J.H.E. Bernstorff. Johann Hartwig Ernst von Bernstorff (født 13. mai 1712 i Hannover, død 18. februar 1772) var greve, geheimeråd og dansk-norsk statsminister. Han var sønn av friherre Joachim Bernstorff, som var godseier, og onkel til Andreas Peter Bernstorff. Bernstorff var sønn av en adelsmann fra Hannover, Joachim Engelke friherre Bernstorff til Gartow, Wotersen og flere andre gods. Etter at hans morfar, Andreas Gottlieb Bernstorff, hadde spilt en viktig rolle som hannoversk minister hos kong Georg I av Storbritannia, ble han den neste fremstående statsmann fra denne familien. Han ble utdannet ved forskjellige universiteter og ved utenlandsreiser og la på denne måten grunnlaget for sin utvikling og språkferdigheter i flere europeiske språk. Karriere. Bernstrorffs virke som innflytelsesrik politiker og diplomat, strakte seg over mer enn 20 år og han tjente under tre forskjellige konger. (Christian VI, Frederik V og Christian VII). Bernstorff startet sin karriere som gesandt i Frankrike og gjorde store deler av forarbeidet i forbindelse med den franske forbundsavtalen inngått mellom Danmark-Norge og Frankrike på 1740-tallet. Vel tilbake i Danmark igjen, gikk han inn i statsrådet. Hans innflytelse steg og etter hvert var det slik at alle viktige saker, både innenriks og utenrikssaker, gikk gjennom hans hånd. Dette var i en periode hvor kongen hadde liten interesse for regjeringsspørsmålene og det utviklet seg til et kabinettstyre. I sitt virke hadde Bernstorff to hovedmål med politikken; løsningen av det Holstein-Gottorpske spørsmål og å holde Danmark-Norge utenfor alle krigene som raste i Europa på 1700-tallet. Som et ledd i dette arbeidet han for en nøytralitetsavtale med Sverige og avtalen om væpnet nøytralitetsforbund ble inngått i 1756. Problemene i forhold til Holstein-Gottorp ble imidlertid ikke løst før i 1773, etter Bernstorffs død. Avskjed og siste år. Christian VII overtok tronen i 1766. Kongen var sinnssyk og ute av stand til å regjere. Bernstorff var i kraft av sin stilling som president for det tyske Kancelli utenriksminister i denne perioden. Dette innebar at han hadde utvidede fullmakter omtrent slik en kombinert statsminister og utenriksminister ville hatt i dag. Og det var Bernstorff som formulerte mesteparten av den danske politikken i denne perioden. Dette ble det en ende på da Johann Friedrich Struensee ville oppnå stillingen som kongens fortrolige. Struensee måtte kvitte seg med Bernstorff og lyktes med å finne en anledning til det. Bernstorff hadde sendt to orlogsskip på straffeaksjon mot algeriske pirater, som hadde oppbrakt utallige danske og andre europeiske handelsskip i Middelhavet. Toktet endte som en katastrofe. 15. september 1770 ble han avskjediget og forlot Danmark. Den siste tiden av sitt liv levde han i Hamburg. Frode Sander Øien. Frode Sander Øien (født 12. mai 1969) er en norsk musiker og forfatter. Han spiller i bandet I Love Wynona, og har tidligere spilt i Sanderfinger, hvor han var «primus motor». Han vokste opp i Steinkjer, hvor han spilte i bandet Flippa Hormoner sammen med Bent Sæther. HTC Prophet. Orange M600 med batteri og stylus. HTC Prophet er en Windows Mobile-basert kombinert PDA og mobiltelefon (smartphone) som ble produsert av HTC. Den er etterfølgeren til HTC Magician, ble lansert i begynnelsen av 2006. Den er også solgt under navnene Orange SPV M600, Dopod 818 pro, Qtek S200, Vodafone VPA Compact S, O2 XDA Neo, Swisscom XPA S200 og i-mate JAMin. Eksterne lenker. Prophet Primus motor. Primus motor (latin: «den første bevegelse») er et antikt filosofisk uttrykk som er forbundet med Aristoteles. Det beskriver en bevegelses første opphav, i gamle tider ofte ensbetydende med Gud. Nå om dagen brukes uttrykket til å beskrive den primære drivkraft bak et bestemt prosjekt. Vesterport (København). Vesterport var en av Københavns fire byporter. De andre portene var Nørreport, Østerport og Amagerport. Vesterport ble oppført i 1583 og senere gjenoppbygget i stein av Frederik 3. i 1668. Portrommet i den nye porten var ca. 3,75 meter bredt og vel 4,5 meter høyt. Som en arkitektonisk finurlighet ble det brukt kanonløp til de søylene som bar hovedgesimsen. I 1722 ble den restaurert, hvorpå Frederik 4.s kronede initialer og årstallet 1722 ble hogd inn i toppen av portfasaden, og lengre ned stod Frederik 3.s monogram og årstallet for den opprinnelige oppførelsen. Vesterport var den mest beferdede av byens porter, da det var denne som ble brukt til alminnelig transport av varer fra Sjælland. Dessuten vendte den ut mot landeveien som krysset Sjælland og endte i Korsør, hvor reisende fra Fyn og Jylland oftest ankom fra. Like innenfor porten, på venstre hånd, befant Vesterports-vakten seg. Her skulle reisende med postvognen henvende seg ved ankomst til byen for å oppgi navnet sitt. På høyre hånd lå Halmtorvet, hvor bøndene solgte halm og høy i tillegg til hester. Den hadde også tidligere blitt benyttet til henrettelser av dødsdømte. Porten ble revet ned i 1857 da København opphørte å være en befestet by. På stedet ble senere Rådhuspladsen anlagt. Swaziland under Vinter-OL 1992. Swaziland under Vinter-OL 1992. Én mannlig sportsutøver fra Swaziland deltok i alpint under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. Swaziland, som deltok for første og hittil eneste gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 63. plass i storslalåm for menn. Sanderfinger. Sanderfinger var en norsk popgruppe fra Trøndelag som holdt på fra 1998 til 2000, med gjenforeningskonserter et par ganger senere. Bandet ble startet av Frode Sander Øien, som fikk hjelp av Sola Jonsen, Bent Sæther og Snah til å lage en demo i 1998. I januar 1999 spilte bandet inn albumet "Camping", som ble kåret til ukas album på Petre. Singelen «Racerbil» lå åtte uker på kanalens A-liste. Albumet var produsert av Bent Sæther. En omfattende norgesturne fulgte, og bandet besto av Bård Slagsvold, Morten Skjørholm, Bjørn Blengsli, Sola Jonsen, Lars Gunnar Lien og Truls Lorentzen. Året etter kom albumet "Evig rosa", som også var produsert av Bent Sæther. Øien fikk hjelp av Morten Skjørholm og Even Granås under innspillingen. Også Truls Lorentzen og Bjørn Blengsli var med. Slaget ved Sjællands Odde. Slaget ved Sjællands Odde var et sjøslag som ble utkjempet mellom den dansk-norske og den britiske flåte utenfor Sjællands Odde i 1808. Den danske flåtes eneste linjeskip «Prinds Christian Frederik» — under kommando av kaptein Carl Wilhelm Jessen — hadde seilt fra Helsingør dagen før og var på vei vestover nord for Sjælland, da de 21. mars ble innhentet av en større britisk flåtestyrke, utgått fra Höganäs og som ankret opp ved Røsnæs, mens det danske skipet lå ved Sejerø. Den 22. mars seilte de engelske skipene mot det danske skipet, og den danske kapteinen ville prøve å unnslippe de engelske og nå tilbake til Kronborg ved hjelp av sin gode lokalkjenskap. Han foretok derfor noen kompliserte manøvrer nord for Sejerø som imidlertid ble vanskeliggjort av den panikkslagne losen som skulle hjelpe ham. Etter en del kryssinger frem og tilbake innhentet de engelske skipet «Prinds Christian Frederik» ved Sjællands Odde rundt 18-tiden, og den danske kapteinen la skipet tett inn mot kysten slik at det kunne settes på grunn fremfor å havne i engelske hender. Ved 19-tiden begynte de første skuddene og snart var det danske skipet omringet, og det var i disse innledende trefningene at den danske første-offiser, Peter Willemoes, falt da han ble truffet av en kanonkule i hodet. Etter tre timers kamp satte kaptein Jessen skipet på grunn og strøk flagget. De danske sjømennene ble flyttet over til et av de engelske skipene med tanke på transport til fangenskap i England. De døde ble fraktett inn til land. Den 23. mars ble «Prinds Christian Frederik» satt i brann da ilden nådde kruttdepotet og skipet sprang i luften. De døde sjømennene ble alle begravd i en fellesgrav på Odden kirkegård, hvor det noen år senere ble reist et minnesmerke over de falne. SUS under Vinter-OL 1992. SUS under Vinter-OL 1992. 129 sportsutøvere fra seks av tidligere Sovjetunionens femten republikker konkurrerte for Samveldet av uavhengige stater under Vinter-OL 1992 i Albertville i Frankrike. De seks statene var Russland, Ukraina, Kasakhstan, Hviterussland, Usbekistan og Armenia. SUS ble nest beste «nasjon» med ni gull-, seks sølv- og åtte bronsemedaljer. Skiskytteren Valerij Medvedtsev var SUSs flaggbærer, han bar et OL-flagg under åpningsseremonien. Dayabukta. Dayabukta （kinesisk: 大亞灣, pinyin: "Dàyà Wān"; jyutping: "Daai6aa3 waan1"), tidligere kjent som Biasbukta, er en havbukt øst for Hongkong i provinsen Guangdong i det sørlige Folkerepublikken Kina. Langs dens bredder ligger i dag (2009) fire kjernekraftreaktorer. To hver av dem utgjør sammen Dayabukta kjernekraftverk og Ling Ao kjernekraftverk. På vestsiden av Dayabukta ligger Dapenghalvøya. Historie. Bukta var et skjulested for sjørøvere i 1920-årene mens den kinesiske regjering var opptatt med forberedelsen og gjennomføringen av Nordekspedisjonen. Edsige av Canterbury. Edsige av Canterbury (død 1050), også nevnt som "Eadsige", "Eadsimus", eller "Eadsin", var erkebiskop av Canterbury. Han kronet Edvard Bekjenneren som konge av England i 1044. Etter sin død ble han erklært som helgen. Liv og virke. Eadsige var kongelig prest for Knut den mektige før kongen sørget at han ble munk ved Kristkirken i Canterbury en gang rundt 1030. Omtrent 1035 tjente han som underbiskop eller assisterende biskop til erkebiskop Æthelnoth av Canterbury hvor hans sete var lokalisert ved St. Martins kirke. Han ble overført til Canterbury erkebispedømme i 1038 etter at Æthelnoth døde. I 1040 reiste han til Roma for å motta sitt pallium fra pave Benedikt IX. Det er mulig at Edsige kronet Hardeknut i 1040, men det er helt sikkert at han kronet Edvard Bekjenneren den 3. april 1043 sammen med erkebiskop Aelfric Puttoc av York. Året etter ønsket Eadsige å trekke seg fra sitt sete på grunn av dårlig helse, og det synes som om han henvendte seg til kong Edvard og jarl Godwin av Wessex med det formål å få imidlertid innsatt Siward, abbed av Abingdon, i sitt sted. Hans pensjonering varte fram til 1048 da Siward ble syk og reiste tilbake til Abingdon hvor han døde i løpet av de neste åtte ukene. Mens han var erkebiskop var han også sheriff av Kent. William av Malmesbury nevner en historie at Siward fratok Eadsige maten mens han var syk og på grunn av dette fikk han ikke lov til å etterfølge Eadsige, og måtte isteden nøye seg med setet i Rochester. Dette er nok en fabrikasjon for å forklare hvorfor Siward ikke ble erkebiskop etter Eadsige da William av Malmesbury hadde forvekslet Siward, abbeden, med en annen Siward, som var Siward som var biskop av Rochester fra 1058 til 1075.. Bispedømme Rochester har bevart tradisjonen at en gang i 1047 var det Eadsige, sammen med Lyfing av Winchester, biskop av Worcester, som tvang Svein Godwinson til å oppgi sin hustru som tidligere hadde vært abbedisse av klosteret Leominster Abbey før Svein bortførte henne. Edsige døde den 29. oktober 1050, eller en annen dato i oktober 1050. I løpet av hans tid som erkebiskop av Canterbury ble flere landområder tilhørende bispedømme enten leid ut, solgt eller gitt som gave til jarl Godwin av Wessex, en handling som gjorde katedralmunkene sinte, og som kan ha bidratt til at William av Malmesbury mislikte erkebiskopen og ført til fabrikasjonen om historien at han ble dårlig behandlet. Han er betraktet som helgen med sin festdag den 28. oktober. Amagerport. Amagerport sett utenfra. Byporten som er avbildet ble bygget i 1724 som avløsning for en eldre port. Porten er smykket ut med pilastre og kongekrone. Amagerport var en av Københavns fire byport; de tre andre var Nørreport, Vesterport og Østerport. Det vokste frem et behov for en ny byport etter anleggelsen av Christianshavn i 1617 og Amagerport ble reist som en følge av det. Amagerport ble bygget om og fornyet flere ganger, blant annet i 1668 og 1724. I forbindelse med vollenes fall på midten av 1850-tallet var ikke behovet for en byport lenger tilstede og Amagerport ble revet i 1857. Artemis Records. Artemis Records var et New York-basert selvstendig plateselskap. Selskapet ble grunnlagt i juli 1999, av Danny Goldberg. Selskapet ble nedlagt i januar 2004. Liste over fjorder på Færøyene. Liste over fjorder på Færøyene. Listen omfatter større bukter og viker og fjorder i egentlig forstand, men ikke sund (som på færøysk gjerne kalles fjorder). Helene Kortner. Helene Kortner (født 1966) er en norsk keramiker. Hun er bosatt i Bergen. Utdannelse. Helene Kortner har hovedfag fra Kunsthøgskolen i Bergen. Priser og utmerkelser. Helene Kortner vant Kunsthåndverkprisen 2007 fra Bildende Kunstneres Hjelpefond for den keramiske skulpturen "Løwer fra Bohemia" (materiale: modellert glasert steingods). Sanmen. Sanmen (kinesisk: 三门县; pinyin: "Sānmén Xiàn") er et fylke ved kysten i byprefekturet Taizhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 072 km². Befolkningen var på innbyggere i 1999. En lokal delikatesse, sanmenkrabbe, er kjent over hele Kina. Jernbane. Høyhastighetsbanen Ningbo–Taizhou–Wenzhou-banen går gjennom området. Sanmen kjernekraftverk er under bygging (2009) i fylket. Eksterne lenker. Sanmen Odden kirke. __NOTOC__ Midtskipet i retning mot alteret Odden kirke ligger midt på Sjællands Odde i Overby, Danmark. Kirken sto fra oppføringen i siste del av det 13. århundret i blank munkesten. I tidens løp har det blitt føyet til tårn, våpenhus og kapell. Koret ble utvidet i 1820. Etter dette har kirken blitt pusset og hvitkalket. Først i årene frem mot 1874 fikk kirken sin karakteristiske røde farge. Innvendig har kirken hvelvinger som i det 15. århundret erstattet det opprinnelige treloftet. I midtskipets vestre hvelvinger er det kalkmalerier som ble avdekket under en restaurering i 1966–67. Inventar. Votivskipet linjeskipet «Prinds Cristian Frederik» Døpefonten er todelt. Underdelen har, akkurat som den øverste delen, en uthulning. Den kan ha vært et gammelt vievannskar eller kanskje døpefonten fra et nedlagt kapell i Yderby. Altertavlen er et treskjærerarbeide med årstallet 1638. I midtfeltet er det skåret ut et korsfestelsesmotiv. Over korbuen er det hengt opp et primitivt krusifiks fra 1800-tallet. I tårnrommet henger kirkens opprinnelige senmiddelalderske korbuekrusifiks. Den enkle prekestolen er fra 1821. I loftet er det hengt opp et kirkeskip, en modell av linjeskipet «Prinds Christian Frederik». Dette skipet ble senket av britene under slaget ved Sjællands Odde i 1808 og modellen markerer således — sammen med de falne sjøfolkenes grav på kirkekården — dette sjøslaget. Gravminner. På kirkegården er det anlagt et gravsted for de sjøfolkene som omkom under slaget ved Sjællands Odde, blant dem sjøløytnant Peter Willemoes. På graven er det dels en minnesøyle fra 1808 og dels en minnesten over Peter Willemoes og to andre løytnanter. På søylen er det en tavle hvor det bl.a. er hugget inn Grundtvigs dikt "De snekker mødtes i kveld på hav". På graven ligger det oppstablet kanonkuler, som regnet inn over Sjællands Odde under slaget. Sotra Sjakklubb. Sotra Sjakklubb ble stiftet i 1992 og er tilsluttet Hordaland Sjakkrets og Norges Sjakkforbund. Klubben holder til på Straume i Fjell kommune i Hordaland. Siden oppstarten har klubben stort sett hatt Einarsengården som spillelokale, med unntak av et opphold på Våge og Foldnes Grendahus fra februar 2007 til og med februar 2009. Aktivitet. Sotra Sjakklubb har klubbkvelder om torsdagene, hvor det veksles mellom å spille lynsjakk, hurtigsjakk og klassisk sjakk med full betenkningstid. Lyn- og hurtigsjakkturneringene inngår som regel i klubbens årsmesterskap, mens de klassiske sjakkpartiene inngår i vår- og høstturneringene. Årsmesterskapet er åpen for alle, mens deltakelse i vår- og høstturneringen fordrer medlemskap i Norges Sjakkforbund. Vår- og høstturneringene går over ni runder med en runde pr klubbkveld etter et fleksibelt Konrad turneringssystem som tillater deltakerne å spille så mange runder de ønsker. Disse to turneringene utgjør til sammen Klubbmesterskapet. På årets siste klubbkveld arrangeres Klubbmesterskapet i lynsjakk. Sotra Sjakklubb deltar med to lag i Vestlandsserien avd. Nord, som omfatter lag fra Hordaland og Sogn og Fjordane, Sotra 1 spiller i 1. divisjon mens Sotra 2 spiller i 2. divisjon. Klubben pleier også å arrangere to-tre åpne turneringer hvert år. Den mest tradisjonsrike er Bronstein Cup, som klubben har arrangert hver høst siden 1994. Dette er en hurtigsjakkturnering som inngår i Norske Vandrerhjem Grand Prix. David Bronstein deltok selv på den første turneringen og ga tillatelse til at turneringen kunne bære hans navn. Ellers har klubben arrangert Bergen Sommer Grand Prix hver sommer fra 2001 til 2008, men i 2009 utgikk denne på grunn av at klubben var medarrangør av Landsturneringen i Bergen. Sotra SK adelskalender. Vinnere av klubbmesterskapet (sammenlagtvinner vår- og høstturnering) Vinnere av årsmesterskapet (lyn- og hurtigsjakk) Douglas Harriman Kennedy. Douglas Harriman Kennedy (født 24. mars 1967 i Washington, D.C.) er en amerikansk journalist. Kennedy ble uteksaminert fra Georgetown Preparatory School og Brown University og begynte sin karriere som journalist i New York Post. Som undersøkende journalist for avisen, fikk Kennedy første intervju med politimannen som arresterte Timothy McVeigh for bombingen i Oklahoma City. Han publiserte også endel artikler relatert til helsetjenester og storbyområdet historier. Kennedy kom til Fox News Channel som en generell journalist i august 1996 og leder et bi-månedlig program på kanalen, "Douglas Kennedy's American Stories". Mens han var hos Fox News, dekket han presidentvalgene i 1996, 2000 og 2004, samt orkanen Katrina. I 2006, mens han jobbet som korrespondent for Fox News programmet «The Big Story med John Gibson», kommenterte han på kontroversen om hvorvidt filmen av Crocodile Hunter Steve Irwins siste øyeblikk skulle vises, og bemerker at han og hans søsken «måtte vokse opp med» å se sendinger og videoklipp av sin egen fars død igjen og igjen. Han sa at i Irwins tilfelle, ville det være virkelig «unødvendig og i svært dårlig smak». Personlige liv. Douglas Harriman Kennedy er det tiende barn av Robert F. Kennedy og Ethel Skakel Kennedy, oppkalt etter W. Averell Harriman, en venn av familien og tidligere guvernør i New York. Han giftet seg med Molly Elizabeth Stark den 22. august 1998 i Nantucket i Massachusetts, datter av John Sherwood Stark og Sharon Ellen Vinge. De har tre døtre: Riley Elizabeth Kennedy, født 26. august 1999 i Nantucket i Massachusetts, Mary McCauley, født 22. august 2001 og Rowen Francis født i juni 2004. HTC Tornado. HTC Tornado eller HTC Tornado Tempo er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som ble produsert av HTC. Den ble lansert i november 2005, og er også solgt under navnene T-Mobile SDA US, Qtek 8300, Dopod 586W og I-Mate SP5m. Eksterne lenker. Tornado Divčibare. Divčibare (serbisk: Дивчибаре) er en by på fjellet Maljen i Serbia. Siward av Abingdon. Siward av Abingdon (død 1048) var abbed ved Abingdon. Siward var en munk ved Glastonbury han ble utpekt til abbed av Abingdon i 1030. I 1044 ble han gjort til biskop av St Martins, og samme år ble han gjort til stedsfordrende erkebiskop av Canterbury da Edsige av Canterbury ble syk. Siwards tid i Canterbury varte fram til 1048 da han selv ble syk og reiste tilbake til Abingdon hvor han døde i løpet av de neste åtte ukene. Siward må ikke forveksles med den Siward som var biskop av Rochester fra 1058 til 1075. Maljen. Maljen er et fjell sentralt i Serbia og et kjent turiststed både sommerstid og vinterstid. Toppen ligger 1104 meter over havet. På Maljen ligger utfartsstedet Divčibare med tre hoteller, 24 ferieleire og to fjellhytter. Brasiliansk voksing. Resultat av Brasiliansk voksing hos en kvinne Brasiliansk voksing er en skjønnhetsbehandling som innebærer bortvoksing av kjønnshår ved bruk av voks eller sukkermasse. I motsetning til intimbarbering fjernes hårene samt hårrota og er en av flere epilmetoder. Gjennomføring. Som regel utføres voksing i spesialiserte salonger som finnes hovedsakelig i storbyer og utførende kosmetiker kalles «Depiladora» (brasiliansk). Prosedyren begynner med at de tilsvarende steder desinfiseres og så brukes pudder på huden. Bruk av voks. Ved bruk av voks påføres varm tyktflytende voks med en trespatel. Når voksen blir kald og fast fjernes den med et rykk. Skulle det forbli enkle hår fjernes de med pinsett etterpå. I motsetning til den klassiske behandling med varm voks brukes det spesialvoks som fjernes uten stoffstriper. Når vokset blir kaldt fjernes vokset direkte med et rykk. Bruk av sukkermasse. Ved bruk av sukkermasse påføres en håndvarm og seig sukkermasse for hånd, mot hårretning. Sukkermassen fjernes rett etterpå med en metode som kalles "flicking". Samme sukkerklumpen gjenbrukes flere ganger. Etterbehandling. Prosedyren avsluttes med påføring av pudder, beroligende olje eller krem. Etter voksing anbefales det å vente 24 timer med samleie, dusj, bastue eller solarium. Peeling to ganger i uken hjelper å unngå inngrodde hår og småkviser. Voksing kan gjentas når hårene er 4-5 millimeter lang, dvs. omtrent etter 4-6 uker. Sugaring kan gjentas når hårene er 1-2 millimeter lang, dvs. omtrent etter 2-3 uker Generell. Som regel betyr "Brazilian Waxing" at kjønnshår fjernes fullstendig, og dette er også den mest etterspurte varianten. Likevel, det finnes forskjellige "hårklipp". Fordeler. Tidsperioden når huden er glatt er mye lengre i forhold til barbering. Ved regelmessig behandling reduseres antall og tykkelse av hår. Når hårene vokser igjen så er spissen myk og ikke hard som ved barbering. Fordeler med sugaring. Sukkermassen fester seg ikke i huden og har lavere temperatur enn voks. Dermed er det mindre smertefull og traumatiserer ikke huden. Sukkerpastaen synker inn i follikelen pga. molekylstørrelse, konsistens og påføringsretning. Dermed brekker hårene sjelden og problem med inngrodde hår er mindre enn ved voksing. Sugaring kan gjentas raskere enn voksing for det trenges mindre hår lengde. Ingen klebrige rester siden sukkeret kan skylles av med vann. Ulemper med voksing. Først og fremst er de smertefulle på grunn av at voksen fester seg til levende hudceller og dermed traumatiserer huden. Ubehaget er ofte forsterket grunnet høy temperatur på voksen, og med risiko for å brenne huden. Allergiske reaksjoner kan ofte forekomme siden voks inneholder kjemikalier. Det trengs minimum 5-10 millimeter lange hår for å oppnå et effektivt resultat. Og det er ikke alle som er villige til å la håret vokse seg så langt, særlig ikke på sommeren. Voks påføres langs hud overflaten og korte hår vil dermed ikke kunne feste seg. Korte, brukne eller inngrodde hår kan ikke fjernes med voks. Voksbehandling er faktisk en av hovedårsakene til inngrodde hår. Metoden med å dra håret bakover mot naturlig vokseretning forårsaker ofte at et stort antall av hårene brekker i hårsekken, eller at det skjer en deformering av hårsekkens naturlige posisjon. Resultatet er ikke så langvarig som med sukker. Når hårlengden er lang nok for voksing er den telogene fasen allerede nådd i de fleste tilfeller. I denne fasen har neste hår begynt å gro nederst i hårsekken, og dette avgjør varigheten av den ”hårløse” perioden etter behandling. Lise Gaudernack. Lise Gaudernack (født 1945 i Son) er en norsk keramiker. Utdannelse. Lise Gaudernack er utdannet som keramiker ved Nova Scotia College of Art & Design i Halifax i Nova Scotia i Canada (1977–1984). I 1984 var Lise Gaudernack hospitant ved Kunsthøgskolen i Oslo. Andorra under Vinter-OL 2002. Andorra under Vinter-OL 2002. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Andorra deltok i alpint under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Andorra, som deltok for åttende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 24. plass i damenes slalåm. Medaljer. Vinter-OL 2002 Barry Sonnenfeld. Barry Sonnenfeld (født 1. april 1953 i New York, USA) er en amerikansk filmskaper og regissør. Sonnenfeld jobbet som fotograf for begge Coen-brødrene. Senere regisserte og produserte han flere store budsjett-filmer som for eksempel "Men in Black"-filmene. Hafiz Mohammed Saeed. Hafiz Mohammed Saeed (født i 1950) er kommandøren av organisasjonen Jama'at-ud-Da'wah. Organisasjonen er hevdet å ha veldig tette bånd til den militante terroristgruppen Lashkar-e-Taiba (LeT). India vurderer Saeed som en av deres mest ettersøkte terrorister på grunn av hans forbindelser med Lashkar-e-Taiba og deres påståtte engasjement i diverse angrep mot India. Ifølge Hafiz Saeed har han overhodet ingen forbindelser med LeT. Etter Terrorangrepene i Mumbai 26. november 2008 sendte India en formell forespørsel til FNs sikkerhetsråd om at de skulle sette gruppen Jamaat-ud-Dawa og Hafiz Saeed på listen over personer og organisasjoner som blir sanksjonert av FN for sin tilknytning til terrorisme. 11. desember 2008 ble Hafiz Mohammed Saeed satt i husarrest da FN erklærte at organisasjonen Jamaat-ud-Dawa bare var et dekke for terroristaktivitetene til LeT. Saeed ble holdt i husarrest med dekke i The Public Order-loven som tillater myndighetene å midlertidig holde enkeltpersoner innesperret dersom de anses som sannsynlig å skape uorden og bråk i samfunnet. Han ble holdt i husarrest frem til begynnelsen av juni 2009 da grunnlaget for å holde ham innesperret i en rettssak ble regnet som grunnlovsstridig og Saeed ble beordret løslatt fra husarresten. Indiske myndigheter uttrykte raskt sin skuffelse over vedtaket. Gedser. Gedser ligger på Falster og er en by med 835 innbyggere (2009) Byen ligger på sydspissen av øyas landtange. Gedser er Danmarks sydligste by. Den ligger i Guldborgsund kommune og tilhører Region Sjælland. Byen er sentrert rundt hovedgaten, "Langgade", og har bl.a. en butikk og en kirke. Gedser kirke ble bygget i 1914 og er tegnet av arkitektene P.V. Jensen Klint og Carl Christian Thorvald Andersen. Gedser er først og fremst en fergeby og frem til 12. desember 2009 var byen endestasjon for den østlige delen av Lolland-Falsters jernbaneforbindelse. Byen har dessuten en lystbåthavn og en fiskerihavn med en større redningsstasjon tilknyttet. Fra trafikkhavnen er det fergefart til den nordtyske byen Rostock (tidligere fergeleie ved Warnemünde). I Gedser finnes Gedser Vandtårn som i dag fungerer som utsiktstårn for turister, og Det Sorte Museum som er et lokalgeologisk museum med rav, forsteininger og forskjellige steintyper. Sydøst for byen ligger Gedser Odde, Danmarks og dermed også Skandinavias sydligste punkt. Guldborgsund kommune har prioritert Gedser som et utviklingsområde og såvel byen som Gedser Odde er omfattet av et områdefornyelsesprogram, som skal bidra til å skape en langsiktig bæredyktig vekst i Gedser. Fra Gedser er det 24 kilometer til Nykøbing Falster, 49 til Maribo, 54 til Vordingborg, 146 til København og ("via Storebæltsbroen") 521 kilometer til Danmarks nordligste by, Skagen. Gedsers historie. Navnet «Gedser» antas å stamme dra det olddanske "getír" med betydningen «gedehyrde» (geitegjeter) og "ør". Samlet betyr stednavnet etterfølgende "«gedehyrdens grusede strandbred»". Ved et kampsted nordøst for Gedser lå der på 1200-tallet en kongsgård ved navn "Gjedsergaard", som tilhørte Valdemar Sejr. Allerede på dette tidspunkt var det skipsoverfart til Rostock i nærheten av gården. Det fortelles at isvintrene i 1546 og 1554 var så kalde, at det var mulig å krysse Østersjøen i hestevogn. På Gjedsergaard fant flere mindre historiske begivenheter sted: i 1431 foregikk det fredsforhandlinger med Tyskland på stedet, og i 1586 døde Frederik Is datter Elisabeth på gården, da hun var på vei hjem til Mecklenburg etter et besøk hos Tycho Brahe på Hven. En gang var det et større skogsområde omkring Gjedsergaard, men det ble svidd av av svenske soldater under Svenskekrigene 1658–1660. På midten av 1700-tallet rev man den gamle gården ned. En ny gård ble oppført i 1767. Denne ble senere ombygd i 1872. Gedser ble som den øvrige delen av Sydfalster, rammet av en voldsom stormflod høsten 1872. Stormen oversvømmet stort sett det meste av området og skylte avgårde hus, dyr og mennesker. Mange skip havarerte og strandet langs østkysten av Falster. Man vet med sikkerhet at 28 mennesker omkom ved den anledningen. På kirkegården i Gedesby står en minnestein over mange av de omkomne. Som en følge av dette bygde man en 16 kilometer langt dike langs Marielyst Strand for å beskytte seg mot Østersjøen. I 1884 fikk finansmannen C.F. Tietgen tillatelse til å føre opp et jernbaneanlegg og en trafikkhavn i Gedser, og to år etter stod det hele ferdig. I 1903 ble det etablert fergeforbindelse til Warnemünde og en ny stasjonsbygning ble innviet i Gedser samme år. Da man fryktet militære angrep fra Tyskland, ble stasjonen utstyrt med tårn og skyteluker vendt mot syd. I perioden 1951–1963 var det fergeforbindelse til jernbanestasjonen "Großenbrode Kai" ved Femernsund. Fra Großenbrode var det videre togforbindelse til Hamburg, og Gedser hadde på den måten gode trafikale forbindelser nordover til København og mot syd til sentral Europa. Trek Bicycle Corporation. a> syklet med Trek-sykler i 2008 og 2009 Trek Bicycle Corporation er en produsent av sykler og relatert utstyr. Det lager og selger sykler under merkene Trek, Gary Fisher, Bontrager, Klein og (frem til 2008) LeMond Racing Cycles. Navnet «Trek» kommer fra det afrikaanske ordet for «reise». Selskapet har en sterk posisjon i det amerikanske markedet, og har siden midten av 90-tallet også vært i finne i Norge. Importør har siden tidlig 90-tall vært Foss Sykler. Det profesjonelle sykkellaget Lance Armstrong var tilknyttet mellom 1998-2003, Discovery, var sponset av Trek. Hovedkvarteret er i Waterloo, Wisconsin, hvor selskapets produksjon av de mest kostbare modellene er lokalisert. Sammenstilling av sykler i USA gjøres på fabrikken i Whitewater, Wisconsin. De fleste syklene er laget i Taiwan og Kina. Stefan Kaufmann. Stefan Kaufmann (født 4. august 1960 i Solingen i Tyskland) er en tysk musiker. Han har tidligere vært trommeslager i Accept, men spiller i dag gitar i U.D.O. Zafar Iqbal. Zafar Iqbal (født i Jhang i Punjab i Pakistan) grunnla den militante organisasjonen Lashkar-e-Toiba sammen med Hafiz Mohammed Saeed i Afghanistan i 1990. Han ble holdt i utenomrettslig forvaring i fangeleirene på Guantanamo Bay på Cuba og ble sendt tilbake til Pakistan den 17. september 2004 sammen med 33 andre pakistanere som hadde sittet i varetekt på Cuba i cirka 7 måneder før de ble løslatt og sendt hjem. New Zealand red. New Zealand red er en kaninrase, som er dyp reverød i fargen, og relativt stor. Rasen er ikke fra New Zealand, men fra California. Rasen fikk visstnok navnet ordi den er en videreutvikling av en kjøttrase fra New Zealand. Første gang rasen ble vist fram, var på en utstilling i 1910. Det var en populær rase hos mange Oppdrettere. New Zealand white dukket opp hos en oppdretter seks år etter presentasjonen av New Zealand red. Man fant ut at New Zealand white var en enda bedre kjøtt- og pelskanin, og New Zealand white ble den mest populære nyttekaninen i Amerika på denne tiden. Navnelikheten til tross, vi snakker her om to forskjellige raser. H.C. Hansen. Hans Christian Svane Hansen (født 8. november 1906, død 19. februar 1960), ofte kalt H.C. Hansen, var Danmarks statsminister fra 29. januar 1955 til 19. februar 1960. Bakgrunn. H.C. Hansen var født i en arbeiderfamilie i Århus, og ble utdannet typograf. Han ble tidlig medlem i Socialdemokratiet og var var fra 1933 til 1937 formann for partiets ungdomsparti, DSU. Politisk karriere. Han ble valgt inn på Folketinget i 1936, og satt der til sin død. Han arbeidet nært sammen med den senere statsminister Hans Hedtoft, og avløste denne som partisekretær i 1939. Den tyske okkupasjonsmakten tvang ham vekk fra denne posten. Han satt i det illegale kontaktutvalget mellom politikere og Frihedsrådet. I perioden 1943–1946 hevdes det at H.C. Hansen var agent for USA, med hensikt å informere om bl.a. danske handelsavtaler med Sovjetunionen, og om Danmarks samarbeide med Tyskland under krigen. I frigjøringsregjeringen i 1945 ble han finansminister, en post han fikk igjen under Hedtofts regjering fra 1947 til 1950. I 1953 ble han utenriksminister, og da statsminister Hedtoft døde i januar 1955 var det naturlig at H.C. Hansen overtok regjeringslederansvaret, men han bevarte posten som utenriksminister inntil 1958. Han ble rammet av kreft, og døde i 1960. H.C. Hansen var med å føre Danmark inn i Atlanterhavspakten, senere kalt NATO, i 1949, og var en sterk tilhenger av samarbeidet med USA og de vesteuropeiske demokratiene. Under forhandlingene om Vest-Tysklands opptakelse i NATO i 1955 lyktes det H.C. Hansen med København-Bonn-erklæringene å sikre rettighetene for det danske mindretallet i Sydslesvig. Høsten 1957 var H.C Hansen med å innføre atomvåpen på dansk grunn, da han besvarte den amerikanske ambassadørens henvendelse om «ammunisjion av en særlig karakter» på Grønland. Grønland var på daværende tidspunkt et dansk amt, og samme år hadde H.C. Hansens valgplakater slagordet «H.C. Hansen siger nej til atomvåben i Danmark»". Han var sterkt antikommunistisk, og lot seg ikke kue av de store demonstrasjonene i 1956, da et meglingsforslag ble opphøyd til lov. Han var resultatorientert, og det var under hans regjering at folkepensjonen ble innført i 1957. Annet. Ved siden av politikken var han et lyrisk menneske, som helt siden sine unge dager skrev dikt og sanger, som han selv gjerne framførte. H.C. Hansen ligger begravd på Vestre Kirkegård i København. Ph.d. Peer Henrik Hansen fra Roskilde Universitet (RUC) fremla 4. juni 2008, i forbindelse med forsvaret av sin doktorgradsavhandling, omfattende opplysninger som viser at H.C. Hansen under og like etter 2. verdenskrig samarbeidet med den amerikanske etterretningstjenesten. Om han var en egentlig agent eller hvilken status han hadde, er ikke klarlagt. Men in Black. "Men in Black" er en 1997 sciencefiction-komedie-actionfilm regissert av Barry Sonnenfeld, med Tommy Lee Jones, Will Smith og Vincent D'Onofrio i hovedrollene. Filmen var basert på tegneserien "Men in Black" til Lowell Cunningham, opprinnelig utgitt av Aircel Comics. Filmen inneholdt skapningseffekter og makeup av Rick Baker. Filmen ble utgitt 2. juli 1997 av Columbia Pictures og spilte inn over USD 587 millioner på verdensbasis mot et budsjett på USD 90 million. Det er den 49. høyeste innbringende film gjennom tidene. Den ble etterfulgt av en oppfølger, "Men in Black II", i 2002, og en animert serie, bare kalt ', som ble sendt på Kids 'WB-kanalen fra 1997 til 2001. Munksnäs. Munksnäs (finsk: Munkkiniemi) er en bydel i Helsingfors, Finland. Den består av boligstrøkene "Gamla Munksnäs", "Granö", "Lövö", "Munkshöjden", "Näshöjden" og "Talistranden". Antall innbyggere var i 2008. Hotell Fiskartorpet, kongressdelen, tegnet av Jarl Eklund Innbyggerne i Munksnäs har i gjennomsnitt høyere utdannelse og bedre råd enn i Helsingfors forøvrig. Rundt 12 % av innbyggerne er svensktalende. Munksnäs ligger ved Bredviken. På andre siden av Bredviken ligger "Otnäs" i Esbo med Tekniska högskolan. Munksnäs ligger i tidligere Hoplax kommune som ble slått sammen med Helsingfors i 1946. Vokalisten i HIM, Ville Valo, bor i et tårn fra 1845 Bjarne Ingvald Nilsen. Bjarne Ingvald Nilsen (født 1896 i Svelvik, død 1973 i Oslo) var en tidligere skipsmaskinist som brakte den grafiske teknikken silketrykk med seg fra New York, og etablerte landets første serigrafiske bedrift i Oslo, B.I.Nilsen Silketrykk ved Jernbanetorget i Oslo i 1936. Bedriften leverte produkter til bl.a. Oslo Flaggfabrikk. Robin Vikaune Rørstad. Robin Vikaune Rørstad er en norsk realitydeltaker og skuespiller. Han ble først kjent gjennom fjernsynsprogrammet «» der han stakk av med hovedpremien på 50 000 kroner. Han har senere spilt i filmen «Respekt» fra 2008, og deltatt i gameshowet «» på TVNorge. Calvi. Calvi er en liten by og kommune nord på Korsika i Frankrike. Calvi ligger ved kysten av middelhavet. Calvi er en populær turistplass. Cirka 5 000 bor der. De fleste turistene kommer dit i begynnelsen av juli. Kampmalmen. Kampmalmen (finsk: Kampinmalmi) er en bydel i Helsingfors, Finland. Den består av strøkene Kampen, Främre Tölö og "Gräsviken", samt grøntområdet "Lappviken" og havneområdet "Busholmen". Antall innbyggere var i 2008. Metrikk (matematikk). En metrikk i matematikk er en funksjon som definerer en avstand eller distanse mellom to elementer i en mengde. En mengde med en definert metrikk kalles et metrisk rom. I et euklidsk rom har en definert avstanden mellom to punkter på en måte som sammenfaller med vår dagligdagse bruk av avstandsbegrepet. I den matematiske definisjonen av en metrikk har en abstrahert egenskapene til avstandsbegrepet, slik at en kan definere en distanse eller metrikk mellom to vilkårlige mengde-elementer, for eksempel mellom to funksjoner. En metrikk vil definere en topologi i mengden, men ikke alle toplogier kan defineres ut fra en metrikk. En topologi som er avledet av en metrikk sies å være "metriserbar". Formell definisjon. Definisjonen formaliserer intuitive egenskaper til en distansefunksjon: En avstand kan aldri være negativ. Avstanden mellom to element kan bare være lik null dersom elementene er like. Avstanden fra "x" til "y" er like lang som fra "y" til "x". Den korteste avstanden mellom to punkt er en rett linje. Diskrete metrikk. For en vilkårlig mengde er den diskrete metrikken er definert som følger Euklidsk metrikk. Et punkt i det tredimensjonale euklidske rommet kan skrives som "x" = ("x"1,"x"2,"x"3). Metrikken i dette rommet er definert ved Taxicab-metrikk. For det tredimensjonale rommet formula_5 kan en bruke taxicab-metrikken definert ved Denne metrikken er også kjent under navnet Manhattan-metrikken. Snæfellsnes. Snæfellsnes er en halvøy vest for Borgarfjörður vest på Island. Her ligger blant annet vulkanen Snæfellsjökull, som blir regnet som et nasjonalsymbol for Island. Med en høyde på 1 446 meter over havet er den det høyeste fjellet på halvøyen og har en isbre på toppen. Man kan se vulkanen fra Reykjavík på klare dager, en avstand på omtrent 120 km. Fjellet er også kjent fra romanen "Reisen til Jordens indre" av den franske forfatteren Jules Verne. Halvøyen er også åsted for Laksdøla saga og var fødestedet til de vestnorrøne medlemmene av væringergarden, Bolli Bollasson. Andre historiske folk som levde i området i følge sagaen var Guðrún Ósvífursdóttir, Bolli Þorleiksson og Snorre Gode. Området rundt Snæfellsjökull har blitt omgjort til nasjonalpark av den islandske regjeringen. Av lokale fiskebygder og små tettsteder på nordsida av Snæfellsnes har en Rif, Ólafsvík, Grundarfjörður, Stykkishólmur og Búðardalur. Nær Hellissandur står den høyeste konstruksjonen i Vest-Europa, radiomasten ved Hellissandur. Liste over Danmarks finansministre. Note: ¹ Regjeringen innleverte sin avskjedssøknad til kongen 29. august 1943 og opphørte samtidig med å fungere. 30. august 1943 – 5. mai 1945 var derfor departementsjefstyre, hvor regjeringenes departementssjefer administrerte sine respektive saksområder. Finansministre Bernstorff slott. Bernstorff slott (tidligere bare kalt Bernstorff) i Gentofte i Danmark, er bygget i årene 1759-1765 til utenriksminister J.H.E. Bernstorff. Den franske arkitekten Nicolas-Henri Jardin har stått for utføringen av bygningene. Slottet forble i familien Bernstorffs eie inntil begynnelsen av 1800-tallet. Senere ble det kjøpt av Christian VIII (Christian Frederik), som benyttet det som sommerresidens. I dag er parken offentlig tilgjengelig. Historie. Langt tilbake i tid var området dekket av skog og ble kalt "Brødskoven". I en periode tilhørte skogen dronning Sophie Amalie og hun fikk den lagt ut som dyrehave (den ble kalt "Dronningens Dyrehave ved Gentofte"). Christian V anla Jægersborg Dyrehave og Brødskoven ble da lagt om til fasanhave – også kalt "fasaneriet" – og i den nordvestlige enden av skogen bygget man "Fasangaarden" som vokterbolig. Fasaneriet ble nedlagt i 1724 og kort tid etter ble Fasangaarden modernisert av hoffbyggmester Laurids de Thurah. Bernstorff overtok Fasanhaven og Fasangaarden samt et stykke av Jægersborgs hovmarker i 1752. I begynnelsen nøyde Bernstorff seg med Fasangaarden, men i 1759 begynte byggingen av det nåværende Bernstorff slott. Fasangaarden lå der "Lille Bernstorff" ligger i dag – i parkens nordvestlige hjørne – og Brødskovens plassering og omfang svarer stort sett til Bernstorff slottspark. I de følgende årene ble flere landbruksarealer lagt under slottet, og i 1764 dekket hovmarkerne Gentoftes, Ordrups og Vangedes jorder. Store deler av dette området var lagt ut som beite til bruk for husarernes hester på Jægersborg Slot og disse delene av driften var forpaktet bort til "Hovmarksgården" som lå nordvest for slottsparken. Slottet sett fra sydøst i 1865. Tegning fra "Danske Kirker, Slotte, Herregaarde og Mindesmærker." Bernstorff-slekten beholdt slottet inntil begynnelsen av 1800-tallet. Senere skiftet det eier flere ganger og en stor del av jordene ble solgt fra. I 1839 døde den daværende eier av slottet, Christopher Mac Evoy, og slott og jorder kom igjen under den samme eieren, Peter Hilarius Ferdinand Kalko. Slottet var da i så dårlig forfatning at Kalko planla å rive det, men Christian VIII (Christian Frederik), som var glad i stedet, overtok det i 1845 etter at prisen var blitt presset i flere budrunder. Kongen døde imidlertid allerede i 1848, noe som igjen kastet skygger over slottets fremtid. I 1854 ble det tildelt kronprinsen (den senere Christian IX) som sommerbolig og deretter ble det benyttet av skiftende medlemmer av kongefamilien inntil 1939. Den 12. august 1939 ble slottet tatt i bruk av Beredskabsstyrelsens befalingsmannsskole som kurssenter, senere Beredskabsstyrelsens Center for Lederuddannelse som har benyttet slottet inntil utgangen av mars 2008, da det ble flyttet til andre lokaler. Utflyttingen skyldtes stigende husleie og ble besluttet i forlengelse av et større politisk forlik om redningsberedskapets struktur. Ulrikasborg. Ulrikasborg (finsk: Ullanlinna) er en bydel i Helsingfors, Finland. Den består av de sentrale bolig- og forretningsstrøkene "Gardesstaden", Rödbergen, "Eira", "Ulrikasborg" og "Brunnsparken" samt havneområdet "Munkholmen" og grøntområdene Sveaborg og "Västra holmarna". Antall innbyggere var i 2008. Ragnarock (samleboks). "Ragnarock" er en samleboks (DVD+2CD) med diverse artister med opptak fra Ragnarock-festivalen i 1973 og 1974. Samleboksen ble utgitt 20. april 2009 på Universal Norge, og inneholdt den originale kinofilmen fra Ragnarockfestivalen i 1973 på èn DVD (med 5:1 og stereolyd) og to CD-er. Den ene med remastret lyd fra LP-en fra 1973, samt tre bonuslåter fra EP-en, dessuten, en CD med lydopptak fra konserten i 1974. Opptakene til sistnevnte har aldri tidligere vært utgitt. DVD-ens lyd- og billedspor ble restaurert og digitalisert i en komplisert gjenoppbyggingsprosess. En av lydrullene gikk nemlig tapt da filmmaterialet fra Centralfilm AS ble reddet i siste liten før avhenting til Grønmo. I DVD-ens bonusmateriale er det, i tillegg til noen urtidlige musikkvideoer og en del reklamefilmer fra 1970- og 1980-tallet, lagt inn et intervju med både regissør Arne Philip Fraas og direktør Knut-Jørgen Erichsen i Centralfilm AS. Sporlister. Ray Dorsey fra Mungo Jerry i Tyskland, høsten 2006. Den østerriksk-ungarske hær under første verdenskrig. Denne artikkelen beskriver den østerriksk-ungarske hæren ved krigsutbruddet og under første verdenskrig (1914–1918) og deres aktiviteter under krigen. Den offisielle, men omstendelige tittelen på den østerriksk-ungarske hæren er "Kaiserliche und Königliche Armee" (Den keiserlige og kongelige hær), forkortet til "K.u.K". Dette kom av dobbeltmonarkiets natur som et tysk keiserdømme i Østerrike og et kongedømme i det selvstyrte Ungarn siden 1867. Østerrike-Ungarn deltok på samtlige fire fronter i Europa under første verdenskrig: På Balkanfronten (første verdenskrig), Østfronten (første verdenskrig) og Italiafronten (første verdenskrig) var de direkte involvert fra første øyeblikk siden kampene foregikk i deres grensetrakter, mens man fra 1918 hjalp Keiserriket Tyskland på Vestfronten (første verdenskrig) etter man (som del av Sentralmaktene) hadde vunnet på Østfronten. Før krigens avslutning i november 1918 ble det likevel klart at man hadde tapt både Italiafronten og Balkanfronten. Den østerriksk-ungarske hæren i 1914. Blant de større europeiske armeene var den østerriksk-ungarske ansett som den minste på målestokken ettersom Østerrike-Ungarn hadde lite industrielle ressurser for å forsørge militæret med moderne utstyr, selv om de hadde valgt de beste kvalitetsproduktene. Den østerrikske produksjonen av artillerigranater overgikk aldri mer enn én million stykker per år, mens den russiske krigsindustrien produserte allerede i 1916 over fire millioner stykker. Det var vanskelig å integrere moderne teknologi i de væpnede styrkene som opplevde forsyningsproblemer med et underutviklet logistisk apparat til rådighet. Transportsystemet, som besto av jernbanenettverk, var ikke godt utbygd i sammenligning med de andre stormaktene med unntak av Russland. Den militære jernbanevirksomheten var til sammenligning med den sivile tre ganger langsommere mellom Wien og San ettersom det var mangel på tilgjengelige vognkapasitet. Man hadde ikke det nødvendige industrielle grunnlaget for å føre en moderne krig, som trakk i langdrag etter de første sammenstøtene. Transportsystemet hadde ikke nok materiell ifølge militærets erfaringer. De østerriksk-ungarske troppene bar i seg alvorlige svakheter som skyldes de interne forholdene i dobbeltmonarkiet som en multietnisk stat med flere nasjonaliteter. Offiserene var med få unntak stort sett rekruttert fra de tyske og ungarske nasjonalitetene, med den følge at tysk og dels ungarsk ble brukt som kommandospråk overfor de utskrevne soldatene som kom fra de underordnede nasjonalitetene, i tillegg til tyskerne og ungarerne. Den enkelte ikke-tyskspråklige soldaten ble lært opp til å forstå bare rundt hundre ord for å kunne opprettholde tjenesten så godt som mulig. Selvsagt hadde det ikke en positiv innvirkning på troppenes kohesjon og moral, spesielt ikke når man var i krig med forskjellige fiender ettersom soldatene hadde språklige og kulturelle forbindelser til disse. Før krigen i 1911 var 72 % av offiserene i infanteriet, 67 % i kavaleriet og 88 % i artillerivåpenet tyskspråklige. Forsøk på nødvendige reformer var ikke seriøst vurdert av den østerriksk-ungarske overkommandoen til tross for at man hadde forstått nødvendigheten med slike reformer. Personlig utstyr. Etter krigsutbruddet begynte de første problemene i forsyningssystemet, som ikke var forberedt på å utruste et større antall menn enn hva som var teoretisk mulig i forveien. Masseproduksjonen av personlige utstyr som støvler, uniform, lue og annet skulle vise seg å være utilstrekkelig og ble aldri helt løst i løpet av krigen. Den totale mengden av uniformer i 1914 var regnet på 1 000 000 mann, teoretisk sett skulle felleshæren være i stand til å mønstre 1 300 000 offiserer og menige ved mobiliseringen. Den blågrå feltuniformen som var innført som uniformkodeks fra 1909, var bare produsert i 700 000 eksemplarer. Det var ikke nok støvler for de utskrevne troppene, og kommandantene var våren 1915 tvunget til å kjøpe støvler for sine soldater på det åpne sivile markedet. Det var ikke ofte man klarte å dekke behovet for hver enkelt soldat. For militsen "Landwehr" i Østerrike og "Honved" i Ungarn som separate nasjonale hærer i tillegg til den profesjonelle felleshæren, var situasjonen for det personlige utstyret prekært etter hvert som man hadde sett seg tvunget til å hente militsstyrkene til skyttergravene på grunn av de høye tapene man hadde i løpet av krigen. Disse mennene, som hadde sine egne blå uniformer, fant seg av og til i den situasjonen å slåss i sivile klær, men med et svart og gult armbånd som sitt merke. Den nye uniformen i feltgrå farge, lik den som ble båret av deres tyske allierte, ble innført i 1916 som fellesuniform for samtidige tropper i Østerrike-Ungarn. Den lokale militsen i Tirol og de østerrikske grenseområdene ved den italienske krigserklæringen i mai 1915 klarte ikke å kle opp alle i uniformer, og mange steder var man nødt til å marsjere ut i sivile klær. Strategi og planlegging. Da krigen startet i juli 1914, led k.u.k-hæren ikke bare av mangel på materielle ressurser, men også den uforholdsmessige mangelfulle strategiske og taktiske tilnærmingen, i forhold til potensielle motstandere for soldatene som ville bli påført unødvendige menneskelige og materielle tap. Militært sett hadde ikke den militære ledelsen lært de strategiske og taktiske leksene fra krigene etter 1866, og hadde deltatt i meget liten grad i væpnede konflikter. Istedenfor hadde man latt seg påvirke av holdninger utspredt fra de andre europeiske militærmaktene som dels overskygget viktige observasjoner av begivenhetene fra den russisk-japanske krigen 1904-05 og Balkankrigene 1912-13. Størst mulig konsentrering av styrkene skulle innlede aggressive operasjoner, ifølge den taktiske doktrinen nedskrevet av stabssjefen Franz Graf Conrad von Hötzendorf i hans brosjyre «"Exerzierreglement für die Fußtruppen"» (Drill for infanteriet) og håndboken «Zum Studium der Taktik» (For studie av taktikk). Den grunnleggende ideen i den taktiske doktrinen var en versjon av det tyske «"Offensive und Angriff"» (Offensiv og angripe) for å gripe og beholde initiativet med offensive handlinger – for enhver pris. Som sett allerede i det første krigsåret fulgte dette til uakseptable tunge tap for de involverte styrkene, som måtte konfrontere meget sterke motstandere som forlengst hadde tilpasset seg en moderne krigføring. Den østerriksk-ungarske overkommandoen hadde i forveien utarbeidet to forskjellige strategiske planer som skulle anvendes ved et krigsutbrudd med Serbia eller med Russland og Serbia. I tilfelle krig med Serbia som ville ha støtte fra det mindre nabolandet Montenegro, skulle «"Plan B"» iverksettes, om en krig med Russland skulle oppstå som et resultat av den østerriksk-serbiske konflikten, ville overkommandoen begynne med den andre strategiplanen, «"Plan R"» om en tofrontskrig. For å kunne forbinde disse to strategiplanene, var man nødt til å utarbeide en mobiliseringsplan som delte k.u.k.-hæren inn i tre strategiske enheter- «"A-Staffel"» på ti korps i tilfelle krig mot Russland med mesteparten av de om lag 32 infanteridivisjonene og de ni kavaleridivisjonene, «"B-staffel"» på tolv divisjoner i fire korps for krig mot Serbia og «"Minimalgruppe Balkan"» på tre korps skulle være sikringsgruppe mot Serbia både i "Plan B" og "Plan R". Om "Plan R" ble tatt i bruk, ville troppene i "A-Staffel" og "B-Staffel" sendes til Galicia mot den russiske fronten. "Minimalgruppe Balkan" skulle bare sikre grensene mot Serbia og Montenegro. Selv om man var innforstått med militæralliansen om gjensidig støtte mellom Serbia og Russland, reagerte overkommandoen med delvis mobilisering av troppene i "B-Staffel" som respons på nyheten om den serbiske mobiliseringen 25. juli. Etter krigserklæringen var overrakt den serbiske regjeringen, som avslo ultimatumet fra Wien som ble framlagt etter attentatet i Sarajevo 28. juni 1914, bestemte man at "Plan B" skulle begynne. Mobiliseringsplanen ble satt i gang, men etter at det russiske imperiet kunngjorde sin mobilisering den 30. juli, innså man at de hadde forhastet seg. Det var ikke mulig å bruke strategiplanen "Plan R" i sin opprinnelige form, først måtte mobiliseringen i tråd med "Plan B" sluttføres, og bare styrkene i "A-Staffel" kunne konsentreres i Galicia. Kongedømmet Italia som hadde inngått en formell forsvarsallianse med Tyskland og Østerrike-Ungarn, unnlot å involvere seg i stormaktsspillet og erklærte seg nøytralt sommeren 1914. Men sterke krefter i det italienske kongeriket, tilhengere av Irredentisme om en samling av samtidige kulturelle og historiske områder som tilhørte den italienske kultursfæren, presset sterkt på at man skulle ha territorielle krav overfor Østerrike-Ungarn. Man var villig til å forhandle om grensejusteringer, men bare om de italiensk-befolkede regionene som Trentino. De moderate irredentistene i Italia forsøkte å tilfredsstille ambisjonene, men ble dyttet til side av de ekstreme kreftene representert av poeten Gabrielle d`Annunzio som presset sterkt på for en blodig krig for «den italienske stoltheten». Likevel hadde ikke overkommandoen på dette tidspunktet betraktet Italia som en trussel med sterke festningsverk som beskyttet sine grenser i vest. Mobiliseringen. Inkludert i rullene er disse såkalte «gagisten», 36 000 yrkessoldater ansatt for langtjeneste. Den reelle styrken som har var tilgjengelige for militæret har blitt regnet ut til 3,35 millioner menn i stridsberedt tilstand som kan mobiliseres i krigstid, fredstidsstyrken for k.u.k.-hæren var imidlertid på 450 000 offiserer og menige. Bare de aktive troppene i det østerriksk-ungarske militæret hadde den blågrå uniformen, resten var fortsatt delvis kledt i blå uniformer av eldre dato før 1909, spesielt landwehr-milits og honved-tropper. Den vanlige infanterisoldaten i k.u.k.-hæren var kledt i en blågrå uniform som kalles «Marschadjustierung», men var senere ansett for å være for lys, og deretter erstattet med en ny "feldgrau" (feltgrå) uniform etter samme modell som den tyske uniformen fra 1916. Hodeplagget var en infanteri-lue som var adoptert annetsteds. Kavaleristene og artillerister hadde fargerike uniformer i begynnelsen på krigen, deriblant blanke rytterhjelmer. I senere tid dekket man til hjelmene for å ikke eksponere seg overfor fiendtlige oppmerksomhet. Grå farge var mest foretrukket. Den allmenne tilslutningen i befolkningen over hele dobbeltmonarkiet gjorde skam på de fleste pessimistiske spådommene som kom fra underliggende krefter som ønsket separatisme fra det tyske eller ungarske overherredømmet. Tsjekkere, bosnjaker, kroater og italiensk-talende lot seg uten innvendinger innrulleres i militæret. Den russiske fronten. Den østerrikske overkommandoen besluttet å angripe nordover ut fra Galicia inn i Polen i retning Warszawa og Brest-Litovsk for å avlaste de tyske allierte i Øst-Preussen. Man ønsket også å hemme den russiske mobiliseringen og dermed komme et russisk angrep i forkjøpet. Conrad von Hötzendorf var innforstått med at han ville ha for liten styrke til å hanskes med russerne, og opprinnelig gikk han med på å lansere "Plan B" i troen på at den russiske militærmakten vil reagere langsomt slik at man kunne ta seg av serberne og avvente russerne ved Karpatene. Dette skulle vise seg å være en feilvurdering. Dessuten hadde man ikke utvidet jernbanenettverket i dobbeltmonarkiet forbi Karpatene, slik at de fleste soldatene måtte marsjere fra stasjonene over 16 mil mot den russiske grensen. De første større krigshandlingene i Galicia skjedde ikke før midten av august, og den 21. august var de to første armeene klare for den planlagte offensiven, general Dunkl med 1. Armé og general Auffenberg med 4. Armé. De rykket nordover og klarte å tvinge tilbake to russiske arméer under slagene ved Krasnik og Komarov på den vestlige delen av den russiske fronten. Den første armé, som hadde vunnet over IV Armé ved Krasnik, ble støttet av den fjerde armé på sin høyre flanke. De overrumplet den russiske V Armé og skulle møte den første armé ved Komarov. Et gigantisk sammenstøt begynte å manifestere seg på de vide slettene i det sørlige Polen og Galicia der begge partene kolliderte med hverandre. Russerne hadde sluttført sin mobilisering tidligere enn beregnet, og startet en hovedoffensiv med VII Armé, III Armé og V Armé fra øst til vest mot den østlige delen av fronten. Den tredje armé under ledelse av Zloczov kunne ikke holde stand, og måtte retirere etter forgjeves angrep mot de overlegne russiske styrker som hadde et større overtak i artilleri og maskingevær. Den andre arméen som kom til fra sør, klarte ikke å redde situasjonen og Lemberg måtte evakueres den 3. september. Etter å ha innsett alvoret i øst, ble den fjerde armé beordret østover for å støtte de tredje og andre arméene som skulle gå til motangrep. Den samme dagen som Lemberg falt, vant russerne det viktige Slaget ved Rava Ruska. Enorme tap ble resultatet av storslagene der to offensivene mer eller mindre hadde kollidert med hverandre, k.u.k.-hæren hadde meget betydelige tap. 2. Jägerregimentet fra Tyrol mistet 80 % av sine soldater under ett eneste slag den 7. september. Russerne klarte ikke å knuse den fjerde arméen med både V Armé og III Armé, men tvang dem på flukt. Slaget om Galicia fra 21. august til 11. september som så 500 000 østerriksk-ungarske soldater mot 750 000 russiske soldater, sluttet med et nederlag for Conrad von Hötzendorf. Det ble beordret retrett til foten av Karpatene og utkanten av Krakow langt vestpå, dermed overga man hele den østerriksk-ungarske Galicia til russerne. Tapene for k.u.k.-hæren var meget stor, mellom 350 000 og 400 000 var drept, skadet og tatt til fange mot et russisk tap på omtrent 250 000 døde, sårede og fanger. I midten av september hadde k.u.k.-hæren forlatt store deler av Galicia, men russerne i sin forfølgelse klarte ikke å utnytte seieren ved å angripe den strategiske viktige Krakow 160 km vestover på grunn av dårlig regnvær, forsyningsproblemer og den befestede byen Przemysl som Stavka følte burde først erobres før man kunne gå videre. Den sørvestlige frontens øverstkommandant Ivanov, som hadde startet beleiringen av Przemysl, trakk seg tilbake for å konfrontere den tyske trusselen fra Schlesien ved Katowice-Krakow området og samtidig forberede seg på en russisk fremrykking gjennom den vestlige Polen. De russiske IX, IV, V og II arméer ble trukket sammen i nord mens VIII og III arméer forble i Galicia. Dette ble utnyttet av sentralmaktene som startet den første offensiven mot Warszawa den 29. september med 9. tyske armé, senere støttet av den første arméen og den fjerde arméen fra 4. oktober som brøt seg inn i det åpne vestlige Polen. Samtidige hadde Conrad von Hötzendorf lansert en offensiv med den andre arméen inn i Galicia for å unnsette Przemysl. Beleiringstrenet, den russiske XI armé, ble tvunget vekk den 10. oktober. Men den første offensiven mot Warszawa ble stoppet av tyskerne som hadde fått rede på Stavkas intensjoner om å slå til mot den niende armés åpne venstre flanke med styrker fra minst fire arméer, dermed måtte Ludendorff beordre retrett ut av det vestlige Polen. Conrad von Hötzendorf var ikke villig til å slå følge med den tyske retretten fra 18. oktober, og tok an russerne på egen hånd langs floden Wisla ved Ivangorod. Den første arméen ble slått på retrett med et tap på 50 000 mann. K.u.k.-hæren var nødt til å oppgi sine landevinninger i Galicia inkludert byen Przemysl, som på nytt ble beleiret under russiske motangrep fra nordøst langs elven San. For å dekke den tyske retretten helt tilbake til Øst-Preussen, ble den andre arméen i de neste ukene flyttet til Schlesien. Den østerriksk-ungarske hæren var tilbake på sin opprinnelige startlinje i begynnelsen på november 1914. Deres eneste suksess i oktober var i sørøst fra Karpatene frem til den rumensk-russiske grensen og byen Czernowitz som tidligere var oppgitt. De hardt pressede østerriksk-ungarske armeene på den russiske fronten var reddet av den tyske offensiven, men også av den russiske stabens vegring og beslutningsproblemer. Den russiske kommandoen på Sørvestfronten insisterte på at det planlagte hovedfremstøtet skulle gjøres mot den svakeste fienden i vestlige Galicia, men planen om å angripe Schlesien var allerede fattet og fire armeer var allerede i den vestlige Polen. Istedenfor å ta en avgjørelse valgte Stavka et kompromiss om å tillate offensiver mot begge fiendene. Men i virkeligheten dømte dette kompromisset begge offensivene til å ende opp i fiasko. Tyskerne hadde ikke oppgitt sine intensjoner om å ta Warszawa, og startet den andre offensiven mot Warszawa den 11. november fra Poznan i den sørvestlige delen av Øst-Preussen i retning Lodz og Kodno. Mot sør rykket russerne fra den 1. november langs en bred front fra Lodz i vest til Przemysl i øst. 4. november vant Ivanov et slag ved Jaroslaw og rykket over elven San, avbrøt kontakten mellom k.u.k.-hæren og den beleirede garnisonen i Przemysl. Bare en uke senere nådde Nida-elven ikke langt fra Krakow. Men den første offensiven mot Warszawa nådde Lodz og Kutno, og fremrykningen av de russiske IX, IV og V arméer mot Krakow og Schlesien ble stoppet den 16. november. Knapt fire dager senere nådde Ivanovs tropper fra III Armé Tarnow i vest og Gorlice i øst. Conrad von Hötzendorf benyttet anledningen til å starte en motoffensiv den 18. november fra Krakow, i de neste ti dagene sloss begge parter foran Krakow og Katowice. Russerne vendte V armé om mot sør for å eliminere den andre armé fra 25. november, men det ble tatt en viktig avgjørelse av k.u.k.-hæren om å flytte de fleste styrkene til sørøst. I de siste dagene i november rykket den fjerde armé over til offensiven og tvang seg fram til byene Lapanow og Limanowa ved foten av Karpatene der de angrep den utsatte høyre flanke til den russiske III Armé. Fra den 1. til den 13. desember ble et vinterslag utkjempet under det såkalte Slaget ved Lipanowa. Dette slaget var den første strategiske seieren, for ikke bare var trusselen mot Krakow eliminert, den russiske VIII Armé var nødt til å stoppe felttoget mot passene gjennom Karpatene inn på Ungarns sletter. Nederlaget og andre tilbakeslag mot k.u.k.-hæren hadde stoppet Ivanovs offensiv. Conrad von Hötzendorf forsøkte nå å bryte gjennom til Przemysl med den tredje arméen i midten av desember fra passene i Karpatene, men klarte ikke å komme videre mot Brusilov som kommanderte den russiske VIII Arméen. Ved julen den 24. desember klarte Brusilov for en andre gang å ta tilbake noen av passene oppe i Karpatene, dermed startet det som senere ble kjent som «Karpatenwinter» oppe i de kalde og ugjestmilde fjellene. Kavalerislaget. Det sannsynligvis siste klassiske kavalerislaget i verdenshistorien fant sted den 21. august øst for Zloczower rundt byen Jaroslawice. Her møtte den russiske 10. kavaleridivisjon som besto av husarregimentet (Ingermanlandhusarene), 10. lansenérregimentet (Odessa lansenér), 4. kosakkregimentet (Orenburg kosakkene) og 10. dragonregimentet (Novgorod dragoner) den østerriksk-ungarske 4. k.u.k.-kavaleridivisjon. Den fjerde kavaleridivisjonen besto av 9. og 15. dragonregimenter og 1. og 9. lansenérregimenter. Den russiske III armé rykket fra Lutsk inn i Galicia under en skjerm av kavaleristyrker i fronten og på flankene. På den venstre flanken nådde russerne byen Wolczkowce øst for Zborov for å angripe en jernbanestasjon i den neste byen som het Jaroslawice. Der hadde en kavaleridivisjon oppdaget de ankommende russiske kavaleristene og gikk deretter umiddelbart til angrep. Hele dagen sloss kavaleristene med blankt stål og pistolskudd i en gammeldags demonstrasjon av et kavalerisammenstøt. Det russiske angrepet ble stoppet og tvunget tilbake helt til store infanteristyrker dukket opp. Ved synet av de russiske infanteristene som med sin ildkraft var uangripelige for kavaleri, valgte den fjerde kavaleridivisjonen å slå retrett. Balkanfronten. De første skuddene i krigen kom bare timer etter krigserklæringen, med et angrep fra kanonbåter på den brede floden Donau mot den serbiske hovedstaden Beograd, der militære mål ble bombardert med liten virkning. K.u.k.-hæren hadde ikke noen merkbar overlegenhet overfor det serbiske militæret som visste at nasjonens overlevelse sto på spill, og dermed konsentrerte disse mesteparten av sine styrker i tre arméer i den nordlige delen av landet. Den serbiske strategiplanen som i utgangspunktet var defensiv, tok sikte på å hindre angrep over elvene Sava og Drina fra vest. En serie avledningsmanøver over Donau ble iverksatt mellom 29. juli og 11. august for å avlede serberne fra sørvest. Kommandanten for k.u.k-styrkene fra "B-Staffel", general Oskar Potjorek, begynte å planlegge invasjonen av Serbia, og overrakt sin plan til Conrad von Hötzendorf den 4. august. Han ønsket å sende den femte armé over Drina mellom elven Sava og grensen mot Montenegro, deretter skulle den sjette armé komme etter som flankesikring til sør. Den første offensiven mot Serbia skulle bryte seg gjennom ved Jadar og ta den viktige Valjevo dypt inn i Serbia. Men den serbiske kommandanten, marskalk Putnik, så gjennom Potjoreks forsøk på avledningsmanøvrene og valgt et forsvar i dybde mot et angrep fra vest. Så snart østerriksk-ungarske soldater hadde tatt seg inn i Serbia den 12. august, skulle Putnik konsentrere 1. serbiske armé fra nordøst og 2. serbiske armé fra sørøst på flankene av den femte k.u.k.-armé langs elven Jadar. Den sjette armé kunne ikke unnsette sine kamerater i femte armé i nordøst, som i fjellterrenget ikke hadde kontakt mellom flankene. Slaget ved Jadar sluttet med et smertelig nederlag i dagene mellom 17. og 19. august, bare to dager senere var de siste østerriksk-ungarske troppene fordrevet fra serbisk jord. Den første offensiven kostet Potjorek 40 000 drepte, sårede og fanger samt et anselig utbytte av krigsmateriell inkludert kanoner og ammunisjon. Men til tross for nederlaget ønsket ikke k.u.k.-hæren å gi opp, og planleggingen av en ny offensiv begynte hos Potjoreks stab. Resultatet ble den andre offensiven mot Serbia fra 8. september med den femte armé, blant annet som respons på et kort serbisk angrep inn i Bosnia. Slagplanen for det nye angrepet over Drina var det samme som den forrige, bare flyttet litt nordover for Jadar-området, dette gang med samtidige fremstøt langs elven som i begynnelsen forvirret serberne. Det serbiske forsvaret kunne ikke ta noe sjanse på å tillate dypere inntrengning i eget land, så de forsøkte å stoppe offensiven under et ti dager langt slag som var kostbart for begge sider. Serberne måtte trekke seg tilbake til en ny forsvarslinje ved Kolubra-elven, dermed var en seks uker lang skyttergravskrig startet. Dette var serberne i virkeligheten dårlig forberedt på overfor k.u.k.-hæren som hadde mer ammunisjon og flere våpen enn motparten. Bedre ble det ikke av vinterens ankomst med regn og deretter snø, de første stillingene lå utsatt til mot elvene Sava og Drina slik at skyttergravene ble gradvis fylt med regnvann og vann fra elvene. Putnik måtte den 1. november trekke sine styrker tilbake til høyere land ved fjellet Tzer. Potjorek benyttet fra den 5. november anledningen til å starte den tredje offensiven mot Serbia med de to arméene som tvang seg dypere inn i landet Serbia, men kom ut for svært vanskelig terreng og forsyningsproblemer. Putnik hadde klokt nok trukket seg over Kolubra-elven og overlatt byen Valjevo i 15. november til Potjorek. Vinterværet, som stadig ble våtere og våtere, gjorde ikke offensiven behageligere for de østerriksk-ungarske soldatene som nådde Beograd den 2. desember. Dessuten gjorde de serbiske soldatene meget sterk motstand fra den 21. november. De erfarne serberne nektet å bli trukket inn i bataljer etter fiendens valg. Etter hvert som Potjoreks styrker avanserte videre, ble de sinket ned av været og tilstandene på vegene som ble omgjort til gjørmestier. Øst for den oversvømte elven Kolubra startet Putnik den serbiske motoffensiven med tre arméer den 3. desember med stor aggresjon, og rammet de østerriksk-ungarske femte og sjette arméer med stor styrke som for øvrig var forsterket med fransk ammunisjon. Den 1. serbiske armé presset seg mellom de første to korpsene i den femte armé mens den 3. serbiske armé også gjorde likedan med de andre to korpsene. 8. desember forsøkt serberne å svinge rundt de østerriksk-ungarske styrkenes sørlige flanke for å kutte av deres forbindelser tilbake til elven Drina. Offiserene som så trusselen, beordret retrett tilbake over Drina, og i det samme slaget oppga alle sine erobringer til da. Serberne tok tilbake Beograd den 15. til 16. desember. Under slaget hadde Potjorek et tap på minst 60 000 døde og sårede samt 41 538 fanger. Resultatet av de tre offensivene i 1914 mot Serbia, var et ettertrykkelig nederlag for Potjorek som mistet jobben som kommandant for Balkanfronten. Han var kjent som en pragmatiske, men nevrotisk mann med gode forbindelser til det keiserlige hoffet, men hadde ingen krigserfaring i motsetning til seierherren Putnik. 277 000 drepte, sårede og savnede av de totalt 450 000 soldatene som hadde deltatt i felttogene mot den serbiske hæren, som hadde mistet ca. 170 000 døde, sårede og savnede av totalt 400 000 soldater. Overgrep mot sivile. I de østerriksk-ungarske provinsene Galicia og Bosnia hadde hæren anholdt et stort antall av den lokale sivilbefolkningen, mistenkt for å være spioner. En del ble dessuten henrettet uten rettssak av de tysk- og ungarskspråklige offiserene, som hadde en sterk tro på avskrekkende avstraffelse og represalier mot sivilbefolkning «for å holde dem på plass». Det finnes ikke presise tall over antall henrettelser og drepte som var utsatt for militærets maktbruk, anslagene varierer fra 11 400 til 60 000. Den østerrikske historikeren Hans Hautmann er av den meningen at krigen i 1914 til 1918 hadde sett 30 000 beboere i Øst-Galicia og Bukovina og like mange serbere under okkupasjonen av Serbia henrettet. De var gjort til mål på grunn av deres etniske tilhørighet av mistenksomme offiserer som var raske med å reagere mot ethvert tegn på ulydighet og oppvigleri. Noe av det samme mønsteret gjentok seg under massakrene i begynnelsen på krigen i Serbia. Massehenrettelser og vidtrekkende massemord på vergeløse innbyggerne som i den serbiske byen Sabac den 17. august, tyder på planlagte overgrep utført ved ordre fra overordnet befal. De lokale kommandantene i k.u.k.-hæren under de tre offensivene mot Serbia antok de serbiske sivilister som «upålitelige elementer» i samarbeid med den serbiske hæren med frank-tiraljør-virksomhet som f.eks. sabotasje, anslag med dødelige midler og spionasje. Britiske R.W. Seton-Watson regnet ut at opptil 2 000 serbiske sivile var drept av soldater i k.u.k-hæren, noen av disse under den største grusomhet. Den serbiske regjeringen bad etter krigens slutt en sveitser om å granske påstandene om antall drepte under overgrepene, og man kom fram til 1 253 døde og 554 savnede. I den østerrikske provinsen Bosnia overtok militæret den faktiske kontrollen, og startet en rekke arrestasjoner av suspekte og politiske aktive som hadde kjempet med fredelige midler for separatisme. Man fryktet femtekolonnevirksomhet. Mellom 3 300 og 5 500 bosniske borgere ble anholdt og internert i leirer for resten av krigen. Mellom 700 og 2 200 skulle ha omkommet i interneringsleirene. Etter en massearrestasjon mot den lokale «Narodna Odbrana bevegelsen» i Banja Luka i 1916 ble 16 dømt til døden og 86 til straffarbeid ut av tilsammen 156 som var arrestert. De østerriksk-ungarske offiserene forsvarte sine overgrep ved å påberope seg «Kriegsnotwehrrecht» (selvforsvar i krigstid) selv om det har blitt trukket i tvil av utenforstående observatører, og deres regelverk, «Dienstreglement», hadde bestemmelser som spesifikt tillot represalier, gisseltaking, unntakstilstand og summarisk rettssak eller henrettelse uten rettssak som beskrevet i seksjon 61 av regelboken. Ved den minste mistanke om sivil motstand, aktive som passive, skulle ekstrem vold brukes for å slå ned ethvert tilløp til sivilt oppvigleri eller ulydighet. Egon Erwin Kisch som senere ble journalist, sloss som soldat mot Serbia der han opplevde henrettelser av fem sivile tilsynelatende uten årsak. De var blitt anklaget uten bevis som "komitadji", serbiske gerilja. Utgangen av året 1914. Ifølge offisiell statistikk hadde det østerriksk-ungarske militæret siden krigsutbruddet et tap på totalt 1 268 696 døde, sårede og savnede fram til den 1. januar 1915. Bare 863 000 mann var tilgjengelige som erstatning for k.u.k.-hæren som i ettertiden hadde bare 30 til 40 % av full styrke i sine enheter. Tilsammen var 3 350 000 menn mobilisert i løpet av året 1914, og bare 2 082 000 var tilbake i de østerriksk-ungarske styrkene ved 1. januar 1915. K.u.k-offiserskorpset var spesielt hardt rammet, med et tap på 25 000 døde, sårede og savnede eller nesten 50 % av samtidige offiserer. Den russiske fronten. Da året 1915 opprant, begynte Conrad von Hötzendorf sine forberedelser på en offensiv oppe i Karpatene mot de russiske stillingene. Målet med vinterfelttogene oppe i de ugjestemilde og kalde fjellene, som dannet en barriere mellom de ungarske slettene i sørvest og Galicia i nordøst, var å avlaste og unnsette den østerrikske garnisonen i Przemysl som bare hadde forsyninger nok for noen måneder inn i det nye året. Men partene oppe i Karpatene var omtrent like sterke, og i snødekt terreng med trange fjellpass, der ingen kunne sikre seg noen effektiv, taktisk fordel midt i den ubarmhjertige kulden. Soldatene på begge sider fikk merke hvordan en "karpatenwinter" egentlig var med snøstorm, fryktelig kulde og formålsløshet som tæret kraftig på stridsmoralen. Slaget om Karpatene, som startet den 23. januar 1915 med den første østerriksk-ungarske offensiven dels med tysk assistanse, var den første verdenskrigens verste vinterslag med enorme lidelser for soldatene i mange uker fram til snøen smeltet i mars-april 1915. En styrke på førtien infanteridivisjoner og elleve kavaleridivisjoner delt i 3. Armé under ledelse av Boroevic i vestre Karpatene, den tysk-østerrikske "Südarmee" under ledelse av Linsingen og armégruppen «Pflanker-Baltin», startet den første offensiven med et angrep på Uzhok-passet med femte korps og sjuende korps av den tredje arméen. Tilsammen 175 000 mann ble satt inn i offensiven først med den tredje arméen, tre dager senere gikk "Südarmee" (Sørarmeen) til angrep i østre Karpatene mot Vereczke- og Wyszkow-passene. Etter å ha gjort fremgang under de første innledende angrepene, klarte ikke de østerrikske styrkene å komme videre oppe i fjellene og mellom høydene i streng kulde med snø og regn om side, det var ikke tilstrekkelige styrke for å slå seg gjennom de russiske forsvarsstillingene som lå nærmere deres egne forsyningslinjer. Russerne gikk gang på gang til motangrep, til dels under bitre snøstorm, og klarte i begynnelsen av februar å gjenvinne det tapte. Femte korpset som hadde vært spydspissen mot Uzdok-passet, opprinnelig besto av 23 160 mann, ved 6. februar var tapet på 16 600 soldater, de fleste av frostskader, 24. infanteridivisjon mistet 175 mann til frostskader i løpet av én dag. Konklusjonen av den første offensiven kunne beskrives som «en grusom dårskap» for Conrad som hadde sløst bort 89 000 soldater alene i den tredje arméen som bare kunne ha tretti tusen som erstatning for tapene. Sørarméen var noe heldigere med et tap på over 10 000 soldater, men den fjerde arméen som skulle støtte de to andre arméer, kom for sent inn i slagmarken ved 10. februar og klarte ikke å gjenvinne initiativet fra russerne. Forholdene var skrekkelig for østerriksk-ungarske troppene, som opplevde streng kulde, stiftende vær med snø og regn, dårlige sikte og ufremkommelig terreng med både snødekte og isdekte bakker. Det var endog ikke mulig å lage skyttergraver. Conrad lot seg ikke avfeies av nederlaget som den første offensiven var blitt, mindre taktiske fremstøter ble fremdeles lansert mens forberedelser på en ny offensiv pågikk fram til 17. februar, da hadde han overførte forsterkningene ment for tredje armé til Böhn-Ermoli som kommanderte den andre arméen mot Dukla- og Lupkow passene i vestre Karpatene. Den andre offensiven kom ut for de samme utfordringer som den første, og tapene sammen med de topografiske forholdene midt under vinteren også antok de samme dimensjoner som i tredje armé, bare i de første fem dager av måneden mars var 40 000 soldater rammet av frostskader. I begynnelsen på mars hadde vinterkrigen oppe i Karpatene utløst vantrivsel hos hundretusener av soldater på begge sider, med apati og likegyldighet som spredte seg gjennom rekkene etter hvert som tusener falt bort, de fleste av frostskader, sykdommer og sammenbrudd – hver dag. Russerne som hadde tatt initiativet, etter hvert presset tilbake stillingene langs Karpatene i retning vestover, og kom nærmere den ungarske sletten mens vinteren nærmet seg slutten. En tredje offensiv som skulle stoppe russernes angrepene, ble startet den 14. mars med det femte korpset som spydspiss for den andre arméen støttet av tredje armé, også i hensikten om å slå seg gjennom til Przemysl og unnsette garnisonen. Men som med de to første offensivene ble den tredje offensiven også stoppet med stor tap av russerne som under beleiringen av Przemysl hadde nådde fram til ringen rundt byen og kunne sette hele området under ild av tyngre skyts. Dette tvunget garnisonen på 120 000 mann til å overgi seg den 22. mars. Allerede to dager før dette hadde Ivanov startet en offensiv med tretti divisjoner avdelt til russiske VIII, XI og IX arméer samt «Dnestr-gruppen» fra nord til sør langs fronten. Den tredje k.u.k arméen ble utsatt for mesteparten av kraften bak den russiske offensiven sammen med den høyre fløyen av den andre arméen mellom Lupkov og Uzhok passene. Den russiske offensiven fra 20. mars truet med å bryte opp forsvarsstillingene som allerede i forveien var bemannet med utmattede og dårlige utstyrte soldater som måtte gang på gang marsjerte fram og tilbake for å støtte de meste truede posisjoner mot russiske angrep. For en gangs skyld var terrenget til hjelp for forsvarerne, men situasjonen ved 4. april var blitt meget kritisk for Østerrike-Ungarn. Tyske forsterkninger ble sendt til Karpatene, og fra 6. april støttet russerne på det nye korpset kalt "Beskidenkorps" i Karpatene. Ivanov ved 10. april stoppet offensiven for å kunne forberede en ny offensiv ved vårens ankomsten. Forvarslet av konsekvensene fra Karpaterslaget som hadde utmattet den østerriksk-ungarske hærens kapasiteten med et tap på 800 000 menn, de fleste av frostskader og sykdommer enda andelen omkomne under strid var ikke særskilt høy i k.u.k-enhetene, startet tyskerne en strategisk unnsetningsoperasjon i sør. Først var mindre styrker avdelt som et egne korps til sørarméen, deretter ble den nye 11. tyske armé flyttet til Krakow der den sluttet seg til sektoren foran Gorlice i sør og Tarnow i nord, mellom den fjerde armé i nord og tredje armé i sør. Den nye armékommandanten, Mackensen, klarte sammen med sin stab å forflytte og forberede arméen på kort varsel for et gjennombrudd i den russiske sørvestfrontens høyre fløy som var tappet for styrker overført til Karpatene. Slaget ved Gorlice-Tarnow startet med ett meget intenst og presist bombardement i fire timer med over 700 000 granater den 1. mai, og innen 24 timer hadde Mackensen brutt gjennom de russiske linjene. I løpet av en uke hadde den tyske ellevte arméen slått seg gjennom til vestsiden av San-elven sammen med fjerde og tredje k.u.k. arméer, 130 km fra utgangslinjen. En kombinasjon av artilleristyrke, bedre trente styrker og god organisasjon samt dyktig ledelse som satset på maksimal kraft ved direkte konfrontasjon, skapt et gap gjennom seksjonen som III. russiske armé hadde ansvaret for, og satt de russiske styrkene konsentrert i Karpatene under trussel. Som et resultat av gjennombruddet og den fornyende offensiven av Conrad med sørarméen og andre arméen langs Karpatene, måtte den russiske fronten sør for Wisla på retrett etter 11. mai, men ikke før et motangrep ved Dukla-passet med 24. korps mot Mackensens høyre flanke, som ble stoppet i et blodig slag den 8. mai. Fra nord kunne Mackensen gå til angrep og rulle opp III. og VIII. arméers stillinger langs Karpatene, men i sør klarte ikke Conrad å oppnå den samme effektiviteten som i nord, i Bukovina hadde russerne i IX. armé vunnet en seier over den syvende arméen og stoppet sørarméens angrepene over Dnjestr. Den tyske øverstkommanderende for de tyske styrkene, Falkenhayn, hadde en plan om å presse vekk den russiske krigsmakten fra alliansens territorium, og forsøkt etter best evne å gjennomføre planen tross ulempene man hadde med den østerriksk-ungarske hæren. Mackensen skulle dermed leder storoffensiven fra langs San-elven etter 12. mai, for å frigjøre store territorialer med sitt nærvær på de russiske utplasseringene i nord og sør. Russerne startet «den store retretten» etter tapet av Przemysl som ble gjenvunnet den 3. juni av de allierte, og som sluttet med tapet av hele Galicia ved 22. juni, med unntak av Bukovina sammen med byen Tarnopol langt mot sørøst. Retretten stoppet ikke før hele Polen var oppgitt til den tysk-østerrikske fremrykningen den 25. september, da hadde Falkenhayn avblåste alle offensive felttog i øst. Hans strategiske plan bar frukter. Men fremrykningene gjennom Galicia og Polen etter gjennombruddet ved Gorlice-Tarnow som reddet Østerrike-Ungarn fra den kritiske situasjonen man hadde kommet i etter Karpaterslaget, var ikke uten en pris. Tross til dels skremmende stor tap i en målestokk som ville ha knekket andre hærer, var ikke den russiske motstandsevnen eller deres kampånden svekket, og man hadde holdt seg i god orden gjennom prøvelsene. K.u.k. hæren mistet flere hundretusener under stridighetene fram til september, alene ved Rovno hadde man et tap på 300 000 døde, sårede og fanger i september etter Conrad atter en gang ønsket å fortsette fremrykningen. Denne siste fremrykningen i sør som tvunget tyskerne til å intervenere ved å erobre Lutsk for å stabilisere situasjonen, kalles "«Herbstsau»". Under denne offensiven som startet under kodenavnet «Den svarte-gule offensiven» fra 31. august inn i Vestre Ukraina, hadde 500 000 soldater under ledelse av Conrad, men bare 200 000 var tilbake ved 25. september, alene i den fjerde arméen var 49 000 soldater forsvunnet, bare 2 000 drepte og 7 000 sårede under strid. Den italienske fronten. Italia erklærte krig mot Østerrike-Ungarn 23. mai etter å ha sluttet seg til ententemaktene som med London-traktaten i april 1915 var lovet kontrollen over store østerrikske landområder. Det var likevel en meget stor ambisiøs oppgave med tanke på de topografiske forholdene mellom landene, grensen passerte mellom høye fjell med få kommunikasjoner gjennom et landskap som favoriserte forsvareren. Det var bare to aktuelle områder hvor et italiensk angrep gjennom de østerriksk-ungarske forsvarslinjene var mulig, først i nord gjennom Trentino fra Gardasjøen og Asiago, deretter i øst via Isonzo-dalen i De julianske alpene. Det var ikke mulig å krysse passene i Trentino som var på østerrikske hender, så det planlagte hovedfremstøtet måtte føres tvers over Isonzo mot Slovenia, Trieste og Istria. Sentralmaktene var klar over Italias forhandlinger med ententemaktene som konkluderes i den hemmelige London-traktaten underskrevet av partene 26. april, og idet den italienske krigserklæringen kom, var østerrikerne klare. Tilsammen bare syv divisjoner, hvorav fem infanteridivisjoner, to reserveskvadroner av kavaleri og 39 000 "standschützen" militsmedlemmer, var tilgjengelige for den østerrikske forsvarsevnen mot den italienske grensen, men var sterkt overlegne med hensyn til artilleri og maskingeværer. Mobiliseringen av den lokale forsvarsmilitsen gjorde det mulig for den regulære k.u.k. hæren å konsentrere seg om forsvarslinjene mens militsen besatte alle strategiske beliggenheter bak linjene. Den italienske øverstkommanderende Cadorna i begynnelsen gjennomførte de første forberedelsene, men dette tok tid og de første innledende operasjonene var rettet mot Sør-Tyrol langs de karintiske alpene, Dolomittene og oppe i Trentino for å ta mindre posisjoner over grensen. Først i begynnelsen på juni fant de første trefninger sted i øst langs Isonzo-dalen, og allerede i starten tok italienske alpetropper det viktige Monte Negro fjellet oppe i de julianske alpene. Med store forhåpninger startet Cadorna hovedfremrykningen den 23. juni, som allerede under det innledende artilleribombardementet ødela det historiske viktige Sveta Gora-klosteret. "Det første Isonzo-slaget" som startet med den italienske 3. armé i den nedre delen av Isonzo-dalen, var om forsvarspostene foran byen Gorizia i nordøst og det nakne Carso-platået i sørøst, som ledet til Trieste i sør. Mens den italienske 2. armé rykket mot Tolmino fra Monte Negro i den øvre delen av dalen, kom Cadorna med hans 3. armé ut for meget intenst motstand fra østerrikerne som tvunget italienerne tilbake. I løpet av slaget fram til 7. juli falt 15 000 italienere som bare hadde minimale vinninger, mot 10 000 østerrikere. Under storslaget klarte 115 000 østerrikere å stoppe over 225 000 italienere. Cadorna nektet å ta skylden for den blodige fadesen, og avskjediget 27 generaler som reaksjoner på utfallet av hovedfremrykningen som hadde kjørt seg fast langs Isonzo-elven. Det andre slaget om Isonzo begynte 18. juli med et nytt fremstøt mot Monte San Michele som lå på en skråning i Carso-platået, med styrker fra begge arméer som støttet mot den østerrikske femte armé som hadde fått en ny kommandant, Svetozar von Bojna Boroevic, som vant seg sine soldatenes lojalitet og som skulle utmerke seg for sin aggressive forsvarsevnen. Ethvert tap av stilling og utposter skulle øyeblikkelig gjenerobres. Kampene på Carso-platået ble meget kostbart for begge sider, østerrikerne led stor tap under italiensk artillerisperreild mens italienerne gang på gang ble meiet ned av nedgravde maskingeværer. Det ene storslag etter det andre avløste hverandre langs Isonzo-dalen i løpet av året, det andre slaget ble avsluttet 3. august etter begge parter hadde oppbrukt mesteparten av ammunisjonen, med 43 000 italienere og 46 000 østerrikere som falne. Det tredje slaget begynte den 18. oktober med en artilleristorm som varte i tre dager, fra over 1 300 skyts, deretter gikk italienerne framover i hensikten om å ta Gorizia (Götz), men klarte ikke å bryte seg gjennom med et tap på 67 000 falne mot østerriksk tap på 40 000 falne ved 3. november. En uke senere startet Cadorna for fjerde gang en offensiv, det fjerde slaget om Isonzo langs hele fronten, som sluttet 2. desember 1915. I alle fire storslagene om Isonzo i løpet av krigen er det oppgitt at tallet på drepte og sårede italienske soldater var opptil 230 000 mot de østerrikske tallene på omkring 165 000 døde, sårede og savnede. I det siste storslaget var 25 000 østerrikere falt mot over 49 000 italienere. Balkanfronten. I de første månedene av 1915 rådet stillstanden mellom østerrikerne og ungarerne på den ene siden og serberne på den andre siden, mens Østerrike-Ungarn utkjempet slagene på den russiske fronten og avventet Italias reaksjoner, var Serbia utmattet etter den store kraftpresentasjonen, hjemsøkt av alvorlige epidemier som tyfus. Dette ble åpenbart i høsten 1915, da hadde den tyske øverstkommanderende Falkenhayn fattet en beslutning om å eliminere Serbia for å opprettholde forbindelser med det osmanske riket som hadde sluttet seg til sentralmaktene. Tyskerne hadde forlengst forstått at de måtte ta føringen på vegne av Østerrike-Ungarn. Conrad og hans stab var kommet i en birolle overfor Serbia. Nederlaget ved Rovno i september 1915 gjort dem ute av stand til å spille en ledende rolle, og Falkenhayn overførte den tyske 11. armé til elvene Donau og Sava. Over 300 000 menn i den tyske ellevte armé og den østerriksk-ungarske tredje armé sto under Mackensens kommando, som hadde alle fordeler med hensyn til posisjon, tidspunkt og antall med bedre kvalitet over sine soldatene og våpnene. Mot dette hadde serberne bare 200 000 menn som forresten var spredt i nord og nordvest langs elvene Donau, Sava og Drina i 1. og 3. arméer, og i sørøst og øst med 2. armé og Timok-arméen mot den bulgarske grensen. Tyskerne hadde invitert bulgarerne over på sin side, ettersom Bulgaria var bitre rivaler med Serbia. Mackensen startet angrepet på Serbia fra den 6. oktober først med artilleri, deretter begynte de tysk-østerrikske styrker å krysse elvene fra nord langs en bred front, mindre enn tre dager senere ble den serbiske hovedstaden erobret. I de første ti dagene sloss serberne hardnakket mot Mackensens troppene, men bulgarerne startet invasjonen 11. oktober med 1. bulgarske armé som innledet et fremstøt mot Nis og Morava-dalen for å gi direkte assistanse til deres allierte i nord. Den serbiske hæren ble tvunget sørover av angrepene fra nord og trusselen mot deres kommunikasjoner langs Morava, og etterhvert som Mackensen avanserte oppover dalen mot Nis, trukket serberne seg oppe i fjellene. Mens tyskerne forfulgte de slagne serbiske styrkene på betryggende avstand ettersom man ikke ønsket å gjøre et utfall langt mot sør, rykket den bulgarske 2. armé rett mot Kumanova og deretter Skopje, slik at serberne måtte innledet en retrett gjennom fjellene i november til desember 1915 fra Kosovo-sletten over Albania til Adriaterhavet. Etter den serbiske hæren var overmannet og tvunget på flukt, kom Serbia under okkupasjon av Østerrike-Ungarn og Bulgaria. Under forfølgelsen av den serbiske hæren kom den østerrikske tredje armé fram til Kosovo-sletten, men kom ut for meget sterk montenegrinsk motstand ettersom montenegrinerne ville ikke evakuerte deres land som serberne hadde gjort. Etter å ha nådde Skopje 22. oktober, tok Conrad på nytt kontrollen over sine styrkene og invaderte Montenegro i strid med Falkenhayn og Mackensen. Det kom til flere sammenstøt mellom den montenegrinske «Sanjak-arméen» og østerrikerne fram til 10. januar 1916. Montenegro måtte kapitulerte den 25. januar 1916. Utgangen av året 1915. Basil Liddell Hart, den kjente historikeren av første verdenskrig, beskrevet Conrad von Hötzendorf som «denne mannen som sjonglerte med arméer, og ødela disse». Etter ett og et halvt års krig hadde Østerrike-Ungarn gjennomgått en fryktelig tapping av sine mannlige ressurser, som i effekten utslettet hele den østerriksk-ungarske hærens karakter fra fredstiden. Ifølge offisiell statistikk hadde det østerriksk-ungarske militæret den 1. januar 1916 et tap på 387 260 døde, 1 000 926 sårede, 883 751 syke og 918 021 savnede. Tilsammen et tap på totalt 3 189 950 døde, sårede og savnede. På papiret i mars 1916 besto den østerriksk-ungarske hæren av 2,3 millioner menn sammen med 700 000 hester, 4500 skyts og 3000 mitraljøser. Men i virkeligheten var den aktive hæren med stridsdyktige soldater knapt mindre enn 900 000 menn. Mange syke og sårede vendte tilbake til tjenesten, men fremdeles var 2,1 millioner menn ugjenkallelig tapt. Ett år senere var over 75 prosent av alle stridsdyktige menn i hele imperiet innkalt til militær tjeneste. Men det var storslagene under ledelse av Conrad som hadde ødelagt stridskapasiteten. K.u.k.-hæren hadde opphørt å eksistere som et regulært militærvesen, erstatningene kunne ikke oppfylle de eldre kravene man tidligere hadde stilt overfor befalet og soldatene. Året 1915 var ikke en mindre påkjenning for soldatene i k.u.k.-hæren som hadde et tap på 2 118 000 døde, sårede og savnede, inkludert 775 000 som var tatt til fange av russerne. Den russiske fronten. Etter «den svarte-gule offensiven» i august-september 1915 ved Rovno hadde en sammenhengende linje fra grensen mot Romania ved Dnjestr i sør til Rigabukten like vest for byen Riga i en rett linje, oppstått mellom sentralmaktene og Russland. Begge parter begynte med å grave seg ned i forposter og skyttergraver i løpet av høsten og vinteren, slik at man omsider hadde fått Østfrontens egne svar på den store krigens skyttergravskrigføringen. De tyske arméene var konsentrert mot Nordfronten og dels Nordvestfronten i nord helt til de store Pripjat myrene ved Pinsk, mens de østerriksk-ungarske arméene var konsentrert mot Sørvestfronten mellom Pinsk i nord og Dnjestr i sør, med første og andre armé samt Sørarméen fra nord til sør. Det første slaget som del av en skyttergravskrig startet 27. desember 1915 med frontale angrep for å bryte gjennom de østerrikske linjene, av den russiske VII armé nord for Dnjestr. Denne «juleoffensiven» fortsatte fram til 15. januar 1916, da ble de russiske angrepene stoppet av Ivanov. Til tross for at den første forsvarslinjen var brutt, klarte østerrikerne å holde stand og kunne yte meget effektiv motstand, dels hjulpet av snøstorm og vinterens virkninger. Mellom 50 000 og 150 000 soldater i begge sider falt under kampene. Det skulle være den siste offensiven for øverstkommanderende Ivanov i Sørvestfronten, som ble erstattet 30. mars av general Aleksej Brusilov som var armékommandant for den russiske VIII armé som gjorde et respektverdig innsats gjennom året 1915 som ellers var et smertelig år for det russiske militæret. Tsaren som hadde utnevnte den yngre og aggressive generalen til den nye posten, for en gangs skyld hadde gjort det riktig. Brusilov i april under konferansen for den planlagte storoffensiven i sommeren erklærte at hans Sørvestfronten vil gå til angrep på egne hånd uten forsterkninger. Dette angrepet startet den 4. juni 1916. Brusilovoffensiven kom som et stort sjokk på Østerrike-Ungarn, som hadde konsentrerte seg på den italienske fronten for et avgjørende storangrep fra Trentino under kodenavnet "«strafexpedition»" (straffekspedisjon), som startet den 15. mai 1916, og under forberedelsene hadde Conrad neglisjerte den russiske fronten. Til forskjell fra ententemaktenes offiserene som trodde på et gjennombrudd på et trangt frontavsnitt, gikk Brusilov til angrep på bred front for å bryte gjennom på et stort antall utvalgte punkter langs linjen. Virkningen var voldsomt. I bare tre dager brøt den fjerde arméen sammen, og over 200 000 ble tatt til fange langs hele fronten. De tre østerriksk-ungarske arméer, den fjerde, første og andre, tilsammen hadde 620 000 menn. Igjen måtte tyskerne intervenerte for å redde situasjonen etter russerne hadde slått gjennom til foten av Karpatene, men klarte ikke å redde byen Lutsk som ble erobret av Brusilov, som nesten hadde stoppet opp 16. juni. Svakheten med hans taktikk var logistikk, for det var ikke mulig å understøtte hans menn over en viss avstand. Likevel var «Slaget ved Lutsk» den største katastrofen i hele den østerriksk-ungarske militærhistorien, det var bare 28 000 menn i den fjerde arméen som opprinnelige hadde 117 800 menn, og først i august var Brusilov-offensiven stanset. Den militære katastrofen på den russiske fronten ble åpenbart, offisielt var tapstallene på 475 138 døde, sårede og savnede, men kampene som hadde startet den 4. juni, fortsatte fram til november med over 300 000 andre falne. 750 000 av den aktive k.u.k.-hæren på 900 000 stridsdyktige menn var gått tapt. Opptil 380 000 var tatt til fange, alene den 17. juni ble 1 500 tatt til fange av russerne som bare hadde én såret mann. Den gamle hæren fra sommeren 1914 var blitt avløst av en ny hær som ikke lenge kunne utkjempe en total krig, allerede i våren 1915 var den beskrevet som hær av "landstürm" (reserve) og militsmedlemmer. Den italienske fronten. Allerede i desember 1915 ønsket Conrad å knuse Italia med full kraft, og startet de første forberedelsene på den planlagte storoffensiven som skulle begynne i Trentino ned på de italienske slettene fra Lavarone-Folgaria platået som fremdeles var i italienske hender. Hans strategiske plan var et omringningsslag mot hovedparten av de italienske styrkene som fremdeles var konsentrert mot Isonzo. Den italienske øverstkommanderende Cadorna gjenstartet angrepene mot øst med det femte slaget om Isonzo, som varte fra 11. til 16. mars med begrensede resultater der over fire tusener falt i mindre taktiske sammenstøt. Men italienerne ble raskt varslet om det forestående angrepet som vil skje i en rolig sektor der den italienske I armé holdt til, og gjorde seig motstand siden starten mot de østerriksk-ungarske styrkene som fant seg sterkt hemmet av det vanskelige fjellandskapet om vinteren. Den såkalte «Asiago-offensiven» som ble åpnet den 15. mai med den tredje og ellevte armé, dermed kom ut for større utfordringer enn hva man hadde regnet med. Italienerne startet en tilbaketrekning til en ny forsvarslinje vekk fra Asiago og Arsiero, slik at de kunne få forsterkninger fra italienske V armé. Italienerne bad om assistanse, og dette kom med Brusilov-offensiven som startet den 4. juni i Galicia, men ikke før retretten hadde startet 20. mai. Etter forsterkningene hadde kommet fram, var offensiven i realiteten stoppet. Angrepene stoppet 12. juni, selv om offensiven stanset offisielt den 26. juni. De østerriksk-ungarske styrkene mistet 86 000 døde, sårede og savnede mot italienernes tapstallene på 147 000 døde, sårede og savnede. Offensiven som kunne ha slått Italia ut av krigen, hadde strandet på grunn av vanskelige fremkommelighet, forsyningsproblemer og kunnskapen om at italienerne lettere kunne få forsyninger og forsterkninger i deres forsvaret. Dessuten var denne offensiven sammen med Brusilov-offensiven ansett som en katastrofe sett med tyske øyne, og som skulle bli skjebnesvangre for k.u.k. -hæren. Det østerriksk-ungarske forsvaret langs Isonzo var svekket etter at tropper var enten overført til Trentino eller til Galicia, og dette fulgt til resultater for Cadorna som åpnet det sjette slaget om Isonzo den 6. august med 22 divisjoner rettet mot den befestede byen Gorizio (Götz) som ble tatt, og deretter ble mesteparten av Carsofjellene ryddet. Over 51 000 italienerne falt mot 41 000 østerrikerne. Oppmuntret av suksessen i august startet Cadorna det syvende slaget om Isonzo, som raste fra 14. til 18. september uten synlige resultater utover det voksende tapstallet, deretter det åttende slaget fra 10. til 12. oktober, siden det niende slaget fra 31. oktober til 4. november før vinteren satt et stopp på større operasjoner. I disse tre slagene mistet Cadorna over 80 000 døde og sårede mot østerriksk tap på 73 000 døde og sårede. Det eneste resultatet av året 1916 for den italienske hæren var utmattelse med et tap på over 230 000 døde, sårede og savnede. Balkanfronten. Etter erobringen av Montenegro i desember 1915 til januar 1916, etablerte østerriksk-ungarske tropper fra den tredje arméen seg i Kosovo-sletten og midte Albania. De italienske styrkene hadde kommet over Otrantostredet for å stoppe østerrikerne fra å underlegge seg hele landet, og delte Albania langs en linje fra Adriaterhavet til den makedonske fronten mot byen Salonika i Hellas. Det kom ikke til større operasjoner mellom østerrikerne og italienerne i Albania i året 1916, men i nordre og midte Albania hadde det østerriksk-ungarske 19. korpset slått seg ned med en egne albansk styrke kalt "Albanische Legion", «albanske legionærer». Den rumenske fronten. Den rumenske regjeringen erklærte krig mot sentralmaktene den 27. august etter å ha vært nøytralt i to år, og sluttet seg til ententemaktene med en hær på 623 000 soldater i tjuetre infanteridivisjoner og to kavaleridivisjoner, delt i fire arméer – første, andre og fjerde arméer fra vest til nordøst langs de transilvanske alper mellom Romania og Transylvania med den tredje armé i reserve langs floden Donau og på Dobrudsja mot Svartehavet. Mot dette hadde Conrad bare den første arméen på 30 000 soldater under ledelse av general Arthur Arz von Straussenberg, som klarte å opprettholde forsvaret med en kombinasjon av seig motstand og lokale retretter på et terreng som gav forsvareren store fordeler. Til tross for en numerisk overmakt med 369 000 soldater klarte ikke rumenerne å bryte seg ut på de transilvanske slettene før østerrikerne og tyskerne hadde samlet sterke styrker som svar på den rumenske trusselen. I bare tre uker var over 200 000 soldater, halvparten tyske, overført til Transylvania, og i Bulgaria hadde Mackensen dannet den bulgarsk-ottomanske «Donau-arméen», som allerede den 1. september innledet de første operasjoner mot nord. Det ble åpenbart at den rumenske hæren hadde ikke fulgt med resten av den militære utviklingen etter krigsutbruddet i 1914, og dette tok sentralmaktene stor fordel av under forsvaret av Transylvania. Etter Mackensen med sin «Mackensen armégruppe» (bulgarsk 3. armé, tyske 52. korps og ottomanske 15. korps) hadde tatt initiativet og tvunget seg inn i Dobrudsja, startet den østerriksk-tyske niende armé under ledelse av Falkenhayn sin offensiv mot Vulcan-passet som leder til Valakia vest i den rumenske staten. De østerrikske styrkene ble nå ledet av tysk befal og deretter bestyret som tyske enheter på feltet. Etter å ha slått tilbake den innledende offensiven i Transylvania, startet sentralmaktene motoffensiven i to retninger fra 18. september, og klarte å bryte gjennom i november etter flere ukers strid med rumenerne som etter hvert ble mer og mer desperat etter å ha kommet i defensiven. Etter Valakia og Dobrudsja var tatt og ryddet av de allierte, kollapset det rumenske forsvaret slik hovedstaden Bucuresti falt den 6. desember, og restene av militærvesenet ble forfulgt helt til Moldavia mellom elvene Sereth, Prut og fjellene der Karpatene sluttet mot de transilvanske alper. Russisk militærhjelp kunne ikke berge situasjonen for rumenerne som mistet over 240 000 menn og nesten 300 000 rifler. Den rumenske fronten smeltet sammen med den russiske fronten etter tapet av mesteparten av landet Romania som deretter ble underlagt okkupasjon av sentralmaktene som hadde oppnådd kontroll over olje- og kornproduserende regioner. Utgangen av året 1916. De store katastrofene i sommeren 1916 som kunne ha sluttet med forferdelse om rumenerne hadde erklært krig bare seks uker før, reduserte den østerriksk-ungarske hærens selvrespekten og anseelsen i øyne på sine allierte, spesielt tyskerne, som forlangte direkte representasjon i "AOK" generalstaben for k.u.k-hæren. De østerriksk-ungarske styrkene i Østfronten ble dels eller helt underlagt tysk kommando som hjelpetropper med tysk befal, Conrad hadde mistet kontrollen over hæren, bare på den italienske fronten var man fremdeles noenlunde selvstendig. Conrad von Hötzendorf som først hadde tilbudt seg å resignere bare for å få avslag av keiser Frans Josef som døde den 21. november, ble oppsagt som øverstkommanderende på ordre av arvtageren Karl I og degradert til stabssjef. Senere skulle Conrad med den nye rangen generalfeltmarskalk overta ansvaret for Trentino-sektoren i den italienske fronten fra mars 1917. 1917. I det tredje krigsåret hadde den østerriksk-ungarske hæren sett strukturelle forvandlinger, for ikke bare var den store krigen en total konflikt med massemobilisering, det var også en industriell storkonflikt med massiv utnyttelse av ressurser, i tråd med den teknologiske utviklingen i krigen. I 1914 var over 37 prosent av arbeidsstokken innenfor jern og 28 prosent innenfor stål, innkalt til k.u.k. troppene, som et resultat falt produksjonen med 73 prosent i løpet av året 1915. 400 000 soldater måtte tilbake til deres arbeidsplasser i krigsindustrien. Bedre ble dette ikke av det desperate behovet for arbeidskraft innenfor landbruket hver høst, opptil 800 000 soldater ble fritatt for tjeneste i landbruket, som ikke klarte å opprettholde den årlige produksjonen fra fredstiden. Den eldre hæren var forlengst forsvunnet, erstattet av reservestyrker, innkalte rekrutter, militsmedlemmer og stridsdyktige menn hentet annetsteds. Oberstløytnant Gustav Zieritz beskrevet de nye troppene som «eldre, underernærte og altfor unge» med utilstrekkelig opplæring, som dessuten ikke kunne trenes ettersom disse var også viktig for landbruket og krigsindustrien i store deler av året. Til tross for dette fikk troppene bedre utstyr enn før, og nytt våpen kom til feltet inkludert nytt artilleri. I den første halvdelen av året 1916 kom 1400 skyts til styrkene som i nyttåret kunne ha 4018 skyts, fordelt i 804 batterier. Tysk assistanse var meget vitalt i krigsindustrien, spesielt innenfor flyvåpenet i Østerrike-Ungarn. Stridshjelm av stål ble tatt i bruk av soldatene, som for meste fikk tyskproduserte stålhjelmer (1,4 million stykker) fra tyske fabrikker. Den blågrå uniformen for de aktive troppene ble erstattet med nye "feldgrau" (feltgrå) uniformen, som var av den samme modell som den tyske uniformen fra året 1916. Ikke bare skulle troppene få det samme utstyret og den samme uniformen som tyskerne, de fikk også overtatt taktiske ideer og treningsprosedyrer innenfor skyttergravskrigføring og offensive operasjoner. Den russiske fronten. Etter den rumenske fronten hadde smeltet sammen med den russiske fronten, så det ikke ut om det skulle komme et oppgjør om utfallet av kampene mellom sentralmaktene som hadde 139 divisjoner og ententemaktene Russland og Romania med 129 divisjoner. Hva begge parter ikke visste, var at det nærmet seg et sammenbrudd i de berørte sivilsamfunnene som ikke lenge maktet å utholde krigens påkjenninger, eldre svakheter som var ikke reparert før krigsutbruddet, skulle dermed bli meget fatalt. Av de tre imperier som sloss i Østfronten var Russland den mest utsatte for et sammenbrudd, som kom i våren 1917 etter flere måneder med interne uroligheter, allerede i høsten 1916 var krigstretthet hos soldatene og sivilistene merkbart. Det var ikke stille langs frontlinjene, flere mindre og større sammenstøt fant sted uten at den russiske forsvarsevnen ble svekket, i Galicia og Karpatene lanserte østerrikske styrker mindre fremstøter som ble slått tilbake med mindre gevinster, som Slaget ved Zborov 16. til 17. april da giftgass var brukt på russerne. Men intet storoffensiv var startet av sentralmaktene som inntok en vent-og-se innstilling. Den såkalte "provisoriske regjeringen" som tok makten etter Februar-revolusjonen, forsikret sine allierte om at de ville fortsette krigen, og krigsminister Aleksandr Kerenskij åpnet den planlagte storoffensiven den 29. juni med Sørvestfronten i Galicia. Offensiven som i ettertiden fikk navnet etter krigsministeren, Kerenskij-offensiven, i begynnelsen var en suksess ettersom østerrikerne og tyskerne hadde brukt Østfronten som hvilested for deres enhetene som trengte hvile vekk fra de andre fronter. Det tyske dybdeforsvaret i nord holdt stand med heftig motstand som stoppet de russiske angrepene, men i sør ble østerrikerne og ungarerne slått tilbake sør for Dnjestr, slik at den russiske VIII armé kunne innta byen Halicz (Galitsj) den 12. juli etter tolv dager. Deretter kom den tyske motoffensiven fra 19. juli, som slo tilbake russerne fra deres vinninger i Galicia, og presset dem østover. Den russiske hæren mistet sin samorden og kohesjon, og gikk i oppløsning inn i en mobb uten sentral ledelse ved begynnelsen på august. Etter Kerenskij-offensiven var knust 3. august, hadde sentralmaktene gjenerobret alle territorialer som tidligere var okkupert av russerne helt tilbake til 1914, det var ikke lenge én russisk soldat som sto på østerriksk-ungarsk grunn. Etter å ha oppnådde dette, ble alle offensive operasjoner fra Galicia stoppet til fordel for frontavsnittet ved Riga i nord og den sørlige fronten mot Romania. Sentralmaktene 6. august startet en felles tysk-østerriksk offensiv inn i Moldavia med tyske niende armé og den første armé langs mot Maraseti og Oituz. De rumenske forsvarerne fra I og II rumenske arméer sloss meget intenst, og klarte å stoppe offensiven ved 20. august, men ikke uten stor tap. I resten av året hersket stillstand mellom stillingene langs den lange frontlinjen fra nord til sør mellom Baltikum og Romania, kun avbrutt av mindre trefninger. De russiske forsvarerne holdt stand i deres skyttergravene, men bak dem hadde anarki brutt ut, og politiske uro hadde oppstått. Dette skulle slutte med ett kupp av bolsjevikene om natten til 7. november i Petrograd, som styrte regjeringen til fordel for en regjering av bolsjevikene. Det nye regimet den 26. november ba om våpenhvile, og dette sluttet med en avtale om våpenstillstand i Brest-Litovsk den 15. desember for en måned. Holden Roberto. Holden Álvaro Roberto (São Salvador, Angola, 12. januar 1923-Luanda, Angola, 2. august 2007) var en angolansk pro-amerikansk opprørsleder og politiker. Han grunnla og ledet Den nasjonale angolanske frigjøringsfronten (FNLA) fra 1962 til 1991, og kjempet for selvstendighet fra Portugal i den portugisiske kolonikrigen og mot MPLA i borgerkrigen i Angola, støttet av Amerikas forente stater, Israel, Zaïre og Folkerepublikken Kina. I 1976 ble FNLA militært beseiret og flyktet til Zaïre. I 1991 fikk han lov til å vende tilbake til Angola, og i 1992 forsøkte han å bli landets president på vegne av FNLA, men oppnådde bare 2.1% av stemmene. Vesterålskraft. Vesterålskraft AS (egentlig "Vesterålskraft Nett AS") er et kraftselskap i Vesterålen i Nordland. Selskapet er eid av kommunene Sortland, Bø og Øksnes. Hovedkontoret er på Sortland. Selskapet ble stiftet 30. november 1939 som "Vesterålens Kraftlag". Det ble omdannet til aksjeselskap i 1994 og skiftet samtidig navn til Vesterålskraft AS. De tre eierkommunenes andeler i Vesterålskraft fordeler seg med Sortland 35 %, Bø 35 % og Øksnes 30 %. De to andre kommunene i Vesterålen, Hadsel og Andøy, har sine egne kommunale kraftselskaper, henholdsvis Trollfjord Kraft og Andøy Energi. Vesterålskraft eier og driver fire vannkraftverk og ei enkelt vindmølle. Selskapets gjennomsnittlige energiproduksjon pr. år i GWh fordeler seg på: Vangpollen kraftverk 14, Djupfjord I kraftverk 23, Djupfjord II kraftverk 10, Strielva kraftverk 5, vindmølla i Hovden 0,8, fjernvarme 9,5 (8 på Sortland og 1,5 på Myre), til sammen 62,3 GWh. Med dette dekker selskapet selv ca. 20 % av det samlede kraftbehovet på ca. 310 GWh. Vesterålskraft Nett AS er heleier av datterselskapene Vesterålskraft Produksjon AS og Vesterålskraft Bredbånd AS. Vesterålskraft Produksjon AS har 50 % eierandel i Vesterålskraft Vind AS, 34 % i Elektro Installasjon AS og 11,5 % i Bioenergi Nord AS. Forløperne. Forløperne til Vesterålens Kraftlag var flere små, lokale kraftverk. Det første av dem var A/S Sortland Elektricitetsverk, som startet opp i 1912 og utnyttet fallet i elva fra Evatnet i Sortlandsmarka. Det var det tredje kraftverket i Vesterålen, etter kraftverket på Bleik på Andøya, som kom i drift i 1904, og A/S Melbo Elektricitetsverk i Hadsel, som startet driften i 1909. A/S Sigerfjord Elektricitetsverk ble stiftet i 1915, og fikk bygd en kraftstasjon i Vangpollen nesten innerst i Sigerfjorden. Denne kraftstasjonen kom fra 1931 til å bidra til kraftforsyningen til stedet Sortland, etter at det var lagt kabel over Sortlandssundet. A/S Sortland Aktieværft (nå Blokken Skipsverft AS) i Blokken startet i 1916 utbygging av Nedre Blokkvatnet for å skaffe elektrisk lys og drivkraft til bygda og verftet. Kraftverket på Sortland ble i 1917 utvidet med en kraftstasjon som utnyttet fallet fra Storvatnet, ikke langt unna den gamle kraftstasjonen ved elva fra Evatnet. Vinteren 1921 ødela en flodbølge demningen i Evatnet og den gamle kraftstasjonen. I de andre kommunene – Bø, Øksnes og Langenes – tok det lengre tid å få bygd kraftverk. A/S Skogsøy Electricitetsverk i Øksnes ble stiftet i 1924 og var operativt året etter. Bø fikk sitt første kraftverk først i 1935, da Fagerhaugelva ble utbygd og ga elektrisk lys til Straume og deler av Fjærvoll. Steine i Bø fikk et dieseldrevet lysverk i 1937. I tillegg til disse kraftverkene var det også flere små gårdskraftverk, blant annet på Jennestad, i Kjerringnesdalen og Sørfjorden i Sortland, på Myre og i Høydalen i Øksnes, og i Strengelvåg og Alsvåg i Langenes. Elektrifiseringskomiteer og stiftelse av Vesterålens Kraftlag. Sortland kommune nedsatte en elektrifiseringskomité i 1916, som sammen med Hadsel kommunale elektricitetsverkskomité dannet en interkommunal elektrisitetskomité året etter. I 1918 inngikk de to kommunene en avtale om at de sammen skulle bygge et kraftverk i Djupfjorden i Sortland. Men Sortland trakk seg i 1920 fra avtalen fordi prosjektet ble for dyrt. Det endte med en rettssak som Hadsel kommune til slutt vant i Høyesterett i 1934. Samtidig med forhandlingene med Hadsel, ble kraftstasjonen i Vangpollen utvidet. Sortland kommune valgte i 1936 en ny elektrisitetskomité, som året etter ble utvidet til et interkommunalt samarbeidsprosjekt som også omfattet Bø, Øksnes og Langenes kommuner. Hadsel kommune sto utenfor samarbeidet, etter at de hadde valgt å stifte sitt eget, kommunale kraftverk og utbygge Fiskfjordvassdraget på grensa mellom Hadsel og Sortland. Vesterålens Kraftlag ble stiftet 30. november 1939. De fire kommunenes eierandeler fordelte seg på 35 % hver for Sortland og Bø, 20 % for Øksnes og 10 % for Langenes. Kraftlaget overtok formelt elektrisitetsverkene på Sortland og i Sigerfjord ved årsskiftet 1940/41. De små kraftverkene i kommunene som kraftlaget omfattet, ble etter hvert nedlagt. Utbygging av egne kraftverk. Så snart selve krigshandlingene våren 1940 var over, satte kraftlaget i gang med å bygge sitt første egne kraftverk, en ny kraftstasjon i Vangpollen. Det første aggregatet i Vangpollen ble satt i drift 26. mars 1942. Vassdragsvesenet hadde for øvrig krevd at når kraftstasjonen i Vangpollen kom i drift, skulle Vesterålens Kraftlag forsyne Indre Eidsfjord, som da var en del av Hadsel kommune, med strøm. Kraftlaget måtte også selge en del strøm til Hadsel over linja Sortland – Rise – Hadsel grense. Innen det andre aggregatet i Vangpollen, Vangpollen II, kunne settes i drift 13. januar 1950, hadde kraftlaget fått så mange nye abonnenter at det ble knapphet på strøm. Strømmen måtte rasjoneres, med utkoblinger både dag- og nattestid. Selv ikke det nye aggregatet kunne hjelpe mye på situasjonen, ettersom sommeren 1950 ble svært nedbørsfattig. De neste to somrene ble også tørre. Kraftlaget tok opp igjen den gamle planen om å bygge kraftverk innerst i Djupfjorden og dessuten et kraftverk ved Strielva, litt lenger ute i den samme fjorden. Strielvanlegget skulle bygges først, for å få anleggsstrøm til utbyggingen innerst i fjorden. Men det trakk ut med finansieringen av kraftverket, det ble forsinkelser også med rørleveransene, og et steinsprang våren 1951 og påfølgende geologiske undersøkelser viste at den etter hvert ferdigbygde kraftstasjonsbygningen lå på et rasfarlig sted. Dermed ble Strielvutbyggingen skrinlagt. Kraftstasjonsbygningen ble for øvrig ikke revet, og står fremdeles (pr. 2009). Byggingen av kraftverket innerst i Djupfjorden gikk også sakte, men Djupfjord I kraftverk kom i produksjon 3. april 1952. Det andre byggetrinnet i Djupfjorden ble planlagt alt mens det første var under bygging. Djupfjord II skulle utnytte fallet fra Beibarnvatnan til Storvatnet i Djupfjorden, og det ble også bestemt å føre Øvre Blokkvatnet (Trivatnet) i Blokkenvassdraget i tunnel over til Djupfjordvassdraget. Drivingen av den 2,8 km lange tunnelen gikk ikke spesielt raskt, på grunn av at det manglet folk til tunnelarbeidet. Etter at gjennomslagssalven ble sprengt, gikk det et undervannsras i Øvre Blokkvatnet, og det måttte flere sprengninger og mye fjerning av masse til før vanntunnelen ble brukbar. Det endelige gjennomslaget kom 13. juni 1957, over 7 måneder etter at det første forsøket var gjort, og nesten 4 år etter at tunnelarbeidet startet. Djupfjord II kraftverk ble satt i drift 21. september 1957. Planene om å utnytte Strielvvassdraget ble omsider tatt opp igjen, og et kraftverk ble bygd inne i fjellet ved Strielva. Strielva kraftverk ble satt i drift 1. november 1984. Djupfjord I og Djupfjord II ble oppgradert i 2007. Oppgraderingen av Djupfjord I var den største, og den ble forsinket på grunn av problemer under arbeidet. Djupfjord I var ute av drift i 8 1/2 måned fram til den kunne settes i drift igjen 8. januar 2008. Etter som kraftlagets egne kraftverk på Hinnøya ble ferdig og linjenettet ble utbygd, ble de gjenværende småkraftverkene i kommunene nedlagt. Det dieseldrevne kraftverket på Steine i Bø ble nedlagt da linjenettet sto klart dit rundt 1949. Fagerhaugverket i Bø ble overtatt av kraftlaget i 1947 og nedlagt høsten 1950. Kraftverket på Skogsøya i Øksnes ble nedlagt da linjenettet nådde dit før jul i 1951. På Sortland var kraftverket ved Storvatnet i drift fram til 16. september 1954. I Blokken overtok kraftlaget rettighetene til å selge strøm til bygda, fra skipsverftet, men skipsverftet beholdt retten til å produsere kraft til sin egen bedrift. Kraftverket i Blokken solgte strøm til Vesterålens Kraftlag fram til 1975, og er fremdeles i drift som strømprodusent til verftet. Niingen Kraftlag og Samkjøringen. Som et tilskudd til de andre kraftkildene i nordre Nordland og Sør-Troms, gikk kraftselskapene i området sammen om å bygge et kraftverk ved Bogen i Ofoten. Niingen Kraftlag A/S ble stiftet i 1948, og var eid av Andøy Kraftlag, Vesterålens Kraftlag, Hadsel Kommunale Kraftverk, Ofoten Kraftlag, Vågsfjord Kraftlag, Vågan Kommunale Kraftlag og Svolvær Elektricitetsverk. Byggingen av kraftverket startet i 1950, og kraftverket ble satt i drift i august 1954. Vesterålskraft solgte seg ut av Niingen Kraftlag rundt 2000. I 1960 kom Vesterålens Kraftlag med i Samkjøringen Nord-Norge, som i 1970 ble avløst av Samkjøringen Norge. Samkjøringen ble i 1991 avløst av statsforetaket Statnett. Strømmen fra Innset kraftverk i Troms var viktig for kommunene i nordre Nordland og Sør-Troms da det store kraftverket ble satt i drift i 1960. Utbygging av linjenettet. Under 2. verdenskrig gikk utbyggingen av linjenettet relativt sakte, fordi det var vanskelig å skaffe materiell. Linja fra Sortland via Vikosen og Frøskeland til Brenna i Eidsfjorden (da i Hadsel kommune) sto ferdig i 1943. Etter krigen gikk utbyggingstakten opp, selv om det fremdeles var mangel på materiell. Blant annet ble linja fram til Reinsnes i Sortland ferdig før jul i 1947, mens i Langenes var linja ferdig til Meløya og Strengelvåg klar til jul henholdsvis i 1948 og 1949. Før jul i 1953 hadde nesten hele Bø kommune fått strøm. Unntaket var Gaukværøya, som var planlagt knyttet til strømnettet, men som ble helt fraflyttet i 1951. De største øyene i Øksnes Vestbygd fikk strøm i 1950, med unntak av Skogsøya (som alt hadde sitt lille kraftverk), som ble knyttet til kraftlagets linjenett i 1951. De fleste bygdene i Øksnes kommune hadde fått strøm i 1954. Langenes kommune ble ferdig elektrifisert i 1952, da linjenettet nådde Stø, Gisløya og Nyksund. I Sortland nådde linjenettet Eidbukta i Hognfjorden i 1951, og fra Reinsnes ble linja bygd videre og knyttet sammen med linjenettet i Bjørnskinn (nå Andøy) i 1953. I 1954 ble Vesterålens Kraftlags linje knyttet sammen med det lille kraftverket i Blokken. Etter avtale med Kvæfjord kommune utbygde Vesterålens Kraftlag linjenett i Godfjorden og Gullesfjorden. Disse delene sto ferdig henholdsvis i 1955 og rundt årsskiftet 1956/57. Godfjorden ble for øvrig en del av Sortland kommune i 2000. Kjerringnesdalen i Sortland hadde hatt et lite gårdskraftverk, men ble endelig knyttet til kraftlagets linjenett i 1961. Samme år og året etter fikk de siste, små øyene i Øksnes Vestbygd strøm. Det aller siste området som skulle knyttes til strømnettet, var gårdene på vestsida av Eidsfjorden. Da Indre Eidsfjord ble en del av Sortland kommune i 1964, hadde daværende Hadsel Kommunale Kraftverk utbygd linjenettet fram til Solum (i 1961), men det gjensto tre abonnenter i Melfjorden og én i Hellfjorden. Vesterålens Kraftlag gikk med på å utbygge linjenettet til disse områdene også, men det ble utsettelser, samtidig som området ble fraflyttet. I 1978 var det bare én abonnent igjen, og han fikk tilskudd til å kjøpe et dieseldrevet aggregat. Se også kildene for mer detaljerte oversikter over linjeutbyggingen. I 2005 søkte Vesterålskraft NVE om fritak fra leveringsplikten til 35 fritidsboliger på Eidsfjordens vestside og Finnseter i Godfjorden. NVE innvilget søknaden, men avgjørelsen ble anket til Olje- og energidepartementet, som opprettholdt leveringsplikten for Eidsfjordens vestside, men bekreftet leveringsfritaket for Finnseter. Vedtaket om leveringsfritak betyr at det fortsatt blir levert strøm fram til det oppstår behov for å gjøre større investeringer på linjenettet. Omstrukturering. Vesterålens Kraftlag skiftet i 1994 navn til Vesterålskraft AS. Selskapet ble i 1996 splittet opp i et morselskap, nettselskapet Vesterålskraft Nett AS, og et heleid datterselskap, produksjons- og omsetningsselskapet Vesterålskraft Produksjon AS. Kraftomsetningen til kundene ble i 1999 overtatt av Kraftinor AS, et omsetningsselskap som ble etablert av Vesterålskraft, Lofotkraft Produksjon AS og Narvik Energi AS. Vesterålskraft solgte seg ut av Kraftinor i 2004. I 2006 opprettet Vesterålskraft det heleide datterselskapet Vesterålskraft Bredbånd AS. Vindkraftutbygging. Vesterålens Kraftlag bygde i 1991 ei vindmølle på Nautneset i Hovden i Bø, som et prøveprosjekt. Denne vindmølla er fremdeles i drift. Etter at Vesterålskraft gikk sammen med Narvik Energi AS (nå Nordkraft AS) og dannet utviklingsselskapet Vesterålskraft Vind AS i 2004, ble det planlagt nye vindmølleprosjekter. Planene om å bygge ei ny, større vindmølle på Tarholmen nord for dagens mølle i Hovden, ble skrinlagt etter avslag fra fylkesarkeologen i Nordland, på grunn av kulturminner i området. Planene om å bygge en større vindmøllepark på Bufjellet ved Nykvåg ble også skrinlagt, på grunn av at ti rødlistede holder til i dette området. I Hovden eksisterer fremdeles en plan om å bytte ut dagens vindmølle med ei større og mer effektiv vindmølle på samme sted. Det vindmølleprosjektet som ligger nærmest å bli gjennomført, er planene om å bygge en vindmøllepark på Ånstadblåheia i Sortland. Der planlegger Vesterålskraft å bygge 14 vindmøller på et 5 km² stort område. Hvis anlegget blir vedtatt, kan vindmølleparken stå ferdig i 2014. Fjernvarmeanlegg. Vesterålskraft bygde et fjernvarmeanlegg på Sortland i perioden 2001-03. I 2003 overtok Vesterålskraft et kommunalt fjernvarmeanlegg på Myre, som ble oppgradert og satt i drift igjen året etter. Forsøk på oppkjøp. Kraftselskapet Trondheim Energi, som er heleid av Statkraft, la i mars 2009 inn bud på Vesterålskraft Nett AS. Politikerne i Vesterålskrafts eierkommuner var imidlertid ikke svært positive til å selge. Andorra under Vinter-OL 2006. Andorra under Vinter-OL 2006. Tre mannlige sportsutøvere fra Andorra deltok i alpint og langrenn under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Andorra, som deltok for niende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var to 28. plasser i alpint, i alpin kombinasjon og slalåm for menn. Medaljer. Vinter-OL 2006 HTC Lancaster. HTC Lancaster er en Androidbasert mobiltelefon (smartphone) som er planlagt lansert i januar 2010 av HTC. Eksterne lenker. Lancaster Albania under Vinter-OL 2006. Albania under Vinter-OL 2006. Én mannlig sportsutøver fra Albania deltok i alpint under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Albania, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 35. plass i storslalåm for menn. Alpint Alpint. Vinter-OL 2006 Otto Liebe. Carl Julius Otto Liebe (født 24. mai 1860 i København, død 21. mars 1929 samme sted) var en dansk jurist og statsminister fra 30. mars 1920 til 5. april 1920. Otto Liebe var sønn av Anna Sophy f. Pedersen og Carl Christian Vilhelm Liebe. Han var en fremtredende jurist og fikk også selv en juridisk utdannelse. Han ble advokat i 1889 og var innehaver av en av landets største og fremste advokatvirksomheter, som bl.a. hadde kongehuset som sine klienter. Han ble i 1910 formann for Dansk Sagførerforening (Dansk sakførerforening) og var en spesielt fremragende prosedør. Da kong Christian X i 1920 fremkalte Påskekrisen på grunn av uenighet om det sønderjyske spørsmålet om å avskjedige den radikale Regjeringen Zahle uten om Folketinget, utnevnte kongen med en gang den 29. mars en ny regjering med Otto Liebe som statsminister med et krav om at det så fort som mulig skulle utskrives et folketingsvalg. Liebe og hans ministre tilhørte av politisk oppfattelse høyrefløyen, men de var ikke politikere selv. De fikk dog raskt erkjenne at de nå hadde blitt politikere, og at de hadde havnet i en høyspent, politisk situasjon hvor kreftene de ikke hadde makt over, plutselig truet hele samfunnsordenen med kongemakten i spissen. Det ble snakket om at kongen hadde begått statskupp, og storstreik ble en nærliggende trussel. Kongen ble nervøs, og allerede påskedagen den 4. april avsatte han Liebe og utnevnte i stedet et upolitisk forretningsministerium med overformynder M.P. Friis som statsminister. Ministeriet Liebe ble på denne måten det kortest sittende ministerium i dansk parlamentarisk historie. Otto Liebe blandet seg ikke lenger mer i politikk etter dette. Algerie under Vinter-OL 2006. Algerie under Vinter-OL 2006. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Algerie deltok i alpint og langrenn under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Algerie, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ingen medaljer. Beste plassering var en 40. plass i damenes utfor. Eksterne lenker. Vinter-OL 2006 Jonas Savimbi. Jonas Malheiro Savimbi (født 3. august 1934 i Munhango i Bié, Angola, død 22. februar 2002 i Moxico) var en angolansk opprørsleder og politiker som ledet den antikommunistiske opprørsgruppen Nasjonalunionen for Angolas fullstendige uavhengighet ("União Nacional para a Independência Total de Angola" – UNITA), som først kjempet sammen med FNLA for Angolas uavhengighet fra Portugal i den portugisiske kolonikrigen fra 1966 til 1975 og deretter mot regjeringspartiet MPLA i borgerkrigen i Angola fra 1975 til det endelige nederlaget i 2002, året Jonas Savimbi ble skutt og drept av regjeringstyrker. Som en antikommunistisk opprører under den kalde krigen som kjempet mot det prosovjetiske MPLA-regimet, støttet av Sovjetunionen, Cuba og Nicaragua under sandinistene, ble Savimbi store deler av livet støttet av USAs regjering, Kina, Sør-Afrika (som støttet UNITA da landet invaderte Angola i den sørafrikanske grensekrigen), Israel og flere afrikanske ledere – Félix Houphouët-Boigny Côte d'Ivoires første president, Mobutu Sese Seko, Zaïres president, Hassan II av Marokko og Zambias president Kenneth Kaunda – samt utenlandske leiesoldater fra Portugal, Israel, Sør-Afrika og Frankrike. Konflikten i Angola ble en av de viktigste konfliktene i den tredje verden under den kalde krigen. Argentina under Vinter-OL 2002. Argentina under Vinter-OL 2002. Elleve sportsutøvere, åtte menn og tre kvinner, fra Argentina deltok i fem øvelser, aking, alpint, freestyle, skeleton og skiskyting, under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Argentina vant ikke noen medaljer. Beste plassering var to 17. plasser i kvinnenes alpin kombinasjon og i slalåm for menn. Alpinisten Cristian Javier Simari Birkner var Argentinas flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljer. Vinter-OL 2002 Reisen til Jordens indre. "Reisen til Jordens indre" (fr: "Voyage au centre de la Terre"), science fiction-roman fra av Jules Verne. Handling. Boken handler om Axel, hans onkel, den tyske professoren Lidenbrock, og guiden Hans. Professor Lidenbrock, bosatt og med sitt virke i Hamburg, har gamle dokumenter skrevet av den islandske vitenskapsmannen Arne Saknussemm, som beskriver hvordan man tar seg inn til jordens midtpunkt. Sammen med sin nevø reiser han til Island, der de sammen med en guide (Hans) danner den trioen som skal forsøke å ta seg til målet, jordens midtpunkt gjennom den passive vulkanen Snæfellsjökull. På ferden møter de på mange farer. Hendelsene utspiller seg i løpet av sommermånedene i 1863. Argentina under Vinter-OL 2006. Argentina under Vinter-OL 2006. Ni utøvere, fem menn og fire kvinner, fra Argentina deltok i fem øvelser, aking, alpint, freestyle, langrenn og skiskyting, under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Argentina vant ikke noen medaljer. Beste plassering var to 23. plasser i alpint i alpin kombinasjon og i slalåm for menn. Alpinisten Macarena Simari Birkner var Argentinas flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljer. Vinter-OL 2006 Michael Petersen Friis. Michael Petersen Friis (ofte forkortet til M.P. Friis; født 22. oktober 1857 i Marienlund (Odense), død 24. april 1944 i København) var en dansk embetsmann og statsminister fra 5. april 1920 til 5. mai 1920. Friis beskjeftiget seg i sine yngre år med journalistikk, der han på tross av sine konservative anskuelser gikk inn for kvinnelig stemmerett. Han var fra 1904-11 departementssjef i Justisministeriet og deretter frem til 1923 leder av Overformynderiet. Under første verdenskrig stod han i spissen for Den ekstraordinære kommisjonen, som forvaltet det omfattende lov- og reguleringssystemet som den radikale regjeringen hadde iverksatt med tanke på samfunnets forsyningssikkerhet. Da Christian X under Påskekrisen i 1920 hadde avsatt ministeriet Liebe, ble i stedet et upolitisk ministerium med Friis utnevnt som statsminister, og det var denne gangen med aksept fra alle Folketingets partier. Selv om Friis var en mann med utpreget konservativ tilhørighet, var han respektert også blant radikale og sosialdemokrater på grunn av den fremragende innsatsen han hadde gjort i Den ekstraordinære kommisjonen, hvor han hadde hatt et nært og tillitsfullt samarbejid med de radikale ministrene. Ministeriet M.P. Friis fungerte i en måned og gikk av etter folketingsvalget, hvor Venstre med Niels Neergaard som statsminister kom til makten. Fra 1928-36 var Friis formann for Overfredningsnævnet. Bulgaria Air. Bulgaria Air (bulgarsk: България Ер) er det nasjonale flyselskapet i Bulgaria. Flyselskapet har hovedbase i Sofia, og opererer i tillegg flygninger ut fra Burgas og Varna, i tillegg til charter fra Plovdiv Airport. Handingmann. Handingmann -også med navneform Rosensværd – er en utdødd norsk adelsslekt. Slektsnavnet er også skrevet som Handingman, Handingmand og Hartgenger. Sjøfar og Nils Sigurdssønner fikk 1458 adelsbrev av den avsatte Erik av Pommern, på foranledning av deres søskenbarn Gudbrand Rolfsson, kannik ved Mariakirken i Oslo. I brevet står bl.a. at de skal «were konningers thienner oc handgenger mendt» (Bartholdys utgave). Dette har vært antatt å ha ført til slektsnavnene. Slektens medlemmer bodde særlig på Østlandet og er mest kjent fra 1400-tallet. De eide bl.a. Hafslund og Fosser gård. Slekten antas utdødd i 1788 med Erik Handingmand. Slektsvåpen. Flere varianter av våpenskjoldet ble brukt av slekten. En hovedform har slikt skjold: På sølv bunn en avhogd brun trestamme med to grener som hver har en rød rose og tvers over stammen to krysslagte blå sverd. Som hjelmtegn er skjoldmotivet gjentatt. I varianter av våpenet er sverd og roser sammensatt på forskjellige måter og med stjerner i stedet for rosene. Noen varianter har andre farger (tinkturer), bare ett opprett eller nedvendt sverd sammen med to krysslagte stubber eller to krysslagte grener med flere roser. Avbildninger av våpenvarianter finnes på Arnstein Rønnings nettsted: http://heraldikk.blogspot.com/ Vilhelm Buhl. Vilhelm Buhl (født 16. oktober 1881 i Fredericia, død 18. desember 1954 i København) var en dansk politiker, finans- og statsminister. Vilhelm Buhl var jurist og var som student medstifter av Juridisk diskusjonsklubb i 1903. Han ble i 1924 skattedirektør i København. Han ble medlem av Landstinget i 1932 og var fra 1939 til 1953 medlem av Folketinget, representant for Socialdemokratiet. Fra 1937 til 1942 fungerte han som en pålitelig finansminister i den sosialdemokratisk-radikale Stauning/Munch-regjeringen. Etter Staunings død i mai 1942 var han naturlig arvtaker til posten som statsminister. Han holdt i siste del av 1942 den såkalte «sabotasjetalen», som innbrakte ham sterk kritikk fra motstandskretser. Buhl var imidlertid ikke svært tyskvennlig og allerede i november måtte han gå av etter tysk press og ble etterfulgt av Erik Scavenius. Under den regjeringsløse tiden etter 29. august 1943 fremsto han som den uformelle, men faktiske regjeringslederen og var den som satt i spissen i forhandlingene med Frihetsrådet om de fremtidige politiske forholdene etter det forventede tyske nederlaget. Vilhelm Buhl ble statsminister i frigjøringsregjeringen i 1945 og satt på posten inntil han ble avløst av Knud Kristensen etter folketingsvalget i oktober 1945. I Hans Hedtofts første regjering fra 1950 til 1953 var han minister uten portefølje, men med fortsatt betydelig innflytelse på den økonomiske politikken. Lyststedet Bellevue. Lyststedet Bellevue er en restaurant i Bergen. Det ligger på "Bellevue" i strøket Kalfaret, ved Fjellveiens sørlige ende og har en flott utsikt mot Årstadvollen og Bergensdalen. Navnet Bellevue er fransk og betyr «vakker utsikt». Det opprinnelige lyststedet ble bygget av kjøpmann Lauritz Holte Wentzel i 1796. Et prospekt av Johan F. L. Dreier fra 1801 viser at det opprinnelige midtarkshuset hadde mange likhetstrekk med lystedet Brødretomten i Sandviken. Wentzel gikk konkurs i 1806 og eiendommen ble overtatt av tollkasserer Thomas Angell Brown. Eiendommen var i familiens eie fram 1854, da vognmann Johannes Johannesen overtok. Mathilde og Erik Herman Jernstrøm kjøpte lyststedet i 1899, og ombygget lystedet totalt og etablerte restarant i bygget. Siden den gang har det vært drevet restaurantvirksomhet i bygget. Den tradisjonsrike restauranten benyttes mye til brylluper og andre høytideligheter og feiringer. I tidligere tider ble det avfyrt salutter ved gjestenes ankomst, slik tradisjonen var ved Bergens mange lyststeder på den tiden. Virksomheten drives i dag av Bellevue Restauranter AS, som også driver Fløien Folkerestaurant på Fløien og Bryggen Tracteursted i en av Schøtstuene på Bryggen i Bergen. Alle disse restaurantene er tilsluttet organisasjonen De Historiske Hotel og Spisesteder, som omfatter tradisjonsrike virksomheter i denne bransjen med tilhold i verneverdige bygninger. PH-Lampe. PH5 lampen (designet i 1958) PH-lamper kalles lampene som ble designet av den danske arkitekten Poul Henningsen. Felles for mange av dem er at de har mange skjermer, vanligvis mellom 3 og 8. Skjermsystemet er utarbeidet ut i fra matematiske beregninger av hvordan lyset reflekteres. Skjermene er oftest laget av metall eller hvitt (evt. farget) glass. PH-lamper produseres av Louis Poulsen, som har rettighetene til dem i Danmark. PH-lampen er tatt opp i Danmarks kulturkanon. Hepcidin. Hepcidin er et hormon som produseres i leveren. Hepcidin er hovedregulator for jern-homeostasen i mennesker da det regulerer hvor mye jern som slipper gjennom ferroportiner i enterocytter og makrofager. Ved normale forhold produseres det mye hepcidin som binder seg til ferroportin og lite jern blir eksportert til plasma. Ved jernmangel produseres det lite hepcidin slik at jern i mye større grad slipper gjennom ferroportinene. Ferroportin. Makrofager i det reticuloendoteliale system Transporten av jernioner gjennom ferroportin kan inhiberes av hepcidin som er et hormon. Félix Houphouët-Boigny. Félix Houphouët-Boigny (fransk uttale:; født 18. oktober 1905, død 7. desember 1993), født Dia Houphouët og også kalt Papa Houphouët og Le Vieux ("den gamle"), var en ivoriansk politiker som var den første presidenten for det selvstendige Elfenbenskysten. Han var opprinnelig landsbyhøvding og jobbet også senere som lege, plantasjeadministrator og fagforeningsleder før han ble valgt inn i Frankrikes parlament, og hadde siden en rekke ministerstillinger i den franske regjeringa. Fra 1940-årene til hans død i 1993 spilte Houphouët-Boigny en viktig rolle i avkoloniseringen av Afrika og i sitt lands politikk. Under Houphouët-Boignys moderate lederskap blomstret den ivorianske økonomien. Denne suksessen var uvanlig i forhold til andre fattige vestafrikanske land, og ble kjent som "det ivorianske mirakel." "Mirakelet" skyldtes en kombinasjon av solid planlegging, opprettholdelsen av sterke forbindelser til vesten – særlig den tidligere kolonimakten Frankrike – og utviklingen av landets betydelige kaffe- og kakaoindustri. Senere førte denne utnyttelsen av jordbruksektoren til vanskeligheter i 1980, etter at kaffe- og kakaoprisene stupte. Gjennom sitt presidentskap opprettholdt Houphouët-Boigny et nært forhold til den franske republikken, en politikk som har blitt kjent som "Françafrique" (her brukt i en positiv betydning), og han ble en nær venn av Jacques Foccart, sjefrådgiver for afrikapolitikken for regjeringene til Charles de Gaulle og Georges Pompidou. I 1966 støttet han sammensvergelsen som styrtet Kwame Nkrumah og deltok i kuppet mot Mathieu Kérékou i 1977, og han ble også mistenkt for å ha vært involvert i kuppet som styrtet Burkina Fasos president Thomas Sankara i 1987. Houphouët-Boigny opprettholdt en lidenskapelig antikommunistisk utenrikspolitikk. Det ga seg blant annet utslag i at han brøt de diplomatiske forbindelsene med Sovjetunionen i 1969, etter først å ha opprettet dem i 1967, nektet å anerkjenne Folkerepublikken Kina fram til 1983 og støttet den amerikanskstøttede antikommunistiske opprørsgruppen UNITA i Angola. I vesten ble Houphouët-Boigny som oftest omtalt som "Afrikas vismann" eller "Afrikas store gamle mann." Houphouët-Boigny flyttet landets hovedstad fra Abidjan til hjembyen Yamoussoukro og bygde der verdens største kirke, Basilique Notre-Dame de la Paix, noe som kostet hundrevis av millioner kroner. Da han døde i 1993 var han den statslederen som hadde sittet lengst i Afrikas moderne historie, og da også den tredje i verden etter Fidel Castro på Cuba og Kim Il-sung i Nord-Korea. I 1989 opprettet FNs organisasjon for utdannelse, vitenskap og kultur (UNESCO) Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen for "sikring, opprettholdelse og søken etter fred." Etter Félix Houphouët-Boignys død forverret situasjonen seg fort i Côte d'Ivoire. Mellom 1994 og 2002 var det en rekke statskupp, et tilfelle av devaluering av valutaen, en økonomisk nedgang og fra 2002 til 2007 en borgerkrig. Robert av Jumièges. Ruinene av klosteret i Jumièges. Robert av Jumièges (tidvis nevnt som "Robert Chambert" eller "Robert Champart") (død en gang mellom 1052 og 1055) var den første normanniske erkebiskop av Canterbury. Han tidligere tjent som prior (klosterforstander) av klosteret Saint-Ouen i Rouen i Frankrike før han ble abbed av klosteret Jumièges i nærheten av Rouen i 1037. Han var en god venn og en rådgiver av den engelske konge, Edvard Bekjenneren, som utpekte ham til biskop av London i 1044, og i 1051 til erkebiskop av Canterbury, den fremste geistlige posisjon i den engelske kirke. Roberts tid som erkebiskop varte kun i omtrent 18 måneder. Han hadde allerede kommet i konflikt med den mektige engelske jarl Godwin av Wessex. En grunn til striden var at erkebiskopen gjorde forsøk på å skaffe tilbake landområder som nå var eid av Godwin og hans familie. Han nektet også å innvie Spearhafoc, Edvards valg til å etterfølge ham som biskop av London. Striden mellom Robert og Godwin kulminerte med at Robert ble avsatt og sendt i landflyktighet i 1052. En normannisk middelalderkronikør hevdet at Robert reiste til Normandie i 1051 eller 1052 og fortalte hertug Vilhelm, den framtidige Vilhelm Erobreren, at Edvard ønsket at Vilhelm skulle bli hans arving (da den engelske kongen var barnløs). Den nøyaktige tidsberegningen for Roberts reise, og om han faktisk noen gang gjorde den, har vært emne for stor debatt mellom historikerne. Erkebiskopen døde i eksil ved Jumièges en gang mellom 1052 og 1055. Robert fikk satt i gang betydelige bygningsarbeid ved Jumièges og var antagelig den første som involverte romansk arkitektur i England med kirken bygd i Westminster for Edvard Bekjenneren, i dag kjent som Westminster Abbey. Robert av Jumièges’ behandling av de engelske ble benyttet som en av flere grunner av Vilhelm Erobreren for å rettferdiggjøre hans invasjon av England i 1066. Bakgrunn og livet i Normandie. Robert var prior ved klosteret Saint-Ouen i Rouen før han ble abbed ved det betydningsfull Jumiègesklosteret i 1037. Jumièges hadde blitt grunnlagt av Vilhelm Langsverd, hertug av Normandie, en gang rundt år 940, og dets bånd til hertugens familie var nære og tette. Klosteret spilte således en rolle i hertugdømmets regjering og kirkereform. Roberts alternative etternavn/tilnavn var «Champart» eller «Chambert» og var antagelig avledet fra et begrep for en del av en avling som ble betalt som leie til i en landeier. Foruten bevis på at den foregående abbed av Jumièges var en slektning, er Roberts opprinnelse og familiebakgrunn ukjent. Mens han var abbed begynte han byggingen av klosterkirken i den nye romansk arkitektoniske stilen. Robert ble en venn av Edvard Bekjenneren, på den tid da han gjorde krav på den engelske trone mens han levde i eksil i Normandie, antagelig en gang på 1030-tallet. Edvard var sønn av Æthelred den rådville, konge av England, som var blitt erstattet av Knut den mektige i 1016. Knut giftet seg deretter med Æthelreds enke, Emma av Normandie, mor til Edvard, og fikk en sønn med henne, Hardeknut. For deres egen sikkerhets skyld ble Edvard og hans bror Alfred sendt av sted til Emmas slektninger i Normandie. Etter Knuts død i 1035 ble Harald Harefot, hans eldste sønn med hans første hustru, akseptert som konge av England. Etter Haralds død i 1040 etterfulgte Hardeknut ham på tronen, men døde selv innen kort tid. Da hverken Harald eller Hardeknut hadde barn, ble tronen tilbudt til Edvard ved Hardeknuts død i 1042. Det er en del bevis på at Edvard tilbrakte en del av sin tid i eksil i området Jumièges. Så snart han ble konge ga han gaver til klosteret. Biskop og erkebiskop. Da Edvard Bekjenneren ble kalt tilbake til England i 1042 ble han fulgt av Robert. Det var på grunn av Edvard at Robert i august 1044 ble utnevnt til biskop av London, en av de første bispeseter som sto ledig under Edvards regime. Robert forble nær kongen og ble lederen for det partiet som kom i opposisjon til jarl Godwin av Wessex. Jarlen forsøkte å øke sin families innflytelse og som allerede hadde skaffet seg store landområder. Edith av Wessex, hans datter ble kongens dronning, kanskje ikke til altfor stor begeistring for kongen, og to av hans sønner ble opphøyet til jarler. En helgenbiografi om Edvard, "Livet til sankt Edvard", hevdet at Robert «var alltid den mest mektige og betrodde rådgiveren til kongen.» Robert synes å ha favorisert tettere forhold med Normandie og med dets hertug. Edvard hadde selv vokst opp i hertugdømmet og tilbrakte 25 år i eksil før han kom tilbake til England. Han var selv halvt normanner på morsiden, og brakte med seg mange normannere tilbake til angelsaksiske England. Det synes som om ham tilbrakte mye tid i deres fransktalende selskap. Da erkebiskop Edsige av Canterbury døde i oktober 1050, forble posisjonen i Englands viktigste geistlige stilling ledig i fem måneder. Munkene i katedralkapittelet valgte en munk i Canterbury og slektning av Godwin ved navn Æthelric til ny erkebiskop. Dette valget ble overstyrt av Edvard som isteden utpekte Robert til erkebiskop det påfølgende året. Godwin forsøkte å utøve hans makt over erkebispesetet, men kongens valg og utnevnelse ga et klart signal at han var villig til å utfordre den mektige jarlen over spørsmålet. Det hadde tradisjonelt vært den kongelige rett som var rådende i utnevne erkebiskopen av Canterbury på samme vis som det var erkebiskopen av Canterburys rett i å krone den engelske kongen. Selv om munkene i Canterbury motsatte seg kongens valg av en utlending, ble kongens beslutning stående. Robert reiste til Roma for å motta pallium fra paven og kom deretter tilbake til England hvor han seremonielt ble tronet på Canterbury den 29. juni 1051. En del normanniske kronikører hevdet at han besøkte Normandie på veg tilbake og informerte hertug Vilhelm, den framtidige Vilhelm Erobreren, at hertugen var den barnløse Edvards arving. I henhold til disse hadde beslutningen om å gjøre Vilhelm til arving blitt avgjort i det samme kongelig råd i 1051 som hadde gjort Robert til erkebiskop. Etter å ha kommet tilbake fra Roma var Roberts første handling som erkebiskop å nekte å innvie Spearhafoc, en abbed ved klosteret i Abingdon, og kongens gullsmed som hans etterfølger som biskop av London. Robert hevdet at grunnen var at pave Leo IX hadde gitt forbud mot innvielsen. De reelle grunnene var at Robert ønsket å beholde London, iallfall så lenge som han kunne, samtidig som han var erkebiskop av Canterbury, noe som ga ham store inntekter. En annen grunn var simoni, det vil si å selge og kjøpe geistlige posisjoner, da Leo IX hadde nylig utstedt proklamasjoner mot denne praksisen som var svært utbredt over hele Europa. Samtidig hadde Robert antagelig en egen interesse i å få utnevnt sin egen kandidat med tid og stunder, en normanner som ham selv. Til sist ble hans kandidat, William normanneren, gjort til biskop framfor kongens kandidat Spearhafoc. Robert hadde også oppdaget at en del land som tidligere hadde tilhørt Canterbury nå var styrt eller eid av Godwin, men hans anstrengelser på å få dem overdratt ble ikke kronet med hell. Striden over eiendommene og inntektene fra erkebispesetet bidro til økt friksjon mellom ham og Godwin, som hadde startet allerede fra hans utnevnelse som erkebiskop. Roberts valg hadde forstyrret Godwins makt i Canterbury, og Roberts krav på hans eiendommer utfordret jarlens økonomiske rettigheter. Striden førte til at det ble sammenkalt et rådsmøte i Gloucester i september 1051. Her anklaget Robert jarlen for å konspirert til å drepe kong Edvard. Rådsmøte lyste Godwin og hans familie fredløse og de dro i all hast i landflyktighet. Robert krevde etterpå posisjonen som sheriff i Kent, antagelig for at Edsige av Canterbury, hans forgjenger som erkebiskop, at også holdt denne posisjonen. Selv Robert nektet å innvie Spearhafoc er det ikke bevis for at han faktisk var interessert i den voksende reformbevegelsen som hadde blitt kunngjort av den hellige stol. Pave Leo IX startet reformbevegelsen som senere ble kjent som den gregorianske bevegelse, opprinnelige fokusert på å forbedre presteskapet og motarbeide simoni. I 1949 erklærte Leo IX at han ville se nøyere på den engelske kirke og granske kandidater til geistlige posisjoner mer nøye før han godkjente dem. Det kan ha vært delvis for å berolige paven at kong Edvard utpekte Robert framfor Æthelric i det håp om at det var et signal om at den engelske krone ikke var motstander av reformbevegelsen. Kongelig rådgiver. alt=Sittende steinstatue av en mann med krone i kappe og med et sverd i den ene hånden og en bok i den andre. "Livet til sankt Edvard" hevdet at mens Godwin var i eksil forsøkte Robert å overtale kong Edvard om å skille seg fra sin hustru og Godwins datter, Edith av Wessex, men kongen nektet og isteden ble hun sendt i kloster. Denne helgenbiografien ble skrevet kort tid etter Edvards død for å vise at han var hellig. Den legger derfor stor vekt på at Edvard frivillig valgte sølibatet, noe som ganske sikkert ikke er sant og heller ikke bekreftet av noen annen kilde. Moderne historikere har ment at det er mer sannsynlig at Edvard ønsket å skille seg fra Edith, med Roberts støtte, for å kunne gifte seg på nytt og således skaffe seg arvinger. Forholdet mellom kongen og dronningen var ikke hjertelig, og det er like mulig at han ganske enkelt ønsket å bli kvitt henne, uten nødvendigvis å ønske skilsmisse. Mens Godwin og hans familie var i landflyktighet er det sagt at Robert ble sendt av kongen til Vilhelm av Normandie. Grunnen for dette diplomatiske ærendet er uklart. William av Jumièges sier at Robert dro for å fortelle hertugen at Edvard ønsket ham som arving av Englands trone. William av Poitiers oppgir samme grunn, men legger til at Robert også tok med seg et gissel, Godwins sønn Wulfnoth og sønnesønn Håkon Sveinsson, sønn av Svein Godwinson. Den angelsaksiske krønike nevner ikke dette besøket og det er derfor uklart om Robert faktisk besøkte Normandie eller ikke. De ulike diplomatiske reisene som Robert angivelig skulle ha utført kan være en forvirrende og komplisert teppe av propaganda gjort av normanniske kronikører etter den normanniske erobring i 1066. Lovløs, død, og ettermæle. Da Godwin forlot England dro han til Flandern og der samlet han en flåte og skaffet leiesoldater for å kunne tvinge kong Edvard til å godkjenne at han kom tilbake til England. Sommeren 1052 kom Godwin tilbake til England og ble møtte av sine sønner som hadde invadert fra Irland. Ved september hadde de kommet til London, og i møte med den store hæren som Godwin kommanderte kom det i gang forhandlinger mellom jarlen og kongen, ledet ved hjelp av Stigand, da biskop av Winchester. Da det ble åpenbart at Godwin ville få sin vilje hos kongen og bli gjeninnsatt til sin tidligere status og makt var Robert rask til å flykte fra England. Sammen med ham dro biskop Ulf av Dorcester og biskop William av London, og muligens tok de igjen med seg Wulfnoth og Håkon som gisler. Robert ble da erklært som fredløs og avsatt fra sitt erkebispesete den 14. september 1052 ved et kongelig råd, hovedsakelige for at Godwin mente at Robert, sammen med en rekke andre normannere, hadde vært drivkraften bak at han ble nødt til å flykte til Flandern. Robert reiste til Roma for å klage til paven for sin landflyktighet, og Leo IX og de påfølgende pavene fordømte biskop Stigand, som Edvard hadde utpekt til erkebiskop av Canterbury da posisjonen ble ledig. Roberts personlige formue ble delt mellom jarl Godwin, hans sønn Harald Godwinson og dronningen Edith som var kommet tilbake til hoffet. Robert døde i Jumièges, men nøyaktig når er uklart. Ulike datoer er blitt gitt, og historikeren Ian Walker, som skrev en biografi over Harald Godwinson, har argumentert for en gang mellom 1053 og 1055, men historikeren H. E. J. Cowdrey, som skrev om Robert av Jumièges i "Oxfords leksikon over nasjonale biografier", sier at han døde den 26. mai i 1052 eller 1055. H. R. Loyn, en annen historiker, har argumentert at det er mest sannsynlig at han døde i 1053. Det som er sikkert at han var død før Vilhelm invaderte England i 1066. Den behandling som engelskmennene etter sigende skal ha gitt Robert ble utnyttet av Vilhelm av Normandie som en rettferdiggjøring for å invadere England. En annen grunn var påstanden at Edvard, som nevnt over, skal ha navngitt Vilhelm som sin arving. Ian Walker mener at det var Robert, mens han dro i eksil etter at Godwin var kommet tilbake, som vitnet for at kong Edvard hadde navngitt Vilhelm som sin arving. Dette synet blir imøtegått av historikeren David Douglas, som har skrevet en biografi om Vilhelm Erobreren, som mener at Robert kun la fram Edvards beslutning, antagelig mens Robert var på veg til Roma for å få sitt pallium. Flere skribenter i middelalderen, inkludert forfatteren av "Livet til sankt Edvard", har hevdet at skylden for konflikten mellom Edvard og Godwin i 1051-1052 lå utelukkende på Robert; moderne historikere tenderer å se på Robert av Jumièges som en ambisiøs mann med svakte politiske egenskaper. Støtte av kunsten. I kontrast til sin etterfølger Stigand har Robert ikke figurert blant de viktige velgjørere av engelske kirker, men vi vet av noen overføringer av kostbare engelske kirkeskatter til Jumièges, den første strømmen av hva som kom til å bli en flodbølge av kostbarheter som ble fraktet til Normandie etter erobringen. Disse inkluderte relikvien av hodet til sankt Valentin som rett før var blitt gitt til munkene ved Winchesterkatedralen av Emma av Normandie. Selv om hodet i Winchester forble på sitt sted, dukket et annet opp i Jumièges, og Robert «må ha i all hemmelighet ha fjernet hodet, eller i det minste en god del av det, og latt sine munker dyrke et tomt eller bortimot tomt "capsa"». To av de fire mest betydningsfulle bevarte angelsaksiske illuminerte manuskripter gikk samme veg, således forhindret at sannsynligheten av at de ble ødelagt i en rekke branner i engelske biblioteker, skjønt det var ikke edle motiver som lå bak tyveriene. En av de såkalt "Missalene til Robert av Jumièges", (messebok) egentlig en sakramentari med tretten bevarte fullsides miniatyrer som bærer en inskripsjon som åpenbart er fra hans egen hånd og som nedtegner en donasjon til Jumièges mens han ennå var biskop av London, og den andre en såkalt "Velgjerningene til erkebiskop Robert", egentlig en Pontificale Romanum, en bok med liturgier for biskoper, med tre gjenværende fullsides miniatyrer og annen dekorasjon (henholdsvis Rouen, Bibliothèque Municipale, Manuscripts Y.6 and Y.7). Sistnevnte kan godt ha vært bestilt av Æthelgar, Robert forgjenger som erkebiskop i 988-990, skjønt det er mulig at «erkebiskop Robert» er det tradisjonelle navnet på dronning Emmas bror Robert II av Rouen, erkebiskop av Rouen, fra 990 til 1037. Disse mesterverkene i Winchester-stil var de mest omfattende dekorerte angelsaksiske manuskripter som er kjent å ha kommet til Normandie, enten før eller etter erobringen, og påvirket den langt mindre utviklede lokale stilen, skjønt dette forblir hovedsakelig begrenset til initialer. Før han kom til England hadde Robert påbegynt byggingen av en ny klosterkirke ved Jumièges i den nye romanske stilen som hadde blitt populær, og introdusert til Normandie den tovendte fasaden (tysk "westwerk") fra Rhinland. Da han kom tilbake til Normandie fortsatte han byggingen der, skjønt kirken ble ikke ferdig før i 1067. Selv om koret har blitt revet ned, har tårnene, midtskipet og tverrskipet blitt bevart. Det er sannsynlig at Robert påvirket kong Edvards ombygging av kirken ved Westminster Abbey, den første kjente bygningen i romansk stil i England, og slik ble den også beskrevet av William av Malmesbury. Edvard begynte arbeidet en gang rundt 1050 og det ble fullført rett før han døde i 1065. Navnet på en av mestermurerne, «Teinfrith kirkearbeideren», indikerer utenlands opprinnelse, og Robert kan ha sørget for at normanniske murere ble brakt over kanalen, skjønt de andre navnene er engelske. Det er mulig at Westminster påvirket byggestilen ved Jumièges da dens buegang minner om den ved Westminster, begge i en stil som aldri ble vanlig i Normandie. Den tidlige romanske stilen til dem begge ble erstattet etter erobringen av den anglo-normanniske høyromanske stilen som ble pionerarbeid i Canterburykatedralen og St. Etienne, Caen av Lanfranc. The Collection, Vol. 1. "The Collection, Vol. 1" er et samlealbum fra gruppen Bone Thugs-n-Harmony, utgitt i 1998. Albumet inneholder gruppens største hits, sanger som ikke kom med på albumet "E. 1999 Eternal" og sanger som har blitt sluppet på andre artisters album. Albumet har blant annet gjester som The Notorious B.I.G. og Eazy-E. BTNHResurrection. "BTNHResurrection" er et album av Bone Thugs-n-Harmony, utgitt i 2000. Albumet har ingen spesielle gjester, men har til en forandring Flesh-n-Bone på nesten alle sangene. Krayzie Bone og Wish Bone blir bare hørt på noen sanger. Krayzie Bone forklarte at dette var på grunn av hans soloalbum, som kom i 1998. Françafrique. Françafrique ("France-Afrique" eller "France à fric") er et fransk uttrykk som refererer til Frankrikes nett av relasjoner til og innflytelse på afrikanske regimer, særlig tidligere franske kolonier. Uttrykket ble først brukt i en positiv betydning av Elfenbenskystens første president, Félix Houphouët-Boigny, som kjempet for å opprettholde nære forbindelser med vesten, og da særlig Frankrike. Uttrykket ble senere lånt av François-Xavier Verschave som brukte det i sin kritikk av fransk politikk, "neokolonialisme," i Afrika. Oppvoksende. Oppvoksende eller oppstigende brukes i heraldiske beskrivelser (blasoneringer) om figurer som er vist med bare den øverste delen og som nederst er festet på en skjoldkant, en deling, på en annen figur eller på hjelmen som hjelmtegn. Slike figurer er kjent i våpenskjold helt fra heraldikkens eldste tid i middelalderen, i alle land med europeisk heraldikk, og i våpen for stat og kommune, organisasjoner, slekter og personer. Ordet oppvoksende er brukt i nyere norske kommunevåpen om levende vesener, fartøy, bygg og gjenstander. Eksempler er heire og skarver i Tysværs henholdsvis Røsts kommunevåpen, skipsstavn i Sogndals kommunevåpen, fyrtårn i Hisøys og Lindesnes' kommunevåpen, barkespader og øks i Hedmarks henholdsvis Telemarks fylkesvåpen. Oppvoksende figurer som hjelmtegn finnes for eksempel i kong Olav V's personlige våpen med en norsk løve, samt i de norske slektsvåpnene Greve med en griff og Løvenskiold med en sølv løve. Den skotske slekten Cunningham (med medlemmer også i Norge) har en oppvoksende enhjørning som hjelmtegn. Våpenfigurer som kommer fra skjoldets sidekant, heter "framvoksende" i kommunevåpnene til Fet (en sølv fløterhake, skrått framvoksende fra høyre) og Jondal (tre skrått framveksande gull båtshaker). Ordet "halv" om en figur er brukt i Danmark om oppvoksende figurer. I Norge brukes ordet halv mest om en figur som ikke er festet til noe, for eksempel en halv griff i Bjarkøys kommunevåpen, og halv båt i Bøs kommunevåpen. Imidlertid brukes likevel ord som "en halv sølv lilje fast på delingen", i blasoneringen fra 1986 av det kløvde skjoldet til Våler kommune. Våpenet er hentet fra skjoldet til den utdødde middelalderætten Bolt. I Sverige blir det brukt flere uttrykk for oppstigende. De sondrer mellom "uppväxande" (om planter), "uppstigande" (om levende vesener) og "uppskjutande" (om gjenstander). Armenia under Vinter-OL 2002. Armenia under Vinter-OL 2002. Ni utøvere, fem menn og fire kvinner, fra Armenia deltok i fire øvelser, alpint, bobsleigh, kunstløp og langrenn, under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Armenia, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 20. plass i kunstløp i parløp. Medaljer. Vinter-OL 2002 Armenia under Vinter-OL 2006. Armenia under Vinter-OL 2006. Fem utøvere, fire menn og én kvinne, fra Armenia deltok i tre øvelser, alpint, kunstløp og langrenn, under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Armenia, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 20. plass i kunstløp i parløp. Medaljer. Vinter-OL 2006 Aserbajdsjan under Vinter-OL 2002. Aserbajdsjan under Vinter-OL 2002. Fire utøvere, tre menn og én kvinne, fra Aserbajdsjan deltok i alpint og kunstløp under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Aserbajdsjan, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 17. plass i kunstløp i isdans. Kunstløperen Sergej Rylov var Aserbajdsjans flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljer. Vinter-OL 2002 Aserbajdsjan under Vinter-OL 2006. Aserbajdsjan under Vinter-OL 2006. To utøvere, én mann og én kvinne, fra Aserbajdsjan deltok i kunstløp under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Aserbajdsjan, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 19. plass i kunstløp i isdans. Kunstløperen Igor Lukanin var Aserbajdsjans flaggbærer under åpningsseremonien. Referanser. Vinter-OL 2006 Mustafa Adrisi. General Mustafa Adrisi var visepresident i Uganda mellom 1977 og 1978 og han var en av diktator Idi Amins nærmeste medarbeidere. Adrisi var litt av årsaken til at Krigen mellom Uganda og Tanzania begynte i 1978. Da Adrisi ble skadd i en mistenkelig bilulykke fikk en gruppe opprørere fra Tanzania skylden for ulykken. Ugandiske tropper forfulgte opprørerne da de flyktet inn i Tanzania. De tanzaniske myndighetene støttet opprørerne og Idi Amin erklærte derfor krig med Tanzania. Benedicto Kiwanuka. Benedicto Kabimu Mugumba Kiwanuka (født 8. mai 1922, død 22. september 1972) var den første statsministeren i Uganda. Han var leder for det demokratiske partiet og var en av dem som ledet Uganda i overgangen mellom det britiske styret og landets uavhengighet. Benedicto Kiwanuka ble fengslet i 1969 av regjeringen til president Milton Obote, men han ble løslatt igjen da Idi Amin tok makten ved statskupp. Idi Amin utnevnte ham til sin første ugandiske høyesterettsjustitiarius. Kiwanuka kom snart i konfrontasjoner med Idi Amin angående Amins mangel på respekt for rettssikkerheten i Uganda. Den 22. september 1972 ble han myrdet på ordre fra Idi Amin. Australia under Vinter-OL 2002. Australia under Vinter-OL 2002. Tjuefem sportsutøvere, tretten menn og tolv kvinner fra Australia deltok i fem sporter, alpint, freestyle, kortbaneløp, kunstløp, og snøbrett under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Australia kom på femtende plass med to gullmedaljer. Adrian Costa var Australias flaggbærer under åpningsseremonien. Australia under Vinter-OL 2006. Australia under Vinter-OL 2006. Førti sportsutøvere, tjuetre menn og sytten kvinner fra Australia deltok i ti sporter under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Australia kom på femtende plass med en gull- og en bronsemedalje. Alisa Camplin var Australias flaggbærer under åpningsseremonien. Australia under Vinter-OL 2010. __TOC__ Australia under Vinter-OL 2010. Australia deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010, og nasjonen opplevde sitt beste vinter-OL noensinne. Med tre medaljer i freestyle og snøbrett bekreftet Australia sin posisjon innen disse idrettsgrenene. Inkludert disse medaljene har landet nå tatt fem gullmedaljer, en sølv og tre bronse i vinter-OL. Mambwe. Mambwe er en etnisk og språklig gruppe i sørvestre Tanzania og nordøstre Zambia. Språket Mambwe og Cilungu har kun mindre dialektforskjeller. Brasil under Vinter-OL 2002. Brasil under Vinter-OL 2002. Ti sportsutøvere, åtte menn og to kvinner fra Brasil deltok i fire sporter, alpint, bobsleigh og langrenn under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Brasil, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 45. plass i aking, ener menn. Alpinisten Mirella Arnhold var Brasils flaggbærer under åpningsseremonien. Immaterialrett i Kina. Immaterialrett i Kina har tradisjonelt stått svakt. Det har vært vanlig å kunne kopiere design og varer fra andre land uten å ta hensyn til immaterialrett i form av copyright og andre forhold. Men det er signaler på at dette er i endring og en statistikk fra Kinas høyesterett viser at 3000 personer ble dømt for å ha krenket immaterialretten i 2008. Brasil under Vinter-OL 2006. Brasil under Vinter-OL 2006. Ti sportsutøvere, sju menn og tre kvinner fra Brasil deltok i fire sporter, alpint, bobsleigh, langrenn og snøbrett under Vinter-OL 2006 i Torino i USA. Brasil, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en niende plass i snøbrett i damenes snowboardcross. Snøbrettkjøreren Isabel Clark var Brasils flaggbærer under åpningsseremonien. Eksploderende hval. Eksploderende hval eller sprengt hval viser oftest til en hendelse i Florence, Oregon, i 1970, da en død spermhval (opprinnelig antatt å være en gråhval) ble sprengt i filler av samferdselsmyndighetene i Oregon, i et forsøk på å kvitte seg med det råtnende kadaveret. Hendelsen ble viden kjent i USA da den amerikanske humoristen Dave Barry omtalte den i sin avisspalte etter å ha sett et videoopptak av eksplosjonen. Senere ble historien velkjent internasjonalt, da det samme opptaket begynte å sirkulere på Internett og utviklet seg til et internettfenomen. Spontane eksplosjoner har også forekommet. Det mest omtalte eksemplet fant sted i Taiwan i 2004, da utvikling av gass inne i en forvitrende spermhval førte til at den eksploderte på et befolket tettsted, mens den ble transportert til obduksjon. Andre eksploderende hvaler har blitt skrevet om og dokumentert av flere velkjente skribenter. Det finnes relativt få dokumenterte tilfeller av eksploderende dyr. Hvaleksplosjonene i USA og Taiwan fikk bred dekning av presse verden over. Det har derimot vært færre kjente hendelser i andre deler av verden. Brasil under Vinter-OL 2010. a> var flaggbærer for Brasils tropp under åpningsseremonien. Brasil under Vinter-OL 2010. Fem sportsutøvere fra Brasil deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Britisk Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Hotellfag. Hotellfag kan studeres på Norsk Hotellhøgskole, som er en del av Universitetet i Stavanger. I studiet er inkludert hotelledelse, reiselivsledelse og kjøkken- og restaurantledelse. Manuel Fettner. Manuel Fettner under prøve-VM i Holmenkollen, mars 2010. Manuel Fettner (født 17. juni 1985) er en østerriksk skihopper. Han debuterte i verdenscupen med en 44. plass i Innsbruck 4. januar 2001. Alt to dager etter kom hans beste plassering i verdenscupen så langt, da han ble nummer 5 i Bischofshofen. Hans beste sammenlagtplassering i verdenscupen er 29. plass i sesongen 2007-08. Manuel Fettner deltok i junior-VM i 2001, 2002 og 2003. Han ble juniorverdensmester for lag i Sollefteå i 2003, og nummer 2 i Karpacz i 2001 og Schonach i 2002, samt i den individuelle konkurransen i 2001. I vinter-Universiaden 2005 ble han mester individuelt både i storbakken i Innsbruck og normalbakken i Seefeld, og i 2007 ble han mester i lagkonkurransen i Pragelato. Bermuda under Vinter-OL 2002. Bermuda under Vinter-OL 2002. Én mannlig sportsutøver fra Bermuda deltok i aking under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Bermuda, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ingen medaljer. Beste plassering var en 37. plass i aking ener for menn. Akeren Patrick Singleton var Bermudas flaggbærer under åpningsseremonien. Sosiologi i dag. "Sosiologi i dag" er et norsk fagfellevurdert, vitenskapelig tidsskrift for sosiologi, etablert i 1971. Det utgis med støtte fra Norges forskningsråd. Tidsskriftet utgis i form av temanumre. Ved siden av "Sosiologisk tidsskrift" er det et av de mest anerkjente norske sosiologiske tidsskrifter. Redaktør (2009) er Cecilie Basberg Neumann. HTC Droid Eris. HTC Droid Eris er en Androidbasert mobiltelefon (smartphone) som produseres av HTC. Den ble lansert i november 2009, og er basert på HTC Hero. Eksterne lenker. Droid Eris Vizjas. Vizjas (russisk: Вижас) er ei elv i det autonome området Nenetsk og Arkhangelsk oblast i Russland. Den er 219 kilometer lang, og har et nedbørfelt på 3 050 km². Elva har utspring i Arkhangelsk oblast, rundt 60 km øst for byen Mezen. Den renner deretter mot nord inn i Nenetsk, og munner ut sørvest i Tsjosjskajabukta. Pesja. Pesja (russisk: Пеша) er ei elv i det autonome området Nenetsk og Arkhangelsk oblast i Russland. Den er 257 kilometer lang, og har et nedbørfelt på 5 060 km². Middelvannføringen er 50 m³/s. Elva har utspring nordøst i Arkhangelsk oblast, like ved grensa til republikken Komi. Den renner deretter mot nord over en myrlendt tundra, og munner ut sørøst i Tsjosjskajabukta i Nenetsk. Pesja er frosset over fra november til midten av mai. Neruta. Neruta (russisk: Нерута) er ei elv i Nenetsk autonome okrug i Russland. Elva begynner på Malozemelskaja Tundra, nordvest for elva Petsjoras munning. Den renner først mot øst og senere nord gjennom en flat og myrlendt tundra, og munner ut i Kolokolkovabukta, 30 km sør for landsbyen Tobseda og 80 km nord-nordvest for byen Narjan-Mar. Nerutas løp er ekstremt slyngete, med talløse meandere og kroksjøer. Den interparlamentariske union. Den interparlamentariske union (IPU, engelsk: "Inter-Parliamentary Union", fransk: "L'Union Interparlementaire") er verdens eneste parlamentarikerforsamling med globalt medlemskap. Den har 143 nasjonalforsamlinger som medlemmer, samt 7 assosierte medlemmer (Europaparlamentet og regionale forsamlinger). IPU ble stiftet i 1889, og har sitt hovedkvarter i Genève i Sveits. IPU har to årlige kongresser, som avvikles i vekselvis medlemslandene og Gèneve. Den norske delegasjonen velges av Stortinget for fire år etter hvert stortingsvalg, og består av fire medlemmer og fire varamedlemmer. Årsrapporten fra delegasjonen til IPU blir lagt frem som eget dokument og behandlet av Stortinget. Somali National Alliance. Somali National Alliance (SNA) var en politisk og militær allianse som ble dannet i juni 1992 med hovedkvarter i Mogadishu. Grunnlegger og øverste leder var Mohamed Farrah Aidid. Etter at han døde den 2. august 1996 ble sønnen hans Hussein Mohamed Farrah tatt i ed som midlertidig president. SNA var kjernen i det politiske partiet Reconciliation and Restoration Council (SRRC) som ble stiftet av Hussein Mohamed Farrah i 2001. Linux Server- og utviklingsmiljø. "Linux Server- og utviklingsmiljø" er en IKT-bok skrevet av David Elboth. Boken ble utgitt første gang i 2002. Boka er en innføring i Linux server og utviklingsmiljø som er basert på fri programvare (Open Source). Serverkomponentene som tas opp er ftp, NFS, Samba og Apache. Boka tar opp tradisjonell scriptprogrammering med Bash, Tcl og Perl. De tradisjonelle utviklingsspråkene C og Java blir gjennomgått. Sula (sideelv til Petsjora). Sula (russisk: Сула) er ei elv i Nenetsk autonome okrug i Russland. Den er ei venstre sideelv til Petsjora, og er 353 km lang, med et nedslagsfelt på 10 400 km². Elveløp. Sula har utspring fra høydedraget Kosminski Kamen på vestflanken av de nordlige Timanhøydene, på 190 meters høyde over havet. Den renner deretter rundt 20 km i sørlig retning, og vender seg så mot øst og skjærer gjennom Timanryggens sentrale akse i en canyonlignende dal. Elva beholder også videre sin overveiende østlige retning, som den meandrer seg sakte gjennom, til det til slutt, kun 2 moh, munner ut i Petsjoras venstre sidearm Sulskij Sjar, drøyt 70 km i luftlinje sørvest for Narjan-Mar. Nær munningen er elva nærmere 100 meter bred og to meter dyp, og strømhastigheten er her 0,3 m/s. Sula renner over hele sin lengde på territoriet til Nenetsk autonome okrug, og på de nederste 50 kilometrene danner den grensa mot republikken Komi. De viktigste sideelvene Bolsjaja Pula fra høyre og Verkhnjaja Kamenka, Sjtsjutsja og Sojma fra venstre. Sula er frosset over mellom oktober/november og mai/begynnelsen av juni. Middelvannføringen ved Kotkino, 101 km oppstrøms fra munningen i Sulskij Sjar, er på 94 m³/s, med et minimum på 8,6 m³/s i mars og et maksimum på 366 m³/s i juni. Infrastruktur. Elva er farbar for skipstrafikk opp til landsbyen Kotkino, 101 km fra munningen. Vannveiens totale lengde er 133 km, herav 32 km i Sulskij Sjar ned til dennes munning i Petsjoras hovedarm. Landområdet som Sula renner gjennom er meget tynt befolket. Eneste bosetning direkte ved elva er Kotkino, med rundt 350 innbyggere. De øvre delene av elva er blitt et ettertraktet (om enn vanskelig tilgjengelig) mål for kanoturisme, ofte i kombinasjon med elver som renner vestover fra Timanhøydene til havet, som for eksempel Volonga. I.K. Lykke. I.K. Lykke er et norsk aksjeselskap. Det eier Bunnpris-kjeden, som er en av Norges største dagligvarekjeder. I.K. Lykke ble etablert av Iver Knudsen Lykke i Trondheim i 1830, og har siden vært familieeid. I dag eies og styres I.K. Lykke av femte generasjon Lykke, Trond Lykke. Post-fordisme. Post-fordisme er en videreutvikling av fordismen. Her er det ikke lenger spesialisering som er i fokus, men fleksibiliteten. Dette er et system av moderne sosiale prosesser, med fleksibel spesialisering. Arbeidssystemer og maskiner var nå fleksible og kunne raskt gjøres om ved svingninger i markedet. Datautviklingen ble her en viktig ressurs for denne fleksible teknologien. Rolf Cato Raade. Rolf Cato Raade (født 1964 i Bodø) er en norsk musiker og kulturbyråkrat. Han er nå direktør for Nordnorsk Opera og Symfoniorkester. Raade startet sin karriere som trommeslager i flere rockeband, deriblant Charchk. Med Charchk vant han fylkesfinalen i Nordland i NM for rockeband i 1981, og bandet ble nr. 4 i landsfinalen i Trondheim samme år. Rock og jazz. Charchk skiftet navn til Kark og spilte inn to låter med Asbjørn Krogtoft som produsent som ble utgitt på en lokal samlekassett, før bandet ble oppløst høsten 1982. Siden spilte Raade i en kort periode i FF Orchestra i lag med bl.a. Fezza Ellingsen og Jan Gunnar Hoff. Raade har senere spilt i lag med Jan Gunnar Hoff i sistnevntes band Kosmo Hoff Ensamble, som debuterte på Nordland Musikkfestuke 4. august 1996, og besto av bl.a. Ingeborg Kosmo. Klassisk musikk. Samtidig som han spilte i rockeband var Raade også musiker i Bodø orkesterforening. I 1982 var han en av initiativtakerne og musikerne i Bodø slagverkensemble. Skoleåret 1983/1984 tilbragte han på Toneheim folkehøgskole, før han avtjente verneplikten i Forsvarets musikkorps, avd. Østlandet (Horten). Etter dette tok han studier i klassisk musikk med pauker som hovedinstrument på Norges musikkhøgskole fra 1984. I 1986 ble tilsatt som paukist ved Trondheim symfoniorkester. Senere ble han hentet til Sveriges radios symfoniorkester hvor han var solopaukist. Han satt også i orkesterets styre og musikkråd. På 1990-tallet ble han ansatt som solopaukist i Oslo-Filharmonien. Mens han var musiker i Oslo-Filharmonien var han også medlem i programrådet for orkesteret og sentral i Risør Kammermusikkfest og lærer ved Norges musikkhøgskole. Han avsluttet sin aktive karriere i Oslo filharmoniske orkester i februar 2005 for å bli den nye lederen av Nordland Musikkfestuke i Bodø. Han gikk av som leder der i august 2009, for så å bli direktør for Nordnorsk Opera og Symfoniorkester. Vitenskapsåret 1902. Vitenskapsåret 1902 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1902. Thomas Konow. Thomas Konow (født 10. oktober 1796 i Bergen, død 10. oktober 1881 i Christiania) var en norsk sjøoffiser og eidsvollsmann. Han var sønn av kjøpmann Ludwig Konow og Anna Hedevig Rieck. Konow møtte med sine 17 år som den yngste representanten på Eidsvollsforsamlingen i 1814, hvor han representerte Søe Deffensionen. Han stemte med selvstendighetspartiet. Etter 1814 gjorde Konow karriere i marinen og regnes som en pioner. Han deltok i organiseringen av marinen omtrent fra bunnen av. I 1821 ble han utnevnt til premierløytnant, senere til kapteinløytnant, kaptein, kommandørkaptein og i 1860 til kontreadmiral. På slutten av sitt liv var Konow den siste gjenlevende av eidsvollsmennene. Han bodde på dette tidspunkt i Christiania og ble en del av 17. mai-feiringen i byen. Konow er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Utmerkelser. Konow ble tildelt St. Olavs Orden i 1849 og storkorset 20 år senere. I tillegg var han ridder av Dannebrogordenen og Sverdordenen. Solstrand Hotel & Bad. Solstrand Hotel & Bad ligger ved Bjørnefjorden i Os kommune, 30 km sør for Bergen. Hotellet har 135 værelser, 25 møte- og konferanselokaler, selskapslokaler, stuer, samt spa- og velværeavdeling. Hotellet har 16 000 m² gulvflate, og eiendommen er på 120 mål. Hotellet har hage med privat strand samt dyptvannskai. Solstrand ble bygget av Christian Michelsen, Norges første statsminister etter unionoppløsningen med Sverige. Bygget ble reist i sveitserstil, og stod ferdig i 1896. Til tross for omfattende restaurering og utbygging, har hotellet ivaretatt denne stilen. Familien Schau-Larsen som i dag eier og driver hotellet, overtok i 1929. Solstrand Hotel og Bad er medlem av De Historiske Hotel og Spisesteder. Hotellet ble tildelt Olavsrosa i april 2009. Grethe Meisingset. Grethe Meisingset (født 1985) er en norsk politiker fra Høyre. Hun var varamedlem til bystyret i Sandnes i perioden 2007-2009, og var politisk rådgiver for helsebyråd Christine B. Meyer i Bergen 2008-2010. Hun var også 2. nestleder i Høyres Studenterforbund 2009-2010. Vitenskapsåret 1901. Vitenskapsåret 1901 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1901. Linux installasjon og konfigurasjon. "Linux installasjon og konfigurasjon" er en IKT-bok skrevet av David Elboth. Boken ble utgitt første gang i 2000. Boka er en innføring i hvordan du installerer og konfigurerer Linux. Løsningene som gjennomgås er basert på fri programvare (Open Source). Boka går gjennom både klient og serverbasert installasjon. Boka går igjennom basis serverkomponentene som ftp, NFS, Samba og Apache. Sophienholm. __NOTOC__ Sophienholm sett fra Bagsværd sø Sophienholm er et gammelt landsted ved Bagsværd Sø i Danmark, som ble bygget i perioden 1768–69 og oppkalt etter Sophie Holmskjold, gift med byggherren generalpostamtdirektør Theodor Holmskjold. I 1790 ble huset overtatt av agent og handelsmann Constantin Brun (1746–1836). Han fikk bygget om huset i italiensk stil i perioden 1800–1805 ved arkitekt Joseph-Jacques Ramée. Sophienholm er et av arkitektens hovedverk. Parken ble lagt om og det ble oppført et norsk hus, en kinesisk paviljong samt et sveitserhus og en portnerbolig. I sommerhalvåret samlet forfatteren og salongvertinnen Friederike Brun gullalderens kunstnere og vitenskapsmenn på Sophienholm. Sophienholm ble i 1963 overtatt av Lyngby-Taarbæk Kommune og er i dag kunstmuseum. Hovedbygningen benyttes til kunstutstillinger året rundt. Kuja. Kuja (russisk: Куя) er ei elv i det autonome området Nenetsk i Russland. Den er ei høyre sideelv til Petsjora, og er 186 kilometer lang, med et nedbørfelt på 3 600 km². Elva har utspring i den vestlige utkanten av Bolsjezemelskaja Tundra, i grenseområdet mellom Nenetsk og republikken Komi, øst for Petsjora-elva. Den renner i en grovt sett nordøstlig retning, med et svært svingete og meanderende elveløp. Den munner ut i Kujskij Sjar, et av Petsjoras sideløp, rundt 10 km nord for Narjan-Mar. Kuja er frosset over fra oktober til mai. Ingvild Nagell-Dahl. Ingvild Nagell-Dahl (født Pedersen, 6. januar 1973 på Gjøvik) er en norsk sanger. Hun ble født i Oslo og bodde der til hun var elleve år. Da flyttet hun og familien til Østre Toten i Oppland. Hun gikk etterhvert på musikklinja på Tranberg Videregående og startet som freelance musiker da hun var ca 20 år. Ingvild har vært å se i mange musikalske sammenhenger. Hun har en rekke opptredener på NRK programmet Beat for Beat og hun var en av tre hoved-vokalister på Tv3 sitt underholdningsprogram Singing Bee. Men de siste 4 årene har hun vært den stødige kvinnelige vokalisten i lørdagsunderholdningen på TV 2,"Skal vi danse?" Ingvild deltok i Melodi Grand Prix i 2003 med låten "Anyway You Want It" og kom på en 8. plass Hun er gift med pianist Trond Nagell-Dahl som hun også opptrer mye sammen med i forskjellige sammenhenger. De bor på Gjøvik med 3 barn. I 2003 var hun ferdig utdannet Barnevernspedagog ved Høgskolen i Lillehammer Malozemelskaja Tundra. Malozemelskaja Tundra (russisk: Малоземельская тундра) er et sletteland i Nenetsk autonome okrug i Russland. Det ligger mellom Timanhøydene i vest, Barentshavet i nord, elvene Sula og Petsjoras nedre løp i sør og Petsjorabukta i øst. Landskapet består hovedsakelig av myrlendt tundra, og vegetasjonen domineres av mose, lav og gress. I sør og i dalene vokser lave busker. Klimaet er hardt med en lang vinter og korte kjølige somre. Gjennomsnittstemperaturen i januar er -16 til -17°C og i juli 12°C i sør og opp til 8°C i nord. Årsnedbøren ligger på 300-350 mm per år. Området er tynt befolket, og de viktigste næringene er reindrift, fiske og fangst. Snikende Ullteppe. Sitting Bull og Buffalo Bill, 1885 Snikende Ullteppe er et fornorsket indianernavn som gjerne blir brukt spøkefullt. Det blir brukt av barn som leker indianere, men også på folk som oppfører seg som indianere. «Snikende Ullteppe» er det generiske norske «indianernavnet», men blir også brukt som oppnavn på dansk (Snigende uldtæppe). Uttrykket er en nyskaping etter et observert indianernavn-mønster av adverb + substantiv. Eksempler på slike indianernavn er Crazy Horse og hans mor, Rattling Blanket Woman samt kjente indianerhøvdinger som Sitting Bull og Spotted Elk. «Snikende Ullteppe» er eksempel på problemet ved å oversette abstrakte kulturspesifikke elementer. «Snikende Ullteppe» ble brukt som navn på og i gjenger fra 1920- og 1930-tallet Navnet er dokumentert på trykk i 1947: «Vi fikk et friskt pust av villmark og tankene gikk mot vår ungdoms Snikende Ullteppe da jegeren og fangstmannen Bjarne Haug fra Røyken kom inn i redaksjonen i går.» «Snikende Ullteppe» har, særlig etter filmen Snikende tiger, skjult drage, også blitt brukt som norsk leke-navn på ninjaer og andre asiatiske krigere. Tepper var en viktig rekvisitt når indianere skulle fotograferes på slutten av 1800-tallet. Teppene ble brukt for å forsterke indianernes ekthet. Betegnelsen "blanket Indian" ble i statene brukt nedsettende om indianere som motsatte seg assimilering ved å opprettholde sitt tradisjonelle levesett. Bolsjaja Pula. Bolsjaja Pula (russisk: Большая Пула) er ei elv i det autonome området Nenetsk i Russland. Den er ei høyre sideelv til Sula, og er 172 kilometer lang, med et nedbørfelt på 1 560 km². Elva har utspring i den nordlige delen av Timanhøydene. Den renner i nordøstlig retning og munner ut i Sula rundt 10 km vest for Kotkino. Khalid al-Mihdhar. Khalid al-Mihdhar (født 16. mai 1975 i Mekka, Saudi-Arabia, død 11. september 2001 i USA) var en av de fem kaprerne av flyet American Airlines Flight 77, som ble fløyet inn i Pentagon som en del av et koordinert selvmordsangrep den 11. september 2001. Mihdhar ble født i Saudi-Arabia og kjempet i krigen i Bosnia på 1990-tallet. Han var også utdannet ved treningsleirene til Al-Qaida på 1990-tallet. Tidlig i 1999 reiste han til Afghanistan der han som en erfaren og respektert jihadist var en av de første som ble valgt ut av Osama bin Laden til å delta i angrepene på USA den 11. september 2001. Mihdhar ankom California sammen med kapreren Nawaf al-Hazmi i januar 2000. På dette tidspunktet var Central Intelligence Agency (CIA) klar over Mihdhar muligens var en trussel mot rikets sikkerhet, og han ble fotografert i Malaysia med et annet høyststående medlem av Al-Qaida som var involvert i bombingen av det amerikanske skipet USS «Cole». CIA informerte ikke Federal Bureau of Investigation (FBI) da de fant ut at Mihdhar og Hazmi hadde kommet inn i USA, og Mihdhar ble ikke satt på noen overvåkningsliste før i slutten av august 2001. Ved deres ankomst i San Diego, California begynte Mihdhar og Hazmi å trene seg opp piloter, men de snakket dårlig engelsk og gjorde det ikke særlig godt på flytimene. I juni 2000 forlot Mihdhar USA for å reise en tur til Jemen og etterlot Hazmi alene i San Diego. Mihdhar tilbrakte deretter en tid i Afghanistan tidlig i 2001 og returnerte til USA igjen i juli 2001. Han bodde i New Jersey i juli og august 2001, før han kom til Washington D. C. for første gang i begynnelsen av september 2001. Om morgenen den 11. september bordet Mihdhar American Airlines Flight 77 som ble kapret om lag en halv time etter take off. Flyet ble bevisst styrtet inn i Pentagon og drepte alle de 64 personene som var ombord på flyet, sammen med 125 personer som sto på bakken. I kjølvannet av angrepene indikerte etterretningen at Mihdhar sto bak angrepene på ordre fra høytstående medlemmer innen Al-Qaida. I de første ukene etter angrepene fastslo enkelte rapporter at Mihdhar og noen av de andre kaprerne fremdeles var i live og på frifot. Men senere undersøkelser fant ut at disse rapportene var basert på feil identiteter som var forårsaket av felles arabiske navn. Etter angrepene på USA var det identifiseringen av Mihdhar som ble satt opp som en av de første linkene som tydet på at Osama Bin Laden og Al-Qaida hadde spilt en stor rolle i kapringen av flyene. Dette var fordi Mihdhar hadde blitt oppdaget og fotografert av USAs etterretningstjenester mens han var på en konferanse i Malaysia mens han snakket lenge med en av Osama Bin Ladens nære medarbeidere. Breivoll Inspection Technologies. Breivoll Inspection Technologies (BIT) har i samarbeid med Det Norske Veritas og flere partnere og leverandører utviklet et system for tilstandsmåling av vannledninger. Firmaet er de første i verden som utfører tilstandsvurdering av vannrør ved hjelp av en rørscanner, basert på akustisk resonansteknologi (ART). Firmaets målgruppe er forvaltere av vannledningsnett, konsulenter, entreprenører og myndigheter nasjonalt og internasjonalt. BIT mottok i 2007 «Årets ingeniørbragd»-prisen. Selskapet har ti ansatte og ble etablert i 1998. Hovedkontoret ligger i Tromsø, i tillegg til en medarbeider ved firmaets operative avdeling i Oslo. Historie. I 1992 ble Det Norske Veritas (DNV) engasjert av myndighetene i Norge for å utvikle teknologi til å fjerne gjenværende olje i det tyske krigsskipet «Blücher» som sank ved Drøbak under 2. verdenskrig. For å utføre oppgaven benyttet DNV seg av en akustisk metode. Denne metoden kalles sonansteknologi, og som et biprodukt angir den også tykkelsen på stål. Denne oppdagelsen dannet grunnlaget for DNVs satsing på utvikling av en ny inspeksjonsteknologi. John D. Breivoll, som startet Breivoll Inspection Technologies AS sammen med Arne Christian Vangdal i 1998, har helt siden slutten av åttitallet jobbet tett med DNV. Breivoll har med sin bakgrunn fra vann og avløpsbransjen latt seg inspirere av DNVs RTM-teknologi og overført deres produkt til å kunne inspisere vann og kloakkrør for mulig rust, avleiringer og lekkasje. Produktet. Breivoll Inspection Technologies kaller sitt produkt for «Pipe Scanner», og konseptet går ut på at man skal skape resonans i vannrør for å skap et slags «ekko-bilde» ved hjelp av ultralyd. Slik kan en bestemme tykkelsen på røret. Dette gjøres for å kunne fortelle kunden noe om risikoen for at røret enten er eller kan bli skadet. Det praktiske ved denne typen teknologi er at man kan si med en treffsikkerhet på 0,5 - 1 meter hvor risikoen ligger, og man kan derfor skifte ut ett og ett rør, istedet for hele vannledningsnettet. Rørscanneren brukes kun i vannrør, da disse er fylt med vann og skaper et visst trykk, og ikke i f.eks. kloakkrør. Det Norske Veritas har imidlertid utviklet et noe liknende system for olje- og gassrør. Rørscanneren er 1,7 meter lang, og foretok i utgangspunktet inspeksjoner av rør med en diameter på 30 centimeter, men dette er utvidet til 40 cm diameter. Scanneren har sensorer foran, der den sender ut akustiske pulser (høyfrekvente lyder, ultralyd) som fordeler seg i vannet, skaper resonans og reflekteres tilbake. Ved hjelp av tiden lydbølgene bruker tilbake til sensorene, kan man beregne tykkelsen på røret. Ved hjelp av noen «armer» framme på flere sider av scanneren (som også har hjul) holdes scanneren stødig mens man undersøker røret. Den kan trekkes trygt tilbake med kablelen som er festet bakerst i den retningen den kom fra, ved hjelp av hjulene. Rørskanneren er i hovedsak laget av aluminium, som har en stofftetthet på ca. 2, men har også «flyteelementer» med en tetthet på ca. 0,25. Det er i tillegg brukt epoxy, og scanneren har en samlet tetthet på ca. 1. Dette gir den egenskapen at den kan flyte, ettersom alt med en stofftetthet over 1 synker. En komplett inspeksjonsenhet består også av en inspeksjonsbil som inneholder en stor datamaskin som samler enorme mengder data fra den strekningen som inspiseres. En slik samlet inspeksjonsenhet vil koste om lag 10 millioner kroner å produsere. Teknologien. Ved hjelp av denne formelen vil man kunne beregne tid over avstand, og finne farten på resonansen i godset. På slutten av inspeksjonen har en vanligvis 150 gigabyte med informasjon om rørenes kvalitet. Til dette har firmaet utviklet egen software som kan analysere og tolke dataene. Her lagres også informasjonen en stund for å kunne se på tidligere informasjon hos forskjellige kunder. Det meste av informasjonen fremkalles i bilder og diagrammer, ofte fargekordinert etter hvor tykt røret er på de ulike stedene. På denne måten kan man ganske kjapt lage en teori om hvor de største risikoene ligger. Utmerkelser. Deres innovative løsning for optimalisert drift og vedlikehold av vannrør har vakt oppmerksomhet i både norsk og utenlandsk media, og i forskningsuniverset. I 2007 mottok BIT prisen for «Årets ingeniørbragd» av Teknisk Ukeblad for deres arbeid innen samfunnsnyttig forvaltning. Norges forskningsråd tildelte i 2008 det første Nærings-PhD-stipendet, en ordning som lar ansatte ved bedrifter ta en PhD (doktorgrad) i teknologiske fag, til bedriften og Martin Hansen, en ung forskerspire. Metoden deres er også patentert av Det Norske Veritas. Wilson Lumpkin. Wilson Lumpkin (født 14. januar 1783 i Virginia i USA, død 28. desember 1870) var amerikansk senator for republikanerne og guvernør i Georgia. Lumpkins barnebarn Middleton P. Barrow tjenestegjorde også i det amerikanske Senatet og Lumpkins bror Joseph Henry Lumpkin var den første høyesterettsjustitiarius som satt i Høyesterett fra Georgia. Astow Ericson. Astow Ericson (født 19. november 1921, død 14. juli 2004) var en flittig leverandør av velformede og humoristiske visetekster til Otto Nilsens program Søndagsposten i NRK. Hans mest kjente vise er «Julekveld i skogen», men «Julekveld i bushen» og «Leif Erikssons vals» bør også nevnes. Lars Øyno. Lars Øyno (født 1955) er en norsk skuespiller, dramatiker og instruktør. Han har utdannelse fra Statens Teaterhøgskole i årene 1981-1984, og arbeidet som skuespiller ved Trøndelag Teater i perioden 1984-1992. I årene 1992-2009 var han frilansskuespiller. Han leder nå underground-teateret Grusomhetens Teater på Hausmania. Øyno spilte blant annet Knut Hamsun i spillefilmen og mini-serien "Gåten Knut Hamsun". Yeasayer. __NOTOC__ Yeasayer er et eksperimentell rock/indierock-band fra Brooklyn i New York, USA. Bandet ble dannet i 2006, og består av Anand Wilder, Chris Keating og Ira Wolf Tuton. De beskriver selv musikken sin som «Middle Eastern-psych-snap-gospel». Sosialdemokrater mot EU. Sosialdemokrater mot EU, forkortet "SME", var en medlemsorganisasjon for sosialdemokratiske EU-motstandere i Norge omkring folkeavstemningen om EU-medlemskap i 1994. Organisasjonen ble startet i 1993 og nedlagt i 1995, etter at EU-striden var over. Den var åpen for både Ap-medlemmer og sosialdemokrater fra andre organisasjoner eller partiløse. Mange tillitsvalgte i Arbeidernes ungdomsfylking engasjerte seg også i SME. I og med at Arbeiderpartiet under statsminister Gro Harlem Brundtland offisielt støttet EU-medlemskap, ble SME i praksis en organisert motstandsgruppe mot medlemskap internt i partiet, i tillegg til å støtte opp om mye av motstanden i LO. I tv-debatter og andre ordskifter fikk organisasjonens leder Hallvard Bakke ofte plass som kampanjepart, på linje med de andre kampanjeorganisasjonene og de politiske partiene. Ledende medlemmer av SME var blant andre Hallvard Bakke (leder), nestleder Tove Strand og styremdelemmene Trond Giske og Anneliese Dørum. Blant øvrige tillitsvalgte og ansatte sekretærer i organisasjonen kan nevnes Anne Marit Bjørnflaten, Trond Jensrud, Synnøve Konglevoll, Wegard Harsvik, Marte Gerhardsen, Geir Solaas Moen, Jo Stein Moen og Tore O. Sandvik. Enkelte av medlemmene, deriblant Tove Strand, var også medlem av AIK i 1972. Liden Ekorn sad. Teksten har opprinnelig 15 strofer, men allerede i strofe tre blir det lille ekornet «fortært med hud og hår» av en ørn. De tre ekornbarna står i fare med å sulte i hjel, men Gud hører deres bønn og sender en storm som velter furutreet opp i et nøttekratt. Sangen har vært trykt i mange skole- og barnesangbøker, men oftest omarbeidet både innholdsmessig og ortografisk. I Norsk Billedbog for Børn, Ny Samling (1890) har Elling Holst trykt en versjon som han har fått nettopp av sokneprest Brochmann. Holst opplyser også at sangen skal være diktet til en melodi med tysk tekst, men andre mener at den er komponert av Sophie Hedvig Dedekam (1820 – 1884). Tidligere har sangen også vært sunget i Danmark. Vitenskapsåret 1900. Vitenskapsåret 1900 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1900. Himmilo Youth in Norway. Himmilo Youth in Norway (HYIN) er en organisasjon for somaliske barn og ungdommer i Norge, som ble stiftet i 1996. Tommy Hansen. Tommy Hansen (født 1971 på Gjøvik) er en norsk tidligere fotballspiller, nå trener i Gjøvik FF Hansen har spilt for Sogndal Fotball i en årrekke før han ble trener for rekruttlaget til Stabæk Fotball. Hansen var også aktiv som fotballspiller i Gjøvik Sportsklubb, Ham Kam, SK Gjøvik-Lyn, Jevnaker, Fagerborg og Stabæk 2. Han var toppspillerutvikler i 2007 for Raufoss i 1. div. Han er hovedtrener for toppidrett fotball på Raufoss videregående skole. Ånn. Ånn er et svensk tettsted ved Ånnsjön, omtrent 30 km fra grensen til Norge, i vestre Åre kommune, Jämtlands län. Både jernbanen mellom Östersund og Trondheim, "Mittnabotåget", og E14 passerer igjennom byen. Tidligere fantes matbutikken "Ånnsjöbua" i Ånn, men den har nå lagt ned. Ånns skole ble også lagt ned i 2008. Jan Erik Varhaug. Jan Erik Varhaug (født 1942 i Kristiansand) er en norsk lege og professor i endokrin kirurgi ved Universitetet i Bergen. Han er særlig kjent for sin innsats for å utvikle behandlingstilbudet for pasienter med sykdommer i hormonproduserende kjertler og brystkreft. Varhaug er utdannet lege ved Universitetet i Oslo der han i 1967 avla graden cand.med. Etter å ha arbeidet ved ulike sykehus har Varhaug siden 1973 vært tilknyttet Haukeland Universitetssykehus, der han har arbeidet som kirurg. Etter å ha avlagt den medisinske doktorgrad ved Universitetet i Bergen i 1984 har Varhaug særlig konsentrert seg om endokrin kirurgi og brystkreft. Han ble i 1985 førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og i 1991 ble han utnevnt til professor i endokrin kirurgi. Internasjonalt har Varhaug vært leder av Nordiska Endokrinkirurgiföreningen og medvirket til etableringen av European Society of Endocrine Surgeons i 2004. Kongen utnevnte 25. september 2009 Varhaug til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats innen medisinsk forskning». Sven G. Holtsmark. Sven Gabriel Holtsmark (født 8. august 1959) er en norsk forsker og historiker. Han er seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier, hvor han har vært ansatt siden 1990. Holtsmark er også dekan ved Forsvarets høgskole, samt tidligere seksjonssjef for Seksjon for internasjonal sikkerhetspolitikk ved IFS. Holtsmark har hovedsakelig jobbet med sovjetisk, russisk og DDRs politikk og utenrikspolitikk. Pro-Start. Pro-Start er en samling jobb-portaler i Europa hvor jobbsøkere kan registrere sin CV for å gjøre seg tilgjengelig for potensielle arbeidsgivere. Arbeidsgiver kan lyse ut ledige stillinger og/eller gjøre søk i CV-database. Clarkemedaljen. Clarkemedaljen, "Clarke Medal", deles ut av Royal Society i New South Wales, Australia, for framstående arbeid innen naturvitenskap. Medaljen er oppkalt etter presten William Branwhite Clarke, en av selskapets grunnleggere. Den ble opprinnelig utdelt for fortjenstfulle bidrag til Australias geologi, mineralogi og naturhistorie, uansett hvor forskeren kom fra. Nå deles medaljen ut årlig for fremstående arbeid innen naturvitenskap (geologi, botanikk og zoologi), utført innen Australia og dets territorier. Alexandre av Belgia. Prins Alexandre av Belgia ("Alexandre Emmanuel Henri Albert Marie Léopold") (født 18. juli 1942 i Laken, død 29. november 2009 i Sint-Genesius-Rode) var en belgisk prins, det eldste barnet til Kong Leopold den 3. i hans ekteskap med Lilian Baels, prinsesse av Réthy. Han var yngste halvbror til Baudouin I av Belgia, Albert II av Belgia og prinsesse Josephine-Charlotte av Belgia. Han tilhørte huset Sachsen-Coburg-Gotha. Tverrvatnet. Tverrvatnet er en innsjø i Rana kommune i Nordland. Elva Tverråga, som renner ut i Ranelva ved Tveråneset i Mo i Rana, har sitt utspring her. Vatnet ligger 501 moh. og er ca. 1,5 km² stort. Tverrvatnet ligger i et turområde som særlig på vinterstid er populært, og det ligger mange hytter i området rundt det. Europavei 12 går langs østsida av vatnet. Sony Center. Sony Center er en franchise-kjede som selger nesten bare Sony-produkter. Kjeden er uavhengig av, og drives ikke av Sony, men i samarbeid. Kjeden er verdensomspennende, men heter "Sony Style" i noen land. I Norge har kjeden åtte butikker over hele landet. Howie Dorough. Howie Dorough, egentlig Howard Dwaine Dorough, (født 22. august 1973 i Orlando, Florida) er en amerikansk sanger. Han er et av medlemmene i Backstreet Boys. Stockfleth's. Stockfleth's er en spesialforretning innen te og kaffe med fire utsalgssteder i Oslo, samt utsalg i Ski og Sandvika. Selskapet har historie tilbake til 1895, da navnet var «Den danske kaffeforretning». Baristaer med tilknytning til Stockfleth's har gjentatte ganger markert seg i konkurranser nasjonalt og internasjonalt og troféer fra pallplasseringer i NM i Baristakunst fra 2001 til 2008 er utstilt i kjedens forretning i Lille Grensen. Norges mest kjente barista, Tim Wendelboe har også bakgrunn fra Stockfleth's. Stockfleth's eies delvis av NorgesGruppen som også eier deler av den konkurrerende kaffebar-kjeden Kaffebrenneriet. Rosenlundsalen. Rosenlundsalen i Konservativen, Halden er sannsynligvis Norges eldste bevarte teatersal. Salen er nevnt i en branntakst fra 1777 og er dermed eldre enn både Fredrikshalds teater og Trøndelag Teaters Gamle Scene. Huset er oppført mellom 1759 og 1765. Salen, og resten av huset, var opprinnelig lokaler for Den Civile Klub Selskab også kalt Harald Haarfagers Klub. Navnet har salen etter S. Rosenlund'", som eide huset i 1842. Salen har bevart en original prosceniebue som viser at den har fungert som teatersal. De opprinnelige dekorasjonene ble imidlertid borte da Den Civile Klub slo seg sammen med Den Militære og ble til Haldens Klub. I 1849 holdt Marcus Thrane det første folkemøtet i det som skulle bli kjent som Thrane-ria i Rosenlundsalen. Vi har dermed belegg for å si at ikke bare norsk teater, men også norsk arbeiderbevegelse, kan føre sin historie tilbake til dette rommet. I 1852 var salen igjen innreda som teater, og fra 1856 finnes det detaljert oversikt over tepper, dekorasjoner og sufitter. Ved overgangen til det tjuende århundre ble salen overtatt av Den konservative Arbeiderforening og fikk etter dette rykte som ølbule. Fra 1961 fungerte salen som møbellager, mens huset gradvis forfalt. I 1987 kjøpte Halden kommune huset og satte de øvrige lokalene i stand som kontorer for Østfold Teater. Selve salen ble stående urørt. Salens framtid er usikker. Kulturhistorisk verdifull, men samtidig forfallen og utsatt, trenger den sårt til en restaurering som går langt ut over både økonomi og kompetanse hos den nåværende eieren. Victor Ronander. Victor Ronander (født 7. juli 1847 i København, død 1929 i Trondhjem) var en dansk-norsk musiker og historiker. Han var utdannet pianist, og kom fra en musikalsk familie der eksempelvis faren, konditoren Carl Frederik Ronander, spilte fløyte. Victor Ronander var lenge kapellmester ved teaterensembler og sirkus på turneer i Norden og Russland. Slik kom han til Trondhjem flere ganger, og trivdes så godt at han slo seg ned som kapellmester på revyteateret Hjorten. Han skrev en rekke melodier, hvorav den mest kjente er «Frem kamerater» med tekst av Knut Olai Thornæs. Som ivrig interessert i historie hadde han hyppig kontakt med museet i byen, og avsluttet sitt lange yrkesliv som direktør ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs samling av mynter og medaljer i Trondhjem. Han bistod ved en rekke historiske utgravninger i byen, og var også en habil tegner og maler. Ronander tegnet både historiske funn og egne motiver. Victor Ronanders vei på Heimdal i Trondheim er oppkalt etter ham. Ronander er oldefar til Gustav Lorentzen. Garden of Delights. Garden of Delights er et tysk plateselskap som har spesialisert seg på Krautrock-utgivelser, hovedsakelig musikk innspilt på 1970-tallet. Katalogen inneholder både album som har vært utgitt tidligere, samt utgivelser med tidligere uutgitt materiale. Fra og med utgivelse nr. 55 har alle utgivelsene hefter på minimum 32 sider. Plateselskapet ble opprinnelig etablert som Penner Records, men endret siden navn til Garden of Delights. Band som selskapet har utgitt plater med inkluderer blant annet Agitation Free, Xhol Caravan, Out of Focus, Embryo og Amon Düül II. I serien Psychedelic Gems utgis samleplater med band som kun utga en eller to 7 tommers singler. I serien Thors Hammer utgis progressiv rock fra andre land enn Tyskland. Moltkes palé. Moltkes palé er et palé i København som ligger i Dronningens Tværgade 2 på hjørnet av Bredgade. Paléet har ni fag mot Bredgade og tolv fag mot Dronningens Tværgade. Paléet stammer fra 1680-årene da Jørgen Henriksen Gosebuch oppførte et hus på tomten. Huset ble revet ned allerede etter 10 år, da Ulrik Frederik Gyldenløve kjøpte det og fikk bygget et nytt palé på tomten. Bare kjellerhvelvingene gjensto og det gjør de enda. Paléet ble kalt "Gyldenløves lille palé" på folkemunne med referanse til byggherrens noe større palé på Kongens Nytorv, Gyldenløves palé, som han solgte i 1699. Det nåværende navnet stammer fra 1852, hvor A.W. Moltke kjøpte bygningen. Hovedbygningen er oppført i perioden 1700–1702 ved arkitekt Ernst Brandenburger, tilbygget i 1716–1731 ved J.C. Krieger, og om- og tilbygget i 1877, 1880 ved Theodor Zeltner og 1930–1932 ved Gotfred Tvede til bruk for Håndværkerforeningen. I paléet finnes landskapsmalerier utført av Erik Pauelsen for storkjøpmannen Frédéric de Coninck. De viser bl.a. Næsseslottet, som de Coninck brukte som sommerbolig. Husets historie. Ved Gyldenløves død i 1704 gikk eiendommen over til sønnen grev Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig som eide den frem til sin død i 1754. Det var under hans eierskap at huset ble endret i årene mellom 1716 og 1723 av arkitekt Johan Cornelius Krieger. Da Frederiksstaden ble grunnlagt noen få år før Danneskiold-Laurvigs død, ble det reist en rekke hus i området, spesielt langs Bredgade, som ble en av det nye områdets viktigste hovedgater. På samme tid fikk strøket et mer og mer urbant preg. Den neste eieren var Ferdinand Ludvig Danneskiold-Laurvig, Danneskiold-Laurvig eldste sønn, men etter hans død i 1762 solgte enken Anna Joachimine Ahlefeldt det til broren Christian Conrad Danneskiold-Laurvig. Huset ble da midtpunkt i en liten skandale da han bortførte en ung skuespillerinne han hadde falt for, Mette Marie Rose, og gjemte henne i huset. Om det var det fordi hun eller hennes far mislikte forholdet er fortsatt uklart, men kong Frederik V ble rasende på grunn av saken og Danneskiold-Laurvigen ble sendt i eksil til lenet sitt i Larvik og måtte betale en bot på danske riksdaler pluss en årlig kompensasjon til skuespillerinnen. a> i 1799. de Coninck kjøpte paleet i 1783. Han engasjerte Erik Pauelsen til å smykke ut salongen som nå går under betegnelsen Dronninggaard Salonen. Da Conrad Danneskiold-Laurvigen døde i Norge i 1783, ble herskapshuset kjøpt av Frédéric de Coninck og Niels Lunde Reiersen, to velstående forretningspartnere som hadde skapt et stort handelskompani med en flåte på 70 skip. De Coninck, som bodde i herskapshuset i årene 1784–1793, gjennomførte kostbare endringer i interiøret. Etter at Christiansborg brant i 1794 ble den kongelige familie hjemløse. Mens resten av familien tok opphold på Amalienborg slott, kjøpte enkedronning Juliane Marie de Conincks hus og bodde der til sin død to år senere. Etter enkedronningens død ble herskapshuset kjøpt av en annen velstående handelsmann, Constantin Brun, en tysk handelsmann som hadde blitt kongelig administrator av handelen på dansk Vestindia og som også hadde bygget opp et vellykket privat handelsimperium. Hans ektefelle var forfatteren og salongvertinnen Friederike Brun som hadde et stort internasjonalt nettverk som omfattet prominente navn som Johann Wolfgang von Goethe, Friedrich Schiller, August Wilhelm Schlegel, Johann Gottfried Herder, Wilhelm Grimm, Bertel Thorvaldsen og den sveitsiske kvinnelige forfatteren Madame de Staël som hun hadde et nært vennskap med. Hennes litterære salonger fant sted på Sophienholm i sommerhalvåret og vinterstid i herskapshuset i Bredgade. Blant danske kunstnere som jevnlig deltok i hennes salonger var Jens Baggesen, Adam Oehlenschläger, Johanne Luise Heiberg, Weyse og B.S. Ingemann. Constantin og Friederike Brun døde i henholdsvis 1836 og 1835. Huset ble deretter kjøpt av oberstløytnant Heinrich Lütthans i Borgerbevæpningen. Han var borgerlig tvers igjennom, men fortsatte tradisjonen som vertskap for aristokrater. Hjemmet hadde en spesiell tiltrekning på unge studenter fra det nærliggende Regensen på grunn av familiens fem unge døtre. En av de faste gjestene var Christian Winther, som i 1848 giftet seg med den eldste datteren i huset, Julie Werliin (1813–1881), etter at hun hadde fått skilsmisse fra sin ektefelle. På det tidspunkt Heinrich Lütthans døde, var A.W. Moltke medlem av Landstinget og eier av store landområder. Han hadde vært statsminister i årene 1848–1852. Familien manglet et passende hjem i byen etter å ha avstått sitt tidligere herskapshus, en av de fire Amalienborgpaléene til den kongelige familie etter brannen på Christiansborg. Deres tidligere residens hadde vært kjent som Moltkes palé og dette navnet ble overført til den nye eiendommen. Fra 1878 til 1880 ble huset utvidet med syv fag langs Dronningens Tværgade av arkitekt Theodor Zeltner. I øverste etasje ble det innredet et galleri for Moltkes omfattende og verdifulle kunstsamling. Samlingen ble åpnet for publikum. Gjennom de neste generasjonene var huset i Moltkefamiliens eie, men med fremskritt i infrastruktur og teknologi ble behovet for en egen residens i København mindre nødvendig. På 1920-tallet kunne en reise fra familiens gods Bregentved til København, som tidligere hadde tatt to dager med hest og vogn, gjøres på mindre enn to timer og forretningsvirksomheten kunne ofte håndteres ved hjelp av telefonen. Moltkefamilien besluttet seg derfor for å selge huset og i 1930 ble det solgt til Håndværkerforeningen. Huset benyttes til selskapelighet og konferanser. Året etter anskaffelsen kjøpte Håndværkerforeningen også naboeiendommen Bredgade 41 av Moltkefamilien. Hussein Mohamed Farrah. Hussein Mohamed Farrah (født 16. august 1962 i Beledweyne, Somalia) ble etter sin fars død den 2. august 1996 tatt i ed som midlertidig president i Somalia og ble leder for Somali National Alliance (SNA). Med Hussein som leder drev SNA med kidnapping av personer som jobbet i UNICEF og WHO. De kidnappede ble løslatt etter at løsepenger var utbetalt. De plyndret forsyninger og eiender til WHO og FN. Den 17. desember 1996 ble hovedkvarteret til den rivaliserende krigsherrenn Ali Mahdi Mohamed angrepet og etter fem dager med harde kamper mellom de to gruppene ble resultatet 135 døde og et ukjent antall sårede. Den 22. desember 1997 oppga Hussein den omstridte tittelen president ved å signere Kairo-erklæringen i Kairo. Den 23. februar 1999 drepte militsoldater som var lojale til Aidid 60 sivile i Baidoa og Daynunay. Trond Lundemo. Trond Lundemo er en norsk poet. Han er født i Verdal men er nå bosatt i Bergen. Han har gitt ut en diktsamling, og ble kåret til «månedens poet» i mai 2007. Gerhard Voldnes. Gerhard Voldnes AS ble etablert i 1917 under navnet Floer & Br. Voldnes AS, som i 1944 endret navn til Gerh. Voldnes AS. Bedriften ble Norges største private fiskerikonsern og vokste jevnt og trutt fra 1930-tallet og framover. Hovedbasen var i Fosnavåg på Sunnmøre og hadde i tillegg store anlegg i Honningsvåg og Måløy (sildoljefabrikker). I Fosnavåg hadde de også fryseri fra 1941, slipp og mek. verkstad fra 1955, senere skipsbygging med Voldnes Skipsverft AS fra 1962; det var hermetikkfabrikk fra 1936, bilverksted 1950-tallet, bensinstasjon 1960-tallet, bunkersanlegg fra 1930-tallet, skipshandel fra 1920-tallet og et bra stort rederi som startet allerede i 1917. Splitter pine (sang). «Splitter Pine» er en sang av DumDum Boys. Den ble utgitt på musikkalbumet "Splitter pine" i 1989 og på singel. Singelen lå fem uker på VG-lista i 1989 (fra uke 27 til og med uke 31), med en femte plass som høyeste plassering. Jørn Fodnestøl. Jørn Fodnestøl (født 1955 i Gjøvik) er en norsk gitarist. Født i Hov i Søndre Land, men bosatt på Gjøvik. Han spiller gitar i husbandet til Beat for Beat, og i Sommerslagere fra Gjøvik Gård. Jørn spiller også i bandet "Power Supply" sammen med blant andre Leif Anders Wentzel og Trond Augland. Han er også gitarist for Noora Noor. Jørn spiller på Gibson, Husemoen og Fender gitarer, og bruker Matchless og VHT forsterkere. Martin Wallace. Martin Wallace er en brettspillskaper fra Manchester i England. Han er kjent for å lage brettspill som kombinerer eurogames sin kompleksitet med den sterke tematikken som er mer vanlig i amerikanske spill. Martin Wallace er særlig kjent for sine togspill Age of Steam og Railroad Tycoon. Mosebyneset. Mosebyneset ligger i Marker kommune i Østfold fylke, like ved Ørje sentrum, som er kommunesenteret i Marker. Søndre Mosebyneset blir populært bare kalt Mosebyneset, mens det egentlige navnet er Søndre Mosebyneset. Det finnes også et Nordre Mosebyneset, derfor er det korte og populære navnet noe misvisende. Mosebyneset er et nes på østsiden av Rødenessjøen, helt i sørenden av sjøen og like ved boligområdet Neset og Ørje sentrum. Mosebyneset består stort sett av barskog med innslag av løvskog, særlig langs vannkanten. På Mosebyneset er det flere badeplasser med små sandstrender og muligheter for strandhogg med båt. De mest brukte av disse badeplassene er Sauelauga og Peiskroken. De siste årene har det skjedd store forandringer på Mosebyneset. Fra å være eid av Norske Skog Saugbrugs frem til slutten av 2005, har det siden Saugbrugs solgte eiendommen blitt etablert et boligfelt på deler av Mosebyneset. Og Mosebyneset er nå et av flere boligfelt som sammen danner tettstedet Ørje. Boligfeltet er det nyeste boligfeltet i Ørje, og til feltet hører over 80 boligtomter med tilhørende lekeplasser og ballbane. Boligfeltet er knyttet til Ørje sentrum via en gang- og sykkelveibro over sundet som forbinder Rødenessjøen med Krogstadtjernet. Robert Indiana. Robert Indiana (født Robert Clark 13. september 1928) er en amerikansk kunstner tilknyttet Pop Art-bevegelsen. Robert Indiana er født i New Castle i Indiana, og flyttet senere til Indianapolis hvor han avla eksamen på Arsenal Technical High School. Han flyttet til New York i 1954, og knyttet seg til pop art-bevegelsen. Indiana hadde en eksistensialistisk innfallsvinkel til kommersiell kunst som gradvis nærmet seg det han kaller «skulpturelle dikt». Indianas verker består ofte av tykke, enkle, ikoniske bilder og statuer, spesielt numre og korte ord som EAT, HUG, DIE og LOVE. HTC P4350. HTC P4350 er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (Pocket PC) som ble produsert av HTC. Den var tidligere kjent under kodenavnet "HTC Herald 100". Den ble lansert i desember 2006, og er også solgt under navnene O2 XDA Terra og Dopod C800. Eksterne lenker. P4350 HTC P3470. HTC P3470 er en Windows Mobile-basert mobiltelefon som produseres av HTC. Den var tidligere kjent under kodenavnet "HTC Pharos 100". Den ble lansert i februar 2008, og erstattet P3400. Eksterne lenker. P3470 HTC P6500. HTC P6500 er en Windows Mobile-basert PDA og mobiltelefon som produseres av HTC. Den var tidligere kjent under kodenavnet "HTC Sedna 100". Den er også solgt under navnet O2 XDA Mantle. Den ble lansert i april 2008, og er rettet mot forretningsbruk, bl.a. har den innebygd fingeravtrykkleser og muligheten for å slette data fra den selv om den blir stjålet. Eksterne lenker. P6500 Hermann Hirt. Hermann Hirt (født 19. desember 1865 i Magdeburg, død 12. september 1936 i Gießen) var en tysk indoeuropeist. Hirt studerte sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap under junggrammatikerne Karl Brugmann, August Leskien, Friedrich Zarncke og Eduard Sievers ved universitetet i Leipzig og universitetet i Freiburg im Breisgau. Fra 1912 til sin død var han professor for sanskrit og sammenlignende språkvitenskap ved universitetet i Gießen. Han bidro særlig til kunnskapen om aksent- og avlydsforhold i urindoeuropeisk. Hans "Indogermanische Grammatik" utkom i syv bind mellom 1921 og 1927. Marcus' Children. "Marcus' Children" (også kjent som "Social Living") er reggae-bandet Burning Spears album fra 1978. Albumet ble produsert av Winston Rodney (Burning Spear) og Karl Pittersen. Alle sangene er skrevet av Winston Rodney. Winston Rodney har fått mange profilerte «rockers» til å spille på denne plata, som for eksempel Aston «Familyman» Barrett, Leroy «Horsemouth» Wallace og Earl «Chinna» Smith. Plata er veldig samfunnsengasjert og er like aktuell i dag som på 1970-tallet med tanke på systemet og klassesamfunnet. Romain Rambier. Romain Rambier (født 29. august 1981 i Montpellier) er en fransk profesjonell fotballspiller. For øyeblikket spiller han i Championnar National for Évian Thonon Gaillard FC. Han spilte i Segunda División for Racing de Ferrol og i Ligue 2 for FC Libourne-Saint-Seurin. Ludo Hartmann. Ludo Moritz Hartmann (født 2. mars 1865 i Stuttgart, død 14. november 1924 i Wien) var en østerriksk historiker og politiker. Hartmann var professor ved universitetet i Wien. Til å begynne med konsentrerte han seg om den franske revolusjon, men siden viet han seg til studiet av overgangen mellom antikken og middelalderen i Italia. Hans hovedverk er den ufullendte "Geschichte Italiens im Mittelalter" (1897–1918). Som politiker sluttet han seg til sosialdemokratene, og var den østerrikske republikkens første sendemann i Berlin. August Leskien. August Leskien (født 8. juli 1840 i Kiel, død 20. september 1916 i Leipzig) var en tysk indoeuropeist og slavist. Leskien studerte først under Georg Curtius ved universitetet i Kiel, og fulgte siden denne til universitetet i Leipzig. Han studerte også sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap under August Schleicher ved universitetet i Jena. I 1870 ble han universitetet i Leipzigs første professor i slaviske språk. Han regnes som en av grunnleggerne av den junggrammatiske skolen i Leipzig, sammen med Karl Brugmann, Hermann Osthoff og Berthold Delbrück. Ved siden av sydslaviske språk studerte han først og fremst gammelkirkeslavisk og litauisk. Friedrich Diez. Friedrich Christian Diez (født 15. mars 1794 i Gießen, død 29. mai 1876 i Bonn) var en tysk romanist. Han regnes som grunnlegger av faget romanistikk. Diez studerte klassisk filologi og moderne språk ved universitetet i hjembyen Gießen og ved universitetet i Göttingen. Fra 1830 til sin død virket han ved universitetet i Bonn. Han viet seg til studiet av de romanske språkene, og forsøkte å anvende Franz Bopps og Jacob Grimms metoder for sammenlignende språkvitenskap på disse språkene. På grunnlag av disse undersøkelsene utga han i 1853 en etymologisk ordbok for de romanske språkene. Giuseppe Acerbi. Giuseppe Acerbi (født 3. mai 1773 i Castel Goffredo ved Mantova, død 29. august 1846 på samme sted) var en italiensk reisende. Han skal ha vært den første italieneren som besøkte Nordkapp. Acerbi foretok lange reiser i Europa og i Orienten, og var 1826–1834 østerriksk generalkonsul i Egypt. I 1816 grunnla han avisen "Biblioteca Italiana" i Milano, hvor han skrev artikler om Egypt og om italiensk litteratur. Han etterlot seg store samlinger, som han skjenket til universitetet i Padova og museene i Milano og Wien. Åslendet. Åslendet er en bygd i Gjøvik kommune i Oppland, og er nabobygda til Vardal og Bureisninga. Det er en veldig bra badeplass som heter Glæstadtjennet oppi Åslendet, og for å komme seg til Snertingdal må man kjøre gjennom Åslendet. Tidligere Autofil-programleder Jan Erik Larsen har slekt på Åslendet. Robert Austerlitz. Robert Austerlitz (født 13. desember 1923 i București, død 9. september 1994) var en rumensk-amerikansk språkforsker. Han emigrerte til USA i 1950 og studerte under André Martinet ved Columbia-universitetet. I 1955 tok han doktorgraden med en avhandling om uralske og altaiske språk. Han var rådgiver for Interlingua-instituttet fra 1975 til sin død. I 1990 ble han president for Linguistic Society of America. Luigi Luca Cavalli-Sforza. Luigi Luca Cavalli-Sforza (født 25. januar 1925 i Genova) er en italiensk genetiker som også har beskjeftiget seg med antropologi og historie. Han regnes som en av de fremste personlighetene innenfor befolkningsgenetikk og folkevandringer. Cavalli-Sforza er "professor emeritus" ved Stanford-universitetet i California. Bermuda under Vinter-OL 2006. Bermuda under Vinter-OL 2006. Én mannlig sportsutøver fra Bermuda deltok i skeleton under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Bermuda, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 19. plass i skeleton for menn. Patrick Singleton var Bermudas flaggbærer under åpningsseremonien. Belgia under Vinter-OL 2006. Belgia under Vinter-OL 2006. Fire mannlige sportsutøvere fra Belgia deltok i tre sporter, hurtigløp på skøyter, kortbaneløp og kunstløp under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Belgia tok ikke noen medaljer, beste plassering var en åttendeplass på 500 meter kortbaneløp på skøyter for menn. Immunologisk adjuvant. Immunologiske adjuvanter er stoffer som forsterker et antigens immunogenitet. For at dette skal bli en realitet blir adjuvanten først blandet med antigenet og deretter injisert. Adjuvanter brukes ofte i klinisk sammenheng, som ved vaksinasjoner for å øke immunresponsen mot et antigen med en lav immunogenisitet. Adjuvanter brukes også innen forskning for å oppvekke immunrespons hos testdyr. Et eksempel på dette er produksjon av antistoffer i geiter og kaniner. En annen mulighet er at en immunrespons mot en eggehvite som tilhører kroppen kan stimuleres for slik å få en modell for en bestemt auto-immun-sykdom som i EAE (MS) og EAMG (myasthenia gravis), der en adjuvant injiseres sammen med MBP eller en asetylkolinreseptor. Belgia under Vinter-OL 2002. Belgia under Vinter-OL 2002. Seks mannlige sportsutøvere fra Belgia deltok i tre sporter, hurtigløp på skøyter, kortbaneløp og kunstløp under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Belgia tok ikke noen medaljer, beste plassering var to sjuendeplasser i kortbaneløp for menn, 500m og på 5000m stafett. Belgia under Vinter-OL 2010. Belgia under Vinter-OL 2010. Åtte sportsutøvere fra Belgia deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Britisk Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Det ble ingen medaljer, og beste plassering var en 9. plass på 1500 meter kortbaneløp på skøyter. Costanera kraftverk. Costanera kraftverk er et varmekraftverk i provinsen Buenos Aires i Argentina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1250 MW, fordelt på syv turbiner. Anlegget ble påbegynt i 1960, og stod ferdig i 1984. Brenselkilden er naturgass og olje. Madama Butterfly. "Madama Butterfly" er en opera i tre akter (opprinnelig to) av Giacomo Puccini, med libretto av Luigi Illica og Giuseppe Giacosa. I dagligtale omtales operaen ofte som 'Madame Butterfly' (med stum "e" i "Madame"). Originalversjonen av "Madama Butterfly", som bestod av to akter, fant sted på La Scala i Milano 17. februar 1904. Handling. Handlingen i 'Madama Butterfly' finner sted i byen Nagasaki i Japan. Handlingen starter i 1904. Stortingets konstitusjonskomité. Stortingets konstitusjonskomité var en fagkomité på Stortinget. Den behandlet konstitusjonelle spørsmål. Konstitusjonskomiteens oppgaver ble overført til Utenrikskomiteen fra 1923, og denne skiftet navn til Utenriks- og konstitusjonskomiteen i 1925. Oppgavene ble videre overført til Kontroll- og konstitusjonskomiteen fra 1993. Bosnia-Hercegovina under Vinter-OL 2002. Bosnia-Hercegovina under Vinter-OL 2002. To mannlige sportsutøvere fra Bosnia-Hercegovina deltok i alpint under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Bosnia-Hercegovina, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 44. plass i storslalåm for menn. Manuel Belgrano kraftverk. Manuel Belgrano kraftverk er et varmekraftverk i provinsen Buenos Aires i Argentina. Det har en installert produksjonskapasitet på 830 MW, fordelt på to turbiner. Anlegget ble påbegynt i 2006, og stod ferdig i 2009. Brenselkilden er naturgass og olje. Anlegget er oppkalt etter Manuel Belgrano, en argentinsk økonom, jurist, politiker og militær leder som ble født i Buenos Aires i juni 1770. Bosnia-Hercegovina under Vinter-OL 2006. Bosnia-Hercegovina under Vinter-OL 2006. Seks sportsutøvere, tre menn og tre kvinner fra Bosnia-Hercegovina deltok i tre grener, alpint, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Bosnia-Hercegovina, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 30. plass i storslalåm for menn. Dock Sud gasskraftverk. Dock Sud gasskraftverk er et gasskraftverk i provinsen Buenos Aires i Argentina. Det har en installert produksjonskapasitet på 775 MW, fordelt på tre turbiner. Anlegget ble påbegynt i 1995, og stod ferdig i 2000. Brenselkilden er naturgass. Aserbajdsjan gasskraftverk. Aserbajdsjan gasskraftverk, også kjent som Mingetsjevir, er et gasskraftverk i Aserbajdsjan. Det har en installert produksjonskapasitet på 2400 MW, fordelt på åtte turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1980 og stod ferdig i 1991. Brenselkilden er naturgass. Gardabani gasskraftverk. Gardabani gasskraftverk er et gasskraftverk i Georgia. Det har en installert produksjonskapasitet på 840 MW, fordelt på 6 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1980 og stod ferdig i 1991. Brenselkilden er naturgass. Bulgaria under Vinter-OL 2002. Bulgaria under Vinter-OL 2002. Tjuetre sportsutøvere, tretten menn og ti kvinner fra Bulgaria deltok i sju sporter under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Bulgaria kom på tjuende plass med en sølv- og to bronsemedaljer. Alpinisten Stefan Georgiev var Bulgarias flaggbærer under åpningsseremonien. Johan Daniel Landmark. Johan Daniel Landmark (født 11. juni 1876 i Beitstad, død 1. mars 1938 i Førde) var en norsk filosof. Han tilhørte prestefamilien Landmark, og var sønn av presten og hageentusiasten Jonas Rein Landmark, mens oldefaren var sorenskriver Nils L. Landmark. Johan Daniel Landmark ble sendt på landbruksskole mot sin vilje i 1892. Da han fikk studere ved Det Kongelige Frederiks Universitet, var det faren som valgte studium. Etterhvert byttet Landmark studium fra teologi til filosofi. Han ble i 1909 dr.philos. med avhandlingen "Erkjennelsesteoretisk religionsfilosofi", hvor han angrep og fullstendig avviste kristendommen. Han var universitetsstipendiat i Kristiania 1914–1915 og bibliotekar ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1915. Han skrev flere filosofiske og biografiske bøker. Landmark søkte tilbake til jordarbeid fra 1910, og fikk da overvunnet sine helseplager fra reiser i Tyskland og Italia. Bulgaria under Vinter-OL 2006. Bulgaria under Vinter-OL 2006. Tjueen sportsutøvere, elleve menn og ti kvinner fra Bulgaria deltok i åtte sporter under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Bulgaria kom på tjueførste plass med en sølvmedalje. Skiskyteren Ekaterina Dafovska var Bulgarias flaggbærer under åpningsseremonien. Bulgaria under Vinter-OL 2010. Den bulgarske delegasjonen under innmarsjen på åpningsseremonien. Bulgaria under Vinter-OL 2010. 19 sportsutøvere i seks grener fra Bulgaria deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Snøbrettkjøreren Alexandra Jekova var flaggbærer under åpningsseremonien. Ekibastus kullkraftverk. Ekibastus kullkraftverk, også kjent under navnet "GRES-1", er et kullkraftverk i byen Ekibastus i Kasakhstan. Det har en installert produksjonskapasitet på 4000 MW, fordelt på 8 like store blokker. Operatør fram til 2008 var det amerikanske energiselskapet AES. Dette er et av Asias største kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1980 og stod ferdig i 1991. Brenselkilden er kull. Proteinfabrikken / KTM UCI Mountainbike Racing Team. Proteinfabrikken / KTM UCI Mountainbike Racing Team er et norsk amatør-terrengsykkellag etablert i 2008 av australske Greg Saw, glass-rammemaker og Norgescupvinner i landeveissykling 2007. Laget oppnådde gode resultater i norske ritt i 2009-sesongen. Laget ble etablert i 2008 som et alternativ til Team Etto Høydahl og til støtte for syklister i Norge med ambisjoner i rundbane terrengsykling. Chile under Vinter-OL 2002. Chile under Vinter-OL 2002. Seks sportsutøvere, fire menn og to kvinner fra Chile deltok i alpint og skiskyting under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Chile, som deltok for trettende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en trettiførsteplass i super-G for menn. Ekibastus GRES-2 kullkraftverk. Ekibastus GRES kullkraftverk nr 2 er et kullkraftverk i Kasakhstan. Det har en installert produksjonskapasitet på 1000 MW, fordelt på fire turbiner. Dette er et av Sentral-Asias største kraftverk målt etter effekt. Brenselkilden er kull. Kutsjurgan kraftverk. Kutsjurgan kraftverk, også kjent under navnet "Moldavskaja", er et varmekraftverk i byen Tiraspol i Moldova. Det har en installert produksjonskapasitet på 2520 MW, fordelt på 12 turbiner. Dette er et av Øst-Europas største kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1960 og stod ferdig i 1980. Brenselkilden er kull, naturgass og olje. Chile under Vinter-OL 2006. Chile under Vinter-OL 2006. Ni sportsutøvere, fem menn og fire kvinner fra Chile deltok i alpint og skiskyting under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Chile, som deltok for fjortende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 30. plass i alpin kombinasjon for damer. Jonas Rein Landmark. Jonas Rein Landmark (født 13. november 1848 i Bergen, død 24. september 1917) var en norsk prest, lærer og hageentusiast. Han var cand.theol. fra 1872, lærer ved jenteskole på Lillehammer 1875–1876, personellkapellan i Selja og senere sogneprestvikar i Beitstad og Vanylven. Deretter var han sogneprest i Målselv fra 1877, sogneprest i Flakstad, prost i Lofoten fra 1885 og sogneprest i Førde 1900–1917. Landmark engasjerte seg i hagedyrking og botanikk, og ble en foregangsmann for hagebruk i Nord-Norge da han var stasjonert der. Han fikk Landbruksmedaljen av kong Oscar II. Landmark testamenterte et herbarium med 4 000 tørkede planter til Bergen Museum. Landmark var sønnesønn av Nils L. Landmark og far til Johan Daniel Landmark. Zmiiv kraftverk. Zmiiv kraftverk er et varmekraftverk ved småbyen Zmiiv utenfor millionbyen Kharkov i det nordlige Ukraina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2400 MW, fordelt på 12 turbiner. Dette er et av Øst-Europas største kraftverk målt etter effekt. Operatør er Centrenergo. Anlegget ble påbegynt omkring 1956 og stod ferdig i 1969. Brenselkilden er kull, naturgass og olje. I samme by ligger en maskinfabrikk og en papirfabrikk. Zaporizjzja kraftverk. Zaporizjzja kraftverk er et varmekraftverk i Ukraina. Det har en installert produksjonskapasitet på 3600 MW, fordelt på 7 turbiner. Dette er et av Øst-Europas største kraftverk målt etter effekt. Operatør er energiselskapet Dniproenergo. Anlegget ble påbegynt omkring 1968 og stod ferdig i 1977. Brenselkilden er kull, naturgass og olje. Danmark under Vinter-OL 2002. Danmark under Vinter-OL 2002. Elleve sportsutøvere, fem menn og seks kvinner fra Danmark deltok i to sporter, curling og freestyle under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Danmark, som deltok for tiende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en sjuende plass i curling for menn. Curlingspilleren Ulrik Schmidt var Danmarks flaggbærer under åpningsseremonien. Trypillja kraftverk. Trypillja kraftverk er et varmekraftverk ved småbyen Trypillja 40 km sør for Kijev i Ukraina. Det ligger ved elva Dnepr og har en installert produksjonskapasitet på 1800 MW, fordelt på 6 turbiner. Dette er et av Øst-Europas større kraftverk målt etter effekt. Operatør er Centrenergo. Anlegget ble påbegynt omkring 1966 og stod ferdig i 1972. Brenselkilden er kull, naturgass og olje. Danmark under Vinter-OL 2006. Danmark under Vinter-OL 2006. Fem kvinnelige sportsutøvere fra Danmark deltok i curling under Vinter-OL 2006 i Torino i USA. Danmark, som deltok for ellevte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en åttende plass i damenes curling. Curlingspilleren Dorthe Holm var Danmarks flaggbærer under åpningsseremonien. Lugansk kraftverk. Lugansk kraftverk er et varmekraftverk i Lugansk i det østlige Ukraina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1425 MW, fordelt på 8 turbiner. Dette er et av Ukrainas største kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1954 og stod ferdig i 1965. Brenselkilden er kull, naturgass og olje. Zuejskaja kullkraftverk. Zuejskaja kullkraftverk er et kullkraftverk i Ukraina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1220 MW, fordelt på 4 turbiner. Dette er et av Ukrainas største kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1980 og stod ferdig i 1988. Brenselkilden er brunkull. Liste over kriger Haiti har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Haiti har vært delaktig i. Haiti Kurakhovsk kullkraftverk. Kurakhovsk kullkraftverk er et kullkraftverk i Ukraina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1471 MW, fordelt på 7 turbiner. Dette er et av Ukrainas større kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1970 og stod ferdig i 1975. Brenselkilden er brunkull. Danmark under Vinter-OL 2010. Danmark under Vinter-OL 2010. Sytten sportsutøvere fra Danmark og en fra Grønland deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Både dame- og herrelaget i curling var kvalifisert for deltagelse. Alpine grener Alpint. Kilsgaard kjørte første omgang i storslalåm på 1:26.32 som 66. beste, men ble diskvalifisert etter at skiene hans ble vurdert som et brudd på regel B2.1.2, om avstanden mellom sålen på støvlen og undersiden av skiene. Curling Curling. Madeleine Dupont (venstre) og Angelina Jensen under en curlingkamp i de innledende rundene Ingen av lagene kvalifiserte seg for sluttspillet, herrene endte på en delt 8. plass, damene på 5. plass. Skøyter Skøyter. Cathrine Grage var den første danske skøyteløper til å delta i vinter-OL siden 1964. Syrdarja kraftverk. Syrdarja kraftverk er et varmekraftverk i Usbekistan. Det har en installert produksjonskapasitet på 3000 MW, fordelt på ti turbiner. Dette er et av Asias største kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1968 og stod ferdig i 1981. Det er under oppgradering med lån fra EBRD. Brenselkilden er naturgass og olje. Lukoml kraftverk. Lukoml kraftverk er et varmekraftverk i Hviterussland. Det har en installert produksjonskapasitet på 2400 MW, fordelt på 8 turbiner. Dette er et av Øst-Europas største kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1965 og stod ferdig i 1972. Brenselkilden er naturgass og olje. Minsk-4 kraftverk. Minsk kraftverk nr 4 er et varmekraftverk i Hviterussland. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW, fordelt på 6 turbiner. Dette er et av Øst-Europas større kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1974 og stod ferdig i 1996. Brenselkilden er naturgass og olje. MAEK-3 gasskraftverk. MAEK gasskraftverk nr 3 er et gasskraftverk i Kasakhstan. Det har en installert produksjonskapasitet på 630 MW, fordelt på 3 turbiner. Dette er et av Asias største kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1980 og stod ferdig i 1990. Brenselkilden er naturgass. San Nicolas kraftverk. San Nicolas kraftverk, også kjent under forkortelsen "CTSN", er et varmekraftverk i provinsen Buenos Aires i Argentina. Det har en installert produksjonskapasitet på 650 MW, fordelt på fem turbiner. Anlegget ble påbegynt i 1950, og stod ferdig i 1975. Brenselkilden er kull, naturgass og olje. Operatør siden 1993 er det amerikanske energiselskapet AES Corp. Selskapet betjener knappe 500 000 kunder i Buenos Aires. Piedrabuena kraftverk. Piedrabuena kraftverk er et varmekraftverk i provinsen Buenos Aires i Argentina. Det har en installert produksjonskapasitet på 620 MW, fordelt på to turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1975, og stod ferdig i 1985. Brenselkilden er naturgass og olje. Agual del Cajon gasskraftverk. Agual del Cajon gasskraftverk er et gasskraftverk i provinsen Neuquén i Argentina. Det har en installert produksjonskapasitet på 703 MW, fordelt på åtte turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1990, og stod ferdig i 1999. Brenselkilden er naturgass. Genelba gasskraftverk. Genelba gasskraftverk er et gasskraftverk i Argentina. Det har en installert produksjonskapasitet på 650 MW, fordelt på åtte turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1995, og stod ferdig i 1999. Brenselkilden er naturgass. Termoandes gasskraftverk. Termoandes gasskraftverk er et gasskraftverk i provinsen Salta i Argentina. Det har en installert produksjonskapasitet på 633 MW, fordelt på tre turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1995, og stod ferdig i 2000. Brenselkilden er naturgass. San Miguel de Tucumán gasskraftverk. San Miguel de Tucumán gasskraftverk er et gasskraftverk i provinsen Tucumán i det nordlige Argentina. Det har en installert produksjonskapasitet på 382 MW, fordelt på tre turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1995, og stod ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass. Shimal gasskraftverk. Shimal gasskraftverk er et gasskraftverk i provinsen Aserbajdsjan. Det har en installert produksjonskapasitet på 395 MW, fordelt på én turbin. Anlegget ble påbegynt omkring 1990 og stod ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. Belle Vue kraftverk. Belle Vue kraftverk er et kombinert varmekraftverk og kullkraftverk i Mauritius. Det har en installert produksjonskapasitet på 70 MW, fordelt på 2 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2000. Brenselkilden er kull og biomasse. Kjell Staal Eggen. Kjell Staal Eggen (født 30. oktober 1919, død 22. mars 1999) var en motstandsmann på Østlandet under 2. verdenskrig og forfatter av erindringsbøkene «Skammen» og «Kampen». I september 2012 kom også boken «Ørkenrotte - Fra Menstad til El Alamein», som er en biografi om Henry William Olsen fra Borgestad (1905-76) som sannsynligvis var eneste nordmann som kjempet i fronten i Det andre slaget om El Alamein i 1942. Kjell Staal Eggen skrev boken i samarbeid med Henry Olsen kort tid før denne døde. Til tross for at han hadde et meget ambivalent forhold til norsk ledelse på de fleste plan, var Eggen fra ca 1943 leder av slipp- og sabotasjegruppen i Milorg D17, Telemark. Det faktum at Arne Qvenild hadde overtatt som Milorg-leder i distriktet, og at stillingen han ble bedt om å ta var underlagt den nye våpensjefen Robert Evensen, gjorde sitt til at Eggen var villig til å ha noen som helst befatning med Milorg. Med utgangspunkt i sin hjemby Skien planla og gjennomførte han en rekke aksjoner mot de tyske okkupasjonsmyndighetene. Blant annet lyktes han sammen med Kjell Batzer i å hjelpe en skiensfamilie i å flykte til Sverige under vanskelige forhold. David Becker og hans bror Louis Becker var allerede arrestert og fengslet av myndighetene fordi de var jøder, og begge ble drept i Auschwitz. Redningen av David Beckers kone og tre barn i alder 11 til 18 år ble vanskeliggjort av Milorgs ledelse. Da Kjell Batzer og siden Kjell Staal Eggen gikk til milorgledelsen for å be om hjelp med å evakuere flyktningene fikk de ordren: "Sett dem på gaten, la tyskerne overta!" Redningsaksjonen varte i ca to måneder. Saken ble løst på improvisert og meget dramatisk vis ved at flyktningene ble smuglet ut av landet i lasten til en svensk frakteskute. Samtidig ble familiens formue stjålet av Milorg. Først i 1981 fikk familien en symbolsk erstatning fra Den norske stat. Kjell Staal Eggen ledet blant annet den vellykkede aksjonen mot AT-arkivene i Telemark i mai 1944. 14. mars 1945 ledet han, sammen med Johnny Stensnes, telemarksdelen av den landsomfattende sabotasjeaksjonen "Operasjon Betongblanding", som gikk ut på å kutte landets jernbanenett, for å sinke tyske troppetransporter til Tyskland. I Telemark ble en bro på Sørlandsbanen sprengt. Bratsbergbanen ble kuttet ved at Svartufs bro nord for Skien ble sprengt. Ved Svartufs deltok Kjell Staal Eggen som leder. Aksjonen ble langt mer dramatisk enn planlagt, da man kom under tysk angrep. Broen ble likevel sprengt. Sabotørene slapp alle fra det med livet i behold, mens tyskerne led betydelige tap. Eggen ble selv hardt skadet under selve sprengningen. Fra høsten 1941 til mai 1945 var Kjell Staal Eggen redaktør for den illegale avis "Nyhetene". Sammen med sin far og noen venner lyttet de til nyheter fra BBC, skrev dem ned, renskrev dem på skrivemaskin og mangfoldiggjorde dem med en stensilmaskin Eggen sammen med Hans Strøm stjal fra tyskerne. Avisen kom ut med bortimot 300 utgaver. På det meste var opplaget på ca 2000 eksemplarer, som ble distribuert utover landet, blant annet med jernbane. Av andre kjente motstandsfolk Eggen samarbeidet med, kan nevnes Martin Olsen, Gregers Gram og Johan Edvard Tallaksen. Kjell Staal Eggen etterlot seg et manuskript som ble forsøkt utgitt uten hell på 90-tallet. Boken handler om jødeforfølgelsene i Norge generelt og i Telemark spesielt, og de store problemene overlevende norske jøder opplevde etter krigen med å få tilbake sine rettmessige eiendeler. Manuskriptet ble senere funnet av Eggens sønn og utgitt i bokform i 2008 under tittelen "Skammen". Siden er ytterligere et manuskript, om selve motstandskampen i Telemark og andre steder, utgitt i 2009 under tittelen "Kampen". I 1970 ble han utsatt for en alvorlig trafikkulykke, noe som førte til at han ble gitt krigspensjon. Han lot seg overtale til å melde seg inn i Krigsinvalideforbundet, og satt som formann i Telemark Krigsinvalideforening i mer enn ti år. I 1982 meldte han seg ut på grunn av det han så som bevisst sensur. Han hadde skrevet artikler om sine erfaringer rundt jødeforfølgelsen i 1942, og ble nektet spalteplass i "Krigsinvaliden", forbundets medlemsorgan. Han brukte mye av sin tid og sine krefter til å hjelpe andre krigsinvalider til å oppnå sine rettigheter. Dette arbeidet fortsatte også etter at han kom på kant med og meldte seg ut av Krigsinvalideforbundet. For å makte de økonomiske belastninger denslags arbeid medførte, begynte han å selge artikler til norsk presse. Artiklene berettet om egne erfaringer omkring okkupasjonen. Han gikk ikke av veien for også å berette om hva han så som mindre flatterende sider av historien sett med norske øyne, noe som falt mange i makteliten tungt for brystet. Spesielt var han sterkt kritisk til mye av norsk delaktighet og unnfallenhet omkring jødeforfølgelsen i 1942. Han ble etter krigen tildelt den britiske utmerkelse King's Medal for Courage in the Cause of Freedom. Høsten 2012 vil han, sammen med begge sine foreldre, bli tildelt den israelske æresbevisningen Righteous Among the Nations. Jorf Lasfar kullkraftverk. Jorf Lasfar kullkraftverk er et kullkraftverk i Marokko. Det har en installert produksjonskapasitet på 1356 MW, fordelt på 4 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1990, fikk første turbin installert i 1994 og stod ferdig i 2001. Brenselkilden er kull. Mohammedia kullkraftverk. Mohammedia kullkraftverk er et kullkraftverk i Marokko. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW, fordelt på 4 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1975, fikk første turbin installert i 1980 og stod ferdig i 1986. Brenselkilden er kull. Jerada kullkraftverk. Jerada kullkraftverk er et kullkraftverk i Marokko. Det har en installert produksjonskapasitet på 165 MW, fordelt på 3 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1965, fikk første turbin installert i 1971 og stod ferdig i 1972. Brenselkilden er kull. Tahaddart gasskraftverk. Tahadart gasskraftverk er et gasskraftverk i Marokko. Det har en installert produksjonskapasitet på 384 MW Anlegget stod ferdig i 2005. Brenselkilden er naturgass. Bernard Petitjean. Bernard Thaddee Petitjean M.E.P. (ベルナール・プチジャン, født i 1828 i Blanzy-sur-Bourbince i Frankrike, død 7. oktober 1884 i Nagasaki i Japan) var en katolsk japanmisjonær tilhørende Det parisiske ytremisjonsselskap og biskop i Japan. Virke i Japan. Pater Petitjean ankom Yokohama i 1862, år etter at han var blitt presteviet i hjemlandet 21. mai 1853. I august 1863 var han i Nagasaki sør i Japan for å holde oppsyn med byggingen av en katolsk kirke i buen. I desember 1864 spurte japanske offiserer ham om å undervise i fransk ved regjeringsskolen der. Pater Petitjean gikk på det, på betingelse av at han fikk fullføre byggingen av kirken i Oura ved hjelp av japanske arbeidere. Kirken ble innviet den 19. februar 1865. Under én måned etter, den 17. mars, kom en gruppe japanske «skjulte kristne» ("kakure kirishitan") til kirkedøren og gav seg til kjenne for prestene Petitjean og Laucaigne. Den 11. mai 1886 ble Petitjean utnevnt til apostolisk vikar gfor kirken i Japan, og samtidig til titularbiskop. Stort anlagte forfølgelser av disse «skjulte kristne» initiert av den japanske regjering brøt ut i juli 1867, og deportasjoner fulgte i juliu 1968. Tre tusen ble deportert fra Urakami i januar 1870. Da biskop Petitjean returnerte etter sin deltagelse under Vatikankonsilet i Roma i desember 1870, valgte han å flytte sin residens til Yokohama. Forbudet mot kristendommen ble opphevet i mars 1873. Da bad Petitjean om femten ferske misjonærer fra Frankrike; elleve var i gang på misjonsmarken den påfølgende september. Laucaigne ble utnevnt til hjelpebiskop for Petitjean. Det ble opprettet et seminar for utdannelse av forkynnere i Nagasaki. Ved avskultingen av 1873 hadde misjonen to biskoper, 23 misjonærer, tre kirker, to seminarer, en pikeskole og to hjem for foreldreløse barn. I 1876 ble misjonen ble misjonen delt i to vikariater – det sørlige ble ledet av biskop Petitjean som flyttet til Osaka, og det sørlige av Pierre-Marie Osouf som residerte i Tokyo. I mars 1879 fantes det katolske kirker i Tokyo, Osaka, Yokohama, Nagasaki, Hakodate og Kobe. Antallet katolikker var på 20.000. I 1880 flyttet Petitjean tilbake til Nagasaki, overbevist om at denne byen var den viktigste for den kirkelige vekst i hans vikariat. Det var da om lag 250 kristne i byen. I det nærliggende Urakami fantes det mer enn 3000 katolske kristne. Den 31. desember 1882 var det tre prestevielser. Petitjean forsøkte å etablere en misjonsstasjon på Ryukyuøyene, men ble syk i Kagoshima og måtte bare vende tilbake til Nagasaki. Han døde der den 7. august 1884. Morupule kullkraftverk. Morupule kullkraftverk er et kullkraftverk i Botswana. Det har en installert produksjonskapasitet på 132 MW, fordelt på 4 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1980, fikk første turbin installert i 1986 og stod ferdig i 1989. Brenselkilden er naturgass. Le Gol kullkraftverk. Le Gol kullkraftverk er et kombinert varmekraftverk og kullkraftverk i Réunion. Det har en installert produksjonskapasitet på 56 MW, fordelt på 2 turbiner. Anlegget ble stod ferdig i 1995. Brenselkilden er kull og biomasse. Eshkol kraftverk. Eshkol kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i Israel. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 449 MW, fordelt på 9 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1955, fikk første turbin installert i 1958 og stod ferdig i 1974. Energikilden er naturgass og olje. Reading oljekraftverk. Reading oljekraftverk er et kombinert oljekraftverk i Israel. Det har en installert produksjonskapasitet på 524 MW, fordelt på 4 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1950, fikk første turbin installert i 1953 og stod ferdig i 1971. Brenselkilden er olje. Gezer kraftverk. Gezer kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i Israel. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 332 MW, fordelt på 6 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1995, fikk første turbin installert i 1998 og stod ferdig i 2008. Energikildene er naturgass og dieselolje. Hagit kraftverk. Hagit kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i Israel. Det har en installert produksjonskapasitet på 1030 MW, fordelt på 4 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1990, fikk første turbin installert i 1996 og stod ferdig i 2007. Brenselkilden er naturgass og dieselolje. Motstandsfolk. Motstandsfolk brukes som betegnelse på personer som aktivt motarbeider en nærmere spesifisert fiende, sak, ideologi eller formål. Aktiv motstand omfatter aktiviteter som spenner fra krigslignende operasjoner og attentater til forbudt og risikofylt distribuering av informasjonsmateriell som aviser og pamfletter. Begrepene "motstandsfolk", "-kvinne" og "-mann" brukes i Norge fortrinnsvis om personer som arbeidet aktivt mot den nazistiske, tyske okkupasjonsmakten under den andre verdenskrig. Mer passiv motstand, slik som unngåelse av nærkontakt med fienden, f.eks. ved ikke å sette seg ved siden av en person på trikken, kvalifiserer ikke til betegnelsen motstandsfolk. Ramat Hohav kraftverk. Ramat Hohav kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i Israel. Det har en installert produksjonskapasitet på 1030 MW, fordelt på 3 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1985, fikk første turbin installert i 1989 og stod ferdig i 1999. Brenselkilden er naturgass og destillatolje. Azito kraftverk. Azito kraftverk er et kombinert olje- og gasskraftverk i Elfenbenskysten. Det har en installert produksjonskapasitet på 300 MW, fordelt på 2 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1995, fikk første turbin installert i 1999 og stod ferdig i 2000. Brenselkilden er naturgass og olje. May Aubert. May Aubert (født Minni Marion Magnus 6. juli 1911 i London, død 7. mars 2005 i Oslo) var en norsk-engelsk modist og motstandskvinne. Hun beholdt sitt engelske statsborgerskap livet ut. Modist. May Magnus utdannet seg til modist gjennom lærlingeopphold ved hattesalonger i Oslo, Paris og Berlin på 1920- og 1930-tallet. I 1933 vendte hun tilbake til Oslo fra Berlin med svennebrev som modist. Hun etablerte sitt eget hatteatelier i Oslo under navnet "Maison May", etter kort tid i kompaniskap med Gerd Guttormsen. Aubert ble ansett som landets ledende modist og kreerte hatter for en rekke kjente personer, blant annet Sonja Henie, Zarah Leander, Aase Bye og Wenche Foss. Hun fikk også oppmerksomhet i pressen som dronning Sonjas modist gjennom 25 år. Familie. May Aubert het opprinnelig Minni Marion Magnus, men valgte å bruke fornavnet May allerede i skoletiden. Hun var datter av Else Magnus, født i 1869 i Elsass-Lothringen, død i Auschwitz, og Josef Magnus, født i 1873 i England, død 9. oktober 1926 i Oslo. Familien Magnus flyttet til Norge i 1915 og bosatte seg i Oslo, der Josef Magnus etablerte en kolonialhandel. Familien Magnus var jødisk. Sammen med søsteren Freda Magnus (født i 1906) flyktet May Magnus til Sverige allerede den 10. april 1940, etter den tyske invasjonen av Norge. Hun lyktes ikke med å overtale moren Else og den eldste søsteren, Gertrude Magnus (født i 1904), til å flykte. Begge ble værende i Oslo, og i 1942 ble de arrestert og sendt med DS «Donau» til Tyskland, der de ble drept i Auschwitz. Aqaba oljekraftverk. Aqaba oljekraftverk er et oljekraftverk i Jordan. Det har en installert produksjonskapasitet på 650 MW, fordelt på 2 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1980, fikk første turbin installert i 1986 og stod ferdig i 1999. Brenselkilden er tungolje. Samra kraftverk. Samra kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i Jordan. Det har en installert produksjonskapasitet på 320 MW, fordelt på 1 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 2000, fikk første turbin installert i 2005 og stod ferdig i 2006. Brenselkilden er naturgass og destillatolje. Rehab kraftverk. Rehab kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i Jordan. Det har en installert produksjonskapasitet på 300 MW, fordelt på 1 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1995, fikk første turbin installert i 1998 og stod ferdig i 2000. Brenselkilden er naturgass og destillatolje. Norsk Topphåndball. Norsk Topphåndball (NTH) er en interesseorganisasjon som består av de håndballklubbene som spiller i Postenligaen. Det vil si de 12 beste damelagene og de 12 beste herrelagene i Norge. Hwange kullkraftverk. Hwange kullkraftverk er et kombinert varmekraftverk og kullkraftverk i Zimbabwe. Det har en installert produksjonskapasitet på 920 MW, fordelt på 6 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1980, fikk første turbin installert i 1984 og stod ferdig i 1987. Brenselkilden er kull og kullgass. Zouk oljekraftverk. Zouk oljekraftverk, også kjent under navnet "Zuq Musbih", er et oljekraftverk i Libanon. Det har en installert produksjonskapasitet på 607 MW, fordelt på 4 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1980, fikk første turbin installert i 1984 og stod ferdig i 1987. Brenselkilden er tungolje. Deir Ammar oljekraftverk. Deir Ammar oljekraftverk, også kjent under navnet "Beddawi", er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i Libanon. Det har en installert produksjonskapasitet på 435 MW, fordelt på 2 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1995, fikk første turbin installert i 1998 og stod ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass og gassolje. Doha Vest kraftverk. Doha West kraftverk er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i Kuwait. Det har en installert produksjonskapasitet på 2400 MW, fordelt på 8 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1980, fikk første turbin installert i 1983 og stod ferdig i 1984. Brenselkilden er naturgass og olje. Nusseirat oljekraftverk. Nusseirat oljekraftverk er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i Gaza i Palestina. Det har en installert produksjonskapasitet på 140 MW, fordelt på 2 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1995, fikk første turbin installert i 2002 og stod ferdig i 2004. Brenselkilden er olje. Cumbolo. "Cumbolo" er et album fra reggaegruppa Culture, utgitt i 1979. Albumet kom to år etter deres gjennombrudd. Misruata kraftverk. Misruata kraftverk er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i Libya. Det har en installert produksjonskapasitet på 610 MW, fordelt på 6 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1985, fikk første turbin installert i 1989 og stod ferdig i 1990. Brenselkilden er naturgass og olje. Western Mountain kraftverk. Western Mountain kraftverk er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i Libya. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW, fordelt på 4 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 2000, fikk første turbin installert i 2005 og stod ferdig i 2006. Brenselkilden er naturgass og olje. Benghazi Nord kraftverk. Benghazi Nord kraftverk er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i Libya. Det har en installert produksjonskapasitet på 595 MW, fordelt på 4 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1990, fikk første turbin installert i 1994 og stod ferdig i 2004. Brenselkilden er naturgass og dieselolje. Zawia kraftverk. Zawia kraftverk er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i Libya. Det har en installert produksjonskapasitet på 1440 MW, fordelt på 3 like store turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 2000, fikk første turbin installert i 2003 og stod ferdig i 2008. Brenselkilden er naturgass og olje. Earl Lindo. Earl "Wya" Lindo er en jamaicansk reggaemusiker. Earl Lindo spiller stort sett orgel og keyboard, han har spilt med mange reggaestorheter, men er aller mest kjent for å ha vært medlem av The Wailers. I ung alder spilte Earl "Wya" Lindo orgel i det jamaicanske bandet «Now Generation». Det var i 1972 The Wailers bassist Aston "Familyman" Barrett hørte "Wya" spille og ble veldig imponert. Aston Barrett anbefalte "Wya" til en Tvopptreden i et program kalt "Where Its At" på JBC. Her spilte "Wya" med Tommy McCook, som spilte saxofon for the Skatalites, og gitaristen i The Upsetters, Alva Lewis. Earl "Wya" Lindo spilte også mye som studiomusikere for Coxonne Dodds Studio One. Uansett, "Wya" spilte orgel med Bob Marleys The Wailers etter at "Familyman" hadde hørt ham spille. Han er fortsatt medlem av The Wailers Band. I dag bor Earl "Wya" Lindo i London sammen med sin kone Cleopatra Rosemary og deres to døtre. Lindo har spilt med flere av jamaicas ypperste artister i tillegg til Bob Marley, blant annet Burning Spear, Culture og Peter Tosh. Banias kraftverk. Banias kraftverk er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i Syria. Det har en installert produksjonskapasitet på 680 MW, fordelt på 4 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1975, fikk første turbin installert i 1981 og stod ferdig i 1989. Brenselkilden er naturgass og olje. Tommy McCook. Tommy McCook var en jamaicansk saxofonist. Han ble født 3. mars 1927 i Havanna, Cuba og døde 5 mai 1998. Han var en av grunnleggerne av det berømte skabandet the Skatalites og spilte senere saxofon i backingbandet The Revolutionaries. Tommy McCook har også opptrådt på mange reggaealbum helt til han døde. Al Zara kraftverk. Al Zara kraftverk er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i Syria. Det har en installert produksjonskapasitet på 660 MW, fordelt på 3 turbiner. Anlegget stod ferdig i 2000. Brenselkilden er naturgass og olje. Sly and Robbie. Sly and Robbie er navnet på duoen som trommeslageren Sly Dunbar og bassisten Robbie Shakespeare utgjør. Begge var først medlem av reggaebandet The Revolutionaries før begge ble med i Peter Tosh sitt band Word, Sound and Power. I 1980 brøt Sly og Robbie med Peter Tosh og startet sitt eget plateselskap Taxi Records. Sly og Robbie har spilt for mange artister, både fra Jamaica og fra andre steder i verden. Sly og Robbie er store profiler innenfor både reggae og dub, men kan overraske ved stort sett å beherske og spille de fleste sjangrer. Stephen Crane. Stephen Crane (født 1. november 1871 i Newark i New Jersey, død 5. juni 1900 i Badenweiler i Tyskland) var en amerikansk forfatter, poet og journalist. Crane vant internasjonal anerkjennelse for romanen "«The Red Badge of Courage»", med undertittelen "«An Episode of the American Civil War»", som ble utgitt i 1895 og hvis handling er lagt til den amerikanske borgerkrigen. I 1896 dro han som krigskorrespondent for å dekke den spansk-amerikanske krigen. Den norske lyrikeren Olav H. Hauge har oversatt noen av Cranes dikt til norsk. Vitenskapsåret 1899. Vitenskapsåret 1899 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1899. Vitenskapsåret 1898. Vitenskapsåret 1898 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1898. Bergspenninger. Bergspenninger er spenninger som oppstår i berggrunn av ulike årsaker, derfor finnes det flere forskjellige typer av bergspenning. I noen tilfeller kan spenninger forårsake stabilitetsproblemer. Norsk Rockforbund. Norsk Rockforbund er konsertarrangørenes interesseorganisasjon. Organisasjonens visjon er «Gode konsertopplevelser til alle!». Kjerneområder. Dette omfatter arbeid med rammebetingelser for sine medlemmer, samt å samle inn og spre kunnskap om konsertdrift i videste forstand. Norsk Rockforbund hjelper også norske konsertarrangører med juridisk tjeneste, informasjonstiltak, støtteordninger, utvekslingsordninger, medlemstilbud, råd og hjelp. Publikasjoner. Norsk Rockforbund har utgitt flere publikasjoner Oppbygning. Organisasjonen er demokratisk oppbygd med landsmøte, vedtekter og valgt styre. Fagrådene skal bidra til samarbeid og spisset kompetansebygging innen sine arrangørsegmenter. Modellen bygger på erkjennelsen av at NRFs viktigste ressurs er medlemmenes samlede kompetanse, og at den beste arrangørutviklingen er å la medlemmene lære av hverandre! Medlemmer. Per 1. desember 2009 hadde organisasjonen 232 medlemmer fordelt på Eksakt vitenskap. Eksakt vitenskap betegner vitenskapelige fagområder med utstrakt bruk av kvantitative metoder og presise prediksjoner av eksperimentelle utfall ved hjelp av matematiske hypoteser. Realfaglige fagområder som matematikk og naturvitenskap er de som typisk betegnes som eksakte vitenskaper. Engselva. Engselva er ei elv i Marker kommune i Østfold. Den begynner i skogsområdene øst for Ørje, like ved riksgrensa mot Sverige. Den renner deretter sørover og munner ut lengst nord i Østre Otteidvika i Store Le. Elva er 14 kilometer lang og drenerer et nedbørfelt på 43,55 km². Middelvannføringen ved munningen er 0,54 m³/s. Geoteknisk stabilitetsanalyse. Geoteknisk stabilitetsanalyse er en disiplin som inngår i fagområdet geoteknikk og en del av en geoteknisk undersøkelse. En geoteknisk stabilitetsanalyse er en beregning som påviser om bruddgrensetilstand vil oppstå i et sett av aktuelle dimensjonerende situasjoner. Detaljer for uførelse av geotekniske stabilitetsanalyser er regulert i europeisk standard eurokode syv med nasjonalt tillegg (NS-EN1997-1:2004+NA:2008). Jord. Store nedbørmengder og rask snøsmelting kan skape stabilitetsproblemer i jordmasser. Bratte skråninger og dalsider er mest utsatte områder. Overmettet med vann kan store masser skli ned og danne jordskred. Stabilitetsproblemer i tele jord kan forårsakes av lokal tinning, f.eks. under en bygning. Det kan føre til setninger i jordmasser. Berg. Bergspenning kan forårsake stabilitetsproblemer. Brudd i strekkområdet høyt i en tunnel kan løsne opp store steinblokker. Men eller sjeldent forårsaker stabilitetsproblemer. Brudd i trykkområdet oppstår når trykkspenningen blir for store, spenningen splitter opp parallelt med belastningsretningen. Brudddannelser følges av lyder, fra små knepp ved små rissdannelser til kraftige smell ved store sprekkdannelser. Det kalles for sprakeberg. Bergmassens egenskaper påvirker disse problemene. Elastiske egenskaper, anisotropi, oppsprekking og strekkfasthet er de viktigste. Bergmasse med høy strekkfasthet går til brudd bare ved høye trykkspenninger, de flak som dannes blir ofte store og avskallinger skjer med voldsomhet. Snø. De fleste tilfeller av stabilitetsproblemer i snømasser er at vanninnholdet er for stort. Snømasser kan også innholde minerogent materialet i tillegg til vann. Leonardo Leo. Leonardo Leo (født 5. august 1694 (ifølge Piccinni 1701) i San Vito degli Schiavoni – dagens San Vito dei Normanni, provinsen Brindisi – den gang del av Kongedømmet Napoli; død 31. oktober 1744) var en italiensk barokk-komponist innen den napolitanske skole. Biografi. Han studerte ved konservatoriet "della pietà de' Turchíni" i Napoli og først hos Francesco Provenzale, senere hos Nicola Fago. Det har blitt antatt at han var elev av Giuseppe Ottavio Pitoni og Alessandro Scarlatti, men han kan ikke ha studert hos noen av disse, derimot var han påvirket av begges komposisjoner. Han tidligste kjente verk er det kirkelige dramaet "L'infedelta abbattuta" som ble framført av hans medstudenter i 1712. I 1714 oppførte han operaen "Pisistrato" ved hoffteateret, som fikk mye positiv omtale. Han holdt mange poster ved det kongelige kapellet, og fortsatte å skrive for scenen ved siden av å undervise ved konservatoriet. Fra 1717 til sin død i 1744 (ikke 1742 eller 1743 som Burney Piccinni oppgir) virket han som kirkekapellmester og direktør for konservatoriet "Sant' Onofrio" i fødebyen Napoli. Etter å ha føyd komiske scener til Francesco Gasparinis "Bajazette" (Napoli, 1722), komponerte han komiske operaer på napolitansk språk, eksempelvis "La’mpeca scoperta" i 1723 og "L'Alidoro" i 1740. Leonardo Leo døde av slag mens han var opptatt med å skrive nye arier for en nyoppføring av "La Finta Frascatana". Verk. Leos mest berømte komiske opera var "Amor vuol sofferenze" (1739), bedre kjent som "La Finta Frascatana". Han var også en betydelig opera seria-komponist, med "Demofoonte" (1735), "Farnace" (1737) og "L'Olimpiade" (1737) som hans mest kjente i genren. Han er enda mer anerkjent som komponist av kirkemusikk. Leo var den første komponist i den napolitanske skolen som fullt ut mestret moderne harmonisk kontrapunkt. Kirkemusikken hans er høytidelig og logisk heller enn lidenskapelig, og uten den sentimentaliteten vi finner i Francesco Durante og Giovanni Battista Pergolesis verker. Opera seriaen hans er ganske stive og kalde, men i sine komiske operaer viser han en fin humoristisk sans. Et karakteristisk eksempel på Leos kirkemusikk er "Dixit Dominus in C". Flere arier fra operaene hans er tilgjengelige i moderne utgaver. Som en av de fremste mestrene i den napolitanske skole utmerket Leo seg som komponist i alle tidens musikalske former. Han skrev mer enn 500 verk, ved siden av de tallrike operaene, mange kirkemusikalske verk som messer, salmer og kantanter, serenader og instrumentalverk. Det meste av musikken hans oppevares i biblioteket "Conservatorio di San Pietro a Majella" i Napoli, Vatikanets bibliotek og i "British Library" i London. Særlig betydning har Leos seks cellokonserter. Leo var også en god lærer; til hans elever finner vi blant annet Giovanni Battista Pergolesi, Niccolò Jommelli, Ignazio Fiorillo og Niccolò Piccinni. Imbolc. Imbolc er en gammal keltisk høytid som er midt mellom vintersolverv og vårjevndøgn, i begynnelsen av februar (typisk 2. februar på den nordlige halvkula, 1. august på den sørlige), eller ved de første vårtegnene. Høytida blir også feira av mange hedninggrupper, og regnes som en av de fire store sabbatene innen Wicca, og blir også kalt «Candlemas». Beltane. Beltane er ei keltisk vårhøytid tradisjonelt feiret rundt 1. mai i Irland og Skottland. Den er en av de fire store sabbatene innen Wicca. Den blir ofte feiret med en sabbat til ære for guden og gudinnen. Säg ingenting till mig. "Säg ingenting till mig" er et studioalbum med den svenske songwriter artisten Melissa Horn, utgitt 14. oktober i 2009. Albumet fikk terningkast 5 av VGs anmelder. Mahavamsa. Mahavamsa er et historisk dikt som er diktet på det indoariske språket Pali. Diktene er skrevet av kongene på Sri Lanka fra 543 f.kr til 362 e.kr., fra Kong Vijaya til Kong Mahasena. Den første versjonen på engelsk ble publisert i 1837 av George Turnour, en historiker fra Sri Lanka. Den første tyske oversettelsen av Mahavamsa kom først i 1912 av Wilhelm Geiger. Denne versjonen ble så oversatt til engelsk igjen av Mabel Haynes Bode. Bureisninga. Bureisninga er en bygd i Gjøvik kommune i Oppland. Bygda ligger nordvest for Gjøvik sentrum, i likhet med nabobygdene Vardal og Åslendet. Nærmeste tettsted er Bybrua. Vitenskapsåret 1897. Vitenskapsåret 1897 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1897. Adnan. Adnan (arabisk: عدنان) er et mannsnavn med pre-islamsk arabisk opprinnelse og med betydningen «varig, den som slår seg ned». Navnet har samme etymologiske opprinnelse som Edens hage i Bibelen og den jemenittiske byen Aden. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. En god nummer to. "En god nummer to" er en TV-serie som gikk på TV 2 i 2009. Serien var produsert av Feelgood Scene Film & TV. Seriens ide var å lage en komedie med Nationaltheatret som arena. Helen Stangeland, som spilles av Henriette Steenstrup, forsøker å få jobb på Nationaltheatret. Serien ble kåret til beste forestilling på tv/film under Komiprisen 2009. Dessuten ble Steenstrup nomintert i klassene årets morsomste og beste kvinnelige artist - revy og komedie mens John Brungot ble nominert i klassen årets gjennombrudd. Liste over kriger Polen har deltatt i. Dette er en liste over kriger Polen har vært delaktig i. Polen Bli kjent med Red Hat Linux. "Bli kjent med Red Hat Linux" er en IKT bok skrevet av David Elboth. Boken ble utgitt første gang i 2000. Boka er en innføring i hvordan du installerer og konfigurerer Red Hat Linux. Red Hat Linux er basert på fri programvare (Open Source). Boka går gjennom installasjonen og noen grunnleggende Linux-kommandoer. Marcellin Berthelot. Marcellin Berthelot (født 29. oktober 1827 i Paris, død 18. mars 1907 i Paris) var en fransk politiker og kjemiker. Han utførte betydningsfullt arbeid innen studiet av kjemiens og alkymiens historie, blant annet i verkene "Origines de l’Alchimie" og "Collection des Anciens Alchimistes Grecs". Det siste er en utgave av tekster av blant andre Zosimos og Pseudo-Demokritos. Berthelot innførte også navnet «acetylen» på et kjemisk stoff da han gjenoppdaget det i. Internasjonalt berømt som den ene av oppdagerne av Thomsen-Berthelot-prinsippet. Berthelot var medlem av det svenske Kungliga Vetenskapsakademien fra. Marcellin Berthelot var fransk utenriksminister fra 1. november 1895 til 28. mars 1896. Haicheng (Beihai). Haicheng (kinesisk: 海城区; pinyin: "Hǎichéng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Beihai i den autonome region Guangxi sør i Folkerepublikken Kina. Haicheng Liangcheng. Liangcheng (kinesisk: 凉城县; pinyin: "Liángchéng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Ulaan Chab i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen i fylket var på innbyggere i 1999. Daihai kullkraftverk ligger i fylket. Fjellsprengning. Fjellsprengning er metodikk for å ved hjelp av eksplosiv å løsgjøre fjell, slik at det blir håndterbart. Når fjell først er håndterbart kan man enten benytte arealet til bygging av veier og tunneler, eller man kan benytte fjellet som råstoff i mineralutvinning. Fjellsprengning legges opp slik at det oppnås utslag mot en fri flate når detonasjonen skjer. Alternativer til sprengning kan være wiresaging, tunnelboremaskiner, fresing av fjell eller pigging. Tunnel. Ved tunnelsprengning er det nødvendig å bore grovhull i den planlagte salven for å oppnå fritt utslag og tilfredsstillende bryting. Parallellhullskutt er det vanligste opplegget av kutten og er avgjørende for hvor vellykket tunnelsalven vil være. Sprengrystelser. Det vesentligste av sprengstoffets energi går med til å knuse og bryte løs berget. Det resterende energi vil forårsake luftstøt og sette omliggende berg i svingninger. Når bølgefronten når overflaten, dannes i tillegg til de opprinnelig bølger såkalte overflatebølger, som er sammensatt av flere kompliserte bølgetog. Dalad. Daladbanneret (达拉特旗; pinyin: "Dálātè Qí") er et banner i byprefekturet Ordos i den autonome region Indre Mongolia. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Dalate kullkraftverk ligger i dette banneret. Samferdsel. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. Lokalregjeringens sider. Dalad Daniel Örlund. Daniel Örlund (født 23. juni 1980 i Stockholm) er en svensk fotballspiller. Örlund skrev i november 2009 under en treårs-kontrakt med Rosenborg. Den svenske målmannen hadde åtte sesonger i AIK i Sverige før han kom til Rosenborg, og avsluttet tiden i den svenske klubben med storspill og seriegull. Debuten for AIK kom i 2003, men gjennombruddet og fast seriespill kom først året etter da han var utleid til FC Café Opera i Superettan. I 2006 ble han nominert til «Årets målvakt» i Allsvenskan. 2007-sesongen ble ikke av samme kaliber, men etter et låneopphold i Fredrikstad året etter var keeperen i tilbake i storform. Returen til Allsvenskan og AIK ble en stor suksess for Örlund som storspilte for det som skulle bli mesterlaget i Sverige i 2009. Den 20. november 2009 ble Daniel Örlund presentert som Rosenborg-spiller, med kontrakt ut 2012. Svensken fikk draktnummer 1. Kontrakten med Rosenborg ble så forlenget i 2012. Warrel Dane. Warrel Dane (født 7. mars 1969) er en amerikansk heavy metal-vokalist. Han var tidligere vokalist i Sanctuary og Serpent's Knight, og er idag vokalist i progressiv metal-bandet Nevermore. Han har fire års trening som operasanger, og har en stemmevidde på 5 – 6 oktaver. Han er lisensiert kokk og drev tidligere en restaurant i Seattle sammen med Nevermore-bassist Jim Sheppard. 13. mai 2008 ga han ut soloalbumet "Praises to the War Machine" på Century Media Records. Ordos (Indre Mongolia). Ordos i Indre Mongolia i Kina Ordos (Forenklet kinesisk: 鄂尔多斯; tradisjonell kinesisk: 鄂爾多斯; pinyin: "È'ěrduōsī"; Wade-Giles: "È-ěr-tō-ssū"; mongolsk:; transkripsjon: "Ordos qota") er et byprefektur i den aotonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Folketallet er på 1,28 millioner innbyggere. En stor del av territoriet utgjøres av Ordosplatået. Kullkraftverkene Guohua Zhunge'er og Dalate ligger i prefekturet. Administrative enheter. Byprefekturet Ordos har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū") og 7 bannere (旗 "qí"). Vitenskapsåret 2009. Vitenskapsåret 2009 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2009. Mopp. En mopp er et renholdsredskap som består av tråder eller strimler av sugende stoff. Trådene er festet til en flate som sitter på et skaft, slik at den som mopper kan gjøre det uten for mange bøyninger. Den opprinneligste moppen, som kom i bruk tidlig på 1800-tallet, besto av et skaft, påsurret en kvast bomullsgarnstumper, slik at arrangementet lignet en sopelime. Denne kunne dyppes i en vannbøtte. For å fjerne vann, kom der etterhvert forskjellige arrangementer til montering oppå bøtten. Disse lignet på dørslag. Nyere mopper er flate og trådene er sydd på. De kommer i forskjellige størrelser, tilpasset arbeidsflatene, og har teleskopisk skaft. Moppingen gjøres som en opptørring av allerede fuktede golvflater – gjerne vætet med en fuktig mopp, som så vries eller skvises halvtørr for at den skal suge opp vann og smuss. Det finnes også mikrofibermopper som kan brukes tørt til å samle opp mikrostøv. Leverandører av renholdsmidler og verktøy fremhever gjerne sine produkter som bedre, uten at denne konkurransen er endelig avgjort. Det som per 2009 regnes for viktig, er at de rengjorte flatene får tørke opp hurtigst mulig for å unngå oppblomstring av ny bakterieflora. Renholdsfirmaer bruker gjerne mange mopper, slik at de blir skiftet ut etterhvert som de blir mettet. Moppene som tas i bruk er lett fuktige, slik at absorpsjonsevnen er tilstede. Kjellesvik. Kjellesvik (opprinnelig "Tjellesvik") er et sted i Lund kommune i Rogaland. Det er mye skog her, og Kjellesvik ligger dessuten laglig til ved Lundevannet. Landbruk er hovednæringen på stedet. Det bor ca. 40 mennesker her utenom hyttebeboerne. Nymark Idrettslag. Nymark Idrettslag er et idrettslag fra Årstad bydel i Bergen, stiftet 21. april 1921. Klubben driver med fotball, sykling, friidrett og trim. Historie. Klubben Rask, en ren fotballklubb, ble dannet av Knut Herland, Fritz Fjeldberg og Reidar Eliassen den 20. april 1921, og hadde etter noen få år en hurtig utvikling som et av de bedre lagene i Bergen. De fikk etter hvert sine rivaler i Nymark Fotballag, som ble dannet den 1. mai 1926, nærmest som en motklubb. Sistnevnte utvidet repertoaret til også å inkludere friidrett, og fra 1928 ble Nymark Fotballklubb til Nymark Idrettslag. I 1934 ble Nymark og Rask slått sammen til en klubb. Fem år senere vant Nymark Arbeidernes Idrettsforbunds 15-årsjubileumsturnering, der de og Ørn fra Trondheim og de siste 15 årenes mestere ble invitert. Fra 1945 ble Nymark med i Norges fotballforbund uten å markere seg utover kretsmesterskap. Kvinnefotball. Nymark Idrettslags største innsats ligger sannsynligvis innen fotball for kvinner. Nymark vant flere ganger vestlandsserien, og i 1985 vant Nymark Idrettslag sluttspillet, og ble seriemester i Norge. Idealisering. Idealisering er en metode å drive forskning på der man antar ting om et fenomen som man vet ikke stemmer. Ofte ønsker man å beskrive et fenomen ved hjelp av en modell. Fenomenet blir lettere å løse eller forstå ved å idealisere noen av bestanddelene i fenomenet uten at det skader treffsikkerheten til modellen for bestemte formål. Et av de, om ikke det aller første dokumenterte tilfelle, der denne metoden har blitt brukt er Galileo Galileis eksperimenter angående legemers frie fall. For å bevise (eller avkrefte) sin teori om at legemer faller like fort i vakuum, rullet han kuler nedover et skråplan. Å observere kuler rulle nedover et skråplan er på mange måter svært ulikt det å observere legemer falle i vakuum; kuler som faller ruller ofte ikke rundt, lyden er annerledes, kulen ender opp et annet sted, og tusen andre småting utgjør forskjeller som Galelei ikke kunne vite at ikke har noen effekt på modellen, men som han like vel antok at kunne sees bort fra. Denne teknikken brukes i stor skala i mange vitenskaper. Et populært eksempel er i fysikkens beskrivelse av det konstante forholdet mellom temperatur, volum og trykk i gass, nærmere bestemt Boyles lov, som tar forbehold i at atomer i gassen ikke har masse og ikke utgjør noen kraft på hverandre bortsett fra når de kolliderer. På samme måte er geometri helt avhengig av idealisering, i og med at de rette linjestykkene, perfekte sirklene, presise vinklene og så videre ikke eksisterer utenfor en platonsk idéverden, og overlever ikke engang reisen fra matematikerens hode til hans tegnebrett og langt mindre hele veien til det aktuelle problemet som skal løses. En aristoteliker ville nok si at denne idealiseringa først og fremst øker avstanden mellom eksperimentet eller modellen som tar i bruk utstrakt idealisering. Selv om både Aristoteles og Galilei baserte sin forskning på erfaring, fikk Aristoteles sine erfaringer rett fra sanseerfaringene direkte knytta til problemet som skulle løses, mens Galileis stammet fra eksperimenter som ved første øyekast ikke nødvendigvis hadde noe med det aktuelle problemet å gjøre. Lovene og modellene han og andre idealiserende forskerne kommer fram til gjelder ikke eksisterende objekter og reelle fenomener i den fysiske verden, og det blir derfor nødvendig vis en viss feilkilde når man skal løse problemer og komme med prognoser om framtida. Olavsrose. Olavsrose er betegnelsen på to typer figurer. Den ene er en figur med åtte slyngeformer benyttet i folkekunsten, den andre er en seksbladet, heraldisk rose. Begge varianter er på ulike måter knyttet til tradisjonen om Olav den hellige. Olavsrosen som valknute. Olavsrosen som valknute tar kalles også "Santolarosa", "Olavsrosa" og "Olavsknute", og er en figur benyttet i norsk folkekunst. Figuren kan ta to former, den ene har tre selvstendige sammenflettede bånd, den andre er tegnet med én, sammenhengende strek. Navnet "Olavsrose" stammer fra en islandsk trolldomsbok fra 1600-tallet, men motivet er langt eldre enn dette. I den islandske trolldomsboken knyttes motivet til en knute Olav den hellige bar på seg som vern mot fristelser. Figuren er også kjent fra andre land og kulturer. Motivet er å regne som en magisk knute og et tegn for vern. Det kan også symbolisere det som binder sammen og som holder på hemmeligheter. I norsk folkekunst forekommer Olavsrosen særlig i Hallingdal og på Vestlandet. Det ble i perioden 1901 til 1945 benyttet som motiv på norske pengesedler. Stiftelsen Norsk Kulturarv benytter siden 1996 motivet, i varianten med tre sammenvevde grønne ledd, som kvalitetsmerke for opplevelsestilbud med basis i norsk kulturarv. Olavsrose som stilisert blomst. Flere motiver med roser og kors er i norsk folketradisjon og kultur blitt knyttet til Olav den hellige. Navnet "Olavsrose" er blitt forbundet med den stiliserte, botaniske roseblomsten med seks kronblader. Motivet er benyttet i folkekunsten, muligens alt i middelalderen, og er knyttet til Olavstradisjonen. Interessen for rose som nasjonalt symbol viste seg i Norge på 1800-tallet. Den stiliserte rosen, slik den benyttes i ulike sammenhenger i Trondheim, går tilbake til domkapitlets segl fra 1500-tallet. En åttebladet rose benyttes i Trondheims byflagg. Denne betegnes som en "Trondheimsrose", heller enn en Olavsrose. En rose er også benyttet i kontorflagget for Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab. Det heraldisk stiliserte rosemotivet ble fra 1987 benyttet som emblem for Den allmennvitenskapelige høgskolen (AVH) i Trondheim. Det var tidligere benyttet i fanen for Norges lærerhøgskole fra 1932. Navnet "Olavsrose" brukes ikke i heraldiske beskrivelser av våpenskjold, de såkalte blasoneringene. I heraldikken brukes bare betegnelsen rose. Kakure kirishitan. Kakure kirishitan (japansk: 隠れ切支丹 eller 隠れキリシタン, "skjulte kristne", hhv. "kryptokristne") er en betegnelse på de japanere som trass i shogunatets kristendomsforbud tidlig på 1600-tallet i hemmelighet holdt fast ved sin katolske tro eller sluttet seg til denne tro. Under shogunatets forfølgelser ble alle kristne tekster man kom over samlet inn og brent. Uten bibler eller annen kristen litteratur, og avskåret fra utlandet og dermed fra misjonærer eller andre fra katolsk bakgrunn som kunne gi katekese og korrektiver, utviklet disse skjulte kristne i løpet av generasjonene en rekke særegenheter på flere områder som tildels stod den første forfulgte generasjonens katolske tro relativt fjernt. Synkretisme snek seg inn. Under forfølgelsene hadde disse katolikkene klart å stikke unna upåfallende gjenstander smykket med kors, og disse tok de i bruk i sitt andaktsliv og overleverte til senere generasjoner. Over tiden laget de også nye slike kultgjenstander, ofte figurer til forveksling like buddhistiske figurer som f.eks. av Buddha, eller bodhisattvaer, eller andre uskyldige gjenstander. De bønner som de fremsa, kjent som "orasho" eller "oran'yo" (fra latin: Oratio = bønn), ble etterhvert til en med årene stadig mer uforståelig blanding av latin, portugisisk og japansk. De senere generasjoner "kakure kirishitan" kan neppe ha fornemmet fylden i de gamle bønnene. For eksempel begynner en "orasho" overlevert fra Ikitsuki ved Nagasaki med ordene «deusupaitero, hīriyō, superitosantono» (でうすぱいてろ、ひーりょう、すぺりとさんとの). Dette svarer til den latinske trinitariske formel «Deus Pater, Filius, Spiritus Sanctus», som omtrent tilsvarer den formel som katolikker den dag i dag benytter, gjerne ledsaget av et korstegn, ved begynnelsen av bønnen: «I Faderens, og Sønnens, og Den hellige Ånds navn». I 1853 fremtvang USA med Perry-ekspedisjonen at Japan måtte åpne seg for utenverdenen. I 1858 fulgte handelsavtaler med USA og europeiske land som åpnet fem havner (Hakodate, Niigata, Yokohama, Kōbe og Nagasaki) for vestlige skip. Den 22. januar 1863 begynte i Nagasaki for første gang siden kristendomsforbudet i 1613 byggingen av en kristen kirke (大浦天主堂; "ōura tenshudō") for de stedlige franskmenn. Den stod ferdig den 29. desember 1864, og ble innviet noe etter. Den 17. mars 1865 fikk kirkens prest, pater Bernard Petitjean, besøk av femten japanske kvinner. En kvinne ved navn Yuri Sugimoto meddelte ham at de var kristne – men ikke før de klarte ved hjelp av tre spørsmål som de fra sine forfedre var blitt bedt om å benytte når den tid kom å slå fast at deres kirke atter var tilbake. Hendelsen er kjent som "kristendommens gjenoppliving". De tre spørsmålene de gamle katolske prestene hadde innprentet var: «Aksepterer du paven i Roma?» "(Ja)". «Ærer du Jomfru Maria, Guds mor?» "(Selvfølgelig!)". «Fader, er du gift?» "(Nei, prester er ikke gifte)." Spørsmålene, som antageligvis må ha blitt innprentet den første generasjon "kakure kirishitan" av deres prester før de ble utvist eller henrettet, vitner også om at de katolske misjonærene tok høyde for at det kunne bli protestantiske som en gang kom tilbake til Japan. På tidlig 1600-tall var det protestantiske Nederland ved sitt våpenstøttede handelskompani V.O.C. blitt en mektig motstander til den katolske misjon i Øst-Asia – også i Japan, og dette var lenge før økumenikkens tidsalder. Slik ble kontakten gjenopprettet, mer enn 250 år etter kristendomsforbudet og over 200 år etter at all kontakt mellom Japan og omverdenen var blitt brutt. Nå sluttet mange "kakure kirishitan" seg igjen åpent til den katolske kirke. Men ikke alle; det kan idag (2009) kanskje bare dreie seg om noen hundre, men det var også de som foretrakk å holde fast ved de gamle kakuretradisjonene. De er blitt kjent som "hanare kirishitan" (離れキリシタン, atskilte kristne). Tsilma. Tsilma (russisk: Цильма) er ei elv i republikken Komi i Russland. Den er ei venstre sideelv til Petsjora, og er 374 km lang med et nedslagsfelt på 21 500 km². Middelvannføringen 54 km fra munningen er 228 m³/s. Elva har utspring fra Timanhøydene nordvest i republikken Komi, i grenseområdene mot Arkhangelsk oblast. Den renner først mot nord, men bøyer så mot øst. Den øvre delen av elva går gjennom folketomme områder, men i den nedre delen ligger det enkelte landsbyer langs elvebreddene. Elva munner ut i Petsjora ved byen Ust-Tsilma. De viktigste sideelvene er Kosma og Tobysj fra venstre og Myla fra høyre. Det ble tidligere fløtet tømmer på elva. De nedre delene av Tsilma er farbar for skip. Elva er frosset over fra oktober/november til april/mai. Ulrik Munther. Jens Ulrik Munther (født 18. februar 1994) er en svensk gitarist, låtskriver og sanger, bosatt i Kungsbacka og Kullavik utenfor Göteborg. Munther's debutalbum ble utgitt 24 August 2011. Munther slo først og fremst igjennom i 2009 da han vant "Lilla Melodifestivalen" med sin selvskrevne låt "en vanlig dag". November samme år vant han også MGP Nordic. Våren 2010 kom han på 2.plass i "metro on stage" med sangen "life" og i august 2010 ble han signert med Universal Music. Munther spiller først og fremst gitar, men kan også spille munnspill, trommer og piano. Munther gikk tidligere på "kullavikskolan" deretter fortsatte han første året på musikklinja på "Donnergymnasiet" men har nå tatt et sabbatsår for å satse på musikken. Munther har tidligere spilt i fritidsbandet EyesCream (tidligere Five Farmers). Bandet er nå oppløst og Ulrik satser først og fremst på solokarrieren. Den 10. januar 2011 ble Munther's første singel «Boys Don't Cry» utgitt. Videoen har nå over en million visninger på youtube. Det var først i 2011 at suksessen begynte å ta fart. Februar 2011 lastet han opp en cover på Lady Gaga's "born this way" kun noen timer etter at sangen ble sluppet. Dette ga store responser spesielt etter at den amerikanske kjendisbloggeren Perez Hilton linket klippet på twitter. Videoen har nådd 1 million visninger på youtube og har gitt Ulrik en del oppmerksomhet i USA. Perez Hilton har i ettertid linket en annen video av Munther på twitteren sin. I juni 2011 slapp Munther sin andre singel, «Moments Ago». Under sommeren 2011 medvirket han på "Allsång på skansen" og "Lotta på Liseberg" noe som gav store responser. Og i august 2011 spilte Munther på Pridefestivalen i Stockholm. Munther's debutalbum ble sluppet 24. august 2011 med det selvbetitlede navnet «Ulrik Munther». I 2012 debuterte Munther på melodifestivalen med låten "Soldiers", hvor han kom på 3. plass bak Loreen og Danny Saucedo. Loreen vant hele Eurovision Song Contest, og derfor skal Sverige avholde neste års konkurranse. Ulrik har også gitt ut en 2012 versjon av debutalbumet "Ulrik Munther", hvor det var 2 nye sanger. Sommeren 2012 spiller han rundt om i Sverige. LG BL20. LG BL20 er en mobiltelefon som blir produsert av LG. Den ble lansert i oktober 2009. Eksterne lenker. BL20 Pieter de Bitter. Pieter de Bitter, malt av J.W. Bloem Pieter de Bitter (cirka 1620 – 15. juni 1666) var en nederlandsk offiser som arbeidet for Det nederlandske Ostindiske kompani. 12. august 1665 vant han slaget i Vågen i Bergen mot en engelsk flotilje under Thomas Teddiman. Man vet ingenting om de Bitters tidlige liv og karriere. Navnet hans dukker først opp i 1653, da han i den første anglo-nederlandske krig er nevnt som kaptein på «Mercius», et fartøy med førti kanoner som tilhørte Det nederlandske Ostindiske kompani og var under kommando av Michiel de Ruyter rett før slaget om Scheveningen. I dette slaget utmerket de Bitter seg med å ødelegge «Triumph», et skip med 62 kanoner som var flaggskipet til viseadmiral James Peacock som ble drept. En time senere sank de Bitters skip etter å ha fått et treff under vannlinjen. De Bitter ble reddet sammen med mesteparten av mannskapet. I august 1655, i den nederlandsk-portugisiske krig, var de Bitter flaggkaptein på «Ter Goes» under Gerhard Hulft som kommanderte en flåte som angrep den portugisiske kolonien Ceylon fra Batavia, den sterkeste nederlandske befestningen i Nederlandsk Østindia. Etter at Colombo var blitt tatt ble de Bitter i juli 1656 sendt tilbake til Batavia for å informere både om dette og at Hulft hadde falt i kampene. I november samme år ble de Bitter gjort til vise-kommandør under kommandør Adriaan Roothaas på en flåte som ble sendt for å blokkere portugisiske havner på kysten av Malabar. Våren 1657 returnerte han til Batavia, og i august samme år tjenestegjorde han igjen under Roothaas på en flotilje som blokkerte Goa. De Bitters flaggskip «Terschelling» erobret «Santa Cruz» som var lastet med krydder. De Bitter beholdt noe av lasten selv, noe han senere ble straffet for. Flotiljen hadde slått seg sammen med hovedstyrken til Rycklof van Goens i november, og det ble bestemt at man skulle skille ut en stor del av flåten for å angripe de resterende portugisiske områdene på Ceylon. De Bitter tok del også i denne operasjonen, nå som kommandant på et større skip; «Salamander». Dette skipet og «Naarden» hadde som oppdrag å avlede portugiserne ved å først seile nordover for så å slutte seg til hovedstyrken. Denne planen slo feil, da vind førte skipene mot Maldivene. De Bitter rakk ikke tilbake til Colombo før 17. februar 1658, for seint til å kunne bidra i erobringen av Mannar. Han var derimot med på erobringen av Jaffna og ble nok en gang brukt som budbringer for å fortelle dette til myndighetene. 19. juli 1659 konfiskerte de Bitter det engelske fartøyet «Constantinople Merchant» utenfor Goa. I april 1661 ble de Bitter forfremmet og ble kommandør over en flåte som ble sendt for å blokkere Goa. 7. januar 1663 var han tilstede da Cochin ble inntatt, og han fungerte som midlertidig guvernør i byen. 12. mai 1664 dro han tilbake til Batavia, og 21. juni ble han sendt som utsending til kongen av Siam, Narai. De Bitter klarte å forhandle frem en avtale som sikret en forlengelse av våpenhvilen mellom landene. I desember ble de Bitter utnevnt til kommandør over flåten som skulle returnere til Europa. To ganger i året sendte Ostindiakompaniet krydder hjem til Nederland. Ettersom den andre anglo-nederlandske krig truet ble det bestemt å la en erfaren offiser ha kommandoen over den verdifulle flåten. Det var særdeles viktig at ikke lasten falt i fiendens hender, og de Bitter mottok hemmelige instruksjoner for å hindre dette. Underveis fikk han vite at krigen hadde brutt ut og at flåten i Nederland var blitt ødelagt i slaget ved Lowestoft. Han fikk nye ordrer som sa at han skulle søke tilflukt i den nøytrale havnen i Bergen i Norge. Der ble han 12. august 1665 angrepet av en engelsk flotilje. De Bitter og mannskapet klarte å forsvare seg, delvis takket være hjelp fra norske stillinger på land, og vant slaget. Etter at han hadde fått støtte fra den nå reparerte, nederlandske flåten kommandert av De Ruyter, returnerte han til Nederland og ble rikt belønnet. Han ble også gjort til kommandør for den neste flåten som skulle tilbake til Nederlandsk Østindia. De Bitter var ivrig etter å komme seg tilbake, da hans kone og barn bodde i Batavia. Han dro 15. april, men 15. juni døde han av skjørbuk ombord på flaggskipet sitt, «Hollandsche Tuyn», utenfor kysten av Afrika. «Melkepiken». «Melkepiken» ("De Melkmeid" eller "Het Melkmeisje") er et oljemaleri på lerret malt av den nederlandske kunstneren Johannes Vermeer. Maleriet befinner seg i Rijksmuseum i Amsterdam i Nederland. De vurderer den som «en av museets fineste attraksjoner». Eksakt hvilket år maleriet ble fullført er ukjent, med vurderinger som varierer fra kilde til kilde. Rijksmuseum tror maleriet ble fullført omkring 1658. Ifølge Metropolitan Museum of Art i New York ble maleriet malt omkring 1657 eller 1658. Teknikk og materialer. Et av kjennetegnene ved Vermeers palett sammenlignet med hans samtidige var at han foretrakk den dyre naturlige fargen ultramarin (laget av knust lapis lazuli), mens det var vanlig at andre malere brukte asuritt, som var mye billigere. Sammen med ultramarin er også blytinngult en dominerende farge i verket. Å avbilde hvite vegger var en utfordring for kunstnere på Vermeers tid. Hans samtidige brukte forskjellige grå pigmenter. Her reflekterer de hvite veggene dagslyset med forskjellig intensitet, og viser effekten fra ujevne teksturer på gipsoverflaten. Vermeer brukte blyhvitt, umbra og kullsort. Selv om blandingen var godt kjent blant sjangermalerne på Vermeers tid, var kanskje ingen maler mer enn Vermeer i stand til å bruke den så effektivt. Kvinnens grove trekk er malt med tykke lag impasto. Kornene på skorpen på brødet, og også skorpen i seg selv, og det flettede håndtaket på brødkurven, er gjengitt med pointillé-prikker. De myke delene av brødet er gjengitt med tynne virvler med maling, med klatter med oker som viser de grove kantene med brukne skorper. Opprinnelse. Vermeers mesén Pieter van Ruijven kjøpte sannsynligvis maleriet direkte fra Vermeer selv om det er tvilsomt om det var et bestillingsarbeide. Senere gikk det i arv til van Ruijvens ektefelle Maria de Knuijt og antagelig til deres datter Magdelene van Ruijven (1655–1681) og med sikkerhet til Pieter van Ruijvens svigersønn Jacob Dissius (1653–1695). Sistnevnte solgte det sammen med andre Vermeer-malerier i 1696. Maleriet ble beskrevet som «usedvanlig godt» og fikk en pris på 175 gylden, ved salget kun overgått av «Prospekt fra Delft» som fikk en pris på 200 gylden. I 1719 ble det solgt ved en auksjon i Amsterdam og passerte deretter gjennom minst fem forskjellige kunstsamlinger ved forskjellige auksjoner før det havnet i Lucretia Johanna van Winters (1785–1845) omfattende kunstsamling. I 1902 solgte hennes to sønner maleriet sammen med 39 andre til det statlige Rijksmuseum i Amsterdam. Krabbeedderkopper. Krabbeedderkopp kan være godt kamuflert Krabbeedderkopper (Thomisidae) er en familiegruppe av edderkopper. De jakter ofte fra blomster hvor de venter på byttedyret. Noen arter skifter farger, fra nær hvit, til gul eller lys grønn. Navnet har de fått på grunn av sin sidelangs gange, ved en sammenligning med krabber. Utbredelse. Krabbeedderkopper finnes i nær sagt «hele verden», men mangler på Antarktis og Arktis. 21 arter er registrert i Norge, fordelt i fem slekter. De fleste artene finnes i varmere strøk, i alt er det registrert 2 500 ulike arter i verden. Utseende. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti, kalt cephalothorax. Hodet har forfra en slags firkantet form. Foran på hodet er det åtte øyne, slik som hos de fleste edderkopper. Krabbeedderkopper skiller seg ut ved at de to fremste beina er ekstra kraftige og lange. De to bakerste beina er kortere. Noen arter skifter farger, blant annet i slekten "Misumena", med representanter i Norge. Fargene kan variere fra nær hvit, til gul eller lys grønn, noen ganger med røde flekker eller bånd. Fargeendringen skjer sakte og kan ta flere dager. Levevis. Krabbeedderkopper er i likhet med andre edderkopper predatorer (rovdyr). De har vanligvis en beskjeden synssans. I stedet er disse edderkoppene ekstremt følsomme for vibrasjoner. Disse edderkoppene finner en helst i blomster eller på blad. De baserer seg på snikangrep eller de sitter med åpent fang og venter på at et byttedyr kommer. Byttedyrene er vanligvis fluer eller mygg, men også større insekter som humler. Disse edderkoppenes gift er meget hurtigvirkende, noe som kommer godt med når de angriper bytte som er mye større enn seg selv. Krabbeedderkopper spinner ikke fangstnett. De har spinnkjertler i bakkroppen. Spinnet brukes til ankertråder (sikkerhetsline) og av hunnen til å lage en kokong til eggene. Hunner og hanner kommunisererer med et duftstoff, som finnes i hunnens spinntråder. Dette gjør at hannen kan oppspore hunnen for å parre seg. Hunnen lager en skålformet «seng» (halv kokong), hvor hun legger eggene. Etterpå lukkes «sengen» til en kokong. Systematisk inndeling. Krabbeedderkopper er en gruppe med edderkopper og består av omtrent 2 500 arter, i Europa er det 169 arter, medregnet eventuelle underarter. I Norge er det registrert 21 arter. Ulf Magne Løvdahl. Ulf Magne Løvdahl (født 30. august 1963 i Tvedestrand) er en evangelikal pastor og forfatter. Han har tjent som menighetsforstander innenfor flere kirkesamfunn: Det Norske Baptistsamfunn, Det Norske Misjonsforbund og De Frie Evangeliske Forsamlinger. Han var den første nordmann til å legge ut norsk bibelundervisning på internett. Som 17-åring startet han det kristne kvartalsmagasinet "Frihet". I 1999 utgav han sin første bok, "Vanskelige vers i Det Nye Testamentet", og etablerte Frihet forlag. Siden 2009 er han pastor i Baptistkirkene i Trondheim og Oppdal. Thomas Teddiman. Thomas Teddiman (død) var en engelsk admiral på 1600-tallet. Navnet blir også skrevet Teddman og Tedyman. Verken fødselsdato eller noe om hans tidlige karriere er kjent, og han var ikke kaptein i den første anglo-nederlandske krig. Faren stammet fra en familie av skipseiere i Dover, og søskenbarnet hans var marinekapteinen Henry Teddiman. Teddimans første tjeneste for Det engelske samveldet var da han fra 1659 til 1660 kommanderte «Tredagh» (etter restaurasjonen i England omdøpt til «HMS Resolution») i Middelhavet under den engelsk-spanske krig. Fra 31. mai til 10. juni 1660 jagde han seks spanske fartøyer utenfor kysten av Algerie. I mai 1661 ble han kaptein på «HMS Fairfax» og i 1663 kommanderte han «HMS Kent». Med dette skipet førte han den engelske ambassadøren i Russland til Arkhangelsk i juli. I mai 1664 ble Teddiman kommandør over «HMS Revenge» og det samme året ble han forfremmet til kaptein på «HMS Swiftsure». I 1665, under den andre anglo-nederlandske krig utmerket han seg som underadmiral i Blue Squadron i slaget ved Lowestoft, noe han ble adlet for. I august 1665 ble Teddiman sendt med «Revenge» til Bergen for å erobre en nederlandsk flåte, men ble slått i slaget i Vågen i Bergen av kommandør Pieter de Bitter. Dette var en stor skuffelse for Karl II, men Teddimans karriere tapte ikke stort på det, og han var igjen i kamp året etter, denne gang på «Katherine». Han var viseadmiral i firedagersslaget og i slaget på St. James' dag. I 1667 lå hovedskipene i den engelske flåten i opplag, og Teddiman hadde ingen kommandoer. I 1668 var han igjen i kommando, da for «HMS Cambridge», men han kom under etterforskning av det engelske parlamentet som ville finne ut hvorfor de hadde tapt krigen. Dette førte til mange problemer for ham. Han døde i mai dette året av feber. Litteratur. R.C. Anderson, 1964, "List of English Naval Captains 1642-1660" European Institute of Public Administration. European Institute of Public Administration (EIPA) ble etablert i Maastricht i 1981. EIPA har sentre i Maastricht, Luxembourg, Barcelona og Warszawa. EIPA er et senter innen kompetanse på europeisk integrasjon og på de nye utfordringene som offentlig sektor i Europa står ovenfor. EIPA er et selvstendig institutt. Kurdistans historie. Kurdistans historie begynner fra sumerene. I disse tidene kurderne oppretet første sivilisasjonene dem. I sumerens tide var ved siden av Tigris og Aufrate utvikler historiene dem. Fra disse tidene har de manga dokumenter til i dag om stuasjonene dem. Fra sumerenes tidene begynner sivilisasjonene dem. Men i disse tidene har de gitt inn i manga kriger. Nesten de mistet hele menneskene dem. De har levd i undertrikk til Akadanestida. I den tide vokst opp dem igjen. Men disse bra tidene tok ikke så lang tid. De har gitt inn i undertrikk igjen. De har levd til 'Urstidene'. I disse tidene vokst de opp igjen lang tid. I disse tidene har de levd i en bra en sivilisasjonstid. Den tide tok cirka et tusen år for dem. De har levd bra liv til Mitaner. Mitanerne var også kurder. Men de var fra en ennen kurdisk klan. De kriget ikke så mye med hverandre. Mitanerne tok Ursstaten og de hersket over dem i cirka 1000 år. De hersket til Nairenestider. Nairene var også kurder som lever ved siden av Ararat, Tigris og Zagros. Når begynte disse tidene for dem, da kom ut Asurene og de begynte å krige med hverandre. Nairene holdt opp kurdisk staten på beinene over 500 år. Men Nairene ble undertrykt i siste tidene. Asurene undertrikket dem cirka over to hundre år. Medene vokst opp og de begynte å kjempe for å kom ut av undertrykkingen som var av Asurene. Da begynte de å gjøre opprørr mot Asurene med simege Kawa. Simege Kawa var en heldig og historisk mann for kurdene. Medene beseiret Asurene og tok de statene tilbake av dem. Da fikk han respekt fra alle folkene som bodde i disse områdene. Men den kurdisk staten levde ikke så lenge. Den kurdiske staten har bare levd fra f k fra 612 til 550-tallet. Perserne begynte å kjempe med kurderne og de beseiret kurderne om en kort tid. Da tatt de statene dem av dem. Men fra 550 til e.k i 500 hudre tallet. De har levd sammen med hverandre. Sasaner har de bar kontakt med kurdisk konge som heter 'mir'. Hver område har kurderne en mir. Men når kom islam opp, da begynte undertrikke for kurderne med statene igjen. Kurderne har forskjellige religioner. Fer eksempel har de Ezidi religiona. Den religina kom ut fra før kristus cerka 1500 år siden. Etter kristus kom Manis religion ut. Mani oppretet en ny religon med tankene sine. Han kom ut etter kristus cirka 210-276 tallet. Islem vil at hele menneskene må bli mislim. Disse kurderne oprøret mot dem. Da omer bin hattab og Halit bin valit går de over Kurdistan med en så stor en hær og de har begynt å krige med dem. Hvem har opprørt, drepte de dem på en gang. Etter den tide begynte en ny tid for hele kurderne. I disse tidene ble manga folkemord i kurdisk områdene. Når vokst opp osmaner, tankte kurderne at de skal bli med dem og de skal helpe dem. Da opne kurderne hele byenes dorene til dem for å komme inn. Men når de kom inn, begynte de å kjempe mot kuderne. Når de kjempet mot kurderne, beseiret de kurderne om en stund. De har hatt hele kurdisk landa. Da begynte for kurderne en ny periode for hele tidene. Kurderne stadig opprørt mot dem. Kurderne stadig kjempet mot dem. I dag forsetter også den kampen mot dem. I disse tidene og kempene ble drept flere hundre tusen mennesker av kurderne. Men kurderne gitt aldri opp. Claus von Ahlefeldt. Claus von Ahlefeldt (født 2. september 1614 i Gelting død 1674) var en dansk adelsmann og offiser. Gift med Elisabeth Sophie Gyldenløve, datter av Christian IV og Vibeke Kruse. Etter Christian IVs død i 1648 mistet han jobben han hadde og ble guvernør ved festningen i Glückstadt. Han støttet så Frederik III i maktkampen som pågikk. Han var med i Anders Billes felttog 1657 og i forsvaret av København i 1658-59. Han var og med på gjenerobringen av Fyn og Jylland. I 1660 ble han øverstkommanderende for stridskreftene i Norge. I denne posisjonen var han kommandør på Bergenhus festning under Slaget på Bergens våg i 1665. Han ligger begravet i Nikolaikirken i Kiel. Ahlefeldtsgade i København er oppkalt etter ham. Münchener Freiheit. Münchener Freiheit, også kjent under navnet Freiheit, er et tysk popband som startet sin karriere i 1980 og som fortsatt er aktivt. Navnet Münchener Freiheit stammer fra et område i byen München i Tyskland. Bandet har utgitt 17 album og kjente sanger er «Keeping The Dream Alive» og «Every Time». De har utgitt album både på tysk og engelsk. Bandet deltok i Eurovision Song Contest i 1993 for Tyskland. Feqiyê Teyran. Feqiyê Teyran, (eller Feqi Teyran), (født 1590, død 1660) regnes som en av de store klassiske kurdiske poeter og forfattere. Hans virkelige navn var «Mir Mihemed». Han ble født i en landsby kalt «Miks» i Hakkari-regionen i Det osmanske riket (dagens sørøstlige Tyrkia). I sin ungdom gikk han til Cizre (Botan) regionen (i dagens Þýrnak provins) for å studere under tilsyn av den velkjente kurdiske poeten, Malaye Jaziri. Den kurdiske forfatteren Abdusamet Yigit har skrevet en roman om Teyran. Knut Aas. Knut Alfred Aas (født 30. november 1918) er en tidligere norsk sivilagronom, gårdbruker og politiker (Sp). Han er utdannet sivilagronom og var i mange år fylkesagronom ved Nord-Trøndelag landbruksselskap. Han var fylkeslandbrukssjef i Nord-Trøndelag 1976–1986 og var gårdbruker på Nordtuv nordre i Beitstad, med 400 mål innmark, 1946–1985. Aas var ordfører i Beitstad 1959–1963, ordfører i Steinkjer 1968–1973 og fylkesordfører 1968–1975. Han har også vært formann i Nord-Trøndelag Bondelag og nestleder i Norges Bondelag, i tillegg til utallige tillitsverv i landbrukssamvirket, og var en av initiativtagerne til stiftelsen av Beitstaden Historielag i 1966. Aas var også leder i fylkeslandbruksstyret i 17 år. I 1990 ble Aas tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Raphael Holinshed. Raphael Holinshed (død ca 1580) var en engelsk kronikør og historiker, hvis verk som kjennes som "Holinsheds krøniker", var en av de viktigste kildene som William Shakespeare benyttet for et antall av sine dramaer. Det er antatt at Holinshed kom fra Cheshire, men levde i London hvor han arbeidet som oversetter for trykkeren Reginald Wolfe. Wolfe ga ham prosjektet å sette sammen en verdenshistorie fra syndefloden og fram til regimet til dronning Elisabeth I av England. Dette ambisiøse prosjektet ble aldri fullført, men en del ble utgitt som "Krøniken om England, Skottland og Irland" ("The Chronicles of England, Scotland, and Ireland") i 1577. Holinshed var bare en av flere bidragsytere til dette verket; andre involverte i produksjonen var blant annet William Harrison, Richard Stanyhurst, og John Hooker. Shakespeare benyttet den reviderte andre utgivelsen av "Krønikene" (utgitt i 1587) som kilde for de fleste av hans historiske dramaer, handlingen til "Macbeth", og for deler av "Kong Lear" og "Cymbeline". Biografi. Svært lite er kjent om Holinsheds liv. Det er ingen kilde som oppgir datoen for hans fødsel. Han har blitt kjent utelukkende for "Krøniken om England, Skottland og Irland", og all informasjon vi har om ham er knyttet til dette verket. Selv om Vernon Snow, en moderne utgiver av verket, har bemerket at Holinshed var en erfaren Cambridge-utdannet oversetter, er intet annet verk kjent som er knyttet til hans navn. Noen få måneder etter Krøniken trakk Holinshed seg tilbake på landet utenfor Warwick. Han døde en gang rundt 1580 og hans testamente ble lest den 24. april 1582. Ingenting er kjent om Holinsheds sivile plikter, andre lærde bedrifter eller arbeid for kirken. Holinsheds "Krøniken om England, Skottland og Irland". I 1548 fikk Reginald Wolfe, en trykker og utgiver i London, ideen om å frambringe et «Universelt kosmografi av hele verden, og der med også bestemte egne historier av hver kjente nasjon.» Han ønsket at arbeidet skulle bli trykt på engelsk og ville også ha kart og illustrasjoner i boken. Wolfe skaffet seg flere verker av John Leland og med disse konstruerte han kronologier og tegnet kart som var oppdaterte. Da Wolfe forsto at han ikke ville greide å fullføre prosjektet på egenhånd leide han Raphael Holinshed og William Harrison som assistenter. Wolfe døde mens arbeidet fortsatt var ufullført i 1573, og tre «forlagshus» eller innregistreringskontorer for bøker ("Worshipful Company of Stationers and Newspaper Makers") overtok prosjektet. Prosjektet ble nedskalert fra et universelt arbeid til et verk om de britiske øyer. De beholdt tjenestene til Raphael Holinshed, men ga noe av det til William Harrison og Richard Stanyhurst. Holinshed arbeidet fra da av utelukkende på fortellende historier og fungerte som sjefredaktør. Denne inndelingen av arbeidet akselererte prosjektet betydelig og som en konsekvens var bortimot alle manuskriptene klare for utgivelser i løpet av fire år. Begge bindene av arbeidet ble trykt i 1577. Bortsett fra noen sider om Irland ble hele den trykte versjonen akseptert av sensorene. Krønikene ble tilpasset og lisensiert i juli dette året. Det ble distribuert til flere bokhandlere i London under navnet "Ralph" "Hollingshed's Chronicles". Verkets komposisjon. Arbeidet er en sammenstilling av flere tekster av enten Holinshed, Harrison eller Stanyhurst. Det første bindet begynner med Harrisons beskrivelse av England, fulgt av Holinsheds historie om England før den normanniske erobringen. Harrison beskrivelse kommer først, fulgt av Stanyhursts beskrivelse av Irland. Holinshed ga deretter det følgende stykket om Irlands historie fram til 1509 og Stanyhurst skrev fortsettelsen på Irlands historie fra 1509 og fram 1547. Det andre bindet besto av Englands historie fra 1066 og fram til regimet til dronning Elisabeth I og ble skrevet av Holinshed. Selv om verket hadde avviket betydelig fra Wolfes opprinnelige plan, var det fortsatt den mest detaljerte britiske historie som var så langt skrevet. Bidragsyterne var flittige kompilatorer. De tok primære kilder og knyttet dem sammen til sammenhengende og kronologiske fortellinger. De siterte fra dokumenter, kopierte trykte historier og gjorde parafraser av andre. De sjelden utelukket noe, ettersom de synes å ha tenkt at jo flere kilder de hadde, jo bedre var det. Dette ble ikke sett på som plagiat på denne tiden, men som god metodelære og dessuten at verket var godt dokumentert. Innledende bibliografier ble inkludert og det var marginale notasjoner som indikerte kildedokumentene. Eksempelvis Harrison støttet seg tungt på Leland for det meste av hans beskrivende detaljer, mens Holinshed benyttet John Bale og Geoffrey av Monmouth for kronologien i fortellingen. Sammenstillerne stilte seg dog ikke kritisk bedømmelse av bevisene, og isteden ga de leserne muligheten til selv være kritisk ved å tillate motstridende syn og tvilsom fortolkninger. De valgte ut fra og skrev fra en protestantisk synsvinkel, ikke ulikt den til John Foxe. Andre utgivelse. Kort tid etter Holinsheds død dannet George Bishop og John Harrison et nytt syndikat for å kunne utgi en annenutgave. John Hooker ble valgt som sjefredaktør og Abraham Fleming, John Stow og Francis Thynne (eller Boteville) bidro også til prosjektet. Annenutgaven hadde tilsvarende utforming og vesen som den første, men var likevel betydelig forskjellig. Historiene ble oppdatert, det vil si fram til 1586. Nye kilder ble konsultert, blant nylig utgitt traktater av Hooker og en del upubliserte antikvariske essay av Thunne. Hookers tillegg ble akseptert av sensorene, men Thynnes fortellinger om erkebiskopene av Canterbury, Lord Warden of the Cinque Ports, og Cobham-tittelen ble fjernet. Andreutgaven ble lisensiert i 1587. Det ble trykket i tre folio-bind med tittelsider og flere dedikasjoner, men uten illustrasjoner. Teksten ble endret her og der, nye kilder ble sitert i margene og noen feil som hadde kommet i det første bindet ble korrigert. Dette gjorde verket mer omfattende, men på grunn av uforstandig tilføyelser hadde det ført til en ubalansert agglomerasjon (samling av ubeslektede emner). Krøniken var også restrukturert av Hooker og hans assistenter som dog hadde beholdt den grunnleggende rammeverket, men endret en del kapitler i den første boken til den andre og omvendt. En del korte kapitler ble utvidet, flere nye ble lagt til, en del kapitler ble utelatt og flere lange kapitler ble delt i to. Tilføyelsene hadde imidlertid langt overgått det som ble utelatt, noe som resulterte i et mer storstilt og utstrakt verk. Totalt hadde antallet kapitler i det første bindet økt fra 17 til 24. Englands historie opp til den normanniske erobringen forble bortimot intakt. Den nye redaktøren av denne seksjonen hadde beholdt Holinsheds kronologi, men delte mengden inn i åtte kapitler. Han la til et forord til hvert kapittel som ga sammendrag av innholdet. Dette økte også verkets totalitet. Andreutgaven ble en stor suksess til tross for dets feil og mangler. Det var overlegen førsteutgaven i flere hensyn. Pagineringen var nå konsistent isteden for å være en blanding av middelaldersk og moderne foliasjon og utdypende indekser gjort av Hooker og Fleming hadde økt verkets nytteverdi betydelig. Selv papiret som verket ble trykket på var av langt høyere kvalitet. Andreutgaven viste seg også bli en betydelig kilde til inntekt for dem da det var mer enn sammenstilling av kildematerialer. Verket tjente også som en almanakk, en reisehåndbok og et leksikon for engelskmenn, men hadde også stor verdi for reisende utlendinger og handelsmenn som benyttet verket som en beskrivelse og rettledning i engelsk kultur, både for nåtiden og fortiden. For diktere og dramatikere ble den like viktig som Bibelen i henhold til informasjon for deres arbeid og verker. For disse kunstnerne ble den en bok full av legender, allusjoner og dramatiske handlinger. Shakespeares Holinshed. Den mest kjente dramatikeren og poeten som benyttet Holinsheds "Krøniker" var William Shakespeare. At han benyttet andreutgaven framfor førsteutgaven har blitt godt demonstrert og dokumentert av Boswell-Stone på slutten av 1800-tallet ved å sammenligne Shakespeares tekst med Krønikene. Bestemte nøkkelord og fraser benyttet flere skuespill opptrer kun i andreutgaven. Bosswell-Stones forskning har blitt dessuten bekreftet av andre forskere. På den tiden da Shakespeare døde i 1616 hadde Holinsheds "Krøniker" blitt erstattet av andre historieverker og krøniker som var langt bedre strukturert og mer oppdatert. Disse hadde en bedre og mer kritisk metodelære for historieskrivning som hadde utviklet seg i løpet av renessansen. Det resulterte at det meste av Geoffrey av Monmouths fantastiske fortellinger, som Holinsheds oppfattet som sanne, hadde blitt forkastet. Oppsummert var "Krønikene" allerede blitt vurdert som utdatert og ganske enkelt unøyaktig. Interessen for verket hadde imidlertid ikke minsket. Mange forfattere på 1600-tallet fortsatte å benytte Holinshed som kilde, og i 1723 kom et bind med de delene som sensuren hadde fjernet fra andreutgaven. Hva som reddet Holinshed til slutt var den nye interessen for Shakespeare på slutten av 1700-tallet. Den kritiske tilnærmingen til forskerne på denne tiden krevde at Shakespeares kilder var tilgjengelige. Sir Henry Ellis besluttet å utgi en ny utgave med tillegg som ble gjort i tiden mellom 1723 og 1728. Forskerne hadde da den nøyaktige samme utgaven som Shakespeare selv benyttet. Bribri. Kart over områdene hvor bribriene holder til Bribri er en indiansk folkegruppe som holder til sør i Costa Rica, på begge sider av fjellkjeden Cordillera de Talamanca. Den er en av landets største, med om lag 10 000 medlemmer. Ved Det karibiske hav bor det rundt 7000 bribrier i reservatet i kantonen Talamanca i provinsen Limón, i landsbyene Coroma, Coén, Sepecue, Shiroles, Amubre, Katsi, Lari, Urén og Yorkín. På den andre sida av fjellkjeden, ved Stillehavet, holder de til i kantonen Buenos Aires i provinsen Puntarenas, hovedsakelig i reservatene Salitre og Cabagra. Bribriene i dette området utgjør omkring 3000 personer. Rundt 6 000 av bribriene snakker bribri; resten har spansk som morsmål. Samfunn. I dag er det bare medisinmennene som er igjen av disse tradisjonelle rollene. De har også overtatt ansvaret til sangerne og gravleggerne. Geoffrey Francis Fisher. Geoffrey Francis Fisher, baron Fisher av Lambeth (født 5. mai 1887, død 15. september 1972) var erkebiskop av Canterbury fra 1945 til 1961. Fischer ble begravet i en krypt i St. Andrew, Trent i Dorset. Bakgrunn. Fisher ble oppdratt i et anglikansk hjem, og ble utdannet ved Marborough og Exeter College, Oxford. Han var assisterende master ved Marlborough College da han bestemte seg for å bli ordinert, og i 1913 ble han prest. I disse tider hadde offentlige engelske skoler nær tilknytning til Church of England, og det var ikke uvanlig at skolens ledere var ordinerte. Dette var spesielt vanlig for rektorer. Fisher ble utnevnt til rektor av Repton School i 1914. Han etterfulgte William Temple som senere ble erkebiskop av Canterbury. Fisher giftet seg med Rosamond Forman, datter av Arthur Forman, en skoleleder ved Repton og cricketspiller fra Derbyshire. Roald Dahl sine barn gikk på Repton i Fishers tid som rektor, og de skrev fornærmende om ham, mest fordi han var utrolig streng mot elever som bare hadde gjort små overtredelser. I 1932 ble Fisher biskop av Chester, og i 1939 ble han biskop av London. Utnevnt til erkebiskop av Canterbury. I 1942 ble Cosmo Lang erstattet av William Temple som erkebiskop. Temple var en brennende kristensosialist, og opinionen både i kirken og folket så for seg at store endringer kom til å skje i etterkrigstiden. Temple døde allerede i 1944. Noen så for seg at den beste kandidaten til å overta var George Bell, biskop av Chichester. Det ble likevel Fisher som ble utnevnt. Utnevnelser av biskoper i Church of England er statsministerens ansvar. Winston Churchill mislikte Fishers meninger, men godtok Cosmo sitt råd om at Fisher var den beste kandidaten og at ingen andre burde bli vurdert. Mange mistenkte at utnevnelsen av Fisher i stedet for George Bell var grunnet Bells kritikk i overhuset av den destruktive bombingen. Selv om dette minsket Bell sine sjanser for å bli utnevnt, var det usannsynlig at Bell skulle bli utnevnt uansett. Det var Fisher som var den klare kandidaten til Temple. Erkebiskop av Canterbury. Fisher tok på seg oppgaven å revidere den kanoniske retten i Church of England. Kirkens kanon fra 1604 var ennå praksis, selv om den var utdatert. Fisher ledet bryllupet til prinsesse Elisabeth og senere hennes kroning i 1953, da hun ble dronning Elisabeth II. Kroningen ble sendt på fjernsyn for første gang. (Den forrige kroningen i 1937 ble filmet) Han har gått inn i historien for sitt besøk til pave Johannes XXIII i 1960. Dette var det første møtet mellom erkebiskopen av Canterbury og paven siden reformasjonen og blir sett på som et økumenisk milepæl. Fisher var en dedikert frimurer. Mange av den tids biskoper var også medlemmer av frimurerlosjer. Han var stormester av Englands forente storlosje. Etterfølger. David Hein skrev i sin bok Geoffrey Fisher: Erkebiskop av Canterbury 1945-1961, at «flere versjoner av dette møtet har blitt gjengitt». Pensjon. Fisher ble gjort til adelig på livstid, og fikk tittelen Baron Fisher av Lambeth, av Lambeth i grevskapet London. Lambeth viste til Lambeth Palace, den offisielle boligen til erkebiskopen i London). På denne tiden ble utnevnelsen til House of Lords som adelig gjort til en løsning for å pensjonere erkebiskoper av Canterbury (ingen hadde pensjonert seg før Randall Thomas Davidson i 1928). Fisher var den første som ble utnevnt til adelig på "livstid" etter Life Peerages Act 1958. Fisher var storkorsridder av Royal Victorian Order og ble utnevnt til medlem av Det kongelige råd (Storbritannia). Quantos Possunt ad Satanitatem Trahunt. "Quantos Possunt ad Satanitatem Trahunt" er det åttende studioalbumet til det norske black metal-bandet Gorgoroth. Det ble utgitt av Regain Records i oktober 2009. Musikken til albumet ble skrevet av Infernus i perioden 2006-2009, og Infernus spilte også all gitar på albumet. Dette var vokalist Pests første album for Gorgoroth siden "Destroyer" (1998). Albumet markerte også bassist Bøddel og trommeslager Tomas Asklunds albumdebut som Gorgoroth-medlemmer. Albumet ble spilt inn i Tomas Asklunds studio Monolith utenfor Stockholm i Sverige. Sporliste. Tekster skrevet av A. Behemot (spor 1, 2 og 8), V. Horg (spor 3-7) og Infernus (spor 9). Yukiya Amano. , født 9. mai 1947, er en japansk diplomat og internasjonal embetsmann for De forente nasjoner. Han tiltrådte 1. desember 2009 som generaldirektør i Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Blikk (avis). "Blikk" er en norsk publikasjon som beskriver seg som «månedsavis for homser, lesber og biseksuelle». Den ble etablert av Arne Walderhaug i 1990, og utgis idag av forlaget Blikk AS. Lillian Jensen har vært ansvarlig redaktør siden 2008. Det Norske Forbundet av 1948 hadde tidligere utgitt en avis kalt Fritt Fram, men den ble lagt ned på slutten av 1980-tallet fordi den gikk med underskudd. Hisøy Idrettslag. Hisøy Idrettslag (stiftet i 1927) er et idrettslag fra Hisøy i Arendal. Idrettsskolen. Idrettsskolen på Hisøy tilbyr barn mulighet til å bli kjent med et bredt utvalg av idretter og aktiviteter, og har mål om å aktivere flest mulig av Hisøys barn. Sandvigen fort. Sandvigen fort ligger i Sandviga på Hisøy. I mai 2008 bestemte et enstemmig Arendal bystyre at Hisøy IL fikk overta fortet. Idrettslaget har med dugnadsinnsats pusset opp den gamle bygningen, og tilbyr nå utleie av stedet. Hilde Onarheim. Hilde Onarheim (født 8. juli 1955) er en norsk lokalpolitiker for Høyre. Hun har vært leder av Fana bydelsstyre i Bergen 1999-2003, Høyres gruppeleder i Bergen bystyre 2003-2011 og kommunalråd i Bergen kommune (Finanskomitéens nestleder 2003-2007, leder 2007-2011). Onarheim er fra 24. januar 2011 Bergens Byråd for helse og omsorg. Linnes. Linnes er ei lita grend i det nordøstre hjørnet av Trysil kommune, lengst nord i Ljørdalen og tett inntil grensen mot Sverige. Riksvei 570 fra Støa (41,5 km) går gjennom Linnes og fortsetter nordover på svensk side som länsväg W 1056 via Gørdalen til Särna i Älvdalen kommune. Ragnhild Stolt-Nielsen. Ragnhild Stolt-Nielsen (født 16. april 1969 i Haugesund) er en norsk politiker (H). Hun var medlem av Bergen bystyre i perioden 1999–2003, og har igjen vært medlem siden 2007. Hun var leder av kontrollutvalget 1999–2003 og nestleder i Oppvekstkomiteen 2007–2011. Fra 24. januar 2011 er hun kommunalråd i Bergen kommune som leder av Finanskomiteen samt Høyres gruppeleder i bystyret. Stolt-Nielsen var 1. nestleder i Bergen Høyre 2005–2007, og er 1. nestleder i Hordaland Høyre fra 2012. Hun er også styreleder i Frøkenstiftelsen og styremedlem i Bergen Reiselivslag og Bergen Vann KF. Stolt-Nielsen er 2. vararepresentant til Stortinget fra Hordaland fra 2009. Stolt-Nielsen er cand.polit. i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen fra 1995, og har hatt ulike administrative stillinger ved universitetet. Hun er datter av tidligere stortingsrepresentant Inger Stolt-Nielsen. FAR. FAR ("Fatal accident rate") er en statistisk forventningsverdi (risikomål) av antall omkomne personer per timer eksponering, noe som tilsvarer grovt arbeidslivet til 1000 personer (50 år og 2000 timer pr. år). FAR er mye brukt i forbindelse med risikoanalyser offshore, hvor eksponering er gitt gjennom arbeidstimer. Utregning av FAR baseres blant annet på ulykkesstatistikk og hendelsesmodellering. Høy FAR-verdi betyr at aktiviteten er farefylt, men hvis eksponeringen over året er lav (fordi få personer er eksponert), vil likevel den totale risiko være liten. Det vil si at enn forventer få omkomne. En typisk verdi for offshoreinstallasjoner er FAR på ca. 10. Til sammenligning har sjarkfiske en FAR på ca. 150. Bruk av risikomål henger gjerne sammen med risikoakseptkriterier og ALARP-prosesser. Det er flere alternative forventningsverdier, blant annet PLL (Potential Loss of Life). Heimdal Idrettsforening. Heimdal Idrettsforening er et idrettslag fra Heimdal ved Trondheim. Idrettslaget ble stiftet i 1. januar 1929, og har ca 1300 medlemmer og er således en av Trondheims største idrettslag. Heimdal er et allianse-idrettslag, og har skilt ut de enkelte grenene i egne grupper, som tidligere Heimdal Håndballklubb og Heimdal Fotballklubb. Heimdal har tilhørt eliten i to idretter, håndball for herrer og fotball for kvinner. Fotball. Kvinnelaget i fotball var i den øverste divisjonen i 1988, men rykket rett ned igjen. Håndball. Håndballaget var i toppen senest i 2006, men ble slått konkurs året etter. Liste over arkitekturpriser. Liste over arkitekturpriser omfatter både norske og internasjonale priser innen arkitektur. Arkitekturpriser er en av de viktigste utmerkelser for god arkitektur og gode bygningsmiljøer. Det gis priser både internasjonalt, nasjonalt og regionalt knyttet til enkelte steder eller byer. Priser gis både til enkeltarkitekters samlede virke, og til enkeltbygninger og bygningsmiljøer. Noen priser er knyttet til spesielle materialtyper. Internasjonalt regnes Pritzker Architecture Prize som den mest prestisjefulle. Houens fonds diplom, første gang utdelt i 1904, anses som den viktigste arkitekturprisen i Norge. Biblioteket ved Norske arkitekters landsforbund publiserer en nettside over arkitekturpriser, både norske og sentrale internasjonale priser. Som byggherre har Statsbygg mottatt mange arkitekturpriser, både norske og internasjonale. Tormod Strand. Tormod Strand er en norsk journalist og forfatter som jobber i Dagsrevyen på NRK. Han vant i 2007 en norsk journalistpris for undersøkende journalistikk, SKUP-prisen. Har utga boken "Suaads reise; en dokumentar om kjønnslemlestelse", i 2008. I 2010 ga han ut "Farvel til et våpen", en reportasjebok om prosessen som ledet fram til forbudet mot klasevåpen. Michel Camilo. thumb Michel Camilo (født 4. april 1954) er en pianist og komponist fra Santo Domingo i Den dominikanske republikk. Som pianist er han kjent for sine tekniske ferdigheter og han har spilt sammen med flere verdenskjente musikere. Michel nevner Chick Corea, Keith Jarrett, Oscar Peterson, Bill Evans og Art Tatum. Abdusamet Yigit. Abdusamet Yigit (egentlig "Abdussamet Yigit"; født 1978) er en kurdisk forfatter som bor i Norge. Han ble født i landsbyen Xirabê Sosina i provinsen Nisebin i det nordlige Kurdistan. Han har studert historie og filosofi og har skrevet flere bøker om kurdiske folkeepos på den kurdiske dialekten kurmanji. Yigits første bok, Feqiyê Teyran, er en roman om den kurdiske filosofen ved samme navn. Liste over Frankrikes utenriksministre. Se også. Frankrikes utenriksministrer Arendal Håndball Camp. Arendal Håndball Camp (AHC) er en årlig treningsleir innen håndball som arrangeres av Hisøy Idrettslag i Arendal. Om AHC. AHC er for barn og unge fra 10 til 16 år, og ble første gang holdt i 2008. AHC har norske topptrenere, landslagsspillere og andre håndballprofiler som instruktører. Det er lagt vekt på allsidig trening lett blandet med moro, samt aktiviteter av forskjellige slag. Stanislaw Kowalski står bak de faglige aktivitetene. AHC har en meget aktiv profil når det gjelder holdningsskapende arbeid mot doping, mobbing, vold og narkotika. Samarbeidspartnere er MOT, Norges Idrettsforbund med «TimeOut», Norsk Narkotikapolitiforening med «Bry deg», samt Trimit og deres antidoping-prosjekt. Instruktører. I tillegg har Leif Gautestad, tidligere landslagsmålvakt og landslagstrener og trener for eliteserielaget ØIF Arendal, samt flere av spillerne på ØIF Arendal deltatt. Khristos Sartzetakis. Khristos Sartzetakis (født 6. april 1929 i Thessaloniki) er en gresk jurist og konservativ politiker. Han gikk inn i det juridiske fakultet ved Universitetet i Thessaloniki i 1946 og ble ferdig med den juridiske utdanningen sin i 1950. Deretter ble han juristlærling i Thessaloniki. I 1954 mottok han sin lisens til å praktisere loven etter at han var ferdig med den endelige juristeksamen. Han er viden kjent og respektert for sin integritet som dommer og som en forkjemper for demokrati. Da den greske militærjuntaen tok makten ved statskupp den 21. april 1967 mistet han og flere andre jurister alle deres juridiske funksjoner. Like etter at militærjuntaen ble oppløst i 1974 ble Sartzetakis formann i lagmannsrett og i oktober 1982 ble han dommer i høyesterett. Han ble medlem av flere internasjonale juridiske samfunn og han skrev en rekke juridiske og politiske artikler og essayer. Mikhail Stasinopoulos. Mikhail Stasinopoulos (gresk: Μιχαήλ Στασινόπουλος; født 27. juli 1903 i Kalamata, død 31. oktober 2002 i Athen) var en gresk politiker. Han fungerte som president i Hellas mellom den 18. desember 1974 og 19. juni 1975. Mikhail Stasinopoulos var også en produktiv forfatter. Hans litterære verk dukket først opp i bladet «Mousa» (Μούσα, «Musen») mellom 1920 og 1923. Han publiserte mange vitenskapelige artikler og litterære verk, samtidig som han oversatte poesi og prosa fra fransk til gresk. I 1968 ble han valgt til fullverdig medlem av akademiet i Athen. Både i 1969 og i 1970 ble han foreslått av daværende president René Cassin som kandidat til Nobelprisen i litteratur. Karolos Papoulias. Karolos Papoulias (gresk: Κάρολος Παπούλιας; født 4. juni 1929) er den nåværende presidenten i Hellas. Han var tidligere minister og medlem av det greske parlamentet. Den 12. desember 2004 ble han nominert av statsminister Kostas Karamanlis som leder av det styrende demokratiske parti. Før han ble president jobbet han i en lang periode i utenriksdepartementet. I 1980 spilte han en nøkkelrolle da han prøvde å få til en varig løsning på konflikten mellom Israel og Palestina. Han ble også nominert til presidentkandidat som må velges av parlamentet. Den 8. februar 2005 ble han valgt med et overveldende flertall i det greske parlamentet med 279 av 300 stemmer. Presidenter i Hellas sitter i en periode på fem år. Han tiltrådte som den 7. presidenten for Hellas den 12. mars 2005. Han etterfulgte Konstantinos Stefanopoulos som president. Han la særlig vekt på etableringen av sterke handelsforbindelser med land i den arabiske verden og han oppnådde blant annet en normalisering av forbindelsene mellom Hellas og Egypt. Han fikk også etablert et tredelt samarbeid mellom Iran, Armenia og Hellas. I løpet av sine år i UD hadde han flere titalls samtaler med totalt 12 forskjellige tyrkiske utenriksministre og var svært opptatt med det kontinuerlige og vanskelige arbeidet med å normalisere handelsforbindelsene mellom Tyrkia og Hellas. Dette arbeidet førte til signeringen av Papoulias-Yılmaz-notatet i 1988. Konstantin Borisovich Tszyu. Konstantin Borisovich Tszyu, russisk Константин Борисович Цзю (Konstantin Borisovitsj Tsziu) (født 19. september 1969 i Sovjetunionen) er fire ganger verdensmester i juniorboksing. Han fikk kallenavnet "Thunder from down under". Han har til sammen vunnet 31 av kampene sine, 25 av dem vant han på knockout og regnes for å være en nasjonal sportshelt i Australia. Han er født i det tidligere Sovjetunionen men da han var med på amatør-VM i Sydney i Australia ble han trollbundet av alle severdighetene i Sydney og dets folk. Da bestemte han seg for at han ville flytte til Australia. I 1992 emigrerte Tszyu til Australia sammen med kjæresten sin. De giftet seg der i 1993 og ble australske statsborgere. Han regnes av mange i Australia for å være en nasjonal sportshelt. Linderud leir. Linderud leir er en militærleir i Oslo som i dag huser Krigsskolen og deler av hærstaben. TRADOK har også holdt til her, før de flyttet hele virksomheten til Østerdal Garnison. Erinayo Wilson Oryema. Erinayo Wilson Oryema (født 1. januar 1917, død 17. februar 1977) ble minister for mineraler og vannressurser da Idi Amin tok makten i Uganda i 1971 og fra 1976 til sin død tjenestegjorde han som minister for landområder, boliger og fysisk planlegging I februar 1977 ble Oryema sammen med den ugandiske erkebiskopen Janani Luwum og innenriksminister Charles Oboth Ofumbi drept av sikkerhetsstyrkene til president og diktator Idi Amin under påskudd av at de drev med høyforæderi og at de planla et statskupp mot presidenten. Den 17. februar 1977 annonserte Radio Uganda at de tre «landsforæderne» var blitt drept da bilen som skulle transportere dem til et avhør hadde kollidert med et annet kjøretøy. Ulykken skulle vissnok ha skjedd da ofrene hadde forsøkt å overmanne sjåføren i et forsøk på å unnslippe fangenskap. Da familienen til ofrene fikk igjen de døde kroppene så de kunne begraves hadde de flere kulehull i kroppen. Erkebiskopen hadde blitt skutt gjennom munnen en gang, og hadde minst tre kuler i brystet. Ministrene var også blitt skutt gjennom munnen, men hadde bare ett kulehull i bryste. Oryema hadde i tillegg et skuddsår gjennom det ene benet. Etter at Idi Amins regime falt sammen sto flere vitner frem og fortalte at erkebiskopen og ministrene var blitt tatt med til en militærleir hvor de ble mobbet, slått og sparket mens de lå på bakken og til slutt hadde de blitt skutt flere ganger. Drapet på ministrene og erkebiskopen hadde dyptgripende virkninger i Uganda. Dødsfallene deres gjorde at mange ministre innså at ingen var trygge for Idi Amins styre, og i løpet av kort tid hadde flere av Idi Amins ministre flyktet til andre land for å unngå å bli drept. Erinayo Oryema var faren til den internasjonalt anerkjente ugandiske musikeren Geoffrey Oryema. TimeOut. TimeOut er et norsk prosjekt innen idretten med mål om å skape gode idrettsmiljøer og forebygge bruk av alkohol og tobakk og andre rusmidler. Prosjektet, som ble satt igang etter ønske fra Sosial og helsedepartementet og hvor Norges Idrettsforbund i samarbeid med Helsedirektoratet står bak, var opprinnelig tidsbegrenset fra 2005–2008, men ble videreført etter dette. Prosjektet har hatt med idrettskretser, særforbund og idrettslag fra hele Norge, hvor de sammen har arbeidet for at barn og unge skal møte gode idrettsmiljøer. Prosjektet har satset på enkle og involverende metoder for å bidra til å skape samhold, struktur og orden. Det er laget en modul som kan gjennomføres for alle klubber uansett idrett. 8. Skien speidergruppe. 8. Skien speidergruppe (grunnlagt 1. september 1945) er en speidergruppe under Grenland krets av Norges speiderforbund. Gruppa holder til i ungdomsshuset vis-à-vis Skien kirke i Skien sentrum. Tor Ile. Tor Ile (født 20. juli 1890, død 1966), bonde, lokalhistoriker, folkeminnesamler og bygdebokforfatter fra Øyer. Utdannelse fikk han lite av, men fikk et år på Viken ungdomsskule og en vinter på Storhove. Der fikk han også interesse for botanikk og geologi. Han skrev tallrike artikler i aviser og blad. Tradisjonsmaterialet han samlet, ble stort sett trykt i Årbok for Gudbrandsdalen eller i Gudbrandsdølen. Hovedverket hans er "Bygdabok for Øyer", som kom ut i fire bind mellom 1958 til 1980. Morten Rudå. Morten Rudå (1. juni 1960 i Helsingør, Danmark) er en norsk skuespiller. Utdannet ved The American Academy of Dramatic Arts i New York i 1995; også utdannet teaterpedagog ved Kunsthøgskolen i Oslo i 2007. Frilans. I USA har han vært engasjert ved New York Performance Alliance på West Broadway. I Norge har han vært engasjert ved Hedmark Teater, Nordland Teater, Nord-Trøndelag Teater, Trondheim Opera, Haugesund Teater, Riksteatret og ved Oslo Nye Teater. Ved New York Performance Alliance på West Broadway medvirket Rudå i bl.a. "La Cage aux Folles" og "42nd Street". Der spilte han også rollen som Oscar Wilde i "Oscar". Alle tre forestillingene i 1998. Ved Oslo Nye Teater har Rudå medvirket i "Jul i Blåfjell" (2003) og "La Cage aux Folles" (2004). På samme teater har han også vært understudy i forestillingene "Olsenbanden jr. på Cirkus" (2005) og "The Producers" (2011). Han spilte rollen som Daddy Warbucks i både "Annie" (2004, Sentrum Scene, Oslo) og "Annie 2" (2005, Chateau Neuf). Ved Galeiscenen i Stavern spilte han den svenske greven Bagdad i Wildenvey-musikalen "Dager Derpå" (2007), bl.a. sammen med Anders Hatlo. På Nord-Trøndelag Teater var han Rolf Stenersen i Weidemann-musikalen "Kjærligheten er Blå" (2007) og ved Nordland Teater var han Whitey Snyder i "Marilyn - Nobody's Baby" (2009) og gjentok samme rolle ved Haugesund Teater våren 2011. Morten Rudå har også hatt roller i flere spillefilmer, bl.a. i "O'Horten" (2007), "Varg Veum – Kvinnen i kjøleskapet" (2008), "Sebastians Verden" (2010) og "Mørke sjeler" (2010) som han vant pris for: Best Male Actor – Foreign Movie, Melbourne Film Festival MUFF Aug. 2010. Eksterne lenker. Søk Morten Ruda eller Morten Rudå på youtube.com Conrad Coleby. Conrad Coleby (født 29. september 1979 i Sydney i Australia) er en australsk skuespiller. Han har siden 2007 spilt Roman Harris i serien "Home and Away" og er nå å se i TV-serien Sea Patrol, i rollen som Dylan "Dutchy" Mulholland. Skuespiller Anja Coleby er søster til Conrad Coleby. Martin Ekenberg. Martin Birger Natanael Ekenberg, alias Justus Felix eller Ziskas, født 12. mars 1870 i Töreboda, død i februar 1910 i London, var en svensk oppfinner. Han har blitt mest kjent for at han 1904 konstruerte og sendte det som er blitt kalt for verdens første dokumenterte brevbombe. Biografi. Han utdannet seg innen kjemi og teknikk ved högskolan i Stockholm og fikk en doktorgrad i filosofi ved universitetet i Königsberg, Tyskland. I ble han belønnet med Polhemsprisen for hans "undersøkelser og eksperiment for å finne ut av muligheten for en mekanisk fiskesløying". Etter en serie bombeattentater i Sverige, mellom 1904–1909, ble Ekenberg pågrepet i London. Han vedgikk allikevel aldri selv attentatene og i februar 1910 døde han plutselig etter at en britisk domstol hadde besluttet å utlevere ham til Sverige. Det spekuleres i at han tok sitt liv ved hjelp av en gift som var vanskelig å oppdage. Foruten brevbomben oppfant han også en maskin som kunne kondensere melk eller kaffe. Han fant også opp en metode for å raffinere fiskeolje fra sild til maskinolja og han presenterte et forslag på hvordan man kunne effektivisere fiskeindustrien gjennom å utføre mye av konserveringen og desslike ute til havs direkte på fiskebåtene. Hendelseforløpet med brevbombene. Hendelsene ble innledet den 19. august 1904 med at en brevbombe eksploderte i hendene på stockholmsdirektøren Karl Fredrik Lundin, som allikevel klarte seg med lettere skader. Dette var verdens første dokumenterte anvendelse av en brevbombe. Russiske anarkister og nihilister ble raskt anklaget for forbrytelsen av media, men etter en par dager kom et prospektkort i posten til Karl Fredrik Lundins firma som ble avsluttet med "”Du er moden, har en tidligere arbeider hos deg bestemt.”" Flere brev som ankom seinere forsøkt åpenbart å rette mistanker mot bedriftens tidigere direktør, G F Wahlenius. Politiet kunne raskt avskrevet ham som mistenkt. Brevene ga allikevel politiet mistanken om at attentatmannen var noen i Lundins bekjentskapskrets. Mannen bak forbrytelsen var oppfinneren Martin Ekenberg og hans drivkraft skal ha vært hevn og bitterhet. Hans første offer Karl Fredrik Lundin, hadde for eksempel lagt ned utviklingen av et apparat for å bestemme fettinnholdet i melk som Ekenberg hadde utviklet for Aktiebolaget Separator. En annen gjennomgående detalj i Ekenbergs attentat var at han på en smart måte hadde utnyttet offerets bekjentskapskrets og det aktuelle politiske klimaet for å forsøke å rette mistanker mot en annen person eller organisasjon. Det andre attentatet. Ved det neste attentatet, kalt "den valentinske parfymeflasken", eksploderte en brevbombe den 4. mai 1905 på postkontoret i Linnégatan i Stockholm. Forsendelsen hadde blitt delt ut, men seinere levert tilbake ettersom adressaten ikke ville ha det reklameproduktet som det var påstått fantes i flasken. Tre posttjenestemenn ble relativt hardt skadet, hvorav postbudet Johan Gottfrid Sundsvall ble hardest rammet, da en kork trengte igjennom leppen hans og splittet en tann, glassplinter fløy inn på øynene hans og bare to fingrer ble reddet på hans venstrehånden hans. Det tiltenkte offeret for bomben var ankerettstjenestemannen Alfred Valentin. Et par dager seinere kom to brev poststemplet i Berlin som inneholdt sterke antisemittiske innslag, der Valentin ble kalt "”den jødiske parasitten Alfred Valentin”" og attentatmannen utgir seg for å tilhøre et internasjonalt liga av politiske spioner. Det tredje attentatet. Neste attentatet kom først i 1909 når direktøren for Sveriges allmänna exportförening, John Hammar, den 9. oktober mottok en pakke. I pakken lå halve framsiden av et nummer av det anarkistiske tidsskriftet "Brand" og en svart pappsylinder. Da Hammar tok av lokket på pappsylinderen ble en eksplosjon utløst som slet av tommelen og pekefingeren på høyrehånden hans. Noen uker tidigere hadde Ekenberg sendt brev til avisene "Aftonbladet" og "Social-Demokraten" der han utga seg for å være Justus Felix, formann for den "Socialdemokraternas Domstol". I brevet skrev han blant annet at "”Vi tror på den mirakuløse virkningen av en bomb da og da. Den reformerer raskt et usselt kapitalistsamfunn.”" Et par dager etter attentatet mot eksportforeningens direktør fikk avisen "Dagen" et nytt brev fra Socialdemokraternas Domstol, som inneholdt anklager og dommen mot John Hammar. Dette brevet var håndskrevet og undertegnet av en Gustav Malmborg; avisen "Brand" hadde publisert flere artikler signert med det navnet, blant annet i det nummeret hvor halve framsiden lå i den siste brevbomben. Stockholmspolitiet forhørte avisens redaktør, Hinke Bergegren, men det fantes ingen bevis mot ham. Den fjerde pakken. Samme dag som eksportforeningens direktør ble utsatt for attentatet mottok overdirektør Johan Sjöholm i Göteborg en pakke. Sjöholms sønn Adrian hadde i farens fravær åpnet pakken, som hadde en følgeseddel hvor stod at den skulle inneholde en fyllepenn som en venn hadde lånt og ville sende tilbake. Bomben eksploderte ikke ettersom utløsningsmekanismen var i stykke, men sønnen fattet mistanker om innholdet og gikk med tingen til politiet. Uheldigvis viste seg at bomben hadde trillet ut av frakkelommen på veien til politiet og det viste seg seinere at bomben ble funnet av en gutt som klarte seg uten skader da innholdet tok fyr. Også denne bomben ble fulgt av ett brev til avisene "Göteborgs Handels- & Sjöfartstidning" og "Göteborgs Aftonblad", der det ble påstått at den kom fra "Socialdemokraternas Domstol". Oppklaringen. Det var håndskriften i alle disse innsendingene som kom att koblet Martin Ekenberg til forbrytelsene. Allerede samme kveld som attentatet mot John Hammar synte overingeniør Alf Larsson at han så likheten mellom ett av brevene til "Aftonbladet" og ett fra hans gamle bedriftsbekjente Ekenberg. Ved en husransakelse i Ekenbergs engelske hjem og laboratorium i bydelen Clapham i London ble ingredienser til sprengstoff, antenningsanordninger og aluminiumtuber funnet. Der fantes også et lite trykkeri som hadde samme typer trykk som ble benyttet i brevene fra Socialdemokraternas domstol. Seinere fant man også den andre halvdelen av framsiden fra det nummeret av avisen "Brand" som fantes med i bomben mot John Hammar. Ekenberg selv erkjente allikevel aldri forbrytelsene. Skåret. Skåret er ei lita grend ved elva Ljøra i Ljørdalen øst i Trysil kommune i Hedmark. Avstanden nordover (fylkesvei 570) til Linnes ved svenskegrensa er ca. 7 kilometer, sørover til Ljørdalen sentrum ca. 17 kilometer og til Støa, hvor Ljøra igjen krysser riksgensa, ca. 35 kilometer. Like øst for Skåret ligger fjellet Fregn (955 moh.). Congjiang. Congjiang (kinesisk: 从江县; pinyin: "Cóngjiāng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Qiandongnan i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 321 løper gjennom området. Den fører fra Guangzhou i provinsen Guangdong via blant annet Wenzhou og Guilin til Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Eksterne lenker. Congjiang Holdal. Holdal (lokal uttale "håilldal") er en bygd i Steinfjorden på øya Vestvågøy i Vestvågøy kommune i Lofoten i Nordland. Navnet Holdal kommer mest sannsynlig av det gammelnorske ordet "holdr" – å holde eller eie (odelsbonde) og dal. Fregn. Fregn er et fjell, 955 moh., like øst for grenda Skåret nord i Ljørdalen lengst øst i Trysil kommune. I luftlinje ligger toppen drøyt 5 kilometer fra svenskegrensa. Bestigning gjøres normalt via Fregnsetra på nordsida. Rongjiang. Rongjiang (kinesisk: 榕江县; pinyin: "Róngjiāng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Qiandongnan i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Det ligger rundt elva Rongjiang som renner fra nabofylket Guangxi i sør. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 321 løper gjennom området. Den fører fra Guangzhou i provinsen Guangdong via blant annet Wenzhou og Guilin til Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Eksterne lenker. Rongjiang Sandu Shui. Sandu Shui (三都水族自治县; pinyin: "Sāndū shuǐzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for folkegruppen shui i byprefekturet Qiannan i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 321 løper gjennom området. Den fører fra Guangzhou i provinsen Guangdong via blant annet Wenzhou og Guilin til Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Eksterne lenker. Sandu Danzhai. Danzhai (kinesisk: 丹寨县; pinyin: "Dānzhài Xiàn") er et fylke i byprefekturet Qiandongnan i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 321 løper gjennom området. Den fører fra Guangzhou i provinsen Guangdong via blant annet Wenzhou og Guilin til Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Eksterne lenker. Danzhai Artigpedia. Artigpedia (engelsk: Illogicopedia), er en wiki på norsk, utformet som en wiki som inneholder nonsens og rett og slett ulogiske tekster. Wikien kan redigeres av "alle". Nettstedet er en norsk versjon av "Illogicopedia", som ble startet i 2006 og registrert på Wikia i mars 2007. Illogicopedia ble uavhengig i november 2008 og like etter, i desember, ble den norske versjonen Artigpedia startet av Ikkepedia-brukere. Ikkepedia som grunnlegger. På det norske humornetstedet Ikkepedia har det vært spørsmål gjennom hele Ikkepedias livstid om å "oppgradere" humoren på nettsiden. Det vil si at det fantes mange artikler som inneholdte humor, men likevel ikke møtte kravene for å være en god Ikkepedia-artikkel. Fjerning av disse skulle ha vært beklagelig, så derfor kom ideen for å opprette en annen nettside for den spesifikke humoren: de tvilsomme artiklene kunne flyttes dit. I senhøsten av 2008 begynte Ikkepedia et samarbeid med den engelske "Illogicopedia" og den nye nettsiden Artigpedia ble dannet. Ifølge Ikkepedia var denne beslutningen nødvendig for å kunne utvikle seg i parodiering av Wikipedia, som egentlig er Ikkepedias mål (å være en parodi). Artigpedia, derimot, har ingen konsepter og fokusserer seg ikke på spesifikke former av humor. Humor. Som tidligere sagt finnes det ingen regelverk om hva humoren på Artigpedia skal være. Det er en surrealistisk wiki som inneholder tull og satire. Humoren kan være så absurd at smaken av den er svært forskjellig fra person til person. Noen kan le av det, andre ikke. Artigpedia prøver ofte å forme artikler til et maleri eller en annen kunstform. Det som Ikkepedia (engelsk: Uncyclopedia) fjerner, blir ofte gjenopprettet av Artigpedia, fordi artikkelen ikke møter Ikkepedias krav for en "god" artikkel. Cybermobbing eller spam er "ikke" tillatt på Artigpedia, selv om en skulle tro at alt er mulig på en slik "tulleside". Mange artikler består av bare noen få setninger. Kiss & Tell. "Kiss & Tell" er debutalbumet til skuespilleren Selena Gomez. Albumet inneholder hitsinglene «Falling Down» og «Naturally». Steve Purcell. Steve Purcell er en amerikansk tegneserieskaper, animatør og spilldesigner, mest kjent for å ha skapt "Sam & Max". Grevinne Danner. Louise Christine lensgrevinne av Danner (født Louise Christine Rasmussen) (født 21. april 1815 i København - død 6. mars 1874 i Genua) var gift til venstre hånd med kong Frederik VII av Danmark. Oppvekst og ungdom. Louise C. Rasmussen var født utenfor ekteskap. Moren var en ugift tjenestepike, Juliane Caroline Rasmussen, og faren grosserer Gotthilf L. Køppen. Hun vokste opp hos moren. I 1826 ble hun tatt opp på Det Kongelige Teaters Balletskole, hvor bl.a. også Johanne Luise Heiberg var på samme tid. Hun mottok lønn ved teateret fra 1830, og fra 1835 ble hun ansatt som «figurantinde» (danserinne). I august 1841 søkte hun om å bli fritatt for tjeneste. Bakgrunnen for dette var at hun samme år fødte en sønn. Sønnen ble satt bort til en pleiefamilie. Faren var boktrykker Johan Carl Ernst Berling. Noe ekteskap var det ikke snakk om, men Louise Rasmussen ble i stedet etablert som motehandlerske i København. I 1842 ble hun avskjediget fra Det kongelige teater med pensjon. Kongens ektefelle. I 1830-årene hadde hun blitt kjent med Frederik VII gjennom Carl Berling. Frederik var på dette tidspunktet forvist til Fredericia. Forbindelsen besto opp gjennom 1840-årene, og etter sin tronbestigelse i 1848 ville Frederik VII gifte seg med Louise Rasmussen. Regjeringen klarte å forhindre ekteskapet i første omgang. Frederik hadde vært gift to ganger allerede og begge ekteskapene var barnløse, slik at tronfølgen ikke var sikret. Hvis Frederik og Louise fikk barn, ville de ikke være arveberettiget. Med gjennomføringen av junigrunnloven i 1849 (eneveldets fall), ble kongens popularitet imidlertid så stor at han satte sin vilje gjennom. Han ville gifte seg med Louise. Ved kongelig resolusjon av 8. august 1850 ble Louise Rasmussen opphøyet til lensgrevinne av Danner. Samme dag ble hun og kongen viet i Frederiksborg slottskirke av biskop J. P. Mynster. Hun var kongens hustru «til venstre hånd», noe som innebar at deres eventuelle barn ikke ville få arverett til tronen. Frederik VIIs tidligere ekteskap hadde vært med Vilhelmine, som var datter av Frederik VI, og med Mariane av Mecklenburg-Strelitz. Begge ekteskapene ble oppløst ved skilsmisse. Ingen av de standsmessige tidligere ektefeller synes å ha hatt samme viljestyrke som grevinne Danner, som passet bedre til kongen. Forargelsen i befolkningen var stor, særlig blant det høyere borgerskapet og aristokratiet. Grevinne Danner var utsatt for flere former for sjikane. I 1854 kjøpte paret Jægerspris slott av staten og bosatte seg der. Etter kongens død i 1863 levde grevinne Danner et tilbaketrukket liv. Hun testamenterte Jægerspris slott «til gavn for fattige og efterladte piger». Etter grevinne Danners død ble det etablert barnehjemsbygninger nær slottet. I tillegg til dette opprettet hun i 1873 «Kong Frederik den Syvendes Stiftelse for fattige fruentimmere af arbejderstanden». Dette huset sto ferdig i 1875 og ble senere kjent som Dannerhuset. Grevinne Danner døde i 1874 og ble begravet i haven på Jægerspris slott. Per Gunnar Stensvaag. Per Gunnar Stensvaag (født 18. mai 1956 i Bergen, oppvokst i Trysil) er en norsk hangglider. Han ble 14. august 1977 den første norgesmester i hanggliding. Han deltok for Norge 3 ganger i verdensmesterskapet (1976, 1977 og 1979) med 5. plass som beste resultat. Hans største prestasjon må imidlertid sies å være seier i det åpne amerikanske mesterskapet i Hyner View, Pennsylvania i 1978. Dessuten vant han i 1980 på rekordtid «The great race», en hastighetskonkurranse over 36 km fra en åsrygg helt nordvest i delstaten Georgia til runding over Lookout Mountain ved Chattanooga, Tennessee og tilbake. I 1976 laget den prisbelønte regissøren Istvan Korda Kovacs et TV-program hvor Stensvaag sammen med kameraten Andre Røgler fløy fra Galdhøpiggen. Begge brukte da glidere av typen Wills-Wing Superswallowtail. På slutten av 1970-tallet arbeidet han som testpilot for Hang-Gliderprodusenten Manta Products i San Francisco, California. Fra da av konkurrerte han med en Manta Fledgling, et haleløst monoplan med vertikale rorflater på vingetippene (tip-draggers). Etter at han satset på en yrkeskarriere som trafikkflyger, sluttet han med hanggliding på konkurranseplan. 43.63 – 1.29.1 – 2.12.5 – 4.38.48 – 7.50.53 – 16.49.57 Med poengsummen 185.328 på de fire klassiske distansene klatret han i 2007 til 349. plass på Adelskalenderen, en rangering av alle norske skøyteløpere gjennom tidene. Dodge Ram. Dodge Ram er en liten lastebil som Chrysler LLC produserer under merkenavnet Ram. Navnet ble først brukt i 1981 på enredesignet Ram og Power Ram, selv om det kom fra panseretornamentet brukt på 1930- og 1940-tallets Dodge-kjøretøyer. Dodge Ram lastebiler har blitt kalt "Motor Trend" magasinets Truck of the Year to ganger, andre generasjon Ram vant prisen i 1994, og tredje generasjon Ram "Heavy Duty" vant prisen i 2003. Lastebilen er i sin fjerde generasjon fra og med modellåret 2009. Fra og med 2010 vil Dodge Ram lastebilene bli kjent som RAM lastebiler etter Chrysler har opprettet Ram som et eget modellmerke. Dette vil være en avdeling viet til kun lastebiler. Ram vil tilby 1500-5500 lastebiler. Ram produseres i Saltillo Truck Assembly i Saltillo i Coahuila i Mexico, Saint Louis Assembly North i Fenton i Missouri og Warren Truck Assembly i Warren i Michigan i USA. Terje Lømo. Terje Lømo (født 1935 i Ålesund) er en norsk lege og professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo. Han er særlig kjent for oppdagelsen av synaptisk langtidspotensering (engelsk: "long-term potentiation", LTP), den fysiologiske effekt som antas å skape minne, i 1966. Lømo er utdannet lege fra Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen og avla avgangseksamen i 1961. I 1969 avla han den medisinske doktorgrad ved Universitetet i Oslo. Etter dette var han en tid postdoc-stipendiat ved University College London. Lømo har vært ansatt ved Fysiologisk institutt ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Han ble i 1983 professor ved dette instituttet. I 1981 mottok han Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning. Det kongelige hoff kunngjorde 2. desember 2009 at kongen har utnevnt Lømo til kommandør av St. Olavs Orden «for sitt banebrytende vitenskaplige arbeid.» Lømo ble tildelt Anders Jahres medisinske pris for 2003. Andre Røgler. Andre Røgler (født 23. april 1955, død 21. februar 1978 i Trysil) fra Hvalstad i Asker, var en pioner innen Hangglider-sporten. I 1976 laget den prisbelønte regissøren Istvan Korda Kovacs en TV-film hvor Røgler sammen med kameraten Per Gunnar Stensvaag fløy fra Galdhøpiggen. 21. februar 1978 omkom Røgler da de gjorde forsøk med motorisert hanggliding. En go-cartmotor med propell ble påmontert en «Easy Riser», et haleløst biplan. Den viste seg da ikke å være stabil nok i pitch-planet og Røgler traff rullebanen på den gamle flyplassen ved Trysil sentrum nær vertikalt etter steiling i ca. 30 meters høyde. Rolf Lindemann. Rolf Lindemann (født 30. mars 1942, død 27. juni 2012) var en norsk barnelege, som var særlig kjent for sin innsats innen neonatologi (nyfødtmedisin). Lindemann ble utdannet lege ved Universität Heidelberg i 1967 og avla den medisinske doktorgrad ved Universitetet i Oslo i 1976, med en avhandling om regulering av blodproduksjonen hos nyfødte, utgått fra Pediatrisk forskningsinstitutt, hvor han var ansatt som forsker i flere år. Han begynte å jobbe klinisk med nyfødtmedisin i 1976, først ved Barneklinikken på Rikshospitalet og fra 1979 ved Ullevål sykehus. Han var frem til sin død overlege ved Nyfødtintensiv avdeling, Barneklinikken, Ullevål universitetssykehus og fra 2001 til sin død professor II ved Universitet i Oslo. Han har særlig arbeidet med for tidlig fødte barn. Lindemann har publisert en rekke vitenskapelige artikler og forfattet veiledninger for helsestasjonsvirksomhet for barn, nyfødtomsorg og premature barn. Han var gjesteprofessor ved Temple University i USA i 2009 og ved Childrens Hospital University of Illinois, Chicago i 2010. Det kongelige hoff kunngjorde 2. desember 2009 at kongen har utnevnt Lindemann til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for samfunnsnyttig virke innen helse.» I forbindelse med at Lindemann avsluttet sin tjeneste ved Ullevål universitetssykehus ble det arrangert et symposium til ære for ham på Ullevål 15. juni 2012. Han ble i 2012 utnevnt til æresmedlem av Norsk barnelegeforening. Lindemann døde brått onsdag 27. juni 2012, tre dager før han skulle gå av med pensjon. Alf Schrøder. Alf Leonard Dominicus Pedersen Schrøder (født 20. august 1880 i Vefsn, død 28. januar 1951 i Trondheim), oftest Alf Schrøder, var en norsk fotograf. Schrøder er mest kjent som pressefotograf for aviser over hele Norge. Hans firma Schrøder Foto i Trondheim, med atelier og egen avdeling for salg av fotografiske artikler, var en periode blant de største i Norden, og har i dag butikker i Trondheim, Stjørdal, Steinkjer og Sortland. Han sønn av gråsteinsmurer Petter Kristian Pedersen og Lovise Larsdatter. Han var apotekerlærlig i Mosjøen, men reiste til Trondheim for å bli fotograf allerede som 16-åring. I lære hos Ludvig M.A. Bachs atelier fra 1898, hvor han var assistent frem til 1907, da han overtok hele firmaet. Forretninen eksisterer fremdeles på samme adresse under navnet Foto Schrøder. Omkring 1930 hadde Schrøder rundt 20 ansatte, og omkring 1940 var det totalt 55. Schrøder fortsatte sitt virke som fotograf, selv etter at firmaet hadde blitt stort. Han var dessuten Nidarosdomens faste fotograf, sannsynligvis fra 1920. Schrøder var oldermann i Nordenfjeldske Fotografers Forening og formann i Prøvenevnden. Styremedlem i Trondhjems Huseierforening en periode fra 1930. Representant for Høyre i Trondheim bystyre fra 1940. Dodge Ram (andre betydninger). Dodge Ram er en samlebetegnelse som brukes på lette lastebilder produsert av Dodge. Charlotte Frederikke. Prinsesse Charlotte Frederikke av Mecklenburg-Schwerin (født 4. desember 1784, død 13. juli 1840), datter av Fredrik Frans I av Mecklenburg-Schwerin og prinsesse Louise av Sachsen. Hun ble gift med sin fetter prins Christian Frederik (den senere Christian VIII) i 1806. Hun fødte i april 1807 sønnen Christian Frederik som døde kort tid etter fødselen, og i 1808 ble de foreldre til den senere Frederik VII. Da Christian Frederik oppdaget at prinsessen hadde et forhold til sin franske sanglærer, komponisten Édouard du Puy, ble paret separert 1809 og skilt i 1810. Charlotte Frederikke ble forvist til Horsens og fikk forbud mot å se sønnen igjen. Hun bodde i Horsens fra 1810-1829, men dro senere til Roma. Hun døde i Roma i 1840 og ligger begravet på Camposanto Teutonico (den tyske kirkegården) i Vatikanet. Sørmarka (Oslomarka). Sørmarka er et skogsområde som ligger sørøst for Oslo, og er del av Oslomarka. Det har områder i Ski, Enebakk og Oppegård kommuner. Området begrenser seg mot vest av tettbebyggelsen sørover fra Oslo gjennom Oppegård og Ski, og bygdene videre mot Kråkstad og Tomter. I nordøst grenser Sørmarka mot Østmarka langs fylkesvei 155 fra Oslo til Ytre Enebakk, og videre sørover langs Mjær og til Tomter. Den høyeste toppen i Sørmarka er Mjærskogkollen (300 moh.). Drumsö. Drumsö (finsk: Lauttasaari) er en øy og en bydel i Helsingfors, Finland. Øya ligger sør for "Fölisöfjärden" og vest for sentrum av Helsingfors. Antall innbyggere var i 2008. Av dem var 15 % svensktalende. Drumsö ansees som et godt boligområde. Drumsö ligger i tidligere Hoplax kommune som ble slått sammen med Helsingfors i 1946. Rogaland historie- og ættesogelag. Rogaland historie- og ættesogelag er en forening som hovedformål å gjøre kjent de forskjellige sider ved Rogalands historie. Laget driver seminar- og opplysningsarbeid, gir ut årboka Ætt og heim, medlemsbladet Sydvesten, kildeavskrifter og bøker om lokal- og slektshistoriske emner. Laget har kontor sammen med Statsarkivet i Stavanger. 36 lokale historielag er tilknyttet Rogaland historie- og ættesogelag, som er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie. Duyun. Duyun (kinesisk: 都匀; pinyin: "Dūyún") er et byfylke i prefekturet Qiannan i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999, og i selve byen Duyun anslagsvis i 2007. Historie. I dette området utspilte seg et av de støre miaoopprørene under Qingdynastiets tid. Fylkets befolkning tok del i opprøret som til slutt ble slått ned av regjeringsstyrkene. Samferdsel. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. Kinas riksvei 321 løper gjennom området. Den fører fra Guangzhou i provinsen Guangdong via blant annet Wenzhou og Guilin til Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Hertonäs. Hertonäs (finsk: Herttoniemi) er en bydel i Helsingfors, Finland. Den består av boligstrøkene "Västra Hertonäs", "Kasberget", "Hertonäs strand" og "Tammelund" samt "Hertonäs industriområde". Antall innbyggere var i 2008. Hertonäs var et tettsted i Helsinge kommune, men ble overført til Helsingfors i 1946. Utbyggingen til et forstadsområde begynte på 1950-tallet. Svak syre. En svak syre er en syre som løses ufullstendig og ikke avgir ikke alt sitt hydrogen i en løsning, dvs. den donerer ikke sine protonene. Disse syrene har høyere pKa sammenlignet med sterke syrer, der alle protoner avgis når de er oppløst i vann. formula_1 formula_2 Jo større verdi Ka har, desto mer er dannelse av H+ favorisert, og desto lavere vil pH av løsningen være. Ka av svake syrer varierer mellom og 55,5. Syrer med Ka lavere enn er svakere syrer enn vann. Joseph-Jacques Ramée. __NOTOC__ Prosjekt til landsted i Gotha, havefasade og nederste etasje (1796) Joseph-Jacques Ramée (født 26. april 1764, død 18. mai 1842) var en fransk arkitekt, interiørdesigner og landskapsarkitekt. Ramée arbeidet innen nyklassisismen. I løpet av sitt liv arbeidet han i Frankrike, Danmark, Tyskland, Belgia og USA. Han publiserte også bøker om landskapsplanlegging med egne tegninger og eksempler. Hans vesentligste innsats gjorde han som havearkitekt i Hamburg og omegn rundt 1800, men også som designer av landsteder gjorde han seg bemerket. Kunsthistorisk bakgrunn. På 1700-tallet var det ikke uvanlig at arkitekter og kunstnere arbeidet i forskjellige land. Ramées karriere er allikevel forbløffende. Han må ha vært i stand til raskt å finne arbeid og etablere nye kontakter til kunder i de områdene han slo seg ned. Da Ramée ble utdannet hadde moten skiftet fra rokokko til klassisisme. Paris var sentrum for dette skiftet som innebar en renselse av arkitekturens formspråk. Både barokk og rokokko hadde fremdeles antikkens elementer i seg, blant annet søyleordenene, men klassisismen medførte en bevisst søken etter et formspråk som i høyere grad etterlignet antikkens greske og romerske arkitektur. Den såkalte franske revolusjonsarkitekturen, anført av Étienne-Louis Boullée og Claude-Nicolas Ledoux, markerte en begeistring for geometriens rene former – kubus, pyramide og kule. Dette var bakgrunnen for Ramées utdannelse og han ble opplært i de klassisistiske dyder. Som lærer hadde han François-Joseph Bélanger som mente at Ramée var på sporet av «en mer vidtgående renselse» av arkitekturen. Ved siden av den klassisistiske hovedstrømningen eksperimenterte Ramée med stilarter fra andre kulturer, blant annet gotikken, samt egyptisk og kinesisk arkitektur, som mest kom til å vise seg i mindre hus og i havekunsten. På 1700-tallet skjedde det samtidig med klassisismen en forandring av havekunsten fra barokkens franskinspirerte formelle have til romantikkens engelskinspirerte pittoreske have. Ramées utdannelse fant sted nettopp i overgangsfasen mellom disse havetypene og han ble eksponent for den haven som kjennes som "jardin anglo-chinois" (anglo-kinesisk have). Han utviklet sin egen havestil, som han benyttet i sine haveprosjekter og mangfoldiggjorde i sine bøker. Kun få av Ramées verk eksisterer fremdeles, hans egne arkiver har gått tapt og publikasjonene han ga ut har blitt bibliofile sjeldenheter. I de senere år har en monografi og en antologi om produksjonen hans kastet lys over livsverket. Utdannelse i Frankrike. Ramée ble født i Charlemont i Ardennene rett ved den belgiske grensen. I 1776 nevnes han som tegner i den franske hærens avdeling i fødebyen. Rundt 1780 begynte han på utdannelsen ved François-Joseph Bélangers arkitektkontor i Paris. Bélanger var husarkitekt for greven av Artois, bror av kong Ludvig XVI av Frankrike og var en velkjent utøver av den tidlige klassisismen (Louis-seize-stil) og senere Directoire-stilen. I læretiden lærte Ramée tidens arkitektur, interiørkunst og havekunst grundig å kjenne. Antakelig hadde han også personlig kontakt med de mest kjente representantene for det som senere ble kjent som revolusjonsarkitekturen, Étienne-Louis Boullée og Claude-Nicolas Ledoux. Bélanger nevner flere ganger Ramée som forbilledlig elev og medarbeider. Fra 1786 arbeidet Ramée for arkitekten Jacques Cellerier, som i 1790 sto for utformingen av festlighetene i forbindelse med den franske revolusjon («Fête de la Fedération») på Marsmarken. Sannsynligvis tegnet Ramée den 25 meter høye triumfbuen laget av lerret og montert på treramme. I Belgia og Thüringen. På grunn av revolusjonens stadig mer radikale uttrykk flyktet Ramée i 1792 til Belgia hvor han tjente som hjelpeoffiser hos general Charles-François Dumouriez, som på vegne av revolusjonsregjeringen i Paris bekjempet den fiendtlige koalisjonen i Belgia og Nederlandene, inntil han selv kom i konflikt med jakobinerne i Paris. Fra 1794 til 1796 oppholdt Ramée seg i Thüringen, hvor han fikk oppgaver for hoffene i de små tyske statene. I Weimar utformet han deler av den engelske haven i Ilm, og i Meiningen og Gotha likeså deler av parkene. I Gotha prosjekterte han et omfangsrikt prosjekt for et klassisistisk landsted med park, som allikevel ikke ble utført. I Hamburg – med avstikkere til København. Baurs park i Ramées egen strek (1810), øverst til høyre ses parkens monopteros Børsen i Hamburg med gamle nabobygninger, ca. 1804 Ramées opphold i Hamburg fra 1796 til 1810 var den lengste perioden han noensinne tilbrakte på et sted og samtidig det mest produktive avsnitt i hans karriere. Han arbeidet for velhavende kjøpmenn i hansabyen og fikk ry som den altoverskyggende havekunstneren i Holstein. Hans hovedverk var anleggene for Georg Friedrich Baur i Blankenese (Baurs park), for dennes bror Johann Heinrich Baur i Nienstedten (i dag kjent som Elbschlösschen) og for Georg Heinrich Sieveking i Neumühlen (i dag Donners park). Baurs Park hører til Ramées vesentligste arbeider. Her skapte arkitekten i overensstemmelse med byggherrens smak en varierende havearkitektur som blant annet inneholder en monopteros (rundtempel), en speilgrotte og en utsiktsplattform. I tillegg til anleggene i elbforstedene skapte Ramée haver i Eppendorf og i Slesvig-Holstein. I en av sine publikasjoner av litografier, som han ga ut i 1839 og som viser haveplanene fra Hamburg, skriver han:«Forfatteren håper å være til nytte for haveliebhavere, idet han tilbyr en serie forskjellige motiver som egner seg for alle områder [...] her kan man finne et egnet motiv for ethvert landskap, som man måtte ønske å omgestalte.» Sammen med André Masson grunnla han firmaet Masson & Ramée i 1800 for å trekke til seg velhavende kunder som var interessert i interiørkunst i nyeste parisiske stil. Ramée sto for den kunstneriske delen mens Masson ivaretok den finansielle. Firmaet leverte møbler, tapeter, porselen og stukkatur fra Frankrike samt lofts- og veggmalerier etter Ramées utkast til bygninger i Hamburg og Slesvig-Holstein og i København og omegn. En av hans samtidige skrev anerkjennende:«Gode valg av mønstre og fin smak kjennetegner denne forretning, ikke minst i sammenligning med andre, hvis overflod av kulørte, fremmedartede forsiringer og snørklerier er [...] en smaksfordærvende tendens.» Firmaet besto inntil 1810 da Ramée forlot Hamburg. I 1804 åpnet Hamburgs børs som var et av Ramées hovedverk. Gerhard von Hosstrup var initiativtakeren som ga den franske arkitekten oppgaven, idet han roste Ramée for «hans sjeldne smak og omfanget og aktualiteten av hans ideer.» Bak en smal, høy moderne fasade som var føyet inn mellom eldre borgerhus inneholdt den nye børsen en stor hall, bibliotek, lesesal, biljardværelser, konsertsal, spisesal og andre rom. Masson & Ramée sto for innredningen. I 1830 ble nabobygningene erstattet med klassiserende bygninger, men ved Hamburgs store brann i 1842 ble Børsen flammenes rov. Men før sin avskjed med Hamburg hadde Ramée også bygget en del i København. Via Altona fikk han forbindelser i København med de rikeste handelsfamiliene. For dem bygget han landsteder i Københavns omegn – Conradshøj eller Ordruphøj (revet) i 1800 for Peter Erichsen, Sophienholm ved Bagsværd Sø i 1800–1805 for Constantin Brun, Hellerupgård i 1802 for Erich Erichsen (revet i 1954), Frederikslund ved Furesøen i 1804 for Frédéric de Coninck og Øregård i Hellerup i 1806 for Johannes Søbøtker. I tillegg til dette innredet Ramée Erichsens palé på Kongens Nytorv i 1800–1802 for Erich Erichsen og utarbeidet et forslag til et nytt teater i Kongens Have. Etter Københavns bombardement i 1807 forlot han Danmark. Det er uhyre enkle, ornamentløse og skarptskårne hus, meget franske, men med den inspirasjon fra engelsk, palladiansk klassisisme han allerede hadde møtt hos læremesteren Bélanger. Som Friederike Brun uttrykte det: «han elegantiserede Alt». De adskiller seg både fra hans samtidige konkurrent C.F. Hansens landsteder og fra arkitektens tidligere, mer dekorerte arkitekturprosjekter i Hamburg-området. Ramée fikk imidlertid tross sin kortvarige popularitet hos handelsaristokratiet og sin uhyre moderne stil knapt noen innflydelse på dansk klassisisme som fortsatte i sporet fra C.F. Harsdorff og C.F. Hansens eksempler. Først senere, under nyklassisismen i 1920-årene ble tråden tatt op igjen; eksempelvis med Edvard Heibergs meget personlige villa på I.H. Mundts Vej i Holte fra 1924, hvor symmetrien, de nakne flatene og trekantsgavlen står i et klart avhengighetsforhold til Ramées Hellerupgård, mens hjørnevinduene, de spinkle stålprofilene og betongkonstruksjonen innvarsler funksjonalismen. I USA. Etter et opphold i Frankrike mellom 1810 og 1812 reiste Ramée i juli 1812 til USA, sikkert for å unngå Napoleonskrigenes herjinger og fordi handelsfolkenes florissante periode ebbet ut. Imidlertid ankom Ramée da den britisk-amerikanske krigen startet og ble derfor satt til å planlegge festningsanlegg i byen Ogdensburg. Flyttingen til USA var blant annet inspirert av et bekjentskap med en skotsk forretningsmann fra Hamburg og Antwerpen, David Parish, som i 1805 hadde slått seg ned i Philadelphia, Pennsylvania og var blitt rik i stor hast. Ramée bosatte seg også i Philadelphia og tegnet til å begynne med bruksbygninger til Parish og andre kunder samt haveanlegg med landsteder i statene New York og Maryland. Hans konkurrenseprosjekt for et George Washington-monument i Baltimore ble ikke utført. I 1813 mottok han sin karrieres største oppgave, nybyggingen av Union College i Schenectady, New York. Her prosjekterte han det første åpne universitetscampus som var uttenkt før Thomas Jeffersons kjente University of Virginia i Charlottesville, Virginia. På et 28 hektar stort areal ble det planlagt et universitet som skulle være det tredjestørste etter Harvard og Yale. Ramée tegnet et omfattende kompleks av bygninger for lærere og elever omgitt av en landskapshave og anlegget ble, selv om det av økonomiske grunner ikke ble utført helt etter Ramées ambisjoner, et forbilde for senere campusbygging i USA. Tilbake i Europa. Ramée forlot USA i 1816 på grunn av mangel på oppgaver. Han bosatte seg i det sydlige Belgias industriområde hvor han utførte vellønnede haveanlegg for rike familier. Fra 1823 var han tilbake i Paris. Her leverte han forslag til to plasser og til Champs-Elysées og anla haver ved Reims og Carlepont ved Noyon. I tillegg ga han ut litografiske bilder av sine egne verk: "Jardins irréguliers, maisons de campagne, de tous genres et de toutes dimensions..." ("Usedvanlige haver og landsteder av alle typer og størrelser..."). Rundt 1830 vendte han tilbake til Hamburg hvor han ble i lengre tid, og gjenopptok mange gamle kontakter. I denne tiden produserte han fem haveutkast som fulgte tidens endrede smak i retning av romantikken. Ca. 1837 reiste Ramée tilbake til Paris, hvor han dette år og i 1839 utga verk med bilder av sin produksjon. I 1839 overtok han slottet Château de Beaurains ved Noyon. Ramée døde her i 1842 og ble gravlagt på den lokale kirkegården i Beaurains. Degerö. Degerö (finsk: Laajasalo) er en bydel i Helsingfors, Finland. Den består av øyene "Degerö", "Sandhamn" og "Villinge" samt noen mindre øyer. Her ligger boligområdene "Uppby", "Jollas" og "Hästnässund" og fritidsområdene "Vårdö", "Turholm", "Villinge" og "Östra holmarna". I "Stansvik" ligger en oljehavn som planlegges stengt i 2010. Antall innbyggere i bydelen var i 2008. I Degerö er det mange naturområder, og derfor er dette et yndet boligområde for barnefamilier. På Sandhamn ligger Forsvarshögskolan og en militærforlegning. Oyggjarnar. "Oyggjarnar" («Øyene») var et tidsskrift for kvinner på Færøyene. Innholdet var dog hovedsakelig kjønnsnøytralt, men la vekt på kvinners rettigheter, arbeid og utdannelse. Utgivelsen ble finansiert ved at 250 færøyske kvinner tegnet et treårs abonnement for 9 kroner. Dette utgjorde ca. 3 % av den kvinnelige befolkningen på Færøyene. "Oyggjarnar" ble skrevet på færøysk, og ble utgitt med Helena Patursson som redaktør fra 1905 til 1908. Det var faktisk det eneste tidsskriftet som utkom noenlunde regelmessig på øyene i disse årene. I 1907 krevde bladet og dets redaktør kvinnelig stemmerett, hvilket ble innført i 1915. Naxi (Luzhou). Naxi (kinesisk: 纳溪区; pinyin: "Nàxī Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Luzhou i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 150,6 kvadratkilometer og teller 470 170 innbyggere (2003). Samferdsel. Kinas riksvei 321 løper gjennom området. Den fører fra Guangzhou i provinsen Guangdong via blant annet Wenzhou og Guilin til Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Eksterne lenker. Naxi Estland under Vinter-OL 1998. Estland under Vinter-OL 1998. Tjue sportsutøvere, femten menn og fem kvinner fra Estland deltok i fem sporter, aking, langrenn, kunstløp, kombinert og skiskyting under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Estland, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Skiskytteren Kalju Ojaste var Estlands flaggbærer under åpningsseremonien. Estland under Vinter-OL 2002. Estland under Vinter-OL 2002. Sytten sportsutøvere, fjorten menn og tre kvinner fra Estland deltok i fem sporter, langrenn, kunstløp, kombinert, skihopping og skiskyting under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Estland, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, kom på syttende plass med en gull- en sølv- og en bronsemedalje. Allar Levandi var Estlands flaggbærer under åpningsseremonien. Samsung i7500. Samsung i7500, også kalt Samsung Galaxy er en mobiltelefon utviklet av Samsung. Den er Samsungs første Android-telefon, og ble lansert i april 2009 (utgitt 21. oktober 2009 i Norge). Eksterne lenker. i7500 Samsung Galaxy. Samsung Galaxy er produkter fra Samsung Electronics som kjører operativsystemet Android fra Google. Estland under Vinter-OL 2006. Estland under Vinter-OL 2006. Tjueseks sportsutøvere, sytten menn og ni kvinner fra Estland deltok i seks sporter, langrenn, kunstløp, kombinert, skihopping og skiskyting under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Estland, som deltok for sjuende gang i et vinter-OL, kom på tolvte plass med tre gullmedaljer. Skiskytteren Eveli Saue var Estlands flaggbærer under åpningsseremonien. Estland under Vinter-OL 2010. Estland under Vinter-OL 2010. 30 sportsutøvere fra Estland deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Ernest C. Gaston kullkraftverk. E. C. Gaston kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten Alabama i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 2013 MW, fordelt på 5 turbiner. Dette er et delstatens nest største kraftverk målt etter effekt. Brenselkilden er høyverdig kull. Operatør er Alabama Power, heleid av Southern Company. Totale utslipp av CO2 i 2007 var 12,2 mil ltonn. James H. Miller kullkraftverk. James H. Miller kullkraftverk er et kullkraftverk nær byen West Jefferson ved Black Warrior-elva i Jefferson County, delstaten Alabama i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 2824 MW, fordelt på 4 turbiner. Dette er et delstatens største kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1975 og stod ferdig i 1991. Brenselkilden er høyverdig kull. Kraftverket skal fornyes teknisk fram til 2011. Operatør er energiselskapet Alabama Power, et heleid datterselskap av Southern Company. Utslippet av CO2 i 2007 var på 20,6 mill tonn. Widows Creek kullkraftverk. Widows Creek kullkraftverk er et kullkraftverk i Jackson County, delstaten Alabama i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.600 – 1.969 MW, fordelt på 8 turbiner. Dette er et delstatens tredje største kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1950 og stod ferdig i 1965. Brenselkilden er høyverdig kull. Operatør er Tennessee Valley Authority. De totale CO2-utslippene i 2007 var på 9,9760 mill tonn. William Crawford Gorgas kullkraftverk. William Crawford Gorgas kullkraftverk er et kullkraftverk nær byen Parish ved Black Warrior-elva i Walker County, delstaten Alabama i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1417 MW, fordelt på 5 turbiner. Dette er et delstatens fjerde største kraftverk målt etter effekt. Brenselkilden er høyverdig kull. Operatør er energiselskapet Alabama Power, et heleid datterselskap av Southern Company. Totale CO2-uslipp i 2007 var 8,2580 mill tonn. Luxembourg under Vinter-OL 2006. Luxembourg under Vinter-OL 2006. Én kvinnelig sportsutøver fra Luxembourg deltok i kunstløp under Vinter-OL 2006 i Torino i USA. Luxembourg, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 24. plass i damenes kunstløp. Kunstløperen Fleur Maxwell var Luxembourgs flaggbærer under åpningsseremonien. Colbert kullkraftverk. Colbert kullkraftverk er et kullkraftverk i Colbert County i delstaten Alabama i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1350 MW, fordelt på 5 turbiner. Dette er et delstatens femte største kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1951 og stod ferdig i 1965. Brenselkilden er høyverdig kull. Charles R. Lowman kullkraftverk. Charles R. Lowman kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten Alabama i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 592 MW, fordelt på 3 turbiner. Dette er et delstatens tiende største kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1965 og stod ferdig i 1980. Brenselkilden er høyverdig kull. Franklin gasskraftverk. Franklin gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Alabama i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1185 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er et delstatens sjette største kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. Tenaska Central Alabama kraftverk. Tenaska Central Alabama kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i delstaten Alabama i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 885 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er et delstatens sjuende største kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1998 og stod ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass og olje. KNM «Sørøysund». KNM «Sørøysund» (L 4503) ble opprinnelig bygget i år 1972 av Mjellem & Karlsen i Bergen. Senere ombygget til ny klasse: Tjeldsund-klassen i 1996 av Tromsø Skipsverft. Sammen med sine 2 søsterskip KNM «Maursund» og KNM «Tjeldsund» tjenestegjorde hun i den norske marines LGF (Landgangsfartøy) – skvadron, til sin endte karriere i marinen år 2003, hvor hun ble sammen med søsterskipene, solgt til sivil fart grunnet nedstenging av Ramsund Orlogstasjon. Ombygging. Ombyggingen omfattet å «modernfisere» "halve" fartøyene. Dvs. at bunn og tanker samt skrog ble det samme som før men nytt styrhus og innredning, baugport, hekkport, og luker ble ny bygd. Den forrige konstruksjonen innbar at styrehus/overbygg var plassert på styrbord side av fartøyet, og dekket var åpent uten noen form for luking eller tak, noe som ofte ble ansett som et problem i dårlig vær. Dette blir i dag ansett som gammel bygging av ferger/charterbåter i kortere fartsområder. Det ble trangt for mannskap og evt. «passasjerer/kunder» i slike fartøy. Istedenfor ble det da bygget et solid overbygg av aluminium i akterkant av fartøyet, og luker av aluminium ble lagt fremover over kjøredekket som tak for evt. last og kjøretøyer. Det ble også foretatt forlengelse av fartøyene slik at overbygget gikk overens med stabilisasjonen eller trimmen på fartøyets kjøl og «oppførsel» i ulik sjø, og ikke minst mer plass. Fartøyet fikk også påmontert evne til å "forsyne" andre fartøyer eller stasjoner med ulike former for flytende medier, som olje, spillolje, diesel, separert diesel, ferskvann og avløpsvann. Militær fart. KNM «Sørøysund» fungerte i likhet med søsterskipene hovedsakelig som forsyningsfartøy og støttefartøy i sjøforsvaret. Med sin gasstette og vern mot radioaktiv stråling i konstruksjonen, ble hun ansett å være en flytende bunker. Fartøyet kunne frakte opp i mot syv Leopard 1 stridsvogner på kjøredekk med personell eller annet kjøretøy med personell, eller en infanteri tropp (ca. 40 mann) i banjere med utstyr. Flerfunksjonelt sett kunne fartøyet også brukes som minefartøy. Som beskytning var fartøyet utrustet med 3 stk. 20 mm Rheinmetall luftvern kanoner og var dermed i lett grad forsvarlig mot fly angrep i fjorder, hvor hun ofte opererte i. Ofte var marinejeger og andre spesialstyrker i kompanier godt utøvd ved bruk av landgangsfartøy i forskjellge operasjoner, fordi disse fartøyene hadde bedre tilgang til vanskelige terreng eller situasjoner, hvor fly og ellers annet transportmiddel var uaktuelt. Sivil fart. Fartøyet fungerer i dag i sin sivile fart fortsatt som flerbruksbåt. Det ble blant annet påmontert en 22 tonns dekkskrane fremme på bakken for å være ennå mer funksjonibel som flerbruksbåt innen ulike felt hvor løfteoperasjoner må fåretas. Hun har bidratt i en rekke ulike frakte operasjoner både for anleggsbransjen og forsvaret, samt etter avtale siden oppkjøp fra sjøforsvaret, om å fortsette å frakte reinsdyr for samene til og fra beite på forskjellige øyer i Finnmark. Fartøyet (samme som «Maursund») egner seg også godt som beredskapsbåt innen oljevern. Sørøysund Fiji under Vinter-OL 2002. Fiji under Vinter-OL 2002. Én mannlig sportsutøver fra Fiji deltok i alpint under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Fiji, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 55. plass i storslalåm for menn. Alpinisten Laurence Thoms var Fijis flaggbærer under åpningsseremonien. Morgan Energy gasskraftverk. Morgan Energy gasskraftverk er et gasskraftverk i Decatur i delstaten Alabama i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 850 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er et delstatens åttende største kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1998 og stod ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. Operatør er energiselskapet Calpine Corp. Tenaska Lindsay Hill kraftverk. Tenaska Lindsay Hill kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i delstaten Alabama i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 845 MW, fordelt på 4 turbiner. Dette er et delstatens åttende største kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1999 og stod ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass og olje. Israel under Vinter-OL 2002. Israel under Vinter-OL 2002. Fem sportsutøvere, to menn og tre kvinner fra Israel deltok i kunstløp og kortbaneløp under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Israel, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en sjetteplass i isdans. James A. Vann gasskraftverk. James A. Vann Jr gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Alabama i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 439 MW, fordelt på 3 turbiner. Dette er et delstatens åttende største kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1999 og stod ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass. Dell gasskraftverk. Dell gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Arkansas i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 580 MW, fordelt på 3 turbiner. Dette er et delstatens nest største kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1999 og stod ferdig i 2007. Brenselkilden er naturgass. Israel under Vinter-OL 2006. Israel under Vinter-OL 2006. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Israel deltok i kunstløp og alpint under Vinter-OL 2006 i Torino i USA. Israel, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en åttendeplass i isdans. Independence kullkraftverk. Independence kullkraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk utenfor Newark i delstaten Arkansas i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1600 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er et delstatens største kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1999 og stod ferdig i 2007. Brenselkilden er høyverdig kull fra Wyoming. Anleggets største eier er energi-kooperativet Arkansas Electric. Totale CO2-utslipp fra anlegget i 2006 var 12,4851 mill tonn. Israel under Vinter-OL 2010. Alexandra Zaretsky bar flagget for Israel under åpningsseremonien Israel under Vinter-OL 2010. Tre sportsutøvere fra Israel deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. De samme tre deltagerne representerte også Israel under Vinter-OL 2006. Israel deltok i 2010 i vinter-OL for femte gang, og hadde deltagere i kunstløp og alpint. Beluga gasskraftverk. Beluga gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Alaska i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 380 MW, fordelt på 5 turbiner. Dette er et delstatens nest største kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1960 og stod ferdig i 1981. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ligger på et lite gassfelt, og ligger på andre siden av Cook Inlet 65 km fra Anchorage. Dette er en av verdens nordligste kombinasjonsreaktorer for gasskraft. George M. Sullivan gasskraftverk. George M. Sullivan gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Alaska i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 234 MW, fordelt på 5 turbiner. Dette er et delstatens nest største kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1970 og stod ferdig i 1984. Brenselkilden er naturgass. Anlegget leverer kraft til Anchorage. Botby. Botby (finsk: Vartiokylä) er en bydel i Helsingfors, Finland. Den består av boligområdene "Botbyåsen", "Botby gård", "Botbyhöjden", "Marudd" og "Östra centrum" samt industriområdet "Kasåker". I Östra centrum er det dessuten et stort kjøpesenter. Antall innbyggere i bydelen var i 2008. Herregården "Botby gård" nevnes på 1500-tallet. Den nåværende bygningen er fra 1800-tallet. Den benyttes som restaurant. Botby ble overført fra Helsinge kommune til Helsingfors i 1946. Utbyggingen av Botby til en forstad for Helsingfors begynte på 1920-tallet. På 1960-tallet begynte byggingen av blokker, og i 1982 åpnet Helsingfors metro endestasjonen Östra centrum. North Pole kraftverk. North Pole kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i delstaten Alaska i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 180 MW, fordelt på 5 turbiner. Dette er et delstatens tredje største kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2004 og stod ferdig i 2007. Brenselkilden er naturgass, nafta og olje fra det nærliggende Flint Hills Resources-raffineriet. Costa Rica under Vinter-OL 2002. Costa Rica under Vinter-OL 2002. Én mannlig sportsutøver fra Costa Rica deltok i langrenn under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Costa Rica, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 67. plass i langrenn på 1,5 sprint for menn. Navajo kullkraftverk. Navajo kullkraftverk er et kullkraftverk nær Page i Coconino County, delstaten Arizona i USA, ikke langt fra Navajo indianerreservat. Det har en installert produksjonskapasitet på 2280 MW, fordelt på 6 turbiner. Dette er et delstatens største kraftverk målt etter effekt. Brenselkilden er ulike kvaliteter av kull. Da Mohave kullkraftverk like over grensen i Nevada ble nedlagt i 2005, overtok Navajo funksjonene som regional kraftprodusent og avtaker av kulltilførselen. Utslippene fra anlegget er betydelige, i 2006 ble det sluppet ut 20.071.508 tonn CO2, 34.774 tonn NOx, og 3.843 tonn SO2. Costa Rica under Vinter-OL 2006. Costa Rica under Vinter-OL 2006. Én mannlig sportsutøver fra Costa Rica deltok i langrenn under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Costa Rica, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 96. plass i langrenn på 15 km klassisk stil for menn. Springerville kullkraftverk. Springerville kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten Arizona i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1270 MW, fordelt på 3 turbiner. Dette er et av delstatens største kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1982 og stod ferdig i 2006. Brenselkilden er ulike kvaliteter av kull. Cholla kullkraftverk. Cholla kullkraftverk er et kullkraftverk ved Joseph City i Navajo County, delstaten Arizona i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1021 MW, fordelt på 4 turbiner. Dette er et av delstatens større kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1960 og stod ferdig i 1981. Brenselkilden er ulike kvaliteter av kull. Anleggets totale CO2-utslipp i 2006 var 8.526.274 tonn. Coronado kullkraftverk. Coronado kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten Arizona i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 820 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er et av delstatens større kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1975 og stod ferdig i 1980. Brenselkilden er ulike lavere kvaliteter av kull. Mesquite kraftverk. Mesquite kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i delstaten Arizona i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1250 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er et av delstatens største kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1998 og stod ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass og olje. Redhawk gasskraftverk. Redhawk gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Arizona i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1060 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er et av delstatens største kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1998 og stod ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass. Santan gasskraftverk. Santan gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Arizona i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 875 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er et av delstatens større kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2006. Brenselkilden er naturgass. Harquahala gasskraftverk. Harquahala gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Arizona i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 783 MW, fordelt på 3 turbiner. Dette er et av delstatens større kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2004. Brenselkilden er naturgass. Griffith Energy gasskraftverk. Griffith Energy gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Arizona i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW, fordelt på 2 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1998 og stod ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass. Arlington Valley gasskraftverk. Arlington Valley gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Arizona i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 570 MW, fordelt på 2 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 2001 og stod ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass. India under Vinter-OL 2002. India under Vinter-OL 2002. Én mannlig sportsutøver fra India deltok i aking under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. India, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 33. plass i aking ener for menn. India under Vinter-OL 2006. India under Vinter-OL 2006. Fire sportsutøvere, tre menn og én kvinne fra India deltok i tre sporter, aking, alpint og langrenn under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. India, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 25. plass i aking ener for menn. AES Alamitos kraftverk. AES Alamitos kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i delstaten California i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1882 MW, fordelt på fire turbiner. Dette er delstatens største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1950 og stod ferdig i 1966. Brenselkilden er naturgass og olje. Kvisleflået og Hovdlia naturreservat. Kvisleflået og Hovdlia naturreservat er et naturreservat i Engerdal kommune, Hedmark. Naturreservatet ligger ved svenskegrensa, øst for riksvei 26, sørøst for Drevsjø. Reservatet ble opprettet i 1981 under navnet Kvisleflået naturreservat og med et areal på 33 km²; det ble utvidet og gitt nytt navn i 2005, som en del av Verneplan for skog. Det ble ramsarområde i 2002, på grunn av myrområdenes betydning for fugletrekk. Landskapet er et sammensatt mønster av gammel og død furuskog, myrer og tjern; og det er en viktig hekkebiotop for spesielt artene gluttsnipe og småspove. Av mer spesielle og sjeldne hekkearter kan nevnes sangsvane og fjellmyrløper. Like etter isgang raster flere andearter som hekker i fjellområdene rundt Kvisleflået. I reservatet finnes det en tetthet av død furuskog som trolig ingen andre områder i Sør-Norge kan oppvise. Jakobacka. Jakobacka (finsk: Jakomäki) er en bydel i Helsingfors, Finland. Antall innbyggere var i 2008. Jakobacka ligger nokså avsides i Helsingfors, og bydelen har et dårlig rykte. Området er preget av høy arbeidsløshet, og gjennomsnittsinntekten er den laveste i Helsingfors. Ormond Beach kraftverk. Ormon Beach kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i delstaten California i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1612 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er delstatens nest største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1970 og stod ferdig i 1973. Brenselkilden er naturgass og olje. India under Vinter-OL 2010. __NOTOC__ India under Vinter-OL 2010. Tre sportsutøvere fra India deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. AES Huntington Beach kraftverk. AES Huntington Beach kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i Los Angeles County i delstaten California i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 986 MW, fordelt på to turbiner. Dette er delstatens åttende største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Operatørselskap er AES Huntington Beach LLC. Anlegget ble påbegynt omkring 1955 og stod ferdig i 1961. Brenselkilden er naturgass og olje. Eksterne lenker. Inform,ation Administration. Besøkt 6. august 2011. Mandalay kraftverk. Mandalay kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i delstaten California i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 436 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er et av delstatens mindre fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1955 og stod ferdig i 1959. Brenselkilden er naturgass og olje. Morro Bay kraftverk. Morro Bay kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i delstaten California i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1056 MW, fordelt på 4 turbiner. Dette er delstatens fjerde største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1950 og stod ferdig i 1963. Brenselkilden er naturgass og olje. Jamaica under Vinter-OL 2002. Jamaica under Vinter-OL 2002. To mannlige sportsutøvere fra Jamaica deltok i bobsleigh under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Jamaica, som deltok for fjemte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 28. plass i toerbob. Moss Landing kraftverk. Foto av anlegget sett fra luften. Moss Landing kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i delstaten California i USA, belliggende i Monterey Bay sør for San Francisco. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.500 MW, fordelt på 2 turbiner. I tillegg ble to kombinasjonsturbiner for olje- og gassfyring installert i 2002, mens fem eldre turbiner på 10 MW hver ble stengt i 1994. Dette er delstatens tredjde største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1950 og stod ferdig i 1968. Brenselkilden er naturgass og olje. South Bay kraftverk. South Bay kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i delstaten California i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 704 MW, fordelt på 4 turbiner. Dette er et av delstatens mellomstore fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1960 og stod ferdig i 1971. Brenselkilden er naturgass og olje. Cosumnes gasskraftverk. Cosumnes gasskraftverk er et gasskraftverk i det nordlige California i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 500 MW, fordelt på 2+1 turbiner. Dette er et av delstatens mindre fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2004 og stod ferdig i 2006. Brenselkilden er naturgass. Jamaica under Vinter-OL 2010. Jamaica under Vinter-OL 2010. Én sportsutøver fra Jamaica deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Los Medanos gasskraftverk. Los Medanos gasskraftverk er et gasskraftverk i Pittsburg i det nordlige California i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 566 MW, fordelt på 2+1 turbiner. Dette er et av delstatens mindre fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1998 og stod ferdig i 2001. Brenselkilden er naturgass. Operatør er energiselskapet Calpine Corp. Metcalf Energy gasskraftverk. Metcalf Energy gasskraftverk er et gasskraftverk ved San Jose i California i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW, fordelt på 2+1 turbiner. Dette er et av delstatens mindre fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2002 og stod ferdig i 2005. Brenselkilden er naturgass. Operatør og eier er Calpine Corp. Panoche gasskraftverk. Panoche gasskraftverk er et gasskraftverk i det nordlige California i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 400 MW, fordelt på 4 turbiner. Dette er et av delstatens mindre fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2004 og stod ferdig i 2009. Brenselkilden er naturgass. Blythe gasskraftverk. Blythe gasskraftverk er et gasskraftverk i det sørlige California i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 520 MW, fordelt på 2+1 turbiner. Dette er et av delstatens mindre fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. Elk Hills gasskraftverk. Elk Hills gasskraftverk er et gasskraftverk i det sørlige California i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 500 MW, fordelt på 2+1 turbiner. Dette er et av delstatens mindre fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. High Desert gasskraftverk. High Desert gasskraftverk er et gasskraftverk i det sørlige California i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 750 MW, fordelt på 3+1 turbiner. Dette er et av delstatens mellomstore fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. Haynes gasskraftverk. High Desert gasskraftverk er et gasskraftverk i det sørlige California i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 575 MW, fordelt på 2+1 turbiner. Dette er et av delstatens mindre fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2002 og stod ferdig i 2005. Brenselkilden er naturgass. Jomfruøyene under Vinter-OL 2002. Jomfruøyene under Vinter-OL 2002. Seks sportsutøvere, fire menn og to kvinner fra De amerikanske Jomfruøyene deltok i to sporter, aking og bobsleigh under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Jomfruøyene, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 26. plass i aking, ener for damer. Inland Empire gasskraftverk. Inland Empire gasskraftverk er et gasskraftverk i det sørlige California i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 810 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er et av delstatens mellomstore fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2005 og stod ferdig i 2008. Brenselkilden er naturgass. La Paloma gasskraftverk. La Paloma gasskraftverk er et gasskraftverk i det sørlige California i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1024 MW, fordelt på 4 turbiner. Dette er et av delstatens større fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. Mountainview gasskraftverk. Mountainview gasskraftverk er et gasskraftverk i det sørlige California i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1054 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er et av delstatens større fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2002 og stod ferdig i 2006. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ligger ved Los Angeles. Otay Mesa gasskraftverk. Otay Mesa gasskraftverk er et gasskraftverk i San Diego i det sørlige California i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 595 MW, fordelt på 2+1 turbiner. Dette er et av delstatens mellomstore fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2001 og stod ferdig i 2009. Brenselkilden er naturgass. Operatør er energiselskapet Calpine Corp. Palomar gasskraftverk. Palomar gasskraftverk er et gasskraftverk i det sørlige California i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 550 MW, fordelt på 3+2 turbiner. Dette er et av delstatens mindre av de mellomstore fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2002 og stod ferdig i 2006. Brenselkilden er naturgass. Pastoria gasskraftverk. Pastoria gasskraftverk er et gasskraftverk i Lebec i det sørlige California i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 750 MW, fordelt på 3+2 turbiner. Dette er et av delstatens mellomstore fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2002 og stod ferdig i 2005. Brenselkilden er naturgass. Operatør er energiselskapet Calpine Corp. Sunrise gasskraftverk. Sunrise gasskraftverk er et gasskraftverk i det sørlige California i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 570 MW, fordelt på 3+2 turbiner. Dette er et av delstatens mellomstore fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. Prosjektet ble opprinnelig initiert av Texaco i 1998. Cherokee kraftverk. Cherokee kraftverk er et gasskraftverk med integrert kullkraftverk i Adams County, delstaten Colorado i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 617 MW, fordelt på 4 turbiner. Dette er delstatens fjerde største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1960 og stod ferdig i 1968. Brenselkilden er naturgass og ulike kvaliteter av kull. Det leverer kraft til Denver. Utslipp av CO2 i 2006 var 5,4685 mill tonn. Craig kullkraftverk. Craig kullkraftverk er et kullkraftverk i Moffat County, delstaten Colorado i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 836 – 1.339 MW, fordelt på 3 turbiner. Dette er delstatens største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1975 og stod ferdig i 1984. Brenselkilden er ulike kvaliteter av kull. Operatør er selskapet Tri-State Generation & Transmission. Utslippet av CO2 fra dette anlegget i 2006 var på totalt 11,3227 mill tonn. Kenya under Vinter-OL 2002. Kenya under Vinter-OL 2002. Én mannlig sportsutøver fra Kenya deltok i langrenn under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Kenya, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 64. plass i langrenn på 1,5 km sprint for menn. Philip Boit var Kenyas flaggbærer under åpningsseremonien. Comanche kullkraftverk. Comanche kullkraftverk er et kullkraftverk ved stedet Comanche Station i Pueblo County i delstaten Colorado i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 700 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er delstatens tredje største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1970 og stod ferdig i 1975. Brenselkilden er ulike kvaliteter av kull. Det er i tillegg en enhet på 816 MW under bygging slik at effekten økes til 1.516 MW fra 2009. Utslipp av CO2 i 2006 var 5,5816 mill tonn. Kenya under Vinter-OL 2006. Kenya under Vinter-OL 2006. Én mannlig sportsutøver fra Kenya deltok i langrenn under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Kenya, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 92. plass i langrenn på 15 km klassisk stil for menn. Philip Boit var Kenyas flaggbærer under åpningsseremonien. Pawnee kullkraftverk. Pawnee kullkraftverk er et kullkraftverk i Morgan County, delstaten Colorado i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 500 MW, fra 1 turbin. Dette er delstatens åttende største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1975 og stod ferdig i 1981. Brenselkilden er ulike kvaliteter av kull. Merwani. Marwanid, (990-1085), var et kurdisk dynasti, nord i Mesopotamia (dagens Irak) og Armenia, rundt byen Amed (Diyarbakır). Andre byer i Merwani var "Arzan", "Mayyāfāriqīn" (i dag Silvan), "Hisn Kayfa" (Hasankeyf), "Khilāṭ", "Manzikart", "Arjish". Dynastiet ble grunnlagt av den kurdiske gjeteren, "Abu Shujā Bādh bin Dustak". Van (Tyrkia). Van (armensk: Վան, kurdisk: Wan; fra armensk van - landsby, bebyggelse) er en kurdisk by øst i Tyrkia og er administrasjonsbyen i Van-provinsen. Byen befinner seg ved kysten til innsjøen Vansjøen. Byen hadde 342 464 innbyggere i 2008. Historie. Arkeologiske utgravninger i byen viser at tidlig bebyggelse i Van-området går helt tilbake til rundt 5000 år f. kr. Urartu. Under det urgamle navnet "Tushpa" var Van hovedstaden i det urartiske kongeriket i det 9. århundre før kristus. Innbyggerne i oldtiden kalte seg for Nairi. Den tidlige bebyggelsen lå på åsen som nå er kjent som Vanslottet, vest for den moderne byen, like ved breddene av Vansjøen. Her har det blitt funnet kileskriftinskripsjoner datert til det 8. og det 7. århundre f. kr. I de flerspråklige bisituninskripsjonene bestilt av kong Dareios I av Persia, heter landet som ble kalt "urartu" på babylonsk, "Armenia" på gammelpersisk. Fra orontiddynastiet til kongeriket Armenia. Regionen kom under ornotidenes kontroll i det 7. århundre f. kr. og senere under perserne i midten av det 6. århundre f. kr. I 331 f. kr. ble Van erobret av Alexander den store og etter hans død ble området en del av Selevkidriket. I den første del av det 2. århundre f.kr. var det en del av kongeriket Armenia. Det ble et viktig sentrum i regjeringstiden til den armenske kong Tigranes II, som grunnla byen Tigranakert i det 1. århundre f.kr. Dette området ble styrt av arsakiddynastiet i tiden før det 4. århundre e.kr. Bysantinerne og kongeriket Vaspurakan. Det bysantinske riket hadde i en kort periode kontroll over regionen, fra 628 til 640, før den ble invadert av muslimske arabere, som samlet sine erobrede områder i provinsen Ermeniye. Når det arabiske styret etter sigende ble svekket, benyttet lokale armenske ledere anledningen til å ta over makten igjen. Det viste seg at Artsrunidynastiet ble det mektigste. Selv om de en stund var avhengige av regentene av kongeriket Ani, erklærte de i 908 uavhengighet som kongeriket Vaspurakan. Det nye kongeriket hadde ingen bestemt hovedstad: hoffet flyttet fra sted til sted etter som kongen skiftet tilholdssted. Blant dem var Vanbyen, Vostan og Aghtamar. I 1021 gav den siste kongen av Vaspurakan, John-Senekerim Artsruni, området over til det bysantinske rike. Det ble oppretta Vaspurakan thema som omfatta Artsruniområdene. Seldsjukriket. Inntog til Vaspurakan av de seldsjukkiske tyrkerne startet i 1050-årene. Etter seieren deres i slaget ved Manzikert ble det mange lokale muslimske ledere som ahlatshahene og ajjubidene (1207). I en periode på 20 år var Van underlagt det anatoliske seldsjuksultanatet før det ble erobret av mongolerne. På 1300-tallet ble Van styrt av Kara Koyunlu-tyrkere, og senere av timuridene. Det osmanske riket. I den første halvdelen av det 15. århundre opplevde Vanregionen å bli et konfliktområde der det osmanske riket og det persiske safavidriket kjempet om å dominere. Safavidene erobret Van i 1502. Ottomanerne overtok byen i 1515 og styrte i en kort periode. Safavidene tok over igjen i 1520 men ottomanerne fikk total kontroll over området i 1548. De gjorde først Van om til en sancakisk del av Erzurum-eyaletet og senere til et separat Van-eyalet omkring 1570. Første verdenskrig og det armenske folkemordet. Den offisielle folketellinga gjennomført av det osmanske riket fra 1914 viser at befolkningen i Vanprovinsen bestod av 179 422 muslimer og 67 797 armenere. Denne folketellinga gjelder bare menn, kvinner og barn er ikke medregnet. I følge nyere forskning er de rette tallene (dersom man tar med kvinner og barn); 313 000 muslimer, 130 000 armenere og 65 000 andre, inkludert kristne assyrere og nestorianister. Provinsens armenske befolkning ble utryddet av osmanske tropper under den første verdenskrig i det som ble starten på det armenske folkemord. Den regionale lederen, Jevdet Bey gav ordre om å ta livet av fire armenske ledere, noe som resulterte i et opprør i Van den 20. april 1915 mot tyrkerne og heller til støtte av russerne. De fleste historikere er enige om at den armenske befolkningen, i frykt for å bli nedslaktet på samme måte som folk på landsbygda, forsvarte seg mot tyrkerne i de armenske områdene av byen. De anti-tyrkiske og pro-russiske følelsene hos folket oppstod med et håp om å bli reddet fra tyrkiske massakrer. Russerne kom endelig de armenske forsvarerne til unnsetning sent i mai 1915. I august gjorde en seier over den russiske hæren det mulig for osmanerne til å ta makten igjen. I september 1915 tvang russerne tyrkerne ut av Van for andre gang. Russiske styrker begynte å forlate Van etter den russiske revolusjonen i 1917 og i april 1918 hadde den osmanske hæren igjen erobret området. Slutten på 1. verdenskrig gjorde at den osmanske hæren måtte oppgi kravet på Van. Tyrkisk uavhengighetskrig og opprettelse av republikk. I Sèvrestraktaten bestemte ententemaktene seg for å gjøre byen en del av Den demokratiske republikken Armenia. De tyrkiske revolusjonære, ledet av Mustafa Kemal Atatürk nektet å gå med på bestemmelsene i traktaten og etter hvert resulterte det i den tyrkiske uavhengighetskrigen. Van kom under tyrkisk kontroll igjen i 1920 og de siste gjenværende ble vist bort i den siste runden av etnisk utrenskning. Lausannetraktaten, Karstraktaten og Sévrestraktaten ble annullert og Van forble formelt underlagt Tyrkia. Byen Van var tom og i ruiner etter disse blodige og ødeleggende konfliktene. Byen ble gjenoppbygd etter krigen et par kilometer øst fra den gamle bykjernen, som nå er kjent som Vanslottet ("Van Kalesi"). Byen ligger omtrent 1750 meter over havet. På 1950-tallet ble byen rammet av et kraftig ødeleggende jordskjelv. Rocky Mountain gasskraftverk. Rocky Mountain gasskraftverk er et gasskraftverk i Weld County i delstaten Colorado i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW, fordelt på 2+1 turbiner. Dette er delstatens sjette største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2004. Brenselkilden er naturgass. Operatør er energiselskapet Calpine Corp. Séraphine Louis. Séraphine Louis også kjent som Séraphine de Senlis (født 3. september 1864 i Arcy, død 11. desember 1942 i Erquery var en selvlært fransk naivistisk kunstmaler. Hun var svært from og lot seg inspirere av kirkekunst og det var særlig blomster som inspirerte henne. Biografi. Hun kom fra enkle kår, og hennes mor døde da hun var ett år gammel. Hennes far giftet seg igjen, men han døde også før hun var sju år, og da ble hun tatt hånd om av en eldre søster. Den første tiden arbeidet hun som gjeter, men så fikk hun arbeide inne hos nonnene i et kloster i Clermont i Oise. Fra 1901 arbeidet hun som hushjelp hos borgerskapet i Senlis. Etter en strevsom dag låste hun seg inne på rommet sitt og malte i skinnet fra stearinlys i hemmelig isolasjon. Hennes malerier ble oppdaget i 1912 av den tyske kunstsamleren og kunstkritikeren Wilhelm Uhde da hun jobbet for ham. Han så et stilleben av epler i naboens hus og ble overrasket over å få vite at det var hushjelpen som hadde malt det. Han begynte å støtte henne, og hennes liv ble betraktelig bedre, men allerede i 1914 måtte han reise fra Frankrike på grunn av første verdenskrig, noe som skuffet henne dypt. I 1927 var han kommet tilbake til Frankrike og da oppdaget han henne igjen da hun stilte ut på en kollektivutstilling i Senlis. Han konstaterte at hun hadde utviklet seg sterkt som kunstner og kjøpte hennes kunst. Han organiserte også en utstilling for henne, dermed fikk hun økonomi som hun aldri hadde hatt før og malte senere noen to meter store bilder. Men det var ikke lett for henne å håndtere god økonomi, og da den store depresjonen satte inn i 1930 og ødela Uhdes finanser, måtte han slutte å kjøpe hennes bilder. I 1932 ble hun lagt inn på et psykiatrisk sykehus med diagnosen kronisk psykose. Her fikk hun ingen mulighet til å male, og Uhde rapporterte at hun var død i 1934. Men hun var blitt flyttet til en filial av sykehuset i Clermont og levde der til 1942, da hun døde og ble begravet i en fellesgrav. Utstillinger. Hennes verk stilles finnes i Musée Maillol in Paris, Musée d'art de Senlis, Musée d'art naïf i Nice og i Musée d'Art moderne Lille Métropole i Villeneuve-d'Ascq. Film. I 2009 laget Martin Provost filmen Sérafine med Yolande Moreau i hovedrollen. Filmen ble nominert til César-priser i ni kategorier og fikk sju priser. Bridgeport Harbor kraftverk. Bridgeport Harbor kraftverk er et gasskraftverk med integrert kullkraftverk i delstaten Connecticut i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 662 MW, fordelt på 4 turbiner. Dette er delstatens største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1957 og stod ferdig i 1968. Brenselkilden er naturgass og kull. Bridgeport Energy kraftverk. Bridgeport Energy kraftverk er et gasskraftverk med integrert oljekraftverk i delstaten Connecticut i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 520 MW, fordelt på 4 turbiner. Dette er delstatens tredje største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1995 og stod ferdig i 1999. Brenselkilden er naturgass og olje. Potrero kraftverk. Potrero kraftverk nr 3 er et gasskraftverk med integrert oljekraftverk i San Francisco i delstaten California i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 436 MW, fordelt på 4 turbiner. Dette er et av delstatens mindre største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1960 og stod ferdig i 1965. Brenselkilden er naturgass og destillatolje. Kraftverket eies 100% av Mirant siden 1999, og har 33 ansatte. New Haven Harbor kraftverk. New Haven Harbor kraftverk er et gasskraftverk med integrert oljekraftverk i delstaten Connecticut i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 455 MW, fordelt på 1 turbin. Dette er delstatens femte største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1970 og stod ferdig i 1975. Brenselkilden er naturgass og olje. Contra Costa kraftverk. Contra Costa kraftverk er et gasskraftverk med integrert oljekraftverk i Contra Costa County ved San Francisco-bukta i delstaten California i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 718MW, fordelt på 1 turbiner. Dette er et av delstatens mellomstore fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1950 og stod ferdig i 1964. Brenselkilden er naturgass og olje. Kraftverket eies 100% av Mirant siden 1999, og har 43 ansatte. Edge Moor kraftverk. Edge Moor kraftverk er et gasskraftverk med integrert oljekraftverk og kullkraftverk ved byen Wilmington i delstaten Delaware i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 705 MW, fordelt på 3 turbiner. Dette er delstatens nest største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1950 og stod ferdig i 1973. Brenselkilden er kull, naturgass og olje. Gassdriften ble installert i 1994. Operatør og eieir er Calpine Corp. Indian River kullkraftverk. Indian River kullkraftverk er et kullkraftverk i Sussex County, delstaten Delaware i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 782 MW, fordelt på 4 turbiner. Brenselkilden er ulike kvaliteter av kull. Hudson kraftverk. Hudson kraftverk (engelsk: "PSEG Hudson Generating Station") er et gasskraftverk med integrert kullkraftverk i Hudson County, delstaten New Jersey i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1115 MW, fordelt på 3 turbiner. Dette er delstatens tredje største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget stod ferdig i 1968. Brenselkilden er naturgass og kull. Utslippene av CO2 i 2006 var 3,508 mill tonn. Mercer kraftverk. Mercer kraftverk er et gasskraftverk med integrert kullkraftverk i Mercer County, delstaten New Jersey i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 650 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er delstatens fjerde største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1957 og stod ferdig i 1961. Brenselkilden er naturgass og kull. Utslippene av CO2 i 2006 var ialt 2,358 mill tonn. Kinas riksvei 102. Kinas riksvei 102 er en viktig hovedvei i Folkerepublikken Kina, som knytter Beijing til Harbin i provinsen Heilongjiang. I Beijing kalles den Jingha. Den forlater Beijing med trase langs med Jingtongmotorveien og Jinghamotorveien og kommer inn i provinsen Hebei. så løper den langs med Jingshenmotorveien langs kysten og inn til Shenyang i Liaoning, og så langs Shenhamotorveien frem til Harbin. Kinas riksvei 102 er 1297 km lang. Den løper gjennom provinsene Hebei, Liaoning, Jilin og Heilongjiang. Den er innom byene Qinhuangdao, Shenyang og Changchun underveis til Harbin. Bergen gasskraftverk. (PSEG) Bergen gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten New Jersey i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1285 MW, fordelt på 4 turbiner. Dette er delstatens største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Operatør er energiselskapet PSEG Fossil LLC. Anlegget var opprinnelig et kullkraftverk med to kokere ble påbegynt omkring 1956 og stod ferdig i 1960 for så å endelig nedlegges i 1995. Samtidig ble kraftverket ombygd til gasskraft meddagens kapasitet. Brenselkilden er naturgass og kerosen. PSEG Linden kraftverk. "Må ikke forveksles med Linden Cogen kraftverk i samme fylke." PSEG Linden kraftverk "(PSEG Linden Generating Station)" er et varmekraftverk i Union County, delstaten New Jersey i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på inntil 1.590 MW, fordelt på 11 turbiner. Dette er delstatens nest største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1960 og stod ferdig med en turbin i 1967, to nye i 1995, og resten i perioden 2000–06. Brenselkilden er naturgass og kerosen, samt i den eldste kokeren også dieselolje. Operatør er PSEG Fossil LLC. AES Red Oak gasskraftverk. AES Red Oak gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten New Jersey i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 832 MW, fordelt på tre pluss én turbiner. Dette er delstatens sjette største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1998 og stod ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass. Sanhe (Langfang). Sanhe (kinesisk: 三河; pinyin: "Sānhé") er et byfylke i byprefekturet Langfang i provinsen Hebei i Republikken Kina. Befolkningen er på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 102 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og fører gjennom provinsene Hebei, Liaoning, Jilin og Heilongjiang. Den er innom byene Qinhuangdao, Shenyang og Changchun underveis til Harbin. Essex kraftverk. (PSEG) Essex kraftverk er et gasskraftverk med integrert oljekraftverk i delstaten New Jersey i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 558 MW, fordelt på 13 turbiner. Dette er delstatens sjette største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Operatør er energiselskapet PSEG Fossil LLC. Anlegget ble påbegynt omkring 1965 og stod ferdig i 1990 etter flere utvidelser. Brenselkilden er naturgass, destillatolje og kerosen. Gilbert kraftverk. Gilbert kraftverk er et gasskraftverk med integrert oljekraftverk i Hunterdon County, delstaten New Jersey i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1055 MW, fordelt på 10 turbiner. Dette er delstatens fjerde største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Operatør er Reliant Energy Mid-Atlantic LLC Anlegget ble påbegynt omkring 1965 og stod ferdig i 1996 etter flere utvidelser. Brenselkilden er naturgass og destillatolje. Xingcheng. Xingcheng (兴城; pinyin: "Xīngchéng") er et byfylke i byprefekturet Huludao i Liaoning i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 102 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og fører gjennom provinsene Hebei, Liaoning, Jilin og Heilongjiang. Den er innom byene Qinhuangdao, Shenyang og Changchun underveis til Harbin. Montville kraftverk. Montville kraftverk er et gasskraftverk med integrert oljekraftverk i New London County, delstaten Connecticut i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 525 MW, fordelt på 4 turbiner. Dette er delstatens nest største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1954 og stod ferdig i 1971. Brenselkilden er naturgass og olje. Operatør er energiselskapet NRG Co. Rhagonycha. "Rhagonycha" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) «storbløtvinger» i familiegruppen bløtvinger. Det er sju arter i Norge, alle er ganske vanlige. Utbredelse. "Rhagonycha" finnes østover i Asia og i Nord-Afrika og i de aller fleste land i Europa, men mangler blant annet på Island. Utseende. "Rhagonycha" er vanligvis mellom 6-15 mm lange. Hodet er ofte smalere bak fasettøynene, enn lengre fremme. Antennens andre ledd er lengre enn den er bred. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Brystskjoldet (pronotum) har bare en svak innbuktning midt på bakkanten og har en overflate som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets sidekanter er svakt rundet, ofte smalere i fremkant og dets bakhjørner er tydelig avsatt. Leggene på mellom- og bakbeina er rette, og ikke krummet inn mot kroppen. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen og har generelt kort behåring. Levevis. "Rhagonycha" finnes på blomster, trær og busker. vanligvis i juni og juli. Larvene lever som predatore (rovdyr). De tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling med europeiske arter. Oversikten har med europeiske arter, samt hvilke som er registrert fra Norge. Linghai. Linghai (凌海; pinyin: "Línghǎi") er et byfylke i byprefekturet Jinzhou i Liaoning i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 102 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og fører gjennom provinsene Hebei, Liaoning, Jilin og Heilongjiang. Den er innom byene Qinhuangdao, Shenyang og Changchun underveis til Harbin. Beizhen. Beizhen (北镇; pinyin: "Běizhèn") er et byfylke i byprefekturet Jinzhou i Liaoning i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 102 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og fører gjennom provinsene Hebei, Liaoning, Jilin og Heilongjiang. Den er innom byene Qinhuangdao, Shenyang og Changchun underveis til Harbin. Motregning. Det er sikker rett at det foreligger adgang til motregning etter alminnelige ulovfestede motregningsregler, men motregningsretten fremgår også av lov og avtale. Et eksempel på lovhjemmel for motregning er kommunelovens § 53 nr. 1 og nr. 2. Videre begrunnes motregning i prinsippet om avtalefrihet. Motregning som rettsinstitutt har blant annet blitt begrunnet med at en slipper å gå veien om domstolene for å få tvangsinndrevet et krav mot en motvillig skyldner. Videre gir motregning sikkerhet for begge parter da kravene står mot hverandre. Hovedargumentet mot motregning er at reglene for tvangsinndrivelse tilsidesettes. Dette er regler som beskytter skyldneren i et kravsforhold. Big Bend kullkraftverk. Big Bend kullkraftverk er et kullkraftverk i Hillsborough County, delstaten Florida i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1822 MW, fordelt på 4 turbiner. Dette er delstatens nest største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1968 og stod ferdig i 1985. Brenselkilden er kull. Kraftverket leverer kraft til storbyen Tampa. Totale utslipp av CO2 i 2007 var på 10,7 millioner tonn. Seminole kullkraftverk. Seminole kullkraftverk er et kullkraftverk i Putnam County, delstaten Florida i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1430 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er delstatens fjerde største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1984 og stod ferdig i 1988. Brenselkilden er kull. Totale utslipp av CO2 i 2007 var 8,71 mill tonn. St Johns River kullkraftverk. St Johns River kullkraftverk er et kullkraftverk i Duval County, delstaten Florida i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1358 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er delstatens femte største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt i 1985 og stod ferdig i 1988. Brenselkilden er kull eller koks. De totale CO2-utslippene i 2007 var på 10,1 mill tonn. Northside kraftverk. Northside kraftverk er et kombinert kullkraftverk med integrert gassdrift og oljefyring i delstaten Florida i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1164 MW, fordelt på 3 turbiner. Dette er delstatens sjette største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1965 og stod ferdig i 1977, og reåpnet i 2002. Brenselkilden er kull eller koks, naturgass og olje. Crist kraftverk. Crist kullkraftverk er et kullkraftverk med tilleggsenheter for gassdrift i Escambia County, delstaten Florida i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1135 MW, fordelt på 7 turbiner. Dette er delstatens femte største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1945 og stod ferdig i 1973 etter flere påbygg og utvidelser. Brenselkilden er kull eller naturgass. Stanton kraftverk. Curtis H. Stanton kraftverk er et varmekraftverk med enheter for kull- og gassdrift i Orange County, delstaten Florida i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.205 MW, fordelt på 3 enheter. Dette er delstatens nest minste av de større kullkraftverkene målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1985 og stod ferdig i 1996 etter flere påbygg og utvidelser. Brenselkilden er primært naturgass. "Anlegget må ikke forveksles med Stanton kullkraftverk i Nord-Dakota." McIntosh kraftverk. McIntosh kraftverk er et kullkraftverk med tilleggsenheter for gassdrift og oljefyring i Effingham County, delstaten Georgia i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på totalt 2 112 MW, fordelt på 163 MW + 640 MW i turbiner som baseres på henholdsvis kull og fyringsolje, samt naturgass-baserte turbiner med kombinasjonssyklus, på ca 1 319 MW (McIntosh Combined Cycle Facility). Dette er delstatens minste av de større kullkraftverkene målt etter produksjonen fra kullkokerne. Anlegget ble påbegynt med 640 MW kapasitet, senere ble det utvidet med enhetene for naturgass. Eier er Georgia Power, et heleid datterselskap av Southern Company. "Anlegget må ikke forveksles med McIntosh 3 kraftverk og McIntosh 5 kraftverk i Florida, eller med McIntosh gasskraftverk i Alabama." Hines kraftverk. Hines kraftverk er et gasskraftverk med tilleggsenheter for oljedrift i delstaten Florida i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1880 MW, fordelt på 4 turbiner. Dette er delstatens største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1996 og stod ferdig i 2007. Brenselkilden er olje eller naturgass. Intercession City gasskraftverk. Intercession City gasskraftverk er et gasskraftverk med tilleggsenheter for oljedrift i delstaten Florida i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1312 MW, fordelt på 14 turbiner. Dette er et av delstatens største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1972 og stod ferdig i 2000. Brenselkilden er LFO eller naturgass. Manatee oljekraftverk. Manatee oljekraftverk er et oljekraftverk med tilleggsenheter for gassdrift i delstaten Florida i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1720 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er delstatens nest største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1973 og stod ferdig i 1977. Brenselkilden er råolje eller fyringsolje, og fra 2005 også naturgass (1 150 MW). Indian River kraftverk (Florida). Indian River kraftverk er et oljekraftverk med tilleggsenheter for gassdrift i delstaten Florida i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 669 MW, fordelt på 3 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1960 og stod ferdig i 1974. Brenselkilden er olje eller naturgass. Cape Canaveral kraftverk. Cape Canaveral kraftverk er et oljekraftverk med tilleggsenheter for gassdrift i delstaten Florida i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 850 MW, fordelt på 2 turbiner. Kraftverket gir kraft til Cape Canaveral-anlegget. Anlegget ble påbegynt omkring 1961 og stod ferdig i 1969. Brenselkilden er olje eller naturgass. P. L. Bartow kraftverk. P. L. Bartow kraftverk er et oljekraftverk med tilleggsenheter for gassdrift i delstaten Florida i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 495 MW, fordelt på 3 turbiner. Dette er et av delstatens mindre fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1955 og stod ferdig i 1963. Brenselkilden er olje eller naturgass. Sanford kraftverk. Sanford kraftverk nr 3-5 er et oljekraftverk med tilleggsenheter for gassdrift i delstaten Florida i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1028 MW, fordelt på 3 turbiner. Dette er et av delstatens mindre fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1957 og stod ferdig i 1973. Brenselkilden er olje eller naturgass. Lauderdale kraftverk. Lauderdale kraftverk er et oljekraftverk med tilleggsenheter for gassdrift i delstaten Florida i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1042 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er et av delstatens mellomstore fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1989 og stod ferdig i 1993. Brenselkilden er olje eller naturgass. Oleander kraftverk. Oleander kraftverk er et oljekraftverk med tilleggsenheter for gassdrift i delstaten Florida i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 680 MW, fordelt på 1+1 turbiner. Dette er et av delstatens mindre fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1999 og stod ferdig i 2002. Brenselkilden er olje eller naturgass. Osprey gasskraftverk. Osprey gasskraftverk er et gasskraftverk også kjent under navnet "Osprey Energy Center", i Auburndale i delstaten Florida i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 540 MW, fordelt på 2+1 turbiner. Dette er et av delstatens mellomstore fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2004. Brenselkilden er naturgass. Richard Midulla kraftverk. Richard Midulla kraftverk, også kjent som "Payne Creek kraftverk", er et gasskraftverk med tilleggsenheter for oljedrift i delstaten Florida i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 500 MW, fordelt på 2+1 turbiner, samt 6 ytterligere turbiner på tilsammen 310 MW knyttet til installasjonen "Richard Midulla Peakers". Dette er et av delstatens mellomstore fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1998 og stod ferdig i 2001. Brenselkilden er olje eller naturgass. Vandolah kraftverk. Vandolah kraftverk er et gasskraftverk med tilleggsenheter for oljedrift i delstaten Florida i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 680 MW, fordelt på 4 turbiner. Dette er et av delstatens mindre fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2001 og stod ferdig i 2002. Brenselkilden er olje eller naturgass. Anclote kraftverk. Anclote kraftverk er et gasskraftverk med tilleggsenheter for oljedrift i Pasco County, delstaten Florida i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1128 MW, fordelt på fire turbiner. Det er herav to store, olje-fyrte turbiner på 510 – 556 MW hver avhengig av sesong. Dette er et av delstatens større fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1974 og stod ferdig i 1978. Brenselkilden er olje eller naturgass. Operatør er Progress Energy Florida Inc. Brenselstypen er hovedsakelig fyringsolje. Malthodes. "Malthodes" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) «småbløtvinger» i familiegruppen bløtvinger. Utbredelse. "Malthodes" finnes i Europa, østover i Asia. Utseende. "Malthodes" er små avlange biller, vanligvis mellom 1-6 mm lange. Palpenes (munnføtter) endeledd er smalt og ovalt litt tilspisset, ikke knivformet. Kjevenes innside har flere mindre (korte) tenner. Antennene er festet nært inntil fasettøynenes innside, hodet generelt langt framover (sett ovenfra) og stikker lengre frem enn fasettøynene. Det vil si at hodeformen er mer sirkelformet, sett ovenfra. Dekkvingene hos de norske artene er avkortet og dekker omtrent to tredjedeler av bakkroppen, slik at de underliggende flygevingene vises. De fleste er brunsvarte, mange har enden (spissen) av dekkvingene gulfarget. Slekten har flere arter som er svært like hverandre. Hanner har klare forskjeller i kjønnsorganene (genitaliaene), mens flere av hunnene er så like hverandre at de er umulige å skille fra hverandre. Av de nordiske artene er det allikevel karakterer som muliggjør en artsbestemmelse hos de fleste. Levevis. "Malthodes" finnes ofte nær trær og busker, hvor de lever på blader eller i vegetasjonen på bakken. De kan ofte observeres på blomster hvor de søker nektar og pollen. De tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling med nordiske arter. Oversikten har med 12 norske arter i alfabetisk rekkefølge. I Norden finnes ytterligere noen arter som kan komme til å bli påvist i Norge, Artsnavnebase nevner 17 arter. The Art of War (Bone Thugs-n-Harmony-album). "The Art of War" er et dobbelt-album fra den amerikanske rapgruppa Bone Thugs-n-Harmony, utgitt i 1997. Albumet har gjester som 2Pac, Souljah Boy og Mr. Majesty. Fonologiske særtrekk. Fonologiske særtrekk er de mest grunnleggende enhetene i fonologien. De beskriver egenskapene til språklydene i alle verdens språk. De er også ment for å beskrive hver enkelt mental instruksjon som utføres når man uttaler en språklyd. Hvert segment består av en mengde særtrekk. Alle lyder som har et særtrekk felles, danner en såkalt naturlig gruppe. Særtrekka regnes vanligvis som binære, og det angis med pluss (+) eller minus (–) om en bestemt lyd har et særtrekk eller ikke. For eksempel har lyden [d] trekket [+ stemt], mens [t] er [– stemt]. Både [d] og [t] er [+ konsonantisk], mens [e] er [– konsonantisk]. De fonologiske særtrekka ble utvikla av Roman Jakobson ved Prahaskolen på 1950-tallet. Rincón de la Vieja. Rincón de la Vieja er en vulkan nordvest i Costa Rica, omtrent 25 kilometer fra Liberia i provinsen Guanacaste. Den har en høyde på 1 916 meter over havet og er en del av fjellkjeden Cordillera de Guanacaste. Det siste utbruddet fant sted i februar 1998. Rincón de la Vieja er en av sju aktive vulkaner i Costa Rica. Det er en rekke fumaroler og varme kilder i nærheten av vulkanen. Vulkanen og området rundt utgjør Volcán Rincón de la Vieja nasjonalpark. Navnet betyr «Den gamle damas hjørne» og refererer til en lokal legende om ei jentes elsker som ble kasta ned i krateret av faren hennes. Hun ble boende alene på fjellet og fikk egenskapen til å gjøre syke folk friske. Malthinus. "Malthinus" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) «småbløtvinger» i familiegruppen bløtvinger. Utbredelse. "Malthinus" finnes i Europa, østover i Asia og i Nord-Afrika. Utseende. "Malthinus" er små avlange biller, vanligvis mellom 1-6 mm lange. Palpenes (munnføtter) endeledd er smalt og ovalt litt tilspisset, ikke knivformet. Kjevenes innside har en tydelig (lang) tann. Antennene er festet litt fra fasettøynenes innside, omtrent så nært øynene som første antenneledd, ved roten, er bredt. Hodet generelt kort framover (sett ovenfra) og stikker knapt lengre frem enn fasettøynene. Det vil si at hodeformen er mer ovalformet, sett ovenfra, bredere enn langt. Bakhodet noe smalt bakover, slik at det blir en slags hals. Brystskjoldet med avrundede framhjørner og klart spissvinklede bakhjørner. Føttenes første ledd (nærmest kroppen) omtrent like langt som de neste tilsammen. Klør ofte med en liten rottann. Dekkvingene hos de norske artene er kortere enn bakkroppen, slik at de siste leddene synes. Dekkvingene har fin, rekkevis ordnet punktur i overflaten. De er generelt mørke, grønnlige, nesten svarte og flere arter har en gul flekk på hver av dekkvingenes spiss. Levevis. De voksne (imago) finnes ofte nær trær og busker, hvor de lever på blader eller i vegetasjonen på bakken. De kan ofte observeres på blomster hvor de søker nektar og pollen. "Malthinus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling med norske arter. Oversikten har med norske arter i alfabetisk rekkefølge. Liste over vulkaner i Costa Rica. a> er Costa Ricas mest aktive vulkan Dette er ei liste over vulkaner i Costa Rica. Den omfatter både aktive og inaktive vulkaner. Bay Ridge. Bay Ridge er et nabolag i den sørvestlige delen av Brooklyn borough i New York City, USA. Det er omkranset av 65th Street i nord, Interstate 278 og Belt Partway-Shore Road i vest. Delen som ligger nedenfor 86th Street er en underdeling kalt Fort Hamilton. Bay Ridge er patruljert av NYPD sin 68. styrke. Fuglevennen. Fuglevennen ()er et rekrutteringstidsskrift fra Norsk Ornitologisk Forening. Bladet kommer ut to ganger per år og inneholder for det meste stoff og bilder om våre vanligste fuglearter, fuglefòring og fuglekasser. Det inneholder også artikler om andre spennende ting i naturen. Ved å abonnere på bladet så blir du også medlem i Norsk Ornitologisk Forening, som er en fuglevernorganisasjon. Lakselva. Lakselva (nordsamisk: "Leavdnjajohka", kvensk: "Lemmijoki") er ei elv i Porsanger kommune i Finnmark. Den begynner i områdene nord for Karasjok og munner ut i Porsangerfjorden like nord for kommunesenteret Lakselv. Elva er lang, og har et nedslagsfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Einarsneset plante- og dyrefredningsområde. Einarsneset plante- og dyrefredningsområde er et biotopvern i Farsund kommune, Vest-Agder. Området ble fredet i 1987, sammen med det tilgrensende verneområdet Einarsneset plantefredningsområde (0,59 km2). Området har vært en del av ramsarområdet Lista våtmarksystem siden 1996. Landskapet er en dyp strand med sanddyner bevokst med krypvier og marehalm. Ytterst er det fjell og svaberg. Det er rikt planteliv her, med blant annet strandtorn. Områdets betydning for fuglelivet er størst som overvintringsområde for fuglene. Einarsneshalsen har en viktig funksjon som hekkeområde for vadere og er beiteområde for vadere og ender under trekket høst og vår. Fuglevika dyrefredningsområde. Fuglevika dyrefredningsområde er et biotopvern i Farsund kommune, Vest-Agder. Området ble fredet i 1987, og har vært en del av ramsarområdet Lista våtmarksystem siden 1996. Hensikten med verneområdet er å beskytte det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området. Store mengder tang og tare skylles i land i denne vika, og utgjør viktig næring for fuglene. Området har en viktig rolle for hekkende, trekkende og overvintrende vannfugl. Andre verneinteresser er en variert algevegetasjon i sjøen, samt gyte- og oppvekstområde for fisk. Bransje. Bransje er betegnelse på en inndeling av næringslivet etter sektor. Eksemler kan være dagligvarebransjen, bilbransjen, forsikringsbransjen, bygg og anleggsbransjen og industrien. Aktørene innenfor en bransje er både selgere og kjøpere av produktene innen for den gjeldende bransjen. Mange bransjer har egne bransjeorganisasjoner for akørene. Nynorsk Vekeblad. "Nynorsk Vekeblad" var et ukeblad med artikler og fortellinger som kom ut i tidsrommet 1934–1954. Da For Bygd og By gikk inn ved nyttår 1932, ble det våren 1933 nedsatt en arbeidsgruppe for et nytt nynorsk ukeblad. Første nummeret av Nynorsk Vekeblad kom 20. juni 1934. Det kom som en sideutgave av "Illustrert Familieblad". Det var 10 sider med egenprodusert stoff på nynorsk. Resten var stoff oversatt fra Illustrert Familieblad. En del av dette var kunngjøringer. Ved krigsutbruddet i april 1940 stanset bladet sine utgivelser. Samarbeidet med Illustrert Familieblad tok slutt. Etter at ny finansiering ble ordnet, kom Nynorsk Vekeblad ut på nytt 1. oktober 1940. Nå som et helt selvstendig blad. Fra 1943 ble det overtatt av Fonna Forlag som ga ut bladet frem til 1954. Tegneseriene "Ingeniør Knut Berg på eventyr" og "Vangsgutane" har sitt utspring i Nynorsk Vekeblad. Fonna Forlag. Fonna Forlag er et norsk forlag, grunnlagt som "Nynorsk Vekeblad" i 1934, organisert som andelslaget Fonna Forlag i 1940. Foruten "Nynorsk Vekeblad" har forlaget utgitt tegneseriene "Ingeniør Knut Berg på eventyr" og "Vangsgutane". Forlaget har også gitt ut bøker av blant annet Johan Austbø, Engvald Bakkan, Lars Eskeland, Severin Eskeland, Leif Halse, Mary Hegge, Anders Hovden, Arna Audhild Vaage og Ivar Aasen. Den største satsingen forlaget har stått for, er utgivelse av tibindsleksikonet "Norsk Allkunnebok" (1948 – 1966). Chris. Chris og Kris er fornavn. De er hovedsakelig brukt som mannsnavn, men er også noe brukt som kvinnenavn i engelsktalende land. Chris og Kris er en kortformer av navn som begynner på Chris- eller Kris-, som mannsnavnene "Christopher" og "Kristian" og kvinnenavnene "Kristin" og "Christiane". Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Chris i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Chris i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Hanangervann og Kråkenesvann landskapsvernområde. Hanangervann og Kråkenesvann landskapsvernområde er et landskapsvernområde i Farsund kommune, Vest-Agder. Området ble fredet i 1988, og har vært en del av ramsarområdet Lista våtmarksystem siden 1996. Hensikten med verneområdet er å beskytte to innsjøer som utgjør hovedelementer i våtmarkssystemet på Lista. Sjøene er blant de viktigste overvintringsområdene for andefugl og rasteplassene under vår- og høsttrekk. 39 hekkende fuglearter er registrert. Dyrehaven. Dyrehaven (offisielt Jægersborg Dyrehave) er en skog nord for København. Området er på ca. 1 100 ha. Området grenser mot nord opp til Jægersborg Hegn, som inntil 1832 var en del av Dyrehaven. Ved alle inngangene til området finnes de karakteristiske røde portene; en mye benyttet inngang, Klampenborg port, ligger like ved Klampenborg Station. Alle portinngangene har et såkalt porthus tilknyttet seg, bygget over samme mal, hvor skogvokteren bodde/bor. Dyrehaven er utpekt som naturskog, noe som innebærer at beskyttelse av naturen har forrang når det gjelder å dyrke trær. Gamle trær felles bare dersom de er til fare for publikum. I Dyrehaven finnes en hjortebestand på ca. 2 000, fordelt på 300 hjort, 1 600 dåhjort og 100 sikahjort. Dyrehaven er også rammen om bl.a. Eremitageløbet og den årlige Hubertusjakten, hvor sistnevnte holdes første søndag i november. Tidligere fantes også Fortunløbet, som senere skiftet navn til Ermelundsløbet, men dette tok slutt rundt 1960. Historie. I 1669 besluttet kong Frederik III at et område av "«Boveskov»" (Bøkeskog), skulle innhegnes og at hjortevilt fra fjern og nær skulle drives inn i området. Boveskov var allerede omtalt som kong Valdemars eiendom i "Kong Valdemars jordebok" fra 1231. Skogen lå i den østlige og sydlige delen av den nåværende Dyrehave og ble benyttet av bøndene fra landsbyen Stokkerup, som lå rett nordfor. Innhegningen besto i at man gravde en grøft og jorden fra dette arbeidet ble lagt opp i en voll på den siden av grøften som vendte vekk fra Dyrehavens sentrum. På jordvollen ble det reist et stakitt av ris, som ble flettet mellom stolper nedgravet i jorden. På den måten ble det vanskelig for hjortene å springe over innhegningen ettersom høydeforskjellen mellom grøften og vollen økte hegnets effektive høyde. Man kan fremdeles se grøft og jordvoll på en lang strekning gjennom Dyrehaven, i den sydøstlige delen. Man kjenner den nøyaktige planen for resten av dette arbeidet som aldri ble ferdigstilt, men arealet skulle være på ca. 300 hektar. Frederik III døde imidlertid i 1670, og da hans sønn, Christian V, overtok makten la han nye og mye større planer for Dyrehaven. Som en del av forberedelsene til å bli konge, hadde Christian V vært ved det franske hoff hos Solkongen i Frankrike. Her hadde han sett en ny form for jakt, parforsejakt, som han ble svært opptatt av. Denne formen for jakt krevdes det store arealer for å praktisere. Så Christian V utvidet sin fars dyrehave til også å inkludere markene til landsbyen Stokkerup, som i dag er Eremitagesletten, i tillegg til det som i dag er Jægersborg Hegn. Det innhegnede området kom på denne måten opp i 1 600 hektar. Bøndene i Stokkerup fikk ordre om å rive ned husene sine og bruke materialene til å gjenoppbygge de gårdene i området som sto tomme etter svenskerkrigene noen år i før. Som kompensasjon fikk de 3 års skattefrihet. Vannpostene bøndene benyttet i alle år ligger forøvrig fremdeles på Eremitagesletten. Mølleåen med møllebyene. Området nord for Eremitageslettten rett ved Rådvad. Eremitagesletten. Eremitagesletten er et område mot nord i Dyrehaven. Opprinnelig var området marker til landsbyen Stokkerup, men ble nedlagt da Christian V skulle bruke det til parforsejakt. Dette kan tydelig sees av veisystemet som er lagt i den klassiske stjerneformen, noe som er vanlig for områder brukt til denne jaktformen. Midt på sletten ligger Eremitageslottet. Sletten er omkranset av skog på alle sider. Fra Hjortekær mot nord og øst er det en rekke med kastanjetrær, som utgjør avslutningen på sletten. Denne trerekken markerer plasseringen Dyrehaven hadde inntil 1913 da den ble flyttet nordover til en plassering ved Mølleåen. Sletten la den 7. september 1879 gress til den første fotballkampen i Danmark, hvor Kjøbenhavns Boldklub (KB), viste frem spillet. I dag spiller Taarbæk Idrætsforening i disse vakre omgivelsene. Fortunens Innelukke. Området i den vestlige delen av Dyrehaven er innhegnet slik at viltet ikke kommer til. Dette er det eneste stedet i Dyrehaven hjorteviltet ikke har adgang. Ulvedalene. Ulvedalene med Djævlebakken i bakgrunnen. Bygningene og teltene er en del av teaterstykket Thor Ulvedalene er Dyrehavens mest kuperte terreng og dannet under den siste istid. Her ligger også Djævlebakken, som er en attraktiv kjelkebakke. Ulvedalsteateret spilte i Ulvedalene i 39 år. Første gang var sommeren 1910 med Adam Oehlenschlägers "Hagbart og Signe". Ideen stammer fra skuespilleren Adam Poulsen og redaktør Henrik Cavling. Arkitekt var kunstneren J.F. Willumsen som ga plass til ca. 4.000 sittende og 2.000 stående tilskuere. Opprinnelig sto det to ravneskulpturer ved scenen, en på hver side, men disse er senere blitt flyttet til J.F. Willumsens museum hvor de står i dag. Det store antall tilskuere gjorde det mulig å senke billetprisene til et folkelig nivå. Teatret overlevde helt til 1949 Etter en pause på nesten 50 år gjenskapte skuespillsjef Birgitte Price tradisjonen med en oppsetning av Elverhøj i 1996 i et samarbeide mellom Det kongelige Teater, Lyngby-Taarbæk Kommune og Kulturby 96. Etter dette har det vært flere oppsetninger, senest 2-30. juni 2006 med stykket Thor Von Langens Plantasje. Dette er den sydligste delen av Dyrehaven og den mest besøkte. Den Slesvigske Sten. Den Slesvigske Sten er satt opp til minne om slesvigenes besøk den 30. juli 1861 og 5. september 1865. Dyrehavsbakken. Dyrehavsbakken (i daglig tale Bakken) er verdens eldste eksisterende forlystelsespark. Kirsten Piils Kilde. Kirsten Piils kilde. Vannet kan drikkes den dag i dag. En noe usikker tradisjon sier at kilden ble oppdaget av en kvinne som het Kirsten Piil i 1583. Etter hva fortellingen sier var Kirsten en from kvinne og hennes hellige levemåte ga kilden en spesiell helbredende kraft. Dette gjorde at syke mennesker valfartet til kilden for å drikke av vannet. Peter Lieps Hus. Peter Lieps Hus er i dag en kjent og populær restaurant og er oppkalt etter Dyrehavens første egentlige skytter, Peter Liep. Opprinnelig het huset "Kildehuset" og det skal ha vært bygget på slutten av 1700-tallet. Det så spesielt ut da Peter Liep overtok driften i 1888 ettersom det i 1860-årene var blitt utvidet med et tilbygg i to etasjer. I september 1915 brant huset ned til grunnen og et gjenoppbygget hus sto klart i 1916. Dette fikk stå til 1928, da huset ble påtent og brant ned igjen. Denne gangen ble det bygget opp i en annerledes konstruksjon, som er den man ser i dag. Etter noen år tilføyde man en paviljong og toaletter, noe som var svært moderne dengang. Besøkstallet var stigende og det antas at stedet allerede på slutten av 1800-tallet hadde fått den tidligere restauratørens navn. I 1952 ble det satt fyr på huset igjen, men brannen ble slukket innen den fikk gjort særlig skade på annet enn et hull i stråtaket. Senere samme dag tok det fyr i tilbyggene og de brant ned mens stuehuset ble reddet. Tilbyggene ble oppført igjen i 1954, og en ny paviljong ble føyet til i 1960. Alle disse bygningene kjennes i dag under navnet "«Peter Lieps Hus»", selv om Peter Liep neppe ville kunne gjenkjenne omgivelsene. Fortunen. Fortunen er et gammelt skogvoktersted på kongenes jaktvei til Dyrehaven og har fått sitt navn etter lykkens gudinne, fru Fortuna. Utskjenking har vært den viktigste inntektskilden i mange år. Kulturkanonen. Rudolph Rothes utforming av Jægersborg Dyrehave i perioden 1843-48 er tatt opp i den danske Kulturkanonen. Michael Bisping. Michael Gavin Joseph Bisping (født 28. februar 1979 på Kypros) er en engelsk MMA-utøver som for tiden er signert til promotøren UFC. Vitenskapsåret 1896. Vitenskapsåret 1896 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1896. Trader. En trader en person som kjøper og selger finansielle verdipapir slik som aksjer, bonds, derivater, futures eller valuta. Det finnes mange forskjellige typer tradere. De kan være enten profesjonelle, som arbeider for finansielle institusjoner eller selskaper, eller individuelle tradere. De kjøper og selger finansielle verdipapir på aksjemarkeder, derivatmarkeder eller futuresmarkeder. Et annet vis å skille mellom forskjellige typer tradere er ved lengden på perioden som et verdipapir holdes. Dette kan variere fra sekunder til flere år. Ettersom perioden blir lengre vil "posisjonen" man har tatt (hvilket verdipapir man handler med, og hvorvidt man er long eller short) i økende grad måtte være basert på fundamentale verdier. Dermed kan overgangen mellom å være trader og investor være flytende. Generelt kan man si at traderen benytter forskjellige virkemidler i markedet for å finne riktig tidspunkt for å kjøpe eller selge en aksje. Tradere og meglere. Meglere er mellommenn som fyller kjøps og salgshandler for tradere, men som selv ikke tar posisjoner eller risiko. For denne rollen tar megleren en kommisjon. En megler (feks en aksjemegler) er altså ikke en trader. Børselva. Børselva (nordsamisk: "Bissojohka", kvensk: "Pyssyjoki") er ei elv i Porsanger kommune i Finnmark. Den begynner i områdene nord for Gaissene, lengst øst i kommunen, og munner ut i Porsangerfjorden ved Børselv. Elva er lang, og har et nedslagsfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Hilde Myklebust. Hilde Myklebust (født 1979) er en forfatter og småbruker fra Syltedalen i Vanylven. Hun har utdannelse fra Skrivekunst-akademiet i Hordaland og studert litteratur og teater ved Universitetet i Bergen. Havika dyrefredningsområde. Havika dyrefredningsområde er et biotopvern i Farsund kommune, Vest-Agder. Området ble fredet i 1987, og har vært en del av ramsarområdet Lista våtmarksystem siden 1996. Hensikten med verneområdet er å beskytte det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området. Landskapet karakteriseres av store sanddyner med mellomliggende partier som har traukarakter, og partier med haugdyner. Viggo Nonås. Viggo Nonås (født 23. juni 1975) er en norsk forfatter, oppvokst på Osterøy, men er nå bosatt i Fusa. Hans store interesse for bilferjer helt fra barndommen førte til bok om historien til bilferjene i Nordhordland, "Bil, fira vaksne og sju ungar – ferjeminner frå Nordhordland". UNRIC. UNRIC ("De Forente Nasjoners regionale informasjonskontor for Vest-Europa") har som hovedoppgave å spre FNs budskap og øke folks bevissthet og forståelse for FNs arbeid. UNRIC betjener Vest-Europa, og gir informasjon og dokumentasjon til landene i denne regionen. UNRIC produserer og sprer informasjonsmateriell, rapporter og dokumenter fra FN, samt pressemapper, plakater, faktaark og brosjyrer. Kontorets intensjon er å nå ut til alle deler av samfunnet, og UNRICs referansebibliotek er derfor åpen for alle spørsmål angående FN, via telefon, post og e-post. FN-publikasjonene er tilgjengelige på engelsk, fransk og spansk, samt at noe materiell også er tilgjengelig på andre europeiske språk. UNRIC har en felles nettside på regionens 13 språk: dansk, engelsk, fransk, finsk, tysk, gresk, islandsk, italiensk, nederlandsk/flamsk, norsk, portugisisk, svensk og spansk. Nettsiden gir informasjon om FN, organisasjonens oppbygging, mål, hoveddokumenter, særorganisasjoner, jobb- og praktikantmuligheter, samt FNs hovedarbeidsområder. Internettsidene inneholder også informasjon om viktige og aktuelle FN-begivenheter, aktiviteter og markeringer, samt annen informasjon om UNRIC og FNs programmer i regionen. UNRIC organiserer informasjonsprosjekter eller kampanjer i samarbeid med nøkkelpartnere som regjeringer, media, frivillige organisasjoner, utdanningsinstitusjoner og lokale myndigheter. Land som blir betjent av UNRIC. Andorra, Belgia, Kypros, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Hellas, Vatikanstaten, Island, Irland, Italia, Luxembourg, Malta, Monaco, Nederland, Norge, Portugal, San Marino, Sverige, Storbritannia og Spania. UNRIC samarbeider også med og gir informasjon til EUs institusjoner. Desk Officers. Hovedoppgavene til en Desk Officer er promotering av FN-systemet og dets arbeid i de land/landene hun/han er ansvarlig for. Dette kan for eksempel være gjennom informasjonskampanjer, ved å spre informasjonsmateriell og publisering av kronikker skrevet av FN-tjenestemenn. En Desk Officer er også ansvarlig for å arrangere intervjuer, organisering av pressekonferanser og briefinger og å overvåke pressedekningen av FN-saker. Oppgavene til en Desk Officer inkluderer produksjon av informasjonsmateriale og samarbeid med nøkkelpartnere fra sivilsamfunnet på nasjonalt og regionalt nivå. UNRICs referansebibliotek. Kontorets referansebibliotek inneholder en samling av FN dokumenter og publikasjoner på engelsk, fransk og spansk, samt generell informasjon om FNs arbeid. Biblioteket svarer på henvendelser via post, e-post eller telefon og er åpent for alle. CoolPlanet2009. CoolPlanet2009 er FNs europeiske informasjonskampanje om klimaforandringer. Midtpunktet for kampanjen er nettsiden, som har som mål å generere interesse og engasjement i klimadebatten i Europa, og å mobilisere støtte fra befolkningen for en ny klimaavtale i København i desember 2009. Nettsidens «Wall of Events» fungerer som en markedsplass for europeiske ideer, oppfinnelser og prosjekter. Der kan du publisere egne klimainitiativ og se hva andre i Europa gjør. Nettsiden ble lansert 26. februar av Islands statsminister Jóhanna Sigurðardóttir, på vegne av statsministrene fra de fem nordiske landene i forbindelse med det nordiske globaliseringsforumet ved Den Blå Lagune på Island. CoolPlanet2009 har gått sammen med flere så kalte ”«Cool Friends and Partners», som for eksempel Yann Arthus Bertrand og Good Planet, det islandske rockebandet Sigur Rós, Björks organisasjon Náttúra, og de tre lederne av «the Road to Copenhagen»: Margot Wallström, visepresident i EU-Kommisjonen, Gro Harlem Brundtland, FNs spesialutsending for klimaspørsmål og Mary Robinson, tidligere president i Irland. CoolPlanet2009 er den europeiske delen av den globale FN-kampanjen Seal the Deal. CoolPlanet er med på å promotere Seal the Deal i Europa gjennom konseptet ”Wear Seal the Deal” i samarbeid med den belgiske designeren Jean-Paul Knott. Dette konseptet går ut på nedlastbare Seal the Deal kampanjeeffekter basert på en gjør-det-selv filosofi og inneholder Seal the Deal postkort, pins og t-skjorter. Seal the Deal 2009. FNs globale kampanje Seal the Deal søker å oppfordre regjeringer til å bli enige om en rettferdig, balansert og effektiv klimaavtale under klimakonferansen i København 7. til 18. desember 2009. Kampanjen ble lansert den 5. juni 2009 på Verdens miljødag. Seal the Deal-kampanjen søker å øke folks bevissthet når det gjelder klimaforandringer, og legger vekt på at press fra offentligheten er viktig for å få politikerne til å bli enige om en avtale i løpet av klimakonferansen i desember. For å samle den offentlige støtten oppfordrer Seal the Deal-kampanjen folk til å skrive under på en underskriftskampanje på hjemmesiden deres, og som vil ble presentert for verdens ledere. Underskriftskampanjen vil være en påminnelse for verdens ledere om at de må forhandle fram en rettferdig, balansert og effektiv avtale i København, og at de må bli enige om en avtale for å gi økt grønn vekst, beskytte planeten vår og skape en mer bærekraftig og blomstrende økonomi som vil være til nytte for alle nasjoner og deres innbyggere. Menneskerettighetsundervisning. Menneskerettighetsundervisning (Human Rights Education) er en kampanje organisert av UNRIC som startet i 2009 for å markere det internasjonale året for menneskerettighetsundervisning. Den webbaserte kampanjen er ment som en markedsplass av ideer for lærere og studenter hvor de har tilgang til relevant og nedlastbart materiale. Den vil fungere som et sted hvor de kan utveksle erfaringer fra å undervise og studere menneskerettigheter, finne kontakter, lenker, partnere samt et bredt utvalg av annen praktisk og relevant informasjon. Cartooning for Peace. Oppstyret rundt Mohammed–tegningene og den kontroversielle utstillingen av Holocaust-karikaturer i Iran illustrerer hvilken makt og det ansvar politiske tegninger har. «Cartooning for Peace» er utviklet av den franske tegneren Plantu og ble lansert den 15. oktober 2006 ved FNs hovedkvarter i New York. Tolv av verdens mest kjente politiske tegnere deltok i en todagers konferanse. I tillegg til konferansen ”Unlearn intolerance” var også en utstilling. En bevegelse var født. CINE-ONU. CINE-ONU er et månedlig filmarrangement arrangert av UNRIC. Det er åpent for publikum og er et av UNRICs mest vellykkede initiativer. Suksessen har vokst kraftig de siste årene og forventes å nå ut til et enda bredere publikum i framtiden. Filmvisningene er knyttet til et spesifikt FN-tema, etterfulgt av paneldebatt med anerkjente gjester – enten i forhold til filmen, temaets problemstillinger eller begge deler. CINE-ONU arrangeres også for å rette oppmerksomhet mot en av FNs internasjonale dager (for eksempel den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner). CINE-ONUs mål er å rette oppmerksomhet og tilrettelegge for debatt rundt FNs temaer. Arrangementet gir også deltagerne mulighet til å se anerkjente dokumentarer og stille spørsmål til FN-offiserer og andre personligheter. Development Policy Forum. Development Policy Forum (DPF) er et samarbeidsprosjekt mellom den Brusselbaserte tankesmien Friends of Europe, Verdensbanken, FN, Agence Française de Développement (AFD), Storbritannias Department for International Development (DFID) og det tyske Gesellschaft für Zusammenarbeit (GTZ). Forumet får også støtte fra Friedrich-Ebert- stiftelsen (FES), det internasjonale pengefondet og en samarbeidsorganisasjon med det europeiske kommisjonsdirektoratet for utvikling og samarbeid med ACP-landene (African, Caribbean and Pacific Group of States). Målet med dette samarbeidet er å systematisk ta for seg forestående utfordringer når det gjelder utviklings politikk gjennom livlige debatter og skarpe skriftlige analyser. UNRIC Magazine. UNRIC Magazine gir et overblikk over FN-relaterte arrangementer som skjer i Vest-Europa (UNRIC Activities). Det inneholder også kommentarer skrevet av diverse FN-topper, månedens intervju, bakgrunnsmateriale for aktuelle FN-tiltak, en artikkel skrevet av en av UNRICs ansatte, nye utnevnelser og rapportlanseringer. En ny utgave av magasinet kommer hver måned. Bendik og Årolilja. «Bendik og Årolilja» er ei folkevise av typen som kalles middelalderballade. I TSB-katalogen er den typologisert som TSB D 432. Handling. Bendik forelsker seg i kongsdattera Årolilja. En småsvein forteller kongen at Bendik besøker datter hans, og kongen dømmer Bendik til døden. Årolilja ber for ham, men han blir hengt. Årolilja dør av sorg, og de blir begravet på hver sin side av kirken. Opp fra de to gravene vokser det liljeranker som fletter seg i hverandre over kirketaket. Kongen angrer på at han hengte Bendik. Utbredelse. Visa er dokumentert hovedsakelig i Telemark og i noen fragmenter fra Setesdal. I 1698 skrev amtmann Lillienskiold opp en versjon av visa som var knyttet til Kjølnes i Finnmark. Dette er den nest eldste dokumentasjon av en norsk balladetekst (Den eldste er Friarferdi til Gjøtland fra 1612). Denne finnmarksversjonen legger mye mindre vekt på kjærligheten, og ender med at Bendikts bror tar hevn over kongen. Teksten ble trykt i Lillienskiolds finnmarksbeskrivelse "Speculum Boreale". Melodier. Lindeman har skrevet opp to melodier fra Tuddal til den danske teksten (Edmund og Benedikt) fra "Kjempeviseboka". Enkelte av strofene har også blitt sunget som gamlestev, og Catharinus Elling har skrevet opp et par melodier til slike strofer. Den melodien som blir brukt i vår tid er imidlertid komponert av Ingvar Bøhn i 1882. Innspillinger. Arve Moen Bergset sang den på "Norske Ballader: 30 ballader: om drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr". Grappa 2009, HCD 7239, ISBN 7033662072392. Visa er også kjent i Danmark (DgF 474) og på Færøyene (CCF 121). Jan Alfred Løtvedt. Jan Alfred Løtvedt (født 30. april 1931, død 12. oktober 2008) var en norsk fotograf og filmprodusent. Han overtok et av Bergens eldste fotografiske atelier i 1952, fra sine foreldre, Lars og Dagmar Løtvedt. Bedriften drives i dag videre av hans 3 barn: Truls Jan (født 1958) og Lars Jakob (født 1961) og Lene Løtvedt (født 1968). Løtvedt arbeidet videre med filmproduksjoner for den norske Filmavisen, og videre for en rekke norske og utenlandske oppdragsgivere innen sjøfart og industri, blant annet skipsreder Hilmar Reksten. Hans kunstneriske filmproduksjon ble redigert og deler av dette presentert under Bergen internasjonale filmfestival og Festspillene i Bergen i 2009 som forestillingen "J.A. Løtvedt på verdenshavene". Løtvedt utvidet sin virksomhet med to studio for opptak og filmatisk etterarbeid i Feråsen på Sandsli, syd for Bergen, som drives videre av hans datter Lene Løtvedt. Løtvedt var æresmedlem av Bergen Fotograflaug, og mottok førsteprisen for manuskriptet "Gipsy Blood" i Venezia i 1951, Æresprisen fra Os Filmfestival i 2006, og en rekke utmerkelser for sine industrifilmer laget på 1970- og 1980-tallet, blant annet "The salvation of Deep Sea Driller". Norman Gabrielsen. Norman Gabrielsen (født 3. juni 1920 i Ny-Hellesund, død 3. august 2000) var en norsk offiser og medlem av Kompani Linge under andre verdenskrig. For sin innsats under andre verdenskrig ble han tildelt "Krigskorset med sverd", Norges høyeste utmerkelse. Bakgrunn. Gabrielsen vokste opp i Farsund, som ett av tre barn i en familie der faren var kaptein i handelsflåten. Han fullførte middelskolen. Deretter seilte han ett år til sjøs, før han i 1938 tok radioskolen, for deretter å seile ute som telegrafist fra sommeren 1939. Andre verdenskrig. Ved utbruddet av andre verdenskrig seilte Gabrielsen på USA. I desember 1940 ble han telegrafist på tankbåten «Ranella», som fra våren 1941 gikk i Atlanterhavsfart med olje til Storbritannia. Under en tilbaketur fra Portsmouth ble «Ranella» torpedert og senket med kanonild fra en tysk ubåt. Gabrielsen kom ombord i en livbåt, som etter tolv døgn i sjøen greide å ta seg til Portugal. Derfra kom Gabrielsen til Storbritannia der han kom med i Norwegian Independent Company No. 1, senere kjent som Kompani Linge. Gabrielsen fikk opplæring som kommandosoldat. Han deltok i Lofotraidet romjulen 1941. Han ble sersjant i 1942. I november 1942 ble han sluppet i fallskjerm ved Bykle i det okkuperte Norge, men operasjonen ble oppdaget og Gabrielsen måtte, sammen med operasjonens andre deltagere, ta seg over til Sverige. Han deltok deretter i operasjoner for å bedre radiosambandet mellom motstandsbevegelsen i Oslo og Østfold og Storbritannia, også ved å fungere som instruktør for medlemmer av Milorg, slik at flere radiosendere kunne etableres og holdes operative. Han var blant annet involvert i Operasjon Thrush. Gabrielsens innsats fra 1943 og utover 1944 var avgjørende for etableringen av sambandet mellom Milorgs sentralledelse og Storbritannia. Tidlig i 1945 fik han sambandet operativt igjen etter et sammenbrudd. Fram til frigjøringen i mai 1945 fungerte Gabrielsen som sjef for radiotjenesten i Milorgs sentralledelse. I 1944 hadde Gabrielsen steget i gradene til fenrik. Utmerkelser. For sin innsats i etableringen og opprettholdelsen av radiosambandet mellom Milorg og Storbritannia ble Gabrielsen i statsråd 7. mars 1947 tildelt "Krigskorset med sverd". Han ble også tildelt "St. Olavsmedaljen med ekegren" og fikk "H.M. Kongens Erindringsmedalje" for tjenesten som kongefamiliens livvakter i frigjøringsdagene og ved kong Haakons hjemkomst i 1945. Gabrielsen ble også tildelt den britiske "King's Medal for Courage in the Cause of Freedom". Etter krigen. Etter andre verdenskrig arbeidet Gabrielsen i 32 år for flyselskapet Scandinavian Airlines System. Han ble i 1946 radiotelegrafist i selskapet. I 1953 ble han navigatør og pilot på propellfly og ble senere også pilot på jetflyet DC-8. Tết. Tết Nguyên Đán mer kjent i forkortet form som Tết, er den viktigste og mest populære helligdag og festival i Vietnam. Det er det vietnamesiske nyttår basert på den lunare kalenderen, en lunisolar kalenderen. Navnet "Tết Nguyên Đán" er sino-vietnamesisk ordliste for "feiring av den første morgenen", utledet fra Hán nôm tegn 節 元 旦. Mads O. Monsen. Mads O. Monsen (født 1912, død 1985) var en norsk offiser i Sjøforsvaret under andre verdenskrig. For sin innsats under krigen ble han tildelt "Krigskorset med sverd", Norges høyeste utmerkelse. Monsen kom vinteren 1941 over fra det okkuperte Norge til Storbritannia der han gikk inn i det norske Sjøforsvarets avdelinger. Han tjenestegjorde en tid på motortorpedobåt i Den engelske kanal og tok del i spesialoppdrag med fiskeskøyter fra Skottland og over til Norge. Monsen var den første som våren 1941 satte over til Norge i fiskeskøyte fra Shetland, en tur som gikk med «Blia» der kvartermester Monsen var sjef. Han gjennomførte videre utover 1941 flere turer til Vestlandet med forsyninger og agenter til motstandsbevegelsen og tok folk i retur til Storbritannia. Under den sjette slike turen Monsen gjorde, i oktober 1941 med skøyten «Streif», gikk maskinen i stykker under tilbaketuren til Storbritannia og båten drev sørover i Nordsjøen til den grunnstøtte og ble vrak ved kysten av Nederland. Fenrik Monsen ble, sammen med mannskapet, tatt til fange 26. november 1941 og satt i tysk krigsfangenskap. Han slapp først fri etter å ha blitt befridd av allierte styrker i mai 1945. I etterkrigsårene opprettholdt Monsen forbindelsen til Sjøforsvaret som reserveoffiser og endte med rang av utskrevet orlogskaptein. Utmerkelser. I statsråd 6. september 1946 ble Monsen tildelt "Krigskorset med sverd" for sin innsats i etableringen av skøytetjenesten mellom Storbritannia og Norge. Innstillingen påpekte at Monsen «ledet disse operasjoner med stor dyktighet og uforferdethet under særlig farefulle omstendigheter». Monsen ble også tildelt den britiske "King's Medal for Courage in the Cause of Freedom". Repparfjordelva. Repparfjordelva (nordsamisk: "Riehpovuonjohka") er ei elv i Kvalsund kommune i Finnmark. Den begynner på Sennalandet og munner ut i Repparfjorden ved Oldernes. Elva er lang, og har et nedslagsfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. King's Medal for Courage in the Cause of Freedom. King's Medal for Courage in the Cause of Freedom er en britisk medalje innstiftet 23. august 1945 til belønning av hovedsakelig utlendinger, som under den andre verdenskrig med fare for eget liv hadde bidratt til å hjelpe britisk militærpersonell til å unnslippe fienden og flykte fra okkupert område eller for annen farefull innsats for den britiske eller allierte sak under krigen. Personer som på mindre farefull måte hadde gjort en fortjenstfull innsats for den britiske og allierte sak under den andre verdenskrig kunne tildeles King's Medal for Service in the Cause of Freedom. Utforming. Medaljen er i sølv og er 36 mm i diameter. Adversen bærer kong Georg VIs venstrevendte portrett. Kongen bærer krone. Portrettet er omgitt av omskriften «GEORGIVS VI D: G: BR: OMN: REX ET INDIAE IMP:» Reversen bærer innskriften «THE KING'S / MEDAL FOR / COURAGE / IN THE CAUSE OF / FREEDOM» over fem linjer, der ordet "courage" står i større skrift enn øvrige ord. Innskriften er omgitt av et kjede. Medaljen er opphengt i et hvitt bånd, som har to smale, blå midtstriper og røde kantstriper. Tildeling. Utdeling av medaljen tok til i 1947. Omkring 3 200 medaljer ble utdelt. Norske innehavere. Medaljen ble også tildelt nordmenn. Blant disse er Palmar Bjørnøy, Jan Dahm, Kjell Staal Eggen, Birger Fjeldstad, Norman Gabrielsen, Erling Gjone, Knut Haukelid, Otto Lyng, Mads O. Monsen, Arne Qvenild, Torstein Raaby, Erling Rønneberg, Christian Lassen Saxevik, Arne Semb-Johansson, Edel Sørli og Eivind Viken. Skjoma. Skjoma (også kalt Elvegårdselva) er ei elv i Narvik kommune i Nordland. Den munner ut i Skjomen ved Elvegård. Elva er lang, og har et nedslagsfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Elvegårdselva. Elvegårdselva er ei elv i Narvik kommune i Nordland. Den munner ut i Herjangen ved Bjerkvik. Elva er lang, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Saltelva. Saltelva, eller Saltdalselva, er ei elv i Saltdal kommune i Nordland. Den munner ut i Saltdalsfjorden ved Rognan. Elva er lang, og har et nedslagsfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Hans Edvard Seim. Hans Edvard Seim (født 1936) er en norsk lokalpolitiker for Høyre. Seim var medlem av Bergen bystyre fra 1999 til 2011, med unntak for perioden 1. juni 2006 til 31. januar 2007 da han var fungerende finansbyråd i Bergen kommune. Seim satt i bystyrets formannskap 1999-2000, finanskomiteen 2000-2001 og 2002-2003, var kommunalråd og leder av byutviklingskomiteen 2001-2002, medlem av byutviklingskomiteen 2003-2006 og 2007 (avbrutt av byrådsvervet) og var medlem av helse- og sosialkomiteen 2007-2011. Byaelva. Byaelva er ei kort, men vannrik, elv i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag. Den renner ut fra Reinsvatnet og renner sammen med Ogna og danner Steinkjerelva ved Guldbergaunet nordøst for Steinkjer sentrum. Steinkjerelva munner ut i Beitstadfjorden ved Steinkjer. Selve Byaelva er bare 3,2 kilometer lang. Elva er den nederste delen av det store Snåsavassdraget, og har et nedbørfelt på og en middelvannføringen ved samløpet med Ogna på. Bayersk rikskrets. Den bayerske rikskrets (tysk: "Bayerischer Reichskreis") var en rikskrets i det tysk-romerske rike. Den klart mest betydningsfulle staten i kretsen var hertugdømmet Bayern (senere et kurfyrstedømme også), fulgt av Oberpfalz, erkebispedømmet Salzburg og den frie riksstaden Regensburg. Etiopia under Vinter-OL 2006. Etiopia under Vinter-OL 2006. Én mannlig sportsutøver fra Etiopia deltok i langrenn under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Etiopia, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 83. plass i langrenn på 15 km klassisk stil for menn. Robel Teklemariam var Etiopias flaggbærer under åpningsseremonien. Flisa (elv). Flisa er ei elv i Åsnes, Våler og Elverum kommuner i Hedmark. Den munner ut i Glåma ved Flisa. Elva er 126,8 km lang, og har et nedslagsfelt på 1 665,77 km². Middelvannføringen ved munningen er 22,93 m³/s. Erling Gjone. Erling Gjone (født 8. mai 1898 på Ytterøy, død 10. oktober 1990 i Trondheim) var en norsk arkitekt, professor og motstandsmann under den andre verdenskrig. Han er mest kjent for sitt arbeid med restaureringen av Erkebispegården i Trondheim. Karriere som arkitekt. Gjone avla studenteksamen i 1916 og begynte deretter ved Norges Tekniske Høgskole, der han gikk ut som arkitekt i 1920. Etter avsluttede studier arbeidet Gjone en periode i Bergen hos arkitekt Ole Landmark. I 1936 ble Gjone ansatt som dosent i eldre norsk byggekunst ved Norges Tekniske Høgskole. Fra 1947 var han professor i byggekunstens historie samme sted. Gjone gikk av med pensjon i 1968. Gjone gjorde en betydelig innsats for bevaring av norske middelalderbygninger. Han var ansvarlig for restaureringsarbeider ved Mære kirke og Værnes kirke. Han satt som medlem av komitéene for restaurering av Austråttborgen og Bergenhus festning. Den største innsatsen la Gjone ned i arbeidet med restaureringen av Erkebispegården i Trondheim. Han var også medlem i tilsynskomitéen for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Andre verdenskrig. Ved det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 meldte Gjone seg til tjeneste på Hegra festning og deltok i forsvaret av denne under den over tre uker lange beleiringen. Senere ble han engasjert i motstandsarbeid og ble sjef for Milorg i Trøndelag. Utmerkelser. Gjone ble i 1961 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han ble også tildelt Deltagermedaljen med rosett og mottok den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom. Gjone var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Norges tekniske videnskapsakademi. Rukkedøla. Rukkedøla er ei elv i Nes kommune i Buskerud. Den munner ut i Hallingdalselva ved Nesbyen. Elva er lang, og har et nedslagsfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Uvdalselve. Uvdalselve (også skrevet: Uvdalselvi, -elva, -åe, -åi, -åne) er ei elv i Nore og Uvdal kommune i Buskerud. Den munner ut i Numedalslågen ved Rødberg. Elva er lang, og har et nedslagsfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Cantharis flavilabris. "Cantharis flavilabris" er en av billene i delgruppen (underfamilien) storbløtvinger i familiegruppen bløtvinger. Den er fargevariabel, noe som har medført at det er beskrevet en underart. Utbredelse. "Cantharis flavilabris" finnes i Europa, østover i Asia. Finnes i Norge, men ikke vanlig. Utseende. "Cantharis flavilabris" er 5-7 mm lang. Hodet er rødgult, men med svart bakhode. Pannen har en forhøyning mellom antennefestene. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Antennenes tredje ledd vanligvis lengre enn det andre leddet. Brystskjoldet (pronotum) er rødgult med en svak og utydelig midtflekk. Det har bare en svak innbuktning i bakkanten og har en overflaten som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men ikke tydelig utstående. Leggene på bakbeina er vanligvis krummet inn mot kroppen. Den ene kloen på alle beina har en liten men tydelig rottann. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen og har en mørk, svart grunnfarge. Hos underarten "flavilabris" er brystskjoldet svart. Levevis. "Cantharis flavilabris" finnes på blomster, trær og busker i juni og juli. Larvene lever som predatore (rovdyr). "Cantharis flavilabris" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Tarjei Strøm. Tarjei Strøm i Stavanger 2010 Tarjei Strøm er en norsk trommeslager. Tarjei Strøm var programleder i radio programmet SEXY med Totto Mjelde. Cantharis bicolor. "Cantharis bicolor" er en av billene i delgruppen (underfamilien) storbløtvinger i familiegruppen bløtvinger. Utbredelse. "Cantharis bicolor" finnes i Europa, østover i Asia. Finnes i Norge Utseende. "Cantharis bicolor" er 5-7 mm lang. Hodet er rødgult, men med svart bakhode. Pannen har en forhøyning mellom antennefestene. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Antennenes tredje ledd vanligvis lengre enn det andre leddet. Brystskjoldet og scutellum er begge rødgule. Brystskjoldet har bare en svak innbuktning i bakkanten og har en overflaten som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men ikke tydelig utstående. Leggene på bakbeina er vanligvis krummet inn mot kroppen. Den ene kloen på alle beina har en liten men tydelig rottann. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen og har en svart eller brunsvart grunnfarge. Levevis. "Cantharis bicolor" finnes på blomster, trær og busker i juni og juli. Larvene lever som predatore (rovdyr). "Cantharis nigra" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Eira. Eira er ei elv i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Den renner ut fra Eikesdalsvatnet og munner ut i Eresfjorden ved Nauste. Selve Eira er bare lang. Elva er imidlertid også nederste del av et større vassdrag, som blant annet omfatter elva Aura, og som i alt er langt, med et nedslagsfelt på. Den naturlige middelvannføringen ved munningen er, men store deler av dette er ført bort fra Eiras nedslagsfelt i forbindelse med utbyggingen av Aura kraftverk på Sunndalsøra og Grytten kraftverk ved Åndalsnes. Ancistronycha violacea. "Ancistronycha violacea" er en av billene i delgruppen (underfamilien) storbløtvinger i familiegruppen bløtvinger. Utbredelse. "Ancistronycha violacea" er utbredt, men ganske sjelden. Den finnes i Europa, østover i Asia. Finnes i Norge Utseende. "Ancistronycha violacea" er 11-14 mm lang. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Antennenes tredje ledd lengre enn det andre leddet. Brystskjoldet (pronotum) har bare en svak innbuktning i bakkanten og har en overflaten som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men ikke tydelig utstående. Leggene på bakbeina er vanligvis krummet inn mot kroppen. Pannen har en forhøyning mellom antennefestene. Dekkvingene har kort nedliggende behårning. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen og er mørke, tydelige metallblå. Kroppen ellers er rødlig nesten orange. Brystskjoldets bakkant, føttene er svart. Men det finnes fargevariasjoner der nesten hele dyret er mørkt (lite rødgult). Levevis. "Ancistronycha violacea" finnes på blomster, trær og busker i juni og juli. Larvene lever som predatore (rovdyr). Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. PCR. PCR står for Polymerase Chain Reaction (Polymerase kjedereaksjon, på norsk også kalt PKR). Det er en metode for å amplifisere (lage mange kopier av) en bestemt DNA-sekvens uten bruk av levende organismer. Teknikken kan bare brukes til å lage korte sekvenser (maksimum rundt 40 kb), f. eks. et gen eller en del av et gen. Historikk. Amerikaneren Kary B. Mullis utviklet PCR-metoden tidlig på 80-tallet, da han var den første som rapporterte bruk av en termostabil DNA-polymerase til å amplifisere DNA. Mullis, som på den tiden arbeidet for bioteknologiselskapet Cetus, fikk Nobelprisen for dette arbeidet i 1993. Cetus solgte senere patenten for metoden til Roche Molecular Systems. Grunnprinsippet for PCR (uten bruk av termosensitiv DNA-polymerase) ble imidlertid først utviklet av den norske biokjemikeren Kjell Kleppe, som da arbeidet i H. Gobind Khorana sin forskningsgruppe ved Universitetet i Wisconsin. Allerede i 1969 presenterte Kleppe sine arbeider på Gordon-konferansen i USA og disse arbeidene ble publisert i 1971. Det er senere blitt kjent (i radiointervju med Nobelprisvinneren Arthur Kornberg) at Stuart Linn, som var ordstyrer ved Kleppes presentasjon, senere brukte denne informasjonen i forelesninger, hvor bl.a. Kary B. Mullis var tilstede. På den tiden da Kleppe og hans kollegaer gjorde sine eksperimenter var det flere forhold som bidro til at PCR, slik vi kjenner metoden i dag, ikke ble utviklet. Det skyldtes først og fremst at termostabile DNA-polymeraser ikke var tilgjengelige og at det på den tiden tok svært lang tid å kjemisk syntetisere DNA, som brukes som primere (se nedenfor). Bruksområder. PCR benyttes for å produsere mange kopier av enkelte deler av DNA, for eksempel ved isolering av et gen eller deler av et gen fra genomisk DNA. Forskere ønsker ofte å isolere enkeltgener for å undersøke funksjonen til proteinet som produseres fra genet. Diagnostisk brukes PCR for å påvise feil (mutasjoner) i gen, og det benyttes også av kriminalteknikere ved såkalt DNA fingerprinting. Prinsipp. Den doble DNA-tråden denaturerer og splittes i to enkelttråder ved temperaturer omkring 93-98°C. Dette gjør det mulig å få tilgang til sekvensen som ellers ligger gjemt inne i dobbelttråden. Primere, som er designet av brukeren og tilsettes i reaksjonen, kan binde til ønsket sekvens i DNA. Et enzym kopierer sekvensen, normalt ved 72°C. Deretter denatureres DNA igjen, og dette gjentas 15-30 ganger for å få ønsket mengde kopier av DNA-fragmentet. PCR foregår i spesielle maskiner som justerer temperaturen automatisk ut fra et forhåndslaget program. Kopieringen av DNA ved PCR skjer eksponentielt. Fra hvert templat oppstår det to kopier, som i sin tur et opphavet til to nye kopier og så videre. Kort om DNA. DNA består av to tråder med basepar som er komplementære til hverandre. Det betyr at en sekvens i den ene tråden har en "negativ" motsats i den andre. Dette er mulig på grunn av at basene danner par i fastsatte mønstre: adenin (A) pares med thymin (T), og guanin (G) med cytosin (C). DNA polymerase. DNA produseres av enzymet DNA polymerase. For at polymerasen skal kunne syntetisere nytt DNA er den avhengig av tre ting: en kodende sekvens som fungerer som templat, en startsekvens som er koplementær til templatet, og tilgang på frie nukleotider (A, T, G og C bundet til karbohydratet deoksyribose og en fosfatgruppe). Polymeraser i PCR. Vanligvis opererer enzymer best ved relativt lave temperaturer, typisk 15-40°C. Ved temperaturer høyere enn dette vil de vanligvis denatureres og miste form og funksjon. Siden PCR-reaksjoner foregår ved opp mot 100°C, vil vanlige polymeraser være ubrukelige. I PCR tilsettes derfor polymeraser fra termofile bakterier som finnes i varme kilder og andre steder med ekstreme temperaturer og temperatursprang. Tidligere var det DNA polymerasen fra "Termofilus aquaticus" som var mye brukt, men etter hvert har en rekke andre polymeraser kommet på markedet fra kommersielle aktører. Primere - starten på det hele. Genomisk DNA kan være enormt og bestå av flere millioner eller milliarder basepar. For å kunne finne det riktige genet trenger man en primer. Dette er korte DNA-fragment på 15-30 basepar som er koplementære til sekvensen man er ute etter og dermed er i stand til å binde til den kodende tråden. I en PCR-reaksjon trengs to primere, kalt primerpar; en i starten på genet (forward primer) og en i slutten (revers primer). Når primerne binder til templatet kan polymerasen syntetisere nytt DNA. Design av primere er viktig for utbyttet av PCR-reaksjonen. Ikke bare må de binde til riktig sekvens, men de må også ha rett smeltetemperatur og lengde for å kunne binde til riktig DNA-sekvens. Trinn 1: Denaturering. PCR-maskinen varmer opp blandingen til ca. 95ºC (temperaturen kan heves noe hvis templatet er stort) i rundt 1 minutt eller mer. Da denatureres DNA, dvs. at det går fra dsDNA til ssDNA fordi hydrogenbindingene mellom nukleotidene i spiralen brytes. Bindingene i enkelttrådene brytes først ved høyere temperaturer. Trinn 2: Hybridisering (annealing). Blandingen avkjøles til ca. 50ºC (40-70ºC), og denne temperaturen skal være lav nok til at primerne kan binde seg til templaten. Begge primerne er spesielt designet for å være komplementære til hver sin ende av det DNA som skal amplifiseres (mål-DNA), dvs. til flankerende DNA. De hybridiserer til hver sin tråd. Størrelsen på en primer er normalt 20-30 baser, og hvor høy temperaturen i dette trinnet kan være er avhengig av størrelsen; for at en primer skal kunne feste seg, må temperaturen være under smeltepunktet til primeren(vanligvis ca. 5ºC under). Smeltepunktet varierer med størrelsen slik at store primere har høyt smeltepunkt. Både veldig små og veldig store primere kan være problematisk å bruke. Trinn 3: Polymerisering. Mål-DNA blir syntetisert av DNA polymerase fra primerne. Dette skjer ved ca. 72ºC. Ved oppvarming til 95ºC ved denatureringen vil DNA polymerase fra E. coli. ødelegges. Hvis man skal slippe å tilsette ny polymerase for hvert polymiseringstrinn, må det brukes et enzym som tåler høyere temperaturer. Derfor brukes en varmestabil DNA polymerase fra bakterien Thermus aqaticus, kalt Taq polymerase. Denne fungerer best ved 72ºC. DNA-syntesen går fra den frie 3’OH-enden på begge primere. Primer 1 syntetiserer den ene DNA-tråden, mens primer 2 syntetiserer den andre. De to første produktene vil være halvlange, siden flankerende DNA fra bare den ene siden (før primeren) er borte fra det opprinnelige templatet. Gjentakelse. Prosessen starter da på nytt med de tre trinnene, og de 4 trådene etter første runde blir i andre runde til 8. 2 av de 4 nye trådene vil da være korte, dvs. at de bare inneholder mål-DNA og primere (flankerende DNA fra den andre siden er også fjernet). Dette er de som er syntetisert fra de halvlange trådene fra første runde. I videre runder vil det fortsatt bare være 2 lange tråder, mens 2 nye halvlange vil syntetisere fra de lange for hver ny runde. Antallet av de korte (som er viktige) vil imidlertid øke eksponentielt. Den totale mengden tråder etter n runder er 2^(n+1). Hver runde tar 4-5 minutter. Man kan f. eks. la PCR-reaksjonen gå 30 runder, slik at den totale tiden blir 2-3 timer. Unøyaktighet. Ved DNA polymerisering kan feil base komme inn. Dette skjer oftere ved PCR enn med DNA-kopiering inne i celler (in vivo). Falsk negativ. Hvis det ikke kommer et DNA-produkt, kan det være naturlig å tro at primeren ikke passer, men det kan også ha andre årsaker. Dette kan være f. eks. gal temperatur eller at primere hybridiserer med hverandre. Falsk positiv. Primeren kan hybridisere flere steder langs templat-DNA, noe som kan gi uønskede DNA-produkter. Analyse. For å undersøke om det riktige resultatet er oppnådd, kan man gjøre en gel elektroforese med en ladder (blanding av DNA-fragmenter med kjent størrelse) å sammenlikne med. Da ser man om det finnes syntetisert DNA og i så fall om denne har riktig størrelse. Finland under Vinter-OL 2002. Finland under Vinter-OL 2002. Nittiåtte sportsutøvere fra Finland deltok i tolv sporter under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Finland kom på åttende plass med fire gull- to sølv- og en bronsemedalje. Skihopperen Toni Nieminen var Finlands flaggbærer under åpningsseremonien. Martin Gran. Martin Yngvar Gran (født 13. september 1917 i Enebakk, død 16. mai 2004) var en norsk offiser i Luftforsvaret. For sin innsats under andre verdenskrig ble han tildelt "Krigskorset med sverd", Norges høyeste utmerkelse. Krigsinnsats. Gran deltok etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 i kampen mot okkupasjonsstyrkene. Den 7. juni 1940 forlot han Tromsø ombord HMS «Devonshire», den britiske krysseren som evakuerte kong Haakon og norske regjeringen til Storbritannia. Gran ble sendt til Canada der han fra 1940 til 1941 gjennomgikk flyskole ved Little Norway utenfor Toronto. Han ble utdannet jagerflyver og fløy i løpet av krigsårene 345 operative tokt med Spitfire. Under den allierte invasjonen i Frankrike ble Gran sjef for 331 (N) Squadron. Etter krigen. Etter andre verdenskrig gjennomførte Gran i årene 1945 til 1946 RAF Staff College. Fra 1947 til 1949 var han flyger i Braathens før han vendte tilbake til Forsvaret. I Luftforsvaret ble Gran sjef for 332 skvadron og 337 skvadron. Han ble oberstløytnant i 1953 og oberst i 1963. I 1963 var han ved Forsvarets høgskole og han ble samme år sjef for Operasjonsstaben i Luftforsvaret. De siste årene av sin karriere i Forsvaret, fra 1968 til 1977, var han stasjonssjef ved Luftforsvarets stasjon Mågerø. Fra 1964 til 1969 var Gran president i Norsk Aero Klubb. Utmerkelser. I statsråd 9. mars 1945 ble major Martin Gran tildelt "Krigskorset med sverd" "«for fra 15/6-1944 til 31/1-1945 på en fremrakende måte å ha ledet 331 (N) Squadron under 134 operasjonsflygninger. I denne tid har avdelingen skutt ned 33 tyske fly samt ødelagt store mengder materiell på bakken. Majorens personlige score er 9 nedskutte fly.»" Gran ble også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen og Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Han ble tildelt den franske Croix de Guerre med palme og mottok de britiske utmerkelsene Distinguished Flying Cross med to barrer, 1939–1945 Star og Air Crew Europe Star med barre. Jin (mål). Jin (Kinesisk:斤) er et kinesisk mål for vekt. Målet blir også brukt i andre deler av sørøst-Asia. Målet blir også kalt for "kati" (Malayisk), "catty" (Engelsk), "gan" (Kantonesisk), "kin" eller "kun" (Min Nan), "kin" (Japansk) og "cân" (Vietnamesisk) De fleste plasser ligger målet på rundt 600 gram, og i Hongkong er det regulert til 0,60478982 kilogram, i Malaysia 0,604790 kg og 0,6048 kg i Singapore. Kati. Kati er en by og kommune i det vestlige Mali, tilhørende regionen Koulikoro. Kati er hovedstad i en av regionens administrative kretser, med samme navn som byen. Kati ligger ca 15 km nordvest for det sentrale Bamako, og kommunen ligger som en enklave i kommunen Kambila. Kati er regionens nest mest folkerike kommune, og hadde 114 983 innbyggere ved folketellingen i 2009. Sør-Libanon-Arméen. Sør-Libanon-arméen (arabisk: جيش لبنان الجنوبي – Jaysh Lubnān al-Janūbiyy; hebraisk: צבא דרום לבנון, צד"ל – Tzvá Dróm Levanón, Tzadál) var en kristen, Israel-alliert hær som var delaktig under Den libanesiske borgerkrigen. Hæren ble ledet av Saad Haddad, en kristen libanesisk general. Hovedfienden var PLO og Hizbollah. Hæren kollapset i år 2000. Historie. Som et resultat av den pågående borgerkrigen, ble den libanesiske hæren splittet. General Saad Haddad tok da kommandoen over en del av hæren, og støttet Israel under Operasjon Litani. Senere mottok de støtte fra Israel under konflikten i Libanon 1982-2000. Tariff. Tariff er et begrep som beskriver produktprising. Forsikringsselskapene bruker tarifftabeller for å prise sine tjenester. Tariffen styres av forskjellige parametere som påvirker produktets pris. Hans Edvard Nørregård-Nielsen. Hans Edvard Nørregård-Nielsen (født 2. januar 1945 i Sønder Nissum, Danmark) er mag.art., kunsthistoriker og formann for Ny Carlsbergfondets direksjon, professor i kunsthistorie ved Aarhus Universitet. Han har dessuten skrevet flere erindringsbøker, eller «tidsbilder» som han kaller dem, "Mands Minde" (1999), "Riber Ret" (2001), "Noget nær" (2006) og senest "Som sagt" (2008). I 2002 fikk han de danske bokhandlernes forfatterpris De Gyldne Laurbær for "Riber Ret". Klassisk Veracruz. Klassisk Veracruz og andre viktige steder i den klassiske epoken Klassisk Veracruz, eller klassisk golfkyst, er et kulturområde i nordlige og sentrale deler av det som i dag er den meksikanske delstaten Veracruz. Området lå langs golfkysten og strakk seg fra elva Pánuco i nord til Papaloapanelva i sør. Kulturen eksisterte fra rundt år 100 til 1000, en periode som kalles den klassiske epoken. Det viktigste senteret i Klassisk Veracruz var El Tajín. Andre viktige byer var Higueras, Zapotal, Cerro de las Mesas, Nopiloa og Remojadas. Menneskeofring var et viktig ritual i kulturen, særlig i forbindelse med mesoamerikansk ballspill. Det ble også produsert et stort antall keramikkfigurer. Kviljo plantefredningsområde. Kviljo plantefredningsområde og Kviljo plante- og fuglefredningsområde er et biotopvern i Farsund kommune, Vest-Agder. Arealet er henholdsvis 0,8 km² og 3,0 km². Områdene ble fredet i 1987, og det største av de to har vært en del av ramsarområdet Lista våtmarksystem siden 1996. Hensikten med verneområdet er å beskytte en rik og variert flora, og det rike fuglelivet. Området har det lengste sammenhengende sanddyneområde på Lista. Sanddynene er spesielt mektige og bygger seg opp i en høyde på 5 m. Kviljoodden stikker fram og mange trekkfugler, særlig vadere, har Kviljoodden som siste rasteplass før de forlater landet. De to verneområdene består av tre separate deler langs stranden; ettersom "plante- og fuglefredningsområdet" består av to separate enheter som ligger på hver sin side av "plantefredningsområdet", som dekker selve Kviljoodden: De fredete arealene omfatter både landareal (inklusive utenforliggende øyer) og sjøarealer ut til 6 m dyp, målt ved lavvann. Finland under Vinter-OL 2010. Finland under Vinter-OL 2010. 91 sportsutøvere fra Finland deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Nesheimvann naturreservat. Nesheimvann naturreservat er et naturreservat i Farsund kommune, Vest-Agder. Området ble fredet i 1988, og har vært en del av ramsarområdet Lista våtmarksystem siden 1996. Hensikten med verneområdet er å bevare et internasjonalt viktig våtmarksområde. Nesheimsvannet kan være den viktigste innsjøen i våtmarkssammenheng på Sørlandet, særlig som raste- og beiteområde for trekkfugler under vår- og høsttrekk. Sjøen er grunn og næringsrik, og i nordenden finnes det et stort sumpområde. I alt er det påvist 195 fuglearter og 5 underarter i området: gjess, grasender, vadefugl. Sjøen fryser sjelden igjen, og den brukes derfor til overvintring av f.eks. sangsvaner, grasender, dykkender, grågjess og riksefugler. Nordhasselvika fuglefredningsområde. Nordhasselvika fuglefredningsområde er et biotopvern i Farsund kommune, Vest-Agder. Området ble fredet i 1987, og har vært en del av ramsarområdet Lista våtmarksystem siden 1996. Hensikten med verneområdet er å bevare et rikt fugleliv og fuglenes livsmiljø i området. Nordhasselvika vurderes som et vakkert natur- og kulturlandskap. Vika er så grunn at koten for 6 meters dybde går 700 m fra land. I området finnes det både ei rullesteinsstrand og sandstrender. Området er den viktigste trekklokaliteten for vadefugler på Lista, særlig i Sævika og på Litle-Rauna, og har ogsåstor betydning som overvintringsområde. Området har vært et populært brettseilingsområde, noe som har skapt interessekonflikter. Oddane fort. Oddane fort er et eks-tysk hærkystbatteri, bygget av den tyske okkupasjonsmakten i 1941, for å dekke innløpene til Skien, Porsgrunn og Larvik. Den tyske hærens betegnelse på batteriet var HKB 2/980 Nevlunghavn. Etter krigen ble fortet overtatt av det norske kystartilleriet, og inngikk i forsvaret av Oslofjorden som et av flankefortene i innseilingen til Oslofjorden. I 1993 ble fortet nedlagt som en del av kystartilleriet, og i 1996 gikk forsvarsmuseet og riksantikvaren inn for å bevare fortet for museumsformål. I senere tid har Oddane fort blitt benyttet av Heimevernet, Prestvannet dyrefredningsområde. Prestvannet dyrefredningsområde er et biotopvern ved Prestvannet i Farsund kommune, Vest-Agder. Området ble fredet i 1988, og har vært en del av ramsarområdet Lista våtmarksystem siden 1996. Hensikten med verneområdet er å bevare et trekk- og overvintringsområde for våtmarksfugler. Det er observerte over 100 fuglearter ved det lille vannet, som ligger inneklemt mellom bebyggelse. Arter som overvintrer er blant annet ender, dvergdykker, sivhøne og riksefugler. Hekkende arter er blant annet rørsanger, sivsanger og myrsanger. Taffeland og toppdykker er også observert her. Vannet brukes også som kajakkbane. Røyrtjønn naturreservat. Røyrtjønn naturreservat er et naturreservat i Farsund kommune, Vest-Agder. Området ble fredet i 1988, og har vært en del av ramsarområdet Lista våtmarksystem siden 1996. Hensikten med verneområdet er å bevare et viktig våtmarksområde med et rikt og særpreget fugleliv. Røyrtjønn ligger like innenfor standområdet Lomsesanden, og er en delvis gjengrodd og svært næringsrik innsjø. Gjengroingen har skapt en gjengroingsmyr av nasjonal verneverdi, med forekomster av sjeldne sumpplanter. Tjernet er hekkeområde for bl.a. sangere og riksefugler, og både overvintrings og rasteplass for stær under trekk. I alt er det påvist 88 fuglearter her, hvorav 27 arter våtmarksfugl. Den danske Kunstforening. Kunstforeningen Gammel Strand er en kunstforening som ble stiftet av C.W. Eckersberg i 1825. Formålet med foreningen var å spre kunnskap om kunst ut til befolkningen og skape et bindeledd mellom Kunstakademiet og publikum. Man hadde som mål å skape debatt og sette kunst på dagsorden. Kunstforeningen eksisterer den dag i dag og er en sentral formidler av nasjonal og internasjonal kunst i Danmark. Foreningen har holdt til på Gammel Strand i København siden 1952, i en bygning tegnet av arkitekt Philip de Lange. Steinodden dyrefredningsområde. Steinodden dyrefredningsområde og Steinodden plante- og dyrefredningsområde er et biotopvern i Farsund kommune, Vest-Agder. Arealet er henholdsvis 2,3 km² og 0,2 km². Områdene ble fredet i 1987, og er en del av ramsarområdet Lista våtmarksystem siden 1996. Hensikten med verneområdet er å beskytte en rik og variert flora, og det rike fuglelivet. Verneområdet ligger åpent og værhardt til ytterst på Lista, i et pent kulturlandskap med lange steingjerder. Geologien i området inneholder rester av Lista-morenen. det rike fuglelivet omfatter særlig vadefugler, men også ender og skarv. Rockers Time Now. "Rockers Time Now" er et reggaealbum utgitt i april 1976 av reggaeartisten Johnny Clarke. Albumet inneholder flere jamaicanske slagere som tittellåta «Rockers Time Now» og «Satta Massagana». Albumet inneholder et budskap om fred og bevissthet. Sporliste. «Move Out a Babylon, Rasta man; And Leave all the Wicked men – Rasta man...» Musikere. Alle låtene er mixet av King Tubby. Albumet er produsert av Bunny Lee. King Tubby meets Rockers Uptown. "King Tubby meets Rockers Uptown" er et album av Augustus Pablo, utgitt i 1976. Dette albumet regnes som et av mesterverkene Augustus Pablo lagde i sammmarbeid med produseren King Tubby. Albumet regnes som det aller første dub-albumet. Albumet går i faste reggaetoner med en mektig fremtredende bass, med Augustus Pablos gjenkjennende melodica-spill, alt mikset harmonisk sammen til en ypperlig dub plate. Den første av sitt slag i 1976. Musikere. Alle sangene er komponert av Augustus Pablo. Albumet er produsert av Augustus Pablo og mixet av King Tubby. Wenche Foss' ærespris. Wenche Foss' ærespris er en norsk ærespris som deles ut på skuespilleren Wenche Foss' bursdag, 5. desember. Prisen er på 100.000 kroner og tildeles "«en person eller organisasjon som i sterk grad kan forbindes med Wenche Foss' livsglede og engasjement»". Prisen ble innstiftet av ukebladet Se og Hør i 2009, som også står for prispengene. Jurymedlemmer er Ellen Horn, redaktøren i Se og Hør Harald Haave og Oslos ordfører Fabian Stang. Eva Irene Falleth. Eva Irene Falleth (født 20. januar 1962) er professor i by- og regionplanlegging ved Institutt for landskapsplanlegging ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Hun er utdannet jordskiftekandidat fra Norges Landbrukshøgskole i 1987 og ble doktor ingeniør ved Norges Tekniske Høgskole i 1994. Hennes avhandling var om byvekst og byplanlegging i Kathmandu i Nepal. Hun har arbeidet 15 år ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) før hun begynte ved UMB i 2006. Falleth har arbeidet med by- og stedsutvikling, jordvern, naturvern og miljø. Hun har også arbeidet med planprosesser, sosial kapital og nettverksteori. Arbeidene er publisert i internasjonale og nasjonale tidsskrifter og bøker. Protest. "Protest" er reggaeartisten Bunny Wailers andre studioalbum. Albumet ble utgitt i 1977, året etter hans vellykkede debutplate som soloartist «Blackheart Man». «Protest» er som tittelen tilsier en protest; mot den kapitalistiske samfunnsstrukturen i kjent Rastafari-stil. Musikere. «Protest» er produsert av Bunny Wailer. Alle låtene er skrevet av Bunny Wailer, bortsett fra «Get Up Stand Up», som er skrevet av Bob Marley og Peter Tosh, og «Johnny Too Bad», som er skrevet av Bom Marley og T. Wilson. Institutt for landskapsplanlegging (UMB). Institutt for landskapsplanlegging ved Universitetet for miljø- og biovitenskap forkortet ILP er Norges største fagmiljø innen eiendomsfag, eiendomsutvikling, by- og regionplanlegging, landskapsingeniørfag og landskapsarkitektur. ILP tilbyr utdanning innenfor by- og regionplanlegging, eiendomsfag, eiendomsutvikling, landskapsarkitektur og landskapsingeniør. ILP har rundt 500 studenter og holder til på Ås i Akershus. ILP er et av universitetets største institutter. Historie. By- og regionplanlegging ble etablert som fagområde etter at Norge fikk sin første landsdekkende bygningslov 1. januar 1966. Fagområdet ble først etablert som arealplanlegging i 1968, men skiftet navn til by- og regionplanlegging i 2007. Eiendomsfag ble etablert som fag i Norge allerede i 1897 under navnet utskifting. Hensikten var å bedre landbrukseiendommer slik at landbruket kunne moderniseres. Navnet ble senere endret til jordskifte. Fra 2006 ble fagområdet utvidet til også å omfatte eiendomsutvikling. Det er et større jusmiljø tilknyttet eiendomsfag. Landskapsarkitektur ble etablert i 1916 en av verdens eldste utdanninger innen landskapsarkitektur. Fra 2007 ble landskapsingeniører opprettet som nytt fagområde tilknyttet landskapsarkitektur. Det er tilknyttet en egen kunstnergruppe til landskapsarkitektur. Enheter. "ILP er inndelt i to seksjoner:" Studietilbud. Instituttet tilbyr også PhD utdanning gjennom en Forskerskole og etter- og videreutdanning. Bygning og fasiliteter. ILP er lokalisert på Universitetscampus på Ås. Paralgin forte. Paralgin forte er et smertestillende legemiddel som produseres av Weifa. Det leveres som stikkpiller eller tabletter. Paralgin forte inneholder 400 mg paracetamol og 30 mg kodein-fosfatsesquihydrat. Paracetamol har både smertestillende og febernedsettende virkning. Kodein reduserer smerteimpulsens innvirkning på smertesentrene i hjernen og forsterker dermed den smertestillende effekten. Paralgin forte er reseptpliktig og brukes ved moderate til sterke smerter. Bivirkninger. Medisinen må ikke brukes om man har leverbetennelse (hepatitt) eller er allergisk overfor innholdsstoffene. Man må være forsiktig om man har en nyresykdom, da det er risiko for nyresvikt ved langvarig bruk. Om en bruker høye doser over tid, kan det være fare for tilvenning. Paralgin forte kan forsterke virkningen av andre legemidler som virker på sentralnervesystemet. Den kan også forsterke virkningen av alkohol. Legmidlet er merket med varseltrekant, noe som indikerer at man skal vise forsiktighet om en f.eks kjører bil. Paralgin forte som samfunnsproblem. 12 prosent av befolkningen i Norge får resept på Paralgin forte hvert år og tendensen er at tallet øker. Man har registrert at om lag 2000 personer har en bruk som er skadelig høy. De bruker mer enn seks Paralgin forte hver dag. Over halvparten bruker andre vanedannende medisiner i tillegg. Så høye doser gir fare for avhengighet. Det finnes ikke noe register som kan fange opp dem som får store doser av Paralgin forte, men forbruket av sterke smertestillende legemidler har gått opp med ti prosent fra 2004 til 2007. Neselvi. Neselvi er ei elv i Nord-Aurdal og Øystre Slidre kommuner i Oppland. Den renner ut fra Sæbufjorden og munner ut i Strondafjorden ved Fagernes. Selve Neselvi er bare rundt 2,5 kilometer lang. Men elva er også nederste del av Øystre Slidre-vassdraget, som er i alt 81,1 km langt, med et nedslagsfelt på 773,82 km². Middelvannføringen ved munningen er 15,41 m³/s. Tufsingdeltaet naturreservat. Tufsingdeltaet naturreservat er et naturreservat i Os kommune, Hedmark. Reservatet ble opprettet i 1981 for å bevare et viktig våtmarksområde i sin naturgitte tilstand og å verne om de spesielle landskapsformene, vegetasjonen, det spesielt rike og interessante fuglelivet og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Naturreservatet ligger på begge sider av elva Tufsingas nedre del og omkring dens utløp i Femunden, ca 660 moh, og har status som ramsarområde, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Elva meandrerer nær utløpet, og ved elveosen finnes et særegent delta av typen fuglefotdelta med mange øyer, dekket av vierkratt. Mellom øyene finnes belter av starr og grunne områder. Langs den sakteflytende Tufsinga vokser det bjørk, omgitt av myrflater. Flatmyr, minerotrof strengmyr og strengblandingsmyr dominerer. Mot kantene fins eksentrisk planmyr med tuestrenger og fastmatte/mykmatte høljer. De store starr- og gruntvannsområdene utgjør viktige hekke- og trekklokaliteter for en rekke ender, vadere og andre våtmarksfugler. Observasjoner av sjeldne lavlandsarter som horndykker, sivhauk og dvergmåke understreker de spesielle naturforholdene. Mystic Man. "Mystic Man" er den verdenskjente reggaeartisten Peter Tosh sitt fjerde studioalbum. Plata kom etter at Tosh slapp ut av fengsel samme år, hvor han hadde sittet flere måneder for blant annet besittelse av marihuana og andre litt mer uklare grunner. I fengselet ble Tosh behandlet svært dårlig og var nær ved å miste livet da han slapp ut. Albumet er utgitt i 1979 og er spilt inn hos Rolling Stones sitt platestudio. Andre musikere. Alle sangene er skrevet og komponert av Peter Tosh. Albumet er produsert av Nigel Reeve. Paul Falk. Paul Falk (født 21. desember 1921 i Dortmund) var en tysk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Falk ble olympisk mester i kunstløp under Vinter-OL 1952 i Oslo. Sammen med Ria Baran vant han konkurransen i parløp. De giftet seg i løpet av sin aktive karriere som kunstløperere. Det var først i 1951 de fikk lov å konkurrere internasjonalt på grunn av at Tyskland var ekskludert fra deltakelse etter andre verdenskrig. De ble verdensmestere i parløp to ganger, 1951 i Milano og 1952 i Paris Verftets Kompani. Verftets Kompani var et buekorps (guttekorps) i Bergen, stiftet 1871 og nedlagt 1961. Buekorpset var et "søndagskorps", som betyr at det var et buekorps for allmuen og hadde eksersis på søndager. Korpsets strøk var arbeiderstrøket Verftet på Nordneshalvøyen. Historie. Man kjenner til tre korps som har marsjert i området. Det første korpset. Det første ble stiftet i 1871 med navnet "Verftets Compani", disse var godt organiserte og var flinke til å få effekter på banen. Samlingene besto av gymnastikk, sang og marsjering akkompagnert av en hornblåser og en trommeslager. Det andre korpset. På grunn av at flere av korpsets menige måtte begynne i arbeid, ble Companiet avløst av "Verftets Kårdekorps" i 1873. De overtok imidlertid flere av effektene, dog under tvil fra de forrige offiserene, en tvil som skulle vise seg å være berettiget. Fanen ble solgt til en kjøpmann for en billig penge og to år senere da sjefen, som bodde på Damsgård og tok vare på effektene, kom roende til Verftets, hadde ingen møtt opp. Sjefen reiste resolutt hjem og man så aldri noe mer til verken korps eller effekter. Det tredje korpset. Det ble også gjort et tredje forsøk, denne gang med "Verftets Kompani II". Buekorpset talte på det meste 25-30 gutter og hadde på en landtur til Isdalen 5 slagere, som var mye på denne tiden. En malemester i Marken skulle lage fane til korpset, men da fanen skulle hentes hadde konen i huset sydd skjorter og bleier av faneduken. Dette resulterte i en pipekonsert utenfor malemesterens hus og brannmesteren i Bergen måtte komme til unnsetning. 1896. 20 år seinere, 16. mars 1896 valgte 4 gutter og starte opp igjen sitt lokale buekorps, og av dem var det Anders Kvamme som fikk være Værftets Companis første sjef. En fane, med motivet kårde og sverd ble anskaffet, og det ble bestemt at man skulle ha en hvit stripe i både lue og på buksebenet. 40 gutter på linje og landtur til Laksevåg var fasiten etter korpsets første år, og det skaper optimisme for fremtiden for et korps på Verftet. To år senere teller korpset 85 gutter og får ny fane med to løver og kongekrone i midten som motiv. Noe som siden har vært det samme. Utover på 1900-tallet var Verftets et av byens ledende søndagskorps og innledet i 1929 et samarbeid med Skansens Bataljon som innbefattet fellesutmarsj på Møhlenpris lekeplass. Året etter var også Sandvikens Bataljon med og dermed var "SVS-alliansen" et faktum. Samme år ble Verftets det første søndagskorps med rifler og like uniformer for soldater. I 1930 årene skjedde det altså mye for Verftets. Ikke bare fikk de sitt første medlemsblad, «Vervegutten» i 1933. De fikk også sitt eget lokale i Verftsgaten nr. 2 a og senere i nr. 7. Verveguttene var å ikke bare dyktige på marsjering. «Drotts-pokal» ble fra 1932 gitt til beste søndagskorps i idrett. Verftets Kompani vant pokalen til odel og eie 2 ganger etter seire i 1932-34 og 1935-37. Oppslutningen rundt korpset var stor også på sidelinjen. Et massivt folkehav møtte frem på 40-års jubileumet i 1934 og jubileumet 5 år senere, og ble vitner til et flott korps og flotte gaver og taler. Etter andre verdenskrig. Som alle andre korps, lå Verftets nede i krigsårene, men var raskt på beina etter krigen med stor tilslutning. Sammen med sine alliansevenner reiste i 1947 Verftets på landtur til Oslo og viste seg frem fra sin beste side. Men på 50-tallet begynte man å merke nedgangen på Verftet, riktignok blir den bedre mot slutten på tiåret, men enkelte år måtte Verftets melde pass til fellesoppvisningen. I 1959 feiret Verftets Kompani sitt 65 års jubileum med de fleste korps til stede som gratulanter i strålende vær, og stilte året etter også på fellesoppvisningen med SVS-alliansen. Fra 1960 har det vært stille på Verftet, men heldigvis holder gamlekargjengen, «Vervegarden» fremdeles sammen. Senest i 2008 stilte de på Nordnæs Bataillons 150 års-jubileum og i 2007, på "SSS-alliansens" 30-års jubileum på Ricks. Leiermål. Leiermål (fra dansk "leie/samleie" + "-sak") er en byråkratisk (juridisk og kirkelig) betegnelse som ble brukt om forskjellige former for seksuell omgang utenfor ekteskap. Leiermål fikk spesielt stor betydning for kvinner og menn i alle alders- og samfunnsgrupper i Skandinavia på 1600- og 1700-tallet fordi det i denne perioden ble innført helt nye lover og strenge straffer på dette området. Leiermål var betraktet som en forbrytelse og ble oftest oppdaget i de tilfellene det førte til graviditet, men graviditet var ikke en forutsetning for at gjerningen skulle betraktes som ulovlig og straffbar. Forskjellige former for leiermål hadde forskjellige alvorlighetsgrader. Man skilte blant annet mellom "simpelt leiermål", "hor" og "dobbelthor" (se under). I tillegg til betegnelsen hor, omtales og -skrives leiermål også med ord som samleie, sammenleie, søke seng sammen, besoving, beligging etc. Stat og kirke hadde på 1600-tallet felles interesse i å utvikle et nytt lovverk som også regulerte seksuell adferd og som straffet dem som forbrøt seg. Motivasjonen var to-delt. Man ønsket å unngå Guds vrede, hadde behov for orden og oversikt og ønsket å ha kontroll. Protestantismen hadde et dualistisk syn på kvinnen, seksualitet og familie. En kvinne kunne være både hore og madonna, og måtte derfor styres strengt for å forbli en madonna. Et nordeuropeisk fenomen. Kriminalisering av leiermål var et nordisk fenomen. I andre europeiske, katolske land var seksuell omgang utenfor ekteskapet like syndefullt som hos oss, men det var ikke en forbrytelse og angikk derfor ikke verdslige myndigheter. I Sverige fantes lovbestemmelser vedrørende "lägersmål" og i Danmark om "lejermål" som i hovedsak tilsvarer eller likner de norske. Bestemmelser før reformasjonen. I følge tidligere, verdslige lover var motivasjonen for slike bestemmelser familiens og kvinnenes ære. En husfar hadde svært store rettigheter. Gulatingsloven (ca. år 900) og Magnus Lagabøtes landslov av 1274 gir menn en vid fullmakt i forhold til brudd på den seksuelle codex: Den som finner sin hustru, søster, datter, mor, stemor, stedatter, brorhustru eller sønnehustru i samleie utenfor ekteskap, har rett til å drepe mannen, om han vil. For øvrig avklarte sættargjerden i Tønsberg fra 1277 at det var innenfor kirkens, og ikke kongens, jurisdiksjon å påtale overtredelser av de kristne bud og kirkens lære, herunder saker om ekteskap, fødsel, utukt og blodskam. Kongemakt, statskirkemakt og nye lover. Christian Vs Norske Lov av 1687, avløste kong Christian IVs Lov som trådte i kraft fra 1604. Loven fra 1604 var i hovedsak en videreføring av Landsloven fra 1274. Christian Vs Norske Lov ble, i store trekk, gjeldende norsk lov frem til 1842. Disse lovene bygde blant annet på Bibelen, inkludert mange gammeltestamentlige regler og mosaiske rettsprinsipper. Lovene preges derfor av det vi i dag vil kalle barbariske straffeutmålinger, tortur og uakseptable definisjoner av og regler om sedelighet og sedelighetsforbrytelser samt et stigmatiserende menneskesyn. 16. oktober 1617 ble det utstedt en lovforordning som gjorde bestemmelsene enda mer restriktive. Både menn og kvinner ble gjort strafferettslig ansvarlige for slike forbrytelser og bøtene skulle tilfalle kongen. Kongelige leiermål. De tre kongene Christian IV, Fredrik III og Christian V fikk fra 1611 til 1678 tilsammen 9 barn utenfor ekteskap med 5 forskjellige kvinner, altså ved leiermål. Men kongene, deres elskerinner og felles barn var selvsagt høyt hevet over loven og disse barna fikk etternavnet Gyldenløve, grevetitler og flere inntok fremtredende posisjoner i statsforvaltningen, også i Norge. Luthersk grunntenking basis for lovteksten. Mens forlovelser, giftemål og samliv i forbindelse med dette først og fremst var private, familiære anliggender i eldre, norsk tradisjon og også for den katolske kirken gjennom middelalderen, fikk det bibelske synet, kirken og samfunnet sterk innflytelse i tiden like før og etter reformasjonen. Dette kom klart til uttrykk i flere paragrafer i Christian Vs norske lov. Den var utformet for å verne om den rette, evangelisk-lutherske religion, sedeligheten, kongens myndighet over undersåttene og husbondens myndighet over sin familie og husstand. De ti bud var retningsgivende og straffene for religionsforbrytelser, sedelighetsforbrytelser og drap ble hentet fra Mosebøkene. Med skriftemål kunne man slippe unna mindre forsyndelser, med i alvorligere tilfeller måtte saken opp på tinget. Forordningen av 1617 gjorde både kvinner og menn strafferettslig ansvarlige. Forbrytere av begge kjønn skulle nå straffes hardere enn tidligere for utenomekteskapelig, seksuell omgang. I første omgang ble ikke loven fulgt bokstavelig, og frem til 1661 var det i hovedsak menn som måtte betale bøter for sine leiermål. Det nye var at leiermål representerte brudd på både verdslige og kirkelige regler, og både menn og kvinner måtte derfor «gjøre opp» overfor begge de «fornærmede» parter. Det var påkrevd at de først bekjente sine synder offentlig for prest og menighet i kirken, deretter måtte de betale sine respektive leiermålsbøter. Bøtene for såkalt "simpelt leiermål" (se under) var på 12 riksdaler for menn og 6 riksdaler for kvinner. Om få kvinner ble straffet før 1661, ble stadig flere strafferettslig forfulgt og måtte gjøre opp med bøter og kroppsstraff (pisking, straffarbeid, henrettelse) utover på 1660-tallet. En årsak til innstramningene som kom på dette tidspunktet er at innføringen av eneveldet (1660) førte til at kontrollen med og oppfølgingen av de lokale myndighetenes forvaltningspraksis i Norge ble strengere. Om de anklagede ikke kunne betale, noe som ofte gjaldt den kvinnelige parten, skulle de idømmes subsidiærstraff. For øvrigheten var det to forhold som var viktige. Rent økonomisk var bøteinntekter viktige i statens (kongens) pengekiste, rent moralsk var det av betydning at lovens bokstav ble etterlevd. Folkelige normer. Det var forskjell på de offentlige lovene og de folkelige normene. Nattefrieri var vanlig og langt på vei akseptert og forlovelse var akseptert som startpunkt for seksuelt samliv. Det var forholdsvis vanlig med samliv før ekteskapet. På 1500- tallet var samleie å forstå som en forpliktende handling som skulle føre til ekteskap. Hvis ikke dette ble en realitet, ble mannen dømt, mens kvinnen ble sett på som den krenkede part. Giftet partene seg med hverandre, ble barnet regnet som ektefødt, og foreldrene slapp med en bot for «for tidlig sammenleie». Etter 1791 falt denne boten bort om paret giftet seg før fødselen, og i 1812 ble første og annengangs simpelt leiermål avkriminalisert og bøtene opphevet. Alvorlighetsgraden for leiermål og forskjellige, andre former for seksualforbrytelser. Loven tok opp en rekke forskjellige former for seksuell omgang. De forskjellige formene ble vurdert som mer eller mindre alvorlige. Mistenkte som ble funnet skyldige i å ha vært involvert, risikerte svært strenge straffer, til og med dødsstraff, bl.a ved gjentagelser. Den inndelingen som ble brukt, illustrerer tenkemåten og kan samtidig illustrere en del av den utviklingen som er skjedd frem til i dag. Utbredelse. Leiermål måtte være en utbredt og hyppig forekommende synd og forbrytelse. av de som skriftet offentlig på 1700-tallet var involvert i leiermål. Kirkebøkene viser at over halvparten av de jentene og kvinnene som giftet seg allerede var gravide. Eksempler på straff. Straffen for førstegangs, såkalt simpelt leiermål og andre, mindre alvorlige tilfeller var bøter, 6 riksdaler for kvinner og 12 riksdaler for menn. De som ikke kunne betale, måtte sone en subsidiær fengselsstraff. Det var mange som ikke hadde penger til så store bøter, spesielt kvinner. Norges Banks priskalkulator regner ut at 6 og 12 riksdaler i 1617 tilsvarer henholdsvis ca. 12 000 og 24 000 kroner i 2008. En årslønn for en tjenestepike lå på ca. 1 riksdaler I 1715 ble to tremenninger dømt på tinget i et skipreide på Vestlandet etter at de hadde tilstått at de hadde ligget med hverandre. Hun var gift med en annen. Begge ble dømt til å skrifte offentlig i kirken innen åtte uker. Dessuten fikk hun to års straffarbeid og formuesinndragelse. Han fikk to års straffarbeid. I en sak fra 1736 hvor en stefar hadde besvangret sin stedatter ble begge dømt til døden. Han hadde begått både incest og hor. Kongen la imidlertid vekt på at hun var ung og dødsstraffene ble omgjort til livstid i nærmeste festning for ham, hun fikk dom på livstid i tukthuset. I 1761 ble en 47 år gammel enke som hadde fått barn utenfor ekteskap, dømt til døden fordi den hun hadde fått barn med var bror til en hun hadde ligget med ca. 5 år tidligere og blitt gravid med, men dette barnet var dødfødt. Forbrytelsen denne gang var like fullt å betrakte som blodskam. Barnefaren ble dømt til straffarbeid i 8 år. Geistlige leiermål. Leiermål var utbredt, men det kan synes som om embetsmenn og såkalt velstående slapp lettere unna enn tjenestegutter og -jenter. Tre tilfeller hvor prester er involvert viser at én ble fradømt embetet og to fikk en noe forsinket karriere. Men ingen av disse sakene nevner at de ble idømt bøter eller fengselsstraff. Sogneprest Sevald Thomassøn (død ca. 1648) var enkemann med to små gutter. I 1635 ble han fradømt presteembetet på grunn av leiermål. Noe nytt embete fikk han ikke. Margrethe Andersdatter, en kapellansdatter som var forlovet med Peter Dass, ble gravid før de hadde giftet seg. Leiermålet skjedde like etter at Petter Dass i 1671 hadde søkt kongen om en stilling som residerende kapellan i Nesna, Rana og Dønnes. Han fikk stillingen formelt 28. januar 1672. Kapellanen reiste til København for å be om tilgivelse for sin synd. Benådningsbrevet, som «tilgir og forlater» hans leiermål med Margrethe, er datert i København 17. september 1673. Didrik Nielssøn Muus, født 1633, død 7. februar 1706, var prest og kunstner. Muus giftet seg ca. 1667, men paret fikk en sønn før ekteskapet var inngått og de ble dømt for leiermål. Først i 1673 fikk han benåding av kongen og mulighet til å søke embete igjen. Og først i 1686 ble han sogneprest. Belegg på straffeanstalter. Forfølgelsen av seksualliv utenfor ekteskapets rammer, og de strenge straffene skulle beskytte samfunnsordenen. Det innebar også at 1600- og 1700- tallets kriminelle og innsatte i fengsler og straffeanstalter var av en helt annen type enn i våre dager. De store bøtene måtte dessuten ha betydning for statens (kongens) inntekter ettersom opptil 80 % av sakene som ble fremlagt på bygdetingene i enkelte deler av landet dreide seg om leiermål. Ved landets forskjellige straffeanstalter, festninger, arbeids- og tukthus, var de fleste fangene rubrisert som løsgjengere og tiggere. Men også gruppen av leiermålsdømte av forskjellige kategorier var stor. Gruppen «kvinner fradømt livet for blodskam, men benådet» var betydelig. Blodskam, seksuell omgang med et søsken, søskenbarn, tremenning, forelder eller andre slektninger var en alvorlig forbrytelse som innebar risiko for dødsdom. Om en farbror fikk barn med en niese, skulle begge bøte med livet ved halshogging og deretter brennes på bål. Det fantes også et betydelig antall kvinner og menn som satt inne for gjentatte samleier utenom ekteskap samt kvinner som hadde født barn og forsøkt å holde det skjult (dølgsmål). Bare ca. 10 % av de innsatte var dømt for forbrytelser som kvalifiserer til fengselsstraff i dag. Straffeutmålinger. Kvinner som ble dømt for tredje gangs leiermål fikk piskestraffer og menn ble i slike saker enten dømt til døden eller måtte tåle en kombinasjon av fengselsstraff og inndragning av formue. For hor mellom to som var gift hver på sin kant (såkalt dobbelthor) var straffen inndragning av formue. Halve boet/formuen ble inndradd til fordel for kongens kasse. Den andre halvdelen fikk den uskyldige ektefellen beholde. For andre gangs forbrytelse ble gifte foreldre dømt til forvisning fra stiftet eller amtet. Dersom de forbrøt seg en tredje gang, kunne de forvente dødsstraff. De som ble dømt for leiermål i forbudte ledd, dvs. også mellom personer som hadde slektskap i form av å være søskenbarn, tremeninger eller var i svogerslekt, fikk formuesstraff med tillegg av straffearbeid i to til fire år. Om noen forbrøt seg en gang nummer to på tilsvarende vis, var det dødsstraff som ventet. Blodskam ble straffet med døden. Blodskam var definert ikke bare som barn som fikk barn med en forelder eller et søsken, men innbefattet også søskenbarn, tremenning og andre slektninger, også de som var inngiftet. De som ble dømt til døden kunne anke til kongen. Om de ble benådet, ble som regel dødsstraffen omgjort til livsvarig straffearbeid. Den mest alvorlige straffen ble idømt hvis en gift kvinne og en gift mann hadde et utenomekteskapelig forhold. I følge loven skulle disse synderne, hvis de ikke avsluttet forholdet, dømmes hardt. Mannen skulle halshugges og kvinnen skulle legges i en sekk og druknes. Hvis man hadde hatt tredje gangs leiermål, skulle kvinnen piskes offentlig, mens mannen ble halshugd. (Forordningen av 1619) I 1767 ble det offentlige skriftemålet i forbindelse med simpelt leiermål opphevet og straffen ble i stedet åtte dagers fengsel. For rikfolk var det mulig å kjøpe seg fri fra denne straffen, men det var dyrt, 10 riksdaler, tilsvarende nesten 10 000 kroner i dagens pengeverdi. For unge tjenestejenter som hadde en årslønn på 1 daler, var det umulig å betaler en slik bot. I prinsippet forble leiermål straffbart i norsk lov (straffeloven § 379), frem til 1972, men lovbestemmelsen var sovende de siste tiårene den eksisterte. Syn på menn og kvinner. Det etterreformatoriske synet på menn og kvinner kommer klart frem i leiermålssakene. Dokumentene fra tingene viser at menn oftest blir nevnt ut fra sin sosiale status, sitt yrke. Kvinnen nevnes ikke ut fra sosial status, men seksuell status, dvs. om hun var seksuelt krenket eller løsaktig. Det ble brukt graderende betegnelser som «quindfolk», «quindisperson», «hore» eller «festemø». Kvinner som var gjengangere, som ikke giftet seg og som forarget meninghet og gode borgere ble betraktet som løsaktige og kalt horer. Menns æresbegrep var i liten grad knyttet til seksualitet. Å bli kalt "tyv" var verre for en mann enn å ha begått et leiermål eller to. Han kunne fremdeles ansees som ærlig og rettskaffen. Kvinners ære og fremtidige muligheter og verdi på ekteskapsmarkedet var sterkt knyttet til et plettfritt seksuelt rykte. En kvinne som var dømt for leiermål var mindre attraktiv. Ria Baran. Ria Baran (født 2. november 1922 i Dortmund, død 12. november 1986) var en tysk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Baran ble olympisk mester i kunstløp under Vinter-OL 1952 i Oslo. Sammen med Paul Falk vant hun konkurransen i parløp. De giftet seg i løpet av sin aktive karriere som kunstløperere. Det var først i 1951 de fikk lov å konkurrere internasjonalt på grunn av at Tyskland var ekskludert fra deltakelse etter andre verdenskrig. De ble verdensmestere i parløp to ganger, 1951 i Milano og 1952 i Paris Blodtypediett. Blodtypedietten er en diett utviklet og presentert av Peter D'Adamo, en naturopatisk lege, og beskrevet i hans bok «Eat Right 4 Your Type». D'Adamos påstand er at ABO-blodtypene er den viktigste faktoren for å bestemme en sunn diett, og han presenterer forskjellige dietter for personer med O-, A-, B- og AB-blodtyper. Lektiner er et nøkkelbegrep i dietten hans. I sin bøker refererer D'Adamo til arbeider av biokjemikere og glykobiologer som har forsket på blodtyper og hevder eller impliserer at deres forskning støtter hans teori. Ikke desto mindre er det konsensus blant ernæringsfysiologer, leger og forskere at teorien ikke støttes av vitenskapelige bevis. D'Adamos hypoteser og anbefalinger kritiseres fordi har ikke fremlegger god nok dokumentasjon. I hans første bok som kom i 1997 finnes bare en bibliografi. Hans senere bøker har hatt omfattende referanser om klassifiseringen av forskjellige matvarer i de tre kategoriene han benytter: "Fordelaktig", "nøytral" og "unngå". Men selve prosessen og bakgrunnen for hans konklusjoner og klassifisering forblir udokumentert. Dessuten innvendes det at han ved å begrense seg til å dele menneskeheten inn i kun fire stereotyper blir blodtypedietten hans mest av alt lik en slags «blodtypeastrologi». Pizjma (sideelv til Petsjora). Pizjma (russisk: Пижма) er ei elv i republikken Komi i Russland. Den er ei venstre sideelv til Petsjora, og er 389 km lang, med et nedslagsfelt på 5 470 km². Middelvannføringa er på 55 m³/s, men på det meste kan vannføringa være mer enn 800 m³/s. Elva fryser til i slutten av oktober eller tidlig i november, og den blir isfri igjen i slutten av april eller tidlig i mai. Elva har utspring fra Jamozero i Timanhøydene, nær grensa til Arkhangelsk oblast. Den øverste delen av elva renner gjennom ødemark, først sørøstover og senere østover. Før samløpet med Svetloj blir den også kalt Petsjora Pizjmoj. I den nedre delen av elva ligger det flere landsbyer langs elva. Pizjma munner ut i Petsjora nær byen Ust-Tsilma, fem kilometer ovenfor Tsilma. De største sideelvene er Vjatkina fra venstre og Ginlaja, Svetlaja og Umba fra høyre. Den nedre delen av elva er farbar for skipstrafikk. By- og regionplanlegging. By- og regionplanlegging bygger på tverrfaglig kompetanse innen planlegging, planprosesser og planleggingsteori, politiske prosesser, GIS i planlegging, bymorfologi og arkitektur, trafikk og veiplanlegging, geografi, jus, konsekvensutredninger, universell utforming, landskapsøkologi, landskapsanalyser og miljøpsykologi. God og bærekraftig arealbruk er en forutsetning for dagens samfunnsutvikling. Vekst og velstand fordrer god balanse mellom vern og bruk. I Norge er alle kommuner pålagt å planlegge arealer og ressurser etter plan- og bygningsloven (2008). All utbygging skal godkjennes politisk, og planlegging bygge på faglige vurderinger. Planleggere har rollen som de fremste ekspertene i by- og regionutvikling. By- og regionplanleggerne har tverrfaglig kompetanse som gjør dem i stand til å samarbeide på tvers av fagområder og med andre profesjoner som arkitekter, jurister, samfunnsvitere, ingeniører og geografer. De kan analysere nåtiden, forstå politiske prosesser, finne frem til gode løsninger og vurdere konsekvenser av disse. Institutt for landskapsplanlegging ved Universitetet for miljø- og biovitenskap utdanner planleggere og landskapsarkitekter. Dette er det største fagmiljøet i by- og regionplanlegging i Norge. Institutt for byforming og planlegging ved Fakultet for arkitektur og billedkunst/ Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim er det eldste miljøet i byplanlegging i landet. Institutt for byforming og planlegging utdanner arkitekter og planleggere. Ladies Circle. Ladies Circle (LC) er et ideelt, upolitisk, internasjonalt nettverk for kvinner opp til 45 år. Ladies Circle International er en vennskapsorganisasjon som ble etablert i 1931, den gang med utspring fra Round Table. Per i dag arbeider nettverket tett, men uavhengig av Round Table og deres organisasjon. Organisasjonen i Norge. Ladies Circle Norge ble etablert i 1963 og består i dag av i overkant av 71 aktive klubber fra Hammerfest i nord til Mandal i sør. LC Norge har per 2010 ca. 1 200 medlemmer, og ca. 12 500 på verdensbasis (for tiden 36 land fordelt på fire kontinent). Ladies Circles motto «Vennskap og omtanke» skal bidra til positiv tekning og skape omtanke for andre, det være seg hjemme, i nærmiljøet, nasjonalt og globalt. Ladies Circle samler moderne kvinner fra spennende og forskjellige yrker, miljø og kulturer. Målet er å utvikle vennskap og å få innsikt i andres livsforhold – både lokalt og globalt. Organisasjonen arbeider aktivt for mellommenneskelig forståelse. Ladies Circle vil utvikle medlemmene til selvstendig tenkning og opptreden, i viten og toleranse, og vil gi det enkelte medlem anledning til selvrealisering og utvikling. Ladies Circle skal ikke være religiøst eller politisk preget. Medlemmene deltar i diskusjoner, i styrearbeid og får kjennskap og kunnskap til andre kvinner og deres yrker. LC ønsker å være en personlig hjertesak som for medlemmene skal symbolisere "vennskap", "toleranse", "tillit", "ærlighet", "positivitet" og "nestekjærlighet". Aktiviteter. Ladies Circle ønsker å gi medlemmene muligheter, og det er opp til medlemmene å benytte seg av de mulighetene organisasjonen gir. Ethvert medlem kan utvikle seg selv, lære nytt, om seg selv og andre, og om forskjellige spørsmål og problemstillinger. I Ladies Circle treffer man venner man ikke visste man hadde – på tvers av kultur, bakgrunn, utdannelse, yrke og livsforhold. En lokal Ladies Circle-klubb har jevnlige møter, gjerne en gang per måned. På et Ladies Circle-møte benytter man alt fra ressurser i klubben, til inviterte foredragsholdere, bedriftsbesøk, dugnad og/eller veldedighet, og annet av nytte og/eller hygge for de involverte. Lokalt får man gjerne opplevelser man ikke ville fått til på egenhånd, foretatt besøk og hatt interessante personer på besøk. Nasjonalt spenner det fra festligheter, til generalforsamling så vel som årskonferanser og ledermøter. Medlemmer deltar i styrearbeid i egen klubb og har mulighet til å delta både på det nasjonale og internasjonale organisasjonsnivå. ICCROM. ICCROM (engelsk: International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property) – Romasenteret – er en selvstendig vitenskapelig internasjonal institusjon med 126 medlemsland, grunnlagt av UNESCO på den niende generalforsamlingen i New Delhi i 1956 og etablert i Roma i 1959. Den har som formål å fremme forskning og kunnskap om restaurering og konservering av verdensarven. Organisasjonen er finansiert av UNESCO samt bidrag fra medlemslandene. Den er den eneste organisasjonen i sitt slag, med mandat til å fremme bevaring av alle typer kulturarv, både den som kan flyttes og den som står fast. Organisasjonens generalforsamling består av representanter fra alle 126 medlemsland. De legger strategien for arbeidet, vedtar budsjett for toårsperioder ansetter direktør og velger rådsmedlemmer. Rådet består av eksperter på sine fagområder fra ulike deler av verden. Navnet ICCROM ble skapt i 1978 og er en sammenstilling av Romasenteret, som var det korte navnet som gjerne ble brukt i stedet for det lange og «The International Centre for Conservation» som var en annen kortform som ble brukt. Organisasjonen har delt ut ICCROM-prisen hvert annet år siden 1979. Rådet nominerer og stemmer på en eller to kandidater, som så får prisen på generalforsamlingen året etter. Såinnhus. Et såinnhus er en bygning for tørking av maltet korn til brygging av øl. Såinnhuset brukes i dag for eksempel i Stjørdal, til brygging av maltølet stjørdalsøl. Ordet "såinn" kommer fra keltisk. Eva Bjørkvold. Eva Bjørkvold (født 1943) er en norsk kunstner, (maler og tegner) og lærer. Hun har laget kunstboka "Broene over Akerselva" der hun presenterer tusjtegninger av broer i forbindelse med Akerselva fra Oset anleggsbro til elvas utløp ved Kulvertbroa ved Operaen i Bjørvika. Bokprosjektet startet som en semesteroppgave ved Einar Granum Kunstfagskole, men fikk oppmerksomhet siden 44 broer er portrettert i boka. I følge Oslo byleksikon var det 26 broer over Akerselva, mens Wikipedia på denne tiden hadde 33 broer på sin liste. Kunststudent Eva Bjørkvold har funnet 44. Bjørkvolds tegninger av broene er utstilt i lokalene til NITO, Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjons konferansesenter ved Vaterlands bro. Dichelotarsus. "Dichelotarsus" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) «storbløtvinger» i familiegruppen bløtvinger. Utbredelse. "Dichelotarsus" finnes i Europa og Asia. To arter er registrert fra Norge. Utseende. "Dichelotarsus" er vanligvis mellom 8-15 mm lange. Hodet er i bakkant innsnøret slik at det framkommer en tydelig hals. Fasettøynene er tydelig framstående. Palpenes (munnføtter) endeledd er knivformet og ikke smalt, ovalt. Brystskjoldets (pronotum) har en bred innbuktning i hele dens bakkant, samt at bakhjørnene er tannformet og utstående. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen. Levevis. "Dichelotarsus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore (rovdyr). Systematisk inndeling med europeiske arter. Enkelte arter i slekten "Dichelotarsus" er svært lik artene i slekten "Podabrus". Regine Stokke. Regine Hansen Stokke (født 6. juni 1991, død 3. desember 2009) var en norsk kreftsyk jente fra Kristiansund som ble landskjent da hun skrev en blogg mens hun var syk, fra 2008 til hun døde av sykdommen i desember 2009. Bloggen med tittelen "Face your fear" var Norges nest mest besøkte blogg i en periode. Stokke fikk i august 2008, i en alder av 17 år, diagnosen myelodysplastisk syndrom og akutt myelogen leukemi. For å oppdatere venner og familie om sykdomsforløpet, opprettet hun en blogg. Bloggen var i følge Blogglisten.no Norges nest mest leste blogg. Stokke fikk stor oppmerksomhet i norsk presse for sitt livsmot. Det var også første gang en såpåss syk, ung person valgte å oppdatere sine støttespillere på internett. Blant annet var hun portrettert på førstesiden av Dagbladet i 2009. Dagbladet publiserte også et lengre intervju med henne på sine nettsider. Regines siste ønske var å utgi en bok, og 14. april 2010 ble "Regines bok" utgitt av Gyldendal forlag. Boken inneholder blogginnlegg og -kommentarer, bilder, og tekster av hennes familie og venner. Ust-Tsilma. Ust-Tsilma (russisk: Усть-Цильма) er et tettsted («selo») i republikken Komi i Russland, som per 2002 hadde en befolkning på 5 081 personer. Stedet, som ligger ved elva Petsjora, blke grunnlagt i 1542. De viktigste næringsveiene er skogbruk og pelshandel. Mesoamerikansk ballspill. Mesoamerikansk ballspill var en idrett som ble praktisert i over 3000 år av førkolumbiske folk i Mesoamerika. Ballspillet var ofte knytta til rituelle handlinger. Idretten forekom i flere ulike varianter opp gjennom årtusenene, og den moderne varianten av spillet, ulama, spilles fremdeles av urfolk enkelte steder i Mexico. Det er funnet førkolumbiske ballspillbaner over hele Mesoamerika. Disse banene er av ulik størrelse, men alle er lange og smale med sidevegger som ballen kunne sprette mot. Mange av banene er godt bevart. Spillets regler er ikke kjent, men tar man i betraktning den nåværende varianten ulama, ligna de sannsynligvis på volleyballreglene, hvor meninga er å holde ballen i spill. Det fantes flere ulike varianter av ballspillet. De runde måla av stein er en seinere tilføyelse til spillet, og fins ikke på alle baner. I den mest utbredte varianten av spillet slo spillerne ballen med hoftene. I noen varianter var det tillatt å bruke underarmene, rekkerter, balltre eller håndsteiner. Ballen var av robust gummi og veide opptil fire kilo eller mer. Størrelsen på ballen varierte veldig. Ballspillet hadde viktige rituelle aspekter, og store kamper ble avholdt som rituelle begivenheter, ofte relatert til menneskeofring. Idretten ble også praktisert for moro skyld av barn, og kanskje også av kvinner. Opprinnelse. Kart over steder hvor man har funnet tidlige ballspillbaner, baller eller figurer Man veit ikke nøyaktig når og hvor det mesoamerikanske ballspillet oppsto, men det er sannsynlig at det skjedde før 1400 fvt. i de lavtliggende tropiske områdene hvor gummitreet vokser. Et av spillets mulige opprinnelsessteder er lavlandet i stillehavsregionen Soconusco. Her, i Paso de la Amada, har arkeologer funnet en ballspillbane fra rundt 1400 fvt, og det er den eldste man så langt kjenner. Et annet mulig opprinnelsessted er det olmekiske kjerneområdet, på Tehuantepeceidet langs Golfkysten. Aztekerne omtalte folket som bodde i dette området som "olmeca" («gummifolket»), siden regionen var sterkt forbundet med lateksproduksjon. De eldste kjente gummiballene stammer fra ofringsmyra i El Manatí, et tidlig olmekisk-relatert sted i Coatzacoalcoselvas nedslagsfelt. Innbyggere i området, og seinere arkeologer, har funnet et dusin baller med diametere fra 10 til 22 cm i ferskvannskilden der. Fem av disse ballene er datert til den tidligst kjente bosettingsperioden, omtrent 1700–1600 fvt. Disse gummiballene ble funnet sammen med andre nedgravde offergaver, noe som tilsier at ballspillet allerede på dette tidspunktet hadde religiøse og rituelle konnotasjoner. Et «steinåk» av den typen som ofte forbindes med mesoamerikanske ballspillbaner, skal også ha blitt funnet av lokale innbyggere på stedet. Dette er en ytterligere indikasjon på at gummiballene stammer fra ballspillet og ikke bare var del av en annen type offergave. På det olmekiske utgravningsstedet San Lorenzo Tenochtitlán, som befinner seg like i nærheten, har man også funnet en rekke figuriner av ballspillere som kan dateres så langt tilbake som til 1250–1150 fvt. I tillegg har man funnet en rudimentær ballspillbane datert til en seinere periode, rundt 600–400 fvt. Fra de tropiske lavlanda spredte spillet seg antakeligvis til det sentrale Mexico. Fra rundt år 1000 fvt. eller tidligere ble ballspillerfiguriner lagt i graver i Tlatilco, og lignende figuriner fra samme periode har blitt funnet i det nærliggende Tlapacoya. Det var også rundt denne perioden at de såkalte Xochipala-figurene ble produsert i Guerrero. Selv om det ikke har blitt funnet like gamle ballspillbaner i Tlatilco eller Tlapacoya, kan det likevel hende at spillet ble praktisert i disse områdene, på baner som har forsvunnet med åra. Det er beviser fra år 300 fvt. på at det på dette tidspunktet ble spilt ballspill over store deler av Mesoamerika, deriblant ballspillbaner i den sentrale Chiapasdalen (de nest eldste banene som er funnet, etter Paso de la Amada) og i Oaxacadalen, og keramikktablåer i det vestlige Mexico. Det er funnet baner så langt sør som Nicaragua, og muligens så langt nord som Arizona i USA. Spillet. a>. Påkledninga ligner den som de aztekiske spillerne brukte. Som man kan forvente av et spill som har blitt praktisert over en så lang periode av så mange kulturer, har detaljene variert over tid og fra sted til sted, så det mesoamerikanske ballspillet kan kanskje helst ses på som en familie av beslekta idretter. Det kalles "juego de pelota" på spansk, "pitz" på klassisk maya og "ullamaliztli" på klassisk nahuatl. Hoftevarianten er generelt sett den som vanligvis regnes som det ekte mesoamerikanske ballspillet, og forskerne tror at denne varianten var den opprinnelige, og kanskje den eneste, som ble spilt på de oppmurte ballspillbanene. Det er sterke arkeologiske beviser på varianter av spillet hvor ballen ble slått med trestokker (for eksempel en mural i Teotihuacán som viser et spill som minner om landhockey), rekkerter, balltrær, håndsteiner og underarmene, kanskje av og til også en kombinasjon av disse. De ulike spilltypene hadde sine egne ballstørrelser, utstyr, baner og regler. Kampene ble spilt både mellom to enkeltpersoner og mellom to lag med flere spillere. Noen kamper ble spilt på midlertidige baner for moro skyld, mens andre var formelle forestillinger på store steinbaner og førte til menneskeofring. Selv uten menneskeofring kunne spillet være brutalt, og det var ofte alvorlige skader forårsaka av den harde og tunge ballen. Dagens hofte-ulamaspillere har «kroniske hematomer», mens den spanske krønikeren Diego Durán skrev for nesten 500 år siden at noen hematomer var så alvorlige at de måtte stikkes opp. Han fortalte også at noen spillere ble drept når ballen «traff dem i munnen eller magen eller tarmene». Regler. Man veit lite om reglene i de forskjellige variantene av ballspillet. I ulama minner reglene om volleyball uten nett, hvor hvert lag holder seg på hver sin banehalvdel. I den vanligste varianten av ulama slås ballen fram og tilbake med hoftene helt til et av laga mislykkes i å slå den tilbake eller den slås ut av banen. I den postklassiske perioden begynte mayaene å plassere vertikale steinringer på hver side av banen ved midtstreken, og ballen skulle slås gjennom en av dem for å skåre. Denne måten å spille på ble overtatt av de seinere toltekiske og aztekiske kulturene. I det aztekiske ballspillet som spanjolene var vitne til på 1500-tallet, mista laget poeng når man lot ballen sprette mer enn to ganger før man sendte den tilbake til det andre laget, når man lot ballen gå ut av banen eller når man prøvde å sende den gjennom en av steinringene uten å lykkes. Ifølge 1500-tallskrønikeren Motolinía, fikk man poeng hvis ballen traff endeveggen på den motsatte sida av banen, mens den endelige seieren gikk til det laget som fikk ballen gjennom en ring. Det var imidlertid sjelden man klarte å få ballen gjennom en ring – ringene i Chichen Itza, for eksempel, befant seg seks meter over bakken – og de fleste kampene ble vunnet på poeng. Påkledning og utstyr. En ballspiller fra en mayisk vase, 650–800 evt. Denne velkledde spilleren har et stort åk, malte og broderte hoftebeskyttere av hjorteskinn, og et svært forseggjort hodeplagg. Han senker kneet for å slå til ballen, som er kraftig overdimensjonert. Påkledinga, hodeplagga og hanskene, alt som ikke var av stein, har for lengst forsvunnet, og forskerne må basere seg på kunstverk – malerier og tegninger, steinrelieffer og figuriner – for å vite hvordan de førkolumbiske ballspillerne var kledd og hvilket utstyr de brukte. Påkledninga og utstyret varierte betraktelig både i type og størrelse. For eksempel kan man se hatter og masker på flere relieffer i Dainzú, mens muraler i Teotihuacán viser menn som spiller med kjepper og skjørt. Den grunnleggende påkledninga i hoftespillet besto i et hofteklede, av og til supplert med hoftebeskyttere av lær. Hoftekleder er funnet på de eldste ballspillerfigurinene fra Tlatico, Tlapacoya og olmekerkulturen, og kan ses på en tegning av Weiditz fra 1528. De brukes også sammen med hoftebeskyttere av dagens ulamaspillere. I mange kulturer hadde spillerne ytterligere beskyttelse i form av en tjukk hofteholder, sannsynligvis lagd av fiber eller tre, dekka av stoff eller lær. På grunn av materialene de var lagd av, har ingen av disse hofteholderne blitt bevart, men man har funnet et «åk» av stein. Det har feilaktig blitt kalt dette av tidlige arkeologer på grunn av likheten med et åk; steinåket var sannsynligvis for tungt til å kunne brukes under spillet, og ble antakelig bare brukt før og etter kampene i rituelle handlinger. I tillegg til å gi en viss beskyttelse mot ballen, kan hofteholderen og åket også ha hjulpet til å slå ballen med større styrke enn bare med hofta. I tillegg hadde noen spillere brystbeskyttere som kaltes "palmas", som ble satt inn i åket og sto opp foran brystet. Man kan også se knebeskyttere hos spillere fra mange områder og tidsepoker, og de blir også brukt av underarms-ulamaspillere i dag. En type strømpebånd kan også ses ofte. Det ble båret rett under kneet eller rundt ankelen, men det er ikke kjent hvilken funksjon det hadde. På det antatte ballspillerrelieffet fra Dainzú fra rundt 500 fvt., samt på de aztekiske spillerne som ble tegna av Weiditz 2000 år seinere, kan man se hansker. Hjelmer og forseggjorte hodeplagg (sannsynligvis bare brukt i rituelle sammenhenger) er også vanlige i framstillinger av ballspillere. Hodeplagg er særlig framtredende på mayiske malte vaser og på figuriner fra Jainaøya. Mange ballspillere fra den klassiske perioden (200–900 evt.) har knebeskytter på høyre kne og ikke på det venstre, og har den høyre underarmen innsurra. Ballen. a>fjær, som var en del av offergava. Man er ikke sikre på størrelsen og vekta til ballene som ble brukt i ballspillet. Det er funnet flere dusin baller, men disse ble opprinnelig brukt som offergaver, og det fins ikke beviser for at de noen gang ble brukt til å spille med. Noen av disse offerballene ble lagd kun for å brukes som offergaver. Ved å basere seg på ballene som brukes i moderne ballspill, de gamle gummiballene og andre arkeologiske funn, tror de fleste forskere at hofteballene var omtrent 20 cm i diameter, omtrent som en volleyball, og veide mellom tre og fire kilo, rundt 15 ganger mer enn en luftfylt volleyball. Ballen som ble brukt i hånd- og kjepp-variantene av mesoamerikansk ballspill var antakelig litt større og tyngre enn en moderne basketball. Noen mayaillustrasjoner viser baller på én meter eller mer i diameter. Det er akademisk konsensus om at disse illustrasjonene er overdrevne eller symbolske, akkurat som hodeplagga til de portretterte spillerne. Banen. Ballspillet ble som oftest spilt på store, oppmurte baner. Formen på banene endra seg bemerkelsesverdig lite i løpet av 2700 år. Det er identifisert over 1300 mesoamerikanske ballspillbaner, over 60 % av dem de siste 20 åra. Selv om det er enorm variasjon i størrelsen, har alle banene samme form: et langt, smalt spilleområde med sidevegger med horisontale og skrå (eller mer sjeldent, vertikale) overflater. Veggene ble ofte dekorert og malt i friske farger. De eldste banene hadde spilleområder med åpne ender, mens yngre baner hadde lukkede ender, noe som gir dem en I-form når de ses ovenfra. Tverrsnitt av noen av de mest typiske ballspillbanene Selv om forholdet mellom lengde og bredde holdt seg ganske konstant på 4:1, var det svært stor variasjon i størrelsen på banene. Spilleområdet på Den store ballspillbanen i Chichen Itza, som er Mesoamerikas definitivt største, er 96,5 meter langt og 30 meter bredt, mens Den seremonielle banen i Tikal bare er 16 ganger 5 meter. Over hele Mesoamerika ble ballspillbaner bygd og brukt i mange generasjoner. Selv om man har funnet ballspillbaner i de fleste av de største ruinområdene, er de ikke jevnt fordelt verken tidsmessig eller geografisk. For eksempel har den seinklassiske byen El Tajín, den største byen i den ballspillgale kulturen klassisk Veracruz, minst 18 baner, mens Cantona, en nærliggende by fra samme tid, har aller flest med 24. I nordlige Chiapas og det nordlige mayiske lavlandet, på sin side, er det relativt få, og enkelte store byer, blant annet Teotihuacán, Bonampak og Tortuguero, har ikke en eneste ballspillbane, selv om det er funnet illustrasjoner av ballspillet der. Steder med godt bevarte ballbaner er blant annet Tikal, Yaxha, Copán, Iximche, Monte Albán, Uxmal, Mixco Viejo, Zaculeu og Xochicalco. Ballspillbanene var offentlige rom, og i tillegg til selve ballspillet ble de brukt til en rekke ulike kulturelle arrangementer og rituelle aktiviteter, slik som musikkforestillinger og festivaler. Avbildninger viser ofte musikere som spiller under ballspillkamper, og votivgaver som ble begravd på hovedbanen i Tenochtitlan omfatter miniatyrfløyter, okarinaer og trommer. En førkolumbisk keramikkbit fra vestlige Mexico viser noe som ser ut som en brytekamp på en ballbane. Krigføring. Ballspillet var et ritual som var en svært viktig del av de mesoamerikanske kulturene, og hadde andre formål ut over det reint idrettslige. Fray Juan de Torquemada, en spansk misjonær og historiker fra 1500-tallet, forteller at den aztekiske herskeren Āxāyacatl spilte en kamp mot Xihuitlemoc, Xochimilcos leder, hvor han vedda årslønna si mot flere chinampaer i Xochimilco. Ixtlilxochitl, en samtidig av Torquemada, forteller at Topiltzin, toltekernes konge, spilte mot tre motstandere, hvorav vinneren skulle bli tildelt all makta. Disse eksemplene og flere andre er gitt av mange forskere som har kommet med overbevisende argumenter for at ballspillet fungerte som en måte å unngå eller løse konflikter på uten å gå til krig, ved å løse uoverenskomster gjennom en ballspillkamp istedenfor et slag. Over tid utvida ballspillets rolle seg til ikke bare å omfatte ekstern mekling, men også til å bli en metode for å løse stridigheter og konflikter innad i samfunnet. Denne teorien om spillet som «grensebevarende» eller «konfliktløsende» kan også forklare en del av den irregulære distribusjonen av ballspillbaner. Det virker å være en negativ korrelasjon mellom graden av politisk sentralisering og antall ballspillbaner på et sted. For eksempel Det aztekiske riket, med en sterk, sentralisert statsmakt og få eksterne rivaler, hadde forholdsvis få baner, mens den midtklassiske byen Cantona, med sine 24 ballspillbaner, hadde mange ulike kulturer under en relativt svak statsmakt. Andre forskere støtter disse argumentene ved å peke på avbildningene av krigføring som er funnet på ballspillbanene. Den sørøstlige veggen på den sørlige ballspillbanen i El Tajín viser for eksempel en ballspiller som blir kledd i en krigsuniform. Krigsfanger er også en viktig del av ikonografien på ballspillbaner. Det er for eksempel flere keramikkfigurer som viser krigsfanger som holder baller, banen i Tonina var dekorert med skulpturer av krigsfanger, og man har funnet illustrasjoner av krigsfanger inne i baller i Yaxchilan og Tikal. Den moderne varianten ulama var «inntil nylig forbundet med krigføring, og mange rester av denne assosiasjonen fins fortsatt.» Menneskeofring. Stelen med en halshugd ballspiller fra klassisk Veracruz-byen Aparicio (700–900 evt.) En av flere muraler fra den sørlige ballspillbanen i El Tajín, som viser ofring av en ballspiller Sammenhengen mellom menneskeofring og ballspillet oppsto relativt seint, ikke tidligere enn den klassiske perioden. Denne forbindelsen var særlig sterk i klassisk Veracruz-kulturen og mayakulturene, hvor de mest eksplisitte illustrasjonene av menneskeofring kan ses på veggene til ballspillbanene, for eksempel i El Tajín (850–1100 evt.) og Chichen Itza (900–1200 evt.), eller den kjente stelen med en halshugd ballspiller fra klassisk Veracruz-byen Aparicio (700–900 evt.). Det postklassiske religiøse og historiske mayadokumentet Popol Vuh relaterer også menneskeofring til ballspillet. Fanger ble ofte avbilda i mayisk kunst, og man antar at disse ble ofra etter at de hadde tapt en arrangert rituell ballspillkamp. Mange illustrasjoner på banene i El Tajín og Chichen Itza viser ofring av ballspillere, muligens kapteinene til de tapende laga. Halshugging er spesielt forbundet med ballspillet; avkuttede hoder og hodeskaller er ofte avbilda i ballspillkunst fra den seine klassiske perioden og forekommer mange ganger i Popol Vuh. Det har også blitt spekulert i om de ble brukt som baller. Symbolisme. I El Tajín ofra man ballspillere for å forsikre seg om at det ikke skulle bli slutt på pulque, en alkoholholdig drikk framstilt av agave. Fruktbarhet var et viktig tema i ballspillet helt fra begynnelsen av; ballspillerfiguriner fra den formative perioden, som ofte kunne være kvinner, har ofte maissymboler. Solas bevegelse er forbundet med fruktbarhet, og man tror den sprettende ballen representerte sola, og ofringa av en ballspiller døden til sola, som deretter ville bli gjenfødt. I sin inherente dualitet representerer ballspillkampene en kamp mellom dag og natt, og/eller en kamp mellom livet og underverdenen. Målringene av stein sies å symbolisere soloppgang og solnedgang, eller jevndøgn. Ved å spille ball deltok man i å vedlikeholde universets kosmiske orden og den rituelle gjenskapelsen av livet. Det var et spill som reflekterte livet ved at det inneholdt både hell, ferdigheter og juks. Laginnsatsen fikk individene til å samhandle og dele en felles kultur, og framheva menneskenes plass i universet. Mayaene. Man har dechiffrert flere ord i klassisk maya som har med ballspillet å gjøre: Selve spillet ble kalt "pitz", og orda for ball og ballspiller ("pitziil") er avleda fra denne rota. Den mayiske tvillingmyten som fortelles i Popol Vuh, understreker hvor viktig spillet var for mayaene som noe mer enn bare en idrett. Historien begynner med at heltetvillingenes far, Hun Hunahpu, og onkel, Vucub Hunahpu, spiller ball i nærheten av underverdenen, Xibalba. Herrene av underverdenen irriterer seg over bråket fra ballspillinga, og Xibalbas øverste herrer, En Død og Sju Død, sender ut ugler for å lure de to til å dra til Xibalbas ballspillbane, som ligger i den vestlige enden av underverdenen. Brødrene sovner og blir fanga og ofra av Xibalbas herrer, og blir deretter brent på ballspillbanen. Hun Hunahpu blir halshugd, og hodet hans blir hengt i et frukttre, som bærer de første kalebassene. Hun Hunahpus hode spytter i hendene til ei gudinne som går forbi, og hun blir gravid med heltetvillingene Hunahpu og Xbalanque. Heltetvillingene finner etter hvert ballspillutstyret i farens hus og begynner å spille, igjen til Xibalbas herrers irritasjon, som inviterer dem til å spille i underverdenen. Hunahpu blir halshugd av flaggermus, men broren hans bruker en skvåsj som erstatning for Hunahpus hode, som nå brukes som ball av Xibabas herrer, helt til han får tatt det tilbake og plassert det tilbake på Hunahpus skuldre. Tvillingene spiller deretter mot Xibalbas herrer og vinner. De lykkes imidlertid ikke i å gjenopplive faren sin, og begraver ham på Xibalbas ballspillbane. Tvillingmyten er en viktig motivasjon for å tolke ballspillet fra et mytologisk perspektiv. Den relaterer ballspillet til døden: banen ble et overgangssted, et stadium mellom liv og død. Langs midtlinja til baner fra den klassiske perioden avbilda man mytiske scener relatert til ballspillet, ofte omslutta av en firblading som symboliserte åpninga til en portal til en annen verden. Heltetvillingene selv er imidlertid vanligvis ikke representert i disse scenene, med bildet av Vucub Caquix som holder Hunahpuas avskårede arm, på banen i Copán, som et viktig unntak. Teotihuacán. Ballspiller fra muralene i Tepantitla Man har ennå ikke identifisert noen ballspillbane i Teotihuacán, noe som gjør det til den klart største byen fra den klassiske perioden uten bane. Ballspillet ser ut til å ha vært nærmest ikke-eksisterende ikke bare i Teotihuacán, men også i områder som Matacapan og Tikal, som var under teotihuacansk innflytelse. Til tross for mangelen på bane var ikke ballspillet ukjent i Teotihuacán. Muralene i Tepantitla-komplekset viser en rekke mindre scener som synes å portrettere flere typer ballspill, blant annet en kamp med to spillere på en oppmurt bane med åpne ender, spillere med kjepper på en åpen bane bane med steinmonumenter som endemarkører, og separate avbildninger av spillere. Det spekuleres i om spillet med kjepper utkonkurrerte hofte-ballspillet i Teotihuacán og Teotihuacán-influerte byer, og at hoftespillet tok tilbake posisjonen som den viktigste idretten i disse områdene først etter Teotihuacáns fall. Aztekerne. Den aztekiske varianten av ballspillet kalles "ullamaliztli". Ordet er avleda fra verbet "ōllama" («å spille ball»), som på sin side kommer fra substantivet "ōlli" («gummi»). Selve ballen ble kalt "ōllamaloni", og banen ble kalt "tlachtli". I aztekernes hovedstad Tenochtitlan ble den største banen kalt "Teotlachco" («På den hellige ballspillbanen»); her var det flere viktige ritualer som fant sted under festivalene i måneden panquetzaliztli, blant annet en ofring av fire krigsfanger til ære for Huitzilopochtli og budbringeren hans Payna. For aztekerne hadde det religiøs betydning å spille ballspillet, men mens mayaene så på spillet som en kamp mellom underverdenens herrer og de jordiske motstanderne deres, så aztekerne på det som en kamp mellom nattkreftene leda av månen og stjernene representert av gudinna Coyolxauhqui og sønnene hennes, de 400 Huitznahuah, på den ene sida, og sola, personifisert ved Huitzilopochtli, på den andre sida. I tillegg til å ha en viktig rituell og mytisk betydning, var ballspillet også en idrett og et tidsfordriv som ble praktisert for moro skyld, selv om det aztekiske spillet hovedsakelig var et privilegium for de mest velstående. Aztekiske ullamaliztlispillere som opptrer for kong Karl V i Spania, tegna av Christoph Weiditz i 1528 Unge aztekere lærte å spille ballspill på calmecac-skolen, og de beste kunne bli så kjente at de kunne spille profesjonelt. Det ble arrangert kamper i forskjellige bydeler og markeder, og det ble ofte gambla med store summer. Diego Durán, en tidlig spansk krøniker, sier at «disse stakkarslige menneskene [...] solgte barna sine for å vedde og brukte til og med seg selv som innsats og ble slaver». Siden gummitreet "Castilla elastica" ikke fantes på det aztekiske høylandet, mottok aztekerne vanligvis baller og gummi som tributt fra lavtliggende områder hvor treet vokste. Codex Mendocino forteller at det ble importert 16 000 rågummiklumper til Tenochtitlan fra de sørlige provinsene hvert halvår, men ikke alt ble brukt til å produsere baller. I 1528, like etter den spanske erobringa, sendte Hernán Cortés en gruppe aztekiske ballspillere til Spania for å opptre for Karl V, hvor de ble tegna av tyskeren Christoph Weiditz. Ved sida av fascinasjonen for sine eksotiske gjester ble europeerne forbløffa over de sprettende gummiballene. Karibia. Ballspillet batey som spilles på mange karibiske øyer, blant annet Cuba og Puerto Rico, kan være en moderne variant av det mesoamerikanske ballspillet, og er kanskje nedarva fra mayaene. Referanser. Markørstein fra ballspillbanen i Chincultic som viser en spiller i aksjon Hans Sevatdal. Hans Sevatdal (født 18. januar 1940) er en norsk professor i eiendomsfag ved Institutt for landskapsplanlegging ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Sevatdal har preget og utviklet eiendomsfaget i mange tiår, og er en særdeles sentral fagmann og etterspurt og poplulær foredragsholder. Hans Sevatdal ble utdannet Cand. Agric i 1966, og avla sin dr.scient grad i 1972. I perioden 1966 til 1972 var han forskningassistent ved daværende Norges Landbrukshøgskole. Etter avlagt doktorgrad i 1972 ble han ansatt som lærer og senere førsteamanuensis. Fra 1979 har Sevatdal vært professor ved samme institusjon. Sevatdal gikk av med pensjon i 2010. Sevatdal har vært prorektor i perioden 1990 – 93 og hatt en rekke andre tillitsverv og administrative oppgaver for universitetet. Sevatdal har vært norsk delegat til International Federation of Surveyors (FIG) siden 1976. I 1974 underviste han i planlegging på NORDPLAN (Nordiska institutet för samhällsplanering), Stockholm. Sevatdal har særlig arbeidet med eiendom, eiendomshistorie, eiendomsteori og jordskifte. Han har bidratt med en rekke nasjonale og internasjonale publiseringer. Eiendomsfag. Eiendomsfag omfatter studiet av forhold knyttet til eiendommen, eier og eiendomsstruktur. Viktige temaer i faget er eiendomshistorie, eiendomsteori, matrikkel, grunnerverv og tingsrett. Historisk ble fagområdet etablert som følge av behov for jordskifte for å utvikle et moderne landbruk på slutten av 1800-tallet. I Norge ble Jordskiftedomstolen etablert i 1859. Jordskifte som akademisk fagområde ble etablert i 1889 ved Institutt for landskapsplanlegging. I 2007 ble fagområdet eiendomsutvikling etablert som eget studietilbud i Norge. Studiet eiendomsfag tilbys ved Institiutt for landskapsplanlegging. Omar Abdirashid Ali Sharmarke. Abdirashid Ali Sharmarke (født 18. juni 1960) er en somalisk diplomat og politiker. Han var statsminister i Somalia fra 14. februar 2009 til 21. september 2010. Sharmake er sønn av den tidligere presidenten Abdirashid Ali Shermarke som ble myrdet i 1969. Sharmanke ble utnevnt som statsministerkandidat den 13. februar 2009 av den nåværende presidenten Sjeik Sharif Sheikh Ahmed. Utnevnelsen ble tatt godt imot og politiske analytikere var optimistiske og trodde at han kunne føre til flere positive endringer i landet. Osman Özköylü. Osman Özköylü (født 26. august 1971 i Aydın, Tyrkia) er en tidligere tyrkisk fotballspiller. Han har spilt for den tyrkiske fotball-lagene Aydınspor (1990–1993), Trabzonspor (1993–2002), Samsunspor (2002–2004), Kayserispor (2004) Kocaelispor (2004–2005), Etimesgut Şekerspor (2005–2006) og Uşakspor (2006–2007). Han spilte for Tyrkias landslag 13 ganger og var deltaker i EM i fotball 2000. Ali Mahdi Mohamed. Ali Mahdi Mohamed (født i 1938) var den fjerde presidenten i Somalia og satt i embetet fra januar 1991 til 15. juni 1995. Han kom til makten da den tidligere presidenten Mohammed Farah Aidid ble tvunget ut av presidentkontoret. Men Mohamed klarte ikke å styre landet. Dermed ble det nærmest anarki i landet med lokale krigsherrer og flere separatistiske grupper som satt med den reelle makten over landet. I dag bor Mohamed i USA. Han er imidlertid anklaget for å ha tillatt store selskaper å dumpe store mengder giftig avfall i somaliske farvann da han satt i presidentstolen. Flere av disse giftstoffene ble oppdaget på grunn av tsunamien i Indiahavet den 26. desember 2004. Sharif Sheikh Ahmed. Sharif Sheikh Ahmed i februar 2009 Sjeik Sharif Sheikh Ahmed (født 25. juli 1964 i Shabeellaha Dhexe-provinsen, Somalia) er den 7. president i Somalia og den tidligere øverstkommanderende for Den islamistiske rettsunion (ICU). Han ble innsatt som president den 31. januar 2009. Han studerte ved universiteter i Sudan og Libya. Han har jobbet som ungdomsskolelærer i geografi, arabisk og i religiøse studier. Han snakker flytende arabisk, somalisk og engelsk. Abdulkassim Salat Hassan. Abdulkassim Salat Hassan (født i 1941) er en framtredende somalisk politiker. Han var president i Somalia fra 2001 til 2004, og tidligere var han innenriksminister og finansminister i regjeringen til president Mohamed Siad Barre. Han var en av grunnleggerne av Somalias Suhl som er en forspningsgruppe som tidligere utenriksminister Abdirahman Jama Barre også var en del av. Hassan har hatt flere viktige posisjoner i den somaliske regjeringen, mest kjent som Siad Barre siste innenriksminister. Som sådan var Hassan ansvarlig for alle interne sikkerhetsorganisasjoner inkludert National Security Service (NSS). Etter utbruddet av den somaliske borgerkrigen i 1991 reiste Hassan til Kairo. Etter 1991 kontrollerte Hassan en regjering som styrte deler av den somaliske hovedstaden Mogadishu, mens resten av landet ble kontrollert av forskjellige krigsherrer og separatiske grupperinger. I 2001 deltok han i og vant valget om å bli den neste presidenten i Somalia. De neste tre årene bodde og jobbet Hassan i eksil i Djibouti fordi det ikke var trygt for ham å oppholde seg i Somalia under borgerkrigen. Etter at han tapte presidentvalget i 2004 mot Abdullahi Yusuf Ahmed har Hassan brukt mye av sin tid for å få til et tryggere Somalia. Han deltar i en rekke arrangementer i og rundt Somalia der han taler til sine landsmenn om hvordan de kan forandre sin nasjon til det bedre. Sven Arntzen. Sven Arntzen (født 4. april 1897, død 27. november 1976) var en norsk advokat. Han spilte en sentral rolle i motstandskampen under den annen verdenskrig og var Norges riksadvokat under første del av det store landssvikoppgjøret etter krigen fra 1945 til 1946. Han ble hedret med kommandørkorset med stjerne av St. Olavs Orden, Deltagermedaljen og Storbritannias King's Medal for Courage in the Cause of Freedom. Sven Arntzen var tippoldebarn av Andreas Arntzen. Han giftet seg i 1922 med Ellinor Bergfeldt, og i samme år begynte han sin karriere som advokat i Oslo, noe som varte helt til hans død i 1976. I 1927 avla han prøven for Høyesterett. Advokatvirksomheten ble kun avbrutt av et studieopphold i Frankrike i 1922-1924, og da han var konstituert som riksadvokat i 1945-1946. Sven Arntzen er far til Andreas Arntzen og farfar til Wenche Elizabeth Arntzen. Saken Fanebust. Toralv Fanebust hevdet i sitt blad §100 i en artikkel 10. oktober 1946 at den nylig avgåtte riksadvokat Sven Arntzen var skyldig i grovt uaktsomt angiveri. Toralv Fanebust ble dømt for injurier for sine dokumenterte påstander den gangen, men også forhindret på ulik vis å få publisert sine dokumenter. Det angivelige uaktsomme angiveriet tar utgangspunkt i at Arntzen som advokat i et skilsmisseoppgjør under krigen, varslet politiet om at ektemannen planla å flykte fra Norge for å unndra forpliktelser som følge av skilsmissen. Det Arntzen ikke øyensynlig var klar over, var at ektemannen var motstandsmann. Arrestasjonen av ektemannen medførte at motstandsgruppen XU i Oslo ble rullet opp av tyskerne og 60-70 personer ble arrestert som følger. Det hører med til historien at Sven Arntzen trakk seg som riksadvokat kort tid etter, i 1946. Ferske Scener. Ferske Scener, adresse Rådstua teaterhus, Vestregata 48, Tromsø er et teaterkompani som med utgangspunkt i Tromsø viser teaterforestillinger over hele Nord-Norge. Ferske Sceners forestillinger bygger på nye teatertekster, utviklet i tett samspill med dramatikere. Med tro på ettertanke som det beste utgangspunktet for forandring lager de samtidsteater med mål om å skape undring og refleksjon hos publikum.Ferske Scener er en stiftelse som har tilhold i Rådstua Teaterhus i Tromsø. Ferske Scener ble startet i 2003 av Kristin E. Bjørn og Bernt Bjørn som også var sentrale i det nå nedlagte Totalteatret (1983–2001). Nofima. Nofima er et norsk matforskningsinstitutt som driver næringsrettet forskning og utvikling innen akvakultur, fiskeri og mat. Nofima eies av staten v/ Fiskeri- og kystdepartementet (56,8 %), Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning og Akvainvest Møre og Romsdal, og består av de tidligere forskningsinstituttene Akvaforsk, Fiskeriforskning, Matforsk og Norconserv. Nofima har vært operativt siden 1. januar 2008, frem til 1. juli 2011 som et konsern. Per 1. juli ble alle aksjeselskapene i Nofima-familien fusjonert til ett selskap. Instituttet har sitt hovedkontor i Tromsø, mens forskningsvirksomheten foregår på seks ulike steder: Ås, Stavanger, Bergen, Sunndalsøra, Averøy og Tromsø. Konsernet har ca. 470 ansatte og i 2009 var omsetningen 471 millioner. Noen nøkkeltall for 2009. Nofima har i løpet av 2009 inngått samarbeidsavtaler med SINTEF Fiskeri og havbruk og Havforskningsinstituttet, samt innledet samtaler med Veterinærinstituttet og NIFES – Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning. Organisering. I Statsbudsjettet for 2010 er Nofima tildelt ansvaret for etablering av et nasjonalt kompetansesenter for fangstbasert akvakultur. Arbeidet med dette ble påbegynt i 2009. Videre er Nofima aktivt med i arbeidet med den nasjonale teknologiplattformen for norsk matindustri (NTP) i regi av NHO Mat og Drikke. Den nasjonale plattformen omfatter representanter fra både marin og landbasert matindustri og har som mål å bidra til å sikre forskningsstrategiske prioriteringer. Nofima har også hatt en sentral posisjon i prosjektet ”Ny nordisk mat” i regi av Nordisk ministerråd. Nofima har en klar internasjonal profil. Dette ivaretas gjennom deltakelse i EU-finansierte forskningsprosjekter, og ved at Nofima er vertsorganisasjon for internasjonale forskere og stipendiater. Videre har Nofima brukt midler over grunnbevilgningen for å styrke sin satsing mot Sør-Amerika/Chile, og har i løpet av året inngått en intensjonsavtale med EMBRAPA i Brasil om forskningssamarbeid. Historie. Røttene til Nofima går helt tilbake til 1931 da ”Norges Hermetikklaboratorium” ble etablert. Instituttet, som senere fikk navnet Norconserv, var et av landets første bransjeinstitutter. Tidligere Akvaforsk, Matforsk og Fiskeriforskning har også eksistert lenge og har sin opprinnelse fra begynnelsen av 1970–tallet. Selskapene har i mange år bidratt sterkt med verdiskapende utvikling innenfor akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien på både nasjonalt og internasjonalt nivå. Haugesund Teater. Haugesund Teater ble etablert i 1986 som landets første offentlige støttede prosjektteater, og er regionsteater for Nord-Rogaland. Haugesund Teater blir finansiert av statlig støtte, støtte fra Haugesund kommune og Rogaland fylkeskommune, i tillegg til billettinntekter og sponsorinntekter. Teateret har ingen egen skuespillerstab, men står for egne produksjoner gjennom samarbeid og samproduksjoner med kunstnerne, produsentene og institusjoner på det lokale, regionale, nasjonale og internasjonale plan. Teateret leier kontorer, og har prøve- og spillelokaler i Festiviteten i Haugesund, men har forestillinger i hele regionen. I 2001 startet teateret en egen teaterskole for barn og ungdom i alderen fem til 18 år, med for tiden 140 elever som er tatt ut etter audition. Teatersjef fra 2005 er Birgit Amalie Nilssen. Eg er ikkje redd, eg er ikkje redd. "Eg er ikkje redd, eg er ikkje redd" er en prosasamling av Rune F. Hjemås, utgitt i 2008. Boken var Hjemås' debut som forfatter, og kretser rundt mennesker som «ikkje vil vere redde, som prøver å finne seg til rette, men som av og til kjem borti feil knapp når dei vil spole tilbake til tida da verda kunne betraktast på trygg avstand gjennom ei beskyttande flate av glas». Tekstene spenner fra de realistiske hverdagsskildringene til mer absurde tankeeksperiment, fra nåtid til fortid og tilbake til nåtid igjen. I baksideteksten blir boken omtalt som «en miksteip», noe som formodentlig spiller på at den består av mange selvstendige tekster som likevel på et vis hører sammen. Sju av tekstene i boka ble i 2010 publisert på dansk i tidsskriftet Apparatur #20. Kviknes Hotel. Kviknes Hotel ligger i Balestrand ved Sognefjorden i Sogn og Fjordane. Hotellet er medlem av De Historiske Hotel og Spisesteder. Hotellet har 195 værelser som er fordelt på to bygg. Det historiske bygget stod ferdig i 1913 og har 25 værelser, mens bygget fra 1960-tallet inneholder 165 værelser. I 2008 stod den nye kurs- og selskapsavdelingen ferdig. «Kviknesalen» har møtekapasitet på opptil 450 personer. Hotellet har også flere selskapslokaler og salonger, samt to restauranter og bar. Kunst og kultur er sentrale tema, blant annet inneholder hotellet en rekke kjente malerier og er hovedarena for jazzfestivalen Balejazz. Historie. Gjestgiveriet på Holmen ble kjøpt av Ole Kvikne 26. februar 1877. Siden den gang har familien Kvikne eid og drevet hotellet. Hotellet har vært gjennom en rekke utvidelser og renoveringsprosjekter, men likevel er arkitekturen på de to bygningene ivaretatt. Den historiske bygningen ble tegnet og bygget i sveitserstil og ble den største trebygningen i Norge da den stod ferdig. Bygningen fra 1960-tallet ble bygget i betong, og arkitekturen på fløyen er preget av den tids senmodernisme. Blooms taksonomi. Blooms hjul, med de seks taksonominivåene innerst. Blooms taksonomi er et klassifiseringssystem for ulike læremål som pedagoger setter for sine elever. Taksonomien ble formulert første gang i 1956 i publikasjonen «The Taxonomy of Educational Objectives, The Classification of Educational Goals, Handbook I: Cognitive Domain» av den amerikanske psykologen Benjamin Bloom o.fl. Ichiro Suzuki. er en japansk baseball-spiller som spiller i New York Yankees. Han er kjent i USA som «The Silent Samurai» (den stille samuraien) og er innehaver av rekorden for flest antall treff i løpet av en MLB-sesong (262). Hege R. Eriksen. Hege Randi Eriksen (født i 1965 i Bærum) er forskningsdirektør for Uni helse og professor II ved Psykologisk fakultet, Universitetet i Bergen. Eriksen fullførte idrettskandidatgraden i 1994 ved Institutt for biologiske og medisinske fag, Norges Idrettshøgskole og har mastergrad i epidemiologi fra Erasmus Universitetet i Rotterdam. Hege R. Eriksen disputerte 28. november 1998 for dr. philos graden ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Stress and coping: Does it really matter for subjective health complaints?» hvor hun så på sammenhengen mellom vanlige helseplager og hvordan vi mestrer stress. Eriksen har publisert forskningsresultater i en rekke internasjonale tidsskrifter. Eriksen har særlig beskjeftiget seg med studier innen områdene stress og mestring, subjektive helsepager, sykefravær og rehabilitering. Sammen med professor Holger Ursin har hun utviklet kognitiv aktiveringsteori om stress (CATS). Hege R. Eriksen er tidligere president i International Society of Behavioral Medicine. Celtic Woman. Celtic Woman er en musikalsk ensemble med kun kvinner unnfanget og satt sammen av David Downes, en tidligere musikalsk leder av den irske sceneshow Riverdance. Hans konsept var å tappe inn i det amerikanske markedet smak for keltisk musikk og kultur ved å opprette en gruppe som blandet den irske elementer av musikk og dans som Michael Flatley hadde utnytter strukturen «all-girl pop» grupper som Spice Girls og Pussycat Dolls. For å oppnå dette, rekrutterte han et aggregat av fem irske kvinnelige artister som ikke tidligere har fremført sammen: vokalistene Chloë Agnew, Lynn Hilary, Lisa Kelly og Alex Sharpe og fiolinisten Máiréad Nesbitt. Alle disse ble de første representantene for den keltiske kvinnen, som han oppfattet det. Downes foreslo et repertoar som skulle spenner fra tradisjonelle keltiske melodier til moderne sanger. Hittil har fire album er gitt ut under navnet «Celtic Woman»: "Celtic Woman", ', ' og '. Gruppen har gjennomført en rekke verdensturneer. Kumulativt har album av Celtic Woman solgt over 50 millioner plater verden over, slik at det for tiden en av de mest kommersielt vellykkede musikalske grupper i verden. Grunnlaget for keltisk musikks popularitet utenfor Norge og Europa ble til som et resultat av suksessen til artister som Enya og Klanen, sammen med sceneshowet Riverdance og Lord of the Dance. Celtic Woman har blitt beskrevet som «Riverdance for stemmen». Knud Lyne Rahbek. Knud Lyne Rahbek (født 18. desember 1760, død 22. april 1830) var en dansk litteraturhistoriker, dikter, oversetter, redaktør, teaterkritiker m.m. Han var sønn av tollinspektør Jacob Rahbek (1728–1795) og hustru Johanne, f. Riis (1731–1761). Han ble professor ved Københavns Universitet og senere universitetets rektor i perioden 1826–1827. Medlem av Det kongelige Teaters direksjon. Giftet seg med Kamma Rahbek 31. august 1798. Ungdom og teateret. Tittelbladet til Knud Lyne Rahbeks gjennombruddsverk, "Breve fra en gammel Skuespiller til hans Søn" fra 1782. Helt fra sin tidligste ungdom hadde Rahbek ønsket å bli skuespiller, men han var forhindret fra dette på grunn av sitt utseende. I stedet vendte han seg til forfatterrollen og skrev en rekke skuespill. Debuten var "Den unge Darby" som ble oppført i april 1780. Ingen av disse skuespillene ble noen overveldende suksess og gjennombruddet som forfatter kom først i 1782 med boken "Breve fra en gammel Skuespiller til hans Søn", som snakket om den franske filosofen Denis Diderots forkjærlighet for moralisering og naturalisme i teaterkunsten. Boken ble utgitt anonymt, men det gikk ikke langt tid før den sammensveisede leserkretsen i København kjente forfatterens navn. Tidsskrifter og aviser. Rahbek var en av sin samtids betydeligste kulturpersonligheter og en av de mest beleste personer i landet. Han var redaktør av en rekke forskjellige tidsskrifter hvor han selv bidro flittig med teater- og bokanmeldelelser. Rahbek ga selv ut tidsskriftet "Den Danske Tilskuer" fra 1791 til 1806. Det inneholt ofte brev fra fiktive personer, som så, i stil med det engelske The Spectator, kunne moralisere og bedrive satire over samfunnet gjennom disse. Som fortsettelse av dette utgav han i 1811 ukeskriftet "Sandsigeren", og 1815–1822 "Tilskueren" og endelig 1823 "Tilskuerne". Dessuten var han med på å starte tidsskriftet "Minerva" i 1785 sammen med Christen Henriksen Pram. Etter noen omskiftninger hvor henholdsvis Pram alene og Rahbek alene eller sammen med Peter Collett bestyrte det, overtok Rahbek redaktørposten i 1799 og hadde den frem til 1808 (fra 1806 kalt "Ny Minerva"). I 1815 begynte han å utgi tidsskriftet "Dansk Minerva", dette varte inntil 1819. Samme år begynte han å utgi tidsskriftet "Hesperus for Fædrelandet og Litteraturen" som gikk inn i 1823. Fra 1828 frem til 1830 utga han "Tritogenia", som var ment som en fortsettelse av idéene bak "Minerva". I 1811 ble han dessuten utnevnt til redaktør av bladet "Dagen" hvor han var til 1814. Rahbek bidro i tillegg med artikler til andre tidsskrifter og aviser. Rahbek som skjønnlitterær forfatter. I tillegg til en stor mengde klubbsanger og drikkeviser og de overnevnte skuespillene, var Rahbek en av de få danske prosaforfattere i Danmark rundt år 1800. I sine egne og andres tidsskrifter ble mange av Rahbeks mindre fortellinger offentliggjort, også i verket "Prosaiske Forsøg" (bind I-VIII 1784–1806). Alle hans lengre historier, i tillegg til noen av de kortere, ble utgitt samlet i verket "Samlede Fortællinger" (4 bind 1804–1814). Litteraturforskeren Hakon Stangerup karakteriserer Rahbek som en typisk borgerlig-didaktisk forfatter, som utelukkende skriver sine historier ut fra et moraliserende synspunkt, «naar han dyrker Romanen, er det kun for derigennem at fremsætte Meninger og Anskuelser til Dydens Fremme [...] en Kunstform, som for ham kun har været et Vehikel, aldrig et Maal i sig selv.». Denne vurderingen er fortsatt passende på en del av Rahbeks prosaforfatterskap, f.eks. fortellingene "Baron von Waldheim", "Sandsigeren", "Bomhuset", "Sølvbrylluppet", "Mindesmærkerne", "Børnekopperne" og "Selvmorderen". Men litteraturhistorikeren Asger Albjerg har i sin doktoravhandling nylig stilt spørsmål ved denne fullstendig avvisende oppfatning av Rahbeks skjønnlitterære prosaforfatterskap, og særlig fremhevet Rahbeks historiske romaner som et godt eksempel på Rahbeks evner som romanforfatter. Asger Albjerg tar romanen "Camill og Constance"fra (1799)som eksempel, en roman hvor handlingen foregår i Frankrike under revolusjonen. I stedet for å la den historiske rammen autentiseres gjennom historiske «kulisser», dvs. gjenstander og bakgrunner, skal den fremgå gjennom personenes handlinger og tenkemåte. På denne måten foregriper Rahbek i virkeligheten Walter Scotts idé med å la den historiske romanen vise at man kan forstå historien gjennom tenkemåten til mennesker fra fortiden, femten år før Scotts første historiske verker utkom. I fortellingen har Rahbek klart å skape tankevekkende referanser til lokale danske politiske forhold, om sin uvilje mot revolusjon på dansk jord, stadig uten «at give køb på sin tro på humanisme og tolerance.» Albjerg viser på denne måten at han også kunne skrive velfortalte historier med stadig aktuelle problemstillinger. Kulturlivet. Knud Lyne Rahbeks og Rasmus Nyerups «Udsigt over den danske Digtekonst under kong Frederik den Femte» fra 1819. Rahbek forsørget seg på 1800-tallet hovedsakelig som oversetter av utenlandsk litteratur, både fra latin, engelsk og svensk, men fortrinnsvis fra fransk og tysk. Sammen med Rasmus Nyerup var han med på å grunnlegge en egentlig litteraturhistorisk forskning i Danmark, og utga sammen med han en del litteraturhistoriske verker, bl.annet "Bidrag til den danske Digtekunsts Historie" (1800–1808), "Bidrag til en Udsigt over dansk Digtekunst under kong Frederik den Femte" (1819) og "Bidrag til en Udsigt over dansk Digtekunst under Kong Christian den Syvende" ((1828). Han var en nær venn av en rekke andre danske kulturpersonligheter, bl.annet P.A. Heiberg som han hadde studert filologi på universitetet sammen med, Jens Baggesen, Adam Oehlenschläger og N.F.S. Grundtvig. Etter P.A. Heibergs landsforvisning og etterfølgende skilsmisse fra Thomasine Gyllembourg, fikk han overdratt ansvaret for deres sønn Johan Ludvig Heiberg. Det var imidlertid ingen suksess; den unge Heiberg stakk gjentatte ganger av og fikk etter hvert lov til å bo hos sin mor i stedet. Sammen med Grundtvig var han med på å gjenoppdage H.A. Brorson, som stort sett var blitt glemt ved inngangen til det nittende århundre. Rahbeks selvbiografi i fem bind "Erindringer af mit Liv" (utkom 1824-1829) er en svært viktig førstehåndskilde til tidens kulturliv. Rahbek utgjorde på mange måter sentrum i dette både som redaktør, kritiker og aktivt medlem av det sene 1700-talls mange klubber (først og fremst Drejers Klub) og senere som medvert i salongen sammen med hustruen Kamma Rahbek på Bakkehuset for gullalderens unge kunstnere og intellektuelle. Romantikkens diktere og Rahbek. Selv om Rahbek hele livet fastholdt sitt utgangspunkt i det rasjonalistiske syn på dikterkunsten, og i det store og hele ikke kunne godta de nye idealene som romantikken dikterte, var han stadig involvert i å protesjere nye talenter. Forestillingen om at Rahbek var en oldtidslevning som bare fant interesse i å minnes fortiden og derfor sto uforstående overfor den nye tid etter den romantiske skoles gjennombrudd, er langt fra sannheten. Denne oppfatningen stammer sannsynligvis fra Just Mathias Thieles egne sterkt personlig farvede erindringer fra Bakkehuset, men må ved en gjennemgang av hans virksomhet på 1800-tallet forkastes. Med romantikkens gjennombruddsmann Adam Oehlenschläger hadde han et skiftende vennskap. Rahbek kunne godt se Oehlenschlägers språklige og kunstneriske kvaliteter, men han kunne ikke godta hans tyske romantiske idealer og hans forakt for det forrige århundrets diktere. I det hele tatt hadde Rahbek en inngrodd skepsis overfor kunstneriske skoler. Da feiden mellom Oehlenschläger og Jens Baggesen brøt ut i 1814, holdt han seg i bakgrunnen, ute av stand til å slutte opp om noen av sidene, selv om Baggesen i sine satirer ofte også med navns nevnelse svertet Rahbek på grunn av hans vennskap og de mange positive anmeldelelser av Oehlenschläger. (Det kan forøvrig nevnes at Rahbek og Oehlenschläger var inngiftet i samme familie, ettersom sistnevnte hadde truffet Christiane Heger, søster av Kamma Rahbek, på Bakkehuset og de hadde giftet seg i 1810.) Annerledes uforbeholden var han overfor dikterne B.S. Ingemann og Steen Steensen Blicher. Han priste dem ved gode anmeldelelser lenge før den lærde verden i København hadde fått øynene opp for deres kvaliteter. Rahbek hadde også stor innflytelse på den unge H.C. Andersen. Som direktør og sensor for teateret, hadde han sammen med direksjonen vært med å ta stilling til Andersens tidlige forsøk både som skuespiller og dramatiker på begynnelsen av 1820-årene. Mens det var stor enighet om at Andersen var uegnet til begge deler, var Rahbek av den mening at det muligens bare var et spørsmål om mangel på utdannelse. Og det var derfor Rahbek som var hovedkraften bak beslutningen om å sende H.C. Andersen på Slagelse latinskole. Et opphold som nok kostet den unge mannen mye smerte, men samtidig utløste den skjebnebestemmelsen til å kaste seg over diktekunsten som ble Andersens store gjennombrudd senere i livet. Så på tross av at Rahbek i det store og hele så med pessimistiske øyne på åndsutviklingen på 1800-tallet, først og fremst på grunn av det han så som sviket av de politiske frihets- og toleranseidealer han selv hadde kjempet for, kunne han stadig fremheve det han selv oppfattet som de gode sider ved tidens smak. De fleste av tidens store kulturpersonligheter fortsatte med glede å besøke Bakkehuset inntil Rahbeks død i 1830. Han er begravet på Frederiksberg ældre kirkegård. Uni Research. Uni Research AS, driver forskning og utvikling innen helse, modellering, marin molekylærbiologi, miljø, klima, energi og samfunn. Uni Research er en av Norges største forskningsorganisasjoner, og har ansatte fra over 50 nasjoner. Selskapets hovedkontor ligger i Bergen. Uni Research eies av Universitetet i Bergen og Stiftelsen Universitetsforskning Bergen. Historie. Uni Research ble stiftet som aksjeselskap i 2003. Selskapets vokste ut av stiftelsen Universitetsforskning Bergen, som ble opprettet i 1986. Uni Research AS eies i dag av Universitetet i Bergen (85 %) og stiftelsen Universitetsforskning Bergen (15 %). Selskapets formål er allmennyttig og eventuelle overskudd føres tilbake til virksomheten i form av investeringer. Eksterne Lenker. Uni Research Uni Research Baileys. Baileys er et registrert varemerke for en irsk whiskey-/fløte-likør. Varemerket eies av det britiske drikkekonsernet Diageo. Baileys ble lansert i Irland på 1970-tallet, og ble skapt av Tom Jago og David Gluckman. Baileys inneholder ca 17 % alkohol. I de siste årene har det blitt lansert tre nye versjoner av Baileys, med smak av mintsjokolade, karamell og kaffe. I 2008 ble det solgt flasker Baileys i Norge. Norge har det 4. høyeste konsumet pr kapita på verdensbasis. 39 % av norske menn drikker Baileys. Det konsumeres glass Baileys hvert minutt på verdensbasis. Edvin Haugen. Edvin Haugen (født 1980) er en norsk politiker (H). Han har vært fabrikkarbeider ved Ekornes på Grodås, hvor han var hovedtillitsvalgt og dermed konsernstyremedlem i Ekornes ASA. Haugen har vært kommunestyremedlem siden 2003, og formannskapsmedlem siden 2007. Han overtok som ordfører i 2009, da Bjørn Lødemel ble valgt inn på Stortinget, og ble dermed en av Norges yngste ordførere. Haugen er dessuten leder i Hornindal Høgre. Liste over ordførere i Fjaler. Liste over ordførere i Fjaler kommune i Sogn og Fjordane etter 1945. Eksterne lenker. Fjaler Kjell Arild Nilsen. Kjell Arild Nilsen (født 1951) er en norsk journalist og forfatter. Han har vært journalist i Ny Tid og NTB, og styremedlem i NTB. I sin ungdom var han aktiv i SUF(m-l) og AKP(m-l), der han meldte seg ut i 1981. Han har utgitt to bøker om krigene på Balkan, der han kritiserer vestlige land for unnfallenhet overfor serbiske krigsforbrytelser, og argumenterer for at krigene ikke var resultat av etniske motsetninger, men av den serbiske nasjonalismen. Før valget i 2009 hevdet han i en kronikk i Aftenposten at det politiske partiet Rødt benektet serbernes folkemord i Srebrenica, noe Rødts leder Torstein Dahle avviste. Øystein Øystå. Øystein Øystå (født i 1934) er en norsk forfatter og redaktør. Øystå har utgitt flere bøker om øl og norsk ølkultur, lokalhistoriske bøker om Drøbak og petitsamlinger og essays med humoristisk tilsnitt. "Øl til glede" (1997) fikk terningkast seks og ble omtalt som «praktverk» i VG. Øystå er også forfatter av mer enn 20 artikler i Store Norske Leksikon. Han var Bokklubbens første redaktør (1961-1964). Etter en årrekke som informasjonssjef i Bryggeriforeningen, har han frem til 2009 vært hovedredaktør for bladet Rotary Norden. Øystå var initiativtaker til Fredrik Stabel & AvisTegnernes Hus, og hans bok "Ettertanker i fortid. Revestreker fra småbyen" (2004) er illustrert av 33 av Norges fremste avistegnere. Han er hedret med Paul Harris Fellow (2001), Frogn kulturråds hederspris (2004), Frogn Venstres miljøpris (2002) og har mottatt Forsvarets medalje for utenlandsoperasjoner. Øystå er opphavsmann til landets første bokbad, som han styrte i Drøbak hvert år i 40 år fra 1968 til 2008. Bayerske viltsporhund. Bayersk Viltsporhund er en aktiv og intens hund med en utpreget interesse for sporing av hjortevilt. Rasen kommer fra Bayern i Tyskland og ble opprinnelig laget for ettersøk av hjortevilt i fjellstrøkene der på slutten av 1800 tallet. Hunden er et resultat av krysning av ulike lokale bracker og den gamle Hannoveranske Viltsporhunden. Målet var å få fram en dyktig sporhund som ikke var for tung i kroppen, og som både mentalt og fysisk var skikket til å kunne følge kalde spor av hjortevilt så lenge det var ønskelig. Hunden er en utpreget enmannshund og sterkt knyttet til sin fører. Den er intens i sin fremtreden og svært aktiv som ung. For at man skal kunne gjøre seg nytte av dens fremragende sporegenskaper kreves riktig trening helt i fra valp/unghundstiden. Men en riktig trent Bayer er så absolutt verdt arbeidet en legger i den. Den har en utholdenhet få andre kan hamle opp med på ettersøk, og fører blir som regel utslitt lenge før hunden.. Den er reservert ovenfor fremmede, men skal ikke på noen måte være engstelig eller aggressiv. Den må bare få ta kontakt når den selv ønsker det, og på sin måte. Hunden egner seg ikke alene som hundegårdshund,da den har et meget stort kontaktbehov. Derfor er dette hunden for den eieren som kan gi hunden en tilværelse som familiemedlem innendørs. Den har heller ikke pels som gjør at den greier seg ute vinterstid men må da ha en oppvarmet liggeplass. Ivalojoki. Snøscooterkaravane på den frosne Ivalojoki Ivalojoki (nordsamisk: "Avviljohka", enaresamisk: "Avveeljuuhâ") er ei elv i Lappland i Finland. Elva er lang, og munner ut i Enaresjøen ved Ivalo. Geografi. Ivalojoki har utspring i Korsafjellene lengst øst i Enontekis kommune, som danner hovedvannskillet mellom Tana i nord, Torne älv i sør og vest og Enaresjøen og Pasvikelva i øst. Derfra renner elva mot øst og inn i Lemmenjoki nasjonalpark og Enare kommune. Elva renner først gjennom et myrpreget viddelandskap, senere gjennom et landskap med åser og lave fjell. Storparten av Ivalojokis nedbørfelt er ubebodd, men like før munningen renner den gjennom byen Ivalo. Den deler seg deretter i tre hovedarmer og munner ut i Enaresjøen gjennom et elvedelta. De største sideelvene er Repojoki, Tolosjoki, Sotajoki og Tyläjoki. Under snøsmeltingen om våren blir det seg ofte isgang i elva, og ved bruene i Ivalo dannes isdemninger som kan forårsake omfattende oversvømmelser. Bykjernen i Ivalo blir ofte rammet, i likhet med bosetningene langs Europavei 75, hovedveien til byen, som delvis går parallelt med Ivalojoki. Gullgraving. På 1870-tallet fant det sted et «gullrush» ved Ivalojoki og naboelva Lemmenjoki, etter at to erfarne gullgravere i 1869 vasket to kilo gull ved elva. For å betjene gullgraverne ble i 1870 byen Kultala bygget opp. Innen 1880 var imidlertid gullrushet ved Ivalojoki over og hovedbygningen i Kultala ble deretter brukt til nordlysforskning. Livet i Kultala under gullrushet ble i 1999 skildret av den finske regissøren Åke Lindman i filmen "Lapin kullan kimallus" («Glimmeret av lappisk gull»). Ennå i dag letes det etter gull langs elva. Nærmere 100 gullgravere innehar mutingrettigheter hvor de leter etter gull i sommerhalvåret. Om vinteren, som varer fra oktober/november til april/mai, er elva frosset til og gullvasking umulig. Turisme. Ivalojoki er ei populær elv for kanoturisme, og spesielt har den 60 km lange strykpregete elvestrekningen fra Kuttura til Tolonen vært et tradisjonelt mål. Elva har de siste år også blitt mye brukt til rafting. Fotturister kan vandre langs merkede stier inn til områder hvor gullgraving foregikk, og ennå foregår. Ei enkel hengebru krysser Ivalojoki ved den tidligere gullgraverbyen Kultala, som i dag er vernet og drives som museum. Sportsfiske er utbredt, og i både hovedelva og sideelvene finnes mye ørret. Det fiskes også etter harr, gjedde og sik. Fritz Pfeffer. Friederich «Fritz» Pfeffer (født 30. april 1889 i Gießen, død 20. desember 1944 i leiren Neuengamme) (også kjent som Albert Dussel var en tysk tannlege og tysk-jødisk flyktning under andre verdenskrig. Fra Anne Franks dagbok er han kjent under pseudonymet Albert Dussel. Navnet "Dussel" ble gitt av Anne Frank og betyr 'idiot' på tysk. Tidligere liv. Fritz Pfeffer ble født i Gießen i en søskenflokk på fem; han var sønn av Ignatz Pfeffer og Jeannette Hirsch-Pfeffer. Foreldrene drev en tekstil- og klesbutikk på marketsplassen i byen og bodde i en leilighet over butikken. Etter skolen ble han tannlege i Berlin. Han giftet seg med Vera Bythiner i 1921, men forholdet resulterte i skilsmisse allerede i 1932. Sammen fikk de én sønn, Werner Peter Pfeffer. I 1936 møtte Fritz den katolske dame, Charlotta Kaletta, men på grunn av «jødelovene» i Tyskland, (som sa at jødiske ikke kunne gifte seg med ikke-jødiske) kunne de ikke gifte seg. På grunn av volden mot jødene, flyktet Fritz og Charlotta til Amsterdam i Nederland. I dekning. Da krigen tok virkelig på alvor var det ikke trygt i Nederland lengre. Da det lenger ikke ble trygt for jøder i Nederland heller, gikk han i dekning sammen med familien Frank og van Pels. De gjemte seg sammen i bakbygningen av Otto Franks tidligere forretning, Opekta som lå i Prinsengracht 263. Margot Frank flyttet til foreldrenes rom og Anne måtte dele rom med Fritz. Til å begynne med likte ikke Anne å dele rom med ham; de to kranglet hele tiden om hvem som skulle sitte ved bordet. Anne ville helst skrive i dagboka si, men Fritz ville heller studere og skrive brev. Arrestasjonen og død. 4. august 1944 stormet SS-soldater inn i Prinsengracht 263 etter å ha fått et anonymt tips om at det skjulte seg jøder der. De arresterte de åtte som var i dekning inkludert to av hjelperne, Victor Kugler og Johannes Kleiman. De åtte jødene ble først sendt til Westerbork, der de oppholdt seg i ca. én måned før de ble sendt videre til Auschwitz-Birkenau, hvor de alle ble separert. Fritz ble sendt til Sachsenhausen sammen med 59 andre menn og derfra sendt videre til Neuengamme utenfor Hamburg hvor han døde den 20. desember 1944. Ettermæle. I 9. april 1953 giftet Charlotte Kaletta seg (post mortem) med Fritz Pfeffer. Melodi Grand Prix 2010. Melodi Grand Prix 2010 var den 49. utgaven av musikkonkurransen Melodi Grand Prix. Konkurransen ble arrangert av NRK i januar og februar 2010. Vinneren Didrik Solli-Tangen med melodien «My Heart Is Yours» representerte Norge under Eurovision Song Contest 2010, som ble arrangert i Telenor Arena i Bærum i Norge. Programlederne for musikkonkurransen var Per Sundnes og Marte Stokstad. Format. Konkurransen besto av tre delfinaler: første delfinale i Ørland 8. januar, andre delfinale i Bodø 16. januar og tredje delfinale i Skien 23. januar. Sju melodier ble presentert i hver delfinale, og de to med høyest poengsum kvalifiserte seg direkte til finalen, mens de påfølgende to (tredje- og fjerdeplass) gikk videre til «Siste sjansen». «Siste sjansen» ble arrangert i Sarpsborg 30. januar. I «Siste sjansen» ble det totalt åtte låter, hvor seks låter ble nummer tre og fire i hver delfinale, samt de to femteplassene som fikk høyest stemmer i prosent. To av bidragene derifra gikk videre til finalen. Finalen ble arrangert i Oslo spektrum 6. februar. Siste sjansen i Sarpsborg. Siste sjansen ble arrangert i Sarpsborghallen i Sarpsborg lørdag 30. januar. Deltakerne var 3. og 4. plassene fra de tre første delfinalene. De to siste plassene ble offentliggjort etter alle delfinalene, og var de to femteplassene med høyest poengsum. Finalen i Oslo. Finalen ble arrangert i Oslo Spektrum i Oslo lørdag 6. februar. Rekkefølgen ble trukket på NRK2 2. februar 2010. Ole Hermandsen. Ole Hermandsen (født 1893, død 1942 i Sachsenhausen) var ordfører i Åmot kommune i Hedmark fra 1926 til 1940. Hermandsen var født på en husmannsplass og arbeidet som skogs- og anleggsarbeider før han ble fyrbøter på Rena Kartonfabrikk. Han var med og stiftet Norges Kommunistiske Parti i 1923 og var senere leder både i lokalavdelingen og i fylkeslaget. I 1926 ble han valgt til ordfører i Åmot kommune, en stilling han hadde helt til han gikk av som ordfører en måned før Nasjonal Samling innsatte sin ordfører i kommunen i 1940. Hermandsen ble arrestert av tyskerne i 1941. Etter et opphold på Grini ble han transportert til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland sammen med bl.a. broren Harald, Arnulf Øverland og Einar Gerhardsen. Hermandsen døde etter et halvt år i konsentrasjonsleiren. Transneptunsk objekt. Fil:Dei åtte største kjende transneptunske-objekta samanlikna med jorda.png|mini|400px|De åtte største kjente transneptunske-objekta sammenliknet med jorda. rect 646 1714 2142 1994 jorda circle 226 412 16 Dysnomia circle 350 626 197 (136199) Eris circle 1252 684 86 Charon circle 1038 632 188 (134340) Pluto circle 1786 614 142 (136472) 2005 FY9 circle 2438 616 155 (136108) 2003 EL61 circle 342 1305 137 (90377) Sedna circle 1088 1305 114 (90482) Orcus circle 1784 1305 97 (50000) Quaoar circle 2420 1305 58 (20000) Varuna Det første transneptunske-objektet ble oppdaget i 1930 ved oppdagelsen av Pluto. Med unntak av Charon tok det 60 år før et nytt transneptunsk-objekt ble oppdaget. Siden 1992 har mer enn 1000 transneptunske-objekt blitt oppdaget med ulike størrelser og overflatesammensetning. Den største kjente TNOen er Eris, som også er det fjerneste kjente objektet i solsystemet med en avstand på 97 AE. Eris er også den lyseste TNOen og er klassifisert som et spredd-skive-objekt. Eris har en diameter på 2400 ± 100 km. Den spredte skiven. Den spredte skiven er en region i det ytre av solsystemet med en populasjon av isete småplaneter. Den innerste delen av skiven overlapper med Kuiperbeltet, men de ytre grensene strekker seg mye lengre ut fra Sola og mye høyere over ekliptikken. Det er lite som til nå er kjent om den spredte skiven, men det er foreslått at skiven ble formet da Kuiperbelteobjekt ble spredt av gravitasjonell påvirkning fra de ytre planetene; for det meste Neptun. Påvirkningene ga objektene baner med høy eksentrisitet og stor helling. Royal African Company. The Royal African Company var et engelsk handelskompani etablert av handelsmenn i London og familien Stuart etter Karl II kom til makten etter Restaurasjonen i England. Selskapet ble fra starten ledet av Karls bror, hertugen av York og den senere Jakob II, formålet var handel med slaver og dets logo var en elefant og et slott. Det ble opprinnelig benevnt «the Company of Royal Adventurers Trading to Africa» og selskapet ble gitt monopol på den engelske slavehandelen ved stiftelsesdokumentet utstedt i 1660. Ved hjelp av den engelske hæren og marinen etablerte selskapet handelsposter på kysten av Vest-Afrika og det var ansvarlig for å arrestere andre engelske fartøy som forsøkte å transportere slaver. Selskapet kollapset i 1667 i forbindelse med den Andre anglo-nederlandske krig, en konflikt det selv hadde bidratt til å starte ved å angripe nederlandske handelsposter i Vest-Afrika i 1664. Selskapet ble gjenopprettet i 1672. På 1680-tallet transporterte selskapet om lag 5 000 slaver i året. Mange ble brennmerket med bokstavene DY etter selskapets øverste leder, hertugen av York (Duke of York). Andre slaver ble merket med selskapets initialer, RAC, på brystkassen. Mellom 1672 og 1689 fraktet selskapet mellom 90 000 til 100 000 slaver og overskuddene fra slavehandelen gav store inntekter til eierne. Guinea preget under Karl II Fra 1668 til 1722 forsynte selskapet den engelske sentralbanken med gull for myntproduksjon. Mynter laget med dette gullet er preget med en elefant under portrettet av kongen, dette gullet gav også mynten dens navn, Guinea. I 1698 mistet selskapet sitt monopol på slavehandel, dette var gunstig for handelsmenn i Bristol og slavehandelen økte dramatisk. Selskapet fortsatte med slavehandel til 1731, etter det drev man med handel av elfenben og gull og det ble endelig avviklet i 1752. Et etterfølgende firma var African Company of Merchants. Toril Solvang. Toril Solvang (født 4. november 1974 i Oslo) er en norsk dramatiker og instruktør. Hun har utdannelse fra Dramatiska institutet i Stockholm fra dramatiker/dramaturg-linjen fra 2008 og tidligere Master i Dramaturgi fra Universitetet i Århus. Hun har før det en cand. mag fra Universitetet i Bergen fra 2000. Hun har blant annet satt opp "Linus og Sirkusfuglene" med Hedmark Teater (regi) i 2009 og "Lillemia" ved Ferske Scener (manus) i 2010. Borgerskole. En borgerskole var en skole opprettet i byene i Norge fra slutten av 1700-tallet. Grunnen var opplysningstidens ideer om å tilby utdanning som passet bedre for byens borgerskap enn det latinskolen kunne. Viktige fag i borgerskolen var skriving, regning, bokholderi, levende språk og naturfag. Borgerskolene var svært forskjellige, og kunne være alt fra høyere realskoler (som i Trondheim, Bergen og Christiania), til høyere almueskoler. P.O. Brøndsted. Peter Oluf Brøndsted egentlig Peter Ole Brøndsted (født 17. november 1780, død 26. juni 1842) var en dansk klassisk arkeolog. Han var født på Fruering Prestegård, hvor faren var sogneprest og prost i Hjelmslev Herred. Utdannelse. Allerede på skolen viste P.O. Brøndsted sin interesse for gresk oldtid. Da han tok eksamen i gresk ved Københavns Universitet i 1796, briljerte han ved å oppgi hele Iliaden av Homer, der det ellers kun krevdes mindre stykker. P.O. Brøndsted meldte seg inn i Livjægerkorpset og deltok i kampen mot engelskmennene i 1801. Han leste teologi og etter at han hadde fått eksamen i dette faget i 1802, begynte han på filologi. Her møtte han Georg Koës, sønn av Georg Frederik Ditlev Koës hvis datter Frederikke Koës han giftet seg med i 1813. I sine unge år ble han også tilhenger av romantikken etter å ha lest Adam Gottlob Oehlenschlägers dikt. Han var blant annet en velsett gjest i Rahbeks hjem Bakkehuset. Han hadde tidligere vært klassisist av den skolen som sprang ut av 1700-tallets siste halvdel. P.O. Brøndsteds første utgivelse var på tysk. I 1804 skrev han kapittelet om den danske kunst i den tyske litteraturprofessors Johann Gottfried Eichhorns litteraturhistorie "Geschichte der Litteratur" (utkom 1810). Reisen til Hellas. Tittelbladet til P.O. Brøndsteds "Bidrag til den danske historie og til kundskab om Danmarks ældre politiske forhold. Af udenlandske manuscriptsamlinger. 1ste Hefte", fra 1817. Etter at han hadde oppnådd doktorgraden i filologi i 1806, dro han ut på en lengre reise sammen med vennen Georg Koës, og målet var Hellas. På veien sydover gjorde de sammen med Adam Gottlob Oehlenschläger opphold i forskjellige tyske byer og bevitnet her Slaget ved Jena. Etter et lengre opphold i Paris, dro han til Roma i 1809 for endelig i 1810 å ende i Athen. Her var han vitne til de engelske utgravingene av Parthenon. Under oppholdet her fikk han beskjed om at vennen Georg Koës var død på sin videre reise til øya Zante. I perioden 1811–1812 sto P.O. Brøndsted selv for en større utgraving på øya Keos og andre mindre utgravinger rundt i Hellas. I 1812 besøkte han den tyrkiske herskeren i Epirus, Ali Pasha og hadde lange samtaler med han som Brøndsted skrev om i brev hjem til familien. Utarbeidelse av verket. 1813 vendte P.O. Brøndsted hjem til Danmark hvor han ble ansatt som professor i filologi på Københanvns Universitet. Samme år giftet han seg med Frederikke Koës. Deres ekteskap varte imidlertid bare til 1818 da Frederikke døde. Samme år reiste P.O. Brøndsted sydover igjen, angivelig for å skrive på sitt store verk om Hellas, men også for å begrave sorgen over tapet av sin hustru i arbeidet med oldtiden. I Roma ble P.O. Brøndsted ansatt som den danske ambassadør i Kirkestaten. På denne tiden florerte det flere selvstendighetsbevegelser som krevde republikk i mange av de italienske bystatene og P.O. Brøndsted så på disse med stor sympati. Det danske kongedømmet så imidlertid ikke med vennlige øyne på hans sympatier som fremkom i brev hjem til Danmark. Han falt derfor i unåde og ble avskjediget. Brøndsted hadde på sin side en betydelig formue som han hadde arvet etter sin avdøde ektefelle og den satte han i stand til å fortsette å utarbeide sitt verk om reisen til Hellas for egne midler. I 1825 utkom første bind av "Rejse i Grækenland" på fransk og tysk, den danske utgaven kom ut først i 1844 etter P.O. Brøndsteds død, redigert av studiekameraten N.V. Dorph. Verket var praktfullt utstyrt og for den tiden ytterst velillustrert med store kobberstikk. I 1830 kom bind nummer to som blant annet tok med studiet av Parthenon metopene etter en reise Brøndsted hadde foretatt til England og British Museum. P.O. Brøndsted hadde planlagt ytterligere 4 bind i sitt verk, men rakk aldri å ferdigstille disse. Kun enkelte kobberstik er bevart som forstudie til et av bindene. Senere år. I 1832 var P.O. Brøndsted vendt tilbake til Danmark og her ble han utnevnt til direktør for Myntsamlingen og professor i filologi og arkeologi. I de følgende årene utga han kun mindre skrifter og holdt seg til det administrative arbeidet og sine foredrag. Han døde den 26. juni 1842 etter en rideulykke. Peter Kirby. Peter Kirby (født 17. desember 1931 i Montreal) var en canadisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Kirby ble olympisk mester i bobsleigh under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det canadiske laget som vant firerbob foran Østerrike og Italia. De andre på laget var Douglas Anakin, John Emery og Vic Emery. Kirby ble verdensmester i firerbob i 1965 i St. Moritz. Douglas Anakin. Douglas Thomas Anakin (født 6. november 1930 i Ontario) var en canadisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Anakin ble olympisk mester i bobsleigh under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det canadiske laget som vant firerbob foran Østerrike og Italia. De andre på laget var Peter Kirby, John Emery og Vic Emery. John Emery. John Emery (født 4. januar 1932 i Montreal) var en canadisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Emery ble olympisk mester i bobsleigh under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det canadiske laget som vant firerbob foran Østerrike og Italia. De andre på laget var Peter Kirby, Douglas Anakin og Vic Emery. Vic Emery. Victor Emery (født 28. juni 1933 i Montreal var en canadisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Emery ble olympisk mester i bobsleigh under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det canadiske laget som vant firerbob foran Østerrike og Italia. De andre på laget var Peter Kirby, Douglas Anakin og John Emery. Emery ble verdensmester i firerbob i 1965 i St. Moritz og i toerbob vant han bronse. Asteroidemåne. En asteroidemåne er et himmellegeme som kretser rundt en asteroide, som en satellitt. Astronomene går ut frå at mange asteroider har måner, ofte relativt store. Begrepet dobbelasteroide eller binær asteroide blir noen ganger brukt for tilfeller der asteroiden og månen er omtrent like store. 90 Antiope er en slik asteroide, der to like store deler går i bane rundt et felles gravitasjonssentrum. Opprinnelse. Hvor asteroidemåner kommer fra vet en ikke sikkert, men det fins mange mulige forklaringer. En populær teori er at de er blitt til ved at biter er blitt slått av asteroider gjennom kollisjoner. En større asteroide kan også ha fanget en mindre gjennom gravitasjonskrefter. Oppdagelser. Den første asteroidemånen som ble identifisert var Dactyl, som går rundt 243 Ida. Denne ble oppdaget av Galileo-sonden i 1993. I 1998 ble den andre oppdaget, Petit-Prince som gikk rundt 45 Eugenia. I starten av 2004 hadde man funnet nær førti flere asteroider ved hjelp av teleskop fra jorden. Det ble funnet måner rundt hovedbelteasteroider, trojanske asteroider, nærjordsasteroider og objekter i Kuiperbeltet. I august 2005 ble det første måneparet rundt en asteroide funnet, "Remus og Romulus" som gikk rundt 87 Sylvia. Senere samme år oppdaget man også to måner rundt 136108 Haumea, som idag er definert som en dvergplanet. Megafon (fjernsynsprogram). Megafon er et dokumentarprogram for barn mellom 8 og 12 år, som sendes på NRK Super torsdager kl. 19:00. Megafon samler de beste historiene fra virkeligheten. Programmet ble kåret til beste barne- eller ungdomsprogram under Gullruten 2010. Programleder er Christian Hestø. Værsgo. "Værsgo" er Kim Larsens første soloalbum utgitt i 1973, mens han stadig var medlem av Gasolin'. Albumet er med i Danmarks kulturkanon og regnes av mange for å være det beste danske rockalbum noensinne. Selv om alle medlemmer av Gasolin' medvirker på platen, er "Værsgo" et Kim Larsen-soloalbum. Platen inneholder et par gamle numre, men det allermeste er originalmateriale fra Larsens hånd. Informasjon om sangene. «Nanna» er skrevet av Grete Quist Holm med musikk av Kim Larsen. Gasolin' har likeledes laget en rockversjon av dette nummer på albumet "Gasolin 2" fra 1972. Det vites ikke, hvem som opprinnelig har skrevet «Hubertus». Sangen er én av flere traditionals, som er å finne på "Værsgo". Ifølge Paul-Jørgen Budtz' bok «Gasolin» fra 1976 skulle teksten være skrevet av dikteren Sigfred Pedersen, som tidligere blant annet hadde skrevet danske viseklassikere, som f.eks. «Nyhavnsnætter». «Joanna» er skrevet av Kim Larsen, men sunget av Søren Bernbom. «Det er i dag et vejr» er skrevet av Ludvig Holstein i 1895. Melodien er av Poul Schierbeck og er fra 1939. Kim Larsen plystrer et enkelt vers, som derfor ikke synges. «Byens hotel» er skrevet av Kim Larsen, Mogens Mogensen, Thomas Grue og Ib Oskar Hansen. Melodien er en engelsk folkesang, «The House Carpenter», som blant andet er innspilt av den amerikanske folkesangerinne Joan Baez. «Det rager mig en bønne», «Blaffersangen» og «Sylvesters drøm» er alle skrevet av Kim Larsen. «Hvis din far gi'r dig lov» er skrevet av Mogens Mogensen med musikk av Kim Larsen. Den fikk et musikalsk comeback da det danske band Juncker tok fatt i det. «Guleroden» er skrevet av Kim Larsen. «Maria» er skrevet av Kim Larsen og Ole Christensen. «Er du jol mon?» er skrevet av Kim Larsen. «Den rige og den fattige pige» er enda en gammel dansk traditional. Musikken dertil er skrevet av sangeren og gitaristen Stig Møller. «De fjorten astronauter» er skrevet av Kim Larsen og Ole Alstrup Frederiksen, kjent som Ole Frø. Vokalen er sunget av Søren Bernbom. «På en gren i vort kvarter» er skrevet av Mogens Mogensen med musikk av Kim Larsen. I «Jacob den Glade» stammer musikken fra en gammel amerikansk musiker, som brukte musikken til teksten «The Bells of Rhymney». The Byrds innspilte en versjon av denne traditional i 1960-årene, som også kom på deres Greatest Hits i 1967. Den danske tekst er skrevet av Kim Larsen. Etter sigende skulle melodien være av den amerikanske folkesanger Pete Seeger. «Christianshavn Kanal» er skrevet av Flemming Quist Møller med musikk av Kim Larsen. Sangen var, ifølge Paul-Jørgen Budtz' bok «Gasolin» fra 1976, opprinnelig skrevet til sangeren Povl Dissing. Værsgo 2. I 2005 ble der laget en gjeninnspilning av albumet ("Værsgo 2") hvor forskjellige danske kunstnere fortolkede de enkelte numre. Sweet So Till. "Sweet So Till" er et studioalbum av reggaetrioen The Gladiators. Albumet er utgitt av plateselskapet Virgin Records i 1979. The Whirlwind. "The Whirlwind" er det tredje studioalbumet fra progressiv rock supergruppen Transatlantic, utgitt oktober 2009. Albumet består av komposisjonen «The Whirlwind», som er delt opp i tolv satser og er 77 minutter og 54 sekunder lang. Albumet er utgitt i tre versjoner; en enkel CD, en dobbel-CD med fire nye Transatlantic-låter og fire coverlåter, og en «deluxe»-versjon som består av nevnte dobbel-CD med ekstramateriale og en DVD med en 105 minutter lang dokumentarfilm om innspillingen av albumet. Ekstramateriale på dobbel-CD. Dobbel-CD med fire nye Transatlantic-sanger (1–4) og fire coverlåter (5–8). Kalvatn. Bygging av fremtidig E39 gjennom Kalvatn Kalvatn er ei bygd i Volda kommune på Sunnmøre. Den ligger i den sørøstlige delen av kommunen, ca 7 km fra Austefjorden. Bygda har navnet sitt fra vannet den ligger ved. Erwin Thaler. Erwin Thaler (født 21. mai 1930, død 29. november 2001) var en østerriksk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Thaler vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass firerbob bak Canada. De andre på laget var Adolf Koxeder, Josef Nairz og Reinhold Durnthaler. Fire år senere, under vinter-OL 1968 i Grenoble vant han en sølvmedalje i firerbob. Thaler ble verdensmester i toerbob i 1967 i Alpe d'Huez i Frankrike. Reinhold Durnthaler. Reinhold Durnthaler (født 29. november 1942) var en østerriksk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Durnthaler vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass firerbob bak Canada. De andre på laget var Adolf Koxeder, Josef Nairz og Erwin Thaler. Fire år senere, under vinter-OL 1968 i Grenoble vant han en sølvmedalje i firerbob. Durnthaler ble verdensmester i toerbob i 1967 i Alpe d'Huez i Frankrike. Adolf Koxeder. Adolf Koxeder (født 9. oktober 1934) var en østerriksk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Koxeder vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass firerbob bak Canada. De andre på laget var Reinhold Durnthaler, Josef Nairz og Erwin Thaler. Josef Nairz. Josef Nairz (født 5. november 1936) var en østerriksk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Nairz vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass firerbob bak Canada. De andre på laget var Reinhold Durnthaler, Adolf Koxeder og Erwin Thaler. Kaiyuan (Tieling). Kaiyuan (kinesisk: 开原; pinyin: "Kāiyuán") er et byfylke i byprefekturet Tieling i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har en befolkning på i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 102 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og fører gjennom provinsene Hebei, Liaoning, Jilin og Heilongjiang. Den er innom byene Qinhuangdao, Shenyang og Changchun underveis til Harbin. Leroy Wallace. Leroy «Horsemouth» Wallace er en jamaicansk reggaetrommeslager. Han har opptrådt på trommer for en rekke reggaestorheter fra Jamaica og har vært med på en rekke album, han har hovedsakelig spilt med Burning Spear, Gregory Isaacs, Bunny Wailer, Augustus Pablo, The Gladiators, The Groundation, Prince Far I, Ijahman Levi og Inner Circle. «Horsemouth» er med som trommeslager på en rekke klassiske og kjente rootsreggaealbum som Burning Spears "Marcus Garvey" (1976), "Social Living" (1978) og ' (1977), Bunny Wailers "Protest" (1977), ' (1979) og ' (1983) og The Gladiators "Sweet So Till" (1979). I 1978 spilte «Horsemouth» inn både spillefilmen "Rockers" og sitt eget studioalbum, plata ' som hittil også er hans eneste studioalbum som soloartist. Albumet ble spilt inn hos Harry J Studio i Kingston på Jamaica Og er i rootsreggae-stil med ypperlig trommespill. Leroy «Horsemouth» Wallace spilte hovedrollen i spillefilmen "Rockers" fra 1978. Filmen er en kultfilm for rastafarianere og reggaeelskere. «Horsemouth» spiller seg selv, og filmen handler om at «Horsemouth» og hans «brethrens» (brødre), deriblant «Horsemouths» gode venn saksofonisten Richard «Dirty Harry» Hall, skal finne igjen «Horsemouths» motorsykkel som er blitt stjålet. Filmen skildrer ghettoen i Kingston og reggaemusikkens liv på Jamaica. Fattigdommen, brutaliteten og reggaemusikkens fredelige budskap. Under filmen opptrer «Horsemouth» med blant andre Jacob Miller og Gregory Isaacs. Det dukker opp en rekke kjente reggaemusikere stort sett gjennom hele filmen. Utover 1980-tallet prøvde «Horsemouth» seg som discjockey i kjent jamaicansk dub-stil. Han spilte inn flere singler med produsenten Lee «Scratch» Perry, blant annet låta «Herb Vendor» (1983). «Horsemouth» er en velkjent rastaman og rastafari er hans budskap. Dette presiserer han i den jamaicanske spillefilmen "Rockers" og på studioalbumet hans. «Horsemouth» er fortsatt aktiv som trommeslager, i 2008 spilte han trommer på det nyeste albumet til det amerikanske reggaebandet Groundation "Rockamovya". Sergio Siorpaes. Sergio Siorpaes (født 20. juli 1934) var en italiensk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Siorpaes vant to olympiske bronsemedaljer i bobsleigh under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på de italienske lagene som kom på tredje plass i både toer- og firerbob. I toerbob sammen med Eugenio Monti og de andre på firerboben var Eugenio Monti, Benito Rigoni og Gildo Siorpaes. Han ble verdensmester fem ganger, tre i toerbob og to i firerbob. Han vant toerbob i 1961 i Lake Placid, 1963 Innsbruck og 1966 i Cortina d'Ampezzo. Han ble verdensmester i firerbob 1960 i Cortina d'Ampezzo og 1961 i Lake Placid. Benito Rigoni. Benito Rigoni (født 11. april 1936 i Asiago) var en italiensk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Rigoni vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det italienske laget som kom på tredje plass bak Canada og Østerrike. De andre på laget var Eugenio Monti, Sergio Siorpaes og Gildo Siorpaes. Gildo Siorpaes. Gildo Siorpaes (født 12. januar 1938 i Cortina d'Ampezzo) var en italiensk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Siorpaes vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det italienske laget som kom på tredje plass bak Canada og Østerrike. De andre på laget var Eugenio Monti, Sergio Siorpaes og Benito Rigoni. Tony Nash. Anthony «Tony» Nash (født 18. mars 1936) var en britisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Nash ble olympisk mester i bobsleigh under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han vant toerbob sammen med Robin Dixon foran to italienske lag. Nash ble verdensmester i toerbob i 1965 i St. Moritz. Robin Dixon. Robin Dixon (født 21. april 1935) var en britisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Dixon ble olympisk mester i bobsleigh under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han vant toerbob sammen med Tony Nash foran to italienske lag. Dixon ble verdensmester i toerbob i 1965 i St. Moritz. Sergio Zardini. Sergio Zardini (født 22. november 1931 i Cortina d'Ampezzo, død 22. februar 1966) var en italiensk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Zardini vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Sammen med Romano Bonagura kom han på andre plass i toerbob bak Storbritannia. Han ble verdensmester i firerbob i 1963 i Innsbruck. Romano Bonagura. Romano Bonagura (født 15. oktober 1930, død 30. oktober 2010) var en italiensk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Bonagura vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Sammen med Sergio Zardini kom han på andre plass i toerbob bak Storbritannia. Han ble verdensmester i firerbob i 1963 i Innsbruck. Østerrike under Vinter-OL 1994. Østerrike under Vinter-OL 1994. Åtti sportsutøvere, sekstifem menn og femten kvinner fra Østerrike deltok i ti sporter, aking, alpint, bobsleigh, freestyle, langrenn, skihopping, kombinert, hurtigløp på skøyter, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Østerrike kom på niende plass med to gull- tre sølv- og fire bronsemedaljer. Alpinisten Anita Wachter var Østerrikes flaggbærer under åpningsseremonien. Trinidad og Tobago under Vinter-OL 2002. Trinidad og Tobago under Vinter-OL 2002. Tre mannlige sportsutøvere fra Trinidad og Tobago deltok i bobsleigh under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Trinidad og Tobago, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 37. plass i toerbob. Island under Vinter-OL 2006. Island under Vinter-OL 2006. Fem sportsutøvere, fire menn og én kvinne, fra Island deltok i alpint under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Island, som deltok for femtende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 22. plass i slalåm for menn. Alpinisten Dagný Linda Kristjánsdóttir var Islands flaggbærer under åpningsseremonien. Island under Vinter-OL 2002. Island under Vinter-OL 2002. Seks sportsutøvere, fire menn og ton kvinner, fra Island deltok i alpint under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Island, som deltok for fjortende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 21. plass i slalåm for menn. Alpinisten Dagný Linda Kristjánsdóttir var Islands flaggbærer under åpningsseremonien. Gniar'n. «Gniar’n» er en sang av Vinskvetten fra Salhus som kom ut på albumet "Rånnyen og Kveitebollen" i 1997. Den er skrevet av Bjørn Jensen og Øyvind Østerbø og resten av bandet, som består av Arild Totland, Gunnar Låstad og Jarle Farestveit. Sangen handler om en som jobbet på en fabrikk i Salhus før den ble nedlagt. Island under Vinter-OL 1998. Island under Vinter-OL 1998. Sju sportsutøvere fra Island deltok i alpint under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Island, som deltok for trettende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en tjuefemteplass i slalåm for menn. Alpinisten Theódóra Mathiesen var Islands flaggbærer under åpningsseremonien. Portugal under Vinter-OL 2006. Portugal under Vinter-OL 2006. Én mannlig sportsutøver fra Portugal deltok i langrenn under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Portugal, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 94. plass i langrenn 15 km i klassisk stil for menn. Portugal under Vinter-OL 1998. Portugal under Vinter-OL 1998. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Portugal deltok i to sporter, freestyle og hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Portugal, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 21. plass i freestyle i hopp for damer Jens Martin Knudsen. Jens Martin Knudsen (født 11. juni 1967 i Saltangará) er en tidligere færøysk fotballspiller som spilte som målvakt (keeper). Han var best kjent for å alltid spille med en hvit topplue av ull, grunnet en ulykke han var innblandet i som 14-åring. Han var dessuten den første færøyske fotballspilleren som gjorde karrière i utlandet. Knudsen startet som amatørspiller, og da han ble internasjonalt kjent var han fortsatt truckfører på havnen i Tórshavn. Fotballkarrière. Knudsen startet sin karrière som amatørspiller for den lokale klubben NSÍ Runavík. Målvakt på Færøyenes U-landslag fra 1981. Han debuterte på Færøyenes A-landslag i 1988 under en vennskapskamp mot, som var Færøyenes første FIFA-anerkjente landslagskamp. Da Færøyene skulle delta i sin første EM-kvalifisering foran EM i fotball 1992, ble Knudsen for alvor kjent da Færøyene, fullstendig overraskende, slo Østerrike 1–0 i Landskrona i Sverige i 1990. Knudsen ble en kultfigur, og sportsjournalistene internasjonalt gav ham tilnavnet «The Keeper with the Bobble Hat». I 1992 begynte han å spille for GÍ Gøta, og ble da færøysk mester fire ganger på rad fra 1993 til 1996. Etter to sesonger på Island med Leiftur Ólafsfjörður, kom Knudsen tilbake til Færøyene. Han var på utlån til Ayr United i Skottland en kort periode, og dro deretter tilbake til Island for nok en sesong for Leiftur Ólafsfjörður. I 2001 kom han tilbake til NSÍ Runavík igjen for å være spillende trener. Han trakk seg fra landslaget etter 65 kamper i 2006, og senere også fra klubbfotballen da han ble 40 år gammel i 2007. Madagaskar under Vinter-OL 2006. Madagaskar under Vinter-OL 2006. Én mannlig sportsutøver fra Madagaskar deltok i alpint under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Madagaskar, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 39. plass i storslalåm for menn. Alpinisten Mathieu Razanakolona var Madagaskars flaggbærer under åpningsseremonien. Nepal under Vinter-OL 2002. Nepal under Vinter-OL 2002. Én mannlig sportsutøver fra Nepal deltok i langrenn under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Nepal, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 70. plass i langrenn på 1,5 km sprint for menn. Langrennsløperen Jay Khadka var Nepals flaggbærer under åpningsseremonien. Nepal under Vinter-OL 2006. Nepal under Vinter-OL 2006. Én mannlig sportsutøver fra Nepal deltok i langrenn under Vinter-OL 2006 i Torino i USA. Nepal, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 95. plass i langrenn på 15 km klassisk stil for menn. Langrennsløperen Dachhiri Sherpa var Nepals flaggbærer under åpningsseremonien. Polpapir. Polpapir er et preparert papir som ble brukt til enkle fysikkeksperimenter. Et porøst papir er gjennomtrukket av en oppløsning av klornatrium og fenolftalein. Når det er fuktet og berøres av to ledninger – en fra positiv pol og en fra negativ pol, vil det avsettes et rødt merke ved den negative polen. I fysikkeksperimenter kan en ved å trekke papiret samtidig som det berøres av ledninger med vekselspenning (typisk: 50 V. 50 Hz] danne en meget enkelt tidsteller idet det vekselvis vil avsettes et rødt punkt pr 1/100 del sekund. Målemetoden er lite nøyaktig idet det er vanskelig å trekke papiret (eller ledningene) jevnt. 50 – 60 V er også en spenning som i dag ikke ansees som personellsikker. Metoden var i bruk frem til ca 1970 i gymnasiet på real- og naturfag-linjen I moderne undervisning bruker en mer moderne elektroniske tidsteller. Venezuela under Vinter-OL 2002. Venezuela under Vinter-OL 2002. Fire sportsutøvere, tre menn og én kvinne fra Venezuela deltok i aking under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Venezuela, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 31. plass i aking, ener menn. Akeren Iginia Boccalandro var Venezuelas flaggbærer under åpningsseremonien. Venezuela under Vinter-OL 2006. Venezuela under Vinter-OL 2006. Én mannlig sportsutøver fra Venezuela deltok i aking under Vinter-OL 2006 i Torino i USA. Venezuela, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 32. plass i aking, ener menn. Akeren Werner Hoeger var Venezuelas flaggbærer under åpningsseremonien. Usbekistan under Vinter-OL 2002. Usbekistan under Vinter-OL 2002. Seks sportsutøvere, tre menn og tre kvinner fra Usbekistan deltok i to grener, alpint og kunstløp under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Usbekistan, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en attende plass i kunstløp parløp. Usbekistan under Vinter-OL 2006. Usbekistan under Vinter-OL 2006. Fire sportsutøvere, to menn og to kvinner fra Usbekistan deltok i to sporter, alpint og kunstløp under Vinter-OL 2006 i Torino i USA. Usbekistan, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 16. plass i kunstløp parløp. Renate Urne. Renate Urne (født 11. juni 1982) er en norsk håndballspiller som spiller for HC Leipzig og Norges kvinnelandslag i håndball. Hun har tidligere spilt for Erdal, Bjørnar og Tertnes. Tine Stange. Tine Stange (født 14. mai 1986) er en norsk håndballspiller som spiller for Larvik Håndballklubb og Norges kvinnelandslag i håndball. Hun har tidligere spilt for Ramnes IF. På landslaget har hun pr. 31.12.11 spilt 44 kamper (62 mål). For Larvik har hun vunnet Champions League 2011, Cupvinnercupen 2005, 2008. Hun er seriemester 7 ganger, Norgesmester 8 ganger, har vunnet sluttspillet 7 ganger og er også Norgesmester i beachhandball. Willy Clay Band. Willy Clay Band er et svensk countryband som kommer fra Kiruna i Nord-sverige. De slapp deres første plate, Rebecca Drive, i 2005 og ble spilt inn i Nashville med Bucky Baxter og Garth Hudson. Albumet fikk sitt navn fra gaten hvor platen ble spilt inn Mellom deres første plate og deres andre plate kom det en EP som het Hollow. I 2009 ble Hollow en del av Rebecca Drive XL som innehold gamle Rebecca drive + Hollow EP I 2009 slapp de sitt oppfølgningsalbum Blue som innehold 14 nye sanger Diskografi. Gruppen består av Tony Björkenvall, Fredrik Elenius, Örjan Mäki, Björn Pettersson og Reine Tuoremaa Kinas riksvei 208. Kinas riksvei 208 ("Guodao G208") fører fra Erenhot i Indre Mongolia via Jining og Datong og Taiyuan til Changzhi i provinsen Shanxi. Den er 990 kilometer lang. Fredrik van der Horst. Fredrik van der Horst (født 2. desember 1989) er en norsk skøyteløper. van der Horst er dattersønn av den norske skøytelegenden Hjalmar Andersen. Han representerer Tønsberg Turnforening og Team CBA. Bamir Topi. Bamir Topi (født 24. april 1957 i Tirana, Albania) er en albansk politiker. Han var Albanias president fra 24. juli 2007 til 24. juli 2012. Topi er utdannet biolog og har også en doktorgrad i emnet. Topi tilhører det albanske demokratiske partiet og har vært representant i det albanske parlamentet i tre perioder. I perioden 1996-1997 var han landbruksminister i Albania. Etter at han ikke oppnådde de nødvendige 84 stemmer for å bli valgt som president tre ganger fikk han i den fjerde avstemningen 85 stemmer og ble fire dager senere satt inn som president etter Alfred Moisiu for en periode på fem år. Under stor politisk enighet har Topi drevet frem spørsmålene om albansk medlemskap i Den europeiske union (EU) og NATO, samt å støtte Kosovos selvstendighetskamp. I april 2008 ble Albania formelt tilbudt å bli NATO-medlem. Topi er hederspresident og styreleder i fotballaget KF Tirana. Alive (film). "Alive" er en amerikansk dramafilm fra 1993 regissert av Frank Marshall. Manus er basert på Piers Paul Reads bok, "Alive: The Story of the Andes Survivors", som i seg selv er basert på flyulykken i Andes-fjellene i 1972. De ledende rollene spilles av Ethan Hawke, Vincent Spano og Josh Hamilton. Handling. Film basert på en sann historie om et argentinsk rugbylag som krasjlander i Andesfjellene på vei til Chile. Flyet krasjer i dårlig vær, og brytes i flere biter. I disse restene må de overleve i streng kulde, uten mat og drikke, uten radiokommunikasjon og med en stadig trussel om snøras. I over to måneder klarer nitten menn å holde seg i live, hovedsakelig ved å spise kjøttet fra sine døde medpassasjerer. Om filmen. Filmen fikk relativt god omtale av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 68% på Rotten Tomatoes (2012). Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 2,5 av 4 stjerner. Filmen innbrakte $36,7 millioner i USA og havnet dermed på en 43-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1993. Produksjonskostnadene var på $32 millioner. Peter James vant prisen som årets filmfotograf ved Australian Cinematographers Society. Filmen ble også nominert til en Emmy og en MTV Movie Awards. En av de overlevende, Nando Parrado, (spilt av Ethan Hawke i filmen) fungerte som teknisk rådgiver for filmen. Senegal under Vinter-OL 2006. Senegal under Vinter-OL 2006. Én mannlig sportsutøver fra Senegal deltok i alpint under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Senegal, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 55. plass i super-G for menn. Sør-Afrika under Vinter-OL 2006. Sør-Afrika under Vinter-OL 2006. Tre mannlige sportsutøvere fra Sør-Afrika deltok i tre sporter, alpint, langrenn og skeleton under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Sør-Afrika, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 21. plass i skeleton. Alpinisten Alexander Heath var Sør-Afrikas flaggbærer under åpningsseremonien.21e Sør-Afrika under Vinter-OL 2002. Sør-Afrika under Vinter-OL 2002. En mannlig sportsutøver fra Sør-Afrika deltok i alpint under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Sør-Afrika, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 27. plass i slalåm for menn. Alpinisten Alexander Heath var Sør-Afrikas flaggbærer under åpningsseremonien. Sør-Afrika under Vinter-OL 1998. Sør-Afrika under Vinter-OL 1998. To sportsutøvere fra Sør-Afrika deltok i to sporter under Vinter-OL 1998 i Nagano i USA. Sør-Afrika, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 24. plass i damenes kunstløp. Kunstløperen Shirene Human var Sør-Afrikas flaggbærer under åpningsseremonien. Kamerun under Vinter-OL 2002. Kamerun under Vinter-OL 2002. Én mannlig sportsutøver fra Kamerun deltok i langrenn under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Kamerun, som deltok for første og hittil eneste gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 65. plass i langrenn 1,5 km sprint for menn. Puerto Rico under Vinter-OL 2002. Puerto Rico under Vinter-OL 2002. To sportsutøvere fra Puerto Rico var påmeldt, men deltok ikke, i bobsleigh under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Puerto Rico, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Uruguay under Vinter-OL 1998. Uruguay under Vinter-OL 1998. Én mannlig sportsutøver fra Uruguay deltok i alpint under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Uruguay, som deltok for første og hittil eneste gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Kasakhstan under Vinter-OL 1998. Kasakhstan under Vinter-OL 1998. Seksti sportsutøvere fra Kasakhstan deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Kasakhstan, som deltok for andre gang i et vinter-OL, kom på delt tjuende plass med to bronsemedaljer. Langrennsløperen Vladimir Smirnov var Kasakhstans flaggbærer under åpningsseremonien. Kasakhstan under Vinter-OL 2002. Kasakhstan under Vinter-OL 2002. Femti sportsutøvere fra Kasakhstan deltok i sju sporter, alpint, freestyle, hurtigløp på skøyter, langrenn, skiskyting, skihopping og ishockey under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Kasakhstan, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en åttendeplass i ishockey for damer. Skøyteløperen Radik Biktsjentajev var Kasakhstans flaggbærer under åpningsseremonien. Kasakhstan under Vinter-OL 2006. Kasakhstan under Vinter-OL 2006. Sekstisju sportsutøvere Kasakhstan deltok i sju sporter, alpint, freestyle, hurtigløp på skøyter, langrenn, skiskyting, skihopping og ishockey under Vinter-OL 2006 i Torino i USA. Kasakhstan, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Ishockeyspilleren Aleksandr Koreshkov var Kasakhstans flaggbærer under åpningsseremonien. Kasakhstan under Vinter-OL 2010. a> var flaggbærer for Kasakhstan under åpningsseremonien Kasakhstan under Vinter-OL 2010. 38 sportsutøvere fra Kasakhstan deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Aretas I. Aretas I er den første kjente kongen av nabateerne. Hans navn står å lese på en gammel inskripsjon i Hatutza. Han er nevnt i den apokryfiske boken 2. Makkabeerbok, kapittel 5:8. Dubai World Championship. Dubai World Championship er en golfturnering på Europatouren. Den spilles som siste offisielle turnering på pengelisten og tilsvarer The Tour Championship på PGA-touren. E-post-lekkasjen ved Climatic Research Unit. E-post-lekkasjen ved Climatic Research Unit (CRU) ved University of East Anglia (UEA), også omtalt som Climategate, hadde sitt utspring i november 2009, da flere tusen e-poster og andre dokumenter fra servere hos Climatic Research Unit (CRU) ved University of East Anglia (UEA) ble gjort offentlig tilgjengelig på ulovlig vis. E-postene førte til en rekke anklager mot de involverte klimaforskerne. Disse gikk blant annet ut på at forskerne hadde manipulert data, holdt tilbake vitenskapelig informasjon og forsøkt å hindre publisering av vitenskapelige artikler med avvikende synspunkter. Andre anklager gikk på at CRU ikke hadde fulgt britisk lovgivning når det gjelder deling av informasjon, blant annet ved å slette e-poster for å unngå forespørsler etter loven Freedom of Information Act. Både Universitetet, CRU og de ansatte der har tilbakevist anklagene. I tillegg til å være utgangspunkt for anklagene mot de involverte forskerne ble affæren brukt mer generelt til økt kritikk av konklusjonene rundt menneskeskapt global oppvarming og konklusjonene til FNs klimapanel. Det har i ettertid vært tre offentlige granskinger av forskningen ved CRU. Disse konkluderer med at det ikke er hold i kritikken om at forskerne har overdrevet betydningen av klimaendringene, og at gjennomgangen ikke har avdekket noe som svekker konklusjonene til FNs klimapanel. Et av granskingsutvalgene har imidlertid uttalt at det i en del tilfeller kunne vært brukt bedre statistiske metoder, og at CRU burde ha søkt sterkere tilknytning til statistiske fagmiljøer. Krassest kritikk i granskningene får CRU for å ha hatt en utpreget negativ holdning til offentlighetsforespørsler og UEA som helhet for å ha hatt mangelfulle prosedyrer på dette feltet. Ifølge en ansatt ved Information Commissioner's Office (ICO, etaten som overvåker den britiske offentlighetsloven) brøt UEA loven ved å ikke offentliggjøre data. ICO har imidlertid presisert at saken ikke er formelt undersøkt, da slike spørsmål har en foreldelsesfrist på seks måneder. Hendelsen. Uidentifiserte personer skal ha brutt seg inn i en server brukt av Climatic Research Unit, og offentliggjort et utvalg av e-post og dokumenter som de fikk tak i. Innbruddet etterforskes av Norfolk police og gjelder tyveri av mer enn 1000 e-poster og 3000 andre dokumenter, totalt gjelder anklagene 160 MB med materiale. Ut fra dataene som er offentliggjort antok Robert Graham, CEO ved consultancy Errata Security, at lekkingen enten var gjort av en insider eller noen innenfor forskerfelleskapet som er kjent med debatten. Han mente at når denne type hendelser oppstår så er det «en insider i 80 % av tilfellene». Avisen The Guardian gjennomførte en egen undersøkelse av saken for å prøve å finne ut hvem hackeren/hackerne var. Dataeksperter som analyserte zip-filen som e-postene ble publisert i fant ut at hackeren mest sannsynlig befant seg i Nord-Amerika, enten i USA eller Canada. Ved å analysere når zip-filen ble redigert, så fant de ut at tyveriet av e-postene skjedde lenge før den 17. november da tyveriet ble oppdaget, og ikke bare i en operasjon men i flere omganger. Filene ble kopiert fra CRUs server over en periode på flere uker, og disse operasjonene ble utført den 30. september, den 10. oktober og den 16. november. Innbruddet ble først oppdaget etter at noen lastet opp kopier av e-postene til nettsiden "RealClimate" 17. november 2009 ifølge nettstedet. Det publiserte materialet er siden forsøkt brukt som grunnlag for å hevde at en gruppe ledende vitenskapsmenn var i en hemmelig forståelse seg i mellom med å overdrive farene ved global oppvarming, og samarbeidet for å holde motsatte syn ute av fagfellevurderte (peer-reviewed) tidsskrifter, bearbeidet data for å produsere bevis for oppvarming og holde tilbake informasjon. Det lekkede materialet. Materialet består av mer enn 1000 e-poster, 2000 dokumenter og kommentert Fortran-kildekode som dreier seg om klimaforskning som dekker perioden fra 1996 til 2009. Noen av e-postene inkluderer diskusjoner om hvordan man skulle bekjempe argumenter fra klimaskeptikere, uflatterende kommentarer om klimaskeptikere, forespørsler fra journalister, utkast til vitenskapelige artikler, diskusjoner om at noen lærde og kommentatorer holder vitenskapsfolk som har motsatte syn ute av den fagfellevurderte litteraturen, og ødeleggelse av diverse filer for å hindre at data måtte frigis under "Freedom of Information Act". I et intervju med "The Guardian", bekreftet Phil Jones at e-postene som hadde utløst denne hendelsen ser ut til å være genuine. The Guardian fant ut at det var bare fire personer som jobbet på CRU som var målet for hackingen: Phil Jones, professor Keith Briffa; som studerte treringer, Tim Osborne; som jobbet med klimamodeller og Mike Hulme; som var leder for Tyndall Centre for Climate Change Research. Disse fire enten sendte eller mottok alle unntatt 66 av de 1073 e-postene. Den 24. november utstedet University of East Anglia en forklaring av innholdet i e-postene. De mest siterte e-postene. Klimaskeptikerne har fokusert på et veldig lite antall e-poster, spesielt de som er sendt fra klimatologen Phil Jones, lederen av CRU og Michael E. Mann fra Pennsylvania State University, en av skaperne av temperaturgrafen som er kalt «hockeykøllegrafen». Jones' e-post 16. november 1999. Flere vitenskapelige kilder har sagt at dette dreide seg om data av årringer på trær og ikke temperaturdata. Universitetet i East Anglia sa i en uttalelse at ordet "trick" beskrev en prosess med å legge til ferske måledata til temperaturrekonstruksjonene som var basert på proxy-data. Manns e-post fra 11. mars 2003. Mann forklarte til "Wall Street Journal" at han ikke følte noe galt i å «la være å publisere i et tidsskrift som er en aktivist». Redaksjonen i "Climate Research" har faktisk innrømt at artikkelens konklusjoner ikke kunne støttes fullt ut av bevisene som ble lagt ved, og at artikkelen burde vært vurdert mye bedre før den ble gitt ut. Jones' e-post fra 8. juli 2004. Peter Kelemen, som er professor i geokjemi ved Columbia Universitys Department of Earth and Environmental Sciences, sa at «hvis vitenskapsfolk forsøkte å ekskludere kritikernes fagfellevurderte rapporter fra IPCCs rapport, så ville det være uetisk i mitt syn.». Forsvarere av CRU sier at artiklene nevnt i denne e-posten var Kalnay og Cai (2003) og McKitrick og Michaels (2004), som ble sitert og diskutert i kapittel 2 i IPCC AR4-rapporten. Dr. Rajendra Pachauri, lederen av IPCC, svarte at IPCC har "en veldig åpen og omfattende prosess som sørger for at ingen enkeltindivider kan ekskludere fagfellevurdert litteratur selv om de hadde villet det." Tidlige reaksjoner. Christopher Booker, som skriver i The Daily Telegraph, og som også er profilert «klimaskeptiker» og forfatter av boken The Real Global Warming Disaster, kalte hendelsen "den verste vitenskapelige skandale i vår generasjon" («worst scientific scandal of our generation»). Den amerikanske kongressrepresentanten Candice Miller ba om etterforskning av mulige brudd på «Freedom of Information Act» med påstand om at det ser ut til å være en "kriminell handling". Ifølge The Information Commissioners Office brøt universitetet loven ved å ikke offentliggjøre data. Forskerne ved CRU har uttalt at de omtalte e-postene er tatt ut av kontekst og at Climategate er en svertekampanje for å distrahere offentligheten fra problematikken rundt klimaendringene. Klimaskeptikeren Olav Martin Kvalheim, professor ved Kjemisk institutt ved Universitetet i Bergen, uttalte følgende etter at hendelsen ble kjent: «– Det dreier seg om en klimamafia.» Klimaforskeren Eystein Jansen, direktør ved Bjerknessenteret, kommenterte e-post-lekkasjen slik: «Vitenskapen omkring klimaendringer er formet i flere tiår av tusenvis av forskere, publisert i enda flere vitenskapelige artikler i en lang rekke forskjellige fagtidsskrift. Å hevde at noen e-poster fra en mindre gruppe forskere skulle rokke ved dette enorme forskningsmaterialet, faller på sin urimelighet.» Senere reaksjoner. I juni 2010 kalte Newsweek saken en «i høy grad regissert og konstruert skandale», mens The New York Times på lederplass kalte affæren en «laget kontrovers» i juli og uttrykte et håp om at rapportene som i stor grad klarerte forskerne skulle få like mye oppmerksomhet som den originale kontroversen. En leder i Wall Street Journal kritiserte Russel-granskningen som «en 160 siders omgåelse av sakens reelle sider». George Monbiot som tidlig hadde krevd Jones' avgang gikk tilbake på dette etter at Russel-rapporten ble lagt fram. Trusler mot klimaforskere. Etter at e-postene ble sluppet ut på internett opplevde flere klimaforskere å få trusler fra hittil ukjente personer. Politiet i Norfolk har avhørt CRU-direktøren, Phil Jones, om dødstrusler som ble rettet mot ham kort tid etter at e-postene kom ut på internett. I USA etterforsker FBI trusler som ble rettet mot to klimaforskere der. Også politiet i Australia etterforsker trusler mot en fjerde klimaforsker. Denne klimaforskeren sa til australsk presse at truslene var «oppriktig skremmende». Konsekvenser. Phil Jones trakk seg midlertidig som leder av CRU mens etterforskning av innbruddet pågikk, og gjenopptok arbeidet etter renvaskingen. Penn State University gjennomførte en høring om beskyldningene mot professor Michael Mann, der han ble frikjent fra alle anklager om uredelighet, og der anklagene ble beskrevet som grunnløse. BBC ba offentlig om unnskyldning for hvordan UEAs forskere var blitt omtalt i en av deres nyhetssendinger. Det britiske meteorologiske instituttet (UK Met Office) lanserte i desember 2009 et initiativ overfor de andre nasjonale meteorologiske instituttene for å sikre at at alle relevante måleserier er fritt tilgjengelig, og startet et eget nettsted. Underhuset. Det britiske underhusets komite for vitenskap og teknologi gjennomførte en høring, og konkluderte i mars 2010 med at forskerne ikke har forvrengt data og at fokuset på CRU og særlig direktør Phil Jones har vært feilplassert. Komiteen bemerket at «det ikke er vanlig praksis i klimaforskning og på mange andre felt å publisere rådata og programkode i akademiske artikler», en praksis som «er problematisk fordi klimaforskning er en sak av global viktighet og offentlig interesse». Komiteen kom derfor med tilrådning om større åpenhet, og uttrykte at det ville vært en fordel om CRU hadde vært mer forutseende på dette feltet. Oxburgh-komiteen. University of East Anglia nedsatte – i samarbeid med Royal Society – en komite av forskere fra Storbritannia, USA og Sveits, ledet av Ron Oxburgh, for å undersøke integriteten i CRUs forskning. Komiteen intervjuet ansatte og gjennomgikk et representativt utvalg av publikasjoner fra CRU. I rapporten fra april 2010 konkluderes det med at det ikke var noen tegn til bevisst juks. Komiteen omtaler CRU som «en liten gruppe dedikerte men lett uorganiserte forskere» med relativt uformelle interne prosedyrer. Dette omtales som vanlig i små forskergrupper. Det bemerkes at CRU i sine tidligste forskningsprosjekter ikke var grundig nok i å dokumentere metodikk og arkivere grunnlagsdata, og videre at det ville vært til gjensidig nytte om CRU hadde samarbeidet og samhandlet med et bredere statistisk fagmiljø enn bare temperaturspesialister. Under framleggingen av rapporten sa komitemedlem og statistiker David Hand at CRU-gruppa hadde hatt et naivt forhold til statistikk, men at det ikke var bevis for at bedre metoder ville gitt andre resultater. Han kom også med kritikk av en del tidligere klimaforskning, blant annet hockeykøllegrafen fra 1998. Hockeykølle-effekten er reell nok, men den er blitt overdrevet, hevdet han. Russell-komiteen. University of East Anglia nedsatte ytterligere en komite under ledelse av Muir Russell. Denne hadde til oppgave å undersøke om forskerne ved CRU i sitt arbeid hadde fulgt god vitenskapelig praksis når det gjelder ærlighet, prinsippfasthet og åpenhet («honesty, rigour and openness»). Komiteen studerte e-postene som var blitt offentliggjort og vurderte påstandene om uredelighet som var blitt framlagt i den etterfølgende debatten. Den ba om innspill fra offentligheten og mottok rundt 100 slike, blant annet fra CRU-forskerne og fra kjente klimaskeptikere, som Stephen McIntyre. Den hadde videre samtaler med ansatte ved CRU og ledelsen ved UEA, og den innhentet faglige råd om vitenskapelig praksis blant annet når det gjelder fagfellevurdering. MTG Music. Plateselskapet MTG begynte med utgivelse av musikken til filmene Kamilla og tyven med Morten Harket og The Kon Tiki Man, begge med musikk av Ragnar Bjerkreim. Siden 1990 har selskapet utgitt over 200 album og utallige singler innen mange genre men mest pop, rock og hip hop. Artister. MTG Musikc har over 40 artister, for eksempel Erik og Kriss, Lucky stoke, Hooga Troppers, Yoga Fire, ONE PEOPLE, Freddy & the Casuals, Sordal, Inglow, Moi, Klovner i Kamp, Oslo Fluid, Bergtatt, Ronnie Jacobsen, Seven, Bazooka Boppers, Luxus, Oslo Soul Children, A Corda og Mads Eriksen. Signalprioritering. Signalprioritering er å gi én trafikkåre forrang fremfor en annen ved hjelp av et signal, vanligvis lyssignal - men i tillegg kan også bom og/eller lydsignal brukes. I Norge brukes betegnelsen mest om prioritering av kollektivgater ved hjelp av trafikklys. Fordelene med denne formen for signalprioritering er at busser og trikker kommer raskere frem, noe som både reduserer driftskostnadene, og som gjør kollektivtransporten mer konkurransedyktig overfor biltrafikken. Viktig er det også at busser og trikker er langt mer effektive fordi de kan transportere flere mennesker enn privatbiler er i stand til, og med et betydelig lavere arealforbruk, mindre forurensninger og færre trafikkulykker. Delfzijl. Fra regattaen som arrangeres i Delfzijl hvert femte år Delfzijl er en by og et byområde i den nordøstlige delen av Nederland, beliggende på den vestre elvebredden av Ems' utløp, ved grensen til Tyskland. Byen hadde 1. januar 2007 et innbyggerantall på 27 674. Pat Methenys diskografi. Den amerikanske jazz gitaristen Pat Methenys diskografi inneholder 28 studioalbum, 15 konsertalbum og seks samlealbum. Metheny har også samarbeidet på over 60 andre prosjekter (her listet 62, men trolig flere) og han har gitt ut tre soundtracks (filmmusikk). Pat Metheny har vunnet til sammen 17 Grammypriser og har samarbeidet med artister som blant annet Silje Nergaard, Herbie Hancock, Chick Corea, Phil Collins, Gary Burton og Jaco Pastorius. Han er kanskje mest kjent for sitt arbeid med bandet Pat Metheny Group, som hittil har vunnet 10 av de nevnte Grammyprisene. Han har forøvrig solgt over 20 millioner plater verden over. Pat Metheny begynte å spille gitar som 12-åring og han viste raskt et enormt talent. Allerede som 15-åring var han godt kjent i det lokale jazzmiljøet og det skulle vise seg senere at han ble værende innen den samme sjangeren, selv om han senere har blitt kategorisert innenfor mange ulike stilarter. Methenys første musikalske utgivelser ble gitt under andre navn og det var først i 1976 han fikk gitt ut sitt aller første studioalbum, «Bright Size Life». Et år senere kom hans andre album «Watercolors» som innledet det tette samarbeidet med pianist Lyle Mays, og sammen med to til dannet de det som skulle bli "Pat Metheny Group" mellom 1976 og 1978. Samtidig med det tette samarbeidet med gruppen ga Metheny ut både soloalbum og spilte mye med andre artister. De mest kjente albumene hans er imidlertid gitt ut sammen med Pat Metheny Group. Secret Story, Question and Answer og Letter from Home er alle prisbelønnede utgivelser. I dag har Pat Metheny sitt navn på over 100 utgivelser og han kommer med et nytt soloprosjekt i 2010, som betyr at han fremdeles er aktiv som musiker etter mer enn 35 år i bransjen. Denne artikkelen inneholder en kronologisk liste over alle utgivelser Pat Metheny har vært med på å produsere. Listen inneholder artistnavn, type prosjekt, navn på plateselskapene som har gitt ut de forskjellige albumene samt musikerne som har deltatt og priser hvert enkelt album har mottatt. Kronologisk rekkefølge. Her følger alle album Pat Metheny hittil har (per 2009) deltatt i som musiker og/eller komponert i kronologisk rekkefølge. Eremitageslottet. Eremitageslottet mellom 1890 og 1900 Eremitageslottet (ofte bare Eremitagen) ligger på det høyeste punkt på Eremitagesletten i Jægersborg Dyrehave nord for København. Eremitageslottet er et jaktslott og har aldri vært tenkt å fungere som residens, men som et sted hvor kongen kunne holde taffel under sine parforsejakter. Tidligere fantes det en «taffelmaskin» som kunne heise det dekkede bordet opp fra kjelleren til spisesalen, slik at kongen og hans gjester kunne innta middagen uten tjenere, eller "«en ermitage»" (i ensomhet), derav navnet på slottet. Bakgrunnen. Sommeren 1670 tok Christian V initiativ til å utvide og gjerde inn Jægersborg Dyrehave slik at han kunne drive jakt i området. På midten av 1690-tallet fikk han oppført et toetasjes bindingsverkhus som han kunne benytte i forbindelse med jakten. Huset ble revet i 1734. Arkitekt Laurids de Thurah hadde fått oppdraget med å tegne og føre opp et jaktslott, noe som fant sted i 1734-36 under Christian VI. Bygningen. Slottet er et av de Thurahs ypperste verk i senbarokk med mansardtak og symmetriske grunnplan i alle fire etasjene. Første etasje domineres av en stor spisesal som er rikt utsmykket med marmor, stukk og speil samt marmorert treverk. Kabinettene som er plassert i den sydlige delen av bygningen er i senbarokk mens de nordlige delene er i rokokko. I øverste etasje er det innredet oppholdrom for personalet. Kjøkkenet er sentralt plassert i kjelleren under spisesalen. Langs gavlen mot syd går en trapp gjennom hele huset. Veggene i trapperommet er pyntet med kakler med jaktmotiver. Taffelmaskinen. Snekkermester Johan Jeremias Reusse satte opp en taffelmaskin i 1736. Den hadde bord og forskjellig tilbehør. En heiseanordning gjorde at man kunne la et veldekket bord stige opp via en lem i gulvet og opp i spisesalen. Man fikk tekniske problemer med maskinen og det ble senere konstruert en ny etter ordre fra Nicolai Eigtved. Men også denne måtte stadig til reparasjon og på slutten av 1700-tallet ble den fjernet. Bruk opp gjennom tidene. Christian VI kom ikke til å benytte slottet i særlig grad, bl.a. fordi han også opphevet parforsejakten. Da hans sønn, Frederik V, ble konge som 23-åring gjenopplivet han parforsejakten og den medfølgende festivitas på slottet. Den livlige aktiviteten fortsatte under Christian VII, mens Struensee hadde den reelle makten i kongeriket. Etter Struensees henrettelse senket stillheten seg over Eremitagen og bygningene forfalt stille og rolig. Som kronprins var Frederik VI svært ofte på jakt i Dyrehaven, som regel sammen med den unge prins Christian Frederik, den senere Christian VIII, og slottet var ofte rammen om disse jaktene. Imidlertid satte engelskmennenes invasjon og beleiring av København en stopper for festlighetene. Beleirerne tok for seg både av Dyrehavens hjorter og skogen, akkurat som slottet ofte huset de ubudne gjestene. Etter freden i Kiel endret Frederik VI bruken av Dyrehaven. Kongen ble mer militaristisk innstilt og Eremitagesletten ble benyttet til store tropperevyer og militærøvelser. Slottet var i bruk igjen, men nå til frokoster for kongen og militærfolk i forbindelse med øvelsene. Da Christian VIII ble konge i 1839 ble jakten tatt opp igjen og Eremitagen ble i den forbindelse igjen brukt til selskapelighet. Som noe nytt i tiden ble slottet sentrum for store forsamlinger og møter. I 1852 kjøpte Frederik VII Skodsborg Palé, hvor han oppholdt seg mye av tiden sammen med Grevinne Danner. Stedet var velegnet til formålet ettersom det ikke lå langt fra Frederiksborg slott og Christiansborg slott. Renoveringer. Slottet er renovert flere ganger. Ferdinand Meldahl sto for en grundig renovering på 1880-tallet. Siste gang man utførte en omfattende renovering var i 1979-1991. Slottet i dag. Slottet eies i dag av staten og er stilt til rådighet for dronningen og den kongelige familie til kongejakter og i forbindelse med den årlige hubertusjakten. Iran under Vinter-OL 1998. Iran under Vinter-OL 1998. Én mannlig sportsutøver fra Iran deltok i alpint under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Iran, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 30. plass i slalåm for menn. Alpinisten Hassan Shemshaki var Irans flaggbærer under åpningsseremonien. Health. Health er et amerikansk indie-band fra Los Angeles. Det består av følgende band-medlemmer: Jake Duzsik (vokal), Jupiter Keyes (gitar), John Famiglietti (bass) og Benjamin Jared Miller (trommer). Gruppen har gitt ut syv album, og er blitt kritikerfavoritter, særlig i indie-kretser. Birger J. Fjeldstad. Birger Johannes Fjeldstad (født 21. september 1916 på Geithus, død 2004) var en norsk næringslivsmann og medlem av Kompani Linge under andre verdenskrig. For sin innsats under krigen ble han tildelt "Krigskorset med sverd", Norges høyeste utmerkelse. Kompani Linge. I august 1941 tok Fjeldstad seg over fra det okkuperte Norge til Storbritannia, der han gikk inn i de norske styrkene. Han kom med i Norwegian Independent Company No. 1, senere kjent som Kompani Linge. I november 1942 ble Fjelstad sendt til Norge og sluppet i fallskjerm over Setesdalsheiene ved Bykle. Han brakte med seg radiostasjonen Thrush, som skulle bli et viktig samband mellom Milorg i Norge og militære myndigheter i Storbritannia. Fjeldstad, som under krigen brukte dekknavnet «Per Berg», var deretter aktiv som våpeninstruktør i Østlandsområdet. Fra høsten 1944 var han, sammen med Thor Etholm, Olav Heggland, Knut Lier Hansen, Leif Levorsen, Arne Tuft og Tor Viten, med i sikringsgruppen Sentralledelsen i Milorg satte opp i Nordmarka ved Oslo og som hadde i oppgave å forberede et alliert invasjonskvarter ved Heggelia, den såkalte Operasjon Octtave. I forbindelse med et flyslipp med forsyninger ble Fjeldstad oppdaget av tyske soldater, men klarte etter skuddveksling å unnslippe. Virksomheten i Nordmarka fortsatte fram til frigjøringen. I frigjøringsdagene gjorde Fjeldstad livvakttjeneste for kongefamilien ved dens tilbakekomst til Norge. Utmerkelser. Etablering og drift av radiosambandet mellom Milorgs ledelse og forsvarsledelsen i London var et forhold av stor viktighet for norske myndigheter i Storbritannia og en rekke personer ble dekorert for sin innsats for å etablere og drive radiostasjoner i det okkuperte Norge. Fjeldstad var blant disse. I statsråd 7. mars 1947 ble medlemmer av Kompani Linge hedret for sin krigsinnsats og fenrik Birger J. Fjeldstad ble tildelt "Krigskorset med sverd" for sin innsats for Milorgs D11 og for sentralledelsen. Fjeldstad ble også tildelt "St. Olavsmedaljen med ekegren", "Deltagermedaljen", "Haakon VIIs 70-årsmedalje" og "H.M. Kongens Erindringsmedalje" i sølv for vakttjenesten av kongefamilien i 1945. Han ble også hedret med den britiske "King's Medal for Courage in the Cause of Freedom". Etter krigen. Fjeldstad kom i 1939 til Kristiansand, der han ble ansatt i Hunsfos fabrikker. Etter krigen vendte han tilbake til arbeidet der, avbrutt av et par år ved Wallem Lambert Brothers i Hongkong, der det var en papiravdeling under oppbygging. Fjeldstad var fra 1949 salgssjef i Hunsfos fabrikker. Fjeldstad var også aktiv i Heimevernet. Iran under Vinter-OL 2002. Iran under Vinter-OL 2002. To mannlige sportsutøvere fra Iran deltok i alpint og langrenn under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Iran, som deltok for sjuende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 76. plass i langrenn for menn. Alpinisten Bagher Kalhor var Irans flaggbærer under åpningsseremonien. Seilfisk. Seilfisk er to fiskearter i slekten "Istiophorus". De lever i varmere deler av alle hav i verden. De er blå til grå i fargen og har en karakteristisk erektil ryggfinne kjent som et seil, som ofte strekker seg langs hele ryggen. En annen bemerkelsesverdig egenskap er langstrakt nebb, som ligner på sverdfiskens og andre Marlin-fisker. De blir derfor beskrevet som nebbfisker av sportsfiskere. Begge arter av seilfisk vokser raskt, og blir 1.2-1.5 m lange i løpet av et enkelt år. De spiser oppe ved overflaten eller i litt dypere ned. De spiser fisk og blekksprut. Individer har blitt målt i hastigheter opp til 110 t, som er den høyeste hastigheten pålitelig rapportert om en fisk. Vanligvis blir ikke Seilfisk lengre enn 3 meter og veier sjelden over 90 kg. Seilet holdes normalt foldet ned og til siden når den svømmer, men det kan reises når Seilfisken føler seg truet eller opphisset, slik at fisken ser mye større enn den faktisk er. Denne taktikken har også vært observert under fôring, da en gruppe Seilfisk bruke sine seil til «gjete» en fiskestim eller blekksprut. Iran under Vinter-OL 2006. Iran under Vinter-OL 2006. To mannlige sportsutøvere fra Iran deltok i alpint og langrenn under Vinter-OL 2006 i Torino i USA. Iran, som deltok for åttende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 36. plass i storslalåm for menn. Alpinisten Alidad Saveh Shemshaki var Irans flaggbærer under åpningsseremonien. Iran under Vinter-OL 2010. a> var flaggbærer for Iran under åpningsseremonien Iran under Vinter-OL 2010. Fire sportsutøvere fra Iran deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver 12. til 28. februar 2010, tre i alpint og en i langrenn. Marjan Kalhor var den første kvinnen som representerte Iran under et vinter-OL. Frank Morgan. Frank Morgan (født 1. juni 1890 i New York City, død av hjerteinfarkt 18. september 1949 i Los Angeles i California) var en amerikansk skuespiller som ble best kjent for sin hovedrolle i filmen Trollmannen fra Oz. Han spilte i nærmere 100 filmer og har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 1708 Vine Street. Kinesisk Taipei under Vinter-OL 2002. Kinesisk Taipei under Vinter-OL 2002. Seks mannlige sportsutøvere fra Taiwan deltok i aking og bobsleigh under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Kinesisk Taipei vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 29. plass i firerbob. Det var sjette gangen sportsutøvere fra Taiwan konkurrerte for Kinesisk Taipei under et vinter-OL. Leslie Howard. Leslie Howard Steiner (født 3. april 1893 i London, død 1. juni 1943), bedre kjent under artistnavnet Leslie Howard, var en britisk skuespiller, regissør og produsent. En av hans mest kjente roller var som Ashley Wilkes i "Gone with the Wind" (1939) sammen med sine roller i "Berkeley Square" (1933), "Of Human Bondage" (1934), "The Scarlet Pimpernel" (1934) og "The Petrified Forest" (1936). Han arbeidet som bankfunksjonær før han vervet seg til den britiske hæren ved utbruddet av første verdenskrig. Howard begynte med skuespill på London-scenen i 1917, men hadde sin største teatralsk suksess i USA på Broadway i New York og oppnådde berømmelse i filmer som "Aren't We All?" (1923), "Outward Bound" (1924) og "The Green Hat". Howard døde i 1943 da han fløy til Bristol i Storbritannia fra Lisboa i Portugal og ble skutt ned av et tysk Junkers-fly over Biscayabukta. Kinesisk Taipei under Vinter-OL 2006. Kinesisk Taipei under Vinter-OL 2006. Én mannlig sportsutøver fra Taiwan deltok i aking under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Kinesisk Taipei vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 28. plass i aking ener menn. Det var sjuende gangen sportsutøvere fra Taiwan konkurrerte for Kinesisk Taipei under et vinter-OL. Lindsay Anderson. Lindsay Anderson (født 17. april 1923 i Bangalore i India – død 30. august 1994 i Frankrike) var en indisk-engelsk regissør, filmkritiker og skuespiller i filmer, teater og dokumentarer. Han er mest kjent for filmen "hvis...", som vant Grand Prix under Cannes Film Festival i 1968. Han har spilt i over 30 teater-roller og 7 filmer. I tillegg har han vært med og produsert over 20 dokumentarer. Donald O'Connor. Donald David Dixon Ronald O’Connor (født 28. august 1925 i Chicago i Illinois, død 27. september 2003 i Calabasas i California) var en amerikansk danser, sanger og skuespiller. Han debuterte som skuespiller i 1937 da han var 12 år gammel. Hans kanskje mest kjente opptreden var i filmen Singin in the Rain som kom ut i 1952. O'Connor ble innkalt til til den amerikanske hæren i 1944. Før han meldte seg til militærtjeneste var han med i tre spillefilmer som ble produsert samtidig og ble utgitt mens skuespilleren var utenlands for å slåss under den andre verdenskrig. O'Connor klarte å overvinne et alkoholproblem i 1970 og hadde kort tid senere et karriereløft da han var vert for Oscar-utdelingen, noe som skaffet ham to Primetime Emmy-nominasjoner. Lewis Arquette. Lewis Arquette (født 14. desember 1935 i Chicago, død 10. februar 2001 i Los Angeles) var en amerikansk skuespiller, manusforfatter og produsent. Arquette var kjent for å spille rollen «JD Pickett» i TV-serien The Waltons hvor han jobbet i fra 1978 til 1981. Arquette ble født inn i den berømte Arquette-familien som sønn av skuespilleren Cliff Arquette. Han var en etterkommer av oppdageren Meriwether Lewis. og far til skuespillerne Alexis Arquette og Richmond Arquette. Han var også svigerfaren til skuespillerinnen Courteney Cox og Thomas Jane. Og tidligere var han svigerfaren til skuespilleren Nicolas Cage. Han spilte i nærmere 100 filmer, i tillegg til at han skrev manus og produserte flere filmer. Richmond Arquette. Richmond Arquette (født 21. august 1963 i New York) er en amerikansk skuespiller. Arquettes mor var jødisk og datter av en Holocaust-flyktning fra Polen. Han er broren til skuespillerinnen Alexis Arquette og svigerbroren til skuespillerinnen Courteney Cox og Thomas Jane. Richmond debuterte som skuespiller i 1993 i filmen "The Pickle". I 1995 spilte han i filmen "Se7ven" sammen med Morgan Freeman og Brad Pitt. I 1999 hadde han en birolle i filmen "Fight Club" med Brad Pitt og Edwart Norton i hovedrollene. Alexis Arquette. Alexis Arquette (født Robert Arquette, 28. juli 1969 i Los Angeles) er en amerikansk Transkvinne som er skuespiller og musiker. Arquette fikk sin første store rolle som skuespiller i en alder av 22 da hun skulle spille transvestitten Georgette i filmen "Last Exit to Brooklyn". Seksten år senere gikk hun gjennom sin egen overgang fra mann til kvinne. Denne opplevelsen ble dokumentert i filmen ' som første gang ble vist på Tribeca Film Festival i 2007. Hun har spilt i nærmere 50 filmer siden hun debuterte som skuespiller i 1989 og frem til 2005. Hun har også opptrådt i 13 TV-serier mellom 1989 og 2008 blant annet "Alien Nation", "Wanted" og "Californication". Peg Entwistle. Peg Entwistle (født 5. februar 1908 i Wales, død 16. september 1932 i Hollywood i USA) var en walisisk-engelsk skuespillerinne som spilte teater og i filmer. Entwistle spilte på Broadway i William Shakespeares skuespill Hamlet og senere spilte hun Hedvig i Henrik Ibsens skuespill Vildanden. Hun ble berømt etter at hun begikk selvmord ved å hoppe fra bokstaven H i Hollywood-skiltet kort tid etter at hun opptrådte i filmen "Thirteen Women" som ble sluppet i 1932. Hennes begravelse ble holdt i Hollywood og kroppen ble kremert. Asken hennes ble senere sendt til Glendale i Ohio for så å bli begravd ved siden av faren hennes i Oak Hill krematorium. Levningene ble gravlagt 5. januar 1933. Kina under Vinter-OL 1998. Kina under Vinter-OL 1998. Femtisju sportsutøvere, femten menn og førtito kvinner fra Folkerepublikken Kina deltok i sju sporter, kunstløp, freestyle, hurtigløp på skøyter, kortbaneløp, langrenn, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Kina, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, kom på sekstende plass med seks sølv- og to bronsemedaljer. Den tyske nasjonalpris for kunst og vitenskap. Den tyske nasjonalpris for kunst og vitenskap (tysk) var en pris som ble innstiftet av Tysklands rikskansler Adolf Hitler den 30. januar 1937. Prisen var ment som en erstatning for Nobelprisen, som Hitler forbød tyskere fra å motta, etter tildelelsen av Nobels fredspris til den tyske Carl von Ossietzky for hans regimekritiske arbeid. Mottakere av prisen fikk utbetalt en pengesum som telte Reichsmark samt et merke som bevis på at man hadde mottatt prisen. Prisen ble kun utgitt i 1937 og 1938, da Den annen verdenskrigs utbrudd hindret flere utdelelser. Merkets utforming. Flere utkast til utforming av utmerkelsens merke ble laget. Blant andre Richard Klein og Herbert Zeitner foreslo sine varianter, men disse ble avvist av Hitler. Den endelige versjon av merket er basert på et design av billedhuggeren Hermann Müller. Merket er rundt, og har en diameter på 95 millimeter, og har profilen til Athene i sentrum, og med teksten «Für kunst und wissenschaft» ("for kunst og vitenskap") rundt. Rundt teksten er det 40 stk 0.25 karat diamanter i en sirkel rundt. Det har så fire riksørner i gull i hjørnene. Hovedmaterialet er platina. Merket var ment å bli båret på mottakerens jakke, og hadde spesialfester da det var relativt tungt. Mottakere. Prisen ble bare tildelt til 9 ganger, alle ganger til tyske menn. Det beskjedne antallet gjør den til en meget sjelden utmerkelse fra Det tredje riket. Kina under Vinter-OL 2002. Kina under Vinter-OL 2002. Sekstseks sportsutøvere, tjueen menn og førtifem kvinner fra Folkerepublikken Kina deltok i sju grener, kunstløp, freestyle, hurtigløp på skøyter, kortbaneløp, langrenn, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Kina, som deltok for sjuende gang i et vinter-OL, kom på trettende plass i den offisielle medaljerangeringen med to gull-, to sølv- og fire bronsemedaljer. Det var første gang som Kina vant gullmedaler i et vinter-OL. Edward Montagu, 1. jarl av Sandwich. Edward Montagu, første jarl av Sandwich, olje på lerret av Sir Peter Lely Edward Montagu, 1. jarl av Sandwich (født 27. juli 1625, død 28. mai 1672) var en engelsk infanterioffiser som senere ble marineoffiser i den kongelige britiske marine. Han var også politiker som satt i Underhuset ved ulike tider mellom 1645 og 1660. Liv og virke. Montagu var den eneste overlevende sønn av Sidney Montagu med sin hustru Paulina Pepys av Cottenham (grandtante av Samuel Pepys) og han vokste ved Hinchingbrooke House i Huntingdon, Cambridgeshire. Han tjenestegjorde for parlamentets sak ved å samle et infanteriregiment i juni 1643. To år senere, i 1645, ble valgt som parlamentsmedlem for Huntingdonshire i Det lange parlamentet. Han ble også nominert som parlamentsmedlem for Huntingdonshire i 1653 for Barebones parlament og ble valgt som parlamentsmedlem for Huntingdonshire i 1654 for det første protektoratparlamentet. Han fortsatte å tjenestegjøre i hæren for Oliver Cromwells republikanske samveldet, og i 1656 ble han flåtegeneral (senere titulert som admiral). I 1656 ble han gjenvalgt som parlamentsmedlem for Huntingdonshire i det andre protektoratparlamentet. I 1660 ble Montagu valgt til parlamentsmedlem for valgkretsene Dover og Weymouth and Melcombe Regis, og valgte da å sitte for Dover i konvensjonsparlamentet. Ved restaurasjonen i England (gjeninnføringen av monarkiet etter Cromwells død) tjenestegjorde han for kong Karl II som admiral og kommanderte den flåten som brakte kongen tilbake fra landflyktigheten i mai 1660. To måneder senere, den 12. juli 1660, ble han gitt de adelige titlene "baron Montagu av St Neots", "vicomte Hinchingbrooke", og "jarl av Sandwich". Kongen gjorde ham også til en ridder av hosebåndsordenen, og utpekte ham som master av Great Wardrobe, admiral av det smale hav (= den engelske kanal), generaladmiral for hertugen av York, og øverste admiral av England. Montagu ble gitt den store ære å bære sankt Edvards septer (septeret tilhørende kronregalier ved Karl IIs påfølgende kroning. I den andre anglo-nederlandske krig som varte fra 1665 til 1667 kjempet han i slaget ved Lowestoft, men hans nederlag i slaget på Bergens våg i Norge førte til at han ble fjernet fra tjenesten. I løpet av hans fravær fra militærtjenesten tjenestegjorde han som Englands ambassadør til Spania. Etter den store bybrannen i London 1666 underslo Montagu skadene i London overfor den spanske kongen, og hevdet at det var kun slumkvartalene som ble lagt i aske. Denne formen for propaganda ble også praktiserte av andre engelske ambassadører. Han ble siden gjeninnsatt i militær tjeneste, og i 1672 ved begynnelsen av tredje anglo-nederlandske krig var han viseadmiral og hans flaggskip var «HMS Royal James». I slaget ved Solebay ble hans skip angrepet av en gruppe av brannskip og ble ødelagt med tapet av mange liv, blant annet også Montagus eget. Hans forkullete lik ble funnet vasket på land og kun identifisert ved levingene av hans uniform. Den 3. juli 1672 ble han gravlagt i Westminster Abbey i en statsbegravelse som begynte med en prosesjon langs elven Themsen med fem dekorative lektere fra Deptford. Hans kiste ble ført i land ved Westminster og fraktet til Westminster Abbey i storstilt prosesjon. Familie. Montagu var fetter av far til Samuel Pepys som begynte sin karriere som mindreårig medlem av Montagus husholdning og skyldte sin første utnevnelser ved Montagus innflytelse. Pepys' dagbøker har gitt en detaljert primærkilde for Montagus karriere og liv på 1660-tallet. Kina under Vinter-OL 2006. Kina under Vinter-OL 2006. Syttitre sportsutøvere, trettifem menn og trettiåtte kvinner fra Folkerepublikken Kina deltok i ni sportsgrener, alpint, kunstløp, freestyle, hurtigløp på skøyter, kortbaneløp, langrenn, snøbrett, skiskyting og skihopping under Vinter-OL 2006 i Torino i USA. Kina, som deltok for åttende gang i et vinter-OL, kom på fjortende plass med to gull-, fire sølv- og fem bronsemedaljer. Balto og Ulveflokken. "Balto og Ulveflokken" (orginaltittel: "Balto II: Wolf Quest") er en amerikansk direkte-til-video-animasjonsfilm fra 2002, som handler om hunden Balto. Den er en oppfølger til "Balto" fra 1995. I 2004 ble det laget en tredje film i serien, ved navn "Balto 3 – Forandringens vinger". Handling. Balto, som er halvt ulv, halvt husky, får valper med den vakre, renrasede huskyen, Jenna. Alle valpene ser ut som hunder, unntatt Aleu (uttales Alu), som ser ut som en ulv. Da valpene skal gis bort, er Aleu den eneste som ikke får et hjem, og vokser opp med foreldrene. En dag finner hun ut hvordan mennesker ser på henne: som en ulv. Hun blir rasende og reiser ut i verden, for å finne ut hvem hun virkelig er. Men farer og mystiske gåter lurer rundt alle svinger. Rhagonycha lutea. "Rhagonycha lutea" (Müller, 1764) er en av storbløtvingene (Cantharinae), en bille som tilhører bløtvingene (Cantharidae). Utbredelse. "Rhagonycha lutea" finnes i Norge utbredt, men ikke vanlig. Den finnes også i Europa, men mangler i øst. Utseende. "Rhagonycha lutea" er mellom 6-9 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Hodet er svart og smalere bak fasettøynene, enn lengre fremme. Antennene er mørkere mot spissen og det andre leddet er lengre enn det er bredt. Det tredje leddet er omtrent en halv gang lengre enn andre ledd. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Brystskjoldet (pronotum) er lyst rødgult og har bare en svak innbuktning midt på bakkanten og har en overflate som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets sidekanter er svakt rundet, ofte smalere i fremkant og dets bakhjørner er stumpvinklet avsatt. Leggene på mellom- og bakbeina er rette, og ikke krummet inn mot kroppen. Scutellum og dekkvinger er ganske lyst gule. Bakkroppens spiss er mørkere. Undersiden er mørk. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen og har generelt kort litt oppstående behåring. Levevis. "Rhagonycha lutea" har larver som lever i jorden. De voksne (imago) finnes i juni og juli. De oppsøker gjerne åpne blomster, særlig på arter innen skjermplantefamilien. Men de kan observeres også på trær og busker. Selv om de oppsøker blomster er de rovdyr og lever både som larver og voksne av andre mindre dyr. Kina under Vinter-OL 2010. a> var flaggbærer for Kina under åpningsseremonien Kina under Vinter-OL 2010. 94 sportsutøvere fra Folkerepublikken Kina deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Dette var den største delegasjonen Kina har sendt til et vinter-OL noensinne. link=Kunstløp under Vinter-OL 2010 Kunstløp. Shen Xue og Zhao Hongbo fra Kina satte ny verdensrekord for total poengsum, med 216.57 poeng. Det var første gang siden 1960 at et russisk eller sovjetisk lag ikke vant gullmedaljen. link=Kortbaneløp på skøyter under Vinter-OL 2010 Skøyter, kortbaneløp. Wang Meng i midten under medaljeutdelingen etter 500-meteren link=Snøbrett under Vinter-OL 2010 Snøbrett. Q=Kvalifisert til neste runde, QF=Direkte kvalifisert til finalen Hellas under Vinter-OL 1998. Hellas under Vinter-OL 1998. Tretten sportsutøvere, ti menn og tre kvinner fra Hellas deltok i seks sporter, aking, alpint, bobsleigh, langrenn, snøbrett og skiskyting under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Hellas vant ikke noen medaljer, beste plassering var en 21. plass i snøbrett i storslalåm for damer. Rhagonycha testacea. "Rhagonycha testacea" (Linnaeus, 1758) er en av storbløtvingene (Cantharinae), en bille som tilhører bløtvingene (Cantharidae). Utbredelse. "Rhagonycha testacea" finnes i Europa, østover i Asia. Finnes i Norge, helt i sør. Utseende. "Rhagonycha testacea" er mellom 4-6 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Hodet er mørk, men kan være litt lysere foran, det er smalere bak fasettøynene, enn lengre fremme. Antennene er gule og er mørkere mot spissen, det andre leddet er lengre enn det er bredt. Det tredje leddet er bare såvidt lengre enn andre ledd. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Brystskjoldet (pronotum) er bredt rødgult på sidene, men svart i midten. har bare en svak innbuktning midt på bakkanten og har en overflate som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets sidekanter er svakt rundet, og bare litt smalere i fremkant og dets bakhjørner er tydelig avsatt. Leggene på mellom- og bakbeina er rette, og ikke krummet inn mot kroppen. Scutellum er svart, mens dekkvingene, beina og er gule. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen og har generelt kort oppstående behåring. Ligner mye på "Rhagonycha limbata" og kan forveksles med denne. Forskjellen ligger særlig i fargen på hodet, samt noen andre karakterer. Sikker bestemmelse kan skje ved å se på ulikhetene i hannenes kjønnsorgan (aedeagus). Levevis. "Rhagonycha testacea" har larver som lever i jorden. De voksne (imago) finnes i juni og juli, særlig ved midtsommer. De oppsøker gjerne åpne blomster, særlig på arter innen skjermplantefamilien. Men de kan observeres også på trær og busker. Selv om de oppsøker blomster er de rovdyr og lever både som larver og voksne av andre mindre dyr. Hellas under Vinter-OL 2002. Hellas under Vinter-OL 2002. Ti sportsutøvere fra Hellas deltok i fem sporter under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Hellas, som deltok for femtende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Hellas under Vinter-OL 2006. Hellas under Vinter-OL 2006. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Hellas deltok i tre sporter, alpint, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Hellas vant ikke noen medaljer, beste plassering var en 23. plass i slalåm for menn Hellas under Vinter-OL 2010. De greske deltakerne på deltagerinnmarsjen under åpningsseremonien Hellas under Vinter-OL 2010. Syv sportsutøvere fra Hellas deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Britisk Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Thanasis Tsakiris var flaggbærer og ledet dermed deltagerinnmarsjen under åpningsseremonien. Verdt å merke seg er at 45 år gamle Tsakiris deltok sammen med sin 20 år gamle datter, Panagiota Tsakiri. Rhagonycha limbata. "Rhagonycha limbata" (Thomson, 1864) er en av storbløtvingene (Cantharinae), en bille som tilhører bløtvingene (Cantharidae). Utbredelse. "Rhagonycha limbata" finnes i Europa, østover i Asia. Finnes vanlig i Norge. Utseende. "Rhagonycha limbata" er mellom 4-6 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Hodet er helt mørkt, det er smalere bak fasettøynene, enn lengre fremme. Antennene er gule og er mørkere mot spissen, det andre leddet er lengre enn det er bredt. Det tredje leddet er bare såvidt lengre enn andre ledd. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Brystskjoldet (pronotum) er bredt rødgult på sidene, men svart i midten. har bare en svak innbuktning midt på bakkanten og har en overflate som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets sidekanter er svakt rundet, og bare litt smalere i fremkant og dets bakhjørner er tydelig avsatt. Leggene på mellom- og bakbeina er rette, og ikke krummet inn mot kroppen. Scutellum er svart, mens dekkvingene, beina og er gule. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen og har generelt kort oppstående behåring. Ligner mye på "Rhagonycha testacea" og kan forveksles med denne. Forskjellen ligger særlig i fargen på hodet, samt noen andre karakterer. Sikker bestemmelse kan skje ved å se på ulikhetene i hannenes kjønnsorgan (aedeagus). Levevis. "Rhagonycha limbata" har larver som lever i jorden. De voksne (imago) finnes i juni og juli. De oppsøker gjerne åpne blomster, særlig på arter innen skjermplantefamilien. Men de kan observeres også på trær og busker. Selv om de oppsøker blomster er de rovdyr og lever både som larver og voksne av andre mindre dyr. Rhagonycha lignosa. "Rhagonycha lignosa" (Müller, 1764) er en av storbløtvingene (Cantharinae), en bille som tilhører bløtvingene (Cantharidae). Utbredelse. "Rhagonycha lignosa" finnes i Europa, østover i Asia. Finnes vanlig i Norge. Utseende. "Rhagonycha lignosa" er mellom 6-8 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Hodet ofte smalere bak de noe utstående fasettøynene, enn lengre fremme. Antennen er mørk, men rotleddene er lysere, gule. Antennens andre ledd er lengre enn den er bred og kortere enn det tredje leddet. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Brystskjoldet (pronotum) har bare en svak innbuktning midt på bakkanten og har en overflate som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets sidekanter er svakt rundet, noe smalere i fremkant og dets bakhjørner er rettvinklet avsatt. Beina er gule. Leggene på mellom- og bakbeina er rette, og ikke krummet inn mot kroppen. Dekkvingene er gule og skjuler hele bakkroppen og har generelt kort, tynn og litt oppstående behåring. Selve kroppen er svart. Levevis. "Rhagonycha lignosa" har larver som lever i jorden. De voksne (imago) finnes i juni og juli, særlig ved midtsommer. De oppsøker gjerne åpne blomster, særlig på arter innen skjermplantefamilien. Men de kan observeres også på trær og busker. Selv om de oppsøker blomster er de rovdyr og lever både som larver og voksne av andre mindre dyr. Per E. Danielsen. Per Edvard Danielsen (født 1918) er en norsk tidligere løytnant i Sjøforsvaret. Han er kjent for sin innsats om bord motortorpedobåter under andre verdenskrig, en innsats som ble hedret med Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse. Andre verdenskrig. Danielsen kom etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 over til Storbritannia. Han gikk der inn i de norske sjøforsvarsstyrkene og var med på å etablere motortorpedobåtvåpenet, som tjenestegjorde i farvannene omkring Storbritannia og på Norskekysten. Danielsen var blant de første norske militære som ble tildelt Krigskorset. Utmerkelsen ble innstiftet 23. mai 1941 og den første tildeling til norske militære ble besluttet i statsråd 19. juni 1942. Danielsen ble tildelt Krigskorset «For tapperhet og dyktig ledelse av sitt fartøy - M.T.B. 54 - under angrep på fiendtlig konvoi i Stredet ved Dover natten 8.-9. september 1941, da han senket minst ett større fiendtlig transportskip.» I januar 1945 var Danielsen leder for ekspedisjonen som kom til unnsetning til befolkningen på Sørøya i Finnmark, der omkring 1 000 mennesker lå i skjul etter tvangsevakueringen. I februar 1945 ble befolkningen evakuert. Sammen med offiserskollegene O. F. Backer og Per Waage utga Danielsen etter krigen en bok om hendelsen. Danielsen er også kjent som den norske offiser som krevde tysk kapitulasjon for Nord-Norge i Tromsø 8. mai 1945. Han var for anledningen midlertidig forfremmet til kapteinløytnant. Etter krigen. Etterkrigstid ble vanskelig for Danielsen. Han reiste til sjøs, før han i 1948 ble ansatt som hydrograf i Norges Sjøkartverk. Krigserfaringen hadde radikalisert Danielsen og han ble etter krigen med i Norges Kommunistiske Parti. I april 1951 ble han arrestert mistenkt for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Det ble reist sak for lagmannsretten der Danielsen ble tiltalt for spionasje. Danielsen ble 8. september enstemmig frikjent av juryen i saken. Saken vakte oppmerksomhet, både i Norge og i utlandet, også fordi Per Danielsens far, viseadmiral Edvard C. Danielsen, på det tidspunkt var sjef for Sjøforsvaret. Saken er også behandlet i litteraturen om overvåkning i Norge. Danielsen arbeidet i Statens kartverk til slutten av 1950-tallet. Senere arbeidet han i Prisdirektoratet og studerte også juss. Rhagonycha elongata. "Rhagonycha elongata" (Fallén, 1807) er en av storbløtvingene (Cantharinae), en bille som tilhører bløtvingene (Cantharidae). Utbredelse. "Rhagonycha elongata" finnes i Europa, østover i Asia. Finnes i Norge, utbredt, men ikke vanlig. Utseende. "Rhagonycha elongata" er mellom 6-7 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Hodet er noe smalere bak fasettøynene, enn lengre fremme. Antennen er mørkt brunsvart, vanligvis med noe lysere rot (nærmest kroppen). Antennens andre ledd er lengre enn den er bred. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Brystskjoldet (pronotum) har bare en svak innbuktning midt på bakkanten og har en overflate som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets sidekanter er svakt rundet, noe smalere i fremkant og dets bakhjørner er tydelig avsatt. Beina er mørke, men føttene og noene ganger lårene, kan være lysere. Leggene på mellom- og bakbeina er rette, og ikke krummet inn mot kroppen. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen og har generelt kort litt oppstående behåring. Selve kroppen er svart. Ligner mye på "Rhagonycha atra", men er større. Levevis. "Rhagonycha elongata" har larver som lever i jorden. De voksne (imago) finnes i juni og juli, særlig ved midtsommer. De oppsøker gjerne åpne blomster, særlig på arter innen skjermplantefamilien. Men de kan observeres også på trær og busker. Selv om de oppsøker blomster er de rovdyr og lever både som larver og voksne av andre mindre dyr. Pittsburg gasskraftverk. Pittsburg gasskraftverk er et gasskraftverk i byen Pittsburg ved San Francisco-bukta i delstaten California i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 131 MW, fordelt på 3 turbiner. Dette er et av delstatens største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1955 og stod ferdig i 1966 og med siste avdeling i 1972. Brenselkilden er naturgass. Kraftverket eies 100% av Mirant siden 1999, og har 93 ansatte. Tyrkia under Vinter-OL 1998. Tyrkia under Vinter-OL 1998. Én mannlig sportsutøver fra Tyrkia deltok i alpint under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Tyrkia, som deltok for tolvte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 29. plass i slalåm. HTC S310. HTC S310, også kjent som HTC Oxygen er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som ble produsert av HTC. Den ble lansert i september 2006. Den er også solgt under navnene Dopod 310 og Orange SPV C100. Eksterne lenker. S310 Chalk Point kraftverk. Chalk Point kraftverk er et gasskraftverk og kullkraftverk i Prince George's County i delstaten Maryland, utenfor Washington, DC i USA. Anlegget ligger vel elva Patuxent River. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 647 MW, fordelt på 3 turbiner. Dette er et av delstatens største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1960 og stod ferdig i 1964. Brenselkilden er naturgass, olje og kull. Kraftverket eies 100% av Mirant siden 2000, og har 271 ansatte. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 6,624 millioner tonn CO2. Tyrkia under Vinter-OL 2002. Tyrkia under Vinter-OL 2002. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Tyrkia deltok i alpint og langrenn under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Tyrkia, som deltok for trettende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 32. plass i slalåm for menn. alpinisten Atakan Alaftargil var Tyrkias flaggbærer under åpningsseremonien. Arvid Møller. Arvid Møller (født 14. oktober 1939 i Strinda) er en norsk journalist og forfatter bosatt på Lillehammer. Han er en av de mest leste og mest produktive forfatterne i Norge, med 150 bøker bak seg. Biografi. Møller vokste opp på Voss og begynte sin journalistiske løpebane i Gula Tidend i Bergen i 1959, før han ble uteksaminert ved Journalistakademiet i Oslo i 1961. Han arbeidet siden som journalist i avisene Fredriksstad Blad, Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer og Dagningen, før han gikk over til NRK som journalist og redaksjonssjef. Arvid Møller var den første fast ansatte NRK-journalisten i Oppland fylke, og sentral i etableringen av de første lokalsendingene i Hedmark og Oppland fra 1972 og utover. Forfatterskap. Arvid Møller har spesialisert seg på biografier om hverdagshelter og «vanlige» mennesker som har gjort en stor innsats, for eksempel industrigründere, misjonærer og husmannskjemper. Møller har også gitt ut flere bøker om norske kunstnere samt dokumentarbøker om en rekke forskjellige emner, som lokalhistorie, fjellturisme og norsk utvandring til Amerika. Han har også skrevet flere portrettbøker om medlemmer av kongehuset, deriblant Kong Olav V, Kronprinsesse Märtha og Kronprins Haakon. Blant kunstnerne Møller har samarbeidet nært med om bokutgivelser er Kåre Tveter, Harald Kihle, Frans Widerberg, Per Ung, Olav Mosebekk, Kjell Pahr-Iversen, Oskar Sørreime, Skule Waksvik, Egil Torin Nesheim, Reidar Kolbrek, Erlend Grøstad, Frank Frantzen, Wilhelm Rasmussen, Irma Bruun Hodne, Brit Fuglevaag, Terje Grøstad, Dagfinn Bakke, Nussa Bø, Erling Hodne, Gabrielle Kielland og Terje Ythjall. I tillegg har han skrevet om to svenske kunstnere, Jörgen HM Byström fra Göteborg og Per Pedersen fra Sunne i Värmland. Boken om Per Pedersen blir utgitt i august 2011. Arvid Møller har i en rekke sammenhenger pekt på nysgjerrighet på mennesker som drivkraften bak sitt forfatterskap. Dette preger både hans mange bokutgivelser og ikke minst hans virke som journalist i NRK. Hans samtaleprogram ”På tomannshånd” var et fast innslag i radioen fra slutten av 1970-tallet til 2006, og sendte i løpet av disse årene personlige intervjuer med over 2000 enkeltmennesker fra Hedmark og Oppland. Utmerkelser. Møller har blitt tildelt Kulturprisen for Gudbrandsdalen, og Kongens fortjenstmedalje i gull (2005) for sitt forfatterskap. Lom kommune har i tillegg utnevnt Møller til ambassadør for Lom, begrunnet med at han har skrevet minst ti bøker om miljø og personer i kommunen. Dickerson kraftverk. Dickerson kraftverk er et gasskraftverk og kullkraftverk i Montgomery County i delstaten Maryland, utenfor Washington, DC i USA. Anlegget ligger vel elva Potomac River. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 647 MW, fordelt på 3 turbiner. Dette er et av delstatens største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1955 og stod ferdig i 1959 og siste avdeling i 1962. Brenselkilden er naturgass, olje og kull. Kraftverket eies 100% av Mirant siden 2000, og har 146 ansatte. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 3,357 millioner tonn CO2. Morgantown kraftverk. Morgantown kraftverk er et kullkraftverk og oljekraftverk i Charles County i delstaten Maryland, utenfor Washington, DC i USA. Anlegget ligger ved Potomac River. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 492 MW, fordelt på 3 turbiner. Dette er et av delstatens største kraftverk basert på fossilt drivstoff målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1955 og stod ferdig i 1970. Brenselkilden er olje og kull. Kraftverket eies 100% av Mirant siden 2000 og har 199 ansatte. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 6,209 millioner tonn CO2. Rhagonycha atra. "Rhagonycha atra" (Linnaeus, 1767) er en av storbløtvingene (Cantharinae), en bille som tilhører bløtvingene (Cantharidae). Utbredelse. "Rhagonycha atra" finnes i Europa, men er vanligst lengst i øst. Finnes østover i Asia. Finnes også sør i Norge, utbredt, men ikke vanlig. Utseende. "Rhagonycha atra" er mellom 4,5-5,5 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Hodet er noe smalere bak fasettøynene, enn lengre fremme. Antennen er mørkt brunsvart, med klart lysere rot (nærmest kroppen). Antennens andre ledd er lengre enn den er bred. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Brystskjoldet (pronotum) har bare en svak innbuktning midt på bakkanten og har en overflate som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets sidekanter er svakt rundet, noe smalere i fremkant og dets bakhjørner er tydelig avsatt. Beina er generelt blekt gule, men kan ha noe mørkere lår. Leggene på mellom- og bakbeina er rette, og ikke krummet inn mot kroppen. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen og har generelt kort litt oppstående behåring. Selve kroppen er svart. Ligner mye på "Rhagonycha elongata", men er mindre. Levevis. "Rhagonycha atra" har larver som lever i jorden. De voksne (imago) finnes vanligvis i juni særlig på gran. Både larver og voksne lever av andre mindre dyr. Tyrkia under Vinter-OL 2006. Tyrkia under Vinter-OL 2006. Seks sportsutøvere, tre menn og tre kvinner fra Tyrkia deltok i tre sporter, alpint, kunstløp og langrenn under Vinter-OL 2006 i Torino i USA. Tyrkia, som deltok for fjortende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en tolvteplass i langrenn i sprintstafetten for menn. Kunstløperen Tuğba Karademir var Tyrkias flaggbærer under åpningsseremonien. Canal kraftverk. Canal kraftverk er et gasskraftverk og oljekraftverk i byen Sandwich i delstaten Massachusetts i USA. Anlegget ligger vel elva Cape Cod Canal. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 175 MW, fordelt på 4 turbiner. Dette er delstatens tredje største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1965 og stod ferdig i 1968 og siste avdeling i 1976. Brenselkilden er olje og naturgass. Kraftverket eies 100% av Mirant siden 1999, og har 80 ansatte. Tyrkia under Vinter-OL 2010. a> var flaggbærer for Tyrkia under åpningsseremonien Tyrkia under Vinter-OL 2010. Fem sportsutøvere fra Tyrkia i tre ulike grener deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Bowline kraftverk. Morgantown kraftverk er et gasskraftverk og oljekraftverk i Charles County i delstaten Maryland, utenfor Washington, DC i USA. Anlegget ligger vel elva Potomac River. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 139 MW, fordelt på 3 turbiner. Dette er et av delstatens største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1970 og stod ferdig i 1974. Brenselkilden er olje og naturgass. Kraftverket eies 100% av Mirant siden 1999, og har 76 ansatte. Potomac River kraftverk. Potomac River kraftverk er et kullkraftverk som også kan fyres med olje, i Alexandria i delstaten Virginia, like vest for Washington, DC i USA. Anlegget ligger ved bredden av elva Potomac River. Det har en installert produksjonskapasitet på 422-514 MW, fordelt på 5 blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1945 og stod ferdig i 1949. Brenselkilden er kull, og subsidiært olje. Kraftverket eies 100% av Mirant siden 2000, og har 128 ansatte. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 1.776.053 tonn. Kypros under Vinter-OL 2002. Kypros under Vinter-OL 2002. En mannlig sportsutøver fra Kypros deltok i alpint under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Kypros, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 47. plass i slalåm for menn. Kypros under Vinter-OL 2006. Kypros under Vinter-OL 2006. Én mannlig sportsutøver fra Kypros deltok i alpint under Vinter-OL 2006 i Torino i USA. Kypros, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 34. plass i storslalåm for menn. Kirgisistan under Vinter-OL 2002. Kirgisistan under Vinter-OL 2002. To mannlige sportsutøvere fra Kirgisistan deltok i skihopping og skiskyting under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Kirgisistan, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 39. plass i skihopping stor bakke. Kirgisistan under Vinter-OL 2006. Kirgisistan under Vinter-OL 2006. Én mannlig sportsutøver fra Kirgisistan deltok i alpint under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Kirgisistan, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 37. plass i slalåm for menn. Malthinus facialis. "Malthinus facialis" (Thomson 1864) er en av småbløtvingene (Malthininae), en bille som tilhører bløtvingene (Cantharidae). Utbredelse. "Malthinus facialis" finnes i Europa, østover i Asia. Finnes i Norge, helt i sør. Utseende. "Malthinus facialis" er mellom 3-4,5 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Lyst hode, men med mørkt bakhode. Palpenes (munnføtter) endeledd er smalt og ovalt litt tilspisset, ikke knivformet. Kjevenes innside har en tydelig (lang) tann. Antennens tredje ledd like langt eller litt kortere enn det andre leddet. Antennene er festet litt fra fasettøynenes innside, omtrent så nært øynene som første antenneledd, ved roten, er bredt. Hodet generelt kort framover (sett ovenfra) og stikker knapt lengre frem enn fasettøynene. Det vil si at hodeformen er mer ovalformet, sett ovenfra, bredere enn langt. Bakhodet noe smalt bakover, slik at det blir en slags hals. Brystskjoldet med avrundede framhjørner og klart spissvinklede bakhjørner. Føttenes første ledd (nærmest kroppen) omtrent like langt som de neste tilsammen. Klør ofte med en liten rottann. Leggens endespore når litt lengre enn tredjedelen av første fotledd. Dekkvingene er kortere enn bakkroppen, slik at de siste leddene synes. Dekkvingene har rekkevis ordnet punktur i overflaten, særlig fremme. Dekkvingene er mørke, men har en gul flekk på hver av dekkvingenes spiss. Kroppen er lys, nærmest gul. Scutellum og brystskjoldets midtflekk er mørk. Ligner mye på "Malthinus balteatus", men kan skilles fra denne på andre og tredje ledd i antennen, samt lengden på leggens endespore. Levevis. De voksne (imago) finnes i juni, juli og ut i august. De oppsøker gjerne blomster, men de observeres vanligvis på trær og busker, særlig bjørk. Selv om de oppsøker blomster er de rovdyr og lever både som larver og voksne av andre mindre dyr. Malthinus balteatus. "Malthinus balteatus" (Suffrian, 1851) er en av småbløtvingene (Malthininae), en bille som tilhører bløtvingene (Cantharidae). Utbredelse. "Malthinus balteatus" finnes i Europa, østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Malthinus balteatus" er mellom 3-4,5  mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Lyst hode, men med mørkt bakhode. Palpenes (munnføtter) endeledd er smalt og ovalt litt tilspisset, ikke knivformet. Kjevenes innside har en tydelig (lang) tann. Antennens tredje ledd er tydelig kortere enn det andre leddet. Antennene er festet litt fra fasettøynenes innside, omtrent så nært øynene som første antenneledd, ved roten, er bredt. Hodet generelt kort framover (sett ovenfra) og stikker knapt lengre frem enn fasettøynene. Det vil si at hodeformen er mer ovalformet, sett ovenfra, bredere enn langt. Bakhodet noe smalt bakover, slik at det blir en slags hals. Brystskjoldet med avrundede framhjørner og klart spissvinklede bakhjørner. Føttenes første ledd (nærmest kroppen) omtrent like langt som de neste tilsammen. Klør ofte med en liten rottann. Leggens endespore når kortere enn til tredjedelen av første fotledd. Dekkvingene er kortere enn bakkroppen, slik at de siste leddene synes. Dekkvingene har rekkevis ordnet punktur i overflaten, særlig fremme. Dekkvingene er mørke, men har en gul flekk på hver av dekkvingenes spiss. Kroppen er lys, nærmest gul. Scutellum og brystskjoldets midtflekk er mørk. Ligner mye på "Malthinus facialis", men kan skilles fra denne på andre og tredje ledd i antennen, samt lengden på leggens endespore. Levevis. De voksne (imago) finnes i juni, juli og ut i august. De oppsøker gjerne blomster, men de observeres også på trær og busker, særlig bjørk. Selv om de oppsøker blomster er de rovdyr og lever både som larver og voksne av andre mindre dyr. Ahmed Abdallah Mohamed Sambi. Ahmed Abdallah Mohamed Sambi (født 5. juni 1958 i Mutsamudu, Anjouan, Komorene) er en komorisk politiker, som var Komorenes president fra 2006, da han etterfulgte Azali Assoumani, til 2011, da han ble avløst av Ikililou Dhoinine. Han blir ofte referert til som ayatollah ettersom han har gjennomført studier i islam i Iran. Sambi er politisk uavhengig. Deep South. Statene merket i mørkerødt utgjør dagens Deep South. Tilgrensende områder i Øst-Texas og North Florida regnes også iblant som en del av denne subregionen Deep South (dype sør) er en beskrivende kategori av kulturelle og geografiske subregioner i de amerikanske sørstatene. Historisk sett er det differensiert fra «øvre sør» som statene som var mest avhengig av plantasjetype landbruk i tiden før borgerkrigen. Deep South ble også ofte referert til som nedre sør eller «Cotton States» (bomullstatene). I dag er Deep South vanligvis avgrenset som de statene og områder hvor ting ofte tenkt på som «Southern» finnes i sin mest konsentrerte form. Politikk. I mesteparten av det 19. og 20. århundre har «Deep South» overveldende støttet det demokratiske parti, hvor de ser på rivalen Det republikanske parti som en nordstatsorganisasjon med ansvar for den amerikanske borgerkrigen, som ødela økonomien på «Old South». Presidentvalget i USA 1964 sammen med «Civil Rights Movement», har «Deep South» hatt en tendens til å stemme republikansk i presidentvalget, unntatt i Presidentvalget i USA 1976 når Jimmy Carter fra Georgia mottok den demokratiske nominasjonen. Siden 1990-tallet har det vært en fortsatt forskyvning mot republikanske kandidater i de fleste politiske arenaer, en annen georgisk, republikanske Newt Gingrich, ble valgt til «Speaker of the House» i 1995. Presidentvalget der regionen skilte seg merkbart fra øvre sør skjedde i 1928, 1948, 1964, 1968 og i mindre grad, i 1952, 1956 og 2008. Mike Huckabee fra Arkansas gjorde det bra i det dype sør i republikanernes primærvalg i 2008 og mistet bare én stat (South Carolina) under valgkampen (han hadde trukket seg fra valget før primærvalget i Mississippi). Han kjempet, skjønt, utenfor sørstatene, og vant bare 12,9 prosent av delegatene. Kulturelle variasjoner. Selv om opprinnelig regnet «Deep South» eller nedresør er statene Florida og Texas som helhet-vanligvis ikke klassifisert i denne sub-regionen i dag. Mens deler av begge (spesielt Øst-Texas og Florida Panhandle) har beholdt mange av de egenskaper av «Deep South», tung innvandring fra utenfor sørstatene – så vel som andre historiske omstendigheter har hatt effekt av å fortynne dens totale kulturelle innflytelse andre steder i disse statene. I Floridas tilfelle, er circa 15% av Floridas befolkning pensjonerte folk fra hele USA. Dette er spesielt tydelig i kystnære deler av det sørlige Florida. Mange familier (spesielt fra nordøst) flyttet til Florida, og har blitt godt sementerte inn i området. I mange deler av staten, skaper dette en kulturell atmosfære svært forskjellig fra resten av «Deep South». Kulturen er enda mer påvirket av den enorme Hispanic tilstedeværelse (20,1% av befolkningen er Hispanic med 15,94% som hvit Hispanic). Mens de fleste «Deep South»-statene har en viss likhet i latinamerikansk befolkning, de er ikke på langt nær Texas' eller Floridas i størrelse. Dette mangfoldet skjer hovedsakelig i sør- og sentral-Florida. Mens de innfødte i Florida (noen ganger referert til som Florida Cracker), i mange deler av staten, for eksempel Florida Panhandle, Nordsentrale-Florida, Florida Heartland og deler av landsbygda i Florida, opprettholder «Deep South»-kulturen. I tillegg til innvandring fra ikke-sørstater og en stadig voksende latinamerikansk befolkning de siste tiårene, var bosetningshistorie i Texas etter borgerkrigen også en viktig faktor i å bli atskilt fra den generelt sett «Deep South». Den vestlige delen av staten var en grense etter konflikten, og selv om det store flertallet av nye bosettere ble fordrevede sørlendinger som ønsket å få en ny start og sørstatskultur dominerte veldig mye, de resulterende storfe bom og cowboy-epoken ga opphav til en måte å leve for mange som var i sterk kontrast til det av anten-bellum «Deep South». Også det fysiske miljøet (sletter og præroer) av store deler av Texas skilte seg vesentlig fra den skogkledde og klisjéaktige «måneskinn og magnoliaer» nedre sør. Selv om bomull forble «kongen» i Texas, ble disse faktorene sammen med populariteten til Hollywoods «western filmer», begynte å etablere Texas som «annerledes» fra de andre statene i «Deep South». HTC S320. HTC S310, også kjent som HTC Monet er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som ble produsert av HTC. Den ble lansert i februar 2007. Den har en spesiell asymmetrisk form, med TV-knappen på høyre side. Den har mottak for både TV og DAB-radio. Den er også solgt under navnet Lobster 700 TV. Eksterne lenker. S320 Slaget ved Lowestoft. Slaget ved Lowestoft var et sjøslag under den andre anglo-nederlandske krig (1665–1667) som sto utenfor havnebyen Lowestoft, Surrey på Englands østkyst da en nederlandsk krigsflåte under kommando av admiral Jacob van Wassenaer Obdam angrep en engelsk flåte under kommando av hertugen av York. Bakgrunnen for slaget var at nederlenderne fryktet at deres havner skulle bli blokkert igjen etter at England hadde måttet heve sin første blokade på grunn av mangel på forsyninger. Under en periode med stabil østlig vind beordret den ledende nederlandske politikeren Johan de Witt admiral Obdam til å foreta et aggressivt angrep på de engelske styrkene. Obdam unnvek imidlertid å møte engelskmennene i full strid, kanskje fordi han syntes flåten hans fremdeles var for utrent og hadde for liten ildkraft. Da vinden snudde søkte han en mindre konfrontasjon fra en defensiv posisjon i le der han hurtig kunne avbryte striden og returnere uten åpent å trosse ordrene. Denne innstillingen kostet ham livet og en sjettedel av den nederlandske flåten. Dette første slaget i den andre anglo-nederlandske krig endte med et stort nederlag for nederlenderne, og førte til at England fikk kontroll over den nordeuropeiske sjøveien. Forhistorie. Mot slutten av den første anglo-nederlandske krig i 1654 var det gått økonomisk dårlig for kong Karl II av England. Han trengte kapital for å kunne finansiere en regjering som var uavhengig av Parlamentet, og det håpet han å skaffe ved å ta bytte i en ny krig mot De forente Nederlandene. Royal African Company, som ønsket å skade sine nederlandske konkurrenter, støttet ham i dette. Våren 1665 kom det til åpne krigshandlinger. Etter et sammenstøt mellom de to partene i koloniene og et engelsk overfall på en nederlandsk handelskonvoi i Middelhavet, åpnet nederlenderne i selvforsvar ild mot engelske skip i januar 1665. Den engelske regjeringen brukte denne hendelsen og sammenstøtet i Karibia som anledning til å erklære krig mot De forente Nederlandene. Begge parter startet å forberede seg til de kommende kamphandlingene. Den engelske flåten. Den engelske flåten sto under kommando av hertugen av York, kong Karl IIs bror, den senere kong Jakob II. I egenskap av Lord High Admiral ledet han flåten sammen med Rupert av Pfalz og admiral Edward Montagu, 1. jarl av Sandwich. Engelskmennene hadde en velassortert flåte på 109 skip, hvorav 35 linjeskip. Den nederlandske flåten. Den nederlandske flåten besto av 103 skip, stort sett mindre og lettere bygd enn de engelske skipene. I tillegg hadde ikke nederlenderne rukket å fullføre utrustningen av skipene. Likevel hadde de 700 kanoner flere enn engelskmennene, riktignok av mindre kaliber. Admiral Jacob van Wassenaer Obdam hadde kommandoen ombord i "Eendracht", ved siden av ham Jan Evertsen den eldre og Cornelis Tromp, foruten Egbert Bartolomeusz Kortenaer og Auke Stellingwerft. Første trefning. Om natten seilte begge flåtene vestover, og ved soloppgang befant de seg ca. 60 kilometer sydøst for Lowestoft. Den nederlandske flåten befant seg på dette tidspunkt sydøst for den engelske flåten mens vinden blåste fra sydvest. Kort tid før morgengry 13. juni 1665 (kl 04:00) innledet admiral Obdam et forsøk på å komme seg i lovart syd for den engelske flåten. For å få til dette seilte de nederlandske skipene mot vest. Den engelske flotiljen slo inn på en sydøstlig kurs for å erobre lovart-siden og ikke slippe nederlenderne forbi. Etter at begge flåtene hadde befunnet seg på kollisjonskurs vant engelskmennene posisjonen. Skipene åpnet ild idet de passerte hverandre. Denne trefningen utspant seg på nokså stor avstand og de gjensidige bredsidene utrettet knapt noen skade. Den engelske flåten dannet en slaglinje, mens nederlenderne bare delvis lyktes i å komme i formasjon. Tross det havnet to engelske skip, krigsskipet "Great Charity" og det bevæpnede handelsskipet "John & Abigail", tett opptil den nederlandske flåten. Handelsskipet seilte østover rundt de nederlandske skipene, men kaptein Wilkinson på "Great Charity" forsøkte å nå de engelske linjene ved å bryte seg gjennom den nederlandske formasjonen. Skipet ble hardt skadet av flere bredsider, og ble til slutt bordet av "Stad en Lande". Flere enn 70 matroser (1/3 av besetningen) falt. Andre trefning. Etter at begge flåtene hadde passert hverandre innledet begge en snumanøver. Nederlenderne gjennomførte denne uten uhell, mens engelskmennene fikk problemer. Av uklare årsaker nølte man lenge med å heise flaggsignalene på flaggskipet "Royal Charles". Rupert av Pfalz beordret da på eget initiativ at den "hvite skvadronen", som sto under hans ledelse, skulle endre kursen 180°. Meningen var at den "røde skvadronen" skulle slutte seg til manøvren, men befalshaveren, viseadmiral Lawson, overså flaggsignalene og fulgte ikke opp slik at det oppsto en bred luke i den engelske slaglinjen. Admiral Penn reagerte med å snu de to andre divisjonene i den "røde skvadronen" og posisjonere seg vest for de "hvite". Dette trekket syntes nødvendig fordi nederlenderne nettopp hadde avsluttet sin snuoperasjon og kunne komme i posisjon til å ta lovart-posisjonen i forhold til Rupert av Pfalz' "hvite skvadron". Etter at admiral Penns divisjoner gikk vest for denne ble nederlenderne igjen snytt for lovart-posisjonen. Earl of Sandwich sluttet sin "blå skvadron" til den "hvite skvadronen", og noe forsinket gjorde også admiral Lawsons divisjon det. Det er ikke klart om det skyldtes den doble engelske slaglinjen, men admiral Obdam gjorde ikke flere forsøk på å erobre lovart-posisjonen etter sin vellykte snuoperasjon. Han lot i stedet den nederlandske eskadren nok en gang passere øst for den engelske slaglinjen. Imellomtiden var klokken blitt 06:00. Nederlenderne holdt sydøstlig kurs, engelskmennene seilte i nordvestlig retning i den improviserte formasjonen de var havnet i. I motsetning til den første trefningen foregikk den andre på kort hold. Admiral Obdam forsøkte gjentatte ganger å bryte gjennom den engelske linjen for å komme lovart. Men begge divisjonene i "rød skvadron" formet en andre linje som gjorde et umulig for nederlenderne å bryte gjennom. De skipene som lyktes ble hurtig tvunget til å gjøre vendereis. Da flåtene befant seg rett overfor hverandre gav Prince James og admiral Penn ordre til å snu hele den engelske formasjonen. Signalet fra flaggskipet ble gitt videre fra skip til skip, slik at denne vanskelige manøveren lyktes selv under nederlandsk beskyting og i tett kruttrøyk. Begge flåtene seilte nå parallelt for hverandre i sydøstlig retning. Det engelske gjennombruddet. Den nye situasjonen fikk store følger for slagets videre forløp. De engelske enhetene befant seg fremdeles i lovart-posisjon, noe som gjorde dem istand til å bestemme avstanden til de nederlandske skipene. Da skipene nå kom på høyde med hverandre kunne de grovkalibrede engelske kanonene siktes inn mer nøyaktig, og det gav engelskmennene overtaket. Fra sin le-posisjon kunne ikke nederlenderne entre de engelske skipene uten å blottlegge seg for den overlegne engelske ildkraften, og heller ikke fikk de brakt brannskipene sine i aksjon. Fra kl 08:00 holdt begge flåtene samme kurs i flere timer mens de beskjøt hverandre. Beretningene om denne uoversiktlige fasen av kampen er temmelig fragmentarisk, særlig siden den nederlandske slagordenen var i oppløsning. Sannsynligvis ledet admiral Kortenaer den nederlandske formasjonen, fulgt av admiralene Eversen og Obdams formasjoner. Admiralene Tromp og C. Evertsens enheter utgjorde baktroppen, mens admiralene Schram og Stellingwerfs eskadre holdt seg noe bak de nederlandske linjene eller var spredt. På den engelske siden holdt begge divisjonene i den "røde skvadronen" seg vest for slaglinjen og hadde lite kontakt med fienden. Dette gav i det minste nederlenderne tallmessig overtall, da de benyttet sjansen til å øve trykk på den engelske "blå skvadron" slik at den andre engelske linjen måtte komme til unnsetning. Flaggskipet til lord Sandwich sto tidvis i fare for å bli entret. Etter at det nederlandske framstøtet var avverget tidlig på ettermiddagen gikk den "blå" og den "hvite" skvadronen uavhengig av hverandre og uten befal mot de nederlandske enhetene, som hadde fått formasjonen ødelagt. Enkelte nederlandske skip vek straks av, andre valgte å yte motstand. Det engelske flaggskipet "Royal Charles" involverte det nederlandske flaggskipet "Eendracht" i en voldsom strid. Av ukjente grunner eksploderte det nederlandske skipet og 404 besetningsmedlemmer med overbefalshaveren i den nederlandske flåte omkom. De nederlandske enhetene, som allerede var i uorden, var nå uten enhetlig ledelse siden Obdams stedfortreder, admiral Egbert Kortenaer var blitt såret i den første trefningen uten at resten av flåten var klar over det. Kapteinen Ate Sinistra på Kortenaers flaggskip "Groot Hollandia", flyktet og en del av den nederlandske flåten fulgte ham. Da det rådet uklarhet om hvem som var den neste på rangstigen, gjorde både admiral Jan Evertsen og Cornelis Tromp krav på å ta ledelsen. Følgelig måtte de underordnede kapteinene avgjøre hvilken av de tre flaggskipene de skulle følge. Den nederlandske flåten forfølges. I denne situasjonen var det mulig for engelskmenne å bryte den nederlandske formasjonen, og slaget gikk over i en fase med enkeltkamper. Enkelte skip i den "røde skvadronen" fulgte admiral Kortenaers flyktende skip. En større del av den "røde skvadronen" og en divisjon av den "blå skvadronen" under ledelse av kontreadmiral Thomas Teddiman ble imidlertid oppholdt av nederlendernes "Oranje" under kaptein Sebastion Sentens ledelse. Skipet motsto alle engelske angrep over flere timer og truet med å innta "Royal Charles". Først sent på ettermiddagen ble "Oranje" erobret av "Mary" og brent. Denne scenen ble senere minnet i et dikt av Andrew Marvell. "Oranjes" motstand gjorde det mulig for admiral Jan Evertsen å danne en linje med noen av de nederlandske skipene slik at de kunne dekke tilbaketrekningen. Da "Oranje" var overvunnet og en stor del av den engelske flåten var ledig, trakk Evertsen seg tilbake. De engelske skipene forfulgte sine nedkjempede motstandere og senket eller erobret "Koevorden", "Prins Maurits", "Stad Utrecht" (disse skipene hadde haket seg inn i hverandre og ble senket av brannskipet "Fame"), "Ter Goes", "Maarseveen", "Zwanenburg" (senket av brannskipet "Dolphin" etter at det kapitulerte) og fregatten "Ruyter" (tatt i bytte). De nederlandske skipene var blitt delt i to grupper da engelskmenne brøt gjennom. Den første gruppen under ledelse av admiral Tromp ble forfulgt av Rupert av Pfalz' "hvite skvadron" i retning Texel, mens den andre gruppen under ledelse av admiral Jan Evertsen styrte mot munningen av Maas med størstedelen av den engelske flåten etter seg. Da mørket falt på mistet de engelske enhetene føringen. Følgende morgen ble engelske fregatter sendt ut for å ta skadede og etterblevne nederlandske skip som bytte. "Hilversum", "Carolus Quintus", "Wapen van Edam", "Nagelboom", "Jonge Prins", "Delft", "Mars" og "Zeelandia" falt i engelskmennenes hender, resten av de nederlandske skipene kom seg unna i det grunne kystfarvannet. Følger. Tapene for den nederlandske flåten var store: etter anslag av historikere (offisiell statistikk ble ikke publisert) ble ca. 5000 mann drept, såret eller tatt til fange (≈ 20% av samlet styrke). Åtte skip ble ødelagt, blant annet de tre største i hele den nederlandske flåten, og ni andre skip ble bytte for engelskmennene. Etter offisielle engelske tall hadde de bare 238 falne, 440 sårede, samt skipet "Great Charity" med besetningen på 170 mann. Derfor var tap av offiserer svært høyt, blant andre var kontreadmiral Sampson drept og viseadmiral Lawson dødelig såret. Resultatet av slaget skyldtes delvis engelskmennenes høyere ildkraft, men nederlenderne hadde allerede startet et ambisiøst oppbyggingsprogram med mange tyngre skip på beddingen. Engelskmennene utnyttet ikke overtaket de hadde fått, de klarte ikke å få til en effektiv blokade av den nederlandske kysten og de mislyktes i å forhindre VOC-flåten å returnere til Nederland (se Slaget på Bergens våg). Flåtene, som nå var mer likeverdige, møttes igjen i Firedagersslaget i juni 1666. THe BAcksliders. THe BAcksliders er et rockeband fra Dallas, Texas. Bandet ble stiftet mot slutten av 2005, og gav ut sitt første album med samme navn som bandet i mars 2006, samt en 7"-utgivelse i desember samme år, en DVD, "Live at The Double Wide" i mai 2007, og albumet "You're Welcome" den 3. juni i 2008. 7"eren, DVDen og innspillingen "You're Welcome" består av Kim Pendleton som vokalist, Chris Bonner som gitarist, Nolan Theis (Deep Blue Something, Five Times August på bass og Taylor Young (Young Hear Attack, Polyphonic Spree) på trommer. Albumet "THe BAcksliders" har samme oppstilling, men med Nathan Adamson på trommer. "You're Welcome" ble produsert av Jeff halbert (St. Vincent, The Lemurs). THe BAcksliders vant "beste blues"-prisen fra Dallas Observer i 2007. Jason Bonner ble bassist i februar 2008. Den 22. juli 2008 vant THe BAcksliders "Beste Hard Rock"-prisen under de 20. årlige Dallas Observer Music Awards. Bandet spilte under den første årlige Dia De Los Toadies den 31. august 2008, sammen med band som The Toadies, Dove Hunter og Tejas Brothers.THe BAcksliders gav ut albumet "Thank You" til gratis nedlasting på i juli 2009. Malthinus flaveolus. "Malthinus flaveolus" (Herbst., 1786) er en av småbløtvingene (Malthininae), en bille som tilhører bløtvingene (Cantharidae). Utbredelse. "Malthinus flaveolus" finnes i Europa, østover i Asia. Ganske vanlig i Norge, lengst i syd. Utseende. "Malthinus flaveolus" er mellom 5-6,5 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Lyst hode, men med mørkt bakhode. Palpenes (munnføtter) endeledd er smalt og ovalt litt tilspisset, ikke knivformet. Kjevenes innside har en tydelig (lang) tann. Antennene er mørke, men med lysere rot. Antennenes tredje ledd er tydelig lengre enn det andre leddet. Antennene er festet litt fra fasettøynenes innside, omtrent så nært øynene som første antenneledd, ved roten, er bredt. Hodet generelt kort framover (sett ovenfra) og stikker knapt lengre frem enn fasettøynene. Det vil si at hodeformen er mer ovalformet, sett ovenfra, bredere enn langt. Bakhodet noe smalt bakover, slik at det blir en slags hals. Brystskjoldets midtflekk er mørk, men ofte redusert. Det har avrundede framhjørner og klart spissvinklede bakhjørner. Føttenes første ledd (nærmest kroppen) omtrent like langt som de neste tilsammen. Klør ofte med en liten rottann. Dekkvingene er kortere enn bakkroppen, slik at de siste leddene synes. Dekkvingene har fin, men utydelig rekkevis ordnet punktur i overflaten. Dekkvingene har en gul flekk på hver av dekkvingenes spiss. Kroppen er lys, nærmest gul. Scutellum er mørk. Levevis. De voksne (imago) finnes i juni, juli og ut i august. De oppsøker gjerne åpne blomster, men de kan observeres også på trær og busker. Selv om de oppsøker blomster er de rovdyr og lever både som larver og voksne av andre mindre dyr. Modergudinne. a>, antatt å ha vært skåret ut mellom 24 000–22 000 f.Kr., fra Paleolitikum eller eldre steinalder. Modergudinne, "morsgudinne", "Moder Jord", er begreper som referer til enhver form for gudinne som er assosiert eller knyttet til moderskap, fruktbarhet, skapelse eller den gavmilde legemliggjøring eller inkarnasjon av Jorden. Når begrepet er likestilt med Jorden eller den naturlige verden er slik gudinner som oftest referert til som Moder Jord. Modergudinnen uttrykker moderskap og fødsel. Hun er beskytteren og gir næring til det guddommelige barn, og i forlengelsen hele menneskeheten. I billedkunsten er dette et hyppig gjengitt bilde, med fulle eller mange bryster som holder eller dier et barn. Modergudinner likestilles ofte med Moder Jord, men er i sitt vesen ulik. Modergudinnene forstås som en særlig kilde til vitalitet og fruktbarhet og som periodevis må gjennomgå befruktning (lik bonden hvert år må så for å kunne høste). Moder Jord er en kosmisk figur som er en evig fruktbar kilde til alt. Modergudinnene er enkeltindivider med særskilt karaktertrekk, ungdommelige og meget seksuelle. Selv om mannlige guder som regel spiller en mindre betydningsrolle, annet enn som befrukteren, er modergudinner ofte en del av et par, og deres mytologi forteller om gudinnens omskiftelighet, og tidvis også om hennes menneskelige eller guddommelige følge. Det har vært mange forskjellige modergudinner i historien og i nåtiden, blant annet slike guddommer som den hinduistiske Kali Ma, antikkens greske Gaia og oldtidens irske Danu. I ulike former for nyhedendom eller neopaganisme, og i den hinduistiske tanke om Shakti, er alle de mange modergudinner sett på som legemliggjøringen av den ene og samme guddom. En del tradisjonelle gudinner som er knyttet til kjærlighet og/eller fruktbarhet, som greske Afrodite, romerske Venus eller norrøne Frøya, har også i forlengelsen blitt betraktet som modergudinner. En neolittisk Modergudinne fra Cucuteni-Trypillian-kulturen, fra 3000-tallet f.Kr. Vendepunktet i myten om de fleste modergudinner er hennes forsvinning og tilbakekomst og påfølgende feiringen av hennes hellige ekteskap ("hieros gamos"). Et tidlig eksempel er månegudinnen Inanna, en vesentlig sumerisk guddom for kjærlighet og fruktbarhet. Hennes forsvinning har store og omveltende implikasjoner hvor seksualitet og grøderikdom minsker. Hennes tilbakekomst, valg av mannlig partner (Dumuzi), og påfølgende samleie med ham gir garanti om fruktbarhet. Deretter blir hennes mannlige følge ofte satt i bakgrunnen eller mer dramatisk sendt til underverden for å bli erstattet året etter. Fortellingen om Inanna og Dumuzi går forut de om Kybele og Attis, Afrodite og Adonis, av Demeter og Persefone, av Hadad og Adad, av Osiris og Isis, og de er tilsvarende til fortellingen om Nanna. De er alle fortellinger om en ung gud eller gudinne, og en mor eller ektefelle som sørger. Fortellingen om Inannas nedstigning til underverden ble spredt over hele oldtidens område. I Esekiel 8:14 hudfletter profeten kvinnene i Jerusalem for å feire hennes kult. Stridens kjerne. a>, ble oppdaget i sørlige Frankrike. Leirskulptur fra Cucuteni-kulturen er tolket som en Modergudinne. Guddommer som passer til det moderne begrepsoppfatningen av «modergudinne» som en type har blitt aktet og dyrket i mange samfunn fra de eldste tider og opp til nåtiden. James Frazer, forfatter av "The Golden Bough" ("Den gylne greinen", 1890) og de han påvirket, som Robert Graves og Marija Gimbutas, fremmet teorien at "all" gudsdyrkelse i Europa og rundt Egeerhavet involverte en form for modergudinne som hadde sin opprinnelse i urindoeuropeiske neolittiske matriarkater, og at deres mangfoldige gudinner var likeverdige eller avledet fra denne sammenhengen. Selv om typen har blitt hovedsakelig akseptert som en nyttig mytografisk kategori, er tanken om at alle slike gudinner i oldtiden ble sett på som var skiftende eller utskiftende, har blitt imøtegått i 1968 av arkeologen Peter Ucko som isteden har foreslått at de mange bilder funnet i graver og arkeologiske funnsteder har hatt en enklere og mindre opphøyd funksjon, kanskje rett slett vært leketøy. Neolittiske figurer. Ulike bilder av hva som er antatt å være modergudinner har også blitt oppdaget fra den neolittiske tidsepoke, den nye steinalderen, som strekker seg fra rundt 10 000 f.Kr. da bruken av ville planter førte til begynnelsen av jordbruket, og til slutt til en agrikultur. Slutten på denne neolittiske epoken er karakterisert av introduksjonen av metallredskaper etterhvert som kunnskapen om framstillingen av metaller synes å spre seg fra den ene kulturen til den andre, eller oppsto uavhengig av hverandre i de ulike kulturer som en ny fase i en eksisterende redskapskultur, og til slutt ble omfattende spredt i de menneskelige sivilisasjoner. Regionale forskjeller i utviklingen av dette stadiet i redskapsutviklingen er svært forskjellig. I andre deler av verden som i Afrika, Sør-Asia og Sørøst-Asia, førte uavhengige temming av dyr til deres egne regionale og særskilte neolittiske kulturer som oppsto uavhengig av den i Europa og Sørvest-Asia. I løpet av denne tiden oppsto det innfødte kulturer i den vestlige hemisfære, utviklet fra eldre tradisjoner som ble fremmet via folkevandring. Regelmessige sesongbeboelse eller varige bosetninger begynte å bli avdekket i arkeologiske utgravninger. Gjeting av flokkdyr og kultivering av kyr, geiter, sauer og griser er påvist sammen med tilstedeværelsen av hunder i disse tidlige sivilisasjonene. Bortimot uten unntak har de blitt oppdaget bilder i disse kulturene som har blitt tolket som modergudinner. Modergudinnen på Gozo. Det eldste stående tempel på øya Gozo er kalt for Ggantija, hvilket er maltesisk for «Kjempedamen» eller «Den gigantiske frue». Slike egenskaper er vanligvis knyttet til mannlige, ikke kvinnelige guddommer. Det var antagelig en stor skulptur av Modergudinnen i dette tempelet i Xaghra som beklageligvis ble ødelagt av hospitallerordenen av Sankt Johannes, en ridderorden som etablerte seg på Malta i 1530. Ødeleggelsen ble gjort for å skaffe byggematerialer for å reise festningsmurer i området rundt. Heldigvis har en fire meter høy statue av Modergudinnen ("Ggantija") med et løveformet hode overlevd til i dag i Qula på Gozo. Under denne statuen er det et kvadratisk hull som er rundt 1 meter høyt, en halv meter bredt, 3 meter dypt og kileformet. I løpet av sommersolverv blir dette hullet lyst opp av den stigende solen. Rundt femti meter mot øst er det skulptur av et sovende spedbarn med ansiktet oppover som peker til Modergudinnen; femti meter mot nordøst er det en fallos. Disse tre danner til sammen en trekant. Området er bestrødd med store kampesteiner som er perfekt formet som triangler. I det nedbrutte tempelet som tempelridderne benyttet som steinbrudd har innbyggerne på Gozo plassert små statuer av den kristne modergudinne og besøker hyppig dette ofte som et hellig sted. For de som ikke er lokalkjente er det klokt å leie en guide på grunn av det barske terrenget. Eksempler på guddommer av typen modergudinne. a>, "mor", ofte toolket som å representere en av de tidligste modergudinner i Egypt. Det er ingen tvil blant forskerne at mange oldtidskulturer dyrket kvinnelige guddommer som tilsvarer den moderne oppfatningen av en «modergudinne» som en del av deres panteon. De følgende er eksempler på slike gudinner. En av de homeriske hymner, omtrent fra 500-tallet f.Kr., er dedikert til Gaia; «Hymne til Gaia, Mor til alle». Sumerne skrev mange erotiske dikt om deres modergudinne Ninhursag, en kompleks gudinne som var knyttet til livets gave og dødens årsak. Sumer, Meopotamia og antikkens Hellas. Flere gudinner innenfor mytologier i oldtidskulturene i østlige Middelhavet har blitt tolket som modergudinner: Tiamat i babylonsk mytologi som legemliggjøring av havet og kaos; Inanna i Sumerisk mytologi for fysisk kjærlighet, fruktbarhet og krig; Ninsan i den generelle mesopotamiske mytologi som mor til Gilgamesj; Asherah i Kanaan, også knyttet til havet foruten melkevegen; Astarte i Syria, knyttet til fysisk kjærlighet, fruktbarhet og krig; og Afrodite i Hellas, også en kjærlighetsgudinne som dessuten ble påkalt i krig. De ulike gudinne hadde ikke i hovedsak samme trekk og vesen, men de ulike kulturene som var i kontakt med hverandre gjenkjente og aksepterte at disse var likestilte, eksempelvis ble Asherah stundom forvekslet med Astarte, og grekerne oppfattet Astarte som deres egen Afrodite. Egypt. Modergudinner er tilstedeværende i de tidligste bilder som er avdekket i de arkeologiske funnstedene i oldtidens Egypt. En figur av guddom, avbildet stående blant to løvinner, eksisterer blant de på en av de eldste malerier som funnet i Naqadakulturen. En forening eller en sammenslutning med dyr er blitt betraktet som gode mødre; løvinne, ku, flodhest, hvite gribber, kobra, skorpion, og katt, foruten også livgivende opphavlige grunnelement som vann, solen og natthimmelen og jorden i seg selv, er assosiert med de tidlige gudinner i Egypt. Selv gjennom overgangen til en parvis gudeverden av mannlige guddommer som er tilpasset eller «gift med» hver gudinne, oppstår den mannsdominerte gudeverden langt senere. Modergudinnene varer likevel inn i historisk tid, som med Hathor og Isis. Råd fra oraklene er assosiert med disse gudinnene som ledet de egyptiske herskerne og denne tradisjonen spredde seg til andre oldtidskulturer. Bildet av Isis som vugger eller ammer sin sønn ble dyrket til langt inn på 500-tallet e.Kr. før hun ble overtatt og videreført av den kristne jomfru Maria med Kristus-barnet og har gjenoppstått av samtidige «kulter» av en Moder Jord. Aktelsen for Kristus’ mor tok plassen til dyrkelsen av Isis ved at den ikke ville bli undertrykt i en tid av religiøs intoleranse, og således inkluderte billedspråket assosiert med Hathor-Isis som strakte seg tilbake i tid til 3000 år før kristendommens oppstandelse. Anatolia - Çatalhöyük. I Anatolia, dagens Tyrkia, var den neolittiske bosetningen i Çatalhöyük fra tiden rundt 7500 f.Kr. og framover den første man antar man har fått bevis for en dyrkelse av en modergudinne. Et påfallende trekk ved denne kulturen er dens kvinnelige statuetter og småfigurer. James Mellaart, den første som gjorde utgravninger i Çatalhöyük, argumenterte for at disse figurene, velformet og grundig gjort, skåret og skulpturert i marmor, blå og brun kalkstein, skifer, kalsitt, alabast og leire, representerte en kvinnelig guddom av type store gudinne. Skjønt en mannlig guddom eksisterte også, «... statuer av kvinnelige guddommer var i overlegent antall de mannlige guddommene, som dessuten ikke synes å være representert i det hele tatt etter Nivå VI» Til dags dato har 18 nivåer blitt identifisert. Disse forseggjorte statuetter har blitt funnet hovedsakelig i områder som Mellaart antar var helligdommer. En imidlertid, en majestetisk gudinne som sitter på en trone flankert av to løvinner, har blitt funnet i en kornbinge, noe som Mellaart antar må bety at det var gjort bevisst for sikre høstingen eller beskyte matlageret. Mens Mellaart gravde ut bortimot to hundre bygninger i fire sesonger har den nåværende utgravningslederen, Ian Hodder, tilbrakt en hel sesong med utgravningen av en bygning alene. Hans arkeologiske gruppe begynte i 2004 og 2005 å tro at de mønstre som Mellaart hadde foreslått ikke var riktige. De fant en tilsvarende figur, men det store antallet skulpturer synes ikke å imitere den modergudinnestilen som Mellaart hadde foreslått. Isteden for en modergudinnekultur har Hodder pekt på utgravningsområdet har gitt få indikasjoner på hverken et matriarkat eller patriarkat. En antatt modergudinne flankert av to løvinner, 6000-5500 f.Kr. i Çatalhöyük, Tyrkia. I en artikkel i en tyrkisk dagsavis avviste Hodder at Çatalhöyük var matriarkalsk samfunn og er sitert «Når vi ser på hva de spiste og drakk og deres sosiale status, kan vis se at menn og kvinner hadde samme sosiale status. Det var en maktbalanse. Et annet eksempel er de hodeskaller som er funnet. Om en sosiale status var av stor betydning i Çatalhöyük ble kroppen og hodet skilt etter døden. Det antallet av kvinnelige og mannlige hodeskaller som er funnet under utgravningene er bortimot likt fordelt.» I en rapport fra september 2009 om oppdagelsen av rundt 2000 statuetter er Hodder sitert på å ha uttalt: «Çatalhöyük ble utgravd på 1960-tallet på metodisk vis, men uten å benytte en fulle utstrekning av naturvitenskapelige teknikker som er tilgjengelig for oss i dag. Sir James Mellaart som utgravde stedet på 1960-tallet kom opp med alle slags ideer om måten stedet var organisert på og hvordan de levde og videre,» sa han. «Vi har nå begynt arbeidet her siden midten av 1990-tallet og kom fram til svært annerledes tanker om stedet. Et av de mest opplagte eksemplene av dette er at Çatalhöyük er kanskje mest kjent for ideen om modergudinnen, men vårt arbeid har mer nylig tendert til å vise at det faktisk er svært få bevis på en modergudinne og svært få bevis på en form for kvinnebasert matriarkat. Det er bare en av mange myter som moderne vitenskapelig arbeid har underminert.» En annen arkeolog, Lynn Meskell, har forklart at mens de opprinnelige utgravningene funnet kun 200 figurer har nyere utgravninger avdekket 2000 små statuetter. Av disse er de fleste av dyr, og mindre enn fem prosent er av kvinner. Cucuteni-kulturen. Fra 5500 til 2750 f.Kr. blomstret Cucuteni-kulturen i den regionen som i dag består av Romania, Moldova og sørvestlige Ukraina. Den har etterlatt ruiner av bosetninger som har hatt opptil 15 000 beboere som har drevet landbruk, tamdyr og mange keramiske levninger av steintøy og figurer i leire. En del av disse figurene synes å representere modergudinnen; se illustrasjon i denne artikkelen. Antikkens Hellas. I Egeerhavet, Anatolia og oldtidens kulturer i Midtøsten ble en modergudinne dyrket i former av Kybele, «hun med håret», en gudinne for naturen og fruktbarhet, i Lilleasia fra neolittisk tid og senere i Hellas. Hennes tilsvarende gudinneskikkelse i romersk mytologi er Magna Mater eller "Store mor" eller «Urmoderen». Opprinnelig var Kybele en frygisk eller luvisk gudinne. Som Gaia, eller den tilsvarende minoiske Rhea, inkarnerte Kybele den fruktbare jorden De olympiske gudinner i løpet av Hellas klassiske tid hadde mange vesenstrekk med modergudinnens attributter. «Gudinnene i den greske polyteisme, så forskjellig og komplementære,» observerte Walter Burkert i "Homo Necans" (1972), «de er uansett konsekvent ens med de i et tidligere stadium, hver en eller annen ganske enkelt ble dominerende i en helligdom eller by. Hver av Store Mor presiderte over et mannlig samfunn; hver er avbildet i deres finstas som Herskerinne over villdyrene, og Herskerinne av helligdommen, selv Hera og Demeter.» Den minoiske gudinne representert i segler og andre levninger, og som grekerne kalte for "Potnia theron", «Herskerinne av dyrene», mange av disse attributtene ble senere også absorbert av Artemis, synes å ha vært av en type modergudinne, for i en del representasjoner dier hun de dyrene hun holder. De arkaiske lokale gudinnene som ble dyrket i bysamfunnet Efesos i Lilleasia, hvis kultstatue ble kledd opp i halsbånd og bryststykker påhengt med runde fremspring ble senere identifisert av grekerne som Artemis, men var antagelig opprinnelig en modergudinne. Anna Perenna-festivalen til grekerne og romerne for nyttårsfeiringen, rundt 15. mars i samråd med jevndøgn, kan ha vært en festival for modergudinne, iallfall opprinnelig. Ettersom solen er betraktet som en kilde for liv og føde, kan denne festivalen være betraktet som lik med modergudinnen. Romersk. Afrodites motpart i romersk mytologi er Venus og ble etterhvert adoptert som en modergudinnefigur. Hun ble sett på som mor til hele det romerske folk ved å være mor til Romas stamfar Aineias, og stamfar til alle påfølgende romerske herskere, og på Julius Cæsars tid ble hun også kalt for «Venus Genetrix» ("Mor Venus"). Magna Dea er latin for «Store Gudinne» og kan referere til en enhver betydelig gudinne som ble dyrket i løpet av den romerske republikken eller det romerske keiserriket. Magna Dea kunne bli gitt som tiltale eller tittel til en gudinne som overhode av panteon, som Juno eller Minerva, eller en gudinne dyrket monoteistisk. Juno kan ha hatt sitt opprinnelse i den etruskiske modergudinne og hennes identitet ble slått sammen med den romerske gudinne på et senere tidspunkt. Keltisk. Den irske gudinnen Anann, tidvis kjent som Danu, har hatt betydning som en modergudinne, om man bedømmer fra "Dá Chích Anann" i nærheten av Killarney i grevskapet Kerry. Den dag i dag er tilnavnet på to høyder i nærheten av Killarney kjent som «Annans brystvorter». Irsk litteratur navngir den siste og mest begunstige generasjon av guddommer «Danus folk» ("Tuatha de Danann"). Germansk. a>, "La Gran'mère du Chimquière", en stående statuett som er antatt å være en neolittisk modergudinne. På 100-tallet e.Kr. nedtegnet den romerske forfatteren Tacitus de religiøse ritualene blant germanske stammer som fokuserte på den kvinnelige guddommen Nerthus og som han kaller for "Terra Mater", «Moder Jord». Framtredende i disse ritualene var en prosesjon med gudinnen på vogn som ble trukket gjennom landskapet. Blant de syv eller åtte stammene som etter sigende dyrket henne listet Tacitus anglere og langobardere. Blant de senere angelsaksere har trolldom, omformet av kristne, kjent som "Æcerbot", blitt bevart i nedtegnelser fra 900-tallet. Trolldommen involverte en prosesjon gjennom markene mens man påkalte den kristne Gud for en god høst, og påkalte «eorþan modor» ("Moder Jord") og «folde, fira modor» ("Jorda, menneskenes mor"). I sentrale Tyskland er legender som angår Frau Holle blitt nedtegnet gjennom hele middelalderen. Hun opptrer som en nyttig gudinne som beskyttet veving og aktiviteter i hjemmet. Frau Holle rir gjennom jordbruksmarkene under Helligtrekongersaften og stundom skal hun ha spurt de lokale bøndene om hjelp for å reparere vognen sin. De som hjalp henne ble belønnet med gjødsel som snart ble forvandlet til gull. Blant hennes mange navn er "Holda, Berchta, Perht", og "Frekka", og det sistnevnte navnet leder direkte til Odins hustru Frigg. Mange tyske skikker for innhøstningen omhandler Odin ("Wotan, Godan, Wold") og Frau Holle. I flere tyske legender er hun kjent som Frau Goden, og er knyttet til Oskorei (også kalt for Åsgårdsreia). Goden er ganske enkelt et annet navn for Odin, igjen en indikasjon på at Frau Holle er sannsynlig et minne om Frigg, Odins hustru. I Snorre Sturlasons "Den yngre Edda" (også kalt for "Snorre-Edda" eller "Prosa-Edda"), skrevet mer enn to århundre etter den formelle kristne konverteringen av Island, er imidlertid Jorden og Frigg presentert som uavhengige eksistenser. Den norrøne gudenavnet Lodyn (se også Fjorgyn) er i germansk mytologi knyttet til Frau Holle, foruten også til en gudinne, Hludana. Dette navnet er funnet etset inn i flere inskripsjoner på votivgaver fra den romerske tiden. Norrøn. Skaldediktningen er kjenningen «Odins hustru» derimot en vanlig dikterisk betegnelse for Jorden. Jorden kan i norrøn diktning bli nevnt som "Jörð" (Jord), "Fjörgyn" (Fjorgyn eller Fjorgvin, betydningen er «jord»), "Hlóðyn" (Lodyn, også et annet navn for «jord») og "Hlín" (Hlin, også antatt som et annet navn for Frigg). Fjorgyn er i den norrøne mytologien jordens gudinne, og hun er en av Odins hustruer og er mor til Tor. Fjorgyn lever sammen med broren Fjorgynn i et søskenekteskap. Sistnevnte er rett og slett en maskulin form for Fjorgyn, og er tidvis nevnt som Friggs far. De fleste gudinner i den norrøne gudeverden er så abstrakte at de ble brukt som kvinnenavn i kjenninger. De fleste av dem er knyttet til kjærlighet og fruktbarhet, og knyttes da til Frøya. Fremst står Frigg, Odins hustru og Balders mor, og kan lettere sammenlignes med Juno enn Venus. I "Voluspå" kalles hun Lin, men knyttes også til andre navn. I "Grimnesmål" kalles hun "Saga" som har samme ordrot som «å si», det vil si at hun er sannsigerske, hun kan spå. Det har blitt foreslått å sette en sammenheng mellom figuren Nerthus, som kun Tacitus er kilden til, og andre figurer (særlig de som kan telles blant vanegudene) som er nedtegnet i norrøne opptegnelser om norrøn mytologi på 1200-tallet, også Frigg. På grunn av mulige etymologiske forbindelser har den norrøne guden Njord blitt foreslått som ektefelle til Nerthus. I «Loketretten», et kvad fra "Den yngre Edda", er det sagt at Njord skal blitt far til sin berømte barn ved sin egen søster. Denne søsteren kjennes ikke ved navn. Også hans barn, Frøy og Frøya, kan i utgangspunktet ha vært én guddom, og i senere tradisjoner blitt splittet i en hunkjønns- og en hankjønnsvariant. Njord og barnene hans, Frøy og Frøya, er alle guddommer for fruktbarhet og grøderikdom. Filologene har forsøkt koblet norrøne Njord, som er av hankjønn med nordgermanske Nerthus, som er av hunkjønn, og disse to opprinnelig var den samme. Det er mulig at Tacitus har misforstått kildene sine: i fruktbarhetskulter er det gjerne et gudepar av begge kjønn, eller i det minste en androgyn, tvekjønnet guddom som senere splittes i to kjønn; Njord og hans søster av likelydende navn, som blir mytologisk opphavet til nok et søskenpar, Frøy og Frøya. Navnene deres er samnavn som betyr "Herre" og "Herskerinne". I løpet av tidlig vikingtid overtar Frøya for Frigg som den store fruktbarhetsgudinnene i Skandinavia. Frigg hører ikke til vanene, som er et rent nordisk fenomen, og mens Frigg ble oppfattet som den elskelige husfrue, er vanegudinnen Frøya langt mer kompleks. Hun knyttes til den fysiske kjærlighetsakten, men også trolldom og spådom, og krig. Hun er den som mest gir gjenklang av oldtidens modergudinne. Hinduisme. I hinduistisk sammenheng kan dyrkelsen av en modergudinne bli sporet tilbake til tidlig vedisk kultur (mellom rundt 1000-500-tallet f.Kr.), og kanskje også fra før denne tid. Tekstsamlingen "Rig Veda" kalle den guddommelig kvinnelige makt for "Mahimata", et begrep som bokstavelig betyr Moder Jord. Ved tider henviser den vediske litteraturen til henne som Viraj, den universale moderen, som Aditi, gudenes mor, og som Ambhrini, den ene født av Urhavet. Durga representerer moderskapet myndige og beskyttende vesen. En inkarnasjon av Durga er Kali som kom fra hennes forhode under krig (som et virkemiddel for å beseire Durgas fiende Mahishasura). Durga og hennes inkarnasjoner er særlig dyrket i Bengal. I dag er Devi sett i mangfoldige former som alle representerer de skapende krefter i verden, som Maya og "prakriti", kraften som galvaniserer den guddommelige eksisens inn i en selvprojeksjon som kosmos. Hun er ikke bare Jorden, skjønt selv dette perspektivet er dekket av Parvati (Durgas tidligere inkarnasjon). Alle de ulike hinduistiske kvinnelige eksistensene er sett på som å forme de mange ansiktene til den samme kvinnelige guddommen. Imidlertid har billedspråk i hinduistisk kunst som omfatter mor og ammende barn, som i avbildningen av Yashoda og Krishna. I sanskrit står begrepet Yaganmatri for «Universets mor». Kristendom. Maria Theotokos eller Gudsmoderen er i en kristen undertradisjon sett på som en «åndelig mor» ettersom hun ikke bare oppfyller en moderlig rolle, men også blir sett på som beskyttende og meklende kraft, en guddommelig etablert mellomledd eller formidler for menneskeheten, men hun er samtidig ikke offisielt dyrket som en guddommelig «modergudinne». De romersk-katolske, anglo-katolske og øst-ortodokse kirker identifiserer «kvinnen» beskrevet i Johannes' åpenbaring som Jomfru Maria ettersom det står skrevet at denne kvinnen ga fødte en sønn, bestemt til å herske over alle nasjoner og som de identifiserte som Jesus Kristus. Bibelen beskriver i vers 17 av Åpenbaringen resten av hennes avkom de som holder Guds ti bud og vitner om Jesus. De kristne som oppfyller dette er i seg selv hennes «avkom» og de hyller Maria som sin «mor». Jomfru Maria har mottatt mange titler innenfor katolisismen, som «Himmelens dronning» og «Havets stjerne», og disse er velkjente fra tidligere tradisjoner i Midtøsten. På grunn av denne vekselvirkningen har protestantismens anklaget katolisismen for å ære Jomfru Maria som en gudinne, men den katolske kirke har alltid fordømt «dyrkelse» av Jomfru Maria. En grunn til denne anklagen er den katolske praksis å benytte bønnerop som et middel for kommunikasjon framfor som middel for dyrkelse. Katolikker tror at døde som følger deres Gud har evig liv og kan hører bønner i himmelen fra levende her på jorden. Bibelen referer til den personifiserte "Himmelske Visdom" ("Hagia Sophia") i hunkjønnsbegreper. De fleste katolikker mener at «Gud Faderen» er maskulin og at Jesus var en mann, og videre at «kirken» er Guds kvinnelige motpart og Jesus’ brud. Den svarte madonna fra Częstochowa, Polen.En del kristne er uenig i denne lære og hevder at Gud innbefatter og overstiger "både" maskulinitet og femininitet. Fra deres synsvinkel er grammatisk kjønn benyttet for å adressere guddommen kun en konvensjon, og maskuline betegnelser for treenigheten karakteriserer et forhold og er ikke et kjønn i seg selv. Imidlertid er dette synet et relativt nylig fenomen, og ville ha blitt betraktet som kjetteri i kristendommens tidlige historie. Ikonene av Den svarte madonna er en fremstilling av Jomfru Maria med svart hud i middelalderens Europa. Framstillingen er mystisk da bakgrunnen ikke er åpenbar og det framstilt flere teorier om årsaken. Den mørke huden har blitt tolket som en afrikansk arketypisk moderfigur. En sådan teori, blant annet fremmet av professor Stephen Benko, antar en opprinnelse fra oldtidens gudinner, særlig den egyptiske gudinne Isis med hennes sønn Horus sittende på hennes fang, som har blitt videreformidlet og videreutviklet i kristen kontekst med Maria og hennes sønn Jesus. En enklere teori er de fleste eksemplene på mørk farging har sin naturlige årsak i det treverket som ble benyttet til utformingen av figurene eller endringer av farge over tid. Motargumentet er de påfallende klare fargene i klærne på en del av figurene med mørke ansikter og hender. På mange språk som eksempelvis gammelsyrisk har det ordet som forklarer «ånd» et kvinnelig kjønn. I tidlig kristen litteratur i disse språkene er derfor Den hellige ånd diskutert i kvinnelige former, særlig for tiden før ca år 400. Dette forholdet mellom billedspråket i kvinnelig erfaring er tvetydig da forholdet mellom symboler og sosial virkelighet er vanskelig å avgjøre. Hva som likevel er klart er at kvinnelige religiøse symboler blomstret i stor rikdom i Syria, særlig dyrkelsen av Jomfru Maria, før denne kvinneligheten tilsynelatende ble vanskelig eller farlig for kirken og det kom en merkbar maskulin endring etter år 400 hvor den hellige ånd ble overveiende grad referert til som «Han» framfor «Hun». Om den tidligere tradisjonen hadde bakgrunn i en langt eldre tradisjon av en hedensk gudinnedyrkelse er ikke urimelig, men heller ikke lett å fastslå. Nyhedendom. Modergudinnen, sammenslått og kombinert med forskjellige kvinnelige figurer fra ulike kulturer i fortiden og nåtiden er fremmet og dyrket av moderne wicca og andre religiøse eller filosofiske samfunn (Se Trippelgudinnen). Wicca og en del andre former for nyhedninger dyrker modergudinnen. Mest vanlig er hun dyrket som en trippelgudinne; vanligvis forestilt som arketypene "Jomfruen", "Moderen" og "Den eldre kvinnen". Hun er assosiert med fullmånen og med Jorden. Mange hedenske eller førkristne religioner i oldtiden hadde modergudinner og det har blitt argumentert at Jesus’ mor var en videreformidling av mønstrene til disse. Begrepet «Store Mor» i seg selv kan referere til en modergudinne i en del samtidige nyhedenske religioner. Selv blant de som ikke hedenske, kan et uttrykk som «Moder Jord» være i vanlig bruk og personifiserer jordens økologi som et fruktbar og bærekraftig mor. «Moder Jord» er et motiv som opptrer i mange mytologier. Moder Jord er en fruktbar gudinne som legemliggjør den fruktbare jord og er vanligvis mor til andre guddommer, og er således også sett på en særlig beskytter av moderverdigheten og fødsler. Jorden var sett på som den mor som alt liv hadde sin opprinnelse i. Denne tanken går antagelig tilbake til de første jordbrukssamfunnene. Malthinus biguttatus. "Malthinus biguttatus" (Linnaeus, 1758) er en av småbløtvingene (Malthininae), en bille som tilhører bløtvingene (Cantharidae). Utbredelse. "Malthinus biguttatus" finnes i Europa, men synes sjeldnere i sør. Finnes i Norge, utbredt, men ikke vanlig. Utseende. "Malthinus biguttatus" er mellom 4,5-6 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Palpenes (munnføtter) endeledd er smalt og ovalt litt tilspisset, ikke knivformet. Kjevenes innside har en tydelig (lang) tann. Antennene er mørke, men med lysere rot. Antennens tredje ledd er tydelig lengre enn det andre leddet. Antennene er festet litt fra fasettøynenes innside, omtrent så nært øynene som første antenneledd, ved roten, er bredt. Hodet generelt kort framover (sett ovenfra) og stikker knapt lengre frem enn fasettøynene. Det vil si at hodeformen er mer ovalformet, sett ovenfra, bredere enn langt. Bakhodet noe smalt bakover, slik at det blir en slags hals. Brystskjoldet er mørkt med en smal lysere kant foran og bak. Det har avrundede framhjørner og klart spissvinklede bakhjørner. Beina er rødlige med noe mørkere legger og føtter. Føttenes første ledd (nærmest kroppen) omtrent like langt som de neste tilsammen. Klør ofte med en liten rottann. Dekkvingene er kortere enn bakkroppen, slik at de siste leddene synes. Dekkvingene har fin, rekkevis ordnet punktur i overflaten. Dekkvingene har en klart gul flekk på hver av dekkvingenes spiss. Kroppen er generelt mørk, men undersiden kan være noe lysere. Levevis. De voksne (imago) finnes i juni, juli og ut i august. De oppsøker gjerne åpne blomster, men de kan observeres også på trær og busker. Selv om de oppsøker blomster er de rovdyr og lever både som larver og voksne av andre mindre dyr. Malthinus frontalis. "Malthinus frontalis" (Marsham 1802) er en av småbløtvingene (Malthininae), en bille som tilhører bløtvingene (Cantharidae). Utbredelse. "Malthinus frontalis" finnes i Europa, men er vanligst i vest. Finnes i Norge, utbredt, men ikke vanlig. Den er registrert fra området rundt Oslofjorden og i Trøndelag. Utseende. "Malthinus frontalis" er mellom 3,5-4,5 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Palpenes (munnføtter) endeledd er smalt og ovalt litt tilspisset, ikke knivformet. Kjevenes innside har en tydelig (lang) tann. Antennene er mørke, men med lysere brungul rot. Antennene er festet litt fra fasettøynenes innside, omtrent så nært øynene som første antenneledd, ved roten, er bredt. Hodet generelt kort framover (sett ovenfra) og stikker knapt lengre frem enn fasettøynene. Det vil si at hodeformen er mer ovalformet, sett ovenfra, bredere enn langt. Bakhodet noe smalt bakover, slik at det blir en slags hals. Brystskjoldet med avrundede framhjørner og klart spissvinklede bakhjørner. Beina er brungule med noe mørkere legger og føtter. Føttenes første ledd (nærmest kroppen) omtrent like langt som de neste tilsammen. Klør ofte med en liten rottann. Dekkvingene mørkt farget og kortere enn bakkroppen, slik at de siste leddene synes. Dekkvingene har fint men svakt, rekkevis ordnet punktur i overflaten og mangler en gul flekk på hver av dekkvingenes spiss, slik som hos de andre nordiske artene. Kroppen er generelt mørk, men undersiden kan være noe lysere. Levevis. De voksne (imago) finnes i juni, juli og ut i august. De oppsøker gjerne åpne blomster, men de kan observeres også på trær og busker. Selv om de oppsøker blomster er de rovdyr og lever både som larver og voksne av andre mindre dyr. Brannskip. Angrepet på det tyrkiske flaggskipet i Eresosbukten ved Lesvos av et gresk brannskip, maleri av Konstantinos Volanakis (1837-1907) Brannskip er betegnelsen på et fartøy som settes i brann for så å drive med vind og strøm ned på motstanderens krigsskip under et sjøslag. Hensikten med brannskip var å ødelegge fiendens fartøy, skape panikk og bryte opp formasjoner. Fartøy som ble brukt som brannskip var vanligvis gamle og utbrukte, eller billige fartøyer bygget kun for dette. Brannskipet på 1800-tallet. De siste tradisjonelle brannskipene som fremdeles ble benyttet som et effektiv våpen mot flåtestyrker ble brukt av de greske opprørerne under den greske selvstendighetskrigen (1821–1829). I løpet av krigen ble 59 brannskip sendt mot de tyrkiske krigsskipene, og 39 klarte å treffe og ødelegge sine tiltenkte mål. Den største eksperten i bruk av brannskip var den kjente kapteinen Konstantin Kanaris (1793–1877), som med tilnavnet «Tyrkernes terror» rammet og senket flere krigsskip. Det meste kjente angrepet var om natten den 18. juni 1822 utenfor Khios, da flaggskipet «Mansur el Liwa» på 80 kanoner ble satt i brann og ødelagt med et tap på over to tusen mann, inkludert admiral Kapudan Pasha Kara Ali, som hadde gjennomført den beryktede Khiosmassakren i forveien. Samme år klarte ikke Kanaris å ødelegge det neste flaggskipet under et sjøslag ved Tenedos i september, men rammet istedenfor viseadmiralens skip som deretter ble ødelagt. Brannskip i Norden. Under de dansk-svenske krigene som pågikk i flere århundrer fram til 1814, hadde et stort antall sjøslager funnet sted mellom flåtene fra Danmark-Norge og Sverige. Men bruk av brannskip som en del av deres stridsplan under sjøslagene ble sjelden kronet med suksess. Det meste virkningsfulle angrepet med brannskip fant sted under Slaget ved Öland den 1. juni 1676 under den skånske krigen (1675–1679), for hendene på kaptein Willem Willemsze ombord på brannskipet «T´Hoen». Dette hollandske brannskipet rente inn i det svenske krigsskipet «Svärdet» og satt det i brann, i strid med ordre fra admiral Cornelius Tromp som kommanderte den allierte flåten fra Danmark og Nederlandene. Svenskene hadde allerede overgitt seg etter en hard strid, som bevis på dette ble flagget strøket. Tromp satt ut en båt som skulle hente den svenske admiral Uggla som krigsfange, men Willemsze gikk til angrep uten varsel. Etter «Svärdet» var satt i brann, nektet Uggla å slukke brannene, og foretrakk å gå ned med storskipet. Bare 51 av besetningen på 670 mann overlevde. Willemsze ble tatt i arrest av Tromp som var helt fra seg over denne forbrytelsen. Opticks. Førsteutgaven fra 1704 av «"Opticks or a treatise of the reflections, refractions, inflections and colours of light"» "Opticks" er en bok som ble skrevet av den engelske fysikeren Isaac Newton, og som ble publisert i 1704. Boka omhandler optikk og refraksjon av lys, og blir regnet for å være en av de mest betydningsfulle verkene i vitenskapshistorien. "Opticks" var Newton sitt andre store bokverk innen fysikk, den første var "Philosophiæ naturalis principia mathematica". Castelmoron-d'Albret. Castelmoron-d'Albret er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Den er kjent for å være den minste kommunen i Frankrike etter størrelse, med et areal på bare 37,6 dekar. For sammenligningens skyld har den største kommunen, om man ser bort fra de oversjøiske områdene, Arles, et areal på 759 km². Castelmoron-d'Albret hadde 55 innbyggere i 2008. Eksterne lenker. Castelmorondalbret Abzac (Gironde). Abzac er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Abzac AB/CD. AB/CD er et svensk DC hyllestband fra Sverige. I motsetning til de fleste andre hyllestband så har AB/CD originale tekster, ellers er musikken influert og kopiert fra AC/DC. Debutalbumet "Victim of Rock" fra 1987 var en mini-LP på kun seks spor og ble utgitt på Alpha Records i kun 2 500 eksemplarer. Albumet ble utsolgt på kort tid. Det ble ikke trykket flere eksempler, og kort tid etter gikk plateselskapet konkurs. Oppfølgeralbumet ble innspilt på ABBAs Polar Studios. Det ble utgitt på BMG Ariola i Sverige, Japan, Tyskland, Sveits og Finland. Albumet solgte 20 000 eksemplarer på to måneder, enda de aldri hadde spilt en konsert utenfor Stockholm. Det tredje albumet, "Cut the Crap" ble sensurert av plateselskapet da tekstene var angrep og latterliggjøring av kjente musikere. Tekstene måtte derfor omskrives, men artistene det synges om er plant annet Madonna, Prince og Yngwie Malmsteen. Hyllestband. Hyllestband er et band som lager musikk eller spiller musikk fra andre artister/band for å hylle disse. Et av de første, og kanskje det første hyllesband var "The Buggs" som kopierte The Beatles på 1960-tallet. De ga ut et albumet "The Beetle Beat" som hadde Beatles coverlåter. Tim «Ripper» Owens var vokalist i "British Steel" som var et hyllestband for Judas Priest, og ble senere (1996) vokalist for bandet han hyllet. Denne hendelsen lå til grunn for filmen Rock Star fra 2001 med Mark Wahlberg. "No Way Sis" er et hyllestband til Oasis, og gikk så langt at de fikk en UK Top 20 hit i Storbritannia i 1997 med sangen «I'd Like to Teach the World to Sing». De ble også bedt av Oasis til å stille opp for dem på en konsert i Paris som Oasis hadde kansellert. A-Teens (tidligere ABBA-teens) er et annet hyllestband som gjorde suksess og spilte inn fire studioalbum. De lå på topplistene i flere land med sine album og singler. Alex Meraz. Alex Meraz (født 10. januar 1985) er en amerikansk skuespiller, danser og kampsportutøver. Han spiller den kortluntede varulven Paul, i filmen New Moon og Eclipse, oppfølgeren til 2008-filmen Twilight. Meraz er en innfødt meksikansk aboriginal av Purepecha (Tarasco) nasjonen. Han gikk "New School for the Arts", og er en ivrig maler og illustratør. Han er gift med hans vietnamesisk-amerikanske kone, Kim. De har en sønn kalt Somak. Bronson Pelletier. Bronson Pelletier (født 31. desember 1986) er en canadisk skuespiller, mest kjent for sin rolle som Jack Sinclair i "renegadepress.com" (2007), og for sin rolle i "New Moon". Han hadde også roller i "Kunst Zone" og "Dinosapien". Pelletier spilte Jared, en Quileute varulv i "New Moon", oppfølgeren til "Twilight". Han er nettopp ferdig å filme "Eclipse", oppfølgeren til "New Moon", hvor han vil gjenta rollen som Jared. Både "New Moon" og "Eclipse" ble filmet i Vancouver i Canada. A-Teens. A-Teens (tidligere Abba Teens) var et svensk hyllestband til ABBA med base i Stockholm. Gruppen ble startet i 1998 av Niklas Berg i plateselskapet Stockholm Records som hadde til hensikt å lage moderne coverversjonerer av ABBA-låter. I mai 1999 debuterte gruppen med singelen "Mamma Mia", og i august samme år kom debutalbumet "The ABBA Generation". På oppfølgeralbumet hadde bandet spilt inn originalt materiale. Etter dette har gruppen sunget versjoner av Elvis Presleys "Can't Help Falling in Love", som i sin tur ble brukt i Disneyfilmen "Lilo & Stitch", og gruppen har også laget en versjon av Alice Coopers «Schools Out». I begynnelsen av 2006 gav Marie Serneholt ut sitt debutalbum, og 15. april 2006 ble det kunngjort at A-Teens var oppløst. I april 2008 ga Amit Paul ut sitt debutalbum, "Songs in a Key of Mine". Chaske Spencer. Chaske Spencer (født 9. mars 1975 i Talequah i Oklahoma) er en amerikansk skuespiller. Spencer ble født i Talequah i Oklahoma og vokste opp i Montana, Kooskie, Lapwai og Lewiston i Idaho. Han har Sioux, Nez Perce, Cherokee, Creek, fransk og nederlandsk avstamning. Han har to yngre søstre. Han ble uteksaminert fra Clearwater Valley High School, og spilte som ung tenåring på Lewiston Civic Theater. Spencer gikk på college ved Lewis Clark State College i ett år før han droppet ut for å satse på en skuespillerkarriere. I 2009 spilte Spencer varulv Sam Uley i "New Moon", basert på Stephenie Meyer roman med samme navn. Filmingen av "Eclipse" er avsluttet, han har rollen som Sam. Kiowa Gordon. Kiowa Joseph Gordon (født 25. mars 1990 i Berlin) er en amerikansk skuespiller, mest kjent for sin rolle, i New Moon og Eclipse, som Embry Call. Liv og karriere. Gordon vokste opp i Arizona, Utah og California og gikk Cactus Shadows High School i Cave Creek i Arizona. Han er en del av Hualapai Nation som er plassert i det nordlige Arizona, og er en del av den samme kirken som «Twilight Sagaen»'s forfatteren Stephenie Meyer er i, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Han er den nest yngste av åtte barn, og hans mor er Camille Nighthorse Gordon, også en skuespiller. Ved siden av skuespiller, er Kiowa også en vokalist. I 2009 spilte Gordon varulven Embry Call i New Moon, basert på Stephenie Meyer roman med samme navn. Gordon har sagt at han ble kontaktet en dag i kirken av Stephenie Meyer som hun trodde han ville være perfekt for ulvepakket. Han gikk på en åpen samtale hvor han landet rollen som Jacob Black beste venn. Han har nå avsluttet Eclipse, han spiller fortsatt Embry. Kiowa erstattet Krys Hyatt (som Embry i Twilight) i New Moon og Eclipse. Anders Fannemel. Anders Fannemel (født 13. mai 1991) er en norsk skihopper som representerer Hornindal IL. Han debuterte internasjonalt i FIS-cupen (sommer) i Falun i 2007. Han debuterte i verdenscupen med en 10. plass på Lillehammer 5. desember 2009. Fannemel ble nummer 11 i junior-VM i Hinterzarten i 2010. Under NM i hopp i Granåsen 2012 tok han bronsen, bak vinneren Anders Bardal og Bjørn Einar Romøren. Under VM i skiflyging i Vikersundbakken den 25. februar 2012 satte han personlig rekord med et skihopp på 244,5 m. Thailand under Vinter-OL 2002. Thailand under Vinter-OL 2002. Én mannlig sportsutøver fra Thailand deltok i langrenn under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Thailand, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 68. plass i langrenn på 1,5 km sprint for menn. Thailand under Vinter-OL 2006. Thailand under Vinter-OL 2006. Én mannlig sportsutøver fra Thailand deltok i langrenn under Vinter-OL 2006 i Torino i USA. Thailand, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 96. plass i langrenn på 15 km klassisk stil for menn. Andreas Stjernen. Andreas Stjernen (født 30. juli 1988) er en norsk skihopper som representerer Sprova Idrettslag og Trønderhopp. Han debuterte internasjonalt i kontinentalcupen i Brotterode i 2005. I verdenscupen debuterte han med 19. plass på Lillehammer 5. desember 2009. 15. januar 2011 ble han nummer åtte i verdenscuprennet i Sapporo. Han tok sølvmedalje individuelt i NM normalbakke på Raufoss i 2009. Han har også to sølvmedaljer og to bronsemedaljer i NM for lag. Andreas Stjernen er sønn av den tidligere skihopperen og landslagstreneren Hroar Stjernen. Mexico under Vinter-OL 2002. Mexico under Vinter-OL 2002. Tre mannlige sportsutøvere fra Mexico deltok i bobsleigh og skeleton under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Mexico, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 25. plass i skeleton for menn. Kroatia under Vinter-OL 2002. Kroatia under Vinter-OL 2002. Tretten sportsutøvere, åtte menn og fem kvinner fra Kroatia deltok i tre sporter, alpint, kunstløp og langrenn under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Kroatia, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, kom på tolvte plass med tre gull- og en sølvmedalje. Det var Kroatias første medaljer i et vinter-OL. Alpinisten Janica Kostelić, som vant tre gull- og en sølvmedalje, var Kroatias flaggbærer under åpningsseremonien. De Danske Kongers Kronologiske Samling. a> inneholder hoveddelen av De Danske Kongers Kronologiske Samling Amalienborgmuseet holder til i Christian VIIIs Palé De Danske Kongers Kronologiske Samling er en museumssamling tilknyttet kongehuset. Formålet med samlingen er å vise den danske historien belyst ut fra kongene. Museet har to avdelinger, Rosenborg slott og Amalienborgmuseet. Opprettelsen skjedde ved kongelig resolusjon av 4. mai 1833, hvor det ble nedsatt en kommisjon «"til en chronologisk Ordning og Opstilling af de Kunstsager m.m., som opbevaredes paa Rosenborg Slot"». Fem år senere kunne man åpne dørene for publikum på Rosenborg. Museet var annerledes enn samtidige utstillingsprinsipper. Man skapte en rekke interiører i kronologisk rekkefølge, hvor de enkelte rommene fortalte om den enkelte kongen og hans samtid. Utgangspunktet var ved Rosenborgs byggherre, Christian IV. Man hadde imidlertid allerede ved åpningen i 1838 et rom for Frederik VI, selv om han døde først året efter. Senere ble det føyd til rom for de to siste oldenborgske kongene, Christian VIII og Frederik VII For det Glückburgske kongehus har man i 1994 åpnet en avdeling i Christian VIIIs Palé på Amalienborg, kalt Amalienborgmuseet. Eierforhold. Etter grunnlovens innføring i 1849 gikk Kronens besittelser over til den danske stat. Ved kongelig resolusjon av 14. juni 1854 ble det imidlertid fastslått at Samlingene på Rosenborg skulle betraktes «"som det kongelige Huses uafhændelige Ejendom, arvelig fra Konge til Konge"», men i en viss grad under statens kontroll. Kroatia under Vinter-OL 2006. Kroatia under Vinter-OL 2006. Tjuefire sportsutøvere, seksten menn og åtte kvinner fra Kroatia deltok i seks sporter, alpint, bobsleigh, kunstløp, langrenn, skeleton og skiskyting under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Kroatia, som deltok for femte gang i et vinter-OL, kom på sekstende plass med en gull- og to sølvmedaljer. Alpinisten Janica Kostelić var Kroatias flaggbærer under åpningsseremonien. Adrienne Armstrong. Adrienne Armstrong (født Adrienne Nesser, 6. oktober 1969) er deleier av Adeline Records, Adeline Street og Atomic Garden, en miljøvennlig boutique i Oakland i California. Hun er også konen til Green Days Billie Joe Armstrong. Adrienne tok en grad i sosiologi ved Minnesota State University, Mankato. Hennes bror, Steve Nesser, er en profesjonell skater og gjør sin egen linje av skateboards. Adrienne ble kalt «First Lady of Green Day» av programleder Vickie Howell. Sylte (pålegg). Sylte er en tradisjonsrik norsk og svensk matrett laget av svinekjøtt. Forskjellen på norsk og svensk sylte er i hovedsak de krydder som benyttes i produksjonen. Navnet sylte har ukjent opphav, men kan ha sammenheng med at prosessen for å lage sylte er nokså lik den som brukes til syltetøy. Sylte spises oftest på brødskive, gjerne med litt svensk grov sennep. Marsa oljekraftverk. Marsa oljekraftverk er et oljekraftverk i Malta. Det har en installert produksjonskapasitet på 269 MW i anlegg B, fordelt på 9 kokere / turbiner. Anlegget ble påbegynt i 1964 og stod ferdig i 1965 og 1999. Brenselkilden er olje og dieselolje. San Marino under Vinter-OL 2002. San Marino under Vinter-OL 2002. Én mannlig sportsutøver fra San Marino deltok i alpint under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. San Marino, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 57. plass i storslalåm for menn. Dekelia oljekraftverk. Dekelia oljekraftverk er et oljekraftverk på Kypros. Det har en installert produksjonskapasitet på 444 MW i anlegg A-B, fordelt på 7 kokere / turbiner. Anlegget ble påbegynt i 1953 og stod ferdig i 1982 og 1993. Brenselkilden er olje. Vasilikos oljekraftverk. Vasilikos oljekraftverk er et oljekraftverk på Kypros. Det har en installert produksjonskapasitet på 390 MW i anlegg A-B, fordelt på 3 kokere / turbiner. Anlegget ble påbegynt i 2000 og stod ferdig i 2005. Brenselkilden er olje. Opprinnelig ble det planlagt å bygge ut som kullkraftverk, men miljøhensyn forhindret dette. San Marino under Vinter-OL 2006. San Marino under Vinter-OL 2006. En mannlig sportsutøver fra San Marino deltok i alpint under Vinter-OL 2006 i Torino i USA. San Marino, som deltok for sjuende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Nyhedendom. Nyhedendom eller neopaganisme er paraplybegreper for moderne religiøsitet som revitaliserer en rekke før-kristne religioner i særlig Europa som keltisk, germansk og norrøn religion og etnisk naturreligion som forskjellige former for sjamanisme, gudinnedyrkelse, mysteriekulter og hekseforestillinger. Det er en polyteistisk erfaringstro hvor flere guder og gudinner dyrkes, og hvor den enkeltes spirituelle opplevelse og erfaring settes fremst. Troen er videst mulig omfang opp til den enkelte å definere, og det er ikke opp til andre å sette dogmer for denne. Derfor aviser nyhedenskap dogmatikk, kanoniserte hellige skrifter, religiøse autoriteter, hierarkier og institusjoner. På samme vis er det heller ingen kirker, templer eller andre bygninger, men oppfatter isteden naturen som et tempel i seg selv. En wicca-samling i England med en seremoni hvor hender knyttes sammen. En nyhedensk gravfelt på Island.Nyhedenske religiøse bevegelser er meget mangfoldige med trossystemer som strekker seg fra polyteisme til animisme, til panteisme og andre paradigmer. Mange nyhedenske praktiserer en åndelighet som er fullstendig moderne i sin opprinnelse, mens andre forsøker så nøye som mulig å rekonstruere eller gjenopplive innfødt, etniske religioner som er funnet i historiske kilder eller i folkeminne. Som en postmoderne utvikling i industrialiserte samfunn er nyhedendom funnet særlig styrke i USA og Storbritannia, men også på kontinentale Europa som i Tyskland, Skandinavia, slaviske Europa, latinske Europa og andre steder. Den største nyhedenske bevegelse er wicca, skjønt andre større nyhedenske trossystemer omfatter moderne åsatru, nysjamanisme, moderne druidisme, ekopaganisme og dodekateisme (gresk religion). En del av strømningene i de ulike nyhedenske bevegelsene har knyttet seg opp til fascistisk nasjonalistiske og fremmedfiendtlige former som eksempelvis den tidligere tyske paraplyorganisasjonen Deutsche Glaubensbewegung ("Den tyske trosbevegelsen") og den nåtidige norske organisasjonen Vigrid som baserer sin ideologi på en blanding norrøn mytologi og raselære. Norske åsatru-dyrkere som Bifrost tar derimot sterkt avstand fra denne rasistiske sammenblandingen, og de naturmystiske variantene av nyhedendommen er stort sett fremmed for fremmedfiendtlig tankegods. Italia under Vinter-OL 1998. Italia under Vinter-OL 1998. 113 sportsutøvere, syttini menn og trettifire kvinner fra Italia deltok i tretten sporter under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Italia kom på tiende plass med to gull-, seks sølv- og to bronsemedaljer. Akeren Gerda Weissensteiner var Italias flaggbærer under åpningsseremonien. Italia under Vinter-OL 2002. Italia under Vinter-OL 2002. 112 sportsutøvere, sekstifem menn og førtisju kvinner fra Italia deltok i tolv sporter under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Italia kom på sjuende plass med fire gull-, fire sølv- og fem bronsemedaljer. Alpinisten Isolde Kostner var Italias flaggbærer under åpningsseremonien. America's Next Top Model. America's Next Top Model (ofte forkortet til Top Model eller ANTM) er en realityserie som omhandler en form for konkurranse blant unge jenter som kjemper om å få tittelen som America's Next Top Model, og å få muligheten til å starte i den amerikanske modellindustrien. TV-serien er produsert og styrt av Talk-show vert og tidligere modell Tyra Banks, som også er hoveddommeren i serien. Den første sesongen hadde premiere i amerikansk TV i mai 2003 og ble en av UPNs (amerikansk TV-kanal) mest etterspurt TV-serie gjennom avstemning. Til syvende sesong flyttet serien til ny amerikansk TV-kanal, The CW. Spinoff. I Norge har serien gått i norsk utgave under navnet, Top Model Norge med premiere hlsten 2006. Elverum Bryggeri. Elverum Bryggeri ble etablert i 1855, og kom i gang 1858. Bak det hele sto kjøpmann. Det brant ned i 1861, men ble bygget opp igjen umiddelbart. Særlig bayerølet ble populært. I 1890 ble Elverum Bryggeri kjøpt opp og tatt over av Hamar Bryggeri, og skiftet i 1909 navn til Elverum Bryggeri og Mineralvann, som siden opphørte i 1949. Fra denne perioden og frem til midten av 1970-tallet fungerte lokalene i Elverum som distribusjonslager for Hamar bryggeri. De gamle husene ble kjøpt, restaurert og påbygd av firmaet Y. Christensen til hva det er i dag. Det har i mange år vært restaurant og selskapslokaler i flere etasjer. Rica-kjeden hadde både bryggerikjelleren og bryggeriloftet. I dag er det bowling i kjelleren, der flere av lagercellene for korn fortsatt er intakt. Videre er det et elektrofirma, trykkeri, legesenter, dyrlege barnehage og flere leiligheter i bygningen. Det opprinnelige bryggeriet er nå bare en liten del av det store bygningskomplekset, men det har beholdt det særpregede utseendet. Den nye bygningsmassen er også bygget i en stil som passer godt sammen med det gamle. CISC. En «complex instruction set computer» (CISC'", uttalt "sisk") er en datamaskin instruksjonssett arkitektur (ISA) hvor hver instruksjon kan utføre flere lavnivåoperasjoner, som for eksempel lese fra minnet, en aritmetisk operasjon og skriving til minnet, alt i én instruksjon. Begrepet har senere blitt benyttet i kontrast til «Reduced instruction set computer» (RISC). Eksempler på CISC-prosessorfamilier er 360, PDP-11, VAX, 68000 og x86. Fordeler. Før RISC-filosofien ble fremtredende, forsøkte mange datamaskinarkitekter å bygge bro over det såkalte semantiske gapet, det vil si å utforme instruksjonssett som direkte støttet høynivå programmeringskonstrukter, slik som prosedyreoppkall, løkkekontroll og komplekse adresseringmodeller, som tillater at datastruktur og tabelltilgang kan slås sammen til én instruksjon. Den kompakte karakteren til et slikt instruksjonssett resulterer i mindre programkode og færre (tidkrevende) hovedminne-aksesseringer, som tidlig fra 1960-tallet resulterte i en stor besparelse av lagringskapasitet og raskere utføring. Det betydde også god programmeringsproduktivitet selv i lavnivå programmering assemblerspråk. På denne tiden var ikke høynivå programspråk alltid tilgjengelig. Ytelse. På 1970-tallet erfarte man at maskinspråk-kodete programmer kunne bli svært kompliserte, og man mente at man ved å innføre nye instruksjoner skulle oppnå forbedret ytelse. Man føyet til instruksjoner som aldri var ment å bli brukt i assemblerspråk, men som passet godt for kompilerte høynivåspråk. Kompilatorer ble oppdatert for å dra nytte av disse utvidete instruksjonene. Fordelene ved semantisk rike instruksjoner med kompakte koding, sees også i moderne prosessorer, spesielt i høy-ytelsessegmentet der bufferminnet er en sentral komponent. Dette er fordi disse raske, men komplekse og dyre minnekretsene har begrensninger i størrelse, noe som gjør kompakt kode gunstig. Selvfølgelig er den grunnleggende årsaken at minnebrikkene (dvs. dynamisk RAM i dag) fremdeles er langsommere enn minnet i en (høy ytelses) CPU-kjerne. Potensielle problemer. Selv om mange implementeringer av CISC oppnådde målet om høyere gjennomstrømning til en lavere kostnad, ble ikke alltid dette resultatet. For eksempel viste det seg at «low-end» versjoner av komplekse arkitekturer (dvs. med mindre maskinvare) kunne resultere i at det var mulig å forbedre ytelsen ved "ikke" å bruke komplekse instruksjoner (for eksempel et prosedyrekall eller skrive-instruksjon), men i stedet benytte en sekvens av enklere instrukser. En årsak til dette var at konstruktørene noen ganger konstruerte instruksjoner som ikke var mulig å utføre effektivt på den tilgjengelige grunnleggende maskinvaren. Selv i en balansert høyytelsesdesign, svært kodet og (relativt) høytnivå instruksjoner kan være komplisert å dekode og kjøre effektivt innenfor et begrenset transistor budsjett. Slike arkitekturer krever derfor mye av arbeidet på den delen av prosessoren designer i tilfeller der det enklere, men (vanligvis) langsommere, løsning basert på dekode tabeller og/eller mikrokode sekvensering er ikke passende. På den tiden hvor transistorene var en begrenset ressurs, dette tillot også mindre plass på prosessoren for å optimalisere ytelsen på andre måter, noe som ga rom for ideer for å gå tilbake til enklere prosessordesign for å gjøre det mulig å klare seg uten ROMer (eller til og med PLAer) for sekvensering og/eller dekoding. Dette førte til de første RISC-"merkede" prosessorer på midten av 1970-tallet (IBM 801 – IBMs Watson Research Center). På 2000-tallet. Transistorer for logikk, PLAer og mikrokode er ikke lenger knappe ressurser (med mulig unntak av høyhastighets bufferminne). Sammen med bedre verktøy og ny teknologi, har dette ført til nye implementeringer av høyt kodet og variabel lengde design uten «load-store» begrensninger (dvs. ikke RISC). Dette styrer re-implementeringer av eldre arkitekturer som allestedsnærværende x86 (se nedenfor) samt ny design for mikrokontrollere for innebygde systemer og liknende bruksområder. CISC og RISC. Begrepene CISC og RISC blitt mindre meningsfylt med den fortsatte utviklingen av både CISC og RISC design og implementeringer. Den første høyt (eller tett) «pipelined» x86-implementeringer, den 486 design fra Intel, AMD, Cyrix og IBM, støttet alle instruksjon som deres forgjengere gjorde, men oppnådde "maksimal effektivitet" bare på en ganske enkel x86 undergruppe som lignet bare litt mer enn et typisk RISC instruksjonssett (dvs. uten typisk RISC "«load-store»" begrensninger). Pentiumgenerasjon var en superscalarversjon av disse prinsippene, men moderne x86-prosessorer også (vanligvis) dekoder og delter instruksjoner til dynamiske sekvenser av interne bufrete mikrooperasjoner, som ikke bare bidrar til å utføre en større del av instruksjonene i en «pipelined» (overlappende) måte, men også muliggjort mer avanserte utvinning av parallellitet ut av kodestrømmen, for enda høyere ytelse. An Cafe. An Cafe (egentlig Antic Cafe) er en japansk musikkgruppe innen sjangeren dance/rock. Bandet er modeller for klesmerket "SEX POT ReVeNGe". Bandet ble dannet i 2003 etter at Miku hadde møtt Bou på internett og blitt venner og til slutt ville de danne et band. Miku og Bou måtte ha flere medlemmer, så de møtte Kanon og det var da de begynte å skrive låter. Etter noen måneder møtte de Teruki som nettopp hadde sluttet i gamle bandet "Feathers-Blue" Fra 2009 skulle de separeres,og heller ta pause. Rakkestuten. Rakkestuten var en orgelbøye, som lå på/ved Rakkebåene. Båene består av er et vidt flak av 1–5 m dype grunner og båer som ligger vest for munningen i Larvikfjorden, litt sør for Stavern. Dette er et beryktet farvann med mange forlis gjennom årene. Navnet «stut» ble ofte hengende ved orgelbøyer, som gjerne laget lyder som kunne minne om brunstbrøl fra en okse. Rakke er også kjent for et stort festningsverk / fort som ble laget under 2 verdenskrig av tyskerne. Rakke fort Italia under Vinter-OL 2006. Italia under Vinter-OL 2006. 185 sportsutøvere, 111 menn og 74 kvinner fra Italia deltok i femten sporter under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Vertsnasjonen Italia kom på niende plass med fem gull- og seks bronsemedaljer. Kunstløperen Carolina Kostner var Italias flaggbærer under åpningsseremonien. Italia under Vinter-OL 2010. __TOC__ a> var flaggbærer for Italia under åpningsseremonien Italia under Vinter-OL 2010. 109 sportsutøvere fra Italia deltok i 13 idretter under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Kvinner. Resultater for kvinneklassen blir oppdatert etter hvert Skihopp link=Skihopp under Vinter-OL 2010. Resultatene for skihopp blir oppdatert etter hvert Vigur. Vigur er en øy i Ísafjarðardjúp, en stor fjord nordøst på Island. Øya er den nest største i fjorden og og ligger der Skötufjörður møter Hestfjörður. Øya har et areal på 0,59 km², med en lengde på 2,0 km og en bredde på ca. 400 m. Det islandske navnet på øya betyr «spyd». Flere fugler hekker på øya, blant annet Rødnebbterne og lundefugl. På øya er det en vindmølle frå 1840, som var i drift frem til 1917. Hongkong under Vinter-OL 2002. Hongkong under Vinter-OL 2002. To kvinnelige sportsutøvere fra Hongkong deltok i kortbaneløp under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Det var første gang som Hongkong deltok i et vinter-OL under navnet Hongkong, Kina. De vant ikke noen medaljer, beste plassering var en 22. plass i kortbaneløp 1 000 meter for damer. Hongkong under Vinter-OL 2006. Hongkong under Vinter-OL 2006. Én kvinnelig sportsutøver fra Hongkong deltok i kortbaneløp under Vinter-OL 2006 i Torino i USA. Det var andre gang som Hongkong deltok i et vinter-OL under navnet Hongkong, Kina. De vant ikke noen medaljer, beste plassering var en 18. plass i kortbaneløp 1 000 meter for damer. Hongkong under Vinter-OL 2010. Hongkong under Vinter-OL 2010. Én sportsutøver fra Hongkong deltok under navnet Hongkong, Kina under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Kortbaneløp Kortbaneløp på skøyter. Hongkongs tropp besto av en eneste utøver, Han Yueshuang, som konkurrerte i 500, 1000 and 1500 meter kortbaneløp på skøyter, men ikke klarte å kvalifisere seg i noen av øvelsene. Tadsjikistan under Vinter-OL 2002. Tadsjikistan under Vinter-OL 2002. Én mannlig sportsutøver fra Tadsjikistan deltok i alpint under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Tadsjikistan, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Tadsjikistan under Vinter-OL 2006. Tadsjikistan under Vinter-OL 2006. Én mannlig sportsutøver fra Tadsjikistan deltok i alpint under Vinter-OL 2006 i Torino i USA. Tadsjikistan, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Guldborgsund. Guldborgsund er et langt, smalt og grunt sund mellom øyene Lolland og Falster i Guldborgsund kommune i Danmark. Sundet forbinder Smålandsfarvandet i nord med Mecklenburgbukten i sør. Den nordlige delen av sundet, nord for Nykøbing Falster, kan trafikkeres av båter med seks meters dypgang, mens den sørlige delen av sundet kan trafikkeres av båter med en dypgang på cirka to meter. Det går to bruer over sundet, "Frederik d. 9´s Bro" ved Nykøbing Falster og "Guldborgbroen" ved Guldborg i nordenden av sundet. Begge bruene er klaffebruer som kan åpnes for gjennomgående båttrafikk. Europavei 47 går i "Guldborgsundtunnelen" som er en 460 meter lang firefelts senketunnel under Guldborgsund. Skut (bygning). a> er et jærhus. Skuten i forgrunnen. Skut (jærhus) er et en-etasjes, som oftest uisolert, tilbygg på jærhus, som regel også uten vindu. En skut på et hus ligger i forlengelse av huset, altså på kortveggen. På Jæren er det ikke uvanlig med skuter på begge kortveggene, men det er særlig den som vender mot nord, som er viktig, for den isolerer boligdelen ved at den tar godt av for nordavinden. En skut er i husets bredde og har skråtak. Ytterveggen er av stein, noe som gjør at den tar godt av for vinden. Den ble benyttet til lager og det var vanlig å lagre torv der om vinteren. Kommuner i departementet Gironde. Dette er en liste over de 542 kommunene i departementet Gironde i regionen Aquitaine i Frankrike. * Karolineprisen. Karolineprisen er en norsk pris som årlig deles ut til elever i videregående skole som kombinerer gode skoleresultater med topprestasjoner innen idrett, kunst og kultur. Prisen ble opprinnelig opprettet av Wang Handelsskole og Gymnas, og lå på 15 000 kroner. Den dag i dag ligger den på øvrige fem tusen kroner, og deles ut av Wang idrettsskole. Prisen ble først delt ut i 1988 til Karoline Krüger, og har siden båret navnet Karolineprisen. Prisvinnere. Siden Karoline Krüger vant i 1988 har prisen blitt delt ut årlig. Kjente prisvinnere inkluderer Jan Werner Danielsen (1995), Lene Marlin og John Carew (1999) og Jon Lech Johansen (2000). Aillas. Aillas er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Aillas Sverige under Vinter-OL 1998. Sverige under Vinter-OL 1998. Nittini sportsutøvere, femtitre menn og førtiseks kvinner fra Sverige deltok i ti sporter under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Sverige kom på syttende plass med to sølv og en bronsemedalje. Langrennsløperen Torgny Mogren var Sveriges flaggbærer under åpningsseremonien. Ambarès-et-Lagrave. Ambarès-et-Lagrave er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Ambarès-et-Lagrave Ambès. Ambès er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Kommunen ligger nedenfor Bordeaux der elvene Garonne og Dordogne flyter sammen og danner Girondeestuariet. Industrianleggene i byen har havn i Garonne. I kommunene ligger det olje- og gassdrevne Ambes kraftverk, et av landets største med en effekt på hele 1 000 MW. Dessuten har norske Yara en agrikjemisk produksjon i kommunen opprinnelig opprettet av Norsk Hydro i 1990, med et mindre, eget kraftverk knyttet til hovedanlegget. Anlegget til Yara produserer årlig 500 000 tonn nitratsyre og 500 000 tonn ammoniumnitrat, begge deler til gjødselfremstilling. Eksterne lenker. Ambès Hanna Falk. Hanna Falk (født 5. juli 1989) er en svensk langrennsløper. Hun bor i Torsby og representerer Ulricehamns IF. I verdenscupen har hun vunnet sprint fristil i Düsseldorf 5. desember 2009 og klassisk sprint i Otepää 17. januar 2010. Andernos-les-Bains. Andernos-les-Bains er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Andernos-les-Bains Anglade. Anglade er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Anglade Arbanats. Arbanats er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Arbanats Arbis (Gironde). Arbis er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Arbis Xiao huangdi. Xiao huangdi ("Liten keiser") er et kinesisk uttrykk som brukes om det som oppfattes som bortskjemte gutter som det er blitt et stort antall av i Folkerepublikken Kina som følge av ettbarnspolitikken og en utbredt preferanse for guttebarn. På verdensbasis er fødes det mellom 103 til 107 gutter pr. hundre piker. Men i 2008 kom relasjonen opp i 120,56 i Kina. Vitenskapsåret 1895. Vitenskapsåret 1895 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1895. Arcachon. Arcachon er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Arcachon Arcins. Arcins er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Arcins Arès. Arès er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Arsac. Arsac er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Arsac Les Artigues-de-Lussac. Les Artigues-de-Lussac er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Artigues-près-Bordeaux. Artigues-près-Bordeaux er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Artigues-près-Bordeaux Arveyres. Arveyres er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Arveyres Edin Džeko. Edin Džeko (født 17. mars 1986 i Sarajevo) er en bosnisk fotballspiller. Han spiller for klubben Manchester City. Han ble ranket som nummer 13 i Gullballen for året 2009. Klara Klok. Klara Klok er en nettside der man kan spørre spørsmål om problemer og nysgjerrighetsspørsmål. Nettjenesten er anonymt. Nettsiden henvender seg til ungdommer fra 10 til 30 år, og er der for å besvare relevante temaer for ungdommer flest. Blant annet puberteten, seksualitet, rusmidler, helse, forhold osv. Huaneng Luohuang kullkraftverk. Huaneng Luohuang kullkraftverk er et kullkraftverk i regionen Chongqing i Sichuan i det sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.640 MW fordelt på 4 turbiner à 360 MW, og 2 turbiner à 600 MW. Anlegget stod ferdig med de to siste turbinene i 2007. Årsproduksjon i 2007 var 11,4 TWh. Asques (Gironde). Asques er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Asques Makedonia under Vinter-OL 2006. Makedonia under Vinter-OL 2006. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Republikken Makedonia deltok i to sporter, alpint og langrenn under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Makedonia, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 40. plass i damenes storslalåm. Aubiac (Gironde). Aubiac er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Aubiac Huaneng Fuzhou kullkraftverk. Huaneng Fuzhou kullkraftverk er et kullkraftverk i regionen Fujian i det østre Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.720 MW fordelt på 4 turbiner à 350 MW og 2 turbiner à 660 MW hver. Aubie-et-Espessas. Aubie-et-Espessas er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Aubie-et-Espessas Huaneng Pingliang kullkraftverk. Huaneng Pingliang kullkraftverk er et kullkraftverk i Pingliang i regionen Gansu i det nordvestlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 200 MW fordelt på 4 like store turbiner à 300 MW. Audenge. Audenge er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Audenge Auriolles. Auriolles er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Auriolles Makedonia under Vinter-OL 2002. Makedonia under Vinter-OL 2002. To mannlige sportsutøvere fra Republikken Makedonia deltok i alpint og langrenn under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Makedonia, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 52. plass i damenes storslalåm. Auros. Auros er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Auros Huaneng Shang'an kullkraftverk. Huaneng Shang'an kullkraftverk er et kullkraftverk i Shijiazhuang i regionen Hebei i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1300 MW fordelt på 2 turbiner à 350 MW, samt 2 reaktorer på 300 MW hver. Anlegget stod ferdig i 2009. Avensan. Avensan er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Avensan Makedonia under Vinter-OL 1998. Makedonia under Vinter-OL 1998. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Republikken Makedonia deltok i to sporter, langrenn og alpint under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Makedonia, som deltok for første gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 33. plass i damenes storslalåm. Huaneng Heggang kullkraftverk. Huaneng Heggang kullkraftverk er et kullkraftverk i Hegang i regionen Heilongjiang i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1300 MW fordelt på 2 turbiner à 300 MW, samt en reaktorr på 600 MW under bygging. Anlegget stod ferdig med de to første turbinene i 2009. Ayguemorte-les-Graves. Ayguemorte-les-Graves er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Ayguemorte-les-Graves Huaneng Xinhua kullkraftverk. Huaneng Xinhua kullkraftverk er et kullkraftverk i Daqing i regionen Heilongjiang i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 830 MW fordelt på 6 turbiner, hvorav den siste reaktoren på 300 MW under bygging. Anlegget stod ferdig med de to første turbinene i 2009. Huaneng Qinbei kullkraftverk. Huaneng Qinbei kullkraftverk er et kullkraftverk i Jiyuan i regionen Henan i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW fordelt på 2 turbiner à 600 MW. Anlegget stod ferdig med de to første turbinene i 2009. Huaneng Yangluo kullkraftverk. Huaneng Yangluo kullkraftverk er et kullkraftverk i Jiyuan i regionen Hubei i det sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2400 MW fordelt på 4 turbiner à 300 MW, samt 2 reaktorer på 600 MW under bygging. Anlegget stod ferdig med de to første turbinene i 2009. Huaneng Yueyang kullkraftverk. Huaneng Yueyang kullkraftverk, også av og til skrevet "Huneng Yuyang", er et kullkraftverk i Yueyang ved landsbyen Linji 14 km fra bysenteret, i regionen Hunan i det sørlig-sentrale Kina. ligger på sørbredden av Chang Jiang (Yangtze). Det har en installert produksjonskapasitet på 1325 MW fordelt på 4 turbiner à 300-362 MW, hvorav de 2 største reaktorene er britiske. Anlegget stod ferdig med de to første turbinene i 2009. Brenseltpen er antrasitt. Anlegget ble utbygd fra 1988 og stod ferdig med andre trinn fullført i 2006. Operatør er selskapet China Huaneng Power International Inc, som eier 100% av anlegget. Medeier er Meiya Power Company Ltd (MPC). Huaneng Yimin kullkraftverk. Huaneng Yimin kullkraftverk er et kullkraftverk i Ewenke Qi i regionen Indre Mongolia i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2200 MW fordelt på 2 turbiner à 500 MW, samt 2 reaktorer på 600 MW under bygging. Anlegget stod ferdig med de to første turbinene i 2009. Haibowan kullkraftverk. Haibowan kullkraftverk er et kullkraftverk i distriktet Haibowan i Wuhai i regionen Indre Mongolia i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW fordelt på 3 turbiner à 100-200 MW, samt 2 reaktorer på 330 MW under bygging. Anlegget stod ferdig med de tre første turbinene i 2009. Fengzhen kullkraftverk. (Huaneng) Fengzhen kullkraftverk er et kullkraftverk i byfylket Fengzhen, regionen Indre Mongolia i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW fordelt på 6 turbiner à 200 MW. Anlegget stod ferdig i 2009. Shangdu kullkraftverk. Shangdu kullkraftverk er et kullkraftverk i Xilinguole i regionen Indre Mongolia i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW fordelt på 2 turbiner à 600 MW, som er under bygging. Anlegget vil stå ferdig med alle turbinene i 2010. Liechtenstein under Vinter-OL 1998. Liechtenstein under Vinter-OL 1998. Åtte sportsutøvere, fem menn og tre kvinner fra Liechtenstein deltok i to sporter, alpint og langrenn under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Liechtenstein vant ikke noen medaljer, beste plassering var to niendeplasser i alpint, i damenes storslalåm og i alpin kombinasjon for menn. Alpinisten Tamara Schädler var Liechtensteins flaggbærer under åpningsseremonien. Wulashan kullkraftverk. Wulashan kullkraftverk er et kullkraftverk i Bayannaoer i regionen Indre Mongolia i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 800 MW fordelt på 3 turbiner à 50-100 MW, og 2 turbiner på 300 MW hver under bygging. Anlegget stod ferdig med de tre første turbinene i 2009. Baotou-2 kullkraftverk. Baotou kullkraftverk nr 2 er et kullkraftverk i Baotou i regionen Indre Mongolia i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 700 MW fordelt på 7 turbiner. Baotou-1 kullkraftverk. Baotou kullkraftverk nr 1 er et kullkraftverk i Baotou i regionen Indre Mongolia i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 549 MW fordelt på 9 turbiner delvis ferdige og delvis under bygging. Anlegget stod ferdig med de første turbinene i 2009. Hohhot kullkraftverk. Hohhot kullkraftverk er et kullkraftverk i Hohhot i regionen Indre Mongolia i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 574 MW fordelt på 8 turbiner av ulik størrelse opptil 200 MW. Liechtenstein under Vinter-OL 2002. Liechtenstein under Vinter-OL 2002. Åtte sportsutøvere, sju menn og en kvinne fra Liechtenstein deltok i to sporter, alpint og langrenn under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Liechtenstein, som deltok for femtende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Alpinisten Marco Büchel var Liechtensteins flaggbærer under åpningsseremonien. Huaneng Taichang kullkraftverk. Huaneng Taichang kullkraftverk er et kullkraftverk i Taichang i regionen Jiangsu i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1800 MW fordelt på 2 turbiner à 300 MW, og to turbiner på 600 MW under utbygging. Årsproduksjonen er om lag 10 TWh. Anlegget stod ferdig med de første turbinene i 2003. Huaneng Nantong kullkraftverk. Huaneng Nantong kullkraftverk er et kullkraftverk i Nantong i regionen Jiangsu i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1404 MW fordelt på 2 turbiner à 352 MW, og to turbiner på 300 MW under utbygging. Anlegget stod ferdig med de første turbinene i 1990, og de siste i 1999. Kull kommer fra gruver i Shanxi-provinsen, særlig fra Qinhuangdao. Liechtenstein under Vinter-OL 2006. Liechtenstein under Vinter-OL 2006. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Liechtenstein deltok i to sporter, alpint og langrenn under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Liechtenstein vant ikke noen medaljer, beste plassering var en sjetteplass i super-G for menn. Alpinisten Jessica Walter var Liechtensteins flaggbærer under åpningsseremonien. Saltak. Saltak (også kalt åstak) er en betegnelse for et yttertak på en bygning eller et hus med to like, motstående sider som har fall, oftest mot langsidene. Sidene møtes i et møne som normalt er det høyeste punktet på taket. Saltak er den mest utbredte takformen i tradisjonell, norsk bygningsskikk og arkitektur. Fordelene er blant annet at saltak er en relativt enkel konstruksjon. I vårt klima er det dessuten viktig at det gir god avrenning av regn, smeltende snø kan rase ned av seg selv (med litt hjelp fra tyngdekraften) og etter store snøfall og -laster, er et saltak med stor vinkel enkelt å skuffe rent. Saltak kan dessuten tekkes med alle tradisjonelle taktekningsmaterialer og er som oftest mindre krevende bygningsteknisk og økonomisk enn andre takformer under bygging, tekking og ved vedlikehold. Saltak kan også være usymmetriske, både når det gjelder flate og vinkel. Én eller begge takflatene kan dessuten brytes med forskjellige former for takutstikk; arker og takopplett er de vanligste, arker i form av trekantarker eller saltaksarker. Saltak bygges i dag normalt med tverrstående, plassbygde taksperrer eller tilsvarende, prefabrikkerte takstoler, men tradisjonelt er åser, dvs. veldimensjonerte, bærende stokker i husets lengderetning, mest brukt i saltakskonstruksjon. Betegnelsen har sammenheng med at takformen har likheter med en hestesal. Tilsvarende avledninger finnes på en rekke språk. Liechtenstein under Vinter-OL 2010. a> var flaggbærer for Liechtenstein under åpningsseremonien Liechtenstein under Vinter-OL 2010. Fire sportsutøvere fra Liechtenstein deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Alpint. Tina Weirather var opprinnelig også uttatt, men skadet seg 23. januar og deltok ikke i lekene. Bobsleigh. Firerlaget måtte trekke seg da Michael Klingler fikk plager etter en hjernerystelse han pådro seg i toer-bobløpet. Huaneng Huaiyin kullkraftverk. Huaneng Huaiyin kullkraftverk er et kullkraftverk i Huaiyin i provinsen Jiangsu i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 100 MW fordelt på 2 turbiner à 220 MW, og to på 330 MW hver. Huaneng Nanjing kullkraftverk. Huaneng Nanjing kullkraftverk er et kullkraftverk i Nanjing i regionen Jiangsu i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 640 MW fordelt på 2 turbiner à 300 MW hver. Årsproduksjon er om lag 3,5 TWh. Anlegget stod ferdig i 1998. Kull kommer fra gruver i Shanxi og Anhui. "Anlegget må ikke forveksles med Nanjing Banqiao kullkraftverk i samme by." Huaneng Jinggangshan kullkraftverk. Huaneng Jinggangshan kullkraftverk er et kullkraftverk i Ji'an i regionen Jiangxi i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på 2 turbiner à 300 MW hver. Huaneng Dalian kullkraftverk. Huaneng Dalian kullkraftverk er et kullkraftverk i Dalian ved Bohaibukta, i regionen Liaoning i det nordøstre Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1400 MW fordelt på 4 turbiner à 350 MW hver. Anlegget stod ferdig i 1998, og driftes av Huaneng Power International Inc. Det er to byggetrinn, "Dalian 1" og "Dalian 2". I Dalian by er det også to andre anlegg: Dalian kraftvarmeverk og Xianghai kullkraftverk. Huaneng Dandong kullkraftverk. Huaneng Dandong kullkraftverk er et kullkraftverk i Dandong i regionen Liaoning i det nordøstre Kina, ved Gulehavet. Det har en installert produksjonskapasitet på 700 MW fordelt på 2 turbiner à 350 MW hver. Georgia under Vinter-OL 1998. Georgia under Vinter-OL 1998. Fire sportsutøvere, tre menn og én kvinne fra Georgia deltok i to sporter, alpint og skihopping under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Georgia, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en fjortendeplass i alpin kombinasjon for menn. Huaneng Dezhou kullkraftverk. Huaneng Dezhou kullkraftverk er et kullkraftverk i byen Dezhou i provinsen Shandong i det nordøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.550 MW fordelt på 4 turbiner à 300-330 MW, og to på 660 MW hver. Kull kommer fra Taiyuan, 200 km mot sørøst. Huaneng Jining kullkraftverk. Huaneng Jining kullkraftverk er et kullkraftverk i Jining i provinsen Shandong i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 595 MW fordelt på 6 turbiner à 50-125 MW hver. Georgia under Vinter-OL 2002. Georgia under Vinter-OL 2002. Fire sportsutøvere fra Georgia deltok i tre sporter under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Georgia, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Shidongkou-1 kullkraftverk. Huaneng Shidongkou kullkraftverk nr 1 er et kullkraftverk i Jining i regionen Shandong i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.220 MW fordelt på 3 turbiner à 330 MW, og en på 320 MW hver. Anlegget ble i 2003 overtatt 100% av selskapet Huaneng Power International Inc. Det finnes også et eldre Shidongkou-2 kullkraftverk fra 1992, like ved. Georgia under Vinter-OL 2006. Georgia under Vinter-OL 2006. Tre sportsutøvere, to menn og én kvinne fra Georgia deltok i to sporter, alpint og kunstløp under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Georgia, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en tiende plass i damenes kunstløp. Huaneng Yushe kullkraftverk. Huaneng Yushe kullkraftverk er et kullkraftverk i Yushe i regionen Shanxi i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 800 MW fordelt på 2 turbiner à 100 MW, og 20 på 300 MW hver under bygging. Anlegget stod ferdig med de første turbinene i 1994, etter to års byggearbeider. Kapasiteten skal økes til 2.000 MW. Årsproduksjonen er ca 5,7 TWh. Grüner Veltliner. Grüner Veltliner er en østerriksk hvitvinssort, basert på druen av samme navn. Den kalles også "Grünmuscatell", trolig mere for smakslikhet enn slektskap. Druestokkene brukes også i liten utstrekning i Tsjekkia. Etter tradisjonen har den vært dyrket siden romertiden på terrasser i bratte fjellsider sammen med rieslingdruen. Druen har vist seg spesielt godt egnet på ca 35% av hvitvinsjordsmonnet i Østerrike, dvs hele den nordøstre del av landet. Noe av vinen gjøres til søt dessertvin, og litt til musserende, men det meste konsumeres som hvitvin – etterhvert i flere og flere land. Kvaliteten er under bedring og er nå sammenlignbar med franske viner i øvre mellomskikt. Huaneng Yangliuqing kullkraftverk. Huaneng Yangliuqing kullkraftverk er et kullkraftverk i byprovinsen Tianjin i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på opprinnelig 600 MW fordelt på 2 turbiner à 300 MW, hver. Siden ble den utvidet til totalt 1.300 MW, ved at det ble lagt til to nye enheter på 350 MW hver. Georgia under Vinter-OL 2010. Georgia deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Dødsfallet. Whistler Sliding Centre, som har sett noen av de raskeste hastighetene i aking, opplevde flere ulykker under treningsløp i oppkjøringen til OL. Under en treningsøkt den 12. februar døde den georgiske akeren Nodar Kumaritashvili av skadene han pådro seg i en krasj i siste sving av banen. Med en hastighet på 143 km/t krasjet inn i siden på banen og ble sendt inn i en stålsøyle. Han døde på et lokalt sykehus kort tid etter. Det internasjonale akeforbundet, Fédération Internationale de Luge de Course, kalte umiddelbart inn til et hastemøte etter hendelsen, og all annen trening ble avblåst for dagen. Kumaritashvilis lagkamerat, Levan Gureshidze, konkurrerte ikke. Han var på den offisielle startlisten for første heat, men trakk seg og fortalte de andre deltagerne at han ikke kunne fortsette. De resterende seks utøverne som representerer Georgia ble i Vancouver for å konkurrere til ære for Kumaritashvili, mens Gureshidze fløy tilbake til Georgia for å sørge over tapet. Malthodes marginatus. "Malthodes marginatus" (Latreille, 1806) er en av småbløtvingene (Malthininae), en bille som tilhører bløtvingene (Cantharidae). Utbredelse. "Malthodes marginatus" finnes i Europa, men er vanligst i Mellom-Europa, sjeldnere helt i nord og helt i sør. Finnes i Norge og er ganske vanlig. Utseende. "Malthodes marginatus" er mellom 4-5,5 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Palpenes (munnføtter) endeledd er smalt og ovalt litt tilspisset, ikke knivformet. Kjevenes innside har flere mindre (korte) tenner. Antennens tredje ledd er tydelig lengre enn det andre leddet. Antennene er festet nært inntil fasettøynenes innside, hodet generelt langt framover (sett ovenfra) og stikker lengre frem enn fasettøynene. Det vil si at hodeformen er mer sirkelformet, sett ovenfra. Dekkvingene har en gul flekk i spissen og er kortere enn bakkroppen, slik at de siste leddene synes. Slekten "Malthodes" har flere arter som er vanskelig å skille fra hverandre, hanner har klare forskjeller i kjønnsorganene, mens flere av hunnene er så like hverandre at de er umulige å skille fra hverandre. Av de nordiske artene er det allikevel karakterer som muliggjør en artsbestemmelse hos de fleste. Her er en ikke fullstendig, men generell forklaring. Levevis. De voksne (imago) finnes i juni, juli og ut i august. De observeres vanligvis på trær og busker, men oppsøker også blomster. Både larver og voksne er rovdyr og lever av andre mindre dyr. Posthum. Posthumous (sammenblanding av latinsk "posthumus", sist født, "humus", jord og "humare", begrave) er et uttrykk som brukes i forbindelse med begivenheter som inntreffer etter at noen er døde. Når en person mottar en utmerkelse eller pris etter at vedkommende er død, er den gitt posthumt. En benådning eller et amnesti kan gis posthumt, etter personens død, og et barn kan blir født posthumt, etter at faren er død. Et åndsverk, f.eks en roman kan også utgis posthumt, dvs. etter at forfatteren er død. Et ferskt eksempel på det siste er den såkalte Millennium-trilogien av den svenske forfatteren Stieg Larsson. Bayswater kullkraftverk. Bayswater kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten New South Wales i Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 2640 MW fordelt på 4 kokere / turbiner à 660 MW, hver. Årsproduksjonen er i snitt 17 TWh. Anlegget stod ferdig i 1986. Eraring kullkraftverk. Eraring kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten New South Wales i Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 2640 MW fordelt på 4 kokere / turbiner à 660 MW, hver. Anlegget ble ferdig 1982–1984. Hazelwood kullkraftverk. Hazelwood kullkraftverk er et kullkraftverk i La Trobe Valley i delstaten Victoria i Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1600 MW fordelt på 8 kokere / turbiner à 200 MW, hver. Anlegget ble ferdig 1964–1971. Hazelwood står for 25% av Victorias elektrisitetsforsyning. Liddell kullkraftverk. Liddell kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten New South Wales i Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 000 MW fordelt på 4 kokere / turbiner à 500 MW, hver. Anlegget ble ferdig 1971–1973. Loy Yang kullkraftverk. Loy Yang kullkraftverk er et kullkraftverk med to enheter i Latrobe Valley i Victoria i Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 3000 MW fordelt på 6 kokere / turbiner à 500 MW, hver. Anlegget ble ferdig 1985–1987 (enhet A) og 1993–1996 (enhet B). Brenselstypen er brunkull (lignitt). Munmorah kullkraftverk. Munmorah kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten New South Wales i Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW fordelt på 4 kokere / turbiner à 300 MW, hver. Anlegget ble ferdig 1967–1969. Nord-Korea under Vinter-OL 1998. Nord-Korea under Vinter-OL 1998. Åtte sportsutøvere, to menn og seks kvinner fra Nord-Korea deltok i to sporter, hurtigløp på skøyter og kortbaneløp under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Nord-Korea, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en sjuendeplass i kortbaneløp på 3000 meter stafett for damer. Mount Piper kullkraftverk. Mount Piper kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten New South Wales i Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1320 MW fordelt på 2 kokere / turbiner à 660 MW, hver. Anlegget ble ferdig 1993–1996. Brenselstypen er svartkull (antrasitt). Malthodes mysticus. "Malthodes mysticus" (Kiesenwetter 1852) er en av småbløtvingene (Malthininae), en bille som tilhører bløtvingene (Cantharidae). Utbredelse. "Malthodes mysticus" finnes i Europa, østover i Asia. Finnes i Norge, utbredt, men ikke vanlig. Utseende. "Malthodes mysticus" er mellom 3,5-5  mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Palpenes (munnføtter) endeledd er smalt og ovalt litt tilspisset, ikke knivformet. Kjevenes innside har flere mindre (korte) tenner.Antennene er festet nært inntil fasettøynenes innside, hodet generelt langt framover (sett ovenfra) og stikker lengre frem enn fasettøynene. Det vil si at hodeformen er mer sirkelformet, sett ovenfra. Beina er ofte brunsvarte. Dekkvingene har en gul flekk i spissen og er kortere enn bakkroppen, slik at de siste leddene synes. Slekten "Malthodes" har flere arter som er vanskelig å skille fra hverandre, hanner har klare forskjeller i kjønnsorganene, mens flere av hunnene er så like hverandre at de er umulige å skille fra hverandre. Av de nordiske artene er det allikevel karakterer som muliggjør en artsbestemmelse hos de fleste. Her er en ikke fullstendig, men generell forklaring. Levevis. De voksne (imago) finnes i juni, juli og ut i august. De observeres vanligvis på trær og busker, men oppsøker også blomster. Både larver og voksne er rovdyr og lever av andre mindre dyr. Wallerawang kullkraftverk. Wallerawang kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten New South Wales i Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1000 MW fordelt på 2 kokere / turbiner à 500 MW, hver. Anlegget ble ferdig 1976–1980. Brenselstypen er svartkull (antrasitt). Yallourn kullkraftverk. Yallourn kullkraftverk er et kullkraftverk i Latrobe Valley i delstaten Victoria i Australia, 150 km sørøst for Melbourne. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.480 MW fordelt på 2 kokere/turbiner à 360 MW, hver, og 2 på 380 MW hver. Anlegget ble ferdig 1973–1982. Brenselstypen er brunkull (lignitt) med høyt vanninnhold, som er vanskelig å brenne. China Light & Power er eneste eier i operatørselskapet TRUenergy. Henrik av Lund. Henrik av Lund (død 1066) var den første biskop av Lund i årene 1060–1066, og før den tid den første biskop av Orknøyene. Henrik ble omtalt i Adam av Bremens historieverk om Hamburg-Bremens stift og dets biskoper, nedskrevet rundt 1070, men informasjonen om Henrik er usikker. Før han ble utnevnt som biskop av Lund skal han ha vært biskop av Orknøyene. Det ble også påstått at han var skatteminister under kong Knut den mektige i England og ført kongens rikdommer til Danmark. Etter å ha vendt tilbake til England skal ha latt seg verve til misjon på Orknøyene en gang rundt 1035, og regnes derfor som Orknøyenes første biskop. Han var antagelig mer av en misjonerende biskop og kan ha virket under autoriteten til erkebiskopen av York. Det er mulig at han deretter dro til Island da det blir oppgitt at en Henrik virket der i noen år i tiden rundt 1050. Før 1060 er han uansett tilbake i Danmark da kong Svein Estridsson lot opprette to nye bispedømmer øst for Öresund. Henrik ble da utnevnt som biskop i Lund mens tyske Egino ble biskop i Dalby. Henrik er den første man kjenner til som holdt bispesetet i Lund foruten også Orknøyene. I henhold til Adam av Bremen var Henrik en riktig dårlig prest. Han skal ha ført Knut den mektiges skatter til Danmark, men selv anvendt dem til et liv ødsel og overflod. «Man forteller om ham at han fant så stor glede i den fordervelige vanen å drikke seg sanseløs at han til sist døde gjennom å bli kvalt i sitt eget spy.» Da «den feite Henrik» døde overtok Egino også bispedømmet Lund. Adam av Bremens negative opplysninger om Henrik bør antagelig bli sett på bakgrunn av kampen mellom tyskere og engelskmenn over geistlig herredømme over Danmark som skjedde på denne tid. Nord-Korea under Vinter-OL 2006. Nord-Korea under Vinter-OL 2006. Åtte sportsutøvere, to menn og seks kvinner fra Nord-Korea deltok i to sporter, kunstløp og kortbaneløp under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Nord-Korea, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en tjuesjuendeplass i damenes kunstløp. Han Jong-in var Koreas flaggbærer under åpningsseremonien, han bar Koreas gjenforeningsflagg sammen med Sør-Koreas Lee Bo-ra. Deltakere fra både Sør- og Nord-Korea gikk sammen bak flagget. Callide kullkraftverk. Callide kullkraftverk er tre enheter (A-C) som utgjør et kullkraftverk i delstaten Queensland i Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1450 MW fordelt på 4 kokere / turbiner à 350-420 MW, hver, og 2 mindre på 30 MW hver. Anlegget ble ferdig 1965–1989 (A-B), og i 2001 (C). Kogan Creek kullkraftverk. Kogan Creek kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten Queensland i Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 750 MW fordelt på 1 kokere / turbiner à 750 MW. Anlegget ble ferdig 2007. Malthodes guttifer. "Malthodes guttifer" (Kiesenwetter 1852) er en av småbløtvingene (Malthininae), en bille som tilhører bløtvingene (Cantharidae). Utbredelse. "Malthodes guttifer" finnes i Europa, østover i Asia. Finnes sør i Norge, utbredt, men ikke vanlige. Utseende. "Malthodes guttifer" er mellom 4-5 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Palpenes (munnføtter) endeledd er smalt og ovalt litt tilspisset, ikke knivformet. Kjevenes innside har flere mindre (korte) tenner. Antennene er festet nært inntil fasettøynenes innside, hodet generelt langt framover (sett ovenfra) og stikker lengre frem enn fasettøynene. Det vil si at hodeformen er mer sirkelformet, sett ovenfra. Dekkvingene har en gul flekk i spissen og er kortere enn bakkroppen, slik at de siste leddene synes. Slekten "Malthodes" har flere arter som er vanskelig å skille fra hverandre, hanner har klare forskjeller i kjønnsorganene, mens flere av hunnene er så like hverandre at de er umulige å skille fra hverandre. Av de nordiske artene er det allikevel karakterer som muliggjør en artsbestemmelse hos de fleste. Her er en ikke fullstendig, men generell forklaring. Levevis. De voksne (imago) finnes i juni, juli og ut i august. De observeres vanligvis på trær og busker, men oppsøker også blomster. Både larver og voksne er rovdyr og lever av andre mindre dyr. Millmerran kullkraftverk. Millmerran kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten Queensland i Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 850 MW fordelt på 2 kokere / turbiner à 420 MW, hver. Anlegget ble ferdig 2003. Swanbank kraftverk. Swanbank kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten Queensland i Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 865 MW fordelt på 10 kokere / turbiner à 425 MW, hver, og 2 på 380 MW hver. Anlegget ble ferdig 1965–1973. Brenselstypen er kull, men det kan også subsidiært anvendes gass, såkalt «landfill gas». Ikke langt fra ligger et rent gasskraftverk (enhet E) for naturgass, kalt Swanbank gasskraftverk på 385 MW. Denne enheten stod ferdig utbygd i 2002. Northern – Thomas Playford kullkraftverk. Northern – Thomas Playford kullkraftverk er to kullkraftverk i delstaten Southern Australia i Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 760 MW fordelt på 2 kokere / turbiner à 260 MW hver (Northern), og 42 på 15 MW hver (Thomas Playford). Anlegget ble ferdig 1960–1985. Malthodes flavoguttatus. "Malthodes flavoguttatus" (Kiesenwetter, 1852) er en av småbløtvingene (Malthininae), en bille som tilhører bløtvingene (Cantharidae). Utbredelse. "Malthodes flavoguttatus" finnes i Europa. Finnes i Norge, utbredt, men ikke vanlige. Utseende. "Malthodes flavoguttatus" er mellom 3,5-5 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Palpenes (munnføtter) endeledd er smalt og ovalt litt tilspisset, ikke knivformet. Kjevenes innside har flere mindre (korte) tenner. Antennene er festet nært inntil fasettøynenes innside, hodet generelt langt framover (sett ovenfra) og stikker lengre frem enn fasettøynene. Det vil si at hodeformen er mer sirkelformet, sett ovenfra. Dekkvingene har en gul flekk i spissen og har en gul flekk i spissen og er kortere enn bakkroppen, slik at de siste leddene synes. Slekten "Malthodes" har flere arter som er vanskelig å skille fra hverandre, hanner har klare forskjeller i kjønnsorganene, mens flere av hunnene er så like hverandre at de er umulige å skille fra hverandre. Av de nordiske artene er det allikevel karakterer som muliggjør en artsbestemmelse hos de fleste. Her er en ikke fullstendig, men generell forklaring. Levevis. De voksne (imago) finnes i juni, juli og ut i august. De observeres vanligvis på trær og busker, men oppsøker også blomster. Både larver og voksne er rovdyr og lever av andre mindre dyr. Kwinana kraftverk. Kwinana kraftverk er et kullkraftverk og kombinert gasskraftverk med subsidiær oljedrift i delstaten Vest-Australia i Australia, 40 km sør for Perth. Det har en installert produksjonskapasitet på 850 MW fordelt på 4 kokere / turbiner à 120 MW hver, og 2 på 200 MW hver. Anlegget ble ferdig 1970–1978. Brenselstypen er kull, naturgass og olje. Ikke langt fra ligger et rent gasskraftverk for naturgass, kalt Kwinana gasskraftverk eller "Kwinana NewGen", med effekt på 320 MW. Dette anlegget har 1+1 kogenererings-enheter fra Alstom, og ble ferdigstilt i 1996 og fyres kun med naturgass. Utover dette har også "Kwinana Refinery" et anlegg på 108 MW over 2+1 turbiner, som er gassfyrt eller nytter spillvarme. Muja kullkraftverk. Muja kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten Vest-Australia i Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 854 MW fordelt på 4 kokere / turbiner à 200 MW hver. Anlegget ble ferdig 1965–1985. Malthodes minimus. "Malthodes minimus" (Linnaeus, 1758) er en av småbløtvingene (Malthininae), en bille som tilhører bløtvingene (Cantharidae). Utbredelse. "Malthodes minimus" finnes i Europa, østover i Asia. Finnes i Norge, og er ganske vanlige. Utseende. "Malthodes minimus" er mellom 3,3-4 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Palpenes (munnføtter) endeledd er smalt og ovalt litt tilspisset, ikke knivformet. Kjevenes innside har flere mindre (korte) tenner. Antennens tredje ledd er tydelig lengre enn det andre leddet. Antennene er festet nært inntil fasettøynenes innside, hodet generelt langt framover (sett ovenfra) og stikker lengre frem enn fasettøynene. Det vil si at hodeformen er mer sirkelformet, sett ovenfra. Brystskjoldet har en markert sidekant bare helt foran ved framhjørnene. Dekkvingene har en gul flekk i spissen og er kortere enn bakkroppen, slik at de siste leddene synes. Slekten "Malthodes" har flere arter som er vanskelig å skille fra hverandre, hanner har klare forskjeller i kjønnsorganene, mens flere av hunnene er så like hverandre at de er umulige å skille fra hverandre. Av de nordiske artene er det allikevel karakterer som muliggjør en artsbestemmelse hos de fleste. Her er en ikke fullstendig, men generell forklaring. Levevis. De voksne (imago) finnes i juni, juli og ut i august. De observeres vanligvis på trær og busker, men oppsøker også blomster. Både larver og voksne er rovdyr og lever av andre mindre dyr. Gladstone kullkraftverk. Gladstone kullkraftverk er et kullkraftverk i Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1680 MW. Brenseltypen er kull. Tarong kullkraftverk. Tarong kullkraftverk er et kullkraftverk i Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1470 MW. Brenseltypen er kull. Stanwell kullkraftverk. Stanwell kullkraftverk er et kullkraftverk i Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1400 MW. Brenseltypen er kull. Vales Point kullkraftverk. Vales Point kullkraftverk er et kullkraftverk i Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1320 MW. Brenseltypen er kull. Statssosialisme. Begrepet statssosialisme er i videre forstand brukt om en politikk som søker å gjennomføre sosiale og økonomiske reformer ved statsinngrep i kapitalismen og næringslivet, uten at samfunnets hittilværende økonomiske og sosiale organisasjon derved endres vesentlig. Rettsstatens binding av den offentlige makt til allmenne normer, dens vern mot vilkårlig maktutøving og det parlamentariske demokrati og dets representative og lovgivende forsamlinger vil være grunnleggende elementer i en sosialistisk statsforfatning. I snevrere forstand betegnelse for den sosialpolitikk som ble gjennomført av Bismarck i Tyskland på slutten av 1800-tallet og som søkte å svekke den egentlige sosialisme ved å mildne kapitalismens verste ulemper for arbeiderklassen, særlig ved hjelp av sosiale reformer. Bismarck tenkte seg tidlig lovtiltakene mot sosialistisk virksomhet supplert av lover til beskyttelse av arbeiderne. Lovene var begrenset til obligatorisk arbeiderforsikring mot 3 hovedtrusler mot arbeidskapasiteten. Det var lover om sykdomsforsikring i 1883, ulykkesforsikring i 1884 og 1886 og uførhet og alderdomsforsikring i 1889. Utgiftene ble delt av arbeider, arbeidskjøper og stat. En hovedhensikt med lovene var å pasifisere sosialistene. "Den (arbeider) som har alderspensjon, er mye mer tilfreds og lettere å behandle enn en som ikke har dette i utsikt." Tanken bak er ikke uvanlig: Materiell nød er årsaken til at folk blir sosialister. Dette kan forhindres ved å gi dem grunnleggende materiell sikkerhet. Dette var også en del av Bismarcks statsbyggende virksomhet. Staten skulle styrkes gjennom arbeidernes støtte. En statstro kollektivmentalitet var målet i Bismarcks autoritære paternalistiske stat. Begrunnelsen av sosialforsikringslovene med at de var god "anvendt kristendom" understreker at Bismarck videreførte arven fra det prøyssiske opplyste enevelde med offentlig ansvar for den almene velferd. Bismarcks politikk kom her lett i konflikt med den borgerlige 1800-tallsliberalismen. Uttrykket "statssosialisme" ble brukt anklagende mot ham. Han brød seg lite om slike betegnelser, men bekjempet ikke den industrielle kapitalisme. Bismarck anså tvert imot denne som uunngåelig, kom til å betrakte den som statens økonomiske ryggrad og var forsiktig med å antaste kapitaleiernes frie råderett og konkurranseevne med utlandet. Lovene både i 1878 og i 80-årene skulle sikre arbeidsfred og dermed økonomisk og politisk stabilitet. Bismarck forsøkte med gulrot og kjepp å forsone arbeid og kapital og få arbeiderne til å slutte opp om hans tyske absolutistiske statsideal. Han mislyktes. Forsikringstiltakene nådde langt fra alle og tilfredsstilte knapt noen. Bismarck mistet interessen for denne type lovgivning i 1889, da den ikke hadde virket etter sin hensikt. Sosialreform var ikke på tale. Antisosialistlovene virket enda sterkere mot hensikten. De tyske venstrekrefter ble drevet under jorden, men utviklet et utstrakt skjult foreningssystem. Tilslutningen økte ved valgene i 1880-årene (SPD kunne stille til valg). Solidaritetsfølelsen blant arbeiderne ble styrket. Den voksende klassebevissthet skjerpet motsetningene til andre samfunnsklasser. Lawrence kullkraftverk. Lawrence kullkraftverk er et kullkraftverk i Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på 4 kokere / turbiner à 150 MW hver. Anlegget bleferdig i årene 1954–1971. Brenselstypen er kull. Newport kraftverk. Kraftverket dominerer gatebildet i denne forstaden til Melbourne. Newport kraftverk enhet D er et varmekraftverk med kombinert gassdrift og oljedrift i utkanten av storbyen Melbourne i delstaten Victoria i Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 510 MW med bare 1 turbin. Anlegget ble ferdig i 1980. Brenselstypen er naturgass og olje. På stedet er det lange kraftverkstradisjoner, "Newport A" ble anlagt i 1918 for å støtte elektrifiseringen av trikken i Melbourne, og "Newport B" fulgte i 1923. Torrens Island kraftverk. Torrens Island kraftverk er et varmekraftverk med kombinert gassdrift og oljedrift i delstaten Sør-Australia i Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1280 MW fordelt på 4 kokere / turbiner à 120 MW hver, og 4 på 200 MW hver. Anlegget bleferdig i årene 1967–1981. Brenselstypen er naturgass og olje. Malthodes debilis. "Malthodes debilis" (Kiesenwetter 1852) er en av småbløtvingene (Malthininae), en bille som tilhører bløtvingene (Cantharidae). Utbredelse. "Malthodes debilis" finnes i Europa, vanligst i Mellom-Europa Den er utbredt østover i Asia. Ikke i Norge. Utseende. "Malthodes debilis" er mellom 3,3-4 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Palpenes (munnføtter) endeledd er smalt og ovalt litt tilspisset, ikke knivformet. Kjevenes innside har flere mindre (korte) tenner. Antennens tredje ledd er tydelig lengre enn det andre leddet. Antennene er festet nært inntil fasettøynenes innside, hodet generelt langt framover (sett ovenfra) og stikker lengre frem enn fasettøynene. Det vil si at hodeformen er mer sirkelformet, sett ovenfra. Brystskjoldet har en markert sidekant bare helt foran ved framhjørnene. Dekkvingene har en gul flekk i spissen og er kortere enn bakkroppen, slik at de siste leddene synes. Slekten "Malthodes" har flere arter som er vanskelig å skille fra hverandre, hanner har klare forskjeller i kjønnsorganene, mens flere av hunnene er så like hverandre at de er umulige å skille fra hverandre. Av de nordiske artene er det allikevel karakterer som muliggjør en artsbestemmelse hos de fleste. Her er en ikke fullstendig, men generell forklaring. Levevis. De voksne (imago) finnes i juni, juli og ut i august. De observeres vanligvis på trær og busker, men oppsøker også blomster. Både larver og voksne er rovdyr og lever av andre mindre dyr. Braemar gasskraftverk. Braemar gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Queensland i Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 450 MW fordelt på 4 kokere / turbiner à 150 MW hver. Anlegget ble ferdig i 2006. Brenselstypen er naturgass og kullgass. Profil (hode). Profil (av it: "profilo") er et fotografi, tegning, skulptur eller maleri av ett menneske fra siden, normalt kun hodet. Profilbilder brukes ofte på pengesedler, mynter og utmerkelser som merker og medaljer. Man bruker da ofte profilen av statsoverhoder, eller berømte personer innen vitenskap og kunst. Vilhelm den gamle. Vilhelm den gamle eller "William Senex" (død 1168) var en prelat på 1100-tallet som har siden blitt regnet som den mest berømte biskop på Orknøyene. Selv om opplysningene om hans opprinnelse er uklare i detaljene er det sagt at han var en «klerk fra Paris». Den norrøne sagatradisjonen hevder at han Vilhelm hadde vært biskop i 66 år da han døde i 1168, noe som betyr at han ble innviet som biskop en gang rundt 1102. Det er ingen samtidige bevis på hans bispeverdighet før et brev fra pave Honorius II i 1128, skjønt selv da nevnes ikke navnet Vilhelm uttrykkelig, men heller kun at en biskop holdt bispesetet på samme tid som en annen påstått utnevnt biskop, Radulf Novell. Vilhelm den gamle var i alle fall til stede i 1135 under jarledømmet til Pål Håkonsson. Biskop Vilhelm den gamle var en av de som i stor grad fremmet helgenkulten til sankt Magnus Orknøyjarl, og skal selv ha gjort seg til vitne for en del mirakuløse hendelser posthum fra den tidligere jarlen. Vilhelm fikk relikviene til sankt Magnus overført til Kirkwall. Han fikk fastsatt at bispesetet ble på dette stedet og med støtte fra jarl Ragnvald Kale Kollson begynte han reisningen av ny katedral her. Det var antagelige av disse grunnene at Vilhelm ble husket i den senere tradisjonen på Orknøyene, både i sagaene og geistlige nedtegnelser som den grunnleggende biskop av Orknøyene. Den første biskop av Orknøyene regnes dog Henrik av Lund (død 1066). Sammen med jarl Ragnvald og Erling Skakke dro Vilhelm den gamle i årene 1151 og 1153 på pilegrimsreise eller korstog til Det hellige land. I årene 1153–1154 kom Orknøyenes bispedømme endelig inn under hjemlandet Norge, og ikke underlagt et fremmed land som York erkebispedømme i England eller St Andrews i Skottland. Det skjedde da pavens legat Nicholas Breakspear kom til Norge for å godkjenne det nye Nidaros erkebispedømme (tidligere bispedømme). Bishop William died in 1168. Vilhelm ble gravlagt i St. Magnuskatedralen i Kirkwall. Jeeralang kraftverk. Fire Jeerlang A turbiner til venstre og tre Jeerlang B turbiner til høyre. Jeeralang kraftverk er et gasskraftverk med kombinert gass- og oljedrift i Latrobe Valley i Victoria i Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 468 MW fordelt på 4 kokere/turbiner à 57 MW hver, og 3 på 80 MW hver. Anlegget ble ferdig i årene 1977–1980. Brenselstypen er naturgass og destillatolje. Pelican Point gasskraftverk. Pelican Point gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Sør-Australia i Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 480 MW fordelt på 2+1 turbiner. Anlegget ble ferdig i 2001. Brenselstypen er naturgass. Tallawarra gasskraftverk. Tallawarra gasskraftverk enhet B er et gasskraftverk beliggende ved Illawarra-innsjøen i delstaten New South Wales i Australia, 85 km sør for Sydney. Det har en installert produksjonskapasitet på 435 MW fordelt på 1 kombinert kogenereringsturbin fra Alstom. Anlegget ble ferdig i 2009. Brenselstypen er naturgass, og utslippene ligger 70% under et konvensjonelt kullkraftverk. Operatør er TRUenergy, som er 100% eid av CHina Light & Power. Tamar Valley kraftverk. Tamar Valley kraftverk er et gasskraftverk i delstaten Tasmania i Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 390 MW fordelt på 5 kokere / turbiner. Anlegget ble ferdig 26. oktober 2009, etter installasjonsarbeider siden 2006. Brenselstypen er naturgass og olje. Malthodes dispar. "Malthodes dispar" (Germar 1824) er en av småbløtvingene (Malthininae), en bille som tilhører bløtvingene (Cantharidae). Utbredelse. "Malthodes dispar" finnes i Mellom-Europa. Finnes i Danmark, utbredt, men ikke vanlige. Utseende. "Malthodes dispar" er mellom 3,5-5 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Palpenes (munnføtter) endeledd er smalt og ovalt litt tilspisset, ikke knivformet. Kjevenes innside har flere mindre (korte) tenner. Antennens tredje ledd er tydelig lengre enn det andre leddet. Antennene er festet nært inntil fasettøynenes innside, hodet generelt langt framover (sett ovenfra) og stikker lengre frem enn fasettøynene. Det vil si at hodeformen er mer sirkelformet, sett ovenfra. Dekkvingene har en gul flekk i spissen og er kortere enn bakkroppen, slik at de siste leddene synes. Slekten "Malthodes" har flere arter som er vanskelig å skille fra hverandre, hanner har klare forskjeller i kjønnsorganene, mens flere av hunnene er så like hverandre at de er umulige å skille fra hverandre. Av de nordiske artene er det allikevel karakterer som muliggjør en artsbestemmelse hos de fleste. Her er en ikke fullstendig, men generell forklaring. Levevis. De voksne (imago) finnes i juni, juli og ut i august. De observeres vanligvis på trær og busker, men oppsøker også blomster. Både larver og voksne er rovdyr og lever av andre mindre dyr. Uranquinty gasskraftverk. Uranquity gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten New South Wales i Australia, om lag 20 km fra Wagga Wagga. Det har en installert produksjonskapasitet på 640 MW fordelt på 4 turbiner à 160 MW hver. Anlegget ble ferdig i 2008. Brenselstypen er naturgass fra Bass Strait som kommer i rørledninger via Victoria. Bell Bay kraftverk. Bell Bay kraftverk er et gasskraftverk i delstaten Tasmania i Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 345 MW fordelt på 3 turbiner. Brenselstypen er naturgass. Malthodes fuscus. "Malthodes fuscus" (Waltl 1838) er en av småbløtvingene (Malthininae), en bille som tilhører bløtvingene (Cantharidae). Utbredelse. "Malthodes fuscus" finnes i Europa, og har en østlig utbredelse. Finnes sør i Norge, utbredt, men ikke vanlig. Utseende. "Malthodes fuscus" er mellom 3,3-4,5 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Palpenes (munnføtter) endeledd er smalt og ovalt litt tilspisset, ikke knivformet. Kjevenes innside har flere mindre (korte) tenner. Antennens tredje ledd er tydelig lengre enn det andre leddet. Antennene er festet nært inntil fasettøynenes innside, hodet generelt langt framover (sett ovenfra) og stikker lengre frem enn fasettøynene. Det vil si at hodeformen er mer sirkelformet, sett ovenfra. Brystskjoldet har en markert sidekant bare helt foran ved framhjørnene. Dekkvingene har en gul flekk i spissen og er kortere enn bakkroppen, slik at de siste leddene synes. Slekten "Malthodes" har flere arter som er vanskelig å skille fra hverandre, hanner har klare forskjeller i kjønnsorganene, mens flere av hunnene er så like hverandre at de er umulige å skille fra hverandre. Av de nordiske artene er det allikevel karakterer som muliggjør en artsbestemmelse hos de fleste. Her er en ikke fullstendig, men generell forklaring. Levevis. De voksne (imago) finnes i juni, juli og ut i august. De observeres vanligvis på trær og busker, men oppsøker også blomster. Både larver og voksne er rovdyr og lever av andre mindre dyr. Årets svømmer. a>, som var "Årets svømmer i verden" i 2003–2004 og, og "Årets svømmer i USA" i 2001–2004 og 2006–2009. Årets svømmer (engelsk:"Swimming World Swimmers of the Year") er en utmerkelse som årlig tildeles av det USA-baserte "Swimming World Magazine". Prisen deles ut i syv kategorier: "Årets svømmer i Verden", "USA", "Europa", "Oseania og Asia", "Afrika", "åpent vann" og "handikappede svømmer". I hver av disse kategoriene deles det årlig ut én pris for menn og én for kvinner. Prisen er blant mange sett på som en av de mest prestisjefylte prisene innen svømming. Utmerkelsen ble innviet i 1964, da "Swimming World" utnevnte Don Schollander som årets svømmer. To år senere ble en kvinnelig kategori lagt til, og utmerkelsen fortsatte i denne formen frem til 1980. Vinnerene var alltid fra USA helt frem til Øst-Tysklands kvinnelige svømmeres fremgang på 1970-tallet, og i 1980 ble det opprettet underkategorier for amerikanske og europeiske svømmere. Etter at den kalde krigen var slutt avviste Tyskland å følge østens slutt på det systematiske statssponsede dopingprogrammet, mens Australias svømmelag opplevde en vekkelse. I 1994 vant australske svømmere begge utmerkelsene for årets svømmere for første gang, og i 1995 ble en egen kategori for Oseaniske og Asiatiske svømmere innført. En underkategori for handikappede svømmere ble innført i 2003, og et år senere ble en afrikansk underkategori innført etter at Sør-Afrika ble kontinentets første land til å vinne en olympisk stafett. I 2005 ble svømming i åpent vann tatt med i det olympiske programmet, og en ny kategori ble således innført. Svømmere fra USA har vært de mest suksessfulle når det gjelder utmerkelser, med førti tidler, mer enn tre ganger så mange som Australia (13). Michael Phelps fra USA har vunnet prisen for "årets svømmer i verden" seks ganger, etterfulgt av Ian Thorpe fra Australia med fire utmerkelser. Regionalt har tyske, ungarske oog nederlandske svømmere hatt mest suksess i Europa, mens australske har vunnet mer enn tre fjerdedeler av utmerkelsene i Oseania og Asia. "Årets svømmere i verden". a>, som var "Årets svømmer i verden" i 1973, 1975 og 1976. a>ske kvinnelige svømmeren som har blitt kåret til "Årets svømmer". a>, som var "Årets svømmer i verden" i 2002. a>, som var "Årets svømmer" i 2005. a>, som var "Årets svømmer" i 2005 og 2006. Utmerkelsen ble innviet i 1964, da "Swimming World" utnevnte Don Schollander som årets svømmer. To år senere ble en kvinnelig kategori lagt til, og utmerkelsen fortsatte i denne formen frem til 1980. Vinnerene var alltid fra USA helt frem til 1970 da en ikke-amerikansk mannlig svømmer vant utmerkelsen, fra 1973 til 1989 vant det øst-tyske kvinne majoriteten av prisene. Etter at den kalde krigen var slutt avviste Tyskland å følge østens slutt på det systematiske statssponsede dopingprogrammet, mens Australias svømmelag opplevde en vekkelse på 1990-tallet ved å vinne ni utmerkelser siden 1997, flest av alle land i den perioden. Svømmere fra USA har vunnet tittelen 40 ganger, etterfulgt av Australia (13 ganger) og Øst-Tyskland (11 ganger). Denne rangeringen er omtrentlig proporsjonal med mengden av gullmedaljer som er vunnet av de respektive landene under de olympiske leker. Øst-Tyskland var spesielt suksessfulle på 1970- og 1980-tallet, da de dominerte kvinnenes øvelser, godt hjulpet av det systematsike statlige dopingprogrammet. Med sin utmerkelse fra 2009 holder Michael Phelps (USA) nå den totale rekorden med seks utmerkelser. Han vant i 2003, 2004, 2006, 2007, 2008 og 2009. Han er også den eneste personen som har vunnet utmerkelsen fire ganger på rad. Debbie Meyer fra USA vant fra 1967–69. Ian Thorpe (Australia) er den nest mest profilerte vinneren i kategorien med sine fire utmerkelser, fra 1998, 1999, 2001 og 2002. Fire kvinnelige svømmere har vunnet tre utmerkelser: Debbie Meyer (USA) i 1967, 1968 og 1969, Krisztina Egerszegi (Ungarn) i 1991, 1992 og 1995, Janet Evans (USA) i 1987, 1989 og 1990, samt Kristin Otto (Øst-Tyskland) i 1984, 1986 og 1988. Franziska van Almsick er den yngste kvinnen som har mottatt en utmerkelse, da hun fylte 15 år den 5. april det året hun mottok sin første utmerkelse. Thorpe er den yngste mannlige mottakeren, da han fylte 16 år den 13. oktober det året han mottok sin første utmerkelse. "Årets svømmere i USA". a>, som var "Årets svømmer i USA" fra 2005–2007. a>, som var "Årets svømmer i USA" i 2003 og 2004. Michael Phelps har blitt utnevnt til "Årets svømmer i USA" ved åtte anledninger; hans rekke fra 2001 til 2009 ble kun avbrutt av Aaron Peirsol i 2005. Janet Evans er en av de mest dekorerte kvinnelige svømmere med sine fem utmerkelser, alle i perioden fra 1987 til 1991. Tracy Caulkins vant fire ganger tidlig på 1980-tallet, mens Natalie Coughlin, Katie Hoff og Jenny Thompson har vunnet tre år på rad. På herresiden har Mike Barrowman vunnet prisen fire ganger på rad fra 1989 til 1992, mens Matt Biondi og Lenny Krayzelburg har vunnet tre. "Årets svømmere i Europa". a>, som var første mottaker av "Årets svømmer i Europa" for kvinner. a>, som var "Årets svømmer i Europa" fire ganger. a>, som var "Årets svømmer i Europa" i 2005 og 2006. Øst-Tyskland var spesielt suksessfulle på 1970– og 80-tallet da de dominerte kvinnenes øvelser, godt hjulpet av det systematiske statlige dopingprogrammet.. På kvinnesiden vant de alle utmerkelsene i perioden 1980–1989, hvor Kristin Otto vant tre ganger, før Berlinmuren og kommunismen falt. Da det statlige dopingprogrammet ble avsluttet ble også den øst-tyske dominansen brutt. I de to tiårene etter gjenforeningen har den kvinnelige utmerkelsen blitt vunnet av tyskere fire ganger, tre av dem har Franziska van Almsick vunnet. Gjennom 1980-tallet dominerte Michael Gross fra Vest-Tyskland, kalt «The Albatross» på grunn av sitt lange «vingespenn», europeisk svømming ved å vinne fem utmerkelser på rad fra 1982 til 1986. Ungarn har vunnet utmerkelsen tretten ganger, hovedsakelig på grunn av deres styrke i medleyøvelser. Brystsvømmerene Ágnes Kovács og Károly Güttler, og ryggsvømmeren Sándor Wladár var de eneste ungarske vinnere som ikke var vinnere fra medleyøvelser. Krisztina Egerszegi vant flest utmerkelser av de kvinnelige svømmerne med sine fire, mens Tamás Darnyi fikk tre. Nederland har vunnet syv utmerkelser, mye på grunn av innsatsen til Inge de Bruijn (tre) og Pieter van den Hoogenband (fire) som dominerte sprintkonkurransene i det tiåret. Russiske og sovjetiske svømmere har også vunnet syv utmerkelser, alle på herresiden. "Årets svømmer i Oseania og Asia". a>, som har vært "Årets svømmer i Oseania og Asia" seks ganger. a>, som har vært "Årets svømmer i Oseania og Asia" fire ganger. "Årets svømmer i Oseania og Asia" ble introdusert i 1995, året etter at to australske svømmere—Kieren Perkins og Samantha Riley—ble de første svømmerene fra Asia og Oseania som utnevnt til "Årets svømmer i verden". Den har hovedsakelig blitt dominert av australske svømmere, som har vunnet 22 av de 28 utmerkelsene som har blitt utdelt. Ian Thorpe vant seks utmerkelser (fem på rad) og Susie O'Neill har vunnet fire (tre på rad). Australias suksess har blitt bygd på kvinnelige butterflysvømmere (O'Neill og Petria Thomas), kvinnelige brystsvømmere (Riley og Leisel Jones), og mannlige frisvømmere (Thorpe, Grant Hackett og Michael Klim). Kōsuke Kitajima (Japan) er den eneste ikke-australske svømmeren som har vunnet utmerkelsen mer enn en gang (i 2003, 2007 og 2008). "Årets svømmere i Afrika". a>, som var den første afrikanske mannen som vant en individuell olympisk gullmedalje. Utmerkelsen "Årets afrikanske svømmer" ble introdusert i 2004, samme året som Sør-Afrika vant herrenes 4×100 m frisvømming stafett under de olympiske lekene. Selv om Joan Harrison (1952) og Penny Heyns (1996) hadde vunnet individuelle gullmedaljer for Sør-Afrika, så var seieren i 2004 første gang et afrikansk stafettlag vant en medalje. I det samme OL, vant Zimbabwes Kirsty Coventry tre individuelle medaljer, inkludert én gullmedalje, som gjorde henne til den første afrikanske svømmeren utenfor Sør-Afrika som fikk stå på podiumet. Bortsett fra i 2006 og 2010 har Coventry vunnet utmerkelsen de seks andre gangene. Den sørafrikanske sprinteren Roland Schoeman vant fire utmerkesler på rad (2004 til 2007) på herresiden, og totalt har sørafrikanske svømmere vunnet fem utmerkelser. I 2008 brøt Oussama Mellouli fra Tunisia den sørafrikanske og zimbabwiske statistikken ved å bli den første afrikanske mannen som vant en individuell olympisk gullmedalje. "Årets svømmer i åpent vann". a>, som var "Årets svømmer i åpent vann" i 2008. Utmerkelsen "Årets svømmer i åpent vann" ble introdusert i 2005, da det ble annonsert at øvelsen svømming i åpent vann ville bli inkludert i det olympiske programmet for første gang, med øvelsen 10 km under sommer-OL 2008. Utmerkelsen har blitt vunnet av russiske svømmere fem ganger, mens tyske og nederlandske svømmere har vunnet tre ganger. Russlands Larisa Ilchenko vant utmerkelsen fire år på rad fra 2006, og Thomas Lurz fra Tyskland er den eneste andre utøveren med flere utmerkelser, etter å ha vunnet i 2005, 2006, 2009 og 2011. "Årets handicapede svømmere". Denne utmerkelsen ble opprettet i 2003, for så å ikke bli utdelt i 2004. Canadiske, amerikanske og australske svømmere har vunnet utmerkelsen to ganger, og Matthew Cowdrey, en australsk svømmer med amputerte armer, er den eneste personen som har vunnet utmerkelsen to ganger, i 2007 og 2008. Malthodes fibulatus. "Malthodes fibulatus" (Kiesenwetter, 1852) er en av småbløtvingene (Malthininae), en bille som tilhører bløtvingene (Cantharidae). Utbredelse. "Malthodes fibulatus" finnes i Europa, men er ikke så vanlig helt i sør. Finnes i Norge, ganske vanlig. Utseende. "Malthodes fibulatus" er mellom 3,3-4 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Palpenes (munnføtter) endeledd er smalt og ovalt litt tilspisset, ikke knivformet. Kjevenes innside har flere mindre (korte) tenner. Antennens tredje ledd er tydelig lengre enn det andre leddet. Antennene er festet nært inntil fasettøynenes innside, hodet generelt langt framover (sett ovenfra) og stikker lengre frem enn fasettøynene. Det vil si at hodeformen er mer sirkelformet, sett ovenfra. Dekkvingene mangler en gul flekk i spissen og er kortere enn bakkroppen, slik at de siste leddene synes. Slekten "Malthodes" har flere arter som er vanskelig å skille fra hverandre, hanner har klare forskjeller i kjønnsorganene, mens flere av hunnene er så like hverandre at de er umulige å skille fra hverandre. Av de nordiske artene er det allikevel karakterer som muliggjør en artsbestemmelse hos de fleste. Her er en ikke fullstendig, men generell forklaring. Levevis. De voksne (imago) finnes i juni, juli og ut i august. De observeres vanligvis på trær og busker, men oppsøker også blomster. Både larver og voksne er rovdyr og lever av andre mindre dyr. Malthodes maurus. "Malthodes maurus" (Laporte de Castelnau, 1840) er en av småbløtvingene (Malthininae), en bille som tilhører bløtvingene (Cantharidae). Utbredelse. "Malthodes maurus" finnes i Europa. Finnes helt sør i Norge, men er sjelden. Utseende. "Malthodes maurus" er mellom 3,5-4 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Palpenes (munnføtter) endeledd er smalt og ovalt litt tilspisset, ikke knivformet. Kjevenes innside har flere mindre (korte) tenner. Antennens tredje ledd er tydelig lengre enn det andre leddet. Antennene er festet nært inntil fasettøynenes innside, hodet generelt langt framover (sett ovenfra) og stikker lengre frem enn fasettøynene. Det vil si at hodeformen er mer sirkelformet, sett ovenfra. Dekkvingene mangler en gul flekk i spissen og er kortere enn bakkroppen, slik at de siste leddene synes. Slekten "Malthodes" har flere arter som er vanskelig å skille fra hverandre, hanner har klare forskjeller i kjønnsorganene, mens flere av hunnene er så like hverandre at de er umulige å skille fra hverandre. Av de nordiske artene er det allikevel karakterer som muliggjør en artsbestemmelse hos de fleste. Her er en ikke fullstendig, men generell forklaring. Levevis. De voksne (imago) finnes i juni, juli og ut i august. De observeres vanligvis på trær og busker, men oppsøker også blomster. Både larver og voksne er rovdyr og lever av andre mindre dyr. Statskapitalisme. Man taler ofte om statskapitalisme i forbindelse med at staten gjennom oppkjøp eller ekspropriasjon overtar produksjonsforetak eller grunnlegger ny produksjon. Statskapitalisme kan ha en rekke ulike betydninger, men er vanligvis beskrevet som et samfunn hvor store deler av produksjonsmidlene er kontrollert og styrt av staten på kapitalistisk vis, selv om staten i seg selv kalles for sosialistisk. Med denne definisjon er statskapitalisme der hvor offentlige etater og staten eier kontrollerende aksjer i børsnoterte selskaper, og dermed fungerer som en kapitalist selv. Statskapitalisme kan også refereres til et økonomisk system hvor produksjonsmidlene delvis er privateide, men der staten har betydelig kontroll over fordelingen av kreditt og investeringer. Innen Marxistisk litteratur, blir statskapitalismen vanligvis definert som; et sosialt system kombinert med kapitalisme – med eierskap eller kontroll av et selvstendig og uavhengig statsapparat. Fra den definisjon, er et statskapitalistisk land der hvor myndighetene kontrollerer den økonomiske utviklingen og som vesentlig handler ut ifra slik et hvilket som helst dominerende selskap vil gjøre det i et kapitalistisk samfunn. Malthodes brevicollis. "Malthodes brevicollis" (Paykull, 1798) er en av småbløtvingene (Malthininae), en bille som tilhører bløtvingene (Cantharidae). Utbredelse. "Malthodes brevicollis" finnes i Europa, østover i Asia. Finnes vanlig i Norge. Utseende. "Malthodes brevicollis" er mellom 2-2,8 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Palpenes (munnføtter) endeledd er smalt og ovalt litt tilspisset, ikke knivformet. Kjevenes innside har flere mindre (korte) tenner. Antennens tredje ledd er like langt eller knapt lengre enn det andre leddet. Antennene er festet nært inntil fasettøynenes innside, hodet generelt langt framover (sett ovenfra) og stikker lengre frem enn fasettøynene. Det vil si at hodeformen er mer sirkelformet, sett ovenfra. Dekkvingene er kortere enn bakkroppen, slik at de siste leddene synes.. Slekten "Malthodes" har flere arter som er vanskelig å skille fra hverandre, hanner har klare forskjeller i kjønnsorganene, mens flere av hunnene er så like hverandre at de er umulige å skille fra hverandre. Av de nordiske artene er det allikevel karakterer som muliggjør en artsbestemmelse hos de fleste. Her er en ikke fullstendig, men generell forklaring. Levevis. De voksne (imago) finnes i juni, juli og ut i august. De observeres vanligvis på trær og busker, men oppsøker også blomster. Både larver og voksne er rovdyr og lever av andre mindre dyr. Malthodes crassicornis. "Malthodes crassicornis" (Maeklin 1846) er en av småbløtvingene (Malthininae), en bille som tilhører bløtvingene (Cantharidae). Utbredelse. "Malthodes crassicornis" finnes i Europa og østover i Asia. Finnes sør i Norge, men er ikke vanlig. Utseende. "Malthodes crassicornis" er mellom 2,3-2,8 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Palpenes (munnføtter) endeledd er smalt og ovalt litt tilspisset, ikke knivformet. Kjevenes innside har flere mindre (korte) tenner. Antennens tredje ledd er like langt eller knapt lengre enn det andre leddet. Antennene er festet nært inntil fasettøynenes innside, hodet generelt langt framover (sett ovenfra) og stikker lengre frem enn fasettøynene. Det vil si at hodeformen er mer sirkelformet, sett ovenfra. Dekkvingene er kortere enn bakkroppen, slik at de siste leddene synes. Slekten "Malthodes" har flere arter som er vanskelig å skille fra hverandre, hanner har klare forskjeller i kjønnsorganene, mens flere av hunnene er så like hverandre at de er umulige å skille fra hverandre. Av de nordiske artene er det allikevel karakterer som muliggjør en artsbestemmelse hos de fleste. Her er en ikke fullstendig, men generell forklaring. Levevis. De voksne (imago) finnes i juni, juli og ut i august. De observeres vanligvis på trær og busker, men oppsøker også blomster. Både larver og voksne er rovdyr og lever av andre mindre dyr. Rafał Kurmański. Rafał Kurmański (født 22. august 1982 i Polen, død 30. mai 2004 i Zielona Góra i Polen) var en polsk speedwaykjører som vant 2. plass i 2001 individuelle speedway junior-EM. Rafal Kurmanski var en stor speedway kjører, så lenge han levde. Han døde under et speedway løp. Han ble regnet som en av verdens beste speedway kjører. Under begravelsen hans var det mange som stilte opp både familie og fans. begravelsen var stor og det ble ropt Rafal Kurmanski, og speedway sykkelen hans ble startet opp og gikk så lenge begravelsen foregikk. Malthodes spathifer. "Malthodes spathifer" (Kiesenwetter 1852) er en av småbløtvingene (Malthininae), en bille som tilhører bløtvingene (Cantharidae). Utbredelse. "Malthodes spathifer" finnes i Europa, men mangler helt i sør. Finnes ganske vanlig i Norge. Utseende. "Malthodes spathifer" er mellom 2,3-3,3 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Palpenes (munnføtter) endeledd er smalt og ovalt litt tilspisset, ikke knivformet. Kjevenes innside har flere mindre (korte) tenner. Antennens tredje ledd er like langt eller knapt lengre enn det andre leddet. Antennene er festet nært inntil fasettøynenes innside, hodet generelt langt framover (sett ovenfra) og stikker lengre frem enn fasettøynene. Det vil si at hodeformen er mer sirkelformet, sett ovenfra. Dekkvingene er kortere enn bakkroppen, slik at de siste leddene synes. Slekten "Malthodes" har flere arter som er vanskelig å skille fra hverandre, hanner har klare forskjeller i kjønnsorganene, mens flere av hunnene er så like hverandre at de er umulige å skille fra hverandre. Av de nordiske artene er det allikevel karakterer som muliggjør en artsbestemmelse hos de fleste. Her er en ikke fullstendig, men generell forklaring. Levevis. De voksne (imago) finnes i juni, juli og ut i august. De observeres vanligvis på trær og busker, men oppsøker også blomster. Både larver og voksne er rovdyr og lever av andre mindre dyr. Jorsa. Jorsa (russisk: Ёрса) er ei elv i republikken Komi i Russland. Den er ei høyre sideelv til Petsjora, og er 206 km lang, med et nedbørfelt på 2 520 km². Jorsa har sitt utspring i åsene nordøst for Ust-Tsilma, og renner mot vest. Den midtre og nedre delen av elva renner gjennom et svært myrlendt landskap, og er svært slyngete og meanderende. Elva munner ut i Labazskij Sjar, en av Petsjoras sidegreiner. De viktigste sideelvene er Letnjaja og Slepaja. Malthodes pumilus. "Malthodes pumilus" (Brébisson, 1835) er en av småbløtvingene (Malthininae), en bille som tilhører bløtvingene (Cantharidae). Den skiller seg fra de andre nordiske artene ved den lille størrelsen. Utbredelse. "Malthodes pumilus" finnes i Europa, østover i Asia. Finnes sør i Norge, på østlandet til Rogaland. Utseende. "Malthodes pumilus" er mellom 1,3-1,5 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Palpenes (munnføtter) endeledd er smalt og ovalt litt tilspisset, ikke knivformet. Kjevenes innside har flere mindre (korte) tenner. Antennens tredje ledd er like langt eller knapt lengre enn det andre leddet. Antennene er festet nært inntil fasettøynenes innside, hodet generelt langt framover (sett ovenfra) og stikker lengre frem enn fasettøynene. Det vil si at hodeformen er mer sirkelformet, sett ovenfra. Dekkvingene er kortere enn bakkroppen, slik at de siste leddene synes.. Slekten "Malthodes" har flere arter som er vanskelig å skille fra hverandre, hanner har klare forskjeller i kjønnsorganene, mens flere av hunnene er så like hverandre at de er umulige å skille fra hverandre. Av de nordiske artene er det allikevel karakterer som muliggjør en artsbestemmelse hos de fleste. Her er en ikke fullstendig, men generell forklaring. Levevis. De voksne (imago) finnes i juni, juli og ut i august. De observeres vanligvis på trær og busker, men oppsøker også blomster. Både larver og voksne er rovdyr og lever av andre mindre dyr. The Happening. The Happening er en filmthriller produsert av M. Night Shyamalan (kjent fra «Den sjette sansen» og «Signs») som ble sluppet i 2008. I denne spennende thrilleren truer en ustoppelig begivenhet verdens befolkning ved å angripe det mest grunnleggende instinktet: overlevelse. Mark Wahlberg har hovedrollen som Elliot Moore, en vanlig mann som vil redde familien fra en nifs, usynlig morder. Når Elliot oppdager hva som egentlig foregår, blir det tydelig at ingen mennesker og ingen steder er trygge. Soundtrack. Soundtracket til "The Happening" ble komponert av James Newton Howard. Det ble utgitt den 3. juni 2008. Darwins tuberkel. Darwins tuberkel, også kalt Darwins knute, er en liten fortykkelse på kanten av det ytre øret. Knuten forekommer hos én av ti mennesker, og er antagelig en evolusjonær rest av et ledd som gjorde at våre forfedre kunne folde ned den øvre delen av øret og dekke til den ytre øregangen. Vitenskapsåret 1894. Vitenskapsåret 1894 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1894. Vjatsjeslav Tikhonov. Vjatsjeslav Vasiljevitsj Tikhonov (russisk:; født 8. februar 1928 i Pavlovskij Posad, død 4. desember 2009 i Moskva) var en sovjetrussisk skuespiller. Irland under Vinter-OL 1998. Irland under Vinter-OL 1998. Seks mannlige sportsutøvere fra Irland deltok i alpint og bobsleigh under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Irland, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 15. plass i alpin kombinasjon for menn. Kommunestyrevalg i Skien. Kommunestyrevalg i Skien kommune, Telemark. Kommunevalget i 2003. Ved kommunevalget i 2003 var det 39 211 stemmeberettigede, og stemmene fordelte seg som vist i tabellen nedenfor. Kommunevalget i 2007. Ved kommunevalget i 2007 var det 39 470 stemmeberettigede, og stemmene fordelte seg som vist i tabellen nedenfor. Referanser. Skien Irland under Vinter-OL 2002. Irland under Vinter-OL 2002. Seks sportsutøvere fra Irland deltok i fire sporter, alpint, bobsleigh, langrenn og skeleton under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Irland, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en fjerdeplass i skeleton for menn. Bagas (Gironde). Bagas er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Bagas Irland under Vinter-OL 2006. Irland under Vinter-OL 2006. Fire sportsutøvere, to menn og to kvinner fra Irland deltok i tre sporter, alpint, langrenn og skeleton under Vinter-OL 2006 i Torino i USA. Irland, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 20. plass i skeleton for menn. Baigneaux (Gironde). Baigneaux er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Baigneaux Balizac. Balizac er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Balizac Pris (utmerkelse). En pris er en utmerkelse som gis til en person eller gruppe i anerkjennelse av prestasjon eller innsats. Priser kan være knyttet til avgrensede typer innsats eller atferd som tildeler ønsker å oppmuntre, til innsats innen et nærmere bestemt virkefelt eller innen en bestemt bransje eller et yrke. Ofte vil prisen bestå av et pengebeløp og sammen med dette følger det som regel et fysisk tegn på anerkjennelsen, i form av diplom, statuett, medalje, plakett eller lignende. I andre tilfeller kan prisen bestå av det fysiske objektet alene. Prisens status avhenger av både prispengenes størrelse og den oppmerksomhet og berømmelse som følger av tildeling. Priser tildeles av offentlige myndigheter, institusjoner og organisasjoner. Mangfoldet av priser er stort. I verden i dag finnes det 30 000 større priser, der 219 har prispenger på mer enn 100 000 amerikanske dollar. Verdens største priser med pengebelønning. Listen omfatter priser som utdeles regelmessig og som i juli 2008 hadde et prisbeløp på 500 000 amerikanske dollar eller mer. Dette utgjør til sammen 59 priser fordelt på forskjellige fagfelt og innsatsområder. Det oppgitte beløpet er det som er til rådighet ved hver utdeling og kan eventuelt deles på flere personer. Grunnlaget for listen er oversikten i «Appendix 3: prizes database» i rapporten "And the winner is..." Capturing the promise of philanthropic prizes", fra McKinsey & Company (2009). Barie. Barie er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Barie Ambassadørrådet. Medlemmer (blå) og observatører (rød) av ambassadørrådet Ambassadørrådet var en internasjonal organisasjon som ble etablert av Trippelententen i 1919. Rådet skulle stå for gjennomføringen av bestemmelsene i Versaillestraktaten. Rådet møttes i Paris, og besto av utsendinger fra Storbritannia, Italia og Japan. Det ble ledet av den franske utenriksministeren, blant dem Georges Clemenceau, Raymond Poincaré og Aristide Briand. USA og Frankrike hadde bare observatørstatus i rådet. Rådet var i virksomhet fram til 1931. Baron (Gironde). Baron er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Baron Le Barp. Le Barp er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Barsac (Gironde). Barsac er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Barsac Bassanne. Bassanne er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Bassanne Bassens (Gironde). Bassens er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Bassens Latvia under Vinter-OL 1998. Latvia under Vinter-OL 1998. Tjueni sportsutøvere, tjueen menn og åtte kvinner fra Latvia deltok i seks sporter under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. De deltok i aking, alpint, bobsleigh, hurtigløp på skøyter, langrenn og skiskyting. Latvia, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var tre femteplasser, to i skiskyting på 5- og 10 km for menn og i toerbob. Bobkjøreren Sandis Prūsis var Latvias flaggbærer under åpningsseremonien. Baurech. Baurech er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Baurech Bayas. Bayas er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Kommunen har et areal på 10,82 km², og hadde 449 innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Bayas Bayon-sur-Gironde. Bayon-sur-Gironde er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Bayon-sur-Gironde Litauen under Vinter-OL 1998. Litauen under Vinter-OL 1998. Sju sportsutøvere, fem menn og to kvinner fra Litauen deltok i fire sporter, alpint, kunstløp, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Litauen, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en åttendeplass i kunstløp i isdans. Kunstløperen Povilas Vanagas var Litauens flaggbærer under åpningsseremonien. Moldova under Vinter-OL 1998. Moldova under Vinter-OL 1998. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Moldova deltok i skiskyting under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Moldova, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var to 62. plasser i skiskyting på damenes 7,5- og 10 km. Bazas. Bazas er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Bazas Monaco under Vinter-OL 1998. Monaco under Vinter-OL 1998. Fire mannlige sportsutøvere fra Monaco deltok i én sport, bobsleigh under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Monaco, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 24. plass i toerbob. Mongolia under Vinter-OL 1998. Mongolia under Vinter-OL 1998. Tre mannlige sportsutøvere fra Mongolia deltok i to sporter, langrenn og kortbaneløp under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Mongolia, som deltok for niende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 28. plass i kortbaneløp på 500 meter for menn Beautiran. Beautiran er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Beautiran Bégadan. Bégadan er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Bègles. Bègles er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Bègles er en forstad til Bordeaux, og ligger sør for byen. Béguey. Béguey er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Belin-Béliet. Belin-Béliet er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Belin-Béliet Bellebat. Bellebat er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Bellebat Nederland under Vinter-OL 1998. Nederland under Vinter-OL 1998. Tjueto sportsutøvere, ti menn og tolv kvinner fra Nederland deltok i tre sporter, kortbaneløp, hurtigløp på skøyter og snøbrett under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Nederland kom på sjette plass med fem gull- fire sølv- og to bronsemedaljer. Skøyteløperen Carla Zijlstra var Nederlands flaggbærer under åpningsseremonien. Bellefond (Gironde). Bellefond er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Bellefond Belvès-de-Castillon. Belvès-de-Castillon er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Belvès-de-Castillon Bernos-Beaulac. Bernos-Beaulac er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Bernos-Beaulac Berson (Gironde). Berson er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Berson Berthez. Berthez er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Berthez Beychac-et-Caillau. Beychac-et-Caillau er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Beychac-et-Caillau Bieujac. Bieujac er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Bieujac New Zealand under Vinter-OL 1998. New Zealand under Vinter-OL 1998. Åtte sportsutøvere, fire menn og fire kvinner fra New Zealand deltok i seks sporter, aking, alpint, bobsleigh, freestyle, hurtigløp på skøyter og snøbrett under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. New Zealand, som deltok for ellevte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en nittendeplass i aking ener damer. Biganos. Biganos er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Biganos Les Billaux. Les Billaux er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Birac (Gironde). Birac er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Birac Blaignac. Blaignac er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Blaignac Rhesusfaktor. Rhesusfaktorer refererer til et tidlig utviklet system for å unngå å gi feil blodtype til pasienter som trengte blodoverføring. Noe forenklet var det slik at noen blodtyper ikke var forlikelige og utviklet klumper eller ødela hverandre. Ved å sortere i grupper med A-blod, B-blod og O-blod, med + eller – etter, fikk en gruppert slik at det ble mulig å håndtere større kvanta blodoverføringer uten å risikere at pasientliv gikk tapt. Forlikelighet kunne enkelt sjekkes ved hjelp av såkalte Eldon-kort, der små blodprøver var lagt inn, og en dryppet prøveblodet i rutene. Ny kunnskap gjorde at systemet måtte utvides, slik at det per 2009 finnes et femtitalls sorteringsfaktorer og -systemer. Blodbanker deler vanligvis blodets bestanddeler opp for å kunne tilby flest mulige løsninger i forhold til hva som trengs i behandlingen. Blaignan. Blaignan er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Kommunen har et areal på 6,83 km², og hadde 217 innbyggere i 2006. Eksterne lenker. Blaignan Blanquefort (Gironde). Blanquefort er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Blanquefort Blasimon. Blasimon er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Blasimon Blaye. Blaye er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Blaye er underprefektur i Gironde. Eksterne lenker. Blaye Blésignac. Blésignac er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Blésignac Bommes. Bommes er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Bommes Bonnetan. Bonnetan er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Bonnetan Bonzac. Bonzac er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Bonzac Bossugan. Bossugan er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Bossugan Bouliac. Bouliac er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Bouliac Welcome to My Nightmare. "Welcome to My Nightmare" er et konseptalbum av Alice Cooper, utgitt i 1975. Dette albumet var Alice Coopers første album som soloartist. Albumcoveret, som ble tegnet av Drew Struzan, ble kåret til et av tidenes 100 beste albumcover av magasinet Rolling Stone. Albumet handler om marerittet til en gutt ved navn Steven. Med seg har han Vincent Price, som også er med i "Alice Cooper: The Nightmare", en filmatisering av albumet som ble sendt på TV. Bourdelles. Bourdelles er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Bourdelles Bourg (Gironde). Bourg er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Bourg Bourideys. Bourideys er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Bourideys Norge under Vinter-OL 1998. Norge under Vinter-OL 1998. Syttiseks sportsutøvere, femtini menn og tjuesju kvinner fra Norge, deltok i ti sporter under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Norge ble nest beste nasjon med ti gull-, ti sølv- og fem bronsemedaljer. Skihopperen Espen Bredesen var Norges flaggbærer under åpningsseremonien. Le Bouscat. Le Bouscat er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Kommunen er en forstad til Bordeaux, og ligger nord for sentrum. Brach. Brach er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Kommunen har et areal på 28,61 km², og hadde 326 innbyggere i 2006. Eksterne lenker. Brach Branne (Gironde). Branne er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Kommunen har et areal på 2,41 km², og hadde 1 104 innbyggere i 2006. Eksterne lenker. Branne Brannens. Brannens er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Kommunen har et areal på 6,04 km², og hadde 212 innbyggere i 2006. Eksterne lenker. Brannens Braud-et-Saint-Louis. Braud-et-Saint-Louis er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Braud-et-Saint-Louis Norge under Vinter-OL 2010. __TOC__ Norge under Vinter-OL 2010. 99 sportsutøvere fra Norge var tatt ut for deltakelse under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Marit Bjørgen ble OL-dronning ved å ta fem medaljer: Tre gull, én sølv og én bronse. Fra før har hun to sølvmedaljer, og hun ble dermed blant norske mestvinnende olympiere gjennom tidene med syv medaljer. Menn. a> kjører inn til sølv i utfor Curling Curling. Norge vant sølv i herrenes OL-turnering i curling. Norges valg av bukser skapte oppstuss under OL. Her har noen tilskuere iført seg de samme buksene som herrelaget benytter Hopp Skihopp. Norge tok bronse i lagkonkurransen i hopp hvor Anders Bardal, Johan Remen Evensen, Tom Hilde og Anders Jacobsen utgjorde det norske laget. Q – kvalifisert PQ – forhåndskvalifisert Ishockey Ishockey. Norge spilte de innledende kampene i gruppe A. Kvinner. a> ble OL-dronning med 3 gull, 1 sølv og 1 bronse. Menn. Håvard Bøkko, Henrik Christiansen, Mikael Flygind Larsen og Fredrik van der Horst utgjorde Norges lag under lagtempo. La Brède. La Brède er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Brouqueyran. Brouqueyran er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Brouqueyran Bruges (Gironde). Bruges er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Bruges Johan Christian Conradi. a>. Pakkhuset ble reist av Conradi i 1766-67. Gjennom 200 år var bygningen senter for dansk handel til og fra Færøyene, Island, Finnmark og spesielt Grønland. Johan(n) Christian Conradi (født 1709 i Gotha, Sachsen-Gotha, død 30. september 1779 i København) var en dansk-tysk murermester, entreprenør og arkitekt. Conradi kom til Danmark i 1730 og noen år senere, 1736, giftet han seg med Charlotte Schou, datter av sogneprest i Nordrup Hans Mortensen Schou og Agnete Wieneken. Han ble tatt opp i murerlauget i 1740. Man har ingen oversikt over alle bygninger Conradi oppførte. Sannsynligvis står han bak landstedet Christiansholm ved Klampenborg (cirka 1748) og Kalundborg slotts ladegård (Kaalund kloster), oppført i 1750-årene. Hans hovedverk er imidlertid Opfostringshuset Som andre murermestre på denne tiden drev han en utbredt bygge-og eiendomsspekulasjon. Rundt 1763 kjøpte han derfor Gammel Valby Bakkehuset. Han bygget om de gjenstående bygningene og oppførte «Ny Bakkehus» (revet). I 1766 fikk han også kroholderbevilling på Gammel Bakkehus (nåværende Bakkehusmuseet). Men hans foretagender vokste ham over hodet slik at han gikk konkurs i 1771 og begge Bakkehusene gikk på auksjon samme år. Som arkitekt var Conradi sterkt påvirket av Nicolai Eigtved. Conradi ble bygningsinspektør for «Proprietærernes Kirker» i 1762, han søkte i 1771 forgjeves Statsbyggmesterembedet i København. Budos. Budos er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Kommunen har et areal på 21,1 km², og hadde 696 innbyggere i 2008. Administrasjon. Ordfører Elie Zausa har hatt embedet fra mars 2001 og inneværende periode strekker seg til 2014. Eksterne lenker. Budos John Hanning Speke. John Hanning Speke (født 4. mai 1827, død 15. september 1864) var en offiser i British Indian Army, mest kjent for tre oppdagelsesreiser i Afrika der han søkte Nilens kilder. Liv. Speke tjente i den britiske hæren under krigen mot sikhene i 1844, på fritiden undersøkte han Himalaya og dro helt inn i Tibet. I 1854 dro han på sin første ekspedisjon til Afrika, sammen med den berømte Richard Francis Burton reiste han til Somalia. Det gikk forferdelig galt med ekspedisjonen, den ble angrepet og både Burton og Speke ble hardt skadet. Speke dro tilbake til England for å komme seg, og deltok senere i Krimkrigen. I 1856 dro Burton og Speke tilbake til Østafrika, for å finne de store sjøene som det gikk rykter om skulle finnes i hjertet av kontinentet. De håpet også å finne Nilens kilder. Det ble en svært krevende tur, begge ble rammet av tropiske sygdommer og Speke ble for en tid blind og døv (det siste etter å ha måttet fjerne med kniv en bille som krøp inn i øret). De var de første europeere som så Tanganyikasjøen. De hørte der om en stor sjø i nord. Burton var for syk til å fortsette, men Speke dro alene nordover og fant Victoriasjøen. Den viste seg senere å være en av Nilens hovedkilder, men Speke hadde mistet mye av utstyret og kunne ikke utførske den. Speke kom tilbake til England før Burton, 8. mai 1859, og fortalte om ekspedisjonen i Royal Geographical Society der han hevdet å ha funnet Nilens kilde. Da Burton senere returnerte ble han rasende fordi han følte at Speke hadde tatt æren for ekspedisjonen, sinnet økte ytterligere da han fikk vite at Speke skulle lede en ny ekspedisjon uten Burton. Sammen med James Augustus Grant dro Speke i oktober 1860 til Zanzibar. Da de kom til Uganda skilte de midlertidig lag, Speke dro rundt vestsiden av Victoriasjøen (uten å se mye av den) og fant på nordsiden at den fløt ut i Nilen. Han seilte nedover den og ble på veien gjenforenet med Grant. De kom til Gondokoro i sydlige Sudan, der møtte de Samuel Baker med kone. De fortsatte til Khartoum, derfra sendte han et triumferende telegram til London: «The Nile is settled» («Nilen er avgjort»). Burton hevdet at Speke ikke skulle være så skråsikker, siden han ikke hadde fulgt elven hele veien fra der den fløt ut av Victoriasjøen til Gondokoro (dette ble endelig fastslått av Henry Morton Stanley i 1875). De skulle møtes til en offentlig debatt om spørsmålet 18. september 1864, samme morgen døde Speke av et vådeskudd (noen mener det var selvmord). Cecilianisme. Cecilianisme (etter musikkens skytshelgen St. Cecilia) er en kirkemusikalsk reformbevegelse som oppsto på begynnelsen av 1800-tallet. Reformbevegelsen var en reaksjon mot den symfonisk pregete kirkemusikken med orkesterakkompagnement. Formålet var å gjenopplive Palestrinatidens vokalpolyfoni fra 1500-tallet. Tyskland og det øvrige tyskspråklige området. Det litterære, musikkvitenskapelige og praktisk-musikalske arbeidet som ble påbegynt ved begynnelsen av det 19. århundret, munnet ut i 1868 ved grunnleggelsen av organisasjonen "Associatio sub titulo Sanctae Caeciliae pro universis germanicae linguae terris" (F"orbundet/foreningen med den hellige Cæcilias navn for alle land med tysk språk"). Fra 1991 heter organisasjonen "Ständige Konferenz der Allgemeinen Cäcilienverbände der Länder deutscher Sprache" ("Den faste konferanse for ceciliaforbund i det tyske språkområdet") og i denne samarbeider tre selvstendige nasjonale forbund i henholdsvis Tyskland, Østerrike og Sveits. Grunnleggeren var teologen og kirkemusikeren Franz Xaver Witt (1834–1888). Ved det pavelige breve "Multum ad movendos animos" utstedt av Pius IX den 16. desember 1870, ble bevegelsen en organisasjon med pavelige rettigheter. På evangelisk side har Ludwig Shöberlein (1813–1881) gjort den største innsatsen, bl.a. med sitt tidsskrift "Siona" og gjennom sine omarbeidelser av enstemmige koraler til flerstemmige, polyfone a capellastykker. Tilhengerne av cecilianismen brukte uttrykket "Altklassische Vokalpolyphonie" ("Gammelklassisk vokalpolyfoni") for å karakterisere renessansens flerstemmige kormusikk uten orkester. Idealet var komposisjonene til Giovanni Pierluigi da Palestrina. Betegnelsen fikk ikke anvendelse utenfor det tyske språkområdet. Dette kan ha sammenheng med at den ikke inkluderte øvrige deler av den den fransk-flamske skolen som for eksempel komponister som Josquin Des Prez og verdslige former som chanson og madrigal og som også naturlig faller innenfor kategorien "klassisk". Italia. En fremtredende representant for cecilianismen i Italia var Giovanni Tebaldini født 7. september 1864 i Brescia død 11. mai 1952 i San Benedetto del Tronto i Italia. Det samme gjaldt Lorenzo Perosi født 21. desember 1872 i Tortona, død 12. oktober 1956 i Roma. Norge. St. Cecilias navn går igjen i navnet til Cæciliaforeningen, et kor som ble stiftet i Oslo 1879 av sangeren Thorvald Lammers etter en idé av Edvard Grieg. Korets navn ved stiftelsen var Korforeningen og fikk sitt nåværende navn i 1902. Cæciliaforeningen fremfører hovedsakelig kirkemusikalske verk med orkester. Cæciliaforeningen i Fredrikstad ble stiftet i 1944 av Søren Gangfløt. Danmark. Cæciliaforeningen i København ble stiftet 1851 av komponisten Henrik Rung og oppløst i 1934. Cæciliakoret i Århus, Danmark ble stiftet i 1975 av Johannes Nielsen. Ordenen for landbruksfortjenester (Frankrike). Ordenstegn for kommandør av Ordenen for landbruksfortjenester Ordenen for landbruksfortjenester (fransk: "Ordre du Mérite Agricole" eller "Mérite agricole") er en fransk orden. Den ble innstiftet 7. juli 1883 av president Jules Grévy etter initiativ til landbruksminister Jules Méline til belønning av innsats for Frankrikes landbruk. Den tildeles av landbruksministeren i Frankrike. Inndeling. Ordenen hadde opprinnelig en grad, ridder, men den ble utvidet til to grader i 1887 og til tre i 1900. Etter dette har Ordenen for landbruksfortjenester hatt følgende tre grader Insignier. Ordenstegnet for Ordenen for landbruksfortjenester består av en sekstagget hvitemaljert stjerne, i sølv for riddere, i gull for offiserer og kommandører. Midtmedaljongen viser kvinnehode, personifikasjonen av republikken, med omskriften «RÉPUBLIQUE FRANÇAISE» på en blåemaljert bord. Baksiden har innskriften «MÉRITE AGRICOLE» og årstallet «1883». Stjernen er lagt på en krans av maiskolber og hveteaks. Ordenstegnet er identisk for de forskjellige gradene, bortsatte fra størrelsen og ved at ordenstegnene for offiserer og kommandører er opphengt i båndet i en krans av vinranke og olivengren. Ordenstegnet er opphengt i et grønt bånd, som har røde striper ved kantene. Riddere og offiserer bærer ordenstegnet i bånd på brystet. Båndet for offiserer har rosett. Kommandører bærer ordenstegnet i bånd om halsen. Tildeling. Ordenen for landbruksfortjenester tildeles for fortjenstfull innsats for landbruket i Frankrike. Mottagere må være minst 30 år og ha femten års innsats bak seg i landbrukssektoren. Ordenen kan også tildeles for vitenskapelige fortjenester. Tildelingen skjer ved Frankrikes landbruksminister, som i spørsmål om tildeling støtter seg på et ordensråd. Det er satt begrensninger på antallet utnevnelser. Det kan utnevnes 60 kommandører, 800 offiserer og 3200 riddere hvert år. Utnevnelse av utlendinger er ikke omfattet av begrensningene. Utnevnelse skal i regelen finne sted til laveste grad, med forfremmelse til høyere grad etter minimum fem år. I unntakstilfeller kan utnevnelse skje direkte til høyere grad. Antallet tildelinger i løpet av årene ordenen har eksistert regnes til omkring 350 000 riddere, 62 000 offiserer og 5 000 kommandører. Utnevnelser finner sted to ganger i året: 1. januar og 14. juli. Norske innehavere. Ordenen for landbruksfortjenester er også tildelt nordmenn, blant dem Hroar Dege og Christian Thams. Poul Borum. Poul Villiam Borum (15. oktober 1934 i København – 10. mai 1996) var en dansk forfatter, dikter, anmelder og kulturdebattant. Han vokste opp i Horsens og var adoptivbarn, noe som han først fant ut av i 1950-årene i forbindelse med en innleggelse på psykiatrisk avdeling. Tildelt livsvarig ytelse af Statens Kunstfond. Borum har vært den lengst sittende redaktør av tidsskriftet Hvedekorn, som han redigerte fra 1968 til 1996. Han var blant initiativtakerne til opprettelsen av Forfatterskolen og fungerte i en årrekke som dens rektor. I 2006 tilrettela journalisten Cathrine la Cour en portrettdokumentar til DR2 om Borum i serien Store Danskere. Han var i 17 år gift med Inger Christensen, som han fikk en sønn med. Storbritannia under Vinter-OL 1998. Storbritannia under Vinter-OL 1998. Trettifire sportsutøvere, tjuesju menn og sju kvinner fra Storbritannia deltok i sju sporter, alpint, bobsleigh, curling, freestyle. kunstløp, kortbaneløp og skiskyting under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Storbritannia kom på delt tjueandre plass med en bronsemedalje. Skiskyteren Mike Dixon var Storbritannias flaggbærer under åpningsseremonien. Ungarn under Vinter-OL 1998. Ungarn under Vinter-OL 1998. Sytten sportsutøvere, åtte menn og ni kvinner fra Ungarn deltok i seks sporter, alpint, bobsleigh, kunstløp, hurtigløp på skøyter, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Ungarn vant ikke noen medalje, beste plassering var en trettendeplass i kunstløp for menn. Skøyteløperen Krisztina Egyed var Ungarns flaggbærer under åpningsseremonien. Orknøyenes bispedømme. a> interiøret i St. Magnuskatedralen, setet til biskopene av Orknøyene. Orknøyenes bispedømme var setet til biskopene av Orknøyene, opprinnelig underlagt Nidaros erkebispedømme i middelalderen, og et av tretten bispeseter innenfor området til dagens moderne Skottland. Det omfattet både Orknøyene og Shetland. For bortimot hele siden historie var setet basert i St. Magnuskatedralen i Kirkwall, opprettet av biskop Vilhelm den gamle. Bispedømmet synes først ha vært en underbiskop av erkebiskopen av York, men periodevis underlagt kontrollen til erkebiskopen av Hamburg-Bremen inntil Nidaros erkebispedømme ble opprettet i 1152, og det geistlige Orknøyene kom inn under hjemlandet Norge. Selv om Orknøyene ikke ble en politisk del av Skottland før i 1468 hadde skotske konger forsøkt å få kontroll over øyene i århundrer. Setet ble dog under norsk kontroll i Trondheim fram til dannelsen av det skotske St Andrews erkebispedømme i 1472, og kom da for første gang under skotsk kontroll. Bispedømmets tilknytning til Roma opphørte etter den skotske reformasjonen. Bispesetet fortsatte, unntatt en midlertidig avskaffelse i årene 1638–1661, under episkopal skotske kirke fram til revolusjonen i 1688, og året etter ble bispedømmet endelig avskaffet i 1689. I 1878 etablerte Den katolske kirke i Skottland biskopen på Orknøyene på nytt og øyene ble da underlagt det gjenoppståtte og reformaterte Aberdeen bispedømme. Conran av Orknøyene fra 600-tallet, som betraktes som en helgen, var nevnt som «biskop» på Orknøyene. Det er svært få kilder om hans eksistens. Betegnelsen som biskop må antagelig regnes som lovprisningstittel ettersom den første reelle biskop av Orknøyene regnes Henrik av Lund på midten av 1000-tallet. «Støvkornenes dans i solstrålerne». Solstråler eller solskinn, tidligere kalt «Støvkornenes dans i solstrålerne», er et maleri av Vilhelm Hammershøi malt 1900, olje på lerret, 70 x 59 cm. Siden 1989 har det vært eid av kunstmuseet Ordrupgaard. Det er tatt opp i Danmarks kulturkanon. Bildet forestiller et utsnitt av Hammershøis daværende leilighet, deler av gulvet og av ytterveggen med en dør til høyre og et dannebrogsvindu sammensatt av 6 x 4 små ruter til venstre. Lyset skinner forsiktig gjennom vinduet og danner en skrå stripe før det treffer gulvet og brer seg ut av bildets høyre kant. Døren er lukket, vinduet er lukket og alt er malt realistisk og presist – men lyset kommer inn gjennom vinduet, bryter den frontale ro og antyder at nettopp i det å se tingene som de er, kommer den uventede innsikt, at denne virkelighet rommer mere enn det som kan ses. Nesten alle linjer i bildet er rette. Bare i de tre øverste rutene i vinduet kan man se bølgemønsteret i taket på bygningen utenfor, resten av vinduet reflekterer lyset på en måte som gjør glasset ugjennomsiktig. Bildets komposisjon er enkel og sublim. Tallrike forskyvninger og underinndelinger forholder seg til det gyldne snitt. Den store tomme gulvflaten forrest til venstre kontrasteres av vinduets lysende detaljer. Den statiske ro i frontalperspektivet forstyrres av lysflommens skrå anarki. Bildet er, som det er karakteristisk for alle Hammershøis bilder, holdt i en gråtoneskala. Penselstrøkene er satt rytmisk og jevnt i ganske brede og korte strøk med en «tørr» pensel. Toneovergangene er gnidd ut i forsiktige forløp. Lerretets grunning trer stadig frem i enkelte partier: Hammershøi sluttet å male med en gang bildet var ferdig. Bildet ligger i forlengelse av den impresjonistiske bevegelsens ambisjoner om å male øyeblikkets inntrykk. Der er ingen pynt, ingen møbler og heller ingen mennesker i bildet. Men det må et menneske til for å se og male skjønnheten i denne uventede leken av lys i det upåaktede støv. Kanonutvalgets begrunnelse. «Lyset i dette billede er mere end i noget andet maleri af Hammershøi hovedmotivet. Hele det tomme rum ligger delvist badet i det sollys, der kommer fra vinduet.... Ud over det sanselige har Hammershøi koncentreret sig om de formelle krav til maleriets komposition. Netop i dette billede fremstår de lodrette og vandrette planer meget markante. Vinduets geometriske form, fladerne og linjerne synes her at foregribe det 20. århundredes konstruktivistiske maleri. Udgangspunktet for Hammershøis formopfattelse var det synlige og konkrete, hvor de enkelte genstande har en egen iboende kraft. Form, lys og rum var de bærende elementer for i Hammershøis maleri.» Tobi. Tobi er en tegneseriefigur i den berømte serien Naruto laget av Masashi Kishimoto. og er en akatsukifyr som er lederen for Organisasjonen. Hans ekte navn er Madara Uchiha som er en god fyr. Ukraina under Vinter-OL 1998. Ukraina under Vinter-OL 1998. Femtiseks sportsutøvere, tretti menn og tjueseks kvinner fra Ukraina deltok i ti sporter under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Ukraina, som deltok for andre gang i et vinter-OL, kom på attende plass med en sølvmedalje. Skiskytteren Andriy Deryzemlya var Ukrainas flaggbærer under åpningsseremonien. Malthodes hexacanthus. "Malthodes hexacanthus" (Kiesenwetter 1852) er en av småbløtvingene (Malthininae), en bille som tilhører bløtvingene (Cantharidae). Utbredelse. "Malthodes hexacanthus" finnes i Europa, vanligst i Mellom-Europa. Ikke i Norge. Utseende. "Malthodes hexacanthus" er mellom 2,2-3 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Palpenes (munnføtter) endeledd er smalt og ovalt litt tilspisset, ikke knivformet. Kjevenes innside har flere mindre (korte) tenner. Antennens tredje ledd er like langt eller knapt lengre enn det andre leddet. Antennene er festet nært inntil fasettøynenes innside, hodet generelt langt framover (sett ovenfra) og stikker lengre frem enn fasettøynene. Det vil si at hodeformen er mer sirkelformet, sett ovenfra. Dekkvingene er kortere enn bakkroppen, slik at de siste leddene synes. Slekten "Malthodes" har flere arter som er vanskelig å skille fra hverandre, hanner har klare forskjeller i kjønnsorganene, mens flere av hunnene er så like hverandre at de er umulige å skille fra hverandre. Av de nordiske artene er det allikevel karakterer som muliggjør en artsbestemmelse hos de fleste. Her er en ikke fullstendig, men generell forklaring. Levevis. De voksne (imago) finnes i juni, juli og ut i august. De observeres vanligvis på trær og busker, men oppsøker også blomster. Både larver og voksne er rovdyr og lever av andre mindre dyr. Podistra rufotestacea. "Podistra rufotestacea" (Letzner, 1845) er en av billene i delgruppen (underfamilien) storbløtvinger i familiegruppen bløtvinger. Utbredelse. "Podistra rufotestacea" finnes i Europa, sjelnere helt i sør og i vest. Den finnes også østover i Asia. Finnes i Norge, men er ikke vanlig. Utseende. "Podistra rufotestacea" er 7-9 mm lang. Hodet er innsnørt like bak fasettøynene som er kulerunde og utstående. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Antennene er mørkere mot spissen. Brystskjoldet (pronotum) er jevnt, med nær parallelle sider, litt avsmalnende framover. Bakhjørnene nær rettvinklede, litt utstående. Det har ingen innbuktning i bakkanten og har en overflate som ikke er grovt rynket eller punktert. Beina er rødgule, mens føttene ofte er mørkere. Leggene på mellom- og bakbeina er vanligvis krummet inn mot kroppen. Dekkvingene har en rødgul farge. De skjuler hele bakkroppen og har ganske lang oppstående behåring. Ligner mye på "Podistra pilosa", og kan skilles fra denne på fargen. Men den sikreste måten er å se etter ulikhetene i hannenes kjønnsorgan (aedeagus). Levevis. Larvene lever som predatore (rovdyr). "Podistra rufotestacea" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bordesholmalteret. Bordesholmalteret er et 6,5 meter høyt og 7 meter bredt alter som stammer fra treskjæreren Hans Brüggemanns (ca. 1485–1523) verksted. Det ble laget i årene 1514–1521 på bestilling av hertug Frederik, den senere Frederik I av Danmark og Norge, til minne om hans avdøde ektefelle Anna av Brandenburg, og ble i sin tid utført til Bordesholm klosterkirke. I 1666 ble alteret flyttet til Schleswig domkirke av hertug Christian Albrecht. Alteret er utført i ek, har tre fløyer og inneholder relieffer med 16 motiver fra Jesu lidelseshistorie. Til sammen er det nesten 400 rikt utskårede figurer som er kledd i samtidens drakter. I 2006 ble Bordesholmalteret inkludert i Danmarks kulturkanon. Podistra schoenherri. "Podistra schoenherri" (Dejean, 1837) er en av billene i delgruppen (underfamilien) storbløtvinger i familiegruppen bløtvinger. Utbredelse. "Podistra schoenherri" finnes i Europa, men er sjeldnere i vest og i sør. Den finnes også østover i Asia. Finnes i Norge, ikke vanlig. Utseende. "Podistra schoenherri" er 7-9 mm lang. Hodet er innsnørt like bak fasettøynene som er kulerunde og utstående. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Antennene er mørkere mot spissen. Brystskjoldet (pronotum) er jevnt, med nær parallelle sider, litt avsmalnende framover. Bakhjørnene nær rettvinklede, neppe utstående. Det har ingen innbuktning i bakkanten og har en overflate som ikke er grovt rynket eller punktert. Beina er rødgule, mens føttene ofte er mørkere. Leggene på mellom- og bakbeina er vanligvis krummet inn mot kroppen. Dekkvingene har en grågul eller brungul farge, ofte mørkere i bakkanten. De skjuler hele bakkroppen og har ganske lang oppstående behåring. Ligner mye på "Podistra rufotestacea", og kan skilles fra denne på fargen. Men den sikreste måten er å se etter ulikhetene i hannenes kjønnsorgan (aedeagus) og bakkanten av hunnenes sjuende bukledd. Levevis. Larvene lever som predatore (rovdyr). "Podistra schoenherri" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Canada under Vinter-OL 1998. Canada under Vinter-OL 1998. 144 sportsutøvere, åttien menn og sekstitre kvinner fra Canada deltok i tolv sporter under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Canada ble fjerde beste nasjon seks gull-, fem sølv- og fire bronsemedaljer. Jean-Luc Brassard var Canadas flaggbærer under åpningsseremonien. Franziska van Almsick. Franziska van Almsick (født 5. april 1978 i Øst-Berlin) er en tysk svømmer. Hun vant sin første Olympiske medalje i 1992 under sommer-OL i Barcelona, i en alder av fjorten år. Almsick har i løpet av sin karriere oppnådd fire sølvmedaljer, fem bronsemedaljer i Olympiske Leker, to gull, to sølv og to bronse fra verdensmesterskap, samt atten gull og tre sølv fra europamesterskap. I 1993, i en alder av femten år, ble hun utnevnt til "Årets kvinnelige svømmer i verden" av det amerikanske "Swimming World Magazine". Hun har også mottatt utmerkelsen "Årets kvinnelige svømmer i Europa" tre ganger, sist i 2002. Alaouite-ordenen. Alaouite-ordenen (arabisk: "Wissam Alaouit") er en marokkansk orden. Den ble innstiftet 11. januar 1913 av sultan Mulai Yusuf til belønning av sivile og militære fortjenester. Ordenen har navn etter det Alaouite-dynastiet. Marokkos konge er ordensherre. Insignier. Ordenstegnet for Alaouite-ordenen består av en hvitemaljert femtagget stjerne med røde kanter og en rød midtmedaljong med innskrift i arabiske bokstaver. For offiserer og høyere grader finnes det grønne grener i hver av stjernens vinkler. Ordenstegnet er opphengt i båndet i en krans. Ordensstjernen er i sølv og har fem grupper av stråler. Den har en versjon av ordenstegnet i midten. Ordensbåndet er rødt med smale hvite striper ved kantene. Tildeling. Alaouite-ordenen kan tildeles for både sivil og militær innsats. Det er satt begrensninger på antallet samtidige mottagere i hver grad. Det kan til enhver tid kun finnes 40 innehavere av storbånd, 80 storoffiserer, 400 kommandører, 1000 offiserer og 3000 riddere. Norske innehavere. Alaouite-ordenen er også tildelt nordmenn. Blant mottagerne er Edvard Hambro, som ble tildelt ordenens storbånd, og Thor Heyerdahl, som i 1971 ble utnevnt til storoffiser. Jom Hashva. Flagg på halv stang ved solnedgang Jom HaShoah Jom Hashva eller Yom HaShoah (fullt navn: Yom HaZikaron laShoah ve-laGvura; hebraisk: יום הזיכרון לשואה ולגבורה; «Minnedag over holocaust og heltemot») er en jødisk minnedag over Holocaust. Den blir markert på den 27. dagen i måneden Nisán, som er tidlig på våren. Jom Hashva falt dermed i 2008 på 2. mai, og falt i 2009 på 21. april. I Israel er det en nasjonal helligdag, og man minnes de seks millioner jødene som mistet livet i konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig. I likhet med alle andre jødiske helligdager begynner den om kvelden. Alle underholdningssteder i hele Israel er stengt, med unntak av de som holder spesielle program tilegnet denne dagen. Om kvelden lyder en sirene i hele landet, og alle reiser seg til to minutters stillhet. Yad Vashem, den nasjonale organisasjonen for Holocaust-forskning og opplysning, lager et spesielt program med seremonier o.l. hvert år. Rundt om på skolene holdes forskjellige program for å lære elevene om Holocaust. Slike seremonier inkluderer vanligvis tenning av minnelys og kanskje en presentasjon av en som overlevde krigen. Utenfor Israel har Jom Hashva blitt mer og mer kjent for jøder og ikke-jøder gjennom utgivelsen av hundrevis av bøker, opprettelsen av museer og minnesmerker og gjennom film og TV. Folk benytter denne dagen til å lære om og reflektere over det som skjedde under Holocaust. Rundt om i verden holder jødiske menigheter seremonier på denne dagen. Opprinnelse. Jom Hashva ble etablert ved israelsk lov i 1959, og ble undertegnet av David Ben-Gurion, Israels daværende statsminister, og Yitzhak Ben-Zvi, daværende president. Det var opprinnelig foreslått at den skulle legges til den 15. dagen i Nisán, dagen for Warszawaoppstanden, men siden dette også var den første dagen i Pesach ble datoen den 27. dagen i Nisán istedet. Åtte dager før "Yom Ha'atzma'ut", Israels uavhengighetsdag. Frihet forlag. Frihet forlag utgav sin første bok i 1999, men ble først registrert som forlag i 2001. Forlaget utgir bibeltro kristelig litteratur som i hovedsak er skrevet av norske forfattere. Frihets grunnlegger, eier og daglige leder er pastor Ulf Magne Løvdahl. Frihet forlag har markert seg som en stadig viktigere aktør på det kristne bokmarkedet, og har utgitt bøker skrevet av forfattere innenfor de fleste norske kirkesamfunn. Flere av forlagets utgivelser har vakt interesse også i utlandet, og er derfor oversatt og utgitt i land som Sverige, Danmark, Tyskland og USA. Dens Park. Dens Park er et fotballstadion i Dundee i Skottland og er hjemmebanen til fotballlaget Dundee. Rett ved siden av ligger Tannadice Park, som har en kapasitet på 14 209 tilskuere, og er hjemmebanen til byrivalen Dundee United FC. Dens Park og Tannadice Park er de to nærmestliggende fotballbanene i verden. I mai 2009 ble det meldt at Dens Park var overtatt av den lokale forretningsmannen John Bennett, som faktisk også er styremedlem hos erkerivalen Dundee United. I forbindelse med at Skottland søkte om å få arrangere EM i fotball 2008, var det innarbeidet i søknaden planer om å bygge et nytt stadion i byen, som skulle være hjemmebane for begge byens lag. Disse planene ble imidlertid lagt på is da Skottland ikke fikk arrangementet. Planene støtte imidlertid også på motstand innenfor begge klubbene. Università Cattolica del Sacro Cuore. Università Cattolica del Sacro Cuore, UCSC (det vil si "Det hellige hjertes katolske universitet", under henspilling på Jesu hjerte) er et av de største ikkestatlige universiteter i Europa og et av de betydeligeste katolske universiteter i verden. Det har sitt hovedsete i Milano nord i Italia, og har også avdelinger i Brescia, Piacenza-Cremona, Roma og Campobasso; tilsammen 14 fakulteter, fem høyskoler og ca. 40.000 immatrikulerte studenter. Historie. En gruppe italienske kulturelt og religiøst orienterte akademikere under ledelse av fransiskanerpresten Agostino Gemelli utviklet i 1919 den tanke å grunnlegge et katolsk universitet til berikelse av italienske kultur og den religiøse dannelse. Dette avfødte i 1920 først grunnleggelsen av "Istituto Giuseppe Toniolo di Studi Superiori", som kan betraktes som universitetets forløper. Det ble anerkjent av det italienske undervisningsdepartement den 24. juni 1921, og kort etter gav pave Benedikt XV det kirkelig status som universitet. Fader Agostino Gemelli ble utnevnt til rektor, og forelesningene begynte i desember 1921 med hundre studenter i de to fakultetene for henholdsvis sosialvitenskaper og filosofi. Den statlige anerkjennelse som universitet fulgte den 2. oktober 1925, og fra da av har universitetet båret navnet "Università Cattolica del Sacro Cuore". Universitetet er senere blitt utbygd med flere fakulteter og "campus"er. Den 4. august 1958 fikk universitetet statlig tillatelse til å etablere et medisinsk fakultet i Roma, og av dette oppstod Gemelliklinikken. Universitetet har også en rekke samarbeidsavtaler med andre universiteter og er present på 13 steder i Italia. Eksterne lenker. Milano Ripasso. Ripasso er en metode i vinproduksjonen, som brukes til Valpolicellavin fra Veneto i Italia. Vinen får da en andre gangs gjæring i 2-3 uker sammen med gjæringsrestene fra en Amarone. Da blir vinen kraftigere, får mer alkohol, tanniner og høyere syre. Fabrikanten Masi forbedret denne teknikken i 1990-årene, ved å starte blandingen i november/desember med årets nystartede vin. Resultatet er i ferd med å nå høyeste klassifisering. Ripasso er populær i mange land som en «lett Amarone», men er ikke like dyr og kraftig som en Amarone, derfor blir den lett å sette til mat. Ripasso har en smak som er i retning Amarones enorme og dype smaksrikdom. Ripasso vinene som selges fra Veneto har en basis i de vanlige valpolicella-druene, framfor alt Corvina, men også Rondinella i noen tilfeller eller andre «mindretallsdruer». Der er i dag et femtitalls viner på markedet, men ikke alle selges i Norge. Hvit gjeterhund. Hvit gjeterhund (FCI# 347 – Weisser Schweizer Schäferhund) er en hunderase som kommer fra Sveits. Oppførselen er vennlig og enkel. Bakgrunn. Den hvite gjeterhund stammer fra de tyske schäferhundene i Tyskland. Blant disse var hunder som var hvite og bærere av genet for hvit pels. Den hvite pelsen ble forbudt i Tyskland i 1933. De hvite schäferhundene forsvant nesten fra Europa, men ble avlet på i USA og Canada. På starten av 1970-tallet ble den hvite amerikanske hannhunden «Lobo», (født 5. mars 1966) importert til Sveits, og denne kan regnes som rasens stamfar. Siden det var Sveits som søkte og fikk hvit gjeterhund registrert, blir Sveits regnet som rasens hjemland. Rasen ble registrert av FCI i 2002. Rasebeskrivelse. Rasen er oppmerksom, våken og temperamentsfull, men ikke nervøs. Reservert mot fremmede, men aldri redd eller aggressiv. Kraftig, muskuløs, middels stor. Stående ører. Kort eller lang pels, alltid med underull. Rektangulær, middels grov benstamme. Inntrykket er elegant med harmoniske linjer. Hannhundene blir 60 til 66 cm høye, tispene 55-61 cm. Vekten på hannhundene er 30 til 40 kilo, mens tispene ligger på 25 til 35 kilo. Hattusa. Løveporten ved Hattusa, Tyrkia. Dette var den ene av byens to porter. Bueformen er typisk for hettittisk arkitektur. Hattusa (også nevnt som "Ḫattuša", "Hattusha", "Hattusas" og "Hattush"; på tyrkisk "Hattuşaş") var en oldtidshovedstad i Hettitterriket i den sene bronsealderen. Regionen ligger ved stor sløyfe for elven Kızılırmak (Marashantiya i hettittiske kilder og Halys i den klassiske antikken). Ruinene ligger overfor dagens by Boğazköy i Tyrkia, rundt 145 kilometer øst for Ankara i provinsen Çorum. Hattusa ble lagt til UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder («Verdensarven») i 1986 som ett av ni steder i Tyrkia. Byen og omgivelsene. Landskapet rundt byen omfatter rike jordbruksområder, høyere åser for å gjete tamdyr som sauer og geiter, foruten også skog. Mindre skogsområder kan fortsatt bli funnet utenfor byen, men i oldtiden var disse langt mer utbredt. Det betydde at innbyggerne hadde utmerket tilgang på tømmer for brensel og bygging av hus og andre strukturer. Markene ga folket betydelig avling av hvete, bygg og linse. Lin ble også høstet, men det viktigste materiale for klær var ull fra sauene. De jaktet også på hjort i skogene, men det var antagelig mest en forlystelse for adelen framfor en egentlig kilde til mat. Hovedkilden for kjøttmat var tamdyr. Ettersom elvene i området er for smale og uegnet for større skip gikk all transport til og fra Hattusa over land. Byen lå oppe på en bergflate med flere naturlige klipper som var lette å forsvare. Hattusa var sterkt befestet og omgitt av høye bymurer, og disse ble utvidet gjentatte ganger under byens historie. Oppe på en av bergklippene lå kongeborgen, i dag kalt for Büyükkale. Byen var dominert av store templer for de hettittiske gudene. Rett utenfor byen lå Yazilikaya, en hellig bergklippe med steinrelieffer som ble hugget rett inn i fjellet. Byens tidligste historie. a>, en helligdom som ligger rett ved Hattusa Før 2000 f.Kr. hadde en bosetning av åpenbart innfødte hattiske folk som etablerte seg på steder som hadde vært bosatt tidligere. De tidligste spor fra bosetninger på stedet er datert til 5000-tallet f.Kr. Mellom 1800- og 1700-tallet f.Kr. hadde handelsmenn fra Assur i Assyria etablert en handelpost her som ble satt opp i deres eget, adskilte kvarter i byen. Senteret for deres handelnettverk er blitt lokalisert i Kanesh (Neša) (dagens Kültepe). Forretningene krevde skriftlige nedtegnelser og handelnettverket fra Assur introduserte skriftspråk til Hattusa i form av kileskrift. Et forkullet kulturlag som ble åpenbart i de arkeologiske utgravningene vitner om brenning og ødeleggelse av byen Hattusa en gang rundt år 1700 f.Kr. De ansvarlige synes å ha vært hæren til kong Anitta fra Kussara (en by som muligens kan bli identifisert med Alişar) som tok ære for handlingen og som deretter reise en inskripsjon med en forbannelse: "«Om natten tok jeg byen med makt; jeg hadde sådd gress på dets sted. Skulle en annen konge etter meg forsøke å bosette Hattusa på nytt, må himmelens værguder slå ham ned.»" Den hettittiske hovedstad. Kun en generasjon senere hadde en "hettittisk"talende konge valgt dette stedet som sin residens og hovedstad. Hettittisk hadde fått dominans over hattisk i en tid, og det hattiske navnet «Hattus» ble nå hettittiske «Hattusa», og kongen tok navnet Hattusili I, «den fra Hattusa». Han markerte begynnelsen en ikke-hattisk «hettittisk» stat, og den kongelige linje av store hettittiske konger – hvor 27 kjennes ved navn. Etter at fjellfolket kaskianere presset seg mot kongedømmets nordområder angrep de byen to ganger, noe som førte at til at kongene flyttet det kongelige sete til en annen by. Under Tudhaliya I flyttet hettittene nord til Sapinuwa, men trakk så tilbake. Under Muwatalli II bevegde de seg sør til Tarhuntassa, men utpekte Hattusili III som guvernør over Hattusa. Mursili III flyttet setet tilbake til Huttusa hvor kongene ble fram til slutten av det hettittiske kongedømmet på 1100-tallet f.Kr. På sitt høydepunkt dekket byen rundt 1.8 km² og besto av en indre og ytre del, begge omgitt av en massiv og fortsatt synlig befestningsmur som ble reist under regimet til Suppiluliuma I (ca 1344–1322 f.Kr., "kort kronologi"). Den indre byen dekket et område på rundt 0.8 km² og var okkupert av en citadell med store administrative bygninger og templer. Sør for den ytre byen på rundt 1 km², med forseggjorte porthvelvinger med relieffer som viste krigere, løver og sfinkser. Fire templer lå her, hver med en gårdsplass omgitt av en søylegang og verdslige bygninger og residenser. Utenfor bymurene lå gravstedene, det meste besto av kremasjoner. Moderne beregninger hadde anslått befolkningen til mellom 40 000 og 50 000 på det meste. I den tidlige perioden hadde den indre bydelen en tredjedel av dette tallet. Bolighus ble bygd i tømmer og leire som siden har forsvunnet fra stedet, og etterlatt seg for ettertiden kun de som var bygd av stein, hovedsakelig templer og palasser. Byen ble ødelagt sammen med den hettittiske staten i seg selv en gang rundt 1200 f.Kr. som en del av bronsealdersammenbruddet (se Bronsealderens sammenbrudd). Stedet ble deretter forlatt fram til en gang rundt år 800 f.Kr. da en beskjeden frygisk bosetning slo seg ned i området. Gjenoppdagelsen av byen. Den franske arkeologen Ernest Chantre begynte en del prøveundersøkelser ved en landsby som da ble kalt for Boğazköy i årene 1893-1894. Siden 1906 har et tysk selskap, Deutsche Orient-Gesellschaft, drevet utgravninger ved Hattusa (med opphold under de to verdenskrigene og under depresjonen). Arkeologisk arbeid blir fortsatt utført av tyskere, nå av Deutsches Archäologische Institut. Hugo Winckler og Theodor Makridi Bey ledet de første utgravningene i 1906, 1907, og 1911-1913, som ble gjenopptatt av Kurt Bittel, fulgt av Peter Neve (direktør for stedet i 1963, generaldirektør i 1978-1994). En av de viktigste oppdagelsene ved stedet har vært det kongelige arkiv med kileskrift på leirtavler, bestående av offisiell korrespondanse og kontrakter foruten også lovverk, prosedyrer for kultseremonier, orakelprofetier og litteratur fra Midtøsten. En særlig viktig leirtavle, i dag utstilt i Istabuls arkeologiske museum, gir detaljer om vilkårene for en fredsavtale som ble oppnådd i årene etter slaget ved Kadesh mellom hettittene og egypterne under farao Ramses II, i år 1259 eller 1258 f.Kr. En kopi er utstilt i hovedkvarteret til De forente nasjoner (FN) i New York som et eksempel på ett av første kjente internasjonale fredsavtaler. Selv om de 30 000 leirtavler som er avdekket i Hattusa og som utgjør det meste av den kjente hettittiske litteraturen, har det blitt avdekket arkiver i andre sentra i Anatolia, som ved Tabigga (Maşat Höyük) og ved Sapinuwa (Ortaköy). De er nå fordelt mellom de arkeologiske museum i Ankara og Istanbul. Sfinksen. En sfinks fra Hattusa ble fraktet ut av Tyrkia for å bli restaurert i Tyskland i 1917, men har ikke blitt levert tilbake. Den var nylig tema for et tyrkisk politisk initiativ om å gi begrensninger på tyske arkeologer som arbeidet i landet. Sfinksen er i dag utstilt i Berlins Pergamonmuseum. Palmerston Park. Palmerson Park er en fotballstadion i Dumfries i Skottland og er hjemmebanen til fotballlaget Queen of the South. Banen ble kjøpt av klubben i 1921 etter salg av tre nøkkelspillere til Blackburn Rovers og en fjerde til Aston Villa. Sveits under Vinter-OL 1998. Sveits under Vinter-OL 1998. Sekstini sportsutøvere, femti menn og nitten kvinner fra Sveits deltok i ti sporter under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Sveits kom på tolvte plass med to gull-, to sølv- og tre bronsemedaljer. Bobkjøreren Guido Acklin var Sveits flaggbærer under åpningsseremonien. Miltiades (pave). Miltiades var pave i perioden 2. juli 311 til 11. januar 314. Det later til at Miltiades hadde et afrikansk opphav, men hans forhistorie er ennå ukjent. I oktober 312 ble keiser Maxentius styrtet av Konstantin. Konstantin gav Lateranpalasset til pave Miltiades. Dette ble pavens offisielle residens hvor han styrte kirken fra. Tidlig i 313 inngikk Konstantin en avtale med Licinius som gav religionssfrihet til kristendommen og noen andre religioner. Siden 1969 har han blitt feiret 10. januar. Michael Gross. Michael Groß (født 17. juni 1964 i Frankfurt) er en tysk tidligere svømmer. Med en høyde på 202 cm har han fått kallenavnet «Albatrossen», på grunn av sitt lange «vingespenn». Groß konkurrerte for Vest-Tyskland og vant tre olympiske gullmedaljer, i tillegg til to sølv og en bronse. Han har også vunnet fem gull, fem sølv og tre bronse fra verdensmesterskap, og tretten gull, tre sølv og en bronse fra europamesterskap. Japan under Vinter-OL 1998. Japan under Vinter-OL 1998. 156 sportsutøvere, nittitre menn og sekstitre kvinner fra Japan deltok i fjorten sporter under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Vertsnasjonen Japan kom på sjuende plass med fem gull-, en sølv- og fire bronsemedaljer. Skøyteløperen Hiroyasu Shimizu var Japans flaggbærer under åpningsseremonien. Andreas Wank. Andreas Wank under prøve-VM i Holmenkollen, mars 2010. Andreas Wank (født 18. februar 1988 i Halle) er en tysk skihopper som representerer WSV Oberhof 05. Han debuterte i verdenscupen med 45. plass i Oberstdorf 29. desember 2004. Hans beste plassering i verdenscupen er 9. plass på Lillehammer 6. desember 2009. Sammenlagt i verdenscupen er hans beste plassering 59. plass i sesongen 2008-09. Wank deltok i junior-VM i 2005, 2006, 2007 og 2008. I Zakopane i 2008 ble han juniorverdensmester både individuelt og i lagkonkurransen. Østerrike under Vinter-OL 1998. Østerrike under Vinter-OL 1998. Nittiseks sportsutøvere, syttitre menn og tjuetre kvinner fra Østerrike deltok i tolv sporter, aking, alpint, bobsleigh, freestyle, kunstløp, langrenn, skihopping, kombinert, hurtigløp på skøyter, skiskyting, snøbrett og ishockey under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Østerrike kom på niende plass med tre gull-, fem sølv- og ni bronsemedaljer. Skøyteløperen Emese Hunyady var Østerrikes flaggbærer under åpningsseremonien. Jugoslavia under Vinter-OL 1998. Jugoslavia under Vinter-OL 1998. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Jugoslavia deltok i alpint under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Jugoslavia vant ikke noen medaljer, beste plassering var en 27. plass i damenes slalåm. alpinisten Marko Ðorđević var Jugoslavias flaggbærer under åpningsseremonien. Firedagersslaget. Firedagersslaget var et av mange sjøslag mellom Nederland og England under den andre anglo-nederlandske krig (1665–1667). Slaget startet nær kysten av Flandern, i den sørlige delen av Nordsjøen, og er et av de mest langvarige sjøslag i historien. I starten av slaget var den engelske flåten kommandert av George Monck med sine 56 skip numerært underlegne den 84 skips store nederlandske flåten under kommando av Michiel de Ruyter. Engelskmennene håpet at nederlenderne ikke hadde rukket å trene opp mannskapet på sine mange nye skip, men tok feil, og den engelske flåten ble påført store skader. På engelsk kalles slaget "Four Days Battle", på nederlandsk "Vierdaagse Zeeslag". Forhistorie. "(Merk: I denne artikkelen oppgis datoene etter den gregorianske kalender. Den julianske kalender som på den tiden fortsatt ble brukt i England lå ti dager etter.)" I juni 1665 slo engelskmennene en nederlandsk flåte i slaget ved Lowestoft, men lyktes ikke å dra fordel av det. En stor nederlandsk krydderkonvoi lastet med enorme rikdommer klarte å returnere til nederlandske havner etter slaget på Bergens våg. Den nederlandske krigsflåten var blitt enormt utvidet i historiens største byggeprogram, og utfordret den engelske flåten allerede i august 1665, men det kom ikke til flere kamper det året. I 1666 ønsket britene knuse den nederlandske marinen fullstendig før de ble for sterke, og var desperate etter å få slutt på nederlandske raid som truet med å ødelegge den engelske handelen. Kong Karl II av England gav admiral George Monck og Rupert av Pfalz kommandoen over den engelske flåten. Sistnevnte ble sendt til den vestlige delen av den engelske kanal da man fryktet at franskmennene skulle gripe inn i krigen. Morgenen 11. juni ankret den nederlandske flåten under ledelse av admiral de Ruyter opp med 84 skip og 22000 mann utenfor Dunkirk. Han håpet på fransk hjelp og ville forene sin flåte med den franske. Monck ble oppmerksom på de Ruyters nærvær og grep øyeblikkelig inn med sin styrke på 58 skip. Første dag. De erobrede HMS "Swiftsure", "Seven Oaks" og "Loyal George" med nederlandske flagg, "Willem van de Velde d.y." Monck, som kom vestfra, påtraff de oppankrede nederlendrene under en sydlig vind. Mot kl 12:00 11. juni angrep han i en sluttet slaglinje-formasjon de sydligste skipene i Cornelis Tromps flåte. Disse klarte akkurat å kappe ankertauene og sette seil. Fram til omtrent klokken 16:00 gikk engelskmennene hardt på dem. Da flåtene nærmet seg Flanderns kyst måtte britene dreie av først fordi deres skip hadde størst dypgang. Dette gjorde det mulig for de Ruyter og den hollandske fortroppen under Cornelis Evertsens ledelse å gripe inn i kampen. Under vendingen ble det engelske linjeskipet "HMS Swiftsure", samt "Loyal George" og "Seven Oaks" og to andre skip erobret, og viseadmiral William Berkeley falt. "Rainbow" flyktet til Ostende fulgt av tolv av Tromps skip. Da natten falt på utbedret begge flåtene sine skader. Skip som var blitt kampudyktige ble forlatt. Admiral Cornelis Evertsen falt da den brennende "HMS Henry" svarte på et nederlandsk angrep med sin siste salve. Annen dag. Morgenen 12. juni angrep Monck igjen. Mens flåtene beveget seg i vestlig retning skar Tromp ut fra den nederlandske linjen, ikke for å vinne lovart-posisjonen, slik man antok, men fordi han ikke hadde sett de riktige signalene. Det førte til at han havnet i en vanskelig situasjon, og de Ruyter måtte komme til unnsetning. Den nederlandske formasjonen løste seg fullstendig opp. Siden engelskmennene fortsatt bare hadde 47 skip klarte de ikke dra fordel av denne situasjonen. Om ettermiddagen dukket de tolv skipene som forgjeves hadde forfulgt "Rainbow" opp i horisonten. Monck trodde det var en helt ny eskadre og trakk seg forskrekket tilbake i håp om at Rupert av Pfalz snart skulle komme til. Tredje dag. Morgenen 13. juni trakk Monck seg ytterligere tilbake, i nordvestlig retning mot munningen av Themsen med 30 kampklare skip. Nederlenderne slet med å følge ham, og det var lite kamphandlinger. Men en av de største engelske skipene, "HMS Prince Royal", Admiral George Ayscues flaggskip med 90 kanoner gikk på et undervannsskjær og ble brent. Rupert viste seg om kvelden og brakte med seg 20 nye skip. Fjerde dag. Neste dag ville begge siden tvinge fram en avgjørelse. På en østlig kurs lyktes det nederlenderne å bryte inn i den engelske linjen. Begge sider led store tap i heftige nærkamper, og til slutt avbrøt engelskmennene kampen. De hadde brukt opp nesten hele ammunisjonsforrådet på 50 skudd per kanon. Viseadmiral Christopher Mings var dødelig såret. Også nederlenderne forlot kampplassen, da deres lettere skip var hardt skadet og også de var i ferd med å gå tom for ammunisjon. Dermed endte det lengste sjøslaget i historien med en nederlandsk seier. England mistet ti skip og 5000 mann, deriblant 1800 som var tatt til fange, blant dem to admiraler. Nederlenderne erobret seks skip og mistet fire. Dessuten falt 2000 mann, deriblant en betydelig admiral, samt viseadmiral Abraham van der Hulst. Som illustrasjon på hvor heftige kampene hadde vært kan nevnes at enkelte skip måtte ta i mot mer enn tusen treff. Følger. Resultatet av kampen ble en stund regnet som uavgjort siden begge parter påsto at de vant. Umiddelbart etter kampen hevdet de engelske kapteinene i Rupert's skvadron, som ikke så den endelige avgjørelsen, at de Ruyter trakk seg tilbake først – dengang et signal på at man aksepterte motstanderens overlegenhet. Selv om nederlenderne til slutt ble tvunget til å avbryte forfølgelsen, hadde de klart å påføre den engelske flåten alvorlige skader. Nederlenderne trodde en kort stund trodde at de hadde ødelagt den engelske flåten, men allerede to måneder senere, under Slaget ved North Foreland 4. august 1666, utfordret den engelske flåten nederlenderne på ny. Denne gangen hadde de mer hell med seg, men klarte ikke å ødelegge den nederlandske flåten. Reparasjonsutgiftene etter de foregående kampene var dessuten en kraftig belastning for Englands finanser, så "Firedagersslaget" blir vanligvis betraktet som en mindre taktisk, men viktig "strategisk" seier for Nederland. Sør-Korea under Vinter-OL 1998. Sør-Korea under Vinter-OL 1998. Trettiåtte sportsutøvere, elleve menn og ti kvinner fra Sør-Korea deltok i åtte sporter, aking, alpint, hurtigløp på skøyter, kortbaneløp, kunstløp, langrenn, skiskyting og skihopping under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Sør-Korea kom på niende plass med tre gull-, en sølv- og to bronsemedaljer. Alpinisten Hur Sung-wook var Sør-Koreas flaggbærer under åpningsseremonien. Hviterussland under Vinter-OL 1998. Hviterussland under Vinter-OL 1998. Femtini sportsutøvere, førtifire menn og femten kvinner fra Hviterussland deltok i ni sporter under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Hviterussland, som deltok for andre gang i et vinter-OL, kom på tjuende plass med to bronsemedaljer. Skiskytteren Aleksandr Popov var Hviterusslands flaggbærer under åpningsseremonien. Franz Xaver Witt. Franz Xaver WittFranz Xaver Witt (født 9. februar 1834 i Walderbach, Bayern; død 2. desember 1888 i Landshut) var en tysk kirkemusiker og en leder av den katolske kirkemusikalske reformbevegelsen cecilianismen. Witt ble født i Walderbach som første sønn av læreren Johann Baptist Witt. Etter gymnaset studerte Witt teologi og filosofi ved Lyceum Regensburg. 1856 ble han prest og i 1859 lærer for korsang, homiletikk og kateketikk i klerikalseminaret i Regensburg. Med utgivelsen "Der Zustand der katholischen Kirchenmusik" ("Tilstanden i katolsk kirkemusikk"), arbeidet han mot det han anså som flere misforhold i kirkemusikken. Da han videre utga "Fliegenden Blätter für Kirchenmusik" ("flyveblad for kirkemusikk") (grunnlagt 1. januar 1866), det fremdeles bestående "Musica Sacra" (grunnlagt 1. januar 1868), og i tillegg ga sin programerklæring i en tale i kirkeforsamlingen i Innsbruck, ble han talsmann for den reformbevegelsen som senere ble kjent som "cecilianismen". Bevegelsen hadde et tyngdepunkt i Regensburg. Reformbevegelsen dannet en egen organisasjon for katolsk kirkemusikk "Associatio sub titulo Sanctae Caeciliae pro universis germanicae linguae terris" ("Forbundet/foreningen med den hellige Cæcilias navn for alle land med tysk språk"), som Witt med få avbrekk ledet i 20 år som generalpreses. I Walderbach er en gate, en folkeskole og rådhuset oppkalt etter Franz Xaver Witt. Bryan Sykes. Bryan Sykes (født 9. september 1947) er professor i menneskelig genetikk ved University of Oxford og medlem av Wolfson College. Sykes publiserte den første rapport i "Nature" (1989) om å gjenfinne DNA fra bein fra oldtiden. Han har vært involvert i en rekke av profilerte saker som omhandler oldtids-DNA, inkludert de om ismannen Ötzi og Cheddarmannen, og andre som angikk de mennesker som hevdet at de nedstammet fra Romanovene, den russiske tsarfamilien. Hans arbeid har også antydet en mann i Florida ved navn Tom Robinson var en direkte etterkommer av Djengis-Khan, men denne påstanden har blitt betydelig bestridt. Sykes er best kjent utenfor genetikernes samfunn for hans bestselgere om undersøkelsen av menneskelig historie og forhistorie gjennom studiet av mitokondrielt DNA. Han er også grunnlegger av Oxford Ancestors, et firma for testing av genetisk DNA. "Blood of the Isles". «Tilstedeværelsen av et stort antall av Jasmines oseaniske klan (DNA)... forteller meg at det var en meget storstilt bevegelse langs den atlantiske kystlinje nordover fra Iberia som begynte så langt tilbake som i tidlig neolittisk tid og kanskje faktisk også før det. (...) Den rene tilstedeværelsen av oseanisk Jasmines indikerer at dette var bortimot definitivt en familiebasert bosetning enn en form for invasjon av hankjønn som i senere årtusen.» «Kelterne på Irland og de vestlige øyene er ikke, så langt som jeg kan se fra de genetiske bevisene, beslektet med keltere som spredde seg sør- og østover til Italia, Hellas og Tyrkia fra de sentralene områdene til kulturene Hallstadt og La Tene i løpet av det første årtusen f.Kr. (...) De genetiske bevis viser at en stor andel av irske keltere, både på den mannlige som den kvinnelige siden, kom fra Iberia ved eller omtrent på den samme tiden som jordbruket spredte seg til det britiske øyene.» «Forbindelsen til Spania er også der i myten om Brutus... Dette kan også være et svakt ekko av den samme opphavsmyte som de irske milesere og forbindelsen til Iberia er bortimot så sterk på de britiske regionene som den er på Irland...» «De (piktere) er fra den samme blandingen av iberiske og europeiske mesolittiske forfedre som danner den piktiske/keltiske substrukturen på de britiske øyene.» «Her igjen er det sterkeste signalet en keltisk, i form av klanen til Oisin som dominerer scenen over hele de britiske øyer. Overvekten i hver eneste del av de britiske øyer av Atlantis-kromosomet (den mest hyppige i Oisin-klanen), med dens sterke slektskap til Iberia, sammen med andre treff og bevis fra morssiden har overbevist meg at det er fra denne retningen som vi se for opprinnelsen av Oisin og det store flertallet av våre Y-kromosmer... Jeg kan ikke finne noe bevis i det hele tatt for en storstilt invasjon fra de sentrale delene til kelterne i sentrale Europa i den genetiske arven fra fedrene på øyene.» Heimen. "Heimen" er et vitenskapelig tidsskrift for lokal- og regionalhistorie, etablert 1922 av Landslaget for lokalhistorie, som fremdeles er ansvarlig utgiver. Redaksjonen består fra og med 2007-årgangen av Knut Dørum, Finn-Einar Eliassen og Guro Nordby. Tidsskriftet fikk fagfelleordning ca 2000, og er akkreditert på nivå 1 i det nasjonale systemet for forskningsdokumentasjon. Julekake. Julekake eller julebrød er gjærbakst i form av en brødformet kake som er søtere og feitere enn vanlig brød. Julekake lages av hvetemel, smør, melk gjær, sukker, salt og kardemomme. Man elter ofte inn rosiner og/eller sukat i deigen, som holder bakverket saftig og aromatisk. Julekake var tidligere julemat i Norge, men selges nå hele året. Julekake skjæres i skiver og serveres ofte med smør og brun- eller gulost som kaffemat, eller med syltetøy eller røkt kjøttpålegg. Samsung S7550. Samsung GT-S7550, også kalt Samsung Blue Dream er en mobiltelefon utviklet av Samsung. Den ble lansert i november 2009, og har fokus på miljøvennlige løsninger, både i forhold til materialvalg, strømforbruk og muligheten for å lade med innebygde solceller. Eksteriøret er laget av resirkulerte flasker (PCM-plast), og én time lading i sola gir ca. 10 minutters taletid (3G). Solcellepanelet er på baksiden av telefonen. Eksterne lenker. S7550 Etiopias stjerneorden. Ordenstegn for ridder av Etiopias stjerneorden Etiopias stjerneorden er en etiopisk orden innstiftet i 1874 av Menelik II av Etiopia, som da var negus av Shewa. Ordenen ble tildelt for sivile og militære fortjenester. Den var etiopisk statsorden så lenge landet var et monarki. Etter keiserens fall i 1974 tildeles ordenen som en husorden innen det etiopiske keiserlige hus. Insignier. Ordenstegnet for Etiopias stjerneorden har en stjerne med varierende antall tagger som det grunnleggende motiv. For øverste grad har stjernen 22 tagger, for storoffiserer og kommandører åtte. De to laveste gradene er utformet som en femtagget stjerne i øvre del, men nedre del har form som nedre del av en likebent trekant. Ordenstegnene er opphengt i båndet i et kronelignende ledd. Ordenstegnene er laget i gull, bortsett fra for laveste grad, der ordenstegnet er i bronse. Ordenstegnene for de fornemste gradene er gjort som filigransarbeid. Koptiske kors forekommer som motiv. Ordenstegnene kan også være besatt med edelstener. Ordensstjernen har tilsvarende utforming som ordenstegnet for øverste grad. Ordensbåndet er grønt i fargene grønt, gult og rødt, fargene fra Etiopias flagg. Tildeling. Etiopias stjerneorden ble tildelt for fremme av Etiopias samfunn, landbruk, handel og industri, så vel som for innsats innen kunst og kultur. Ordenen ble tildelt både for sivil og militær innsats. Det var satt begrensninger på antallet tildelinger i de tre øverste grader, der det til enhver tid kunne finnes henholdsvis 50, 100 og 150 ordensmedlemmer. Det var ikke satt noen begrensninger på de to nederste trinn. Den ble også tildelt utlendinger. Etiopias stjerneorden var den hyppigst tildelte av de keiserlige ordener, ikke minst til utlendinger. Den ble flittig benyttet i diplomatisk sammenheng. Norske innehavere. Etiopias stjerneorden ble også tildelt nordmenn, blant dem Hans Reidar Holtermann, Christian Thams og Harald Juell. Johan Pauli Henriksen. Johan Pauli Andreas «Palli» Henriksen (født 2. desember 1902 i Tórshavn, død 21. desember 1980) var en færøysk regnskapsfører og politiker (JF). Han var kommunestyremedlem i Tórshavnar kommuna 1941–1968 og borgermester i periodene 1944–1948 og 1952–1957. Han var også innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1939–1945 og 1950–1954, styremedlem i Havnar Arbeiðsmannafelag 1929–1946 (herav formann i under ett år) og styremedlem ved Landssjúkrahúsið 1962–1973. Johan Pauli Henriksen var far til Jona Henriksen. Gitarkameratene (album). "Gitarkameratene" er det første albumet fra Gitarkameratene. Albumet ble gitt ut i 1989 på plateselskapet Grappa. Mads Andreas Jacobsen. Mads Andreas Jacobsen (født 17. september 1891 i Tórshavn, død 31. mai 1944 i Tórshavn) var en færøysk bibliotekar, forfatter og politiker (SF). Han hadde preliminæreksamen fra 1907 og examen artium fra 1910, og studerte matematikk, fysikk, kjemi og astronomi ved Københavns Universitet i noen år, men av ulike årsaker avla han aldri noen eksamen. Han underviste deretter i realfagene ved Tórshavns realskole og Føroya Læraraskúli 1914–1919. I 1919 fikk han i oppdrag av Lagtinget å organisere Færøyenes bibliotekvesen, og han studerte derfor bibliotekvesen i Danmark 1919–1920. Jacobsen var deretter bibliotekar ved Færø Amts Bibliotek fra 1921 og frem til sin død. Fra 1928 var han også styreformann i Færøernes Museumsforening og direktør ved Færøernes Museum. Han ble politisk aktiv i 1930-årene, og var borgermester i Tórshavnar kommuna fra 1933 til han avgikk ved døden i 1944. Han var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1936–1940, og tilhørte politisk den fløyen av Sjálvstýrisflokkurin som stod i opposisjon til Jóannes Patursson. Han var også styreformann i "Varðin" 1918–1934 og utgav bladet "Jól í Føroyum" sammen med Poul Niclasen 1930–1938. Jacobsens egne litterære produksjon bestod i noen noveller (i Alexander Kiellands stil) og dikt, men hovedsakelig utgiverarbeider, skolebøker og sakprosa om færøysk litteratur. Ordboken "Føroysk-donsk orðabók", som Jacobsen utgav sammen med Christian Matras i 1928, har fått stor betydning og blitt trykt opp på nytt flere ganger. Tórshavnar kommuna har delt ut M.A. Jacobsens Heiðursløn, som anses som Færøyenes fremste litteraturpris, på Jacobsens fødselsdag siden 1958. Vitenskapsåret 1893. Vitenskapsåret 1893 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1893. Liste over kriger Armenia har deltatt i. Større trefninger. Armenia Liste over borgermestre i Sumba. Liste over borgermestre i Sumbiar kommuna på Færøyene. Romania under Vinter-OL 1998. Romania under Vinter-OL 1998. Seksten sportsutøvere, tolv menn og fire kvinner fra Romania deltok i seks sporter, aking, bobsleigh, kunstløp, hurtigløp på skøyter, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Romania vant ikke noen medaljer, beste plassering var en ellevteplass i skiskyting, 15 km for damer. Skøyteløperen Mihaela Dascălu var Romanias flaggbærer under åpningsseremonien. Ruien kraftverk. Ruien kraftverk er et kullkraftverk med kombinert gassdrift og oljedrift ved elva Scheldt 10 km ovenfor byen Oudenaarde i Belgia. Det har en installert produksjonskapasitet på 980 MW fordelt på fire gjenværende kokere / turbiner à hnhv 130 og 300 MW hver, mens to på 60 MW hver er stengt. Anlegget ble ferdig i årene 1958–1974, og ble fornyet med nye gassturbiner i 1988 og 2003. Brenselstypen er kull, naturgass og olje. kraftverket drives av Electrabel. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 862 800 tonn, mens det samme årets kvote var uavklart. Fra 2007 gikk utslippene merkbart ned. Spania under Vinter-OL 1998. Spania under Vinter-OL 1998. Tolv sportsutøvere, sju menn og fem kvinner fra Spania deltok i fire sporter, alpint, kunstløp, langrenn og snøbrett under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Spania, som deltok for femtende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en tolvteplass i damenes storslalåm. Seraing kraftverk. Seraing kraftverk er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk ved Liege i Valonia i det sørøstre Belgia. Det har en installert produksjonskapasitet på 465 MW fordelt på 2+1 turbiner. Anlegget ble ferdig i 1994. Brenselstypen er naturgass og olje. De totale CO2-utslippene i 2008 var 1 280 000 tonn, mens kvoten var 975 000 tonn. Brugge-Herdersbrug gasskraftverk. Brugge-Herdersbrug gasskraftverk er et gasskraftverk ved Brugge i Vlandern i det nordlige Belgia. Det har en installert produksjonskapasitet på 480 MW fordelt på 2+1 turbiner. Anlegget ble ferdig i 1998. Brenselstypen er naturgass. Operatøren er Electrabel. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 793 000 tonn, mens det samme årets kvote var 990 000 tonn. Ringvaart kraftverk. Ringvaart kraftverk er et kullkraftverk med kombinert gassdrift og oljedrift ved Liege i Valonia i det sørøstre Belgia. Det har en installert produksjonskapasitet på 359 MW fordelt på 1+1 turbin. Anlegget ble ferdig i 1998. Brenselstypen er naturgass og olje. Skånemarkedet. Sildemarkedet bidro til Skanör med Falsterbos byvåpen... ...som siden ble beholdt da Skanör med Falsterbo kommune ble slått sammen med Vellinge kommune Skånemarkedet, Sildemarkedet eller Skanörmarkedet, ved Skanör og Falsterbo i Skåne var i middelalderen Danmarks største inntektskilde etter Øresundstollen. I handelssammenheng var det sydvestlige Skåne det viktigste stedet i Danmark. Salt var nødvendig for konserveringen. Saltet ble levert av hansakjøpmenn fra Lübeck og dette skulle det betales skatt av. Markedet fant sted fra slutten av juli til slutten av oktober, men ble i enkelte år forlenget frem til midten av november. I tillegg til sild ble det handlet med mange andre varer, både halvferdige og ferdige produkter av diverse råvarer. Årsaker og betydning. Sild var vanlig mat i middelalderen og viktig under alle fastedagene. Nord for Falsterbohalvøya var det gode fangststeder for sild og i følge Adam av Bremen lå silda så tett ved den skånske kysten, at fisken lot seg øse opp av havet med bare hendene. Sildefangsten la fra begynnelsen av 1100-tallet grunnlaget for den største nordeuropeiske markedsplassen under middelalderen. Dette ga et fantastisk oppsving og stor rikdom for de vendiske hansabyene, spesielt Lüneburg og Lübeck, men også Wismar, Rostock, Stralsund og Danzig. Hansakjøpmennene ble organisert av sine hjembyer i særskilte kjøpmannskorporasjoner. Sammenslutningene ble kalt skånefarerlaug. Laugene hadde stor økonomisk betydning og kunne utøve betraktelig innflytelse i byrådet. Kvalitetskontrollen på sildemarkedet var streng. Hvis silda ble pakket feil risikerte man dødsstraff. Den strenge kontrollen var nødvendig for å holde prisene oppe. Man kunne ikke ta en høy pris hvis varen ikke var av topp kvalitet. På kontinentet ble det innført en regel om at en fiskehandler som solgte sild som ikke var skånsk, måtte sette opp et rødt flagg på boden sin. Transport. For å kunne konservere fisken for transport til det kontinentale Europa trengte man tønner og salt. Den nærmeste store saltforekomsten var i Lüneburg og saltet ble fraktet derfra til Lübeck på den "gamle saltveien" (Alte Salzstraße) og siden videre sammen med tønner til Falsterbo. I tillegg kom dagligvareleveransene av øl og kjøtt for opptil 200.000 mennesker som besøkte markedet under sesongen. Øl var en basisvare på denne tiden. Også hjelpearbeidere ble stort sett hentet med skip fra de tyske byene langs Østersjøkysten. Derfor kunne det i enkelte tilfeller ligge opp mot 500 skip samtidig av ulik størrelse i Øresund utenfor Falsterbo helt frem til Dragør på øya Amager på vestsiden av sundet. De minste kunne laste mellom fire og fem tønner sild, de største rundt 400. I 1398 gikk salttransporten mellom Lüneburg og Lübeck via den første kanalen i Europa som gikk gjennom et vassdrag, Stecknitzkanalen. Hjemtransporten av tønnene med salt sild gikk etter samme rute. Konsesjon. Den danske kronen ga hansabyene og handelsmenn fra England og Nederland såkalte "fiter," konsesjon på bestemte områder på halvøyas enger. Hver by fikk etter sin størrelse, og så ble de nødvendige bygningene for fangstsesongen oppført. Størst fiter hadde Lübeck og Danzig med seks–ti hektar hver. Fitene var underlagt byenes oldermenn, som også hadde domsrett over området. Fra den danske kronens synsvinkel var fiter en konsesjon og inntektene ga et betydelig bidrag til den danske statskassen, som også Øresundstollen skulle gjøre etter hvert. Hansaens monopol. Kampen om handelsprivilegene var kjernen i de stadige stridighetene mellom hansabyene og de danske kongene. Striden fikk etter hvert også en mer krigersk karakter. I freden i Stralsund (1370) sikret Hansaen et monopol på sildemarkedet i Skåne frem til 1385 og stanset fullstendig den økende konkurransen. Dermed opphørte markedskarakteren til fordel for et rent ladested og Skånemarkedet ble redusert til bare en sildehandelsplass. Slutten. Da silda uteble i 1560 endte markedets storhetstid i Skåne. Skanör og Falsterbo ble lagt nesten øde og samtidig begynte de vendiske byenes stagnasjonsperiode. Slovenia under Vinter-OL 1998. Slovenia under Vinter-OL 1998. Trettifire sportsutøvere, tjueen menn og tretten kvinner fra Slovenia deltok i åtte sporter, alpint, freestyle, kunstløp, langrenn, skihopping, kombinert, snøbrett og skiskyting under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Slovenia, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var tre femteplasser, i skiskyting 15 km for kvinner, i storslalåm for menn og i skihopping. Primož Peterka var Slovenias flaggbærer under åpningsseremonien. Saint-Ghislain gasskraftverk. Saint-Ghislain gasskraftverk er et gasskraftverk med kombinert gassdrift og oljedrift ved Hainaut i Valonia i det sørlige Belgia. Det har en installert produksjonskapasitet på 360 MW fordelt på 1+1 turbin. Anlegget ble ferdig i 2000. Brenselstypen er naturgass og subsidiært olje. Operatøren er Electrabel. Verbrand Brug gasskraftverk. Verbrand Brug gasskraftverk er et gasskraftverk med kombinert gassdrift og oljedrift i Flamsk Brabant i Belgia. Det har en installert produksjonskapasitet på 397 MW fordelt på to turbin på 262 MW og 135 MW. Anlegget ble ferdig i 1986–2001. Brenselstypen er naturgass. BASF Antwerpen kullkraftverk. BASF Antwerpen kullkraftverk er et kullkraftverk i havnebyen Antwerpen i Belgia. Det har en installert produksjonskapasitet på 380 MW fordelt på to kokere. Anlegget forsyner BASF sitt kjemiske industrianlegg i Antwerpen med elektrisk kraft. Brenselstypen er kull. De totale CO2-utslippene i 2008 var 2 111 000 tonn, mot bare 345 000 tonn i 2007. Det fastsatte 2008-kvoten var på 2,374 mill tonn. Slovakia under Vinter-OL 1998. Slovakia under Vinter-OL 1998. Trettisju sportsutøvere, tjueni menn og åtte kvinner fra Slovakia deltok i sju sporter, aking, bobsleigh, langrenn, skihopping, kunstløp, snøbrett og ishockey under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Slovakia, som deltok for andre gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var to fjerdeplasser i skiskyting, på 15 km for damer og damenes 4 x 7,5 km stafett. Kommuner i departementet Dordogne. Dette er en liste over de 557 kommunene i departementet Dordogne i regionen Aquitaine i Frankrike. (CAP) "Communauté d'agglomération Périgourdine", created in 2000. * Claus kraftverk. Claus kraftverk er et gasskraftverk med kombinert gassdrift og biomassefyring i Nederland. Det har en installert produksjonskapasitet på 1278 MW fordelt på 2 turbiner. Anlegget ble ferdig i 1977. Brenselstypen er naturgass og biomasse. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 727 200 tonn, mens det samme årets kvote var 1,036 mill tonn. Flevo kraftverk. Flevo kraftverk er et gasskraftverk med kombinert gassdrift og oljedriftfyring i Nederland. Det har en installert produksjonskapasitet på 579 MW fordelt på 2 turbiner. Anlegget ble ferdig i 1968–1989. Brenselstypen er naturgass og olje. Lønngang. Lønngang er en hemmelig gang som forbinder to bygninger, eller som leder inn til skjulte rom som brukes til ulovlig virksomhet, eller tilfluktsrom ved forfølgelse. Lønngangen kan også lede ut av bygningen, slik at man kan komme og gå usett. Døren til lønngangen skjules ved at den blendes inn i rommets vegger, eller utsmykninger som for eksempel en søyle. Store møbler som en bokhylle kan stå foran inngangen. Bokhyllen må da enten flyttes for hånd, eller det er montert en åpne-lukke mekanisme for å kunne bruke lønngangen. Lønnganger var tidligere ofte kostbare å bygge, og det finnes trolig relativt få lønnganger i norske bygg, sammenliknet med bygg i historisk sett mer velstående europeiske land. Kallo kraftverk. Kallo kraftverk er et gasskraftverk med kombinert gassdrift og oljedrift i Belgia. Det har en installert produksjonskapasitet på 560 MW fordelt på to like store turbiner. Anlegget ble ferdig i 1976–1977. Brenselstypen er naturgass og olje. De totale CO2-utslippene i 2008 var 278 900 tonn. Herculo kraftverk. Herculo kraftverk er et gasskraftverk med kombinert gassdrift og oljedrift i Nederland. Det har en installert produksjonskapasitet på 362 MW fordelt på 2 turbiner a hnhv 277 MW og 85 MW (gass). Anlegget ble ferdig i 1972–1982. Brenselstypen er naturgass og olje. Anlegget har hatt prøvedrift med biooljefyring via pyrolyse, men på grunn av reduksjoner i subsidier til fornybar energi har dette prøveprosjektet blitt innstilt. Operatøren er Electrobel. Amer kraftverk. Amer kraftverk ("Essent NV Amercentrale") er et kullkraftverk med kombinert gassdrift og oljedrift i Nederland. Det har en installert produksjonskapasitet på 1275 MW fordelt på 3 turbiner à hnhv 30MW, 600 MW og 645 MW. Anlegget ble ferdig i 1980–1993. Brenselstypen er steinkull, naturgass og olje. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 4 349 000 tonn. Gelderland kraftverk. Gelderland kraftverk er et kullkraftverk med kombinert gassdrift og oljedrift i Nederland. Det har en installert produksjonskapasitet på 632 MW fordelt på 1+1 turbiner. Anlegget ble ferdig i 1981. Brenselstypen er steinkull, biomasse og olje. Operatøren er Electrabel. I 1995 var dette Europas største biomasse-koker i større kraftverkskala. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 3 258 700 tonn. Hemweg kraftverk. Hemweg kraftverk er et kullkraftverk med kombinert gassdrift og oljedrift i Nederland. Det har en installert produksjonskapasitet på 1330 MW fordelt på 3 turbiner à hnhv 135 MW, 508 MW og 680 MW. Sistnevnte enhet er superkritisk, og levert av Doosan. Anlegget ble ferdig i 1980–1993. Brenselstypen er steinkull, naturgass og olje. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 3 250 200 tonn. Maasvlakte kraftverk. Maasvlakte kraftverk er et kullkraftverk med kombinert gassdrift og oljedrift ved elva Maas i Nederland. Det har en installert produksjonskapasitet på 1040 MW fordelt på 2 turbiner à 520 MW. Anlegget ble ferdig i 1975. Brenselstypen er steinkull, naturgass og biomasse. Operatøren er energiselskapet E.ON. Enheten "Maasvlakte UCML" har en tilleggskapasitet på 80 MW over 2+1 turbiner, og stod ferdig i september 2003. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 6 695 000 tonn. Thorvald Bindesbøll. Thorvald Bindesbøll (født 21. juli 1846 i København, død 27. august 1908 på Frederiksberg) var en dansk arkitekt og formgiver. Ugift. Thorvald Bindesbøll var sønn av arkitekt Michael Gottlieb Bindesbøll og Andrea Frederikke Andersen. Allerede tidlig i barndommen viste han interesse for tegning og design ved bl.annet å lage broderimønstre for sine kvinnelige familiemedlemmer. Bindesbøll studerte ved Kunstakademiet i perioden 1861-76 og ble utdannet arkitekt. Han studerte også kjemi ved Den Polytekniske Læreanstalt ved universitetet Han oppførte imidlertid få bygninger i løpet av sin karriere. Bindesbøll fikk større innflytelse som designer og kunsthåndverker enn som arkitekt. Han hadde et bredt spekter av interesser og arbeidet med dekorasjon av fasader, boktrykkerkunst/bokomslag, møbelkunst, broderimønstre m.m. Videre tegnet han utkast til sølvtøy, lamper og lysekroner. Han står også bak glassmosaikkvinduer i Viborg domkirke. Mest kjent er han i dag antagelig for sine bidrag innen det keramiske området. Han utviklet en egen stil innen det meste av det han arbeidet med og flere andre kunstnere ble inspirert av ham. Bindesbøll var representert ved flere internasjonale utstillinger, bl. annet Verdensutstillingen i Paris i 1900. Bindesbøll er oppført i Danmarks kulturkanon for sitt livsverk. Thorvald Bindesbøll-medaljen som har blitt delt ut siden 1981 er oppkalt etter Bindesbøll. Liste over offisielle statistikkbyråer. Dette er en liste over offisielle statistikkbyråer. Sheila Mello. Sheila Chesed de Almeida Mello (født 23. juli 1978 i São Paulo i Brasil) er en brasiliansk danser, skuespillerinne og modell. Knut Haugmark. Knut Haugmark (født 11. august 1952, død 30. januar 2008) var en norsk skuespiller. Haugmark var mest kjent for rolle som Pysa Pirat i Kaptein Sabeltann-filmene. Han sluttet i Kaptein Sabeltann året før han døde. Han spilte også rollen som Ruslebiffen i Vazelina Hjulkalender i 2000, Han har også hatt en liten rolle som Jens Folden i Hotel Cæsar. og har også spilt rollen som Enok i filmen Telegrafisten fra 1993. Russland under Vinter-OL 1998. Russland under Vinter-OL 1998. 122 sportsutøvere, syttini menn og førtitre kvinner fra Russland deltok i tolv sporter under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Russland ble tredje beste nasjon med ni gull-, seks sølv- og tre bronsemedaljer. Langrennsløperen Aleksej Prokurorov var Russlands flaggbærer under åpningsseremonien. Delesto gasskraftverk. Delesto gasskraftverk er et gasskraftverk i Nederland. Det har en installert produksjonskapasitet på 644 MW fordelt på 2 turbiner à henholdsvis 284 MW (Delesto 1, ferdig i 1994) og 360 MW (Delesto 2, ferdig utbygd i 1999). Brenselstypen er naturgass. Operatøren er Akzo Nobel. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 969 500 tonn, mens det samme årets kvote var 1,642 mill tonn. Eems gasskraftverk. Eems gasskraftverk er et gasskraftverk ved Groningen i det nordlige Nederland. Det har en installert produksjonskapasitet på 2767 MW fordelt på seks turbiner à 341 MW, én turbin à 590 MW, og en toppturbin på 131 MW. Anlegget ble ferdig i 1975–1996. Brenselstypen er naturgass. Operatøren er energiselskapet Electrabel. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 4 323 000 tonn, i tråd med dette årets kvote. Prima Donna (sang). «Prima Donna» er en sang skrevet og fremført av Lene Alexandra. Lene Alexandra deltok med sangen i første delfinalen Melodi Grand Prix 2010. Derfra gikk den ikke videre. Sangen ventes å bli den første singelen fra Lene Alexandras planlagte andre album, som også skal hete "Prima Donna". Albumet forventes utgitt i løpet av 2010. Elsta gasskraftverk. Elsta gasskraftverk er et gasskraftverk i Nederland. Det har en installert produksjonskapasitet på 475 MW fordelt på 3+1 turbiner à 475 MW. Anlegget ble ferdig i 1998. Brenselstypen er naturgass. Operatøren er energiselskapet AES og like ved anlegget ligger kjemianlegget Dow Benelux. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 709 700 tonn, mens det samme årets kvote var 1,542 mill tonn. Enecogen gasskraftverk. "Må ikke forveksles med Encogen gasskraftverk i USA." Enecogen gasskraftverk er et gasskraftverk under utbygging i Nederland. Det har en installert produksjonskapasitet på 870 MW fordelt på 2 turbiner à 435 MW. Anlegget blir ferdig i 2010–11. Brenselstypen er naturgass. Operatører er energiselskapene Eneco og DONG Energy. Tsjekkia under Vinter-OL 1998. Tsjekkia under Vinter-OL 1998. Sekstien sportsutøvere, førtiåtte menn og femten kvinner fra Tsjekkia deltok i ni sporter, alpint, bobsleigh, freestyle, kunstløp, langrenn, skihopping, kombinert, skiskyting og ishockey under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Tsjekkia, som deltok for andre gang i et vinter-OL, kom på fjortende plass med en gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Langrennsløperen Lubomír Buchta var Tsjekkias flaggbærer under åpningsseremonien. Merwedekanaal gasskraftverk. Merwedekanaal gasskraftverk er et gasskraftverk i Nederland. Det har en installert produksjonskapasitet på 427 MW fordelt på 2 turbiner à 100 MW og én på 227 MW. Anlegget ble ferdig i 1978–1989. Brenselstypen er naturgass. Operatøren er energiselskapet NUON. Rijnmond gasskraftverk. Rijnmond gasskraftverk er et gasskraftverk i provinsen Zuid-Holland i Nederland. Det har en installert produksjonskapasitet på 790 MW fordelt på 2+1 turbiner. Anlegget ble ferdig i 2004. Brenselstypen er naturgass. Operatøren er energiselskapet InterGen. Like ved har Shell et raffineri som får varmdamp fra kraftanlegget. De totale CO2-utslippene gikk merkbart ned i 2008 og var ca. 1 561 200 tonn, mens det samme årets kvote var 1,574 mill tonn. Vitenskapsåret 1890. Vitenskapsåret 1890 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1890. Vitenskapsåret 1891. Vitenskapsåret 1891 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1891. __NOTOC__ Lageweide gasskraftverk. Lageweide gasskraftverk er et gasskraftverk ved Utrecht i provinsen Nord-Holland i Nederland. Det har en installert produksjonskapasitet på 548 MW fordelt på 2 turbiner à 227-255 MW, og en toppbrenner på 66 MW. Anlegget ble ferdig i 1976–1995. Brenselstypen er naturgass. Operatøren er energiselskapet NUON. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 647 900 tonn, mens det samme årets kvote var 552 500 tonn. Vitenskapsåret 1892. Vitenskapsåret 1892 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1892. Storbløtvinger. Storbløtvinger (Cantharinae) er en delgruppe (underfamilie) av biller blant bløtvingene. Det norske navnet «storbløtvinger» er kanskje ikke et gyldig navn, men det er motsatsen til småbløtvinger som er brukt om den andre underfamilien. de fleste der er små biller, mens storbløtvingene generelt er større. Disse insektene har fått sitt navn, «bløtvinger», ettersom de ikke har harde, men bløte (lite kitiniserete) dekkvinger. Navnet "storbløtvinger" er kanskje ikke et offisielt norsk navn på denne dyregruppen. Utseende. Mellomstore (5-30 mm), slanke biller, med bløte, eller lite kitiniserte dekkvinger. Flere av artene er livlig farget i svart, rødt og gult. De har velutviklede flygevinger under de bløte dekkvingene. Hodet er ganske stort, fremstrakt, med små, runde, utstående fasettøyne. Antennene er 11-leddete, ganske lange og trådformede. Palpenes endeledd er bredt og økseformet. Brystskjoldet (pronotum) er mer eller mindre firkantet sett ovenfra. Dekkvingene dekker hele bakkroppen. Beina er lange og kraftige, leggene som oftest noe krumme. Larvene er tykke og pløsete, med korte bein og en forholdsvis liten hodekapsel. De kan særlig kjennes på at huden er fint og tett hårete, fløyelsaktig. De lever i jorden. Enkelte arter har larver som kalles "snømark", fordi de kan sees på snø, i mildvær. Levevis. Disse bløtvingene er dagaktive insekter. Mange har kraftige farger i gult, rødt og svart, og mange av artene er vanlige. De oppsøker blomster på jakt etter nektar og pollen, men spiser også små insekter. Både voksne og larver er predatore (rovdyr). Ofte kryper de rundt i vegetasjonen, både i gresset og i trærne. Larvene lever i jorden og blir regnet som nyttedyr da de spiser blant annet bladlus. De finnes i mange ulike naturtyper ("habitat"), som enger, langs skogsbryn, bekker, i hager og parker. De finnes i lavlandet men kan også finnes oppover i fjellet, men ikke over skog-grensen. Systematisk inndeling. Denne slektoversikten er hentet fra Wikispecies. Laurentius Andreæ. Laurentius Andreæ (født Lars Andersson på 1470-tallet, død 14. april 1552) var en svensk kirkereformator. Han studerte ved universitetene i Rostock og Leipzig, og var erkediakon i Strangnäs fra 1520-årene av. Han gikk så over fra katolisismen til protestantismen, og ble kansler for Gustav Vasa under reformasjonen. Laurentius ble senere anklaget for høyforræderi av Gustav Vasa og ble dømt til døden, men ble benådet og fikk kjøpe seg fri mot kausjon. Han levde deretter tilbaketrukket i Strangnäs frem til sin død. Indoktrinering. Indoktrinering kan bety dels opplæring, instruering, dels politisk påvirkning, hjernevask. Ordet kommer av doktrine som betyr lære, læresetning, livssyn. Til forskjell fra annen undervisning går indoktrinering ut på å få eleven til å tilegne seg en gitt doktrine fullstendig og uten å ville overprøve den eller tillate vesentlige motforestillinger. På lignende måte som ordet propaganda (som betyr utbredning, spredning, reklame) har ordet på 1900-tallet gått fra å ha en nøytralt beskrivende funksjon til å bli et skjellsord. Med indoktrinering siktes det dermed vanligvis til en mer subtil, mindre åpenbar form av påvirkning, mens propaganda oftere assisieres med markskrikersk fremførte overtydelige budskap. Småbløtvinger. Småbløtvinger (Malthininae) er en delgruppe (underfamilie) av biller blant bløtvingene. Disse insektene har fått sitt navn ettersom de ikke har harde, men bløte (lite kitiniserete) dekkvinger. Navnet "småbløtvinger" er kanskje ikke et offisielt norsk navn på denne dyregruppen. Utseende. Små (1-5 mm), slanke biller, med bløte, eller lite kitiniserte dekkvinger. Dekkvingene er avkortet og dekker bare noe av bakkroppen, slik at de underliggende flygevingene vises. Palpenes endeledd er smalere, ovalt og litt tilspisset og økseformet. Disse er små arter som er brunsvarte, mange har enden (spissen) av dekkvingene gulfarget. De har velutviklede flygevinger under de bløte dekkvingene. Hodet er ganske stort, fremstrakt, med små, runde, utstående fasettøyne. Antennene er 11-leddete, ganske lange og trådformede. Brystskjoldet (pronotum) er mer eller mindre firkantet sett ovenfra. Beina er lange og kraftige. Larvene er tykke og pløsete, med korte bein og en forholdsvis liten hodekapsel. De kan særlig kjennes på at huden er fint og tett hårete, fløyelsaktig. Levevis. Disse bløtvingene er dagaktive insekter. De oppsøker blomster på jakt etter nektar og pollen. Både voksne og larver er predatore (rovdyr) som spiser andre små insekter. Ofte kryper de rundt i vegetasjonen, både i gresset og i trærne. De finnes i mange ulike naturtyper ("habitat"), som enger, langs skogsbryn, bekker, i hager og parker. De finnes i lavlandet men kan også finnes oppover i fjellet. Systematisk inndeling. Denne slektoversikten er hentet fra Wikispecies. Chauliognathinae. Chauliognathinae er en delgruppe (underfamilie) av biller blant bløtvingene. Utseende. Biller med bløte, eller lite kitiniserte dekkvinger. De har velutviklede flygevinger under de bløte dekkvingene. Hodet er ganske stort, fremstrakt, med små, runde, utstående fasettøyne. Antennene er 11-leddete, ganske lange og trådformede. Systematisk inndeling. Denne slektoversikten er hentet fra Wikispecies. Dysmorphocerinae. Dysmorphocerinae er en delgruppe (underfamilie) av biller blant bløtvingene. Utseende. Biller med bløte, eller lite kitiniserte dekkvinger. De har velutviklede flygevinger under de bløte dekkvingene. Hodet er ganske stort, fremstrakt, med små, runde, utstående fasettøyne. Antennene er 11-leddete, ganske lange og trådformede. Systematisk inndeling. Denne slektoversikten er hentet fra Wikispecies. Silinae. Silinae er en delgruppe (underfamilie) av biller blant bløtvingene. Utseende. Biller med bløte, eller lite kitiniserte dekkvinger. De har velutviklede flygevinger under de bløte dekkvingene. Hodet er ganske stort, fremstrakt, med små, runde, utstående fasettøyne. Antennene er 11-leddete, ganske lange og trådformede. De har et «rynkete» brystskjold. Systematisk inndeling. Denne slektoversikten er hentet fra Wikispecies, samt slekten "Crudosilis" (forholdsvis nylig beskrevet). Hviterussland under Vinter-OL 2002. Hviterussland under Vinter-OL 2002. Sekstifire sportsutøvere, førtifire menn og tjue kvinner fra Hviterussland deltok i åtte sporter, langrenn, skihopping, kombinert, hurtigløp på skøyter, kortbaneløp, kunstløp, freestyle, skiskyting under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Hviterussland, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, kom på tjuetredje plass med en bronsemedalje. Skiskytteren Oleg Rysjenkov var Hviterusslands flaggbærer under åpningsseremonien. Brumleby. En tørkeplass med vaskehus i Brumleby Brumleby (tidligere Lægeforeningens boliger) er en boligbebyggelse på Østerbro, København i Danmark. Som en konsekvens av koleraepidemien i København i 1853 ble Brumleby bygget på Østerfælled. Byggingen startet i 1853 og pengene til prosjektet hadde Lægeforeningen samlet inn på privat basis. Lægeforeningen ønsket å skape sunne og billige boliger for arbeiderklassen og ga oppgaven til arkitekten Michael Gottlieb Bindesbøll. Byggefasen strakte seg fra 1853–1857 og i den første etappen ble det bygget 240 meget små ett-og toroms leiligheter, hvor det i begynnelsen bodde ca. 900 mennesker. På grunn av krigen i 1864 gikk det en årrekke før resten av bebyggelsen ble fullført. Dette skjedde i 1866–1872 og denne gang med Vilhelm Klein som arkitekt. Da byggingen var ferdig, var det ca. 550 leiligheter i Brumleby som huset ca. 2500 mennesker. Selve lelighetene var ikke større enn dem i leiekasernene, men det var lys og luft mellom husene, i motsetning til de øvrige husene ved brokvarterenes plass. Dessuten var det åpne fellesarealer samt vaskehus, badeanstalt, bruksforening, bibliotek, forsamlingshus, ismeieri, slaktehus, verksteder og brannstasjon i Brumleby. De fleste av disse funksjonene er i dag nedlagt eller omdannet; f.eks. fungerer bruksforeningen som museum, badeanstalten er blandet bolig og butikk mens ismeieriet og forsamlingshuset «Kostalden» leies ut til møter og fester. Bygningskomplekset har italienske landarbeiderboliger som inspirasjonskilde og er bygget som rekkehus i to etasjer. De gule og hvite husblokkene er 50 meter lange med syv inngangsdører som hver fører inn til 1 eller flere leiligheter. Langt de fleste leilighetene er i én etasje og kun et mindre antall i 2 etasjer. Til leilighetene i første etasje hører det småhaver mens arealene mellom blokkene er delt mellom privathaver og fellesareal. Brumleby inngår flere steder i litteraturen f.eks. hos Martin Andersen Nexø. En historisk beskrivelse av bebyggelsen finnes i «Brumlebys historiebog» av Hans Helge Madsen, forfatter og kunsthistoriker (1936–2008). Navnet Brumleby kommer av at bebyggelsen var plassert ute på et jorde hvor kyrne gikk og «brumlede» (brummet) (betegnelse for kyrs småsnakkende brummelyder). Fra 1990–96 ble Brumleby renovert i samarbeid med beboerne og i 1997 ble Brumleby sammen med Øksnehallen og Ny Carlsberg Glyptotek tildelt Europa Nostras pris for bevaring og renovering. I 2002 ble Brumleby solgt av «Københavns Kommunes byfornyelses- og saneringsselskab» og omdannet til «Brumleby Almene Andelsboligforening», administrert av KAB. Kulturkanonen. Brumleby er tatt opp i Danmarks kulturkanon under arkitektur. Russlands kvinnelandslag i håndball. Russlands kvinnelandslag i håndball er Russlands landslag i håndball for kvinner. Det russiske landslaget vant VM i 2001, 2005, 2007 og 2009. Landslaget tok sølv i OL 2008 og bronse i EM 2000 og 2008. Laget trenes av Jevgenij Trefilov. Liste over togulykker. Liste over togulykker – listen er ufullstendig. Asia. Avsporing i Setagawa, Japan, 1934 Referanser. Togulykker Oddmund Grøtte. Oddmund Grøtte (født 1971) er en norsk aksje-daghandler og sakprosaforfatter. Han har skrevet to bøker om trading. Du kan lese hans blog på. Grøtte er bosatt i Riga, Latvia. MF «Svanøy». MF «Svanøy» er ei ferje som er bygd i 1992 og er eid av Fjord 1 Fylkesbaatane. Den trafikkerer sommerruten Gudvangen-Kaupanger-Lærdal. Og er ekstraferge ved Bruravik – Brimnes vinterstid. Søsterferge til MF «Vikingen», MF «Hardingen», samt MF «Gökçeada I» MF «Lote». MF «Lote» er en ferge som ble bygget i 2006 og er eid av Fjord1 Fylkesbaatane. Den gikk i sambandet Mannheller-Fodnes fra 2006 til 2008, da ble flyttet til strekket Anda-Lote der den overtok for MF «Gulen». MF «Selje». MF «Selje» er en ferge eid av Fjord1 Fylkesbaatane. Ferjen ble bygget i 1987 og ble satt inn på sambandet Lavik-Oppedal. Etter det gikk den på Anda-Lote til 2008. Ferjen går nå Hella-Dragsvik-Vangsnes, og hopper inn på Anda-Lote når MF «Lote» som går der er på verksted. Hynna naturreservat. Hynna naturreservat er et naturreservat i Gausdal kommune, Oppland. Naturreservatet ligger mellom Hornsjøen og Ropptjern i Gausdal vestfjell, og har siden 2002 status som ramsarområde, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Reservatet ble opprettet i 1990 for å bevare et stort og variert våtmarksområde og et myrområde. Området er et stort og variert våtmarksområde med myr, sump, vatn, tjern, bekker, elver og skogholt. Det er en viktig hekkelokalitet for våtmarksfugler. Det er mange fugler og mange fuglearter i området, og det er også registrert sårbare fuglearter. I tillegg til de ornitologiske verneverdiene er myrene også verneverdige ut fra botaniske og myrdannings-økologiske perspektiv. Reservatet ligger nær Den norske turistforenings hytte Kittilbua, og nær Ormtjernkampen nasjonalpark. As Pontes kullkraftverk. As Pontes kullkraftverk er et kullkraftverk i La Coruña i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 1500 MW, fordelt på 4 like store turbiner. Dette er et av landets store fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1970 og stod ferdig i 1979. Brenselkilden er kull. Utslippene var CO2 er 9,1 millioner tonn i 2007. De isolerte CO2-utslippene i 2008 var ca. 954 740 tonn ved den nyeste enheten, kvoten var samme år 647 600 tonn. Compostilla II kullkraftverk. Compostilla kullkraftverk nr II er et kullkraftverk i León i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 1312 MW, fordelt på 5 turbiner. Dette er et av landets store fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1960 og stod ferdig i 1984. Operatør er energiselskapet Endesa. Brenselkilden er kull. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 5 941 900 tonn, kvoten var samme år 4 105 700 tonn. Aboño kraftverk. Aboño kraftverk er et kullkraftverk kombinert med gassdrift og oljefyring i Asturias i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 922 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er et av landets mellomstore fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1970 og stod ferdig i 1985. Brenselkilden er kull, gass og olje. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 6 598 840 tonn ved "Aboño 1", kvoten var samme år 3 132 600 tonn. Algeciras kraftverk. Algeciras kraftverk er et kullkraftverkmed kombinert gassdrift og oljefyring i Algeciras i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 753 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er et av landets mellomstore fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1970 og stod ferdig i 1975. Brenselkilden er kull, naturgass og olje. Los Barrios kullkraftverk. Los Barrios kullkraftverk er et kullkraftverk i Cadiz i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 568 MW, fordelt på 1 turbin. Dette er et av landets mindre fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1980 og stod ferdig i 1985. Operatør er E.ON. Brenselkilden er kull. De totale CO2-utslippene ble omlag halvert i 2008 og var ca. 1 821 500 tonn, mens det samme årets kvote var 2,024 mill tonn. Meirama kullkraftverk. Meirama kullkraftverk er et kullkraftverk i La Coruña i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 553 MW, fordelt på 1 turbin. Dette er et av landets mindre fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1975 og stod ferdig i 1980. Operatør er selskapet UFG. Brenselkilden er kull og lignitt. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 311 600 tonn, utslippskvoten var samme år 2 008 900 tonn. Så sent som i 2007 var utslippene oppe i 5,13 millioner tonn, et av de største i hele Spania. Narcea kullkraftverk. Narcea kullkraftverk er et kullkraftverk med kombinert gassdrift og oljefyring i Algeciras i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 595 MW, fordelt på 3 turbiner i anlegg nr 1-3. Dette er et av landets mindre fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1970 og stod ferdig i 1984. Operatør er energiselskape UFG. Brenselkilden er kull og antrasitt. Robla kullkraftverk. (La) Robla kullkraftverk er et kullkraftverk i León i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 620 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er et av landets mindre fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1969 og stod ferdig i 1984. Brenselkilden er kull antrasitt. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 3 048 500 tonn, kvoten var samme år 2 212 250 tonn. Soto de Ribera kullkraftverk. Soto de Ribera kullkraftverk er et kullkraftverk i Asturias i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 715 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er et av landets mindre kraftverk som utnytter fossilt brennstoff (kull) målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1965 og stod ferdig i 1984. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 365 900 tonn, utslippskvoten var samme år 2 018 100 tonn. Amorebieta gasskraftverk. Amorebieta gasskraftverk er et gasskraftverk i Baskerland i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 755 MW, fordelt på 2+1 turbiner. Dette er et av landets mellomstore fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2005. Brenselkilden er naturgass. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 131 900 tonn, utslippskvoten var samme år 616 400 tonn. Bahia de Bizkaia gasskraftverk. Bahia de Bizkaia gasskraftverk er et gasskraftverk i Baskerland i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 800 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er et av landets mellomstore fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1998 og stod ferdig i 2003. Operatør er Repsol. Brenselkilden er LNG. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 710 800 tonn, kvoten var samme år 615 700 tonn. Santurce kraftverk. Santurce kraftverk er et gasskraftverk med kombinert oljefyring i Baskerland i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 919 MW, fordelt på 2 turbiner, herav 400 MW gassdrevet og 519 MW gass- eller oljedrevet. Dette er et av landets mellomstore fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1995 og stod ferdig i 2004. Operatør er Iberdrola. Brenselkilden er naturgass, olje og LNG. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 405 100 tonn, utslippskvoten var samme år 312 021 tonn. Plana del Vent kraftverk. Plana del Vent kraftverk er et gasskraftverk med kombinert oljefyring i Tarragona i Catalonia i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 800 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er et av landets mellomstore fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2007. Operatør er selskapet Gas Natural. Brenselkilden er naturgass og gassolje. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 171 500 tonn, utslippskvoten var samme år 666 450 tonn. Tarragona gasskraftverk. Tarragona gasskraftverk er et gasskraftverk med kombinert gassdrift og oljefyring i Tarragona, Catalonia i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 400 MW, fordelt på 1 turbin. Dette er et av landets mindre fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2004, og operatør er E.ON. Brenselkilden er naturgass. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 775 500 tonn, mens det samme årets kvote var 313 800 tonn. Tarragona Power gasskraftverk. Tarragona Power gasskraftverk er et gasskraftverk i Tarragona, Catalonia i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 400 MW, fordelt på 1+1 turbiner. Dette er et av landets mellomstore fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1999 og stod ferdig i 2004. Brenselkilden er naturgass. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 687 950 tonn, utslippskvoten var samme år 557 200 tonn. Arcos de la Frontera kraftverk. Arcos (de la Frontera) kraftverk er et gasskraftverk med kombinert gassdrift og oljefyring i Cadiz, Andalucia i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 1600 MW, fordelt på 3 turbiner. Dette er landets største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2005. Operatør er Iberdrola. Brenselkilden er naturgass, dieselolje og olje. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 571 600 tonn, kvoten var samme år 1 249 800 tonn. Campo de Gibraltar gasskraftverk. Campo de Gibraltar gasskraftverk er et gasskraftverk med kogenerasjon i Cadiz, Andalucia i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 800 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er et av landets mellomstore fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2004. Brenselkilden er naturgass. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 510 500 tonn, kvoten var samme år 630 400 tonn. Cristobal Colón kraftverk. Cristobal Colón kraftverk er et gasskraftverk med kombinert oljefyring i Huelva, Andalucia i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 778 MW, fordelt på 6 turbiner, hvorav en 400 MW gassturbin. Dette er et av landets mellomstore fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2006. Operatør er energiselskapet Endesa. Brenselkilden er naturgass og olje. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 888 000 tonn, utslippskvoten var samme år 308 378 tonn. Palos de la Frontera gasskraftverk. Palos de la frontera gasskraftverk er et gasskraftverk i Huelva, Andalucia i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW, fordelt på 3 like store turbiner. Dette er et av landets store fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1970 og stod ferdig i 1975. Brenselkilden er LNG. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 244 400 tonn, utslippskvoten var samme år 296 782 tonn. San Roque gasskraftverk. San Roque gasskraftverk er et gasskraftverk i Cadiz, Andalucia i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 800 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er et av landets mellomstore fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1998 og stod ferdig i 2002. Operatør er selskapene Endesa og Gas Natural. Brenselkilden er naturgass. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 856 5550 tonn ved Endesas "San Roque 2", utslippskvoten var samme år 316 376 tonn. Utslippene var samtidig ca. 680 150 tonn ved Gas Naturals "San Roque 1", utslippskvoten her var på 306 232 tonn. Arrubal kraftverk. Arrubal kraftverk er et gasskraftverk med kombinert gassdrift og oljefyring i La Rioja i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 800 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er et av landets mellomstore fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2004. Operatøren er selskapet Gas Natural. Brenselkilden er naturgass og gassolje. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 304 600 tonn, utslippskvoten var samme år 612 300 tonn. Barranco de Tirajana oljekraftverk. Barranco de Tirajana oljekraftverk er et oljekraftverk med kombinert gassdrift, beliggende ute ved havet nær Tirajana-deltaet øst-sørøst på Gran Canaria, Kanariøyene i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 420 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er et av landets mindre fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2002 og stod ferdig i 2007. Operatør er UECG (Unelco Endesa SA). Brenselkilden er dieselolje og kraftverket har kombinasjonssyklus. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 531 400 tonn, utslippskvoten var samme år 1 118 500 tonn. Rundt kraftverket er det også en vindmøllepark. Castejon gasskraftverk. Castejon (I) gasskraftverk er et relativt nytt kraftverk i Navarra nær elva Ebro i Spania, operert av selskapet E.R. de Ebro. Anleggets CO2-utslipp i 2008 var ca. 1 143 200 tonn, drøyt det dobbelte av anleggets utslippskvote. Castejon (II) gasskraftverk er et gasskraftverk i Navarra i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 400 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er et av landets mindre fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. De totale CO2-utslippene ved "F.E. de Navarra Castejon II" var i 2008 på ca. 320 130 tonn, utslippskvoten var samme år 298 050 tonn. Castelnou gasskraftverk. Castelnou gasskraftverk er et gasskraftverk i Teruel i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 800 MW, fordelt på 2+1 turbiner. Dette er et av landets mellomstore fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2003 og stod ferdig i 2006. Operatør er det lokale selskapet "castelnou Energia SA". Brenselkilden er naturgass. De totale CO2-utslippene i 2008 var raskt økende og utgjorde ca. 1 3535 300 tonn, utslippskvoten var samme år 618 300 tonn. Granadilla oljekraftverk. Granadilla oljekraftverk er et oljekraftverk med kombinert gassdrift på Kanariøyene i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 210 MW, fordelt på 2+1 turbiner. Dette er et av landets små fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2003 og stod ferdig i 2005. Operatør er energiseskapet UECG. Brenselkilden er olje. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 634 570 tonn, utslippskvoten var samme år 1 302 710 tonn. Son Reus oljekraftverk. Son Reus oljekraftverk er et oljekraftverk på Kanariøyene i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 360 MW, fordelt på 4+2 turbiner. Dette er et av landets mellomstore fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2005. Operatør er energiseskapet GEG S.A. Brenselkilden er dieselolje. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 638 800 tonn, utslippskvoten var samme år 469 400 tonn. Cartagena gasskraftverk. Cartagena gasskraftverk er et gasskraftverk i Murcia i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW, fordelt på 3 turbiner. Dette er et av landets store fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2002 og stod ferdig i 2006. Brenselkilden er LNG. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 540 000 tonn, utslippskvoten var samme år 524 300 tonn. Castellon gasskraftverk. Castellon gasskraftverk er et gasskraftverk i Castellon i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 795 MW, fordelt på 2+1 turbiner. Dette er et av landets mellomstore fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1999 og stod ferdig i 2002. Operatør er Iberdrola. Brenselkilden er naturgass. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 016 900 tonn som var en tredobling fra året i forveien, kvoten var samme år 1 110 900 tonn. Escombreras gasskraftverk. GN Escombreras gasskraftverk er et gasskraftverk i Murcia i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW, fordelt på 3 turbiner. Dette er et av landets store fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2002 og stod ferdig i 2006. Brenselkilden er naturgass. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 394 250 tonn, kvoten var samme år 983 666 tonn. Escombreras Iberdrola gasskraftverk. Escombreras Iberdrola gasskraftverk er et gasskraftverk og samtidig et oljekraftverk i Murcia i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 8400 MW, fordelt på 2+1 turbiner. Dette er et av landets mellomstore fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget stod ferdig i 2006. Brenselkilden er naturgass og dieselolje. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 499 100 tonn, kvoten var samme år 630 800 tonn. Sagunto gasskraftverk. Sagunto gasskraftverk er et gasskraftverk i Valencia i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 1212 MW, fordelt på 3 turbiner. Dette er et av landets store fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget stod ferdig i 2007. Operatør er UFG. Brenselkilden er LNG. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 612 300 tonn, kvoten var samme år 943 873 tonn. Aceca Fenosa gasskraftverk. Aceca Fenosa gasskraftverk er et gasskraftverk i Toledo i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 400 MW, fordelt på 1 turbin. Dette er et av landets mindre fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget stod ferdig i 2006. Brenselkilden er naturgass. Aceca Iberdrola gasskraftverk. Aceca Iberdrola gasskraftverk er et gasskraftverk i Toledo i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 400 MW, fordelt på 1 turbin. Dette er et av landets mindre fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget stod ferdig i 2005. Brenselkilden er naturgass. Puertollano gasskraftverk. Puertollano gasskraftverk er et gasskraftverk i Cuidad Real i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 318 MW, fordelt på 1+1 turbiner. Dette er et av landets mellomstore fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget stod ferdig i 1998. Operatør er E.ON. Brenselkilden er kullgass. De totale CO2-utslippene i 2007 var ca. 1 039 550 tonn og året etter i 2008 kun 265 480, utslippskvoten var samme år 754 691 tonn. Aceca kraftverk. Aceca kraftverk er et gasskraftverk med oljedrift i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 632 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er et av landets mellomstore fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1968 og stod ferdig i 1970. Operatør er UFG. Brenselkilden er naturgass og olje. Sabon kraftverk. Sabon kraftverk er et gasskraftverk med oljedrift i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 470 MW, fordelt på 2 turbiner. Dette er et av landets mindre fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1972 og stod ferdig i 1975. Operatør er energiselsgapet UFG. Brenselkilden er naturgass og olje. De totale CO2-utslippene ved "Sabon-I" i 2008 var ca. 393 900 tonn, utslippskvoten var samme år 309 975 tonn. Utslippene ved enheten "Sabon-II" var samtidig 211 730 tonn CO2. Sant Adrià de Besòs kraftverk. Santa Adrià de Besòs kraftverk, også kjent som "Central Termica Badalona", er et gasskraftverk med oljedrift i havneområdet i Barcelona i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 850 MW, fordelt på 3 like store turbiner à 350 MW for oljedrift (1976), og 2 turbiner à 400 MW for gassfyring (2002). Dette er et av landets større fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1973 og stod ferdig i 1976 og 2002. Operatør er energiselskapet Endesa. Brenselkilden er naturgass og tungolje. De tre store skorsteinene kalles ofte «De tre Mariaer» og er et kjent landemerke for Barcelona. Centner. Centner er en gammel enhet for vekt brukt i Europa og tilsvarer 50 kilo (100 pund). Primadonna. Primadonna eller prima donna (italiensk: «førstedame») ble opprinnelig brukt om den ledende kvinnelige sangeren i et operahus; dvs. den personen som tildeles de viktigste rollene. Primadonnaen var normalt, men ikke nødvendigvis, en sopran. Den tilsvarende betegnelsen på den ledende mannlige sangeren – oftest en tenor – er primo uomo. Tradisjonelt ble "prime donne" sett på som egoistiske, urimelige og utstyrt med et romslig selvbilde, og i dag brukes betegnelsen «primadonna» ofte om en forfengelig, motbydelig og temperamentsfull person som man tross alt ikke kan være foruten. Kjente primadonnaer har ofte fått operaentusiaster til å dele seg inn i rivaliserende partier som støtter en sanger over en annen. Et av de mest kjente tilfellene er rivaliseringen mellom tilhengerne av Maria Callas og Renata Tebaldi – tross vennskapet mellom de to sangerne. Et annet kjent eksempel er de ville tilstandene som i 1700-tallets London eksisterte mellom tilhengerne av på den ene siden sopranen Francesca Cuzzoni og på den andre siden mezzosopranen Faustina Bordoni. Den 6. juni 1727 ble de to divaene så oppildnet av sine respektive tilhengergrupper at de gikk løs på hverandre for åpen scene under oppføringen av Giovanni Battista Bononcinis opera "Astianatte". Episoden vakte så stor oppsikt og interesse for dem begge at de i tiden etter fikk en mengde godt betalte oppdrag over hele Europa. Prima donna (andre betydninger). Hovedartikkelen omhandler Prima donna relatert til opera / førstesanger. HTC Touch 3G. HTC Touch 3G (HTC T323X) er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som blir produsert av HTC. Den ble lansert i november 2008, og var tidligere kjent under kodenavnet HTC Jade eller HTC Jade 100. Touch 3G er en etterfølger av HTC Touch. Den har touchskjerm, og kun knapper for å besvare og avslutte samtaler, samt en femveis navigasjonsknapp. Den selges også under navnet Dopod Touch T3238. Eksterne lenker. Touch 3G Slaget ved North Foreland. St. James’ Day Battle (også kjent som "sjøslaget ved North Foreland" eller "Tweedaagse Zeeslag") var et sjøslag under den andre anglo-nederlandske krig (1665–1667) som sto mellom Orford Ness og North Foreland utenfor den engelske østkysten. Partene var Royal Navy ledet av de to "joint admirals" Rupert av Pfalz og admiral George Monck og den nederlandske krigsflåten under kommando av admiral Michiel de Ruyter. Slaget endte med engelsk seier og førte til at England overtok sjøherredømmet. I Nederlandene ble overbefalshaveren de Ruyter beskyldt for å ha gjort store feil som hovedsakelig gikk ut over skipene fra provinsene Zeeland og Friesland og nederlaget utløste en politisk krise i republikken. Etter juliansk kalender, som England brukte på den tiden, foregikk slaget den 25. julijul; Saint James' navnedag (i Norge kalt "Jakobsmess"). Historisk bakgrunn. "(Merk: I denne artikkelen oppgis datoene etter gregoriansk kalender. Den julianske kalenderen som på den tiden fortsatt ble brukt i England og Danmark/Norge lå ti dager etter.)" Den nederlandske republikken og det engelske kongedømmet hadde vært i krig om handelshegemoniet siden våren 1665 uten at noen av sidene så langt hadde fått en avgjørende seier. 11.–14. juni kom det til et oppgjør som fikk navnet "firedagersslaget" hvor nederlenderne vant en stor seier over den engelske flåten som mistet 10 skip, mens 30 andre ble sterkt skadet. De måtte trekke seg tilbake til Themsens munning og overlate overherredømmet på sjøen til nederlenderne. Mens nederlenderne blokkerte munningen av Themsen, forberedte de engelske styrkene seg på kampen for å åpne den viktige handelsveien. Den ledende nederlandske politikeren, "raadspensionaris" Johan de Witt, ønsket å iverksette en plan nederlenderne hadde arbeidet med i over et år: En landgang i Medway for å ødelegge den britiske flåten mens den lå til reparasjon i dokkene i Chatham. Til dette formålet ble ti handelsfartøyer fylt med 2 700 marineinfanterister fra det nye nederlandske marinekorpset, en av historiens første enheter som var spesialisert på amfibisk ilandstigning. Ideen var også at de Ruyter skulle slå sammen den franske flåten med sin egen. Den nederlandske flåten. Kort etter firedagersslaget overvurderte Johan de Witt størrelsen på det engelske nederlaget og tiden engelskmennene trengte for å reparere skadene, han tvilte også på at de hadde nok materiale for hånden. I tillegg regnet han med uro i den engelske befolkningen, noe som ville begunstige en nederlandsk ilandstigning. Men de Witt støtte verken på restene av den engelske flåten eller en opprørsbevegelse. Været hindret en landgang, og franskmennene stilte ikke opp. Det var ikke annet å gjøre for nederlenderne enn å stenge Themsens munning for å forsøke å tvinge fram fred på den måten. Den nederlandske flåten omfattet 77 krigsskip, 17 enkle fregatter og to tre-mastede fregatter, samt 7 mindre fartøyer og 20 brannskip med tilsammen 22 234 sjømenn og 4 645 kanoner. Tallmessig var de jevnbyrdig engelskmennene, men de nederlandske skipene var mindre og bestykket med kanoner av mindre kaliber. I ildkraft var derfor nederlenderne underlegne. Flåten var delt i tre eskadrer. På den første hadde de Ruyter kommandoen, på den andre kommanderte admiral Johan Evertsen (1600–1666) og på den tredje admiral Cornelis Tromp (1629–1691). Hver av eskadrene var delt inn i fortropp, ettertropp og sentrum. Den engelske flåten. George Monck, "av Peter Lely (1665)" Den engelske flåten måtte først erstatte persontapene fra "firedagersslaget", og Royal Navy grep til drastiske virkemidler, som "impressment", for å tvinge sjømenn inn i marinen. Bare i London ble 2 750 mann shanghaiet av pressgjenger, og i tillegg mange fra kystbyene. De skadede fartøyene ble hurtig reparert. Allerede den første uka i juli var det samlet nok skip til å konfrontere den nederlandske flåten. Tross det ventet marineledelsen på at noen nye store krigsskip skulle bli ferdigstilt, som «Loyal London» (92 kanoner), «Warspite» (64 kanoner), «Cambridge» (64 kanoner) og «Greenwich» (58 kanoner). Først da disse var klare besluttet man seg for å angipe på nytt. Marineledelsen vurderte også tidligere nederlag og utarbeidet et nytt reglement som krevde at de enkelte skip nå måtte holde seg nærmere eget flaggskip for å øke samholdet i eskadren. Flaggsignal måtte alltid sendes videre og til slutt ble det truffet forordninger som regulerte flaggvekslingen (kommanderende admirals overgang fra ett skip til et annet). Royal Navy rådet over 87 krigsskip fra første til fjerde klasse, det vil si skip med mer enn 30 kanoner, 3 krigsskip av femte og sjette klasse, samt 16 brannskip. Blant skipene fantes også 10 innleide handelsskip. Totalt besto flåten av 23 142 sjømenn og 4 854 kanoner. Skipenes snittstørrelse var større enn nederlendernes, og kanonene av et grovere kaliber. Dermed hadde engelskmennene et kvalitativt overtak. Rupert, hertugen av Cumberland (1619–1682) og George Monck, hertugen av Albemarle (1608–1670), var begge overbefalshavende som "joint admirals". Under dem var den engelske flåten delt i tre, "White Squadron" sto under kommando av admiral sir Thomas Allin (1612–1685) og "Blue Squadron" ble kommandert av admiral sir Jeremiah Smith († 1675). "Red Squadron" utgjorde hovedstyrken og sto under kommando av de to "joint admirals". Flåtene nærmer seg hverandre. Slagets åpningsfase, "stikk av Wenceslaus Hollar" Prince Rupert og admiral Monck ventet til vinden gjorde det mulig å føre hele den engelske flåten samlet ut av Themsen, for å unngå at de ble atskilt av de ventende nederlandske angriperne. De engelske skipene viste seg i Themsenmunningen den 1. august. Admiral De Ruyter ville unngå kamp i det forholdsvis ukjente kystfarvannet og trakk seg derfor tilbake i sørlig retning for å komme ut i åpent farvann. En storm natten til 2. august hindret enhver aksjon, og 3. august utbedret begge flåtene skadene etter stormen. Begge parter hadde i mellomtiden slått inn på en østlig kurs. Tidlig på morgenen 4. august oppdaget nederlenderne den engelske flåten på nordlig kurs nær North Foreland. Vinden blåste fra nordvest og nederlenderne opptok forfølgelsen fra sørøst, dvs i le. Ca 20 kilometer sørøst av Orford Ness samlet flåtene seg i parallelle slaglinjer. Vinden snudde brått på nordøst, og Prince Rupert dreide den engelske flåten skarpt i østlig retning for å gjenerobre den gunstige posisjonen i lovart som gjorde at de kunne bestemme avstanden til nederlenderne. De Ruyter fulgte etter, og det viste seg å være en alvorlig feilvurdering, da nederlenderne nå seilte rett inn i sentrum av et høytrykksområde. Den nederlandske teten under kommando av admiral Evertsen, mistet all fart og klarte ikke å opprettholde slaglinjen. Samtidig befant noen av skipene fra sentrumseskadren i admiral Tromps baktropp. Admiralen besluttet å vente til disse hadde kommet seg fri fra ham og stoppet nærmest opp. Dermed oppsto det et stort gap mellom ettertropp og sentrum. Nok et problem var at den nederlandske sentrumseskadren sto et stykke sør for de andre. De Ruyter gjorde ingen anstrengelser for selv å komme i lovart, og forble avventende i le. Årsaken var sannsynligvis at man på nederlandsk side antok at den engelske flåten var svekket etter firedagersslaget og stort sett besto av svake handelsskip med mindre ildkraft enn de nederlandske skipene. Slaget fram mot ettermiddagen. Den engelske flåten gikk nå til angrep. Prince Rupert og admiral Moncks opprinnelige planer var å angripe motstanderen med alle tre eskadrene samtidig. Dette mislyktes og begge fortroppene kom i kontakt. Admiral Evertsens eskadre begynte allerede kl 09:30 å beskyte admiral Allins' "White Squadron" fra lang avstand. Denne besvarte ilden fra rundt kl 10:00. En stund senere kom også begge sentrumseskadrene i kamp, og først kl 12:00 startet ildgivningen mellom baktroppene. På dette tidspunktet var nesten 5000 kanoner i aksjon. På grunn av de store lukene i den nederlandske kjøllinjen foregikk slaget nesten fra begynnelsen av på tre separate avsnitt. Kampen mellom fortroppene viste snart at engelskmennenes "White Squadron" hadde overlegen ildkraft. Takket være lovart-posisjonen var engelskmennene i stand til å sette inn sine brannskip, men i den svake vinden ble disse for langsomme og ble stoppet av nederlandske bredsider før de rakk fram til sine mål. Likevel fikk de engelske skipenes ildkraft snart nederlendernes fortropp i problemer. Innen kl 14:00 hadde de mistet fem admiraler, deriblant Johan Evertsen. Den fremste delen av den nederlandske eskadren ble deretter presset mot sørøst av den engelske fortroppen under viseadmiral sir Thomas Teddiman. Kl 15:00 startet restene av eskadren en uordnet retrett. Kampen mellom eskadrene i sentrum så ut til å utvikle seg likedan. Også her hadde engelskmennene overlegen ildkraft. Begge flaggskipene, den engelske HMS «Royal Charles» (82 kanoner, 700 mann) og den nederlandske «Zeven Provinciën» (80 kanoner, 492 mann) viklet seg inn i en heftig duell som de to "joint admirals" til slutt måtte trekke seg ut av. Deretter ble det nederlandske flaggskipet angrepet av «Royal Sovereign» (102 kanoner, 800 mann). Dette var det største av de engelske krigsskipene, og det hadde allerede nedkjempet «Zeven Provinciëns» følgeskip «Gelderland», «Klein Hollandia» og «Wassenaar». Nå tok det plassen til «Royal Charles» som seilte vekk fra formasjonen. Nederlenderne sendte et brannskip mot «Royal Sovereign» kl 15:00, men det ble senket før det fikk gjort noen skade. På grunn av de store skadene i den nederlandske slagrekken trakk det hardt ansatte nederlandske flaggskipet seg ut kort før kl 16:00. Deretter vendte hele den nederlandske hovedeskadren seg mot fortroppen for å foreta et tilbaketog mot sør. Baktroppens kamp. Kampen mellom baktroppene fikk et annerledes forløp. Admiral Tromp kommanderte over den sterkeste av de nederlandske eskadrene, og var admiral Smith med "Blue Squadron" overlegen i antall kanoner og besetning. "Blue Squadrons" tet under kommando av kontreadmiral John Kempthorne var den første som havnet i den nederlandske ilden, og led snart tap. «Elisabeth» flyktet og «East India London» ble beskutt til det var kampudyktig. Henimot kl 15:00 mistet «Resolution» (58 kanoner, 300 mann) toppmasta og drev hjelpeløst mot den nederlandske linja. Resten av divisjonen forsøkte å komme til hjelp og dreide mot sør, rett inn i nederlendernes linje. Likevel senket et nederlandsk brannskip det britiske skipet og 200 sjømenn druknet. Kontreadmiral Kempthorne brakte sine divisjoner på ny på en kurs parallelt på den nederlandske linja. Cornelis Tromp, "av Peter Lely (1675)" Kempthornes hjelpeaksjon for «Resolution» førte til uorden i den engelske linja. Sentrumsdivisjonen under admiral Smiths personlige ledelse måtte nå seile forbi Kempthorne for å hente igjen teten av linjen. Samtidig ble den nederlandske fortroppen under admiral Meppel uten engelsk motvekt, da Kempthorne til tider ikke seilte parallelt med dem. Den nederlandske admiralen benyttet denne anledningen til å dreie nordover for å erobre lovart-posisjonen og engasjere "Blue Squadron". Denne manøvren varte til henimot kl 17:00. Admiral Smiths divisjon kom først da i kamp med kamp med admiral Meppels divisjoner og begge holdt nå en nordvestlig kurs, mens de andre engelske divisjonene beveget seg videre i østlig retning. Fram mot kl 18:00 dreide begge de andre engelske divisjonene av og fulgte admiral Smiths divisjon. Nederlenderne fulgte etter og kampen fjernet seg fra hovedstyrkens slagfelt, som på dette tidspunktet hadde trukket seg tilbake i motsatt retning, mot sørøst. Tilsammen 28 engelske og 35 nederlandske skip var nå utenfor befalsområdet til sine overbefalshavere. Beretningene om det videre kampforløpet mellom baktroppene er motstridende. Admiral Smith hevdet at han tvang nederlenderne på flukt, mens admiral Tromp påsto at han fulgte etter engelskmennene helt til han fikk beskjed om hovedflåtens nederlag. Det eneste som kan stadfestes er at den nederlandske kontreadmiralen Govert’t Hoen falt, at Smiths flaggskip «Loyal London» (92 kanoner, 600 mann), mistet 147 mann, og at admiral Meppels skip «Westfriesland» (78 kanoner, 398 mann) mistet omtrent 100 mann. Den nederlandske eskadren forfølges. Imens var nederlandsk fortroppen og sentrum opptatt med å trekke seg tilbake til egne kystområder. Siden nederlenderne under kampene hadde konsentrert seg om å skyte i stykker riggen til motstanderne holdt de noe bedre fart. Engelskmennene klarte bare å ta igjen to nederlandske skip, ved 18:00-tiden overgav «Sneek» (65 kanoner, 326 mann) seg til «Royal Charles» og en time senere kapret HMS «Warspite» (64 kanoner, 320 mann) den nederlandske «Tholen» (60 kanoner, 296 mann). Da engelskmenne ikke hadde nok ledige hender til å bemanne skipene ble begge brent. Nattestid fortsatte flåtene på sin sørøstlige kurs. Om morgenen dreide vinden og blåste fra sørvestlig retning, noe som hjalp de nederlandske skipene til å holde god fart. Likevel fortsatte forfølgelsen morgenen 5. august. Den sterkt skadede «Zeven Provinciën» hang noe etter og sto i fare for å bli kapret. Men engelskmennene klarte ikke å ta henne igjen, da de manglet små og raske fregatter. Også et angrep fra et engelsk brannskip ble avvist. Tilslutt klarte admiral Banckert å danne en ny slaglinje av nederlandske skip som holdt de engelske skipene lenge nok til at admiral De Ruyter kom seg vekk fra flaggkipet. Kort før kl 12:00 nådde skipene den nederlandske kysten ved munningen av Schelde. Bak sandbankene var de i sikkerhet for de dyptgående engelske skipene. Admiral Tromps eskadre ankom i ly av mørket natt til 6. august. Skipstapet var forunderlig lavt. Den engelske flåten hadde bare mistet «Resolution», mens nederlenderne bare mistet «Sneek» og «Tholen». Personelltapet var tyngre, prince Rupert og admiral Monck oppga offisielt at 1000 til 1200 engelske sjømenn var falt. Anslag for den nederlandske flåten antyder maksimum 2500 mann. Følger. Michiel de Ruyter, "av Ferdinand Bol (1667)" Etter seieren seilte den engelske flåten langs den nederlandske kysten og hindret all handelsvirksomhet. Flere britiske kapteiner fortsatte å plyndre byer og ta bytte langs kysten. Det mest kjente tilfellet skjedde 20. august da viseadmiral Robert Holmes (1622–1692) brente landsbyen "Ter Schelling", dagens West-Terschelling på øya Terscheling og senket 140 til 150 handelsskip i nabobyen Vlie. Denne hendelsen ble i England kjent som Holmes' Bonfire. Deretter dro den engelske flåten seg tilbake til egne farvann. I Nederlandene utløste nederlaget en politisk krise. Skipene fra Zeeland og Friesland i den fremre eskadre under kommando av admiral Evertsen led de største tapene. Deres representanter la ansvaret på admiral De Ruyters som de hevdet hadde gjort store feil. Også representantene for byen Rotterdam, som admiral Tromp stammet fra, anklaget De Ruyter, mens hans tilhengere påsto at Tromp var sympatisør av Huset Oranien-Nassau, og en forræder. Striden ble så stor at sjømenn som sympatiserte med de forskjellige offiserene barket sammen i gateslag i Vlissingen. Striden endte 13. august med at admiral Tromp ble sparket ut av flåten. "St. James’ Day Battle" var det siste store sjøslaget i andre anglo-nederlandske krig. Resten av året 1666 manøvrerte motstanderne sin flåter uten at det kom til større kamphandlinger. Bybrannen i London 1666 anstrengte den engelske økonomien så hardt at Royal Navy ikke var til sjøs følgende år. En stor del av de engelske skipene ble offer for et nederlandsk overfall ved Themsens munning, hvoretter krigen ble avsluttet med Freden i Breda 31. juli 1667. Engelsk vals. Engelsk vals er en pardans i 3/4 dels takt. Den er én av de fem standarddansene i selskapsdans. Engelsk vals danses i langsommere tempo enn wienervals, takten er ca. 30 takter pr. minutt. Engelsk vals er avledet av den amerikanske boston-vals og ble standardiseret og godkjent som selskapsdans i 1929. Da valsen ble introdusert i England i det 19.århundre, ble den sett på som en skandale. Aldri før hadde herren lagt sin arm rundt damen og danset rundt i ballsalen. Til tross for dette var dronning Victoria veldig glad i å danse, og hun var spesielt glad i å danse vals. Den sakte vals vi ser i dag, ble skapt i de tidlige 1920-årene. I VM i 1922 ga Victor Silvester (den kjente orkesterlederen) og hans partner en brilliant presentasjon av denne moderne valsen, og det alminnelige dansepublikum begynte å interessere seg for dansen. Først i 1927 ble moderne vals, eller engelsk vals som vi kaller den, standardisert. Engelsk vals går i ¾-takt og den spilles med ca. 32 takter i minuttet. Keiser Wu av Han. Keiser Wu av Han eller Han Wudi (kinesisk: 漢武帝 / 汉武帝; 156 f.Kr., død 87 f.Kr.) var den syvende keiseren i Han-dynastiet. Han hersket fra 141 f.Kr. til 87 f.Kr. Han etablerte en autokratisk og sentralisert stat, med prinsipper han adopterte fra konfucianismen som statsfilosofi, etikk og normer for sitt rike og startet en skole for lære opp framtidige ledere i klassisk konfucianisme. Han klarte slå ned på den systematiske plyndringen som Xiongnu-nomadene utførte i det nordlige Kina og i 139 f.Kr. sendte sitt han sendebud Zhang Qian ut for til en allianse med yuezhiene i det moderne Usbekistan. Men han ble også kritisert av enkelte historikere for tyranni. Hans gravmæle, Maolingmausoleet ("Maoling", 茂陵) i byfylket Xingping i provinsen Shaanxi, er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Current software. Current Software as er et programvarehus som leverer løsninger for alle typer virksomheter som er prosjektorienterte eller har reiseaktivitet. Selskapet har ca. 250 kunder og 50 – 60 000 brukere i Norge. Selskapet har forretningskontor i Kristiansand, er heleiet av Unit4 Agresso N.V. gjennom Agresso as. Unit 4 Agresso er en stor aktør i det norske og internasjonale ERP-markedet. Unit4/Agresso har ca. 3 500 ansatte. I 2008 hadde Current Software as en omsetning på 20 mill. Siden starten i 1991 har Current Software hatt gode resultater og har nå AAA rating fra D&B for femte år på rad. Josefvatn. Josefvatn er en bygd i Balsfjord kommune i Troms. Balsfjords kommunesenter Storsteinnes ligger omtrent ti kilometer sør for Josefvatn, som ligger høyt oppe, rundt innsjøen med samme navn. Det bor omtrent 60-70 personer rundt Josefvatnet. Utsikten består for det meste av fjell og skoger. Bygda har et skihus og et bygdehus, men tidligere har det vært butikk på stedet. Särna gammelkyrka. Särna gammelkyrka (Särna stavkirke) er en tidligere kirke i Särna i Älvdalens kommun som nå benyttes til kirkemuseum og bare er i bruk som sognekirke om sommeren. Kirken ligger sentralt i Särna, men i tårnet, som er sponkledd, henger det nå bare en helt liten klokke. Det var en lang prosess å få bygget kirken, da man ikke så seg råd til det. Området var i 1644 blitt fristilt fra Norge da Älvdalskapellanen Daniel Buskovius, som hadde fått i oppdrag av dronning Kristina å legge området under Sveriges krone, gjorde det ved å holde gudstjeneste og dåp i Särna. Tidligere hadde bygden hørt til Elverum sogn. På den tiden bodde det hundre personer i hele dette veldige skogsområdet. Sognet hadde fått kyrkoherde i 1651, men først da Karl XI i 1684 innvilget sognet tre års skattefrihet, kom arbeidet i gang 9. juni. Tømmermenn fra Mora og Våmhus fullførte veggene på tre dager, så tok lokale folk over, og 27. juni 1684 kunne kirken innvies. Etter innvielsen gikk det tregere med byggingen, først i 1697 var kirken fullt ut ferdig. I 1766 ble kirken utvidet med nytt sakristi og nytt kor. I 1843 ble kirken hvitmalt innvendig og veggmaleriene fra 1771 ble overmalt. Da fikk den også de godt bevarte apostelmaleriene på galleribrystningen. I 1856 ble taket herjet av brann. Selv om det ble gjort nødvendige reparasjoner, begynte man å alvor å diskutere ny kirke. Den nye Särna kirke stod ferdig i 1879. Derfor valgte man å auksjonere bort inventaret i kirken i 1881, men kirken fant ingen kjøper, men sto til forfall i mange år. Først i 1953 ble den vedtatt restaurert, et arbeid som ble påbegynt 29. juni samme år. 12. september 1953 besøkte Gustav VI Adolf den gamle kirken og sa seg fornøyd med det som var gjort. Nå brukes den til gudstjenester hver søndag om sommeren. I år 2000 kom et helgenbilde av Martin av Tours fra middelalderen, som i 1880 havnet på Historiska museet, tilbake til kirken. Kirken har også en noe ødelagt skulptur av Olav den Hellige. Air India. Air India eller Air India Limited (hindi:, tidl. Air-India) er Indias nasjonale flyselskap, og driver internasjonal passasjer- og frakttrafikk. Flyselskapet ble grunnlagt som Tata Airlines av J. R. D. Tata i 1932, og inngikk da som en del av det store indiske konsernet "Tata Sons" (i dag Tata Group). Men etter andre verdenskrig gikk flyselskapet over til offentlig virksomhet. Med 159 fly i sin flåte, administrerer National Aviation Company of India Limited fusjonen av det statlige Air India og Indian Airlines. Disse to flyselskapene fusjonerte den 15. juli 2007. Indian (tidl. kalt Indian Airlines) opererer hovedsakelig innenriksflyvninger og flyvninger til nabolandene. Air India har Chhatrapati Shivaji internasjonale lufthavn i Mumbai og Indira Gandhi internasjonale lufthavn i Delhi som sine hovedflyplasser, og dets motto er «"Your Palace in the Sky"». Air India er det 16. største flyselskapet i Asia, og flyr til 25 destinasjoner over hele verden. Med sine tilknyttede flyselskaper opererer det i mer enn 100 byer i og utenfor India. Air India har codeshare med 13 andre internasjonale flyselskaper. I mars 2011 er det ventet at Air India blir med i Star Alliance, som er verdens største allianse av flyselskaper. Armenias herrelandslag i ishockey. Armenias herrelandslag i ishockey representerer Armenia i ishockey. Armenia debuterte i D-VM på Island i 2004 og tapte samtlige av sine kamper, mot Irland, hjemmenasjonen Island, Mexico og Tyrkia. Laget scoret totalt 2 mål og slapp inn hele 73 mål. Lagets første målscore var ved Dmitri Khachatryan og ble scoret i den første kampen mot Irland, der Khachatryan overraskende tok ledelsen med 1-0 til Armenia. Kampen endte 1-15. Året etter, i D-VM i Mexico 2005, ble Armenia enda en gang sist, med tap mot Sør-Afrika, Irland, Luxembourg og mot hjemmenasjonen Mexico. Laget scoret totalt 5 mål og slapp inn hele 142 mål! Det største tapet kom mot vertsnasjonen Mexico med hele 48-0. I 2006, i D-VM på Island, kom Armenias hittil største fremgang. To kamper ble vunnet mot Irland, der de vant 6-0 og mot Luxembourg med 10-6. De tapte også to kamper, mot Tyrkia og mot vertsnasjonen Island. Laget gjorde totalt 23 mål og slapp inn 19. I 2007 fikk man ikke nok spillere til å delta i D-VM, så de måtte spille kvalifisering til konkurransen i 2008. Her spilte de mot Bosnia & Hercegovina og Hellas i Sarajevo, Bosnia. De mislyktes, og tapte 8-5 mot Hellas, og 18-1 mot Bosnia. Laget ble i tillegg diskvalifisert på grunn av juks med pass/nasjon. Dermed ble resultatene satt til 5-0 tap i begge kampene. Armenia ligger i 2008 ranket som nummer 48 (siste plass) på IIHFs verdensranking. 2007-. Ishockey Vannfotavtrykk. Jordbruk krever store mengder ferskvann, men forbruket varierer avhengig av klima, vanningsmetode og hva som dyrkes. Produksjonen av 1 kg ost krever anslagsvis 5000 liter ferskvann. Produksjonen av et A4 ark krever anslagsvis 10 liter ferskvann. Vannfotavtrykk (eller vannspor som også brukes som begrep) er et mål på hvor mye vann som forbrukes av en person, nasjon eller bedrift ved å se på vannforbruket i produksjonen av de varer og tjenester som konsumeres. Konseptene vannfotavtrykk og virtuelt vann er nær beslektet. Vannfotavtrykk for personer bestemmes i stor grad av personens livsstil og forbruk. Forbruket av kjøtt- og meieriprodukter er her en viktig faktor. Vannfotavtrykk for nasjoner blir definert som det vannvolumet som trengs for produksjonen av de varer og tjenester som konsumeres av nasjonens innbyggere. Vannfotavtrykket til en nasjon kan deles i to, avhengig av hvor vannforbruket har funnet sted. Det interne vannfotavtrykket er den vannmengden som forbrukes av nasjonale vannressurser, mens det eksterne vannfotavtrykket er den vannmengden som forbrukes i andre land for å produsere de varene og tjenestene som importnasjonen konsumerer. De fire viktigste faktorene som bestemmer en nasjons vannfotavtrykk er Norges vannfotavtrykk er anslått til 1467 m³/år/innbygger (61 % av dette i andre land), og på verdensbasis om lag 1243 m³/år/innbygger. Vannfotavtrykk blir gjerne målt i blått, grønt og grått vann. Eksempler på vannforbruk per produsert vare (referansen er her, hvis ikke annet er gitt) Vilhelm Klein. Vilhelm Klein (født 6. mars 1835, død 10. februar 1913) var en dansk arkitekt. Sønn av murermester, kaptein Ditlev Vilhelm Klein (1793–1868) og Marie Kirstine Skousboe (1806–1891). Bror av arkitekten August Klein. Klein giftet sig 10. oktober 1866 i Helsingør med Charlotte Bolette Unna (29. oktober 1834 – 9. mars 1915). Charlotte Klein ble senere leder av Tegneskolen for Kvinder. Klein tilhører historismen og mange av hans bygninger er oppført i Rosenborg-stil som han hadde en forkjærlighet for. Klein ble utdannet murer i 1852, gikk på «Teknisk Institut»s elementærklasse og var på Kunstakademiet fra oktober 1849, hvor han vant den lille sølvmedaljen i 1854 og den store i 1856. I 1859 gikk han på Akademiets dekorasjonsskole under Georg Hilker. Han arbeidedet i en femårsperiode (1851–56) for arkitekten M.G. Bindesbøll, bl.a. i forbindelse med hans oppføring av første del av Lægeforeningens Boliger (1854–56), og Klein ble derfor utpekt til å utvide anlegget på et senere tidspunkt (1867–72). Hele anlegget er tatt opp i Kulturkanonen. I perioden 1857-62 var han ansatt hos Ferdinand Meldahl. Klein deltok i den Andre slesvigske krig i 1864. Han var flere ganger i Italia fra 1858-59 og kom senere til Paris. Vilhelm Klein var assistent ved Kunstakademiets Arkitektskole september 1864 – mai 1869, medlem av Industriforeningens representantskap 1868-81, av sammes bokutvalg 1870-81, medinitiativtaker til opprettelsen av Den nye Håndværkerskole og forstander ved samme 1868-76, medlem av midlertidig bestyrelse for Det Tekniske Selskabs Skole 1876, stifter av og forstander for Tegneskolen (Tegne- og Kunstindustriskolen) for Kvinder 1876-1907, medlem av Kunstakademiet og Skolerådet 1883-88 samt arkitekt og sekretær for den danske avdeling på verdensutstillingen i Paris 1889. Han stilte ut tegninger på Kunstindustriutstillingen i Amsterdam 1877 og på Charlottenborg Forårsudstilling 1855, 1857, 1861-63, 1865, 1867, 1879, 1888, 1897 og 1913 (minneutstilling). Utmerkelser. Klein var Ridder av Dannebrog, Dannebrogsmand, "Officer de l'instruction publique", ridder av Æreslegionen og dekorert med den russiske Sankta Annas orden og den svenske Vasaorden. Thomas Harper Ince. Thomas Harper Ince (født 6. november 1882 Newport i Rhode Island, død 19. november 1924 i California) var en amerikansk stumfilmskuespiller, regissør, manusforfatter og produsent av mer enn 100 filmer og eier av flere filmstudioer. Hans manus "The Italian" som kom ut i 1915 blir fremdeles bevart av United States National Film Registry sammen med manuset hans til filmen Civilization fra 1916. Ince er også kjent for sin altfor tidlige død i 1924 mens han var ombord på yachten til avisutgiveren William Randolph Hearst. Den offisielle historien er at han døde av hjerteproblemer, men Hollywoodryktene ville ha det til at han hadde blitt skutt av Hearst mens de kranglet om skuespillerinnen Marion Davies. G.M. Anderson. Gilbert M. "Broncho Billy" Anderson (født Max Aaronson 21. mars 1880 i Little Rock i Arkansas, død 20. januar 1971 i Los Angeles i California) var en amerikansk skuespiller, manusforfatter, filmregissør og filmprodusent av jødisk herkomst, som er mest kjent for å være den første cowboystjernen innen Westernfilmer. Anderson debuterte som skuespiller i filmene "The Messenger Boy's Mistake" og "The Great Train Robbery" i 1903. I 1907 grunnla han sammen med George Kirke Spoor deres eget filmstudio som de kalte Essanay Studios som ble ett av de dominerende filmselskapene på begynnelsen av 1900-tallet. Anderson spilte inn over 300 kortfilmer for dette studioet og han fikk en enorm popularitet. I 1916 var Anderson lei skuespilleryrket og han solgte sitt eierskap i Essanay Studios og pensjonerte seg fra skuespillyrket. Han returnerte til New York og kjøpte Longacre Theatre og produserte skuespill for dem men uten noen varig suksess. Han gjorde et kort comeback som produsent med en rekke kortfilmer i 1918 og 1919. Men flere konflikter med i studioet førte til at han trakk seg tilbake igjen som skuespiller og produsent etter 1920. Anderson ble æret i 1998 med bildet av ham på et amerikansk frimerke. I 2002 ble han innsatt i Western Performers Hall of Fame ved National Cowboy & Western Heritage Museum i Oklahoma. Anderson ble også tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 1651 Vine Street i Hollywood. Adam Baldwin. Adam Baldwin (født 27. februar 1962 i Chicago i Illinois) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for sin rolle som Animal Mother i Stanley Kubricks film "Full Metal Jacket" som kom ut i 1987. Han har også etablert en kultstatus som Jayne Cobb i serien "Firefly" og med filmen "Serenity" fra 2005. Han spiller for tiden NSA-agent John Casey i NBC sin TV-serie "Chuck". Adam Baldwin debuterte som skuespiller i filmene "My Bodyguard" og "Ordinary People" i 1980. Han har siden den gang spilt i over 30 filmer og opptrådt i 26 TV-serier. Australias herrelandslag i ishockey. Australias herrelandslag i ishockey representerer Australia i ishockey. Den første kampen ble spilt den 20. februar 1960 i Squaw Valley, California, USA under de olympiske vinterlekene i 1960, der de tapte 1-18 mot Tsjekkoslovakia. Orgelbøye. Det ble benyttet to typer lydbøyer, det var klokkebøyer og orgelbøyer. Orgelbøyene er en bøye der luft suges inn i bøyen når den løfter seg, og når den dukker ned igjen trykkes lufta sammen og en stor fløyte gav fra seg en "ule" ligdene lyd. I noen tilfeller var orgelbøyene også kombinert med lys. Klokkebøyene var av forskjellig konstruksjon, de har det til felles at bøyens bevegelse gjør at en løsthengende hammer slår mot den fast oppehengte klokka. Disse bøyene brukes som sjømerke eller i noen tilfeller fortøyning, og de var ofte utstyrt lys, lyd eller klokker, det kom litt an på bøyens formål. Før i tiden brukte man ofte lydbøyer, disse vaslet om det blåste opp til uvær, man hørte da på fløytens lengde om den var kort eller lang, på den måten kunne folk på land ha en hvis peil på hvordan bølge høyden var. Belgias herrelandslag i ishockey. Belgias herrelandslag i ishockey representerer Belgia i ishockey for herrer. Den første kampen ble spilt den 10. januar 1910, i EM i 1910 i Montreux, der man vant 2-0 mot Sveits. Tidligere tilhørte Belgia europaeliten, og vant blant annet EM i 1913, men etter 2. verdenskrig har Belgia holdt seg i de lavere divisjoneneholde. Indiefolk. Indiefolk er en musikksjanger som ble kjent på 1990-tallet da låtskrivere innen indierocken begynte å vise stor innflytelse fra folkemusikkscenen fra 50, 60 og tidlig 70-tall. Et par tidligere artister er Beck, Elliott Smith og Lou Barlow. Denne sjangeren er ofte tilknyttet til andre, som freak folk, psych folk, baroque pop og New Weird America. Denne sjangeren har vokst jevnt i popularitet, med band som Fleet Foxes, Beirut og Bon Iver. Det får også hjelp fra festivaler som Bonnaroo og Coachella. Andre merkbare band inkluderer The Dodos, Iron and Wine, Manel, Mount Eerie, Bright Eyes, Vetiver, Music for Dead Birds, Leslie Feist, Damien Rice, Okkervil River, Devendra Banhart, Andrew Bird, Kings of Convenience, DeVotchKa, Cat Power, Hayden, Sufjan Stevens, José González, Robert Francis, Blitzen Trapper, Bishop Allen, M. Ward, Mumford & Sons and Noah and the Whale. Adjágas (album). "Adjágas" er Adjágas' debutalbum som ble utgitt i 2005. På plata blander bandet samisk joik med elementer fra folkemusikk Unix – en innføring. " Unix – en innføring " er en IKT-bok skrevet av David Elboth og P.C. Larsen. Boken ble utgitt første gang i 1993. Boka er en innføring i hvordan du kan bruke operativsystemet Unix på PC. Remington Modell 700. Remington Modell 700 er en serie av repetergeværer, produsert av den amerikanske våpenprodusenten Remington Arms. Alle er basert på samme boltmekanisme, og blir som regel levert med innvendig magasin for tre, fire eller fem patroner, og noen modeller har hengslet underbeslag. Modell 700 blir levert med et stort antall forskjellige konfigurasjoner, og både stokk, løp og kaliber varierer mye. Våpenet er designet for storstilt masseproduksjon, men har til tross for dette opparbeidet seg et rykte for høy grad av pålitelighet. For Emma, Forever Ago. "For Emma, Forever Ago" er det første albumet fra Bon Iver. Det ble utgitt på eget selskap i 2007 og fikk en større utgivelse på plateselskapet Jagjaguwar i februar 2008 (og på plateselskapet 4AD i Storbritannia i mai 2008). Albumet ble veldig populært, og fikk plasseringer på flere kritikeres lister på slutten av året, og vant flere priser. Historie. Etter bruddet med hans forrige band, DeYarmond Edison, reiste Justin Vernon til en hytte nordvest i Wisconsin i tre måneder, for å «gå i dvale». Etter tre måneder for seg selv ble "For Emma, Forever Ago" laget. «All of his personal trouble, lack of perspective, heartache, longing, love, loss and guilt that had been stock piled over the course of the past six years, was suddenly purged into the form of song.» Innspillingen er kun laget av Justin Vernon, «despite its complexity, the record was created with nothing more than a few microphones and some aged recording equipment.» Albumet ble selvutgitt i juli 2007, og fikk raskt oppmerksomhet fra forskjellige magasiner, som for eksempel Pitchfork Media. I februar 2008 ble albumet gjenutgitt gjennom Jagjaguwar med et nytt coverbilde. I mai 2008 ble albumet gitt ut i Storbritannia og Europa gjennom 4AD. Som en gave til tilhengerene fikk de som forhåndsbestilte gjenutgivelsen en gratis Bon Iver-plakat, og de som lastet albumet ned fra iTunes fikk et gratis bonusspor, «Wisconsin». Peter Gabriel spilte inn en coverversjon av «Flume» på albumet "Scratch My Back". Sporliste. Alle sangene er skrevet av Justin Vernon. Mottagelse. "For Emma, Forever Ago" ble veldig godt mottatt av kritikere. Albumet har en rating på 88 på Metacritic, og får dermed merket «Universal Acclaim». I en tidlig omtale gav "Pitchfork Media" veldig god kritikk, og hadde den med på en liste over de beste albumene fra 2007. "The New York Times" kalte albumet "uimotståelig". I utgaven fra mai 2008 gav MOJO albumet fem av fem stjerner, og gav det tittelen "MOJO Instant Classic". Robert Christgaus anmeldelse, med C+ som karakter, er muligens den strengeste anmeldelsen av albumet (sammenlignet med 26 andre, stort sett positive, anmeldelser på Metacritic). Christgau sammenlignet Justin Vernons tekster til RObert Creeleys poesi, og sa ikke at tekstene ikke var gode nok, men at albumets"solitary meditations...lose definition faster than an angel's breath on a January morn." All kritikk mot albumet har stort sett vært rettet mot lydkvaliteten, og de peker ofte ut at det er vanskelig å høre ordene flere steder i sangene. Mange av negative anmeldelser kommenterer også på det store potensialet: "If he relies just a little too much on the atmosphere and creaking spaces between notes filled by the character of the cabin in which he recorded, that's something that more recording, more songwriting will surely fill out." Albumet solgte 130 000 kopier i De Forente Stater innen januar 2009. Mpx.no. MPX.no er Norges nest største internettbutikk innenfor data og forbrukerelektronikk og er eid av det børsnoterte konsernet Komplett ASA. MPX.no ble etablert i 2002 og har hovedkontor i Sandefjord. MPX.no tilbyr over 10 000 ulike produkter til private forbrukere og bedrifter. Hver måned har MPX.no ca. 1 million besøkende kunder. Vitenskapsåret 1889. Vitenskapsåret 1889 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1889. Vitenskapsåret 1888. Vitenskapsåret 1888 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1888. Viktor Jerofejev. Viktor Vladimirovitsj Jerofejev (russisk: Виктор Владимирович Ерофеев, født i Moskva 19. september 1947) er en russisk forfatter, redaktør og programleder på TV. Han debuterte på 1970-tallet, men ble ekskludert fra den sovjetiske forfatterforeningen etter den såkalte Metropol-skandalen i 1979, og fikk ikke publisert noe i hjemlandet før under perestrojka. Han er en av de mest omstridte forfatterne i dagens Russland. Jerofejevs liv. Jerofejev ble født inn i den sovjetiske byråkratiske eliten. Hans far, Vladimir Ivanovitsj Jerofejev, var personlig tolk for Stalin og fikk etterhvert en karriere som diplomat. Han var blant annet utstasjonert i Paris, hvor Viktor tilbrakte deler av sin barndom. Viktor Jerofejev fikk sin utdanning ved statsuniversitetet i Moskva, hvor han i 1975 forsvarte sin doktoravhandling om Dostojevskij og den franske eksistensialismen. Viktor Jerofejevs sentrale rolle i Metropol-skandalen i 1979 betydde slutten på Vladimir Jerofejevs diplomatkarriere, og gjorde forholdet mellom far og sønn vanskelig. Hele Jerofejevs litterære karriere har vært preget av skandaler. Fra Metropol-skandalen i 1979, via artikkelen «Gravøl over sovjetlitteraturen» i 1990 til anklager om russofobi i 2009. Jerofejevs forfatterskap. Jerofejev ble kjent som litteraturviter i 1973 med en artikkel om Marquis de Sades forfatterskap. Artikkelen ble heftig kritisert, fordi Jerofejev var så åpen om sexualisert vold, men han slapp unna sanksjoner. På slutten av 1970-tallet ble han tatt opp i den sovjetiske forfatterforeningen. Kort tid senere ble han en av syndebukkene i Metropol-skandalen. Under tittelen Metropol hadde Jerofejev sammen med Vasilij Aksionov, Jevgenij Popov, Andrej Bitov og Fasil’ Iskander redigert en antologi over tekster som hadde blitt nektet publisering av den russiske sensuren. Antologien ble avvist av sensuren i Sovjetunionen, men redaktørene ga seg ikke og fikk smuglet den ut til USA, hvor den ble publisert samme år. Dette vakte kraftige reaksjoner. Jerofejev og Iskander ble kastet ut av forfatterforeningen, mens Aksionov ble fratatt statsborgerskapet og måtte emigrere. Etter denne skandalen kunne ikke Jerofejev publisere sine verker igjen før i 1988. I 1990 kom hans bok "Den russiske skjønnheten", som ble en internasjonal suksess og er oversatt til 27 språk. Samme år publiserte han også essayet Gravøl over sovjetlitteraturen, som tok et oppgjør med hypermoralismen i russisk litteratur. Jerofejev fikk kraftig kritikk for denne artikkelen, som ble en av de mest diskuterte i russisk litteratur på 1990-tallet. I samme periode markerte han seg igjen som redaktør for to antologier over russisk samtidslitteratur, "Russiske ondskapens blomster" i 1995 og "Tid for å føde" i 2001. Romanen "Den gode Stalin" fra 2004 er en sterkt selvbiografisk roman, hvor Jerofejev beskriver hvordan det var å vokse opp som en del av den sovjetiske eliten. Plan B. Plan B er en puertorikansk reggaetonduo. Den utgjøres av Chencho (Orlando Javier Valle Vega) og Maldy (Edwin Vázquez Vega). De ga ut sitt første album i 2002. Duoen er kjent for låter som «Si no le contesto» og «Es un secreto». Subversjon. Subversjon betyr undergravelse, og brukes om aktiviteter som har til formål å undergrave forfatningen i et land eller et lands selvstendighet. Ofte brukes begrepet i krigssituasjoner eller krigslignende situasjoner som den kalde krigen, og da om virksomhet til fordel for et fiendtlig land mot ens eget land. Subversjon er et bredt begrep som kan omfatte både spionasje og annen type politisk virksomhet som retter seg mot ens eget land. Isao Takahata. Isao Takahata (født 29. oktober 1935) er en av de mest kjente skaperne av anime – japanske animasjonsfilmer. Han har hatt et langt samarbeid med sin kollega Hayao Miyazaki som begge er overhoder for det japanske animasjonsfilmstudioet Studio Ghibli. Hans mest kjente filmer som regissør inkluderer "Grave of the Fireflies", "Only Yesterday", "My Neighbors the Yamadas" og "Pom Poko". "Grave of the Fireflies" handler om to foreldreløse barn under andre verdenskrig og regnes som en av de aller beste krigsfilmene laget noensinne. Rosenborg-stil. a>, er oppført i Rosenborg-stil i 1857. Rosenborg-stil også kalt Christian IV-stil var en arkitekturstil i Danmark i perioden 1860–1900. Den hører til de stilartene som var fremtredende i Danmark under historismen. Den er en etterligning av den såkalte nederlandske renessansestilen som kong Christian IV hadde stor forkjærlighet for. Stilen ble benyttet på flere av de kjente bygningene han tok initiativ til, bl.annet Børsen og slottene Rosenborg og Frederiksborg. Den kjennetegnes ved fasader i rød blankmur og rik bruk av sandstensinnfatninger rundt vinduer, gesimser, og gavler. Tårnene er ofte åttekantede og avsluttes med et kobberspir. Men i 1800-tallets Rosenborg-stil ble den dyre sandstenen ofte erstattet med billige etterligninger støpt i sement. Bakgrunnen for den store utbredelsen stilen oppnådde var blant annet den oppmerksomheten den fikk ved arkitekt Ferdinand Meldahls gjenoppføring av Frederiksborg Slot etter brannen i 1859. Samme arkitekt foresto også ombyggingen av Frijsenborg slott, som nok må betraktes som det fornemste eksempel på 1800-tallets Rosenborg-stil. Stilen var særlig brukt ved hovedbygninger på herregårder, rådhus og andre offentlige bygninger. I København kan blant annet nevnes det tidligere Kunstindustrimuseum, i dag kjent som H.C. Andersen-slottet ved Tivoli. Vitenskapsåret 1887. Vitenskapsåret 1887 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1887. Vitenskapsåret 1886. Vitenskapsåret 1886 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1886. Anne-Kat. ser på TV. Anne-Kat. ser på TV er en TV-serie med Anne-Kat. Hærland i 6 deler, med premiere på NRK 26. november 2009. Serien er produsert av Rubicon TV høsten 2009. I serien presenterer Anne-Kat. gjensyn med klipp fra den norske TV-historien, fra både NRK, TV 2, TVNorge og TV3. Men heller enn å presentere retro-gjensyn med kjente og kjære klipp, viser Anne-Kat. klippene på eksempel på hvordan TV ikke burde lages. Om programmet. «Anne Kat. Hærland endevender den norske TV-verdenen i sin jakt på pinligheter, feilskjær, bommerter eller bare ting hun selv synes er morsomt. Vi får hennes høyst subjektive meninger om TV, der hun fillerister programmene du elsket, programmene du hatet, programmene du ikke skjønner ble sendt i det hele tatt, og garantert en hel masse du aldri før har sett.» Stecknitzkanalen. "Den gamle kran" i Lüneburghavna Stecknitzkanalen forbinder elven Trave med Elben i den tyske delstaten Schleswig-Holstein. Kanalen er en av Europas eldste kanaler og ble tatt i bruk i 1398. Den 11 km lange kanalen løper fra Trave til Delvenau ved Möllner See. Derfra har elven Stecknitz forbindelse med Elben ved Lauenburg. Den var 7,5 m bred og kun 85 cm dyp. For å overvinne høydeforskjellene ble det anlagt tretten sluser. Kanalen blev bygget for prammer som kunne laste opp mot 7,5 tonn salt. Saltet var den viktigste varen og en av hovedårsakene til Lübecks dominans i Hansaforbundet. Missing Links. Missing Links var et rockeband fra Trondheim. Bandet ble etablert av Erling Mylius og Torbjørn Pluggen Johansen i 1963 og ble oppløst i 1966. Missing Links ble norgesmestre i 1966. Gjenoppsto i 1999 i forbindelse med et veteranmesterskap, som de vant. Spilte sist for Trondheim Blueklubb 22 januar 2011, med Erling Mylius og Snorre Tømmerås fra opprinnelig besetning, samt Asle Risan og Dag Erland Kittilsen. Torbjørn Johansen. Torbjørn «Pluggen» Johansen (født 4. juli 1950 i Trondheim, død 10. oktober 2009) var en norsk rockemusiker (trommeslager) og tidligere programleder for NRK Radio. Torbjørn Johansen er far til musikeren Erlend Eide. Karriere. Han startet sin musikalske karriere i Bispehaugen Skolekorps under Rolf Stokke. Sammen med Erling Mylius etablerte han i 1963 bandet Missing Links. Missing Links ble Norgesmestre i 1966 før de senere samme år ble oppløst. Senere år var han innom mange band i Trondheim, bl.a. The Saunters (1966-67), Four Jets (1967-69), Nilssons, og Naboens Rockeband. I forbindelse med veteranmesterskapet i Trondheim i 1999 gjenoppstod mange gamle trønderske band. Pluggen var med i to av disse; Missing Links (som vant) og The Saunters. Disse to bandene fortsatte han å spille i årene som kom. De siste årene var Pluggen kun med i The Saunters, som flere ganger har samarbeidet med The Shadows. Han var også med på prosjektet The Storås Danseband i 2008, som var et samarbeid mellom The Saunters og Sveinung Sundli. Torbjørn Pluggen Johansen hadde en god radiostemme og var programleder for "Lørdagsdansen" på NRK. Han jobbet også mye i nærradio og var hyppig brukt som konferansiér. Vitenskapsåret 1881. Vitenskapsåret 1881 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1881. Willem van de Velde (den eldre). Detalj fra skisse av Willem van de Velde over slaget på Vågen i Bergen, 1665 Willem van de Velde (født 1616, død 13. desember 1683) var en nederlandsk maler som særlig malte maritime motiver. Han var sønn av en skipper, Willem Willemszon van de Velde og det ble sagt om han at han var født for havet. I 1706 noterte Bainbrigg Buckeridge at han «forsto navigasjon svært godt». Han giftet seg med Judith Adriaensdochter van Leeuwen i Leiden i Nederland i 1631. Hans tre kjente ektefødte barn ble døpt Magdalena, født i 1632, Willem, kjent som den yngre, også marinemaler, født 1633 og Adriaen som ble landskapsmaler, født i 1636. Willem van de Velde var i en periode offisiell maler for den nederlandske marine og var tilstede ved Firedagersslaget og Slaget ved North Foreland i 1666 for å forevige hendelsene. Fra 1672 malte han for den engelske marine. Han gjorde flere skisser som forestilte Slaget på Bergens våg i 1665, sannsynligvis etter beskrivelser fra de som hadde deltatt. Vitenskapsåret 1882. Vitenskapsåret 1882 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1882. __NOTOC__ Bergen Triathlon Club. Bergen Triathlon Club er et idrettslag i Bergen som driver idrettsgrenen Triatlon. Bergen Triathlon Club ble stiftet 15. september 1985 og var aktiv frem til 4. mars 2003 da Norges Idrettsforbund registrerte klubben som inaktiv etter en tids manglende aktivitet. Klubben ble gjenopplivet 13. oktober 2009. Allerede noen måneder etter gjenoppstarten passerte klubben 100 medlemmer. Klubben ble våren 2010 medlem i Norges Cykleforbund og Norges Friidrettsforbund. På Triathlonforbundets ting 2010 ble klubbens formann Arild Mjøs Andersen valg til ny leder av Triathlonforbundet for kommende to år. Stevner. I 2010 sesongen arrangerte klubben fulldistansestevnet Bergen Triathlon på Askøy lørdag 19. juni. Svømmingen ble flyttet til Tveitevannet og foregikk i to runder a 1900 meter på en trekantet bane. Syklingen gikk i fire runder til Herdla Fort og tilbake med en runde via Tveitevannet. Løpingen gikk fra skiftesonen ved friluftshuset i Kollevåg til Ramsøy og tilbake fire ganger. Sprintstevnet Os Triathlon ble arrangert 29. august på Ulven på Os. Stevnet hadde Norgescup status for aktive klasser, og var det avsluttende stevne i Norgescup i Triatlon 2010. De aktive startet kl 09:00. Klubbens utøver Gudmund Snilstveit vant herreklassen foran junioren Kristian Blummenfelt også fra Bergen Triathlon Club. Kl 12:00 startet en barnedistanse, der omlag 70 barn svømte langs stranden i Ulvenvannet, syklet ca 3km lang gang/sykkelstien på Ulvensletten og løp ca 1km i Kolskogen. Kl 13:00 startet mosjonsløpere som også kunne velge en kortere svømming på ca 400m istedet for full lengde 750m. De yngste mosjonistene under jr. alder hadde litt kortere sykling og løping også. Klubben arrangerte også en serie helt uformelle treningstriathloner under navnet Triathlonkarusellen med svømming i Melkeviken nedenfor Stend Jordbruksskole, sykling til Flesland og løping i Hordnesskogen. Ved kald vanntemperatur ble det kjørt som Duathlon med løpeetappe i Hordnesskogen før og etter sykkeletappen. For 2011 sesongen har klubben utlyst 3 planlagte stevner: Fortsettelse av Bergen Triathlon og Os Triathlon som i 2010, og det nye stevnet AXTRI – Aurdalsfjellet Xtreme Triathlon over Halv Ironman distanse. Utøvere og resultater. Hans Jacob Berntsen deltok for klubben på Ironman Hawaii 1986 og fullførte med totaltiden 16.37.1, med svømmetid 1.50.54, sykkeltid 8.08.08 og løpetid 6.37.48. En av klubbens juniorutøvere, Kristian Blummenfelt, vant juniorklassen i Zytturn Triathlon i Sveits juni 2010. Han representerte i juli klubben og Norge i junior-EM i Irland, og kom som førsteårs junior (16 år) på 52. plass i det 68 mann store feltet hvorav 66 kom til mål. Gudmund Snilstveit fra Fusa ble norgesmester i Triatlon på langdistanse i klasse herrer senior over 1900 meter svømming, 90 km sykling og halvmaraton løping i Holmestrand søndag 27. juni 2010. Han deltok i proff klassen under Ironman Zurich, men måtte bryte ca 3 mil ut på syklingen etter et fall som ødela sykkelen. I Ironman Florida i November 2010 ble han nr 12. i herrer Pro klasse med den tredje raskeste tid på Ironmandistansen av noen norsk utøver noensinne. Kristian Blummenfelt tok i 2010 sesongen sølvmedalje i klasse herrer junior på NM Normaldistanse på Kongsberg 22. august. Han deltok også i Jr. EM i Athlone i Irland, og hadde flere gode resultater fra stevner i Europa gjennom sesongen 2010. Jan Wilhelm Werner fra klubben fullførte i 2010 sin åttende Norseman Xtreme Triathlon til svart finisher T-shirt. Han er eneste utøver som har fullført Norseman alle de til nå 8 arrangerte utgaver. Vitenskapsåret 1883. Vitenskapsåret 1883 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1883. Vitenskapsåret 1884. Vitenskapsåret 1884 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1884. Vitenskapsåret 1885. Vitenskapsåret 1885 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1885. Pieksänmaa. Pieksänmaa er en tidligere kommune i landskapet Södra Savolax i Finland. Kommunen som bare bestod i tre år, hadde innbyggere i 2006. Pieksänmaa var en finskspråklig kommune. Pieksänmaa kommune ble grunnlagt 1. januar 2004 ved sammenslåing av kommunene Jäppilä, Pieksämäki landkommune og Virtasalmi. Den 1. januar 2007 ble Pieksänmaa slått sammen med byen Pieksämäki. Ruukki. Ruukki er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen var finskspråklig. Ruukki hadde innbyggere i 2006. Ruukki kommune ble grunnlagt 1. januar 1973 ved sammenslåing av kommunene Paavola og Revonlahti. Den 1. januar 2007 ble Ruukki slått sammen med Siikajoki. Ved "Ruukkinkoski" ble det anlagt en pottaske-fabrikk i 1672, og i 1846 ble det grunnlagt et sagbruk. I dag finner man treforedlings- og metallindustri i Ruukki. Samsung Omnia Pro B7610. Samsung Omnia Pro B7610 er en Windows Mobile-basert mobiltelefon utviklet av Samsung. Den har fullt qwerty-tastatur og en 3,5 tommers AMOLED-skjerm. Den konkurrerer dermed mot bl.a. HTC Touch Pro 2, Nokia N97 og Sony Ericsson XPERIA X1. Den lanseres i Norge i desember 2009. Eksterne lenker. Omnia Pro B7610 Togulykke. a> i 1895. Kun én omkom. Togulykker eller jernbaneulykker er en type ulykker som involverer et eller flere tog. Slike ulykker skyldes ofte misforståelser, som når et tog i bevegelse møter et annet tog på samme spor. Andre eksempler på togulykker er når et eller flere toghjul hopper av sporet i en såkalt avsporing, eller når en kjeleeksplosjon finner sted. Resultatet av slike ulykker er ofte togvrak, som ofte har vært godt kjent i medier og folkeminner. Togulykker får ofte fatale konsekvener for passasjerene ombord på togene og/eller de som befinner seg i nærheten av jernbanesporene. Juridiske konsekvenser. Fordi togulykker som regel fører til omfattende materielle skader, samt skade eller død på personer, blir den tilsiktede vrakingen av et tog i ordinær trafikk ofte behandlet som en svært alvorlig forbrytelse. I den amerikanske delstaten California er f.eks. straffen for å ha forårsaket en togulykke med egen vilje livsvarig fengsel med mulighet for prøveløslatelse. Dette gjelder kun dersom ulykken ikke førte til tap av menneskeliv. Togulykker med menneskelige tap har selvfølgelig strengere straffer; det er enten livsvarig fengsel uten mulighet for prøveløslatelse eller dødsstraff. Enkelte togulykker ender som togkatastrofer, det vil si at ulykken medfører mange drepte eller store skader på mennesker, dyr og planteliv. Viveiro. Viveiro (også kjent som Vivero) er en by og kommune i den spanske provinsen Lugo, beliggende i den nordvestre autonome regionen Galicia. Viveiro grenser til Biscayabukten, i sør til kommunen Ourol, i øst til Xove og i vest til O Vicedo. Kommunen har en befolkning på 16 052 (2008), som sommerstid øker betydelig pga turister. Even Ulving. Even Christophersen Ulving (født 15. august 1863, død 3. august 1952) var en norsk kunstmaler fra Ylvingen i Vega kommune på Helgeland. Han døde i Åsgårdstrand, der han bodde mesteparten av livet. Even Ulving var sønn til Olava Larsdatter og båtbygger og gårdbruker Christopher Evensen. Han var først gift med Antonetta Augusta Holst; etter at hun døde giftet han seg med hennes niese Fredrikke Johanne Knoph Qvale. 18 år gammal reiste han til Kristiania for å lære seg et håndverk, og gikk et år i lære hos malermester Vilhelm von Krogh. 1883/84 var han elev ved Knud Bergsliens malerskole, 1885/86 under Heinz Heim og Carl F. Smith ved kunstakademiet i München og 1887 under Adolphe W. Bouguereau ved Academie Julian i Paris. Han bodde på Sømnesøya fra 1900 til 1913. I 1914 flyttet han til Åsgårdstrand. Even Ulving fikk et langt liv og etterlot seg en stor produksjon. Han malte naturalistiske motiv, ofte fra Helgeland eller Vestfold. Han var representert på Høstutstillingen i 1889, 1892 og 1896 og hadde separatutstillinger m.a. ved Blomqvist 1923 og ved Håndverkerforeningen i Tønsberg 1937. Even Ulving ble den mest framtredende av kunstmalerne fra Helgeland. Han er bl.a. representert ved Slottet og ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Ved Nasjonalmuseet henger et bilde han har malt av Knut Hamsuns datter Victoria. Han har også malt mange altertavler. Even Ulving er far til Tore Ulving som i 1931 etablerte Ulvings kunst- og antikvitetsforretning i Tønsberg. Simin Daneshvar. Simin Daneshvar, eller Daneshwar, (persisk: سیمین دانشور; født 28. april 1921 i Shiraz i Iran, død 8. mars 2012) var en iransk forfatter. Hun var særlig kjent for romanen "Suvashun", også transkribert som "Savushun". Simin Daneshvar vokste opp i et middelklassehjem og gikk på misjonsskole der hun tidlig lærte engelsk. Senere studerte hun persisk litteratur ved universitetet i Teheran og tok doktorgrad. Hun arbeidet for Radio Teheran, som direktør for utenlandsnyheter, og arbeidet også som journalist og oversetter av engelskspråklige romaner, og skrev en rekke noveller. Den første boka, en novellesamling, utkom i 1948. Etter et USA-opphold på to år (1952–54) arbeidet hun i Teheran i tjue år som dosent i kunsthistorie. Hun var gift med forfatteren Jalal Al-e Ahmad, en ledende iransk intellektuell. "En familie fra Shiraz" ("Savushun/Suvashun" سووشون) ble utgitt første gang i 1969 og ble hennes gjennombrudd som forfatter. Dette er den første romanen skrevet av en kvinne i Iran, en klassiker og bestselger som i senere år er blitt oversatt til en rekke nye språk. Denne romanen er hovedverket til Simin Daneshvar, trykket i 16 opplag og en av de mest leste persiske romaner noensinne. Simin Daneshvar utga i tillegg i alt 36 noveller. I 1979, under den iranske revolusjon, ble hun permittert fra sin stilling ved universitetet i Teheran. Bredgade (København). __NOTOC__ Bredgade i København, tidligere også kalt Norgesgade, er hovedferdselsåren i Frederiksstaden og strekker seg knapt en kilometerfra Kongens Nytorv til krysset ved Esplanaden og Grønningen. Opprinnelig var gaten en middelaldersk krøttersti hvor kyrne ble drevet, men på slutten av 1500-tallet var det blitt den "bredeste" ferdselsåren utenfor Østerport, som lå ved enden av Østergade tidligere - derav navnet Bredgade. Rundt gaten lå det på dette tidspunkt primært store haver med små hus - man var virkelig utenfor byen. Da man på 1600-tallet etablerte det «nye» København mellom Kongens Nytorv og Kastellet og samtidig la om Østervold, endret man navnet til Norgesgade. I tillegg til å minne om den nordlige danske besittelsen lød det også langt mer fornemt enn uttalen av navnet "«Bre’gade»". a> med Rosenberg som hovedarkitekt for Frederik Ludvig von Dehn, godseier og minister. Han ble senere dansk statholder i hertugdømmene Slesvig og Holsten 1762-68. Huset har hatt mange forskjellige eiere. Det var også i en periode klaverfabrikk for firmaet Hornung & Møller. Natten mellom 3. og 4. mai 2010 oppsto en voldsom brann i paléets takkonstruksjon. Brannen herjet den nordlige delen av paléet hvor de to øverste etasjene ble helt utbrent og første og andre etasje fikk vannskader. Bildet er tatt 20. april 2010, noen dager før brannen. Lindencrones palé i nummer 26 på hjørnet av Bredgade og Sankt Annæ Plads I perioden rundt 1750 opplevde gaten en stor byggeboom, hvor særlig hoffbyggmester Nicolai Eigtved satte et tydelig preg på bebyggelsen. Gaten ble en viktig del av aksene i den nyanlagte Frederiksstad hvor Amalienborg slottsplass var sentrum. Vakre paléer skjøt opp, f.eks. Det Berckentinske palé, Dehns palé og Bernstorffs palé. Da Esplanaden ble anlagt i 1780-årene fikk gaten et klart fasjonabelt preg. I mer enn 200 år forsøkte man å få Københavns innbyggere til å si «Norgesgade», men det lyktes aldri. Derfor endret man det offisielle navnet tilbake til Bredgade i 1877. Bygninger langs Bredgade. Den dag i dag fremstår Bredgade som en meget pompøs og imponerende gate med prektige bygninger, paléer, kirker og plasser og byr den forbipasserende på sjeldent mange flotte syn. På veien fra Kongens Nytorv ned mot Esplanaden støter man bl.a. på Sankt Annæ Plads som ble anlagt på 1700-tallet da Frederiksstaden var under oppføring. Her ligger blant annet Garnisonskirken på nummer 4. Kirken ble oppført i årene 1703–1706 under ledelse av W.F. von Platen. I Bredgade nr.28 ligger det Berckentinske palé som nå kalles Odd Fellow paléet. Paléet ble tegnet av Johann Gottfried Rosenberg under Nicolai Eigtveds overoppsyn og oppført i årene mellom 1751 og 1755. Lindencrones palé ligger i nummer 26 og ble ferdigstilt av Johan Christian Conradi etter Nicolai Eigtveds tegninger i 1751. Huset ble reist for godseieren Christen Lindencrone og har 13 fag mot Bredgade og 5 fag mot Sankt Annæ Plads. Den skulpturelle utsmykkingen er det Jacob Fortling som har stått for. På hjørnet av Dronningens Tværgade og Bredgade ligger Moltkes palé som eies av Håndværkerforeningen. Hovedbygningen ble oppført i perioden 1700–1702 ved arkitekt Ernst Brandenburger for Ulrik Frederik Gyldenløve. Dehns palé i Bredgade 54 huser blant annet Apotekerforeningen. Hovedbygningen ble oppført i 1751-1755 ved Johann Gottfried Rosenberg og Nicolai Eigtved. Går man videre får man en titt på Marmorkirken og Amalienborg Slotsplads, Bernstorffs palé og Østre Landsret. Aleksander Nevskij kirke ligger i Bredgade nr.53 og er en russisk-ortodokse kirke oppført etter initiativ av prinsesse Dagmar, Maria Feodorovna, som var datter av kong Christian IX. Hun hadde konvertert til den ortodokse tro etter sitt giftermål med den senere Aleksander den III. Kirken ble oppført i perioden 1881–1883. Skt. Ansgars kirke er den katolske domkirken i Danmark og ble oppført etter tegninger av G.F. Hetsch. Den ble innviet 1. november 1842. Kirken har adresse Bredgade 64. I Bredgade 68 ligger Designmuseum Danmark som har holdt til i bygningen siden 1926. Bygningen ble opprinnelig reist som Frederiks Hospital i årene 1752-1757 etter tegninger av Nicolai Eigtved og Laurids de Thurah. I tillegg til gatens arkitektoniske kvaliteter finner man på gateplan en overflod av gallerier, kunst-og antikvitetshandlere og møbelforretninger. Gaten har også en stor del advokater, reklamebyråer, designere og arkitekter. Hver dag ca. klokken 11.50 går "Den Kongelige Livgarde" inn i Bredgade fra Kongens Nytorv på vei mot vaktskiftet på Amalienborg klokken 12. Jakthundene. Jakthundene (latin "Canes venatici") er et relativt lite stjernebilde på den nordlige himmelhalvkule, like under draget på Karlsvognen. Jakthundene er mest kjent for galaksen M51 (8,4 mag.), også kalt Malstrømgalaksen. Cor Caroli med en lysstyrke på 2,89 mag. er den eneste rimelig klare stjernen. Samsung Omnia Pro B7330. Samsung Omnia Pro B7330 er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) utviklet av Samsung. Den har fullt qwerty-tastatur på framsiden av telefonen, tilsvarende BlackBerry, og en 2,62 tommers TFT-skjerm. Den ble lansert i oktober 2009, og erstattet Omnia Pro B7320. Eksterne lenker. Omnia Pro B7330 Vallejo. Vallejo er den største byen i Solano County i den amerikanske delstaten California. Byen har 116 760 innbyggere (2000) og ligger på nordkysten av San Pablo Bay. Vallejo har sitt navn etter general Mariano Guadalupe Vallejo. Vallejo har to ganger vært hovedstad for delstaten California, i 1852 og i 1853, begge i to korte perioder. I mai 2008 erklærte byen seg konkurs. Årsaken var både høye pensjonsutgifter til kommunalt ansatte og mindre skatteinntekter. De siste årene har byen gått fra å ha 277 politi- og brannfolk til 117. Presse. "Vallejo Times Herald" kommer ut sju dager i uken. "Vallejo Times" har blitt gitt ut siden 1875, og ble i 1922 slått sammen med "Vallejo Herald", og har siden blitt gitt ut under dagens navn. Samsung Omnia Pro B7320. Samsung Omnia Pro B7320 er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) utviklet av Samsung. Den har fullt qwerty-tastatur på framsiden av telefonen, tilsvarende BlackBerry, og en 2,4 tommers TFT-skjerm. Den ble lansert i juni 2009, og ble erstattet av Omnia Pro B7330 i oktober samme år. Eksterne lenker. Omnia Pro B7320 Hildur Vestergaard. Hildur Vestergaard (født 1968 i Vágur) er en færøysk lokalpolitiker. Hun har vært borgermester i Sumbiar kommuna siden 1. januar 2009 og har vært medlem av kommunestyret like lenge. Johan Krohn. Johan Jacob Krohn (født 9. august 1841, død 5. januar 1925) var en dansk skolebestyrer, forfatter og dikter. Han var student fra Metropolitanskolen 1860, teologisk kandidat 1867 og sønn av billedhugger og medaljør F.C. Krohn og Sophie Susanne Købke. Han bestyrte den ansette private (ennå eksisterende) gutteskole Krebs' Skole i København 1880–1914. Johan Krohn skrev en del fortellinger for barn, som på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble samlet i flere bind med fellestittelen "Fortællinger for Børn." Han er dog mest kjent som forfatteren av barneboken "Peters Jul". "Peters Jul" utkom anonymt i 1866, men boken er trykket om igjen flere ganger, med de originale illustrasjoner av broren Pietro Krohn og vennen Otto Haslund, senere med nye av forskjellige kunstnere som Mads Stage (2002). Johan Krohn redigerte også – som mange av tidens barnebokforfattere gjorde – barneblader, bl.a. det mye utbredte "Børnenes Juleroser." Coopers. Coopers er et australsk bryggeri fra Adelaide i Sør-Australia. Bryggeriet ble grunnlagt i 1862 av Thomas Cooper i Norwood og flyttet i 1881 til Leabrook i Adelaide. Mesteparten av aksjene i bryggeriet er eid av etterkommerne etter Thomas Cooper og selskapsforfattingen gjør det vanskelig å selge til utenforstående. Coopers er kjent for sitt Sparkling Ale og som verdens største produsent av hjemmebryggingssett. Coopersøl er tilgjengelig på tappekran i puber i Sør-Australia og Victoria, men også som spesialøl i puber i resten av Australia og New Zealand. Coopers flaskeøl er kjent for sekundærgjæring, noe som gjør at en ferdig flaske inneholder litt gjær som bunnfall. Onyx. Onyx eller onyks er en type halvedelsten. Den er en variant av mineralet kalsedon og kjennetegnes ved at den består av lag som er varierende farget, fra elfenbensgulhvit til brunt. Fargelagene benyttes ved produksjon av smykker som kameer og til ringer, ørepynt og lignende. Tyskland under Vinter-OL 1994. Tyskland under Vinter-OL 1994. 112 sportsutøvere, syttini menn og trettitre kvinner fra Tyskland deltok i elleve sporter under Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Tyskland ble tredje beste nasjon med ni gull-, sju sølv- og åtte bronsemedaljer. Skiskyttern Mark Kirchner var Tysklands flaggbærer under åpningsseremonien. Capotain. Capotain, capatain og copotain er de engelske betegnelsene på en type høye filthatter som ble båret av kvinner og menn i England og Nordvest-Europa fra 1590-tallet til 1650-tallet. Historikk. De store filthattene i europeisk mote på 1500- og 1600-tallet har bakgrunn i særlig spanske hattetyper, det vil si tidlige sombreroer med vide hattebremmer som gav skygge for sollyset. Dette gjelder også capotain-hattene. Disse var som regel svarte og hadde høy, lett konisk pull og smal, rund brem. Betegnelsen brukes også om tilsvarende hatter med videre bremmer omtrent som høye kavalerhatter. Tidlige varianter hadde gjerne avrundet topp, siden flat. Capotain-hattene kunne også være utstyrt med sløyfer, fjær, hattebånd og spenner. Kvinner bar ofte hattene over en kveif eller hetteformet kyse. Capotain-hatter blir særlig forbundet med puritanerdrakten i England i årene forut for den engelske borgerkrigen og under Det engelske samveldet (1649-1653, og 1659-1660). Puritanerdrakten hadde forbilder i nederlandsk barokkmote og var den klesdrakten som Oliver Cromwells engelske puritanerne bar da de reiste over til Amerika med «Mayflower» i 1621. Disse utvandrende, engelske separatistene blir gjerne kalt "pilgrims" på amerikansk, og capotain derfor tilsvarende for "pilgrim hat". Denne moten levde videre blant de europeiske nybyggerne i Amerika til inn på 1700-tallet. Heksehatt. Noen mener at de spisse «heksehattene» med vid brem i vestlig populærkultur har opphav i den historiske capotain-moten. Etter denne teorien skal slike heksehatter ha fått sin utforming som en følge av seinere tiders frie tolkning av blant annet klesdrakten under hekseprosessene i Salem i Massachusetts i USA på 1690-tallet, der puritanerdrakten fortsatt var vanlig. De høye heksehattene kan imidlertid også være dannet på grunnlag av ulike typer spisse jødehatter og koniske «trollmannhatter» uten brem fra antikk mytologi og middelalderen, en tid da kirken dessuten kunne tolke spisse hodeplagg som symbol for «djevelhorn». Heksehattene kan også ha bakgrunn i "Welsh hat", sylindriske flosshatter som inngår i den tradisjonelle folkedrakten for kvinner i Wales. Møsvasstangen landskapsvernområde. Møsvasstangen landskapsvernområde er et landskapsvernområde i Vinje kommune, Telemark. Naturreservatet ligger på en landtange ut i Møsvatnet (919 m o.h.), og har status som ramsarområde siden 1996, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Området ble fredet i 1989 for å å ta vare på et vakkert, egenartet og lite påvirket naturlandskap med interessante avsetninger fra siste istid, fint utforma strengmyrer, rikt og sjeldent fugleliv og rike forekomster av kulturminne fra jernvinna. Verneområdet er forholdsvis stort, om omfatter en stort areal forholdsvis uberørt myr, en del skog og noen mindre vann. Det er ulike typer av myr i området med en gradient fra fattig myr til rikmyr. Floraen er variert; vanlige arter er bl.a. bjørk, finnskjegg, flaskestarr og elvesnelle. Karakteristiske fuglearter er blant annet storlom, trane, enkeltbekkasin, grønnstilk og svømmesnipe. Området grenser opp til Møsvatn Austfjell landskapsvernområde i Tinn kommune. Sony Ericsson XPERIA X2. Sony Ericsson XPERIA X2 er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som blir produsert av Sony Ericsson. Den ble lansert i oktober 2009. XPERIA X2 er en etterfølger av XPERIA X1. Den har en 3,2 tommer stor touchskjerm, og har utskyvbart fullt QWERTY-tastatur. Kameraet har 8,1 megapiksler. Eksterne lenker. Xperia X2 Tyskland under Vinter-OL 1998. Tyskland under Vinter-OL 1998. 125 sportsutøvere, syttiåtte menn og førtisju kvinner fra Tyskland deltok i fjorten sporter under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. Tyskland ble beste nasjon med tolv gull-, ni sølv- og åtte bronsemedaljer. Langrennsløperen Jochen Behle var Tysklands flaggbærer under åpningsseremonien. Malice n Wonderland. "Malice n Wonderland" er Snoop Doggs tiende studioalbum, utgitt i desember 2009. Jæren våtmarksystem. Jæren våtmarksystem er et ramsarområde i seks kystkommuner på Jæren, Rogaland, bestående av i alt 22 separate verneområder: naturreservat, landskapsvernområder og biotopvern. Området omfatter blant annet havstrender med sanddyner og grunne innsjøer. Områdene har siden 1985 hatt felles status som ramsarområde, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Antall delområder ble utvidet i 2002. Vernekonglomeratet Jærstrendene landskapsvernområde, som ble opprettet i 2003, omfatter flere vernetyper, blant annet åtte fuglefredningsområder. Seks av disse åtte inngår i Jæren våtmarkssystem, og de to siste – "Raunen" og "Håstein-Kjør" – vurderes også oppgradert til Ramsarstatus. Jærstrendene er et svært viktig rasteområde for trekkende fugl, særlig vadefugl. Det er dessuten et viktig hekkeområde og det viktigste overvintringsområdet for vannfugler i Sørvest-Norge. Keiserkroningen. Keiserkroningen er et maleri som viser Napoléon Bonaparte som kroner sin kone til keiserinne av Frankrike i 1804. Bildet er malt av den franske maleren Jacques-Louis David. Kort presentasjon. Man kan se at kunstneren har brukt mye farger og korrekte detaljer på bildet. Hans malerier er som dette bildet malt i en ny-klassisk stil. David var personlig maler til kong Ludvig og Napoleon, i tillegg var han også møbelsnekker. I slike kroningsseremonier var det vanlig at paven kronet keisere og konger, men siden Napoleon ikke var særlig religiøs brøt han denne skikken, bare to år senere bortførte han paven da han tok kontroll over Roma. Paven kan likevel ses i bakgrunnen. På stolen i bakgrunnen kan man også se Napoleons mor. Kroningen ble avholdt i Notre-Dame og fant sted 2. desember 1804. Tolentino. Tolentino er by i nord-øst Italia. Den ligger i regionen Marche i provinsen Macerata. I 2004 hadde byen nærmere 20 000 innbyggere. Jean-Léon Gérôme. Jean-Léon Gérôme (født 11. mai 1824 i Vesoul i Haute-Saône, død 10. januar 1904 i Paris) var en fransk kunstmaler og skulptør. Gérôme gjorde seg bemerket for sine akademiske kunstverker sammen med historiske hendelser. Mange av hans malerier omhandler ulike motiver innenfor orientalisme, gresk mytologi, portrettmalerier og klassiske fremstillinger. Gérôme er anerkjent som en av de viktigste malerne fra denne akademiske perioden, og i tillegg til å være maler, var han også lærer med svært mange elever. Mange av hans bilder henviser til Orienten, mens andre viser berømte historiske begivenheter. Et av hans mest kjente maleri er av Napoléon foran sfinksen i Giza i Egypt fra 1867. Verkene hans befinner seg i dag i større kunstsamlinger og -museer over det meste av verden. Tidlig liv og karriere. Jean-Léon Gérôme ble født og oppvokst i Vesoul, men tok utdanning i 1840 i Paris under Paul Delaroche og Charles Gleyre. Gérôme var fascinert av naturen, og reiste blant annet til Firenze, Roma, Vatikanet og Pompeii. Han reiste tilbake til Paris i 1844 på grunn av sykdom. I 1846 prøvde Gérôme å få det prestisjefylte stipendet Prix de Rome, men ble ikke godtatt fordi hans figurtegninger ikke var tilstrekkelig gode nok. Gérôme prøvde derfor å styrke sine ferdigheter med å skape et maleri med mennesker som motiv. Bildet ble tatt godt imot, og Gérôme ble tildelt en tredjeklassemedalje. Hans plutselige suksess gjorde at Gérôme ga opp drømmen om å få Prix de Rome. Han gjorde flere andre portrettmalerier, blant annet ett kalt "Jomfruen, Jesusbarnet og Johannes". I 1848 ble han tildelt nok en medalje, denne gangen av andre klasse. I 1852 fikk Gérôme et oppdrag av Alfred Emilien Comte de Nieuwerkerke til å male et stort historisk bilde som skulle fremstille Napoleon III. Bildet gjorde at Gérôme fikk inn tilstrekkelig med penger til å reise til Midtøsten. Han reiste blant annet til Istanbul, men gjorde flere andre reiser rundt om i Tyrkia og området rundt. I 1856 besøkte han Egypt for første gang, og absorberte mye inspirasjon av de arabiske og afrikanske landområdene, som kom senere til å bli svært gjenkjennelig i Gérômes mange malerier. Malerkarriere og senere liv. Gérôme fikk større anerkjennelse da han i 1857 fikk flere bilder utstilt ved Parissalongen. Mange av bildene på denne utstillingen fremstilte den orientalske verdenen, altså ulike motiver fra Nord-Afrika og Midtøsten. Sjangeren ble kalt for orientalisme, og Gérôme var på mange måter en pioner innenfor denne kunstsjangeren. Gérôme fikk samtidig stadig mer arbeid. Fra 1859 til 1861 malte han ulike klassiske malerier, der han malte nakne kvinner som hovedmotivet i bildene; typisk for klassisismen. Disse verkene fikk derimot ikke like stor berømmelse. Gérôme giftet seg med Marie Goupil, som var datter av en internasjonal kunsthandler. De fikk tilsammen fire døtre og en sønn. Før ekteskapet flyttet Gérôme inn i et større hus med blant annet stall, der det var både skulptur- og malerstudio til disposisjon. Som skulptør var Gérôme minst like begavet og anerkjent. Hans første verk var en stor bronsestatue av en gladiator som holder foten sin ved halsen på sitt offer. Dette motivet kan også sees i maleriet «"Pollice verso"», som utvilsomt er ett av Gérôme mest kjente malerier. Bildet er svært ettersøkt, og fremstiller den kjente «tommel opp eller ned» alternativet, som skulle avgjøre om gladiatoren skulle henrette eller spare offerets liv. Gérôme var svært eksperimentell innenfor skulpturverk, og han brukte svært mange ulike materialer i hans skulpturer. Blant annet innla han ulike edelstener, slik at verket på den måten inneholdt mer enn bare én farge. Dette fikk Gérôme mye oppmerksomhet for, spesielt under en utstilling i "Royal Academy of London". Etter hele fem forespørsler om å bli medlem av "Institut de France", ble Gérôme i 1865 godtatt. Han var allerede ridder av "Légion d'honneur", og var forfremmet til offiser i 1867. To år senere ble han æresmedlem av "Royal Academy" i Storbritannia, og fikk samtidig utallige medaljer fra kunstmiljøet. Gérômes anerkjennelse var så stor, at han var, sammen med en rekke andre kunstnere, med på åpningen av Suezkanalen i 1869. Men Gérôme møtte også motstand; spesielt da han under åpninger av ulike impresjonismegallerier fremførte mange protester som kritiserte den nyskapende sjangeren. I 1884 innrømte derimot Gérôme, etter å ha sett Édouard Manet utstillinger, at sjangeren «ikke var så dårlig som jeg hadde trodd.» Gérôme døde 10 januar 1904 i en alder av 79 år. Etter hans eget ønske, ble det holdt en enkel begravelse. Men oppmøtet til begravelsen var uansett enorm, og besto blant annet av datidens største politikere, kunstnere og forfattere. Han ble begravd i Paris sammen med sin sønn, som døde 13 år før. Brettingen fort. Kart over Brettingsnæsset fra 1901 En av de 2 bevarte kanonene ved Brettingen fort En av Armstrong-kanonene ved Brettingen fort, under den tyske okkupasjonen Brettingen fort ble påbegynt i 1897, sammen med Hysnes fort og Hambåra fort som en del av Agdenes befestninger og den generelle opprustningen mot unionsoppløsningen i 1905.. Kanonstillingene ble ferdigstilt i perioden 1897 til 1900, mens det sentrale leirområdet ikke ble reist før 1916. Fortet ble overtatt av tyskerne under okkupasjonen av norge i 1940 til 1945, og ble iløpet av denne perioden ytterlige forsterket. Etter krigen overtok kystartilleriet fortet, og gjorde ytterlige utbygninger. Fortet fortsatte å være en del av kystartilleriet, inntil det ble nedlagt i 1998. Brettingen ble opprinnelig oppsatt med et 15 cm batteri, bestående av 3 stk 15cm middelstunge Armstrong L/47,5 M 1897 kanoner, og et 21 cm batteri, bestående av 2 stk tunge Armstrong L/45 M 1896 kanoner. I 1942 byttet tyskerne ut 15cm-kanonene med 4stk 15 cm SKC/28 Skoda-kanoner. 15cm Armstrong-kanonen fra Brettingen ble deretter fordelt på Hysnes og Hambåra fort. Iløpet av sommeren og høsten 2011 ble Brettingen fort sikret av forsvarsbygg, noe som innebar igjenstøping eller fjerning av bunkere og fjellanlegg for å gjøre området tilgjengelig for almenheten. Videre planer er nå å selge området som hyttetomter. Verneinteresse. Brettingen fort er forskriftsfredet og fremstår i dag, i stor grad slik fortet ble utbygd i tiden før og under første verdenskrig, og det knytter seg derfor en stor verneinteresse til det øvre fortsområdet, der de fleste av de militære byggverkene ligger. Av særlig interesse er de 2 moniermagasinene som ligger ved Brettingen, og som ble oppført i løpet av den første byggeperioden. På tross av fortets historiske betydning ble deler av fjellanlegget, og en av kanonene ved fortet sprengt av forsvaret i løpet av år 2000, til protester fra bl.a. lokale politikere og Fosen krigshistoriske samlinger. UNIX fra nybegynner til systemadministrator. "UNIX fra nybegynner til systemadministrator" er en IKT-bok skrevet av David Elboth. Boken ble utgitt første gang i 1992. Boka er en innføring i hvordan du kan bruke Unix. Boka går blant annet gjennom forskjellige kommandoer, verktøy, kommandofiler, brukeradministrasjon, nettverk (IP), integrasjon med andre operativsystemer og systemparametere(Unix-kjernen). Henrik Hellstenius. Henrik Hellstenius (født 28. april 1963) er en norsk komponist. Han har musikk mellomfag fra Universitetet i Oslo i 1984 og kandidat- og diplomeksamen i komposisjon ved Norges Musikkhøgskole, med Lasse Thoresen som lærer. I 1992 og 1993 studerte han komposisjon, analyse og instrumentasjon med komponisten Gérard Grisey ved Conservatoire Supérieur i Paris. I tillegg har han studier i computerstøttet komposisjon ved IRCAM i Paris. Hellstenius' verker har vært fremført på musikkfestivaler i blant annet Frankrike, England og Japan. Han har blitt fremført flere ganger ved Nordiske Musikkdager og Ultimafestivalen i samarbeid med ensembler som Cikada, Oslo Sinfonietta, BIT 20 og Ensemble Court Circuit. Hans første opera SERA ble urfremført ved Ultimafestivalen 1999, og senere spilt i 2003 på Opera Narodowa i Waszawa. Denne operaen fikk han Edvardprisen 2000 for. Hans seneste opera, ble skrevet i samarbeid med Cecilie Løveid og hadde premiere på Ultimafestivalen i 2005. Hellstenius har også komponert musikk for norsk teater, blant annet for skuespill av Jon Fosse og Cecilie Løveid. Han arbeider også med musikk til dans sammen med koreografen Ingun Bjørnsgaard. Han er bror til forfatteren og dramatikeren Axel Hellstenius. Verk (utvalg). Between Two: For Guitar and Violin Innhold: Violin Solo I; Violin Solo II; Cello Solo Book of Songs II: Five Duos for Violin and Cello Innhold: First Song; Second Song; Third Song; Fourth By the Voice a Faint Light is Shed: Concerto for Violin and Ensemble Concerto for Ensemble and Orchestra Essais sur le temps double: For Doublebass Solo Fem avtrykk av tiden: For saxofon Quartet Four Fragments: For 6 Voices Five Imprints of Time III: For Harpsichord Solo Five Imprints of Time II: For Percussion Trio Lyd – en lyd: For alt eller dyp mezzosopran og piano Ombra della sera: For percussion and double bass Ophelias: Death by water singing Opera, libretto(engelsk): Cecilie Løveid Pour Gerard Grisey: For Piano and Percussion Readings of Mr. G.: For String Orchestra and Solo Ricercare for Cello and Tape Sera: Opera in One Act, libretto (norsk, engelsk): Axel Hellstenius skal skje / Det / har skjedd Songs From the Outside: For Ensemble Stirrings Still for Six Instrumentalists Søkk: A Piece for Accordion and Tape The Golden Shield: For Viola and Piano Theatre of Sleep: For Orchestra Tre bevegelser: For String Orchestra Diskografi. Thomas Kjekstad/Lars Erik Ter Jung: Twitter machine Bjørn Ianke: The contemporary solo double bass, vol 3 R i c e r c a r e Bit 20: Absolute pling plong: Eight ways of making music Musikk til teaterforestillinger. Regi av Kai Johnsen 2006: Jon Fosse: Rambuku, Det Norske Teatret, Oslo 2005. Liv Heløe: Lise L., Nationaltheatret, Oslo 2000: Jon Fosse: Besøk, Den Nationale Scene, Bergen 1999: Jon Fosse: Draum om Hausten, Nationaltheatret, Oslo 1998: Peter Handke: Timen Den Nationale Scene, Bergen 1996: Jon Fosse: Barnet Nationatheatret, Oslo UNIX COMMANDS by EXAMPLE A Desktop Reference for Solaris, UnixWare. & SCO UNIX. "UNIX COMMANDS by EXAMPLE A Desktop Reference for Solaris, UnixWare. & SCO UNIX" er en IKT-bok skrevet av David Elboth, Kent Dannehl og P.C. Larsen. Boken ble utgitt første gang i 1992. Boka er en referanse-bok over de mest brukte Unix-kommandoene til Unix-operativsystemene Solaris, UnixWare og SCO Unix. Analgesi. Analgesi er manglende fornemmelse av smerte i våken, bevisst tilstand, enten ved hjelp av lokalbedøvelse eller som en følge av skade på nervesystemet. Ordet kommer fra gresk, an- ("uten") og algos ("smerte"). USA under Vinter-OL 1998. USA under Vinter-OL 1998. 186 sportsutøvere, ethundrefem menn og åttien kvinner fra USA deltok i fjorten sporter under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan. USA kom på femte plass med seks gull-, tre sølv- og fire bronsemedaljer. Skøyteren Eric Flaim var USAs flaggbærer under åpningsseremonien. Grant Hackett. Grant George Hackett (født 9. mai 1980 i Southport, Queensland) er en australsk svømmer og olympisk deltaker for Australia. Hackett har vunnet tre gull, tre sølv og en bronse i OL og sytten gull, seks sølv og tre bronse fra kortbane- og langbane-VM. I tillegg har han fire gull og tre sølv fra Samveldelekene og ni gull og fire sølv fra Stillehavslekene. Færøyske juleskikker. Færøyske juleskikker er en blanding av impulser fra norrøn tid og fra den tusenårige kristne kirken. Det færøyske ordet for jul er "jól" (), som kommer fra det norrøne "jól", hvilket refererer til "jólablót" (midtvinterdagen). Færøyene ble ikke bosatt av norske vikinger før på 800-tallet, og den hedenske feiringen av midtvinterdagen varte dermed ikke lenge før kristendommen ble innført fra omkring år 1000. Julefeiringen går fra julaften den 24. desember og frem til nyttår. På Færøyene er høydepunktet for julefeiringen lagt til julaften, som tradisjonelt blir markert med kirkegang og familieselskap. Kirkens sterke stilling på øyene har gjort at julefeiringen har beholdt mye av sitt religiøse innhold, men samtidig også en del særfærøyske juletradisjoner. Etymologi. thumb Selve ordet "jól" er et intetkjønnsord som kun finnes i flertallsform. Vanlige hilsninger forbundet med julen er eksempelvis "Gleðilig jól!" («Gledelig jul!»), "Eg ynski tykkum eini gleðilig jól" («Jeg ønsker dere en gledelig jul») samt "Hava jól og góðar dagar" («Ha jul og gode dager»). Andre uttrykk som inkluderer ordet "jól" er eksempelvis "millum jólanna" («mellomjul») og "at halda jól" («å feire jul»). Julenissen. Julenissen, eller "jólamaðurin" (, «julemannen»), som tradisjon kom til Færøyene med utenlandske handelsreisende. Dagens forestilling om julenissen er først og fremst inspirert av vestlig populærkultur, og i all vesentlighet bragt til Færøyene fra Danmark de siste tredve årene. Opprinnelig var forestillingen om julenissen sterkt knyttet til færøysk folketro, slik som beskrevet i Marius Johannesens sang «Eg eri jólamaðurin». I dag er det vanlig å si at julenissen bor i Finland, på Grønland eller på Nordpolen, men tidligere ble det sagt at julenissen bodde i haugene i utmarken. Vetter som nisser og underjordiske eksisterte i færøysk folketro lenge før julenissen, og her tenkte man seg nisser som små gråkledte menn med skjegg og rød topplue, ikke ulikt den norske fjøsnissen. Japan under Vinter-OL 2002. Japan under Vinter-OL 2002. 103 sportsutøvere, femtini menn og førtifire kvinner fra Japan deltok i fjorten sporter under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Japan kom på tjueførste plass med en sølv- og en bronsemedalje. Skøyteløperen Eriko Sanmiya var Japans flaggbærer under åpningsseremonien. Fødselskirken. Fødselskirken i Betlehem er en av de eldste kirkene i verden som fremdeles er i bruk. Kirken ble bygget på 300-tallet av keiser Konstantin den store over den grotten som etter tradisjonen er blitt utpekt som Jesu fødested. I Det Nye Testamentets evangelier omtales ingen grotte som fødested, men allerede innen ett århundre hevder Justin Martyr og Jakobs protevangelium at Jesus ble født i en grotte. Stedet betraktes som hellig av kristne såvel som av muslimer og ble 29. juni 2012 et verdensarvsted og det første i de palestinske områdene. Historie. Både Justin Martyr (100 – 165) og Origenes (185 – 254) forteller om grotten som Jesus ble født i. Den første kirken på stedet ble bygget av St. Helena, mor til keiser Konstantin den store. Byggingen startet under overoppsyn av biskop Makarios av Jerusalem i 327 og ble fullført i 333. Den bygningen ble ødelagt i 529. Den nåværende basilika ble gjenoppbygget i 565 av keiser Justinian I den store. Da perserne under Khosrau II av Persia invaderte området i 614, lot de være å ødelegge kirken, angivelig fordi hærføreren deres, general Shahrbaraz av Persia ble rørt av å se tegning av de tre vise menn kledd i persiske klær. Korsfarerne reparerte og utvidet kirken da Kongeriket Jerusalem hadde makten i byen, og den første kongen deres ble kronet her. Med årene har arealet til kirken blitt utvidet og i dag dekker det tolv mål. Kirken administreres av den romersk-katolske kirke, den gresk-ortodokse kirke og den armenske apostoliske kirke i fellesskap. Alle disse samfunnene har kloster på stedet. Kirken. Bygningen er egentlig to kirker som er sammenføyet. Under dem finnes så en krypt. Hoved-basilikaen, Fødselskirken, blir drevet av Patriarken av Jerusalem og hele Palestina. Den er bygget som en tradisjonell basilika med en apside i den østlige enden. Veggene er dekket av gullmosaikk, men mosaikken er nå i forfall. Også golvet hadde mosaikk i romersk stil, men den er nå skjult av et golv oppå det andre og man kan bare se en del av det gjennom en luke. Kirken har også en forgylt ikonostas. Blyet som kong Edvard IV av England gav til kirkens tak, ble siden tatt av tyrkerne og smeltet om for å brukes i krig mot Venezia. På sidene av koret fører svingtrapper ned til fødselsgrotten. Ved siden av ligger Katharinakirken, den romersk-katolske kirken, som er bygget i en mer moderne neo-gotisk stil. Den er siden blitt tilpasset de mer moderne trendene som kom med andre vatikankonsil. Det er i denne kirken Den latinske patriark av Jerusalem feirer midnattsmesse på julaften. Blade. Blade (Eric Brooks) er en tegneseriefigur, skapt i 1973 av Marv Wolfman og Gene Colan som en bifigur i tegneserien "The Tomb of Dracula" (Marvel Comics) Blades mor ble bitt av en vampyr mens hun fødte Blade. Han ble da født som «dhampir», et menneske med vampyrgener. Blades første opptreden var i "The Tomb of Dracula" nr. 10 (1973). Det er laget flere filmer og en tv-serie om Blade. Wesley Snipes spilte vampyrjegeren i filmene mens Kirk Jones (Sticky Fingaz) spilte rollen i TV-serien. Mongolia under Vinter-OL 2002. Mongolia under Vinter-OL 2002. Fire sportsutøvere, tre menn og én kvinne fra Mongolia deltok i to sporter, langrenn og kortbaneløp under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Mongolia, som deltok for tiende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 28. plass i kortbaneløp på 1 000 meter for menn Vindmåler. En vindmåler eller et anemometer måler vindhastighet og vindretning. Målemetoder. Hovedregelen er at vind måles i 10 meters høyde i åpent landskap. Eksponering er viktig å tenke på når vind skal måles for meteorologisk anvendelse. Derfor er det viktig å ta hensyn til terreng og bygningsmasse i nærheten. Her finnes internasjonale retningslinjer. Bruksområde. Vindmålinger er viktig for blant annet værvarsling, flytrafikk og båttrafikk. De blir også brukt til å kartlegge områder som kan være egnet til produksjon av vindkraft. Sør-Korea under Vinter-OL 2002. Sør-Korea under Vinter-OL 2002. Førtiseks sportsutøvere, trettien menn og femten kvinner fra Sør-Korea deltok i ni sporter, aking, hurtigløp på skøyter, kortbaneløp, kunstløp, langrenn, skiskyting, skeleton og skihopping under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Sør-Korea kom på fjortende plass med to gull og to sølvmedaljer. Skymengde. Skymengde er et mål for hvor stor del av himmelen som er dekket med skyer. Målemetode. Skymengde måles i antall åttendedeler av himmelen som er dekket av skyer. Dette er en internasjonal standard. Berg skole (Trondheim). Berg skole er en barneskole på Berg i Trondheim. Skolebygningen ble tegnet av Johan Osness og innviet i 1931. Den har av ca. 300 elever og består av to bygninger: hovedbygningen og den såkalte "pavilliongen" som ble satt opp i ettertid. Brit Fuglevaag, Olav Gran-Olsson, Hans Flock, Gustav Lorentzen, Anne B. Ragde, Kjartan Kristiansen, Petter Wavold, Trude Brænne Larssen, Merethe Trøan, Magnus Børmark, Snorre Valen. Skolen ble i 2009 foreslått nedlagt av rådmannen, men forslaget ble senere trukket. Under andre verdenskrig ble Berg skole rammet av tyske granatsplinter som ble skutt etter et engelsk fly. Dette medførte at åtte elever ble skadet, en gutt omkom av skadene. Rektor ved Berg Skole er Lars Petter Eggesbø. New Zealand under Vinter-OL 2002. New Zealand under Vinter-OL 2002. Ti sportsutøvere, sju menn og tre kvinner fra New Zealand deltok i fem sporter, aking, alpint, bobsleigh, skeleton og kortbaneløp under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. New Zealand, som deltok for tolvte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var to ellevteplasser, i damenes slalåm og i skeleton for damer. Moldova under Vinter-OL 2002. Moldova under Vinter-OL 2002. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Moldova deltok i tre sporter, aking, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Moldova, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var to 38. plasser i aking ener menn. Odd Fellow paléet. Odd Fellow paléet, Berckentinske palé eller Schimmelmanns palé er en rokokkobygning i Bredgade, Frederiksstaden i København, som ble oppført 1751–1755 og som danner point de vue for Dronningens Tværgade. Paléet er tegnet av Johann Gottfried Rosenberg under Nicolai Eigtveds overoppsyn for geheimeråd Christian August von Berckentin. Opprinnelig het bygningen «Berckentinske palé» eller «Schimmelmanns palé» etter den senere eieren, den rike finansminister Heinrich Carl von Schimmelmann og hans sønn, Ernst Heinrich von Schimmelmann. I sistnevntes eiertid var paléet kjent for et blomstrende salong- og selskapsliv med Charlotte Schimmelmann som midtpunkt. I 1884–1890 ble paléet bygget om til bruk for konserter ved arkitektene Johan Schrøder og Georg Wittrock for A/S Koncertpalaiset. I forlengelse av paléets havefasade oppførte arkitektene en stor konsertsal som la beslag på den tidligere haven. Samtidig ble halvparten av gittermuren mot Bredgade solgt (finnes i dag ved Søllerød slott) og to butikkpaviljonger med kupler ble oppført i en nyrokokkostil. De fleste rokokkorommene i selve hovedbygningen forble imidlertid uendret. Paléet ble heretter kjent som «Koncertpaléet» og konsertsalen med den fremragende akustikken ble et populært samlingssted i det københavnske kulturliv. I 1901 kjøpte Odd Fellow Ordenen bygningen og det skiftet da navn til «Odd Fellow paléet». Ordenen innredet en losjesal mm. i øverste etasje og lot paléet bli restaurert ved Christian Mandrup-Poulsen. I 1950-årene ble de festlige kuplene på butikkpaviljongene fjernet ettersom de var utette, og historismen i mellomtiden var kommet i miskreditt. Det brøt ut en voldsom brann i 1992 og konsertsalen ble helt ødelagt og mange rom i paléet brant ut. Kartusjen med våpenskjoldet i sandsten falt ned gjennom taket og smadret stukkloftene. Paléet ble imidlertid oppført igjen og minutiøst restaurert, men konsertsalen ble ikke gjenreist; bl.a. idet man ikke nødvendigvis ville kunne gjenskape den gode akustikken. Dermed fikk paléet sin gamle hage tilbake. Berg skole (Halden). Berg skole er en barneskole på Berg i Østfold. Skolen har elever fra et stort område, og over 70 prosent av elevene trenger skolebuss til og fra skolen. Monaco under Vinter-OL 2002. Monaco under Vinter-OL 2002. Fem mannlige sportsutøvere fra Monaco deltok i en sport, bobsleigh under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Monaco, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 22. plass i toerbob. Sääksmäki. Sääksmäki er en tidligere kommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1970, og arealet var 216 km². Sääksmäki var en finskspråklig kommune. I Sääksmäki ligger flere bygdeborger. Den største av dem ligger i "Rapola". Sääksmäki gråstenskirke ble bygd rundt år 1500. I kirken finnes noen treskulpturer fra en eldre kirke. I 1973 ble Sääksmäki kommune slått sammen med Valkeakoski. Romania under Vinter-OL 2002. Romania under Vinter-OL 2002. Tjueen sportsutøvere, elleve menn og ti kvinner fra Romania deltok i åtte sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, hurtigløp på skøyter kortbaneløp, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Romania vant ikke noen medaljer, beste plassering var to femtendeeplasser, i aking toer menn og i Bobsleigh toerbob for damer. Skiskytteren Éva Tófalvi var Romanias flaggbærer under åpningsseremonien. Libanon under Vinter-OL 2002. Libanon under Vinter-OL 2002. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Libanon deltok i alpint under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Libanon, som deltok for tolvte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 36. plass i damenes slalåm. Alpinisten Chirine Njeim var Libanons flaggbærer under åpningsseremonien. Christopher Monckton. Christopher Walter Monckton, 3rd Viscount Monckton of Brenchley (født 14. februar 1952) er en forretningsmann, politisk rådgiver, forfatter, oppfinner og hereditary peer. Han var ansatt som rådgiver i Margaret Thatchers politiske avdeling på 1980-tallet og fant opp Eternity puzzle på slutten av 1990-tallet. I den senere tid har han tiltrukket seg en del oppmerksomhet for sin offentlige opposisjon til det han mener er en påstått vitenskapelig konsensus om klimaendringer. Utgitte arbeider. Science and Public Policy Institute har utgitt ni artikler av Monckton om klimarelaterte spørsmål. Litauen under Vinter-OL 2002. Litauen under Vinter-OL 2002. Åtte sportsutøvere, fem menn og tre kvinner fra Litauen deltok i tre sporter, kunstløp, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Litauen, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en femteplass kunstløp i isdans. Team Jæren. Team Jæren er et samarbeidslag mellom en rekke sykkelklubber i Rogaland om ett felles lag til lagkonkurransen i Den Store Styrkeprøven Trondheim-Oslo. Historie. Team Jæren ble etablert i januar 2006 etter initiativ i desember 2005, og kjørte Styrkeprøven første gang i 2006. 27 ryttere var påmeldt, 24 stillte til start og 23 fullførte den første Styrkeprøven laget kjørte sammen. Laget endte på 11. plass i lagkonkurransen i 2006. I 2007 hadde interessen for laget og Styrkeprøven tatt seg opp og man stillte med 2 lag og over 60 ryttere på startstreken totalt sett i Trondheim. I 2008 hadde interessen tatt seg ytterligere opp og laget stillte med 4 lag, og i 2009 var det også fire lag på startstreken for Team Jæren. To av lagene kjørte i de seedete lagkonkurranse puljene med egen markørbil foran feltet i 2009. Resultater. Laget har følgende resultater i Styrkeprøven Malthodes misellus. "Malthodes misellus" (Kiesenwetter 1852) er en av småbløtvingene (Malthininae), en bille som tilhører bløtvingene (Cantharidae). Utbredelse. "Malthodes misellus" finnes i Europa, men mangler helt i vest og helt i øst. Den er registret helt sør i Norge. Utseende. "Malthodes misellus" er en liten og langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Palpenes (munnføtter) endeledd er smalt og ovalt litt tilspisset, ikke knivformet. Kjevenes innside har flere mindre (korte) tenner. Antennens tredje ledd er like langt eller knapt lengre enn det andre leddet. Antennene er festet nært inntil fasettøynenes innside, hodet generelt langt framover (sett ovenfra) og stikker lengre frem enn fasettøynene. Det vil si at hodeformen er mer sirkelformet, sett ovenfra. Dekkvingene er kortere enn bakkroppen, slik at de siste leddene synes. Levevis. De voksne (imago) finnes i juni, juli og ut i august. De observeres vanligvis på trær og busker, men oppsøker også blomster. Både larver og voksne er rovdyr og lever av andre mindre dyr. Pays de Caux. Étretat, falaise d'aval og "Nålen" Pays de Caux er et område i Normandie som består av den større delen av det franske "départementet" Seine-Maritime i Haute-Normandie. Geologisk består av et krittplatå nord for elvemunningen til elven Seine og strekker seg til klippene ved kysten av den engelske kanal. I øst grenser det mot Pays de Bray hvor strata i berget skinner gjennom. Pays de Caux er et av de gjenværende steder hvor normannisk (bortsett fra Cotentinhalvøya) fortsatt snakkes og hvor Cauchois er en iøynefallende dialekt. De største urbane områdene er Le Havre, Dieppe, Fécamp, Yvetot og Étretat. Etymologi. På normannisk betyr "caux" kalk, eller i kjemisk forstand, kalsiumkarbonat. Til sammenligning er ordet på fransk "chaux" (det franske 'ch' blir uttalt som en engelsk 'sh'. Eksempel: Caux-dialektordet "candelle" er på engelsk "candle" og "chandelle" på fransk). Navnet på nabolaget Pays de Bray kommer fra et gallisk ord for mud eller slam. De synes å være navngitt etter den jord som skiller disse områdene; den ene med klebrig leire og den andre med tørr kalk, men det er kun en legende. I henhold til noe som vanlige i det tidligere Gallia er navnet avledet fra den galliske stammen som bodde her i oldtiden, caletene (eller "Caleti"). Det betyr «de harde folkene» eller «de djerve folkene», bretonsk "kaled hard", walisisk "caled hard". Dette folket er stundom betraktet som belgiere eller som armorikanere. Geografi. Strender vokser etterhvert som vinden bryter ned rundt en nå forlatt gård på platået Pays de Caux. Pays de Caux er et platå av kritt fra Øvre Cretaceous, som også former de nordlige og sørlige "Downs" i sørlige England. Overflaten er et bølgende platå, men sjøsiden har blitt erodert av havet slik at kysten er dannet av høye hvite klipper hvor de små dalstrøkene i innlandet danner bølgene i landskapet og blir beskåret og etterlater hva som er kjent lokalt som "valleuses", skår med bratte sider mot klippene. De er mer eller mindre dype og noen danner steder for små byer som Étretat. Formasjonene etterlatt i de eroderte klippene har lenge tiltrukket seg billedkunstnere. De viktigste byene i nord ligger ved kysten, Fécamp og Étretat. Dieppe ligger som den gjør på den samme geografiske forkastningen som dannet Pays de Bray. Denne forkastningen formet også en dyp havn som nordboere og vikinger fant da de først kom til området. Byene på platået er generelt små, og av disse ligger de større, som Yvetot, Bolbec og Lillebonne, mot sør på Rouen-Le Havre-aksen. Befolkningstettheten i Pays de Caux ligger noe over det franske gjennomsnittet. De to mest tradisjonelle industriene er fiskerier ved kysten og utvikling av lin for veving på platået. Havnene i sør utviklet handel oppover elvene mot Rouen og etter at fiendskapet mellom Frankrike og Normandie hadde lagt seg, også med Paris. I nyere tid har urbaniseringen spredd seg fra Le Havre og fra de nye industrialiserte polder-områdene ved munningen av Seine. Eksponeringen fra sjøvinden har satt sitt preg på den landlige arkitekturen i regionen; enkle bondegårder uten utsmykning, vanligvis inngjerdet av høye jordvoller, murer og trær. Gallia. Julius Cæsar fortalte om sine militære kampanjer i sin bok "Gallerkrigen" ("Bellum Gallicum") og ga der detaljer om caletene, forgjengerne til Cauchois, den stedlige befolkningen. Romersk Gallia. Arkeologi som er utført i nyere tid langs motorvegen A29 har avdekket flere gallo-romerske villaer. En av de mer betydningsfulle ligger ved Sainte-Marguerite-sur-Mer på kysten på veg mot Dieppe. Arkeologene fant et kompleks med flere rom, organisert rundt en kvadratisk plass. Flere av rommene hadde blitt utsmykket med mosaikker. I nord lå bad og andre rom som var blitt oppvarmet av hypokaustum. Materialene som ble benyttet var pisé (en blanding av leire og murstein som var presset ned til å danne en mur), leire bestående av en blanding av jord, mergel, strå og kanskje singel, foruten innramming med tømmer, noe som også er typiske materialer som ble benyttet i den senere bygningstradisjonen i området. Selv om navnet virker delvis dansk var Lillebonne den viktigste byen til caletene, og bakgrunnen for navnet har sin årsak i den romerske byen som ble etablert med navnet "Juliobonna". Den ble etablert under keiser Augustus og var kjent for sitt romerske teater. Middelalderen. I tiden under merovingere ble Pays de Caux atskilt fra Talou, caletenes oldtidsby ble delt i enheter i betydningen latinske "pagus". Fra dannelsen av grevskapet Rouen og av hertugdømmet Normandie i 911 bosatte det seg folk fra nord, hovedsakelig dansker, men kanskje en del nordmenn, i et relativt stort antall i området og etterlot et varig preg på den stedlige dialekten, men også på den etniske sammensetningen av normannerne i Pays de Caux. Manoir og châteaux på 1400- og 1500-tallet. Et "manoir" (herskapshus) er i prinsippet boligen til en lensherre, men var vanligvis ikke befestet. Siden hundreårskrigen hadde disse landsens herskapsboligene ikke tårn og festningsvoller. Artilleri hadde gjort dem foreldet. Fred og framgang som fulgte tiden etter 1450 førte til byggingen av landlige herregods med lokale materialer som flintstein og kalkstein i en renessansestil. Kunstneriske forbindelser. De kuperte terrenget til Pays de Caux så lå i relativ kort avstand fra Paris fikk flere kunstnere, blant annet Claude Monet og Gustave Courbet, til å reise hit for å male. Danmarks herrelandslag i ishockey. Danmarks herrelandslag i ishockey representerer Danmark i ishockey for herrer. Kort historikk. Den første landskampen ble spilt i februar 1949, og resultatet ble hele 0-47 mot Canada i Stockholm, noe de fulgte opp med tap 1-25 mot Østerrike. Danmark spilte så i VMs lavere divisjoner de kommende tiårene. Etter seieren i B-VM i 2002, tilhører man nå A-gruppen, der de har vært siden. I VM i ishockey 2003 sjokkåpnet de mot USA der de vant 5-2. Senere i dette VM spilte de uavgjort 2-2 mot Canada. Ernest August Hellmuth von Kiesenwetter. Ernst August Hellmuth von Kiesenwetter (født 5. november 1820 i Dresden døde 18. mars 1880 i Dresden) var en tysk entomolog. Hans spesialfelt var biller (Coleoptera), hvor han særlig har arbeidet med bløtvingene i slekten "Malthodes". Kiesenwetters samling av biller er oppbevart i det naturhistorisk museum i München (Naturhistorisches Museum). Hans samling av vepser ( Hymenoptera) og teger (Heteroptera) finnes i Staatliches Museum für Tierkunde i Dresden. Vitenskapsåret 1860. Vitenskapsåret 1860 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1860. Vitenskapsåret 1861. Vitenskapsåret 1861 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1861. Vitenskapsåret 1862. Vitenskapsåret 1862 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1862. Vitenskapsåret 1864. Vitenskapsåret 1864 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1864. Vitenskapsåret 1865. Vitenskapsåret 1865 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1865. Latvia under Vinter-OL 2002. Latvia under Vinter-OL 2002. Førtisju sportsutøvere, førtifem menn og to kvinner fra Latvia deltok i åtte sporter under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. De deltok i aking, alpint, bobsleigh, hurtigløp på skøyter, langrenn, skeleton, skiskyting og ishockey. Latvia, som deltok for sjuende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en sjuendeplass i firebob. Ishockeyspilleren Harijs Vītoliņš var Latvias flaggbærer under åpningsseremonien. Spania under Vinter-OL 2002. Spania under Vinter-OL 2002. Sju sportsutøvere, fire menn og tre kvinner fra Spania deltok i tre sporter, alpint, langrenn og snøbrett under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Spania, som deltok for sekstende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en sjetteeplass i damenes storslalåm. Johann Mühlegg, som konkurrerte for Spania, ble opprinnelig kåret som vinner av 10- og 30 km langrenn og hadde beste tiden på 50 km. Han ble senere diskvalifisert og fratatt medaljene på grunn av doping. Polen under Vinter-OL 2002. Polen under Vinter-OL 2002. Tjuesju sportsutøvere, tjueto menn og femkvinner fra Polen deltok i ni sporter, alpint, bobsleigh, kortbaneløp, hurtigløp på skøyter, kunstløp, langrenn, skihopping, snøbrett og skiskyting under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Polen kom på tjueførste plass med en sølv- og en bronsemedalje. Kunstløperen Mariusz Siudek var Polens flaggbærer under åpningsseremonien. Ukraina under Vinter-OL 2002. Ukraina under Vinter-OL 2002. Sekstiåtte sportsutøvere, førtiseks menn og tjueto kvinner fra Ukraina deltok i elleve sporter under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Ukraina, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var to femteplasser, i langrenn 30 km for damer og i freestyle hopp for menn. Skiskytteren Olena Petrova var Ukrainas flaggbærer under åpningsseremonien. Telehit. Telehit er en meksikansk fjernsynskanal. Den sender for det meste musikkvideoer og musikkprogrammer. Kanalen er en del av Televisa og er tilgjengelig i store deler av Latin-Amerika, USA og Spania. Telehit hadde sin første sending 27. august 1993. Mexico bys katedral. Mexico bys katedral (spansk: "Catedral Metropolitana de la Asunción de María") er den største og eldste katedralen i Amerika. Den ligger ved Plaza de la Constitución i Mexico bys historiske sentrum. Katedralen ble påbegynt i 1573, etter at spanjolene hadde inntatt Tenochtitlan, og ble bygd oppå det som var et hellig sted for aztekerne, rett ved det aztekiske Templo Mayor. Den ble bygd i etapper, og sto ferdig i 1813. Stilen er hovedsakelig barokk. Templo Mayor. Templo Mayor (nahuatl: "Huey teocalli", «Det store gudshuset») var et av aztekernes viktigste templer. Det lå i hovedstaden Tenochtitlan, som i dag er Mexico by. Tempelet var via til de to gudene Huitzilopochtli og Tlaloc. Grunnstrukturen måler omtrent 100 ganger 80 meter. Templo Mayor ble påbegynt i 1390, og ble seinere bygd om seks ganger. Tempelet ble ødelagt av spanjolene i 1521. Ruinene av tempelet befinner seg ved det nordøstlige hjørnet av Plaza de la Constitución, ved siden av Mexico bys katedral. Palacio Nacional (Mexico). Palacio Nacional (spansk for «Nasjonalpalasset») er hovedsetet til Mexicos regjering. Bygninga ligger ved Plaza de la Constitución i sentrum av Mexico by. Den opptar et areal på rundt 40 000 m², og fasaden er over 200 meter brei. På stedet den ble bygd på, lå tidligere palasset til de aztekiske tlatoaniene. En stor del av materialene som ble brukt til å bygge Palacio Nacional, stammer fra det aztekiske palasset. Fanny Lú. Fanny Lucía Martínez Buenaventura (født 8. februar 1973 i Cali i Colombia), best kjent som Fanny Lú, er ei colombiansk sangerinne og skuespillerinne. Sangene hennes tilhører den nye sjangeren tropipop, en blanding av tropiske rytmer, colombiansk vallenato og pop. Fanny Lú slo gjennom som sangerinne med låta "No te pido flores" i 2006. Låta "Tú no eres para mí" fra 2009 lå også på førsteplass på hitlistene i flere land. Hun har gitt ut tre studioalbum. Fanny Lú har tidligere jobba som radiovertinne og som skuespillerinne i telenovelaen "Perro amor". Hun er gift og har to barn. Palacio Postal. Den østlige fasaden til Palacio Postal Palacio Postal («Postpalasset»), eller Quinta Casa de Correos («Det femte posthuset»), er en av de mest emblematiske bygningene i Mexico bys historiske sentrum. Den er i eklektisistisk stil, og ble reist på begynnelsen av 1900-tallet som et av symbolene på porfiriatet (perioden under president Porfirio Díaz), da landet hadde en sterk utvikling og framgang. Jonas Collin. Jonas Collin (født 6. januar 1776, død 28. august 1861) var en dansk jurist og geheimekonferensråd. Han var en innflytelsesrik embedsmann i eneveldets siste årtier. Navnet Collin er et tilnavn som hans oldefar Baltzer Jensen fikk fordi han stammet fra byen Kolding. Jonas Collin var eneste barn av inspektør for klasselotteriet Niels Collin (1736–97) og hustru Ingeborg Bolten (1735–1817). Han fikk undervisning hjemme inntil han i 1792 ble innskrevet ved Københavns Universitet, hvor han tok juridisk embedseksamen i 1795. Jonas Collin hadde en lang rekke viktige tillitsverv, bl.a. var han medlem av Det kongelige Teaters direksjon. Han huskes imidlertid spesielt for sin innflytelse innenfor kunst og kultur. Han var beskytter for noen av Danmarks mest kjente gullalder-diktere f.eks. H.C. Andersen, som var tett knyttet til Jonas Collin og hans familie. Blant dem som Collin skaffet økonomisk og annen hjelp, var også Steen Steensen Blicher, Johanne Luise Pätges, senere Heiberg samt Severin From, som senere ble en kjent sjakkspiller. Collin var leder av Fonden ad usus publicos i perioden 1803–32. Fondet støttet unge forfatteres og kunstneres studieopphold i utlandet. Ekteskap og barn. Jonas Collin giftet seg i 1802 med Henriette Christine Hornemann (1772–1845), som fra før av hadde to døtre fra sitt ekteskap med Michael Gottlieb Birckner (1756–98), en av Jonas Collins barndomslærere. Ingeborg og Jonas Collin fikk fem barn sammen. Familien Collin bodde inntil 1838 i en nå nedlagt gård i Bredgade, rett ved Kongens Nytorv, deretter i Amaliegade 9, hvor huset fremdeles kan sees. Jonas Collin ble opprinnelig begravet på Assistens Kirkegård, men i 1914 ble gravstenen flyttet til Frederiksberg Ældre Kirkegård. Vitenskapsåret 1866. Vitenskapsåret 1866 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1866. Vitenskapsåret 1867. Vitenskapsåret 1867 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1867. E.C. Segar. Elzie Crisler Segar (født 8. desember 1894, død 13. oktober 1938) var en amerikansk tegneserieskaper, mest kjent som skaperen av Skipper'n, en figur som først dukket opp i 1929 i avistegneserien «Thimble Theatre» (Fingerbøl-Teateret). Segar ble født og vokste opp i Chester i Illinois, en liten by nær Mississippi-elven. Han var dyktig til å spille trommer, og ga musikalsk akkompagnement til filmer og vaudeville-forestillinger på det lokale teateret, hvor han til slutt fikk jobben av film-maskinisten. I en alder av 18 år bestemte han seg for å bli tegneserieskaper. Han jobbet hardt gjennom et korrespondansekurs i tegneserietegning fra WL Evans, i Cleveland, Ohio, som han betalte 20 dollar for. Segar flyttet til Chicago, hvor han møtte Richard Felton Outcault, skaperen av The Yellow Kid og Buster Brown. Outcault oppmuntret ham, og introduserte ham i "Chicago Herald". Den 12. mars 1916 publiserte Herald Segars første tegneserie, "Charlie Chaplin's Comedy Kapers", som gikk i litt over et år. I 1918 flyttet han til Hearst's Chicago Evening American hvor han skapte Looping the Loop, som ble en kortlivet serie. Samme år giftet han seg med Myrtle Johnson; de fikk to barn sammen. I 1919 skapte han serien «Thimble Theatre» for William Randolph Hearts aviser, hvor blant andre Castor Oyl og Olive Oyl (Olivia) medvirket. Serien ble etter hvert relativt populær, ikke minst for hvordan den kombinerte humor og eventyr. En stor publikumfavoritt ble den imidlertid ikke før Popeye (Skipper'n) gjorde sin debut i serien, tidlig 1929. Etter Popeye fulgte flere andre figurer som også bidro til seriens økende popularitet, blant dem J. Wellington Wimpy (Tjoms) og Bluto (Brutus). Suksessen med Skipper'n gjorde Segar til en av 1930-tallets mest berømte og høyest betalte tegneserieskapere. Segar døde 43 år gammel etter lang tids sykdom. Vitenskapsåret 1868. Vitenskapsåret 1868 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1868. Holmes' Bonfire. Holmes's Bonfire var et raid på Vlieland og Terschelling, Friesland, utført av Royal Navy under den andre anglo-nederlandske krig og. I angrepet som fikk navn etter kontreadmiral Robert Holmes, ble en nederlandsk handelsflåte på 130 skip brent. Vitenskapsåret 1869. Vitenskapsåret 1869 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1869. Koleraepidemien i København 1853. Koleraepidemien i København 1853 var et epidemisk utbrudd av kolera i København. Koleraen brøt ut 11. juni 1853 og varte inntil oktober måned samme år. Opp mot 4 800 mennesker døde av sykdommen under epidemien. Fagfolk med innsikt i hygiene hadde allerede i 1840-årene advart om at hovedstadens sanitære installasjoner var i dårlig stand og lite hensiktsmessige i forhold til byens behov. Samtidig var vollene en hindring for ekspansjon av byen og derfor vokste innbyggertallet bak vollene. Familier var stuet sammen i bak-og sidehus, mange familier bodde i samme leilighet, og i 1853 hadde innbyggertallet nådd 130 000. I gatene fløt avfall og ekskrementer og byen savnet egentlige kloakker. Drikkevannet var urent overflatevann tilført gjennom uthulede trestammer fra sjøene rundt byen og renovasjonen («nattmennene») var usystematisk og lemfeldig. Datidens leger sto maktesløse. Man brukte de sedvanlige uttømmende midler (årelating, lavement og oppkast), noe som i mange tilfeller bare forverret tilstanden. En gruppe unge leger tok initiativ til å besøke de hardest rammede kvarterene og yte hygienisk rådgivning, og de verst rammede familiene ble flyttet ut til store teltleire, eksempelvis på Københavns voller, dessuten ble det opprettet bespisning for de fattigste. Allikevel var det nettopp i fattigkvarterene at sykdommen slo hardest til. Epidemien ebbet ut i oktober 1853. Det var blitt anmeldt 7 219 tilfeller, hvorav 4 737 (56,7 %) hadde hatt dødelig utgang. Tallet ville i dag svare til omtrent 17 500 døde. Fra København ble smitten spredd til provinsen, hvor 24 byer ble angrepet med 1 951 døde som resultat. Epidemien var en av de sentrale årsaker som var med på å utløse vollenes fall i 1856. Andre følger var opprettelsen av Lægeforeningens boliger på Østerfælled. Epidemien opptrer i Vilhelm Bergsøes hovedverk "Fra Piazza del Popolo". Bosnia-Hercegovinas herrelandslag i ishockey. Bosnia-Hercegovinas herrelandslag i ishockey representerer Bosnia-Hercegovina i ishockey på herresiden. Laget er medlem av det Internasjonale ishockeyforbundet, IIHF. Laget kalles "Balkan Falcons", et navn de fikk i 1987 da laget vant over det georgiske landslaget, "the Georgian Searchers". Lagoppstilling. Følgende lagoppstilling ble brukt i kvalifiseringen til C-VM 2008 i Sarajevo, Bosnia-Hercegovina. Bulgarias herrelandslag i ishockey. Bulgarias herrelandslag i ishockey representerer Bulgaria i ishockey for herrer. Den første kampen ble spilt den 17. januar 1942 i Bucuresti, der de tapte 4-2 mot det daværende Jugoslavia. I 2007 ble landslaget ranket på 31. plass på IIHFs verdensranking og de spiller til daglig i B-VM (Divisjon 2), noe de har gjort siden omorganiseringen av VM-systemet i 2001. Bulgaria har også deltatt i OL, da i Innsbruck 1976. Her tapte de alle kamper og endte på 12. plass (sist). Tyskere i Romania. Tyskere i Romania eller Romania-tyskere (tysk: "Rumäniendeutsche") er en samlebetegnelse på forskjellige folkegrupper i det nåværende Romania (eller tidligere rumenske områder) av tysk etnisitet. For å forstå deres språk, kultur og historie er det viktig å se dem som separate grupper. I 1930 utgjorde disse folkegruppene til sammen ca. 760 000 personer, men fra andre verdenskrig frem til tiden like etter Jernteppets fall ble gruppen redusert til en liten minoritet, særlig gjennom utvandring til Vest-Europa. Folkegrupper. De gjenværende tyskerne i Romania har et eget parti ("Demokratisches Forum der Deutschen in Rumänien", rumensk "Forumul Democrat al Germanilor din România"), som er garantert et sete i det rumenske parlamentet. Partiet stiller også borgermestre og har flertall i bystyret i flere byer i Transilvania, spesielt storbyen Sibiu (Hermannstadt), til tross for at den tyske befolkningen der utgjør mindre enn 2 %. Byen, som ble bygget av Siebenbürgerne-sakserne og var deres kulturelle sentrum i århundrer, var europeisk kulturhovedstad i 2007. Canadas herrelandslag i ishockey. Canadas herrelandslag i ishockey ("Team Canada") representerer Canada i ishockey for herrer. Canadas herrelandslag spilte sin første kamp i Vinter-OL 1920 i Antwerpen i Belgia, der de vant hele turneringen og altså sitt første OL-gull. Canadas herrelandslag er et av ishockeyhistoriens mest fremgangsrike landslag, med blant annet 24 VM-gull. Etter VM-gullet i 1961 og VM-sølvet i 1962, gikk de imidlertid inn i en lang og dårlig periode, noe som førte til at Canada boikottet VM fra 1970 til 1976. I 1977 var de tilbake i VM, men det var ikke før på slutten av 1980-tallet at de tok sølv under VM i 1985 og 1989. Det første gullet etter boikotten kom først i 1994. Senere har de blant annet vunnet OL i 2002 og på hjemmebane i 2010, VM i 2003, 2004 og 2007 samt World Cup i 2004. Noen profiler. Trenere i Canada under World Cup Vitenskapsåret 1880. Vitenskapsåret 1880 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1880. Vitenskapsåret 1879. Vitenskapsåret 1879 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1879. Veblen-effekten. Veblen-effekten er et økonomisk begrep som beskriver en spesiell type konsumentatferd. Veblen-effekten innebærer at når prisen på en vare stiger, så stiger også etterspørselen etter den varen, altså en motsatt virkning enn tradisjonell konsumentatferd ved prisstigninger. Årsaken til denne effekten er at konsumenten tror han imponerer andre ved å demonstrere sin velstand, siden han velger å kjøpe når andre velger ikke å kjøpe. Dette betyr at konsumenten ilegger prisen selv en positiv nytteverdi. Siden konsumenten foretar et valg som er mer kostbart enn andre forutsetter dette at konsumenten er i stand til å ta et slikt valg, og dermed er denne effekten mest aktuell i markeder der det er et betydelig innslag av konsumenter med stor disponibel inntekt. Hvis effekten er tilstrekkelig sterk kan den mer enn oppveie for den negative effekten en prisstigning har, slik at man i realiteten får en stigende etterspørselsfunksjon, men det trenger ikke være tilfelle. Vitenskapsåret 1878. Vitenskapsåret 1878 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1878. Wadati-Benioff-sonen. Når en havbunnsplate synker ned i mantelen, utløses det stadig nye jordskjelv, det skjer helt ned til ca. 700 km under jordoverflaten. Denne sonen med jordskjelv i den synkende havbunnsplata, kalles Wadati-Benioff-sonen. Litteratur. terra mater, av Ole G. Karlsen Vitenskapsåret 1877. Vitenskapsåret 1877 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1877. De forente arabiske emiraters herrelandslag i ishockey. De forente arabiske emiraters herrelandslag i ishockey representerer De forente arabiske emirater i ishockey. Laget, som holder til under de forente arabiske emiraters ishockeyforbund, som ble grunnlags så sent som i 2007 og som er medlem i IIHF, det internasjonale ishockeyforbundet. Treneren for landslaget er den serbiske treneren Marko Zidarevic. I sitt debutår 2007, deltok laget i Asialekene der de spilte sin første kamp den 26. januar 2007 mot Thailand, der de vant 4-0. Dagen etter spilte laget mot Kasakhstan, der de tapte 38-0. I turneringen endte man på en hederlig 6. plass av 11 deltakende land. I juni 2008 deltok landslager i den nye ishockeyturneringen: Det Arabiske Cupmesterskapet i Ishockey, som er åpen for lag fra de arabiske landene. De forente arabiske emiratene stod igjen som turneringsvinnerer etter kamper mot Marokko, Kuwait og Algerie. Samme år (2008) gikk de med som en av de seks opprinnelige i det arabiske ishockeyforbundet. I 2009 vant De forente arabiske emirater den Asiatiske Challenge Cup, administrert av IIHF, der de vant finalen 5-3 mot Thailand. Man prøver å få til å delta i Ishockey-VM i 2010 i D-VM. Spilte kamper. "Frem til 28. mai 2009" Fotobok. Fotobok er et begrep som vanligvis referer til en bok fremstilt ved digitaltrykk som inneholder bilder. Sidene i boken er laget av brukeren selv på egen datamaskin og med egne bilder og tekst. En annen, og mindre vanlig form for fotobøker, er fotobøker med sider av fotopapir. Disse gir en bedre fargegjengivelse enn digitaltrykk. Digitale fotobøker har de siste årene blitt en reell konkurrent til tradisjonelle fotoalbum. Fotobøkene krever mindre plass, og er blitt en populær gaveartikkel. Fotobok i annen betydning. Før digitalt trykte fotobøker kom på markedet ble ordet fotobok benyttet om andre typer bøker. Vanligvis en tradisjonelt trykket bok og gjerne fotografirelatert. For eksempel billedbøker, fotokunstbøker, bøker om fotografisk utstyr, fotohistoriske bøker osv. Innbinding. Det finnes mange typer innbindinger å velge i hos de ulike produsentene. Ryggen på fotoboken kan enten stiftes, limes, bindes sammen med metallskinne eller sys. Noen produsenter tilbyr kunden muligheten til å designe omslaget på boken, med bilder og tekst. Noen tilbyr også tekst på bokryggen. Formater. Fotobøker fås i mange forskjellige formater, fra små og hendige lommeformater, A4-format, til store fotobøker i A3-format eller større. Bøkene kan produseres i stående eller liggende format. Andre er kvadratiske. Dette avhenger av produsentens produksjonsmetoder og av pris. Første steg av fremstillingen - hos kunden. Bildene blir normalt tatt med et digitalkamera eller skannet inn. Ofte benyttes en gratis fotoprogramvare for å lage selve fotoboken. Programmet lastes gratis ned fra nettsiden til produsenten. Programmet lar så brukeren sette sammen boken sin digitalt ved å velge forskjellige maler, legge inn bilder og tekster. Noen aktører, som Eurofoto, tilbyr online fotobok hvor boken lages i nettleseren slik at man slipper å laste ned og installere egen programvare. Programmet gir brukeren tilbakemeldinger om for eksempel bildekvalitet og om den er tilstrekkelig for å oppnå god nok trykkvalitet. De beste fotoprogrammene gir brukeren full frihet til å plassere både bilder og tekst på sidene. Når boken er ferdig laget vil programmet lage en datafil som oversendes til produsentens trykkeri. Datafilen inneholder alle opplysninger om selve bokens utseende, antall, innbindingstype, farger og andre ting som må til for å få produsert fotoboken. Datafilen sendes til trykkeriet via internett. Noen produsenter lar også kundene sende inn filen på CD. Dette kan være hensiktsmessig dersom man lager en bok med mange bilder og filen blir tung å overføre via internett. Dette blir imidlertid mindre og mindre vanlig, da de fleste (i hvert fall i Norge) har gode overføringshastighet på sin internettforbindelse. Andre steg av fremstillingen - hos produsenten. Produsenten mottar datafilen med fotoboken til kunden. Denne kvalitetssikres og gjøres om til trykkoriginal. Kundens personlige fotobok blir deretter produsert i det antall som er bestilt. Siden fotobøker normalt bestilles i et lite opplag, benyttes digitaltrykk i produksjonen. Den digitale utskriftskvaliteten når ikke helt opp til en konvensjonell fotografisk utskrift, men blir stadig bedre. Det trykte bildet i mange tilfeller sammenlignes med bøker av høy kvalitet fra bokhandelen. Fotobøker kan også bestilles produsert på ekte fotopapir. Da vil fotokvaliteten være enda bedre. På grunn av den integrerte arbeidsflyten for design og bestilling, kan innbundne fotobøker med tilpassede bilder og tekst produseres svært kostnadseffektivt. Noen få dager etter innsending av ordren mottar kunden den ferdig produserte boken i posten. Det finnes nå en rekke leverandører av fotobøker, med ulike bestillingssystemer, kvalitet, leveringsbetingelser, pris og service. Markante aktører i det norske markedet er Nfoto.no, Elite foto, Eurofoto, FotoKnudsen og Japan Photo. Bruksområder. Fotobøker brukes fortrinnsvis av privatpersoner for å ta vare på og vise frem feriebilder og andre minneverdige opplevelser. Fotobøker kan erstatte et fotoalbum i de fleste sammenhenger. Andre bruksområder kan være å produsere mindre opplag av produktpresentasjoner, billedbøker, produktkataloger, bøker for spesielle arrangementer og mye annet. Fotobokteknologien gjør alle i stand til å lage sine egne, tilpassede bøker i lavt opplag. Utbredelse. I en studie av markedet for fotobøker i USA har forskere ved Futuresource Consulting beregnet at rundt 12,5 millioner fotobøker ble solgt i USA i 2008. Dette tallet ventes å stige til nesten 17 millioner eksemplarer i 2009. Elektrostatisk utskrift. Flertallet av fotobøkene som tilbys på markedet i dag ligger kvalitetsmessig tilbake for hva som er teknisk mulig å få til på trykk i dag. Grunnen til det er at det benyttes elektrostatiske utskriftssystemer, slik som finnes i for eksempel digitale fargekopimaskiner. Kvaliteten på bøker produsert med denne teknologien er dårligere enn for bilder produsert på ekte fotopapir. Kun dyrere fotopapir er i stand til å gjengi all piksel-informasjon som finnes i JPEG-formatet. Noen produsenter av fotobøker leverer bøker der sidene er laget av ekte fotopapir. Bildene fremkalles på fotopapir via kjemibasert prosess, slik man gjorde tidligere med tradisjonelle bilder fra filmruller. Dette sikrer meget god fargegjengivelse og holdbarhet. RadArt. RadArt er en nettverksorganisasjon for frie scenekunstnere. Organisasjonens medlemmer representerer scenekunstfeltet med en stor radius, både geografisk og kunstnerisk. Prosjekt Radart er et samarbeid mellom RadArt og Tromsø Kommune, ved Rådstua Teaterhus. The wild North. "«Æ har sedd mange spennanes folk komme tel den her byen førr å glæde oss me impulsa fra alle værdenshjørna. Men så førsvinn de jo ette ei stund og det står ingenting igjen. Nu e æ jo så gammel at æ snart ska daue, og da hadde det vært fint om det stod nokka igjen ette mæ.»" RadArt gir medlemmene mulighet til å delta i en organisasjon med hele sitt kunstneriske virke som ressurs. Dette er verktøykassa til RadArts virksomhet. Rotasjonsport. En rotasjonsport er en fysisk anretning som har som funksjon å kontrollere passering av personer gjennom et passeringspunkt. I motsetning til en vanlig dør eller kan en rotasjonsport kontrollere hvilken retning en person beveger seg i og hvor mange personer som passerer. Det skilles normalt mellom halvhøyde og fullhøyde rotasjonsporter der førstnevnte kategori er desidert mest utbredt. Bruksområdet for halvhøyde rotasjonsporter er primært billettkontroll ved jernbanestasjoner, alpinsentre, fornøyelsesparker osv. De benyttes også i sammenhenger hvor man ønsker å vite hvor mange besøkende man har på museer, messer, konserter osv. En halvhøyde rotasjonsport vil aldri være en ugjennomtrengelig fysisk sperre, og benyttes derfor ofte i sammenheng med videoovervåking eller manuell betjening. Fullhøyde rotasjonsporter kalles også adgangssperrer eller sikkerhetssperrer, og benyttes i hovedsak der det er absolutte krav personellkontroll eller hvor det er betydelige økonomiske tap knyttet til uautorisert adgang. Eksempelvis benyttes disse i sammenheng med adgangskontrollsystemer der man til enhver tid kan ha oversikt over hvilke personer som befinner seg på innsiden av porten. Ved en evakueringssituasjon eller annen uønsket hendelse vil man da kunne ha svært pålitelig oversikt over personellet. En rotasjonsport kan normalt programmeres i tre forskjellige modus i hver retning; fri adgang, autorisert adgang eller sperret adgang. Eksempelvis, i billettkontrollen på et museum vil det normalt kreves autorisasjon i form av scanning av billett for å få adgang inn gjennom rotasjonsporten, mens det ved samme port vil være mulig å forlate området uten autorisasjon. På steder der portens formål utelukkende er å kontrollere bevegelsesretningen, har elektroniske sluser i stor grad overtatt for rotasjonsportene. Disse er særlig utbredt på flyplasser. Optiske sensorer eller overvåkingskamera i porten registrerer bevegelsen og gir alarm ved avvikende hendelser. Super Soccer. Super Soccer er et fotballspill for Super Nintendo utviklet av Human Entertainment. Det ble lansert i Japan i 1991 og USA i 1992. Det er tre spillemoduser i spillet: Straffekonkurranse, vennskapskamp eller turnering. I turneringen møter man alle lagene i spillet helt til siste lag er beseiret. Etter dette venter Nintendo-laget, klarer man å beseire dette mottar man en kode som gjør at spillet kan spilles i en mer avansert versjon. Super Soccers største styrke er spillbarheten. Både utespillere og ikke minst keeper adlyder den minste bevegelse og man har til enhver tid full kontroll på sitt lag. Endel hardcore fotballentusiaster sier den dag i dag at Super Soccer er det beste spillet på markedet hva spillekontroll angår pga muligheten til å ha 100 % kontroll på eget lag kontra f.eks FIFA-serien der spillere opererer på egenhånd og til og med scorer mål uten at spilleren gjør noe aktivt for det. De fremste Super Soccer-spillere benytter formasjonen 4-3-3. Lag som er med i Super Soccer (rangert) Det ble laget 4 oppfølgere til spillet, alle disse er kun lansert i Japan. Feike Asma. Feike Pieter Asma (født 21. april 1912 i Den Helder, død 18. desember 1984 i Amsterdam) var en nederlandsk organist, dirigent og musiker. Fra ung alder spilte han i kirken i hjembyen på et orgel med 9 stemmer, og fra han var 16 år gikk han i lære hos Jan Zwart. I 1933 flyttet han til Leiden, der han ble organist på det hundre år gamle orgelet som opprinnelig var bygget av Pieter Janszoon de Swart i 1565. Derfra dro han i 1943 til Den Haag og ble organist i den evangelisk-lutherske kirken, også kjent som Burgwal lutherske kirke. Her er det et stort orgel bygget av JHH Bätz i 1753. I 1965 flyttet han til Grote Kerk Maassluis, som har et orgel bygget av Rudolf Garrels fra 1732. Ved Koninklijk Conservatorium i Den Haag studerte han direksjon med Jan Koetsier og piano og komposisjon med Hugo van Dalen. Han gikk også i lang tid hos Eduard Flipse og tok leksjoner i orkester- og korledelse. I 1950 og 1951 deltok han i mesterklasser for dirigenter med Paul van Kempen i Siena. I løpet av sitt yrkesaktive liv ga Feike Asma nesten daglig orgelkonserter over hele landet som tiltrakk seg mange besøkende. Han var en talsmann for den franske symfoniske orgelmusikk av komponister som Alexandre Guilmant, Leon Boëllmann, Louis Vierne og Charles–Marie Widor. Han spilte ikke bare i Nederland, men også i Frankrike, USA, Canada og Sør-Afrika, og overalt samlet han store forsamlinger med sin musikk. Ilse DeLange. Ilse Annoeska de Lange (født 13. mai 1977) er en nederlandsk country- og popsangerinne. Hun blir ofte nevnt med den engelske stavemåten "Ilse DeLange". NHL '94. NHL '94 er et ishockey spill laget av EA Sports for spilleplattformene Sega Mega Drive/Genesis, Super Nintendo og Sega CD. Det var i tillegg det første spillet i NHL Hockey serien til EA Sports som ble lansert for PC. NHL '94 ble lansert 15. mars 1993 og er nummer 47 på IGN`s Top 100 Games of All-Time og er utnevnt til All-Time Greatest Sports Video Game av Boston.com og andre forum. NHL '94 fortsatte som sine forløpere med en vertikal kameravinkel som gjør spillerens muligheter mye større en spill med horisontal kameravinkel. Et av NHL '94s store features er muligheten for å skyte på direkten fra en pasning, såkalt «one-timer». Spillbarheten i NHL '94 er fenomenal og lar spilleren ha full kontroll på alt som skjer. Muligheten til å styre målvakten er også Steve Yzerman er spillets viktigste og beste spiller, selv om både Wayne Gretzky og Mario Lemieux har høyere ferdighetspoeng. Berger skole (Nesodden). Berger skole er en skole på Nesodden som ligger i Akershus. Skolen ble bygd i 1875, og er blitt utviddet med flere bygg. Skolens rektor er Petter Moen. Doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon ved NTNU. Doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon ved NTNU (DION) er en fagpolitisk uavhengig interesseorganisasjon som arbeider med saker av betydning for doktorgradskandidater ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU). DION ble stiftet 29. februar 1996. DION samarbeider med andre stipendiatorganisasjoner gjennom nettverket Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) og med fagforeningene Forskerforbundet og Tekna, spesielt i spørsmål om lønn og arbeidsvilkår. DION representerer i utgangspunktet alle registrerte doktorgradskandidater ved NTNU og har ikke offisielt medlemskap. Styret i DION avholder åpne styremøter en gang i måneden, dagen før NTNUs styremøter. Årsmøtet avholdes normalt på våren og styremedlemmer i DION velges for ett år av gangen. Styremedlemmer i DION har også verv i arbeidsgrupper og utvalg ved universitetet (blant annet Sentralt forskningsutvalg). Styrets viktigste rolle er å være en høringsinstans for saker angående doktorgradskandidater, informere kandidater, svare på henvendelser om arbeidvilkår og være et bindeledd mellom sentraladministrasjonen og andre tillitsvalgte for doktorgradskandidatene. Historie. Forløperen til DION, Organisasjonen for doktor ingeniørstudenter eller bare ODIS, ble formelt etablert i 1986 og drev blant annet aktivt for å hjelpe dr.ing studenter med å bedre forholdet mellom veileder og student. DION ble stiftet rett etter dannelsen av NTNU i 1996, blant annet med daværende rektor Karsten Jakobsen. DION var således et tidlig produkt av det nyorganiserte universitetsmiljøet i Trondheim. DIONs første leder, Jens Haugan, forøvrig leder av DION-HF, jobbet aktivt med å inkludere allerede aktive ODIS og inkludere organisasjonene fra andre fakultet (DION-MatNat, DION-SVT og DION-MedFak). Jens Haugan virket i tre år som leder. Et spørsmål som meldte seg rundt 2001 var stipendiaters ansattstatus. Den formelle endringen fra student- til ansattstatus måtte balanseres med de fordeler studentstatus gav. Denne diskusjonen skapte stor engasjement også fra andre institusjoner. Høsten 2002 deltok DION aktivt, gjennom daværende leder Margit Hermundsgård,for opprettelsen av paraplyorganisasjonen Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN). I samarbeid med representanter fra andre institusjoner med doktorgradskandidater ble SiN stiftet i januar 2003. DION ble da representert med to medlemmer. DION deltok også som eneste norske organisasjon i det internasjonale nettverket Pi-net. Senere er SiN tatt opp som medlem av "European Council of doctoral candidates and junior researchers" (EURODOC). Grunderna i Linux. "Grunderna i Linux" er en IKT-bok skrevet av David Elboth. Boken ble utgitt første gang i 2002. Boka er en innføring i hvordan du installerer og konfigurerer Linux. Løsningene som gjennomgås er basert på fri programvare (Open Source). Boka er ikke bare en innføring i Linux, men den tar også opp hva næringslivet kan spare av penger ved å gå over på Linux og fri programvare (Open Source). Alfa sko. Alfa sko (tidligere "Alfa Skofabrik AS") er en norsk leverandør av fottøy. Alfa Skofabrik holder til i Mohagalia 1 på Jaren og eies av investeringsselskapet Katalysator. Estlands herrelandslag i ishockey. Estlands herrelandslag i ishockey representerer Estland i ishockey for herrer. Den første kampen ble spilt den 20. februar 1937 i Helsingfors, der de tapte 1-2 mot Finland. Toijala. Toijala er en tidligere bykommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 2004, og arealet var 51 km². Toijala var en finskspråklig kommune. Toijala er et viktig jernbaneknutepunkt mellom Åbo-Toijala-banen og Helsingfors-Tammerfors-banen. I 2007 ble kommunene Toijala og Viiala slått sammen til den nydannede Akaa kommune. Viiala. Viiala er en tidligere kommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 2004, og arealet var 51 km². Viiala var en finskspråklig kommune. I 2007 ble kommunene Viiala og Toijala slått sammen til den nydannede Akaa bykommune. Grand Moff Tarkin. Guvernør Wilhuff Tarkin eller Grand Moff Wilhuff Tarkin er en fiktiv figur i Star Wars-universet og deler en hovedrolle med Darth Vader i '. Han ble portrettert av den avdøde britiske skuespilleren Peter Cushing i denne filmen. En yngre utgave av figuren gjør en kort gjesteopptreden i ' hvor han er portrettert av Wayne Pygram. I Star Wars radiohørespillserie ble han spilt av Keene Curtis. Wilhuff Tarkin har blitt kalt for «en av de mest formidable skurker i Star Wars-historien». Ola Svensson. Ola Nils Håkan Svensson bedre kjent under artistnavnet Ola (født 23. februar 1986 i Lund) er en svensk pop-sanger. Ola ble først kjent gjennom den svenske utgaven av Idol i 2005. Finlands herrelandslag i ishockey. Finlands herrelandslag i ishockey ("Leijonat") representerer Finland i ishockey på herresiden. Den første kampen ble spilt den 30. januar 1928 i Helsingfors, der man tapte hele 1-8 mot Sverige. Finland deltok i VM første gang i 1939. Fram til slutten av 1980-tallet tilhørte Finland en av de dårligere lagene i A-VM, og fra 1970 anså mange det som at Finland bare brydde seg om å vinne kampene mot Sverige. I nyere tid har de blitt ansett som et av veteranene i A-VM, med stor suksess og med VM-gull i 1995 i Sverige og i 2011 i Slovakia som høydepunkter. Etter en en stabil innsats i World Cup 2004 kunne Finland ta hjem gruppeseieren foran Sverige, og fikk da møte Tyskland i kvartfinalen. Etter en god innsats mot Tyskland bar det videre til semifinale mot USA. Kampene ble spennende i den siste perioden, da det stod 1-0 til USA til det gjenstod en periode. Men Olli Jokinen kunne etter 5.04 i den tredje perioden score etter en retur fra den amerikanske målvakten Robert Esche, før Saku Koivu scorte 2-1 målet. Sluttminuttene var dominert av USA, men Finlands gode målvakt Miikka Kiprusoff tok alt, og finalen ventet for Finland. Den finske treneren fastslo etter kampen at det var «det største som har hendt Finlands hockeyhistorie». I finalen ble det likevel tap mot Canada med 3-2. Kine Kvalsvik. Kine Kvalsvik (født 17. februar 1987 i Luster) er en norsk fotballspiller. Kvalsvik begynte karrieren i Luster, før hun via lokale fotballag dro til Kaupanger Idrettslag, det mest nærliggende laget for seniorkvinner i hjemfylket Sogn og Fjordane. I 2008 debuterte hun i Sandviken, og scoret 20 mål da laget overlegent vant 1. divisjon 2008. I Kvalsviks første sesong i Toppserien scoret hun ni mål, men greide ikke å hindre at laget rykket ned etter å ha tatt beskjedne 11 poeng. I desember 2009 meldte Kvalsvik overgang til Røa Idrettslag. Kvalsvik har ikke spilt på A-landslaget, men hun har vært med på U23-landslaget, og spilte da Norge slo Tyskland i en firenasjonsturnering i Sarpsborg i 2008. Skjoldbord. Skjold med rød skjoldbord for Telemark bataljon. Skjoldbord eller bare en bord, er en figur som brukes i våpenskjold. Skjoldborden er en bred stripe som går langs alle skjoldets sidekanter. Ofte regnes skjoldborden som en såkalt heroldsfigur på grunn av sin geometriske form. Skjoldbord finnes i våpenskjold fra heraldikkens eldste tid i middelalderen og i alle land med europeisk heraldikk. Skjoldborden kan være i alle heraldikkens farger (tinkturer) og den kan være formet med rette kanter eller med de heraldiske snittene. En skjoldbord kan være bare en farge eller ha en eller flere småfigurer plassert inne i borden. Et spesielt tilfelle av skjoldbord er landskapsvåpenet til Holstein med et såkalt «nesleblad» som opprinnelig var en skjoldbord dannet av ulvetannsnitt. En rettskåret skjoldbord uten figurer, er det i avdelingsmerket til Telemark bataljon fra nyere tid. Den norske stormannen Bjarne Erlingsson av Bjarkøyætten hadde i sitt segl fra 1306, en opprett griff innenfor en bred skjoldbord med 11 firbladete roser. Det opprinnelig engelske slektsvåpenet Aall, har en blå skjoldbord med vekselvis 8 gull liljer og 8 gull løver. «Skjoldrand» eller bare «rand» brukes til dels om en skjoldbord som ikke er så bred, og ofte når det ikke er figurer inne i skjoldborden. Eksempler er i beskrivelser (blasoneringer) av de norske slektsvåpnene Anker og Kierulf. Noe annet enn skjoldborden er den "skjoldkanten" som ofte ble brukt på 1800-tallet i våpenskjold. Skjoldkanten går også langs skjoldets sidekanter, men er klart smalere enn skjoldborden. Vanligvis har slike skjoldkanter ikke noen spesiell heraldisk betydning, men anses som et rent dekorativt innslag. Også skjoldkanten kan være i de forskjellige heraldiske tinkturene, men normalt er den av gull. Pongal. Pongal er en høytid i hinduismen og feires den 14. januar. Feiringen inneholder masse aktivitet blant annet teppeauksjon, kroppsmaling, melkespannkasting, sangkonkurranse og matlaging for de minste. Pongal ble stiftet av Imçhala Pongali i 1734 og har siden vært en av de mest innholdsrike høytidene i hinduismen. Pongal betyr «alle sammen», derfor er det mye sosiale aktiviteter. Men i noen tilfeller kan det også bety «befolkning» eller «samarbeid». Alle hinduer må be en gang før de drar til feiringen. Dette er en forutsetning for deltagelse i feiringen. Pongal er også en type mat som man lager når det er Pongal, fordi maten er hellig. Wolfgang Wedde. Wolfgang Wedde er en norsk karatespesialist, skuespiller og stuntkoordinator. Wedde er nok mest kjent for Wolfgang Weddes Institutt som var en av de tre første karateklubbene (Taekwondo) i Oslo. Han var også en av initiativtakerene til Norges Karateforbund. Wedde har også vært med i noen filmer enten som skuespiller eller som stuntkoordinator. Sri Lankas historie. Sri Lankas historie strekker seg helt fra de første bosettingene rundt år 30 000 før kristus, gjennom maktkamper om dynastier og kongedømmer, til kolontiden, og før det i dag er blitt en fredsløsning som kom etter en blodig borgerkrig fra 1983 til 2009. Førhistorie. Det tidligste arkeologiske bevis på menneskelig bosetning på Sri Lanka forteller at for rundt 34 000 år siden var Balangoda-folket der. Dette folket var jegere-samlere som levde i grotter rundt om på øya i mesolittisk tid (steinalderen). I mange av disse grottene, blant annet den velkjente Batadombalena og Fa-Hien Rock-grotten har man funnet arkeologiske spor. Man tror at Balangoda-folket eller Sandalekum-folket er de som har brent ned trær og plantasjer i høylandet, og på slikt vis skapt nasjonalparken Horton Plains. Hensikten med nedbrenningen var å rydde plass for jordbruk. Man har også funnet korn og hvete som man har datert til rundt 15 000 f.Kr, noe som beviser at jordbruk var introdusert såpass tidlig. Under utgravinger i en grotte i nærheten av Varana Raja Maha i Kalatuwawa-området har man funnet urner med kremert aske som man anslår å være over 8000 år gammel. Det er også funnet spor av bosetting i nærheten av Anuradhapura, som kan stamme fra rundt 900 f.Kr, samt spor fra tidlig jernalder. I Anuradhapura har det også blitt funnet leirkrukker med Brahmi-skrift, muligens fra rundt 600 f.Kr. Dette kan tyde på at skrivekunsten har blitt introdusert til subkontinentet via Sri Lanka. Det er funnet kanel, som opprinnelig kommer fra Sri Lanka, har vært i bruk i oldtidens Egypt så langt som tilbake som 1500 f.Kr, noe som igjen kan tyde på at det fantes handelskontakter fra og til øya. En historisk fremstilling av tidlige perioder finner man i de gamle verkene "Mahavamsa", "Dipavamsa" og "Culavamsa". Ifølge tradisjonen ble prins Vijaya, sønn av den indiske kongen Sinhabahu av Sinhapura, forvist sammen med 700 personer på grunn av dårlig oppførsel. De drog avsted i et skip og kom etterhvert til Sri Lanka. Der ble han gift med en prinsesse og grunnla et dynasti, som siden ble videreført gjennom hans brors etterkommere. Disse hendelsene tidfestes til 500-tallet f.Kr. Imidlertid har mange av detaljene i fortellingen legendarisk preg. Middelalderen. I middelalderen bestod Sri Lanka av flere og mektige dynastier regjert av forskjellige konger. Det var hovedstaden som ga navn til dynastiene, og hver gang man skiftet hovedstad skiftet man navn på kongedømmet. Det kunne være flere kongedømmer på samme tid. Portugal. De første koloniherrene som tok over Sri Lanka i nyere historie var portugiserne, da Francisco de Almeida ankom øya i 1505. Portugiserne begynte å ta over øya gradvis, og i 1517 kom det første fortet, beliggende i byen Colombo. I 1592 flyttet singaleserne hovedstaden til Kandy i innlandet, siden det i innlandet ikke er like stor risk for angrep mot øya. I løpet av kolonitiden til portugiserne, var det mange av singalserne på Sri Lanka som ble enten overtalt eller truet til å konvertere til kristendommen. Dette gjorde at den buddhistiske majoriteten på øya mislikte at portugiserne var okkuperende i landet, og de gjorde hva som helst for å få hjelp utenfra. I 1602 ankom den nederlandske kapteinen Joris van Spilbergen, og kongen av Kandy gikk til han for hjelp. Nederland. Ikke før i 1638 gikk nederlenderne til angrep mot Sri Lanka. Angrepet endte til slutt med en avtale, og ikke før i 1660 var størstedelen av landet kontrollert av nederlenderne. De hadde nå kontroll over hele øya, utenom Kandy-dynastiet. De protestantiske nederlenderne begynte straks en storstilt forfølgelse av katolikkene på øya, men de brydde seg ikke om buddhistene, muslimene og hinduene. I 1659, ankom den britiske seileren Robert Knox til Sri Lanka, og han ble fanget av kongen av Kandy. 19 år senere rømte han landet, og skrev så en notis om han opplevelse av Sri Lanka, og dette gjorde at britene tok interesse av øya. Storbritannia. I løpet av Napoleonskrigene begynte Storbritannia å frykte at Nederland ville gi fra seg en del av sitt territorium på øya til franskmennene. Av den grunn så de seg nødt til å ta over Sri Lanka og de ga landet navnet Ceylon i 1796. I 1802 i Amiens-traktaken ble den siste nederlandske delen av øya overlevert til britene og landet ble en britisk kronkoloni. Året etter, i 1803 gikk britene til krig mot Kandy-dynastiet, der de gikk på et absolutt nederlag. I 1815 prøvde de seg igjen med større mannskap, og denne gangen klarte de endelig å ende Sri Lankas uavhengighet. Britene fant raskt ut at Sri Lanka hadde store ressurser, blant annet den store produksjonen av kaffe, te og gummi. Spesielt teen var interessant, og Ceylon-teen ble viktig for det britiske markedet. Britene tok tamiler fra det sørlige India til fange og brukte disse som te-arbeidere på teplantasjene. Tamilene ble flere og flere, og snart var de 10 % av befolkningen på Sri Lanka. Deler av landet ble i den britiske kolonitiden demokratisk, og allerede i 1833 fikk befolkningen en slags administrasjon. Videre første tamilene, sammen med singaleserne en kamp mot uavhengighet. Kampen mot uavhengighet. I 1919 ble Ceylon National Congress (CNC) stiftet. Dette ble gjort for å føre frem kampen for uavhengighet, selv om de ikke direkte søkte uavhengighet. Partiet ble etter hvert splittet av de to hovedgruppene på øya; singalesere og tamiler. Kampen mot uavhengighet ble etter hvert delt opp i to strømmer: konstitusjonalistene, som søkte uavhengighet ved å gradvis endre statusen til Ceylon, og de radikale som støttet seg opp om Jaffna Youth League, en gruppe med flest tamiler i sitt virke. Disse organisasjonene var de første som krevde "Swaraj", det vil si uavhengighet fra Storbritannia, noe de fulgte opp etter at flere indiske ledere besøkte Ceylon i 1926, deriblant Nehru. Innsatsen til konstitusjonalistene ledet etter hvert til at to kommisjoner ble opprettet (Dounoghmore og Solibury.) Kommisjonene lagde et utkast til en konstitusjon, noe som igjen ble ledet av Don Stephen Senanayake Det marxistiske partiet Lanka Sama Samaja Party (LSSP), som ble opprettet i 1935, gjorde kampen for uavhengighet til sin hovedsak i sin politikk. Flere prominente politikere støttet dette partiet, blant annet N.M. Perera og Philip Gunawardena, men også mindre radikale medlemmer som Natesa Iyer og Don Alwin Rajapaksa. Partiet krevde også at engelsk skulle fjernes som offisielt språk, slik at kun singalesisk og tamilsk var dette. De marxistiske gruppene på øya var en liten minoritet, men likevel ble deres bevegelser vist med alvorlig mistanke av den britiske administrasjonen. De heroiske (men lite effektive) forsøkene på å vekke folks oppfatning imot den britiske makten ville helle ha ledet til blodige opprør og en forsinkelse for uavhengigheten. Britiske statspapir som ble offisielt utgitt fortale at den marxistiske bevegelsen på Ceylon hadde en negativ innvirkning på de politiske personene i kolonikontoret i hovedstaden Colombo. Soulburykommisjonen var det viktigste resultatet for agitasjonen for de konstitusjonelle reformene som fant sted på 1930-tallet. Den tamilske organisasjonen ble på den tid ledet av G. G. Ponnambalam som på en måte hadde «forkastet» Ceylons identitet. Ponnambalam erklærte seg selv som stolt dravidiske og ville ha full uavhengighet for tamilene ved å angripe singalesernes historiske krøniken Mahavamsa. Denne konflikten ledet senere til det aller første opprør mellom singaleserne og tamilene i Navalapitya i 1939. Ponnambalam har også sagt at han støttet kastesystemet og krevde at tamilene (som var 15 % av befolkningen) hadde like mange seter i parlamentet (som var 72 % av befolkningen). Denne spesifikke saken ble merket for tamilsk politikk før den andre verdenskrig og var en viktig forløper til den senere borgerkrigen. Ponnambalam hadde også kritisert britene for å opprettet kolonisering i de tradisjonelle tamilske områdene på Ceylon. Andre verdenskrig. Siden Sri Lanka fortsatt var under britisk regime, ble Sri Lanka under den andre verdenskrig brukt som base for britene i krigen mot Japan, og da krigen brøt ut ble forkjemperne for uavhengighet fra Storbritannia arrestert av koloniherrene. Det første angrepet mot Sri Lanka skjedde 5. april 1942, da den japanske hæren bombet Colombo. Bombingen førte også til at de marxistiske lederne flyktet over til India, hvor de senere deltok i uavhengighetskampen der. Uavhengighetskampen stilnet litt under krigen, men den lille andelen som var igjen ble blant annet ledet av Robert Gunawardena. De valgte nå å godsnakke med den engelske regjeringen istedenfor å klage i handlinger. Ettersom Storbritannia med Lord Mountbatten hadde brukt Ceylon og Colombo som et hovedkvarter ga dette muligheter for forhandlinger med britene. En liten gruppe singalesere hadde bosatt seg på Kokosøyene, der de hadde bestemt seg for å kaste britene. I mens hadde Junius Richard Jayawardene og Dudley Senanayake holdt diskusjoner med japanerne for å prøve å befri Ceylon fra Storbritannia, men dette feilet. Da krigen gikk mot slutten gjorde Don Stephen Senanyake og konstitusjonalistene enda et forsøk på å få uavhengighet og sammen med Indian National Army fikk de i 1944 et løfte om uavhengighet fra kolonikontoret. Grammypris for beste Metal-band. Grammyprisen for Beste Metal-band har blitt utdelt siden 1989. I 1992 og 1994 ble den utdelt under navnet Best Metal Performance with Vocal (Beste Metal-band med Vokalist). Forskjellen på metal og hard rock kan være vanskelig å definere. Metallica, Rage Against the Machine og Soundgarden har for eksempel vunnet priser i begge kategoriene.("se Grammypris for Beste Hard Rock-band") I tabellene under viser år til året prisen ble delt ut. Dette vil si at prisen deles ut for musikk som ble gitt ut året før. Aristarkh Lentulov. Aristarkh Vasiljevitsj Lentulov (russisk; Аристарх Васильевич Лентулов; født 4. januar 1882, død 15. april 1943) var en framstående russisk avantgarde-maler inspirert av kubismen, som også laget kulisser til teateroppsetninger. Liv og gjerning. Aristarkh Lentulov ble født i byen Nizjnij Lomov nær Penza. Faren var landsbyprest. Aristarkh studerte kunst ved kunstskoler i Penza og i Kiev fra 1897 til 1905, og deretter fikk han i 1906 privatundervisning hos Dmitrij Kardovskij i St. Petersburg. Han bodde i Moskva fra 1909 og var der en av grunnleggerne av en gruppe kunstnere og utstillere av avantgarde-kunst. Gruppen var aktiv frem til den ble oppløst i 1916. I årene 1910 og 1911 studerte Lentulov ved atelierene Le Fauconnier og La Palette-akademiet i Paris. Under oppholdet ble han kjent med flere franske samtidskunstnere som Albert Gleizes, Jean Metzinger, Fernand Léger og Robert Delaunay. Etter å ha lært seg male-prinsippene til fauvistene og kubistene, utviklet han sin egen unike og fargerike malestil. Senere, etter tilbakekomsten til Russland i 1912, øvde han stor innflytelse på det som skulle bli russisk futurisme og i særlig grad kubofuturisme. Vasilij Kandinskij og Kasimir Malevitsj ble begge påvirket av Lentulov. Fra tiden før oktoberrevolusjonen var Lentulov involvert i ulike teaterprosjekter, han var scenograf på oppsetninger ved Kamernij-teatret (De lystige koner i Windsor, 1916) og på Aleksandr Skrjabins "Prometheus" på Bolsjojteateret i 1919. I 1928 kom Lentulov med i Kunstnerforbundet for Moskva, hvor han møtte igjen kunstnere som han hadde samarbeidet med i årene 1912-16. Han ble leder for forbundet og startet å undervise på den sovjetiske statens kunst- og tekniske skole (VKhUTEMAS). Lentulov døde i Moskva og er gravlagt på gravlunden Vagankovo. Vitenskapsåret 1872. Vitenskapsåret 1872 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1872. Vitenskapsåret 1873. Vitenskapsåret 1873 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1873. Alphonse Anger. Alphonse Anger (født 20. august 1920, død 1999) var en fransk turner. Han var med på det franske laget som fikk bronse i lagkonkurransen ved VM i 1950. Individuelt fikk han 6. plass i skranke. Han deltok også under OL i 1936, og som reserve i 1952. Han deltok i ett OL; i 1948, der det franske laget fikk 4. plass. Individuelt fikk han delt 20. plass i svingstang som beste resultat. Sammenlagt kom han på 35. plass. På nasjonalt nivå har han to franske mesterskap: i 1942 og 1943. Flamborough Head. Fyrtårnet ved Flamborough Head, bygd i 1674 er det det eldste komplette eksisterende fyret i England Flamborough Head er en 11 kilometer lang halvøy på kysten av Yorkshire i England, mellom Filey og Bridlington. Grunnen er kalkfjell og derfor mer motstandsdyktig mot erosjon enn for eksempel området sør for Flamborough Head, den lave kysten ved Holderness. Halvøya har fått betegnelsen verneområde (Special Area of Conservation (SAC)) av den britiske regjeringens Joint Nature Conservation Committee (JNCC). Ragnvald Roscher Nielsen. Ragnvald Roscher Nielsen (født 1891, død 1979) var norsk generalmajor og reiselivsmann. Bernt Lorentzen. Bernt Lorentzen (født 29. november 1903, død 21. mars 1991) var en bergensk historiker og adjunkt ved Tanks skole fra 1931 til 1954 og i mange år timelærer ved Bergen tekniske skole. Han var direktør ved Det Hanseatiske Museum i årene 1954-1971 og formann for Bergens Historiske Forening fra 1954 til 1959. Han var styremedlem i foreningen i perioden 1931-1971. Lorentzen hadde en stor produksjon av historiske artikler og bøker om Bergen. The Spektors. The Spektors var et australsk rocke-band fra Perth, startet i 1964 av John Collins (vokalist og trommeslager) og den senere DC-vokalisten Bon Scott (trommeslager og vokalist). Sammen med Brian Gannon (bassist), Wyn Milson (gitarist) og Murray Gracie (gitarist, vokalist), hadde bandet en viss lokal suksess som coverband. Låtene de spilte var hovedsakelig coverlåter fra de mest populære bandene på midten av 1960-tallet, som for eksempel The Rolling Stones og The Beatles. Av og til byttet Collins og Scott plass, slik at Collins spilte trommer og Scott sang låter som Van Morrisons «Gloria». I 1966 sluttet Collins og Scott i bandet for å starte bandet The Valentines. Raymond Badin. Raymond Badin (født 19. mars 1928) er en tidligere fransk turner. Han var med på det franske laget som fikk bronse i lagkonkurransen ved VM i 1950. Han deltok i ett OL; i 1952, der det franske laget fikk 12. plass. Individuelt fikk han delt 53. plass i bøylehest som beste resultat. Sammenlagt kom han på 90. plass. Common rail. Common rail, (norsk oversettelse: fellesrør), er en moderne teknologi for direkte og elektronisk styrt innsprøyting av drivstoff i dieselmotorer. En enkelt drivstoffpumpe setter dieselen under høyt trykk og gjør den tilgjengelig for dyser i samtlige sylindre samtidig, i motsetning til konvensjonelle pumper som fordeler drivstoffet til hver enkelt sylinder suksessivt ved mekanisk styring i selve pumpen. Common rail-teknologien sørger for å holde et jevnt og høyt trykk kontinuerlig, og innsprøytingen kontrolleres av elektronisk styrte magnetventiler med finforstøvningsdyser (solenoid- og piezodyser) til hver sylinder. Teknologien gir mulighet for svært presis innsprøyting av drivstoffet – både når det gjelder innsprøytingsmengde og -tidspunkt og også mulighet for forhåndsinnsprøyting før hovedinnsprøytingen, noe som gir en mer effektiv forbrenning og bedre utnyttelse av drivstoffet. I dag (2009) har enkelte bilprodusenter tatt i bruk 3. generasjon common rail som opererer med trykk opp til over 2 000 bar. Andre har nylig tatt teknologien i bruk. Utvikling for bruk i bil. Systemet ble utviklet for bruk i bilmotorer eksperimentelt sent på 1960-tallet. Systemet kom i bruk i serieproduksjon av bilmotorer i Japan midt på 1990-tallet etter at komponentprodusenten Denso hadde tilpasset systemet for bruk i tyngre kjøretøy. Hino var den første bilprodusenten som tok systemet i bruk. Fiat arbeidet med videreutvikling i Europa, manglet ressurser og Bosch kjøpte opp teknologien og kompetansen som Fiat hadde bygd opp. Bosch utviklet en svært lønnsom komponentproduksjon. Den første europeiske bilen med common rail var Alfa Romeo 156 1.9 JTD 1997-modell og senere samme år fulgte Mercedes Benz C220 CDI. Status i 2009. I dag (2009) har common rail bidratt til en revolusjon innen dieselteknologi i moderne personbiler. Systemet har blant annet åpnet mulighet for å utvikle raskere og mer stillegående motorer med lavere forbruk og mindre utslipp. De viktigste komponentprodusentene er Bosch, Delphi, Denso og Siemens. En rekke bilprodusenter tilbyr dieselbiler med common rail med sine egne betegnelser. En avansert og også miljøpositiv teknologi er skjult bak ikke-kommuniserende, meningsløse bokstavkombinasjoner. Sami Rintala. Sami (Juhani) Rintala (født 1969 i Helsingfors) er en finsk arkitekt og kunstner som har etablert seg med kontor i Oslo. Han er også professor II ved Institutt for byggekunst, form og farge på NTNU i Trondheim. Utdanning. Han studerte arkitektur på Tekniska högskolan i Helsingfors og tok eksamen i 1999. Casagrande & Rintala. Han ble først kjent for sine samarbeidsprosjekter med Marco Casagrande, som de kalte Casagrande & Rintala. Prosjektet varte fra 1998 til 2003, og i denne tiden gjennomførte de en rekke arkitektoniske installasjoner rundt om i verden, gjerne i forbindelse med kunstutstillinger, for eksempel på Venezia-biennalen, hvor de stilte i 2000. Disse arbeidene kombinerte arkitektur med kritisk tenkning rettet mot samfunnet, naturen og en arkitekts egentlige oppgave, alt innenfor en cross-over kunstpraksis hvor de brukte rom, lys, materialer og menneskekroppen som uttrykksmidler. Land(e)scape (1999). Prosjektet som først gjorde Casagrande & Rintala kjent, var installasjonen Land(e)scape (1999) i Nyslott. Tre utløer som ikke lenger var i bruk ble satt opp på ti meter høye føtter for å følge sine bønder til byen. Slik kunne de sette et kritisk søkelys på avfolkingen av landsbygdene. Løene ble siden satt i brann. 60 Minute Man. Dette prosjektet på Venezia-biennalen samlet all avføring fra mennesker som kom i Venezia i løpet av 60 minutter i en gammel båt hvor de plantet en hage. Slik laget de en tredimensjonal collage av en samfunns avfall og kommenterte med det Biennalens tema «mindre estetikk, mer etikk». Arkitektvirksomhet. Hotel Kirkenes har fått benevnelsen «angivelig verdens minste hotell». Det er et hotell med bare tre sengeplasser fordelt på to soverom. Det står helt ute på bryggekanten i Kirkenes og er bygget av tre, bare vindu på en side. Hotellet ble bygget dugnad på ti dager i 2005. Det er på 20 m² i to etasjer og har en lobby og de to soverommene. Det fyres bare opp når det er gjester, og fyringen skjer med ved. I 2007 startet Rintala arkitektkontoret Rintala Eggertsson Arkitekter sammen med den islandske arkitekten Dagur Eggertsson. De har kontor i Oslo og Bodø. Frankrikes herrelandslag i ishockey. Frankrikes herrelandslag i ishockey representerer Frankrike i ishockey for herrer. Den første kampen ble spilt den 22. mars 1912 mot Oxford Canadians der det ble tapt 1-17. Dette var under det pågående LIHG-mesterskapet i 1912 i Brussel, og dagen etter, den 23. mars ble det tap 3-0 mot Tyskland i samme turnering. Kilder. Ishockey Ana Beatriz Barros. Ana Beatriz Barros (født 29. mai 1982 i Itabira) er en brasiliansk modell som er kjent for sine opptredener med Guess?, Bebe, Victoria's Secret, Chanel kosmetikk og Jennifer Lopez JLo fashion produkter. Biografi. Barros ble født i en liten by av Itabira, Minas Gerais, Brasil, foreldrene var husmor og maskiningeniør. Senere flyttet familien til Rio de Janeiro, der hun tilbrakte sin barndom. Barros er av portugisisk og spansk avstamning, og er den yngste av tre søstre. Karriere. Da hun var 14 var Barros og hennes eldre søster Patricia, som også er en velkjent modell, på ferie i Rio de Janeiro da de ble oppdaget av en representant fra Elite Model Management. Barros har gjort reklame for blant andre Christian Dior, Giorgio Armani, Victoria's Secret og Chanel. Hun har også vært modell for Gucci, Christian Dior, Versace, Emporio Armani, Jean-Paul Gaultier, Dolce & Gabbana og mange flere prestisjefylte motehusene. Hun har vært forsiden av magasiner som "Glamour", "Vogue" og "Marie Claire". Kommuner i departementet Landes. Dette er en liste over de 331 kommunene i departementet Landes i regionen Aquitaine i Frankrike. * Carl Fredrik Fallén. Carl Fredrik Fallén (født 22. september 1764 i Kristinehamn, døde 26. august 1830 i Lund) var en svensk botaniker og entomolog. Fallén ble medlem i Kungliga Vetenskapsakademien (Royal Swedish Academy of Sciences) i 1810. Han var rektor ved Lunds universitet mellom 1818–1819 Han skrev "Diptera Sueciae" (1814–27). Fallén er autor til mange organismer, særlig teger og fluer. I 1817 ble han autor for møkkfluen "Muscina stabulans". Nederland under Vinter-OL 2002. Nederland under Vinter-OL 2002. Tjuesju sportsutøvere, femten menn og tolv kvinner fra Nederland deltok i fire sporter, bobsleigh, kortbaneløp, hurtigløp på skøyter og snøbrett under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Nederland kom på niende plass med tre gull- og fem sølvmedaljer. Snøbrettkjøreren Nicolien Sauerbreij var Nederlands flaggbærer under åpningsseremonien. Hellas' herrelandslag i ishockey. Hellas' herrelandslag i ishockey representerer Hellas i ishockey. Laget er medlem i IIHF og er ranket som nr. 46 på IIHFs verdensranking. Ishockey startet i Hellas, da det kom flere emigranter tilbake til Hellas. Det første offisielle greske mesterskapet ble holdt i 1989, og 5 lag deltok. Denne turneringen ble første gangen ishockey ble spilt i Hellas på en fullstørrelses bane. Det første greske juniorlandslaget ble formet i 1990, og deltok for første gang i Junior C-VM i Jugoslavia, og deltok også i junior C-VM året etter (i 1991). Det samme juniorlaget var grunnlaget for det greske seniorlandslaget som deltok for første gang i D-VM i 2001 i Sør-Afrika. Utenom de forestående juniormesterskapene hadde laget da bare trent sammen i to uker før de skulle spille turneringen. De endte likevel på tredje plass av seks lag i dette VM. Tross denne fremgangen lyktes ikke sporten å slå rot i Hellas. Ingen som helst økonomiske ressurser ble gitt fra myndighetene etter 1993, og dette tvang klubbene til selv å organisere kamper, isbaner og reiser osv. Dette gjorde at mange treninger ble innstilt og mange spillere sluttet. I mai 2003 ble den siste isbanen i Hellas stengt og landslaget sto uten stadion. I de neste fire årene reiste landslagsspillerne til Tsjekkia for å trene, men de måtte selv stå for økonomien. Ishockyen var nær ved å legges ned i Hellas, da Dimitris Kalyvas, kapteinen på landslaget lyktes i å overtale IIHF om at Hellas enda var et aktivt medlem i forbundet. Han fikk i tillegg støtte av det greske vinteridrettsforbundet. Resultatet av dette var at Hellas fikk delta i kvalifiseringen til D-VM 2008 mot Bosnia og Armenia. Laget lyktes og fikk spille turneringen for første gang på 9 år. Hellas lyktes også med å unngå sisteplassen i VM, da de slo Mongolia 10-4 og Luxemburg 2-3 etter straffer. De øvrige turneringene de har deltatt i er VM i 1995, 1995, 1998 og 1999, alle i D-VM. Ghorasal kraftverk. Ghorasal kraftverk er et varmekraftverk med kombinert gassdrift og oljedrift ved Dhaka i Bangladesh. Det har en installert produksjonskapasitet på 950 MW fordelt på seks kokere / turbiner à hnhv 55 eller 210 MW hver. Anlegget ble ferdig i årene 1971–1999. Brenselstypen er naturgass og olje. Dette er landets største kraftverk. Haripur kraftverk. Haripur kraftverk er et gasskraftverk ved Dhaka i Bangladesh. Det har en installert produksjonskapasitet på 360 MW fordelt på 1+1 kokere / turbiner. Anlegget ble ferdig i 2001. Brenselstypen er naturgass. Dette er landets fjerde største kraftverk. Meghnaghat kraftverk. Meghnaghat kraftverk er et gasskraftverk kombinert med oljekraftverk ved Dhaka i Bangladesh. Det har en installert produksjonskapasitet på 450 MW fordelt på 1+1 kokere / turbiner. Anlegget ble ferdig i 2002. Brenselstypen er naturgass. Dette er landets nest største kraftverk. Raozan gasskraftverk. Raozan gasskraftverk er et gasskraftverk kombinert med oljekraftverk ved Dhaka i Bangladesh. Det har en installert produksjonskapasitet på 420 MW fordelt på 1+1 kokere / turbiner. Brenselstypen er naturgass. Dette er landets tredje største kraftverk. Jorge Lacerda kullkraftverk. Brenselstypen er kull. Dette er landets eneste kullkraftverk. Utroskap. Utroskap er et begrep som generelt betegener det å ikke være tro mot et løfte eller en forpliktelse. Begrepet brukes både i forbindelse med mellommenneskelige forhold, i arbeidsforhold og i sammenheng med økonomiske forpliktelser. Utroskap i ekteskap og liknende relasjoner. Begrepet har en spesifikk betydninger i forhold til ekteskapsløfte og kan også brukes i forbindelse med forlovelse, samboerskap og andre, varige kjærlighetsforhold hvor troskap er en del av de pålagte, forventede eller avtalte rammer og forutsetninger. I disse sammenhengene innebærer utroskap det å ha samleie med en annen enn vedkommendes ektefelle, samboer, kjæreste eller partner, det som i Bibelen tidligere ble kalt hor (blant annet i det sjette bud, som på norsk før lød «Du skal ikke drive hor», men som i dag er endret til «Du skal ikke bryte ekteskapet»), altså ekteskapsbrudd. På 1600- og 1700-tallet var utroskap ikke bare brudd på kirkens lover, men også en kriminell handling i lovens forstand. Forbrytelsen ble kalt leiermål (samleiesak) og ble hardt straffet, blant annet med høye bøter, tvangsarbeid, men også dødsstraff kunne være aktuelt ved gjentakelser. I følge § 209 i straffeloven av 1902 kunne gifte personer som hadde samleie med andre enn sin ektefelle straffes med fengsel i inntil 3 måneder. Denne lovbestemmelsen ble opphevet i 1927. Frem til 1991 kunne en ektefelle kreve skilsmisse ved dom om den andre ektefellen hadde vært utro. I dag er utroskap ikke lenger et offentlig eller kirkelig anliggende, men først og fremst et moralsk eller etisk spørsmål for den enkelte. For mange blir løgnene og sviket forbundet med utroheten årsak til brudd. Økonomisk utroskap. Straffelovens bestemmelser om økonomisk utroskap rammer den som forsømmer en annens anliggender som vedkommende styrer eller har tilsyn med, eller handler mot den annens interesser. Videre kreves det vinningshensikt eller skadehensikt for domfellelse. Vinningen må ha vært uberettiget, det vil si at lovbestemmelsen ikke bare inkluderer handlinger som er uttrykkelig forbudt ved lov, arbeids- eller oppdragsavtale eller andre bestemmelser, men også omfatter vinning ved handlinger som ut fra en helhetsvurdering må anses som illojale mot fornærmede. Straff for for utroskap og grov utroskap reguleres av §§ 275 og 276 i straffeloven av 1902. Strafferammen for økonomisk utroskap er fengsel inntil tre år. Under særdeles formildende omstendigheter kan domfelte ilegges bot alene. Strafferammen for grov økonomisk utroskap er fengsel inntil seks år. Susanna Hall. Susanna Hall (pikenavn Shakespeare) (døpt 26. mai 1583 – 11. juli 1649), var det eldste barnet til William Shakespeare og Anne Hathaway, og den eldre søsteren til Judith Quiney og Hamnet Shakespeare. Hennes navn ble tatt fra "Apocrypha" og gir hentydninger om renhet og plettfrihet, noe som appellerte til puritanerne. Susanna mottok ikke en utdannelse, men i motsetningen til sin søster Judith var hun i stand til å signere sitt navn. Hun giftet seg med John Hall, en lokal lege, i 1607, og de fikk en datter, Elizabeth, i 1608. Fødsel og tidlig liv. Susanna ble døpt den 26. mai 1582, noe som sammenfalt på Treeninghetssøndag, en kirkefest, dette året, i Kirken for den hellige treenighet i Stratford-upon-Avon. Fornavnet hennes var ganske nytt på denne tiden, det opptrådte første gang i Stratfords kirkeregister i 1574, men ble også delt med to andre barn som ble født den samme våren. Sammen med hennes bror Hamnet og sin yngre søster Judith vokste hun opp i Stratford-upon-Avon. Som bortimot hver eneste kvinne på 1600-tallets England lærte Susanna og hennes søster Judith aldri noen utdannelse eller lærte å lese og skrive, men i motsetning til sin søster, var Susanna i stand til å signere sitt eget navn. Gift med John Hall. a>, det hus som ekteparet Hall bodde i. Den 5. juni 1607 giftet hun seg med John Hall. Hun var da 24 år gammel og Hall var tidlig i 30-årene. De ble gift i den samme kirken som hun ble døpt. Deres hus står fortsatt, Hall's Croft. Hall kom opprinnelig fra Carlton i Bedfordshire som sønn av en velstående lege fra Acton i Middlesex. Han hadde mottatt en kandidateksamen ("Bachelor of Arts") fra Queens' College ved University of Cambridge i 1594 og deretter en "Master of Arts" i 1597 før han slo seg ned i Stratford en gang rundt 1600. Det er ingen opptegnelser om at han mottok en medisinsk grad, hverken fra "Royal College of Physicians", eller at han fikk en lisens for å praktisere medisin, men han hadde et godt omdømme som lege, og i årenes løp behandlet han betydningsfulle menn som sir Thomas Temple og William Compton, 1. jarl av Northampton og hans sønn Spencer Compton, 2. jarl av Northampton. Hall opprette sin eget legekontor i Stratford en gang rundt 1600 og ved denne tiden fikk han raskt en blomstrende praksis, og var en respektert borger av byen. Susanna fødte ei jente i 1608 som de døpte Elizabeth. Barnet ble døpt den 21. februar 1608 i Treenighetskirken. De fikk aldri flere barn, og dette var den eneste barnebarnet som Shakespeare kjente ettersom Judiths barn ble født etter hans død. Ærekrenkelse. Noen få år etter at de ble gift ble ekteparet involvert i en rettssak etter at Susanna ble ærekrenket av en ung mann ved navn John Lane som synes å ha anklaget henne for utroskap. Arv. Da Shakespeare døde den 23. april 1616 etterlot han alt, unntatt et antall legater (inkludert 300 pund og en bolle av sølv til Judith), til Susanna og John Hall, blant annet det store herregodset New Place i Stratford. Død og begravelse. Susanna døde da hun var 65 år gammel i 1649. Hun ble gravlagt i Treenighetskirken i Stratford ved siden av sine foreldre. Vitenskapsåret 1833. Vitenskapsåret 1833 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1833. Piratininga kraftverk. Piratininga kraftverk er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i delstaten São Paulo i Brasil. Det har en installert produksjonskapasitet på 472 MW fordelt på kokere / turbiner á 2x100 MW og 2x136 MW. Anlegget ble utbygd i 1950–1960. Brenselstypen er naturgass og olje. Dette er landets niende største fossile kraftverk. Oljedriften startet i 1954, og overgang til lav-svovelholdig fyringsolje startet 1960. I årene 2000-2001 ble det installert gassturbiner for fyring med naturgass. Santa Cruz oljekraftverk. Santa Cruz oljekraftverk er et oljekraftverk i delstaten Rio de Janeiro i Brasil. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på kokere / turbiner á 2x82 MW og 2x218 MW. Anlegget ble utbygd i 1965–1973. Brenselstypen er olje. Dette er landets femte største fossile kraftverk. Aureliano Chaves gasskraftverk. Aureliano Chaves gasskraftverk, også kjent under navnet "Ibirite", er et gasskraftverk i delstaten Mato Grosso i Brasil. Det har en installert produksjonskapasitet på 226 MW fordelt på 1+1 kokere / turbiner. Anlegget ble utbygd i 2002–2003. Brenselstypen er naturgass. Dette er landets 13. største fossile kraftverk. Kunstformidling. Kunstformidling er et ord som brukes både om det å besørge at et kunstverk kommer fra kunstneren og til publikum, uansett om det er via etermedia eller kunstfora som museer, kunsthandlere/gallerister eller tidsskrifter og bøker; eller prosessen med at kunstneren selv, alternativt en guide eller utstillingskurator, formidler en kunstopplevelse til sitt publikum. Sett med kuratorblikk. Kunstformidlingens oppgave er å være brobygger mellom kunstverket og betrakterne. Og den broen som som kunstformidlingen bygger, har bare én hensikt: å få betrakteren til å møte og åpne seg for kunstverket. Hvis kunstformidling er alt det som kan åpne et kunstverk for en betrakter og gjøre det meningsfult, er "formidlingen" i gang i det øyeblikket de utstillingsansvarlige begynner å planlegge presentasjonen av det. For det er langt fra "likegyldig" hvordan det vises for publikum. Et godt maleri kan fortone seg både likegyldig og uinteressant fordi det er elendig montert. Likevel er det ikke presentasjon, montering, etiketter og katalogforord man egentlig tenker på når samtalen kommer inn på kunstformidling. Det er snarere omviseren på galleriet og museet man har i tankene – den kunstfaglige skolerte kvinne eller mann som står foran et kunstverk og forklarer og forteller om det. Barbosa Lima Sobrinho gasskraftverk. Barbosa Lima Sobrinho gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Rio de Janeiro i Brasil. Det har en installert produksjonskapasitet på 384 MW fordelt på åtte kokere / turbiner à 48 MW hver. Anlegget ble utbygd i 2001. Brenselstypen er naturgass. Dette er landets tiende største fossile kraftverk. Operatør er Petrobras, som kjøpte det i 2004 fra konkursboet etter Enron. Macae gasskraftverk. Macae gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Rio de Janeiro i Brasil. Det har en installert produksjonskapasitet på 920 MW fordelt på 20 kokere / turbiner à 46 MW hver. Anlegget ble utbygd i 2001. Brenselstypen er naturgass. Dette er landets nest største fossile kraftverk. Operatør er Petrobras, som kjøpte det i 2004 fra konkursboet etter Enron, og endret navn fra det tidligere prosjektnavnet "Eletrobolt". Norte Fluminense gasskraftverk. Norte Fluminense gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Rio de Janeiro i Brasil. Det har en installert produksjonskapasitet på 780 MW fordelt på 3+1 kokere / turbiner. Anlegget ble utbygd i 2004. Brenselstypen er naturgass. Dette er landets fjerde største fossile kraftverk. Gunnar Mattsson. Gunnar Mattsson (født i 1937) er en svensk arkitekt. Mattsson er blant annet arkitekten bak Etnografiska museet i Stockholm (1973-78) sammen med Jan Gezelius. Han har vunnet Kasper Salin-prisen to ganger, for Etnografiska museet sammen med Gezelius og for Leksands kulturhus i. Termoaçu gasskraftverk. Termoaçu gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Rio Grande do Norte i Brasil. Det har en installert produksjonskapasitet på 342 MW fordelt på to kokere / turbiner à 171 MW hver. Anlegget ble utbygd i 2008. Brenselstypen er naturgass og oljegass fra raffinerivirksomhet. Dette er landets tolvte største fossile kraftverk. Damp og avgasser brukes delvis til injeksjon i oljefelter som drives av Petrobras, som også opererer kraftverket. Termoaraucária gasskraftverk. Termoaraucária gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Paraná i Brasil. Det har en installert produksjonskapasitet på 480 MW fordelt på 2+1 kokere / turbiner. Anlegget ble utbygd i 2003. Brenselstypen er naturgass. Dette er landets åttende største fossile kraftverk. Operatør er Petrobras. Termofortaleza gasskraftverk. Termofortaleza gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Ceará i Brasil. Det har en installert produksjonskapasitet på 311 MW fordelt på 2+1 kokere / turbiner. Anlegget ble utbygd i 2003. Brenselstypen er naturgass. Dette er landets 1130. største fossile kraftverk. Termo Norte gasskraftverk. Termo Norte gasskraftverk er et gasskraftverk med en mindre oljeenhet i delstaten Rio de Janeiro i Brasil. Anlegg nr. 2 har en installert produksjonskapasitet på 420 MW fordelt på 3+1 kokere / turbiner, samt et 60 MW stort tilleggsverk fra år 2000, drevet på dieselolje. Anlegg nr. 1 ble utbygd i 2003. Brenselstypen er naturgass og olje i en tilleggsenhet. Dette er landets niende største fossile kraftverk. Aminatou Haidar. Aminatou Ali Ahmed Haidar (arabisk: أمنتو حيدر), født 24. juli 1967 i El Aaiún i Vest-Sahara, er en kjent sahrawisk menneskerettighetsaktivist og leder av Collectif des Défenseurs Sahraouis des Droits de l´Homme (CODESA). Hun regnes som en ledende aktivist i den pågående kampen for frigjøring av Vest-Sahara, et område som kontroversielt ble annektert av Marokko i 1975. På grunn av hennes ikke-voldelige metoder har hun fått kallenavnet «Saharas Gandhi». For arbeidet sitt for menneskerettigheter og selvstyre har hun mottatt en rekke priser, og i 2008 ble hun nominert til Nobels fredspris. Biografi. Aminatou Haidar fikk tidlig merke overgrepene fra de marokkanske styrkene i landet hennes, og i 1980-årene sluttet hun seg til den fredelige bevegelsen mot okkupasjonsmakten. I november 1987 ble det arrangert en fredelig demonstrasjon der flere hundre sahrawier deltok. Myndighetene slo hardt ned på demonstrasjonen og arresterte 600 mennesker. Blant disse var Haidar og 70 andre mennesker som ble holdt i hemmelig fangenskap i 3 år og 7 måneder. I disse årene ble hun utsatt for grov tortur, mens familien hennes ikke en gang fikk vite hvor hun befant seg eller hvorvidt hun var i live. Det ble aldri reist noen tiltale eller dom, og marokkanske myndigheter har aldri gitt noen formell begrunnelse for «forsvinningen» hennes. Siden løslatelsen hennes den 22. juni 1991 har Haidar engasjert seg i arbeidet med å gjøre situasjonen i Vest-Sahara bedre kjent, og etablert kontakt med organisasjoner verden rundt. 17. juni 2005 måtte hun behandles på sykehus for hodeskader påført av marokkansk politi under en fredelig demonstrasjon i El Aaiún. Deretter ble hun avhørt sammenhengende i tre dager, før hun ble dømt til 7 måneders fengselsopphold. Hun ble løslatt den 17. januar 2006. I dag bor Haidar sammen med sine to barn i barndomsbyen El Aaiún, som er "de jure" hovedstad i Den sahrawiske arabiske demokratiske republikk. Hun har en bachelorgrad i moderne litteratur. Sultestreiken i 2009. Aminatou Haidar ble stoppet av marokkanske myndigheter den 13. november 2009, på vei hjem til El Aaiún etter å ha mottatt menneskerettighetsprisen Civil Courage Prize i USA. Passet hennes ble beslaglagt, og hun ble sendt til Lanzarote, Spania neste dag. Årsaken skal ha vært at hun nektet å skrive «marokkansk» i feltet for nasjonalitet. På Lanzarote startet hun en sultestreik som fikk mye oppmerksomhet og støtte internasjonalt. 3. desember hang for eksempel rådhuset i Napoli opp en stor plakat av Haidar med teksten «Frihet for Aminatou, æresborger av Napoli». Etter 32 dagers sultestreik fikk Haidar lov til å reise hjem igjen. Termopernambuco gasskraftverk. Termopernambuco gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Pernambuco i Brasil. Det har en installert produksjonskapasitet på 500 MW fordelt på 2+1 kokere / turbiner. Anlegget ble utbygd i 2004. Brenselstypen er naturgass. Dette er landets syvende største fossile kraftverk. TermoRio gasskraftverk. TermoRio gasskraftverk, også kjent som "Leonel Brizola gasskraftverk", er et gasskraftverk i delstaten Rio de Janeiro i Brasil. Det har en installert produksjonskapasitet på 1344 MW fordelt på tre kokere / turbiner à 348 MW hver. Anlegget ble utbygd i 2005. Brenselstypen er naturgass. Dette er landets største fossile kraftverk. Operatør er Petrobras, under navnet "TermoRio". Uruguaiana gasskraftverk. Uruguaiana gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Rio Grande do Sul i Brasil. Det har en installert produksjonskapasitet på 520 MW (brutto 639 MW) fordelt på 2+1 kokere / turbiner. Anlegget ble utbygd i 2000. Brenselstypen er naturgass. Dette er landets sjette største fossile kraftverk. Operatør er amerikanske AES Corp, og anlegget leverer om lag 10% av kraften fra delstaten Rio Grande do Sul. Battle River kullkraftverk. Battle River kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Alberta i Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 795 MW fordelt på 3 kokere/turbiner. Anlegget ble utbygd i 1956–1981. Brenselstypen er kull. Belledune kullkraftverk. Belledune kullkraftverk er et kullkraftverk i Belledune i provinsen New Brunswick i Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 450 MW fordelt på 1+1 kokere/turbiner. Anlegget ble utbygd i 1990–1993. Kull benyttes som brensel. Operatør er energiselskapet New Brunswick Power (New Brunswick System Operator). Boundary Dam kullkraftverk. Boundary Dam kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Alberta i Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 874 MW fordelt på 6 kokere/turbiner. Anlegget ble utbygd i 1959–1978. Brenselstypen er lignitt. Genesee kullkraftverk. Genesee kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Alberta i Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 1310 MW fordelt på 3 kokere/turbiner. Anlegget ble utbygd i 1989–2005. Brenselstypen er kull. Johan M. Setsaas. Johan M. Setsaas er en norsk offiser og forfatter, født i Trondheim i 1946 som sønn av grosserer og kaptein Johan M. Setsaas og Laura Holme-Nancke. Setsaas er offisersutdannet ved Krigsskolen, og har fallskjermjeger-utdannelse fra Hærens jegerskole på Trandum. Han var engasjert av FN og Redd Barna som sjef for flere land i arbeidet med å gjenoppbygge Guatemala etter et større jordskjelv i 1976. Setsaas er medforfatter av boken "De var Furre var" sammen Hans Henrik Ramm. Både Setsaas og Ramm er omtalt i Oddmund Hammerstads bok: "Oppgjør-med maktspill og overgrep i de hemmelige tjenestene". Lund-rapporten har et eget avsnitt om den såkalte "Ramm-Setsaas saken" (se også Furre-saken i 1996). Lakeview kullkraftverk. Lakeview kullkraftverk er et tidligere kullkraftverk i provinsen Ontario i Canada. Det lå i byen byen Mississauga ved Ontariosjøen. Anlegget ble utbygd i 1962–1969, og hadde en installert produksjonskapasitet på 2400 MW fordelt på 8 like store kokere/turbiner. Brenselstypen var kull. Anlegget ble nedlagt i 2004. I 1996 var årsproduksjonen 1,26 TWh, og utslippene av spesielt SO2 var meget høye. Lambton kullkraftverk. Lambton kullkraftverk er et kullkraftverk beliggende 26 km sør for byen Sarnia i provinsen Ontario i Canada. Hovedmarked er storbyen London i Ontario. Anlegget ligger ved St. Clair River, og på andre siden av denn grenseelva ligger St. Clair kraftverk i Michigan, USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 976 – 2 050 MW fordelt på 4 kokere/turbiner. Anlegget ble utbygd i 1969–1970. Brenselstypen er kull. Etter at Lakeview kullkraftverk ble nedlagt i 2004, er Lambton Candas nest største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Operatør er Ontario Power Generation. Årsproduksjonen er 11 TWh, men så sent som i 1996 var årsproduksjonen bare på 6,54 TWh. Lingan kraftverk. Lingan kraftverk er et kullkraftverk kombinert med oljekraftverk i provinsen Nova Scotia i Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på 4 like store kokere/turbiner. Anlegget ble utbygd i 1979–1984. Brensel er kull og tungolje. Pipene er 150 meter høye. Poplar River kullkraftverk. Poplar River kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Saskatchewan i Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 562 MW fordelt på 2 like store kokere/turbiner. Anlegget ble utbygd i 1980–1983. Brensel er lignitt. Her uten sol og skygge. "Her uten sol og skygge", originaltittel: "Mens Guddoms Straale spiller", er en salme skrevet av Birgitte Cathrine Boye. I "Landstads reviderte salmebok" står den under nummer 218 med fem strofer. Opprinnelig hadde salmen åtte strofer men Landstad forkortet og bearbeidet den noe. Richard L. Hearn kraftverk. Richard L. Hearn kraftverk er et tidligere, kombinert gasskraftverk og kullkraftverk i provinsen Ontario i Canada. Det hadde en installert produksjonskapasitet på 1 200 MW fordelt på 8 kokere/turbiner, halvparten 100 MW og halvparten 200 MW. Anlegget ble utbygd i 1951–1961. Fra og med 1971 ble det bare gassfyrt, og i 1983 ble hele anlegget nedlagt. Brensel var naturgass og kull. I dag brukes anlegget delvis som filmkulisser, og i 1990 ble det planlagt gjenopptakelse av drift i to turbiner, men Bob Raes regjering stoppet disse planene. Senere ble Portlands kraftverk bygd på nabotomta. Setsaas. Setsaas er en slekt fra Selbu i Sør-Trøndelag med navn etter gården Setsaas på Selbustrand. Slekten flyttet til denne gården fra nabogården Sandvik i 1837. Første bruker av slekten på Setsaas var Mikal Setsaas (1782–1857). Han ble etterfulgt av sønnen Christen M. Setsaas (1814–1893). Christen M.Setsaas overtok sin fars gård, men kjøpte i tillegg de to andre Setsaas gårdene, og samlet det hele til et bruk. Han omtales som en av de største gårdbrukere i Trøndelag av samtidens forfattere. Gården ble delt i 1894, i mellom Christen M. Setsaas' to sønner, Mikal Setsaas (f.1838) og Ole Setsaas (f. 1851). Dagens to gårder, Setsaas Østre og Setsaas Vestre er fortsatt i slektens eie. Gården Setsaas`historie. Gården Setsaas, nevnes i erkebiskop Aslak Bolts jordebok (om lag 1430).Her fortelles det at Aslak Bolts forgjenger, erkebiskop Eskild (virketid 1402-1429), hadde kjøpt 3 øre i Setsaas av en Gudmund Staffanssønn. Deler av Setsaas var altså odelsgods gjennom middelalderen, men også Holm kloster (Nidarholm kloster)eide en større part i gården. Første gang vi får kjennskap til dette, er i 1548, i NLR VI (Norske Lensrekneskapsbøker 1548-1567, Trykt Oslo 1939, Riksarkivet, Red: Asgaut Steinnes). Kan hende går denne eiendomsparten tilbake til tiden til opprettelsen av klosteret. Eiendomsparten som Holm kloster eide i Setsaas, var i 1548 på 1 spann og 2 øre. I tiendepenninge matallet fra 1520, sitter en av de mer formuende menn i Selbu,på Setsaas: "Symon i Sedzass". Han betalte 3 mark og 3 1/2 mark for jordegods. Om selve gårdsnavnet, Setsaas, har O.Rygh omtalt dette i sin "Norske Gaardnavne" I nyere tid, var det skyss stasjon på Setsaas. Gården var den første som en tilreisende kom til, om reisen startet fra Stjørdal. Gårdens beliggenhet, ved Selbusjøens østre ende, gjør at det er tid å spare på å reise over Selbusjøen, om målet er Mebonden (Selbu sentrum), istedet for å ta landveien. Referanser. Selbu i Fortid og Nåtid, bind 1, 2 og 3 (Selbu 1972-1984. Red: Kjell Haarstad) Sundance kullkraftverk. Sundance kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Alberta i Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 181 MW fordelt på 6 kokere/turbiner. Anlegget ble utbygd i 1970–1980. Brensel er kull. Dette anlegget er Canadas største, fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Burrard gasskraftverk. Burrard gasskraftverk er et gasskraftverk i provinsen British Columbia i Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 960 MW fordelt på 6 kokere / turbiner. Anlegget ble utbygd i 1962–1975. Brenselstypen er naturgass. Coleson Cove oljekraftverk. Coleson Cove oljekraftverk er et oljekraftverk i provinsen New Brunswick i Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 1050 MW fordelt på 3 kokere / turbiner à 350 MW hver. Anlegget ble utbygd i 1977. Brenselstypen er tungolje. Lennox kraftverk. Lennox kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i provinsen Ontario i Canada. Beliggenheten er 32 km vest for byen Kingston, i County of Lennox and Addington. Det har en installert produksjonskapasitet på 2140 MW fordelt på fire like store kokere / turbiner. Anlegget ble utbygd i 1976. Brenselstypen er naturgass og tungolje, og dette er landets største oljefyrte kraftverk. Så sent som i 1996 var årsproduksjonen bare på 170 GWh. Tracy oljekraftverk. Tracy oljekraftverk er et oljekraftverk i provinsen Quebéc i Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på 4 like store kokere / turbiner. Anlegget ble utbygd i 1964–1968. Brenselstypen er tungolje. Brighton Beach gasskraftverk. Brighton Beach gasskraftverk er et gasskraftverk i provinsen Ontario i Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 580 MW fordelt på 6 kokere / turbiner. Anlegget ble utbygd i 1962–1975. Brenselstypen er naturgass. Det er landets tredje største gasskraftverk. Goreway gasskraftverk. Goreway gasskraftverk er et gasskraftverk i provinsen Ontario i Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 905 MW fordelt på 3+1 kokere / turbiner. Anlegget ble utbygd i 2009. Brenselstypen er naturgass. Det er landets største gasskraftverk. Portlands gasskraftverk. Portlands gasskraftverk er et gasskraftverk i provinsen Ontario i Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 652 MW fordelt på 2+1 kokere / turbiner. Anlegget ble utbygd i 2008. Brenselstypen er naturgass. Det er landets nest største gasskraftverk. Anlegget ligger like ved siden av det nå nedlagte Richard L. Hearn kraftverk. Becancour gasskraftverk. Becancour gasskraftverk er et gasskraftverk i provinsen Quebec i Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 550 MW fordelt på 2+1 kokere / turbiner. Anlegget ble utbygd i 2006. Brenselstypen er naturgass. Det er landets 4. største gasskraftverk. Operatør er TransCanada Energy Calgary Energy gasskraftverk. Calgary Energy gasskraftverk er et gasskraftverk i provinsen Alberta i Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 300 MW fordelt på 1+1 kokere / turbiner. Anlegget ble utbygd i 2003. Brenselstypen er naturgass. Island Cogen gasskraftverk. Island Cogen gasskraftverk er et gasskraftverk i provinsen Alberta i Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 254 MW fordelt på 1+1 kokere / turbiner. Anlegget ble utbygd i 2002. Brenselstypen er naturgass. Liste over vernede bygninger i Arendal kommune. Liste over vernede bygninger i Arendal kommune er en liste over vernede bygninger i Arendal etter lov om kulturminner. Vernede bygninger i Arendal Arendal Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt. Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt var en organisasjon som arbeidet med markedsføring og informasjon på vegne av fjærfebransjen i Norge. Arbeidet ble finansiert av en omsetningsavgift og disse midlene ble administrert av Statens landbruksforvaltning. Opplysningkontoret hadde tidligere navnet Opplysningskontoret for egg og fjørfekjøtt. Kontoret definerte "hvitt kjøtt" som kjøttprodukter fra kylling og kalkun. 1. januar 2010 slo Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt og Opplysningskontoret for kjøtt seg sammen til Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Steinar Wasmuth. Steinar Wasmuth (født 23. november 1953 i Bergen) er en norsk gründer, forretningsmann og bedriftsleder. Wasmuth var i 1991 med å starte Ecom AS som senere ble til Network Norway. Han var også med og startet Easy Connect AS (Opplysning 1890) i 1999. Skarsvåg skole. Skarsvåg skole var en norsk offentlig grunnskole i fiskeværet Skarsvåg i Nordkapp kommune, Finnmark fylke. Med unntak av skolen på Svalbard var dette fastlandsnorges nordligste skole beliggende på 71, 09, 50 grader nord. Skarsvåg fikk sin første skolebygning i 1912, en bygning som stod frem til den tvungne evakueringen av Finnmark i 1944 i forbindelse med tyskernes tilbaketrekning for de russiske styrkene. Skolebygningen ble i likhet med resten av bygden brent ned i slutten av oktober dette året. I forbindelse med gjenoppbygningen av Finnmark efter krigen ble det i 1946 satt opp en midlertidig brakkeskole som tjente frem til den nye, permanente skolen kunne åpne i 1952. Denne skolen ble igjen erstattet av en større, mere tidsriktig, skole i 1978. Denne nåværende skolebygningen er bygget som et kombinert skole/samfunnshus med teaterscene, badstueanlegg og svømmehall. Skarsvåg skole ble vedtatt nedlagt av Nordkapp kommune i desember 2011 grunnet lavt elevtall og siste skoledag ble avholdt 9. mars 2012. Elevene som før sognet til skolen blir nå fraktet inn til kommunesenteret Honningsvåg for å gå på skole der. Vitenskapsåret 1875. Vitenskapsåret 1875 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1875. Vitenskapsåret 1859. Vitenskapsåret 1859 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1859. Curt Hennig. Curtis Michael Hennig (født 28. mars 1958, død 10. februar 2003) var en amerikansk fribyter bedre kjent som «Mr. Perfect». Hennig var innom de fleste store wrestlingforbund i karrieren som f.eks WWE, WCW, TNA og AWA. Henning var sønn av Larry «the Axe» Henning. Karriere. Hennig startet karrieren som «Cool» Curt Hennig i American Wrestling Association (AWA) i 1980 og var der i to perioder på 80 tallet før han i 1988 hoppet til WWF, senere WWE. Her ble han kalt «Mr.Perfect» av Vince McMahon og dette ble Hennigs faste gimmick fra da av. Hennig gikk ubeseiret gjennom det første året som oppbygging av hans «Mr. Perfect»-karakter og hans første tap kom mot Brutus Beefcake under Wrestlemania 6. Hennig vant Intercontinental tittelen i April 1990 da han beseiret Tito Santana, men mistet beltet 4 måneder senere til Kerry von Erich, The Texas Tornado. Hennig vant imidlertid tittelen tilbake i november samme år og holdt tittelen helt til den legendariske kampen mot Bret "Hitman" Hart på SummerSlam 1991 i Madison Square Garden. Hennig slet etter dette med en ryggskade som satte han ut av spill i over et år. Han figurerte som Ric Flairs konsulent i denne tiden og var med det fortsatt i rampelyset uten å måtte gå i ringen. Hennig gjorde comeback som Macho Man Randy Savages tagteam-partner under Survivor Series 1992 og sendte Flair ut av WWE i en «Loser leaves WWE» match i januar 1993. Hennigs ryggskade forverret seg imidlertid på slutten av året og han forlot til slutt WWE våren 1994. I 1995 var det igjen tid for comeback og Hennig jobbet for WWE som både kommentator og aktiv utøver helt fram til Survivor Series 1996, da WWE opplyste Hennigs forsikringsselskap om at han igjen skulle i ringen. Dette medførte at Hennig mistet sine månedlige utbetalinger og han forlot WWE i harnisk. Hennig gikk til WCW og brukte der sitt eget navn, siden WWE satt på rettighetene til Mr.Perfect. Hennig slet hele 1998 med en kneskade, men fullførte kontrakten sin med WCW og forlot forbundet sommeren 2000.Fra 2001 til 2002 var han innom X Wrestling Federation som gikk konkurs etter kort tid. Under Royal Rumble 2002 gjorde Mr.Perfect comeback i WWE og gjorde en god figur. Han fikk etter dette kontrakt med WWE, men ble frigitt av forbundet 5. mai 2002 etter en krangel med Brock Lesnar på en flytur. Etter dette var Hennig innom TNA og det som skulle bli hans siste arbeidsgiver: Jimmy Harts All Star Wrestling. Curt Hennig ble funnet død på et hotell i Florida 10. februar 2003. Han ble 44 år. Obduksjonen viste at Hennig døde av akutt kokain-forgiftning. Hans far sa at også steroider og smertestillende midler bidro til hans død. Hennig ble innlemmet i WWEs Hall of Fame i 2007. Hans barn Joe og Amy er under trening i WWE for å bli profesjonelle fribrytere som sin far. WWE lanserte i september 2008 en DVD titulert «The Life and Times of Mr.Perfect». Filmen gikk til førsteplass på Billboards liste over Sports-Dvd salg den første mulige uken, og er et bevis på at Hennig fortsatt er enormt populær. Hans kollegaer i fribryterbransjen er nesten samstemte om at Hennig var en fantastisk utøver. Både Bret Hart og Ric Flair er sitert på at de mener Curt Hennig var den beste gjennom alle tider. Vitenskapsåret 1858. Vitenskapsåret 1858 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1858. Vitenskapsåret 1857. Vitenskapsåret 1857 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1857. Odde. En odde er et landstykke som stikker fram i sjø eller vann og skiller mellom to viker (bukter) eller strender. Samme type formasjon kalles ofte nes, men også tange (og "tunge") kan sees brukt. Ordet nes brukes også om innlandsformasjoner skapt av elveløp og er hyppig i bruk som gårds- og stedsnavn. En navnekombinasjon finnes som "Nordnesodden" (vanligere "Nordnespynten") i Bergen, og i Oslofjorden finnes tilogmed smør-på-flesk-varianten Nesoddtangen. Ordet brukes om samme landform i både Norge, Danmark og Sverige ("Udde"), med danskenes Sjællands odde som klart størst. Bislag. Bislag var et utbygg som var vanlig på våningshus til gårdsbruk. Det ble brukt til å henge av seg yttertøy og regntøy og til skifting fra utesko til sokkelesten eller tøfler før en kom inn i huset, vanligvis via kjøkkenet. Utformingen tok gjerne hensyn til utseendet på huset ellers. Dør eller ikke, var avhengig av om inngangen var skjermet for vind og vær. Vanlig utstyr var også en vaskeservant, og tresko i stort nummer for hastige besøk på utedoen. Funksjonen finnes i dag igjen i barnehager og større villaer, der en kan finne dobbelt sett garderober for å skille «skittent og vått» fra «noenlunde rent». Det suser i sivet. "Det suser i sivet" (engelsk originaltittel "The Wind in the Willows") er en klassisk, engelsk barnebok av Kenneth Grahame utgitt 1908. Boken handler om en poetisk muldvarp (på engelsk "Mole"), en modig vannrotte ("Rat"), en skrytete og egoistisk padde ("Toad"), en barsk grevling ("Badger") og ekle snømus som okkuperer Paddeborg ("Toad Hall"). Western Sahara Resource Watch. Western Sahara Resource Watch (WSRW) er en internasjonal nettverksorganisasjon som ble etablert i 2004. Organisasjonen arbeider i solidaritet med det saharawiske folk. WSRW består av organisasjoner og privatpersoner fra nært 40 land, som sammen undersøker og utfører kampanjer rundt utenlandske selskaper som er involvert i handelsaktivitet i Vest-Sahara; et område rikt på naturressurser. Vest-Sahara er okkupert av Marokko, og områdets rike naturressurser er utnyttet av den marokkanske regjering, i samspill med utenlandske selskaper og regjeringer. FN fastslo i 2002 at all aktivitet rundt Sahrawiske naturressurser som foregår uten samtykke fra det saharawiske folket er i strid med internasjonal lov. WSRW jobber for å gjøre denne loven kjent hos internasjonale selskaper, og med å oppfordre utenlandske selskaper og regjeringer til å respektere FN’s vedtak ved å unngå handel i området frem til en løsning på konflikten finner sted. WSRW jobber for å fordømme internasjonale fosfat-, olje- og fiskeindustrier i Vest-Sahara, og har siden 2006 jobbet for å forhindre Den europeiske union fra å betale Marokko for å fiske i de okkuperte områdene. Flere firma har avsluttet sine operasjoner i Vest-Sahara etter internasjonale WSRW-kampanjer. Virtuelt vann. Jordbruk krever store mengder ferskvann, men forbruket varierer avhengig av klima, vanningsmetode og hva som dyrkes. Virtuelt vann er en betegnelse på hvor mye vann det krever å produsere en vare. Vanninnholdet i en vare er i de aller fleste tilfeller neglisjerbart sammenliknet med den vannmengden som ble brukt under produksjonsprosessen, og derfor er konseptet omtalt som "virtuelt" vann. Virtuelt vann er nå i bruk for å synliggjøre flyten av vann i internasjonal handel. Handel kan spare mye vann hvis vann-intensive varer produseres et sted der mye vann er tilgjengelig og eksporteres til tørrere områder. Eksempelvis er det anslått av eksporten av hvete, mais og durra fra USA til Mexico sparer 8,5 milliarder m3 vann årlig, da det kreves 7,1 milliarder m3 ferskvann å produsere dette i USA, mens det i Mexico ville konsumert 15,6 milliarder m3. Terje Johannessen. Terje Johannessen (født 9. januar 1951 i Trondheim) er en norsk lege, professor i allmennmedisin ved NTNU og redaktør av Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) og nhi.no. Johannessen ble utdannet cand. med. ved Universitetet i Bergen i 1976, og ble spesialist i allmennmedisin første gang i 1982. Fra 1980 til 1992 deltok han i Gastrogruppen Trondheim, et forskningssamarbeid mellom sykehusleger og allmennleger. Han disputerte med doktorgradsavhandlingen «Controlled trials in single subjects» i 1992. Doktorgradsarbeidet bestod i utvikling av en ny forskningsmetode for randomiserte, kontrollerte studier av enkeltpasienters nytte av en definert terapi. I 1983 var Johannessen med og etablerte Fondet til fremme av allmennmedisin i Sør-Trøndelag. Han har vært medlem av fra 1983 til 1984 (nasjonalt råd), og var sentral i Det medisinske fakultetets prosjektgruppe for utvikling av det nye medisinstudiet i Trondheim, basert på problembasert og ferdighetsorientert læring PBL (1992–1996). Han var eneansvarlig for utviklingen av Lege-pasient-kurset i det nye medisinstudiet i Trondheim (65 kurs), et av Trondheims-studiets flaggskip. Lege-pasient-kurset er en oppøving av kommunikasjonsferdigheter, og handler om at studentene møter pasienter fra første uke i studiet. Uten opparbeidet faglig bakgrunn, blir de nødt til å møte dem utelukkende som medmennesker den første tiden. Sammen med Pål Kristensen var Johannessen initiativtaker til som sammen med er det største, nasjonale medisinske arrangementet som holdes i Norge. Han var leder av de tre første Nidaroskongressene. I perioden 1993–1996 var han professor 1 i allmennmedisin ved NTNU i Trondheim. I 1996 sa Johannessen opp stillingen som fulltidsprofessor for å konsentrere seg om arbeidet med å etablere Norsk Helseinformatikk AS (NHI), og han gikk over i en professor 2 stilling. I 1996 etablerte Johannessen AS (NHI). Sommeren 1997 inngikk NHI en kontrakt med Helsedepartementet om å utvikle et oppslagsverk for allmennleger - NEL. I perioden 1997–2000 var han leder (forskningssjef) for Senter for samhandling i helsetjenesten ved SINTEF Unimed. Fra 2000 til 2008 var han medisinsk sjef i NHI. Siden 2008 er han daglig leder i NHI. Terje Johannessen har vært foredragsholder ved ca. 200 nasjonale og 50 internasjonale kurs, konferanser og kongresser. Totalt har han vært kursleder for mer enn 50 kurs i legers videre og etterutdanning. Han er forfatter av en rekke fagartikler i lærebøker, førsteforfatter av ca. 50 vitenskaplige artikler i tidsskrift med referee-system, og forfatter av ca. 100 populærvitenskaplige artikler. Blant sakene Johannessen har vært mest engasjert i, er tiltak for å bedre samhandling i helsetjenesten, og tiltak som kan forbedre det skjeve maktforholdet mellom lege og pasient – altså med mer informasjon og kunnskap til pasienten. Han har hatt en rekke oppdrag blant annet for Helsedepartementet og norske sykehus for å bedre samhandlingen mellom de ulike aktørene i helsetjenesten. Arbeidet for bedre samhandling var også mye av bakgrunnen for at han vant Nidarosprisen i 2001. 1001 fnatt. "1001 fnatt" er et album gitt ut av Øystein Sunde høsten 1970. Meget i sløyd. "Meget i sløyd" er et album gitt ut av Øystein Sunde i 2008. Sånn er’e bare. "Sånn er'e bare" er et album gitt ut av Øystein Sunde i 2005. Ikke bare tyll. "Ikke bare tyll" er et album gitt ut av Øystein Sunde i 1974. Klå. "Klå" er et album gitt ut av Øystein Sunde i 1974. Hærtata hørt. "Hærtata hørt" er et album gitt ut av Øystein Sunde i 1979. Barkebille boogie. "Barkebille Boogie" er et album gitt ut av Øystein Sunde i 1981. I Husbukkens tegn. "I Husbukkens tegn" er et album gitt ut av Øystein Sunde i 1984. Kjekt å ha. "Kjekt å ha" er et album gitt ut av Øystein Sunde i 1989. Finansregnskap. Et finansregnskap eller årsregnskap er en bedrifts offentlige regnskap og er i Norge lovpålagt i regnskapsloven for en rekke selskapsformer. Finansregnskapet viser bedriftens økonomiske utvikling og og finansielle stilling. Finansregnskapet er den delen av regnskapet som først og fremst er rettet mot eksterne interessegrupper. Finansregnskapet fremlegges ved slutten av hvert kalenderår og gjelder for vedkommende år. Formålet med finansregnskap. For børsnoterte selskap skal også børsmeldinger taes med. Finansregnskapet brukes ofte av ledelsen og de ansatte sammen med driftregnskapet når det skal treffes økonomiske beslutninger. Finansregnskapet skal gi alle interessenter lik informasjon slik at de skal kunne fatte økonomiske beslutninger. Ulike grupper har behov for informasjon om den gitte økonomiske utviklingen i en bedrift. En bedrift er i større eller mindre grad avhengig av disse interessegruppene for og må derfor i en hvis grad tilfredsstille dette informasjonsbehovet. Regler om finansregnskap. Det eksterne regnskapet er regulert ved lover og forskrifter. Norsk standard NS 4102 definerer oppstillingen av finansregnskapet. Ellers er finansregnskapet regulert av Regnskapsloven av 1998, Bokføringsloven av 2004, Aksjelovene av 1997 og Skatteloven av 1991. God skikk. I rskl. §§4-6 heter det at "Registrering av regnskapsopplysninger og utarbeidelse av årsregnskap skal foretas i samsvar med god regnskapskikk" og i bokføringsloven §4 punkt 10 at "Bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger skal skje i samsvar med god bokføringsskikk". Dette er en form for rettslig standard som skal fungere som en rettesnor for regnskapsfører når loven er for vagt formulert, eller den ikke omhandler ett spesifikt tema. Utarbeidelsen av god regnskapskikk bearbeides av Norsk Regnskapsstandarder (NRS) og Uttalelse om god bokføringsskikk (GBS). Arbeidet pågår kontinuerlig. Du må'kke komme her og komme her. "Du må'kke komme her og komme her" er et album gitt ut av Øystein Sunde i 1994. Nå er begeret nådd. "Nå er begeret nådd" er et album av Øystein Sunde, utgitt i 1999. Albumet ble spilt inn i Fagerborg Studio mellom 1997 og 1999, og i Masterlink Studios i Nashville, april 1998. Plata er produsert av Øystein Sunde, Audie Ashworth og Johnny Sareussen. Omslagsbildet er Sunde i en Morgan +4, bildet er tatt av Tor Kvello. Albumet har solgt 51 000 eksemplarer og har derfor solgt til platina "«Peiling på seiling»/«Kantslått»" og "«Snøfreser'n»/«FBI»" ble utgitt som singler i 1999. Sporliste. Alle melodier og tekster er av Øystein Sunde. Som varmt hvetebrød i tørt gress. "Som varmt hvetebrød i tørt gress" er et album av Christiania Fusel & Blaagress, utgitt i 1972. Vitenskapsåret 1837. Vitenskapsåret 1837 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1837. Vitenskapsåret 1856. Vitenskapsåret 1856 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1856. Vitenskapsåret 1832. Vitenskapsåret 1832 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1832. Sunderfundigheter. "Sunderfundigheter" er et album gitt ut av Øystein Sunde i 1973. Albumet ble utitt kun i Sverige på Svensk. Hurtbuller i hvit saus. "Hurtbuller i hvit saus" er et album gitt ut i Sverige av Øystein Sunde i 1975. Bor (redskap). Bor er et redskap for å lage runde hull i trevirke, metaller, plast, stein og andre faste materialer. Boret er vanligvis utformet som en spiral på en stang som festes i kjeften på en borvinne. I arbeidsenden går spiralen over i to kniver som dekker samme diameter. Nedenfor disse er der en tilspisset liten spiral (skrue). Skruen sørget først for at hullet ble sentrert, og deretter at boret med kniver ble trukket innover. Flisene som løsnes av knivene blir transportert ut via spiralgjengene. På lave omdreininger er faren for varmgang minimal, også ved bruk av boremaskiner eller elektriske driller som drivkraft. Boring i tre. Boret er opprinnelig konstruert for at en håndverker skulle klare å bore med håndkraft, men er også i bruk i maskiner til trearbeid. Bordiameteren ble gjerne oppgitt i tommer, i likhet med hva som var gjengs for trelast og spiker. Målesystemet er nå omlagt til metriske enheter. Bor og drill. I og med at virksomheten heter boring, er der en tendens til å kalle alle andre sorter boreforsatser for bor, uavhengig av arbeidsstykket. De som skal bore i plast, metall eller stein og betong må likevel ofte kjøpe driller og drillbits, som er navnet på innpakningen. Tronåsen. Tronåsen ligger mellom elva og stedet Sira i Flekkefjord kommune og Tronvik ved Lundevatnet i Lund kommune. Veien over Tronåsen er en del av den gamle Vestlandske hovedvei mellom Kristiansand og Stavanger, som var den første vegen for hjulgående kjøretøy mellom Stavanger, via Kristiansand til Christiania (Oslo). Den sto ferdig i 1844, etter å ha vært under arbeid siden 1791. Oppstigningen var i sin tid en av landets bratteste stigninger for riksveier (1:3 – 1:4), tross flere skarpe vendesvinger (serpentiner) – 8 på Rogalandsiden og 3 på Vest-Agdersiden. Mange biler måtte rygge opp, siden motoren ble for svak og reversen hadde mest fordelaktig utveksling. Det er et stykke mellom møteplassene, så de som kom nedforbakke risikerte også å måtte rygge en sving eller to. Veien var i bruk inntil 1945, da jernbanen tok i bruk tunnel gjennom åsen, og veivesenet fikk overta jernbanesporet langs Lundevannet som veitrasé – dagens E39. Veien over Tronåsen ble etterhvert stengt det meste av året, på grunn av dårlig vedlikehold og økende rasfare. I de senere år er den blitt utbedret, og er tidvis åpen for sommertrafikk med mindre biler. Den er altså stengt om vinteren. Det er forbudt med campingvogn, tilhengere og lignende under kjøring på veien. Det arrangeres årlige veteranbilløp der Tronåsen er en del av løypa. Strekningen er skiltet som severdighet og kan kjøres på eget ansvar når bommen er åpen. Gospel Plow. «Gospel Plow» (også kjent som «Hold On») er en tradisjonell Amerikansk folkesang. Den er oppført i Roud Folk Song Index, nummer 10075. Tittelen er bibelsk, basert på Lukas 9:62. Bob Dylan-versjon. Bob Dylan spilte inn en versjon av sangen, til debutalbumet sitt, Bob Dylan. Den ble spilt inn i november 1961, mens albumet ble utgitt 19. mars 1962. Dette er den åttende sangen på albumet. Se også. Keep Your Eyes on the Prize Strandkryp. Strandkryp (vitenskapelig navn "Glaux maritima") er en flerårig plante i Nøkleblomfamilien. Blomstene er blekrøde og mangler kronblad. Planten blomstrer fra juni til august. Frukten er en kulerund kapsel og sprekker i fem deler når den er moden. Frukten spres ofte med havstrømmene. Planten har tykke blader som har evne til å ta til seg saltvann. Den har rotslående utløpere. Strandkryp finnes langs kysten over hele landet, men er mindre vanlig i Nord-Norge. Thomasine Gyllembourg. Thomasine Gyllembourg (født 4. november 1773, død 1. juli 1856) var en dansk forfatterinne. Hun er nært forbundet med to andre av tidens ledende forfattere ettersom hun i noen år (1790–1801) var gift med P.A. Heiberg og i dette ekteskapet ble mor til Johan Ludvig Heiberg. Hun var en av sin tids ledende danske romanforfattere. Oppvekst og giftermål. Thomasine Christine Buntzen vokste opp i Nyhavn i København som eldste datter av statsmegler og dispasjør Johan Buntzen i hans andre ekteskap. Hun kom fra en familie med nære familiebånd. Moren døde tidlig og hun vokste opp hos faren sammen med tre søstre. Johan Buntzen var en kunnskapsrik mann med mange interesser og dette preget hans oppdragelse av døtrene. De fikk undervisning hjemme av filologen og forfatteren P.A. Heiberg Allerede som 15-åring ble hun forlovet med den 30 år gamle Heiberg. Den senere svigerdatteren Paret giftet seg den 7. mai 1790 og flyttet inn i sitt første hjem i Østergade i København. Ekteskapet. Allerede i 1791 fødte Thomasine sønnen Johan Ludvig, men det var ingen fortrolighet mellom ektefellene, selv om de respekterte hverandre. En annen faktor som kom til å prege samlivet, var det tilspissede forholdet mellom Heiberg og statsmakten. Forfatterskapet førte stadig til at han fikk bøter (jfr. Trykkefrihedsforordningen af 1799) han ikke hadde penger til å betale. Bøtene betalte svigerfaren. I Peter Andreas og Thomasine Heibergs hjem var det alltid åpent hus for frihetselskende menn som hyllet den franske revolusjon. En av dem var den svenske baronen Carl Frederik Gyllembourg som var 25 år gammel på det tidspunkt han kom inn i familiens liv. Gyllembourg hadde kommet til Danmark etter å ha blitt dømt for medvirkning til drapet på den svenske kongen Gustav III, mistet alle privilegier og landsforvist. Han ble en god venn av P.A. Heiberg og var daglig på besøk i huset. Da Thomasine fortalte sin mann om sine følelser for C.F. Gyllembourg skal Heiberg ha svart: «Gør i den Henseende, som jeg ikke var til». P.A. Heiberg landsforvises. P.A. Heiberg var en svært populær forfatter i Danmark og kritiserte den eneveldige styreformen. Han ble stadig mere bisk i sine kommentarer og skuespill. Til tross for styrets generelt liberale holdning til ytringsfriheten ble Heiberg trukket for retten. Hans fall var forårsaket av utenrikspolitikken med bl.annet press fra den russiske regjering. Han fikk sin dom og ble landsforvist. Heiberg måtte rømme landet i all hast første juledag i 1799. Først reiste han til Hamburg, d.v.s. rett syd for grensen, men dro senere til Paris, hvor han bodde resten av livet. Thomasine og sønnen Johan Ludvig flyttet hjem Thomasines far, hvor Gyllembourg ble en daglig gjest. Skilsmissen. Vennskapet mellom Thomasine og Gyllembourg utviklet seg fort til et kjærlighetsforhold. Thomasine ønsket å gifte seg med han så fort som mulig. Hun skrev til sin mann og ba om skilsmisse. Da P.A. Heiberg fikk brevet, brøt han sammen og hele hans verden falt i grus. Svaret til Thomasine var nei og han beordret at deres sønn skulle fjernes fra Thomasine. En av datidens mest omtalte skilsmissesaker var i gang. Heiberg søkte kongen om benådning og tillatelse til å vende tilbake til Danmark for å ta seg av sønnen. Svaret var nei, nettopp p.g.a. den iverksatte skilsmissen. Avslaget klippet forholdet over og Heiberg gikk med på skilsmisse. Heiberg så aldri Danmark igjen. I desember 1801 ble skilsmissen innvilget og Thomasine ble kort etter Thomasine Christine Gyllembourg. Heiberg oppga håpet om å vende tilbake og slo seg ned i Paris. Ettersom det var Heibergs utrykkelige vilje at sønnen Johan Ludvig ikke skulle være hos moren, ble gutten kort etter at morens nye ekteskap ble inngått tatt fra henne. Gutten var en kort stund hos Lise Jürgensen, Thomasines søster. I mai 1802 flyttet han hjem til P.A. Heibergs gode venner på Bakkehuset, Knud Lyne og Kamma Rahbek. Familien Gyllembourg. Heiberg var borte og livet ble vanskelig for familien Gyllembourg. De hadde ingen penger og flyttet tilbake til Thomasines far, som ignorerte svigersønnen. Mange venner var rystet over Thomasines krav om skilsmisse, som de anså for å være grusomt med tanke på Heibergs vilkår i eksil. Thomasine og hennes nye mann forsøkte å leve på gården Ruhedal ved Gyrstinge på Sjælland. Hun prøvde å bli en god bondekone og han prøvde å dyrke jorden. Thomasine henfalt etter hvert til depresjoner og lengtet ubeskrivelig etter sønnen sin. Ruhedal brant ned og de vendte tilbake til byen hvor de flyttet inn igjen hos familien og forsøkte å finne en levevei. Familien Gyllembourgs hjem ble snart et samlingssted for mange av datidens store menn og svensk og dansk adel. I København vendte Johan Ludvig tilbake til sin mor, selv om Heiberg raste i Frankrike. Det lyktes ikke Gyllembourg å skaffe seg arbeide som kunne hjelpe familien. Han døde allerede i 1815 og Thomasine måtte nå leve som «enslig mor» og lærer for å overleve. Dette var på mange måter en vanskelig tid, som har satt klare spor i hennes senere forfatterskap. Johan Ludvig ble student og begynte sin forfattervirksomhet. Han besøkte sin far i Paris og klarte å få til et forlik mellom sine foreldre. De gjenopptok brevkorrespondansen, men møtte hverandre aldri igjen. Litterær debut som 53-åring. I 1827 begynte Johan Ludvig å utgi det litterære bladet "Københavns flyvende Post". Da han en dag sto og manglet materiale til bladet, sa moren: «Gid jeg kunne hjælpe dig». Svaret fra Ludvig kom straks: «Det kunne du godt, hvis du ville.» Den kvelden skrev Thomasine «Brev fra en Løjtnant til Redaktionen af den flyvende Post». Thomasine Gyllembourg var 53 år da hun begynte sitt forfatterskap. Hun skrev i 20 år og fikk utgitt 24 fortellinger på i alt ca. 3 000 sider. I motsetning til tidens andre forfattere skrev hun om emner fra samfunnets dagligliv. Thomasine Gyllembourg holdt strengt på sin anonymitet selv om det snart ble kjent hvem som hadde skrevet romanene, som hun kalte «Hverdags-historier.» Thomasine Gyllembourgs fortellinger gir et bilde av livet på 1800-tallet. Tross sin beskjedenhet var hun fortsatt en opprørsk kvinne - og ble en av Danmarks første kvinnelige forfattere, den første kommersielle suksess, den første danske bestseller-forfatter. Med sine romaner hadde Madame de Staël skapt begrepet bestseller og Thomasine Gyllembourg fulgte godt med. Søren Kierkegaard var begeistret for hennes prosa. Den skilte seg klart fra Knud Lyne Rahbeks, ved sin evne til å skildre hva som helst og hvem som helst med innlevelse. Der Rahbek ikke kunne få sine personer edle nok, var hun fascinert av individenes særegenheter. Til Gyllembourgs prosa regnes de brevene som hun skrev til P. A. Heiberg etter seperasjonen og hans forvisning. Hun diskuterer ekteskap, kjærlighet, skilsmisse og det å være mor – og gir leseren et sjeldent innblikk i det som foregikk i tidens salonger. Brevene er modne og moderne. Takket være hennes svigerdatter Johanne Luise Heiberg er de kjent i dag. Sistnevnte ga ut samlingen i 1880-årene. DJ Splash. DJ Splash (født i 1968) er en av de mest populære plate jockeyer i Ungarn. Han startet sin karriere i en alder av 8, da han ble sendt på piano fakultetet av skolen sin. Denne beslutningen var selvsagt ikke tilfeldig, ettersom hans far spilte trompet i Benkö Dixieland Band, den mest kjente Dixieland bandet i landet. I et år, ga han en konsert i kammeret for Music Academy, og det neste året hadde han allerede spilt i nabolandet’s konsertsal. I fem år, fortsatte han sine studier på hovudfags-avdeling for piano og komposisjon ved konservatoriet. Hans karriere ble avbrutt av et beklagelig uhell, da armen ble skadet så mye at han måtte midlertidig å stanse sine studier. Etter utvinning sin, bestemte han seg for å gi sin utdannelse en annen retning og tok et kurs fra en berømt jazzpianist. Han avsluttet sin musikalske studier i en alder av 20 år. Han hadde sine første partier da han var 17, da han brukte bare stereo spillere. I 1990 kjøpte han sin første par Technics platespillere og snart ble han fast DJ på Excalibur Club, det største og mest fasjonable sted i Budapest på den tiden. Hans suksess skaffet ham invitasjoner fra en rekke store diskoteker. I 1992 ble han ofte på Palace, mest frekventerte diskoteket ved Balatonsjøen i Siófok. På et år, hadde han allerede spilt parallelt i en annen mega-klubb, Flørt, tre år på rad. Han spilte techno musikk for første gang det året. I 1993 ble han spurt av noen venner for å ta vare på et nytt sted de hadde åpnet, men som ikke tiltrekker mange gjester. Splash fikk lov til å opptre med full kraft, så han begynte å behandle og utføre markedsføringsstrategi, endret utforming og hadde profesjonell lyd og lys utstyr bygget in på stedet. Derfor var de frammøte tidoblet i løpet av to måneder. På den tiden, for første gang i Ungarn, jobbet han med fire Technics platespillere samtidig, noe som er en sjeldenhet selv i dag. I 1994 kom han på andre plass i DMC Budapest, en teknisk konkurranse for plate jockeyer, delt med DJ Luigi, den ungarske mesteren de neste par årene. På grunn av den enorme suksessen til Splash, en musikkvideo ble laget, et resultat av hvor flere østerrikske klubber inviterte dem som gjeste DJ's. På DMC ble Splash tilbudt å være ansatt DJ på KOZGAZ-DC, et sted som innkvarteres 4000 gjester på lørdager. I 1995 arbeidet han parallelt på det tre-etasje’s KAZAMATA CLUB, en av de mest moderne diskoteker på landsbygda. Der ble han invitert til å være vert for High Life, et VIP-klubb i hovedstaden. Fra 1996 av har han vært fast utøver med sin eksklusive, fem timers lange hus diskoteker i mange velstående diskoteker av Ungarn under sponsing of Energy, Smiths, Uniform, Gass, Replay, Levi's og Coca Cola, og har jobbet sammen med Mauro Picotto, Francesco Farfa, ATB, Quicksilver, Marusha, Marc Skjeen og Tomcraft, blant andre. I 1998 startet han vert for et program på Roxy, kanskje den mest kjente radiostasjon i Budapest. Med sin to-timers-lange live konsert, ble han snart ble den mest populære DJ. I mars 2001 ble Splash den ledende DJ på Radio DEEJAY. Ti tusenvis av unge mennesker hørte på trance’en han blander hver fredag og lørdag kveld, som ble gjentatt på søndager på grunn av den enorme populariteten. Fra april 2003 spilte han funky-soul og RnB-spor eksklusivt på Fat Mo's i Budapest. Han er redaktør av den ungarske kanalen TV2 siden september 2003. See That My Grave Is Kept Clean. «See That My Grave Is Kept Clean» er en klassisk blueslåt skrevet av Blind Lemon Jefferson. Sangen ble senere covret av Bob Dylan, på hans debutalbum, "Bob Dylan". Han kom til å spille inn sangen enda en gang, denne gangen med The Band under "The Basement Tapes"-årene senere. Andre artister som har covret låta er blant annet B. B. King, Lightnin' Hopkins (som "One Kind Favor"), Canned Heat, the Grateful Dead, Mike Bloomfield, Keiji Haino, Diamanda Galás, Meindert Talma & the Negroes, Lou Reed, Furry Lewis, Chrome Cranks, the Dream Syndicate, Dave Van Ronk, Mavis Staples og Thelonious Monster. Det britiske bandet Half Man Half Biscuit spilte inn en litt anderledes versjon av sangen, denne het «See That My Bike's Kept Clean», og ble utgitt på albumet "Voyage to the Bottom of the Road", fra 1997. Teksten. Well there's one kind of favor I'll ask for you Well there's one kind of favor I'll ask for you There's just one kind of favor I'll ask for you You can see that my grave is kept clean And there's two white horses following me And there's two white horses following me I got two white horses following me Did you ever hear that coffin sound Did you ever hear that coffin sound Did you ever hear that coffin sound Means another poor boy is under the ground Did you ever hear them church bells toll Did you ever hear them church bells toll Did you ever hear them church bells toll Means another poor boy is dead and gone And my heart stopped beating and my hands turned cold And my heart stopped beating and my hands turned cold And my heart stopped beating and my hands turned cold And I believe what the father told And there's one last favor I'll ask for you And there's one last favor I'll ask for you And just one last favor I'll ask for you You can see that my grave is kept clean Bob Dylan's Dream. «Bob Dylan's Dream» er en sang skrevet av Bob Dylan i 1962. Det ble utgitt på albumet "The Freewheelin' Bob Dylan", i 1963. Sangen ble skrevet om tidene Bob brukte i en leilighet i Macdougal Street, eid av komiker Hugh Romney (A.K.A. Wavy Gravy), sommeren 1961. Dylan møtte Romney etter å ha spilt et show på The Gaslight Cafe, hvor Romney jobbet som underholdningsleder. Melodien og deler av teksten er basert rundt en tradisjonell ballade, «Lady Franklin's Lament», som igjen er satt til den tradisjonelle Irske melodien, Cailín Óg a Stór. Tittelen dukket opp på omslaget til Rolling Stones-albumet "Beggar's Banquet". Song X. "Song X" er et studioalbum av Pat Metheny og Ornette Coleman utgitt i 1986. Frijazzalbumet er Methenys første utgivelse med Geffen Records og ble spilt inn i desember 1985 i New York, USA. I kvintetten finner vi, sammen med Metheny på gitar og Coleman på piano, Charlie Haden på bass, Jack DeJohnette på slagverk og Denardo Coleman med blant annet perkusjon. I 2005 ble albumet gitt ut på nytt med oppgradert lydkvalitet (remaster), navngitt "Song X:Twentieth Anniversary" og inneholder seks nye spor sammen med de originale sangene. Utgivelsen i 2005. Den nye utgivelsen inneholdt alle de originale sporene og seks nye spor (total lengde: 66:45), alle komponert av Ornette Coleman. Priser og nominasjoner. Song X ble en suksess for både Metheny og Coleman og fikk blant annet høre at utgivelsen var «Record of the Year» av "Downbeat". Skogstjerne. Skogstjerne (vitenskapelig navn "Trientalis europaea") er en flerårig plante som tidligere tilhørte Nøkleblomfamilien, men som etter senere forskning er flyttet over til fredløsfamilien Myrsinaceae. Planten har som regel 7 hvite kronblad. Bladene er lansettformet og helrandet. Frukten er kulerund. Skogstjerne vokser over hele landet – helt opp til 1600 moh., og trives best på sur jord i skog. Anne Gunn Halvorsen. Anne Gunn Søndenaa Halvorsen (født i 1984) er en norsk journalist, kommentator og anmelder innen popkultur. Hun arbeider i Dagens Næringsliv som prosjektleder for DN Talent. Hun har vært redaktør for magasinet Dagbladet FREDAG, og for gratismagasinet Spirit. Våpenkappløp. Våpenkappløp er en militær opprustning mellom to eller flere stater. Når et land ser en mulig militær konflikt i fremtiden, kan det prøve å forberede denne ved å produsere mer våpen og øke styrken til sin armé ved å sette inn flere menn. Bakgrunnen for opprustningen er ofte at en større evne til å kjempe vil avskrekke andre land fra å komme med provokasjoner eller handlinger, slik at en krig kan unngås. En bieffekt av dette er imidlertid at potensielle motstandere også kan se seg nødt til å gjøre det samme for ikke å havne altfor langt bak. Dette resulterer i et våpenkappløp som er vanskelig å stoppe. I f.eks. den kalde krigen ble våpenkappløpet ikke avsluttet før det var åpenbart at begge parter (USA og Sovjetunionen) hadde nok våpen til å ødelegge hverandre mange ganger. I sin opprinnelige bruk beskriver begrepet «"våpenkappløp"» en konkurranse mellom to eller flere parter for ekte eller åpenbar militær overlegenhet. Begge parter konkurrerer om å produsere det største antallet av våpen, få større arméer og overlegen militær teknologi i en teknologisk opptrapping. I dag brukes begrepet vanligvis for å beskrive enhver konkurranse der det ikke er noe absolutt mål, bare det relative målet om å holde seg foran andre konkurrenter. Før første verdenskrig. I perioden før første verdenskrig konkurrerte Tyskland, Russland, Storbritannia, Frankrike og Østerrike-Ungarn om å bygge opp sin egen hær. Dette ble antatt å ha vært et forsøk på fred, ettersom mange militære ledere tenkte at hvis et land skulle bli invadert så ville hæren være stor nok til å slå tilbake angrepet. Imidlertid har det vist seg at det bare skapte spenning og plasserte alliansene (Trippelententen og Trippelalliansen) i mer defensive roller. Beviset for dette kan ses i utbruddet av første verdenskrig. Ettersom Storbritannia begynte å bygge en ekstrem sterk marineflåte, bestående av en ny type slagskip kalt "dreadnaughts", ble keiser Vilhelm II misunnelig og ønsket sin egen marine med dreadnaughts. Det gikk ikke lang tid før Tyskland begynte å bygge tilsvarende skip. Lewis Fry Richardson lagde en modell for et våpenkappløp, der han prøvde å gjengi første verdenskrig. Den matematiske analysen viste hvordan to land ville gå til krig dersom mer penger ble brukt i våpenkappløpet enn i handelen. Den kalde krigen. Amerikansk atomprøvesprengning med soldater i 1951 På det geopolitiske nivået i det 20. århundre, utviklet USA og Sovjetunionen flere og bedre kjernevåpen under den kalde krigen (se: atomvåpenkappløp). Rett etter andre verdenskrig lå USA bak Sovjetunionen når det gjaldt mellomdistanseraketter, men de klarte å ta igjen det teknologimessige ved hjelp av tyske forskere. Sovjetunionen innførte sin planøkonomi i våpenkappløpet, og med distribusjonen av SS-18 i slutten av 1970-årene oppnådde landet paritet for førsteslagsevne. I våpenkappløpets mest spenningsfylte periode, fra slutten av 1960-tallet til begynnelsen av 1970-tallet, brukte både USA og Sovjetunionen 70-80 milliarder hver på våpen. USA hadde muligheten til å bruke penger enklere enn Sovjetunionen fordi førstnevnte land under andre verdenskrig ikke led den samme skjebnen med store ødeleggelser som det Sovjetunionen gjorde. Sovjetunionen hadde ikke evnen til å opprettholde våpenkappløpet med USA, fordi det i så fall ville frata landets borgere grunnleggende forbruksvarer og sette landet i krise. Påkjenningen av konkurransen mot den store kjøpekraften som USA hadde til rådighet, skapte enorme økonomiske problemer under Mikhail Gorbatsjovs forsøk på konversiya – overgangen til en forbrukerbasert blandingsøkonomi. Derimot fremmet det sammenbruddet av Sovjetunionen. Fordi de to stormaktene konkurrerte med hverandre i stedet for å sikte på et forhåndsdefinert mål, fikk de to nasjonene raskt stor kapasitet for overkill. Annen bruk. Begrepet «"våpenkappløp"» brukes mer generelt til å beskrive enhver konkurranse der det ikke er noe absolutt mål, bare det relative målet om å holde seg foran andre konkurrenter. Et våpenkappløp kan også innebære nytteløshet ved at konkurrenter som bruker mye tid og penger, likevel ikke kommer lenger og havner i den situasjonen de var i før selve våpenkappløpet. Innen biologi er et evolusjonært våpenkappløp et system hvor to populasjoner kontinuerlig utvikler seg for å komme foran individene i den andre populasjonen. Dette er knyttet til Red Queen-effekten, hvor to populasjoner koevolverer for å overvinne hverandre, men ikke er i stand til å gjøre absolutt fremgang. Innen teknologi er det nære analoger til våpenkappløpet mellom dataormer og vertene, f.eks. våpenkappløpet mellom de som skriver datavirus og de som skriver kode for antivirusprogrammer, eller spammere mot internettleverandører og e-postservere. Oxford Town. «Oxford Town» er en sang skrevet av Bob Dylan i 1962. Den ble spilt inn i Columbia Records' Studio A den 6. desember 1962, til hans andre album "The Freewheelin' Bob Dylan". Den omtaler saken om James Meredith, den første svarte studenten på University of Mississippi i Oxford i Mississippi, som begynte den 1. oktober 1962. Cover-versjoner. Det alternative bluegrassbandet Crooked Still covret sangen for deres album "Shaken by a Low Sound". Varahagiri Venkata Giri. Varahagiri Venkata Giri (født 10. august 1894, død 23. juni 1980), kjent som V. V. Giri, var den fjerde presidenten i republikken India fra 24. august 1969 til 23. august 1974. I 1913 dro han til University College i Dublin for å studere til å bli jurist, men han ble utvist fra Irland i 1916 etter at han ble involvert i Sinn Féin-bevegelsen som hadde tilknytning til IRA. Han arbeidet som guvernør i de indiske provinsene Uttar Pradesh (1957–1960), Kerala 1960-1965) og Mysore (1965–1967) før han ble valgt som visepresident i India i 1967. Giri ble fungerende president i India i 1969 etter at daværende presidenten Zakir Hussain døde som president. Giri bestemte seg for å kjøre for å kjøre posisjonen som presidentkandidat i det påfølgende valget. Han mottok Indias høyeste sivile dekorasjon Bharat Ratna i 1975. Muhammad Hidayatullah. Muhammad Hidayatullah (født 17. desember 1905 i Lucknow i India, død "18. september" 1992) var den første muslimske justisministeren i India. Han tjenestegjorde som fungerende president i India ved to anledninger og han ble også valgt til visepresident i India. I 2003 ble Hidayatullah National Law University åpnet til minne om ham i hans fødeby Raipur. Han ble uteksaminert fra University of Cambridge i 1930 og returnerte deretter tilbake til India for å jobbe som jurist. Han ble utnevnt til høyesterettsjustitiarius i høyesteretten i delstaten Nagpur i 1954. Hidayatullah fungerte som dommer i høyesteretten frem til 1956, og ble senere utnevnt til høyesterettsdommer i Madhya Pradesh High Court i november 1956. Sarvepalli Radhakrishnan. Sarvepalli Radhakrishnan (født 5. september 1888, død 17. april 1975) var en indisk filosof og politiker. Han var den første visepresidenten i India mellom 1952 og 1962 og den andre presidenten i India fra 1962 til 1967. Radhakrishnan var ambassadør for India i Sovjetunionen fra 1949 til 1952. Han ble valgt til den første indiske visepresidenten i 1952. Han ble valgt som den andre presidenten i India i 1962 og gikk av i 1967. Radhakrishnan ble tildelt den sivile utmerkelsen Bharat Ratna i 1954. Fødselsdagen hans feires i India som "Lærernes dag" den 5. september. Radhakrishnan ble i 1954 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Radhakrishnan var gift med Sivakamu som var en fjern kusine av ham i 1904 da han var 16 år gammel. Bruden hans var da bare 10 år gammel. Ekteskapet var et tradisjonelt indisk arrangert ekteskap. I 1956 døde hans kone Sivakamamma etter at de hadde vært gift i over 51 år. De hadde fem døtre og en sønn sammen. Rajendra Prasad. Rajendra Prasad (født 3. desember 1884, død 28. februar 1963) var den første presidenten i Republikken India. Han var uavhengighetsaktivist og arbeidet som leder av Indias Nasjonale Kongress. Etter at India ble republikk i 1950 ble han valgt til president i India. Som første president var han selvstendig og han var uvillig til å la statsministeren eller partiet å tilrive seg hans konstitusjonelle privilegier. Han ble etter at presidentperioden han var over tildelt Bharat Ratna som er landets høyeste sivile utmerkelser. DanmarkDenmark. "DanmarkDenmark" er Nephews sjette album og fjerde studioalbum. Albumet ble sluppet på den danske grunnlovsdagen, 5. juni 2009. Første single fra albumet var låten «007 Is Also Gonna Die». 07.07.07. "07.07.07" er Nephews femte album og andre livealbum. Albumet ble innspilt 7. juli 2007 på Roskilde-festivalen, og gitt ut på dagen fire måneder senere. Denis Pankratov. Denis Vladimirovitsj Pankratov (russisk:; født 4. juli 1974 i Volgograd) er en russisk tidligere svømmer som under sommer-OL 1996 i Atlanta vant to gull på 100- og 200 m butterfly og sølv på 4×100 m medley stafett. Pankratov har i tillegg én gull, tre sølv og én bronse fra langbane- og kortbane-VM, samt fem gull og én sølv fra langbane-EM. Pankratov ble i 1995 og 1996 kåret til både "Årets svømmer i verden" og "Årets svømmer i Europa" av magasinet "Swimming World Magazine". Marcel de Wolf. Marcel de Wolf eller Marcel Dewolff (født 19. september 1919) er en tidligere fransk turner. Han var med på det franske laget som fikk bronse i lagkonkurransen ved VM i 1950. Han deltok også ved OL i 1948 og 1952. Her fikk det franske laget hhv. 4. og 12. plass. I 1948 fikk han 35. plass i bøylehest som beste resultat individuelt. Sammenlagt kom han på 36. plass. I 1952 kom han på 145. plass sammenlagt. Haugesund Mekaniske Verksted. Haugesund Mekaniske Verksted (HMV) ble i 1900 etablert som skipsverft i indre havn i Haugesund. Verftet flyttet i 1912 til vestsiden av Risøy. Fra 1970-årene har virksomheten konsentrert om offshorearbeider som bygging av moduler, samt reparasjoner av skip og olje- og gassplattformer. Haugesund Mekaniske Verksted er byens største arbeidsplass og eies idag av Aibel AS. Barentshav-klassen. Barentshav-klassen er en klasse kystvaktskip. Fartøyene blir bygget etter spesifikasjon fra Forsvaret og blir deretter leid inn fra Remøy Managment for 15 år. Vitenskapsåret 1800. Vitenskapsåret 1800 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1800. Nikkesmelle. Nikkesmelle ("Silene nutans") er en to- eller flerårig plante i nellikfamilien. Planten har mange hvite, "nikkende" blomster med tre grifler. Nikkesmelle har en smalere "blære" (beger) enn slektningen engsmelle. De nederste bladene er spadeformete, mens de øverste er lansettformet. Planten vokser på Østlandet, med spredte forekomster langs Sørlandskysten. Antallet nikkesmeller synes å ha gått tilbake de siste årene. Nikkesmelle pollineres av nattaktive insekter og derfor åpner blomsten seg først skikkelig om natta, om dagen er blomsten nikkende og kronbladene er krøllet sammen slik at blomsten ser vissen ut. Burmeser (katt). Burmeseren er en kjærlig og høylytt rasekatt. Den har kort silkemykt hår. Den ser kanskje liten ut, men er kompakt og tung i forhold til størrelsen. Som navnet sier kom burmeseren fra det fjerne østen på 1930-tallet. I dag finnes to hovedlinjer, den europeiske og den amerikanske. Burmeseren finnes i hovedfargene brun, blå, rød, sjokolade, creme, skilpadde. Pattijoki. Pattijoki er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen var finskspråklig. Pattijoki hadde innbyggere i 2001. Den 1. januar 2003 ble Pattijoki kommune slått sammen med Brahestad by. Raymond Dot. Raymond Dot (født 20. desember 1926) er en tidligere fransk turner. Han representerte turnforeningen "Puteaux". Han var med på det franske laget som fikk bronse i lagkonkurransen ved VM i 1950. Individuelt fikk han i tillegg bronse i frittstående og skranke. I frittstående var han bare 0,05 poeng fra gullet, som sveitsiske Ernst Gebendinger og Josef Stalder delte. Han deltok også ved OL i 1948, 1952 og 1956. I 1948, 21 år gammel, fikk han tre fjerdeplasser; det franske laget kom på 4. plass i lagkonkurransen, og individuelt fikk han 4. plass i både frittstående og svingstang. Ved turn-EM 1955 kom han på 7. plass sammenlagt, og ble Frankrikes beste utøver ved dette EM. På nasjonalt nivå har han fire franske mesterskap: i 1950, 1951, 1953 og 1954. Seiersrekken hans ble brutt av André Weingand i 1952 Ketalaks. Ketalaks ("Oncorhynchus keta"), som også kalles hundelaks, er en laksefisk i slekten stillehavslaks. Den lever hovedsakelig i Beringhavet og den nordligste delen av Stillehavet. Opprinnelig fantes den bare i Stillehavet, men den har også blitt satt ut andre steder, blant annet i norske farvann. Den kan bli opp til 1 m lang og veie 15 kg. Benevnelsen "hundelaks" har den fått på grunn av sine hundelignende tenner. Krossved. Krossved (vitenskapelig navn "Viburnum opulus") er en to- eller flerårig busk i moskusurtfamilien. Den kan bli 3-5 meter høy. Det er de små hvite blomstene i midten som setter frukt, de store ytterst er sterile. Krossved har røde steinfrukter. Hele planten er giftig. Bladene ligner lønneblad, og de får en fin, rød høstfarge. Busken sprer seg ofte med rotskudd og rotslående grener. Busken vokser vilt opp til Nordland. Det vitenskapelige navnet Viburnum opulus er det gamle romerske navnet på busken. Vulviktunnelen. Vulviktunnelen er en vegtunnel på riksvei 70 i Tingvoll kommune i Møre og Romsdal. Tunnelen er 250 m lang. Kansdaltunnelen. Kansdaltunnelen er en 190 meter lang veitunnel på riksvei 70 i Tingvoll kommune i Møre og Romsdal. Gyltunnelen. Gyltunnelen er en 1 040 m lang veitunnel på riksvei 70 i Tingvoll kommune i Møre og Romsdal. Saloinen. Saloinen (før 1913: "Salo") er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen var finskspråklig. Saloinen hadde innbyggere i 1970. Salo var fra gammelt av en kjent havn og markedsplass hvor Per Brahe i 1649 grunnla en by som først ble kalt "Salo by", men som fra 1652 ble kalt Brahestad. Saloinen ligger sør for Brahestad, og kommunen ble slått sammen med Brahestad i 1973. Blålyng. Blålyng (vitenskapelig navn "Phyllodoce caerulea") er en plante i Lyngfamilien. Det vitenskapelige navnet har den fått fra gresk mytologi – Phyllodoce var en sjønymfe. Planten har rødfiolette blomster som etter hvert går mer over i blått (caeruleus betyr mørkeblå). Den blomstrer i juni-juli, og produserer frøkapsler. Bladene er smale og vintergrønne. Blålyng vokser i fjelltraktene i sør og helt ned til fjæra ved Nordkapp. Lucien Masset. Lucien Masset (født 11. mai 1911) er en tidligere fransk turner. Han representerte turnforeningen "Lyon". Han var med på det franske laget som fikk bronse i lagkonkurransen ved VM i 1950. Han deltok også ved OL i 1936 og 1948. Her fikk det franske laget hhv 8. plass og 4. plass. Individuelt fikk han 21. plass i frittstående i 1936, mens han i 1948 fikk 20. plass i frittstående og 11. plass i svingstang. På nasjonalt nivå har han tre franske mesterskap: i 1936, 1937 og 1938. Akersvannet. Akersvannet er en næringsrik innsjø på kommunegrensen mellom Stokke og Tønsberg i Vestfold. Vannet ligger i et område som er fuglereservat, noe som fører til visse restriksjoner for ferdsel. Vannet huser en rekke fiskearter, som gjørs, gjedde, abbor, ål, vederbuk, brasme, og sørv. Vannet er særlig kjent for sine storvokste gjedder, og forekomsten av gjørs. Vannet har ifølge NVEs innsjødatabase et areal på 2,3994 km² og ligger 16 meter over havet. Oulujoki (kommune). Oulujoki er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen var finskspråklig. Oulujoki hadde innbyggere i 1963. I 1965 ble størstedelen av Oulujoki kommune slått sammen med Uleåborg. De øvrige delene av kommunen ble delt mellom kommunene Haukipudas, Kempele, Kiiminki, Oulunsalo, Tyrnävä, Utajärvi og Ylikiiminki. Henriette Nilsen. Henriette Nilsen (født 4. mai 1981) er en norsk illustratør og grafisk designer. Henriette Nilsen er utdannet i Visuell kommunikasjon ved Kunsthøyskolen i Oslo i perioden 2005-2008. Hun jobber hovedsakelig digitalt med enkle, stramme former og lekne figurer i en grafisk flatestil. Hun har gitt ut småbarnsbøkene "Hva liker Muskatt?", som ble med i BLA-kampanjen i 2009, og "Hva gjør Pepsi?" (2010). Henriette Nilsen bor og arbeider i Kragerø. Midtveien. Midtveien (1-31, 2-28) er en vei i bydel Bjerke. Veien ligger på Risløkka i Oslo. Den strekker seg fra Oreliveien til Brobekkveien. Midtveien har en lengde på 632 meter. I Midtveien ligger Sverre Refstads plass en opparbeidet leke- og fotballplass. Temmes. Temmes er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen var finskspråklig. Temmes hadde innbyggere i 1997. I 2001 ble størstedelen av Temmes kommune slått sammen med Tyrnävä. De øvrige delene av kommunen ble delt mellom Limingo, Lumijoki og Rantsila. Konjunkturledighet. Konjunkturledighet har man når etterspørselen i markedet går ned på grunn av lavkonjunktur i økonomien, i Norge og/eller i utlandet. Lav etterspørsel medfører at produksjonen går ned. Behovet for arbeidskraft blir mindre, og arbeidsledigheten øker. Vitenskapsåret 1801. Vitenskapsåret 1801 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1801. Vitenskapsåret 1802. Vitenskapsåret 1802 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1802. Thomas Nashe. Thomas Nashe (November 1567 – ca. 1601) var en engelsk skribent av pamfletter, satiriker, dramatiker og poet i elisabethansk tid. Han var sønn av presten William Nashe og hans hustru Margaret (døpt Witchingham). Liv og karriere. Svært lite er kjent om Nashes liv. Han ble døpt i Lowestoft i Suffolk hvor hans far var kapellan. Familien flyttet til West Harling, i nærheten av Thetford i 1573, etter at hans far ble belønnet med en stilling ved kirken All Saints der. En gang rundt 1581 begynte Nashe ved John's College i University of Cambridge som student og stipendiat, og fikk sin universitetsgrad der i 1586. Fra referanser i hans egne polemikker og de til andre synes det ikke ut som om ham oppnådde en "Master of Arts" der. De fleste av hans biografer er enige om at han forlot universitet sommeren 1588 ettersom hans navn opptrer i en liste over studenter som fulgte filosofiforelesninger det året. Hans grunner for å slutte som student er uklare; hans far hadde dødd året forut, men Richard Lichfield hevdet ondskapsfullt at Nashe hadde flyktet fra mulig forvisning grunnet hans rolle i "Terminus et non terminus", en av de sluskete studentdramaene som var populære på denne tiden. En del år senere skrev William Covell i "Polimanteia" at Cambridge «hadde vært uvennlig til en [dvs Nashe] ved å avvenne ham før hans tid». Nashe selv hevdet i "I Have With You to Saffron-Walden" (1596) at han "kunne" ha blitt medlem ("fellow") ved universitet om han så hadde ønsket. Nashe flyttet deretter til London og begynte sin litterære karriere for betaling. For resten av hans gjenværende liv var han opptatt av to bekymringer: å finne en passende patron og delta i litterære kontroverser, den mest kjente var med Gabriel og dennes yngre bror Richard Harvey. Nashe kom til London med kun ett skrift, en øvelse i sirlig språk ("eufemisme"); "The Anatomy of Absurdity". Hans første opptreden trykk var imidlertid hans forord til Robert Greenes "Menaphon", som tilbyr en kort definisjon på kunst og en oversikt over samtidens litteratur. Etter denne og utgivelsen av hans "Anatomy of Absurdity" ble trukket inn i kontroversen med Martin Marprelate på biskopenes side. Som med andre forfattere i denne striden er det vanskelig å avgjøre Nashes andel. Han ble formelt kreditert med tre «pasquil» (småskrifter) i 1589–1590 som senere ble inkludert i R. B. McKerrows standardutgave av Nashes verker: imidlertid har McKerrow selv argumentert heftig "imot" at disse skriftene faktisk var skrevet av Nashe. Det anti-martinistiske "An Almond for a Parrot" (1590), tilsynelatende kreditert til en «Cutbert Curry-knave», er nå allment anerkjent som skrevet av Nashe, skjønt dets forfatterer hevder humoristisk i dedikasjonen til komikeren William Kempe å ha møtt harlekin i Bergamo da han var på veg tilbake fra en reise i Venezia sommeren 1589. Imidlertid er det ingen bevis på at Nashe noen gang hadde tid eller midler til å reise utenlands, og han har ikke referert til Venezia noen andre steder i sine skrifter. I 1590 bidro han med et forord til en ulisensiert utgave av Philip Sidneys "Astrophel og Stella" (som Sidney skrev i 1581), men denne utgaven ble trukket tilbake og den autoriserte utgaven som kom året etter fjernet Nashes forord. En gang tidlig på 1590-tallet skrev Nashe et erotisk dikt, "The Choice of Valentines", muligens for den private sirkelen til Ferdinando Stanley, 5. jarl av Derby (den gang kjent som Lord Strange). Dette sirkulerte kun i manuskriptform og beskrev besøket til en ung mann mann ved navn "Tomalin" til et bordell hvor hans venninne Frances ("Frankie") var ansatt. Etter å ha betalt ti gullstykker for hennes tjenester finner Tomalin beskjemmet at kun ved å løfte på hennes skjørt er nok til at han mister ereksjonen. Hun fortsatte dog i å oppildne ham og de ligger sammen, men til hennes skuffelse får han orgasme før henne. Frankie beslutter deretter ta saken i egne hender, derav den uformelle tittelen som diktet er kjent for, «Nashes dildo». Diktet ble skarpt kritisert for sin uanstendighet av samtidige forfattere som Joseph Hall og John Davies av Hereford, skjønt Nashe hadde forsøkt å unngå kritikk ved å plassere diktet i tradisjonen av klassisk erotikk: «Yet Ovid's wanton muse did not offend», eller på norsk: «Dog fornærmet Ovids lettsindige muse ingen». Hans vennskap med Greene trakk Nashe inn i Harvey-kotroversen. I 1590 klaget astrologen Richard Harvey i epistelen "Theological Discourse of the Lamb of God" på de anti-martinistiske pamflettforfatterne generelt, særlig Martin Marprelate og John Lyly, men tok også hugg mot Nashes forord til "Menaphon". Nashe var overbevist på grunnlag av skrivestil at det var Gabriel Harvey, ikke dennes yngre bror Richard Harvey, som var den virkelige forfatter av epistelen. "I Have with you to Saffron Walden" (1596) anklaget han offentlig Gabriel Harvey for å ha skrevet den. Utgivelsen av epistelen tjente også som grunnlag for Nashes angrep på Richard Harvey i "Pierce Penilesse". To år senere, Greenes "A Quip for an Upstart Courtier" inneholdt et avsnitt om «rope makes», taumakere, var opplagt en referanse til brødrene Harvey (deres far var taumaker). Avsnittet, som ble fjernet fra påfølgende utgaver, kan ha vært skrevet av Nashe. Etter at Harvey hånte Greens død i skriftet "Four Letters" skrev Nashe "Strange News" (1593) Nashe forsøkte å komme med en unnskyldning i forordet til "Christ's Tears Over Jerusalem" (1593), men da Gabriel Harveys "Pierces Supererogation" kom ut kort tid etter ble han fornærmet på nytt. Han svarte med "I Have With You to Saffron-Walden" (som nevnt over) med et mulig sardonisk dedikasjon til Richard Lichfield, en frisør i Cambridge. Harvey utga intet svar, men Lichfield svarte med en avhandling kalt "The Trimming of Thomas Nash gentleman" (1597). Denne pamfletten inneholdt også et grovt portrett i tresnitt av Nashe som viste en mann i fengselsklær og i lenker. Samtidig med denne pågående striden skrev Nashe sine mer kjente verker. Mens han oppholdt seg i husholdningen til erkebiskop John Whitgift i Croyden i oktober 1592 skrev han et underholdende teaterstykke kalt for "Summer's Last Will and Testament", en «vise» med en del likheter til en maskerade. I korthet beskrev handlingen Sommerens død som følte seg døende, overså framføringen til sine tidligere tjenere og til slutt gir kronen videre til Høsten. Skuespillet ble først utgitt i 1600. I 1593 utga Nashe en pamflett dedikert til lady Elizabeth Carey kalt for "Christ's Tears Over Jerusalem". Til tross for verkets tilsynelatende hengivende vesen inneholdt det satirisk materiale som fornærmet Londons kommunale autoriteter og han ble for en tid satt i fengsel i Newgate. Mellomkomsten til lady Elizabeths ektemann George Carey, 2. baron Hunsdon, sørget for at han ble løslatt. I 1597, etter stykket "The Isle of Dogs", som ble skrevet sammen Ben Jonson, ble undertrykt av sensuren, ble Jonson fengslet, men Nashe klarte å unnslippe ved å flykte på landet. Han forble der en del tid i Great Yarmouth før han kom tilbake til London. Nashe levde fortsatt i 1599 da hans siste kjente verk, "Nashes Lenten Stuffe", ble utgitt, og han var død ved 1601, da han ble minnet i et latinsk dikt kalt "Affaniae" av Charles Fitzgeoffrey. Den nøyaktige datoen for hans død er usikker. Kronologi for Nashes verker. Han er også kreditert for det erotiske diktet "The Choice of Valentines" og hans navn opptrer på tittelsiden av Christopher Marlowes "Dido, dronning av Kartago" ("Dido, Queen of Carthage"), skjønt det er usikkert om hva Nashes bidrag eventuelt var. En del utgaver av dette stykket, fortsatt bevart på 1700-tallet, men i dag beklageligvis gått tapt, inneholdt minnevers om Marlowe skrevet av Nashe som var en venn av den store dramatikeren. Kasper Salin-prisen. Kasper Salin-prisen (svensk: Kasper Salin-priset) er en svensk arkitekturpris som deles ut av Sveriges Arkitekter. Prisen ble delt ut første gang i 1962 og er den mest prestisjetunge arkitekturprisen i Sverige. Prisen deles ut hvert år til et svensk byggverk eller gruppe av bygninger av høy arkitektonisk klasse. Prisen er oppkalt etter arkitekt Kasper Salin (1856–1919) som var byarkitekt i Stockholm. Den ble innstiftet på grunnlag av en hvilende donasjon fra Salin. Prisen deles ut til byggverket og består av et bronsrelieff utformet av arkitekt Bengt Lindroos, som festes på bygningen. Kopier av prisen gis til byggherren og arkitekten. Juletræet (årsskrift). a> (1812–1885) fotografert av Frederik Klem i Christiania. Juletræet er et årsskrift som Peter Christen Asbjørnsen utga i årene 1850, 1851, 1852 og 1866. Det var også planer om å følge opp serien med nye utgaver både i 1867 og 1868, men dette ble det aldri noe av. I stedet viet Asbjørnsen seg til å utgi nye samlinger av Norske Folke-Eventyr, og til gjenutgivelser av Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn. I 2008 tok derimot Asbjørnsenselskapet opp virksomheten med å utgi "Juletræet" som sitt årsskrift. Vitenskapsåret 1803. Vitenskapsåret 1803 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1803. Tjostolv Moland. Tjostolv Moland (født 28. februar 1981) er en norsk reserveoffiser og forretningsmann, som grunnla sikkerhetsselskapet SIG-Uganda. Han var fenrik i Garden og Telemark bataljon, og har siden arbeidet i Afrika sammen med vennen Joshua French. French og Moland ble kjent i 2009 da de ble anklaget for drap og spionasje i Den demokratiske republikken Kongo. I 2010 ble Moland dømt til døden for drapet på Abedi Kasongo. Ettersom dødsdommer ikke lenger fullbyrdes i Kongo, er dommen i realiteten en livsvarig fengselsstraff. Han har siden sonet straffen i ulike fengsler i Kongo. Vitenskapsåret 1804. Vitenskapsåret 1804 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1804. Vitenskapsåret 1805. Vitenskapsåret 1805 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1805. Vitenskapsåret 1806. Vitenskapsåret 1806 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1806. Formelsamling. En formelsamling er i dagligtale referert til en trykket samling med anvendte formler som er vanskelig å huske. Det finnes formelsamlinger som omfatter fysikk, kjemi og matematikk, og sogar utgis det også formelsamlinger som omhandler spesifikke matematiske grener som f.eks. økonomi. I tillegg til å formler inneholder en formelsamling gjerne også andre lignende opplysninger som periodesystemet eller matematiske konstanter som pi. I de noen sammenhenger er det tillatt å benytte formelsamling ved avleggelse av eksamen. Tracy Caulkins. Tracy Anne Caulkins Stockwell (født 11. januar 1963 i Winona) er en amerikansk tidligere svømmer som under sommer-OL 1984 i Los Angeles vant tre gullmedaljer på 200- og 400 m medley og 4×100 m medley stafett. Hun har i tillegg fem gull, én sølv og to bronse fra VM, seks gull og tre sølv fra Panamerikanske leker, samt tre gull fra Sommeruniversiaden. Caulkins har også mottatt Order of Australia. Vitenskapsåret 1807. Vitenskapsåret 1807 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1807. Anders Kregnes Hansen. Anders Kregnes Hansen (født 14. april 1983 i Melhus i Sør-Trøndelag) er en norsk utøvende musiker og har studert utøvende klassisk slagverk ved Norges Musikkhøgskole med Bachelor-eksamen i 2007. Tar nå Masterstudie samme sted. Anders Kregnes Hansen spiller med de fleste orkestre i Norge, blant andre KORK og Operaorkesteret, ved siden av utvikling og gjennomføring av egne prosjekter. Thomas Kind Bendiksen. Thomas Kind Bendiksen (født 8. august 1989) er en norsk fotballspiller som spiller for Tromsø. Han kom 3. januar til Tromsø fra den skotske toppklubben Rangers FC. Han er midtbanespiller, og har også kamper for det norske U19-landslaget. Moderklubben hans er Harstad IL. Vitenskapsåret 1808. Vitenskapsåret 1808 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1808. Hendelser. Bilder av atomer og molekyler fra Daltons "New System of Chemical Philosophy". Vitenskapsåret 1809. Vitenskapsåret 1809 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1809. Vitenskapsåret 1810. Vitenskapsåret 1810 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1810. Akersberg gruver. a> til byens gater. Nord for kirken ligger det store bindingsverkshuset over ølkjellerne til Ytteborgs bryggeri, anlagt i 1843. Ølkjellerne, som fremdeles eksisterer, har intet med sølvgruvene å gjøre. Akersbergs gruver var en nedlagt sølvgruve i fjellknausen øst for Gamle Aker kirke ned mot Maridalsveien. Her finnes fremdeles synlige rester etter sølvgruvene i form av fjellveggen som avgrenser kirkegården mot øst, og en eller flere stoller. Man mener dette er landets eldste gruve. I Historia Norvegiae, en liten Norges-historie skrevet på latin i 1170-årene, omtales en gruve i Oslo, kalt «Dragehullene», som er rik på sølv. Det står: "Like ens er det ved byen Oslo en stor rikdom på sølv, men kraftig vannstrøm har nå stengt den for folk, så den ligger bortgjemt under berghamrene". Beskrivelsen passer godt på Akersberg gruve. Gruven var nedlagt allerede dengang, da den ikke kunne holdes tom for vann. Gruven det refereres til var antagelig i drift da Harald Hårdråde grunnla Oslo rundt 1050. Ifølge sagnet hviler Gamle Aker kirke på 4 stolper av gull, og mellom disse svømmer ender av gull rundt i en dam. I dammen befinner det seg en skatt, og denne voktes av en drage. Tidvis står det damp av svovel ut av hulen, fra den sovende dragen. Folk mente at gruvegangene egentlig var gravd av denne dragen. Gruven ble drevet av tyske bergverksfolk i perioden 1520-38. Sølvet ble utvunnet rett ved siden av gruven, fra blyglans og kobberkis. Prøvene ble varmet opp til svovelet unnslapp som gass. Ved videre oppvarming smeltet sølv og de andre metallene slik at de kunne skilles fra hverandre. De første sikre opplysningene om de gamle sølvgruvene får vi først i 1579, da en tysk bergmann på reise i Norge meldte til Kongen at han var kommet over noen gamle nedlagte gruver under Gamle Aker kirke. På berghaldene (tipphaugene) hadde han funnet prøver med blyglans som var rike på sølv. Kongen ble meget interessert og ba bergmannen begynne å gjøre gruvene klare til drift. Man begynte å lense og fortørre en av gruvene, og den 13. februar 1581 ble det meldt at gruven var blitt lenset for vann til 20 lagter (40 meter), og at det fremdeles var 3 favner igjen til bunnen. Men siden man ikke hadde støtt på drivverdig malm, fant man ingen grunn til å fortsette arbeidet. I samme melding nevnes det en tilsvarende gruve like ved, men på grunn av det dårlige resultatet ble det ikke arbeidet noe med den. Disse gruvene som allerede i 1579 var gamle, var vel 46 meter dype, og det vil si at de gikk ned under havnivået i Oslofjorden. Derfor må det ha vært kyndige folk som ledet arbeidet, for det største problemet den gang gruvedriften begynte var nettopp å holde gruvene fri for vann. Disse gruvene ble det aldri mer gjort noe med. Akersberg gruve har ikke blitt drevet etter 1610. «Dragehullene» vises på eldre kart over Bymarken som en dyp kløft i fjellknausen øst for kirken, parallell med Maridalsveien. Kløften var resultatet av at sølvholdig blyglans i diabas-gangen gjennom knausen var blitt sprengt ut ved gruvedriften. (Se nedenfor). Fra denne kløften gikk det stoller inn i fjellveggen både mot øst og vest, antagelig sprengt ut under leting etter nye drivverdige forekomster. På 1800-tallet ble det antagelig brutt stein til brolegning i byens gater i denne kløften. Diabas fra denne og andre ganger i kambrosilur-sedimentene som danner mesteparten av fjellgrunnen i Oslo-området egnet seg til brolegning på grunn av hardhet og slitestyrke. Det som var tilbake av fjellet øst for denne kløften ble sprengt vekk tidlig på 1900-tallet da Asola sjokoladefabrikk ble oppført på tomten Akersbakken 10. I årene 1908 til 1910 ble det tatt ut fyllmasse til kaianlegg fra gruvene, og da man begynte å sprenge, dukket det opp stoller (tuneller) og synker (loddrette sjakter) fra den gamle gruvedriften. Dessverre ble de sprengt vekk, og det ble ikke gjort noe for å bevare dem eller laget noe kart over området. En av de gamle stollene ble i 1975 påtruffet under sprengningsarbeider for nybygg ved Maridalsveien. Den ble undersøkt, oppmålt og deretter forseglet, og er som del av et gruveanlegg fra middelalderen automatisk fredet etter kulturminneloven. Geologien under kirken. En mørk steinsmelte fra Oslo-riften har trengt inn i en nordøst-sørvestgående spalte i kambrosilur-sedimentene ved Gamle Aker kirke. Denne danner en noen meter bred, mørk og finkornig gangbergart: diabas. Metallrike løsninger har sirkulert og blitt felt ut i sprekker i diabasgangen, som sinkblende, svovelkis og sølvholdig blyglans. Sinkblende er i store mengder, mens blyglans er mer sjeldent. Alt sølvet er tatt ut av forekomsten. Disse metallholdige løsningene kan stamme fra en granitt som ligger i dypet under Akersberg gruve og som trengte inn i jordskorpen da Oslo-riften var aktiv. Andre mener at varmen fra steinsmelter med granitt i dypet satte igang en sirkulasjon av metallholdige væsker i kambrosilur-sedimentene og at metallene kommer fra disse sedimentene. I Oslofeltet finnes flere diabasganger av samme type som i Akersberget, blant andre Wergelandsgrotten og en gang langs østsiden av Geitmyrsveien ved St. Hanshaugen. De fleste ble brukt til å bryte diabas eller grønnstein til brolegning av byens gater fra 1840-årene til ca. 1870. Vidar Bahus. Vidar Bahus (født 5. juni 1965) er en norsk tidligere fotballspiller som spilte keeper på flere forskjellige lag i Hordaland. Han er fra Os i Hordaland og ble for sine prestasjoner ofte kalt "Trollmannen fra Os". Vidar Bahus startet sin fotballkarriere i Os Turn Fotball og fikk til Fyllingen Fotball i 1988 hvor han ble en av klubbens mest populære spillere. Han tilskrives mye ære for at klubben rykket opp til det øverste nivået foran 1990-sesongen. Bahus spilte i perioden 1995 til 1999 i Brann og fikk totalt 55 seriekamper, 14 cupkamper og 9 europacupkamper. Høydepunktet i hans karriere var utvilsomt møtene med Liverpool FC i kvartfinalen i UEFAs cupvinnercup 1997. Han var da ikke klubbens førstevalg på keeperplassen, men en tabbe av klubbdirektøren gjorde at midtbanespiller Jan Ove Pedersen og keeper Birkir Kristinsson manglet de nødvendige formaliteter for å være spilleberettiget til disse oppgjørene. Han ble på forhånd utpekt som Branns svakeste punkt av engelsk presse, og særlig ble det harselert med at han på tidspunktet han ble hentet til Brann jobbet som bussjåfør. I 1990 spilte Fyllingen cupfinale etter å ha slått Brann i kvartfinalen. Med Bahus i mål tapte de 5-1 mot Rosenborg. I 1995 opplevde han igjen å tape en cupfinale for Rosenborg, denne gangen som brannspiller. I 1997 tok han sølv i serien med Brann. Etter å ha lagt opp som fotballspiller har Bahus fortsatt som trener for juniorlaget i moderklubben Os Turn Fotball. KNVB-cupen. KNVB-cupen er det viktigste cupmesterskapet i nederlandsk fotball. Den første finalen ble spilt i 1899. Finalen spilles vanligvis på De Kuip i Rotterdam. Tragant. Tragant eller dragant er en slags gummi som flyter ut gjennom sprekker og sår hos busker av slekten Astragalus, erteblomstfamilien, som hovedsakelig vokser i Iran og Lilleasia. Den ble tidligere brukt som fortykningsmiddel blant annet i farger og bakverk. Tragant er i dag å finne i oppskrifter for peppermyntedrops og marsipan, og gir en smidigere deig. Trandum utlendingsinternat. Politiets utlendingsinternat på Trandum er Norges eneste lukkede forvaringssenter for immigranter, også kallt asylfengsel. (se på engelsk). Her kan utenlandske statsborgere holdes innesperret, i hovedsak fordi de skal tvangsutsendes fra landet eller i forbindelse med å avgjøre persons identitet. Forvaringssenteret ligger like nord for Oslo Gardermoens østre rullebane i Ullensaker kommune, Akershus og drives av Politiets utlendingsenhet. Det er ikke riktig, i juridisk forstand, å kalle slike forvaringssentre for fengsler i og med at status for de forvarede ikke handler om kriminalitet. Internater av denne typen er å betrakte som leire hvor unntakstilstand er blitt normen, alminnelig lov, borgerrettigheter og så videre er på leirterritoriet suspendert. Det som er det springende punkt er hvorvidt det er rettsapparatet eller Kongen (Kongen i Statsråd, det vil si suverenen) som bestemmer hvem som skal interneres. Utlendingsloven §37d, siste ledd markerer gråsonen, åpningen for irregulære unntaksbestemmelser fra statens side. Historie. Trandum leir var en militærleir opprettet i 1914. Da leiren ble nedlagt ved utbygging av rullebanen på Gardermoen lufthavn ble deler av bebyggelsen revet, mens en av militærkassernene ble omgjort til asylmottak. Det ble drevet ordinært asylmottak på trandum mellom 1998 og 2000. Snarøyveien internat ved Fornebu flyplass ble våren 2000 flyttet til den tidligere militærkasernen, omkranset av piggtrådgjerder. Trandum utlendingsinternat ble overtatt av Politiets utlendingsenhet 1. juli 2004 og etablert med nye bestemmelser etter ønske fra regjeringen om å skille de fengslede etter utlendingsloven fra vareteksfengslede for straffelovbrudd. Internering av asylsøkere. Trandum utlendingsinternat er hjemlet i utlendingsloven § 37d. Utlendingsloven tillater fengsling av endelig avviste asylsøkere i tilfeller hvor deres identitet trekkes i tvil eller de ikke frivillig forlater landet. Normalt skal utlendingen da anbringes i et utlendingsinternat. Før 2006 var det også frivillig innlosjerte på internatet. Utlendingene på utlendingsinternatet er etter dette enten pågrepet (arrestasjon) eller varetektsfengslet (etter fengslingsvedtak i tingretten, hvis politiet ønsker å holde personen mer enn et par dager). I hovedsak dreier det seg om personer som er fengslet i forbindelse med uttransportering. Samlet interneringstid skal ikke overstige mer enn 12 uker, om ikke "særlige grunner foreligger" ifølge utlendingsloven. Gjennomsnittlig interneringstid på Trandum er 3–4 dager, og fengselet har kapasitet til 200 fanger/internerte. Organisering. Utlendingsinternatet på Trandum er drevet av Politiets utlendingsenhet, og underlagt transittavdelingen i PU. I 2004 ble arrestforvaring og daglig drift av fengselet satt ut på anbud, og en fleksibel kontrakt ble inngått med Falck Norge AS. Ordningen med innleide vektere ble avviklet i 2007. Utlendingsinternatet driftes i dag av om lag 70 sivilt ansatte transportledsagere med begrenset politimyndighet. Fengslingsforhold. De innsatte på Trandum har langt dårligere fengslingsforhold enn det som er standard i norske fengsler. I 2006 ble Norge kritisert av Europarådets torturkomité etter besøk på utlendingsinternatet. Også FNs torturkomitè, Sivilombudsmannen og flere flyktning- og menneskerettighetsorganisasjoner har kritisert fengslingsforholdene. Retur til utrygge land. En gruppe aktivister fra Støttenettverket for afghanske asylsøkere aksjonerte 7 juli 2006 mot utsendelsen av to afghanske asylsøkere til Kabul via Trandum. Aksjonistene blokkerte portene på fengselet med biler, og hindret politiets utlendingsenhet i å gjennomføre utsendelsene. Etter flere timer ble 15 aktivister arrestert, og afghanerne returnert. Pstereofestivalen. Pstereo er en musikkfestival som arrangeres på Marinen i Trondheim hvert år i august. Festivalen ble første gang arrangert i 2007. Navnet "Pstereo" er hentet fra DumDum Boys' album med samme navn. Festivalen har hovedfokus på musikksjangrene elektronika, pop og rock, og ved siden av musikken fokuserer de på miljøbevissthet. Pstereo hadde 17 500 besøkende i 2009. I 2012 arrangeres festivalen 17. og 18. august. Ekranoplan. Ekranoplan er betegnelsen på flylignende luftfartøyer som, ved å bevege seg få meter over havflaten eller jevne flater på landjorden, er i stand til å utnytte bakkeeffekten. Ekranoplanet er faktisk ifølge den internasjonale maritime organisasjon (IMO), blitt klassifisert som et skip. Qiu Xiaolong. Qiu Xiaolong (kinesisk: 裘小龙, født i 1953 i Shanghai i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk lyriker og forfatter som har utgivelser på engelsk som er blitt oversatt til kinesisk. Han bor (2010) i St. Louis i USA. Under Kulturrevolusjonen unngikk han å bli sendt ut til landsbygda på grunn av sykdom. Han lærte seg engelsk på egen hånd uten tilgang til lærebøker, men ved å sammenligne Mao-sitater på kinesisk og engelsk. I 1976, da Kulturrevolusjonen var over, kunne han begynne formelle engelskstudier og litteraturvitenskaplige studier. Han oversatte dikt av T.S. Eliot og amerikanske kriminalromaner av for eksempel Raymond Chandler og Ruth Rendell til kinesisk. Et stipend fra Ford Foundation gjorde det mulig for ham å reise for studier til USA i 1989. Etter massakren på Den himmelske freds plass i 1989 bestemte han seg for ikke å vende tilbake til Kina. Men han har senere vært på besøk i hjemlandet. Han er hovedsakelig kjent for sine kriminalromaner med handling i Shanghai. Bøker som er blitt oversatt til norsk er I 2009 ble den engelske boka "The Mao Case" utgitt. Michel Mathiot. Raymond Dot (født 23. august 1926 i Besançon) er en tidligere fransk turner. Han representerte turnforeningen "Besançon". Han var med på det franske laget som fikk bronse i lagkonkurransen ved VM i 1950. Han deltok også ved OL i 1948, 1952, 1956 og 1960. I 1948, da han var 21 år gammel, kom det franske laget på 4. plass i lagkonkurransen, og individuelt fikk han 10. plass i frittstående og 14. plass i skranke som beste individuelle resultater. Sammenlagt kom han på 22. plass. Han gjorde ikke like godt i de tre andre olympiadene, og fikk hhv. 51., 40. og 83. plass sammenlagt. Ved turn-EM 1955 kom han på 8. plass sammenlagt, og ble Frankrikes nest beste utøver ved dette EM. Raymond Dot ble beste franskmann med 7. plass. På nasjonalt nivå har han to franske mesterskap: i 1955 og 1956. André Weingand. André Weingand (født 14. mars 1914) er en tidligere fransk turner. Han representerte turnforeningen "Toulon". Han var med på det franske laget som fikk bronse i lagkonkurransen ved VM i 1950. Han deltok også ved OL i 1948 og 1952, da han var hhv. 33 og 37 år gammel. I 1948 kom det franske laget på 4. plass i lagkonkurransen, og individuelt fikk han 14. plass i ringer og 20. plass i svingstang som beste individuelle resultater. Sammenlagt kom han på 25. plass. Han gjorde ikke like godt i olympiaden i 1952, og fikk her 86. plass sammenlagt. Det franske laget fikk her 12. plass i lagkonkurransen. På nasjonalt nivå har han ett franske mesterskap: i 1952. Rypebær. Rypebær (vitenskapelig navn "Arctostaphylos alpinus") er en utpreget fjellplante i lyngfamilien. Planten blomstrer straks snøen har gått. Den har hvite, krukkeformete blomster. Bærene er steinfrukter, som først er grønne, så røde og til sist svarte. Bladene er først grønne, men blir som regel knall røde om høsten. Rypebær er ikke vintergrønn, men de gamle visne bladene henger på planten fram til neste vår. Artsnavnet (alpina eller alpinus) viser til at planten hører hjemme i alpine områder. Hanne Hagerup. Hanne Hagerup (født 1984) er en norsk barnebokforfatter fra Fredrikstad. Hun debuterte i 2005 med barneboka "Skummelt", samme år fikk hun Fredrikstad kommunes kulturstipend. Hun gikk på musikklinja på Gressvik videregående skole. Selv om hun hadde spilt fiolin fra hun var seks år, valgte hun å bytte bort det og ha sang som hovedinstrument. I 2004 kom hun inn på forfatterutdanningen i barne- og ungdomslitteratur. Pengene fra kulturstipendet, 25.000 kroner, brukte hun til researcharbeid i Sør-Afrika i forbindelse med at hun har hovedansvar for manus til en dramaserie for ungdom. Hun har vært med i Fredrikstad barne- og ungdomsteater fra hun var seks år og har også forsøkt seg på teaterregi, blant annet på Universitetet i Melbourne, Nationaltheateret og St.Croix. Øystein Sundes beste. "Øystein Sundes beste" er et samlealbum med Øystein Sunde, utgitt i 1977. Nærbilde av Øystein Sunde. "Nærbilde av Øystein Sunde" er et samlealbum gitt ut av Øystein Sunde i 1980."Nærbilde av Øystein Sunde" er en "hemmelig" utgivelse utgitt av Philips i 1980. Den ble kun utgitt på kasett Øystein Sunde i boks. "Øystein Sunde i boks" er et samlealbum gitt ut av Øystein Sunde i 1985. Bob Saget. Robert «Bob» Lane Saget (født 17. mai 1956 i Philadelphia i Pennsylvania, USA) er en amerikansk skuespiller, komiker og programleder. Han er mest kjent for sin rolle som Danny Tanner i TV-serien "Under samme tak" (1987 – 1995) og som programleder for "America's Funniest Home Videos" (1989 – 1997). Bob gjestet 20års jubileét til AFV høsten 2009 Podtsjerje. Podtsjerje (russisk: Подчерье) er ei elv i republikken Komi i Russland. Den er ei høyre sideelv til Petsjora. Elva er 178 km lang, og har etnedbørfelt på 2710 km². Den har utspring på vestsida av Nord-Ural og munner ut i Petsjora ved landsbyen Podtsjerje, rundt 15 kilometer nordøst for Vuktyl. Elva er frosset over fra november til mai. Skjærgårdsdoktoren. "Skjærgårdsdoktoren" (svensk: "Skärgårdsdoktorn") var en svensk dramaserie som ble regissert av Lars Bill Lundholm og produsert av Sveriges Television. Serien ble sendt i perioden 1997–2000 og besto av 18 episoder á 55 minutters varighet. "Skjærgårdsdoktoren" er planlagt filmatisert i 2010 med Rickard Petrelius som regissør. Handling. Serien følger den praktiserende lege Johan Steen (Samuel Fröler), som sammen med sin tenåringsdatter Wilma (Ebba Hultkvist) flytter til den fiktive øya Saltö i Stockholms skjærgård for å overta svigerfarens, Axel Holtmans, legepraksis. Johan Steens hustru og Wilmas mor har reist til Afrika for å arbeide for Leger uten grenser. På klinikken jobber også sykepleieren Berit, og i nærheten bor hennes bror, skjærgårdsoriginalen Sören Rapp. Noen av beboerne oppsøker gamle doktor Holtman når de ikke er tilfredse med Steens diganoser, hvilket betyr at Holtman triumferer overfor ham. Wilma er ensom, og blir mobbet på skolen. Johan forsøker å snakke med læreren, men det gjør kun problemet verre. Miljøvennlig transport. I løpet av de seneste tiårene har omfanget av transport økt kraftig i Norge og alle andre vestlige land. Økningen har vært sterk både for person- og godstransport. En tilsvarende økning vil trolig finne sted i de landene som idag karakteriseres som utviklingsland. Økning i transport har vært – og er – oppfattet som et gode, men det er stadig klarere at økningen også representerer et alvorlig miljøproblem. Denne erkjennelse har før til at det å fremme mer miljøvennlig transport i dag er et av hovedmålene i den nasjonale og internasjonale transportpolitikken. I denne artikkelen presenteres de viktigste drivskreftene bak økningen i transport og de viktigste strategiene for å fremme miljøvennlig transport. Fokus er på persontransport og utviklingen i Norge. Mange av drivkreftene og strategiene kan likevel også knyttes til godstransport og utviklingen i andre vestlige land. Det finnes i dag ingen enhetlig definisjon av begrepet "miljøvenlig transport". Det kan også reises innvendinger mot at noe strengt talt kan kalles miljøvennlig transport (bortsett fra å gå og sykle). Alle former for motorisert forflytning, innvendes det, vil medføre miljøproblemer og fortjener derfor ikke å kalles miljøvennlig. Likevel er det mulig å gjøre transporten mer miljøvennlig, eller rettere sagt: mindre miljøskadelig. Betegnelsen ”mindre miljøskadelig transport” er imidlertid så ubrukelig at det er vanlig å holde seg til det mer gangbare "miljøvennlig transport". Med dette mener vi alle former for løsninger, tiltak og virkemidler som gjør transport mer miljøvennlig enn det den er i dag. Persontransportens utvikling i Norge. I løpet av det forrige århundre endret folks transportvolum og -mønster seg vesentlig. For det første begynte stadig flere å reise, og ikke bare for å skaffe seg et levebrød, men også for å feriere. For det andre ble de motoriserte transportmidlene stadig mer utbredte – og da særlig bilen og flyet (vi skal heller ikke glemme godstransport som daglig frakter til oss det meste av det vi trenger, her fokuserer vi imidlertid på persontransport). For det tredje ble det etter hvert mer og mer klart at denne utviklingen også førte til store og alvorlige negative konsekvenser for miljøet, og det oppsto dermed et påtrengende behov for å rette opp i disse. Ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) økte motorisert transport av personer og varer i verden med en faktor hundre i løpet av forrige århundre. Til sammenlikning økte befolkningen med en faktor fire i samme periode. I Norge kan vi ikke vise til en like kraftig befolkningsvekst. Økningen i transport faller derimot godt sammen med vår egen (se figur 1). Ser vi på de motoriserte reisene, har daglig reiselengde for Ola Nordmann økt fra 500 meter til over 5 mil på hundre år. Og det kommer neppe til å stoppe her. I Nasjonal Transportplan for årene 2006–2015 forventes det en årlig vekst på 0,8 prosent frem mot 2020. I så fall vil vi om noen tiår nærme oss det nivået amerikanerne ligger på i dag: over 7 mil per dag. Figur 1 viser at utviklingen av reiseomfanget i forrige århundre grovt sett kan deles i tre faser: kollektivfasen, bilfasen og flyfasen. Fasene glir riktignok over i hverandre, men inndelingen fungerer likevel godt for å få frem de store linjene i persontransportens utvikling i det århundret vi har lagt bak oss. Kollektivfasen (1900–1960). I den første fasen, som varte fra århundreskiftet og helt frem til 1960, var det skinnegående transport (jernbane, trikk, T-bane) og rutebiler (busser) som dominerte. På korte og etter hvert også lengre strekninger kunne folk glede seg over et stadig bedre tilbud. Det å reise ble enklere og mer behagelig – selv om vi etter dagens standard nok vil vurdere tilbudet som både spartansk og tidkrevende. For de som hadde råd, representerte imidlertid denne perioden et enormt fremskritt i forhold til århundret før, da man ofte var henvist til hestetransport eller måtte ta beina fatt. "Skinnegående transport": Norge fikk sin første jernbane så tidlig som i 1854. Bakgrunnen for dette var økt handel og samferdsel, noe som økte interessen for å transportere mennesker og varer raskere. I 1851 godkjente dermed Stortinget et tilbud fra et engelsk selskap om å anlegge en jernbane fra Kristiania til Eidsvoll (68 kilometer). Hovedbanen ble raskt en stor suksess. Allerede det første året fraktet den 128 000 passasjerer og 83 000 tonn trelast. I 1868 åpnet Randsfjordbanen fra Drammen til Randsfjord, og utover i 1870-årene foregikk jernbaneutbyggingen i stort tempo. Norges første stambane mellom landsdelene ble Rørosbanen, som sto ferdig mellom Hamar og Trondheim i 1877. Etter en periode med stagnasjon i utbyggingen på grunn av økonomiske kriser og politiske konflikter i begynnelsen av 1880-årene, ble Norges Statsbaner (NSB) etablert, og utbyggingen av nye baner kom i gang igjen. En viktig milepel kom i 1909 da Bergensbanen sto ferdig. Byggingen av denne banen var et enormt økonomisk og ingeniørmessig løft, og det kostet to og et halvt statsbudsjett å bygge den. I 1920-årene ble rutebiltrafikken en viktig konkurrent til jernbanen. Veiutbyggingen tok over, og jernbanen ble tvunget mer over på defensiven. Først i 1952 kom det en fornyelsesbevilgning med en plan for elektrifisiering av banenettet, kalt "Vekk med dampen". I dag er elektrifiseringen på det nærmeste gjennomført, kun et fåtall strekninger kjøres nå med dieseldrevene lokomotiver. Jernbane handler imidlertid ikke bare om transport mellom Norges byer og landsdeler. Også inne i og rundt byene utviklet det seg skinnegående transporttilbud, noe som skulle vise seg å være svært viktig for utviklingen av et effektivt og attraktivt kollektivtilbud i byområdene. Studier viser nemlig at de byene i verden som har et skinnegående kollektivtilbud, også er de byene som har størst andel kollektivreisende. Det sier seg selv at byene må være av en viss størrelse for å kunne forsvare et skinnegående kollektivsystem. I dag er det bare Oslo, Bergen (snart) og Trondheim (så vidt) som har slike tilbud. Kun Oslo har imidlertid et skinnegående transportsystem som transporterer store mengder reisende hvert år. "Rutebiler": Landets eldste bil, som fremdeles finnes bevart på Norsk Teknisk Museum, var også vår første rutebil. Men ruta (på Gjøvik i 1896) ble lagt ned etter noen prøveturer. Slik gikk det også med mange andre som prøvde seg med bilruter i bilismens barndom. Svake motorer, spinkle konstruksjoner, uerfarne sjåfører og ikke minst folkelig motstand, gjorde sitt til at de første forsøkene på å drive bilruter i Norge, strandet etter kort tid. Men rutebilene var likevel kommet for å bli; og gjennombruddet for norsk rutebiltrafikk kom i 1908. (Året før var det etter den offisielle statistikken i alt 100 motorkjøretøy i Norge, 70 biler og 30 motorsykler.) I løpet av 1920-og 30-talet vant derfor bilen for alvor frem som transportmiddel i Norge. Folk i bygd og by ble avhengige av at bilen, som regel rutebilen, fraktet dem og varene deres til regelmessige tider. Dette ble dermed den store grotiden for rutebilnæringen som på få år vokste seg stor og mektig, samtidig som mange jernbanestrekninger og dampskipsruter måtte legges ned. Andre verdenskrig innebar imidlertid store omskiftinger for den norske rutebiltrafikken. Busser og lastebiler ble rekvirert til krigsformål, og sjåførene måtte inn til tjeneste i kampsonene. Mangel på bensin åpnet for bruk av knott som drivstoff, og mangel på deler og nye vogner førte til enorm slitasje på det eksisterende materiellet. En del ruter ble lagt ned, mens de som holdt driften oppe, var stappfulle av passasjerer og gods. Etter krigen var det norske rutebilmateriellet dermed i skrøpelig forfatning. Samtidig var det et skrikende behov for transport. Gamle busser og lastebiler ble skiftet ut i høyt tempo, og trafikken økte raskt til nye høyder. Rutebileierne tjente også på at styresmaktene innførte restriksjoner på privatbilismen i Norge, men de måtte samtidig finne seg i sterke inngrep i sin egen næring. Dette innebar en omfattende statsstyrt rasjonalisering, og dermed at NSB overtok mye trafikk fra private selskap. Likevel så det lyst ut for rutebilselskapene, helt til importrestriksjonene på privatbiler ble opphevet tidlig på 60-tallet. Bilfasen (1960–1990). I bilfasen, som startet rundt 1960, gikk vi inn i en periode med svært kraftig økning i daglige reiselengder. Økningen varte helt frem til 1990. Den viktigste årsaken til at vi nå stadig reiste lengre, var bilen. I perioden frem til 1960-tallet var det nemlig ikke alle forunt å ha bil. For det første var dette noe de færreste kunne se seg råd til å ha. For det andre var det ikke bare å kjøpe seg en bil, selv for de med god økonomi. Importen av biler til landet var nemlig underlagt restriksjoner. Importrestriksjonen ble innført allerede i 1930 med bakgrunn i nedgangstider i norsk økonomi. Etter hvert, og særlig utover på 1950-tallet, vokste imidlertid irritasjonen over restriksjonene. Ikke minst var dette fordi ordningen innbød til misbruk, for eksempel i form av videresalg av kjøpetillatelser. Derfor var mange fornøyd 1. oktober 1960 da restriksjonene på importen av personbiler ble opphevet (for varebiler 13 måneder før). Myndighetene ønsket fortsatt et begrenset bilsalg, og trappet opp avgiftene samtidig som de beholdt de meget strenge kredittrestriksjonene. 1960-årene ble imidlertid en periode hvor økonomisk vekst og inflasjon gikk hånd i hånd. Det varte derfor ikke lenge før bilsalget tok av for alvor. I løpet av de neste tretti årene skulle bilen gå fra å være et privilegium for noen utvalgte til å bli allemannseie. I 1960 var det rundt 225 000 registrerte personbiler i Norge. I 1990 var antallet steget til over 1,6 millioner, og nær 90 prosent av husholdningene hadde nå én eller flere biler., Flere biler førte til flere bilreiser: samlet sett ble det i 1960 gjennomført 4,7 milliarder personkilometer (noe som nok høres formidabelt ut, men som utgjør ”kun” 3,6 kilometer per person daglig). Tretti år senere var dette tallet steget til 42,7 milliarder personkilometer, altså en nær tidobling (nesten 30 kilometer per person daglig). Verken før eller siden har veksten i persontransport vært så sterk, og det kan vi altså takke bilen for. Årsakene til denne sterke veksten er flere. Vi har allerede nevnt opphevingen av import-restriksjonene, noe som gjorde det enklere å kjøpe bil. Sterk økonomisk vekst er en annen faktor: Vi fikk mer penger mellom hendene, samtidig som bilene relativt sett ble billigere. En tredje avgjørende faktor var at det etter hvert ble mye mer vei å kjøre på. På tre tiår ble det anlagt nesten 40 000 kilometer ny vei, noe som utgjorde en økning på 75 prosent. I tillegg ble en rekke fergeforbindelser lagt ned til fordel for et stort antall bruer og tunneler. Veiene ble også bedre. I 1960 hadde kun 10 prosent av veiene fast dekke, tre tiår senere var andelen økt til 70 prosent. Det ble i det hele tatt gjort mye for at det skulle bli lettere både å skaffe seg bil og ikke minst bruke den. Det var imidlertid ikke bare bilsetene som ble hyppig brukt i denne perioden. Vi presset oss også oftere ned i flyseter på vei til Syden, eller det som mer korrekt sagt omfatter landene rundt Middelhavet. Vi brukte også stadig oftere fly når vi skulle besøke slekt i andre deler av landet, eller treffe kollegaer på møter, seminarer, konferanser eller ”workshops”. Men den veldig sterke økningen i flyreiser kom først i neste fase. Flyfasen (1990–2000). I den tredje fasen, som starter etter 1990, er det duket for flyet som transportmiddel. Dette betyr riktignok ikke at bilen er blitt overflødig. Vi kjøper stadig flere biler, og vi reiser mer med bil, men økningen er likevel ikke så kraftig som i den forrige fasen. Antallet flyreiser vokser derimot bokstavelig talt inn i himmelen. Fra å være en eksklusiv aktivitet for noen svært få på 60-tallet, er det å fly nå blitt en naturlig del av vår evne til å forflytte oss. Vi drar på møter eller konferanser på andre kanter av landet eller på andre siden av kloden uten å nøle. Vi besøker bestemor i Berlevåg eller en fjern fetter i Frankrike etter en rask surferunde etter billigbilletter på nettet. Vi reiser fremdeles med familie eller venner til Syden for å varme oss, men gjerne enda lengre dersom vi vil oppleve sol og varme innpakket i en ny kultur. Vi tar fri fra studier og jobb for å følge strømmen av ”backpackers” i lysløypa gjennom Asia. Vi drar på operabesøk i Wien, museumsvandring i Firenze og handletur til London. Vi drar på bjørnejakt i Alaska, miljøkonferanser i Sør-Afrika, dykkerferie på Maldivene og økologisk ferie til New Zealand. Kort sagt: vi vil reise, og en stadig voksende flåte med fly bringer oss velvillig dit vi vil. I 2003 gjennomførte nordmenn i gjennomsnitt 1,9 enkeltreiser mellom ulike flyplasser i Norge, eller omtrent én tur-retur reise i året. 16 år tidligere var tallet 1,2 enkeltreiser. Dette utgjør med andre ord en økning på drøyt 50 prosent. Men vi nøyer oss ikke med å reise Norge rundt. I gjennomsnitt foretok nordmenn 1,33 enkeltreiser til utlandet i 2005, en dramatisk økning i forhold til beskjedne 0,47 enkeltreiser 13 år tidligere. Og det er ikke bare en liten gruppe med svært mange reiser som drar opp gjennomsnittet. En kartlegging av ”kundegrunnlaget” (den delen av befolkningen som foretar én eller flere flyreiser årlig) viser at stadig flere av oss flyr til utlandet. I 1992 var det snakk om 400 000 nordmenn. 13 år senere hadde de fått følge av ytterligere 1 millioner landsmenn. Totalt satte altså 1,4 millioner nordmenn seg ned i et flysete på vei til utlandet i 2005. Det er verdt å merke seg at mesteparten av veksten har kommet i fritidsmarkedet, og at 60 prosent av alle flyreiser mellom Norge og utlandet nå skjer i ferie-/fritidssammenheng. Selv om flere og flere reiser med fly og vi fortsatt kjører mer bil, er den samlede veksten i daglig reiselengde svakere nå enn den var i perioden 1960-90. Betyr dette at vi er i ferd med å nærme oss et metningspunkt, der vi verken har tid, lyst eller ork til å reise stadig mer? Vil veksten etter hvert flate ut? Er det grunn til å tro at kurven etter hvert vil peke nedover, når vi en dag har rast, eller rettere sagt reist, fra oss? Transport og miljø. Det å kunne reise hvor en vil når en vil, oppleves av mange som en frihet man ikke vil være foruten. Med litt velvillig tolkning er da også retten til fri transport forankret i artikkel 13 i FNs Menneskerettighetserklæring fra 1948. Også i Norge vet mange å sette pris på de fordelene som økt transport gir. I sitt politiske program trekker Norges Automobil-Forbund frem den nære sammenhengen mellom mulighetene for personlig mobilitet, levekår og livskvalitet. Samtidig er det bred enighet om at økningen i transport forårsaker sosiale og miljømessige problemer. De ni viktigste er nevnt under. "Problem 1: Energibruk". En stor andel av verdens energiforbruk går til transport. Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at rundt 20 prosent av all energi som brukes i verden, går med til transport. Blant OECD-landene er tallet høyere, hele 30 prosent, noe som skyldes at de rike OECD-landene har flere biler og et langt bedre utbygget transportsystem enn det utviklingsland har. I Norge oppgir Statistisk Sentralbyrå at vi bruker 27 prosent av energien til transport. IEAs prognoser viser en årlig vekst på 2,1 prosent, noe som er høyere enn veksten i noen annen sektor. Nesten alt drivstoff (99 prosent) er basert på ikke-fornybar, fossil energi og bidrar derfor til utslipp av klimagasser. Og til tross for økt bruk av alternative drivstoffer, er det mye som taler for at råolje vil være den dominerende energikilden til transport også om noen tiår. "Problem 2: Materialbruk". Transport legger ikke bare beslag på energiressurser. Forbruket av andre ikke-fornybare ressurser er også stort. For eksempel gjelder dette en rekke metaller og en del mer eksotiske materialer som brukes i kjøretøyenes elektroniske styringssystem. Riktignok resirkuleres en del av disse materialene – særlig jern, aluminium og kopper – men resirkulering blir stadig vanskeligere ettersom bilprodusentene utvikler anda mer eksotiske materialblandinger. Totalt sett anslår OECD at 20–40 prosent av verdens forbruk av viktige materialer som aggregater, sement, stål og aluminium går med til produksjon av transportmidler og infrastruktur. "Problem 3: Utslipp til luft". Transport fører til store luftutslipp med negative globale, regionale og lokale miljøkonsekvenser. Trolig kan ingen annen sektor i samfunnet vise til et like stort og bredt synderegister. Når det gjelder utslipp med globale konsekvenser, er det tre konsekvenser som skiller seg ut: utslipp av klimagasser som igjen fører til global oppvarming, utslipp som tynner ut stratosfærisk ozon, noe som igjen fører til økt ultrafiolett stråling og utslipp av langtidsvirkende organiske miljøgifter som har svært negativ innvirkning på folks og biologiske systemers helse. Transport fører også sterkt til utslipp som har negative regionale og lokale konsekvenser. Selv om slike utslipp nok har mindre alvorlige konsekvenser enn utslipp av klimagasser (som i verste fall kan true vår eksistens på kloden), er det likevel gode grunner til å ha fokus på dem. "Problem 4: Utslipp til vann og jord". Vannforurensning er resultatet når ulike kjemiske stoffer, inkludert biologiske agenter og genmodifiserte organismer og mikroorganismer, direkte eller indirekte slippes ut i vann, sjø, bekker og elver. Dermed endres kvaliteten eller egenskapen på vannet, noe som igjen kan få dramatiske konsekvenser for menneskers helse, samt plante- og dyreliv. Jordforurensning får vi når jordsmonnet får redusert kvalitet eller ødelegges helt, enten som et resultat av kjemisk forurensning, eller ved fysiske inngrep. Jordsmonnet er selvfølgelig viktig for matproduksjon, men også fordi det utgjør et vannreservoar og filter for grunnvann, og dessuten har tett interaksjon med luft. "Problem 5: Transport og arealbruk". Transport krever arealer: veier, broer, flyplasser, kaianlegg og parkeringsplasser. I sum utgjør disse arealene, gjerne kalt transportinfrastruktur, betydelige områder. I OECD-landene legger transportinfrastruktur beslag på 25–40 prosent i de urbane byområdene og nær 10 prosent i de rurale bygdebyene. Liknende tall finner vi også for Norge. Nå skal det likevel legges til at vei og jernbane legger beslag på under 1 prosent av Norges landareal, mens tilsvarende tall for EU er noe over 4 prosent. "Problem 6: Skadde og drepte i trafikken". Globalt omkommer 1,2 millioner i veitrafikkulykker årlig, og ytterligere 50 millioner skades. Bare i EU-25 omkommer 50 000 årlig, og 1,9 millioner skades. I Norge har antall drepte og skadde i perioden 1996–2005 ligget nokså stabilt på 12 000 årlig, hvorav rundt 250 av disse har omkommet. Det kan være verdt å merke seg at mens Danmark, Sverige og Finland stort sett kan vise til en nedadgående trend i tallet på drepte i veitrafikkulykker i hele denne perioden, er tendensen for Norge mindre positiv. Det er imidlertid ikke bare på veiene at folk skades og omkommer. Også folk som reiser med tog, båt og fly må regne med at ikke alt går som det skal til enhver tid. Men sjansen for å miste livet er større dersom man velger bil som fremkomstmiddel, for ikke å snakke om motorsykkel eller moped. "Problem 7: Støy". Ifølge statistisk sentralbyrå er 580 000 nordmenn plaget av støy. 86 prosent av disse trekker frem trafikk som årsak til støyplagene; 78 prosent oppgir veitrafikk, 4 prosent oppgir flytrafikk og 4 prosent oppgir jernbanetrafikk. Transport, og da veitrafikk i særdeleshet, er dermed den klart dominerende kilden til at folk plages av støy. "Problem 8: Økt trafikkinfarkt". Køproblemet er i ferd med å bli alvorlig i de mest utsatte byene i Europa. Hver dag snegler trafikken seg frem på rundt 7 500 kilometer av veiene, tilsvarende rundt 10 prosent av det totale veinettet. Sneglefart er det også på vel 16 000 kilometer av jernbanenettet, tilsvarende rundt 20 prosent av det totale jernbanenettverket. Det er heller ikke bedre på flyplassene. På 16 av de største flyplassene er nær en tredjedel av avgangene forsinket med mer enn 15 minutter. Til sammen resulterer køene i et ekstra drivstofforbruk på 1,9 milliarder liter drivstoff, noe som tilsvarer rundt 6 prosent av det totale drivstofforbruket i EU. I tillegg koster det penger. I en ny studie har man regnet seg frem til at køproblemene vil koste nær 80 milliarder innen 2010. Selv om trafikkinfarktet er langt verre i de store byene nedover i Europa enn i Norge, drar nok mange kjensel på problemene også her. "Problem 9: Et urettferdig transportsystem". Selv om de fleste av oss reiser mye mer enn bare for 10–20 år siden, er det også grupper som ikke har fått ta del i denne veksten. Folk med lav inntekt, arbeidsledige, funksjonshemmede, eldre og det store antallet innvandrere, ofte med lav inntekt, opplever at de ikke har tilgang på transport. Når man ikke har denne tilgangen, blir det vanskeligere å delta i arbeidsmarkedet og i det sosiale livet. Dette er også en av medaljens baksider. "Oppsummering: et ikke-miljøvennlig transportsystem". Den situasjonen som er beskrevet i de ni punktene over, har ført til at forskere verden over nokså ensidig konkluderer med at vi i dag har et ikke-miljøvennlig transportsystem. De samme forskerne spår at det kommer til å gå fra vondt til verre hvis vi ikke snart tar noen dramatiske grep. Det er altså ingen grunn til å håpe at miljøvennlig transport skal komme av seg selv. Miljøvennlig transport. Skal vi nærme oss en miljøvennlig form for transport (se også bærekraftig transport, må vi finne gode svar på tre spørsmål. Hva skal vi gjøre? Hvordan skal vi gjøre det? Hvem skal gjøre det? Å finne gode svar på disse spørsmålene er ikke enkelt. Én av grunnene til det er at transportsystemet er bygget opp av flere avgrensede delsystem. Grovt sett snakker vi om tre delsystem: transportmiddelsystemet, transportinfrastruktursystemet og energisystemet. Eller for å si det litt enklere: en bil, en vei og noen liter drivstoff. Disse delsystemene lever på mange måter sine egne liv med sine egne aktører, målsetninger og planer. Avgjørelser som blir tatt for ett delsystem, vil likevel påvirke de andre delsystemene. Dersom vi vil ha hydrogenbiler, får dette konsekvenser for energisystemet. Vil vi ha mer bruk av trikk og tog i stedet for bil og fly, får det konsekvenser for transportinfrastrukturen. Dessuten er det slik at enkelte delsystem delvis er utenfor nasjonal kontroll. Bortsett fra noen spede forsøk på å lage elbiler lager vi ikke biler i Norge, og kommer nok heller ikke til å gjøre det i overskuelig fremtid. Regulering av tillatte utslipp fra biler fastsettes også utenfor Norge i form av avgasskrav utformet av EU. Tre hovedstrategier. I forskningslitteraturen om miljøvennlig transport finnes det tre hovedstrategier: effektiviseringsstrategien, substitusjonsstrategien og reduksjonsstrategien. De tre strategiene handler kort og godt om å reise mer effektivt, reise annerledes eller reise mindre. En person som skal fra A til B står altså overfor tre valg: kjøre en liten bil med lavt drivstofforbruk, ta bussen eller seriøst tenke over om reisen er nødvendig. "Effektiviseringsstrategien" er teknologioptimistenes strategi. Tankegangen er at vi må utvikle biler, busser, tog og fly som er mer effektive med hensyn til drivstofforbruk og utslipp. Strategien kan grovt deles inn i to hovedretninger. Den første søker å forbedre eksisterende teknologi. Mulighetene her er mange, for eksempel: utvikling av mer effektive motorer og renere drivstoff, bruken av lettmetall for å redusere kjøretøyenes vekt (og dermed også drivstofforbruk og utslipp), utvikling av teknologi som reduserer kjøretøyenes rulle- og luftmotstand (som også reduserer drivstofforbruk og utslipp), og ikke minst ulike former for katalytiske og mekaniske renseteknologier. Den andre hovedretningen søker å utvikle alternative motorteknologier og drivstoffer. Her er det i dag særlig interesse for hydrogen, ulike former for biodrivstoffer og brenselceller. "Substitusjonsstrategien" er kollektivtilhengernes og sykkelentusiastenes strategi. Den retter søkelyset mot transportmønsteret. Det sentrale punkt her er ikke hvor mye vi reiser, men hvordan disse reisene foregår. En slik strategi innebærer at vi ser nærmere på hvordan våre reiser fordeler seg mellom ulike transportmidler. I praksis betyr det at vi må være villige til å satse atskillig mer på utvikling av sykkelstier, buss, bane og sjøtransport fremfor personbiler og fly (og bane og båt fremfor varebil, lastebil og fly når det gjelder transport av varer og gods). "Reduksjonsstrategien" er de nøysommes strategi. Tilhengerne av denne strategien applauderer både større effektivitet og endrede transportmønster, men avviser at dette er nok. I tillegg mener de at vi rett og slett må reise mindre. Her er det altså selve transportvolumet som angripes. Tre hovedtilnærminger. Hvordan kan man da legge forholdene til rette for at strategiene over, men sine konkrete løsninger, fungerer i praksis? Vi snakker da om virkemidler: hvordan få ”midlene” (dvs. løsningene) til å ”virke” (dvs. bli noe av). Virkemidler kan defineres som de styringsverktøy myndighetene har for å påvirke våre handlinger. Vi skiller gjerne mellom administrative og økonomiske virkemidler. Blant de administrative virkemidlene er det juridiske virkemidler som har størst praktisk betydning. Disse omtales ofte som direkte reguleringer, og består som regel av ulike former for påbud eller forbud. Det kan være påbud om å rense eller forbud mot å forurense. Andre eksempler på administrative virkemidler er informasjon, for eksempel grønne holdningskampanjer, og fysiske virkemidler, slik som boligplanlegging. Mens direkte reguleringer virker ved å forplikte aktørene til å handle på bestemte måter, er effekten av økonomiske virkemidler en påvirkning av aktørenes vurdering av hva som er økonomisk fordelaktig. Økonomiske virkemidler omfatter hovedgruppene miljøavgifter, omsettelige utslippskvoter, pantesystemer og tilskudd/subsidier. Virkemidlene sier altså noe om hvordan offentlige myndigheter kan gå frem for å utløse handling. Likevel er det ikke bare myndighetene som kan utløse handling. Også bedrifter og enkeltpersoner kan utgjøre en forskjell uten at myndighetene har en finger med i spillet. På et overordnet nivå finnes det tre hovedtilnærminger til det å iverksette strategiene som fremmer miljøvennlig transport: teknologiutvikling, offentlige virkemidler (direkte reguleringer og økonomiske virkemidler) og frivillige atferdsendringer. Disse tre tilnærmingene henger tett sammen. De påvirker, og ikke minst påvirkes av, hverandre. Politikerne bevilger penger til teknologiutvikling og regulerer atferden til den enkelte; den enkelte velger politikere og tar i bruk teknologi; og teknologiutvikling avgrenser politikernes og den enkeltes handlingsrom. De mange veiene til miljøvennlig transport. Basert på hovedstrategiene (for hva vi skal gjøre) og hovedtilnærmingene (for hvordan vi skal gå frem), kan vi se for oss 9 ulike veier til miljøvennlig transport (figur 3, kapitlene refererer til kilden). Hver rute i figuren representerer en vei til miljøvennlig transport, og figuren antyder hva de enkelte veiene kan by på. "Månelandingen": Her finner vi de som venter på det store gjennombruddet innen ny, effektiv teknologi. Den fullkomne løsningen er det utslippsfrie hydrogensamfunnet, der hydrogen produseres i store mengder fra ren, fornybar energi. En elektrifisering av transportsektoren, der eventuelle utslipp av CO2 ved produksjon av strøm samles inn og deponeres, er også en av kandidatene her. "Høyhastighetstoget": Også her finner vi de som har stor tro på teknologi, men som er skeptiske til at bil og fly er fremtidens måte å flytte folk på. De mener at vi i stedet må lete etter transportløsninger som kan flytte folk raskt, effektivt og i store mengder fra ett sted til et annet, med lavest mulig energiforbruk. Samtidig vil de ikke gi helt slipp på den hastigheten som for eksempel fly gir, og da er løsningen høyhastighetstog. "Den elektroniske hytta": Her finner vi teknologientusiastene som har innsett at vi må reise mindre. Samtidig peker de på at vi i det moderne samfunnet er avhengig av god kommunikasjon. Løsningen er å øke bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Utbredelsen av for eksempel internett gjør at mange kan arbeide fra hytta (dersom de ønsker det) og samtidig ha kontakt med kollegaer og kunder i inn- og utland. Hvis man i tillegg benytter videokonferanser, vil man slik redusere behovet for fysiske reiser. "Direktivveien": Her finner vi de som vil effektivisere transporten ved hjelp av direktiver. Et direktiv, som egentlig er et EU-begrep, er en beslutningsform som binder medlemsstatene til å innføre direktivets mål innen en viss tidsfrist i egne lands lovverk. Sentralt her er for eksempel fastsettelse av krav til maksimalt innhold av skadelige stoffer i drivstoffer og avgasser. Minimumskrav til innblanding av biodrivstoff i bensin og omsetting av elektriske biler er andre eksempler. "Grønne skatter": Tankegangen bak denne veien er at myndighetene bruker økonomiske virkemidler til å gjøre det som er bra for miljøet, billigere. Tilsvarende vil man gjøre det som ikke er bra for miljøet, dyrere. Man bruker altså skatte- og avgiftssystemet slik at folk finner det lønnsomt å velge de grønne løsningene. Det handler her om for eksempel å gjøre det dyrere å kjøpe bensin og diesel, og samtidig gjøre det billigere å reise kollektivt. "Den kompakte byen": Her finner vi igjen de som er opptatt av å redusere omfanget av transport. Ved hjelp av fysisk planlegging, som er et offentlig virkemiddel, kan man bidra til å utvikle tette og kompakte byer, og dermed redusere reiseavstander. Samtidig vil tette og kompakte byer gi grunnlag for bedre kollektivtransport og økt bruk av sykkel og gange, noe som ytterligere vil bidra til å redusere omfanget av motorisert transport. "Miljøbil-kjøperen": Det er til syvende og siste den enkelte som ut fra egne ønsker, behov og forutsetninger velger for eksempel hvilken bil han eller hun skal kjøpe. Den som kjøper en hybridbil, eller en annen miljøbil for den saks skyld, er gjerne opptatt av å velge den meste effektive teknologien. Det handler her om frivillige valg der hensynet til høy effektivitet ofte kan utkonkurrere hensyn til økonomi, komfort og plassbehov. "Den grønne forbrukeren": Her finner vi de som er kontinuerlig på jakt etter å gjøre de rette grønne valgene. Valgene er slett ikke avgrenset til å velge den mest effektive teknologien, slik hybridkjøperen er. Den grønne forbrukeren velger både produkter og tje-nester som er grønne. Bruk av sykkel og kollektive transportmidler er da svært viktig. "Det enkle liv": Her finner vi de som vil endre livsstilen sin radikalt. De velger grønne produkter og tjenester, og velger gjerne bort bilen hvis det er mulig. Imidlertid er det ikke nok å velge grønt. Man må også leve grønt, og da står det å reise mindre helt sentralt. Laila Bokhari. Laila Bokhari (født i London i 1974) er statsviter og forsker med terrorisme og terrorhandlinger som spesialområde. Bokhari har pakistansk far og norsk mor. Bokhari ble i statsråd 12. august 2011 utnevnt til medlem av 22. juli-kommisjonen.[4] Utdannelse. Bokhari har studert statsvitenskap og internasjonal politikk i Storbritannia og Nederland og har personlig kjennskap til Pakistan og Afghanistan. Hun skaffet seg erfaringer fra Midtøsten ved å studere arabisk og Midtøsten-politikk i Jerusalem og på Vestbredden. Karriere. Født 1974 i England, oppvokst i Lillehammer. Norsk mor, pakistansk far. Statsviter, forsker og forfatter med terrorisme og politisk vold, Sør- og Sentral Asia som spesialområder. Utdannet som statsviter fra Storbritannia, Nederland og Sveits. Har tidligere jobbet ved Forsvarets forskningsinstitutt, FFI (2001–2009), Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), FNs Sikkerhetsråds al-Qaida-Taliban monitoreringsteam (1267-komitéen), Temporary International Presence in Hebron (TIPH), PRIO, NATO og OSSE. Reist som forsker i store deler av Midtøsten, Sør- og Sentral Asia. Kommentator, skribent – nasjonalt og internasjonalt. Har vært fast kommentator i Forsvarsforum (F), Ny Tid og Gudbrandsdalen Dagningen (GD). Har blant annet sittet i Regjerings sikkerhetspolitiske utvalg (2006-2009, en rekke NATO-arbeidsgrupper og rådet til Pakistan Institute of Peace Studies (2011). P.t. ansatt ved den norske ambassaden i Islamabad (til nov. 2011). Debuterte høsten 2010 med boken Hellig Vrede. Min reise gjennom Pakistan (Gyldendal Norsk Forlag). Bokhari vakte medias interesse da hun i forbindelse med fredsprisutdelingen til Barack Obama uttalte at «ekstreme dyrevernere, klimaforkjempere, gjengmiljøer og høyreekstreme miljøer» utgjør en større fare enn islamistisk terror. Bokhari ble i statsråd 12. august 2011 utnevnt til medlem av 22. juli-kommisjonen. Glattkjøringsbane. En glattkjøringsbane er et avsperret område for trening av trafikanter i kjøring på glatt veibane. Offisielt kalles glattkjøring for "sikkerhetskurs på bane". For å kunne simulere glattkjøring hele året er glattkjøringsbanene tradisjonelt belagt med jernplater som påføres olje. På nyere baner benyttes gjerne epoxy som kun trenger å påføres vann for å oppnå samme effekt. Glattkjøring er en obligatorisk del som må gjennomføres for alle som skal avlegge førerprøve i Norge. De praktiske øvelsene består i å gjenvinne kontroll over kjøretøyet etter skrens ved oppbremsing eller sving, samt å tilpasse kjøreadferd ved glatt veibane. En standard glattkjøringsbane er derfor tilrettelagt med en lang rett strekning for oppbremsing, og en kurve for svingtrening. Noen baner inneholder i tillegg en glatt stigning. Normalt har en glattkjøringsbane også markører i papp eller lignende som kan fjernstyres av kjørelærer for å simulere hindringer i veibanen som føreren skal unngå. Glattkjøringsbaner benyttes også av førere som har førerkort og som ønsker å forbedre eller gjenoppfriske sine kunnskaper om manøvrering på glatt føre. Slike kurs vil også kunne avdekke feil ved bremser eller styring på et kjøretøy som kan gi store utslag ved nødmanøvre. NAF disponerer 27 glattkjøringsbaner i Norge, og et mindre antall av disse er også tilrettelagt for tyngre kjøretøy. På de fleste av banene er det også tillatt å benytte piggdekk. Glattkjøringsbaner er ofte etablert i tilknytning til andre NAF-fasiliteter som gokart-baner eller trafikkstasjoner. Lars Dilling. Lars Dilling'", norsk forfatter, født på Moss 26. januar 1848, død 1887. Etter at familien hadde flyttet til Kristiania tok han studentereksamen i 1869. I studentmiljøet ble han en ivrig forfatter av humoristiske viser og studenterkomedier. Etter et års opphold i Paris, kom han tilbake og slo seg ned som litterat i Kristiania, blant annet redigerte han «Aaret rundt: Illustrered Ugejournal». Alle verkene hans kom ut i flere opplag. Østerdalsknabben. Østerdalsknabben (sørsamisk: "Gitnertjahke") er et fjell i Grønfjelldalen i Rana i Nordland. Det har en høyde på. Fjellet er et populært turmål. Siri Seglem. Siri Seglem (født 30. mars 1983) er en norsk håndballspiller som spiller for Aalborg DH og Norges kvinnelandslag i håndball. Hun har tidligere spilt for Sokndal, Bryne, Levanger HK og Team Esbjerg. Seglem debuterte på landslaget 5. april 2006 mot Sverige. Hun var med som reserve i til VM 2009 og ble tatt inn i troppen etter gruppespillet på grunn av en skade hos Kristine Lunde-Borgersen. Seglem har også spilt på landslaget i beachhåndball. Trond Barthel. Trond Barthel (født 11. september 1970) er en norsk tidligere friidrettsutøver fra Gjøvik. Han konkurrerte i stavsprang for Gjøvik FIK. Med sine 11 NM-gull er han en av de mestvinnende norske friidrettsutøvere gjennom alle tider. Det er forøvrig kun Jim Svenøy (12) og Mette Bergmann (17) som har flere NM-titler på rad i samme gren. Under EM i friidrett 1994 ble Barthel så vidt utslått i kvalifiseringen etter å ha hoppet 5,50 meter. To andre utøvere kvalifiserte seg for finalen med samme høyde, men Barthel hadde for mange riv. I VM i friidrett 1997 i Aten hadde han imidlertid marginene på sin side og kvalifiserte seg for finalen hvor han ble nr. 11. I 1995 og 1999 klarte han ikke å kvalifisere seg for finalen i stavsprang. Hans beste internasjonale plassering i seniorsammenheng er 7. plass fra innendørs-VM i 1997. Barthel har i 2009 fortsatt den norske rekorden i stavsprang med 5,72 meter satt i Halmstad 1996. Hans beste innendørs resultat er 5,71 meter. Knut Heidelberg. Knut Klaveness Sasster Mosjen Heidelberg (født 1959) var den første nordmann til å bli prestevelsignet av Den ungarske kirke. Han er utdannet cand.mag. og Master of Philosophy (M.Phil) med hovedvekt på kirkehistorie. Han har ved Det teologiske Menighetsfakultet skrevet den første kjente systematiske masteravhandling om unitarismens historie i Norge. Nissen får nye klede. Nissen får nye klede er et vandresagn som er kjent i hele Norden og Tyskland, men det er ikke spesielt utbredt i Norge. I Reidar Th. Christiansens vandresagnkatalog er det typologisert som ML 7015. På en gård er det en nisse som alltid pleier å sette hesten i i stallen for bonden. Nissen gjør så god nytte for seg at bonden vil gi ham et par nye skinnbukser til jul. Men da slutter nissen med å stelle hesten, han vil ikke skitne til de nye, fine buksene sine. I Grimms eventyr er det en variant av dette sagnet, «Nissene» («Die Wichtelmänner»). Der er det to nisser som hjelper en fattig skomaker. Skomakeren og kona hans legger seg på lur og ser at det er nisser som lager sko for dem, men nissene har dårlege klær. Kona lager nye klær til dem og da nissene finner klærne, blir de så glade at de danser ut av huset og kommer aldri tilbake. Men det er heller ikke nødvendig, for nå er skomakeren blitt rik. Kjell Batzer. Kjell Johannes Batzer (født 18. mai 1906, død 4. februar 1966) var en sentral motstandsmann i Skien og Telemark under andre verdenskrig, og Milorg-ledelsens kontaktmann i distriktet. Ved krigsutbruddet arbeidet Batzer i teknisk avdeling i Skiensfjordens Presse. Han kom tidlig inn i motstandsarbeidet i Telemark, som allerede få dager etter den tyske invasjonen ble organisert av den såkalte Skiensgruppen. Batzer opparbeidet tidlig en spesiell tillit i politiet i Skien, og den lokale motstandsbevegelsen fryktet en ren nazifisering av Telemarkspolitiet. Skiensgruppen ble enige om å oppfordre lojale tjenestemenn i politiet i nedre Telemark om å melde seg proforma inn i NS, for å hindre utbytting med mer brutale krefter, og det ble Batzers oppgave å overtale lokale polititjenestemenn om dette. Oppdraget var uhyre risikabelt, men sparte trolig en rekke motstandsfolk i Telemark for arrestasjon, deportasjon eller henrettelse Didrik Cappelen og Sverre Løberg var sentrale personer i dette arbeidet. Kolleger av Løberg i Skiensfjordens Presse, slik som Kjell Batzer, kom til å bli de nærmeste av hans medarbeidere. Etter at Cappelen, Løberg og Carl P. Wright ble arrestert høsten 1940, fikk Batzer sammen med Erling Solberg en sentral lederrolle i motstandsarbeidet. Batzer var med i motstandsarbeidet gjennom hele krigen, både i Milorg og Sivorg. Han var involvert i etableringen av Milorgs leir i Luksefjell, som i juli 1944 ble avslørt, men evakuert før tyske tropper kom fram, takket være informasjon framskaffet av Batzer. Batzer satt som etterretningssjef i staben i Milorgs D17, distriktet som dekket nedre Telemark. Med utgangspunkt i sin hjemby Skien planla og gjennomførte han en rekke aksjoner mot de tyske okkupasjonsmyndighetene. I forbindelse med Vidkun Quislings besøk i nedre Telemark 7.-8.mars 1942, ønsket Skiensgruppen å forsøke likvidasjon av Quisling. Batzer var den i Skiensgruppen som sto i direkte kontakt med Milorgs ledelse i Oslo, og han foretok henvendelsen overfor Milorg-ledelsen om tillatelse til attentatet. Forslaget ble kontant avvist av hjemmefrontens ledelse. Batzer lyktes sammen med Kjell Staal Eggen i å hjelpe en liten Skiensfamilie bestående av mor og tre barn i å flykte til Sverige under svært vanskelige forhold. Familiefaren David Becker og hans bror Louis Becker var allerede arrestert og fengslet av myndighetene fordi de var jøder, og begge ble drept i Auschwitz. Hendelsen ble bl.a. gjengitt i boken «Skammen», som bygde på et manuskript av den ene motstandsmannen, Kjell Staal Eggen. Boken utkom i 2008. Are Nakkim. Are Nakkim (født 13. februar 1964) er en norsk tidligere friidrettsutøver som representerte Moss IL. Nakkim har i 2009 fortsatt den norske rekorden på 10000 meter med 27.32,52 meter satt under Bislett Games 14. juli 1990. Nakkim deltok i flere internasjonale mesterskap i langdistanse, hinder og terrengløp og karrierens høydepunkt var EM-sølv på 10000 meter i 1990. Are Nakkim er sønn av høyrepolitikeren Kjellaug Nakkim, og bror av Frode Nakkim, informasjonssjef i VitaeLab og tidligere nyhetssjef i VG og Kyrre Nakkim, samfunnsredaktør i NRK. Skrådelt. Skrådelt (en skrådeling) er en oppdeling av en skjoldflate eller et felt i et våpenskjold, der delingen går fra det ene øvre hjørnet og ned til det motsatte nedre hjørnet. Skrådeling forekommer i våpenskjold helt fra heraldikkens eldste tid i middelalderen, i alle land med europeisk heraldikk og i både offentlige og private våpen. Kommunevåpenet til Rana fra 1965 er (heraldisk) venstre skrådelt av grønt og gull, som symboliserer skog og mineraler. Skjoldet til Ørland kommune fra 1979, er også venstre skrådelt, men av sølv og svart. Ørlands våpen er hentet fra slektsvåpenet til den utdødde, såkalte «yngre» Rømer-ætten som i middelalderen eide Austråt i Ørland. Skrådeling kan gjøres ved hjelp av de heraldiske snittene, for eksempel Sør-Varangers kommunevåpen som er skrådelt av gull og rødt ved tretunget flammesnitt. Skrådeling i to felt kan også gjøres med en skråbjelke. Flere norske slektsvåpen har skrådeling, blant annet i slektene Fougner, Irgens, Kolderup og Weidemann. Skjoldene i slektsvåpnene til Bassøe, Fleischer, Hertzberg med flere, er skrådelt fra heraldisk venstre. Skrådelt skiller seg fra delt som er en vannrett deling, og kløvd som er en loddrett deling. Askøybunad. Kommunevåpenet for Askøy (uten grønnfarge) brukes i sølvet i bunadens belte Askøybunad er bunad fra Askøy utenfor Bergen. Historikk. Det var ikke noen komplett drakt fra gammelt av å ta modell av, så Askøybunaden bygger ikke på noen slik, for noe av det gamle materialet kom bort under andre verdenskrig. Arbeidet med bunaden hadde startet i 1939 etter at det hadde vært en messe på Ask hvor man viste bunader fra Nordhordland. Men krigen ble en hindring for arbeidet, og det var ikke før i 1954 at lokale krefter i samarbeid med husflidskonsulenten i Hordaland kunne presentere bunaden. Den ble vurdert av bunadnemnda i Vestlandske Husflidslag, men siden har det kommet til noen endringer, blant annet har den fått løslomme. Lua, som er ei kyse, lokal uttale er «køyse», er blitt mindre og har fått et «ska'klede» festet til seg. Detaljer. Livet er i svart brokade med plommerødt rosemønster og kantet med svart silkebånd. Det er skåret rett foran og holdes sammen av tre par sølvmaljer og kjede. Stakken er sydd sammen med livet. Den er laget av svart sjeviot og har folder. Utenpå stakken er et forkle i et håndvevd ullstoff med striper i fiolett, blått og gultpå langs og tvers. Det brukes et svart skinnbelte med sølvspenne. På beltet kan man ha sølvstøler. De ser ut som små våpenskjold med askemotiv. Skjorta er i hvitt lerret. Den har heklede linninger i hals og på ermene. Også stolpen foran er heklet. Svartatrøya er en trøye i samme stoff som stakken. Den følger skjæringen til livet og holdes sammen på samme måte. Hodeplagget er ei kyse i samme stoff som livet. Et hvitt silkebånd er lagt i kryss bak, og foran er det festet en heklet bord til kysa, det såkalte «ska'kledet». Sjalet kan være lagd av samme stoff som livet, firkantet med frysner i kantene. Det kalles da for «aksladuken». Men det kan også være strikket i fiolett ullgarn med border i grått, blått og gult. Da kalles det «spøtaduken» Veska er av samme stoff som vesten og har sølvlås. Til bunaden hører også to mansjettknapper, to søljer til skjorten, en rund og en hjerteformet, og to stikknåler til å feste sjalet. Terje Hole. Terje Hole (født 1. mars 1961) er en norsk friidrettsutøver og trener. Han har sin utdannelse fra Norges idrettshøgskole. Hole har først og fremst hevdet seg i maraton hvor han tilsammen har 7 NM-medaljer. I 1991 og 1996 vant han Oslo Maraton som er det største maratonløpet i Norge. Siden 2003 har han trent Karoline Bjerkeli Grøvdal, og han har hovedansvaret for mosjonsløpet Åndalsnesløpet som har vært arrangert siden 2000. Holes samboer Brynhild Synstnes har også en rekke NM-medaljer fra langdistanse og terrengløp. Isotopgeokjemi. Isotopgeokjemi er en tverrvitenskapelig disiplin mellom geofag og kjemi og under geokjemi, som går ut på relativ og spesifikk datering av grunnstoff og deres isotoper på Jorda. Typisk når man bruker isotopgeokjemi er det for å modellere eller kartlegge hvordan verden har sett ut gjennom å analysere isotoper. Det er særlig mye brukt innen kvartærgeologien for å skape et bilde på hvor stort isdekket under istidene i kvartær har vært. Da har man ved analyse dyphavskjærner, som kalkstein, funnet konsentrasjonen av 18O -isotoper i havet til å være mye større når man har en istid enn 16O -isotoper. Det er fordi 16O -isotoper binder seg mer bedre til is enn 18O -isotopene. Man bruker ofte dette prinsippet i kombinasjon med 1H og 2H -isotoper som følger samme prinsipp. Lateral spylerenne. Lateral spylerenne er en glasifluvial erosjonsform. Den blir skapt ved at et elveløp ofte av smeltevann som har gått mellom breoverflaten og en fjellside. Spylerenner blir skapt ved at vann renner på overflaten av en isbre. Fordi overflaten har minusgrader, klarer ikke elven å trenge ned i breen, og vil gå ut mot fjellsidene fordi breoverflaten er konkav på ablasjonsområdet sitt. Der graver elven seg inn i fjellsiden mellom isbreen og fjellet. Man kan se på spylerenner og si noe om hvor høyt isen sto på sitt høyeste. Det er vanlig å finne spylerenner i lag under hverandre i fjellsiden, etter en nedsmelting av en kald isbre. Disse er vanskelig å datere absolutt eller relativt, men forteller om hvilket nivå breen var på de gangene høyden til breens overflate sto stille. Penicillium chrysogenum. "Penicillium chrysogenum", tidligere kalt "Penicillium notatum", er en muggsopp som er vidt spredt i naturen og som ofte finnes voksende på matvarer og i innemiljø. Den er sjelden årsak til sykdom hos mennesker. "P. chrysogenum" er en kilde til flere antibiotika, hvorav den viktigste er penicillin. Proglasial spylerenne. Proglasial spylerenne er en glasifluvial erosjonsform. Den blir skapt ved at et elveløp, ofte av smeltevann, har gått på kanten av isbreens front og gravet seg litt ned. Subglasial spylerenne. Subglasial spylerenne er en glasifluvial erosjonsform. Den blir skapt ved at et elveløp av smeltevann har gått ved breens såle, og gravet seg tildels ned i grunnen. Disse spylerennene kan ofte lage eskere. Mona Evjen. Mona Evjen (født 13. februar 1955) er en norsk tidligere friidrettsutøver fra Bodø. Evjen var i mange år Norges desidert beste kvinnelige sprinter, og i tillegg til total dominans på 100 meter og 200 meter, hevdet hun seg også godt på 400 meter. Med hele 21 individuelle NM-titler er hun en av de mestvinnende friidrettsutøvere i Norge, og hun har nesten like mange stafettgull. Hennes personlige bestetid på 200 meter, satt i august 1982, var norsk rekord helt til 2012, da Ezinne Okparaebo løp på 23,30. I tillegg var hun med på lagene som fortsatt holder norgesrekordene på 100, 200 og 400 meter stafett. Til tross for sin suksess i Norge nådde hun aldri helt opp i internasjonal sammenheng, og kom aldri lenger enn til en semifinale i EM i 1982. Etter at friidrettskarrieren var over har hun bosatt seg i Stavanger, og hun har blant annet jobbet som rådmann i Rennesøy kommune. Fredrikstad krets. Fredrikstad Krets av Norges Speiderforbund omfatter Fredrikstad-Distriktet og består av 8 Speidergrupper. Xi Shi. Xi Shi (kinesisk: 西施; pinyin: "Xī Shī", født 506 f.Kr., ukjent dødsår) var en av de fire skjønnheter fra det gamle Kina. Hun sies å ha levd i slutten av vår- og høstannalenes tid i Zhuji, hovedstaden i det antikke Yue. Xi Shis skjønnhet ble sagt å være så ekstrem at når hun lente seg over en balkong for å se på fisk i dammen, ville fisken være så blendet at de glemte å svømme og gradvis sank vekk fra overflaten, ville fugler glemte å fly og falt fra himmelen, månen visnet, og blomster vil lukke sine kronblader i skam i forhold til henne. Denne beskrivelsen fungerer som et uttrykk (沉鱼落雁,闭月羞花, pinyin: "Chényú luòyàn, bìyuè xiūhuā") som brukes som en kompliment til noens skjønnhet. Liste over mottagere av Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste 1952–. Liste over mottagere av Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste 1952– omfatter kunstnere og forskere i naturvitenskap, humaniora og samfunnsvitenskap, som er innvalgt i den tyske ordenen Pour le Mérites avdeling for vitenskap og kunst etter at denne ble gjeninnstiftet som fritt ordensselskap i 1952. Referanser. Pour Mike Barrowman. Michael «Mike» Ray Barrowman (født 4. desember 1968 i Costa Mesa, California) er en amerikansk tidligere svømmer, og en av de første til å ta i bruk «bølgebevegelsen» i brystsvømming. Barrowman deltok under sommer-OL 1988 og sommer-OL 1992, hvor han tok gull på 200 m bryst. Han har også én gull fra langbane-VM, én sølv fra Panamerikanske leker og fem gull fra Stillehavslekene. Barrowman ble kåret til "Årets svømmer i verden" i 1989 og 1990, og "Årets svømmer i USA" fire år på rad, fra 1989 – 1992. Bresprekk. Bresprekk er en sprekk på en isbre. Man finner de kun i ablasjonsområdet til breen, med unntak av en ganske dyp sprekk som kan dannes i overkanten av temperertebreer, fordi breen sklir fremover. Bresprekker forteller at en isbre er aktiv. Sprekkene går oftest på langs eller på tvers av breen, og forteller om breen beveger seg mest fremover eller om breen trekker seg for det meste tilbake. Det er sjeldent sprekkene går dypere enn 20-30 meter på tempererte breer fordi trykket så dypt nede er større enn kreftene som drar breen fremover. Sprekkene på tvers kan også oppstå ved at isbreen «knekker» på grunn av et fall i terrenghøyden. (ibid) Midtdalsbreen har slike sprekker og er derfor en aktiv bre. Sigdbrudd. Sigdbrudd, også kalt chatter mark, er isskuringsstriper med halvmånehakk. Den kan til motsetning av typiske skuringsstriper fortelle hvilken retning isen har beveget seg. De blir skapt ved at en stor stein har blitt slept med isbreens såle. De står alltid vinkelrett på isskuringsstripene. Flyttblokk. Flytteblokk er en stein som har blitt lagt igjen av en isbre etter at breen har trukket seg tilbake. Opprinnelig har flyttblokken frosset inn i isbreen og så blitt transportert avgårde ettersom isbreen har beveget seg. Blokkene kan ha blitt transportert over lange avstander så en flyttblokk kan derfor gjerne være av en annen bergart enn grunnen den ligger på. Ved å studere bergartene til flyttblokkene kan man si noe om hvor de kommer fra og dermed vite hvor isbreen har beveget seg. Ut fra hvor kantete eller rund en flyttblokk er kan man si noe om den har ligget lenge nederst i breen eller ikke. Er den fin og rund har den blitt pusset og slipt når den har ligget nederst i breen og blitt skurt mot fjellet som breen har beveget seg over. Steinene har kommet inn i isbreene enten nedenfra, ved at underliggende fjell har sprukket opp og så har de løse steinen frosset fast i breen, eller ovenfra ved at stein har rast ned på breen. I Norge finnes mange flyttblokker som er minner etter den siste istiden for ca 10 000 år siden. Noen av disse steinene er store og kan rugges på og kalles ruggesteiner. Et eksempel er Knutmannsteinen i Stavanger. I folkloristikken har slike steiner blitt tilskrevet kamper mellom troll eller jotner, hvilket har gitt opphav til navnet kampestein. Til flere flytteblokker er det knyttet sagn om at trollet kastet dem etter kirken eller noe annet det ikke likte og så landet steinen der den ligger i dag. Senere ble slike flytteblokker forklart med at de var fraktet dit under syndefloden. Det var først på 1800-tallet enkelte begynte å betvile denne teorien. Pløyeblokk. Pløyeblokk er et begrep som brukes om store steinblokker som beveger (sklir) nedover en fjellside. Dette opptrer ofte i periglasiale områder og kan skape tydelige gropspor bak steinblokken. Vanligvis er bevegelsen mellom en og to cm i året. 2. divisjon fotball for herrer 2004. 2. divisjon fotball for herrer 2002 bestod av 56 lag fordelt på fire avdelinger. FK Tønsberg, Follo, Løv-Ham og Alta rykket opp til Adeccoligaen 2005. Liste over mottagere av Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste 1923–1933. Liste over mottagere av Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste 1923–1933 omfatter kunstnere og forskere i naturvitenskap, humaniora og samfunnsvitenskap, som ble innvalgt i den tyske ordenen Pour le Mérites avdeling for vitenskap og kunst etter at denne ble gjeninnstiftet som fritt ordensselskap i 1923. Referanser. Pour Carsten Hauch. Johannes Carsten Hauch (født 12. mai 1790 i Norge, død 4. mars 1872) var en dansk dikter og romanforfatter. Hauch hørte til den første generasjon i det romantiske gjennombrudd i Danmark, men kom på en måte skjevt i gang som dikter. Visstnok skrev han sine første dikt allerede i 1814, men han tvilte på sitt talent og ga opp dikterkarrieren en stund for naturstudier. Først under en alvorlig sykdom og dyp krise i Napoli i 1825 tok han opp diktningen igjen. Hele hans forfatterskap er gjennomsyret av den naturfilosofiske idealismen som den norske geologen og filosofen Henrik Steffens brakte til Danmark i 1802, av romantikkens genioppfatning og av den tidlige romantikkens dannelsesidealer. I overensstemmelse med sin generasjon anså han dramaet i dets forskjellige avskygninger som diktningens høyeste form og hans tidligste verker er alle på en eller annen måte dramatiske: "Hamadryaden," som var det første han skrev under sykdommen, er et romantisk eventyrspill, "Bajazet, Tiberius" og "Gregorius den Syvende," som ble til i Roma i 1826, er mere direkte skrevet for scenen. Etter hjemkomsten fortsatte han med å skrive for teateret i mange forskjellige sjangre. Hauch kom tidlig med i prosagjennombruddet. Hans første roman, "Vilhelm Zabern," kom i 1834, det er en historisk roman fra Christian IIs tid, med Dyveke som hovedfigur. Deretter ble romanen hans foretrukne sjanger og romaner som "En polsk Familie" (1839) og "Robert Fulton" (1853) hører til hans hovedverker. Hans beste prosabøker er imidlertid erindringsverket "Minder fra min Barndom og min Ungdom" (1867) og "Minder fra min første Udenlandsreise" (1871). Som versdikter dyrket han flittig en av sin periodes yndlingssjangere, romansen. Til hans beste hører "Magnus og Knud Lavard" som opprinnelig inngår i skuespillet "Svend Grathe" fra 1841. Inspirert av Christian Winthers "Hjortens Flugt" (1855) skrev han romansesuiten "Valdemar Atterdag" (i "Lyriske Digte og Romancer" 1861) med nibelungenstrofen som gjennomgående versemål, avbrutt av innskutte enkeltballader, men igjen er det karakteristisk at de egentlige forbilder er Adam Oehlenschlägers "Helge" (1814) og B.S. Ingemanns "Holger Danske" (1837). Men det er som lyriker Hauch vil bli husket. Allerede et par av hans tidlige ungdomsdikt gjør fremdeles inntrykk, de lyriske innslag i romanene er det mest leselige i dem, og i en sen modning får lyrikken stadig større vekt i forfatterskapet med en rekke store tankedikt. Lyrikken endrer ikke ved Hauchs litteraturhistoriske plassering, den bidrar i så henseende bare til inntrykket av ham som romantiker av den eldre skole. Det samme må sies om hans litterære kritikk som særlig øker i omfang etter at han i 1851 overtok Oehlenschlägers professorat i estetikk ved Københavns Universitet. Det er betraktningene over det romantiske gjennombruddets verker, Oehlenschläger og Ørsted, og over dets forbilder, Shakespeare og Schiller, som gir mest. Inntrykket bekreftes av erindringsverket som skildrer Hauchs egen dannelse til romantisk dikter. Hauch hører ikke til blant de store udødelige i den danske litteraturhistorien. Men han var en betydningsfull skikkelse i sin generasjon, og han fikk en ikke liten posisjon i den kulturelle konservatisme etter 1850 ved sitt virke ved universitetet og på Det kongelige Teater etter at Heiberg var gått av som direktør i 1856. Hauch har fått Hauchs gate i Oslo oppkalt etter seg. Oslo bedriftsidrettskrets. Oslo Bedriftsidrettskrets (OBIK) har pr. 2009 ca. 750 medlemslag. Det er både store og små bedrifter som er medlemmer. Det er også mulig å slå sammen småbedrifter for å få nok personer til å delta i lagidretter. Oslo Bedriftsidrettskrets er en «non profitt» organisasjon som tilbyr 19 idretter / aktiviteter. De har registrert 201.621 ansatte som får tilbud om aktivitet. De har en administrasjon på 5 personer og mange tillitsvalgte som gjør det mulig for bedrifter å delta. 73 678 personer er aktive i.h.t. NIFs offisielle idrettsregistrering, 27 354 damer og 46 324 herrer. Bedriftene har bedriftsidrettslag med styrer og gruppestyrer og har ofte intranett og internpost som bekjentgjør OBIKs aktiviteter. Flere små bedrifter kan starte felles lag og delta i våre aktiviteter. Oslo Bedriftsidrettskrets arrangerer Skikarusellen i Sørkedalen i januar og februar. Oslo Bedriftsidrettskrets utgir meldingsbladet (Bedriftsidrett i Oslo) som går ut i et opplag på 4500 6 ganger i året. Bladet sendes til alle medlemsbedriftene i Oslo Bedriftsidrettskrets, samt til alle kontaktpersonene for de respektive idrettene. Nils Aall Barricelli. Nils Aall Barricelli (født 1912, død 1993) var en norsk-italiensk matematiker. Barricellis tidlige datamaskinassisterte eksperimenter innenfor symbiogenese og evolusjon er ansett som pionerarbeid innenfor kunstig intelligens. Barricelli var velstående, og hadde en ubetalt stilling ved Institute for Advanced Study i Princeton i New Jersey i 1953, 1954 og 1956. Senere arbeidet han ved University of California, Los Angeles, og Vanderbilt University (til 1964), i Department of Genetics ved University of Washington i Seattle (til 1968) og så ved Institutt for matematikk ved Universitetet i Oslo. Barricelli publiserte artikler innenfor et mangfold av vitenskapelige felter, blant annet virusgenetikk, DNA, teoretisk biologi, romfart, teoretisk fysikk og matematisk språk. Auger TLP. Auger er en oljeplattform, eid av Shell (27,5%), Hess (50%) og ExxonMobil (22,5%). Auger befinner seg i Mexicogulfen, i Garden Banks blokker 385 og 386, ca. 300 km sydøst for New Orleans. Plattformen er en strekkstagplattform (eng. Tension Leg Platform). Liste over mottagere av Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste 1842–1917. Liste over mottagere av Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste 1842–1917 omfatter kunstnere og forskere i naturvitenskap og humaniora, som ble innvalgt i den tyske ordenen Pour le Mérites avdeling for vitenskap og kunst fra denne ble innstiftet av Fredrik Vilhelm IV av Preussen i 1842 til ordenen ble avskaffet sammen med det tyske monarkiet i 1918. Referanser. Pour Lenny Krayzelburg. Lenny Krayzelburg (født 28. september 1975 i Odessa, Ukraina) er en ryggsvømmer som under sommer-OL 2000 og 2004 tok fire olympiske gullmedaljer på 100- og 200 m rygg og 4×100 m medley stafett for USA. Krayzelburg har i tillegg tre gull og to sølv fra kortbane- og langbane-VM, seks gull fra Stillehavslekene og to gull fra Maccabiah Games. Karyzelburg ble kåret til "Årets svømmer i USA" fire år på rad, fra 1997 – 2000, hvor han det siste året delte tittelen med Tom Dolan. Phosphaenus hemipterus. Phospaenus hemipterus er en bille i familien lysbiller og den kan sende ut et eget produsert lys. Fenomenet kalles bio-luminescens. "Phospaenus hemipterus" er slektens eneste nordiske representant, Der den finnes er den utbredt, men ikke vanlig. Ikke i Norge. Utseende. "Phospaenus hemipterus" er mellom 5,5-10 millimeter lange. Hanner er 5,5-7,5, mens hunner er noe større, 7-10 mm. De er brunsvarte, men med noe lysere bein. Buksiden og spissen av bakkroppen noe mer gul. Brystskjoldet (pronotum) forlenget framover og dekker hodet. Antenner kraftige og virker tykke, de har ellve ledd og er festet tett sammen, mellom de små fasettøynene. Både dekkvinger og flygevinger er tilbakedannet (lite utviklet) hos hannen og mangler helt hos hunnen. Kroppen har kort og spredt hårbekledning. Hunnen mangler vinger (vingeløs). Bakerst på kroppens, på bukplatene, er hun litt lysere på farge, og det er herfa hun frembringer lyset. Lys kommer også fra noen lyse flekker på hvert av bakkroppens ledd. Levevis. "Phospaenus hemipterus" er kvelds- og nattaktiv. Den finnes helst på skyggefulle steder med noe fuktighet, som på urterike enger og i skog. Den lever blant urter og gress og ikke trær og busker. Overvintringen skjer som ganske utvokste larver. De voksne (imago) finnes i juni og tidlig i juli. 2. divisjon fotball for herrer 2003. 2. divisjon fotball for herrer 2003 bestod av 56 lag fordelt på fire avdelinger. Torbjørn Hille Alvøen. Torbjørn Hille Alvøen (født 22. november 1978) er en norsk sanger og musiker fra Bergen, bedre kjent under artistnavnet Bjørn Hellfuck. Han holdt sin identitet hemmelig lenge, og brukte derfor maske. Han ble avslørt av VG Nett og identiteten ble senere bekreftet av Atle Bøckmann, presseansvarlig. Han er kjent for å ha vulgære tekster, og på konserter og video opptrer han i kjole. Sangene «Å for en do» og «Bleikfeit hyse» var de to mest spilte låtene på NRK Urørt i 2009. Singelen "Krabbeklo" kom samme år, og lå fem uker på VG-lista, med 11. plass som beste plassering. Debutalbumet "Innforjævlig" ble utgitt 15. februar 2010. Eksterne lenker. __NOTOC__ Kvadrert. a>. Her er det like 1. og 4. felt samt 2. og 3.felt. a> med alle fire feltene ulike.Kvadrert eller firedelt er en inndeling i fire deler av et skjold eller et felt i et våpenskjold. Kvadrert eller firedelt brukes i fagmessige, heraldiske beskrivelser (blasoneringer) av våpenskjold. Noen sondrer mellom kvadrert der to og to av delene er like, mens de bruker firedelt der dette ikke er tilfellet. Ordbruken er imidlertid ikke fast og konsekvent. Inndeling i fire felter forekommer allerede i middelalderen og i alle land med europeisk heraldikk, samt for både offentlige og private våpenskjold. Fordi norske kommunevåpen etter ca 1930, er underlagt strenge krav om enkelhet, har de ikke skjold inndelt i fire. Dette er annerledes i mange andre land, særlig har Storbritannia mange skjold i fire eller flere inndelinger. I unionstidene med Danmark og Sverige brukte kongemakten sammensatte våpen med fire og enda flere inndelinger. Blant konger og fyrster ble det tidlig vanlig å kombinere flere våpen i et sammensatt våpen, både med fire og flere felter. Dette ses fortsatt bl.a. i riksvåpen og kongevåpen i Danmark, Spania, Storbritannia og Sverige. Fra 1600-tallet var det vanlig at folk som monarkene tildelte adelstitler, som greve og friherre eller baron, fikk våpen med skjold inndelt i fire eller flere felter. Også sjøheltene Tordenskiold og Cort Adeler fikk firedelte våpen, selv om de var uten slike titler. Både firedelte skjold og adelstitler fikk blant annet Ludvig Holberg samt enkelte grener av slektene Adeler, Løvenskiold, Rosenkrantz og Wedel Jarlsberg. Skandinaviske heraldikere som tar seg våpen i vår tid, velger bare sjelden firedelte skjold. Ian Meadows. Ian Meadows (født 4. februar 1983) er en australsk skuespiller. Han har hatt roller i blant annet "Home and Away", der han spiller Rocco Cooper, og "The Pacific". Lyn Collingwood. Lyn Collingwood (født 6. september 1936 i Sydney i Australia) er en australsk skuespiller. Collingwood fikk rollen som Colleen Stewart i "Home and Away" da serien først ble sendt i 1988, og hun returnerte i 1999 for å spille samme rollefigur. Collingwood har tidligere arbeidet som sosialarbeider og som lærer i engelsk, drama og historie. Hun har også arbeidet med bakgrunnsundersøkelser og som skribent for "The Australian Encyclopaedia", "The Cambridge Encyclopaedia of Australia" og "The New Age Encyclopaedia". Israels luftangrep i Sudan 2009. Det israelske luftangrepet i Sudan 2009 var to luftangrep mot lastebilkonvoier med våpen i Sudan som ble gjennomført i januar og februar 2009. Det er antatt at Israel stod bak angrepene. Det er videre antatt at våpenene kom fra Iran og at de skulle transporteres og leveres til Hamas via Sudan under Israel–Gaza-konflikten 2008–2009. Ifølge CBS ble 17 lastebiler angrepet – og 39 mennesker mistet livet. Flere sivile som var i området skal ha blitt skadd. I januar og februar 2009 gjennomførte Israel to luftangrep i Sudan og et i Rødehavet. Ett angrep ble gjennomført av et uidentifisert fly som angrep en mulig våpenkonvoi på vei fra Sudan til Egypt, og alle i konvoien ble drept. Medier i Egypt og USA antok at USA stod bak, men denne teorien ble forkastet da Israels regjering antydet at IDF var delaktig i hendelsen. Sudans regjering hevdet at påstander om våpensmugling var feilaktige, og at konvoiene utelukkende transporterte mennesker. The Sunday Times har skrevet at Iran sendte Fajr-3-raketter til lokale smuglere som skulle bringe våpnene til Gaza. Ifølge den samme avisen stod Israel bak et angrep på iranske, militære skip i Port Sudan. Hizbollah kalte i ettertid angrepet for «israelsk kriminalitet». 2. divisjon fotball for herrer 2002. 2. divisjon fotball for herrer 2002 bestod av 56 lag fordelt på fire avdelinger. Ain es Saheb-angrepet. Ain es Saheb-angrepet var en israelsk militæroperasjon der fire israelske F-16-fly angrep en påstått palestinsk militær treningsleir omtrent 23 km nordvest for Damaskus i Syria i 2003. Israel uttalte at det var svar på en selvmordsbombing i Haifa som hadde funnet sted 12 timer tidligere og som ble gjennomført av Islamsk Jihad. Dette var det første israelske angrepet på Syria siden Israels invasjon av Libanon i 1982. Flyenes rute til målet er ukjent, det har blitt spekulert på hvorvidt det er mulig om flyene fløy via Libanon. Israel hevdet at leiren ble brukt av de ytterliggående palestinske organisasjonene Islamsk hellig krig og Hamas, men førstnevnte avviste blankt at de hadde «kjempende» medlemmer i Syria. Den syriske regjeringen avviste at det var en palestinsk treningsleir. Reaksjoner. Frankrike mente at det israelske angrepet var «et uakseptabelt brudd på folkeretten». Fransk UD uttalte at statene i Midtøsten har et særdeles viktig ansvar for å hindre at situasjonen destabiliseres ytterligere. Storbritannia mente at Israel hadde rett til å forsvare seg, men ba likevel Israel om å beherske seg. Egypt president Hosni Mubarak og den tyske statsministeren Gerhard Schröder kritiserte under en felles pressekonferanse i Kairo det israelske angrepet. Syria kalte angrepet «en alvorlig opptrapping» av spenningen i Midtøsten. FNs sikkerhetsråd kom sammen til ekstraordinært møte etter det Israelske angrepet. Drilus concolor. "Drilus concolor" er en bille i familien sneglerovbiller. Larvene er predatore (rovdyr) som angriper skallbærende landlungesnegler. Den finnes i Norge, men er ganske sjelden. Hunnene hos disse billene ser ut som larver hele livet, såkalte larviforme hunner. De mangler helt vinger, fasettøyne og andre voksen-karakterer. Hannene ser ut som mer normale biller, med dekkvinger, fasettøyne og lange, kamformede antenner. Utseende. "Drilus concolor" er 12-15 mm lange biller. Kjønnene svært ulike. Hannene er avlange biller, mørke, nær svarte, med noe lysere føtter og rotledd i antennene. Dekkvingene er nokså myke og spriker gjerne noe i den bakerste halvdelen. De har fin punktur i overflatener dekket av fine, utstående hår. Beina er korte og kraftige. Alle føtter har fem ledd. Hodet er kort, men synlig, sett ovenfra (det vil si, det dekkes ikke av brystskjoldet). Pannen er nokså flat. Fasettøyne er små og utstående. Antennene er lange, sagtakkede eller kamformede, med 10-11 ledd og er festet under pannen like ved fasettøynene. Brystskjoldet (pronotum) er mer eller mindre firkantet med tydelig avsatte sidekanter. Hunnene er mer brunlig, tykke, larveaktige, med korte bein og korte, trådformede antenner. Det er ikke noe tydelig skille mellom bryst- og bakkroppsledd bortsett fra at de førstnevnte har bein. Vinger mangler helt. Denne typen hunner blir kalt larviforme hunner og finnes hos flere av familiene i gruppen Cantharoidea. Levevis. Larvene er predatore (rovdyr) som lever av den skallbærende landlungesneglen "Helix hortensis". De dreper sneglen med et giftig bitt, skiller ut fordøyelsesenzymer og suger så i seg den delvis oppløste sneglen. De kan bore seg gjennom sneglehuset om det trengs. Larvene forpupper seg i det tomme sneglehuset. Voksne hanner kan finnes på blomster eller i vegetasjonen. Hunnene beveger seg lite og finnes vanligvis på bakken, under steiner eller i tomme sneglehus. Hunner er sjeldne å observere som utvokste (imago), trolig fordi de er vingeløse og kanskje ikke forlater sneglehuset. Trolig bruker hunnen feromoner til å lokke til seg de aktive hannene. Hanner er vanligere å se og kan finnes på blomster. Karoline Stemre. Karoline Stemre (født 7. november 1991) er en norsk skuespiller. Hun begynte sin skuespillerkarriere på det Vestlandske teatersenter og Den Nationale Scene i Bergen. Hun er i dag mest kjent for rollen som Marianne i den norske filmen Vegas fra 2009, regissert av Gunnar Vikene. Julebyen. Julebyen er et arrangement som foregår tidlig i desember i Egersund og har blitt arrangert i seks år (2009). Treboder bygd av byggfagelever fra Dalane videregående skole settes opp i Egersund sentrum og lokale håndverkere og bedrifter selger varer. De lokale butikkene har ofte tilbud når Julebyen holdes. Bodene tilbyr både håndlagte og andre gjenstander. Alt fra hjemmelagde drops, bøker og treskilt til kunst, grillpølser og gløgg. Personer kledd i rødt og med nisselue selger pølser rett fra en grillen. Juletreet er midtpunktet av Julebyen og sages i lokalområdet av dugnadsarbeidere. Treet har vært en lang tradisjon i Egersund, men etter oppstarten av Julebyen har mye pynt blitt lagt til. Lysene tennes etter tradisjonen første søndag i advent, med tale av ordføreren og musikk av Egersund Musikkorps. Mannsangerne i Egersund har fra første året solgt gløgg fra en større bod i Julebyen og stemmer av og til i med en julesang. Zonta-avdelingen i Egersund og omegn selger risgrøt med rød saft til. Alt skjer på dugnad og overskuddet går til å hjelpe kvinner opp og fram både lokalt og i fjerne strøk. Stiftelsen Feylingsbua, som er en stiftelse for å ivareta kystkulturhistorisk eiendom og almenn kystkultur bidrar også til Julebyen. Brynhild Synstnes. Brynhild Synstnes (født 20. april 1971) er en norsk friidrettsutøver fra Lom i Gudbrandsdalen. Fra slutten av 80-tallet var Synstnes et stort talent på mellomdistansene, men etterhvert gikk hun over til langdistanse og maraton. I 2001 tok hun NM-gull både i maraton, halvmaraton, og 6 km terrengløp. Under verdensmesterskapet i halvmaraton i Oslo i 1994 kom hun på 7.plass individuelt og vant sølv i lagkonkurransen med det norske laget. Under EM i friidrett 1994 deltok hun på 3000 meter og ble nr. 13 i finalen etter å ha kvalifisert seg som siste løper fra semifinalene. Hennes samboer Terje Hole har 4 NM-gull fra maraton. Islands herrelandslag i ishockey. Islands herrelandslag i ishockey representerer Island i ishockey for herrer. Landet er ranket som nummer 38 på IIHFs verdensranking. I 2008 deltok laget i VMs divisjon 2. Den første landskampen ble spilt i april 1999, der Island tapte 0-11 mot Israel i Ishockey-VM 1999 i Krugersdorp. Dagen etter tapte de 0-14 mot Belgia. Island ble dermed desidert sist i sin gruppe, og kom derfor til plasseringskamper. Av alle kampene i D-VM 1999 vant Island én kamp; mot Tyrkia, men laget ble likevel sist i sitt første VM. I VM 2008 i Australia, ble Island nr. 5 i gruppe B i VMs divisjon 2, og de sikret dermed plassen i denne divisjonen, foran New Zealand som kom på 6. plass. De vant mot nettopp New Zealand 6-3, i tillegg til poenget de fikk mot Kina, etter ekstraomganger. Island har enda ikke kvalifisert seg til OL, og heller ingen medaljer i noe mesterskap. Island er et lite ishockeyland med ca. 100 aktive spillere på herresiden. Man har bare 3 ishaller, mot for eksempel Canadas 451 eller Sveriges 320 haller. Island har vært medlem i IIHF siden 1992. Dead by April. Dead by April er et metal-band fra Göteborg som ble grunnlagt i februar i 2007. Bandet består av Jimmie Strimell, Zandro Santiago, Marcus Wesslén og Alex Svenningson. Bandets debutalbum, "Dead by April", ble utgitt i 2009. Bakgrunn. Uten å ha utgitt noen plater, fikk bandet en radio-hit med låten «Falling Behind». I 2008 mottok bandet to priser, både for beste nykommer på "Svensk Metal Awards" og "Bandit Rock Awards". Debutalbumet. Deres første singel, «Losing You», ble gitt ut 6. mars 2009 på deres MySpace-side. Sangen ga bandet oppmerksomhet da den var bakgrunnsmusikk til TV-programmet Ekspedisjon Robinson i 2009. Den 13. mai 2009 ga bandet ut sitt debutalbum "Dead by April" på Universal. Albumet inneholder 13 låter hvorav elleve er restaurerte demo-låter, mens to er helt nye. Albumet ble utgitt i Storbritannia 3. august 2009 på Spinefarm. I juli 2009 var bandet på turné i Storbritannia med Skindred, og ga ut singelen «Angels of Clarity». Bandet har også annonsert en ny singel beregnet på det svenske markedet, «What Can I Say». Italias herrelandslag i ishockey. Italias herrelandslag i ishockey representerer Italia i ishockey for herrer. Den første kampen ble spilt den 14. mars 1924 i Milano, der det ble tap 1-7 mot Svergie. Etter å ha gått opp og ned fra verdensmesterskapets B-og C-VM på 1970-tallet og tilbringt størstedelen (utenom Ishockey VM 1982 og 1983 da de var i A-VM), har man nå etablert seg i A-VM siden 1990-tallet. I 2003-2005 spilte man i VMs Divisjon I før man nådde A-gruppen. I VM 2008 ble man sist i A-gruppen og derfor havnet man i Divisjon I. Tolvtakters blues. Tolvtakters blues er en betegnelse på en bestemt harmonisering/besifring innenfor blues-sjangeren. Tolvtakters blues er den enkleste og mest elementære bluesform som finnes, og mønsteret benyttes også i sjangre som rhythm and blues og rock. I musikkopplæring er denne besifringsformen et basis for harmoniforståelse for mange musikksjangre fra jazz til heavy metal. Variasjoner. Det finnes mange variasjoner til det opprinnelige mønsteret. Som regel kompletteres akkordene med liten septim, særlig gjelder dette subdominant-akkorden. Det er også vanlig å gjøre den siste takten til en dominant akkord som en overgang til neste repetisjon. Det finnes også en spesiell variasjon der det benyttes moll-akkorder som er mer utbredt innenfor jazz-sjangeren. Jazzmusikere bruker normalt også mer sammensatte akkorder og ledetoner i variasjoner av tolvtakters blues. Lyrikk. Det finnes mange forskjellige måter å disponere lyrikk med enderim og bokstavrim i tolvtakters blues. En utbredt form er å repetere teksten i de fire første taktene og avslutte med en ny setning i de fire siste setningene som danner enderim med den første setningen. Det er også vanlig å disponere en låt slik at hvert vers består av en eller to repetisjoner av de tolv taktene, og refrenget består av en repetisjon. Pyhäjärvi (Nyland). Pyhäjärvi er en tidligere kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1963. Pyhäjärvi var en finskspråklig kommune. I 1969 ble Pyhäjärvi slått sammen med Högfors kommune. Rotherfield. Rotherfield er en landsby og et Verdslig sogn i East Sussex i England. Det er et av de største sogn i East Sussex. Det er tre landsbyer i sognet; Rotherfield, Mark Cross og Eridge. Frankrike under Vinter-OL 2002. Frankrike under Vinter-OL 2002. 114 sportsutøvere fra Frankrike deltok i femten grener under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. alpinisten Carole Montillet var Frankrikes flaggbærer under åpningsseremonien. Frankrike kom på sjette plass på den uoffisielle medaljestatistikken med fire gull-, fem sølv- og to bronsemedaljer. Sovjetunionens herrelandslag i ishockey. Sovjetunionens herrelandslag i ishockey representerte Sovjetunionen fra 1954 til 1991 i ishockey på herresiden. På trøyene stod det «CCCP» (med kyrilliske bokstaver), noe som ble uttalt «SSSR», en forkortning for «Sojus Sovjetskikh Sotsialistitsjeskikh Respublik», altså Sosialistiske rådsrepublikkenes union. I 1992 het laget OSS' ishockeylandslag. I 1993 ble dette delt opp i egne ishockeylandslag for Estland, Hviterussland, Kasakhstan, Latvia, Litauen, Russland og Ukraina. Historie. Den første kampen ble spilt den 22. april 1951 i det daværende Øst-Berlin, der man slo Øst-Tyskland hele 23-2. Sovjetunionens ishockeylandslag hadde sin første store triumf under Ishockey-VM 1954 der man ble verdensmestere. Under Vinter-OL 1956 vant Sovjetunionens ishockeylandslag sitt første OL-gull da de deltok i OL for første gang. I 1963 ble det landets andre VM-gull og laget vant samtlige VM frem til 1971. Etter at Tsjekkoslovakia vant VM 1972 tok Sovjetunionen tilbake tittelen i stor stil da man slo målrekorden og vant samtlige kamper i VM på hjemmebane i 1973. På 1970-tallet hadde man flere store profiler i laget, ikke minst en av tidenes besta målvakter i Vladislav Tretjak, og kjeden med Mikhajlov, Petrov, Kharlamov. I 1972 fulgte Summit Series mot Canada for å se hvilket lag som var best. Canada vant, men allerede året etter vant Sovjetunionen Summit Series, da Canadas lag bestod kun av WHA-spillere, en konkurrerende proffliga som faktisk hadde pluss-statistikk mot NHL. I 1979 slo Sovjetunionen et NHL-all-star-lag med 6-0 i den avgjørende kampen i Challenge Cup i Nord-Amerika. I 1980 tapte man sensasjonelt mot USA med 3-4 under OL i Lake Placid. Kampen har senere blitt kjent som "Miracle on ice". I 1981 kom den eneste seieren i Canada Cup, med hele 8-1 mot Canada i finalen. I 1984 vant man OL-gull igjen. På 1980-tallet hadde man en legendarisk kjede som ble kalt KLM med spillerne Krutov, Larionov og Makarov. De tre ble komplettert med backene Fetisov og Kasatonov. Laget spilte ut alle andre landslag i VM og ble internasjonalt kjent under navnet «The Big Red Machine». I sammenhengen med Sovjetunionens undergang forlot de beste spillerne den Sovjetiske ligen for spill i NHL. Under Vinter-OL 1988 vant man enda et OL-gull. Den siste kampen ble spilt den 10. november 1991 i Frankfurt am Main under Deutschland Cup 1991, og endte 2-2 mot Sverige. Sovjetunionen vant turneringen. Slovenia under Vinter-OL 2002. Slovenia under Vinter-OL 2002. Førti sportsutøvere, tjuefire menn og seksten kvinner fra Slovenia deltok i åtte sporter, alpint, freestyle, kunstløp, langrenn, skihopping, kombinert, snøbrett og skiskyting under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Slovenia, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, kom på tjuetredje plass med en bronsemedalje. Dejan Košir var Slovenias flaggbærer under åpningsseremonien. Vuolijoki. Vuolijoki er en tidligere kommune i landskapet Kajanaland i Finland. Kommunen var finskspråklig. Vuolijoki hadde innbyggere i 2001. Den 1. januar 2007 ble Vuolijoki slått sammen med Kajana bykommune. Fra gammelt av er det blitt utvunnet jernmalm i Vuolijoki, og fortsatt er metallindustri en viktig næringsgren på stedet. Mona Holm Solberg. Mona Christine Holm Solberg (født 5. august 1983) er en norsk friidrettsutøver som representerer IK Tjalve. Hun er fra Kolvereid. Nasjonalt. Holm Solberg har åtte NM-titler i sleggekast på rad fra 2004 til 2011 og innehar også den norske rekorden i øvelsen satt i Byrkjelo 13. august 2011 med 70,43 meter. Resultatet gav Holm hennes andre kongepokal, den første fikk hun i 2007. Hun er også en habil diskoskaster, og har to NM-bronser i denne grenen; i 2004 og 2010. Internasjonalt. Hun deltok i sitt første VM som junior, ved Junior-VM i friidrett 2002 på Jamaica. Her ble hun slått ut i kvalifiseringen, med 52,03 meter. Hun representerte Norge i EM i friidrett 2006, VM i friidrett 2007, EM i friidrett 2010, VM i friidrett 2011 og EM i friidrett 2012, men klarte ikke å kvalifisere seg til finalen i noen av disse mesterskapene. Friedrich Wöhler. Friedrich Wöhler (født 31. juli 1800 Eschersheim (Frankfurt am Main), død 23. september 1882), var en tysk kjemiker, mest velkjent for sin syntese av urea (urinstoff) 1828. Detta var det første organiske stoffet som ble laget syntetitisk fra helt ikke-organiske utgangsstoff. Dette ledet til at man gikk bort fra teorien om at en særlig "livskraft" ("vitalitetsprinsippet") behøvdes for å skape karbonforbindelser. Wöhler var også først til å isolere mange av grunnstoffene. Wöhler ble født i Eschersheim, i dag et distrikt i Frankfurt am Main. I 1823 avslutet Wöhler sine medisinstudier i Heidelberg ved Leopold Gmelins laboratorium, som arrangerte en mulighet for Wöhler å arbeide hos Jöns Jakob Berzelius i Stockholm. Fra 1825 til 1831 var Wöhler lærer ved yrkesskolen i Berlin, fra 1828 med tittelen professor. Fra 1831 til 1836 var han professor ved den høyere yrkesskolen (Polytechnikum) i Kassel. Etter Friedrich Stromeyers død i 1835 ble Wöhler i 1836 hans etterfølger i professoratet i medisin, kjemi og farmasi ved Universitetet i Göttingen og arbeidet der til sin død i 1882. Wöhler var medlem av Vitenskapsakademiet i Göttingen og ble i 1834 innvalgt som utenlandsk medlem av den svenske Kungliga Vetenskapsakademien. Silis. "Silis" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) Silinae i familiegruppen bløtvinger. Utbredelse. "Silis" finnes i Europa, Nord-Amerika og ?Asia. Utseende. "Silis" er vanligvis under 10 mm lange. Hodet er uvanlig kort. Antennens andre ledd er kortere enn det er bredt. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Brystskjoldet (pronotum) er "rynkete" med en tydelig eller bare en svak innbuktning i bakkanten. Hos hanner har bakhjørnet på brystskjoldet et innhakk. Leggene på mellom- og bakbeina er rette, og ikke krummet inn mot kroppen. Alle kloledd har enkle klør (uten en rottann). Dekkvingene skjuler hele bakkroppen og har generelt kort behåring. Levevis. "Silis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Kauvatsa. Kauvatsa er en tidligere kommune i landskapet Satakunta i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1970. Kauvatsa var en finskspråklig kommune. Kauvatsa kommune ble slått sammen med byen Kumo i 1969. Fløttmann. Fløttmannen var en person som hadde bevilling til å frakte personer og gods over et sund eller en elv. Bevillingen kunne bli gitt av en lensherre eller i form av kongebrev. Funksjonen var viktig før ferger og broer gjorde funksjonen overflødig. Noen få steder i Danmark finnes fortsatt ferger som drives av familier med kongebrev fra 1500-tallet, mens funksjonen med personrelatert bevilling er totalt opphørt i Norge, og avløst av fergekonsesjoner der det fortsatt er behov for sjøverts samband. Sa'di. Abū Muṣliḥ bin Abdallāh Shīrāzī, Sheikh Musharrif ud-din Sadi, bedre kjent som Saʿdī (persisk: سعدی) (født 1200/1210?, død 1283/1290?), var en av de største persiske dikterne i middelalderen. Han er ikke bare anerkjent for kvaliteten i det han skriver, men også for dybden i sine sosiale tanker. Sa'di regnes som en av de største persiske dikterne noensinne. "Rosenhagen" (persisk: گلستان) og "Frukthagen" (persisk: بوستان) er hovedverk både i den persiske litteraturen og i verdenslitteraturen. Verkene har vært skolebøker i hele det persiske kulturområdet gjennom mer enn 500 år, fra India i øst til Balkan i vest. Og de har stor betydning for forståelse av muslimsk tenkemåte. Frukthagen av Sa'di inngår i Verdensbiblioteket. Russlands herrelandslag i ishockey. Russlands herrelandslag i ishockey representerer Russland i ishockey på herresiden. På merittlisten har man tre verdensmesterskapstitler, det siste fra 2009. Den beste innsatsen i OL kom i 1998 da de tapte finalen og fikk sølv. Historie. Russlands herrelandslag i ishockey erstattet i 1992-1993 Sovjetunionens herrelandslag i ishockey etter en overgangsperiode under navnet OSS. OSS' ishockeylandslag deltok blant annet i OL-turneringen 1992, som laget vant. Russland spilte sin første offisielle kamp den 12. april 1992, og den kampen endte 2-2 mot Sverige i Moskva. Russlands ishockeylandslag klarte ikke de første årene å dominere den internasjonale ishockeyen som Sovjetunionen, noe som hadde med at de beste spillerne hadde reist til NHL, og dermed ikke alltid var klar for landslagsspill. Russland i OL. Russland har gjort sitt besta resultat hittil under Nagano-OL 1998, med en andreplass etter finaletap mot Tsjekkia, 0-1. Under Vinter-OL 2002 tok laget en bronsemedalje etter seier i bronsefinalen mot Hviterussland med hele 7-2. I semifinalen mot USA tapte laget 2-3. "Lagleder" da var den gamle storspilleren Vjatjeslav Fetisov. I laget fant man også storstjerner som Aleksej Jasjin, Pavel Bure, Pavel Datsjuk og veteranen Igor Larionov. Kaptein var Sergej Fedorov. 2006 tapte laget semifinalen mot Finland med 0-4, efter att ha slått ut Canada i kvartfinalen. Bronsefinalen mot Tsjekkia ble siden tapt med 0-3. Under turneringen viste Russland bra spill. De hadde en av turneringens mest bemerkede spillere i Aleksandr Ovetjkin. Russland i verdensmesterskapet i ishockey. Russland vant verdensmesterskapet 1993. Dem tok sølv under Ishockey-VM 2002 i Sverige. Etter 2002, ble de ikke verdensmestere før de tok gull i Ishockey-Vm 2008 i Canada, da de vant etter en storslagen finale 5-4 etter sudden death, og matchvinneren ble Ilya Kovalchuk. Det etterfølgende året i Ishockey-VM i Sveits slo de Canada igjen etter nok en rysare. Denne gangen ble matchvinneren Alexander Radulov som med et av det flotteste målet i turneringen slo inn 2-1 målet, som siden ble seiersmålet. Ilya Kovalchuk vant senere Most Valuable Player-prisen. Pyhämaa. Pyhämaa er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1973. Pyhämaa var en finskspråklig kommune. I 1974 ble Pyhämaa slått sammen med Nystad. Skjold (heraldikk). Eksempler på heraldiske skjoldformer bl.a. nr 1 med trekantform, 2. med klammespiss, 3. oval og 4. rombeformet. Skjoldet er den sentrale delen av et våpenskjold. Inne på skjoldoverflaten blir gjengitt et våpens viktigste bildemotiv, det vil si en sammensetning av heraldiske farger (tinkturer) og våpenfigurer. Betegnelsene "skjold" og "i skjoldet" blir ofte brukt om skjoldets «innhold», og dette innholdet er da tinktur- og figursammensetningen på skjoldoverflaten. Også i norske bønders segl med bumerker er ofte bumerket satt inn i en skjoldformet innramming. Dette er tilfellet i en rekke av seglene som ble brukt i forbindelse med hyllingene i 1591 og 1610. Mange våpenskjold består bare av et skjold med innhold, blant annet norske kommunevåpen etter ca. 1930. Andre våpen har ikke bare skjoldet, men også et «ytre utstyr» utenfor skjoldet. Dette utstyret regnes gjerne som sekundært i forhold til skjoldets motiv. Kongerikers, kongers, fyrsters og adeliges våpen har ofte en krone eller rangkrone plassert på skjoldets øverste kant. Andre personers våpen har normalt annet ytre utstyr, som hjelm, hjelmklede og hjelmtegn. I tillegg kan det forekomme «praktstykker» som skjoldholdere, våpenkapper, ordenskjeder,underlag for skjoldholdere (postament), bånd med valgspråk m.m. Et skjold danner en innramming av våpenets sentralmotiv. Det normale er at skjoldet i et våpen blir avbildet bare som en ren kontur eller ytterkant, uten å vise skjoldets tykkelse. I våpenskjold fra tiden mellom ca 1600 og 1900, ble skjoldene ofte gjengitt mer naturalistisk med lysvirkninger, skyggelegging, markerte sidekanter og lignende. Skjold i våpen kan gjengis i mange former; fra sirkelrunde og ovale, til trekantede med avrunding eller spiss nederst, eller et rektangel stilt på kortsiden – eventuelt har det nederst svakt avrundete sidehjørner og en klammeformet spiss. Skjoldformene kan også være som en rombe, ha oppflikete kanter, ett eller flere innhakk, kartusjformet og på andre måter. Noen av skjoldformene har vært populære i bestemte tidsperioder, for eksempel trekantet med spiss nederst på 1200-1300 tallene. Fra 1500-tallet ble det vanlig med kunstferdige skjoldformer som var annerledes enn de virkelige skjoldene. Dermed ble de heraldiske skjoldene forskjellige fra skjold som ble brukt i krig, turneringer og andre kamper. Fra slutten av 1800-tallet ble det igjen gradvis mer vanlig med heraldiske skjold i trekantform med spiss, slik vi bl.a. ser i det norske riksvåpenets versjon fra 1905. Figurer og motiver malt på kampskjold er kjent i mange kulturer og tidsaldre, bl.a. antikkens Hellas og Roma, på Bayeuxteppet, i Mexico før Columbus og på afrikanske masaikrigeres skjold. Vikingene brukte fargelagte skjold og på den tid var det vanlig i hele Europa med forskjellige beslag av metall på kampskjold. Den europeiske heraldikken regnes som å ha oppstått i tiden fra rundt år 1150. Fra da av ble bestemte motiver på skjold etter hvert tatt som personers faste kjennetegn. Fyrster, riddere og andre begynte å bruke disse motivene også på annet enn skjold, så som på hestedekken, skulderplater, standarter, i signeter, på mynter, prydgjenstander og på mange andre måter. Denne utviklingen kan følges bl.a. i segl fra middelalderen, i bokmalerier, som malte, broderte, utskårne og graverte dekorasjoner på gjenstander, tøy m.m. Særlig i Storbritannia, Nederland, men også i andre land, ble mange kvinners våpen gjengitt med rombeformede skjold. Disse blir derfor ofte kalt «dameskjold». Oval skjoldform er også brukt i kvinners våpen, men finnes i mange menns våpen fra siste del av 1700-tallet. Louis-Jean-Marie Daubenton. Louis-Jean-Marie Daubenton (født 29. mai 1716 i Montbard, død 1. januar 1800 i Paris) var en fransk lege og naturforsker, professor. Daubenton studerte medisin i Paris og ble praktiserende lege på sitt fødested. På Georges-Louis Leclerc de Buffons initiativ vendte han i 1742 tilbake til den franske hovedstaden, der han ble ansatt som konservator ved Muséum d’histoire naturelle i Jardin des plantes og i 1744 medlem av Académie des sciences og direktør for det tidligere nevnte museum, som fikk høy anseende under hans ledelse. I 1778 fikk han professortittelen i zoologi ved Collège de France, ble i 1783 professor i Alfort, 1793 ved mineralogiske museet og i 1795 ved universitetet i Paris. Han var i lang tid Buffons assistent ved utgivelsen av dennes "Histoire naturelle générale et particuliére, avec la description du cabinet du roi", et samarbeid som viser seg i de tallrike, fortreffelige anatomiske iakttakelser, som finnes i de bindene som behandler pattedyrene. For øvrig var han allsidig og interesserte seg for blant annet mineralogi, plantefysiologi og landbruksøkonomi. Det var hans fortjeneste at de finurlige merinosauene ble innført til Frankrike. I 1799 ble han medlem av senatet og døde av slag under en sammenkomst der. I 1864 ble en statue reist over ham i Jardin d’acclimatation i Paris og en metrostasjon i Paris: Censier – Daubenton er oppkalt etter ham. Hilde Fredriksen. Hilde Fredriksen (født 30. mars 1960) er en tidligere norsk friidrettsutøver. Fredriksen har tilsammen 16 NM-titler fordelt på 100 meter hekk, 400 meter hekk og lengde. Per 2012 er hun fortsatt innehaver av den norske rekorden på 400 meter hekk satt i august 1983. I 1983 mottok hun kongepokalen under norgesmesterskapet etter mesterskapsrekord på 56,92 sek, en rekord som er gjeldende per 2012. Hun er en av tidenes mestvinnende friidrettsutøvere i NM-sammenheng og satte i løpet av sin karriere 28 norske rekorder i hekkeløp. Hennes beste øvelse 400 meter hekk sto ikke på OL-programmet i 1980, og det ble derfor avholdt et separat verdensmesterskap i denne øvelsen i Sittard i Nederland. Her oppnådde hun sin beste internasjonale plassering med en sjetteplass. Hochseeflotte. Die Hochseeflotte (tysk for Den havgående flåte (til forskjell fra en skjærgårdsflåte)) var Den tyske keiserlige marines viktigste kampflåte under den første verdenskrig. Denne sjøflåten hadde sin base i Wilhelmshaven som ligger i Jadebusen, og ble ledet av admiralene Friedrich von Ingenohl (1913–1915), Hugo von Pohl (1915–1916), Reinhard Scheer (1916–1918) og Franz von Hipper (1918). Hochseeflotte utgjorde en så stor trussel mot Royal Navys suverenitet over sjøen rundt Storbritannia at ledelsen for den britiske Grand Fleet valgte å bli liggende med sine skip samlet i Nordsjøen under hele krigen, slik at mange viktige oppgaver på andre fronter i krigen ikke ble utført på grunn av mangel på skip og personell. Første verdenskrig. Sammenlignet med den britiske Grand Fleet var den tyske Hochseeflotte i undertall i forholdet tre til to; i enkelte perioder av krigens første år ble det imidlertid nesten oppnådd en utjevning av slagkraften i Nordsjøen helt uten Tysklands vilje som en konsekvens av den storstilte overføringen av britiske skip til en rekke andre arenaer. I siste del av krigen tippet forholdet i Storbritannias favør. Den tyske keiserlige marinen ønsket ikke å risikere en direkte konfrontasjon mellom flåtene, og foretrakk heller en strategi som gikk ut på å gjennomføre flere raid i Nordsjøen med sikte på å trekke ut en del av den britiske flåtens skip som tyskerne var i stand til å avskjære og ødelegge. Men slagene i Helgolandbukta (28. august 1914), ved Doggerbank (24. januar 1915) og Jylland (31. mai 1916) ga ingen avgjørende resultater og endret ikke de strategiske posisjonene. Ettersom den britiske blokaden førte til økende, økonomisk nedgang i Tyskland, besluttet den tyske keiserlige marinen å konsentrere sine ressurser i en ubegrenset ubåtkrigføring. Dette var et forsøk på å vinne det første slaget om Atlanterhavet og kvele den britiske krigsinnsatsen. Bortsett fra to konfrontasjoner i henholdsvis august 1916 og april 1918 lå den tyske flåten ved kai i resten av krigen. På bakgrunn av den tyske hærens kommende nederlag og befolkningens sultproblemer besluttet Scheer i oktober 1918 å igangsette et avgjørende gjør-eller-dø-angrep på Grand Fleet. Ettersom har forstod at angrepsplanen ville bli nedstemt, unnlot han å informere regjeringen til prins Max von Baden. Men da det ble gitt ordre om å seile fra Wilhelmshaven den 29. oktober 1918, nektet mange sjømenn å følge den eller de flyktet. Planen ble kansellert, og disse hendelsene førte til mytteriet i Wilhelmshaven, revolusjonen i Tyskland, den keiserlige regjeringens fall den 9. november og våpenhvilen 11. november 1918. Senket av egen besetning. Tyske slagkryssere seiler inn i Scapa Flow I følge betingelsene i våpenhvilen ble den tyske sjøskipsflåten internert på Royal Navys base ved Scapa Flow på Orknøyene. Under «Operasjon ZZ» den 21. november 1918, eskorterte 60 allierte slagskip 11 slagskip, 5 slagkryssere, 8 kryssere og 48 jagere tilhørende Hochseeflotte til fangenskap. Den 21. juni 1919 ga kontreadmiral Ludwig von Reuter skipsbesetningene ordre om å senke skipene selv, for å forhindre at de falt i britiske hender. 53 skip ble senket. Ni tyske offiserer og sjømenn ble drept da britene prøvde å forhindre senkningene, og disse ble de siste omkomne under første verdenskrig. Slagskipet SMS «Baden», Tysklands siste og beste slagskip som noensinne ble bygget, klarte britene å strande og ble i omfattende grad analysert. Den svenske historikeren Alf W. Johansson ser på etableringen av Hochseeflotte som et godt eksempel på en strategisk bommert fra tysk side. Sitatet under er hentet fra hans bok "Europas krig". Størrelse. En av Hochseeflottes eskadrer bestående av tunge kryssere SMS «Bayern» synker i Scapa Flow, 21. juni 1919 I tillegg bestod flåten av åtte flotiller av torpedobåter og to flotiller av ubåter. I tillegg til ovennevnte enheter var fire havnflotiller med lette kryssere og torpedobåter en del av sjøflåten. Slagorden. Generelt sett kunne sjøflåten selv velge starttidspunktene for sine operasjoner rettet mot britene, slik at de fleste av flåtens skip var tilgjengelige for å delta. Til sammenligning var britene pliktet til å avvente aksjon fra tysk side, og Storbritannia hadde mest sannsynlig også tatt ut en rekke skip for vedlikehold og reparasjoner på et kritisk tidspunkt. Sammensetningen av flåtene i slaget ved Jylland er vist i artikkelen "Slagorden for slaget ved Jylland". Langhus Idrettslag. Langhus Idrettslag (stiftet 5. desember 1953) er et norsk idrettslag fra Langhus. Klubben hadde seksjoner for fotball, basketball, bordtennis, golf, håndball og turn. A-laget i fotball spiller for tiden i 4. divisjon, og har hjemmebane på Langhus Stadion i Langhus Idrettspark. Deres draktfarger er rødbrun og hvit/svart. Klubben samarbeider også med Follo Fotball. Historikk. Idrettslaget ble stiftet 5. desember 1953 etter initiativ fra Kåre Olavsen, han ble også lagets første leder. Aktiviteten var først basert på vinteraktivitetene: langrenn og hopp. Fotball og håndball kom først 2-3 år senere. Fra 2010 har laget også damefotball-lag på seniornivå. Sommeren 2010 ble Langhus IL omdannet til allianseidrettslag; Langhus AIL. Og i løpet av høsten 2010 dannet Fotballgruppa og Håndballgruppa egne idrettslag under allianseidrettslaget. Idrettslagene i alliansen samarbeider gjennom en samarbeidsavtale. Den første verdensmesteren fikk laget i 1987, da Anne Marie Halvorsen ble verdensmester i bryting for kvinner. Kjente spillere. Noen tidligere spillere har nådd toppnivåer i idretten: Anders Michelsen, Thomas Michelsen, Glenn Arne Hansen, Kjetil Nilsen, Ronny Løvlien, Kenneth Løvlien og tidligere Manchester Unitedspiller Etzaz Hussain, som nå går på Fredrikstad Fotballklubb. Æcerbot. Æcerbot («Åker-kur») er en angelsaksisk trolldom eller forhekselse eller magisk beskyttelse som er nedtegnet på 1000-tallet. Forhekselsen besto delvis av kristen bønn for be om god avling og grøderikdom. Den inneholdt referanser til både kristne som eldre angelsaksiske hedenske elementer foruten benevnelsen av «Erce», beskrevet som «mor av jorden», noe som har vært et emne for fyndige akademiske kommentarer og spekulasjoner. Forskeren Kathleen Herbert fastslår at forhekselsen ble først nevnt av den romerske forfatteren Tacitus i hans verk "Germania" som brukt av anglerne, noe som medførte at «den mest bemerkelsesmessige karakteristikk av engelskmennene (= anglerne) for utenlandske øyne var at de var gudinnedyrkere; de så på jorden som deres mor». Herbert knytter Tacitus’ omtale til anglerne til den senere angelsaksiske Æcerbot. Herbert kommenterer at mens Æcerbot er referert til som en forhekselse, er den faktisk et «ritual i full skala» som vil ta hele dagen å utføre, foruten ekstra tid for å samle og forbedrede det nødvendige materiale. Alvevatnet naturreservat. Alvevatnet naturreservat er et naturreservat i Klepp kommune på Jæren, Rogaland. Området ble vernet i 1996 for å bevare en viktig hekke-, trekk- og overvintringslokalitet. Alvevatnets viktigste funksjon vernemessig er som hekkeområde for ulike våtmarksfugler, blant annet en større hettemåkekoloni. Området er ett av 22 verneområder som inngår i ramsarområdet Jæren våtmarksystem, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Jæren våtmarkssystem ble etablert i 1985, og antall delområder ble utvidet til 22 i 2002. Orrevatnet naturreservat. Orrevatnet naturreservat er et naturreservat i Klepp kommune på Jæren, Rogaland. Området ble vernet i 1996 for å bevare et internasjonalt viktig våtmarksområde. Orrevatnet er en stort, grunt og værutsatt innsjø som ligger nær havet, for ein stor del på flygesand. Få steder i landet har registrert så mange fuglearter. 65 arter er registrert, og det er talt opptil 3000 ender i området, stokkand, toppand, knekkand, snadderand og lappfiskand. Området er ett av 22 verneområder som inngår i ramsarområdet Jæren våtmarksystem, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Jæren våtmarkssystem ble etablert i 1985, og antall delområder ble utvidet til 22 i 2002. Lonavatnet naturreservat. Lonavatnet naturreservat er et naturreservat i Sandnes og Klepp kommuner på Jæren, Rogaland. Området ble vernet i 1996 for å bevare et viktig overvintringsområde for ender og sangsvaner. Lonavatnet er også et viktig hekkeområde med tett bestand av sivsanger, fleire par knoppsvaner, sothøner og ender Området er ett av 22 verneområder som inngår i ramsarområdet Jæren våtmarksystem, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Jæren våtmarkssystem ble etablert i 1985, og antall delområder ble utvidet til 22 i 2002. Grudevatn naturreservat. Grudevatn naturreservat er et naturreservat i Klepp kommune på Jæren, Rogaland. Området ble vernet i 1974 for å bevare en spesiell naturtype og det rike fuglelivet. Verneforskriften ble endret i 1987. Området har også fuglelivsfredning rundt reservatet. Vatnet er et svært viktig hekkeområde for en rekke fuglearter. Nærmere 200 arter er registrert i området. Reservatet er også svært viktig for trekkfugl og overvintrende fugler. Grudevatn dyrefredningsområde er et fulldyrket bufferområde rundt naturreservatet. Dyrefredningsområdet ble opprettet i 1974, og utgjør 1,9 km². Begge de to vernområdene inngår samlet som ett av 22 verneområder i ramsarområdet Jæren våtmarksystem, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Jæren våtmarkssystem ble etablert i 1985, og antall delområder ble utvidet til 22 i 2002. Øksnevadtjønn naturreservat. Øksnevadtjønn naturreservat er et naturreservat i Klepp kommune på Jæren, Rogaland. Området ble vernet i 1996 som et viktig hekkeområde for våtmarksfugl. Vatnet og verneområdet inneholder viktige rester av myr og lynghei, men har størst betydning som hekkelokalitet for hettemåke, rugende knoppsvaner, sothøner, sivhøner, flere andearter og tett bestand av sivsanger. Området er ett av 22 verneområder som inngår i ramsarområdet Jæren våtmarksystem, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Jæren våtmarkssystem ble etablert i 1985, og antall delområder ble utvidet til 22 i 2002. Bjårvatnet naturreservat. Bjårvatnet naturreservat er et naturreservat i Hå kommune på Jæren, Rogaland. Området ble vernet i 1996 som et viktig trekk- og hekkeområde for våtmarksfugl. Myr- og takrørområden i den indre delen av vatnet er en viktig hekkelokalitet for småfugl som lever ved våtmark: sivsanger, rørsanger, grashoppesanger og sivspurv. Området er dessuten hekkeplass for ender og sothøner, og trolig også for toppdykker. Det er også en viktig raste- og overvintringslokalitet for ender. Området er ett av 22 verneområder som inngår i ramsarområdet Jæren våtmarksystem, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Jæren våtmarkssystem ble etablert i 1985, og antall delområder ble utvidet til 22 i 2002. Kronisk myelogen leukemi. Kronisk myelogen leukemi (KML) er en form for kreft hvor enkelte stamceller i beinmargen vokser og deler seg uhemmet. Kronisk betyr en relativt saktevoksende kreft som kan bruke år på å utvikle seg, og myelogen refererer til den typen av hvite blodceller som overproduseres. De fleste tilfeller forekommer uten at vi kan si hva årsaken er, men i 90 % av tilfellene har pasientene en kromosomforandring kalt Philadelphia-kromosom (Ph+). I Norge oppdages det omkring 30-40 nye tilfeller av KML hvert år, tilsvarende 10 % av alle som får leukemi. Tilstanden forekommer blant personer over 40 år, med en gjennomsnittsalder på 65 år. Symptomer. Symptomene kan variere, og sykdommen oppdages ofte tilfeldig i forbindelse med analyse av blodprøver, som viser et forhøyet nivå av hvite blodlegemer. Vanlige symptomer kan være feber og slapphet, manglende matlyst, svekket immunforsvar, anemi, blåflekker og hudblødninger. Sykdomsforløp. Uten tilfredsstillende behandling forløper sykdommen i tre faser. Den første fasen, hvor sykdommen som oftest diagnostiseres, er den kroniske fasen. Med dagens behandling kan sykdommen holdes i sjakk i mange år i denne fasen. I den akselererte fasen øker symptomene, og denne fasen kan vare i inntil ett år. I den siste blastfasen, er sykdommen akutt og gjennomsnittlig overlevelse er på 3 – 6 måneder. Behandling. KML behandles effektivt i den kroniske fasen med tyrosin kinasehemmere som imatinib, som hemmer signalene som fører til vekst og deling av kreftcellene. En stor internasjonal studie (IRIS studien) viser at 9 av 10 KML-pasienter som behandles med imatinib fra sykdomsdebut lever etter 6 års behandling, og at imatinib hindrer unormal oppvekst av syke blodceller med kromosonforandring. Hos 87 % av pasientene i kronisk fase av sykdommen var det ikke mulig å finne blodceller med kromosonforandring (komplett cytogenetisk respons), og hos 98 % av pasientene var det ikke lenger umodne blodlegemer å se (komplett hematologisk respons). I det sjette behandlingsåret var det ingen av pasientene som fikk tilbakefall av sykdommen. Imatinib. Imatinib er et legemiddel som brukes til å behandle visse krefttyper. Navnet stammer fra mesylatsaltet "imatinib mesilate", tidligere kalt STI-571. Det markedsføres i dag av Novartis som Glivec, og brukes i behandling av kronisk myelogen leukemi (KML), gastrointestinalkreft (GIST) samt andre krefttyper. Imatinib er det første legemidlet i en ny klasse agenter som er skreddersydd for å hemme et spesielt enzym som er karakteristisk for en bestemt kreftcelle i stedet for å hemme og drepe alle typer celler som deler seg hurtig. I KML er det enzymet tyrosin kinase som bindes og hemmes av imatinib, og forhindrer dermed aktivitet og spredning. Glivec. Glivec er godkjent for behandling av pasienter med Philadelphia-kromosom positiv kronisk myelogen leukemi (Ph+ KML), i alle faser av sykdommen. Glivec er også godkjent for behandling av pasienter med kit (CD 117) positive inoperable og/eller metastaserende maligne gastrointestinale stromale tumorer (GIST). Nilotinib. Nilotinib er et legemiddel som brukes til å behandle visse krefttyper. Det markedsføres i dag av det multinasjonale legmiddelkonsernet Novartis under varemerket Tasigna. Nilotinib brukes i behandling av kronisk myelogen leukemi (KML) ved resistens eller intoleranse ved behandling med Glivec. Nilotinib er en videreutvikling av en ny klasse agenter som er skreddersydd for å hemme et spesielt enzym som er karakteristisk for en bestemt kreftcelle. I stedet for å hemme og drepe alle typer celler som deler seg hurtig, er nilotinib en målrettet enzymhemmer. I KML er det enzymet tyrosinkinase som bindes og hemmes av nilotinib, og forhindrer dermed aktivitet og spredning. Tasigna. Tasigna ble i mars 2008 godkjent for behandling av voksne pasienter med Philadelphia-kromosom positiv kronisk myelogen leukemi (Ph+ KML) med intoleranse eller resistens mot imatinib (Glivec). Embonychidae. Embonychidae er en familie med insekter innen ordenen spinnfotinger. Familien omfatter bare én kjent art fra Vietnam. Utseende. Som alle spinnfotinger er de lange og slanke insekter med korte bein og store spinnkjertler på framføttene. Notoligotomidae. Notoligotomidae er en familie med insekter innen ordenen spinnfotinger. Familien omfatter bare tre beskrevne arter fordelt på to slekter, men man kjenner ca. 24 arter. Utseende. Som alle spinnfotinger er de lange og slanke insekter med korte bein og store spinnkjertler på framføttene. Hodet er forholdsvis stort, med bittesmå fasettøyne, nokså store kjever (mandibler) og perlekjede-formede antenner. Beina er forholdsvis korte, lårene noe oppsvulmede. Hannene har vanligvis vinger, hunnene er vingeløse. Levevis. Denne familien lager sine silke-gallerier på varme, godt drenerte steder, blant annet på trestammer og bergvegger. Utbredelse. Denne familien forekommer i Australia og i Indonesia vest til Java. Systematisk inndeling. Man kjenner ca. 24 arter (), men bare tre av dem er foreløpig beskrevet. Oligotomidae. Oligotomidae er en familie med insekter innen ordenen spinnfotinger. De fleste av disse spinnfotingene finnes i Asia og Australia, men gruppen forekommer også i Middelhavsområdet og Afrika. Utseende. Som alle spinnfotinger er de lange og slanke insekter med korte bein og store spinnkjertler på framføttene. Hodet er middelsstort og ovalt, fasettøynene runde, antennene trådformede og omtrent så lange som hode + thorax. Beina er forholdsvis lange og slanke. Levevis. Oligotomidae kan finnes i mange ulike miljøer, fra ørken til regnskog. De lager gjerne silke-galleriene sine i sprekker i bark, bergsprekker, mellom lav eller i jorden. Utbredelse. Familien er utbredt i tropiske områder av Asia og Australia, dessuten finnes slekten "Haploembia" i Sør-Europa og Afrika. Noen få arter er dessuten spredt med mennesker til Nord-Amerika. Systematisk inndeling. Man kjenner ca. 200 arter og 6 slekter, men bare tre slekter og snaut 60 arter er foreløpig beskrevet. VM i svømming. Verdensmesterskapet i svømming blir arrangert av det internasjonale svømmingsforbundet FINA for å kåre verdensmestre i de ulike svømmingsøvelsene. Smyle. Smyle ("Avenella flexuosa") eller smylebunke er en grasart i familien Poaceae. Smyle er en av våre vanligste grassorter. Den er flerårig, skallet, og vokser i løse dusker. Strået er glatt og kan være opptil en halv meter høyt. Bladene er valset, smale, myke, glatte og saftig grønne. Snerpene er avrundet og noen få millimeter lange. Teratembiidae. Teratembiidae er en familie med insekter innen ordenen spinnfotinger. Alle de kjente artene utenom én er fra Amerika. Utseende. Som alle spinnfotinger er de lange og slanke insekter med korte bein og store spinnkjertler på framføttene. Utbredelse. Man kjenner én art fra Angola og én fra det sørlige Nord-Amerika, bortsett fra disse lever samtlige kjente arter i Mellom- og Sør-Amerika. BroAschehoug. BroAschehoug er en selvstendig avdeling på Aschehoug forlag som utvikler og arrangerer kurs og konferanser innenfor barnehage- og skolesektoren. BroAschehoug ble opprettet som Aschehoug Etterutdanning i 2005, men i 2009 ble Bro Kompetanseutvikling inkorporert i Aschehoug og i samarbeid med Aschehoug Etterutdanning ble avdelingen BroAschehoug opprettet. BroAschehoug arrangerer i 2009 rundt 450 kurs og konferanser. 180 foredragsholdere er knyttet opp til gjennomføringen av kursene. Yttriprisen. Yttriprisen er en nynorsk litteraturpris. Den ble stiftet av Johan Yttri i 1962. Han grunnla et fond og bestemte at prisen skulle gå til forfattere som skriver «verdifulle bøker på godt norsk mål». Prisen er til minne om om Ivar Aasen, Aasmund Olavsson Vinje, Per Sivle og Arne Garborg. I 1993 var prisen er på 15 000 kroner. Liev Schreiber. Liev Schreiber (født Isaac Liev Schreiber 4. oktober 1967) er en amerikansk skuespiller, regissør og manusforfatter. I 2005 ble Schreiber tildelt en Tony Award for sin rolle i teaterstykket Glengarry Glen Ross. Schreiber har en halvsøster og fire halvbrødre, en av dem, Pablo, er også en skuespiller. Den andre halv-brødre er Max, Charles, og Will. Schreiber eier en Jack Russell Terrier som heter Chicken som ble født våren 2000. Han er en god venn av Dustin Hoffman. Schreiber har et forhold til den britisk-australske skuespilleren Naomi Watts, som han spilte mot i filmen The Painted Veil fra 2006. Deres første sønn Alexander Pete ble født 25. juli 2007. De har gitt ham kallenavnet Sasha, en russisk variant av navnet Alexander. Den 13. desember 2008, ble parets andre sønn, Samuel Kai, født. Watts uttalte i april 2010 at de hadde planer om å få et tredje barn dersom de kunne garantere at dette ble en jente. Trikvetra. Sammenbundet trikvetra med overlappende deler Trikvetra ("triquetra figura") er en grafisk figur som består av tre sammenhengende deler av ulik utforming. Ordet "trikvetra" er avledet av latinsk "tri- " («tre») og "quetrus" («hjørne»). I sin enkleste form er figuren en trekant. Det særpregede er at trikvetrafiguren er tredelt i ovale, spisse eller firkantede deler. De tre delene kan være sammenflettede, delvis overlappende eller bare ha et felles punkt der endene møtes. Trivetra kan være kombinert med andre strekfigurer og med mer kompliserte geometriske figurer. Ofte er trikvetra omgitt av en sirkel. Fra før- og tidligkristen tid finnes trikvetra flettet inn som ledd i båndfigurer, bl.a. på slede fra Oseberg og på Jellingsteinen ("Trætteberg", spalte 635). Trikvetra er forskjellig fra figuren triskel som består av tre ben eller bøyde streker rundt et felles punkt. Trikvetra er forskjellig fra figuren valknute som har fire eller flere løkker i en sammenhengende strek. Imidlertid kan trikvetra og valknute også ses som varianter av hverandre. Symbolikk. Som de fleste symboler, er trikvetra blitt tillagt ulik betydning vekslende med tid og sted. Trikvetra er mye brukt som religiøst symbol knyttet til antallet tre, spesielt til den kristne treenigheten Fader, Sønn og Den hellige ånd. En trikvetra formet av tre ovaler kan tolkes som tre fisker og på samme måte som fisken i det kristne jesussymbolet Ichthys. Den svenske bumerkeforskeren "Skånberg" (side 167) mener at trikvetra i bumerker kan tolkes både som et treenighetssymbol og som en tredobling av kristusmonogrammet i figuren labarum (khi-rho-monogrammet). Trikvetra kan symbolisere andre ting eller personer som opptrer tre av gangen. Det kan være mor, datter og bestemor; eller fortiden, nåtiden og fremtiden. Trikvetra kan være brukt som kjennetegn, uten spesiell symbolikk, bare på grunn av den særpregede formen. Antakelig har trikvetraens særpregede form gjort at den er blitt tillagt magisk betydning. Trikvetra er blitt brukt profylaktisk som vernemerke på bygningsdeler og gjenstander. Dette var for å få, eller opprettholde, en beskyttelse fra gud og/eller andre gode makter. Indisk bruk. Trikvetrafigurer forekommer i indisk kunst, helt tilbake til år 3000 f.Kr. Sumerisk, gresk og romersk bruk. Trikvetra skal finnes i et sumerisk segl ("Skånberg", side 167). Trikvetralignende figurer skal også ha tradisjoner tilbake til romerne og grekerne ("Blindheim", side 52). Nordisk og germansk bruk. Trikvetraer kan ses på runesteiner og på tidlige germanske mynter. Figuren er gjengitt på tekstiler fra Oseberggraven og den finnes som utskåret dekorasjon i bunnen av en treskål. Vi kan se trikvetra blant annet på mynt fra Harald Hardrådes tid, som steinhuggermerke i Nidarosdomen, på steinkors fra Man, som graffiti risset inn på treverk i norske stavkirker, som sentralt motiv i segl fra middelalderen og i bumerker. Keltisk bruk. Trikvetraer opptrer i tidlig britisk og irsk kunst, spesielt på metallarbeider og i illustrerte bokmanuskripter som "Kellsboken". Bare unntaksvis er trikvetraen hovedmotivet. Det er dermed tvil om trikvetra er ment som et symbol, bare skal fylle opp en åpen plass og/eller som pynt og ren dekorasjon. Kristen bruk. Trikvetra er brukt blant kristne for å betegne treenigheten (Gud fader, Sønnen og Den Hellige Ånd). En vanlig form av figuren er med en sirkel som fletter sammen trikvetraens tre bøyler. Sirkelen fremhever enheten i kombinasjonen av de tre elementene. Bumerker. Trikvetra og trikvetra-lignende figurer finner vi i bumerker fra norske bønder, f.eks. brukt i segl 1610 i Råbyggelaget, Trøgstad og Vinje. Som vanlig ved bumerker, er det uvisst i hvor stor grad brukerne har ment å gi bumerkefiguren en bestemt symbolikk. Den kan ha vært brukt bare fordi den er særpreget som kjennetegn og er forholdsvis enkel å risse inn, gravere og tegne med håndskrift. Geometri. Topologisk er formen til en regulær trikvetra en trekløverknute, den enkleste ikke-trivielle knuten. Moderne paganisme. Trikvetra med tre triangler er sammen med blant annet Mjølner (Tors hammer) og solkorset, er utbredt som symbol innen paganistiske bevegelser som åsatru. Trikvetra representerer der død, universet, makt og beskyttelse, særlig sammenhengen mellom allfaderen Odin og de ni verdenene i norrøn kosmologi. Philopotamidae. Philopotamidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann og hos enkelte arter bygger de hus de bor i. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i, men kan fly et godt stykke. Det er 4 arter i Norge og omtrent 900 i verden. Utseende. Philopotamidae er middelsstore vårfluer, gjerne gulaktige på farge. Forvingene er forholdsvis brede. Antennene er omtrent så lange som kroppen. De har punktøyne (ocelli). Palpene har et ytterste ledd som er minst så langt som de øvrige leddene til sammen. Forbeina har to sporer, mellom- og bakbeina fire. Levevis. Philopotamidae har larver i raskt rennende vann. Det latinske navnet betyr "de som liker elver". Larvene bygger ikke hus, men spinner fangstnett som de fanger mat som flyter med strømmen i. En gammel gruppe. Det er beskrevet fossile arter av Philopotamidae fra så langt tilbake som Trias-tiden. Dermed er denne familien den av de nålevende vårfluefamiliene som har den lengste kjente historien. Stenopsychidae. Stenopsychidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i, men kan fly et godt stykke. Det er kjent omtrent 90 arter i verden. Utseende. Stenopsychidae er middelsstore til store vårfluer (Vingespenn 18-35 mm). Noen arter kan kjennes på at de har vinger som er nettmønstret i gull og svart. Punktøyne (ocelli) finnes hos noen men ikke hos alle. Antennene er nokså kraftige og omtrent så lange som forvingen. Labialpalpene har fem ledd. Forbeina har tre sporer, mellom- og bakbeina fire. Utbredelse. Stenopsychidae er utbredt i alle verdensdeler bortsett fra Nord-Amerika og Europa. Sauda (by). Sauda er en by og administrasjonssenter i Sauda kommune i Rogaland. Sauda ligger omkring 1 og en halv times kjøretur med bil øst for Haugesund. Sauda fikk bystatus i 1998, og tettstedet har innbyggere per 1. januar, inkludert Saudasjøen som henger sammen med Sauda. De to elvene Storelva (vassdragsregulert) og Nordelva renner sammen og munner ut ved Øyra like øst for sentrum i byen. Selve byen ligger på de tre platåene Øyra, Åbø og Brekke, hvor det nederste er mellom 1 og 10 moh. Store deler av havna, og sør-vest-delen av sentrum er bygget på landfyllinger i fjorden. Båthavna og Fylkesvei 520 som ligger ved vestsiden av fjorden er også fylt ut. Vest for sentrum går bebyggelsen oppover åskantene ved Fløgstad. Nord for byen sprer bebyggelsen seg oppover de to dalene Åbødalen og Austerheimsdalen. Historie. Sauda var opprinnelig (som mange norske byer) et gammelt bondesamfunn, og byen vokste frem da industrialiseringa tok til på starten av 1900-tallet. Gruvedrift på 1800-tallet markerte en sped start for Sauda som noe mer enn et handelssenter for bønder, og havna vokste i takt med skipsanløp. Før den tid handlet skogbrukere med skotter i middelalderen, og på grunn av fossene som ender i fjordtarmen var det lukrativt å drive møller for treforedling. I 1915 startet det amerikanske selskapet Union Carbide Corp. opp arbeidet med å etablere et smelteverk like ved sentrum, og denne fabrikken førte både direkte og indirekte til en enorm utvikling i området. Sauda ble med ett det stedet mennesker både fra Rogaland og resten av landet flyttet til for å skaffe seg arbeid. Det ble en tredobling i befolkningsmengden på få år, med befolkningstopp på 1960-tallet. Nyere industri og flere kraftutbyggingsprosjekt holdt liv i byen og sørget for mer utvikling. Gurud. Gurud er et sted i Askim i Østfold. Gurud er mest kjent som et industriområde, spesielt på grunn av Glava Askim, Hasle Nissefabrikk, Norild Askim og Askim Frukt & Bærpresseri. Den blå lotus. Den blå lotus (orig. "Le Lotus bleu") er et tegneseriealbum som omhandler journalisten Tintin. Forfatter og illustratør er den belgiske tegneserieskaperen Hergé. Serien ble publisert i avisen Le Petit Vingtième før den ble samlet og utgitt som album i 1936. Historien. "Den blå lotus" er det femte albumet om Tintin og er fortsettelsen på albumet Faraos sigarer. Albumet omhandler den unge journalistens kamp mot narkotikabander i Kina under den japanske okkupasjonen. "Den blå lotus" er også navnet på en opiumsbule i Shanghais internasjonale konsesjonsområde som er sentral i historien. Tintins erkefiende Rastapopoulos dukker også opp i handlingen som hjernen bak opiumskartellet sammen med den japanske forretningsmannen Mitsuhirato. Kunstnerisk og politisk perspektiv. Albumet representerer et vendepunkt i Hergés kunstneriske karriere, for i motsetning til albumene Tintin i Kongo og Tintin i Amerika som ga et lite korrekt og tildels rasistisk bilde av urbefolkningen, la han denne gangen ned mye arbeid i å fremstille fiktive personer og hendelser så korrekte som mulig i forhold til kultur og samtid. Han samarbeidet tett med den unge kinesiske studentem Tchang Thong-Yen, som også ble en god venn og modell for en av historiens hovedpersoner med samme navn. Tchang ble i løpet av albumet den nærmeste vennen Tintin hadde fått på dette punktet i serien. Den kritiske skildringen av den japanske okkupasjonsmakten vakte stor oppmerksomhet og japanske diplomater klagde utgivelsen inn for det belgiske utenriksdepartement i Brussel. Tilsvarende vakte utgivelsen stor begeistring i Kina, da den brøt med mange av de europeiske mytene og fordommene om det kinesiske folkets levemåte og tradisjon. Guido Figone. Guido Figone (født 13. oktober 1927) er en tidligere italiensk turner. Han deltok i VM i turn 1950 i Basel, der han kom på 4. plass i den individuelle mangekampen, som beste italiener. Han deltok også ved OL i 1948. Her fikk det italienske laget 5. plass. Individuelt fikk han femteplass i bøylehest, men selv om tre finner delte gullmedaljen i bøylehest i 1948, fikk de to italienerne Luigi Zanetti og Guido Figone tildelt hhv. sølv- og bronsemedalje, til tross for at de kom på fjerde- og femteplass. Sammenlagt kom han på 9. plass. Han deltok også i OL i 1952, men fikk her ingen medaljer. På nasjonalt nivå er han fortsatt den turneren som har flest mesterskap på rad, han ble italiensk mester 8 år på rad fra 1948 til 1955. Sultestreiken i Oslo og Stockholm i 1981. Sultestreiken i Oslo og Stockholm i 1981 var en del av Alta-konflikten. I forbindelse med Alta-konflikten foregikk en sultestreik i Oslo, der 3 av samene etterhvert ble transportert til Stockholm for å unngå tvangsfôring. En tidligere sultestreik forekom i 1979, som hadde fellestrekk med 1981-sultestreiken. Zhang Lin (svømmer). Zhang Lin (forenklet kinesisk:, tradisjonell kinesisk:, Pinyin; født 6. januar 1987 i Beijing) er en kinesisk svømmer med frisvømming som spesialitet. Lin tok sølv på 400 m fri under sommer-OL 2008, og har i tillegg én gullmedalje på 800 m fri og én bronsemedalje på 400 m fri fra langbane-VM 2009 i Roma. I 2009 ble han kåret til "Årets svømmer i Oseania og Australia". Kong Ottokars septer. Kong Ottokars septer (orig. "Le Sceptre d'Ottokar") er et tegneseriealbum som omhandler journalisten Tintin. Forfatter og illustratør er den belgiske tegneserieskaperen Hergé. Serien ble publisert i avisen Le Petit Vingtième før den ble samlet og utgitt som album i 1939. Historien. Handlingen utspiller seg i det fiktive landet Syldavia på Balkan hvor Tintin planlegger å reise som sekretær for professoren Halambique. En sammensvergelse mot Kong Ottokar har imidlertid blitt iscenesatt av en forbryterbande som ønsker å stjele kongens septer. Dette ikonet har en uvurderlig verdi for det lille kongedømmet og er også ensbetydende med retten til regjeringsmakt. Forbryterne har klart å alliere seg med viktige personer for å kunne gjennomføre tyveriet, blant disse professorens tvillingbror. Den virkelige professoren blir kidnappet, og Tintin reiser da med hans tvillingbror til Syldavia for å gjennomføre forskning på kongens slott. Tintin blir først forsøkt likvidert, og klarer ikke å forhindre forbryterne i å stjele septeret. Dette stiller kong Ottokar i en beklemt stilling, da han ifølge tradisjonen på "Den Hellige Vladimirs dag" som er nært forestående må vise seg for folket med septeret. Tintin tar opp jakten på forbryterne og får tak i septeret like før det forsvinner over grensen til nabolandet Borduria. Samtidig avslører han planene om et bordurisk støtte til et statskupp i Syldavia, regissert av den bordusiske politikeren Müsstler. Etter en strabisiøs flukt tilbake til hovedstaden rekker han såvidt å advare kong Ottokar mot kuppmakerne og levere septeret slik at kongen kan vise seg for folket med septeret. Politiske paralleller. Historien har klare likhetstrekk med den samtidige politiske situasjon mellom Nazi-Tyskland og Østerrike. Det sterkeste eksempelet er navnet "Müsstler" som er kombinasjon av etternavnene på Adolf Hitler og Benito Mussolini. Likevel ble ikke albumet erklært illegalt under nazistenes okkupasjon av Belgia. Kortbane-EM i svømming 2009. Europamesterskapet i svømming på kortbane 2009 ble holdt i Istanbul i Tyrkia fra torsdag 10. desember til søndag 13. desember 2009. Et midlertidig svømmebasseng har blitt bygget inne på Abdi İpekçi Arena. Fiskelausvatnet (Grane). Fiskelausvatnet (sørsamisk: "Guelehtsjaevrie") er et vann som ligger i Grane kommune i Nordland. Vatnet ligger om lag 10 kilometer nordøst for Trofors. Septimakkord. Septimakkord er et musikalsk begrep som beskriver en harmonisk klang sammensatt av 4 toner i tersavstand. En septimakkord brukes mest som ledeakkord til en ny akkord. Det mest anvendte unntaket fra dette er enkelte typer avslutninger innenfor blues og jazz. I klassisk musikkteori er Durtreklangen med liten septim mest kjent. Denne akkorden opptrer etter regelverket som dominantseptimakkord (treklang på skalaens 5. trinn med tilføyd septim) og etterfølges i all regel av en tonika (treklang på skalaens første trinn) eller én av tonikaens medianter (treklang på skalaens tredje eller sjette trinn). Ytterligere variasjoner finnes, eksempelvis sus4-akkorder. Her er tersen i akkorden erstattet av en kvart.Innenfor bossa nova benyttes særlig en variasjon av halvforminsket septimakkord der første ters er stor, og den forminskede kvinten brukes i bass.Dersom det bygges utvidede akkorder med niende trinn, ellevte trinn og trettende trinn, ligger det som regel også en septimakkord i bunn. Saint-Sulpice. Saint-Sulpice er en katolsk kirke i Paris, Frankrike. Den ble bygget på 1600-tallet og 1700-tallet på stedet for en romansk kirke fra middelalderen. Med sin lengde på 113 meter, bredde på 57 meter og høyde på 34 meter er Saint-Sulpice den største kirken i Paris etter Notre Dame de Paris. Både Marquis de Sade og Charles Baudelaire ble døpt i Saint-Sulpice (i henholdsvis 1740 og 1821), og i denne kirken stod også bryllupet mellom Victor Hugo og Adèle Foucher (1794). Den kjente franske organisten og komponisten Marcel Dupré var organist her i mange år. Fra 1985 har Daniel Roth vært kirkens titulærorganist. Historie. Sankt Sulpicius ble født i en gallo-romansk familie i år 570 i Vatan i distriktet Berry. Hans eget ønske var på bli prest, men familien foretrakk at han ble pasje. Dermed ble han presteviet først da han var 44 år, noe som har gjort ham til skytshelgen for de som har måttet kjempe og kommet sent til sitt kall. Sulpicius ble også den første militærprest i frankerkongens hær. Siden ble han erkebiskop av Bourges. Så populær ble han at det var til erkebiskopen av Bourges' ære at den første Saint-Sulpice-kirken ble reist på 1100-tallet. I krypten på den nåværende kirken kan man ennå se søyler og nederste del av veggene fra denne første kirken, som stod ute på landet og derfor ble hetende Saint-Sulpice-des-Champs (= i engene). Den lå da svært landlig til ved Seinen. Etterhvert som Paris vokste, og Luxembourg-palasset ble reist like ved, ble det nødvendig å renovere og utvide kirken. Arbeidet ble påbegynt i 1646, varte i halvannet hundre år, og slet ut åtte arkitekter. Det sørlige tårnet ble stående uferdig pga Den franske revolusjonen. Det er dermed fem meter kortere enn nordtårnet, og ble brukt av falkene som jaktet i Luxembourghagen. Det sørlige tårnet har et triangulært gavlfelt der arkitekten fikk gravert inn det hebraiske tetragrammet YHWH (= Jahve). Soluret og revolusjonen. Pater Languet de Gergy bestilte et solur av astronomene Henry de Sully og Pierre-Charles Lemonnier, og det stod ferdig i 1743. Takket være dette soluret ble Saint-Sulpice spart for å bli helt rasert under revolusjonen. Riktignok ble altrene knust, statuene stjålet, og kirkeklokkene smeltet om. I krypten ble gravene til blant andre Montesquieu og madame Lafayette skjendet, og det sies at den revolusjonære Saint-Just holdt møter i kjelleren, der knokler lå slengt rundt, men kirkebygningen fikk bli stående. Camille Desmoulins, også han en revolusjonær, forlangte å bli viet her i 1790. Presten nektet, men ble tvunget. Fire år senere ble både Desmoulins og hans kone sendt til giljotinen av Robespierre, som hadde vært forloveren deres. Året etter nektet nektet den samme presten fra prekestolen å avlegge ed til presteskapets sivile grunnlov. Han ble da skiftet ut med en prest som ville. Saint-Sulpice var stedet der de revolusjonære fattet beslutningen om å henrette prester som ikke hadde avlagt en slik ed. Mer enn hundre prester ble deretter skutt. I dag henger det en minneplakett i kirken over disse «lykkelige martyrene». Fra 1793, da kristendommen var avskaffet som statsreligion, ble Saint-Sulpice brukt til å feire fornuften og senere «Det høyeste vesen». Fremdeles står det å lese over hoveddøren: «Det franske folk erkjenner Det høyeste vesen og sjelens udødelighet». Senere skjenket Direktoriet kirken til teofilantropene, som lånte ritualer fra både katolisismen og frimureriet, og omgjorde den til «Seierens tempel» fra 1797 til 1801. Soluret som reddet kirken, består av en messinglinje på ca førti meter, fra tverrskipets sørlige del tvers gjennom alteret til tverrskipets nordlige del og opp langs obelisken. Hver dag klokken tolv lokal tid kommer dagslyset inn gjennom et hull 25 meter opp fra gulvet, over et vindu i tverrskipets sørlige del. Ved sommersolverv treffer lyset en marmorplate på gulvet i det sørlige tverrskipet; ved vintersolverv derimot messingstripen på obelisken. Ved vår- og høstjevndøgn treffer lyset den ovale kobberplaten bak alterringen. Cassini-familien, som fra far til sønn var direktører for Paris-observatoriet i 125 år, brukte dette soluret til utregninger som var nesten like presise som de høyteknologien kommer frem til i dag. Rasmus Sørnes. Rasmus Jonassen Sørnes (født 22. mars 1893 i Sola, død 15. februar 1967) var en kjent oppfinner, klokkemaker og radiotekniker. Mest kjent er han for sine astronomiske klokker, men han konstruerte også en lang rekke landbruksinnretninger, radioutstyr og mekanisk utstyr, selv om kun få av dem ble patentert. Biografi. Rasmus Sørnes ble født på Sola ved Stavanger i 1893. Han fikk sin utdannelse som elektriker ved Stavanger elementærtekniske skole i 1911. Hans formelle utdannelse var begrenset, men på egen hånd satte han seg inn i en rekke emner på akademisk nivå, blant annet innen avansert matematikk, fysikk og astronomi. Han samarbeidet med universitetsforskere og underviste selv i konstruksjon av linser for optikkstudenter og i klokkemakeri for urmakerstudenter, selv om han ikke hadde noen formell utdannelse i noen av disse disipliner. Som barn konstruerte han en elektrisk drevet vannpumpe med nivåindikator. Denne ble brukt på foreldrenes gård. Han bygde sin egen forbrenningsmotor i 1910, et vannkraftverk, og i 1926 bygde han om en Adeler bil til traktor. Han har patent på en rugemaskin og en elektrisk drevet melkeseparator, uten at disse ble satt i produksjon. I 1913 patenterte han en korrugert membran til høyttalere for bedre elastisitet og dermed bedre lydgjengivelse. Denne konstruksjonen fant ikke gehør i industrien i løpet av patenttiden, men er senere blitt en standard i de fleste høyttalerkonstruksjoner. I 1922, mens han var ansatt som tekniker ved Stavanger radio på Ullandhaug, bygget han sin egen radiosender og sendte jevnlig nyheter fra sin egen bopel. Dette er muligens det første eksempelet på radiokringkasting i Norge. Han laget det som kanskje var Norges første modelltog, som ble vist i en butikkutstilling i Norge, og en signalstyremotor for fyr, drevet av en solcelle. I begynnelsen av 1930-tallet konstruerte han sitt første astronomiske klokke og samtidig et speilteleskop. Da Stavanger radio flyttet til Jeløy radio i 1930, fulgte familien Sørnes med. Hans neste klokke var et eksperiment som ledet an til klokke nummer tre, som i dag er utstilt ved Borgarsyssel museum i Sarpsborg. I prinsippet er gir og overføringer de samme som ble overført til den fjerde og siste klokken han bygget, ferdig i 1967 - en av de mest komplisertet astronomiske klokker som er bygget. Dette bygget han i ledig tid, betalt av ham selv og med verktøy som han for en stor del hadde utviklet selv. Denne klokken var utstilt ved Time Museum i Rockford i Illinois fra begynnelsen av 1967 til dette museet ble lagt ned i 1999. Samlingene ble overført til Chicago Museum of Sience and Technology frem til også dette museet ble nedlagt i 2004. Sørnes klokke nummer fire ble solgt til en anonym kjøper ved en auksjon ved Sotherby's i 2002. Hans siste klokke er et mesterverk i kunst, håndverk og elektromekanikk. Gravert og delvis forgylt og forsølvet. Alle deler med unntak av pendelen er laget av Sørnes selv. For enkelte operasjoner måtte han selv finne opp og lage egnet verktøy, blant annet for å kunne gravere på en kuleflate. Denne klokken har imponerende egenskaper som vising av solen og månens posisjon i zodiaken, Julianske kalender, Gregoriansk kalender, siderisk tid, GMT, lokal tid inkludert sommertid, skuddår, korreksjoner til solens og månens sykluser, eklipser (formørkelser, lokal soloppgang og solnedgang, månefaser, tidevann, solflekkaktivitet med en syklus på 11 år og et planetarium som inkluderer Plutos 248 årige bane og jordaksens presisjonsbevegelse med 25 000 års periode. Størstedelen av Rasmus Sørnes' verksted og arbeider er nå samlet ved Borgarsyssel musemum i Sarpsborg. Rasmus Sørnes er far til Tor Sørnes, oppfinner av kortlåsen. Christiania Fusel & Blaagress. Christiania Fusel & Blaagress i Larvik, 2008. Christiania Fusel & Blaagress var en gruppe som ble startet hjemme hos Øystein Sunde etter en kveld på Dolphins viseklubb i Oslo, 18. februar 1968. Første øvelse var 22. februar samme år. Den første besetningen var Gruppen gjorde live-opptredener i flere år, men gav bare ut én singel, «Det kjem nok betre tider» / «Mamma vi’kke ha» og ett album, "Som varmt hvetebrød i tørt gress". Axel von Fersen d.y.. Hans Axel von Fersen, Axel von Fersen d.y., (født 4. september 1755 i Stockholm, død (myrdet) 20. juni 1810 i Stockholm, var greve, riksmarskalk, En af rikets herrar, Serafimerridder, Kommandør av Sverdordenen, generalløytnant og ambassadør. Sønn av Axel von Fersen d.e. og Hedvig Catharina De la Gardie. Axel von Fersen var militær og politiker samt en tidstypisk representant for hoffstilen ved Gustav IIIs hoff. Han var den franske dronningen Marie Antoinettes yndling og planla og deltok i den franske kongefamiliens mislykte fluktførsøk i 1791. Han deltok i den amerikanske uavhengighetskrigen på kolonialistenes side mot den britiske kronen. Han fikk en spektakulær død da han ble myrdet på grunn av falske rykter om å ha vært innblandet i den svenske kronprins Christian Augusts død i 1810. Oppvekst. Slik det var vanlig for adelssønner på denne tiden reiste han som 14-åring ut i Europa på en dannelsesreise. Han avsluttet sine studier i Braunschweig, deretter fortsatte han ved krigsakademiet i Torino og språkstudier samt besøkte hoffene rundt i Europa. Etter tre år i Tyskland kom han til Paris i 1773 og våren 1774 reiste han til London. Til Sverige og til Frankrike igjen. I desember 1774 vendte von Fersen tilbake til Sverige. Her tjenestegjorde han i Svenska armén og deltok i livet ved Gustav IIIs hoff. I 1778 reiste han til London for senere samme år å returnere til Frankrike, der han allerede i 1770 ble tatt opp som løytnant ved det franske regimentet Royal-Bavière og ble utnevnt til oberst. Han ble presentert ved den franske kongens hoff og ble snart favorisert av den unge dronningen Marie Antoinette. Dette ga opphav til sladder om at han var hennes elsker, men dette har aldri kunnet bevises. Han fikk en forholdsvis viktig utenrikspolitisk rolle for Sverige. Amerika. Under Den amerikanske revolusjonen deltok franskmennene på kolonialistenes (de blivende amerikanernes) side, og som mange andre ville von Fersen passe på å få erfaring og mulig utmerkelse fra denne hendelsen. von Fersens rolle i krigen var først og fremst i egenskap av tolk og offiser, ettersom han behersket både engelsk og fransk. Takket være sin språkmektighet fikk han muligheten til å treffe den blivende presidenten George Washington og opptre som tolk mellom Washington som ikke kunne et ord fransk, og den franske ekspedisjonens leder greve de Rochambeau, som ikke kunne engelsk. Videre utmerket von Fersen seg ved slaget ved Yorktown i 1781, hvor krigen ble snudd til amerikanernes fordel og muliggjorde at nasjonen kunne skapes i 1783. For sin innsats under krigen ble von Fersen dekorert med den prestisjefylte Cincinnatusordenen. Han ble oberst for et eget regiment, Royal suédois, i 1783. Kongens italienske reise. Etter hjemkomsten til Sverige fulgte von Fersen på høsten 1783 Gustav III på hans italienske reise som varte nesten et år og besøkte under reisen også Paris der han igjen traff Marie Antoinette. Tilbake i Frankrike. I 1785 returnerte von Fersen til Paris hvor han var på besøk til 1791 med visse avbrudd, blant annet i 1788 da han deltok i Gustav IIIs russiske krig. I Paris skal det ha oppstått et kjærlighetsforhold med Marie Antoinette som har gjort han verdensberømt. Da den franske revolusjonen brøt ut i 1789 fikk von Fersen i oppdrag av Gustav III å være observatør om det som skjedde i Frankrike. von Fersen organiserte kongefamiliens fluktførsøk i juni 1791, da han ledsaget de flyktende til Bondy, et par mil fra Paris, men senere tok en annen vei enn dem for å lede forfølgerne på villspor. Da den kongelige familien ble tatt i Varennes var von Fersen ikke med. Han lyktes å komme seg over den franske grensen og inn i Belgia. Han ble værende i Brussel og var opptatt med diplomatiske forhandlinger inntil 1794, da han ble hjemkalt til Sverige. Under oppholdet i Belgia opprettholdy han hemmelige forbindelser med det franske kongeparet og var også på besøk i Paris i 1792 i forkledning. Sverige. 16. mars 1792 ble Gustav III myrdet på et maskeradeball på operaen i Stockholm og Sverige hadde formynderstyre i perioden 1792-1796 inntil Gustav IV Adolf tiltrådte. I Sverige fikk von Fersen en rolle innen den svenske politikken. Gustav IV Adolf sendte han i 1797 til kongressen i Rastatt som ambassadør. Ved hoffet i Baden fikk han i stand giftermålskontrakten mellom Gustav IV Adolf og prinsesse Fredrika Dorotea Vilhelmina. I 1799 ble han utnevnt til eksellense samt kansler ved Uppsala universitet og 1801 til riksmarskalk. Ved flere anledninger var von Fersen tilknyttet som medlem av regjeringen. Ved utbruddet av Sveriges krig mot Napoleon i 1805 fulgte han kongen til Tyskland. I revolusjonen i Sverige 1809 deltok han ikke. 29. mars 1809 ble kongen avsatt. von Fersen var gustavianer og ville at kronprins Gustav skulle tiltre. Han hadde blitt påvirket av det han hadde sett av frihetens virkninger i Frankrike og ønsket ikke å ha et konstitusjonelt monarki, men et innskrenket enevelde. Gustav Adolfs etterfølger Karl XIII var gammel og barnløs, han hadde ingen tronfølgere. Da den utpekte tronfølgeren, den danske prinsen Christian August, plutselig døde av apoplexi på Kvidinge hed i Skåne i 1810, spredde det seg et rykte at han var blitt forgiftet og at Axel von Fersen og hans søster Sophie Fersen (grevinne Piper) – sto bak. Det gikk rykter om at prinsens livlege var von Fersens huslege. Mordet på Fersen. Ryktet om at prinsens dødsfall skulle ha vært et mord gikk blant annet ut på at det var familien von Fersen som sto bak. Da begravelsesfølget med prinsens kiste kom opp mot hovedstaden, møtte von Fersen som riksmarskalk opp for å følge prosesjonen i Stockholm, etter protokollen. I byen rådde det en hatsk stemning, det fantes store mengder gratis brennevin og berusede mennesker. Det ble kastet sten mot von Fersens ekvipasje. von Fersen ble dratt ut av sin riksmarskalksvogn og mishandlet. Han søkte beskyttelse i en leilighet på Stora Nygatan, men ble dratt ut igjen. Mishandlingen fortsatte, menneskemassen var rasende. Klærne ble revet av von Fersen, han ble slått, spottet og til slutt ble han lynsjet ved at brystkassen ble knust av en mann utkledd som sjømann. Alt dette skjedde foran øynene på soldater fra Svea Livgarde som var der for å opprettholde ro og orden. Denne hendelsen går under betegnelsen det «fersenska mordet» og er et av de mest oppsiktsvekkende drap i Sverige noensinne. Ettermæle. Axel von Fersen og hans familie ble imidlertid renvasket fra mordanklagene og han fikk en verdig begravelse. Monumentet over Axel von Fersen d.y. finnes ved Steninge slott sør for Sigtuna i Uppland og ved Løfstad slott sør for Norrkøping i Østergøtland. Epitafiet som ble reist av søsteren ved Løfstad slott har innskriften: «Åt en oførgätlig broder, mannamodet uti hans sista stunder den 20. juni 1810, vittna om hans dygder och sinnes lugn». Axel von Fersen d.y. er gravlagt sammen med andre slektninger i Ljungs kyrka mellom Linkøping og Motala. Titler. von Fersen ble tildelt mange titler i løpet av sitt liv. Litteratur. Originalmanuskriptene til Axel von Fersen d.y.s dagbok er skrevet på fransk og er bevart i Stavsundssamlingen på Riksarkivet i Stockholm. Alma Søderhjelms verk er en redigert utgave, med kommentarer og personlige bemerkninger. Det bevarte materialet fra dagboken omfatter tilsammen rundt 20 000 sider. Dagboken for perioden etter mars 1779 til begynnelsen av juni 1791 ble von Fersen tvunget til å etterlate seg hos en tjener i forbindelse med flukten til Varennes. Tjeneren så seg nødt til å brenne opp nedtegnelsene, noe von Fersen beklaget dypt i ettertid. Erindringsbilder fra denne tiden finnes allikevel rikelig av i senere brev og nedtegnelser og er på denne måten tilgjengelig for ettertidens forskning i en eller annen form. Kieren Perkins. Kieren John Perkins (født 14. august 1973 i Brisbane) er en australsk tidligere svømmer. Perkins har deltok under sommer-OL 1992, 1996 og 2000, og tok to gull og én sølv på  m fri og én sølv på 400 m fri. Han har også to gull og én sølv fra langbane-VM, tre gull, én sølv og én bronse fra Samveldelekene og syv gull fra Stillehavslekene. Perkins ble i 1994 kåret til "Årets svømmer i verden" av "Swimming World Magazine". Borgarsyssel museum. Borgarsyssel Museum er et museum i Sarpsborg. og oppkalt etter Borgarsysla, det gammelnorske navnet på Østfold fylke. Siden 1947 har dette vært hovedmuseum for Østfold og inngikk fra 1. januar 2006 som en del av stiftelsen Østfoldmuseet som organiserer alle museer i fylket. Storbritannia under Vinter-OL 2002. Storbritannia under Vinter-OL 2002. Førtini sportsutøvere, trettien menn og atten kvinner fra Storbritannia deltok i elleve sporter under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Storbritannia kom på attende plass med en gull- og en bronsemedalje. Alpinisten Mike Dixon var Storbritannias flaggbærer under åpningsseremonien. Tiffany Cohen. Tiffany Lisa Cohen (født 11. juni 1966 i Culver City, California) er en amerikansk tidligere svømmer som under sommer-OL 1984 i Los Angeles vant gullmedalje på 400 m og 800 m fri. Under de Panamerikanske leker 1983, i Caracas, vant hun to gullmedaljer på de samme øvelsene. Samme år ble hun også kåret til "Årets svømmer i USA". Ungarn under Vinter-OL 2002. Ungarn under Vinter-OL 2002. Tjuefem sportsutøvere, fjorten menn og elleve kvinner fra Ungarn deltok i sju sporter, alpint, bobsleigh, kunstløp, hurtigløp på skøyter, kortbaneløp, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Ungarn vant ikke noen medalje, beste plassering var en åttendeplass i damenes kunstløp. Giorgio Lamberti. Giorgio Lamberti (født 28. januar 1969 i Brescia) er en italiensk tidligere verdensmester og europamester i svømming. Lamberti vant én gullmedalje under VM i svømming 1991 i Perth og tré under EM i 1989 i Bonn. Samme år ble han også kåret til "Årets svømmer i Europa". Sveits under Vinter-OL 2002. Sveits under Vinter-OL 2002. 110 sportsutøvere deltok i tolv sporter under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Sveits kom på ellevte plass med tre gull-, to sølv- og seks bronsemedaljer. Snøbrettkjøreren Gian Simmen var Sveits flaggbærer under åpningsseremonien. Stavanger radio. Stavanger radio var en senderstasjon på Ullandhaug ved Stavanger. Stasjonen ble etablert 6. desember 1919 innredet i en stor granittbygning, tegnet av arkitekten Ole Sverre, også kjent for Landbrukshøyskolen på Ås. For bestyrer, Øystein Berre, og funksjonærer var det bygget tjensteboliger. I en mindre 6-kantet bygning var det en transformator. Stasjonen ble også omtalt som «Amerikatelegrafen», i og med at stasjonens formål var fast telegrafsamband til Boston i Amerika. Hver ettermiddag (morgen i USA) ble det sendt 40-50 telegram. I 1921 var trafikken oppe i 100 000 telegram! Stasjonen var også relestasjon for telegramtrafikk fra Finland, Danmark, Sverige og Polen. Ullandhaug var senderen, mens det var et mindre anlegg på Nærland for mottak. Allerede i 1925 ble det bygget ny mottaker på Fornebu utenfor Oslo. Stasjonen var en gnistsender, trolig en Marconisender, noe som medførte betydelig støy både fra utladninger i antenneanlegget og mekanisk støy fra drivverket, noe som naboene ikke satte sælig pris på. Stasjonen var omfattende og hadde hele 10 master, enkelte opp til 122 m. Stasjonens funksjon ble overført til Jeløy radio ved Moss fra 1930 og gnistsenderen på Ullanhaug avviklet i 1932. En gnistsender gir også betydelig radioteknisk støy og mang en radiooperatør var fornøyd da «Eterhavets skrekk» gikk ut av bruk. Etter nedleggelsen var det forslag om å benytte bygningsmassen som fengsel og det ble utarbeidet planer for dette. Noe slikt ble imidlertid aldri gjennomført. Senere huset anlegget Stavanger mellombølgesender i tiden 1936-1982. I dag er virksomheten videreført av NRK-Rogaland som driver sin lokale virksomhet herfra blant annet med TV-studio innredet i den gamle senderbygningen i 1987. En vei i området er oppkalt etter telegrafdirektør Heftye. Ellen Seip (1945). Ellen Seip (født 1945) er en norsk forlagsredaktør. Hun har i mange år arbeidet med barnebøker i blant annet barnebokavdelingen til Cappelen forlag, nå Cappelen Damm. I 2009 mottok hun NBU-prisen for sin innsats med å utvikle norske bildebøker. Ravisk. Ravisk er et språk utviklet av Ivar Christian Johansen i forbindelse med hans artistkarriere som «Ravi». Språket baserer seg på norsk, men rent uttalemessig uten doble konsonanter, stumme vokaler og lignende. I hovedsak er det et skriftspråk brukt til å tekste samtlige av hans musikkvideoer. I tillegg er også sangtitlene på albumene hans, både solo og sammen med Anders Løvlie, skrevet på ravisk. Allersgården. Allersgården er en bygning fra Nordnes i Bergen som er flyttet til Gamle Bergen Museum i Sandviken. Bygningene. Allersgården var opprinnelig den nest ytterste av gårdene på Nordnes. Gården bestod av to bolighus og to pakkhus med en hellelagt plass mellom. Navnet kommer fra kjøpmann Carsten Allers som fra 1834 eide stedet. På eiendommen lå også en bondestue, et overnattingssted for bønder på bytur. Fredning, demontering og gjenreising. Bolighuset i Allergården 2a ble fredet av Riksantikvaren i 1927, sammen med fem andre hus som omkranset den lille plassen Sliberget. På tross av fredningen ble huset demontert sommeren 1940 og lagret på Elsesro, hvor det ble gjenreist i 1955-56. Resten av bygningsmassen på Allersgården ble revet 1940-årene. Vladimir Salnikov. Vladimir Valerjevitsj Salnikov (russisk:; født 21. mai 1960) er en russisk tidligere svømmer, som under sommer-OL 1980, på hjemmebane, vant tre gullmedaljer på 400 m og  m fri og 4×200 m fri stafett. Han vant også gull på  m fri under sommer-OL 1988 i Seoul. I tillegg har Salnikov vunnet fire gull og to sølv under langbane-VM, seks gull og én sølv under langbane-EM og to gull under Sommeruniversiaden. Salnikov ble også kåret til "Årets svømmer i verden" to ganger i 1979 og 1982, og "Årets svømmer i Europa" i 1980. Astronomisk klokke. En astronomisk klokke er en klokke med spesielle mekanismer, visere og skiver som viser astronomisk informasjon, sllik som den relative posisjonen til solen, månen, stjernetegn i zodiaken og planetene. Definisjon. Uttrykket "astronomisk klokke" er ikke presist, men brukes om klokker og ur som i tillegg til å vise dagens timer også gir mer eller mindre astronomisk tilleggsinformasjon. Denne tilleggsinformasjonen kan være at klokken viser solen og månens posisjon og månefasene. Solens posisjon i ekliptikken, siderisk tid, gjeldende stjernetegn i zodiaken eller et roterende stjernekart. En bør imidlertid ikke bruke betegnelsen for et ur som benyttes i astronomiske observatorier. Dette er et «ordinært», men høypresist ur utelukkende for tid. Kom tilbake til oss Alf Prøysen. «Kom tilbake til oss Alf Prøysen» er en sang skrevet av forfatter og låtskriver Levi Henriksen. Den fremføres med Thomas Mårud. Den er nyinnspilt sammen med Åge Aleksandersen i 2009. Tamás Darnyi. Tamás Darnyi (født 3. juni 1967 i Budapest) er en ungarsk tidligere svømmer som vant gull på 200 m og 400  medley under både sommer-OL 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Han har i tillegg vunnet fire gull og én bronse i langbane-VM og åtte gull i langbane-EM. Danyi ble i 1987 kåret til "Årets svømmer i verden" av "Swimming World Magazine". Han ble også kåret til "Årets svømmer i Europa" både i 1987 og 1988. Kodisjoki. Kodisjoki er en tidligere kommune i landskapet Satakunta i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 2004. Kodisjoki var en finskspråklig kommune. Den 1. januar 2007 ble Kodisjoki kommune slått sammen med byen Raumo. Tsjekkia under Vinter-OL 2002. Tsjekkia under Vinter-OL 2002. Syttiseks sportsutøvere, femtisju menn og nitten kvinner fra Tsjekkia deltok i tretten sporter under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Tsjekkia, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, kom på sekstende plass med en gull- og to sølvmedaljer. Aleš Valenta var Tsjekkias flaggbærer under åpningsseremonien. Slovakia under Vinter-OL 2002. Slovakia under Vinter-OL 2002. Førtini sportsutøvere fra Slovakia deltok i ti sporter under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Slovakia, som deltok for tredje gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Ishockeyspilleren Róbert Petrovický var Slovakias flaggbærer under åpningsseremonien. Anttola. Anttola er en tidligere kommune i landskapet Södra Savolax i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1997. Anttola var en finskspråklig kommune. Den 1. januar 2001 ble Anttola og Sankt Michel landkommune slått sammen med byen Sankt Michel. Mary T. Meagher. Mary Terstegge («Mary T.») Meagher Plant (født 27. oktober 1964 i Louisville, Kentucky) er en amerikansk tidligere svømmer som under sommer-OL 1984, på hjemmebane, vant tre gullmedaljer på 100 m og 200 m butterfly og 4×100 m medley stafett. Hun har i tillegg to gull, fem sølv og to bronse fra langbane-VM, to gull fra Panamerikanske leker, fire gull fra Sommeruniversiaden og to gull fra Stillehavslekene. I 1981 ble Meagher kåret til "Årets svømmer i Verden" av "Swimming World Magazine", og i 1985 ble hun kåret til både "Årets svømmer i verden" og "Årets svømmer i USA". Haukivuori. Haukivuori er en tidligere kommune i landskapet Södra Savolax i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 2004. Haukivuori var en finskspråklig kommune. Den 1. januar 2007 ble Haukivuori slått sammen med byen Sankt Michel. Monteith's. Monteith's (grunnlagt i 1868) var opprinnelig et familieeid bryggeri fra Greymouth på New Zealand fremtil det ble kjøpt opp av DB Breweries. Ølmerket fortsatte å brygges ved bryggeriet i Greymouth fremtil DB mente at produksjonskostnadene der var for høyet og la ned bryggeriet 22. mars 2001. Fire dager senere ble bryggeriet i Greymouth gjenåpnet pågrunn av store protester fra allmuen. Ølmerket Monteith's produseres i dag i Auckland, Timaru og Greymouth. Lauritsala. Lauritsala er en tidligere kommune og köping i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1963. Lauritsala var en finskspråklig kommune. Den 1. januar 1967 ble kommunene Lappee og Lauritsala slått sammen med byen Villmanstrand. Babylonsk mytologi. Kong Esarhaddon av Assyria og hans mor Naqi'a-Zakutu i tempelet til guden Marduk. Relieff som minnes gjenreising av Babylonia av Esarhaddon. Bronse (opprinnelig gullplatet), ca. 681-669 f.Kr. Babylonsk mytologi består av en rekke fortellinger som avbilder handlingene til de babylonske guddommer, helter, og mytologiske vesener. Mens disse fortellingene i moderne tid blir vanligvis betraktet som en bestanddel eller et element av babylonsk religion var deres opprinnelig hensikt ikke nødvendigvis religiøs i sitt vesen. Ofte forklarte disse fortellingene et mysterium i naturen, avbildet belønningene for høvelig oppførsel, illustrerte straffen for forbudt oppførsel, eller utførte en kombinasjon av disse eller andre hensikter. En del mytologiske tekster har imidlertid tjent en form for sermoniell hensikt i utøvelsen av de religiøse aktivitetene. Den babylonske kanon er hovedsakelig avledet fra sumersk mytologi. Denne ble skrevet på akkadisk, et semittisk språk, ved hjelp av kileskrift på leirtavler. De fleste tekstene som er kjent i dag er kopier som ble gjort på skriftskoler av skrivere under opplæring, sannsynligvis på en tid da akkadisk ikke lenger var talt språk i Babylonia. En del babylonske tekster var også oversettelser til akkadisk fra tidligere sumerske tekster, skjønt navnene på noen av guddommen ble endret i de babylonske tekstene. En del babylonske guddommer og myter er unike for denne kulturen, eksempelvis guden Marduk og eposet Enûma Elish, en skapelsesmyte. Skapelse. Da syv leirtavler som inneholdt skapelsesmyten først ble gjenoppdaget var det indikasjoner som tydet på at denne teksten ble benyttet som en «rituell» myte, det vil si at den ble lest under en seremoni eller feiring. Anledningen når dette skjedde var ved den babylonske nyttårsfeiringen. Myten forteller om den årlige syklusen om Marduks død og gjenfødsel. Marduk var den fremste konge av alle gudene (rundt femti navn er tilskrevet Marduk). Den første leirtavlen beskrev verdens begynnelse, før jorden og himmelen hadde en definisjon eller identifikasjon. Det eksisterte to guder fra hvem alle andre nedstammer fra, Apsu (mannlig) og Tiamat (kvinnelig), henholdsvis ferskvann og saltvann. Fra foreningen mellom disse to ble Lahmu og Lahamu født, disse er antatt å representere slam og gjørme (som ved et elvedelta) og ble avbildet som slanger. Hver generasjoner frambrakte flere guder: Lahmu og Lahamu skapte Anshar og Kishar, som fødte en sønn ved navn Anu. Denne Anu avlet en sønn som oftest kalles for Ea, kjent som «altvitende». Hver nye gud som ble født var mer perfekt og mektigere enn sin forfedre og forgjengere. De ble snart vanskelig å styre og trassige mens Tiamat, mor til dem alle, satt passivt og gjorde ingenting til tross for den smerte som deres støyende oppførsel frambrakte. De nektet å høre på deres fars bønn om roe seg ned. I raseri bestemte Apsu å gjøre om på det han hadde gjort. Men Ea fikk vite om Apsus planer, og han vevde en søvnforhekselse på Apsu og drepte ham mens han sov. Tiamat forble passiv mens også dette skjedde. Ea bygde et stort tempel over Apsus lik og bodde der i behagelighet og luksus med sin elskerinne Damkina. Damkina fødte Ea en sønn, Marduk, heltekongen. Han er beskrevet som perfekt fra begynnelsen, fire ører og fire øyner, og de alle var store og det er sagt at hans form var ubegripelig i sin fullkommenhet. Marduks bestefar, Anu, skapte de fire vinder som Marduk kunne slippe løs og leke med. Dette hadde den beklagelige effekt at de hele tiden forstyrret Tiamats kropp (som var en sjø), og de andre gudene som bodde med henne. De andre gudene ble rasende over mangelen på ro og de jagde Tiamat for å sitte stille mens Ea drepte Apsu. Med all deres brodd drev de den store sjøgudinnen til handling. Timat, som hadde særlig hissig gemytt, besluttet å gå til krig. Pazuzu, assyrisk demon, ca 1000 f.Kr. Timat samlet sammen en stor hær av guder og uhyrer for å bekjempe henne. Fremst i hæren av monstre plasserte hun Kingu, som tidvis ble beskrevet som hennes elsker eller sønn (hver oversettelse beskrev ham som begge deler, enten det ene eller det andre) og monterte Skjebnens tavler på hans bryst og erklærte at han var den mektigste blant alle guder. De få gjenværende gudene som fulgte Tiamat lærte om hennes mobilisering og kom sammen for å hindre det hele. Tavlen som beskrev denne delen av handlingen var ødelagt og den nøyaktige handlingsgangen kan kun bli spekulert om. Både Ea og Anu forsøkte å få Tiamat fra det hun hadde bestemt, men begge feilet, skjønt detaljene er ikke tilgjengelige. Deretter, på bud fra Ea, gikk Marduk med på å slåss med Tiamat. Etter å ha krevd at til gjengjeld for sin tjeneste at han skulle bli navngitt som den øverste gud, ble Marduks gudenes forkjemper og forberedte seg for kamp. Mardaks våpen ble listet som en stor bue, en enkelt pil, en stav, lyn og et nett som holdt på de fire vinder. Han bygde også syv stormvinder og fylte sin kropp med ild. Han steg deretter opp i sin stormvogn og red mot kamp. De syv virvelvindene fulgte ham og førte til forstyrrelser på Tiamats hav. Marduk utfordret henne til tvekamp. Han kastet nettet over henne og fanget inn både henne og hennes hær av uhyrer. Tiamat forsøkte å svelge ham, men han splittet hennes kjever med virvelvindene, og deretter delte han hjertet og kroppen hennes med sin pil. Han tok Skjebnens tavler fra Kingu og festet det til sitt eget bryst og sikret således seg selv som overherre av alle. Han gikk deretter videre på sin forutbestemte kurs med skapelser. Blant hans dåder var utviklingen av kalenderen, og skapelsen av mennesket. Menneskene skapte han fra Kingus blod, og menneskets hensikt var å slite og arbeide slik at gudene kunne tilbringe sin tid i luksus. Det er også verd å nevne at på grunn av Tiamats handlinger ble gudinnene for alltid utelukket fra de ulike råd som gudene holdt. Således ender skapelsesmyten til babylonerne. Hele fortellingen blir fortalt over fem tavler, skjønt to til fullfører settet. De siste to er kun for å liste Marduks femti forskjellige navn. Bolivia-saken. Bolivia-saken er en betegnelse på historien der tre unge norske kvinner i mai 2008 ble pågrepet på flyplassen i Cochabamba i Bolivia med en betydelig mengde kokain. Stoffet ble funnet i jentenes tre kofferter etter innsjekking på flyplassen. og ble av boliviansk politi veid til 22,4 kg. Norsk politi la senere under rettsbehandlingen i Norge til grunn at det var 11 kg kokain, siden det viste seg at boliviansk politi hadde foretatt en bruttoveiing med både emballasje og bag i tillegg. Pågripelsen ble starten på opprullingen av det norsk politi mener er et omfattende narkotikanettverk. Politiet mener nettverket brukte utelivsmiljøet i Oslo til å rekruttere unge, pene jenter til å smugle narkotika for seg. Ifølge politiet har nettverket betalt luksuriøse ferier for jentene, og gitt dem penger til gratis shopping, mat og flybilletter. Det var bare én hake ved ferieturen; de måtte ta med seg noe hjem i bagasjen. Rettssaken i Bolivia. Alle de tre norske kvinnene ble varetektsfengslet i Bolivia. Den ene av kvinnene, Lillesand-kvinnen, ble etter en tid satt fri mot kausjon. Straffesaken i Bolivia startet 11. desember 2009, men ble samme dag utsatt på ubestemt tid. Lillesand-kvinnen flyktet deretter til Norge med et nødpass utstedt i nytt navn. De to gjenværende jentene ble dømt for forsøk på å smugle 22,4 kg kokain til 13 års fengsel, senere omgjort til 10,5 år. En norskboliviansk mann ble først dømt til 20 års fengsel, men fikk samtidig dette redusert til 13 års fengsel. Under soningen av fengselsstraffen fikk en av de dømte jentene innvilget kausjon, mot meldeplikt for politiet hver uke. Hun brøt meldeplikten, og det ble utstedt arrestordre på henne i alle land i Sør-Amerika. Rettssaken i Norge. Politiet i Norge tok ut tiltale mot Lillesand-kvinnen som rømte fra Bolivia, samt mot ytterligere fire norske statsborgere. Grunnlaget for tiltalen var smuglingsforsøk. De sistnevnte fire ble også tiltalt for organisert kriminalitet. Ifølge det nasjonale statsadvokatembetet dreier det seg om forhold rundt organisering, penger, heleri og fysisk kontakt med stoffet. Under rettssaken i Norge la statsadvokaten til grunn at mengden kokain var 11 kg, ikke 22,4 kg som man antok i Bolivia. Det viste seg at boliviansk politi veide narkotikaen med både emballasje og bag, slik at bruttovekten på bagasjen ble lagt til grunn. Den 2. november 2011 ble Lillesand-kvinnen fullt frikjent av Oslo tingrett, og etter anke endelig frikjent den 6. juni 2012 i Borgarting lagmannsrett. Den frikjente kvinnen ble bistått av advokat Carl Bore. Nobels fredspris 2009. Nobels fredspris 2009 ble tildelt USAs president Barack Obama «for hans ekstraordinære innsats for å styrke internasjonalt diplomati og mellomfolkelig samarbeid.» Nobelkomiteen kunngjorde prisvinneren den 9. oktober 2009, en kunngjøring som kom i kjølvannet av Obamas promotering av atomnedrusting, samt hans ønske om å gjenopprette internasjonale relasjoner, hvor han da spesielt refererte til den muslimske verden. Obama er den fjerde i rekken av amerikanske presidenter som mottar fredsprisen, etter Theodore Roosevelt (1906) og Woodrow Wilson, (1919) som mottok prisen da de var sittende presidenter, i tillegg til Jimmy Carter (2002) som fikk prisen etter endt regjering. Obama er for øvrig den første av disse som har mottatt prisen i løpet av sitt første regjeringsår. Obama mottok prisen under Nobelseremonien i Oslo rådhus den 10. desember 2009, hvorpå han holdt en 36 minutter lang takketale. Obama har uttalt at pengeprisen på SEK 10 millioner vil bli donert til veldedighet. Nominasjon og kunngjøring. Det var totalt 205 nominasjoner for prisen i 2009, som blant annet inkluderte diverse kinesiske sivilrettighetsaktivister, og afrikanske og afghanske politikere. Nobelkomiteens fem medlemmer, alle utpekt av Stortinget har som oppgave å velge ut hvem som skal motta prisen. Komiteens leder er Norges tidligere statsminister Thorbjørn Jagland. Vinneren ble annonsert uten forvarsel den 5. oktober 2009. Annonseringen møtte tidvis sterk kritikk, og Jagland ble sterkt kritisert for å være for tidlig ute med å gi prisen til Obama. Jagland på sin side uttalte at prisen ikke ble gitt til Obama for noe som muligens vil skje i fremtiden, men for hva han har gjort det siste året. Han fortsatte med at Nobelkomiteen håpte utmerkelsen ville hjelpe på hans fremtidige arbeid. Seremoni og tale. Barack Obama mottok prisen i Oslo Rådhus den 10. desember 2009. I en 36-minutters tale skrevet av Obama selv, og korrigert av hans personlige taleskrivere adresserte han spenningen mellom krig og fred, samt ideen om en «rettferdig krig». Talen ble jevnt over godt mottatt blant amerikanere på begge sider av det amerikanske politiske spektret. Talen ble karakterisert som «veldig amerikansk», og appellerte i høy grad til den amerikanske befolkningen. I Norge. En spørreundersøkelse utført av Synovate på vegne av Dagbladet var 43 % av befolkningen positiv til å gi fredsprisen til Obama, mens 38 % mente det var feil. 19 % hadde ingen formening om saken. Spørreundersøkelsen viste at det også var en stor i meningene mellom aldre. Blant de over 60 år var 58 % for mens kun 31 % var imot. Mens hos de mellom 18 og 29 år var kun 25 % for og 42 % imot. Det var også delte meninger blant norske politikere. Statsminister Jens Stoltenberg kalte tildelingen «velfortjent» Samtidig sa Siv Jensen, med støtte fra opposisjonen at «selv om Obama har tatt mange initiativ til fred burde komiteen ha ventet til man kunne se resultater». Ledren i Rødt, Torstein Dahle uttalte at «tildelingen av prisen er en skandale», noe han begrunnet med Obamas krigsoperasjoner i Irak og Afghanistan. I USA. Tildelingen av prisen ble i stor grad opplevd som uventet og kontroversiell i USA. The New York Times kalte tildelingen «en fantastisk overraskelse». Tildelingen mottok også kritikk, da mange mente at Obama ikke hadde gjort nok ennå for å sikre verdensfred. Parkkvartalet. Det Norske Nobelinstitutt i Oslo. Parkkvartalet er et nabolag i bydel Frogner i Oslo. Som navnet sier er det et avlangt kvartal, beliggende vest for Slottsparkens sørvestlige hjørne. Det er avgrenset av Parkveien i øst,Colbjørnsens gate i nord, Inkognitogata i vest, og Henrik Ibsens gate i sør. Det hører ikke til noe spesielt strøk, men har strøkene "Bak Slottet" i nord, Uranienborg i nordvest, Ruseløkka i sør. Her finner man bl.a Nobelinstituttet. De meste av kvartalet er fredet etter kulturminneloven § 15. Kulturminne. Parkkvartalet er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. USA under Vinter-OL 2002. USA under Vinter-OL 2002. 222 sportsutøvere, 115 menn og 87 kvinner fra USA deltok i 15 sporter under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Vertsnasjonen USA ble tredje beste nasjon med ti gull-, tretten sølv- og elleve bronsemedaljer. Skøyteren Amy Peterson var USAs flaggbærer under åpningsseremonien. Skoringen. Skoringen er en butikkjede som selger sko til menn, kvinner og barn. Kjeden har butikker i Norge og Danmark, hvor antallet strekker seg opp til rundt 200 butikker. I tillegg til å selge flere egne skomerker, selger Skoringen sko fra merker som ecco, Vagabond og Rieker. USA under Vinter-OL 2010. __TOC__ USA under Vinter-OL 2010. Sportsutøvere fra USA deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Bobsleigh Bobsleigh. a> i USA I i det første heatet i toer-bob a> skyver USA I til start i tredje heat Curling Curling. USA stilte med lag i både herre- og kvinneturneringen. Etter de innledende rundene lå begge lagene sist etter å ha vunnet bare to kamper hver. Ishockey Ishockey. USA spilte de innledende rundene i gruppe A. All tider er lokal tid (UTC-8). Jamie Langenbrunner var kaptein på USAs ishockeylandslag USA spilte de innledende kampene i gruppe B All tider er lokal tid (UTC-8). Frankrike under Vinter-OL 2010. __TOC__ Frankrike under Vinter-OL 2010. 104 sportsutøvere fra Frankrike deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Tom Dolan. Thomas Fitzgerald Dolan (født 15. september 1975 i Arlington, Virginia) er en amerikansk tidligere svømmer som vant gull på 400 m medley under sommer-OL 1996 i Atlanta og sommer-OL 2000 i Sydney. I 2000 tok han også sølv på 200 m medley. I tillegg har han to gull fra langbane-VM, begge på 400 m medley, og gull på 200 m og 400 m medley samt en sølv på 200 m medley fra Stillehavslekene. Tom Dolan har tre ganger, i 1994, 1995 og 2000, blitt kåret til "Årets svømmer i USA" av "Swimming World Magazine", hvor han den siste gangen fikk prisen sammen med Lenny Krayzelburg. Sverige under Vinter-OL 2010. __TOC__ Sverige under Vinter-OL 2010. 101 svenske sportsutøvere i ni ulike grener deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Britisk Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Alpint Alpint. André Myhrer var et av Sveriges medaljehåp i slalåm Kvinner. Kajsa Kling skulle også ha deltatt i utfor, super-G og kombinasjon, men måtte trekke seg på grunn av sykdom. Curling Curling. Sverige kvalifiserte seg til Vinter-OL i både dame- og herreklassen, damene tok gull mens herrene måtte nøye seg med fjerdeplass. Menn. Se oversikten over de innledende kampene her. Kvinner. Se oversikten over de innledende kampene her. Menn. Det svenske ishockeylandslaget i kamp mot Tyskland. Menn. Daniel Biveson Ukraina under Vinter-OL 2010. Ukraina under Vinter-OL 2010. 45 sportsutøvere fra Ukraina deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Kunstløp Kunstløp. a> er medaljehåp for Ukraina i kunstløp Japan under Vinter-OL 2010. Japan under Vinter-OL 2010. 92 sportsutøvere fra Japan deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Medaljevinnerne. Nagashima på vei mot OL-sølv på 500 m. Knut Kvalheim. Knut Kvalheim (født 14. juni 1950 i Oslo) er en norsk friidrettstrener og tidligere utøver som representerte IK Tjalve. Han er yngre bror av Arne Kvalheim som også er tidligere friidrettsutøver. Med sine 16 NM-gull fordelt på 5 forskjellige løpsøvelser er han en av de mestvinnende norske friidrettsutøvere gjennom tidene. I 1978 mottok han også kongepokalen for sin NM-seier på 5000 meter. Hans beste internasjonale plassering er en 9. plass på 5000 meter under OL i Montreal 1976. Kvalheim har i 2009 fortsatt den norske rekorden på 1 engelsk mil med tiden 3.56,2 satt på Bislett 1974. Dette er den nest eldste individuelle rekorden på herresiden i norsk friidrett Etter sin aktive karriere har Kvalheim gått inn i trenerteamet for IK Tjalve hvor han blant andre har trent Susanne Wigene. László Cseh. László Cseh (født 3. desember 1985 i Halásztelek) er en ungarsk svømmer som under sommer-OL 2008 i Beijing tok tre sølvmedaljer på 200 m og 400 m medley og 200 m butterfly. Han har også én bronsemedalje på 400 m medley fra sommer-OL 2004 i Athen. I tillegg har han én gullmedalje, tre sølv og tre bronse fra kortbane-VM, samt seksten gull, fire sølv og tre bronse fra kortbane- og langbane-EM. Cseh ble kåret til "Årets svømmer i Europa" i 2005 og 2006, av "Swimming World Magazine". Orion Forlag. Orion Forlag AS var et norsk forlag etablert i 1994. Forlaget satset først og fremst på bøker innen reise, natur, prakt, dokumentar, kultur og fakta, praktiske nyttebøker og alternativ litteratur. Forlaget var medlem av Den norske Forleggerforening. I 2008 ble 51% av forlaget kjøpt opp av Media Bergen. Forlaget gikk konkurs i januar 2010. Emiliano Brembilla. Emiliano Brembilla (født 21. desember 1978 i Ponte San Pietro, nær Bergamo) er en italiensk svømmer og ni ganger europamester. I tillegg til ni gull har han også to sølv fra EM, samt to sølv, to bronse fra VM, én bronse fra OL, og fem gull fra Middelhavslekene. Brembilla ble i 1997 kåret til "Årets svømmer i Europa" av "Swimming World Magazine". Arne Kvalheim. Arne Magnus Kvalheim (født 25. april 1945 i Hønefoss) er en norsk tidligere friidrettsutøver som representerte IK Tjalve. Han er eldre bror av Knut Kvalheim som også har et stort navn innen friidrett. Han har 10 NM-gull fordelt på 4 forskjellige løpsøvelser. I 1969 mottok han også kongepokalen for sin NM-seier på 5000 meter. Kvalheim boikottet mesterskapet da EM i 1969 ble arrangert i Hellas. Hans beste internasjonale plassering er en 6. plass på 5000 meter under EM i 1974. På samme øvelse representerte han Norge under OL i 1968, men kvalifiserte seg ikke for finalen. Etter sin aktive karriere har Kvalheim gått inn i politikken og han har sittet i bystyret i Oslo for Arbeiderpartiet. Oussama Mellouli. Oussama («Ous») Mellouli (arabisk:; født 16. februar 1984 i Tunis) er en tunisisk svømmer som under Sommer-OL 2008 vant gull på  m frisvømming. Han har i tillegg to gull, to sølv og fire bronse fra kortbane- og langbane-VM og åtte gull fra Middelhavslekene. I 2008 ble han kåret til "Årets svømmer i Afrika" av "Swimming World Magazine", som første utøver som ikke var fra Sør-Afrika eller Zimbabwe. Søylandsvatnet naturreservat. Søylandsvatnet naturreservat er et naturreservat i Hå kommune på Jæren, Rogaland. Området ble vernet i 1996 for å bevare en viktig hekke-, trekk- og overvintringslokalitet. Søylandsvatnet har verdi som hekkeområde for flere våtmarksarter, slik som sivhøne, sothøne, hettemåke, toppand, stokkand, krikkand, knekkand og brushane. Vatnet har også verneverdi som raste- og overvintringslokalitet for sangsvaner. Området er ett av 22 verneområder som inngår i ramsarområdet Jæren våtmarksystem, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Jæren våtmarkssystem ble etablert i 1985, og antall delområder ble utvidet til 22 i 2002. Lene Espegren. Lene Espegren (født 8. mai 1971) er en norsk tidligere friidrettsutøver som representerte IK Tjalve. Hun har 12 NM-gull i tresteg og lengdehopp. Espegren har i 2009 fortsatt den norske rekorden i tresteg med 13,83 meter satt i Byrkjelo 1999. Vigre naturreservat. Vigre naturreservat er et naturreservat i Hå kommune på Jæren, Rogaland. Området ble vernet i 1986 for å bevare en rikmyr av brunskjenetypen. Området har rike geologiske verdier, og er siste rest av tidligere store områder med rikmyr på Jæren. Myrene har ekstremt artsrik vegetasjon med mange sjeldne arter, regionalt sett. Området er ett av 22 verneområder som inngår i ramsarområdet Jæren våtmarksystem, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Jæren våtmarkssystem ble etablert i 1985, og antall delområder ble utvidet til 22 i 2002. Mia Hermansson Högdahl. Mia Hermansson Högdahl (født 6. mai 1965 i Göteborg) er en svensk håndballtrener og tidligere håndballspiller. Foruten i hjemlandet spilte hun i Norge, Østerrike og Spania. Hun har seks serie- og cupmesterskap med Byåsen og åtte østerrikske titler og to seire i EHF Champions League med Hypo Niederösterreich. Hun ble kåret til verdens beste kvinnelige håndballspiller av International Handball Federation i 1994. Hun er fra 2009 assistenttrener for Norges kvinnelandslag i håndball. Karriere. Högdahl spilte 216 landskamper og skåret 1091 landslagsmål. Begge deler er fortsatt rekord for det svenske landslaget. Fra 2003 til 2008 var Högdahl assistenttrener for Levanger HK. I 2003 ble hun ansatt i 50 prosent stilling som spillerutvikler i Norges Håndballforbund og fra 2009 som assistent til landslagssjef Þórir Hergeirsson. Republikken Makedonias historie. Kart over området under den klassiske antikken (rundt 400-tallet f.Kr.) Republikken Makedonias historie er relativ kort da nasjonen ble dannet ved oppløsningen av det tidligere Jugoslavia (Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia) da nasjonen erklærte sin uavhengighet i 1991. Landet har derimot en lengre historie som historisk region på Balkan, for en oversikt over den større historiske regionen, se Makedonia (historisk region). Republikken Makedonia ble medlem av Forente nasjoner i 1993, men på grunn av en strid med Hellas over navnet «Makedonia» ble nasjonen tillatt midlertidig referanse til navnet som "Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia", forkortet "FYROM". Grunnen til striden er at et større område i Hellas allerede het det samme, se Gresk Makedonia. Som geografisk og historisk region har Makedonias grenser endret seg betydelig i historien, men på sitt meste besto den av deler av fem av dagens nasjoner; Hellas, Republikken Makedonia, Bulgaria, Albania og Serbia. Før Makedonia oppsto som historisk region har det vært bosetninger der i over 9 000 år. Fra midten av 300-tallet f.Kr. ble kongedømmet Makedonia en dominerende makt i antikkens Hellas og nabolandene med sine konger Filip og dennes sønn, Aleksander den store. Siden har Makedonia vært knyttet i mer eller mindre grad til Hellas. Selve navnet «Makedonia» er gresk, Μακεδονία, "Makedonía", og beslektet til det antikke greske ordet μακεδνός ("Makednos"). Betydningen er noe uklar, men kan ha betydd «den høye» eller «høylender», det vil si en referanse til folket i området. Antikken. I antikken omfattet det meste av det området som i dag er Republikken Makedonia også kongedømmet Paionia (gresk Παιονία, Paionía; latinsk Paeonia) som var befolket av paioniere, et folk av trakisk opprinnelse, men også deler av antikke Illyria og Dardania, befolket av ulike illyriske stammer, Lyncestis og Pelagonia befolket av molossiske stammer. Ingen av disse hadde fastlagte grenser. De var tidvis underlagt kongene av Makedonia og i andre tider brøt de seg fri. I år 336 f.Kr. erobret Filip II av Makedonia området i øvrige Makedonia, inkludert dets nordlige områder og sørlige Paionia (som nå begge ligger innenfor grensene av Republikken Makedonia Filips sønn Aleksander den store erobret det som var igjen av regionen og nådde så langt nord som til Donau, og la alt dette inn under sitt rike. I år 280 f.Kr. invaderte og herjet keltiske stammer under ledelse av Brennus landområdet til paioniere som ble ytterligere hardt presset av dardanerne. Senere ble Paionia forent igjen, men i år 217 f.Kr. maktet den makedoniske kong Filip V av Makedonia (220-179 f.Kr.) å forene de fleste av de adskilte regionene i Dassaretia og Paionia inn i det makedonske kongedømmet. I år 148 f.Kr. beseiret romerske legioner, ledet av den romerske generalen Quintus Caecilius Metellus, den siste makedoniske konge, Andriskos. Paionia rundt Axios dannet det andre og tredje distrikt i den romerske provinsen Makedonia. Romerriket la det meste av det som i dag er Republikken Makedonia inn under sitt rike, organisert som provinsen Makedonia, men de nordligste delene lå i Moesia. Under keiser Diokletian (død 311 e.Kr.) hadde området blitt delt i Makedonia Salutaris og Moesia prima. Ved år 400 e.Kr. hadde paioniere mistet sin identitet som folk, og Paionia var blitt redusert til et geografisk begrep. Middelalderen. På begynnelsen av middelalderen ble området delt av Jireček-linjen, en tenkt skillelinje i antikkens Balkan som skilte innflytelsen mellom latinsk (i nord) fra gresk (i sør) fram til 300-tallet e.Kr. Området var befolket av trako-romere og helleniserte borgere fra Østromerriket og bysantinske grekere. De gamle språkene til de trakiske eller illyriske folkene hadde allerede gått tapt før slaverne strømmet inn i området, og deres kulturelle innflytelse var allerede sterkt redusert på grunn av gjentatte barbariske invasjoner på Balkan, fulgt av påfølgende hellenisering, latinisering og til sist slavisering. Sørslaviske stammer bosatte seg området til dagens republikk Makedonia på 500-tallet. De slaviske bosetningen ble referert til av bysantinske greske historikere som «Sklaviniai». Disse deltok flere angrep på Østromerriket, alene eller sammen med bulgarere eller avarere. En gang rundt 680 bosatte en bulgarsk gruppe, ledet av khan Kuber, som tilhørte det samme Huset Dulo som khan Asparukh, på slettene i Pelagonia. Herfra invaderte de gjentatte ganger den greske regionen Thessaloniki. På slutten av 600-tallet organiserte keiser Justinianus II et stor militærtokt mot "Sklaviniai" på den greske halvøya og det ble rapportert at han tok over 110 000 slavere til fange og førte dem til Kappadokia i Lilleasia. Under keiser Konstans II, som også drev krig mot slaverne, ble et betydelig antall slavere fra Makedonia tatt til fange og fraktet til Lilleasia hvor de ble tvunget til å anerkjenne den bysantinske keiserens overherredømme og tjenestegjøre i hans hær. Bruken av navnet «Sklaviniai» som en nasjon i egen rett opphørte i bysantinske nedtegnelser en gang etter 836 da de slavere i den makedonske regionen ble befolkningen i Det første bulgarske riket. Opprinnelig to adskilte folk, "Sklaviniai" og "bulgarere", tok bulgarerne opp i seg slavisk språk og identitet mens de samtidig beholdt bulgarsk demonym (innbyggernavn) og navnet på riket. Slavisk innflytelse på regionen ble forsterket ved framgangen til dette riket og som inkorporerte hele regionen under seg ved år 837. Helgenene Kyrillos og Methodios, bysantinske grekere født i Thessaloniki, var oppfinnerne av det første slaviske glagolittiske alfabetet og gammelkirkeslavisk. De misjonerte også i den slaviske verden. Deres kulturelle arv ble ervervet og utviklet i middelalderens Bulgaria som etter 885 i regionen Ohrid til et betydelig geistlig senter med nominasjonen av helgenen Klemens av Ohrid som «den første erkebiskop på bulgarsk språk» som tok bolig i denne regionen. I samsvar med en annen disippel av Kyrillos og Methodios, sankt Naum av Preslav, som skapte et blomstrende bulgarsk kultursenter rundt Ohrid. Her lærte over 3 000 elever det glagolittiske alfabetet og det kyrilliske alfabetet i hva som i dag er kalt for Ohrids litterære skole. Mot slutten av 900-tallet var mye av det som i dag er republikken Makedonia blitt det kulturelle og politiske senter i Det første bulgarske riket under tsar Samuil av Bulgaria mens den bysantinske keiseren kom til å herske over den østlige del av riket (det som i dag er Bulgaria), inkludert den daværende hovedstaden Preslav, i 972. En hovedstad ble etablert i Ohrid som også ble setet for den bulgarske patriarken (se Den bulgarske ortodokse kirke). Fra da av ble den bulgarske modell en integrert del av en større slavisk kultur som helhet. Etter flere tiår av bortimot konstant krigføring kom Bulgaria inn under bysantinsk overherredømme i 1018. Hele Makedonia kom inn under Østromerriket (Det bysantinske riket) som den bysantinske provins Theme av Bulgaria og det bulgarske patriarkvelde ble redusert til rang av erkebiskop. På 1200- og 1300-tallet ble den bysantinske kontrollen ledsaget av perioder av bulgarsk og serbisk styre. Eksempelvis hersket Konstantin Asen, en tidligere adelsmann fra Skopje, som tsar av Bulgaria fra 1257 til 1277. Senere ble Skopje hovedstad under det serbiske rike (som eksisterte kortvarig fra 1346 til 1371) under Stefan Dušan. Under oppløsningen av riket ble området underlagt uavhengige lokale serbiske herskere fra familiene Mrnjavčević og Dragaš. Maktområdene til Mrnjavčević omfattet også de vestlige delene av dagens Republikken Makedonia og maktområdene til Dragaš besto av de østlige delene. Hovedstaden til førstnevntes rike var Prilep. Det er kun to kjente herskere fra Huset Mrnjavčević, kong Vukašin Mrnjavčević og hans sønn Marko Mrnjavčević. Marko ble en vasall av det osmanske riket og døde senere i slaget ved Rovine. Den osmanske tid. Etter å ha blitt erobret av den osmanske hæren i løpet av den første halvdelen av 1400-tallet forble regionen en del av det osmanske riket for bortimot 500 år. I løpet av denne tiden fikk regionen en betydelig tyrkisk minoritet, særlig i form av muslimer, skjønt en del ble også muslimer ved konvertering. Skopje og Monastir (Bitola) ble hovedsteder i adskilte osmanske provinser ("eyaleter"). Dalen til elven Vardar, som senere ble det sentrale området for republikken Makedonia, ble styrt av det osmanske riket fram til den første balkankrigen i 1912, med unntak av en kort periode i 1878 da området ble frigjort fra den osmanske undertrykkelsen etter den russisk-tyrkiske krigen i 1877–1878, og ble en del av Bulgaria. I 1903 ble den kortvarige Kruševo-republikken proklamert i den sørvestlige delen av dagens republikk Makedonia av rebellene i Ilinden-Preobrazhenie-opprøret. De fleste etnografer og reisende under det osmanske styret klassifiserte de slavisktalende folket i Makedonia som bulgarere. Eksempler på dette omfattet 1600-tallets reisende Evliya Celebi i hans "Seyahatname" ("Reisebok"), og den osmanske politikeren Hilmi Pasha i 1904 og senere. Imidlertid bemerket de også at det språket som ble snakket i Makedonia hadde en egen karakter, ofte beskrevet som «vestlig bulgarsk dialekt». Det er bevis på at enkelte makedonske slavere, særlig de i de nordlige regioner, så på seg selv som serbere, mens i sørlige Makedonia var «den store greske ide», gresk Μεγάλη Ιδέα "Megali Idea", støttet av store deler av den slaviske befolkningen. «Den greske ide» var et konsept om gresk nasjonalisme som uttrykte det mål å etablere en gresk stat som skulle omfatte alle etniske grekere ettersom en stor gresk befolkning etter den greske uavhengighet i 1832 fortsatt levde under osmansk styre. Selv om slaverne i Makedonia ble referert til som «bulgarere» har en del forskere antydet at etnisitet i middelalderen var langt mer flytende enn hva vi ser på den i dag, en forståelse som er avledet fra 1800-tallets romantikkens idealer om en homogen nasjonal stat. I løpet av tiden med den bulgarske renessanse støttet mange bulgarere fra Vardar Makedonia kampen for å danne en bulgarsk kulturell utdannelse og religiøse institusjoner, inkludert bulgarsk eksarkat. Nasjonal oppvåkning. Grensene på Balkan etter den første og andre Balkankrigene. Det osmanske diktaturet over regionen var betraktet som særlig hard. Flere opprørsbevegelser med det mål å etablere et selvstyrt Makedonia, bestående av hele regionen Makedonia, begynte å vokse fram på slutten av 1800-tallet. Den tidligste av disse var "Bulgarsk-Makedonsk Adrianoples Revolusjonære Komiteer", senere omformet til SMORO. I 1905 ble den omdøpt til "Indre Makedonske-Adrianople Revolusjonære Organisasjon" (IMARO) og etter den første verdenskrig ble den delt i to fraksjoner; "Indre Makedonske Revolusjonære Organisasjon" (IMRO) og "Indre Trakiske Revolusjonære Organisasjon" (ITRO). Den første organisasjon proklamerte ikke noen form for etnisk identitet, den var åpen for å «...foren alle utilfredse elementer i Makedonia og i Adrianople-regionen, uansett deres nasjonalitet...» Flertallet av dens medlemmer var derimot slavere og bulgarere. I 1903 organiserte IMRO Ilinden-Preobrazhenie-opprøret mot den muslimske undertrykkelsen, og etter en del innledende suksess, inkludert dannelsen av «Krushevo-republikken», ble knust med stort tap av menneskeliv. Opprøret og dannelsen av republikken er betraktet som et vendepunkt og forløpet til den senere Republikken Makedonia. Kongeriket Jugoslavia. Etter de to Balkankrigene i 1912 og 1913 og oppløsningen av det osmanske riket ble de meste sistnevntes okkuperte områder i Europa delt mellom Hellas, Bulgaria og Serbia. Området som utgjorde dagens Republikk Makedonia ble da døpt "Južna Srbija", "Sørlige Serbia". Etter den første verdenskrig ble Serbia en del av Kongeriket til serbere, kroater og slovenere. I 1929 ble kongedømmet offisielt omdøpt til Kongedømmet Jugoslavia og delt i provinser kalt "banovina". Sørlige Serbia, inkludert hele hva som i dag er Republikken Makedonia, ble kjent som "Vardar Banovina" i Kongeriket Jugoslavia Jugoslaviske Makedonia under den andre verdenskrig. Etniske makedonske partisaner frigjør byen Bitola i 1944. I løpet av den andre verdenskrig ble Jugoslavia okkupert av aksemaktene fra 1941 til 1945. Vardar Banovina ble delt mellom Bulgaria og det italiensk-okkuperte Albania. Bulgarske autoriteter var ansvarlig for innsamlingen og deportasjonen av over 7 000 jøder i Skopje og Bitola. Det undertrykkende styre av okkupantstyrkene fikk mange makedonere til å støtte de kommunistiske partisanene til Josip Broz Tito, og den nasjonale frigjøringskrig i Makedonia sikret at aksemaktene ble drevet ut av Makedonia ved slutten av 1944. Makedonia under Jugoslavia. I 1944 proklamerte Det anti-fascistiske rådet for den nasjonale frigjøringen av Makedonia (ASNOM) Folkets republikk Makedonia som en del av Folkets føderale republikk Jugoslavia. ASNOM forble fungerende regjering fram til krigen ble avsluttet. Den nye republikken Makedonia ble en av de seks republikker under den jugoslaviske føderasjon. Som en følge at sammenslutningen endret navn til Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia i 1963 ble Makedonia likeledes gitt nytt navn til Den sosialistiske republikk Makedonia. «Sosialistisk» ble fjernet i 1991 da landet fredelig ble utskilt fra Jugoslavia. Erklæring om selvstendighet. Makedonia feirer offisielt den 8. september 1991 som Uavhengighetsdag (makedonsk: Ден на независноста, "Den na nezavisnosta"), med hensyn til den folkeavstemning som sikret uavhengighet fra Jugoslavia, om enn rettferdiggjort med deltagelse i en framtidig forening av de tidligere statene i Jugoslavia. Årsdagen for begynnelsen av Ilinden-opprøret (Sankt Elias dag) den 2. august er også feiret på offisielt nivå som Republikkens dag. Robert Badinter, som leder av Fredskonferansens kommisjon av det tidligere Jugoslavia, anbefalte at Europakommisjonen anerkjente landet i januar 1992. Makedonia forble i fred gjennom Jugoslavia-krigene tidlig på 1990-tallet. Noen mindre grenseendringer mot Jugoslavia ble løst ved at man løste problemene med en demarkasjonslinje mellom de to landene. Makedonia ble derimot alvorlig destabilisert av Kosovokrigen i 1999 da bortimot 360 000 etniske albanske flyktninger fra Kosovo søkte tilflukt i landet. Selv om disse forlot landet kort tid etter krigen har albanske radikale på begge sider av grensen tatt opp våpen for å kreve selvstyre eller uavhengighet for de makedonske områdene med albansk befolkning. 2000-tallet. Våren 2001 gikk etniske albanske opprørere som kalte seg for "Den nasjonale frigjøringshær" (NLA), hvorav en del hadde tidligere vært medlemmer av Kosovos frigjøringshær, tok opp våpen i vestlige Makedonia. De krevde at forfatningen ble endret for verne om etniske albanske rettigheter, blant annet med henhold til språk. Geriljaen fikk støtte fra albanere i NATO-kontrollerte Kosovo og etniske geriljasoldater i den demilitariserte sonen mellom Kosovo og resten av Serbia. Stridene var konsentrert i og rundt Tetovo, den femte største byen i republikken. Etter en felles NATO og serbisk angrep på den albanske geriljaen i Kosovo var funksjonærer fra Den europeiske union (EU) i stand til å forhandle fram en våpenhvile i juni. Regjeringen ville gi etniske albanere større sivile rettigheter, og geriljatroppene ville frivillig overgi sin våpen til overvåkere fra NATO. Enigheten ble en suksess, og i august 2001 utførte 3 500 NATO-soldater «Operasjon nødvendig høsting» («Operations Essential Harvest») for å motta våpene. Rett etter at operasjonen var ferdig i september oppløste NLA offisielt seg selv. De etniske forholdene har siden blitt bedret betydelig, skjønt tilhengere av hard fremgangsmåte på begge sider har fortsatt gitt bekymringer og en del voldshandlinger har fortsatt, først og fremst mot politiet. Den 26. februar 2004 døde president Boris Trajkovski i et flykræsj i nærheten av Mostar i Bosnia-Hercegovina. Resultatet av den offisielle undersøkelsen avslørte at årsaken til flyulykken var mannskapets prosedyremessige feil, begått mens de første å gå inn for landing ved flyplassen i Mostar. I mars 2004 søkte republikken Makedonia om medlemskap i EU. Den 7. desember 2005 konkluderte presidentskapet å liste republikken Makedonia som en kandidat for medlemskap. Det er antatt at EU vil annonsere dato for begynnelse av forhandlingene med å gi medlemskap senere. I august 2005 ble Polen den 112. landet av 191 medlemmer totalt av Forente nasjoner som anerkjente republikken Makedonia under dets konstitusjonelle navn. En endelig enighet mellom Hellas og republikken Makedonias navn har derimot ennå ikke funnet sted. Det siste publiserte forslaget var «Republika Makedonija-Skopje» (med denne stavingen), men det ble avvist av republikken Makedonia. Forhandleren fra Forente nasjoner, Matthew Nimetz, foreslo en annen form flere måneder senere, «Republika Makedonija» av de land som anerkjente landet under dette navnet, og at Hellas skulle kunne bruke formen «Republika Makedonija – Skopje». Internasjonale institusjoner og organisasjoner skulle kunne bruke navnet «Republika Makedonia» med latinske bokstaver. Også denne formen ble avvist av Hellas. Vitenskapsåret 1839. Vitenskapsåret 1839 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1839. Vitenskapsåret 1838. Vitenskapsåret 1838 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1838. Felleskjøpet Vestlandet. Felleskjøpet Vestlandet var fram til 1999 et frittstående samvirkeselskap med målsetting å forsyne medlemmene (eierne) med rimelige driftsmidler til landbruksdrift. Selskapet ble opprinnelig stiftet i Bergen i året 1900 under navnet «De vestenfjeldske landhusholdningsselskabers fællesindkjøbsforening» og var i starten en ren ordreforretning. Før stiftelsen var det gjort vesentlige forberedelser. Stavanger Amt (Rogaland), som allerede i 1893 hadde stiftet sin egen fellesinnkjøpsforening, ble kontaktet, og det ble arbeidet for at denne foreningen skulle inngå i den nye fellesinnkjøpsforeningen. Dersom rogalandsbøndene ble med, ville den nye foreningen geografisk omfatte de tre amtene Søndre og Nordre Bergenhus (Hordaland og Sogn og Fjordane), Romsdal (Møre og Romsdal) og i tillegg Stavanger Amt (Rogaland). Men rogalandsbøndene var ikke helt samstemte og trengte tid for å komme til en avgjørelse. Etter at styret i Stavanger Amts Landhusholdningsselskap i september 1899 først hadde gitt grønt lys til en sammenslåing, gjorde de også et vedtak i november, der Norges Vel ble brakt inn som et alternativ. Dette hadde Norges Vel tidligere prinsipielt gått mot, og der sto saken. Et større landbruksmøte i Stavanger i januar 1900 viste at de fremste bøndene i amtet var for en sammenslåing, og på årsmøtet den 23. mai 1900 ble det utfallet. På stiftelsesmøtet den 25. og 26. juni 1900 møtte en representant fra hvert av de fire vestlandsamtene og «De vestenfjeldske landhusholdningsselskabers fællesindkjøpsfoirening» ble stiftet. Forretningen samordnet felles innkjøp og levering av kunstgjødsel, kraftfôr og såvarer to ganger i året (vår og høst), basert på faste bestillinger fra bøndene. Bestillingene fra bøndene ble samordnet gjennom landhusholdningsselskapene, (også benevnt som jordbrukslag), sine avdelinger i distriktene som videresendte ordren til. Sverige under Vinter-OL 2002. Sverige under Vinter-OL 2002. Ethundreogto sportsutøvere, femtiseks menn og førtiseks kvinner fra Sverige deltok i ti sporter under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Sverige kom på nittende plass med to sølv og fem bronsemedaljer. Skiskytteren Magdalena Forsberg var Sveriges flaggbærer under åpningsseremonien. André Skaug. André Skaug er en norsk musiker fra Arendal, kjent som bassist for Clawfinger. Skaug var ikke offisielt medlem i Clawfinger da bandet signerte kontrakt med sitt første plateselskap, og er derfor ikke offisielt med i bandet, enda han har vært med siden debutalbumet "Deaf Dumb Blind" fra 1993. André Skaug er bror til (Baba Nation), som spilte trommer i Clawfinger i en periode. Canada under Vinter-OL 2002. Canada under Vinter-OL 2002. Ethundrefemti sportsutøvere, åttifem menn og sekstifem kvinner fra Canada deltok i tretten sporter under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Canada ble fjerde beste nasjon sju gull-, tre sølv- og sju bronsemedaljer. Skøyteløperen Catriona LeMay Doan var Canadas flaggbærer under åpningsseremonien. Vitenskapsåret 1834. Vitenskapsåret 1834 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1834. Sverre K. Seeberg. Sverre Knutsønn Seeberg (født 3. desember 1950) er en norsk idrettsleder. Han var perioden 2002-2012 president i Norges Skiforbund. Seeberg ble skipresident i 2002 etter at Jan Jensen gikk bort. Seeberg har også vært styremedlem i det internasjonale skiforbundet (FIS). På 1970-tallet var Seeberg nordisk mester i hundekjøring. Han gikk deretter inn i en karriere i Forsvaret, der han bygget opp den første idrettstroppen, på Elverum. Etter at han sluttet i Forsvaret i 1984 var han generalsekretær i Norges Skiforbund, før han gikk til en stilling i den daværende Hagen-gruppen. Han begynte deretter i Linstow, et datterselskap i Sparebanken NOR. Siden har Seeberg hatt forskjellige stillinger i DnB NOR-konsernet, og har blant annet vært administrerende direktør for DnB NOR Næringsmegling. Élisabeth Vigée-Le Brun. __NOTOC__ Marie Louise Élisabeth Vigée-Le Brun (født 16. april 1755 i Paris, død 30. mars 1842 i Paris) var en fransk maler, som i sin levetid malte utallige portretter av europeiske adelige. Hennes verker hører stilmessig inn under klassisismen. Barndom og ungdom. Louise-Élisabeth var datter av maleren Louis Vigée (1715–1767) og frisøren Jeanne Maissin (1728–1800), og hun ble født i Paris i "Rue Coquilliere" og døpt i kirken St. Eustache med navnet "Marie Élisabeth-Louise Vigée". Tre måneder gammel ble hun sendt på landet til Épernon i nærheten av Chartres, hvor hun ble til hun var fem år. Tilbake i Paris ble hun i 1760 anbrakt på klosterskolen, "Couvent de la Trinité" i "Rue de Charonne". Der vakte den lille Louise-Élisabeth snart oppmerksomhet med sine tegninger, som hun fremstilte over alt, i skolehefter og på skolens vegger. Også faren var begeistret for datterens tegninger og så for seg en fremtid for henne som profesjonell maler. I 1767 forlot hun kostskolen for endelig å bosette seg hos foreldrene. Her fikk hun sin første egentlige tegneundervisning av faren. Etter farens død kort tid etter fordypet Élisabeth seg i tegnekunsten og fikk først undervisning av Gabriel Briard, medlem av Académie royale de peinture et de sculpture, senere av Joseph Vernet. Samme år giftet hennes mor seg med en rik gullsmed, Jacques-François Le Sèvre. Familien flyttet til "Rue Saint-Honoré" overfor Palais Royal. Under besøk i private samlinger kopierte Élisabeth bilder av gamle mestre. Det ble senere sagt om henne, at hun som ung var en av de vakreste kvinner i Paris. Allerede som femtenåring kunne hun leve av inntekten fra sine portretter. Hun var meget seriøs med sitt arbejde og avviste jevnlig bestillinger som kun hadde til formål å oppnå et møte med henne. Da hendes atelier i 1774 ble lukket pga. av en manglende bevilling, henvendte hun seg hos Académie de Saint-Luc, hvor man straks innvilget i å stille ut hennes arbeider. Da stefaren pensjonerte seg, leide familien en bolig i "Hôtel Le Brun" i "Rue de Cléry", som tilhørte maleren og kunsthandleren Jean-Baptiste-Pierre Le Brun. Forbindelse til kongehuset. Den 11. januar 1776 giftet Élisabeth Vigée seg med Jean-Baptiste-Pierre Le Brun. Forretningen hennes blomstret og hun malte utallige medlemmer av adelen. Endelig ble hun i 1778 innbudt til Versailles slott for å male et portrett av Marie Antoinette. Dronningen var så begeistret for resultatet, at Vigée-Le Brun mottok bestilling på ytterligere portretter av den kongelige familien. Den 12. februar 1780 fødte hun sitt eneste barn, datteren Jeanne Julie Louise le Brun. Fra mai til juni i 1781 reiste Élisabeth sammen med sin mann gjennom Flandern og Holland, hvor de flamske mestres verker inspirerte henne til å gjøre forsøk med nye maleteknikker. I tillegg til det malte hun portretter av lokale adelige, bl.a. av medlemmer av Huset Oranien-Nassau. Den 31. mai 1783 ble Vigée-Le Brun medlem av «Académie royale de peinture et de sculpture» med et verk i sjangeren historisk allegori. Samme dag ble også en annen kvinnelig maler, Adélaïde Labille-Guiard (1749–1803) tatt opp som medlem. De mannlige ansvarlige ved Akademiet var ganske klart motstandere av at Vigée-Lebrun skulle tas opp, men ble til slutt tvunget til det gjennom en befaling fra Ludvig XVI, som handlet på sin kones oppfordring. I august stilte hun for første gang ut sine verker i en av akademiets parisiske salonger. Meningene om hennes verker var imidlertid delte. Sommeren 1785 stilte hun ut en rekke malerier på Académie Royale, som i det store og hele fikk en positiv mottakelse. Også etterfølgende utstillinger ble mottatt med begeistring. I 1788 organiserte hun "souper grec", som var en av de selskapelige begivenhetene i Ludvig den XVIs regjeringsperiode. Misunnelse og intriger i forbindelse med en posisjon som en av hoffets yndlingsmalere, førte med tiden til flere og flere ryktedannelser og angrep på henne. I pressen ble et påstått forhold til den daværende finansministeren, Calonne, omtalt. I 1789 ble hennes omdømme for alvor ødelagt ved offentliggjøringen av et fritt oppdiktet brev fra henne til ministeren. Élisabeth Vigée-Le Brun måtte søke tilflukt hos familien til arkitekten Brongniart. I eksil. Selvportrett med datteren fra 1789 Etter den franske revolusjonen flyktet Vigée-Le Brun sammen med datteren og guvernanten natten til den 6. oktober 1789 for å reise til Italia. Hun hadde planlagt å returnere til Frankrike, så snart alminnelig ro og orden var gjenopprettet. På veien gjorde de stopp i Lyon, Torino, Parma (hvor hun ble medlem av akademiet) og Firenze, før de ankom Roma i slutten av november. I Roma holdt Vigée-Le Brun seg fortsatt til de aristokratiske kretsene. Hennes verker vakte så stor beundring, at hun i begynnelsen av april 1790 ble tatt opp i Accademia di San Luca. Under eksilet i Roma foretok hun tre reiser til Napoli. Den 14. april 1792 forlot hun Roma for å reise hjem til Paris, og denne gang la hun inn et opphold i Spoleto, Foligno, Firenze, Siena, Parma, Mantua, Venezia, Verona og Torino. Underveis fikk hun rede på at hun var blitt oppført på listen over utvandrere, noe som innebar at hun hadde mistet sine franske borgerrettigheter og at hennes eiendommer var blitt beslaglagt. Ektefellens forsøk på å få henne fjernet fra listen var forgjeves. Da hun innså at situasjonen vile være for usikker for henne som royalist i Frankrike, besluttet hun seg for å bli i Italia. I Milano overbeviste hun utsendingen fra Østerrike om at hun ville være en etterspurt portrettmaler i Wien. Vel ankommet i Wien leide hun en bolig i utkanten av byen. Samtidig offentliggjorde Jean-Baptiste-Pierre hjemme i Paris stridsskriftet "Précis historique de la vie de la Citoyenne Le Brun" til forsvar for sin hustru. Forsøket ble imidlertid ignorert og i november ble han kortvarig fengslet. En måned etter ble også Élisabeths bror, dramatikeren Etienne Vigée (1758–1820), fengslet og han tilbrakte et halvt år i fangenskap. Jean-Baptiste-Pierre sendte inn skilsmissebegjæring for å beskytte sin eiendom. Den 19. april 1795 reiste Élisabeth Vigée til Sankt Petersburg, hvor hun ankom i slutten av juni og leide en bolig i nærheten av Vinterpalasset. Der viste hennes bekjentskap med aristokratiske kretser seg nyttig. Hun ble anbefalt til tsarfamilien og det førte til at hun klarte å samle seg en betraktelig formue i løpet av de seks årene hun oppholdt seg i Russland. Hun malte flere portretter av Katharina den store og ble tatt opp i akademiet for bildende kunst. Under et møte i «Le Directoire» den 26. juli 1799 ble en ansøkning til fordel for Élisabeth Vigée avlevert. Den var underskrevet av 255 kunstnere, forfattere og vitenskapsmenn. Året etter døde moren og kort tid etter, den 5. juni 1800, ble navnet hennes endelig slettet fra emigrantlisten. Dermed var veien åpnet for at hun kunne vende hjem til Frankrike. Samme år giftet datteren, Julie Le Brun, seg mot sin mors vilje med Gaetan Bernard Nigris, som var leder av det keiserlige teater i St. Petersburg. Etter et kort opphold i Moskva reiste Vigée endelig tilbake til Paris. På hjemturen oppholdt hun seg seks måneder i Berlin, hvor hun kom i kontakt med Hohenzollern-familien. Etter hjemkomsten. Etter 12 år i eksil ankom Élisabeth Vigée Paris den 18. januar 1802 og hun flyttet igjen inn på "Hôtel Le Brun". Senere leide hun et landsted i Meudon, hvor hun gjorde ferdig noen bilder som var påbegynt i Russland og Tyskland. Ettersom hun var kjent og elsket som portrettmaler i hele Europa, besøkte hun etter freden i Amiens London i 1802 og malte mange portretter av britiske personligheter som f.eks. Lord Byron. I juli 1805 vendte hun tilbake til "Hôtel Le Brun" i Paris via Holland og Belgia. I 1807 mottok hun sin første og eneste bestilling fra det keiserlige hoff; et portrett av Napoléon Bonapartes søster Caroline Murat. I de følgende årene reiste hun to ganger til Sveits, hvor hun ble utnevnt til æresmedlem av Société pour l'Avancement des Beaux-Arts. I desember 1809 kjøpte hun et stort hus i landlige omgivelser i Louveciennes, ca. 20 km vest for Paris. I den følgende tiden oppholdt hun seg både der og i Paris, inntil landstedet hennes ble besatt av den prøyssiske hæren under de såkalte befrielseskrigene i 1814. Den 7. august 1813 døde hennes mann. Den 8. desember 1819 døde datteren, Julie Nigris, uten å etterlate seg arvinger og et år etter døde også broren Etienne Vigée. Etiennes datter, Caroline Rivière, var dermed enearving etter Élisabeth. Den 30. juni 1827 ble Élisabeth Vigée utnevnt til medlem av Académie de Vaucluse. Ved hjelp av niesen Caroline og Eugénie Le Franc offentliggjorde hun i 1835første bind av sine erindringer. De gir et interessant innblikk i utdannelsen av kunstnere på slutten av æraen for de kongelige akademienes monopol. I 1837 fulgte andre og tredje bind av hennes "Souvenirs". I 1841 fikk Élisabeth Vigée et slag som medførte varig lammelse. Hun døde antakelig av arteriosklerose i sin bolig på "Hôtel Le Coq" i "Rue Saint-Lazare" i en alder av 86 år. Hun er begravet på kirkegården i Louveciennes. På gravstenen hennes står det: «Ici, enfin, je repose…» (Her, endelig, hviler jeg…). Verker. Det er bevart 660 portretter og 200 landskapsbilder av Élisabeth Vigée-Le Brun. Verkene finnes dels i private samlinger dels på flere store europeiske og amerikanske museer. Russland under Vinter-OL 2002. Russland under Vinter-OL 2002. 151 sportsutøvere fra Russland deltok i femten sporter under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Russland ble femte beste nasjon med fem gull-, fire sølv- og fire bronsemedaljer. Langrennsløperen Aleksej Prokurorov var Russlands flaggbærer under åpningsseremonien. Johan Baumann. Johan Baumann (født 8. august 1934 i Oslo) er en norsk idrettsleder, bedriftsrådgiver og politiker (H). Han var skipresident i perioden 1987-1995. Baumann var i sin tid aktiv langrennsløper og hundekjører. Han mottok Kongepokalen i hundekjøring i 1960. Fra 1972-1978 var han formann i Skiforeningen. Han var en periode første visepresident i Norges Skiforbund, før han ble president etter Per Ottesen i 1987. Han gikk av som skipresident i 1995 til foredel for Jan Jensen. Baumann er utdannet fra Krigsskolen, og gikk ut av Forsvaret i 1972 med majors grad. Ved siden av vervene i idrettsmiljøet har han blant annet vært daglig leder for Bergans Meis og Ryggsekk og bedriftsrådgiver og styreleder i MTD Norge. Baumann har vært aktiv Høyre-politiker i Drammen siden 1995, og er pr. 2011 gruppeleder for bystyregruppen. Geir Ludvig Aasen Ouren. Geir Ludvig Aasen Ouren (født 26. august 1974 i Kristiansand) er en norsk skiløper som representerer Oddersjaa SSK. Han tok etternavnet da han giftet seg med Borghild Ouren (tidligere skiskytter). Ouren debuterte i verdenscupen i 2000. Hans beste individuelle plassering er en 5. plass på 50 km fristil i Holmenkollen i 2006. De siste årene har han stått utenfor det norske landslaget i langrenn. Han har konkurrert i både klassisk stil og fristil, men han har de beste resultatene i sistnevnte stilart. Han har også vært en ivrig deltaker i norske mosjonsløp, og i 2009 vant han Birkebeinertrippelen som er en sammenlagtkonkurranse bestående av Birkebeinerrennet, Birkebeinerrittet og Birkebeinerløpet. Videre har Aasen Ouren hevdet seg godt i motbakkeløp og kom på 6. plass sammenlagt i Powerade Norgescup i motbakkeløp 2008. USAs herrelandslag i ishockey. USAs herrelandslag i ishockey representerer USA i ishockey på herresiden. USA spilte sin første kamp under OL i 1920 i Antwerpen i Belgia, og endte på andre plass etter de suverene vinnerne Canada. Den første kampen endte med 0-2 tap mot nettopp Canada den 25. april 1920. Under ishockey-vm 1933 i Praha vant USA sitt første VM-gull [, og dette var også første gangen Canada ikke vant et gull i OL eller VM. I 1936 I Garmisch-Partenkirchen i Bayern i Tyskland tapte USA med 1-2 mot Italia, og dette var første gang et landslag fra den gamle verden slo ett fra den nye verden, i ishockey. I ishockey-VM 1938 i Praha i Tsjekkoslovakia endte USA til slutt på sjuende plass, og det var første gangen USA misset en medalje i en større turnering i ishockey. I Vinter-OL 1960 i Squaw Valley i delstaten California i USA vant USA det kombinerende verdensmesterskapet- og olympiske turneringen foran Canada og Sovjetunionen. I ishockey-VM 1962 som ble spilt i Colorado i USA, fikk de en bronsemeldalje. Under ishockey-vm 1969 i Sverige kom USA på en sjette og dermed siste plass og ble dermed fo første gang ned i B-gruppen. USA vant neste års B-gruppe og rykket rett opp til A-gruppen igjen. I 1971 i Sveits havnet man på en sjette plass igjen, og heisen gikk ned til B-gruppen igjen. Etter to andreplasser i B-gruppen i 1972 og 1973 vant man igjen B-gruppen i 1974 og til A-gruppen igjen til 1975-VM. I OL i 1980 i Lake Placid i delstaten New York i USA vant USA gullet foran Sovjetunionen og Sverige. Sovjetunionen var favoritter, og USAs innsats i finalen ble kalt ”Mirakel på is”. Dette blir sett på som en av de største idrettsøyeblikk i USA gjennom tidene. Under ishockey-vm 1982 i Finland, ble USA nummer åtte og turen gikk igjen ned til B-gruppen, som man vant året etter i 1983, og kom dermed opp igjen til A-gruppen umiddelbart. Ved ishockey-vm 1996 i Wien i Østerrike vant USA bronsemedaljen. De vant også proffturneringen World Cup samme året, etter finalseseier mot Canada. I 1998 ble USA desidert sist under ishockey-VM i Sveis, og måtte derfor ut i kvalifiseringsspill til neste års VM, som de lyktes med. I OL 2002 i Salt Lake City i delstaten Utah i USA tok USA sølv på hjemmebane, etter tap mot Canada 2-5 i finalen. To år etter, i ishockey-VM 2004 i Tsjekkia fikk laget en bronsemedalje. I ishockey-VM 2003 i Finland tapte USA åpningkampen mot Danmark 2-5, og etter tap både mot Sveits og Russland måtte de spille kvalifisering til VM 2004 som de lyktes med. I World Cup 2004 lyktes de ikke å holde sin posisjon som tittelforsvarer fra 1996. De tapte semifinalen mot Finland. USA har totalt 485 017 registrerte ishockeyspillere (0,16 % av befolkningen). Per dags dato er Peter Laviolette landslagets hovedtrener. Under 1990-tallet hadde USAs ishockey sin største oppgang med NHL-spillere som Brett Hull, Jeremy Roenick, Brian Leetch og Mike Modano. De vant World Cup 1996 og fikk sølvi OL 2002. Mange av veteranene på laget hade trekt seg tilbake i 2006, og USAs unge lag i Vinter-OL 2006 i Torino fikk en skuffende åttende plass. XOVER (band). XOVER er et japansk Visual Kei-band, og er soloprosjektet til Juka fra Hizaki Grace Project og Moi dix Mois. Prosjektet ble startet i 2009. Tsjekkias herrelandslag i ishockey. Tsjekkias herrelandslag i ishockey ble til etter samarbeid med Slovakias herrelandslag i ishockey da Tsjekkoslovakias landslag opphørte etter Ishockey-VM 1992, i sammenheng med at staten Tsjekkoslovakia den 1. januar 1993 ble delt i statene Tsjekkia og Slovakia. Den 30. august 1992 spilte Tsjekkia sin aller første landskamp, mot Russland i Helsingfors. Der tapte de 2-3, under Saun Caup 1992. I VM og OL fikk Tsjekkia være i verdenstoppen, mens Slovakia måtte begynne i de lavere divisjonene. Allerede fra starten ble det klart at Tsjekkias landslag var sterkere en Slovakias landslag., og det var først på slutten av 1990-tallet at Slovakia kom opp på samme nivå som Tsjekkia. Tsjekkia vant sin første VM-medalje som ny stat allerede i det første VM i 1993 i Tyskland, der de tok bronsemedalje. Det første Tsjekkiske gullet kom i Ishockey-Vm 1996 i Wien i Østerrike, da Canada ble slått 4-2 i finalen. Tsjekkia dominerte verdensishockeyen på herresiden på slutten av 1990-tallet og begynnelsen på 2000-tallet, med OL-gull i 1998 og tre strake VM-gull; i 1999 i Norge, 2000 i Russland og 2001 i Tyskland. Deretter drøyde det til VM 2005 i Wien i Østerrike der Tsjekkias neste, og foreløpig siste VM-gull kom. Året etter, i 2006 i Riga i Latvia tapte de VM-finalen mot Sverige hele 4-0. Gravitasjonskollaps. Skisse av gravitasjonskollaps i en stjerne Med gravitasjonskollaps menes at en samling materie faller sammen mot en tyngdepunkt ved innflytelsen av de enkelte delenes innbyrdes gravitasjon. Gravitasjonskollaps er en sentralt begrep innen astronomien, som avgjør hvordan og når strukturer av ulike slag dannes i universet. Den inntreffer når alle andre virksomme krefter ikke lykkes å opprettholde et tiltrekkelig høyt trykk for å motvirke gravitasjonen og holde materiesamlingen i hydrostatisk likevekt. Materiesamlingen kan være likeså godt være i gassfor som massiv. Den opprinnelige likefordelingen av materie blir utviklet med tiden og tilslutt kollapser til en annen form. De kollapsende delene kan være komponenter som opptrer som gass i form av store partikler, støv, molekyler, atomer, elektroner, atomkjerner eller nøytroner og gir opphav til et hierarki av strukturer og objekter som galaksehoper, galakser, stjernehoper, stjerner i ulike stadier og planeter. Gravitasjonskollaps er nødvendig for at stjerner skal både fødes og dø. Gravitasjonen i en himmellegeme kan dra til seg ytterligere materie slik at den blir større og gravitasjonen øker og passerer grensen for en kollaps. På den måten oppstår det stjerner av ulik størrelse og de med størst masse avsluter sitt liv som kompakte objekter – hvite dverger, nøytronstjerner, kvarkstjerner eller antageligvis Svarte hull, der gravitasjonen er så stor at ikke heller lys kan forlate himmellegeme. Jacob Birger Natvig. Jacob Birger Natvig (født 6. desember 1934) er en norsk lege og professor emeritus ved Immunologisk institutt ved Rikshospitalet. I 1959 ble Natvig cand.med. fra Universitetet i Oslo og i 1966 avla han medisinsk doktorgrad ved Universitetet i Bergen. Han arbeidet med patologi, samt mikrobiologi og immunologi ved Gades institutt og Broegelmanns forskningslaboratorium ved Haukeland sykehus og Universitetet i Bergen. Etter avlagt doktorgrad hadde han også forskningsopphold ved Rockefeller University i New York. I 1966 ble han den første instituttsjef og overlege ved Rikshospitalets institutt for generell og revmatologisk immunologi, en stilling han satt i til 1983. I årene 1977 til 1978 var Natvig professor i klinisk immunologi ved Karolinska institutet. Fra 1978 til 1986 var Natvig direktør ved Rikshospitalet. Deretter var Natvig fra 1986 til 2004 professor i immunologi ved Universitetet i Oslo. Natvig har også vært aktiv i Stiftelsen Nasjonalt medisinsk museum. Det kongelige hoff kunngjorde 11. desember 2009 at kongen har utnevnt Natvig til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats innen medisinsk forskning.» Det ble i kunngjøringen lagt vekt på at kongen «i sin vurdering lagt vesentlig vekt på Natvig innsats for norsk medisinsk forskning og for bedring av medisinske forhold i utviklingsland.» Natvig ble i 1972 tildelt Anders Jahres medisinske pris for yngre forskere. Tyskland under Vinter-OL 2002. Tyskland under Vinter-OL 2002. Ethundrefemtisju sportsutøvere fra Tyskland deltok i femten sporter under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Tyskland ble nest beste nasjon med tolv gull-, seksten sølv- og åtte bronsemedaljer. Alpinisten Hilde Gerg var Tysklands flaggbærer under åpningsseremonien. Mette Korsrud. Mette Korsrud (født 8. juni 1941) er en norsk lokal politiker for Høyre og Lørenskog i våre hjerter (Livh). Hun var ordfører i Lørenskog fra 1999 til 2003 for partiet Høyre, og har også vært andre nestleder i Akershus Høyre. Korsrud meldte overgang til det nystiftede partiet Lørenskog i våre hjerter etter å ha tapt nominasjonsvalget som listetopp for Lørenskog Høyre ved kommunevalget 2007. VM i fotball for kvinner 2011 kvalifisering. Pr. 30. august 2010 er 122 lag påmeldt til kvalifiseringen. UEFA. 41 land fra UEFA kjemper om fem plasser, fire direkte og en til omkamp, i den eneste kvalifiseringen til VM som ikke også er et kontinentalt mesterskap. De 41 lagene er delt opp i 8 grupper, der gruppe 1 har seks og de andre gruppene har fem medlemsland. Bare vinnerne av gruppene går videre, og der møter de hverandre to og to. De fire vinnerne er kvalifisert til VM. De fire taperne spiller en cup mot hverandre, og vinneren møter CONCACAFs tredje beste lag til kvalifisering om den siste plassen. Ikke alle UEFA-land stiller i kvalifiseringen. Færøyene, Litauen, Latvia, Moldova og Luxembourg deltar ikke. Alle disse bortsett fra Moldova var med i kvalifiseringen til EM. I tillegg stiller ikke Albania, Andorra, San Marino, Liechtenstein eller Kypros, men ingen av disse har kvinnelandslag godkjent av FIFA, og Kypros er de eneste av disse som har et kvinnelandslag. AFC. Asiamesterskapet i 2010 fungerte som kvalifisering til VM; de tre beste lagene i sluttspillet kvalifiserte seg til VM-sluttspillet. I alt 11 lag fra AFC stilte til kvalifiseringen til asiamesterskapet, mens de fem beste lagene i mesterskapet 2008 fikk friplass i sluttspillet. Sluttspillet i Asiamesterskapet ble spilt i Kina, men Kina tapte begge sine avgjørende kamper, og er dermed ikke kvalifisert for første gang i VM-historien. Australia kvalifiserte seg etter å ha slått Japan 1–0 i semifinalen, Nord-Korea vant sin semifinale Kina etter ekstraomganger, før Japan slo Kina 2–0 i bronsefinalen og tok dermed den siste plassen. Deltakelsen på 16 lag var stor i historisk sammenheng, men mest på grunn av en del nye lag; blant allerede etablerte landslag stilte verken Filippinene, India, Indonesia, Laos, Libanon, Malaysia, Nepal, Singapore eller Syria. De øvrige asiatiske land hadde per desember 2009 ikke egne kvinnelandslag: Oman, Jemen, De forente arabiske emirater, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Saudi-Arabia, Kuwait, Qatar, Bahrain, Kambodsja, Irak, Turkmenistan, Tadsjikistan, Mongolia, Øst-Timor og Brunei. CONCACAF. VM-kvalifiseringen ble arrangert i Mexico, under stort sett samme format som kvalifiseringen i 2003. De to beste lagene kvalifiserte seg for VM; det tredje laget skal ut i en utslagskamp mot Europas femte beste lag om den siste plassen i VM 2011. Sluttspillet i Gold Cup ble spilt 28. oktober–8. november 2010. 17 lag fra Karibia deltok i VM. Anguilla debuterte i VM, sammen med Guyana, som trakk seg i 2003 og 2007. Cuba deltok i OL-kvalifiseringen 2008, med tre seire på fem kamper, men hadde aldri før deltatt i VM. Tross dette fikk de walkover i 1. runde, og nådde 3. og siste kvalifiseringsrunde. I Karibia deltok ikke Aruba, Bermuda, Caymanøyene, De britiske jomfruøyene, Jamaica eller De nederlandske antillene, som alle deltok i 2007. Montserrat er det eneste landet i CONCACAF som ikke har kvinnelandslag. Seks lag var påmeldt fra Mellom-Amerikas fotballforbund (UNCAF). Belize og Honduras deltok for første gang siden 2003; ingen av lagene maktet å ta poeng. USA, Canada og Mexico var direkte kvalifisert til sluttspillet, i tillegg kvalifiserte tre lag fra Karibia og to lag fra Mellom-Amerika seg til sluttspillet. Jamaica og Panama, som begge kvalifiserte seg for sluttspillet i 2006, deltok ikke i denne kvalifiseringen. Canada og vertsnasjonen Mexico kvalifiserte seg direkte for VM etter å ha vunnet sine semifinaler. USA hadde aldri før tapt en kamp i CONCACAF-mesterskapet og hadde kvalifisert seg for alle fem verdensmesterskapene hittil, men med 1–2 i semifinalen mot Mexico måtte laget vinne både bronsefinalen mot Costa Rica og en utslagskamp mot Italia for å komme til VM. CONMEBOL. Sudamericano Femenino fungerte som kvalifisering til VM. Turneringen ble spilt i Ecuador fra 4. til 21. november. Samtlige ti medlemsland deltok i kvalifiseringen. CAF. Afrikamesterskapet blir benyttet som kvalifisering til VM. Kvalifiseringen til mesterskapet begynte i mars 2010, og 24 land var påmeldt. Egypt, Kenya og Togo trakk seg, slik at 21 lag til slutt deltok. Sluttspillet spilles fra 29. oktober til 14. november. Lag fra CAF som ikke er påmeldt, er Burkina Faso, Den sentralafrikanske republikk, Benin, Uganda, Lesotho, Swaziland, Mosambik, Zambia, Zimbabwe, Liberia, Guinea-Bissau og Republikken Kongo. Niger stiller heller ikke. De er heller ikke anerkjent av FIFA på grunn av for få kamper. Kapp Verde, Mauritania, Sudan, Libya, Tsjad, Djibouti, Somalia, Rwanda, Burundi, Seychellene, São Tomé og Príncipe, Komorene, Madagaskar, Mauritius og Gambia har ikke egne kvinnelandslag. OFC. Oseaniamesterskapet 2010 er kvalifisering. Turneringen ble spilt fra 29. september til 8. oktober 2010 i North Shore City utenfor Auckland i New Zealand. Åtte lag deltok, en ny rekord for VM-kvalifiseringen til OFC; 10 lag deltok imidlertid i kvalifiseringen til OL 2008. Tahiti og Vanuatu deltok i VM-kvalifisering for første gang. Fiji deltok for første gang siden 1999, og Cookøyene for første gang siden 2003. New Zealand gikk gjennom turneringens fem kamper med 50 scorede mål og ingen baklengsmål, og tok Oseanias ene plass. UEFA–CONCACAF play-off. Italia, som ble rangert som Europas femte beste lag etter et utslagsspill, møter USA, som ble nummer tre i CONCACAF-mesterskapet, til kamp om den 16. og siste plassen i VM. "USA vant 2–0 og kvalifiserte seg til VM." Noter og kilder. Kvalifisering Østerrike under Vinter-OL 2002. Østerrike under Vinter-OL 2002. Nitti sportsutøvere, syttien menn og nitten kvinner fra Østerrike deltok i tolv sporter, aking, alpint, bobsleigh, freestyle, kunstløp, langrenn, skihopping, kombinert, hurtigløp på skøyter, skiskyting, snøbrett og ishockey under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Østerrike kom på tiende plass med tre gull-, fire sølv- og ti bronsemedaljer. Akeren Angelika Neuner var Østerrikes flaggbærer under åpningsseremonien. Henrik Sandstad. Henrik Sandstad (født 16. desember 1973) er en norsk friidrettsutøver som representerte Steinkjer FIK. Han har tilsammen 8 NM-gull på langdistanse og i terrengløp. I en periode på begynnelsen av 2000-tallet slet han med jernforgiftning, noe som bremset hans utvikling på friidrettsbanen. Han innehar løyperekorden i mosjonsløpet Bruløpet som også er minneløp for hans far Jan Sandstad, og motbakkeløpene Spjettløpet og Botn Opp. Sandstad er bosatt i Steinkjer og jobber som adjunkt ved Steinkjer videregående skole. Sumerisk mytologi. Sumerisk mytologi er en betegnelse for den religion, gudeverden, ritualer og kosmologi som var rådende i den sumerske sivilisasjon, «sivilisasjonens vugge», og en av de eldste kulturene vi kjenner, fra rundt 3000-tallet f.Kr. og fram til 1700-tallet f.Kr. da Babylonia avsluttet Sumer. Sumerisk mytologi påvirket mesopotamisk mytologi og religion som helhet og ble videreført og bevart i mytologiene til hurrittere, akkadiere, babylonere, assyrere, og en rekke andre kulturer. Kileskrift. Sumeriske myter ble videreført i form av muntlig tradisjon inntil skriftspråk ble oppfunnet. Kanskje var sumererne de første overhodet som oppfant et skriftspråk. Deres skriftspråk bestod opprinnelig av billedtegn. Disse tegnene ble etterhvert utviklet til kileskriften. Tidlige kileskrift ble hovedsakelig benyttet for å føre opptegnelser av varer og likende, og det var ikke før i tidlig dynastisk tid at religiøse skrifter ble alminnelig i form av tempelhymner som priset gudene og en form for «besvergelser» som ble kalt for "nam-šub" (forstavelse + «å kaste»). Templer. a> (basert på en rekonstruksjon fra 1939 av Woolley I de sumeriske bystatene var tempelkompleksene i begynnelsen små, opphøyd strukturer med ett rom. I tidlig dynastisk tid utviklet templene opphøyde terrasser og tallrike rom. Mot slutten av den sumeriske sivilisasjon hadde zigguratene, den sumeriske pyramide, blitt den foretrukne tempelstrukturen for de mesopotamiske religiøse sentre. Templene tjente som kulturelle, religiøse og politiske hovedkvarter fram til rundt 2500 f.Kr. da det vokste fram militære konger kjent som "Lu-gal" («mann» + «stor») og etter denne tidspunktet ble den politiske og militære lederskapet konsentrert i egne palasskomplekser. Presteskapet. Fram til Lu-gal’ene kom var de sumeriske bystatene styrt av et bortimot fullstendig teokratisk regjering kontrollert av uavhengige grupper av "Énsi", eller yppersteprester. Disse var ansvarlig for å fortsette de muntlige og skriftlige kulturelle og religiøse tradisjonene til de enkelte bystater, og ble sett på som et medium mellom menneskene og resten av universet. Presteskapet bodde på full tid i tempelkompleksene og administrerte statens affærer, inkludert de store sumeriske vannings- og overrislingprosessene som sivilisasjonen var helt avhengig av for sin overlevelse. Skapelsesmyte og kosmologi. Sumere så for seg universet som en innelukket kuppel omgitt av en opphavlige saltsjø. Under den terrestriske jorden, som dannet fundamentet for sokkelen, eksisterte en underverden og en ferskvannssjø kalt Apsu. Himmelhvelvingens gud var An og jorden var kalt Ki. Underverden ble først antatt å være en forlengelse av Ki, men senere utviklet konseptet om Kigal. Det opphavelige saltsjøen ble gitt navnet Nammu, som ble kjent som Tiamat i løpet av og under den sumeriske renessanse. Den opphavelige forening mellom An og Ki frambrakte Enlil som ble leder av den sumeriske gudeverden. Etter at de andre gudene hadde forvist Enlil fra "Dilmun" («gudenes hjem») for å ha voldtatt Ninlil født hun et barn: Nanna, gud for månen. Nanna og Ningal avlet Inanna og Utu, solens gud. Se også den sumeriske skapelsesmyte. Guder og gudinner. Sumerne praktiserte en polyteistisk religion med antropomorfistiske guddommer som representerte kosmiske og jordiske makter i deres verden. I henhold til denne mytologien skapte gudene opprinnelig menneskene for at de skulle være deres tjenere, men friga dem da de ble for besværlige å håndtere. Flertallet av sumeriske guddommer tilhører en klassifikasjon kalt Anunna («Ans avkom») mens de syv guddommer, inkludert Enlil og Inanna, tilhørte en gruppe av dommere i underverden som ble kalt for Anunnaki («Ans avkom» + Ki). Akkadiere. Sumerne hadde gått igjennom språklige og kulturelle endringer med de semittiske akkadiske folkene i nordlige Mesopotamia i generasjoner før deres områder ble erobret av Sargon av Akkad i år 2340 f.Kr. Sumerisk mytologi og religiøs praksis ble hurtig integrert i akkadisk kultur, antagelig en blanding av de opprinnelige akkadiske trossystemer som ellers har helt og holdent gått tapt i historien. Sumeriske guddommer utviklet akkadiske motstykker, og en del forble bortimot identiske inntil senere babyloniske og assyriske styre. Den sumeriske gudinnen Inanna, som eksempel, utviklet sin akkadiske motpart Ishtar; den sumeriske gud An utviklet sin motpart Anu; den sumeriske gud Enki ble Ea; de sumeriske gudene Ninurta og Enlil forble stort sett de samme i den akkadiske gudeverden. Babylonere. De amorittiske babylonere fikk overherredømme over sørlige Mesopotamia i løpet av midten av 1700-tallet f.Kr. I løpet av den gamlebabylonske tid ble de sumeriske og akkadiske språkene fortsatt brukt i den religiøse praksis. Steintavler viser at det ble produsert ordbøker med oversettelser til de gamle språkene. Det meste av den sumeriske mytologiske litteraturen som vi kjenner i dag kommer fra den gammelbabylonske tiden, enten i form av avskrifter av sumeriske tekster (mest kjent er den babylonske versjonen av Gilgamesj-eposet) eller i form av sumerisk og akkadisk påvirkninger innenfor den babyloniske mytologiske litteraturen (mest kjent er mytesamlingen Enûma Eliš). Hurrittere og hettittene. Hurrittere adopterte den akkadiske guden Anu i deres gudeverden en gang ikke senere enn 1200 f.Kr. Andre akkadiske guddommer som ble tilpasset den hurrittiske gudeverden var Ayas, den hurrittiske motparten til Ea; Shaushka, motpart til Ishtar; og Ninlil hvis myter hadde blitt kraftig utvidet under innflytelse av babylonerne. Tilsvarende med hettittene. Paralleller. En del fortellinger i sumerisk mytologi synes å være like med andre fortellinger i andre religioner i Midtøsten. Eksempelvis er Bibelens fortelling om Noahs Syndflod svært lik flere aspekter i den sumeriske oversvømmelsemyte. Den jødiske underverden Sheol er svært lik i beskrivelsen med den sumeriske og babylonske Kigal. Et antall fortellinger og guddommer har også greske paralleller. Samuel Noah Kramer, ekspert på sumerisk mytologi, har merket seg likheter mellom mange sumeriske og akkadiske ordtak med senere hebraiske ordtak, hvorav mange av de i Salomos ordspråk. Jugoslavia under Vinter-OL 2002. Jugoslavia under Vinter-OL 2002. Seks sportsutøvere fra Jugoslavia deltok i to sporter under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City i USA. Det var siste gang utøvere fra Serbia og Montenegro konkurrerte for Jugoslavia. Aitolahti. Aitolahti er en tidligere kommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1963, og arealet var 66 km². Aitolahti var en finskspråklig kommune. I 1966 ble Aitolahti kommune slått sammen med byen Tammerfors. Hviterussland under Vinter-OL 2006. Hviterussland under Vinter-OL 2006. Tjueåttee sportsutøvere, fjorten menn og fjorten kvinner fra Hviterussland deltok i seks sporter, langrenn, hurtigløp på skøyter, kortbaneløp, kunstløp, freestyle, skiskyting under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Hviterussland, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, kom på tjueførste plass med en sølvmedalje. Skiskytteren Aleksandr Popov var Hviterusslands flaggbærer under åpningsseremonien. Teisko. Teisko er en tidligere kommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1970, og arealet var 338 km². Teisko var en finskspråklig kommune. I 1972 ble Teisko kommune oppløst og delt mellom Tammerfors og Kuru. Etter at Kuru ble slått sammen med Ylöjärvi i 2009, ligger nå den den del av Teisko som havnet i Kuru i Ylöjärvi kommune. Moldova under Vinter-OL 2006. Moldova under Vinter-OL 2006. Seks sportsutøvere, tre menn og tre kvinner fra Moldova deltok i tre sporter, aking, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Moldova, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en åttendeplass i skiskyting 12,5 km fellesstart for damer. Kommuner i departementet Lot-et-Garonne. Dette er en liste over de 319 kommunene i departementet Lot-et-Garonne i regionen Aquitaine i Frankrike. * Moldova under Vinter-OL 2010. Moldova under Vinter-OL 2010 Syv sportsutøvere (5 herrer og 2 damer) fra Moldova deltok i fire ulike grener under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Britisk Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Kalevi Viskari. Kalevi «Viski» Viskari (født 15. juni 1928) er en tidligere finsk turner. Han representerte turnforeningene "Elannon Isku" og "Helsingin Voimistelijat". Han var med på det finske laget som fikk sølv i lagkonkurransen ved VM i 1950, bak Sveits. Han deltok også ved OL i 1952. Her fikk det finske laget bronse i lagkonkurransen. Individuelt fikk han 11. plass i svingstang og 19. plass i hopp som beste resultater individuelt. I tolvkamp kom han på 38. plass. På nasjonalt nivå har han ett finsk mesterskap: i 1953. I 1955 ble han nordisk mester både individuelt og i lagkonkurransen. Etter at han la opp som aktiv var Viskari også landslagstrener for både Finland og Norge. Han har også konkurrert i veteranklasser i stuping, og fått medaljer både i EM, nordisk mesterskap og finsk landsmesterskap. Pohjaslahti. Pohjaslahti er en tidligere kommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1970, og arealet var 175 km². Pohjaslahti var en finskspråklig kommune. I 1973 ble Pohjaslahti kommune oppløst og delt mellom Vilppula og Virdois. Den delen som havnet i Vilppula, ligger nå i Mänttä-Vilppula. Tandberg E20. Tandberg E20 er en videotelefon produsert av det norske selskapet Tandberg Telecom. E20 kom i salg i fjerde kvartal 2008, og er ment som en erstatning til tradisjonelle kontortelefoner. Enheten har 10,6-tommers LCD-skjerm, fem megapikslers kamera, lydvalitet på linje med CD og bildekvalitet på linje med DVD. E20 er en standardbasert SIP-enhet. Den støtter MPEG-4 AAC-LD for lyd, mens støttede videostandarder er H.264, H.263+ og H.263. Tandberg E20 ble kåret til «Årets personlige produkt» av bladet Kapital i 2009. Mongolia under Vinter-OL 2006. Mongolia under Vinter-OL 2006. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Mongolia deltok i langrenn under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Mongolia, som deltok for ellevte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 68. plass i langrenn 10 km klassisk for damer. Mongolia under Vinter-OL 2010. a> var flaggbærer for Mongolia under åpningsseremonien Mongolia under Vinter-OL 2010. To sportsutøvere, én kvinne og én mann, fra Mongolia deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Anne Irene Myhr. Anne Irene Myhr (født 1963) er en norsk politiker (Sp). Hun kommer fra Sparbu i Steinkjer, og er ansatt som seniorrådgiver ved Distriktssenteret. Myhr er medlem i Nord-Trøndelag fylkesting, og var fylkesråd for utdanning, kultur og helse fra 8. desember 2006 til 20. oktober 2007. Karuna. Karuna er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1963. Karuna var en finskspråklig kommune. Den 1. januar 1969 ble Karuna kommune oppløst. Hoveddelen ble slått sammen med Sagu kommune, mens halvøya "Sandö" (finsk: Santasaari) ble slått sammen med Kimito kommune. Fra 2009 ligger Sandö i den nydannede Kimitoön kommune. I Karuna stod tidligere en trekirke fra 1685. Denne ble overført til Fölisöns friluftsmuseum i 1912. Den nåværende stenkirken er tegnet av Josef Stenbäck og ble oppført i 1910. Ulrike Tauber. Ulriker Tauber (født 16. juni 1958 i Karl-Marx-Stadt) er en tidligere butterfly- og medleysvømmer fra Øst-Tyskland, som under sommer-OL 1976 i Montreal tok gull på 400 m medley og sølv på 200 m butterfly. Hun har i tillegg én gull, to sølv og én bronse fra langbane-VM, samt to gull fra langbane-EM. Tauber ble i 1977 kåret til "Årets svømmer i verden" av bladet "Swimming World Magazine". Karjala. Karjala er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1973. Karjala var en finskspråklig kommune. Den 1. januar 1977 ble Karjala kommune slått sammen med Mynämäki kommune. Kuivaniemi. Kuivaniemi er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen var finskspråklig. Kuivaniemi hadde innbyggere i 2004. Den 1. januar 2007 ble Kuivaniemi kommune slått sammen med Ii kommune. Amalie Blankholm Heggemsnes. Amalie Blankholm Heggemsnes er en norsk skuespiller. Heggemsnes spiller «Vesla» i filmen Knerten (2009). Hun bor på Søre Ål i Lillehammer og er elev ved Søre Ål skole Finn Krafft. Finn Krafft (født 1895, død 1967) var en norsk kunstmaler og kirkerestaurator. Hans kone har slektsbakgrunn på Eidbo. Pihlajavesi. Pihlajavesi er en tidligere kommune i det finske landskapet Mellersta Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1963. Pihlajavesi var en finskspråklig kommune. I 1969 ble Pihlajavesi slått sammen med Keuruu kommune. Runologi. Runologi er studering av runer og deres historie. Runologi er en spesialisert gren innen germansk lingvistikk. Historie. Runologi ble først påbegynt av Johannes Bureus (1568–1652) som var veldig interessert i lingvistikken til det "Götiska språket", dvs. norrønt språk. Men han anså også runer som hellige og magiske. Runestudiene ble fortsatt av Olof Rudbeck d.e. (1630–1702) og ble presentert i hans samling "Atlantica". Fysikeren Anders Celsius (1701–1744) utvidet vitenskapen rundt runene og reiste rundt i hele Sverige for å studere de megalittiske monumentene (nå kalt runesteiner). En annen tidlig fagbok om emnet var "Runologia" av Jón Ólafsson of Grunnavík i 1732. Jana Klotsjkova. Jana Oleksandrivna Klotsjkova (ukrainsk:; født 7. august 1987 i Simferopol) er en ukrainsk svømmer som under sommer-OL 2000 og 2004 tok fire gullmedaljer på 200 m og 400 m medley. Hun har i tillegg én sølvmedalje på 800 m fri fra OL i Sydney, ni gull og tre sølv fra langbane- og kortbane-VM, samt nitten gull fra langbane- og kortbane-EM. Klotsjkova ble i 2004 kåret til både "Årets svømmer i verden" og "Årets svømmer i Europa" av bladet "Swimming World Magazine". Serenade Nr. 13 (Mozart). Serenade Nr. 13 for strykekvartett og bass i G-dur (K. 525) er et musikalsk verk skrevet i 1787 av den østerrikske komponisten Wolfgang Amadeus Mozart. Verket er mest kjent som "Eine kleine Nachtmusik". Første sats "Allegro" inneholder et av de mest kjente tema fra Mozarts komposisjoner, og også klassisk musikk generelt. Anvendelse i film. Listen viser en oversikt over filmer hvor satser fra "Eine kleine nachtmusik" er anvendt. Listen er ikke komplett. Koijärvi. Koijärvi er en tidligere kommune i landskapet Egentliga Tavastland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1963, og arealet var 175 km². Koijärvi var en finskspråklig kommune. I 1969 ble Koijärvi kommune oppløst og delt mellom Forssa og Urjala kommuner. Den delen av Koijärvi som havnet i Urjala, ble derved liggende i landskapet Birkaland. Muuruvesi. Muuruvesi er en tidligere kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1963. Muuruvesi var en finskspråklig kommune. I 1971 ble kommunene Muuruvesi og Säyneinen slått sammen med Juankoski. Säyneinen. Säyneinen er en tidligere kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1963. Säyneinen var en finskspråklig kommune. I 1971 ble kommunene Muuruvesi og Säyneinen slått sammen med Juankoski. Oskar Brüsewitz. Oskar Brüsewitz (født 30. mai 1929 i i Memelland, død 22. august 1976 i Halle i Sachsen-Anhalt) var en tysk protestantisk prest, som fikk stor betydning for motstandskampen mot kommunismen i DDR og resten av den sovjetiske okkupasjonssonen etter han satte fyr på seg seg selv og brant til døde i 1976 i protest mot kommunistenes forfølgelse av kristne. Postkontorbygningen i Ny-Ålesund. Postkontorbygningen i Ny-Ålesund er den gamle postkontorbygningen i Ny-Ålesund på Spitsbergen, Svalbard. Postkontoret har åpent i forbindelse med anløp av cruisebåter og er verdens nordligste postkontor. Ny-Ålesund ble opprettet som poststed i 1925, nedlagt i 1931 og gjenopprettet i 1946. Ny-Ålesunds postnummer 9173. Postkontoret i Ny-Ålesund ble utnevnt til ukens kulturminne for uke 50 av Kulturminneåret 2009 og har årlig 30 000 besøkende. Postkontorbygningen ble oppført på sin nåværende plassering en gang mellom 1919 og 1925 og det er uklart om bygget ble transportert fra gruveområdet eller om det ble bygget på stedet. Det antas at bygningen ble brukt som bolig for gruvearbeiderne frem til 1929. Posttjenesten i Ny-Ålesund ble i denne perioden utført i den opprinnelige telegrafbygningen, som idag står mellom den kinesiske og fransk-koreanske forskningsstasjonen. I perioden etter andre verdenskrig ble postkontorbygningen brukt som skole om vinteren og postkontor om sommeren. Fra 1958 og frem til nedleggelsen av gruvedriften i 1963, som følge av Kings Bay-ulykken, ble bygningen brukt som familiebolig. Etter nedleggelsen av gruvedriften ble det holdt sporadisk sommeråpent for turisttrafikken, hvor det ble solgt postkort og suvenirer. I 1993 fikk postkontorbygningen funksjon som stedets postkontor, men i 2001 ble posttjenestene overført til den nye administrasjonsbygningen «Sverdrupstasjonen». Postkontorbygningen ble deretter sesongpostkontor med salg av postkort, frimerker og suvenirer, hvor postkontoret åpner ved anløp av cruisebåter. Cathinka Guldbergs plass. Cathinka Guldbergs plass er en plass på Lovisenberg i Oslo. Plassen ligger ved enden av den private stikkveien inn fra Lovisenberggata nord for Lovisenberg kirke, ved Diakonissehuset og Lovisenberg diakonale høgskole. Plassen ble navnsatt av bydelsutvalget i bydel St. Hanshaugen i november 2009. Tidligere vedtak om å gi navnet vei mellom Anton Schjøths gate og Vallegata på Valleløkken og vedtak om å gi stikkveien nord for Lovisenberg kirke navnet Cathinka Guldbergs gate ble samtidig opphevet. Cathinka Guldberg (1840–1919) etablerte den første sykepleierutdanning i landet i 1868 og ledet Diakonissehuset i 51 år, fra 1887 på det området der plassen ligger. På plassen står en statue av henne i helfigur, utført i bronse av Nic Schiøll og avduket i 1966. Pjekkert. En pjekkert er en kort dobbeltknappet frakk av tykt, ofte blått, tøy. Den ble tidligere mest brukt av sjøfolk, senere også av barn. Ordet kommer fra nedertysk "grovt ulltøy" og "liten jakke". Claudia Kolb. Claudia Ann Kolb (født 19. desember 1949 i Hayward, California) som under sommer-OL 1968 i Mexico by vant gull på 200 m og 400 m medley. Hun tok også sølvmedalje på 200 m bryst under sommer-OL 1964 i Tokyo. I tillegg har hun tre gullmedaljer og én sølvmedalje fra Panamerikanske leker 1967 i Winnipeg. Kolb ble som første som ble kåret til "Årets svømmer i verden" på kvinnesiden, da hun i 1966 fikk den nyopprettede prisen av "Swimming World Magazine". Skjellingen villmark. Skjellingen villmark er de store skogområdene mellom Randsfjorden i øst og Begnadalen i vest og som dekker Fluberg vestås på Randsfjordssiden og Buvass-Øyvassfaret på Begnasiden, totalt et areal på nær 200 000 dekar hvorav ca. 60 000 dekar ligger i Søndre Land kommune og 120 000 dekar ligger i Sør-Aurdal kommune. Disse store skogområdene med sitt varierte og godt aronderte terreng samt mange fiskevann, representerer flotte jakt og fiske muligheter. Skogene, som består av mange skogeiendommer eiet av forskjellige grunneiere, drives aktivt etter ledende miljø- og skogbrukskriterier som «Levende Skog» standarden. Midt på åsen ligger høydedraget Skjellingshovde med Store Skjellingshovde på 852 moh. og Lille Skjellingshovde. På Store Skjellingshovde står et 30 m høyt vakttårn bygget av stål og som ble satt opp på 1960-tallet. Det ble bygget som brannvakttårn. Tårnet er i god stand og er i dag jevnlig besøkt av ivrige turgåere som kan nyte den fantastiske utsikten i 360 grader utover noen av Østlandets flotteste skogområder. Det er god skogsbilveg over hele åsen fra Fluberg Bru i øst til Begna Bruk i vest. Veien er åpen for alle mot å betale bomavgift. Veien er delvis vinterbrøytet, alt avhengig av pågående skogsdrifter. Maskinpreparerte skiløyper kjøres opp i den østre delen av området på Flubergsiden. De fleste av grunneierne leier ut hele eller deler av sine eiendommer for friluftsformål som storviltjakt, småviltjakt på skogsfugl og hare samt fiske. Mange steder er det hytter tilleie. Kevin Pollak. Kevin Elliot Pollak (født 30. oktober 1957) er en amerikansk skuespiller, imitator og komiker. Han startet med stand-up bare 10 år gammel, og startet sin profesjonelle karriere 20 år gammel. Siden 1988 har han også hatt en skuespillerkarrriere. Skuespiller. Pollak har spilt i forskjellige filmsjangre, og har opptrådt både som skurk i sympatiske roller. Han er kjent fra sine roller i filmene "De mistenkte", "Gretne gamle gubber" og "End of Days". Komiker. Selv om Pollak de senere år har konsentrert seg mest om sin skuespillerkarriere, er Pollak fortsatt en entertainer som får folk til å le. Han er som komiker mest kjent for sine imitasjoner av kjente personer, blant disse Christopher Walken og William Shatner. Kevin Pollak's Chat Show. Siden april 2009, har Pollak hatt sitt eget TV-show, "Kevin Pollak's Chat Show". Gjester i programmet er i hovedsak kjente personer fra filmbransjen, eksempelvis regissør Kevin Smith og skuespiller Dana Carvey. Josy Stoffel. Joseph «Josy» Stoffel (født 27. juni 1928 i Differdange) er en tidligere luxembourgsk turner. Han representerte turnforeningen "L'Espérance". Han kom på femteplass i den individuelle mangekampen ved VM i 1950. Han deltok i fem OL på rad fra 1948 til 1964, første gang som 20-åring og siste gang som 36-åring. Han fikk ingen OL-medaljer, men har 18. plass i 1960 og 30. plass i 1956 som beste sammenlagtplassering. Det luxembourgske laget kom på 11. plass i 1948. På nasjonalt nivå ble han luxembourgsk mester i turn 16 år på rad fra 1949 til 1964. Han ble også valgt som "Årets sportsutøver" i Luxembourg i 1957 og 1960. Etter sin periode som aktiv ble han turntrener, og var landslagstrener fra 1955 til 1965. Storbritannia under Vinter-OL 2006. Storbritannia under Vinter-OL 2006. Førtien sportsutøvere, tjuetre menn og atten kvinner fra Storbritannia deltok i ni sporter, aking, alpint, bobsleigh, curling, kunstløp, kortbaneløp, skeleton, snøbrett og skiskyting under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Storbritannia kom på tjueførste plass en sølvmedalje. Rhona Martin, som ble olympisk mester i curling 2002 i Salt Lake City, var Storbritannias flaggbærer under åpningsseremonien. Storbritannia under Vinter-OL 2010. a> var flaggbærer for Storbritannia under åpningsseremonien Storbritannia under Vinter-OL 2010. 50 sportsutøvere fra Storbritannia deltok i 11 idretter under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Curling link=Curling under Vinter-OL 2010. Den 19 år gamle Eve Muirhead fra Skottland var skip for kvinnenes lag Storbritannia stilte med lag i både herre- og dameturneringen. Damene endte på sjuende plass etter de innledende rundene, mens herrene endte likt med svenskene og måtte spille omkamp. Denne endte 7-6 til Sverige, og Storbritannia gikk ikke videre til sluttspillet og måtte nøye seg med en femteplass. Kortbaneløp på skøyter link=Kortbaneløp på skøyter under Vinter-OL 2010. Nøkkel: Q=Kvalifisert for neste runde, QB=Kvalifisert for B-finale, DSQ=Diskvalifisert Skeleton link=Skeleton under Vinter-OL 2010. a>' gull i skeleton var Storbritannias eneste medalje i denne olympiaden Spania under Vinter-OL 2006. Spania under Vinter-OL 2006. Seksten sportsutøvere, ni menn og sju kvinner fra Spania deltok i fem sporter, alpint, freestyle, langrenn, skiskyting og snøbrett under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Spania vant ikke noen medaljer, beste plassering var en fjerdeplass i snowboardcross for menn. Amelia Andersdotter. Amelia Andersdotter (født 30. august 1987 i Enköping) er en svensk politiker (PP). Hun har siden 2009 sittet i Europaparlamentet. Andersdotter var PPs andrekandidat i Europaparlamentsvalget 2009, men ble i utgangspunktet ikke valgt inn da partiet kun fikk ett mandat. Etter at Lisboatraktaten trådte i kraft i desember 2009 fikk imidlertid Piratpartiet ytterligere ett mandat, og Andersdotter kunne ta plass i Brussel. Andersdotter studerte økonomi ved Universitetet i Lund før hun ble medlem av Europaparlamentet. Spania under Vinter-OL 2010. a> var flaggbærer for Spania under åpningsseremonien Spania under Vinter-OL 2010. 18 sportsutøvere fra Spania deltok i 7 idretter under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Mitt liv som hund. "Mitt liv som hund" er en svensk spillefilm fra 1985. Den mottok den svenske filmutmerkelsen Guldbaggen både i kategori "beste film" og "beste mannlige hovedrolle" i 1986. I 1987 ble den lansert i USA under tittelen "My Life as a Dog" og vant Golden Globe for "beste utenlandske film" i 1988 og ble samme år nominert til to Oscar-statuetter i kategoriene "beste regi" og "beste filmatisering". Om filmen. Filmen er basert på Reidar Jönssons roman med samme tittel. Handlingen er tidfestet til 1959 er en skildring av hvordan 12 år gamle Ingemar (Anton Glanzelius) takler hverdagslivets sorger og skuffelser. Filmen har både en filosofisk og galgenhumoristisk undertone. Innspillingene er i hovedsak gjennomført i Åfors. Libanon under Vinter-OL 2006. Libanon under Vinter-OL 2006. Tre sportsutøvere, to menn og én kvinne fra Libanon deltok i to sporter, alpint og skeleton under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Libanon, som deltok for trettende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en 27. plass i skeleton for menn. Libanon under Vinter-OL 2010. a> var flaggbærer for Libanon under åpningsseremonien Libanon under Vinter-OL 2010. Tre sportsutøvere fra Libanon deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Alle tre deltok i alpint. The Collection, Vol. 2. "The Collection, Vol. 2" er et samlealbum av Bone Thugs-n-Harmony, utgitt i 2000. Albumet er en oppfølger til "The Collection, Vol. 1", og inneholder for det meste remixer og sanger som ikke ble med på albumet "BTNHResurrection". Albumet har allikevel en sang fra 1995, «Sleepwalkers», som ble spilt inn med avdøde Eazy-E. Albumet kom med en DVD fra innspillingen av "BTNHResurrection", som også kom i 2000. Thug World Order. "Thug World Order" er et album av hip-hop gruppen Bone Thugs-n-Harmony, utgitt i 2002. Flesh-n-Bone var ikke med på dette albumet fordi han ble satt i fengsel i 1999. Allikevel er et intervju av ham med på albumet. Liste over kriger i Sør-Amerika. Dett er en liste over kriger i Sør-Amerika. Listen er ikke komplett. Bone-4-Life. "Bone-4-Life" er et album av gruppen Bone Thugs-n-Harmony, utgitt i 2005. Bizzy Bone er ikke med på dette albumet. Albumet ble bare gitt ut på internett. Thug Stories. "Thug Stories" er et album av Bone Thugs-n-Harmony, utgitt i september 2006. Albumet ble spilt inn uten Bizzy Bone. Helena Rakoczy. Helena Rakoczy (født Krzynówek), også skrevet Rákóczy eller Rákóczi (født 23. desember 1921) er en tidligere polsk turner. Hun var medlem av polens landslag i turn som deltok i OL i 1952 og 1956, men vant ingen olympiske medaljer, hverken i lagkonkurransen eller individuelt. Hun skuffet ved OL i Helsingfors i 1952, særlig i skranke, noe som gjorde at hun bare endte på 43. plass sammenlagt. Hun kvalifiserte seg heller ikke til noen apparatfinaler, og måtte se at laget hennes endte på 8. plass i lagkonkurransen. Hun gjorde det bedre i 1956, som lagets eldste deltaker, da OL ble arrangert i Melbourne. Hun manglet bare noen få dager på å være 35 år gammel. Denne gangen kom hun på 8. plass i mangekampen, 5. plass i skranke, og laget endte på 4. plass i lagkonkurransen. Det gikk mye bedre for henne i VM-sammenheng. Hun deltok i 1950 og 1954, og i 1950 ble hun verdensmester sammenlagt. I tillegg vant hun tre av fire apparater; hopp, bom og frittstående. I 1954 fikk hun to bronsemedaljer; i skranke og sammenlagt. Dette gjør henne til den mestvinnende polske turner noen sinne, uansett kjønn. Rakoczy fikk plass på International Gymnastics Hall of Fame i 2004. The Book of Thugs. "The Book of Thugs" er et album av Bone Thugs-n-Harmony. Albumet ble gitt ut i 2009, og inneholder for det meste sanger som ikke kom med på "Strength & Loyalty". Albumet har blant annet med to sanger som begge ble spilt inn i 2009. T.H.U.G.S.. "T.H.U.G.S." er et album av Bone Thugs-n-Harmony, utgitt i november 2007. Albumet inneholder sanger som ikke kom med på albumene "BTNHResurrection" fra 2000 og "Thug World Order" fra 2002. Taverna. Taverna'", benevnelse på gjestegiveri ved offentlig vei. I land rundt Middelhavet er termen ofte synonym med restaurant. Termen taverna ("ταβέρνα") er gresk og er avledet fra latinens "taberna" som betyr skjul eller bod. I Romerriket kunne ordet benevne en liten butikk. Japan under Vinter-OL 2006. Japan under Vinter-OL 2006. 110 sportsutøvere, femtiåtte menn og femtito kvinner fra Japan deltok i fjorten sporter under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Japan kom på attende plass med en gullmedalje. Skøyteløperen Joji Kato var Japans flaggbærer under åpningsseremonien. Hannah Stockbauer. Hannah Stockbauer (født 7. januar 1982 i Nürnberg) er en svømmer og fem ganger verdensmester og tre ganger europamester. Hun var også med på laget som tok bronse på 4×200 m fri stafett under sommer-OL 2004 i Athen. Gunnar Ekberg. Gunnar Ekberg (født 1945), forhenværende svensk etterretningsagent som arbeidet for den militære etterretningsorganisasjonen IB. Ved den såkalte IB-affären i 1973 ble Ekberg avslørt av journalistene Peter Bratt og Jan Guillou. Gunnar Ekberg infiltrerte blant annet støttegruppen for FNL i Göteborg, i Palestinagruppene og i organisasjonen KFML. Etter anbefaling fra PFLP i Sverige ble Ekberg sammen med andre svensker som sympatiserte med organisasjonen sendt til Jordan for enklere militær trening. Etterhvert fikk Ekberg tettere kontakt med PFLP i Libanon og dets operasjonssjef Wadie Haddad, ansvarlig for flere mediaomtalte terroraksjoner på 1960- og 70-tallet. I følge egne opplysninger klarte Ekberg å avverge at liv gikk tapt i en aksjon mot en ferge ved å varsle den israelske etterretningstjenesten Mossad. Høsten 2009 gav Ekberg ut boken "De skall ju ändå dö" om sine år i svensk etterretningstjeneste. I boken beskrev han også hvordan han hadde fått informasjon av Arne Lemberg at Jan Guillou hadde blitt kontaktet av den sovjetiske etterretningstjenesten KGB og latt seg verve av den. Buvik Idrettslag. Buvik Idrettslag (stiftet 21. januar 1901) er et norsk idrettslag fra Buvik i Sør-Trøndelag. Klubben har seksjoner for fotball, håndball, orientering, skiidrett og turn. A-laget i fotball spiller fra 2012-sesongen i 2. divisjon, og har hjemmebane på Buvik Stadion, mens B-laget spiller i 6. divisjon. Nederland under Vinter-OL 2006. Nederland under Vinter-OL 2006. Trettitre sportsutøvere, seksten menn og sytten kvinner fra Nederland deltok i fire sporter, bobsleigh, kortbaneløp, hurtigløp på skøyter og snøbrett under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Nederland kom på tiende plass med tre gull-, to sølv- og fire bronsemedaljer. Skøyteløperen Jan Bos var Nederlands flaggbærer under åpningsseremonien. Nederland under Vinter-OL 2010. __TOC__ a> var flaggbærer for Nederland under åpningsseremonien Nederland under Vinter-OL 2010. 32 sportsutøvere fra Nederland deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. 27. februar tok Nicolien Sauerbreij Nederlands første medalje på snø i et vinter-OL da hun vant parallellstorslalåm i snøbrett for damer. Medaljevinnerne. Mark Tuitert jubler for sitt overraskende OL-gull på 1500 m. Menn. a> før gulløpet på 5 000 m Tim Shaw. Timothy Andrew Shaw (født 8. november 1957 i Long Beach, California) er en amerikansk tidligere svømmer og vannpolospiller som tok sølv på 400 m fri under sommer-OL 1976 i Montreal og i vannpolo under sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han tok også tre gull, på 200 m, 400 m og  m fri under langbane-VM 1975 i Cali. Shaw ble kåret til "Årets svømmer i verden" av bladet "Swimming World Magazine" både i 1974 og 1975. Vigdis (film). "Vigdis" er en norsk spillefilm fra 1943, regissert av Helge Lunde, etter romanen "Vigdis og hennes barns fedre" utgitt i 1931 av Albert Wiesener under pseudonymet Frantz Ferdinand. Direktør Hegle i produksjonsselskapet Scandia Film A.s vil i nærmeste framtid påbegynne innspillingen av filmen "Vigdis og hennes barns fedre", bygget over en roman av pseudonymet Frantz Ferdinand.Ved omtale av denne film må det ikke gis opplysninger om hvem som benytter dette pseudonym. Latvia under Vinter-OL 2006. Latvia under Vinter-OL 2006. Femtisju sportsutøvere, førtini menn og åtte kvinner fra Latvia deltok i åtte sporter under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. De deltok i aking, alpint, bobsleigh, hurtigløp på skøyter, langrenn, skeleton, skiskyting og ishockey. Latvia, som deltok for åttende gang i et vinter-OL, kom på tjuesjette plass med en bronsemedalje. Ishockeyspilleren Artūrs Irbe var Latvias flaggbærer under åpningsseremonien. Latvia under Vinter-OL 2010. Latvia under Vinter-OL 2010. 53 sportsutøvere fra Latvia deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Litauen under Vinter-OL 2006. Litauen under Vinter-OL 2006. Sju sportsutøvere, fire menn og tre kvinner fra Litauen deltok i fire sporter, alpint, kunstløp, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Litauen, som deltok for sjette gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en sjuendeplass kunstløp i isdans. Telemark Tidend. Telemark Tidend er en nynorskavis som utgis en gang i uka, som vedlegg til Telemarksavisa i Skien. Normalt består avisa av fire sider. Avisa kom ut første gang i 1945, utgitt av Mållaget Dag. Avisa kom ut som egen avis fram til 1948, da det ble etablert et samarbeid med Varden, som la ned utgivelsene våren 2011. Da tok TA over. Litauen under Vinter-OL 2010. a> var flaggbærer for Litauen under åpningsseremonien Litauen under Vinter-OL 2010. Seks sportsutøvere fra Litauen deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. John Naber. John Phillips Naber (født 20. januar 1956 i Evanston, Illinois) er en amerikansk tidligere svømmer som under Sommer-OL 1976 i Montreal tok fire gullmedaljer og én sølvmedalje. I tillegg har han en bronsemedalje fra langbane-VM 1973 i Beograd. Naber ble i 1976 kåret til "Årets svømmer i verden" av bladet "Swimming World Magazine". New Zealand under Vinter-OL 2006. New Zealand under Vinter-OL 2006. Sytten sportsutøvere, tolv menn og fem kvinner fra New Zealand deltok i fem sporter, alpint, bobsleigh, curling, skeleton og snøbrett under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. New Zealand, som deltok for trettende gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var to tiendeplasser, i curling og skeleton for menn. New Zealand under Vinter-OL 2010. a> var flaggbærer for New Zealand under åpningsseremonien New Zealand under Vinter-OL 2010. 16 sportsutøvere fra New Zealand deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Britisk Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Tysklands herrelandslag i ishockey. Tysklands ishockeylandslag representerer Tyskland i ishockey på herresiden. Etter andre verdenskrig og frem til 1991 fantes det to ishockeylandslag: Vest-Tysklands herrelandslag i ishockey og Øst-Tysklands herrelandslag i ishockey. Tysklands A-landslag i ishockey (med Vest-Tysklands ishockeylandslag) har frem til i dag spilt 1132 landskamper fordelt på 404 seiere, 120 uavgjorte och 608 tap (frem til 8. november 2006). Etter VM 2006 var Tyskland ranket som nummer tolv på IIHFs verdensranking. Laget største prestasjoner er OL-bronse i 1934 og 1976 oh et VM-gull som kom i 1953, alle gjort av Vest-Tyskland. Historie. I 1887 ble den første ishockeykampen spilt i Tyskland, da Akademischer Sport Club Berlin møtte et studentlag og vant 11-4 i Berlin. I 1908 ble det skapt en seksjon for ishockey i Deutsche Eissport-Verband. I 1909 ble Tyskland medlem i det internasjonale ishockeyforbundet. I 1910 spilte det tyske ishockeylandslaget sin første landskamp i sammenheng med at EM ble arrangert i Les Avants. Den første landskampen ble spilt mot Sveits, og Tyskland ble nr. 2 i turneringen. I 1911 fulgte det første europamesterskapet i Tyskland da Böhmen ble europamester. Frem til 1935 hadde man ingen egentlig landslagstrener, og man hadde siden flere og mest trenere fra utlandet, da spesielt Canada. I 1930 tok Tyskland VM-sølv etter å ha tapt finalen mot Canada med 1-6. I 1932 tok Tyskland OL-bronse ved lekene i Lake Placid. I 1936 ble OL arrangert på hjemmebane i Garmisch-Partenkirchen og Tyskland ble nummer fem. Etter andre verdenskrig ble det skapt et øst-tysk og et vest-tysk landslag og begge deltok i VM, med ca samme resultat. I OL 1956, 1960 og 1964 deltok et sammensatt tysk lag, uten særlig suksess. Vest-Tyskland tok sølv i VM 1953 da VM ble spilt i Sveits med kun fire deltagende land og der Canada og USA ikke deltok og Sverige ble verdensmestere. I 1963 ble Tysklands ishockeyforbund grunnlagt. Deutscher Eishockey-Bund (DHB) som siden har hatt hånd om hockeyen.[frem til 1990 i Vesttyskland). Under OL i Innsbruck tok Vest-Tyskland bronsemedalje med blant andre Erich Kühnhackl, Alois Schloder og Udo Kiessling på laget. Dagens landslag så dagens lys i 1991 daå Vesttysklands og Østtysklands landslag ble lagt ned og forent til ett landslag. Tyskland vant Deutschland Cup i 1995 og 1996. I 1998 misset Tyskland for første gang siden 1976 å kvalifisere seg til A-gruppen i Ishockey-VM. Da Tyskland arrangerte VM i 2001 gjorde de comeback i A-VM sammenheng, men de kvalifiserte seg også sportslig da de vant B-VM i Polen i 2000. I 2001 kvalifiserte de seg også for OL 2002 i Salt Lake City. I OL gjorde Tyskland det sensasjonelt bra og ble gruppevinnere etter seiere mot Latvia, Slovakia og Østerrike, og til slutt havnet de på en godkjent åttende plass. I 2005 røyk de skuffende ut av A-VM etter et tap mot Danmark 2-3, men de kom direkte opp igjen i 2006 med Uwe Krupp som kaptein. Den spilleren med flest landkamper er Udo Kiessling som spilte 320 landskamper for Vesttyskland/Tyskland. Jessicah Schipper. Jessicah Lee Schipper (født 19. november 1986 i Brisbane) er en australsk svømmer som var med på å ta gull på 4×100 m medley stafett for Australia under Sommer-OL 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Schipper har også to bronsemedaljer på 100 m og 200 m butterfly fra OL i Beijing. I tillegg har hun ni gull, fire sølv og to bronse fra kortbane- og langbane-VM, tre gull og én sølv fra Samveldelekene og to gull og én bronse fra Stillehavslekene. Schipper ble i 2009 kåret til "Årets svømmer i Oseania og Asia" av bladet "Swimming World Magazine". Hundvåg Fotball. Hundvåg Fotball (stiftet i 1971) er et norsk fotballag fra Hundvåg i Stavanger. A-laget spiller for tiden i 4. divisjon, og har hjemmebane på Hundvåg Stadion. Historikk. I august 2005 ble fotballklubben uavhengig fra Hundvåg Idrettslag. Etter å ha spilt 5 sammenhengende sesonger i 3. divisjon, rykket laget i 2005 ned i 4. divisjon. i desember 2010 signerte Hundvåg tidenes beste utstyr sponsor avtale med Diadora. Avtalen har en verdi på 2.9 millioner kroner i fordelt over 5 år for HFK. Viking FK som eliteklubb og Hundvåg FK som Breddeklubb vil være Diadoras representanter i Rogaland. Junior 1 rykket opp til Eliten "2011". Polen under Vinter-OL 2006. Polen under Vinter-OL 2006. Førtifem sportsutøvere, tjueåtte menn og sytten kvinner fra Polen deltok i elleve grener under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Polen kom på tjuende plass med en sølv- og en bronsemedalje. Paulina Ligocka var Polens flaggbærer under åpningsseremonien. Dan Riisnes. Dan Riisnes (født 20. mai 1965) er en norsk fotballtrener og tidligere spiller. Riisnæs har en lang karriere som aktiv målvakt. Han debuterte i eliteserien for Brann i 1983, og var i klubben frem til 1989 og fortsatte deretter sin karriere i lokale klubber i lavere divisjoner. Siden 1999 har han vært målvakttrener for Brann og Norges aldersbestemte landslag. Han har fått mye av æren for fremgangen til Håkon Opdal og Johan Thorbjørnsen. I 2009 var skadesituasjonen i Brann en periode så prekær at Riisnæs måtte være reservemålvakt under en Tippeliga-kamp. Han sto også en kamp for andrelaget i 3. divisjon. Polen under Vinter-OL 2010. __TOC__ Polen under Vinter-OL 2010. 46 sportsutøvere fra Polen deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Villeneuve-sur-Lot. Villeneuve-sur-Lot er en kommune i departementet Lot-et-Garonne i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Villeneuve-sur-Lot Serbia og Montenegro under Vinter-OL 2006. Serbia og Montenegro under Vinter-OL 2006. Seks sportsutøvere, tre menn og tre kvinner fra Serbia og Montenegro deltok i fire sporter, alpint, kunstløp, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Serbia og Montenegro vant ikke noen medaljer, beste plassering var en 26. plass i kunstløp for menn. Slovakias herrelandslag i ishockey. Slovakias herrelandslag i ishockey representerer Slovakia i ishockey for herrer. Slovakia spilte sin første landskamp i februar 1940 i Garmisch-Partenkirchen, der de tapte 0-12 mot Böhmen-Mähren. De representerte da den såkalte Slovakiske republikken, som var en nominelt selvstendig etablert i 1939 ved deling av Tsjekkoslovakia, og som under andre verdenskrig fungerte som en tysk satellittstat frem til 1945. Laget spilte flere landskamper under andre verdenskrig, og i 1945 ble igjen landslaget til Tsjekkoslovakia gjenopprettet. Det moderne slovakiske landslaget ble opprettet samtidig som Tsjekkias herrelandslag i ishockey etter at staten Tsjekkoslovakia ble oppløst i 1993. Den første kampen ble spilt den 12. februar 1993 i Tournoi de Rouen i Frankrike, og endte 2-2 mot Frankrike. Det var Tsjekkia som fikk holde seg i A-gruppen, mens Slovakia måtte begynne på nytt igjen i C-gruppen. Man fikk likevel en plass i hovedturneringen i Vinter-OL 1994 i Lillehammer i Norge. Klatringen fra C-gruppen til A-gruppen gikk over to år, og i Ishockey-VM 1996 spilte man igjen i A-gruppen igjen. Slovakia betraktes under en lengre tid som noe dårligere enn Tsjekkia, men de stod frem som en stor nasjon i ishockey etter VM-sølvet i 2000 i Sankt Petersburg og VM-gullet i 2002 i Göteborg. Under Ishockey-VM 2008 i Canada måtte de ha kvalifisering for å holde seg i A-gruppen, og de slo der Slovenia og endte på en skuffende 13. plass i VM 2008. Nederlands herrelandslag i ishockey. Nederlands herrelandslag i ishockey representerer Nederland i ishockey for herrer. Den første internasjonale landskampen for Nederland ble spilt 5. januar 1935 i Amsterdam, og laget tapte da 4-0 mot Lativa. Sist Nederland spilte i A-gruppen i ishockey-VM var i 1981 Romania under Vinter-OL 2006. Romania under Vinter-OL 2006. Tjuefem sportsutøvere, seksten menn og ni kvinner fra Romania deltok i åtte sporter, aking, alpint, bobsleigh, kunstløp, hurtigløp på skøyter kortbaneløp, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 2006 i Torino i USA. Romania vant ikke noen medaljer, beste plassering var to fjortendeplasser, i kunstløp for menn og i 4 x 7,5 km stafett i skiskyting for damer. Kunstløperen Gheorghe Chiper var Romanias flaggbærer under åpningsseremonien. Romania under Vinter-OL 2010. __TOC__ a> var flaggbærer for Romania under åpningsseremonien Romania under Vinter-OL 2010. 28 sportsutøvere fra Romania deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Skeleton link=Skeleton under Vinter-OL 2010. Dette var første gang Romania sendte en deltager i denne øvelsen. Marmande. Marmande er en kommune i departementet Lot-et-Garonne i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Marmande Hypo Niederösterreich. Hypo Niederösterreich, etablert i 1975, er en østerriksk håndballklubb. Klubben hører til i Maria Enzersdorf i delstaten Niederösterreich. Klubben spiller i Women's Regional Handball League som er en regional serie som består av åtte lag fra Østerrike, Slovenia, Serbia, Montenegro, Kroatia og Bosnia-Hercegovina. Klubben vant den gjeveste europacupen åtte ganger fra 1989 til 2000. Senest i 2008 var klubben i finalen i EHF Champions League. Gunnar Prokop har vært trener i klubben i mange år. Den norske landslagskeeperen Terese Pedersen spiller i klubben. Assistenttrener på den norske landslaget, Mia Hermansson Högdahl har også en fortid i klubben. The Eternal Idol. "The Eternal Idol" er det trettende studioalbumet fra britiske Black Sabbath. Albumet ble utgitt i 1987 og er det første i en serie med vokalist Tony Martin. Trommeslageren på dette albumet, Eric Singer, erstattet Eric Carr i Kiss fra 1991 til 1996, og er fra 2001 fast medlem av Kiss. Perkusjonisten Bev Bevan var trommeslager i Electric Light Orchestra og spilte også trommer for Black Sabbath under "Born Again"-turneen. Bob Daisley hadde en fortid med blant andre Rainbow, Ozzy Osbourne og Uriah Heep. Geoff Nicholls hadde vært fast keyboardist for Black Sabbath på flere album og turneer, men dette er hans første album som fullverdig medlem av bandet. Ray Gillen sang med Black Sabbath under "Seventh Star"-turneen etter at Glenn Hughes mistet stemmen, og var nå blitt hentet inn som bandets nye vokalist. Albumet ble spilt inn med Gillen, men før albumet var ferdig hadde både han og Singer sluttet i bandet. Tony Martin ble hentet inn, og hans vokal ble spilt inn. Det eksisterer bootleg-demoversjoner av albumet med Gillen på vokal. Frederik von Blücher. Frederik Vilhelm von Blücher (født 14. januar 1760 i Pentzlin i Mecklenburg-Vorpommern, død 16. mai 1806 i København) var kammerherre til Basnæs, oberstløytnant, kommandør for livgarden til Hest, Arveprins Frederiks generaladjudant og hoffsjef. Biografi. Frederik Vilhelm von Blücher var sønn av Carl Leopold von Blücher (1719-75) og Sophie Henriette Margrethe von Plessen (1738-86). Broren, Conrad Daniel von Blücher-Altona (1764-1845), var overpresident i Altona. Frederik Vilhelm ble arveprinsesse Sophie Frederikkes elsker og far til hennes fire barn. «I den snævreste hofkreds blev der ikke lagt skjul på, at arveprinsens smukke og charmante adjudant, Frederik von Blücher, måtte være det fædrene ophav». I 1802 ble von Blücher gift med Helene de Thygeson (1776–1839). Paret fikk to barn, hvorav det yngste ble født etter farens død. Jomfruøyene under Vinter-OL 2006. Jomfruøyene under Vinter-OL 2006. Én kvinnelig sportsutøver fra De amerikanske Jomfruøyene skulle delta i aking under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Akeren Anne Abernathy ble skadet og kunne ikke delta i akekonkurransen. Agen. Agen er en kommune i departementet Lot-et-Garonne i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Byen ligger ved elva Garonne, ca. 135 km sørøst for Bordeaux, og er hovedstad i departementet. Headless Cross. "Headless Cross" er det fjortende studioalbumet til britiske Black Sabbath. Albumet ble utgitt i 1989 på I.R.S. Records. Det er det andre musikkalbumet med vokalisten Tony Martin, og det første med trommeslager Cozy Powell. I.R.S. Records. I.R.S. Records (International Record Syndicate) var et amerikansk plateselskap. Selskapet ble startet i USA i 1979 av Miles Copeland III sammen med Jay Boberg og Carl Grasso. Miles var også manager for Wishbone Ash, The Police og senere Sting, i tillegg til andre band. I.R.S. var søsterselskapet til Copeland sitt Illegal Records (i Storbritannia). I.R.S.-utgivelsene var distribuerte av A&M Records frem til 1985, av MCA Records frem til 1990, og til slutt av EMI (som kjøpte selskapet i 1994) frem til det ble nedlagt i 1996. Tyr (album). "Tyr" er det femtende studioalbumet til britiske Black Sabbath. Albumet ble utgitt i 1990 av I.R.S. Records, og var det tredje med vokalist Tony Martin, og det første med bassist Neil Murray. Sveriges kvinnelandslag i håndball. Sveriges kvinnelandslag i håndball er Sveriges landslag i håndball for kvinner. Beste resultat er sølv i EM 2010. Laget har sjetteplasser fra VM 1993 og 2007 samt EM 2006. Laget endte også på åttendeplass i OL 2008, da laget for første gang deltok i OL. Mia Hermansson-Högdahl innehar rekorden på antall skåringer med 1091 mål. Andre kjente spillere er Matilda Boson, Tina Flognman og Linnea Torstenson. Tsjekkoslovakias herrelandslag i ishockey. Tsjekkoslovakias herrelandslag i ishockey representerte det daværende Tsjekkoslovakia i ishockey for herrer fra 1920 til 1992. Før Tsjekkoslovakia ble selvstendig i 1918, fantes det flere forgjengere i form av Böhmen som også hadde ishockeylag. Tsjekkoslovakia ble tidlig et av de sterkere landslagene i Europa, og vant EM-gull i 1922. Den skikkelige storhetstiden startet på 1970-tallet med flere verdensmesterskapstitler, oftest vunnet i kamp mot Sovjetunionen i skyggen av den kalde krigen og hendelser som Prahavåren og dens følger. Da staten Tsjekkoslovakia ble splittet den 1. januar 1993 delte man laget opp i Slovakias herrelandslag i ishockey og Tsjekkias herrelandslag i ishockey. Tsjekkia fikk være i A-gruppen, mens Slovakia måtte begynne i C-VM. Historie. Det tsjekkoslovakiske ishockeylandslagets historie starter straks etter den første verdenskrigen som en naturlig fortsetning av det böhmiske landslaget, og de deltok i ulike turneringer i denne tiden. Den første kampen for det tsjekkoslovakiske landslaget ble spilt i sammenheng med Sommer-OL 1920 i Antwerpen, Belgia. Kampen ble spilt den 23. april 1920 og endte med et stort tap mot Canada, 0-15. Tsjekkoslovakia tok sin første internasjonale tittel ved å slå Sverige 1-0 i kampen om bronsemedaljene. Noen av spillerne på det første landslaget var Adolf Dušek, Karel Hartmann, Vilém Loos, Jan Palous, Jan Peka, Karel Pešek, Josef Šroubek og Otto Vindyš. Den siste kampen ble spilt den 10. mai 1992 i Praha under VM i 1992, og laget vant sin avskjedskamp hele 5-2 mot Sveits i bronsefinalen. Dette ble også deres 15. bronsemedalje i et VM. Laget har vunnet seks gull og ti sølv under Ishockey-VM gjennom tidene. Den største seieren for laget ble en 24-0 seier over Jugoslavia i Vm i 1939. De har også vunnet 24-0 mot Belgia i Tsjekkoslovakia i 1947. Det største tapet for laget kom under Vinter-OL 1924 i Chamonix, Frankrike, da laget tapte hele 3-0 mot Canada. OL. Tsjekkoslovakia deltok i seksten olympiske ishockeyturneringer, noe som resulterte i fire sølvmedaljer og fire bronsemedaljer, men ingen gull. Europamesterskap. Tsjekkoslovakia deltok for første gang i Ishockey-Em i 1921. Dette EM vant Sverige over Tsjekkoslovakia etter kun to deltagende land. Europamesterskapet under andre turneringer. Europas beste lag ble etterhvert avgjort under Ishockey-VM og OL. Verdensmesterskap. Tsjekkoslovakia vant totalt seks VM-gull, ti sølv og 15 bronsemedaljer under ishockey-VM. Steinfeder (vin). Steinfedergresset som har gitt navnet til klassifikasjonen. Steinfeder (vin) er en klassifikasjon av en lett, duftrik vin fra vinområdet Wachau i delstaten Niederösterreich i Østerrike. Navnet stammer fra et fjærlett gress med samme navn (latin: "stipa pennata") som vokser på de steile vinbergene i Wachau. Kvalitetsbetegnelsen kan kun brukes av medlemmer av forbundet "Vinea Wachau Nobilis Districtus" Druene må ha en mostvekt på minst 15 – 17° KMW ("Klosterneuburger Mostwaage") en særlig måleenhet for sukker i vin. En Steinfeder inneholder maksimalt 11,5 volumprosent alkohol. Andre kvalitetsbetegnelser på vin fra Wachau er Federspiel og Smaragd. Dehumanizer. "Dehumanizer" er det sekstende studioalbumet til britiske Black Sabbath. Albumet ble utgitt i 1992 av I.R.S. Records, og hadde samme besetning som på musikkalbumet "Mob Rules" fra 1981, med Geoff Nicholls som keyboardist i tillegg. Det var meningen at Cozy Powell skulle spille trommer, men han kunne ikke på grunn av en rideulykke. Albumet er det tredje Black Sabbath studioalbumet med vokalist Ronnie James Dio, og det var elleve år siden det forrige. Han sluttet imidlertid etter dette albumet, og Tony Martin sang så på de to neste. Sporliste. Alle spor skrevet av Geezer Butler, Ronnie James Dio & Tony Iommi. Federspiel. Federspiel er en klassifikasjon av bestemte viner fra Wachau i den østerrikske delstaten Niederösterreich. Ordet "Federspiel" (norsk: spill i fjær) er avledet av skikken med falkoneri som hadde lange tradisjoner blant de høyere klasser i Wachau. Kvalitetsbetegnelsen kan kun brukes av medlemmer av forbundet "Vinea Wachau Nobilis Districtus" Druene ligger på en mostvekt fra 17° KMW ("Klosterneuburger Mostwaage") en særlig måleenhet for sukker i vin. En Federspiel inneholder mellom 11,5 og 12,5 volumprosent alkohol. En Federspiel ligger i mellomklassen av viner fra Wachau. Andre kvalitetsbetegnelser på vin fra Wachau er Steinfeder og Smaragd Smaragd (vin). a>) som har gitt navn til Wachaus beste viner. Smaragd er en klassifikasjon for bestemte høyverdige viner fra Wachau i den østerrikske delstaten Niederösterreich. Navnet er ikke slik man kunne tro, avledet av edelstenen, men av Smaragdfirfirslen som er vanlig forekommende i Wachau. Kvalitetsbetegnelsen kan kun brukes av medlemmer av forbundet "Vinea Wachau Nobilis Districtus" Druene ligger på en mostvekt fra 18,2° KMW ("Klosterneuburger Mostwaage") (82,5 Öchsle) en særlig måleenhet for sukker i vin. En smaragd-vin med et alkoholinnhold på mer enn 12,5 volumprosent kan først selges etter et år. Tradisjonelle smaragdtyper er laget på druene Riesling, Grüner Veltliner, Neuburger og Gelben Muskateller. Andre kvalitetsbetegnelser på vin fra Wachau er Steinfeder og Federspiel. Cornelia Sirch. Cornelia Sirch (født 23. oktober 1966 i Jena, Thüringen) er en tidligere ryggsvømmer fra Øst-Tyskland som tok to bronsemedaljer under sommer-OL 1988 i Seoul. I tillegg har hun to gullmedaljer fra langbane-VM 1982 og 1986, samt seks gull og tre sølv fra langbane-EM. Sirch ble i 1982 kåret til "Årets svømmer i Europa" av magasinet "Swimming World Magazine". Trofeo Colombino. Trofeo Colombino er en fotballturnering som blir spilt på sommeren hvert år. Vanligvis er det Recreativo de Huelva på Nuevo Colombino I Huelva, Spania som er vert. Turneringen er en hyllest til Recreativos posisjon som den eldste fotballklubben i Spania, og har blitt holdt hvert år siden 1965. Frøysland skole (Mandal). Frøysland skole er en skole i Mandal fra 1961. Skolen har alderstrinn 5-13 år og omtrent 330 elever fordelt på 7 trinn. Den har A, B og C-grupper. C-grupper er bare omtrent hvert 3 år. Frøysland skole ble bygget ut i 1997, og har et stort musikkrom, men sliter med for liten plass. Skolen har skolefritidsordning. Halfpipe. Halfpipe (av en: halfpipe "halvt rør") er en snøbrettgren og navn på en spesiell bane av snø som brukes. Banens navn kommer av at formen på banen minner om et rør saget i to på langs. I halfpipen kjører man frem og tilbake mellom sideveggene på banen, og gjør tricks ved veggene. Triksene består vanligvis av hopp opp i luften over veggenes kant, kombinert med rotasjoner, volter og ulike håndgrep på brettet, innen man igjen lander ved samme vegg som man hoppet fra. Triksene kan også bestå av at man står på en hånd på veggens kant, kombinert med rotasjoner og håndgrep. som på snowboardspråket kalles grabs spins og handplants Ved konkurranser bedømmes resultatet av flere, vanligvis fire, dommere. Halfpipe brukes også som navn på rullebrettrampe, vanligvis av tre, som anvendes ved rullebrettkonkurranser, BMX eller rulleskøyter. 3Dfx. 3Dfx var et foretak som først og fremst arbeidet med grafikkprosessorer. Etter å ha vært en av de ledende foretakene på rområdet på 1990-tallet ble de til slutt kjøpt opp av Nvidia som la dem ned. 3Dfx hadde flere ulike modeller av grafikkort ute på markedet, og de beste gikk under navnet Voodoo. Voodoo 2-kortet kunne man koble til (Scan Line Interleave). Da kunne to kort kjøres parallelt. Voodoo 5 hadde to eller fira grafikkprosessorer montert på kortet. Bandy under Vinter-OL 1952. Bandy var prøvegren under Vinter-OL 1952 i Oslo. Tre nordiske land deltok, og Sverige vant en jevn turnering der alle tre lag endte opp med to poeng. Målforskjellen avgjorde dermed turneringen. Det ble ikke utdelt medaljer. Bandy ble aldri blitt innført på OL-programmet men turneringen førte likevel til et løft for sporten, og dette ledet til dannelsen av Federation of International Bandy i 1955. Norge. Lagledere: Sten Holljen, Sigurd Simonsen og Fin Jenssen. Polyuretan. Polyuretan, eller PUR, er polymer med flere ulike materialegenskaper: Myk elastomer, skum, samt plast. Felles for alle formene er at det utvikles en giftig røyk ved brann. Fremstilling. Polyuretaner er produkter som gjennom polyaddisjon dannes av di- eller polyisocyanater med en di- eller polyfunksjonell alkohol (polyol). De fleste polyuretaner fremstilles fra tre startmaterialer: Langkjedede polyoler, diisocyanat og en kjedeforlender. En polyuretan laget av disse materialene har en segmentert struktur; blokksampolymer. Det finnes et mykt parti med polyoler med svake krefter i kjeden. Det finnes også et hardt parti som dannes gjennom en reaksjon mellom dioler og diisocyanat. Det harde segmentet har sterke krefter i kjeden som hydrogenbindinger og dipoler, som skyldes den store mengden polare grupper. Gummikule. Gummikuler er en type ammunisjon med prosjektil av gummi. Kuletypen er utviklet for å minske risikoen for dødelige skader på personer som blir truffet av prosjektilene. Annet materiale som blir anvendt i liknende ammunisjon er blant annet tre og plast, men disse er dødelige på kort hold. Gummikuler blir anvendt av politi og militære i enkelte land mot demonstrerende sivilbefolkning. Royal Fleet Auxiliary. Royal Fleet Auxiliary (RFA) er en sivil bemannet flåte under det britiske forsvarsdepartementet, som har kontroll over Royal Navy. Flåten inngår i Naval Service. RFAs hovedrolle er å forsyne Royal Navy (den britiske marinen) med drivstoff og forsyninger. Flåten disponerer også et reparasjonsskip og fartøyer for amfibisk krigføring. RFA har også et handelsskip, som kan understøtte orlogsfartøyene med drivstoff, ammunisjon, reservedeler, ferskvann og mat til sjøs ("RAS – Replenishment At Sea"). RFA-personell er medlemmer av forsvarsministeriets sivile tjeneste, som bærer handelsflåteaktige insignier på sjømilitære uniformer, og de er under marinedisiplin når fartøyet deltar i krigslignende operasjoner. RFA-fartøy blir kommandert og bemannet av disse sivile, assistert av aktivt militært personell og reservestyrker tilhørende Royal Navy, som utfører spesielle militære funksjoner som drift og vedlikehold av helikoptre samt sykehusfasiliteter. RFA er finansiert av det britiske forsvarsbudsjettet, og flaggkommandøren som leder RFA er direkte ansvarlig for Royal Navys Commander-in-Chief Fleet (CINCFLEET). Historie. RFA ble først etablert i 1905 for å skaffe kullskip for den britiske marinen i en tid da overgangen fra seildrift til kullfyrte dampmaskiner fant sted. Kullfyrte dampmaskiner var i ferd med å bli viktigste middel for skipsfremdrift, og det betydde at et nettverk av baser med kullanlegg eller en skipsflåte med muligheter for å levere kull rundt om i verden var helt nødvendig, spesielt for en flåte som skulle operere langt fra sitt hjemland. Siden Royal Navy på daværende tidspunkt var den marinen av verdens land som hadde det største nettverket av baser rundt om i verden, spilte RFA en relativ liten rolle i begynnelsen. RFA kom virkelig til sin rett i annen verdenskrig da den britiske flåten ofte var langt fra tilgjengelige baser, enten på grunn av at fienden tok kontroll over tilgjengelige baser, eller i Stillehavet hvor det rett og slett var snakk om store avstander. I annen verdenskrig var det også slik at marineskip oppholdt seg ute på havet i mye lengre tidsperioder enn hva som hadde vært tilfellet i seilskutetiden. Teknikker for påfyll underveis, eller "Replenishment At Sea" ("RAS"), ble spesialutviklet av den amerikanske marinen. Hjelpeflåten var ikke en polyglott samling bestående av kun RFA-skip, men også krigsskip og handelsmenn i aktiv tjeneste. Behovet for en slik flåte ble imidlertid entydig demonstrert av annen verdenskrig. Etter 1945 overtok RFA den sentrale rollen som støttespiller for Royal Navys drift i de mange konfliktene som marinen var involvert i. RFA utførte viktige tjenester for Den østre flåten ("Eastern Fleet") ved Korea fra 1950 til 1953, da vedvarende operasjoner med hangarskipene ble gjentatt i Stillehavet. RFA var også sterkt involvert i de omfattende operasjonene ved Konfrontasi i 1960-årene. Ettersom Storbritannias nettverk av baser i utlandet minket mot imperiets slutt, ble marinen i større grad avhengig av RFA som forsyner av drivstoff og andre viktige varer under rutinemessige utplasseringer. Royal Fleet Auxiliary spilte en viktig rolle i den største sjøkrigen siden 1945, Falklandskrigen i 1982 (hvor ett fartøy gikk tapt, og et annet ble hardt skadet), men også i Gulfkrigen, Kosovokrigen, krigen i Afghanistan og invasjonen av Irak i 2003. Med slutten på den kalde krigen og gjenopptakelsen av Royal Navys globale rolle, vil RFA stå overfor mange utfordringer i fremtiden. Flåten. Skip i RFA-tjeneste bærer prefikset RFA, som står for Royal Fleet Auxiliary, og bærer det blå emblemet med et gult anker kalt "Blue Ensign". Alle fartøyene som RFA har til disposisjon er bygget og vedlikeholdes etter Lloyd's Registers og det britiske transportdepartementets forskrifter. De fleste av skipene til RFA er bevæpnet, vanligvis med minst to 20 mm GAM-B01 luftvernvåpen og en rekke 7,62 mm L7 GPMG maskingevær. RFAs viktigste oppgave er påfylling og forsyning underveis (RAS), og derfor er størsteparten av dagens RFA-flåte tankere og forsyningsskip. Det finnes tre klasser av tankere (såkalte "oilers"), en klasse med en blanding av oljetankere/forsyningsskip og en klasse med kun forsyningsskip i flåten. Den nye "Wave"-klassen med raske tankskip, de få tankskipene i "Rover"-klassen og støttetankerne fra "Leaf"-klassen kan utføre påfylling underveis for Royal Navy. Leaf-klassen har stundom oppgaven som transportør av mesteparten av oljen mellom terminaler og MoD-fasiliteter. Rover- og Leaf-klassene nærmer seg slutten av sine tjenestetider som aktive, og vil snart skiftes ut. "Fort Victoria"-klassen er "one-stop" oljetankere med mulighet for underveis påfylling og levering av ammunisjon og annet utstyr, mens skipene i den eldre "Fort Roaslie"-klassen bare kan forsyne Royal Navy med ammunisjon og tørr last. "Wave"-klassen og begge "Fort"-klassene har sjenerøse fasiliteter for luftfart, gir luftstøtte og treningsfasiliteter og har betydelig mulighet for VERTREP (Vertical Replenishment, vertikal påfylling). Skipene i "Fort"-klassene er i stand til å operere og støtte opp til fire helikoptre som f.eks. Royal Navys Merlin og Lynx. Moderne marinehelikoptre er store og viktige våpenplattformer, og tilstedeværelsen av fasiliteter for luftfart på RFA-skip kan bli brukt som «styrkemultiplikatorer» for innsatsstyrkene som de støtter i henhold til Royal Navy-doktrinen. RFA har også i oppgave å støtte Storbritannias amfibiske operasjoner, og disponerer derfor fire Landing Ship Dock (LSD, skipsdokk for landgang) i "Bay"-klassen. Skipet «Argus», som er et treningsskip tilrettelagt for samarbeid med luftfart, og reparasjonsfartøyet «Diligence» er to unike støtteskip i flåten til RFA. Begge disse skipene er konvertert fra tidligere handelsskip. «Diligence» er et tidligere støtteskip for oljeindustrien i Nordsjøen som ved konverteringen gjennomgikk reparasjoner og vedlikehold. «Argus» som er et konvertert Roll-on/Roll-off (RoRo) containerskip, har i fredstid som oppgave å gi luftfartopplæring- og støtte til nytt mannskap. I aktive operasjoner blir skipet det såkalte "Primary Casualty Receiving Ship" ("PCRS"); i all hovedsak et sykehusskip. Skipet kan dog ikke beskrives som dette - og gir ikke slik beskyttelse i tråd med Genèvekonvensjonene ettersom det er bevæpnet. «Argus» kan imidlertid befinne seg i farvann som vil være for farlige for et vanlig sykehusskip. En ombygging av «Argus» ble fullført i mai 2007, og dette vil forlenge skipets operasjonelle levetid til år 2020. RFA «Sir Percivale» (L3036), et tidligere RFA-skip To raske «sealift» skip, «Sea Crusader» og «Sea Centurion», ble også med i flåten nylig. De var tidligere handelsskip av typen RoRO, innleid som et midlertidig tiltak for å øke den strategiske delen av RFA, noe som muliggjør raskere utplassering av britiske styrker. «Sea Centurion» ble returnert til sine eiere i 2002, mens «Sea Crusader» ble levert i året etter. Dette skjedde etter at skipene hadde gjort sine frakttjenester under invasjonen av Irak. De har blitt erstattet av nybygde "Point"-klasse fartøy som opererer under et privat finansforetak (Private Finance Initiative, PFI); disse fartøyene vil bli vanlige handelsskip utleid til forsvarsministeriet når det er behov, og vil ikke inngå i RFAs flåte. Svend Åge Madsen. a> 2009 om Svend Åge Madsens bok "Når man mailer", et omfattende utdrag av Madsens emailer til vennen Flemming Chr. Nielsen siden 2000 Svend Åge Madsen (født 2. november 1939 i Århus) er en dansk forfatter og dramatiker. Madsens stil klassifiseres oftest som fantastisk. Gjennom mange år har han konstruert et meget komplekst verk, der personer, steder og begivenheter flettes inn i hverandre på tvers af romaner, noveller og skuespill. Hovedbyggestenene i romanverket består av "Sæt verden er til", "Tugt og utugt i mellemtiden", "At fortælle menneskene" og "Syv aldres galskab". Tikka Masala. Chicken tikka masala er en indisk matrett. Retten består av kyllingfilétbiter i en oransjebrun saus. Det finnes ingen standard oppskrift på retten, men den består som oftest av tomat, rømme, knuste cashewnøtter, sitronsaft og en del milde krydder som nellik, ingefær og koriander. Det er dette som gir den spesielle smaken til retten. Kyllingen kan også byttes med for eksempel fisk eller paneer. Til retten serveres det som oftest ris og/eller naan-brød. Ordet «tikka» betyr "biter" og ordet «masala» betyr "kryddermix". Retten inneholder en slags kryddermix som man får i mange varianter, men er å kjenne igjen som «masala». Det er omstridt hvor retten stammer fra, mange mener India, mens mange mener at i England ville man ha behov for saus, og spekulerer derfor i om den er britisk. England var forøvrig først i Europa med indisk mat. Tartuffe. Tartuffe (Originaltittel: "Tartuffe, ou l'Imposteur") er en komedie i fem akter fra 1664 av den franske forfatteren Molière. Handling. "Tartuffe", er en sleip bedrager som lurer til seg penger gjennom å si at han er edel og god og alt han ønsker er å være Gud sin troer. Han lurer sin veg inn i en familie gjennom å sjarmere faren i familien med sitt edle og gode sett, og lurer seg til både hus og datter. Men familien får tilbake sin eiendom og bedrageren Tartuffe straffes. Akt I. Madame Pernelle skjeller ut sin familie. Hun hevder at Tartuffe er en edel mann som andre bør høre på. Hun forlater siden hjemmet sitt og kommer ikke tilbake under stykkets gang. Orgon som tidligere har lovet bort sin datter Marianes hånd til Valére, bryter nå dette løfte for å gifte henne bort til Tartuffe i steden. Akt II. I den andre akten lar vi oss kjenne dette kjærlighetsparet litt nærmere. Mariane er rasende på sin fars beslutning og vurderer å ta sitt eget liv. Akt III. Det er først i tredje akt at Tartuffe gjør entre, til tross for at han har stått i handlingens sentrum hittil. Orgon lar seg trollbinde av denne påståtte gudsfruktige mannen, og han lover foruten hans datters hånd halve sin eiendom til Tartuffe. Akt IV. Elmire avslører bedrageriet og åpner sin makes øyne. Dette skjer likevel for sent og et gavebrev er allerede underskrevet. Akt V. Stykket slutter lykkelig, ved at Tartuffe arresteres på oppdrag fra kongen, og Mariane får endelig sin elskede Valére. Kongen prises i siste scene med ordene: «"hans godhet priser jeg, og alt hva den jeg skylder"», en frase som antageligvis ble skrevet til Molinares egen konge, Ludvig XIV. Om stykket. Først ble stykket satt opp på Versailles, men den ble etterhvert forbudt. I år 1669 ble dette forbudet opphevet. Tittelpersonen kommer ikke inn i handlingen før i tredje akten, men er nærværende i alle personer som snakker om han. Allerede ved premieren av Tartuffe hadde Moliére skaffet seg firender for resten av livet av kirkemenn, og dette var grunnen til at den ble forbudt kort etter premieren var gjennomført. Tross av at dette forbudet ble opphevet av Ludvig XIV bare noen senere så ble han ikke tilgitt. Da Moliére døde i femtiårsalderen, ble han ikke begravet i vigslet jord, på grunn av sin kritikk av kirken. Gammel jegermarsj. Gammel jegermarsj er en marsj skrevet for musikkorps av Frederik Schiöldberg i 1799. Den kalles i noen sammenhenger også "Gammel Norsk Jegermarsj". Det antas at marsjen har enda eldre tradisjoner og at Schiöldberg kun var den første som skrev noter på den. Marsjens utbredelse i Mellom-Europa bekrefter også denne antagelsen. "Gammel jegermarsj" er antagelig den mest spilte komposisjon i norske skolekorps gjennom alle tider hvis vi ser bort fra nasjonalsangene. Den er fast på repertoaret til Hans Majestet Kongens Gardes Musikktropp og spilles på 17. mai når korpset marsjerer inn på Slottsplassen og som siste nummer i «Oladrillen». Siden 1888 har marsjen vært en del av seremonien ved vaktavløsing på Slottet, da Oscar II henvendte seg til Ole Olsen som dengang var leder for "2. brigades musikkorps" i Kristiania. Olsen skrev da et nytt arrangement som han instruerte inn sammen med seremonien for vaktavløsing, og denne tradisjonen har fortsatt frem til idag. Denne marsjen har også høyst offisielle tradisjoner i kongehuset, og når den kongelige prosesjon ankommer offisielle middager på Slottet, er det alltid akkompagnert av "Gammel jegermarsj". Det er senere skrevet flere forskjellige arrangement av marsjen, men de mest utbredte og benyttede er arrangementene skrevet av Øyvind Strand, Kjell Hagen og Ivar Torskangerpoll. På kontinentet kan man imidlertid finne arrangementer og innspillinger som avviker betydelig fra hvordan den tradisjonelt har blitt spilt i Norge. Satire. Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen har med konstellasjonen "Knutsen & Ludvigsen" utgitt en barnesang kalt "Gammel negermarsj" som har en humoristisk og politisk ukorrekt tekst. Tekst og melodi på denne satiriske sangen har forøvrig ingen kobling til marsjen. Europas innsjøer. Liste over Europas innsjøer inneholder de 128 største innsjøene i Europa. Listen omfatter alle innsjøer og kunstige sjøer som er større en 100 km². Europas øyer. Liste over Europas øyer inneholder 138 øyer over 200 kvadratkilometer. Listen kan være ufullstendig. Craig Armstrong. Craig Armstrong (født 1959 i Glasgow, Skottland) er en skotsk komponist som skriver orkestral og elektronisk musikk, sogar filmmusikk. Utdannelse. Armstrong studerte musikk ved "Royal Academy of Music" fra 1977 til 1981, med fiolin and piano som hovedinstrumenter. Allerede under utdannelsen mottok han en rekke priser og utmerkelser for sine fremføringer og komposisjoner. Musikalsk karriere. Ved å sette musikk til musikalen "Moulin Rouge" mottok han stor anerkjennelse innenfor sjangeren filmmusikk, noe som toppet seg med en Golden Globe for beste filmtema. Andre kjente verker han har satt musikk til er William Shakespeares "Romeo & Juliet" og Oliver Stones film fra World Trade Center. Han har også mottatt Grammy Award for sin musikk til filmen "Ray" som forøvrig også ble belønnet med en Oscar. Han utviklet også et nært samarbeid med den australske regissøren og dramatikeren Baz Luhrmann. Armstrong har et meget bredt musikalsk register, og har jobbet med artister som U2, Madonna, Luciano Pavarotti og Massive Attack. Han har også gjort innspillinger av klassisk musikk sammen med BBC Symphony Orchestra. Han har også skrevet klassiske verker for symfoniorkester og i 2007 skrev han sin første opera. Filmmusikk. For enkelte av utgivelsene har Armstrong bare komponert deler av filmmusikken. Massimiliano Rosolino. Massimiliano («Massi») Rosolino (født 11. juli 1978 i Napoli) er en italiensk svømmer som under Sommer-OL 2000 i Sydney vant gull på 200 m medley i tillegg til sølv på 400 m fri og bronse på 200 m fri. Han har i tillegg én bronse fra Sommer-OL 2004 i Athen, to gull, fem sølv og åtte bronse fra kortbane- og langbane-VM, fjorten gull, seksten sølv og elleve bronse fra kortbane- og langbane-EM, samt to gull fra Middelhavslekene. Operasjon Linebacker II. Operasjon "Linebacker II" var en amerikansk flyoffensiv gjennomført av det amerikanske Syvende Air Force og US Navy Task Force 77 mot mål i Nord-Vietnam i 1972 under Vietnamkrigen. Operasjonen ble igangsatt som et svar på den nordvietnamesiske påskeoffensiven samme år. Operasjonen ble gjennomført med strategiske bombefly av type B-52 Stratofortress fra den 18. til 29. desember 1972 (derav det uoffisielle kallenavnet, Julebombingene), betraktet som den største bombeoffensiv lansert av det amerikanske flyvåpenet siden slutten på den andre verdenskrigen. "Linebacker II" var en kortvarig, men intense gjenopptakelse av Operasjon Linebacker som hadde foregått fra mai til oktober i det samme året, men dette gang mot krigsviktige mål i byområdene Hanoi og Haiphong. Over 1600 sivile døde under flyangrepene som tvunget nordvietnameserne tilbake til forhandlingsbordet. 729 B-52 tokter hadde blitt gjennomført for å bombe Nord-Vietnam med en last på 15 237 tonn bomber, over fem tusen tonn bomber var også droppet på mål av jagerbombefly under den samme flyoffensiven. Club Atlético Belgrano. Club Atlético Belgrano er en argentinsk fotballklubb fra Córdoba. Klubben ble grunnlagt 1905. Nor-Tech. Nor-Tech er et båtbyggerfirma etablert i Norge i 1987, og fra tidlig 1990-tallet basert i Florida. Selskapet bygger høyprestasjonsbåter på opptil 50 fot, og har også en yacht på 80 fot på modelllisten. Historie. Nor-Tech ble i 1987 etablert av kameratene Trond Schou fra Drøbak og Nils Johnsen fra Oslo. Første modell som ble produsert var en 50 fots v-bunnsbåt under navnet High-Tech 5000 i Norge/Lysekil (Sverige), men denne solgte ikke spesielt bra. Gründerne flyttet så lokalisasjon til USA, nærmere bestemt Fort Myers på vestkysten av Florida i 1992, for å produsere og selge høyprestasjonsbåter til det amerikanske markedet. Etter noen år kom modellen V-380, deretter katamaranen Supercat 5000. Etterhvert kom V-4300, Supercat 3600 og SuperCat 4300. V-380 fikk i 2005 et nytt design i både skrog og innerliner, og ble relansert under navnet 3900. Selskapet opprettet også Nor-Tech Norway i Arendal for salg til det norske markedet. Nor-Tech produserer per 2009 båter av typene yacht, katamaran, v-bunn og «center console». Deutsche Tourenwagen Masters. Deutsche Tourenwagen Masters (DTM) er en bilsportserie med base i Tyskland, men som blir kjørt på baner over hele Europa. Man bruker standardbiler, med vanlig karosseri, men ellers tilpasset billøp. Man kjører med Audi A4 og Mercedes-Benz C-Klasse. Tidligere satset også Opel på DTM, men etter dårlige resultater trakk de seg etter 2005 sesongen. Den store tyske bilprodusenten BMW var med tidligere, men valgte å satse på WTCC og Formel 1 istedenfor. DTM ble utviklet etter at Deutsche Tourenwagen-Meisterschaft startet opp i 1984, hvor man brukte FIA sine Gruppe-A regler. Reglene ble i 1993 endret for å kunne tillate modifikasjoner av bilene. Man skiftet så navn til "International Touring-Car Championship" for å kunne satse internasjonalt, men etter flere omstendigheter så ble dette droppet og navnet endret til "Deutsche Tourenwagen Masters" i 2000 med nye regler igjen. Henrik Jørgenson Staur. Henrik Jørgenson Staur var en adelsmann som hadde Bremsnes som setegård. Han ble utnevnt til lagmann i Trondheim 27. juli 1589 og i tillegg som lagmann over Jemtland 6. desember 1599. Han er omtalt som død 22. juni 1609. Henrik Jørgenson Staur var gift med Adelus Andersdatter Benkestokk. Hun var i henhold til anetavlen til Maren Jørgensdatter Staur fra omkring 1685, datter til Anders Fartegnson Benkestokk til Meløy og datteren til Peder Gran på Meløy. Crudosilis ruficollis. "Crudosilis ruficollis" (Fabricius, 1775) er en av billene i delgruppen Silinae, blant bløtvingene (Cantharidae). Utbredelse. "Crudosilis ruficollis" finnes i Europa, østover i Asia. Ikke Norge, finnes sør i Sverige, utbredt, men ikke vanlig. Utseende. "Crudosilis ruficollis" er mellom 6-7,5 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Hodet er uvanlig kort. Antennens andre ledd er kortere enn det er bredt. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Brystskjoldet (pronotum) er rødt med ganske grov punktur i overflaten. Det har ikke eller bare en svak innbuktning i bakkanten. Hos hanner er brystskjoldets bakhjørner rettvinklet med et innhakk. Beina er nær helt rødlige. Leggene på mellom- og bakbeina er rette, og ikke krummet inn mot kroppen. Alle kloledd har enkle klør (uten en rottann). Dekkvingene skjuler hele bakkroppen og har generelt kort liggende behåring. Levevis. "Crudosilis ruficollis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Crudosilis. "Crudosilis" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) Silinae i familiegruppen bløtvinger. Utbredelse. "Crudosilis" finnes i Europa og østover i Asia. En art er registrert fra Sverige og Finland. Utseende. "Crudosilis" er vanligvis under 10 mm lange. Levevis. "Crudosilis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. John Einar Sandvand. John Einar Sandvand (født 1963) er en norsk journalist og redaktør som var ansatt som digital strateg i Aftenposten, men som fra juni 2010 ble redaktør i Media Norge Digital. Han har tidligere, fra 1997 til 2000 vært Aftenpostens Asia-korrespondent med kontor i Hongkong. Sandvand skriver den digitale mediebloggen BetaTales.com – som fanger opp trender i digitale medier. På fritiden har han også siden 1999 drevet nettstedet «Asia Observer», som hver dag besøkes av rundt 1500 brukere fra hele verden. Sandvands bestefar var misjonær i Kina. Dette danner bakgrunn for reiseskildringen han har skrevet fra Asia – og spesielt i Kina. Edvardsjøen. Edvardsjøen (Lake Edward eller Edward Nyanza) er den minste av de store sjøene i Afrika. Den ligger i den vestlige delen av Riftdalen, på grensen mellom Den demokratiske republikken Kongo og Uganda. Den nordlige delen er bare noen få kilometer syd for ekvator. Sjøen ble gitt navn av oppdageren Henry Morton Stanley, som en ære overfor Edvard VII av Storbritannia. Historie. Stanley så sjøen første gang i 1875, men trodde den var en del av Albertsjøen og kalte den "Beatrice Gulf" ("Beatricebukten"). På sitt neste besøk i 1888 til 1889 skjønte han at det dreide seg om to sjøer, og ga den sitt nåværende navn. På 1970- og 80-tallet ga Uganda og Den demokratiske republikken Kongo sjøen navnet "Lake Idi Amin" eller "Lake Idi Amin Dada", til ære for Ugandas diktator Idi Amin. Etter at han ble kastet i 1979, fikk den tilbake sitt gamle navn. Topografi og drenering. Edvardsjøen ligger på 912 meters høyde, er 77 km lang og 40 km bred på det meste, og dekker et areal på 2 325 km² (den 15. største på kontinentet). Den har tilløp fra elvene Nyamugasani, Ishasha, Rutshuru og Rwindi, dessuten fra Georgsjøen i nordøst via Kazingakanalen. I nord har Edvardsjøen avløp til Albertsjøen via elven Semliki. Den vestlige forskyvningen i Riftdalen stiger opp til 2000 meter over den vestlige bredden av sjøen, mens de sydlige og østlige breddene består av flate lavasletter. Ruwenzorifjellene ligger 20 km nord for sjøen. Minerva (dansk tidsskrift). Minerva var et dansk tidsskrift som kom ut i perioden 1785–1808. Tidsskriftets historie. Tidsskriftet ble opprettet av Christen Henriksen Pram og Knud Lyne Rahbek som begge var medlemmer av Drejers Klub, og tidsskriftet ble da også snart ansett for å være husorgan for klubben med sine borgerlige og opplysningsvennlige meninger. I perioden 1790–1793 ble det redigert av Pram alene, i 1794–1798 av Rahbek alene, i 1798-1799 av Rahbek og Peter Collet og fra 1799 til 1808 av Rahbek alene. Fra 1806 til 1808 (da utgivelsen opphørte) kom det ut under navnet "Ny Minerva". I 1815–1819 ga Rahbek ut bladet "Dansk Minerva", og i 1828–1830 bladet "Tritogenia. Et Maanedsskrift, som Fortsættelse af Minerva", som begge skulle prøve å gjenopplive det opprinnelige tidsskriftets suksess, men uten særlig hell. Rahbeks tanke var at innholdet vesentlig skulle være skjønnlitterært, men Pram ville dra hele samfunnslivet inn under tidsskriftets behandling, så det kom til å omfatte både skjønnlitteraturen, de religiøse bevegelsene, den økonomiske utvikling, undervisningen, politikken m.m. Pram fikk sin plan satt igjennom -- heldigvis; for han kom dermed til å skape et tidsskrift, som vel nok er enestående i dansk litteratur. I det har, skriver Rasmus Nyerup «næsten alle Landets bogskrivende Mennesker taget Del, lige fra ham af, hvis Plads er ved Siden af Tronen, og indtil Bonden bag Ploven, og de have heri henlagt hver sit Kontingent til Massen af de Ideer, som i de sidste 16 Aar have sysselsat alle tænkende Hoveder i tvende Kongeriger». Fra 1785 til 1808 var det et forum for møtet mellom intellektuelle, embetsmenn og det lesende publikum. Månedsskriftet hadde stor innflytelse på opinionsdannelsen i borgerlige kretser også utenfor København. Den historiske artikkel. Mest banebrytende i tidsskriftet ble den faste «historiske» artikkelen (under tittelen "Historien"), som i realiteten var en reportasje om utenrikspolitiske nyheter. Særlig etter utbruddet av den franske revolusjon i 1789, revolusjonskrigene som fulgte og endelig Napoleonskrigene, ble denne artikkel viktig for bladet. Ved hjelp av lesning av utenlandske tidsskrifter og korrespondanse med utlendinger og dansker i utlandet fremsto denne artikkelen som den grundigste danske reportasje om de viktigste begivenhetene i verden. I tillegg til selve den historiske artikkelen braktes også ofte vedlegg til den historiske artikkel, som var oversatte relevante dokumenter, slik som f.eks. referater av debattene i det franske parlamentet, som belyste temaene i selve artikkelen. Fra mars 1796 ble det skrevet utførlige referater av debatten om trykkefriheten i Frankrike, som var ment som innlegg i den danske trykkefrihetsdebatten som ble ført i denne perioden Artiklene ble i begynnelsen skrevet av Pram (fra januar 1793 og de neste 3 månedene av Jens Kragh Høst som måtte slutte fordi de 50 riksdalene årlig som han skulle motta for dette, ikke var tilstrekkelig), men ble deretter overtatt av Rahbek. I 1798 mottok Rahbek en advarsel av det danske Kancelli i forbindelse med en uttalelse i den historiske artikkelen om Danmarks nøytralitetspolitikk og bruken av denne til personlig vinning. Som følge av dette valgte Rahbek å søke avskjed fra sitt professorembete. Eksterne lenker. Danmark End of an Era. "End of an Era" er et livealbum og en konsert-DVD utgitt av Nightwish. Den ble spilt inn på Hartwall Areena i Helsinki, Finland den 21. oktober 2005. Dette var den siste konserten med Tarja Turunen, da Turunen mottok et åpent brev fra de andre medlemmene etter konserten. Nyheten ble publisert på bandets offisielle nettside dagen etterpå sammen med brevet Tarja mottok. DVD-en inneholder flest sanger fra "Once" med sangene: «Dark Chest of Wonders», «Wish I had an Angel», «Nemo», «Planet Hell», «Creek Marys Blood», «The Siren», «Ghost Love Score» og «Kuolema Tekee Taiteilijan». DVD-en ble utgitt i 2006. Nokia 1610. Nokia 1610 var en populær mobiltelefon produsert av det finske selskapet Nokia på 1990-tallet. Telefonen hadde en monokrom skjerm med plass til to linjer, og kunne motta, men ikke sende SMS. Antennen var ekstern, og målte 4 cm. Silis nitidula. "Silis nitidula" (Fabricius, 1792) er en av billene i delgruppen Silinae, blant bløtvingene (Cantharidae). Utbredelse. "Silis nitidula" finnes i Mellom-Europa. Ikke Norden. Utseende. "Silis nitidula" er i underkant av 10 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen er jevnt smal bakover. Den er generelt ganske mørk på farge, nær helt svart. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen. Antennene er trådformet uten en antenneklubbe. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Leggene på mellom- og bakbeina er rette, og ikke krummet inn mot kroppen. Alle kloledd har enkle klør (uten en rottann). Levevis. "Silis nitidula" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bharat Ratna. Bharat Ratna (hindi: भारत रत्‍न, norsk: Indias juvel) er Indias fremste utmerkelse. Den ble innført 2. januar 1954 av president Rajendra Prasad og tildeles for fremragende innsats på nasjonalt nivå, særlig for kunstnerisk, litterær og vitenskapelig innsats og for offentlig tjeneste av høyeste rang. Utmerkelsen tildeles av Indias president. Utmerkelsen rangerer som den fremste i Indias utmerkelsessystem. Den tildeles i hovedsak indiske statsborgere. Unntaksvis er Bharat Ratna også tildelt utlendinger, men dette har forekommet svært sjelden. Utmerkelsens rettslige status. Bharat Ratna omtales som en utmerkelse og ikke en orden eller medalje. Det er formelt ikke tillatt å benytte Bharat Ratna som tittel i tilknytning til navn, da artikkel 18 i Indias grunnlov forbyr dette. Likevel er det ikke uvanlig å se Bharat Ratna benyttet som tittel foran en mottagers navn. Den rettslige stillingen til Bharat Ratna og andre utmerkelser har vært omstridt. Fra juli 1977 til januar 1980 var tildeling av Bharat Ratna innstilt. I 1993 ble spørsmålet om Bharat Ratna var forenlig med grunnloven tatt opp av Indias høyesterett og tildeling holdt igjen opp beslutning falt i 1995. Utforming. Bharat Ratna er utformet som et blad av hellig fiken, "Ficus religiosa", i bronse. På advers finnes en sol i platina med utmerkelsens navn på hindi med devanagariskrift under. Reversen har Indias riksvåpen og motto. Utmerkelsestegnet er opphengt i et bånd til å bære om halsen. Båndet er i hvit silke. Med tildeling følger også en "sanad", et diplom. Tildeling. Bharat Ratna tildeles uten hensyn til en persons etniske tilhørighet, yrke eller kjønn. Utmerkelsen kan også tildeles utlendinger. Det kan maksimalt foretas tre tildelinger årlig. Forslag om tildeling vurderes av en komité. Statsministeren nominerer personer til presidenten, som fatter bestemmelse om tildeling. Mottagere. 41 personer har mottatt Bharat Ratna. To av disse er utenlandske statsborgere, mens en var naturalisert indisk statsborger. De øvrige har vært framtredende forkjempere for Indias selvstendighet, framstående politikere, forskere og kunstnere. John Reid. John Reid i juni 2007 John Reid, baron Reid av Cardowan, (født 8. mai 1947 i Bellshill i Skottland) er en britisk politiker og parlamentsmedlem for den skotske valgkretsen Airdrie and Shotts i North Lanarkshire. Han representerer Labour Party. Han ble første gang valgt inn i Underhuset ved parlamentsvalget i 1987 for valgkretsen Motherwell North. Endrede grensen for valgkretsene gjorde at han i parlamentsvalget i 1997 ble gjenvalgt fra kretsen Hamilton North and Bellshill og ved parlamentsvalget i 2005 fra dagens valgkrets med 59 % av stemmene. Reid var født inn i en katolsk arbeiderfamilie og ble medlem i Young Communist League, ungdomsgruppen til Communist Party of Great Britain i 1972. Etter studiene arbeidet han som utreder i Labour Party fram til han ble valgt inn i Underhuset ved parlamentsvalget i 1987. Reid var gift med Cathie McGowan fra 1969 og frem til hennes plutselige dødsfall av et hjerteinfarkt i 1998. I 2002 giftet han seg for andre gang med den jødisk-brasilianske filmregissøren Carine Adler. Ifølge magasinet The Guardian fra 23. september 2006 ble Reid medlem av det britiske House of Commons. Reid sluttet helt å drikke i 1994 og han sluttet å røyke sigaretter i 2003. I september 2007 erklærte han at han vil gå ut av politikken etter neste valg Han har gjennom hele livet vært en supporter av fotballklubben Celtic FC og 7. november 2007 tok han over som styreformann i klubben. Reid ble i 2010 utnevnt til livstidspeer og adlet som baron Reid av Cardowan. Dorothe Engelbretsdatters hus. a>s hus sto opprinnelig i Kong Oscarsgate 42 Dorothe Engelbretsdatters hus ble oppført i 1712 ved foten av Heggebakken, tvers overfor Bispebrønnen, tomten som nå har nummer 42 i Kong Oscarsgate i Bergen. Bygningen ble demontert og gjenreist på Gamle Bergen Museum i 1962. Dorothe Engelbretsdatter mistet huset sitt i den store bybrannen i Bergen i 1702. Som presteenke hadde hun problemer med å få bygge et nytt hus og bodde lenge i et lite hus eller på fattighus. Da kong Frederik IV av Danmark og Norge besøkte byen i 1704 overrakte Dorothe ham et hyllings-dikt og bønneskriv hvor hun ba om Kongens hjelp til å få seg et nytt hus. Dette førte ikke fram og i 1709 ba hun om hjelp fra byens øvrighet. Først i 1712 fikk hun sitt nye hus. Ra-indeks. Ra-indeks angir evnen til å gjengi farger mest mulig naturlig. Gjengivelse av farger, eller kamuflering av uønskede farger, kan best beskrives med begrepet Ra-indeks. Gjengivelse av farger er avhengig av lyskildens spektrale fordeling, ofte målt i nanometer (nm), og er et mål på lyskildens evne til å gjengi naturlige farger. Hvis en lyskilde skal kunne gjengi alle spekterets farger, må lyset fra den inneholde alle bølgelengder i det synlige spekteret. Lyskilden må også inneholde like mye fra hele spekteret. F.eks. vil en lyskilde som inneholder lite rødt, f.eks. lysrør, gjengi røde og gule farger relativt dårlig. For bedre å kunne bedømme en lyskildes fargegjengivelsesegenskaper, vedtok CIE i 1965 å ta i bruk en fargegjengivelsesindeks som fikk navnet Ra-indeks. Ra-indeksen beregnes ved at åtte definerte testfarger først bedømmes i lyset fra en oppsatt referanselyskilde (temperaturstråler) med samme fargetemperatur som lyskilden som skal vurderes har. Deretter vurderes testfargene i lyset fra lyskilden som skal bedømmes. Vurderingen blir foretatt for hver av de åtte fargene. Den lyskilden som har høyest Ra-indeks er glødepærer. Referanselyskildens Ra-indeks blir satt til 100. Så blir den testede lyskildens Ra-indeks vurdert opp mot referanselyskilden der alle åtte definerte testfarger blir individuelt vurdert i en skala fra 1-100. Lyskildens endelige Ra-indeks er da et gjennomsnitt for de åtte testfargene. Sammenligning av lyskilders RA-indeks må ses i sammenheng med lyskildens aktuelle fargetemperatur. Metoden har sine begrensninger, og forskjellige lyskilders Ra-indeks er av den grunn ikke alltid like sammenlignbare, noe som gjør fargegjengivelse til en kompleks vurdering. 3. divisjon fotball for herrer 2007. 3. divisjon fotball for herrer 2007 var det fjerde nivået i norsk fotball og det øverste regionale nivået året 2007. Ligaen bestod av 300 lag fordelt på 24 avdeling. Vinneren av hver avdeling spilte kvalifisering mot en annen avdelingsvinner om å rykke opp til 2. divisjon 2008. Lars Lystad. Lars Lystad, fra Sandefjord, er Norges landslagssjef i skiorientering. Han er selv fire ganger Norgesmester i idretten. Ukraina under Vinter-OL 2006. Ukraina under Vinter-OL 2006. Femtito sportsutøvere, tretti menn og tjueto kvinner fra Ukraina deltok i ni sporter under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Ukraina, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, kom på tjuefemte plass med to bronsemedaljer. Akeren Natalija Jakusjenko var Ukrainas flaggbærer under åpningsseremonien. Mutual Defense Assistance Program. Mutual Defense Assistance Program var en amerikansk lov som ble signert av daværende president Harry S. Truman den 6. oktober 1949. Dette var den første globale amerikanske militære assistanse-lovgivning som ble signert under den kalde krigen. Loven var en del av den amerikanske strategien under den kalde krigen for å unngå spredningen av kommunismen. Loven hadde som formål å tilby assistanse til alle land som var alliert med USA og som kunne tenkes å bli angrepet av Sovjetunionen eller en av landene som var alliert med Sovjet. Loven fastslo også at USA skulle boikotte og nekte økonomisk bistand til alle land som hadde noe med Sovjetunionen eller deres allierte å gjøre. Bredo Berntsen. Bredo Henrik Berntsen født 2. september 1877, død 25. desember 1957 var en norsk arkitekt. Tsjekkia under Vinter-OL 2006. Tsjekkia under Vinter-OL 2006. Åttifire sportsutøvere, sekstifire menn og tjue kvinner fra Tsjekkia deltok i tretten sporter under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Tsjekkia, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, kom på femtende plass med en gull- og to sølv- og en bronsemedalje. Skøyteløperen Martina Sáblíková var Tsjekkias flaggbærer under åpningsseremonien. Tsjekkia under Vinter-OL 2010. Tsjekkia under Vinter-OL 2010. Sportsutøvere fra Tsjekkia kommer til å delta under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Skøyter. Martina Sáblíková er et av Tsjekkias medaljehåp på skøyter Grand Fleet. Grand Fleet var den største flåten i det britiske Royal Navy under den første verdenskrig. Flåten ble dannet i 1914 av det britiske Atlantic Fleet sammen med Home Fleet. Grand Fleet deltok i slaget ved Jylland i "1916" og hadde hovedbasen sin i Scapa Flow på Orknøyene. Sjefen for flåten var John Jellicoe fra 1914 til 1916. Da Jellicoe ble marineminister i 1916 oveertok David Beatty ledelsen for flåten samtidig som han ble utnevnt til admiral. Etter at USA gikk med i krigen ble flere amerikanske slagskip med i Grand Fleet. Mengden skip i flåten varierte noe gjennom hele krigen ettersom nye skip ble bygd hele tiden og andre skip ble senket. Men antall skip lå nesten alltid på rundt 150 skip. Da den første verdenskrig var over var det ikke lenger bruk for Grand Fleet og den ble oppløst i 1919. Ungarn under Vinter-OL 2006. Ungarn under Vinter-OL 2006. Nitten sportsutøvere, elleve menn og åtte kvinner fra Ungarn deltok i seks sporter, alpint, bobsleigh, kunstløp, kortbaneløp, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Ungarn vant ikke noen medalje, beste plassering var en fjerdeplass i kortbaneløp 1500 meter for menn. Ungarn under Vinter-OL 2010. Ungarn under Vinter-OL 2010. 15 sportsutøvere fra Ungarn deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Vikinghjelm. a> som danner skjoldmur i antatt tidsriktig utstyr. Fra vikingfestival i Danmark der flere er ukledt i historisk korrekt utstyr. a> i Polen 2007 iført historisk mulig utstyr. Vikinghjelm var en type hjelm som vikingene brukte som beskyttelse i krig og kamp. Det er ukjent hvor utbredt bruken var, men samtidige avbildninger viser noe som kan være hjelmer under slagscener. Tilsvarende hodeplagg fra båtscener kan være spisse luer. Det er bare funnet én hjelm fra vikingtiden i Norge, brillehjelmen fra Gjermundbufunnet fra 900-tallet. Vikinghjelmer utstyrt med horn skyldes misforståelser fra 1800-tallet. Historikk. Det er kun avdekket én hjelm fra vikingtiden i Norge, hjelmen fra Gjermundbufunnet, og denne har ikke horn. Den er en brillehjelm som likner på eldre typer funnet andre steder i Nord-Europa. Det er også en som ofte omtales som vikinghjelm, denne ble funnet i Coppergate i York i 1982. Denne hjelmen er sagt å være en angelsaksisk hjelm fra rundt 750-775. Fra perioden fra "før" vikingtiden i Sverige, i det som omtales som vendeltiden i Sverige, men som kalles for merovingertiden i Norge, er det også blitt funnet hjelmer. "Spangenhelm", tysk for «spennehjelm», var en konisk kjeglehjelm lagd av metallplater som ble holdt sammen av bøyler. Slike var vanlig i Europa fra seinantikken til tidlig middelalder. Modellen ble utviklet av sarmaterne, et rytterfolk fra oldtidas Iran, og kunne være utstyrt med ringbrynjedekke i nakken, kinnplater, neseskinne, øyeringer og ansiktsmaske. Firhill Stadium. Firhill Stadium er en fotballstadion i det skotske byen Glasgow, og hjemmebanen til det skotske fotballaget Partick Thistle FC som i sesongen 2009-10 spiller i Scottish Football League First Division. Stadionet ligger i forstaden Maryhill i Glasgow, Skottland. Da Clyde FC mistet sin bane, spilte de i årene 1986 til 1991 Firhill Stadium, tilsvarende spilte også Hamilton Academical FC sine hjemmekamper her i to perioder, den siste var i påvente av at deres nåværende hjemmebane, New Douglas Park skulle bli ferdigbygget. I desember 2005 ble det bestemt at Firhill også skulle være hjemmebanen til rugby-laget Glasgow Warriors, som er Glasgows eneste profesjonelle rugbylag. I april 2009 ble denne avtalen forlenget i ytterligere fem år. Slovenia under Vinter-OL 2006. Slovenia under Vinter-OL 2006. Trettisju sportsutøvere, tjuefire menn og tretten kvinner fra Slovenia deltok i ni sporter, aking, alpint, freestyle, kunstløp, langrenn, skihopping, kombinert, snøbrett og skiskyting under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Slovenia, som deltok for femte gang i et vinter-OL, vant ikke noen medaljer. Beste plassering var to sjetteplasser, i damens 7,5 km stafett i skiskytingog i storslalåm for menn. Skiskytteren Tadeja Brankovič var Slovenias flaggbærer under åpningsseremonien. Slovenia under Vinter-OL 2010. __TOC__ Den slovenske delegasjonen under innmarsjen på åpningsseremonien. Slovenia under Vinter-OL 2010. 47 sportsutøvere fra Slovenia deltok i ti ulike grener under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Britisk Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Flaggbærer under åpningsseremonien var alpinisten Tina Maze. Alpine grener Alpint. Tina Maze viser fram en av sine to sølvmedaljer Home Fleet. Slagskip fra Home Fleet i formasjonsseilas i 1914 Home Fleet var en flåte i det britiske Royal Navy som opererte i Storbritannias territorialfarvann fra 1902 og frem til 1967. Home Fleet var Royal Navys viktigste våpen mot aksemaktene i europeisk farvann under den andre verdenskrig. De to mest overraskende tapene til Home Fleet i den tidligere delen av andre verdenskrig var senkingen av den gamle slagskipet HMS «Royal Oak» av den tyske ubåten U-47. «Royal Oak» ble senket mens den lå til anker i basen i Scapa Flow på Orknøyene. Det britiske flåtens stolthet HMS «Hood» var Home Fleets største tap dan hun ble senket av det tyske slagskipet «Bismarck» på mindre enn tre minutter da «Bismarck» fikk satt inn en fulltreffer i ammunisjonslageret til HMS «Hood». Brian Goodell. Brian Stuart Goodell (født 2. april 1959 i Stockton, California) er en amerikansk tidligere svømmer som under sommer-OL 1976 i Montreal tok gull på 400 m og  m fri. I tillegg har Goodell én sølv fra langbane-VM 1975 i Cali, og tre gull fra Panamerikanske leker 1979 i San Juan. Goodell ble i 1977 kåret til "Årets svømmer i verden" av det amerikanske magasinet "Swimming World Magazine". Kulturminnesøk. Kulturminnesøk er en nettportal som inneholder en samlet oversikt over fredete kulturminner i Norge. Nettportalen ble opprettet av Riksantikvaren desember 2009 og gjør deler av kulturminnedatabasen Askeladden tilgjengelig for et allment publikum. Ved tidspunktet for opprettelsen inneholdt den ca. kulturminner, og inneholder i 2012 ca.. Forretningsutvikling. Forretningsutvikling er en bred betegnelse benyttet for å beskrive akvititeter forretningsforetak gjennomfører med hensikt å forbedre eller skape ny virksomhet. Da betegnelsen er bred kan den omfatte og involvere forskjellige aktiviteter, disipliner og ressurser innen virksomheten. Forbedringer som ønskes oppnådd gjennom forretningsutvikling er typisk av dypere karakter enn innen regulær operasjonell drift. Aktiviteter som kan kalles forretningsutvikling inkluderer vurdering av markedsmuligheter og markeder, analyser av kunder og konkurrenter, etablering av nye virksomheter og forretningsenheter, og å skrive forretningsplaner og utforming av konkrete forretningsmodeller. Det har ofte til hensikt å utvide selskapets kundekrets, øke salget, utvikle nye produkter eller markeder. Generelt kan man si at forretningsutvikling har til hensikt å øke selskapets salg. Typisk krever vellykket forretningsutvikling mer enn passiv deltagelse av selskapets personell. Personer som har sitt hovedvirke innen forretningsutvikling kalles eller kaller seg gjerne forretningsutviklere. Jesse Vassallo. Jesus David «Jesse» Vassallo Anadón (født 9. august 1961 i Ponce, Puerto Rico) er en puertoricansk tidligere svømmer som internasjonalt konkurrerte for USA. Vassallo ble dobbelt verdensmester da han i 1978 tok gull på 200 m rygg og 400 m medley under langbane-VM i Berlin. Han tok også sølv på 200 m medley under det samme mestereskapet. I 1979 tok han to gull og én sølv under Panamerikanske leker i San Juan. I 1978 ble Vassallo kåret til "Årets svømmer i verden" av det amerikanske magasinet "Swimming World Magazine". Mike Bruner. Mike Bruner (født 23. juli 1956) er en amerikanske tidligere svømmer som under sommer-OL 1976 i Montreal vant én individuell gullmedalje på 200 m butterfly, og var med på å ta gull på 4×200 m fri stafett. I tillegg ble Bruner verdensmester på 200 m butterfly under langbane-VM 1978 i Berlin. I 1980 ble Bruner kåret til "Årets svømmer i USA" av det amerikanske magasinet "Swimming World Magazine". Dream Police. Dream Police var et norsk band fra Fredrikstad som startet opp i 1989. __NOTOC__ Stilen var hardrock sterkt influert av blues. Bandet ble oppløst i 1992, men hadde en reunion-konsert i 2009. Richard MacLennan. Richard MacLennan (født 11. mars 1991) er en canadisk skøyteløper fra Sault Ste. Marie, Ontario. Han vant sølv i junior-VM på 500 meter i 2009, og vant to 500 m-løp, 1000 m og 1500 m under et toppstevne for nord-amerikanske juniorer i Calgary i november 2009. Han ble også canadisk juniormester i liten firkamp i januar 2009. MacLennan ble nummer seks på 500 m i et canadisk uttaksløp til verdenscupen 2009–10 og slo verdensrekordholder Jeremy Wotherspoon med 0,01 sekund. Han ble også nummer seks på 1000 m. Verdenscupdebuten ga en 17. plass på 1000 m i Berlin, hans hittil beste resultat, og nummer 8 og 20 i B-gruppa på 500 m. Uka etter fikk han gå 1000 m i Heerenveen, men hadde rykket ned til B-gruppa, og ble nummer 12 der på en svakere tid enn i Berlin. Juul Hansen. Juul Hansen (født 23. juli 1913, død 11. desember 1981) var en norsk tekstforfatter, den som i sin tid skrev norsk tekst til Yngve Stoors «En sjømanns jul på Hawaii». Over 400 verker kom hans penn, gjerne under dekknavnet Jacob Hjelte. Gjennombruddet kom da han med Haakon Tveten (dekknavn H. Conn) fikk utgitt «Mor, kjære mor» sunget av Ivar Ruste i 1941. En annen var «I en robåt til Kina». Det var Juul Hansen som skrev norsk tekst til «Bjelleklang» og «Gamle Svarten». Låta «Blowin' in the Wind» fikk norsk sangdrakt av ham, sunget av Inger Jacobsen med tittelen «Vinden gir svar», sangen «Bolero» fikk også norsk drakt i «Bolero (Vårt Paris)». Andre svisker var «Møllerens Irene», «Marina», «Blått Hav», «Frøken Johansen og jeg», «Han er endelig min», «Lørdag hele uken, Nicolas» med Inger Jacobsen; «Kjærlighetsbrev i sand», «Et kors med rubiner», «Fiskerpikens sang», «Poetens sang», «Idealet Mitt», «Under Paris' himmel» med Nora Brockstedt; «Den lille kjøkkenskriver» for Grethe Kausland, «Når det kommer en båt med bananer» for Arve Opsahl, «Vals Palett», «Ser du Jan så hils fra meg» og «Det er ditt land» til Grynet Molvig; «Fire tyrolerjenter» for Søstrene Bjørklund. For Frank Robert skrev han «Gresshoppen og valmuen»; Bjørg og Mikkel fikk «På Billy Bryants Café», Elisabeth Granneman ble tilskrevet «Alle venter på sommer», Jack Dailey fikk «En gang», Åse Wentzel fikk «Sangen fra Moulin Rouge». Samme Wentzel og Jan Høiland fikk «Hvite roser fra Athen» og «Midnattstango» mens Kirsti Sparboe fikk «Ingen tror på eventyr», «Dager med deg» og «Under lindetrærne på Karl Johan». Jan Høiland fikk «Det vil komme av seg selv». Til Melodi Grand Prix skrev han flere bidrag på 1960-tallet. Han oversatte til og med Storbritannias vinnerbidrag i Eurovision Song Contest 1967 til norsk: «Dukkemann» for Bente Aaseth. Og, endelig i 1968 ble det «Vi gratulerer» for Jens Book-Jenssen da Harald giftet seg og «Vuggesang til prinsesse Märtha Louise» i 1972. CD4. CD4 (cluster of differentiation 4) er et glykoprotein uttrykt på overflaten av T-hjelpe celler, regulatoriske T-celler, monocytter, makrofager og dendrittiske celler. Den ble oppdaget på slutten av 1970-tallet og var opprinnelig kjent som leu-3 og T4 (etter OKT4 monoklonalt antistoff som reagerte med det) før det ble kalt CD4 i 1984. Hos mennesker er CD4 proteinet kodet av CD4-genet. Kortbane-EM i svømming 2007. Europamesterskapet i svømming på kortbane 2007 ble holdt i Debrecen i Ungarn fra torsdag 13. desember til søndag 16. desember 2008. Charlotte Casiraghi. Charlotte Marie Pomeline Casiraghi (født 3. august 1986 på Centre Hospitalier Princesse Grace i Monte Carlo, Monaco) er det andre barnet til prinsesse Caroline av Hannover og Stefano Casiraghi som var en italiensk industrimann. Hun er den fjerde personen i arverekken til fyrstedømmet av Monaco. Hennes morfar var Rainier III av Monaco og mormor var Grace Kelly. Hun er oppkalt etter sin mors oldemor, prinsesse Charlotte som var hertuginne av Valentinois. I en alder av 16 år ble Casiraghi satt opp som nummer ti på listen over verdens mest ettertraktede unge kvinner. Casiraghi blir ofte fotografert på moteshow, kunstutstillinger og på konkurranser innen hestesport. Prestøya (Sør-Varanger). Prestøya er ei øy i den innerste delen av Bøkfjorden i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Øya ligger mellom Kirkenes og Jakobsnes, men fjæra mellom Prestøya og Kirkenes er fylt igjen slik at øya utgjør en del av tettstedet Kirkenes. I mange år har det også vært foreslått å bygge ei bru fra Prestøya til Jakobsnes. Utenom boligfelt huser Prestøya Kirkenes sykehus. Keikyä. Keikyä er en tidligere kommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1973, og arealet var 66 km². Keikyä var en finskspråklig kommune. I 1981 ble kommunene Keikyä og Kiikka slått sammen med Äetsä kommune. Den 1. januar 2009 ble Äetsä kommune sammen med kommunene Mouhijärvi og Vammala slått sammen til den nye bykommunen Sastamala. Sekkelsten. Sekkelsten er et sted i Askim i Østfold. På Sekkelsten finnes hovedlageret til G-Sport i Norge, Gresvig. Der finnes også Askim Næringspark, Glava Flex og Askim Kro. Veistrekningen Momarken - Sekkelsten (E18) på 6,5 kilometer har blitt firefelts motorvei. Det var Veidekke Entreprenør AS som fikk i oppgave av Statens vegvesen, Region Øst å gjennomføre prosjektet. Mickey Mantle. Mickey Charles Mantle (født 20. oktober 1931 i Spavinaw i Mayes County i Oklahoma, død 13. august 1995 i Dallas i Texas) var en amerikansk baseballspiller som debuterte i 1951 for New York Yankees. Han ble tatt inn i The National Baseball Hall of Fame i 1974. Han pensjonerte seg som baseballspiller i 1968 etter 17 år som aktiv spiller. Han spilte for New York Yankees gjennom hele sin karriere og vant tre American League MVP-titler. Han står for rekordene for flest World Series home runs. Den 16. januar 1961 ble Mantle den høyest betalte baseballspilleren i New York Yankees ved å signere en kontrakt som var verdt. Mesterligaen 1999/2000. UEFA Champions League 1999/2000 var den 45. sesongen av Champions League. Norge hadde for første gang med to lag i gruppespillet, og. Molde endte sist i sin gruppe, mens Rosenborg vant sin. Rosenborg endte til slutt som nummer fire i mellomspillgruppene. Turneringen ble vunnet av Real Madrid som tok sin åttende tittel, etter å ha slått Valencia CF i finalen. Finalen ble spilt i Paris, Frankrike på Stade de France, og endte 3-0. Det var første gang i turneingens historie at to lag fra samme lag spilte i finalen. Endringer i turneringen. Før den førtifemte Mesterligaen i fotball for menn, ble det lagt inn ytterligere en kvalifiseringsrunde, for at man skulle få til to gruppespillsstadier i turneringen Det første gruppespiller skulle ha 32 lag i 8 grupper, mens den andre skulle ha 16 lag i fire grupper. De to vinnerne fra det første gruppespillet gikk videre til det andre, mens den tredje gikk til UEFA-cupen og nummer fire ble slått ut. De to vinnerne i gruppespill nummer to gikk videre til kvartfinalen, mens de to andre ble slått ut av turneingen. Nordic Music Awards. Nordic Music Awards (forkortet NMA) var en nordisk musikkprisutdeling som ble avholdt i 2004 og 2005. Til tross for navnet har det kun blitt delt ut én pris til et band med røtter utenfor Skandinavia, da det finske bandet The Rasmus mottok prisen for "Største Nordiske Eksportsuksees" i 2004. Det var dessuten kun danske, svenske og norske musikere som deltok i showet, i tillegg til noen få utenlandske musikere. Tanken bak NMA var et når tre land gikk sammen om ett stort prisutdelingsshow ville det bli lettere å tiltrekke seg store utenlandske musikere, enn det ville være til de enkelte landes egne nasjonale utdelinger. NMA startet i 2004, og det var meningen at showet skulle gå på skift mellom de skandinaviske landene. Det første showet ble avholdt i Oslo Spektrum, det neste og siste i Forum København i 2005. Plane var så at showet skulle avvikles i Stockholm i 2006, men dette ble ikke gjennomført. Nominasjonene i NMA var basert på salgstall, og de fleste prisvinnerne stemt fram gjennom sms-avstemninger forut for for showet. "Største Nordiske Eksportsuksess", som ble utdelt i 2004, var riktignok avgjort kun på bakgrunn av salgstall og æresprisene ble bestemt av en jury. Showet ble vist på TV 2 i Danmark og TV 2 i Norge samt på TV 4 og Kanal 5 i Sverige. Nordic Music Awards 2005. NMA 2005 ble avholdt lørdag 29. oktober 2005 i Forum København, Danmark (de danske, svenske og norske prisene ble riktignok delt ut allerede torsdag 27. oktober 2005). I ukene fram mot showet ble det sendt 8 programmer kalt ’Nordic Music Awards 05 – Countdown’, hvor Lene Nystrøm intervjuet musikere som var nominert i det kommende Nordic Music Awards 2005. Lene Nystrøm skulle også ha vært den danske verten under selve showet, men hun måtte melde avbud og ble erstattet av Andrea Elisabeth Rudolph. De svenske og norske vertene var henholdsvis Martin Björk og Guri Solberg. Nominerte og prisvinnere. a> vant prisen for beste nordiske artist i 2005 Opptredener. a>, som vant den internasjonale æresprisen i 2004, opptrådte under NMA i 2005 Nordic Music Awards 2004. NMA 2004 ble avholdt lørdag den 23. oktober 2004 i Oslo Spektrum (de danske, svenske og norske prisene ble utdelt allerede torsdag 21. oktober 2004). I ukene fram mot showet ble det sendt 7 programmer kalt ’Nordic Music Awards – Countdown’, hvor Timm Vladimir intervjuet musikere som var nominerte i det kommende Nordic Music Awards 2004. Timm Vladimir var også den danske verten under selve showet, mens de svenske og norske vertene var henholdsvis Anna Ulrika Eriksson og Guri Solberg. Opptredener. a> var en av artistene som opptrådte under NMA 2004 Längelmäki. Längelmäki er en tidligere kommune i det finske landskapet Mellersta Finland. Kommunen hadde innbyggere i 2004. Längelmäki var en finskspråklig kommune. Längelmäki ligger på grensen mellom landskapene Mellersta Finland og Birkaland. I 2007 ble Längelmäki kommune oppløst og delt mellom bykommunene Jämsä og Orivesi som ligger i henholdsvis Mellersta Finland og Birkaland. Den folkerikeste delen av Längelmäki inklusive kommunesenteret ble liggende i Jämsä. I dag ligger således sentrum av den tidligere Längelmäki kommune i Mellersta Finland. Før 2007 hørte Längelmäki til Birkaland. Kuorevesi. Kuorevesi er en tidligere kommune i det finske landskapet Mellersta Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1997. Kuorevesi var en finskspråklig kommune. Kuorevesi ligger på grensen mellom landskapene Mellersta Finland og Birkaland. I 2001 ble Kuorevesi kommune slått sammen med Jämsä by som ligger i Mellersta Finland. I dag ligger således den tidligere Kuorevesi kommune i Mellersta Finland. Før 2001 hørte Kuorevesi til Birkaland. Kangaslampi. Kangaslampi er en tidligere kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 2002. Kangaslampi var en finskspråklig kommune. Kangaslampi ligger på grensen mellom landskapene Norra og Södra Savolax. I 2005 ble Kangaslampi kommune slått sammen med Varkaus by som ligger i Norra Savolax. I dag ligger således den tidligere Kangaslampi kommune i Norra Savolax. Før 2005 hørte Kangaslampi til Södra Savolax. Ida Njåtun. Ida Njåtun (født 6. februar 1991) er en norsk skøyteløper. Hun representerer Asker Skøyteklubb og vant 4 gullmedaljer under NM på skøyter enkeltdistanser 2012 i Stavanger, 4.-6. november 2011, og ble også vinner av Allround-NM på skøyter 2011 på Frogner Stadion, 18.-19. desember 2010. Internasjonalt er hennes likeste prestasjoner en 2. plass på 1 500 meter i verdenscupstevne i Berlin, 19. november 2010, en pallplassering som ikke har vært gjort siden 2006 da Maren Haugli ble nummer 3. Njåtun har også en 6. plass og 1,58,52 på 1 500 meter i verdensmesterskap (Inzell, 11. mars 2011), samt en 8. plass i EM på høyfjellsbanen Arena Ritten, 8.-9. januar 2011. Om somrene sykler hun og fikk 2. plass i Tour de Senja 2011, der familien har hytte. Faren, Ståle Njåtun vant i 1982 ett junior-gull i skøyter (sprint) og tanten Siw Njåtun hadde flere medaljer. Ivar Skjånes. Ivar Skjånes (født 5. mars 1888 i Kolvereid, død 5. juni 1975 i Trondheim) var en norsk lektor og politiker (Ap). Han ble født i Kolvereid, og vokste opp i Rørvik i Nord-Trøndelag. Han dro hjemmefra som 14-åring, og arbeidet i butikk i Kolvereid og Kvæfjord i noen år, før han tok examen artium i Kristiania på ett år. Etter eksamen ved Levanger lærerskole underviste han ved middelskolen i Hammerfest, hvor han også var med på å starte avisen "Vestfinmarkens Socialdemokrat" i 1913. Han var vikarierende overlærer ved Trondhjem kommunale middelskole 1914–1915, og studerte deretter til cand.mag. i hovedstaden. Tilbake i Trondhjem fra 1918 var han lærer, og senere lektor, ved middelskolen samt bestyrer ved Trondhjems toårige gymnas i årene 1924–1936. Skjånes engasjerte seg også i arbeid med dans, sang og skuespill blant barn og unge. Skjønt hans politiske debut var i Hammerfest, ble det i Trondhjem at han skulle sette spor. Han ble med i Trondhjems Socialistlag, og var i 1924 med på å starte "Arbeider-Avisa", hvor han var styreformann i 38 år. Skjånes var også medlem Trondhjem bystyre 1920–1952, herav formannskapet 1926–1952. Skjånes ble ordfører i Trondheim i 1935. Under andre verdenskrig satt han i Sentralkomiteen, som ble opprettet 16. april 1940 og fikk i oppgave å organisere arbeids- og næringslivet og forhandle med tyskerne der okkupasjonen gjorde det nødvendig. Den 31. oktober 1940 ble Skjånes avsatt som ordfører av de nye myndighetene. Sentralkomiteen ble etter krigen bebreidet for at Skjånes og fylkesmann Johan Cappelen underskrev et opprop den 24. april som oppfordret norske arbeidere om å melde seg til arbeid på flyplassene Værnes og Lade. Selv ble han arrestert og fengslet av okkupasjonsstyret to ganger. Da krigen sluttet i 1945, ble Skjånes gjeninnsatt. Han gikk av i 1952. I 1948 ble han utnevnt til fylkesmann i fylkesmann i Sør-Trøndelag, og ble sittende i embedet frem til 1958. Foruten sine politiske forpliktelser påtok han seg også en mengde andre verv, deriblant medlem av Trondheim ligningsråd, formann i Pedagogisk Samfund for Trondheim og omegn, Trondheim krets av Filologenes og realistenes landsforening, Tiltaksrådet for Trondheim og omland, byggenemnden for Sentralsykehuset i Trondheim, fylkesskattestyret samt styremedlem i A/S Trondhjems Mekaniske Værksted, A/S Havfiske, A/S Norsk Ståltrådtrekkeri, FN-sambandet i Trøndelag, Trøndelag distrikt av Norges Røde Kors, Norges Byforbund og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Museet. Han var kommandør av St. Olavs Orden, og ble tildelt den svenske Nordstjerneordenen. Ivar Skjånes' veg på Tiller i Trondheim er oppkalt etter ham. Skjånes ble biografert i 2002 i boken "Røde dager og blå timer: Ivar Skjånes 1888-1975: et liv og en epoke" av hans datter, Bodil Skjånes Dugstad. Guernseys historie. Guernseys våpenskjold på en jernport i St. Peter Port. Kart over Guernsey og øyene rundt. Guernseys historie er historien om øya Guernsey i den engelske kanal og de andre Kanaløyene som er de siste restene av Hertugdømmet Normandie fra middelalderen. Navnet Guernsey kommer av "green(s)ey", eller "den grønne øy". Sammen med Jersey utgjør Guernsey øygruppen Kanaløyene, beliggende i St. Malo-bukten utenfor Bretagne. Guernsey er en øygruppe i seg selv og består av øyene Guernsey, Alderney, Sark, Herm, Jethou, Brecqhou og Lihou, foruten et antall mindre, ubebodde øyer. Øyene Alderney og Sark er selvstyrte besittelser med egne myndigheter. Da Normandie ble erobret av Frankrike i 1204 valgte Guernsey å forbli lojale til England, en beslutning som har preget øyas historie siden. Øya har vært utsatt for de tallrike stridene mellom Frankrike og England. Under den andre verdenskrig var øya okkupert av Tyskland. Neolittisk tid. Inntil 6 500 f.Kr. var kanaløyene en del av fastlandet inntil istiden ebbet ut. Rundt 6000 f.Kr. omformet havhevingen omformet Guernsey først til enden av en halvøy som stakk ut i den engelske kanal og slapp deretter løs fra kontinentale Europa og ble en øy. Kart som viser Guernseys lokalisering i den engelske kanal. På denne tiden bosatte neolittiske bønder seg langs kysten og på øyene. Arkeologiske undersøkelser har vist spor av bosetning tilbake til 5 000 f.Kr. da steinalderbosetninger, antagelig fra Spania, flyttet hit. Det er spor fra neolittisk virksomhet i forsvarsverker av jord, stående steiner ("menhir") og dysser (gravkammer). Guernsey har tre skulpturerte stående steiner av stor arkeologisk interesse; en dysse kjent som "L'Autel du Dehus" inneholder også en guddom ("dolmen deity") kalt for "Le Gardien du Tombeau". Den største dyssen er "La Varde Dolmen" som måler 11 meter lang og fire meter bred. Den har dekkstein som er fire meter lang og en meter tykk. Andre dysser finnes ved Hougue de Dehus, Le Creux es Feies («alvegrotten») og Le Trepid i nærheten av Le Catiorocsom Victor Hugo hevdet var hjemsøkt av skrikene av kvinner. Rundt 800 f.Kr. synes det som om det har kommet en ny innvandring av keltisktalende fra fastlandet. Utgravninger ved Jerbourg har avdekket jordverker fra jernalderen og lange spydhoder og perlehalsbånd har blitt funnet i gravene. På stedet hvor festningen i Vale står hadde tidligere en festning som ble bygget en gang rundt 550 f.Kr. Dammer hvor jernalderens mennesker utvant salt ved fordamping er også funnet på øya Herm. Romere. Romerne kom til Guernsey og tok øya i besittelse. Flere utgravninger i havnen St Peter Port har bekreftet at romerne benyttet øya som en handelsstasjon i tiden fra 56 f.Kr. og ble på øya i antagelig 250 år. En viktig handelsvare var italiensk vin til Britannia og blant annet slaver den andre vegen. Et romersk skipsvrak fra rundt 200-tallet e.Kr. ble oppdaget i munningen av havnen St Peter Port i 1982. Det er i dag utstilt i festningen Castle Cornet. Forut denne oppdagelsen hadde dykkere funnet flere fullstendige amfora ikke langt unna. I hjertet av St. Peter Port ligger "La Plaiderie". I årene 1983–1985 viste utgravninger her to store steinbygninger, antagelig lagerhus, som hadde erstattet tidligere bygninger i tre. I nærheten av den ene bygningen ble det funnet kremasjonsgrav i keramikkurne og det ble funnet mange gallo-romerske levninger av mange typer. Romernes navn på kanaløyene synes å ha vært Lenurøyene, inkludert Sarnia eller Lisia (Guernsey) og Angia (Jersey). Det ble tidligere antatt at øyas opprinnelige navn var Sarnia, men nyere forskning indikerer at det kan ha vært det latinske navnet for Sark; skjønt Sarnia har forblitt øyas tradisjonelle betegnelse. Etter romerne. Etter at Romerriket kollapset på 400-tallet synes det som kanaløyene falt tilbake til mindre aktivitet, skjønt mottok bosettere fra Britannia, britonenes utvandring fra sørlige England og til Armorica, eller Bretagne som området etterhvert ble kjent som. Kristendommen ble introdusert på Guernsey en gang etter 400, men det var ikke før rundt 525 at den hellige Samson av Dol kom for å etablere en mer håndfast etablering av kirken at befolkningen som helhet ble omvendt. Sampson kom opprinnelig fra kongedømmet Gwent i Wales. En kirke og et prestegjeld nordvest på øya er oppkalt etter ham, St Sampson. Middelalderen. I år 867 ble kanaløyene underlagt herskerne i Bretagne. Nordboere, hovedsakelig fra Danmark, men også noen fra Norge, vikinger, drev sørover og plyndret på begge sider av den engelske kanal på slutten av 800-tallet. De gjorde seg bemerket i områdene i Seine og Loire, og kanaløyene tjente som hendige baser. Om endelsen "ey" (øy) i navnet Guernsey stammer fra nordboerne er ikke en usannsynlighet, men det er få arkeologiske spor fra nordboernes aktiviteter, skjønt et langhus er avdekket i Cobo. Normannere. Da hertugdømmet Bretagne ble underlagt hertugdømmet Normandie kom også kanaløyene inn under Normandie. I 933 la hertug Vilhelm I av Normandie øyene formelt under hertugdømmet. Ved 1028 ble Guernsey delt i to store len holdt av to normanniske herrer. I 1050 ble Guernsey underlagt bispedømme Coutances i dagens nordvestlige Frankrike. Normannernes invasjon av England og påfølgende erobring i 1066 av hertug Vilhelm Bastarden av Normandie førte Guernsey enda tettere til England ved at anglo-normannisk lov og språk ble gjeldende i et felles rike som dekket begge sider av den engelske kanalen. På denne tiden etablerte Benediktinerordenen et kloster i Vale og senere på øya Lihou. De kom dog ikke frivillig, men ble forviste av hertug Rikard I av Normandie fra Mount Saint Michael for lastefull oppførsel. Konsentrasjonen av kirker økte i løpet av 1100-tallet som ble etablert på 10 kirkegjeld på øya. Under England. Et vendepunkt kom da den franske kongen Filip II August erobret hertugdømmet Normandie i 1204 fra den engelske kongen Johan av England som ikke klarte å holde på de besittelser han hadde arvet. Guernsey var under kontroll av Pierre de Preaux som herre over kanaløyene, og mens han overga sin besittelser i Normandie greide han å holde kanaløyene utenfor vilkårene for underkastelse. Dette var antagelig et bevisst forsøk på å behage seg overfor kong Johan da de Preaux også hadde store gods i England slik han også hadde i Frankrike. Som gjenytelse for at kanaløyene forble lojale overfor den engelske krone ytet kong Johan øyene flere rettigheter og privilegier i 1215 for deres lojalitet, noe som ga øyene bortimot selvstyre. På begynnelsen av 1200-tallet etablerte Guernsey seg som en handelsstasjon i vinhandelen mellom England og Gascogne, Englands siste besittelse i Frankrike. Castle Cornet ved Saint Peter Port. En grunn for den engelske kongens interesse for Guernsey var øyas strategiske verdi for en framtidig invasjon av Normandie. Formelt fortsatte den engelske kongen å herske over Guernsey i egenskap som hertug av Normandie. I 1254 ga Henrik III av England kanaløyene til sin sønn, den framtidige Edvard I av England, på betingelse av at øyene aldri skulle bli atskilt fra den engelske krone. Ved Paris-traktaten av 1259 oppga den engelske kongen tittelen som hertug av Normandie, men hans besittelse av kanaløyene ble bekreftet, en posisjon som fortsatt står den dag i dag. Som en del av øyas strategiske betydning ble festningen Castle Cornet på berget ved munningen av havnen til Saint Peter Port ble bygget i årene 1206 og 1256. Andre mindre festningsverker som hadde vært benyttet som tilfluktssted for pirater og lokale konflikter ble også forsterket. Den politiske atskillelsen fra Frankrike førte til en rekke angrep fra fastlandet, og i 1294 angrep franskmennene Saint Peter Port og drepte minst en fjerdedel av befolkningen. Særlig under hundreårskrigen var Guernsey utsatt for gjentatte angrep. Guernsey falt i franske hender på nytt i 1338 og Castle Cornet ble erobret ved minst to anledninger. I løpet av århundrene skiftet engelsk og fransk kontroll over Guernsey fram og tilbake minst seks ganger. I 1372 ble Guernsey angrepet av spanske leiesoldater fra Aragón under ledelse av Owain Lawgoch fra Wales (i Frankrike husket som "Yvon de Galles") som var betalt av den franske kongen. I 1360 oppga Frankrike krav på kanaløyene som gjenytelse for britisk anerkjennelse av bispedømmet Coutances, men fransk angrep på øyene fortsatte. Lokal forsvar, senere kjent som «Militia» ble satt etablert, men Guernsey fortsatte å være utsatt for angrep fra lovløse som herjet landsbygda og drepte lokalbefolkningen fram til midten av 1400-tallet. Guernsey ga støtte til Jersey mot franske angrep, og ble gitt fordelaktige handelsrettigheter av den engelske krone, inkludert ull som ga et løft til tekstilindustrien. I 1481 erklærte pave Sixtus IV kanaløyene for å være nøytrale for å oppmuntre handelen i krigstid. Tidlig på 1300-tallet ble det sentrale markedet flyttet til St Peter Port fra Castel. Den lokale økonomien hvilte på vinhandel og fiskeri, og da handelen med Normandie hadde gått tapt økte handelen med Gascogne. Guernsey ble også benyttet for skipsbygging, blant annet for Henrik V av England, som sjøsatte et skip i 1415. På 1460-tallet kom fiske ved Newfoundland i gang. Franskmannen Jacques Cartier fra Bretagne hadde Guillaume de Guernese fra Guernsey med seg da han oppdaget De store banker ("Grand Banks") utenfor Newfoundland. Havnebyen St Peter Port fortsatte å blomstre til tross for konfliktene med franskmennene. Guernsey under Tudorene. På grunn av dronning Maria den blodige ble en kvinne og hennes døtre brent på Guernsey i de skiftende religiøse stridene på 1500-tallet De religiøse konfliktene på 1500-tallet under de engelske Tudorkongene påvirket også Guernsey. Henrik VIII av England beordret kirkene på øya til å oppgi hvor mye de årlige inntektene var. En undersøkelse, "Valor Ecclesiasticus", ble gjort, men denne underslo flere av kirkene. I 1546 startet byggingen av festningsverker på Alderney da Henrik VIII ønsket at Guernsey skulle fungere som en marinebase. Året etter viste kanaløyene sin støtte for den engelske kongen ved først å oppgi og deretter å forfølge den katolske tro. I 1553 ble Henrik VIIIs datter Maria dronning av England og hun innførte katolsk herredømme igjen. På Guernsey ble protestantiske Catherine Cauchés og hennes døtre anklaget for kjetteri og brent på bålet i St Peter Port i 1556 som heks. Mens ofrene brant fødte en av døtrene et barn. Barnet ble reddet ut av flammene av en kanonér fra Castle Cornet, men barnet ble kastet tilbake i flammene av lensmannen, bailiffen. I 1558 døde Maria og Elisabeth I av England ble dronning. Da ble protestantisme igjen tillatt. I 1560 bekreftet et charter fra dronning Elisabeth Guernseys rett til fri handel med England. I 1563 ga dronning ordre om at en skole, Elizabeth College, skulle bygges i St Peter Port. Det var den fjerde skolen som ble grunnlagt på øya. Noe av hensikten var at folk på Guernsey snakket normannisk, og var kulturelt knyttet til Frankrike, men de mer ambisiøse på øya innså viktigheten av å snakke engelsk og framstå som engelske. I 1585 ble det første trykte sjøatlas med diagrammer og annen informasjon om kanaløyene produsert av Abraham Waghenauer. Dronning Elisabeth ga sjømenn på Guernsey i 1598 retten til å opptre som lovlige pirater, privateer, for å angripe franske skip. Det ble etterhvert en betydelig inntekt for øya. Borgerkrig og piratvirksomhet. Under den engelske borgerkrigen (1641–1651) valgte Guernsey å ta parlamentets side. Guernseys beslutning var hovedsakelig knyttet til den store andelen av kalvinister og flere reformkirker. Det var også skuffelse over at Jakob I av England ikke hadde gjort nok for å frigi sjømenn fra Guernsey som var tatt til fange av barbareskpirater. Lojaliteten var dog splittet, og det var en del mindre rojalistiske opprør sørvest på øya, og Castle Cornet ble okkupert av guvernøren, sir Peter Osbourne og hans rojalistiske soldater. Festningen ble konstant beskutt fra St. Peter Port inntil den overga seg 1651 som det siste rojalistiske festningen under borgerkrigen. I 1660 ble Karl II av England innsatt som konge, og rettighetene og privilegiene til Guernsey ble gjeninnført. Året etter ble en av Oliver Cromwells stedfortreder, sir John Lambert, fengslet i Castle Cornet på ordre av kongen. I 1672 eksploderte festningstårnet på Castle Cornet, og i eksplosjonen ble guvernørens hustru drept. En ny periode med lovlig piratvirksomhet kom i 1689 da kong Vilhelm III av England avbrøt Guernseys nøytralitet og forbød handel med Frankrike. I løpet av krigene med Frankrike og Spania på 1600- og 1700-tallet minsket smuglingstrafikken, men flere skipseiere og sjøkapteiner søkte om kaperbrev ("Letter of Marque") for å kunne ta skip som priser og herje fastlandet som "privateer". I 1769 ble en kaptein Major fra tollkrysseren "Lord North" arrestert på Guernsey og satt i fengsel for «ulovlig aktivitet». Det er mulig de lokale på øya fant kapteinen litt for nidkjær i sin forfølgelse av smuglere. John Wesley, grunnleggeren av Metodistkirken, besøkte Guernsey i 1787, og deretter blomstret metodismen på øya. Vekst på 1800-tallet. Victoria Tower ble reist som minne om dronning Vikctorias besøk i 1846. Sir John Doyle utviklet nye veger og festningstårn som forsvar mot franskmennene. Han ble utnevnt til løytnant-guvernør av Guernsey i 1803 og ble gjort til baronett i 1805. I 1804 ble Chateau de Rocquaine ombygd til Fort Grey. I løpet av sitt første år som guvernør erklærte Doyle unntakstilstand på øya som varte fram til Napoléon Bonaparte ble endelig beseiret i 1815. I løpet av 1800-tallet kom det sterk økonomisk framgang for Guernsey på grunn av suksess i den globale sjøfartshandelen, og en økning øyas steinindustri, særlig eksport av granitt. William Le Lacheur fra Guernsey etablerte kaffehandel fra Costa Rica til Europa. Skipsbygging fortsatte å være en betydelig industri og det ble etablerte flere skipsverft langs østkysten av øya. De skipene som ble bygd strakte seg fra små fiskebåter til fullriggere for tehandelen med Kina og kaffehandelen med Sør- og Mellom-Amerika. Et besøk ved Les Vardes i 1811 fikk Frederick Corbin Lukis, sønn av en framgangsrik vinhandler i St. Peter Port, interessert i arkeologi. En fetter, Joshua Gosselin, hadde tatt Lukis med på å se på en forhistorisk ganggrav ved L’Ancresse Common som var full av bein, redskaper, våpen og keramikk. Denne oppdagelsen fikk Lukis til å etablerte det som ble det første museum på Guernsey. 1834 ble den første turistboken om Guernsey utgitt, og 1846 besøkte dronning Victoria av Storbritannia og ektemannen Albert øya for første gang. Det var også første gang noen regjerende monark besøkte øya. En liten granittstein ble lagt ned på det sted hvor dronningen først hadde gått i land i St Peter Port. Det påfølgende året ble den skotske arkitekten William Colling bedt om tegne et tårn som minne om dronningens besøk. Victoria Tower ble bygget ferdig i løpet av året etter og innviet av øyas guvernør. Etter dette begynte turismen å ta av. Victor Hugo kom i 1855 og Pierre-Auguste Renoir i 1883. "SS Stella" var en passasjerferge på 1 060 tonn som gikk på et skipbrudd den 30. mai 1899 utenfor Casquets etter å ha krysset fra Southampton, England, til Guernsey. Skipet gikk ned i løpet av åtte minutter med tap av 86 passasjer og 19 av mannskapet. Tidligere hadde det også vært flere dramatiske skipsforlis ved øya. I 1807 gikk HMS Boreas ned med tap av 127 liv, men det største tapet var HMS Victory utenfor granittrevene ved Casquets i 1744. Det ble ikke funnet noen overlevende av mer enn 1 100 offiserer og mannskapet. Den første verdenskrig. Under den første verdenskrig tjenestegjorde rundt 3 000 av Guernseys menn i British Expeditionary Force (den britiske hærens styrker som ble sendt til Frankrike og Belgia). Av disse var rundt 1 000 i regimentet Royal Guernsey Light Infantry som ble dannet fra Royal Guernsey Militia i 1916. De tok del i kampene ved Somme i 1916 og soldatene fra Guernsey fikk store tap og ble til sist oppløst tidlig i 1918. Flere ble utmerket med medaljer. Antallet soldater fra Guernseys var høyt i forhold til folketallet. I 1821 var det 9 327 menn og 11 102 kvinner, totalt sett 20 339. I 1911 var antallet 20 661 menn og 21 197 kvinner, totalt sett 41 858. Etter den første verdenskrig var antallet sunket, i 1921 var antallet menn 18 246 og 20 069 kvinner, totalt sett 38 315. Mange antall kvinner på Guernsey hadde arbeidet i fabrikkene siden siste halvpart av 1800-tallet, men de aller fleste var hjemmeværende, og de yrkesaktive sluttet straks de ble gift. De store tapene under krigen endret dette kjønnsrollemønsteret. Brått ble kvinner oppmuntret til ta arbeid som tradisjonelt var forbeholdt menn, noe som også frigjorde mennene for aktiv krigføring. En artikkel i lokalavisen "Guernsey Weekly Press" for den 3. mars 1917 kalt «Can Women Dig?» ("«Kan kvinner grave?»"). En søknad på mannlige arbeidere hadde gitt intet resultat, men da søknaden ble endret til "kvinnelige" arbeidere kom det 37 svar. Artikkelen forteller videre at «To har blitt ansatt, og gjør generelt arbeid på gården og i drivhuset for vinranker. Imidlertid, de to kvinnene, frøknene Laura Le Page og Elsie Sebire, har blitt betalt langt mindre enn menn, og mennene har faktisk fått en økning i lønnen da kvinnene ble ansatt...» Den andre verdenskrig. Tyske soldater i King Street, Saint Helier, ved Charing Cross (i dag et Røde Kors-monument, La Croix de la Reine) under okkupasjonen av Jersey. Den 15. juni 1940 besluttet den britiske regjeringen at kanaløyene ikke var av strategisk betydning og ville ikke bli forsvart. Beslutningen ble holdt hemmelig for fienden Tyskland. Mange av øyboerne rakk å bli evakuert før invasjonen og på Guernsey ble alle skolebarn evakuert. Da tyskerne ikke visste at kanaløyene var blitt demilitarisert gikk de forsiktig til verks. Den 28. juni 1940 ble havnene i Guernsey og Jersey bombet fra luften. 44 øyboere ble drept i angrepene. Mens den tyske hæren forberedte å landsette en angrepsstyrke for å erobre øyene, nødlandet et tysk rekognoseringfly på Guernsey den 30. juni og øya overga seg offisielt til denne piloten. Deretter brakte tyskerne over infanteri og etablerte kommunikasjoner og luftforsvar. De etablerte også luftlinje til Frankrike og samlet inn britiske tjenestemenn. For Tyskland tjente kanaløyene kun en propagandahensikt ved at de hadde blitt erobret uten at «et eneste skudd var blitt avfyrt». Tyskerne bygde fire konsentrasjonsleirer på Alderney, de eneste tyske konsentrasjonsleirer på britisk jord. Leirene var operative fra januar 1942 og hadde totalt rundt 6 000 konstrasjonsfanger. Fangene ble benyttet som slavearbeidere til å bygge forsvarsanlegg. Fangene kom særlig fra Øst-Europa; russere, polakker, jøder og andre. Det var ingen motstandsbevegelse på kanaløyene, noe som var vanskelig da det var én tysk soldat for hver øyboer og få muligheter til å skjule seg. I tillegg hadde det meste av befolkningen i militær alder allerede blitt innrullert i den britiske hæren. Hva som gjensto var passiv motstand, inkludert mindre sabotasje, skjule og hjelpe rømte slavearbeidere, og utgi undergrunnsaviser med nyheter fra BBC radio. Man fulgte også Winston Churchills kampanje med V-tegnet hvor bokstaven V (for Victory = seier) ble malt over tyske skilt. Kanaløyenes politikk var passivt samarbeid. De kvinner som innledet forhold til tyskerne ble nedlatende kalt for «Jerry-bag». Under okkupasjonen ble flere fra Guernsey, rundt 2 200 fra kanaløyene i alt, deportert til konsentrasjonsleirer sørvest i Tyskland, særlig til Biberach og internert i Lindele-leiren. Blant de som ble deportert var Ambrose Sherwill, født på Guernsey, president for statskontrolleringskomiteen og var faktisk overhode for den sivile befolkningen. Han ble senere bailiff av Guernsey. Som en del av Atlanterhavsvollen bygget tyskerne omfattende festningsverker langs kysten på kanaløyene, og var den delen av Atlanterhavsvollen som ble best befestet, særlig Alderney, som lå nærmest Frankrike. Et stort antall av disse er fortsatt synlige og kan besøkes av publikum. I løpet av juni 1944 da de allierte styrkene gikk i gang med Operasjon Overlord, «D-Dag», og frigjøringen av Frankrike begynte, besluttet de å omgå kanaløyene. Konsekvensene for kanaløyene var at de tyske forskyningslinjene ble brutt, og snart brøt det ut sult for både okkupasjonsstyrkene og befolkningen på Guernsey. Churchills reaksjon over tilstanden var «la dem råtne», selv det også betydde at de britiske øyboerne ville forgå sammen med tyskerne. Etter måneder med forhandlinger fikk Røde Kors tillatelse til å sende et skip med nødhjelp i desember 1944. Det kom ytterligere fem turer før kanaløyene ble frigjort i mai 1945. Den 9. mai 1945 kom krigsskipet HMS Bulldog til St Peter Port og de tyske styrkene overga seg betingelsesløst. De britiske styrkene gikk i land og ble møtt av glade, men utsultede øyboere. Guernsey i dag. Etter krigen var det et stort behov for gjenoppbygging, og i 1951 ble et avsetningsråd satt opp for å få industrien i gang igjen. Barn og familier kom tilbake fra deres evakuering i Storbritannia, men de fleste hadde i stor grad mistet deres lokale kultur og språk. Hortikultur eller hagebruk var viktig for øyas økonomi fram til slutten på 1960-tallet da konkurransen fra utlandet ble stor. Konsumvareindustri ble introdusert da Tektronix kjøpte seg inn, men det som grunnlaget for dagens økonomi var etableringen av investeringsfond i 1959. Den tradisjonelle levemåten har i stor grad forsvunnet på dagens moderne Guernsey hvor den almene velstanden er åpenbar. Den normanniske dialekten, som blant annet ble benyttet litterært i "Roman de Brut" av forfatteren Robert Wace fra Jersey på 1000-tallet, forble Guernseys hovedspråk fram til begynnelsen av 1900-tallet. Av den grunn har mange personnavn og stedsnavn fransk opprinnelse. Handelen introduserte engelsk på øyene, og de mange som tjenestegjorde i den engelske hæren under den første verdenskrig ble vant til engelsk. I 1940 ble de mange som ble evakuert fra Guernsey innkvartert i England og lærte engelsk. Britisk turisme fra midten av 1800-tallet og introduksjon av engelsk radio og TV på 1900-tallet førte også til engelsk dominans og reduksjon av bruken av normannisk, selv i dagligtale. Øyboerne har krav på britisk pass, merket som kanaløyene, som gir dem mulighet til å bo og bevege seg fritt innenfor Den europeiske union (EU). Kanaløyene er i dag britisk kronbesittelse, men er ikke en del av Storbritannia. Guernsey anerkjenner deres hersker kun ved monarkens tittel som hertug av Normandie.Kanaløyene har deres egne lover, en del av disse har opprinnelse i middelalderen, og skikker. Jersey og Guernsey trykker sine egne frimerker og har sin egen valuta (basert på engelsk pund sterling). I en kombinasjon av disse betingelsene har kanaløyene blitt ett av de viktigste finanssentrene i verden. Kanaløyene er ikke medlem av EU, men er en del av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) og tiltrekker seg betydelig med investeringer og selskaper til øya. Likevel er jordbruk og turisme fortsatt en viktige del av Guernseys økonomi. Dag-Erik Kleven. Dag-Erik Kleven (født 19. juli 1984) er en norsk skøyteløper. Han gikk tidligere for Sander Idrettslag, og representerer nå Sand Idrettsforening. Kleven vant NM på skøyter, sprint i 2007 og 2008 og tok sølv i 2010. Han tok bronse på 500 meter i NM på skøyter, enkeltdistanser i både 2007 og 2010 samt bronse på 1000 meter i 2010. Hans beste internasjonale resultat er 19. plass i VM på skøyter, sprint i 2007. I verdenscup har han har en 3. plass på 100 meter (Inzell) og en 9. plass på 1000 meter som beste plassering. I tillegg har han også deltatt i VM-sprint på Hamar 2007, Hereenveen 2008 (Nederland), Obihiro 2010 (Japan). Den ortodokse kirke på Kypros. Den ortodokse kirke på Kypros (Gresk:Εκκλησία της Κύπρου Ekklēsía tês Kýprou) er en autokefal ortodoks kirke på Kypros. Det er en av de eldste autokefale kirkene, og fikk sin uavhengighet fra patriarken i Antiokia i 431. Kirken har rundt 700 000 medlemmer, og er ledet av en erkebiskop. Den nåværende erkebiskopen er Chrysostomos II som ble valgt i 2006. Bethany Hamilton. Bethany Hamilton (født 8. februar 1990 på Hawaii) er en amerikansk surfer som ble verdenskjent etter at hun overlevde et hai-angrep der hun mistet den venstre armen sin. Etter at hun klarte å overvinne de alvorlige og ødeleggende skadene hun ble påført fortsatte hun med surfing. Om morgenen den 31. oktober 2003 gikk Hamilton for å surfe sammen med noen venner. Mens hun surfet hadde hun for en kort stund den venstre armen dinglende ned i vannet da en stor tigerhai angrep henne. Haien den venstre armen hennes tvert av, like nedenfor skulderen. Vennene hennes hjalp henne tilbake til land og la en bandasje på det som var igjen av armen hennes før hun ble sendt til Wilcox Memorial Hospital. Da hun kom frem til sykehuset hadde hun mistet mellom 60 og 70% av blodet sitt. Til tross for store traumer etter hendelsen var Hamilton fast bestemt på å returnere til surfingen. Bare tre uker etter haiangrepet dro hun tilbake til sjøen og fortsatte med surfing igjen. I juli 2004 vant Hamilton en Espy Award og ble utnevnt til Comeback Athlete of the Year. Hun tok også første plassen i NSSA National Championships. Dette var et mål som hun hadde forsøkt å oppnå siden før hai-angrep. I 2008 begynte hun å konkurrere på fulltid i Association of Surfing Professionals (ASP) under World Qualifying Series (WQS). I den første konkurransen hun var med i surfet hun mot flere av verdens beste kvinnelige surfere og hun kom på en tredje plass. Etter angrepet opptrådte hun på flere talkshow, blant annet Good Morning America, The Oprah Winfrey Show, The Ellen DeGeneres Show og The Tonight Show. I 2004 ble det publisert en bok om Hamilton som ble kalt "Soul Surfer: A True Story of Faith". Boken handlet om Hamiltons kamp for å komme seg tilbake på surfebrettet etter haiangrepet. Hamiltons historie er også blitt gjenfortalt i en kortfilm-dokumentar fra 2007 som het Heart of a Soul Surfer og som ble regissert av Becky Baumgartner. I april 2011 kom også spillefilmen Soul Surfer, en film regissert av Sean McNamara basert på boken og ytterligere intervjuer. Kortbane-EM i svømming 2005. Europamesterskapet i svømming på kortbane 2005 ble holdt i Trieste i Italia fra torsdag 8. desember til søndag 11. desember 2005. Evy Berggren. Evy Margareta Berggren (født 16. juni 1934 i Skellefteå) er en tidligere svensk turner. Hun representerte Skellefteå Gymnastikförening, senere Gäfle Gymnastikförening. Hun deltok i OL i 1952 og 1956. I 1952 forsvarte Sverige VM-gullet sitt fra 1950, og vant gull i troppskonkurransen; de hadde et program der de brukte baller. Sovjetunionen på andreplass brukte ringer, på samme måte som i moderne rytmisk gymnastikk. I lagkonkurransen sammenlagt kom Sverige på 4. plass. Individuelt kom hun på 36. plass. I neste OL, i 1956, fikk Sverige sølv i troppsøvelsen, bak Ungarn. Denne gangen fikk Sverige 8. plass i lagkonkurransen sammenlagt. Individuelt kom hun på 49. plass. Også i VM-sammenheng har hun medalje i troppskonkurranse; i 1950 vant den svenske troppen VM-gull, foran Frankrike og Italia. Individuelt kom hun på fjerdeplass sammenlagt. I 1954 fikk hun VM-medalje individuelt, med bronse i hopp. Drilus flavescens. "Drilus flavescens" (Goeffroy, 1785) er en bille i familien sneglerovbiller. Larvene er predatore (rovdyr) som angriper skallbærende landlungesnegler. Den skal finnes helt sør i Sverige, men er ganske sjelden. Hunnene hos disse billene ser ut som larver hele livet, såkalte larviforme hunner. De mangler helt vinger, fasettøyne og andre voksen-karakterer. Hannene ser ut som mer normale biller, med dekkvinger, fasettøyne og lange, kamformede antenner. Utseende. "Drilus flavescens" er en omtrent 10 mm lang bille. Kjønnene svært ulike. Hannene er avlange biller, mørke, nær svarte, med rustrøde dekkvinger. Dekkvingene er nokså myke og spriker gjerne noe i den bakerste halvdelen. De har fin punktur i overflatener dekket av fine, utstående hår. Beina er korte og kraftige, med mørke lår (femur), føtter (tarsi) og legger (tibia) er lysere. Alle føtter har fem ledd. Hodet er kort, men synlig, sett ovenfra (det vil si, det dekkes ikke av brystskjoldet). Pannen er nokså flat. Fasettøyne er små og utstående. Antennene er lange, sagtakkede med 10-11 ledd, de er festet under pannen like ved fasettøynene. Brystskjoldet (pronotum) er mer eller mindre firkantet med tydelig avsatte sidekanter. Hunnene er noe tykke, larveaktige, med korte bein og korte, trådformede antenner. Det er ikke noe tydelig skille mellom bryst- og bakkroppsledd bortsett fra at de førstnevnte har bein. Vinger mangler helt. Denne typen hunner blir kalt larviforme hunner og finnes hos flere av familiene i gruppen Cantharoidea. Levevis. Larvene er predatore (rovdyr) som lever av den skallbærende landlungesnegler. De dreper sneglen med et giftig bitt, skiller ut fordøyelsesenzymer og suger så i seg den delvis oppløste sneglen. De kan bore seg gjennom sneglehuset om det trengs. Larvene forpupper seg i det tomme sneglehuset. Voksne hanner kan finnes på blomster eller i vegetasjonen. Hunnene beveger seg lite og finnes vanligvis på bakken, under steiner eller i tomme sneglehus. Hunner er sjeldne å observere som utvokste (imago), trolig fordi de er vingeløse og kanskje ikke forlater sneglehuset. Trolig bruker hunnen feromoner til å lokke til seg de aktive hannene. Hanner er vanligere å se og kan finnes på blomster. Walibi World. Walibi World er en av de største fornøyelsesparkene i Nederland. Parken ligger i Biddinghuizen (Dronten kommune) i den nederlandske provinsen Flevoland. Tidligere kalt parken "Six Flags Holland", "Walibi Flevo" og enda lenger før "Flevohof" siden. Under navnet "Flevohof" parken startet opp som en gård parken hvor urbane kunnskap kan gi til jordbruk. Når de tidlige "Flevohof" gikk konkurs ni år gikk ble parken omdøpt "Walibi Flevo". Denne parken ble kjøpt av Premier Parker i 1998 og parken forandret seg i 2000 da "Six Flags Holland". Siden '2005 dagens navn i bruk. De fleste severdigheter, blant annet berg-dal-baner og mange andre "thrill rides" er fra "Six Flags" og "Walibi Flev"o periode. I de siste årene parken forsøker å presentere seg selv mer som en familie park. "Walibi World" har sju berg-dal-baner, inkludert den største, raskeste og lengste berg-og dalbane i Benelux the "Goliath". Walibi World har også en trekirke rutsjebane og andre sykler for 5, og det totale til syv baner kommer, og over 50 attraksjoner og show. Pelléas et Mélisande. Pelléas et Mélisande er et symbolistisk skuespill som ble skrevet av den belgiske nobelprisvinneren Maurice Maeterlinck og handler om forbudt og fortapt kjærlighet. Skuespillet ble skrevet ferdig i 1892 og oppført for første gang den 17. mai 1893. Hovedpersonene i stykket heter Pelléas og Mélisande som var forelsket i hverandre. Hovedtemaet i skuespillet er den evige syklusen av skapelse og destruksjon. Cut Copy. Cut Copy er et synthpopband fra Melbourne, Australia. Debutalbumet "Bright Like Neon Love" ble utgitt i 2004, og albumet "In Ghost Colours" kom i 2008. Bandet henter inspirasjon fra musikksjangere som New Wave, Synthpop og Post-punk. Ben Crenshaw. Ben Crenshaw (født 11. januar 1952 i Austin, Texas) er en amerikansk profesjonell golfspiller. Han studerte og spilte golf på Austin High School og University of Texas før han begynte å spille golf på profesjonell basis i 1973. Han vant 19 turnerninger på PGA-touren, blant disse 2 seire i major-turneringen The Masters Tournament. Crenshaw er ansett som en av de beste putterne i golf-historien. På midten av 1980-tallet ble det funnet ut at han led av Graves sykdom, som er en sykdom i skjoldbruskkjertelen, men han fortsatte likevel å vinne golfturneringer. Crenshaw vant også flere profesjonelle turneringer utenfor PGA-touren, inkludert World Cup of Golf i 1988. Han tilbrakte 80 uker på topp-10 på verdensrankingen i golf fra 1987 til 1989. I 2002 debuterte han på Champions Tour, en tour for spillere over 50 år. Der vant han sin første turnering (Wendy's Champions Skins Game, på lag med Fuzzy Zoeller) i 2009. Crenshaw spilte i Ryder Cup fire ganger (1981, 1983, 1987 og 1993), og var kaptein én gang (1999). Han ble innvalgt i Golfens æresgalleri i 2002. Sverige under Vinter-OL 2006. Sverige under Vinter-OL 2006. Ethundreogseks sportsutøvere, sekstitre menn og førtittre kvinner fra Sverige deltok i ni sporter, alpint, curling, freestyle, ishockey, kunstløp, langrenn, hurtigløp på skøyter, snøbrett og skiskyting under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Sverige ble sjette beste nasjon med sju gull-, to sølv- og fem bronsemedaljer. Alpinisten Anja Pärson var Sveriges flaggbærer under åpningsseremonien. Da capo. da capo er et opprinnelig italiensk musikkuttrykk som betyr "fra begynnelsen", og er ofte angitt i notene med forkortelsen D.C. Det forteller at orkestret eller solisten skal spille notene omigjen fra begynnelsen av satsen eller temaet, eller alternativt fra det punkt komponisten referer til, som foreksempel "Menuet da capo" (spill menuetten om fra begynnelsen). "Da Capo al fine (D.C. al fine)" betyr: gjenta fra begynnelsen, til anmerkningen "fine" i notebladet. "Da Capo al coda (D.C. al Coda)": gjenta fra begynnelsen og til anmerket sted, spill deretter avslutningen (Coda). Blakhammartunnelen. Blakhammartunnelen er en tunnel på riksvei 13 i Hordaland. Tunnelen ligger ved Eidfjorden i Ullensvang og er 220 m lang. I 2000 ble tunnelen nevnt som en av mange norske tunneler hvor brennbart PE-materiale var ubeskyttet. The Road Goes Ever On. The Road Goes Ever On er en sangsyklus som har blitt publisert som noter og som et lydopptak. Musikken ble skrevet av Donald Swann og ordene i sangen er hentet fra J. R. R. Tolkiens Midgard-litteratur. Med Tolkien's godkjenning skrev Donald Swann musikken til denne sangsyklusen og mye av musikken ligner engelsk tradisjonell musikk eller folkemusikk. Det eneste unntaket er alviske sanger som var basert på en låt som er skrevet av Tolkien selv og som har noe slektskap til gregoriansk musikk. Sør-Korea under Vinter-OL 2006. Sør-Korea under Vinter-OL 2006. Førtifire sportsutøvere, tretti menn og fjorten kvinner fra Sør-Korea deltok i ti sporter, aking, alpint, freestyle, hurtigløp på skøyter, kortbaneløp, kunstløp, langrenn, skiskyting, skihopping og skeleton under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Sør-Korea kom på sjuende plass med seks gull-, tre sølv- og og to sølvmedaljer. Skøyteløperen Lee Bo-ra var Koreas flaggbærer under åpningsseremonien, hun bar Koreas gjenforeningsflagg sammen med Han Jong-in. Deltakere fra både Sør- og Nord-Korea gikk sammen bak flagget. Cross Purposes. "Cross Purposes" er det syttende studioalbumet til det britiske heavy metal-bandet Black Sabbath. Albumet ble utgitt av I.R.S. Records i januar 1994. Tony Martin var tilbake som vokalist, og ny trommeslager var Bobby Rondinelli. Kalimba. Kalimba er et musikkinstrument som har røtter i Afrika. Det finnes flere varianter, men de fleste bygger på en solid bunnplate etter en konstruksjon av tre. Instrumentet finnes også under navnene: "likembe", "gogo", "mbira" og "sansa". Gullhammartunnelen. Gullhammartunnelen er en tunnel på riksvei 13 i Hordaland. Tunnelen ligger ved Granvinsvatnet i Granvin og er 194 m lang. Koto (musikkinstrument). Masayo Ishigure spiller på koto. Koto er et tradisjonelt japansk strengeinstrument som kom til Japan fra Kina under, eller straks før 700-tallet. Kina har også et lignende instrument kalt guzheng. Kortbane-EM i svømming 2004. Europamesterskapet i svømming på kortbane 2005 ble holdt i Wien i Østerrike fra torsdag 9. desember til søndag 12. desember 2004. Okslatunnelen. Okslatunnelen er en tunnel på riksvei 13 i Hordaland. Tunnelen ligger ved Tyssedal i Odda og er 1231 m lang. Shakuhachi. Shakuhachi ("en fot åtte") er et japansk blåseinstrument, og en slags fløyte. Instrumentet er til vanlig lagd av bambus, og har sitt navn etter lengden på instrumentet. Instrumentet er også kjent som et meditasjonsredskap, som også blir brukt i zenbuddhismen. Den tradisjonelle shakuhachinen er 1.8 fot lang og er stemt i en pentatonisk skala i tonearten D. I dag kalles alle størrelser av fløyten for shakuhachi. De fineste fløytene blir lagd av den bambusen som vokster nærmest bakken, også gjerne med en del av roten igjen på bambusen. Det blir også lagd nybegynnerfløyter i PVC. Tonen lages gjennom å blåse mot en vass kant, som kalles utaguchi, på fløyten. Da brytes luften og tonene oppstår. I utaguchin plasseres gjerne en bit av et horn for å forsterke og beskytte kanten. Hornbiten formes ulikt, etter som hvilken byggetradisjon fløyten er lagd som, og den viser også hvilken skole musikeren tilhører. Etter som shakuhachi ikke har noe munnstykke som leder luften som andre fløyter har, så kan tonens karakter og lyd formes på hvilken måte man blåser. Forbildet til fløyten er fra Kina, bambusfløyten xiao. Krokanesodden tunnel. Krokanesodden tunnel er en tunnel på riksvei 13 i Rogaland. Tunnelen ligger i ved Suldalsvatnet i Suldal og er 350 m lang. Pestsøyler. Pestsøyler er søyler til minne om pesten og i takknemlighet til Gud for at pesten hadde gitt seg. De smykkes gjerne med statuer eller avbildninger av Treenigheten, Guds mor eller andre hellige som ble anropt under pestepidemier, som de hellige Rosalia, Sebastian eller Rochus. Den første pestsøylen ble reist under barokken i Habsburgmonarkiet i Graben i Wien. Den inspirerte raskt til flere pestsøyler ut over hele Østerrike-Ungarn. Det var gjerne nokså prangende trefoldighetssøyler, og primært å forstå som votivgaver etter at pesten hadde dødd hen. Men samtidig kunne de tjene som symboler på den katolske reforms seier over protestantismen der de ble satt opp. I tillegg kunne de tjene som symbol på at området tilhørte habsburgernes katolske monarki, noe som også kan avleses av utsmykningen på pestsøylen i Wien. I mange tilfeller var søylene ikke bare motivert av giverens fromhet, men i stor grad også av at stedet ønsket å ha et minnesmerke av rene prestisjegrunner. Mange pestsøyler er viet Jomfru Maria, som blant katolikker gjerne anropes som nødhjelperske. Sveits under Vinter-OL 2006. Sveits under Vinter-OL 2006. Ethundretjuefem sportsutøvere deltok i tretten sporter under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Sveits kom på åttende plass med fem gull-, fire sølv- og fem bronsemedaljer. Snøbrettkjøreren Philipp Schoch var Sveits flaggbærer under åpningsseremonien. Donauskolen. Donauskolen (tysk: "Donauschule" eller "Donaustil") er betegnelsen på en stilretning i malerkunsten representert av gruppe tyske og østerrikske kunstnere fra den første tredel av det 16. århundret. Kunstnerne virket hver for seg slik at begrepet mer er konstruert av hensiktsmessighet enn som uttrykk for en gruppetilhørighet. Begrepshistorie. Begrepet "Donaustil" ble første gang brukt og definert i 1892 av Theodor von Frimmel i hans kritikk av kunsthistorikeren og berlineren Max Jakob Friedländers avhandling over Albrecht Altdorfer. Han fant karakteristiske trekk i malerkunsten i donauregionen som var forskjellig fra den øvrige tyske malerkunsten og han anså Albrecht Altdorfer som stilens fremste representant. I årene som fulgte ble begrepet stadig og noe ureflektert anvendt selv om Max Jakob Friedländer allerede i 1922 kritiserte begrepets unøyaktighet og krevde en klarere formulering av stilretningen. Karakteristiske trekk ved stilretningen. Donauskolens medlemmer konsentrerte seg gjerne om landskapet og da særlig skogene og åsene langs Donau, men uten tilstedeværelse i bildene av menneskelige figurer. Dersom mennesket likevel opptrer i bildet er naturen gjerne uttrykt symbolistisk. Ved en korsfestelse vil for eksempel himmelen over være malt med svarte skyer. Stilen var ekspressiv om ikke akkurat ekspresjonistisk. Den var lite preget av det italienske og representerte også et klart brudd med finishen som var vanlig i nordeuropeisk renessanse, idet man anvendte en mer malerisk i betydningen utbroderende stil. Representanter for stilretningen. Flere av gruppens medlemmer var dyktige håndverkere i trykkekunsten, vanligvis i etsning. Deres figurer er inspirert av Matthias Grünewald og ofte svært ekspressive. Lucas Cranach den eldre influerte sterkt på stilen og ble fra tid til annen ansett som medlem av Donauskolen. Geografisk gjorde Donauskolen seg først og fremst gjeldende i de tyske byene Regensburg og Passau og i tillegg i enkelte østerrikske klostre som Stift Sankt Florian og Stift Melk. Sveits under Vinter-OL 2010. Sveits under Vinter-OL 2010. 146 sportsutøvere fra Sveits i 14 ulike grener deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Simon Ammann tok det første gullet under lekene, i hopp normalbakke. Medaljevinnerne. Dario Cologna vant gull i 15 km fristil. Her er han fotografert under ski-VM i Trondheim 2009. Didier Defago vant gull i utfor Bobsleigh Bobsleigh. Sveits mistet to av sine toer-sleder da Beat Hefti og Jörg Egger ble skadet under trening. Menn. Se oversikten over de innledende kampene her. Kvinner. Se oversikten over de innledende kampene her. Menn. Sveits spilte de innledende kampene i gruppe A. Kvinner. Sveits spilte de innledende kampene i gruppe A. Skihopp Skihopp. Simon Ammann mottar Gull for seier i stor bakke i OL PQ = ForhåndskvalifisertDNQ = Ikke kvalifisert Tøffe, det lille lokomotivet. Tøffe, det lille lokomotivet (originaltittel: "Ivor the Engine") er en britisk tegnefilmserie for barn. Serien ble opprinnelige sendt på ITV i 1958 og igjen fra 1975 til 1977. Serien ble laget av Oliver Postgate og Peter Firmins produksjonsselskap Smallfilms. Tegningene var ved Peter Firmin, musikken var komponert av Vernon Elliott og historiene var skrevet av Oliver Postgate (som også var produsent). Den ble vist i NRK på 1960-, 1970- og 1980-tallet. De norske stemmene ble lest av Ragne Tangen og Rolf Just Nilsen. Slovakia under Vinter-OL 2006. Slovakia under Vinter-OL 2006. Sekstien sportsutøvere. førtiåtte menn og trette kvinner, fra Slovakia deltok i ni sporter under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Slovakia, som deltok for fjerde gang i et vinter-OL, kom på delt tjueførste plass med en sølvmedalje. Akeren Walter Marx var Slovakias flaggbærer under åpningsseremonien. Slovakia under Vinter-OL 2010. Slovakia under Vinter-OL 2010. 73 sportsutøvere fra Slovakia i åtte ulike grener deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Britisk Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Skiskytteren Anastasija Kuzmina vant Slovakias første gullmedalje som selvstendig nasjon, hun vant også en sølvmedalje. Les Mills International. Les Mills International er et selskap fra New Zealand som leverer ferdig koreograferte "musikk-til-trening" gruppetreningskonsepter til treningssentre verden over. Selskapet var i 2006 suverent størst i verden på denne virksomheten med kunder i 55 land og i over 10 000 klubber, hvilket samlet tilsvarer 4 millioner deltagere i uken. Programmene fornyes hver tredje måned med ny musikk og ny koreografi. Lampyris. "Lampyris" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) lysbiller (Lampyrinae) i familiegruppen lysbiller. Utbredelse. Utbredt i hele verden. Finnes i Norge Systematisk inndeling. "Lampyris" har 14 arter i Europa. Denne listen inkluderer endel flere Wessel (slekt). Wessel er en norsk slekt som trolig stammer fra Nederland eller Tyskland. Allerede på 1500-tallet er personer med navnet Wessel nevnt i norske kilder. Første sikre medlem av den mest kjente Wessel-slekten er "Jan Wessel" (i live ca. 1620) i Trondheim. Han var farfar til kjøpmann og rådmann Jan Wessel (død 1716), Trondheim, som var gift med Maren Schøller (død 1742). De var foreldre til bl.a. Peter Wessel Tordenskiold, viseadmiral Caspar von Wessel (død 1768) som ble adlet 1720 av den dansk-norske kongen, og sogneprest Christopher Wessel (død 1754). En gren av slekten fikk navnet Tordenskiold fordi Peter Wessels nevø, Johan Christopher Wessel (død 1793), ble adlet med sjøheltens adelsnavn og våpenskjold. Denne grenen er utdødd i mannslinjen. En gren av slekten stammer fra Christopher Wessels (død 1754) sønnedatter Gjertrud Marie Wessel (død 1829). Hun var gift 1. gang med kjøpmann Cornelius Olsen (død 1772) i Son. Deres sønn sorenskriver Jonas Wessel (død 1851), ble adoptert av den barnløse morbroren, generalauditør Ole Christopher Wessel (død 1794). Jonas Wessel har mange etterkommere. Slekten "Wessel-Berg" stammer fra slekten Wessel gjennom Hedvig M. E. Wessel (død 1816). Hun var gift med stiftsoverrettsjustitiarius Jens Chr. Berg (død 1852), Christiania. I flere norske byer er det gater som heter Wessels gate og som er oppkalt etter medlemmer i slekten. Slektsvåpen. I sine segl hadde brødrene Christopher og Caspar (før adlingen) ekorn-figurer. Ekorn sammen med et tre er senere brukt på forskjellige måter i segl fra slektsmedlemmer. En versjon av slektsvåpenet har denne heraldiske beskrivelsen (blasonering) i boken "Norske slektsvåpen": I sølv på hver side under et tre et sittende ekorn spisende på en nøtt, alt naturfarget. På hjelmen et grønt tre. Enkelte av seglene fra slekten har våpenets skjold skravert blått. Et ekorn med en nøtt er også brukt som hjelmtegn. Tordenskiold og Caspar von Wessel fikk våpenskjold med helt andre figurer, da de ble adlet. Litteratur. 2004, Harper Collins forlag, New York, Human accomplishment: the pursuit of excellence in the arts and science, 800BC to 1950 (Caspar Wessel) London Chess Classic. London Chess Classic er en årlig sjakkturnering som finner sted ved Olympia Conference Centre i Kensington, London i desember hvert år. Turneringen er hovedarrangementet under London Chess Festival hvor 4-5 internasjonale sjakkspillere blir invitert for å møte Englands fire beste sjakkspillere. Turneringen har vært arrangert hvert år siden 2009, og har allerede rukket å bli en prestisjetung turnering. Magnus Carlsen vant forøvrig turneringen både i 2009 og 2010. 2009. Dette var første året turneringen ble spilt, og inneholdt totalt 8 spillere; de 4 beste spillerne fra England samt 4 inviterte spillere fra henholdsvis Norge, Russland, USA og Kina. Turneringen ble spilt fra 8. til 15. desember, og ble vunnet av Magnus Carlsen foran russiske Vladimir Kramnik Resultat. Poengsystem: 3 poeng for seier, 1 poeng for remis (uavgjort) og 0 poeng for tap. 2010. Turneringen ble også dette året spilt fra 8. til 15. desember med stort sett de samme deltakerne. Eneste forskjellen var at kinesiske Ni Hua ble byttet ut med den indiske verdensmesteren Viswanathan Anand. Turneringen ble også dette året vunnet av norske Magnus Carlsen. Resultat. Poengsystem: 3 poeng for seier, 1 poeng for remis (uavgjort) og 0 poeng for tap. 2011. Den 3. utgaven av turneringen arrangeres 3. til 12. desember 2011, og inneholder noen forskjeller fra tidligere år. Dette året er det invitert en ekstra spiller, den armenske stormesteren og verdens-treer Levon Aronian. Dette gjør at antall spillere denne gang er 9, og at en spiller derfor har «walk over» hver runde. Spilleren med walk over vil fungere som ekspertkommentator under runden. Nyctophila. "Nyctophila" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) lysbiller (Lampyrinae) i familiegruppen lysbiller. Systematisk inndeling. "Nyctophila" har 13 arter i Europa. Mesterligaen 1995/1996. UEFA Champions League 1995/1996 var den 41. sesongen av Champions League. Fra Norge stilte Rosenborg, som kvalifiserte seg til gruppespillet ved å slå tyrkiske Beşiktaş 4-3 sammenlagt. Rosenborg endte på tredjeplass i gruppe B og gikk dermed ikke videre til sluttspillet. Turneringen ble vunnet av Juventus, som slo de regjerende mestrene Ajax i finalen. Dette skulle bli den eneste Mesterligatittelen Juventus tok hjem på 1990-tallet, til tross for at de spilte seg til finalen de to påfølgende årene også. Dette årets turnering var den første hvor en seier ga tre poeng i stedet for to. Veitunneler i Oslo. Oslo har en rekke veitunneler. Den første hovedveitunnelen var Brynstunnelen på Adolf Hedins vei/Store ringvei. Denne ble bygget tidlig på 1950-tallet. Stockard Channing. Stockard Channing (født Susan Antonia Williams Stockard 13. februar 1944 i New York City i New York) er en amerikansk skuespiller fra teater, film og fjernsyn. Hun er kjent for sin rolle som Amerikas forente staters førstedame Abbey Bartlet i NBCs fjernsynsserie "Presidenten", for å spille Betty Rizzo i filmen "Grease" og for hennes rolle i både teaterversjonen og filmen "Six Degrees of Separation". Østerrike under Vinter-OL 2006. Østerrike under Vinter-OL 2006. Åttito sportsutøvere fra Østerrike deltok i elleve sporter under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Østerrike ble tredje beste nasjon med ni gull-, sju sølv- og sju bronsemedaljer. Alpinisten Renate Götschl var Østerrikes flaggbærer under åpningsseremonien. Østerrike under Vinter-OL 2010. a> var flaggbærere for den østerrikske delegasjonen under innmarsjen på åpningsseremonien. __TOC__ Østerrike under Vinter-OL 2010. 80 sportsutøvere fra Østerrike i 13 grener deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Britisk Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Med 16 medaljer endte nasjonen på 9. plass i medaljestatistikken. Alpint Alpint. Stefanie Köhle, Mario Matt og Hannes Reichelt ble trukket fra troppen før åpningen av OL Kate Bosworth. Catherine Ann "Kate" Bosworth (født 2. januar 1983) er en amerikansk skuespiller. Hun ble for alvor kjent for sin hovedrolle i filmen "Blue Crush" fra 2002, og har siden medvirket i store filmer som "Superman Returns" (2006) og blackjack-dramafilmen "21" fra 2008. Bosworth har i en periode også fått en del omtale i pressen for sin lave kroppsvekt, men bilder de senere år har vist at hun har funnet tilbake til en sunnere vekt igjen. Bosworth har også fått oppmerksomhet omkring sine langvarige forhold til de to skuespillerne Matt Czuchry og Orlando Bloom. KFUM-Kameratene Oslo. KFUM-Kameratene Oslo, ofte kun omtalt som Kåffa, er et norsk idrettslag fra Oslo tilsluttet Oslo KFUM. Idrettslaget består av rundt 1250 medlemmer med fotball som hovedfokus, men klubben driver også med friidrett, futsal og volleyball. Kontorer og aktiviteten er knyttet til KFUM-Hallen på Ekeberg. A-laget i fotball spiller for tiden i oddsen-ligaen (2. divisjon), og har hjemmebane på KFUM Arena. Historie. KFUM-Kameratene, eller «Kåffa» på dagligtale, ble stiftet 1. januar 1939 av en kameratgjeng i Oslo, mens klubbens første formann ble John Larsen. KFUM holdt lenge til i Oslo sentrum, men flyttet tidlig på 1970-tallet til Ekeberg. Den flyttingen markerte starten på det store barne -og ungdomsarbeidet som Kåffa er kjent for. KFUM spilte i den gamle 3. divisjonen (nåværende 2. divisjon) i 1984 og 1986. I tillegg var klubben i 3. runde i NM i 1984 etter å ha slått ut Eik fra Tønsberg i 2.–runde som da ledet Tippeligaen som er KFUMs beste prestasjon i NM. Etter mange år i 3. divisjon rykket KFUM opp til 2. divisjon etter 2008-sesongen, da de vant kvalifiseringskampen mot vinneren av Akershus-avdelingen, Høland. Debutsesongen i 2. divisjon avd. 1 2009 endte med en 4. plass. I fotballsesongen 2010 spilte KFUM i Fair Play-ligaen avdeling 4 der de til slutt endte på en 2. plass 3 poeng bak avdelingsvinner HamKam. Denne plasseringen er den beste plasseringen KFUM-kameratene Oslo har oppnådd i det norske seriesystemet. I 2011 er KFUM i Fair Play-ligaen avdeling 1. NM. KFUM-kameratenes beste prestasjon i NM var i 1984 da klubben var i 3. runde etter å ha slått ut Eik fra Tønsberg i 2. runde som da ledet Tippeligaen. I NM i 2007 ble KFUM slått ut av Skeid i 2. runde etter ekstraomganger. I 2008 tok Kåffa seg igjen til 2. runde i cupen, der motstander var Strømsgodset på KFUM Arena. Til tross for et tremålstap (0-3) var det stor stemning og det ble satt tilskuerrekord på Ekeberg med 725 betalende tilskuere. I NM i 2010 gikk KFUM nok en gang til 2. runde, der de tapte 3-1 mot Moss på Melløs Stadion. I NM i 2011 kvalifiserte KFUM for 2.runde etter at de slo ut Brummundal i 1.runde 3-2. I 2. runde møtte KFUM Hønefoss på KFUM Arena, en kamp som endte 2-0 til Hønefoss. I NM i 2012 har KFUM kvalifisert seg for 2.runde etter at de slo FK Tønsberg i 1.runde, 2-1. I 2.runde spilte KFUM mot Mjøndalen, men tapte denne kampen 2-0. Norway Cup. I verdens største fotballturnering, Norway Cup har KFUM de siste to årene vært det laget som har stilt med flest aldersbestemte lag totalt i Norway Cup. KFUM Oslo har vunnet Norway Cup, totalt 4 ganger. I 2007 beseiret juniorlaget til KFUM Træff med 1-0 og vant dermed juniorklassen i Norway Cup for første gang. Året etter kjempet juniorlaget seg til nok en finale, denne gangen med Vålerenga som motstander. Etter 1-1 ved full tid og målløse ekstraomganger gikk finalen til straffesparkkonkurranse. Der trakk Vålerenga det lengste strået og vant 15-14 etter 17 straffer til hvert lag. Det resulterte i den lengste Norway Cup-finalen i historien og samtidig markerte det den beste prestasjonen til en lag i KFUM ungdomsavdeling som tok seg til en Norway Cup-finale to år på rad. I Norway Cup 2010 nådde KFUMs juniorlag nok en gang finalen i Klasse A, men måtte der gi tapt for Strømmen IF etter straffesparkkonkurranse. Det stod 1-1 etter full tid og ekstraomganger, men strømmen vant 4-2 på straffer. Futsal. KFUM-kameratenes futsallag kvalifiserte seg for NFFs nyoppstartede eliteserie i futsal før sesongen 2008/2009. Den første futsalsesongen havnet KFUM på 2. plass, etter tap i en «seriefinale» mot Nidaros Futsal. Sesongen 2009/2010 kapret KFUM førsteplassen i futsalserien og kunne dermed krone seg med tittelen «Norges beste futsallag». KFUM ble dermed kvalifisert for europacupen i futsal, som skal gå av stabelen høsten 2010. I 2010 ble også Norges offisielle landslag i futsal startet opp, der fire KFUM-spillere var med i den første landslagstroppen som spilte to landskamper mot Irland. 6. juli 2010 ble de innledende gruppene til UEFA Futsal Cup 2010 trukket der KFUM havnet i pulje med fra Montenegro, fra Tyrkia samt fra Makedonia som også er arrangørlag. Det innledende puljespillet ble avholdt i tidsrommet 18. til 22. august i den makedonske hovedstaden Skopje. I "Preliminary Round" i UEFA Futsal Cup 2010 vant KFUM 7-3 både mot montenegriske KMF Danilovgrad og Tyrkiske Istanbul Univeritesi SK. Mot vertslaget ble det 1-1, men med noen mål bedre målforskjell gikk det Makedonske laget videre til neste runde, "Main Round". I eliteserien i futsal 2010/2011 endte KFUM på en 5.plass. I eliteserien i futsal 2011/2012 endte KFUM til slutt på en 2.plass bak Vegakameratene. Det var debutsesongen for spillende trener Erlend Skaga. Arena. KFUM Arena ligger i bydel Nordstrand i Oslo, og er hjemmebanen til KFUM-kameratene Oslo. Anlegget består av en 11'er fotballbane og en 7'er fotballbane og er den første hjemmebanen som er heleid av klubben. KFUM Arena ble åpnet 19. november 2007 med taler og konkurranser og markerte en stor dag i KFUMs historie. Byggingen av banen kostet ca 10. millioner kroner. Banedekket er kunstgress med gummispon. Det er undervarme og automatisert vanningsanlegg ved banen. Banen har innbytterbenker for hjemme- og bortelag med tak, samt kiosk, speakerbod, pressetribune og et eget område for filmdekning av kamper. Spilleflaten er på 64 x 105 meter og holder dermed internasjonal standard for 11'erbaner. Banen ligger ved KFUM-hallen og har besøksadresse Ekebergveien 109, 1178 Oslo. Tilskuerrekorden er per dags dato 802 tilskuere, satt under en seriekamp 11. september 2010 mellom KFUM og Ham.Kam. i 2. divisjon avdeling 4. Supporterklubb. Profetene er den offisielle supporterklubben til KFUM-Kameratene Oslo. Den ble startet sommeren 2002, under Norway Cup da en guttegjeng sto og heiet frem et KFUM-lag i turneringen. Profetene opererer ikke med et antall medlemmer, men oppfordrer supportere og tilhengere av KFUM gjennom ulike media til å møte opp på kamper og delta i supporteraktivitetene. Profetene under Norway Cup 2009AA Profetene ved Høland - KFUM, kvalifisering til 2. divisjon, 2008 Drakt. Drakten til KFUM er rød og hvit. Shortsen er blå og sokkene er hvite. Hovedsponsor for klubben er, mens andre aktører som reklamerer på spillertrøyen er, DnB Nor og. Laget har sponsoravtale og skoavtale med Adidas som produserer klubbens utstyr. Logoen. Logoen til KFUM besår av en sirkel som omkranser en trekant. Trekantens ender symboliserer KFUMs tre verdier; ånd, sjel og legeme. KFUMs filosofi dreier seg om å ta vare på mennesket som en helhet og dermed de tre sidene. Sirkelen inneholder grunnleggelsesdato og fullt klubbanvn. Kjente spillere. En liste over kjente spillere som enten har spilt eller spiller i KFUM. Wood Lane undergrunnsstasjon. Wood Lane undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den betjener Hammersmith & City- og Circle-linjene, og ligger i kollektivsone 2. Wood Lane er en av få stasjoner på undergrunnsbanen som ikke har et betjent billettsalg; alt salg foregår ved hjelp av automater, i hovedsak med det elektroniske reisekortet Oyster. En annen stasjon med samme navn (senere omdøpt til "White City") ble nedlagt i 1959. Denne stasjonen lå på Central-linjen, mellom nåværende White City og Shepherd's Bush. Slaget om Arras (1917). Slaget om Arras var en offensiv innledet av Det britiske imperiet under første verdenskrig mellom 9. april og 16. mai 1917. Britiske, kanadiske og australske tropper angrep tyske skyttergraver nær den franske byen Arras. Målet med offensiven var å dra bort styrker fra elva Aisne, der Det andre slaget ved Aisne startet den 16. april. Slaget var en framrykning sett som en avledningsmanøver ettersom tyskerne ble tvunget til å sende forsterkninger til området rundt Arras. Noe overraskende, gitt offensivens avledningstaktikk, resulterte de første dagenes kamp i viktige strategiske mål for de allierte. Mest utmerkende var "Canadien Corps" erobring av Vimyhøyden og fremrykkningen britiske tropper gjorde øst for Arras. I midlertid lyktes ikke de britiske og kanadiske styrkene få til et totalt gjennombrudd i de tyske linjene og offensiven ble avsluttet i midten av april. Mindre, lokale kamper pågikk til midten av mai for å sikre seire på bakken og for beskytte flankene på den bulken som hadde blitt skapt. Disse senere kampene var for det meste framgangsrike men førte til store tap i bytte med små territorielle seire. Da slaget offisielt sluttet den 16. mai hadde britene gjort store framskritt, men de hadde ikke klart å oppnå noe gjennombrudd. Fronten gikk tilbake til den stillstanden som karakteriserte største delen av krigen. Bakgrunn. Franskmennene og britene hadde planlagt et angrep våren 1917, men to utviklinger endret planene. For det første hadde Russland nektet å delta i en samtidig offensiv, hvilket innebar att den planlagte to-frontsoffensiven skulle reduseres til et fransk angrep ved elven Aisne. For det andre hadde den tyske arméen begynt å trekke seg tilbake til befestede posisjoner langs Hindenburglinjen og dermed endret de taktiske forutsetningene for den franske offensiven. De franske troppene kunne rykke fram på det planlagte angrepsområdet og det forekom diskusjoner om offensiven skulle gjennomføres overhodet. Politisk uro i Frankrike gjorde att den sittende regjeringen desperat behøvde en stor seier for å unngå sivile uroligheter, men britene var tvilende til et angrep med tanke på den forandrede taktiske situasjonen. Men på et møte med David Lloyd George lyktes den franske kommandanten general Nivelle å overbevise den britiske statsministeren om at med et avledende britisk angrep kunne den franske offensiven lykkes. Man ble enige om at det franske angrepet skulle begynne i midten av april og at avledningsangrepet i Arras-sektoren skulle innledes en uke tidigere. Den britiske offensiven var godt planlagt og man tok i bruk lærdommene fra Somme-offensiven foregående sommer. I stedet for å angripe på bred front skulle artilleriet konsentrere seg om en relativt smal front på 40 km. Infanteriet skulle rykke frem i etapper der enhetene rykket forbi hverandre for å gi tid til å befeste sine nye posisjoner og gi mulighet for omgrupperinger. Tre større britiske formasjoner lå samlet i Arras-sektoren og enheter fra disse skulle spille en viktig rolle i angrepet. Disse formasjonene var: 1. armé under Horne, 3. armé under Allenby og 5. armé under Gough. Alle disse styrkene stod under kommando av general Haig. På tysk side fantes to formasjoner: 6. armé under Falkenhausen og 2. armé under Marvitz. Innledende angrep. Den 4. april innledet det britiske artilleriet et vedvarende bombardement av de tyske stillingene i området rundt Arras. De brukte nesten 2,7 millioner granater på en 40 km lang front, over en million flere enn hva som hadde blitt brukt ved Somme. Under bombardementets siste ti timer ble det skutt gassgranater. Angrepet hadde opprinnelig vært planlagt til morgenen den 8. april (påskedagen), men ble utsatt 24 timer etter fransk ønske, til tross for det relativt fine været i angrepsektoren. På morgenen den 9. april hadde det begynt å snø. Troppeforflyttinger ble hindret av kraftig snødrev og sikten på slagmarken var veldig dårlig. Ikke desto mindre begynte offensiven klokken 05:30. Første slaget ved Scarpe. Det største britiske angrepet den første dagen ble satt inn øst for Arras, der 12. divisjon angrep observasjonshøyden nord for Arras–Cambrai-veien. Etter at ha oppnådd dette målet fortsatte de mot Feuchy og de andre og tredje linjene av de tyske skyttergravene. Samtidig begynte enheter fra 3. divisjon et angrep sør for veien med hovedmålet "Djevelskogen", Tilloy lés Mofflains, og "Bois de Boeufs". Hovedmålet med disse angrepene var "Monchyriegel", en skyttegrav som gikk mellom Wancourt og Feuchy og som var en viktig del av det tyske forsvaret. De fleste av målene var nådd kvelden den 10. april, men tyskerne holdt fortsatt en stor del av skyttergravene mellom Wancourt og Feuchy, særlig i nærheten av den befestede byen Neuville-Vitasse. Neste dag kunne 56. divisjon drive tyskerne ut fra byen, men "Monchyriegel" var ikke i britenes hender før noen dager senere. Britene kunne befeste sine nyinntatte områder og fortsette framover mot Monchy le Preux, der de ble påført store tap i kampene omkring byen. En årsak til den vellykkede offensiven var den tyske kommandanten Falkenhausens mislykkete forsøk på å bruke Ludendorffs nye oppfinnelse, det «elastiske forsvaret». Fienden skulle tillates å gjøre framrykninger slik at deres kommunikasjonslinjer ble forstrukket. Reserver som befant seg nær slagmarken skulle settes inn når det innledende angrepet hadde stanset opp og før forsterkninger kunne settes inn. Forsvarerne kunne da gjennomføre ett motangrep og gjeninnta det tapte territoriet. Men i denne sektoren sto Falkenhausens reserver for langt fra fronten, hvilket gjorde at de ikke kunne settes inn i tide til å gjennomføre et vellykket motangrep hverken den 10. eller 11. april. Da Ludendorff oppdaget at en av årsakene til den britiske framgangen lå hos hans egne offiserer, sparket han flere av dem, inklusive Falkenhausen. Slaget om Vimyåsen. Omtrent samtidig, i den kanskje best planlagte delen av offensiven, innledet "Canadien Corps" et angrep mot Vimyhøyden. De rykket fram bak en rullende artilleriild og anvendte flittig MG-ild. Hver brigade hadde 80 maskingevær hver inkludert en Lewisgun i hver tropp. Kanadierne rykket fram omkring 4 km inn på tysk område og inntok toppen av åsen omkring klokken 13:00. Mange militærhistorikere mener nøye planlegging av styrkens kommandant Arthur Currie, godt utdannete soldater og at hver tropp hadde fått tildelt spesielle mål som bakgrunn for framgangen. I stedet for et allment oppdrag om å erobre åsen, hadde hver enhet fått et spesifikt oppdrag og hadde kunnet studere oppgaven nøye før angrepet ble innledet. Dette gjorde at mindre enheter kunne rykke fram selv om offiserer ble drept eller om kommunikasjonen brøt sammen. Dermed kunne de unngå to av de store problemene i kampene på Vestfronten. Første slaget ved Bullecourt. Tyske tropper med britisk stridsvogn tatt 11. april nær Bullecourt Sør for Arras skulle i følge planen den 62. britiske og 4. australske divisjonen angripe begge sider om byen Bullecourt og drive ut tyskerne fra sine befestede posisjoner og tilbake til sine reserveskyttergraver. Angrepet var opprinnelig planlagt å finne sted om morgenen den 10. april, men stridsvognene som skulle delta i angrepet hadde ikke nådd fram på grunn av været og angrepet ble utsatt med et døgn. Uheldigvis nådde ikke ordren alle enheter i tide og to bataljoner fra "West Yorkshire Regiment" angrep og ble drevet tilbake med store tap. Til tross for protester fra australske offiserer ble angrepet innledet om morgenen den 11. april. Mekaniske problemer gjorde at bare 11 stridsvogner kunne delta, og den begrensede artilleriilden gjorde at mye av piggtrådsperringene foran de tyske skyttergravene var uskadd. Dessuten hadde det avbrutte angrepet dagen før advart de tyske troppene i området om at et angrep var nært forestående, hvilket gjorde at forsvaret var bedre forberedt enn i den kanadiske sektoren. Villedende rapporter om hvor langt de australske troppene hadde rykket frem gjorde at de mistet mye av den nødvendige artilleristøtten og til tross for at enheter fra 4. divisjon en kort periode okkuperte deler av de tyske skyttergravene, ble de drevet tilbake med store tap. I denne sektoren anvendte de tyske offiserene det elastiske forsvaret korrekt og kunne gjennomføre effektive motangrep. Slaget fortsetter. Til tross for at det innledende angrepet hadde ført til betydelige framganger, kunne det ikke oppnås et stort gjennombrudd på noe sted og i midten av april stanset offensiven opp. Et stort antall tyske soldater var blitt transportert til Arras-sektoren og forsvaret hadde hardnet til som et resultat av disse forsterkningene. Men Haig og de andre offiserene var innstilt på å fortsette stridene øst for Arras, delvis for å sikre de områdene man hadde erobret under de første dagenes offensiv og delvis fordi man fortsatt hadde håp om et gjennombrudd. Andre slaget ved Scarpe. Den 23. april innledet britene et angrep fra Wancourt østover mot Vis en Artois. Styrker fra både 30. og 50. divisjon hadde innledningsvis framgang og kunne innta byen Guémappe, men kunne ikke rykke videre mot øst og led store tap. Lengre nord gikk tyske styrker til motangrep i et forsøk på å gjeninnta Monchy le Preux, men soldater fra Royal Newfoundland Regiment klarte å holde byen fram til forsterkninger fra 29. divisjon ankom. De britiske offiserene bestemte seg for å ikke fortsette angrepet mot et sterkt forsvar og angrepet ble avbrutt den følgende dag, 24. april. Slaget ved Arleux. Tross at kanadiske tropper kunne sikret Vimy-åsen, gjorde vanskelighetene med å oppnå fremrykking i sør posisjonen sårbar. Den 28. april angrep briter og kanadiere Arleux i et forsøk på å sikre den sydøstre flanken av den kanadiske posisjonen. Arleux ble relativt lett tatt av kanadiske tropper, men de britiske troppene som angrep mot Gavrelle møtte hardere motstand. Byen var sikret tidlig på kvelden, da et tysk motangrep tvang fram en kortvarig retrett. Enheter fra 63. divisjon ble satt inn, og byen kunne holdes, men fortsatte angrep den 29. april ga ikke ytterligere framgang. Til tross av at man oppnådde målet om sikre den kanadiske posisjonen på Vimy-åsen, var tapene store og totalt sett var angrepet en skuffelse. Andre slaget ved Bullecourt. Etter at det første angrepet ved Bullecourt ikke ga noe gjennombrudd i de tyske linjene, forberedte de britiske offiserene et nytt forsøk. 20. april innledet britisk artilleri et intensivt bombardement av byen som var nesten helt lagt i ruiner. Angrepet var opprinnelige planlagt å skulle finne sted 20. april, men det ble utsatt flere ganger og til slutt gjennomført om morgenen den 3. mai. Klokken 03:45 angrep enheter fra 2. australske divisjon øst for Bullecourt med mål om å trenge igjennom Hindenburglinjen og innta Hendecourt, mens den 62. britiske divisjonen forsøkte å innta selve Bullecourt. Den tyske motstanden var hard, og da offensiven ble avbrutt 17. mai var svært få av målene nådd. Australierne hadde tatt store deler av de tyske skyttergravene mellom Bullecourt og Riencourt, men hadde ikke klart å ta Hendecourt. Lengre vest hadde britene klart å drive ut tyskerne fra Bullecourt, men til en høy pris og de hadde heller ikke klart å fortsette nordøstover mot Hendecourt. Tredje slaget ved Scarpe. Etter at å sikret området omkring Arleux i slutten av april, var britene fast bestemt på å sette inn ytterligere et angrep fra Monchy for å prøve å bryte igjennom "Boiry Riegel" og nå "Wotanstellung", en større tysk defensiv fortifikasjon. Dette angrepet skulle finne sted samtidig med et australsk angrep ved Bullecourt, for å utsette tyskerne for et todelt angrep. De britiske offiserene håpte at dette skulle tvinge tyskerne til å kapitulere lenger øst. Det britiske angrepet mot Scarpe ble innledet den 3. mai, men ingen av de to delene kunne gjøre noen framskritt og angrepet ble avblåst neste dag etter store tap. Til tross for at dette angrepet var mislykket, lærte britene seg noen viktige lekser om samhandling mellom stridsvogner, infanteri og artilleri, hvilket de senere skulle bruke i slaget ved Cambrai. Etterspill. Etter Vestfrontens standard var suksessen de to første dagene spektakulær. Et stort område ble vunnet med relativt små tap, og en rekke viktige strategiske punkter inntatt, særlig Vimyhøyden. I tillegg trakk offensiven tyske styrker bort fra den franske offensiven i Aisne-sektoren. På mange måter er kampen sett på som en seier for britene og deres allierte, men noen innvendinger kan anføres. For det første: etter de første seirene med små tap, stoppet offensiven opp og tapstallene steg. På slutten av offensiven hadde britene mistet om lag 160 000 menn uten å ha sikret seg mer territorium etter de første to dagene. Dessuten, til tross for de tyske troppene som var overført til Arras-sektoren, var den franske offensiven i sørøst en total fiasko. Til tross for innledende suksess klarte ikke britene å skape et gjennombrudd, og fronten var igjen fastlåst. Selv om de fleste historikere ser på slaget som en britisk seier hadde det samlet sett svært liten innvirkning på den strategiske og taktiske situasjonen. Ugriske språk. Ugriske språk er fellesnevneren på ungarsk og de obugriske språka: khanti (tidl. kalt "ostjakisk") og mansi (tidl. "vogulsk"). Ugrisk i den uralske språkfamilien. Etter tradisjonell typologi har den uralske språkfamilien bestått av to greiner, samojedisk og finsk-ugrisk, som på sin side har vært delt opp i ugrisk og "finsk-permisk". Nå har forskerne mer eller mindre gått bort fra en slik binær modell, og opererer med en flat struktur der det er sju like språkgreiner i den uralske språkfamilien. I de siste tiåra har også eksistensen av en ugrisk språkfamilie vært omstridt. Problemet er at det har vist seg vanskelig å rekonstruere et ugrisk urspråk. Faktisk så vanskelig at det er den eneste av de sju greinene i den uralske språkfamilien det ikke har vært mulig å rekonstruere et urspråk for. Den tradisjonelle grunngivelsen for en ugrisk språkfamilie er også relativt tynn. Den går igjen i ordet "jugra" for "ungarsk" i eldre russiske kilder. Særtrekk ved de ugriske språka. Ungarsk på den ene sida og obugrisk på den andre danner to svært ulike grupper. Ungarsk er sterkt påvirka, både av tyrkiske språk fra tida før ungarerne bosatte seg der de bor i dag, av slavisk og særlig tysk. De obugriske språka er prega av en vestsibirsk språkbunt med de samojediske språka, med tre numerus (entall, totall, flertall), med, et relativt lite kasussystem (visse khantiske dialekter har så få som tre kasus, og med svært lik fonologisk struktur). Det er likevel likheter innenfor de ugriske språka. En opplagt likhet er objektkonjugasjonen, som de alle deler. Polen under andre verdenskrig. Polen har gjennom århundrer vært utsatt territorielle oppdelinger på grunn av sin beliggenhet mellom tilstøtende mektige stater. Polen ble mot slutten av 1930-tallet utsatt for press fra Tyskland til å oppgi "den polske korridor", en smal stripe land mellom den tyske Østpommern og tysk Østpreussen. Polen avviste kravet 1938 og ble inngikk allianse med Storbritannia og Frankrike. Samtidig inngikk Tyskland en ikke-angrepspakt med og Sovjetunionen, (Molotov-Ribbentrop-pakten fra 23. august 1939) og avtalte å dele Polen og Øst-Europa mellom seg. Tyskland minimerte dermed risikoen for et sovjetisk angrep og Sovjetunionen kjøpte seg tid til å ruste seg mot det uunngåelige tyske angrepet på sitt land. 1. september samme år ble Polen ble invadert av Tyskland fra vest og 17. september angrep sovjetiske styrker de østlige provinsene, etter at de polske styrker på det nærmeste var utradert. Den polske regjeringen og et stort antall tropper flyktet gjennom Ungarn og Romania og de polske soldatene kom seg til Frankrike og Storbritannia, hvor de deltok i forsvaret av Frankrike og i ulike slag på vestfronten. Den polske sivilbefolkningen ble utsatt for grusomme krigsforbrytelser fra både tysk og sovjetisk side med massemord, deportasjoner, konsentrasjonsleire, arbeidsleire og GULAG. Da Tyskland angrep Sovjetunionen fikk et stort antall polske krigsfanger og deporterte sivile amnesti og kunne emigrere via Persia, Irak, Palestina og Nord-Afrika for å kunne delta i offensiven mot Italia. Gjennom hele krigen ble motstandskampen mot den tyske okkupasjonsmakten opprettholdt i Polen, og den var en av de sterkeste motstandsbevegelser i det okkuperte Europa. Motstanden kulminerte i en rekke opprør, inkludert Warszawaoppstanden 1943 og Warszawaoppstanden 1944. Etter krigen kom Polen under sovjetisk innflytelse og ble helt selvstendig først etter sammenbruddet av kommunismen i Polen 29. desember 1989. Bakgrunn og det politiske spillet. Etter første verdenskrig gjenvant Polen sin uavhengighet – landet hadde siden slutten av 1700-tallet vært delt mellom Østerrike, Russland og Preussen. Ved Østersjøen lå Øst-Preussen som tilhørte Tyskland, men som var avskåret fra resten av landet av den såkalte polske korridor. Polen var i mellomkrigsårene politisk turbulent med både skjøre regjeringer, kupp og diktatur. Polens østlige grenser ble etablert etter Den polsk-sovjetiske krig ved freden i Riga 18. mars 1921, som ble anerkjent av de allierte i ambassadørkonferansen i Paris i mars 1923. Polens vestlige og sørlige grenser ble satt i Versaillestraktaten 28. juni 1919. I håp om å stabilisere situasjonen inngikk Polen en ikke-angrepspakt med Sovjetunionen (1932), og deretter – som det første europeiske landet – inngikk Polen også en ikke-angrepspakt med Tyskland (1934). I mellomkrigsårene prøvde Polen å oppnå noe som kan sammenlignes med en form for union med nabostatene (inkludert Litauen, Romania, Tsjekkoslovakia). Politisk balanserte man mellom Tyskland og Sovjetunionen. Polsk mistro til Sovjetunionen førte til at Polen konsekvent unngikk å skrive internasjonal flerpartsavtaler der Sovjetunionen. var en av partene. Hitler hadde en klar målsetting å skaffe seg mere livsrom ("Lebensraum") for fremtiden til Tyskland av erobringen av Europa, hvor det slaviske folk skulle stå for arbeidskraft og den jødiske rase skulle bli utryddet. Hans første skritt var å samle Tyskland og Østerrike, annektering av Tsjekkia 1938–1939 og skape et lojalt Slovakia. Den polske korridor økte kompleksiteten i det tyske fremrykningen og ble et stadig sterkere stridsspørsmål. Polen deltok i oppdelingen og okkupasjonen av Tsjekkoslovakia, og Polen okkuperte i september 1938 deler av det tsjekkiske Schlesien, Zaolzie/Záolší, samt den tsjekkiske delen av den polsk/tsjekkisk byen Tesin (Tysk navn: Teschen). Da Tysklands krav om at Polen skulle avstå fra korridoren til Østersjøen ble ytterligere pressende, avviste Polen Hitlers krav 26. mars 1939. Polen fikk forsikring om støtte fra Storbritannia og Frankrike (6. april og 19. mai 1939). Tyskland svarte med å annullere ikke-angrepspakten med Polen og marinenovernskomsten av 1935 med Storbritannia. Britiske og franske forsøk på å arbeide med Sovjetunionen for å skape en østlig motvekt til Tyskland ble avvist av Polen, fordi løsningen betydde at landet ville miste sin suverenitet, og i alle tilfelle, Stalin foretrakk å inngå en mer gunstig pakt med Tyskland (Molotov-Ribbentrop-pakten), som delte opp Polen og utelukket krig mellom Sovjetunionen og Tyskland. I London 25. august 1939 undertegnet den polske og den britiske regjeringen en forsvarsallianse mellom landene. Tyskland begynte planleggingen av et angrep mot Polen i april 1939. Polen hevet beredskap allerede 23. mars 1939 med begrenset mobilisering av fire infanteridivisjoner og en kavaleribrigade, samt noe styrking av grensen. I juni forflyttet åtte tyske infanteridivisjoner seg til linjen Ostwald langs den polske grensen og 3. august omgrupperte tyskerne sine motoriserte enheter for «sommermanøvrene» til grensen. Det planlagte angrepet var ment til 26. august, men ble stoppet i siste øyeblikk av Hitler på grunn av avtalen mellom Storbritannia og Polen. Polen begynte å mobilisere 31. august, og tre polske jagere forlot Østersjøen og kom til Storbritannia 1. september. Det polske luftforsvaret mottok den siste dagen før tyskernes angrep ordre om å spre krigsfly til sine baser. Tysklands angrep på Polen innledet 1. september 1939 kom til å bli den utløsende årsaken til andre verdenskrig. Tyske og sovjetiske angrep. "Hovedartikkel: Felttoget i Polen i 1939" Andre verdenskrig begynte 04:40 om morgenen 1. september 1939 idet tyske Luftwaffe angrep den polske byen Wieluń, hvor 75% av byen ble lagt i ruiner og 1200 mennesker ble drept, hovedsakelig sivile. Fem minutter senere begynte beskytning fra slagskipet «Schleswig-Holstein» mot den polske festningen ved Westerplatte i Danzig. Over 1,5 millioner tyske tropper invaderte Polen nå, støttet av Luftwaffe. Den tyske krigsmaskinen utgjorde 2 859 stridsvogner, 1 107 fly og 5 805 artilleriskyts. Den polske regjeringen var en betydelig militær makt regnet i antall soldater, men var verre utstyrt, og Polen gjorde den feilen at de ikke mobiliserte hæren i sin helhet – 700 000 soldater, 173 stridsvogner, 600 fly og 2 065 artilleriskyts. Det polske luftforsvaret var utdatert, besto for det meste av eldre fly, men klarte likevel å gjøre betydelig skade på tyskernes Luftwaffe og forsvaret satset hovedsakelig på infanteri som opererte til fots, og bare i beskjeden grad kavaleri, som bare var tilgjengelige med noen få divisjoner. De fleste mobiliserte i all hast; de var utstyrt med 40mm Bofors kanon, som hadde kapasitet til å trenge gjennom panser. De få stridsvogner Polen hadde var enkle Tankette-modeller og noen 7TP og de bedre 7TPjw. Disse kunne riktignok matche tyskerne stridsvogner, men de var i realiteten likevel sjanseløse fordi Tyskland hadde 10 ganger flere stridsvogner og de polske stridsvognene ble spredt blant infanteridivisjonene, i motsetning til tyskernes 'rene' stridsvognsdivisjoner. Den nye tyske angrepsstrategien ("Blitzkrieg"), der pansrede styrker og luftstyrker hadde sentrale roller, fikk raskt suksess. Allerede etter to uker var det ingen tvil om utfallet. Den polske hæren led svært store tap og troppene ble raskt spredt til en uorganisert opposisjon. Til tross for dette, tok polakkene ut 30% av de tyske pansrede kampkjøretøyer (1000) og nesten 20% av flyene (500). Sovjetunionen og Tyskland var løpende i kontakt med hverandre – Molotov utbrakte gratulasjoner til den tyske suksess. Dato for den sovjetiske militære inngripen ble også diskutert mellom de to landene. 17. september gikk Sovjetunionen inn i det østlige Polen med 617 588 soldater for å ta kontroll over de deler av landet de var lovet i pakten med Tyskland. Dette fremskyndet ytterligere det polske nederlaget. De polske styrkene var nå sterkt redusert, og den polske øverstkommanderende Edward Rydz-Śmigły beordret via radio kl. 23:40 17. september at polakkene ikke skulle kjempe mot russerne, men trekke seg tilbake mot Ungarn og Romania. I 2-tiden om natten den 18. september flyktet den polske regjeringen til Romania der de ble internert. Likevel fortsatte den polske motstandsbevegelsen. 27. september falt hovedstaden Warszawa etter at tyske tropper i flere dager hadde bombardert byen med artilleri og bombefly. En uke senere, stoppet kampene etter slaget ved Kock 5. oktober. Det totale polske tap er anslått til 66 000 dødsfall, 133 700 sårede og 694 000 tatt til fange. De tyske tap er anslått til 16 343 dødsfall, 27 280 sårede og 320 savnede. De sovjetiske tapene var 1 475 døde eller savnede, og 2 383 sårede. Sivile tap i den tyske offensiven er anslått til 150 000 polakker (hvorav 20 000 ble drept i en forhåndsplanlagte Operasjon Tannenberg, der polske intellektuelle og potensielle ledere ble massehenrettet) og 5 000 tyskere. Sivile tap i den sovjetiske offensiven var lav, 737 dødsfall og 3 000 sårede. Ifølge en felles polsk-ukrainsk-russisk forskning fra 2003 ble 292 513 polakker deportert fra de østlige provinsene. Hvis man regner med de polske borgere av andre nasjonaliteter (jøder, russere, ukrainere, osv.) som ble deportert 1940-1941 blir det maksimale antallet på 390 000 til 400 000 personer. I 1989, forklarte den daværende polske utenriksministeren Krzysztof Skubiszewski at antall overlevende polakker som ble "ofre for Stalins represalier" utgjorde om lag 250 000 mennesker i Polen. Storbritannia og Frankrike hadde erklært krig mot Tyskland 3. september, men den lovede militær bistand til Polen ble det ikke mye av. Bortsett fra noen få bombeangrep ble ingen av løftene gitt i slutten av august holdt. Uteblivelsen av støtte kom til å bli kalt "Sitz-Krieg", da de allierte i praksis ikke gjorde noe som helst. 6. oktober 1939 var vestlige Polen okkupert av Tyskland, mens Sovjetunionen kontrollerte den østlige delen av landet (det som nå utgjør vestlige Ukraina). Motstand mot det tyske okkupantene under krigen ble ledet av Landsarmeen (Armia Krajowa). Opptil 100 000 av de polske soldatene klarte i 1939 å flykte fra interneringsleirene i Romania til Frankrike, der den polske eksilregjeringen kunne organisere en hær ledet av general Władysław Sikorski, med 80 000 menn som deltok i blant annet forsvaret av Frankrike, slaget om Narvik (9. april – 8. juni 1940), Operasjon Market Garden, Slaget om Monte Cassino og Slaget om Storbritannia. På grunn av de polske militæres bevegelser kalte den tyske propagandaministeren Joseph Goebbels polakkene for "Sikorskis turister". Etter nederlaget i Frankrike ble et stort antall polske soldater plassert i tyske fangeleire, internert i Sveits eller forflyttet til Storbritannia. I områder kontrollert av Sovjetunionen ble fengslede og deporterte polske soldater og sivile sendt til GULAG, også til fjerntliggende områder. Det var også massemord på polske offiserer, inkludert 21 857 i Katynmassakren og lignende operasjoner i fengslene. Polske militære styrker på vestfronten ved slutten av krigen Polakker i Slaget om Storbritannia. 17 000 polske piloter og bakkestyrker gjorde en respektabel innsats i Slaget om Storbritannia. Siden de polske piloter hadde god kamperfaring fra forsvaret av Polen og Frankrike havnet de raskt blant de mest effektive i slaget om Storbritannia. Den polske pilotene hadde dobbelt så høy nedskytningsrate som de britiske. 26. september 1940, dagen da kong George VI besøkte "Kosciuszko Squadron (303)" i Northolt, hadde 142 polske piloter stått for 48 prosent av alle nedskytingene. Polakker i Slaget om Atlanterhavet. Den polske marines tre jagere befant seg ved krigsutbruddet allerede utenfor Østersjøen og sluttet seg da til den britiske marinen. Sjøforsvarets seks ubåter var først stasjonert utenfor kysten av Gdansk, men ble presses hardt av en tysk ubåtsjakt og ble beordret til å søke lenger ut på Østersjøen. To av ubåtene klarte å finne veien ut av Østersjøen og sluttet seg også til britene. Fire ubåter fant en etter en veien til Sverige og ble internert der, først i Stockholms skjærgård, men etter det som oppfattes som risiko for tyske eller sovjetiske aggresjon, ble de plassert i Mäleren utenfor Mariefred. Ubåtene og deres mannskaper ble i Sverige gjennom hele krigen. Den polske flåten på tre jagere og to ubåter klarte å flykte fra Baltikum til Storbritannia og ble satt av de allierte i en gruppe med to andre kryssere, syv jagere og fem ubåter. Flåten deltok i evakueringen av allierte fra Dunkirk, raidet på Dieppe, eskorterte konvoier til Malta og Sovjetunionen og patruljerte Nord-Atlanteren. Den polsk-ledede marinestyrke senket under krigen 31 tyske krigsskip og rundt femti andre fartøyer, og skjøt ned nærmere 100 fly. På slutten av krigen ble ubåtene med de overlevende av dem som deltok i britisk tjeneste, tilbakelevert til den gjenopprettede polske marinen. Mange av mannskapene valgte imidlertid å ikke returnere til Polen, men ble igjen i Sverige, Storbritannia eller emigrerte til USA. Amnesti i Sovjetunionen og den polske armeene i vest. Etter det tyske angrepet på Sovjetunionen i 1941 lyktes en av de arresterte offiserer, general Władysław Anders å få om lag 10 000 polske krigs- og GULAG-fanger med dårlig helse frigitt for å kunne evakuere via Persia/Irak, og de dannet det andre polske korps. Ved Stalins amnesti ble et ytterligere stort antall polske krigsfanger og sivile løslatt (avtale mellom gen. Sikorski og den sovjetiske ambassadøren i London Majskij 17. august 1941) og flere andre klarte å forlate Sovjetunionen gjennom den persiske korridor. Armeen på 69 000 soldater, 3 600 kvinnelige soldater og 4 000 ungdommer, ble en del av "det andre polsk korps". Et stort antall jødiske soldater ble værende i Palestina, blant disse Menachem Begin. De polske soldatene nektet å kjempe mot tyskerne på samme side som Den røde arme. Uttransporteringen av Anders' hær fra Sovjetunionen skjedde i 1942, mens Slaget om Stalingrad fant sted og krigen fortsatt stod og vippet. Polske soldater sluttet seg til motstanden, både i polske enheter og under allierte flagg i de fleste anslagene på vestfronten. I 1943 bidro Polen med 130 000 soldater under kommando av de allierte. Det polske "første korps" med rundt 30 000 soldater trente i Skottland i påvente av invasjonen på fastlandet. Mange av disse soldatene hadde deltatt i Frankrikes forsvar og var på forskjellige måter blitt evakuert til Storbritannia. Det "andre korps" under general Anders trente i Nord-Afrika og Palestina for å delta i de alliertes angrep på Italia, deriblant Slaget om Monte Cassino. Tyskerne tvangsrekrutterte også polakker fra Pommern og Schlesien til sine styrker, og da de sørlige og vestlige frontene ble startet var disse et kjærkomment bidrag – ca 89 300 klarte å rømme eller ble tatt til fange og forsterket de polske styrkene i vest. På det meste besto de polske styrkene i vest av 249 000 mann. Den polske væpnede styrker var dermed den fjerde største allierte regnet i omfang (etter Sovjetunionen, USA og Storbritannia med Commonwealth). De alliertes svik mot Polen. Det politiske spillet mellom de tre viktigste lederne – Stalin, Churchill og Roosevelt/Truman – viser at det var en kamp mellom godt og ondt, og for frihet, rettferdighet og demokrati. For Polen betydde det at deres land ble brukt som et forhandlingskort som kunne brukes for å oppnå politisk fordel for de allierte ved forhandlingsbordet. I tillegg kom tre ulike politiske oppfatninger til å kolliderer – sterk polsk lojalitet (den naive troen på USA og Storbritannia), britisk/amerikansk pragmatisme (den naive holdning til Stalin), som ligner mye på Chamberlains forhandlingsferdigheter med Hitler) og Stalins urokkelige målrettethet. Styrker i alle de tre polske våpengrener, som besto av flyktninger fra det okkuperte Polen, ble satt inn i krigen i Vest-Europa og ble høyt verdsatt av de allierte militære ledere for deres innsats. Det polske motiv var gjennom sin deltakelse i krig, å bidra til å frigjøre Polen, i henhold til det gamle polske valgspråket "For deres frihet og vår". Polen sak – for å frigjøre landet og sikre dets uavhengighet etter krigen – ble snart en kontroversiell sak, ettersom USA og Sovjetunionen gikk inn i krigen som allierte. Atlanterhavserklæringen 14. august 1941, undertegnet av Churchill og Roosevelt, fordømte uttrykkelig alle former for grenseendringene som skjer mot folkets vilje (punkt 2) og hadde som mål suverenitet for alle nasjoner (punkt 3). Erklæringen kom raskt til å bli ubehagelig. For å få Stalin til å ta det tyngste ansvaret i krigen mot Hitler ble Churchill og Roosevelt presset til å gjøre innrømmelser vedrørende Polens østlige grenser. Dette var uakseptabelt for den polske eksilregjering, og for mange polakker, særlig de som nedstammet fra de østlige provinsene. Eksilregjeringen mente at de heller ikke hadde folkets mandat til å reforhandle grensene. Den polske statsminister, general Sikorski og hans liberale regjeringen kom snart til å bli stemplet som kompromissløse bråkmakere. Sovjetunionen engasjerte en kampanje for å fremstille den polske eksilregjeringen som konservative, reaksjonære fascister, og sogar som sympatisører med Tyskland. Venstreorienterte britiske aviser som Manchester Guardian, New Statesman og News Chronicle sluttet seg til denne kampanjen. Situasjonen forverret seg ytterligere etter at Sikorski døde i en flyulykke, og Stanisław Mikołajczyk overtok som statsminister. Mikołajczyk manglet både Sikorskis diplomatiske kapasitet og også hans kontaktnett på øverste nivå i Storbritannia og den amerikanske administrasjonen. Ikke minst manglet han evnen til å forene de ulike fraksjonene blant eksilpolakker. Churchill og hans utenriksminister Anthony Eden, skulle som Roosevelt snart spille et dobbelspill – med Stalin om å godta innrømmelser av endringer i Polens grenser, og samtidig skjule for den polske regjeringen hva som ble diskutert mellom lederne, og dermed få den polske eksilregjering til å godta et kompromiss gjort uten å miste de polske væpnede styrkers lojalitet. Spesielt var det viktig å ikke få opinionen i USA (blant annet dem mektige polsk-amerikanske minoritet) og den britiske befolkningen mot seg. Eden kunne for eksempel, før han dro til Teheran, overbevise Mikołajczyk om at den britiske regjeringen ikke ville ta noen beslutninger over polakkenes hoder. Han hadde også skriftlig lovet støtte til den polske østlige grensen. Eksilregjeringen rapporterte om undertrykking av polakkene i Sovjetunionen, og spesielt Katyn-massakren, som ble avdekket på samme tid, førte til et anstrengt forhold mellom polakkene på den ene siden og USA/Storbritannia på den andre siden. Sovjetunionen, som la skylden for massakren på tyskerne, brøt da diplomatiske forbindelser med Polen. I Storbritannia og USA ble massakren omdefinert til tysk propaganda ment for å undergrave de alliertes relasjoner. Den pågående propaganda i Vesten for å vaske "onkel Josef" (Uncle Joe) hvit og gjøre ham og Sovjetunionen mer stuerene som allierte (med en stor dose sensur mot dem som trakk opp de negative påstandene om «det alternative sovjetiske demokrati»), gjorde det polske spørsmålet enda mer ubehagelig. Dette resulterte i at Churchill og Roosevelt ga Stalin nærmest frie hender i Teheran i november 1943. Etter konferansen økte presset på den polske regjeringen til å godta Curzonlinjen som Polen fremtidige grense. Stalin valgte å utvide Curzonlinjen, dels fordi det ga en stabil britisk løsning som antydet i Den polsk-sovjetiske krig (som verken polakker eller russere brydde seg om), og for det andre, desto mer politisk levedyktig enn den grensen ble definert i Molotov-Ribbentrop-pakten fra 1939. Roosevelt kom tidlig til å bestemme seg for å gi støtte til Stalins grenser, men på grunn av det forestående valget i USA ville han ikke risikere å miste stemmer fra de syv millioner polsk-amerikanere, og han ville derfor ikke gå ut med sitt standpunkt. Churchill erklærte 22. februar 1944 for Underhuset at den britiske regjeringens støttet Curzon-linjen. Mikołajczyk var i begynnelsen av 1944 klar til å akseptere Curzonlijen, med tap av halvparten av territoriet til Polen, dersom de polske kulturbyene Lwów og Wilno forble polske, men Kreml så sitt standpunkt som ikke forhandlingsbart. De vestlige allierte reduserte også støtte til den polske hjemmefront. AK var avhengig av regelmessig luftforsyninger av ammunisjon, våpen og penger for å fortsette sin sabotasjevirksomhet mot blant annet tyske militære transporter i øst. Det var flere grunner: Tildels ville Stalin at AK ikke skulle være bevæpnet, tildels endret de policy til å støtte hærens offensiver snarere enn sporadiske opprør i de okkuperte områdene, og dernest var Polen mindre interessant da det var i den sovjetiske interessesfære og satsingsområdene heller var Frankrike, Belgia og Nederland. Flere leveranser til AK, som ble håndtert av den britiske "Special Operations Executive (SOE)", ble borte eller forsinket. Selv om AK viste seg å være en av de mest effektive og best organiserte motstandsbevegelser i Europa, fikk AK under hele krigen bare en tiendedel av hva som ble forsynt til Hellas, eller tjuendedel av hva som ble utdelt i Frankrike og Jugoslavia. Den synkende støtten bidro også til nederlaget i Warszawaoppstanden 1944. Midt i Warszawa-oppstanden uttrykker en følelsesladd Churchill til general Anders: «"Vi kom inn i denne krigen for å forsvare prinsippet om uavhengighet, og jeg forsikrer deg om at vi aldri vil forlate deg. [...] Meg og min venn President Roosevelt som snart blir gjenvalgt som president vil aldri forlate Polen. Stol på oss!"» Churchill kom ved flere andre anledninger til å uttrykke seg som "Sammen skal vil seire eller sammen skal vi dø" som polakkene feilaktig tolket som et uttrykk for lojalitet og førte til skuffelsen over mangel på støtte for Polens sak ble enda større. Mens Churchill og Roosevelt dro fra Polen, arbeidet Stalin for å samle de polske kommunistene i Sovjetunionen til å bli hans regjering og ledere i etterkrigstidens Polen. Det ble senere kjent at de tre "store" ledere Churchill, Roosevelt og Stalin, allerede i Teheran 1943 ble enige om å avgi Polen til Stalin, og at avtalen ble avsluttet ved Jaltakonferansen i 1945, sjokkerte de polske militære. Polakkene hadde hele tiden tolket Churchill at han offisielt hadde erklært at Polens grenser og suverenitet var ikkeforhandlingsbare. General Władysław Anders og hans andre polsk korps, der de fleste soldater var overlevende fra Gulag og kom fra Polens østlige provinsene, var de første til å legge ned våpnene. Om lag tretti offiserer begikk selvmord. Anders ble kalt til London for konsultasjoner med eksilregjeringen. Churchill ropte -" 'Vi har aldri garantert dine østlige grenser, har vi nok tropper i dag, vi trenger ikke din hjelp: Du kan trekke ut alle divisjoner, kan vi klare oss uten dem," noe som var en svært overraskende vurdering av den lojale polske deltakelsen i Slaget om Storbritannia, Slaget om Monte Cassino, Falaise, Arnhem og andre. Anders' svar var "Dette er ikke hva du har sagt de siste årene". De polske styrkene befridde kort tid etter Bologna, og fortsatte å kjempe til slutten av krigen. Harold Macmillan oppsummerte situasjonen for polakkene: -"De kjempet med utmerkelse, i fronten av angrepet, i det siste slaget i krigen. De har mistet sitt land, men de har beholdt sin ære." Da Anthony Eden jobbet for å hente ledere fra ulike polske politiske partier til landets nye sovjetisk-støttede regjering, ga han en liste med navn på seksten viktige polske ledere til Stalin. Hvis noe hadde skjedd med disse, ville britene se på dette som et brudd på Jalta-avtalen. Lederne ble imidlertid fengslet eller bare forsvant. Seks uker senere, i uformell samtale ved åpningen av FN, sa Molotov til Eden og den amerikanske utenriksminister Edward Stettinius: "Forresten, de polakkene du var interessert i? Vi arrestert dem.". I en skueprosess i Moskva var tretten polske opposisjonsledere dømt for påstått samarbeid med tyskerne og spionasje mot Sovjetunionen, hvorav fire ble henrettet, deriblant general Leopold Okulicki som etterfulgte Bor-Komorowski som leder av AK. Demokratiske valg, som ifølge Jalta-avtalen skulle være frie, ble forfalsket og etterfulgt av politiets brutalitet, hån av velgerne, arrestasjoner og flere mord. Polakker i AK, og de som kom tilbake til landet fra vestlig side, ble betraktet av kommunistregimet som spioner, og snart fyltes fengslene opp av disse. Regimet nølte ikke engang med å bruke brakkene i Auschwitz, Majdanek og andre tyske konsentrasjonsleirer. Polske motstandsmenn fant snart ut at de delte celler med kriminelle. I de polske analyser av krigen bruker man gjerne betegnelsen "de alliertes svik" for å beskrive prosessen. Dette hentyder både til mangel på militær støtte mot Tyskland fra Frankrike og Storbritannia i 1939, mangel på takknemlighet for den polske militære innsats i slaget om Storbritannia, slaget om Nord-Afrika, Italia og den vestlige fronten, og sist at de ble overlatt til Stalin, ensbetydende med at man brøt det opprinnelige løfte om at Polen skulle bli fritt etter at krigen. Polakkene på østfronten i sovjetisk tjeneste. Av de gjenværende polske krigsfanger og flyktninger i Sovjetunionen dannet General Zygmunt Berling i 1943 den første polske folkearmé på østfronten. Den første divisjonen deltok i slaget ved Lenino 12. oktober 1943. Den første polske folkearmé var under kommando av Marshall Georgij Zjukov i 1. hviterussiske front, og deltok i Slaget om Berlin. Den andre polske folkearmé ble integrert i 1. ukrainske front og deltok i erobringen av Praha. Polakkene på østfronten i den tyske tjenesten. Et inntil nylig helt ukjent faktum er at over 60 000 polakker tjenestegjorde i den tyske hæren på Østfronten. Den østerrikske forfatteren Stefan Karner definerer dette antallet polske soldater tatt til fange på østfronten i sin bok "Im Archipel GUPVI" fra 1995. Lignende data presenteres i den statistiske samlingen "grif sekretnosti snjat" fra 1993, som oppgir at 60 280 polakker i tysk uniform ble tatt til fange på østfronten. Tallene i listen omfatter perioden 22. juni 1941 til 2. september 1945. Regnet etter nasjonalitet var polakkene den syvende største gruppe blant krigsfangene på østfronten, bak Tsjekkoslovakia og før Italia som hadde henholdsvis 69 977 og 48 957 krigsfanger på østfronten. Denne statistikken omfatter imidlertid ingen tall av polske soldater som ble tatt fange frem til 1943, som stort sett ble sendt direkte til Zygmunt Berlings polske armé. Det totale antallet polske soldater i den tyske hæren anslås av enkelte analytikere til mellom 100 000 og 110 000 personer, sammenlignet med Władysław Anders polske hæren som var utvandret fra Sovjetunionen i 1942, og som talte 76 110 stridende. Den polske historikeren Cezary Gmyz uttalte i 2005 at om lag en halv million polakker hadde tjenestegjort for Wehrmacht. Polakker samarbeidet med tyskerne selv i konsentrasjonsleirene. Mange polske etternavn finnes også i Auschwitz' SS-lister. Etter krigen ble disse opplysningene dysset ned fra sovjetisk side overfor omverdenen for ikke å forstyrre de polsk-sovjetiske forbindelsene. Polakkene tok også del i den tyske ingeniørstyrkene, kjent som Organisation Todt. Polske bidrag i etterretning. De polske matematikerne, Marian Rejewski, Henryk Zygalski og Jerzy Różycki, knakk allerede 25. juli 1939 den tyske kryptomaskinen (Enigma), og ved å dele sine funn med Frankrike og Storbritannia fikk de allierte to års forsprang. Den polske motstandsbevegelse, hjalp de allierte med vital informasjon om, blant annet konsentrasjonsleirene og de nye tyske våpen, deriblant V-1- og V-2-missiler. Liste over slag med polsk deltakelse (ikke komplett). a> – som i 1939 rømte fra Baltikum til Storbritannia – Senket i 1940 under et patrulje oppdrag i Nordsjøen. Polen under tysk okkupasjon. Etter Polens kapitulasjon annekterte Tyskland den delen av landet som de hadde avtalt med Sovjetunionen, mens Sovjetunionen tok sin østlige del. Det tyskokkuperte området ble dels innlemmet i selve Tyskland, men den resterende delen ble det såkalte Generalguvernementet, ble ledet av en tysk guvernør, Hans Frank, og beholdt en nominell uavhengighet. Så tidlig som 2. september 1939 åpnet den første konsentrasjonsleiren utenfor Tyskland i Stutthof konsentrasjonsleir utenfor Danzig/Gdansk for å ta hånd om fanger fra Operasjon Tannenberg, som også førte til massemord polske intellektuelle (20 000 henrettet). På kort tid internerte eller henrettet tyskerne mesteparten av de polske intellektuelle og de første grupper av polske jøder. Et system av konsentrasjonsleirer ble etablert forskjellige steder i Polen. Auschwitz, for eksempel, var en tidlig konsentrasjonsleir for polske intellektuelle. To år etter utbruddet av krigen, i januar 1942 lanserte tyskerne «den endelige løsningen» med mål om å utrydde den jødiske befolkningen. Noen av konsentrasjonsleirene ble tilintetgjørelsesleirer med sikte på industriell effektivitet for å henrette et stort antall mennesker. I Polens sør-østlige deler etablerte man senere under krigen, flere av de mest beryktede dødsleirene som Auschwitz-Birkenau og Treblinka. Det polske folket ble utsatt for forferdelige lidelser gjennom hele krigen. Før Tyskland kapitulerte 7. mai 1945 hadde 5-6 millioner polakker mistet livet, nesten en av seks innbyggere. Et overveldende flertall av disse var sivile, inkludert rundt 3 millioner polske jøder. I forhold til befolkningstallet ble Polen rammet av flere tap enn noe annet land. Polakkene ble brukt som slavearbeidere (eller etter tysk terminologi "ein Arbeitvolk") og 2,8 millioner polakker ble sendt til arbeidsleire i Tyskland. 200 000 polske barn uten jødisk blod og med "arisk" utseende ble tatt fra sine foreldre eller barnehjem for å bli oppdratt av «ariske» tyskerne. Polakker kunne frivillig eller ved tvang omdefineres som tyskere (Folketyskere), særlig polakkene fra Pommern, Preussen Poznań og Schlesien. Det hadde i århundrer forekommet en naturlig blanding av nasjonaliteter i disse områdene. Etter krigen, ble de som byttet nasjonalitet betraktet som forrædere og dømt. Forfølgelse mot sivile som straff for motstandsbevegelsens angrep var alvorlige – for hver tysker drept skulle hundre sivile miste livet. Offentlig henging og skyting var vanlig i hverdagen. Til tross for all forfølgelse, levde Polen videre under okkupasjonen, som en underjordisk stat. Militær motstand ble gjennomført med om lag 300 000 partisaner, hovedsakelig i hjemmearméen(AK, Armia Krajowa) og Bondebataljonene (Bataljony Chłopskie). Hemmelige skoler opp til universitetsnivå fantes i universitetsbyene. Hjelpeorganisasjoner og ulovlig mattilførsel (ofte «svartebørs») var hjelpemidler i den daglige kampen for å overleve. Hjelpeorganisasjonen for jødene, "Żegota", var viktig for deres overlevelse. De aktive i Żegota var katolikker, folk fra motstandsbevegelsen, samt polske jøder. Jødene kunne klare å overleve ved å gjemme seg for nasjonalsosialistene hos hjelpsomme polakker (som risikerte dødsstraff for seg selv og sin familie). Likevel, jødene risikerte også å bli utsatt for varianter av den polske antisemittismen, som i Jedwabne pogrom, der alle jøder i landsbyen ble overflyttet til en låve som ble tent på. Utbredte sabotasjeaksjoner mot den tyske transporten til Østfronten var også viktig for å kunne svekke Tyskland alvorlig – 7 000 skadede eller avsporede tog mellom 1941 og 1945 skapte betydelige tap. I forbindelse med nedleggelsen av Warszawaghettoen oppsto et kraftig opprør, Warszawaoppstanden 1943, i protest mot nasjonalsosialistenes jødeutryddelser. Opprøret ble knust med store tap. Et år senere dro AK (Armia Krajowa) igang Operasjon «Burza» («Storm») der målet var å frigjøre flere store byer før den sovjetiske hæren klarte å ta kontroll over landet. General Tadeusz Bor-Komorowski ledet Warszawaoppstanden 1944 mot tyskerne, som var den mest kjente av opprørene. Det resulterte i et stort antall døde på begge sider, og førte til byen for det meste ble jevnet med jorden. Polakkene forventet også støtte av de vestlige allierte med våpenleveransene, som dessverre ikke ble realisert før det var for sent. Fallskjermsoldater, og også den sovjetiske hæren, som var på austsida av Wisła, skulle komme til unnsetning gjennom offensiven sin. Men den russiske generalen Constantine Rokossovskij kom ikke polakkene til unnsetninghjelp, noe som skyldtes politisk motvilje mot det sovjetiske lederskapet. Offisielt het det: «Vi ventet på flere forsterkninger», men i virkeligheten, ville de vente til opprøret var slått ned slik at de selv kunne okkupere byen, i stedet for å la polakkene frigjøre den. Den sovjetiske invasjonen i Polen førte til at mange motstandsfolk i AK som ønsket et fritt Polen, ble tatt til fange fordi de ble sett på som en trussel mot den sovjetisk planlagte etableringen av en polsk kommunistisk regjering. Polens østlige provinser. Sovjetunionen annekterte i 1939 de deler av Polen som var øst for elva Bug, som utgjorde 50,4% av det polske området før andre verdenskrig, i russisk historie kjent som Vest-Ukraina og vestlige Hviterussland. Da England, Frankrike og Polen befant seg i krig med Tyskland, og Sovjetunionen hadde erklært sin nøytralitet mot England, Frankrike og Tyskland, unngikk de allierte å forklare den sovjetiske krigen. Polens østlige regioner fikk inntil videre beholdes av russerne. Den polske regjeringen i eksil unngikk også å forklare den sovjetiske krigen, fordi England hadde bedt om å ikke gjøre russerne til den vestlige alliansens fiende i den kommende kampen mot Tyskland. Polen nøyde seg dermed med å protestere mot den sovjetiske invasjonen. Etter Polens kapitulasjon ble en stor del av sivilbefolkningen (ikke bare polakkene) eksponert for brutal behandling, bortføringer, mishandling, tortur, henrettelser (50 000), sa,t deportertasjoner til Sovjetunionen. Forskere i KARTA som arbeider for "Polish Institute for National Commemoration" anslo at et flertall av de 309 000-327 000 var sivile, og anslo antall døde som følge av deportasjonene til 15 000. Dataene tilsvarer russiske anslag på 320 000 personer. En av forklaringene på de såkalte deportasjonene, var at de var rene nødstilfeller (selv om det oppfattes ille av de som ble deportert), da det var etnisk spenning i disse områdene mellom ukrainere/hviterussere og den polske minoriteten. Av de russiske overgrepene er Katynmassakren de mest kjente, hvor NKVD styrkene henrettet 15 000 polske offiserer og representanter for staten Polen (totalt 21 857 personer). Det finnes også informasjon om jøder som ble utvist eller frivillig vendte tilbake til det tysk-okkuperte Polen Til tross for den polske minoriteten led på sovjetisk side, er det ingen tvil om at forholdene i de russiske regionene var klart mye bedre enn i den tysk-annekterte vestlige delen. Et talende eksempel er medlemslisten til nasjonalforsamlingen i Vest-Ukraina, hvor 92,4% var ukrainere, 4,1% jøder, 3% polakker og 0,4% russere, og vest i Hviterussland, hvor 67,1% var hviterussere, 13,7 % polakker, 7,8% jøder, 5,7% ukrainere, 4,6% russere og 1,1% av andre nasjonaliteter. Uansett hvordan vi tolker disse tallene, er polske statsborgere som deltar i nasjonalforsamlingen i skarp kontrast med den tyske politikken ble implementert i den vestlige delen av Polen, der polakkene (som andre østeuropeere senere) ble sett på som mennesker som ikke har noen politiske eller sosiale rettigheter. Da Tyskland angrep Sovjetunionen i juni 1941 var disse områdene snart under tysk kontroll (se også ovenfor: Polen under tysk okkupasjon). I forbindelse med Operasjon Bagration i juni 1944 begynte en serie sovjetiske offensiver som førte til den endelige frigjøringen av Ukraina og Hviterusslands vestlige territorier (tidligere Øst-Polen) fra tysk okkupasjon. Endrede grenser. Polens grenser før og etter krigen. Blå polske områder ble overtatt av Sovjetunionen, og de gule er de tyske områdene overtatt av Polen. Den siste omorganisering av Polens grenser ble gjort i forbindelse med det allierte møtet i Moskva (1942), Teheran (1943), Jalta (1945) og Potsdam (1945) og stemte med Curzonlinjen som ble foreslått av britene allerede i 1920. Områder som hadde havnet på russiske hender etter de tre polske delingene fra 1772, 1793 og 1795 (se Polens tre delinger) og frem til slutten av første verdenskrig, men som ble gjenerobret av Polen i Den polsk-sovjetiske krig, kom fortsatt til å tilhøre Sovjetunionen. Disse områdene var stort sett bebodd ikke-polske etniske folkeslag (ca 65% av befolkningen var ikke-polske), med noen få unntak som for eksempel den gamle polske kulturbyene Vilnius (som Polen hadde tatt fra Litauen i 1920) og Lwów7Lviv i Vest-Ukraina. Polen ble til gjengjeld tildelt en liten del tidligere tyske områder i vest som fortsatt gjelder mot det nå gjenforente Tyskland. De tapte imidlertid i denne avtalen svært store landområder til Sovjetunionen. Den polske eksilregjeringen akseptert aldri grenseendringene og dette ble bestemt over polakkenes hoder. Franklin Roosevelts og Winston Churchills avtale med Josef Stalin kom også i stand på slutten av krigen, og gjorde at den pro-kommunistiske regjeringen ble anerkjent av USA og Storbritannia. Resultatet var at den polske hær, luftforsvar og marine som under krigen ble ansett som de beste soldatene (under feltmarskalken Harold Alexander og med tilnavn som "Glamor Boys of England", om de fremragende polske pilotene) ikke engang ble invitert til seiersparaden i London 1945. Dronning Elizabeth II uttrykte det på denne måten femtifem år etter slaget om Storbritannia:" 'Dersom Polen ikke hadde stått ved vår side i disse dager [...] kunne frihetens ha blitt slukket.". Da den amerikanske presidenten Harry S. Truman, som erstattet den avdøde Roosevelt, åpnet oppstartskonferensen for FN i San Francisco i april 1945 var ikke i Polen blant de førtifire inviterte landene. Forutsetningen for deltakelse i FN var å kjempe mot Tyskland. Land som i utgangspunktet støttet Hitler, men senere byttet side, var invitert: Sovjetunionen (samarbeidet med og støttet Hitler 1939-1941, men ble fra 1941 på alliert side), Italia (som byttet side 1943) og Romania (som byttet side så sent som 1944), men ikke Polen som kjempet mot Hitler fra første til siste dag av krigen i Europa. Årsaken var den samme som da Polen ble gitt til Stalin på Teheran og Jaltakonferansen, at Roosevelt og Truman ikke vil provosere Stalin. I San Francisco valgte pianisten Artur Rubinstein å demonstrere etter å spille den amerikanske nasjonalsangen, ved å si at han blant de 44 flaggene ikke kunne se sitt lands flagg, hvorpå han uoppfordret spilte "Fortsatt har Polen ikke tapt" til stormende applaus. Det faktum at Polen ble tildelt de østlige tyske regioner for å kompensere for de områdene overtatt av Sovjetunionen lanserte en gigantisk etnisk rensing i områdene. De ulike etniske gruppene skulle flyttes til områder innenfor sitt lands grenser. Polakkene ble drevet bort fra Ukraina, Hviterussland og Litauen, samt ukrainere og hviterussere i Polen, og 1,3 millioner tyskere fra Polen til Tyskland. Det var sjelden noen planlagte aktiviteter, men ofrene fikk bare noen korte øyeblikk til å samle sine viktigste bærbare eiendeler. Etter flytting, ble det svært små populasjoner av nasjonale minoriteter igjen i de berørte områdene. Polen, som før krigen besto av mange folkegrupper og bare 68 prosent var etniske polakker, var i 1946 nesten rent polsk. Hegdehaugen. Hegdehaugen er et strøk i bydel Frogner i Oslo som består primært av boliger. Avgrensning. Strøket ligger vest for gatene Pilestredet og Fagerborggata, nord for Underhaugsveien og de østlige delene av Professor Dahls gate, øst for Majorstuveien, og sør for Holmboes gate og Rosenborggata. De nevnte gatestrekningene er inkludert i strøket. Det ligger dermed vest for Fagerborg m/Stensparken, sør for Majorstuen, nord for Homansbyen og nordøst for Uranienborg og Briskeby. Tvers gjennom strøket går Bogstadveien nord-sør med trikkelinje. Det er et stopp her for denne her som heter Rosenborg holdeplass. Historie. Utviklingshistorien har mange likhetstrekk med Majorstuen: Bymessig infrastruktur fra 1860-årene, innlemmet i Oslo by i 1878. Omfattende bygging av leiegårder et par tiår senere. Navnet kommer av plassen Hegdehaugen (opprinnelig Heidihaugen), som man i dag finner i Majorstuveien 8. Det var denne plassen som ga navn til Hegdehaugsveien, som i gammel tid var mye lengre enn i dag. Bjerkaker. Bjerkaker er en bydel i Tromsø kommune, og er lokalisert lengst sør på Tromsøya. Bjerkaker ble etablert av A. Ebeltoft i 1855. Nabolaget er en del av Sør-Tromsøya bydelsråd, som ønsker å representere befolkningen på Bjerkaker og Fagereng, samt skolekretsene som bydelene før 2012 var bundet til. Bydelsrådet er et privat initiativ og har ingen administrativ rolle i bydelen, men er med å påvirke offentlige saker som er til politisk behandling ved å være en formell part eller høringsinstans i Bygg-, Plan- og delingssaker. Sør-Tromsøya er en geografisk henvisning, og ikke et offentlig navn. Bydelene i Tromsø har ingen allmenngyldige og klare definerbare grenser. Omtrentlig strekker Bjerkaker seg fra Sydspissen i sør til Lille Lanes i nord, og Tromsø museum i vest. Det finnes personer bosatt utenfor disse områdene som berettiget anser seg som tilhørende Bjerkaker. Bjerkaker er bydelen i Tromsø med hurtigst befolkningsvekst. Vitenskapsåret 1840. Vitenskapsåret 1840 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1840. Urheimtunnelen. Urheimtunnelen er en tunnel på riksvei 13 i Rogaland. Tunnelen ligger i ved Suldalsvatnet i Suldal og er 440 m lang. Velaskartunnelen. Velaskartunnelen er en tunnel på riksvei 13 i Rogaland. Tunnelen ligger i ved Sandsfjorden i Suldal og er 440 m lang. Howard Buffett. Howard Homan Buffett (født 13. august 1903 i Omaha i Nebraska, død 30. april 1964) var en amerikansk kongressrepresentant for det republikanske partiet. Buffett ble født i Omaha i Nebraska, hvor han levde stort sett hele livet, med unntak av Washington når han satt som kongressrepresentant. Buffett satt i Kongressen i fire perioder: januar 1943 - januar 1949 og januar 1951 - januar 1953. Etter sin fjerde periode som kongressrepresentant jobbet han i investeringsfirmaet Buffett-Falk & Co. helt til han døde. Buffett fikk tre barn med sin kone Leila: Doris, Warren og Roberta. Pat Metheny Group. Pat Metheny Group er en jazzgruppe dannet i 1977 av gitaristen Pat Metheny, pianisten Lyle Mays, bassisten Mark Egan og trommeslageren Danny Gottlieb. Alle de nevnte er fra USA, men gruppa fikk senere medlemmer fra flere land. Gruppen spiller blant annet fusion, folk og verdensmusikk, men hovedsjangeren er jazz. Totalt har bandet gitt ut 11 studioalbum og har tilsammen solgt nærmere 20 millioner plater verden rundt. Pat Metheny Group er belønnet med 10 Grammy Awards og er blant både kritikere og andre musikere omtalt som en begavet gruppe. Medlemmene jobber ofte også på andre prosjekter samtidig som gruppen er aktiv, og siden gruppens siste studioutgivelse i 2005 har flere jobbet med andre musikere. Det er imidlertid ikke meldt om opphør. I 2010 ga Pat Metheny selv ut et soloalbum, og i 2011 skal han, nåværende gruppemedlem Antonio Sanchez og bassist Ben Williams spille sammen som trio ifølge gruppens hjemmeside. Musikksjanger og påvirkning. Gruppens hovedsjanger gjennom de aller fleste album er jazz. Musikken har selvfølgelig endret karakter ettersom sammensetningen av musikere i gruppen har endret seg med tiden, men også den musikalske utviklingen til spesielt Pat Metheny selv og Lyle Mays har hatt stor betydning. Gruppens første utgivelse var platen "Pat Metheny Group", en plate som viser Methenys kontroll på gitarspill og hans forkjærlighet for folketoner samtidig som en flytende, distinkt form forsvarer hans evne til originalitet fra begynnelsen. Likevel er det klart at han har sin påvirkning fra sine tidligere samarbeidspartnere, derav blant annet Jaco Pastorius og Gary Burton, og han var klart preget av sjangeren bop med Charlie Parker og Count Basie som store idoler. Med "American Garage" fortsatte bandet i samme sjanger, men fikk ifølge Allmusic.com en sofistikert form for jazzrock. Albumet "Offramp" har en mer melodisk vending enn tidligere og den stemningsfulle musikken blir betegnet som ganske abstrakt og teknisk. Her bærer Metheny preg av Jim Halls spillestil. Musikken skulle ta enda en ny vending som skulle prege Metheny for hans musikkarriere fram til i dag. Tidlig på 80-tallet fikk gruppen med seg Naná Vasconcelos fra Brasil og konsertalbumet ' skulle vise preg av brasiliansk musikk, en sjanger som kommer til uttrykk i flere av hans senere utgivelser. Blant annet "First Circle" og "Still Life (Talking)" viser innslag av folketoner fra det brasilianske folket. "Still Life (Talking)", som var gruppens aller første plate som solgte over 500 000 eksemplarer, har også spor av en enkel poptone, men jazzpreget finnes fremdeles. 1970-tallet: Oppstart og debutalbum. Pat Metheny ble født i Missouri, USA i 1954. Allerede i 1972, som 18-åring, jobbet han som gitarlærer ved University of Florida og to år senere jobbet han på Berklee College of Music. Hans ekstraordinære talent med gitaren førte til at han fikk spille med Gary Burton og Jaco Pastorius. Samarbeidet med Pastorious førte til Methenys første studioalbum, "Bright Size Life", men det var først hans andre utgivelse som skulle bli starten på gruppen Pat Metheny Group. I 1977 gav han ut albumet "Watercolors" sammen med pianisten Lyle Mays, som forøvrig skulle bli med på alle utgivelsene til gruppa. Få år etter at denne duoen møttes, fikk de med seg bassisten Mark Egan og trommeslageren Danny Gottlieb på gruppas første utgivelse som de kalte "Pat Metheny Group". Denne kvartetten jobbet sammen i noen år, men det skulle senere komme andre medlemmer i gruppa. Sammen gav de fire under navnet Pat Metheny Group ut to konsertalbum året etter. I 1979 gav de ut sitt andre studioalbum, "American Garage". Dette albumet fikk god kritikk og fikk prisen "«Best Album of the Year»" av New York Jazz Awards samt "«Top Groups of the Year»" utdelt av Cash Box. Dette ble det siste albumet til den originale besetningen i gruppa fordi Mark Egan forlot bandet i 1980. 1980-tallet: Etablering av gruppens kjerne. 1980-tallet skulle vise seg å bestå av en etablering av en grunnkvartett som skulle bestå lenge, samt bytte av plateselskap. Gruppen som oftest listes når det snakkes om gruppen er grunnleggeren, Mays, Steve Rodby og Paul Wertico som skulle utgjøre bandets kjerne i nærmere 20 år. Pat Metheny hadde hyppige utgivelser etter "American Garage", men ikke med gruppen. Sammen med Lyle Mays ga han ut flere album, og i 1981 kom den tredje utgivelsen med gruppens navn på. Denne gangen med Steve Rodby på bass i stedet for Mark Egan, men Metheny har også tatt med seg Nana Vasconcelos, vokalist og perkusjonist, som forøvrig var gruppens første medlem som ikke kom fra USA. Albumet kalte de for "Offramp" og med dette albumet fikk gruppen fikk sin første Grammy Award for «Best Jazz Performance». Kvintetten gav året etter ut samlealbumet "Salt Lake" med flere låter Pat Metheny tidligere hadde laget. Samme år gav de ut enda et konsertalbum som vant en Grammypris for «Best Jazz Performance». Albumet het "Travels" og ble denne sammensetningen av gruppen sin siste utgivelse sammen ettersom trommeslager gjennom seks år Danny Gottlieb avsluttet sin karriere med bandet her. Året etter, i 1983, gav bandet ut en ny plate; "The Windup" ble en ny epoke for gruppen ettersom sammensetningen var blitt helt ny. Fremdeles med Metheny og Mays i forsetet fikk de med seg Paul Wertico på trommer og Pedro Aznar på flere instrumenter. Konsertalbumet ble ingen stor suksess for gruppen, men de skulle snart vise at de var dyktige nok til å hente inn flere priser. I 1984 kom denne nylig sammensatte gruppen med Pat Metheny Groups fjerde studioalbum; "First Circle". Her viste Pat Metheny hva han var god for, og gruppen vant en Grammy for «Best Jazz Fusion Recording Vocal or Instrumental» og de kom på listen over «Top Jazz Albums» i Cash Box Magazine. Hittil hadde gruppens studioalbum blitt utgitt av ECM Records, men dette var deres siste samarbeid. Gruppen var også musikere for filmen "The Falcon And The Snowman" sammen med blant annet David Bowie og et filharmonisk orkester. De gav ut soundtracket (lydspor til en film) under samme navn som filmen selv. Pat Metheny Group tok i etter dette en pause, og musikerne satset på sine respektive solokarrierer i et par år. Det var blant annet i denne perioden at Metheny fikk muligheten til å jobbe sammen med sin barndomshelt Ornette Coleman på en samarbeidsplate kalt "Song X". Utgivelsen fikk god omtale og det er trolig at Methenys karriere her fikk enda mer oppmerksomhet. Etter flere prosjekter med mange musikere gjorde han det klart at gruppen fremdeles bestod og gruppen gav ut et nytt studioalbum i 1987. Nå forøvrig med en ny sammensetning: Fremdeles med Lyle Mays, Steve Rodby og Paul Wertico fikk de med seg Armando Marcal fra Brasil på perkusjon, David Blamires fra England som vokalist og Mark Ledford også på vokal. Albumet het "Still Life (Talking)" og ble gitt ut av Geffen Records. Som Methenys første utgivelse med dette plateselskapet ble albumet en stor suksess og det solgte «til gull» som vil si at albumet solgte over 500 000 eksemplarer og fikk dermed "Gold Records" innskrevet. Albumet fikk også Grammypris for «Best Jazz Fusion Performance» samt flere andre topplasseringer i mange magasiner. Gruppen avsluttet 80-tallet med enda en kjempesuksess: Albumet "Letter from Home" gikk rett til topps på flere lister, og solgte igjen «til gull». Her fikk Pat med seg Pedro Aznar igjen som en «allrounder» som kunne bidra på de fleste instrumenter. Gruppen kan sies å ha noe av sin stortid på 80-tallet da alle deres studioalbum i perioden, bortsett fra "American Garage", mottok en Grammy hver. Gruppen fortsatte imidlertid å motta priser, inkludert Grammys på 90-tallet. 1990-tallet: Videre utvikling. Med samme sammensetning som på 80-tallets siste album, gav gruppen ut flere konsertalbum på begynnelsen av 90-tallet. I 1991 kom gruppa med "The Road To You", også denne gitt ut av Geffen Records, og gruppen fikk god omtale i flere jazzmagasiner. Året etter, i 1992, gav gruppen ut enda et konsertalbum som de kalte "In Concert". Først i 1994 kom bandet ut med tiårets første studioalbum, denne gangen med ekstra personell på plass. Mark Ledford og David Blamires ble på nytt med i gruppa for å synge, og Metheny beskriver albumet som det «minst mørke» albumet så langt. "We Live Here", som albumet het, var Pat Metheny Groups syvende studioutgivelse og de fikk blant annet en Grammy for «Best Contemporary Jazz Performance» samt gode anmeldelser. Gruppa, gav ut enda et konsertalbum i 1995 uten å få noen spesiell anerkjennelse. I 1996 gav kvartetten bestående av Pat Metheny, Lyle Mays, Steve Rodby og Paul Wertico ut studioalbumet "Quartet", men fikk heller ikke her spesiell omtale. Metheny mener likevel at kvartetten er det nærmeste en kommer forståelsen av gruppas sammensetning. I 1997 byttet gruppen plateselskap fra det lange samarbeidet med Geffen til Warner Brothers Records og samme år gav gruppen ut sitt niende studioalbum: "Imaginary Day". Pat Metheny hadde nå utvidet gruppen til å være opptil ti medlemmer. Et stororkester sammensatt av Dave Samuels på perkusjon (vibrafon og marimba), Glen Velez, Don Alias og Mino Cinelu også på perkusjon, Ledford og Blamires på vokalen samt de fire nevnte fra kvartetten. Albumet vant to Grammyer, og gruppa gav ut sin eneste singelutgivelse året etter med en sang fra albumet. De siste årene av tiåret hadde gruppen enda en pause der det var lite samarbeid mellom medlemmene. Pat Metheny jobbet imidlertid sammen med Steve Rodby på et album i 1999 med navn "A Map of the World", men de ga ikke ut albumet under gruppens navn. 2000-tallet: Flere utgivelser og opphold. I 2001 samlet Metheny gruppen igjen, etter fire år fra hverandre. Denne gangen så gruppen svært annerledes ut. Med Antonio Sanchez, Cuong Vu og Richard Bona som nye medlemmer hadde Metheny byttet ut sin nære trommeslager Paul Wertico med Sanchez. Etter nesten tyve år sammen fikk gruppen nå en helt ny lyd. Med gruppens tiende studioalbum "Speaking of Now" fikk gruppen ny gnist og de vant igjen en Grammy. I 2005 gav gruppen ut enda et studioalbum, nå med deres nye plateselskap Nonesuch Records. Deres hittil siste (per 2009) album er deres ellevte studioutgivelse og heter "The Way Up". Med sammensetningen på de nåværende medlemmene er det bare Pat Metheny, Lyle Mays og Steve Rodby som har vært med fra de første årene til gruppen. I dag har gruppen syv medlemmer og de fikk sammen for "The Way Up" en Grammy for «Best Contemporary Jazz Recording». Gruppen består fremdeles, men Pat Metheny selv jobber med soloprosjekter for tiden og det er usikkert når neste utgivelse fra Pat Metheny Group kommer, eller om den vil komme. Det er per 2010 ikke meldt om bandets opphør. Priser og omtale. Pat Metheny Group har mottatt og er blitt nominert til flere priser. Ifølge gruppen selv har de solgt rundt 20 millioner plater med de totalt 34 utgivelsene deres (inkludert samlealbum). Gruppen har vunnet Grammypriser innen flere kategorier enn noen andre artister eller grupper, og har totalt vunnet 10 priser. Tre av gruppens album har solgt til gull (500 000 kopier solgt), henholdsvis "Secret Story", "Still Life Talking" og "Letter from Home". Totalt har gruppen blitt nominert til 33 Grammypriser. Medlemmer. Trommeslageren Antonio Sanchez, et av de nåværende medlemmene. Diskografi. Pat Metheny Groups diskografi består av 11 studioalbum, 8 konsertalbum, ett soundtrackalbum, ett samlealbum og en singel. Porfirio Lobo Sosa. Porfirio Lobo Sosa (født 22. desember 1947) ble i 2009 valgt til president i Honduras. Han ble innsatt i presidentembetet 27. januar 2010. Han representerer det konservative Partido Nacional og er i det sivile godseier. Porfirio Lobo Sosa har vært medlem av parlamentet i Honduras siden 1990, og var parlamentspresident fra 2002 til 2006. Ved presidentvalget i 2005 kom han på andreplass med 46 % av stemmene. Faren hans, Porfirio José Lobo López, var medlem av parlamentet i 1957 og var aktiv i politikk i provinsen Olancho. Broren Ramón Rosa Lobo Sosa er parlamentsmedlem for provinsen Colón. Porfirio Lobo Sosa gikk på den katolske skolen i Juticalpa, og er utdannet ved University of Miami. Moon Landing. "Moon Landing" er det tredje soloalbumet fra Sivert Høyem, utgitt i 2009. De fire siste sangene på albumet ble kun utgitt på Limited Edition-utgaven. Albumet ble hovedsakelig innspilt i en hytte på Norefjell, men noe er også gjort i Svenska Grammofonstudion i Göteborg og Parkometer Studio i Oslo. Høyem har skrevet alle sangene og produsert platen selv i samarbeid med Cato Salsa. Nese. Nesen med nesegangene er i utgangspunktet et kombinert puste- og lukteorgan i åndedrettssystemet, men hos noen arter kan den også ha andre funksjoner. Et eksempel er elefanter. Hos disse kalles nesen elefantsnabel og er et kombinert, puste-, lukte- og gripeorgan. Hos hvaler kalles nesen blåsehull og er et rent pusteorgan. I dyreverden refereres det også ofte til nesen som snuten eller nebbet. Nesens anatomi. Neseborene er de to hullene i nesen. Neseboret har som funksjon å fjerne store urenheter i luften ved hjelp av nesehårene og snørret. Luftgjennomstrømningen i nesen er den mest innviklede i hele åndedrettssystemet. Geometrien i nesen har ingen rette linjer og er preget av trange passasjer, halvrom, folder og riller hos mange arter. Nettopp på grunn av disse trange passasjene kan man hos en rekke arter ikke utforske nesa med små sonder, som man kan gjøre ellers i kroppen. Sonden vil kunne sette seg fast og forstyrre luftveiene. Svette. Svette også kalt perspirasjon eller transpirasjon innebærer utskillelsen og fordampning av vannholdig væske fra svettekjertler i huden. I tillegg til vann inneholder svette salt, natriumklorid, urea, feromoner og små mengder albumin som er et eggehvitestoff. Feromoner er luktstoffer som kan gi signaler om seksuell interesse, og andre funksjoner som angst etc. Den viktigste funksjonen til svetten er temperaturregulering ved at fordampningen av svetten krever mye varme. Manglende svetting kan gi overoppheting, hypertermi. Siden kroppen mister mye vann og salt i varmt vær, er det viktig å drikke mye og å få i seg litt salt når det er varmt. Nordmenn er lite vant til å ta slike hensyn, noe som kan gi alvorlige problemer med dehydrering ved opphold i tropisk klima og ved varmebølger om sommeren. Ved unormal varmeproduksjon som ved økt muskelbruk kan svetting bli nødvendig for å unngå for høy temperatur i kroppen. Svettekjertlene kan reagere på psykiske belastninger som frykt, eller på for lavt blodtrykk, og gi kaldsvetting. Svettelukt. Ved svetting blir salt, urea og feromoner liggende igjen på huden etter at vannet i svetten er fordampet. Det som lukter av svette er ammoniakk som dannes av at bakterier på huden som bruker urea som energikilde og bryter det ned til ammoniakk og vann. (Kroppens måte å kvitte seg med giftig ammoniakk på er at leveren bruker energi til å lage ureamolekyler av vann og ammoniakk. Mesteparten av urea utskilles med urinen.) Gammel svettelukt er for en stor del nedbrytning /harskning av hudtalg til smørsyre (butyric acid). Talg og smørsyre er fettløselig og gjør det tilrådelig å bruke såpe eller badeolje en til to ganger i uka for å hindre slik lukt. Fersk svettelukt kan hindres med vann uten såpe fordi ammoniakk og urea er vannløselig. Ved bruk av såpe på kroppen ofte, og så varmt dusjvann at talgen blir en flytende olje, vil såpa og vannet fjerne talgen fort slik at talgproduksjonen bli for liten i forhold til behovet for mykgjøring av hudens overflateceller, som lett vil bli harde og sprekke opp. Resultatet vil være eksemer og soppinfeksjoner i huden. Feromonene på huden er viktige for å fremstå som seksuelt attraktiv. Mange ødelegger sine muligheter til seksuell oppmerksomhet ved å dusje rett før møter med for dem seksuelt attraktive individer. Skal man på fest eller ut på byen, bør man dusje om morgenen og ikke rett før en skal ut. (ifølge professor i hudsykdommer Ole Fyrand) Svette og sykdom. Plutselig markant forandring i svetting eller opplevelse av nattesvette (uten noen opplagt årsak) kan være grunn til å kontakte lege. Kaldsvetting er også tegn på alvorlig sykdom, angst eller smerte. Dersom dette kan kombineres med andre symptomer, bør dette vurderes av lege. Feldmann-saken. Feldmannsaken var en kontroversiell norsk sak fra 1942 der to norske milorg grenseloser (Håkon Løvestad og Peder Pedersen) myrdet og dumpet det jødiske ekteparet Rachel og Jakob Feldmann. Losene var hyret for å frakte ekteparet til sikkerhet i Sverige, men oppdaget at de bar på verdier. De drepte ekteparet og stjal 12000 kroner eller tilsvarende to årslønner, og andre eiendeler. De ble frikjent i tingretten og lagmannsretten etter å ha innrømmet drapene. Etter krigen ble likene oppdaget i Skrikerudtjern i Trøgstad. Grenselosene ble trukket for retten. En jødisk bekjent av Feldmann hadde også støtt på grenselosene i Sverige og oppdaget at en av disse benyttet gulluret til Jakob Feldmann. Losene innrømmet drapene, men argumenterte med at flukttraséen sto i fare for å bli kompromitert til tyskerne. Flere mektige milorg-medlemmer vitnet i grenselosenes favør. De ble frifunnet for drapet, men dømt for underslag av penger og et gullur paret hadde hatt på seg. Det var uklart om losene drepte paret for vinnings skyld eller for å sikre organisasjonen og flyktningruta. Frifinnelsen henger sammen med usikkerheten omkring dette. Vitenskapsåret 1842. Vitenskapsåret 1842 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1842. Vitenskapsåret 1843. Vitenskapsåret 1843 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1843. Vitenskapsåret 1844. Vitenskapsåret 1844 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1844. Hydropsychidae. Hydropsychidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i, men kan fly et godt stykke. Det er 9 arter i Norge og omtrent 1500 i verden. Utseende. Hydropsychidae er middelsstore, oftest brunlige vårfluer. Antennene er trådformede, gjerne lengre enn kroppen. De mangler punktøyne (ocelli). Palpene har det ytterste leddet mye lengre enn de øvrige til sammen. Forvingene er avlange, ofte nærmest jevnbrede. Beina har to sporer på frambeina, fire på mellom- og bakbeina. Larvene bygger ikke hus. De kan skilles fra alle andre vårfluelarver bortsett fra Hydroptilidae (som vanligvis er mye mindre enn Hydropsychidae) på at ryggsiden er helt dekket med harde (sklerotiserte) plater. Levevis. Hydropsychidae har larver i rennende eller i strandsonen av stillestående vann. Larvene bygger ikke hus, men spinner fangstnett som de fanger mat som flyter med strømmen i. Larven sitter i et skjul innerst i det traktformede fangstnettet, som er festet til en stein. Ulike slekter spinner nett med ulik maskevidde, nettene fanger ulike slags matpartikler, både alger, smådyr og dødt materiale. Denne familien har vært brukt som indikatorer på vannkvalitet, siden larvene er ganske følsomme for forurensninger. Hagavågen naturreservat. Hagavågen naturreservat er et naturreservat i Sola kommune på Jæren, Rogaland. Området ligger på vestsiden av Hafrsfjorden, og ble vernet i 1996 for å bevare et marint våtmarksområde. Hele Hafrsfjorden har internasjonal betydning som rast- og overvintringsområde for våtmarksfugler. Dei viktigaste næringssøk-områdene består av med store mudderflater med fjæremark, og disse er vernet med Ramsarstatus. Hagavågen har også økologisk bevaringsverdig strandengvegetasjon Området er ett av 22 verneområder som inngår i ramsarområdet Jæren våtmarksystem, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Jæren våtmarkssystem ble etablert i 1985, og antall delområder ble utvidet til 22 i 2002. Grannesbukta naturreservat. Grannesbukta naturreservat er et naturreservat i Sola kommune på Jæren, Rogaland. Området ligger på østsiden av Hafrsfjorden, og ble vernet i 1996 for å bevare et marint våtmarksområde. Hele Hafrsfjorden har internasjonal betydning som rast- og overvintringsområde for våtmarksfugler. Dei viktigaste næringssøk-områdene består av med store mudderflater med fjæremark, og disse er vernet med Ramsarstatus. Området er ett av 22 verneområder som inngår i ramsarområdet Jæren våtmarksystem, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Jæren våtmarkssystem ble etablert i 1985, og antall delområder ble utvidet til 22 i 2002. Harvalandsvatnet naturreservat. Harvalandsvatnet naturreservat er et naturreservat i Sola kommune på Jæren, Rogaland. Området ble vernet i 1996 for å bevare en viktig hekke-, hvile- og rastelokalitet. Innsjøen er hekkeområde for flere arter av våtmarksfugler, og er viktig som raste- og overvintringslokalitet for sangsvane, dvergsvane og knoppsvane. Området er ett av 22 verneområder som inngår i ramsarområdet Jæren våtmarksystem, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Jæren våtmarkssystem ble etablert i 1985, og antall delområder ble utvidet til 22 i 2002. Strandnesvågen naturreservat. Strandnesvågen naturreservat er et naturreservat i Sola kommune på Jæren, Rogaland. Området ligger på vestsiden av Hafrsfjorden, og ble vernet i 1996 for å bevare en viktig trekk- og overvintringslokalitet. Hele Hafrsfjorden har internasjonal betydning som rast- og overvintringsområde for våtmarksfugler. Dei viktigaste næringssøk-områdene består av med store mudderflater med fjæremark, og disse er vernet med Ramsarstatus. Området er ett av 22 verneområder som inngår i ramsarområdet Jæren våtmarksystem, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Jæren våtmarkssystem ble etablert i 1985, og antall delområder ble utvidet til 22 i 2002. Storamyr naturreservat. Storamyr naturreservat er et naturreservat i Sola kommune på Jæren, Rogaland. Området ble vernet i 1986 for å bevare en typisk flatmyr, og en viktig fuglebiotop. Området består av en flat gjengroingsmyr. Fattig vegetasjon dominerer. Spor etter omfattende torvtaking tyder på at myra har være dominert av omrotrofe tuer. Området er ett av 22 verneområder som inngår i ramsarområdet Jæren våtmarksystem, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Jæren våtmarkssystem ble etablert i 1985, og antall delområder ble utvidet til 22 i 2002. Maureen O'Sullivan. Maureen O'Sullivan (født 17. mai 1911 i Irland – død 23. juni 1998 i Arizona, USA) var en irsk skuespillerinne som ble ansett som Irlands første filmstjerne. Hun debuterte som skuespiller i 1930 med filmene "So This Is London" og "Just Imagine". Over en 64 år lang karriere var hun med i nesten 100 filmer, TV-serier, TV-filmer og TV-programmer. Maureen O´Sulllivan spilte bl.a. i 6 Tarzan-filmer i rollen som Jane Parker på 30- og 40-tallet. Der ble den udødelige replikken; "Me Tarzan – you Jane" framført. Hun var gift to ganger. Først med skuespiller John Farrow til han døde i 1963. Skuespiller Mia Farrow er et av dette ekteskapets 7 barn. I 1983 giftet hun seg med James Cushing og dette ekteskapet varte til hun døde i 1998. Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6541 Hollywood Boulevard. Maureen O'Hara. Maureen O'Hara (født 17. august 1920) er en irsk skuespiller og sanger. Hun er mest kjent for å spille intenst lidenskapelige heltinner med en svært fornuftig holdning. Hun debuterte som skuespiller i 1938 med filmene Kicking the Moon Around og "My Irish Molly". I 1939, i en alder av 19 år, ble O'Hara hemmelig gift med engelskmannen George H. Brown som var filmprodusent, produksjonsassistent og sporadisk manusforfatter. På oppfordring fra O'Haras foreldre ble ekteskapet annullert i 1941. Senere samme år giftet O'Hara seg med den amerikanske filmregissøren Will Price, men ekteskapet ble avsluttet i 1953, angivelig som følge av alkoholmisbruk. De fikk en datter i 1944 som het Bronwyn Fitzsimons Price. Hun giftet seg med sin tredje ektemann, Charles F. Blair Jr., i 1968. Blair var en pionér innen den transatlantiske luftfarten og var tidligere brigadegeneral i US Air Force. Blair døde i 1978 da motoren i en Grumman Goose han fløy fra St. Croix til St. Thomas eksploderte. O'Hara pensjonerte seg fra skuespill i 1991 etter at hun spilte hovedrollen i filmen "Only the Lonely". For sitt bidrag til filmindustrien har O'Hara fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 7004 Hollywood Blvd. Hun ble også tildelt en Golden Boot Award. Renee O'Connor. Renee O'Connor (født Evelyn Renée O'Connor 15. februar 1971 i Katy i Texas) er en amerikansk skuespiller, produsent og regissør som er mest kjent for å spille rollen som Gabrielle i TV-serien "Xena: Warrior Princess" fra 1995 til 2001. O'Connor hadde sin første rolle som skuespiller i en alder av åtte år da hun spilte en gravemaskin under en Theater on Wheels-produksjon. I en alder av tolv begynte hun å studere skuespill på Houston's Alley Theatre, og senere gikk på High School for Performing and Visual Arts i Hun debuterte som skuespiller i 1989 i TV-serien Teen Angel. O'Connor begynte på sin TV-karriere i en alder av seksten år med reklamefilmer for McDonald’s og Exxon. En lang rekke reklamefilmer fulgte samtidig som hun hadde en rekke strøjobber blant annet som Porky Pig på Astroworld og hun jobbet som aerobic-instruktør i Los Angeles. O'Connor ble stemt frem som nummer 3 av de mest fascinerende menneskene i 1996. I 1997 var hun nummer 2, og en av de vakreste menneskene i 1997, etter Personer pålogget. Hun ble kåret som nummer 45 blant de 100 mest sexy kvinnene i 2000. Richard O'Brien. Richard O'Brien (født som Richard Timothy Smith 25. mars 1942 i England) er en britisk forfatter, skuespiller og TV-programleder. Han debuterte som skuespiller i filmen "Carry On Cowboy". Han er kanskje best kjent for å ha skrevet musikalen "The Rocky Horror Show", og for sin rolle i fremvisningen av den populære TV-serien "The Crystal Maze". Foruten å skrive The Rocky Horror Show spilte O'Brien også i filmatisering av Riff Raff som kom ut i 1975. Det sceneshowet har vært i nesten kontinuerlig produksjon siden første gang det ble utgitt og den filmatiserte versjonen er en av de best kjente og mest sette kult-filmene gjennom tidene. O'Brien har vært gift to ganger og er far til tre barn. Klokkelyng. Klokkelyng eller Poselyng ("Erica tetralix" på latin) er en dvergbusk som tilhører lyngfamilien. Blomsten er fylkesblomst i Rogaland. Blomstene er rosa og oppblåste og sitter i klaser på toppen av kvistene. Klokkelyng er en utpreget kystblomst. I Norge vokser den helst på torvmyr og lyngmark i kyststrøkene. Ellers i Europa vokser den i kyststrøkene i Vest-Europa. Dipseudopsidae. Dipseudopsidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i, men kan fly et godt stykke. Det er kjent omtrent 165 arter i verden, men bare én art fra Europa. Utseende. Disse vårfluene kan kjennes på at hodet har uvanlig store fasettøyne, særlig hos hannene, men ingen punktøyne. Antennene er kraftige og så lange som forvingen eller litt kortere enn denne. De innerste antenneleddene er tykke og fyller opp mesteparten av mellomrommet mellom fasettøynene. Maksillarpalpene er fem-leddete, de to innerste leddene ganske små. Det tredje leddet er festet innenfor roten av det andre leddet, det ytterste leddet er forholdsvis kort og uten ringaktig skulptur. Thorax har et par med hårete vorter på ryggen. Beina har tre sporer på frambeina, fire på mellom- og bakbeina. Larvene bygger ikke hus, eller de kan ha et hylster av silke dekket med slam. Levevis. Larvene til denne familien lever i rasktstrømmende, klare elver og bekker. De spinner fangstnett som de fanger drivende føde i. Utbredelse. Dipseudopsidae er utbredt i alle verdensdeler bortsett fra Sør-Amerika. Familien finnes ikke i Norge. Southern blot. Southern blot er en metode som brukes for å undersøke om et DNA-område har riktig størrelse. Southern blot er en tidkrevende metode og krever relativt mye DNA, siden man ikke bruker PCR for å «masseprodusere» det aktuelle genområdet. Vanja Blomberg. Vanja Blomberg (-Webjörn) (født 28. januar 1929 i Göteborg) er en tidligere svensk turner. Hun representerte Huskvärna Gymnastikförening. Hun deltok i OL i 1952. Der forsvarte Sverige VM-gullet sitt fra 1950, og vant gull i troppskonkurransen; de hadde et program der de brukte baller. Sovjetunionen på andreplass brukte ringer, på samme måte som i moderne rytmisk gymnastikk. I lagkonkurransen sammenlagt kom Sverige på 4. plass. Individuelt kom hun på 82. plass. I VM-sammenheng har hun medalje i troppskonkurranse; i 1950 vant den svenske troppen VM-gull, foran Frankrike og Italia. Hun deltok også ved VM i 1954, der kom hun på 73. plass i den individuelle mangekampen. Polycentropodidae. Polycentropodidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i, men kan fly et godt stykke. Det er 13 arter i Norge og omtrent 600 i verden. Utseende. Små til middelsstore, oftest ensfarget brunlige vårfluer. Antennene er kortere enn kroppen, ofte med lyse ringer. Punktøyne mangler. Maksillarpalpenes ytterste ledd er omtrent så langt som de øvrige leddene til sammen. Beina har tre sporer på frambeina, fire på mellom- og bakbeina, disse sporene er ganske store. Levevis. Larvene lever i rennende ferskvann. De spinner et poseformet fangstnett av silke og lever selv inne i et silkerør, men bygger ikke noe typisk vårfluelarve-hus. Systematisk inndeling / norske arter. Underfamilien Pseudoneureclipsinae er nylig blitt overført til Dipseudopsidae. Stroboskop. Bilde av en ball som spretter. Et stroboskop er et instrument som deler lys opp i glimt (lynblink). De tidlige strobene fra 1800-tallet besto av roterende spalter foran en lyskilde, mens en i dag lager lyspulser med xenonlys, annet laserlys eller LEDer. Betegnelsen stroboskop blir også brukt om en skive med radielle streker, som tjener til å vise en platespillers rotasjonshastighet. Se nedenfor. Prinsippet med pulserende lys er blitt brukt til å studere ting i bevegelse. Ved riktig hastighet kan en «fryse» roterende bevegelser eller avsløre uønskede forskyvninger og «kast» i akslinger. I og med at samme glimtprinsippet er i bruk ved opptak av levende film, kan en på kino se flypropeller stå stille eller rotere baklengs under start og stopp. Underholdningsbransjen bruker strobelys i sammenheng med dans. Blinkende lys kan forøvrig fremprovosere epileptiske anfall. Platespiller. For å måle rotasjonshastigheten til en platespiller brukes et lett tilgjengelig pulserende lys, en glødelampe eller lignende lys, drevet av lysnettet. Lyset brukes på en skive (kalt stroboskopskive) som legges på platespillerens tallerken ved måling. Denne skiven har jevnt fordelte radielle streker som synes å stå stille ved riktig hastighet. Går platespilleren for fort, synes strekene å bevege seg langsomt forover, og omvendt for for lav hastighet. Platenes gitte hastigheter (78, 45, 33 1/3) er definert for å muliggjøre slik hastighetsmåling ved bruk av både 50 Hz og 60 Hz lysnettfrekvens. Antallet radielle striper er forskjellig for hver hastighet og lysnettfrekvens. Eksempelvis bruker rotasjonshastigheten 33 1/3 omdreining per minutt, 60/33.3333... = 1,8 s per omdreining. Lyset blinker i Europa med 100 Hz (to blink per periode, siden det er to spenningsmaksima i perioden). Det blir 1,8*100 = 180 blink per omdreining, som passer med 180 radielle streker på stroboskopskiva. I USA og andre land med 60 Hz lysnettfrekvens vil det trengs 1,8*120 = 216 streker for å måle samme omdreiningstall. Liste over Den demokratiske republikken Kongos presidenter. Joseph kabila.jpgHer listes det opp statsoverhodene, presidentene, av Den demokratiske republikken Kongo etter at landet ble fritt. Dagens president heter Joseph Kabila. Washington Freedom. Washington Freedom er en amerikansk profesjonell fotballklubb basert i Boyds i Maryland, en forstad til Washington, DC. Laget spiller i Women's Professional Soccer (som oftest forkortet WPS). Washington Freedom er et av to lag som spilte i både Women's United Soccer Association (WUSA) og i den første sesongen av WPS (Atlanta Beat skal gjenoppstå til 2010-sesongen ifølge planene). Washington Freedom har spilt hjemmebenene sine i Maryland SoccerPlex siden 2004. WUSA (2001–03). På tross av at laget hadde allerede legendariske Mia Hamm, greide Washington bare en relativt beskjedeen sjuende plass av åtte lag. På grunn av draftingreglene fikk dermed Freedom velge nest først blant spillere, og de valgte Abby Wambach. Blandet med en del forandringer i styre, ble nykomlingen og Mia Hamm en stor hit, og Washington Freedom endte på tredjeplass, bare to poeng bak vinneren, Carolina Courage. Nettopp Courage ventet Freedom i finalen i Founders Cup (de fire beste spiller mot hverandre i cup), men Courage vant 3-2. I 2003 sank Freedom en plass i den ordinære serien, men de kom til finalen igjen i Founders Cup, og denne gangen slo de Atlanta Beat i finalen på overtid. Seieren ble sikret gjennom den siste Golden Goal-scoringen i en FIFA-sanksjonert toppdivisjonskamp før hele konseptet "Golden Goal" ble avskrevet. Showår (2004–05). Da WUSA kollapset etter 2003-sesongen, ble Washington Freedom, om enn på sparebluss og med bare noen av stjernene, et showlag som spilte mot de beste amatørlagene (W-league). Freedom var fortsatt gode nok til å ende opp med en 7-2-2 serie, og i enkeltkamper hadde flere tidligere stjerner blitt med for å skape oppstyr. W-League (2006–08). Washington Freedom flørtet med W-League i 2006, og spilte en oppvisningsliga med østkystlag fra W-League. I desember samme år ble Washington Freedom et fullverdig W-League-lag. Freedom virket uslåelige i 2007, og hadde en 12-1-1 sesong, før de slo Ottawa Fury i kamp om Eastern Conference-mesterskapet, og deretter slo nok et Atlanta-lag, Atlanta Silverbacks, 3-1 i W-League-finalen. I 2008 var det mye av det samme, men Freedom møtte her Atlanta Silverback i Eastern Coference-mesterskapet. Denne gangen vant de 2-1, men tapte mot Pali Blues, et lag fra utkanten av Los Angeles, i semifinalen. Pali vant også finalen det året. Women's Professional Soccer (2009—). Da Women's Professional Soccer ligaen startet opp i 2008, ble Washington Freedom med allerede fra begynnelsen. Ekstra spesielt var det muligens at Freedoms gamle stjerne, Mia Hamm, ble brukt som symbolet, riktignok i silhuett, på WPS. Freedom greide å beholde Abby Wambach fra WUSA-tiden, samt Ali Krieger fra showtiden og fra W-League. I den internasjonale draften valgte Washington Freedom den japanske angrepsspilleren Homare Sawa, de franske spillerne Sonia Bompastor og Louisa Necib og den australske spissen Lisa De Vanna. Tre av de fire takket ja, men Louisa Necib ble ikke med til WPS. Dermed ble to nye navn vurdert, kanadiske Erin McLeod og Lene Mykjåland. På grunn av rot forsvant Mykjåland ut av bildet, og Erin McLeod tok over. Andre spillere for Washington Freedom ble Sarah Huffman, som spilte med Mykjåland i Røa i 2008, og Becky Sauerbrunn, som gjorde det samme i 2009. Lene Mykjåland fikk et ryddigere tilbud etter avsluttet toppseriesesong året etter, og takket ja til tilbudet den 23. desember. Ingjerd Helén. Ingjerd Helén (født Dahl; 28. desember 1946 på Østre Toten) er en norsk sangerinne som var aktiv særlig på 1960- og 1970-tallet med popmusikk Helén ble med i Gjøvikbandet The Falcons i 1964 og fikk sitt gjennombrudd i 1968 med debutplaten "MP Bardufoss". Denne ble en gjenganger i «Ønskekonserten» på radioen. Hun var deretter med i Torry Enghs et par års tid og fikk blant annet sølvplate for "Gull og Grønne skoger" og platen "12 topper", der hun og Torry Enghs framførte annen hver sang. Ingjerd Heléns soloplate "Livets Lotteri" var også høyt oppe på salgslistene i Norge. Hun ble senere med i Oslogruppen Firebeats. Bandet med Helén som frontfigur hadde en viss suksess i Danmark med gull- og sølvplater og dansktopplasseringer. Den norske karrieren kom da i bakgrunnen. Hun avsluttet sin sangkarriere i 1980 og arbeider i dag innenfor pedagogisk musikkterapi i Oslo. Album. Kilde: Sigbjørn Hemstad: Smil-Sport og Rock. 2007 Brio Band. Brio Band er en norsk musikkgruppe fra Toten, dannet høsten 1961 av Bjørn Hansen (født 7. mars 1943), Kai Kirkeby (født 16. januar 1946), Magnor Frydenlund (født 1. juni 1946) og Harry Andersen (født 14. oktober 1947). Ett år senere ble Kjell Bakkeli (født 17. april 1940) med. Bakkeli ble etter hvert leder av gruppen. Toten-bandet laget sin egen «Brio-sound». Bandet hadde midt på 1960-tallet stor suksess med sanger som «Dyrene i Afrika» og «Pål sine høner», to låter der Kjell Bakkelis saksofonspill ble fremhevet. Bandet ble kåret til både Norske og Nordiske pop-mestere i henholdsvis 1964 og 1965. Bandet opptrådte flere ganger i fjernsynet, blant annet i programmet «Tenpluggen». De hadde også et show før en landskamp i fotball på Ullevaal Stadion foran tilskuere. De hadde et eget «Buserullshow», som ble meget godt mottatt, unntatt på Toten. I 1965 forlot Bjørn «Toten-Bjørn» Hansen bandet for å bli med i Una Corda (som senere ble et av Norges meste fremgangsrike Country and Western-orkestre). Thor-Eivind Høiberg kom inn som ny vokalist og gitarist kom og Thor Åge Kirkeby kom inn på saksofon. Brio Band endret sin stil til å bli mer storbandspreget. I tillegg hadde de med en en rekke låter av Fats Domino. Bandet holdt på fram til julen 1968, men de har hatt flere gjenforeningsopptredener, siste gang på "Totenpop-show" på Viken II i 2009. Harry Andersen, Kjell Bakkeli, Bjørn Hansen og Thor-Eivind Høiberg er fortsatt aktive musikre. Andersen er kjent som en av Norges dyktigste trekkspillere med en solid utdanning innenfor musikkfaget. Wentzel. Wentzel (1967–69) var et soulband med medlemmer fra Toten og Gjøvik. Grunnstammen var fire medlemmer fra bluesbandet Black & White: Leder, vokalist og organist Geir Wentzel, vokalist Geir Hovensjø, bassist Jens Braarvig og trommeslager Arild Engh. 17-årige Inger Lise Andersen (Rypdal) ble med som vokalist, og Sveinung Hovensjø (16) som gitarist. I tillegg kom blåsergruppe med Trond Eliassen, altsax, Tom Narten, tenorsax, og Kjell Arne Olsen, trompet – til sammen ni medlemmer. Singelen "Get closer/Baby, Baby" var eneste plateutgivelse. Wentzel fikk innpass på Club 7, der det også ble en døråpner for andre Toten-artister som fremførte "Toten-Groove", herunder Jørn Fodnestøl, Viggo Sandvik, Torbjørn Sunde, Maj Britt Andersen og Eldar Vågan, som også opptrådte på Club 7. Wentzel ble oppløst etter halvannet års spilling, etter at at Inger Lise Andersen fikk solokontrakter og startet en strålende platekarriere. Wentzel ble da hyret inn som hennes backingband under opptredener i Norge og i de svenske folkparkene. Etter oppløsningen gikk flere av medlemmene over i danseband som Torry Enghs og Ole Ivars. Sveinung Hovensjø ble på 70-tallet huket av Terje Rypdal, og fikk en svært allsidig karriere som band- og studiomusiker innen jazz, blues og diverse etnisk musikk. Wentzel har hatt mange gjenforeningskonserter. Da trekker totningene fulle hus. FOST-saken. FOST-saken er betegnelsen på forholdene rundt anmeldelse og frifinnelsen av Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST) for å ha utført ulovlig overvåkning i 2009. Opptakten til anmeldelse av FOST. TV 2 offentliggjorde en reportasje den 1. april 2009 om at Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST) var under granskning for å ha gjennomført ulovlig overvåkning. Påstanden ble dagen etterpå underbygget med offentliggjøring av EOS-utvalgets utkast til foreløpige årsrapport for 2008. I utkastet ble det ikke avgitt en endelig konklusjon hvorvidt EOS-utvalget hvorvidt det skjedde ulovlig overvåkning eller ikke, men det det ble belyst at hjemmelsituasjonen for FOST ikke var tilfredsstillende, i motsetning til situasjonen for Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste, og at EOS-utvalget var kjent med at Forsvarsdepartementet i samarbeid med FOST hadde nedsatt en arbeidsgruppe for å korrigere dette (S-gruppens rapport januar 2009, ikke offentliggjort for publikum). I kjølvannet av det første oppslag på TV 2 dukket det opp flere oppfølgingsreportasjer i TV 2, i bloggen til TV 2-journalist Lene Østby Sevrøy, samt i andre medier. Det er ikke kjent hvilken dato Forsvarsdepartementet anmodet så Kriminalpolitisentralen (Kripos) om å foreta en etterforskning hvorvidt FOST hadde utført ulovlig avlytting av Kongehuset og andre statlige kontorer utenfor Forsvaret. Forsvarsdepartementets skriv til Kripos er ikke offentliggjort. I pressemeldingen av 11. desember 2009 besluttet Kripos å iverksette etterforskning den 22. april 2009 for mulig brudd på Straffeloven §145 andre ledd. I Kripos' pressemelding ble det opplyst om rettslig kjennelse om ransaking og utlevering av bevis, videre fikk FOST status som siktet. FDs anmeldelse av FOST blir kjent i media. Den 10. juni 2009 ble det offentliggjort at at FOST var blitt satt under etterforskning av Kripos og det var gjennomført ransaking av FOSTs avdeling på Jørstadmoen. Bakgrunnen var angivelig at Forsvarsdepartementet gjennomførte en gjennomgang av direktiv og fullmakter for FOST. Under denne gjennomgangen ble det stilt spørsmål ved lovligheten av FOSTs kontroll av datatrafikk på militære sambandslinjer, da noen av disse gikk til andre sivile statlige etater og avdelinger utenfor FOSTs kontrollmandat. Da detaljer rundt anmeldelsen ikke er gjort offentlig (pr 1. januar 2010), ble fremstillingen av saken videre preget av mediene og deres kilder. Årsaken til at den påståtte overvåkning ble kjent, var at ansatte i Justisdepartementet hadde blitt varslet at de var under overvåkning av Forsvaret. Senere ble det kjent at dette var på grunn av surfing på pornosider. I etterkant av at straffesaken ble henlagt fremkom det opplysning i "ABC nyheter" at det var surfing etter barneporno som var årsaken til at det ble utløst alarm ved FOST. Det ble spekulert at Kongen, slottet, statsministeren og samtlige statsråder ble overvåket.VG publiserte i den forbindelse påstand at slottet hadde mottatt brev fra Forsvaret der de unnskyldte at de hadde lest kongens e-post. Denne påstanden ble tilbakevist Forsvaret og Forsvarsdepartement. Etterhvert som saken utviklet seg ble det klart at pga tekniske løsninger kunne ikke Forsvaret overvåke statsministeren, statsråder eller departementenes intranett, og i foredrag av sjefen for FOST ble det gitt uttrykk for at det kun kun var internettlinjer som er eid av Forsvaret og som var utleid til andre statlige etater som ble kontrollert og at de ikke viste hvem som benyttet linjene da FLO/IKT hadde dette ansvaret. Da saken ble kjent før stortingsvalg 2009, kommenterte flere partiledere saken. Venstre leder Lars Sponheim betegnet saken som en kreftsvulst for demokratiet, at det var behov å sende Forsvarssjef Sverre Diesen på kurs for å lære seg demokratiske prinsipper og etterlyste ny Lund-kommisjon. SV-representant Øystein Djupedal krevde at hoder måtte rulle og statsråd Bård Vegard Solhjell fra samme parti beskrev saken som «ekkel» Høyreleder Erna Solberg etterlyste en klarere debatt om personvern, mens Kristelig Folkepartis leder Dagfinn Høybråthen etterlyste debatt om hvem som overvåket hvem. Journalister og redaktører kommenterte saken videre, mest markant var TV 2-journalist Lene Østby Sævrøy på sin blogg, samt Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle. Saken døde etterhvert ut i mediabilde med en pressemelding fra Kripos om at etterforskningen ville ta tid. FOST frifinnes for ulovlig overvåkning. NRK meldte den 30. oktober 2009 at etterforskningen gikk mot slutten, og den 11. desember 2009 offentligjorde det nasjonale statsadvokatembedet at etterforskningen mot FOST var henlagt som "intet straffbart forhold bevist". Kritikk fra EOS-utvalget i årsrapport for 2009. Den 18. juni ble det publisert artikkel der EOS-utvalgets leder Helga Hernes kritiserte Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST) "«for å ha gått utenom sitt mandat og har liten forståelse for personvern»" og "«har en uklar rolleforståelse både når det gjelder hvilke saker som undersøkes og hvilke informasjonsinnhentingstiltak som kan iverksettes»". Det kan diskuteres både for og imot hvorvidt mediepresset og det større oppmerksomhet rundt "FOST-saken" har påvirket EOS årsrapport for 2009. Et argument for at EOS årsrapport er farget, finnes i årsrapporten punkt 3.2.6 der det opplyses: "«FOST orienterte utvalget om at tjenesten logger aktiviteter på Forsvarets nett for å avdekke eventuell sikkerhetstruende virksomhet. Slik utvalget forstod det, kunne denne aktivitetsloggingen også avdekke straffbare forhold som skal etterforskes av politiet. FOST opplyste at tjenesten i så tilfelle varsler politiet. Utvalget antok at virksomheten da også måtte innebære innsamling av innholdsdata, og ikke utelukkende trafikkdata.»" Dette står i motstrid til hva Kripos-etterforskningen viste og var hovedgrunnlag for at saken ble henlagt som intet straffbart forhold. a) EOS-utvalget er oppnevnt av Stortinget og må forutsettes å være upartisk. b) Forsvarssjefen, general Harald Sunde, uttrykte at EOS utvalget har full tilgang til alt av Forsvarets informasjon i intervju på TV 2 den 25. mars 2010. Garness. Garness er en norsk musikkduo som består av tvillingsøstrene Ingelin Reigstad Norheim og Hildegunn Garnes Reigstad (født i 1984), fra Holsnøy nord for Bergen. De har også gitt ut egen jule-CD. Begge har erfaring som solister i Oslo Gospel Choir. Hildegunn synger solo på OGC 2012-utgivelse "Above All". De er barnebarn av den kjente lyrikeren Halldis Reigstad. Forbidden (album). "Forbidden" er det attende studioalbumet til det britiske heavy metal-bandet Black Sabbath, utgitt i 1995. Robin Nordahl. Paul Robin Nordahl (født 17. november 1973 i Stavern) er en norsk låtskriver, komponist, produsent og sanger. Han har skrevet og vært delaktig i produksjoner for en rekke artister og tv selskaper i inn- og utland. De siste årene er han mest kjent som låtskriver og produsent for bidrag til Melodi Grand Prix i Norge, som for eksempel sangen «I'm in Love» med Sven Garås i 2008, «Party» med Anita Hegerland og KeSera i samarbeid med Nasty Kutt i 2009, og «Million Dollar Baby» med Belinda Braza i 2010. Nordahl driver selskapet Artic Sound sammen med Frode Andersen og Tore Møgster. Vasilij Veresjtsjagin. Vasilij Vasiljevitsj Veresjtsjagin (russisk: Василий Василиевич Верещагин; født 26. oktober 1842, død 13. april 1904) var en av de mest kjente russiske malerne av slagsscener fra krigsområder. Læreår. Veresjtsjagin var født i Tsjerpovets som sønn av en landeier av adelslekt. Da Veresjtsjagin var åtte år gammel ble han sendt til Tsarskoje Selo for å bli tatt opp i et kadettkorps og tre år senere begynte han på marineskolen i St. Petersburg. Han la ut på sin første sjøreise i 1858. Han tjenestegjorde ombord på fregatten "Kamtsjatka" og seilte til Danmark, Frankrike og Egypt. Han gikk ut fra marineskolen med det beste eksamensvitnemålet, men sluttet i tjenesten for å begynne med tegnestudier. To år senere, i 1863, vant han en medalje ved St. Petersburgs kunstakademi for verket "Odysseus slår i hjel beilerne". I 1864 reiste han videre til Paris hvor han studerte hos Gérôme. Men han valgte å bruke helt andre metoder enn læremesteren. Reiser i Sentral-Asia. På 1866-Salongen stilte Veresjtsjagin ut en tegning av "Dukhoborar messer sine salmer". Året etter fulgte han general Kaufman på hans felttog til Turkestan. For sin militære innsats under beleiringen av Samarkand ble Veresjtsjagin tildelt St. Georgs-korset. Han var en utrettelig reisende i Turkestan i 1869, i Himalaya, India og Tibet i 1873, for så å returnere til India igjen i 1884. Etter en periode med iherdig arbeid i Paris og München stilte han ut noen av sine bilder med motiver fra Turkestan i St. Petersburg i 1874. Blant dem var to arbeider som ble utelatt senere på grunn av måten russiske soldater var fremstilt på. I "Forherligelsen av krigen" ser man en pyramide med hodeskaller tilegnet «alle erobrere, tidligere, samtidige og fremtidige» og i "Etterlatt" et bilde av en døende soldat som er etterlatt på slagmarken av sine kamerater. Den russiske hæren fikk satt en stopper for fremvisingen av verkene. Den russisk-tyrkiske krigen. Veresjtsjagin var med den russiske hæren under felttoget mot Tyrkia i 1877. Han var til stede under kryssingen av Sjipka-skaret og beleiringen av Pleven, hvor broren falt. Selv ble han livstruende såret under forberedelsene til kryssingen av Donau ved Rustsjuk. På slutten av krigen hadde han rollen som sekretær for general Skobelev ved San Stefano. Etter krigen bosatte Veresjtsjagin seg i München. Her malte han sine krigsbilder i et slikt tempo at han ble beskylt for å benytte seg av assistenter. De oppsiktsvekkende motivene i bildene og deres didaktiske mål om å fremme fred gjennom fremstilling av krigens gru påkalte oppmerksomhet fra en stor del av befolkningen som ellers var uinteressert i kunst. Dette førte til en serie med utstillinger av maleriene hans i Paris i 1881 og senere i London, Berlin, Dresden, Wien og andre byer. Han malte flere scener hvor han kommenterte det britisk styret i India, blant annet en episk fremstilling fra 1876, "Statsprosesjonen til prinsen av Wales inn i Jaipur". Veresjtsjagin vakte kontrovers ved en serie med tre bilder av henrettelser. Det ene viser en romersk henrettelse ("Korsfestelsen"), de andre av sepoyer i India sønderskutt av børser og av henrettelser av nihilister i St. Petersburg. Maleriet "Sønderskutt av børser i i britisk India" skildret henrettelse gjennomført ved å binde offeret til børseløpet. Veresjtsjagins motstandere hevdet at slike henrettelser kun hadde forekommet i det indiske 1857-opprøret, mens bildet skildret samtidige soldater fra 1880-tallet, og derfor ga et feilaktig inntrykk av at praksisen fremdeles var i bruk. På grunn av den fotografiske stilen på bildet fremstår det som en upartisk avbilding av en virkelig hendelse. I "Magazine of Art" i desember 1887 forsvarte Veresjtsjagin seg noe unnvikende med å si at henrettelsesmetoden var den «mest humane som finnes» og om et nytt opprør skulle komme så ville britene bruke den igjen. I 1884 var han på en reise i Syria og Palestina, og der ble han inspirert til å ta opp temaer fra Det nye testamentet, noe som også førte til omdiskuterte bilder. Han portretterte Jesus på en måte som i samtiden ble ansett som uhørt realistisk og skildringen av ansiktstrekkene til Jesus ble oppfattet som overdrevet vulgære. Serien «1812» om Napoleons felttog i Russland, som han også skrev en bok om, ser ut til å ha vært inspirert av Leo Tolstojs "Krig og fred". Bildene ble malt i Moskva i 1893, der han til slutt hadde bosatt seg. Senere år. Veresjtsjagin var i Asia under den første kinesisk-japanske krigen. Han fulgte også med de amerikanske styrkene på Filippinene og han var med russiske tropper i Mansjuria. Under den russisk-japanske krigen ble han invitert av admiral Stepan Makarov til å være med han ombord på flaggskipet "Petropavlovsk". På vei fra Port Arthur og ut i Gulehavet ble "Petropavlovsk" truffet av to miner den 13. april 1904. Krigsskipet sank og tok mesteparten av mannskapet med seg i dypet, også admiral Makarov og Veresjtsjagin. Veresjtsjagins siste arbeid, et bilde av et krigsråd ledet av admiral Makarov, ble gjenfunnet nesten uskadd. James May. James Daniel May (født 16. januar 1963 i Bristol) er en engelsk journalist, forfatter og programleder i TV-programmet Top Gear. May har også en fast ukentlig spalte i avisen "The Daily Telegraph", og han har skrevet en rekke bøker om biler. May har også skrevet en bok om vin sammen med Oz Clarke. Han har fått kallenavnet «Kaptein Treig» (eng. «Captain Slow») av sine med-programledere i Top Gear, Jeremy Clarkson og Richard Hammond, på grunn av sin forsiktighet under testing av biler. James May har til tross for sitt kallenavn «kaptein treg» slått verdensrekorden for verdens raskeste personbil, i en Bugatti Veyron 16.4 Kwango (provins). Provinsen Kwango på kart over landet Kwango (provins) er en provins i Den demokratiske republikken Kongo. Det bor innbyggere i provinsen, som har et areal på kvadratkilometer. Geografi. Provinsen ligger sørvest i landet på grensen til Angola. I vest grenser provinsen til provinsen Kongo Central og til landets hovedstad Kinshasa. I nord grenser den til provinsen Kwilu og i øst grenser den til provinsen Kasai-Occidental. Elva Kwango renner gjennom provinsen fra sør mot nord og ut i elva Kasai. Fra Kinshasa til Kenge er det knapt 200 km langs The African Highway, N1. Om lag 30 km vest for Kenge ligger byen Mayamba. Fra denne går N 16 i sørlig retning til Popo Kabaka, som ligger ved Kwango om lag 130 km fra Kenge. Fra Popo Kabaka går R 228 sørover langs Angolas grense. Om lag 70 km sør for Popo Kabaka på denne veien ligger Kasongo-Lunda. Her starter R 240, som først går 30 km mot øst til Mwana-Myomba, deretter svinger den sørover og passerer Kimbala-Twana etter 15 km. Deretter går det ytterligere 130 km sørover før veien svinger vestover til Mayala. Kahemba ligger 600 km fra Kenge og Feshi ligger om lag midt mellom i luftlinje, men langs landeveien er det kanskje nærmere 500 km å kjøre. Bare deler av strekningene har fast dekke. Området er tørt og består av skogkledd savanne. Befolkningen driver landbruk hvor durra er en viktig vekst. Historie. Provinsen ble først dannet 14. august 1962, da som følge av at Leopoldville provins ble delt. Men den besto bare fire år, i 1966 gikk provinsen inn i Bandundu. Men i 2006 ble det vedtatt å dele Bandundu i tre provinser, noe som skjedde 18. februar 2009. Da ble provinsen Bandundu delt i tre provinser: Kwango, Kwilu og Mai-Ndombe. Administrasjonsby i Kwango er Kenge og det lokale hovedspråket er kikongo. Johan Tangen. Johan Tangen (født 9. november 1952 i Namsos) er norsk musiker og spilte mandolin i rockebandet Prudence på 1970-tallet. Han spilte på alle platene til Prudence og i 1976 fikk han og Prudence Spellemannprisen for albumet "Takk te dokk". I ettertid har han blitt papirhandler ved Studentsamskipnaden i Trondheim. After Dark. After Dark var et norsk danseband som var forløperen til bandet D.D.E. og eksisterte i tiden 1984–1991. Historien. Bandet ble startet av Bjarne Brøndbo og Bård Jørgen Iversen i 1984. Den første besetningen besto av Bjarne Brøndbo på vokal, Edith Flak på andrevokal, Johan Midtgård på bass, Roar Alte på gitar, Bård Jørgen Iversen på tangenter, og Knut Håvard Lysberg på trommer. Edith Flak og Johan Midtgård var de første som ga seg, Frode Viken tok over bassen og Bjarne Brøndbo ble alene som vokalist. Deretter begynte Terje Tranaas i bandet og i 1986 sluttet Roar Alte i bandet og Eivind Berre ble ny gitarist i 1990 sluttet Knut Håvard i bandet. Det siste året Bjarne Brøndbos yngre bror Eskil Brøndbo ble med i bandet det siste året. Den 18. januar 1992 ble After Dark nedlagt eller videreført til det nye bandet D.D.E., som i dag er et av Norges mestselgende band Færøysund. Færøysund er et gammel handels- og gjestgiversted langs Langenuen i Fitjar kommune. I Færøysund har det vært drevet handel fra 1650 til 1965. Stedet er nå fraflyttet. Ettersom husene ble restaurerte på 1990-tallet og gårdsdriften gjenopptatt i 2006, framstår stedet og kulturområdet rundt noenlunde slik det gjorde før fraflyttingen. Lossiemouth. Lossiemouth (skotsk: "Lossie", skotsk-gælisk: "Inbhir Losaidh") er en by i Moray i Skottland. Opprinnelig var den havn for Elgin, men har vokst til å bli en viktig og innovativ fiskerby. RAF Lossiemouth, flybasen til Royal Air Force (RAF), er dessuten viktig for byen. Selv om det har vært bosetninger i området i over 1 000 år, har dagens by vokst frem de siste 250 årene. Byen består av fem mindre byer som siden har vokst sammen til én. Ved folketellingen i 2001 hadde Lossiemouth 6 873 innbyggere. Fakhruddin Ali Ahmed. Fakhruddin Ali Ahmed (født 13. mai 1905 i Delhi i India, død 11. februar 1977) var en indisk politiker. Han var president i India mellom 1974 og 1977. Ahmed ble den andre muslimske mannen som ble valgt til president i India. Han ble tildelt et æresdoktorat ved universitetet i Pristina i Kosovo i 1975 under sitt besøk i Jugoslavia. Han døde i 1977 mens han fremdeles var president. Gopal Swarup Pathak. Gopal Swarup Pathak (født 26. februar 1896 i Uttar Pradesh, India, død 4. oktober 1982) var visepresident i India fra august 1969 til august 1974. Han var dommer i Allahabad High Court i 1945 og 1946 og han var guvernør i delstaten Mysore fra 1967 til 1969. Giani Zail Singh. Giani Zail Singh (født 5. mai 1916 – død i bilulykke 25. desember 1994) var en indisk politiker og medlem av den indiske kongressen. Han ble utnevnt til den syvende presidenten i India i 1982. Han var president i India under Operation Blue Star og mordet på Indira Gandhi. Han er sikh av religion og er kjent for sine korstog og lange kamp mot de økonomiske forskjellene mellom de forskjellige kastene og den sosiale urettferdigheten i republikken. Giani Zail Singh ble valgt til president i India den 15. juli 1982 og tok presidenteden på president-kontoret den 25. juli 1982. Han ble ofte kritisert av sine politiske motstandere og kritikere for sin underdanige holdningen ovenfor den daværende statsministeren Indira Gandhi. Han satt bare som president i en 5-års periode. Han stilte ikke til gjenvalg etter at den første president-perioden hans var over i 1987. Cougar Town. "Cougar Town" er en amerikansk komedie TV-serie med Courteney Cox i hovedrollen. Serien hadde premiere på ABC 23. september 2009, og handler om Jules Cobb som er nylig skilt og i frustrasjon over å være over 40 og singel. Hun lever med sin 17 år gamle sønn (spilt av Dan Byrd) og prøver å oppleve 20-årene på nytt da hun gikk glipp av den tiden ved å ta av seg sønnen. Hun er bestevenn med naboen Ellie Torres (Christa Miller) som er gift og har en liten sønn. Jules arbeider som eiendomsmegler hvor hun arbeider sammen med Laurie Keller (Busy Philipps) som er endel år yngre, og prøver å hjelpe Jules med å komme seg ut å treffe menn, samt å ha det moro, feste og leve livet. Serien utspilles i den fiktive byen «Gulf Haven» i Sarasota County Florida, men spilles egentlig inn hos Culver Studios i Culver City California. Første episode på norsk TV ble vist 14. desember 2009 på TVNorge. Courteney Cox ble nominert til Golden Globe i 2009 i klassen «Best Performance by an Actress in a Television Series – Musical or Comedy» for rollen som Jules Cobb. Sesong 2. Sesong 2 hadde premiere på ABC september 2010. Basappa Danappa Jatti. Basappa Danappa Jatti (født 10. september 1912 – død 7. juni 2002) var president i India fra 11. februar 1977 til 25. juli 1977. Jatti ble utnevnt til finansminister den 2. juli 1962 og ble valgt til guvernør i delstaten Pondicherry i 1968. Han ble guvernør i Orissa i 1973 og i 1974 ble han visepresident frem til 1980. Han ble fungerende president for en kort periode etter dødsfallet til den forrige presidenten Fakruddin Ali Ahmed. I 1980 fortsatte han i det politiske rampelyset som en skarp observatør av den politiske situasjonen i landet. Han var en dypt religiøs mann og var en av grunleggerne av organisasjonen Basava Samithi som spredte holdt taler for helgenen og filosofen Basaveshwara fra 12. hundretallet. Han var også involvert i ulike organisasjoner som var opptatt av forskjellige sosiale aktiviteter. Kjell Ove Riseth. Kjell Ove Riseth (født 6. juni 1952) er norsk musiker og bassist, som spilte det norske rockebandet Prudence fra starten i 1969 og fram til begynnelsen av 1975, da han ved en ulykke med kappsag og mistet flere fingre. Først overtok gruppas manager, den tidligere Beatniks- og Jumbo-bassisten Tore Syvertsen, dernest Frode Viken, som sluttet i gruppa igjen etter bare tre uker. Dermed ble det Jan Devik som overtok bassen i Prudence på resten av deres avskjedsturné. Kjell Ove Riseth har senere vært ansatt ved S. Canada under Vinter-OL 2006. Canada under Vinter-OL 2006. Ethundrenittiseks sportsutøvere fra Canada deltok i femten sporter under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Canada ble femte beste nasjon sju gull-, ti sølv- og sju bronsemedaljer. Ishockeyspilleren Danielle Goyette var Canadas flaggbærer under åpningsseremonien. Canada under Vinter-OL 2010. __TOC__ Canada under Vinter-OL 2010. 206 sportsutøvere fra Canada deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Canada hadde utøvere i samtlige grener og vant til sammen 26 medaljer fordelt på fjorten gull, syv sølv og fem bronsemedaljer. Alpine grener. Erik Guay, et av Canadas medaljehåp Menn. Kevin Martin setter en stein på vei mot OL-gull i curling. Songtsän Gampo. Songtsän Gampo (tibetansk:; wylie-translitterasjon: "Srong-btsan sGam-po"; mandarin: 松赞干布, "Qizonglongzan"; ca. 617-649 AD) var grunnleggeren av det tibetanske imperiet. I følge tibetansk tradisjon var han den trettitredje herskeren fra sitt dynasti, Yarlung-dynastiet. Under Songtsän Gampo angrep tibetanerne de omliggende områdene og gjorde Tibet til en stormakt, noe landet forble fram til den siste kongens død midt på 800-tallet. Han er også kjent for å ha giftet seg med en nepalesisk og en kinesisk prinsesse (kineserne regnet dette som et bevis på Tibets underkastelse under Kina, noe tibetanerne ikke er enige i), som sammen skal ha påvirket kongen til å introdusere buddhismen i Tibet. Det er vanskelig å fastsette datoene for Songtsän Gampos fødsel og tronebestigelse. I tibetanske kilder er det generelt akseptert at han ble født i år 617 (et år før Tang-dynastiets grunnlegger Gaozu ble keiser). Problemet er at han skal ha blitt født i et uspesifisert oksens år i den kinesiske kalenderen, og det kan også ha vært 569, 593 eller 605, dette kan ikke bestemmes helt sikkert. Han skal ha besteget tronen da han var trettet (tolv i veksterlige aldersbestemmelser), og det kan ha vært i 629. Alex Baumann. Alexander «Alex» Baumann (født 21. april 1964 i Praha) er en canadisk tidligere svømmer, som under sommer-OL 1984 i Los Angeles vant gull på 200 m og 400 m medley. I tillegg har han sølv og bronse fra langbane-VM 1986 i Madrid, fem gull fra Samveldelekene, to gull fra Sommeruniversiaden og én bronse fra Panamerikanske leker. Baumann ble i 1981 og 1984 kåret til "Årets svømmer i verden" av det amerikanske magasinet "Swimming World Magazine". Jan Devik. Jan Ivar Bjerkan Devik (født 1. august 1954) er norsk musiker og bassist. Jan Devik tok over som bassist i Prudence etter Kjell Ove Riseth i 1975, og deltok på plata "Takk te dokk", som solgte 15 000 eksemplarer og som Prudence ble tildelt Spellemannprisen for i klassen popmusikk. Han deltok også på bandets avskjedskonsert den 11. desember 1975. Denne ble senere gitt ut på album med navnet "12-75". I 1982 ga han ut sitt første og hittil eneste soloalbum, "Spark". Han har også vært bassist i Junipher Greene og Folque. Den dag i dag jobber han med oppfølgeralbumet til "Spark". Albumet har arbeidstittelen "Slask". Han jobbet i dag på Rock'n'Roll Music Publish J I B Devi og Deviks trebåtrep og restaureringsverksted. Rick DeMont. Rick DeMont (født 21. april 1956 i San Francisco, California) er en amerikansk tidligere svømmer og verdensmester på 400 m fri fra langbane-VM 1973 i Beograd. Han tok også sølvmedalje på  m fri under det samme mesterskapet. Under de Panamerikanske leker 1975 i Mexico by var han med på å ta gull på 4×200 m fri stafett for USA. DeMont ble i 1973 kåret til "Årets svømmer i verden" av det amerikanske magasinet "Swimming World Magazine". Terje Tranaas. Terje Tranaas (født 22. juni 1960) er norsk musiker og pianist. Tranaas driver i dag eget lydstudio i kulturhuset i Namsos og spilte i flere band samtidig som han tok tannlegeutdannelsen. Han spilte tangentinstrumenter med Stein Ingebrigtsen på slutten av 70-tallet, og senere var han med i D.D.E. fra 1992 til han takket for seg i slutten av april 2002 da Åge Aleksandersens gjenforente Sambandet hvor han spilte tangentinstrumenter og trekkspill. Still Life (Talking). "Still Life (Talking)" er Pat Metheny Groups femte studioalbum, utgitt i 1987 av Geffen Records. Albumet ble spilt inn på Power Station i New York mellom mars og april. Musikken defineres som jazz, men har også fusionelementer sammen med folk, pop og brasilianske toner. Den mest kjente låten på albumet, «Last Train Home», ble brukt i en amerikansk reklame i 1987 for et supermarked i Florida. "Still Life (Talking)" inneholder syv låter og har vunnet blant annet en Grammy for "Beste Jazz Fusion-fremførelse: Vokal". Pat Metheny Group solgte over kopier av utgivelsen. Priser og nominasjoner. Albumet ble en av gruppens største suksesser, og det var deres første album som solgte over eksemplarer ("Gold Record"). Rick Carey. Richard «Rick» John Carey (født 13. mars 1963 i Mount Kisco, New York) er en amerikansk tidligere svømmer som under sommer-OL 1984 i Los Angeles vant tre gullmedaljer på 100 m og 200 m rygg og 4×100 m medley stafett. Carey tok også to gullmedaljer og én sølvmedalje under langbane-VM 1982 i Guayaquil, tre gull under Panamerikanske leker 1983 i Caracas og tre gullmedaljer under Stillehavslekene 1985 i Tokyo. I 1983 ble Carey kåret til både "Årets svømmer i verden" og "Årets svømmer i USA" av det amerikanske magasinet "Swimming World Magazine". Oliver H. Langeland. Oliver H. Langeland (30. januar 1887 – 9. februar 1958) var en norsk offiser og leder for Milorg D13 (Oslo) frem til 1944. I 1948 utga han boken "Dømmer ikke" som i all hovedsak består av en samling rundskriv og andre skriftlige utspill fra offentlige hold under okkupasjonen. Han kritiserte regjeringen Nygaardsvolds opptreden i tiden før og etter 9. april 1940, og tok til orde for å reise riksrettssak mot regjeringsmedlemmene for å fastslå ansvaret i 1940 som et nødvendig ledd i rettsoppgjøret etter krigen. Langeland ble anmeldt av myndighetene ved riksadvokaten, men frikjent. Visse utsagn i boken ble mortifisert og boken ble inndratt. Året etter utga han boken "Forat I ikke skal dømmes". Den første boken ble gitt ut på nytt 11. januar 2010. Ariana Kukors. Ariana Kukors (født 1. juni 1989 i Federal Way, Washington) er en amerikansk svømmer og verdensmester, etter at hun under langbane-VM 2009 i Roma vant gull på 200 m medley. Hun var også med på å ta sølvmedalje på 4×200 m fri stafett for USA. Under de Panamerikanske leker 2006 i Victoria tok hun sølv på 400 m medley. I 2009 ble Kukors kåret til "Årets svømmer i USA" av det amerikanske magasinet "Swimming World Magazine". Liholt. Liholt er et lite sted i Halden i Østfold. Liholt ligger rett ved Iddefjorden og er et attraktivt hytteområde. Liholts høyeste punkt kalles Månetoppen og er på 120 moh. Ramaswamy Venkataraman. Ramaswamy Venkataraman (født 4. desember 1910 – død av omfattende organsvikt 27. januar 2009) var en indisk advokat, frihetskjemper og politiker som fungerte som statsråd i den indiske kongressen og som ble utnevnt til den åttende presidenten i India etter uavhengigheten fra Storbritannia 15. august 1947. Han studerte jus og praktiserte som jurist i lagmannsretten og Høyesteretten i India. I unge alder var han fredsaktivist for den indiske frigjøringsbevegelsen og deltok. Han jobbet både som finansminister og forsvarsminister før han ble valgt til visepresident i 1984 og i 1987 ble han den åttende presidenten i India og satt som president fra 1987 til 1992. Shankar Dayal Sharma. Shankar Dayal Sharma (født 19. august 1918 i Bhopal i India, død av hjerteattakk 26. desember 1999, 81 år gammel) var den niende president i republikken India. Han satt som president fra 1992 til 1997. Før han ble valgt til president var han visepresident under president Ramaswamy Venkataraman. Krishan Kant. Krishan Kant (født 28. februar 1927, død 27. juli 2002 i New Delhi) var visepresident i India fra 1997 til sin død i 2002. Han er den eneste indiske visepresidenten som har dødd i embetet. Han deltok i den indiske frigjøringsbevegelsen som ungdom og var involvert i politikk i hele sitt liv. Han var guvernør i deltstaten Andhra Pradesh fra 1990 til 1997. Og er en av dem som har sittet lengst som guvernør i India. Kortbane-EM i svømming 2003. Europamesterskapet i svømming på kortbane 2003 ble holdt i Dublin i Irland fra torsdag 11. desember til søndag 14. desember 2003. Pavel Tsjistjakov. Pavel Petrovitsj Tsjistjakov (russisk: Па́вел Петро́вич Чистяко́в), (født, død 11. november 1919) var en russisk maler og lærer i kunstmaling. Han var født i Tver oblast og døde i Detskoje Selo, som i dag er en del av St. Petersburg. Liv og virke. Tsjistjakov studerte ved St. Petersburgs kunstakademi i perioden (1849–61) under Petr Basin. I 1860-64 underviste han ved en tegneskole drevet av St. Petersburgs avdeling av "Selskapet til hjelp for kunstnere". I perioden 1863-70 mottok han stipend og studerte ved kunstakademiene i Paris og Roma. Fra 1872 underviste Tsjistjakov ved St. Petersburgs kunstakademi. I 1892 fikk han plass i akademiets råd og ble professor. Han var leder ved avdelingen for mosaikkkunst i tidsrommet (1890–1912). Fra 1908 til 1910 ledet han kunstverkstedet. Tsjistjakovs kunstpedagogikk utviklet seg i en stadig kamp mot den strenge akademismen som rådde i det russiske kunstakademi i 1860- og 70-årene. Han og hans mange elever spilte en stor og avgjørende rolle i utviklingen av realismestilen i russisk kunst de siste tiårene av 1800-tallet. Blant Tsjistjakovs elever var blant annet Viktor Vasnjetsov, Mikhail Vrubel, Vasilij Polenov, Ilja Repin, Valentin Serov og Vasilij Surikov. Tsjistjakovs hovedmål som kunstlærer var å utvikle de faglige evnene, profesjonaliteten hos kunstmaleren. Hans pedagogiske metode tok sikte på å smelte kunstnerens persepsjon og opplevelse av naturen sammen med den vitenskapelige kunnskapen. I sin egen malergjerning strevde Tsjistjakov for å få frem det dramatiske ved en historisk hendelse og det fortettede psykologiske i historiske og tradisjonelle portretter ("Hode av en ciucciara" italiensk jente, 1864, i Russlands Museum i St. Petersburg, og, "Bojar", 1876, i Tretjakovgalleriet i Moskva). Esperantolitteraturens dag. Dagen for esperantolitteratur er den 15. desember, fødselsdagen til L.L. Zamenhof, skaperen av språket esperanto. Dagen blir også ofte kalt Zamenhofdagen. Siden 1920-årene har det vært tradisjon blant esperantobrukere og esperantoklubber over hele verden å feire denne dagen, og det er ikke uvanlig å benytte anledningen til å gi hverandre esperantobøker i gave. Noen esperantoklubber i Norge har en årlig fest for alle medlemmene på Zamenhofdagen. Republikken Kongos geografi. Republikken Kongo ligger i den vestlige delen av Sentral-Afrika. Ekvator går gjennom landet, som grenser til Angolas eksklave Cabinda i sør, Den demokratiske republikken Kongo i sør og øst, Den sentralafrikanske republikk og Kamerun i nord og Gabon i vest. Landet har en 169 km lang kystlinje mot Atlanterhavet med flere viktige havner, og dets maritime krav strekker seg 200 nautiske mil utover. Republikken Kongo dekker et areal på 342 000 km², hvorav 341 500 km² er land mens 500 km² er vann. Det meste av landet er et lavtliggende platå mellom 200 m og 1000 m over havet, med en kyststripe mot Atlanterhavet i vest. Hovedstad i Republikken Kongo er Brazzaville, som ligger langs bredden til elven Kongo. Rett over på den andre siden av elva ligger Kinshasa, hovedstaden i Den demokratiske republikken Kongo. Med en befolkning på ca 1,5 millioner, er Brazzaville langt den største byen i republikken, og har nesten tre ganger så mange innbyggere som Pointe-Noire (663 400 per 2005), landets nest største by. Omtrent 70 % av befolkningen i republikken Kongo bor i Brazzaville, Pointe-Noire, eller langs jernbanen mellom disse byene. Klima. Republikken Kongo har et tropisk klima, og siden landet ligger på ekvator, er klimaet er stabilt året rundt. Den gjennomsnittlige dagtemperatur ligger på 24 °C og nettene ligger vanligvis mellom 16 °C og 21 °C. Den årlige nedbørsnormalen er mellom 1250 og 1750 mm de fleste steder, og nedbøren er spredt ut over hele året. Minst nedbør faller i de sørlige områdene av landet og langs kysten. Perioden juni og september er den tørreste tiden på året, da sola og den intertropiske konvergenssonen er lengst mot nord. En annen, forholdsvis tørr, men kortere periode inntreffer i januar mens konvergenssonen er lengst sør. Administrativ inndeling. Republikken Kongo er delt inn i tolv departementer, som igjen er delt inn i 86 distrikter og 7 kommuner. I listen under står hovedstaden i hvert departement i parentes. Forza Ranheim. Forza Ranheim (stiftet 17. juni 2004) er Ranheim Fotballs supporterklubb. Historie. Supporterklubben har sitt utspring fra uorganisert heiing av en gjeng av noen få gutter som fulgte Ranheim på kamp fra midten av 1990-tallet. På slutten av tiåret, nærmere bestemt i starten av juni 1999, ble det mer engasjement blant publikum. Da møtte nemlig Ranheim Rosenborg i cupen på Lerkendal. En gruppe samlet seg og kjøpte inn diverse effekter for å skape en god tifo. Ranheim tapte kampen på banen, men vant kampen utenfor banen mot Kjernen, Rosenborgs supporterklubb. Etter dette tok det en stund før supporterne organiserte seg igjen, men i 2003-sesongen begynte oppblomstringen på ny. Ranheim kjempet om kvalifiseringsplass for opprykk mens supporterne kjempet med. Dette ga mersmak, og i juni 2004 ble altså supporterklubben offisielt stiftet. Supportersanger. I anledning Ranheims opprykk til Adeccoligaen etter 2009-sesongen, laget speaker og komponist Terje Walther en egen opprykkssang, "«Adecco-KOKOKO!»", basert på melodien til "«Jeg gikk en tur på stien»". Den har fått dårlig kritikk i media, og omtales av komponisten selv som verdens nest dårligste supportersang. Den dårligste mener både han selv og Aleksander Schau i FK Fotball på NRK P3 er den forrige supportersangen til Ranheim – "«Ra-Ra-Ra-Ranheim»". Opphold på humanitært grunnlag. Dersom en asylsøker ikke fyller vilkårene for asyl, skal det vurderes om utlendingen ellers har rett til beskyttelse. Det skal også vurderes om sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge tilsier at utlendingen bør gis opphold, som i så fall gis ved en arbeids- eller oppholdstillatelse. Opphold etter utlendingsloven § 8, 2. ledd kalles ofte opphold på humanitært grunnlag. Bouenza. Kart over Republikken Kongo med Bouenza markert i mørkerødt Bouenza er et department i Republikken Kongo som ligger helt sør i landet. Det grenser mot departementene Lékoumou, Niari og Pool, og har internasjonale grenser mot Den demokratiske republikken Kongo og Cabinda, en eksklave tilhørende Angola. Regionshovedstaden er Madingou. Andre byer er Loudima, Mouyondzi, Loutété og Nkayi. Distrikter. Bouenza har i underkant av 300 000 innbyggere, og dekker et areal på 12 265 km². Industri og jordbruk. Bouenza har noe industri og litt jordbruk. Blant hovedaktivitetene er en sementfabrikk i Loutété, sukkerrørsplantasjer i Nkayi. Det finnes også forekomster av kobber, bly og sink. Blant avlingene finner vi bananer, palmeolje, jordnøtter, tobakk og bønner. Mohammad Hamid Ansari. Mohammad Hamid Ansari (født 1. april 1934) er fra 2007 visepresident i India. Ansari er utdannet statsviter og har arbeidet som diplomat. Han ble valgt til den 13. visepresidenten i India den 10. august 2007 og overtok embetet dagen etter. Ansari startet sin politiske karriere som embetsmann i den indiske utenrikstjenesten i 1961. Han var Indias faste representant til FN, høykommissær til Australia og ambassadør i De forente arabiske emirater, Afghanistan, Iran og Saudi-Arabia. Han var fra 2006 til 2007 leder for National Commission for Minorities (NCM). Ansari ble i 1984 tildelt Padma Shree. Vasilij Petrov. Vasilij Ivanovitsj Petrov (russisk: Васи́лий Ива́нович Петро́в; født) er en russisk og sovjetisk offiser. Petrov fullførte videregående i 1935 og studerte deretter et læreropplærelseskurs i to år før han ble med i hæren i 1939 og fullførte løytnantskurs i 1941. Under andre verdenskrig kjempet Petrov i forsvaret av Odessa, forsvaret av Sevastopol og slaget om Kaukasus. Senere tok han også del i invasjonen av Romania og Budapestoffensiven. Etter krigen ble Petrov ferdig på Frunze-militærakademiet, og i 1961 ble han forfremmet til generalmajor. I 1983 ble han forfremmet til marskalk av Sovjetunionen. Fra 1972 til 76 hadde han kommandoen over USSRs østlige militærdistrikt, og han tjente som øverstkommanderende for unionens bakkestyrker fra 1980 til 85. Petrov tjente også som en militær rådgiver for hæren til det sosialistiske Etiopia under ogadenkrigen. Bhairon Singh Shekhawat. Bhairon Singh Shekhawat (født 23. oktober 1923 i Rajasthan, død 15. mai 2010) var en tidligere visepresident i India. Han satt som visepresident mellom 2002 og 2007. Han trakk seg som visepresident i 2007 etter at han tapte presidentvalget mot den nåværende presidenten Pratibha Patil. Han satt som guvernør i delstaten Rajasthan i tre perioder: Først fra juni 1977 til februar 1980; så fra mars 1990 til desember 1990; og tredje gangen fra desember 1993 til november 1998. Kortbane-EM i svømming 2002. Europamesterskapet i svømming på kortbane 2002 ble holdt i Riesa i Tyskland fra torsdag 12. desember til søndag 15. desember 2002. Stenhousemuir. Stenhousemuir er en liten by i Falkirkregionen i Skottland, beliggende rett nord for byen Falkirk. Stenhousemuir har 10 351 innbyggere (2001). Byen har navn etter et steinhus, som var romersk bygning beliggende nord for elven Carron. Bygningen fikk senere navnet Arthur's O'on, egentlig kong Arthurs ovn. Denne bygningen passer med den beskrivelsen Wace ga av den såkalte «rotunda tabulata» i boken "Roman de Brut" fra 1155, noe som kan ha gitt grunnlaget for feiltolkningen «runde bord» Bygningen ble revet i forbindelse med anleggelse av en dam i 1743, men den ble grundig dokumentert i tegninger. En replika ble oppført i 1763 i Midlothian, og denne står fortsatt. Byen er hjembyen til fotballklubben Stenhousemuir FC. Karin Lindberg. Karin Lindberg (født 6. oktober 1929 i Kalix) er en tidligere svensk turner. Hun representerte turnforeningene "Gymnastik- och Idrottsklubben Stockholmsflickorna/Arbetarnas Gymnastikförening" og "Örebro/Stockholms Studenternas Idrottsförening". Hun deltok i OL i 1948, 1952 og 1956, første gang kun 18 år gammel og lagets yngste. Sverige kom på 4. plass av de 11 lagene som stilte ved lagkonkurransen i 1948. To år senere, i 1950, vant Sverige gull i troppskonkurransen med håndapparater, med Lindberg på laget. Ved det påfølgende OL forsvarte Sverige VM-gullet sitt fra 1950, og vant gull i troppskonkurransen; de hadde et program der de brukte baller. Sovjetunionen på andreplass brukte ringer, på samme måte som i moderne rytmisk gymnastikk. I lagkonkurransen sammenlagt kom Sverige på 4. plass. Individuelt kom hun på 17. plass. I sitt siste OL, i 1956, fikk Sverige sølv i troppskonkurransen. Igjen brukte de baller. K. R. Narayanan. Kocheril Raman Narayanan også kjent som K. R. Narayanan (født 27. oktober 1920 i Travancore, død 9. november 2005 i New Delhi) var den tiende presidenten i India etter uavhengigheten fra Storbritannia i august 1947. Han begynte på sin politiske karriere i India som medlem av den indiske utenrikstjenesten under administrasjonen til Jawaharlal Nehru. Han tjente også som Indias ambassadør i Japan, Storbritannia, Thailand, Tyrkia, Kina og USA og ble beskrevet av Nehru som «den beste diplomaten i landet». Han ble valgt som visepresident 21. august 1992 og gikk videre fra visepresident til å bli president i India i 1997. Petter Øien. Petter Øien (født 30. oktober 1973) er norsk musiker og vokalist i musikkgruppa Sie Gubba som han har vært medlem siden 2005. Han er fra Flå i Sør-Trøndelag. Øien har også spilt i musikkgruppa Too Far Gone sammen med sine søskenbarn, Roar og Ola Buan Øien. I 2004 forlot han og Tore Dalsaune bandet. I 2006 kom hans egenkomponerte singel, «Sånn e livet», som ble "Sie Gubba"s store gjennombrudd. Singelen lå hele 20 uker på norsktoppen og endte med 3. plass. På høsten 2009 ga den amerikansk country-musikeren Bobby Bare ut albumet "Dream Of Yesterday" der Petter Øien og Bobby Bare synger en engelsk versjon av "Sånn e livet". 2011. I 2011 deltok han med Sie Gubba i Melodi Grand Prix med låten "«Alt du vil ha»". I finalen endte de på fjerdeplass. 2012. I tredje delfinale i Florø 4. februar deltok Petter Øien med låten «Things Change» sammen med Bobby Bare. Her fikk de flest stemmer og gikk direkte videre til finalen i Oslo Spektrum sammen med Tooji og Yaseen & Julie Maria, som ble henholdsvis nr. 2 og 3. I finalen i Oslo Spektrum var Øien og Bare blant de fire artistene som fikk flest telefonstemmer og gikk til gullfinalen, men her måtte de nøye seg med en tredjeplass. Rent bortsett fra Bobby Bare hadde han også med seg på scenen; Reidulf Wormdal. Reidulf Wormdal (født 10. august 1974) er norsk musiker på tangentinstrumenter som er kjent fra sin tid i musikkgruppa Sie Gubba. Wormdahl begynte i Sie Gubba i 2000 etter at Tommy Holden sluttet, men sluttet selv året etter for å bli medlem i bandet Fark. Denne gruppa ble oppløst året etter. Senere ble han musikklærer men da Ola Dragmyrhaug i 2009 sluttet i Sie Gubba ble Wormdahl atter med som medlem på tangentinstrumenter og trekkspill. Wormdahl er i dag (2011) lærer i Medier og Kommunikasjon ved Byåsen Videregående Skole i Trondheim. Republikken Kongos departementer. Departementene i Republikken Kongo utgjør 12 administrative enheter, som igjen er delt inn i 86 distrikter og 7 kommuner. Ben Adams. Benjamin Stevens Adams, bedre kjent som Ben Adams (født Benjamin Anthony Edward Stephens 22. november 1981 i Bracknell, Berkshire) er en britisk musiker. Han er kjent fra det britisk/norske boybandet A1 sammen med Christian Ingebrigtsen og Mark Read. Bakgrunn. Adams ble født i Bracknell i Storbritannia, som sønn av Anita (født Olpherts-Forrester) og Anthony W. Stephens. Foreldrene hans ble senere skilt, og da Ben var 8 år, i januar 1990, giftet hans mor seg med forretningsmannen Jeremy Adams, og Ben tok deretter navnet Benjamin Stephens Adams. Ben vokste opp i Middlesex. Han hørte på artister som Madness, James Taylor, Michael Jackson og Tracy Chapman, men fant etterhvert ut at å synge solo på skoleforestillinger og spille piano, obo og fiolin i musikkundervisningen, og deretter kombinere alt dette med en ny lidenskap for musikere som Prince, Queen og Stevie Wonder, kunne han slippe inn i verden av musikk. A1 1998-2002. I 1997 ble Ben med i et band som heter A1 og mellom 1999 og 2002 ga de ut tre album, en rekke nummer én og Top 10 hits over hele verden, – alle unntatt to av dem ble skrevet eller co-skrevet av Ben. "Caught In The Middle" ble en av A1 mest solgte singler, en belønning, for Ben, som påviste allsidig låtskriving hadde en plass på listene og at pop fans er bare så glade for å bli utfordret. Etter A1. Da A1 kom til en naturlig slutt, ble Ben bombardert med mange forutsigbare tilbud om arbeid. På tross av å ha forlatt A1, hans plateselskap Sony, sitt forlag og hans ledelse, snudde Ben dem alle ned flat. "Jeg var ute på det store bildet," minnes han, "og jeg ville ikke la noe på veien ødelegge det. Ben spilt inn et album, "Its Brutal Out There". "Sangene på albumet handler om livet mitt, og de tingene jeg har opplevd. Selv om jeg bare er 25, har jeg allerede vært gjennom mye. Skrive sanger for meg er som å skrive en dagbok, bortsett fra at den kan leses av alle. I tillegg til å skrive for seg selv, satte Ben opp Parkbench Studios og vendte sin oppmerksomhet til å skrive og produsere for og med andre artister både i Storbritannia og USA. A1 2009-d.d.. A1 gjenforenes i august 2009 og er for tiden signert til Universal Music Norge på en verdensomspennende avtale. Deres siste album, "Waiting for Daylight", kom ut i 2010. Big Brother. I 2009 kom han på 5. plass i den britiske versjonen av Big Brother. Melodi Grand Prix 2010. 6. februar 2010 stod Ben og resten av gutta i A1 på scenen i Oslo Spektrum under den norske finalen av Melodi Grand Prix 2010 med låten "Don’t Wanna Lose You Again". De endte opp som nr. 2 i den norske finalen. Guitar hero 5. Og mange flere artister. Dette spillet ble utgitt i 2009. Den demokratiske republikken Kongos provinser. Provinser i Den demokratiske republikken Kongo er en liste over provinser i Den demokratiske republikken Kongo, slik de er etter endringen som ble vedtatt i 2005 og satt ut i livet senest i 2009. Artikkel 2 i landets grunnlov, som trådte i kraft 18. februar 2006, spesifiserer 25 nye provinser og beholder hovedstaden/ provinsen Kinshasa som den 26. Den nye organisasjonen skulle tre i kraft innen 36 måneder. Provinser før 2009. Provinser i Kongo før 2009 Mikhail Vrubel. Mikhail Aleksandrovitsj Vrubel (russisk: Михаил Александрович Врубель), (født, død) var en russisk maler, billedhugger, keramiker og scenograf i stilartene symbolisme og jugend. Gift med operasangerinnen Nadezhda Zabela-Vrubel (1868-1913). Liv og virke. Vrubel ble født i Omsk. Han studerte først på universitetet i St. Petersburg og deretter fra 1880 til 1884 på St. Petersburgs kunstakademi. Fra 1884 til 1889 bodde han i Kiev hvor han på oppdrag fra det lokale presteskapet laget flere utkast til fresker i Volodymyrskatedralen. Utkastene ble forkastet ettersom de lå langt utenfor tradisjonell kirkekunst. På samme tid tok han som maler del i restaureringen og utfyllingen av freskene i Kyrillkirken. I 1889 flyttet Vrubel til Moskva hvor han ble med i kunstnerkretsen rundt den russiske mesénen Mamontov. Han arbeidet også med teateroppsettinger og illustrerte dessuten Mikhail Lermontovs dikt og Leo Tolstojs verk "Anna Karenina". Vrubels stil kjennetegnes av en dramatisk intensitet i fargebruken og skarp penselføring. Verkene hans er preget av subjektive og mystiske forestillinger og allegorier. Særlig gjelder dette hans illustrasjoner til Mikhail Lermontovs dikt "Demonen". Disse illustrasjonene, ladet med dyp pessimisme og uro, er hovedgrunnen til at han har blitt regnet som en forløper for symbolismen i russisk kunst. Motivene til Vrubels verk sprang ut fra så vel russiske eventyr, tradisjoner og helteepos som fra klassisk, vestlig litteratur. Mer og mer søkte han sterke, psykologiske virkemidler for å gripe tak i tilskueren. På slutten av sitt liv fikk han et alvorlig psykisk sammenbrudd og ble innlagt på klinikk. Hans psykiske tilstand var en følge av komplikasjoner fordi han led av syfilis i tredje stadium. Liste over Nokias mobiltelefoner. Liste over Nokia mobiltelefoner er en liste over mobiltelefoner fra det finske selskapet Nokia. Nokia 3000-serie. thumb Pour l'Amour des Chiens. "Pour l'amour Des Chiens" (fransk: "Av kjærlighet til hundene") er et studioalbum sluppet av bandet The Bonzo Dog Band. Albumet består av fire CD-er ("APX2886CD"), og ble utgitt den 12. desember 2007. Plata er produsert av Mickey Simmonds og Neil Innes. Albumet ble utgitt 35 år etter forrige album, "Let's Make Up and Be Friendly" (1972). Av de opprinnelige bandmedlemmene var Neil Innes, Roger Ruskin Spear, Rodney Slater, «Legs» Larry Smith, Vernon Dudley Bohay-Nowell, Martin «Sam Spoons» Ash og Bob Kerr. New Millennium Bonzos. På gjenforeningskonserten fikk de assistanse av Adrian Edmondson, Stephen Fry og Phill Jupitus, som også er med på plata. I tillegg deltok Mickey Simmonds (musikalsk leder), David Catlin-Birch (gitar og vokal), Johnny Marter (trommer og perkusjon) og Steve Barnacle (bass og jazzgitar). "The Times" ga albumet fire stjerner og beskrev det som «sjelden mindre enn sjarmerende», mens "The Observer" ga plata tre stjerner og omtalte den som «forutsigbar» og «kun halvveis underholdende». Magne Almås. Magne Almås (født 26. juni 1972) er norsk tekstforfatter, komponist og gitarist i bandet Sie Gubba. Almås dannet Sie Gubba i 1995 sammen med Hans Skogaas, Ola Dragmyrhaug, og John Ole Morken. Almås har skrevet de fleste av gruppas sanger, blant annet «Finast jenta», «Fjellrypa», «Alt du vil ha» og «Soldat». Han var vokalist i gruppa fra 1995 til 2004 men pleier å synge «Helg, 240 og fest» på konsertene. Ivar Grønsveen. Ivar Grønsveen (født 1946, død 17. oktober 1973) var en norsk musiker, kjent som vokalist og låtskriver i dansbandet Ole Ivars fra 1964 til 1973. Han hadde en medfødt hjertefeil og det var årsaken til at han døde kun 27 år gammel. Frankrike under Vinter-OL 2006. Frankrike under Vinter-OL 2006. Åttini sportsutøvere fra Frankrike deltok i ti sporter under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Frankrike kom på tiende plass med tre gull-, to sølv- og fire bronsemedaljer. Bobkjøreren Bruno Mingeon var Frankrikes flaggbærer under åpningsseremonien. Smokkevatnet naturreservat. Smokkevatnet naturreservat er et naturreservat i Time kommune på Jæren, Rogaland. Området ble vernet i 1996 for å bevare en viktig hekke-, trekk- og overvintringslokalitet. Vatnet er hekkeområde for flere våtmarksfugler, særlig brunnakke, og som raste- og overvintringsområde for ender. Verneverdig vegetasjon med truede arter som bustsivaks og mykt havfrugras. Området er ett av 22 verneområder som inngår i ramsarområdet Jæren våtmarksystem, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Jæren våtmarkssystem ble etablert i 1985, og antall delområder ble utvidet til 22 i 2002. Linemyra naturreservat. Linemyra naturreservat er et naturreservat i Time kommune på Jæren, Rogaland. Området ble vernet i 1996 for å bevare ei åpen lavlandsmyr som er en viktig hekkeplass. Området utgjør en liten rest av jærsk torvmyr som til tross for store endringer fremdeles har økologisk verneverdi som eksempel på en biotop og naturtype som snart er forsvunnet på Jæren. Myra er en viktig hekkebiotop med svært mange fugler. Området er ett av 22 verneområder som inngår i ramsarområdet Jæren våtmarksystem, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Jæren våtmarkssystem ble etablert i 1985, og antall delområder ble utvidet til 22 i 2002. Tore Dalsaune. Tore Dalsaune (født 23. mars 1972) er norsk musiker og bassist. Dalsaune vikarierte som bassist i musikkgruppa Sie Gubba for Hans Skogaas inntil sistnevnte sluttet i gruppa, og han ble så medlem på heltid. I 1998 ble han bassist i countrybandet Too Far Gone. I 2004 forlot han og Petter Øien bandet for å kunne gå til Sie Gubba. I 2010 forlot han Sie Gubba han ble erstattet av Leif Arne Olaussen. Han spiller i dag i Næver og Trondheim Gospelkor. Garfjelltunnelen. Garfjelltunnelen er en veitunnel i Lyngen kommune i Troms. Den er 162 meter lang og er en del av riksvei 91. Storuratunnelen. Storuratunnelen er en veitunnel i Lyngen kommune i Troms. Den er 320 meter lang og er en del av riksvei 91. Luciano de Paolis. Luciano de Paolis (født 14. juni 1941) var en italiensk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble. De Paolis ble olympisk mester i bobsleigh to ganger under Vinter-OL 1968 i Grenoble. Han vant både toer- og firerbob. Toerbob vant han sammen med Eugenio Monti og de to sammen med Roberto Zandonella og Mario Armano vant firebob. De Paolis ble verdensmester i firerbob 1970 i St. Moritz. Børaunen landskapsvernområde. Børaunen landskapsvernområde er et landskapsvernområde i Randaberg kommune på Jæren, Rogaland. Området ble vernet i 2003. Børaunen inngår som ett av 22 verneområder i ramsarområdet Jæren våtmarksystem, og er også en del av Jærstrendene landskapsvernområde. Kolnes fuglefredningsområde. Kolnes fuglefredningsområde er et biotopvern i Sola kommune på Jæren, Rogaland. Området ble vernet i 2003. Børaunen inngår som ett av 22 verneområder i ramsarområdet Jæren våtmarksystem, og er også en del av det store vernekonglomeratet Jærstrendene landskapsvernområde. Horst Floth. Horst Floth (født 24. juli 1934, død 6. oktober 2005) var en vesttysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble og 1972 i Sapporo. Floth vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1968 i Grenoble. Sammen med Pepi Bader kom han på andre plass bak «Italia I» med Eugenio Monti og Luciano de Paolis. Fire år senere under vinter-OL 1972 i Sapporo vant de en ny sølvmedalje. Floth ble verdensmester i toerbob 1970 i St. Moritz. Nærlandstangen-Obrestad landskapsvernområde. Nærlandstangen-Obrestad landskapsvernområde er et landskapsvernområde i Hå kommune på Jæren, Rogaland. Området ble vernet i 2003. Området inngår som ett av 22 verneområder i ramsarområdet Jæren våtmarksystem, og er også en del av det store vernekonglomeratet Jærstrendene landskapsvernområde. Kvassheim landskapsvernområde. Kvassheim landskapsvernområde er et landskapsvernområde i Hå kommune på Jæren, Rogaland. Området ble vernet i 2003. Kvassheim inngår som ett av 22 verneområder i ramsarområdet Jæren våtmarksystem, og er også en del av det store vernekonglomeratet Jærstrendene landskapsvernområde. Brusand landskapsvernområde. Brusand landskapsvernområde er et landskapsvernområde i Hå kommune på Jæren, Rogaland. Området ble vernet i 2003. Brusand inngår som ett av 22 verneområder i ramsarområdet Jæren våtmarksystem, og er også en del av det store vernekonglomeratet Jærstrendene landskapsvernområde. Skeie landskapsvernområde. Skeie landskapsvernområde er et landskapsvernområde i Klepp kommune på Jæren, Rogaland. Området ble vernet i 2003. Skeie inngår som ett av 22 verneområder i ramsarområdet Jæren våtmarksystem, og er også en del av det store vernekonglomeratet Jærstrendene landskapsvernområde. Orre-Reve landskapsvernområde. Orre-Reve landskapsvernområde er et landskapsvernområde i Klepp kommune på Jæren, Rogaland. Området ble vernet i 2003. Orre-Reve inngår som ett av 22 verneområder i ramsarområdet Jæren våtmarksystem, og er også en del av det store vernekonglomeratet Jærstrendene landskapsvernområde. Thomas Støyva. Thomas Støyva (født 16. mai 1977) er en norsk trommeslager Støyva har spilt i det norske rockabillybandet Rex Rudi siden bandet startet i 1998. han har deltatt på fire musikkalbum pluss en ekstrautgivelse med bandet. Han spiller også trommer i Aurora Plastic Monster som ble dannet i 2002, da Rex Rudi ikke var så aktive. Johan Klüwer. Johan Wilhelm Klüwer (født 21. august 1970) er norsk filosof og musiker i det norske rockabillybandet Rex Rudi, hvor han spiller munnspill. Klüwer avla den filosofiske doktorgrad, Dr. philos., ved Universitetet i Oslo 11. februar 2010 med avhandlingen "Contexts of reasoning". I avhandlingen, som på norsk kan oversettes til "Resoneringskontekster", gir han en analyse av hvordan menneskenes oppfattelse av verden er bestemt av hvem vi har tillit til. Klüwer har sammen med Tomas «Rudi» Drefvelin, Thomas «Trommas» Støyva, Hans E. Wagner vært medlem av bandet Rex Rudi siden 2003 og har også skrevet flere sanger, blant annet "Det du vil ha". De tidligere bandene han har spilt i het Weird Edna (USA 1988) og Osvald & The sunny boys (1989–1994). Pepi Bader. Josef «Pepi» Bader (født 29. mai 1941) var en vesttysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble og 1972 i Sapporo. Bader vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 1968 i Grenoble. Sammen med Horst Floth kom han på andre plass bak «Italia I» med Eugenio Monti og Luciano de Paolis. Fire år senere under vinter-OL 1972 i Sapporo vant de en ny sølvmedalje. Bader ble verdensmester i toerbob 1970 i St. Moritz. Ingar Engan. Ingar Engan (født 9. april 1974) er norsk folkemusiker og countrymusiker. Engan var fiolinist i musikkgruppa Sie Gubba fra 1999 til 2009 da han sluttet i en kombinasjon av familiesituasjon og manglede motivasjon. Han komponerte melodiene til sangene «Fjellrypa» og «I såmmår kjæm du att». Bjørnulf Dyrud. Bjørnulf Dyrud (født 13. oktober 1959) er en norsk musiker og kunstner. Han spilte trommer i bandet Baiage som var forløperen til Vazelina Bilopphøggers. Dyrud er utdannet scenekunstner og har jobbet som dette bland annet i Sveits. Siden 2004 har Dyrud livnært seg som billedkunstner og kursleder over store deler av Norge. Lys og varme. «Lys og varme» er en sang av Åge Aleksandersen som kom ut i 1984. Sangen er fra albumet "Levva livet". Sangen ble meget godt mottatt av det norske folk, og for "Levva Livet" fikk Åge Aleksandersen prisen Årets Spellemann. I dag er «Lys og varme» et av Norges nasjonalskatter og finnes i flere versjoner. Eget liv. Sangen ble første gang fremført på avslutningen av Spellemannprisutdelingen i Oslo Konserthus i januar 1984. Siden har den levd sitt eget liv og blitt brukt i seremonier som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse, ved politiske møter og i utallige konserter. Den er blitt omarrangert for kor, korps og orkester. Sangen finnes på repertoaret til både danseband, pop-og rockeband, salongpianister og visesangere. Tekst og melodi. Teksten er inspirert av datteren Lines fødsel som var den første han var med på, hans to foregående barn ble født uten Åge til stede. Sangen er også dedisert til henne. -«Lys og varme» er summen av sanger jeg hørte som barn; i søndagsskolen (Åge har mange stjerner i kronen), i Frelsesarmeens speidergruppe, og ikke minst sanger min far introduserte meg for, forteller han. Som Edvin Persson og framfor alt Lapp-Lisa («du kan komme med hva du vil, men det blir ikke bedre»), fortalte han til Adresseavisen i 30. januar 2009. Oversatt. «Lys og varme» er oversatt til alle de nordiske språkene og eksisterer også på engelsk, nederlandsk og spansk. I 2007 ble «Lys og varme» også presentert og analysert i NRK-programmet Landeplage. Tom Berg. Tom Berg er en norsk musiker. Treblåser med saksofon som hovedinstrument. Spilte for Dizzie Tunes fra 1979 til 1988 og livesaksofonist for Vazelina Bilopphøggers fra 1988 til 2008. Han spiller på "Hææærli' på toppen ta væla", "Gammel Oppland", "Full behandling", "Hjulkalender", "11 år uten kvinnfolk", "Musikk tel arbe" og "Bensin på bålet". Fast ansatt ved Oslo Nye Teater fra 1988. Tor Welo. Tor Welo (født 6. januar 1951) er norsk musiker og pianist. Han er mest kjent fra Vazelina Bilopphøggers som deres pianist på konserter. Han tok over for Lasse Hafreager i 1990 og har deltatt på platene "Full behandling" (1990) "11 år uten kvinnfolk" (1992) "Rock-A-Doodle" (1994) "Gammel Oppland" (1994) "Hææærli' på toppen ta væla" (1996) "Hjulkalender" (2000) "Bedre hell' all medisin!" (2005) og "Bensin på bålet" (2007). Morten Usterud. Morten Peter Usterud (født 23. mars 1974) er en norsk skuespiller. Han ble kjent i hele landet da han i 9 år fra 1990–1999 hadde rollen som Pinky i Kaptein Sabeltann-forestillingene og filmene, som førstemann av flere som har spilt denne rollen. Usterud spilte Pinky fra han var 16 år til han var 25. Etter dette ble Pinky spilt av yngre skuespillere. Senere ble han cand.mag. i idéhistorie og sosiologi ved Universitetet i Oslo og prosjekt- og prosessdesigner ved KaosPilotene i Danmark. Usterud er fremdeles involvert innen Kaptein Sabeltann i Kristiansand Dyrepark, hvor han de siste årene har medvirket som blant annet scenearbeider i sesongene forestillingene blir spilt. Han har også medvirket som skuespiller, bl.a. i rollen som utkasteren som nekter Pinky inngang til kroen i stykket Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels skatt, som ble spilt sesongene 2004-2006 og 2010. Usterud har også rollen som grusomme Gabriel i samme stykket, fra han kommer opp fra vannet og nesten frem til at han tar av seg masken og viser seg da å være Pinky, som fra da spilles av en annen yngre skuespiller (Ole Alfsen eller Ole Tobias Tveit). Usterud spilte også grusomme Gabriel, samt Pinky i sesongene (1994–1995) når Kaptein Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttaviga ble fremført. Usterud hadde også rollen som "Peder" i Terje Formoes barnemusikal fra 1993, Vår dyreverden, som ble spilt på Kjuttaviga Amfiteater i Kristiansand Dyrepark i 1993 på dagtid. 7800 Namsos. "7800 Namsos" er debutalbumet til den norske rockeartisten Åge Aleksandersen, laget like før oppløsningen av Prudence. Albumet ble utgitt i februar 1975 på plateselskapet Polydor. Albumet solgte ikke særlig mer enn 7500 eksemplarer, og kom ikke inn på VG-lista. «Langt igjen til Royal Albert Hall» ble også spilt på den siste Prudence turneen, og finnes på konsertalbument "12-75". Melodien er opprinnelig skrevet av Elton John for «Country Comfort», fra albumet "Tumbleweed Connection". Albumet er spilt inn i Artic Studios. Øyvind Klingberg. Øyvind Klingberg (født 30. desember 1943) er norsk skuespiller og pianist. Han er mest kjent fra showgruppen Dizzie Tunes, som var en av Norges morsomste grupper. Dizzie Tunes startet som et danseband i 1959, men ble etter hvert et rent showband. I 2001 avsluttet han og Dizzie Tunes den aktive karrieren som musikere. Nevrose. Nevrose, fellesbetegnelse for en rekke former for psykiske lidelser som er forbundet med subjektivt plagsomme symptomer og hvor det oftest er redusert ytelse i arbeid, vanskeligheter i sosiale og familiære sammenhenger og innskrenket livsutfoldelse uten at det kan påvises markert brist i evnen til å skille mellom fantasi og virkelighet slik det sees ved psykoser og uten at det kan påvises en biologisk sykdom eller skade som forklarer sykdomsbildet. Da forbigående plagsomme, subjektive, psykiske og fysiske symptomer, eventuelt med forbigående redusert ytelse, er normalt ved belastninger og påkjenninger (stress), må det foreligge relativt markerte symptomer og problemer over tid som overstiger det som kan sies å være normalt, før tilstanden vil bli beskrevet som en nevrose. Det er vanlig å skille mellom nevroseformer som vanligvis er mer avgrenset i tid (symptomnevroser) fra nevroseformer som er mer permanent til stede og preger personens følelser, tenke- og væremåte (karakternevrose; lettere personlighetsforstyrrelser). I moderne klassifikasjon er nevrosebegrepet forlatt som overordnet klassifikasjonsbegrep og i stedet erstattet av rent beskrivende termer, f.eks. stemningslidelser uten psykose, fobiske og andre angstlidelser, tvangslidelser, dissosiative lidelser, somatoforme lidelser, spiseforstyrrelser, ikke-organiske søvnforstyrrelser, seksuelle dysfunksjoner og visse former for personlighetsforstyrrelser. Symptomene. Symptomene oppleves som fremmede for personen. De vanligste symptomene er ulike former for angst i form av psykiske symptomer, f.eks. utrygghet, redsel, bekymring, tvangstanker, eller kroppslige symptomer, f.eks. hjertebank, klam og svett kropp, svimmelhet, tranghet for brystet. Andre symptomer er depressive symptomer, som tristhet, pessimistiske tanker, selvmordsimpulser, og søvnproblemer, smerte- og spenningstilstander, f.eks. hodepine og mage/tarmproblemer. Personlighetstrekk ved nevroser består av hemninger og innskrenkninger i en harmonisk livsutfoldelse på det ytre plan eller på det indre plan når det gjelder tanker, fantasier og følelser. Som regel skaper slike trekk problemer i forhold til nærstående mennesker (forandringer i objektforhold). Realitetsvurderingen er upåfallende i omgang med andre mennesker, men en person med nevrose vil ha en urealistisk oppfatning av og innstilling til de situasjoner og følelsesmessige forhold han bevisst eller ubevisst er bekymret eller redd for. Dette medfører ofte feilbedømmelse av farer eller konsekvenser og ikke sjelden stereotype og uhensiktsmessige reaksjoner og atferd som skaper problemer i arbeid og sosiale situasjoner eller i forhold til de nærmeste. Årsaken. Årsaken til nevroser antas i det vesentlige å ligge i barndom, oppvekst og miljø, men ytre belastninger (stress) er ofte en viktig årsaksfaktor. En arvelig disposisjon for å kunne utvikle en nevrose under påkjenninger og belastninger synes også å foreligge hos en del personer. Mange nevroser kan være forbigående, spesielt hvis de er nært knyttet til alvorlige livshendelser. Ikke sjelden blir nevrosen kronisk, med bedre og dårlige perioder. Behandling. Psykoterapi (individuell, gruppe, par) er sentralt i behandling av nevroser, men medikamentell behandling kan også være til stor nytte for noen. Ulike former for fysioterapi, f.eks. psykomotorisk behandling, spenningsregulering, avspenningsøvelser og hjelp til å forbedre sosiale og økonomiske forhold, kan også være nyttig. Blindheimsvik dyrefredningsområde. Blindheimsvik dyrefredningsområde er et biotopvern i Giske kommune i Møre og Romsdal. Området ble vernet i 1988 for å ta vare på fuglelivet i et våtmarksområde. Området består av ei langgrunn vik med store tidevannsarealer. Flere mindre bekker renner ut i vika, og det finnes artsrike strandengområder her. Vika er viktig som rasteplass for ender og vadefugl, og som overvintringslokalitet og hekkeplass for våtmarksfugl. Her er observert 20 fuglearter av regional interesse og 3 arter av nasjonal interesse. Området er ett av 6 naturvernområder som inngår i ramsarområdet Giske våtmarksystem, som ble etablert i 1996. Giske dyrefredningsområde. Giske dyrefredningsområde er et biotopvern i Makkevika i Giske kommune Møre og Romsdal. Området ble vernet i 1988 for å ta vare på fuglelivet i et våtmarksområde. Vika er rasteplass for våtmarksfugl, særlig vadefugler, og er også en viktig overvintringslokalitet og har bra hekkebestand. 6 av fugleartene som er observert her er av internasjonal interesse, 21 arter er av nasjonal interesse og 35 av regional interesse. Landskapet består av variert havstrandvegetasjon med tangvoller og saltpanner. Strandenger og pøler lenger inn på stranda. En rullesteinsstrand har også geologisk interesse. Makkevika har ringmerkingsstasjon, og er en av de best beskrevne fuglelokalitetene i Norge. Området grenser stort sett opp til dyrket mark, og bufferområdet Giske dyrelivsfredning på 13,8 km² ble vernet samtidig. Området er ett av 6 naturvernområder som inngår i ramsarområdet Giske våtmarksystem, som ble etablert i 1996. Ecnomidae. Ecnomidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i, men kan fly et godt stykke. Det er én art i Norge og omtrent 350 i verden. Utseende. Stort sett små vårfluer (vingespenn 6-18 mm), vingene er smale, avrundet ytterst og gråbrun-spraglete. Antennene er høyst så lange som forvingen, hodet mangler punktøyne (ocelli). Maksillarpalpene består av fem ledd, det andre og tredje leddet er omtrent like lange og tydelig lengre enn det første, det ytterste leddet er bøyelig. Mesonotum og scutellum har hvert sitt par av hårbærende vorter. Forbeina har to eller tre sporer, mellom- og bakbeina fire. Larvene har harde ryggplater på alle de tre thorax-leddene, den fremste av disse er uttrukket bakover og mot sidene. Bakkroppsspissen har et par lange "falske føtter" (prolegs). Levevis. Larvene til denne familien kan finnes i både stillestående og rennende ferskvann. De lever av organiske partikler. De bygger ikke klassiske "vårfluelarve-hus", men lever i rør av silke med noen partikler av mudder og plantemateriale innekapslet Utbredelse. Ecnomidae forekommer i alle verdensdeler. De fleste av de ca. 350 kjente artene lever i Sør-Amerika, og det er bare slekten "Ecnomus" som forekommer utenfor sør-kontinentene. Systematisk inndeling / norske arter. Slektene "Zelandoptila" (i dag plassert i Psychomyiidae) og "Pseudoneureclipsis" (plassert i Dipseudopsidae) bør muligens regnes til Ecnomidae) UFC 112. "UFC 112: Invincible" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Abu Dhabi, Emiratene 10. april 2010. Bakgrunn. Dette var det første arrangementet UFC har i Midtøsten. Abu Dhabi er tidligere kjent for ADCC Submission Wrestling World Championship. UFC har annonserte at arrangementet ville bli holdt på Concert Arena, Ferrari World, Yas Island, som er en åpen arena noe som ble den første gang i UFC sin historie. Vitor Belfort, som opprinnelig var satt opp til å møte Anderson Silva måtte trekke seg på grunn av skade. Ettersom Chael Sonnen, som fikk rettet til å utfordre til tittelen etter sin seier mot Nate Marquardt under UFC 109, ble ilagt en medisinsk suspensjon, ble Demian Maia plukket ut som erstatter. UFC 113. "UFC 113:Machida vs. Shogun 2" var et MMA-arrangmenet i regi av UFC i Montreal, Quebec, Canada 8. mai 2010. Bakgrunn. En omkamp mellom Lyoto Machida og Mauricio Rua for UFC lett tungvekt tittelen var hovedkampen for dette arrangementet. Machida forsvarte tittelen sin under UFC 104 med en avgjørelse mange mente var kontroversiell. Denne gangen avgjorde Shogun i første runde og ble den nye UFC lett tungvekt tittelholderen. Kampen mellom Josh Koscheck og Paul Daley, der vinneren skulle få sjansen til å utfordre tittelholder Georges St-Pierre, endte kontroversielt da Daley slo Koscheck etter kampen. Koscheck innrømmet at han hadde sagt noe «som ikke var høflig» på slutten av kampen, men Daley ble sparket ut av UFC på grunn av sine handlinger. Koscheck vant kampen med enstemmig avgjørelse. Hovedkamper. Stephens beseiret Stout med delt avgjørelse (30-27, 29-28, 28-29). Bonuser. Utøvere ble tildelt $65 000 bonuser. The Bumble Bees. The Bumble Bees ble dannet i 1963/64 i Feiring på grensen mellom Romerike og Toten. Første spillejobb ble utført på Fløygir i Feiring. Bumble Bees ble snart et populært danseband over hele Østlandet. Spesielt la man merke til vokalisten Arvid Strand som sang både Buck Owens og Sven Ingvars- låter med sin myke og behaglige Jim Reeves-stemme. Bumble Bees mest benyttede besetning var: Arvid Strand, vokal, Tore Nordahl bassgitar, Vidar Stenrud på Hammond orgel, Frank Delbekk på sologitar og Bjørn Finnbråten på trommer. I 1968 kom bandet i kontakt med den verdenskjente stjernesangeren Al Bishop (eks Deep River Boys). Dette førte til et tre-årig langt samarbeid med mange og lange turneer. The Bumble Bees opptrådte bl.a. sammen med Erik Bye, Engedahl & Stordahl og for minst 5000 mennesker på Starum, og på nyttårsnattine i Saga kino i Oslo hvor Al Bishop og The Bumble Bees underholdt sammen med bl. a. Jens Book Jensen, Carsten Byhring, Kari Diesen, Gunders og Lillian Askeland. The Bumble Bees forsatte for egen maskin, men i 1972 ble bandet oppløst. Arvid Strand går solo. Arvid Strand tok opp igjen sangen i 2007. Ga ut to CD-er som har solgt bra. Det har blitt flere mimrekonserter siste året bl.a. Toten-pop show på Viken II i august 2009 sammen med Brio Band, Una Corda, Torry Enghs og ikke minst finansminister Sigbjørn Johnsen, som rocket i god Elvis-stil. Cuvette. Kart over Republikken Kongo med Cuvette markert i mørkerødt Cuvette er et department i Republikken Kongo i den sentrale delen av landet. Det grenser til departementene Cuvette-Ouest, Likouala, Plateaux og Sangha og har en internasjonal grense til Den demokratiske republikken Kongo. Hovedstaden er Owando. Byer i Cuvette er Boundji, Makoua og Okoyo. Hyasinter. Hyasinter er en gruppe enfrøbladede planter i hyasintfamilien. Artene "Hyacinthus litwonowii" og "Hyacinthus transcaspicus" blir av noen autorer plassert i slekten "Hyacinthella", noe som gjør hyasinter til en monotypisk slekt. Nordmannsettunnelen. Nordmannsettunnelen er en veitunnel på Fylkesvei 890 i Berlevåg kommune i Finnmark. Tunnelen er 88 meter lang. Hafslund Idrettsforening. Hafslund Idrettsforening ble stiftet 15. november 1934 og holder til på Hafslundsøy i Sarpsborg kommune. Idrettsforeningen er en breddeklubb med fokus på barn og ungdom. Klubben hadde tidligere bandy, ishockey, friidrett og håndball, på aktivitetsplanen, men er i dag konsentrert om fotball. Klubben stiller lag i alle klasser og er inndelt i ungdoms- og senioravdeling. Trening og kamper foregår på Hafslundbanen. Klubbens A-lag spiller i 6. divisjon og klubben er medlem av elitesatsingsprosjektet SAMS. Historikk. Kontingenten det første året var kr. 6,- for de som hadde arbeid, og for arbeidsledige var den kr. 3,- Innmeldingsavgift var henholdsvis kr 1,- og kr. 0,50,- Den nye klubben ble opptatt i kretsen på kretstinget samme år. Banespørsmålet ble løst ved at klubben fikk leie tomt av AS Hafslund på det stedet hvor vi også i dag holder til. Ved dugnadsinnsats av medlemmene, bidrag fra AS Hafslund, Hafslund Karbid og Hafslund Sulfid med flere, kunne vi innvie plassen allerede høsten 1935. Det ble kjørt slagg fra sulfidfabrikken til banen, og medlemmer og andre interesserte gjorde en god jobb for å få anlegget så fint som mulig. Anlegget ble på den tiden betraktet som et av kretsens beste. Så kom skjebneåret 1940. Foreningsaktiviteten ble stadig mindre grunnet krigen og selv om det ble sammenslåing av det daværende Hafslundsøens Idrettslag og vår forening, hjalp det ikke stort. På grunn av den triste situasjonen her hjemme og ellers ute i verden, har all idrett i vår forening ligget nede. Vi får håpe at denne forbannede krigen som tar all den beste idrettsungdom må få en snarlig slutt så vi igjen kan puste fritt og møtes til vennskapelige dyster på idrettsplassene”, skriver sekretæren i årsberetningen for 1941. Og den 22 mai 1945 kom virksomheten endelig i gang igjen, etter nedgangstidene på slutten av 30-tallet og 5-lange og triste krigsår. Alt lå nede og alle måtte melde seg inn i foreningen på nytt. På årsmøtet 23.05.45 ble det valgt helt nytt styre og den 18 juli ble det igjen spilt kamper på Hafslundbanen. Arbeidet fortsatte ufortrødent videre i klubben. Allerede i september 1945 drøftet man anleggelse av en gressbane. En leiekontrakt som omfatter de 2 mål vi i dag disponerer ble undertegnet 1.11.49 mellom klubben og Hafslund ASA. Men for å gjennomføre planene måtte lån opptas og et gedigent dugnadsarbeid gjennomføres, der samtlige medlemmer måtte delta. Gressbanen ble åpnet med ”pomp og prakt” den 23.07.49 med høytidelig åpning av daværende formann Henry Svendsen. På 50-tallet slet foreningen tungt økonomisk selv om medlemmene sto på med diverse dugnadsjobbing og private innsamlinger. Vedlikehold av klubbhus og gjerdet måtte stadig utsettes og det kan nevnes at klubbens største inntektskilde, det populære dansegulvet ble solgt for 350,- På 60-tallet hadde foreningen store planer for baneanlegget. det forelå komplett tegninger for nytt garderobeanlegg, oppsetting av nettinggjerde og beplantning av anlegget samt ny treningsbane nord for fotballbanen. Men arbeidet ble stoppet på grunn av Hafslund ASA`s planer om høytspenttrase på tvers av baneområdet. I november 1972 ble på nytt kontakter tatt med grunneier Hafslund ASA angående bygging av nytt klubbhus. Høytspentraseen ble plassert opp i mot Rødsøyveien og dermed var vi virkelig i gang med planene for nytt klubbhus. Daværende viseformann Arne Jonny Halvorsen utarbeidet de endelige tegninger til nytt klubbhus og det første spadetak ble tatt våren 1974. Da klubbhuset var innflytningsklart på vårparten 1975 kunne våre aktive glede seg over et moderne dusjanlegg og trivelige garderober og badstu. I tillegg hadde vi fått et kjærkomment samlingssted for våre medlemmer, storsalen på hele 92 kvadratmeter med et fullt utstyrt kjøkken. Fredag 14 mars 1975 hadde foreningen den formelle innvielsen av klubbhuset med innbudte gjester. Årene etter innvielsen av klubblokalene har så absolutt stått i utbyggingens tegn og baneanlegget har vært gjennom en stadig utbedring. Da Tune kommune i 1975 la frem planer om nytt fortau langs Nordbyveien inngikk vi et fruktbringende samarbeid med kommunen. Dette resulterte i at vårt gamle gjerde forsvant og isteden vi et nytt nettverksgjerdet. Noen vil sikkert påstå at med dette ble noe av sjarmen ved området borte, mens ander sikkert satt pris på at området ble mer åpent og kanskje mer tilgjengelig for øyas befolkning. Året etter fortsatte kommunen med planering, tilsåing og beplantning av baneområdet og vi kunne virkelig se et topp idrettsanlegg vokse frem. På årsmøtet 7.11.76 ble det gjort vedtak om å bygge på klubbhuset. Bygget fra 1975 var allerede for lite, og dette skyldtes den sterke økningen i medlemsmassen som fulgte i kjølvannet av det nye klubbhuset. Dugnadsaktivitetene fortsatte med stadig utbedring av treningsbanen og det var et klart mål for foreningen og fotballgruppa å få denne tilleggsbanen ferdig spesielt med tanke på trening vinterstid. Våren 1981 sto grusbanen ferdig og et nytt viktig mål for foreningen var nådd. I dag står Hafslund Idrettsforening frem som en sunn og god forening. Anlegget som vi disponerer fremstår som et av de flotteste i distriktet og våre tillitsmenn gjør en formidabel innsats slik at anlegget til en ver tid er slik vi ønsker. Fotball. Fotballavdelingen har helt klart vært den største avdelingen til Hafslund Idrettsforening gjennom tidene. Fortsatt drives det meget godt i fotballgruppa i klubben og foreningen teller pr. i dag ca. 250 aktive medlemmer. Hafslund I.F. stiller i dag lag i samtlige klasser og ikke minst på jente/dame siden er det stor aktivitet. De første årene til foreningen fra 1934 til 1940 skjedde det ikke så voldsomt mye i fotballgruppa, men fotballkretsserien ble dog gjennomført også i 1940. Dette året ble vår forening kretsmester i ytre Østfold som det het den gang. Laget dette året besto av følgende spillere: Petter Due, Arne Evensen, Sverre Hansen, Otto Hansen, Thorleif Evensen, Fredrik Antonsen, Thorolf Syversen, Helge Iversen, Asbjørn Woodroof, Finn Olsen og Odd Klein. Den 23.05.45 ble første kamp spilt på Hafslundbanen etter krigen. Den kampen ble spilt mellom Damelaget og Gamlekara til inntekt for tysklandsfanger. A-laget havnet helt på bunnen av serien dette året, men våre yngre guttelag gjorde det meget godt slik at fremtiden for klubben så meget lys ut. Etter gressbaneåpningen 1949 lot ikke den sportslige fremgangen vente på seg. I året 1953 vant A-laget avdelingsmesterskapet i 2-divisjon, og rykket dermed opp i kretsens 1-divisjon på høsten. Foreningen hadde dette året 45 seniorspillere og 55 gutter/junior. Etter omlegging av seriesystemet spilte laget i året 1962 i 4-divisjon. Dette året hadde laget stor fremgang og endte på 2-plass bare 1 fattig poeng etter Askim som rykket opp. Dette året ble 3 trofaste slitere i klubben Helge Iversen, Kjell Karlsen og Helge Kristiansen hedret med en påskjønnelse for 500 eller flere spilte kamper for A-laget. I året 1963 kom endelig kretsmesterskapet i fotball. Gleden ble imidlertid ikke så langvarig i det de vi året etter var nede igjen. Og veien til 5-divisjon var ikke lang. Men ungdomsavdelingen blomstret som aldri før. Under Finn Nilsens dyktige ledelse fikk han frem mange gode lag i de aldersbestemte klasser. Klubben ble under hans ledelse avdelingsmestere både i smågutt og gutteklassen i 1960 og 1962. I de senere år har flere lag i ungdomsavdelingen bidratt til mange kretsmesterskap for foreningen. Rekruttene fra denne tiden vokste til og ble idrettsforeningens ansikt utad. Mange durabelige oppgjør ble spilt, og lagene var nær opprykk ved flere anledninger. Derfor var gleden enorm i klubben da A-laget i året 1981 vant 5-divisjonsavdelingen og avsluttet med et overbevisende kretsmesterskap. Suksessen fortsatte i 1982 og etter en svært så spennende høstinnspurt stod Hafslund Idrettsforening som vinner av 4-divisjon. Våre spillere hadde maktet det som mange av våre medlemmer hadde håpet på, men vel ikke egentlig hadde hatt tro på var mulig. I sin første sesong i 3-divisjon (nåværende 2-divisjon) greide laget det som var målet, å beholde plassen. Året 1984 falt A-lagsguttene igjen ned en divisjon, mens damelaget var nær opprykk. Dette året ble også pikefotballen startet opp i Hafslund.I.F. Det har naturligvis gått opp og ned, men ingen på Hafslundsøy kan vel glemme den intens kampen om opprykk til 3-divisjon i solskinnet på Hafslundbanen i 1985. Sarpsborg Arbeiderblad skriver om fotballens urettferdighet med stor bokstaver, og at hele øya er i sjokk. 850 tilskuere sendte vårt A-lag i garderoben etter første omgang til trampeklapp og 2-0 ledelse. Formann Einar A. Hansen, oppmann Oddmund Antonsen og ikke minst trener Steinar Kristiansen, strålte om kapp. Dette skulle vi ordne greit. Hafslund spilte som opprykkslaget, og da de gikk opp til 3-1 på straffespark ved Lars Melby, eksploderte Hafslundbanen i glede. Men da dommer Byman blåste kampen av var det blitt 3-3 og KFUM spillere, patrioter, ledere og mange tilreisende danset og jublet. Ja, hele Øya var i sjokk. Halvannet minutt på overtid føk en kanon inn bak Trond Eriksen, og Hafslund var fremdeles et 4-divisjonslag (3-div.). Ja, slik er fotballen, og derfor er den så utrolig morsom og engasjerende for liten og stor. 1986 ble et mellomår med avslutning midt på tabellen og året etter ble vi reddet av kollega Tune I.L., men vi hadde fått hele 28 poeng og scoret 37 mål. Vi måtte nå bygge opp et helt nytt lag og dessverre rykket vi ned i 1988 sammen med Sandaker. Askim rykket opp dette året. Men for klubben gikk Hafslund I.F. navnet nesten verden over, for i eliteserielaget Moss spilte våre angrepsspisser Jan Kristian Fjærestad og Gjermund Haugeneset og i samme klubb sto vår keeperkjempe Trond Eriksen. Alle tre spilte stort for Moss og de nådde alle gutters drøm da de spilte international toppfotball mot selveste Real Madrid. Nye gutter og juniorlag vokser til og banker på A-lagstallen. Hafslund I.F. havner igjen midt på tabellen med 30-poeng, mens nabo Borgen og Vestby må nedover i systemet. I året 1990 havner vi igjen midt på treet, med 5-plass og 41 poeng. i 1991 sesongen, i en meget tøff og jevn serie, blir vi atter en gang nr 5 på tabellen, men nå ser vi at noe er på gang. Våre unggutter utvikler seg veldig positivt og tilbake til klubben kommer Jan Kristian Fjærestad, Einar Øverland og Lars Johansen. Året etter, i 1992 er vi igjen på toppen av tabellen og Hafslund I.F. er tilbake i 3-divisjon. Etter denne bragden gir noen av de etablerte spillere og igjen må våre unggutter trå til. De kjemper mesterlig i sesongen og holder plassen i 1993 med et nødskrik. SFK gikk opp dette året og vår kjære nabo Borgen må igjen ta det tunge skrittet ned. Etter dette har det ikke helt gått etter målsettingen til foreningen. I 1994 gikk vi igjen ned en divisjon og i sesongen 1997 måtte vi ta enda et steg nedover. Rekrutteringen til klubben har av naturlige årsaker ikke vært den helt store de siste årene. Men vi ser nå at det ”gror” godt på Hafslundsøy og at nye talenter er på vei. Målsettingen for vårt A-lag herrer er helt klart å komme tilbake til 3 divisjon, og vi tror at vi er på god vei. Inneværende sesong (2000) har startet meget bra for vårt lag i 4-divisjon. I tillegg er vårt rekrutt-lag med i toppen av 6-divisjon. I vår ungdomsavdeling ser vi at det finnes en masse fotballtalenter. Ikke minst på Jente/Dame siden har vi mange gode spillere. Dette lover godt for fremtiden i Fotballavdelingen til Hafslund I.F og vi håper at historien fortsetter med alle de positive sidene som finnes i Hafslund Idrettsforening`s historie. Bandy. På et styremøte i oktober 1933 kom forslaget om dannelse av en bandyavdeling innen klubben. Allerede måneden etter ble avdelingen dannet og gruppen fikk bane på Østhølen. Det var ivrige gutter, og treningen foregikk som regel på lørdager og søndager. I 1939 ble laget kretsmestere i klassen B og alt gikk over all forventning. I 1937 deltok laget i 2-divisjon. Krigsårene var tunge også for denne gruppen, men etter krigen kom bandylaget med mange gode resultater. Laget befant seg blant de beste i Østfold. En tid stilte klubben 4 lag og i 1953 rykket Hafslund I.F. opp i eliteserien. På grunn av dette ble det igangsatt arbeide med et flomlysanlegg våren 1956. I september samme år var det økonomiske i orden og søndag 2 desember ble lysene satt på presis kl. 17.00. I sesongen 1959-60 var laget nok en gang å finne i eliteserien, men denne gang ble det med en gjesteopptreden. I alle år har klubben hatt spillere på kretslag som har gjort seg særdeles fordelaktig bemerket. I 1960 årene kom laget tilbake for fullt, og i sesongen 1966-67 var klubben igjen tilbake i eliteserien. Etter dette slet bandyen i H.I.F. tungt. Isproblemer og alle de våte og milde vinterene tok etter hvert knekken på de ivrigste forkjemperne for denne sportsgrenen. Jan Johansen var blant de siste entusiaster for denne gruppa i klubben, men etter hvert måtte ildsjelene innse at det ikke var grunnlag for mer satsing på bandy i Hafslund Idrettsforening. Ishockey. I tiden før 1960 begynte en del å interessere seg for ishockey innenfor foreningen. Ishockey var veldig i skuddet i denne tiden på landsbasis og da dette var en ny idrettsgren ble det mye diskusjon innenfor klubben om man skulle satse på dette. En del ildsjeler arbeidet imidlertid godt for saken, og på årsmøtet den 14.02.61 ble det vedtatt at Hafslund Idrettsforening skulle melde seg inn i Norges Ishockeyforbund. Samtidig ble det sent søknad til STUI om økonomisk hjelp til anleggelse av en bane med lysanlegg. Arbeidet med denne banen ble påbegynt vinteren 1961-62 og STUI bevilget oss 6000,- kroner av tippemidlene. Aktiviteten i denne gruppe var meget stor i flere år, og det ble stilt lag i de fleste klasser. Men milde vintre gjorde arbeidet tungt for ildsjelene og etter hvert døde avdelingen bort igjen. De ivrigste meldte overgang til Sparta, og på årsmøtet i 1971 ble det besluttet og melde denne avdelingen ut av ishockeyforbundet. I de 11 år som avdelingen eksisterte gav den allikevel mange øyaungdommer en positiv og interessant idrettsutfoldelse og var med på å fostre vår ungdom i tråd med idrettsforeningens mål og mening. Friidrett. Som beskrevet tidligere i historikken eksisterte det et Hafslundsøy Idrettslag før krigen. Dette laget hadde nok kun friidrett på programmet. Men i skrivende stund vites det ikke stort om dette idrettslaget, og det ble som nevnt slått sammen med Hafslund Idrettsforening den 29.11.1940. Om det har vært egne protokoller for denne avdelingen vites helle ikke. Og det er svært mangelfulle opplysninger om idrettsprestasjoner fra disse første år. Men det har helt sikkert vært idrettsgutter fra Øya som har preget resultatlistene da man vet at det var mye fin idrettsungdom på Øya i disse tider. Innenfor vår egen klubb hadde friidretten stått på programmet helt fra starten. Den første opplysningen en har frembrakt om våre medlemmers merittlister er at Karsten Thøgersen og Kristian Lilledal tok våre aller første premier til klubben ved å vinne en fjerdepremie og en femtepremie i et terrengløp i Tistedalen i mars 1935. Det samme året ble det innkjøpt en diskos til laget, så det regnes med at det var potensielle ”verdensmestere i diskos” innenfor avdelingen. Gruppa arrangerte vinteren 1937 eget klubbmesterskap i langrenn og klassen under 20 år ble vunnet av Osvald Larsen tett fulgt av John Skarpnord og Odd Klein. Klassen over 20 år ble vunnet av Rolf Jegstad foran Guttorm Juliussen. Foreningen deltok også i Østfoldrennet fra Sarpsborg til Moss med 5 stk løpere og 3 av disse klarte merket, Einar Anvik, Nils Juel og Rolf Jegstad. Etter dette gikk arbeidet i foreningen nedover og under krigen var det kun noen få som drev med egentrening og etter krigen var ikke friidrett noen egen avdeling i klubben. På årsmøtet den 19.11.1950 ble det derfor fattet vedtak om å melde denne gruppen ut av særkretsen. Friidretts-æra innenfor Hafslund I.F. var dermed over og de øyaguttene som fortsatt ville drive denne idretten meldte seg inn i de andre eksisterende friidrettslag i Sarpsborg. Interesseforeningen Oslos Middelalder. Interesseforeningen Oslos Middelalder (IOM) er en forening som ble stiftet i 1995. Den har bl.a. som formål å arbeide for bevaring av middelalderområdene i Oslo. Foreningen er også medarrangør av Oslo Middelalderfestival. Reinøya (Sør-Varanger). Reinøya (nordsamisk "Ođag") er ei øy i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Reinøya ligger midt i Bøkfjorden, ved det østlige innløpet til Korsfjorden. På østsida skiller Reinøysundet øya fra fastlandet. Øya er bebygd, men fraflytta. Cuvette-Ouest. Kart over Republikken Kongo hvor Cuvette-Ouest er markert med mørkerødt Cuvette-Ouest (eller Vest-Cuvette) er et department i Republikken Kongo i den vestlige delen av landet. Det grenser til departementene Cuvette og Sangha og har en internasjonal grense mot Gabon. Hovedstaden er Ewo. Foruten hovedstaden er Kelle den største byen. Cuvette-Ouest har vært åsted for en rekke utbrudd av Ebolaviruset. Bugøya. Bugøya, (nordsamisk: "Buođggáidsuolu") er ei øy i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Bugøya ligger i Varangerfjorden tett ved fiskeværet Bugøynes. Beliggenheta gjør at øya skjermer havna på Bugøynes. Øya er ubebodd. I nærheta ligger også den mindre Svinøya. Benedicte Torget. Benedicte Torget (født juni 1971) er en norsk sanger og låtskriver som er født og oppvokst i Oslo. I august 2008 debuterte hun med albumet "After a Day of Rain" som mottok strålende kritikker i flere av landets aviser. I 2008 etablerte hun plateselskapet Present Recordings. Rogers Arena. Rogers Arena ligger i Vancouver i British Columbia i Canada og er hjemmearenaen til NHL-laget Vancouver Canucks. Arenaen har en publikumskapasitet på i underkant av 20 000, avhengig av type arrangement (se infoboks). Arenaen het opprinnelig General Motors Place, som følge av en sponsoravtale med General Motors i Canada. Under Vinter-OL 2010 ble hallen midlertidig bli omdøpt til Canada Hockey Place og ble brukt til å avvikle den olympiske ishockeyturneringen. Dette var første gang at ishockey-kamper i OL ble avviklet på baner med NHL-størrelse. 6. juli 2010 endret arenaen navn til Rogers Arena som følge av en ny sponsoravtale med kabel- og bredbåndselskapet "Rogers Communications". Eksterne lenker. Fra sluttspillet i NHL i 2007 Sebastián Piñera. Miguel Juan Sebastián Piñera Echenique (født 1. desember 1949) er en chilensk økonom, forretningsmann og politiker. Han er medlem av sentrum-høyrepartiet Renovación Nacional (Nasjonal fornyelse), som er en del av koalisjonen Alianza por Chile (Alliansen for Chile). Piñera ble 17. januar 2010 valgt til Chiles president. Han overtok etter Michelle Bachelet og ble innsatt i embetet 11. mars 2010. Akademisk karriere. Piñera er utdannet økonom med doktorgrad fra Harvard University, der han studerte fra 1973 til 1976. Etter å ha vendt tilbake til Chile arbeidet han for FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og var professor ved Universidad de Chile, Pontificia Universidad Católica de Chile og ved Universidad Adolfo Ibañez. Karriere i forretningslivet. Utover 1980-tallet gikk han over til å bli forretningsmann. Han arbeidet for Citicorp og etablerte en rekke foretak, blant dem bankkortselskapet Bancard SA. Før han ble president eide Piñera fjernsynskanalen Chilevisión og hadde eierandeler i flyselskapet LAN Airlines (27 % av aksjene), fotballklubben Colo-Colo (13 %) og flere andre selskaper. Politisk karriere. Piñera var senator fra 1990 til 1998. Han stilte i 2005 til presidentvalg mot Michelle Bachelet, men tapte. I presidentvalget i desember 2009 stilte han som Alianza por Chiles kandidat under kampanjenavnet "Coalición por el Cambio" (Koalisjonen for forandring). Han vant første valgomgang med 44 % av stemmene. I andre valgomgang, som ble avholdt 17. januar 2010, sto valget mellom Piñera og Eduardo Frei Ruiz-Tagle fra sentrum-venstrekoalisjonen Concertación de Partidos por la Democracia (Samling av partier for demokratiet). Resultater offentliggjort av Chiles valgkommisjon etter andre valgomgang ga Piñera 51,61 % av stemmene, med 48,38 % til sentrum-venstrekandidaten Frei (99 % av stemmene opptalt). Allerede på bakgrunn av de foreløpige resultatene, basert på opptelling av 60 % av stemmene, innrømmet Frei nederlaget og gratulerte Piñera med valgseieren. Det er første gang siden overgangen til demokrati i 1990 at høyresiden vinner et presidentvalg i Chile. Kouilou. Kart over Republikken Kongo med Kouliou uthevet Kouilou er et department i Republikken Kongo. Hele landets kystlinje ligger i dette departementet, som har et areal på 13694 kvadratkilometer (inkludert kommunen Pointe-Noire som også regnes som et eget departement) og ved inngangen av 2007 var det hjem til ca 806 670 personer (hvorav 724 527 bodde i Pointe-Noire). Departementet grenser til departementet Niari, og har internasjonale grenser mot Gabon og Cabinda, en eksklave tilhørende Angola. Den regionale hovedstaden er Pointe-Noire. Andre større byer inkluderer Madingo-Kayes og Mvouti. "Kouilou" er også navnet på en elv, Kouilou-Niarielva. Geosentriske koordinater. I definisjonen nedenfor brukes begrepet "meridianen". En meridian er et linjestykke som går fra pol til pol på ellipsoiden. Meridianen er skjæringslinjen mellom ellipsoiden og meridianplanet (et plan som går gjennom begge polene). Den mest kjente meridianen er Greenwich-meridianen, som deler jorden i en østlig og en vestlig halvdel. Greenwich ligger i London. 1. Geosentriske koordinater for et punkt Koordinatene til GPS-satellittene er opprinnelig i et slikt koordinatsystem. Merlin Olsen. Merlin Olsen (født 15. september 1940 i Logan i Utah, død 11. mars 2010 i Duarte i California) var en amerikansk fotballspiller i det nordamerikanske National Football League og skuespiller. Han spilte i 15 år på fotball-laget Los Angeles Rams og ble valgt til Pro Bowl i 14 av disse sesongene. Han er medlem av Pro Football Hall of Fame og College Football Hall of Fame. Merlin Olsen pensjonerte seg som fotballspiller i 1976 i en alder av 36 år. Etter sin avgang som spiller begynte han som TV-kommentator sammen med Dick Enberg på kanalen NBC. Denne jobben hadde han gjennom hele 1980-tallet. Olson hadde også stor suksess som skuespiller. Julia Ormond. Julia Ormond (født 4. januar 1965 i Surrey, England) er en engelsk skuespiller som har spilt i film, på fjernsyn og på teater-scenen. Hun har vært gift to ganger og har en datter som ble født høsten 2004. Hun debuterte som skuespiller i mini TV-serien "Traffik" i 1989. Ormond har vært engasjert i å bekjempe menneskehandel til USA siden midten av 1990-tallet, og hun inngikk nylig et samarbeid med FNs kontor mot narkotika og kriminalitet. Hun er også en talsmann for Transatlantic Partners Against Aids som forsøker å øke bevisstheten rundt HIV og AIDS i Russland og Østblokklandene. Park Overall. Park Overall (født 15. mars 1957 i Greeneville i Tennessee) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent for sin tunge søramerikanske aksent, som er hennes varemerke. Park Overalls aller første TV-rolle var i NBC-serien "Empty Nest" der hun spilte "Laverne Higby Todd Kane" som jobbet som sykepleier sammen med "Dr. Harry Weston" som ble spilt av skuespiller Richard Mulligan. Hun spilte senere i den kortlevde TV-seriene "Katie Joplin" og "Ladies Man" som begge var fra 1999. Hun hadde også en stemme i den animerte TV-serien "The Critic" som gikk på TV i 1995. Park Overalls første rolle i en spillefilm var i filmen "Tainted" i 1988, og hun dukket senere opp i ytterligere fire filmer dette året. Hennes siste opptreden på film før hun pensjonerte seg som skuespiller var i filmen "To Kill a Mockumentary" fra 2006. Park Overall skal være en fjern slektning av president Barack Obama. Gail O'Grady. Gail O'Grady (født 23. januar 1963 i Detroit i Michigan) er en amerikansk skuespillerinne. Hennes første store rolle var som "Donna Abandando" i politi-dramaet NYPD Blue. O'Grady fikk suksess for sine hovedroller i filmer som "The Three Lives of Karen", "Another Woman's Husband", "Sex & the Single Mom", "Every 9 second" og "Lip Service". I 2007 fikk Gail en fast rolle som Gloria Weldoni i TV-serien Boston Legal som Gloria Weldon. Hun har i årenes løp også hatt gjesteopptredener i TV-serier som Frustrerte Fruer, The Mentalist, og Law and Order. Xiphocentronidae. Xiphocentronidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i, men kan fly et godt stykke. Det er kjent 138 arter i verden. Utseende. Larvene kan kjennes blant annet på at det bare er det fremste thorax-leddet som har en sklerotisert ryggplate (pronotum) og på at leggene og føttene er sammenvokst. Levevis. Larvene lever ved bredden av små bekker. De bygger et rør av silke, kledt med silt og sand, festet til en stein. Noen ganger kan røret bukte seg delvis ut av vannet. De voksne insektene er i alle fall i noen grad dagaktive og flyr i solskinn, dette er ganske uvanlig for vårfluer. Utbredelse. Xiphocentronidae finnes i varme områder av Asia, i Sentral-Afrika og i Sør- og Mellom-Amerika (nord til Arizona). Lékoumou. Kart over Republikken Kongo hvor Lékoumou er markert med mørkerødt Lékoumou er et department i Republikken Kongo i den sørlige delen av landet. Det grenser til departementene Bouenza, Niari, Plateaux og Pool, og nasjonen Gabon. Regionshovedstaden er Sibiti. Andre byer inkluderer Komono og Zanaga. Hinnøya (Sør-Varanger). Hinnøya er ei øy i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Hinnøya ligger heilt aust i kommunen, midt i Jarfjorden og like ved grenda Lanabukt. Øya er verken bebygd eller bebodd. Svinøya (Sør-Varanger). Svinøya, (nordsamisk: "Spiidnesuolu") er ei øy i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Den lille øya ligger i Varangerfjorden, i nordvest for Bugøynes og Bugøya. Øya er verken bebygd eller bebodd. Bruno Hovden. Erling Bruno Hovden (født 26. august 1960, død 21. januar 1985) var en norsk musiker og gitarist. Han var gitarist i det norske rockebandet Raga Rockers fra 1982 til 1985. Hovden var med på platene "The return of the Raga Rockers" og "Maskiner i Nirvana". På det sistnevnte albumet deltok han også som låtskriver på en av sangene. Hovden omkom i en bilulykke i 1985, bare 25 år gammel, han var da på turne med Bikuben musikkteater (Oslo) som lyd- og lystekniker. Gruppen var på vei til Odda. Han var sønn av Kjell Hovden (født 1932, død 1998) som var en norsk fagforeningstillitsmann og politisk aktivist. Plateaux (Republikken Kongo). Kart over Republikken Kongo hvor Plateaux er markert med mørkerødt Plateaux er et department i Republikken Kongo i den sentrale delen av landet. Det grenser til departementene Cuvette, Lékoumou og Pool, og har internasjonale grenser til Den demokratiske republikken Kongo i øst og Gabon i vest. Regionshovedstaden er Djambala, andre byer inkluderer Gamboma og Lekana. Euryapsider. Euryapsidene besto i all hovedsak av den del marine former, slik som bastardøgler, mosasaurer, svaneøgler og fiskeøgler, men kraniene på disse dyrene var ofte knuste og vanskelige å tolke. Moderne tolkninger heller mot at euryapsidene ikke representerer en egen linje slik, men er diapsider, der den nederste åpningen på hver side av skalletaket er sekundert lukket. Dette kan ha skjedd separat i de forskjellige euryapside gruppene. Selv om uttrykket «euryapsider» ikke lenger brukes som en systematisk betgegnelse, er det en hendig anatomisk betegnelse og brukes av og til som en anatomisk beskrivelse av denne typen hodeskaller. Ragnar Vigdal (musiker). Ragnar Vigdal (født 4. september 1961) er norsk trommeslager som er kjent fra sin tid det norske rockebandet The Kids. I 1980 hadde bandet en stor suksess med deres mest kjente låt, «Forelska i Lærer'n», som toppet alle lister sommeren og høsten 1980. Vigdal måtte i militæret i 1982 og det førte til at bandet ble oppløst. I 1996 ble bandet gjenforent for utgivelsen av samleplaten "Sønner av norske jenter" som hadde en ny låt som også ble populær, «Vil du værra me mæ hjæm i natt». Samme år døde bassisten Svein Morten Lunde, men i 2007 ble bandet atter igjen gjenforent for utgivelsen av samleplata "Hits fra Kids" som hadde enda en ny sang «Kyss mæ godnatt». i dag jobber han i familiefirmaet Vigdal Begravelsesbyrå AS som ble stiftet i 1922 av Konrad Vigdal Børge Rømma. Børge Rømma (født 14. mai 1981) er norsk musiker og vokalist i countrybandet Too Far Gone. Rømma ble medlem i bandet etter en weekend-oppdrag i Sverige i 2005. Han var tidligere vokalist i bandet Dirty Boots som ga ut en CD i 2003 kalt "Endless Ride". Børge kommer fra Fosenhalvøya, han er oppvokst i Vanvikan, men er nå bosatt på hermstad. Han spiller også akustisk gitar. Med Too Far Gone har han vært med på å utgi fire album, "Løkky" (2006), "Livåt" (2008) "Sola i ryggen" (2009) og " Reis av sted " (2011) Birkenes gamle kirke. Birkenes gamle kirke var ei langkirke av stein i romansk stil i Birkenes kommune i Aust-Agder fylke, revet ca. 1857. Historie. Kirken var bygd av lokale bønder mellom år 1150 og 1250. Den lå ved den gamle kongeveien ("Kirkevejen") som gikk over Tveideråsen mellom kongsgårdene på Tromøya og Oddernes. Kirken stod nær plasseringen av nåværende Birkenes kirke (vigslet 1. desember 1858). Birkenes er første gang nevnt som kirkested i Diplomatarium Norvegicum i 1344: «Sira Gunnstein prestr aa Birkinesi». Birkenes hørte i tidlig kristningstid til Selje stift, som var bispedømme for hele Vestlandet og Agdesiden. Siden ble dette katolske bispesetet flyttet til Bjørgvin. Da Birkenes gamle kirke ble bygd, var Bjørgvin stift delt. Fra 1125 tilhørte Agder Stavanger stift (bispedømme). Fra 1689 tilhørte Birkenes det nye Agder bispedømme. Birkenes gamle kirke tilhørte Mandals prosti, og var annekskirke under Tveit kirke. (Eget kirkesogn tilhørende Vest-Nedenes prosti fra 1905). Kirken. Kirken ble ca. 1773 påbygd med et 8,5 meter langt korparti mot øst. Rundt kirken var det gravplass, inngjerdet med steinmur. Denne hadde innganger med grindporter mot sør og vest. Utenfor kirkegården lå en prestestue, brukt når presten besøkte annekskirken. Denne ble revet i 1866. Den gamle kirken ble revet for å gi plass til den nye kirken. Prosessen med riving av Birkenes gamle kirke skjedde i Andreas Solbergs ordførertid. Han var også nestleder i byggekomitéen for den nye kirken. Rivingen av den gamle kirken ble utført av lokale bønder ved ulønnet pliktarbeid, vedtatt av herredets formannskap. Mye av steinen fra det gamle kirken ble brukt til gravplassmur rundt den nye kirken. Diverse. Soknepresten bodde ved hovedkirken i Tveit. Veien opp til annekskirken på Birkeneset ble kalt Prestevejen. På sletta ved kongeveien sør for Birkenes gamle kirke lå den første ekserserplassen på Agdesiden. Militærøvelsene ble avviklet etter søndagsmessene. Ved Varpelia, ca. 1 km sørøst for kirken, ligger et gammelt varp hvor engstelige veifarende til langt ut på 1900-tallet la ned kvister i frykt for å bli rammet av ulykker. Varpet ligger på stedet innehaver av Svarteboka, Severin Olufsen Sode (prest i Tveit og Bikenes 1671-1705), etter tradisjonen på vei hjem fra ei anneksmesse skal ha manet «Gamle-Erik» (djevelen) ned i jorda. Birkenes gamle kirke var i privat eie fra 1723 til 1762. Eiere var toller Michael Riis i Kristiansand, magister Claudius Tobiesen i Tveit og kapellan Christen Tobiesen i Valle. Kirkebakken ved Birkenes gamle kirke var et viktig samlingssted for overlevering av informasjon, blant annet ved opplesing av ulike kunngjøringer av bygdas lensmann. Under bondeopprøret til Kristian Lofthus i 1780-årene, ble det på kirkebakken overlevert illegale budstikker med informasjon til almuen i Birkenes. Rhynchophorus ferrugineus. Rhynchophorus ferrugineus Rhynchophorus ferrugineus (den røde palmesnutebillen) er en art i snutebillefamilien, som er en underart av biller. Den kan bli fra 2,5 cm til 4 cm lang, og har en rustrød farge med gråbrunt mønster. Dens larver tar bolig i palmetrær, der den huler ut stammen og til slutt tar livet av verten sin. Det kan ta opptil 6 måneder fra en palme blir angrepet til den dør. Palmesnutebilen kommer opprinnelig fra tropisk Asia, og har spredd seg til middelhavseuropa ved eksport av palmer. Særlig i Spania utgjør billen en trussel mot palmebestanden. Enkelte områder av Spania, som Costa Blanca og Costa del Sol, er særlig utsatt. Palmesnutebillen ble første gang observert i Spania i 1994, og i Frankrike i 2006. Ola Buan Øien. Ola Buan Øien (født 10. mars 1976) er norsk musiker, gitarist og låtskriver i countrybandet Too Far Gone. Han spiller også med bandet Billy Hill Band, som består av Knut Herbjørn Aune, Ola Buan Øien, Roger Svartvatn og Ottar «Big Hand» Johansen. Han var vært med i Too Far Gone siden starten, som var i påsken 1993. Øien er utdannet Cand. Philol. med hovedfag i musikk ved NTNU i Trondheim og jobber som lektor ved Kulturskolen i Melhus. Roar Øien. Roar Øien (født 14. januar 1969) er en norsk musiker og låtskriver, sanger, gitarist og steelgitarist. Han vokste opp på Ler i Melhus i Sør-Trøndelag. Han spiller steelgitar, banjo og trekkspill i countrybandet Too Far Gone. Øien var med på å danne bandet påsken 1993 sammen med Frank Kåre Vangen som var vokalist i bandet fra 1993 til 1997. Øien har en bror, Ola Buan Øien, som spiller sammen med ham i Too Far Gone. Med Too Far Gone har Roar Øien vært med på å utgi sju musikkalbum. Roar Øien er også Markedsansvarlig og medeier i transportkassebedriften Capro, lokalisert på Gimse i Melhus. Folk flest bor i Kina. Folk flest bor i Kina er en norsk spillefilm fra 2002. Filmen er inspirert av åtte norske politiske partier, og har ni regissører. Historien baseres rundt bensinstasjonen til Lasse, et sted i Norge, og utspiller seg ett døgn før valgdagsmorgenen. Bedroom Eyes. Bedroom Eyes er artistnavnet til den svenske indie-popmusikeren og låtskriveren Jonas Melker Alexander Jonsson (født 6. april 1983 i Föllinge). Han spilte inn sitt debutalbum i The Margarets' studio Ocean Sound Recordings på Giske i 2009. Sammen med livebandet sitt har han spilt konserter på både Sommerfesten på Giske og Quart i 2007. Knut Køningsberg. Knut Helge Køningsberg (født 3. juni 1950) er norsk trommeslager i Stavangerensemblet. Køningsberg ble med Stavangerensemblet fra begynnelsen i 1974 og fram til bandet ble oppløst i 1985. Han spilte på fem utgivelser fra gruppa, inkludert et samlealbum. Gruppa gjenforent i 2001 og spiller fortsatt sporadiske konserter. Øystein Eldøy. Øystein Eldøy (født 11. februar 1957) er norsk musiker og bassist i rockebandet Stavangerensemblet hvor han har vært siden nyåret 1981 etter at Gunnar Engen sluttet. Han har gjennom tiden som bassist også spilt i andre band enn Stavangerensemblet, så som Eldøy som består av Morten Abel som vokalist, Morten Mølster på gitar og Johan Egdetveit på trekkspill. Han har også spilt i Malt, som består av Andreas Backer som vokalist, Kristian Gullåsen som gitarist og Ståle Liavik Solberg som trommeslager. Mot i brystet, mord i blikket, Bomben und Granaten. "Mot i brystet, mord i blikket, Bomben und Granaten" er det andre soloalbumet til Åge Aleksandersen etter at Namsos-gruppa Prudence gikk fra hverandre. Dette er første plateutgivelsen hvor han har med seg Sambandet. Albumet ble utgitt i 1976, på plateselskapet Polydor, og solgte 3000 eksemplarer. Albumet er spilt inn i Artic Studios, og er produsert av Aleksandersen selv. Kunstig rev. Et kunstig rev er en menneskeskapt undervannsstruktur som normalt blir installert for å fremme marint liv i havbunnsområder med lite vekst og aktivitet. Kunstige rev kan også forbedre hydrodynamikken for surfing eller benyttes til å kontrollere stranderosjon. Trond Høvik. Trond Høvik (født 5. mai 1966) er en norsk skuespiller. 4. februar 2010 ble han tildelt Radioteatrets Blå fugl for rollen som Egil Skallagrimsson i Egil Skallagrimssons saga året før. Morten Hølås. Morten Hølås (født 23. november 1985) er norsk fiolinist i det norske countrydansebandet Sie Gubba etter at Ingar Engan forlot bandet i april 2009. Høsten 2009 gikk Sie Gubba i studio for å spille inn et nytt album hvor Morten Hølås for første gang vil delta albumet ventes i 2011, Morten spiller også keyboard i et band som heter Hugo Solis Band. Hans Skogaas. Hans Skogaas (født 1980) er norsk musiker og bassist. Han er mest kjent for sin tid i country- og dansebandet Sie Gubba fra 1995 og fram til 2009. Han er i dag gravemaskinfører. Han spiller fortsatt bass på fritiden og spiller av og til med tidligere Sie Gubba-kollega John Ole Morken. Han har vært på syv av gruppas innspillinger. Ola Dragmyrhaug. Ola Dragmyrhaug (født 8. mai 1980) er norsk musiker, mest kjent for sin tid i country- og dansebandet Sie Gubba hvor han spilte lurk, akustisk gitar og trekkspill. Han var med fra 1995 og fram til 2009. Han jobber i dag som fotograf og redaktør ved Midtnorsk filmsenter AS. Mark Read. Mark Read under MGP 2010 i Skien. Mark Read (født 7. november 1978 i Worcester Park i Surrey i England) er britisk sanger og låtskriver, mest kjent fra sin tid i bandet a1. Read er oppvokst i en musikalsk familie, og begynte å spille piano da han var 3 år. Han var bare 7 år da han ble interessert i å opptre, etter å ha vært med foreldrene på scenen når de spilte i et band. Fra han var 16-19 år fikk han tilbud om å være med på forskjellige prosjekter, men det var først da han møtte Ben Adams at musikkarrieren virkelig skulle starte. Read fikk sin første platekontrakt 20 år gammel. Da a1 ble oppløst i 2002, fokuserte Mark Read på å skrive for andre artister. 25. mai 2009 ble hans første soloalbum, "Peace at Last", utgitt på plateselskapet CBM Records. I august 2009 opptrådte han med a1 på det norske TV-programmet "Allsang på Grensen". I november 2009 kom singelen «Take You Home» fra a1 i forbindelse med «Rød nese-dagen» i Norge. I desember 2009 hadde a1 gjenforeningskonserter på Christiania Teater i Oslo og feiret 10 års jubileum. Etter denne konserten ble det bekreftet at bandet var gjenforent, nå som trio. 23. januar 2010 deltok han og a1 med låten «Don't Wanna Lose You Again» under delfinalen til norske Melodi Grand Prix i Skien, der de gikk videre til finalen i Oslo Spektrum hvor de kom på andre plass. I oktober 2010 ble a1-albumet "Waiting for Daylight" utgitt. Diskografi som soloartist. "for diskografi med a1, se bandets diskografi" Psychomyiidae. Psychomyiidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i, men kan fly et godt stykke. Det er 4 arter i Norge og omtrent 400 i verden. Utseende. Små, slanke, oftest brune vårfluer. Forvingene er smale, litt tilspissede med frynser av temmelig lange hår langs ytterkanten. Også bakvingene er smale med nokså lange hårfrynser, de har gjerne en liten tagg midt på fremkanten. De mangler punktøyne, antennene er kortere enn kroppen. Forbeina har to sporer, mellom- og bakbeina fire. Levevis. Larvene kan finnes både i innsjøer og i elver og bekker. De bygger ikke larvehus men lager gallerier eller rør av silke på steiner, disse blir gjerne dekket av mudder. Noen arter flyr mest om dagen, og kan danne store svermer. Utbredelse. Psychomyiidae forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Sør-Amerika. Port Egmont. Port Egmont var den første britiske bosetningen på Falklandsøyene, beliggende på Saunders Island nordvest i øygruppen. Historie. Port Egmont ble etablert 25. januar 1765 av en ekspedisjon ledet av John Byron. Et år senere ankom en annen ekspedisjon, ledet av John MacBride, med fartøyene HMS «Jason», HMS «Carcass» og HMS «Experiment». Carcass Island og Jason Islands er oppkalt etter hvert sitt skip. Formålet med ekspedisjonen var å sikre besittelsen, og MacBride lot et fartøy være igjen i Port Egmont for å utvikle bosetningen. De neste årene var preget av uoverensstemmelser med franskmenn og spanjoler om krav over øyene, og britene brukte Port Egmont som basis for deres krav. I juli 1770 ankom spanjolene den britiske bosetningen med fem krigsskip og tusen mann og presset vekk britene. Etter at britene hadde truet spanjolene med krig, ble kolonien reetablert i 1771. Havnen ble et viktig stoppested for skip som seilte rund Kapp Horn. I 1774 forlot britene mange av sine oversjøiske besittelser av økonomiske årsaker, og Port Egmont var intet unntak. I 1776 dro britene, og etter å ha tjent som havn for selfangere noen år, ble bosetningen tilintetgjort etter ordre fra spanske myndigheter. Port San Carlos. Port San Carlos er en bosetning på Falklandsøyene. Den er beliggende på nordsiden av San Carlos Water på vestkysten av Øst-Falkland. Den ligger nord for bosetningen San Carlos. Port San Carlos er mest kjent som ilandstigningsplass for de første britiske landstyrkene under Falklandskrigen, under kodenavn «Green Beach». Peter Brian Albers. Peter Brian Albers (født 20. desember 1970) er norsk musiker og bassist. Albers spilte tidligere i det norske rockabillybandet Rex Rudi fra 1998 og fram til 2000 da han ble far. Siden har han begynt å spille, mer eller mindre, i pønkebandet Within Range. Julius Lind. Julius Lind (født 13. september 1977 i Haugesund) er en norsk jazz- og rockemusiker. Spiller i The Gin and tonic youth, Ape club, Action&Tension&Space og Blow. Lind spilte kontrabass i det norske rockabillybandet Rex Rudi fra 2000 til 2008. Han har også spilt sammen med Girl from Saskatoon. Valget i Tyskland juli 1932. Valget i Tyskland juli 1932 ble avviklet 31. juli 1932 og ble holdt etter en tidlig stengning av Riksdagen. Valget gjorde Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti NSDAP til det største partiet i nasjonalforsamlingen for første gang, dog uten å vinne flertallet. Men sammen med kommunistene hadde de anti-demokratiske partiene en solid majoritet, noe som gjorde de politiske prosessene umulig. Bakgrunnen for valget. Siden 1929 var Tyskland hardt rammet av Den store depresjonen med et arbeidsløshet som steg fra 8,5% til nesten 30% i årene 1929 til 1932. Samtidig sank industriproduksjonen i Tyskland med rundt 42%. I 1930 brøt storkoalisjonen mellom de to republikk-orienterte partiene Sosialdemokratene, Sentrumspartiet, og de to liberale partiene sammen. Det ble dannet en ny minoritetsregjering under ledelse av Sentrumspartiets leder Heinrich Brüning og denne styrte under hjemmel av presidentens unntaksfullmakter, da valgene i 1930 hadde medført at de partiene som støttet Weimar-republikken hadde mistet flertallet, og i tillegg hadde disse valgene gitt Adolf Hitlers nasjonalsosialistiske parti et nasjonalt gjennombrudd. Brünings politikk, som ble gjennomført gjennom dekreter fra presidenten, lyktes imidlertid ikke å løse de økonomiske problemene, samtidig som det parlamentariske styresette ytterligere ble undergravet. Ved presidentvalget i mars 1932 vant den uavhengige Paul von Hindenburg, med støtte fra de demokratiske partiene, mot Hitler og kommunisten Ernst Thälmann. Etter denne valgseieren, orienterte imidlertid Hindenburg seg mer i retning av den politiske høyreside og i slutten av mars 1932 ble han overtalt til å avsette Brüning, og erstatte ham med Franz von Papen. Papen dannet regjering hovedsakelig med medlemmer utenfor den politiske verden og denne hadde ingen støtte i Riksdagen. bare tre dager etter at regjeringen var utnevnt, måtte Hindenburg oppløse Riksdagen og skrive ut nyvalg. Valgkampen ble holdt under voldelige forhold, da Papen hevet forbudet mot SA, som Brüning hadde forbudt tidligere. Dette førte til en rekke voldelige sammenstøt med kommunistiske paramilitære grupper. Valget førte til en stor framgang for nasjonalsosialistene, som for første gang ble Riksdagens største parti. Tor Sigbjørnsen. Tor Sigbjørnsen (født 17. august 1957) er norsk skuespiller. Han er mest kjent som «Benjamin» i Kaptein Sabeltann-forestillingene, hvor han har vært med siden 1998. Han var med innen Kaptein Sabeltann for første gang i 1996, som en av vaktene til "Maga Kahn". I 1997 hadde han en liten rolle i filmen Drømmen om Kaptein Sabeltanns Rike, hvor han spilte en av Sabeltanns vakter. Tor Sigbjørnsen var også med i et av Terje Formoes tidligste stykker i dyreparken i kristiansand, Kjell Pell Pottitskrell, i rollen som den voksne tinnsoldaten "Bo Mo Himmelsko." Forestillinger. "Les Miserables" der norske teater 1988 My Fair Lady Chateau Neuf 1984 Sweeney Todd Det Norske Teater !992 Jungelboken Bryggeteateret og Det Norske Teater 1990 og 1992 Any thing goes Oslo nye teater 1990 As you like it Det norske Teater 2001 Norske bunader. Norske bunader er en liste over norske bunader og folkedrakter. Kilder. Bjørn Sverre Hol Haugen: "Norsk bunadleksikon" Damm forlag 2006 ISBN 8204108192 Husfliden "Norske Bunader" Husfliden - Norges Husflidslag 1998 ISBN 82-991397-2-4 Kai Kenneth Hansson. Kai Kenneth Haugen Hanson (født 1. januar 1977) er en norsk skuespiller. Han har hatt rollen som «Pysa Pirat» i Kaptein Sabeltann-forestillingene, en rolle han overtok etter Knut Haugmark i 2004. I 2010 erstattet han Ingolf Karinen som Pelle Pirat. Fredrik Hognerud Træland. Fredrik Hognerud Træland (født 29.mai1986) er en norsk skuespiller. Han hadde rollen som «Pinky» i Kaptein Sabeltann-forestillingene og gjorde sin debut i filmen Drømmen om Kaptein Sabeltanns rike i 1996. Træland fikk rollen som en ung «Pinky» i 1998, i forestillingen Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga, en rolle han delte med Morten Usterud som spilte en eldre "Pinky" senere i samme forestilling. Træland hadde rollen som "Pinky - Verdens Yngste Sjørøver" fram til og med 2001. Han har gått/går også under kallenavnet "Rikken". Allied Forces Northern Europe. Allied Forces Northern Europe (AFNORTH), også kjent som NATOs nordkommando, var NATOs militære kommando for Nord-Europa og en del av Allied Command Europe fra 1951 til 1994. I tilfelle krig ville AFNORTH ha kommando over alle allierte styrker i Nord-Europa (Norge og Danmark), samt Tyskland nord for Elben/Hamburg og tilstøtende sjøområder. Fra 1951 til 1954 lå hovedkvarteret for NATOs nordkommando i Oslo, og fra 1954 til 1994 på Kolsås leir i Bærum. HQ AFNORTH på Kolsås ble stengt 30. juni 1994, og erstattet av Allied Forces Northwestern Europe (AFNORTHWEST) på RAF High Wycombe i Storbritannia, mens Allied Forces Central Europe (AFCENT) i Brunssum i Nederland ble omdøpt til Allied Forces Northern Europe. AFNORTHWEST ble oppløst 3. mars 2000. I 2004 ble AFNORTH omdøpt til Joint Force Command Brunssum. De viktigste underkommandoene til Allied Forces Northern Europe var Allied Forces North Norway, Allied Forces South Norway og Allied Forces Baltic Approaches (Karup). Ledelse. Allied Forces Northern Europe ble ledet av en stab på seks personer, hvor Storbritannia, Vest-Tyskland, USA, Danmark og Norge var representert. Øverstkommanderende for AFNORTH var alltid en britisk general eller admiral, betegnet som CINCNORTH (Commander in Chief, Allied Forces Northern Europe). Stabssjefen var alltid en tysk viseadmiral. "Air Force Commander Northern Europe" var direkte underlagt CINCNORTH og var alltid en generalløytnant fra US Air Force. I tilfelle krig ville han ha kommando over alle luftstyrker i AFNORTHs område. Ledelsen i AFNORTH bestod i tillegg av en landmilitær stedfortreder ("Land Deputy"), en sjømilitær stedfortreder ("Sea Deputy"), og en luftmilitær stedfortreder ("Air Deputy"). Disse var alltid norske eller danske generalmajorer eller kontreadmiraler. Odd-Audor Ridse Bentsen. Odd-Audor Ridse Bentsen (født 4. september 1988) er norsk skuespiller som hadde rollen som «Pinky» i Kaptein Sabeltann-forestillingene fra 2002 til 2003. Han vil i 2011 ha fullført teaterutdannelse i England under East 15 Acting School (1 år «Certificate of higher education in dramatic arts» og 3-årig BA (hon.) " Acting and contemporary theatre"). Kongo (språk). Kongo (') er et bantuspråk som blir brukt av bakongofolket og bandunufolket som lever i de tropiske skogene i Den demokratiske republikken Kongo, Republikken Kongo og Angola. Språket er tonalt og dannet basisen for språket kituba, et kreolsk bantuspråk og brukes mye som lingua franca i deler av Vest-Afrika. Kongo ble snakket av mange mennesker som ble solgt som slaver i Amerika. Man kan derfor finne kreolvarianter av språket i rituelt bruk i blant annet Brasil, Jamaica, Cuba og Haiti. Det er også en av kildene til gullahfolkets språk og palenquerokreol i Colombia. Det finnes om lag sju millioner mennesker som har kongo som morsmål, og kanskje to millioner i tillegg som har det som andrespråk. Skriftspråket. En bønn nedtegnet på kikongo Kongo var det første av alle bantuspråk som brukte det latinske alfabetet. Det finnes kilder som nevner at en katekisme ble oversatt til språket under befaling av en portugisisk jesuitt, født i Kongo 1557, ved navn Diogo Gomes. Det finnes likevel ingen versjoner av denne i dag. I 1624 tok Mateus Cardoso, en annen portugisisk jesuitt, på seg oppgaven med å revidere og publisere en kongooversettelse av den portugisiske katekisme (Marcos Jorge). Innledningen i denne gir informasjon om at oversettelsen ble gjort av kongolærere fra São Salvador (dagens Mbanza Kongo) og den innfødte Felix do Espírito Santo var mest sannsynlig også med i arbeidet. Kongo ble det første bantuspråk som fikk ordbok. Ordboka ble skrevet rundt 1648 til bruk av capuchinmisjonærer og den største bidragsyteren var Manuel Reboredo, en sekulær prest fra Kongo som siden ble en del av capuchinfelleskapet som Francisco de São Salvador. Bakerst i denne ordboka finner man en preken nedtegnet på språket. Ordboka har rundt 10 000 ord. Jakta ti alle fjell. "Jakta ti alle fjell" var den første plateutgivelsen til musikkgruppa Sie Gubba. Plata solgte 500 eksemplarer og ble utgitt høsten 1998. Rolf J. Widerøe. Rolf J. Widerøe (født 1969) er en norsk journalist og forfatter. Han jobber som krimjournalist i VG og har dekket det norske kriminelle miljøet i en årrekke, og har utgitt en bok om NOKAS-ranet. SKUP-prisen. Widerøe har fått SKUP-prisen flere ganger. I 2001 fikk han SKUP-diplom for sine avsløringer om polititysteren som påtalemyndigheten har latt slippe straffeforfølgelse for blant annet væpnet ran og besittelse av heroin. I 2004 fikk han den sammen med Tor Strand for å ha avdekket kriminelle forhold i forbindelse med Lucia-stiftelsen i 2003. I 2003 dekket han også en sak for VG om at norsk-kenyaneren Koigi wa Wamwere hevet uføretrygd fra Norge samtidig som han var heltidspolitiker i Kenya. Pool (departement). Kart over Republikken Kongo fvor Pool er markert med mørkerødt Pool er et department i Republikken Kongo i den sørøstlige delen av landet. Det grenser til departementene Bouenza, Lékoumou og Plateaux, og internasjonalt mot Den demokratiske republikken Kongo. Det omslutter også kommunen og departementet i landets hovedstad, Brazzaville. Regionshovedstad er Kinkala, og andre viktige byer er Boko, Kindamba og Mindouli. Pool var hjemstedet til et lite opprør ledet av Pasteur Ntumi. Regionen er oppkalt etter Pool Malebo (tidligere Stanley Pool), som er en spesielt bred strekning av elva Kongo. Militærattaché. En militærattaché er en offiser, som regel med obersts grad, som er tilknyttet en ambassade eller en internasjonal organisasjon (f.eks. NATO) og som har diplomatstatus. Militærattaché er en faglig stilling med ansvar for militære spørsmål. Funksjonen som militærattaché oppstod som fast ordning tidlig på 1900-tallet. Personene som innehar denne funksjonen rekrutteres fra sitt lands militærvesen og er dermed som oftest ikke yrkesdiplomater. Ofte går de tilbake til militære stillinger i sitt hjemland uten diplomatisk status etter å ha vært militærattaché. Tilsvarende betegnelser er "forsvarsattaché", "hærattaché" og "marineattaché". Norske forsvarsattacheer. Norge har forsvarsattacheer ved tolv militære misjoner i utlandet. Knut Pedersen. Knut Pedersen (født 23. april 1946) er norsk musiker og bassist. Pedersen spilte bass i dansebandet Ole Ivars fra 1964 og fram til 1969. Lirekassa. "Lirekassa" er den norske rockeartisten Åge Aleksandersens tredje album. Dette var Aleksandersens andre album sammen med Sambandet. Det ble utgitt i 1977, på Arctic Records. Plata solgte 15 000 eksemplarer og ble hans gjennombrudd som soloartist. Albumet er produsert av Aleksandersen selv. Plata lå fem uker på VG-lista i 1978, med nummer 19 som beste plassering. Blair Underwood. Blair Underwood (født 2. august 1964 i Tacoma i Washington) er en amerikansk TV og filmskuespiller. Han er kanskje best kjent som den sta advokaten Jonathan Rollins fra NBCs juridiske drama LA Law, en TV-serie som han var med på i syv år. Han debuterte som skuespiller i filmen "Krush Groove" fra 1985. Underwood har fått nesten bare gode kritikker fjennom hele sin karriere og har mottak hele tre NAACP Image Awards og en Grammy Award. De siste årene har han dukket opp i TV-seriene "The New Adventures of Old Christine" og "Dirty Sexy Money". Underwood var i 2000 med i bladet People`s liste over "World`s 50 Most Beautiful People". I 2007 var Underwood medforfatter i Science fiction-romanen "Casanegra: A Tennyson Hardwick". Nylands län. Beliggenhet for Nylands län 1949–1997 Nylands län (finsk: "Uudenmaan lääni") er et historisk len i Finland. Lenet bestod i tidsrommet 1831–1997 og omfattet etter 1949 de nåværendet landskapet Nyland. Administrasjonssete var Helsingfors. Før 1949 omfattet Nylands län også kommunene Anjala, Elimäki, Iitti, Jaala og Kuusankoski, men disse ble overført til Kymmene län i 1949. Etter landskapsreformen i 1997 ble Nylands län en del av det nye Södra Finlands län. Magne Kollstrøm. Magne Kollstrøm (født 17. april 1971) er en norsk musiker og bassist i det norske countrybandet Too Far Gone. Før han ble med i Too Far Gone så jobbet han som musikklærer på Hitra og Mosvik skole. Kollstrøm ble medlem av bandet i 2004 etter at Tore Dalsaune hadde sluttet. Samme år kom hans debutplate med bandet, "Like Refugees", som dog ikke ble noe større suksess. I 2006 kom albumet "Løkky" ut og gjorde det langt bedre. Norsk Kulturarv (organisasjon). Norsk Kulturarv er en norsk interesseorganisasjon som definerer sitt formål å bidra til vern av norsk kulturarv, i form av fredede og verneverdige kulturminner, gjennom det organisasjonen kaller bærekraftig bruk av disse. Organisasjonen ble grunnlagt i 1993 som en ideell stiftelse. Den har hovedkvarter i Vågå. Initiativet til stiftelsen ble tatt i 1992 av Christian Sulheim. Organisasjonen er etablert av Oppland fylkeskommune og har i tillegg en rekke andre fylkeskommuner, kommuner og private bedrifter og organisasjoner som innskytere av egenkapital. Kommunal- og arbeidsdepartementet bevilget i 1994 11 millioner kroner til organisasjonen. Norsk Kulturarv fremmer gjennom informasjonsarbeid, faglig rådgivning og økonomisk støtte forsvarlig næringsutnyttelse av fredede og vernede kulturminner. I tillegg til bygningsvern, inngår ivaretakelse av gamle håndverksfag og -tradisjoner i organisasjonenes arbeid. Organisasjonen legger i sitt arbeid vekt på samarbeid med private eiere, næringslivet og offentlige myndigheter. Norsk Kulturarv deltar i prosjekter for å fremme kunnskap om og bevaring av kulturminner i Norge. I 1998 lanserte organisasjonen prosjektet «Ta et tak» for å stoppe eldre bygninger fra å forfalle. Norsk Kulturarv er særlig opptatt av interessene til eierne av fredede og verneverdige eiendommer. Den har særlig vært opptatt av at statens vedtak om vern av kulturminner stiller eierne av disse i en vanskelig økonomisk situasjon, der offentlige plikter og krav ikke har stått i samsvar med offentlige tilskudd til å få dette til. Organisasjonen arbeider for å bevare slike kulturminner og også for at fredede kulturminner må kunne benyttes i forsvarlig næringsvirksomhet. Organisasjonen tildeler kvalitetsmerket Olavsrosa til opplevelsestilbud med basis i norsk kulturarv. Reiselivsmålene som er tildelt Olavsrosa utgjør grunnlaget for den kulturhistoriske reisehåndboken "Veiviseren", utgitt første gang i 1999 med senere nye utgaver. Reisehåndboken er også utgitt på engelsk og tysk. Organisasjonen utgir siden 1995 bladet "Kulturarven: Kysten, innlandet, byen". Sammen med Pilegrimsutvalget i Nidaros deltok Norsk Kulturarv i årene 2003 til 2006 i et prosjektet som utviklet «pilegrimsledene til Nidaros». Simen Bjørgen er direktør for Norsk Kulturarv, mens Ivar Odnes er styreleder. Organisasjonens fagråd ledes av Jens Peter Ringstad. Organisasjonen har både personlige medlemmer (omkring 2000) og næringsmedlemmer (omkring 500). Våpensmed. Våpensmed er et gammelt fag med røtter tilbake til jernalderen. Smedyrket var da allsidig, men noen smeder fikk ry for å lage bedre eggstål, slik at sverd og kniver ble av bedre kvalitet. Mye av arbeidet ble likevel å utbedre egger og knekte sverd, noe som var en følge av kvaliteten på jernet som ble utvunnet på den tid. Vølund smed som vølet sverdet som Sigurd Fåvnesbane brukte til drakedreping, er eksempel på at smedyrket var høyt aktet. Våpensmeden sto også for produksjon av skjold og rustninger – og med tiden også for skytevåpen. Industriproduksjon gjorde etterhvert at våpensmeden mere ble reparatør og vedlikeholder, noe som fortsatt er hovedbeskjeftigelsen til de militære våpensmedene. Håndverket finnes i dag mest i grensetraktene mellom Pakistan og Afghanistan, der det fortsatt er mulig å få kjøpt håndsmidde kopier av de fleste håndvåpen og geværer. Hans E. Wagner. Hans Erik Wagner (født 10. desember 1985) er norsk musiker og kontrabassist i det norske bandet Rex Rudi hvor han har vært med siden 2008. Våren 2009 deltok han i NRK-programmet «Bedre puls». Han spiller også i et band som heter OSITO. Jan Arne Kristiansen. Jan Arne Kristiansen (født 9. november 1959) er en norsk musiker og trommeslager i det norske rockebandet Raga Rockers hvor han har vært siden starten i 1982. Han har vært med på alle utgivelsene til bandet. Han har også spilt i Sterk Naken og Biltyvene Arnaldo Ochoa Sánchez. Arnaldo Ochoa Sánchez (født 1930 i Cacocum, død 13. juli 1989 i Havana) var en cubansk divisjonsgeneral som tok del i den cubanske revolusjon, invasjonen av Bahía de Cochinos og ekspedisjoner i Zaïre og Venezuela og som senere ledet de cubanske styrkene i Ogaden-krigen i Etiopia og i borgerkrigen i Angola, inkludert i den sørafrikanske grensekrigen. Ochoa ble regnet som en stor internasjonalist. I 1989 ble han henrettet av cubanske myndigheter for «høyforræderi mot fedrelandet», noe som gjaldt korrupsjon, uærlig bruk av ressurser og narkotikahandel. En annen teori er at han ble henrettet fordi han ble ansett som en trussel av Fidel Castros regime. Hugo Alvarstein. Hugo Alvarstein (født 23. august 1966) er en norsk gitarist og keyboardist i det norske rockebandet Raga Rockers. Han ble medlem i bandet i 1995. Leopoldo Cintra Frías. Leopoldo Cintra Frías (født 17. juli 1941 i Yara), også kjent under kallenavnet Polo eller Polito er en cubansk general og politiker. Han deltok i den cubanske revolusjon, borgerkrigen i Angola, den sørafrikanske grensekrigen og den etiopiske borgerkrigen. I Angola var han kommandanten i det berømte men omstridte slaget ved Cuito Cuanavale. Cintra er også et av medlemmene i det cubanske kommunistpartiets politiske komité, og holder også tittelen "Helt av Republikken Cuba". Formelmasse. Formelmasse, også kalt "formelvekt", er den relative summen av atommassene til atomene i en formelforbindelse. Tegnet for formelmasse er "u", og tilsvarer normalt atommasseenheten. Formelmassan for vann (H2O) er eksempelvis 2 · 1 + 16 = 18u, hvor det følger at ett hydrogenatom veier 1u, og ett oksygenatom veier 16u. Vi kan anta at 1 u = 1,66 · 10−27 kg. Man snakker i spesiell forstand om formelmasse for ioneforbindelser (ionekrystaller, ionegitter) og metaller, ettersom dette er udefinerbare molekyler av variabel størrelse. Dersom man står overfor et normalt molekyl av en fast utstrekning bruker man snarere begrepet molekylmasse. En ionekrystall (ionegitter) eller metall består i seg selv av et enkelt (krystallinsk) molekyl men har ulik masse og størrelse, og man må derfor bruke den relative formelmassen for å uttrykke den ikke-kvantifiserbare summen av atommassene i dette molekylet. Formelmassen kan også uttrykkes ved ionekrystallens forholdsformel, i stedet for med dens kjemiske formel. I stedet for å skrive eksempelvis C6H6 (kjemisk formel) for stoffet benzol, blir skrivemåten for forholdsformelen, hvor man uttrykker i hvilket forhold (antall) molekylets atomer er sammensatt. Harry Villegas. Harry Antonio Villegas Tamayo (født 1940, Yara, Sierra Maestra), også kjent under kallenavnet "Pombo", er en cubansk militær. Han er særlig kjent for å ha kjempet ved Che Guevaras side i en rekke konflikter fra Sierra Maestra under den cubanske revolusjon til Guevaras Zaïreekspedisjon og geriljaen i Bolivia. Sener har han også vært militærrådgiver i Nicaragua og Angola. I 1996 skrev Villegas en bok om sine opplevelser: "Pombo, en mann i Ches gerilja" ("Pombo, un hombre de la guerrilla del Che"). Ramp (album). "Ramp" er et musikkalbum utgitt av Åge Aleksandersen i 1980. For albumet ble han tildelt spellemannprisen i rock. Plata solgte 60 000 eksemplarer. Taizé (Saône-et-Loire). Taizé er en kommune i departementet Saône-et-Loire i regionen Bourgogne øst i Frankrike. Den ligger i nærheten av Mâcon. I Taize holder også Taizéfellesskapet til, en kristen, økumenisk og internasjonal munkeorden. Taizéfellesskapet ble opprettet i 1940 av Frère Roger, og har i dag over 100 brødre fra flere forskjellige land og fra mange forskjellige kristne tradisjoner. I tilknytning til Taizéfellesskapet er Taizé kjent som et pilegrimssted primært for ungdommer. Hver uke samles flere tusen besøkende, størsteparten i alderen 17 til 30, for å besøke stedet og oppleve fellesskapets liv. I 1991 ble asteroiden 100033 Taizé oppkalt etter stedet. Anders Stensås. Anders Stensås (født 20. juni 1976) er norsk musiker og trommeslager i det norske countrybandet Too Far Gone. Han har vært i bandet siden starten i 1993. Helge Grøslie. Helge Grøslie (født 1949) er norsk musiker og keyboardist. Han har vært med i flere band, blant annet Junipher Greene, Titanic og Veslefrikk. Han har også samarbeidet med Terje Tysland, Jan Devik og Kaare Skevik. Han slutta i bandet i 1980. Ole Marius Melhuus. Ole Marius Melhuus (født 22. august 1956 på Hamar) er en norsk musiker og bassist. Han har klassisk bakgrunn med omfattende cellostudier og behersker cello, kontrabass og el-bass på profesjonelt nivå.Han spiller bass på Terje Tysland-albumet "Til moder jord" som kom ut i 1979, og på en rekke andre plateutgivelser, blant annet under ledelse av Nissa Nyberget, Lillebjørn Nilsen, Ole Paus, Øystein Sevåg, New Jordal Swingers, Staffan William-Olsson og andre. Han arbeider nå som freelance bassist i teater/musical- og studio-bransjen, samt for Forsvarets Musikk, og som basslærer og cellolærer. Han er i dag bassist i bandet New Jordal Swingers siden 1991, og i salsabandet La Descarga siden 1996, og vikarierende bassist for Carlos Del Puerto (som er originalmedlem fra latin-jazz-bandet IRAKERE) i «norsk-salsa»-bandet Hovedøen Social Club, siden 2007. Han er medlem av en fast trio ledet av Eivind Thoresen Skarpaas som deltar med musikkinnslagene i radio/TV programmet 20 spørsmål. Arne Sæther. Arne Gamst Sæther (født 4. desember 1959) er en norsk musiker og keyboardist. Han er med i det norske bandet Raga Rockers og har bidratt på Terje Tysland sitt album "Send mæ hjæm!". Pemón. Pemón er et karibisk språk mest brukt i regionen Gran Sabana i delstaten Bolívar i Venezuela. Etter en folketelling i 2001 var det 15 094 brukere av språket i Venezuela. Det finnes også noen brukere i Brasil og i Guyana, nær grensa til Venezuela. I litteraturen er det brukt ulike andre navn for Pemón: Pemong, Arecuna, Aricuna, Jaricuna, Kamarakoto, Camaracoto, Taurepan, Taulipang, Makuxi, Macuxi, Macushi. Noen kan være dialekter eller språk i nær slekt, som Camaracoto. Tavastehus län. Tavastehus län (finsk: "Hämeen lääni") er et historisk len i Finland. Lenet bestod i tidsrommet 1831–1997 og omfattet til slutt de nåværende landskapene Egentliga Tavastland, Päijänne-Tavastland og Birkaland. Kommunene Hartola, Heinola, Sysmä, Punkalaidun, Suodenniemi, Vammala og Äetsä) hørte dog ikke til lenet. Administrasjonssete i lenet var Tavastehus. I 1960 ble kommunene Jämsä, Jämsänkoski, Koskenpää, Korpilahti, Muurame og Säynätsalo overført til Mellersta Finlands län og i 1974 ble også Kuhmoinen overført. I 1990 ble Somero kommune overført til Åbo og Björneborgs län. Til Tavastehus län ble Virdois kommune overført fra Vasa län i 1969. Fra Åbo og Björneborgs län ble Suoniemi kommune overført i 1973 og kommunene Tavastkyro, Ikalis, Kihniö, Mouhijärvi, Parkano og Viljakkala overført i 1993. Etter landskapsreformen i 1997 ble de delene av Tavastehus län som ligger i Egentliga Tavastland og Päijänne-Tavastland, en del av Södra Finlands län, mens de delene av lenet som ligger i Birkaland, ble en del av Västra Finlands län. Hemafrå. "Hemafrå" er Sie Gubbas sjuende musikkalbum, utgitt i 2009. Dette er den siste utgivelsen med Hans Skogaas, Ingar Engan og Ola Dragmyrhaug i bandet. Presidentvalget i Tyskland 1932. Presidentvalget i Tyskland 1932 var det andre og siste valget til Reichspräsident. Den sittende presidenten, Paul von Hindenburg var blitt valgt i Presidentvalget i Tyskland 1925 og hans syvårsperiode gikk ut i mai 1932. Etter andre valgomgang ble Hindenburg gjenvalgt for en ny syvårsperiode, og hans største utfordrer var Adolf Hitler fra NSDAP. I Weimar-republikken hadde presidenten store fullmakter og Hindenburg spilte en viktig rolle helt fram til han motstrebende måtte utnevnte Hitler til tysk kansler i januar 1933. Valgsystem. I henhold til den daværende tyske forfatningen måtte det dersom ingen kandidat oppnådde en absolutt majoritet (mer enn 50 %) i første runde holdes en annen runde hvor den som fikk en pluralitet (flest stemmer) vant valget. Det var tillatt for en gruppering å nominere en alternativ kandidat i annen runde. Pål Kvaløy. Pål Kvaløy (født 29. mars 1963) er en norsk musiker og bassist. Han har spilt på fem av Terje Tyslands album, og har senere arbeidet med flere av Norges mest kjente artister gjennom jobben som studiomusiker. Martin Aune. Martin Aune (født 28. januar 1963, død 20. desember 2011) var en norsk musiker. Han samarbeidet med flere av norske artister, blant andre Terje Tysland og Bjølsen Valsemølle. Sistnevnte var han pianist for. Han var også ansvarlig for en rekke vignetter og jingler for TV og radio. Ivar Aavatsmark. Ivar Aavatsmark (født 11. desember 1864 på Høylandet, død 1. juli 1947 i Oslo) var en norsk hæroffiser og politiker (V). Han var innvalgt på Stortinget fra 1907 til 1921, og var en av Venstres ledende forsvarspolitikere i tiden rundt første verdenskrig. Han var Norges forsvarsminister 1919–1920 og 1921–1923, i en periode preget av nedprioritering av Forsvaret. Aavatsmark stod sentralt i arbeidet med hærordningen av 1910, flåteplanen av 1912, samt som viktig støttespiller for frivillig militærtjeneste i nedgangstiden i 1920- og 1930-årene. Aavatsmarks militære karrière strakk seg over seks tiår. Han var blant annet lærer ved Den Militære Høiskole og sjef for 5. divisjon, før han avsluttet sin karrière som generalmajor i Hæren og kommandant på Akershus festning i 1932. Aavatsmark var lenge engasjert i Den Norske Frimurerorden, og innehadde flere verv. Han fungerte som leder av ordenen under andre verdenskrig. Aavatsmarkbreen på Spitsbergen er oppkalt etter ham. Bakgrunn. Aavatsmark ble født i 1864 på slektsgården Aavatsmark på Høylandet i Namdalen, som dengang var en del av Grong kommune. Foreldrene var gårdbrukeren Anders Pedersen Aavatsmark (1820–1906) og Margrethe Salamonsdatter Mørkved (1821–1902). Han var fetter av Ole Severin Aavatsmark, som også satt på Stortinget en periode, og hans nevø var forstmann Ivar Aavatsmark. Aavatsmark var elev ved borgerskolen i Namsos og Trondhjems katedralskole, og tok examen artium som privatist i 1886. Han ble konfirmert i Vår Frue kirke i 1882, og var da bosatt i Søndre gate. Han giftet seg med sangerinnen Ida Flodin (1870–1957) i Den tyske kirken i Helsingfors i Finland den 24. november 1898. Hun var datter av embedsmann Frithiof Flodin og Fanny Virginia Basilier, og Fanny var søster av sangerinnen Ida Basilier-Magelssen. Blant Ivar og Idas barn var Fanny Aavatsmark, som bodde nesten hele sitt voksne liv i Skottland. Ved folketellingen i 1900 var den lille familien registrert bosatt i Elisenbergveien på Frogner i Kristiania. Militær karrière. I 1886 ble Aavatsmark tatt opp ved Krigsskolen, og ble uteksaminert i 1889. Han tjenestegjorde i Trondhjem og Kristiansand, og avla eksamen ved Den Militære Høiskole i 1889. I 1890 ble han premierløytnant, og ble aspirant i Generalstaben i 1894, etter ett år i Hans Majestet Kongens Garde. I staben arbeidet Aavatsmark særlig med jernbanesaker, og han markerte seg senere som en varm forkjemper for Nordlandsbanen. Han fullførte tiden som aspirant i 1898, og fikk da kapteins grad. Han foretok noen studiereiser for å studere militære kommunikasjonsforhold i utlandet, finansiert gjennom stipend. Blant annet fikk han stipend for å reise til Østerrike for å studere militære jernbanetransportforhold i 1900, og for å reise til Finland i 1903. Han var adjoint (stabsadjutant) 1900–1903, og deltok i de østerrikske keisermanøvrene i Galicia i 1900. I 1904 døde Aavatsmarks eldre bror, Per Aavatsmark, uten sønner som overlevde ham, og Ivar Aavatsmark tok derfor over slektsgården for en periode. Gården hadde da vært i slektens eie i halvannet århundre, og drevet av familien siden 1690-årene, og Aavatsmark var bosatt der fra 1906 til 1911. Per Aavatsmarks datter, Margrethe, overtok gården i 1917. Aavatsmark bodde senere i Steinkjer som første beboer i Regimentsboligen på Steinkjersannan og Trondhjem fram til 1928. Han fortsatte imidlertid sin militære karrière, og avla generalstabeksamen i 1903, gikk ut av Generalstaben i 1906, og var den første lærer i det nye faget kommunikasjonslære ved Den Militære Høiskole 1903–1911. Aavatsmark var oberstløytnant og sjef for Namdalens bataljon 1911–1915, oberst og sjef for Nordre Trondhjems 13. infanteriregiment 1915–1919. Han var generalmajor fra 1919, samt sjef for 5. divisjon fra 21. juni 1919. Det kom da endel beskyldninger om at dette avansementet var å forstå som belønning for politisk innsats. Aavatsmark var sjef for 2. divisjon og kommandant på Akershus festning fra 3. juli 1928 til 11. desember 1932, da han tok avskjed i henhold til aldersgrenseloven. Stortingsrepresentant. a>. Aavatsmark er 1. fra venstre i 1. rekke. Aavatsmark satt på Stortinget for Snaasen krets, en enmannskrets i Nordre Trondhjems amt (kalt Nord-Trøndelag fra 1919), i fem perioder 1907–1921. Aavatsmark var den eneste som noen gang ble valgt til å representere denne kretsen, som strakte seg fra Steinkjer i sør, via Snåsa, til Indre Namdal i nord. I hele sin tid som stortingsrepresentant var han medlem i Stortingets militærkomité, først som sekretær 1907–1908, deretter som nestformann under Jens Bratlie 1908–1909, og som formann fra 1910. Aavatsmark var dessuten Stortingets visepresident 1917–1918 og Odelstingets president i 1919. Hærordning og flåteplan. På Stortinget arbeidet Aavatsmark for flertall for "Hærordningen av 1910", og deretter for dens sjømilitære motstykke "Flåteplanen av 1912". Hærordningen. Hærordningen medførte at hærens beredskap ble styrket, ble karakterisert som «den beste Norge har hatt». Forslaget vakte sterk motstand fra Arbeiderpartiets representant Adam Egede-Nissen, som under debatten om hærordningen i august 1909 foreslo konsekvent nøytralitet og full avvæpning av forsvaret. Fra og med hærordningen hadde Hæren i resten av mellomkrigstiden soldatutdanning gjennom 48 dagers rekruttskole. «De senere aar, ikke minst 1911, har i mange henseende vært et varselsaar for de smaa og svake nationer, og jeg mener det er klokt at akte paa tidens tegn, at den nation som ikke selv har evne til at holde sig oppe i det store kappløp, blir ubarmhjertig traadt under føtter. Vi har et meget nærliggende eksempel paa at en nation her i Norden som i dag skritt for skritt erobres av en annen nation uten at en eneste magt i Europa hever sin røst for at støtte eller hjelpe.» Også Aavatsmark markerte i debatten støtte til opprustingsmotstandernes krav om sosiale reformer, men la til at sosiale reformer ville ha liten verdi uten samtidig å sikre landets selvstendighet. Aavatsmark, Holtfodt og Arbeiderpartiet. De øvrige representantene oppfattet Aavatsmark som en mann sterkt preget av sin militære bakgrunn, og som opptatt av Forsvarets renommé. Dessuten anså de ham som vesentlig mer smidig og kompromissvillig enn partikollega og rival Christian Theodor Holtfodt, som var forsvarsminister 1914–1919. Faktisk ble Aavatsmark sammen med Christian Sparre og Ludvig Kragtorp regnet som de fremste kritikerne av Holtfodts militære prioriteringer. Holtfodt var ansett som en tradisjonalist i militær sammenheng, og allerede ved utnevnelsen av ham kommenterte Social-Demokraten: «Den nye statsraad hører til de yderliggaaende militaristeer, en fæstningsfanatiker av de værste». Fra høsten 1914 var det imidlertid bred enighet om den overordnede forsvarspolitikken på Stortinget, og det var bare Arbeiderpartiet som motsatte seg forsvarspolitiske avgjørelser med sitt anti-militaristiske, men dog revolusjonære, grunnlag. Denne holdningen førte til en utbredt frykt for et sosialistisk revolusjonsforsøk blant de borgerlige politikerne, herunder også Aavatsmark. Forsvarsminister. Aavatsmark ble, etter historikeren Nils Ivar Agøys vurdering, forbigått til posten som forsvarsminister både ved regjeringsdannelsen i 1913 og etter at Hans Vilhelm Keilhau gikk av i 1914. Agøy mente at dette kunne skyldes at Knudsens regjering ville beholde en pålitelig partikollega som kommandant i Trøndelag grunnet revolusjonsfrykten. Rudolf Peersen gikk av som forsvarsminister i juni 1919, etter bare tre måneder i embetet, og Aavatsmark tiltrådte den 17. juni. Regjeringen gikk av 21. juni 1920, men Aavatsmark ble på nytt forsvarsminister i Otto Blehrs andre regjering fra 22. juni 1921 til 6. mars 1923, etter at Otto Blehr ganske uventet ble statsminister for andre gang. Aavatsmark stilte ikke til gjenvalg til Stortinget i 1921, som også ble et svært dårlig valg for Venstre ettersom Bondepartiet gjorde sitt inntog. I 1919 ble Folkeforbundet opprettet som følge av Versaillestraktaten, og Norge skulle bli ett av de landene som var med hele tiden fra grunnleggelsen til inkorporeringen i FN i 1946. Det var i blant andre Aavatsmarks ånd at Norge gikk inn for nedrustning og å holde fast ved den tradisjonelle nøytraliteten. Aavatsmark måtte ta stilling til om Forsvarets hemmelige revolusjonsberedskap, militær bevoktning av streikebrytere og andre av Forsvarets maktmidler kunne settes inn mot «indre fiender». Som statsråd fastsatte han for første gang egne regler for Forsvaret i urolige tilstander. Han mente at Forsvaret burde kunne samarbeide med frivillige, privatpersoner såvel som organisasjoner, i innenrikspolitiske stridigheter, men samtidig – i hemmelighet – at Hans Majestet Kongens Garde ikke burde rekruttere fra eksempelvis større industriarbeidsplasser for å unngå potensielt revolusjonære elementer. Fra 1920 hadde den revolusjonære holdningen blant mange i arbeiderbevegelsen ebbet ut, men eksempelvis dannelsen av Norges Kommunistiske Parti i 1923 medførte at Aavatsmarks oppdemming overfor den ytre venstreside fortsatt var aktuell. Hans tid som forsvarsminister ble allikevel preget av mellomkrigstidens nedprioritering av Forsvaret. Selv om mange snakket om Forsvarets betydning, var egentlig ingen partigrupper på Stortinget villige til å bevilge de midlene som faktisk var nødvendige. Dessuten var datidens politikere og offiserer opptatt av andre typer trusselbilder, slik som sosialistisk revolusjon, snarere enn den type klassiske angrepskrig som Norge senere ble utsatt for 9. april 1940. Dessuten gjennomgikk militær teknologi og doktrine grunnleggende endringer i perioden 1905–1940, og en opprustning i takt med dette ville være svært kostbar for et lite industrialisert land som Norge. I praksis ble Aavatsmarks oppgave å sørge for et fungerende forsvar innenfor minimale økonomiske rammer og en tilbakeskuende militsideologi. Det var Aavatsmark som ledet komiteen for de norske frivillige deltagerne i Vinterkrigen 1939–1940, og han signerte diplomet disse ble tildelt under Vidkun Quislings første regjering høsten 1940. Med diplomet hørte en deltagermedalje, delt inn i to klasser. Frimureri. Aavatsmark var lenge engasjert i Frimurerordenen. Han var ordførende mester i Den Norske Store Landsloge 1939–1947, og ble valgt inn i lederskapet i Den Norske Frimurerorden som stormesterens prokurator i 1939. Sommeren 1940 fikk han, sammen med storsekretær Brinchmann-Hansen, den svært tunge oppgaven med å forhandle med den tyske okkupasjonsmakten om frimurerordenens fremtid. Ordenens hovedkvarter var tidvis beslaglagt, men medlemmene styrte selv lokalene gjennom sommermånedene i 1940. Aavatsmark brukte denne tiden til å forhandle med tyskerne, og brukte det han som yrkesoffiser kalte «kasernetysk», i tillegg til at rangen som generalmajor gjorde inntrykk på motparten. I september samme år kom oppløsningsdekretet. Aavatsmark ble aldri formelt stormester i ordenen, men likevel de facto leder fra stormester Hans Rønnebergs død i 1941 og til Jacob Hvinden Haug ble valgt til ny stormester i 1945. Ettersom oppløsningsdekretet hvilte over ordenen, og det tyske sikkerhetspolitiet holdt et skarpt øye med ordenens ledelse, var Aavatsmarks virksomhet i disse årene svært diskret. Da Frimurerordenen skulle velge en ny stormester i 1945, valgte Aavatsmark å takke nei til et kandidatur, da han ønsket yngre krefter til. Utmerkelser. Aavatsmark ble tildelt en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1910, og til kommandør med stjerne i 1920 «for fortjenstfuld embedsvirksomhet.» Aavatsmark var innehaver av Kroningsmedaljen 1906 og Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930. Han var dessuten innehaver av en rekke utenlandske ordener, deriblant storkors av Dannebrogordenen, Finlands hvite roses orden og Italias kroneorden. Han var storoffiser av Æreslegionen, ble utnevnt til 3. klasse av den russiske Sankta Annas orden, kommandør av 1. klasse av den svenske Sverdordenen og ridder av av 1. klasse av Vasaorden. Aavatsmark ble tildelt 2. klasse av den finske Frihetskorsets orden og tildelt de finske Skyddskårernas fortjenstkors. Han ble også tildelt Norges Røde Kors hederstegn. I USA ble han utnevnt til ridder av brorskapet Lafayette-ordenen. Dessuten har han Aavatsmarkbreen oppkalt etter seg, en isbre på Spitsbergen (Svalbard), fordi han anbefalte for Stortinget å bevilge penger til å utstyre HMS «Farm» for Gunnar Isachsens Spitsbergen-ekspedisjoner i 1909 og 1910. Roberto Zandonella. Roberto Zandonella (født 14. april 1944) var en italiensk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble. Zandonella ble olympisk mester i bobsleigh under Vinter-OL 1968 i Grenoble. Han var med på den italienske firerboben som vant foran Østerrike og Sveits. De andre på laget var Eugenio Monti, Luciano de Paolis og Mario Armano. Zandonella ble verdensmester i firerbob 1970 i St. Moritz. Mario Armano. Mario Armano (født 25. juli 1946) var en italiensk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble. Armano ble olympisk mester i bobsleigh under Vinter-OL 1968 i Grenoble. Han var med på den italienske firerboben som vant foran Østerrike og Sveits. De andre på laget var Eugenio Monti, Luciano de Paolis og Roberto Zandonella. Zandonella ble verdensmester i firerbob 1970 i St. Moritz og i toerbob 1971 i Cervinia. Svein Helge Høgberg. Svein Helge Høgberg (født 5. juli 1944) er en norsk skuespiller musiker og bassist, best kjent som et av medlemmene i Dizzie Tunes. Herbert Gruber. Herbert Gruber (født 9. november 1942) var en østerriksk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble og 1972 i Sapporo. Gruber vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1968 i Grenoble. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i firerbob bak Italia. De andre på laget var Erwin Thaler, Reinhold Durnthaler og Josef Eder. Ole Severin Aavatsmark. Ole Severin Aavatsmark (født 10. august 1855 i Grong, død 11. oktober 1935) var en norsk redaktør, lærer og politiker (V). Han var sønn av lærer og kirkesanger Sivert Pedersen (1826–1885) og Beret Johanna Olsdatter Schistad (1827–1929), fetter av generalmajor Ivar Aavatsmark (1864–1947) samt farfar til fylkesmann Ole Aavatsmark (1918–1983). Ole Severin Aavatsmark hadde eksamen fra Klæbu seminar fra 1874. Han studerte musikkteori og orgelspill hos Ludvig Mathias Lindeman i 1881, og studerte ved musikkkonservatoriet i Kristiania i 1886. Han hadde også stipend for å studere skolevesenet i Danmark og Sverige i 1890. Han var lærer i Namsos 1875–1919, organist i Namsos kirke i 1881, skolebestyrer ved folkeskolen i Namsos 1917–1919 samt redaktør i "Nordtrønderen og Namdalen" 1892–1924. Han var 1. vararepresentant til Stortinget fra Namdalen 1907–1909 og 1916–1918, og møtte fast etter Kasper Sunds død 1907–1909. Aavatsmark var formann i Namsos Arbeidersamfund 1887–1909 og ordfører i Namsos i årene 1906 og 1910–1913. Josef Eder. Josef Eder (født 2. mai 1942) var en østerriksk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble. Eder vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1968 i Grenoble. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i firerbob bak Italia. De andre på laget var Erwin Thaler, Reinhold Durnthaler og Herbert Gruber. Linda Tørklep. Linda Grethe Tørklep (født 11. januar 1951) er en norsk skuespiller som på 1990-tallet hadde rollen som «tante Bassa» i Kaptein Sabeltann-forestillingene og en liten rolle som Marlena Pirat i spillefilmen "Drømmen om Kaptein Sabeltanns rike". Hun hadde også en rolle i filmen "Bør Børson Jr.". Ion Panțuru. Ion Panțuru (født 11. september 1934 i Comarnic) var en rumensk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck, 1968 i Grenoble, 1972 i Sapporo og 1976 i Innsbruck. Panțuru vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1968 i Grenoble. Sammen med Nicolae Neagoe kom han på tredje plass i toerbob bak Italia og Vest-Tyskland. Det var Romanias første og hittil eneste medalje i et vinter-OL. Afrikamesterskapet i fotball for kvinner 2010. Afrikamesterskapet i fotball for kvinner 2010 blir det 9. afrikamesterskapet i fotball for kvinner. Mesterskapet skal avholdes i Sør-Afrika fra 29. oktober til 14. november, fire måneder etter at de arrangerte VM for menn. Dette er tredje gang Sør-Afrika arrangerer Afrikamesterskapet, og som tidligere år spilles mesterskapet i Gauteng nær Johannesburg. De to beste lagene kvalifiserer seg for VM 2011. Kvalifisering. 23 landslag har meldt seg på til kvalifiseringen, ett lag mer enn i 2008. Av lagene som ikke deltok i 2008 men som nå deltar kan nevnes Gabon, som både i 2006 og 2008 trakk seg etter å ha blitt tildelt sluttspillet, og Sierra Leone, som ikke har deltatt siden 1995. Republikken Kongo, som slo Mali i sluttspillet i 2008 og dermed ble nummer seks av åtte lag, er blant lagene fra 2008 som ikke deltar. Kvalifiseringen er i to utslagsrunder. 5 lag er seedet inn i andre runde, basert på prestasjonen i 2008; Tunisia er seedet på grunn av Republikken Kongos fravær. Første runde spilles mellom de 18 dårligst rangerte landslagene, som ble satt opp mot hverandre etter geografisk grunnlag, og møtes hjemme og borte. De 9 vinnerne møter deretter 5 seedede lag til spill om de 7 ledige plassene. Sør-Afrika er sikret plass som arrangør. Første runde. Første runde ble spilt mellom 5. mars og 21. mars 2010. Andre runde. Andre runde ble spilt mellom 21. mai og 6. juni 2010. Lag. Sluttspillet skal spilles fra 29. oktober til 14. november. Trekningen ble holdt i Boksburg 21. september. Spillesteder. 14 av 16 kamper vil bli spilt på Sinaba Stadium i townshipen Daveyton i Ekurhuleni kommune øst for Johannesburg sentrum, med plass til 15 000 tilskuere. De to siste kampene i gruppespillet har avspark samtidig, og man må derfor benytte en annen stadion i tillegg til Sinaba-banen, Makhulong Stadium i Tembisa, med plass til 10 000. Gruppe A. Sør-Afrika og Nigeria forsvarte sin status som de to høyest rangerte lagene av FIFA. Tanzania debuterte i sluttspillet med tre tap. Gruppe B. Kamerun kvalifiserte seg for semifinalen for femte gang på rad, og for første gang uten tap i gruppespillet, selv om både Ghana og Algerie var rangert høyere på FIFA-rankingen. De regjerende mestrene fra Ekvatorial-Guinea slo ut Ghana med 3–1 i siste kamp. Ghana ble slått ut i gruppespillet for andre gang på rad, men det er første gang siden 1995 at laget ikke er kvalifisert for VM. Algerie, som eneste nord-afrikanske lag, ble slått ut med tre ettmålstap. Finale. Nigeria fikk revansje for tapet i 2008 og vant sitt åttende av ni mulige afrikamesterskap. Bente Smaavik. Bente Helene Smaavik (født 14. september 1964) er norsk rock-vokalist. Hun dannet i 1987 gruppen Blonde on Blonde (senere Perfect Crime) som ga ut to album før de ble oppløst. Hun har også vært med i blant annet Road, Four Jets og B.S. on The Rocks og har også jobbet med mange andre musikere, blant annet Terje Tysland, Bernie Marsden (eks-Whitesnake) og Joe Lynn Turner (Rainbow, Deep Purple). Hun har også arbeidet med egne prosjekter, som for eksempel Bente Smaaviks Little Band. Berit Nyheim. Berit Nyheim (født 1959) er en norsk musiker og korist fra Trøndelag, hun har jobbet med blant annet Terje Tysland. Hun deltok i Melodi Grand Prix 1981 med sangen «Rock'n Roll», som kom på tiende og sisteplass. Nicolae Neagoe. Nicolae Neagoe (født 2. august 1941 i Sinaia) var en rumensk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble. Neagoe vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1968 i Grenoble. Sammen med Ion Panțuru kom han på tredje plass i toerbob bak Italia og Vest-Tyskland. Det var Romanias første og hittil eneste medalje de vunnet i et vinter-OL. Roaldsand dyrefredningsområde. Roaldsand dyrefredningsområde er et biotopvern på øya Vigra i Giske kommune, Møre og Romsdal. Området ble vernet i 1988 for å ta vare på fuglelivet i et våtmarksområde. Området omfattar flere langgrunne sandstrender, til dels med flyvesand. Stranda ligger åpent til mot nordøst uten beskyttelse fra holmer eller skjær. Det er påvist 95 plantearter i området, flere av dem er sjeldne. Området er raste- og overvintringsområde for trekkfugler. 12 observerte arter er av regional betydning, 6 arter er av nasjonal betydning. Verneområdet er delt av flyplassen på Vigra. Det er et populært fritids- og utfartsområde, og brukes mye i undervisningssammenheng. Området er ett av 6 naturvernområder som inngår i ramsarområdet Giske våtmarksystem, som ble etablert i 1996. Åbo og Björneborgs län. Beliggenhet for Åbo og Björneborgs län Åbo og Björneborgs län (svensk: "Åbo och Björneborgs län", finsk: "Turun ja Porin lääni") er et historisk len i Finland. Lenet bestod i tidsrommet 1634–1997. Fra 1775 omfattet lenet de nåværende landskapene Egentliga Finland og Satakunta. Før 1918 hørte Åland også til lenet. Administrasjonssete var Åbo. Grensen mot Tavastehus län ble skjøvet vestover ved kommuneoverføringer i 1973 og 1993. I 1997 hørte Satakuntas kommuner samt Punkalaidun, Suodenniemi, Vammala og Äetsä til Åbo og Björneborgs län. Etter landskapsreformen i 1997 ble Åbo og Björneborgs län en del av det nye Västra Finlands län. Ekstern lenke. Finland Hans Candrian. Hans Candrian (født 6. mars 1938) var en sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble og 1972 i Sapporo. Candrian vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1968 i Grenoble. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i firerbob bak Italia og Østerrike. De andre på laget var Jean Wicki, Willi Hofmann og Walter Graf. Candrian vant også fire VM-medaljer i bobsleigh, to sølv og to bronse. Willi Hofmann. Willi Hofmann (født 27. desember 1940) var en sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble. Hofmann vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1968 i Grenoble. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i firerbob bak Italia og Østerrike. De andre på laget var Jean Wicki, Hans Candrian og Walter Graf. Walter Graf. Walter Graf (født 3. mars 1937) var en sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble. Graf vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1968 i Grenoble. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i firerbob bak Italia og Østerrike. De andre på laget var Jean Wicki, Hans Candrian og Willi Hofmann. Jean Wicki. Jean Wicki (født 18. juni 1933) var en sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble og 1972 i Sapporo. Wicki vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1968 i Grenoble. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i firerbob bak Italia og Østerrike. De andre på laget var Hans Candrian, Willi Hofmann og Walter Graf. Fire år senere, under vinter-OL 1972 i Sapporo, ble Wicki olympisk mester i bobsleigh. Sammen med Edy Hubacher, Hans Leutenegger og Werner Camichel vant han vant firerbob og i toerebob fikk han bronse. Rørvikvågen dyrefredningsområde. Rørvikvågen dyrefredningsområde er et biotopvern på øya Vigra i Giske kommune, Møre og Romsdal. Området ble vernet i 1988 for å ta vare på fuglelivet i et våtmarksområde. Vågen er ei større langgrunn vik med store tidevannsområder. Flere bekker har utløp i vågen, og sammen med driv-voller av tang og tare gir dette grunnlag for stor næringsproduksjon. Den innerste delen av vågen efr skjermet av et belte med rullestein. Her er det dammer og laguner. Vågen er raste-, hekke- og overvintringsområde for våtmarksfugl. Her er observert 21 fuglerarter av regional betydning, 13 av nasjonal betydning og 5 arter av internasjonal interesse. Det foregår ornitologiske studier og undervisning i området. Området er delvis truet av beitetrykk fra husdyr. Området er ett av 6 naturvernområder som inngår i ramsarområdet Giske våtmarksystem, som ble etablert i 1996. Rørvikvatnet naturreservat. Rørvikvatnet naturreservat er et naturreservat på øya Vigra i Giske kommune, Møre og Romsdal. Området ble vernet i 1988 for å ta vare på et viktig våtmarksområde. Rørvikvatnet er et lite og grunt tjern omgitt av myr og dyrka mark. Det er en hekke- og trekklokalitet for våtmarksfugler. To fuglearter som hekker her er av internasjonal interesse, 6 arter er av nasjonal og 11 observerte arter (hvorav 8 hekkende) er av regional interesse. Landskapet har til dels rik vegetasjon der det finnes skjellsand i dagen, og et flyvesandområde er forholdsvis unikt for landsdelen. Reservatet ligger like sør for Ålesund lufthavn, Vigra. Det er ferdselsforbud i området i perioden april til august. Området er ett av 6 naturvernområder som inngår i ramsarområdet Giske våtmarksystem, som ble etablert i 1996. Wolfgang Zimmerer. Wolfgang Zimmerer (født 15. november 1940) var en vesttysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo og 1976 i Innsbruck. Zimmerer ble olympisk mester i bobsleigh under Vinter-OL 1972 i Sapporo. Sammen med Peter Utzschneider vant han toerbob foran sine landsmenn Horst Floth og Pepi Bader. Han var også med på den vesttyske firerboben som kom på tredje plass. Zimmerer ble verdensmester fire ganger, i firerbob 1969 i Lake Placid i toerbob i 1973 i Lake Placid og i både toer- og firerbob i 1974 i St. Moritz. Synesvågen naturreservat. Synesvågen naturreservat er et naturreservat på øya Vigra i Giske kommune, Møre og Romsdal. Området ble vernet i 1988 for å ta vare på et viktig våtmarksområde. Området er ei langgrunn vik med artsrik havstrand og store tidevannsbanker og sandgrunner. På nord- og østsiden er det strandeng med små dammer, og med overgang til et flatt myrlandskap. Det vurderes som en av de mest verneverdige havstrendene i fylket. Vågen er både raste- og overvintringsområde, og det er sett flere hekkende fuglearter av regional betydning; i alt 17 arter har en av sine viktigste regionale forekomst her, mens én art har en av sine viktigste nasjonale lokaliteter her. Området ligger godt til rette for studier og undervisning og for observasjon av direkte fugletrekk. Reservatet er ett av 6 naturvernområder som inngår i ramsarområdet Giske våtmarksystem, som ble etablert i 1996. Fjellet p-hus (parkeringstunnelen). Fjellet p-hus er et parkeringsanlegg inne i fjellet tildels under Tromsø sentrum. Det har plass til 900 biler. Det er fem innganger/utganger til tunnelanlegget, tre av disse er i tilknytning til sentrumsgater, og er tillatt for fotgjengere. De to andre er i tilknytning til Sentrumstangenten og er kun for kjøretøy. Ford Models. Ford Models (tidligere "Ford Modeling Agency") er et modellbyrå i New York. Byrået ble etablert i 1946 av Eileen Ford og nå avdøde Gerard W. Ford. The Way Up. "The Way Up" er det ellevte studioalbumet til den Grammyvinnende jazzgruppen Pat Metheny Group, utgitt i 2005 av plateselskapet Nonesuch Records. Albumet består av totalt en enkelt låt, men er delt inn i fire spor for navigeringens skyld. Gruppen vant blant annet en Grammy for «Beste Samtidsjazz-innspilling» i forbindelse med albumet. Som en eneste lang singel med mye improvisasjon forklarer gitaristen i gruppen Pat Metheny albumet som «our most ambitious undertaking ever as a group». Arbeidet til Steve Reich og Eberhard Weber, som Pat Metheny har jobbet med, skal ha påvirket hvordan utgivelsen ble hørende ut. I tillegg til alle de involverte på utgivelsen ble musikeren Nando Lauria med gruppen på deres liveturné. Albumet er gruppens hittil siste utgivelse (per 2009). Sangha (Republikken Kongo). Kart over Republikken Kongo med Sangha markert med mørkerødt Sangha er et department i Republikken Kongo i den nordlige delen av landet. Det grenser til departementene Cuvette, Cuvette-Ouest og Likouala, og internasjonalt mot Kamerun, Gabon og Den sentralafrikanske republikk. Regionshovedstad er Ouesso og viktige byer ellers er Sembé og Souanké. Arctopsychinae. Arctopsychinae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Mange inndelinger regner denne gruppen som en familie for seg, Arctopsychidae. Larvene lever i rennende ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i, men kan fly et godt stykke. Det er én art i Norge og litt over 50 i verden. Levevis. Larvene lever i kalde, klare bekker med steinbunn. De spinner fangstnett og filtrerer ut føde fra vannet, men er også rovdyr som kan angripe ganske store insektlarver, særlig fjærmygglarver. Utbredelse. Familien har hovedtyngden av sin utbredelse i Øst-Asia og Nord-Amerika. I Europa finnes det bare én art, "Arctopsyche ladogensis". Rhyacophilidae. Rhyacophilidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i, men kan fly et godt stykke. Det er to arter i Norge og omtrent 700 i verden, av disse regnes nær 500 til den store slekten "Rhyacophila". Utseende. Middelsstore, brunlige vårfluer. Forvingene er nokså store og litt tilspissede, med korte hår. Antennene er omtrent så lange som kroppen. Hodet har punktøyne (ocelli). Maksillarpalpene består av fem ledd, de to innerste er korte og tykke, det andre leddet nærmest kuleformet. De tre ytterste leddene er lange og tynne. Beina har lange sporer: tre på frambeina og fire på mellom- og bakbeina. Larvene er oftest grønne på farge, inndelingen i kroppssegmenter er svært tydelig. Kroppen er bredest på midten. Hodekapselen er lengre enn bred, med kraftige kjever (mandibler). Rhyacophilidae, larve (øverst på tegningen) Levevis. Larvene lever i kalde, klare bekker. De lager seg ikke noe hus eller fangstnett, men vandrer fritt omkring på bunnen på leting etter mat. Larvene er rovdyr som særlig spiser larver av fjærmygg og knott, også andre vårfluelarver. Utbredelse. Rhyacophilidae forekommer i alle verdensdeler. De fleste artene lever på den nordlige halvkulen. Norsk Forening for Kunstig Intelligens. Norsk Forening for Kunstig Intelligens (NAIS) er en forening som arbeider innenfor området kunstig intelligens. Begrepet "kunstig intelligens" (AI-"Artificial Intelligence") skal i denne sammenheng tolkes i bred forstand – som en paraply over de mange ulike disipliner og metoder som stammer fra forskning rundt å forstå eller etterligne avanserte kognitive oppgaver eller liknende spørsmålsstillinger. Dette inkluderer områder inspirert fra datavitenskap, biologi, psykologi, lingvistikk, matematikk, statistikk, og filosofi. NAIS er medlem i European Coordinating Committee for Artificial Intelligence. Historie. Fra vinteren 1986 ga NAIS også ut bladet KontakT, med Agnar Aamodt som dets første redaktør. Dessuten satt også Rolf Skatteboe og Mette Vestli i redaksjonen. I samarbeid med de danske og svenske søsterorganisasjoner ble den første «Scandinavian Conference on Artificial Intelligence» avholdt i mars 1988 i Tromsø. Liste over øyer i Aust-Agder. Dette er en liste over øyer i Aust-Agder. Listen er inndelt etter kommuner, og tar ikke med øyer i innsjøer. Merk at det kan brukes flere stavemåter for samme stedsnavn, som -ø og -øy, -skjer og -skjær. Noen øyer og skjær refereres til både i entall og flertall, og enkelte øyer kan ha samme navn. Grimstad kommune. Kart over Grimstad kommune, med gamle kommunegrenser for Fjære, Landvik og Eide inntegnet. (Kartgrunnlag fra år 2000 - Ekv.=20m). Kilder. Aust-Agder Heptadekagon. I geometri er et heptadekagon et polygon med sytten sider og vinkelsum 2700°. Et regulært heptadekagon har like lange sider og like store vinkler tilnærmet lik 158,82°. Schläfli-symbolet er. For et regulært heptadekagon med sidelengde t er arealet gitt ved følgende formel: formula_1 Nardocenteret. NardoCenteret er et kjøpesenter i bydelen Nardo i Trondheim. Senteret har dagligvareforretning, stor-kiosk, apotek, solsenter, bank, post, frisør og blomsterforretning. Senteret ble bygd på midten av 80-tallet av kjøpmenn som slo seg sammen. Tidligere hadde disse forretningene Saga-senteret og Viking-senteret, Eliassen (fiskeforretning) og Eva Borgen (godteributikk og klesbutikk). Adressen er Hans Baucks vei 1 som også omtales lokalt som Nardosletta. Sånn e livet – live 10 år. "Sånn e livet – live 10 år" er det sjette albumet av musikkgruppa Sie Gubba, utgitt 2. januar 2008. Albumet inneholder 15 låter fra de fem platene de har gitt ut, og konsertalbumet ble innspilt i sommerfestivalen på Selbu i 2007. French only. "French only" er den fjerde soloplata fra Åge Aleksandersen og ble utgitt i 1979. Den inneholdt blant annet Prudence-klassikeren «14 Pages». Plata solgte 30 000 eksemplarer og ble gjenutgitt på CD i Åge Aleksandersens oppsamlingsutgivelse "Åge-boks 1" (2009). Produsent på "French only" var Ole A. Sørli. Hydrobiosidae. Hydrobiosidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i, men kan fly et godt stykke. Det er beskrevet ca. 375 arter, men ingen forekommer i Europa. Utseende. Middelsstore (vingespenn 10-30 mm), mørkt fargede vårfluer. Hodet har punktøyne (ocelli). Antennene er så lange som eller litt kortere enn forvingen. Maksillarpalpene er fem-leddete, de to innerste leddene korte og sylindriske. Det ytterste leddet er enkelt uten ringer. Mesoscutum og scutellum (ryggen) mangler børstebærende vorter. Forvingene er avlangt ovale, mørke på farge bortsett fra blekere områder langs lengdeåren M (midt i vingen) og ved tverr-årene. Årenettet er fullstendig, formen ofte noe ulik mellom kjønnene. Forbeina har én eller to sporer, mellom- og bakbeina fire. Larvene er glatte med få og spredte børster, på farge gulhvite til grønnlige. Bare det første kroppsleddet (prothorax) har en hard (sklerotisert) ryggplate (pronotum). Levevis. De fleste av artene har larver som lever i kjølige, rasktstrømmende fjellbekker, bare noen få lever i sakteflytende eller stillestående ferskvann. I likhet med Rhyacophilidae er larvene til Hydrobiosidae rovdyr som vandrer rundt på bunnen på jakt etter bytte. De bygger ikke noen form for larvehus. Når larven er fullvokst, spinner den et skjul av silke, inne i dette en tynn, halv gjennomtrengelig kokong der den forvandler seg til en puppe. Utbredelse. Hydrobiosidae forekommer i alle økosoner bortsett fra den afrotropiske. Systematisk inndeling. Familien blir delt inn i ca. 48 slekter fordelt på to underfamilier. Norske Jenter. "Norske Jenter" er debutalbumet til den norske gruppa The Kids. Albumet solgte til platina i 1980, mye takket være sangen «Forelska i lærer'n». Frisøya. Frisøya er en øy som ligger i Tromøysund, i munningen av Neskilen på Eydehavn. Øya skal ha navnet sitt etter sjøfolk fra Friesland som brukte denne havna. Den ble benyttet til lagring av trelast som skulle til utlandet. Det har tidligere vært gruvedrift på øya, da hovedsakelig med utvinning av jernmalm. Anders Henriksen Friisø som var fra øya, startet opp Friisøen Skibsverft på øya rundt 1850. Han bygget 30 skip frem til 1906, da skipsbyggingen opphørte. 17 av disse på bygd på Frisøya. Fra 1884 var det også gjestgiveri på øya, men dette ble nedlagt da eieren døde kun fire år senere, i 1888. Johannes Frisø var øyas siste beboer, og han flyttet fra øya i 1965. I 1971 ble bygningene brent ned under en brannøvelse holdt av Arendal Smelteverk. Da Det Norske Nitridaktieselskap starta utbygging i Bukkevika på Eydehavn ble en fyrlykt som sto på Bukkevikskjær fjernet. Istedenfor ble det satt opp en ny rett over sundet på østsiden av Frisøya i 1929. Fyrlykta står der den dag i dag (2012). Arendal kommune kjøpte Frisøya da de også kjøpte areal i Bukkevika av Saint-Gobain CM for utbygging av Arendal havn, som var ferdig i 2008. Det gjorde at øya ble friområde for allmennheten. Astrid Hansen. Astrid Hansen (født 8. januar 1984) er en norsk tegneserieskaper, mest kjent for sine korte historier uten tittel i tegneseriebladet "Nemi". Hansen mottok Sproingprisen 2006 i kategorien «Beste debutserie». I 2009 kom Hansen på femteplass i Dagbladets tegneseriekonkurranse med serien "Sjofel". Fra desember 2009 ble "Sjofel" trykt som fast serie i "Nemi". Lars Aas Hansen. Lars Aas Hansen (født 10. august 1975) er en norsk musiker og bassist i det norske dansebandet Bjølsen Valsemølle sammen med Trond Ingebretsen, Martin Aune, Tor Hauge og Leif Ottesen. Han er også vokalist i bandet Medium Kitchen. Han har også samarbeidet mye med Liv Marit Wedvik. Han spilte i bandet MF-35. Robbie Jones. Robbie Jones er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for rollen som Quentin Fields i TV-serien One Tree Hill. Svein Kaspersen. Svein Håvard Kaspersen (født 24. juni 1966) er en norsk sanger, gitarist og låtskriver. I 1993 ble han og Roald Alertsen med i det norske rockebandet Blått og Rått hvor blant andre Steinar Steffensen var med til han slutta i bandet i 2007. Han har skrevet de fleste sangene til bandet, blant annet «Fritt vilt» og «Blues fot Brian Jones». Finn Evensen. Finn Evensen (født 21. april 1960) er en norsk musiker, og en av grunnleggerne av den norske vokalgruppen Bjelleklang. Han skrev en mengde av sangtekstene til bandet, blant annet «Gud hvor du er deilig» og «Gummihatt». I 2009 sluttet han i Bjelleklang, og Stian Joneid tok over plassen hans. Han er et av landets mest populære låtskrivere. Iyaz. Keidran Jones, bedre kjent under sitt artistnavn Iyaz, er en sanger og rapper. Han ble født i en musikalsk familie og vokste opp i Tortola i Britiske Jomfruøyer. Hans sang «Replay» kom som #1 på Billboard Top 40 chart i 2009. Han har vært med i en episode av «Hannah Montana Forever» og sang sangen «Gonna Get This». Svein Mossige. Svein Mossige (født 1949) er en norsk psykolog som særlig forsker på overgrep mot barn. Han er seniorforsker (forsker I) ved NOVA, dr. psychol. og spesialist i klinisk psykologi med fordypning i barn og ungdom. Han har vært ansatt ved NOVA siden 1996, og er bedømt som professorkompetent. Han ble dr. psychol. i 1998. Lyngholman naturreservat. Lyngholman naturreservat er et naturreservat på Harøya i Sandøy kommune, Møre og Romsdal. Området ble vernet i 1988 for å ta vare på et viktig våtmarksområde. Vågen har flere strandenger, grunne bukter, småholmer og store tidevannsarealer. Landskapet er urørt, og er småkupert med lyngmark, myr og beitemark rundt strandengene. Vågen er hekkeplass for vadefugler, og beite- og overvintringsplass for andre våtmarksarter. Det er også botaniske verneinteresser i området. Området er lett tilgjengelig for undervisning og forskning, og brukes mye utfartsplass og badeplass om sommeren. Reservatet er ett av 6 naturvernområder som inngår i ramsarområdet Harøya våtmarksystem, som ble etablert i 1996. Lomstjønna naturreservat. Lomstjønna naturreservat er et naturreservat på Harøya i Sandøy kommune, Møre og Romsdal. Området ble vernet i 1988 for å ta vare på et viktig våtmarksområde. Tjernet ligger i et hei og fattigmyrlandskap, som er både flatt og ensartet. Området omfatter både tjernet, myr og flere små dammer, og utgjør en representativ del av denne landskapstypen på øya. Flere arter som foretrekker kystheiene hekker her: grågås, heilo, spover og måker. Her finnes også noen ender og noen spesielle arter som svømmesnipe og lappspurv. Reservatet er ett av 6 naturvernområder som inngår i ramsarområdet Harøya våtmarksystem, som ble etablert i 1996. Bobbysocks (album). "Bobbysocks" er den første LP-platen til duoen Bobbysocks. Albumet kom ut i 1984, men ble utgitt på nytt i 1985 etter at de hadde vunnet Eurovision Song Contest 1985 med låta La det swinge skrevet av Rolf Løvland. Dette er også det "syvende albumet" til Hanne Krogh. Bobbysocks besto foruten av Hanne Krogh, også av Elisabeth Andreasson, kjent fra duoen Chips I Sverige. Hun hadde på den tiden et stort ønske om å komme inn på platemarkedet i nabolandet Norge. Hanne og Bettan valgte sammen ut noen sanger fra 1950-tallet, som de ville lage egne versjoner av, men det var også ønske om å gjøre noe nytt på platen og. Rolf Løvland og Rolf Graf leverte låter som – «I Don't Wanna Break My Heart», «Radio» og «Little By Little» samt «Midnight Rocks» og den vakre balladen «Adios». Platen ble innspilt på Bahama Records med Lars Kilevoldsom produsent, samt de beste musikerne Norge og Sverige kunne frembringe: Gruppen Lava på komp, blåserekka «Horny Horns» og Kilevold på keyboards. Den aller første sangen som ble innspilt, ble også sluppet som første singel fra Bobbysocks både i Norge og Sverige_ «I Don't Wanna Break My Heart», med «The Booglie Wooglie Piggy» som B-side. «The Booglie Wooglie Piggy» ble ettterhvert også en signaturlåt for gruppen, en sang som de ofte sang a'capella på sine konserter. Platen kom ut i oktober 1984, og solgte på kort tid over 25.000 eksemplarer i Norge. Men dette var bare begynnelsen. I 1985 representerte Bobbysocks Norge i Melodi Grand Prix med «La det swinge», og resten av historien er velkjent. Til tross for at dette albumet er en enorm salgsuksess, har det aldri vært utgitt på CD. Selvikvågen naturreservat. Selvikvågen naturreservat er et naturreservat på Harøya i Sandøy kommune, Møre og Romsdal. Området ble vernet i 1988 for å ta vare på et viktig våtmarksområde. Vågen er ei grunn bukt med verneverdige strandenger og smale viker i indre del, med mudder og store tidevannsområder; skjermet av holmer utenfor. Området er beite- og hekkeområde for ender og vadefugler, og er også botanisk artsrikt med 87 påviste arter, blant annet buestarr, sverdlilje og dikesvineblom. Reservatet er ett av 6 naturvernområder som inngår i ramsarområdet Harøya våtmarksystem, som ble etablert i 1996. Lynx'n. "Lynx'n" er det andre album til den norske musikkgruppa Sie Gubba og kom ut i 2000. Albumet var den første med Reidulf Wormdahl, Ingar Engan, og Bjørn Lillevold i bandet. På denne platen finnes låter som «Lynx'n», «Attom berghøgda», «Sie gubba kjæm» og «Fjellrypa». Albumet ble nominert til Spellemannprisen 2000 i kategorien Danseorkester, til tross for at plata solgte kun 5 000 eksemplarer Malesanden og Huse dyrefredningsområde. Malesanden og Huse dyrefredningsområde er et biotopvern på østsiden av Harøya i Sandøy kommune, Møre og Romsdal. Området ble vernet i 1988 for å ta vare på fuglelivet i et våtmarksområde. Området består en bred og lav sandstrand. Det er hekke-, raste- og overvintringsområde for flere ulike fuglearter: vadere, gravand og grågås. Vannfugler og sjøfugler overvintrer i så stort omfang at det regnes for å ha nasjonal eller endog internasjonal betydning. Sanddynene har også botanisk interesse, særlig dynelyngheia, som er en av tre urørte slike i fylket. Malesanden og Huse dyrelivsfredning er et fredet bufferområde rundt dyrefredningsområdet. Buffersonen er på 15,2 km², og ble vernet samtidig i 1988. Reservatet er ett av 6 naturvernområder som inngår i ramsarområdet Harøya våtmarksystem, som ble etablert i 1996. Birkenes prestegjeld. Birkenes prestegjeld ligger i Birkenes kommune i Aust-Agder fylke, og tilhører Vest-Nedenes prosti i Agder og Telemark bispedømme. Ingrid Sandahl. Ingrid Clara Charlotta Sandahl (født 5. november 1924 i Stockholm, død 15. november 2011) var en svensk turner. Hun representerte "Gymnastikklubben Hermes". Hun deltok i OL i 1948 og 1952, første gang 23 år gammel. Sverige kom på 4. plass av de 11 lagene som stilte ved lagkonkurransen i 1948. To år senere, i 1950, vant Sverige gull i troppskonkurransen ved VM i turn, med håndapparater, med Sandahl på laget. Ved det påfølgende OL forsvarte Sverige VM-gullet sitt fra 1950, og vant gull i troppskonkurransen; de hadde et program der de brukte baller. Sovjetunionen på andreplass brukte ringer, på samme måte som i moderne rytmisk gymnastikk. I lagkonkurransen sammenlagt kom Sverige på 4. plass. Individuelt kom hun på 57. plass. Kortbane-EM i svømming 2001. Europamesterskapet i svømming på kortbane 2001 ble holdt i Antwerpen i Belgia fra torsdag 13. desember til søndag 16. desember 2001. Eksterne lenker. 2001 Bjorsund. Bjorsund er ei elv i Arendal og Grimstad kommuner i Aust-Agder. Den renner fra innsjøen Rore til Nidelva, men i perioder med høy vannføring i Nidelva kan elva snu og renne inn i Rore/Syndle-bassenget i stedet. Elva er lang, og har en middelvannføring ved munningen i Nidelva på. Bjorsund er også nederste del av Rore/Syndle-vassdraget, som har en total lengde på, og et nedbørfelt på. Bjorsund ble i 1982 vernet som naturreservat. Manfred Gerstenfeld. Manfred Gerstenfeld (født 1937 i Wien) er en østerriksk-israelsk politisk aktivist og forfatter. Gerstenfeld leder organisasjonene Jerusalem Center for Public Affairs og Institute for Global Jewish Affairs som bl.a. forsvarer byggingen av Israels barriere på Vestbredden. Gerstendeld ble kjent i Norge etter å ha skrevet boken "Behind the humanitarian mask". Meninger. Gerstenfeld har analysert meninger til politikere, intellektuelle og journalister som har skrevet sterkt kritiske meninger om Israels politikk (f.eks. Noam Chomsky), og mener at deres uttalelser av og til er antisemittiske. Den politiske venstresiden i Norge ser på hans standpunkter som kontroversielle, og han har ved flere tilfeller blitt feilaktig sitert i norsk media.Aftenposten har i en lederartikkel, uten å oppgi sine kilder eller grunner, beskrevet ham som israelsk høyreekstremist. Norsk rikskringkasting har innrømmet flere feilaktige sitater. Gerstenfeld ble i 2009 feilsitert i en artikkel i TV2, som tilla ham flere feilaktige utsagn. Etter at Gerstenfeld tok TV2 til Pressens Faglige Utvalg (PFU) så endret TV2 artikkelen i henhold til Gerstenfelds klager. På dette tidspunktet var imidlertid skaden allerede gjort, de feilaktige utsagnene var spredd over hele Norge og til Sverige. Bakgrunn. Gerstenfeld er opprinnelig fra Østerrike og flyttet til Israel i 1968. Marianne von Werefkin. Marianne von Werefkin (russisk Марианна Владимировна Верёвкина) (født, død 6. februar 1938) født Marianna Vladimirovna Verjovkina var en russisk-sveitsisk kunstmaler. Liv og virke. Marianne von Werefkin ble født i Tula i Russland og vokste opp som datter av kommandanten for tsar-regimentet i Jekaterinburg. I 1880 ble hun elev av Ilja Repin, den fremste av de russiske realisme-malerne. Utviklingen som maler ble satt tilbake da hun ved et uhell skjøt seg selv i høyre hånd i 1888. I 1892 møtte hun Alexej von Jawlensky, som ønsket å gjøre henne til sin protésjé. I 1896 reiste hun sammen med Javlenskij til München. For å gi rom for Javlenskijs utvikling som maler lot hun selv være å male i nærmere ti år. Hun skapte sine første ekspresjonistiske verk i 1907. I disse fulgte hun Paul Gauguins og Louis Anquetins malerstil med «overflatemaling», men enkelte trekk i bildene viste og påvirkning fra Edvard Munch. I 1909 ble "Neue Künstlervereinigung München" (Münchens Nye Kunstnerforeining, NKVM) stiftet. Dette ble et forum for utstillinger og kunstdebatt. To år senere, i 1911, ble gruppen "Der Blaue Reiter" dannet. Werefkin holdt sin første utstilling vinteren 1911/12. Werefkin og Javlenskij forlot NKVM og ble med i "Der Blaue Reiter". Ved utbruddet av første verdenskrig emigrerte de to til Sveits og bosatte seg i nærheten av Genève. Senere flyttet de til Zürich. I 1918 flyttet Werefkin til Ascona ved Lago Maggiore, hun og Javlenskij hadde da skilt lag. Hun grunnla i 1924 kunstnergruppen "Großer Bär". I sine senere år malte Werefkin reklameplakater for å kunne klare å forsørge seg. von Werekin er begravet på den russiske gravlunden i Ascona. Rajo Møbler. Rajo Møbler er en norsk møbelprodusent med fabrikk og hovedkontor i Sykkylven i Møre og Romsdal. Fabrikken produserer i all hovedsak salonger til det private marked. Lars Rørbakken. Lars Rørbakken (født17. juli 1979) er en norsk strongman-utøver og håndbakbryter fra Vaksdal utenfor Bergen. Deep Sea Thriller …og enda mer. "Deep Sea Thriller...og enda mer" er debutalbumet til den norske musikk- og teatergruppa Tramteatret. Albumet kom ut den 19. oktober 1977 på det radikale plateselskapet MAI. Sangene på plata var tidligere framført i gruppas revy "Deep Sea Thriller" samme år. Tramteatret. Bodil Maal og Kari Gjærum forlot Tramteateret etter denne produksjonen. Kine Hellebust fikk plass i ensemblet i deres sted. Norsk borgeropera. Norsk borgeropera er den lengste sangen på plata, og setter opp en satirisk diskusjon mellom Arbeiderpartiet og Høyre. Selv om de ser ut til å skjelle og skylde på hverandre i ett sett, er det rimelig at de har "samme mål", og står sammen "når det gjelder". Dette gjelder blant annet kampen om medlemskap i EF, og om forsikrede skip som har forlist uten vitner (referanse til aktuelle saker på 70-tallet). Daphne Zuniga. Daphne Eurydice Zuniga (født 28. oktober 1962 i Berkeley i California) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent for sine roller i TV-seriene Melrose Place og One Tree Hill. Hennes filmkarriere har pågått parallelt med hennes TV-arbeid gjennom mye av hennes karriere, men hennes arbeid med film har vært noe mindre produktiv og er mindre kjent blant publikum. Hennes muligens mest kjente skuespillerinnsats på film var som prinsesse Vespa i sci-fi-parodien Spaceballs. Steve Zahn. Steven James «Steve» Zahn (født 13. november 1967 i Marshall i Minnesota) er en amerikansk komiker og skuespiller fra både filmer og på teaterscenen. Han var medvirkende i den animerte tegnefilmen "Lille kylling". Zahn er en veldig nær venn av skuespillerkollega Tom Everett Scott som han spilte sammen med i filmen "That Thing You Do" og han var Scott sin forlover i bryllupet hans. Sean Young. Sean Young (født 20. november 1959 i Louisville i Kentucky) er en amerikansk skuespillerinne som begynte sin filmkarriere i 1980 i filmen "Jane Austen on Manhattan", etterfulgt av en liten rolle i filmen "Rekrutter på ville veier" i 1981. Sean Young hadde også en liten rolle i filmen "Wall Street" som kona til Michael Douglas' rollefigur Gordon Gekko. Rollen hennes var opprinnelig ment til å være en større del av filmen, men den ble betydelig redusert på grunn av flere sammenstøt med regissør Oliver Stone. Young var også medvirkende i filmene "Ace Ventura og jakten på den forsvunne delfinen", "Blade Runner" og "Dune". Michael Vartan. Michael S. Vartan (født 27. november 1968 i Boulogne-Billancourt i Hauts-de-Seine i Frankrike) er en fransk-amerikansk skuespiller. Han er tospråkelig og snakker både fransk og engelsk flytende. Vartan har hatt hovedroller i flere europeiske filmer inkludert en kritikerrost teaterforestilling og flere mindre filmroller. Senere hadde han biroller i mange store Hollywood-filmer inkludert "Ukysset" fra 1999, "One Hour Photo" fra 2002 og "Svigermonster" fra 2005. I 2007 spilte han i den australske skrekkfilmen "Rogue" og han spilte hovedrollen i filmen "Jolene" i 2008. Vartans mest bemerkelsesverdige rolle til dags dato har vært å spille i den amerikanske TV-serien "Alias" mellom 2001 og 2006. Vartan har også noen hatt flere gjesteopptredener i TV-serier som "Venner for livet", "Ally McBeal" og "Kitchen Confidential". Susannah York. Susannah York (født 9. januar 1939 i London, død 15. januar 2011) var en engelsk skuespiller på film, teater og fjernsyn. Hennes filmkarriere begynte i 1960 da hun dukket opp i filmen "Tunes of Glory" sammen med Alec Guinness og John Mills. York ble nominert til en Oscar for beste birolle i filmen "They Shoot Horses, Don't They?" fra 1969. I 1972 vant hun prisen for beste kvinnelige hovedrolle på filmfestivalen i Cannes. Hun spilte Supermans mor Lara på den dødsdømte planeten Krypton i filmen Superman fra 1978 og hun spilte i filmens oppfølgere Superman II og i Superman IV. Hun døde 15. januar 2011, 72 år gammel. Jan-Michael Vincent. Jan-Michael Vincent (født 15. juli 1944 i Denver i Colorado) er en amerikansk skuespiller som er best kjent for sin rollefigur helikopterpiloten Stringfellow Hawke i den amerikanske TV-serien Airwolf på 1980-tallet. I 1981 spilte han i hovedrollen mot skuespiller-kollega Kim Basinger i filmen "Hard Land". Vincent debuterte som skuespiller i 1967 i filmen "The Bandits", og hans karriere skjøt fart da han signerte en kontrakt med filmstudioet Universal Studios. Vincent hadde en omfattende TV- og filmkarriere som begynte på slutten av 1960-tallet og varte til tidlig på 2000-tallet. Lauren Vélez. Lauren Vélez (født 2. november 1964 i Brooklyn i New York City) er en amerikansk skuespillerinne. Hun hadde spilt i flere TV-serier før hun gjorde sin første filmdebut i 1995 som "Lisette Linares" i filmen "I Like, It Like That" sammen med Rita Moreno og Jon Seda. For denne filmen ble hun nominert til Independent Spirit Award og The Desi Award for beste hovedrolleinnehaver. Filmen ble nominert til fire Independent Spirit Awards og vant NYFCCA-prisen dette året. Hun har også spilt i filmen City Hall med Al Pacino som motspiller. 24. juni 2006 vant Lauren Vélez prisen for den beste kvinnelige birolle under Long Island International Film Expo i 2006 for sin opptreden som Roseanne Crystal i den uavhengige spillefilmen Serial. I nyere tid har hun vært med i flere TV-serier blant annet Dexter, Ugly Betty og Medium. Robert Vaughn. Robert Francis Vaughn, PhD (født 22. november 1932 i New York City) er en amerikansk skuespiller som både er kjent fra teaterscenen, filmer og TV-serier. Han er kanskje best kjent for å spille spionen Napoleon Reiser i TV-serien "The Man from U. N. C. L. E." Fra 1960. Vaughns mest kjente filmrolle er sannsynligvis som en av de syv innleide Gunfighters i den vestlige klassiske filmen "The Magnificent Seven". Vaughn første bemerkelsesverdige rolle var i filmen "The Young Philadelphians" fra 1959 som ble nominert til en Oscar for beste mannlige birolle og en Golden Globe for beste mannlige birolle. Vaughn har i mange år vært et velkjent medlem av det demokratiske partiet. Han var også aktiv i forskjellige fredsgrupper som ble opprettet under Vietnam-krigen. Vaughn var en nær venn av senator og presidentkandidat Robert Kennedy og støttet hans kandidatur som president før han ble snikmyrdet. Biff tartar. Biff tartar (dansk: "tatar", svensk: "råbiff"), er en type biffrett som serveres rå, med rå eggeplomme og kapers. Retten er populær på franske og andre europeiske restauranter. Den demokratiske republikken Kongos geografi. Den demokratiske republikken Kongos geografi preges av landets plassering på ekvator. Landet ligger i hjertet av det vest-sentrale delen av Afrika og grenser (med klokken fra sørvest) mot Angola, Sør-Atlanteren, Republikken Kongo, Den sentralafrikanske republikk, Sudan, Uganda, Rwanda, Burundi, Tanzania i Tanganyikasjøen, og Zambia. Det dekker et areal på 2 267 600 km², et område litt større enn Spania, Frankrike, Tyskland, Sverige og Norge lagt sammen. Som et resultat av plasseringen på ekvator opplevelser DR Kongo store mengder nedbør og har høyest frekvens av tordenvær i verden. Landet har den nest største regnskogen i verden (kun overgått av regnskogen i Amazonas). Denne enorme og frodige jungelen dekker mesteparten av det store, lavtliggende sentrale nedslagsfeltet til elven Kongo, som renner mot Atlanterhavet i vest. Dette området er omgitt av platåer som går over i savanner i sør og sørvest, av fjellterrasser i vest, og tette gressletter som strekker seg forbi Kongo i nord. Aller lengst mot øst ligger det høye snødekte fjell. Elvene. Det tropiske klimaet har også produsert av Kongosystemet som dominerer regionen topografisk sammen med regnskogen den renner gjennom, men de er ikke gjensidig utelukkende. Navnet på staten er delvis avledet fra elven. Elvas nedslagsfelt (som betyr Kongo og alle dens utallige sideelver) opptar nesten hele landet og et område på nesten 1 000 000 km2. Elven og dens sideelver (store avleggere inkluderer Kasai, Sangha, Ubangi, Aruwimi og Lulonga) utgjør ryggraden av den kongolesiske økonomien og transporten. De har en dramatisk innvirkning på dagliglivet til menneskene i landet. Kildene til Kongo er i høylandet og fjellene i Riftdalen samt Tanganyikasjøen og Mweru. Elva renner hovedsakelig vestover fra Kisangani rett under Boyomafossen, deretter bøyer den gradvis sørvest, forbi Mbandaka, renner sammen med Ubangi, og inn i Pool Malebo (Stanley Pool). Kinshasa og Brazzaville er på motsatt side av elva ved Pool. Så smalner elva og faller gjennom en rekke katarakter i dype kløfter (som har fått fellesnavnet Livingstone Falls), og deretter forbi Boma ut i Atlanterhavet. Elva har også den nest største vannføringen og den nest største nedslagsfeltet av verdens elver (kun overgått av Amazonaselva i begge henseender). Elva og en 45 km bred landstripe på dens nordlige bredd gir landets eneste tilgang til Atlanterhavet. Vulkansk aktivitet. Den tidligere omtalte Riftdalen, særlig den østlige Rift, spiller en nøkkelrolle i utformingen av DR Kongos geografi. Ikke bare er den nordøstlige delen av landet mye mer kupert, men på grunn av riftens tektoniske aktiviteter, opplever området også noe vulkansk aktivitet. Den geologiske aktiviteten i dette området dannet også de berømte Afrikas store sjøer, tre av dem ligger på Kongos østlige grense: Lake Albert (tidligere kjent som Lake Mobutu), Lake Edward og Tanganyikasjøen. Kanskje viktigst av alt, Riftdalen har avdekket en enorm mengde mineralforekomster i hele sør og øst i Kongo, og gjør det tilgjengelig for gruvedrift. Kobolt, kobber, kadmium, industri- og edelstenskvalitetdiamanter, gull, sølv, sink, mangan, tinn, germanium, uran, radium, bauksitt, jernmalm og kull er funnet i rikt monn, spesielt i den sørøstlige Katangaregionen. 17. januar 2002 hadde Nyiragongo utbrudd i Kongo, med en 50 m bred lavastrøm med en hastighet på over 60 km/t. En av de tre lavastrømmene fløt gjennom den nærliggende byen Goma, drepte 45 og etterlot 120 000 hjemløse. Fire hundre tusen mennesker ble evakuert fra byen under utbruddet. Lavaen forgifter vannet i Kivusjøen og dreper fiskene der. Bare to fly forlot den lokale flyplassen på grunn av faren for eksplosjon av lagret bensin. Lavaen passerte flyplassen, men ødela rullebanen, å sperret flere fly inne. Seks måneder etter utbruddet i 2002, hadde en annen vulkan i nærheten, Nyamuragira, også utbrudd, og igjen mer nylig i 2006. Begge er fortsatt aktive vulkaner. Klima. Kongo er plassert midt i hjertet av det ekvatoriale Afrika, og har derfor et av de mer stabile klimaene i Afrika. Den intertropiske konvergenssonen drar med seg vått og tordenværspreget vær nordover fra mars til november, og sørover fra desember til februar. Områdene i mellom, inkludert Mbandaka som ligger midt på ekvator, får to regntider hvert år. Selv de tørreste månedane får minst 100 mm. Vinden er stort sett svak og luften trykkende året rundt. Juni og juli er derimot knusktørre i områdene fra Kinshasa til fjellsidene av Mont Mitumba. Den gjennomsnittlige minimumstemperaturen faller til rundt 17 °C i lavlandet rundt Kinshasa, og det kan forekomme frost over 1500 m. I tørketiden kan derimot skyer dekke store deler av lavlandet. Den årlige nedbørsnormalen i Kinshasa er 1358 mm, men andre delar av Kongo kan få opp mot 2000 mm. Nextjet. NextJet er et svensk flyselskap med hovedkontor i Stockholm. Base for flyvningarna er Stockholm-Arlanda flyplass og Åre-Östersund flyplass. Selskapet bruker turboprop-fly av typen Beech 1900D med 19 seter, Saab 340 med 33 passasjerseter og BAe ATP med 68 passasjerseter. Flåte. Nextjet består for øyeblikket (desember 2009) av ialt 12 fly. Voss Folkemuseum. Voss folkemuseum er et distriktsmuseum etablert i 1917 for å ta vare på det gamle tunet på gården Mølster. I dag har museet også ansvar for Nesheimstunet og Oppheim gamle prestegård. Museer fikk i 1985 et eget samlings- og utstillingsbygg. Museet har over 20 000 registrerte gjenstander i samlingene. Voss Folkemuseum er en del av stiftelsen Hardanger og Voss museum. Anne Nyutstumo. Anne Nyutstumo (født 6. april 1958) er en norsk skuespiller og musiker. Hun gjorde sine første forestillinger med Tramteatret, hvor hun var med helt til teatret ble oppløst i 1986 etter 10 år. Hun er mest kjent som Ragna Rekkverk i Pelle Parafins bøljeband. Hun er søster av John Nyutstumo som også var med i Tramteateret. Eternal Sonata. Eternal Sonata er et japansk fantasy rollespill utgitt til Xbox 360 og playstation 3. Utvikler er Tri-Crescendo og utgiver er Namco Bandai Games. Spillet ble lansert i 2007 til xbox 360 og i 2008 på playstation 3 i japan og usa og i 2009 i europa og australia. Atacama kraftverk. Atacama kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i II. region i Chile. Det har en installert produksjonskapasitet på 740 MW fordelt på to kokere / turbiner. Anlegget ble utbygd i 2000. Brenselstypen er naturgass og dieselolje. Det er landets største fossile kraftverk. Otto Friedrich Müller. Otto Friedrich Müller, forkortet Müller (født 11. mars 1730, død 26. desember 1784) var en dansk naturvitenskapsmann. Hans arbeidsfelt og interesse var fugler (ornitologi) og insekter og andre leddyr (entomologi). Müller var forfatter av "Zoologiae Danicae Prodromus" (1776), den første oversikt over norsk og dansk fauna. Han har beskrevet over arter. Müller var blant de første til å studere mikroorganismer, og beskrev en rekke grupper av organismer, blant annet Hydrachnellae, Entomostraca og Infusiora. I 1769 ble Müller tatt inn som medlem i det svenske Kungliga Vetenskapsakademien. Ventanas kraftverk. Ventanas kraftverk er et kombinert oljekraftverk og kullkraftverk i V. region i Chile. Det har en installert produksjonskapasitet på 558 MW fordelt på 3 kokere / turbiner. Anlegget ble utbygd i 1966–1974. Brenselstypen er kull og dieselolje. Det er landets nest største fossile kraftverk. Fra 2010 økes kapasiteten fra 338 MW til 558 MW når den tredje 220 MW-turbinen installeres ferdig. Operatør av deler av anlegget er det amerikanske energiselskapet AES Corp., som har bygget ut tilleggskapasiteten "Nueva Ventanas" med 267 MW kullfyring med installasjon i 2009. Derved blir totalkapasiteten ved Ventanas 825 MW fra alle enhetene. Mejillones kraftverk. Mejillones kraftverk er et kombinert olje- og kullkraftverk i II. region i Chile. Det har en installert produksjonskapasitet på 325 MW fordelt på 2 kokere/turbiner. Anlegget ble utbygd i 1996–1998. Brensel er kull og dieselolje. Det er landets tredje største, fossile kraftverk. Tarapaca kraftverk. Tarapaca kraftverk er et kombinert oljekraftverk og kullkraftverk i I. region i Chile. Det har en installert produksjonskapasitet på 308 MW fordelt på 2 kokere / turbiner. Anlegget ble utbygd i 1998. Brenselstypen er kull og dieselolje. Det er landets fjerde største fossile kraftverk. Guacolda kullkraftverk. Guacolda kullkraftverk er et kullkraftverk i III. region i Chile. Det har en installert produksjonskapasitet på 304 MW fordelt på 2 kokere / turbiner. Anlegget ble utbygd i 1996. Brenselstypen er kull av ulike kvaliteter. Det er landets femte største fossile kraftverk. Operatør er det amerikanske energiselskapet AES Corp, som bygger ut ytterligere 2 x 152 MW med installasjon i 2009, slik at hele anlegget øker til 608 MW. Norgener kullkraftverk. Norgener kullkraftverk er et kullkraftverk i II. region i Chile. Det har en installert produksjonskapasitet på 277 MW fordelt på 2 kokere / turbiner. Anlegget ble utbygd i 1997. Brenselstypen er kull av ulike kvaliteter. Det er landets sjette største fossile kraftverk. Gears of War 2. Gears of War 2 er oppfølgeren til det kritikerroste actionspillet Gears of War. Spillet er eksklusivt til Xbox 360. Spillet ble lansert 8. november 2008, og det er Epic Games som har utviklet spillet, mens Microsoft Game Studios er utgiveren. Spillet er et tredjepersonsskytespill, og er sterkt actionbasert. Historien i spillet foregår i fremtiden, på en annen planet, og med krigsveteranen Marcus Fenix og hans medsoldat og venn Domenic Santiago, i krigen mot "Locust"; monstere som lever i grotter nede i jordens indre, som vil ta over verden. Locust-Karakterer. Locust Drone Den vanligste typen Locust. Det er selve soldatene, bevæpnet med granater og rifler, og er både større og sterkere en vanlige mennesker. Brumak Dette er 9 meter høye monstre, som Locust Drone bevæpner med raketter og maskingeværer. Brumak er den nest største Locusten rasen. Tickers billelignende dyr, som Locust ofte bevæpner med selvmordsbomber. De oppdager fiender, biter i en snor, og så sprenger de, hvis man ikke dreper dem først. I en scene ser man at de er utstyrt med en motor, og at de da flyr bortover mens de sprenger. Ledmice Ledmice er store Locust som går med armene, og bruker beina som gripeklør. Disse bruker Locust som ridedyr, og er svært vanskelige å drepe. Skorge Dette er ypperstepresten blant Locust, og er en boss. Han kan "heale" skadde Locust, og kan kontrollere Riftworm. Han er bevæpnet med en pistol, og en dobbel motorsag-stokk. Termobarranquila gasskraftverk. Termobarranquilla kraftverk er et gasskraftverk i region Atlantico i Colombia. Det har en installert produksjonskapasitet på 750 MW fordelt på 5+2 kokere / turbiner. Anlegget ble utbygd i 1998. Brenselstypen er naturgass. Det er landets største fossile kraftverk. Termosierra kraftverk. Termosierra kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i region Antioquia i Colombia. Det har en installert produksjonskapasitet på 495 MW fordelt på 2+1 kokere / turbiner. Anlegget ble utbygd i 1998–2002. Brenselstypen er naturgass og olje. Det er landets nest største fossile kraftverk. Invasjonen av Bahía de Cochinos. Invasjonen av Bahía de Cochinos (spansk: "La Invasión de Bahía de Cochinos; Invasjonen av Grisebukta" eller "la Invasión de Playa Girón") var et mislykket forsøk på å invadere Sør-Cuba og styrte Fidel Castros regjering med CIA-trente eksilcubanere med støtte fra Amerikas forente staters regjering. Planen ble iverksatt i april 1961, mindre enn tre måneder etter at John F. Kennedy ble De forente staters president. De cubanske styrkene, som hadde mottatt materiell støtte og trening fra østblokknasjoner, beseiret invasjonsstyrkene i løpet av tre dager. Invasjonen er oppkalt etter Grisebukta, som bare en av tre mulige måter å oversette det spanske navnet "Bahía de Cochinos". Hovedinvasjonen fant sted på en strand kalt Playa Girón i Grisebukta. Etter den mislykkede invasjonen, opplevet president Kennedy at han ikke hatt fått de riktige militære råd fra Joint Chiefs of Staff, og satte 22. april 1961 Maxwell D. Taylor til å lede undersøkelsesgruppen som skulle finne hva som gikk galt. Gruppen avleverte sin rapport 13. juni samme år. Gruppen konkluderte med at nederlaget kom som en følge av en manglende analyse av mulighetene for suksess med en slik hemmelig aksjon, at det ble benyttet uegnede fly, begrensninger knyttet til våpen, flyvere og flyangrep, samt ikke minst tap av sentrale fartøyer og mangel på ammunisjon. I talen Fidel holdt der han snakket om invasjonen, nevnte han ikke presidentens navn en eneste gang. Fidel har senere sagt at man ikke kan beskylde Kennedy for invasjonen siden den var planlagt av regimet til president Dwight D. Eisenhower og visepresident Richard Nixon. Termocandelaria kraftverk. Termocandelaria kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i region Bolivar i Colombia. Det har en installert produksjonskapasitet på 238 MW fordelt på to kokere / turbiner. Anlegget ble utbygd i 2000. Brenselstypen er naturgass og olje. Det er landets tredje største fossile kraftverk. Lost Odyssey. Lost Odyssey er et japansk turbasert rollespill, satt i fantasiverdenen skapt av Mistwalker og Hironobu Sakaguchi. Lost Odyssey er eksklusivt til Xbox 360, og ble utgitt i desember 2007 i Japan og i februar 2008 i resten av verden. Rollespillet tar for seg historien til den udødelige Kaim Argonar, og personene han møter på veien. Spillet er laget på 4 disker, som har høstet mye kritikk og reist spørsmål om Xbox 360s mangel på blu-ray støtte. Kampsystemet inneholder det såkkalte ring-systemet, som gir spilleren full kontroll i de strategiske kampene. Anmeldelsene og kritikken av Lost Odyssey har vært veldig positive, og spillet regnes av mange for å være det beste japanske rollespillet til Xbox 360. Kaim Argonar. Hovedpersonen i spillet, Kaim Argonar, er en av generalene i republikken Uhra's hær. Kaim er den eneste overlevende etter et stort og brutalt slag mot byen Khent ved Highlands of Wohl, ved spillets innledning. Udødeligheten Kaim har levd med i et tusentalls år blir av han selv omtalt som en byrde, siden han underveis mister alle menneskene han knytter seg til, inkludert ektefelle og barn. Kaim Argonar fremstår som en heroisk person med et stort hjerte. John Nyutstumo. John Nyutstumo (født 14. juli 1952) er en norsk skuespiller og musiker. Han var medlem i Tramteatret fra 1976 til 1986. Han ble kjent i hele landet da han hadde rollen som Ronny i seriene om Pelle Parafins bøljeband på 1980-tallet, og rollen som Krøsus og Adamson i serien "Hemmelighetene i B-by" fra 1982. Samtidig som han var skuespiller i teatret spilte han også saxofon, fløyte og fiolin. Han er bror av Anne Nyutstumo som også var med i Tramteateret. Sandnes (Bygland). Sandnes i Bygland er ei grend i Bygland kommune. Den ligger på østsiden av Åraksfjorden og sør for Åraksbø. I 1845 bodde det 80 personer på Sandnes, i 2009 var 12 personer bosatt her, mens det i 2011 bodde totalt 82 mennesker på Åraksbø og Sandnes. I 1935 ble Sandnes kirke flyttet fra stedet til Åraksbø, hvor det bodde mer folk. Høsten 1940 hadde de satt opp Sandnes kapell til erstatning for kirken som ble flyttet. Dette kapellet ble ikke vigslet før i 1949. Termozipa kraftverk. Termozipa kraftverk er et kombinert kullkraftverk og oljekraftverk i Colombia. Det har en installert produksjonskapasitet på 235 MW fordelt på 2 kokere / turbiner. Anlegget ble utbygd i 1964–1981. Brenselstypen er kull og dieselolje. Det er landets sjette største fossile kraftverk. Termopaipa kraftverk. Termopaipa kraftverk er et kombinert kullkraftverk og oljekraftverk i region Atlantico i Colombia. Det har en installert produksjonskapasitet på 165 MW fordelt på 2 kokere / turbiner. Anlegget ble utbygd i 1999. Brenselstypen er kull og olje. Det er blant landets ti største fossile kraftverk. Termoemcali kraftverk. Termoemcali kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i region Valle de Cauca i Colombia. Det har en installert produksjonskapasitet på 245 MW fordelt på 1+1 kokere / turbiner. Anlegget ble utbygd i 1999. Brenselstypen er naturgass og olje. Det er landets femte største fossile kraftverk. Peter Utzschneider. Peter Utzschneider (født 6. mars 1946) var en vesttysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo og 1976 i Innsbruck. Utzschneider ble olympisk mester i bobsleigh under Vinter-OL 1972 i Sapporo. Sammen med Wolfgang Zimmerer vant han toerbob foran sine landsmenn Horst Floth og Pepi Bader. Han var også med på den vesttyske firerboben som kom på tredje plass. Utzschneider ble verdensmester fire ganger, i firerbob 1969 i Lake Placid i toerbob i 1973 i Lake Placid og i både toer- og firerbob i 1974 i St. Moritz. Altamira gasskraftverk. Altamira gasskraftverk er et gasskraftverk i Tamaulipas i nordlige Mexico. Det har en installert produksjonskapasitet på 2158 MW, fordelt på 4 turbiner i to anlegg. Anlegget ble påbegynt omkring 2000, fikk første turbin installert i 2004 og stod ferdig i 2006. Brenselkilden er naturgass. Dette er landets største kraftverk målt etter installert effekt. Mestvinnende utøvere i NM i friidrett. Mestvinnende utøvere i NM i friidrett er en oversikt over de friidrettsutøvere som har vunnet flest gull i Norgesmesterskap i friidrett gjennom tidene. Listen viser alle utøvere med 10 gull eller flere. Tuxpan gasskraftverk. Tuxpan gasskraftverk, også kjent under navnet "Presidente Adolfo López Mateos", er et kombinert gasskraftverk i Veracruz i østlige Mexico. Det har en installert produksjonskapasitet på 2100 MW, fordelt på 6 (+4) turbiner i tre anlegg (I-II, III-IV, og V). Fordelingen er slik: Tuxpan I-I: 620 MW, Tuxpan III-IV: 980 MW, Tuxpan V: 500 MW. Anleggene ble påbegynt omkring 2000, fikk første turbin installert i 2003 og stod ferdig i 2006. Brenselkilden er naturgass. Dette er landets femte største fossile kraftverk målt etter installert effekt. Petacalco kraftverk. Tuxpan kraftverk er et kombinert oljekraftverk og kullkraftverk i Guerrero i Mexico. Det har en installert produksjonskapasitet på 2100 MW, fordelt på 6+4 turbiner i to anlegg. Anlegget ble påbegynt omkring 1990, fikk første turbin installert i 1993 og stod ferdig i 1994. Brenselkilden er primært kull og subsidiært olje. Dette er landets tredje største kraftverk målt etter installert effekt, og samtidig det største kullkraftverket i Latin-Amerika. Reidar Vollen. Reidar Vollen (født i Bygland 1943, død i Kristiansand 30. juni 2011) var en norsk historiker, lærer og sakprosaforfatter. Han hadde ansvaret for å samle inn kildematerialet til historieverket "Bygland gard og ætt", som er planlagt utgitt i 10-12. I 2009 var bind nr. 6 utkommet. Reidar Vollen er utdannet fra lærerhøgskolen i Kristiansand og Idrettshøgskolen i Oslo. Han har hovedfag i historie fra Universitetet i Bergen. Nils Aune. Nils Petter Aune (født 26. februar 1964 i Trondheim) er en norsk musiker og har blant annet vært med som gitarist i det norske rockebandet Raga Rockers. Han kom inn som erstatter for Bruno Hovden i 1988 og var med fram til 2009 da han forlot bandet for å drive med egne prosjekter. Han har tidligere spilt i Fire Fæle Fyrer fra 1984 til 1991 Kafka Prosess fra 1984 til 1987 og Svart Framtid fra 1983 til 1984. Den 2. september 2011 ga han ut albumet "Brent & resirkulert" sammen med Prepple Houmb som han spilte med i bandet Hastverk i 1978. Edy Hubacher. Edy Hubacher (født 15. april 1940) var en sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo. Hubacher ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1972 i Sapporo. Han var med på det sveitsiske laget som vant konkurransen i firerbob foran Italia og Vest-Tyskland. De andre på laget var Jean Wicki, Hans Leutenegger og Werner Camichel. Sammen med Jean Wicki vant han en bronsemedalje i toerbob. Tuxpan kraftverk. Tuxpan kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i Baja California i nordvestlige Mexico. Det har en installert produksjonskapasitet på ca 2100 MW, fordelt på 4 turbiner i ett anlegg. Anlegget ble påbegynt omkring 1991, og stod ferdig i 1996. Brenselkilden er naturgass og tungolje. Dette er landets nest største kraftverk målt etter installert effekt. Tula kraftverk. Tula kraftverk, også kjent under navnet "Fransisco Pérez Ríos", er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i Hidalgo i Mexico. Det har en installert produksjonskapasitet på 1546 MW, fordelt på 4 turbiner i ett kombinasjonssyklus-anlegg. Anlegget ble påbegynt omkring 1981, og stod ferdig i 1984, med utvidelse til 1991. Det er siden utvidet fra 889 MW til 1546 MW. Brenselkilden er naturgass og olje. Gasskraftenheten er på 599 MW fordelt på to turbiner, og ble utbygd som kombinasjonssyklus-anlegg 1981-84. Oljekraftenheten er fra 1991 og yter inntil 947 MW. Dette er landets fjerde største kraftverk målt etter installert effekt. Hans Leutenegger. Hans Leutennegger (født 16. januar 1940) var en sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo. Leutennegger ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1972 i Sapporo. Han var med på det sveitsiske laget som vant konkurransen i firerbob foran Italia og Vest-Tyskland. De andre på laget var Jean Wicki, Edy Hubacher og Werner Camichel. Manzanillo I kraftverk. Manzanillo I kraftverk, også kjent under navnet "General Manuel Álvarez Moreno", er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i Mexico. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW, fordelt på 4 turbiner i ett anlegg. Anlegget ble påbegynt omkring 1975, og stod ferdig i 1982. Brenselkilden er naturgass og olje. Dette er et av landets største kraftverk målt etter installert effekt. Tore Berg (musiker). Tore Berg (født 1958 i Oslo) er en norsk gitarist og keyboardist, som spilte i rockebandet Raga Rockers. Han ble med i bandet etter at bandets gitarist Bruno Hovden døde i 1985. Han forlot bandet i slutten av 2009. Werner Camichel. Werner Camichel (født 26. mars 1945, død 27. mars 2006) var en sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo og 1976 i Innsbruck. Camichel ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1972 i Sapporo. Han var med på det sveitsiske laget som vant konkurransen i firerbob foran Italia og Vest-Tyskland. De andre på laget var Jean Wicki, Edy Hubacher og Hans Leutenegger. Han var Sveits flaggbærer under åpningsseremonien under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Camichel ble verdensmester i bobsleigh to ganger, i 1973 i Lake Placid og i 1975 i Cervina begge gangene i firerbob. Formelle brev. Formelle brev er brev med fast oppsett. Avsender skal ikke ha stort fokus på seg selv eller mottakeren. CV og arbeidssøknad er eksempler på formelle brev. Nevio de Zordo. Nevio de Zordo (født 11. mars 1943) var en italiensk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo. De Zordo vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 1972 i Sapporo. Han var med på det italienske laget som kom på andre plass i firerbob bak Sveits. De andre på laget var Gianni Bonichon, Adriano Frassinelli og Corrado dal Fabbro. De Zordo ble verdensmester i bobsleigh to ganger, i toerbob 1969 i Lake Placid og i firerbob 1970 i St. Moritz. Gianni Bonichon. Gianni Bonichon (født 13. oktober 1944, død 3. januar 2010 i Aosta) var en italiensk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo. Bonichon vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 1972 i Sapporo. Han var med på det italienske laget som kom på andre plass i firerbob bak Sveits. De andre på laget var Nevio de Zordo, Adriano Frassinelli og Corrado dal Fabbro. Adriano Frassinelli. Adriano Frassinelli (født 11. april 1943) var en italiensk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo. Frassinelli vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 1972 i Sapporo. Han var med på det italienske laget som kom på andre plass i firerbob bak Sveits. De andre på laget var Gianni Bonichon, Nevio de Zordo og Corrado dal Fabbro. Frassinelli ble verdensmester i bobsleigh 1969 i Lake Placid i toerbob. Corrado dal Fabbro. Corrado dal Fabbro (født 4. august 1945) var en italiensk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo. Dal Fabbro vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 1972 i Sapporo. Han var med på det italienske laget som kom på andre plass i firerbob bak Sveits. De andre på laget var Nevio de Zordo, Adriano Frassinelli og Gianni Bonichon. Stefan Gaisreiter. Stefan Gaisreiter (født 10. desember 1947) var en vesttysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo. Gaisreiter vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1972 i Sapporo. Han var med på det vesttyske laget som kom på tredje plass i firerbob bak Sveits og Italia. De andre på laget var Wolfgang Zimmerer, Peter Utzschneider og Walther Steinbauer. Gaisreiter ble verdensmester to ganger i firerbob, 1969 i Lake Placid og 1979 i Königssee. Walther Steinbauer. Walter Steinbauer (født 20. januar 1945, død 28. mai 1991) var en vesttysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo. Steinbauer vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1972 i Sapporo. Han var med på det vesttyske laget som kom på tredje plass i firerbob bak Sveits og Italia. De andre på laget var Wolfgang Zimmerer, Peter Utzschneider og Stefan Gaisreiter. Steinbauer ble verdensmester i firerbob 1969 i Lake Placid. Magne Bruteig. Magne Roger Bruteig (født 29. september 1948 i Oslo) er en norsk musiker, skuespiller og kunsthistoriker. Han ble kjent i hele Norge da han var medlem i Tramteatret. I seriene "Serum Serum", "Pelle Parafin og automatspøkelsene" og "Randi og Ronnis restaurant" spilte han Lærer'n. I den sist nevnte serien spilte han også spøkelset Leonardo Bengani, som i historien døde av sult i 1793. I "Hemmelighetene i B-by" hadde han en av hovedrollene som Ernst Bernt. Han jobber som kurator ved Munch-museet i Oslo, der han også har vært fungerende museumsleder. Manzanillo II kraftverk. Manzanillo II kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i Mexico. Det har en installert produksjonskapasitet på 700 MW, fordelt på 2 turbiner i ett anlegg. Anlegget ble påbegynt omkring 1985, og stod ferdig i 1989. Brenselkilden er naturgass og olje. Dette er et av landets mellomstore kraftverk målt etter installert effekt. Henning Westeng. Henning Gunnar Westeng (født 23. mars 1949) er en norsk skuespiller og trommeslager. Oppveksten fant sted i Moelv hvor faren var knyttet til det lokale meieri. Han er mest kjent som Kåre Kelner i Pelle Parafins bøljebands siste serie, "Randi og Ronnis restaurant" fra 1986. Han ble medlem i Tramteatret i 1982, etter at Thorsten Dulsrud hadde sluttet. Hans debut med teatret kom samme år. I serien "Hemmelighetene i B-by" spiller han doktor Renoire. I dag bor han i Hamar. Han har også vært trommeslager i Ole Ivars på 60-tallet og 70-tallet. NM i fotball for kvinner 1998. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 1998 er en norsk fotballturnering. Det var det 21. offisielle norgesmesterskap. Ørn slo Kolbotn i finalen som ble spilt lørdag 31. oktober på Ullevaal Stadion i Oslo. Trondheims/Ørn kom til finalen ved å slå Jardar, Grand Bodø, Sandviken og Asker. Kolbotn kom til finalen ved å slå Vallset, Larvik, Fløya og Høland. Første runde. De fleste kampene ble spilt torsdag 6. mai Andre runde. De fleste kampene ble spilt tirsdag 9. juni. Kilder. Fotball for kvinner Per Kjeve. Per Kjeve (født 29. januar 1949 i Oslo) er en norsk skuespiller. Han var medlem i Tramteatret fra 1976 til 1986. Han er mest kjent i Norge som Audun Automat i serien "Pelle Parafin og automatspøkelsene" fra 1981. Han hadde ikke bare den rollen i serien, men spilte også Reidar Rektor og Kolbjørn Kommune, som var Audun Automat sin bror. I serien "Hemmelighetene i B-by" hadde han rollen som Gunnar Grim, og i teatrets siste serie, "Randi og Ronnis restaurant", hadde han rollen som restaurant- og platedirektør Harry Hagen. Skomedal. Skomedal er ei grend i Bygland kommune. Den ligger ved Riksvei 9 på vestsiden av Åraksfjorden, om lag tre kilometer nord for Storstraumen. Grenda har gnr. 34 i Bygland. Skomedal hadde på det meste 116 innbyggere, det var i 1855. I 2009 bor det 20 personer i grenda. Helge Winther-Larsen. Helge Winther-Larsen (født 7. februar 1953) er en norsk skuespiller. Han er mest kjent som medlem i Tramteatret, hvor han var skuespiller fra 1976 til 1986 da teateret ble oppløst. I 1981, da "Pelle Parafin og automatspøkelsene", kom ut hadde han rollen som Barry Konrad. I 1986, da teateret kom med sin aller siste serie, hadde han rollen som Hr. Molén. I 2009 spilte han faren til Henriette Stensrup i serien "En god nummer to". Tamazunchale gasskraftverk. Tamazunchale gasskraftverk, også kjent under navnet "General Manuel Álvarez Moreno", er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i San Luís Potosí i Mexico. Det har en installert produksjonskapasitet på 1136 MW, fordelt på 2 like store turbiner i ett anlegg. Anlegget ble påbegynt omkring 2005, og stod ferdig i 2007. Brenselkilden er naturgass. Dette er et av landets største kraftverk målt etter installert effekt. Monterrey III gasskraftverk. Monterrey III gasskraftverk, også kjent under navnet "Dulces Nombres", er et gasskraftverk i Mexico. Det har en installert produksjonskapasitet på 1000 MW, fordelt på 4 turbiner i ett anlegg. Anlegget ble påbegynt omkring 2000, og stod ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass. Dette er et av landets største kraftverk målt etter installert effekt. Adjungert professor. Adjungert professor er en betegnelse på en professor som er knyttet til en institusjon i bistilling, og tilsvarer dermed stort sett den norske stillingstypen professor II. I Danmark gis tittelen "adjungeret professor" i utgangspunktet nærmest som en æresbevisning, for en periode på fem år, og medfører ikke lønn for eventuelle forelesninger. Det kan likevel gis lønn for andre typer arbeidsoppgaver etter nærmere avtale, og en adjungert professor kan etter nærmere avtale også inngå i bedømmelsesutvalg m.v. og delta i institusjonens forskning eller samarbeide med denne om forskningsprosjekter. Det dreier seg derfor om en noe løsere tilknytningsform enn den norske professor II-stillingen. Salamanca kraftverk. Salamanca kraftverk er et kombinert varmekraftverk i Guanajuato i Mexico. Det har en installert produksjonskapasitet på 866 MW, fordelt på 4 turbiner i ett anlegg. Anlegget ble påbegynt omkring 1968, og stod ferdig i 1970. Brenselkilden er naturgass og olje. Dette er et av landets mellomstore kraftverk målt etter installert effekt. Samalayuca II gasskraftverk. Samalayuca II gassraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i Chihuahua i det nordlige Mexico. Det har en installert produksjonskapasitet på 720 MW, fordelt på 3 like store turbiner i ett anlegg. Anlegget ble påbegynt omkring 1995, og stod ferdig i 1998. Brenselkilden er naturgass. Dette er et av landets mellomstore kraftverk målt etter installert effekt. Villa de Reyes kraftverk. Villa de Reyes kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i San Luis Potosí i Mexico. Det har en installert produksjonskapasitet på 700 MW, fordelt på 2 turbiner i ett anlegg. Anlegget ble påbegynt omkring 1984, og stod ferdig i november 1986. Brenselkilden er naturgass og olje. Dette er et av landets mellomstore kraftverk målt etter installert effekt. Puerto Libertad kraftverk. Puerto Libertad kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i Mexico. Det har en installert produksjonskapasitet på 632 MW, fordelt på 4 turbiner i ett anlegg. Anlegget ble påbegynt omkring 1980, og stod ferdig i 1985. Brenselkilden er naturgass og olje. Dette er et av landets største kraftverk målt etter installert effekt. Mazatlán II kraftverk. Mazatlán II kraftverk, også kjent under navnet "José Aceves Pozos", er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i Sinaloa i Mexico. Det har en installert produksjonskapasitet på 616 MW, fordelt på 3 turbiner i ett anlegg. Anlegget ble påbegynt omkring 1973, og stod ferdig i 1976, med siste installasjoner i 1980. Brenselkilden er tungolje, og subsidiært naturgass. Dette er et av landets mellomstore kraftverk målt etter installert effekt. Solbjerg Plads. «Kilen» sett fra Solbjerg Plads. Solbjerg Plads ligger på Frederiksberg i Storkøbenhavn. Ved Solbjerg Plads ligger hovedbygget til Copenhagen Business School (CBS) – tidligere kjent som "Handelshøjskolen i København". CBS' bygning ble innviet i 2000 og rommer skolens Erhvervsøkonomiske Fakultet samt administrativt personale og fasiliteter for studentene. Ved Solbjerg Plads finner man også Frederiksberg Centret (kjøpesenter), Frederiksberg Gymnasium, Frederiksberg bibliotek og Frederiksberg Biograf. Det finnes også en metrostasjon her (Frederiksberg stasjon). Tyskland under Vinter-OL 2006. Tyskland under Vinter-OL 2006. Ethundresekstifem sportsutøvere fra Tyskland deltok i femten sporter under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Tyskland ble beste nasjon med elleve gull-, tolv sølv- og seks bronsemedaljer. Skiskytteren Kati Wilhelm var Tysklands flaggbærer under åpningsseremonien. Carbón II kraftverk. Carbón II kraftverk er et kombinert kullkraftverk i Coahuila i Mexico. Det har en installert produksjonskapasitet på 1400 MW, fordelt på 4 turbiner i ett anlegg. Anlegget ble påbegynt omkring 1993, og stod ferdig i 1996. Brenselkilden er kull. Dette er et av landets største kraftverk målt etter installert effekt. Årsproduksjonen er 8,26 TWh. Nær anlegget ligger Carbón I kraftverk på 1200 MW. Pay-per-frog. Pay-per-frog er et norsk band dannet i 2002. Bandet ble startet opp som en duo med Thomas Wang, som også spiller i det alternative metal/elektronika/drum`n bass/jazz-bandet YTO Solreiser og Rockebandet Ændal, og Arne Kjelsrud Mathisen, som også spiller i Heroes & Zeros. Bandet spilte seks improvisasjonskonserter under kunstprogrammet på Hovefestivalen 2009 på Elin Iglands kunstverk. Sangene «Paris Air», «Over Easy», «The End of Time», og «Acoustic Doom» er blitt spilt hyppig DJ Friendly på NRK P3. Bandet ble så utvidet med tre nye medlemmer i 2009. I 2012, 10 år etter oppstarten, kom debutalbumet "Solid Air / Stillicides". Carbón I kraftverk. Carbón I kraftverk, også kjent under navnene "Río Escondido" eller "José López Portillo", er et kullkraftverk i Coahuila i Mexico. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW, fordelt på 4 turbiner i ett anlegg. Anlegget ble påbegynt omkring 1982, og stod ferdig i 1987. Brenselkilden er kull. Dette er et av landets største kraftverk målt etter installert effekt. Årsproduksjonen er 9,68 TWh. Nær anlegget ligger Carbón II kraftverk på 1400 MW. Tyskland under Vinter-OL 2010. __TOC__ Den tyske delegasjonen under innmarsjen på åpningsseremonien. Tyskland under Vinter-OL 2010. 153 sportsutøvere fra Tyskland deltok Vinter-OL 2010 i Vancouver i Britisk Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Tyskland var representert i alle 15 disiplinene under lekene. Bobkjører André Lange var flaggbærer under åpningsseremonien. Alpint Alpine grener. Katharina Dürr var tatt ut til å representere Tyskland, men hun deltok ikke i noen øvelser. Freestyle Freestyle. Alle utøverne deltar i Skicross. Gruppespill. Tyskland spiller i Gruppe C. Roy E. Disney. Roy Edward Disney, "KCSG" (10. januar 1930 – 16. desember 2009), var i en mannsalder toppleder for selskapet The Walt Disney Company som hans far Roy Oliver Disney og onkel Walt Disney grunnla. På den tid da han døde var han aksjonær (med over 16 millioner ihendehaveraksjer eller omtrent 1 prosent) og tjenestegjorde som konsulent for selskapet og seniordirektør ("Director Emeritus") for styret. Han er kanskje best kjent for organiseringen av å få fjernet to av Disneyselskapet ledere: først Ron Miller i 1984, og deretter Michael Eisner i 2005. Tidlig liv og karriere. Roy Disney ble født i Los Angeles i California som sønn av Edna (født Francis) og Roy Oliver Disney og nevø av Walt Disney. Han to utdannelse ved Pomona College i California i 1951 og begynte først å arbeide for Walt Disney Company som assisterende direktør for selskapet, produserte «True-Life Adventure», dokumentarfilmer, i 1954. Han giftet seg med Patricia Ann Dailey i 1955 og er far til fire barn. Han fortsatte å arbeide som skribent, direktør og produsent fram til 1967 da han ble innvalgt til selskapets styre. Første «Redd Disney»-krig (1984). Roy Disney gikk av som leder fra selskapet i 1977 etter uenighet om selskapets beslutninger på den tiden. Som han hevdet senere, «Jeg bare følte at selskapet kreativt ikke gikk i noen interessant retning. Det var meget trykkende.» Men han beholdt en stol i styret. Hans avgang fra styret i 1984 som skjedde midt under en strid på å overta selskapet, var begynnelsen på en rekke utviklinger som førte til utskiftning av selskapets president og administrerende direktør Ronald William Miller (gift med Walt Disneys datter Diane Marie Disney) med Michael Eisner og Frank Wells. Roy Disney kom snart tilbake til selskapet sin viseformann av styret og som leder av animasjonsavdelingen. Samarbeid med Eisner. Hans mål var å revitalisere selskapet tradisjon med animerte langfilmer og ved slutten av tiåret var flere suksesser i hans avdeling. Selv Roy Disney hovedsakelig fungerte som gallionsfigur hadde han betydelig makt, selv over Eisner, hans tilsynelatende sjef, og ansatte i avdelingen har roset Roy Disney for å sikre dem rom for kunstnerisk frihet i deres prosjekter. I løpet av 1990-tallet produserte hans avdeling en rekke kommersielle suksessfulle og kritikerroste filmer, og denne tidsalderen har blitt karakterisert som en renessanse for selskapet og tegnefilm/animasjonsfilm i alminnelighet, skjønt det var en viss nedgang i inntektene i slutten av tiåret. Den 16. oktober 1998 ved overraskende presentasjon ved det nylig åpnet Disney Legends Plaza ved selskapets hovedkvarter overrakte Disneys formann Michael Eisner ham den prestisjetunge prisen Disney Legends Award. Roy Disneys viktigste prosjekt i egne øyne, og som han levde for, var filmen "Fantasia 2000", en oppfølger til tegnefilmen fra 1940, "Fantasia", som hadde blitt produsert av hans onkel Walt Disney. Sistnevnte hadde planlagt en oppfølger til den opprinnelige filmen, men den ble aldri lagd. Roy besluttet å gjøre den lenge utsatte oppfølgeren, og han ble leder for filmen som det tok ni år å lage og som ble endelig utgitt den 17. desember 1999. Som dens forgjenger kombinerte filmen høykvalitets animasjon med klassisk musikk. Som dens forgjenger var den heller ikke en umiddelbar økonomisk suksess. Roy Disney fikk kjendisstatus etter denne filmen og som det siste medlemmet av Disney-familien som var aktivt involvert i selskapet ble han sammenlignet med både sin onkel og sin far i framferd og personlighet. Andre «Redd Disney»-krig (2003-2005). Etter en kamp med administrerende direktør Michael Eisner begynte Roy Disneys innflytelse å svinne hen da flere direktører som var venner med Eisner ble forfremmet. Da styret avslo Disneys anmodning om et forlengelse av hans tid som styremedlem annonserte han at han gikk av den 30. november 2003 og begrunnet det med «alvorlig meningsforskjell om ledelsen retning og stil» for selskapet. Han sendte ut et brev hvor han kritiserte Eisner for dårlig ledelse av selskapet, forsømte animasjonsavdelingen, forsømmelse overfor ABC, dårlige forretninger angående temaparken, fylte en mentalitet i ledelsestrukturen som omdannet Walt Disney Company til et «rovgrisk, sjelløst» selskap, og for å nekte å etablere en klar plan for etterfølgelse i lderstaben. Etter at han gikk av bidro han til å etablere nettstedet "SaveDisney.com" som hadde til hensikt å få avsatt Michael Eisner og hans støttespillere fra deres posisjoner og reorganisere Walt Disney Company. Den 3. mars 2004 ved Walt Disney Companys årlig måte med aksjonærene stemte overraskende og enestående 43 prosent av Disneys aksjonærer, hovedsakelig på råd av tidligere styremedlemmer som Roy Disney og Stanley Gold, mot gjenvalg av Eisner til selskapets styre. Denne kraftige motstanden, uvanlig i store offentlige selskaper, overbeviste Walt Disney Companys styre om fjerne Eisner fra hans formannskap og gi denne posisjonen til tidligere senator George Mitchell. Imidlertid ga styret ikke Eisners motstandere hva de virkelig ønsket: han umiddelbare avgang som øverste leder. Roy Disneys kampanje anså også Mitchell som uønsket; 25 prosent av aksjonærene satte seg imot at Mitchell ble gjenvalgt til styret i det samme valget. Etterhvert som kritikken av Eisner økte i kjølvannet av aksjonærmøtet ble hans posisjon mer og mer vanskelig, og den 13. mars 2005 annonserte Eisner at han ville gå av som administrerende direktør den 30. september, et år før hans kontraktstid var over. Den 8. juli var Walt Disney Company fortsatt formelt ledet av Eisner, men ble i virkeligheten ledet av Eisners nestkommanderende gjennom mange år, Bob Iger, og selskapet og Roy Disney ble da enige om å «legge til side sine uenigheter». Roy Disney gikk tilbake til selskapet som seniordirektør ("Director Emeritus") uten stemmerett og konsulent. Roy Disney og Stanley Gold gikk med på å legge ned deres nettsted "SaveDisney.com" og det ble stengt den 7. august. Den 30. september gikk Eisner av både som administrerende direktør og som medlem av styret, og for å løsrive seg fra alle formelle bånd til selskapet frasa han seg sine kontraktmessige rettigheter til frynsegoder som bruken av selskapets eget fly, et Disneyselskapets gullpass, og et kontor ved selskapets hovedkvarter i Burbank. Eisners erstatning var Bob Iger. En av Roy Disneys uttalte grunner for å sette i gang hans andre «Redd Disney»-krig hadde vært Eisners godt publiserte misnøye med Walt Disney Companys samarbeidspartner gjennom mange år, Pixar Animation Studios og dets leder Steve Jobs, som hadde skapt såpass vellykte animasjonsfilmer som "Toy Story", "Monsterbedriften", "Oppdrag Nemo" og andre kritikerroste komputeranimerte langfilmer. Denne kjøligheten ble raskt reparert av etterfølger Iger da Eisner forsvant, og den 24. januar 2006 annonserte selskapet at det ville gå til oppkjøp av Pixar i en aksjehandel verd 7.4 milliarder amerikanske dollar, noe som gjorde Jobs, også med-grunnlegger og administrerende direktør av datamaskinselskapet Apple, til Disneys største aksjonær med 8 prosent av selskapets utestående aksjer. Job fikk også en stol i styret av Walt Disney Company. Tidligere leder Eisner, som fortsatt har 1,7 prosent av aksjene, ble Disneys nest største aksjonær, mens Roy Disney som med sine 1 prosent av aksjene ble selskapets tredje største eier. Roy Disneys anstrengelser for å avsette Eisner ble dokumentert av James B. Stewart i hans bestselgerbok "DisneyWar". Død. Den 16. desember 2009 døde Disney, som hadde slitt med magekreft, ved sykehuset Hoag Memorial Hospital Presbyterian i Newport Beach i California. Hans død skjedde 43 år og en dag etter at Walt Disney døde, i henhold til Clifford A. Miller, en talsmann for Disneys selskap Shamrock Holdings. Hans død er også akkurat fire dager før hans egen far Roy O. Disneys dødsdato den 20. desember (1971). Han ble 79 år gammel, og ville ha blitt 80 år neste måned. La Laguna II gasskraftverk. La Laguna II gasskraftverk, også kjent under navnene "Río Escondido" eller "José López Portillo", er et gasskraftverk i delstaten Durango i nordlige Mexico. Det har en installert produksjonskapasitet på 500 MW, fordelt på 2+1 turbiner i ett anlegg. Anlegget ble påbegynt omkring 2000, og stod ferdig i 2005. Brenselkilden er naturgass. Dette er et av landets mellomstore kraftverk målt etter installert effekt. Operatør er Iberdrola. Søsteranlegget "La Laguna I" ble opprettet i desember 1967, men er idag nedlagt og stengt. Merida III kraftverk. Mérida III kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i byen Mérida på Yucatán i det østlige Mexico. Det har en installert produksjonskapasitet på 480 MW, fordelt på 2+1 turbiner i ett anlegg. Anlegget ble påbegynt omkring 1995, og stod ferdig i 2000. Brenselkilden er naturgass og olje. Dette er et av landets største kraftverk målt etter installert effekt. Nær anlegget ligger det litt eldre og mindre Mérida II kraftverk på 168 MW. Det har 2 turbiner og er et gasskraftverk ble ferdigbygget i desember 1981. Valle de México kraftverk. Valle de México kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i byen Acolman i delstaten México i det sentrale Mexico. Det har en installert produksjonskapasitet på 450 MW, fordelt på 3 (4) turbiner i ett anlegg. Anlegget ble påbegynt omkring 1960, og stod ferdig i 1963 med én senere utvidelse i 2002. Brenselskilden er naturgass og olje. Dette er et av landets mellomstore kraftverk målt etter installert effekt. Nær anlegget ligger det litt eldre og mindre Mérida II kraftverk på 168 MW. Det er et gasskraftverk med 2 turbiner og ble ferdigbygget i desember 1981. Naco-Nogales gasskraftverk. Naco-Nogales gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Sonora i nordlige Mexico. Det har en installert produksjonskapasitet på 312 MW, fordelt på 2+1 turbiner i ett anlegg. Anlegget ble påbegynt omkring 1998, og stod ferdig i 2001. Brenselkilden er naturgass. Norges første frimerke. Norges første frimerke ble utgitt den 1. januar 1855. Samtidig ble det innført 4 skillings enhetsporto innenfor Norges grenser. Motivet var Norges riksvåpen uten landets navn, og var tegnet av Nils Andreas Harbou Zarbell. Utagget. Opplag 2 018 200. Ark a 200 (oppdelt i 4 felt a 50). Vannmerke: løve med Olavsbile. Meinhard Nehmer. Meinhard Nehmer (født 13. januar 1941) var en østtysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid Nehmer ble olympisk mester to ganger i bobsleigh under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Han var med på de østtyske lagene som vant både toer- og firebob. Nehmer var styrmann i både toer- og firebob. Han var også Øst-Tysklands flaggbærer under åpningsseremonien. Fire år senere, under vinter-OL 1980 i lake Placid vant han firebob og kom på tredje plass i toerbob. Nehmer ble verdensmester i bobsleigh fire ganger, i toerbob 1977 i St. Moritz, i både toer- og firerbob i 1978 i Lake Placid og i firerbob 1979 i Königssee. Fru Ingeborgs legat. Fru Ingeborgs legat ble opprettet av Ingeborg Mikkelsdatter, som en tid var prestefrue i Øksnes i Nordland. Før hun døde i 1621 testamenterte hun 500 riksdaler til Domkirken i Bergen, mot at den hvert år til evig tid skulle sende en halv lest (i dag en pall, 620 kg) mel til de fattige i Øksnes. Legatet er fremdeles aktivt, og skal være det eldste i sitt slag i Norge. Fra opprettelsen og i omtrent 150 år ble legatet forvaltet av Domkirken i Bergen, deretter overtok Bergen by/kommune. Siden 1954 har Vaksdal Mølle (Norgesmøllene) sendt mel til Øksnes. Sosialkontoret i Øksnes, i dag en del av Nav, deler ut mel til trengende i Øksnes årlig ved juletider. Pengene i legatet ble brukt opp for lenge siden, og Bergen kommune forsøkte i sin tid å få det opphevet, men Høyesterett bestemte i 1849 at melet skulle leveres så lenge det var fattige i Øksnes. Speaking of Now. "Speaking of Now" er et studioalbum av jazzgruppen Pat Metheny Group, utgitt 12. februar 2002 av Warner Brothers Records. Det er gruppens tiende studioutgivelse og albumet fikk en Grammy for "«Best Contemporary Jazz Album»" samt to Grammy-nominasjoner for to av låtene. Grunnleggeren av gruppa, gitaristen Pat Metheny, har her byttet ut sin trofaste trommeslager Paul Wertico (var med i 18 år) med mexikaneren Antonio Sanchéz, og han fikk også med seg vietnamesiske Coung Vu som både vokalist og trompetist. Sammen med Steve Rodby på bass og Lyle Mays på tangentene ga gruppen en ny «sound» fra seg enn tidligere. For å gjøre gruppens preg enda mer flerkulturelt fikk også kamerunianeren Richard Bona være med som en «altmuligmann». Albumet ble spilt inn på Right Track Studio i New York og inneholder ni spor. Et opptak fra en konsert i Tokyo, Japan fra september samme år som albumet ble utgitt ble til en DVD med navnet Speaking of Now Live. Den thailandsk-laotiske grensekrigen. Den thailandsk-laotiske grensekrigen var en kort konfrontasjon mellom Thailand og Laos om kontrollen over omstridte områder på grensen mellom de to landene. Suverenitet over byen Ban Romklao på grensen til Phitsanulok-provinsen og tre små landsbyer i Uttaradit-provinsen var uklar, ettersom Thailand var uenig i at grensene skulle ligge på samme sted som grensene til den tidligere franske kolonien Fransk Indokina. I 1907 inngikk Frankrike og Siam en grenseavtale som førte til en disputt om enkelte grenselandsbyer. I 1984 var det skyteepisoder mellom thailandske og vietnamesisk-støttede laotiske styrker. En annen faktor var Hmong-opprøret i Laos, hvor Hmong ofte benyttet seg av baser inne i Thailand. I tillegg bidrog den kalde krigen til å distansere partene fra hverandre. Mens Thailand var en alliert av USA, var Laos en nær alliert av Vietnam og Sovjetunionen. En rekke mindre skyteepisoder mellom thailandske og laotiske styrker fant sted i 1984. I desember 1987 rykket thailandske styrker inn i den omstridte byen Ban Romklao. De okkuperte byen, og heiste det thailandske flagget over den. Styresmaktene i Laos reagerte sterkt, og insisterte på at byen var en del av Xaignabouli-provinsen. Thailand svarte med at byen tilhørte Phitsanulok-provinsen. Pathet Lao-styrker gjennomførte et nattangrep på den relativt små thailandske garnisonen, drev de thailandske styrkene fra byen og tok ned det thailandske flagget. Direkte krig mellom partene brøt dermed ut, som varte helt til 19. februar 1988, da en våpenhvile ble undertegnet. Totalt ble omtrent 1000 soldater drept eller skadet. De thailandske styrkene hadde mye større tap enn de laotiske, ettersom de ofte måtte kjempe mot sterkt befestede laotiske posisjoner. General Chavalit Yongchaiyudh var lederen for den kongelige thailandske hær, og ble kritisert for sin håndtering av krigen. Vietnam støttet sin kommunistiske allierte, og sendte en andrevidisjons infanteritropp til Baan Nakok i Xaignabouli for å støtte de laotiske militære operasjonene. Se også. Liste over kriger Vietnam har deltatt i (etter 1945) Liste over kriger Thailand har deltatt i Liste over kriger Laos har deltatt i Aula-brannen. Aula-brannen var en brann i aulaen i Universitetet i Oslo, natten til 28. november 1943, like før den tyske okkupasjonsmakten skulle arrangere en konsert der. Brannen. Skadene var ubetydelige da brannvesenet raskt kom til stedet, da brannstifterne hadde selv varslet brannen. Fra norsk hold ble det hevdet at brannen var en nazistisk provokasjon, etter mønster av Riksdagsbrannen i Berlin i 1933. Tyske okkupasjonsmyndigheter hevdet at kommunistiske studenter sto bak, og Josef Terboven beordret en større aksjon mot studentene ved Universitetet i Oslo den 30. november. 1 166 personer, hovedsakelig mannlige studenter, ble arrestert, og universitetet ble stengt. Blant de arresterte var det mange som hadde lite eller ingenting med motstandsbevegelsen å gjøre, og arrestasjonene har derfor blitt sett på som en form for represalier. 644 av de arresterte ble sendt til leirer i Tyskland, og 17 personer døde under oppholdet. De ansvarlige. Det kom 1949 frem at personer i kretsen rundt den illegale avisen London-Nytt hadde stått bak ildspåsettelsen på initiativ av Petter Moen. Hensikten var, ifølge Svein Wilhelm Bruuns vitnemål i en landssvikersak, å legge skyld på nazistene, og «piske opp hatet mot tyskerne». Dette oppdraget hadde de fått fra England, da britene mente at det var for gemyttlige tilstander mellom den norske befolkning og den tyske okkupasjonsmakt, hevdet Bruun. Motstandsgruppen skrev selv i sin illegale avis at det var tyskerne som sto bak. I 1993, ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen, kom det fram at det var fire menn som sto bak, og at lederen var Petter Moen. Moen omkom da fangeskipet han var med på vei til Tyskland sank i 1944. Den norske Buchenwaldforeningen. Den norske Buchenwaldforeningen er en forening for norske personer som har vært politisk fange og internert i Buchenwald og tilliggende konsentrasjonsleire, før eller under den andre verdenskrig, samt pårørende og andre interesserte. Dr. Petru Muresan fra Romania inspirerte til opprettelsen av den norske Buchenwaldforeningen, som har som formål å utgjøre en felles front mot grupperinger som benekter overgrepene i tyske konsentrasjonsleirer, og dagens nynazisme. Det første møte i Buchenwaldforeningen ble avholdt 22. oktober 1994 på Universitetet i Oslo. I det første styre satt Elling Kvamme (leder), Tollak Sirnes og Johan Baarli. Foreningen er tilsluttet "Comité International Buchenwald-Dora". Helga Arntzen er Norges representant for foreningen i den internasjonale Buchenwald-Dora foreningen, IKBD. London-Nytt. "London-Nytt" var en av de største illegale avisen i Norge under andre verdenskrig. Avisen ble utgitt i nesten 2 1/2 år (1942–1944), hvor Oslo og den nasjonale delen kom ut med ialt 540 nummer, og over 1.5 millioner eksemplarer. Herlov Rygh ble utnevnt som «pressesjef» av Hjemmefrontens ledelse. Petter Moen og Andreas Riis var hovedredaktører for avisen. Glossosomatidae. Glossosomatidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i, men kan fly et godt stykke. Det er fire arter i Norge og vel 500 i verden. Utseende. Middelsstore, brunlige vårfluer. Vingene er smale. De to inmnerste leddene på maksillepalpene er korte og tykke. Forbeina har to sporer, mellom- og bakbeina fire. Levevis. Glossosomatidae har gjerne larver som lever i raskflytende bekker med steinete bunn. Larvene bygger hus av småstein holdt sammen med silke, som er flate på undersiden og hvelvede på oversiden. Dette gjør det lettere for dem å holde seg fast i steiner og unngå å bli tatt av strømmen. Krig (kortspill). Krig er et kortspill med to spillere og én kortstokk. Meningen med spillet. Meningen er å erobre alle motstanderens kort. Vinneren er den som sitter igjen med hele kortstokken til slutt. Spillets begynnelse. Benytt en vanlig kortstokk med 52 kort. Del kortstokken likt mellom de to spillerne. Hver spiller legger sine kort i en egen bunke med forsiden ned. Slik spiller man. Begge spillerne snur det øverste kortet i sin bunke samtidig. Den som hadde høyest kort vinner begge kortene, og legger dem nederst i sin bunke. Så snur begge neste kort, og slik fortsetter det helt til en har vunnet. Ess er høyest og 2 er lavest. Alle fargene er like mye verd. Krig: Hvis kortene har samme verdi, blir det krig. Begge trekker da tre nye kort fra sin bunke, og legger dem med forsiden ned. Så trekker de et kort til, og legger det med forsiden opp. Den som har det høyeste av disse to kortene vil da vinne alle ti kortene. Om det fortsatt er likt, blir det en ny krig. Spillets avslutning. Spillet fortsetter helt til en spiller har alle kortene. Den spiller som ikke har nok kort igjen til å fullføre en krig har også tapt. Likouala. Kart over Republikken Kongo med Likouala uthevet Likouala er det nordligste departementet i Republikken Kongo. Det grenser til departementene Cuvette og Sangha, og har internasjonale grenser til Den demokratiske republikken Kongo og Den sentralafrikanske republikk. Departementet har et areal på 66 044 km² og en befolkning på nesten 90 000. Den største byen er Impfondo, andre byer inkluderer Epena og Dongou. Historisk ble denne avdelingen avskåret fra resten av landet av deler av Lobaye, et område av Den sentralafrikanske republikk. Det antas at det først ble bebodd av pygméer Geografi. Likouala har et tropisk klima. Den tørre årstiden er fra mars til juli, resten av året blir dominert av regntiden. Området er nesten dekket med tett og ofte oversvømte skoger, innsjøer og mange fiskedammer. Det er en kampanje i gang for å minimere jakt og redusere effekten av tømmerhogst for å etablere naturreservater i regionen. Skogen i Likouala vrimler av dyrearter som elefanter, gorillaer og sjimpanser. Likouala huser blant andre dyr også dvergkrokodille "Osteolaemus tetraspis osborni". Kongo (folk). Bakongofolket eller kongofolket (betyr «jeger»), også kalt kongolesere, er en etnisk folkegruppe som bor langs den atlantiske kysten i Afrika, nærmere bestemt fra Pointe-Noire (Brazzaville) til Luanda i Angola. Folkegruppen er en undergruppe av Bantufolkene. På Kikongo blir folket betegnet som Besikongo, med Mwisikongo som entallsform. I det siste har derimot betegnelsen Bakongo vunnet fram. Sent på 1900-tallet var det 10 220 000 av dette folket. Mbuji-Mayi. Mbuji-Mayi (tidigere Bakwanga) er hovedstaden i provinsen Kasai-Oriental i sentrale Kongo-Kinshasa (Den demokratiske republikken Kongo). Byen har 1 546 705 innbyggere (2009), og er dermed den tredje største byen i Kongo, etter Kinshasa og Lubumbashi. Diamantutvinning er en viktig inntektskilde i området. Boma. Boma er en havneby i provinsen Bas-Congo i Den demokratiske republikken Kongo (Kongo-Kinshasa). Fra Boma eksporteres tropisk tømmer, bananer, kakao og palmeprodukter. I 2009 hadde byen en estimert befolkning på 527 725. Historie. Boma ble grunnlagt som slavestasjon og "entrepot" (frilager) av handelsmenn fra flere europeiske land på 1500-tallet. Fra 1886 til 1926 var Boma hovedstad i Belgisk Kongo, da Léopoldville (senere omdøpt Kinshasa) ble ny hovedstad. Transport. Mellom 1889 og 1984 ble havnebyen betjent av en smalsporet jernbanelinje fra Tshela. Sony Ericsson Yari. Sony Ericsson U100i Yari er en mobiltelefon som blir produsert av Sony Ericsson. Den ble lansert i oktober 2009. Yari omtales som en "spillmobil"; den har bl.a. innebygget bevegelsessensor der kameraet oppfatter og tolker håndbevegelser foran telefonen. Den er en oppfølger av Suny Ericsson F305. Den er en skyvetelefon, og har en skjerm på 2,4 tommer. Eksterne lenker. Yari Ewo. Ewo er en landsby i Republikken Kongo som er administrasjonssenteret i distriktet med samme navn og departementet Cuvette-Ouest. I 1996 hadde Ewo 4 200 innbyggere. Dead by April (album). "Dead by April" er det selvtitulerte debutalbumet fra bandet Dead by April, utgitt 13. mai 2009. Den første singelen fra albumet var låten «Losing You» som ble utgitt den 6. mars 2009. Albumet består i hovedsak av nyinnspillinger av gamle demolåter, med unntak av de to nye låtene «What Can I Say» og «Sorry For Everything». «What Can I Say» ble utgitt som den andre singelen fra albumet den 16. september 2009, og «Angels Of Clarity» ble utgitt som den tredje singelen 12 dager senere (28. september). Geminidene. thumb Geminidene er en meteorsverm forårsaket av asteroiden 3200 Phaethon. Dette gjør geminidene til den eneste meteorsvermen som ikke er forårsaket av en komet. Geminidene viser seg rundt 12–14 desember hvert år. Svermen ble først observert for 150 år siden. Den ser ut til å komme fra stjernetegnet Tvillingene (Gemini), derav navnet. Meteorene fra denne svermen er saktegående. Svermen later til å bli mer intens for hvert år, og man har observert 120-160 meteorer i timen under optimale forhold. Dag Høili. Dag Alexander Høili (født 1968) er en norsk forretningsmann og arving av Europris-systemet. Han er kjent for å være farts- og motorinteressert. Europris. Dag Høilis far Terje Høili, grunnla Europris-konsernet. I 2004 solgte familien 80 prosent av Europris til investorgruppen Industrikapital. Høili ble som 18 åring sendt til Kina for å ta seg av bedriftens interesser, og har over de siste årene tilbrakt 3 år i Kina. Koeningsegg. Sammen med industridesigner og Koenigsegg-eier Bård Eker sto Høili i 2007 bak utviklingen av en ekstrem versjon av superbilen som går på bioetanol, med 1000 hestekrefter og toppfart på 400 kilometer i timen. Dd (Unix). codice_1 er et vanlig Unix-program hvis viktigste formål er lavnivåkopiering og konvertering av rådata. Forkortelsen dd står for «dataset definition» i IBM JCL, og kommandosyntaksen er ment å minne om denne. Qvisten. Qvisten Animation AS er et norsk produksjonsselskap for animasjon. Studioet ble etablert i 1994 av Fredrik Kiøsterud og Ove Heiborg. I 1997 ble regissøren Rasmus A. Sivertsen medeier. Lokalene som Qvisten har vært i siden sin begynnelse ligger i Fredensbogveien 20, like ved Oslo katedralskole og Vår frelsers gravlund i Oslo. Qvisten har laget og lager animasjoner med teknikker som klassisk dukkeanimasjon ala. Wallace & Gromit, klassisk 2D animasjon som de gamle Disneyfilmene og 3D animasjon. Animasionsstudioet har produsert over 400 reklamefilmer flere animasjonsserier, langfilmer og musikkvideoer. Produksjoner. Qvistens har gjort mange produksjoner siden 1994, dette er noen av dem Paul Marazzi. Paul Thomas Leo Marazzi (født 24. januar 1975) er en britisk musiker, sanger og tidligere medlem av den britiske / norske boybandet a1. I oktober 2002 forlot Marazzi a1 av personlige grunner, og i 2005 startet han et nytt band kalt Snagsby. Da a1 ville gjøre comeback i 2009 ønsket ikke Marazzi å delta. Annbjørg. Annbjørg er et norsk kvinnenavn dannet som en variant av "Arnbjørg", som er en moderne form av det norrøne navnet "Arnbjǫrg". Det første navneleddet er dannet av "ǫrn", «ørn» eller "arinn", «arne». Det andre er dannet av "bjarga", «berge», "bjǫrg", «hjelp», eller "borg", «borg». "Annbjørg" har norsk navnedag 26. mai. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Trygve Greiff. Trygve Greiff (født 11. februar 1926, død 13. juli 1988) var en prisbelønt norsk forfatter og oversetter. I tillegg til oversettelser fra tysk og engelsk, ga han ut biografier om Sigbjørn Obstfelder, Olaf Bull (1952) og Olav Nygard (1959). Han var gift med oversetteren Aud Greiff og bosatt ved Bjellandvann mellom Arendal og Tvedestrand. Rai-Rai. "Rai-Rai" er et musikkalbum av den trønderske rockebandet D.D.E.. Albumet kom ut i april 1993 og solgte. Siljan MSK. Siljan MSK speidergruppe (grunnlagt 1. mars 1978) er en speidergruppe under Grenland krets av Norges speiderforbund. Gruppa holder til på misjonshuset i Opdalen i Siljan. Gruppas navn var tidligere Siljan NmU, men dette ble i 2009 endret til Siljan MSK. Steven F. Sage. Steven F. Sage (født 1947) er en amerikansk sinolog som særlig beskjeftiger seg med tidlig kinesisk historie og med ba-shu-skrift. Han er kjent for verket "Ancient Sichuan and the Unification of China" fra 1992. Kvaløytunnelen. Kvaløytunnelen er en veitunnel i Vindafjord kommune i Rogaland. Den er 144 meter lang og utgjør en del av Riksvei 46. Akslandtunnelen. Akslandtunnelen er en veitunnel i Vindafjord kommune i Rogaland. Den er 84 meter lang og utgjør en del av Riksvei 46. Ole Tom Torjussen. Ole Tom Torjussen (født 4. mars 1962 i Oslo) er en norsk musiker og trommeslager i det norske rockebandet Easy Riders som han startet sammen med Johnny Skallberg, Michael Krohn, Eivind Staxrud, og Henning Sandsdalen i 2004. Han spiller også i bandet Seven. Siden 2007 har han vært med i showet The Show Must Go On som var basert på musikken til det britiske rockebandet The Queen. Lysakerlokket. Lysakerlokket er en veitunnel på europavei 18 i Bærum kommune i Akershus. Den er 350 meter lang og har fire løp. Vesttunnelen. Vesttunnelen er en veitunnel på fylkesvei 618 og fylkesvei 153 i Bærum kommune i Akershus. Den delen av tunnelen som er på fylkesvei 618 er 455 meter lang og har en rundkjøring i midten hvor utstikkeren på fylkesvei 153 er koblet sammen, den er 65 meter lang. 2. Gjerpen. 2. Gjerpen speidergruppe (grunnlagt 16. november 1948) er en speidergruppe under Grenland krets av Norges speiderforbund. Gruppa har tilholdssted på Ås grendehus i Skien. Bjørn Enoksen. Bjørn Wilhelm Enoksen (født 15. oktober 1965 i Oslo) er en norsk studiomusiker. Han spilte blant annet bass på Terje Tyslands album "Din jævel", som kom ut i 2000. Han har også spilt med en rekke andre populære musikere og band inkludert Jørn Hoel og Vestlandsfanden. Solheimsvikens bedehus (Torvsalen). thumb Solheimsvikens bedehus eller "Torvsalen" er en bygning fra Solheimsviken i Bergen som er flyttet til Gamle Bergen Museum i Sandviken. Bakgrunn. Solheimsviken Indremisjonsforening ble opprettet 3. mars 1874. Foreningen fikk behov for et eget bedehus og i 1879 startet innsamlingen av penger. Bedehuset ble bygget på dugnad under byggmester Ole Totlands ledelse og tatt i bruk 22. mai 1881. Riving. I forbindelse med at Bergen kommune rehabiliterte Solheimsviken bydel på 1970-tallet ble bedehuset ekspropriert 1. juli 1976. Våren 1977 ble Gamle Bergen Museum tilbudt bygningen. Mellom mai og oktober 1977 ble rivingen fullført og materialene flyttet til museet på Elsesro. Gjenreisning. Da bedehuset ble gjenreist årene 1980-1983 ble det satt opp over en brannsikker kjeller med et stort arkivrom og nye publikumstoaletter. Ettersom museet bruker bygningen som forsamlingslokale er alle religiøse symboler fjernet. Bedehuset er også omdøpt til "Torvsalen", etter beliggenheten ved museets torv, mellom Krohnstedet og Kong Oscarsgate 48 (Embetsmannshuset). Bedehuset er den siste eldre bygningen som er blitt revet og gjenreist på Elsesro. Bård Svendsen. Bård Ustad Svendsen (født 7. juni 1954 i Trondheim) er en norsk musiker. Han spilte i Åge Aleksandersen & Sambandet fra 1978 til 1979 og på Terje Tyslands album "Frekk og fredelig", "Send mæ hjæm", "Kainn æ få lov", "Gutta på by'n", "Værra me mæ hjæm", "Hurra for mæ" og "Vik fra mæ!". Han har også deltatt på DumDum Boys-albumet "Splitter pine" og TNT-albumene "Knights of the New Thunder", "Tell No Tales" og "Engine". På 1990-tallet spilte han keyboard i bandet The Grønne Glitrende 3 og Dag. Matsanga. Matsanga er en landsby i Republikken Kongo. Dag Bårdstu. Dag Bårdstu (født 1962 i Ålen) er en norsk musiker og pianist. Han spilte piano på Terje Tyslands album "Din jævel!" fra år 2000. NM i fotball for kvinner 1997. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 1997 er en norsk fotballturnering. Det var det 20. offisielle norgesmesterskap. Ørn slo Klepp i finalen som ble spilt lørdag 25. oktober på Ullevaal Stadion i Oslo. Trondheims/Ørn kom til finalen ved å slå Fortuna, Fløya, Byåsen og Sandviken. Klepp kom til finalen ved å slå Bjerkreim, Egersund, Athene Moss og Asker. Tredje runde. De fleste kampene ble spilt onsdag 30. juli. Kilder. Fotball for kvinner Torgeir Andersen (musiker). Torgeir Andersen (født 23. januar 1964) er en norsk musiker og trompetist, bosatt i Trondheim. Han spiller bl.a. i Mambo Compañeros. Han har deltatt på en rekke plater igjennom sin karriere. Bl.a. med Trondheim Jazzorkester (med Chick Corea) og Dum Dum Boys. Han spiller trompet i festivalen The Groove Valley Jazzcamp. Flyveaske. Flyveaske er et avfallsprodukt fra forbrenning av kull og er vanligvis fanget opp gjennom filtre i kullfyrte kraftverk. Avhengig av kullets sammensetning vil også asken få varierende innhold av forskjellige komponenter, men all flyveaske inneholder vesentlige mengder av silisiumdioksid (SiO2) og kalsiumoksid (CaO). Tidligere ble flyveasken sluppet ut i atmosfæren, men økende fokus på forurensing banet vei for løsninger som tok flyveasken ut av avgassene. Etter hvert som flyveaske ble fanget opp medførte dette nye utfordringer med deponering av produktet. Det er derfor utviklet flere bruksområder for flyveasken, hvorav bruk i sement og betong er den viktigste. I Norge brukes flyveaske blandet inn i noen sementprodukter. For eksempel så har Norcem Standard FA et innhold av flyveaske på 20 %. Det er også testet ut sementer med høyere innhold av flyveaske, og elementene i Bjørvika-tunnelen er for eksempel støpt med en sement som inneholder 30 % flyveaske. Flyveaske egner seg som tilleggsmateriale i sement fordi det blant annet gjør betongen tettere. Bruk av flyveaske i sement bidrar også til å redusere energibruken i framstillingen av sement, og reduserer dermed utslipp av CO2 fra sementproduksjonen. Som følge av den utstrakte bruken av flyveaske i sement og betong blir følgelig mengden som går til deponering tilsvarende redusert Pedro Toro. Pedro Antonio Toro (født 1967 i Oslo) er en norsk musiker og studiomusiker. I 1998 spilte han charango og timbales på Terje Tyslands album "Ein runde te". Carlos Jeldes. Carlos Alfredo Ramirez Jeldes (født 23. juni 1954 i Tromsø) er en norsk studiomusiker og bassist. I 1998 spilte han bassgitar og perkusjon på Terje Tysland-albumet "Ein runde te'". Astrid Kindem. Astrid Kindem (født 1965 i Oslo) er en norsk korist og studiomusiker. Hun deltok på Terje Tysland-albumet "Best i levende live" som kom ut i 1990. Dag Øivind Thingstad. Dag Øivind Thingstad (født 1963 i Trondheim) er en norsk musiker og gitarist. Han deltok på Terje Tysland-albumene "Vik fra mæ!", "Din jævel!", "Hurra for mæ", "...Narra igjen!", "Gutta på by'n", "Best i levende live" og "Oinner bordet". Ove Røste. Ove Røste (født 8. februar 1961 på Røros) er en norsk musiker og trommeslager. Han var på 1980-tallet med i gruppa The Game, som var backing-band for Terje Tysland. Han er studiomusiker og medlem i det norske rockebandet Bergstaden Old Stars som han startet i 1985. Røste arbeider som musikklærer ved kulturskolen på Os og Røros. __NOTOC__ Raymond Carver. Raymond Carver (født 25. mai 1938 i Clatskanie, Oregon; død 2. august 1988 i Port Angeles, Washington) var en amerikansk forfatter og lyriker. Liv. Raymond Carver ble født i Clatskanie, Oregon og vokste opp i Yakima, Washington. Carver studerte "creative writing" hos forfatteren John Gardner ved Chicago State College. Han fortsatte studiene ved Humboldt State College i California, hvor han fikk en B.A. i 1963 og ved University of Iowa. I sin levetid publiserte han fortellinger og noveller om mennesker av arbeiderklassebakgrunn i ulike tidsskrifter, blant annet The New Yorker og Esquire. Stilistisk regnes Carver til minimalismen. Carver var gift med lyrikeren Tess Gallagher og venn av Tobias Wolff og Richard Ford. I 1988 ble han opptatt i American Academy of Arts and Letters. Fra sin tid ved Humboldt State College og fram til ti år før sin død var Carver en tung alkoholmisbruker. Mange av hans fortellinger vitner om hans trang til alkohol. Carver døde av lungekreft i en alder av 50 år i Port Angeles (Washington). Carvers fortellinger ble oversatt til japansk av forfatteren Haruki Murakami. James William Tutt. James William Tutt (Født 1858, død 1911) var en engelsk entomolog. Han arbeidet særlig med sommerfugler. Tutt var forfatter av bokverket "The British Noctuae and their Varieties" (1891–92) som omhandler de britiske artene av nattfly. Han skrev også boken "Natural History of the British Lepidoptera" (1890–1911). Kasaï (provins). Kasai er en provins i Den demokratiske republikken Kongo. Før konstitusjonen av 2006 var den en del av Kasai-Occidental-provinsen. Administrasjonsbyen er Luebo og det største språket er tshiluba. Kasai grenser til Lulua i sørøst, Kwango i sørvest, Sankuru i Tshuapa, Kwilu, Mai-Ndombe og landet Angola i sør. Kasai har innbyggere. Cynthia Woodhead. Cynthia «Sippy» Woodhead (født 7. februar 1964 i Riverside, California) er en amerikansk tidligere svømmer som under sommer-OL 1984 i Los Angeles tok sølv på 200 m fri. Under langbane-VM 1978 i Berlin tok Woodhead to gullmedaljer og to sølvmedaljer. Hun har også seks gullmedaljer og én sølvmedalje fra Panamerikanske leker, hvorav hun vant fem av gullmedaljene under lekene i 1979 i San Juan. Woodhead ble i 1979 kåret til "Årets svømmer i verden" av det amerikanske magasinet "Swimming World Magazine". Boris Kustodjev. Boris Mikhailovitsj Kustodjev (russisk: Борис Михайлович Кустодиев) (født 7. mars 1878, død 26. mai 1927) var en russisk kunstmaler og grafiker. Han var født i Astrakhan og døde i Leningrad. Liv og virke. Kustodjev var sønn av en gymnaslærer og begynte på teologistudier etter endt skolegang. I årene 1893-96 fikk han i tillegg undervisning i malerkunst av P. A. Vlasov i Astrakhan. I perioden 1896 til 1903 fortsatte han med utdannelsen ved St. Petersburgs kunstakademi, med blant annet andre V.J. Savinskij og Ilja Repin som lærere. Han tok del i arbeidet med Repins maleri "Riksrådet samlet til markering" (Заседание Государственного совета). Dessuten malte han flere portretter av kjente, samtidige russere, blant annet av Ivan Bilibin (1901). I 1904 avsluttet Kustodjev studiene sine og med stipend fra kunstakademiet i St. Petersburg la han ut på sin første av flere utenlandsreiser. Reisene førte han til Frankrike og Spania i første omgang, i 1907 var han i Italia og i 1909 Østerrike og Tyskland og til Italia igjen. I disse årene malte han mange portretter og sjangermalerier. I årene 1905-1907 arbeidet han for det satiriske tidsskriftet "Zjupel". Etter hjemkomsten til Russland i 1909 ble Boris Kustodjev ansatt ved St. Petersburgs kunstakademi. I 1911 sluttet han seg til kunstbevegelsen Mir iskusstva. Kustodjev ble rammet av tuberkulose, noe som tvang han til å legge den kunstneriske aktiviteten på hylla for en periode. Han var et års tid på en privatklinikk i Sveits. Han ble lam fra livet og ned i 1916. Etter oktoberrevolusjonen var han i arbeid på flere forskjellige områder, først og fremst var han opptatt av det som skjedde i samtidens Russland. Slik oppsto utkast til plakater, kalendere, tidsskrifter og bøker. Han laget også litografier. Kustodjev laget livlige, lysende og frodige bilder. Han illustrerte bøker av Nikolaj Gogol, Mikhail Lermontov og Leo Tolstoj. Store deler av verkene hans er utstilt bl.a. i Russlands Museum og i Tretjakovgalleriet. Manfred Schumann. Manfred Schumann (født 7. februar 1951), vesttysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck. Schumann vant to olympiske medaljer i bobsleigh under Vinter-OL 1976 i Innsbruck. Sammen med Wolfgang Zimmerer kom han på andre plass i toerbob bak Øst-Tyskland. Han var også med på den vesttyske firerboben som kom på tredje plass bak Øst-Tyskland og Sveits. Schumann ble verdensmester i firerbob 1974 i St. Moritz. Erich Schärer. Erich Schärer (født 1. september 1946), sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid. Schärer vant to olympiske medaljer i bobsleigh under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Han var med på det sveitsiske laget som kom på andre plass i firerbob bak Øst-Tyskland. I toerbob kom han på tredje plass sammen med Joseph Benz. Fire år senere, under vinter-OL 1980 ble han olympisk mester i bobsleigh. Sammen med Joseph Benz vant han konkurransen i toerbob foran to østtyske lag. Han var også med på det sveitsiske laget som kom på andre plass i firerebob. De andre på laget var Ulrich Bächli, Rudolf Marti og Joseph Benz Schärer ble verdensmester i bobsleigh hele sju ganger, tre i toerbob og fire ganger i firerbob. Toerbob 1978 i Lake Placid, 1979 i Königssee og 1982 i St. Moritz. Firerbob 1971 i Cervinia, 1973 i Lake Placid, 1975 i Cervinia og 1986 i Königssee. Joseph Benz. Joseph Benz (født 20. mai 1944), sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid. Benz vant to olympiske medaljer i bobsleigh under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Han var med på det sveitsiske laget som kom på andre plass i firerbob bak Øst-Tyskland. I toerbob kom han på tredje plass sammen med Erich Schärer. Fire år senere, under vinter-OL 1980 ble han olympisk mester i bobsleigh. Sammen med Erich Schärer vant han konkurransen i toerbob foran to østtyske lag. Han var også med på det sveitsiske laget som kom på andre plass i firerebob. De andre på laget var Ulrich Bächli, Rudolf Marti og Erich Schärer Benz ble verdensmester i bobsleigh tre ganger, i firerbobb 1975 i Cervinia, i toerbob 1978 i Lake Placid og 1979 i Königssee. Göta Pettersson. Göta Pettersson (født 18. desember 1926 i Stockholm, død 9. oktober 1993 samme sted) er en tidligere svensk turner. Hun representerte turnforeningene "Gymnastik- och Idrottsklubben Stockholmsflickorna", senere "Östermalms Idrottsförening". Hun deltok i OL i 1948 og 1952, første gang 21 år gammel. Sverige kom på 4. plass av de 11 lagene som stilte ved lagkonkurransen i 1948. To år senere, i 1950, vant Sverige gull i troppskonkurransen med håndapparater under VM i turn, med Lindberg på laget. Ved det påfølgende OL forsvarte Sverige VM-gullet sitt fra 1950, og vant gull i troppskonkurransen; de hadde et program der de brukte baller. Sovjetunionen på andreplass brukte ringer, på samme måte som i moderne rytmisk gymnastikk. I lagkonkurransen sammenlagt kom Sverige på 4. plass. Individuelt kom hun på 37. plass sammenlagt. Bernhard Lehmann. Bernhard Lehmann (født 11. november 1948), østtysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck, 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary Lehmann ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Han var med på det østtyske laget som vant konkurransen i firebob foran Sveits og Vest-Tyskland. De andre på laget var Meinhard Nehmer, Jochen Babock og Bernhard Germeshausen. Fire år senere, under vinter-OL 1984 i Sarajevo vant han sølv i både i toer- og firerbob. Lehmann ble verdensmester i bobsleigh 1985 i Cervinia i firerbob. Aleksander Gamme. Aleksander Gamme (født 23. juli 1976) er en norsk frilansjournalist, fallskjermhopper og fjellklatrer. Han står bak nettstedet gamme.no som omfatter nyheter og artikler om friluftsliv og ekspedisjoner. Gamme har besteget Mount Everest Scott Miller. Scott Andrew Miller (født 21. februar 1975 i Sydney) er en australsk butterflysvømmer som tok sølv på 100 m buttefly og bronse på 4×100 m medley stafett under sommer-OL 1996 i Atlanta. Miller har også én gull og to sølv fra kortbane-VM 1995 i Rio de Janeiro og to gull fra Stillehavslekene 1995 i Atlanta. Miller ble i 1995 kåret til "Årets svømmer i Oseania og Asia" av det amerikanske magasinet "Swimming World Magazine". Koppelevator. En koppelevator eller et begerverk er en mekanisk heiseinnretning som brukes til å transportere bulkmaterialer vertikalt. Den inngår gjerne som en del av en større maskin, for eksempel en steinknuser. Jochen Babock. Jochen Babock (født 26. august 1953 i Erfurt) er en østtysk tidligere bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck. Babock ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Han var med på det østtyske laget som vant konkurransen i firebob foran Sveits og Vest-Tyskland. De andre på laget var Meinhard Nehmer, Bernhard Lehmann og Bernhard Germeshausen. Rudolf Marti. Rudolf Marti (født 7. april 1950), sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid. Marti vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Han var med på det sveitsiske laget som kom på andre plass i firerbob bak Øst-Tyskland. Fire år senere, under vinter-OL 1980 var han med på det sveitsiske laget som kom på andre plass i firerebob. De andre på laget var Ulrich Bächli, Joseph Benz og Erich Schärer Ulrich Bächli. Ulrich Bächli (født 5. januar 1950) er en sveitsisk tidligere bobkjører, som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid. Bächli vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Han var med på det sveitsiske laget som kom på andre plass i firerbob bak Øst-Tyskland. Fire år senere, under vinter-OL 1980 var han med på det sveitsiske laget som kom på andre plass i firerebob. De andre på laget var Rudolf Marti, Joseph Benz og Erich Schärer Bodo Bittner. Bodo Bittner (født 5. februar 1940 i Berlin, død 23. september 2012) var en vesttysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck. Bittner vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1976 i Innsbruck. Han var med på den vesttyske firerboben som kom på tredje plass bak Øst-Tyskland og Sveits. De andre på laget var Wolfgang Zimmerer, Peter Utzschneider og Manfred Schumann. Jorge Hernández Aldana. Jorge Hernández Aldana (født i 1969) er en venezuelansk filmskaper og regissør som bor i Mexico by. I 1986 begynte han å studere ved Universidad Simón Bolívar i Caracas, for å bli eletriker, men i en alder av 23 bestemte han seg for å i stedet starte en filmkarriere. I 1993 startet han på Lodz Film School i Polen. I 2002 vant han Kortfilmfestivalen i Caracas. Guillermo Arriaga som på den tiden var medlem av juryen, ble overrasket over kvaliteten på Hernandezs kortfilm og ba ham om å gjøre et prosjekt med ham i Mexico. Arriaga Hernandes bidro med å produsere hans neste kortfilm "Aprendiz" i 2005. I 2007 kom Hernandez' debutfilm, "The Night Buffalo" (spansk: "El búfalo de la noche"), er basert på en roman av hans venn Arriaga. Filmen hadde premiere på Sundance Film Festival. Hernandez har også regissert flere filmprosjekter for det progressive rockebandet The Mars Volta, han har for eksempel laget musikkvideoen for deres Grammy-vinnende singel «Wax Simulacra». Han har også filmet en dokumentar om bandet. Anonymarkitektur. Anonymarkitektur er en betegnelse som brukes om arkitektur som ikke er knyttet til navngitte formgivere - "arkitektur uten arkitekt". Anonymarkitektur kan ha stor verdi både fordi bygningene er arkitektonisk gjennomarbeidede og bygget med høye, håndverksmessige kvaliteter. Disse bygningene kan fortelle om byggherrens og byggmesterens tekniske og estetiske forbilder, inspirasjon og påvirkning, regionalt og lokalt. Anonymarkitektur kan også betegnes som folkelig arkitektur som er utviklet gjennom år på bakgrunn av tradisjon, felles interesser og nytte. Det er viktig å legge merke til at "anonymarkitektur" ikke nødvendigvis er det samme som "anonym arkitektur". I Norge starter den planmessige, skolerte arkitekturen med festningsverkene som ble oppført fra midten av 1600-tallet med offisersutdannede ingeniører som ansvarlige. En egen, sivil, norsk arkitektutdannelse kom først på plass da NTH ble opprettet i 1910. Før dette valgte mange en utdannelse som bygningsingeniør eller studerte til arkitekt ved institusjoner i utlandet. Helt frem til vår tid har det vært vanligst at det er en byggmester som står for utforming, tegning og teknisk beregning av private bygninger. Anonymarkitektur var et begrep som kom inn i språket på 1960-tallet, da tidsånden gav rom for at man ikke bare så de store, monumentale, signerte bygningene, men også oppdaget hvordan enkeltbygninger og strøksbebyggelse kunne fortelle viktige historier om en sivilisasjon, en betydelig utvikling eller en historisk hendelse. Over tid vokste det tilsynelatende betydningsløse og uinteressante til å få kulturell og historisk verdi. I mange tilfeller vil anonymarkitektur representere og gjenspeile det folkelige og folkets tenking og utvikling langt bedre enn de monumentale byggverkene – som ofte er unntak og ikke representerer det hverdagslige og allmenne. Melkeramper i Selbu er et godt eksempel på anonymarkitektur fra Norge, et annet er de norske bondestuene og ensartet boligbygging. I Tysfjord kommune har man i flere år arbeidet med restaureringen av Rørvik gård. Gården er et eksempel på et selvbergingsbruk og folkelig arkitektur. Anonymarkitektur har vært løftet frem av Riksantikvaren i forbindelse med markeringen av Kulturminneåret 2009. Hans Jürgen Gerhardt. Hans-Jürgen Gerhardt (født 5. september 1954), østtysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid. Gerhardt ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1980 i Lake Placid. Han var med på det østtyske laget som vant konkurransen i firerbob. De andre på laget var Bernhard Germeshausen, Meinhard Nehmer og Bogdan Musiol. Sammen med Bernhard Germeshausen vant han sølv i toerbob. Gerhardt ble verdensmester i bobsleigh tre ganger, i firerbob 1977 i St. Moritz og i både toer- og firerbob 1981 i Cortina d'Ampezzo. Wax Simulacra. "Wax Simulacra" er en Grammy Award-vinnende singel fra albumet "The Bedlam in Goliath" av The Mars Volta. Singelen debuterte 18. november 2007 på San Francisco's Live 105 FM. Den hadde tidligere vært spilt live av bandet under navnet «Idle Tooth». B-siden «Pulled to Bits» er en cover av en Siouxsie & the Banshees-sang. Sangen fikk en Grammy for Best Hard-Rock Performance. Søre Ål skole. Søre Ål skole er en fulldelt barneskole på Søre Ål i Lillehammer. G. William Skinner. G. William Skinner (G. for "George", født 14. februar 1923 i Oakland i California i USA, død 25. oktober 2008 var en ledende amerikansk antropolog och sinolog, mest kjent for sine studier av markeder og handel på den tradisjonelle kinesiske landsbygden. Skinner gjennomførte sitt antropologiske feltarbeide i provinsen Sichuan mot slutten av 1940-årene, der han blant annet traff den svenske sinologen Göran Malmqvist, som også forsket i regionen. Han var ved sin død professor emeritus ved University of California i Davis, og hadde tidligere undervist ved Cornell University og Stanford University. Han var tidligt en ledende talsmann for vekten av spatiale faktorer i studiet av Kina. Han redegjorde i en berømt forelesning for Association for Asian Studies i 1985 for hva han mente med dette. Hans største innflytelse ble ved de teoriene omkring Kinas fysiografiske makroregioner som han videreutviklet. Hans klassiske studie om dette tema fra tidlig i 1960-tallet er fortsatt viktig for studiet av Kinas antropologi, økonomi og geografi. Under sine siste år var han en av de drivande kreftene bak et projekt basert ved Harvard- og Fudan-universitetene ved navn "China Historical Geographic Information Systems". Gun Röring. Göta Pettersson (født 16. juni 1930 i Umeå, død 17. mars 2006 samme sted) er en tidligere svensk turner. Hun representerte "Gymnastikföreningen Ryck In". Hun deltok i OL 1952, 22 år gammel. Her vant Sverige gull i troppskonkurransen; de hadde et program der de brukte baller. Sovjetunionen på andreplass brukte ringer, på samme måte som i moderne rytmisk gymnastikk. I lagkonkurransen sammenlagt kom Sverige på 4. plass. Individuelt kom hun på 23. plass sammenlagt, og ble Sveriges nest beste utøver. Karin Lindberg ble lagets beste, på 17. plass. Konfuciusinstituttet. Konfuciusinstituttet (kinesisk: 孔子学院; pinyin: "Kǒngzǐ xuéyuàn") er et språk- og kulturinstitutt representert i et høyt antall land. Instituttet støtter undervisning i kinesisk internasjonalt gjennom sine lokale avdelinger. Instituttet, som er oppkalt etter oldtidsfilosofen Konfucius, har sitt hovedkontor i Beijing i Kina og er understilt et regjeringskontrollert organ for undervisning i kinesisk utenlands. Ett slikt institutt ble grunnlagt som et forsøk i Tasjkent i Usbekistan i juni 2004 og det første egentlige instituttet ble innviet i Seoul i Sør-Korea i november samme år. Per juli 2010 fantes det 316 konfuciusinstitutter og 337 konfuciusklasserom i 94 land og territorier. Da er ikke konfuciusinstituttet på nettstedet «Second Life» regnet med. Det første Konfuciusinstituttet i Europa ble etablert i Sverige; Nordiska Konfuciusinstitutet ved Stockholms Universitet, som ble innviet av den kinesiske ambassadøren Lü Fengding den 18. februar 2005. Ettersom Konfuciusinstituttet til forskjell fra andre statsstøttede språk- og kulturinstitusjoner som Goethe-Institut eller British Council virker direkte ved universitetene er det blitt kritisert som en angivelig trussel mot den akademiske frihet. Tåkebaklys. Tåkebaklys er en type "hjelpelys" på biler og andre motorkjøretøy. Som navnet sider er tåkebaklys, ett eller to, plassert bak på bilen. Enkeltlys plasseres på bilens venstre side, to lykter skal ha symmetrisk plassering. De detaljerte reglene for plassering finnes i Kjøretøyforskriften. Tåkebaklys skal betjenes med separat bryter og det skal være en egen kontrollampe som varsler føreren om at lyset er tent. Tåkebaklys skal i likhet med andre hjelpelys som f.eks tåkelys bare brukes til det formål det er bestemt for. Bruk av tåkebaklys. Riktig brukt kan tåkelys og tåkebaklys øke veisikkerheten og er en del av bilens aktive sikkerhetsutstyr. Tåkebaklys skal bare brukes under ekstreme forhold, f.eks ved svært tett tåke (med sikt under 100 meter eller mindre) og ved tett snøfall. Detaljene i bestemmelsene om bruk varierer fra land til land. I Tyskland sier bestemmelsene under 50 meters sikt kombinert med en regel som sier at maksimalhastigheten i slike tilfeller er 50 km/t. I Belgia er siktgrensen 100 meter. I Frankrike er det ikke angitt en spesifikk siktgrense, men bruk av tåkebaklys i regn er forbudt. Kommer nedbøren som regn, vil det sterke, røde lyset og lysrefleksene i regnvannet kunne virke blendende på andre trafikanter, spesielt bakenforkjørende. Grunnregelen for all lysbruk er at man ikke må blende andre trafikanter med lysutstyr. Dette impliserer i praksis at så snart føreren av en bil med tente tåkebaklys ser lysene fra en bakenforkjørende i bakspeilet, skal tåkebaklyset slås av. Tåkebaklys bør av samme grunn også slås av i det man kjører forbi et annet kjøretøy. Det kan slås på når man ikke lenger har andre bakenforkjørende. Forelegget for feil bruk av lysutstyr i Norge er 2 000 kroner. Gastroenterologi. Gastroenterologi (fra gresk "gastros", «mage», "enteron", «tarm» og "logos", «fornuft») er læren om fordøyelsessystemet og dets organer og sykdommer i disse. Gastroenterologi inngår i indremedisin, en disiplin i klinisk medisin. Både indremedisinere og kirurger kan spesialisere seg videre innenfor dette fagområdet. Chrétien-Louis-Joseph de Guignes. Chrétien-Louis-Joseph de Guignes (født 1759, død 1845) var en fransk diplomat og reisende med sinologiske interesser. Han var sønn av Joseph de Guignes. Han ble blant annet medlem av "Académie des sciences de l'Institut de France" (seksjonen for geografi og navigasjon) og av "Académie des inscriptions et belles-lettres". I 1784 begav Guignes seg til Kina. Som tolk ledsaget han i 1794 en nederlandsk sendeferd til Beijing som ble ledet av Isaac Titsingh. Han utgav etter sin hjemkomst "Voyage a Pékin... ". Han utgav også en lett bearbeidet versjon av fransiskanerpateren Basile da Glemonas (1648–1704) "Dictionnaire Chinois, Français et Latin... ". Dette gjorde han på oppdrag av keiser Napoleon. Han gjorde imidlertid ikke oppmerksom på at verket ikke var hans eget. Kort etter at det ble utgitt, ble forholdet oppdaget – Guignes hadde ikke gjort særlig mer enn å bruke et annet sorteringssystem (system for oppføring «alfabetisk») enn det pater Basile da Glemona hadde benyttet. Forholdet ble sterkt kritisert av professor Jean-Pierre Abel-Rémusat (1788–1832). Leonard Gyllenhaal. Leonard Gyllenhaal, forkortet Gyllenhal (Født 3. desember 1752 i Ribbingsberg i Älvsborgs län, død 13. mai 1840 i Höberg i Skaraborgs län) var en svensk entomolog. Gyllenhaal begynte studier i botanikk og entomologi Uppsala i 1769 under Carl von Linné og Carl Peter Thunberg. Men på grunn av økonomien måtte han slutte i studiene, og gjorde deretter karriere innen militæret og endte tilsist opp som major. I 1799 sluttet han i militæret. Under hele denne perioden hadde han hatt interesse innen entomologien og kunne fra nå av vie mye av sin tid til dette arbeidet. Hans interessefelt var biller)Coleoptera). Forfatter. Gyllenhaal skrev flere bøker, blant annet "Insecta suecica, Coleoptera" (del I-III, 1808-13; del. IV, 1827). Han bidrog også i bokverket "Genera et species curculionidum" av Carl Johan Schönherr, hvor har gav en rekke artsbeskrivelser. Han hjalp også entomologen Carl Fredrik Fallén i hans litterære arbeide. Utmerkelser. Gyllenhaal ble i 1809 medlem av det svenske Kungliga Vetenskapsakademien, samt medlem av flere andre lærde selskap, blant annet hedersmedlem i det franske "Société entomologique" i Paris. Han fikk i 1828 det Kungliga Vetenskapsakademiens gullmedalje. Lingala. Lingala (lingala: ') er et bantuspråk i nigerkongo-familien som snakkes i Den demokratiske republikken Kongo og Republikken Kongo. Det er offisielt i begge disse landene, og det er omtrent 8 millioner andrespråksbrukere i tillegg til de to millioner morsmålsbrukerne. Det brukes også til en viss grad i Angola og Den sentralafrikanske republikk. Historie. Lingala stammer fra bobangi, et språk som ble snakka langs elva Kongo mellom Lisala og Kinshasa. Bobangi fungerte som et regionalt handelsspråk før opprettelsen av Fristaten Kongo. I det nittende århundrets to siste tiår, før Leopold II av Belgias styrker erobra området og begynte kommersiell utnytting av det, økte bruken av bobangi. Språket ble lært av og påvirka av vestlige mellommenn og tolker. Koloniadministrasjonen, som trengte et fellesspråk for regionen, begynte å bruke språket til misjons- og administrative formål, og kalte det "bangala" for å skille mellom det og det gamle bobangi. Språket utvikla naturlig nok trekk vanlige for andre pidginspråk; til forskjell fra andre lokale bantuspråk er setningsstrukturen, ordstillinga og lydsystemet forenkla, og de som snakker det låner ofte ord og konstruksjoner fra andre språk de kan. Rundt århundreskiftet 1900 begynte misjonærer fra CICM et prosjekt for å «rense» språket, og gjøre det til et «rent bantuspråk» igjen. Bruken av lingala har med årene vokst i takt med innflytelsen til språkets hovedområde, Kinshasa. Vokaler. Lingala har sju vokalfonemer, fordelt på fremre og bakre vokaler. Konsonanter. Der konsonanter opptrer i par er den til høyre stemt. Toner. Lingala er et tonespråk, dvs. at tone er betydningsskillende i minimale par. Språket har to toner, vanlig (lav) og høy. Høy tone markeres i skriftspråket med akutt aksent (´). Eksempler på minimale par er ' «menneske» mot ' «hode», ' «å skrive» mot ' «å ankomme». Grammatikk. Som alle andre bantuspråk har lingala et substantivklassesystem der substantiv klassifiseres etter hvilket prefiks de har og hvilke prefiks de utløser i samsvarsbøying. Tabellen under viser substantivklassene i lingala, og bruker tallsystemet som er vanlig i beskrivelsen av bantuspråk (se bantuspråk for mer informasjon). De enkelte klassene utgjør par av entall/flertall. Oddetallsklassene 1–9 tar partallsklasseen 2–10 i flertall. «Unntak» fra dette er at mange husholdningsord i klasse 9 tar prefiks fra klasse 2 (' «skje», ' «skjeer»). Ord i klasse 11 tar som regel klasse 10 i flertall. De fleste ord i klasse 14 (mengdeord, abstrakter) tar som regel ikke flertall. Iman. Iman (født som Iman Mohamed Abdulmajid 25. juli 1955 i Mogadishu, Somalia) er en somalisk modell, skuespiller og entreprenør. Hun gikk på videregående skole i Egypt og senere bodde hun i Kenya der hun studerte statsvitenskap ved Nairobi University. Iman er muslim og snakker flytende arabisk, engelsk, fransk, italiensk og somalisk. Mens hun gikk på universitetet i Nairobi ble Iman oppdaget av den amerikanske fotografen Peter Beard, og senere flyttet hun til USA for å starte på sin modellkarriere. Hennes første modell-oppdrag var for bladet Vogue i 1976. Iman var en umiddelbar suksess innen moteverdenen og ble ofte brukt av kjente designerne som Gianni Versace, Calvin Klein og Yves Saint-Laurent. Iman er også aktivt engasjert i flere veldedige organisasjoner og opptrer noen ganger som talsmann for organisasjonen Keep a Child Alive samtidig som hun arbeider tett med organisasjoner som Barnas Defense Fund. Privatliv. Iman giftet seg for første gang i en alder av atten år med en ung somalisk mann som hun hadde forelsket seg i. Ekteskapet endte et par år senere da hun flyttet til USA for å begynne på sin modellkarriere. I 1977 giftet hun seg igjen med den amerikanske basketballspilleren Spencer Haywood. De fikk datteren Zulekha Haywood som ble født i 1978. De to skilte seg i februar 1987. Den 24. april 1992 giftet Iman seg med den britiske musikeren David Bowie. De har en datter sammen som heter Alexandria Zahra «Lexi» Jones (f. 15. august 2000). Basile da Glemona. Basile da Glemona ("Basile Brollo", født 1648 i Gemona i Italia, død 1703) var en katolsk prest og kinamisjonær tilhørende fransiskanerordenen. Han ble en dyktig kjenner av kinesisk skrift og språk. For å hjelpe sine medarbeidere på misjonsmarken forfattet han en omfattende ordbok som han gav tittelen «Han-Yise Si-Yi – vestlig (europeisk) forklaring av de kinesiske skrifttegn». Denne ordboken ble raskt ettertraktet, og ble utbredt i store deler av Asia på grunn av sin praktiske oppbygning. Hundre år etter hans død ble verket også plagiert av Louis-Joseph de Guignes i Frankrike. Guignes nevnte ikke den opprinnelige forfatters navn, skjønt hans eget bidrag begrenset seg til en annerledes organisering av oppslagene – og hyppige avskriftsfeil. Gallisk. Gallisk er et keltisk språk som ble snakket i Gallia, Sveits østre Belgia og vest-Tyskland før det gradvis ble erstattet av vulgærlatinen, nederlandsk og tysk fra rundt det 4. århundre. Historie. Den tidligste kontinentale keltiske nedskrivningene som kan dateres til så tidlig som det 6. århundre f.Kr., er leptoniske. De ble funnet i Gallia Cisalpina, og var i form av det etruskiske alfabetet. Nedskrivninger med det greske alfabetet har blitt datert til å være fra det 3. århundre f.Kr. Disse ble funnet nær utmunningene til Rhône. Senere nedskrivninger som skriver seg fra romersk gallisk, har stort sett vært skrevet med det latinske alfabetet. Gregorius av Tours skrev i det 6. århundre at det fantes noen innbyggere fra hans region som fortsatt kunne snakke gallisk. Tallord. Som man kan forvente etter mange års utvikling, er gallisk mer likt latin enn de moderne keltiske språkene er like romanske språk i dag. Bogdan Musiol. Bogdan Musiol (født 25. juli 1957 i Świętochłowice i Polen) er en østtysk bobsleighkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid, 1984 i Sarajevo, 1988 i Calgary og 1992 i Albertville. Musiol ble olympisk mester i bobsleigh i Lake Placid i 1980. Han var med på det østtyske laget som vant konkurransen i firerbob foran Sveits. De andre på laget var Bernhard Germeshausen, Meinhard Nehmer og Hans Jürgen Gerhardt. Sammen med Meinhard Nehmer vant han bronse i toerbob. Han vant siden fem sølvmedaljer i de tre neste olympiske vinterleker, i både toer- og firerbob i Sarajevo i 1984 og i Calgary i 1988, og i toerbob i Albertville i 1992. Musiol ble verdensmester i bobsleigh tre ganger, i firerbob 1978 i Lake Placid, i toerbob 1989 i Cortina d'Ampezzo og i firerbob 1991 i Altenberg. Bogdan Musiol er far til skihopperen Julian Musiol. Horst Schönau. Horst Schönau (født 2. april 1949), østtysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid. Schönau vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1980 i Lake Placid. Han var med på det østtyske laget som kom på tredje plass i firerbob bak et annet østtyskt lag og Sveits. De andre på laget var Roland Wetzig, Detlef Richter og Andreas Kirchner. Gerhardt ble verdensmester i bobsleigh 1978 i Lake Placid i firerbob. Detlef Richter. Detlef Richter (født 6. juni 1956), østtysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid. Richter vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1980 i Lake Placid. Han var med på det østtyske laget som kom på tredje plass i firerbob bak et annet østtyskt lag og Sveits. De andre på laget var Roland Wetzig, Horst Schönau og Andreas Kirchner. Britisk (keltisk). Britisk eller mer korrekt som brytonsk (også karakterisert som "brittonisk", "gammelbrytonisk", eller "fellesbrytonisk") var et P-keltisk språk som ble snakket på de britiske øyer i oldtiden. Britisk er en form for øykeltiske språk som hadde utviklet seg fra et før-keltisk, et hypotetisk foreldrespråk som allerede hadde begynt å skille seg ut i ulike dialekter eller språk allerede før 500-tallet e.Kr. Inn i 500-tallet ble britisk adskilt i fire ulike språk: walisisk, bretonsk, kornisk, og kumbrisk. Det er som hevder at piktisk kan ha hatt nære bånd til brytonsk, mens andre forskere mener at piktisk var et selvstendig språk, om enn preget av brytonsk. Om førstnevnte er riktig kan piktisk således betraktes som det femte språkgrenen av brytonsk. Bevis fra walisisk viser en stor innflytelse fra latin på brytonsk i løpet av den romerske perioden, og særlig i begreper knyttet til kirken og kristendom hvor bortimot alle begreper er avledet fra latin. Brytonsk ble senere erstattet i Skottland sør for fjorden Firth of Forth av skotsk-gælisk og mellomengelsk (som utviklet seg her til skotsk), skjønt det overlevde inn i middelalderen i sørlige Skottland og Cumbria, — kumbrisk. Britisk ble gradvis erstattet av engelsk over hele England; i nord forsvant kumbrisk så sent som på 1200-tallet og i sør var kornisk i praksis et dødt språk på 1800-tallet. O'Rahillys historiske modell antyder muligheten for at det var et brytonsk språk i Irland før spredningen av goideliske språk her, det som ble irsk-gælisk og skotsk-gælisk, men dette synet har ikke stor aksept blant andre filologer. Andreas Kirchner. Andreas Kirchner (født 17. august 1953, død 15. november 2010) var en østtysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid og 1984 i Sarajevo. Kirchner vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1980 i Lake Placid. Han var med på det østtyske laget som kom på tredje plass i firerbob bak et annet østtysk lag og Sveits. De andre på laget var Roland Wetzig, Horst Schönau og Detlef Richter. Fire år senere, under Vinter-OL 1984 i Sarajevo ble han olympisk meter i firerbob sammen med Wolfgang Hoppe, Roland Wetzig og Dietmar Schauerhammer. Roland Wetzig. Roland Wetzig (født 24. juli 1959), østtysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid og 1984 i Sarajevo. Wetzig vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1980 i Lake Placid. Han var med på det østtyske laget som kom på tredje plass i firerbob bak et annet østtyskt lag og Sveits. De andre på laget var Andreas Kirchner, Horst Schönau og Detlef Richter. Fire år senere, under vinter-OL 1984 i Sarajevo ble han olympisk meter i firerbob sammen med Wolfgang Hoppe, Andreas Kirchner og Dietmar Schauerhammer. Adjoint. Adjoint er en tidligere stillingsbeskrivelse brukt i Hæren. I Danmark ble den brukt for en offiser som var midlertidig ansatt i Generalstaben. I Norge ble den også brukt den yngste av generalstabsoffiserene, senere kalt stabsadjutant. Wolfgang Hoppe. Wolfgang Hoppe (født 14. november 1957), østtysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo, 1988 i Calgary, 1992 i Albertville og 1994 i Lillehammer. Hoppe ble olympisk mester i bobsleigh to ganger under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Han var med på de østtyske lagene som vant både toer- og firerbob. I toerbob sammen med Dietmar Schauerhammer og i firerbob sammen med Roland Wetzig, Dietmar Schauerhammer og Andreas Kirchner. Hoppe ble verdensmester i bobsleigh seks ganger, tre i toer- og tre i firerbob. I toerbob 1985 i Cervinia, 1986 i Königssee og 1989 i Cortina d'Ampezzo, Ifirerbob 1991 i Altenberg, 1995 i Winterberg og 1997 i St. Moritz. Dietmar Schauerhammer. Dietmar Schauerhammer (født 12. august 1955), østtysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary. Schauerhammer ble olympisk mester i bobsleigh to ganger under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Han var med på de østtyske lagene som vant både toer- og firerbob. I toerbob sammen med Wolfgang Hoppe og i firerbob sammen med Roland Wetzig, Wolfgang Hoppe og Andreas Kirchner. Schauerhammer ble verdensmester i bobsleigh i toerbob 1985 i Cervinia og 1986 i Königssee. Martin Sørensen. Martin Sørensen (født 1982) kalt «Lille Martin», var Alf Tande Petersens makker i TV-programmet «Tande P» som gikk på NRK. Programmet hadde sendetid på lørdagskveldene høsten 1992 og våren 1993, og ble i 2005 kåret til det 5. mest sette på norsk TV gjennom tidene. Sørensen var 10 år da han deltok i programserien. Han flyttet til Kina noen år senere sammen med familien. Han har studert ved University of British Columbia i Vancouver, Canada, og vendte etter studiene tilbake i Kina, hvor han arbeider som «Global finance trainee» for ABB på det kinesiske hovedkontoret i Beijing. Apocalypse. "Apocalypse" er en EP fra det amerikanske symfonisk metal-bandet HolyHell. Albumet ble utgitt 23. mars 2007 på Magic Circle Music, og var bandets første studioutgivelse. Fallbrook Technologies Inc.. Det 4 kilo CVT-navet NuVinci til Fallbrook Technologies. Fallbrook Technologies Inc. er et selskap etablert i 1989 i Texas som utvikler og produserer trinnløse girsystem for bruk blant annet på tråsykler, store kjøretøy, elektriske kjøretøy, gressklippere og vindmøller. Kjerneproduktet er et toroidalt CVT-girsystem. Selskapet har så langt ett produkt på markedet, et navgirsystem for tråsykkel kalt NuVinci. Selskapet reiste i 2009 $25 millioner i risikokapital. Totalt har selskapet reist nesten $100 millioner siden 2000. I 2008 hadde det $2.3 millioner i inntekter, og $871 000 i de første 9 månedene av 2009. Trinnløse girsystem. Trinnløse girsystem (også kalt Variator) er en type girsystem som kan benyttes til forskjellige formål og som til motsetning fra andre typer girsystem ikke har definerte utvekslingssteg, men derimot gradvis økning av utveksling ettersom turtallet øker. De vanligste former er CVT-girsystem (en: continuously variable transmission systems) og IVT (en: infinitely variable transmission). Historikk. Leonardo da Vinci er ansett for den første som konstruerte et trinnløst girsystem. Bruk av trinnløse girsystem er utbredt. De brukes idag blant annet på enkelte biler, mopeder, snøscootere, jordbruksmaskiner, tråsykler, industrielle produksjonsverktøy og vindmøller. Kelle. Kelle er en by i departementet Cuvette-Ouest nordøst i Republikken Kongo. Byen fungerer som hovedsete for distriktet med samme navn, og betjenes av Kelle Airport. Fosskollentunnelen. Fosskollentunnelen er en veitunnel på Europavei 18 i Lier kommune i Buskerud. Den har tre løp hvor krabbefeltet nordover er i eget løp på grunn av stigningen i tunnelen. Løpene er henholdsvis 506, 552 og 562 meter lange. To av tunnelløpene åpnet i 1966 mens løpet i retning Drammen åpnet i 1972. Kleivenetunnelen. Kleivenetunnelen er en veitunnel på Europavei 18 i Drammen kommune i Buskerud. Den har to løp hvor det sørgående er på 1 820 meter og det nordgående er 553 meter langt. Det eldste løpet ble åpnet i 1975, samtidig som Drammensbrua, og er som det nye løpet fra 2008 også dimensjonert for 100 km/t. Teleplanbygget tunnel. Teleplanbygget tunnel er en veitunnel på fylkesvei 166 i Bærum kommune i Akershus. Den har to løp og er 157 meter lang. Hydroptilidae. Hydroptilidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Hydroptilidae omfatter de minste vårfluene. Artene kan minne om små, primitive sommerfugler (møll), men kjennes fra dem på at vingene mangler skjell, dessuten finnes de sjelden mer enn et par meter fra vannet. Det er funnet 20 arter i Norge og nær 1700 i verden. Utseende. Små (de fleste mindre enn 5 mm), gjerne mørkfargete vårfluer. De er de mest småvokste av vårfluene. I likhet med mange andre små insekter er vingene ganske smale og tilspissede, men kantet med lange hårfrynser. Antennene er perlekjede-formede og kortere enn forvingen. Forbeina mangler sporer, mellombeina har to og bakbeina fire sporer. Larvene er avlange, noe flattrykte i de fire første larvestadiene, sylindriske i det femte. De har korte, kraftige bein, leggen (tibia) har ofte et fremspring på undersiden. Kroppen har flere lange børster nær bakenden. Levevis. Larvene til denne familien kan finnes både i stillestående og rennende vann. De er stort sett vegetarianere som lever av trådaktige grønnalger. Fram til det siste larvestadiet er de frittlevende uten hus. Utviklingen går meget raskt i de fire første larvestadiene, hvert stadium varer bare 2-3 døgn. I det siste larvestadiet spinner de et pølseformet kammer av silke kledt med sand og mudder, dette stadiet tar vesentlig lenger tid enn de foregående. De voksne vårfluene flyr sjelden, men løper gjerne rundt på steiner i vannkanten, der de kan være meget tallrike. Utbredelse. Hydroptilidae forekommer i alle verdensdeler. De er trolig den artsrikeste vårfluefamilien på verdensbasis. Carl Einar Traaen. Carl Einar Traaen (født 24. mai 1967) er en norsk musiker og vokalist. Han er kjent for sin deltakelse i den norske gruppa Bjelleklang fra 2002 og frem til i dag, hvor han har spilt på munnharpe, Casio-tastatur og stekepanne. Han har cand. mag i musikk ved Universitetet i Oslo. Knut Helland. Knut Helland (født 1959) er en norsk professor i medievitenskap. Han har arbeidet mest med nyhetsjournalistikk og medier og sport. Helland er utdannet som musikklærer, men tok i 1988 hovedfag i massekommunikasjon og mediekunnskap ved Universitetet i Bergen. Han avla i 1994 doktorgrad ved University of Leicester. Helland har siden 1993 arbeidet ved Universitetet i Bergen. Helland er siden 2002 professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap. Fra 2009 er han dekanus ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen. Han har også vært professor II ved Universitetet i Stavanger. Mellandsvågen naturreservat. Mellandsvågen naturreservat er et naturreservat på vestsiden av Skarsøy i Aure kommune, Møre og Romsdal. Naturreservatet har siden 1996 status som ramsarområde, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Reservatet ble opprettet i 1988 for å å ta vare på et viktig våtmarksområde med tilhørende plantesamfunn, fugleliv og annet dyreliv. Mellandsvågen dyrelivsfredning som måler 12,2 km² ble opprettet samtidig i 1988 som et bufferområde i jord- og sjøområder sør og vest for naturreservatet. Mellandsvågen naturreservat grenser i øst til Melland naturreservat, opprettet i 2002, på 0,47 km². Området består av en fjordmunning, og noen holmer og nes. Den dominerende landskapstypen er store, velutviklede og varierte strandengsamfunn, særlig sør for Livsneset og rundt Storholmen. Bakenfor strandengene er det fukthei med overgang mot fattigmyr. Det er en rik og variert vegetasjon, med flere truede plantearter. Området er også svært viktig for overvintrende våtmarksfugler. Amatørornitologer fra Hemne har i flere år gjennomført vintertellinger av fugl i reservatet. Institutt for geografi. Institutt for geografi er en enhet under Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen. Instituttet tilbyr utdanning i geografi på bachelor-, master- og phd-nivå. Det har 22 årsverk i faste og midlertidige forskerstillinger. Instituttet ledes av professor Svein Olaf Dahl. Eksterne lenker. Geografi Institutt for sosialantropologi. Institutt for sosialantropologi er en enhet under Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen. Instituttet tilbyr utdanning i sosialantropologi på bachelor-, master- og phd-nivå. Det har 25 årsverk i faste og midlertidige forskerstillinger. Instituttet ledes av professor Edvard Hviding. Ekstern lenke. Sosialantropologi Nürtingen. Nürtingen ved elven Neckar, med Laurentiuskirken i bakgrunnen Nürtingen er en by i delstaten Baden-Württemberg sør i Tyskland. Byen ligger ved elven Neckar, og har 40 395 innbyggere per 31. desember 2008. Byen blir først nevnt som "Niuritingin" i 1046. Omkring 1335 fikk Nürtingen bystatus. Institutt for økonomi. Institutt for økonomi er en enhet under Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen. Instituttet tilbyr utdanning i samfunnsøkonomi på bachelor-, master- og phd-nivå. Det har 30 årsverk i faste og midlertidige forskerstillinger. Instituttet ledes av professor Steinar Vagstad. Ekstern lenke. Økonomi Kongo Central. Kongo Central (tidligere Congo Centrale, Bas-Zaïre, deretter Bas-Congo) er en provins i Den demokratiske republikken Kongo. Det er landets eneste provins med kystlinje (mot Atlanterhavet), og provinshovedstaden er Matadi. Provinsen grenser mot Kinshasa i nordøst, Kwango i øst og Angola mot sør. Kongo Central har et flateinnhold på, og i 1998 ble folkemengden anslått til. Da Den demokratiske republikken Kongo ble uavhengig, var Kongo Central en del av den større provinsen Leopoldville sammen med de nåværende provinsene Kinshasa, Kwango, Kwilu og Mai-Ndombe. Utenom hovedstaden Matadi, er Boma den eneste offisielle byen i provinsen. Hærens våpenskole. Hærens våpenskole (HVS) (tidl TRADOK) er en kompetanse-, utviklings- og utdanningsavdeling i den norske Hæren, direkte underlagt Generalinspektøren for Hæren. HVS er Hærens utviklings- og kompetansemiljø og består av 13 avdelinger, og er lokalisert i Østerdal Garnison (Rena leir, Terningmoen og Elverum Tekniske Verksted (ELTV)). Avdelingene jobber tett sammen for å skape helhet og kvalitet i de produktene HVS leverer. Et tett samarbeid med Hærens avdelinger og Forsvaret for øvrig er avgjørende for at HVS skal være et strategisk verktøy. Våpenskolen skal bidra til økt operativ evne ved hjelp av nyskapende tanker, gjennomføring av kurs og trening og produksjon av veiledende informasjon. Skolen kartlegger også ferdighetsnivået til soldater i forbindelse med trening til spesielle operasjoner, og den godkjenner og sertifiserer enkeltsoldater og enheter på alle nivåer fra lag til brigadestab. I tillegg forvalter fagsjefene ved skolen Hærens kultur og tradisjoner ved å ha ansvar for Hærens våpen- og troppearter. HVS har ca 270 ansatte og en eskadron med vernepliktige soldater (Kampeskadronen). Mottoet til HVS er "«Dyp innsikt, raske resultater»". TRADOK. Hærens transformasjons- og doktrinekommando (tidligere navnet på HVS) ble opprettet som prosjekt 1. januar 2004, og hadde da rundt 80 ansatte. TRADOK hadde som formål å være Hærens «fremtidsøye» og skulle forske og utvikle den landmilitære kapasiteten i Norges forsvar. TRADOK hadde derfor et nært samarbeid med Hærens styrker og Hærens jegerkommando. Som hovedmål skulle TRADOK planlegge endringen fra mobiliseringshær til innsatshær, samt hjelpe Hæren og Forsvarets evne til å utvikle, tilpasse og implementere nye konsepter for doktrine, strukturutvikling og materiell. Disse oppgavene er videreført av HVS. Tidligere, på senhøsten 2003, startet noen offiserer planleggingen av TRADOK. Blant dem var Robert Mood, daværende kampinspektør, senere sjef for TRADOK og Generalinspektør for Hæren. Hærens ulike fagmiljø ble i 2006 flyttet til TRADOK i forbindelse med omorganisering. I 2007 ble Hærens fagsjefer også overført til TRADOK, noe som fremtvang en omorganisering. Dagens organisasjon ble gjeldende fra 1. februar 2008, men endret navn til Hærens våpenskole 1. januar 2010. Tidligere har også Krigsskolen vært en del av TRADOK, som også hadde avdelinger på Linderud leir. Hærens våpenskole. «Gamle» HVS var før en del av Hærens kampsenter (HKS), sammen med HTTS og FVS, som igjen var en del av TRADOK. HKS ble lagt ned da avdelingen for Landmakt og operasjoner (LMO) ble etablert i 2008. HTTS og FVS besto, som egne utdanningsavdelinger underlagt TRADOK. "Hærens transformasjons- og doktrinekommando" ("TRADOK") var en av tre «styringslinjer» i den norske hæren, ved siden av Hærens styrker og Hærens jegerkommando. TRADOK ble opprettet i juni 2004, og endret navn til Hærens våpenskole fra 2010. TRADOK hadde som formål å være Hærens «framtidsøye» ved å forske og utvikle den landmilitære kapasiteten i Norges forsvar. TRADOK hadde derfor et nært samarbeid med Hærens styrker og Hærens jegerkommando. Hovedmålet var at TRADOK skulle planlegge endringen fra mobiliseringshær til innsatshær. Ved hjelp av TRADOK skulle Hæren og Forsvaret evne å utvikle, tilpasse og implementere nye konsepter for doktrine, strukturutvikling og materiell. TRADOK besto av tre fagavdelinger samt en ressurs- og serviceseksjon: Avdeling for doktrine og operasjoner; Avdeling for strategisk personellplanlegging; og Avdeling for materiell. TRADOKs hovedbase lå i Østerdal Garnison (Terningmoen og Rena leir). Krigsskolen lå kommandomessig under TRADOK, men fra høsten 2009 direkte underlagt GIH. TRADOK hadde også ansvaret for kontaktoffiserer i inn- og utland. Organisasjon. Plassert på Rena leir. Thomas Scharping. Thomas Scharping (født 1948 i Tyskland er en tysk sinolog og professor i nyere historie/politikk, økonomi og samfunn ved Universitetet i Köln. Scharping studerte sinologi, politologi og japanologi i Berlin og Hongkong og tok det tyske diplomatis tolkeeksamen for kinesisk. Han har siden beskjeftiget seg blant annet med kinesisk kommunisme og kinesisk økonomi, og gjennomført større forskningsprosjekter vedrørende kinesisk befolknings-, inntekts- og sysselsettingspolitikk. Michael Nouri. Michael Nouri (født 9. desember 1945 i Washington DC) er en amerikansk TV- og filmskuespiller. Han er kanskje best kjent for sin rolle som Nick Hurley i filmen "Flashdance" fra 1983. Hans seneste film er "The Proposal" fra 2009. Michael Nouri debuterte som skuespiller i filmen "Goodbye Columbus" i 1969. Siden den gang har han hatt flere gjesteroller i mange forskjellige TV-serier, blant annet "Brothers & Sisters", ' og "Lov og orden". Han har også hatt flere roller på Broadway, mest kjent som kong Marchand i musikalen "Victor / Victoria" sammen med Julie Andrews fra 1995 til 1997. Han har en repeterende rolle i NCIS som Eli David, far til Mossad officer (nå Special Agent) Ziva David og Mossads sjef. Sam Neill. Nigel John Dermot «Sam» Neill (født 14. september 1947 i Nord-Irland) er skuespiller. Han debuterte som skuespiller i filmen "Sleeping Dogs" fra 1977. Neill har hatt en rekke høyprofilerte roller i flere filmer, blant annet Damien i ', trollmannen Merlin i mini TV-serien "Merlin", Vasily Borodin i "Jakten på Rød Oktober", Lord Friedrich Hoffman i ', Alisdair Stewart i "The Piano" og paleontologist Dr. Alan Grant i "Jurassic Park" og "Jurassic Park III". Neill ble i 2006 utnevnt til fremtredende følgesvenn av New Zealands fortjenstorden. Da æresbevisningen i 2009 ble omgjort til "ridder følgesvenn" med medfølgende adelstittel og rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt, navn avslo Neill tilbudet. Han er derfor medlem av ordenen i den opprinnelige tittelløse grad. Neill er også offiser av Order of the British Empire. Marisol Nichols. Marisol Nichols (født 2. november 1973 i Chicago i Illinois) er en amerikansk skuespiller, best kjent for sin rolle som spesialagent Nadia Yasir i CTU i den sjette sesongen av TV-serien "24". Hun debuterte som skuespiller i 1996 med TV-serien "My Guys". Hun har vært med i flere kjente TV-serier, blant annet "Vegas Vacation", "Venner for livet", "Cold Case" og "Tuck". Marisol giftet seg med Taron Lexton 13. april 2008. Deres første barn Rain India Lexton ble født 30. september 2008. Ann-Sofi Colling-Saltin. Ann-Sofi Colling-Saltin (født Elin Ann-Sofi Pettersson 1. januar 1932 i Stockholm) er en tidligere svensk turner. Hun representerte "Stockholms Studenternas Idrottsförening". I 1950 vant Sverige gull i troppskonkurransen med håndapparater i VM i turn, med Pettersson på laget. Individuelt fikk også to medaljer; hun delte gullet i skranke med østerrikske Gertchen Kolar, og hun fikk sølv i den individuelle mangekampen, bak polske Helena Rakoczy. Hun deltok senere i OL i 1952 og 1956, første gang 20 år gammel. Ved OL i 1952 forsvarte Sverige VM-gullet sitt fra 1950, og vant gull i troppskonkurransen; de hadde et program der de brukte baller. Sovjetunionen på andreplass brukte ringer, på samme måte som i moderne rytmisk gymnastikk. I lagkonkurransen sammenlagt kom Sverige på 4. plass. Individuelt kom Pettersson på 44. plass sammenlagt. I sitt siste OL, i 1956, fikk Sverige sølv i troppskonkurransen. Igjen brukte de baller. Her fikk hun også en individuell medalje; hun vant bronse i hopp, bak de to sovjetiske jentene Larisa Latynina og Tamara Manina. Ramon Novarro. Ramón Novarro og Lupe Vélez i "Laughing Boy" (1934) Ramón Novarro (født 6. februar 1899 i Durango, Mexico, død 30. oktober 1968 i Los Angeles, California) var en meksikansk skuespiller som oppnådde berømmelse som skuespiller i diverse stumfilmer. Han flyttet med familien sin til Los Angeles for å unnslippe den meksikanske revolusjonen i 1913. Han debuterte som skuespiller i filmene "The Little American" og "The Woman God Forgot" fra 1917. Hans rolle i filmen "Scaramouche" fra 1923 førte til hans første store suksess og gjennombrudd. Han var på sitt beste som skuespiller på slutten av 1920-tallet og på begynnelsen av 1930-tallet, og da tjente han mer enn 100 000 dollar per film. Han investerte noe av sine inntekter i fast eiendom, så etter at skuespillerkarrieren hans tok slutt var han fortsatt i stand til å opprettholde en komfortabel livsstil. Novarro var homofil og hadde hele sitt liv vært plaget med at den katolske kirken som han var medlem av ikke aksepterte homoseksualitet. Steinar Steffensen. Steinar Steffensen (født 22. mars 1953 i Finnsnes) er en norsk gitarist og lærer. Han spilte i det norske rockebandet Blått og Rått, som er kalt Nord-Norges svar på Rolling Stones. I 2006 startet han bandet Zocloz, og forlot Blått og Rått i 2007. Beslutning. I juridisk terminologi brukes ordet beslutning på avgjørelser fra en domstol der det ikke kreves at det skal skje i form av dom eller kjennelse. En rekke beslutninger er nokså hverdagslige og kan ikke ankes, mens viktigere beslutninger kan angripes på denne måte. I forretningsterminologi brukes ordet beslutning om administrative avgjørelser vedrørende forretningens drift. En beslutning defineres som et valg mellom to eller flere alternativer. Alla Nazimova. Alla Nazimova (født Мириам Левентон - Miriam Leventon, i Jalta på Krim, død 13. juli 1945 i Los Angeles i California) var en russisk-amerikansk teater- og filmskuespiller, manusforfatter og produsent. Hun debuterte som skuespiller i "1915" i filmen "War Brides". Allas private livsstil ga opphav til omfattende rykter om et angivelig utsvevende liv og det gikk rykter om at hun enten var lesbisk eller bifil. Nazimova overlevde en brystkreft-operasjon, men døde av et hjerteinfarkt i en alder av 66 år i 1945. For hennes bidrag til filmindustrien har ble hun etter sin død anerkjent med en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Jeremy Northam. Jeremy Northam (født 1. desember 1961 i Cambridge, England) er en prisbelønnet britisk skuespiller. Han vant en Olivier Award i 1990 for "mest lovende nykommer» for sin opptreden i The Voysey Inheritance. Han debuterte på TV i TV-serien Wish Me Luck som gikk fra 1987 til [1988]. Han gjorde sin filmdebut i The Net (1995), men har jevnlig dukket opp i britiske filmer som Carrington (1995), Emma (1996), The Winslow Boy (1999), An Ideal Husband (1999), Enigma (2001) og som den walisiske skuespilleren og sangeren Ivor Novello i Gosford Park (2001). I 2002 spilte han i filmen Cypher sammen med Lucy Liu. I 2007 og 2008 skildret han Thomas More i Showtime-serien The Tudors. Sabrina Salerno. Norma Sabrina Salerno (født 15. mars 1968 i Genova, Liguria) er en italiensk sanger kjent under artistnavnet Sabrina. Hennes debutsingel "Sexy Girl" ble stor i Italia i 1986. Hun som slo igjennom i 1987 med sangen «Boys (Summertime Love)». Hun samarbeidet med Fancy som resulterte i Fancys hit «Flames of Love». Hun jobbet så videre med produsentene Stock Aitken Waterman som i 1988 lagde hiten «All of Me (Boy Oh Boy)» til henne. Hennes største konkurrenter var Samantha Fox og Mandy Smith. Jøraholmen. Jøraholmen er et slekts- og stedsnavn fra Alta. Jøraholmen har – som navnet tilsier – i tidligere tider vært en holme, da deler av Eibyelva strakk seg fra Tangenbakken til Åkergjerdet, og utgjorde denne holmen. Jøraholmen utgjør nå et areal på nærmere 1 kvadratkilometer, og grenser til både Eiby- og Altaelva. Eibyelva munner ut i Altaelva ved Jorraberget. Det er usikkert når de første menneskene bosatte seg på stedet, men den første navngitte personen er Ingebrikt Andersen som flyttet derfra tidlig på 1800-tallet. Senere kjøpte Ole Olsen eiendommen av Kåfjord Kobberverk, og tok Jøraholmen som etternavn. Historie. Ole Olsen Jøraholmen ble født 22. september 1814 i Folldal, som den eldste av barna til Ole Pedersen Grøtlien (Ol' Persa) og Randi Olsdatter. I 1828 vandret Ole Pedersen Grøtlien alene fra Folldal til Alta, og etter å ha sett gode jordbruksmuligheter her, gikk han i 1829 tilbake til Folldal for å hente å kone og barn. Da han kom tilbake til Alta, kjøpte han gården Lampe. Ole Olsen Jøraholmen drev transport av malm fra gruvene i Raipas til Kvænangen. Han startet senere en gård på eiendommen sin. Etter å ha sett store forekomster av skifer i Pæska, fikk han det første utmål i 1859 og produserte som forsøk noen hundre takstein til sykehuset i Skaialuft. Dette regnes som starten på skifernæringa i Alta. Ole leverte også takstein til Alta kirke, og den første Haraldstøtta som Kong Oscar II avdukket i 1872. I 1880-årene kom de første britiske sportsfiskerne til Alta, og de bodde på Jøraholmen hver sommer til frem til 2. verdenskrig. Blant dem var hertugen av Roxburghe. Charles Ritz og Joseph Pulitzer Jr. var også ivrige gjester. Ole Olsen Jøraholmen satt flere år i Herredstyret i Alta. Han døde i 1887, og fikk gjennom sine to ekteskap 16 barn. Gårdsdrift. Som alle andre bygninger i Finnmark, ble også bygningene på Jøraholmen jevnet med jorden under 2. verdenskrig. Ole Roald Jøraholmen – sønn av Peder Jøraholmen, og sønnesønn til Ole Olsen – fikk ansvaret med å bygge opp gården igjen i 1945. Gården har blitt drevet som et mønsterbruk, og eies nå av 5. generasjon i slekta, Wenche Jøraholmen og Tor Børstad. I 2008 startet de en samdrift med to nabogårder fra henholdsvis Tangen og Eiby, og de bygde sammen Nord-Norges største fjøs som står plassert i forsøksskogen på Jøraholmen. MF «Florøy». MF «Florøy» er ei ferje som ble bygget i 1968 for Fjord1 Fylkesbaatane. Dette var den første pendelferja til Fjord1. Skrog. MF Florøy ble bygget av Hatlø Verksted AS i Ulsteinvik. Skroget ble bygget ved Kivina Verft AS i Flekkefjord. Ferja er 49 meter lang og 10,9 meter brei. Den har en kapasitet på 28 PBE og 190 passasjerer. I begynnelsen tok den 40 PBE og 240 passasjerer, men siden har den blitt ombygd. Farten er 11 knop. Navnet Florøy fikk den etter den aller første motorbåten til Fylkesbaatane, som selskapet solgte i 1967. Den var Fylkesbaatane sin største ferje i tre år, fram til MF Esefjord kom. Historie. To dager etter at «Florøy» ble levert ble den satt inn på Kaupanger-Revsnes i Sogn. Der gikk ferja fram til 1975. Da kom 50-bilers ferja «MF Stryn» (nå «MF Romsdal»), som avløste «Florøy» på Kaupanger-Revsnes. Da gikk «Florøy» inn på Hella-Dragsvik-Vangsnes. Senere ble ferja brukt til supplering og avløsing i flere ferjesamband. Ferja var også utleid til Fjord1 MRF i 1980-årene. Da gikk den blant annet på Volda–Folkestad som den første 40-bilers ferja der, og på Eiksund-Rjånes en vinter. I 1987 gjennomgikk «Florøy» en større modernisering. Da ble overbygget løftet slik at gjennomkjøringshøyden ble 4,5 meter, og salongen fikk full opprustning. I 1991 overtok «Florøy» som fast ferje på Stårheim-Isane i Nordfjord, der den ble til desember 1994 da ferja ble flyttet videre til Måløy-Oldeide. I 1999 fikk «Florøy» ny baug. Mange mener at «Florøy» var en veldig god ferje å reise med over til Oldeide, der vinden kan være veldig kraftig. Under nyttårsorkanen i 1992 var det den store MF Fanaraaken som gikk her. Da ble det tøft på Oldeide, og ferja måtte stå over noen turer. Siden 2001 har «Florøy» gått på Dale-Eikenes. Der vil den mest sannsynlig gå til Dalsfjordbrua en gang kommer. Tore Edvard Bergaust. Tore Edvard Bergaust (født 10. desember 1955) er utdannet landskapsarkitekt fra NLH i 1982. Han er dosent ved Institutt for landskapsplanlegging, seksjon landskapsarkitektur. Han har en allsidig praksis og bakgrunn fra ledelse, grøntanleggsforvaltning, kunsthistorie og kulturminneforvaltning. Bergaust har hatt og har en rekke verv innen ulike faglige organisasjoner både nasjonalt og internasjonalt. Rohloff AG. Rohloff AG er et tysk selskap fra Fuldatal nær Kassel som produserer navgir for sykler, sykkelkjeder og verktøy som er kjent for deres holdbarhet og gode funksjon. Rohloffs logo er en svart siluett av en ravn på en gul bakgrunn, og selskapets slogan er «No slogan, just facts». Rohloff AG ble etablert i 1986 og første produkt var et avansert og kostbart sykkelkjede med modellbetegnelse SLT 99. Selskapet lager også verktøy for sykkel, såsom måleverktøy for å sjekke slitasje på sykkelkjeder. Speedhub 500/14. På 1990-tallet utviklet innehaver Bernhard Rohloff produktet som selskapet er best kjent for idag, det innovative planetnavgiret 14. I 2008 var produksjonen av Rohloff Speedhub rundt 20 000 enheter. Raclette. Raclette er en type ost, og en sveitsisk og fransk matrett basert på å varme opp osten og skrape av ("racler") det som er smeltet. Osten er en halvfast ost av kumelk. Rohloff Speedhub. 14 er et planetnavgir for bruk på sykkel. Rohloff Speedhub 500/14 eller Rohloff er et avansert planetnavgir for bruk på tråsykler. Det er utviklet av Rohloff AG, har 14 utvekslinger og en girbredde på 526%, og er dermed det eneste navgir på markedet idag som direkte erstatter avhoppsgirsystem med opptil 27 utvekslinger. Historikk. Det ble utviklet på 1990-tallet av Bernhard Rohloff ved Rohloff AG. En dag på 80-tallet da han var på tur med sin kone på en strand, kom de inn på temaet hvor dårlig dagens avhoppsgirsystem fungerte ved sykling i sand og tøft terreng. Navgir derimot, var robuste og pålitelige, men frem til da hadde ingen bragt frem et navgir med mer enn syv utvekslinger. Rohloff hadde tidligere arbeidet med utvikling av aksel-løsninger hos luksusbilprodusenten Mercedes-Benz, og unnfanget idéen å bringe frem nestegenerasjons planetnavgir for tråsykkel. Ryktene om et fantastisk nytt girprodukt begynte å surre i sykkelmiljøet rundt 1995, og på den store industrimessen Interbike i 1996 ble produktet for første gang vist frem. I 1998 ble produktet lansert for salg, første år ble det solgt 300 enheter, andre år 2 500 enheter. I 2008 ble det solgt rundt 20 000 enheter av giret. Frem til og med 2010 er det totalt solgt over 135 000 enheter. Karakteristika. Speedhub 500/14 har 14 utvekslinger i jevnt stigende intervaller på 13.6 %-13.8%, en utvekslingsbredde på hele 528% (forskjell mellom den letteste og den hardeste utvekslingen), høy virkningsgrad (lavt effekttap), og svært høy robusthet og lang levetid. Det krever kun én twist-skifter for å opereres (vanlig er to). Videre er det 2-3 ganger så kostbart som konkurrerende planetnavgir og avhoppsgirsystem. Forskjeller fra derailleurgir. Speedhub er med sine karakteristika det eneste planetnavgir som erstatter direkte et 27 trinns derailleurgirsystem. Slike består av fysiske girarmer som løfter eller dytter et kjede fra tannhjul til tannhjul. De har stort overlapp mellom utvekslinger da man benytter opptil tre tannhjul på kranken ved pedalene, og en tannkrans på baknavet med opptil 10 tannhjul. Derailleurgir har en bredde på mellom 500 og 600% avhengig av utførelse, og har to skiftere som må samkoordineres for å gi en viss utveksling. I praksis har et girsystem med 27 eller 30 gir ikke fler enn 13-14 unike utvekslinger på grunn av et stort overlapp mellom utvekslingsratioene. Om man plasserer de 27 girene etter hverandre vil nærmere halvparten ikke kunne benyttes i praksis da kjedet får en for stor knekk sideveis. Tom Noonan. Tom Noonan (født 12. april 1951 i) er en amerikansk skuespiller, manusforfatter og regissør. Han debuterte som skuespiller i filmen "Gloria" fra 1980. Noonan begynte som skuespiller på teater, men på 1980-tallet begynte han å jobbe innen film. Noonan har også gjort flere opptredener i tv-serier, inkludert X-Files, Law & Order, Special Victims Unit og. I 1986 spilte Noonan Francis Dolarhyde som var en seriemorder som dreper hele familier i filmen "Manhunter". Hovedpersonen i denne filmen ble sammenlignet med Hannibal Lecter. Til dags dato er det denne filmen som er Noonans mest gjenkjennelige ledende rolle. Han spilte også Frankenstein i filmen "The Monster Squad". I løpet av 1990-tallet skrev han flere skuespill, inkludert to som han lagde til filmer. HB Performance. Hayes Brake er et amerikansk selskap etablert i 1984, basert i Milwaukee, Wisconsin, som utvikler og produserer skivebremser for blant annet tråsykler, motorsykler og andre kjøretøy. Historikk. Selskapet ble etablert i 1984 av H&H Products Division av Kelsey-Hayes Company, som igjen ble etablert av H&H Products Company Inc i 1947. På den 23. oktober 1970 satte "the Blue Flame", et landbasert hastighetskjøretøy utstyrt med H&H skivebremser, hastighetsrekord på 1013 km/t. Under en tidlig test hadde bremseskjermen sviktet, og skivebremsen fra H&H klarte likevel å stoppe bilen trygt fra en hastighet på over 850 km/t. I 1971 ble de første skivebremsene levert til Harley-Davidson for deres 1972 FLH modell. andre store markeder opp gjennom årene har vært snøscootere, deriblant til Polaris. I 1992 begynte selskapet utvikling av skivebremser for terrengsykler. Det første produktet ble lansert året etter, og fra 1998 ble det levert som originalutstyr på blant annet sykler fra Trek. I 2005 overtok Hayes Bicycle Group produsenten Sun Ringle, som lager nav, felger, hjul og komponenter for sykler. I 2006 overtok de WheelSmith Fabrications, Inc, en produsent av eiker, og demperprodusenten Answer/Manitou, som til da var deres største oppkjøp i sykkelbransjen. Leverandør av skivebremser. Hayes Brake er underleverandør av skivebremser til selskaper som John Deere, JCB, Caterpillar, Textron, Ariens, E-Z Go, Tennant, Volvo, Trek, Schwinn og Giant Manufacturing. Østre Tiuras. Østre Tiuras er en ås i Rakkestad kommune i Østfold. Den har en høyde på 267 meter over havet og er det 24. høyeste punktet i Østfold av åsene med primærfaktor på minst 50 meter. Fylkesvei 325 (Vestfold). Fylkesvei 325 i Vestfold går mellom Bommane i Horten og Tønsberg. Frem til 1992 var veien del av riksvei 310, og før 1. januar 2010 var strekningen del av riksvei 19. Eksterne lenker. 325 Vladimir Aleksandrov. Vladimir Petrovitsj Aleksandrov (russisk: Владимир Петрович Александров; født 7. februar 1958), sovjetisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo. Aleksandrov vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Sammen med Zintis Ekmanis kom han på tredje plass i toerbob bak to østtyske lag. Derailleur. Derailleurs eller avhoppsgir er en vanlig type girsystem for bruk på tråsykler. Det består av mekaniske armer som løfter eller dytter et kjede fra et tannhjul av én størrelse til et tannhjul av én annen størrelse på en kjedehjulsenhet, for dermed å endre utvekslingen mellom inngående og utgående løp. Historikk. Avhoppsgir ble funnet opp på slutten av 1800-tallet. Den franske sykkelturisten, skribenten og sykkelambassadøren Paul de Vivie (1853–1930), som skrev artikler under pseudonymet "Velocio", fant i 1905 opp et to-girs bakgir av avhoppstypen, som han benyttet da han la ut på vei i Alpene. Før avhoppsgiret kom, måtte syklisten gå av sykkelen og skifte hjul eller tannhjul på sykkelen. Enkelte konstruksjoner var slik at syklisten kunne snu sykkelhjulet, som da hadde tannhjul av forskjellig størrelse på hver side. I 1928 kom «Super Champion Gear» («Osgear») og Vittoria Margherita på markedet, etterfulgt av Campagnolo Cambio Corsa. Disse ble etterfulgt av girarmer med parallellogram-design. I 1937 ble avhoppsgir for første gang benyttet i Tour de France og syklistene kunne dermed endre utveksling i bakkene uten å bytte hjul. Avhoppsgir ble ikke vanlig på landeveissykler før i 1938 da Simplex introduserte sitt gir- og skiftersystem med vaier. I 1949 introduserte det italienske selskapet Campagnolo modellen Gran Sport, en oppdatert versjon av tidligere mindre kommersielt vellykkede løsninger. Dette blir ansett for det første moderne bakgir av avhoppstypen. I 1964 fant det japanske selskapet Suntour opp det mer funksjonelle bakgiret med skråstilt parallellogram, som gjorde det mulig for bakgiret å holde en jevnere avstand til tannhjulene på kjedehjuls­enheten ettersom giret beveget seg sidelengs. Da patentene utløp, begynte andre produsenter å produsere gir med denne konstruksjonen. Alle dagens bakgir av avhoppstypen benytter skråstilt parallellogram-design. Før 1990-tallet var det mange produsenter av avhoppsgir, deriblant Simplex, Huret, Galli, Mavic, Gipiemme, Zeus, Suntour og Shimano. Etter at Shimano i 1985 introduserte sine komplette girgrupper som krevde kompatible skiftere, girarmer, kjedehjulsenhet, kranktannhjul, kjeder, vaiere og vaierhylser ble de andre selskapene utkonkurrert én etter én. Enkelte selskaper, for eksempel Mavic, refokuserte på andre produkter, mens andre som Suntour gikk konkurs. I USA oppsto det enkelte mindre produsenter som laget high-end girarmer, deriblant Paul, Proshift og White Industries. Disse er idag samlerobjekter. Pr. 2010 leverer Shimano, Campagnolo og siden 2006 amerikanske SRAM avhoppsgir for landeveissykler. Shimano og SRAM lager også avhoppsgirsystem for terrengsykler. Suntour, Sun Race og andre mindre produsenter har introdusert moderne avhoppsgir med begrenset gjennomslag. Funksjon. Moderne avhoppsgir består typisk av bevegelige girarmer som fjernopereres gjennom en bowden-vaier koblet til en skiftereenhet som oftest montert på sykkelens nederrør, stem eller styre. Når syklisten opererer skifteren vil endringen i vaierstrekk flytte girarmen sideveis. Tråkkes det samtidig på pedalene vil kjedet gripe tak i tenner på et tannhjul plassert til siden for det opprinnelige sporet, og rotasjonen medfører at kjedet flyttes fra det opprinnelige tannhjulet, et tannhjul av en viss størrelse, til et annet tannhjul, fortrinnsvis av en annen størrelse. Nye avhoppsgirssystem fungerer ofte godt. Etter litt bruk kreves det ofte vedlikehold av vaier, tannhjul og kjede, eventuelt bytte av deler for at systemet skal fungere optimalt. Selv profesjonelle syklister har opplevd at kjedet har falt av tannhjulene, eller at girarmer og girøret på rammen har fått et slag og blitt ødelagt. Iatrogen. Iatrogen (fra "gresk": "iatros", lege/behandler + gennan; "forårsaket av behandler" eller "av behandlers tiltak") og iatrogen sykdom er betegnelser for sykdomsbilder og -tilstander som skyldes legebehandling, reseptpliktige legemidler eller sykepleie. Begrepet brukes i hovedsak når medisinsk behandling har forårsaket skader på helsen og er vanligvis oppfattet som negativt. Det kan dreie seg om bivirkninger, reaksjoner, komplikasjoner, sykdom eller død som er forårsaket eller et resultat av medisinsk behandling eller rådgivning. Begrepet brukes ikke bare i forbindelse med legeyrket, men også andre kategorier helsepersonell. Dessuten brukes det i forbindelse med tilsvarende, uønskede hendelser innen komplementær og alternativ behandling. Noen iatrogene fenomener er klart definerte og lett gjenkjennelige, slik som for eksempel komplikasjoner etter kirurgiske prosedyrer. Andre er mindre synlige og det kan være nødvendig med omfattende undersøkelser for å identifisere dem, f.eks komplekse interaksjoner. Enkelte tilstander som kalles iatrogene kan være ukjente, ikke-beviste eller omstridte, dette gjelder spesielt forskjellige psykiske tilstander og sykdommer med kroniske smerter. Årsakene til iatrogenese inkluderer tilfeldigheter, medisinske feil, uaktsomhet, sosial kontroll og bivirkninger eller interaksjoner mellom reseptpliktige legemidler. I USA fører forskjellige former for iatrogenese til et sted mellom 120 000 til 225 000 dødsfall i året. For Norge vil tilsvarende tall være 1850–3200 dødsfall i året. P.F. Hjort anslo i en kronikk i 2000, «Uheldige hendelser i helsetjenesten – forebygging og håndtering», at det norske helsevesenet forårsaket at ca 2000 dør hvert år, og ca. 15 000 får varige skader. Iatrogen død er den tredje eller fjerde viktigste dødsårsaken i den vestlige verden. Zintis Ekmanis. Zintis Ekmanis (født 17. mai 1958 i Latvia), sovjetisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo, 1988 i Calgary, 1992 i Albertville og 1994 i Lillehammer. Ekmanis vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Sammen med Vladimir Aleksandrov kom han på tredje plass i toerbob bak to østtyske lag. Secure Digital. thumb Secure Digital er en type digitalt minnekort. Kortet benyttes ofte i digitalkameraer og mobiltelefoner, samt mange andre elektroniske apparater som har minnekortmuligheter. Kortet har støtte for CPRM; beskyttelse for opphavsrettighet-beskyttet materiale. Størrelser. De mindre kortene kan brukes i apparater som tar større kort ved bruk av adapter. Ingo Voge. Ingo Voge (født 14. februar 1958), østtysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary. Voge vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Han var med på det østtyske laget som kom på andre plass i firerbob bak et annet østtyskt lag. De andre på laget var Bernhard Lehmann, Bogdan Musiol og Eberhard Weise. Fire år senere, under vinter-OL 1988 i Calgary vant han en sølvmedalje i firerbob sammen med Wolfgang Hoppe, Dietmar Schauerhammer og Bogdan Musiol. Voge ble verdensmester i bobsleigh 1985 i Cervinia i firerbob. Eberhard Weise. Eberhard Wiese (født 3. august 1953), østtysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo. Wiese vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Han var med på det østtyske laget som kom på andre plass i firerbob bak et annet østtyskt lag. De andre på laget var Bernhard Lehmann, Bogdan Musiol og Ingo Voge. Silvio Giobellina. Silvio Giobellina (født 28. februar), sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo. Giobellina vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1984 i Sarajevo. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i firerbob bak to lag fra Øst-Tyskland. De andre på laget var Heinz Stettler, Urs Salzmann, Rico Freiermuth. Giobellina ble verdensmester i bobsleigh 1982 i St. Moritz i firerbob. We Can Work It Out. «We Can Work It Out» er en sang skrevet av John Lennon og Paul McCartney og utgitt i desember 1965 av The Beatles som en dobbel A-side singel sammen med «Day Tripper». Begge sangene ble spilt inn under "Rubber Soul"-innspillingene. Singelen ble utgitt samme dag som "Rubber Soul", men verken «We Can Work It Out» eller «Day Tripper» er med på albumet. Sangen er et eksempel på reelt låtskriversamarbeid mellom Lennon og McCartney, noe det etter "Help!" ble atskillig mindre av. Olivia Dunham. Olivia Dunham er en karakter i TV-serien Fringe. Olivia Dumham spilles av Anna Torv og er en ung FBI-agent som er tildelt en arbeidsoppgave i etterforskningsgruppen som kalles "Fringe Division." Både Agent Broyles og Nina Sharp anser henne for å ha et stort potensial og talent. Sistnevnte selv ønsker å gi Olivia Dunham en stilling i Massive Dynamic, noe hun etterhvert avslår. Olivia Dunham var også sammen med FBI-agenten John Scott som ble drept i en politijakt da Olivia fant ut at han var en foræder. Gunda Niemann-Stirnemann Halle. Gunda Niemann-Stirnemann Halle er en skøytehall i Erfurt, Tyskland. Hallen er oppkalt etter skøyteløperen Gunda Niemann-Stirnemann, som er fra byen. Hallen ble åpnet den 5. november 2001, og har 4000 sitteplasser. I 1957 ble det lagt en kunstisbane for ishockey og hurtigløp på området hvor hallen i dag ligger. Denne ble i 1982 erstattet av en 333 m-bane, som ble utvidet til 400 meter i 1997. I 2001 ble banen overbygd. Banen ligger 214 meter over havet, og basert på banerekordene er dette den 7. raskeste skøytebanen i verden. Arenaen har huset World Cup-løp hvert år siden åpningen, så nær som i sesongen 2005-2006. Foreløpig har kun ett internasjonalt seniormesterskap blitt avholdt i hallen, EM allround i 2002. Tukthuset i Trondheim. Tukthuset i Trondheim er en bygning og tidligere institusjon som ligger ved Kongens gate 85 på Kalvskinnet i Trondheim som ble bygget i perioden 1733–1788. Tukthuset er landet eldste institusjonsbygg og var opprinnelig reist som oppdragelsesanstalt eller tukthus for såkalte «løse individer», men fra 1788 og helt frem til 1971 fungerte bygningen som fengsel og arbeidsanstalt, samtidig som den i perioden 1737 til 1830 var kurstue for radesyke (syfilis) og soldater. Historie. Tukthuset ble bygget på grunnen til det gamle verkshuset, som var et tilholdssted for hjemløse kvinner. Verkshuset var fra midten av 1600-tallet plassert like øst for Nidarosdomen, men etter at bygningen ble ødelagt av bybrannen i 1681 ble den gjenreist på en nytt sted på det såkalte "Kommisarieløkka" på Kalvskinnet i 1733 under navnet "Tugt- og Verkshus for Trondhjems By og Stift". Dette var et sted hvor det også lå flere andre sosiale institusjoner. Tukthuset var en del av fattigvesenets omsorgsarbeid, men først og fremst en tvangsarbeidsanstalt med et kvinnelig klientell hvor hovedbeskjeftigelsene bestod av spinning og veving. Fra siste halvdel av 1700-tallet ble Tukthuset i større grad en ren straffeanstalt for løsgjengere av både kvinner og menn, og et høyt plankegjerde rundt gårdsplassen gav uttrykk for at dette var et sted hvor folk ble holdt innesperret mot sin vilje. Fra 1737 og helt frem til 1850 hadde tukthuset også en egen avdeling for radesyke, som var pasienter med påvist syfilis. Tukthuset var regnet som en sosial institusjon til tross for et større antall straffedømte, noe som gjorde det berettiget til midler fra Thomas Angells stiftelse for å gjennomføre en større utvidelse og ombygging, som ble gjennomført fra 1770 og fullført i 1772 med Heinrich Kühnemann som arkitekt. Bygningsmassen fikk etter ombyggingen et større preg av å ligne et fengsel, med en kjøreport fra Kongens gate tvers igjennom hovedfløyen og inn i gårdsrommet. Gårdplassen var også inngjerdet av et 13 fot høyt plankegjerde og hadde separate luftegårder for kvinner og menn. En ny vestfløy ble tatt i bruk i 1780-årene av en arbeidsstiftelse for fattigvesenet, og denne fløyen ble malt gult med hvite lister mens resten av bygget var malt rødbrun med hvite lister. Dette var for å skille de ærlige fra de uærlige, eller de fattige fra de straffedømte. Fra 1808 var enkelte rom i Tukthuset tatt i bruk som militær lasarett og som marketenteri og verksted inntil den nye Slaveribygningen (Kriminalasylet) stod ferdig i 1835. I 1840 hadde tukthuset et belegg på rundt 100 personer, og ved en overføring av mannlige fanger fra Slaveriet på Skansen i 1879 ble dette tallet enda høyere. Overføringen av fangene fra Slaveriet på Skansen gjorde også Tukthuset til landets eneste asyl for kriminelle sinnssyke, og stod som et frembilde til Reitgjerdet sykehus da det ble bygget. Fra 1885 gikk Tukthuset under navnet "Trondhjems Straffeanstalt", og i perioden 1909 til 1920 fungerte det som landsfengsel. Fra 1920 og frem til 1970 var Tukthuset en del av Trondheim kretsfengsel, hvor det fra midten av 1960-tallet fungerte som soningsanstalt for promilledømte. Utover 1970- og 1980-tallet var bygningen leid ut til både Riksantikvaren, Fylkeskonservatoren og Fortidsminneforeningen før Politiet i Trondheim tok over som leietaker i 1994. Bygget ble modernisert i 1974 og består nå av tre fløyer i tre etasjer fordelt på 1013 kvadratmeter omkring en gårdsplass etter at hele den sørlige fløyen ble revet. Tukthuset er administrativt fredet som et viktig sosialhistorisk minnesmerke og blir i dag forvaltet gjennom Entra Eiendom. Heinz Stettler. Heinz Stettler (født 1. mars 1952 død 24. mai 2006) var en sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo. Stettler vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1984 i Sarajevo. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i firerbob bak to lag fra Øst-Tyskland. De andre på laget var Silvio Giobellina, Urs Salzmann, Rico Freiermuth. Stettler ble verdensmester i bobsleigh 1982 i St. Moritz i firerbob. Urs Salzmann. Urs Salzmann (født 3. juli 1954), sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo. Salzmann vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1984 i Sarajevo. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i firerbob bak to lag fra Øst-Tyskland. De andre på laget var Heinz Stettler, Silvio Giobellina, Rico Freiermuth. Salzmann ble verdensmester i bobsleigh 1982 i St. Moritz i firerbob. Rico Freiermuth. Rico Freiermuth (født 1. januar 1958), sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo. Freiermuth vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i firerbob bak to lag fra Øst-Tyskland. De andre på laget var Heinz Stettler, Silvio Giobellina, Urs Salzmann. Freiermuth ble verdensmester i bobsleigh 1982 i St. Moritz i firerbob. Cristoforo Borrus. Cristoforo Borrus (født 1583 i Milano i Italia, død 24. mai 1632 i Roma), også kalt "Borri" eller "Burrus", var en katolsk prest tilhørende jesuittordenen og som virket som misjonær i Sørøstasia og utmerket seg som matematiker og astronom. Han kom fra en høyere familiebakgrunn i Milano. Han ble medlem av jesuittordenen den 16. september 1601, og ble sendt ut som misjonær. I 1616 ble han sendt fra Macao sammen med jesuittpateren Marquez som en av de aller første misjonærer i Cochinkina (nå det sørlige Vietnam). Her virket han til 1622, og var kjent da som pater "Bruno". Vel tilbake i Europa underviste han i matematikk ved Universitetet i Coimbra. I 1632 gikk han over til cistercienserordenen, og tok navnet Onofrio, og døde samme år. Hans viktigste verk, "Relatione della nuova missione delli P.P. della Compagnia di Gesù al Regno della Cocincina" utkom i Roma i 1631 og ble oversatt til fransk, nederlandsk, latin, tysk og engelsk. Det ble også medtatt i Churchills "Collection of Voyages" (1704), og i Sprengel og Forsters "Neue Beitrage zur Volker und Länderkunde" (1793). Verket ble ansett som en av de beste informasjonskilder om Cochinkina på grunn av den detaljerte beskrivelsen av landets geografiske, politiske og kirkelige forhold. Han foretok også observasjoner om kompassets magnetiske variasjoner. Ifølge pater Kircher (1641) tegnet han opp et draft over Atlanterhavet og Indiahavet der han markerte de steder der kompassnålen pekte samme retning som meridianen. Hvis dette medfører riktighet, var han tidligere ute i så måte enn Edmund Halley. Borrus gir selv en forklaring av draftet i et dokument som oppbevares ved Det kongelige akademi i Lisboa. I et annet manuskript, nå i Evora, "Tratada da arte de navegar pelo Cristovao Bruno", som dreier seg om det samme ene, kommer han med forslag, ifølge Allatius (1633), om en ny metode å beregne longitudene til sjøs. og til hvordan sjøkart kan forbedres. Filipp II av Spania kalte ham en gang fra Coimbra til Madrid for å bli bedre kjent med hans nautiske studier og oppfinnelser. Han skrev også verket "Doctrina de Tribus Coelis, Aereo, Sydereo et Empeireo", og noen reiseskildringer for Kongregasjonen for troens utbredelse. Jānis Ķipurs. Jānis Ķipurs (født 3. januar 1958 i Latvia), sovjetisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary. Ķipurs ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1988 i Calgary. Sammen med Vladimir Kozlov vant han konkurransen i toerbob foran to østtyske lag. Han var også med på det sovjetiske laget som kom på tredje plass i firerbob. Vladimir Kozlov. Vladimir Kozlov, russisk Владимир Козлов (født 7. mars 1958), sovjetisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary. Kozlov ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1988 i Calgary. Sammen med Jānis Ķipurs vant han konkurransen i toerbob foran to østtyske lag. Han var også med på det sovjetiske laget som kom på tredje plass i firerbob. Mario Hoyer. Mario Hoyer (født 26. juli 1965), østtysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary. Hoyer vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1988 i Calgary. Sammen med Bernhard Lehmann kom han på tredje plass i toerbob bak og Sovjetunionen og et annet østtyskt lag. Båstad kunstis. Båstad kunstis er en kunstisbane for hurtigløp på skøyter ved tettstedet Heiås i Trøgstad kommune, Østfold. Banen ligger 177 meter over havet. Kunstisbanen ble åpnet foran sesongen 1998-99. På plassen har det fra 1960-tallet vært en 300 meters naturisbane, som ble utvidet til 400 meter på begynnelsen av 1990-tallet. Kjøleanlegget som brukes på banen ble overtatt fra den tidligere kunstisbanen på Ørejordet i Moss. Banen benyttes til både lokale og nasjonale løp. Tre juniormesterskap er blitt avholdt her, sprint-NM i 2000, enkeltdistanse-NM i 2002 og allround-NM i 2010. På samme område som skøytebanen ligger det også en gressbane for fotball. Guntis Osis. Guntis Osis (fødr 30. oktober 1962), sovjetisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary. Osis vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1988 i Calgary. Han var med på det sovjetiske laget som kom på tredje plass i firerbob bak Sveits og Øst-Tyskland. De andre på laget var Jānis Ķipurs, Juris Tone og Vladimir Kozlov. Juris Tone. Juris Tone (født 26. mai 1961 i Riga), sovjetisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary. Tone vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1988 i Calgary. Han var med på det sovjetiske laget som kom på tredje plass i firerbob bak Sveits og Øst-Tyskland. De andre på laget var Jānis Ķipurs, Guntis Osis og Vladimir Koslov. Toppserien 2010. Fløya Trondheims-Ørn,Kattem Klepp Amazon Grimstad Donn LSK Kvinner Røa Linderud-Grei Kolbotn Stabæk Toppserien 2010 var den 24. sesongen av den norske øverste divisjon i fotball for kvinner. Serien ble vunnet av Stabæk foran Røa og Kolbotn. Røa var regjerende mestre. Dette var Stabæks første gull, og laget ble dermed det 7. laget som vant serien, etter Klepp, Asker, Sprint-Jeløy, Trondheims-Ørn, Kolbotn og Røa. Som tredje lag gjennom Toppseriens historie gjennomførte Stabæk seriesesongen uten tap (Asker klarte det i -91 og -98, Trondheims-Ørn i -01). De slapp bare inn åtte mål, samtlige på bortebane. Det er ny rekord for Toppserien etter at den ble utvidet til 12 lag. På tross av dette ble ikke serien avgjort før i 21. serierunde, da Stabæk slo Trondheims-Ørn mens Røa tapte for Kolbotn. De to lagene som rykket opp fra 1. divisjon var Donn og Linderud-Grei. Linderud-Grei debuterte i Toppseriesammenheng, og er det første laget fra Oslos østside siden Bøler Idrettsforening rykket ned i 1997-sesongen. Donn har tre suksessive sesonger i den øverste divisjonen, men rykket selv ned i 1995-sesongen. For første gang siden 2007-sesongen rykket ikke begge lag ned. Fløya rykket ned etter åtte år i Toppserien. Linderud-Grei endte på plassen foran, men Donn fikk ikke fornyet kontrakt, og rykket selv ned, på tross av at de hadde en trygg plassering. Nedrykket for Fløyas del ble klart i den 21. serierunde, da Fløya tapte, og hadde fem poeng opp til den nest siste plasseringen. Ettersom det var relativt sannsynlig at Donn ikke ville kunne møte kravene for fornyet toppseriekontrakt, var kampen mellom Kattem og Linderud-Grei om en nest siste plassen av mindre betydning. Imidlertid ble kampen avgjort i siste serierunde til Kattems fordel, da de slo Fløya, mens Linderud-Grei ikke lyktes i å slå et Klepp-lag som hadde lite å spille for. __TOC__ Tabell. Donn rykket ned som resultat av at de ikke kunne frembringe et akseptabelt regnskap. Klubben ble kort tid etter nedlagt som toppsatsing. Forhåndstips. Samtlige forhåndstips var sterkt preget av at Stabæk hadde mistet bare to spillere (Melissa Wiik og Solveig Gulbrandsen), mens Røa hadde mistet fem (Kristine Edner Wæhler, Marit Fiane Christensen, Marie Knutsen, Camilla Huse og Lene Mykjåland). Arna-Bjørnar hadde som en av svært få klubber ikke mistet noen fra førsteelleveren etter sesongslutt, men heller fått tilbake førstekeeper Erika Skarbø og midtbanespiller Madeleine Giske, begge fra skade. I motsetning til i 2009, da ett tips skilte seg ut, ser alle tipsene i 2010 ut til å gå unisont mot at Stabæk blir seriemester. Samtlige tips peker også på at Linderud-Grei rykker ned. Informasjonen er hentet innen en uke før første spillerunde, og er plassert stort sett etter når de kom. 1 = Disse lagene er rangert likt, og plassert alfabetisk. Terminliste. For første gang siden Toppserien 2006 er det ingen mesterskap i sesongen. Dermed blir det bare kvalifiseringslandskamper som stykker opp ligaen. Ekkehard Fasser. Ekkehard Fasser (født 3. september 1952), sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary. Fasser ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1988 i Calgary. Han var med på det sveitsiske laget som vant konkurransen i firerbob foran Øst-Tyskland og Sovjetunionen. De andre på laget var Kurt Meier, Marcel Fässler og Werner Stocker. Fasser ble verdensmester i bobsleigh 1983 i Lake Placid i firerbob. Léopold Michel Cadière. Léopold Michel Cadière (født 14. februar 1869 i Aix-en-Provence i Frankrike, død 1955) var en fransk katolsk prest og misjonær tilhørende Det parisiske ytremisjonsselskap ("Missions Etrangères de Paris"). Han virket i Vietnam, og forfattet 250 forskningsverker om landets historie, religioner, kultur og språk. Han la med dette et viktig fundament for den vitenskapelige vietnamforskning på 1900-tallet. Pater Léopold Michel Cadière ankom Huế den 20. oktober 1892. Kurt Meier. Kurt Meier (født 4. juni 1962), sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary og 1994 i Lillehammer. Meier ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1988 i Calgary. Han var med på det sveitsiske laget som vant konkurransen i firerbob foran Øst-Tyskland og Sovjetunionen. De andre på laget var Ekkehard Fasser, Marcel Fässler og Werner Stocker. Fasser ble verdensmester i bobsleigh to ganger, 1986 i Königssee og 1993 i Innsbruck begge gangene i firerbob. Marcel Fässler. Marcel Fässler (født 21. februar 1959), sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary. Fässler ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1988 i Calgary. Han var med på det sveitsiske laget som vant konkurransen i firerbob foran Øst-Tyskland og Sovjetunionen. De andre på laget var Kurt Meier, Ekkehard Fasser og Werner Stocker. Werner Stocker. Werner Stocker (født 14. august 1961), sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary. Stocker ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1988 i Calgary. Han var med på det sveitsiske laget som vant konkurransen i firerbob foran Øst-Tyskland og Sovjetunionen. De andre på laget var Kurt Meier, Ekkehard Fasser og Marcel Fässler. Vugar Gashimov. Vugar Gashimov (født 24. juli, 1986 i Baku) er en sjakkspiller fra Aserbajdsjan. Han er en anerkjent lynsjakkspesialist og har blitt nasjonal mester i sjakk i Aserbajdsjan tre ganger (1995, 1996 og i 1998). Han vant i Athen i 2005-utgaven av Acropolis International. Lagkonkurranser. Gashimov spilte for Aserbajdsjan i sjakk-OL i 2002, 2004, 2006 og 2008. Han spilte på det gullmedaljevinnende laget under europamesterskapet for lag i Novi Sad i 2009 sammen med Teymur Rəcəbov, Rauf Mammadov og Gadir Guseinov. Det samme laget vant også bronse i 2007. Dêrelûk. Dêrelûk er en kurdisk by med om lag innbyggere. Byen ligger nord i den Kurdiske autonome region i Irak. Ween. Ween er en amerikansk alternativ rock-gruppe som ble dannet i 1984 i New Hope i Pennsylvania. Gustav Weder. Gustav Weder (født 2. august 1961), sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville og 1994 i Lillehammer. Weder ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1992 i Albertville. Sammen med Donat Acklin vant han konkurransen i toerbob foran to tyske lag. Han var også med på det svetsiske laget som kom på tredje plass i firerbob. De andre på laget var Donat Acklin, Lorenz Schindelholz og Curdin Morell. To år senere, under vinter-OL 1994 i Lillehammer vant han toerbob sammen med Donat Acklin. Weder ble verdensmester i bobsleigh fire ganger, 1989 i Cortina d'Ampezzo i firerbob, 1990 i St. Moritz i både toer- og firerbob og 1993 i Innsbruck i firerbob. Donat Acklin. Donat Acklin (født 6. juni 1965), sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville og 1994 i Lillehammer. Acklin ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1992 i Albertville. Sammen med Gustav Weder vant han konkurransen i toerbob foran to tyske lag. Han var også med på det svetsiske laget som kom på tredje plass i firerbob. De andre på laget var Gustav Weder, Lorenz Schindelholz og Curdin Morell. To år senere, under vinter-OL 1994 i Lillehammer vant han toerbob sammen med Gustav Weder. Acklin ble verdensmester i bobsleigh 1993 i Innsbruck i firerbob. Harald Winkler. Harald Winkler (født 17. desember 1962), østerriksk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville. Winklerble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1992 i Albertville. Han var med på det østerrikske laget som vant konkurransen i firerbob foran Tyskland og Sveits. De andre på laget var Ingo Appelt, Gerhard Haidacher og Thomas Schroll. Gerhard Haidacher. Gerhard Haidacher (født 29. april 1963), østerriksk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville. Haidacher ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1992 i Albertville. Han var med på det østerrikske laget som vant konkurransen i firerbob foran Tyskland og Sveits. De andre på laget var Ingo Appelt, Harald Winkler og Thomas Schroll. Thomas Schroll. Thomas Schroll (født 26. november 1965), østerriksk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville. Schroll ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1992 i Albertville. Han var med på det østerrikske laget som vant konkurransen i firerbob foran Tyskland og Sveits. De andre på laget var Ingo Appelt, Harald Winkler og Gerhard Haidacher. Ingo Appelt. Ingo Appelt (født 11. desember 1961 i Innsbruck), østerriksk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary og 1992 i Albertville. Appelt ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1992 i Albertville. Han var med på det østerrikske laget som vant konkurransen i firerbob foran Tyskland og Sveits. De andre på laget var Harald Winkler, Gerhard Haidacher og Thomas Schroll. Rudolf Lochner. Rudolf «Rudi» Lochner (født 29. mars 1953 i Berchtesgaden), tysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville. Lochner vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 1992 i Albertville. Sammen med Markus Zimmermann kom han på andre plass i toerbob bak Gustav Weder og Donat Acklin fra Sveits. Lochner ble verdensmester i bobsleigh 1991 i Altenberg i toerbob. Markus Zimmermann. Markus Zimmermann (født 4. september 1964), tysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville, 1998 i Nagano og 2002 i Salt Lake City. Zimmermann vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 1992 i Albertville. Sammen med Rudolf Lochner kom han på andre plass i toerbob bak Gustav Weder og Donat Acklin fra Sveits. Åtte år senere, under vinter-OL 1998 i Nagano ble han sammen med Christoph Langen, Marco Jakobs og Olaf Hampel olympisk mester i firerbob. Han vant sin andre olympiske tittel i Salt Lake City i 2002. Han og Christoph Langen,vant konkurransen i toerbob foran to lag fra Sveits. Zimmermann ble verdensmester i bobsleigh fem ganger, 1991 i Altenberg i toerbob, 1996 i Calgary i både toer- og firerbob, 2000 i Altenberg i toerbob og 2001 i St. Moritz i firerbob. Nils Viker. Nils Viker (født 2. juli 1911, død 14. desember 2009) var en norsk tannlege og naturfotograf. Christoph Langen. Christoph Langen (født 27. mars 1962 i Köln), tysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville, 1998 i Nagano og 2002 i Salt Lake City. Langen vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1992 i Albertville. Sammen med Günther Eger kom han på tredje plass i toerbob bak Sveits og et annet tysk lag. Åtte år senere, under vinter-OL 1998 i Nagano ble han sammen med Markus Zimmermann, Marco Jakobs og Olaf Hampel olympisk mester i firerbob. Han vant sin andre olympiske tittel i Salt Lake City i 2002. Han og Markus Zimmermann,vant konkurransen i toerbob foran to lag fra Sveits. Zimmermann ble verdensmester i bobsleigh hele åtte ganger, fem ganger i toerbob og tre i firerbob. 1991 i Altenberg i firerbob, 1993 i Innsbruck og 1995 i Winterberg i toerbob, 1996 i Calgary i både toer- og firerbob, 2000 i Altenberg i toerbob og 2001 i St. Moritz i både toer- og firerbob. Günther Eger. Günther Eger (født 7. september 1964 i Tegernsee), er en tysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville. Eger vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1992 i Albertville. Sammen med Christoph Langen kom han på tredje plass i toerbob bak Sveits og et annet tyskt lag. Axel Kühn. Axel Kühn (født 22. juni 1967), tysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville. Kühn vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 1992 i Albertville. Sammen med Wolfgang Hoppe, Bogdan Musiol og René Hannemann kom han på andre plass i firerbob bak Sveits. Kühn ble verdensmester i bobsleigh 1991 i Altenberg i firerbob. Drengstigtunnelen. Drengstigtunnelen er en veitunnel i Suldal kommune i Rogaland. Den er 1232 meter lang og utgjør en del av Riksvei 46. Almenningstunnelen. Almenningstunnelen er en veitunnel i Suldal kommune i Rogaland. Den er 642 meter lang og utgjør en del av Riksvei 46. Iglatjørntunnelen. Iglatjørntunnelen er en veitunnel i Suldal kommune i Rogaland. Den er 448 meter lang og utgjør en del av Riksvei 46. Mont Ngaliema. Mont Ngaliema, også kalt Mount Stanley eller Mont Margherita er et 5 109 meter høyt fjell i Rwenzorifjellene. Det er det høyeste fjellet i Den demokratiske republikken Kongo og Uganda og Afrikas tredje høyeste fjell. René Hannemann. René Hannemann (født 9. oktober 1968 i Belzig), er en tysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville og 1994 i Lillehammer. Hannemann vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 1992 i Albertville. Sammen med Wolfgang Hoppe, Bogdan Musiol og Axel Kühn kom han på andre plass i firerbob bak Sveits. Hannemann ble verdensmester i bobsleigh to ganger, begge i firerbob, 1995 i Winterberg og 1997 i St. Moritz. Hjördis Nordin-Hallquist. Hjördis Margareta Nordin-Hallquist (født Hjördis Margareta Nordin 2. august 1932 i Lund) er en tidligere svensk turner. Hun representerte "Gymnastikföreningen Idrott" i Landskrona. I 1950 vant Sverige gull i troppskonkurransen med håndapparater i VM i turn, med Nordin på laget. Hun deltok senere i OL i 1952, 19 år gammel. Sverige forsvarte VM-gullet sitt fra 1950, og vant gull i troppskonkurransen; de hadde et program der de brukte baller. Sovjetunionen på andreplass brukte ringer, på samme måte som i moderne rytmisk gymnastikk. I lagkonkurransen sammenlagt kom Sverige på 4. plass. Individuelt kom Nordin på 65. plass sammenlagt. Lorenz Schindelholz. Lorenz Schindelholz (født 23. juli 1966), sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville. Schindelholz vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1992 i Albertville. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i firerbob bak Østerrike og Tyskland. De andre på laget var Gustav Weder, Donat Acklin og Curdin Morell. Schindelholz ble verdensmester i bobsleigh to ganger, begge i firerbob, 1989 i Cortina d'Ampezzo og 1990 i St. Moritz. Curdin Morell. Curdin Morell (født 9. juli 1963), sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville. Morell vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1992 i Albertville. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i firerbob bak Østerrike og Tyskland. De andre på laget var Gustav Weder, Donat Acklin og Lorenz Schindelholz. Morell ble verdensmester i bobsleigh to ganger, begge i firerbob, 1989 i Cortina d'Ampezzo og 1990 i St. Moritz. Ryan Lochte. Ryan Steven Lochte (født 3. august 1984 i Canadaigua, New York) er en amerikansk svømmer og olympisk mester for USA. Han deltok under sommer-OL 2004 i Athen hvor han var med på å ta gull på 4×100 m fri stafett, og under sommer-OL 2008 i Beijing hvor han var med på vinne gull på samme øvelse, samt én individuell gull på 200 m rygg. Lochte har også femten gull, syv sølv og seks bronse fra langbane- og kortbane-VM. Sommer-OL 2012. Under Sommer-OL 2012 i London vant han 2 gull, 1 sølv og 1 bronse. Han ble olympisk mester på 400 meter medley og var med på det amerikanske laget som vant gull på 4x200 frisvømming Han tok sølv på 200 meter medley og bronse på 200 meter brystsvømming. Sommergården. Sommergården (også kalt Svaneapoteket) er en bygård i Kongens gate 14b i Midtbyen i Trondheim som ble oppført som privatbolig til hoffagent og apoteker "Otto Sommer" i perioden 1774 til 1777. Gården ble kraftig ombygget i perioden 1832 til 1835 gjennom apoteker "Christian Fredrik Møllerup", som flyttet Svaneapoteket hit. Historie. Fra 1770 kjøpte apoteker og hoffagent Otto Sommer opp tomt ved torgets nordøstre kant og samtidig en rekke mindre trehus for å gjøre plass til et større trehus. En pådriver for dette prosjektet var også Sommers kone Johanna, som var søster av en av byens rikeste kjøpmenn, Hilmar Meincke. Som med Hornemannsgården og Stiftsgården var det også her en kvinne som stod bak, i det som sammen ble en rekke byggeprosjekter i nærheten til torvet med prestisjefylte trepaleer på alle kanter. Sommers gård ble bygget som en kvadratisk bygning med en 28,7 meter lang hovedfløy mot Kongens gate, og med en omtrentlig like lang sidefløy på 24 meter i samme stil mot torgets nordøstre kant. Til forskjell fra Hornemannsgården på den motsatte siden av Kongens gate, så fikk Sommergården et noe høyere fundament og dermed en større etasjehøyde. Samtidig ble taket bygget med seteritak og midtark med buet avslutning. Hovedinngangen mot Kongens gate var innsatt med to toskanske søylepar med en lav attika, hvor det senere også ble satt inn en svane som symbol for Svaneapoteket (bildet). Interiørmessig hadde gården en dagligstue på 56 kvadratmeter som lå i østre del av hovedfløyen mot Kongens gate. Den hadde også en storstue på hele 77 kvadratmeter på det sørvestre hjørnet av bygget med fire vinduer, hvor to vendte mot gaten og to vendte mot torget. Dette rommet var også interessant fordi det inneholdt håndmalte scener på tapet basert på scener fra Josefs historie. Etter at Hanna Sommer ble enkefrue i 1792 holdt hun gården i stand helt til hun døde i 1832 i en alder av 104 år. Den nye eieren av Sommergården ble deretter apoteker Christian Fredrik Møllerup, som fra 1835 satte igang en betydelig ombygging av gården gjennom sin flytting av Svaneapoteket fra Munkegata 21 til gården. Etter ombyggingen ble det i gården holdt en stor fest for Karl III Johan. Veggmaleriene som var i storstuen ble tatt vare på under ombyggingsprosessen, men har for ettertiden forsvunnet. Av eksteriørmessige endringer ble blant annet säteritaket med midtark omgjort til et enklere valmtak, mens vinduene som opprinnelig hadde en frodig utforming ble byttet ut til fordel for en enklere og renere variant i empire. Den neste ombyggingen ble ikke gjort før nærmere hundre år senere, i perioden 1935-1936, da gulvene i første etasje ble senket og den høye trappen ut mot Kongens gate ble fjernet. Dette arbeidet ble ledet av arkitekt Erling Gjone. I 1970 ble gården kjøpt opp av Trondhjems Sparebank, som hadde planer om å rive gården til fordel for et nybygg. Dette prosjektet ble for øvrig lagt bort da det møtte stor motstand blant byen befolkning og blant de antikvariske instansene. Bevaringaksjonen ble ledet av Trondhjems Historiske Forening, som gjennomførte et demonstrasjonstog til fordel for Trondheims særegne trearkitektur. I 1973 ble det foretatt en innvendig modernisering, og året etter ble gården overtatt av Norges Samemisjon, med fortsatt apotekdrift i byggets første etasje. Sommergården ble vedtatt fredet den 29. juli 1983, og i 1996 ble de hvite ytterveggene malt i en lys okerfarge på lik linje med de andre trepaleene. Den 13. januar 2010 oppstod det en større vannlekkasje i gården, som kom av kuldespreng i sprinkleranlegget på kaldloftet. Carmen Kass. Carmen Kass (født 14. september 1978) er en estisk modell. Modellkarriere. Kass ble født i Tallinn, Estland og vokste opp i Paide. Kass flyttet til Paris som attenåring og ble havnet fort på forsidene til franske og amerikanske Vogue, australske Elle, britiske Image, Madame Figaro og franske Numéro. Karrieren hennes ble startet av Anna Wintour og innen 1999 gikk Kass på «catwalken» for designere som Marc Jacobs, Michael Kors, Calvin Klein, Ralph Lauren, Donna Karan og Dolce & Gabbana, og ble avbildet i reklamer for Klein, Chanel, Gucci, Donna Karan, Dsquared2, Versace, Givenchy, Fendi, Max Mara, Valentino, Ralph Lauren og til og med General Motors. Hun var ansiktet til Christian Diors parfyme "J'adore". I 2007 alene hadde hun ti oppdrag hos notable designere for vår- og sommerkolleksjoner. Hun har nå inngått en avtale med Max Factor. Kass ble tildelt prisen "Model of the Year" av Vogue i 2000 VH1/Vogue Fashion Awards. Mens hun jobbet som modell i New York gikk hun på Lee Strasberg Institute. Andre bedrifter. I 2004 spilte Kass i det estiske mordmysteriet "Täna öösel me ei maga" ("We Won't Sleep Tonight"; titulert "Set Point" i den internasjonale utgaven). I februar 2004 ble hun medlem av det styrende politiske partiet Res Publica. Kass prøvde å bli tatt opp i EUs parlament etter at Estland ble medlem av EU i mai 2004. Dette gikk ikke igjennom. Kass spiller også sjakk og ble valgt til president i det estiske sjakkforbundet i 2004. Hun ledet også kampanjen for å få sjakk-OL til Tallinn i 2008, men denne gikk til Dresden, Tyskland. Personlig liv. Kass og hennes søskenflokk ble oppdratt kun av hennes mor, Koidu Põder. Hennes eldre søster, Victoria De Luna, giftet seg med sanger Joel De Luna. Paret ble separert i 2004 etter at de begge ble anmeldt og dømt for narkotikasmugling. Hennes eldre bror Kutty Kass er eiendomsmegler. Kass har vært sammen med Leonardo DiCaprio og restauranteier Richie Akiva. Hun er for tiden involvert med den tyske sjakkspilleren Eric Lobron. Arena Ritten. Arena Ritten er en skøytebane i Collalbo (tysk: Klobenstein) i den italienske provinsen Syd-Tirol. Med sin beliggenhet på 1173 moh er dette Europas høyesteliggende kunstisbane for hurtigløp på skøyter. Kunstisbanen ble åpnet i 1989. Basert på banerekorder er Arena Ritten den raskeste utendørsbanen i verden. Tidligere arrangementer. Europamesterskapet på skøyter ble holdt her i 2007, og i 2011. Det ble arrangert verdenscup på skøyter her sesongene 1989/90, 1990/91, 1991/92, 1998/99, 2003/04 og 2005/06 I 2008 ble det også arrangert det 8. VM i isstock, en curlinglignende idrettsgren. Reto Götschi. Reto Götschi (født 25. desember 1965), sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer. Götschi vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1994 i Lillehammer. Sammen med Guido Acklin kom han på andre plass i toerbob bak sine landsmenn Donat Acklin og Gustav Weder. Götschi ble verdensmester i bobsleigh 1997 i St. Moritz i toerbob. Guido Acklin. Guido Acklin (født 21. november 1969), sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer. Acklin vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1994 i Lillehammer. Sammen med Reto Götschi kom han på andre plass i toerbob bak sine landsmenn Donat Acklin og Gustav Weder. Acklin ble verdensmester i bobsleigh 1997 i St. Moritz i toerbob. Évariste Régis Huc. a>, tegning av Huc og Gabet i "Souvenirs d’un voyage dans la Tartarie, le Thibet et la Chine pendant les années 1844, 1845 et 1846" Évariste Régis Huc (født 1. august 1813 i Caylus i Tarn-et-Garonne i Frankrike, død 31. mars 1860 i Paris) var en fransk katolsk prest og kinamisjonær, særlig kjent for sine reiseskildringer. Huc inntrådte i en alder av 24 års alder i presteordenen lasaristene i Paris og ble i 1839 sendt til Kina som misjonær. Etter grundige forberedelser ved lasaristenes seminar i Macao, der han også lærte seg kinesisk, la han ut på reise innover i landet. Han innrettet seg etter lokal skikk og opptrådte i sitt ytre så mye som mulig likt en kineser, han bar lang kappe og hårpisk. Etter å ha forkynt kristendommen både i de søndre og de nordlige delene av det egentlige Kina utvidet han sin misjonsvirksomhet til Mongolia og Tibet. Samtidig ville han gjøre disse landenes folk, språk og skikker mer kjent i Europa. Etterhvert ble han ledsaget av en annen lasaristmedbror, Joseph Gabet, og en ung tibetansk prest som hadde konvertert til katolisismen. Med dem gjennomførte han en eventyrlig og strabasiøs reise till Lhasa, og ankom der i januar 1846. Der var han och hans ledsagere på god vei til å grunnlegge en viktig misjonsstasjon, til den kinesiske sendemann forbød dem å forbli i Tibet. De ble samme år sendt tilbake til Guangzhou, der Huc forble i nesten tre år. Med svekket helse returnerte han til Europa i 1852. Huc evnet å meddele sine opplevelser på en enkel, klar og populær måte, og vant seg et aktet navn som reiseskildrer. Det viktigste av hans arbeider i denne gate er "Souvenirs d’un voyage dans la Tartarie, le Thibet et la Chine pendant les années 1844, 1845 et 1846" (1850). En oppfølger til boken, "L’empire chinois" (1855), vant en pris fra Det franske akademi. Han utgav også "Le christianisme en Chine" (1857–58). Sannhetsgehalten i hans "Souvenirs", flere ganger bestridt, er etterhvert blitt bekreftet av Mark Bell, Rockhill og prins Henrik av Orleans. Nye arkivfunn har også bekreftet mange av Hucs opplysninger. Universitetet i Kisangani. Universitetet i Kisangani ligger i byen Kisangani i Den demokratiske republikken Kongo. Det ble stiftet i 1963 av protestantiske misjonærer som Free University of Congo. Universiteter ble fusjonert inn i National University of Zaire i 1971, men ble i 1981 separtert ut fra National University, sammen med Universitetet i Kinshasa og Universitetet i Lubumbashi. Eksterne lenker. Kisangani Fabian Taylor. Fabian Taylor (født 13. april 1980 i Kingston i Jamaica) er en jamaicansk fotballspiller som spiller spiss for Notodden Fotballklubb. Taylor har vært en viktig spiller for det, og har spilt 39 kamper og scoret 7 mål siden landslagsdebuten i 1999. Michael Wenden. Michael «Mike» Vincent Wenden (født 17. november 1949) er en australsk tidligere svømmer som under sommer-OL 1968 i Mexico by vant gull på 100 m og 200 m fri, sølv på 4×100 m fri stafett og bronse på 4×200 m fri stafett. Han har også én sølv og én bronse fra langbane-VM 1973 i Beograd, samt ni gull, tre sølv og én bronse fra Samveldelekene. Gertrude Kolar-Gollner. Gertrude Kolar-Gollner (født Gertrude Kolar 23. januar 1926) er en tidligere østerriksk turner. I 1950 deltok hun i VM i turn. Individuelt fikk hun tre medaljer; hun delte gullet i skranke med svenske Ann-Sofi Pettersson, og hun fikk sølv i hopp, bak polske Helena Rakoczy. Semmenlagt fikk hun bronse. Hun deltok i OL i 1948 og 1952, første gang 22 år gammel, men vant ingen OL-medaljer. Ved OL i 1948 konkurrerte kvinner kun i lagkonkurranse, og Østerrike kom på 6. plass. I 1956 fikk Østerrike 10. plass i lagkonkurransen. Individuelt kom hun på 75. plass sammenlagt. Bruce Furniss. Bruce MacFarlane Furniss (født 27. mai 1957) er en amerikansk tidligere svømmer som under sommer-OL 1976 i Montreal vant gull på 200 m fri og 4×200 m fri stafett. Furniss deltok også under langbane-VM 1975 i Cali, hvor han tok én gull og to sølv, og under langbane-VM 1978 i Berlin, hvor han vant én gullmedalje. Sergej Kopljakov. Sergej Viktorovitsj Kopljakov (russisk:; født 23. januar 1959 i Orsha) er en hviterussisk tidligere svømmer som under sommer-OL 1980 vant to gull på 200 m fri og 4×200 m fri stafett for Sovjetunionen, i tillegg til én sølvmedalje på 4×100 m medley stafett. Han tok også sølv på 4×200 m fri stafett under sommer-OL 1976 i Montreal. Han har også én sølv og én bronse fra langbane-VM 1978 i Berlin samt fire gull og én bronse fra Europamesterskapene 1977 i Jönköping og 1981 i Split. Markusmesse. Markusmesse eller Markusdagen (latin Marci Evangelistae) er en messe til minne om evangelisten Markus på 25. april. Han skrev det eldste av evangeliene, som er preget av det glade budskap, visstnok kort tid før han ble drept som martyr under Neros forfølgelser. Équateur (provins). Équateur er en provins i Den demokratiske republikken Kongo. Før konstitusjonen av 2006 var Équateur sammen med provinsene Nord-Ubangi, Mongala, Sud-Ubangi og Tshuapa en del av den gamle provinsen Équateur. Hovedstad i provinsen er Mbandaka. Provinsens territorium svarer til den tidligere provinsen Cuvette-Centrale som brøt ut fra Équateur i 1962. Provinsen Cuvette-Centrale eksisterte frem til 1966. Léon Engulu var president. Universitetet i Lubumbashi. Universitetet i Lubumbashi (også kjent under forkortelsen UNILU) er en av de største universititetene i Den demokratiske republikken Kongo. Universitetet ligger i Lubumbashi, i provinsen Katanga. Campus ligger nord i byen, vest for flyplassen. Universitetet ble stiftet i 1981, men var fra 1955 en del av Université Nationale du Zaïre, Campus de Lubumbashi (National University of Zaire, Lubumbashi Campus). Eksterne lenker. Lubumbashi Duncan Armstrong. Duncan John D'Arcy Armstrong (født 7. april 1968 i Rockhampton, Queensland) er en australsk tidligere svømmer som under sommer-OL 1988 i Seoul vant gull på 200 m fri og sølv på 400 m fri. Han vant også gull på 400 m fri under Samveldelekene 1986 i Edinburgh. 12. juni 1989 ble Armstrong tildelt medaljen Order of Australia for hans innsats innen svømming. Russland under Vinter-OL 2006. Russland under Vinter-OL 2006. 190 sportsutøvere fra Russland deltok i femten sporter under Vinter-OL 2006 i Torino i USA. Russland ble fjerde beste nasjon med åtte gull-, seks sølv- og åtte bronsemedaljer. Skøyteløperen Dmitrij Dorofejev var Russlands flaggbærer under åpningsseremonien. Elvira Madigan. Elvira Madigan (født 4. desember 1867, død 20. juli 1889) (født: Hedvig Antoinette Isabella Eleonore Jensen i Sankt Maria sogn i Flensborg, Tyskland) var kunstnernavnet på en sirkusartist og linedanserinne, mest kjent for sin hemmelige og til slutt fatale kjærlighetsaffære med den svenske dragonløytnanten Sixten Sparre. Barndom. Hedvigs mor, Eleonora (Laura) Cecilie Christine Marie Olsen (født: 29. mai 1850 – 17 år da Hedvig ble født), kom fra Finland, men med norske foreldre (linedanser, skuespiller og gymnastikk lærer Olaj Elias Olsen (1819–1862) og Anne Marie Olsen (1816–)). Hedvigs far var dansk og het Frederik Jensen. Foreldrene møtte hverandre i Cirque du Nord, sirkuset hvor de begge arbeidet, Eleonora som linedanser og Frederik som akrobat. Et par år etter at Hedvig (Elvira Madigan) var født, døde faren og moren sto alene igjen med datteren. Moren arbeidet på dette tidspunkt i sirkuset Cirque François Loissset, hvor også amerikaneren John Madigan fra Indiana var tilknyttet. John og Eleonora ble et par, men giftet seg først i 1892 i Bergen. Han var parforserytter og lærte senere Hedvig å ri. Hedvig hadde sin sirkusdebut som femåring. Sirkusprinsesse. I 1879 grunnla John Madigan og Eleonora Olsen sitt eget lille sirkus, Cirkus Madigan, hvor Hedvig og en stesøster opptrådte som «søstrene Elvira og Gisella Madigan», begge som linedanserinner. Sirkuset turnerte i Skandinavia og kom i 1886 til Tivoli i København hvor de opptrådte for kong Christian IX, som premierte dem med et gullkors. Sirkuset med de to linedanserinnene fikk stor suksess og opptrådte over det meste av Europa, i Paris, London, Berlin, Brussel, Amsterdam og Odessa. I 1888 kom sirkuset til Kristianstad i Skåne, hvor den svenske adelsmannen og løytnanten av det Skånska Dragonregementet Sixten Sparre kom for å overvære forestillingen. Han ble straks så betatt av den unge Hedvig, at han kom tilbake nesten hver kveld og igjen den følgende sommer, da sirkuset var i Ljungbyhed. De innledet et forhold som måtte holdes hemmelig både for Hedvigs mor og stefar såvel som for Sixten kone, ettersom han allerede var gift og hadde to barn. Flukten. De fortsatte med å holde kontakt gjennom brevveksling inntil den 22. juni 1889, hvor sirkuset var kommet til Sundsvall i det nordlige Sverige. Her fikk Hedvig et brev fra Sixten hvor han skrev at han var nyskilt fra sin ektefelle og at han ventet på Hedvig ved jernbanestasjonen i Bollnäs. Hedvig pantsatte smykkene sine og stakk av. Sammen med Sixten, som var desertert fra sitt regiment, dro de først til Stockholm og derfra videre med tog til København og dernest til Svendborg hvor de innlosjerte seg på et hotell som bryllupsreisende. Den 15. juli 1889 kom Cirkus Bergman til Svendborg og av frykt for å bli gjenkjent dro paret til Troense, en landsby på den nordøstlige delen av øya Tåsinge, hvor de bosatte seg på et sommerpensjonat. Pengene hadde tatt slutt og Sixten hadde sendt telegram hjem til sin familie for å spørre om flere penger, men fått avslag. Han var allerede havnet i dyp gjeld etter andre eskapader. Uten penger og uten fremtidsutsikter sa paret den 20. juli at de ville dra på en liten skogstur og de fikk pakket en matkurv til å ta med. De dro til Nørreskoven, hvor Sixten først skjøt Elvira og dernest seg selv. Elvira Madigan og Sixten Sparres grav på Landet kirkegård Gravsted. På dette sted begravedes lørdag den 27. juli 1889 linedanserinden Hedvig Jensen, bedre kendt som Elvira Madigan, og den svenske løjtnant Sixten Sparre. Parret var nogle dage forinden blevet fundet døde i Nørreskov få km herfra efter forsvinden og flugt fra Sverige. Her havde hun været stjerneartist i sin stedfader John Madigans cirkus, hvor Sixten Sparre havde set hende og var blevet forelsket i hende. Uden forældrenes viden havde Elvira Madigan og Sixten Sparre haft brevkontakt et års tid. I juni 1889 forlod hun cirkus under dets ophold i Sundsvall og flygtede med Sixten Sparre til Danmark. Efter en måned i Svendborg rejste de to den 15. juli til Taasinge, hvor de lejede sig ind i et hus i Troense. Da parrets kærlighedshistorie ikke havde nogen fremtid for sig, endte flugten til Taasinge nogle dage senere tragisk med, at han under en udflugt i Nørreskoven med sin tjenesterevolver skød hende og sig selv. Hun blev 21 år, han 35. Begravelsen blev forrettet af sognepræst Vilhelm Schousboe i nærvær af et stort følge. Hedvig Antoinette Isabella Eleonore Jensen blev født den 4. december 1867 i Flensborg som datter af artisterne Frederik Jensen og Eleonora (kaldet Laura) Cecilia Christina Maria Olsen. Først i 1892 giftede moderen sig med John Madigan. Film. Historien danner bakgrunn for flere filmer. Mozarts "Klaverkonsert nr. 21 i C-dur", hvis annen sats ble benyttet i den svenske filmen fra 1967, kalles nå iblant "Elvira Madigan". Skillingsvisa «Elvira Madigan». Det finnes flere skillingsviser basert på historien om henne. Redaktør Johan Lindström Saxon fra Sundsvall i Sverige har skrevet den som er mest kjent. Han hevdet også å ha møtt Elvira Madigan, da Sirkus Madigan hadde vært i Sundsvall. Saxon trykket visa på sitt eget trykkeri i Sundsvall i 1889. Melodien, som er velkjent og brukes på andre skillingsviser, hadde Saxon hørt på marknad i Narke. Første opplaget på skillingsvisa om Elvira Madigan var på 30 000 eksemplarer, og den ble en kjempesuksess over hele Norden. Den er innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap. 4" med Rita Engebretsen. Universitetet i Kinshasa. Universitetet i Kinshasa (fransk: "Université de Kinshasa") er et universitet i Kinshasa, hovedstaden i Den demokratiske republikken Kongo. Universitetet var et av tre universiteter, sammen med Universitetet i Kisangani og Universitetet i Lubumbashi, som utgjorde Université nationale du Zaïre. "Rektoratet" - Administrasjonsbygningen ved Universitetet i Kinshasa Kinshasa Russland under Vinter-OL 2010. a> var flaggbærer for Russland under åpningsseremonien Russland under Vinter-OL 2010. Sportsutøvere fra Russland deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Vertslandet for den neste vinterolympiaden satt igjen med den dårligste gullstatistikken i et vinter-OL siden oppløsningen av Sovjetunionen, og med 15 medaljer totalt gjorde landet sin nest dårligste olympiade siden da. __TOC__ a> med et knippe av deltagerne etter olympiaden. Curling link=Curling under Vinter-OL 2010. Nkeiruka Ezekh, Anna Sidorova og Ekaterina Galkina på det russiske curlinglaget Skip: Ludmila Privivkova Tredje: Anna Sidorova Andre: Nkeiruka Ezekh Første: Ekaterina Galkina Reserve: "Margarita Fomina" Laget endte på en 6. plass etter de innledende rundene og kvalifiserte seg ikke for sluttspillet. Kunstløp link=Kunstløp under Vinter-OL 2010. Nøkkel: OD = Obligatorisk dans, FD = Fridans, FL = Friløp, O = Originaldans, KP = Kortprogram Jevgenij Sadovyj. Jevgenij Viktorovitsj Sadovyj (russisk:; født 19. januar 1973) er en russisk tidligere svømmer som under sommer-OL 1992 i Barcelona vant tre gullmedaljer på 200 m og 400 m fri og 4×200 m fri stafett for Samveldet av uavhengige stater. Sadovyj tok to også to gull under langbane-EM 1991 i Athen, for Sovjetunionen, samt to gull og én sølv under langbane-EM 1993 i Sheffield, for Russland. Kasai. Det er også et navn brukt om flere provinser i DR Kongo Danyon Loader. Danyon Joseph Loader (født 21. april 1975 i Timaru), newzealandsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona 1996 i Atlanta. Han ble olympisk mester i svømming to ganger under Sommer-OL 1996 i Atlanta, da han vant både 200 m og 400 m fri for menn. Waisenhuset i Trondheim. Waisenhuset i Trondheim er en institusjon og bygning som ligger Kongsgårdsgata 2 i Midtbyen i Trondheim, rett ved siden av Vestfronten på Nidarosdomen. Waisenhuset (Waisen, som på tysk betyr foreldreløs) er en av Trondheims eldste sosiale institusjoner, og allerede fra 1732 hadde foreldreløse barn både skoleplass og boplass her. Historie. Waisenhuset i Trondheim ble opprettet som en av byens milde stiftelser allerede i 1635. Denne led for øvrig under dårlig økonomi helt til Thomas Angell testamenterte en del av sin formue til Waisenhuset i 1762. Den nåværende bygningen ble oppført i perioden 1771-1772 med Heinrich Kühnemann som arkitekt, og er en to-etasjers hovedbygning i vinkel mot sørvest med to uthus mot nord som sammen skaper et gårdsrom. Uthuset nærmest Kongsgårdsgata ble ombygget til boligformål av arkitekt Wilhelm Swensen i 1949. Hovedbygningen ble ombygget senest i 1930, men fikk beholde sitt eksteriør med preg av rokokko. Fasaden mot Prinsens gate var opprinnelig skjult av et annet uthus, men kom til syne igjen (og fikk installert vinduer) på 1950-tallet da det meste av omkringliggende uthus ble revet. Leder for denne ombyggingen var arkitekt Herman Krag. Bygningen inneholder i dag kontorer for både domprosten, sognepresten og ansatte ved Nidaros domkirke. Eisstadion Badrutts Park. Eisstadion Badrutts Park i St. Moritz, Sveits var arenaen som ble brukt til hurtigløpsøvelsene under de olympiske vinterlekene i 1928 og i 1948. Foruten OL-løpene har banen også vært arena for EM allround, i 1925. Badrutts Park ligger 1856 meter over havet. Banen ble åpnet i 1921, men har ikke vært i bruk siden 1948. Det har blitt satt en verdensrekord her; av finnen Clas Thunberg med 43,6 på 500 meter i 1931. Området brukes i dag som driving range for den lokale golfklubben. Anke Möhring. Anke Möhring (født 28. august 1969 i Magdeburg, Sachsen-Anhalt) er en tysk tidligere svømmer og europamester for Øst-Tyskland. Möhring vant gull på 400 m fri under Europamesterskapet i 1989 og 800 m fri i 1987 og 1989. Hun deltok også under sommer-OL 1988 i Seoul, hvor hun tok bronse på 400 m fri. I 1989 ble Möhring kåret til "Årets svømmer i Europa" av det amerikanske magasinet "Swimming World Magazine". Sentral vokal. En sentral vokal er en type vokal som brukes i talespråk. Det som kjennetegner uttalen av en sentral vokal er at tunga posisjoneres halvveis mellom slik er hos trange vokaler og hos åpne vokaler. Den eneste sentrale vokalen med eget symbol i det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) er schwa. Malebodammen. Satellitbilde over både hovedstedene, Kongoelven og Malebodammen. Malebodammen er en omtrent 35 kilometer lang innsjø på grensen mellom Republikken Kongo og Den demokratiske republikken Kongo. Gjennom innsjøen går elven Kongo. Malebodammen ble tidligere kalt Njundasjøen og Stanleydammen. Günther Huber. Günther Huber (født 28. oktober 1965) italiensk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville, 1994 i Lillehammer og 1998 i Nagano. Huber vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1994 i Lillehammer. Sammen med Stefano Ticci kom han på tredje plass i toerbob bak to lag fra Sveits Fire år senere, under vinter-OL 1998 i Nagano ble han olympisk mester i toerbob. Han og Antonio Tartaglia kom på delt førsteplass med Canada. Huber ble verdensmester i bobsleigh 1999 i Cortina d'Ampezzo i toerbob. Stefano Ticci. Stefano Ticci (født 13. mai 1962), italiensk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville og 1994 i Lillehammer. Huber vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1994 i Lillehammer. Sammen med Günther Huber kom han på tredje plass i toerbob bak to lag fra Sveits Harald Czudaj. Harald Czudaj (født 14. februar 1963), tysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville, 1994 i Lillehammer og 1998 i Nagano. Czudaj ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1994 i Lillehammer. Han var med på det tyske laget som vant konkurransen i firerbob foran Sveits og et annet tyskt lag. De andre på laget Karsten Brannasch, Olaf Hampel og Alexander Szelig. Karsten Brannasch. Karsten Brannasch (født 17. august 1966), tysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer. Brannasch ble olympisk mester i bobsleigh under Vinter-OL 1994 i Lillehammer. Han var med på det tyske laget som vant konkurransen i firerbob foran Sveits og et annet tysk lag. De andre på laget Harald Czudaj, Olaf Hampel og Alexander Szelig. Have a Cigar. «Have a Cigar» er en sang av Pink Floyd på albumet "Wish You Were Here", utgitt i 1975. Sangen er skrevet av Roger Waters og sunget av «gjestevokalist» Roy Harper. På LP-utgivelsene er dette åpningslåten på side to, og på CD-ene er den spor nummer tre. Sangen er fem minutter og åtte sekunder lang. Struktur. "«The band is just fantastic, that is really what I think, oh by the way, which one's Pink?»" Musikken er en slags funk og rock-blanding, der bass og trommer skaper en «groove» mens synthesizeren og gitaren spiller et melodisk riff. Sangen slutter med en gitarsolo som, ved hjelp av lydeffekter, til slutt høres ut som om den kommer fra en radio. Noen skifter så kanal på «radioen», og sangen går så sømløst over til albumets tittelspor «Wish You Were Here». Opprinnelig skulle Roger Waters selv synge sangen, men han hadde noen små problemer med stemmebåndet sitt etter innspillingen av «Shine On You Crazy Diamond», og David Gilmour ville ikke synge den. Roy Harper holdt på med innspillingen av sitt album "HQ" i studio 2 i Abbey Road Studio på samme tid som Pink Floyd skulle spille inn sangen i studio 3. Harper fikk nyss om «vokalistproblemene», og tilbød seg å synge. Dermed ble «Have a Cigar» en av kun to Pink Floyd-sanger med hovedvokal av en person utenfor bandet. Den andre sangen er «The Great Gig in the Sky» med Clare Torry. Konsertfremføringer. Sangen ble spilt under Pink Floyds turneer i 1975 og 1977. Under fremføringene i 1975 og 1977 sang Roger Waters hovedvokal, og David Gilmour bidro som støttevokalist. Roy Harper var med på en fremføring av sangen, nemlig under bandets konsert på Knebworth-festivalen i 1975. Det finnes ingen offisielt utgitte konsertopptak av sangen. Olaf Hampel. Olaf Hampel (født 1. november 1965 i Bielefeld), tysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer og 1998 i Nagano. Hampel ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1994 i Lillehammer. Han var med på det tyske laget som vant konkurransen i firerbob foran Sveits og et annet tyskt lag. De andre på laget var Harald Czudaj, Karsten Brannasch og Alexander Szelig. Fire år senere, under vinter-OL 1998 i Nagano vant han sin andre olympiske tittel i firerbob, de tre andre på laget var Christoph Langen, Markus Zimmermann og Marco Jakobs. Hampel ble verdensmester i bobsleigh to ganger, begge i firerbob, 1995 i Winterberg og 1996 i Calgary. Manx National Heritage. Manx National Museum (Mans nasjonale museum), Douglas St Michael's IsleManx National Heritage (mansk: "Eiraght Ashoonagh Vannin", «Mansk nasjonale arv») er en statlig organisasjon for historie og bevarelse folkeminne, også kulturelt, med eget nasjonalt hovedmuseum i hovedstaden Douglas på Man. Det ble etablert i 1951 som "Manx National Trust", den nasjonale organisasjon for bevaring av fortidsminner, bygninger og naturområder. Manx National Heritage. Manx National Heritage er ansvarlig for Museer. Laxey Wheel, det store vannhjulet i Laxey «Fortellingen om Mann». «Fortellingen om Mann» ("The Story of Mann"), som innbefatter øya Man og øyas førkristne gud som Man er oppkalt etter, Manannan (her benyttet som forteller), er et pedagogisk prosjekt som omfatter alle de nevnte stedene over. Det er et prosjekt i mange fasetter som har som hensikt å øke folks kunnskap om Mans historie og kultur. De ulike stedene som «Fortellingen om Mann» innbefatter fokuserer på et utvalg av historiske tidsepoker, fra Mans tidlige historie av keltiske bosettere og norske vikinger (Peel Castle og House of Mannanan); middelalderen (Rushen Abbey og Castle Rushen); livet på 1800-tallet (Cregneash og Laxey Wheel); og opp til nåtiden (Manx Museum). Alexander Szelig. Alexander Szelig (født 6. februar 1966), tysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary, 1992 i Albertville, 1994 i Lillehammer og 1998 i Nagano. Szelig ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1994 i Lillehammer. Han var med på det tyske laget som vant konkurransen i firerbob foran Sveits og et annet tyskt lag. De andre på laget var Harald Czudaj, Karsten Brannasch og Olaf Hampel. Domenico Semeraro. Domenico Semeraro (født 3. februar 1964), sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer. Semeraro vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 1994 i Lillehammer. Han var med på det sveitsiske laget som kom på andre plass i konkurransen i firerbob bak Tyskland. De andre på laget var Gustav Weder, Donat Acklin og Kurt Meier. Semeraro ble verdensmester i bobsleigh 1993 i Innsbruck i firerbob. Ulf Hielscher. Ulf Hielscher (født 30. november 1967), tysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer. Hielscher vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1994 i Lillehammer. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i firerbob bak et annet tysk lag og Sveits. De andre på laget var Wolfgang Hoppe, René Hannemann og Carsten Embach. Hielscher ble verdensmester i bobsleigh 1995 i Winterberg i firerbob. Carsten Embach. Carsten Embach (født 12. oktober 1968 i Stralsund), tysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer og 2002 i Salt Lake City. Embach vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1994 i Lillehammer. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i firerbob bak et annet tysk lag og Sveits. De andre på laget var Wolfgang Hoppe, René Hannemann og Ulf Hielscher. Åtte år senere, under vinter-OL 2002 i Salt Lake City ble han olympisk mester bobsleigh. Sammen med André Lange, Enrico Kühn og Kevin Kuske vant han konkurransen i firerbob foran to amerikanske lag. Embach ble verdensmester i bobsleigh fire ganger, alle i firerbob, 1995 i Winterberg, 1997 i St. Moritz, 2000 i Winterberg og 2003 i Lake Placid. DaleGudbrand. Fremme Gudbrandsdalen som landsdel og sette området på kartet Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB, Ås (tettsted), Akershus, Norge DaleGudbrand er en studentforening på Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB, på Ås (tettsted), for gudbrandsdøler og de som har en form for tilknytning til Gudbrandsdalen. Foreningen teller rundt 20 aktive medlemmer som alle kommer fra kommuner i Gudbrandsdalen til Agrarmetropolen for å studere. Alt fra Lesja i nord til OL-byen Lillehammer i sør. Foreningen ble stiftet i 1991 på det daværende Norges Landbrukshøyskole (NLH) som i 2005 fikk universitetsstatus og skiftet navn til UMB. Studentkulturen er viktig for enhver Ås-student og man finner et mangfold av studentforeninger og organisasjoner for enhver smak. Ved universitetet ble også Norges første studentforening stiftet, som i dag lever i beste velgående. Sel, Antonio Tartaglia. Antonio Tartaglia (født 13. januar 1968), italiensk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano. Tartaglia ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1998 i Nagano. Sammen med Günther Huber kom de på delt første plass med Canada i toerbob. Omer Bhatti. Omer Michael Jamal Bhatti (født 14. juni 1984 i Drammen) er en pakistansk-norsk hiphopartist med artistnavnet «O-Bee». Han er spesielt kjent for sitt vennskap med den avdøde popstjernen Michael Jackson. Bakgrunn. Bhatti er født i Drammen, og vokste opp på Holmlia. Hans foreldre er Pia (Winje) og Riz Bhatti, henholdsvis fra Brønnøysund og Pakistan. Begge har jobbet for Michael Jackson. Karriere. Omer Bhatti er danser og hiphop-musiker under artistnavnet «O-Bee». Våren 2011 slapp han singelen «All Around the World», som ble lansert i 67 land. Han synger der duett med Genevieve Jackson, datteren til Michael Jacksons yngste bror, Steven Randall «Randy» Jackson. I denne forbindelse var han blant annet gjest på TV-showet Skavlan. Han har også sluppet sin andre singel "Life Is a Movie", og også sin første offisielle musikkvideo, som Kavar Singh regisserte. "Life Is a Movie" ble sluppet i august 2011. Michael Jackson. Bhatti møtte Michael Jackson i Tunisia for første gang i 1996, 12 år gammel, ved en tilfeldighet. Han var siden flere ganger på besøk hos Jackson-familien og bodde i perioder på Jacksons ranch Neverland i California. Leslie Nielsen. Leslie Nielsen (født 11. februar 1926 i Saskatchewan i Canada, død 28. november 2010 i Fort Lauderdale i Florida) var en canadiskfødt skuespiller og komiker. Hans skuespillerkarriere krysser en rekke sjangere innen både fjernsyn og film. Han huskes best fra rollen som "John J. Adams" i sciencefiction-filmen "Forbidden Planet" og noe senere som politibetjent Frank Drebin i crazykomedien "Mannen med den nakne pistol" (1988) og dens oppfølgere, samt TV-serien som disse filmene var basert på. Nielsen er født i Canada, men tok etterhvert statsborgerskap i USA, der han hadde de meste av sin karriere. Han debuterte som skuespiller i filmen Ransom i 1956. Nielsen var også kjent for å spille "Frank Drebin" i filmen The Naked Gun og "president Harris" i Scary Movie-filmene. Han har i løpet av sin skuespillerkarriere dukket opp i over 100 filmer og 1500 fjernsynsprogrammer. Hans første hovedrolle i en TV-serie var som soldaten "Francis Marion" fra den amerikanske uavhengighetskrigen i "Disney's The Swamp Fox". I 1969 hadde han den ledende rollen som politimann i '. Nielsen ble i 2002 utnevnt til offiser av Order of Canada. I 1988 ble Leslie Nielsen nummer 1884 som fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6541 Hollywood Boulevard. I 2001 fikk han en stjerne i Canadas Walk of Fame. Mabel Normand. Mabel Normand (født 9. november 1892 i i New York, død 23. februar 1930 i) var en amerikansk stumfilm-skuespiller. Hun blir regnet som en av filmindustrien første kvinnelige manusforfattere, produsenter og regissører. Mabel Normand hadde mange hovedroller i flere kommersielt vellykkede filmer som hun spilte inn sammen med skuespillere som Charlie Chaplin og Roscoe Arbuckle. På høyden av sin karriere på slutten av 1910-tallet og begynnelsen av 1920-tallet hadde Normand sitt eget filmstudio og et produksjonsselskap. Gjennom 1920-tallet var navnet hennes knyttet til noen av de største kjendisskandalene på denne tiden. Inkludert mordet på William Desmond Taylor i 1922 og da Courtland S. Dines ble skutt i 1924 som ble skutt av Normands privatsjåfør med pistolen hennes. Hun ble gransket av politiet i forbindelse med mordet, men hun var aldri mistenkt i noen forbrytelse. På 1920-tallet slet hun med narkotikaproblemer. Hennes filmkarriere gikk etterhvert nedover, muligens på grunn av de mange skandalene av at hun ble smittet med tuberkulose i 1923. Noe som førte til at helsen hennes ble verre. Mabel Normand har en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6821 Hollywood Boulevard for sitt bidrag til filmindustrien. Karen Allen. Karen Jane Allen (født 5. oktober 1951 i Carrollton i Illinois) er en amerikanske skuespiller, best kjent for rollen som Marion Ravenwood i Indiana Jones-filmene "Jakten på den forsvunne skatten" og "Indiana Jones og krystallhodeskallens rike". Ertefrøbille. Ertefrøbille ("Bruchus pisorum") er en av billene i delgruppen (underfamilien) frøbiller i familiegruppen bladbiller. Utbredelse. Ertefrøbille registreres av og til helt sør i Norge, men skal ikke være utbredt og vanlig. Den kommer vanligvis med importerte erter. Den finnes i de fleste europeiske land. Den er spredt til flere verdensdeler (?), og kommer opprinnelig fra Nord-Amerika. Utseende og levevis. Ertefrøbille er 5 mm lang, nesten helt brunsvart, men med noen hvite hårflekker på ryggen. De fire innerste følehornsleddene og litt av leggene (tibia) på frambeina er rødlige. Larvene er lyst hvitgule, noe kortvokst. De utvikler seg i erter. De regnes som skadedyr siden de følger med ertene til lagring. Etter en tid gnager de seg ut av erten. Dette etterlater en uthult ert med et lite hull. Pierre Lueders. Pierre Fritz Lueders (født 26. september 1970 i Edmonton), er en canadisk tidligere bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer, 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City, 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Lueders ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1998 i Nagano. Han og David MacEachern kom på delt førsteplass med Italia i toerbob. Åtte år senere, under vinter-OL 2006 i Torino kom han på andre plass sammen med Lascelles Brown i toerbob. Lueders ble verdensmester i bobsleigh 2004 i Königssee og 2005 i Calgary begge gangene i toerbob. Bønnefrøbille. Bønnefrøbille ("Acanthoscelides obtectus") er en av billene i delgruppen (underfamilien) frøbiller i familiegruppen bladbiller. Utbredelse. Bønnefrøbille registreres av og til i Norge, men skal ikke være utbredt og vanlig. Den kommer vanligvis med importerte brune bønner. Den finnes i de fleste europeiske land. Den er spredt til flere verdensdeler, og kommer opprinnelig fra Asia. Utseende og levevis. Bønnefrøbille er 3,5-4 mm lang, stripet gråbrun, noe spraglete. De foretrekker særlig tørre, brune bønner, men kan forekomme i andre belgfrukter. Larvene utvikler seg i belgfruktene og etterlater uthulte belgfrukter med et lite hull. Den regnes som skadedyr på belgfrukter, men kan bekjempes ved å kaste angrepet mat. Den spres ikke til annen mat enn tørre belgfrukter. Huétraktaten (1883). Huétraktaten av 1883 er en traktat diktert av franskmennene den 25. august 1883 overfor vietnameserne. Med den måtte keiseren av Annam tilerkjenne Annam og Tonkin til Frankrike som franske protektorater. Vietnameserne aksepterne samtidig den forutgående franske overtakelse av Cochinkina. Traktaten gav franskmennene alt de hadde ønsket seg i Vietnam. Teksten ble diktert til vietnameserne av den franske koloniadministrator Jules Harmand i kjølvannet av den franske militære erobring av Thuan An-fortene, og traktaten er også blitt kalt "Harmandtraktaten". Kina, som anså Vietnam som del av sin umiddelbare interessesfære, avviste traktaten, og sendte militære styrker inn i Tonkin. Selv om verken Frankrike eller Kina erklærte hverandre krig, kom det til kamphandlinger høsten 1883. Franske styrker inntok citadellene i Bac Ninh, Son Tay og Tuyen Quang. Med traktatene den 11. mai og 9. juni 1884 i Tianjin aksepterte Kina Huétraktaten. I franske diplomatiske sirkler ble Huétraktaten ansett som i overkant skarp, og den ble ikke ratifisert i Frankrike. Den ble istedet for mildnet en smule i det vietnamesiske keiserdømmes favør i 1884. Den nye Huétraktaten, også kalt "Patenôtretraktaten" eller "Protektoratstraktaten", skulle regulere Frankrikes styre over Vietnam for de neste syv tiårene. David MacEachern. David «Dave» MacEachern (født 4. november 1967), candisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville, 1994 i Lillehammer og 1998 i Nagano. MacEachern ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1998 i Nagano. Han og Pierre Lueders kom på delt førsteplass med Italia i toerbob. Marco Jakobs. Marco Jakobs (født 30. mai 1974), tysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano. Jakobs ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1998 i Nagano. Han var med på det tyske laget som vant konkurransen i firerbob foran Sveits og Frankrike. De andre på laget var Christoph Langen, Markus Zimmermann og Olaf Hampel. Jakobs ble verdensmester i bobsleigh i toerbob 2001 i St. Moritz. Marcel Rohner. Marcel Rohner (født 21. juni 1964), sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano. Rohner vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 1998 i Nagano. Han var med på det sveitsiske laget som kom andre plass i firerbob bak Tyskland. De andre på laget var Markus Nüssli, Markus Wasser og Beat Seitz. Hårek den hardbalne. "Hårek den hardbalne" (engelsk originaltittel "Hägar the Horrible") er en tegneserie skapt av den amerikanske tegneren Dik Browne (1918–1989) i 1973. Hårek er en avisserie med både dagsstriper og søndagssider og eies og distribueres av King Features Syndicate. Siden 1988 har Brownes sønn Chris Browne tegnet Hårek. I Norge er det Gard Espeland som oversetter serien til nynorsk for Bulls Pressetjeneste. Hårek er en viking fra middelalderen som konstant drar på plyndretokt til England. Hjemme har han kona "Gyda", barna "Frode" og "Møyfrid" pluss hunden "Fenris" og anda "Kvakk". Med seg på tokt har han kompisen "Kark", som har en jerntrakt på hodet og er dum som et brød. Det finnes også andre personer som er med, blant annet Seidmannen (en druideliknende lege), en dragedreper i rustning, mannskapet til Hårek og eieren av et slott i England. Tegneserien er full av humor, både den enkle med illustrerte vitser, ordspill og merkelige situasjoner, og den litt mer dype som Gydas meninger og sånt som tar litt tid å forstå. Markus Nüssli. Markus Nüssli (født 9. juli 1971), sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano. Nüssli vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 1998 i Nagano. Han var med på det sveitsiske laget som kom andre plass i firerbob bak Tyskland. De andre på laget var Marcel Rohner, Markus Wasser og Beat Seitz. Rødbøltunnelen. Rødbøltunnelen er en to-løps motorveitunnel på E18 i Larvik kommune i Vestfold. Tunnelen er 160 meter lang. Tunnelen har to kjørefelt i hvert løp. Huétraktaten (1863). Huétraktaten av 1863 var en traktat undertegnet den 14. april 1863 mellom representanter for Vietnam og det franske kolonivelde. Traktaten åpnet tre vietnamesiske havner for utenlandshandel (Tourane, Balat og Quảng Yên). Dessuten ble kristen misjon garantert frihet, og vietnamesiske utenriksaffærer ble stilt under fransk beskyttelse. Saigon, som var blitt inntatt av franskmennene i 1862, ble erklært som hovedstad for Fransk Indokina. I det strore og hele var traktaten en bekreftelse av det som var blitt nedfelt i den første Saigontraktaten. Markus Wasser. Markus Wasser (født 7. mai 1968), sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano. Wasser vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 1998 i Nagano. Han var med på det sveitsiske laget som kom andre plass i firerbob bak Tyskland. De andre på laget var Marcel Rohner, Markus Nüssli og Beat Seitz. Beat Seitz. Beat Seitz (født 28. oktober 1973), sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano. Seitz vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 1998 i Nagano. Han var med på det sveitsiske laget som kom andre plass i firerbob bak Tyskland. De andre på laget var Marcel Rohner, Markus Nüssli og Markus Wasser. Båndstripe. Båndstriper på uniform fra USA Båndstripe er et lite rektangulært bånd som indikerer at en person er tildelt en orden, medalje eller er innehaver av en annen utmerkelse, eksempelvis et ferdighetsmerke. Båndstriper erstatter benyttelsen av ordenstegn og medaljer i full størrelse. Anvendelse. Båndstriper er særlig ofte brukt på uniform, enten denne er militær eller tilhører politiet eller andre uniformerte etater. Båndstripene er da gjerne montert i grupper som indikerer alle utmerkelser en person har fått, i rangrekkefølge. Båndspenne kan også benyttes av sivile og til sivilt antrekk. Det er da vanligere at det bare bæres båndspenne for en utmerkelse. Utforming. Båndstriper er som regel utformet i fargemønster som tilsvarer ordens- eller medaljebåndet til den utmerkelse båndstripen markerer at en person er tildelt. Utformingen kan varieres med ulike tilleggstegn, som rosetter, stjerner, monogrammer, løv eller grener, for å markere bestemte klasser, grader eller tilleggsfortjenester innen en og samme utmerkelse. Forholdet mellom høyde og lengde kan variere. I Norge er det vanlig at forholdet er tilnærmet 1:3. Rekkefølge. Båndstriper monteres i gruppe etter de regler som gjelder i hvert enkelt land. Det er vanlig at landets egne dekorasjoner bæres først og deretter andre lands utmerkelser etter nærmere angitte regler. I Norge er bestemmelser om dette fattet i Forsvarssjefens direktiv av 30. september 2009. Bruno Mingeon. Bruno Mingeon (født 7. september 1967 i Bourg-Saint-Maurice), fransk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville, 1994 i Lillehammer, 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Mingeon vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1998 i Nagano. Han var med på det franske laget som kom på delt tredje plass sammen med Storbritannia bak Tyskland og Sveits i firerbob. De andre på laget var Emanuel Hostache, Éric le Chanony og Max Robert. Mingeon ble verdensmester i bobsleigh 1999 i Cortina d'Ampezzo i firerbob. Emanuel Hostache. Emmanuel Hostache (født 18. juli 1975, død 30. mai 2007) var en fransk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville, 1994 i Lillehammer og 1998 i Nagano. Hostache vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1998 i Nagano. Han var med på det franske laget som kom på delt tredje plass sammen med Storbritannia, bak Tyskland og Sveits i firerbob. De andre på laget var Bruno Mingeon, Éric le Chanony og Max Robert. Hostache ble verdensmester i bobsleigh 1999 i Cortina d'Ampezzo i firerbob. Éric le Chanony. Éric le Chanony (født 28. februar 1968), fransk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano. Le Chanony vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1998 i Nagano. Han var med på det franske laget som kom på delt tredje plass sammen med Storbritannia, bak Tyskland og Sveits i firerbob. De andre på laget var Emanuel Hostache, Bruno Mingeon og Max Robert. Le Chanony ble verdensmester i bobsleigh 1999 i Cortina d'Ampezzo i firerbob. Max Robert. Max Robert (født 9. juni 1967), fransk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano. Robert vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1998 i Nagano. Han var med på det franske laget som kom på delt tredje plass sammen med Storbritannia, bak Tyskland og Sveits i firerbob. De andre på laget var Emanuel Hostache, Bruno Mingeon og Éric le Chanony. Robert ble verdensmester i bobsleigh 1999 i Cortina d'Ampezzo i firerbob. Sean Olsson. Sean Olsson (født 2. mars 1967), britisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer og 1998 i Nagano. Olsson vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1998 i Nagano. Han var med på det britiske laget som kom på delt tredje plass sammen med Frankrike, bak Tyskland og Sveits i firerbob. De andre på laget var Dean Ward, Courtney Rumbolt og Paul Attwood. Dean Ward. Dean Ward (født 30. juni 1963), britisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer, 1998 i Nagano og 2002 i Salt Lake City. Ward vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1998 i Nagano. Han var med på det britiske laget som kom på delt tredje plass sammen med Frankrike, bak Tyskland og Sveits i firerbob. De andre på laget var Sean Olsson, Courtney Rumbolt og Paul Attwood. Courtney Rumbolt. Courtney Rumbolt (født 26. juli 1969), britisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano. Rumbolt vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1998 i Nagano. Han var med på det britiske laget som kom på delt tredje plass sammen med Frankrike, bak Tyskland og Sveits i firerbob. De andre på laget var Sean Olsson, Dean Ward og Paul Attwood. Paul Attwood. Paul Jason Attwood (født 13. desember 1969), britisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano og 2002 i Salt Lake City. Attwood vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1998 i Nagano. Han var med på det britiske laget som kom på delt tredje plass sammen med Frankrike, bak Tyskland og Sveits i firerbob. De andre på laget var Sean Olsson, Dean Ward og Courtney Rumbolt. Landon Donovan. Landon Timothy Donovan (født 4. mars 1982 i Ontario i California) er en amerikansk fotballspiller som spiller for Los Angeles Galaxy. Han spiller som regel som hengende spiss, men opptrer også ofte i en rolle som offensiv midtbane eller ving. Donovan var en av de første som kom ut av IBM Soccer Academy i Bradenton i Florida. Han ble erklært turneringens beste spiller i U-17 VM i 1999 før han signerte for Bayer Leverkusen. Etter seks år med klubben, hvor han egentlig for det meste var på lån hos San Jose Earthquakes, dro Donovan til Los Angeles Galaxy i 2005. Han returnerte til Bundesliga i begynnelsen av 2009 for et tre måneders opphold i Bayern München. I 2010 dro han på et kort låneopphold til Everton FC. Donovan er både mestscorende og har flest assistmål for. Han har også flest kamper blant alle aktive spillere. Rockhampton (Queensland). Rockhamtpton er en by i Queensland, Australia. Byen har rundt 75 000 innbyggere og ligger 60 mil nord for Brisbane. Byen ligger ved elva Fitzroy. Flommen i Australia desember 2010 og januar 2011 satte hovedveiene og flyplassen under vann. Fitzroy-elva, som renner gjennom Rockhampton, hadde den 5. januar 2010 en vannstand på 9,4 meter over normalen. Vonetta Flowers. Vonetta Flowers (født som Vonetta Jeffery 29. oktober 1973 i Birmingham i Alabama), amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Flowers ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Sammen med Jill Bakken vant hun toerbob for damer foran to tyske lag. 2002 var første gang som det ble arrangert bobsleigh for damer under et vinter-OL. Flowers ble også historisk som den første fargede person som ble olympisk mester under et vinter-OL. Audi S8. Audi S8 er en sportslig versjon av Audi A8, begge bilene har samme karosseri. Audi S8 er utstyrt med en 5,2 liters V10 fra Lamborghini Gallardo. Jill Bakken. Jill Bakken (født 25. januar 1977 i Portland i Oregon), amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2002. Bakken ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Sammen med Vonetta Flowers vant hun toerbob for damer foran to tyske lag. 2002 var første gang som det ble arrangert bobsleigh for damer under et vinter-OL. Barn av rusmisbrukere. Barn av rusmisbrukere (forkortet BAR) er en norsk bruker- og interesseorganisasjon for alle som har vokst opp med foreldre/foresatte med rusproblemer. BAR jobber for å fremme barnas posisjon og stemme i samfunnet. Som organisasjon har ikke BAR noen politisk plattform. Organisasjonen ble grunnlagt etter inititativ fra Marius Helland Sørensen-Sjømæling, som er tidligere leder i Ungdom mot narkotika og nå daglig leder i BAR. Emil Aamli Carlson. Emil Aamli Carlson (født 1976 i Kristiansand) er en norsk utforsyklist og psykolog. I 2009 vant Carlson Norgesmesterskap i utforsykling som ble avholdt i Grefsenkleiva. Han representerte da Hafjell Freerideklubb. Carlson ble også norgesmester 1999. Carlson har konkurrert siden 1993 og fokuserte tidlig på utfor-disiplinen. Sandra Kiriasis. Sandra Kiriasis (født som Sandra Prokoff 4. januar 1975 i Dresden), tysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Prokoff vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Sammen med Ulrike Holzner kom hun på andre plass i toerbob for damer bak Vonetta Flowers og Jill Bakken fra USA. 2002 var første gang som det ble arrangert bobsleigh for damer under et vinter-OL. Fire år senere, under vinter-OL 2006 i Torino ble hun olympisk mester i toerbob for damer sammen med Anja Schneiderheinze. Kiriasis har blitt verdensmester i bobsleigh seks ganger, hvorav tre i mixed. 2005 i Calgary i toer for damer, 2007 i St. Moritz og 2008 Altenberg i både toer for damer og mixed og 2009 i Lake Placid i mixed. Ulrike Holzner. Ulrike Holzner (født 18. september 1968), tysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City. Holzner vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Sammen med Sandra Prokoff kom hun på andre plass i toerbob for damer bak Vonetta Flowers og Jill Bakken fra USA. 2002 var første gang som det ble arrangert bobsleigh for damer under et vinter-OL. Maraton (sykkel). Maraton er en øvelse innen terrengsykling og en videreutvikling av grenen rundbane. Rittene er som rundbaneritt, men men betydelig lengre løyper. Det ble arrangert verdensmesterskap i maraton fra 2003 og verdenscupritt fra 2005. Fra 2004 ble det arrangert maraton-verdensmesterskap separat fra de andre terrengsykkeløvelsene. Norske ryttere. Norske Gunn Rita Dahle Flesjå er fire ganger verdensmester i maraton. Ferdighetsmerke. Ferdighetsmerke er betegnelsen på det synlige tegn for at en person har oppnådd fastsatte krav innen en idrett, disiplin eller lignende øvelse. Det synlige tegn på kvalifikasjon kan dreie seg om en medalje, merke, nål, pokal, plakett, statuett eller lignende. Kravene som må oppfylles for å kvalifisere til et ferdighetsmerke er som regel definert og fastsatt av en organisasjon og kan i noen tilfeller være internasjonale. Formålet med ferdighetsmerker er som regel i allmennhet å stimulere aktivitet innen et gitt felt, samt heve ferdighetsnivået til dem som er aktive innen en idrett eller øvelse. Altor Equity Partners. Altor Equity Partners er et private equity selskap med fokus på oppkjøp og videreutvikling av foretak i Skandinavia. Selskapet har base i Stockholm i Sverige og ble grunnlagt i 2003 av et team ledet av Harald Mix, tidligere en partner ved Industri Kapital, et annet nordisk private equity fond. Selskapet har reist €3.8 milliarder siden oppstarten gjennom tre fond. Altor eier en mengde kjente selskaper, deriblant Helly Hansen, Lindorff, Relacom, Navico, Lowrance Electronics, Dustin AB, Norsk Gjenvinning og Simrad Yachting. I Norge ledes Altor av Hugo Maurstad. Linus Roache. Linus Roache (født 1. februar 1964 i Manchester, Lancashire) er en engelsk skuespiller. Han debuterte som filmskuespiller i 1985 i filmen "No Surrender". Han er medlem av Royal Shakespeare Company og er mest kjent for å ha vært med i den amerikanske TV-serien Law & Order i 2008. Susi Erdmann. Susi Erdmann (født 29. januar 1968) tysk aker og bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville, 1994 i Lillehammer, 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Erdmann vant en olympisk bronsemedalje i aking under vinter-OL 1992 i Albertville. Hun kom på tredje plass i ener for damer bak Doris Neuner og Angelika Neuner begge fra Østerrike. To år senere, under vinter-OL 1994 i Lillehammer vant hun en sølvmedalje i aking. Hun kom på andre plass i ener for damer bak italienske Gerda Weissensteiner. Åtte år senere, under vinter-OL 2002 i Salt Lake City vant hun en bronsemedalje i bobsleigh. Sammen med Nicole Herschmann kom hun på tredje plass i toerbob for damer, bak USA og et annet tysk lag. 2002 var første gang som det ble arrangert bobsleigh for damer under et vinter-OL. Erdmann har vunnet hele ni verdensmesterskap, sju i aking og to i bobsleigh. I aking, 1989 i Winterberg ener, 1990 i Calgary mixed, 1991 i Winterberg både ener og mixed, 1993 Calgary og 1995 i Lillehammer i mixed og 1997 i Innsbruck i ener for damer. I bobsleigh, 2003 i Winterberg og 2004 i Königssee begge i toerbob for damer. Ian Richardson. Ian Richardson (født 7. april 1934 i Edinburgh, Skottland, død 9. februar 2007 i London, England) var en skotsk skuespiller. Hans siste filmopptreden var som Dommer Langlois i filmen "Becoming Jane" som ble utgitt like etter hans død. Ian Richardson døde av hjerteinfarkt mens han sov om morgenen 9. februar 2007 i en alder av 72 år. Han ble utnevnt til Kommandør av Order of the British Empire i 1989. Hugo Maurstad. Hugo Lund Maurstad (født 20. januar 1965) er daglig leder av det skandinaviske private equity-fondet Altor Equity Partners i Norge. Han var tidligere 13 år ved McKinsey, der han i løpet av fem år ble partner og deretter var direktør for Oslo-kontoret i 4 år. Før dette var han daglig leder av Lefac AS. Maurstad har vært styreleder av selskaper som Relacom, AGR, Lindorff Group AB, Constructor, Simrad, Navico, SPT Group, Helly Hansen, og Telavie AS. Av utdannelse er Maurstad siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. M249 SAW. M249 SAW er et lett maskingevær (LMG), og blir som regel kalt SAW (Squad Automatic Weapon). Dette er en amerikansk versjon av FN Minimi og er produsert av det belgiske selskapet FN Herstal. Dette syv kilos tunge maskingeværet er et ytterst effektivt våpen på langt hold, hvor det hurtig løsner nøyaktige og kraftige skudd. Våpenet er av det amerikanske standardkaliberet, 5,56x45mm NATO. Våpenet kan mates ved hjelp av M27 sammenknyttet belte eller STANAG magasiner, som også blir brukt til blant annet automatgeværet M16. Gallery. Forbedret utgave av M249 SAW med montert kikkertsikte. Bas-Uele. Bas-Uele (Nedre Uele) er en provins i Den demokratiske republikken Kongo. Før konstitusjonen av 2006 var Bas-Uele en del av provinsen Orientale. Provinsen ligger i den nord-østlige delen av landet, ved elven Uele. Hovedstad i Bas-Uele er byen Buta. Shinkolobwe. Location of Shinkolobwe in the Democratic Republic of the Congo. Shinkolobwe er en by og en gruve i Katangaprovinsen i Den demokratiske republikken Kongo. Stedet ligger i nærheten av den større byen Likasiog omkring 190 kilometer nordvest for Lubumbashi. Den tidligere gruva lå midt i et 400 kilometer langt belte av uranholdige mineraler. Beltet strekker seg fra sør for Lubumbashi til Kalongwe, vest for Kolwezi. Det bor om lag 15000 mennesker i byen. USA brukte uran fra Shinkolobwe til utvikle Hiroshimabomben. Edgar Sengier, som det tidspunktet var direktør i Union Minière du Haut Katanga, hadde solgt 1,200 tonn med uranmalm til amerikanerne siden 1939. Ving Rhames. Irving Rameses «Ving» Rhames (født 12. mai 1959 i New York City i New York) er en Golden Globe-vinnende amerikansk skuespiller som er best kjent for sitt arbeid med filmer som Pulp Fiction, "Don King: Only in America", og Mission Impossible-filmene. Rhames dukket først opp på Broadway i stykket "The Winter Boys" i 1984. Han debuterte som filmskuespiller i 1988 med filmen "Patty Hearst". Ving fortsatte sitt opphav til berømmelse gjennom sitt arbeid med såpeoperaer. Nicole Herschmann. Nicole Herschmann (født 27. oktober 1975), tysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Herschmann vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Sammen med Susi Erdmann kom hun på andre plass i toerbob for damer bak USA og et annet tyskt lag. 2002 var første gang som det ble arrangert bobsleigh for damer under et vinter-OL. Amanda Root. Amanda Root (født i 1963 i Chelmsford, Essex) er en engelsk teater og TV-skuespiller som er mest kjent for sin hovedrolle i BBCs filmatisering av Jane Austen i 1995. og den britiske TV-komedien "All About Me". I 1989 hadde hun stemmen til Sophie i den animerte filmen SVK som ble skrevet av Roald Dahl. Enrico Kühn. Enrico Kühn (født 10. mars 1977), tysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City. Kühn ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Sammen Kevin Kuske, André Lange og Carsten Embach vant han konkurransen i firerbob foran to amerikanske lag. Verdane Capital Advisors. Verdane Capital Advisors er et av norges største private equity fond. Det ble etablert i 1985 av Birger Nergaard som Four Seasons Venture, og endret navn i 2003 til Verdane. Haut-Lomami. Haut-Lomani er en provins i Den demokratiske republikken Kongo. Før konstitusjonen av 2006 var Haut-Lomami en del av provinsen Katanga. Hovedstaden i Haut-Lomami er byen Kamina. Knut Stensholm. Knut Ragnar Stensholm (født 6. april 1954, død 15. juli 2010) var en norsk trommeslager. Han var medlem i Sambandet til Åge Aleksandersen fra 1978 til Sambandet ble oppløst i 1986. Han spilte også i bandet Valley Boys sammen med Hans Rotmo på 80-tallet. Christian Schreiner. Christian Ludvig Schreiner (født 14. juni 1948 i Trondheim) er en norsk musiker og bassist. Han er mest kjent som tidligere bassist i Sambandet til Åge Aleksandersen fra 1976. Han har også spilt i det norske bandet Titanic. Tor Evensen. Tor Olav Evensen (født 14. september 1950 i Namsos) er en norsk musiker. Han vokste opp på Abelvær i Nærøy i Nord-Trøndelag. Han var bassist i Sambandet til Åge Aleksandersen fra 1977 til 1986 og har deltatt på flere av musikkalbumene hans. I dag er han manager for bandet. Dack Rambo. Norman Jay «Dack» Rambo (født 13. november 1941 i, død 21. mars 1994 i) var en amerikansk skuespiller mest kjent for å spille Walter Brennans barnebarn Jeff i ABC-serien "The Guns of Will Sonnett", som Steve Jacobi i "All My Children" og som fetter Jack Ewing i TV-serien Dallas. Han har også spilt Grant Harrison i såpeoperaen Another World. Rambo døde i 1994 i en alder av 52 på grunn av komplikasjoner av AIDS. Jeri Ryan. Jeri Ryan (født Jeri Lynn Zimmermann 22. februar 1968) er en tysk-amerikansk skuespiller. Hun er mest kjent for sin rolle i TV-serien. I 1989 ble Ryan valgt til Miss Illinois. Hun debuterte som skuespiller i 1991 i filmen "Nightmare in Columbia County". HitecVision Private Equity. HitecVision er et norsk private equity basert i Rogaland. Fondet fokuserer på oppkjøp og vekstfase-investeringer i olje og gass sektorene, i Europa og Nord-Amerika. Chand Torsvik. Jørund Chand Torsvik (født 12. oktober 1982 i India) er en norsk musiker innen sjangeren trønderrock. Han ble kjent for det norske publikum gjennom første sesong av X Factor på TV 2. Han vant finalen mot jentegruppen "Shackles" den 18. desember 2009. Torsvik er født i India og ble adoptert til Norge ti måneder gammel. Han er oppvokst på Spillum i Namsos kommune i Nord-Trøndelag. Han begynte å opptre med selvskrevne sanger i 1999. Senere har han opptrådt både som soloartist og sammen med ulike band. Chand er MOT-ambassadør. I begynnelsen av 2011 startet han en ny supergruppe sammen med Thomas Brøndbo og Ronny Grannes, bandets navn er BCG og er i dag aktuell med sin debutsingel "«Det som skjer»" Bertil Bertelsen. Bertil Bertelsen (født 2. mars 1972) er en norsk låtskriver og gitarist. Han startet bandet Publiners i 1997 sammen med broren Ronny Bertelsen. Har i tillegg til å spille i Publiners, også hatt soloprosjektet Ikke Bare Bertil Band og vært med i Bodøbandet Kalle føtter. Var bookingansvarlig ved Studentersamfunnet i Bodø fra høsten 1995 til og med våren 1996. Har vært dirigent for Kor I Øyan, Rønvik blandakor og et par korps. I lag med Olav Johan Nygaard laget han "Ukasangen" som ble plukket ut som beste låt til studentuka 99 i Bodø. Han var også med i et Brønnøyband som hadde navnet By The Way som "herjet" på Helgeland i begynnelsen av 90-tallet. De ga ut singelen "Hard Luck" i 1993. Var med i Beat for beat i 2009 sammen med sin bror Ronny. Han jobber til daglig som lærer på Alstad skole i Bodø. Tarjei Bø. Tarjei Bø (født 29. juli 1988 er en norsk skiskytter. Han er fra Stryn og representerer Markane IL. Han ble olympisk mester med det norske stafettlaget under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Under VM i skiskyting 2011 i russiske Khanty-Mansijsk ble han verdensmester på stafett, mix-stafett, og for første gang individuelt på normaldistansen 20 km. Samme år vant han verdenscupen sammenlagt, som en av de yngste vinnerne gjennom tidene. Bakgrunn. Bø er sønn av Klemet Bø og Aslaug Hildegunn Thingnes Bø, født og oppvokst i jordbruksbygda Markane i Stryn, på grensen mot Hornindal, ikke langt fra skianlegget Ullsheim. Han er den midterste av hele fem søsken, der den fire år yngre broren Johannes Thingnes Bø også driver skiskyting. Tarjei Bø er nevø av programleder, journalist og fotograf Harald Thingnes på sin mors side. Åtte år gammel fikk Tarjei oppleve Norgesmesterskapet på ski 1996 på hjemmebanen. Senere har arenaen holdt en rekke mesterskap innen nordiske grener og skiskyting, blant annet Junior-VM i nordiske grener samt en rekke norgescuper. Anlegget gav Bø gode forhold for trening og arrangementene bidro til inspirasjon og motivasjon. Bø hevdet seg nasjonalt først mot slutten av tenårene. Han var en habil langrennsløper, men valgte skiskyting og fikk da tilnavnet «Børsa». Tross gode treningsforhold i hjembygda flyttet Bø til Lillehammer høsten 2004, der han startet på skiskytterlinjen på Norges Toppidrettsgymnas. Han var ikke blant de beste på opptaksprøvene på Lillehammer, men daværende NTG-trener Knut Tore Berland bestemte seg for å ta inn stryningen. Bø svarte til forventningene og allerede året etter, i 2005, var han Norges beste junior. De fine forholdene på Lillehammer har gjort at han fortsatt bor og trener der. 2005. Bø tok sitt første gull på junior-NM under sprinten i 2005. Han fulgte opp med gull for Sogn og Fjordane på stafetten i samme mesterskap, sammen med Magnus Brendehaug, Hardbagg IL og Ronny Hafsås, Stårheim IL. 2006. Allerede våren 2006 ble Bø juniorverdensmester for første gang. Under junior-VM i Presque Isle, Maine, USA vant han åpningsdistansen 12,5 kilometer individuell start. Videre ble det sølv på jaktstarten og fjerdeplass på sprinten. Dette året vant han også junior-NM i spesiallangrenn i friteknikk. Sommeren 2006 vant han to tiler under NM i skiskyting med rulleski. 2007. Året etter, i 2007, ble det to sølvmedaljer under junior-VM i italienske Martell-Val Martello. En på jaktstarten og en med stafettlaget, samt fjerdeplass på 12,5 kilometer. Han vant også en tittel under norgesmesterskapet for junior i skiskyting. 2008. Dette året var det senior-NM i skiskyting på hjemmebane i Markane, og Tarjei Bø fikk en femteplass og en syvendeplass individuelt. Han var med på stafettlaget til Sogn og Fjordane som fikk femteplass i det samme mesterskapet. Med seg på laget hadde han Ronny Hafsås, Magnus Brendehaug og Roger Lillestøl. Bø gikk dette året glipp av junior-VM i Ruhpolding i Tyskland på grunn av sykdom. 2009. I 2009 gikk junior-VM i Canmore i Canada. Bø vant også denne gang to medaljer. Han fikk bronse på sprinten, og for tredje gang vant han medalje på jaktstarten, med bronse også der. Han vant sin første NM-tittel som senior på normaldistansen 20 km på Birkebeineren skiskytterstadion på Lillehammer. 2009/2010 - Gjennombrudd og Olympisk mester. Bø debuterte i verdenscupen i sesongen 10, og fikk sitt gjennombrudd med 4. plass på sprinten Pokljuka 19. desember 2009. Resultatet gav også grunnlag for uttak til Vinter-OL 2010. I januar 2010 fikk Bø plass på det norske stafettlaget. Det endte med første plass 7. januar i Oberhof, og deretter med andre plass 17. januar i Ruhpolding. På begge løpene hadde Bø andre etappe, og han styrket sitt kandidatur over Lars Berger og Alexander Os til tilsvarende etappe under OL i Vancouver. 18. februar 2010 gikk han 20 km individuelt, skjøt svakt og ble nummer 21. Han slo likevel Alexander Os (nummer 28), og sikret sin plass på det norske stafettlaget. 26. februar 2010 gikk Bø andre etappe for det norske gullaget på 4 x 7,5 km stafett under OL i Vancouver. Han tok over etter Halvard Hanevold og gikk ut 8 sekunder etter Russlands Anton Shipulin. Etter første skyting, liggende, tråkket Bø på staven til franske Vincent Defrasne slik at denne mistet staven og kom noen sekunder bak. Episoden fikk ikke ytterligere følger for resultatet. På begge skytingene trengte Bø ett ekstra skudd. Han gikk forrykende på siste runden inn mot mål, dro fra og kunne sende Emil Hegle Svendsen ut 5,6 sekunder før Østerrike. Ole Einar Bjørndalen avsluttet stafetten for Norge nær 40 sekunder foran Østerrike, og Bøs OL-debut endte med gull. Bø ble med dette historisk som første olympiske mester i Vinter-OL fra Sogn og Fjordane. Tarjei Bø ble hedret med tittelen "Årets gjennombrudd" på Idrettsgallaen 2011 for innsatsen i 2010. Fra Stryn kommune ble han tildelt kommunens kulturpris. 2010/2011 - Verdensmester og verdenscupvinner. Bø startet sesongen lovende med to 4.-plasser og en 5.-plass i åpningsrennene i Østersund. I Hochfilzen uka etter, 10. desember, vant Bø et individuelt renn i verdenscupen for første gang, med seier på 10 km sprint. Han inntok samtidig tredjeplassen i 11 sammenlagt, bak Emil Hegle Svendsen og Ole Einar Bjørndalen. Dagen etter, 11. desember, vant han også jaktstarten og passerte Bjørndalen på lista, til andre plass. Bø forsatte å prestere jevnt godt i verdenscupløpene. Etter konkurransene i Oberhof, der han vant både sprint den 7. januar og fellesstart den 9. januar, overtok han ledelsen i verdenscupen sammenlagt. Posisjonen gjorde at han tok et valg om å prioritere verdenscupen sammenlagt over VM. Han kunne dermed ikke stå over konkurranser og legge inn en ny treningsperiode før VM. Han fortsatte å imponere med jevnt gode prestasjoner. Da Hegle Svendsen tok to seire i Fort Kent, Maine, USA fulgte Bø opp med tredjeplasser på alle tre løpene der, og sikret fortsatt ledelse i verdenscupen. Under VM i skiskyting 2011 i Khanty-Mansijsk gikk Bø en sterk sisteetappe til norsk gull, på Mix stafett under mesterskapets åpningsdag, torsdag 3. mars. Han gikk sammen med Ann Kristin Flatland, Tora Berger og Ole Einar Bjørndalen. Under VMs andre løp, sprint, fikk han bronse og sin første individuelle mesterskapsmedalje som senior. Vant gjorde tyske Arnd Peiffer, med Martin Fourcade på plassen bak. Dagen etter forsvarte han bronsen i jaktstarten. Denne gang henviste han Peiffer til fjerde plass, mens Fourcade vant foran Emil Hegle Svendsen. Det første individuelle VM-gull kom på 20 km den 8. mars, da han vant foran russiske Maksim Maksimov og østerrikske Christoph Sumann. Dette var også hans første verdenscupseier på den lengste distansen. På stafetten gikk han ankeretappen, og fikk en strafferunde underveis. Men sin gode fart i sporet holdt det likevel til mesterskapets tredje gull for Bø. Han avsluttet mesterskapet utenfor pallen på fjerdeplass under fellesstarten den 12. mars. Bø hadde gått alle verdenscupløpene gjennom sesongen, plukket jevnt med poeng, og kom til verdenscupavslutningen i Holmenkollen med en solid ledelse på Emil Hegle Svendsen i kampen om verdenscup-troféet. På sprinten skjøt han hele fire bom på siste stående skyting og ble nummer 44. Hegle Svendsen ble nummer seks og kuttet Bøs forsprang i cupen til 37 poeng før de to siste løpene. På jaktstarten lørdag 19. mars gikk Bø et historisk godt løp fra 44 plass til andreplass bak vinner Hegle Svendsen. Ingen skiskytter har startet så langt bak og gått seg til en plass på pallen før. Sesongens siste løp var fellesstarten i Holmenkollen 20. mars. Ole Einar Bjørndalen gikk ut først etter siste skyting, Hegle Svendsen tok opp jakten, mens Bø merket presset og fikk to bom. Mot slutten stivnet Bjørndalen og Hegle Svendsen vant løpet. Tarjei Bø gikk en sterk siste runde og ble nummer åtte, nok til å vinne verdenscupen sammenlagt med en margin på fem poeng til kameraten Hegle Svendsen. Under NM i skiskyting i Målselv vant Bø alle tre løpene, 20 km, sprint og fellesstart. Han mottok sin første Kongepokal for seieren i sprint. Han vant sprinten knepent, med kun 10 sekunder foran hjemmefavoritten Alexander Os. 2011/2012 - I forsvarsposisjon. Bø gikk inn i sesongen 2011-2012 med høye forventninger etter det sterke året i forveien. Han åpnet svakt med 25 plass på 20 km under åpningsrennene i Østersund 30. november, men hevet seg under den påfølgende sprinten med 2. plass, og 4. plass på jaktstarten. I Hochfilzen uken etter kom han igjen på pallen med 2. plass på jaktstarten og seier på stafetten etter å ha levert en god sisteetappe. 15 desember fikk han sesongens første verdenscupseier, på sprinten. Han tok samtidig over den gule ledertrøya. Tind. Tind er et lite fiskevær i Moskenes kommune i Nordland ved E10 mellom Sørvågen og Å. Stedet har gitt navn til, og ligger ved foten av, fjellet Tindstind. Det bor i underkant av 30 innbyggere her, hvor det bedrives rorbuutleie. Turismen er ved siden av fiskeriet, hovednæringene på Tind. Christine Kristoffersen Hansen. Christine Kristoffersen Hansen (født 1982 på Andenes på Andøya) er en norsk journalist og tidligere redaktør. Kristoffersen Hansen er frilansjournalist som leverer til blant annet Dagbladet, Nordlys, KK og Norsk Romsenter. Hun var redaktør i Bladet Nordlys fra januar 2009 til juni 2011. Kristoffersen Hansen har tidligere jobbet i Andøyposten, Bladet Vesterålen og Svalbardposten. Sixten Sparre. Bengt Edvard Sixten Sparre (født 27. september 1854 i Malmö, død 20. juli 1889 i Nørreskov, Tåsinge, Danmark (selvmord)), var en svensk dragonløytnant, kjent for sin hemmelige og til slutt fatale kjærlighetsaffære med den danske linedanserinnen Elvira Madigan. Sixten Sparre kom fra en gammel adelsslekt og var eldste sønn av kammerherre Sigge Sparre og fru Adeladie Sparre. I 1873 lot han seg innskrive ved de Skånske Dragoner i Kristianstad. Han ble offiser i 1876 og var i 1887 avansert til løytnant av andre klasse. Den 29. september 1880 ble Sparre gift med komtesse Luitgard Engel Agda Dorotea Adlercreutz fra Vetlanda. Paret fikk to barn, en gutt og en jente. Ved et sirkusbesøk i Kristianstad i 1888 forelsket han seg i den danske linedanserinnen Elvira Madigan, som var stedatter av sirkusdirektør John Madigan. De to innledet et kjærlighetsforhold, som ble opprettholdt ved brevveksling etter at sirkuset var reist videre fra Kristianstad. I juni 1889 deserterte Sparre fra sitt regiment og sammen med Elvira Madigan, som var stukket av hjemmefra, dro de først til Stockholm og etterpå over København til Svendborg hvor de tok inn på et hotell og utga seg som bryllupsreisende. Men pengene var snart slutt. Uten penger og uten fremtidsutsikter besluttet Sixten og Elvira Madigan å gjøre en ende på det. På en skogstur den 20. juli 1889 på øya Tåsinge hadde Sparre med seg sin tjensterevolver. Han skjøt først Elvira Madigan og etterpå seg selv. Sixten Sparre er begravet sammen med Elvira Madigan på Landet Kirkegård. Dessuten er det satt opp et minnesmerke i Nørreskov hvor de ble funnet. Etterkommerne etter Sixten Sparre og Luitgard Adlercreutzs to barn finnes fremdeles i Sverige. Christian Reich. Christian Reich (født 2. september 1967), sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville, 1994 i Lillehammer, 1998 i Nagano og 2002 i Salt Lake City. Reich vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Sammen med Steve Anderhub kom han på andre plass i toerbob bak Christoph Langen og Markus Zimmermann fra Tyskland. Kathrine Fredriksen. Kathrine Astrup Fredriksen (født 29. september 1983 i Oslo) er direktør i Frontline Ltd. og Golar LNG Limited, og arving til Fredriksen-imperiet. Fredriksen er datter av Inger Astrup Fredriksen og John Fredriksen, en norsk-kypriotisk industrimagnat. I 2009 ble hun og hennes tvillingsøster Cecilie Fredriksen kåret til blant verdens 25 mest innflytelsesrike kvinnelige arvinger. Utdannelse. Fredriksen har en bachelorgrad i business management. Cecilie Fredriksen. Cecilie Astrup Fredriksen (født 29. september 1983 i Oslo) er direktør i inkassoselskapet Aktiv Kapital og arving til Fredriksen-imperiet. Fredriksen er datter av Inger Astrup Fredriksen og John Fredriksen, en norsk-kypriotisk industrimagnat. I 2009 ble hun og hennes tvillingsøster Kathrine Fredriksen kåret til blant verdens 25 mest innflytelsesrike kvinnelige arvinger. Utdannelse. Fredriksen har en bachelorgrad i international business og spansk litteratur. Steve Anderhub. Steve Anderhub (født 12. juli 1970), sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City. Anderhub vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Sammen med Christian Reich kom han på andre plass i toerbob bak Christoph Langen og Markus Zimmermann fra Tyskland. Gary Fisher. Gary Fisher på Interbike 2007 Gary Christopher Fisher (født 1950) anses for å være en av oppfinnerne av den moderne terrengsykkelen. Han etablerte på 70-tallet sammen med Charlie Kelly et selskap ved navn «MountainBike», som deretter ga sporten dets navn. Han etablerte også Gary Fisher, en sykkelprodusent som senere ble overtatt av konsernet Trek Bicycle Corporation. Gary Fisher ble innlemmet i The Mountain Bike Hall of Fame i 1988. Beat Hefti. Beat Hefti (født 3. februar 1978), sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Hefti vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Sammen med Martin Annen kom han på tredje plass i toerbob bak Tyskland og et annet lag fra Sveits. Fire år senere, under vinter-OL 2006 vant han to bronsemedaljer, i både toer- og firerbob. Hefti ble verdensmester i bobsleigh 2007 i St. Moritz i firerbob. IOGT i Norge. IOGT i Norge (i Norge vanligvis bare omtalt som IOGT) er en norsk avholdsorganisasjon som jobber for edruskap, solidaritet og fred. IOGT er i dag aktiv i alle deler av landet. IOGT utgir bladet "Accent" fem ganger i året. Historikk. a>.Før 1870-årene var godtemplarordenen lite kjent i Norge. Noen få sjøfolk og andre nordmenn i utlandet var blitt opptatt i den, og litt kunnskap om bevegelsen trengte etter hvert inn gjennom engelske og amerikanske aviser og avholdstidskrifter. En som gjennom dette fattet interesse for ordenen var danskfødte Laurits Balle. Balle flyttet i 1860 til Stavanger. Han var en venn av Asbjørn Kloster, og sammen snakket de om godtemplarlosjene. Ved én anledning skal Balle ha spurt Kloster om ikke dette var noe for Norge, noe Kloster mente det kunne være, men det måtte bli Balle og andres sak. Den første godtemplarlosjen i Norge ble stiftet i Porsgrunn 8. mars 1877 av Carl Reynolds, en svenskfødt skipper fra Porsgrunn som gjennom sitt engasjement i kristne miljøer begynte å fatte interesse for alkoholproblematikk. På en reise til Hull kom han i kontakt med godtemplarer og ble opptatt i en losje i Hull. Da han dro tilbake til Norge, hadde han fått med seg en formell fullmakt til å stifte losjer i sitt eget hjemland. Tilbake i Porsgrunn begynte han å arbeide for sin nye hjertesak, og spørsmålet om å opprette losje ble tatt opp på et styremøte i totalavholdsforeningen på stedet. Laurits Balle, som hadde flyttet til Porsgrunn og blitt formann i totalavholdsforeningen, var blant dem som lovet å støtte tiltaket, og losjen "Første norske" ble stiftet 8. mars 1877 med Reynolds som losjens første øversttemplar. Godtemplarhuset i Søndre Tollbodgate 2 i Tromsø slik det framstår i dag. Huset ble bygd på 1850-tallet og har vært i IOGTs eie siden 1883.Den andre losjen – "Ora et Labora" – ble stiftet i Stavanger i juni 1877 av metodistpresten Ole Olsen. Flere av Klosters tidligere medarbeidere gikk inn iden. I august samme år ble losjen "Folkets Vel" stiftet i Bergen, og allerede samme år ble enda en losje stiftet i Bergen – losje "Standhaftighed". Det ble også stiftet losjer i Brevik ("Fremtids Haab") og i Larvik ("Betlehems Stjerne"). Flere andre losjer ble også opprettet, men disse ble nedlagt raskt. Godtemplarordenen kom til Kristiania i 1878, da 12 mennesker under ledelse av lærer Ole Gundersen Tolnæs var samlet 26. april og ble enige om å stifte en losje ved navn "Fremad", senere endret til "Jacob Molay". I 1878 ble det også opprettet en egen storlosje for Norge. Det skjedde etter et møte i Porsgrunn 14. – 15. juni, der representanter fra 11 losjer var til stede. Her ble også de første tillitsmenn på riksbasis valgt og det ble nedsatt forskjellige komiteer og besluttet vedtak om å holde årlige storlosjemøter. Som norsk betegnelse for ordenen, ble valgt "UOGT", hvor U sto for «uafhængig». Laurits Balle ble valgt til «Høi Værdig Stor Templar» for Norges Storloge, et verv han hadde fra 1878 til 1879 og 1882-85. Fra juli 1878 redigerte han dessuten ordenens organ, "Den Norske Good Templar". I årene etter oppstarten var medlemsveksten stor og i 1918 nådde medlemstallet en topp på rundt 100 000 medlemmer. I 1909 ble Norges Godtemplar Ungdomsforbund (NGU) stiftet som ungdomsavdelingen til IOGT i Norge. NGU ble etter hvert en selvstendig organisasjon, og slo seg i 1992 sammen med Det Norske Totalavholdsselskaps Ungdomsforbund (DNTU) og ble til Juvente. IOGT-junior ble startet slik at IOGT også kunne drive barnearbeid. IOGTs juniorforbund ble i 2009 slått sammen med Det Norske Totalavholdsselskaps Barneforbund (DNTB), og junior- og barneorganisasjonen JUBA ble stiftet. Sterk&Klar. "Sterk&Klar" er et program som har som mål å støtte og hjelpe foreldre som ønsker å være gode rollemodeller for sine barn. Sammen. "Sammen" er et prosjekt IOGT driver i samarbeid med andre organisasjoner. Med prosjektet "Sammen" drives det aktivitetssentre for mennesker med store rusproblemer, og disse sentrene er åpne for alle. Noen steder går disse sentrene under navnene «Sammen om Nøden» og «SoN-sentra». Familieklubber. "Familieklubber" er et tilbud til familier med rusrelaterte problemer, med hovedfokus på alkohol. Grupper samles for å lindre problemer med alkohol og andre rusmidler, og det er både mennesker med egne problemer og de som har noen nære som har rusproblemer som samles. Hvit jul. "Hvit jul" er et prosjekt som går ut på at man kan skrive under på en uformell kontrakt om at man skal være edru julaften, første juledag og andre juledag av hensyn til barna. "Hvit jul" drives i samarbeid med Juvente og Juba. Martin Annen. Martin Annen (født 12. februar 1974), sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Annen vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Sammen med Beat Hefti kom han på tredje plass i toerbob bak Tyskland og et annet lag fra Sveits. Fire år senere, under vinter-OL 2006 vant han to bronsemedaljer, i både toer- og firerbob. Bandundu (tidligere provins). Bandundu er en tidligere provins i Den demokratiske republikken Kongo. Hovedstaden var Bandundu. Geografi. Provinsen lå vest i landet og grenset i nord til provinsen Équateur, i sør til Angola, i nordvest til Republikken Kongo, i vest til provinsen Bas-Congo og i øst til provinsen Kasai-Occidental. Arealet var km² og det bodde anslagsvis der i 1998, noe som gav en befolkningstetthet på 17,59/km². De viktigste språkene i denne provinsen var lingala, som snakkes nord for elven Kasai og kikongo ya Leta også kalt "kituba", som snakkes sør for elven. I nord er provinsen skogkledd, i den midtre delen er det skogkledd savanne, mens i sør er det svært tørt. Det viktigste landbruksproduktet er durra. Historie. Provinsen Bandundu ble etablert i 1966 da provinsene Kwango, Kwilu og Mai-Ndombe ble slått sammen til en stor provins. Hovedstaden ble lagt til Bandundu. Da DR Kongo fikk ny grunnlov i 2006, ble det bestemt at Bandundu skulle deles i tre provinser igjen, senest fra 2009, så i dag er det de gamle provinsene Kwango med hovedstaden Kenge, Kwilu med hovedstaden Kikwit (største by i den tidligere provinsen) og Mai-Ndombe med hovedstaden Inongo som dekker det området som tidligere var provinsen Bandundu. Todd Hays. Todd Hays (født 21. mai 1969), amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Hays vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i firerbob, bak Tyskland. De andre på laget var Garrett Hines, Bill Schuffenhauer og Randy Jones Garrett Hines. Garrett Hines (født 3. juli 1969), amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano og 2002 i Salt Lake City. Hines vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i firerbob, bak Tyskland. De andre på laget var Todd Hays, Bill Schuffenhauer og Randy Jones Lee Seung-hoon. Lee Seung-hoon (hangul: 이승훈, født 6. mars 1988) er en sørkoreansk skøyteløper. Han ble den store langdistanseløperen på skøyter under vinter-OL 2010, med sølv på 5000 m og gull på 10000 m. Han har også meritter fra kortbaneløp, med en seier fra 3000 m under VM 2008 som den største prestasjonen. Lee begynte sin internasjonale karriere som kortbaneløper, og ble nummer fire sammenlagt i VM 2008. Neste sesong ble han ikke tatt ut på det koreanske VM-laget, tross tre distanseseire under Universiaden i Harbin, og byttet dermed til hurtigløp på skøyter før OL-sesongen 2009–10. Han debuterte med 4. plass i B-gruppa på 5000 m i verdenscupen i hurtigløp, men ble raskt bedre, og tok en 5. plass i sitt tredje løp på 5000 m. Underveis forbedret han også den koreanske rekorden på 5000 m ved flere anledninger. Den største prestasjonen denne sesongen oppnådde han under OL-konkurransene i Richmond Olympic Oval, hvor han tok sin første internasjonale pallplassering på 5000 m hurtigløp, bare slått av Sven Kramer, som ikke hadde tapt et 5000 m-løp siden november 2007. Han ble dermed den første asiatiske mann som tok medalje på et lengre løp enn 1000 m. Ti dager senere gjorde Lee det enda bedre, og tok OL-gull på 10 000 m med tida 12.58,55, etter at Sven Kramer ble diskvalifisert etter å ha gått tre indresvinger på rad. Kramer lå an til å slå Lee, men hadde bare tre sekunders ledelse da han gjorde feilen. Lee plasserte seg som nummer 7 på verdensstatistikken gjennom alle tider, og som nummer 5 om man tar vekk løp fra Calgary og Salt Lake City. Sammen med Lee Jong-woo og Choi Kwun-won deltok han på laget som kvalifiserte seg til lagtempo i OL 2010. I konkurransen tapte Sør-Korea kvartfinaleløpet mot Norge med 0,03 sekunder, og ble nummer fem av åtte kvalifiserte lag. Bill Schuffenhauer. Bill Schuffenhauer (født 24. juni 1974), amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Schuffenhauer vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i firerbob, bak Tyskland. De andre på laget var Todd Hays, Garrett Hines og Randy Jones Kommuner i departementet Pyrénées-Atlantiques. Dette er en liste over de 547 kommunene i departementet Pyrénées-Atlantiques i regionen Aquitaine i Frankrike. (CAB) Communauté d'agglomération of Bayonne-Anglet-Biarritz, created in 2000. (CAP) Communauté d'agglomération of Pau Pyrénées, created in 2000. * Gerd Audehm. Gerd Audehm (født 14. mars 1968 i Annahütte, Tyskland) er en tidligere tysk landeveissyklist. Karriere. Audehm vokste opp i Senftenberg i den tyske forbundsstaten Brandenburg. Da han var 14 år gammel begynte han på DDRs sportsskole i Cottbus, hvor han utviklet seg til en god syklist. Sitt første toppresultat fikk han i 1987, da han ble nummer to sammenlagt i Sachsen rundt. I 1988 imponerte han i Österreich-Rundfahrt. Audehm tok en etappeseier og andreplass sammenlagt. Etter den tyske gjenforeningen skiftet han lag til RSG Nürnberg. I 1991 og 1992 vant Audehm som første rytter Rheinland-Pfalz-Rundfahrt sammenlagt to år på rad. I 1999 og 2000 klarte Marc Wauters å gjennta prestasjonen. I 1993 gikk Audehm til det tyske storlaget Team Telekom. Her hadde han en rolle som hjelperytter og fikk delta i Tour de France i 93 og 94. Etter 1996-sesongen gikk han tilbake til Team Nürnberger, hvor han syklet til han la opp etter 98-sesongen. Som rytter hadde han sin styrke i fjellene. Hjertestans. 8. juli 2000 stoppet Audehms hjerte under spinningtrening. Årsaken var sannsynligvis en betennelse i en hjertemuskel i 1998. Denne hadde sannsynligvis ikke blitt leget skikkelig og førte til hjertestansen. Gjenopplivingen tok tid, noe som førte til at Audehm fikk varige hjerneskader pga oksygenmangel. Etter hjertestansen tilbrakte han flere måneder i koma, med påfølgende rehabilitering, før han flyttet hjem til sine foreldre. Audehm var desorientert, manglet korttidshukommelse og trengte konstant pleie. Hans tidligere arbeidsgivere Team Nürnberg og Team Telekom besluttet å støtte opp om Audhem og familien, og Telekom ga dem en gave på 50 000 mark. I flere år etter ulykken hadde Audehm svært store problemer med hukommelsen. Han husket verken at han hadde en datter eller at han hadde vært proff i Telekom. Hans liv i denne perioden ble dokumentert i dokumentarfilmen "Gerd Audehm - Leben ohne Gedächtnis" av Regina Schilling i 2004. Etter dette har Audehm gjort store fremskritt, men korttidshukommelsen har enda ikke kommet tilbake. I følge molekylærbiolog Werner Franke, var Audehms hjertestans et typisk resultat av dopingbruk, men Audehm har ikke testet positivt for doping. Randy Jones (bobsleigh). Randy Jones (født 24. juni 1969 i Nord-Carolina), amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer, 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Jones vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i firerbob, bak Tyskland. De andre på laget var Todd Hays, Garrett Hines og Bill Schuffenhauer Brian Shimer. Brian Shimer (født 20. april 1962), amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary, 1992 i Albertville, 1994 i Lillehammer, 1998 i Nagano og 2002 i Salt Lake City. Shimer vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i firerbob, bak Tyskland og et annet amerikansk lag. De øvrige på laget var Dan Steele, Doug Sharp og Mike Kohn. Dan Steele. Dan Steele (født 20. mars 1969), amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City. Steele vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i firerbob, bak Tyskland og et annet amerikansk lag. De andre på laget var Brian Shimer, Doug Sharp og Mike Kohn. Doug Sharp. Doug Sharp (født 27. november 1969), amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City. Sharp vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i firerbob, bak Tyskland og et annet amerikansk lag. De andre på laget var Brian Shimer, Dan Steele og Mike Kohn. Mike Kohn. Michael «Mike» Kohn (født 26. mai 1972 i Columbia, Sør-Carolina), er en amerikansk tidligere bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City og 2010 i Vancouver. Kohn vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i firerbob, bak Tyskland og et annet amerikansk lag. De andre på laget var Dan Steele, Doug Sharp og Brian Shimer. Anja Schneiderheinze-Stöckel. Anja Schneiderheinze-Stöckel (født 8. april 1978 i Erfurt), tysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino. Schneiderheinze ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 2006 i Torino. Sammen med Sandra Prokoff vant hun konkurransen i toerbob foran Schneiderheinze ble verdensmester i bobsleigh 2005 i Calgary i toerbob for damer. Lascelles Brown. Lascelles Brown (født 12. oktober 1974 på Jamaica), er en jamaicansk, canadisk bobkjører som deltok i sine første olympiske vinterleker under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City for Jamaica. Men senere OL for Canada i Vinter-OL 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Brown vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 2006 i Torino. Han og Pierre Lueders kom på andre plass i toerbob, bak André Lange og Kevin Kuske fra Tyskland. Han ble verdensmester i bobsleigh 2005 i Calgary i toerbob. Sammen med Winston Watt satte de en push-rekord for banen som ble brukt under OL i Salt Lake City. Advokatfirmaet Selmer. Advokatfirmaet Selmer DA er et norsk forretningsadvokatfirma. Det ble etablert 1. januar 1985 av Christian Selmer og har i dag kontorer på Tjuvholmen i Oslo. Firmaet har over 110 advokater, hvorav 39 partnere, og har kompetanse på alle de sentrale forretningsjuridiske disiplinene. Firmaet har dessuten ti revisorer og økonomer ansatt i en egen gruppe for finansiell analyse og transaksjonsstøtte. Selmer har i 2007, 2008, 2010 og 2011 mottatt utmerkelsen «Law Firm of the Year in Norway» fra the International Financial Law Review. Selskapet hadde i 2009 182 ansatte, og omsatte for ca. 335 millioner kroner. Eksterne lenker. Selmer Selmer Norsk Grønnkraft. Norsk Grønnkraft ble etablert i 2004 og eies av kraftprodusentene Akershus Energi, EB Kraftproduksjon, E-CO Energi og Østfold Energi. Selskapet skal eie og drifte småkraftverk i Norge. Norsk Grønnkrafter er en av de største aktøren innen småkraftsegmentet i Norge med 23 kraftstasjoner i drift. Skjærende sving. Skjærende sving (en: "carving") brukes for å betegne en teknikk for ski- og snøbrettkjøring hvor ski eller brett vinkles mot snøunderlaget og vil føye seg etter trykket fra utøveren. Teknikken krever at utstyret er utformet med "innsving"; det smaleste partiet befinner seg på midten og utvider seg gradvis mot endene. Krzysztof Miętus. Krzysztof Miętus (født 8. mars 1991 i Zakopane) er en polsk skihopper som representerer AZS Zakopane. Han debuterte i verdenscupen med 44. plass i Predazzo 12. januar 2008. Hans beste individuelle plassering i verdenscupen er 12. plass på Lillehammer 6. desember 2009. Han var på det polske laget som ble nummer 5 i lagkonkurransen i Kuusamo 27. november 2009. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 71 i sesongen 2008-09. Miętus har deltatt i junior-VM i 2007, 2008 og 2010. Han tok bronsemedalje med Polen i lagkonkurransen i Zakopane i 2008. Individuelt er 24. plass i Hinterzarten i 2010 hans beste plassering. Krzysztof Miętus er storebror til Grzegorz Miętus, som også er skihopper. Ardalen kraftverk. Ardalen kraftverk er et kraftverk i Vaksdalsvassdraget i Vaksdal kommune i Hordaland. Kraftverket ble bygget av Vaksdal Industrier AS. Norsk Grønnkraft overtok kraftverket fra Cermaq som eide Vaksdal Industrier inntil desember 2004. Martin Cikl. Martin Cikl (født 17. august 1987 i Varnsdorf) er en tsjekkisk skihopper som representerer Dukla Liberec. Han debuterte internasjonalt i kontinentalcupen i 2002, og debuterte i verdenscupen med 9. plass i lagkonkurransen i Kuusamo 30. november 2007. Hans beste plassering individuelt i verdenscupen er 9. plass i Engelberg 23. desember 2007. I lagkonkurranse har han to ganger blitt nummer 7 med Tsjekkia, i Willingen 7. februar 2009 og i Lahtis en måned senere. Hans beste plassering sammenlagt i verdenscupen er 41. plass i sesongen 2007-08. Cikl deltok i junior-VM i 2004 og 2005. Hans beste plassering individuelt er 10. plass i Stryn i 2004, mens han var på det tsjekkiske laget som ble nummer 5 i lagkonkurransen i Rovaniemi i 2005. Håvard Houen. Håvard Houen (født 19. juni 1964) er en norsk arkitekt og fotograf. Houen har blant annet har gitt ut boka "Svart hvitt i farger, seks historier om opprør" (Spartacus 1998). Houen har vært både bassist og vokalist i bandet Angor Wat i Trondheim. Magne Njåstad. Magne Njåstad (født 26. juni 1962) er førsteamanuensis i historie ved Institutt for historie og klassiske fag, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Njåstad er også kjent som tidligere medlem av «Det Glade Vanvidd» og aktivist på Ungdom For Fri Aktivitet-huset i Trondheim. Han har også bakgrunn fra Svartlamon og kampen for å bevare den gamle arbeiderbydelen på østkanten av Trondheim. Viggo Mastad. Viggo Mastad er sykepleier og høgskolelektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Mest kjent er han som gitarist og vokalist i flere band fra Trondheim, blant annet Israelvis, Angor Wat og Det Glade Vanvidd. Han var også en av stifterne av tidsskriftet Folk & Røvere (1986). Eugen Warming. Johannes Eugenius Bülow Warming (født 3. november 1841 på Mandø, Vest-Jylland, død 2. april 1924 i København), kjent som Eugen Warming'", var en dansk botaniker og en hovedfigur i grunnleggelsen av den naturvitenskapelige disiplinen økologi. Warming skrev emnets første lærebok i () og avholdt det første universitetskurs i planteøkologi. Han ga navn og innhold til en ny selvbeist biologisk forskningsretning. «"If one individual can be singled out to be honoured as the founder of ecology, Warming should gain precedence (Dersom et enkelt invidid skal pekes ut som grunnleggeren av økologien må æren gå til Warming)"» (Goodland 1975). Warming skrev atskillige lærebøker i systematisk botanikk, plantegeografi og planteøkologi. Flere av disse ble oversatt og fikk stor utbredelse og innflytelse, spesielt i Norden, Tyskland, Storbritannia og USA. De mest betydningsfulle var "Plantesamfund" og "Haandbog i den systematiske Botanik". Biografi. Eugen Warming ble født på Mandø som eneste barn av sogneprest Jens Warming (1797-1844) og hustru Anna Marie von Bülow af Plüskow (1801-1863). Etter farens tidlige død, flyttet mor og sønn til hennes bror i Vejle. Han gikk i almueskolen i Nørup og fortsatte i Ribe Katedralskole, hvor han tok artium i 1859. Han påbegynte deretter studier i naturhistorie ved Københavns Universitet, hvor A.S. Ørsteds forelesninger i botanikk kjedet ham, mens den unge dosent Christian Vaupells undervisning var inspirerende. Til Vaupells bok ”De danske Skove” (1863) bidro Warming med et kapittel om vestjyske egekrat. Ved et tilfeldighet fikk Warming muligheten for å reise til Lagoa Santa i Brasilia, hvor han oppholdt seg i tre et halvt år (1863-1866) og virket som sekretær for paleontologen Peter Wilhelm Lund. Etter hjemkomsten gjennomførte Warming sin doktordisputats (). På grunn av en maktkamp mellom to fløyer i det naturhistoriske miljø i København ble Warming forbigått da professoratet i botanikk ble ledig med A.S. Ørsteds død. Han ble i stedet dosent i botanikk for de medisinstudentene ved Københavns Universitet, for polyteknikerne og farmaceuterne 1873-1882. I 1882 ble han professor i botanikk ved den nyopprettede Stockholms högskola (seinere Stockholms universitet), hvor han ble til 1885. Som eldste professor ble han utpekt til rektor for høyskolen. I 1885 kunne han vende hjem til professoratet i botanikk ved Københavns Universitet og posten som direktør for Botanisk Have. Han var rektor (rector magnificus) 1907-1908. Han ble pensjonert i 1911, men fortsatte med å forske til sin død. Warming ble innvalgt i Videnskabernes Selskab i 1878. Han satt i styret for Carlsbergfondet 1889-1921 og, som biolog, i styret for Carlsberglaboratoriene. Han satt i styret for Danmarks Geologiske Undersøgelser 1895-1917. Han var et drivende kraft i Dansk Botanisk Forening og ble æresmedlem. Warming ble valgt til president for ‘Association internationale des botanistes‘ (1913) og æresmedlem i ”the Royal Society of London”. Naturbeskyttelse. Warming ble med tiden sterkt engasjert i den gryende naturvernbevegelsen. Han hadde innsett at bekjempelsen av sandflugt og oppdyrkingen av heden – tiltak som han støttet – også medførte en dramatisk tilbakegang for naturens råderom. Han var særlig opptatt av å finne et stort stykke hede som kunne kjøpes av staten og bevares for ettertiden. Han medvirket til at regjeringen ga tilsagn om oppkjøp og han bilte rundt i Jylland sammen med Hedeselskabets skogforvalter og direktør Christian Dalgas for å finne et egnet område. Valget endte med å falle på Borris Hede, som staten kjøpte i 1903, men på betingelse av at hæren kunne anvende området til øvelser. Samtidig ble området fredet ved lov. Warming var den første formann for Naturfredningsrådet. Annet. Standard auktorbetegnelse for arter beskrevet av Eugen Warming: Warm.. Kliché. Kliché var et new wave band fra Århus, Danmark som ble danna i 1977. Bandet besto av Lars Hug, Johnny Voss, Jens Valo (seinere skifta ut med Nils Torp) og Anders Brill. I gruppas tidlige år var bandet en av punkscenen i Århus og de deltok på "Pære Punk" i 1979, ei samleplate med mange av de første danske punkbandene. Bandet var kjent for å spille i identiske uniformer på scenen og brukte futuristiske lyseffekter for å gi inntrykk av «å være en maskin». I 1979 begynte bandet å ta en ny retning stilmessig og hentet større inspirasjon fra grupper som Kraftwerk, Brian Eno, Talking Heads og Devo. Tekstene bar preg av å være skrevet i kollektivistisk ånd med vi-former, påvirka av Lars Hugs tanke om at bandet skulle «fungere som en maskin». Bandet hylla i tråd med den kollektivistiske tankegangen ironisk Mao og Buddha ved flere anledninger. Bandet ble oppløst i 1985, kort tid etter å ha spilt på veldedighetskonserten "A Song For Africa". Etter Kliché. Etter oppløsninga av Kliché fortsatte frontmann Lars Hug som soloartist. De resterende medlemmene fortsatte under navnet Voss Torp Brill som slapp ut et album i 1984. Nils Torp starta seinere bandet Souvenirs med Sofie Bonde. Albumet "Supertanker" ble i januar 2006 tatt opp i Danmarks kulturkanon. Haut-Katanga. Haut-Katanga (Øvre Katanga) er en provins i Den demokratiske republikken Kongo. Før konstitusjonen av 2006 var Haut-Katanga en del av provinsen Katanga. Hovedstad i Haut-Katanga er byen Lubumbashi. Norbert Rózsa. Norbert Rózsa (født 9. februar 1972 i Dombóvár, Tolna) er en ungarsk svømmer som under sommer-OL 1996 i Atlanta vant gull på 200 m bryst. Han tok også sølv på 100 m og 200 m bryst under sommer-OL 1992 i Barcelona. Rózsa har også tre gull, én sølv og tre bronse fra langbane-VM og én gull, én sølv og én bronse fra langbane-EM. Hemminghytt. Hemminghytt (Heminghytt eller Hemminghyth) er en sted i Beiarn kommune. Der har det bodd folk i mange århundrer. På 1700-tallet het det Jakobshytt. En gang flyttet en svenske dit som het Heming. Siden han bodde der så lenge, ble plassen kalt Heminghytt. Men han flyttet tilbake dit han kom fra. Det bodde ikke folk der på en stund og det ble en liten skog i området. Men siden hugget noen det ned og bosatte seg der. I generasjoner har folk bodd der og har fått det som etternavn (Hemminghyth eller Hemminghytt). René Hoppe. René Hoppe (født 9. desember 1976) er en tysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino. Hoppe ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 2006 i Torino. Sammen med Kevin Kuske, André Lange og Martin Putze vant han konkurransen i firerbob foran Russland og Sveits. Hoppe har blitt verdensmester fem ganger i bobsleigh, alle i firerbob. 2000 i Altenberg, 2003 i Lake Placid, 2004 i Königssee, 2005 i Calgary og 2008 i Altenberg. Martin Putze. Martin Putze (født 14. januar 1985 i Apolda) er en tysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Putze ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 2006 i Torino. Sammen med Kevin Kuske, André Lange og René Hoppe vant han konkurransen i firerbob foran Russland og Sveits. Putze har blitt verdensmester i bobsleigh to ganger 2005 i Calgary og 2008 i Altenberg, begge i firerbob. Sarina Hülsenbeck. Sarina Hülsenbeck (født 5. juli 1962 i Rostock) er en østtysk tidligere svømmer som under sommer-OL 1980 i Moskva var med på å vinne gull på 4×100 m fri stafett. I finalen satte det østtyske laget verdensrekord med tiden 3.42,71. De øvrige deltakerne på laget var Barbara Krause, Caren Metschuck og Ines Diers. Caren Metschuck. Caren Metschuck (født 27. september 1963 i Greifswald, Øst-Tyskland) er en tysk tidligere svømmer som under sommer-OL 1980 i Moskva tok tre gullmedaljer på 100 m butterfly og 4×100m fri og 4×200 m medley stafett og én sølvmedalje på 100 m fri. Metschuck har også én sølv fra langbane-VM 1978 i Berlin, samt tre gull fra langbane-EM 1981 i Split. Aleksandr Zubkov. Aleksandr Jurjevitsj Zubkov russisk: Александр Юрьевич Зубков (født 10. august 1974 i Bratsk), russisk aker og bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City, 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Zubkov vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 2006 i Torino. Sammen med Filipp Jegorov, Aleksej Seliverstov og Aleksej Vojevoda kom han på andre plass i firerbob bak Tyskland. Under OL 2010 i Vancouver tok han en ny medalje, denne gangen bronse i toerbob sammen med Aleksej Vojevoda. Lorraine Crapp. Lorraine Joyce Crapp (født 17. oktober 1938 i Sydney, New South Wales) er en australsk tidligere svømmer og Olympisk mester for Australia. Crapp tok to gull på 400 m fri og 4×100 m fri stafett og én sølv på 100 m fri under sommer-OL 1956 i Melbourne. I tillegg tok hun også sølv på 4×100 m fri stafett under sommer-OL 1960 i Roma. Mizuage. Mizuage var en slags seremoni utført av en maiko for å bli en fullverdig geisha. Dette gikk ut på at hun solgte sin uskyld (jomfrudom) mot den som bydde høyest, pengene skulle gi henne masse penger til hennes geisha-debut, de som ikke utførte dette ritualet ble aldri kalt en fullverdig geisha. Filipp Jegorov. Filipp Jevgenjevitsj Jegorov russisk:Филипп Евгеньевич Егоров (født 8. juni 1978) er en russisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Jegorov vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 2006 i Torino. Sammen med Aleksandr Zubkov, Aleksej Selivjorstov og Aleksej Vojevoda kom han på andre plass i firerbob bak Tyskland. Sandra Morgan. Sandra Anne Morgan (født 6. juni 1942 i Tamworth, New South Wales) er en australsk tidligere svømmer og olympisk mester for Australia. Morgan var med på å ta gull på 4×100 m fri stafett under sommer-OL 1956 i Melbourne. Under Samveldelekene 1958 i Cardiff var hun også med på å ta gull på 4×100 yd. Aleksej Selivjorstov. Aleksej Nikolajevitsj Selivjorstov, russisk Алексей Николаевич Селивёрстов, (født 24. juli 1976) er en russisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Seliverstov vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 2006 i Torino. Sammen med Aleksandr Zubkov, Filipp Jegorov og Aleksej Vojevoda kom han på andre plass i firerbob bak Tyskland. Alexandra Ferenc-Lemoine. Alexandra Ferenc-Lemoine (født 1. april 1928) er en tidligere fransk turner. I 1950 deltok hun i VM i turn. Individuelt fikk hun én medalje; hun fikk bronse i hopp, bak Helena Rakoczy og Gertrude Kolar. Semmenlagt kom hun på femteplass. I lagkonkurransen vant Frankrike sølv, bak Sverige. Hun deltok i OL i 1952, 24 år gammel, men vant ingen OL-medaljer. Frankrike fikk 12. plass i lagkonkurransen. Individuelt kom hun på 87. plass sammenlagt. På nasjonalt nivå er hun fransk mester sammenlagt to ganger; i 1952 og 1953. Aleksej Vojevoda. Aleksej Ivanovitsj Vojevoda (russisk: Алексей Иванович Воевода; født 9. mai 1980 i Sotsji) er en russisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino. Vojevoda vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 2006 i Torino. Sammen med Aleksandr Zubkov, Filipp Jegorov og Aleksej Selivjorstov kom han på andre plass i firerbob bak Tyskland. Faith Leech. Faith Yvonne Leech (født 31. mars 1941 i Bendigo, Victoria) er en australsk tidligere svømmer som under sommer-OL 1956 i Melbourne var med på å ta gull på 4×100 m fri stafett. Hun tok også én individuell bronsemedalje på 100 m fri under de samme lekene. Northzone Venture. Nothzone Venture er et norsk-svensk risikokapitalfond med fokus på IKT. Det ble i 2009 kåret til «Venture Capital Fund of the Year» på den europeiske risikokapitalindustriens «Oscarsglala», Investor Allstars 09, med over 600 deltagere fra Europas ledande venturefond. I Norge ledes fondet av Thorleif Ahlsand, en tidligere CERN-forsker og vinner av trippelbirken. Thomas Lamparter. Thomas Lamparter (født 9. juni 1978) er en sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino. Lamparter vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 2006 i Torino. Sammen med Martin Annen, Beat Hefti og Cédric Grand kom han på tredje plass i firerbob bak Tyskland og Russland. Lamparter ble verdensmester i bobsleigh 2007 i St. Moritz i firerbob. Cédric Grand. Cédric Grand (født 14. januar 1976) er en sveitsisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino. Grand vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 2006 i Torino. Sammen med Martin Annen, Beat Hefti og Thomas Lamparter kom han på tredje plass i firerbob bak Tyskland og Russland. Grand ble verdensmester i bobsleigh 2007 i St. Moritz i firerbob og 2009 i 2009 i Lake Placid i toerbob. Éva Novák. Éva Novák-Gerard (født 8. januar 1930 i Budapest, død 30. juni 2005 i Brussel) var en ungarsk svømmer som under sommer-OL 1952 i Helsingfors var med på å vinne gull på 4×100 m fri stafett for Ungarn. Hun tok også to individuelle sølvmedaljer på 200 m bryst og 400 m fri. Under sommer-OL 1948 i London tok hun også en bronsemedalje på 200 m bryst. Tobysj. Tobysj (russisk: Тобыш) er ei elv i republikken Komi i Russland. Den er ei venstre sideelv til Tsilma og er 393 km lang med et nedslagsfelt på. Elva fryser over i månedsskiftet oktober/november og blir isfri igjen i mai. De største sideelvene er Siabujakha, Sareda og Bolsjoj Toman. Tobysj har utspring i Timanhøydene nær grensa til Nenetsk nordvest i republikken Komi. Den renner først mot sørvest, deretter mot sør. Elva renner nesten utelukkende gjennom ødemark, og er svært svingete og meanderende, spesielt i de nederste delene. Judit Temes. Judit Temes (født 10. oktober 1930 i Sopron) er en ungarsk tidligere svømmer som under sommer-OL 1952 i Helsingfors var med på å vinne gull på 4×100 m fri stafett. Hun tok også en individuell bronsemedalje på 100 m fri under det samme mesterskapet. Under langbane-EM 1954 i Torino tok Temes gull på 4×100 m fri stafett og sølv på 100 m fri. Ilona Novák. Ilona Novák (født 16. mai 1925 i Budapest) er en ungarsk tidligere svømmer som under sommer-OL 1952 i Helsingfors var med på å vinne gull på 4×100 m fri stafett. Thomas Köhler. Thomas Köhler (født 25. juni 1940 i Zwickau) er en østtysk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Köhler ble olympisk mester i aking under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han vant konkurransen i ener for menn foran sine landsmenn Klaus-Michael Bonsack og Hans Plenk. Fire år senere, under vinter-OL 1968 i Grenoble vant han sammen med Klaus-Michael Bonsack toer for menn. I ener ble han nummer to bak Manfred Schmid fra Østerrike. Köhler har blitt verdensmester i aking tre ganger, to i ener og en i toer. 1962 i Krynica i ener og 1967 i Hammarstrand i både ener og toer. Tian Zhandong. Tian Zhandong (kinesisk: "洋 李") (født 13. april 1983 i Tonghua) er en kinesisk skihopper og kombinertløper. Han er Kinas internasjonalt mest meritterte skihopper. Han debuterte internasjonalt i kontinentalcupen i skihopping på Lillehammer 13. desember 2003. Han har deltatt i 4 verdenscuprenn, det første i Oberstdorf 29. desember 2004, der han ble nummer 48. Hans beste plassering i verdenscupen er 43. plass i Sapporo 21. januar 2006. I kontinentalcupen (sommer) er hans beste plassering 6. plass i Velenje 9. juli 2005. Tian Zhandong deltok i VM i Oberstdorf i 2005. I storbakken ble han nummer 44, og han var med på det kinesiske laget som ble nummer 14 av 15 lag i både stor- og normalbakke. I OL i Torino (Pragelato) i 2006 var han på det kinesiske laget som ble sist av 16 lag. Han deltok i vinter-Universiaden i 2005, 2007 og 2009, med 17. plass (av 46 deltakere) i storbakken i Innsbruck i 2005 som beste individuelle resultat. I vinter-Universiaden i Harbin (Yabuli) i 2009 deltok han også i kombinert, og ble sist av 26 deltakere. Dick Parry. Dick Parry (født 22. desember 1942 i Kentford i Suffolk i England) er en engelsk saksofonist og trompetist. Som studiomusiker har han spilt på en rekke album av flere kjente artister, men er mest kjent for sitt samarbeide med Pink Floyd som han også turnerte sammen med i årene 1972–1977 samt i 1994. Parry startet sin karriere i bandet Joker's Wild sammen med sin venn David Gilmour på midten av 1960-tallet. Gilmour ble senere med i Pink Floyd, og han hentet inn Parry under innspillingen av "The Dark Side of the Moon". Parry bidro med saksofon på flere sanger på albumet. På 1970-tallet var Parry nærmest fast gjestemusiker for Pink Floyd, og han har også spilt saksofon for Gilmour som en del av hans turné-band på 2000-tallet. I 1979-80 spilte han med The Who under deres verdensturné. Parry var også med Pink Floyd under Live 8-«gjenforeningen» i juli 2005, og spilte sin saksofonsolo da bandet fremførte «Money». Av kjente Pink Floyd-sanger Dick Parry har medvirket på, kan nevnes «Us and Them», «Money», «Shine on You Crazy Diamond» og «Wearing the Inside Out». Ortrun Enderlein. Ortrun Enderlein (gift: Zöphel) (født 1. desember 1943 i Trünzing, Werdau i Sachsen) er en østtysk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Enderlein ble olympisk mester i aking under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Hun vant konkurransen i ener for damer foran sin landsmann Ilse Geisler og Helene Thurner fra Østerrike. Fire år senere, under vinter-OL 1968 i Grenoble var hun raskest i konkurransen men hun ble diskvalifisert på grunn av at hun og et par landsmenn, Anna-Maria Müller og Angela Knösel hadde ulovlig varmet meiene på kjelkene. Enderlein har blitt verdensmester i aking to ganger, 1965 i Davos og 1967 i Hammarstrand. Kwilu. Kwilu er en provins i Den demokratiske republikken Kongo. Det er én av tre provinser som i 2009 ble skilt ut fra den tidligere provinsen Bandundu. Kwilu var også en egen provins i perioden 1962–1966. I 1964 overtok de sentrale styresmaktene administrasjonen over provinsen på grunn av opptøyer i det sørvestre Kongo. I januar 1966 ble det lokale styret gjeninnsatt, men samme år ble Kwilu slått sammen med Kwango og Mai-Ndombe til den nye provinsen Bandundu. Kwilu ble gjenopprettet som provins etter den nye grunnloven av 2006, som trådte i kraft 18. februar 2009. I 1998 ble folkemengden anslått til. Hovedstad er byen Kikwit. Annise Parker. Annise Danette Parker (født 17. mai 1956 i Houston, Texas, USA) er borgermester i Houston. Hun er byens andre kvinnelige borgermester og landets første åpent homofile borgermester som ble valgt til en stor amerikansk by. Houston er største by i delstaten Texas og fjerde største i USA. Parker fikk 53 prosent av stemmene. Hun tilhører Det demokratiske parti og har jobbet i Houstons Kommunestyre elleve år. Ilse Geisler. Ilse Geisler (gift: Vorspach) (født 10. januar 1941 i Kunnersdorf, Niederlausitz i Sachsen) er en østtysk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Geisler vant en olympisk sølvmedalje i aking under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Hun kom på andre plass i konkurransen ener for damer bak sin landsmann Ortrun Enderlein. Geisler ble verdensmester i aking to ganger, 1962 i Krynica og 1963 i Imst. Helene Thurner. Helene «Leni» Thurner gift Bullock (født 12. august 1938 i Zams, Tirol) er en østerriksk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Thurner vant en olympisk bronsemedalje i aking under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Hun kom på tredje plass i konkurransen ener for damer bak Ortrun Enderlein og Ilse Geisler begge fra Øst-Tyskland. Klaus Bonsack. Klaus Bonsack (noen ganger vist som Klaus-Michael Bonsack (født 26. desember 1941 i Waltershausen, Landkreis Gotha i Thüringen) var en østtysk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck, 1968 i Grenoble og 1972 i Sapporo. Bonsack vant en olympisk sølvmedalje i aking under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han kom på andre plass i konkurransen ener for menn bak sin landsmann Thomas Köhler. Fire år senere, under Vinter-OL 1968 i Grenoble vant han sammen med Thomas Köhler toer for menn. I ener ble han nummer tre bak Manfred Schmid fra Østerrike og Thomas Köhler. Under Vinter-OL i Sapporo, hvor han forøvrig var Øst-Tysklands flaggbærer, kom han igjen på seierspallen etter å ha kapret en bronsemedalje sammen med Wolfram Fiedler i toer for menn. Bonsack ble verdensmester i aking 1967 i Hammarstrand i toer. Money. «Money» er en sang av det britiske bandet Pink Floyd fra deres album "The Dark Side of the Moon" fra 1973. Sangen er skrevet av Roger Waters og var albumets eneste singel-hit i USA. Struktur. «Money» går i 7/4 takt selv om gitaristen David Gilmour beskriver takten som 7/8 i dokumentarfilmen "The Making of The Dark Side of the Moon". Dette er en noe uvanlig takt innen rock, da de fleste rockesanger går i 4/4 takt, av og til 3/4. Under gitarsoloen skifter takten til 4/4, før den går tilbake igjen til 7/4 etter soloen. Dette ble gjort fordi Gilmour mente det ville bli for komplisert å lage en solo i 7/4. Kritikere har kommentert at denne dynamiske endringen gjør sangen spesiell, da tempoet er det samme under soloen som under versene, men endringen til 4/4 får sangen til å høres raskere ut under soloen. Teksten er en (selv)ironisk og sarkastisk kommentar til det moderne kapitalistiske og materialistiske samfunnet, og det henvises til «rikmannsfenomener» som å kjøpe sitt eget jetfly og sin egen fotballklubb. Lydeffekter som klirring av mynter og et kassaapparat høres i bakgrunnen gjennom mesteparten av sangen. Sammen med The Beatles' «All You Need is Love» er dette den eneste sangen i 7/4 takt som har ligget høyt oppe på hitlistene i USA. Historie. Sangen ble skrevet i et midlertid platestudio i hageskuret til Roger Waters, og Waters har beskrevet den originale demoen som «overpertentlig og svært engelsk», i stedet for den bluesaktige og transatlantiske inspirasjonen i albumversjonen. «Money» ble i 1981 innspilt på nytt for utgivelsen av samlealbumet "A Collection of Great Dance Songs", fordi Capitol Records nektet å gi lisensen til Columbia Records i USA. David Gilmour spilte inn hele sangen på nytt alene, det vil si alle trommene, gitarene, keyboard, bassgitaren og vokalen, og produserte sammen med James Guthrie. Dick Parry spilte derimot saksofon slik han hadde gjort på originalinnspillingen. Konsertfremføringer. Pink Floyd har spilt sangen på de fleste av sine konserter fra og med februar 1972, bortsett fra under "The Wall"-turneen. Både Gilmour og Waters har spilt sangen under sine soloturneer. Dessuten ble «Money» fremført under Live 8-konserten i London i juli 2005, med samtlige originalmedlemmer og med Dick Parry på saksofon. Hans Plenk. Hans Plenk (født 21. februar 1938 i Berchtesgaden) er en vesttysk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Plenk vant en olympisk bronsemedalje i aking under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han kom på tredje plass i konkurransen ener for menn bak Thomas Köhler og Klaus-Michael Bonsack begge fra Øst-Tyskland. Under Vinter-OL i Grenoble var han Vest-Tysklands flaggbærer. Plenk ble verdensmester i aking 1965 i Davos i ener for menn. Josef Feistmantl. Josef Feistmantl (født 23. februar 1939 i Absam, Tirol) er en østerriksk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck, 1968 i Grenoble og 1972 i Sapporo. Feistmantl ble olympisk mester i aking under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Sammen med Manfred Stengl vant han konkurransen i toer for menn foran sine landsmenn Reinhold Senn og Helmut Thaler. Feistmantl ble verdensmester i aking 1969 Königssee i ener for menn. Manfred Stengl. Manfred Stengl (født 1. april 1946 i Salzburg, død 6. juni 1992) var en østerriksk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Stengl ble olympisk mester i aking under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Sammen med Josef Feistmantl vant han konkurransen i toer for menn foran sine landsmenn Reinhold Senn og Helmut Thaler. Stengl døde på Isle of Man under motorsykkelraceet Isle of Man TT, han deltok i klassen Senior TT. Sandblåst/Gaustadvågen naturreservat. Sandblåst/Gaustadvågen naturreservat er et naturreservat i Fræna og Eide kommuner, Møre og Romsdal. Naturreservatet omfatter et sammenhengende estuar, det vil si en nesten innelukket fjordarm, eller elvedelta, med to større basseng der Sandblåstelva renner ut. Reservatet ble opprettet i 1988 for å «ta vare på et viktig våtmarksområde». Det fikk i 1996 status som ramsarområde, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Verneområdet er fylkets mest distinkte estuar, og det berører flere ulike verneinteresser: botanikk, zoologi, landskap og kvartærgeologi. Det er store tidevannssoner og strandenger her, med stor og delvis unik artsriktdom. Svært stort antall fuglearter som hekker her, eller bruker området som rasteplass under fugletrekket. 22 fuglearter er av regional interesse, 23 av nasjonal interesse og 5 av internasjonal verdi. Under trekket bl.a. inntil 200 sangsvaner, 800 gressender av ulike arter, og inntil 2500 vadere. Det er ferdselsforbud i området fra og med april, og til og med august. Det er et utkikkspunkt i reservatets østende, nær bilveg. Knarrashaugmyra naturreservat grenser inntil dette reservatet i sørøst. Manannan. Fra toppen av fjellet North Barrule på med utsyn nordover mot Ramsey og Point of Ayre, og ut mot tåken i horisonten. I henhold til legenden er tåken den beskyttelse som Manannan gir Man mot fremmede. a>. Manannán var en av Lirs sønner. Manannan eller Manannán mac Lir er en sjøgud i irsk mytologi. Han er sønn av den uklare og obskure Lir (= sjøen), og er ofte sett på som en psykopomp (mytologisk vesen som sluser de døde til den motsatte siden) og har sterke forbindelser med Underverden eller Dødsriket. Han knyttes naturlig til været og tåken som ligger mellom de ulike verdener, konkret mellom eksempelvis Irland og Man, i overført betydning mellom de levendes verden og de dødes verden. Han er vanligvis assosiert med "Tuatha Dé Danann", men de fleste forskere betrakter Manannán som en eldre rase av guddommer, en form for urgud. Manannán figurer i omfattende grad i irsk litteratur, og opptrer også i skotsk og særlig manske legender. Han er beslektet/lik med den walisiske guddom Manawydan fab Llŷr. I mytologi og folkeminne. Manannán opptrer i mange keltiske myter og fortellinger, skjønt han spiller bare en fremtredende rolle i bare en del av disse. I fortellingen «Hans tre anrop til Cormac» forsøker Manannán å friste den irske kongen Cormac mac Airt med rikdommer i bytte for hans familie. Cormac blir ført til underverden og lært en ubehagelig lekse av Manannán, men til sist blir hans hustru og hans barn gitt tilbake til ham. Manannán belønner ham også med en magisk kopp som bryter sammen om tre løgner blir sagt over den og den blir gjort hel igjen om tre sannheter blir sagt. Fortellingen «Manannáns spill» («Manannan at Play») opptrer guden som klovn og tigger som til slutt viser seg å være en harpespiller. Manannán opptrer her i forkledning som luring, et særlig mytologisk trekk, og gjør et antall spillopper og skøyerstreker, en del som fører til alvorlige vanskeligheter, tilsvarende til rollen til den tvetydige norrøne guden Loke i hans rolle som luring. Ved slutten av fortellingen kompenserer han dog for de strekene som førte ham inn i vanskelighetene. I en fortelling fra den irske "Ulstersyklusen", «Serglige Con Culainn» («Cúchulainns sykeleie») har Manannáns hustru Fand en skjebnesvanger affære med den irske krigeren Cúchulainn. Når Fand ser at Cúchulainns sjalu hustru Emer er ham verdig (og fulgt av en hær av bevæpnet kvinner) beslutter hun å vende tilbake til Manannán, som deretter rister sin magiske kappe av tåke mellom Fand og Cúchulainn slik at de aldri møtes igjen. I «Brans sjøreise» spår Manannán at en stor kriger vil nedstamme fra Bran. I en fortelling fra 700-tallet, "Compert Mongáin", som lister dådene til en legendarisk sønn, Mongán mac Fiachnai, som Manannán er far til med hustruen til Fiachnae mac Báetáin. Assosiasjoner. a>, i nærheten av Bantry i grevskapet Cork på Irland. Hva som avbildes er åpen for tolkninger, og en tolkning er at korset øverst representerer både symbolet på den øverste førkristne solgud og som et tegn på kristendommen. De besynderlige sammenflettingene kan antyde en påvirkning fra den gamle sjøguden Manannan da han tidvis ble portrettert ved tegnet av en sjøorm. Avbildningen kan således representere konflikten mellom den gamle og den nye religionen. Manannán har sterke bånd til øya Man i Irskesjøen og hvor han referert til i en tradisjonell ballade som denne nasjonens første hersker. Ved midtsommer ofrer folket på Man bunter av halmstrå, høygress og gule blomster til Manannán i et ritual kalt «betale leie», fulgt av bønner om hans støtte og beskyttelse på Man og ute på fiske. Han er også forstått som å ha vært en magiker som ville skape en illusoriske krigsflåte fra siv eller ertebusker for å avskrekke mulige invasjoner av Man. I henhold til "Fermoyboken", et manuskript som ble gjort en gang mellom 1300- og 1400-tallet var han «hedning, en lovgiver blant Tuatha Dé Danann, og åndemaner som hadde makt til å skjule seg selv og andre i en tåke, slik at de ikke kunne bli sett av sine fiender». Det var på denne måten som det ble sagt at han beskyttet Man fra å bli oppdaget av sjøfarere. Manannán ble assosiert med en «gjenfødelsens kjele». Denne varianten finnes i fortellingen om Cormac mac Airt, men også i andre fortellinger. Her opptrer han ved Cormacs festningsvoll i forkledning som en kriger og fortalte at han kom fra et land hvor alderdom, sykdom, død, svekkelse, forfall og falskhet var helt ukjent. Underverden var også kjent som «De unges verden» eller «De levendes verden». Manannán nevnes også som beskytter av «De velsignede øyene» eller «Lykkeøyene», en gammel legende som gjentas i gresk og keltisk mytologi om et paradisisk og avsidesliggende sted hvor helter ble mottatt av gudene, foruten også "Mag Mell" («Gledens slette»), også et paradisisk sted i irsk mytologi som man komme til etter døden, og er identifisert enten som en øy langt vest for Irland eller et kongedømme under havet. Han har også sterk tilknytning til "Emhain Abhlach", «Epletrærnes øy», som etter sigende ligger hinsides havet og er porten til Annerverden, hvor de magiske sølveplene vokser. Det er et sted som er postulert å være de dødes sted, men ikke uttalt, heller ikke om det er det sted hvor gudene bor. Hva denne verden og de øvrige enn innebærer er det uansett Manannán som vokter disse portene mellom disse og denne verden, noe som gir ham en særskilt status. Mannanáns mektige rolle i livet og dødens syklus er også uttrykt i hans eiendel, en magisk gris hvis flesk gir mat for gudene når de sitter til gilde, og som gjenfødes og fornyes for hver dag. Denne myten har et ekko i norrøn mytologi med Odins galte Særimne som også spises av hver dag og som blir gjenfødt den neste dagen. Familiære forhold. Kulturmuseet i Peel, «House av Manannan», er oppkalt etter havguden. Som hans navn antyder var Manannáns far sjøguden Lir (genitiv for «Sjø; Havet»), en rolle som Manannán synes å overta. I henhold til «Táin Bó Cúailnge» («Cooleys krøttertyveri») var Manannáns hustru den vakre gudinnen Fand («Skjønnhetens perler» eller «En tåre»), senere husket som en «alvedronning», skjønt tidligere referanser synes å peke mot at også hun var en sjøgudinne. Andre kilder forteller at hans hustru var gudinnen Áine, skjønt ved andre sammenhenger blir hun nevnt som hans datter. Manannán hadde en (annen) datter kalt Niamh med det gylne håret. Det er også ytterligere en datter som er nevnt, kalt Clídna, men kildene er uklare på dette punktet. Clídna var uansett en ung kvinne fra Manannáns land hvis etternavn var «av det lyse håret», noe som kan antyde at førstnevnte datter, Áine, kanskje er et annet navn for Clídna. Mongán mac Fiachnai, en prins av folket Cruithin, er et sent tillegg til familietreet mac Lir, altså sønner av Lir, men i denne sammenhengen en etterkommer. Den historiske Mongán var en sønn av Fiachnae mac Báetáin, født en gang ved slutten av 500-tallet. I henhold til legenden var Fiachnae på krigstokt i Skottland, kom hjem til Irland med seier ettersom han hadde gjort en avtale med Manannán (enten med ham, eller med hans hustru). Avtalen innebar at Manannán skulle få et barn fra hans hustru. Dette barnet, Mongán, ble angivelig tatt med til Annenverden da han var svært ung, oppfostret der av Manannán selv. Denne versjonen finnes i "Compert Mongáin". Til tross for at Manannán ikke var den biologiske faren til mange barn er han ofte sett på i den tradisjonelle rollen som fosterfar, og oppfostret en rekke barn, inkludert Lug, en irsk solgud (navnet betyr Lys), og barna til Deirdre eller Derdriu, en tragisk heltinne i irsk mytologi, og som blir fortalt i "Ulstersyklusen". Magiske eiendeler. I dag er fergen mellom Man og Irland og England døpt etter havguden Manannan ettersom han er sett på som Mans særlige beskytter. Manannán hadde mange gjenstander med magiske egenskaper. Han ga Cormac mac Air sin magiske sannhetskopp; han hadde et skip som ikke trengte seil kalt «Bølgefeieren»; han eide en kappe av tåke som gjorde ham usynlig, flammende hjelm, og et sverd kalt Fragarach («Svareren» eller «Hevneren») som aldri bommet på sitt mål. Han eide også en hest kalt «Enbarr med den flagrende mane» som kunne ri over vann like lett som over land. I noen kilder er han beskrevet med en hestevogn som kjører over vann og land, og gjennom marker med blåfiolette blomster. Legender på Man forteller også om fire gjenstander som han ga til Lug som avskjedsgaver da gutten ønsket å støtte folket i Dana mot fomoriere. Disse var: «Manannáns frakk, som han bar når han ikke ville bli såret, og dessuten hans brystplate, som ikke noe våpen kunne gjennomtrenge. Hans hjelm hadde to kostbare steiner, en foran og en bak, som lyste når han bevegde seg. Og Manannán utstyrte ham for kampen med sitt eget dødelige sverd, kalt Svareren, fra hvis sår ingen mann noen gang overlevde fra, og de som motsatte seg de i slag ble så forferdet at deres krefter svinnet hen.» Lug tok også hesten Enbarr med den flagrende manen, og ble fulgt av Manannáns egne sønner og alven Cavalcade. Da han så tilbake da han dro kunne Lug se «sin fosterfar edle figur stå på ved vannkanten. Manannán var innpakket i sin magiske kappe av farger, endret seg som solen fra blågrønt til sølv, og igjen til purpur om kvelden. Han vinket med hånden til Lug og ropte: "«Seier og velsignelse være med deg!»" Så Lug, prektig i sin ungdom og styrke, forlot sitt hjem på øya.» Andre navn og etymologi. Det irske navnet "Manannán" er avledet fra et tidligere navn for øya Man. Gudens far, Lir, kan ha vært metaforisk og bety «sønn av sjøen», "ler" er mansk for «sjø» og "lear" er irsk for «sjø». På selve Man er Manannán kjent som "Mannan beg mac y Leir", det vil si «lille Manannán sjøens sønn», "beg" er mansk for liten. "Manannán'"s walisiske ekvivalent er Manawydan fab Llyr. Vanlig kornbladbille. Vanlig kornbladbille ("Oulema melanopus") er en av billene i delgruppen (underfamilien) hornbladbiller i familiegruppen bladbiller. Den er en av tre arter i Norge fra slekten "Oulema". Utbredelse. Vanlig kornbladbille finnes sør i Norge, nesten hele Europa, utenom helt i nord. Den er utbredt på den nordlige halvkule, i Asia og Nord-Amerika. Utseende og levevis. Vanlig kornbladbille er 4-5,5 mm lang. Dekkvingene er metallisk blå eller grønn, med tydelige punktrekker. Hele brystkjoldet (pronotum) samt beina, unntatt føttene er røde. Hodet er fremstrakt og mørkt. Brystskjoldet mye smalere enn dekkvingene. Den lever på ulike slags gress, også på ulike slag korn, men er opptrer vanligvis ikke så tallrik at den gjør betydelig skade. Vanlig i Sør-Norge. Metakromatisk leukodystrofi. Metakromatisk leukodystrofi, forkortet MLD, er en sjelden og dødelig stoffskiftesykdom. Leukodystrofier (også kalt hvit substans-sykdommer) påvirker vekst og/eller utvikling av myelin, fettstoffet som fungerer som en isolator rundt nervefibre i sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet. Årsak. MLD er direkte forårsaket av mangel på enzymet "Arylsulfatase A". I nesten alle tilfeller er dette en medfødt defekt, og uten dette enzymet, vil sulfatider hope seg opp og ødelegge myelinlaget i nervesystemet. Uten dette kan nervene i hjernen ikke fungere optimalt. Sulfatider vil også samles opp i andre organer og påvirke funksjoner i disse. Genetikk. Sykdommen er recessivt arvelig og er definert som en defekt på kromosom nr. 22. Det er mulig å diagnostisere sykdommen ved fostervannsprøve eller morkakeprøve og det tilbys genetisk veiledning i Norge til familier som er bærere av sykdommen. I gjennomsnitt fødes det ca. 1 barn pr. år i Norge med sykdommen. Symptomer og prognoser. Pasientene kan også utvikle epilepsi, spasmer, og pustebesvær. Behandling. Sykdommen er uhelbredelig etter dagens medisinske definisjoner, men ved behandling er det gode muligheter for å redusere symptomene. Sterke smerter dempes med morfin og antiepileptikum kan forebygge spasmer. Tidlig diagnose vil også kunne forsinke sykdomsutviklingen noe. I noen få tilfeller har benmargstransplantasjon stoppet utviklingen av sykdommen for pasienter med juvenil eller adult form. Barn som rammes av MLD vil etter kort tid bli pleietrengende. I senere stadier kan det også være nødvendig med respirator og gastrostomi for å opprettholde livsfunksjonene. Pågående forskning på sykdommen inkluderer stamcelleforskning, genterapi og kunstig tilførsel av enzymer. Nøkkrosebladbille. Nøkkrosebladbillen ("Galerucella nymphaea") er en av billene i delgruppen (underfamilien) trådbladbiller i familiegruppen bladbiller. Nøkkrosebladbillen finnes i Norge, og er utbredt i Mellom-Europa. Den finnes også i Asia og trolig i Nord-Amerika (? innført). Den er ganske vanlig på nøkkroser. Nøkkrosebladbillen er i underkant av 10 mm lang, brunlig på farge. Beina er noe lysere. Jordbærbladbille. Jordbærbladbille ("Galerucella tenella") er en av billene i delgruppen (underfamilien) trådbladbiller i familiegruppen bladbiller. Den finnes vanlig i Norge, og er utbredt i Mellom-Europa. Den finnes også i Asia. Jordbærbladbille er 3–4 mm lang og i hovedsak okerbrun på farge, brystskjoldet (pronotum) er litt lysere. Den lever hovedsakelig på mjødurt, sjeldnere på jordbær. Tshikapa. Tshikapa er en by i provinsen Kasaï i Den demokratiske republikken Kongo. Byen ligger omtrent 65 kilometer nord for grensen til Angola, og nesten 20 mil vest for hovedstaden i provinsen, Kananga, ved sammenløpet av Tshikapa og Kasai-elvene. Ifølge papirer utgitt av Utrecht Universitys bibliotek, har byens befolkning vokst fra 38 900 i 1970 til 180 900 i 1994. De to nye krigene i Kongo har påvirket begolkningen en hel del, og disse tallene er ikke lenger sannsynlige. Tshikapa var et sted for utvinning av diamanter helt siden byen først ble grunnlagt av Forminere, et amerikansk/belgisk gruvekonsern som fant diamanter i nærheten av området i begynnelsen av 1900-tallet. Med unntak av Irak før krigen er Tshikapa det stedet hvor satellittelefoner brukes mest til å kommunisere, på grunn av diamantgruvene. Stripet orebladbille. Stripet orebladbille ("Galerucella lineola") er en av billene i delgruppen (underfamilien) trådbladbiller i familiegruppen bladbiller. Stripet orebladbille finnes vanlig i Norge, og er utbredt omtrent som blå orebladbille ("Agelastica alni"), men er vanligere. Den har hatt masseopptreden enkelte år, særlig på vestlandet. Den er utbredt i store deler av Europa. Den finnes også i Asia og i Nord-Afrika. Den er ganske vanlig i oreskog. Bestandssvingingene er trolig sykliske, dvs. toppene kommer med regelmessige mellomrom. Stripet orebladbille er 4–5 mm lang, brungul med en litt mørkere bred lengdestripe på hver av dekkvingene. Den har svart underside. Beina er noe lysere. Larvene er kortbygde, gråhvite til brunaktige. Den regnes som skadedyr og kan enkelte år gjøre store skade på oreskog hvor den gnager hull i bladene. Det er imidlertid larvene og gnaget på bladundersiden som gjør mest skade. Bladverket skjelettereres, nervenettet er uskadd, mens overhud og bladkjøtt spises opp. Dette gjør at bladene dør og blir brune. Astronomy Domine. «Astronomy Domine» er en sang fra det engelske bandet Pink Floyds debutalbum "The Piper at the Gates of Dawn", utgitt i 1967. Sangen, som er albumets åpningsspor, er skrevet av Syd Barrett som også er hovedvokalist, mens Richard Wright synger harmoniene. «Astronomy Domine» er sammen med «Interstellar Overdrive» av bandets beste bidrag til undersjangeren space rock. Struktur. Sangen åpner med pipelyder som kan minne om morsekoder, og om lydene som ble fanget opp av radiomottakere under Sputnik 1s ferd rundt jorden i 1957. Bandets manager, Peter Jenner, ramser opp navn på stjerner gjennom en megafon slik at det kan høres ut som beskjeder fra en kontrollstasjon til en astronaut. Trommene kommer drønnende inn, og et gitarriff repeteres. En pumpende og repetetiv basslinje følger på, sammen med et stemningsskapende Farfisaorgel i bakgrunnen. Sangen avsluttes med pipelydene fra begynnelsen, sammen med den repetetive basslinjen og Jenner med megafonen. Teksten er ren science fiction, og en rekke himmellegemer nevnes, blant andre planetene Jupiter, Neptun og Saturn samt Uranus' måner Oberon, Miranda og Titania. Saturns måne Titan blir også nevnt. Konsertfremføringer. Pink Floyd spilte «Astronomy Domine» under nærmest samtlige av bandets konserter fra 1967 til 1971. Etter 1971 ble den neste gang spilt under bandets siste turné i 1994. Learning to Fly (Pink Floyd-sang). «Learning to Fly» er en sang av det engelske progressiv rock-bandet Pink Floyd, utgitt på albumet "A Momentary Lapse of Reason" i 1987, også utgitt som singel samme år. Sangen er hovedsakelig skrevet av David Gilmour, med Bob Ezrin, Anthony Moore og Jon Carin, og er spor nummer to på albumet. «Learning to Fly» markerte på mange måter Pink Floyds tilbakekomst til musikkverdenen etter fire års opphold. Dette er den første singelen bandet ga ut etter at Roger Waters forlot bandet i 1983. Struktur. Sangen starter med en industriell og drønnende lyd fra trommene, og et gitarriff fremst i lydbildet, med en synthesizer som spiller et motriff i bakgrunnen. Etter det første refrenget spiller Gilmour en kort gitarsolo før andre vers. Teksten handler simpelthen om gleden av å lære å fly, noe både Gilmour og Nick Mason kunne relatere til, da begge har flygersertifikat. Masons stemme kan høres som lydeffekt omtrent midtveis i sangen. I tillegg er teksten en metafor for Pink Floyds «nye liv», og Gilmours nye rolle som «leder» av bandet etter Roger Waters, da de måtte «lære å fly» uten den tidligere frontfiguren og låtskriveren. Konsertfremføringer. «Learning to Fly» ble spilt under nærmest samtlige av bandets konserter mellom 1987 og 1994. Under konsertene ble gitarsoloene spilt av Tim Renwick, til tross for at Gilmour spilte de på albumversjonen. Manhattan School of Music. Manhattan School of Music (MSM) er en privat musikkskole i New York, og regnes som en av verdens fremste musikkutdanningsinstitusjoner. Skolen tilbyr Bachelor- Master- og Doktorgradsstudier i klassisk musikk, jazz og komposisjon. Skolen har 275 ansatte og drøyt 800 studenter som kommer fra 40 forskjellige land. MSM ble grunnlagt i 1917 under navnet Neighborhood Music School, men skiftet til sitt nåværende navn da skolen begynte å gjøre seg kjent i New York-området. Skolen holdt opprinnelig til på Upper East Side i Manhattan, men flyttet i 1969 til sin nåværende plassering i nabolaget Morningside Heights, like i nærheten av Columbia University. Eksterne lenker. Manhattan School of Music The Madcap Laughs. "The Madcap Laughs" er det første solo-albumet til Syd Barrett, utgitt i januar 1970. Dette er hans første album etter at han måtte slutte i Pink Floyd, hvor han ble erstattet av sin gamle skolekamerat David Gilmour. Albumets tittel er hentet fra en linje i teksten til sangen «Octopus». Plateomslaget er et bilde av Barrett i hans leilighet, og designet er kreditert Hipgnosis. Bakgrunn. Etter at Barrett forlot Pink Floyd, begynte han innspillinger av ny musikk i Abbey Road Studios sammen med sin (og tidligere Pink Floyds) manager Peter Jenner i mai 1968. Men etter kort tid ble prosjektet lagt på is, og ble ikke tatt opp igjen før det hadde gått nesten et år. Syd Barrett returnerte til studio i april 1969 for å spille inn nye sanger med produsenten Malcolm Jones, og for å forbedre de sangene som ble spilt inn året før. Medlemmer av bandet The Soft Machine, sammen med trommeslageren Jerry Shirley fra bandet Humble Pie, ble hentet inn for å spille med Barrett. Etter kort tid trakk Malcolm Jones seg fra prosjektet, og det er fremdeles uvisst hvorfor han plutselig ga opp. Jones mener selv å huske at han kom godt overens med Barrett, og dessuten var over halve albumet ferdig før de nye produsentene tok over. Roger Waters og David Gilmour var i avslutningsfasen av innspillingen av det ambisiøse albumet "Ummagumma", da de ble involvert i produseringen av "The Madcap Laughs" i juli 1969 og hjalp Barrett med å ferdigstille albumet i løpet av to hektiske dager. Innspillingene var noe uortodokse, da Barrett først spilte inn sang, akkompagnert av sitt eget spill på akustisk gitar, og resten av musikken ble «overdubbet». Musikerene ble meget frustrerte over dette, da Barretts sang og spill viste seg å være usammenhengende, uforutsigbart og kaotisk. Barrett kunne hoppe over takter og legge til takter tilsynelatende tilfeldig, og av og til holdt han samme akkord over en lengre periode for så plutselig å falle tilbake til den opprinnelige akkordprogresjonen. Musikerene fikk først høre gjennom Syd Barretts innspillinger, og så prøve å henge med så godt de kunne. På flere låter høres det veldig tydelig at de sliter med å følge Barretts høyst originale taktomslag og akkordendringer. Konkrete spørsmål til Barrett som for eksempel: «Hvilken toneart går denne sangen i, Syd?», ga gjerne svar som: «Yeah!» eller «Det var merkelig...» Syd mente også at det var unødvendig å øve på låtene, og at det ofte holdt fint med et opptak per låt. Etter flere måneder med slike innspillinger ble albumet etter hvert klart for utgivelse. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Syd Barrett, unntatt hvor annet er notert. NM i fotball for kvinner 1996. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 1996 er en norsk fotballturnering. Det var det 19. offisielle norgesmesterskap. Ørn slo Klepp i finalen som ble spilt lørdag 26. oktober på Ullevaal Stadion i Oslo. Trondheims/Ørn kom til finalen ved å slå Ranheim, Molde, Fløya og Haugar. Klepp kom til finalen ved å slå Donn, Bøler, Kolbotn og Sandviken. Første runde. 1=Onsdag 24. april 2=Lørdag 27. april 3=Onsdag 1. mai 4=Onsdag 8. mai Andre runde. De fleste kampene ble spilt onsdag 8. mai. 5=Fredag 24. mai 6=Onsdag 12. juni Tredje runde. De fleste kampene ble spilt søndag 23. juni. 7=Tirsdag 18. juni 8=Onsdag 19. juni 9=Lørdag 22. juni 10=Onsdag 26. juni Semifinaler. Ørn – Klepp 3-0 Kilder. Fotball for kvinner Carl Finnigan. Carl Finnigan (født 1. oktober 1986 i Jarrow) er en engelsk fotballspiller som fra sesongen 2011-2012 spiller for Scottish Premier League-klubben St. Johnstone. Han kom da fra Falkirk hvor han kom da Anthony Stokes, som hadde vært på utlån til klubben fra den engelske Premier League-klubben Arsenal, ble solgt i Sunderland. Før Finnegan kom til Falkirk, spilte han på Newcastles B-lag, hvor han tilsammen scoret 56 mål på 102 kampen han var på fra start, og 20 innhopp som innbytter, men han fikk ingen A-lagskamper. Livingstonefallene. Livingstonefallene er en rekke store stryk i Kongoelven oppkalt etter oppdageren David Livingstone. De ligger i elvens nedre del i Den demokratiske republikken Kongo. Fallene begynner nær Kinshasa, nedenfor Malebo og slutter ved Matadi. Historie. Selv om David Livingstone var i øvre delen av Kongo, var han aldri i nærheten av Livingstonefallene. De fikk navnet av Henry Morton Stanley, som på denne måten hedret oppdageren. Siden strykene hindrer skipsfart til Kinshasa, ble jernbanen fra Matadi til Kinshasa bygget for å omgå problemet. Beskrivelse. Livingstonefallene består av stryk som faller 270 meter på 350 km. Da Kongoelven er verdens mest vannrike elv etter Amazonas, som bare har stryk nær begynnelsen, kan man om man aksepterer stryk som fossefall, si at Livingstonefallene er verdens mest vannrike fossefall. Bredden på elva her er heller ikke stor, på flere strekninger er elva mindre enn 300 meter bred, og mesteparten av strekningen er ikke mer enn 800 meter bred. Når så elven har en vannføring på kubikkmeter i sekundet, er det naturlig å planlegge et vannkraftverk i området. Grand Inga er et slikt planlagt vannkraftverk. Ingafallene har en høydeforskjell på 96 meter og med kubikkmeter i sekundet har man kalkulert at det er mulig å produsere nesten 40 GW her. Allerede er det to kraftverk i området, men om man bygger Grand Inga, vil det bli mer enn dobbelt så stort som det nåværende største vannkraftverket i verden, Tre kløfters demning-anlegget i Yangtze i Kina. Alan Hull. James Alan Hull (født i Benwell, Newcastle upon Tyne 20. februar 1945, død 17. november 1995) var en engelsk låtskriver og frontfigur i folkrockgruppen Lindisfarne. Karriere. Alan Hull begynte alt som gutt å spille gitar, og ble i 1962 medlem av bandet The Chosen Few. Her spilte han sammen med blant andre Mick Gallagher som senere spilte keyboard for Ian Dury. For å ha råd til å drive med musikk arbeidet han ett som sykepleier ved mentalsykehuset i Newcastle. Alan opptrådte dessuten jevnlig som visesanger i lokale klubber, hvor han traff likesinnede som slo seg sammen for starte gruppa Brethren & Downtown Fraktion, som skulle utvikle seg til å bli til Lindisfarne i 1970. Han utga også en solo-singel, "We Can Swing Together", som ble spilt inn på nytt igjen med Lindisfarne, som et av sporene på debutalbumet "Nicely Out Of Tune". Sangen skulle også bli en publikumsfavoritt på konserter. Som gruppens mest produktive låtskriveren og hovedvokalist kom Alan Hull til å bli betraktet som gruppens leder, selv det i navnet var Lindsay Raymond Jackson som innad var lederen. Deres gjennombrudd kom med singlene, "Lady Eleanor", skrevet av Hull for debutalbumet, og "Meet Me On The Corner", skrevet av bassisten Rod Clements, fra deres andre LP "Fog On The Tyne". Etter misnøyen med lyden og sur kritikk rundt mottakelsen av Lindisfarnes tredje album, "Dingly Dell" i 1972, bestemte Alan seg for å forlate gruppa for å satse på en solokarriere. Han spilte inn sitt første soloalbum, "Pipedream", som fikk god mottakelse, og utkom også med diktboka "Mocking Horse". Allerede året etter gjenskapte Alan et nytt Lindisfarne sammen med mandolinspiller og vokalist Ray Jackson. De fikk med seg fire andre musikere, mens de resterende tre medlemmer av den opprinnelige gruppen dannet et mer folkrockbasert band; Jack The Lad. Det nye Lindisfarne ble ingen stor suksess, selv om de gjorde seg gjeldende på hitlistene. De ble nok en gang oppløst i 1975. Alan Hull slapp et nytt soloalbum; "Squire", og dannet et kortvarig bandprosjekt, Radiator, som også inkluderte den tidligere Lindisfarne- og Jack The Lad-trommeslageren Ray Laidlaw, samtidig som Ray Jackson ble medlem av Jack the Lad. Mot slutten av året 1977 kom den originale besetningen av Lindisfarne sammen igjen for å opptre i et juleshow i Newcastle City Hall. Konserten ble sendt direkte på lokalradioen, og det oppsto et folkekrav om at de måtte fortsette. Alan Hull valgte etter dette å kombinere sin musikalske karriere som soloartist med å være frontfigur i gruppa. Han var også en ganske aktiv politiker for det engelske Labour Party. I 1994 gjorde Alan Hull et akustisk konsertalbum, "Back To Basics", hvor han presenterte sine beste låter gjennom hele karrieren siden 1970. 17. november 1995, mens han arbeidet med sitt nye album, "Statues & Liberties", døde han plutselig, 50 år gammel av hjerteinfarkt trombose. Blant hans mest kjente og kjære sanger er "We Can Swing Together", "Lady Eleanor", "Winter Song", "Fog on the Tyne", "January Song", "No Time To Lose", "Numbers", "Justanothersadsong", "Court In The Act" og "Run for Home". Helgeland Alpinsenter. Helgeland Alpinsenter i Vefsn er Helgelands største alpinsenter og ligger i Kjemsåsen, en mil øst for Mosjøen. Anlegget har tre heiser og seks kilometer løypenett (lengste nedfart: 2,2 kilometer), samt ski- og brettpark. Toppen ligger 550 meter over havet, og fallhøyden er 270 meter. Helgeland Alpinsenter eies og drives på dugnad av Mosjøen Slalåmklubb. David Wilkie. David Andrew Wilkie (født 8. mars 1954 i Colombo, Sri Lanka) er en skotsk tidligere svømmer og olympisk mester for Storbritannia. Wilkie deltok under under Sommer-OL 1972 i München, hvor han tok sølv på 200 m bryst og sommer-OL 1976 i Montreal, hvor han tok gull på samme øvelse, og sølv på 100 m bryst. Han har også tre gull og to bronse fra langbane-VM, to gull og én sølv fra langbane-EM og to gull, én sølv og én bronse fra Samveldelekene. Petra Thümer. Petra Thümer (29. januar 1961 i Karl-Marx-Stadt) er en østtysk tidligere svømmer og olympisk mester og europamester. Hun tok gull på 400 m og 800 m fri under Sommer-OL 1976 i Montreal og tre gull under langbane-EM 1977 i Jönköping. Brooke Bennett. Brooke Bennett (født 6. mai 1980 i Tampa, Florida) er en amerikansk svømmer. Hun tok sin første olympiske gullmedalje under Sommer-OL 1996 i Atlanta, da hun vant 800 m fri. Fire år senere, under Sommer-OL 2000 i Sydney, tok hun gull på både 400 m og 800 m fri. Bennett har også én gull, fire sølv og én bronse fra kortbane- og langbane-VM, én gull og én sølv fra Panamerikanske leker og seks gull og én sølv fra Stillehavslekene. Dagmar Hase. Dagmar Hase (født 22. desember 1969 i Quedlinburg, Sachsen-Anhalt) er en tysk tidligere svømmer som under sommer-OL 1992 i Barcelona tok gull på 400 m fri og sølv på 200 m rygg og 4×100 m medley stafett. Fire år senere, under sommer-OL 1996 i Atlanta, tok Hase sølv på 400 m og 800 m fri og 4×200 m fri stafett, samt én bronse på 200 m fri. Hase har også to gull, fem sølv og én bronse fra kortbane- og langbane-VM, samt fem gull, fire sølv og to bronse fra langbane-EM. Haut-Uele. Haut-Uele (Øvre Uele) er en provins i Den demokratiske republikken Kongo. Før konstitusjonen av 2006 var Haut-Katanga en del av provinsen Orientale. Hovedstad i Haut-Katanga er byen Isiro. Provinsens navn er etter elven Uele som renner gjennom provinsen. Virginia Duenkel. Virginia Ruth «Ginny» Duenkel (født 7. mars 1947 i Orange, New Jersey) er en amerikansk tidligere svømmer, som under sommer-OL 1964 i Tokyo tok gull på 400 m fri og bronse på 100 m rygg. Hun har også én gullmedalje på 4×100 m medley stafett fra Panamerikanske leker 1963 i São Paulo. Geoffrey Burgon. Geoffrey Burgon (født 15. juli 1941 i Hampshire, død 21. september 2010) var en engelsk komponist, særlig kjent for musikk komponert til TV-serier og filmer. Biografi. Burgon lærte seg selv å spille trompet for å prøve å komme inn i et jazzband da han gikk på grunnskolen Pewley Grammar School i Guildford. Han begynte på Guildhall School of Music and Drama og tok sikte på å bli en trompetist. Han fant imidlertid ut at han var mer interessert i komposisjon, men levde av å være trompetist fram til han var 30 år, før han ble komponist på heltid. Da han oppnådde stor suksess med sin komposisjon "Requiem" ved Three Choirs Festival i 1976, ble hans renomme som komponist stadfestet og han fikk en rekke oppdrag. Han videreførte tradisjonen fra Benjamin Britten og innledet et langt samarbeid med kontratenoren James Bowman. Burgon hadde stor suksess med komposisjoner for film og TV, og mottok to ganger både BAFTA-priser og Ivor Novello Award (for musikken til BBC-serien "Tinker, Tailor, Soldier, Spy" og for musikken til Granada-serien "Gjensyn med Brideshead". Han giftet seg i 1963 med Janice Elizabeth Garwood og hadde en sønn og en datter med henne. Ekteskapet ble senere oppløst, og han giftet seg i 1992 med den kanadiske pianisten og sangerinnen Jacqueline Krofchak (kunstnernavn Kroft), og disse hadde en sønn sammen. Judge Reinhold. Edward Ernest «Judge» Reinhold, Jr. (født 21. mai 1957 i Wilmington i Delaware) er en amerikansk skuespiller, kanskje mest kjent for å være medskuespiller i filmer som Beverly Hills Cop, Fast Times at Ridgemont High og The Santa Clause. Judge Reinhold har i løpet av sin karriere opptrådt i mer enn 75 filmer. Han debuterte som skuespiller i filmene Stripes og Fast Times at Ridgemont High i 1982. Judges første opptreden på TV-skjermen var i en musikkvideo der Pat Benatar sang «Shadows of the Night», der han spilte en ikke navngitt pilot. Reinhold første store filmrolle var som high school-eleven Brad Hamilton i filmen Fast Times at Ridgemont High sammen med de da ukjente skuespillerne Sean Penn, Forest Whitaker, Jennifer Jason Leigh og Nicolas Cage. Reinhold spilte senere Detektiven Billy Rosewood, som var den yngre politietterforskern som jobbet sammen med Eddie Murphy i Beverly Hills Cop. Han har spilt rollen som Billy Rosewood i de to oppfølgerne og i 1986 spilte han i filmen "Ruthless People". Reinhold ble nominert til en Emmy for sin meget minneverdige rolle i TV-serien Seinfeld der han spilte en rolle som hadde utviklet en besettelse for Jerrys foreldre. Reinhold har også spilt i Steven Spielbergs episke miniserie Into the West. Ituri (provins). Ituri er en provins i Den demokratiske republikken Kongo. Før konstitusjonen av 2006 var Ituri en del av provinsen Orientale. Hovedstad i Ituri er byen Bunia. Geografi. Ituri ligger på et høyt platå fra 2000 til 5000 moh. Den store regnskogen Ituri-regnskogen ligger her, men det er også savanne i provinsen. Kongos nasjonaldyr, okapi, finnes her. Et viktig innslag i floraen er Mangongo. Bladene av Mangongo brukes av Mbutiene til å bygge bostedene. Økonomi. Gullgruvene Kilo-Moto finnes i Ituri. Tidlig i det 21. århundre har det blitt funnet olje på kysten av Albertsjøen. Trang fremre urunda vokal. Trang fremre urunda vokal er en vokal som brukes i mange talespråk. Symbolet som representerer lyden i det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) er «», mens symbolet i X-SAMPA er i. I de fleste språk som skriver med det latinske alfabetet brukes bokstaven "i" for å representere lyden; et unntak er engelsk, som ofte bruker bokstaven "e" i stedet. Reinhold Senn. Reinhold Senn (født 6. desember 1936 i Imst, Tirol) er en østerriksk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Senn vant en olympisk sølvmedalje i aking under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Sammen med Helmut Thaler kom han på andre plass i toer for menn bak sine landsmenn Manfred Stengl og Josef Feistmantl. Helmut Thaler. Helmut Thaler (født 22. januar 1940 i Imst, Tirol) er en østerriksk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Thaler vant en olympisk sølvmedalje i aking under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Sammen med Reinhold Senn kom han på andre plass i toer for menn bak sine landsmenn Manfred Stengl og Josef Feistmantl. Kongolesisk franc. Kongolesisk franc (FC - Franc congolais) er den valuta som brukes i Den demokratiske republikken Kongo i Afrika. Valutakoden er CDF. 1 Franc = 100 centimes. Valutaen utstedes av Banque Centrale du Congo, som har hovedkontor i Kinshasa. I desember 2009 fikk man 155 CDF for 1 norsk krone. Valutaen finnes bare i sedler, og en franc-seddelen har bildet "«Lumumba et ses Compagnons»" i lenker på baksiden. Adolphe Muzito. Adolphe Muzito (født 1957? i Gungu, Kwilu-provinsen) er en kongolesisk politiker og økonom som er statsminister i Den demokratiske republikken Kongo. Han er medlem av Unified Lumumbistiske Party. Han ble utnevnt til statsminister av den 10. oktober [2008 og satt til 6. mars 2012. Nordmenn. Nordmenn er i opprinnelig, dvs. etnografisk, forstand, et nord-germansk folkeslag med opphav i landet Norge som snakker det nordgermanske språket norsk, genetisk og språklig nært beslektede med dansker, svensker og andre nærliggende nabofolk. Begrepet nordmenn har samme etymologi som normannere. Nordmenn er det dominerende (men ikke det eneste) folkeslaget i staten Norge, som de også dannet. I moderne tid brukes begrepet også bredere som et demonym for Norge, som en betegnelse for personer med tilknytning til det norske land og kultur. Formelt og juridisk kan det også betegne personer med norsk statsborgerskap eller personer bosatt i Norge. Det finnes mange definisjoner av "nordmenn". En relativ enkel etnisk avgrensning vil være alle personer som har norsk som morsmål. Andre etniske avgrensninger kan gå på genetisk arvemasse eller på subjektivt selvopplevd tilhørighet og opphav. Det er heller ikke gitt at en enkelt person kun har norsk som sin etniske identitet, men kan tilhøre den norske folkegruppen i tillegg til en eller flere andre grupper. Nordmenn kan også deles inn i en rekke underetnisiteter gjerne grovinndelt etter fire hovedregioner: Sørlendinger, vestlendinger, østlendinger og nordlendinger. Av personer med norsk opprinnelse (åpent antall generasjoner tilbake) lever imidlertid den største gruppen i dag i USA, og fremdeles finnes det noen norskamerikanere som kan betraktes som en egen underetnisitet av nordmenn med en helt spesiell men fullt forståelig amerikansk-norsk etnolekt. En nyere subetnisitet er omtalt som «innvandrernordmenn» eller «bindestreksnordmenn», slik som norsk-pakistanere. Blant ungdom har det også utviklet seg etnolekter som blander norsk og andre språk (også kalt «kebabnorsk»). Språkrådet. Språkrådet uttalte i 2006 at "«nordmann» i utgangspunktet betyr 'person av etnisk norsk opprinnelse.Uttalelsen førte til debatt om hvem som kunne kalles nordmenn. Språkrådet modererte senere synspunktet, og tilkjennega at ordet nordmann har flere betydninger. Betegnelsen kan brukes dels om et folkeslag, og dels om befolkning og statsborgere i Norge. «Nordmenn» som kulturell gruppetilhørighet (etnisitiet). a>, som fikk ny betydning under og etter Tysklands okkupasjon 1940-1945. Med "etnisitet" menes enhver form for kollektiv identitet knyttet til forestillinger om et kulturelt fellesskap som følge av et antatt felles opphav. Kjennetegnene for etniske nordmenn er imidlertid ikke helt klart definerte, og har blitt et område for stor debatt i Norge etter tiltagende innvandring til Norge fra slutten av 1900-tallet. I den mest generelle definisjon innbefatter det i det minste en viss tilknytning til Norge, som foreksempel at man snakker norsk, eller noe strengere, har norsk som morsmål. En mer rigid (og vanskelig operasjonaliserbar) definisjon vil for eksempel kreve at man i tillegg har røtter i norrøn, katolsk og/eller protestantisk religionsutøvelse. Til syvende og sist er det et spørsmål om egen identitet, opplevelse av selv å tilhøre, eller bli tillagt andre å tilhøre gruppen "nordmenn". I befolkningsstatistikk blir gjerne eget, foreldres og besteforeldres statsborgerskap eller fødeland brukt som operasjonalisering av folkemessig etnisitet/opphav, selv om dette treffer dårlig i forhold til nasjonale minoriteter som samer og sigøynere. Etnisitet regnes også som en meget sensitiv personopplysning i Norge, og er dermed ikke vanlig å kartlegge eller registrere, i motsetning til eksempelvis us-amerikanske folketellinger og spørreundersøkelser. Mange vil legge til den etnisk definisjon av nasjonsbegrepet og tilhørighet til Norge, at en nasjon er en gruppe mennesker som har et felles språk, felles historie, felles levende tradisjoner, felles kultur, felles territoriet og som oftest felles religion. Uttrykket "etniske nordmenn" har ifølge Smith og Nolet på denne måten en nasjonalistisk forankring, da den etniske faktoren knyttes til felles avstamning – altså genetikk. Denne forestillingen baserer seg for det meste på mytiske forestillinger om de norske forfedrenes fellesskap og heraldikk (se biologisk definisjon). Nordmenn ansees eksempelvis i populærkulturen som etterkommere av vikingene, sammen med svensker, dansker, islendinger og færøyinger. De færreste etniske nordmenn i vikingtiden var dog det vi normalt ville kalle vikinger. «Nordmenn» som biologiske gruppe (rase). Begrepet "rase" (se utdypende artikkel om menneskerase) er ikke allment brukt på norsk, men folkeslaget nordmenn kan også defineres som en gruppe av arten mennesker som har rasemessige, dvs. fysiologiske fellestrekk. Denne bruken av ordet har vært vanlig brukt for å omtale majoritetsbefolkningen i forhold til andre distinkte etniske grupper, slik som samer. Det finnes imidlertid ingen kriterier for hvilke fysiske trekk eller kombinasjon av trekk som eventuelt skulle være kjennetegn for alle nordmenn. I biologisk forstand er det også vanskelig å forsvare den norske befolkningen som en egen populasjon, i og med at 15% – 20% av all inngåtte ekteskap mellom 1990 og 2001 i Norge var mellom en nordmann og en utenlandsk statsborger. Nordmenn er biologisk sett også nærmest uadskillelige fra svensker og dansker. Rasebegrepet er blitt misbrukt – og lar seg lett misbruke – ideologisk og/eller politisk (se rasisme, nazisme). På grunn av dette har rasebegrepet stort sett falt ut av bruk, og begrepet «etnisitet» (som her blir brukt om kulturell gruppetilhørighet) har blitt tatt i bruk i stedet som en eufemisme for «rase». Befolkning i Norge og juridisk tilhørighet (statsborgerskap). Nordmenn kan også forstås som en en person med norsk statsborgerskap eller en person som er bosatt og lever i Norge. Begrepet kan i dagligtale slik bli brukt om med en juridisk eller demografisk tilknytning til Norge, uavhengig av etnisitet, religion, språk, fødeland, familietilknytning eller andre karakteristika. Opprinnelig ble den statsborgerlige og den nasjonalistiske (etniske) definisjonen av tilhørighet til Norge benyttet om hverandre. Den nasjonalistiske definisjonen inkluderer ofte kun personer som et typisk slikt utseende og tradisjoner. Samtidig kan de mangle relevante primæregenskaper som språklige, religiøse og andre typiske tilknytninger til landet. Andre ble da gjerne beskrevet som utlendinger eller "fremmedkulturelle". Fokuset på felles avstamning - altså genetikk - baserer seg for det meste på mystiske forestillinger om ens forfedres fellesskap og heraldikk. På slutten av 1900-tallet opplevde Norge en endring i landets demografi ved den økende innvandringen. Samtidig opplevdes en endring i synet på andre kulturer og minoriteter. Globalisering, interkulturell kommunikasjon og forflytning på kryss av landegrensene har en økende innflytelse på nordmenn. Ettersom stadig flere personer med en annen etnisk bakgrunn etablerte seg i Norge og fikk barn, ble en slik definisjon av nordmenn problematisk. Særlig i forhold til barn født i Norge og med foreldre fra andre kulturer, og barn med annen etnisitet adoptert av nordmenn fremsto den tidligere holdningen paradoksal. Andre paradokser ved den nasjonalistiske definisjonen gjelder personer med utenlandsk bakgrunn (eksempelvis fødeland), og dermed ikke «ekte» nordmenn, men som i det daglige betraktes som nordmenn. For eksempel Kong Olav, sønn av danskfødte Kong Haakon og kåret til "Århundrets Nordmann", er etter SSBs tidligere definisjoner en "førstegenerasjons innvandrer", ikke en "nordmann", da hverken han eller hans foreldre er født i Norge. Heller ikke hans sønn Kong Harald vil være en "nordmann" i tråd med SSB's tidligere ordbruk, siden han er en "andregenerasjonsinnvandrer". Kulturhistorisk utvikling. DNA-studier viser at den skandinaviske befolkning deriblant nordmenn stammer fra bonde-folkeslag og jordbruksfolk fra Europas sørligere breddegrader.. Etter den siste istid for 9–10 000 år siden ble det skandinaviske landområdet befolket av jegere og samlere. For omkring 6 000 år siden innvandret deretter jordbrukere, muligens fra Sør-Europa, til Skandinavia. Først ble Danmark befolket, deretter Sverige og Norge. Jeger og samler-folkeslaget ble utryddet eller gikk opp i jordbruksbefolkningen. Med dyrehold og jordbruk følger bofasthet, samhold, innovasjon, organisert krigføring og sykdommer med. Derifra utviklet det seg blant annet aggressive krigerkulturer, som viking-kulturen. Vikingene bedrev nybygging, plyndring, militære ekspedisjoner og handelsvirksomhet langs kyster og elver vestover, sørover og østover i Europa fra omkring år 800 og frem til slutten av 1000-tallet, og befolket i stor grad Færøyene og Island. Rundt år 1000 ble nordmenn omvendt til kristendommen og kongeriket Norge oppsto ved samling av flere småkongeriker. Etter svartedauden på 1300-tallet og styre under Danmark ble dansk det offisielle skriftspråket i Norge fram til løsrivelsen i 1814. Tysk var også et viktig språk i de Hansa-pregede områdene på vestlandet i denne perioden. 1800-tallet var også sentral i nasjonaliseringen av Norge og mye av ideene om nordmenn og den norske folkesjelen ble født i denne perioden, herunder romantiseringen av vikingtiden og den norske naturen. Som et av de aller fattigste landene i Europa, var det på denne tiden også en massiv utvandring av nordmenn til USA. Først på slutten av 1900-tallet fikk Norge en nevneverdig økning i innvandringen (annet enn fra naboland), da først fra Italia og Pakistan, og etterhvert fra en rekke ikke-europeiske sørlig land og fra Øst-Europa. Kombinert med en massiv oppgang i økonomi og levestandard fra slutten av 1900-tallet har dette skapt betydelige endringer i nordmenns levemåte og kultur. Størrelse og bygning. Etniske nordmenn tilhører den nord-Europeiske befolkningen, og skiller seg ikke ut fra andre skandinaver som svensker, dansker eller færøyinger av bygning og utseende. Sammenliknet med den øvrige befolkningen i verden er nordmenn som andre skandinaver relativt høye og storbygde. Årsakene er flere: Europeiske folkeslag har ikke utviklet mindre robust kroppsbygning etter slutten av neolittisk tid, i motsetning til andre folkegrupper. Folkeslag i kaldt klima har dessuten generelt tyngre kroppsbygning enn sine slektninger i varmere strøk, slik at de nordeuropeiske folkegruppene er blant de høyeste og tyngste i verden. Eksempelvis kan det være vanskelig for nordmenn å finne sko og klær fra Sør-Europa som passer. Forskjellen mellom skandinaviske folkegrupper og de søreuropeiske folkene er avhengig både av genetikk og av kosthold, men har holt seg relativt konstant siden steinalderen. Pigmentering. I likhet med andre nordiske folk tilhører nordmenn en gruppe ekstremt lyse folkeslag som finnes gruppert rundt Østersjøen. Denne gruppen kjennetegnes ved å være lyse i huden, i noen tilfeller rødlett (fregnete). Den norske befolkningen befinner seg nord og vest for sentrum i denne folkegruppen, og har i gjennomsnitt noe mørkere hår- og øyenfarge enn det som er vanlig i Sør-Sverige. Fordelingen av farger på Østlandet likner i noen grad på den Sør-Svenske fordelinge, mens brun- og rødhårende varianter er vanligere i Trøndelag, og mørke til svarthårede folk er relativt sett vanligere i nord og vest, men alle fargevariantene finnes i alle landsdeler. Imidlertid er de mørke hårfargene gjennomgående lysere enn hos ikke-nordiske grupper, inkludert sør-europeere. Øyenfargen hos nordmenn er vanligvis blå, gråblå eller grønn, brune og brungrønne øyne forekommer også, dog i mindretall. Variasjon i pigmentering er av relativt gammel dato, og nevnes allerede i Rigstula, et dikt fra den den eldre Edda, der befolkningen representeres ved trell, bonde og jarl blir beskrevet som helholdsvis svarthårede, rødhårende og blonde. Opphavet til befolkningen i Norge er flere innvandringsbølger i forhistorisk til tidlig historisk tid. Den opprinnelige jeger-samlerkulturen fra etter siste istid har blitt supplert og delvis fortrengt av jordbrukskultur (muligens keltisk). Den siste store innvandringen til landet var i forbindelse med folkevandringstiden på 400-tallet, som brakte gotere til landet, slik at Norges befolkning framstår som relativt uensartet. I tillegg kommer senere innvandringsbølger i middelalderen og hanseatertiden, som har bidratt til ytterligere tilskudd til befolkningen. Genetikk. Undersøkelser av mtDNA, Y-kromosomer og klassiske autosomale markører hos nordmenn har vist at kvinnelig mtDNA og mannlig Y-kromosom er nærmest beslektet med sentral-europere og tyskere. Etnisk norske sørlendinger skal være nærmest beslektet med nederlendere og dansker. Andre har funnet at nordmenn er nærmest beslektet med svensker, dansker, tyskere og nederlendere. På overordnet skandinavisk plan har DNA-studier vist at den skandinaviske befolkning, deriblant nordmenn, overveiende stammer fra bonde-folkeslag og jordbruksfolk fra Europas sørligere breddegrader. Nordmenn og norskættede utenfor Norge. Antallet personer med norsk arv rundt om i verden er vanskelig å fastslå eksakt. Enkelte hevder at det finnes så mange som 9,5 millioner mennesker av antatt etnisk norsk opprinnelse (se boks). Vel så vanskelig er å fastslå antallet utvandrete nordmenn og etterkommere som fremdeles praktiserer norsk språk og kultur og således kan kalles norske, men i USA antas det i dag å bo opp mot 80 000 personer som snakker norsk, hvorav i hvert fall halvparten er nyankomne innvandrere (dvs. født i Norge). Det finnes først og fremst tall over norske statsborgere bosatt i andre land, totalt rundt 160 000. En betydelig del av disse kan antas også å være etnisk norske, avhengig av definisjonen. Nordmenn og norskættede i USA. "Norskamerikanere" er statsborgere i USA av norsk opprinnelse. Ved den amerikanske folketellingen i 2000 ble det registrert 4,5 millioner med deler av norske aner i Amerika. Norske immigranter slo seg ned i USA hovedsakelig i midtvesten i andre halvdelen av 1800-tallet og de første tiårene i det tyvende århundre. I utgangspunktet har det for eksempel vært over 1 million mennesker i USA som snakket norsk som morsmål på begynnelsen av 1900-tallet. Etter det sank antallet som følge av amerikanisering. Mange av deres etterkommere betegner seg som nordmenn og har et sterkt bånd til Norge, i mange tilfeller mer enn nordmenn i Norge, til tross for at kun mellom 50 – 80 000 av disse har norsk som morsmål og slik kan anses som norske i språklig forstand. Det finnes heller ikke lenger noen norskspråklig avis i USA, selv om det tidligere har vært hundretalls av dem i Øvre Midtvesten, og 600 000 hjem fikk norske aviser. Det har også vært 3 000 lutherske kirker som har brukt norsk som hovedspråk, mens det nå er to igjen, i Minneapolis og Chicago. Det genetiske utgangspunktet har også blitt blandet ved at etniske nordmenn som har innvandret til USA ikke utelukkende har fått barn med andre nordmenn. En antatt norskamerikaner kan derfor når det kommer til stykket ha en kombinasjon som tilsier at de genetisk har nærere tilknytning til andre regioner. Nordmenn i forhold til andre folk i Norge. Dels gjennom den norske statens ekspansjon og dels gjennom innvandring har flere andre folk enn nordmenn kommet til å leve i staten Norge. Blant disse finner man bl.a. samer og sigøynere, som er egne folkeslag med egne språk og kultur. Disse folkeslagene har, særlig fra 1800-tallet, blitt utsatt for fornorskingspress, dvs. et press om å overta nordmennenes språk og kultur (assimilasjon). Som konsekvens av dette har mange personer av samisk avstamning i dag norsk som morsmål og identifiserer seg som nordmenn. Det er også vanlig å ha blandet opprinnelse, slik at grensene mellom folkene ikke alltid er skarpe. Lin Li. Lin Li (kinesisk:, pinyin:; født 4. mai, 1970 i Nantong, Jiangsu) er en kinesisk tidligere svømmer som vant gull på 200 m medley og sølv på 400 m medley og 200 m bryst under sommer-OL 1992 i Barcelona. Fire år senere, under sommer-OL 1996 i Atlanta, tok hun bronse på 200 m medley. Li har også to gullmedaljer fra langbane-VM 1991 i Perth, én gull fra Stillehavslekene 1989 i Tokyo og tre gull fra Sommeruniversiaden 1991 i Sheffield. Sigisfred Mair. Siegfried Mair (født 10. august 1939 i Toblach, død 15. mai 1977) var en italiensk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck, 1968 i Grenoble og 1972 i Sapporo. Mair vant en olympisk bronsemedalje i aking under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Sammen med Walter Ausserdorfer kom han på tredje plass i konkurransen toer for menn, bak to lag fra Østerrike. Mair omkom i en bilulykke i 1977. Walter Außerdorfer. Walter Außerdorfer (født 18. april 1939) er en italiensk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Außerdorfer vant en olympisk bronsemedalje i aking under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Sammen med Sigisfred Mair kom han på tredje plass i konkurransen toer for menn, bak to lag fra Østerrike. Manfred Schmid. Manfred Schmid (født 6. juni 1944 i Liezen, Steiermark), er en østerriksk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck, 1968 i Grenoble, 1972 i Sapporo og 1976 i Innsbruck. Schmid ble olympisk mester i aking under Vinter-OL 1968 i Grenoble. Han vant konkurransen ener for menn foran Thomas Köhler og Klaus-Michael Bonsack begge fra Øst-Tyskland. Sammen med Ewald Walch kom han på andre plass i toer for menn bak Thomas Köhler og Klaus-Michael Bonsack. Schmid ble verdensmester i aking to ganger begge i toer for menn, 1969 og 1970 i Königssee. Helene Knoop. Helene Knoop (født 26. november 1979 i Drøbak) er en norsk maler som bor og arbeider i Oslo. Mellom 1998 og 2000 var hun elev og assistent hos Reidar Finsrud, og fra 2000 til 2003 var hun elev av Odd Nerdrum. Knoop tilhører en gruppe figurative malere i Norge som kaller seg selv «kitsch-malere», basert på Nerdrums fortolkning av maleri- og skulpturtradisjonen. Flere av Knoops motiver er klart påvirket av Nerdrum-skolen, men hennes maleri skiller seg ut gjennom klare assosiasjoner til italiensk renessanse- og barokkkunst. Hun administrerer nettstedet "WorldWideKitsch" sammen med med Nerdrum-eleven Jan Ove Tuv, og har vært en av hovedpersonene bak Kitsch-biennalen. Knoop har hatt flere separatutstillinger, blant annet i Galleri Trafo 2009 med utstillingen «De ni muser» og i Trygve Lie Gallery 2007 med utstillingen «Déjà vu». I tillegg kommer en lang rekke kollektivutstillinger, deriblant i Edsvik Konsthall 2009, Knapperud Konsthall 2009, Haus der Kunst i München 2005, Solli Brug 2004 og Haugar Vestfold Kunstmuseum 2002. Hun var dessuten festspill-utstiller i Nesbyen i 2007. Helene Knoop er representert i samlinger i Norge, Sverige, England, Italia, Nicaragua og USA. Ewald Walch. Ewald Walch (født 18. august 1940 i Innsbruck, Tirol), er en østerriksk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble og 1972 i Sapporo. Walch vant en olympisk sølvmedalje i aking under Vinter-OL 1968 i Grenoble. Sammen med Manfred Schmid kom han på andre plass i toer for menn bak Thomas Köhler og Klaus-Michael Bonsack fra Øst-Tyskland. Walch ble verdensmester i aking tre ganger, alle i toer for menn, 1960 i Garmisch-Partenkirchen, 1969 og 1970 i Königssee. Erika Lechner. Erika Außendorfer-Lechner (født 28. mai 1947) er en italiensk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck, 1968 i Grenoble og i 1972 i Sapporo. Lechner ble olympisk mester i aking under Vinter-OL 1968 i Grenoble. Hun kom på tredje plass i konkurransen ener for damer, bak Ortrun Enderlein og Anna-Maria Müller fra Øst-Tyskland. Men de østtyske damene ble diskvalifisert ettersom de ulovlig hadde varmet meiene på kjelkene. Østtyske Angela Knösel som kom på fjerde plass ble også diskvalifisert. Sølv- og bronsemedaljene gikk til Christa Schmuck og Angelika Dünhaupt begge fra Vest-Tyskland. Christa Schmuck. Christina "Christa" Schmuck (født 26. januar 1944 i Salzburg, Salzburg (delstat) i Østerrike), er en vesttysk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble og i 1972 i Sapporo. Schmuck vant en olympisk sølvmedalje i aking under Vinter-OL 1968 i Grenoble. Hun kom på femte plass i konkurransen ener for damer, bak Ortrun Enderlein, Anna-Maria Müller fra Øst-Tyskland, Erika Lechner fra Italia og østtyske Angela Knösel. Men de østtyske damene ble diskvalifisert ettersom de ulovlig hadde varmet meiene på kjelkene. Gullmedaljen gikk til Erika Lechner og Schmuck fikk sølv. Tim Burke. Timothy «Tim» Burke (født 3. februar 1982 i New York, USA) er en amerikansk skiskytter. Han debuterte i Verdenscupen i skiskyting i 2004. Under VM 2007 i Antholz endte han på 7. plass på mennenes normaldistanse, hans beste prestasjon i et mesterskap. Han fikk en ytterligere opptur i 10-sesongen hvor han i Östersund tok sin beste verdenscupplassering med sin 2. plass. 20. desember 2009 overtok han også ledelsen i verdenscupen i skiskyting som den første amerikaner noensinne. Angelika Dünhaupt. Angelika Dünhaupt (født 22. desember 1946 i Hahnenklee, Goslar, Niedersachsen), er en vesttysk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble. Dünhaupt vant en olympisk bronsemedalje i aking under Vinter-OL 1968 i Grenoble. Hun kom på sjette plass i konkurransen ener for damer, bak Ortrun Enderlein, Anna-Maria Müller fra Øst-Tyskland, Erika Lechner fra Italia, østtyske Angela Knösel og Christa Schmuck fra Vest-Tyskland. Men de østtyske damene ble diskvaifisert ettersom de ulovlig hadde varmet meiene på kjelkene. Gullmedaljen gikk til Erika Lechner, Christa Schmuck fikk sølv og bronsemedaljen gikk til Dünhaupt. Wolfgang Winkler. Wolfgang Winkler (født 21. oktober 1940 i Landkreis Miesbach, Bayern), er en vesttysk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble og i 1972 i Sapporo. Winkler vant en olympisk bronsemedalje i aking under Vinter-OL 1968 i Grenoble. Sammen med Fritz Nachmann kom han på tredje plass i toer for menn, bak Klaus-Michael Bonsack og Thomas Köhler fra Øst-Tyskland og østerrikske Manfred Schmid og Ewald Walch. Fritz Nachmann. Fritz Nachmann (født 16. august 1929 i Kreuth, Landkreis Miesbach, Bayern), er en vesttysk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck og i 1968 i Grenoble. Nachmann vant en olympisk bronsemedalje i aking under Vinter-OL 1968 i Grenoble. Sammen med Wolfgang Winkler kom han på tredje plass i toer for menn, bak Klaus-Michael Bonsack og Thomas Köhler fra Øst-Tyskland og østerrikske Manfred Schmid og Ewald Walch. Nachmann ble verdensmester i aking tre ganger, to i toer og en i ener for menn. 1957 i Davos og 1958 i Krynica i toer og 1963 i Imst i ener. Olga Fatkulina. Olga Aleksandrovna Fatkulina (russisk: Ольга Александровна Фаткулина, født 23. januar 1990, Tsjeljabinsk) er en russisk skøyteløper som spesialiserer seg på 500 m, 1000 m og 1500 m. Hun vant gull på 2 × 500 m og bronse på 1000 m og 1500 m under junior-VM 2009, og holder den russiske rekorden på 1000 m. Fatkulina vant verdenscupen for juniorer på 500 m 2008–09 etter å ha vunnet sju av åtte tellende løp. Hun ble nummer to i sammendraget på 1000 m etter å ha vunnet ett av fem løp. Hun kvalifiserte seg for det russiske verdenscuplaget for seniorer den følgende sesongen, og vant B-gruppa på 1000 m i Calgary i sitt tredje stevne. I det fjerde verdenscupstevnet, i olympiahallen i Salt Lake City, ble Fatkulina nummer seks på 1000 m og satte russisk rekord. Hun ble også nummer 16 på lørdagens 500 m etter å ha rykket opp fra B-gruppa med seier dagen før. Fatkulina ble nummer åtte i sprint-VM 2010, hennes første internasjonale seniormesterskap. Hun ble nummer fire på det avsluttende 1000 m-løpet, hennes beste distanseplassering noen gang. Fatkulina gjorde sin olympiske debut i Vancouver 2010. Hun fikk ingen framskutte plasseringer, med 20. plass både på 2 × 500 m og 1000 m. Helt ærlig. Helt ærlig er en TV-serie med portrettprogrammer som ble sendt i sju deler på TV 2. Serien gikk fra 21. desember 2009 til 1. januar 2010, og programleder var Thomas Leikvoll. Peter Prevc. Peter Prevc (født 20. september 1992) er en slovensk skihopper som representerer SK Triglav Kranj. Han debuterte internasjonalt i et FIS-renn (sommer) i Einsiedeln i 2006. 5. desember 2009 debuterte han i verdenscupen med 22. plass på Lillehammer. Hans beste plassering i verdenscupen er 14. plass i Zakopane 22. januar 2010. Prevc tok sølvmedalje i junior-VM i Hinterzarten i 2010. I Štrbské Pleso i 2009 ble han nummer 6 i det individuelle rennet og nummer 5 med Slovenia i lagkonkurransen. Anna-Maria Müller. Anna-Maria Müller (gift: Murach) (født 23. februar 1949 i Friedrichsroda, Landkreis Gotha i Thüringen, død 23. august 2009 i Berlin) var en østtysk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble og 1972 i Sapporo. Müller ble olympisk mester i aking under Vinter-OL 1972 i Sapporo. Hun vant konkurransen i ener for damer foran sine landsmenn Ute Rührold og Margit Schumann. Fire år tidligere, under vinter-OL 1968 i Grenoble kom hun på andre plass i konkurransen ener for damer bak sin landsmann Ortrun Enderlein. Men de østtyske damene ble diskvalifisert ettersom de ulovlig hadde varmet meiene på kjelkene. Østtyske Angela Knösel som kom på fjerde plass ble også diskvalifisert. Force Publique. Force Publique (FP) var en offisiell væpnet makt for det som nå er Den demokratiske republikken Kongo. Organiasjonen ble etablert i 1885 av kong Leopold II av Belgia som på dette tidspunktet hadde Fristaten Kongo som sin private eiendom. I 1885 beordret han Belgias innenriksminister å opprette en militær og politi-styrke for staten. Like etterpå, i 1886, sendte Leopold en rekke belgiske offiserer og underoffiserer til territoriet for å opprettholde Belgias militærmakt over landet. Dette offiserskorpset av Force publique besto utelukkende av hvite offiserer. De består av en blanding av belgisk regulære soldater og leiesoldater fra andre land som ble fristet av utsiktene til rask rikdom eller bare ville ha eventyr-safari i Afrika. Under disse europeiske offiserene sto en etnisk blandning av afrikanske soldater. Mange av disse soldatene ble rekruttert fra diverse kriger mellom de forskjellige stammene som hadde tilhold i det nordlige Kongo. Force publique hadde som oppgave å forsvare fristatens territorium, håndheve at tvangsarbeiderne opprettholdt gummikvotene og bekjempe arabiske og afrikanske slaver som gjorde opprør mor kolonimakten. Flere rapporter fra utenlandske misjonærer og konsulære tjenestemenn fortalte i detalj om en rekke tilfeller der kongolesiske kvinner og menn ble mishandlet med pisket eller ble voldtatt av soldater i Force publique. Soldatene hadde også brent hele landsbyer med gjenstridige landsbyboere, og det fantes fotografiske bevis på at FP-soldatene tok menneskehender som trofeer, angivelig etter ordre fra kong Leopold. Den første perioden som Force publique var utstasjonert i Kongo led FP av flere institusjonelle problemer. Det ble begått flere mytterier og store tyverier av de svarte soldatene. Og det var ikke uvanlig at de hvite offiserene å bruke soldater under sin kontroll til sine egne private økonomiske agendaer i stedet for at de fokuserte på militære bekymringer i regionen. Etter overtakelsen av Kongo til den belgiske regjeringen i 1908 ble Force publique organisert i 21 ulike kompanier sammen med en artilleri og en ingeniør-enhet som til sammen inneholdt over 12 100 soldater og offiserer. Det var også seks rekrutterings-og treningsleire som hadde innkvartert cirka 2400 soldater til enhver tid. Disse avdelingene økte med mellom 500 og 1000 soldater hver frem til 1914. Men avdelingene lå så spredt at styrken hadde ingen reell militær verdi. Den 5. juli 1960, fem dager etter at Kongo fikk sin uavhengighet fra Belgia gjorde soldatene mytteri i FPs garnison nær Léopoldville mot de hvite offiserer og de angrep en rekke europeiske og kongolesiske mål. Mytteriet førte til økt frykt blant de om lag 100 000 belgiske sivile og tjenestemennene som var bosatt i Kongo og det ødela troverdigheten som befolkningen hadde til den nye uavhengige regjeringen som viste seg å være ute av stand til å kontrollere sine egne væpnede styrker. For eksempel ble det hvite samfunnet i byen Luluabourg beleiret i et improvisert festningsverk i tre hele dager før byen ble reddet. Kort tid etterpå ble FP omdøpt til den kongolesiske nasjonalhæren (Armée Nationale Congolaise – ANC). Kongo Ute Rührold. Ute Rührold (gift: -Böhme (skilt), -Klawonn) (født 9. desember 1954 i Zerbst, Anhalt-Bitterfeld i Sachsen-Anhalt), er en østtysk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo og 1976 i Innsbruck. Rührold vant en olympisk sølvmedalje i aking under Vinter-OL 1972 i Sapporo. Hun kom på andreplass i ener for damer bak sin landsmann Anna Maria Müller. Fire år senere, under vinter-OL 1976 i Innsbruck vant hun en ny sølvmedalje i ener for damer, konkurransen ble vunnet av landsmannen Margit Schumann. Personlig. Rührold var tidligere gift med OL-deltager og håndballspiller Wolfgang Böhme. Margit Schumann. Margit Schumann (født 14. september 1952 i Waltershausen, Landkreis Gotha i Thüringen), er en østtysk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo, 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid. Schumann vant en olympisk bronsemedalje i aking under Vinter-OL 1972 i Sapporo. Hun kom på tredje plass i ener for damer, bak sine landsmenn Anna Maria Müller og Ute Rührold. Fire år senere, under vinter-OL 1976 i Innsbruck ble hun olympisk mester i aking. Hun vant ener for damer foran sin landsmann Ute Rührold og Elisabeth Demleitner fra Vest-Tyskland. Schumman ble verdensmester i aking fire ganger, alle i ener for damer. 1973 i Oberhof, 1974 i Königssee, 1975 i Hammarstrand og 1977 i Innsbruck. Lomami (provins). Lomami er en provins i Den demokratiske republikken Kongo. Lomami ble en provins etter 18. februar 2009 som følge av konstitusjonen av 2006. Den var tidligere (før 2006) en del av den større provinsen Kasaï-Oriental, som nå er blitt delt opp i nye Kasaï-Oriental, Lomami og Sankuru. Hovedstaden i Lomami er byen Kabinda. Geografi. Lomami ligger ved elva Lomanis sørlige bredder. Provinsen har sitt navn fra denne elva. Association Internationale Africaine. Association Internationale Africaine (AIA) var en organisasjon som ble opprettet av kong Leopold II av Belgia i 1876 med det formål å utforske landskapet og befolkningen i Sentral-Afrika. Organisasjonens offisielle mål var humanitære aksjoner, men det uttalte målet med gruppen var å studere det stort sett uutforskede Afrika og sivilisere de innfødte. Foreningen var ment å være en felles innsats mellom flere europeiske land til der hver enkelt nasjon skulle sette ned sin egen nasjonale komite til leting i teorien skulle dele informasjon de fant med resten av organisasjonen, derav deres samarbeid. Men nasjonale økonomiske interesser tok raskt for gruppens angivelig filantropiske idealer. Hver enkelt av landens komiteer organiserte forskjellige ekspedisjoner inn i de afrikanske landene og det var svært lite deling av informasjon noe som resulterte i at hver nasjon hevdet at enkelte deler av Afrika for seg selv. Det var mange europeiske land som ville ha en del av den afrikanske kaken og erverve et fotfeste i Afrika. Frankrike okkuperte Tunisia og Den demokratiske republikken Kongo i 1881 og Guinea i 1884. I 1882 okkuperte Storbritannia deler av det ottomanske Egypt som i sin tur hersket over Sudan og deler av Somalia. I 1870 og 1882 tok Italia besittelse av de største delene av Eritrea, mens Tyskland erklærte Togo, Kamerun og Sørvest-Afrika for å være under deres beskyttelse i 1884. Det store antallet konkurrerende interesser forårsaket at foreningen ble oppløst og smuldret bort etter hvert som medlemslandene bare ville tjene deres nasjonale interesser. Forbundets endelige brudd kom på en konferanse Berlin i 1884-1885. Antoine Gizenga. Antoine Gizenga (født 5. oktober 1925) er en kongolesisk politiker, og var landets statsminister fra 2006 til 2008. Gizenga ble utnevnt til visestatsminister av Kongos første statsminister Patrice Lumumba. Etter Lumumbas død ledet Gizenga en eksilregjering i Stanleyville. Den nye regjeringen ble anerkjent av 21 stater i februar 1961. Gizenga satt fengslet fra januar 1962 til juli 1964, og fra oktober 1964 til november 1965. Deretter var han landsforvist fram til 1992. Antoine Gizenga var en av Lumumbistpartiets presidentkandidater i valget i 2006. Gizenga fikk 13% av stemmene og kom på tredje plass i presidentvalget etter de to hovedkonkurrentene Joseph Kabila og Jean-Pierre Bemba. 30. desember 2006 tiltrådte han som regjeringsjef, utnevnt av president Joseph Kabila. Han ble den første som holdt posten etter at den hadde blitt avskaffet i 1997. Han valgte å gå av 25. september 2008. Anthony Andrews. Anthony Andrews (født 12. januar 1948 i Finchley, Hampstead, London), er en britisk skuespiller. Han er sønn til en danser og en orkesterdirigent, og vokste opp i trange kår sammen med sine fire søsken. På grunn av sine mange roller som engelsk overklassegutt blir han ofte oppfattet for å komme fra en velstående bakgrunn. Andrews startet sin karriere som teaterskuespiller ved Chichester Festival Theatre. Han har i første rekke fokusert sin karriere innen teateret, men har også arbeidet en del innen TV. Han er særlig kjent for sin rolle som Sebastian Flyte i TV-serien "Gjensyn med Brideshead" (1981), en dramatisering av Evelyn Waughs roman med samme navn. For sin rolle som den alkoholiserte og dypt ulykkelige Sebastian Flyte i "Gjensyn med Brideshead" ble han i 1981 blant annet tildelt den britiske filmprisen BAFTA samt en amerikansk Golden Globe som beste TV-skuespiller. Andrews har siden 1971 vært gift med skuespilleren Georgina Simpson og de har tre barn sammen. Han er en uttalt dyslektiker og en engasjert tilhenger av grupper som arbeider mot anorexia; siden en av hans tre døtre er rammet av denne sykdommen. EM på skøyter 2010. EM på skøyter 2010, det 35. for kvinner og det 104. for menn, ble avholdt 9. og 10. januar 2010 i Vikingskipet på Hamar, Norge. Tittelforsvarere fra EM på skøyter 2009 i Heerenveen i Nederland var tyske Claudia Pechstein og nederlandske Sven Kramer. Sven Kramer forsvarte tittelen, mens Martina Sáblíková fra Tsjekkia vant sammenlagt i kvinnekonkurransen. Eskild Andresen. Eskild Andresen (født 26. august 1981 i Trondheim) er en norsk ishockeyspiller som spiller for Rosenborg Ishockeyklubb. Wolfgang Scheidel. Wolfgang Scheidel (født 1. mars 1943 i Erfurt, Thüringen), er en østtysk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo. Scheidel ble olympisk mester i aking under Vinter-OL 1972 i Sapporo. Han vant konkurransen i ener for menn foran sine landsmenn Harald Ehrig og Wolfram Fiedler. Scheidel ble verdensmester i aking 1965 i Davos i toer for menn, sammen med Thomas Köhler. Harald Ehrig. Harald Ehrig (født 6. november 1949 i Landkreis Zwickau i Sachsen), er en østtysk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo. Ehrig vant en olympisk sølvmedalje i aking under Vinter-OL 1972 i Sapporo. Han kom på andre plass i ener for menn, bak sin landsmann Wolfgang Scheidel. Wolfram Fiedler. Wolfram Fiedler (født 29. september 1951, død 11. april 1988) var en østtysk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo. Fiedler vant to olympiske bronsemedaljer i aking under Vinter-OL 1972 i Sapporo. Han kom på tredje plass i ener for menn, bak sine landsmenn Wolfgang Scheidel og Harald Ehrig. I toer kom han, sammen med Klaus-Michael Bonsack, også på tredje plass. Fiedler ble verdensmester i aking 1975 i Hammarstrand i ener for menn. Polaritetsterapi. Polaritetsterapi er en alternativ behandlingsform som i følge utøverne går ut på å stimulere og balansere energien (livsstrømmen) i kroppen. God helse er avhengig av fri og balansert flyt av vitalenergien i kroppen som i kinesisk og ayurvedisk medisin kalles henholdsvis «chi» og «prana». Blokkering av energibanene kan forårsake ubehag, smerter og sykdom. Det finnes ingen vitenskapelige studier underbygger påstandene som ligger til grunn for terapien eller noen medisinsk virkning. I behandlingsformen inngår foruten kroppsbehandling, også yogaliknende øvelser, kosthold og positive tankemønstre. Kostholdet går ut på utrensende dietter og ensymrik, basisk mat som ikke er varmebehandlet over ca 42°C (såkalt «levende mat»). En balanse mellom syredannende og basisk mat står sentralt. Polaritetsterapi ble utviklet av dr. Randolph Stone (1890–1981). Han var bl.a. kiropraktor og naturopat før han studerte både kinesisk og ayurvedisk (tradisjonell, indisk) medisin og utviklet polaritetsterapien. Stone kalte kroppens energimønstre for «menneskets trådløse anatomi». I Norge tilbys utdannelse i behandlingsformen av Norsk Institutt for Polaritetsterapi. Polaritetsterapeuter i Norge kan godkjennes som medlemmer av NNH, Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon. Terapeuter kan registreres i det frivillige registeret for alternative terapeuter i Brønnøysund. Registrerte utøvere kan kalle seg «registrert naturterapeut MNNH» eller «registrert polaritetsterapeut MNNH». Jakob Borgen. Jakob Borgen (født 1995) er en norsk skuespiller som hadde hovedrollen som Linus i TV-seriene Linus i Svingen og Jul i Svingen. Han har også vært statist i Yohan Barnevandrer. Den 12. januar 2007 var han gjest i det tidligere talkshowet Først & Sist på NRK med Fredrik Skavlan. Borgen startet på dramalinjen på Hartvig Nissens skole høsten 2011 og er aktiv i Nissenrevyen. Eva Logar. Eva Logar (født 8. mars 1991) er en slovensk skihopper som representerer SD Zabrdje. Hun debuterte internasjonalt med 30. plass (av 39 deltakere) i et FIS-renn (sommer) i Bischofshofen 13. august 2003. I kontinentalcupen er hennes beste plassering 4. plass, som hun har oppnådd tre ganger, første gang i Rovaniemi 8. desember 2009. Sammenlagt i kontinentalcupen ble hun nummer 18 i sesongen 2006-07. Logar har deltatt i junior-VM i 2006, 2007, 2008, 2009 og 2010, med 7. plass i Kranj i 2006 som beste resultat. I det første senior-VM for kvinner i Liberec i 2009 ble hun nummer 27 (av 36 deltakere). Under VM på ski 2011 i Holmenkollen kom hun på fjerdeplass i normalbakke, bak Daniela Iraschko, Elena Runggaldier og Coline Mattel. Jacqueline Seifriedsberger. Jacqueline Seifriedsberger (født 20. januar 1991 i Ried im Innkreis) er en østerriksk skihopper som representerer SC Waldzell. Hun debuterte internasjonalt med 11. plass (av 39 deltakere) i et FIS-renn (sommer) i Bischofshofen 13. august 2003. I kontinentalcupen har hun vunnet ett renn i sommercupen, i Pöhla 15. august 2007. I vintercupen er hennes beste plassering 2. plass i Villach 14. januar 2007 og i Zaō 8. mars 2008. Sammenlagt i kontinentalcupen ble hun nummer 3 i sesongen 2007-08. Seifriedsberger deltok i junior-VM i 2006, 2007, 2008, 2009 og 2010, og ble juniorverdensmester i Zakopane i 2008. I det første senior-VM for kvinner i Liberec i 2009 ble hun nummer 12 (av 36 deltakere). Sarah Hendrickson. Sarah Hendrickson (født 1. august 1994 i Salt Lake City) er en amerikansk skihopper som representerer Park City Nordic Ski Club. Hun debuterte i kontinentalcupen med 24. plass i Rastbüchl (Breitenberg) 16. februar 2008. Hun har vunnet ett renn i kontinentalcupen, i Zakopane 7. februar 2009. Sammenlagt i kontinentalcupen ble hun nummer 19 i sesongen 2008-09. Hendrickson tok bronsemedalje i junior-VM i Hinterzarten i 2010, og ble nummer 16 i Zakopane i 2008. I det første senior-VM for kvinner i Liberec i 2009 ble hun nummer 29 (av 36 deltakere). Under VM på ski 2011 i Holmenkollen kom hun på 16. plass i normalbakke. Daniela Iraschko vant dette rennet, foran Elena Runggaldier og Coline Mattel. Hun ble historisk da hun vant det første offisielle verdenscuprennet i skihopping for kvinner i Lysgårdsbakkene på Lillehammer 3. desember 2011. Sara Takanashi. Sara Takanashi (født 8. oktober 1996) er en japansk skihopper. Hun debuterte i kontinentalcupen med 19. plass (av 30 deltakere) i Zaō 3. mars 2009. Hennes beste plassering i kontinentalcupen er 3. plass i Zaō 2. mars 2010. Sammenlagt i kontinentalcupen ble hun nummer 54 i sesongen 2008-09. Sara Takanashi ble nummer 7 i junior-VM i Hinterzarten i 2010. Under VM på ski 2011 i Holmenkollen kom hun på sjetteplass i normalbakke. Daniela Iraschko vant dette rennet, foran Elena Runggaldier og Coline Mattel. Bigna Windmüller. Bigna Windmüller (født 27. februar 1991 i Walenstadt) er en sveitsisk skihopper som representerer Skiclub Wildhaus. Hun debuterte i kontinentalcupen med 31. plass (av 36 deltakere) i Toblach 18. januar 2006. Hennes beste plassering i kontinentalcupen er 2. plass i sommercupen i Bischofsgrün 8. august 2009. I vintercupen er hennes beste plassering 3. plass i Toblach 16. januar 2007 og i Schönwald 23. februar 2008. Sammenlagt i kontinentalcupen ble hun nummer 13 i sesongen 2008-09. Windmüller har deltatt i junior-VM i 2006, 2008, 2009 og 2010, med 4. plass i Hinterzarten i 2010 som beste resultat. I det første senior-VM for kvinner i Liberec i 2009 ble hun nummer 14 (av 36 deltakere). Bigna Windmüller er søster av Sabrina Windmüller, som også er aktiv skihopper. Alissa Johnson. Alissa Johnson (født 25. mai 1987 i Platsburg, New York) er en amerikansk skihopper som representerer Park City Nordic Ski Club. Hun debuterte internasjonalt med 10. plass (av 34 deltakere) i et FIS-renn i Rastbüchl (Breitenberg) 19. februar 2003. I kontinentalcupen har hun vunnet ett renn i sommercupen, på Lillehammer 13. september 2008. I vintercupen er hennes beste plassering 4. plass i Heddal 14. februar 2009. Sammenlagt i kontinentalcupen ble hun nummer 9 i sesongene 2004-05 og 2006-07. I det første senior-VM for kvinner i Liberec i 2009 ble hun nummer 20 (av 36 deltakere). Under VM på ski 2011 i Holmenkollen kom hun på 20. plass i normalbakke. Daniela Iraschko vant dette rennet, foran Elena Runggaldier og Coline Mattel. Alissa Johnson er søster av Anders Johnson, som er aktiv hopper i verdenscupen og kontinentalcupen. BK Tundzja Jambol. BK Tundzja Jambol (bulgarsk БК „Тунджа Ямбол“) er en basketballklubb fra byen Jambol i Bulgaria. Klubben spiller i 2010/2011-sesongen i den nasjonale bulgarske toppserien i basketball for herrer. BK Jambol har blitt seriemestere én gang, i 2002. Klubben spiller i Dianahallen i Jambol. Lualaba (provins). Lualaba er en provins i Den demokratiske republikken Kongo. Før konstitusjonen av 2006 var Lualaba en del av provinsen Katanga. Hovedstad i Lualaba er byen Kolwezi. Horst Hörnlein. Horst Hörnlein (født 31. mai 1945 i Möhrenbach, Ilm-Kreis i Thüringen), er en østtysk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble og 1972 i Sapporo. Hörnlein ble olympisk mester i aking under Vinter-OL 1972 i Sapporo. Sammen med Reinhard Bredow kom han på delt første plass i toer for menn. De fikk samme tid som det italiensk paret Paul Hildgartner og Walter Plaikner. Hörnlein ble verdensmester i aking 1973 i Oberhof i toer for menn. Beleiringen av Ulsan. Beleiringen av Ulsan (hangul: 울산성 전투, hanja: 蔚山城戰鬪; japansk: 蔚山城の戦い; "Urusan shoutatakai") var to mislykkede beleiringer under slutten av Imjinkrigen hvor koreanske og kiensiske styrker forsøkte å erobre den japanske borgen i Ulsan. Japanere ble påført store tap under beleiringene. Den første beleiringen av Ulsan. Den japanske kommandanten Katō Kiyomasa. Etter å først ha mislykkes i å erobre Korea en gang under deres førte invasjon i 1593 bestemte japanerne under "kampaku" Toyotomi Hideyoshi seg i 1597 for å angripe Korea enda en gang. Etter flere nederlag måtte japanerne trekke seg tilbake til Gyeongsang-provinsen sør i landet. Uten forsyninger og forsterkninger måtte japanerne holde seg i sine kystfestninger ("wajō"er bygget i japansk stil), som de fremdeles hadde kontrollen over. Hæren til den japanske kommandanten Katō Kiyomasa var stasjonert i Ulsan hvor Katō fikk bygd en japansk borg. De kinesiske kommandantene Ma Gui og Yang Hao ledet en hær på omtrent 36.000 kinesere og støttet av den koreanske kommandanten Gwon Yul med omtrent 11.500 koreanske soldater startet de sitt førte angrep mot Ulsan-borgen 29. januar 1598. Japanerne var da uvitende om angrepet, og for det meste hadde de også slått leir utenfor murene til den uferdige Ulsan-borgen. De kinesiske soldatene utstyrt med singijeon- og hwach'a-rakettskytere klarte nesten å innta festningen, men kampene ble forlenget da japanske forsterkninger under Mōri Hidemotos kommando krysset elva for å støtte Katō. Senere slapp de japanske styrkene opp for mat og seieren var forestående for de allierte kinesisk-koreanske styrkene, men japanske forsterkninger kom nå fra bak de kinesisk-koreanske styrkene og tvang dem inn i en fastlåst situasjon. Riktignok var den japanske stillinga i Korea blitt svært svekket etter de store tapene de hadde blitt påført. Den andre beleiringen av Ulsan. 22. september 1598 angrep de kinesiske og koreanske styrkene igjen de japanske. Alliansens styrker besto av en kinesisk hær på 24.000 mann ledet av kommandant Ma Gui og en koreansk styrke på 5000 ledet av Kim Eungseo. De koreanske og kinesiske styrkene klarte heller ikke nå å innta den japanske borgen i Ulsan. Reinhard Bredow. Reinhard Bredow (født 6. april 1947 iIlsenburg, Landkreis Harz i Sachsen-Anhalt), er en østtysk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble og 1972 i Sapporo. Bredow ble olympisk mester i aking under Vinter-OL 1972 i Sapporo. Sammen med Horst Hörnlein kom han på delt første plass i toer for menn. De fikk samme tid som det italiensk paret Paul Hildgartner og Walter Plaikner. Bredow ble verdensmester i aking 1973 i Oberhof i toer for menn. Lulua (provins). Lulua er en provins i Den demokratiske republikken Kongo. Før konstitusjonen av 2006 var Lulua en del av provinsen Kasai-Occidental. Hovedstad i Lulua er byen Kananga. Provinsen ligger syd i Kongo ved elven Lulua. Live in Europe. "Live in Europe" er et konsertalbum med The Snakes. Albumet ble utgitt 2. desember 1998 på plateselskapet Pony Canyon, og inneholder coverlåter av Whitesnake. Paul Hildgartner. Paul Hildgartner (født 8. juni 1952 i Kiens, Syd-Tirol i Trentino-Alto Adige), er en italiensk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo, 1976 i Innsbruck, 1980 i Lake Placid, 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary. Hildgartner ble olympisk mester i aking under Vinter-OL 1972 i Sapporo. Sammen med Walter Plaikner kom han på delt første plass i ener for menn. De fikk samme tid som det østtyske paret Reinhard Bredow og Horst Hörnlein. Tolv år senere, under vinter-OL 1984 i Sarajevo vant han sin andre olympiske gullmedalje i aking. Han vant ener for menn foran Sergej Danilin og Valerij Dudin begge fra Sovjetunionen. Hildgartner ble verdensmester i aking to ganger, 1971 i Olang i toer for menn og 1978 i Imst i ener for menn. Madurodam. Madurodam er en miniatyrby i Scheveningen, Haag i Nederland. Det er en modell av en nederlandsk landsby i skala 1:25, og består av typisk nederlandske bygninger og landemerker fra forskjellige deler av landet. Denne store nederlandske turistattraksjonen ble bygd i 1952 og har vært besøkt av titalls millioner besøkende siden da. Miniatyrbyen er oppkalt etter George Maduro, en jusstudent fra Curaçao som var motstandsmann under andre verdenskrig og som døde i Dachau konsentrasjonsleir i 1945. I 1946 ble Maduro utnevnt til Ridder av fjerde klasse av Den militære Wilhelmsordenen, den høyest rangerte og eldste ordenen i Nederland, på grunn av hans innsats under krigen. Foreldrene hans donerte pengene til oppstarten av Madurodam-prosjektet. 2. juli 1952 ble den unge prinsesse Beatrix av Nederland utnevnt til borgermester av of Madurodam og fikk en egen omvisning. Da Beatrix ble dronning av Nederland avskaffet hun denne funksjonen. Idag velges borgermesteren av Madurodam av et kommunalt ungdomsråd som består av 25 elever fra skoler i nærområdet. Kilder. Denne artikkelen er oversatt fra engelsk Wikipedia. Walter Plaikner. Walter Plaikner (født 24. oktober 1951 i Kiens, Syd-Tirol i Trentino-Alto Adige), er en italiensk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo og 1976 i Innsbruck. Plaikner ble olympisk mester i aking under Vinter-OL 1972 i Sapporo. Sammen med Paul Hildgartner kom han på delt første plass i ener for menn. De fikk samme tid som det østtyske paret Reinhard Bredow og Horst Hörnlein. Plaikner ble verdensmester i aking 1971 i Olang i toer for menn. Beleiringen av Jinju (1593). Den andre beleiringen av Jinju (koreansk: 제2차 진주성 전투; japansk: 第二次攻防戦) var et slag under Imjinkrigen, den japanske invasjonen av Korea, som fant sted Jinju-festningen i Korea og som ble utkjempet mellom japanske og koreanske styrker. I motsetning til den første beleiringen av Jinju året før, som hadde vært en stor og viktig koreansk seier, ble den andre beleiringen av Jinju et blodig koreansk nederlag. Koreanerne forsvarte desperat borgen med forskjellige våpen, som buer, gevær og "Hyunjah Chongtong"-kanoner som skøt eksplosiver og drepte mange japanske soldater og ødela tårn og bambuspalisader. Koreanerne gjorde motstand i ti dager før en del av muren ble brutt ned av sappører som hadde gjemt seg i en beskyttet vogn kalt "skilpaddeskjellvogn". Til slutt falt festningen, og hele garnisonen med sin kommandant Hwang Jin og alle dens forsvarere og sivile ble drept. Jean Schramme. Jean Schramme (født 25. mars 1929 i Brugge, Belgia, død 14. desember 1988 i Rondonopolis, Brasil) var en belgisk leiesoldat og gårdbruker, godseier av en eiendom på om lag 15 kvadratkilometer, og overordnet for over 1000 innfødte arbeidere. Han hadde den militære graden oberst. Schramme kom til Belgisk Kongo mens landet fortsatt var belgisk koloni, og eide en stor plantasje. Han lærte seg det lokale språket swahili og ble godt kjent med de innfødte og deres kultur. Borgerkrigen i Belgisk Kongo. Da Belgisk Kongo fikk sin uavhengighet i 1960, utviklet det seg raskt til borgerkrig i landet. Flere hundre hvite mennesker ble holdt som gisler, og Belgia sendte styrker til Kongo for å frigjøre disse, og for å beskytte sine interesser. Kongos første statsminister Patrice Lumumba ble myrdet etter hjelp fra de belgiske og amerikanske etterretningstjenestene. Den rike provinsen Katanga, og etter hvert også den østlige delen av Kasaï, prøvde å tilrive seg uavhengighet. Disse provinsene hadde rike naturressurser som kobber, kobolt og diamanter, og mente at de ville klare seg bedre uten resten av Kongo. Det brøt da ut voldelige opptøyer mellom grupperinger som hadde motstridende syn på løsrivelsen. Schramme forlot først landet da borgerkrigen brøt ut, men returnerte til plantasjen sin etter en tid, og hans anseelse blant de innfødte beskyttet ham mot forfølgelsene av de hvite. I 1965 ble oberst Mobutu president, og Belgia støttet da hans styre og beskyttet det mot opprør. Mobutu begynte umiddelbart å arrestere de tidligere ministrene i Kongo. I 1971 ga han landet det nye navnet "Zaire". Opprør mot Mobutu. 30. juni 1967 ble jetflyet til president Moise Tshombe av Katanga kapret og tvunget til Alger, da han prøvde å vende tilbake til Kongo etter sitt eksil i Spania. Han ble fengslet i Algerie og to år senere døde han under mistenkelige omstendigheter. Dette medførte at Schramme ikke lenger ville støtte den sittende presidenten og 3. juli 1967 startet han et opprør i Katanga mot Mobutu. To dager senere prøvde Schramme å ta kontroll over Stanleyville i Kongo. 10. august hadde hans styrker erobret grensebyen Bukavu og hadde vokst betraktelig i antall. Schramme kontrollerte Bukavu i syv uker og klarte å holde stand mot soldatene fra ANC (L' Armée Nationale Congolaise) som ble sendt for å gjenerobre byen. ANC-styrkene manglet artilleri og var frustrerte og demotiverte over sine stadige tap. Dette toppet seg ved at fly fra ANC ved en misforståelse angrep sine egne tropper i stedet for Schrammes. Ekstra styrker ble til slutt satt inn og fordrev Schramme 29. oktober 1967. De overlevende opprørssoldatene flyktet til Rwanda og ble avvæpnet der. Retur til Europa. 24. april 1968 returnerte Schramme og alle de andre europeiske leiesoldatene til Belgia. Han brakte da med seg tre foreldreløse kongolesiske barn som han ønsket skulle vokse opp i Europa og ta utdannelse. Senere flyttet han til Portugal. 17. april 1986, nesten 20 år etter krigshandlingene, ble han dømt til 20 års fengsel for drap. Schramme var ikke bosatt i Belgia da han ble dømt; han døde i 1988 i Brasil. Jim Montgomery. James Paul «Jim» Montgomery (født 24. januar 1955 i Madison, Wisconsin) er en amerikansk tidligere svømmer som under sommer-OL 1976 i Montreal vant tre gullmedaljer på 100 m fri, 4×100 m og 4×200 m fri stafett for USA. Montgomery har også syv gull, én sølv og én bronse fra langbane-VM, hvorav fem av gullmedaljene ble tatt under langbane-VM 1973 i Beograd. Brazen Abbot. Brazen Abbot er et finsk hardrock-band. Opprinnelig var det et studioprosjekt av den bulgarske gitarist, produsent og låtskriver Nikolo Kotzev. Et kjennetegn med bandet er at det er flere vokalister på hvert enkelt musikkalbum, normalt tre eller fire. Göran Edman og Joe Lynn Turner er de som har deltatt på flest. Russell Ferguson. Russell Ferguson er en amerikansk krumpingdanser fra Boston, Massachusetts som endte opp som vinner av So You Think You Can Dance (sesong 6). Han var til og med den første krumperen som kom blant topp 20. Ferguson graduerte nettopp fra Boston Arts Academy, på danselinjen. Jörg Woithe. Jörg Woithe (født 11. april 1963 i Øst-Berlin) er en østtysk tidligere svømmer og Olympisk mester for Øst-Tyskland. Woithe tok gull på 100 m fri under sommer-OL 1980 i Moskva. Woithe har også gull både fra langbane-EM og langbane-VM. Clarke Scholes. Clarke Currie Scholes (født 25. november 1930 i Detroit, Michigan, død 5. februar 2010) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Scholes vant gull på 100 m fri under 1952 i Helsingfors. Scholes tok også to gull på samme distanse under Panamerikanske leker 1955 i Mexico by. Miniatyrpark. Minitatyrpark er en type fornøyelsespark med modeller av for eksempel byer og jernbaner. De ligger som oftest utendørs, men innendørs virksomhet blir stadig vanligere. Miniatyrparker antas å ha sine røtter i japanske miniatyrhager. Legoland i Billund, Danmark er også for miniatyrpark å regne. Jon Henricks. John «Jon» Malcolm Henricks (født 6. juni 1935 i Sydney, New South Wales) er en australsk tidligere svømmer som under Sommer-OL 1956 i Melbourne vant gull på 100 m fri og 4×200 m fri stafett. Olive Lembe di Sita. Marie Olive Lembe di Sita (født 29. juli 1976 i Kailo, Maniema, Zaire) er den nåværende førstedame av Den demokratiske republikken Kongo. Siden 2000 var hun i hemmelighet forlovet med den kongolesiske presidenten Joseph Kabila. De giftet seg først 17. juni 2006. I 2001 fikk paret en datter, "Sifa Kabila", oppkalt etter Kabilas egen mor og tidligere førstedame "Sifa Mahanya". Bryllup. I 2006 ble det satt ut rykter om bryllup av den katolske erkebiskopen i Kinshasa, Frédéric Cardinal Etsou-Nzabi-Bamungwabi. 1. juni 2006 annonserte leder av "MAISON CIVIL", Theo Mugalu offisielt bryllupet mellom Lembe di Sita og presidenten. Bryllupet fant sted 17. juni 2006 i presidentboligen i Kinshasa. President Kabila er protestant, mens Lembe di Sita er katolikk. Vielsen var derfor økumenisk arrangert, med både erkebiskop Etsou-Nzabi-Bamungwabi og Pierre Molefe Bodho – biskop og president i "Church of Christ" i Zambia som er en paraplyorganisasjon for de fleste protestantiske kirkesamfunn i Kongo. John Devitt. John Thomas Devitt (født 4. februar 1937 i Granville, New South Wales) er en australsk tidligere svømmer som under sommer-OL 1956 i Melbourne var med på å vinne gull på 4×200 m fri stafett og sølv på 100 m fri. Under sommer-OL 1960 i Roma vant Devitt gull på 100 m fri og én bronse på 4×200 m fri stafett. USA under Vinter-OL 2006. USA under Vinter-OL 2006. 221 sportsutøvere, 122 menn og åttini kvinner fra USA deltok i femten sporter under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. USA ble nest beste nasjon med ni gull-, ni sølv- og sju bronsemedaljer. Skøyteløperen Chris Witty var USAs flaggbærer under åpningsseremonien. Eivind Henriksen. Eivind Prestegård Henriksen (født 14. september 1990) er en norsk friidrettsutøver fra Bjørndal i Oslo og norsk rekordholder i sleggekast med 75,57 meter fra juni 2012. Han konkurrerer for Oslo-klubben IK Tjalve. Henriksen ble i 2009 nummer 4 i Junior-EM i Novi Sad i Serbia. Han har tre norske juniorrekorder, og har tilsammen forbedret disse 17 ganger. Allerede i 2007, bare 17 år gammel satte han sin første juniorrekord med den 6 kilo tunge juniorsleggen. I løpet av 2009 har han forbedret denne til 78,3 meter. Dette resultatet plasserte han på 5. plass på verdensstastikken for U20-klassen i 2009 og 18. plass gjennom tidene per august 2011. Han har også norsk juniorrekord i vektkast (15,885 kg) i 2009, med 20,05 m. 22. mai 2011 satte Henriksen sin første norske seniorrekord med et kast på 74,59 m under et stevne i Halle i Tyskland, og slettet dermed Richard Olsens 31 år gamle rekord. 2012-sesongen åpnet Henriksen med 74,02 meter, og fulgte opp med ny norsk rekord på 75,56 meter den 20. mai 2012 under tilsvarende stevne som hans første rekord, i tyske Halle. Han forbedret denne rekorden med én centimeter til 75,57 meter på 2. juni under Florø Friidrettsfestival.. Henriksen deltok også i OL i London, hvor han ble nummer 13, bare 8 centimeter fra en finaleplass. Rygjarbit. Rygjarbit (normalisert norrøn form "Rýgjarbit") var navnet på det gamle grensemerket mellom landskapene Viken og Agder, skillet mellom Øst-Norge og Vest-Norge i middelalderen. Derved ble det også grensemerke mellom lagdømmene Eidsivating (etter ca. 1150 Borgarting) og Gulating – og senere også grensemerke mellom Oslo bispedømme og Bergen bispedømme (etter ca. 1125 Stavanger bispedømme). Etter 1277 blir imidlertid dette grensemerket ikke lenger nevnt i noen kilder – og det synes å ha blitt glemt og/eller gått ut av bruk. Betydningen av navnet er omdiskutert, og det samme gjelder den eksakte lokaliseringen av stedet. Stedet. Rygjarbit blir i dag ofte identifisert med neset Gjernestangen - men dette er forbundet med problemer: Gården Gjernes innenfor har utvilsomt navn etter dette neset. Den norrøne formen er "Geiranes" i betydningen «neset med mange utstikkende geirer (odder/smånes)». Det er vanskelig å forstå hvorfor dette neset skulle ha hatt to ulike navn i norrøn tid. Det aktuelle neset ligger to kilometer vest for den nåværende fylkesgrensen mellom Aust-Agder og Telemark, sammenfallende med gårdsgrensen mellom Gjernes i Risør og Levang i Kragerø. Denne fylkesgrensen kan ha ligget uforandret i mer enn tusen år. Avstanden mellom de to gårdstunene er på nesten en halv mil, og de var fra gammelt av adskilt av myrer og heier (i dag kalt Stormyrheiene). I norrøn tid ble dette området kun brukt til beitemark, og det er mulig at "Rygjarbit" kan ha vært det opprinnelige navnet på denne utmarka. I Historia Norvegiæ blir grensemerkene for Gulatingslagdømmet definert som «stedet Rygjarbit» og «øya Mia». Hvis Rygjarbit var en lett definerbar topografisk enhet (som en øy, elv, fjell eller nes) er det vel grunn til å anta at den var blitt omtalt som dette – og ikke med det generelle begrepet «sted». Etymologi. Den vanlige tolkingen av "Rýgjarbit" er «trollkjerringas bitt (bitemerke)», men denne tolkingen er forbundet med store problemer. Forleddet kan vanskelig være noe annet enn genitivsformen av "rýgr" f, 'kvinne, husfrue'. (I den mest omfattende ordlisten over norrønt språk - flerbindsverket Johan Fritzners "Ordbog over Det gamle norske Sprog" - er dette den eneste betydningen av ordet som blir oppført. Merk også de juridiske termene "rýgjartó" 'skatt på en viss mengde lin, hamp og ull som hver husfrue måtte betale til jul' og "baugrýgr" 'kvinne/husfrue som har krav på bot - eller plikt til å betale bot'.) I noen relativt sene navneremser ("þulur") er ordet riktignok blitt brukt for å beskrive jotunkvinner, men noe vanlig ord for trollkvinne har det aldri vært, og det kjennes heller ikke brukt på denne måten i noen norske, islandske eller færøyske dialekter. Sisteleddet, ordet "bit" n i betydningen «bitt» kjennes ikke fra noen andre stedsnavn. Å vise til paralleller med «kjeft» og «gap» er lite rimelig siden dette viser til en åpen munn, men ordet «bitt» viser jo nettopp til det motsatte: en lukket/sammenbitt munn. Det er ikke påvist noen terrengformasjon som skulle kunne minne om et bitemerke i det aktuelle området. I norrønt (og fortsatt i mange norske dialekter) har ordet "bit" også betydningen «beite, fehavn» – og denne bruken av ordet er kjent fra flere norske stedsnavn. Rent språklig burde derfor betydningen av navnet være «beitemarken som tilhører en husfrue». Det er urimelig at et nakent og værhardt nes skulle bli beskrevet med ordet "bit". Lignende stedsnavn. Gårdsnavnet "Ryland" (norrønt "Rýgjarland") finnes flere steder (i Lindås, Meland og Bremanger). Dette navnet kan vise til at eiendommen ble eid av en enke, eller at den ved arv var blitt tildelt en odelsberettiget ugift kvinne. Ordet "bit" (moderne form "bett") i betydningen 'beitemark' finnes en rekke steder. To gamle eksempler er gårdsnavnene "Bjørnbettet" (norrønt "Bjarna(r)bit") i Orkdal og "Syðrabit" (forsvunnet) i Larvik. Rýgr i betydningen Frøya. Gudinnenavnet "Frøya" (norrønt "Freyja") er identisk med appellativet "freyja" 'frue, husfrue' - og dette har følgelig samme betydning som ordet "rýgr" (Fritzner likestiller disse ordene fullstendig: "rýgr" = "húsfreyja"). Det er derfor ikke helt urimelig å tenke seg at ordet "rýgr" i flere stedsnavn kan vise til gudinnen Frøya (jf. at Jomfru Maria ofte blir omtalt som 'Vår Frue'). En slik tolkning av forleddet i gårdsnavnet "Ryland" ("Rýgjarland") i Seim, Hordaland, støttes av at den aktuelle gården ligger mellom gårdene "Totland" ("Tórsland") og "Hopland" ("Hofland") - og alle tre ligger i nærheten av det gamle kirkestedet Seim. Sisteleddet i sognenavnet Rygge (opprinnelig navn på prestegården) er rimeligvis hof – og siden alle andre sammensatte "hof"-navn har et gudenavn i genitiv som forledd burde en forvente det samme her. Ordet "rýgr" tilhører en gruppe hunkjønnsord med bare tre medlemmer: "gýgr" 'gyger, trollkjerring', "rýgr" 'husfrue' og "ylgr" 'hunnulv'. Ordet "ylgr" har sideformen "ylgja", og det er mulig at også "rýgr" kan ha hatt en sideform "*rýgja" (selv om denne ikke er belagt). I så fall kan navnet Rygge (i de fleste eldre kilder skrevet "Rygioff") rekonstrueres som norrønt "*Rýgjof" (av en opprinnelig form "*Rýgjuhof"). Betydningen blir da 'Fruehovet', 'hovet viet til fruen/gudinnen Frøya'. Gårdsnavnet "Ryen/Rye" (norrønt "Rygin") finnes flere steder – og tre av disse er knyttet til gamle kirkesteder: 1. Heddal stavkirke ligger på grunnen til Gården Ryen, og den hadde navn etter denne ("Ryginar kirkja/sókn"). 2. Gården Rye på Byneset hadde også en middelalderkirke på sin grunn – og den er nabogård til gårdene Onsøya (norrønt "Óðinsvin") og Elset (norrønt "Elgisetr"). 3. Gården Ryen i Tveit er nabogård til det gamle kirkestedet der. Den opprinnelige formen av disse navnene kan ha vært "*Rýgjuvin", og i så fall ha samme forklaring av forleddet som i navnet "Rygge". Shauna Rohbock. Shauna L. Rohbock (født 4. april 1977 i Provo, Utah), er en amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Rohbock vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 2006 i Torino. Sammen med Valerie Fleming kom hun på andre plass i toerbob for damer, bak tyske Anja Schneiderheinze og Sandra Kiriasis. Valerie Fleming. Valerie Fleming (født 18. desember 1976), amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2006. Fleming vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 2006 i Torino. Sammen med Shauna Rohbock kom hun på andre plass i toerbob for damer, bak Anja Schneiderheinze og Sandra Kiriasis fra Tyskland. Rudolf Peersen. Rudolf Elias Peersen (født 28. april 1868 i Kristiansand, død 5. februar 1949) var en norsk jurist og politiker (V). Han var Norges forsvarsminister i 1919 og stortingsrepresentant i periodene 1913–1918 og 1931–1936. Peersen var cand.jur. fra 1892, og var ansatt som Venstres første heltids landssekretær 1893–1895. Byfogd i Kristiansand fra 1916, sorenskriver i Torridal 1922–1938. Peersen var ordfører i Kristiansand 1937–1940 og i 1945. Han var stortingsrepresentant 1913–1918 og 1931–1936. Peersen var forsvarsminister i Gunnar Knudsens andre regjering fra 20. februar til 16. juni 1919, og gikk av etter å ha avslørt offentlig at formålet med å styrke garnisonen i Kristiania var innenrikspolitisk. Gerda Weißensteiner. Gerda Weißensteiner (født 3. januar 1969 i Bolzano) er en italiensk aker og bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary, 1992 i Albertville, 1994 i Lillehammer 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Weißensteiner ble olympisk mester i aking under vinter-OL 1994 i Lillehammer. Hun vant ener for damer foran tyske Susi Erdmann og Andrea Tagwerker fra Østerrike Tolv år senere, under vinter-OL 2006 i Torino vant hun en bronsemedalje i bobsleigh. Sammen med Jennifer Isacco kom hun på tredje plass i toerbob for damer, bak Tyskland og USA. Weißensteiner ble verdensmester i aking to ganger, 1989 i Winterberg i mixed og 1993 i Calgary i ener for damer. Lilleputthammer. Lilleputthammer er en familiepark som ligger i Øyer kommune, 20 km nord for Lillehammer like ved Europavei 6. Sentralt er er en miniatyrparken påbegynt bygd i 1982 som er en kopi av Storgata i Lillehammer slik den var på 1900-tallet. Den er bygd i målestokk 1:4. Siden har parken vært gjennom en rekke utvidelser og fornyelser. Jennifer Isacco. Jennifer Isacco (født 27. februar 1977), italiensk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino. Isacco vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 2006 i Torino. Sammen med Gerda Weissensteiner kom hun på tredje plass i toerbob for damer, bak Tyskland og USA. Art Tokle. Arthur Emil «Art» Tokle (født 16. august 1922 på Løkken Verk, død 3. mars 2005 i Dover, New Jersey, USA) var en norsk-amerikansk skihopper og trener. Han deltok blant annet i VM og OL, og var trener for USAs hopp-landslag. Han var yngre bror av Torger Tokle, som ble USA-mester i skihopping i 1941. Arthur Tokle emigrerte til USA i 1947. Året etter giftet han seg og flyttet til Lake Telemark, New Jersey. Han ble USA-mester i skihopping i 1951 og 1953, og deltok i OL i Oslo i 1952, der han ble nummer 18 av 43 deltakere. Han var med i VM i 1950, 1954 og 1958, med 14. plass (av 40 deltakere) i Lake Placid i 1950 som beste resultat. Ved åpningen av VM i Lahtis i 1958 var han amerikansk flaggbærer. Tokle var leder og trener for det amerikanske landslaget fra 1962 til 1968, blant annet under OL i 1964 og 1968. På 1970-tallet var han bakkesjef i hoppanlegget i Lake Placid, deriblant under vinter-Universiaden 1972 og OL i 1980. Han ble tatt opp i US Ski Hall of Fame i 1970. På begynnelsen av 1970-tallet ga han sammen med Martin Luray ut boka "The complete guide to cross-country skiing and touring". Art Tokle døde 3. mars 2005, på dagen 60 år etter broren Torger Tokle. Dettlef Günther. Dettlef Günther (født 27. august 1954 i Erlabrunn, Erzgebirgskreis i Sachsen), er en østtysk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid. Günther ble olympisk mester i aking under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Han vant ener for menn foran Josef Fendt fra Vest-Tyskland og østtyske Hans Rinn. Günther ble verdensmester i aking 1979 i Königssee i ener for menn. Josef Fendt. Josef Fendt (født 6. oktober 1947 i Berchtesgaden, Berchtesgadener Land i Bayern), vesttysk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo og 1976 i Innsbruck. Fendt vant en olympisk sølvmedalje i aking under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Han kom på andre plass i ener for menn bak Dettlef Günther fra Øst-Tyskland. Fendt ble verdensmester i aking to ganger 1970 og 1974 i Königssee begge i ener for menn. Personlig. Han er en eldre bror av aker og OL-deltager Andrea Fendt. I 1985 ble han valgt til Vise-President i Sport for Artificial Track i FIL, og i 1994 ble han President i Fédération Internationale de Luge de Course (FIL). Mai-Ndombe (provins). Mai-Ndombe er en provins i Den demokratiske republikken Kongo. Det er én av tre provinser som i 2009 ble skilt ut fra den tidligere provinsen Bandundu. Mai-Ndombe var også en egen provins i perioden 1962–1966. I 1964 overtok de sentrale styresmaktene administrasjonen over provinsen på grunn av opptøyer i det sørvestre Kongo. I 1966 ble Mai-Ndombe slått sammen med Kwango og Mai-Ndombe til den nye provinsen Bandundu. Mai-Ndombe ble gjenopprettet som provins etter den nye grunnloven av 2006, som trådte i kraft 18. februar 2009. I 1998 ble folkemengden anslått til. Hovedstad er byen Inongo. Hans Rinn. Hans Rinn (født 19. mars 1953 i Langewiesen, Ilmenau, Ilm-Kreis i Thüringen), er en østtysk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid. Rinn ble olympisk mester i aking under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Sammen med Norbert Hahn vant han konkurransen i toer for menn foran Vest-Tyskland og Østerrike. I ener for menn ble han nummer tre, bak sin landsmann Dettlef Günther og Josef Fendt fra Vest-Tyskland. Fire år senere, under vinter-OL 1980 i Lake Placid vant han sin andre olympiske tittel i aking, også denne gangen i toer sammen med Norbert Hahn. Rinn ble verdensmester i aking fire ganger, to i ener og to i toer. 1973 i Oberhof i ener, 1975 i Hammarstrand i toer og 1977 i Innsbruck i både ener og toer. Samba d'Or. Kaká mottok Samba d'Or i 2008. Samba d'Or (norsk: "Gullsambaen"), er en pris som gis til den beste brasilianske fotballspilleren i Europa, og deles ut av Sambafoot Association. Den første prisen ble delt ut i 2008. Vinneren av Samba d'Or kåres av tre parter: Sambafoot Association, elleve brasilianske fotballspillere og stemmer fra Internettbrukere. 30 kandidater var nominert i 2008. Avstemmingen skjedde 1. – 30. desember 2008. Vinneren for 2008 var AC Milans midtstopper Kaká. Manchester Citys Robinho og Sevillas Luis Fabiano kom som nummer to og tre. Kaká fikk 25 % av stemmene, Robinho 14 % og Fabiano 13 %. Luis Fabiano vant prisen i 2009, i 2010 gikk den til Maicon, og i 2011 vant Thiago Silva prisen. Bukavu. "Cathédrale Notre Dame de la Paix" i Bukavu Bukavu er en by i øst i Den demokratiske republikken Kongo, ligger ved innsjøen Kivusjøen, vest for Cyangugu i Rwanda, adskilt av utløpet av elven Ruzizi. Byen er hovedstaden i provinsen Sud-Kivu og i 2009 ble befolkningen anslått til 241.690., med ytterligere 250.000 mennesker i de omkringliggende forstader og landsbyer. Historie. Bukavu ble grunnlagt i 1901 av de belgiske kolonimaktene. Opprinnelig ble byen kalt "Costermansville" ("Costermansstad" på nederlandsk) og frem til 1954 var den europeiske andelen av befolkningen var fremtredende under kolonistyret. De ble tiltrukket av det subtropiske klimaet (Kivusjøen ligger 1460 moh) og den naturskjønne beliggenheten (Bukavu er bygget på fem halvøyer og har blitt beskrevet som "en grønn hånd, dyppet i sjøen"). Mange av villaene fra kolonitiden har tilhørende hager som skråner ned mot innsjøen. Kadutu som er bydelen som har høyest folketetthet ligger i fjellskråningene som vender mot innlandet. Disse åsene strekker seg opp til 2000 moh. Tidligere var byen administrativt senter for hele Kivu-regionen, men mistet noe av sin status som følge av veksten i Goma. Etter folkemordet i Rwanda, flyktet Hutuer og mange medlemmer av den tidligere hutu-ledede regjeringen. Flyktningleirene rundt Goma og Bukavu ble åsted for hutu-opprør fra leirene mot den nye tutsi-regjeringen i Rwanda. I november 1996 ved starten av den første krigen i Kongo, angrep rwandiske regjeringsstyrker hutu-leirene, samt styrkene til den daværende regjeringen i Zaire som hadde tillatt opprøret. Den rwandiske regjeringen støttet opprørerne i Zaire ledet av Laurent Kabila som styrtet regjeringen i Kinshasa med deres hjelp, for deretter å komme på kant med dem, noe som førte til den andre krigen i Kongo. Rwanda støttet opprørerne i "Rassemblement Congolais pour la Démocratie" (RCD) mot Kabila. RCD ble dominert av banyamulengene (tutsier fra Rwanda), og Bukavu ble i likhet med resten av Sud-Kivu kontrollert av RCD. Det oppsto sporadiske kamper mellom opprørere og regjeringsstyrker og deres allierte, blant andre hutu-militsen Mayi-Mayi, særlig i 1998 og 2004. 3. juni 2004 trakk demonstranter i flere kongolesiske byer til gatene for å demonstrere mot FN for ikke å ha forhindret at Bukavu kom under kontroll av de Rwanda-støttede RCD-styrkene ledet av General Nkunda. Ca 16.000 kvinner ble voldtatt i løpet av en eneste helg etter general Nkunda hadde forkynt sine tropper at "denne byen er deres i tre dager." Nkunda ble overtalt til å rette seg etter med fredsavtalen som avsluttet krigen og gjenforene sine tropper med de kongolesiske regjeringsstyrkene, men i september 2007 blåste han nytt liv i opprøret og begynte å angripe regjeringens styrker nord for Goma. Transport. Bukavu var et viktig knutepunkt og inngangsport til det østlige DR Kongo, men som følge av krigene har veinettet blitt kraftig svekket og motorveiene til Goma, Kisangani og andre byer har ikke blitt tilstrekkelig restaurert. Til sammenligning har Goma med sin nærhet til det asfalterte veinettet i Øst-Afrika og den østlige delen av den trans-afrikanske motorvei til Mombasa medført en raskere restitusjon fra krigene enn de andre kongolesiske byene. Bukavus nærhet til havnebyene Bujumbura og Uvira ved Tanganyikasjøen er fordelaktig, med tilgang via innsjøen til Kigoma hvor jernbanen går til Dar es Salaam, og Kalemie som har togforbindelse til Katanga. Bukavu har mange kaianlegg og båttransport brukes mye i mangel på vedlikeholdte veier. Kavumu Airport (ICAO kode: FZMA, IATA-kode: BKY) ligger om lag 30 kilometer nord for byen og er den innenlandske flyplassen for Bukavu. Helsevesen. I Bukavu ligger "Panzihospitalet" og det katolske universitetet "Université catholique de Bukavu" har også et universitetssykehus i byen. Den farmasøytiske fabrikken "Pharmakina" eies av en tysk immigrant og produserer malaria-medisinen kinin og det generiske AIDS medikamentet Afri-vir. Pharmakina driver også diagnostisering og behandling av sykdommen AIDS. Med 740 ansatte og ca 1000 free-lance arbeidere er Pharmakina den største arbeidsgiveren i byen. Kvinners status. Kvinner opplever fortsatt store vanskeligheter som følge av volden i kjølvannet av krigen i det østlige Kongo. "Fondation chirezi" lanserte i august 2007. Naturkatastrofer. I motsetning til Goma er ikke Bukavu særlig truet av vulkanutbrudd. Derimot er det en viss fare for limniske utbrudd fra Kivusjøen, hvor store mengder oppløst karbondioksid og metan kan eksplodere fra sjøen og true livene til de rundt 2 millioner menneskene som bor nær innsjøen. 1. serierunde i Toppserien 2010. 1. serierunde i Toppserien 2010 ble spilt mandag 5. april. En kamp ble utsatt grunnet baneforholdene og spilt tirsdag 27. april. Norbert Hahn. Norbert Hahn (født 6. januar 1954 i Elbingerode, Landkreis Harz i Sachsen-Anhalt), er en østtysk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid. Hahn ble olympisk mester i aking under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Sammen med Hans Rinn vant han konkurransen i toer for menn foran Vest-Tyskland og Østerrike. Fire år senere, under vinter-OL 1980 i Lake Placid vant han sin andre olympisk tittel i aking, også denne gangen i toer sammen med Hans Rinn. Hahn ble verdensmester i aking to ganger, 1975 i Hammarstrand og 1977 i Innsbruck begge i toer for menn. Rießersee. Rießersee er en innsjø sørvest for Garmisch-Partenkirchen i Bayern, Tyskland. Sjøen ligger 783 moh. Fra 1900 ble det hver vinter opparbeidet en skøytebane på isen, som helt frem til 1959 ble brukt til nasjonale mesterskap. Sjøen var også arena for konkurransene i hurtigløp på skøyter og ishockey under de olympiske vinteleker i 1936. I nærheten av sjøen lå banen som ble brukt til konkurransene i bobsleigh under det samme OL. Den ble bygd i 1933, var 1525 m lang med en høydeforskjell på 129.43 m (gjennomsnittlig fall 8.49 %). Banen ble revet i 1966. Foruten OL-konkurransene ble det på denne banen avholdt verdensmesterskap i bobsleigh her i 1934 (firer), 1938 (firer), 1953, 1958 og 1962. Hans Brandner. Hans Brandner (født 19. februar 1949), er en vesttysk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo, 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid. Brandner vant en olympisk sølvmedalje i aking under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Sammen med Balthasar Schwarm kom han på andre plass i toer for menn, bak Hans Rinn og Norbert Hahn fra Øst-Tyskland. Brandner ble verdensmester i aking 1979 i Königssee i toer for menn. Balthasar Schwarm. Balthasar Schwarm (født 11. september 1946 i Berchtesgaden, Berchtesgadener Land i Bayern), er en vesttysk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo, 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid. Schwarm vant en olympisk sølvmedalje i aking under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Sammen med Hans Brandner kom han på andre plass i toer for menn, bak Hans Rinn og Norbert Hahn fra Øst-Tyskland. Schwarm ble verdensmester i aking 1979 i Königssee i toer for menn. Pascal Lissouba. Pascal Lissouba (født 15. november 1931) var den første demokratisk valgte presidenten i Republikken Kongo og satt som president fra 31. august 1992 til 15. oktober 1997. Han ble styrtet i en borgerkrig som var ledet av den nåværende presidenten Denis Sassou Nguesso. Han var både landbruksminister og statsminister under president Alphonse Massamba-Débat (1963–1966). Da Massamba-Débat ble styrtet i 1968 forble Lissouba sittende i regjeringen under Marien Ngouabi og selv om han ble suspendert fra all politisk aktivitet fra 1969 til 1971 var han medlem i det politiske partiet Workers Party frem til 1973. I 1977 ble han arrestert for innblanding i drapet på en annen politiker. Han ble arrestert og dømt til livsvarig fengsel i 1977. Han ble løslatt fra fengsel i 1979, men måtte leve i eksil i Frankrike fra 1979 til 1990. I Frankrike ble han professor ved universitetet i Paris og arbeidet for UNESCO i Paris og Nairobi. Da president Denis Sassou Nguesso ble tvunget til å flytte fra Kongo i 1991 kom Lissouba tilbake og ble valgt til president i august 1992. Det brøt ut en konflikt i Kongo i 1993 da en koalisjon av opposisjonsgrupper og deres paramilitære allierte anklaget Lissouba for å fuske til seg stemmer under valget. En borgerkrig ble såvidt avverget men sporadiske kamper fortsatte frem til januar 1995. I begynnelsen av oktober 1997 invaderte angolanske tropper Kongo. Det kom til harde kamper mellom opprørerne og angolanske styrker og Lissouba flyktet fra landet. Innen to dager var hovedstaden under kontroll av styrker som var lojale mot den nåværende presidenten Sassou Nguess. Sassou Nguesso utropte seg til president den 25. oktober 1997, men militsgrupper som var lojale mot Lissouba fortsatte med sin geriljakrig og kampene fortsatte. Hovedstaden Brazzaville ble sterkt skadet før en våpenhvile ble inngått i desember 1999. Siden han ble styrtet av Nguesso levde Lissouba i eksil i London. Han var fast bestemt på å reise tilbake til Kongo for å delta presidentvalget i 2002. Men i desember 2001 ble han stilt for retten i Brazzaville, in absentia og dømt til 30 år i fengsel for forræderi og korrupsjon. Så for å unngå å havne i fengsel ble han boende i Storbritannia. Rudolf Schmid. Rudolf Schmid (født 21. mars 1951 i Liezen, Steiermark), er en østerriksk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo og 1976 i Innsbruck. Schmid vant en olympisk bronsemedalje i aking under Vinter-OL 1976 i Innsbruck. Sammen med Franz Schachner kom han på tredje plass i toer for menn, bak Hans Rinn / Norbert Hahn fra Øst-Tyskland og Hans Brandner / Balthasar Schwarm fra Vest-Tyskland Nordkapp (Nordaustlandet). Nordkapp er det nordligste punktet på Chermsideøya, som ligger nord for Nordaustlandet, Svalbard. Nordkapp ble første gang kartlagt av hollandske hvalfangere i 1624 og fikk navnet "Cape Tabin". Barrett. "Barrett" er det andre solo-albumet fra Syd Barrett, utgitt i november 1970. Bare to måneder etter utgivelsen av debutalbumet "The Madcap Laughs", var den tidligere frontfiguren i Pink Floyd igjen i Abbey Road Studios for å spille inn materiale til et nytt album. Dette skulle også bli Barretts siste innspillinger før han trakk seg tilbake fra offentligheten. Bakgrunn. David Gilmour var igjen på plass, denne gangen både som musiker og som produsent. Richard Wright var også med som produsent og musiker. Sammen skulle de få Syd Barrett til å fokusere på musikken, slik at innspillingene ikke skulle bli like kaotiske som under det forrige albumet. Selv om innspillingene nå foregikk på en mer strukturert og effektiv måte enn under innspillingene av "The Madcap Laughs", var dét i seg selv ikke nok til å dempe noe særlig på Syd Barretts høyst eksentriske og tidvis bisarre oppførsel. 6. juni 1970 spilte Barrett sin første og siste konsert som soloartist. Med seg på scenen hadde han David Gilmour og Jerry Shirley, men overrasket samtlige som var tilstede, Gilmour og Shirley inkludert, ved å legge fra seg gitaren og gå av scenen etter den fjerde sangen. Da "Barrett" ble gitt ut i november 1970, var det med betydelig mindre interesse enn det "The Madcap Laughs" hadde generert tidligere det året. Albumet kom ikke inn på noen salgslister, så Barrett ga opp musikerkarrieren og reiste hjem til Cambridge. Etter innspillingen av dette albumet gjorde Barrett kun få sporadiske forsøk på å gjenoppta karrieren, med en innspilling for BBC Radio 1 i 1971, en kort periode i 1972 da han var involvert i bandet Stars, samt et mislykket forsøk på nye innspillinger i 1974. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Syd Barrett. Franz Schachner. Franz Schachner (født 20. juli 1950 i Liezen, Steiermark), er en østerriksk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo og 1976 i Innsbruck. Schachner vant en olympisk bronsemedalje i aking under Vinter-OL 1976 i Innsbruck. Sammen med Rudolf Schmid kom han på tredje plass i toer for menn, bak Hans Rinn /Norbert Hahn fra Øst-Tyskland og Hans Brandner / Balthasar Schwarm fra Vest-Tyskland. Jean-Pierre Thystère Tchicaya. Jean-Pierre Thystère Tchicaya (født 7. januar 1936, død 20. juni 2008) var en kongolesisk politiker og president. Han var fungerende statsoverhode i Republikken Kongo i februar 1979. Tchicaya var en av grunnleggerne av det kongolesiske Arbeiderpartiet (PCT) og han ble minister for yrkesrettet og teknisk utdanning i desember 1971. I august 1973 ble høyere utdanning inkludert i hans ansvarsområde. Han var president i nasjonalforsamlingen i Republikken Kongo fra 2002 til 2007. Han ledet også det politiske partiet "Rally for Democracy and Social Progress" (RDPS) mellom 1990 og 2008. Nordkapp (andre betydninger). «Nordkapp» har vært navnet på flere skip og fartøyklasser i Sjøforsvaret. Elisabeth Demleitner. Elisabeth Demleitner (født 23. september 1952 i Kochel am See, Landkreis Bad Tölz-Wolfratshausen, Oberbayern), er en vesttysk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo, 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid. Demleitner vant en olympisk bronsemedalje i aking under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Hun kom på tredje plass i ener for damer, bak Margit Schumann og Ute Rührold fra Øst-Tyskland. Demleitner ble verdensmester i aking 1971 i Olang i ener for damer. Gjelleråsen Idrettsforening. Gjelleråsen Idrettsforening er en idrettsforening som holder til i Søndre Nittedal i Akershus rett utenfor Oslo. Foreningen, som ble stiftet den 6. mars 1935, driver med turn, ski, svømming, innebandy og fotball. Av disse gruppene er fotballgruppen den største med nesten 1 000 medlemmer. Laget spiller i grønt og sort, og ligger under Oslo Fotballkrets. Gjelleråsen har ikke dominert norsk fotball, men kvinnelaget deres var i Eliteserien for kvinner i 1996. Stjernen på laget var Marianne Pettersen, som var regjerende verdensmester allerede før laget hadde rykket opp. Gjelleråsen rykket ned som det klart dårligste laget, med beskjedne seks poeng. Imidlertid ble Pettersen seriens nest mestscorende spiller. Trenerene til gjelleråsen a-lag heter Jon-ove Johansen og Tommy Autio. Jon-ove har en bakrunn i strømmen og vårelenga fotball. Etter avsluttet sesong 2009 endte Gjelleråsens herrelag på tredjeplass i fjerdedivisjon. Kvinnene stilte ikke med lag i vanlig fotball, men de kom nest sist i 7er-fotball avdeling 2. Mangelen på spillere kan muligens skyldes nærliggende toppklubber som LSK Kvinner og Linderud-Grei. Gjelleråsen Innebandy har også en av Norges mest lovende trenere i Lars Gunnar Larsgaard, som blant annet ledet G15 laget til NM-gull i 2012. Han er kjent som innebandyens "Mourinho" i det nordre Oslo og Nittedal. Han fikk i år ikke muligheten til å lede G17 laget til GIF, noe han irriterer seg meget over, men er klar for en ny sesong på sidelinjen for å støtte opp guttene sine. "Akkurat nå venter jeg bare på at de skal sparke de trenerene som er her nå, slik at jeg kan få coachet mine fantastiske G17 gutter. Inkludert min sønn Jørgen, som er et kjempetalent! Jeg er også klar for å kvitte meg med Victor Hammervold-Jashari, pga holdningsproblemer." Ryktene svirrer hele tiden om trenerjobbene i GIF, og blant flere kandidater som står i kø har vi blant andre Ken Thomle og Bengt Nilsen i Hasle/Løren som kan være på jakt etter flere trofeer enn det de får der. Høsten 2012 vant GIF også budrunden for stortalentet Erlend Romslo Bjerknes, broren til landslagsspiller Sindre Bjerknes, som blir sett på som et av de mest lovende talentene i norsk innebandy. Bjerknes var selv meget fornøyd med overgangen og regner med å skli rett inn i GIF-livet som består av NHL hele natten, snus og bislett kebab på søndager. Bjerknes sa kort tid etter signeringen: "Jeg var ikke i tvil når Mourinho(Larsgaard) ringte, han er som en far for meg!" Toppene i GIF er meget fornøyde med signeringen, etter at de tidligere i år gikk glipp av et annet stortalent, Petter Ulven, som valgte å bli i moderklubben Sveiva. Nikolo Kotzev. Nikolo Kotzev (bul:Николо Коцев) (født 1961 i Pazardzjik) er en bulgersk gitarist, fiolinist, låtskriver og produsent. Kotzev begynte med fiolintimer allerede som fireåring, og som tenåring begynte han å spille gitar da han fikk interesse for rock. Han spilte i et coverband og turnerte rundt i Europa. Han flyttet til Mariehamn, på Åland i Finland i 1989, og ble med i bandet Baltimoore, hvor han var med på to musikkalbum", "Double Density" (1992) og "Thought For Food" (1994). Han forlot bandet i 1994, og begynte på soloprosjektet Brazen Abbot. Han ga ut albumet "Live and Learn" i 1995 med tidligere musikere fra Yngwie Malmsteen, Deep Purple og Europe. Oppfølgeralbumet "Eye of the Storm" kom i 1996, og "Bad Religion" kom i 1997. Bandet ble satt tilside for en periode da han startet å arbeide på en rockeopera som han kalte «Nostradamus». Albumet ble ferdig i 2000 og ble utgitt i 2001 på SPV Records. bandet hadde med flere av Brazen Abbot medlemmene, i tillegg til norske progressiv metal vokalist Jørn Lande, Alannah Myles og Sass Jordan. Brazen Abbot ble startet opp igjen i 2002, og albumet "Guilty as Sin" kom i 2003, nå med Lande som vokalist. En turne i Bulgaria ble til konsertalbumet "A Decade of Brazen Abbot" (2004), etterfulgt av "My Resurrection" i 2005, med nye utskiftninger i medlemmene. Kotzev har i tillegg til å ha produsert sine egne album, også produsert album for Saxon, Molly Hatchet, Rose Tattoo og Messiah's Kiss via Kotzevs produksjonselskap Nitrax Productions. Zande. Zande er et nigerkongo-språk i adamawa-ubangi-gruppa som snakkes av  mennesker. Av disse lever  i Den demokratiske republikken Kongo, i Sør-Sudan og i Den sentralafrikanske republikk. Folket som snakker zande kalles azande. Vera Sosulja. Vera Sosulja (gift: -Pyatnizin) (født 5. januar 1956 i Talsi, Talsu fylke, Kurland i nåværende Latvia), er en sovjetisk tidligere aker fra det nåværende Latvia, som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck, 1980 i Lake Placid og 1984 i Sarajevo. Sosulja ble olympisk mester i aking under Vinter-OL 1980 i Lake Placid. Hun vant konkurransen i ener for damer foran Melitta Sollmann fra Øst-Tyskland og sovjetiske Ingrīda Amantova. Sosulja ble verdensmester i aking 1978 i Innsbruck i ener for damer. Alannah Myles. Alannah Myles (født 25. desember 1958 i Toronto) er en kanadisk sanger og låtskriver. I 1989 ga hun ut sitt selvtitulerte debutalbum "Alannah Myles". Singlen "Black Velvet" fra albumet ble en verdenshit i 1990, og fikk en Grammy Award for beste «Best Rock Vocal Performance, Female». I 2005 kom hun til semifinalen i den svenske Melodifestivalen, hvor hun sang sammen med det svenske bandet Kee Marcello's K2. «We Got It All» fikk få poeng og endte på syvende plass av åtte sanger. Alur (språk). Alur er et nilosaharisk språk som snakkes alurfolket i Den demokratiske republikken Kongo og Uganda, av rundt  mennesker. Av disse lever i Den demokratiske republikken Kongo og i Uganda. Beta-bølger. Beta-bølger er et begrep som brukes når vi omtaler hjerneaktivitetens frekvensspekter mellom 12 og 30 Hz. Når hjernen er innenfor dette frekvensspekteret har den en normal våken tilstand. Alur. Alur er også navnet på flere steder i India. Limnisk utbrudd. Lake Nyos etter et limnisk utbrudd Forskere har nylig funnet ut fra undersøkelser av masseødeleggelsene i 1980 ved Lake Monoun og Lake Nyos, at limnisk utbrudd og vulkanutbrudd til tross for store likheter må betraktes som separate naturfenomener. Historiske forekomster. Ku drept ved Lake Nyos Hittil har dette fenomenet blitt pålitelig observert bare to ganger. Den første var i Kamerun ved Lake Monoun i 1984, som resulterte i asfyksi og drepte 37 personer som bodde i nærheten. Et annen langt mere dødelig utbrudd skjedde i naboinnsjøen Lake Nyos i 1986, denne gangen ble det utløst over 80 millioner kubikkmeter CO2 som drepte mellom 1700 og 1800 mennesker ved asfyksi. Fordi fenomenet er så spesielt, er det vanskelig å avgjøre om limniske utbrudd har skjedd andre steder. En tredje innsjø som inneholder store mengder oppløst CO2 er Kivusjøen som ligger på grensen mellom Den demokratiske republikken Kongo og Rwanda. Prøver fra innsjøen tatt av professor Robert Hecky fra University of Michigan viste at en hendelse for om lag tusen år siden utryddet alle levende skapninger i sjøen og forårsaket at nærliggende vegetasjon ble sugd tilbake i innsjøen. Fossile funn i Messel i Tyskland viser spor av et limnisk utbrudd tidlig i eocen. Blant ofrene er godt bevarte insekter, frosker, skilpadder, krokodiller, fugler, maurslukere, insektetere, tidlige primater og propalaeotherier. Årsaker. For at et limnisk utbrudd skal oppstå, må innsjøen nesten mettes helt med en gass. I de to kjente tilfeller var hovedkomponenten CO2. Denne CO2-gassen kan oppstå ved at vulkansk gass slippes ut under vannet, eller fra nedbrytning av organisk materiale. Før en innsjø er mettet, opptrer det som en uåpnet kullsyreholdig drikk (brus): CO2 blir oppløst i vannet. Både i sjøen og i brus løses CO2 mye lettere opp når det er et høyere trykk. Dette er grunnen til at det bobler i en boks med brus når flasken åpnes, trykket faller og CO2 frigjøres fra vannet. I innsjøer er trykket mye høyere på bunnen, jo dypere det er, jo høyere blir trykket nederst. Dette betyr at store mengder CO2 kan bli oppløst i store, dype innsjøer. CO2 løser seg også lettere opp i kjøligere vann, for eksempel i bunnen av en innsjø. En liten økning i temperaturen kan føre til utslipp av store mengder CO2. Når vannet er mettet med CO2, er det i et kritisk og meget ustabil tilstand, og en utløser er alt som er nødvendig å sette igang et utbrudd. I utbruddet fra 1986 ved Lake Nyos, mistenker man at et undersjøisk skred var utløser, men vulkanutbrudd, jordskjelv eller uvær er andre mulige triggere. I samtlige tilfeller fører den utløsende hendelse noe av det mettede vannet høyere i innsjøen, hvor trykket ikke er tilstrekkelig til å holde CO2 oppløst i vannet. Bobler vil da dannes og oppdriften vil danne en strøm som beveger disse vannmassene enda høyere i sjøen, og akselerere frigjøringen av CO2. Dette vil utvikle seg til en søyle med gass der CO2 trekkes opp fra dypet og avgis til luften i en voldsom kjedereaksjon. I fortrengelsen av vann kan det samtidig oppstå en tsunami. Det er flere årsaker til denne typen utbrudd er svært sjeldne. Primært, det må være en kilde til CO2, og regioner uten vulkansk aktivitet er utelukket fra denne typen utbrudd. Også tempererte innsjøer, som Nord-Amerikas store innsjøer, snur hver vår og høst, dvs. at sirkulasjonen sørger for at vann fra dypet jevnlig byttes ut slik at CO2 som har bygget seg opp på bunnen av innsjøen bringes til høyere lag hvor den slippes ut i atmosfæren i mindre konsentrasjoner. En innsjø må også være ganske dyp for å ha nok trykk til å oppløse tilstrekkelig CO2. Så bare dype, stabilt, tropisk, vulkanske innsjøer som Lake Nyos er disponerte til limniske utbrudd. For Kivusjøen er forskerne imidlertid bekymret for konsentrasjonene av metangass sammen med CO2 og muligheten for et vulkanutbrudd. Konsekvenser. Når et utbrudd oppstår, vil en stor CO2-sky formes over innsjøen og spre seg til områdene rundt. Fordi CO2 er tyngre enn luft, har den en tendens til å synke til bakken mens den presser puster luft oppover. Som resultat vil livsformer som trenger oksygen kveles når CO2-skyen når dem fordi oksygenet er fortrengt. CO2 kan forsure menneskelige kroppsvæsker og forårsake CO2-forgiftning. Når ofrene gisper etter luft vil faktisk skade seg mer ved å puste inn CO2-gass. Ved Lake Nyos, rammet gass-skyen fra sjøen en nærliggende landsby hvor den angrep og drepte nesten alle. I dette utbruddet døde noen mennesker så langt som 25 km fra sjøen. En endring i hudfarge på noen organer ledet forskerne til å tro at gass-skyen også kan ha inneholdt en oppløst syre som hydrogenklorid, men at hypotesen er omstridt. Mange av ofrene ble funnet med blemmer på huden. Dette antas å ha blitt forårsaket av trykksår, noe som sannsynligvis ble forårsaket av lave nivåer av oksygen i blodet for dem som pustet inn gassen. Tusenvis av kveg og ville dyr ble også forgiftet, men ingen offisielle tellinger ble gjort. På den annen side, vegetasjonen i området var stort sett uberørt bortsett fra det som vokste like ved innsjøen. Der var vegetasjonen var skadet eller ødelagt av en 5-meter tsunami fra det voldsomme utbruddet. En mulig løsning: Avgassing av innsjøer. Forskning har pågått i lenge for å utvikle en løsning for å fjerne gassen fra disse innsjøene og forhindre en oppbygging som kan føre til en katastrofe. Et team av franske forskere begynte å eksperimentere ved Lake Monoun og Lake Nyos i 1990 ved hjelp av heverter til å frigjøre CO2 fra dypet av disse innsjøene på en kontrollert måte. Et rør ble plassert vertikalt i sjøen med sin øvre ende over vannflaten. Vann mettet med CO2 går inn i bunnen av røret, og stiger til toppen. Det lavere trykket på overflaten gjør at gassen frigjøres. Det interessante er at man bare trenger å pumpe en liten mengde vann gjennom røret for å starte prosessen. Når mettet vannet stiger frigjøres CO2 og former bobler. Den naturlige oppdrift av bobler trekker vannet opp røret i høy hastighet og forårsaker en stor fontene på overflaten. Dette vil igjen skape undertrykk i bunnen av røret og pumpe mer vann inn, dermed vil kjedereaksjonen bare fortsette. Dette er samme prosessen som leder til et naturlig utbrudd, men i dette tilfellet vil det begrenses av størrelsen på røret. Hvert rør har begrenset pumpekapasitet og veldig mange rør ville være nødvendig for både Lake Monoun og Lake Nyos å sirkulere en betydelig del av det dype vannet og gjøre innsjøene trygge. Den dype vannet er litt surt på grunn av oppløst CO2, som fører til korrosjon på rør og elektronikk, og nødvendiggjør løpende vedlikehold. Det er også frykt for at CO2 fra rørene kan samle seg på overflaten av vannet som danner et tynt lag av kvelende luft og dermed forårsake problemer for dyrelivet. I januar 2001 ble et enkelt rør installert i Lake Nyos. Et annet rør ble installert i Lake Monoun sent i 2002. Disse to rørene antas å være tilstrekkelig til å hindre en økning i CO2 nivået, og fjerner omtrent samme mengde gass som det naturlige tilsiget. I januar 2003, fikk et 18-måneders prosjekt godkjennelse til fullstendig avgassing av Lake Monoun. Prosjektet ser imidlertid ut til å ha blitt kansellert. Kivusjøen er farlig. Kivusjøen er ikke bare 2000 ganger større enn Lake Nyos – den er også plassert i et langt mer tettbefolket område, med over to millioner mennesker som lever langs kysten. Heldigvis har den ikke nådd et tilstrekkelig høyt nivå av CO2 metning ennå. Hvis vannet skulle bli tungt mettet, kunne det bli en enda større risiko for mennesker og dyreliv, og innsjøen ligger svært nær en potensiell utløser, Nyiragongo, en aktiv vulkan som hadde utbrudd i januar 2002. Den er også plassert i en aktiv jordskjelv sone og i nærheten av andre aktive vulkaner. Dersom vannet skulle avgasses på samme måte som Lake Monoun og Lake Nyos, ville størrelsen på innsjøen og volumet av gass involvert en slik operasjon gjøre dette til en gigantisk operasjon, både teknisk og økonomisk. Det foreligger derfor ikke konkrete planer om tiltak for Kivusjøen. Kong Lavring. Kong Lavring var en folkrockgruppe fra Asker og Oslo, som ble dannet i 1974 av Per Ladegård og Jørn Jensen. Sistnevnte hadde også en fortid i folkrockgruppa Folque. Bandets navn ble hentet fra eventyret om Lillekort. Musikalsk var gruppen nært beslektet med Folque, og hadde de samme britiske forbildene som dem i band som Fairport Convention, Steeleye Span, og i artister som Bert Jansch, Martin Carthy og Richard Thompson. Repertoaret besto av norske folkeviser og folketoner arrangert for moderne, elektriske instrument, men de gjorde også bruk av tradisjonelle instrument som dulcimer, krumhorn og torader. Besetningen på den første LPen var Liv Nelle Solberg (sang, melodika), Jørn Jensen (sang, gitar, dulcimer, mandolin, krumhorn), Per Ladegård (gitar, mandolin, dulcimer), Geir Holmsen (bass) og Arne Hågensen (trommer). Produsent var Ingar Helgesen. Da Geir Holmsen sluttet for å spille med Chipahua og Jon Eberson, ble han erstattet av Knut Ellevold. I tillegg kom også felespilleren Trond Villa med i en kort periode. Han var kamerat av Jørn Jensen fra Folque, men begge dro til Sverige og ble med i kvartetten Folk och Rackare. På oppfølgeren "Den 2den" besto bandet av følgende medlemmer: Marit Jordbræk (sang), Petter Lindstad (trommer), Knut Ellevold (sang, bass), Per Ladegård (sang, gitar, mandolin, dulcimer), Lars Just Nilsen (blokkfløyter) og Tone Halling (sang, el-piano, el-spinett). Andre som var med på innspilling av "Den 2den" er; Ann Modin (horn), Werner Johannessen (bassoon), Kirsti Corneliussen (langeleik), Svein Helge Birkeflet (piano) og Trond Villa (fele). Melitta Sollmann. Melitta Sollmann (gift: -Schack, født 20. august 1958 i Gotha, Thüringen), er en østtysk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid. Sollmann vant en olympisk sølvmedalje i aking under Vinter-OL 1980 i Lake Placid. Hun kom på andre plass i konkurransen ener for damer, bak Vera Sosulja fra Sovjetunionen. Sollmann ble verdensmester i aking to ganger, 1979 i Königssee og 1981 i Hammarstrand begge gangene i ener for damer. Ingrīda Amantova. Ingrīda Amantova (født 21. juni 1960 i Cēsis, Cēsu fylke, Vidzeme i nåværende Latvia), er en sovjetisk tidligere aker fra det nåværende Latvia som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid og 1984 i Sarajevo. Amantova vant en olympisk bronsemedalje i aking under Vinter-OL 1980 i Lake Placid. Hun kom på tredje plass i ener for damer, bak sin landsmann Vera Sosulja og Melitta Sollmann fra Øst-Tyskland. San Giorgio Maggiore-basilikaen. San Giorgio Maggiore-basilikaen (italiensk: ') er en basilika på San Giorgio Maggiore, en av øyene i Venezia. Kirken ble tegnet av den italienske renessansearkitekten Andrea Palladio. Fasaden vender ut mot "Bacino San Marco" og er sammen med klokketårnet et landemerke sett fra Markusplassen. Historie. Den første kirken tilegnet Sankt Georg ble reist i det 8. og 9. århundre. I 982 ble øya gitt til benediktinerne, som grunnla som grunnla den tilstøtende klosteret. Den nåværende kirken ble bygget av Andrea Palladio som startet på oppdraget i 1565. Kirken er et av de mest kjente verkene til arkitekten fra Vicenza. Grunnstenen ble lagt i 1566, og i 1575 var veggene og basen til kuppelen ferdige. Kuppelen var ferdig i 1576 og koret i 1591. Andrea Palladio døde i 1580, og fasaden han hadde tegnet ble bygget av Vincenzo Scamozzi mellom 1597 og 1610. Klokketårnet ble først bygget i 1467, men kollapset i 1774. Det nåværende tårnet, som er 75 m høyt, stammer fra 1791. Eksteriør. Den hvite fasaden er satt sammen av to deler. Den høyeste har en kolossalorden av fire søyler på høye sokler. Kolossalordenen er plassert utenpå en lavere, men bredere klassisk tempelfront. Denne dobbelte fasaden var Palladios løsning på å benytte den klassiske tempelfronten på en kristen kirke, med et høyt midtskip og lave sideskip. Helt siden Santa Maria Novella ble bygget var dette en problemstilling. Palladio benyttet selv denne løsningen også på fasaden til kirken San Francesco della Vigna som han bygget omtrent samtidig, også i Venezia. Bernhard Glass. Bernhard Glass (født 6. november 1957 i Stapelburg, Nordharz, Landkreis Harz i Sachsen-Anhalt), er en østtysk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid. Glass ble olympisk mester i aking under Vinter-OL 1980 i Lake Placid. Han vant konkurransen i ener for menn, foran italienske Paul Hildgartner og Anton Winkler fra Vest-Tyskland. Stabsadjutant. Stabsadjutant er i Norge brukt om den yngste av offiseren i Generalstaben. Tidligere var også betegnelsen adjoint brukt. Ivar Aavatsmark (1916–2004). Ivar Aavatsmark (født 2. oktober 1916 på Høylandet, død 29. august 2004 på Kongsberg) var en norsk forstmann og organisasjonsmann. Han var skogbrukskandidat fra Norges landbrukshøgskole fra 1942, og var administrerende direktør i Norges Skogeierforbund 1949–1982. Han var nevø av generalmajoren og politikeren med samme navn, Ivar Aavatsmark. Julehefte. Et julehefte er en publikasjon som utgis i forkant av jul. Siden julehefter ble vanlig på slutten av 1800-tallet, har det utkommet hefter med om lag 800 ulike titler og 20-30 000 ulike hefter. Mange har vært svært ulike i form, innhold og kvalitet. De fleste juleheftene som utkommer i dag, er tegneserier. "Julegave eller en liden samling av udvalgte Selskabs- og Drikkeviser ved norske Forfattere" som utkom i Drammen i 1817 regnes for å være det første juleheftet som utkom i Norge. "Julegaven for barnlige sind" ble utgitt i 1845 var det første juleheftet for barn. Hefter med religiøst, kulturelt og sosialt innhold. Fra omkring 1800 ble det utgitt norske litterære julehefter. Disse var forsseggjorte og hadde gjerne forsider trykket i fire farger. Fortellingene som ble trykket i disse bladene ble ofte godt betalt. Utover 1900-tallet skrev mange norske forfattere tekster for juleheftene. Blant disse finner vi Jonas Lie, Alexander Kielland, Knut Hamsun, Sigrid Undset, Gabriel Scott, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen. Mikkjel Fønhus var forfatter i over 200 julehefter. Juleheftene hadde ofte kunstbilag hvor det ble trykket verk av kjente kunstnere. Man finner julehefter med kunst av blant annet Erik Werenskjold, Hans Gude, Gerhard Munte, Nicolai Astrup og Eilif Pettersen i. Tegneserier. I andre tiår av 1900-tallet dukket de første tegneseriene opp i julehefter. "Knold og Tots overmand Mester Graa" fra 1914 regnes som det første regulære tegneseriejuleheftet. Heftet "Knold og Tot i Skolen" fra 1911 ble ikke trykket som et julehefte, men regnes ofte for å være det første. På 1920- og 1930-tallet økte tallet på tegneseriejulehefter, og de aller fleste var av norsk opphav. Under andre verdenskrig økte etterspørselen etter juleheftene; mante tegnere ble arbeidsledige og så på juleheftene som en måte å skaffe seg inntekt på. Det var i disse årene mange av de senere klassiske tegneseriene dukket opp, slike som Vangsgutane, Smørbukk, Ingeniør Knut Berg på eventyr og Tuss og Troll. I de siste krigsårene fikk man problemer med å gi ut så mange hefter på grunn av papirmangelen. Årene etter krigen var gode år for juleheftene. Øyvind Dybvad sto bak mange populære figurer, for eksempel Soldat 47, Peik og Bamsemann. Etter fjernsynets inntog i Norge, endret utvalget av julehefter seg. Nå kom det mange julehefter basert på populære tv-serier, og det ble flere utenlandske og færre norske hefter. Kun de mest innarbeidede heftene klarte seg i konkurransen. I senere tid har interessen for norske julehefter blitt større igjen, på grunn av serier som for eksempel Pondus og Nemi. Polyamid. Et polyamid er et polymer som inneholder monomerer av amider koblet sammen med peptidbindinger. De finnes naturlig, eksempelvis proteiner som ull og silke, men kan også framstilles kunstig ved hjelp av polykondensasjon. Eksempler på kunstig framstilte polyamider er nylon og aramider. Produksjonen fra monomerer foregår ved at en amidkobling dannes fra kondensasjonsreaksjonen mellom en amingruppe og en karboksylsyre eller et syreklorid. Et lite molekyl, vanligvis vann eller hydrogenklorid elimineres. Amingruppen og karboksylsyren kan være på samme monomer, eller polymeren kan bestå av to ulike bifunksjonelle monomerer, en med to amingrupper, den andre med to karboksylsyre- eller syrekloridgrupper. Aminosyrer kan sees på som et eksempel på en enkel monomer (dersom en ser vekk fra forskjellene mellom R-gruppene) som reagerer med like molekyler og danner et polyamid. Liste over Veronica Mars-episoder. Liste over Veronica Mars-episoder er en liste over episoder fra TV-serien Veronica Mars med Kristen Bell i hovedrollen. __TOC__ Tegneserier utgitt som julehefte i Norge. Denne artikkelen inneholder en oversikt over tegneserier som er utgitt som julehefte i Norge. Syd Barrett (album). "Syd Barrett" er et dobbelt samlealbum av Syd Barrett, utgitt i 1974. Albumet består av Barretts to soloalbum fra 1970, "The Madcap Laughs" og "Barrett". Etter Pink Floyds enorme suksess med albumet "The Dark Side of the Moon" ga EMI ut et dobbelt samlealbum, "A Nice Pair", som besto av bandets to første album, "The Piper at the Gates of Dawn" og "A Saucerful of Secrets", med et håp om at nye tilhengere av bandet ville være interessert i å utforske bandets «Barret-periode». "A Nice Pair" ble en storselger i USA, så EMI gjentok dette med Syd Barretts to album. "The Madcap Laughs/Barrett", som albumet het i USA, solgte relativt godt og lå på 163. plass på albumlistene. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Syd Barrett, unntatt hvor annet er notert. Smithwick's. Smithwick's er et irsk red ale øl fra Kilkenny i Irland. Smithwicks ble opprinnelig brygget ved St. Francis Abbey Brewery i Kilkenny (kjent som Smithwicks Brewery frem til 2000). Bryggeriet ligger på samme sted som et tidligere fransiskianerkloster, der munkene har brygget øl siden 1300-tallet. Ruinene etter dette klosteret befinner seg på bryggeritomta. Smithwick's er Irlands eldste bryggeri, grunnlagt i 1710 av John Smithwick på grunn eid av hertugen av Ormonde. Det ble kjøpt av Guinness i 1965 og er i dag del av det multinasjonale selskapet Diageo. Ølmerket Kilkenny er en annen variant av Smithwicks med sterkere og bitrere smak. Nordre Åsen. Nordre Åsen er et nabolag i bydel Nordre Aker i Oslo, beliggende helt sør i strøket Grefsen. Det er oppkalt etter Nordre Åsen gård ettersom det ligger på de gamle jordene til nordøstdelen av denne, og har dermed historisk ingenting å gjøre med Grefsen-gårdene som ellers har dominert strøkets areal. Nabolaget anses kun som Grefsen på grunn av at Gjøvikbanen og senere Ring 3 har delt det fra sitt opprinnelige strøk. Avgrensing. Nordre Åsen avgrenses av Trondheimsveien i sør, Ring 3 i vest, Kjelsåsveien (begge sider) i nordvest til krysset med Lettvintveien/Lofthusveien, deretter Lofthusveien i nord, og i øst Haraldsheimveien. Det grenser dermed til Sinsen i sør, Storo i vest, Grefsen i nord, Lofthus i nord-øst og Disen i øst. Veien Åsensvingen er den eneste gaten nabolaget har for seg selv. Helt i vest ligger trikkelinjen Sinsenlinjen. Den har et stoppested her som heter Sinsenkrysset holdeplass, som holdeplassen ligger like nord for. Bebyggelse. OBOS bygde "Nordre Åsen Borettslag" i perioden 1949-1950 som nå består av 314 leiligheter fordelt på 16 blokker. Parkanlegget Muselunden sør for disse ble ferdig regulert i 1947. Hostellet "Oslo Hostel Haraldsheim" (tidligere Haraldsheim Oslo Vandrerhjem) ligger helt i øst, i tillegg finnes "Nordre Aasen bo- og habiliteringssenter" for funksjonshemmede her. Det bor 353 i roden/grunnkretsen Nordre Åsen. Nordre Åsen idrettsanlegg. Nordre Åsen idrettsanlegg er hjemmebane for alle Skeid-lag bortsett fra A-laget som bruker Bislett stadion. Det er også på Nordre Åsen man finner Skeids klubb- og kontorlokaler, både for Allianseidrettslaget Skeid og Skeid Fotball. Det er også her man finner hjemmebanen og klubbhuset til Sandaker Ski og Fotballklubb. Nordre Åsen består av en gressbane, en kunstgressbane og en grusbane. Alle i 11-er størrelse. I tillegg er det en 7-er grusbane og en liten kunstgressbane. Om vinteren er det is på grusbanen så lenge været tillater det. Opel (album). "Opel" er et samlealbum fra Syd Barrett, utgitt i 1988. Albumet består av uutgitte sanger og alternative versjoner fra den tidligere fronfiguren i Pink Floyds to soloalbum, "The Madcap Laughs" og "Barrett". Sangene er innspilt i Abbey Road Studios mellom mai 1968 og juli 1970. Selv om Barrett kun ga ut to soloalbum, verserte det historier om en overflod av uutgitt materiale fra disse innspillingene. Etter påtrykk fra Barretts fans, bestemte EMI at en del av dette materialet skulle samles og utgis. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Syd Barrett, unntatt hvor annet er notert The Radio One Sessions. "The Radio One Sessions" er et konsertalbum av Syd Barrett, utgitt i 2004. Albumet består av sanger innspilt for BBC Radio 1. Fem av sangene (spor 1–5) er tidligere sendt på radio med programleder John Peel i 1970 og utgitt på albumet ' i 1987. Tre sanger (spor 6–8) ble innspilt for et program med Bob Harris som programleder i 1971, men ble aldri sendt. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Syd Barrett, unntatt hvor annet er notert 2. serierunde i Toppserien 2010. 2. serierunde i Toppserien 2010 ble spilt lørdag 10. april. Crazy Diamond. "Crazy Diamond" er en trippel-CD samleboks av Syd Barrett, utgitt i 1993. Boksen består av nyutgivelsene av Barretts to soloalbum, "The Madcap Laughs" og "Barrett", samt nyutgivelsen av albumet "Opel", som inneholder alternative versjoner og tidligere uutgitte sanger av den tidligere frontfiguren i Pink Floyd. Samtidig som denne boksen ble utgitt, ble også albumene "The Madcap Laughs", "Barrett" og "Opel", inkludert bonus-sporene, utgitt separat. Albumets navn er hentet fra Pink Floyds hyllest til Barrett, «Shine on You Crazy Diamond». Sporliste. Alle sangene er skrevet av Syd Barrett, unntatt hvor annet er notert Rhian Wilkinson. Rhian Wilkinson er en kanadisk kvinnelig fotballspiller som spiller på LSK Kvinner. Hun ble født i Ponte Claire, nå innlemmet i Montreal, i Canada. Begge hennes foreldre er britiske, og Wilkinson har dermed to pass, et britisk og et kanadisk. Imidlertid spiller hun på det kanadiske landslaget. Wilkinson begynte sin karriere i nærliggende lag før hun flyttet til University of Tennessee, der hun ble lagets «Freshman of the year». Det var imidlertid i 2003 at fotballkarrieren hennes virkelig skjøt fart. Da spilte hun på W-League-laget Ottawa Fury i den øverste nordamerikanske amatørserien, og fikk også debutere på det kanadiske landslaget (om enn med et stygt 1-6-tap for USA). Fram til 2005 spilte hun for Fury, og hun fikk med seg to nominasjoner til W-Leagues All-star-lag. I 2005 flyttet hun til Norge og Team Strømmen. For Team Strømmen har hun vært i finalen i norgesmesterskapet i 2005, 2008 og 2009, men tapt alle tre. Wilkinson var også en viktig brikke da Team Strømmen vant sølv i Toppserien 2008. Også på landslaget har hun vært semifinalist og finalist. I Gold Cup (kontinentalmesterskapet) kom Canada til finalen (Wilkinson scoret 2-0-målet i semifinalen mot Jamaica), der det ble et langt jevnere kamp mot USA, som USA vant på straffe i siste spilleminutt av siste ekstraomgang. Wilkinson spilte også både i VM, der hun ble byttet inn foran andre omgang mot Norge, og OL, der hun nok en gang opplevde å spille ekstraomganger og deretter tape mot USA. Hun var også med på å vinne bronse under Pan American Games i 2007. Andre aktiviteter. Wilkinson har en fortid i flere andre idretter, de fleste mannsdominerte, som rugby, ishockey og basketball, og i tillegg ringette, badminton, svømming, ridning og friidrett. Hun har master i talekommunikasjon, og spiller cello og trompet. Oeconesidae. Oeconesidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Alle artene unntatt én lever på New Zealand. Utseende. Ganske store (forvingelengde 30-38 mm) vårfluer med brede vinger som er avrundet i spissen. Hodet mangler punktøyne (ocelli). Antennene er omtrent så lange som forvingen, det første leddet kortere enn hodet. Maksillarpalpene har fem ledd hos hunnene, men bare ett eller to hos hannene. Mesonotum (ryggplaten på det midterste thorax-leddet) har et par hårbærende vorter, scutellum har én slik vorte i midten. Vingenes årenett er ulikt hos hannen og hunnen, noe redusert hos hannen. Forbeina har to sporer, mellom- og bakbeina fire. Levevis. Larvene lever av dødt organisk materiale på bunnen av små, rasktstrømmende bekker i skog. Utbredelse. Det finnes én art ("Tascuna ignota") på Tasmania, alle de øvrige artene finnes bare på New Zealand. Ogmund Dengje. Ogmund Dengje (el. Deng, Denger) fra Støle i Sunnhordland var en eldre halvbror av Erling Skakke og sønnen til Orm fra Kyrping (Kyrpinga-Orm). Hans far hadde vært en viktig støttespiller for Harald Gille og fosterfar til Haralds sønn, Magnus. Etter Kyrpinga-Orms død tok Ogmund over sin fars plass i den politiske eliten, og var en av de viktigste rådgiverne for sønnene til Harald Gille da de satt med makten i Norge. Flere sagaer gjør et poeng ut av at den fremtidige riksstyreren Erling Skakke var mindre ansett enn sin bror så lenge Ogmund levde Sten Berglund. Sten Erik Artur Berglund (født 10. august 1947 i Järbo, Gävleborgs län) er en svensk statsviter og professor ved Örebro universitet. Han har forsket på demokrati og demokratiutvikling, særlig i europeisk sammenheng. Berglund gjennomgikk sin grunnutdannelse i statsvitenskap ved Umeå universitet. Han avla mastergrad i 1968, lisensiatgrad i 1971 og forsvarte i 1973 sin doktoravhandling, bare 25 år gammel. I 1982 ble han dosent. Fra 1984 arbeidet Berglund i Finland. Inntil 1992 var han professor ved Helsingfors universitet og deretter fra 1992 til 1996 professor ved Åbo akademi/Österbottens högskola i Vasa. I 1996 vendte han tilbake til Sverige, der han ble han professor ved Örebro universitet. I Örebro bygget han opp et forskningsmiljø på tema demokrati og demokratisering. Berglund har også bidratt til oppbygning av forskergrupper ved andra universiteter, blant annet Mittuniversitetet. I årene 2005 til 2008 var Berglund Dag Hammarskjöld Professor ved Humboldt-Universität zu Berlin. I Norge har Berlund har et utstrakt faglig samarbeid med Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen. Berglund var leder for Nordic Political Science Association (NOPSA) i årene 2002 til 2005 og var fra 1991 til 1994 medlem av eksekutivkomiteen i European Consortium for Political Research. Brachycentridae. Brachycentridae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Utseende. Middelsstore, ofte svært hårete vårfluer. Vingene er forholdsvis brede. Antennenes første ledd er korte og svært hårete. Maksillarpalpene hos hannene er tre-leddete, svært hårete. Forbeina har to sporer, mellom- og bakbeina tre (det siste er ganske uvanlig hos vårfluer). Levevis. Larvene, som lever i sakteflytende elver, filtrerer næringspartikler fra vannet, det finnes også arter som samler næringspartikler fra bunnen eller er planteetere. De bygger et larvehus av plantedeler, i det siste larvestadiet er huset, som er festet til vegetasjonen, vanligvis laget av bare silke. Utbredelse. Familien Brachycentridae er utbredt på den nordlige halvkulen. Hertugdømmet Magdeburg. Hertugdømmet Magdeburg (tysk:"Herzogtum Magdeburg"), var et landområde som ved Freden i Westfalen i 1648 ble en del av Markgrevskapet Brandenburg. Hertugdømmet bestod i perioden fra 1680 til 1806, men ble sammen med kurfyrstedømmet Brandenburg (Kurfürstentum Brandenburg) i 1701 en del av det nyopprettede Kongeriket Preussen. Som følge av Wienerkongressen etter Napoleonskrigene ble området i 1815 innlemmet i provinsen Sachsen. Hovedstaden i hertugdømmet var Halle an der Saale fram til 1714, deretter Magdeburg. Botnatunnelen. Botnatunnelen er en tunnel på i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 904 meter lang og går mellom Østerbø i nord og Øyestølsvatnet i sør. Renseri. Renseri er en bedrift som driver tjenester innen rens og vask av garderobe, tekstiler, gardiner, tepper, dyner/puter, overmadrasser, soveposer, skinn og pels m.m. for forbrukere og andre bedrifter. Renseritjenester er fag under «Lov om fagopplæring i arbeidslivet» og er underlagt «Lov om håndverkertjenester». Faget heter tekstilrens og yrkestittelen er tekstilrenser (tidl. kjemisk rens og renser). Formell fagkunnskap dokumenteres med svennebrev. Alle med minimum fem års allsidig praksis kan ta svennebrev. Mange renserier er mesterbedrifter under Mesterbrevordningen. Disse bedriftene er merket med logoen (tre hammere) for håndverksmester. Kun bedrifter som tilfredsstiller krav til mesterbrev kan benytte denne logoen. Sauropodomorpha. Sauropdopmorphene eller langhalsdinosaurene er en gruppe som omfatter de største landlevende dyrene som noensinne har levd. De var alle sammen fibente med massive, søylefomede bein og lange halser og haler. De tidligste formene fra Trias var letter i bygningen og noen av dem kunne bevege seg på bakbeina slik som rovdinosaurene, mens de senere formene stort sett beveget seg på alle fire. Alle sauropodomorphene var planteetere, og brukte den lange halsen til å sveipe fram og tilbake over vegetasjonen mens de nappet til seg mat. 4'33". 4'33" eller Four, thirty-three er et musikkverk som John Cage komponerte i 1952. Stykket består ganske enkelt av at det i 4 minutter og 33 sekunder ikke blir spilt en eneste tone. Dermed er det alt det andre av lyder på stedet der stykket blir framført som utgjør musikken. Fullstendig stillhet blir det aldri. Den stille undring og de tilfeldige lydene som oppstår på spillestedet er ment å være selve opplevelsen. Verket kan derfor bli fremført på et hvilket som helst instrument eller med en hvilken som helst besetning. Urfremføringen ble foretatt av David Tudor på piano. Han lukket da igjen pianolokket og satte frem en klokke på klaveret. Videre ble han sittende rolig på pianokrakken i nøyaktig 4 minutter og 33 sekunder. Intensjonen til Cage var å vise at all lyd, være det seg støy, toner eller annet, kan være musikk. Stykket viser også påvirkningen fra Zen-buddhismen, som Cage studerte sent på 40-tallet. I mange intervjuer oppgav komponisten selv "4'33" som hans viktigste verk. Premierer, forestillinger og innspillinger. Premieren på de tre delene av "4'33 " den 29. august 1952 på Woodstock, New York var det David Tudor som var ansvarlig for. Det var som innslag i en intimkonsert med moderne pianomusikk. Publikum så ham sitte ved pianoet. For å markere begynnelsen av stykket, lukket han lokket for tastaturet, for etter en stund å åpne det en kort stund. Dette markere slutten på første del. Denne prosessen ble gjentatt for andre og tredje del. "4'33" har vært oppført ved flere anledninger: Frank Zappa spilte det inn på plate som en del av "A Chance Operation: The John Cage Tribute" (Koch 1993, 2002). James Tenney fremførte "4'33" ved Rudolf Schindlers historiske Kings Road House i 2002 for å markere stykkets femtiårsjubileum. En forestilling med "4'33" ble sendt på den australske radiostasjonen ABC Classic FM, som del av et program om "sonisk resepsjon" av John Cages komposisjoner. BBC-komedien The Fast Show inneholdt en jazzversjon av "4'33 " som en del av det faste Jazz Club-innslaget i serien. Den kunstneriske frihet en tillot seg ved på la denne versjonen kun vare i cirka 90 sekunder ble det slått en vits om i programmet. Det er en gylden regel ved alle fremførelser av jazzmusikere at de musikkstykkene en ga seg i kast med også var åpne for improvisasjon og fortolkninger. På Barbican i London ga BBC Symphony Orchestra den 16. januar 2004 den første fremførelse av "4'33" for fullt orkester. Forestillingen ble kringkastet live på BBC Radio 3, men en av de største utfordringene var at radiostasjonens backupsystem har en nødsikring som automatisk begynner å spille forhåndsprogrammert musikk dersom det opptrer noen sekunders stillhet (dead air) i kanalen. Disse funksjonene måtte slås av på forhånd. Vetlebotntunnelen. Vetlebotntunnelen er en tunnel på riksvei 50 i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 286 meter lang og går mellom Øyestølsvatnet i nord og Vetlebotnvatnet i sør. Vaskeri. Vaskeri er en bedrift som leverer tekstilservice og /eller vaskeritjenester. Det finnes mange vaskerier fra små virksomheter til store prosessindustrivirksomheter. Tekstilservice er et komplett serviceprogram for storkunder med tekstilbehov. Utleie og vask/finishering av tekstiler, arbeidstøy, matter, mopper m.m. komplettering av beholdning, reparasjoner, individuell oppfølging av personlig arbeidstøy, vask og transport til/fra kunden for industri og off-shore virksomhet, hoteller, restauranter, sykehus og institusjoner m.fl. Vaskeritjenester er industrivask av kundens egne tekstiler som sengetøy, frotté, arbeidstøy for industri og off-shore virksomhet, hoteller, restauranter, sykehus og institusjoner m.fl. Vaskeritjenester er fag under «Lov om fagopplæring i arbeidslivet». Faget heter Vaskerifaget og yrkestittelen er vaskerioperatør. Formell fagkunnskap dokumenteres med fagbrev. Alpenes store nordvegger. Alpenes store nordvegger (også: "De klassiske nordveggene") er en betegnelse på de største, vanskeligste og/eller farligste nordveggene i Alpene. Iblant brukes også begrepet "Alpenes fire store nordvegger", og da menes de tre største pluss en av de andre, vanligvis Petit-Dru. I 1938 brukte Fritz Kasparek, en av førstebestigerne av Eigers nordvegg, som den første begrepet «de tre store veggproblemene». Anderl Heckmair var Kaspareks klatrekamerat på den tiden, og elleve år senere tok han opp igjen terminologien i tittelen på sin bok "Die drei letzten Probleme der Alpen" (1949). Begrunnelse for oppføring i kategorien. Det er først og fremst alpinsportslige og historiske årsaker som har gitt de enkelte veggene plass i kategorien «stor nordvegg»; den absolutte høyden på veggen er mindre avgjørende. Begrepet «stor nordvegg» er altså ikke ensbetydende med «høy nordvegg». Det er mange høye nordvegger i Alpene, men altså bare seks i gruppen «stor nordvegg». For eksempel er nordveggen på Triglav i De juliske Alpene med sine 1500 meter en av de høyeste fjellveggene i Alpene. Men Triglav er forholdsvis lett å forsere, og regnes derfor ikke som en «stor nordvegg». Enkelte av de «store nordveggene» er egentlig nordvest- (f.eks. Eiger) eller nordøstvegger (Piz Badile), og kalles nordvegger for enkelthets skyld, og fordi det letter en enhetlig kategorisering. Avklaring av begrepet «nordvegg». Alpinklatrere knytter begrepet «nordvegg» til spesielle alpine vanskeligheter og farer som ikke forbindes med øst-, sør- eller vestvegger. På den nordlige halvkule har høye fjells skyggefulle nordvegger ofte mange ispartier og en større vanskelighetsgrad enn tilsvarende vegger som vender i de andre himmelretningene. Innen alpin klatresport står begrepet «nordvegg» for kulde og fare. Her står Eigers nordvegg i en særstilling, og bærer fortjent tilnavnet «Mordveggen» gjennom en rekke mislykkede bestigningsforsøk med dødelig utfall. Siste par ut. Siste par ut er en barnelek. Leken gjennomføres på en stor lekeplass eller på deler av en fotballbane. Banen deles inn i en liten og en stor rute, ved å slå en strek tvers,over parallelt med kortsiden på banen. En person skal være fanger og bevege seg ute i det store området. De andre går sammen to og to og stiller seg parvis på ei rekke bak streken. Når fangeren roper «Siste par ut» slipper siste par i rekken hverandres hender og løper ut i det store området. Det skal løpe rundt fangeren og nå hverandre igjen før de passerer streken og stiller seg først i rekka. Hvis fangeren tar den ene av dem, bli de et nytt par og stiller først i rekka. Fangeren (den samme eller den nye) roper «Siste par ut» og slik går leken videre. Antonio de Cabezón. Antonio de Cabezón (født 30. mars 1510 i Castrillo de Matajudíos ved Castrojeriz; død 26. mai 1566 i Madrid) var en spansk komponist og organist. Han regnes som sin tids mest betydningsfulle spanske skaper av musikk for klaviaturinstrumenter. Cabezón var blind fra barndommen av. Han ble utdannet i Palencia av organisten García de Baeza. Som hofforganist hos Karl V av Det tysk-romerske rike og senere Filip II av Spania foretok han to reiser gjennom hele Europa (1548–1551 og 1554–1556) og lærte betydningsfulle musikere ved andre hoff å kjenne. Påvirkningene gikk åpenbart begge veier; Cabezón ga et vesentlig bidrag til utviklingen av klaviaturmusikken. Han giftet seg i 1538 og flyttet til Ávila, hans kones hjemsted. Deres fem barn fikk senere høye posisjoner ved Filip IIs spanske hoff. Da Madrid ble sete for kongens hoff og spansk hovedstad, flyttet Cabezón dit og bodde der til sin død. Blant Cabezóns verker finner vi tallrike intabuleringer, dvs. bearbeidelser av polyfon vokalmusikk for klaviaturinstrumenter (særlig verker av Josquin Desprez), noen tientos i Josquins stil, og variasjoner ("diferencias") over populære dansestykker. Cabezóns musikk kjennetegnes av en velutviklet polyfoni og en måte å skrive for klaviaturinstrumenter som gjør at musikken også kan spilles på harpe eller vihuela. Sønnen Hernando utga i 1578 farens samlede verker, slik at Cabezóns musikk kunne fungere som forbilde for de etterfølgende organistgenerasjonene. Konstantinos Konstantopoulos. Konstantinos Konstantopoulos (gresk: Κωνσταντίνος Κωνσταντόπουλος) (født 1832, død 1910 i Athen) var en gresk politiker og statsminister i Hellas fra februar til juni 1892. I regjeringstiden til Otto I av Hellas var Konstantopoulos borgermester i Patras. Han ble i 1860 prefekt for prefekturene Akhaia og Ilia. Konstantopoulos ble innvalgt i nasjonalforsamlingen for det konservative Nasjonalistpartiet (Komma Ethnikofronon) under ledelse av Alexandros Koumoundouros. Han representerte fram til 1904 valgkretsen Mantineia, en by i Arkadia. Konstantopoulos var fra 1890 til 1892 president i den greske nasjonalforsamlingen. Da statsminister Theodoros Deligiannis gikk av seg som statsminister etter en strid med kong Georg I, ble Konstantopoulos 18. februar 1882 innsatt som statsminister i Hellas i spissen for en midlertidig regjering inntil nyvalg kunne holdes. Etter valget 3. mai led Nasjonalistpartiet nederlag for Det nye reformpartiet under Charilaos Trikoupis, som etterfulgte Konstantopoulos som statsminister 10. juni 1892. Halvor Solberg. Halvor Skappel Solberg (født 5. februar 1895 i Ringsaker, død 31. januar 1974 i Oslo) var en norsk meteorolog kjent som en av grunnleggerne bak Bergensskolen innen meteorologi. Solberg fungerte som assistent til Vilhelm Bjerknes i perioden 1916-1918 og ble siden ansatt som meteorolog ved Meteorologisk institutt. Fra 1922 var han stipendiat ved Universitetet i Oslo, hvor han også ble dr.philos i 1928. I 1930 ble han ansatt som professor i teoretisk meteorologi ved UiO, en stilling han beholdt til 1964. Solbergs mest betydelige bidrag innen meteorologi var forestillingen om polarfronten som en tilnærmet sammenhengende grenseflate mellom luft av polar og luft av subtropisk opphav. Gjennom sitt teoretiske arbeid bragte han forståelse av polarfrontsyklonenes dannelse, utvikling og bevegelse. Enkelte arbeider av Solberg finnes i utgivelsen "Physikalische Hydrodynamik" som ble gitt ut i 1933 av Vilhelm Bjerknes, Jakob Bjerknes, Tor Bergeron og Halvor Solberg. I ly av sitt arbeid og sin posisjon hadde Solberg flere nasjonale og internasjonale tillitsverv. Biografi. Solberg vokste opp ved Vang rett utenfor Hamar og tok examen artium ved Hamar katedralskole i 1912. Etter dette studerte han realfag ved UiO og ble cand.mag. i 1916 med astronomi, kjemi og mekanikk. I denne perioden arbeidet han også med nordlysforskning hvor han fungerte som assistent til professorene Lars Vegard og Carl Størmer. Etter eksamen dro Solberg til Leipzig hvor han begynte som assistent hos Vilhelm Bjerknes. Allerede året etter fulgte han med Bjerknes da han ble kalt tilbake til Universitetet i Bergen for å organisere det nyopprettede geofysiske institutt. Ved slutten av første verdenskrig var det matmangel i landet, og som en del av å løse dette problemet organiserte Vilhelm Bjerknes og Theodor Hesselberg en ekstraordinær værvarsling for jordbruket i sommermånedene med værstasjoner langs hele vestlandskysten. Solberg og Jakob Bjerknes ledet arbeidet med å analysere de innkomne dataene og inkorporerte disse i værvarselet. Jacob Bjerknes var stasjonert i Bergen og Solberg var stasjonert i Kristiania som meteorolog fra juli 1918, mens Tor Bergeron siden kom inn og deltok i arbeidet i Bergen i 1919. På grunnlag av de observasjonene som disse gjorde, utviklet de deretter en modell for lavtrykk kalt syklonmodellen, som fortsatt brukes i dag og som dannet grunnlaget for den såkalte Bergensskolen innen meteorologi. Det var også her gjennom sitt teoretiske arbeid at Solberg bragte forståelse av polarfrontsyklonenes dannelse, utvikling og bevegelse. Ved at Solberg mente at han trengte en hydrodynamisk teori for å bevise at polarfronten var ustabil, innså han at han trengte mer skolering innen matematikk og hydrodynamikk. Dette løste Solberg gjennom at han studerte emnene ved universitetene i Göttingen og i Paris i perioden 1921 til 1927. Sommeren 1922 ble han universitetsstipendiat i anvendt matematikk, og i 1925 oppdaget han blant annet treghetsbølger i væsker. Etter fullførte studier vendte han tilbake til Oslo hvor han igjen ble Vilhelm Bjerknes assistent. Året etter kom hans doktoravhandling "Integrationen der atmosphärischen Störungsgleichungen" som baserte seg på syklonproblemet. I 1930 ble Solberg ansatt som professor i teoretisk meteorologi ved UiO og ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. I løpet av 1930-tallet gav hans arbeid blant annet utslag i en ny forbedring av den eksisterende teorien om flo og fjære. Han kom også med nye resultater i sin beskrivelse av svingninger og bølgebevegelser i atmosfæren, samt at han også utledet betingelsen for stabilitet i strømmende væske og gass. I 1937 ble Solberg invitert til Warszawa i Polen av den polske regjeringen i et forsøk på å organisere en polsk værvarslingstjeneste etter den norske modellen. Han holdt også gjesteforelesninger i flere land, blant annet flere ganger i USA. Solberg satt som formann av Norsk Geofysisk Forening i perioden 1937 til 1938, og var styreformann i "Den nasjonale komité for geodesi og geofysikk" i perioden 1946 til 1958. Solberg ble generalsekretær ved DNVA fra 1946 og satt i denne stillingen frem til 1954. Han satt i sin professoratstilling ved UiO helt til 1964, men fungerte også som dekanus ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i okkupasjonsperioden 1942 til 1945. Fra 1950 til 1955 var han også formann i "De nasjonale komitèer for matematikk og mekanikk". I hans drøye 34 år ved UiO ble det uteksaminert mer enn 120 kandidater med hovedfag i meteorologi. Solberg ble i 1937 tildelt Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning i "Matematisk-naturvitenskaplig klasse" for sitt arbeid. Final Fantasy Chronicles. "Final Fantasy Chronicles" er en samlepakke med Squares konsollrollespill "Final Fantasy IV" og "Chrono Trigger" utgitt på PlayStation i Nord-Amerika 29. juni 2001. TOSE porterte begge spillene fra SNES. "Final Fantasy IV" og "Chrono Trigger" hadde også blitt utgitt tidligere på PlayStation i Japan i henholdsvis 1997 og 1999. Flere bonuser ble lagt til spillene, som gallerier, oversikt over monstre og en åpningsvideo for "Final Fantasy IV" så vel som anime-filmer for "Chrono Trigger". Kristiansand Gladiators. Gladiators Amerikansk Fotballklubb er en amerikansk fotballklubb for Kristiansand og omegn, stiftet i januar 1993, under navnet «Otra Raiders Amerikanske Fotballklubb». 1992. Olav Klepp tok det første initiativ til å starte en amerikansk fotballklubb i Kristiansand. Han var en tidligere spiller hos IK Start og hadde også landskamper for Norge. På treningsleirer i Florida hadde han vært på flere NFL-kamper og ble så begeistret for sporten at familiens hund ble kalt Marino, etter Dolphins berømte QB: Dan Marino. Klepp var medeier i utestedet Markens Brød og Cirkus. Han allierte seg med dørvaktene og holdt et infomøte. Regionsavisen Fædrelandsvennen stilte opp med forhåndsomtale for en tidligere fotballstjerne. Planen var å starte Kristiansand Dolphins. På bildet så man flere dørvakter og noen av musikerne i husbandet på utestedet. Kun to på bildet begynte etterhvert og spille fotball. De to var Kjeld Christian Fjeldvig og Arne Vilhelm Tellefsen. På infomøte var blant andre Allan Wetrhus, Kåre Andersen samt Danny og Johnny Premak. På samme møtet ble det klart at ingen hadde tilstrekkelig kunnskap om sporten til å kunne være trener og prosjektet rant etterhvert ut i sanden. 1993 - 1999. Geir Stølan hadde erfaring som både spiller og trener. Februar 1993 samlet han ivrige nybegynnere for å bli kjent med amerikansk fotball og grusen på idrettsplassen ved "nye Lundsbrua", omtrent der Telenor har kontor i dag. Han forsvant imidlertid rask ut av bildet, og Allan Wetrhus tok opp tråden med å få klubben igang. Han fikk god hjelp de første årene av Thore Fossheim, Kåre Andersen, Arne VIlhelm Tellefsen, Roar Skripeland samt brødreparene Danny & Johnny Premak og Tore & Atle Lund. Otra Raiders ble medlem av Norges Amerikansk Fotball Forbund (Noaff) tidlig på våren 1993, og spilte sin første kamp i mai samme år, på den daværende gamle Idda stadion. Otra sitt aller første spill endte opp i en touchdown, da Johnny Premak returnerte en kick-off hele veien til en 6-0 ledelse. Dette ble Otra Raiders sin eneste scoring denne dagen, da motstander Fredrikstad Eagles var altfor rutinerte og sterke, og vant til slutt 66-6 Klubbens første seier kom på høsten samme året, da nystartede Arendal Wildcats ble beseiret i en treningskamp på Saltrød stadion. Quarterback Allan Wetrhus scorte to touchdowns, og Arendal Wildcats scorte kun en field goal. Wildcats viste seg raskt å bli det førende laget i Agder, og i årene som kom, var Wildcats uovervinnelige. I 1994 spilte Otra Raiders jevne kamper mot Kolbotn Kodiaks, Nidaros Domers og Larvik Lions. Amerikanske Rock Vinci fra Rochester USA, hadde tatt over som trener, og klubben ble merkbart bedre sportslig. Økonomisk slet klubben. Etter en dårlig sesong både sportslig og ikke minst økonomisk i 1995, så tok Raiders i 1996 et nødvendig fri år for å re-gruppere som lag, samt skaffe de nødvendige finanser for videre drift. Løsningen for de som ville vedlikeholde ferdighetene sine, ble å slå seg sammen med Arendal Wildcats. En flott hjemmeseier over Sandnes Oilers med 46-0 var sesongen høydepunkt, et bittert tap borte i Sandnes samt bussturen tilbake med Coach Billy sin karaoke-kassett var blant lavpunktene. Juniorlaget blir startet opp av Håkon Jørgensen i februar 1996 og har i oppstartsåret i overkant av 30 aktive spillere. Otras seniorlag var tilbake i 1997 med nytt lag og en solid økonomi. Sesongen ble innledet med en av tidenes beste kamper. Etter å ha ligget under med håpløse 16-0 mot Bærum Blue Devils, til langt ute i 3 kvarter, tok Raiders plutselig grep og vant til slutt kampen 18-16. Resten av sesongen gikk i rykk og napp, blant annet med de obligatoriske tapene mot Arendal Wildcats. Et lyspunkt var ankomsten til klubbens nye Coach, Marc Gazaille. Den tidligere college-spilleren fra New England gjorde store forandringer med laget til det positive. Etter et knepent tap mot Vikings 2 i 1998 på Jordal amfi, så laget mer optimistisk på sesongen. Dessverre så ble det med knepne tap hele veien. Blant annet mot Bærum Blue Devils og Kolbotn Kodiaks. I tillegg så ble et par sedvanlige tap mot Arendal. Gleden var derfor enorm da klubben endelig vant igjen. En solid 28-0 seier over Vikings 2 i sesongavslutningen. Sommeren 1998 forlot Marc Gazaille klubben og aktivitetene rundt seniorlaget ble avviklet. Samme høst innledet juniorlaget et samarbeid med Sandes Oilers sin junioravdeling. Dette laget vinner NM for U-19 i 1998. Under ledelsen av Jarle Magnus Henriksen, og godt representert i forsvar av Kristiansand (8 av 11 startere), scorer laget 168 poeng i angrep og tillater 0 poeng mot seg i løpet av totalt 9 kamper – fordelt over sesongens tre turneringer. Alle Most Valuable Player-prisene for forsvar i turneringene ble tildelt Otra spillerne Hans Petter Henriksen, Håkon Jørgensen og Tommy Jensen. Juniorlaget spilte kamper i både 1999 og 2000-sesongene med gode resultater. Laget holdt mellom 20 og 30 aktive medlemmer og dannet et springbrett for gjenoppstandelsen av seniorlaget som fant sted i 2000. 2000 - 2004. Allan Wetrhus, Thore Fossheim og Roar Skripeland organiserte et nytt lag i 2000 under navnet «Kristiansand Gladiators», og arrangerte try-out på Gimlebanen. Mange nye og gamle spillere møtte opp, også fra Arendal Wildcats. Klubbens første kamp var i Danmark, mot Ålborg 89ers. Gladiators tapte 8-53. I tillegg kommer et par tap mot overlegne Sandnes Oilers, og en 16-7 seier over Bergen Storm på Hellemyr. Quarterback Tyson Wismer ankommer Kristiansand fra Portland, Oregon. Wismer blir historisk da han blir klubbens aller første importspiller. På høsten reiste laget ned for en re-match med Ålborg. Ålborg ledet 20-0 etter første kvarteret, men Gladiators vinner tilslutt 38-36. I 2001 og 2002-sesongen ble Gladiators nødt til å spille i første divisjon grunnet få lag i Norge. Dette var noe klubben ikke hadde økonomi til. Uten amerikanere på laget så viser det seg å være et dødfødt prosjekt, selv med tidenes første seier over Sandnes Oilers samt seier i en treningskamp mot Gøteborg Mustangs. I 2002 spilte Kay Jørgensen, Egil Skripeland, Raymond Bechen og Allan Wetrhus landskamp i Nordisk mesterskap. Roar Skripeland er med som spesial teams-trener. Gladiators trakk laget sitt fra Noaff-serien midt i 2003-sesongen. Laget havnet i en lang feide med forbundet, og bestemte seg for å gjøre en av to ting. Det ene forslaget er å legge ned helt, mens det andre går på å få igang en form for Sørlandsliga, der man spiller mot hverandre under enklere forutsetninger. Allan Wetrhus, Shannon Currie og Jørgen Johansen sto bak realiseringen. Jørgen Johansen startet opp et U-19 lag. Juniorlaget deltok i Noaff-serien for U-19, og i sin aller første sesong så kom guttene helt til semifinalen. Sørlandets football liga (SFL) ble startet i 2004. Ganddal Giants (tidligere Sandnes) og Otra Raiders møttes. Også Arendal Wildcats, Arendal Panthers samt Søgne Stallions var med i debuten. Giants vant finalen over Arendal Wildcats. U-19 laget kom helt til finalen i Norgesmesterskapet, men tapte for et tøft Hamar Ruins. 2005 - 2009. Stavanger Eagles var et nytt lag i SFL. Ganddal ble det sterkeste laget dette året. U-19 laget ble slått ut i semifinalen mot Oslo Vikings. Gjøran Thomassen begynte trening med det nystartede U-16 laget. I 2006 gikk SFL mot slutten grunnet interne stridigheter lagene imellom. Gladiators og Wildcats-guttene var klare for å igjen satse i Noaff-systemet for senior. Jørgen Johansen og Shannon Currie gjorde igjen en kjempeinnsats på U-19 nivået, og endeligble det seier. Gladiators vant finalen over erkefienden Hamar Ruins. U-16 laget så dagens lys i ligasammenheng. Trener er Gjøran Thomassen. Sesongen ble imidlertid forkortet da administrative dommerproblemer førte til diskvalifisering av Gladiators U-16. Høsten ble brukt til å kjøre inn et seniorlag med tanke på comeback sesongen 2007. Jørgen og Shannon ble trenere, og fikk med seg det beste fra Arendal og Kristiansand. Også Stavanger er representert, med Thor Campe og Erik Johnsen. Gladiators stilte til seriestart i 2007 med U-16, U-19 og seniorlag. Trenere for året var Currie/Johansen på senior samt U-19, og Thomassen og Long Hoang på U-16. Sesongen startet lovende da henholdsvis U-16 og senior vant 24-0 og 23-0 over Hamar Ruins. Resten av sesongen ble det kun ett tap i sesongen mot Nidaros Domers, samme lag blir slått i NM Finalen for 2.divisjon 7-0 på Jordal og Gladiators tok hjem sitt første mesterskap på seniornivå. 2008-sesongen startet med 77-0 seier over Åsane for det relativt nykomponerte U-16 laget. De fortsatte resten av sesongen i samme stil, men ble slått ut til slutt i sluttspillet. På seniorlaget trakk Shannon Currie seg tilbake og ble erstattet av Håkon Jørgensen som forsvarstrener, mens Jørgen Johansen forsatte som hovedtrener. Laget begynner sesongen med en gjentagelse av fjorårets finale og vant 14-12 over Nidaros Domers. Resten av sesongen gikk overraskende bra, med blant annet en dobbel seier over Vålerenga Trolls, men i sluttspillet glapp det for laget. Gladiators ledet 12-0 over Nidaros Domers, men et iherdig Domers lag kombinert med et tabbepreget Gladiators, endte med seier 14-12 til Domers. Selv om Gladiators ikke kom til topps denne sesongen, slapp forsvaret inn færrest poeng av alle lag (34 totalt). Trener Jørgen Benestad Johansen førte sitt U-19 lag til en ubeseiret sesong, som krones med NM-gull på den nye hjemmebanen Karuss Colosseum. U-14 laget ble offisielt satt i gang høsten 2008. Jonas Lie er primus motor for laget. En lang rekke tilfeldigheter som startet med at spareskillingsbanken i Kristiansand ulovlig benyttet OL-vinner Andreas Thorkildsen i en reklame, noe som førte til at en erstatning pålydende kr 200.000,- gikk til et veldedig formål. Andreas Thorkildsen bestemte seg for å donere pengene til en ny bane for Kristiansand Gladiators. Våren 2008 sto nye Karuss Colosseum ferdig, komplett med oppmerking og de karakteristiske målstengene. Thorkildsen er klubbens foreløpig eneste æresmedlem. 2009 sesongen var Gladiators tilbake i 1. divisjon. Trenerteamet besto av Jørgen Benestad Johansen som hovedtrener, samt nederlandske Michael Sneijder og amerikanske Brett Toft som assistenter. Sneijder, med nesten 20 års erfaring fra det europeiske storlaget Amsterdam Crusaders, var ansvarlig for angrepet, mens Coach Toft brukte sin erfaring som high school-trener i forsvar. Sesongen ble gjennomført med 5 tap og 2 seire. Gladiators kom til sluttspillet på bekostning av Vålerenga Trolls, men røk ut i semifinalen mot et overlegent Eidsvoll 1814`s. Sommeren 2009 arrangerer forøvrig Gladiators Nordisk mesterskap for U-19. Deltakende nasjoner som ankommer til Karuss Colosseum er i tillegg til Norge, også Sverige, Finland og Danmark. Sverige er suverene og blir nordiske mestere. Norge forøvrig med flere spillere fra Kristiansand, havner sist etter å ha tapt alle sine kamper. Kristiansand Gladiators høster mange lovord for gjennomføringen av turneringen. Klubben er i ferd med å gjøre seg bemerket som en solid bidragsyter til sportsfloraen på Sørlandet, og spesielt innen idrett for yngre alderstrinn 2010 -. Etter å ha gått på en større økonomisk smell i forbindelse med Quart festivalens bebudede konkurs høsten 2009, ble seniorlaget nødt til å trekke seg fra 1. divisjon for sesongen 2010. Trenerteamet fra 2009 trakk seg også. Dette gjør at Gladiators fikk spillende trenere i to av klubbens mest meritterte spillere, Allan Wetrhus & Håkon Jørgensen. Veteranene Gjøran Thomassen, Chris Hemtun, Eirik Brunvatne og Long Hoang fikk også trenerroller i seniorlaget. U-16 laget stilte ikke i serien i 2010 grunnet den vanskelige økonomiske situasjonen. Laget ble ledet av Gjøran Thomassen. U-19 laget deltok i serien som planlagt, og startet sesongforberedelser i mars. U-19 laget klarer ikke å kvalifisere seg til sluttspill Trener var Jørgen Benestad-Johansen samt assistenter Long Hoang og Kay Daniel Stokke Tobiassen. U-14 laget debuterer i seriespill og blir ledet av Jonas Lie. U-14 blir nummer 3 i sin debutsesong i serien Seniorlaget ble 26. juni seriemester for 2. divisjon, etter å ha slått Stavanger laget Afc Show med 26-18 i seriefinalen på Jordal i Oslo. Laget gikk igjennom sesongen med kun ett tap, og en poengforskjell på 185 – 88. Dette var forøvrig lagets aller første seriemesterskap på seniornivå 2011 -. Seniorlaget stiller igjen i 2 divisjon, og nytt for året er at klubben stiller med en heltidsansatt trener. Amerikanske Daniel Levy med erfaring fra College fotball og TCU blir tidenes første lønnede trener i klubben. Bortsett fra ny trener, så stiller Gladiators senior med et ganske uerfarnt lag. Fjorårets MVP, Andreas Jørgensen er forsvunnet til studier i utlandet, samt at bærebjelker som Åsmund Skomedal og Eirik "farmer" Brunvatne også er ute grunnet skolegang. Totalt så mangler Gladiators 10 førstelags spillere fra fjoråret. Jonas Lie legger også opp før sesongen. Laget må stole på veteraner som Levan Abramishvili, Allan Wetrhus, Gjøran Thomassen. Long Hoang og Chris Heimtun. Coach Levy får umiddelbart sving på laget, og i først seriekamp så slår man sågar serieutfordrer Afc Show med 28-12. Stemningen blir ikke dårligere da man uken etter setter klubbrekord med hele 106-6 seier borte mot Tønsberg Raiders. Dog så holder det ikke helt inn, og laget har en sviktende formkurve som blant annet innbefatter to tap mot nevnte Afc Show. Stavanger laget blir dermed fortjent seriemestere, mens Gladiators havner som nummer 2. U-16 laget er tibake etter 1 års pause. Laget ledes av Gjøran Thomassen, som etter flere års pause fra trenergjerningen, igjen ser seg motivert for å bidra. Det sylferske u-16 laget vinner serien uten å tape en eneste kamp. Dog så er skuffelsen totalt da man ryker ut i semifinalen av årets NM, med tap 0-6 for Lillestrøm Starfighters 2012 -. Seniorlaget er tilbake i den øverste divisjonen, og hovedtrener Daniel Levy returnerer fra U.S.A. På flyttelasset fra statene har Levy med seg 3 amerikanske importspillere i Alexander Durazo, Cody Smith og DeShawn Wilkins. Senere ankommer også Jamaicanske Damian Scott, Serbiske Nikola Jovanovic, samt Polakkene Bartosz Kaleitja og Lukasz Kadsiolka. Rekrutteringen har nådd en ny "all-time high" og seniorstallen teller 40 spillere. En turnering i Århus, Danmark, gir bud om at laget har noe å fare med, selv om få eller noen levner det tidligere 2 divisjonslaget noen større sjanse. Gladiators taper imidlertid årets første seriekamp, hjemme mot Nidaros Domers, med sifrene 17-12. Skuffelsen er enorm, men uken etterpå er laget tilbake på vinnersporet da Stavanger laget afc Show beseires med 21-14. Norges suverent beste lag, Oslo Vikings, står for tur i neste kamp, men et heroisk forsvarende Gladiators lag, kan ikke forhindre et 18-0 tap. Etter denne kampen er oppskriften like enkel som den er vanskelig. Alle de 3 neste seriekampene må vinnes, hvis Gladiatorene skal ha noen sjanse til å nå sluttspill. De neste ukene beseires henholdsvis Vålerenga Trolls, Eidsvoll 1814`s og Bergen Storm. Kristiansand ender som nummer 2 på tabellen bak suverene Oslo Vikings, og drar til sluttspillet som det nest beste laget i serien. Den japanske antarktisekspedisjonen 1910–12. Nobu Shirase, leder av den japanske antarktisekspedisjonen 1910–1912 Den japanske antarktisekspedisjonen 1910–12 var den første oppdagelsesreisen til det antarktiske kontinent gjennomført av en japansk ekspedisjon. Et mannskap på 27 under ledelse av løytnant Nobu Shirase forlot Tokyo i desember 1910 med fartøyet «Kainan Maru». De ankom isen 26. februar 1911 og seilte videre inn i Rosshavet. Det var sent i den antarktiske sommersesongen, og ekspedisjonsskipet kom ikke lenger inn enn til Coulman Island. De returnerte derfor til Sydney for å overvintre. I løpet av den neste sesongen ble det gjort et nytt forsøk på ilandstigning, og hovedformålet var å utforske King Edward VII Land. Ved Rossbarrieren møtte de Roald Amundsens skip «Fram», som lå og ventet i Hvalbukta på Amundsens sydpolekspedisjon. En patrulje på fem mann fra «Kainan Maru», inkludert to hundeførere, ble satt i land på isbarrieren og kom seg 250 kilometer sørover til 80°05' S før uvær hindret videre marsj. Den 28. januar plantet Shirase det japanske flagget og erklærte området som lå innenfor synsvidde for japansk. Han navnga det Yamato Yukihara ("Yamato snøvidde"). I mellomtiden hadde en annen gruppe blitt ilandsatt på kysten av King Edward VII Land for å undersøke de lavereliggende delene av Alexandra Range. «Kainan Maru» returnerte til Japan og ankom Yokohama 20. juni 1912. I 1931 og 1939 avslo den japanske regjeringen ansøkninger fra Shirase om å godkjenne Yamato Yukihara som en gave til den japanske stat. Eksterne lenker. Antarktisekspedisjon Gunnel Beckman. Gunnel Beckman (født 16. april 1910, død 2003) var en svensk forfatter. Hun var særlig kjent for sine realistiske ungdomsromaner. Boka "Adgang til festen" brøt et tabu gjennom å skildre en tenåringsjente som har fått vite at hun har en dødelig sykdom. Både i den boken og bøkene om Mia ("Tre uker over tiden" og "Våren da alt hendte") tar forfatteren opp kvinnetemaer. Hennes bøker har blitt oversatt till norsk, dansk, finsk, nederlandsk, tysk, spansk, fransk og engelsk. Litteratur. "Författare och illustratörer för barn och ungdom", del 1. BTJ. ISBN 91-7018-414-3 Pedal (sykkel). Animasjon av en pedal for tråsykkel. En pedal på en tråsykkel er den delen på sykkelen som rytteren tråkker på med foten for å drive sykkelen fremover. Det gir en kobling mellom rytterens fot og kranken, hvilket gjør at benet til rytteren kan rotere rundt kranklagerakslingen. Pedaler består som regel av en pedalaksling som skrus i den ene enden av krankens ene krankarm, og et pedalhus, som foten til rytteren hviler eller er festet til, og som typisk ruller mot pedalakslingen på lagre. Pedaler med tåhetter og klikkpedaler. I tidligere tider ble det benyttet plattformpedaler med tåhetter. Man opplevde det slik under landeveissykling at tråkket ble mer effektivt når foten var festet til pedalen. Samtidig var det ikke nødvendig å komme seg raskt ut av pedalen ved stopp, da landeveissykling ofte foregår over lang tid uten avbrudd. Med terrengsyklingens inntog økte behovet betraktelig for et system som muliggjør enkel inngang og utgang av feste av sko til pedal. Selskapene Look og Shimano var tidlig ute med utvikling av festeanordning for sko- til pedal. Shimano kalte sin standard SPD (Shimano Pedaling Dynamics), som etter lansering tildels har blitt synonymt med terrengsykkel-klikkpedaler. Samtidig er dette en åpen standard, slik at andre selskaper også kan levere pedaler og sko som er kompatible. Look og flere andre selskaper utviklet egne standarder for landevei og terreng. Slaget om Haengju. Slaget om Haengju (hangul: 행주대첩; hanja: 幸州大捷 ("Haengju Daecheop"); japansk: 幸州山城の戦い) var et viktig slag under Imjinkrigen, de japanske invasjonene av Korea fra 1592 til 1598. I slaget om Haengju klarte omtrent koreanske forsvarere ledet av general Gwon Yul å slå tilbake en japansk hær på mer enn mann. Dette slaget regnes som en av de største koreanske seirene under den første delen av krigen, sammen med den første beleiringen av Jinju og slaget ved Hansando. Bakgrunn. I de andre uken i februar 1593 rykket en japansk hær på mann kommandert av Ukita Hideide og Katō Kiyomasa mot Haengju-festningen for å okkupere landet rundt Goyang. Japanerne hadde tidligere vunnet slaget ved Byeokjegwan men på grunn av admiral I Sun-sins arbeid med å forhindre forsyningsskip i å nå vestkysten av den koreanske halvøya begynte de å gå tom for forsyninger. Derfor var det viktig for de japanske styrkene at de fort ble ferdige med beleiringen av Haengju. Gwon Yuls forberedelser. I mellomtiden hadde den koreanske generalen Gwon Yul samlet omtrent mann, inkludert Jo Gyeong, Seon Geoi og Heo Uks forsterkninger, samt også Kim Cheonils militssoldater og Cheo Yeongs krigermunker, og dro deretter fra sin base i Doksan, i nærheten av Suwon. Han ankom senere i Haengju, som selv om det i dag ofte blir kalt et fjell er i virkeligheten bare en ås på 124 moh. Da Gwon ankom bygde hæren hans befestninger bestående av ti fot høye jordmurer med trebarrikader foran dem. Å bygge opp disse befestningene tok tre dager. Det ble samlet inn rikelige mengder våpen, og omtrent 40 hwach'aer (korenaske rakketpilskyttere) ble stilt opp på festningsmuren. Angrepet. Ukita Hideide var den japanske generalen som hadde vunnet slaget ved Byeokjegwan. Han var sikker på en ny seier da han og Katō Kiyomasa marsjerte ut av Hanseong med soldater for å forhåpentligvis ødelegge hæren på mann i Haengju-festningen. Kvelden Ukita ankom Haengju delte han styrken sin i tre deler og omringet festningen. Ukita og Katō visste at de kunne knuse koreanere bare gjennom deres overlegene antall soldater og beordret de japanske soldatene til å enkelt nok rykke oppover skråningene ved Haengju. Omtrent 0600 på morgenen 12. februar startet japanerne sitt angrep uten å ha noen større overordnet angrepsplan. Mens de japanske soldatene kjempet for å bryte gjennom trepalisademurene og -gjerdene, beskjøt koreanerne dem med piler arkebuser og kastet kampesteiner og trestammer på dem, og brukte sine hwach'aer effektivt fra Haengju-festningen. Selv om japanerne overrumplet koreanernes første forsvarslinje klarte de ikke å bryte seg gjennom flere. Totalt satte japanerne i gang ni gjentatte angrep. Etter disse mislykkede ni angrepene mot de koreanske linjene beordret Katō en tilbaketrekning. Både Katō og Ukita var sårede, og det var også andre viktige japanske kommandanter; Ishida Mitsunari, Maeno Nagayasu og Kikkawa Hiroie. Koreanerne hadde påført japanerne mer enn døde og sårede under slaget, og de gjenvant også 727 spyd og sverd fra de tilbaketrekkende japanerne. Både strategi og posisjon bidro til det japanske nederlaget. Etter slaget hevdet Gwon Yul at koreanernes seier skyldtes bruken av hwach'aer. Japanernes tette formasjoner når de klatret oppover åssida var ideell for å kaste ting på dem, siden skaden ble spredt ut over store områder. Til slutt hjalp også Gwon Yuls sterke personlighet til å opprettholde den koreanske moralen selv når de var tallmessing underlegene. Etterspill. Selv om denne seieren bidro til japanernes første tilbaketrekning fra Korea invaderte de igjen i 1597 og ble da ikke endelig drevet tilbake før i 1598. Etter krigen, i 1602, oppførte kong Seonjo et monument for general Gwon Yul og Haengju-soldatene, men dette monumentet ble senere ødelagt under koreakrigen. Fra 1960-tallet til 90-tallet konstruerte den sørkoreanske regjeringa et nytt monument i Haengju som nå er åpent for turister. Ginette Durand. Ginette Durand (født 5. april 1929) er en tidligere fransk turner. I 1950 deltok hun i VM i turn. Individuelt fikk hun ingen medaljer, men Frankrike fikk sølv i lagkonkurransen, bak Sverige. Hun fikk sjetteplass i den individuelle mangekampen, og ble dermed Frankrikes nest beste utøver på kvinnesiden. Hun deltok også i OL i 1952, 23 år gammel, men vant ingen OL-medaljer. Frankrike fikk 12. plass i lagkonkurransen. Individuelt kom hun på 46. plass sammenlagt. Johan Ferrier. Johan Ferrier (født 12. mai 1910, død 4. januar 2010) var en surinamsk politiker, og var Surinams første president etter at Surinam ble uavhengig fra Nederland. Han var også den siste guvernøren før uavhengigheten. Han var guvernør fra 1968 til 1975, og president fra 1975 til 1980, da han ble avsatt i et militærkupp. Hans datter Kathleen Gertrud Ferrier (oppkalt etter sangeren Kathleen Ferrier) er medlem i Tweede Kamer, Nederlands underhus, for Christen Democratisch Appèl (CDA). Gwon Yul. Gwon Yul (hangul권율; hanja: 權慄; romanisert: "Gwon Yul/Kwŏn Yul"; høflighetsnavn: 언신/彦愼/"Eonsin/Ŏnshin"; posthumt navn: 충장/忠莊/"Chungjang/Ch'ungchang"; 1537-1599) var en koreansk general og øverstkommanderende for Kongedømmet Joseon som suksessfullt ledet de koreanske styrkene mot Japan under Imjinkrigen, de japanske invasjonene av Korea på slutten av det sekstende århundre. Han er best kjent for slaget om Haengju, hvor beseiret en japansk hær på mann med en styrke på under. Bakgrunn. Gwon Yul stammet fra den høyt ansette Andong-Gwon-klanen. Faren hans var Gwon Cheol, som var yeonguijeong, tilsvarende statsminister, for Joseon-hoffet. Riktignok begynte ikke Gwon sin politiske eller militære karriere før han var 46. Det var i 1582 at han ført ble utnevnt til en stilling i Joseon-regjeringa, og han ble deretter forfremmet til en rekke ulike stillinger, inkludert til borgermester av Ŭiju i 1591. Imjinkrigen. Da de japanske styrkene invaderte Korea i 1592 ble Gwon utnevnt til borgermester for Gwangju i Jeolla-provinsen og ble gitt den militære kommandoen over regionen. Gwon og hans medkommandant Yi Gwang dro mot Hanseong for å slutte seg til hovedstyrken. Riktignok ble Yi beseiret av japanerne i Yongin, mens Gwon klarte å trekke seg tilbake til Gwangju, hvor han samlet en styrke på omtrent militssoldater. Slaget ved Ichi. Da de japanske styrkene i Gemusan i Jeolla begynte å bevege seg for å innta Jeonju flyttet Gwon hæren sin til Ichi, en port itl Jeonju. japanske soldater under Kobayakawa Takakage angrep Ichi, hvor omtrent av Gwons menn kjempet og vant slaget. Gwon overvåket enheten sin ved selv å henrette desertører, og kommandanten for Gwons baktropp, Huang Jin, fortsatte å sloss selv om han hadde blitt skutt med gevær. Slaget endte men en gjenerobring av Jeolla-provinsen. Beleiringen av Doksan. Den koreanske regjeringen anerkjente Gwons heltedåd og utnevnte han til guvernør for Jeolla det følgende året. Gwon ledet så en hær på mann til Gyeonggi for å igjen gjenerobre Hanseong, hvor han ble møtt av lokale militser og munker, som gjorde Gwon i stand til å samle en hær på mann. Gwons tropper ble utplassert i Doksan-festningen nær Suwon. Japanerne under ledelse av Ukita Hideide beleiret festningen i over en måned, og Gwons styrer begynte å gå tom for vannforsyninger. En dag beordret Gwon at flere hester skulle utstilles på festningsmuren og bades med riskorn. På avstand så det ut som om hestene ble badet med store mengder vann. Japanerne ventet på at koreanernes vannforsyning skulle gå tom, og da de så dette mistet de moralen sin og trakk seg tilbake til Hanseong. Gwon følgte etter de tilbaketrekkende japanerne og påførte dem tap på over mann. Etter krigen bygde kong Seonjo et monument på toppen av Doksun kalt Saemadae, "stedet hvor hestene ble vaset," som en hyllest ti Gwon. Etter slaget beordret Joseon-regjeringa Gwon å marsjere nordover for å kjemte mot japanerne i Hanseong. Slaget om Haengju. Gwon og hans soldater slo leir i den falleferdige Haengju-festningen nær Hanseong. Selv om styrkene hans ble forsterket av lokale militser ledet av Kim Chunil og krigermunker ledet av Cheo Yung besto hele hans enhet i Hanegju av ikke mer enn – soldater. Japanerne følte seg truet av Gwons handlinger, og deres kommandanter Ukita Hideide, som selv ledet angrepet i frontlinjen, og Katō Kiyomasa angrep Haengju-festningen med mer enn soldater, og prøvde å en gang for alle å ødelegge Gwons styrker. Slaget om Hanegju startet tidlig på morgenen 12. februar 1593. Japanske styrker under Katô og Ukita, væpnet med musketter, omringet festningen og igangsatte flere massive angrep mot den. Gwons styrke og de sivile i festningen gjorde sterk motstand mot japanerne, ikke minst gjennom bruk av hwach'a-rakettskytere og "bigyeok jincholle"r. Japanerne ble påført tap på over soldater og topgeneraler som Ukita, Ishida Mitsunari og Kikkawa Hiroie ble såret, og de ble tvunget til å trekke seg tilbake. Dette var en av de tre største koreanske militære seirene under den første delen av Imjinkrigen, sammen med slaget ved Hansando og den første beleiringen av Jinju. Etter Haengju. Etter slaget beholdt Gwon sin stilling, til fredssamtaler mellom Ming-dynastiet og Toyotomi Hideyoshi begynte. Da flyttet han seg til Jeolla-provinsen og ble utnevnt itl "dowonsu", øverstkommanderende for de koreanske styrkene. For en kortere tid ble han fratatt stillingen for hard behandling av dersertører, men allerede det neste året ble han gjeninnsatt. Han beordret den udugelige flåteadmiralen Won Gyun til å angripe japanerne i slaget ved Chilchonryang, som ble en stor japansk seier. Deretter ble admiral I Sun-sin i stand til å beseire den japanske marinen under Tōdō Takatora i slaget ved Myeongnyang. I 1597 tok Gwon del i beleiringen av Ulsan sammen med den kinesiske kommandanten Ma Gui, men den kinesiske øverstkommanderende beordret Gwon til å trekke seg tilbake. Deretter forsøkte Gwon å angripe japanerne i Suncheon, men igjen ble ideen avslått av kineserne. Etter Imjinkrigen. Etter krigen trakk Gwon seg fra alle sine stillinger, og døde deretter i juli 1599. Etter hans død ble han posthumt gitt tittelen "Yeonguijeong", og også tittelen "Ildung Seonmu Gongshin" sammen med I Sun-sin og Won Gyun, den høyest ansette æresbevisningen for offiserer som deltok i krigen mot de japanske invasjonene. Gwon huskes i koreansk historie som en av landets dyktigste og mest patriotiske militære kommandanter. Høna tripper i berget. Høna tripper i berget er et norsk folkeeventyr. Eventyret er kjent fra blant annet Asbjørnsens Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn fra 1879. Ingemar. Ingemar er et mannsnavn med opprinnelse i norrøne "ing", «ane, leder», og urnordiske "*mariR", «berømt». Den norrøne formen av navnet var "Ingimarr" eller "Ingimárr". "Ingemar" har finlandsvensk navnedag 21. juni, svensk navnedag 3. juni og norsk navnedag 22. desember. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Phryganopsychidae. Phryganopsychidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Utbredelse. Det fire kjente artene lever i Asia. Familien finnes både i den palearktiske og orientalske delen av kontinentet. Ottar Vigerstøl. Ottar Vigerstøl (født 26. mai 1971) er en norsk musiker og lydtekniker fra Arendal. Han har bakgrunn som trommeslager i Clawfinger, og er involvert i flere bandprosjekter i hjembyen, blant andre Tyholmen Blues Artilleri og Vikarbandet. Han arbeidet som tekniker/turnéleder i perioden 1997–2002 for en rekke artister. Blant andre var han i 1997 backline- og monitortekniker i USA med det svenske bandet Drain STH, samt tekniker på Europaturneen til Type O Negative samme år. I 1999 var han PA-rigger og turnéleder for Monsters of Millenium turnèen, og for Jessica Folcker sommeren samme år. Han har også vært teknisk ansvarlig for Canal Street festivalen i flere år. Vigerstøl har drevet firmaet Tempo ad Lib siden 2002. Nathan. Nathan er et maskulint fornavn, et etternavn og et stedsnavn samt har andre bruksområder. Det har opprinnelse i hebraiske "נתן" og betyr «giver» (standard hebraisk: "Natan", jiddisch: "Nussen" eller "Nosson", Tiberian hebraisk: "Natan"). "Nat" og "Nate" er engelske kortformer av navnet. Navnet "Nathan" brukes på flere personer i det gamle testamente i Bibelen. Den norske formen av navnet er "Natan". Kjente personer med navnet. Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår. Team SandHaug. Team SandHaug er et norsk teamgym lag som konkurrerer i herreklassen, og da både senior og junior. Laget er satt sammen av gymnaster fra Sandnes Turnforening og Haugesund Turnforening. Team SandHaug er ikke lagets offisielle navn, og i konkurranser konkurrerer de under Sandes Turnforening eller Haugesund Turnforening. Teknisk-administrativt ansatte. Teknisk-administrativt ansatte er en samlebetegnelse på ikke-vitenskapelig ansatte ved vitenskapelige institusjoner (universiteter og høyskoler) i Norge. Teknisk-administrativt ansatte har en hjelpefunksjon i forhold til de vitenskapelig ansatte, og er ansatt for bistå dem med praktiske (ikke-vitenskapelige) gjøremål som er nødvendige for driften av institusjonene. Gruppen omfatter alt fra kontorpersonale og saksbehandlere til ingeniører, renholdere, vaktmestre og (ikke-vitenskapelige) bibliotekarer. Antallet teknisk-administrativt ansatte var lenge ganske lavt, men har økt betydelig i etterkrigstiden. Tradisjonelt var teknisk-administrativt ansatte, som underordnet servicepersonell, ikke representert i ledelsen, som historisk ble utgjort av professorkollegiet, etterhvert av representanter for professorkollegiet, senere også de andre vitenskapelig ansatte og studentene. Først i 1975 fikk de teknisk-administrativt ansatte representasjon i styrer på institutt-, fakultets- og universitetsnivå, 20 år etter at studentene hadde fått det. Stillingstitler. Stillingstitler for administrativt personale kan være f.eks. sekretær, førstesekretær, konsulent, førstekonsulent, seniorkonsulent, rådgiver, seniorrådgiver, kontorsjef, assisterende direktør, direktør. Teknisk ansatte kan ha stillingstitler som f.eks. forskningstekniker, avdelingsingeniør, overingeniør, senioringeniør. Driftspersonell kan ha titler som f.eks. driftstekniker, driftsleder, renholder, renholdsleder. Klinikkpersonell kan ha titler som klinikksekretær, tannpleier, oversykepleier. Senter for manske studier. Senter for manske studier (engelsk "Centre for Manx Studies", mansk "Laare-Studeyrys Manninagh") er hovedsenteret på Man for forskning av øya Mans språk mansk, Mans kultur og Mans historie. Senteret ble grunnlagt i 1992 og er en del av "Skolen for arkeologi, klassikerne og egyptologi" ved Universitet i Liverpool. Senterets hovedfunksjoner er å undervise studenter og videregående studenter; utføre arkeologiske, kulturelle, miljømessige og historiske forskning av internasjonal betydning på Man; og videreføre den internasjonale anerkjennelsen av Man i disse emnene. I tillegg til forskning og studenter i høyere grader tilbyr senteret fulltids- og deltidsstudier for mastergrad i manske studier og diplomstudier på fulltid i mansk forskning, basert på Man. Senteret er administrert av en komite som omfatter representanter fra tre partnerorganisasjoner: Universitet i Liverpool, Mans undervisningsdepartement, og Manx National Heritage. Fra september 2009 flyttet senteret inn i en oppusset bygning i Stable Block ved The Nunnery rett utenfor hovedstaden Douglas. Navnet kommer fra den tidligere religiøse institusjonen ved stedet. Wallace Reid. William Wallace Reid (født 15. april 1891 i St. Louis i Missouri, død 18. januar 1923 i Los Angeles i California) var en amerikansk skuespiller som spilte i stumfilmer laget av Motion Picture Magazine. Han har blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Kroneordenen (Preussen). Ordensstjerne og ordenstegn for 2. klasse av Kroneordenen Kroneordenen (tysk: "Der Preußische Königliche Kronenorden") er en prøyssisk orden innstiftet 18. oktober 1861 av kong Vilhelm I i forbindelse med hans kroning i Königsberg. Ordenen ble tildelt for sivile og militære fortjenester. Kroneordenen var i rang likestilt med Den røde ørns orden. Ordenen ble tildelt så lenge keiserriket Tyskland besto og falt bort i 1918. Insignier. Ordenstegn for 3. klasse av Kroneordenen. Korslagte sverd og bånd i svart og hvitt indikerer tildeling for militære fortjenester Ordenstegnet for Kroneordenen besto av et hvitemaljert kors med utbøyde armer. Korset hadde doble gullkanter. Midtmedaljongen var av gull og viste Preussens kongekrone omgitt av en blåemaljert bord med innskriften «GOTT MIT UNS». Baksiden bar innstifterens kongelige monogram preget i gull omgitt av innstiftelsesdatoen «Den 18 Oktober 1861» på en blåemaljert bord. Ordensstjernen for 1. klasse hadde åtte strålegrupper, mens stjernen for 2. klasse var firkantet. Begge bar midtmedaljongens motiv i sentrum. Ordensbåndet var blått for sivile fortjenester, svart med hvite striper for militære fortjenester. Ordenstegnene kunne, i likhet med det som gjaldt for Den røde ørns orden, være utstyrt med tilleggstegn som sverd, ekeløv, jubileumstall og kors av forskjellig slag. Tildeling. Kroneordenen ble tildelt sivile så vel som militære og ble også tildelt utlendinger. Norske innehavere. Blant norske innehavere av Kroneordenen er Jørgen Løvland, Otto Sverdrup, Thomas Thomassen Heftye og Thorvald Beyer. Shopperingen.no. Shopperingen.no var i 2002 den første nettbutikken i Norge som solgte kontaktlinser, da under navnet Linsebutikken.no. Med fortsatt drift i 2010 er Shopperingen.no den eldste nettbutikken i Norge som fremdeles selger kontaktlinser. Jeremy Ratchford. Jeremy Ratchford (født 6. august 1965 i Ontario, Canada) en kanadisk skuespiller. Han har for tiden rollen som Nick Vera i TV-serien Cold Case. Han debuterte som skuespiller i filmen "Short Circuit 2" fra 1988. Den første skuespiller-rollen han fikk etter at han flyttet til Hollywood var som en seksuell overgriper i en episode av TV-serien NYPD Blue. Han spilte også i en episode av TV-serien The Practice før han ble med i Cold Case. Sørgekåpen. "Sørgekåpen" er en norsk kriminalroman fra 2000. Det er bok nummer tre i Unni Lindells politiromanserie om politietterforskeren Cato Isaksen. "Sørgekåpen" er også sesong to av TV-serien basert på disse bøkene. Miniserien, som består av tre episoder, ble regissert av Thomas Kaiser og hadde premiere 21. september 2007. Reidar Sørensen spiller Cato Isaksen. Basil Rathbone. Basil Rathbone (født 13. juni 1892 i Johannesburg, Sør-Afrika, død av hjerteinfarkt 21. juli 1967 i New York, USA) var en sørafrikansk-født britisk skuespiller som blant annet har spilt i filmer som "The Mark of Zorro", "Captain Blood", "The Adventures of Robin Hood" og "The Court Jester". I 1916 vervet han seg til hæren for å slåss under den første verdenskrig. Han tjenestegjorde som etterretningsoffiser og til slutt oppnådde han kapteins grad. I september 1918 ble han tildelt medaljen Military Cross. Rathbone er mest kjent for sin rolle som Sherlock Holmes i fjorten filmer som ble spilt inn mellom 1939 og 1946. De to første filmene, "The Adventures of Sherlock Holmes" og "The Hound of the Baskervilles" (1939), er satt i senviktoriansk tid, akkurat som de originale historiene. Norsk Landboeblad. Første forside av Norsk Landboeblad Norsk Landboeblad var en avis som kom ut i Volda. Bladet kom ut i årene frå 1810 til 1816. Sivert Aarflot var utgiver og i årene 1810-12 også redaktør. Fra 1813, til bladet gikk inn, var sønnen Rasmus Aarflot redaktør. Bladet var det første i Norge som ble redigert fra distriktene. Avisen. Aarflot fikk i 1809 i drift et trykkeri på garden sin i Volda. I tillegg til et kongelig privilegium til å drive trykkeri, fikk han tillatelse til å utgi et opplysningsblad myntet på norske bønder. Første nummer av Norsk Landboeblad er datert 2. januar 1810. Første årgangen er på 52 nummer, så bladet var da en ukeavis. Også i første halvår av 1811 kom avisen ut nokså regelmessig en gang i uken. Grunnet manglende papirtilgang, kom den ut bare et fåtall ganger i andre halvår. Til sammen kom det ut 29 nummer i 1811. Papirtilgangen, som kom til være utilstrekkelig i resten av avisens levetid, førte til at det i 1812 utkom bare 12 nummer (ett hver måned). Både i 1813 og 1814 kom bladet ut i 16 nummer. 1815-årgangen er bladet igjen månedsavis (12 nummer, pluss 6 meteorologiske blader). Siste årgangen, 1816, kom det ut 19 nummer. I det siste nummeret opplyste man at trykkeriet var tomt for papir, en bestilling frå hovedstaden var allerede flere måneder forsinket. Samtidig var utgiveren syk. Siste avisutgaven ble trykt i juni 1816. Innhold. Norsk Landboeblad hadde mange artikler basert på tradisjoner som utgiveren hadde notert ned gjennom mange år, blant annet vesser og sanger fra hans tid som lærer. Artikler frå norsk historie kom det også en del av, inkludert middelalderen. Historiske hendelser ble også presentert gjennom tekster på gammelnorsk. Bladet hadde ellers eksempler på dialekter, gjennom minst to ordsamlinger. I alle årgangene fantes det artikler med praktiske råd angående landbruk og matstell, og omtale av matnøden og tiltak mot denne. Sammen med tilfeldige avisnummer sendte utgiveren med såkalte følgestykker; trykk med råd om jordbruk og mat. Samtidige politiske hendelser ble referert, og forsiktig kommentert. I 1814 hadde bladet stoff vedkommende Kielfreden, Napoleons forvisning til Elba og om 17. mai. Nyhetsstoffet henta Norsk Landboeblad fra norske byaviser og utenlandske aviser som utgiveren fikk tilsendt. Opplag, format og drift. De to første årgangene ble bladet trykket i et opplag på 600 eksemplarer. Deretter var det minkende, uten at man en har tall for reduksjonen. Papirmangelen førte ellers til at bladet fra og med 1814 ble distribuert til et mer lokalt nedslagsfelt. Formatet var opphavelig 20x16 cm, fra 1812 redusert til 19x16 cm. Fra 1814 ble avissidene forminsket til 15x9 cm, men de forskjellige nummerne kom fra da av i 8 sider (av og til 10), mot tidligere 4 bladsider. Fra trykkeriet på Ekset kom i gang i 1809 til sommeren 1811 var det Andreas Steen fra Trondheim som stod for trykkingen. Rasmus Aarflot, den unge sønnen til ugiveren, lærte av boktrykkeren Steen. Fra juli 1811 var det Rasmus som trykte bladet, 1813-16 hjulpet av en ung ørsting, Peder Olsson Myklebust. Diverse. Tittelen på bladet skiftet flere ganger. "Norsk Landboeblad" var navnet i 1810-11. Deretter het bladet "Det Norske Landboeblad" i 1812 og -13. De to neste årene var navnet "Det Norske Landboblad". Siste årgangen kom som "Ugentlig Norsk Landboblad". Avisa Møre som kommer ut i Volda, regner Norsk Landboeblad som en forløper til dagens avis. Firmaet som gir ut Møre heter Aarflots prenteverk. Mary Lou Williams. Mary Lou Williams (født 8. mai 1910, død 28. mai 1981) var en amerikansk jazz-pianist, komponist og arrangør. Williams skrev hundrevis av komposisjoner og arrangementer, og spilte inn mer enn hundre plater. Williams komponerte og arrangerte for berømte bandledere som Duke Ellington og Benny Goodman, og hun var venn, mentor og lærer for Thelonious Monk, Charlie Parker og Dizzy Gillespie. Tidlige år. Hun ble født som Mary Elfrieda Scruggs i Atlanta, Georgia, og vokste opp i bydelen "East Liberty" i Pittsburgh, Pennsylvania i en søskenflokk på elleve barn. Som svært ung lærte hun seg å spille piano (hennes første offentlige opptreden var i en alder av seks). Hun ble profesjonell musiker i tenårene. Hun regnet Lovie Austin som sin største inspirator. Seks år gammel bidro Williams allerede til å hjelpe sine ti halvsøsken ved å spille i selskaper. Hun begynte jevnlig å opptre offentlig i en alder av syv år, da hun ble kjent i hjembyen Pittsburgh som "den lille pianojenta fra East Liberty". Karriere. I 1924 ble den 14 år gamle jenta tatt på "Orpheum Circuit". Året etter spilte hun med Duke Ellington og hans band "Washingtonians". En bemerkelsesverdig anerkjennelse av hennes talentet kom da hun var bare 15. Klokka 3 en natt spilte hun sammen med bandet "McKinney's Cotton Pickers" på "Harlem's Rhythm Club". Louis Armstrong kom inn i rommet og stoppet for å lytte til henne. Mary Lou forteller sjenert hva som skjedde: "Louis løftet meg opp og kysset meg." I 1927 giftet hun seg med saksofonisten John Williams. Hun møtte ham på en forestilling i Cleveland hvor han var leder av sin gruppe, Syncopators, og flyttet med ham til Memphis, Tennessee. John satte sammen et band i Memphis, som inkluderte Mary på piano. I 1929 aksepterte John en invitasjon til å spille med Andy Kirks gruppe i Oklahoma City, og overlot til 19 år gamle Mary å lede hans band i Memphis de gjenværende konserter. Williams fulgte etterhvert med sin mann til Oklahoma City, men fikk ikke spille med bandet. Gruppen, som idag huskes som Andy Kirks "Twelve Clouds of Joy", flyttet til Tulsa, Oklahoma, der Mary brukte deler av sin fritid på å transportere døde for et begravelsesbyrå for å spe på inntektene. Da Clouds of Joy fikk et langvarig oppdrag i Kansas City, Missouri, ble hun med mannen der og begynte å opptre med bandet, samt fungere som deres arrangør og komponist. Hun leverte Kirk sanger som "Walkin' and Swingin'", "Twinklin'", "Cloudy'", "Little Joe from Chicago" med flere. Platen Kirk spilte inn i Kansas City, var med Williams som pianist og arrangør (6 spor ble innspilt i Kansas City i 1929 og de resterende 17 spor ble innspilt i Chicago i 1930, og ytterligere 2 ble spilt inn i New York i 1930). Under en av sine reiser til Chicago i 1930, spilte Williams inn "Drag 'Em" og "Night Life" som pianosoloer. Williams tok navnet "Mary Lou" etter forslag fra Brunswicks Jack Kapp. Platen solgte over alle forventninger, og gav på kort tid Williams nasjonal berømmelse. Kort tid etter innspillingen ble hun innlemmet som Kirks faste andrepianist, spilte solostykker og arbeidet som frilansarrangør for store navn som Earl Hines, Benny Goodman og Tommy Dorsey. I 1937 produserte hun "In the Groove"(Brunswick) i samarbeid med Dick Wilson, og Benny Goodman spurte Mary om å skrive en blues for bandet sitt. Resultatet ble «Roll 'Em", et bluesbasert boogie-woogie-stykke, etterfulgt av suksesslåten "Camel Hop", som ble Goodmans kjenningsmelodi for hans radioprogram som ble sponset av sigarettprodusenten Camel. Goodman prøvde å ansette Williams på en kontrakt hvor hun utelukkende skulle skrive for ham, men hun nektet, og foretrakk å arbeide som frilanser. Williams var da blitt en av de mest etterspurte komponister i swingepoken. I 1942 forlot Williams, som hadde skilt seg fra sin mann, bandet "Twelve Clouds of Joy", og dro tilbake igjen til Pittsburgh. Hun dro dit med bandkollega Harold "Shorty" Baker, som hun dannet en seksmannsgruppe med som inkluderte Art Blakey på trommer. Etter et langvarig samarbeid i Cleveland, reiste Baker for å slutte seg til Duke Ellingtons orkester. Williams ble også med i bandet i New York, og deretter reiste de til Baltimore, hvor hun og Baker giftet seg. Hun reiste med Ellington og arrangert flere låter for ham, inkludert "Trumpets No End" (1946), hennes versjon av Irving Berlins "Blue Skies", men innen et år hadde hun forlatt Baker og gruppen og returnerte til New York. Williams begynte i 1952 å spille på Café Society, startet et ukentlig radioprogram kalt «Mary Lou Williams's Piano Workshop" på WNEW, og begynte å veilede og samarbeide med mange yngre bebop-musikere, mest kjent blant disse Dizzy Gillespie og Thelonious Monk. I 1945 komponerte hun bebop-hiten "In the Land of Oo-bla-Dee" for Dizzy Gillespie. «I denne perioden skulle Monk og barna komme til leiligheten min hver morgen rundt fire eller plukke meg opp på Café etter jeg var ferdig med siste show, og vi skulle spille og utveksle ideer til langt utpå ettermiddagen eller senere", mimret Williams i "Melody Maker". Selv om hun knyttet tette bånd til bebop-musikere i løpet av hennes tid i New York, satte hun også opp et storstilt orkesterverk bygget på hennes egen komposisjon "Zodiac Suite" i byens rådhus i 1945, innspilt på Folkways plateselskap, med bassisten Al Lucas og trommeslageren Jack "The Bear" Parker og New York Philharmonic. I 1952 aksepterte Williams et tilbud om å opptre i England, og ble værende i Europa i to år. Da hun kom tilbake til USA tok hun en pause fra rampelyset, og bekjente seg til den katolske tro. Hennes tid ble brukt hovedsakelig på "Bel Canto Foundation", en aksjon hun startet å hjelpe rusavhengige musikere tilbake til scenen. To prester og Dizzy Gillespie overbeviste henne om å begynne å spille igjen, noe hun gjorde i 1957 under "Newport Jazz Festival" med Gillespies band. Presten Peter O'Brien ble hennes nære venn og personlige manager i 1960. Sammen fant de nye arenaer for jazzmusikk i en tid det ikke fantes mer enn to rene jazzklubber på Manhattan. I tillegg til å spille på jazzklubbene spilte hun på skoler, dannet sitt eget plateselskap og forlag, stiftet "Pittsburgh Jazzfestival" og gjorde opptredener på fjernsyn. Gjennom hele 1960-tallet var hennes komposisjoner inspirert av religiøs musikk – salmer og messer. En av messene,"Musikk for fred", ble koreografert og fremført av Alvin Ailey Dance Theater som "Mary Lous Messe". Hun utførte en versjon av "Mary Lous Messe" på TV i "The Dick Cavett Show" i 1971. Hun skrev og fremførte religiøs jazzmusikk som "Black Christ of the Andes"(1963), en hymne til ære for St. Martin de Porres, to mindre verk, "Anima Christi" og "Praise the Lord". I denne perioden la Mary mye energi i arbeidet med å få ungdomskor til å fremføre hennes verker, inkludert messe i St. Patrick's Cathedral i New York foran en forsamling på over tre tusen. Hun startet en veldedig organisasjon, åpnet bruktbutikker i Harlem og kanaliserte inntektene, sammen med ti prosent av sine egne inntekter, til musikere i nød. Som en artikkel fra "Time" i 1964 beskriver: «Mary Lou ser på seg selv som en "sjelisk" artist – på den måten at hun aldri beveger seg langt fra melodi og blues, men også innlemmer små elementer fra gospelsjangerens harmoni og rytme. Jeg ber gjennom fingrene når jeg spiller, sier hun. Jeg får den gode "sjeliske lyden", og jeg forsøker å treffe menneskers ånd.» Hun spilte også på den legendariske Monterey Jazz Festival i 1965, med en jazzfestival gruppe. Gjennom hele 1970-tallet blomstret hennes karriere, og hun spilte inn flere album, blant annet spilte hun som solopianist og kommentator inn albumet "Jazzens historie". Hun opptrådte igjen på Monterey Jazz Festival i 1971. Hun holdt en dobbel-piano konsert sammen med pianisten Cecil Taylor på Carnegie Hall i 1977. Hun inngikk også en avtale med Duke University som "Artist in Residence" (1977 til 1981), hvor hun underviste i Jazzens historie sammen med Peter O'Brien, og dirigerte Duke Ellingtons jazzensemble. Med et lett pedagogisk preg, gjorde hun også mange konsert- og festivalopptredener, holdt seminarer for ungdommer, og i 1978 opptrådte hun i Det hvite hus. Hun spilte på Benny Goodmans 40-års jubileumskonsert i Carnegie Hall i 1978. Siste år. Hennes siste innspilling, "Solo Recital"(Montreux Jazz Festival, 1978), tre år før hun døde, var en medley bestående av spirituals, ragtime, blues og swing. Andre høydepunkter er Williams' arrangementer av "Tea for Two", "Honeysuckle Rose", og hennes to komposisjoner "Little Joe from Chicago" og "What's Your Story Morning Glory". Andre kjente innspillinger er "Medley: "The Lord Is Heavy", Old Fashion Blues", "Over the Rainbow", "Offertory Meditation", "Concerto Alone at Montreux" og "Man I Love". Død. Mary Lou Williams døde av blærekreft i Durham, North Carolina, 71 år. Hun ble gravlagt i den katolske gravlunden "Golgata Cemetery" i hjembyen Pittsburgh. Som Mary Lou Williams sa, ser tilbake på slutten av sitt liv, "Jeg gjorde det, gjorde jeg ikke? Gjennom møkk og gjørme." Trang fremre runda vokal. En trang fremre runda vokal er en vokal som brukes i noen talespråk. Symbolet som brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet er «y», og det som brukes i X-SAMPA er y. I forskjellige språk kan den skrives som ü>, , u>, ű>, y>, уь> eller 위>. I norsk brukes . I de fleste språk uttales denne rundede vokalen med ikke-framskutte lepper ("eksolabial"), men i noen språk (deriblant svensk og norsk) uttales den med framskutte lepper ("endolabial"). Eksempler. "Merk: Fordi vokaler vanligvis antas å ikke ha framskutte lepper, og det er få beskrivelser som dekker forskjellen, er det mulig at enkelte av disse eksemplene egentlig har framskutte lepper." Framskutte lepper. Catford bemerker at de fleste språk med runda bakre og fremre vokaler bruker to typer labialisering, der bakre vokaler har framskutte lepper og fremre vokaler har ikke-framskutte lepper. Noen språk, som nordiske språk, har imidlertid fremre vokaler med framskutte lepper. Svensk skiller til og med mellom to typer runding hos fremre vokaler. Siden det ikke finnes tegn i IPA for å skille mellom framskutte og ikke-framskutte vokaler brukes det gamle tegnet for labialisering () her som et "ad hoc"-symbol for framskutte vokaler. (En annen mulig transkripsjon er eller (en trang fremre vokal modifisert av endolabialisering), men dette vil kunne feiltolkes som en diftong.) Duncan Regehr. Duncan Peter Regehr (født 5. oktober 1952 i Alberta, Canada) er en canadisk forfatter, multi-mediaartist og skuespiller. Han har også vært kunstløper, olympisk bokser og teaterskuespiller i hjemlandet Canada før han reiste til Hollywood i 1980. Han debuterte som skuespiller i filmen "The Monster Squad" i 1987. En av Regehrs mest kjente roller var i filmen "New World Zorro" der han spilte Don Diego de La Vega og hans alter ego den sverdsvingende helten Zorro. Regehr portretterte den maskerte helten i 88 episoder på Christian Broadcasting Network's Family Channel mellom 1990 og 1993. Han har også spilt i -episoden Sub Rosa som Ronin som var et spøkelse som forelsket seg i Beverly Crusher. Han spilte også i. Duncan Regehr er mindre kjent som maler. Maleri og tegning er noe han har drevet med siden barndommen. Regehr utstilte sine kunstverk for første gang i 1974 under Stratford Festival i Ontario. Året etter ble kunstverkene vist frem på "Yorkville Art Center" i Toronto. Siden den gang har han hatt en rekke utstillinger både i Canada, USA, Storbritannia og resten av Europa. Den 10. november 2008 ble Duncan Regehr tildelt den ærefulle graden "Doctor of Fine Arts" ved University of Victoria i British Columbia. Portia de Rossi. Portia Lee James DeGeneres (født 31. januar 1973) er en australsk skuespiller, best kjent for sine roller som advokaten Nelle Porter i TV-serien Ally McBeal og Lindsay Bluth Funke i situasjonskomedien Arrested Development. Nå er hun kjent for rollen som Veronica Palmer i komiserien "Better off Ted". De Rossi støtter en rekke veldedige organisasjoner inkludert Locks of Love som en gruppe som selger parykker til barn med medisinsk hårtap. Hun har også støttet pengeinnsamlingen for organiasjonen FXB International som er en afrikansk organisasjon som jobber med AIDS og The Art of Elysium som jobber med dødssyke barn. Hennes første store rolle var å spille den unge og mottakelige modellen i den australske filmen Sirens fra 1994. Kort etter flyttet hun til Los Angeles og hadde gjesteroller i flere TV-programmer før hun fikk en rolle i filmen Scream 2. Hun tiltrakk seg internasjonal oppmerksomhet da hun ble en av de viktigste skuespillerne i TV-serien Ally McBeal i 1998 som advokaten Nelle Porter. Hun ble med i serien helt til serien ble lagt på hylla i 2002. I 2001 spilte hun i "Hvem er Cletis Tout?" sammen med Christian Slater. Mellom 2003 og 2006 spilte de Rossi rollen som Lindsay Bluth Funke på Fox TV's kritikerroste Emmy-vinnende serie Arrested Development. Portia ga ut boka "Unberable Lightness" i 2009. Boka handler om hennes utvikling av spiseforstyrrelser, hennes møte med modellyrket og Hollywood. Hun skriver også en del om hennes usikkerhet rundt det å være en skjult lesbisk skuespiller. Portia er gift med Ellen DeGeneres. De bor i Beverly Hills, og begge er praktiserende veganere. Colette Hué. Colette Hué (født 11. mai 1932) er en tidligere fransk turner. I 1950 deltok hun i VM i turn. Individuelt fikk hun ingen medaljer, og hun kom på 40. plass sammenlagt. I lagkonkurransen vant Frankrike sølv, bak Sverige. Hun deltok i OL i 1948 og 1952, første gang kun 16 år gammel, men vant ingen OL-medaljer. Frankrike fikk 10. plass i lagkonkurransen i 1948 og 12. plass i 1952. Individuelt kom hun på 97. plass sammenlagt i 1952. Hun var Frankrikes yngste turner i begge disse OL. NM i friidrett 1910. __TOC__ Norgesmesterskapet i friidrett 1910 ble arrangert på Møhlenpris Idrettsplass i Bergen i perioden 6. til 7. august. Arrangør var Bergens Turnforening. Kun menn deltok i mesterskapet. Jacob Pedersen utmerket seg ved å ta gull på alle de tre mellomdistansene i tillegg til bronse på 110 meter hekk. 200 meter. Kun 2 utøvere er registrert med resultat i øvelsen. Eksterne lenker. 1910 Friidrett Bermålstunnelen. Bermålstunnelen er en tunnel på riksvei 53 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 1639 m lang og ligger i ved Årdalsfjorden med vestre utløp i Lærdal og østre utløp i Årdal. Gretsch. That Great Gretsch Sound er et amerikansk produksjonsselskap innen musikkinstrumenter. Selskapet ble startet da Friedrich Gretsch, en immigrant fra Mannheim, Tyskland, grunnla en liten butikk i Brooklyn, New York i 1883. Før han døde uventet i 1895, skapte Friedrich Gretsch et dynasti som skulle vare til denne dagen og utover. I 1935 kom Duke Kramer inn i selskapet. Fred Gretsch, Sr ble pensjonert fra selskapet i 1942. Gretschs sønner Fred jr og William «Bill» – som begge hadde vært aktiv i bransjen siden 1927 – var godt forberedt på å overta ledelsen. Populariteten av rock 'n' roll som ble innledet med Bill Haley og Elvis Presley og fortsatte med The Beatles, The Rolling Stones og mange andre musikere, gjorde at selskapets popularitet vokste. Eksplosjonen av rockabilly og rock 'n' roll på 1950- og 1960-tallet, tiltrakk berømte Gretsch-spillere som George Harrison, Bo Diddley, Chet Atkins og Charlie Watts. I dag er Gretsch trommer og gitar et ofte brukt instrument blant studiomusikere og plateartister. Malcolm Young i DC benytter eksempelvis Gretsch gitarer på alle konserter og plateinnspillinger. Timreskredtunnelen. Timreskredtunnelen er en tunnel på riksvei 53 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 1011 m lang og ligger i ved Årdalsfjorden i Årdal. Mats Weberg. Mats Weberg (født 17. juli 1989) er en norsk ishockeyspiller. Weberg spiller i Fredrikstad-klubben Stjernen Hockey. Han har tidligere spilt for Halden-klubben IK Comet og Sparta Sarpsborg. Kolnostunnelen. Kolnostunnelen er en tunnel på riksvei 53 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 658 m lang og ligger i ved Årdalsfjorden i Årdal. Finnsåstunnelen. Finnsåstunnelen er en tunnel på riksvei 53 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 2412 m lang og ligger i ved Årdalsfjorden i Årdal. Steiggjatunnelen. Steiggjatunnelen er en tunnel på riksvei 53 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 1550 m lang og ligger i ved Årdalsvatnet i Årdal. Den opprinnelige Steiggjatunnelen var 800 m lang og ble åpnet i 1942. Denne er nå erstattet av dagens tunnel. Scipio Colombo. Scipio Colombo (25. mai 1910 – 13. april 2002) var en italiensk operasanger/baryton som sang et vidt spekter av roller. Han ble født i Vicenza i Italia, og studerte først filosofi ved Universitetet i Padua, før han vendte seg mot musikken. Han studerte i Milano med Venturini og i Roma med Giuseppe de Luca, og debuterte i Alessandria, som Marcello i "La bohème" i 1937. Gjennom andre verdenskrig sang han ved de fleste større operaer i Italia, heriblant La Scala i Milano. I 1947 sang han der i premieren av Prokofjevs "Kjærligheten til de tre appelsiner", og av Brittens "Peter Grimes". Han gjorde gjesteopptredener ved Wiener Staatsoper og Royal Opera House i London, i tillegg til Aix-en-Provence Festival og Bregenz Festival. Han sang også alle de store barytonrollene i det italienske repertoaret: Rigoletto, di Luna, Germont, Count Almaviva, Don Giovanni, Guglielmo, Lescaut, Marcello, Cavaradossi, etc. På plate kan han høres i komplette innspillinger av "Don Pasquale", "Luisa Miller", "Fedora", "Tosca". Fra 1963 underviste han ved Musikhochschule i Karlsruhe. Han døde i Gernsbach i Tyskland. Anton Winkler. Anton Winkler (født 23. februar 1954 i Bischofswiesen, Berchtesgadener Land i Bayern), er en vesttysk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid. Winkler vant en olympisk bronsemedalje i aking under Vinter-OL 1980 i Lake Placid. Han kom på tredje plass i ener for menn bak Bernhard Glass fra Øst-Tyskland og italienske Paul Hildgartner. Midnestunnelen. Midnestunnelen er en tunnel på riksvei 53 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 1240 m lang og ligger i ved Årdalsvatnet i Årdal. Røa bydelsutvalg. Røa bydelsutvalg var bydelsutvalget, dvs. den politiske forsamlingen, i Bydel Røa, en tidligere bydel i Oslo vest. Røa var en av fire bydeler hvor det i 1995, 1999 og 2003 ble gjennomført direkte valg til bydelsutvalget, som en forsøksordning. Etter at Røa ble slått sammen med Vinderen til Bydel Vestre Aker, ble Røa bydelsutvalg avløst av Vestre Aker bydelsutvalg. Elin Horn Galtung (Høyre) var leder for Røa bydelsutvalg fra 1991 til 2003, og ble deretter leder for Vestre Aker bydelsutvalg. Naustbukttunnelen. Naustbukttunnelen er en tunnel på riksvei 53 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 1060 m lang og ligger i ved Årdalsvatnet i Årdal. Peter Gschnitzer. Peter Gschnitzer (født 10. juli 1953 i Sterzing, Syd-Tirol i Trentino-Alto Adige), er en italiensk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid. Gschnitzer vant en olympisk sølvmedalje i aking under Vinter-OL 1980 i Lake Placid. Sammen med Karl Brunner kom han på andre plass i ener for menn, bak Hans Rinn og Norbert Hahn fra Øst-Tyskland. Karl Brunner. Karl Brunner (født 19. mai 1951 i Olang, Syd-Tirol i Trentino-Alto Adige), er en italiensk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo, 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid. Brunner vant en olympisk sølvmedalje i aking under Vinter-OL 1980 i Lake Placid. Sammen med Peter Gschnitzer kom han på andre plass i ener for menn, bak Hans Rinn og Norbert Hahn fra Øst-Tyskland. Brunner ble verdensmester i aking 1971 i Olang i ener for menn. Jomaforekomsten. Jomaforekomsten er et nedlagt dagbrudd som ligger i Nord-Trøndelag lokalisert ved svenskegrensen øst for Røyrvik. Jomaforekomsten ble oppdaget allerede i 1910, men på grunn av utbruddet av første verdenskrig ble utbyggingen lagt på is. Ironisk nok var det tyskerne som fattet ny interesse for forekomsten under andre verdenskrig, og de foretok også elektromagnetiske målinger for å kartlegge omfanget. Etter krigen ble det fattet nytt initiativ til utvinning. I 1969 godkjente Stortinget planene for en utbygging av anlegget, og i 1972 startet utvinningen. I perioden frem til nedleggelsen 30. mai 1998 ble det totalt hentet ut 11,453 millioner tonn sulfidmalm, ca. halvparten av den anslåtte totale forekomsten på 22 millioner tonn. Av malmen ble det utvunnet 624 000 tonn kobberkonsentrat og 243 000 tonn sinkkonsentrat. Den mest kobberrike malmen utgjorde 6,85 millioner tonn som i gjennomsnitt inneholdt 1,7 % kobber og 1,11 % sink. Malmen hadde også et meget høyt svovelinnhold, men det lyktes aldri å få til en økonomisk lønnsom utvinning av svovel fra bruddet. Selskapet S stod ansvarlig for virksomheten ved oppstarten i Joma i 1972, men senere overtok finske Outokumpu før det i 1988 igjen ble solgt til Norsulfid som er nåværende eier. I 1989 ble Hudningsvatnet avdelt på midten og satt under oppsyn av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på grunn av betydelig forurensing etter at alt gruvevann hadde blitt sluppet rett ut i vatnet. Nyere prøver og undersøkelser viser imidlertid at økosystemene er i ferd med å rehabiliteres etter den langvarige forurensingen. Elin Horn Galtung. Elin Horn Galtung (født 1945) er en norsk lokalpolitiker for Høyre. Hun var leder for Røa bydelsutvalg 1991–2003 (medlem fra 1987) og har siden 1. januar 2004 vært leder for Vestre Aker bydelsutvalg. Hun har også vært medlem av arbeidsutvalget og hovedstyret i Oslo Høyre. Irina Khazova. Iirina Viktorovna Khazova (russisk: Ирина Викторовна Хазова; født 20. mars 1984 i Sarov) er en russisk langrennsløper. Tidligere var hun kjent som Irina Viktorovna Artjomova, men da hun giftet seg tok hun navnet Khazova. Hun konkurrerer for skiklubben "Dinamo", og har sin styrke i distanserenn, både i klassisk og fristil. Khazova debuterte i verdenscupen i 2003, og hun tok sine første verdenscuppoeng i sitt andre renn. Under junior-VM i 2004 tok hun tre gullmedaljer, hvorav to individuelle. I desember 2004 gikk hun inn til en sjuendeplass på 15 km fristil, fellesstart, hennes første plassering blant de ti beste i verdenscupen. Hun kopierte denne plasseringen en gang i 2006, og begynte å plukke en god del poeng jevnt og trutt, uten at hun tok steget helt opp på pallen. Mars 2007 ble Khazova tatt for bloddoping, og dermed utestengt for alle konkurranser frem til mars 2009. Det var i denne perioden hun giftet seg og skiftet navn. I 10 var hun tilbake og allerede i det andre individuelle rennet, 10 km klassisk i Kuusamo, viste hun at hun var på et høyere nivå enn før utestengelsen. Hun ble nummer to bak finske Aino-Kaisa Saarinen, før hun vant 10 km fristil i Davos med nesten halvminuttet på svenske Charlotte Kalla. Georg Fluckinger. Georg Fluckinger (født 1. mars 1955 i Wien), er en østerriksk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid, 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary. Fluckinger vant en olympisk bronsemedalje i aking under Vinter-OL 1980 i Lake Placid. Sammen med Karl Schrott kom han på tredje plass i toer for menn, bak Hans Rinn / Norbert Hahn fra Øst-Tyskland og Peter Gschnitzer / Karl Brunner fra Italia. Rausdalstunnelene. Rausdalstunnelene er to vendetunneler på riksvei 53 i Sogn og Fjordane. Tunnelene er henholdsvis 97 og 108 m lange og ligger i Årdal. Karl Schrott. Karl Schrott (født 9. januar 1953 i Zams, Distriktet Landeck i Tirol), er en østerriksk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid. Schrott vant en olympisk bronsemedalje i aking under Vinter-OL 1980 i Lake Placid. Sammen med Georg Fluckinger kom han på tredje plass i toer for menn, bak Hans Rinn / Norbert Hahn fra Øst-Tyskland og Peter Gschnitzer / Karl Brunner fra Italia. Jåtelitunnelene. Jåtelitunnelene er to tunneler på riksvei 53 i Sogn og Fjordane. Tunnelene er henholdsvis 89 og 112 m lange og ligger i Årdal. Jåteli II er en vendetunnel. Holsbrutunnelen. Holsbrutunnelen er en tunnel på riksvei 53 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 95 m lang og ligger i Årdal. Ivar P. Seierstad. Ivar P. Seierstad (født 13. september 1901 i Hedrum, død 13. januar 1987 i Oslo) var en norsk teolog og professor i gammeltestamentlig teologi ved Menighetsfakultetet. Biografi. Seierstad tok examen artium ved Kristelig Gymnasium i Kristiania i 1923. Deretter studerte han teologi ved Det teologiske Menighetsfakultet. Han ble cand.theol. i 1928 og tok praktikum i 1929. Han ble så kalt til stipendiat i gammeltestamentlig teologi ved Menighetsfakultetet. Samtidig var han til 1934 lærer og prest ved Det norske Diakonhjem. Han hadde også studieopphold i Berlin (1929 og 1933), Leipzig (1929), Heidelberg og Göttingen (1929–30). Fra 1939–46 var han lærer ved Misjonsskolen for kvinner, samtidig som han arbeidet med den teologiske doktorgraden, som han ble tildelt i 1947 for avhandlingen "Die Offenbarungserlebnisse der Propheten Amos, Jesaja und Jeremia". I 1945 var han blitt kalt til dosent i Det gamle testamente ved Menighetsfakultetet, i 1948 ble han professor i samme fag. Ved Menighetsfakultetet hadde han hovedansvaret og ofte eneansvaret for undervisningen i Det gamle testamente frem til han gikk av med pensjon 1970. I 1951 fikk han poliomyelitt, noe som begrenset hans aktivitet, selv om han vant over sykdommen. Ettermæle. Seierstad var lite engasjert i den offentlige teologiske og kirkelige debatten, men han var kompromissløs i sin avvisning av den liberale teologi. I sin undervisning og forskning la Seierstad vekt på en grundig historisk-filologisk analyse av de bibelske tekster. Han hadde større tiltro til Bibelens historiske troverdighet enn sine mer radikale kolleger. For Seierstad var skriftordet først og fremst et åpenbaringsord gitt til de bibelske vitner ved religiøs erfaring. Bibelteologisk systematisering av åpenbaringsordet var viktig for ham. Han ønsket også å forstå selve åpenbaringsopplevelsen religionspsykologisk og teologisk. Bibliografi. Fullstendig bibliografi laget av Harald Bekken i "Deus Creator. Bidrag til skapelsesteologien". Tilegnet professor dr.theol. Ivar P. Seierstad på hans syttiårsdag 13. september 1971, 1971, s. 119–123 Bergstunnelen. Bergstunnelen er en veitunnel på riksvei 5 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 2595 m lang og ligger i ved Fjærlandsfjorden i Sogndal. Joseph Edkins. Joseph Edkins (艾约瑟; født 19. desember 1823 i Nailsworth i Gloucestershire i England, død 23. april 1905 i Shanghai i Kina) var en britisk protestantisk kinamisjonær som tilbragte 57 år i Kina, hvorav 30 i Beijing. Som sinolog spesialiserte han seg på kinesiske religioner. Han var også lingvist, oversetter og filolog. Han etterlot seg et rikt forfatterskap, og særlig betydning hadde hans forskning på kinesisk buddhisme. I sitt verk "China's Place in Philology" (1871) forsøker han å vise at Europas og Asias språk har felles opphav ved å sammenligne kinesiske og indo-europeiske ord. Levned. Joseph Edkins ble uteksaminert fra University of London i 1843, og ble ordinert den 8. desember 1847. Han ble så utsendt av London Missionary Society, og ankom Hongkong den 22. juli 1848, og så Shanghai den 2. september. Først virket han ved "London Missionary Society Press" i Shanghai under Walter Henry Medhurst. Fra 1852 til 1858 redigerte han den kinesiske årboken "Chinese and Foreign Concord Almanach" (華洋和合通書), senere kjent som "Chinese and Western Almanac" (中西通書). Under denne tiden samarbeidet han med Li Shanlan, Wang Tao i arbeidet med å oversette vestlige vitenskaplige verker til kinesisk. Ved siden av dette hjalp han til som bibeloversetter, og var et aktivt medlem av nordkinaavdelingen av Royal Asiatic Society. I 1850-årene reiste han meget i områdene rundt Shanghai og Ningbo. Han ble også engasjert i direkte forkynnelse, og sammen med misjonæren Hudson Taylor dro han på kanalene i Kina og distribuerte bibeldeler og kristne traktater. I mars 1858 dro han hjem til England. Da han kom tilbake til Kina hadde han med seg sin skotske brud, Jane Rowbotham Stobbs. De ble gift 7. februar 1859, og slo seg ned i Shanghai den 14. september samme år. I juli 1860 besøkte han lederne for Taipingopprøret i Suzhou. Han hadde hyppige kontakter med lederne for Taipingriket for å finne ut av hvor meget kristendom det egentlig var i den religiøse tro de hadde som rettesnor. Sent i mars 1861 tilbragte han elleve dager i taipingernes hovedstad Nanjing. I 1860 flyttet Edkins familien til Yantai i Shandong, og i 1861 flyttet de videre til Tianjin. Hans hustru døde 22 år gammel (før 1863). Edkins giftet seg på nytt, med Janet Wood White, i 1863. I mai 1863 slo han seg ned i Beijing. I 1872 begynte han sammen med William Alexander Parsons Martin å utgi det kinesiske tidsskriftet "Peking Magazine" (中西聞見錄). Tidsskriftet holdt det gående med 36 utgaver til det gikk inn i 1875. I 1873 reiste han alene til England via USA, og kom tilbake til Beijing i 1876. I 1880 sluttet han i London Missionary Society for å bli oversetter for Chinese Imperial Maritime Customs. Han ble enkemann på nytt i 1877 og giftet seg fire år etter med Johanna Schmidt. Han ble gitt i oppdrag av tollkontorets ledelse om å redigere og oversette en rekke vestlige vitenskaplige verker til kinesisk, og fruktene av dette arbeidet ble verket "16 innføringer i vestlig kunnskap" (西學啟蒙十六種), publisert i 1898, som omfattet zoologi, botanikk, kjemi, geografi, fysiologi, logikk og andre emner. I 1903 ble han smittet av tyfus, men klarte seg.Han døde i Shanghai på påskedag i 1905. Bjørnsnestunnelen. Bjørnsnestunnelen er en tunnel på riksvei 5 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 288 m lang og ligger ved Førdefjorden i Førde. Steffi Martin. Steffi Martin (senere Steffi Walter, født 17. september 1962 i Bad Schlema, Erzgebirgskreis i Sachsen), er en østtysk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary. Martin ble olympisk mester i aking under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Hun vant konkurransen i ener for damer foran sine landsmenn Bettina Schmidt og Ute Weiß. Fire år senere, under vinter-OL 1988 i Calgary vant hun sin andre olympiske tittel i aking, også denne gangen ble det østtysk trippel. Ute Oberhoffner-Weiß og Cerstin Schmidt fikk sølv- respektive bronsemedalje. Martin ble verdensmester i aking to ganger 1983 i Lake Placid og 1985 i Oberhof, begge i ener for damer. Bettina Schmidt. Bettina Schmidt (gift: -Neumann; født 2. juni 1960 i Staßfurt, Salzlandkreis i Sachsen-Anhalt) er en østtysk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo. Schmidt vant en olympisk sølvmedalje i aking under Vinter-OL 1984 i Sarajevo. Hun kom på andre plass i ener for damer bak sin landsmann Steffi Martin. Schmidt ble europamester i aking 1982 i Winterberg i ener for damer. Ute Oberhoffner. Ute Oberhoffner (født Ute Weiß 15. september 1961 i Ilmenau, Ilm-Kreis i Thüringen), er en østtysk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary. Weiß vant en olympisk bronsemedalje i aking under Vinter-OL 1984 i Sarajevo. Hun kom på tredje plass i ener for damer bak sine landsmenn Steffi Martin og Bettina Schmidt. Fire år senere, under Vinter-OL 1988 i Calgary vant hun sin andre olympiske medalje i aking, også denne gangen ble det østtysk trippel. Gull til Steffi Martin og Cerstin Schmidt fikk bronsemedalje. Michael Austin. Michael MacKay «Mike» Austin (født 25. august 1943 i West Orange, New Jersey) er en amerikansk tidligere svømmer som under sommer-OL 1964 i Tokyo var med på å vinne gull på 4×100 m fri stafett for USA. Han ble også nr. seks på den individuelle 100 m fri-øvelsen under det samme mesterskapet. Cerstin Schmidt. Cerstin Schmidt (født 5. mars 1963), østtysk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary. Schmidt vant en olympisk bronsemedalje i aking under vinter-OL 1988 i Calgary. Hun kom på tredje plass i ener for damer bak sine landsmenn Steffi Martin og Ute Oberhoffner. Schmidt ble verdensmester i aking 1987 i Innsbruck i ener for damer. Richmond Olympic Oval. Richmond Olympic Oval er en flerbrukshall i byen Richmond utenfor Vancouver i British Columbia, Canada. Hallen var arena for hurtigløpsøvelsene på skøyter under de olympiske vinterleker i 2010, i tillegg til at den huset antidoping-laboratoriene. Hallen ble offisielt åpnet den 12. desember 2008 etter en byggeperiode på to år. Det første internasjonale mesterskapet i hallen var VM enkeltdistanser 2009. Etterbruk. Etter de olympiske lekene vil hallen bli omgjort til en flerbrukshall bestående av to ishockeybaner, åtte parkettbelagte baner for ballspill og en 200 meters løpebane. Gulvene vil være mobile, slik at det vil være mulig å arrangere skøyteløp der i fremtiden. Sergej Danilin. Sergej Vladimirovitsj Danilin (russisk: Сергей Владимирович Данилин; født 1. januar 1960 i Moskva, Moskva oblast), er en sovjetisk/russisk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid, 1984 i Sarajevo, 1988 i Calgary, 1992 i Albertville og 1994 i Lillehammer. Danilin vant en olympisk sølvmedalje i aking under Vinter-OL 1984 i Sarajevo. Han kom på andre plass i ener for menn, bak Paul Hildgartner fra Italia. Danilin ble verdensmester i aking 1981 i Hammarstrand i ener for menn. Personlig. Sergej er gift med tidligere aker og OL-deltaker Nadezjda Danilina. Vitenskapsåret 1846. Vitenskapsåret 1846 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1846. Vitenskapsåret 1847. Vitenskapsåret 1847 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1847. Øst-Tyskland under Vinter-OL 1988. Øst-Tyskland under Vinter-OL 1988. Femtitre sportsutøvere fra Øst-Tyskland, trettiseks menn og sytten kvinner deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. De deltok i aking, bobsleigh, langrenn, kunstløp, skihopping, skøyter, kombinert og skiskyting. Det var sjette gang som Øst-Tyskland stilte med egen OL-tropp i et vinter-OL, første gang var 1968 i Grenoble. Øst-Tyskland ble nest beste nasjon med ni gull-, ti sølv- og seks bronsemedaljer. Skiskytteren Frank-Peter Roetsch var Øst-Tysklands flaggbærer under åpningsseremonien. Valerij Dudin. Valerij Dudin (russisk: Валерий Дудин; født 20. august 1963), sovjetisk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo. Dudin vant en olympisk bronsemedalje i aking under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Han kom på andre plass i ener for menn, bak italienske Paul Hildgartner og Sergej Danilin fra Sovjetunionen. Vuelta a España 2010. Vuelta a España 2010 var den 65. utgaven av Vuelta a España. Rittet startet 28. august i Sevilla med en lagtempo på kveldstid og ble avsluttet 19. september i Madrid. Vincenzo Nibali vant rittet sammenlagt, som første italiener siden 1990. David Moncoutié tok klatretrøya for tredje år på rad, mens Mark Cavendish endte opp med poengtrøya og tre etappeseire. Ledertrøya byttet til rød farge, etter å ha vært gullfarget siden 1998. Deltakere. 22 lag ble invitert til å delta, seks av disse invitert av arrangøren (merket med *). Team RadioShack ble ikke invitert, og det skapte mye bråk. Totalt stilte 198 ryttere fra 29 nasjoner til start. Åtte av rytterne kom til årets tredje Grand Tour-start, men det var kun Carlos Sastre som hadde fullført de to foregående. Sammenlagt. Vincenzo Nibali vant den røde trøya Hans Stanggassinger. Hans Stanggassinger (født 5. januar 1960), vesttysk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo. Stanggassinger ble olympisk mester i aking under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Sammen med Franz Wembacher vant han konkurransen i toer for menn, foran Jevgenij Belussov og Aleksander Beljakov fra Sovjetunionen. Franz Wembacher. Franz Wembacher (født 15. november 1958), vesttysk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary. Wembacher ble olympisk mester i aking under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Sammen med Hans Stangassinger vant han konkurransen i toer for menn, foran Jevgenij Belussov og Aleksander Beljakov fra Sovjetunionen. Vestre Aker bydelsutvalg. Vestre Aker bydelsutvalg er bydelsutvalget, dvs. den folkevalgte forsamlingen, i Bydel Vestre Aker i Oslo. Det ble etablert 1. januar 2004 i forbindelse med sammenslåingen av bydelene Røa og Vinderen til Bydel Vestre Aker, og avløste tidligere Røa bydelsutvalg og Vinderen bydelsutvalg. Ettersom Røa var en av de fire bydelene i Oslo som deltok i forsøksordningen med direkte valg til bydelsutvalget siden 1995, ble denne ordningen videreført i Vestre Aker. Elin Horn Galtung (Høyre) har vært leder for bydelsutvalget siden det ble etablert; hun var tidligere leder for Røa bydelsutvalg. Tynwald. Tynwald-dagen, en gang i året samles Tynwald på den gamle vollen for en formell utendørsseremoni. Det nye flagget til Tynwald, basert på et eldre våpenskjold av norrøn opprinnelse (himmelblå med norsk skip i gull). Tynwald, (mansk "Tinvaal", tilsvarer norske "Tingvoll"), formelt "High Court of Tynwald" (mansk "Ard-whaiyl Tinvaal", tilsvarer norske "Tynwalds lagmannsrett"), er den lovgivende forsamling på Man og dens parlament. Den består direkte under House of Keys og er indirekte den valgte lovgivende rådsforsamling. Tynwald er en av de eldste av slike forsamlinger i verden. En gang i året på Mans nasjonaldag samles Tynwald på det tradisjonelle vollen og holder ting under åpen himmel på Tynwald-dagen. Tynwald er ved landsbyen St Johns på vestsiden av øya langs vegen A1 mellom Douglas og Peel. Etymologi. Navnet "Tynwald", som det islandske "Þingvellir", er avledet fra det norrøne ordet "Þingvǫll" (Tingvoll) i betydning møtested for en forsamling, stedet eller vollen hvor man holder et ting. Tynwald er således et av de stedene hvor et ting holdes, tilsvarende Alltinget på Island, Folketinget i Danmark, og det store tinget, Stortinget, i Norge. Det er flere stedsnavn på de britiske øyer som her delnavnet «ting» i seg og som tilkjennegir norrøn tilstedeværelse for rundt tusen år tilbake. Bakgrunn. Mens tidligere norrøne menn, enten de bodde fast på Man eller ikke, kan ha holdt mindre tingmøter flere steder på øya, er det eldste dokumenterte datoen for et tingvollmøte for hele øya oppgitt til år 979. Deretter følger en ubrutt rekke av forsamlinger på dette stedet, St John's som ikke ligger langt fra byen Peel på vestsiden av Man. Det gjør dette tinget til et av de eldste i verden. Bare "Løgtingið" (Lagtinget) på Færøyene, som trolig ble et årlig ting tidlig på 900-tallet, har en eldre tradisjon uten avbrudd. Alltinget på Island ble grunnlagt i 930, men deretter avskaffet i 1800 grunnet danskene og opprettet på nytt i 1845. Gulatinget ble grunnlagt før 870 og holdt fram i form av Gulating lagmannsrett. De andre norske lagtingene er fra tiden mellom 930 og 1050. Middelalderen. Tynwald besto opprinnelig av kun 24 medlemmer fra House of Keys, i dagligtale referert til som «the Keys». Fire medlemmer var tilstede i House of Keys for hver av de seks «sheadings» (de administrative distriktene) på øya. Den tidligste bevarte nedtegnelse fra House of Keys er datert fra 1422, mens den tidligste nedtegnelse om Tynwald er datert fra 1077. House of Keys var opprinnelig ikke en valgt forsamling, og medlemmene satt livet ut. Når en plass ble ledig valgte de gjenværende medlemmene et nytt medlem. På den måten forble medlemmene i House of Keys innenfor de ledende familiene på øya. På 1500-tallet kom House of Keys sammen ved ujevne mellomrom. De var lik en jury eller lagrett som ble sammenkalt fra tid til annen av Herren av Mann eller av en «deemster» (betegnelse for en dommer på Man) når deres tjenester var påkrevd i henhold til loven. I 1600 ble House of Keys en vedvarende forsamling. Fram til 1577 deklarerte og fortolket House of Keys kun de gamle lovene når spørsmål dukket opp. Dette utviklet seg til myndigheten å skape nye lover, en funksjon som Tynwald overtok en gang rundt 1610. 1600- og 1700-tallet. I oktober 1651, under den engelske borgerkrigen, ble Man erobret av parlamentets hær som tok over administreringen av regjeringen. I løpet av denne perioden møttes Tynwald kun sporadisk. Etter restaureringen av monarkiet ble kontrollen over øya gitt tilbake til Herrene av Mann. House of Keys fikk sin myndighet redusert ved denne tiden da Tynwald ble rekonstituert som "«Herren [av Mann], guvernøren, de fullmektige og deemstere (som utgjør Herrens Råd), og de borgere som representert av deres Keys.»" Administreringen av regjeringen ble gitt til en guvernør, og Herrene av Mann ble fraværende godseiere. House of Keys var ikke tilfreds med disse endringene, og opprettet svært få nye lover. I 1737 fikk Tynwald større myndighet i tillegg til deres monopol på å opprette lover. Tynwalds godkjennelse ble nødvendig for all skattlegging, en etterligning av den forfatningsmessige praksis i Storbritannia. Dette var kortvarig ordning da Herren av Mann i 1765 solgte sine rettigheter over øya til den britiske monarken. Under den britiske krone. Etter at Herreskapet av Mann var kommet inn under den britiske kronen i 1765 overtok den britiske regjering all myndighet til pålegge og samle inn skatter. Tynwald ble etterlatt uten penger som kunne fordeles og med svært liten makt og myndighet, skjønt var fortsatt i stand til skape sosiale endringer som ved tilbakekalling av den innskrenkende arbeidslovgivning i 1771. Som et resultat ba House of Keys den britiske regjering om å oppløse Tynwald og godkjenne lovgivningen av et nytt valgt parlament, noe de håpet ville gi en sterkere myndighet for en ny regjering på Man, basert på et fjernt Whitehall. For dette organiserte House of Keys en underskriftskampanje på rundt 800 signaturer som ble presentert for de britiske myndigheter. En kongelig kommisjon ble utpekt i 1791, men det var ikke før i 1866 at Tynwald endelig fikk den lovgivning som førte til at dens medlemmer for første gang ble valgt. Før 1866 var Tynwalds hovedfunksjon vært Mans ankeinstans. House of Keys’ "Valgforordningen av 1866" overførte denne juridiske myndigheten til en egen rett. Tynwalds organisering. Tynwald har to kammer, House of Keys (mansk "Kiare as Feed") og lagtinget (mansk "Yn Choonseil Slattyssagh"). De to delene sitter sammen på Tynwald-dagen, vanligvis den 5. juli, i landsbyen St John's ("Balley Keeill Eoin"), og ved andre tilfeller i Douglas ("Doolish"). Ellers sitter de to kamrene for seg selv. De fleste lovene har opphav i House of Keys mellom lagtinget kan revidere dem. Tynwald møtes årlig ved en formell utendørsseremoni på Tynwald Hill ved St John's. Viseguvernøren av Man presiderer, om ikke hennes majestet dronningen som Herre av Mann, eller et medlem av den britiske kongefamilie representerer hennes majestet, er tilstede. Her blir alle lover kunngjort og stemt over, og spesielle bønnebrev blir mottatt og kunngjort. Dersom en liv ikke blir ratifisert på Tynwald innen 18 måneder blir den erklært ugyldig. House of Keys. House of Keys (mansk "Kiare as Feed") er den manske benevnelsen på underhuset. Det består av 24 medlemsdelegater som velges direkte av folket. Medborgere som er minst 16 år gammel har stemmerett. For å være kandidat må man være minst 21 år gammel og ha bodd på Man i minst tre år. Medlemmene velges fra femten valgkretser basert på øyas seks administrative distrikt. Normalt er mandatperioden fem år, men det finnes en mulighet til å oppløse parlamentet og utlyse nyvalg. Talsmannen ("Speaker of the House of Keys") er et medlem som velges for å lede kamrenes arbeid. Han eller hun har i motsetningen til de andre medlemmene rett til å avstå fra å stemme ved voteringene. Om resultatet fra en votering er uavgjort er dog talsmannen nødt til å legge ved en avgjørende stemme. I motsetning til de fleste andre lovstiftende forsamlinger er medlemmene nødt til å være tilstede. Om de ikke kan dette er tvunget til å skaffe seg tillatelse. Det finnes forskjellige teorier til hvor navnet House of Keys kommer fra. Den eldste kilden er fra et dokument skrevet år 1417 på latin som snakker om «Claves Mann» ("Nøklene til Mann") og «Claves Legis» (Lovens nøkler). Den mest sannsynlige opprinnelsen er en anglifisert versjon av det norrøne ordet "kjósa" som betyr «valgt». Lovgivende rådsforsamling. Den lovgivende rådsforsamling (engelsk "Legislative Council", mansk "Yn Choonseil Slattyssagh") er betegnelsen på overhuset. Det består av 11 medlemmer hvor 8 blir valgt i slutten av omvalget av medlemsmøtene i House of Keys. For å kunne bli valgt må man være 21 år og bodd minst tre år på Man. Mandatperioden for et medlem er fire år. Tynwalds president er også rådsforsamlingens talsmann ("president"). Selv biskopen av Sodor og Man, og kronjuristen ("Attorney General"), som blir utnevnt av Herren av Mann, sitter i rådsforsamlingen. Både biskopen og talsmannen har rett til å stemme ved voteringer mens kronjuristen ikke har stemmerett. Forholdene mellom kamrene. Av de to kamrene er House of Keys den mest betydningsfulle. Begge stammer herfra og da medlemmene i den lovgivende rådsforsamlingen blir valgt av House of Keys gir det underhuset mer prestisje. Rådsforsamlingen har som hovedoppgave å granske de lovforslag som kommer fra House of Keys. Begge kamrene sitter sammen en gang i måneden fra oktober til juli i Douglas. Tynwalds president, som velges av de øvrige medlemmene, leder arbeidet. Under dette møtet underskrives blant annet lovene formelt og det finnes muligheter for å stille spørsmål direkte til ministrene. Lovvedtak. Normalt krever det at begge kamrene stemmer for et lovforslag for at det skal bli gitt videre til viseguvernøren, representanten for Herren av Mann (Dronningen), for kongelig godkjennelse. Om rådsforsamlingen stemmer imot eller endrer et lovforslag mot House of Keys vilje kan det bli tatt opp igjen ved neste sesjon. House of Keys har da makten til å stemme for et lovforslag uten at rådsforsamlingens godkjenning trengs. Lovforslaget blir da gitt til viseguvernøren som gir loven kongelig godkjennelse etter å ha konsultert med det britiske justisdepartementet. Pie Jesu. "Pie Jesu" er en motett hentet fra det siste verset av den kjente latinske 1200-talls hymnen "Dies irae" (Vredens dag). Motetten er gjerne inkludert i musikken knyttet til rekviemmesse. En rekke rekviem inneholder "Pie Jesu" i egne vers. Av disse er versjoner av Luigi Cherubini, Maurice Duruflé, Gabriel Fauré, John Rutter, Karl Jenkins and Fredrik Sixten de mest kjente, med Faurés Requiem som den mest kjente. Camille Saint-Saëns beskrev Faurés Requiem: «Slik Mozarts er den ene "Ave verum corpus", er dette den ene "Pie Jesu".» Hauge (Bremanger). Hauge er et tettbebygd sted på øya Bremangerlandet i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Stedet er sentrum for grendene på Bremangerlandet. På Hauge ligger blant annet Hauge skule, den største skolen i Ytre Bremanger, og Bremanger kirke. Sparebanken Sogn og Fjordane, Bremanger Kino og Scene, den lokale frisørsalongen samt legekontoret og distrikts-tannklinikken holder også til på Hauge. Trei culori. «Trei culori» var Romanias nasjonalsang under siste del av kommunisttida, fra 1977 til og med 1989. Under første del av kommunisttida ble sangene "«Zdrobite cătușe»" (1948–1953) og "«Te slăvim, Românie»" (1953–1977) brukt. Etter kommunisttida ble "«Desteapta-te, române»" den nye nasjonalsangen. «Trei culori» bygger på en rumensk patriotisk sang med samme tittel, melodi og til dels tekst, som er laget av Ciprian Porumbescu. Denne teksten ble endret to ganger av ukjente for å tilpasse den til den kommunistiske ideologien. Navnet på sangen viser til Romanias flagg, som ikke har endret seg stort gjennom tidene. Engelinvestor. Engelinvestor eller "engel" (også kjent som "forretningsengel" eller "uformell investor") er en eufemisme som brukes for å betegne innflytelsesrike og/eller formuende personer som tilfører kapital til start av næringsvirksomheter, normalt mot eierandeler eller konvertibel gjeld. Et lite, men økende antall engelinvestorer organiserer seg i mindre englegrupper eller -nettverk som å dele kunnskap, innsikt og informasjon og fordele kapitalrisiko. I sammenheng med investeringer i selskaper som ikke lykkes, er det kort vei fra omtale som engel til bjellesau. Til forskjell fra risikokapital som normalt utgjøres av profesjonelt forvaltede fondsmidler som fordeler risiko og vurderer risiko på vegne av offentlige eller private investorer, investerer engler egen formue. Engleinvestorer gjør typisk sine investering på bakgrunn av individuelle og personlige, uformelle vurderinger. Kapitalen ligger oftest i et upersonlig fond eller et selskap hvor vedkommende har full kontroll. Engelinvestorer kan tilføre nystartede virksomheter den kapitalen som skal til for å dekke gapet mellom det som en gründer med familie og venner (+ andre som er «dumme nok») klarer å reise det som kreves for å få på plass formell risikokapital. Vanligvis krever formaliserte kilder for risikokapital høyere egenkapitalandel enn det en gründer klarer å etablere i sin egen sfære. Dermed blir kapital fra engelinvestorer en typisk, andre finansieringsrunde for raskt voksende, og kapitaltrengende, nystartede virksomheter. I USA står engelinvesteringer for nesten like store investeringer som det risikokapitalselskap og -fond investerer. «Engelkapitalen» finnes i ti ganger så mange selskaper. (USD 26 milliarder sammenliknet med USD 31 milliarder i 57 000 selskaper til forskjell fra 3 918 selskaper). I USA var den gjennomsnittlige engelinvesteringen per selskap USD 450 000. Selv om det kan være enklere å oppnå engelfinansiering enn annen risikokapital, er kapital fortsatt en knapphetsfaktor for nystartede virksomheter. Engelinvestorer tar høy risiko og deres investeringer vil ofte blir utvannet ved fremtidige kapitalutvidelser i et selskap. Engler krever derfor høy avkastning på sine investeringer. Mange slike investeringer går tapt med selskaper som ikke lykkes, og målsettingen er derfor å kunne se en potensiell avkastning på 10 ganger den opprinnelige investering i løpet av en 5 års periode. I dagens situasjon (finanskrise) er et anslag for fornuftig praksis å søke investeringer i selskap som kan gi en tilbakebetaling på 20 til 30 ganger investert beløp med et tidsperspektiv på 5 til 7 år Siden risikoen er høy, ligger den typiske totalavkastningen for en engelinvestor på 20–30 %. Kravene til avkastning er høye, men rimeligere finansieringskilder som f.eks banker er som oftest ikke tilgjengelige på et tidlig tidspunkt i et selskaps liv. Det er for smått og for ungt til å passe inn i bankenes trygghetssøkende og sikkerhetskrevende utlånspolitikker. Begrepet «engel» kommer opprinnelig fra Broadway hvor det ble brukt om velstående kapitalister som tilførte penger til kostbare teaterproduksjoner. I 1978 laget William Wetzel som da var professor og forsker ved University of New Hampshire en studie om hvordan amerikanske gründere reiste kapital og han innførte da begrepet i sammenheng med denne typen uformelle investorer. Do It Again. «Do It Again» er en sang av Steely Dan, utgitt i 1972. Sangen er åpningssporet på bandets debutalbum "Can't Buy a Thrill", og ble også utgitt på singel som den første singelen fra bandet. Singelversjonen har en noe kortere intro og avslutning enn albumversjonen, samt at to soloer er kraftig redigert. Singelen fikk en 6. plass som beste plassering på Billboard Hot 100. Sangen er også inkludert i spillet "Guitar Hero World Tour". Struktur. Sangen går i G-moll med Donald Fagen som vokalist. Som med de fleste Steely Dan-sangene, er teksten noe kryptisk og metaforisk. Albumversjonen inneholder en orgelsolo av Donald Fagen og en elektrisk sitar-solo av Denny Dias. Sangen blir ofte kalt «Go Back Jack» av «uinnvidde», da det i refrenget synges «Then you go back jack, do it again.» Reelin' In the Years. «Reelin' In the Years» er en sang av Steely Dan, utgitt i 1972 på bandets debutalbum "Can't Buy a Thrill". Sangen er skrevet av Walter Becker og Donald Fagen, og ble også utgitt som singel i 1973 der den nådde 11. plass på Billboard Hot 100. Struktur. Musikken har et relativt høyt tempo, og åpner med en gitarsolo av Elliott Randall. Donald Fagen synger en noe heseblesende tekst over et modulerende pianotema. Sangen avsluttes med nok en gitarsolo fra Randall. Teksten er noe vanskelig å tolke, som med de fleste Steely Dan-sangene. En vanlig tolkning blant Steely Dan-fans går ut på at hvert vers representerer faser av en manns følelesesmessige utvikling, og hvordan de forandrer seg etter hvert som han blir eldre. Jane Mysen. Jane Mysen (født 2. mars 1960) er en norsk forfatter. Hun har skrevet seriene "Utvalgt av gudene" (30 bøker), "Barn under månen" (15 bøker) og "Flammedans" (nåværende serie). Jane Mysen vokste opp på Harestua og bor nå på Roa på Hadeland. Hun arbeidet i 11 år på Postgirokontoret i Oslo før hun begynte å skrive. Da hun var tretten år fikk hun antatt sin første novelle i Romantikk. Forfatterskapet satte imidlertid ikke virkelig fart før hun fylte førti år. I 2000 kom hennes første serie, "Utvalgt av gudene", gjennom forlaget Cappelen. I 2003 ble "Barn under månen" lansert. Seriens handling er lagt til Lunner i mellomkrigstiden og andre verdenskrig. Hun skrev også noveller på denne tiden, og mange ble antatt i Hjemmet. I 2004 vant hun en romankonkurranse i Damm med manuset til "Flammedans", en serie hvor det ved utgangen av 2011 har utkommet 44 bøker. Serien handler om tatere rundt Mjøsa på 1800-tallet. Rikki Don't Lose That Number. «Rikki Don't Lose That Number» er en sang av Steely Dan, utgitt i 1974 på deres album "Pretzel Logic". Sangen er skrevet av Walter Becker og Donald Fagen, og ble også utgitt som singel. Med en 4. plass på Billboard Hot 100, ble dette bandets høyest plasserte singel. Struktur. Sangen åpner med en flopanda-solo av Victor Feldman, før et repetetivt pianotema tar over. En flopanda er en slags elektrisk marimba. Et annet tema spilt på akustisk gitar spilles over pianotemaet frem til første vers starter. Inspirasjonen til teksten skal visstnok ha vært Rikki Ducornet, som Donald Fagen hadde gått på skole sammen med. Hun var både gift og gravid da hun og Fagen møttes, men hun sier at Fagen ga henne sitt telefonnummer under en studentfest ved Bard College. Fagen har verken bekreftet eller benektet dette. Rick Derringer, som spilte gitar på en rekke Steely Dan-sanger, har sagt at han tror sangen er om ham. Survivor (USA). Survivor USA er den amerikanske versjonen av den tilsvarende norske reality-serien Robinsonekspedisjonen. Survivor-konseptet ble skapt av briten Charlie Parsons og eies av Castaway Television Productions. Første serie i konseptet var den svenske Expedition Robinson, som startet i 1997. Programleder er Jeff Probst. Mottakelse. Survivor USA har vært meget suksessfylt i USA, og har flere ganger blitt stemt opp blant «Topp 10» serier. Serien har blitt ofte kalt «Mother of all reality shows» ("den opprinnelige av alle realityserier"), og kom på TV.com sin tredjeplass over mest innflytelsesrike serier på 2000-tallet. Handling. Serien handler om en gruppe mennesker som skal oppholde seg på en øde plass i et visst antall dager. De kan deles opp i flere grupper, eller være samlet hele tiden. Ved oppdeling blir de samlet når det er ett visst antall igjen. Deltakerne går igjennom to typer konkurranser, belønnings-konkurranser, og immunitets-konkurranser. I tillegg kan det også være konkurranser hvor den eller de som er blant taperne blir sendt hjem. Det finnes også skjulte immunitets-idoler. Utstemming. Det holdes «Tribal Councils» ("stammemøter") hvor deltakerne stemmer hjem normalt en deltaker. Deltakeren som har vunnet immunitets-konkurransen kan ikke stemmes hjem. Deltakere som har funnet en immunitets-idol og bruker den i et stammemøte kan heller ikke sendes hjem. Valg av vinner. Når det er kun finalistene igjen, skal de som ble utstemt, normalt de siste ni deltakerne, være jury og stemme på den de mener er den fortjente vinner av sesongen. Vinneren får en million amerikanske dollar, og i de fleste sesongene også en bil. Vinneren får også tittelen «Sole Survivor». Siden sesong 15 har det også blitt delt ut en pris (Sprint's Player of the Season) på 100 000 amerikanske dollar hvor seerne stemmer på sin favoritt. Det blir i tillegg utbetalt penger til alle deltakerne avhengig av hvor lenge deltakerne klarer seg i programmet, og for å delta på sluttprogrammet der de alle møtes igjen. 10-års jubileum. Seriens tyvende sesong og 10-års jubileum hadde sendestart 11. februar 2010, og var for tredje gang en spesialversjon hvor tidligere deltakere deltar (første gang var sesong 8). Denne gang var det kun tidligere deltakere med, og de var delt i gruppene «Heroes» ("heltene") og «Villains» ("skurkene"). Disse er sortert etter de som har vært ærlige og samvittighetsfulle i tidligere sesonger, mot de som har løyet og jukset. Etter sammenslåingen tok de navnet «Yin Yang». Finalen. Sandra Diaz-Twine, Parvati Shallow og Russell Hantz kom til finalen, Sandra Diaz-Twine fikk flest stemmer fra juryen og vant. Sesonger. Lokaliteter til de forskjellige sesongene Victor Feldman. Victor Stanley Feldman (født 7. april 1934 i Edgware i Middlesex, død 12. mai 1987 i Los Angeles, California i USA) var en engelsk jazzpianist og perkusjonist. Som studiomusiker spilte Feldman sammen med en rekke kjente band og artister, blant andre Benny Goodman, Miles Davis, Steely Dan, Frank Zappa, Tom Waits og Joe Walsh. Karriere. Feldmans musikalske karriere startet som barnestjerne, da han ble «oppdaget» som syvåring. Han ble født inn i en musikalsk familie, og hans far startet Feldman Swing Club i London i 1942 for at sønnen skulle få vist frem sitt talent. Hans første profesjonelle opptreden var som trommeslager som medlem av Feldman Trio, sammen med sine brødre Robert og Monty. I 1944 spilte han sammen med Glenn Millers orkester under navnet «Kid Krupa», etter trommelegenden Gene Krupa. Senere ble han oppmuntret til å spille vibrafon, og spilte dette instrumentet i bandene Ralph Sharon Sextet og Roy Fox Band. I 1952 og 1953 var han i India sammen med bandet til pianisten Eddie Carroll, hvor han spilte piano, vibrafon og congatrommer. Før han flyttet til USA i 1955, spilte han i Ronnie Scotts kvintett sammen med blant andre Phil Seamen og Hank Shaw. Etter ankomsten til USA fikk han jobb i Woody Hermans band, før han som studiomusiker spilte inn plater med artister som Benny Goodman, George Shearing, Cannonball Adderley og Miles Davis. Han flyttet til Los Angeles i 1957, og spesialiserte seg som studiomusiker. Feldman døde i Los Angeles i 1987 under et astmaanfall, bare 53 år gammel. Diskografi (utvalg). Under følger et utvalg av album utgitt av Victor Feldman under eget navn, enten som soloartist eller sammen med andre artister. Album der Feldman medvirker som studiomusiker er utelatt. Rene soloalbum er notert etter albumtittel, de andre er samarbeidsprosjekter med forskjellige artister. Jim Gordon. James Beck «Jim» Gordon (født 14. juli 1945) er en amerikansk trommeslager, perkusjonist, pianist og låtskriver. Han var en av musikkbransjens mest etterspurte studiomusikere på 1960- og 1970-tallet, og har spilt med artister og band som for eksempel John Lennon, George Harrison, Eric Clapton, The Beach Boys, Alice Cooper, Frank Zappa og Steely Dan. Han ble i 1983 fengslet for mordet på sin mor, og soner en dom på 16 år til livstid. Han fikk senere diagnosen Schizofreni. Karriere. Gordon begynte sin karriere som trommeslager for Everly Brothers i 1963 som 17-åring, og han ble snart en av bransjens mest etterspurte studiomusikere i Los Angeles. Han spilte blant annet på The Beach Boys' kritikerroste album "Pet Sounds" i 1966. Hans samarbeide med Eric Clapton startet i 1969, først som trommeslager i bandet Delaney & Bonnie hvor Clapton var gitarist og senere startet de bandet Derek and the Dominos, hvor de skrev blant annet låten «Layla» sammen. Gordon spiller forøvrig både trommer og pianodelen som avslutter låten. Han spilte på flere sanger på albumene "Imagine" og "Somtime In New York City" med John Lennon. I 1970 spilte han i Joe Cockers turné-band, og i 1972 var han med på Frank Zappas «Grand Wazoo»-turné. På slutten av 1970-tallet var han ofte plaget av at han hørte stemmer inne i hodet sitt, spesielt hans mors stemme. Beklageligvis ble han feildiagnosistert, og ble behandlet for alkoholisme. Dette skulle vise seg å bli skjebnesvangert, da han 3. juni 1983 slo i hjel sin mor med en hammer. Først i 1984, under rettssaken, fikk han diagnosen Schizofreni. Hans advokat klarte imidlertid ikke å bevise at Gordon var utilregnelig i gjerningsøyeblikket, og Gordon ble dømt til 16 år til livstid med mulighet for senere løslatelse. Det pågår for tiden en internett-kampanje der man forøker å påvirke myndighetene i California til enten å løslate ham, eller å sørge for at han får riktig behandling for sykdommen. Jevgenij Belousov. Jevgenij Belousov (russisk: Евгений Белоусов; født 26. mai 1962) sovjetisk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary. Belousov vant en olympisk sølvmedalje i aking under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Sammen med Aleksandr Beljakov kom han på andre plass i toer for menn, bak Hans Stangassinger og Franz Wembacher fra Vest-Tyskland. Aleksandr Beljakov. Aleksandr Beljakov (russisk: Александр Беляков; født 26. juni 1962), sovjetisk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary. Beljakov vant en olympisk sølvmedalje i aking under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Sammen med Jevgenij Belousov kom han på andre plass i toer for menn, bak Hans Stangassinger og Franz Wembacher fra Vest-Tyskland. Jörg Hoffmann (aker). Jörg Hoffmann (født 15. mars 1963 i Sondershausen, Kyffhäuserkreis i Thüringen), er en østtysk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary. Hoffmann vant en olympisk bronsemedalje i aking under Vinter-OL 1984 i Sarajevo. Sammen med Jochen Pietzsch kom han på tredje plass i toer for menn bak vesttyske Hans Stangassinger / Franz Wembacher og Jevgenij Belussov / Aleksander Beljakov fra Sovjetunionen. Fire år senere, under Vinter-OL 1988 i Calgary ble han olympisk mester i aking. Han og Jochen Pietzsch vant toer for menn foran sine landsmenn Stefan Krauße og Jan Behrendt. Hoffmann ble verdensmester i aking fire ganger, 1983 i Lake Placid, 1985 i Oberhof og 1987 Innsbruck i toer for menn og 1990 i Calgary i mixed. Phryganeidae. Phryganeidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Denne familien omfatter de største og mest oppsiktsvekkende vårfluene i den norske faunaen. Utseende. Middelsstore til store (vingespenn opp til minst 75 mm) vårfluer. denne familien omfatter de største vårfluene i den norske faunaen, den gråspraglete "Phryganea grandis" og den sommerfugl-lignende "Semblis phalaenoides". Vingene er store og forholdsvis brede. Hos slekten "Semblis" er forvingene gulaktige med store, svarte flekker, disse vårfluene kan minne mye om sommerfugler. Andre arter har nettmønstrede vinger (blant andre "Oligostomis reticulata"). Forbeina har to sporer, mellom- og bakbeina fire. De har punktøyne (ocelli) og maksillarpalpene er fire-leddete hos hannene, fem-leddete hos hunnene. a>" er Norges mest spektakulære vårflue Levevis. Larvene til Phryganeidae lever i stillestående eller saktestrømmende ferskvann. Noen arter er planteetere, andre er rovdyr som lever av små ferskvannsdyr. Larvene bygger sylindriske hus av plantedeler, som ofte er arrangert i et regelmessig spiralmønster. Utbredelse. Phrygaenidae finnes bare på den nordlige halvkulen. Jochen Pietzsch. Jochen Pietzsch (født 1. desember 1963 i Halle, Sachsen-Anhalt), er en østtysk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary. Pietzsch vant en olympisk bronsemedalje under i aking Vinter-OL 1984 i Sarajevo. Sammen med Jörg Hoffmann kom han på tredje plass i toer for menn bak vesttyske Hans Stangassinger / Franz Wembacher og Jevgenij Belussov / Aleksander Beljakov fra Sovjetunionen. Fire år senere, under Vinter-OL 1988 i Calgary ble han olympisk mester i aking. Han og Jörg Hoffmann vant toer for menn foran sine landsmenn Stefan Krauße og Jan Behrendt. Pietzsch ble verdensmester i aking fire ganger, tre ganger i toer for menn 1983 i Lake Placid, 1985 Oberhof og 1987 i Innsbruck og 1990 i Calgary i mixed. Personlig. Pietzsch er gift med langrennsløper og OL-deltaker 1988 Kerstin Moring og svigersønn til langrennsløper og OL-deltaker 1956 Werner Moring. Plectrotarsidae. Plectrotarsidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 10-22 mm) vårfluer. Antennene er kraftige og omtrent så lange som forvingene. De har punktøyne (ocelli), maksillarpalpene er tre-leddete hos hannene, fem-leddete hos hunnene. Hos noen arter er munndelene trukket ut til en snabel. Forvingene er brede, avrundet ytterst, tett hårete, og har en liten diskoidalcelle (lukket celle midt i vingens ytre del). Forbeina har én eller to sporer, mellombeina to eller fire, bakbeina fire. Larvene har en hodekapsel som bare er litt lengre enn bred, antennene er festet midtveis mellom fasettøynene og hodets fremkant. Kroppen mangler sklerotiserte (harde) plater, bakkroppen har trådaktige eller grenete gjeller. Levevis. Larvene lever i grunne, vegetasjonsrike innsjøer eller sumper. De lever av planterester og bygger litt uryddige hus av plantedeler. De voksne vårfluene flyr om dagen i solskinn og svermer rundt blomstrende busker. Utbredelse. Plectrotarsidae finnes bare i Australia. Jens Müller. Jens Müller (født 6. juli 1965 i Torgau), østtysk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary, 1992 i Albertville, 1984 i Lillehammer og 1998 i Nagano. Müller ble olympisk mester i aking under vinter-OL 1988 i Calgary. Han vant konkurransen ener for menn foran vesttyske Georg Hackl og Jurij Khartsjenko fra Sovjetunionen. Ti år senere, under vinter-OL 1998 i Nagano vant han en bronsemedalje i aking. Han kom på tredje plass i ener for menn bak sin landsmann Georg Hackl og Armin Zöggeler fra Italia. Müller ble verdensmester i aking fire ganger, tre ganger i mixed 1990 i Calgary, 1991 i Winterberg og 1995 i Lillehammer og 2000 i St. Moritz i ener for menn. Blekholmstunnelen. Blekholmstunnelen er en 350 meter lang veitunnel i Stockholm som forbinder Centralbrua med Riksväg E4.25. Blekholmstunnelen går fra Klarabergsgata til Kungsbrua. Navnet kommer fra den lille øya Blekholmen som lå i Klara sjö på 1600-tallet. Tunnelen er en betongkonstruksjon med fire løp. Tunnelen går under det gamle "Klarahallsområdet" som fantes fram til 1962 når Centralsaluhallen ble bygget. På begynnelsen av 1990-tallet ble området overdekt av Blekholmstunnelen og skapte plass til åtte nye boligblokker oppå tunnelen, de ligger på en rekke mellom "Blekholmsgata" og "Blekholmsterrassen". Stefan Krauße. Stefan Krauße (født 17. september 1967 i Ilmenau) østtysk / tysk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary, 1992 i Albertville, 1984 i Lillehammer og 1998 i Nagano. Krauße vant en olympisk sølvmedalje i aking under vinter-OL 1988 i Calgary. Sammen med Jan Behrendt kom han på andre plass i toer for menn, bak sine landsmenn Jörg Hoffmann og Jochen Pietzsch. Fire år senere, under vinter-OL 1992 i Albertville ble han olympisk mester i aking. Sammen med Jan Behrendt vant han toer for menn foran sine landsmenn Yves Mankel og Thomas Rudolph. Han vant sin andre olympiske tittel under vinter-OL 1998 i Nagano. Han og Jan Behrendt vant toer for menn foran Chris Thorpe og Gordy Sheer fra USA. Krauße ble verdensmester i aking sju ganger, tre ganger i mixed og fire i toer for menn. 1989 i Winterberg i toer, 1991 i Winterberg i både toer og mixed, 1993 Calgary i toer og mixed og 1995 i Lillehammer i toer og mixed. Lepidostomatidae. Lepidostomatidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Utseende. Middelsstore, gjerne brunlige, ofte sterkt hårete vårfluer. De innerste leddet på antennene er forlenget, tydelig lengre enn hodet, med lange hår. Hannens maksillarpalper består av bare to eller tre ledd, er klubbeformede og sterkt hårete. Forvingene er forholdsvis brede og avrundede. Forbeina har to sporer, mellom- og bakbeina fire. Levevis. Larvene til denne familien kan finnes både i stillestående og rennende ferskvann. De lever av døde planterester. Larvene lager et hus av planterester, dette er kvadratisk i tverrsnitt. John Utheim. John Utheim (født 13. januar 1847 i Kvernes, død 16. september 1910 i Leikanger) var en norsk teolog, politiker (V) og amtmann. Utheim ble uteksaminert cand.theol. i 1874 og arbeidet som lærer fra 1870 til 1878. Fra sistnevnte år ble han tilknyttet Sjøkrigsskolen i Horten, først som lærer, og fra 1890 som dosent. I 1892 ble han valgt inn som annenrepresentant til Stortinget fra Jarlsberg og Larvik amt, men satt bare i en periode til tross for at stilte til gjenvalg tre ganger. Han var medlem av Horten bystyre fra 1883 til 1902, fra 1899 til 1901 som ordfører. I 1902 ble han utnevnt til amtmann i Nordre Bergenhus amt, en stilling han hadde fram til sin død i 1910. Utheim var republikaner, og agiterte mot innføring av monarki i 1905. Boxvikstunnelen. Boxvikstunnelen er en veitunnel som ligger vest på Orust. Den ble åpnet i 1958 og er 74 meter lang, dermed er den Sveriges første og korteste veitunnel. Rolf Tamnes. Rolf Tamnes (født 18. mars 1951) er norsk historiker og direktør ved Institutt for forsvarsstudier (IFS). Han har vært ansatt ved IFS siden 1981 og direktør siden 1996. Han har også vært professor II ved Universitetet i Oslo fra 1995 til 2010. Tamnes oppnådde doktorgraden i 1991. Tamnes har skrevet og vært redaktør for en lang rekke publikasjoner innen emner innen norsk utenrikspolitikk og forsvarspolitikk. Kokiriidae. Kokiriidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Utseende. Middelsstore (vingespenn 14-24 mm), mørkbrune eller svarte vårfluer. Antennene er kraftige og omtrent så lange som forvingene. Punktøyne (ocelli) mangler, maksillarpalpene er tre-leddete hos hannene, fem-leddete hos hunnene. Munndelene er mer eller mindre forlengede, hos noen arter danner de en snabel. Mesoscutum og scutellum (de to bakerste ryggplatene på thorax) har hvert sitt par av hårbærende vorter. Frambeina har én eller to sporer, mellom- og bakbeina fire. Larvene har ganske lange antenner som er festet nær fremkanten av hodet. Levevis. Larvene lever på sandbunn i innsjøer og elver. De lager seg et hus av sandkorn holdet sammen med silke. Dette er litt bredere enn høyt og har utvidete sidefliker. Larvene er rovdyr. Utbredelse. Kokiriidae er en sørlig gruppe som er utbredt i Australia og Sør-Amerika. Isnestoften. Isnestoften (tidligere Langnes, nordsamisk: "Lákkonjárga", på folkemunne "Toften") er ei bygd i Alta kommune i Finnmark, ytterst på Langnes mellom Langfjorden og selve Altafjorden. Grunnkretsen Isnestoften hadde i 2012 72 innbyggere. E6 går gjennom Isnestoften. Eldre tid. Isnestoften har vært bebodd lenge før nyere tid. Flere arkeologiske utgravninger på Isnestoften støtter opp under at bygda har hatt en sammenhengende bosetning fra eldre steinalder og fram til i dag. På Isnestoften er det funnet spor av korndyrking (byggpollen) i mer enn 3000 år gamle myrlag. Det er registrert hellerisninger, hustufter, redskap og våpen fra eldre og yngre steinalder. Det er også funnet samiske hustufter og avfallsdynger fra 1600-tallet. Det mest kjente funnet er Pippi i steinen, som var det første funnet av bergkunst (veidekultur) i Alta kommune. Pippi i steinen ble funnet i nærheten av Isnestoften på vestsiden av Altafjorden. Steinen har bare én helleristningsfigur, som likner på Pippi Langstrømpe, derav navnet. Pippi i steinen er utstilt på Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum. I 1998 og 2008 ble det gjort nye helleristningsfunn på Isnestoften. Dennegang på Langnesholmen, 4 km fra stedet hvor Pippi i steinen ble funnet 50 år tidligere. Alle steinene er i dag utstilt på Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum. Tingsted. Isnestoften ble i tidligere tider kalt Langnes. I de første kjente skatteregnskapene (russiske fra 1520) er navnet Alten knyttet til Langnes. Svenske fogder omtalte stedet i 1560 ved det samiske navnet Lákkonjárga (Langnes). I 1575 blir stedet omtalt som Lákkonjárga-by, og er det første stedet i Altafjorden som det knyttes by til. Årsaken var nok at Lákkonjárga dengang var organisert som siida (samisk by), og den største slike i fjorden på den tiden. Stedet blir nevnt i svenske skattemanntall fra 1560 av, og var dessuten et av stedene der russerne krevde inn skatt inntil 1600. Fra denne tiden har det dukket opp russiske sagn og stedsnavn på Langnes. I 1593 var det 10 skattmenn på Langnes. Fra 1634 blir Langnes et handelssentrum og i 1656 avholdes det første tinget på Langnes og stedet ble etterhvert fast tingsted. I 1672 finnes de første beretninger om gudstjenester på stedet, som opphører når kirka på Århus settes opp i 1692, av Einer Olsen som var bosatt på Langnes. I 1692 bodde det 2 skattmenn på Langnes. I 1744 bodde det 3 nordmenn i bygda. Nyere tid. Under andre verdenskrig var det et tysk kystartilleri (Hærens kystartilleri) stasjonert i bygda. Naturforhold og klima. Isnestoften er et friluftsområde hvor sjøfugl hekker. Michael Redgrave. Michael Redgrave fotografert i 1973 Michael Redgrave (født 20. mars 1908 i Bristol, England, død av Parkinsons sykdom 21. mars 1985 i Buckinghamshire) var en britisk teater- og filmskuespiller, regissør, manager og forfatter. Hans første filmrolle i USA var som Rosalind Russell i filmen "Mourning Becomes Electra" fra 1947, og han ble nominert til en Oscar for beste mannlige hovedrolle for denne innsatsen. Han vant to ganger (i 1958 og 1963) trofeer for beste mannlige hovedrolle i Evening Standard Awards og to ganger fikk han Variety Club of Great Britain Actor of the Year-Award. Han ble utnevnt til Kommandør av Order of the British Empire i 1952 og han ble adlet av dronningen i 1959. Redgrave giftet seg med skuespillerkollega Rachel Kempson, og deres tre barn – Vanessa Redgrave, Corin Redgrave, Lynn Redgrave – og deres barnebarn har også hatt viktige roller innen teater og film. Redgrave sluttet seg til Royal Navy som en vanlig sjømann i juli 1941 men han ble sluppet ut på medisinsk grunnlag i november 1942. Isidore Mvouba. Isidore Mvouba (født i 1954) er en kongolesisk politiker som var statsminister i Republikken Kongo fra januar 2005 til september 2009. Han er medlem av det kongolesiske Arbeiderpartiet (PCT), og han har hatt sentrale posisjoner i regjeringen under president Denis Sassou-Nguesso siden 1997. I september 2009 ble han utnevnt til samferdselsminister og ble koordinator for den grunnleggende infrastrukturen i Kongo, blant annet med ansvar for transport og sivil luftfart. Jan Behrendt. Jan Behrendt (født 29. november 1967 i Ilmenau) østtysk / tysk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary, 1992 i Albertville, 1984 i Lillehammer og 1998 i Nagano. Behrendt vant en olympisk sølvmedalje i aking under vinter-OL 1988 i Calgary. Sammen med Stefan Krauße kom han på andre plass i toer for menn, bak sine landsmenn Jörg Hoffmann og Jochen Pietzsch. Fire år senere, under vinter-OL 1992 i Albertville ble han olympisk mester i aking. Sammen med Stefan Krauße vant han toer for menn foran sine landsmenn Yves Mankel og Thomas Rudolph. Han vant sin andre olympiske tittel under vinter-OL 1998 i Nagano. Han og Stefan Krauße vant toer for menn foran Chris Thorpe og Gordy Sheer fra USA. Behrendt ble verdensmester i aking sju ganger, tre ganger i mixed og fire i toer for menn. 1989 i Winterberg i toer, 1991 i Winterberg i både toer og mixed, 1993 Calgary i toer og mixed og 1995 i Lillehammer i toer og mixed. Sven Ombudstvedt. Sven Ombudstvedt (født 1966) er en norsk siviløkonom. Han ble 21. desember 2009 utnevnt til ny konsernsjef i Norske Skog, etter Christian Rynning-Tønnesen. Ombudstvedt tiltrer 1. januar 2010. Ombudstvedt har siden 2008 vært med i ledergruppen i det franske selskapet SCD. Han var finansdirektør Yara International 2006–2008 og var også medlem av konsernledelsen. Han ledet oppstrømsvirksomheten i Yara fra 2003 til 2006. Han arbeidet tidligere i Norsk Hydro ASA og var strategidirektør fra 2002 til 2003. Ombudstvedt har en bachelorgrad i business administration fra Pacific Lutheran University i Washington og en mastergrad i international management fra Thunderbird i Arizona. Alphonse Massemba-Débat. Alphonse Massemba-Débat (født 1921, død 25. mars 1977) var en politisk skikkelse i Republikken Kongo som ledet landet fra 1963 til 1968. Da presidenten Fulbert Youlou ble avsatt i et statskupp den 15. august 1963 ble hele presidentskapet suspendert. Massamba-Debat som var leder for det nasjonale rådet for revolusjonen ble erklært som statsminister dagen etter og Nasjonalt råd for revolusjonen ble erklært som det eneste lovlige politiske parti i landet. Massamba-Debat ble utpekt til president den 19. desember 1963 med Pascal Lissouba som ny statsminister. Regjeringen til Massamba-Debat ble styrtet i et kupp den 4. september 1968 av Marien Ngouabi som var formann i det samme partiet som hadde brakt Massamba-Debat til makten. Debat ble deretter tvunget til å forlate politikken for godt. Da Ngouabi ble myrdet i 1977 ble mange mennesker arrestert og tiltalt for å ha konspirert til drapet inkludert Massamba-Debat. Han ble dømt og henrettet i mars 1977 for forræderi men det finne lite bevis på at han visste om drapsplanene på forhånd. Thomas Schwab. Thomas Schwab (født 10. april 1962), vesttysk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary. Schwab vant en olympisk bronsemedalje under i aking vinter-OL 1988 i Calgary. Sammen med Wolfgang Staudinger kom han på tredje plass i toer for menn, bak Jörg Hoffmann / Jochen Pietzsch og Stefan Krauße / Jan Behrendt begge parene fra Øst-Tyskland. Wolfgang Staudinger. Wolfgang Staudinger (født 8. september 1963), vesttysk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary. Staudinger vant en olympisk bronsemedalje under i aking vinter-OL 1988 i Calgary. Sammen med Thomas Schwab kom han på tredje plass i toer for menn, bak Jörg Hoffmann / Jochen Pietzsch og Stefan Krauße / Jan Behrendt begge parene fra Øst-Tyskland. Jurij Khartsjenko. Jurij Khartsjenko (født 11. oktober 1963), sovjetisk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary. Khartsjenko vant en olympisk bronsemedalje i aking under vinter-OL 1988 i Calgary. Han kom på andre plass i ener for menn, bak østtyske Jens Müller og Georg Hackl fra Vest-Tyskland. Doris Neuner. Doris Neuner (født 10. mai 1971), østerriksk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville og 1994 i Lillehammer. Neuner ble olympisk mester i aking under Vinter-OL 1992 i Albertville. Hun vant konkurranse ener for damer, foran sin storesøster og landsmann Angelika Neuner og Susi Erdmann fra Tyskland. Manifest senter for samfunnsanalyse. Manifest senter for samfunnsanalyse (også kalt Manifest Analyse) er en norsk, venstreorientert tankesmie som ble startet i 2009. Senteret ble initiert av Stiftelsen Manifest og rapporterer til et styre som ledes av Per Østvold, tidligere leder av Norsk Transportarbeiderforbund. I følge formålsparagrafen skal senteret sette dagsorden i norsk politikk gjennom et kunnskapsbasert, folkelig opplysningsarbeid. Manifest Analyse skal dokumentere samfunnsproblemer, analysere årsaker og lansere løsninger som fremmer deltakelse, demokrati og rettferdighet. Senteret er finansiert gjennom en abonnementsordning. Det er hovedsakelig klubber og lokallag av fagforeninger som har tegnet abonnement. I tillegg ga Fagforbundet 500.000 kroner i oppstartsstøtte i 2009. Senteret publiserer rapporter, notater og pamfletter, og deltar i samfunnsdebatten gjennom massemediene og sine nettsider. Manifest Analyse arrangerer også debatter og en årskonferanse, som i 2010 samlet rundt 700 deltakere på Sentrum Scene i Oslo. Senteret støtter seg til et vitenskapelig råd og et fagligpolitisk råd. Angelika Neuner. Angelika Neuner (født 23. desember 1969), østerriksk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville, 1994 i Lillehammer, 1998 i Nagano og 2002 i Salt Lake City. Neuner vant en olympisk sølvmedalje i aking under Vinter-OL 1992 i Albertville. Hun kom på andre plass i ener for damer, bak sin lillesøster og landsmann Doris Neuner. Fire år senere, under vinter-OL 1998 i Nagano ble hun nummer tre i ener for damer, bak Silke Kraushaar og Barbara Niedernhuber begge fra Tyskland. Neuner ble verdensmester i aking to ganger, 1996 i Altenberg og 1997 i Innsbruck begge i mixed. Hun var Østerrikes flaggbærer under åpningsseremonien både i OL 1992 i Albertville og 2002 i Salt Lake City. Eira (navn). "Eira" er også brukt som mannsnavn, men svært sjeldent. Det er en kjæleform av "Eirikki", den finske formen av "Erik". "Eira" har finsk og finlandsvensk navnedag 9. august. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Gustav Christian Gjøs. Gustav Christian Gjøs (født 20. januar 1810 i Näsinge i Strömstad, Sverige, død 29. juni 1889 i Berg i Østfold) var en norsk politiker og maler. Han ble innvalgt til Stortinget i 1851 som andre representant fra Fredrikshald valgkrets, men ble bare sittende i én periode. På Stortinget var han medlem av Bankkomiiteen. Fra 1837 til 1849 hadde han vært medlem av bystyret i Fredrikshald. Gjøs ble undervist i malerfaget av sin bror, landskapsmaleren Ferdinand Gjøs i Christiania. I 1830 reiste han til København og utdannet seg videre. Deretter etablerte han seg som malermester i Fredrikshald fra 1833. I likhet med sin bror skal han ha malt landskapsmalerier. Han var gift to ganger og hadde tilsammen ti barn. Acton Bjørn. Vannkjele for "Modernum", sammen med Sigvard Bernadotte Skålserie Margrethe for "Rosti", sammen med Sigvard Bernadotte Acton Bjørn (født 23. september 1910 i København, død 20. juni 1992) var en dansk produktdesigner og kompanjong med Sigvard Bernadotte i det felles foretaket "Bernadotte & Bjørn Industridesign A/S". Acton Bjørn studerte arkitektur og byplanlegging og begynte å arbeide som formgiver under andre verdenskrig. I 1950 startet han sammen med Sigvard Bernadotte designfirmaet "Bernadotte & Bjørn Industridesign A/S". Firmaet var et av Skandinavias første konsulentbyråer for industridesign. Hovedkontoret lå i København med filialer i New York og Stockholm. Samarbeidet mellom Bernadotte og Bjørn varte til 1964. Under den tiden ble det skapt mange designklassikere, som rustfrie kjøkkenredskaper for "Modernum" (1954) og plastskålen "Margrethe" for "Rosti Bakelitfabrik " (1950), som fortsatt er i produksjon. Blant oppdragsgiverne hørte blant annet Husqvarna, Bang & Olufsen, Facit, AGA, General Electric og Elektro-Helios. I 1965 åpnet Bjørn sitt eget kontor i København med spesialisering på husholdningsredskaper, kontormøbler og emballasje. Samme år formga han en transistorradio for Bang & Olufsen, "Beolit 500". Designen innebar en forenkling av radioens bruk som kan sammenlignes med telefonens. I 1966 fikk Bjørn en dansk designpris for dette arbeidet. Acton Bjørn lyktes med å forene praktisk funksjon med enkel skulptural form. Simon, greve av Sicilia. Simon av Hauteville (født 1093, død 1105 i Mileto i Calabria), også fransk: Simon de Hauteville, italiensk: Simone D'Altavilla, var eldste sønn og tronarving etter Roger I av Sicilia og Adelaide del Vasto. Moren styrte regentskapet så lenge han satt på tronen. Simon var bare et barn da han arvet tronen i 1101 og han døde bare fire år senere. Dette satte hans yngre bror, den store Roger II av Sicilia på tronen som først greve, deretter konge av Sicilia. Markus Schmidt. Markus Schmidt (født 23. oktober 1968), østerriksk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville og 1994 i Lillehammer. Schmidt vant en olympisk bronsemedalje i aking under Vinter-OL 1992 i Albertville. Han kom på tredje plass i ener for menn, bak Georg Hackl fra Tyskland og sin landsmann Markus Prock. Neuner ble verdensmester i aking 1996 i Altenberg i mixed. Hans Christian Ørsted Hambro. Hans "Christian" Ørsted Hambro (født 10. juni 1858 i Stavanger, død 14. mars 1900) var en norsk folkehøyskolebestyrer. Han drev Garnes folkehøyskole på Garnes utenfor Bergen fra 1887 til 1899. Slekt. Christian Hambro var av den norske grenen av Hambro-slekten, som kom til Bergen med hans farfar, kjøpmannen Edvard Hambro. Han var sønn av fabrikkeier Carl Joachim Hambro (1813–1873) og Angelique Cathrine Bull (1813–1899) og bror av skolebestyrer Edvard Isak Hambro (1847–1909). Han var onkel til Høyre-politikeren Carl Joachim Hambro (1885–1964). På morssiden var han i slekt med den danske vitenskapsmannen Hans Christian Ørsted, som han var oppkalt etter. Han ble i 1891 gift med sin niese Angelique Cathrine Ege. Liv. Christian Hambro flyttet fire år gammel til Bergen sammen med foreldren, og begynte siden på byens latinskole, men måtte slutte i 17-årsalderen på grunn av sykdom. Han gikk da til sjøs og kom så langt som til India. Siden gikk han på styrmannsskolen og dro til sjøs igjen, inntil han måtte gå på land på grunn av en skade. Deretter arbeidet han i flere år på kontoret hos Mowinckel & søn i Bergen. Hambro var gjennom lesning av Grundtvig og Kierkegaard blitt begeistret for folkehøyskolesaken, og hadde også besøkt Askov folkehøyskole i Danmark. I 1887 opprettet han sin egen folkehøyskole, Garnes folkehøyskole, på Garnes utenfor Bergen. Her bygget han også sin egen bolig, villaen «Fredlund». I 1899 måtte han imidlertid oppgi skolen på grunn av sykdom. Han døde året etter. Roger I av Sicilia. a> (stående), etter en tegning fra tidlig på 1800-tallet Roger I av Sicilia (ca. 1031, død 22. juni, 1101 i Mileto), med tilnavnene Bosso og den store greve, var en normannisk greve av Sicilia fra 1071 til 1101. Han var yngste sønn av Tancred av Hauteville, og han fullførte Huset Hautevilles erobring av sør-Italia. Erobringen av Sicilia. Roger under slaget om Cerami i 1061, etter et maleri fra 1860 Roger reiste fra Normandie til Italia rundt 1055 og samarbeidet med broren Robert i deres felttog mot Calabria og Reggio di Calabria falt i 1060 etter en lang og tung beleiring. Veien lå da åpen mot Sicilia som lange hadde vært under styre av ulike muslimske herskere. Messina falt i 1061. Brødrene spilte på indre strid mellom de ulke muslimske herskerne på øya, og vant blant annet et større slag i 1063. Men hovedstaden Palermo var alt for sterkt befestet på dette tidspunktet, først i 1071 innledet de en beleiring av byen og byen falt i januar 1072. På grunn av Rogers store innsats i dette felttoget, ga Robert ham de erobrede områdene på Sicilia som et eget grevskap og med rett til videre erobringer. Det var imidlertid vanskelig å finansiere videre erobringskrig, med da den muslimske emiren i Siracusa gikk til angrep mot Rogers områder, beleiret han våren 1086 Siracusa, og angrep emiren flåte utenfor byen. Normannerne hadde en stor militær fordel av armbrøsten, og de muslimske styrkene ga opp kampen da emiren falt i vannet og druknet under slaget. Byen ble endelig erobret i oktober samme år, og etter noen mindre byer som overga seg i 1091, var hele øya under Rogers kontroll etter 30 års felttog. Styre over Sicilia. Den fruktbare øya Sicilia hadde i en årrekke vært en stor mateksportør, særlig av korn. Under det arabiske styret, gikk mye av denne eksporten til Nord-Afrika, men selv om det nå var normannerne som kontrollerte denne overskuddsproduksjonen og ressursene, fant begge de to tidligere stridende partene ut at det var mest lønnsømt å gjenoppta denne handelen. Siden Malta var i stor grad ble kontrollert av pirater, som forstyrret denne eksporten til Nord-Afrika, gikk grev Roder til angrep på øya i 1091 og erobret denne. Foruten å oppnå sikkerhet for egen skipsfart, fikk grev Roger gjennom denne aksjonen også æren av å ha befridd flere hundre kristne fanger. Da korstogene begynte noen få år senere, ga denne nyvunnede freden den store fordelen for Roger at skipsfarten fra det øvrige Europa til Det hellige land kom til å gå via Sicilia, noe som fikk stor betydning for handelen. Dette førte til større økonomiske muskler for Roger. Rogers styre av Sicilia var preget av stor religiøs toleranse. Omkring 80 prosent av befolkningen var muslimer, og det var viktig for ham at de fikk anledning til at dyrke deres tro i fred. Dette ga både ro på øya, samtidig for det var denne befolkningen som stilte med både embetsmenn og soldater, foruten deres bidrag til kongedømmets økonomi. Men samtidig oppmuntret Roger katolske italienere fra fastlandet til å slå seg ned på øya, og han styrket den katolske tilstedeværelsen ved å endret det gresk-katolske bispedømme i Palermo til et romersk-katolsk erkebispesete, og opprettede flere nye bispedømmer. Dette ga ham støtte hos paven, og da pave Urban II ble valgt i 1088, vendte han seg til Roger da han fikk problemer med den tyske keiser, og denne støtte ga Roger en stor frihet i forhold til kirken, blant annet fikk han anledning til å utnevne biskoper, til tross for kirkens steile holdning i slike saker ellers, ref investiturstriden. Grev Roger trengte ikke å opprettet et adelig hierarki på øya, og slik sikret han seg også mot rivaliseringer og intriger mot ham fra tidligere støttespillere, noe som var vanlig ellers, særlig når noen følte seg forbigått. Øyas heterogene befolkningsmessige sammensetning av arabere, grekere og italienere sto jevnbyrdig under Roger og det var ingen opprør mot ham under hans styre. Etterfølgere. Roger døde som en gammel mann 22. juni 1101 i byen Mileto i Calabria. Han hadde ingen overlevende sønner fra sine to første ekteskap, men hadde blant annet to sønner med sin tredje hustru Adelaide del Vasto. Roger I ble derfor etterfulgt av den åtte år gamle sønnen Simon. Han døde imidlertid etter bare fire år, overtok sønnen Roger II av Sicilia og videreførte farens verk med å sikre den normanniske makten i Middelhavsområdet. Garnes folkehøyskole. Garnes folkehøyskole var en folkehøyskole på Garnes i Arna utenfor Bergen som var i virksomhet fra 1887 til 1899. Folkehøyskolen ble anlagt ved Sørfjorden på Garnes av Christian Hambro (1858–1900) i 1887. Her oppførte han også sin egen bolig, villaen «Fredlund». I 1899 måtte Hambro stenge skolen på grunn av sykdom. Liste over ordførere i Bremanger. Liste over ordførere i Bremanger viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Bremanger kommune. Ordførere i Bremanger kommune siden kommunesammenslåing i 1964. Mons Monsen, Arbeiderpartiet 1964 – 1965 Alf Bakke, upol. liste 1966 – 1967 Abraham Øvrebotten, Arbeiderpartiet 1968 – 1979 Bjarne Haugland, Venstre 1980 – 1981 Svein Kåre Senneset, Arbeiderpartiet 1982 – 1987 Roar Førde, Høyre 1988 – 1995 Einar Kjerpeset, Senterpartiet 1996 – 2003 Kåre Olav Svarstad, Arbeiderpartiet 2004 – 2011 Karl Vidar Førde, Senterpartiet 2011 - Kilder. Bremanger Ivan Bratt. Ivan Bratt (1878-1956). Fotografi fra ca. 1915 Ivan Bratt (født 24. september 1878 i Jönköping, død 25. januar 1956 ved Lundby i Bettna) var en svensk lege, politiker og entreprenør. Han er blitt mest kjent for å ha innført motboken i Sverige. Motboken inngikk i et alkoholpolitisk system som også er kalt for «Brattsystemet». Opprettelsen av Systembolaget var også en del av dette systemet, hvor Bratt la grunnlaget ved etablering av «"Aktiebolaget Stockholmssystemet"» i 1913. Bakgrunn og livsgjerning. Ivan Bratt var sønn av «hovrättsråd»" (tilsv. lagmann)" Axel Bratt og Ellen Wahlberg. Han tok «med.lic.» 1903 i Stockholm, og i 1906 åpnet han egen legepraksis i Stockholm. Han ble valgt inn i Stockholms «stadsfullmäktige» (kommunestyre) 1908, og i Sveriges riksdags andre kammer for Stockholms stads første valgkrets for «liberala samlingspartiet» i 1921. I februar 1908 deltok Bratt i «Läkarsällskapet»s debatt om alkoholpolitikk og presenterte sitt forslag til løsning. I 1909 ga han ut boken «"Kan nykterhetsfrågan lösas utan totalförbud"»?. I 1913 etablerte Bratt «Aktiebolaget Stockholmsystemet» og søkte om og fikk konsesjon for all detaljhandel med sprit i Stockholm. Snart forhandlet han om oppkjøp av spritforretninger, vinbutikker og destillatører over hele landet og meddelte finansministeren at dersom han lykkedes i å få kontroll over spritproduksjonen skulle overskuddet gå til statskassen. I årene 1917-1918 kjøpte Bratt opp 98 firmaer, og skapte et privat alkoholmonopol på fire år; i imperiet var "«fem grossister, två fastighetsbolag, elva agentfirmor, ett råbränneri, Carnegiebryggeriet, läkemedelsföretaget Astra, Grand Hotel och Svanens droghandel, vid den tiden en omfattande apoteksrörelse»". Den første innbetalingen til statskassen var på 5 millioner kr., tilsvarende nesten 10 prosent av statsbudsjettet. «AB Vin & Spritcentralen» ble etablert i 1917, og staten fikk løse inn aksjene og Vin & Spritcentralen fikk monopol og overtok all partihandel av alkohol i Sverige, samtidig med at motboken ble obligatorisk innført i hele landet. Ivan Bratt ligger begravet på Bettna kirkegård i Flen kommune. Juridisk Studentforening. Juridisk Studentforening ved Treider College er en selveid ideell organisasjon, som arbeider for et best mulig faglig og sosialt miljø for jusstudentene ved Treider College, og ble etablert i november 2008. Østfold-Posten. Østfold-Posten ble etablert under navnet Folkets Røst i 1917. Avisen fikk navnet Østfold-Posten i 1959. I 1990 ble avisen slått sammen med Øvre Smaalenene. Etter en ny sammenslåing med Indre Smaalenenes Avis i 1997 ble navnet endret til Smaalenenes Avis i 2003. Armando. Armando er en spansk, italiensk og portugisisk form av mannsnavnet "Herman", som har tysk opprinnelse og betyr «hærmann». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Malgomaj. Malgomaj er en innsjø i Västerbottens län som har Ångermanälven som tilførelseselv. Innsjøen ligger 341 meter over havet. Malgoaj har et areal på 81 kvadratkilometer, er 117 meter dyp og er omkring 40 km lang. Det går alltid et korstog. "Det går alltid et korstog" er det åttende albumet til den norske musikk- og teatergruppen Tramteatret. Albumet ble utgitt i 1983. Sangene på plata var tidligere framført i gruppas revy "Det går alltid et korstog" samme år. Back to the 80's. "Back to the 80's" er det tredje albumet til den norske musikk- og teatergruppen Tramteatret. Albumet ble utgitt i 1980. Sangen på plata var tidligere framført i gruppas revy "Back to the 80's" året før. Vitenskapsåret 1848. Vitenskapsåret 1848 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1848. Vitenskapsåret 1849. Vitenskapsåret 1849 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1849. King Chiaullee. King Chiaullee på scenen i Lorient, 2008 King Chiaullee er en musikkgruppe fra øya Man i Irskesjøen som spiller tradisjonell, keltisk musikk. Gruppen har tre albumutgivelser. Gruppens medlemmer møtes som tenåringer mens de gikk på skole sammen i 1994, og har siden opptrådt og turnert på tallrike festivaler over hele Storbritannia, enkelte land i Europa, og i USA. Tittelen på gruppen, «King Chiaullee», innebærer en bevisst misforståelse; det er ikke snakk om navnet til en konge, men er mansk-gælisk og betyr «Musikkhoder». Gruppens musikk karakteriseres som tradisjonell, det vil si at de knytter an til historisk folkemusikk fra landene rundt Irskesjøen, det som gjerne kalles for keltisk musikk, fra Irland, Skottland, Bretagne og ikke minst Man. I tillegg til å framføre en eklektisk blanding av tradisjonelle melodier spiller gruppen også en del egne komposisjoner. De fem musikerne spiller en rekke hovedsakelig akustiske instrumenter som fele, fløyte, bouzouki, bodhrán, gitar og kontrabass. Festivaler. Foruten faste opptredener i hjemlandet Man har King Chiaullee spilt på en rekke musikkfestivaler for tradisjonell og folkemusikk. Da gruppen opptrådte i Bretagne og deltok i Festival Interceltique de Lorients musikkonkurranse for grupper vant de førsteprisen, "Trophée Cidrerie des Terroirs", noe som hjalp gruppen til nye opptredener i Milano og ved Italias kjente Celtica-festival. De har også deltatt på scenen i festivalene Montreal Celtic Festival i Canada, Bethlehem Celtic Classics i USA, Chicago Celtic Fest i USA, Cwlwm Celtaidd i Wales, Lowender Perran i Cornwall, Derrygonnelly i Nord-Irland, og ikke minst Celtic Connections i Glasgow. Diskografi. Gruppen har også bidratt i tallrike samlealbum med flere ulike musikere. Mary's Boy Child. Mary's Boy Child er en julesang skrevet av Jester Hairston i 1956. Sangen ble opprinnelig skrevet for Harry Belafonte, men er mest kjent utført av den tyske discogruppen Boney M. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. Hans norske tittel er «Det var engang en julenatt». Tvillingene Randi og Torild med Yngve Bjerkes orkester spilte inn sangen 5. oktober 1964. Den ble utgitt på singlen Columbia 45GN 1733. Sangen har også kommet med norsk tekst med tittelen «Marias Guttebarn», fremført av blant andre Anita Skorgan, og med dansk tekst med tittelen «Det var en gang en julenat». Den danske versjonen ble sunget i en norsk oversettelse av Ingjerd Helén på musikkalbumet "Jul med Ingjerd Helen" fra 1978. Kongedømmet Sicilia. Kongedømmet Sicilia italiensk: Regno di Sicilia, ofte forkortet til bare Regno, latin: Regnum Siciliae eller "Sicilie", aragonesisk: Reino de Sezilia, var en stat som eksisterte i det sørlige Italia fra den ble etablert av Roger II i 1130 og helt fram til Italias samling i 1861. Kongedømmet ble etablert på grunnlag av grevskapet Roger IIs far, Roger I av Sicilia etablerte på Sicilia under den normanniske Huset Hautevilles erobring av det sørlige Italia under ledelse av Roger Is bror Robert Guiscard i 1071 fra de muslimske sarasenere. Kongedømmet bestod opprinnelig ikke bare av øya Sicilia, men i tillegg også av dagens regioner Campania, Calabria, Puglia, Abruzzo, Molise og Basilicata. Fram til 1282 ble kongedømmet også omtalt som "regnum Apuliae et Siciliae", da det var et opprør, kjent som Den sicilianske vesper mot det angevinske styret, og dette opprøret fjernet Karl av Anjous styre på øya Sicilia. På fastlandet klarte imidlertid angevinene å holde kontrollen, og dette ble etter hvert til Kongedømmet Napoli, etter hovedstaden. Øya ble da et eget kongedømme, under aragonesisk styre. Etter 1302 ble dette øy-kongedømmet også kalt Kongedømmet Trinacria («trinacria» er «triangel» på norsk). Ofte lå kongedømmet under en annen monark, som kongen over Aragon, den spanske kongen eller den tysk-romerske keiseren. I 1816 ble kongedømmet slått sammen med kongedømmet Napoli igjen, under det nye navnet De to sicilier som henspilte på den felles bakgrunnen. I 1861 ble dette en del av det nye kongedømmet Italia. Liste over monarker. Denne listen inneholder herskerne over Sicilia fra øya ble erobret av normannerne og fram til Italias samling innen Kongedømmet Italia. Fra 1415 ble det daglige styret ivaretatt av en visekonge, men disse er ikke inkludert i denne listen, da dette var en form for stattholderskap. Det spanske Sicilia. Da dronning Maria og kong Martin I døde barnløse, overtok Martins far Martin I av Aragón, herredømmet over Sicilia, men kongenavnet Martin II, og den sicilianske kronen kom i personalunion med den aragónesiske kronen. Kongen ble etter dette representert på Sicilia gjennom en visekonge. Savoia, Habsburg og Bourbon. Ved Freden i Utrecht i 1713 etter den spanske arvefølgekrigen, ble det bestemt at den spanske tronen skulle miste kongedømmer Sicilia til Savoia og kongedømmet Napoli til Habsburg. Dette avsluttet personalunionen De to sicilier. Under Kvadrupelalliansekrigen ble Sicilia erobret av Spania. Ved freden i Haag i 1720 ble området overdratt tio Habsburgerne. Da denne keiseren også var konge av Napoli, ble personalunionen De to sicilier gjenopprettet. Viktor Amadeus fikk i stedet Kongedømmet Sardinia. Under Den polske tronfølgekrig ble Sicilia atter erobret av Spania. Ved fredsslutningen i Wien i 1738 måtte Habsburg igjen avstå både Sicilia og Napoli til det spanske kongehuset, og personalunionen De to sicilier ble opprettholdt. Kongedømmet De to Sicilier. Etter et dekret fra kong Ferdinand i 1816 ble personalunionen mellom Sicilia og Napoli (Regno di Sicilia ulteriore) et felles kongedømme i en realunion. Den nye statsdannelsen fikk navnet "De to Sicilier", med Ferdinand som statsoverhode. Vitenskapsåret 1850. Vitenskapsåret 1850 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1850. Vitenskapsåret 1851. Vitenskapsåret 1851 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1851. Michael Specter. Michael Specter (født 1955) er en amerikansk forfatter og journalist som skriver for magasinet "The New Yorker", noe han har gjort siden 1998. Han skriver hovedsakelig om vitenskap, teknologi og globale helsespørsmål. Specter startet i "Washington Post" i 1985, hvor han først dekket lokale spørsmål, deretter vitenskap. Han ble etterhvert sjef for avisens New York-kontor. I 1991 startet han i "The New York Times", og var korrespondent i Moskva fra 1994 til 1998. Han dekket blant annet krigen i Tsjetsjenia og det russiske presidentvalget i 1996. I 1998 ble han korrespondent i Roma. I 2009 ga han ut boken "Denialism", som handler om hvorfor personer i USA og Europa avviser vitenskaplige sannheter basert på mye data, og istedet omfavner noe mer komfortabelt og konstruert. Blant emnene han går gjennom er organisk mat, vaksinesikkerhet og genomikk. Vasa län. Vasa län (finsk: "Vaasan lääni") er et historisk len i Finland. Lenet bestod i tidsrommet 1775–1997. Administrasjonssete i lenet var Vasa. I årene 1855–1917 da Vasa ble kalt Nikolaistad, ble lenet kalt "Nikolaistads län". Vasa län omfattet opprinnelig de nåværende landskapene Mellersta Österbotten, Österbotten og Södra Österbotten samt de nordlige områdene av Mellersta Finland. Dessuten hørte Virdois kommune til Vasa län. I 1960 ble de østlige delene av lenet fraskilt og innlemmet i det nyopprettede Mellersta Finlands län. I 1969 ble Virdois kommune overført til Tavastehus län. Etter landskapsreformen i 1997 ble Vasa län en del av Västra Finlands län. Stora Lulevatten. Stora Lulevatten er en regulert innsjø i det nordlige Lappland i Norrbottens län, Sverige. Innsjøen befinner seg 372 meter over havet, og har et areal på 135-155 km². Innsjøen er oppdemt av Porjus kraftverk. Stora Lulevatten befinner seg i de to kommunene Jokkmokk og Gällivare, og gjennomstrømmes av Luleälven. Annams drageorden. Annams drageorden (vietnamesisk: "Đại Nam Long tinh Viện", fransk: "Ordre du Dragon d'Annam") er en vietnamesisk orden. Den ble innstiftet 14. mars 1886 av keiser Dong Khanh og ble tildelt for sivile og militære fortjenester av både keiseren og Frankrikes president, som representant for kolonimakten. Ordenen ble tildelt som statsorden inntil keiser Bao Dai abdiserte 25. august 1945. Ordenen ble i 2005 gjenopptatt av det keiserlige dynasti i eksil. Insignier. Ordenstegnet for Annams drageorden består av en oval stjerne med åtte grupper av tagger. Stjernen er i sølv for riddere, i gull for høyere grader. Midtmedaljongen er oval og har keiser Dong Khanhs navn innskrevet med kinesiske tegn i gull på blå emalje. Navnet er omgitt av ornamenter. Medaljongen er omgitt av en bord i rød emalje. Ordenstegnet er opphengt i båndet i en krone og over denne en drage i grønn emalje med røde detaljer. Ordensstjernen for storkors og storoffiserer har seksten tagger og er i sølv. Den er besatt med en drage i gull med grønn emalje og røde detaljer. Dragen holder midtmedaljongen fra ordenstegnet. Ordensbåndet er rødt med gule striper ved kantene. I en periode var båndet for militære tildelinger hvitt med guloransje kantstriper. Ordensbåndet for tildelinger fra Frankrikes president var grønt med oransjegule kantstriper. Norske innehavere. Annams drageorden ble også tildelt nordmenn, blant dem Thomas Thomassen Heftye. Litteratur. Vietnam Aavatsmarkbreen. Aavatsmarkbreen er en isbre på Spitsbergen på Svalbard. Breen møter kysten fra Oscar II Land ved Forlandsundet. Den har navn etter Ivar Aavatsmark (1864–1947), som anbefalte for Stortinget å bevilge penger til å utstyre HMS «Farm» for Gunnar Isachsens Spitsbergen-ekspedisjoner i 1909 og 1910. Madagaskars sentralbank. Madagaskars sentralbank (gassisk: "Banky Foiben'i Madagasikara", fransk: "Banque Centrale de Madagascar") er sentralbanken på Madagaskar. Hovedkontoret ligger i hovedstaden Antananarivo. Historie. Sentralbanken har sitt opphav i Banque de Madagascar, etablert i 1925, som hadde ansvaret for utstedelse av gassisk franc (valutakode MGF). Gassisk franc var valutaen på Madagaskar fra 1925 til 2005. I 1945 ble Banque de Madagascar et des Comores etablert, og det ble etablert en felles valuta med Komorene; madagaskar-komorisk franc (valutakode XMCF). Etter at Madagaskar fikk sin uavhengighet fra Frankrike i 1960 gjeninnførte Madagaskar "gassisk franc" (MGF) som valuta. I 1963 forlot Madagaskar CFA-francsonen, og den gassiske francen ble ikke lenger konvertibel med CFA-franc. Madagaskars sedler og mynter ble utstedt av "Institut d'Émission Malgache" fram til 1974, da Banque Centrale de Madagascar ble etablert. Siden 1. januar 2005 har ariary vært den offisielle valutaen på Madagaskar. Musikk fra Man. a>, som etternavnet antyder, var født på Man, men lever i dag i Canada. Han har utgitt 8 musikkalbum. a>, en musikkgruppe med tradisjonell musikk på scenen i Lorient, 2008 Musikk fra Man reflekterer at øya Man i Irskesjøen er en liten nasjon mellom Storbritannia og Irland, men har likevel en rik og variert kultur som gjenspeiler landets eget språk og kultur, men også dets historiske røtter i keltisk og norrøn kultur, foruten øyas nære beliggenhet til større naboland som Irland, Skottland, England og Wales. Den mest egenartede manske musikken er mansk folkemusikk som har lange røtter i bondekulturen på landsbygda, men da mansk språk i praksis døde ut på midten av 1900-tallet, forsvant også mye av den stedegne kulturen. I de siste tiårene har det vært gjort anstrengelser i å fornye interessen for mansk språk, og med denne interessen har det også kommet en fornyet interesse for mansk musikk og dans. På 1970-tallet ble det arrangert en musikkfestival i Ramsey, "Yn Çhruinnaght", som satte i gang fornyelsen. Framtredende musikere fra Man som er gjengangere i folkemusikkfestivaler er blant annet King Chiaullee, Skeeal, The Mannin Folk, Mactullagh Vannin, Moot, og flere andre. Manx Heritage Foundation, en forening for mansk folkeminne har en sentral nettside på Myspace som gir oppmerksomhet til musikk og dans fra Man, og med lenker til de fleste utøverne. Andre musikere som har spilt album er Emma Christian ("Ta'n Dooid Çheet – Beneath the Twilight"), (sang, harpe og blokkfløyte), og harpisten og produsenten Charles Guard ("Avenging and Bright"), også administrator ved Manx Heritage Foundation. Mange av lenkene på Internett som handler om musikk fra Man har sin opprinnelse i Cliff McGanns banebrytende artikkel fra 1996, skjønt om enn noe utdatert i dag. Den tidligste musikken. Før 1400-tallet kan svært lite bli bedømt om karakteren til musikken på øya Man. Det er mange utskåret kors i stein fra denne tiden, men kun én av dem avbilder musikere, en harpespiller og en som spiller på lur. Sanger fra tiden før 1400 hadde sannsynligvis også en norrøn opprinnelse, men en del hadde nok likheter med skotsk og irsk musikk. Sangen «Reeaghyn dy Vannin» («Den manske sverddansen») er svært lik en vuggevise fra Hebridene og er etter sigende også en rituell dans fra den norrøne tiden. Den tidligste skriftlige beviset beskriver felemusikk og en rekke folkedanser. Det var ingen tradisjon med harpe som ellers var alminnelig i folkemusikk i Irland og Skottland. Engelske folkesanger var svært populære fra 1600-tallet og framover grunnet den store kontakten med England, og senere kom også engelske skillingsviser, jiger og reeler. Også tilstedeværende var tradisjonell gælisk salmesang og annen kirkemusikk. 1800-tallet. Kirkemusikk har hatt en stor betydning for musikk på Man, her ved porten til katedralen i Peel. Kirkemusikk er den mest dokumenterte manske musikken fra 1800-tallet. «Lining out», en form for synging a cappella, var en vanlig sangteknikk, noe som også var tilfellet for over hele Storbritannia og Irland. Vestgallerimusikk (engelsk "West Gallery Music"), et begrep som referer til den musikk som konvensjonelt ble sunget og spilt på vestgalleriet i engelske kirker, særlig i storhetstiden fra 1700 til 1850. Denne formen for kormusikk opptrådte også på Man ved spesielle anledninger, vanligvis med lokalt komponerte eller populære melodier. Orgel var en senere import som ble fast ved de fleste kirkene på Man. Den første samlingen av kirkesanger fra Man ble utgitt i 1799, og ble fulgt av flere andre samlinger, skjønt det var ikke før på 1870- og 1880-tallet at mansk musikk begynte å bli utgitt i større opplag, som "stuesang" ("parlour song"), også kalt for «drawing-room ballad», en form for sentimental ballade som var populær hos middelklassen, religiøse sanger og korarrangementer. Spredningen av denne musikken sammenfalt med en voldsom oppsving i turistindustrien på Man, og sanger for varietéer og dansehaller fikk økende etterspørsel. Derby Castle og Palace Hall ble to av de mest prominente møtesteder på de britiske øyer i løpet av denne tiden, og det var en rekke blomstrende småsteder som profitterte på den samme interessen. 1900-tallet. Selv om vestgallerimusikk fortsatte inn på 1950-tallet ble instrumentalmusikk en fast del av alle kirkeseremonier på Man. I løpet av den siste halvdelen av 1900-tallet begynte den manske kirkemusikk-tradisjonen å dale betraktelig, og innvandring fra England og andre steder førte til interesse for andre musikkstiler på øya. Fra 1970-tallet, særlig forbindelse med at den siste som naturlig snakket mansk døde i 1974, førte til at mansk musikk fikk en kraftig framstøt, og med det også mansk folkemusikk. Manx Heritage Foundation har i dag en dedikert gruppe mennesker som arbeider med utviklingen av mansk musikk og i samarbeid med øyas undervisningsdepartement med den hensikt å fremme både mansk musikk generelt og manskspråklig musikk i særdeleshet. Dette innebærer mansk musikk og dans i lokalmiljøet, og utgivelser av CDer med musikkgrupper, soloister, og mansk-gæliske kor. Brødrene Gibbs i den verdnskjente musikkgruppen Bee Gees ble født på Man før familien utvandret til Australia. Carolyn Chute. Carolyn Chute (født 14. juni 1947) er en amerikansk forfatter fra Maine. Hun ga ut sin første og mest kjente bok i 1985, "The Beans of Egypt, Maine". Den ble filmatisert i 1994. Hun bor i Parsonsfield i et hus uten telefon, datamaskin eller varmt vann med mannen sin, som er analfabet. Hun skriver på en skrivemaskin. Hun startet gruppen Second Maine Militia, en gruppe tilhengere av det andre tillegget til USAs grunnlov, som gir folk rett til å bære våpen. Hun eier blant annet en AK-47 selv. Joachim Yhombi-Opango. Joachim Yhombi-Opango (født i 1939) er en kongolesisk politiker. Han var en offiser som ble sitt lands første generelle president og fungerte som statsoverhode i Kongo-Brazzaville mellom 1977 og 1979. Yhombi-Opango ble dømt in absentia til 20 års tvangsarbeid for underslag og korrupsjon i slutten av desember 2001 og levde derfor i eksil frem til 2007. Han er leder i det poliske partiet Rally for Democracy and Development (RDD) og han fungerte som statsminister fra 1993 til 1996. Nona. Nona er det høyeste fjellet på Grytøya i Harstad kommune. Fjellet strekker seg 1012 meter over havet. Martin Friedrich Arendt. Martin Friedrich Arendt (født i 1769, død i 1823) var en dansk antikvar og runolog. Arendt ble født i Altona ved Hamburg i 1769. Egentlig var han botaniker, og fikk i 1797 ansettelse ved Botanisk have i København. Men da han året etter ble sendt til Finnmark for å studere landsdelens flora og samle inn planter og frø, lokket fornminnene mer. Da han kom tilbake til hovedstaden uten de lovede plantene, ble Arendt avskjediget. Runeforsker. Siden flakket han rundt i Europa, fra Nord-Norge til Italia, alltid ivrig opptatt med å undersøke og dokumentere arkeologiske monumenter. Arendt reiste stort sett til fots, og i sin lange frakk og filthatt må han ha vært litt av et syn. Fattig og ubemidlet var han, og noe av en original. Han presenterte seg gjerne som «Arendt, den lærde oldtidsgranskeren fra Altona», og forventet gratis kost og losji – som han oftest også fikk. De som møtte ham, ble ikke sjelden fascinert av den merkelige mannen og alt han kunne fortelle. Men det er en åpenbar motsetning mellom samtidens oppfatning av ham som en litt skrullete original, og det bildet som hans etterlatte papirer etterlater. I 1805 var han for eksempel i Norge igjen, der han blant annet dokumenterte runeinnskrifter. Runetolkningene hans er ofte svært etterrettelige, og det samme er tegningene hans av gravhauger og andre monumenter. Blant annet er det hans tolkning av den yngre innskriften på Oddernessteinen i Kristiansand som i hovedsak er blitt stående. Likeledes var han én av de første som (riktig) avviste den såkalte «Runamo-innskriften» i Blekinge som et naturfenomen. Men da Nicolay Nicolaysen og en ny generasjon av antikvarer reiste landet rundt fra 1850-årene og fremover, var det helst en annen Arendt de fikk høre gjetord om. Han skulle blant annet ha «deponert» manuskriptet sitt til et flerbindsverk om Nordens eldste historie i et steingjerde i Nordland. Et annet sted i Norge hadde han fått losji hos den lokale sognepresten, men lot ikke til å ville reise igjen. Da skulle presten ha latt ovnsrøret til oldgranskerens rom mure igjen, slik at denne bokstavelig talt ble røket ut. En nå tapt runeinnskrift på Tanberg på Ringerike skulle Arendt ha lest som «her ligger begravet 800 mand»! Samtidens kommentarer. En svensk samtidig, Nils Henrik Sjöborg, skrev at Arendt Det var bare et fåtall steder i Europa som kunne holde på Arendt i lengre perioder, deriblant lærdomssentrene i Paris, Rostock og Venezia. I 1823 fant man ham død – av slag – i en veigrøft i Nord-Italia. Thomas D'Alesandro jr.. Thomas D'Alesandro jr. (født 1. august 1903 i Baltimore, Maryland, død 23. august 1987 i Baltimore) var en amerikansk politiker som representerte Det demokratiske parti. Han satt i Representantenes hus for Marylands 3. distrikt fra 1939 til 1947. Han ble ordfører i Baltimore i 1947, noe han var i tolv år. Da tapte han Demokratenes nominering. Han stilte til valg som guvernør i 1954 og senator i 1958. D'Alesandro er far til Nancy Pelosi, «speaker» i Representantenes hus, og Thomas L. J. D'Alesandro III, tidligere ordfører i Baltimore. Vitenskapsåret 1852. Vitenskapsåret 1852 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1852. Vitenskapsåret 1910. Vitenskapsåret 1910 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1910. Astronomi. Halleys komet fotografert i 1910 Teknologi. Coandă-1910 jetfly Dagens Nyheter (Harstad). Dagens Nyheter var en avis som utkom i Harstad fra 1924 til 1931. Avisen var organ for Norges Kommunistiske Parti og redaktør var Sigurd Simensen. Første nummer kom ut 20. mars 1924. De to første numrene gikk under navnet "Dagens Nyt". Avisen ble trykket i Aas & Søn fra og med nummer 1 til nummer 37, som utkom 6. oktober 1928. Deretter ble avisen trykket i Frihetens trykkeri i Svolvær fra og med nummer 38 (13. oktober 1928) til og med nummer 43 (24. november 1928). Avisen ble igjen trykket i Aas & Søn fra og med nummer 44 (1. desember 1928) og frem til siste nummer av avisen utkom i mars 1931. Vitenskapsåret 1853. Vitenskapsåret 1853 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1853. Vitenskapsåret 1854. Vitenskapsåret 1854 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1854. Vitenskapsåret 1855. Vitenskapsåret 1855 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1855. Vitenskapsåret 1871. Vitenskapsåret 1871 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1871. Tumblr. Tumblr er en bloggplattform som lar brukerne poste tekst, bilder, video, linker, sitater og lyd til sin såkalte tumblelog. Brukere kan velge å følge andre brukere, og se postene deres samlet i en nyhetsstrøm på forsiden. Tjenesten vektlegger selv sin gode brukervennlighet og store mulighet for personlig tilpasning. Runde Miljøsenter. Runde Miljøsenter er en internasjonal miljøforskningsstasjon, et formidlingssenter og en møteplass for kurs, seminar og konferanser. Miljøsenteret ligger på fuglefjelløya, Runde og ble offisielt åpnet 1. oktober 2009. Arbeidsområde. Den grunnleggende tanken med forskingssenteret på Runde er å etablere infrastruktur for overvåking og forsking på miljøet, samt å promotere bærekraftig teknologi innen fiske, fangst og energiproduksjon. Senteret skal kunne benyttes av forskere både fra Norge og utlandet, og en ønsker å oppnå økt fokus på de viktige havområdene utenfor Møre, som er et av de viktigste gytefeltene i norske farvann. Senteret inneholder kontor, laboratorium og åtte leiligheter for gjestende forskerer og andre. I senteret blir det òg auditorium, kafé og ei informasjonsavdeling som skal vise de store biologiske prosessene som skjer i Norskehavet og samspillet mellom miljø, klima, fugl, fisk og plankton. Det er konkrete planer om en utstilling av Akerendam i Miljøsenteret. Miljøbygg. Siden plassen ligger i et fredet og svært sårbart naturområde, har bygget det fremste innen miljøteknologi, med fokus på miljøvennlig bygningsmateriale, energieffektivitet, vannsparing og gjenbruk av eget avfall og avløpsvann. Bygget skal være energiøkonomisk og bygget som et «forbildeprosjekt» i samsvar med Enova sine regler. Runde Miljøsenter har tilgang til havn og brygge. Planene for senteret har brei politisk støtte, både fra Herøy kommune, Regionrådet og Møre og Romsdal fylke. Næringslivet i regionen har også gått inn med betydelig kapital i prosjektet. Rundeskatten. a> er utstilt på Runde Miljøsenter. Rundeskatten er lasten fra det nederlandske frakteskipet Akerendam hadde med seg på sin jomfrutur i 1725 da det kom ut av kurs og forliste utenfor Runde på Sunnmøre en stormfull natt til 8. mars samme år. 6. juli 1972 ble skatten oppdaget av tre sportsdykkere. Store deler av skatten ble senere hentet opp. Siberia. Siberia var et kontinent i tidligere tider, som ofte lå like øst for Baltica og tidvis støtte sammen med dette kontinentet med dannelse av bl.a. Uralfjellene langs siden. Kontinentet bestod med basis i et kraton (grunnfjellsskjold) som kalles Angaraland eller Angaraskjoldet, og idag utgjør Det sentralsibirske platå. Siberia og Angraraland er svært gamle grunnfjellsstrukturer. Siberia støtte sammen med Pangæa i Perm. I dag er det en del av det Eurasiske superkontinentet. Siberias historie. Kontinentenes forflytning kan spores bakover i tid ved hjelp av fossiler, geologiske strukturer og paleomagnetisme. Med dagens teknologi kan vi spore Siberias historie 2,5 milliarder år tilbake, og det er derved et av de eldste kjente kratonen-funderte kontinentene. Kristy Moore. Kristy Nicole Moore er en australsk/engelsk kvinnelig fotballspiller. Moore begynte med fotball i Australia som femåring, ettersom hun ikke fikk spille Aussie rules. Hun startet karrieren i SASI Pirates. I 1998 ble hun hentet til Barnet LFC, en tidligere storklubb (under navnet Wembley FC) i den nest øverste divisjonen. Moore lyktes ikke å få laget opp i det gode selskap, men hun ble i sin siste sesong for klubben kåret til divisjonens beste spiller. Innsatsen hadde vakt oppmerksomhet i det hardtsatsende Fulham, og hun signerte for klubben. I Fulham opplevde Moore å spille på øverste nivå, og hun ble etter hvert inkludert i det engelske landslaget. Imidlertid ble hennes landslagskarriere kort. I 2003 vant Fulham serie og begge cupene, men det var siste året for laget som profesjonell klubb. Etter avsluttet sesong var dermed Moore på leting etter en klubb, og hun ble med lagvenninnene Margunn Haugenes, Una Nwajei og Marianne Pettersen til Norge. I motsetning til de to førstnevnte, som dro til Amazon Grimstad, fikk Moore kontrakt med Toppserielaget Fløya. Med Moore vant laget fra Tromsø bronse i Toppserien 2004, og Moore ble toppscorer i Toppserien med 20 mål. Året etter ble bronsen forsvart, men Moore scoret mer beskjedne 11 mål. Moore hadde sesonger noe under det jevne i de to foregående år fram til hun i Toppserien 2008 ble toppscorer for både Fløya og Toppserien med 22 mål. På tross av Moores scoringsform, greide Fløya bare en sjuendeplass. Noe etter endt sesong 2008 meldte Moore overgang til Stabæk, og med henne, Solveig Gulbrandsen, Trine Bjerke Rønning og Maiken With Pape som de store nye navnene i et ellers godt Stabæk-lag med nesten alle Asker-spillerne i stallen, ble laget hennes utnevnt til favoritter. Etter endt sesong ble det imidlertid «bare» sølv for Stabæk, men Moore fortsatte scoringsformen og score 19 mål. Det ble en andreplass i Toppscorerlisten, bare ett mål bak Lene Mykjåland, spilleren hun slo på målstreken året før. Moore fornyet kontrakten med Stabæk ikke lenge etter serieavslutning. Læringsnettverket. Læringsnettverket er en sammenslutning av norske attføringsbedrifter som jobber med tilrettelagt læring. Beleiringen av Pyongyang. Beleiringen av Pyongyang (hangul: 평양 전투) kan referere til en rekke kamphandlinger mellom japanske og allierte koreanske og kinesiske soldater som fant sted ved byen under Imjinkrigen, under den første japanske invasjonen av Korea på slutten av det sekstende århundre, i 1592 og 1593. Den første beleiringen av Pyongyang. Vinteren 1592 inntok den japanske daimyōen Konishi Yukinaga Pyongyang med sin styrke og bygde en garnison der for vinteren. 14. juni, 17. juli og 1. august ble det utkjempet slag mellom koreanske og japanske styrker før japanerne inntok byen. En liten styrke på 5000 Míng-soldater ankom nå fra et prefektur i Mandsjuria for for å undersøke den japanske invasjonens omfang etter at den koreanske kong Seonjo hadde bønnfalt Míng-hoffet om hjelp for å motstå den japanske invasjonen. Konishi var allerede forberedt på et angrep, og mens kineserne inntok den tilsynelatende folketomme Pyongyang, tok japanerne dem i bakhold med arkebuse-ild og nærkamp. Den kinesiske styrken ble utslettet, men synet av Míng-soldater opprørte japanerne. Den japanske garnisonen tilbrakte vinteren 1592-3 i isolasjon i Pyongyang og forlot ikke byen av frykt for å møte kinesiske soldater uten forsterkninger eller forsyninger. Forsyningslinjene sjøveien hadde nemlig blitt kuttet av den koreanske admiralen I Sun-sin. Den andre beleiringen av Pyongyang. Det var i 1593 at bergingsstyrken ankom, 45 000 soldater under de erfarne brødregeneralene Li Rusong og Li Rubai. Míng-hæren hadde krysset Yalu-elva og utkjempet en rekke mindre trefninger med japanerne før de ankom Pyongyangs murer, hvor de slo seg sammen med Joseon-styrkene. Et japansk angrep mot Li Rubais leir ble slått tilbake. Tidlig den neste dagen beordret Li Rusong de koreanske styrkene til å angripe de østlige murene, og i mellomtiden bombarderte Lis styrker de andre murene med kanoner og skjøt tusenvis av ildpiler inn i byen. Etter et voldsomt slag ble den koreanske hærens heftige angrep mot østsiden av byen slått tilbake av de japanske forsvarerne. Da startet Míng-hæren under Li-brødrene et stort angrep mot vestmuren, og kampene ble så voldsomme at Lis hest ble skutt fra undersiden. Etter å ha slått tilbake forsvarerne bruke de kinesiske styrkene store stiger for å komme seg inn i byen, og deretter ble et begrenset slag i gatene utkjempet mellom de to hærene. Den omringede Konishi forsøkte å bryte seg ut av byen, men Míng-artilleriet under Song Yicheng tvang ham tilbake. Konishi planla deretter å trekke seg tilbake sørover, hvor han trodde den koreanske hæren var utplassert. Det viste seg at også sørsiden var bemannet av Míng-soldater, noe som skal ha sjokkert de japanske styrkene. Selv om han tapte slaget klarte Konishi å flykte sørover med sine gjenværende menn. Under retretten falt Konishis hær i et bakhold mens de krysset en elv, og Míng-kanoner påførte dem store tap. Endagsslaget kostet japanerne 30% av hæren deres. Beleiringen av Pyongyang var sannsynligvis åstedet for den største bruken av artilleri i det sekstende århundre. Begge hærene brukte både ildhåndvåpen og kanoner. Yves Mankel. Yves Mankel (født 12. november 1970), tysk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville. Mankel vant en olympisk sølvmedalje i aking under vinter-OL 1992 i Albertville. Sammen med Thomas Rudolph kom han på andre plass i toer for menn, bak sine landsmenn Stefan Krauße og Jan Behrendt. Sportsåret 1910. Sportsåret 1910 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1910. Thomas Rudolph. Thomas Rudolph (født 15. juni 1970), tysk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville. Rudolph vant en olympisk sølvmedalje i aking under vinter-OL 1992 i Albertville. Sammen med Yves Mankel kom han på andre plass i toer for menn, bak sine landsmenn Stefan Krauße og Jan Behrendt. Hansjörg Raffl. Hansjörg Raffl (født 29. januar 1958 i Olang, Syd-Tirol i Trentino-Alto Adige), er en italiensk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid, 1984 i Sarajevo, 1988 i Calgary, 1992 i Albertville og 1994 i Lillehammer. Raffl vant en olympisk bronsemedalje i aking under vinter-OL 1992 i Albertville. Sammen med Norbert Huber kom han på tredje plass i toer for menn, bak Stefan Krauße / Jan Behrendt og Yves Mankel / Thomas Rudolph fra Tyskland. Fire år senere, under vinter-OL 1994 i Lillehammer vant han en sølvmedalje i aking. Han og Norbert Huber ble nummer i to i toer for menn, bak sine landsmenn Kurt Brugger og Wilfried Huber. Raffl ble verdensmester i aking to ganger, 1989 i Winterberg i mixed og 1990 i Calgary i toer for menn. Norbert Huber. Norbert Huber (født 3. september 1964 i Bruneck, Syd-Tirol i Trentino-Alto Adige), er en italiensk tidligere aker som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo, 1992 i Albertville, 1994 i Lillehammer og 1998 i Nagano. Huber vant en olympisk bronsemedalje i aking under vinter-OL 1992 i Albertville. Sammen med Hansjörg Raffl kom han på tredje plass i toer for menn, bak Stefan Krauße / Jan Behrendt og Yves Mankel / Thomas Rudolph fra Tyskland. Fire år senere, under vinter-OL 1994 i Lillehammer vant han en sølvmedalje i aking. Han og Hansjörg Raffl ble nummer i to i toer for menn, bak sine landsmenn Kurt Brugger og bror Wilfried Huber. Huber ble verdensmester i aking to ganger, 1989 i Winterberg i mixed og 1990 i Calgary i toer for menn. Personlig. Norbert er en eldre bror av Arnold (aker og OL-deltaker 1994), Günther (Olympisk mester i bobsleigh og OL-deltaker 1992, 1994, 1998 og 2002) og Wilfried Huber (Olympisk mester i aking og OL-deltaker 1988, 1992, 1994, 1998, 2002 og 2006). Jim Leavelle. Leavelle og Oswald rett før Ruby skyter Oswald og det mer kjente bildet blir tatt James Robert «Jim» Leavelle (født 23. august 1920 i Red River County, Texas) er en tidligere amerikansk drapsetterforsker i Dallas, Texas. Han var sentral i politiets etterforskning etter attentatet mot John F. Kennedy, fredag 22. november 1963. __NOTOC__ Bakgrunn. Leavelle er født og oppvokst i Red River County i nordøstlige Texas. Han gikk inn i United States Navy i 1939, og tjenestegjorde ombord på USS «Whitney» under kampene i Stillehavet. Han var også ombord på skipet under angrepet på Pearl Harbor på Hawaii den 7. desember 1941, og har slik sett vært direkte innblandet i to svært viktige hendelser i nyere amerikansk historie. Han ble ansatt hos politiet i Dalles i 1950, og var etterforsker i draps- og ransavsnittet fra 1956. Drapene i 1963. Leavelle ledet etterforskningen av mordet på politimann J.D. Tippet den 22. november, og arresterte i den forbindelse Lee Harvey Oswald. Etterhvert ble Oswald også antatt å være president John F. Kennedys drapsmann fra samme dag. Leavelle er allikevel best kjent som mannen med Stetson-hatt og kremfarget (egentlig lys brun) dress til venstre for Oswald, på det senere så berømte bildet hvor Oswald blir skutt til døde av Jack Ruby, 24. november 1963 kl. 11.21. Leavelle og andre tilstedeværende politifolk overmannet Ruby øyeblikkelig. De befant seg da i kjelleren på politihovedkvarteret i Dallas, hvorfra Oswald skulle eskorteres videre til fengsel. Oswald var festet til Leavelle med et håndjern, og Leavelle hadde derfor spøkt på forhånd med at hvis noen skulle skyte Oswald burde vedkommende være en like god skytter som Oswald, hvorpå Oswald svarte at «ingen kommer til å skyte meg». Leavelle eskortere senere også Jack Ruby. Ruby skal da på forhånd ha ytret ønske om å ha på seg Leavelles dress og hatt, da bildet allerede var berømt etter å ha sirkulert i aviser verden over, men Leavelle avslo dette og svarte at Ruby ikke var «verdt å drepe». Nattklubbeier Ruby, med påståtte mafiaforbindelser, var en kjenning av politiet. Leaville og Ruby møtte hverandre første gang omkring 1951 da politiet mottok et anonymt tips om at Rubys daværende nattklubb, The Silver Spur, ville bli ranet. Leavelles kjente hatt og dress er i dag utstilt på museet som er innredet i skoleboklagret hvorfra Oswald avfyrte de fatale skuddene mot Kennedy. Han kunne i 2008, 45 år etter Kennedy-drapet, fortelle til mediene at han fortsatt mottar brev fra ukjente personer, oftest med spørsmål om autograf og hvordan hendelsen har påvirket livet hans. Olav Hoprekstad. Olav Hoprekstad (født 4. april 1875 i Vik i Sogn, død 16. august 1965 i Bergen) var en norsk lærer og forfatter. Biografi. Etter et år på Sogndal Folkehøgskule gikk han i 1893 over fjellet og begynte på Hamar lærerskole. Etter eksamen var han lærer på øvingsskolen ved Notodden lærerskole. Deretter kom han til Kristiansand, hvor han var lærer i folkeskolen et år. I 1899 begynte han som lærer i Bergen. Han ble overlærer ved Møhlenpris skole i 1927 og fra 1939 til han gikk av med pensjon i 1946 var han på Fridalen skole. Under krigen var han med og bygde opp lærerfronten i Bergen og på Vestlandet. Hoprekstad var fast teater- og litteraturkritiker i Bergens Tidende 1913–40 og i Gula Tidend 1949–65. Bibliografi. Olav Hoprekstad var svært interessert i litteratur og teater. Hans skuespill har vært framført på Den Nationale Scene og Komedia-teatret i Bergen og på Det Norske Teatret, men mest har de blitt spilt amatørgrupper i ungdomslag. Lille Øvregaten. Lille Øvregaten 7, 5, 3 og Cille Gads plass Inngangsdør til Lille Øvregaten 7 Latinskolen i Lille Øvregaten 38 Lille Øvregaten ligger i strøket Vågsbunnen i Bergen, og grenser til strøket Fjellet. Gaten ble lenge også kalt "Små-Øvregaten". Navnet «Lille Øvregaten» ble offisielt stadfestet i 1857. Gateløpet er kurvet og går fra Domkirkeplassen i syd til Vetrlidsallmenningen i nord, hvor gateløpet fortsetter som Øvregaten. Gaten var opprinnelig den søndre del av Øvregaten. Gaten krysses av Øvre Korskirkeallmenning (etablert etter bybrannen 14. februar 1582) og Øvre Hamburgersmauet. Øvre Korskirkesmauet forbinder også gaten vestover mot Kong Oscars gate. Middelalderen. Gateløpet er en av byens eldste og kjent fra middelalderen som «Øvre Strete» eller «Langstretet». Gateløpet var den gang en del av hovedkommunikasjonsåren mellom maktsenteret på Holmen (Bergenhus festning) og Olavskirken i Vågsbunnen (Domkirken). Øvregaten var en langgate som gikk parallelt med sjølinjen, med tverrgående forbindelser fra gaten til sjøen. I Magnus Lagabøtes bylov fra 1276 skulle "stræti" minst ha en bredde på 12 alen (rundt 6 meter). Til sammenligning skulle allmenningene være 8 alen og veitene mellom bryggegårdene 3 alen. Ifølge byloven skulle byens håndverkere og småhandlere holde til i her: gullsmeder, skreddere, bøkkere, salmakere osv. Det lå også en rekke vertshus i stretet. På hjørne ved Auta-allmenningen, dagens Vetrlidsallmenning, lå Sjurelvens nordre løp og i tilknytning til denne lå byens viktigste badstue, «Bergbadstova». Bergbadstova er første gang nevnt i 1404. På baksiden av Lille Øvregaten 7 ligger det ruiner etter Halvardskirken. Det er i dag etablert et byrom her som har fått navnet «Hallvardskirkeplassen». Reguleringen etter bybrannen i 1702. Etter brannen i 1702 ble Auta-allmenningen utvidet og endret navn til Vetrlidsallmenningen som da delte Øvregaten i Lille Øvregate og Øvregaten. Øvregaten ble også utvidet til en mye åpnere og lysere gate, mens Lille Øvregate har fått beholde middelalderstretets trangere preg. Cille Gads plass. Hvor Hamburgersmuget krysser Lille Øvregate ligger Cille Gads plass. Plassen er oppkalt etter en lærd kvinne som levde her mot slutten av 1600-tallet. Cille Gad (1675–1711) vakte oppsikt i samtiden med sine kunnskaper i latin, gresk og hebraisk. I 1704 ble hun gravid med en sjømann ved navn Henry Putean. I mars 1705 fødte hun et barn som senere ble funnet i en kiste. For dette ble hun anmeldt, fengslet og dømt til halshugging for barnedrap. Etter å ha skrevet et bønneskrift på latin ble Cille Gad benådet av kong Frederik IV av Danmark og Norge 2. september 1707. I 1711 døde hun i en pestepedemi i København. Lille Øvregaten 7. Lille Øvregaten har i dag en rekke godt bevarte trehus som ble gjenreist etter den store bybrannen i 1702. Et av de best bevarte er Lille Øvregate 7, som er en bygning på 1 ½ etasje og saltak med gavl vendt mot gaten. Bygningen ble oppført for mesterskomaker Claus Høegh, som ble mester i 1684 og døde i 1710. Bygningen har snekkerdetaljering i louis seize-stil som trolig stammer fra tiden da fiskeveier, senere høker og handelsborger Henrich Pohlmeyer (1753–1837) eide huset. Bygningen ble fredet av Miljøverndepartementet i 1984 som et typisk bergensk bolighus fra 1700-tallet. Huset ble mellom 1985-87 skånsomt ombygget og istandsatt etter arkitekt Elin Thorsnes tegninger. Lille Øvregaten 27. I Lille Øvregate 27 bodde en tid skarpretter Johannes Mühlhausen, Bergens nest-siste bøddel. Den siste han henrettet var Jens Fenstad (1777–1825). Han var dømt til døden fire ganger for falskmynteri og halshugget 9. november 1825. Dette var også den siste henrettelsen i Bergen. Mühlhausens etterfølger var Samson Isberg, Norges siste skarpretter. Latinskolen. I Lille Øvregaten 38, like nord for Domkirken, ligger den gamle latinskolen som i dag huser Bergen Skolemuseum. Bygningen ble oppført etter tegninginger av byggmester Hans Martin Heintz i 1706 og fredet som kulturminne i 1927. Kurt Brugger. Kurt Brugger (født 17. mars 1969), italiensk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary, 1992 i Albertville, 1994 i Lillehammer og 1998 i Nagano. Brugger ble olympisk mester i aking under vinter-OL 1994 i Lillehammer. Sammen med Wilfried Huber vant han konkurransen i toer for menn, foran sin landsmenn Norbert Huber og Hansjörg Raffl. P.O.D.. P.O.D. (Payable On Death) er et amerikansk nu metal-band som ble grunnlagt i 1992. Bandet består av Sonny Sandoval som vokalist, Wuv Bernardo som trommis, Marcos Curiel som gitarist og Traa Daniels som bassist. De har gitt ut syv studioalbum og solgt over ti millioner over hele verden. I løpet av karrieren har bandet også fått tre nominasjoner til Grammyprisene, laget musikk til flere lydspor, og turnert i hele verden. Det er gjenfødte kristne, og deres tro tar en stor del i musikken deres. Med deres tredje studioalbum, "The Fundamental Elements of Southtown", fikk de sin første smak på suksess, og albumet solgte til platina ifølge RIAA i 2000. Deres neste studioalbum, "Satellite", fortsatte bandets suksess med hitsinglene «Alive» og «Youth of the Nation», og albumet solgte til en trippel platina. Tidligere år (1991–1998). I 1991 begynte vennene Marcos Curiel og Wuv Bernardo å jamme sammen, hvor Marcos spilte gitar og Wuv spilte trommer. De kalte seg selv for Eschatos, og spilte coververlåter av Metallica og Slayer på fester. Etter at at Sonny Sandoval mistet sin mor til en farlig sykdom konverterte han til kristendom. Wuv Bernardo, hans søskenbarn, foreslo at han skulle bli med i bandet for å holde seg på rett kjøl. De fikk også en bassist, Gabe Portillo, og skiftet etter hvert navn til P.O.D.. Etter å ha spilt inn en demo ble Traa Daniels med i 1994, fordi de trengte en bassist som kunne erstatte Gabe på noen konserter. P.O.D. skrev kontrakt med Rescue Records, et plateselskap startet opp av Wuvs far. Mellom 1994 og 1997 gave de ut tre album på plateselskapet, "Snuff the Punk", "Brown" og "Payable on Death Live". Snart etter utgivelsen av "Payable on Death Live" tilbød Essential Records P.O.D. en kontrakt verdt 100 000 dollar, men Sonny Sandoval snakket for hele bandet da han fortalte manageren, Tim Cook, at han måtte avslå tilbudet fordi “God has a bigger plan for P.O.D.” I 1998 fikk John Rubeli fra Atlantic Records med seg en konsert på The Roxy Theatre på Sunset Strip, og bandet fikk seg snart en kontrakt med et større plateselskap. P.O.D. gav snart ut "The Warriors EP", en hyllest-EP til deres lojale fans, som et overgangsalbum fra Rescue Records til Atlantic Records. Suksess i media (1999–2002). P.O.D.s tredje studioalbum, "The Fundamental Elements of Southtown" fra 1999, inneholdt hitlåtene «Southtown» og favorittlåten fra "Total Request Live", «Rock the Party (Off the Hook», som ble den første musikkvideoen deres som nådde #1. Sangen «School of Hard Knocks» ble senere brukt på lydsporet for filmen Little Nicky, sammen med «Southtown» og «Rock the Party (Off the Hook)». Alle tre musikkvideoene ble sendt ofte på MTV2, og sangene ble spilt mye på kjente radiokanaler. Albumet solgte senere til platina. Den 11. september 2001 gav P.O.D. ut sitt fjerde studioalbum, "Satellite". Den første singelen fra albumet, «Alive», ble den mest spilte på MTV og MTV2 det året. Videoens popularitet, samt den positive meldingen i sangen, gjorde den til en radiohit på radiokanaler som spilte moderne rock, og ble nominert til Grammyprisen for beste Hard Rock-band i 2002. Den andre singelen fra albumet, Youth of the Nation var sterkt påvirket av skolemassakrene på Santana High School, Columbine High School og Granite Hills High School. Også denne ble nominert til en Grammypris, for beste Hard Rock-band, i 2003. Singlene «Boom» og «Satellite» ble også ganske populære. Også den siste sangen på albumet, «Portrait», ble nominert til en Grammypris for beste Metal-band i 2003. «Satellite» solgte etter hvert til trippel platina. Marcos forlater bandet; "Payable on Death" (2003–2005). Den 19. februar 2003 forlot gitaristen Marcos Curiel bandet på grunn av hans sideprosjekt, The Accident Experiment og "spirituelle uenigheter". Marcos sa selv at han ble sparket ut av bandet. Sonny, Wuv og Traa vurderte å splitte opp da Curiel forlot dem, men endte heller opp med å rekruttere en ny gitarist. Curiel ble erstattet av Jason Truby, tidligere gitarist i Living Sacrifice, og hjalp til med innspillingen av «Sleeping Awake» fra lydsporet for "The Matrix Reloaded". I et intervju med Yahoo! Music sa Sonny at Jason var grunnen til at bandet fremdeles holdt sammen. Den 4. november 2003 gav P.O.D. ut deres femte studioalbum, "Payable on Death", hvor gruppen gikk fra rapcore til en mørkere og mer melodisk metal. Albumet var en hit med kontroversi, på grunn av det "okkulte" omslaget, som ledet til at over 85% av kristne bokbutikker i USA nektet å selge det. Med hjelp fra albumets hitsingler, «Will You» og «Change the World», solgte albumet over 520 000 kopier, og solgte dermed til gull. Ikke lenge etter tsunamien i Asia gikk mange sangere, musikere og skuespillere, inkludert Sonny og Wuv, sammen for å spille inn «Forever in Our Hearts», hvor alle inntektene gikk til hjelp for de som ble utsatt for tsunamien. "Testify" (2006). P.O.D.s sjette studioalbum, "Testify" ble satt til å bli utgitt i desember 2005, men ble presset til den 24. januar 2006. 15. november 2005 gav P.O.D. ut "The Warriors EP, Volume 2", som inneholdt demoer fra det kommende albumet, for å gi tilhengerene en smakebit før utgivelsen. Albumets første singel, «Goodbye for Now» havnet på første plass på MTVs TRL, og var utrolig populær på radio. Det ble den fjerde singelen som havnet på første plass på TRL. Den andre singelen på albumet, «Lights Out» var en mindre hit, men ble den offisielle sangen for WWEs Survivor Series den 27. november 2005. De spilte også inn sangen «Booyaka 619», som Rey Mysterio bruker som sin inngangssang fra "WrestleMania 22" og ut. For å reklamere for sitt siste album startet P.O.D. en landsdekkende turné, «Warriors Tour 2: Guilty by Association», som begynte i april. De spilte sammen med Pillar, The Chariot og Maylene and the Sons of Disaster. P.O.D. forlater Atlantic Records; Marcos kommer tilbake. Den 11. august 2006 annonserte P.O.D. at de hadde forlatt Atlantic Records. Artikkelen hvor de annonserte dette beskrev det som følger: "P.O.D. have left Atlantic Records. We’ve been proud to be Atlantic Recording Artists, but it’s not the same place anymore. For most of our stay, we were blessed by a staff that was gracious towards our vision, faith, and love of music... resulting in more than 7 million records sold. It’s time to dream again with a new staff, and we leave with grateful hearts. By the people, FOR the people - P.O.D. - Aug. 2006" Den 16. september 2006 annonserte bandet at de hadde skrevet under en kontrakt med Rhino Records for et greatest hits-album, under navnet ', som ble utgitt den 21. november 2006. En musikkvideo ble spilt inn for singelen «Going In Blind», som ble en av de nye sangene på deres tiende album, og bandet begynte å snakke med forskjellige plateselskaper for å slå av en avtale om et eventuelt album, som de ville gi ut i midten av 2007. I en uttalelse fra bandets manager på deres MySpace-side ble det annonsert, den 30. desember 2006, at Jason Truby forlot bandet. Manageren sa at "God worked it out because Jason decided to leave the band the same day Marcos asked to rejoin." Marcos spilte live for første gang etter at Truby forlot bandet under nyttårsepisoden for 2006 på Jimmy Kimmel Live!. INO Records, "When Angels & Serpents Dance" og Pause (2007-nå). Den 2. februar 2007 skrev bandet under på en ny kontrakt med INO Recordss. POD i San Diego, 2008. Den 13. mai 2007 opptredde bandet på Carlos Mencia sitt program på Comedy Central, "Mind of Mencia", mens Carloos hadde premiere for hans nye musikkvideo for sangen «Beaner Man». Bandet spilte instrumentene og skrek refrenget, mens Carlos rappet teksten og hadde på seg en dreadlock-parykk, en parodi på Sonny Sandovals hår. Den 1. juni 2007 spilte bandet konsert på Rockbox i San Diego, og fremførte en ny sang, «Condescending». Den 16. juni samme år spilte de enda en ny sang på Journeys Backyard BBQ Tour, kalt «Addicted». De avslørte også navnet på deres neste album, "When Angels & Serpents Dance". Den 4. august 2007 spilte bandet under Angel Stadium of Anaheims årlige Harvest Crusade, hvor de avslørte en ny sang kalt «I'll Be Ready», som mange først trodde het «When Babylon Come For I», foran et publikum på 42 000, det største publikumet i løpet av hele festivalen. Albumet ble offisielt avslørt den 10. desember 2007. Tittelsporet kunne lastes ned gratis fra nettsiden deres i januar 2008. Den første singelen, «Addicted» ble gitt ut den 19. februar og havnet på 30. plass på Mainstream Rock-listene. Albumet ble gitt ut den 8. april samme år, under navnet "When Angels & Serpents Dance". Den 28. juli 2008 avholdt gruppen en gratiskonsert i Orange County Choppers hovedkvarter i Newburgh, New York.De spilte også under Angel Stadium of Anaheims årlige Harvest Crusade den 16. august 2008. I løpet av september 2008 spilte P.O.D. sammen med Redline, Behind Crimson Eyes, Alter Bridge og Disturbed som en del av Music As A Weapon-turneen for 2008 i Australia. I november 2008 begynte P.O.D. på sin første turné i Sør-Amerika, med fem konserter i Brasil, en i Chile og en i Colombia. Etter denne turneen tok bandet en pause. Dette ble sikkert da bandet kansellerte Europa-turneen med Filter i 2009. I februar 2009 annonserte Disney at P.O.D. skulle være tilstede under Disney's Night of Joy den 11. og 12. september. De spilte sammen med MercyMe, newsboys, Flyleaf, Skillet, Jars of Clay, Kutless, Leeland med flere. Vokalisten Sandoval sa følgende: “In the past year we’ve been blessed to play all around the globe but performing at Disney World excites me most of all.” I løpet av våren 2009 snakket Marcos med Broken Records Magazine, hvor han nevnte hat bandet ikke hadde spillet opp, men kun var på pause. Han diskterte også sine seneste prosjekter. Den 19. november spilte P.O.D. et lite sett under en veldedighetskonsert for Chi Cheng, bassisten i Deftones. Konserten fant sted i Avalaon, Hollywood. Nye Album i 2010. Den 16. desember postet Wuv en video av ham selv og Marcos Curiel på siden deres, hvor de annonserte at P.O.D. holder på med å spille inn sitt neste album, som skal komme ut i løpet av 2010. Stil og innflytelser. P.O.D.s stil har utviklet seg over årene, fra rap metal på deres tidligere album, til nu metal/rap metal/reggae-stilen de er bedre kjent for nå for tiden. Deres siste album, "When Angels & Serpents Dance", er en kombinasjon av alternativ rock og reggae rock, med omtrent ingen av rap- eller nu metal-lyden i deres tidligere utgivelser. P.O.D.s innflytelser inkluderer Bob Marley, The Police, Metallica, Rage Against The Machine, og Black Sabbath. Priser. "Merk: Album og singel-spesifikke priser og nominasjoner finnes under de respektive artiklene." Wilfried Huber. Wilfried Huber (født 5. november 1970), italiensk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary, 1992 i Albertville, 1994 i Lillehammer, 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Huber ble olympisk mester i aking under vinter-OL 1994 i Lillehammer. Sammen med Kurt Brugger vant han konkurransen i toer for menn, foran sin landsmenn Norbert Huber og Hansjörg Raffl. Asnæsverket. Asnæsverket er et kombinert kullkraftverk og oljekraftverk på Asnæshalvøya ved Kalundborg på det nordvestre Sjælland i Danmark. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.057 – 1.472 MW fordelt på 5 blokker / turbiner. Operatør er DONG Energy. Anlegget ble utbygd i 1959–1981. Asnæs 5 fra 1981 er på hele 640 MW, den kraftigste kraftverksblokk i Danmark. Brenselstypen er kull og subsidiært olje. Det er landets største kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 485 000 tonn, mens det samme årets kvote som var 1,765 mill tonn. Apartment 26. Apartment 26 er et nu metal-band fra Leamington Spa, England. De spilte under Ozzfest i 1999 og splittet opp i 2004. Bandet jobbet sammen med Tchad Blake på Real World Studios på deres selvfinansierte "Music For the Massive", etter å ha lagt "Album 1.5" til sides etter to års produksjon. Resultatet ble et mye tettere band, og en løsere konsertlyd, som Blake fanget ved å få bandet til å spille live i studio. Etter å ha solgt sitt siste album for Atlantic/Wea kvittet plateselskapet seg med halvparten av sine band mens de slo seg sammen med Elektra Records, blant disse, Apartment 26. Singelen «Give Me More» var en mindre Modern Rock-hit i 2004. Bandets navn kommer fra David Lynchs Erasherhead, hvor karakterene bor i Apartment 26. Vokalisten Biff Butler er Geezer Butler, bassist i Black Sabbath, sin sønn. Andrea Tagwerker. Andrea Tagwerker (født 23. oktober 1970), østerriksk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary, 1992 i Albertville, 1994 i Lillehammer og 1998 i Nagano Tagwerker vant en olympisk bronsemedalje i aking under Vinter-OL 1994 i Lillehammer. Hun kom på tredje plass i ener for damer, bak Gerda Weissensteiner fra Italia og tyske Susi Erdmann. Tagwerker ble verdensmester i aking to ganger, begge i mixed, 1997 i Innsbruck og 1999 Königssee. Nordjyllands kraftverk. Nordjyllandsverket er et kombinert kullkraftverk og oljekraftverk på nordbredden av Limfjorden 15 km øst for Aalborg på det nordlige Jylland i Danmark. Det har en installert produksjonskapasitet på 741 MW fordelt på to blokker / turbiner. Operatør er Vattenfall. Anlegget ble utbygd i 1977–1998. De ulike blokkene har ulike renseteknologier, én av dem for NOX, og det renses en del svovel og produsers svovelsyre. Et annet sideprodukt av renseteknologien på én av blokkene er gips. Brenselstypen er kull og subsidiært olje, og det kan også fyres med naturgass. Det er landets nest største kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 019 000 tonn, mens det samme årets kvote var 1,104 mill tonn. J’Accuse. Faksimile av forsiden av den franske avisen "L'Aurore" den 13. januar 1898 "J’Accuse... !" («Jeg anklager») var et åpent brev publisert den 13. januar 1898 i avisen "L'Aurore" av den innflytelsesrike franske forfatteren Émile Zola. Zola henvendte seg i brevet til Frankrikes president Félix Faure og tok stilling til fordel for den jødiske offiseren Alfred Dreyfus som var blitt utsatt for justismord da han ble dømt for høyforræderi i Dreyfus-saken. Avedøreverket. Avedøreverket er et kombinert kullkraftverk og oljekraftverk på Avedøre holme sør for København på det østre Sjælland i Danmark. Det har en installert produksjonskapasitet på 820 MW fordelt på to blokker / turbiner. Operatør er DONG Energy. Anlegget ble utbygd i 1990–2002. Asnæs 5 fra 1981 er på hele 640 MW, den kraftigste kraftverksblokk i Danmark. Brenselstypen er kull og subsidiært olje. Det kan også fyres på biomasse i form av halm, samt på naturgass. Det er landets tredje største kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Et sideprodukt av renseteknologien er gips. De totale CO2-utslippene i 2008 gikk merkbart ned og var ca. 1 890 000 tonn, mens det samme årets kvote var 1,764 mill tonn. Studstrupverket. a> – forbruker av 90 % av fjernvarmeproduksjonen. Studstrupverket er et kraftvarmeverk ved Århusbukten (Kalø Vig) nordøst for Århus, 3 km utenfor tettstedet Studstrup på det østre Jylland i Danmark. Det har en installert produksjonskapasitet på 750 MW elektrisitet, eller 455 MW fjernvarme med en samtidig maksimal el-ytelse på 260 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er DONG Energy. Anlegget ble utbygd i 1965–85, med første oppstart av drift i 1967. Brenselstypen er kull og subsidiært olje, biomasse og naturgass. Det er landets fjerde største kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 742 600 tonn, mens det samme årets kvote som var 2,575 mill tonn. Esbjergverket. Esbjergverket er et kombinert kullkraftverk og oljekraftverk utenfor Esbjerg på det sørvestre Jylland i Danmark. Det har en installert produksjonskapasitet på 738 MW fordelt på 3 blokker / turbiner. Operatør er DONG Energy. Anlegget ble utbygd i 1965–1992. Brenselstypen er kull og subsidiært olje. Det er landets femte største kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 158 900 tonn, mens det samme årets kvote var 1,051 mill tonn. Fynsverket. Fynsverket er et kombinert kullkraftverk og oljekraftverk ved Odense kanal utenfor Odense på det nordlige Fyn i Danmark. Det har en installert produksjonskapasitet på 728 MW fordelt på to blokker / turbiner, hvorav den ene er på hele 443 MW, den fjerde kraftigste kraftverksblokk i Danmark. Operatør er Vattenfall. Anlegget er et såkalt kraftvarmeverk som gjenbruker varmespillet fra kraftproduksjonen, og selger dette videre som fjernvarme. Anlegget ble utbygd i 1974–1991. Brenselstypen er kull og subsidiært olje. Det kan også fyres på bioetanol og naturgass. Det er landets sjette største kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 964 600 tonn, mens det samme årets kvote var 1,331 mill tonn. Armin Zöggeler. Armin Zöggeler (født 4. januar 1974), italiensk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer, 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City, 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Zöggeler vant en olympisk bronsemedalje i aking under vinter-OL 1994 i Lillehammer. Han kom på tredje plass i ener for menn, bak tyske Georg Hackl og Markus Prock fra Østerrike. Fire år senere, under vinter-OL 1998 i Nagano, ble han nummer to i ener for menn bak Georg Hackl. Zöggler ble olympisk mester i aking under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Han vant konkurransen i ener for menn foran Georg Hackl og Markus Prock. Han forsvarte, og vant sin andre, olympiske tittel i ener for menn under vinter-OL 2006 i Torino. Zöggeler ble verdensmester fem ganger i aking, alle i ener for menn. 1995 i Lillehammer, 1999 i Königssee, 2001 i Calgary, 2003 i Sigulda og 2005 i Park City. Skærbækverket. Skærbækverket er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i Taulov sogn utenfor Fredericia på det sørøstre Jylland i Danmark. Det har en installert produksjonskapasitet på 683 MW fordelt på to blokker / turbiner, hvorav den ene er på hele 414 MW. Operatør er DONG Energy (Elsam). Anlegget ble utbygd i 1971–1997. Brenselstypen er naturgass (414 MW) og subsidiært olje (269 MW). Det er landets sjuende største kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 9 604 100 tonn, mens det samme årets kvote var 653 000 tonn. Barn Jesus i en krybbe lå. Barn Jesus i en krybbe lå er en opprinnelig dansk julesalme skrevet av dikteren H.C. Andersen i 1832. Barn Jesus i en krybbe lå, hans pute her var høy og strå, mørkt var det om hans leie! Hver sorgfull sjel blir frisk og glad et barn er født i Davids stad til trøst for hvert et hjerte. Til dette barnet skal vi gå Barn Jesus i en krybbe lå, Hans pude her blev hø og strå, mørkt var det om hans leje! Hver sorgfuld sjæl, bliv karsk og glad, et barn er født i Davids stad til trøst for hvert et hjerte. Til barnet vil vi stige ind og blive børn i sjæl og sind. Sangen ble først skrevet som et dikt og var en del av utgivelsen "Aarets tolv Maaneder, Tegnede med Blæk og Pen" og representerte desember måned. Først i 1849 satte Johan Christian Gebauer melodi til diktet, og denne var den mest anvendte frem til 1950-tallet. I 1859 ble melodien som idag brukes komponert av Niels W. Gade. I 1874 komponerte også Henrik Rung en melodi som han arrangerte for blandet kor. I Norsk Salmebok er sangen oppført som nr. 53, og den inngår i norsk kristen juletradisjon. Av norske artister som har gjort innspillinger av sangen er Arve Tellefsen (med Nidarosdomens Guttekor) og Merete Hjortsø. Kyndbyverket. Kyndbyverket (opprinnelig Isefjordsværket) er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i Kyndby Huse i Hornsherred (Jægerspris) i kommunen Frederikssund på det nordlige Sjælland i Danmark. Det har en installert produksjonskapasitet på 626 MW fordelt på fire blokker / turbiner. Operatør er DONG Energy (E2). Anlegget ble utbygd i 1972–1976. Brenselstypen er naturgass og subsidiært olje. Det kan også fyres på biomasse og naturgass. Det er landets sjuende største kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Enstedverket. Enstedverket er et kombinert kullkraftverk og oljekraftverk ved Aabenraa Fjord utenfor Aabenraa på det sørøstre Jylland i Danmark. Det har en installert produksjonskapasitet på 625 MW fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er DONG Energy, men driften startet med kraftproduksjon som eget selskap fra 1922. Kull- og oljehavnen er blant de største i Nord-Europa. Anlegget slik det står i dag ble utbygd i 1959–1981. Det ble gjort fornyelser av anlegget i 1998. Brenselstypen er kull og subsidiært olje. Det kan produsere ved hjelp av orimulsjon. Det er landets niende største kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Det renses både NOX og SOX, og restprodukter fra rensingen er svovelsyre og gips. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 174 000 tonn, mens det samme årets kvote var 1,397 mill tonn. Stigsnæsverket. Stigsnæsverket er et kombinert kullkraftverk og oljekraftverk på Stigsnæs i byen og kommunen Skælskør på det sørvestre Sjælland i Danmark. Det har en installert produksjonskapasitet på 455 MW fordelt på to blokker / turbiner. Operatør er DONG Energy. Anlegget ble utbygd i 1966–1970. Brenselstypen er kull og subsidiært olje. Det kan også fyres på biomasse og naturgass. Det er landets tiende største kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. I 1999 ble det anlagt et gips-produserende renseanlegg som fjerner 98 % av svovelet. De totale CO2-utslippene ble kraftig redusert i 2008 og var ca. 579 700 tonn, mens det samme årets kvote var 389 500 tonn. Chris Thorpe. Chris Thorpe (født 29. oktober 1970), amerikansk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer, 1998 i Nagano og 2002 i Salt Lake City. Thorpe vant en olympisk sølvmedalje i aking under vinter-OL 1998 i Nagano. Sammen med Gordy Sheer kom han på andre plass i toer for menn, bak Stefan Krauße og Jan Behrendt fra Tyskland. H. C. Ørstedsverket. Foto av kraftverket sett fra Islands Brygge. H. C. Ørstedsverket er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk på Enghave brygge sør for Fisketorvet nær sentrum av København på Sjælland i Danmark. Det har en installert produksjonskapasitet på 133 MW fordelt på to blokker / turbiner. Operatør er DONG Energy. Anlegget ble oppført første gang 1916-1920, men utbygd i dagens versjon 1962–1985. Brenselstypen er naturgass og subsidiært olje. Det er landets ellevte største kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Den 12. april 1994 medførte en teknisk feil en nesten fullstendig strømstans i sentrale København i fire timer. Det var også et større strømbrud 23. september 2003. Trang midtre urunda vokal. En trang midtre urunda vokal er en vokal som brukes i noen talespråk. Symbolet som representerer lyden i det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) er «ɨ», mens symbolet som brukes i X-SAMPA er 1. Eksempler. er sjelden et eget fonem i indoeuropeiske språk, men er ofte et fonem i innfødte amerikanske språk, og er ofte i fonemisk kontrast med // og // i nålevende språk og rekonstruerte urspråk. Herningverket. Herningverket er et kraftvarmeverk sør for byen Herning i Herning kommune på det sentrale-vestlige Jylland i Danmark. Det har en installert produksjonskapasitet på 89 MW fordelt på 1 blokk / turbin, og det produseres i tillegg 174 MJ/sek med fjernvarme. Årsproduksjonen av elektrisitet er om lag 270 GWh, og verket kan forsyne om lag 100.000 boliger med strøm og 40.000 boliger med fjernvarme. Operatør er DONG Energy (Elsam). Anlegget ble utbygd i 1982. Brenselstypen er biobrensel (trevirke), naturgass og subsidiært olje. Fordelingen av andelen av disse drivstoffene var i 2006 om lag 60-17-13. Hvert år brennes 200.000 tonn trevirke. Det kan også fyres på biomasse i form av trevirke. Det er et av landets største gasskraftverk. Anlegget har ca 30 ansatte. Liste over store byer i Nederland. Dette er en liste over byer i Nederland med mer enn 100 000 innbyggere, rangert etter innbyggertall per 1. januar 2009. Steder som tilhører samme kommune men som ikke regnes som del av byen, er utelatt. Siden byer (og bosentra generelt) ikke er klart avgrenset slik for eksempel kommuner er, må tallene oppfattes som omtrentlige. Kilder. Nederlandske byer Hjørring gasskraftverk. Hjørring gassskraftverk er et gasskraftverk nesten i sentrum av Hjørring på det nordlige Jylland i Danmark. Det har en installert produksjonskapasitet på 60 MW fordelt på én blokk / turbin. Operatør er DONG Energy. Anlegget ble utbygd i 1996. Brenselstypen er naturgass. Svanemølleverket. Svanemølleverket er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i Nordhavnen i København, på Sjælland i Danmark. Det har en installert produksjonskapasitet på 135 MW fordelt på to blokker / turbiner. Operatør er DONG Energy. Anlegget ble utbygd i 1947–1953 som kullkraftverk, men ble i 1985 ombygd til gass- og oljekraftverk. Brenselstypen er naturgass i den eldste delen (fire kokere), og gass eller olje i Blokk 7 som yter 60 MW. Stanley Wells. Stanley Wells (født 21. mai 1930) er en britisk professor emeritus. Han er ekspert på William Shakespeare, og er styreleder ved Shakespeare Birthplace Trust, som styrer vedlikeholdet av Shakespeares barndomshjem i Stratford-upon-Avon. Wells tok sin første grad ved University College London, og fikk en æresdoktorgrad i litteratur ved University of Warwick i 2008. Han var direktør for Shakespeare-instituttet ved University of Birmingham fra 1988 til 1997. Sándor Wladár. Sándor Wladár (født 19. juli 1963 i Budapest) er en ungarsk tidligere svømmer som under sommer-OL 1980 i Moskva tok gull på 200 m rygg. Wladár har også to gull på 100 m og 200 m rygg fra langbane-EM 1981 i Split, og én sølv på 200 m rygg fra langbane-EM 1983 i Roma. Tesla Model S. Tesla Model S er en elektrisk bil produsert av Tesla Motors. Bilen er en sedan som skal være i stand til å akselerere fra 0–100 km/t på 5,6 sekunder. Den første pressemelding om bilen var 30. juni 2008, og prototypen ble første gang vist 26. mars 2009. Produksjonen er forventet å starte i 2012, og prisen i Norge er forventet å ligge på et sted fra rundt 500 000 kr. Silvio Confortola. Silvio Confortola (født 20. januar 1910) var en italiensk skiløper som konkurrerte på 1930-tallet. Han deltok i Ski-VM 1937 og tok bronse på 4 x 10 km stafett for Italia sammen med Giulio Gerardi, Aristide Compagnoni og Vincenzo Demetz. Han deltok også i Vinter-OL 1948 i St. Moritz, hvor han individuelt ble nr. 18 på 50 km. Stafettlaget som besto da av Confortola, Vincenzo Perruchon, Rizzieri Rodeghiero og Severino Compagnoni endte på 6. plass. Silvio var 38 år gammel da han debuterte i en olympisk konkurranse, noe som i hovedsak skyldtes at olympiadene i 1940 og 1944 ble avlyst som følge av andre verdenskrig. I 1938 var han med på å vinne lagkonkurransen Trofeo Mezzalama som er et arrangement som foregår høyt i alpene og krever ikke bare ferdigheter i langrenn, men også i klatring, orientering og skikjøring i bratt fjellterreng. Med seg på laget hadde han Aristide Compagnoni og sin egen bror Severino Confortola. Crossair Flight 498. Crossair Flight 498 var et flyhavari som fant sted 10. januar 2000. Flyet, et Saab 340 på vei fra Zürich i Sveits til Dresden i Tyskland, styrtet to minutter etter take-off i Niederhasli. Alle de sju passasjerene pluss tre besetningsmedlemmer døde i styrten, som altså krevde ti menneskeliv. Årsakene til ulykken var i henhold til den offisielle ulykkesrapporten en sammensetning av flere menneskelige feil, som førte til at man mistet kontrollen over flyet. Det er også spekulert i en alternativ teori som sier at bruk av mobiltelefon skal ha ført til at piloten ikke fikk riktig informasjon, og at flyet styrtet grunnet dette, men dette underbygges ikke av de fakta som framkom i ulykkesundersøkelsen. Undersøkelse. Ulykken ble undersøkt av den sveitsiske flyhavarikommisjonen. ble levert 21. oktober 2002. Etterspill. I løpet av en periode på 5 år på slutten 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet opplevde Sveits 4 alvorlige ulykker med passasjerfly. Crossair 498 var en av disse og det førte til at hele det sveitsiske luftfartssystemet ble gjennomgått i en utarbeidet av National Aerospace Laboratory (NLR) i Nederland på oppdrag av det sveitsiske samferdselsdepartementet. Rapporten er meget kritisk til måten det sveitsiske luftfartssystemet var organisert på og myndighetens måte å utføre sitt arbeid på, men peker også på de store utfordringene som lå i deregulering og lavprisselskapet Crossairs inntreden på markedet. St Johns, Man. Tynwald (Tingvoll) er det historisk vollen hvor øyas ting ble holdt siden slutten av 1000-tallet. St Johns (mansk "Balley Keeill Eoin") er en liten landsby på vestsiden av øya Man. Den ligger langs vegen A1 mellom Douglas og Peel langs den sentralen dalen på Man. En betydningsfull aktivitet er utendørstinget som skjer på Tynwald ved St Johns. Tynwald, det gamle tinget på Man. Tynwald er det gamle samlingsstedet for rådsmøter og ting på Man, og årlig er det en formell seremoni på dette stedet den 5. juli hvor lovene på Man blir proklamert på engelsk og på mansk. Tynwald-dagen tiltrekker seg tusenvis av tilskuere som overværer seremonien og deltar i "Tynwald Fair", en lokal messe og marked. Den norrøne høvdingen Godred Crovan invaderte og erobret Man i 1079 og hersket over det for 16 år. Det er antatt det var under hans styre at han etablerte ting etter norrønt mønster på Tynwald (= "Tingvoll"). Hans bilde kan bli sett i et glassmaleri i Tynwald Chamber i Douglas. En kunstig lagdelt haug, bygget opp av fire sirkulære plattformer utgjør selve vollen. Dens sokkel er på omtrent 24 meter i diameter og fra bakkenivået og opp til toppen av haugen er det omtrent 3,5 meter. Foruten å være møtestedet for det gamle mansk-norrøne tinget antar man at det var et enda eldre møtested for en mansk førkristen midtsommerfeiring. Derav er det reist et stort keltisk høykors, som foruten den kristne symbolverdi også representerer den keltiske solgud Lug eller Lugh, som står seremonielt mellom Tynwald-vollen og kirken. Kirken St Johns. Ved Tynwald-vollen står en plakat som forklarer tingets betydning. Den er dekorert av Odins sorte ravner for signalisere stedets norrøne bakgrunn, sammen med et keltisk høykors, Mans andre historiske bakgrunn. Den relativt store kirken i landsbyen er dedikert til "Sankt John", det vil si Evangelisten Johannes, og landsbyen og prestegjeldet er navngitt etter kirken. Innenfor kirken er det reservert seter med navnplater for medlemmer av begge kamrene i det manske parlamentet, mens det tilstøtende kirkehallen inneholder en utstilling som gir detaljer om Tynwalds historie og dens funksjon som tingsted. Dette settes i sammenheng med andre norrøne ting, som Alltinget på Island, og Stortinget i Norge. Landsbyen er dominert av Slieau Whallian, et bratt fjell eller ås som ligger rett sør. På motsatt side av kirken ligger stedet for den eldgamle innhegning hvor løse dyr ble plassert inntil noen kom og krevde dem. Om de ikke ble krevd i løpet av et år og en dag ble deres eierskap overført til Herren av Mann, mens gjenfinningsgebyret for dyr som ble hentet ble delt likt mellom Herren av Mann og den som eide innhegningen. Siden 2003 har den tidligere skolebygningen til St John's School vært benyttet av Bunscoill Ghaelgagh, en grunnskole som gir undervisning på og i mansk. Nasjonalpark. Tynwalds nasjonalpark, også kjent som "Arboretum", ligger på nordsiden av landsbyen og nedenfor kirken og Tynwald. Nasjonalparken, som er en botanisk hage med gangveger og fugledammer er åpent for publikum uten avgift. Parken ble åpnet den 26. juni 1979 av Kristján Eldjárn, daværende president av Island, og fulgt av Mans viseguvernør, sir John Warburton Paul. Hagen dekker rundt 121 m2 eller 30 acre, og er tematisk inndelt i tre seksjoner. Bellaharra-steinene. Rett ved vegen og ved siden av Tynwald står de neolittiske monumentet Bellaharra-steinene. Rett ved siden av vegen og Tynwald står Bellaharra-steinene, en del av eller restene av et megalittisk monument, store steiner fra et gravkammer fra rundt 2300 f.Kr. Stedet er en av ti megalittiske graver på Man. Gravstedet ble avdekket i 1971 av Sheila Cregeen, en lokal arkeolog fra Peel. Det ble fastslått at det var en kammergrav og en omfattende forekomst av kremasjon. Det synes som om graven har inneholdt to kamre og synes å tilhøre den samme neolittiske tradisjonen som Cashtal yn Ard i Maughold og King Orry’s Grave i Laxey. Det ble avdekket en rekke redskaper av flint og steingods og keramikk, en del med dekorasjoner som tidligere har vært funnet ved Meayll-sirkelen. En urne fra den senere bronsealder ble også funnet. Seks store steiner ble funnet, skjønt to av dem var blitt knust, men de gjenværende har blitt reist på nytt i millenniumprosjektet i 2000-2001. Eksterne lenker. Saint John's, Man Erich Christian Werlauff. Erich Christian Werlauff (født 2. juli 1781 i København, død 5. juni 1871) var en dansk historiker og professor. Liv. Erich Christian Werlauff var sønn av den norskfødte koffardikaptein Jens Werlauff (død 1786) og Wilhelmine Frederike Wirth (død 1804). Han ble student med utmerkelse i 1796 og tok juridisk embetseksamen med laud i 1802. Alt i 1800 hadde han besvart en historisk prisoppgave og var i 1798 blitt custos ved lesesalen i Det Kongelige Bibliotek. Ved dette biblioteket skulle han bli værende helt til 1861. Han rykket opp til annensekretær i 1805, til førstesekretær i 1814, til bibliotekar i 1823 og til overbibliotekar i 1829. Samtidig var han blitt knyttet til Københavns universitet. Etter å ha tatt den filosofiske doktorgrad i 1808 ble han i 1810 adjunkt ved universitetet og skulle forelese over nordisk historie og oldsaker. I 1812 ble han ekstraordinær professor og i 1828 ordinær professor. Han var universitetets rektor 1836–37. Stillingen ved universitetet beholdt han helt til sin døde, men han var fra 1852 fritatt for å holde forelesninger. Werlauffs personlighet. Utenom opprykningene på embetsstigen er ikke Werlauffs liv særlig rikt på begivenheter. Han ønsket ikke å påta seg noen administrativ virksomhet utenom den som var knyttet til stillingene ved biblioteket og universitetet, han trådte aldri frem i det offentlige liv, og han lot seg aldri dra inn i litterær polemikk. Han reiste svært lite og var aldri utenfor de danske øyer. Han var sjelden på besøk, og da han ble tildelt storkors av Dannebrog, tok han et valgspråk fra Ovids "Tristia": «den har levet vel, som lever i Skjul» ("bene vixit qui bene latuit"). Werlauff ble alt i 40-årsalderen regnet som en gammel mann, men ble nesten 90 år gammel. Til tross for sitt rolige liv var han en skarp iakttaker, og hørte nøye etter når andre fortalte ham om livet i verden. Da han skrev sine erindringer kunne han derfor gi en nøye skildring av tilstandene ved begynnelsen av 1800-tallet. Gjennom giftermålet med Vilhelmine Heger, datter av skuespilleren J. S. Heger, kom han dessuten i berøring med skuespillere og forfattere. Historiske skrifter. Som historiker tok Werlauff ofte fatt på et arbeid etter ytre tilskyndelse. Tre ganger besvarte han prisoppgaver og vant prisen. Han var nesten alltid beredt til å påta seg en historisk avhandling om et emne. På det biografiske området skrev han gjerne om lærde menn, fra islendingen Are Frode ("De Ario multiscio", 1808) til Ole Worm og Arne Magnusen. Han skrev også om lærde stiftelsers historie, som i "Historiske Efterretninger om det store kongelige Bibliothek" (1825), "Udsigt over Kjøbenhavns Universitetsbygnings Historie" (1836), "Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie og Sprog" (1847) og "Kjøbenhavns Universitet fra dets Stiftelse indtil Reformationen" (1850). Han hadde også interesse for oldtidsforskning, som i avhandlingene «Udkast til den nordiske Arkæologis Historie», «Skandinavernes Bekjendtskab med den pyrinæiske Halvø», «Bidrag til Middelalderens Geografi efter islandske Kilder», «Bidrag til den norske Ravhandels Historie», «Forsøg til at oplyse og forklare Prokops Efterretninger om de nordiske Lande», «Beskrivelse over Kong Erik Menveds og hans Dronning Ingeborgs Gravminde i Ringsted Kirke», «De hellige tre Kongers Kapel i Roskilde Domkirke». Werlauff var ikke særlig opptatt av den nasjonale bevegelsen i første halvdel av 1800-tallet, men han skrev en avhandling «Forsøg til det danske Sprogs Historie i Slesvig» (1819) og «Om Constitutio Waldemari» (1848). Han ble derfor ikke innblandet i striden mellom danske og norske historikere. Gjennom sin norskfødte far hadde han også en viss interesse for Norge. Et annet av Werlauffs kjæreste emner var studiet av Ludvig Holberg og hans samtid. I 1838 utga han "Historiske Antegnelser til Ludvig Holbergs atten første Lystspil" (annen utgave 1858). Han skrev også avhandlinger som gir historiske opplysninger til "Nils Klims reise til den underjordiske verden" og "Peder Paars". Dona nobis pacem. Dona nobis pacem (fra latin, "gi oss fred") er et uttrykk hentet fra et vers i den katolske hymnen «Agnus Dei». Hjerte av glass. "Hjerte av glass" (tysk originaltittel "Herz aus Glas") er en vest-tysk spillefilm fra 1976 regissert og produsert av Werner Herzog. Handling. Handlingen i filmen foregår i en liten landsby i Bayern på 1700-tallet der man lager verdifullt rødt «rubinglass». Når glassmesteren dør og tar med seg oppskriften i graven, oppstår fortvilelse blant befolkningen og glassverket brenner ned. Bakgrunn. Hovedpersonen Hias, spilt av Josef Bierbichler (født 1948), bygger på den klarsynte Mühlhiasl (1753–1805), en legendarisk gjeter og «skogsprofet» i bayersk folklore som har etterlatt seg en rekke spådommer om framtida og landsbyene der han bodde. Filmen er særlig kjent for at alle skuespillerne, bortsett fra Hias og glassblåserne, opptrer under hypnose. Spillestilen er derfor tidvis svært kunstig, stiv og langsom. Deler av naturscenene i filmen er spilt inn i Yellowstone nasjonalpark i USA og på Skelligøyene i Irland. Musikken er ved krautrock-bandet Popol Vuh. Storavan. Storavan er en regulert innsjø i Arjeplog kommune i Norrbottens län, i landskapet Lappland, Sverige. Innsjøen renner ut i Skellefteälven. Storavan er den minste av de tre store innsjøene i Skellefteälvens vannsystem; de andra to er Uddjaure og Hornavan. Innsjøen har et areal på 172 km² ved normalt vann-nivå, og befinner seg 419 meter over havet. Største dybde er 21 meter. Før siste istid hadde innsjøen trolig sitt utløp ved den dype Avaviken, og rant videre til Bottenvika via Byskeälven. Dens nåværende elveutløp er en kort forbindelse med innsjøen Naustajaure som kalles "Bergnäsälven". Fossen i Bergnäsälven er et populært sted for fritidsfiskere. Phoenix (band). Phoenix er et fransk indie rockeband. Bandet består av Thomas Mars, Deck D'Arcy, Christian Mazzalai og Laurent Brancowitz, som dannet bandet i 1999 i en av Versailles' forsteder. Bandet ble i 2009 nominert til en Grammy i kategorien «Beste alternative album» for albumet "Wolfgang Amadeus Phoenix". "United" (2000). Phoenix utga sitt debutalbum "United" i 2000. Albumet inneholder blant annet singelene «If I Ever Feel Better» og «Too Young». "Alphabetical" (2004). Bandets andre album, "Alphabetical", kom ut i 2004. Albumet ble promotert med singelene «Everything Is Everything» og «Run Run Run», som gjorde at bandet oppnådde noe suksess på hitlister i enkelte land. En spesiell mix av sangen «Victim of the Crime» ble brukt til en moteforestilling for Dior. "It's Never Been Like That" (2006). Store deler av sommeren 2005 oppholdt bandet seg i Berlin for å produsere deres tredje album, "It's Never Been Like That". I sammenheng med utgivelsen av albumet, dro Phoenix på turné i både USA og Europa i 2006. "Wolgang Amadeus Phoenix" (2009). Tidlig i 2009 ble det offentliggjort at Phoenix ville komme med et nytt album det kommende året. Singelen «1901» ble sluppet 22. februar og 25. mai ble albumet "Wolfgang Amadeus Phoenix" gitt ut for salg på det internasjonale markedet. Seljestad barneskole. Seljestad barneskole er en barneskole i Harstad kommune i Troms. Skolen er lokalisert i bydelen Seljestad, omtrent to kilometer sør for Harstad sentrum. Skolen har omtrent 315 elever fra 1. til 7. klassetrinn. Vegg i vegg med barneskolen ligger Seljestad ungdomsskole, men denne har egne bygninger, administrasjon og stab. Rektor er Leiv Johansen. Pat Metheny Group (album). "Pat Metheny Group" er debutalbumet til jazzgruppen Pat Metheny Group, utgitt i 1978 av plateselskapet ECM. Gruppen bestod den gang av gitaristen Pat Metheny, pianisten Lyle Mays, bassisten Mark Egan og Dan Gottlieb på trommer og det var gruppens første studioutgivelse. Albumet ble spilt inn på "Talent Studio" i Oslo og inneholder seks spor, hvorav «Jaco» allerede var spilt inn til et av Methenys tidligere album, men den nye innspillingen ligner lite selv om navnet er likt. Pat Methenys tidligere samarbeidspartnere Gary Burton og Jaco Pastorius setter tydelig preg i hans første gruppeutgivelse og musikken blir definert som både «smooth» (glatt eller polert) og progressivt på samme tid, men alt innenfor jazzens sjanger. Banden. Banden er et radioprogram som sendes på NRK P3 mandag til torsdag og søndager. Programledere er Sven Bisgaard Sundet (mandag til torsdag) og Anne Dorte Lunås (søndag). Programmet ble sendt første gang mandag 12. januar 2009. Den gangen med Ken Wasenius-Nilsen som programleder (Wasenius-Nilsen sluttet som programleder før sommeren 2011). Banden er en videreføring av programmet Osenbanden som gikk på kanalen frem til og med 31. desember 2008. Programmet er, som Osenbanden var, et humorprogram med substans hvor programleder og reportere tar åpent stilling i saker. Programmet sendes fra Tyholt i Trondheim, men har reportere i Tromsø og Oslo. Ken Wasenius-Nilsen hadde sin siste sending torsdag 23. juni 2011. Fra høsten 2011 tok Sven Bisgaard Sundet over jobben som hovedprogramleder. Kenya Airways Flight 431. Kenya Airways Flight 431 var et flygning med Kenya Airways som endte i en større ulykke den 30. januar 2000. Flyet, en Airbus A310, styrtet i havet like utenfor Elfenbenskysten. I følge planen skulle flyet etter avgang fra Port Bouet lufthavn i Abidjan, Elfenbenskysten lande på den internasjonale flyplassen i Lagos, Nigeria. Flyet hadde 169 passasjerer i tillegg til et mannskap på 10 personer, og kun 10 overlevde. 169 personer omkom i styrten. Denne ulykken er den med fly av typen Airbus A310 som har krevd flest menneskeliv. Årsaken til ulykken var først og fremst en elektrisk feil i systemene, samt flere hendelser i cockpiten. Man kan også legge ansvaret på piloten da han ga ordre om å stige til tross for at det var utløst alarmer, og det riktige hadde vært å snu og nødlande. Blant annet ble alarmen for høyt turtall aktivert like før flyet traff Atlanterhavet like utenfor Abidjan. Trident Studios. Trident (Sound) Studios er det nye samarbeidet mellom Mike Gibson og Andrew Downes. De har laget en kombinasjon av Inca Productions og Mediate Recordings. Med god erfaring, lydteknikere og den beste teknologien har Trident alt som skal til for hvilket som helst prosjekt innen lyd. Gordy Sheer. Gordon Sheer (født 9. juni 1971), amerikansk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer og 1998 i Nagano. Sheer vant en olympisk sølvmedalje i aking under vinter-OL 1998 i Nagano. Sammen med Chris Thorpe kom han på andre plass i toer for menn, bak Stefan Krauße og Jan Behrendt fra Tyskland. Mark Grimmette. Mark Grimmette (født 23. januar 1971), amerikansk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer, 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Grimmette vant en olympisk bronsemedalje i aking under vinter-OL 1998 i Nagano. Sammen med Brian Martin kom han på tredje plass i toer for menn, bak Stefan Krauße / Jan Behrendt fra Tyskland og amerikanske Gordy Sheer / Chris Thorpe. Fire år senere, under vinter-OL 2002 i Nagano, vant han en sølvmedalje i aking. Han og Brian Martin ble nummer to i toer for menn bak Patric Leitner og Alexander Resch fra Tyskland. Brian Martin. Brian Martin (født 19. januar 1974), amerikansk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Martin vant en olympisk bronsemedalje i aking under vinter-OL 1998 i Nagano. Sammen med Mark Grimmette kom han på tredje plass i toer for menn, bak Stefan Krauße / Jan Behrendt fra Tyskland og amerikanske Gordy Sheer / Chris Thorpe. Fire år senere, under vinter-OL 2002 i Nagano, vant han en sølvmedalje i aking. Han og Mark Grimmette ble nummer to i toer for menn bak Patric Leitner og Alexander Resch fra Tyskland. Silke Kraushaar-Pielach. Silke Kraushaar-Pielach (født Silke Kraushaar 10. oktober 1970 i Sonneberg), tysk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Kraushaar ble olympisk mester i aking under vinter-OL 1998 i Nagano. Hun vant konkurransen ener for damer foran sin landsmann Barbara Niedernhuber og Angelika Neuner fra Østerrike. Kraushaar ble verdensmester i aking fire ganger, 2000 i St. Moritz i mixed, 2001 i Calgary i mixed, 2004 i Nagano i ener og 2007 i Innsbruck i mixed. Barbara Niedernhuber. Barbara Niedernhuber (født 6. juni 1974), tysk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano og 2002 i Salt Lake City. Niedernhuber vant en olympisk sølvmedalje i aking under vinter-OL 1998 i Nagano. Hun kom på andre plass i ener for damer bak sin landsmann Silke Kraushaar. Fire år senere, under vinter-OL 2002 i Salt Lake City vant hun en ny sølvmedalje i ener for damer. Det ble tysk trippel med gull til Sylke Otto og Silke Kraushaar fikk bronse. Niedernhuber ble verdensmester i aking 2004 i Nagano i mixed. Sidewalks of New York (film). "Sidewalks of New York" er en 2001 amerikansk drama-komediefilm skrevet og regissert av Edward Burns, som også har hovedrollen i filmen. Handlingen følger åtte sykluser i livet av seks Manhattanbeboere som samforbindelser danner en sirkel som plasserer hver av dem mindre enn den velkjente "seks grader fra hverandre" fra de andre. TNT (TV). Turner Network Television (TNT) er en amerikansk kabel-TV kanal, skapt av Ted Turner. Selskapet er eid av Turner Broadcasting System avdelingen til Time Warner, som også eier Cartoon Network. Siden 2007 har kanalen startet lokale versjoner i Spania, Tyskland og Tyrkia, med flere europeiske land i kikkerten. Men of a Certain Age. Men of a Certain Age er en amerikansk drama TV-serie. Serien hadde premiere på TNT i USA 7. desember 2009. Serien blir sendt på Super Channel i Canada. Roller. I hovedrollene spiller Ray Romano ("Alle elsker Raymond") som Joe, Scott Bakula ("Quantum Leap") som Terry Elliott, og Andre Braugher ("House M.D.") som Owen. De er tre bestevenner i førtiårsalderen, og serien er om hvordan de takler livets realiteter. Joe er nylig separert og har to barn, som han sliter med forholdet til. Generelt sett har han problemer med å forholde seg til andre mennesker. Han driver en leketøysbutikk, og bor på hotell siden han flyttet fra kona. Han finner ut via Owen at kona har et forhold til en annen, og at forholdet startet før separasjonen. Owen bor sammen med kone og barn, og jobber i farens bilbutikk som bilselger. Han blir likestilt med de andre selgerne, og sliter med å få aksept av faren. Han føler han må slite ekstra mye i forhold til de andre, men ønsker heller ikke særbehandling. Han mistrives i jobben og drømmer om å drive for seg selv, noe han engang gjorde, da han tidligere startet en platebutikk med salg av LP-plater. Den måtte legges ned da alle skiftet til CD-er, og Owen måtte krype tilbake til faren. Terry Elliott er evig ungkar og storsjarmør. Han har tidligere jobbet som skuespiller, og har draget på det motsatte kjønn. Han oppfattes av kameratene som uansvarlig, og de spøker med alle forholdene Terry har. Han gir klare signaler at han ikke ønsker faste forhold, selv om han av og til har en drøm om å slå seg til ro. Han trives best med å gå fra forhold til forhold, eller gjerne ha flere samtidig. Han innleder blant annet et forhold til en servitør på 25 år, halve hans egen alder. Grand Prairie (Texas). Grand Prairie by i fylkene Dallas, Ellis og Tarrant i den amerikanske delstaten Texas. Den er endel av Mid-Citiesregionen i Fort Worth Metroplex. Grand Prairie er en forstad til både Dallas og Fort Worth. I 2006 hadde byen en befolkning på 153 812. Olympique Lyonnais (kvinner). Olympique Lyonnais er en fransk kvinnelig fotballklubb fra Lyon i Frankrike. De spiller per desember 2009 i den øverste franske divisjonen. FC Lyon. Kvinnelaget begynte originalt i 1970, det året FIFA anerkjente kvinnefotball, som del av fotballaget (som per 2009 spiller i niende divisjon). Laget bemerket seg ikke i begynnelsen, men i første halvdel av 1990-tallet vant de serien annenhver gang, i 1991, 1993 0g 1995. De vant også serien i 1998. Hovedmotstander var FCF Juvisy, som vant årene Lyon ikke vant. Imidlertid tok kvinnelaget til Toulouse FC over hegemoniet, og Lyon ble liggende noe bak. De vant imidlertid cupen både i 2003 og 2004. Olympique Lyonnais. I 2004 ble laget tatt over av storlaget Olympique Lyonnais, og fra relativt tidlig av ble det bestemt å satse på laget. De ble ikke spesielt sterkere i de første to sesongene; tredjeplass i serien og finaletap i cupen ble resultatet begge år, og i 2005/2006 var de hele 25 poeng bak Montpellier. Neste sesong ble markant annerledes. Olympique Lyonnais vant serien med bare en uavgjort og ett tap, og med syv poeng ned til nummer to, men igjen ble det tap i cupfinalen; Lyon hentet opp 1-3 i finalen, men tapte deretter i straffesparkkonkurranse. Også i de to følgende sesongene var Olympique Lyonnais overlegne; i 2007/2008-sesongen ble det ingen tap, men fire uavgjort, og endelig et cupgull med 3-0 over Paris SG i finalen, og i maktdemonstrasjonen i 2008/09-sesongen vant laget etter bare én uavgjort og resten seire, selv om det ble tap i semifinalen av cupen. Lyon vant serien for fjerde sesong på rad i 2009/10, men Juvisy og Paris SG tok innpå, og til slutt skilte bare ett poeng til Juvisy. Olympique Lyonnais har også markert seg i Mesterligaen i fotball for kvinner, hvor laget ble det første franske laget som nådde finalen i turneringen. Laget debuterte i mesterligaen i 2007-08-sesongen med en semifinale, etter å ha slått ut Kolbotn og fjorårsmestrene Arsenal før de tapte på bortemål mot Umeå IK. I den påfølgende sesongen kom også laget til semifinalen, men måtte gi tapt for FCR 2001 Duisburg, som vant Champions League den sesongen. I 10-sesongen vant Lyon åttendedelsfinalen mot Fortuna Hjørring, men laget ble straffet for å ha brukt to ikke-klare spillere, og ble dermed dømt bort fra kvartfinalen, en avgjørelse som senere ble omgjort av idrettens voldgiftsrett. Lyon slo deretter ut de italienske mestrene Torres og Umeå, fire ganger finalist, på veien til finalen i Madrid. Der tapte Lyon i straffesparkkonkurranse mot de tyske mestrene Potsdam. Spillere. Olympique Lyonnais har flere dyktige spillere på laget, deriblant brasilianske Simone, svenske Lotta Schelin og franske Louisa Necib. De to sistnevnte er ofte nevnt som aktuelle for spill i WPS, og Necib vurderes opp mot Lene Mykjåland av Washington Freedom som den siste utenlandske spilleren. Lyon har tidligere supplert Sonia Bompastor til Washington Freedom og Camille Abily til Los Angeles Sol. Disse signeringene kom i opptakten til semifinalen mot Duisburg, og skapte kontroverser i Lyon; treneren gikk så langt som å si at han så på det som en skuffelse fra et menneskelig synspunkt. Da de to spillerne kom tilbake til Frankrike etter endt sesong i WPS, spilte begge for Paris Saint-Germain FC, en av Lyons rivaler for begge kjønn. Norske spillere. Fra og med 2008 har Lyon hatt flere norske spillere. Bente Nordby og Ingvild Stensland ble de første i Lyon, og etter avsluttet sesong 2009 dro Isabell Herlovsen og Christine Colombo Nilsen til laget. Bente Nordby, som egentlig var en reservekeeper, fikk spille mesteparten av sesongen, men la opp etter endt sesong 2008-2009. Kilder. Lyonnais Antikvarisk oppmålingskartotek. Eksempel på tegning som er registrert i Antikvarisk oppmålingskartotek Antikvarisk oppmålingskartotek inneholder informasjon om oppmålinger av gamle norske hus og anlegg. Oppmålingstegninger er en viktig kilde til informasjon om vår byggeskikk. Flere av de oppmålte bygningene finnes ikke lenger, eller de er endret, slik at oppmålingstegningene, i tillegg til fotografier, kan være eneste dokumentasjon av huset slik det en gang sto. Oppmålingstegninger finnes spredt i flere arkiver, både i Norge og utlandet. På 1950-tallet ble mange av disse tegningene registrert i ett felles kartotek, under ledelse av Arne Berg. De fleste registrerte oppmålingene er av bygninger med en viss antikvarisk verdi. I kartoteket finnes også informasjon om tegninger av enkelte planlagte hus (fra før 1850-tallet), som aldri ble oppført. I tillegg er det registrert noen gamle prospekter, kart og andre tegninger som ikke er utført som oppmålinger. Informasjon om tegningstype og -måte er gjort for hver registrering. ANTON. ANTON er en digitalisert utgave av Antikvarisk oppmålingskartotek (AOK). Navnet er et akronym for Antikvarisk oppmålingsbase for norske hus. Basen ble utviklet som en del av prosjektet NAP - Norsk arkitekturportal. Kartotekkortene i AOK ble skannet uten noen form for OCR-behandling. Noe informasjon ble lagt til, slik at for eksempel bygningsnavn og kommune er søkbart. Resten av informasjonen om den enkelte oppmåling og plassering av originaltegningene, kan man lese ut fra det skannete kortet. Ad Majorem Sathanas Gloriam. "Ad Majorem Sathanas Gloriam" er det syvende studioalbumet til det norske black metal-bandet Gorgoroth. Albumet ble utgitt i 2006 av Regain Records, og ble nominert for Spellemannprisen 2006 i gruppen Metal. Det ble utgitt på nytt i 2007 med et litt annerledes omslag og en DVD. Albumet er det første fra bandet som ikke inneholder norske tekster. Sporliste. Musikk av King ov Hell, tekster av Gaahl Fritz Kasparek. a>s nordvegg som Kasparek var med å førstebestige. Fritz Kasparek (født 3. juli 1910 i Wien, død 6. juni 1954 på Salcantay) var en østerriksk alpinklatrer. Sine første klatreerfaringer fikk han ved Peilstein i Wienerwald og i Gesäuse. Kasparek var en av pionerene innen vanskelig vinterklatring, og februar 1938 lyktes det ham og Sepp Brunnhuber å førstebestige "Comici-ruta" i Große Zinnes nordvegg i minus 20 grader celsius. Det var den første vinterbestigning av en rute av 6. grad noensinne. Fra 21. til 24. juli 1938 førstebesteg han sammen med Anderl Heckmair, Heinrich Harrer og Ludwig Vörg Eigers nordvegg. Kasparek omkom i 1954 under et forsøk på å bestige det 6.271 m høye Salcantay i Peru da en snøskavl på toppegga brast. Det er satt opp en minnetavle over Heckmair på klatrergravplassen "Johnsbach" i Gesäuse. Oddmund Hoel. Oddmund Hoel (født 18. januar 1910 i Oppdal, død 26. november 1983 i Oppdal) var en norsk jurist og politiker for Venstre. Biografi. Hoel var sønn av lensmannen i Oppdal og han tok middelskole og underoffiserskole i 1930 og ble student i 1935. I 1941 ble han cand.jur.. Han var lensmannsbetjent i Oppdal 1930-1941. Fra mai 1945 ble han først konstituert, siden fast tilsatt som lensmann i Oppdal, en stilling han hadde til han ble pensjonist i 1975. Han hadde også en militær karriere, i 1931 ble han sersjant, i 1933 fenrik, i 1945 løytnant. Under krigen var han advokat i Oppdal (1941 til 1945), det tok han opp igjen som pensjonist og praktiserte til han døde. Fra 1934 til 1977 var han forretningsfører ved A/S Oppdal elektrisitetsverk. I 1954 ble han valgt inn på Stortinget som representant for Venstre. Han satt i tre perioder og var medlem av Militærkomiteen hele tiden. Han var også delegat til NATOs parlamentariske forsamling alle periodene på Stortinget. Han var også varamedlem til Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomité, Holger Rørdam. Holger Frederik Rørdam (født 14. juni 1830 i Laastrup, død 12. mai 1913 i Lyngby) var en dansk prest og historiker. Holger Rørdam var sønn av den kjente presten Hans Christian Rørdam. Han ble student i 1847 og "cand. theol." i 1853, men kastet seg så over historiske studier. Hans første historiske avhandling var «De danske og norske Studenters Deltagelse i Kjøbenhavns Forsvar mod Karl Gustaf» (1855). 1860–64 var han sogneprest i Angel. Etter krigen bodde han en tid i København, før han i 1869 ble prest i Kornerup og Svogerslev på Sjælland. Fra 1883 var han prest i Brændekilde og Bellinge på Fyn, og fra 1883 i Lyngby ved København. Som historiker var Rørdam først og fremst opptatt av kirkehistorie. Han skrev om "Kjøbenhavns Kirker og Klostre i Middelalderen" (1859–63), og beskrev Sønderjyllands kirkehistorie i "Kirkekalender for Slesvig" (1862–64). I 1867 tok han doktorgraden med en avhandling om «Historieskrivningen og Historieskriverne i Danmark og Norge siden Reformationen». Frederik Bætzmann. Samuel Frederik Bætzmann (født 16. oktober 1841 i Trondhjem, død 2. mai 1913 i Roma) var en norsk journalist og forfatter. Bætzmann ble student i 1858, og oppholdt seg 1860–63 i Italia, hvor han studerte estetikk og historie. 1864–1869 var han amanuensis ved universitetsbiblioteket i Kristiania, og var samtidig redaktør for "Illustreret Nyhedsblad". 1867–71 var han medarbeider i "Aftenbladet", og 1865–76 var han korrespondent for det svenske Aftonbladet. Som ung mann sto han under påvirkning av Bjørnstjerne Bjørnson, som ledet ham med i kampen for demokratiske reformer. Høsten 1871 trådte han derfor inn i redaksjonen av "Dagbladet" sammen med H. E. Berner. I 1878 bosatte Bætzmann seg i Paris som korrespondent. Vinteren 1883–84 var han tilbake i Norge, og gjorde da et forsøk på å overta ledelsen av "Dagbladet". Som motstander av riksretten i 1884 var han kommet i et kjøligere forhold til Venstre; derfor mislyktes forsøket. Skuffet over utviklingen i Norge ble han fra 1884 medlem av høyreavisen "Aftenpostens" redaksjon. Bætzmann representerte ved en rekke anledninger Norge ved forskjellige internasjonale konferanser og organisasjoner. I 1878 deltok han i stiftelsen av "Association internationale littéraire" og til denne foreningens årsmøter, som ledet frem til vedtakelsen av Bern-konvensjonen. Bætzmanns «Udkast til Lov om Forfatterret» fra 1891 kom til å danne grunnlaget for den norske «Lov om Forfatterret og Kunstnerret» av 4. juli 1893. I 1889 var han Norges generalkommissær ved Verdensutstillingen i Paris. 1892–1908 hadde Bætzmann den politiske ledelsen av "Aftenposten". Resten av livet tilbragte han i Roma, hvor han særlig var opptatt med å skrive et verk om Italias frihetskamp. Han var sønn av Samuel Severin Bætzmann, far til Kitty Wentzel og svigerfar til Gustav Wentzel. Huset Hauteville. Hauteville (fransk: "Maison de Hauteville", italiensk: "Casa d'Altavilla") er en normannisk adelsslekt som hadde sitt opprinnelige område i Coutances på Cotentin i Normandie. Denne fikk etter hvert stor betydning i Europa, Asia og Nord-Afrika gjennom sine erobringer og etableringer i Middelhavsområdet, særlige i det Sørlige Italia og Sicilia. De deltok også i Normannernes invasjon av England. Sprayboks. En sprayboks (opprinnelig Aerosol-boks) er en metode for findistribuering av væske, som for eksempel maling, hårlakk, deodoranter, bakefett eller insektdreper. Metoden ble oppfunnet av nordmannen Erik Rotheim allerede på 1920-tallet. Spayboksen er en rund metallboks fylt med det stoffet som skal sprøytes ut, og en betydelig mengde drivgass. Når du presser ned den lille "knappen" på toppen, spruter det ut forstøvet væske gjennom en ventil som sørger for spredning av innholdet, slik at ikke alt samler seg i en klump når det slippes ut. Tidligere brukte spraybokser KFK som drivgass, men dette er i dag forbudt, fordi de bryter ned ozonlaget. Anderl Heckmair. a>s nordvegg som Anderl Heckmair ledet førstebestigningen av er kalt opp etter ham. Anderl Heckmair, egentlig "Andreas" (* 12. oktober 1906 i München; † 1. februar 2005 i Oberstdorf) var en tysk fjellfører og alpinklatrer. Liv. Heckmair vokste opp i et barnehjem i München. I elleve års alderen ble han sendt på et sommeropphold til Sveits, og der våknet hans interesse for fjellet. Han fikk utdanning innen hagestell, men han ble arbeidsløs etter krakket i 1929, og arbeidet kun kort tid i yrket. Deretter slo han seg ned i Alpene og tjente til et beskjedent livsopphold ved å ta kjøkkentjeneste i forskjellige turisthytter. Som klatrer mestret han ekstreme vegger i Øst- og Vest-Alpene, og i Dolomittene. Juli 1938 førstebesteg han Eigers nordvegg sammen med sin venn Ludwig Vörg og østerrikerne Fritz Kasparek og Heinrich Harrer. Som den mest erfarne i gruppa tok Heckmair føringen over de vanskeligste partiene under oppstigningen. Likevel fikk han flere problemer, blant annet gled han, men ble reddet av Vörg som grep ham i føttene så hånda hans ble gjennomboret av Heckmairs kramponger. Ruta de brukte er kalt opp etter Heckmair. Suksessen på Eiger førte til at Heckmairs navn ble kjent over hele verden, og spesielt i hjemlandet hvor han blant annet fikk audiens hos Adolf Hitler (som han kjente fra før gjennom et samarbeid med Leni Riefenstahl). Selv om nazistene brukte Heckmairs bedrifter i propagandaen, unngikk han publisitet og meldte seg aldri inn i NSDAP. Under den andre verdenskrig ble han sendt til Østfronten. Etter krigen deltok han i ekspedisjoner til Himalaya, Afrika og Andesfjellene, og arbeidet som fjellfører i Oberstdorf. I tillegg til Eiger klatret Heckmair nye ruter på Grandes Jorasses og mange andre fjell i Alpene. Heckmair tok i 1968 initiativ til å opprette en interesseorganisasjon for de profesjonelle tyske ski- og fjellførerne. Han holdt foredrag om sine klatreturer og skrev flere klatrebøker, og i anledning sin 85. fødselsdag selvbiografien "Anderl Heckmair: So war's". Storo Storsenter. Storo Storsenter er et kjøpesenter som ligger sentralt på Storo og Nydalen i Oslo, og har rundt 130 butikker fordelt på 56 000 m². Storo Storsenter eies av Olav Thon Gruppen som eier 22 kjøpesentre i Norge, bl.a. Sandvika Storsenter og Ski Storsenter. Historie. Storo Storsenter ble etablert i oktober 1984, da under navnet StorO Shopping. Opprinnelig lå Foss Jernstøperi på samme sted, som var et av landets største bru- og jernkonstruksjonsverksteder. Bakgrunn for navnet var gården Store O. Siden 2006 har senteret gjennomgått store ombygginger, og nye Storo Storsenter stod ferdig 10. august 2010. Kjøpesenteret fikk 55 nye butikker, og et påbygg med ca 29 000 m² butikklokaler. Arkitekt var Hille-Melbye. Buffalo Bill-demningen. Buffalo Bill-demningen (engelsk: "Buffalo Bill Dam") er en betongdemning i Shoshone River i delstaten Wyoming i USA. Det er en kombinert gravitasjons- og buedam og opereres av Bureau of Reclamation. Formålet er oppdemming, mens kraftproduksjonen i anlegget bare er helt ubetydelig. Demningen er oppkalt etter William «Buffalo Bill» Cody som grunnla den nærliggende landsbyen Cody, og som eide mye av området som nå er demmet opp. Demningen ble konstruert mellom 1905 og 1910, og benyttes for irrigasjon av et landbruksområde på 430 km². I tillegg er det installert to vannkraftverk med en samlet kapasitet på åtte megawatt. Da byggverket stod ferdig i 1910, var det verdens høyeste demning med en høyde på 325 fot (99 meter). Demningen er oppført i National Register of Historic Places, og området rundt reservoaret danner Buffalo Bill State Park. Sand-Sauda-ruten. Sand-Sauda-ruten er en lokal hurtigbåtrute i Rogaland fylke, med daglige avganger fra Stavanger og Sauda via varierte mellomsteder i Ryfylke. Ruten har en lang tradisjon som kommunikasjonsåre mellom storbyområdet Sandnes og industristedet Sauda, både for passasjer- og godstrafikk. Historie. DS «Saude» i Saudasjøen i 1918. «DS Ryfylke» var etter all sannsynlighet det første dampskipet som anløpte Sauda i forbindelse med passasjertrafikkrutene som ble opprettet. Ingen tilgjengelige kilder oppgir nøyaktig årstall, men «DS Ryfylke» ble satt i rute for Ryfylkefjordene, samt Haugesund og Bergen i 1855. Post- og godstrafikk kan ha anløpt havna i Sauda mye tidligere, da det ble satt dampskip på oppdrag i landet så tidlig som 1828. I 1886 ble Sauda tatt opp som fast anløpssted. Man vet med sikkerhet at DS «Haukelid» korresponderte «DS Ryfylke» i rute mellom Stavanger og Sauda fra 1869 Etter lange diskusjoner innad i handelsstanden i Stavanger, ble det i 1854 bestemt at det skulle settes inn dampskip i rute mellom Stavanger og ryfylkebygdene. Dette stod i sterk kontrast til datidens økende satsning på norsk sjøfart hvor seilskuter sto i spissen. Dampskipsteknologien var forholdsvis ny og svært kostbar. Skipene var ikke egnet i åpne farvann på grunn av skjøre skovelhjul, og skepsisen var stor rundt spørsmålet om å innføre dampskipsruter. Bønder og handelsstander i Ryfylke viste lite eller ingen interesse for planene, men et fåtall Ryfylkinger kjøpte aksjer i Det Stavangerske Dampskibsselskab (heretter "DSD") som ble stiftet 12. februar 1855. Skip som har gått i rute Stavanger-Sand-Sauda. Tabellen viser omtrentlige årstall ut ifra når skipet begynte å gå i rute første gang, og frem til det er kjent at skipet har gått i andre ruter. Ludwig Vörg. Ludwig Vörg (født 19. oktober 1911 i München; død 22. juni 1941 ved Siolo, Russland) var en tysk alpinklatrer. Vörg var den første til å bestige den 2000 meter høye vestveggen på Usjba i Kaukasus. I 1938 gjennomførte han sammen med Anderl Heckmair, Heinrich Harrer og Fritz Kasparek den første bestigningen av Eigers nordvegg. Han prøvde seg på samme topp året før, men han og klatrepartneren Matthias Rebitsch var nær ved å omkomme under toppen da de kom ut for et plutselig uvær. Etter 100 timer under svært vanskelige forhold klarte de å gjennomførte den første vellykkede nedstigningen i veggen. Vörg, som var menig soldat i Wehrmacht, falt i kamp ved Siolo 22. juni 1941, den første dagen av "Operasjon Barbarossa". Den sino-indiske krig. Den sino-indiske krig, også kjent som "Den sino-indiske grensekrig" eller "Den kinesisk-indiske krig", var en grensekrig som ble utkjempet i det høytliggende området Jammu og Kashmir. Krigen er kjent for sine vanskelige forhold, ettersom hele krigen ble utkjempet over 4250 meter over havet. Dette førte til store problemer for begge sider, ettersom alpin krigføring er en svært krevende form for krigføring. Krigen er kjent for at ingen av partene tok i bruk sine luftstrids- eller sjøstrids-krefter. Liste over kriger India har deltatt i. En liste over kriger den moderne staten Republikken India har deltatt i etter selvstendigheten og splittelsen fra Pakistan i 1947. Tradisjonelle fiender har vært Pakistan og Kina. Referanser. India William M. Evarts. William Maxwell Evarts (født 6. februar 1818 i Boston i Massachusetts, død 28. februar 1901 i New York City) var en amerikansk advokat og politiker som var landets justisminister i perioden 1868 til 1869, utenriksminister i perioden 1877 til 1881 og senator fra New York i perioden 1885 til 1891. Biografi. Evarts studerte først ved Boston Latin School og ble siden uteksaminert ved Yale College i 1833. Han studerte deretter rettsvitenskap på privat basis før han tok ett år ved Harvard Law School. Etter dette ble han ansatt ved et advokatselskap i New York i 1839 og giftet seg med Helen Minerva Bingham Wardner i 1843, som han fikk 12 barn sammen med i perioden 1845 til 1862. Evarts begynte sin politikerkarriere som medlem av Whig Party og arbeidet som distriktsadvokat i New York i perioden 1849 til 1853. I 1860 var han New Yorks delegat ved den republikanske partikongressen, og året var han kandidat for senatorstillingen fra delstaten, men mislyktes i å få den. Han var sjefsrådgiver for Andrew Jackson ved riksrettsaken mot presidenten i 1868, og Evarts ble i juli samme år utnevnt til landets justisminister. Han satt i denne stillingen til mars 1869 og ble erstattet av sin fetter Ebenezer R. Hoar. Etter dette tjenestegjorde Evarts som øverste rådgiver for det republikanske partiet i 1876, hvor han forsvarte legitimiteten av Rutherford B. Hayes' valg som president over den demokratiske kandidaten Samuel Tilden. Da Hayes ble erklært vinner av presidentvalget i 1876 ble Evarts selv utnevnt til utenriksminister. Som utenriksminister deltok han blant annet på den internasjonale pengekonferansen i Paris i 1881. Han utarbeidet også en kontroversiell betingelse om at amerikanske soldater kunne forfølge kriminelle indianere over grensen til Mexico mot president Porfirio Díaz vilje. Denne avgjørelsen skapte store spenninger som var nære på å skape krig mellom landene da Mexico satte store styrker langs grensen som følge av betingelsen. Han fungerte også som fredsmekler mellom Chile, Peru og Bolivia under Salpeterkrigen, men mislyktes i å oppnå noen resultater. Evarts avsluttet sitt verv i begynnelsen av mars 1881 sammen med resten av Hayes-administrasjonen. Fra 1885 til 1891 satt Evarts som senator fra New York. I dette vervet ledet han den amerikanske pengeinnsamlingen for sokkelen til Frihetsgudinnen, og han holdt tale ved avdukelsen av denne i slutten av oktober 1886. Evarts døde den 28. februar 1901 i New York City i en alder av 83 år. Usjba. Usjba (georgisk უშბა, "usj" «fryktelig», "ba" «berg») er en dobbelttopp i Kaukasus, Georgia. Sørtoppen er 4 737 moh og nordtoppen 4 698 moh. Nordtoppen ble besteget i 1888 av John Garford Cokklin og Ulrich Almer, og den noe høyere sydtoppen 26. juli 1903 av Adolf Schulze, R. Helbling, F. Reichert, Anton Weber og Oscar Schuster. Tidligere var det blitt foretatt ca 20 mislykkede forsøk. Den 2 000 m høye vestveggen ble første gang besteget av Ludwig Vörg som senere ble en av førstegangsbestigerne av Eigers nordvegg. Adelaide del Vasto. Adelaide del Vasto (født 1075, død 16. april 1118) var en italiensk adelskvinne som er mest kjent for å ha vært gift med Roger I av Sicilia, dernest være regent etter dennes død, for senere å ha vært gift med Baldwin I av Jerusalem. Hun var blant annet datterdatter av Hugh I av Vermandois. Hun ble gift med Roger I av Sicilia som hans tredje hustru i 1089 og fikk men ham blant andre sønnene Simon og Roger II. Simon overtok grevestolen etter sin far ved dennes død, men var bare åtte år, slik at moren styrte i hans sted. Simon døde allerede et Under hennes styreperiode ble befestet Palermo sin posisjon som kongedømmets permanente hovedstad. Etter første korstog var Kongeriket Jerusalem etablert, men kong Baldwin I hadde blitt enkemann. Han giftet seg med en armensk adelskvinne ved navn Arda, noe som var en nytte allianse for Baldwin mens han var greve av Edessa, men etter at han ble konge av Jerusalem var ikke denne alliansen så viktig lenger. Arda ble tvunget til å gå i kloster. I 1112 søkte Baldwin allianse hos Arnulf, den latinske patriark av Jerusalem for å kunne gifte seg med Adelaide som var en rik dronningregent av Sicilia og nå ikke hadde de samme forpliktelsene lenger etter at Roger II hadde nådd myndighetsalder. Ekteskapet vakte store motreaksjoner da Baldwin formelt sett fortsatt var gift med Arda og han ble anklaget for bigami. Pave Paschalis II avsatte først Arnulf, men gjeninnsatte ham i 1116 under forutsetning av at han erklærte ekteskapet mellom Baldwin og Adelaide ugyldig. Annulleringen ble foretatt i Akko i 1117 og Adelaide ble sendt tilbake til Sicilia. Adelaide døde den kommende våren, og Roger II var så rasende og sjokkert over behandlingen av moren at han over tretti år senere nektet å gi noen bistand til korsfarerstaten under andre korstog. Twenty Four Seven Millennium Tour. Twenty Four Seven Millennium Tour er en verdenturne av den amerikanske sangeren Tina Turner. Hennes forrige turnè var "Wildest Dreams World Tour". Den gikk gjennom mange land i Nord Amerika og Europa. Kilde. Kilde for dette er Tina Turner Fan Club. Peugeot 404. Peugeot 404 er en mellomklasse personbil produsert av Peugeot i årene 1960–1975 (-1988) (i enkelte markeder). Den erstattet Peugeot 403 i 1966. Modellen hadde et karakteristisk design med finner og var meget slitesterk, noe som har gjort at det fremdeles finnes fullt brukbare eksemplarer av bilen. Karosseriutvalget besto av en 4-dørs sedan, en 5-dørs stasjonsvogn i 5- respektive 7-seters utførelse, en 2-dørs coupé, en 2-dørs pick-up og en cabriolet. Designen sto, liksom hos forgjengeren, Pininfarina for. Motorutvalget var to 1,6-liters bensinvarianter, en med forgasser og en med kügelfisher mekanisk bensininnsprøyting og en 1,9-liters dieselmotor. Girkasseutvalget var en 4-trinns manuell kasse og en 3-trinns ZF-automat. Produksjonen opphørte i 1975 i Frankrike men fortsatte frem til 1988 i enkelte andre markeder utenfor Europa. Totalt ble det produsert 2 885 374 eksemplarer mellom 1960 og 1988. Oppfølgeren i Europa ble Peugeot 504. Bilder. Klikk på bildene for å se dem i stort format. Keiser Menelik IIs orden. Keiser Menelik IIs orden er en etiopisk orden innstiftet i 1924 av regent Ras Tafari Makonnen, den senere keiser Haile Selassie I av Etiopia, i keiserinne Zewditu I av Etiopias regjeringstid. På bakgrunn av motivet i ordenstegnet, Judas korsbærende løve, kalles ordenen også "Ordenen Etiopias løve" eller "Ordenen Judas løve". Den var etiopisk statsorden så lenge landet var et monarki. Etter keiserens fall i 1974 tildeles ordenen som en husorden innen det etiopiske keiserlige hus. Inndeling. I tilknytning til ordenen fantes også en medalje. Insignier. Ordenstegnet for Keiser Menelik IIs orden består av et kors med runde, utbøyde korsarmer. Korset er rødt med grønne kanter. Midtmedaljongen har Judas løve, en korsbærende løve, som motiv, et symbol som i keisertiden også var å finne i Etiopias flagg og riksvåpen. Løven er i gull mot grønn emalje og er omgitt av en rødemaljert bord med en innskrift i ge'ez-alfabetet som betyr «Judastammens løve har erobret». Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd utformet som en etiopisk keiserkrone. Ordensstjernen er åtte grupper av tagger og åtte grupper av stråler. Den er i gull. I midten bærer den ordenstegnet, som her er kronet med en keiserlig krone. Ordensbåndet er gult med kantstriper i grønt, gult og rødt, fargene fra Etiopias flagg. Tildeling. Det var satt begrensninger på antallet samtidige ordensinnehavere i de tre øverste gradene. Antallet storkors var satt til 35, antallet storoffiserer til 45 og antallet kommandører til 55. Det kunne utnevnes et ubegrenset antall offiserer og medlemmer. De øvre grader av Keiser Menelik IIs orden ble i begrenset omfang tildelt høyere etiopiske militære samt statstjenestemenn og var den høyeste orden disse kunne regne med å bli tildelt. Ordenen kunne også tildeles utlendinger. Norske innehavere. Keiser Menelik IIs orden ble også tildelt nordmenn. Bjarne Eia ble utnevnt til kommandør og Charles Oluf Herlofson til offiser av ordenen. Jack Sonni. Jack Sonni (født 9. desember 1954 i Indiana i Pennsylvania) er en amerikansk gitarist. Han er mest kjent for sin tid som gitarist i rockebandet Dire Straits. Som 13 åring ble Jack inspirert av John Lennons opptreden på the Ed Sullivan show. Da han først begynte å spille som 13 åring, var det nesten det eneste han gjorde i ungdomsårene. Dire Straits. Jack jobbet i musikkforretningen Rudy's Music Shop, hvor han ble kjent med Knopfler-brødrene i 1978. Hans gode vennskap med Mark Knopfler gjorde at han ble spurt om å være med i Dire Straits i forkant av innspillingen av Brothers in Arms-albumet, i 1984. Jack takket ja til invitasjonen, og ble med på den påfølgende 12 måneders turneen med 247 konserter i over 100 byer. Jack skrev det andre verset på Money for Nothing, sangen som har fått utallige utnevnelser og som er husket som en av de aller største rockeklassikerne fra 1980-tallet. I tillegg til at han sang de berømte ordene «I want my MTV» i Money for Nothing, samt at han sang solo på slutten av Expresso Love. Hans outro gitar-riff på den nye versjonen av Wild West End, er kanskje hans beste musikalske bidrag i tiden i Dire Straits. I tillegg hadde han soloer på blant annet Solid Rock, Two Young Lovers og Expresso Love. Jack var veldig energisk på scenen og var veldig bevegelig, og med en spesiell klesstil skilte han seg ut på scenen. En av hans store helter var Jimi Hendrix, hvor Jack fant inspirasjonen til å spille med skjerf rundt hode. Han var også ofte barbeint på scenen. Han har også opptredt og gått i studio med b.l.a: Pete Townshend, Eric Clapton, Keith Richards, Bob Dylan, Nils Lofgren, Sting, Branford Marsalis, Madonna, Stan Lynch, Mike Campbell m.fl. Etter at turnélivet tok slutt for Sonni, begynte han med markedsføring. Han var direktør for markedskommunikasjon ved Line 6, et California-basert produsent av digitale teknologiprodukter for musikere. Hans bidrag inkluderte bl.a. utvikling, posisjonering og merkevarebygging for det nye selskapet, samt nanvgiving og å skape formen på et historisk produkt, POD. I 2001 flyttet han videre for å bli visepresident for markedskommunikasjon for Guitar Center. Han hadde ansvar for selskapets reklame, markedsføring og PR. Han forlot stillingen i 2006. Gitarer. Rat Distortion pedal, Ernie Ball volume pedal & Roland Digital Delay Jim Kelly Amplifiers w 2 2x12 Cabs witth EVL-12L speakers Personlige liv. I 1988 fikk Jack tvillingdøtre, og bestemte seg for å gi seg med turnelivet, for å oppdra døtrene. 2000-. I dag har Jack bosatt seg i California, hvor han skriver ei bok om livet sitt. Den er ventet å komme ut i midten av 2010. Musikk er kun en hobby for han nå, det samme som surfing. Heinrich Harrer. Heinrich Harrer (født 6. juli 1912 i Obergossen, Hüttenberg; død 7. januar 2006 i Friesach) var en østerriksk fjellklatrer, oppdagelsesreisende, geograf og forfatter. Han er kjent som en av førstebestigerne av Eigers nordvegg og boka om bestigningen, "Die Weisse Spinne", og ble verdensberømt med boka "Syv år i Tibet" som er oversatt til 53 språk. I 1983 ble "Heinrich-Harrer-Museum" anlagt i Hüttenberg. Liv. Faren arbeidet i postverket og familien flyttet en rekke ganger i Harrers barndom. Harrer var lidenskapopptatt av idrett og ble akademisk utformester og østerriksk golfmester. Dessuten drev han med nordisk skiidrett, fjellklatring, tennis, håndball og friidrett. Etter egne opplysninger ble Harrer hemmelig medlem av SA i oktober 1933, fem år før "Anschluss". Langt senere kalte han dette en dum feil og en ideologisk villfarelse. Fjellklatring øvet en sterk tiltrekningskraft på ham, og samme dag som han avla sin siste eksamen ved universitetet, 9. juli 1938, reiste han til Grindelwald i Sveits for å forsøke en førstebestigning av Eigers nordvegg (i Berner Oberland). Flere erfarne alpinklatrere hadde mislyktes i den farlige veggen, men Harrer, Anderl Heckmair, Fritz Kasparek og Ludwig Vörg gjennomførte den førstebestigningen 21. til 24. juli 1938. Prestasjonen ble belønnet med audiens hos Adolf Hitler der Harrer mottok et signert foto av føreren. Han var blitt medlem av SS og NSDAP allerede før ekspedisjonen og ble nå sportsinstruktør i SS med rang av Oberscharführer, noe som omtrent tilsvarer sersjants grad. Ifølge Harrer selv utførte han ingen oppgaver i SS. Samme år giftet han seg med Lotte Wegener, datter av den tyske polarforskeren Alfred Wegener som omkom på grønlandsisen i 1930. Sommeren 1939 var Harrer deltaker på en nazifinansiert undersøkelsesekspedisjon til Nanga Parbat. Ekspedisjonen fikk en brå slutt da den andre verdenskrigen brøt ut høsten 1939. Etter fire mislykte rømningsforsøk fra britiske interneringsleire, lyktes Harrer og Peter Aufschnaiter til slutt. De var på flukt i 21 måneder og gikk mer enn 2000 kilometer til fots over rundt 50 pass, ingen av dem var under 5000 moh. 15. januar 1946 nådde de målet, den tibetanske hovedstaden Lhasa i det den gang uavhengige Tibet. Aufschnaiter ble rådgiver for den tibetanske regjeringen, mens Harrer først ble oversetter og fotograf for regjeringen, senere lærer, rådgiver og til slutt venn av den unge Dalai Lama. Vennskapet varte ut Harrers liv. Under den tibetansk-kinesiske konflikten i 1950/51 flyktet Harrer til India og deretter til Europa. En rekke ekspedisjoner fulgte i årene som kom og han skrev over 20 bøker. I "Syv år i Tibet", en bestselger oversatt til 53 språk, beskriver han tiden i Tibet og vennskapet med Dalai Lama. Boka danner grunnlaget for Jean-Jacques Annauds film fra 1997 med Brad Pitt som Harrer. I 1982 ble Harrer tildelt Österreichisches Ehrenzeichen für Wissenschaft und Kunst. Først i 1997 kom det fram at han hadde vært medlem av SS og NSDAP, og han ble kraftig kritisert for å ha underslått dette faktum. Heinrich Harrer døde 7. januar 2006 i en alder av 93 år. American Garage. "American Garage" er det andre studioalbumet til jazzgruppen Pat Metheny Group. Det ble utgitt av plateselskapet ECM i februar 1980. Kvartetten, som kom ut med sitt første album Pat Metheny Group i 1978, var den originale gruppen, men de ga kun ut dette albumet sammen før gruppen fikk nye medlemmer. Albumet fikk førsteplass på Billboard liste over jazzalbum i 1980, og ble nominert til en Grammy for beste jazzvokal-fremførelse. Platen ble spilt inn i North Brookfield i Massachusetts, USA i juni 1979 og kom da ut som LP, men ble senere utgitt på CD. Lily Weiser-Aall. Lily Weiser-Aall (født 1898, død 1987) var en norsk folklorist og etnolog. Hun var født Elisabeth Auguste Jeanette Weiser i Wien i Østerrike og fikk sin doktorgrad der, men giftet seg i 1928 med den norske psykologen Anathon Aall og flyttet til Oslo. Hun arbeidet som konservator og senere førstekonservator ved Norsk folkemuseum fra 1946 til 1968 og er særlig kjent for sine arbeider om trolldom og hekseri, om juletradisjoner og om germanske mannsforbund. Germanske mannsforbund. Weiser-Aall kom fra en høyborgerlig familie i Wien. I 1923 tok hun doktorgrad innenfor etnologi som én av de første kvinner i det tyske språkområdet, med en avhandling om juleskikker. En senere avhandling om germanske innvielseritualer og mannsforbund, Altgermanische Jünglingsweihen und Männerbünde (1927), gav støtet til et nytt forskningsområde og en langvarig debatt om jernaldersamfunnets karakter. I senere tid har blant annet sammenhengen mellom norrønt seid og krig stått i fokus for forskningen. Denne forskningen står i realiteten i stor gjeld til Lily Weiser-Aall. Som en av de første, pekte hun på at berserker og andre dyrekrigere ble fremstilt i kildene både som særlig tapre krigere når de kastet seg ut i ekstatisk raseri, og som mytiske skikkelser som iførte seg dyreham, og at disse to aspektene først blir forståelig når man vet at berserker og ulvhedner opprinnelig legemliggjorde dødehæren. Weiser-Aall var elev av Rudolf Much i Wien, og som læremesteren var hun «ritualist» i den forstand at hun først og fremst studerte kult og ritualer og mente at det var disse som var det virkelige grunnlaget for mytene. Det fantes også en konkurrerende fagretning innenfor germanerforskningen i Wien, og denne la størst vekt på myter og muntlig overføring. Wiener-ritualistene vektla dessuten kontinuitet, og for Weiser-Aall var det derfor naturlig å knytte jernalderens dyrekrigere til fenomener i nyere germansk folklore, så som Oskoreia og varulvforestillinger. Alt dette mente hun pekte mot Odin. Dyrekrigerne hadde i realiteten vært et mannsforbund på innvielsesreligiøst grunnlag, og knyttet til Odinkulten. Weiser-Aall trekker veksler på et vell av kilder – fra Saxo Grammaticus til brødrene Grimm – for å belegge disse mannsforbundene, som hun fant paralleller til i etnografisk materiale. Weiser-Aalls avhandling var perspektivrik, og hun drøftet også flere forhold som det skulle gå mange år før noen fulgte opp. Hun peker på at også kvinnelige innvielsesritualer har hatt betydning, og hun vektlegger sammenhengen mellom sjamanenes ekstase hos euroasiatiske urfolk, som samene, og de germanske dyrekrigernes raseri, slik blant andre arkeologen Neil Price igjen har gjort i de senere år. Forholdet til nasjonalsosialismen. I 1928 giftet Lily Weiser-Aall seg med den langt eldre psykologiprofessoren Anathon Aall og flyttet til Norge. I årene som fulgte skrev hun enkelte mindre artikler om de germanske mannsforbundene, men det var en kollega av henne i Wien som skulle komme til å dominere og overta scenen. Otto Höfler publiserte sin "Kultische Geheimbünde" i 1934, og han bygde utvilsomt på Lily Weiser-Aalls avhandling. Men Höflers bok og hans omgang med kildene er på mange måter tendensiøs. Höfler fulgte ikke opp Weiser-Aalls tanker om kvinnelige innvielsesritualer, og han avviste blankt at det var noen forbindelse mellom sjamanistisk ekstase og berserkenes krigerske raseri. For Höfler var det den nordiske rases anlegg og særlige statsskapende evner som ble realisert i de kultiske, germanske mannsforbundene. Det er skjellig grunn til å mistenke at Otto Höfler, i motsetning til Lily Weiser-Aall, var inspirert av et høyst moderne «mannsforbund». Da Kultische Geheimbünde utkom, ble den raskt favorisert av Heinrich Himmler, som i boken fant en vitenskapelig legitimering av sitt eget nygermanske, nyhedenske og ekstatiske «mannsforbund» i SS. Höfler selv hadde vært medlem av nasjonalsosialistiske organisasjoner siden begynnelsen av 20-årene. På 30-tallet ble han en sentral medarbeider i Himmlers Ahnenerbe -organisasjon, og en flittig bidragsyter til Ahnenerbes tidsskrift, Germanien. Kritikken mot det bildet av det germanske jernaldersamfunnet som Höfler og for så vidt også Weiser-Aall hadde gitt, uteble imidlertid heller ikke fra nasjonalsosialistisk hold. Om Much-elevene fant støtte i SS-kretser og hos Ahnenerbe, var det «mytologistene» fra Wien som ble foretrukket av det konkurrerende miljøet rundt det såkalte Amt Rosenberg. Höflers «heroisk-demoniske dødekult» stemte dårlig overens med Rosenbergs oppfatning av germanersamfunnet som et bondekollektiv som praktiserte fruktbarhetskult. I 1930-årene forfattet Lily Weiser-Aall omkring 40 bidrag til "Handwörterbuch des deutschen Aberglaubens", hvorav særlig artikkelen om hekser og trolldom i folketradisjonen har hatt stor betydning senere. Hun utgav dessuten en bok om sammenhengen mellom kulturhistorie og psykologi, "Volkskunde und Psychologie" (1937). I 1933 fikk Weiser-Aall en av Universitetet i Oslos medaljer, Kongens gullmedalje, for arbeidet "Symbol og psykologisk grunnlag i religiøs opplevelse" (trykt i Zeitschrift für Religionspsychologie året etter). Ektemannen Anathon Aall døde i 1943, og Lily Weiser-Aall satt igjen med ansvaret for tre barn. Etter sigende for å sikre familien en viss inntekt lot hun seg i 1943 verve til arbeid for Ahnenerbe, som hun hadde hatt en viss kontakt med like siden 1937. Arbeidet bestod stort sett i å oversette vitenskapelige tekster fra norsk til tysk. Men Lily Weiser-Aall var sterkt antinasistisk orientert. Hun hjalp jøder i fare og motsto presset til å samarbeide da hun ble forhørt av SS. Norsk etnologisk gransking. I 1946 ble Lily Weiser-Aall leder av Norsk etnologisk gransking, der hun kom til å nedlegge et stort arbeid med spørrelister. Hun publiserte en rekke artikler og bøker basert på spørrelistematerialet, blant annet «Vassbæring i Norge», «Menn med øreringer i Norge» og «Omkring de nyfødtes stell». Den vitenskapelige virksomheten i etterkrigstiden var kjennetegnet av hennes brede kulturhistoriske orientering og store internasjonale kontaktflate. Hun tok flere ganger opp igjen temaer fra 1923-avhandlingen om juletradisjoner. Weiser-Aall var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1937. Kitty Petrine Fredriksen. Kitty Petrine Fredriksen (født 10. januar 1910, død 3. mars 2003) var en norsk politiker. Hun representerte Venstre på Stortinget som vararepresentant fra Troms fra 1945 til 1953. I alt møtte hun 21 dager på Stortinget. Grand Theft Auto (Game Boy Advance). Grand Theft Auto er en håndholdt videospill utviklet av Digital Eclipse, utgitt av Rockstar Games, og utgitt den 25. oktober 2004 for Game Boy Advance. Det er den første til å ikke bli utviklet av Rockstar Games studio. Spillet blir omtalt som «"Grand Theft Auto Advance"» på sin tittel skjermen; spillets coverbilde og alt reklamemateriell referere til den som bare Grand Theft Auto. Spillet foregår fra et top-down perspektiv; dette visningsvinkelen ble sett på de to første spillene i serien, GTA og GTA2, men bil-basert side-oppdrag (for eksempel "borgervern" og "Paramedic"), hodene -up display og et stort flertall av våpen, først introdusert i den tredimensjonale kolleger, har også blitt inkludert. I motsetning til tidligere topp-ned Grand Theft Auto-spillene, kan kjøretøy nå flip-over. Det er det første spillet fra Grand Theft Auto-serien som fikk en 16 + rating fra PEGI og M vurdering fra OFLC. Spillet ble sluppet dagen før den nordamerikanske utgivelsen av Grand Theft Auto: San Andreas. Raymond Bass. Raymond Bass (født 15. januar 1910 i Arkansas, USA, død 10. mars 1997 i California, USA) var en amerikansk gymnast og olympisk mester, samt admiral i den amerikanske marinen. Han deltok i Sommer-OL 1932 hvor han tok gull i grenen tauklatring. Dette var forøvrig siste gang tauklatring var olympisk øvelse etter å ha stått på programmet siden starten i 1896. Bass gjorde parallelt med sin idrettsinnsats også militær karriere, og tjenestegjorde som admiral og skipper på ubåt under andre verdenskrig. Han var den eneste amerikanske ubåtskipper som overlevde to oppdrag i Japanhavet. For sin innsats ble han belønnet med 2 Navy Cross som er den høyeste utmerkelse som kan gis av Marinedepartementet i USA, Legion of Merit, Silver Star og Bronze Star. I fredstid hadde han kommando over en flåte på 55 ubåter. Etter å ha avsluttet sin militære karriere i marinen i 1959 fortsatte han sin karriere i det private næringsliv. Bass døde i 1997, 87 år gammel. Ed Allen. Edward "Ed" Allen (født 15. desember 1897 i Nashville, død 28. januar 1974 i New York) var en amerikansk jazztrompetist og kornettist. Allen kom til St. Louis som barn hvor han lærte å spille klaver som tiåring, og kort etter begynte han å spille kornett og senere trompet. I 1910 ble han medlem av sitt første orkester, et marsjorkester, før han i 1916 ble organisert og sitt fikk sitt første engasjement i et danseorkester. I tiden fremover spilte han forskjellige steder rundt St. Louis, blant annet på elvedampere på Mississippielven, i New Orleans foruten St. Louis selv. I 1921 hadde Allen et eget orkester i St. Louis med blant annet Gene Sedric, Walter Thomas, Johnny St. Cyr, og Popes Foster. I 1924–1925 spilte han hos Earl Hines i Chicago, og reiste så på turne med showet hans, blant annet i New York. I 1925 møtte Allen sin etter hvert største samarbeidspartner, Clarence Williams, som han senere ville spille inn over 70 plater med. I årene 1927 til 1929 satt Allen i Leroy Tibbs orkester i Connies Inn i New York, der han bosatte seg i sine siste år. Foruten mange plater med Clarence Willimas hadde Allen også noen plater med King Oliver og Willie Smith. Den meste kjente av hans innspillinger er likevel Bessie Smiths «Nobody Knows You». Allens største forbilder var Charlie Creath og Louis Armstrong, men han har også funnet inspirasjon i King Oliver, blant annet på sine første plater der han spilte kornett. Hans tone er bred og fyldig og preget av en glidende swing. Nordnorsk julesalme. Nordnorsk julesalme, med åpningslinjen «Velsigna du dag over fjordan», er en julesang med tekst og melodi av Trygve Hoff. Sangen ble introdusert i barne-TV-serien «Lyset i mørketida» på midten av 1980-tallet. Sangen handler om «de evige ordan» med utgangspunkt i «mørketidslandet» – juleevangeliet i nordnorsk folkereligiøsitet. Trivia. Første vers synges ofte feil, ved at ordet «dal» synges i stedet for «dag». Selv Halvdan Sivertsen har gjort denne feilen. Limnephilidae. Limnephilidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Limnephilidae er den mest artsrike vårflue-familien i Norge, men på verdensbasis finnes det trolig flere arter i familiene Hydroptilidae og Leptoceridae. Utseende. Middelsstore til ganske store, kraftig bygde vårfluer, ofte gulbrune på farge. Antennene er kraftige og omtrent så lange som forvingen. Hodet har punktøyne (ocelli). Forvingene er forholdsvis smale, ofte nærmest rektangulære, ytterkanten ofte noe innbuktet. Bakvingene er store og brede, tynne og glassklare. Levevis. Larvene til de fleste artene lever i stillestående ferskvann. De bygger avlange hus av plantedeler holdt sammen med silke. De voksne vårfluene er gode flygere som helst flyr om natten. a>", en av de vanligste artene i Norge Larvene er stort sett ganske trege dyr som lever av alger eller dødt organisk materiale. Husene til unge larver ser ofte ganske ulike ut enn de til de siste larvestadiene. Slekten "Enoicyla" utmerker seg ved at larvene lever på land, mellom fuktig mose og løvstrø. Hunnene i denne slekten, som ikke forekommer i Norge, har reduserte vinger. Utbredelse. Limnephilidae er utbredt over det meste av verden, men de aller fleste artene lever på den nordlige halvkulen. Systematisk inndeling / norske arter. Familien blir delt inn i ca. 100 slekter a>" er en liten, ganske sterkt hårete art So You Think You Can Dance (sesong 7). "So You Think You Can Dance", forkortet "SYTYCD", er en amerikansk talentkonkurranse. I USA sendes programmet på TV-kanalen Fox, mens det i Norge blir sendt på TVNorge. Sesongpremieren var 27. mai 2010 med audition, der Nigel Lythgoe var fast dommer sammen med 2 gjestedommere. Sesongpremieren i Norge ble sendt 13. juni 2010 på TVNorge. Vinneren av sesong 7 ble Lauren Froderman, der hun slo og i finalen. Kvinner. 1 Ashley Galvan var kvinnelig favoritt blant dommerne. 12. juli 2010 skadet Galvan seg, og grunnet sesongens nye regler, ble hun automatisk satt i nederste 3, siden hun ikke kunne opptre på fremførelsessendingen. Legene sa at hun ikke fikk lov å fortsette i konkurransen, så hun ble eliminert. Menn. 1 Alex Wong var sesongfavoritt, bl.a. dommerne sa han danset det beste nummeret som noen gang har blitt fremført på scenen, pluss et annet nummer som dommerne mente var det beste hiphopnummeret de hadde sett noen gang. Han er også den første som har fått stående applaus for 2 numre gjennom én sesong på bare 3 uker. 6. juli 2010 skadet Wong sin akilles, og grunnet sesongens nye regler, ble han automatisk satt i nederste 3, siden han ikke kunne opptre på fremførelsessendingen. Legene sa at han ikke fikk lov å fortsette i konkurransen, så han ble eliminert. All-Stars. Partnerne til deltagerne var noen tidligere deltagere i konkurransen, som de kalte all-stars. Last Night on Earth (album). "Last Night on Earth" er det fjerde albumet fra det tyske bandet End of Green. Albumet ble utgitt av Silverdust Records 1. januar 2003. Rundhus. Rundhus er en type bolighus med et sirkulær plan, opprinnelige bygget i vestlige Europa før den romerske okkupasjonen. Veggene var enten gjort av stein eller av trestokker som var knyttet sammen av panaler gjort av kvistflettverk og mørtel, og hadde et konisk (kjegleformet) tak av strå. Rundhus kunne være små som mindre enn 5 meter i diameter til over 15 meter eller større. I moderne tid, mot slutten av 1900-tallet, har moderne design av rundhus vært økologisk bygget ved å benytte teknikker som mørtel, favneved eller halmstråvegger og tilsvarende grønne tak. I førhistorisk tid var de tilsvarende nordeuropeiske boligene avlange, derav kalt langhus. De nordboere fra eksempelvis Norge som bosatte seg på de britiske øyer tenderte i begynnelsen til å bygge slik de var vant til, og flere steder kan man derfor se hvor det har vært norrøne beboere kontra den stedlige og opprinnelige innbyggerne. Britiske øyer. Rundhus har blitt bygget på de britiske øyer siden jernalderen. De benyttet vegger gjort av stein eller trepaneler mellom trestokker gjort av flettverk og mørtel. Taket var kjegleformet. Deres diameter kunne være mellom 5 meter til over 15 meter. Atlantiske rundhus, broch og hjulhus var byggestiler som ble benyttet i Skottland. En annen særegen førhistorisk bygningstype er Crannóg som først og fremst er blitt avdekket i Skottland (med unntak av et enkelt tilfelle i Wales, og noen få i Irland). En crannóg er en plattformbosetning ved at de lå på en øy eller en kunstig øy. Det var en rund, spissformet bolig bygget i tre på en plattform. Plattformen sto på påler i en innsjø. Det meste av hva som er antatt om disse forhistoriske bygningsstrukturene er avledet fra formgivingen av stokkehullene, skjønt noen få tømmer har blitt funnet bevart i myrer. Det øvrige utover grunnstrukturen har blitt utforsket og forsøkt rekonstruert ved hjelp av eksperimentell arkeologi, noe som har vist den mest sannsynlige formen og funksjonen til disse bygningene. For eksempel har eksperimenter vist at et kjegleformet tak med en helning på rundt 45 grader ville ha vært den sterkeste og mest effektive designet. Moderne britiske rundhus. Rundhus med ny design blir igjen bygget i Storbritannia og andre steder. I Storbritannia blir konstruksjoner med vegger favneved eller stråballer med tilsvarende grønne tak benyttet. Rundhuset That (ordspill fra «That roundhouse» = «Det rundhuset») er et tidlig eksempel på et moderne rundhus som ble bygget i all hemmelighet i nasjonalparken Pembrokeshire Coast National Park i Wales uten tillatelse som del av landsbyen Brithdir Mawr og som ble oppdaget av myndighetene i 1998. Den ble konstruert fra rammeverk i tre av håndhogget douglasgran og med grønt torvtak hovedsakelig fra de samme permakulturprinsippene ved å benytte kun naturlige ressurser. Dette huset ble et juridisk stridsemne og ble behandlet i lengre tid i rettssystemet før det ble dømt revet i september 2008. Palloza, Galicia. En a> er et tradisjonelt stråtekket rundhus som er funnet i Serra dos Ancares i Galicia i nordlige Spania. De er enten sirkulære eller ovale, og mellom ti og tyve meter i diameter og er bygget for å tåle hardt vintervær i fjellene på opptil 1 200 meter. Hovedstrukturen er gjort i stein og inne i huset er det delt i adskilte områder for familien og tamdyrene som har egne innganger. Taket er kjegleformet og gjort av rugstrå på rammeverk av tre. Det er ingen skorstein slik at røyken fra ildstedet siver ut gjennom taket. Foruten rom for mennesker og dyr har en "palloza" sin egen brødovn, verksted for å arbeide med treverk, metall og lær og vevstol. Kun det eldste paret i en utvidet familie har sitt eget soverom som de dog deler med sine yngste barn. Resten av familien sover på et høyloft under taket. Raun Haus, Papua Ny-Guinea. Rundhus er fortsatt i bruk i Papua Ny-Guinea og er svært lik tilsvarende som ble bygget i vestlige Europa før den romerske okkupasjonen av Gallia og Britannia. Rondavel, sørlige Afrika. "Rondavel" er et rundhus i typisk afrikansk stil som kan bli funnet i mange området og land i sørlige Afrika, blant annet Botswana, Lesotho (hvor hytten også er kjent som en "mokhoro"), Sør-Afrika og Swaziland. Nord-Amerika. Moderne rundhus har også blitt forsøkt bygget i Nord-Amerika, eksempelvis som et i økolandsbyen Dancing Rabbit som ble gjort ut av en mørtel som kalles for «cob/cobb» på engelsk, det vil si et byggematerial som er gjort av leire, sand, strå, vann og jord, ganske likt slik amerikanske adobehus ble bygget. Wisconsin Olympic Ice Rink. Wisconsin Olympic Ice Rink var en kunstisbane for hurtigløp på skøyter ved markeds- og utstillingsområdet Wisconsin State Fair Park i bydelen West Allis i Milwaukee, Wisconsin. Banen ligger 220 moh. Banen var USAs første permanente kunstfrosne bane for hurtigløp på skøyter da den ble åpnet i 1967. Fryseanlegget skal være det samme som ble brukt på banen i Squaw Valley under vinter-OL 1960. I 1991 ble banen nedlagt for å gi plass til en innendørsbane på stedet, Pettit National Ice Center. Wisconsin Olympic Ice Rink var arena for det første offisielle sprint-VM i 1970. Sprint-VM ble avholdt her også i 1980 og i 1988. To ganger er blitt arrangert allround-VM for damer på denne banen, i 1970 og i 1987. Apataniidae. Apataniidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Utseende. Middelsstore, vanligvis mørkbrune vårfluer med trekantede forvinger. Antennene er middels lange. Hodet har fasettøyne (ocelli). Kroppen har spredte knipper av lange, lyse hår. Utbredelse. De fleste av artene lever i de nordlige områdene. Systematisk inndeling / norske arter. Apataniidae ble tidligere oftest regnet som en undergruppe av familien Limnephilidae. Peter Warren. Peter Chester Warren (født 1955) er en norsk hedgefondforvalter og investeringsdirektør i WarrenWicklund. Han har vært analytiker og partner i Vogt & Vogt Børsanalyser AS, etablerte markedet for aksjeposjoner i Norge i 1987 gjennom sitt selskap Moorgate AS og har 13 års erfaring som marketmaker i opsjoner og futures. Peter Warren var Chief Dealer i Finansbankens egenhandel samt satsing innenfor hedgefond. Warren er utdannet innen økonomi og statsvitenskap ved London University og Brighton Polytechnics. Faren hans er engelsk og jobbet ved Storbritannias ambassade i Oslo. Han var yrkessoldat i den britiske hær fra 1977 til 1980. Han ble norgesmester i fallskjermhopping for lag i 1994 (innenfor disiplinen RW-8). Viktor But. Viktor Anatoljevitsj But (rus. Виктор Анатольевич Бут, født 13. januar 1967 i Sovjetunionen), også kjent under tilnavnet Dødens kjøpmann, er en russisk antatt storhandler av våpen. But hevder at han tjenestegjorde i den sovjetiske hæren som en oversetter, med rang som løytnant. But skal angivelig ha tjent en betydelig sum penger gjennom sine mange selskaper som hovedsakelig var rettet mot Afrika og Midtøsten på 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. But har solgt enorme leveranser med våpen til mange ulike borgerkriger og krigsområder i Afrika med sitt private fraktselskap. Etter den allierte invasjonen av Afghanistan i 2001, dukket But opp i Moskva. Bout uttalte at mens flyet hans gjorde regelmessige flygninger til landet hadde han aldri noen form for kontakt med al-Qaida eller Taliban, men at han forsynte Nordalliansen med våpen. Han ble arrestert i Bangkok, Thailand i 2008 og ble utlevert til USA i 2010 der han skulle stilles for rettssak etter å ha blitt anklaget for å smugle våpen til Revolutionary Armed Forces of Colombia (FARC) til bruk mot amerikanske styrker. Den 2. november 2011, ble But dømt av en føderal domstol på Manhattan for å ha gitt våpen og bistand til en terroristorganisasjon. Tilnavnet «Dødens kjøpmann» (engelsk: «merchant of death») ble for første gang brukt av den daværende britiske utenriksminister Peter Hain, og deretter i en bok om Buts påståtte handlinger utgitt i 2007. I 2008 ble But arrestert i Thailand. Det blir hevdet at filmen Lord of War fra 2005 er basert på historien om Viktor But. Pokerfjes (TV 2-serie). Pokerfjes er en norsk tv-serie som har gått på skjermen siden 2007 med Øyvind Fjeldheim og Cathrine Riis Lilleaas som programledere. Károly Güttler. Károly Güttler (født 15. juni 1968 i Budapest) er en ungarsk tidligere svømmer som tok sølv på 100 m bryst under sommer-OL 1988 i Seoul og sølv på 200 m bryst under sommer-OL 1996 i Atlanta. Under langbane-VM 1994 i Roma tok Güttler sølv på 100 m og bronse på 200 m bryst, mens han under langbane-EM 1993 i Sheffield tok gull på 100 m bryst og sølv på 200 m bryst og 4×100 m medley stafett. Han har også fire sølv og to bronse fra senere Europamesterskap. Güttler ble i 1993 kåret til "Årets svømmer i verden" og "Årets svømmer i Europa" av det amerikanske magasinet "Swimming World Magazine". Jernaldergården Århus. Jernaldergården Århus er en rekonstruert jernaldergård i Skien. Historie. I 2004 ble et tidsriktig jernalderhus fra yngre jernalder (500-1050 e.Kr.) åpnet i Skien. Huset, som er et treskipet langhus er 12 meter langt og 5 meter bredt, og er bygget etter stavprinsippet. Det har to ildsteder og tre ljorer i taket. Hele konstruksjonen er bygget i furu og alt er plugget sammen med treplugger. Huset har ligge- og sittebenker langs langveggene som er svakt buet. Taket er dekket med cirka 3000 furuspon. Av inventaret kan nevnes Oppstadvev, stamp, kinne, ringbrynje og en kopi av Osebergskipets gryte. Huset ble åpnet 14. september 2004. Fram til 2010 har det blitt bygget en smie med torvtak og belgblåse, et fjøs som nå er gjort om til utstillingsrom med tidsriktige gjenstander. Det er en skigard rundt området, en leirbakerovn og en stokkebåt som er en kopi av en stokkebåt som er funnet i Siljan og er datert til år 240 e.Kr. Husene ligger på eiendommen til Århus hovedgård, som har 13 registrerte gravhauger på området. Gården ligger 500 meter fra bronsalderristningene på Mæla, og 1,5 km fra Fossum-ristningene fra samme periode. Jernaldergården støttes av en venneforening med 180 medlemmer. Bjørn Selander. Bjørn Selander (født 28. januar 1988 i Hudson i Wisconsin) er en norsk-amerikansk syklist. I 2009 fikk han kontrakt med U23-laget "Trek-Livestrong". Før 2010-sesongen gikk han ett trinn opp, og fikk en toårskontrakt med ProTour-laget Team RadioShack. Fra 2012-sesongen sykler han for Team Spidertech. Han har tidligere drevet med BMX og sykkelcross, og ble i 2007 amerikansk U23-mester i sykkelcross. Han er sønn av Dag Selander. Carta Blanca. Carta Blanca er et meksikansk ølmerke som blir produsert av Cervecería Cuauhtémoc Moctezuma. Det var bryggeriets første ølmerke og ble brygga for første gang i 1893. Ølet hadde ikke navn før det begynte å eksporteres til Spania. Navnet Carta Blanca («Tomt brev») kommer av at bryggeriet mottok et tomt brev fra den spanske kongefamilien. Ølet blir produsert i flaskestørrelsene 190 ml, 325 ml, 355 ml, 940 ml og 1,2 liter i tillegg til bokser på 340 ml. I Mexico selges Carta Blanca først og fremst i nord, og er vanskelig å få tak i i de sentrale og de sørlige delene av landet. Ølet eksporteres også til en rekke andre land. Goeridae. Goeridae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Levevis. Larvene lever på bunnen av rasktrennende bekker. De bygger et sylindrisk hus av sandkorn og småstein holdt sammen med silke. Føden er alger som de skraper fra steinene. Isabella. Isabella er en opprinnelig italiensk form av kvinnenavnet "Isabel", som har usikker opprinnelse og betydning. "Izabela" er en utbredt polsk form av navnet. "Isabella" har finlandsvensk navnedag 11. februar og svensk navnedag 30. oktober. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Sipalki. Sipalki, Sipalkido eller Si Pal Ki er en mindre kjent koreansk kampkunst som trolig har sine røtter fra over 4300 år gammel mongolsk krigføring. Kampkunstens prinsipp går ut på å uskadeliggjøre fienden kjappest mulig ved å bruke minimalt med energi. Bakgrunnen til dette er overlevelse. Si (10) Pal (8) Ki (teknikker) betyr "De 18 teknikker", av disse er 15 med våpen og 3 uten. Dagens trening fokuserer mest på teknikkene uten våpen og selvforsvar. Historie. For over 4000 år siden reiste to store mongolske stammer i to forskjellige retninger i Asia. Den ene reiste nordover og den andre reiste mot sør. En av disse stammene (kalt «Ural Altai»), okkuperte en halvøy som i dag er kjent som Korea. Denne krigerske stammen hadde meg seg forskjellige kampteknikker som innholdt flere teknikker med og uten våpen. Disse teknikkene ble grunnlaget for Sipalki. Inntil år 1552 besto Sipalki av 56 teknikker. I det samme året bestemte den koreanske keiseren at teknikkene skulle begrenses til 18, derav navnet Sipalki. Som betyr de 18 teknikker. Det opprinnelige navnet var «Soo Baek Gi» eller «Sib Fal Gi». Navnet ble endret på 70-tallet etter at Grandmaster Soo Nam Yoo flyttet fra Korea til Argentina. Det ble endret til uttalemåten, Grandmaster Yoo gjorde dette fordi både argentinsk media og utøvere hadde problemer med å stave det riktig. I 1908 ble Korea invadert av Japan, da ble alle former for kampsport/kanpkunst forbudt inntil 1945. Det ble også forbudt i tidsrommet 1950-53, da Nord-Korea var i krig mot Sør-Korea. Dermed ble kampteknikkene bevart hemmelig. De ble trent i familiedynastier, fra far til sønn i flere generasjoner. Da kampsport ble tillat igjen var det en familie som hadde klart å bevare de 18 teknikker, dette var Yoo-familien. På tidlig 70-tallet flyttet nåværende Grandmaster Soo Nam Yoo til Argentina, han startet treninger der og det ble veldig raskt populært. I dag er Sipalki størst i Sør-Amerika og Korea. Sipalki kom til Norge på 90-tallet med Master Hugo Garcia (6-dan), som er en av Soo Nam Yoo sine elever. I Norge i dag er det en klubb i Oslo og en i Krogstadelva (i nærheten av Drammen). Ronaldsway. Ronaldsway (mansk: "Roonysvie") er et område i den sørlige delen av øya Man mellom landsbyen Ballasalla og byen Castletown. Den ligger rundt 11 km sør for hovedstaden Douglas. Der er her øyas hovedflyplass ligger som også heter Ronaldsway, selv om den i dagligtale kalles for kun «The Airport», flyplassen. Det historiske navnet for flyplassen under den andre verdenskrig var «RAF Ronaldsway». Rundt flyplassen ligger industrivekstanlegg og to hotell. Ronaldsway er også stedet for slaget ved Ronaldsway i år 1275 som førte til Man havnet under Skottland da den manske-norrøne hærstyrken tapte for skotske soldater. Da flyplassen i 1936 arbeidet med en utvidelse oppdaget man en massegrav som man antar er levningene etter soldatene som døde i slaget i 1275. Ronaldsway er en av tolv værstasjoner som rapporterer til BBCs værvarslingstjeneste for skipstrafikk. Ved forespørsel stopper Mans damptogjernbane på stasjonen Ronaldsway ved elven Silverburn. Anatolij Bukrejev. Anatolij Nikolajevitsj Bukrejev (russisk: Анато́лий Никола́евич Букре́ев) (født 16. januar 1958, død 25. desember 1997) var en russisk fjellklatrer. Han fullførte 7 klatringer over 8 000 meter uten oksygen. Christian Astrup. Christian Astrup (født 1909, død 1983) var en norsk økonom og politiker (Nasjonal Samling), fylkesmann i Bergen og Hordaland 1941–1944 og fungerende sosialminister fra 8. oktober 1944 til 8. mai 1945. Som sosialminister innførte han loven om barnetrygd i Norge i desember 1944. Astrup var utdannet cand. oecon.. Han sluttet seg til Nasjonal Samling, der han markerte seg som tilhenger av en sosialradikal politikk. Astrup var NS' propagandaleder i Hedmark fra høsten 1940 til våren 1941, fylkesfører i Sunnmøre fra sommeren til høsten 1941, fylkesfører i Bergen samt fylkesmann i Bergen og Hordaland fra høsten 1941 til 1. juni 1944. Han var riksfullmektig for Nasjonal Arbeidsinnsats fra 1. juni 1944, og fungerende statsråd og sjef for Sosialdepartementet fra oktober 1944. Han var gift med Else Johanne Marie Prytz, datter til Frederik Prytz. Alt er vel. "Alt er vel" er et musikkalbum utgitt av Rex Rudi 27. oktober 2008. Albumet var det siste med Julius Lind på kontrabass. Albumet ble også utgitt i dobbel gatefold vinyl-versjon, med 5 ekstra kutt og noe forandret rekkefølge. Mans flyplass. Mans flyplass, engelsk "Isle of Man Airport", også kalt "Ronaldsway Airport", (IATA: IOM, ICAO: EGNS'") er hovedflyplassen på øya Man i Irskesjøen. Den ligger sør på øya rundt 11 km sørvest for hovedstaden Douglas, og mellom landsbyen Ballasalla og byen Castletown. Flyplassen har faste ruter til Storbritannia, Irland og kanaløyene. Den ble første gang opprettet i 1929 med passasjertjeneste til Storbritannia i 1933, operert av flyselskapet Blackpool and West Coast Air Services (senere West Coast Air Services). Det ble ytterligere flyreiser med Aer Lingus og Railway Air Services, men i 1937 ble de fleste operasjoner sammenslått under Isle of Man Air Services. Den andre verdenskrig. a> som kjører forbi flyplass kontroll i 1988. Under den andre verdenskrig tok det britiske flyvåpenet, Royal Air Force, kontroll over flyplassen og den ble da kjent som «RAF Ronaldsway». Den ble en av de få flyplasser som fortsatte med sivil flyvninger i løpet av hele krigen. Flyplassen benyttet av No 1 GDGS ("Ground Defence and Gunnery School") som opererte fly av typen Westland Wallace. RAF fortsatte her fram til 1943 da flyplassen ble overgitt til admiralitet som en treningsleir for flåtens flyvåpen. Som en marineflyplass ble den nå hetende «RNAS Ronaldsway» og i tolv måneder ble den tatt ut av virksomhet grunnet omfattende ombygging. Ved sommeren 1944 hadde flyplassen blitt utviklet fra landstripe med gress med noen få hangarer til en flyplass med fire landstriper og en infrastruktur som håndterte tre treningsskvadroner som benyttet Fairey Barracuda torpedobombefly. Flyplassen ble da omdøpt til «HMS Urley» (mansk for ørn). Dens viktigste rolle var å være en arbeidsstasjon for torpedoer og var stasjon for flyskvadronene 710, 713 og 747 fram til freden i 1945. Etter krigen. Etter krigen ble flyplassen omformet til utelukkende en sivil flyplass, men forble admiralitets eiendom inntil den ble solgt til Mans regjering for 200 000 pund i 1949, noe som var et stykke under de utgifter på 1 million pund som den britiske regjering hadde benyttet på oppgraderingen, foruten de 105 000 pund som admiralitet hadde betalt i 1943. I 1998 begynte et prosjekt for å forbedre fasilitetene for passasjerene og i mars 2000 ble nye utvidelser fullført med restaurantvirksomhet, og nye område for reisende. Nye utvidelser ble fullført i 2007. I forbindelse med denne oppgraderingen av 2000 ble den ikoniske skulpturen «Three Legs of Mann» som står foran terminalinngangen avduket. Skulptur av Bryan Kneale kalt «The Legs of Man» ved inngangen til flyplassens terminalbygning. Et eget flymuseum, Manx Military and Aviation Museum, ligger rett ved flyplassen og har utstillinger og informasjon om luftfartens historie på Man. Sønner av Norge (album). "Sønner av Norge" var The Kids' andre og siste studioplate. Albumet ble utgitt i 1981 og solgte ikke så bra som "Norske Jenter" gjorde. Uenoidae. Uenoidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Utseende. Ganske store, brunspraglete vårfluer. De ligner overflatisk på Limnephilidae. Bakvingene er temmelig smale og røykfargede. Larvene er trinne, med myk, pølseaktig kropp men harde ryggplater på det tre thorax-leddene. De kan kjennes på at de har en T-formet plate på undersiden av hodet, og på at mesonotum (den andre ryggplaten) er innskåret i forkant (se). De lager hus av småsteiner. Levevis. Larvene lever i rennende vann, for det meste i relativt høytliggende, kalde bekker og elver. Disse artene kan ha store masseklekkinger og er derfor interessante for fluefiskere. Utbredelse. Familien er mest artsrik i Øst-Asia og Nord-Amerika, men dety forekommer også noen arter i Sør-Europa og Nord-Afrika. Manx (katt). Manxkatten er en lokal variant av rasen katt hjemmehørende på øya Isle of Man i Irskesjøen. Den kjennetegnes ved at halen er kort til manglende, og at bakbena er tydelig lengre enn forbena. Den har i lange tider vært brukt som gårdskatt, med rykte som meget flink smågnagerjeger fra ung alder av. Pelsen varierer like mye som på vanlige huskatter, fra korthåret jevn og til langhåret, med de fleste farge- og mønstervariasjonene som er kjent også i Norge. Rasen er anerkjent som egen rase av de store katteorganisasjonene, mens der ikke er ennå ikke fullstendig enighet om de langhårede, cymrickatten er en undergruppe eller egen art. Historikk. Manx stammer fra øya Isle of Man. Haleløshet oppstår nå og da i populasjonen av katter som en spontan mutasjon: I store populasjoner vil den vanligvis forsvinne, men hos isolerte grupper, som for eksempel på øyer, kan den overleve. Det er slik manx og japansk bobtail ble utviklet. Den tradisjonelle manx var større enn i dag – nå avles de til å være runde. Manx har vært utstilt i Storbritannia siden slutten av 1800-tallet og kom til Nord-Amerika og ble utstilt der i 1899. Den ble godkjent av CFA i 1920-årene. Om rasen. Den manglende halen er det mest karakteristiske ved denne rasen, men dens kaninhopplignende ganglag er like enestående. Det eneste ordet som beskriver hele manxen, er "rund" – rund kropp, runde øyne, rund bakkropp, rundt hode, til og med runde poter. Manx er en rase som bruker tid på utviklingen til voksen katt. Kattene kan være "rumpy" (uten hale, bare et lite "smilehull" ved haleroten), "stumpy" (med kort hale) eller "tailie" (med nesten normal halelengde). Stumpies og tailies er utmerkede kjæledyr, men de fleste utstillingskatter er rumpies. Utseende, anatomi og fysikk. Manx-hode: Hode med kraftige kinn viser at manx har røtter i den britiske huskatten. Hodet skal være bredt og rundt, med rett nese og kraftig hale. Rasestandard: Manx er en av de stauteste katterasene. GCCF's standard beskriver "god brystvidde", mens CFA beskriver at kroppens proposjoner sammen med bena skal danne en firkant. Standarden hos de fleste forbundene krever at katten er uten hale eller bare har en halestump. Bena: Bakbena til manx er merkbart lengre enn forbena, selv om den ofte "huker seg sammen". Dette fremhever dens runde utseende og gir det karakteristiske kaninhoppende ganglaget. Fargevarianter. Alle farge- og mønstervarianter, mest populært er hvit, rød, blåtabby og sølvtabby. Veldig gjerne pelsmønster og farger som minner om britisk korthår. Fargebeskrivelser. Svart og hvit: En vanlig variant hos huskatter. Må overhodet ikke være uklar eller flekket. Skilpaddetabby: Som hos andre raser foretrekker britene en mykere fargeblanding hos skilpaddene enn de nordamerikanske forbundene. Kilder. 30pxLitteratur: "Alle verdens katter" av Bruce Fogle, utgitt på Spektrum Forlag, 2005. Ada Finskud. Ada Marie Finskud (født 22. januar 1989) er en norsk kvinnelig fotballspiller som spiller for Røa. Finskud kommer fra Brårud i Nes kommune i Akershus. Der begynte hun i seksårsalderen å spille fotball for Fenstad FK. Etter hvert byttet hun lag til FUVO da hun begynte på ungdomskolen, og hun spilte over sin aldersklasse der. Det var imidlertid i Borgen at hun ble oppdaget. Finskud gikk fra J19-laget, på tross av at hun var 15, til seniorlaget. Hun begynte også på Norges Toppidrettsgymnas i Kongsvinger. I Borgen var hun med på å få Kløfta-laget opp til andredivisjon i 2006. Året etter møtte Borgen Røa i cupen i 2007. Finskud scoret kampens andre mål og utliknet for Borgen minuttet etter at Røa tok ledelsen. Kampen endte 1-4, men siden den tid hospiterte Finskud hos Røa. Finskud ble som en av flere unge spillere med på førstelaget til Røa våren 2008. Både i 2008- og 2009-sesongen har hun hatt både vellykkede innhopp og gode kamper fra start. Finskud scoret sitt første mål for Røa (og dermed sitt første toppseriemål) borte mot Fløya i 2008. Etter avsluttet sesong 2009 hadde Finskud scoret syv toppseriemål på to sesonger med relativt beskjeden spilletid. Dette forandret seg noe i 2010, da Finskud ble mer brukt etter at Røa hadde mistet flere spillere. Finskud var fortsatt ofte innbytter, men hun var innpå i 25 av 33 kamper. Finskud markerte seg også i cupfinalen, da hun scoret det første av Røas syv mål mot Trondheims-Ørn ved å stupheade inn en hodepasning fra Stine Andreassen. Finskud hadde også flere andre kvalifiserte angrep i cupfinalen, og var med på oppbygningen av 2-0 (lurte offsidefellen til Ørn) og 3-0 (tredje sist på ballen i et svært hurtig angrep). Finskud ble skadet i sesongoppkjøringen til 2011-sesongen, og var skadet hele sesongen. I 2012-sesongen har Finskud begynt å komme tilbake, men fått lite spilletid. Referanser. - dynamitegirls.no 23. oktober 2012, hentet 23. oktober 2012. Dersom annet ikke står, er informasjon hentet herfra. Sylke Otto. Sylke Otto (født 7. juli 1969 i Chemnitz), tysk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville og 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Otto ble olympisk mester i aking under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Hun vant akekonkurransen ener for damer foran sine landsmenn Barbara Niedernhuber og Silke Kraushaar. Fire år senere, under vinter-OL 2006 i Torino vant hun en ny gullmedalje i ener for damer. Det ble en ny trippeltriumf for Tyskland, med sølv til Silke Kraushaar og Tatjana Hüfner vant bronsemedaljen. Otto ble verdensmester i aking seks ganger, fire i ener og to i mixed. 2000 i St. Moritz og 2001 i Calgary i ener, 2003 i Sigulda og 2005 i Park City i både ener og mixed. Clay Ives. James «Clay» Ives (født 5. september 1972 i Bancroft, Ontario i Canada), amerikansk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer, 1998 i Nagano og 2002 i Salt Lake City. Ives vant en olympisk bronsemedalje i aking under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Sammen med Chris Thorpe kom han på tredje plass i toer for menn, bak Patric Leitner /Alexander Resch fra Tyskland og Mark Grimmette / Brian Martin fra USA. Patric Leitner. Patric Leitner (født 23. februar 1977 i Berchtesgaden), tysk aker som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City, 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Leitner ble olympisk mester i aking under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Sammen med Alexander Resch vant han akekonkurransen toer for menn foran Mark Grimmette / Brian Martin og Chris Thorpe og Clay Ives begge parene fra USA. Leitner ble verdensmester i aking åtte ganger, fire i toer og fire i mixed. 1999 i Königssee og 2000 i St. Moritz i toer, 2001 i Calgary og 2003 i Sigulda i mixed, 2004 i Nagano og 2007 i Innsbruck i både toer og mixed. Alexander Resch. Alexander Resch (født 5. april 1979), tysk aker som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City, 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Resch ble olympisk mester i aking under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Sammen med Patric Leitner vant han akekonkurransen toer for menn foran Mark Grimmette / Brian Martin og Chris Thorpe og Clay Ives begge parene fra USA. I 2010 i Vancouver fikk Resch og Leitner bronse i samme øvelse. Leitner ble verdensmester i aking åtte ganger, fire i toer og fire i mixed. 1999 i Königssee og 2000 i St. Moritz i toer, 2001 i Calgary og 2003 i Sigulda i mixed, 2004 i Nagano og 2007 i Innsbruck i både toer og mixed. Muharram. Muharram eller Muharram ul haram er den første måneden i den islamiske kalenderen. Det er en av de fire hellige månedene i året. Det er ikke ønskelig å være i krig eller delta i stridigheter under Muharram. Konflikter er ofte løst denne måneden. Den første dagen i Muharram er starten på det nye året i islam. Muharramfestivalen finner sted i løpet av denne måneden, og spesielt shia-muslimer minnes slaget ved Karbala. Feiringen av det islamske nyttår er ikke anerkjent som en islamsk ferie. Noen muslimer mener derfor at nyttårsfeiringen og tradisjoner knyttet til det er haraam. Makomanai Open Stadium. Makomanai Open Stadium (tidligere Makomanai Skating Centre) er en kunstisbane for hurtigløp på skøyter i Sapporo, Japan. Anlegget ble bygd for de olympiske vinterlekene i 1972, og var arena for åpningsseremonien i tillegg til skøyteøvelsene. Til OL hadde anlegget en kapasitet på rundt 50 000 tilskuere, hvorav 16 000 var sitteplasser. Skøyteøvelsene samlet tilsammen 200 000 tilskuere fordelt på de åtte konkurransedagene, og da tyskeren Erhard Keller vant 500-meteren, var det hele 40 700 tilskuere på tribunene. Foruten de olympiske vinterlekene, har Makomani Skating Centre vært arena for de asiatiske vinterlekene to ganger, i 1986 og i 1990. Liste over Guatemalas presidenter. Liste over Guatemalas presidenter siden uavhengigheten i 1839. Guatemalas presidenter Movimiento de Liberación Nacional. Movimiento de Liberación Nacional (norsk: "Den nasjonale frigjøringsbevegelsen", MLN) var et høyreorientert politisk parti i Guatemala. Det var støttet av det militære, og ble opprettet av Mario Sandoval Alarcón i 1960 etter å ha brutt ut fra Movimiento Democratico Nacional (MDN). MLN hadde regjeringsmakt i samarbeid med militæret og Partido Institucional Democrática (PID) i store deler av 1970-årene, men brøt samarbeidet med militæret etter militærets statskupp i 1982. Etter dette prøve MLN seg med valgteknisk samarbeid med PID og PAN ved valgene i henholdsvis 1985 og 1990, uten at dette ble noen suksess. Videre fikk MLN under 1 % oppslutning i både 1995 og 1999, hvilket førte til at partiet til sist brøt sammen. House of Shock. House of Shock er en årlig attraksjon sentrert rundt Halloween, som ble startet av Panteras vokalist, Phillip Anselmo og hans venn Ross Karpelman. Hvert år åpner House of Shock i New Orleans, Louisiana i helgene i oktober, og fire dager i den siste uken av oktober. Attraksjonen er best kjent for de sataniske temaene og intensiteten. Historie. House of Shock ble først startet i 1992, som et hjemsøkt hus. I det tredje året leide Anselmo et lagerhus. Det var først ved dette tidspunktet at noen prøvde å få attraksjonen stengt, fordi et av rommene representerte Church of Satan. Bystyret mente at House of Shock ikke egnet seg til å være åpent for allmennheten. Det hele endte med at House of Shock fikk fortsette, og drives nå på et annet sted, i nærheten av der det først startet opp. Attraksjonen. Skrekkshowet starter med et pyroteknisk sceneshow med skuespillere. Etter opptredenen blir de besøkende tatt med gjennom en kirkegård og et begravelsesbyrå hvor de levende døde vandrer. Deretter blir de ført inn i likhuset og slakterhuset, hvor de blir flekket med jukseblod. Det siste rommet er også det mest kontroversielle, og representerer Church of Satan. Når man forlater det siste rommet blir man etterfulgt av psykopater med motorsager. Dødsfall. Ifølge Karpelman var det en kvinne som var teknisk død i en periode på grunn av en hjertestans, men som ble reddet av leger. Church of Satan. Selve rommet som skal representere Church of Satan er ikke basert på en faktisk satanisk kirke, men fungerer snarere som en avbildning av hva en kirke dedikert til Satan "kan" se ut som. Georgy Abashvili. Georgy Abashvili (;, "Georgiy Semyonovich Abashvili") (8. januar 1910 – 26. september 1982) var en viseadmiral i den sovjetiske marine. Abashvili var en etnisk georgier, og ble født i Tbilisi, Georgia, som da lå under det russiske keiserdømmet. Han ble uteksaminert fra sjøkrigsskolen i Leningrad i 1931, og ble straks med i Sovjetunionens baltiske flåte, hvor han tjenestegjorde under Vinterkrigen og andre verdenskrig. I 1944 ble han leder for staben i den baltiske flåten, og fikk også kommando over en divisjon med Jagere, som spilte en rolle under frigjøringen av Leningrad. I 1953 var han med de sovjetiske skipene som besøkte Polen, og i 1954 var han med de som reiste til Finland. I løpet av Cubakrisen ble Abashvili vise-øverstkommanderende under Issa Pliyev, og styrte den sovjetiske marinen som var stasjonert i Cuba (Operasjon Anadyr). I følge en uttalelse var han mot den umiddelbare bruken av makt i løpet av krisetidene. Han pensjonerte seg samme år, og døde som etter et slag i Leningrad, 1982. Calf of Man. Et annet utsyn fra Man, sett sørvestlige mot Calf, Kitterland og Thousla Rock på høyre side, fyrtårnet på Chicken Rock såvidt synbart til venstre. Calf of Man (mansk: "yn Cholloo") er en øy på rundt 250 hektar eller er 2,6 kvadrat kilometer. Den tilhører og ligger rett sør for den langt større øya Man i Irskesjøen, og derav navnet på den lille øya: Ordet «calf» er avledet fra det norrøne ordet "kalfr", kalv, som betyr avkommet eller ungen til den større øya, «Mans kalv». Den lille øya er skilt fra Man ved et smalt sund av vann, rundt 700 meter i avstand, som kalles for "Calf Sound". Det finnes også ytterligere en bitteliten øy som kalles for Kitterland. Også det er et ordspill da «kitten» er et engelsk ord for kattunge, altså noe som er enda mindre enn en kalv. Kitterland ligger mellom Calf og hovedøya Man. De ytterligere mindre øyene "Yn Burroo" og "The Stack" ligger tett inntil Calf. Bortimot 1,5 km sørvest for Calf ligger "Chicken Rock" som er den aller sørligste delen av Mans nasjonale territorium. Fyrtårn. Fil:Calf of Man upper light.jpg|thumb|Det øverste fyrtårnet på Calf of Man, se plassering i Fram til 1939 var øya privateid av Keig-familien, men i dette året ble øya donert til Storbritannias organisasjon for bevarelse av kulturseverdigheter og naturperler, National Trust, for å bli et fuglereservat. I 1951 ble Manx National Trust etablert og som siden ble til Manx National Heritage. Calf of Man ble overført til denne organisasjonen i 1986 etter en kampanje ledet av den politiske organisasjonen keltiske liga, Celtic League. Øya har vært et fuglereservat siden 1962 og tar imot besøk fra frivillige og ornitologer. Et observatorium er i stand til å ta imot og huse opp til åtte besøkende om gangen med sparsommelig bekvemmeligheter. Besøk kan bli bestilt gjennom Manx National Heritage. Calf of Man kan for tiden skryte av verdens tetteste nivå av fyrtårn: to fyrtårn ble bygd i 1818 av den skotske ingeniøren Robert Stevenson for å advare sjømenn og skip mot farene ved Chicken Rocks rett sør for Calf. Disse ble erstattet i 1875 av en fyrtårn bygget direkte på Chicken Rocks. I 1968 ble et tredje fyrtårn bygget på Calf etter en stor brann ødela fyrtårn på Chicken Rocks, skjønt dette fyrtårnet ble senere bygget opp igjen. I 2006 grunnla Manx National Heritage veldedighetsorganisasjonen Manx Wildlife Trust, et stiftelse for beskyttelse av dyrelivet av Calf. Eierskapet tilhører Manx National Heritage. Dyreliv. Calf of Man er hjem for en hekkende art havlire (vitenskapelig navn "Puffinus puffinus") som er en stormfugl. På engelsk blir denne sjøfuglen kalt for «Manx Shearwaters» på grunn av dens tilstedeværelse i sjøen i nærheten av Man. a>r, verdens nest største fisk er en haiart som finnes utenfor Calf of Man i sommermånedene. Størrelsen kan sammenlignes med dykkeren rett ved. Hver sommer fra midten av mai til midten av august kan man oppleve flokker av brugde, vitenskapelig navn "Cetorhinus maximus", engelsk navn «basking shark»), en haiart som er verdens nest største fisk, og som kommer strømmende forbi Calf of Man. Det er betydelig større andel av brugder utenfor Man og Calf of Man enn andre steder ved de britiske øyer. De fleste blir rapportert rundt 1 km utenfor en 40 km lang strekning av den sørlige og sørøstlige delen av kysten. Brugdene er ufarlige og lever plankton, og når havet er rolig og når det er solskinn vil planktonene konsentreres langs sjøens overflate og ikke langt fra kysten. Det er derfor blitt populært å dra ut langs kysten eller i båter for å se på de store haifinnene gli gjennom vannet. Disse haiene er utrydningstruet og derfor fredet mot jakt og å bli plaget. Foreningen "Manx Basking Shark Watch" (som også administreres av Manx Wildlife Trust) har derfor regelverk for publikum og skips oppførsel. Kwoh-Ting Li. Kwoh-Ting Li (Kinesisk: 李國鼎; pinyin: Lǐ Guódǐng; 28. januar 1910—31. mai 2001) var en kinesisk økonom og politiker som er best kjent som "Det taiwanske økonomimirakelets far" for hans arbeid på å omforme Taiwans økonomi fra et landbruksbasert system til å gjør Taiwan til et av verdens ledende informasjonprodusenter, og et av verdens sterkeste land innen telekommunikasjonsteknologi. Han grunnla Hsinchu Science Park. Biografi. Li ble født i Nanjing i Kina i 1910, og gikk ut av National Central University (endret senere navn til Nanjinguniversitetet i fastlandskina og gjeninnført i Taiwan) i 1930, og University of Cambridge i 1934. Han holdt flere ledende stillinger innen industri og regjeringen i Republikken Kina om Taiwan, inkludert økonomiminister fra 1965 til 1969, og finansminister fra 1969 til 1976. Fire professorater på Stanford University er tilegnet Dr Li. Cregneash. Harry Kellys hus i Cregneash. Den sjeldne sauerasen Loaghtan som nesten ble utryddet. "Ned Beg Hom Ruy's", eller på norsk; Edward Faraghers hus i Cregneash Cregneash eller Cregneish (mansk: "Creneash") er en fjerntliggende landsby beliggende på Mull Hill sør på øya Man. Cregneash er kjent som et av de siste stedene på Man som lengst opprettholdt mansk kultur og språk. Det var her den norske lingvisten og senere professor i keltiske språk ved Universitetet i Oslo, Carl Marstrander, dokumenterte mansk før språket døde ut. En årlige mansk festival blir holdt i Cregneash og stedet er også hjem for en flokk med sjeldne Loaghtan-sauer med fire horn. Det meste av landsbyen danner et «levende museum» dedikert til bevaringen av den tradisjonelle manske væremåte og livsstil. En egen utstilling kalt «Cregneash Folk Village» (mansk "Thie Tashtee Theayagh Ashoonagh Creneash"), et landsbymuseum for folkeminne, ble åpnet offisielt allerede i 1938, og viser vanlig dagligliv til en liten tradisjonell landsby på Man på 1800-tallet. Mange av de opprinnelige manske husene har blitt bevart og viser viktoriansk bondeliv og fiskeutstyr som museumsgjenstander. Historisk sett hadde de fleste av hyttene og husene tak av strå, en byggemåte som blir reflektert i mange av husene den dag i dag. Det er også et antall private hjem i landsbyen, men deres ytre omgivelser blir ikke endret på moderne vis for å at det gamle utseendet skal bli bevart. På samme måte som på irske Blasket fant lingvisten Carl Marstrander et avsidesliggende og nesten isolert landsby på Man med Cregneash. Marstrander gjorde de første nedtegnelser av mansk tale med Harry Kelly, en mansk håndverker, og fikk således dokumentert mansk språk og grammatikk. Det gjorde han på voksruller for at ingen nyanser i uttalen skulle gå tapt. Et resultat av dette arbeidet var at Harry Kellys hus ble bevart ved hjelp av anstrengelsene til William Cubbon, daværende direktør av Manx Museum, og håndverkerens hus ble begynnelsen til å bevare hele landsbyen i det som ble Cregneash Village Folk Museum. I andre etasje av Kellys hus er det et rom som er viet til Carl Marstrander. Museumet huser en rekke med historisk informasjon og gjenstander mens mange av husene i landsbyen gir muligheten for besøkende å se landlige bondeaktiviteter bli utført av arbeidere som er ansatt ved museet i tradisjonelle klær. Et hus i særdeleshet, Harry Kellys hus, som står midt i landsbyen, er typisk for en tradisjonell landsbybeboers hjem. Her var veving eller strikking en kvinneaktivitet som foregikk i stua, og i verkstedet vil en smed demonstrere en del av redskapene og teknikkene som ble benyttet for å lage en hestesko og andre redskap og verktøy av metall fra rundt 200 år tilbake. Scener fra filmen "Waking Ned" fra 1998 ble filmet i og rundt Cregneash, skjønt filmen forsøkte å gi inntrykk at det hele skjedde i en irsk landsby. Helsingør gasskraftverk. Helsingør gassskraftverk er et gasskraftverk ved Helsingør på det nordøstlige Sjælland i Danmark. Det har en installert produksjonskapasitet på 57 MW fordelt på 1+1 blokk / turbin. Operatør er DONG Energy (E2). Anlegget ble utbygd i 1993. Brenselstypen er naturgass. Hillerød Kraftvarmeværk. Hillerød gassskraftverk er et gasskraftverk ved Hillerød på Sjælland, 4 mil nordvest for København, Danmark. Det har en installert produksjonskapasitet på 77 MW fordelt på 1+1 blokk / turbin. Operatør er DONG Energy (E2). Anlegget ble utbygd i 1991. Brenselstypen er naturgass. Songs for a Dying World (album). Songs for a Dying World er det tredje albumet fra det tyske bandet End of Green. Albumet ble utgitt av Silverdust Records 1. juli 2002. Nordsjö gasskraftverk. Nordsjö (finsk: "Vuosaari") gasskraftverk er et gasskraftverk i bydelen Nordsjö i Helsingfors, Finland. Det har en installert produksjonskapasitet på 520 MW fordelt på 2 (4+2) blokker / turbiner. Operatør er Helsingfors Energi. Anlegget ble utbygd i 1987–1997. Brenselstypen er naturgass. Grandes Jorasses. Grandes Jorasses er et fjell med flere topper i Mont Blanc-massivet på grensa mellom Frankrike og Italia. "Pointe Walker" er med 4208 moh den høyeste toppen, andre er "Pointe Whymper" (4184 m), "Pointe Croz" (4110 m), "Pointe Elena" (4045 m) og "Pointe Margherita" (4065 m). Førstebestigning og normalrute. Normalruta går over den delvis bredekte sydsiden og har vanskelighetsgrad 3. Ruta ble første gang gått 24. juni 1865 av Edward Whymper og førerne Michel Croz, Christian Almer og F. Biner. Ekspedisjonen nådde ikke den høyeste toppen, men til den 24 meter lavere toppen som fikk navnet "Pointe Whymper". Den høyeste toppen ble besteget tre år etter av Horace Walker, Melchior Anderegg, J. Jaun og J. Grange over sørvestflanken. Nordveggen. Grandes Jorasses er berømt for sin nesten loddrette nordvegg som reiser seg 1000 meter over Mer de Glace. Sammen med Matterhorn og Eigers nordvegger hørte den til «alpenes tre siste problemer» før Martin Meier og Rudolf Peters besteg veggen over "Crozsøylen" i 1935. Den direkte ruta til Pointe Walker over "Walkersøylen" ble gått av Riccardo Cassin, L. Esposito og U. Tizzioni på tre dager i august 1938. Rauhalahti kraftverk. Rauhalahti kraftverk er et kombinert kullkraftverk og oljekraftverk i Jyväskylä i landskapet Mellersta Finland i Finland. Det har en installert produksjonskapasitet på 360 MW fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er Fortum. Anlegget har 50 ansatte. Anlegget ble utbygd i 1986. Brenselstypen er opprinnelig kull, men anlegget har blitt ombygd til også å fyres med råolje, og hovedkokeren er omstilt til å kunne fyres med biomasse, nærmere bestemt trevirke (chips). Keljonlahti kraftverk. Keljonlahti kraftverk er et varmekraftverk utenfor Jyväskylä i landskapet Mellersta Finland i Finland. Det har en installert produksjonskapasitet på 209 MW fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør er Jyväskylän Energia. Anlegget ble utbygd i 2008–2009. Brenselstypen er biomasse, nærmere bestemt torv og tremasse (chips). Haapaniemi kraftverk. Haapaniemi kraftverk er et varmekraftverk utenfor Kuopio i landskapet Norra Savolax i Finland. Det har en installert produksjonskapasitet på 90 MW fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er Kupoion Energia. Anlegget ble utbygd i 1972–1982. Brenselstypen er biomasse, nærmere bestemt torv og tremasse (chips). Believe… My Friend (album). Believe... My Friend er det andre albumet fra det tyske bandet End of Green. Albumet ble først utgitt av Subzero i 1998 og senere av Silverdust Records i 2002. Seinajoki kraftverk. Seinajoki kraftverk er et varmekraftverk i landskapet Länsi-Suomen i Finland. Det har en installert produksjonskapasitet på 120 MW fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør er Vaskiluodon Voima. Anlegget ble utbygd i 1990. Brenselstypen er biomasse, nærmere bestemt torv og tremasse (chips). Toppila kraftverk. Toppila kraftverk er et varmekraftverk utenfor Uleåborg i Norra Österbotten i Finland. Det har en installert produksjonskapasitet på 190 MW fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er Oulun Energia. Anlegget ble utbygd i 1977–1995. Brenselstypen er biomasse, nærmere bestemt torv og tremasse (chips). Nokia gasskraftverk. Nokia gasskraftverk er et gasskraftverk i Nokia i Finland. Det har en installert produksjonskapasitet på 70 MW fordelt på 1+1 blokker / turbiner. Operatør er Nokian Lämpövoima. Anlegget ble utbygd i 1997. Brenselstypen er naturgass. Ingå kraftverk. Ingå kraftverk er et kullkraftverk kombinert med oljekraftverk utenfor Ingå i landskapet Nyland i Finland. Det har en installert produksjonskapasitet på 1064 MW fordelt på 4 blokker / turbiner. Operatør er Fortum. Anlegget ble utbygd i 1974–1978. Brenselstypen er kull og olje. Kristinestad kraftverk. Kristinestad kraftverk er et kullkraftverk kombinert med oljekraftverk utenfor Kristinestad (Kristiinakaupunki) i landskapet Lansi-Suomen i Finland. Det har en installert produksjonskapasitet på 485 MW fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er Pohjolan Voima. Anlegget ble utbygd i 1974–1983. Brenselstypen er kull (265 MW) og olje (220 MW). De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 541 500 tonn, mens det samme årets kvote var 350 900 tonn. Vasklot kraftverk. Vasklot (finsk: "Vaskiluoto") kraftverk enhet 2 og 3 er et kullkraftverk kombinert med oljekraftverk i Vasa i Finland. Det har en installert produksjonskapasitet på 399 MW fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er Vaskiluodon Voima. Anlegget fikk en etterhvert nedlagt turbin installert første gang i 1958, mens dagens anlegg ble utbygd i 1972–1982. Brenselstypen er kull og tungolje. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 045 700 tonn, mens det samme årets kvote var 0,605 mill tonn. Nådendal kraftverk. Nådendal kraftverk er et kullkraftverk kombinert med oljekraftverk utenfor Nådendal (Naantali) i fylket Västra Finlands län i Finland. Det har en installert produksjonskapasitet på 366 MW fordelt på 3 blokker / turbiner. Operatør er Fortum. Anlegget ble utbygd i 1960–1972. Brenselstypen er kull, olje, raffinerigass og biomasse. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 321 300 tonn, mens det samme årets kvote var 1,1835 mill tonn. Havs-Björneborg kullkraftverk. Havs-Björneborg kullkraftverk er et kullkraftverk utenfor Havs-Björneborg (Meri-Pori) i fylket Västra Finlands län i Finland. Det har en installert produksjonskapasitet på 506 MW fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør er Fortum. Anlegget ble utbygd i 1994. Brenselstypen er kull. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 353 300 tonn, mens det samme årets kvote var 618 268 tonn. Hanaholmen kraftverk. Hanaholmen (finsk: "Hanasaari") kraftverk er et kullkraftverk og oljekraftverk på "Sörnäs" nær sentrum av Helsingfors i Finland. Det har en installert produksjonskapasitet på 228 MW fordelt på 2 blokker/turbiner. Operatør er Helsingfors Energi. Anlegget ble utbygd i 1974–1977. Brensel er kull og olje. Kraftverket er under nedbygging, og området planlegges utnyttet til boligformål etter 2013. Et nytt kraftverk basert på treenergi planlegges i bydelen Nordsjö. Mussalo kullkraftverk. Mussalo kullkraftverk er et kullkraftverk i landskapet Etela-Suomen i Finland. Det har en installert produksjonskapasitet på 241 MW fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er Pohjolan Voima. Anlegget ble utbygd i 1963–1994. Brenselstypen er kull. Sundholmen kullkraftverk. Sundholmen (finsk: "Salmisaari") kullkraftverk er et kullkraftverk i Kampmalmen bydel i Helsingfors, Finland. Det har en installert produksjonskapasitet på 170 MW fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør er Helsingfors Energi. Anlegget ble utbygd i 1984. Brenselstypen er kull. Tahkoluoto kullkraftverk. Tahkoluoto kullkraftverk er et kullkraftverk i Björneborg i Västra Finlands län i Finland. Det har en installert produksjonskapasitet på 245 MW fordelt på 1 blokk/turbin. Operatør er Pohjolan Voima. Anlegget ble utbygd i 1974–1977. Brenselstypen er kull. Alf R. Bjercke. Bjercke, til venstre, i Little Norway Alf Richard Bjercke (født 30. mai 1921, død 9. desember 2011) var generalkonsul, administrerende direktør og idrettsleder. Under andre verdenskrig, etter utdanning ved Little Norway i Canada, tjenestegjorde han som flyskrogmekaniker ved 332 (Norwegian) Squadron i England. Fra april 1943 var han med på opprettelsen av 333 (N) Squadrons B-flight med Mosquito-fly, senere var han sersjant på Stockholmsruten på Leuchars, ansvarlig for 4 Lockheed C-60A, deretter etterretningsoffiser ved FO2 i London til hjemkomsten 15. mai 1945. Etter krigen fikk Bjercke i oppdrag å redde det tyske luftvernartilleriets kanoner fra destruksjon. Han ble løytnant 1. juli samme år. Var igjen i tjeneste 1948/49, gikk Skyteskolen i Stavern og tjente som etterretning- og sikkerhetssjef i Luftvernartilleriet. Ble noe senere medlem av Luftforsvarets lønte vernepliktige korps, der han var E-sjef på Bodø flystasjon og deretter major og Senior Int.Officer i Reitan, NATOs nordkommando. I 1950 ble Bjercke medeier i familiefirmaet Alf Bjercke A/S som hans farfar Alf Bjercke grunnla. Der var han også administrerende direktør fra 1950 til firmaet sammen med Jotun Odd Gleditsch, Fleicher i Bergen og Denofa-Lilleborg dannet storfusjonen som ble gitt navnet Jotun i 1972. Han var formann i styret i Nydalens Compagnie og styremedlem i en rekke andre firmaer. Ble kalt «Norges første Business Angel» som fødselshjelper for en rekke gründerfirmaer. Han stiftet bl.a. Imsdalen kildevann (Norske Vannkilder as). Bjercke var ivrig veteranidrettsmann og deltok i slegge, diskos og kule i en rekke internasjonale mesterskap, og er to ganger Norgesmester i sleggekast. Han var formann i Norges Friidrettsforbund 1969–72, medlem av Olympiakomiteen og leder ved de Olympiske Leker i München 1972. Han var også viseformann i Østlandets Skoleskib (Christian Radich) og formann i hovedkomiteen for STA-regattaen fra Færder til Lisboa og satt i flere år i Sail Training Ass. styre. Han sto for redningen av den sunkne hjuldamperen DS «Skibladner» og ble eierselskapets styreformann i flere år. Bjercke var fra 1963 til 1993 honorær konsul og generalkonsul for Tunisia. I 1968 ble han tildelt St. Olavs Orden. Han hadde også kommandørtegnet for den tunisiske Republikkens orden og offiserstegnet av Etiopias stjerneorden, foruten en rekke kampanjemedaljer, Deltakermedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje og Idrettsmerket i gull, statuetten, kruset og hedersprisen. Sverdrupisen. Sverdrupisen er en isbre på Nordaustlandet, Svalbard. Sverdrupsisen er den nordlige delen av Vestfonna og strekker seg inn på Laponiahalvøya, nord på Gustav V Land. Sverdrupisen har sitt navn etter den norske oseanografen og meteorologen Harald Ulrik Sverdrup. Enns (elv). Enns er en sideelv til Donau sør i Østerrike. Elven er 254 kilometer lang (ifølge eldre kilder 320 kilometer). Elvens øvre løp går på samme måte som Salzach og Inn, gjennom en av de store og langstrakte dalene i Øst-Alpene. I sitt nedre løp utgjør Enns gensen mellom de østerrikske forbundsstatene Oberösterreich og Niederösterreich. Samtidig er elven også grense mellom Sentral-Alpene og de nordlige Kalk-Alpene. Som følge av den store vannføringen ble det bygget kraftverk langs den nedre strekningen av elven allerede tidlig i det 20. århundret. Geografi. Enns kilde finnes i den østerrikske delstaten Salzburg i Radstädter Tauern ved foten av Kraxenkogels (1735 moh). Derfra renner elven gjennom en dal ved grensen mellom de nordlige Kalk-Alpene og i østlig retning, mot Niedere Tauern i Steiermark. Dalen er formet under istiden men følger også en geologisk linje formet enda tidligere. Elven renner deretter på sørsiden av Dachsteinfjellet for så i en lengde på 100 kilometer å danne et geomorfologisk skille mellom de steile kalksteinsfjellene i nord og de mykere skiferbergene i sør. Mellom Admont og Hieflau bryter Enns gjennom et ca 15 kilometer langt juv, det såkalte "Gesäuse" i Ennstal-alpene. Deretter bøyer elven nordover og møter elven Salza. Ved elven Laussabach når Enns samtidig grensen til Oberösterreich. Nord for Steyr – som i middelalderen ga Steiermark dets navn – danner elven grensen mellom Oberösterreich og Niederösterreich (tidligere "Österreich ob der Enns" og "Österreich unter der Enns" (Østerrike ovenfor og nedenfor Enns)). I okkupasjonstiden 1945-1955 gikk grensen mellom den sovjetiske og den allierte sonen midt på broen over Enns i Steyr. Noen få kilometer etter at elven har passert gjennom byen Enns blir den ca 100 meter bred før den munner ut i Donau rett overfor Mauthausen. Enns danner langs sitt løp en rekke stryk velegnet for kajakk-padling. Elvens nedslagsfelt på 5940 km² er det femte største i Østerrike. Middelvannføringen er ved Admont gjennomsnittlig ca 50 m³ per sekund og ved munningen gjennomsnittlig 195 m³/s (maksimum ca. 1020 m³/s) Historie. Elvens nedre løp dannet fra det sjette århundret til dannelsen av Oberösterreich ("Landes ob der Enns"), den østlige grensen til det opprinnelige hertugdømmet Bayern. I midten av det nittende århundret begynte man arbeidet med å utvide områdene til land- og skogbruk gjennom kanalisering av den 70 kilometer lange strekningen mellom Weissenbach og Gesäuse. Tilsammen er det bygget ti kraftverk langs Enns med en samlet effekt på 345 MW. Sideelver. Store sideelver er Palten, Salza og i det nedre løpet av elven, Steyr. Vegnett. Gjennom den øvre Ennstal løper en viktig gjennomfartsåre fra Tyskland til Slovenia. Mellom Hieflau og Enns går den såkalte Jernveien ("Eisenstrasse") hvor malmtransporten gikk fra Erzberg til Linz. Sjelesørger. En sjelesørger er en person som utøver kristen omsorg for andre menneskers sjelelige behov og drømmer. Selv om ordet ikke finnes direkte i Bibelen, tales det mye om å hjelpe medmennesker som sliter og vise omsorg for sjelen. I Norge er det instituttet for sjelesorg – som er tett knyttet til den norske kirke – som driver med undervisning og forskning innen utføring av sjelesorg. En kjent sjelesørger er Billy Graham, som har vært sjelesørger for en lang rekke amerikanske presidenter. En sjelesørger jobber vanligvis som psykolog, prest eller lege og har utdannelse innen psykologi og teologi. Musikkåret 1910. Musikkåret 1910 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1910. Solregn. "Solregn" er ei plate som ble utgitt av Åge Aleksandersen i 1989. Platen solgte 160 000 eksemplarer. Torgny Fjeldskaar. Torgny Fjeldskaar (født 1976) er en prisbelønt norsk industridesigner og designer ved BMW. Han var tidligere designsjef hos den amerikanske sykkelprodusenten Cannondale. Fjeldskaar er sivilingeniør i produktutvikling fra NTNU og har en mastergrad i transportdesign fra Elisava Escuela de Diseño i Barcelona. Han var erasmus-student i München. Mellom 2004 og 2007 underviste han i transportdesign ved samme universitet i Barcelona. Han arbeidet ved Think og Mazda før han begynte som industridesigner hos Cannondale i Sveits. Her designet han blant annet en futuristisk sammenleggbar sykkel som fikk oppmerksomhet i verdenspressen. I 2006 ble han global direktør for produktdesign. Fjeldskaar ble i 2009 tildelt Norsk Forms pris til unge formgivere 2009. Han etablerte i 2008 et uavhengig designselskap og lanserte der blant annet produkter laget i moderne materialer som karbonfiber. Eldorado (album). "Eldorado" er ei plate utgitt av Åge Aleksandersen i 1986. Platen solgte 260 000 eksemplarer. Liste over Bambles gater. Dette er en liste over veier og gater (men også plasser som har husnumre) i Bamble. Å. Bamble Klasse 10 B. Klasse 10 B er en norsk dokumentarserie produsert av Strix Television, som ble sendt første gang på NRK1 våren 2010. Serien bygger på et svensk konsept, "Klass 9a" (). Opptakene ble gjennomført våren 2009, og premieren av episode 1 av 10 hadde 536 000 seere. Konseptet for serien var å sette inn noen av Norges dyktigste pedagoger på en svakt presterende skoleklasse, og søke å løfte denne til en av de beste klassene i landet. I løpet av vårsemesteret ble klasse 10b ved Sten-Tærud skole i Skedsmo kommune fulgt opp av ni håndplukkede lærere. Priser. Serien vant våren 2010 Gullruten i klassen beste nye programserie. Serien var dessuten nominert i klassen beste reality. Rossianidae. Rossianidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Familien omfatter bare to arter fra det vestlige Nord-Amerika. Utseende. Larven kan kjennes på at den har grov skulptur på hode og pronotum. Levevis. Larvene lever i fjellbekker og bygger et sylindrisk larvehus av grus holdt sammen med silke. Mandiblene (overkjevene) er tannete og har en kvast av børster midt på. Utbredelse. Det to artene finnes bare i Rocky Mountains. Begge to er sjeldne og regnes som mulig truede arter. Pisuliidae. Pisuliidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Familien finnes bare i Afrika. Utbredelse. Familien er utbredt i Afrika sør for Sahara, inkludert Madagaskar og Komorene. James Stewart (racerfører). James Robert «Jimmy» Stewart (født 6. mars 1931 i Milton, død 3. januar 2008) var en britisk racerfører og eldre bror til racerføreren Jackie Stewart. Stewart deltok i ett Formel 1-løp, Storbritannias Grand Prix i 1953, hvor han kvalifiserte seg til femte startposisjon, men måtte senere bryte løpet. Leptoceridae. Leptoceridae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Disse vårfluene kjennes vanligvis lett på sine svært lange antenner. Utseende. Små til middelsstore vårfluer som særlig kan kjennes på de lange, ofte hvite, antennene, som kan være flere ganger så lange som kroppen. De ligner ikke noe særlig på andre vårfluer, derimot har de en overflatisk likhet med sommerfugl-familien svepemøll (Adelidae). De innerste leddene på antennene og de lange maksillarpalpene er ofte kledt med utstående hår som gjør at de ligner piperensere. Utbredelse. Leptoceridae er utbredt i alle verdensdeler. Sammen med Hydroptilidae er den trolig én av de to mest artsrike vårflue-familiene. Systematisk inndeling / norske arter. Leptoceridae blir delt inn i ca. 45 slekter. Thomas T. Goldsmith jr.. Thomas Toliver Goldsmith jr. (født 9. januar 1910, død 5. mars 2009) var en pioner innen fjernsyn og oppfinneren av det første videospillet, samt en professor innen fysikk på Furman University. Biografi. Goldsmith ble født i Greenville, South Carolina den 9. januar 1910. Han fikk sin B.S. på Furman University i Greenville i 1931, i fysikk, og sin Ph.D. fra Cornell University i 1936, under Dr. Frederick Bidells. Etter å ha gått ut av Cornell ble han leder for forskning ved DuMont Laboratories og senere visedirektør; han var med i styret for Synchronization Panel of the National Television System Committee og Radio Manufacturers Association Committee. Han ble også sjef for ingeniørene som jobbet på DuMont Television Network; fjernsynskanalen WTTG, tidligere DuMont-nettverket, er oppkalt etter hans initialer. I 1966 forlot han DuMont for å bli en professor i fysikk på Furman, og han pensjonerte seg for å bli en emeritus professor i 1975. Han døde den 5. mars 2009 i Lacey, Washington. Det første videospillet. , tildelt Goldsmith og Estle Ray Mann i 1948, beskriver det somkan ha vært verdens første videospill, og er samtidig det første patentet for et videospill. Patentet, kalt "Cathode Ray Tube Amusement Device" beskriver et spill som involverer å rette raketter mot et mål, og var inspirert av radarene brukt under Den Andre Verdenskrig. Priser og tildelinger. Goldsmith var en Life Fellow av Society of Motion Picture and Television Engineers. I 1949 vant han en pris fra Institute of Radio Engineers. Begrunnelsen var: "For his contributions in the development of cathode-ray instrumentation and in the field of television." I 1979 gav Radio Club of America Goldsmith den første Allan B. DuMont-prisen for "important contributions in the field of electronics to the science of television". I 1999 vant Goldsmith den første Dr. Charles Townes Individual Achievement Award som en del av Innovisin Technology Awards-tevlingen. Prisen ble tildelt hans handlinger i Sør-Carolina. En større samling av gjenstander fra hans liv, samt hans oppfinnelser, kan bli funnet i Library of Congress. I tillegg blir en årlig pris utdelt i hans navn av Furman Universitys Gamma Eta, til en student som ikke studerer musikk, men som har gjort mest for musikken i Amerika. Drigungklosteret. Drigungklosteret er et kjent kloster som ligger i Tibet og er mest kjent for å utføre himmelbegravelser. Klosterets fulle navn er Drigungtil Ogmin Jangchubling kloster og er oppkalt etter klosterets beliggenhet i en dal cirka 150 km øst for Lhasa i Drigung-distrikt. Klosteret ble grunnlagt i 1179 av klosterets grunnlegger "Drigung Kyobpa Jigten-gonpo-rinchenpel" (også kalt Kyobpa Rinpoche, født i 1143 og død i 1217). Klosteret ble totalrenovert i 1980 men klosterets opprinnelige utseende er fremdeles ganske godt bevart. OCH Ortopedi. OCH ortopedi AS utvikler spesialtilpassede ortopediske hjelpemidler (proteser, ortoser og ortopedisk fottøy) med egne klinikker i Fredrikstad, Oslo, Porsgrunn og Ålesund samt på Lillehammer og Otta. OCH ortopedi AS har aner helt tilbake til 1846, den gang Moritz Gallus og Carl Brose på hver sin kant etablerte seg i Oslo som henholdsvis bandagist og kirurgisk instrumentmaker. Administrerende direktør er Lars Ivar Adde. Styreleder er Thomas Babintsev-Skorstad. OCH ortopedi AS har siden 1996 vært et heleid selskap av Ausonius Medical AS. Maughold (Man). En av tre "keeiller" på kirkegården i Maughold. En "keeill" er et primitivt kapell som ble bygget i tiden fra 500-tallet til 1000-tallet. Fyrtårnet ved Maughold Head, øst for landsbyen Maughold. Maughold (mansk "Machall") er en landsby og en kommune på Man (kommunenavnet på mansk er "Skyll Maghal"). Stedet er navngitt etter sankt Maughold av Man, øyas skytshelgen. Manxkors funnet ved Maughold med norrønt motiv av Sigurd Fåvnesbane. Landsbyen Maughold ligger ved kysten, i underkant av 5 km fra byen Ramsey, og med berglendt terreng på landsiden. Kommunen inkluderer det meste av North Barrule, den nest største fjellet på øya. En andel av landet i området er eid av Manx National Heritage siden 1965. Maughold-kirken, sognekirken for området, inneholder en rekke historisk betydningsfulle manxkors i stein, en aktivitet som viser at dette stedet var av stor kristen betydning, grunnlagt så tidlig som på slutten av 600-tallet. Området har dog bevis for tidligere bosetning. Det finnes neolittiske graver som eksempelvis Cashtal yn Ard («Høydeborgen») i nærheten av Cornaa som er et av de best bevarte megalittiske monumenter på Man, datert til rundt 2000 f.Kr. Åsene fra Ballajora til Barony har gravhauger fra bronsealderen. Hele 44 steinkors er funnet ved sognekirken Maughold, og mange av steinkorsene har inskripsjoner som minner navnene på prestene og biskopene på det tidligere klosteret her. «Irneit», antagelig en biskop, er minnet på et kors som er datert til rundt 650-700. Flere av korsene har også spor av norrøn innflytelse. De norrøne nordboerne hadde ikke tradisjonen å skulpturere i stein, men å skjære i tre. På Man overtok de den manske praksisen etter at de selv ble kristnet. En stein som er datert fra rundt 1200 har en runeinskripsjon: "«Juan prest skar disse runer»". En norrøn manxkors som ble funnet her har motiv fra sagnene om Sigurd Fåvnesbane. Minneruner som var inngravert på korsene knytter norrøne navn med keltiske navn, noe som beviser at de to folkene giftet seg med hverandre og ble til ett. Mange manxkorsene som er funnet her er i dag bevart i Manx museum, men flere er fortsatt oppbevart i kirken. Et av disse fra antagelig 1300-tallet har den tidligste beskrivelsen av Mans våpenskjold, «Three Legs of Man», en triskelion, og er gjort i en sandsteintype kalt «sankt Bees», et minne om Maugholds forbindelse til klosteret Furness Abbey i Cumbria. Et innløp ved kysten har blitt benyttet sin førhistorisk tid for anløp og fiske, og det er bevis for at mineralressursene rundt Maughold har blitt utnyttet som middelalderen. Det er spor av utvinning av jern i nærheten av Maughold Head som ligger øst for landsbyen. Dette stedet er det mest østlige punktet på Man og har et fyrtårn. Ausonius Medical. Ausonius Medical AS ble etablert i 1996 og omfatter datterselskapene OCH Ortopedi AS, Sun-Chris Ortopediske AS, Impro AS, Idrettsklinikken AS og Fem Eiendom AS. Administrerende direktør er Thomas Babintsev-Skorstad. Styreleder er advokat Jan Erling Langford Nilsen. Sun-Chris Ortopediske. Sun-Chris Ortopediske AS i Fredrikstad utvikler og produserer forskjellige typer av individuelt tilpasset ortopedisk fottøy (ortopediske sko, fotsenger/såler, oppbygg av sko etc.). Daglig leder er Tormod Iuell. Styreleder er Thomas Babintsev-Skorstad. Sun-Chris Ortopediske AS har siden 1996 vært et heleid selskap av Ausonius Medical AS. Børge Hovedskou. Børge Hovedskou (15. januar 1910 i Randers - 16. mai 1966) var en dansk kunstmaler og skulptør. Han ble utdannet på Kunstakademiet og hadde utstillinger på Kunstnernes Efterårsudstilling fra 1932 og på Charlottenborg i 1936. Han grunnla Hovedskous Målarskola i Haga ved Göteborg i 1945, som senere skiftet navn til Göteborgs Konstskola, men som i dagligtale ennå går under navnet "Hovedskous". Han hadde en utstilling med ca. 70 verker i Göteborg Konsthall i 1968. Han var kolorist, og mest overbevisende er hans oppstillinger og landskapsbilder. Under 2. verdenskrig var Børge Hovedskou med i en sabotasjegruppe, som blant annet sprengte jernbanebroene i Langå ved Randers, og han flyktet til Sverige i 1943, hvor han bosatte seg i nærheten av Göteborg. Han laget også et utkast til en skulptur som skulle fungere som et minnesmerke for de sabotasjekameratene han jobbet med under motstandskampen. Børge Hovedskou var gift med "Pepi" Hovedskou, født Agnethe Christense Dahlt i Aggersund, like ved Nibe, 27. mars 1911, den yngste av syv barn. Børge og Pepi møttes på Kunstakademiet. Pepi var en kunstmaler, men laget en mengde fine motivmalerier i tiden etter Børges død. Impro. Impro AS i Fredrikstad importerer spesialsko som tilfredsstiller medisinskfaglige krav som ortopediske hjelpemidler. Daglig leder er Grete Sundby. Styreleder er Thomas Babintsev-Skorstad. Impro AS har siden 1996 vært et heleid selskap av Ausonius Medical AS. Rick Fox. Ulrich Alexander «Rick» Fox (født 24. juli 1969) er en canadisk fjernsynsskuespiller og pensjonert basketballspiller fra NBA. Pusjkinprisen. Pusjkinprisen (russisk Пушкинская премия) ble etablert i 1881 av Det russiske vitenskapsakademi til ære for en av de største russiske poeter, Aleksandr Pusjkin (1799–1837). Prisen ble tildelt den russiske forfatter som nådde høyest litterært nivå. Utdelingen av prisen opphørte under perioden med sovjetstyre, men utdelingen ble gjenopptatt på 1990-tallet. Djevelens løpegutt. "Djevelens løpegutt" (org. tittel "Reaper") er en amerikansk serie laget av Tara Butters og Michele Fazekas. Serien fokuserer på Sam Oliver, en «Reaper» som arbeider for djevelen ved å hente sjeler som har rømt fra helvete. Serien gikk opprinnelig på The CW fra 25. september 2007 til 26. mai 2009. Serien ble av The CW offisielt kansellerte, men det var samtaler med ABC Studios om å fortsette serien i syndikert form som et søndagskveldprogram, på grunn av the CW gir søndagskveldene tilbake til sine partnere. Den offisielle "Reaper" websiden bekrefte 17. juni 2009 at det blir ingen tredje sesong, men det vil være en tegneserie og muligens en tegnefilm i fremtiden. Produsert av ABC Television Studios og The Mark Gordon Company, "Reaper" ble sendt tirsdagskvelder på CW. TV Norge. "Djevelens løpegutt" hadde premiere på norsk fjernsyn i 2009 og går lørdager på TV Norge. Flytog. Et flytog er en jernbane som knytter en flyplass til sentrum av en by. Dette kan være egne ekspresstog (slik som det norske Flytoget), eller en eksisterende togrute eller -bane. Dette kan være fjerntog, regiontog, intercitytog, lokaltog, t-bane eller bybane. Som regel befinner jernbanestasjonen seg i gangavstand fra terminalbygget, i selve terminalbygget, eller et stykke unna med busstilknytning. Mikhail Lermontov. Mikhail Jurjevitsj Lermontov (russisk Михаил Юрьевич Лермонтов, født, død) var en russisk romantisk forfatter, poet og maler, noen ganger benevnt som «Kaukasus' poet». Etter Aleksandr Pusjkins død ble Lermontov ansett som den viktigste russiske poet og hans påvirkning av senere russisk litteratur føles fremdeles, både i prosa og poesi. Et av hans mer kjente dikt er "Seilet". Bernard Lazare. Bernard Lazare (født 15. juni 1865, død 1. september 1903) var en fransk litteraturkritiker, politisk journalist og anarkist. Lazare ble særlig kjent for sin tidlige støtte til den uskyldig dømte offiseren Alfred Dreyfus. Medisterpølse. Medisterpølse er en pølse laget av en farse av kjøtt og fett fra svin, såkalt medisterfarse, stoppet i svinetarmer. Fettandelen kan tradisjonelt være opptil 25%. Ordet kommer fra en kombinasjon av "met" og "ister", som respektivt betyr svinekjøtt og isterfett. Oppskriften ble først skrevet ned i en svensk kokebok fra tidlig på 1500-tallet. Siden den gang har oppskriften forandret seg ved at kjøttfyllet før ble håndkuttet, mens det nå blir maskinkvernet, noe som gir medisteren en annen tekstur. Medisterpølser lages i hele lengder, men avbindes også i ringer. Den skal trekke, ikke koke, i ca 20 minutter før servering. Noen foretrekker røkte medisterpølser. Farsen blir vanligvis krydret med allehånde, kryddernellik, ingefær, salt og pepper. I Norge er medisterpølse en del av julematen, og serveres gjerne ved sammen med tradisjonelle juleribben. Jeff Rouse. Jeffrey «Jeff» Norman Rouse (født 6. desember 1970 i Fredericksburg, Virginia) er en amerikansk tidligere svømmer og tre ganger Olympisk mester. Rouse var med på å ta gull på 4×100 m medley stafett både under sommer-OL 1992 i Barcelona og sommer-OL 1996 i Atlanta, i tillegg til en individuell gullmedalje på 100 m rygg under lekene i Atlanta og en sølvmedalje på samme distanse under lekene i Barcelona. Rouse har også tre gullmedaljer og én sølvmedalje fra langbane-VM 1991 i Perth og 1994 i Roma, to gull fra Panamerikanske leker 1995 i Mar del Plata og ni gull fra Stillehavslekene. Luleå domkyrka. Luleå domkyrka er katedralen i Luleå stift. Kirken ble oppreist etter tegninger av Adolf Emil Melander og ble innviet i 1893 som "Oscar Fredriks kyrka". Ved dannelsen av Luleå stift i 1904 ble den omdannet til domkirke. Kirken tilhører Luleå domkyrkoförsamling og ligger midt på den halvøya hvor det sentrale Luleå befinner seg. Kairo-avtalen. Kairo-avtalen, også kjent som "Kairo-akkordet", var en avtale som gjorde slutt på Sorte september i Jordan, og som førte til at PLO ble fordrevet til Libanon. Katherine Mansfield. Kathleen Mansfield Murry (født 14. oktober 1888, død 9. januar 1923) var en fremtredende modernistisk forfatter fra New Zealand. Mansfield reiste til Storbritannia i 1908 og møtte der blant annet D. H. Lawrence og Virginia Woolf, som hun ble god venn med. Hennes historier fokuserer ofte på situasjoner med brudd og åpner ofte ganske brått. Blant hennes mest kjente historier er «The Garden Party», «The Daughters of the Late Colonel», og «The Fly». Under første verdenskrig ble Mansfield smittet av tuberkulose og hun døde av sykdommen 34 år gammel. Liste over kriger PLO har deltatt i. PLO Zetra. Zetra er et sportskompleks i Sarajevo i Bosnia-Hercegovina. Anlegget ble bygd for de olympiske vinterlekene i 1984, og var da arena for ishockey, kunstløp og hurtigløp på skøyter, samt avslutningsseremonien. Banen ligger 564 moh. Anlegget ble fullstendig ødelagt under den bosniske krigen i årene 1992 til 1995. I 1997 startet gjenoppbyggingen av ishallen, med betydelig pengestøtte fra bl.a IOC. Hallen ble gjenåpnet i 1999. Hurtigløpsbanen. Det tidligere Jugoslavia (eller Bosnia-Hercegovina) hadde få eller ingen skøytetradisjoner da Sarajevo i 1978 ble tildelt de olympiske vinterlekene for 1984. Dermed måtte føderasjonens første kunstisbane for hurtigløp bygges. Denne banen sto ferdig sammen med resten av olympiakomplekset Zetra i november 1982, og samme sesong ble junior-VM holdt her. Etter de olympiske lekene var det aktivitet på banen, med bl.a allround-VM for kvinner i 1985 og EM allround i 1991. I sistnevnte mesterskap vant Johann Olav Koss sitt eneste EM-gull. Med krigens ødeleggelser falt noe av grunnlaget for hurtigløpssporten i Bosnia-Hercegovina vekk. Det er i dag ingen planer om å reparere hurtigløpsbanen i dette komplekset. Bhilai. Bhilai eller Bhilai Nagar, er en storby i Chhattisgarh i India. Det bor 553 837 mennesker i byen (2001). Byen ligger 25 km vest for hovedstaden Raipur ved jernbanen Howrah–Mumbai, og ved riksvei 6. Bhilai er mest kjent for stålprodusenten Bhilai Steel Plant, som er den største av sitt slag i India. Bhilai er ellers regnet for å være den 7. raskest voksende byen i verden. Abondance (ost). Abondance er en fransk ost produsert av upasteurisert kumelk fra Haute-Savoie i Alpene. Bare melk fra kvegrasene abondance, tarine eller montbéliarde benyttes. Abondance — AOC 1990. Abondanceregionen har siden 1300-tallet vært kjent for osten produsert av munkeklosteret "Sainte Marie d'Abondance" nær grensen til Sveits, og av korherrene ved Abbaye de Saint-Maurice d'Agaune i Wallis i Sveits. Sistnevnte kloster var leverandører av osten til pavehoffet da paven residerte i Avignon. Abondanceosten produseres nå bare i området rundt Abondance i Chablais i Haute-Savoie. Modningstiden for osten er på bare 90 dager; den nytes best mellom juli og november. Abondance de Savoie — AOC 1990. Denne osten har vært produsert av "Fruitières du Massif du Parmelan" siden 1896. Modningstiden er på 12 uker; osten nytes best mellom juli og desember. Nikkaluokta. Parkeringsplass og turistinnretning i landsbyen, juli 2006. Nikkaluokta (nordsamisk: "Nihkkáluokta") er en landsby i Gällivare forsamling og Gällivare kommune, i nærheten av grensen til Kiruna kommune. Nærmeste tettsted er Kiruna, 66 kilometer østover. Nikkaluokta er kjent som et utgangspunkt for vandringer i Kebnekaiseområdet, deriblant Kungsleden. Geografi. Nikkaluokta ligger der de tre dalene Vistasvagge, Ladtjovagge og dalen til Kalixälvens kilder møtes ved Sveriges mektigste høyfjellsområde. Landsbyen ligger der hvor almen vei tar slutt og fjellstigningene begynner. Innsjøen Paittasjärvi brer seg out øst for landsbyen, og i vest reiser Kebnekaisemassivet seg. Landsbyen ligger også i grenselandet mellom de to samebyene Laevas og Girjas, som driver reindrift i området. Stedet har et fjellanlegg, og Nikkaluokta kapell ligger på byens høyeste punkt. Sommerstid finnes det også en helikopterbase på stedet. 5,6 kilometer fra Nikkaluokta, innsjøen Ladtjojaure begynner leden opp mot Ladtjovagge og Kebnekaise fjellstasjon. Vandringen mellom Nikkaluokta og fjellstasjonen er 19 kilometer og tar vanligvis mellom fire og fem timer; med helikopter tar det seks minutter. Kalixälven har sine kilder på stedet. Nikkaluokta har omkring ti bofaste familier. Hovednæringen er turisme. Reindrift kunst, sløyd og transport er også en del av næringsveien. Historie. I området har det eksistert samiske bosetninger i flere tusen år. De første faste bosetningene i Nikkaluokta, "torvkåtorna", kom i begynnelsen av 1900-tallet. Dette var familier som drev reindrift – "njargajohttit" – og som under hårde vintrer mistet sine reinflokker og søkte andre måter å forsørge seg på. Nikkaluokta befant seg på flyttleden og var et bra bosted. Det fantes også muligheter til jakt, fiske, og senere også arbeid med transport og service. Konflikten på Hanish-arkipelet. Konflikten på Hanish-arkipelet var en konflikt mellom Eritrea og Jemen over Hanishøyene i Rødehavet. Den militære konflikten gikk fra 15. desember til 17. desember 1995. Bakgrunn. I 1995 gjorde Eritrea krav på Hanish-arkipelet på grunnlag av at dette området var en del av Eritrea da landet var en italiensk koloni fra 1923 til 1941. I tillegg hadde EPLF brukt øyene som base under den eritreiske selvstendighetskrigen, som varte mellom 1961 og 1991. Da Jemen startet byggingen av turistattraksjoner på øyene, inkludert et dykkersenter og et hotell, stilte Eritrea et ultimatum om at Jemen skulle trekke seg ut og oppgi øyene innen en måned. Jemen svarte på ultimatumet med å sende soldater til øyene for å vokte byggeplassene. Den 15. desember 1995 gikk Eritrea til angrep. Eritreerne brukte alle de militære skipene de hadde, i tillegg til fiskebåter og en egyptisk ferge. Etter tre dager med kamp var all motstand slått ned, og den største øya, Hanish al-Kabir, var okkupert av eritreerne. I løpet av slaget ble et russisk skip skadet av eritreerne, som mistok det for å være et jemenittisk militærfartøy. Etter internasjonal megling aksepterte begge partene et forslag om å bringe saken inn for den internasjonale domstolen for voldgiftssaker i Haag. Voldgiftsretten konkluderte omsider i oktober 1998 at hovedøyene tilhørte Jemen, mens enkelte mindre øyer tilhørte Etirea. Eritrea trakk omsider sine styrker ut i november 1998. Det har i ettertid blitt spekulert fra jeminittisk hold rundt hvorvidt Israel kan ha hatt en rolle i krigen. FK Srem. FK Srem (ФК Срем) er en serbisk fotballklubb fra byen Sremska Mitrovica. I 2005 slo klubben seg sammen med FK Zvezdara men beholdt navnet Srem. FK Zvezdara rykket ned fra øverste divisjonen i serbisk fotball mens Srem rykket ned fra tredje nivå. Fra 2002/03-sesongen spilte FK Srem på andre nivå. Der har klubben holdt seg det siste årene. I 2007/2008-sesongen endte FK Srem på sjuende plass i Prva Liga Srbija. Christian Theodor Holtfodt. Christian Theodor Holtfodt (født 17. oktober 1863 i Christiania, død 24. februar 1930) var en norsk offiser og politiker (V). Han var forsvarsminister fra 1914 til 1919. Han var cand.philos. fra 1883, og tok høyskoleeksamen i 1889. Han startet sin karriere som lærer i geometri ved Gjertsens skole, men ble etterhvert offiser i Forsvaret på heltid. Han avsluttet sin militære karriere som kommanderende general fra 1927 til sin død. Holtfodt var forsvarsminister i Gunnar Knudsens andre regjering fra 8. august 1914 til 19. februar 1919. Stade de Patinage Olympique. Stade de Patinage Olympique (oversatt «det olympiske skøytestadion») var arena for hurtigløpsøvelsene på skøyter under vinter-OL i 1992. Banen ligger i Parc Olympique Henry Dujol i Albertville, Frankrike. Banens høyde er 331 moh. Anlegget, som ble bygd for OL-arrangementet, hadde et tribunebygg på den ene langsiden med plass til 1 792 tilskuere. Bruk av midlertidige tribuner gjorde at det ble plass til 10 000 tilskuere under lekene. Foruten de olympiske lekene ble skøytebanen brukt til verdenscupløp og de franske mesterskapene i begge sesongene banen var i drift. Etter lekene ble anlegget omgjort til et stadion for fotball, rugby og friidrett. Vinter-OL i 1992 ble det siste OL med utendørs skøyteløp. ISUs regler krever nå overbygde baner til OL-konkurranser. Witchhammer. Witchhammer er et thrash metal-band fra Sarpsborg. Bandet ble dannet i 1986, og er fortsatt aktive. Navnet er tatt fra boken "Heksehammeren" fra 1487, som beskriver hvordan man skal gjenkjenne, dømme og henrette hekser. Bandet turnerte sammen med Artch, TinDrum og Equinox på 1980- 1990-tallet. I 2010 ble det gjort noen endringer, og ny vokalist kom inn i bildet. Per Ståle Pettersen ble byttet ut med Thomas Arntzen Dahl. Nikkaluokta kapell. Nikkaluokta kapell er et kapell i landsbyen Nikkaluokta i Gällivare forsamling og Gällivare kommune i Norrbottens län i Lappland. Kapellet ligger i nærheten av Nikkaluokta turistanlegg, 65 km vest for Kiruna, like sør for grensen til Kiruna kommune. Postadressen er "Kiruna", men området tilhører Gällivare kommune. Kapellet ble innviet den 16. august 1942. Arkitekt var Cyrillus Johansson. Bygningens form har store likheter med Kiruna kirke, og er en gave til bygden og forsamlingen fra "De Lappländska Fjällkarlarnas klubb". I kapellet finnes en alterprynt, som er blitt gitt som gave av Svenska Turistföreningen. Nattverdskalken er fra Konstantinopel. I tillegg finnes det en alterduk og andre gjenstander, som er gitt som gave av lokalbefolkningen. Utenfor kapeller er graven til Gösta Lilliehöök, som bl.a. var ordfører i "De Lappländska Fjällkarlarnas klubb". Jäkkvik. Jäckvik eller Jäkkvik er en fjellby i Arjeplog kommune langs Riksväg 95 ("Silvervägen"). I byen finnes Jäckviks fjellgård som drives av Svenska kyrkan samt Jäckviks kapell. Stedet har også et skianlegg. I nærheten av Jäckvik ligger Pieljekaise nasjonalpark. Den svenske presten Lars Levi Læstadius ble født i byen. Albert Ammons. Albert Ammons (født 23. september 1907, død 2. desember 1949) var en amerikansk jazzpianist, orkesterleder og komponist. Som guttunge spilte Ammons på tromme og lærte seg siden å spille klaver. Han lærte klaverspillet sitt av brødrene Alonzo og Jimmy Yancey, samt Hersal Thomas, til han var cirka 17 år. I slutten av tyveårene opptrådte han litt som solopianist og litt som medlem av mindre orkestere. I 1928 bodde han i Chicago i samme hus som Meade Lewis og Pinetop Smith, som han spilte med under private sammenkomster. I 1931 ble han pianist i Louis Banks orkester, og i 1934 startet han sitt eget orkester. Dette orkesteret bestod av Guy Kelly (trompet), Dalbert Bright (klarinett), Israel Crosby (kontrabass), Ike Perkins (gitar) og Jimmy Hoskins (trommer), samt Ammons selv på piano. Med dette orkesteret spilte han inn sine første plater i 1936, 29 år gammel. Orkesteret holdt sammen i ca to år, og i 1938 reiste Ammons til New York, der han medvirket ved en stor konsert i Carnegie Hall sammen med de to boogie woogie-pianistene Meade Lewis og Pete Johnson. Denne konserten markerte det endelige gjennombruddet både for disse tre artistene, men også for hele boogie woogie-stilen. Like etter konserten begynte Ammons å produsere og spille inn flere plater, og han fikk musikktid i radio og på nattklubber, både sammen med sine to musikkvenner, men også som solist. På platene han spilte inn, kan man også høre ham enten som solist eller med en eller to av pianistene Johnson og Lewis, men han har også spilt inn plater med Port of Harlem Jazz Men og med Harry James. I 1944 organiserte han et lite orkester for en plateinnspilling med blant andre Hot Lips Page, Vic Dickenson, Don Byas, Israel Crosby og Sidney Catlett. I 1946 og 1947 spilte han inn sine siste plater, dels som solist og dels med for eksempel Lionel Hampton. Albert Ammons var først og fremst kjent som boogie-woogie-pianist, men orkesterinnspillingene hans sier sitt om at han var en betydelig pianist, selv uten bruk av boogie woogie-figurer. Hans boogie woogie-stil ble karakterisert av en kraftig, dynamisk rullende bassrytme, mot en fantasifull og improviserende høyrehånd. Han anvendte hyppig tremulant-effekter og enkle bluesfigurer med et sterkt rytmisk anslag. Stilen hans skiller seg vesentlig fra pianistene som vanligvis nevnes som hans læremestere og forbilder, blant andre Yancey Smith og Pinetop Smith. Saltoluokta. Saltoluokta er en fjellstasjon som drives av Svenska Turistföreningen. Stasjonen befinner seg langs Kungsleden omkring 20 km nord for Sarek nasjonalpark. Stedet er tradisjonelt et oppholdssted for Sirkas sameby om våren, sommeren og høsten. Svenska Turistföreningen kom til området i 1890 og bygde "Sjöfallsstugan" like nedenfor Stora Sjöfallet. Omkring 20 år senere ble det behov for flere sengeplasser for besøkende, og da stedet lå i det opprinnelige området for Stora Sjöfallets nasjonalpark, som ble grunnlagt i 1909, flyttet STF utenfor nasjonalparkens grenser. De bygde i stedet på sandåsene i Saltoluokta, en kilometer nedenfor nasjonalparken, der Kungsleden går videre sørover. I 1912 bygde man "Gamla stationen", og året etterpå ble "förarstugan" bygd. Saltoluoktas hovedbygning ble tegnet av arkitekt John Åkerlund. Den ble bygd i 1918 og økte antall senger på anlegget til ca 70. Stasjonens seneste tilskudd av bygninger kom på begynnelsen av 1980-tallet, da servicebygningen "Nåiden" ble bygd, og på midten av 1990-tallet, da annekset "Laponia" ble bygd. I dag har stasjonen ca 100 senger. Stasjonens hovedbygning er stort sett bevart i sin originale form, med møbler og innredning fra 1918. Saltoluokta besøkes av såvel fjellvandrere, barnefamilier og nygifte, som av skiløpere, naturelskere og konferansedeltagere. Vintertids går det en markert islede over innsjøen Langas til Saltoluokta. Sommerstid trafikkeres strekningen av fergen S Langas. Kebnekaise fjellstasjon. a> lengst til venstre. Fjellstasjonen vises langt fram i midten av bilder Kebnekaise fjellstasjon ligger 690 meter over havet og har sin beliggenhet 19 km fra Nikkaluokta, som igjen ligger cirka 70 km vest for Kiruna. Fjellstasjonen drives av Svenska Turistföreningen (STF), og består av en hovedbygning og flere tilhørende anneks med totalt 190 senger. Den eldste av fjellstasjonens bygninger er "Kebnekaisestugan", som ble anlagt 1907–1908 i stein etter sveitserstil. I 1924 ble den påbgyd. I årene 1948-1952 ble det foretatt en større utbygging av stasjonen med flere bygninger. Deretter ble den utvidet i 1966, 1978-1979 og 1990-1991. I hovedbygningen er det en restaurant med "à la carte"-meny og en kiosk med diverse godteri, aviser, øl mm. Det finnes også en badstu, et tørkerom, et kjøkken og en "mountainshop", og det arrangeres mye mer enn selve turen til Kebnekaises sørlige topp. Vandringsleder. I nærheten av stasjonen finnes det mange vandringsleder. Den mest kjente går mellom Abisko og Nikkaluokta. Fra Nikkaluokta går det en 19 km lang vandringsled frem til fjellstasjonen. Etter ca 6 km kommer man til "Kaffekåtan" ved Ladtjojaure, der man kan få seg en kaffe med vafler eller en reinburger. Ved normal takt i godt vær tar det cirka fire timer å gå fra Nikkaluokta til Kebnekaise fjellstasjon. Man kan også ta helikopter. Da tar reisen cirka 6 minutter. For å forkorte vandringen med ca 6 km kan man også ta båt langs stranden til innsjøen Ladtjojaure. Kommunikasjoner. Etter å tatt tog eller fly til Kiruna (Kiruna flyplass) kan man ta drosje, buss eller bil til Nikkaluokta. Derfra er det en ca 19 km lang vandringsled til fjellstasjonen. Bore i senk. Bore i senk (engelsk: "scuttling") er en (militær) akt hvor man med overlegg senker eget skip ved å la vann renne inn i skroget. Dette kan gjøres på flere måter – ventiler eller luker kan åpnes, eller det kan dannes hull ved hjelp av rå kraft eller bruk av eksplosiver. Slik selvsenking, ofte kalt for senket av egen besetning, kan utføres med den hensikt å kvitte seg med et forlatt, gammelt eller erobret fartøy, å forhindre at fartøyet blir et navigasjonshinder, selvødeleggelse for å frarøve fienden kontroll over skipet, bruke skipet som blokadeskip for å begrense trafikk i en kanal eller havn, eller for å skape et kunstig rev for dykkere og marint liv. Tro (Alstahaug). Tro er fellesbetegnelsen på ei øy på Helgeland i Alstahaug kommune i Nordland. Tro består av ulike deler; Lauvøylandet og Rødøya. Disse navnene blir bare i liten grad brukt i moderne tid. Flatøya som også tilhører Tro er en øy på nordøstsiden av Tro, skilt fra Tro av et smalt sund. Lauvøylandet skole på Tro ble lagt ned av Alstahaug kommune sommeren 2008. De to elevene skolen da hadde ble overført til Tjøtta barne- og ungdomsskole. Tro er kjent for flere funn av gravhauger, spor etter steinalderen helleristninger, der den kjente helleristningen er "Skiløperen" Skiløperen er den mest kjente helleristningen i Valenfeltet på Tro. Det skal være den eldste avbildningen av en skiløper i Norge – ca. 4000 år gammel. Skiløperen var modell for OL-piktogrammene som var så karakteristiske for Lillehammer-OL i 1994. Det finnes flere helleristningsfelt på Tro og Flatøya. Rødøyfjellet nord på øya er 307,7 meter over havet på sitt høyeste punkt og består av den rødlige bergarten serpentin. Det finnes under fem fjell i hele verden av denne bergarten. Kumiss. Kumiss (også: "kumys" fra russisk "кумыс", tyrkisk kımız tatarisk "kymyz", kasakhisk "Қымыз") er naturlig gjæret hoppemelk, dvs en slags vin laget av melk. I det mongolske kjøkken kalles samme drikk "airag" (eller airak), og regnes som landets nasjonaldrikk. Det er også den tradisjonelle velkomstdrikken gjester får servert straks de kommer til jurten. Kumiss/airag er melkehvit og smaker syrlig og kjølig forfriskende, med en mandelaktig og iblant osteaktig ettersmak som personer fra vestlige kulturer kan trenge noe tid på å venne seg til. Drikken er lett alkoholholdig (1,2 til 2 % alkohol) og er en tradisjonell rett i asiatiske steppekulturer. Den blir regnet som gunstig for bekjempelse av tuberkulose, jernmangelanemi, anemi og annet. I Europa lages lignende produkter fra esel-, geite- og kumelk. Brennevinet araka destilleres av kumiss. På grunn av det høye vitamin- og mineralinnholdet tjener kumiss til en viss grad som erstatning for frukt og grønnsaker. Ved regelmessig konsum virker drikken lett lakserende. Kefiren som kommer fra det nordlige Kaukasus lages av kumelk som gjæres ved hjelp av melkesyrebakterien "Dispora caucasica". Istedet for kumissens flytende utgangspunkt tilsetter man her kefirkorn av kokt melk, og får av det en lett alkoholholdig drikk (0,2 til 0,8 % alkohol). Fordi kumelk inneholder mindre sukker enn hoppemelk blir drikken svakere enn kumiss. Den polsk-russiske krig (1792). Den polsk-russiske krig i 1792 var en krig mellom Det polsk-litauiske samveldet og Tsar-Russland med Targowica-konføderasjonen. Den 3. mai 1791 hadde den polsk-litauiske kongen Stanisław August Poniatowski vedtatt en ny konstitusjon for det polsk-litauiske samveldet, og denne avskaffet valgkongedømmet, liberum veto og livegenskapet. Motstanderne av denne var organisert i Targowica-konføderasjonen, med støtte fra Russland. Disse ønsket å hindre at konstitusjonen trådte i kraft, og 18. mai 1792 gikk en russisk styrke på 97 700 mann over grensen uten krigserklæring. Kongen Stanisław August Poniatowski var i stand til å mobilisere rundt 70 000 mann som var lojale til ham og den nye konstitusjonen. Kongeriket Preussen var polsk-litauisk alliert, men brøt alliansen da krigen ved innledningen av krigen og den prøyssiske kommandanten av hæren i Storhertugdømmet Litauen, Hertugen av Württemberg nektet å kjempe mot de russiske styrkene og ble avsatt 1. juni. Kongens nevø Józef Poniatowski ble øverstkommanderende på den polsk-litauiske siden, og vant 18. juni en større seier mot en langt større styrke i et slag ved byen Zieleńce i dagens Ukraina. De trakk seg deretter tilbake til elven Bug, og kjempet der under ledelse av Tadeusz Kościuszko et større slag ved Dubienka, ut at dette fikk noen klar vinner. Den polsk-litauiske sak ble imidlertid tapt da kongen selv sluttet seg til Targowica-konføderasjonen. Dette førte da til Polens andre deling, men også til Kościuszko-oppstanden året etter. Verdenscupen i skiskyting 2009/10. Verdenscupen i skiskyting 2009/10 ble innledet i Östersund (Sverige) den 2. desember 2009 og avsluttet den 28. mars 2010 i Khanty-Mansijsk (Russland) med VM i mixed stafett 2010. De olympiske lekene, som fant sted i Vancouver i februar, var også en del av verdenscupen. OL-øvelsene i skiskyting ble avholdt i Whistler Olympic Park. Skikyttere fra 15 land konkurrerte i ti stevner med totalt 25 individuelle øvelser, fem stafetter og to mix-stafetter. Magdalena Neuner (Tyskland) og Emil Hegle Svendsen (Norge) vant verdenscupen, førstnevnte for andre gang. En lang rekke med kjente skiskyttere la opp etter sesongen. De norske utøverne som takket for seg, var Gunn Margit Andreassen, Liv-Kjersti Eikeland, Halvard Hanevold, Gro Marit Istad Kristiansen og Jon Kristian Svaland. Av andre lands utøvere bør man nevne Sandrine Bailly, Sylvie Becaert og Vincent Defrasne fra Frankrike; Nikolaj Kruglov og Olga Medvedtseva fra Russland; og Martina Beck, Simone Hauswald og Kati Wilhelm fra Tyskland. Mix-stafetter. Skiskyting Skiskyting 2009 Guangzhou-opprøret 1910. Guangzhou-opprøret (tradisjonell kinesisk: 黃花岡之役, forenklet kinesisk 黄花岗起义), også kalt Huanghuagang-opprøret, var et opprør ledet av Huang Xing og hans revolusjonære medsammensvorne mot Qing-dynastiet i Guangzhou. Opprøret. Opprøret brøt ut 27. april 1910. Huang Hsing og nesten hundre andre revolusjonære trengte seg inn i boligen til guvernøren av provinsene Guangdong og Guangxi. Opprørerne lyktes i begynnelsen, men forsterkninger av Qing-soldater overmannet de revolusjonære og slo brutalt ned opprøret. De fleste opprørerne ble drept, bare noen få klarte å flykte. Huang Xing ble selv såret i slaget, og han mistet en av sine fingre da den ble truffet av en kule. Blant de drepte var Lin Chueh Min. Bare 86 lik ble funnet (men bare 72 kunne identifiseres), og likene av de øvrige ble aldri funnet. De drepte var hovedsakelig ungdom med forskjellig sosial bakgrunn, tidligere studenter, lærere, journalister og emigrerte kinesere. Alle var medlemmer av "Den revolusjonære allianse" som hadde blitt stiftet i 1905 i Tokyo og som fra utenlandske celler organiserte illegal politisk virksomhet mot Qing-dynastiet. Før anslaget innså de fleste av de revolusjonære at de ikke hadde noen sjanse til å gå seirende ut av opprør, siden de var i sterkt mindretall, men de gikk til angrep likevel. Senere ble det funnet brev opprørerne hadde skrevet til sine etterlatte. Etterspill. De drepte ble gravlagt sammen i en grav på "Yellow Flower Mound", en haug i nærheten av hvor de kjempet og mistet livet. Etter den Qing-dynastiets fall i 1911 ble opprørerne æret som martyrer, og et gravminne ble reist på haugen med navnene på de 72 revolusjonære nasjonalistene. På engelsk brukes derfor også navnet "Yellow Flower Mound revolt" på opprøret. Opprøret var det første organiserte anslag utført av medlemmer av "Den revolusjonære allianse". Noen historikere mener at opprøret var en direkte årsak til Wuchang-opprøret, som til slutt førte til Xinhairevolusjonen og opprettelsen av Republikken Kina. Kościuszko-oppstanden. Kościuszko-oppstanden var et polsk opprør mot de to forutgående delingene av Polen og den store den russiske innflytelsen i det gjenværende Polen-Litauen gjennom deres allierte i Targowica-konføderasjonen. Opprøret har navn etter lederen Tadeusz Kościuszko. Opprøret ble slått ned og førte til Polens tredje deling og dennes opphør som egen stat i 123 år. Bakgrunn. Etter Polens første deling i 1772 mellom Østerrike, Preussen og Russland, og den senere andre delingen i 1793 mellom Preussen og Russland, var det resterende Polen redusert til et område på rundt 230 000 km² og rundt 4,4 millioner innbyggere. Motstanden vokste seg sterkere innen Polen, og de som hadde vært på den seirende siden i den forutgående krigen fra Targowica-konføderasjonen ble sett på som landsforrædere. Den voksende motstanden førte til at nabolandene forlangte en omfattende demobilisering og en større styrkereduksjon. 12. mars 1794 nektet general Antoni Madaliński å gjennomføre demobilisering av sin styrke på 1 500 mann, og forflyttet disse i stedet fra Ostrołęka til Kraków. Dette utløste opprør mot de russiske styrkene over hele landet. De russiske styrkene i Kraków forlot byen for å gå mot Madalińskis styrker, og forlot slik byen uten forsvar. Byen ble inntatt av opprørerne, og dette ble signalet til det større, nasjonale opprøret. Opprør. Tadeusz Kościuszko annonserte opprøret 24. mars og erklærte seg som øverstkommanderende. Samtidig annonserte han polsk folkelig mobilisering til de militære styrkene. Russland reagerte raskt og angrep allerede 4. april de fortsatt svake og uorganiserte polske styrkene ved landsbyen Racławice 37 km nordøst for Kraków. Dette utviklet seg til et større, blodig slag, som imidlertid ble vunnet av de polske styrkene, og de russiske styrkene måtte trekke seg tilbake. De polske styrkene var imidlertid for svake til å ta opp forfølgelsen og presse de russiske styrkene ut av Lille-Polen. Imidlertid gjorde seieren av opprørernes mobilisering fikk vind i seilene. 17. april prøvde de russiske styrkene i Warszawa å arrestere tilhengere av opprøret og avvæpne den polske garnisonen. Dette første til et angrep mot den russiske garnisonen med store folkelig bistand. Etter to dager med kraftige kamper måtte de russiske styrkene trekke seg ut av byen etter å ha mistet mellom 2 000 og 4 000 mann fra den opprinnelige styrken på 6 000. 22. april brøt det ut et tilsvarende opprør i Vilnius og senere også andre steder, med samme resultat. 7. mai proklamerte Kościuszko avskaffelsen av livegenskapet, garanterte borgerettigheter til alle bønder og statlig hjelp dersom de ble utnyttet av adelen. Dette var første gang i polsk historie at også bondestanden ble regnet med i «den polske nasjon», et begrep som tidligere hadde vært et begrep som refererte kun til adelen. "Massakren i Praga", maleri av Aleksander Orłowski Men de polske styrkene ble ytterligere presset da Preussen 10. mai rykket inn fra vest og sluttet seg til de russiske styrkene. 6. juni tapte de polske opprørerne et større slag ved Szczekociny i Schlesiske voivodskap mot en felles russisk-prøyssisk styrke og led et tilsvarende tap to dager senere ved Chełm. De polske opprørsstyrkene trakk seg tilbake til Warszawa hvor de 22. juli ble beleiret, men den russisk-prøyssiske styrken måtte heve beleiringen etter at det brøt ut kamper i Stor-Polen 20. august. Samtidig ble opprøret knust i Litauen, hvor Vilnius ble gjenerobret av russiske styrker 12. august, mens opprøret i Stor-Polen hadde en viss framgang. 2. oktober ble Bydgoszcz inntatt av opprørerne og de rykket inn i Pommern nesten uten å møte motstand. For å hindre en russisk-prøyssisk oppmarsjering mot Warszawa, innledet Kościuszko 10. oktober et større slag ved Maciejowice i Masoviske voivodskap. Russerne vant imidlertid slaget og Kościuszko ble skadet og tatt som krigsfange av russerne som sendte ham til St. Petersburg. 4. november innledet russerne en større offensiv mot den østlige bydelen Praga i Warszawa og etter fire timer med harde, mann-mot-mann nærkamper, klarte den 24 000 store russiske styrken å innta bydelen. Denne ble plyndret og fullstendig ødelagt, og anslagsvis 20 000 av innbyggerne ble drept, i det som senere er blitt kalt «Massakren i Praga». Dagen etter falt resten av Warszawa. 16. november kapitulerte de polske opprørsstyrkene. Følger. Den tredje og siste delingen av Polen medførte at landet opphørte å eksistere som egen stat i 123 år, og det nasjonale institusjonene ble nedbygget. På den annen side medførte også den politiske bevegelsen bak opprøret innledningen til den moderne politiske tenkningen, både i Polen og i Sentral-Europa. Den radikale politiske tekningen fikk gjenklang andre steder, og det prøyssiske militære engasjementet i Polen gjorde at Preussen ikke kunne bistå med å slå ned Den franske revolusjon. Tusenvis av opprørets støttespillere mistet eiendommene og mange ble tvunget til å flytte til det sørlige Russland. Eiendommene ble gitt til russiske generaler og som goder til støttespillere ved det russiske hoffet. I områdene som ble overtatt av Preussen og Russland, ble disse utsatt for en henholdsvis germanisering og russifisering. William Boyd (forfatter). William Boyd (født 7. mars 1952) er en britisk forfatter med bakgrunn fra Ghana og Skottland. Boyd er blant de mest anerkjente forfattere av sin årgang i Storbritannia og han har vunnet flere litterære priser. Statens naturforvaltningsråd. Statens naturforvaltningsråd ble til i 1991 ved sammenslåing av Statens naturvernråd og Statens friluftsråd. Rådet sin funksjon og virksomhet gikk ut på å arbeide med naturforvaltning i Norge, inkludert Svalbard. Rådet skulle følge med på utviklingen inne forvaltingen av naturressursene, og gi råd til Miljøverndepartementet i aktuelle saker, eventuelt foreslå saker selv. Rådet var ikke hjemlet ved lov. Rådet ble nedlagt 1. juli 2002. Statens friluftsråd. Statens friluftsråd hadde som rolle å være rådgivende organ overfor Miljøverndepartementet i store, viktige og/eller prinsipielle saker. Rådet ble slått sammen med Statens naturvernråd i 1991 og skiftet navn til Statens naturforvaltningsråd, som igjen ble nedlagt 1. juli 2002 Statens naturvernråd. Statens naturvernråd ble opprettet i 1955. Rådet hadde ansvar for blant annet å opprette nasjonalparker i Norge, og rådet la i 1964 fram en landsplan. Forslaget omfattet 16 områder, på tilsammen 6 300 km2. Forslaget ble behandlet i Stortingets kommunalkomite i 1967, og komiteen og Stortinget støttet opprettelse av 12 av de 16 områdene. Det tok 25 år, fram til fredningen av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i 1989, før 15 av disse forslagene var blitt vedtatt. I løpet av denne tiden av også Rago nasjonalpark og Reisa nasjonalpark opprettet. I 1990 ble rådet slått sammen med Statens friluftsråd til Statens naturforvaltningsråd, som igjen ble nedlagt 1. juli 2002. Arbeiderpartiet (Unionen Sør-Afrika). Arbeiderpartiet (afrikaans Arbeidersparty) var et politisk parti i Sør-Afrika som var politisk aktivt fra 1910 til omkring 1958. Opprettelsen. Arbeiderpartiet ble opprettet i januar 1910, noen måneder før dannelsen av Unionen Sør-Afrika. Partiet oppsto som en fusjon mellom de to mindre Arbeiderpartiene i Kapprovinsen og Transvaal. Den første partilederen var Fredrik Hugh Cresswell. Partiet hadde fokus på å beskytte de hvite arbeidernes rettigheter overfor de fargede arbeidere (etnisk sorte og innvandrere fra Asia). Partiet var dermed helt fra begynnelsen en tilhenger av raseskille og diskriminering. Regjeringensmakt. På slutten av 1923, da det regjerende South African Party var presset for sin håndtering av opptøyer blant de svarte og Rand-opprøret, gjorde Arbeiderpartiet en koalisjonsavtale med Nasjonalistpartiet som ble ledet av James Barry Munnik Hertzog. I valget 17. juni 1924 vant partiet 18 plasser med 13,4% av stemmene. Cresswell og Thomas Boydell ble inkludert i regjeringen. Splittelse og tilbakegang. I 1928 ble partiet delt i to grupperinger – "Hoofbestuursgroep" og "Cresswelliete" – etter en krass strid som følge av forskjellige meninger om partiets politiske fundament samt personlige motsetninger i ledelsen. I valget 18. juni 1929 fikk disse to grupperingene henholdsvis 3 og 5 representanter. Selv om Nasjonalistpartiet oppnådde flertall i dette valget valgte de likevel å gi Cresswelliete to poster i regjeringen. Splittelsen vedvarte inn i det såkalte koalisjonsvalget 17. mai 1933, men etter sammenslåingen av Nasjonalistpartiet og South African Party 5. desember 1934 i United Party, mistet grupperingene fra Arbeiderpartiet mye av sin politiske relevans. Kun to kandidater fra hver gruppe ble innvalgt, og til tross for at partiet ble gjenforent foran valget i 1938 fikk de da bare tre representanter. Ny opptur. Partiet gjorde det vesentlig bedre i valget 7. juli 1943 og fikk da 9 representanter. Dette ble fulgt opp med 6 plasser i 1948 og 5 i 1953. Ved valget i 1958 med fikk de med bare 2 kandidater kun 0,24% av de totale antall stemmer og følgelig ingen representanter. Virksomheten opphørte kort tid etter uten at partiet formelt ble nedlagt. Ligat ha'Al. Ligat ha'Al (hebraisk: ליגת העל), for tiden kjent som Ligat Toto av sponsorgrunner, er det øverste nivået i seriefotball i Israel. Gjennom årene har ligaen ofte skiftet navn av sponsorgrunner, blant annet "Liga Pelephone" og "Liga Toto". Historie. Ligat ha'Al ble etablert i 1999 for å fylle rollen til Liga Leumi (som ble det nye andrenivået i israelsk seriefotball). I den første sesongen var det fjorten lag i ligaen, de tretten øverste lagene i 1998/99-sesongen og det øverste laget i Liga Artzit (daværende andrenivå). Den sesongen rykket tre klubber ned og bare en fra Liga Leumi rykket opp. Fra 2000 og frem til 2011/2012-sesongen var det seksten lag i ligaen hver sesong, men fra 2012/2013-sesongen ble dette antallet redusert til 14. Unionist Party (Sør-Afrika). Unionist Party (afrikaans Unionisteparty) var et pro-britisk politisk parti i Sør-Afrika som opererte i perioden 1910 til 1920. I denne perioden var partiet den offisielle opposisjonen etter at Unionen Sør-Afrika ble dannet i 1910. I sitt siste valg i 1920 var partiet landets tredje største. Opprinnelse. Partiet ble grunnlagt 31. mai 1910 med Sir Leander Starr Jameson fra Kappkolonien som første partileder. Han døde allerede i april 1912 og ble etterfulgt av Sir Thomas Smartt, også han fra Kappkolonien. Andre sentrale skikkelser i partiet var blant andre Sir James Fitzpatrick, Sir George Ferrar og Sir Lionel Phillips (alle tre transvaalske ledere). Partiet ble dannet som en videreføring av "The Progressive Party" (afrikaans "die Progressive Party") som hadde eksistert både i Transvaal og Kappkolonien. Politikk. Formålet med partiet var å fremme den britiske kultur og utfordre de politiske kreftene som arbeidet for å fremme den uavhengige unionen. Partiet var følgelig konservative, anti-republikanske og pro-imperialistiske av politisk oppfatning, og de hadde også tette bånd til Storbritannia. Partiet var også imot indisk innvandring til unionen og kjempet for å bedre arbeidsvilkårene i diamantgruvene og gullgruvene. Sammenslåing. I valget 1920 mistet både Unionist Party og South African Party store store velgermasser til Nasjonalistpartiet og Arbeiderpartiet. Jan Smuts fra South African Party fortsatte som statsminister, da han sammen med Unionist Party fortsatt hadde et knapt flertall i parlamentet. I november 1920 slo Unionist Party seg sammen med South African Party under sistnevntes navn. Thomas Smartt og to andre unionister fikk plass i Smuts' regjering. Statsministeren lanserte så nyvalg i 1921 og det sammenslåtte partiet fikk da et noe sterkere flertall. Mary Oyaya. Mary Oyaya (født i Mombasa, Kenya) er en kenyansk skuespiller som spiller rollen som jedimester Luminara Unduli i de to filmene ' og '. Hun bor for tiden i Australia. Artch. Artch er et norsk power metal-band fra Sarpsborg. Bandet ble startet i 1983 av Cato André Olsen og Bernt Jansen. I 1984 ble Geir Nilssen, Jørn Jamissen og vokalist Lars Fladeby med, alle fra et annet lokalt band under navnet «Oxygen». Espen Hoff erstattet Fladeby som vokalist i 1985, men ble drept senere samme år i en motorsykkelulykke på vei til bandøving. Islandske Eiríkur Hauksson ble med som ny vokalist i 1986. I 1987 spilte de inn sitt debutalbum i Borg Lydstudio i Sefasenteret. Albumet fikk god mottakelse da det ble utgitt i 1988, spesielt blant britiske musikkjournalister, og de fikk toppkarakter i både Kerrang og Metal Forces. "Another Return to Church Hill" blir i dag regnet som en klassiker innen sjangeren både i Norge og i utlandet. LP-utgaven kom med to forskjellige omslag, ett for Norge/Europa, og ett for USA. Oppfølgeralbumet "For the Sake of Mankind" ble utgitt i USA, Japan og Norge, men solgte lite. Etter kun to musikkalbum ble bandet oppløst i 1991, men ble gjenforent igjen i 2000. Shigeru Yoshida. Shigeru Yoshida (født 22. september 1878, død 20. oktober 1967) var en japansk diplomat og politiker. Han var statsminister i Japan fra 1946 til 1947 og igjen fra 1948 til 1954. Yoshida tilhørte først Det liberale parti og deretter Japans liberaldemokratiske parti. Jay Hakkinen. Jay Hakkinen (født 19. juli 1977 i Kasilof i Alaska) er en skiskytter fra USA som tre ganger har deltatt i OL (1998, 2002 og 2006). Han er fisker av yrke og har en femteplass som beste plassering i verdenscupen. Arild Ravndal. Arild Ravndal (født 4. april 1960) er en norsk tidligere fotballspiller som spilte midtstopper for Viking FK fra 1984 til 1990. Ravndal fikk med seg 51 kamper i 1. divisjon og er er kanskje mest kjent for staffesparket han tok mot Vard i 1988 på overtid i kampen. Ravndal scoret og målet førte til at Viking rykket opp i den øverste divisjonen i Norge igjen. Viljo Revell. Viljo Revell (født 25. januar 1910 i Vasa, død 8. november 1964) var en finsk arkitekt. Revelle er et av de store navnene i finsk arkitektur, og han oppnådde også stor internasjonal anerkjennelse. Rådhuset i Toronto, Canada, er hans mest kjente verk utenfor Finland. Revell gikk ut fra gymnaset i Vasa i 1928 og ble ferdig arkitekt fra Tekniska högskolan i Helsingfors i 1937. I 1941 giftet han seg med Maire Myntti, og de fikk tre døtre som ble født 1942, 1943 og 1945. Vegafonna. Vegafonna er en isbre på Nordaustlandet, Svalbard og er den vestligste delen av Europas største isbre, Austfonna. Vegafonna ligger mellom Palanderbukta og Torellneset på den sørvestlige delen av Nordaustlandet. Vegafonna har sitt navn etter SS «Vega», en seilskute som Adolf Erik Nordenskiöld brukte på sin ekspedisjon til Nordøstpassasjen i 1878-79. Universitetet i Tokyo. Yasuda auditoriet ved Hongō campuset. er et universitet i Tokyo i Japan. Det ble grunnlagt i 1877 som Det keiserlige universitet. Universitetet har 10 fakulteter, omkring 2500 vitenskapelig ansatte og totalt omkring 30 000 studenter fordelt på fem campuser. Universitetet i Tokyo regnes som et av Japans ledende universiteter. Eksterne lenker. Tokyo Senshu-universitetet. Senshu-universitetet (japansk: "Senshū Daigaku") er et privat universitet i Tokyo i Japan. Det ble grunnlagt i 1880 med fakulteter for økonomi og juss og var den første japanske institusjon som tilbød utdanning på japansk språk innen disse fagfeltene. Muroran. Muroran er en by på øya Hokkaidō i Japan. Byen er hovedstad i underprefekturet Iburi. Muroran hadde i 2008 en beregnet folkemengde på 96 724 personer Muroran er en havneby og et viktig kommunikasjonssentrum. Byen har vært preget av industri, først og fremst med produksjon av sement og stål, og med oljeraffineri og skipsverftsindustri. Håndball-EM 2010 for menn. Håndball-EM 2010 for menn var det niende europamesterskapet i håndball for menn, og ble arrangert i Østerrike fra 19. til 31. januar 2010. Frankrike vant EM for andre gang og var dermed regjerende olympia-, verdens- og europamestre. Kroatia tok sølv, deres andre strake finaletap. Mellomrunden. a> skyter i kampen mot Island Utespillere. Bjarte Myrhol i aksjon under kampen mot Østerrike. Kristian Kjelling under kampen mot Danmark Masayoshi Takemura. Masayoshi Takemura (født 26. august 1934) er en japansk politiker. Han tilhørte opprinnelig Japans liberaldemokratiske parti, men gikk i 1993 ut av dette for å etablere Det nye partiet Sakigake. Fra 1998 har han tilhørt Det demokratiske parti. Takemura var finansminister i koalisjonsregjeringen under statsminister Morihiro Hosokawa (1993 til 1994). Molannidae. Molannidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Utseende. De voksne insektene er middelsstore, mørke, ikke påfallende hårete vårfluer. Antennene er middels lange. Forvingene er mørkt røykfargede og nokså smale. Larvene har en myk, pølseaktig kropp med tydelig segmentinndeling. Det bakerste beinparet er mye lengre enn de to fremste parene. På det fjerde (første bakkroppsledd) kroppsleddet har de en fingeraktig utvekst på ryggen. Krokene på bakkroppsspissen er ganske korte. Levevis. Larvene bygger et larvehus av sandkorn holdt sammen med silke. Dette er noe bredere enn høyt og har utvidete sidefliker. Fremst, over hodet, har det en hette. Denne familien har larver som lever i stillestående vann, mest i innsjøer men også i små, temporære dammer i fjellet. Utbredelse. Molannidae er utbredt for det meste på den nordlige halvkule. SmartMedia. SmartMedia er en type minnekort lansert i 1995. Standarden er eid av Toshiba, og kortene har kapasitet fra 512 KB til 128 MB, med dimensjonene 45 x 37 x 0.76 mm, og vekt på 1.8 gram. Standarden er utgått, og produseres ikke lengre. Japans grunnlov. Japans grunnlov ble innført i 1947 og kalles også fredsgrunnloven. Den ble utformet under den allierte okkupasjon av Japan etter andre verdenskrig og hadde til formål å erstatte Japans tidligere militaristiske og absolutte monarki med et liberalt demokratisk styresett. Japans grunnlov ble vedtatt 3. november 1946 og trådte i kraft 3. mai 1947. Den erstattet den såkalte Meiji-forfatningen fra 1889. Japans grunnlov nedfeller et parlamentarisk demokratisk system som sikrer grunnleggende sivile og politiske rettigheter. Keiseren er i følge grunnloven et symbol for staten og for folkets enhet, og gis en rent seremoniell rolle. Grunnloven er særlig kjent for sin paragraf 9 der det japanske folk for alltid frasier seg retten til å føre krig sammen med retten til å ha militære styrker på land, på havet eller i luften. Grunnloven har ikke vært endret siden den ble innført. Naoto Kan. Naoto Kan (født 10. oktober 1946 i Ube) er en japansk politiker for Det demokratiske parti. Han er fra 4. juni 2010 statsminister i Japan. Han var visestatsminister, minister for nasjonal strategi, økonomi, finanser og teknologi i Yukio Hatoyamas regjering. Kan deltok i 1996 i grunnleggelsen av Det demokratiske parti og var partiets leder i to perioder, først fra 1998 til 1999, deretter fra 2002 til 2004, og igjen fra 2010. Før dette tilhørte Kan Det nye partiet Sakigake. Han var minister for helse og velferd i regjeringen til Ryutaro Hashimoto. Kan ble da kjent for sin håndtering av en skandale som gjaldt japansk helsevesens bruk av HIV-infisert blod. Kan annonserte sin avgang 26. august 2011, og ble etterfulgt av Yoshihiko Noda 2. september. Filipine. a>er kan det en sjelden gang finnes to nøtter, og da kan man spille filipine. Filipine er et spill eller en selskapslek som man kan leke i julen, eller andre tider på året da det spises nøtter. Dersom man finner to nøtter i samme skall, så spiser man den ene selv, og gir den andre til en venn som også vil spille filipine. Spillerne skal da, neste gang de treffes, eller neste morgen se hvem av de to som først husker å si ordet «filipine» til den andre. Den som sier ordet først, har vunnet, og kan ha krav på en gave eller premie fra den andre, i henhold til avtalt innsats. Leken finnes i flere europeiske land. Den kom til Norge fra Tyskland via Frankrike og Danmark, og både i Norge og Sverige har den vært kjent siden tidlig på 1800-tallet. I TV-serien "Nissene over skog og hei" fra 2011 var filipine et vesentlig element i handlingen. Navnet har ikke noe med landet Filippinene å gjøre, men er forvansket etter det tyske "vielliebchen" ("lille hjertevenn"), eller det litauiske "filibas" ("et lite par"). Det nye partiet Sakigake. Det nye partiet Sakigake (japansk: "Shinto Sakigake ", Sakigake betyr «pionerene») var et japansk politisk parti. Partiet ble grunnlagt 22. juni 1993 av utbrytere fra Japans liberaldemokratiske parti, blant dem partilederen Masayoshi Takemura, og plasserte seg i sentrum av japansk politikk. Det fikk tilslutning fra politikere som Shusei Tanaka, Yukio Hatoyama og Naoto Kan. Etter valget i 1993 gikk Det nye partiet Sakigake med i koalisjonsregjeringen under statsminister Morihiro Hosokawa, den første regjering siden 1955 der Japans liberaldemokratiske parti ikke var representert. Partiet støttet også regjeringen til etterfølgeren Tsutomu Hata, men deltok ikke i denne med ministre. I 1994 gikk partiet inn i koalisjonsregjeringen til statsminister Murayama Tomiichi. Etter flere navneskifter ble partiet oppløst i 2004, etter at partiet mislykkes i å få innvalgt representanter i nasjonalforsamlingen. Thora Skolmen. Thora Skolmen (født 1868 på Skolmen Søndre i Nordre Land, død 1933 på Skolmen Søndre i Nordre Land) var en norsk lærer, forfatter og kvinnesaksforkjemper. Thora Skolmen var datter av Torger Hansen Skolmen og Ingeborg Kristiansdatter Væle. Faren var aktiv innen lekmannsbevegelsen, det som nå er indremisjonen. Thora Skolmen utdannet seg til lærer ved Hamar seminar, og ble uteksaminert i 1897. Hun arbeidet som lærerinne i Vardal, så i Ytre Rendal før hun i 1901 kom til Hov der hun virket til 1912. Hun måtte da gi seg som lærerinne fordi hørselen sviktet. I alle disse årene var Thora aktiv i samfunnets tjeneste. Hun engasjerte seg i arbeidet for alminnelig stemmerett for kvinner. Thora og søsteren Helene var de første medlemmene i Norsk Kvinnesaksforening. Thora engsjerte seg sterkt i arbeidet med Boka om Land I-II, som startet i 1914. Hun samlet inn, og fikk skrevet ned folkeviser, suller, lokker og regler. Hun tok også for seg det hun selv kalte "Musikk uten kunstige instrumenter, men egentlig ikke sang". Med det mente hun kauking, lalling, tralling og kulokk. Thora kalte dette en helt kvinnelig musikk. Særpreget er de høye tonene, ofte en hel oktav over annen musikk. Ichirō Ozawa. Ichirō Ozawa (født 24. mai 1942) er en japansk politiker. Han er tidligere partisekretær i det Liberaldemokratiske Partiet, men etter å ha dannet flere partier utover årene, slo han det siste partiet som han var leder for (Det Liberale Partiet) sammen med Det Demokratiske Partiet. Han var leder for Det Demokratiske Parti fra 2006 til mai 2009, da han måtte overlate partiledervervet til Yukio Hatoyama. I iuli 2012 meldte han seg ut av Det Demokratiske Partiet. Katsuya Okada. Katsuya Okada (født 14. juli 1953) er en japansk politiker for Det demokratiske parti. Han har siden 16. september 2009 vært Japans utenriksminister. Okada tilhørte opprinnelig Japans liberaldemokratiske parti, men forlot i 1993 partiet. Etter å ha vært med i en rekke andre, mindre partier kom han i 1998 med i Det demokratiske parti. Fra 2004 til 2005 var han dette partiets leder og ledet partiet til seier i valget til Japans overhus i 2004. PRV-motor. PRV-motoren (internasjonalt også kjent som Douvrin V6) er det vanligste navnet på bensinmotoren i V6-formasjon utviklet i 1970 av Peugeot, Renault og Volvo (derav akronymet PRV) og produsert i nær en million eksemplarer mellom 1974 og 1998. Fabrikken lå Douvrin i Frankrike hvor Peugeot og Renault allerede hadde hatt felles motorproduksjon ved bedriften La Française de Mécanique (FM). Volvo sluttet seg til prosjektet i 1971. Samarbeidsprosjektet skulle i utgangspunktet utvikle en V8-motor, men bensinkrisen på begynnelsen av 1970-tallet og påfølgende avgifter på motorer større enn 2,8 liter gjorde at man i stedet konstruerte en V6-er. Den første modellen utstyrt med PRV-motor ble Volvo 260, som ble introdusert for modellåret 1975, og kort tid etter fulgte Renault 30 og Peugeot 604. Motoren har siden blitt solgt til mange produsenter og finnes i en rekke modeller. Via Peugeot ble PRV-motoren også tatt i bruk av Citroën og Talbot. Renaults eierskap i American Motors Corporation gjorde at motoren også ble tatt i bruk på bilene Eagle Premier og Dodge Monaco. Totalt ble det produsert 970 315 PRV-motorer på verdensbasis. CompactFlash. CompactFlash (CF) er en minnekorttype for bruk i bærbare elektroniske apparater. Formatet ble spesifisert og først produsert av SanDisk i 1994, og var det mest suksessfulle av de tidlige typene av minnekort. Dimensjonene er 43 x 36 x 3.3mm (Type I) og 43 x 36 x 5mm (Type II), og har en lagringskapasitet opp til 137 GB. Tatjana Hüfner. Tatjana Hüfner (født 30. april 1983 i Neuruppin) er en tysk aker som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Hüfner vant en olympisk bronsemedlje i aking under vinter-OL 2006 i Torino. Hun kom på tredje plass i konkurransen ener for damer bak sine landsmann Sylke Otto og Silke Kraushaar. Fire år senere, under vinter-OL 2010 i Vancouver ble hun olympisk mester i aking. Hüfner har blitt verdensmester i aking tre ganger, 2007 i Innsbruck i ener og 2008 i Calgary i både mixed og ener for damer. Andreas Linger. Andreas Linger (født 31. mai 1981 i Hall in Tirol), østerriksk aker som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Linger ble olympisk mester i aking under Vinter-OL 2006 i Torino. Sammen med sin bror Wolfgang Linger vant han konkurransen toer for menn foran André Florschütz / Torsten Wustlich fra Tyskland og Gerhard Plankensteiner / Oswald Haselrieder fra Italia. Linger ble verdensmester i aking 2003 i Sigulda i toer for menn. SanDisk. SanDisk Corporation er et amerikansk multinasjonalt selskap som designer og produserer minnekort og minnepinner. Selskapet ble etablert i 1988 av Dr. Eli Harari og Sanjay Mehrotra. SanDisk etablert på NASDAQ i november 1995. Hovedkvarteret ligger i Milpitas, California, og de har kontorer og produksjonslokaler på ti forskjellige steder i Asia, seks i Europa, og tre i Israel. I 2007 hadde selskapet 3 400 ansatte. Santigold. Santi White (født 25. september 1976), bedre kjent som Santigold (tidligere Santogold) er en amerikansk låtskriver, produsent og sanger. Hun slapp debutalbumet "Santogold" i april 2008. Santigold har samarbeidet med artister som N.E.R.D, Jay-Z, Kanye West, Julian Casablancas og Basement Jaxx. Hun har skrevet låter for blant andre Lily Allen og Ashlee Simpson. Wolfgang Linger. Wolfgang Linger (født 4. november 1982 i Hall in Tirol), østerriksk aker som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Linger ble olympisk mester i aking under Vinter-OL 2006 i Torino. Sammen med sin bror Andreas Linger vant han konkurransen toer for menn foran André Florschütz / Torsten Wustlich fra Tyskland og Gerhard Plankensteiner / Oswald Haselrieder fra Italia. Linger ble verdensmester i aking 2003 i Sigulda i toer for menn. André Florschütz. André Florschütz (født 6. august 1976 i Sonneberg), tysk aker som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Florschütz vant en olympisk sølvmedlje i aking under vinter-OL 2006 i Torino. Sammen med Torsten Wustlich kom han på andre plass i toer for menn bak brødrene Andreas og Wolfgang Linger fra Østerrike. Florschütz har blitt verdensmester i aking seks ganger, tre i toer for menn og tre i mixed. 2001 i Calgary i toer, 2005 i Park City og 2008 i Oberhof i både toer og mixed og 2009 i Lake Placid i mixed. Torsten Wustlich. Torsten Wustlich (født 2. februar 1977 i Annaberg-Buchholz), tysk aker som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Wustlich vant en olympisk sølvmedlje i aking under vinter-OL 2006 i Torino. Sammen med André Florschütz kom han på andre plass i toer for menn bak brødrene Andreas og Wolfgang Linger fra Østerrike. Wustlich har blitt verdensmester i aking seks ganger, tre i toer for menn og tre i mixed. 2001 i Calgary i toer, 2005 i Park City og 2008 i Oberhof i både toer og mixed og 2009 i Lake Placid i mixed. Great Smoky Mountains nasjonalpark. Observasjonstårn på "Old Smokey", fjelltoppen Clingman's Dome Great Smoky Mountains er en amerikansk nasjonalpark som ligger i delstatene Tennessee og Nord-Carolina, og er en sørlig del av fjellkjeden Appalachene. Grensen mellom Tennessee og Nord-Carolina følger i hovedsak vannskillet og går nordøst til sørvest gjennom midtlinjen av parken. Dette er den mest besøkte nasjonalparken i USA. Nasjonalparken ble offisielt åpnet 15. juni 1934. Parken omfatter hele 2108 km², noe som gjør den til ett av de største verneområdene i det østlige USA. Dette var den første nasjonalparken der arealet og de andre utgiftene var betalt delvis privat og delvis med føderale midler. Alle de forrige nasjonalparkene ble finansiert fullt ut enten med statlige penger eller med private midler. Før de europeiske nybyggerne ankom området, var fjellområdet en del av hjemlandet til Cherokee-indianerne. Da europeerne begynte å bosette seg i landet på slutten av det 18. århundre og på begynnelsen av det 19. århundre, signerte president Andrew Jackson Indian Removal Act som startet prosessen som til slutt resulterte i en tvungen flytting av alle indianerstammer som bodde øst for Mississippi til det som nå er Oklahoma. Den lange marsjen til Oklahoma («tårenes sti») tok over et år, og det var stort tap av liv under marsjen. En kjerne av Cherokeene lot seg likevel ikke fjerne fra Great Smoky Mountains, de gjemte seg i fjellene, og sammen med endel tilbakevendte indianere fra Oklahoma utgjorde de grunnlaget for den østlige stammen av Cherokee-indianere som idag teller over 10 000 indianere, og som nå har sitt tilhold i og omkring byen Cherokee i Nord-Carolina, ved den østlige innfartsåren til nasjonalparken. Ettersom hvite nybyggere flyttet inn i dette området på 18. århundre vokste det frem en en del industri i fjellet, og en jernbanelinje som ble kalt The Little River Railroad ble bygd på slutten av det 19. århundre. Jernbanen ble mye brukt til å sende ut tømmer fra de eksterne regionene i området. Tømmerhogsten var så ødeleggende på den naturlige skjønnheten i området at flere besøkende og store deler av lokalbefolkningen slo seg sammen for å samle inn penger til en bevaring av landskapet. National Park Service ønsket en nasjonalpark i den østlige USA men hadde ikke nok penger til å etablere den alene. John D. Rockefeller jr. bidro med 5 millioner dollar til parken, den amerikanske regjeringen ga $ 2 millioner og privatpersoner fra deltstatene Tennessee og North Carolina slo seg sammen og samlet nok penger til parken bit for bit. Langsomt ble hele fjellkjeden Great Smoky Mountains en del av nasjonalparken og alle gruvearbeiderne og tømmerhuggerne ble umiddelbart kastet ut av området. Gårder og tømmerhuggging ble avskaffet og forbudt og nasjonalparken ble beskyttet og vernet. En seremoni ble avholdt i 2009 da nasjonalparken fylte 75 år. Blant de tilstedeværende ved seremonien var fire amerikanske senatorer, tre representanter fra parkens forskjellige distrikter, de to guvernørene i delstatene Tennessee og North Carolina og USAs innenriksminister Ken Salazar. Sanger og skuespiller Dolly Parton (som er fra Pigeon Fork, Tennessee, parkens vestside) var også tilstede og fremført flere sanger. Great Smoky Mountains nasjonalpark er en stor turistattraksjon i regionen. Over 9 millioner turister reiste til parken i 2003. Dette er dobbelt så mange som besøkte noen annen nasjonalpark i USA. Nærmeste større by er Knoxville, Tennesse, en times kjøretur unna. En lang rekke mindre byer som ligger nærmere omkring innfartsårene til parken, spesielt Gatlinburg, Pigeon Forge, Sevierville og Townsend i Tennessee, og Cherokee, Maggie Valley og Bryson City i North Carolina, får en betydelig andel av sine inntekter fra turisme tilknyttet parken. Turgåing og enkle guidede turer, samt fiske (spesielt fluefiske) er de mest populære aktivitetene i nasjonalparken. Parkens elver og vann har lenge hatt et rykte på seg for å være et godt område for ørret. Vandringsleden "Appalachian Trail" følger delstatsgrensen og vannskillet gjennom parken. Ridning og sykling er noe som tilbys av nasjonalparken på bestemte stier som fotturister ikke får bruke. Parken har ellers en levedyktig stamme av svartbjørn, noe som også legger visse begrensninger på fotturisme og telting i parken. Cades Cove, et tidligere landbruksområde i parkens sørvestlige deler i Tennessee, er idag viltreservat med masser av storvilt og småvilt å se for bilister som betaler for å kjøre runden rundt parken – en naturskjønn strekning på nesten to mil. Liliane Montagne. Liliane Montagne (født 16. mars 1931) er en tidligere fransk turner. I 1950 deltok hun i VM i turn. Individuelt fikk hun ingen medaljer, men Frankrike fikk sølv i lagkonkurransen, bak Sverige. Individuelt kom hun på 23. plass sammenlagt. I neste VM, i 1954, kom hun på 38. plass sammenlagt. Hun deltok i OL i 1952, 21 år gammel, men vant ingen OL-medaljer. Frankrike fikk 12. plass i lagkonkurransen. Individuelt kom hun på 95. plass sammenlagt. Gerhard Plankensteiner. Gerhard Plankensteiner (født 8. april 1971 i Vipiteno), italiensk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville, 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Plankensteiner vant en olympisk bronsemedalje i aking under vinter-OL 2006 i Torino. Sammen med Oswald Haselrieder kom han på tredje plass i toer for menn, bak brødrene Andreas og Wolfgang Linger fra Østerrike og André Florschütz / Torsten Wustlich fra Tyskland. Plankensteiner har blitt verdensmester to ganger i aking, 1989 i Winterberg i mixed og 2009 i Lake Placid i toer for menn. Wrangell-St. Elias nasjonalpark. Turgåere i et pass mellom Mt. Sanford og Mt. Drum. Wrangell-St. Elias nasjonalpark er en nasjonalpark, et biosfærereservat og et verdensarvområde i delstaten Alaska, USA. Parken ble etablert 2. desember 1980 og er på 53 321 km². De viktigste naturattraksjonene i nasjonalparken er Mount Saint Elias (5 489 moh), Bagleyisbreen, vulkanen på Mount Wrangell og de nedlagte kobbergruvene i Kennecott. Nasjonalparken ble etablert i 1980 som et av i alt femten verneområder som ble opprettet samtidig gjennom Alaska National Interest Lands Conservation Act. Denne parken er en av de største nasjonalparkene i USA, og er i areal større enn ni av delstatene. Det aller meste av parken er villmark. Parken ble i 1979 oppført på UNESCOs verdensarvliste som en del av klyngen av naturvernområder Kluane-Wrangell-St. Elias-Glacier Bay-Tatshenshini-Alsek i USA og Canada; parken grenser til Kluane nasjonalpark og verneområde i Canada. Oswald Haselrieder. Oswald Haselrieder (født 22. august 1971), italiensk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville, 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Haselrieder vant en olympisk bronsemedalje i aking under vinter-OL 2006 i Torino. Sammen med Gerhard Plankensteiner kom han på tredje plass i toer for menn, bak brødrene Andreas og Wolfgang Linger fra Østerrike og André Florschütz / Torsten Wustlich fra Tyskland. Haselrieder ble verdensmester i aking 2009 i Lake Placid i toer for menn. Hollendergaten (Bergen). Hollendergaten i Bergen ligger i strøket Vågsbunnen og var tidligere en av byens hovedgater. Gaten er rundt 100 meter lang og går fra Bryggesporen og Kong Oscars gate i nord rundt 55 meter sør, før den har en relativt krapp sving og fortsetter 45 meter mot Nedre Korskirkeallmenning i sørøst. Middelalderen. Gaten følger den tidligere strandlinjen som var et nes som stakk ut i Vågen. Gateløpet er en av byens eldste og stammer fra middelalderen. Hollenderstretet nevnes første gang i 1518. Gateløpet var i middelalderen den eneste landeveisforbindelse mellom Strandsiden og Bryggen. Hollendergaten 10. Fra 1400-tallet var gaten dominert av hollendere som hadde handelshus her. Hollenderne ble senere ble erstattet av engelskmenn. En av hollenderne som drev handel her var Sigbrit Willoms fra Amsterdam. Hun var mor til Dyveke, som ble elskerinne av Christian II av Danmark, Norge og Sverige fra 1507 og fram til sin død i 1517. Dyvekke bodde i Hollendergaten 10. Inngangspartiets sokkel er prydet med en kongelig løve på en relieffstein. Huset ble fredet av Riksantikvaren i 1927. Bygningen ble oppført i 1703 etter den store bybrannen i 1702 over en hvelvet steinkjeller som kan være fra tiden Dyveke bodde her. I dag ligger vinstuen «Dyvekes Vinkjeller» over gaten, i Hollendergaten 7. Torget. På 1730-tallet flyttet ferdselen fra Hollendergaten til det nye Torget mellom Hollendergaten og Vågen. Fra midten av 1700-tallet og frem til 1860-tallet var Hollendergaten en av byens fineste gater og mange kjøpmenn på Bryggen hadde sine eneboliger her. Senere var det «kaffistovene» som dominerte gaten. Odontoceridae. Odontoceridae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Utseende. Små til middelsstore, mørke vårfluer med temmelig smale vinger som er tett kledt med fine hår. Antennene er omtrent så lange som resten av kroppen. Mellombeina har to sporer, bakbeina fire. Larvene er temmelig kraftige, ofte grønne på farge. Hode og pronotum er svarte og kraftig sklerotiserte (harde). De lager et svært solid, sylindrisk larvehus av sandkorn holdt sammen med silke. Levevis. Larvene lever i elver og bekker med sand- eller grusbunn, som de graver i. De samler seg i tette samlinger under steiner før de forvandler seg til pupper, og har synkroniserte masseklekkinger. Utbredelse. Odontoceridae forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Afrika, men de fleste artene lever i tropene. Albert Demtsjenko. Albert Mikhajlovitsj Demtsjenko (russisk: Альберт Михайлович Демченко; født 27. november 1971 i Tsjusovoj i nåværende Perm kraj), russisk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville, 1994 i Lillehammer, 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City, 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Demtsjenko vant en olympisk sølvmedalje i aking under vinter-OL 2006 i Torino. Han kom på andre plass i ener for menn, bak Armin Zöggeler fra Italia. Mārtiņš Rubenis. Mārtiņš Rubenis (født 26. september 1978 i Riga), latvisk aker som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City, 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Rubenis vant en olympisk bronsemedalje i aking under vinter-OL 2006 i Torino. Han kom på andre plass i ener for menn, bak Armin Zöggeler fra Italia og Albert Demtsjenko fra Russland. Helmut Seibt. Helmut Seibt (født 25. juni 1929 i Wien, død 21. juli 1992) var en østerriksk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz og 1952 i Oslo. Seibt vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under Vinter-OL 1952 i Oslo. Han kom på andre plass i single for men bak Richard Button fra USA. James Grogan. James Grogan (født 7. desember 1931, død 2. juli 2000) var en amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Grogan vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under Vinter-OL 1952 i Oslo. Han kom på tredje plass i single for menn, bak sin landsmann Richard Button og Helmut Seibt fra Østerrike. Tenley Albright. Tenley Emma Albright (født 18. juli 1935 i Massachusetts) var en amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo og 1956 i Cortina d'Ampezzo. Albright vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under Vinter-OL 1952 i Oslo. Hun kom på andre plass i single for damer, bak britiske fra Jeannette Altwegg. Fire år senere, under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo ble hun olympisk mester i kunstløp. Hun vant singlekonkurransen for damer foran sin landsmann Carol Heiss og Ingrid Wendl fra Østerrike. Albright ble verdensmester i kunstløp to ganger, begge i single. Jacqueline du Bief. Jacqueline du Bief (født 4. desember 1930) var en fransk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Du Bief vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1952 i Oslo. Hun kom på tredje plass i single for damer, bak britiske fra Jeannette Altwegg og Tenley Albright fra USA. Du Bief ble verdensmester i kunstløp 1952 i single for damer. Karol Kennedy. Karol Estelle Kennedy Kucher (født 14. februar 1932, død 25. juni 2004 i Seattle) var en amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz og 1952 i Oslo. Kennedy vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under Vinter-OL 1952 i Oslo. Sammen med sin bror Michael Kennedy kom hun på andre plass i parløp, bak Ria Falk og Paul Falk fra Tyskland. Søskenparet Kennedy ble verdensmester i kunstløp 1950. Peter Kennedy. Michael Edward «Peter» Kennedy III (født 4. september 1927 i Olympia) var en amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz og 1952 i Oslo. Kennedy vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under Vinter-OL 1952 i Oslo. Sammen med sin bror Karol Kennedy kom hun på andre plass i parløp, bak Ria Falk og Paul Falk fra Tyskland. Søskenparet Kennedy ble verdensmester i kunstløp 1950. Roland Svensson. Gustaf Roland Svensson (født 18. januar 1910 i Stockholm, død 31. juli 2003 i Nacka) var en svensk grafiker, bokillustratør og tegnet av en rekke svenske frimerker. Svensson fant sine motiver blant holmer og skjær utenfor traktene ved sitt sommerhus og Stockholms skjærgård. Han skildret årstidenes vekslinger med sterk innlevelse. Han arbeidet med kraftige virkemidler, helst med kullstift og med en impresjonistisk iakttagelse som ikke utelukket dekorativ følelse. Hans syn på svensk natur og svenske folkeslag er beslektet med Karl Nordströms og Albert Engströms arbeider. Han nådde et bredt publikum gjennom sine fargelitografier. Sven Barthels to siste bøker har foruten Svenssons illustrasjoner i svart også fargebilder etter akvareller og pasteller. Begge disse bøkene er typisk svenske i sin strenge frasefrihet og sin ekte kjærlighet til naturen. De er uvanlig vakre bøker som både kunstnerlig og litterært har blitt klassikere. Roland Svensson bodde fra 1957 med hustruen Ingrid og barna Lif (Mariott) og Torbjörn i Villa Wallbeck-Hansen, Storängen, Nacka. Her, i det utpregede nasjonalromantiske hus som en gang kunstneren Anton Genberg bodde i, hadde han sin hovedatelier. Marianna Nagy. Marianna Nagy (født 13. januar 1929, død 3. mai 2011) var en ungarsk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo og 1956 i Cortina d'Ampezzo. Nagy vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1952 i Oslo. Sammen med sin bror László Nagy kom hun på tredje plass i parløp, bak Ria Falk / Paul Falk fra Tyskland og Karol Kennedy / Peter Kennedy fra USA. Fire år senere, under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo, vant de en ny bronsemedalje i parløp. De ble nummer tre bak Elisabeth Schwarz / Kurt Oppelt fra Østerrike og Frances Dafoe / Norris Bowden fra Canada. László Nagy (kunstløper). László Nagy (født 13. august 1927, død 19. april 2005) var en ungarsk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo og 1956 i Cortina d'Ampezzo. Nagy vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1952 i Oslo. Sammen med sin søster Marianna Nagy kom han på tredje plass i parløp, bak Ria Falk / Paul Falk fra Tyskland og Karol Kennedy / Peter Kennedy fra USA. Fire år senere, under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo, vant de en ny bronsemedalje i parløp. De ble nummer tre bak Elisabeth Schwarz / Kurt Oppelt fra Østerrike og Frances Dafoe / Norris Bowden fra Canada. Palanderisen. Palanderisen er en isbre på Nordaustlandet, Svalbard og ligger på den sørvestlige delen av Europas største isbre, Austfonna. Palanderisen ligger mellom Ericadalen og Etonbreen på Gustav Adolf Land. Paleanderisen er 35 km fra øst til vest. Palanderisen har sitt navn etter baron Louis Palander, som var kaptein på SS «Vega» under Adolf Erik Nordenskiölds Vegaekspedisjon for å finne Nordøstpassasjen. Sabri Sarıoğlu. Sabri Sarıoğlu (født 26. juli 1984 i Çarşamba i Samsun i Tyrkia) er en tyrkisk fotballspiller. Han kan spille både forsvar og midtbane. Han spiller nå for Galatasaray. Hans foretrukne posisjon er høyreback. Han er kjent for sin utholdenhet og fart og blir kalt av fansen "Speedy Gonzales". Pr 6. september 2011 så har han spilt 40 A-landskamper for Tyrkia og har scoret 1 mål. Atriplectididae. Atriplectididae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. I denne familien er det bare beskrevet fem arter, fra de sørlige områdene. Utseende. Slanke vårfluer med slanke vinger. Antennene er lengre enn forvingen. Hodet mangler punktøyne (ocelli). Maksillarpalpene er fem-leddete hos begge kjønn, lange og slanke. Mesonotum har to lengderekker av børster. Larven har forkroppen (prothorax) sterkt forlenget (fra det andre beinparet og fremover), hodet og prothorax er svært smale. Prothorax har tre langsmale ryggplater, mesothorax (det andre kroppsleddet) to plater. Den smale forkroppen kan trekkes inn i mesothorax. Larvehuset er laget av sandkorn og grus holdt sammen med silke. Levevis. I alle fall noen av artene lever på bunnen av stilleflytende bekker i skog, mest i bakevjer og små dammer. De er trolig åtseletere som lever av døde leddyr som har blitt ført med strømmen. Utbredelse. Familien har en sørlig utbredelse og er kjent fra Australia, Sør-Amerika og Seychellene. Rijpdalen. Rijpdalen er ei bred «fly» midt på Nordaustlandet, Svalbard. Rijpdalen går fra Rijpfjorden i nord til Wahlenbergfjorden i sør, og ligger sør i Prins Oscars Land. Den utgjør samtiig skillet mellom Gustav V Land (Vestfonna) og Gustav Adolf Land (Austfonna) på den midtre delen av Nordaustlandet. Dette er sammen med Platenhalvøya det største, isfrie området i hele Nordaustlandet, og er et viktig feltområde for arktisk forskning. Rijpdalen har sitt navn etter den nederlandske navigatøren og kapteinen Jan Corneliszoon Rijp, som var med på ekspedisjonen som oppdaget Spitsbergen i 1596. Astrojax. Astrojax er et leketøy (en slags jojo) med tre kuler på en tråd. Den har blitt brukt av astronauter ut i rommet i forbindelse med NASAs «Toys in Space»-program. Leketøyet brukes til å gjennomføre en rekke triks. Kairo Nord kraftverk. Kairo Nord kraftverk enhet 1-2 er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk ved Kairo i Egypt. Det har en installert produksjonskapasitet på 1559 MW, fordelt på 2 (4+2) blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 2004, fikk første turbin installert i 2005 og stod ferdig i 2008. Brenselkilden er naturgass og olje. Sidi Krir kraftverk. Sidi Krir kraftverk enhet 1-2 er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk] i Egypt. Det har en installert produksjonskapasitet på 640 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1998, og stod ferdig i 2001. Brenselkilden er naturgass og olje. El-Kureimat kraftverk. El-Kureimat kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk ved Giza vest for Kairo, i Egypt. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 104 MW, fordelt på 3 omtrent like store blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1998, fikk første turbin installert i 1999 og stod ferdig i med siste turbin i et eget kombinasjonsanlegg i 2008. Brenselkilden er naturgass og olje. Dette er landets suverent største kraftverk målt etter installert effekt. Travellin' Strawberries. Travellin' Strawberries er en norsk musikkgruppe fra Sør-Trøndelag. Samtlige medlemmer har bakgrunn fra Difference. I 1994 lagde de den norske versjonen av "The julekalender" som ble vist på TV 2 i desember samme år. I 1997 kom de tilbake med serien "Prinsesse Gullhår og de tre omreisende trubadurer". Abu Qir kraftverk. Abu Qir kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i Egypt. Det har en installert produksjonskapasitet på 930 MW, fordelt på 5 blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1983, og stod ferdig i 1991. Brenselkilden er naturgass og tungolje. Ataka kraftverk. Ataka kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk ved Suez i Egypt. Det har en installert produksjonskapasitet på 900 MW, fordelt på 4 blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1985, og stod ferdig i 1989. Brenselkilden er naturgass og olje. Nye Talkha kraftverk. Nye Talhka kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk ved Ad Daqhaliyah i Egypt. Det har en installert produksjonskapasitet på 760 MW, fordelt på 2+1 blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 2006, og stod ferdig i 2007. Brenselkilden er naturgass og olje. Det eldre "Talkha kraftverk" samme sted ble installert 1979-80 med 8 turbiner på 24 MW hver, ialt 192 MW effekt. El Nubaria kraftverk. El Nubaria kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk ved Nubariakanalen 60 km sør for Alexandria (al Iskandariyah) i Egypt. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 500 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner a 750 MW hver. Anlegget ble påbegynt omkring 2005, og stod ferdig i 2006. Brenselkilden er naturgass og olje. Philosophical Transactions of the Royal Society. __NOTOC__ Tittelblad til det første volum av "Phil. Trans." for årene 1665 og 1666 "The Philosophical Transactions of the Royal Society", eller "Phil. Trans.", er en vitenskapelig journal som utgis av det engelske Royal Society. Med oppstart i 1665 er dette den eldste vitenskapelige jounal som trykkes i den engelskspråklige del av verden og den neste eldste i verden etter det franske "Journal des sçavans". Journalen har gitt kontinuerlige bidrag siden oppstarten i 1665 og er dermed den vitenskapelige journal som har publisert lengst. Ordet "filosofisk" i tittelen vil vi i dag oversette med "vitenskapelige". Historie. Det første nummert utkom 6. mars 1665 og ble organisert og publisert av sekretæren i Royal Society, Henry Oldenburg, seks år etter at Royal Society var grunnlagt. Gjennom flere hundre år har mange viktige vitenskapelige oppdagelser blitt publisert i "Philosophical Transactions". Av mange berømte bidragsydere kan nevnes Isaac Newton, Michael Faraday og Charles Darwin. i 1672 publiserte jounalen Newtons første artikkel: (Ny teori om lys og farger) som ansees som begynnelsen på hans vitenskapelige karriere. Stillingen som forlegger kunne i perioder utføres som et lagarbeid. Slik ser en for eksemple William Musgrave (nr. 167–178) og Robert Plot (Nr 144–178). Utgivelser i dag. I 1887 ble jounalen utvidet og delt i to separate utgivelser, en som dekker naturvitenskap: ' og en som dekker biologi: ' Begge journaler utgis nå gjerne som temautgivelser som resultat av artikler presentert på diskusjonsmøter i Royal Society. Artikler innen grunnforskning publiseres i søsterjournalene; "Proceedings of the Royal Society", Biology Letters and Journal of the Royal Society Interface. Frie utgaver. Alt innhold som er eldre enn 12 måneder i Philosophical Transactions of the Royal Society B: Biological Sciences eller 24 måneder i Philosophical Transactions of the Royal Society A: Physical, Mathematical and Engineering Sciences er i dag fritt tilgjengelig på nett(Tilbake til år 2000). Ayoun Moussa kraftverk. Ayoun Moussa kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i Egypt. Det har en installert produksjonskapasitet på 640 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1999, og stod ferdig i 2001. Brenselkilden er naturgass og olje. San Lorenzo gasskraftverk. San Lorenzo gasskraftverk, også kjent som "Santa Rita-kraftverket", er gasskraftverk i Filippinene. Det har en installert produksjonskapasitet på 1500 MW, fordelt på 6 blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1995, og stod ferdig i 2000. Brenselkilden er naturgass. Dette er landets største kraftverk målt etter effekt. Sual kullkraftverk. Sual kullkraftverk, er kullkraftverk i Filippinene. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.216 – 1.294 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1995, og stod ferdig i 1999. Brenselkilden er kull. Ilijan gasskraftverk. Ilijan gasskraftverk, er gasskraftverk i Filippinene. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner (2+1 kombinasjonsturbiner). Anlegget ble påbegynt omkring 1998, og stod ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass. Pagbilao kullkraftverk. Pagbilao kullkraftverk er kullkraftverk ved Quezon City i Filippinene. Det har en installert produksjonskapasitet på 734 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1992, og stod ferdig i 1996. Brenselkilden er kull. Quezon kullkraftverk. Quezon kullkraftverk er kullkraftverk ved Quezon City i Filippinene. Det har en installert produksjonskapasitet på 490 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Anlegget ble påbegynt omkring 1995, og stod ferdig i 1999. Brenselkilden er kull. Masinloc kullkraftverk. Masinloc kullkraftverk er kullkraftverk ved Zambales i provinsen Luzon på Filippinene. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW (brutto 660 MW), fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1998, og stod ferdig i 1999. Brenselkilden er kull. Operatør er det amerikanske selskapet AES. Limay Bataan kraftverk. Limay Bataan kraftverk er kombinert gasskraftverk og (primært) oljekraftverk ved Limay i Filippinene. Det har en installert produksjonskapasitet på 666 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1992, og stod ferdig i 1995. Brenselkilden er naturgass og olje. Operatør er Alstom. Det eksisterer planer for å omstille deler av produksjonen til kullfyring, med årsproduksjon totalt på opptil 1,58 TWh elektrisitet. Bauang La Union kraftverk. Bauang La Union kraftverk er kombinert oljekraftverk i Filippinene. Det har en installert produksjonskapasitet på 235 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1993, og stod ferdig i 1995. Brenselkilden er tungolje. Operatør er Alstom. Solisten. Solisten (org: "The Soloist") er en dramafilm fra 2009 med Jamie Foxx og Robert Downey Jr. Filmen er basert på boken om den sanne historien om Nathaniel Anthony Ayers, Jr., en lovende cellist som studerte på The Juilliard School, som utviklet schizofreni og endte opp som hjemløs i Los Angeles. Foxx spiller rollen som Ayers, og Downey Jr. spiller rollen som Steve Lopez, journalisten som tilfeldigvis treffer Ayers, blir kjent med ham og skiver om han i Los Angeles Times. Lopez skrev så boken "The Soloist", som filmen er basert på. Filmen ble omtalt 22. mars 2009 på 60 Minutes på CBS, og ble lansert 24. april 2009, og kom på DVD og Blu-Ray 5. august samme år. Jackie Moonshine. Jackie Moonshine er et psykedelisk power blues band fra Tromsø som startet opp i 2007. De er tre medlemmer: Michael Hårek Larsen på trommer, Tim Martin Lockertsen på bass og Torstein Stave på vokal og gitar. De hadde i en periode også Marianne Willems på keyboard. Bandet spilte på Bukta Open Air og Debutuka i 2009. Jackie Moonshine blir regnet som et av de mest kapable unge bandene i landsdelen. 10. desember 2009 kom deres første EP, kalt "Jackie Moonshine EP". Bandet har annonsert at det kommer en "Second Edition" i løpet av månedene mars/april. Rakel Surlien. Rakel Surlien (født 10. februar 1944 i Svelvik) er en norsk jurist og tidligere politiker (Sp). Examen artium fra latinlinje fra 1963, cand.jur. med folkerett som spesialfag fra 1970, samt Forsvarets høgskole 1985–1986. Lagdommer i Eidsivating lagmannsrett 1986–1990, lagmann 1990–1994, departementsråd i Justisdepartementet 1995–1997, justitiarius (sorenskriver) ved Nedre Romerike tingrett 1997–2001, samt lagdommer i Borgarting lagmannsrett fra 2004. Surlien har også var sekretær for Stortingets justiskomité 1979–1983, samt miljøvernminister i Kåre Willochs regjering 1983–1986. Hun var varamedlem av Norsk Kvinnesaksforenings landsstyre 1982-1984. Tilburg. Tilburg er en kommune og by i Nederland i den sørlige provinsen Noord-Brabant. Tilburg kommune inkluderer også landsbyene Berkel-Enschot og Udenhout. Det er den sjette største kommunen i landet med litt over 200 000 innbyggere. Tilburg universitet (tidligere Katholieke Universiteit Brabant) ligger i Tilburg. Det er tre jernbanestasjoner i kommunen: Tilburg Centraal, Tilburg West og Tilburg Reeshof. Den høyeste bygningen i Tilburg er tårnet Westpoint med en høyde på 141,3 meter. Historie. Sint Jozefkerk "(St. Josefskirken)" er en gotisk kirke i sentrum av Tilburg. Tilburg ble først nevnt i 709 og etter dette hører man ikke mer om Tilburg på et par hundre år. Sent i middelalderen var ikke Tilburg mer enn en samling av små grender. En av disse var Oost-Tilburg, som lå rundt en liten borg eller "Motteburcht" på en liten ås. Borgen var trolig av tre og ble revet etter noen århundrer. På 1300-tallet fikk Tilburg sammen med Goirle status som landgods og flere adelsherrer styrte over godset. De fikk inntektene sine fra skatter, bøter og renter som landsbyboerne betalte. På 1400-tallet bygde en av herrene av Tilburg, Jan van Haestrecht, Tilburg borg. I 1858 ble borgen revet for å gi plass til en fabrikk. Borgen er fremdeles avbildet på byvåpenet. I 1803 ble Goirle skilt fra Tilburg og i 1809 fikk Tilburg byrettigheter. Dette året hadde byen cirka 9 000 innbyggere. De fattige bøndene rundt Tilburg livnærte seg på å selge ull, og begynte etterhvert å veve selv. Etterhvert vokste ullindustrien seg stor og i 1881 hadde Tilburg 145 spinnerier. Ulltekstiler fra Tilburg ble kjent over store områder og etter andre verdenskrig ble Tilburg kjent som ullhovedstaden i Nederland. I 1960-årene gikk det nedover med industrien og i 1980-årene var det bare et par tekstilfabrikker igjen. DS «Sandnæs» (1914). DS «Sandnæs», senere DS «Soma», var i perioden 1914-1965 et kystruteskip tilhørende Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab (SDS), Sandnes. Skipet var bygget som «Sandnæs» for å gå i nattruten Sandnes-Stavanger-Haugesund-Bergen i samseiling med Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD)'s nattruteskip. «Sandnæs» og DSD' motsats; DS «Stavanger I», var i mange år parhestene i nattruten og gjenstand for hyppig sammenligning og en viss prestisjekonkurranse mellom de to nabobyene. «Stavanger I» var penest og gikk raskest i godt vær, mens «Sandnæs» hadde flottest innredning og holdt sine 12 knop uansett vær. Men begge skip med mannskap opparbeidet seg et enestående rykte for punktlighet og sikker navigasjon. Etter Andre verdenskrig var begge skip likevel i ferd med å bli utdatert. I 1950 satte Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab inn det nye og større nattruteskipet MS «Sandnes» i ruten. Gamle «Sandnæs» ble da omdøpt «Soma» og benyttet som reserveskip frem til 1960. I denne perioden var skipet også mye utleid som hotellskip. «Soma» ble solgt som losjiskip i 1965 og endelig utrangert i 1972. Men før skipet gikk til opphugging ble deler av den flotte, originale innredningen tatt ut og montert som fast utstilling på Norsk Sjøfartsmuseum på Bygdøy. Der kan den fortsatt ses. Hayes Alan Jenkins. Hayes Alan Jenkins (født 23. mars 1933 i Akron i Ohio) var en amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker i 1952 i Oslo og 1956 i Cortina d'Ampezzo. Jenkins ble olympisk mester i kunstløp under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han vant konkurransen i single for menn, foran sine landsmenn Ronald Robertson og David Jenkins. Jenkins ble verdensmester i kunstløp fem år på rad 1953–1956. Helsereform i USA. Demonstrant som deltar i helsereformdebatten i USA. Helsereform i USA betegner forslag om å endre helsepolitikken i USA, herunder arbeid for å øke omfanget av sykeforsikring og allmenne helsetjenester i befolkningen de siste hundre årene. Det har vært gjennomført mindre eller større helsereformer i nesten hver presidentperiode siden andre verdenskrig. De mange reformene har lagt grunnlag for større forsikringsdekning til flere, enten privat eller offentlig finansiert. Tendensen i etterkrigstiden har vært en stadig utvidelse av offentlige finansierte helsegoder, men fortsatt er flertallet av behandlinger finansiert gjennom privat eller arbeidsgiverbetalt forsikring. Helsevesenet i USA er i hovedsak privat drevet og finansiert. De fleste typer behandlinger krever helseforsikring, og omtrent 85 % har en eller annen form for privat forsikring, og dette er dekket av arbeidsgiver for omtrent 60 % av befolkningen. Det har vært offentlige helseforsikringer – Medicare og Medicaid for for eldre, funksjonshemmede, barn og personer med lav inntekt, og diverse militær helsehjelp – og om lag 27 % av befolkningen har vært dekket av slike ordninger. Per 2007 hadde derimot om lag 15% av befolkningen (46 millioner mennesker) ingen form for helseforsikring. En organisasjon som arbeider for offentlig helseforsikring hevder at inntil 87 millioner amerikanere ikke er helseforsikret. En viktig usikkerhetsfaktor for slike tall er at antallet ulovlige innvandrere i USA ikke er kjent. Debatt og holdninger til helsereform. Temaet for de fleste reformene har vært hvordan helsetjenester i USA skal organiseres og finansieres. Særlig viktig er spørsmålet om hvilken rolle private skal ha i forhold til offentlige myndigheter. Velferdsstatene i Europa legger til grunn at den enkelte borger har en grunnleggende rett til helsetjenester, men dette har ikke vært et allment anerkjent prinsipp i USA. Videre er det uenighet om staten skal ha ansvar for å forsikre alle, eller kun for visse grupper av befolkningen, og om den enkelte borger skal ha ansvar for å sikre egne helsetjenester gjennom egen eller arbeidsgivers forsikring. Diskusjonene om helsereform i USA kretser også omkring spørsmålet om størrelsen på de totale utgiftene til helsetjenester landet i forhold til omfang og kvalitet på tjenestene. Spørsmålet om helseforsikringenes dekningsgrad i befolkningen er også viktig. Dessuten trekkes ofte offentlig finansiering av etisk problematiske tjenester inn, og debatten blir tidvis ganske polarisert. Blant de mest kjente forkjemperne for offentlig sykeforsikring har særlig Ted Kennedy, Bill Clinton, Hillary Clinton og Barack Obama markert seg blant Demokratene, mens Mitt Romney har vært blant de relativt få ledende politikere fra Republikanerne som støtter sykeforsikring i offentlig regi. Presidentkandidat og senator John McCain arbeidet i valgkampen i 2008 for en "Guaranteed Access Plan" som baserte seg på privat finansiering med skattefradrag for alle som ikke har dekning gjennom arbeidsgiver. I offentlige meningsmålinger har et flertall av amerikanerne i et par tiår støttet prinsippet om allmenn sykedekning. Også i 2009 har det vært et stort flertall på 65-66% som støtter prinsippet om at offentlige myndigheter finansierer forsikring for de som ikke har råd til det selv, 55% støttet i oktober fremveksten av en offentlig helseforsikringsordning, mens 59% mente arbeidsgivere som selv ikke dekker forsikring skal betale inn til et statlig fond for de uforsikrede. Men det konkrete reformforslaget som Representantene hus behandlet i 2009 møtte mer motstand enn bifall i befolkningen gjennom året, først i november - etter at det ble vedtatt - snudde stemningen til en overvekt av støtte til reformen. Samtidig svarte et flertall på 55% at de er imot at abortinngrep skal dekkes av offentlig forsikring, og selv blant reformtilhengere var det flere motstandere enn tilhengere av offentlig finansierte abortinngrep. I desember 2009 svarte imidlertid 48% at de generelt sett var motstandere av forslagene som da lå i Kongressen om helsereform, mot 35% som generelt sett var for. En meningsmåling fra desember 2009 viste også at velgerne ikke anser at helsereform er så viktig at budsjettunderskuddet kan økes. Meningsmålingen fra desember viste også at 73% ikke tror at en helsereform lar seg gjennomføre uten å øke budsjettunderskuddet. 56% av velgerne ønsker ikke å gjennomføre en helsereform som vil øke budsjettunderskuddet. Historikk. Debatt om finansieringen av helsevesenet i USA har røtter om lag hundre år tilbake, til tiden like før første verdenskrig. I 1912 gikk tilhengere av offentlig helseforsikring inn for presidentkandidaten Theodore Roosevelt, men han ble beseiret i valget. Da Harry S. Truman innførte programmet Fair Deal i 1949, var helsereform opprinnelig en del av reformpakken, men dette ble ikke vedtatt i Kongressen. I 1965 innførte president Lyndon B. Johnson den første offentlige sykeforsikring, Medicare som i hovedsak gjaldt borgere over 65 år og funksjonshemmede. Dette var trolig etterkrigstidens mest omfattende helsereform i USA, selv om det ikke ble innført noen offentlig finansiering for andre aldersgrupper. President Richard M. Nixon innførte "Comprehensive Health Insurance Act" i 1974, en ordning som la opp til forsikring betalt av den enkelte eller av arbeidsgiver, og som også i dag er den mest omfattende finansieringsformen. Gjennom 1970- og 80-tallet var senator Ted Kennedy en sentral forkjemper for allmenn sykeforsikring, men maktet ikke å oppnå enighet med Jimmy Carter om et gjennomførbart system. Fra 1985, da Ronald Reagan var president, fikk likevel arbeidstakere retten til å videreføre sin arbeidsgiverbetalte forsikring selv om de opphørte å arbeide for den aktuelle arbeidsgiveren. I 1993 la president Bill Clinton fram en omfattende helsereform som innebar universell helseforsikring for alle amerikanere, men den ble nedstemt. Forsikringsbransjen i USA sendte reklamefilm på TV i ett helt år med argumentasjon mot helsereformen, under vignetten "Harry and Louise". Demokratene i Kongressen lanserte ulike kompromissforslag, men samlet ikke flertall. George W. Bush fulgte opp med en reform med dekning av medisinkostnader («blå-resept») for eldre og funksjonshemmede, men fremmet ikke forslag om allmenn forsikring. Om lag 20 delstater har mer eller mindre delstatsdekning av forsikring for fattige og lavinntektsgrupper, og de mest generøse ordningene når det gjelder behovsprøving er innført i bl.a New York, Arizona, California, Minnesota og Massachusetts. I 2000 utvidet Arizona sin forsikringsordning, og i 2007 innførte Massachusetts allmenn, offentlig helseforsikring som dekker 400 000 uforsikrede delstatsborgere. Den republikanske guvernøren Mitt Romney var en forkjemper for denne reformen. Reformvedtakene i 2009. President Barack Obama har tatt initiativ til en helsereform som omtales som den største siden Lyndon B. Johnsons Medicare-reform i 1965. I februar 2009 fikk Obama vedtatt en allmenn offentlig finansiert helsedekning for barn. Obamas hovedforslag sikter mot at alle innbyggere i USA skal ha helseforsikring, med forsikring for fattige og lavinntektsgrupper over offentlige budsjetter. Legemiddelindustrien stilte 150 millioner dollar til rådighet for sine lobbyister for å støtte president Obamas helsereform. Mot slutten av 2009 ble reformforslag vedtatt i begge kamrene i Kongressen, men kompromisser og endringer førte til at to ulike reformer samlet flertall. President Obama kalte vedtaket i Senatet 24. desember 2009 for historisk og uttalte at «Dette vedtaket bringer oss nærmere en slutt på en nesten hundre år lang kamp». Andelen av velgerne som uttrykte misnøye med president Obamas håndtering av helsereformsaken økte imidlertid fra 42% i juli, til 52% i august, og til 56% i desember 2009. Forslagene som er vedtatt i de to kamrene i Kongressen skiller seg fra hverandre på en rekke viktige områder med hensyn til organisering og finansiering, delstatenes medvirkning, og spørsmålet om offentlig finansiering av abortinngrep. Da begge kamre i Kongressen hadde fattet forpliktende men ulike reformvedtak, startet et arbeid utover januar 2010 med å sy disse sammen til én reform. Valget av en republikansk senator fra Massachusetts 19. januar medførte at republikanerne fikk negativt vetoflertall (filibustervotum) og kunne stoppe helsereformen. En endelig reform må vedtas i begge kamre før den eventuelt kan bli lov ved presidentens underskrift. Helsereform i 2010. Den 22. februar 2010 la president Obama fram et nytt reformforslag med en kostnad på 950 milliarder US$ over en tiårsperiode. Forslaget representerte en videreutvikling av Senatets opprinnelige reformvedtak og det ble spekulert i at forslaget kan vedtas av Kongressen uten republikanernes medvirkning. Planen ble avvist av republikanerne og presidenten møtte også vansker med å forene kongressrepresentanter fra eget parti bak forslaget. Reformen skal gi 31 millioner amerikanere forsikring gjennom arbeidsgiver eller individuelt, men det ble ikke foreslått noen adgang til å forsikre seg hos myndighetene. Forslaget innebar oppretting av en føderal tilsynsetat overfor forsikringsselskapene, en øremerket formuesskatt på 2,9% som skal delfinansiere reformen, og avgiftsøkning på merkevaremedisiner. Parallelt med finansieringen inneholdt forslaget reformelementer som ifølge Det hvite hus vil redusere helseutgiftene med 100 milliarder US$. Etter valget av en republikansk senator fra Massachusetts fikk Republikanerne såkalt negativt «filibuster-flertall», med 41 senatorer kan de etter suppleringsvalget i Massachusetts blokkere vedtak i Senatet ved å trekke debattene ut i tid. I februar 2010 la derfor Demokratene, anført av president Obama og flertallsleder Nancy Pelosi, om til en strategi hvor i stedet Senatets helsereform ble tatt opp til avstemning i Representantenes hus. Tanken var at Representantenes hus skulle sy sammen de to tidligere vedtakene ved ganske enkelt å slutte seg fullt til Senatets vedtak, i bytte mot et løfte om at et flertall bestående av Demokratene i Senatet deretter skulle gjøre visse modifiseringer av det det opprinnelige Senatsforslaget etter at Representantenes hus vedtok det. Det ble knyttet spenning til om et flertall av demokrater i Representantenes hus ville stole på en slik forsikring, og overlate til Senatsflertallet å støtte de endringene som «vippe-deomkratene» i Representantenes hus krevde. Health Care Reconciliation Act. President Obama brukte store deler av mars til å overbevise Demokratenes representanter om at Senatet ville etterleve forsikringen om å endre sluttvedtaket, og søndag 21. mars 2010 vedtok Representantenes hus å innføre helseforsikring for ytterligere 32 millioner amerikanere med en samlet kostnad fram til 2020 på 940 milliarder US$. I samme periode skal delstatenes andel av finansieringen trappes opp til 10% av totalutgiftene. Ifølge den klargjorte tilleggsloven vil familier med husholdningsinntekt på mindre enn 400% av fattigdomsgrensen få tilskudd til helseforsikringen. Enkeltindivider eller pliktige arbeidsgivere som ikke tegner helseforsikring vil måtte betale ekstra skatt, med unntak av enkeltpersoner som er fritatt for forsikringsplikt fordi forsikring vil koste mer enn 8% av inntekten. Forsikringsselskapene vil få plikt til å forsikre alle som ønsker det, uten adgang til levetidsbegrensning av ytelser. Videre vil sjablongmodellen i Medicare oppheves, slik at Medicare-mottakere ikke lenger må dekke medisinkostnader mellom 2.830 og 4.550 US$ selv. Samtidig økes bunnfradraget i Medicare-skatten på privatpersoner, og forsikringsselskaper får ekstraskatt på luksuriøse helseforsikringer. Samtlige 170 republikanske representanter stemte imot, mens 219 demokrater støttet forslaget og 34 demokrater stemte imot. Vedtaket ble signert av president Obama som lov tirsdag 23. mars 2010, under tittelen "«Health Care and Education Affordability Reconciliation Act of 2010»". Etter at presidenten signerte lovforslaget startet Senatet behandlingen av en tilleggslov som inneholder de endringene som demokratene i Representantenes hus ble lovet, blant annet avgrensninger i henhold til abortinngrep og offentlig finansiering. USAs høyesterett avgav en kjennelse 28. juni 2012 der den nye helselovgivningen ikke ble funnet grunnlovsstridig. Grytavatnet. Grytavatnet er en innsjø som ligger i Ørskog kommune. Det er det største vatnet i Ørskog kommune, dersom man ser bort fra Svartløkvatnet, som deles mellom tre kommuner: Ørskog, Skodje og Vestnes. Grytavatnet ligger lengst frem i Vagsvika og er omkranset av flere høye fjell, som for eksempel Sandegga (1364 moh.), Storbotnshornet (1370 moh.), Grytavasstinden (1328 moh.) og Lauparen (1434 moh.). Grytavatnet ligger 664 moh. og er dermed det tredje høyest beliggende vatnet i Ørskog kommune, etter Litlebotnsvatnet (841 moh.) og Isvatnet (935 moh.). Carol Heiss. Carol Elizabeth Heiss Jenkins (født 20. januar 1940 i New York City) var en amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo og 1960 i Squaw Valley. Heiss vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Hun kom på andre plass i single for damer, bak sin landsmenn Tenley Albright. Fire år senere, under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley ble hun olympisk mester i kunstløp. Hun vant singlekonkurransen for damer foran Sjoukje Dijkstra fra Nederland og Barbara Rolesl fra USA. Heiss ble verdensmester i kunstløp fem ganger, hun vant single for damer fem år på rad 1956 til 1960. Amersfoort. Amersfoort er en kommune og by i Nederland i provinsen Utrecht. Med cirka 140 000 innbyggere er det den nest største kommunen i provinsen. Historie. Det er funnet bosetninger rundt Amersfoort som går tilbake til rundt 1000 f.Kr., men navnet Amersfoort (oppkalt etter et vadested over elven Amer, som i dag heter Eem) dukket først opp på 1000-tallet. Byen fikk byrettigheter i 1259 av biskopen av Utrecht Hendrik van Vianden. Det ble bygd bymurer rundt år 1300, men byen vokste raskt og allerede i 1380 måtte bymurene utvides, og disse sto ferdig rundt 1450. Porten Koppelpoort er en del av denne muren. "Onze-Lieve-Vrouwentoren" (Vår Frues tårn) er et av de høyeste kirketårn i Nederland med en høyde på 98 meter. Byggingen av tårnet og kirken startet i 1444. Kirken ble ødelagt i en eksplosjon i 1787, men tårnet overlevde. Den indre byen av Amersfoort er godt bevart siden middelalderen, og bortsett fra Onze-Lieve-Vrouwetoren er de største attraksjonane kirken Sint-Joris, Koppelpoort og "Muurhuizen" (Murhusene), som ble bygd langs den eldste bymuren. I middelalderen var Amersfoort et viktig senter for tekstilindustri og det var mange bryggerier i byen. På 1700-tallet blomstret byen på grunn av dyrking av tobakk. Under den andre verdenskrig lå det en konsentrasjonsleir nær byen Amersfoort. Charles Vernon Boys. Sir Charles Vernon Boys, FRS (15. mars 1855 – 30. mars 1944) var en britisk naturvitenskapsmann, kjent for sine nøyaktige og innovative eksperimentelle arbeider. Han fikk sin utdannelse ved Marlborough College og Royal School of Mines, hvor han lærte ingeniørfag av Frederick Guthrie og studerte på egenhånd høyere matematikk mens han fullførte sin grad i gruvedrift og metallurgi. Som student ved School of Mines («Gruveskolen») oppfant han en innretning som han kalte «integraph» som kunne plotte integralet til en funksjon. En kort tid arbeidet han i kullindustrien før han tok imot et tilbud fra Guthrie som «demonstartør», i praksis en assistentstilling under Guthie. Boys høstet anerkjennelse for sin oppfinnelse av en torsjonspendel som gjorde det mulig å måle ekstremt små krefter. Han anvendte denne oppfinnelsen i et radiomikrometer som var i stand til å detekter lys fra et enkelt stearinlys på en avstand av en mile (1,6 km). Dette utstyret benytten han astronomiobservasjoner. I 1985 publiserte han målinger for å bestemme gravitasjonskonstanten G. Han lyktes da i å bedre nøyaktigheten tidligere oppnådd av Cavendish. I Cavendish-eksperimentet måler Cavendish tiltrekningen mellom to par med kuler, alle fire i samme plan. Boys hever det ene settet noe over det andre. Han oppnår derved å redusere innvirkningen av det ene kulepar på det andre. Ut over det er eksperimentet gjennomført på samme måte som Cavendish. Boys' arbeider innenfor calorimålinger ble brukt av myndighetene til å prise naturgass basert på energi i stedet for volum. Han arbeidet også med høyhastighetsfotografi og ga forelesninger om egenskapene til såpefilmer. Erfaringer om dette samlet han i boken: "Soap Bubbles: Their Colours and the Forces Which Mould Them" (Såpebobler: Farge og de krefter som former dem). Dette er en klassiker innen populærvidenskap som forsatt utgis. Den første utgaven av "Soap Bubbles" kom i 1890 og den andre i 1911. Denne boken imponerte den franske forfatteren Alfred Jarry som i 1898 skrev en surrealistisk bok: "Exploits and Opinions of Dr. Faustroll, pataphysician" der tittelfiguren som ble født som 63-åring og som seiler i et dørslag, beskrives som en bekjent av C.V. Boys. (Se ’Patafysikk) Boys var professor ved Royal College of Science (nå Imperial College London) i South Kensington fra 1889 til 1897 og samtidig sensor ved University of London. Han ble invitert som medlem i Royal Society i 1888. Han ble tildelt Royal Medal i 1896 og Rumford Medal i 1924. I 1935 ble han utnevnt Knight Bachelor. I 1892 giftet han seg med Marion Amelia Pollock som senere skapte furore ved å ha en affære med matematikeren Andrew Forsyth fra Cambridge, noe som kostet ham hans stilling. Marion skilte seg i 1910 fra Boys og giftet seg deretter med Forsyth. Ronald Robertson. Ronald «Ronnie» Robertson (født 25. september 1937 i Pennsylvania, død 4. februar 2000 i California) var en amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Robertson vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han kom på andre plass i single for menn, bak sin landsmann Hayes Alan Jenkins. Bill Johnson (pastor). Bill Johnson (født 1951) er en amerikansk forfatter og pastor. Han er hovedpastor i menigheten Bethel Church i Redding, California sammen med sin kone Brenda (Beni) Johnson. Johnson er femte generasjonen av pastore i sin familie. Biografi. Johnson ble født i Minnesota i 1951 og ble frelst som ungdom. Like etter dette leste han syv bøker om bønn, som gjorde et sterkt inntrykk på han og fikk stor betydning for hans kristne tjeneste. Johnsons far, Melvin Earl Johnson (1929-2004) var hovedpastor i Bethel Church, Redding fra 1968-1982 og ble senere leder i Northern California/Nevada District Council of the Assemblies of God Earl Johnson hadde fire barn.. Bill Johnson og hans kone begynte som hjelpepastorer i Bethel, Redding før de var gift. I 1979 ble de hovedpastorer i Mountain Chapel i Weaverville, California. Etter 17 år, i februar 1996, vendte de tilbake til Bethel Church som hovedpastorer. David Jenkins (kunstløper). David Wilkinson Jenkins (født 29. juni 1936 i Akron i Ohio) var en amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo og 1960 i Squaw Valley. Jenkins vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han kom på tredje plass i single for menn, bak sin bror Hayes Alan Jenkins og Ronald Robertson begge fra USA. Fire år senere, under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley ble han olympisk mester i kunstløp. Han vant singlekonkurransen for menn foran Karol Divin fra Tsjekkoslovakia og britiske Donald Jackson. Jenkins ble verdensmester i kunstløp tre ganger, han vant single for menn tre år på rad 1957 til 1959. Ingrid Wendl. Ingrid Turković-Wendl ved veldedighetsballet «Dans mot kreft» i 2010 i Hofburg, Wien. Ingrid Turković-Wendl (født "Ingrid Wendl" 17. mai 1940 i Wien) var en østerriksk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Wendl vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Hun kom på tredje plass i single for damer, bak Tenley Albright og Carol Heiss begge fra USA. Blokkevier. Blokkevier (latin: "Salix myrtilloides") er en liten busk av pilefamilien (vierfamilien) av maksimalt 1 meters høyde, hvor bladene har jevn bølgekant og arten i mangt likner på blokkebær. Den har ganske ikke øreblad. Arten vokser spredt nord for Bodø. Den foretrekker fuktig torvjord, strandmyr, skogsmyr eller langs bekker. Blokkevier er en busk på normalt 20-100 cm meters høyde. Den likner på blokkebær. Kvistene er tynt hårete som unge, deretter snaue. barken er rødbrun eller rød-violett. Bladskaftene er bare 2-4 mm lange, og bladene er helrandete og 1-4 cm lange. Bladet er mørkegrønt oppå og blågrønt under, med 8-11 par av sidenerver fra midtnerven. Arten har ikke øreblad. Blomstring i mai-juni, starter like før løvspretten. Raklene står på 1-4 cm lange rødbrune skaft, og dette rakleskaftet har 2-6 blad som er litt mindre enn de øvrige bladene. Raklene har lyse skjell, grønne, grønn-brune eller grønn-røde og tidvis hårete. Den snaue rødgrønne kapselen er 5-6 mm lang, og står på 2-4 mm lange skaft. Utbredelse. Blokkevier vokser i Eurasia og er i Norden en nordøstlig art med utbredelse i hele Finland, nordlige Sverige, og rundt hele Bottenviken. I Norge spredt fra Bodø i sør til Finnmark hvor den er tallrik. Eugene Ammons. Eugene «Gene» Ammons (født 1925 død 1974) var en amerikansk jazztenorsaksofonist og sønn av den amerikanske jazzpianisten Albert Ammons. Som syttenåring spilte han i King Kolaxs orkester, og fra 1944 til 1947 medlem av Billy Eckstines stjerneorkester, som han også spilte inn sine aller første plater med. Fra omkring 1947 hadde han sitt eget lille orkester i Chicago med blant andre Gail Brockman (trompet) og Julian Mance (piano). I 1949 spilte han med Woody Herman og Count Basie og startet i begynnelsen av 1950 et lite samarbeid med saksofonisten Sonny Stitt. Gene Ammons var som de fleste andre unge tenorsaksofonister sterkt påvirket av Lester Young, men maktet likevel å løsrive seg fra sitt forbilde og hans stil. Ammons' stil kan heller betegnes som en negroid «cool» stil, og stilistisk sett kan han plasseres mellom Stan Getz og Wardell Gray. Under eget navn har han produsert over 60 plater for forskjellige plateselskap. Han døde i 1974 av kreft i sitt hjem i Chicago. Lappvier. Lappvier (latin: "Salix lapponum") er en liten busk av pilefamilien (vierfamilien) av maksimalt 1,5 meters høyde, hvor bladene er nærmest sølvfargede og iøynefallende.. Arten vokser i nesten hele landet bortsett fra kysten av Sørlandet. Den foretrekker fuktig torvjord, sumpeng, veikratt, fjelltrakter, fjell- og skogsmyr, kildedrag og grøfter. Lappvier er en busk på normalt 50-150 cm meters høyde. Bladen er sølv-hvitt lodne over det hele og gir busken et karakteristisk, hvit-sølvfarget preg. Årskvistene er tett lodne og ellers brune, men etterhvert blir de mer rødbrune og lite lodne. Bladskaftene er 2-20 mm lange, og bladene er lansettformede og og 3-8 cm lange. Lansettformen er avrundet, ikke minst nede mot bladstilken. Bladet er mellomgrønt oppå og hvitt-grått under med tett hårdekke, og bladranden er brettet ned. Det har under om lag 8-13 par av sidenerver fra den gul-grønne midtnerven. Arten har ikke øreblad. Blomstring i mai-juni, starter like før løvspretten. Raklene er 2-5 cm lange og står på svært korte og knapt synlige skaft. Raklene har brunsvarte og spisse skjell, og er hårete. Den tett hårete og grønn-grå kapselen er 5-7 mm lang, og har lang og lodden griffel og smale arr. Kapselen er ytterst synlig rød. Utbredelse. Lappvier vokser i Eurasia og er i Norden utbredt i nesten hele Finland og Norge, og i Sverige nordlig fra omkring Vänern og Mälaren. Den vokser i Norge nesten overalt unntatt kystbeltet av Sørlandet. Krypvier. Krypvier (latin: "Salix repens" var. "repens") er en liten busk av pilefamilien (vierfamilien) av maksimalt 2 meters lengde, men karakteristisk krypende. Arten vokser hos oss langs kysten nord til Romsdal. Den foretrekker fuktig torvjord, sumpeng, strender, veikratt, bekkekanter, kysthei, myr, kildedrag og grøfter. Under arten hører varianten "sandvier" og underarten "rosmarinvier". Krypvier er en busk på normalt 10-200 cm lengde, og er krypende men ytterst oppstigende med grenene. Bladene er mørkegrønne øverst og hvitlodne under, og helrandet eggeformede med spiss ytterst og avrunding innerst. Årskvistene er tett litt hårete og rødbrune eller gulbrune, men etterhvert blir de mer brune og lite lodne. Bladskaftene er 1-4 mm lange, og bladene er spisst eggeformede eller lansett-ovale og og 1-4 cm lange. Lansettformen er spiss ytterst, men avrundet nede mot bladstilken. Bladranden er brettet ned litt, og er over hele bladets lengde litt bølget men ikke ujevn. Bladspissen er brettet litt nedover. Bladet har under om lag 4-7 blåaktige par av sidenerver fra midtnerven. Arten har sjelden øreblad. Blomstring i april-mai, før løvspretten. Raklene er 1-3 cm lange og står på 2-15 mm lange skaft som har en håndfull små blader. Raklene er brune øverst og har butte rakleskjell med litt hår, og er hårete. Den knapt hårete kapselen er 4-6 mm lang, og har kort griffel og korte rødlige arr. Utbredelse. Krypvier vokser i Europa og er i Norden utbredt i sør nord til Romsdal og Bottenviken, lengre nord i Finland og Sverige enn i Norge. Hos oss vokser den på det østlige Østlandet, i en bred kystsone av Sørlandet og vestlandet nord til omkring Molde. Den vokser ikke i fjellet. First Circle. "First Circle" er jazzgruppen Pat Metheny Groups fjerde studioalbum fra 1984. Kvintetten på albumet består av gitarist Pat Metheny, pianist Lyle Mays, bassisten Steve Rodby, trommeslager Paul Wertico og «alt-mulig-mann» Pedro Aznar hovedsakelig på vokal og platen er spilt inn på Power Station i New York, USA i februar 1984. Kvintetten har tidligere jobbet sammen på albumet "The Windup", men gruppen ble offisielt bestående av disse fem da "First Circle" ble utgitt. Paul Wertico var nå helt ny i gruppen og han ble værende gruppens trommeslager i 18 år. Dette var det siste albumet Metheny ga ut sammen med plateselskapet ECM før han gikk over til Geffen Records hvor han fikk større suksess med "Letter from Home" og "Still Life (Talking)" enn han fikk med ECM. Metheny var allerede blitt en anerkjent Grammyvinner og med "First Circle" tar han med seg enda en pris for beste vokalfremførelse. Albumet inneholder åtte spor og starter med «Forward March» som høres ut som et skoleorkester som er lettere ustemt. Ellers bærer musikken preg av Methenys forkjærlighet for brasilliansk musikk og hans argentinske partner Pedro Aznar gir albumet en ekstra søramerikansk «sound». Besetning. Metheny, Mays, Rodby og Wertico begynte deres samarbeid med dette albumet, og de fire ble de mest kjente som den faste gruppens medlemmer ettersom de samarbeidet i 18 år før Paul Wertico forlot gruppen i 2001. Ullvier. Ullvier (latin: "Salix lanata") er en liten busk av pilefamilien (vierfamilien) av maksimalt 1,5 meters lengde, men karakteristisk krypende. Arten vokser hos oss i høyden fra Telemark og nordover. Den foretrekker fuktig og kalkholdig sand- eller torvjord, grusjord, strender, myr, vierkratt, kildedrag og veikanter. Under arten hører varianten "kjertelvier" og flere hybrider. Ullvier er en busk på normalt 80-150 cm meters lengde, og er krypende eller vifteformet. Årskvistene er tett ullhårete og grove, unge skudd og underbark er grønngul, mens eldre bark er lysbrun. og mindre håret. Bladene er mellomgrønne eller grågrønne øverst og hvitgrønne eller grønngrå under. De er helrandet runde med spiss ytterst og avrunding innerst. Bladskaftene er 5-25 mm lange og lodne, og bladene er 3-10 cm lange. Bladet er loddent og har under en tydelig gulgrønn midtnerve og uthevede gulgrønne, 8-12 nervepar. Bladranden er brettet ned litt, og er over hele bladets lengde litt bølget men ikke ujevn. Bladspissen er brettet litt nedover. Bladet har under om lag 4-7 blåaktige par av sidenerver fra midtnerven. Arten har øreblad som er brede og står på ørebladskaft som er omtrent så lange som selve ørebladet. Blomstring i mai-juni, før løvspretten. Raklene er 1-3 cm lange og står på 1-3 mm lange gul-lodne skaft som har etpar-tre små blader. Raklene er svart-brune øverst og avrundet gule ellers, og er ullhårete. Den knapt hårete, gulgrønne kapselen er 6-9 mm lang, og har lang griffel og lange arr. Utbredelse. Ullvier vokser i Nord-Europa og er i Norden utbredt nordover fra Telemark og Härjedalen, i Finland kun i nord. Den vokser også på hele Island og Færøyene. Den er en typisk skogs- og fjellart og trives i høyden, bare i Nord-Norge går den ned til kysten. Alfonso Ribeiro. Alfonso Lincoln Ribeiro (født 21. september 1971 i New York City i New York) er en amerikansk skuespiller, sanger og danser. Han er best kjent for rollene sine som Carlton Banks fra TV-sitcomen The Fresh Prince of Bel-Air og fra TV-serien Silver Spoons. Aristide Compagnoni. Aristide Compagnoni (født 1910) var en italiensk langrennsløper som konkurrerte på 1930-tallet. Compagnoni ble født i Santa Caterina Valfurva, og er Severino og Ottavio Compagnonis bror. Han vant to bronsemedaljer under Ski-VM i 1937 og 1939, i grenen 4 x 10 km stafett. Han vant Trofeo Mezzalama, en konkurranse med alpinklatring kombinert med ski, i 1938 sammen med brødrene Severino og Silvo Confortola, og deltok i forsøket med militærpatrule (forgjengeren for skiskyting) under Vinter-OL i 1948, da han hadde den militære rangen Sergente. Fawzi al-Mulki. Fawzi El-Mulki (1910–1962) () var en jordansk diplomat og politiker. Mens han var ambassadør i Storbritannia på begynnelsen av 1950-tallet ble han venn med King Hussein, som studerte der. I 1953 utpekte Hussein al-Mulke til statsminister i Jordan. Han ble avsatt i 1954 etter at hans liberale politikk skapte opprør i hele landet. Harduf. Harduf (hebraisk הַרְדּוּף, dvs. oleander) er en antroposofisk kibbutz i Israel. Den ligger i nedre Galilea, og hadde 431 innbyggere i 2006. Kibbutzen ble etablert av Jesaiah Ben-Aharon og andre israelske antroposofer i 1982, og oppkalt etter oleanderplanten som vokser i egnen. Tshuapa (provins). Tshuapa er en provins i Den demokratiske republikken Kongo. Før konstitusjonen av 2006 var Tshuapa en del av provinsen Équateur (tidligere provins). Hovedstad i Tshuapa er byen Boende. Provinsen ligger ved elven Kongo i den nord-vestlige delen av landet. Another Return to Church Hill. "Another Return to Church Hill" er debutalbumet til den norske power metal-bandet Artch. Designet på forsiden av omslaget er av Alain Balencourt. Liberchies. Liberchies er en liten by i den belgiske kommunen Pont-à-Celles, nord i provinsen Hainaut, som grenser til Frankrike og tilhører den franske del av Belgia. Byen, som ligger ca. 15 km nord for Charleroi, 50 km sør for Brussel og 5 km øst for Pont-à-Celles, ligger om lag 140 meter over havet og har vel 900 innbyggere. Liberchies ligger øst for A54/E420. Byen er fødeby for jazzgitaristen Django Reinhardt. Selv om han reiste tidlig fra stedet, arrangeres i mai hvert år en Django Reinhardt jazzfestival her. Historie. Den ligger langs den tidligere romerske veien fra Bavay til Tongeren. I Liberchies ble det oppdaget en vicus, Geminiacum, like ved sentrum av dagens by, noe som har gjort at det er blitt opprettet et arkeologisk sentrum her. Arkeologisk er stedet blitt særlig kjent for at det i 1970 ble funnet 368 romerske gullmynter der. Geminiacum spilte som utpost en viktig rolle i romernes forsvar mot germanerne, og i nærområdet til leiren kom det etter hvert en landsby. Liberchies var en uavhengig by fra 1795 til 1964, da den ble slått sammen med Luttre. I 1976 ble Luttre og fire andre byer (Obaix, Buzet, Thimeon og Viesville) slått sammen med Pont-à-Celles. Permanent utstilling. Det er laget en permanent utstilling av Geminiacum i Liberchies. Utstillingen har også et rom viet Django Reinhardt, som ble født i byen i 1910. Den viser høydepunkter i hans liv og hans innflytelse på moderne musikk, men setter også søkelyset på situasjonen for de reisende. Japans demokratiske parti. Japans demokratiske parti (japansk: "Minshutō") var et høyreorientert japansk politisk parti, som eksisterte fra november 1954 til november 1955. Partiet ble ledet av Ichirō Hatoyama. Det gikk inn i Japans liberaldemokratiske parti, som fra 1955 til 2009 var Japans dominerende regjeringsparti. Partiet skal ikke forveksles med Det demokratiske parti (Japan), grunnlagt i 1996 av Ichirō Hatoyamas barnebarn Yukio Hatoyama. Folkets nye parti. Folkets nye parti (japansk: "Kokumin Shintō") er et japansk politisk parti ble grunnlagt i august 2005. Partiet regnes som et sentrums-høyreparti og ledes av Tamisuke Watanuki. Etter valget i Japan i august 2009, der partiet vant 3 av underhusets 480 mandater, gikk partiet i koalisjonsregjering med det langt større Det demokratiske parti. Shinshinto. Shinshinto var et japansk politisk parti, som eksisterte fra 1994 til 1998. Partiet ble grunnlagt i desember 1994 av tidligere statsminister Toshiki Kaifu ved sammenslutning av flere mindre partier og ble av den grunn ideologisk sprikende. Partiet rommet både moderate sosialister, liberale og konservative. Det gikk med i koalisjonsregjeringen til statsminister Morihiro Hosokawa. Partiet ble fra 1995 og inntil det gikk i oppløsning i 1998 ledet av Ichirō Ozawa. Shinshinto ble splittet i mindre partier. Flere av disse gikk i sin tur inn i Det demokratiske parti. For the Sake of Mankind. "For the Sake of Mankind" er et studioalbum fra den norske power metal-bandet Artch. Albumet er bandets andre studioalbum, og ble utgitt først i 1991, og på nytt som dobbelt-CD i 2001. Kurt Oppelt. Kurt Oppelt (født 18. mars 1932 i Wien) var en østerriksk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo og 1956 i Cortina d'Ampezzo. Oppelt ble olympisk mester i kunstløp under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Sammen med Sissy Schwarz vant han konkurransen i parløp foran Frances Dafoe / Norris Bowden fra Canada og Marianna Nagy / László Nagy fra Ungarn. Oppelt ble verdensmester i kunstløp i 1956 i parløp sammen med Sissy Schwarz. Elisabeth Schwarz. Elisabeth «Sissy» Schwarz (født 19. mai 1936 i Wien) var en østerriksk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo og 1956 i Cortina d'Ampezzo. Schwarz ble olympisk mester i kunstløp under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Sammen med Kurt Oppelt vant han konkurransen i parløp foran Frances Dafoe / Norris Bowden fra Canada og Marianna Nagy / László Nagy fra Ungarn. Schwarz ble verdensmester i kunstløp i 1956 i parløp sammen med Kurt Oppelt. Frances Dafoe. Frances Dafoe (født 17. desember 1929) var en canadisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo og 1956 i Cortina d'Ampezzo. Dafoe vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Sammen med Norris Bowden kom hun på andre plass i parløp, bak Elisabeth Schwarz / Kurt Oppelt fra Østerrike. Dafoe ble verdensmester i kunstløp to ganger, 1954 og 1955 begge i parløp sammen med Norris Bowden. I 1991 ble hun tildelt Order of Canada. Japans sosialistparti. Japans sosialistparti (japansk: "Nihon Shakai-tō") var et japansk politisk parti etablert i 1945. Det var det viktigste opposisjonspartiet i tiden fra 1955, da Japans liberaldemokratiske parti dominerte og satt med regjeringsmakten kontinuerlig fram til 1993. Partiet ble Japans største i valget i 1947 og dannet i mai samme år regjering sammen med to andre partier under ledelse av partiets egen leder Tetsu Katayama. Regjeringen satt til mars 1948, da både regjeringen og partiet ble splittet som følge av stridigheter mellom radikale og moderate fraksjoner i sosialistpartiet. Sosialistpartiet ble gjenforent i 1955. Partiet oppnådde sitt beste valgresultat i 1958, da det vant 33 prosent av stemmene ved valget til underhuset. Utover 1960-tallet opplevde partiet igjen splitteser og oppslutningen i valg sank. Japans sosialistparti var likevel stadig det ledende opposisjonspartiet. Det hadde nære forbindelser til fagbevegelsen, særlig fagforbund i offentlig sektor. I august 1993 gikk Japans sosialistparti med i koalisjonsregjeringen til statsminister Morihiro Hosokawa. I slutten av april 1994 ble denne regjeringen erstattet av en koalisjonsregjering ledet av Japans liberaldemokratiske parti der Japans sosialistparti også ble med. I juni samme år ble en ny koalisjonsregjering dannet under en statsminister fra Japans sosialistparti, Tomiichi Murayama. Han ble den første statsminister fra sosialistpartiet og satt til januar 1996. Etter valgnederlag i 1996 ble partiet splittet. En fraksjon dannet Det sosialdemokratiske parti, mens en annen gikk inn i det nydannede Det demokratiske parti. Norris Bowden. Robert Norris Bowden (født 13. august 1926 i Toronto, død 9. april 1991) var en canadisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo og 1956 i Cortina d'Ampezzo. Dafoe vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Sammen med Frances Dafoe kom han på andre plass i parløp, bak Elisabeth Schwarz / Kurt Oppelt fra Østerrike. Dafoe ble verdensmester i kunstløp to ganger, 1954 og 1955 begge i parløp sammen med Frances Dafoe. Byggefelt. Byggefelt er et areal med boliger, planlagt under ett, med felles infrastruktur som veier og gater, gangveier, vann og kloakk. Et byggefelt er oftest godkjent av kommunale myndigheter som en sammenhengende reguleringsplan, etter plan- og bygningsloven. Bebyggelsen i et byggefelt er også planlagt under ett, men detaljutformingen er i ulik grad overlatt til den enkelte byggherre, som kan være den fremtidige beboeren selv (selvbygger), en byggmester, en entreprenør eller et boligbyggelag. Det sosialdemokratiske parti (Japan). Det sosialdemokratiske parti (japansk: "Shakai Minshu-tō", forkortet til "Shamin-tō") er et japansk politisk parti etablert i 1996 som etterfølger til Japans sosialistparti, etter at dette ble splittet. Etter valget i Japan i august 2009, der partiet vant 7 av 480 mandater, gikk Det sosialdemokratiske parti i koalisjonsregjering med det langt sterkere Det demokratiske parti. Partiet har en minister i regjeringen til Yukio Hatoyama, partilederen Mizuho Fukushima. Barbara Wagner. Barbara Aileen Wagner (født 5. mai 1938 i Toronto) var en canadisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo og 1960 i Squaw Valley. Wagner ble olympisk mester i kunstløp under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Sammen med Robert Paul vant hun konkurransen i parløp, foran Marika Kilius / Hans-Jürgen Bäumler fra Tyskland og Nancy Ludington / Ronald Ludington fra USA. Wagner ble verdensmester i kunstløp fire ganger på rad, 1957–1960, alle i parløp sammen med Robert Paul. Robert Paul. Robert Paul (født 2. juni 1937 i Toronto) var en canadisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo og 1960 i Squaw Valley. Paul ble olympisk mester i kunstløp under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Sammen med Barbara Wagner vant han konkurransen i parløp, foran Marika Kilius / Hans-Jürgen Bäumler fra Tyskland og Nancy Ludington / Ronald Ludington fra USA. Paul ble verdensmester i kunstløp fire ganger på rad, 1957–1960, alle i parløp sammen med Barbara Wagner. Theresa Weld. Theresa Weld Blanchard (født 21. august 1893 i Massachusetts, død 12. mars 1978 i Massachusetts) var en amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, 1924 i Chamonix og 1928 i St. Moritz. Weld vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Hun kom på tredje plass i single for damer, bak Magda Julin og Svea Noren begge fra Sverige. Kritikk av den rene fornuft. Titelsiden på utgaven fra 1781. Kritik av den rene fornuft ("Kritik der reinen Vernunft") regnes ofte som filosofen Immanuel Kants mest betydningsfulle verk. Verket er erkjennelsesteoretisk og kalles også den første kritikk. De to øvrige er Kritikk av den praktiske fornuft (om praktisk filosofi og etikk) og Kritikk av dømmekraften (Blant annet om estetikk). Overblikk. Her følger et overblikk over i hvilke avsnitt boken behandler hvilke emner. Innledning. Kant redegjør for hva han anser som sin filosofiske oppgave, nemlig å redde erkjennelsen fra skeptisismen, hvilket det var fare for etter David Humes filosofi. Han lager her mange paralleller til vitenskapen og ønsker igjen føre filosofien inn på den vitenskapelige vei. Første del: Den transcendentale estetikk. I dette avsnitt blir sansningen isolert for å kunne finne de rene former for sansning (anskuelse) som er bestemt a priori. Annen del: Den transcendentale logikk. Forstanden isoleres for å kunne fremheve den del av erkjennelsens tenkning som utelukkende har sin grunn i forstanden. Han ser altså bort fra all sansning, for å kunne finne a priori betingelsene for forstandens bruk. Annen avdeling. Den transcendentale dialektikk. I dette avsnitt forsøker Kant å finne frem til de tidspunkter, hvor vi bruker våre erkjennelse på måter vi ikke har rett til, altså hvor vi overskrider hva vår erkjennelse er i stand til. Han kalte disse transcendentale illusjoner og mente, at de var en uunngåelig del af menneskesinnet, da vi alltid vil forsøke å overskride grensene for vår egen erkjennelse. Første bok: Om den rene fornufts begreper. Andre bok: Om den rene fornufts dialektiske slutninger. Giorgio Perlasca. Byste av Perlasca i Budapest Giorgio Perlasca (født 31. januar 1910, død 15. august 1992) var en italiener som fungerte som spansk generalkonsul i Ungarn vinteren 1944, og reddet tusenvis av jøder fra Nazi-Tyskland og Holocaust. Oppvekst. Perlasca ble født i Como og vokste opp i Masera, provinsen Padova. I løpet av 1920-tallet ble han en tilhenger av fascismen, og kjempet i Øst-Afrika i Den italiensk-abessinske krig, og i den spanske borgerkrigen ("Corpo Truppe Volontari"), hvor han som gest fikk fritt leide til spanske ambassader fra Francisco Franco. Han ble imidlertid mer og mer skeptisk til fascismen, særlig på grunn av alliansen med nazismen og de antisemittiske lover som hadde trådt i kraft i 1938. Andre verdenskrig. Under andre verdenskrig arbeidet Perlasca med anskaffelse av materiell for den italienske hæren på Balkan. Da nazistene okkuperte Ungarn i 1944, i stedet for å overgi seg sammen med de øvrige italienske diplomater (Italia hadde da overgitt seg til de allierte) rømte han til den spanske ambassaden i Budapest, og tok spansk statsborgerskap under navnet"Jorge Perlasca", noe han kunne gjøre grunnet sin status som en veteran fra den spanske borgerkrigen. Han arbeidet med den spanske Chargé d'affaires Ángel Sanz Briz og andre diplomater fra nøytrale stater med å smugle jøder ut av landet. Systemet han utformet besto i å utstyre jødene med såkalte "beskyttelseskort" som plasserte jødene under beskyttelse av ulike nøytrale stater, og å skape tilfluktsteder i herregårder med ekstraterritoriell status, og dermed garanterer asyl for forfulgte jøder. Da Sanz Briz ble overført fra Ungarn til Sveits (som var nøytralt) i november 1944, inviterte han Perlasca til å følge med ham i sikkerhet. Men Perlasca valgte å bli værende. Den ungarske regjeringen beordret at den spanske ambassadebygningen og de ekstraterritorielle bygningene hvor jøder søkte tilflukt, skulle evakueres. Perlasca responderte umiddelbart på dette med en falske kunngjøring om at Sanz Briz snart ville være tilbake fra en kort permisjon, og at han hadde blitt utnevnt som midlertidig stedfortreder. Dermed klarte han å unngå evakueringen av bygningene og arrestasjon av jødene. Gjennom hele vinteren var Perlasca aktiv i å skjerme og brødfø tusenvis av jøder i Budapest, og å gi dem fritt leide til å emigrere etter en spansk lov om rett til tilbakevendelse for jøder av sefardisk opprinnelse. I desember 1944 reddet Perlasca to gutter fra å bli overflyttet til et godstog etter en diskusjon med en tysk oberstløytnant på perrongen. Den svenske diplomaten Raoul Wallenberg (som også reddet jøder fra Holocaust) var også til stede, og han kunne senere opplyse Perlasca om at offiseren han hadde konfrontert, var ingen ringere enn Adolf Eichmann. I en periode på 45 dager, fra 1. desember 1944 til 16. januar 1945, reddet han tusenvis av jøder etter eget initiativ. Etter krigen returnerte Perlasca til Italia, men holdt sine heltedåder skjult for alle, inkludert sin nærmeste familie, helt til han ble identifisert i 1987 av en gruppe ungarske jøder. Enrico Deaglio skrev boken "Godhetens banalitet" ("La banalità del bene") som er en gjengivelse av hans historiske og heltemodige innsats under krigen, og det ble også spilt inn en film av Radiotelevisione Italiana basert på boken. Giorgio Perlasca døde av et hjerteinfarkt i 1992, etter å ha mottatt dekorasjoner fra italienske, ungarske og spanske myndigheter og blitt regnet av Israel som en av de Rettferdige blant nasjonene. Hans innsats resulterte også i en italiensk film,"Perlasca, un eroe italiano" ("Perlasca, en italiensk helt"). Basil Williams. Basil Williams var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Williams vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Sammen med Phyllis Johnson kom han på tredje plass i parløpkonkurransen bak det finske paret Ludowika Jakobsson / Walter Jakobsson og Alexia Bryn / Yngvar Bryn fra Norge. Martine Karlsen. Martine Karlsen Brustad (født 1982) er en norsk skuespillerinne som har hatt roller i flere norske filmer og serier. Filmrollene viser henne som en tøff og uavhengig jente, mens hun i serier ofte spiller mer sympatiske og omgjengelige roller. Martine forlot filmbransjen i 2008 for å forfølge en karriere som advokat. Normannisk arkitektur. a> arkitektur. Kraftige søyler alternerer med knipper av slankere søyler Normannisk arkitektur er en betegnelse for å karakterisere et type romansk arkitektur som ble utviklet av normannerne i forskjellige land som var under deres innflytelse på 1000-tallet og 1100-tallet. Særlig blir benevningen bruket om engelsk romansk arkitektur. Normannerne utviklet ulike typer borger og festninger, herunder ulike normanniske kjernetårn, samtidig som en rekke klostere, konventer, kirker og katedraler. Disse er kjennetegnet av de typiske romanske runde buene, særlig over dører og vinduer og de store proporsjonene. Samtidig var det regionale variasjoner innen stilen. Denne stilen stammet opprinnelig fra Normandie ble spredte seg utover Europa som følge av normannernes ekspansjon. Særlig gjorde den seg gjeldende i England, hvor den utviklet seg videre og hvor vi i vår tid har den største konsentrasjonen av intakte bygg i denne stilen. Men den er også utbredt i det sørlige Italia og på Sicilia, som følge av Huset Hautevilles erobring og etablering i dette området. Her utviklet stilen seg under påvirkning av både sarasenske arkitektur og bysantinsk arkitektur. Denne variasjonen av stilen blir også kalt siciliansk-romansk stil. Will Champion. William «Will» Champion (født 31. juli 1978 i Southampton i England) er en multi-intstrumental trommeslager i det engelske rockebandet Coldplay. Tidlig i livet. Will ble født i Southampton i Hampshire i England, og vokste opp i et lite urbant område ved navn Chandlers Ford, like utenfor Southampton, hvor hans far, Timothy Champion, er en professor i arkeologi. Som ung var Will inspirert av Tom Waits og tradisjonell Irsk folkemusikk. Han vokste opp med å spille gitar, men han har også erfaring med piano, bass og fløyte. Før Will ble med Coldplay, var han med i et band som het Fat Hamster. Han gikk på Peter Symonds College. Coldplay. Champion ble med i bandet 31. juli 1997 som det siste medlemmet. Han tok på seg rollen som trommeslager, uten erfaring, men lærte seg fort. I 1999, ble han kastet ut av bandet av vokalist Chris Martin, men han ble kort tid etter spurt av bandet om å komme tilbake. Under Viva la Vida turneen sang og fremførte Champion en akustisk versjon av sangen «Death Will Never Conquer». En versjon av sangen endte opp på Coldplay's live album «LeftRightLeftRightLeft». Han har også vært vokalist i en live versjon av «Til Kingdom Come» og deres b-side «The Goldrush». Andre projekter. Høsten 2004 ble Champion og Coldplay bassist med på a-ha keyboardisten Magne Furuholmens første solo album, «Past Perfect Future Tense». Personlig. Champion var den første av Colplay medlemmene til å gifte seg. Hun heter Marianne Dark og er lærer. De giftet seg i 2003. Deres første barn, en jente ved navn Ava, ble født 28. april 2006. 7. mai 2007 fødte Marianne tvillinger som het Juno og Rex. Utstyr. Champion bruker nå et Yamaha trommesett med Zildjian symbaler. Karol Divín. Karol Divín (født 22. februar 1936 i Budapest) var en tsjekkoslovakisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo, 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Divín vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han kom på andre plass i single for menn bak David Jenkins fra USA. Henning A. Blomen. Henning A. Blomen (1910–1993) var en presidentkandidat i USA i 1968, og visepresidentskandidat i 1964, og representerte Socialist Labor Party of America i begge valgene. Han var også en kandidat i valget for guvernør i Massachusetts hele 14 ganger, men vant aldri. Ifølge nekrologen i "Boston Globe" jobbet Henning for en fredelig revolusjon, avskaffing av kapitalismen, og etableringen av en sosialistisk industrirepublikk. Blomen ble født i New Bedford, Massachusetts i 1910. Han jobbet med å sette sammen maskiner for en importør av kaffe, og jobbet senere på et kjemisk anlegg i Cambridge, Massachusetts, hvor han fortsatte å jobbe i 25 år. Henning døde på et sykehjem i North Reading i juli 1993. Sjoukje Dijkstra. Sjoukje Rosalinde Dijkstra (født 28. januar 1942) var en nederlandsk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo, 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Dijkstra vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Hun kom på andre plass i single for damer bak Carol Heiss fra USA. Fire år senere, under 1964 i Innsbruck ble hun olympisk mester i kunstløp. Hun vant konkurransen i single damer foran Regine Heitzer fra Østerrike og canadiske Petra Burka. Dijkstra ble verdensmester i kunstløp tre ganger, 1962–64, alle i single for damer. Voyageurs nasjonalpark. Voyageurs nasjonalpark er en nasjonalpark i USA; den ligger nord i delstaten Minnesota, nær byen International Falls, og på grensen til Ontario, Canada. Parken ble grunnlagt 8. april 1975. Parken er mest kjent for sine varierte muligheter til friluftsliv til vanns og er populær blant padlere, andre båtfolk og fiskere. Kabetogama-halvøya som ligger i midten av parken og utgjør mesteparten av parkens landområder er kun tilgjengelig med båt. Øst for nasjonalparken ligger Boundary Waters Canoe Area Wilderness, et naturområde på 4400 km² som byr på mange av de samme mulighetene til padling og fritidsfiske. Natur. Nasjonalparken består av elver, sjøer og øyer. Bilet er fra Grassy Bay. Parken ligger innenfor grunnfjellsformasjonen det kanadiske skjold. Fire store sjøer utgjør det meste av arealet i parken: Lake Kabetogama, Lake Namakan, Rainy Lake, og Sand Point Lake. Snøen ligger fra november til mars/april, og snøscooterturisme er utbredt i vinterhalvåret. Historie. Parken har sitt navn etter franske «voyageurs», som bokstavelig talt betyr «reisende», og som i denne sammenheng peker på fritt omstreifende pelsjegere og pelskjøpere på 1600- og 1700-tallet, som på fransk ble omtalt som enten "voyageurs" eller som "coureurs des bois" (løpere i skogen). Europeiske handelsmenn kom til området ca 1688; den første var Jacques de Noyon (1668 – 1745). Det var etterspørselen etter beverpels som brakte mange pelshandlere hit, noe som ble en enorm belastning på bever-stammen i området. Området var opprinnelig bebodd av indianere av Cree-, Assiniboine- og Monsoni-stammene. «The Rainy Lake Gold Rush» utspilte seg mellom 1894 og 1898. Gruvebyen Rainy Lake City ble forlatt i 1901. Kommersielt fiske etter stør ("Acipenser fulvescens") foregikk mellom 1890 og 1930, og ble gradvis avløst av familiebasert næringsfiske, som pågikk fram til 1940-årene. Noen fiskevær er bevart. Det første fredningsforslaget kom fra delstatsmyndighetene i 1891, men arbeidet med fredning på føderalt nivå ble ikke igangsatt før i 1971. Bruk av parken. Det er 175 skiltede rasteplasser og overnattingssteder i parken. Alle er anlagt ved vann, og kan bare nås med båt. Det er tre typer: dagtidsrasteplasser, teltplasser og ankerplasser for husbåter. Zoetermeer. Zoetermeer er en kommune og by vest i Nederland i provinsen Zuid-Holland. Den har opp mot 120 000 innbyggere og er den tredje største byen i provinsen etter Rotterdam og Haag. Navnet Zoetermeer refererer til den tidligere innsjøen (nl: meer) som lå her. Historie. På 900-talet var Zoetermeer en liten landsby som hovedsakelig var bosatt av bønder og fiskere. En gang på 1200-tallet ble landsbysenteret dannet og det eksisterer fremdeles som Dorpsstraat. Frem til 1600-tallet lå det en innsjø ved landsbyen kalt Zoetermeer. Idag finnes bare deler av denne som "Noord Aa" i nordenden av byen. Denne kunstige innsjøen ble dannet ved uthenting av store mengder sand som trengtes for å bygge nye hus, og området nord for Zoetermeer var en god kilde. Frem til 1935 var landsbysenteret som man kjenner i dag delt i to landsbyer, Zoetermeer og Zegwaard. Zoetermeer begynte å vokse da det første toget kom til byen rundt 1868. Et par tiår senere opprettet Numico en fabrikk nær stasjonen. Byen begynte først å vokse for fullt i 1966 da det ble et stort behov for hjem til folk rundt Haag. Fra den tid oppsto det nye bydeler rundt det gamle landsbysenteret og Zoetermeer utviklet seg til en by. Selv om Zoetermeer i dag ligner en moderne by, er det fremdeles spor etter fortiden. Det gamle landsbysenteret har fremdeles små hus og en kirke fra sent på 1400-tallet. Alessandro Diamanti. Alessandro Diamanti (født 2. mai 1983 i Prato) er en italiensk fotballspiller som spiller for Bologna FC i Serie A. Han har spilt over 100 kamper for italienske klubber i lavere divisjoner (fra Serie D til Serie B) før han spilte en sesong i Serie A med Livorno etterfulgt av en overgang til West Ham United FC. Nils Aage Jegstad. Nils Aage Jegstad (født 12. desember 1950) er en norsk gårdbruker og politiker (H). Han ble første gang valgt inn i Vestby kommunestyre i 1976, og var ordfører 1988–1999. I 1995 ble han første gang valgt inn i Akershus fylkesting, og har vært fylkesordfører siden 2007. Jegstad var 5. vararepresentant til Stortinget 2005–2009. Penthouse. Penthouse er et magasin for menn, etablert i 1965 av Bob Guccione. Magasinet kombinerer artikler om urban livsstil og mykporno, som på 1990-tallet gikk over til hardporno. I 2005 gikk magasinet tilbake til mykporno igjen. Penthouse er eid av "Penthouse Media Group, Inc.", tidligere kjent under navnet "General Media, Inc.", datterselskap av "Penthouse International Inc.". Selv om Guccione er amerikansk, ble magasinet startet i Storbritannia, og fra 1969 ble det også solgt i USA. På høyden av sin suksess ble Guccione regnet som en av de rikeste i USA. Modellene som poserer i Penthouse kalles for «Penthouse Pets». Norske Linda Johansen og Julie Ege er blant disse. Septemberutgaven av magasinet i 1984 skapte problemer for Penthouse, da det viste seg at Traci Lords som poserte i bladet var kun 15 år da bildene ble tatt. Stamerhuset. Stamerhuset eller Sole er et tidligere lyststed som ligger i Rieber-Mohns veg 18 i Fana i Bergen. Bygning og hage. I 1856 kjøpte kjøpmannen Johan Stamer det ene av to bruk under Storetveit gård. Bygningen ble oppført rundt 1860 i senempirestil. Bygningen er en enetasjes tømmerbygning med hvitmalt, liggende panel, valmtak og gesims båret av lave konsoller. Fasaden mot øst domineres av en spissgavlet ark båret av to riflete søyler. Ombygning. Bygningen ble utvidet mot vest i 1913, trolig i forbindelse med at sommerboligen ble omgjort til helårsbolig. Utvidelsen følger opp den eldre bygningens empirestil og bygget fikk med dette sin kvadratiske grunnplan. Fredning. Stamerhuset ble vedtaksfredet av Riksantikvaren i 1924. Hage. Huset var opprinnelig omgitt av et større hageanlegg med gråsteinsinnhegning, andedam og lindeallé. Foran bygningens tidligere inngangsparti er lindealléen fremdeles bevart. I 1961 ble syv bøketrær, to blodbøker og en blodlønn fredet etter lov om naturvern. På 1970-tallet ble andedammen gjenfylt og flere parseller utskilt og påbygget. Eierskifter. Enken etter Johan Stamer eide Stamerhuset fram til 1896, da eiendommen ble solgt til kjøpmann og konsul Conrad Mohr. Fram til 1970 var huset i slekten Mohrs eie. Eiendommen ble deretter overtatt av "Friskolefondet for 12-årig Rudolf Steinerskole i Bergen". Rudolf Steinerskolen i Bergen bruker i dag huset til kunstfagundervisning. På loftet er det innredet til lærer-/vaktmesterbolig. MK «Faxsen». MK «Faxsen» er en 70,5 fots kutter fra 1916. Den ble bygget av Nils Skandfer på Kulstadsjøen utenfor Mosjøen. Originalt sto det en Alpa glødekulemotor i maskinrommet. Den ble i 1939 byttet ut med en ensylindret 50HK Wichmann, type K. Denne semidieselen er fortsatt i bruk i dag. Lyden av motoren vekker minner fra en svunnen tid. «Faxsen» har drevet fiske etter torsk, storsei, sild, kveite, steinbit, brosme, akkar og håbrann. Driften av MK «Faxsen» er det nå Kystlaget SALTA ved Stiftelsen Faxsen i Bodø som står for. Ngabö Ngawang Jigme. Ngabö Ngawang Jigme, også kjent som Ngapoi Ngawang Jigme (født 1. februar 1910 i Lhasa i Tibet, død 23. desember 2009 i Beijing) var en tibetansk-kinesisk politiker som spilte en viktig rolle da Tibet ble inkorporert i Folkerepublikken Kina. Biografi. Ngabö Ngawang Jigme stammet fra en aristokratisk familie i Lhasa og ble sendt for studier i Storbritannia. I 1932 vendte han tilbake til Tibet og gikk inn i den tibetanske hær. I 1950 gav Dalai Lama ham oppdraget å forhandle med Kinas nye regjering og han var en av undertegnerne av Syttenpunktsoverenskomsten mellom Kina og Tibet i 1951. Han forble i Tibet etter opprøret i 1959 og fortsatte å virke i viktige posisjoner i Folkerepublikken Kinas regjering. Han var blant annet ordfører for den autonome regionen Tibet årene 1964–1968 og klarte å ugggå å bli forfulgt under kulturrevolusjonen. Han innehadde også poster i Statsrådet og Den nasjonale folkekongress. Jigme døde den 23. desember 2009, 99 år gammel (100 etter kinesisk tellemåte). Karl Olsen. Karl Olsen (født 27. desember 1910 i Farsund, død 21. februar 1999 i Bærum) var en norsk tjenestemann. Han ble født i Farsund, var utdannet siv.ing. fra Norges tekniske høgskole. Fra 1962 til 1980 var han direktør i Statens vegvesen. Før dette jobbet han i administrasjonen i Bærum kommune. Fra 1952 til 1956 var han president i "Den Norske Ingeniørforening", som i dag heter Tekna. Han var formann for Norsk Vegplan-komité av 1964, som framla den første Norsk veiplan. Han bygget opp Vegdirektoratet som en sterk sentral enhet, samtidig som det ble opprettet plangrupper og utvalg i fylkene som skulle sørge for at den lokale kunnskapen ble ivaretatt og vektlagt. I 1972 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Blant flere andre æresbevisninger var han også storridder av Den islandske Falkeorden, og æresmedlem av Norske Sivilingeniørers Forening og av Nordisk Vegteknisk forbund. Palazzo dei Normanni. Palazzo dei Normanni («"Normannerpalasset"»), også Palazzo Reale («"Det kongelige slott"») er et palass i Palermo, Sicilia, og var den kongelige residensen i kongene av Sicilia. Det ble påbegynt på 800-tallet av emiren av Palermo, men senere videre utbygget av de normanniske kongene, særlig av Roger II, noe som er bakgrunnen for navnet. Historie. I det 8. århundre f.Kr. var dagens slottsområde en øy hvor fønikerne la grunnlaget for byetableringen. På 800-tallet bygget den muslimske emiren av Palermo en sommerresidens på denne tomten, hvor det hadde tidligere hadde ligget en gammel romersk befestning. Etter at Sicilia under ledelse av Roger I ble erobret av normannerne, bygget hans sønn Roger II ut slottet til en kongelig residens. I årene 1132-1140 sørget han videre også for at Cappella Palatina ble bygget som en del av anlegget. Palasset forfalt i den første tiden etter at Kongedømmet Sicilia ble underlagt Kongeriket Aragón i 1412, da visekongen den første tiden tok sin residens i Palazzo Chiaramonte. I 1555 påbegynte imidlertid visekongen en omfattende ombygging og modernisering av slottet etter den tidens krav og slottet ble igjen kongelig residens. Slottet sto da fram med dagens utseende, denne ombyggingen fjernet tre av fire tidligere runde tårn og østfløyen fikk en ny fasade i renessansestil. Etter Italias samling gikk slottet over i privat eie, og ble benyttet som lager fram til det ble kjøpt av regjeringen i 1921. Det huser nå det regionale, sicilianske parlamentet og er åpent for publikum. Eksteriør. Torre Pisano, slik det framstår i dag Mot sør mot Via del Bastione, og mot vest mot Piazza Indipendenza, hever slottet seg høyt over gatenivå med mektige murer. På nordsiden slutter slottet seg til til Porta Nuova, som Karl V av Det tysk-romerske rike lot bygge i 1535 som ny byport etter sin erobring av Tunis fra osmanerne. På østsiden ligger slottet mot Piazza del Parlamento, som hever seg over den underliggende Piazza Vittoria med parken Villa Bonanno. På et sted er den gamle normanniske fasaden fortsatt intakt, med sine karakteristiske blindarkader. Mot Piazza del Parlamento ligger Torre Pisana, som er det eneste bevarte av normannernes opprinnelige fire runde tårn. Interiør. "Sala di Ercole" hvor det regionale parlamentet har sine møter Både hovedinngangen og publikumsinngangen leder direkte til den indre gårdsplassen som er preget av arkaden i renessansestil. Langs gårdsplassens nordvegg i første etasje ligger Cappella Palatina, Roger IIs slottskapell i bysantinsk-arabisk-normannisk stil. Det regionale, sicilianske parlamentet har sine møter i den såkalte "Sala di Ercole" («Herkulessalen») som ble bygget på slutten av 1500-tallet i forbindelse med den store moderniseringen av anlegget. Salen ble i 1799 utsmykket med freskomalerier av Giuseppe Velasco som viser Herkules' ulike dåder. Fra den normanniske tiden er blant andre rommene "Sala dei Venti" («vindsalen») og "Stanza di Ruggero" («Rogers rom») bevart. "Sala dei Venti" er et kvadratisk rom hvor taket bæres av søyler og spissbuer, og var opprinnelig et atrium. Alle fire veggene har dører, og en av disse går til "Stanza di Ruggero", hvor veggene er kledd med marmor som er dekket med gullmosaikk som framstiller trær og dyr i et symmetrisk mønster, samt jaktscener og kjempende kentaurer. Rommets tak er et krysshvelv som også er dekket med mosaikk. Utgravninger. Det er gjennomført arkeologiske utgravninger under Palazzo dei Normanni, hvor den gamle bymuren fra antikken er avdekket. En del av disse utgravningene er tilgjengelige for publikum. Cholti (språk). Cholti "(ch'olti')" er et utdødd mayisk språk som ble snakka i Manche-regionen i det østlige Guatemala. Språket er bare kjent fra ett enkelt dokument som ble skrevet mellom 1685 og 1695. Cholti er nært beslekta med chorti. De fleste tekstene skrevet med mayiske hieroglyfer ser ut til å være skrevet på en variant av cholti, kalt klassisk cholti. Tojolabal (språk). Tojolabal ("tojolab'al") er et mayisk språk som snakkes av rundt 20 000 mennesker i Las Margaritas i den meksikanske delstaten Chiapas. Det er nært beslekta med chuj. Mocho (språk). Mocho "(mocho')" er et mayisk språk som snakkes i Tuzantán og Mototzintla i den meksikanske delstaten Chiapas. Språket er nesten utdødd og har under 150 brukere. Metrisk rom. Et metrisk rom i matematikk er en mengde der det er definert en metrikk eller et avstandsmål mellom to vilkårlige elementer i mengden. Et metrisk rom har en struktur kun bygd opp omkring avstanden mellom to objekter, og definisjonen gjør det mulig å studere matematiske sammenhenger basert på de formelle egenskaper til avstandsmålet. Et matematisk resultat der beviset bygger ene og alene på de generelle egenskapene til en metrikk, vil være gyldig i alle metriske rom. Komplette metriske rom. Et metrisk rom "V" sies å være "komplett" dersom en hver Cauchyfølge konvergerer mot et element som også ligger i "V". Mengden av reelle tall "R" er et eksempel på et komplett metrisk rom. Det er derimot ikke mengden av rasjonale tall "Q", dvs tall som kan skrives som en brøk. I "Q" er det mulig å konstruere Cauchyfølger som konvergerer mot et grense som selv ikke er et rasjonalt tall. Epsilon-omegn. En formula_3-omegn til et element "a" i et metrisk rom "(V,d)" er definert som en mengde Begrenset mengde i et metrisk rom. En undermengde "S" i et metrisk rom "(V,d)" er begrenset dersom det eksisterer et objekt "x" i "S" og en positiv konstant "M" slik at Tzutujil (språk). Tzutujil ("tz'utujil") er et mayisk språk som snakkes av tzutujilfolket sør for Atitlánsjøen i Guatemala. I dag har rundt 84 000 mennesker tzutujil som morsmål. Det er to hoveddialekter av språket: østlig og vestlig. Sipakapansk. Sipakapansk ("sipakapense") er et mayisk språk som snakkes av sipakapanerne i kommunen Sipacapa i Guatemala. Språket har rundt 8 000 brukere. Det er nært beslekta med quiché. UCI ProTour 2010. UCI ProTour 2010 er den sjette utgaven av UCI ProTour. Den inngår fra 2009 som en del av verdenskalenderen og har derfor begrenset selvstendig betydning. ProTour-lagene har rett og plikt til å stille i alle ProTour-ritt. Før 2010-sesongen fikk ikke Bbox Bouygues Télécom og Cofidis forlenget sin lisens, mens Team Sky og Team RadioShack var nye ProTour-lag. Atle Hauge (forsker). Atle Hauge (født 1971) er en norsk forsker og fil. dr., ansatt ved Østlandsforskning på Lillehammer. Han er også siden 2007 postdoktor ved University of Toronto. Hauge ble cand. polit. i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo i 1998. Han tok svensk FD-grad ved Uppsala universitet i 2007, på en avhandling som tok for seg svensk moteindustri fra et økonomisk geografisk perspektiv. Han var stipendiat fra 2004 til 2007. Ved Østlandsforskning har han bl.a. forsket på Hamar som regionsenter. Fra 1999 til 2004 arbeidet han som førstekonsulent for næringsavdelingen ved Hedmark fylkeskommune. Donald Jackson. Donald George Jackson (født 2. april 1940 i Ontario) var en canadisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Jackson vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han kom på tredje plass i single for menn bak David Jenkins fra USA og Karol Divín fra Tsjekkoslovakia Jackson ble verdensmester i kunstløp 1962 i single for menn. I 1997 ble han tildelt Order of Canada. Philorheithridae. Philorheithridae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Utseende. Middelsstore til ganske store vårfluer (vingespenn 16-35 mm) med kraftige antenner omtrent så lange som forvingene, som er uregelmessig flekkete. Hodet mangler punktøyne (ocelli), maksillarpalpene har tre til fem ledd hos hannene og alltid fem ledd hos hunnene. Hannene har vanligvis et par hårbærende utvesketer foran hodet. Frambeina har to sporer, mellom- og bakbeina fire. Levevis. Larvene er rovdyr som lever i rasktrennende bekker. De lager sylindriske larvehus av grus holdt sammen med silke. De voksne vårfluene sitter gjerne på overhengende greiner over bekkene larvene lever i. De holder antennene tett sammen og rettet forover, og med sin smale kropp ligner de mye på kvister. Om de føler seg truet, stuper de ned på vannflaten og lar seg drive nedover med strømmen. Utbredelse. Familien er sørlig og var bare kjent fra Australia og Sør-Amerika før det i 2008 ble beskrevet en slekt med tre arter fra Madagaskar (). Barbara Roles. Barbara Ann Roles (født 6. april 1941 i San Mateo) var en amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Sqauw Valley. Roles vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1960 i Sqauw Valley. Hun kom på tredje plass i single for damer, bak sine landsmenn Carol Heiss og Sjoukje Dijkstra fra Nederland. Marika Kilius. Marika Kilius (født 24. mars 1943 i Frankfurt am Main) var en tysk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo, 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Kilius vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Sammen med Hans-Jürgen Bäumler kom hun på andre plass i parløp bak Barbara Wagner og Robert Paul fra Canada. Fire år senere, under 1964 i Innsbruck vant hun en ny sølvmedalje i parløp. Hun og Hans-Jürgen Bäumler kom på andre plass bak Ludmila Belousova og Oleg Protopopov fra Sovjetunionen. Kilius ble verdensmester i kunstløp to ganger, 1963 og 1964, begge i parløp sammen med Hans-Jürgen Bäumler. Christine Palau. Christine Palau er en tidligere fransk turner. I 1950 deltok hun i VM i turn. Individuelt fikk hun ingen medaljer, men Frankrike fikk sølv i lagkonkurransen, bak Sverige. Hun fikk 29. plass i den individuelle mangekampen. Hun deltok også i OL i 1948, men vant ingen OL-medaljer. Frankrike fikk 10. plass i lagkonkurransen. Kvinnene konkurrerte kun i lagkonkurranse, men individuelt kom hun på 52. plass sammenlagt. Hans-Jürgen Bäumler. Hans-Jürgen Bäumler (født 28. januar 1942 i Dachau) var en tysk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Bäumler vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Sammen med Marika Kilius kom han på andre plass i parløp bak Barbara Wagner og Robert Paul fra Canada. Fire år senere, under 1964 i Innsbruck vant han en ny sølvmedalje i parløp. Han og Marika Kilius kom på andre plass bak Ludmila Belousova og Oleg Protopopov fra Sovjetunionen. Bäumler ble verdensmester i kunstløp to ganger, 1963 og 1964, begge i parløp sammen med Marika Kilius. Zootaxa. Zootaxa er en vitenskapelig journal for zoologisk taksonomi. Journalen blir gitt ut på forlaget Magnolia Press og kommer parallelt ut på Internett (nå med gratis tilgang for alle) og i en papirutgave – det siste er nødvendig for at artene som publiseres der skal regnes som lovlig publiserte, reglene krever at de må publiseres ved en prosess som setter trykksverte på papir. Zootaxa ble startet i 2001 men har på kort tid nådd et meget stort volum – per januar 2012 er det publisert nær 3200 hefter. I 2007 ble ca. 14 % av alle nye dyrearter publisert i denne journalen, dette tallet har trolig økt videre. Journalen legger vekt på grundig fagfellevurdering, rask publisering og lett tilgang til artiklene for alle interesserte. Nancy Ludington. Nancy Irene Ludington (født Rouillard 25. juli 1939 i Massachusetts) var en amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Sqauw Valley. Ludington vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1960 i Sqauw Valley. Sammen med Ronald Ludington kom hun på tredje plass i parløp, bak Barbara Wagner / Robert Paul fra Canada og Marika Kilius / Hans-Jürgen Bäumler fra Tyskland. Ronald Ludington. Ronald Ludington (født 4. september 1934 i Boston) var en amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Sqauw Valley. Ludington vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1960 i Sqauw Valley. Sammen med sin kone Nancy Ludington kom han på tredje plass i parløp, bak Barbara Wagner / Robert Paul fra Canada og Marika Kilius / Hans-Jürgen Bäumler fra Tyskland. Irène Pittelioen. Irène Pittelioen (født 13. mai 1927) er en tidligere fransk turner. I 1950 deltok hun i VM i turn. Individuelt fikk hun ingen medaljer, men Frankrike fikk sølv i lagkonkurransen, bak Sverige. Individuelt kom hun på 20. plass sammenlagt, lagets fjerde beste plassering. Hun deltok i OL i 1948 og 1952, første gang 21 år gammel, men vant ingen OL-medaljer. Frankrike fikk 10. plass i lagkonkurransen i 1948, og 12. plass i 1952. Individuelt kom hun på 50. plass sammenlagt i 1952. Offramp. "Offramp" er det tredje studioalbumet til jazzgruppen Pat Metheny Group og ble utgitt i 1982 av plateselskapet ECM. I gruppen er gitaristen Pat Metheny sammen med pianist Lyle Mays, bassgitaristen Steve Rodby, trommeslager Dan Gottlieb og Nana Vasconcelos hovedsakelig som vokalist. Med dette albumet vant gruppen sin aller første Grammy og «Are You Going With Me?» (spor 2) ble nominert til to Grammypriser. Musikken er hovedsakelig jazz, men Metheny har som kjent sin brasilianske påvirkning og albumet blir betegnet som abstrakt og teknisk samtidig som melodisk og rytmisk. Priser og nominasjoner. Pat Metheny fikk sin aller første Grammy med dette albumet. Han var tidligere nominert til fem Grammys tidligere i karrieren, men Offramp ble hans hittil største gjennombrudd med blant annet to Grammy-nominasjoner og topplassering på Billboards hitliste samt vinner av en Grammy. Narva kraftverk. Narva kraftverk er et oljekraftverk som ligger ved bykommunen Narva i det østlige Estland. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 380 MW. Brenselkilden er råolje utvinnet fra oljeskifer vest for Narva-elva. Anlegget for kjølevann fra Narvareservoaret. Limnocentropodidae. Limnocentropodidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Utbredelse. Artene i denne familien er utbredt i Sørøst-Asia nord til Japan. Systematisk inndeling. Alle artene regnes til én slekt, "Limnocentropus". Eesti kraftverk. Eesti kraftverk er et oljekraftverk som ligger 20 km sørvest for Narva i det østlige Estland. Det har en installert produksjonskapasitet på 1610 MW, fordelt på 8 blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1963, og stod ferdig i 1973. I perioden 1998–2003 ble to enheter fornyet. Brenselkilden er råolje utvinnet fra oljeskifer vest for Narva-elva. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 8 283 000 tonn, det suverent største øst-europeiske utslippspunktet utenfor Polen. Iru kraftverk. Iru kraftverk er et oljekraftverk ombygd til gasskraftverk, beliggende i den lille bykommunen Maardu sør for Viimsi - like øst for Tallinn og sørvest for havneområdet Muuga i det nordlige Estland. Det leverer kraft og fjernvarme. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 460-480 MW. Årsproduksjonen er i gjennomsnitt drøye 1,2 TWh, av dette er om lag 750 GWh fjernvarme og 450 GWh elektrisitet. Anlegget stod ferdig i 1978. Brenselkilden er opprinnelig tungolje utvinnet fra oljeskifer vest for Narva-elva, men med stadig mer fyring med naturgass siden 1993 og lettolje siden 2004. Totalkonsumet årlig er omlag 240 000 tonn naturgass og 50 tonn lettolje. Tungoljefyringen ble redusert fra ca 330 000 tonn på 1980-tallet til ca 100 000 tonn på 1990-tallet, og er helt utfaset fra 2003. Elektrenai kraftverk. Elektrenai kraftverk er et kombinert kullkraftverk og varmekraftverk i det nordøstlige Litauen. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 800 MW. Brenselkilden er kull, naturgass eller olje. Dette er landets største kraftverk målt etter installert effekt. Vilnius-3 kraftverk. Vilnius kraftverk nr 3 er et varmekraftverk utenfor hovedstaden Vilnius i Litauen. Det har en installert produksjonskapasitet på 360 MW for delt på to like store blokker / turbiner. Anlegget ble installert i perioden 1982–1985. Brenselkilden er naturgass eller olje. Dette er et av landets største kraftverk målt etter installert effekt. Operatør er en lokal avdeling av Veolia. Mazekiai kraftverk. Mazekiai kraftverk er et oljekraftverk i Litauen. Det har en installert produksjonskapasitet på 210 MW for delt på tre blokker / turbiner. Anlegget ble installert i perioden 1979–1982. Brenselkilden er tungolje. Dette er et av landets største kraftverk målt etter installert effekt. Al Taweelah kraftverk. Al Taweelah kraftverk er et kombinert gasskrfatverk og oljekraftverk i Abu Dhabi i Forente arabiske emirater (FAE). Det har en installert produksjonskapasitet på 2890 MW for delt på 3 blokker / 11+6 turbiner. Anlegget ble installert i perioden 1999–2003 og med utvidelse i 2009. Brenselkilden er destillatolje eller naturgass. Dette er landets største kraftverk målt etter installert effekt. Dubai Smelter kraftverk. Dubai Smelter kraftverk er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i Dubai i Forente arabiske emirater (FAE). Det har en installert produksjonskapasitet på 1470 MW for delt på 4 blokker / 3+2 turbiner. Anlegget ble installert i perioden 1990–2008. Brenselkilden er destillatolje eller naturgass. Dette er landets nest største kraftverk målt etter installert effekt. Kraftstasjonen er integrert med Dubai Smelter, et aluminiumsverk ved frisonen Jebel Ali vest for Dubai. Aweer kraftverk. Aweer kraftverk er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i Dubai i Forente arabiske emirater (FAE). Det har en installert produksjonskapasitet på 606 MW for delt på 6 like store blokker / turbiner. Anlegget ble installert i perioden 1997–1998. Brenselkilden er råolje eller naturgass. Dette er landets tredje største kraftverk målt etter installert effekt. Jebel Ali kraftverk. Jebel Ali kraftverk er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i Dubai i Forente arabiske emirater (FAE). Det har en installert produksjonskapasitet i enhet D som er på 450 MW fordelt på 3 like store blokker / turbiner. Anlegg D ble installert i perioden 2000–2001. Brenselkilden er råolje eller naturgass. Dette er blant landets største kraftverk målt etter installert effekt. Anlegget ligger ute i havne- og frisonen Jebel Ali vest for Dubai. Qidfa kraftverk. Qidfa kraftverk nr 1 er første byggetrinn i et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i Fujeirah på østkysten av Forente arabiske emirater (FAE). Det er en integrert del av Fujairah kraft- og avsaltingsanlegg som bruker gasskraft til avsalting av sjøvann gjennom omvendt osmose. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 660 MW for delt på 1 blokk og 4+2 turbiner. Kraften brukes dels til elektrisitetsforsyning og dels til avsaalting av saltvann. Det ble installert i perioden 2003–2004. Brenselkilden er råolje og naturgass. Dette er blant landets største kraftverk målt etter installert effekt. Al Shuweiat kraftverk. Al Shuweitat kraftverk er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i Abu Dhabi i Forente arabiske emirater (FAE). Det har en installert produksjonskapasitet på 1 500 MW for delt på 1 blokk og 5+2 turbiner. Anlegget ble installert i perioden 2000–2004. Brenselkilden er råolje eller naturgass. Dette er landets nest største kraftverk målt etter installert effekt. Jeanette Vogelbacher. Jeanette Vogelbacher (født 2. desember 1922) er en tidligere fransk turner. I 1950 deltok hun i VM i turn. Individuelt fikk hun ingen medaljer, men Frankrike fikk sølv i lagkonkurransen, bak Sverige. Individuelt kom hun på 9. plass sammenlagt, lagets tredje beste plassering. Hun deltok i OL i 1948 og 1952, første gang 25 år gammel, men vant ingen OL-medaljer. Frankrike fikk 10. plass i lagkonkurransen i 1948, og 12. plass i 1952. Individuelt kom hun på 101. plass sammenlagt i 1952. På nasjonalt nivå ble hun fransk mester sammenlagt tre år på rad fra 1949 til 1951. Madeleine Jouffroy. Madeleine Jouffroy (født 20. november 1927) er en tidligere fransk turner. I 1950 deltok hun i VM i turn. Individuelt fikk hun ingen medaljer, men Frankrike fikk sølv i lagkonkurransen, bak Sverige. Individuelt kom hun på 26. plass sammenlagt, lagets sjette beste plassering. Hun deltok i OL i 1952, 24 år gammel, men vant ingen OL-medaljer. Frankrike fikk 12. plass i lagkonkurransen. Individuelt kom hun på 88. plass sammenlagt. Holger Vivike. Holger Vivike (1910 – 1992) var en dansk kommunistisk, senere folkesosialistisk, politiker, og agent for den sovjetiske etterretningstjenesten KGB i flere år. Holger Vivike var medlem av Danmarks Kommunistiske Parti og ble i 1935 ansatt som partifunksjonær. Under den tyske okkupasjonen var han aktiv i modstandsbevegelsen og ledet den illegale partiorganisasjonen i Jylland og på Fyn. I oppgjøret med DKP i 1958 fulgte han Aksel Larsen, og var med i stiftelsen av Sosialistisk Folkeparti. Fra 1960 til 1973 var han medlem av Folketinget for SF. Vivike var i en lang periode agent for KGB, etter at han hadde fulgt Aksel Larsen fra DKP til SF. Han avla bl.a. regelmessige rapporter til KGB angående møtene i SF-toppen, og leverte annen etterspurt informasjon. 1. FFC Turbine Potsdam. Turbine Potsdam er et tysk kvinnelig fotballag fra Potsdam utenfor Berlin i Tyskland. Laget er på den ene siden et av de mestvinnende tyske lagene, med seks østtyske og fire heltyske ligatitler. Østtysk periode: 1971-90. Betriebs-Sport-Gemeinschaft Turbine Potsdam var originalt et herrelag fra 1955 med beskjeden suksess. Først i 1971 ble det bestemt at det skulle dannes et kvinnelag, på tross av at det ikke eksisterte en nasjonal kvinnefotballiga i Øst-Tyskland (eller de fleste andre steder). Leder for kvinnefotballaget ble Bernd Schröder, og han har av og på vært engasjert i klubben siden. Fra 1979 var det et nasjonalt østtysk mesterskap, som fungerte mer som en cup enn en tradisjonell liga. Turbine Potsdam greide ikke å komme til finalen de to første mesterskapene, men fra 1981 vant Turbine mesterskapet, noe de fulgte opp i 1982 og 1983. I 1984 kom de til finalen og tapte, men de vant igjen i 1985 og 1986. I 1987 var de ikke i finalen, i 1988 tapte de finalen, og i 1989 vant de igjen, da for sjette gang. I 1990 endte de utenfor finalen igjen. Bunnlag i felles seriesystem 1991-96. Den 1. januar 1990 skiftet laget prefiks til SSV (Spiel- und Sportsverein), og året etter spilte de sin siste sesong i østtysk serie. De lyktes ikke å kvalifiseres til den felles toppserien, og ble værende i den nest øverste. Den tyske serien ble spilt i to serier etter vesttysk system, nord og sør. Potsdam balanserte mellom den nordre serien og den nest øverste divisjonen en stund, før de fikk nødvendige forsterkninger fra Tennis Borussia Berlin og lyktes å krangle seg til en plass i den samlet Bundesliga via kvalifiseringsgruppe i 1997. Den lange veien opp 1997-. Turbine Potsdam begynte å finne form som et tysk lag i toppen. Flere spillere kom til, men integreringen var vekslende. Den 12. mars 1999 meldte kvinnelaget seg ut av idrettslaget, og den 1. april samme år ble 1. FFC Turbine Potsdam stiftet. Samme år hadde Potsdam en seriekamp mot 1. FFC Frankfurt, der Frankfurt ledet 4-0, men Potsdam kjempet seg tilbake og greide uavgjort 4-4. Dette var begynnelsen på rivaliseringen dem imellom. Frankfurt vant imidlertid serien, mens Turbine endte på fjerdeplass. Fjerdeplassen ble forsvart i 1999–2000-sesongen, men laget greide en god andreplass allerede i sesongen etter, med et sterkt forsterket lag som inkluderte landslagskeeper Nadine Angerer og talentfulle Anja Mittag. Året etter ble serien avgjort hjemme, da rival Frankfurt kom på besøk. Frankfurt greide seg med uavgjort, og i det nest siste minutt scoret Turbine Potsdam, men avgjørelsen ble annullert på grunn av offside, og Frankfurt vant serien. Imidlertid var Turbine Potsdam ustoppelige i 2003/2004-sesongen. Laget vant først cupen, som de stort sett hadde slitt med i lang tid. Deretter vant laget serien, og fulgte opp året etter med å vinne Europacupfinalen over Djurgården/Älvsjö i 2004/05-sesongen. Samme sesong vant de cupen for andre år på rad, men tapte serien og endte på tredjeplass. Om serieplasseringen ble en skuffelse, tok de hevn i 2005/06-sesongen, som de vant, blant annet ved å slå erkerival Frankfurt 6-2 og å slå dem i den tyske cupen for tredje gang på rad. Frankfurt fikk imidlertid hevn ved å ettertrykkelig slå Turbine Potsdam i en heltysk UEFA-cupfinale. Det fortsatte ikke veldig bra heller, da laget i 2006/07-sesongen endte på en tredjeplass, og de fulgte opp med en ny tredjeplass sesongen etter. Overraskende greide imidlertid Turbine Potsdam å vinne serien i 2008/09-sesongen, med ett måls margin på det enda større overraskelseslaget Bayern München. Tittelen var overraskende fordi flere landslagsveteraner, som Nadine Angerer, Ariane Hingst og Conny Pohlers dro fra Potsdam, men trener Bernd Schröder fant yngre erstattere, blant dem Babett Peter, Jessica Wich og målvakten Desirée Schumann. Norske Leni Larsen Kaurin var også en fast deltaker i 2008 og 2009, men ble satt ut av laget i løpet av høsten 2009 og byttet til Frankfurt på vinteren. Potsdam ble imidlertid bare sterkere, og gjennomførte sin beste sesong siden 2006; laget vant serien med bare ett tap, mot Frankfurt borte, vant Mesterligaen etter seire i to straffesparkkonkurranser og kom til semifinalen i cupen, hvor de tapte for Duisburg. Den 17 år gamle målvakten Anna Felicitas Sarholz reddet tre av fire straffer i semifinalen mot Duisburg, og to av åtte straffer mot Lyon i finalen. Det ble jevnere den påfølgende sesongen, hvor Potsdam tapte to kamper i serien og bare vant med ett poeng. Potsdam hadde negativt innbyrdes oppgjør og dårligere målforskjell enn serietoer Frankfurt, men unngikk poengtap mot dårligere lag; blant annet vant man 3–2 over Jena etter at Viola Odebrecht scoret på overtid. Potsdam tapte også cupfinalen mot Frankfurt med 1–2. Noter. Potsdam Kim Il. Kim Il (chosŏn'gŭl:, hanja:, død 9. mars 1984) var en nordkoreansk kommunistisk politiker. Han var statsminister i Nord-Korea fra 28. desember 1972 til 29. april 1976, og ble regnet som nummer to i landets partihierarki. Han opplyses ofte å ha blitt født i 1910 i Ŏrang-gun i Nord-Hamgyong i Korea, men kan også ha blitt født som koreansk okkupasjonsflyktning i Chientao-distriktet i Mandsjuria i 1912 eller 1914. Etter skolegangen sin deltok han i kampene mot den japanske okkupasjonsmakten som geriljasoldat fra 1933. Han deltok i styrken ledet av den senere president Kim Il-sung, og ble forfremmet til såkalt politisk kommissær i 1936. Under den andre verdenskrig dro han til Vjatskoje i Sovjetunionen sammen med Kim Il-sung. Kim Il kom for alvor inn i politikken som Nord-Koreas arbeiderpartis førstesekretær i Nord-Pyongan etter Japans kapitulasjon i 1945. I 1946 ble han medlem av partiets sentralkomité og politbyrå. I 1947 ble han ansatt i Ministeriet for nasjonal sikkerhet. Etter proklameringen av Den demokratiske folkerepublikken Korea, eller Nord-Korea, i 1948, inntok Kim Il en rekke ledende posisjoner i statsapparatet, deriblant medlem av Den øverste folkeforsamlingen fra 1948, viseformann i Arbeiderpartiets sentralkomité fra 1953, medlem av Arbeiderpartiets politbyrås stående komité fra 1953, landbruksminister fra 1954 og etterhvert visestatsminister. I 1950-årene bistod han Kim Il-sung aktivt i angivningene og utrenskningene innad i partiet. Med konstitusjonen av 1972 ble presidentvervet opprettet, og Kim Il overtok som statsminister. Han gikk av som statsminister i 1976, visstnok av helsemessige årsaker, og innehadde det seremonielle vervet som én av landets to visepresidenter frem til sin død. Hardanger Kulturgalleri. Hardanger Kulturgalleri et et galleri i Jondal kommune i Hardanger. Galleriet er en del av rekketunet på Mæle i Herand. Tunet har bygninger fra 1500–1600-tallet og galleriet holder til i delvis rekonstruert løe fra 1750. Denne ble gjenoppført i en kombinasjon av nye og gamle elementer i 2005. Rekketun. Rekketun er en form for klyngetun hvor husene er lagt langs en felles gate mellom tunene og husene som tilhører de enkelte tunene. Cordemais kraftverk. Cordemais kraftverk er et kombinert kullkraftverk og varmekraftverk i departementet Loire-Atlantique i Frankrike. Det har en installert produksjonskapasitet på 3185 MW fordelt på 8 blokker / turbiner. Operatør er Electricite de France. Anlegget ble utbygd i årene 1970–1984. Brenselstypen er opprinnelig kull, men anlegget har blitt ombygd til også å fyres med tungolje (2 x 700 MW), og hovedkokeren har fått kalkbasert rensefilter som avgir gips som biprodukt. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 3 811 000 tonn. Albi kraftverk. Albi kraftverk er et tidligere, kombinert kullkraftverk og varmekraftverk i departementet Tarn i Frankrike. Det hadde en installert produksjonskapasitet på 250 MW fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør var Electricite de France. Anlegget ble utbygd i 1969 og stengt i 2006. Innen 2013 skal stedet tilbakeføres fullstendig til sitt opprinnelige utseende og restene av kraftverket fjernes helt. Brenselstypen var opprinnelig steinkull, og tungolje. Blenod kraftverk. Blenod kraftverk er et kombinert kullkraftverk og varmekraftverk i departementet Meuthe-et-Moselle i Frankrike. Det har en installert produksjonskapasitet på 1000 MW fordelt på 4 like store blokker / turbiner. Operatør er Electricite de France. Anlegget ble utbygd i årene 1963–1969. Brenselstypen er steinkull, og tungolje. Fra 2012 utvides anlegget med en kombinasjonssyklus-enhet for naturgassfyring på 440 MW. Dette anlegget ble startet utbygd i 2009 og vil kun fyres med naturgass. De totale CO2-utslippene i 2008 gikk merkbart ned og var ca. 1 906 300 tonn, mens det samme årets kvote var 1,739 mill tonn. Emile-Huchet kraftverk. Emile-Huchet kraftverk er et kullkraftverk i departementet Moselle i Frankrike. Det har en installert produksjonskapasitet på 1510 MW fordelt på 7 blokker / turbiner av svært ulike dimensjoner. Operatør er La Snet. Anlegget ble utbygd i årene 1951–1981. Brenselstypen er hovedsakelig kull. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 3 823 000 tonn. La Maxe kraftverk. La Maxe kraftverk er et kombinert kullkraftverk og varmekraftverk i departementet Moselle i Frankrike. Det har en installert produksjonskapasitet på 500 MW fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Operatør er Electricite de France. Anlegget ble utbygd i årene 1969–1971. Brenselstypen er steinkull. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 196 000 tonn, mens det samme årets kvote var 1,299 mill tonn. Renata Bianchi. Renata Bianchi (født 12. juli 1926 i Cornigliano, død 1966) var en italiensk turner. I 1950 deltok hun i VM i turn. Individuelt fikk hun ingen medaljer, men Italia fikk bronse i lagkonkurransen. Individuelt kom hun på 18. plass. Hun deltok i OL i 1948 og 1952, første gang 22 år gammel, men vant ingen OL-medaljer. Italia fikk 8. plass i lagkonkurransen i 1948, og 6. plass i 1952. Individuelt kom hun på 55. plass sammenlagt i 1952. Le Havre kraftverk. Le Havre kraftverk er et kombinert kullkraftverk og varmekraftverk utenfor byen Le Havre i departementet Seine-Maritime i Frankrike. Det har en installert produksjonskapasitet på 1990 MW fordelt på 4 blokker / turbiner av ulike dimensjoner. Operatør er Electricite de France. Anlegget ble utbygd i årene 1968–1983. Brenselstypen er steinkull, og tungolje. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 4 045 000 tonn. Dette er det kraftverket i Frankrike som slipper ut mest klimagasser. Provence kullkraftverk. Provence kraftverk er et kullkraftverk ved Gardanne i departementet Bouches-du-Rhône i Frankrike. Det har en installert produksjonskapasitet på 830 MW fordelt på 2 blokker / turbiner av ulike dimensjoner, henholdsvis 250 MW og 580 MW. Operatør er La Snet. Anlegget ble utbygd i årene 1984–1995. Brenselstypen er kull. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 680 700 tonn, mens det samme årets kvote var 1,983 mill tonn. Aramon oljekraftverk. Aramon oljekraftverk er et varmekraftverk ved bredden av Rhone-elva i departementet Gard i Frankrike. Det har en installert produksjonskapasitet på 1400 MW fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Operatør er Electricite de France. Anlegget ble utbygd i årene 1974–1977, og gjenåpnet i 2008. Brenselstypen er tungolje. Martigues oljekraftverk. Martigues oljekraftverk er et varmekraftverk ved Fos-sur-Mer-havneanlegget vest for Marseille, i departementet Bouches-du-Rhone i Frankrike. Det har en installert produksjonskapasitet på 1000 MW fordelt på 4 like store blokker / turbiner. Operatør er Electricite de France. Anlegget ble utbygd i årene 1971–1974. Brenselstypen er tungolje. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 594 900 tonn, mens det samme årets kvote var 381 800 tonn. Porcheville oljekraftverk. Martigues oljekraftverk er et varmekraftverk ved bredden av Seine-elva 45 km fra Paris, i departementet Bouches-du-Rhone i Frankrike. Det har en installert produksjonskapasitet på 2400 MW fordelt på 4 like store blokker / turbiner. Operatør er Electricite de France. Anlegget ble utbygd i årene 1980–1982. Brenselstypen er tungolje. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 752 250 tonn, mens det samme årets kvote var 909 000 tonn. Bayet gasskraftverk. Bayet gasskraftverk er et gasskraftverk under bygging ved Allier i Frankrike. Det får en installert produksjonskapasitet på 400 MW fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør og utbygger er Alpiq. Anlegget blir utbygd i årene 2008–2011. Brenselstypen er naturgass. DK6 gasskraftverk. DK6 gasskraftverk er et gasskraftverk i departementet Nord i Frankrike. Det har en installert produksjonskapasitet på 800 MW fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Operatør er GDF Suez. Anlegget ble utbygd i årene 2003–2005. Brenselstypen er naturgass. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 976 400 tonn, mens det samme årets kvote var 1,183 mill tonn. Point-sur-Sambre gasskraftverk. Pont-sur-Sambre gasskraftverk er et gasskraftverk i departementet Nord i Frankrike. Det har en installert produksjonskapasitet på 412 MW fordelt på 1 blokk/turbin. Operatør er Poweo SA. Anlegget ble utbygd i årene 2007–2009. Brenselstypen er naturgass. Modern Jazz Quartet. The Modern Jazz Quartet ble startet i 1952 av Milt Jackson (vibrafon), John Lewis (piano, musical director), Percy Heath (bass), og Kenny Clarke (slagverk). Clarke ble erstattet av Connie Kay i 1955. Gruppa blir også ofte kalt Milt Jackson Quartet eller bare MJQ. Med noen års avbrudd var den aktiv til 1993. Den er kjent for ulike stilretninger innen jazz, blant annet bebop, cool jazz og third stream. MJQ har i mange tilfeller spilt med klassiske orkestre og har eksperimentert med å blande blues og fuge. I Europa fikk MJQ sitt definitive gjennombrudd etter en turné i 1960, som resulterte i albumet European Concert. Vitry-Arrighi kraftverk. Vitry-Arrighi kraftverk er et to-generasjons varmekraftverk 7 km sørøst for Paris i departementet Val-de-Marne i Frankrike. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.040 MW i det eldste steinkull-fyrte anlegget, og 250 MW fordelt på 2 like store blokker / turbiner i det nyeste oljekraftverk-anlegget. Operatør er Electricite de France SA. Anlegget av andre generasjon ble utbygd i årene 1997–2008. Brenselstypen er råolje, mens forrige generasjons anlegg er et kombinert kullkraftverk på 1.040 MW fra 1971. De totale CO2-utslippene i 2008 ble kraftig redusert og var ca. 954 750 tonn, mens det samme årets kvote var 894 000 tonn. Wanda Nuti. Wanda Nuti er en tidligere italiensk turner. I 1950 deltok hun i VM i turn. Individuelt fikk hun sølv i bom, bak Helena Rakoczy, og Italia fikk bronse i lagkonkurransen. Individuelt kom hun på 10. plass sammenlagt, og ble Italias nest beste. Hun deltok i OL i 1948, men vant ingen OL-medaljer. Kvinner konkurrerte kun som lag, og Italia fikk 8. plass i lagkonkurransen. Individuelt fikk hun 57. beste poengsum sammenlagt. Calamoceratidae. Calamoceratidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Utseende. Middelsstore (vingespenn 15-26 mm) vårfluer med brede, noe trekantede forvinger. Antennene er trådformede og lengre enn forvingen. Hodet mangler punktøyne (ocelli), maksillarpalpene er gjerne 6-leddete (et uvanlig trekk), påfallende lange, tett kledt med lange, utstående hår. I alle fall noen arter har to sporer på forbeina, fire på mellombeina og tre på bakbeina (flere sporer på mellombeina enn på bakbeina er ganske uvanlig hos vårfluer). Larvene lager et flatt hus av bladbiter. Levevis. Larvene lever i sakteflytende elver, innsjøer og sumper. De er nedbrytere som spiser dødt plantemateriale. Utbredelse. Familien finnes i alle økosoner, men er mest artsrik i subtropiske områder. Det forekommer to arter i Sør-Europa. Margot Lander. Margot Ella Florentz Lander (1910 – 1961), en primaballerina i Den Kongelige Danske Ballett, var den viktigste danske ballerinaen i den første halvdelen av det tjuende århundre. Hun ble født i Oslo, og var datter av operasangeren Ella Florentz og journalisten Marx Gerharh. Hun begynte å studere ved den Kongelige Danske Ballettskolen i 1917, og ble med i den Kongelige Danske Ballett i 1928. To år etter dette giftet hun seg med Harald Lander, en danser og koreografer som ble ballettmester på den Kongelige Danske Ballett. Margot Lander ble førstedanser i 1933, og Danmarks første primaballerina i 1942. Hun danset hovedroller i Harald Lander sine balletter, i August Bournonvilles repertoar, og i Coppélia og Svanesjøen før hun pensjonerte seg i 1950. Tuzla kullkraftverk. Tuzla kullkraftverk er et kullkraftverk sørvest for byen Tuzla i Bosnia-Hercegovina. Det har en installert produksjonskapasitet på 779 MW, fordelt på seks blokker/ turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1964, fikk første turbin installert i 1966 og stod ferdig i 1978. Brenselkilden er lignitt (brunkull) fra lokale gruver. Licia Macchini. Licia Macchini (født 11. juli 1936) er en tidligere italiensk turner. I 1950 deltok hun i VM i turn. Individuelt fikk hun bronse i bom, bak Helena Rakoczy og Wanda Nuti, og Italia fikk bronse i lagkonkurransen. Individuelt kom hun på 13. plass sammenlagt, og ble Italias tredje beste utøver. I neste VM, i 1954, kom hun på 46. plass. Hun deltok i OL i 1948 og 1952, første gang kun 12 år gammel, men vant ingen OL-medaljer. Hun var den yngste deltakeren i turn i 1948. Kvinner konkurrerte kun som lag i 1948, og Italia fikk 8. plass i lagkonkurransen. Individuelt fikk hun 57. beste poengsum sammenlagt. I 1952 konkurrerte kvinner både individuelt og som lag. Macchini kom da på 35. plass individuelt, med 14. plass i hopp som beste resultat. Det italienske laget kom denne gangen på 6. plass. Ugljevik kullkraftverk. Ugljevik kullkraftverk er et kullkraftverk i Bosnia-Hercegovina, like ved byen Ugljevik, 25 km nordøst for Tuzla. Det har en installert produksjonskapasitet på 300 MW, fordelt på 1 blokk/turbin. Anlegget stod ferdig i 1985. Brenselkilden er lignitt (brunkull) fra lokale gruver. Kakanj kullkraftverk. Kakanj kullkraftverk er et kullkraftverk i Bosnia-Hercegovina, nær byen kakanj som ligger ved elva Bosna, 35 km nordvest for Sarajevo og 25 km sørøst for Zenica. Det har en installert produksjonskapasitet på 546 MW, fordelt på 7 blokker/ turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1964, fikk første turbin installert i 1966 og stod ferdig i 1978, en utbygging som gikk helt parallelt med Tuzla kullkraftverk. Brenselkilden er lignitt (brunkull) fra lokale gruver. Gacko kullkraftverk. Gacko kullkraftverk er et kullkraftverk i Republika Srpska i det sørlige Bosnia-Hercegovina, nær byen Gacko i fjellene mot Montenegro. Det har en installert produksjonskapasitet på 300 MW, fordelt på 1 blokk/ turbin. Anlegget stod ferdig i 1983. Brenselkilden er lignitt (brunkull), fra en nærliggende gruve som ligger like nordøst for byen Gacko. Årlig brennes 1,8 mill tonn brunkull. Det planlegges siden 2006 en mulig utvidelse og opprusting av anlegget. Tasimiidae. Tasimiidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Utseende. Små vårfluer (vingespenn 12-18 mm), mørke på farge og lite iøynefallende. Antennene er litt lengre enn forvingene. Forbeina har to sporer, mellom- og bakbeina fire. Levevis. Larvene lever i klare, hurtigstrømmende bekker. De bygger et rørformet hus av sandkorn og småstein. Utbredelse. Familien finnes i de østlige delene av Australia, på Tasmania og i det sørlige Sør-Amerika. Systematisk inndeling. Familiens systematiske plassering er usikker. De bør muligens plasseres i en overfamilie for seg, Tasimioidea. Vitenskapsåret 1911. Vitenskapsåret 1911 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1911. Václav David. Václav David (født 1910; død 1996) var en tsjekkoslovakisk diplomat, og utenriksminister fra 31. januar 1953 til 8. april 1968. Han var også President of the Chamber of Nations fra 1971 til 1986. Anomalopsychidae. Anomalopsychidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Levevis. Larvene bygger et rørformet hus av sandkorn. De finnes i små bekker i skog, vannsig og i sprutsonen under fossefall. De lever trolig av å skrape alger fra steiner. Utbredelse. Familien var lenge bare kjent fra Chile, men det er nå kjent arter som lever så langt nord som Costa Rica. Den er foreløpig ikke funnet utenfor den neotropiske økosonen. Vitenskapsåret 1912. Vitenskapsåret 1912 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1912. Pop Nytt. "Pop Nytt" var et norsk musikkmagasin som utkom hver fjortende dag fra 1965 til 1969. Hovedredaksjonen hadde sete i Stavanger. Utsalgsprisen var i 1968 3 kroner og 25 øre, men bladet kunne rettmessig annonsere at de var det største popbladet i Norge som utkom regelmessig i farger. Afrikan History Week (AHW). Afrikan History Week (AHW) er en frittstående organisasjon med formål å belyse og presentere afrikansk historie ved hjelp av utradisjonelle virkemidler. Foreningen ble grunnlagt i 2005 av Brother Buntu (Amani Olubanjo Buntu), Lamisi Gurah og Asta Busingye Lydersen for å presentere afrikansk kultur og historie. AHW planlegger og gjennomfører arrangementer som presenterer afrikanske kunstnere, forfattere, artister, filmer, forskere og fagpersoner som synliggjør aspekter ved afrikansk historie og kultur. Foreningen arrangerer hvert år en kulturfestival i september. I tillegg driver organisasjonen med workshops, nettverksbygging og informasjonsvirksomhet. Organisasjonen gir også ut magasinet Kush Magazine i forbindelse med kulturfestivalen. Synlig – usynlig. «Synlig – Usynlig» har vært et underliggende motto for AHW, som tar utgangspunkt i at afrikanere ofte forblir «usynlige» når det gjelder representasjon og deltakelse i kulturutviklingen selv om de er svært synlige i et hvitt samfunn. Festivalen arrangeres etter modell av lignende festivaler i land som Canada, Jamaica, England, Tyskland og Frankrike. Kritikk. I 2011 fikk organisasjonen kritikk av historiker og integreringsarbeider Kristoffer Gaarder Dannevig for å presentere ufaglige konspirasjonsteorier og drive med afrosentrisk identitetspolitikk som Dannevig mente kan bidra til omvendt rasisme. Dette ledet til en debatt i Aftenposten, Ny Tid og NRK P2. Manfred Schnelldorfer. Manfred Schnelldorfer (født 2. mai 1943 i München) var en tysk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Schnelldorfer ble olympisk mester i kunstløp under 1964 i Innsbruck. Han vant konkurransen single for menn foran Alain Clamat fra Frankrike og Scott Allen fra USA. Schnelldorfer ble verdensmester i kunstløp 1964 i single. Den europeiske pakt om regionale språk eller mindretallsspråk. Den europeiske pakt for regionale språk eller minoritetsspråk (engelsk "European Charter for Regional or Minority Languages") er en europeisk mellomstatlig avtale som ble inngått i 1992 i regi av Europarådet. Hensikten var å beskytte og støtte tradisjonelle regionale og minoritetsspråk. Avtalen har kun gyldighet for de språk som tradisjonelt har var snakket av statsborgere i de landene som har underskrevet avtalen (og utelukker på den måten de språk som gjelder de som nylig har flyttet til landet). Det dreier som om språk som avviker markant fra flertallets språk eller det offisielle språk i de landene som har underskrevet avtalen. Språkene skal enten ha tilknytning til et bestemt område eller de skal tales av et språklig mindretall innenfor staten som helhet. Det skal finnes mulighet for de som snakker disse språkene for blant annet nytte dem ved utøvelsen av sine medborgerlige rettigheter. Selv det å forhindre eller minske diskriminering er et viktig delmål. Det er Europarådets oppgave å se til og kontrollere at konvensjonens bestemmelser respekteres og følges. Konvensjonen om minoritetsspråk er oppbygd av 23 ulike artikler. De land som har godkjent konvensjonen sår selv undertegne og velge frivillig hvilke artikler som skal godkjennes. I 1998 trådte konvensjonen i kraft etter at fem land hadde godkjent den. Norge har per 10. november 1993 Pop Expressen. Pop Expressen var en norsk musikkavis som var i salg i 1966-1968. Utsalgsprisen var 1 krone, stigende til 1 krone og 50 øre. Den var således noe dyrere enn konkurrenten POP-Revyen. Alain Calmat. Alain Calmat (født 31. august 1940 i Paris) var en fransk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo, 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Calmat vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under 1964 i Innsbruck. Han kom på andre plass i single for menn bak Manfred Schnelldorfer fra Tyskland. Calmat ble verdensmester i kunstløp 1965 i single. Scott Allen. Scott Ethan Allen (født 8. februar 1949 i Newark, New Jersey) var en amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Allen vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han kom på tredje plass i single for menn, bak Manfred Schnelldorfer fra Tyskland og Alain Clamat fra Frankrike. Vitenskapsåret 1913. Vitenskapsåret 1913 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1913. Regine Heitzer. Regine Heitzer (født 6. februar 1944) var en østerriksk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Heitzer vant en olympisk sølvemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Hun kom på andre plass i single for damer, bak Sjoukje Dijkstra fra Nederland. Petra Burka. Petra Burka (født 17. november 1946 i Amsterdam) var en canadisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Burka vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Hun kom på tredje plass i single for damer, bak Sjoukje Dijkstra fra Nederland og Regine Heitzer fra Østerrike. Burka ble verdensmester i kunstløp 1965 i single for damer. Aktivitetslære. Aktivitetslære er et programfag du får ved idrettsfaglig utdanning både på videregående- og høyskole stadiet. Faget kan sammenlignes med kroppsøvning. Aktivitetslære er et praktisk og teoretisk fag hvor du lærer forskjellige idretter i den praktiske delen, og i den teoretiske lærer du om teknikker, regler og historie om hver idrett. Tradisjonelle idretter, og nyere former for idrett og aktivitet, har blitt en sentral del av kulturen i Norge. Allsidig bruk av kroppen, enten gjennom målrettet trening eller mer spontan lek og fysisk utfoldelse, står sentralt i nasjonal idretts- og friluftslivstradisjon. Aktivitetslære er faget som gir innføring i dette. Det er mulig og bli trekt ut til muntlig – praktisk eksamen i dette faget. Jarl av Derby. Jarl av Derby er en tittel i Englands adelskalender. Tittelen ble først benyttet av Robert de Ferrers, 1. jarl av Derby, under dens opprettelse i 1139. Den fortsatte i Ferrers-familien fram til 6. jarl ble fratatt sine eiendommer mot slutten av regimet til Henrik III av England, og døde i 1279. Ved en ny opprettelse i 1337 ble både tittelen og Ferrers-familiens eiendommer holdt av den kongelige familie. Tittelen ble slått sammen med kronen da Henrik IV av England tiltrådte kronen. Den ble opprettet på nytt for Stanley-familien i 1485. Jarlen av Derbys andre titler er baron Stanley, av Bickerstaffe i Palatinatsgrevskap i Lancaster (opprettet 1832), og baron Stanley av Preston i Palatinatsgrevskap i Lancaster (opprettet 1886). Den 1. og 5. jarlene holdt også det tidligere baroniet Stanley, opprettet for den 1. jarlens far i 1456 og for tiden uten eier; 2. til 5. jarlene holdt baroniet Strange som ble opprett i 1299, for øyeblikket holdt av vicomte St Davids; og 7. til 9. jarlene holdt et annet baroni Strange, feilaktig opprettet i 1628, og for øyeblikket holdt uavhengig av andre adelskalendre. Høflighetstittelen til arvingen av tittelen er Lord Stanley. Flere etterfølgende generasjoner Stanley-jarlene, sammen med andre medlemmer av familien har vært framtredende medlemmer av det britiske konservative partiet, og minst en historiker har antydet at denne familiens rivaliserer med familien Cecil (markiene av Salisbury) som den enkeltstående viktigste familie i partiets historie. De var i tider en av de rikeste landeierfamiliene i England. Den berømte Stanley Cup (Dominion Hockey Challenge Cup), mesterskapstrofeet til som overrekkes vinneren av sluttspillet i Dominion of Canadas National Hockey League. Det ble presentert til Canada av Frederick Stanley, 16. jarl av Derby, — et medlem av Stanley-familien — i 1892. Lord Stanley var generalguvernør av Canada fra 1888 til 1893. Stanley-familiens sete er Knowsley Hall, i Merseyside i England. Jarler av Derby, tredje opprettelse (1485). Arvingen er den nåværende tittelholderens sønn Edward John Robin Stanley, Lord Stanley (født 1998) Eksterne lenker. Derby Derby Ljudmila Belousova. Ljudmila Jevgenjevna Belousova (russisk: Людмила Евгеньевна Белоусова; født 22. november 1935 i Uljanovsk) var en sovjetisk kunstløper, som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Belousova ble olympisk mester i kunstløp under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Sammen med Oleg Protopopov vant hun konkurransen i parløp, foran Marika Kilius / Hans-Jürgen Bäumler fra Tyskland og Debbi Wilkes / Guy Revell fra Canada. Fire år senere, under vinter-OL 1968 i Grenoble vant hun en ny olympisk gullmedalje i kunstløp. Hun og Oleg Protopopov vant konkurransen i parløp foran sine landsmenn Tatjana Sjuk / Aleksander Gorelik og Margot Glockshuber / Wolfgang Danne fra Tyskland. Belousova ble verdensmester i kunstløp fem ganger, 1965–68, alle i parløp sammen med Oleg Protopopov. Hans Nicolai Hansen. Hans Nicolai Hansen (født 12. mars 1835, død 11. januar 1910) var en dansk politiker, advokat og formann på Landstinget i Rigsdagen. Hansen ble advokat i høyesterett i 1863, og forlot stillingen i 1873 til fordel for å bli borgermester i Københavns kommune, og ble dermed ansvarlig for saker som omhandlet kultur og handelslisenser. Han innehadde denne posisjonen til 1897. Han ble valgt inn til Folketinget mellom 1876 og 1879, og ble kongelig utpekt til Landstinget fra 1895 til 1910. Han representerte det konservative partiet Højre til 1900, da han og åtte andre Højre-medlemmer av Landstinget forlot partiet i protest mot regjeringens skattereform. De grunnla det konservative partiet De Frikonservative i 1902. Han var formann på Landstinget mellom 1902 og 1907. Oleg Protopopov. Oleg Aleksejevisj Protopopov (russisk: Олег Алексеевич Протопопов; født 16. juni 1932 i Leningrad) var en sovjetisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Protopopov ble olympisk mester i kunstløp under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Sammen med Ludmila Belousova vant hun konkurransen i parløp, foran Marika Kilius / Hans-Jürgen Bäumler fra Tyskland og Debbi Wilkes / Guy Revell fra Canada. Fire år senere, under vinter-OL 1968 i Grenoble vant hun en ny olympisk gullmedalje i kunstløp. Hun og Ludmila Belousova vant konkurransen i parløp foran sine landsmenn Tatjana Sjuk / Aleksander Gorelik og Margot Glockshuber / Wolfgang Danne fra Tyskland. Protopopov ble verdensmester i kunstløp fem ganger, 1965–68, alle i parløp sammen med Ludmila Belousova. Vitenskapsåret 1610. Vitenskapsåret 1610 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1610. Debbi Wilkes. Debbi Wilkes (født 16. desember 1946 i Toronto) var en canadisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Wilkes vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Sammen med Guy Revell kom hun på tredje plass i parløp, bak Ludmila Belousova / Oleg Protopopov fra Sovjetunionen og Marika Kilius / Hans-Jürgen Bäumler fra Tyskland. Guy Revell. Guy Revell (født 2. august 1941, død 11. mars 1981) var en canadisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Revell vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Sammen med Debbi Wilkes kom han på tredje plass i parløp, bak Ludmila Belousova / Oleg Protopopov fra Sovjetunionen og Marika Kilius / Hans-Jürgen Bäumler fra Tyskland. Saalbach-Hinterglemm. Saalbach-Hinterglemm kommune ligger i delstaten Salzburg i Østerrike. Området er kjent for sine gode muligheter innen alpin skisport.Arrangerte VM i alpint 1991. Geografi. Saalbach (1003m) og Hinterglemm (1040m) er to landsbyer som ligger i Saalbach dalen som igjen ligger i landskapet Pinzgau. Elven Saalach renner igjennom dalen. Det høyeste punkt er Spielberghorn (2.044 m) i nord og Hochkogel (2.249 m) i syd. Den nærmeste byen er Zell am See som ligger 20 km unna. Turisme. Turisme er den største næringen, Saalbach-Hinterglemm kan tilby ca 17000 gjestesenger. Vinter. Heisanleggene i Saalbach-Hinterglemm og Legogang er koblet sammen til en av Østerrikes største skiområder. 55 heiser gir tilgang på 200 km med alpinløyper,kulebakker, snøbrett parker og halfpipes. Gondolene,stolheisene og slepekrokene har tilsammen en kapasitet på 95000 personer/time. 10 km med langrenn løyper er også anlagt i området. Sommer. 4 gondolbaner er åpne i sommersesongen, disse gir adkomst til 400 km med stier for fotturister og mountainbikere. Peggy Fleming. Peggy Gail Fleming (født 27. juli 1948 San Jose i California), amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Fleming ble olympisk mester i kunstløp under Vinter-OL 1968 i Grenoble. Hun vant konkurransen i single for damer, foran Gabriele Seyfert fra Øst-Tyskland og Hana Mašková fra Tsjekkoslovakia. Fleming ble verdensmester i kunstløp tre ganger, 1966–1968 alle i single for damer. Samveldet av nasjoners parlamentariske forening. Samveldet av nasjoners parlamentariske forening (engelsk "Commonwealth Parliamentary Association", tidligere under navnet "Empire Parliamentary Association") er en organisasjon av britisk opprinnelse som arbeider for støtte godt styresett, demokrati og menneskelige rettigheter. Den ble grunnlagt i 1911 (som "Verdensrikets parlamentariske forening" eller "Empire Parliamentary Association") med Australia, Canada, Newfoundland, New Zealand, Sør-Afrika og Storbritannia som de første medlemmer, og sistnevnte som administrerte det hele. I 1948 endret navnet til dagens, og tillot alle medlemmer inn i administrasjonen. Medlemmene er gruppert i ni samvelderegioner; Afrika; Asia; Australia; De britiske øyer og Middelhavet; Canada; Karibien, Amerika og Atlanterhavet; India; Stillehavet, og sørøstlige Asia. I henhold til 1989 anerkjenner organisasjonen en patron (beskytter), overhodet av samveldet, hennes majestet dronning Elisabeth II av Storbritannia, og en visepatron, overhodet av staten eller regjeringen av det medlemslandet som holder den kommende konferansen. Foreningens høyeste myndighet er generalforsamlingen, konstituert av delegatene ved den årlige konferanse for Samveldet av nasjoners parlamentariske forening. Forretningen og aktivitetene er administrert av en utøvende komite som rapporterer til generalforsamlingen. Foreningens midler kommer fra medlemsskapsavgifter som blir betalt av dens medlemmer, foruten også fra to fond og ulike andre midler. Nåværende generalsekretær er dr. William F. Shija fra Tanzania. Medlemsland. Alderney, Antigua og Barbuda, Australia, Bahamas, Bangladesh, Barbados, Belize, Bermuda, Botswana, De britiske Jomfruøyene, Canada, Caymanøyene, Cookøyene, Kypros, Dominica, Falklandsøyene, Fiji, Gambia, Ghana, Gibraltar, Grenada, Guernsey, Guyana, India, Man, Jamaica, Jersey, Kamerun, Kenya, Kiribati, Lesotho, Malawi, Malaysia, Maldivene, Malta, Mauritius, Montserrat, Mosambik, Namibia, Nauru, New Zealand, Nigeria, Niue, Pakistan, Papua New Guinea, Samoa, Seychellene, Sierra Leone, Singapore, Salomonøyene, Sør-Afrika, Sri Lanka, St. Helena, Saint Kitts og Nevis, Saint Lucia, Saint Vincent, Swaziland, Tanzania, Tonga, Trinidad og Tobago, Turks- og Caicosøyene, Tuvalu, Uganda, Storbritannia, Vanuatu, Zambia. Proffligaen på skøyter. Proffligaen på skøyter var en organisasjon som arrangerte skøyteløp under navnene International Speedskating League (ISSL) i sesongen 1972/73 og World International Speedskating Organization (WISO) i sesongen 1973/74. Proffligaen sto utenfor det internasjonale skøyteforbundet, ISU. I sesongen 1972/73 ble det arrangert europamesterskap i Skien, og verdensmesterskap på Nya Ullevi i Göteborg. I begge mesterskapene gikk allround-tittelen til Ard Schenk og sprint-tittelen til Hasse Börjes. Etter 1972/73-sesongen ble ISSL avviklet og erstattet av World International Speedskating Organization (WISO). Jonny Nilsson var fortsatt med å dra det hele, men nå var de amerikanske bakmennene erstattet av nederlenderne Fritz Bergmann og Jan Klok. Denne sesongen ble det avholdt europamesterskap på Savalen, med Bjørn Tveter som vinner av allround-klassen og Hasse Börjes som vinner i sprint. På grunn av svak økonomi ble proffligaen avviklet etter 1973/74-sesongen. Sven Aage Hauge. Sven Aage Hauge (født 1923 i Oslo, død 1997), var en norsk general i Luftforsvaret. I 1990 avsluttet han sin karriere og pensjonist. Darkfall. Darkfall er et MMORPG utviklet av Aventurine, som har delvis opphav av det tidligere norske spillselskapet Razorwax. Aventurine ble offisielt opprettet i oktober 2002, der de 5 medlemmene av Razorwax også deltok i utviklingen av Darkfall, som ble lansert 25. februar 2009. Darkfall er basert på en fri og åpen verden, der man selv som spiller er med på å påvirke verdenen også kjent som Agon. Spillet er basert på "real time action" som første persons-skytespill. Darkfall er i hovedsak et PvP-spill (spiller mot spiller) med stort fokus på personlige evner og karakterutvikling, bygging av byer, massive strider og erobringer. Spillet baserer seg på sandkasse-prinsippet, det vil si at man står ganske fritt i hvordan man selv velger sin egen spillestil, der spillets mekanikk gir spilleren selv mulighet til å gjøre stort sett hva han vil uten restriksjoner eller hindring av spillet. Agon er en enorm dynamisk verden, der man kan finne alt fra små grevlinger som løper i gresset, til gigantiske drager som flyr i luften. PvE. Selv om store deler av spillet dreier seg om PvP og klaner som kjemper mot hverandre, gir også PvE (Player versus enviornment) et stort fotavtrykk i Darkfall. Monstrene er intelligente, og skiller seg godt ut i fra monstre og NPCs som man ellers finner i andre MMO spill. Den kunstige intelligensen i Darkfall er unik, og frembringer spilleren selv til å tenke smart, og vil alltid gjøre at hver eneste 'fight' med et monster vil aldri bli det samme. Alt man gjør i Darkfall er alternativt. Det vil si at man gjerne velger å drepe monstre for å skaffe penger (gull) fremfor andre ting, som for eksempel å drive "crafting" eller "gathering". Selv om man velger å drepe monstre, er man uansett alltid utsatt for å støte på pvp av en eller annen form, ingenting er trygt og man må planlegge og være beredt til hver anledning. Dette et eksempel på hvorfor Darkfall er et realistisk men allikevel fritt og enestående spill i det moderne MMO markedet. PvP. Darkfall sitt hovedfokus er PvP, og spillerens rolle og påvirkning av andre spillere. I Darkfall formerer man klaner. Kan også kalles guild9, hvor man sammen med andre spillere kan bygge byer, erobre byer og til og med danne kongeriker. Store strider om makt og kongerike foregår daglig i Darkfall. Denne type PvP er noe som påvirker hele Agon i en eller annen form, og samtidig vil hver og en spiller bli påvirket av en stor kamp eller erobring til en viss grad, uansett hvor i verdenen man befinner seg. Laura Micheli. Laura Micheli er en tidligere italiensk turner. I 1950 deltok hun i VM i turn. Individuelt fikk ingen medaljer, men Italia fikk bronse i lagkonkurransen. Individuelt kom hun på 7. plass sammenlagt, og ble Italias beste utøver. Hun deltok i OL i 1948, men vant ingen OL-medaljer. Kvinner konkurrerte kun som lag i 1948, og Italia fikk 8. plass i lagkonkurransen. Individuelt fikk hun imidlertid 3. beste poengsum sammenlagt, ett bl.a. delt andreplass i ringer med 9,35 poeng. Zdeňka Honsová fikk beste karakter i ringer, med 9,60. Hun fikk også beste poengsum sammenlagt. Wolfgang Schwarz. Wolfgang Schwarz (født 14. september 1947 i Wien), østerriksk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Schwarz ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1968 i Grenoble. Han vant konkurransen i single for menn, foran Timothy Wood fra USA og Patrick Péra fra Frankrike. Flommen i Seinen 1910. Provisoriske gangbruer av tre gjennom gatene i Paris Flommen i Seinen 1910 var en flom i Paris og de omkringliggende områdene i Frankrike der unormalt høy vannføring i elven Seinen førte til oversvømmelse i sentrum av Paris. Flommens forløp. I slutten av januar 1910 etter måneder med mye nedbør parallelt med rask snøsmelting, oversvømmet Seinen den franske hovedstaden ved at vann ble presset oppover fra overfylte rør og tunneler, og sivet inn i kjellere gjennom grunnen. Vinterflom var en forventet hendelse i Paris, men 21. januar begynte elva å stige langt raskere enn normalt. I løpet av påfølgende uke måtte tusenvis av parisere evakuere hjemmene sine etterhvert som vannet sivet inn i bygninger og gater i hele byen og samtidig slo ut mye av Paris' grunnleggende infrastruktur. Politi, brannmenn, og soldater tok seg frem gjennom vannfylte gater i båter for å evakuere isolerte beboere gjennom vinduer i høyere etasjer og for å dele ut hjelpeforsyninger. De evakuerte ble samlet i provisoriske tilfluktssteder i kirker, skoler og andre offentlige bygninger. Vannet truet også med å slå over elvebredden, men før dette skjedde hadde man klart å forhøye elvens bredder ved å bygge provisoriske diker. Da vannet nådde jernbaneterminalen Gare d'Orsay, var denne i løpet av kort tid oversvømmet med over en meter vann. De som skulle forflytte seg gjennom byen måtte benytte båt eller bruke gangveier av tre som ble bygget av myndighetenes ingeniører og av pariserne selv. 28. januar nådde vannet sin maksimale høyde på 8,62 meter, rundt 6 meter over sitt normale nivå. I tillegg til de direkte skadene som vannmassene førte til var vannet også forurenset av kloakk, noe som også bød på betydelige helsemessige utfordringer. Seinen var tilbake til sitt normale nivå først ved månedsskiftet februar/mars. Konsekvenser. Beregninger av flomskadene nådde rundt 7 milliarder franc. Totalt ble 20 000 bygninger i Paris oversvømmet, og ytterligere 30 000 i forstadene. Det tok flere uker bare å få ryddet gatene for slam etter at vannet hadde trukket seg tilbake. I områdene rundt ble også landbruket hardt rammet ved at buskap druknet og jordsmonn ble vasket bort av vannmassene. Litteratur. Historien om flommen og måten denne ble håndtert på er gjengitt i en bok av historikeren Jeffrey H. Jackson under tittelen "Paris Under Water: How the City of Light Survived the Great Flood of 1910" utgitt av Palgrave Macmillan i januar 2010. Timothy Wood. Timothy Lyle Wood (født 21. juni 1948), amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble. Wood vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1968 i Grenoble. Han kom på andre plass i single for menn, bak Wolfgang Schwarz fra Østerrike. Wood ble verdensmester i kunstløp to ganger, 1969 og 1970, begge i single for menn. Patrick Péra. Patrick Péra (født 17. januar 1949 i Lyon), fransk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble og 1972 i Sapporo. Péra vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under 1968 i Grenoble. Han kom på tredje plass i single for menn, bak Wolfgang Schwarz fra Østerrike og Timothy Wood fra USA. Fire år senere, under vinter-OL 1972 i Sapporo vant han en ny sølvmedalje i kunstløp. Han ble nummer tre i single for menn bak Ondrej Nepela fra Tsjekkoslovakia og Sergej Tsjetverukhin fra Sovjetunionen. Gabriele Seyfert. Gabriele «Gaby» Seyfert (født 23. november 1948 i Chemnitz), østtysk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Seyfert vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under Vinter-OL 1968 i Grenoble. Hun kom på andre plass i single for damer bak Peggy Fleming fra USA. Seyfert ble verdensmester i kunstløp to ganger, 1969 og 1970, begge i single for damer. Herre av Mann. Herre av Mann (engelsk "Lord of Mann", mansk "Çhiarn Vannin") er en tradisjonell tittel for øya Man som går tilbake til middelalderen og som i dag referer til dronning Elisabeth II av Storbritannia som er øyas formelle eier og overhode. Man er ikke en del av Storbritannia, men underlagt den engelske krone. Man var tidligere i sin historie både selvstendig og underlagt Norge som norsk skattland. Forholdet til den engelsk krone. Tittelen «Herre av Mann» er ikke korrekt brukt alene. Siden 1399 har kongene og herrene av Mann eksistert i en føydal posisjon som vasseler av den regjerende konge av England, og sluttligen også av Storbritannia, som var den endelige overherre av øya. Denne retten av 'Lord Proprietor' (= «Herre-eier») ble gjeninnsatt til den britiske kronen ved Loven om kjøp av Man av 1765 og derav opphørte tittelen å eksisterte atskilt. Imidlertid av kulturelle og tradisjonelle grunner har tittelen Herre av Mann (med to m'er) fortsatt å bli benyttet. Av disse grunner er den korrekte formelle bruk, som brukt når man løfter glasset til Den kongelig skål, er «The Queen, Lord of Mann», det vil «Dronningen, Herre av Mann». Tittelen er Herre av Mann uansett hvilket kjønn innehaveren har, men imidlertid under regimet til dronning Victoria av Storbritannia ble det gjort et unntak, hun ble titulert som «Lady of Man», «Frue av Man». Den formelle latinske tittelen er "Dominus Manniae". Liste av herrer av Mann. Merk at opp til år 1504 ble herskeren av Man vanligvis titulert som «Konge av Mann». Strid om etterfølgelse (1594-1607). I 1598 oppsto det en strid om etterfølgelse mellom døtrene til Ferdinando Stanley, 5. jarl av Derby og Ferdinando Stanleys bror, William Stanley ble hørt. Det ble besluttet av Dronningens kongelige råd at retten til Man skulle tilhøre utelukkende til dronning Elizabeth I av England, og "letters-patent" (åpent kongelig brev) av 1405 som har meddelte at Man som tilhørende familien Stanley ble erklært null og annullert. Dette på grunn av at Percy ikke var blitt fratatt ære og gods til tross for hans forræderi, og i 1405 og 1406 hadde "letters-patent" derfor ikke blitt iverksatt. Dronningen, i betraktning til de «mange fremstående tjenester gjort for henne og til hennes kongelige foregående av den høyvelbårne og edle Huset Stanley», trakk tilbake hennes rett og refererte de stridende fordringshavere til Det kongelige råds beslutning om det beste kravet om arv. Lovherrene ("Law Lords") i det kongelig råd besluttet «overdragelse av "letters patent" under Det store segl av England ("dvs dronningens godkjennelse"), slik rett ville komme ned i henhold til vanlig lov i England til de rådende arvingene ("heirs general"), og ikke til de mannlige arvingene ("heirs male")», og øya ble derfor gitt til Ferdinandos døtre; derpå sa William seg enig til kjøpe deres andeler og interesser. Midlertidige herrer (1607-1609). Som en følge av striden om etterfølgelse til tittelen og institusjonen ble det bestemt at døtrene til Ferdinando Stanley var de rettmessige arvingene. Da den eldste av dem ikke hadde nådd myndig alder før i 1609 ble to midlertidige Herrer av Mann utpekt av Jakob I av England ved "letters patent", slik at døtrene kunne profittere fra øyas inntekter. Da arvingene selv ble myndige ble rettighetene solgt til deres onkel William Stanley. Han tok tittelen Herre av Mann som følge av vedtak i det britiske parlamentet. Gjeninnsettelse. I 1765 solgte Charlotte Murray, 8. baronesse Strange overhøyhet av øya til den britiske regjering for 70 000 pund. Ved Loven om kjøp av Man 1765 ble tittelen Herre av Mann gjeninnsatt til den britiske kronen. Denne tittelen har derfor siden blitt benyttet på Man (uansett kjønn på monarken) for å referere til den regjerende britiske monarken den britiske monarken. Alle gjenværende rettigheter og eiendommer til hertugene av Atholl på øya ble solgt til den britiske regjering i 1828. Se også. Herre av Mann Hana Mašková. Hana Mašková (født 26. september 1949 i Praha, død 31. mars 1972) var en tsjekkoslovakisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Mašková vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under 1968 i Grenoble. Hun kom på tredje plass i single for damer, bak Peggy Fleming fra USA og Gabriele Seyfert fra Øst-Tyskland. Mašková omkom i bilulykke i Frankrike i 1972. Arrane Ashoonagh Dy Vannin. Arrane Ashoonagh Vannin (engelsk: " O Land of our Birth") er Mans nasjonalsang. Den er skrevet og komponert av William Henry Gill (1839–1923) og oversettelsen til mansk-gælisk er gjort av John J. Kneen (1873–1939). Nasjonalsangen inneholder åtte vers, men det er bare den første og siste som pleier å bli sunget. Tynwald besluttet den 22. januar 2002 at dette skulle være Mans offisielle nasjonalsang sammen med den britiske God Save the Queen. Sangen "Ellan Vannin", skrevet av Eliza Craven Green i 1854 og senere satt musikk til av enten J. Townsend eller F. H. Townend (motstridende kilder), hadde opp til denne tiden blitt sett på som en likeverdig uoffisiell nasjonalsang. Kjetil Holta. Kjetil Holta (født 25. april 1965 på Notodden) er en tidligere norsk investor, nå av skattemessige årsaker bosatt i Belgia. Kjetil Holta eier selskapet Holta Invest AS. Selskapet er bygget opp gjennom oppkjøp og salg av familieselskapet Tinfos AS som har røtter tilbake til den tidlige industribygging i Norge på slutten av 1800-tallet. Holta har også støttet norsk idrett gjennom sponsing av Notodden Fotballklubb og NFIF. Calocidae. Calocidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Utseende. Middelsstore til ganske store (vingespenn 12-30 mm) vårfluer, forvingene vanligvis svartaktige med uregelmessige, hvite flekker. Antennene er grove og omtrent så lange som forvingene. Hodet mangler punktøyne (ocelli), maksillarpalpene har tre til fem ledd hos hannene og fem ledd hos hunnene. Forbeina har to sporer, mellom- og bakbeina fire. Levevis. Larvene lever stort sett i klare, kjølige bekker, men en art fra Tasmania har larver som lever på fuktige steder på land. De bygger et litt krummet larvehus av sandkorn og planterester. Utbredelse. Familien er utbredt i Australia (inkludert Tasmania, 5 slekter og 18 arter) og på New Zealand (2 slekter og 2 arter). Nathan Myhrvold. Nathan Myhrvold (født 1959 i Seattle, Washington), tidligere "Chief Technology Officer" for Microsoft, er en amerikaner av norsk avstamning som er en med-grunnleggere av Intellectual Ventures, som forsøker å samle en stor portefølje av oppfinnelser. Tatjana Zjuk. Tatjana Aleksejevna Zjuk (russisk: Татьяна Алексеевна Жук; født 1. januar 1946) var en sovjetisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Zjuk vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1968 i Grenoble. Sammen med Aleksandr Gorelik kom hun på andre plass i parløp, bak sine landsmenn Ludmila Belousova og Oleg Protopopov. Chathamiidae. Chathamiidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. De skiller seg fra nesten alle andre vårfluer ved at larvene ikke lever i ferskvann men derimot i saltvanns-dammer i fjæra. Utseende. Middelsstore (vingespenn 15-22 mm) vårfluer. Hodet mangler punktøyne (ocelli), maksillarpalpene er fem-leddete hos begge kjønn. Hos hannen er det andre leddet forlenget, og det tredje leddet er festet et stykke innenfor spissen av det andre. For- og mellombeina har to sporer, bakbeina fire. "Chathamia brevipennis" har forkortede vinger. Levevis. Larvene lever i fjærepytter, der de spiser på korallalger. De bygger flyttbare, rørformede hus av rester av algene de spiser på. Slekten "Philanisus" er uvanlig i og med at eggene utvikler seg inne i kroppshulen på sjøstjerner. Utbredelse. Familien er utbredt langs kysten av New South Wales i Australia ("Philanisus plebeius") og på New Zealand (alle fire artene finnes her, to i slekten "Chathamia" og to i "Philanisus"). Aleksandr Gorelik. Aleksandr Judajevitsj Gorelik (russisk: Александр Юдаевич Горелик; født 9. august 1945 i Moskva, død 27. september 2012 i Tutsjkovo, Moskva oblast) var en sovjetisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble. Gorelik vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under Vinter-OL 1968 i Grenoble. Sammen med Tatjana Sjuk kom han på andre plass i parløp, bak sine landsmenn Ludmila Belousova og Oleg Protopopov. Cappella Palatina. Cappella Palatina ("palatina" er adjektiv av "palatium" – palass) er slottskapellet i Palazzo dei Normanni i Palermo og befinner seg i første etasje i midten av slottsanlegget. Kapellet ble bygget at den normanniske kong Roger II av Sicilia i årene 1132–1140. Kapellet ble bygget oppå et tidligere kapell fra rundt 1080, og dette befinner seg under dagens kapell som en krypt. Det tok åtte år å bygge selve kapellet, og langt flere år å få gjennomført mosaikkdekorasjonene. I følge en inskripsjon i kuppelen ble selve innvielsen av kapellet foretatt i 1143. Kapellet er tilegnet St. Peter og minner om en basilika med kuppel. Kirken har tre apsider, som var vanlig i bysantinsk arkitektur, og seks buer, tre på hver side av midtskipet, hvilende på søyler i klassisk stil. Kapellet er en enestående blanding av islamsk, bysantinsk og normannisk kunst og arkitektur, og viser den kulturelle sammensmeltningen som var i Kongedømmet Sicilia under normannisk styre. Amundsenodden. Amundsenodden er en odde på Nordaustlandet, Svalbard. Amundsenodden ligger nord for Dietrichsonbukta, på østsiden av Brennevinsfjorden. Det var her Roald Amundsens flyekspedisjon til Nordpolen nødlandet på tilbakeveien til Ny-Ålesund med flyet N-25. Stedet fikk navnet Amundsenodden og området ble navngitt Dornier-Walflya. Amundsen og de fem andre ekspedisjonsmedlemene ble reddet av selfangsskuta «Sjøliv» fra Balsfjord. Alpin tundra. Alpint skogløst landskap i de sveitsiske alper. Alpin tundra er en økosone eller klimasone som karakteriseres av mangel på skog på grunn av høyden over havet. Alpin tundra ligger høyere enn skoggrensa og skiller seg fra arktisk tundra ved ikke å ha permafrost. Dessuten er jorda i alpine strøk vanligvis bedre drenert enn jord i arktiske strøk. Alpin tundra går over til subalpin skog under tregrensen. Alpin tundra forekommer i fjellstrøk over hele verden. Floraen i alpin tundra sonen karakteriseres av arter som kryper langs bakken. Det kalde klimaet i disse høytliggende områdene forårsakes av lavt lufttrykk, og er ganske likt polarklima. I norsk språk omtales landskap i klimasonen alpin tundra oftest som snaufjell, dvs fjellandskap uten skog. 44 % av Norges landareal omfattes av økosonen alpin tundra. Jordas biomer etter vegetasjon, Alpin tundra er avmerket med lys blå farge. Margot Glockshuber. Margot Glockshuber (født 26. juni 1949 i Frankfurt am Main), vesttysk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble. Glockshuber vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1968 i Grenoble. Sammen med Wolfgang Danne kom hun på tredje plass i parløp, bak Ludmila Belousova / Oleg Protopopov og Tatjana Sjuk / Aleksander Gorelik, begge parene fra Sovjetunionen. Anna Monlarini. Anna Monlarini, noen ganger skrevet "Anna Molnarini" (født 1930) er en tidligere italiensk turner. I 1950 deltok hun i VM i turn. Individuelt fikk ingen medaljer, men Italia fikk bronse i lagkonkurransen. Individuelt kom hun på 34. plass sammenlagt. Hun deltok som reserve i OL i 1952, men vant ingen OL-medaljer. Kvinner konkurrerte individuelt for første gang i OL-sammenheng i 1952, og Italia fikk 6. plass i lagkonkurransen. Instruktør var Giulio Lay. Dornier-Walflya. Dornier-Walflya er et området på Laponiahalvøya på Nordaustlandet, Svalbard. Det var her Roald Amundsens flyekspedisjon til Nordpolen nødlandet på tilbakeveien til Ny-Ålesund med flyet N-25. Stedet hvor de landet fikk navnet Amundsenodden og området ble navngitt Dornier-Walflya, etter flymodellen Dornier-Wal som ble brukt under ekspedisjonen. Amundsen og de fem andre ekspedisjonsmedlemene ble reddet av selfangsskuta «Sjøliv» fra Balsfjord. Wolfgang Danne. Wolfgang Danne (født 9. desember 1941 i Hildesheim), vesttysk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble. Danne vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1968 i Grenoble. Sammen med Margot Glockshuber kom han på tredje plass i parløp, bak Ludmila Belousova / Oleg Protopopov og Tatjana Sjuk / Aleksander Gorelik, begge parene fra Sovjetunionen. Ondrej Nepela. Ondrej Nepela (født 22. januar 1951 i Bratislava, død 2. februar 1989 i Mannheim i Tyskland) var en tsjekkoslovakisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck, 1968 i Grenoble og 1972 i Sapporo. Nepela ble olympisk mester i kunstløp under 1972 i Sapporo. Han vant konkurransen single for menn, foran Sergej Tsjetverukhin fra Sovjetunionen og Patrick Péra fra Frankrike. Nepela ble verdensmester i kunstløp tre ganger, 1971–1973, alle i single for menn. Beatrix Schuba. Beatrix «Trixi» Schuba (født 5. april 1951 i Wien), østerriksk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo. Schuba ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1972 i Sapporo. Hun vant konkurransen i single for damer, foran Karen Magnussen fra Canada og Janet Lynn fra USA. Schuba ble verdensmester i kunstløp to ganger, 1971 og 1972, begge i single for damer. Chanoyu. Chanoyu (japansk teseremoni) (heretter Te, med stor T) er kunsten å invitere gjester til tynn og/eller tykk te på tradisjonelt japansk vis. Teen brukt i Te skiller seg fra den vanlige engelske sorten de fleste er vant til på flere måter. Teen man benytter kalles matcha (茶道). Matcha er teblader som har blitt dampet, tørket og deretter malt opp til et veldig fint pulver. Dette pulveret løser seg opp i vann, og man drikker hele bladet. I vanlig te, derimot ligger bladene bare i varmt vann og lager et avkok som man drikker. Når man utfører Te sitter man på kne på tatami (matter av strå) i et rom tilpasset dette formålet. Rommet har ingen møbler, bare tatami. I ene enden av rommet er det en alkove hvor det henger et kalligrafi eller blomster. Rommet er ofte ikke mer enn 180 cm høyt, og forholdsvis lite. Et rom som er 2,86 x 2,86 meter, fire og en halv tatami, regnes som standard størrelse. Språkbruk. I vesten (norsk og engelsk) omtales Te som Japansk teseremoni, noe som er en grovt unøyaktig oversettelse. I Japan kalles det chanoyu (茶の湯, lit. ”Te og varmtvann”). Dette er et egennavn på aktiviteten, og man kan derfor diskutere hvorvidt det burde vært oversatt. Det finnes rikelig med eksempler på andre ting som er kjent under sitt originale navn (blant annet Aikido, Ikebana, Karate, Kendo og Zen). Teens vei (茶道) ble opprinnelig uttalt som sadō, men har siden 1964 blitt promotert under uttalen chadō i vesten av Urasenke. Begrunnelsen var at man så at sadō var veldig nært Sado som er en forkortelse for Sadomasochisme, som man ikke ønsket at Te skulle bli assosiert med. I tillegg er det slik at det kinesiske tegnet for te (茶) kan uttales både som sa og cha på Japansk, eksempelvis som cha i matcha. Blant de som lærer Te i vesten er det et kutyme å bruke ordet Chado eller Te (med stor t) for å skille Te fra produktet te. Typer te. Den første teen som kom til Japan var «brick-tea», hvor tebladene ble presset sammen til en mursteinslignende klump og tørket. Når man skulle laget te høvlet man biter av disse te-mursteinene. Dette ble kokt i vann sammen med krydder. Man serverte teen med blader og krydderet fortsatt i. Den andre teen som kom til Japan var matcha, hvor tebladene dampes og tørkes like etter at de er plukket. Dette gjør at man bevarer den veldig klare grønnfargen. Tebladene ble så lagret i krukker som inneholdt poser hvor man oppbevarte te beregnet til tykk te. Deretter pakket man tebladene ment til tynn te rundt posene for å beskytte den eksklusive tykke teen. Krukkene ble pakket en gang i året, i mai når man høstet inn teen. De første krukkene ble åpnet i oktober samme år. Dermed måtte enkelte av krukkene holde helt til oktober året etter når neste ladning ble tilgjengelig. Etter at man åpnet krukken kvernet man bladene til et veldig fint pulver. Dette pulvere er matcha. Når man har dette pulveret i vann, løser det seg opp og blir en veldig grønn te. Hvis man har bare litt vann i, blir teen enormt tykk (som tykk maling). På grunn av den høye konsentrasjonen av te i tykk te, er det viktig at man bruker den teen av best kvalitet. Den tredje teen som kom til Japan, er den vi er vant til å tenke på som te. Her tar man teblader og lar dem ligge i varmt vann en stund før man fjerner dem og sitter igjen med en klar og tildels gjennomsiktig drikk. Matcha. Matcha, det grønne pulveret av malte teblader, brukes i Japan til mer enn bare å lage te. Det brukes som en ingrediens i en rekke ting som for eksempel is og søtsaker. Fra gammelt av oppbevarte man matcha i sin originale form, dvs. hele blader. På denne måten hadde teen ca. et års holdbarhet så lenge den lå oppbevart på forseglede krukker. Teen ble så malt opp ved behov på grunn av at holdbarheten er mye bedre i blad form enn i pulver form. I dag kjøper man normalt ferdigmalt te. Problemet med denne teen er at den har svært kort holdbarhet i romtemperatur. Etter 60 dager i romtemperatur, selv vakuumpakket, er teen vassen i farge og svært bitter på smak. Matcha bør derfor oppbevares kjølig. I kjøleskapstemperatur kan den lagres i mange måneder uten at den taper vesentlig kvalitet. I fryser kan den oppbevares i mer enn ett år. Temae. Temae er det man kaller prosedyren å tilberede te. Det finnes svært mange temae, hver av dem tilpasset en anledning eller spesielt utstyr. I dag lærer man normalt de temae som krever lite utstyr og som er minst kompliserte først og så blir nivået gradvis mer utfordrende. Tidligere var det slik at man begynte med Daisu temae, som er komplisert, og etterhvert som man ble flinkere forenklet man det. Eller sagt med andre ord, man tok bort en del utstyr slik at verten var mindre skjult, noe som krever mer av verten. Bon temae (Omotesenke, Mushanokojisenke: 盆手前; Urasenke: 盆略点前 bonryaku temae): Dette er den enkleste formen for Te. I rommet står bare en kjele (med hank og tut) over kull plassert i en keramikkbeholder. Verten bærer inn de tingene han trenger på et brett. Denne temaen benyttes kun for tynn te. Hakobi Temae(運び点前) er det naturlige steget videre etter bon temae. Noe av det som gjør denne temaen mer komplisert, er at det ikke benyttes en kjele med tut, men en øse i steden. Også i denne temaen bærer verten inn de tingene han trenger, men ikke på et brett. Denne temaen kan gjøres både for tynn og tykk te. Det er en god del forskjeller mellom tykk og tynn te versjonen. Den viktigste forskjellen er at for tykk te starter man med ferskvann og krukke til tykk te i rommet. Når man skal drikke tykk te lages det én kopp te. Denne koppen skal hold til alle gjestene. For tynn te derimot, drikker en gjest og leverer koppen tilbake til verten som vasker den og lager en ny kopp te til neste gjest i den samme koppen. Tana Temae har mye til felles med Hakobi temae, men i motsetning til hakobi står en del ting i rommet når man begynner. Akkurat hvilke ting som står i rommet avhenger av hvilke tana (bord) man benytter. Normalt står det kaldt vann og beholder for tynn te, men det kan også stå andre ting i rommet. Denne kan gjøres for både tykk og tynn te. Kinin Date er en temae for å servere te til en kongelig. I denne temaen står koppen på et dai (en liten pidestall ca syv centimeter høy). Denne har mye til felles med Tana temae, men krever at verten har en assistent. Assistentens jobb er å bringe ting til og fra den kongelige gjesten. Denne kan gjøres for tykk og tynn te. Kasanejawan er en temae for tykk te hvor man har mange gjester, det vil si mer enn fem. Da bringer verten inn to kopper og lager to kopper med tykk te. Halvparten drikker fra den ene koppen og resten fra den andre. Verten tilbereder te Ryūrei stil. Synlig fra venstre mot høyre er rød vannbeholder, tevispen, tebollen, jernkjelen, og bambusøsen. Ryurei temaer benytter et bord og stoler, slik at både gjester og verten kan sitte. Dette er en forholdsvis ny temae. Den er veldig populær til presentasjoner siden den er lett å gjøre i et rom som ikke er tilpasset Te. Man kan gjøre denne både for tykke og tynn te. Hemmelige temae er de mest kompliserte temaene. Disse er ikke nedskrevet i bøker (i motsetning til resten) og man er nødt til å lære dette direkte fra en lærer. Skoler. De største skolene stammer fra handelsstanden, og er arvingene til Sen Rikyu. Disse skolene er Omotesenke, Urasenke og Musanokojisenke. Sammen omtales de ofte som sen-senke (lit. ”de tre senkeskolene”). Chaji. Chaji (lit. ”te ting”) er i dag det man burde beskrive som en ”teseremoni.” Til en chaji inviteres noen få gjester. Det finnes ikke noe maksimalt antall gjester, men fem er normalt og ti er veldig mange. Under er det beskrevet en mulig Chaji, denne følger Urasenke sin standard chaji. Det finnes mange versjoner innenfor hver av skolene. Gjestene ankommer vertens hus, og møtes i et lite venterom. Når alle gjestene har kommet, går de ut i hagen hvor de finner en benk. Etter en tid vil verten komme og hilse på dem i stillhet før han går gjennom hagen den veien som han ønsker gjestene skal følge. følger den veien gjennom hagen som han ønsker at gjestene skal ta. Gjestene går så inn i Te-rommet. Inne i rommet brenner kull under en kjele med kaldt vann. I en alkove henger en kalligrafi. Når gjestene har funnet plassen sin, kommer verten inn og hilser på hver gjest individuelt. Verten og den første gjesten snakker litt sammen om tingene som gjesten har sett så langt, inkludert kalligrafien. Denne skal være med å sette stemning for chajien. På vinteren ordner nå verten kullet, det som var der når gjestene kom inn var bare akkurat nok til å få fyr på det kullet verten nå skal plassere. På sommeren gjør verten dette etter maten. Verten går så på kjøkkenet og bringer inn mat og drikke til gjestene. Namporoku, Kaiki (Kjent ned tegnelse om Teseremonier) bekrefter at Sen Rikyu hadde en forkjærlighet for ichiju sansai 一汁三菜- "en suppe og tre retter." Det er en del ting som ikke ble talt som en egen rett men som tilbehør. Dette er med andre ord en fullverdig middag. Verten spiser ikke sammen med gjestene, men spiser sin mat på bakrommet og gjør klart til servering av te. Når maten er servert og serviset båret ut (av verten) serveres det søtsaker (ofte en kake av bønner og sukker). Etter dette går gjestene ut i hagen igjen. Nå er det mulighet for å strekke på beina og gå på toalettet om nødvendig. Verten kaller gjestene tilbake ved hjelp av en gong. Når gjestene kommer tilbake er kalligrafien tatt ned og det er i stedet hengt en vase med blomster. Ved kjelen står også kaldt vann og en liten krukke med matcha. Verten tilbereder så tykk te. Dette er den del av chajien som alltid foregår i stillhet. Først når teen er drukket tar man opp samtalen igjen. Gjestene får en mulighet til å se nærmere på en del av det utstyret som har vært brukt (blant annet tebollen, tekrukken og teskjeen). Verten etterfyller så kull i ildstedet, dette slik at vannet ikke skal bli kaldt og at gjestene skal føle at de fortsatt er velkommen. Til slutt serverer verten tynn te. Dette er den minst formelle delen av chajien og kan være ganske livlig. Når gjestene er forsynt med tynn te takker de for seg og drar hjem. De går via hagen og venterommet. Verten ser dem trygt avgårde fra døren. Det hele har tatt omtrent fire timer. Presentasjoner og Chakai. Chakai (lit. ”temøte”) brukes i dag om større arrangementer hvor hundrevis av gjester er invitert. Da er det ofte 20 eller flere gjester i rommet samtidig. Hvis verten skulle lage en bolle te individuelt til alle gjestene hadde det tatt altfor lang tid. Derfor lager gjesten te for en til tre gjester mens resten får servert te av assistenter. Assistentene har forberedt teen på bakrommet og bærer den ut til gjestene. I Japan og spesielt Kyoto holdes det mange slike chakaier. Svært mange av dem er åpen for alle, mot at man kjøper en billett. Slike holdes blant annet i forbindelse med jubileet for kjente temestres død, eller i templer i forbindelse med en ofring av Te til Kamiene (gudene). Testudier. I Norge i dag finnes det ikke en profesjonell lærer for Te. Det finnes lærere i blant annet London, Helsingfors, Roma, Amsterdam og Warszawa. I Norge finnes det per dags dato ikke noe fast undervisnings opplegg. Det er en liten organisasjon (Chado Urasenke Tankokai Norway Association) som synes å være i dvale tilstand, samt en del enkelt individer. Chado Urasenke Tankokai Norway Association, er en liten underavdeling av Urasenke skolen i Japan. De har per dags dato ikke noe fast undervisning. (Se lenke under Eksterne Lenker) Gjennom denne foreningen kan det være mulig å delta på Midorikai, som er et ettårig studieopphold i Kyoto. En kvinnelig (sertifisert) lærer (navn?) for Omotesenke flyttet for noen år siden til Norge, men hun hadde da ingen tanker om å undervise Te. Kapp Rubin. Kapp Rubin er en odde på østsiden av Brennevinsfjorden på Nordaustlandet, Svalbard. luftskipet «Italia» under ledelse av Umberto Nobile havarerte på vei tilbake til Ny-Ålesund, hvor seks omkom og 10 var strandet med gondolen på den drivende pakkisen. En av de største internasjonale redningsaksjonen i polare strøk noensinne ble iverksatt, hvor over 1500 mennesker fra syv ulike nasjoner deltok. Kapp Rubin ble brukt som base for redningsaksjonen. Kartene over Nordaustlandet var på den tiden dårlige og upresise, og de som deltok i redningsaksjonen hadde ikke kommunikasjonsutstyr, ingen riktige kart og ingen hjelp utenfra. Under redningsaksjonen omkom blant annet Roald Amundsen sammen med mannskapet i det franske Latham 47-flyet et sted utenfor Bjørnøya. Det skulle gå 48 dager før alle de overlevende fra Luftskipet «Italia» hadde blitt hentet ut fra den drivende pakkisen. Kapp Rubin har sitt navn etter svensken Sven Tryggve Salomon Rubin. NM i motbakkeløp. __TOC__ Norgesmesterskapet i motbakkeløp er en øvelse regnet som en del av NM i friidrett. Løpet blir holdt som en egen konkurranse utenfor hovedmesterskapet. Motbakkeløp som NM-øvelse ble første gang arrangert i 2005, med løpet Skåla 1848 meter rett opp i Loen i Stryn. 2005. I 2005 var løpet lagt til Loen i Stryn kommune, Sogn og Fjordane med løpet Skåla 1848 meter rett opp. Det ble arrangert 13. august. 2006. Løpet ble arrangert i Ørsta, Møre og Romsdal, 5. august med løpet Saudehornet rett opp. 2007. Mesterskapet ble avholdt i Luster i Sogn og Fjordane den 11. august, med løpet Fanaråken Opp. 2008. Mesterskapet ble arrangert i Gaular, Sogn og Fjordane med løpet Storehesten Opp. Årets arrangør var Gaular IL. 2009. Utsikt fra Dalsnibba, målgang for NM 2009 Løpet Devold Geiranger Halvmaraton 13. juni i Geiranger, Møre og Romsdal var årets løp. Geiranger IL stod som arrangør. Kvinner. Karoline Bjerkeli Grøvdal fra SK Vidar vant juniorklassen, foran Tuva Toftdahl og Guro Flatekval. Herrer. Jørgen Bye Brevik vant juniorklassen, foran Didrik Tønseth og Sjur Prestsæter. 2010. NM i motbakkeløp 2010 ble arrangert 3. juli i Voss kommune, Hordaland, med løpet Lønahorgi Opp. Kvinner. Heidi Weng vant juniorklassen, foran hhv. Merete Weng og Elisabeth Hildesnes. Herrer. Gaute Kvåle vant juniorklassen, foran hhv. Johan Bugge og Asbjørn Berland. 2011. NM i motbakkeløp 2011 ble arrangert 16. juli, med løpet Kvasshovden Opp. Kvinner. Tuva Toftdahl Staver ble norgesmester for juniorer, foran Maren Wangensteen og Lilli Marie Myhre Ofstad. Herrer. Joel Dyrhovden ble norgesmester for juniorer, foran Johan Bugge og Torstein Tengsareid. Dog Almighty. Dog Almighty er et norsk rockeband bestående av Fridtjof Nilsen, Kim Nordbæk og Fredrik Wallumrød, startet i januar 2006. De har sitt utspring fra bandene Span og Farout Fishing. Endre Skjervø. Endre Skjervø (født 24. juli 1973 i Steinkjer) er en norsk politiker (Frp). Han meldte seg inn i Fremskrittspartiet i 1995. Han er formann i Steinkjer Fremskrittsparti fra 2010, og var også formann i årene 1997–1998, 2002–2003 og 2008–2009. Han har vært medlem og gruppeleder i Steinkjer kommunestyre siden 1999 og 1. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag siden 2005. Skjervø 2. vararepresentant til Stortinget 2001–2005 og medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 2003–2011 (gruppeleder 2005–2011). I 2010 tapte han gjennominasjon til førsteplassen på Fremskrittspartiets fylkestingsliste med knappest mulig margin, men fortsatte som gruppeleder i Steinkjer kommunestyre. Skjervø er rørlegger av utdannelse, og jobbet som selger i Tuwi Wiggen A/S 1991–1994, daglig leder i Shervis A/S 1996–1998, daglig leder i Norsk Industriservice A/S 1998–1999, fylkessekretær i Nord-Trøndelag Fremskrittsparti 1999–2002, rådgiver i Fremskrittspartiets politiske avdeling 2002–2004 og rådgiver i Fremskrittspartiets kommunikasjonsavdeling 2004–2006. Han er samboer med Sara Kveli, medlem av Nord-Trøndelag fylkesting for Arbeiderpartiet. Dustin. Dustin AB er et svensk netthandelselskap med nettbutikker i Sverige, Norge og Danmark. Selskapet ble etablert i 1984 av ekteparet Bo Lundevall og Ulla Lundevall i en garasje i Farsta, Stockholm og solgte opprinnelig fargede disketter via postordre. I 1995 begynte selskapet med salg av IT-produkter og hjemmeelektronikk på Internett, og er i dag Sveriges største nettbutikk innen dette feltet. Dustin har ca 350 ansatte og omsatte for 3.8 milliarder SEK i 2008. Dustin ble i 2006 kjøpt opp av private equity-selskapet Altor Equity Partners. Historikk. I 2004 etablerte Dustin datterselskapet Dustin home, som retter seg mot privatkunder. Dustin kjøpte i 2007 opp de danske selskapene TCM og Computerstore A/S. Senere samme år bygde Dustin et nytt logistikksenter for å takle økningen i salg som følge av oppkjøpet av Computerstore i Danmark, og som et ledd for å ekspandere til Norden og resten av Europa. I januar 2009 ble Computerstore sitt navn endret til Dustin home i Danmark. I september 2009 etablerte Dustin home seg på det norske markedet. Pentritt. Pentritt (Pentaerytritoltetranitrat, PETN) er et av de kraftigste høyeksplosiver som er kjent. Det fremstilles ved å nitrere stoffet pentaerytritol med 100% konsentrert salpetersyre tilsatt litt urea (karbamid) for å fjerne rester av nitrogenoksider i salpetersyren. I en annen fremstillingsmetode som er oppfunnet brukes både 95% konsentrert salpetersyre og 98% konsentrert svovelsyre. Pentaerytritol oppløses først i salpetersyre, deretter tilsettes svovelsyre, og man får utfelling av PETN i syren. Denne prosessen foregår under nøyaktig temperaturkontroll. Bruk. Den mest innlysende bruken av pentritt er som et høyeksplosiv. Det er mer følsomt for sjokk og friksjon enn TNT eller tetryl og blir sjelden brukt alene. Det ble tidligere benyttet mye som en detonasjonsforsterker, samt som sprenglegeme i småkalibret ammunisjon. Det brukes også som en del av landminer og som den eksploderende kjernen i tennsnorer. Pentritt er også en av ingrediensene i det plastiske sprengstoffet Semtex, sammen med Heksogen. En 50% blanding av Pentritt og TNT kalt for Pentolite, ble brukt i det amerikanske panservern-våpenet M9A1 Bazooka. Den inneholdt 0,23 kilo Pentolite, og kunne sprenge seg igjennom ca.13 cm panserstål. PETN har også vært brukt som detonator i atomvåpen for å komprimere kjerneladningen av Plutonium til kritisk masse i de amerikanske bombene W-68 og W-76. I dag brukes det sprengstoffer som er mindre følsomme og lagrings-stabile til dette formålet. Det ble oppdaget at PETN nedbrytes av nøytron- strålingen fra disse bombene. PETN er i dag erstattet av det mere lagrings-stabile og mindre sensitive sprengstoffet Heksogen (RDX) for de fleste formål. Annen bruk som ikke er relatert til eksplosiver, er som en vasodilator på samme måte som nitroglyserin. En annen hjertemedisin, "Lentonitrat", består nesten utelukkende av pentritt. Kjemiske egenskaper. Pentritt, C(CH2ONO2)4), er et hvitt krystallisert pulver med et stort energiinnhold og høy forbrenningshastighet. Det kan varmes opp til 100 °C over lengre tid uten å ødelegges og er derfor godt egnet til lagring. Det smelter ved 140-142 °C, og destrueres ved omtrent 180 °C. Ved å tilsette 10 % parafin-voks er det omtrent like følsomt som TNT. Detonasjonshastigheten ved en tetthet på 1,7 g/cm³ er på 8 400 m/s. Historie. Pentritt ble første gang syntetisert i 1891 av Tollens og Wiegand ved å nitrere pentaerytritol. Produksjonen av pentritt ble i 1912 påbegynt av den tyske regjeringen etter at de først hadde tatt patent på dette. Pentritt ble benyttet av den tyske hæren under første verdenskrig. I desember 2001 ble pentritt brukt som eksplosiv i Richard Reid sitt mislykkede bombeangrep på American Airlines Flight 63 fra Paris til Miami. Det skal også ha blitt brukt av Abdulfarouk Umar Muttalab under et forsøk på å avfyre et sprenglegeme den 25 desember 2009 på Northwest Airlines Flight 253. I slutten av oktober 2010 ble PETN funnet i en rekke pakker sendt fra Jemen til jødiske adresser i Chicago. Luo Yixiu. Luo Yixiu (kinesisk: 罗一秀, pinyin: "Luó Yīxiù"; født 1889, dødsfall i 1910) var Mao Zedongs første kone, fra 1907 til hun døde i 1910. Hun var fra byen Shaoshan i Hunan-provinsen i Kina. Ekteskapet var arrangert, men Mao (da 14 år) var for ambisiøs til å slå seg ned med et normalt liv som en gårdsbruker og familiemann. Han insisterte på å forlate området for å videreføre sine studier. Ekteskapet ble brutt, og i flere tiår ble brudens identitet holdt hemmelig for å spare hennes familie for skammen. Mao godkjente aldri dette ekteskapet formelt. Pere Borrell del Caso. Escaping criticism, Pere Borrell del Caso Pere Borrell del Caso (Puigcerdà 1835 – Barcelona 1910) var en spansk katalansk maler, illlustratør og engravør, som er best kjent for maleriet "Escapando de la crítica" ("Escaping criticism") (1874), et eksempel på trompe-l'œil. Det gjør grensen mellom virkeligheten og et fiktivt univers svakere. Kunstneren Romà Ribera studerte sammen med ham. Elena Santoni. Licia Macchini er en tidligere italiensk turner. I 1950 deltok hun i VM i turn. Individuelt fikk hun ingen medaljer, men Italia fikk bronse i lagkonkurransen. Individuelt kom hun på 28. plass sammenlagt. Hun deltok i OL i 1948, men vant ingen OL-medaljer. Kvinner konkurrerte kun som lag i 1948, og Italia fikk 8. plass i lagkonkurransen. Individuelt fikk hun 46. beste poengsum sammenlagt. Liliana Scaricabarozzi. Liliana Scaricabarozzi (født 25. oktober 1934) er en tidligere italiensk turner. I 1950 deltok hun i VM i turn. Individuelt fikk hun ingen medaljer, men Italia fikk bronse i lagkonkurransen. Individuelt kom hun på 16. plass sammenlagt. I neste VM, i 1954, kom hun på 41. plass, og i 1958 fikk hun 68. plass. Hun deltok i OL i 1952, 17 år gammel, men vant ingen OL-medaljer. Dette var første gang kvinner ikke konkurrerte kun som lag i OL-sammenheng, og Italia fikk 6. plass i lagkonkurransen. Individuelt fikk hun på 41. plass sammenlagt, med 35. plass i hopp som beste resultat individuelt. Aucanquilcha. Aucanquilcha er en stratovulkan i Antofagasta-regionen nord i Chile, vest for grensen til Bolivia. Den består av flere overlappende kjegler langs en lang rygg som danner toppen. Vulkanen har svak episodisk fumarole-aktivitet og store svovelavsetninger i toppområdet. Under istidene i Pleistocen var vulkanen dekket av en over 45 km² stor iskappe som nådde ned til 4 600 m og skapte store morener. Vulkanens siste utbrudd skjedde for omtrent 170 000 år siden. Fram til 1990-tallet ble det drevet en svovelgruve nær toppen av Aucanquilcha. Da den var i drift var den verdens høyestliggende gruve, tilknyttet det som muligens var verdens høyestliggende kjørbare vei. I dag er veien ikke lenger kjørbar. En arbeiderbrakke ved ca 5 500 meters høyde var den høyeste permanente menneskelige bosetning. Gruvedriften på vulkanen startet i 1913, og svovelen ble opprinnelig fraktet ned ved hjelp av lamaer. En 22 km lang taubane hvor svovelen kunne fraktes ned i bøtter ble fullført i 1935. Etterhvert ble denne erstattet av en vei som slynger seg mot toppen gjennom flere hårnålssvinger og var i stand til å bære 20-tonns dumpere. Bjørn Haug. Bjørn Haug (født 16. desember 1928 i Oslo) er en norsk jurist som var regjeringsadvokat i 21 år og deretter dommer i EFTA-domstolen fra den ble opprettet i 1994. Fra 1995 til han gikk av i 2000, var han domstolens president. Biografi. Haug vokste opp i Oslo og tok examen artium i 1947. Året etter tok han studentfagkurs ved Oslo Handelsgymnasium. Så studerte han jus ved Universitetet i Oslo og ble cand.jur. i 1954. Deretter var han sekretær i Finansdepartementet og dommerfullmektig i Tønsberg. Fra 1956 til 1959 var han førstesekretær i Justisdepartementets lovavdeling. I denne tiden hadde han permisjon for å ta Master of Laws-graden ved University of California, Berkeley i 1958, Han var fullmektig hos Regjeringsadvokaten fra 1959 til 1961 og ble høyesterettsadvokat 1961. Erfaring fra næringslivet skaffet han seg som jurist i Christiania Spigerverk fra 1962 til 1972. Fra 1967 var han juridisk direktør og medlem av konsernledelsen. I 1972 ble han utnevnt til regjeringsadvokat, en jobb han hadde til han i 1994 ble utnevnt til dommer i EFTA-domstolen. I denne tiden hadde han ansvaret for å omorganisere embetet og bygge det ut. Han førte også selv et stort antall saker, blant andre saken om utbyggingen av Alta-vassdraget i 1981 og avskjedssaken mot Børre Knudsen i 1983. For den internasjonale domstolen i Haag prosederte han grensetvisten mot Danmark om havområdet mellom Grønland og Jan Mayen i 1993. Fra 1982 til 1988 var han også riksmeglingsmann. Han er gift med dommer Agnes Nygaard Haug. Legen Charlotte Haug, som er redaktør av Tidsskrift for Den norske legeforening, er deres datter. Professor og tidligere statsråd Gudmund Hernes er deres svigersønn. Conoesucidae. Conoesucidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 10-25 mm) vårfluer, svartbrune til svarte på farge. Antennene er kraftige og så lange som forvingen eller litt kortere. Punktøyne (ocelli) mangler. Hannens maksillarpalper består av ett til tre ledd, og er gjerne mer eller mindre membranøse (myke). De holdes bøyd oppover foran hodet. For- og mellombeina har to sporer, bakbeina to til fire sporer. Levevis. Larvene lever i små til middelsstore, rasktrennende bekker. De lager et sylindrisk hus av småstein, sandkorn og planterester. Larvene lever av alger, moser og døde plantedeler. De voksne finnes helst sittende i vegetasjonen rundt bekkene de klekkes fra. Utbredelse. Familien har en ganske begrenset utbredelse i det østlige Australia, Tasmania og på New Zealand. Helicophidae. Helicophidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 8-15 mm), gråspraglete vårfluer. Antennene er høyst så lange som forvingen. Hodet mangler punktøyne (ocelli), maksillarpalpene er fem-leddete hos begge kjønn. Forvingen er avlangt-oval, årenettet er ofte noe ulikt hos hannen og hunnen, begge har et ganske stort område uten årer ved vingespissen. For- og mellombeina har to sporer, bakbeina fire. Levevis. Larvene lever i klare, rasktstrømmende bekker i skog. De lager litt krumme larvehus av sandkorn og planterester. Utbredelse. Familien er bare kjent fra Australia, Ny-Kaledonia, New Zealand og Chile. 18 av de 42 til nå kjente artene lever bare på Ny-Kaledonia. Liliana Torriani. Liliana Torriani (født 30. november 1920) er en tidligere italiensk turner. Hun representerte klubben "l'Unione Sportiva Sestri Ponente". I 1950 deltok hun i VM i turn. Individuelt fikk hun ingen medaljer, men Italia fikk bronse i lagkonkurransen. Individuelt kom hun på 37. plass sammenlagt. Torriani var den ene fra l'Unione Sportiva Sestri Ponente som deltok i dette OL, Renata Bianchi var den andre. Hun deltok i OL i 1948, 27 år gammel, men vant ingen OL-medaljer. Dette var første gang kvinner ikke konkurrerte kun som lag i OL-sammenheng, og Italia fikk 6. plass i lagkonkurransen. Individuelt fikk hun på 63. plass sammenlagt, med 48. plass i ringer som beste resultat individuelt. Sergej Tsjetverukhin. Sergej Tsjetverukhin (russisk: Сергей Четверухин; født 12. januar 1946) sovjetisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo. Tsjetverukhin vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1972 i Sapporo. Han kom på andre plass i single for menn, bak Ondrej Nepela fra Tsjekkoslovakia. Hydrosalpingidae. Hydrosalpingidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Familien omfatter bare én kjent art fra det sørlige Afrika. Levevis. Larven lever i fjellbekker. Den bygger et krumt, hornformet, glatt larvehus. Utbredelse. Familiens ene art er bare kjent fra Sør-Afrika, der den bare finnes i området Western Cape. Karen Magnussen. Karen Diane Magnussen (født 4. april 1952 i Vancouver) canadisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble og 1972 i Sapporo. Magnussen vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under Vinter-OL 1972 i Sapporo. Hun kom på andre plass i konkurransen single for damer, bak Beatrix Schuba fra Østerrike. Magnussen ble i 1973 tildelt Order of Canada. Janet Lynn. Janet Lynn Nowicki (født 6. april 1953 i Chicago), amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble og 1972 i Sapporo. Lynn vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1972 i Sapporo. Hun kom på tredje plass i single for damer, bak Beatrix Schuba fra Østerrike og Karen Magnussen fra Canada. Terra Nova-ekspedisjonen. Terra Nova-ekspedisjonen (1910–1913), offisielt "British Antarctic Expedition 1910", var en britisk ekspedisjon ledet av Robert Falcon Scott. Ifølge ham var hovedmålet å ta seg til Sydpolen for å sikre at det britiske imperiet fikk æren for prestasjonen. Scott og fire ledsagere nådde Sydpolen 17. januar 1912, men oppdaget at en ekspedisjon ledet av Roald Amundsen hadde vært der trettitre dager tidligere. På ferden tilbake til Cape Evans-basen omkom Scott og hans ledsagere. Dagbøkene deres ble funnet under et søk etter sydpolgruppen åtte måneder senere, og dermed ble deltagernes historie kjent. På denne tiden var Scott Storbritannias mest erfarne leder av polarekspedisjoner, og hadde ledet Discovery-ekspedisjonen til Antarktis i 1901–04. Terra Nova-ekspedisjonen, oppkalt etter ekspedisjonens forsyningsskip, var et privat initiativ finansiert med innsamlede midler og et mindre statlig tilskudd. Videre hadde den støtte fra den britiske marinen som bidro med erfarne sjøfolk, samt fra Royal Geographical Society. I tillegg til målsetningen om å nå Sydpolen, gjennomførte Scott også et omfattende vitenskapelig program, og utforsket Victoria Land og den Transantarktiske fjellkjede. Et forsøk på å ta seg i land for å utforske Kong Edward VII Land mislyktes imidlertid. En gruppe reiste også til Cape Crozier i juni og juli 1911 midt under den strenge antarktiske vinteren. Scotts heltestatus i Storbritannia var ubestridt i mange år etter hans død, og det ble reist få spørsmål om årsakene til ulykken. Den siste fjerdedelen av det 20. århundre ble ekspedisjonen gransket nærmere, for eksempel har Scotts dagbok fått stor oppmerksomhet fordi den detaljerte fremstillingen kaster lys over omstendighetene rundt tragedien. Det er kommet frem flere kritiske synspunkter om årsakene til utfallet, og det diskuteres fremdeles i hvilken grad Scott hadde skyld i det som skjedde. Bakgrunn. Etter Discovery-ekspedisjonen gjenopptok Scott sin sjømilitære karriere. Men han hadde fortsatt ambisjoner om å vende tilbake til Antarktis, og da med erobringen av Sydpolen som overordnet mål. Discovery-ekspedisjonen leverte et betydelig bidrag til kunnskapen om Antarktis, men man kom ikke lenger sør enn S og krysset ikke Rossbarrieren. Discovery-ekspedisjon base lå i McMurdo-sundet, og Scott var overbevist om at dette var hans eget «revir» som han alene hadde rett til å bruke som utgangspunkt for nye ekspedisjoner. I 1909 mottok han nyheten om at en ekspedisjon ledet av Ernest Shackleton nesten hadde lyktes i å nå Sydpolen. Med utgangspunkt i Scotts gamle base krysset Shackleton Rossbarrieren, oppdaget ruten over Beardmorebreen til Antarktisplatået, og fortsatte mot Sydpolen. Han ble tvunget til å gjøre vendereis på S, mindre enn 180 km fra polpunktet. Scott likte dårlig at Shackleton hadde brukt «hans» base, dette forsuret forholdet mellom de to, og økte Scotts motivasjon til å overgå Shackleton. Under forberedelsene til den forestående ekspedisjonen var Scott klar over at andre liknende ekspedisjoner ble planlagt. En japansk ekspedisjon var i emning; Den australasiatiske antarktisekspedisjonen under Douglas Mawson skulle starte i 1911, men hadde startsted fra en annen sektor av kontinentet. I mellomtiden hadde Roald Amundsen, en potensiell rival, kunngjort planer om en arktisk reise. Mannskap. Kaptein Scott, leder av ekspedisjonen. Sekstifem menn (inkludert reserver) dannet mannskapet i Terra Nova-ekspedisjonen. De ble valgt ut fra 8 000 kandidater, og inkluderte seks tidligere deltakere fra Discovery-ekspedisjonen sammen med fem som hadde vært med Shackleton på Nimrod-ekspedisjonen 1907–09. Løytnant Edward Evans, som hadde vært navigasjonsoffiser på «Morning» under Discoverys støtteoperasjon i 1904, ble utnevnt til Scotts nestkommanderende. Han hadde skrinlagt planene om sin egen ekspedisjon, og overførte sin finansielle støtte til Scott. Blant personellet fra den britiske marinen var løytnant Harry Pennell, som skulle være navigatør og ta kommandoen på skipet når Scotts mannskap hadde gått i land, samt de to sanitetsløytnantene George Murray Levick og Edward L. Atkinson. Den tidligere marineoffiseren Victor Campbell, kjent som «The Wicked Mate», var en av få deltakere med skiferdigheter, og han ble valgt til å lede gruppen som skulle undersøke Kong Edward VII Land. I motsetning til Discovery-ekspedisjonen var marinens bidrag primært mannskap uten offisersgrad, inkludert Antarktis-veteranene Edgar Evans, Tom Crean og William Lashly. To offiserer utenfor Royal Navy ble valgt ut: Henry Bowers, kjent som «Birdie», en løytnant fra den indiske marine, og Lawrence Oates, kjent som «Titus», en kaptein fra 6. kavaleriregiment. Den velholdne Oates tilbød sine tjenester gratis og donerte også (2009 verdi ca) til ekspedisjonen. Som leder for det vitenskapelige programmet oppnevnte Scott Edward Wilson som sjefsforsker. Wilson var Scotts nærmeste fortrolige i teamet; under Discovery-ekspedisjonen hadde han fulgt Scott til ekspedisjonens sørligste punkt. Han var ikke bare en fremragende zoolog, men også en talentfull illustratør. Den gruppen vitenskapsmenn han ledet var – ifølge Scotts biograf David Crane – «den mest imponerende gruppe forskere som hadde vært på en polarekspedisjon» – og inkluderte flere som senere skulle høste stor anerkjennelse som forskere: meteorologen George Simpson, den canadiske fysikeren Charles Wright, og geologene Frank Debenham og Raymond Priestley. Den ledende geologen Thomas Griffith Taylor, biologen Edward W. Nelson og assisterende zoolog Apsley Cherry-Garrard kompletterte teamet. Cherry-Garrard hadde ingen vitenskapelig trening, men var Wilsons protesjé. Han hadde, som Oates, bidratt med til finansieringen. Etter først å ha blitt avvist av Scott, opprettholdt han sitt bidrag, noe som imponerte Scott tilstrekkelig til at han omgjorde sin beslutning. Scotts biograf David Crane beskriver Cherry-Garrard som «ekspedisjonens fremtidige fortolker, historiker og samvittighet.» Herbert Ponting var fotograf, og hans bilder kom til å gi avgjørende informasjon om ekspedisjonen og dens tragiske utfall. Etter råd fra Fridtjof Nansen rekrutterte Scott også den unge norske skieksperten Tryggve Gran. Transportmidler. Scott bestemte seg for en oppdelt transportstrategi, med bidrag fra hundespann, motordrevne sleder og ponnier. Han utnevnte Cecil Meares til å overta ansvaret for hundespannene, og rekrutterte Shackletons motorspesialist, Bernard Day, til å føre motorsledene. Oates skulle ha ansvaret for ponniene, men siden han ikke kunne slutte seg til ekspedisjonen før i mai 1910, satte Scott Meares til å anskaffe dem. Meares hadde imidlertid ingen erfaring med hester, noe som resulterte i ponnier av lav kvalitet og yteevne. Shackletons ekspedisjon 1907–09 var den første tok som tok i bruk motorkraft og ponnier i Antarktis. Scott mente at ponniene hadde vært til god nytte for Shackleton, og var imponert over motorsledenes potensial. Likevel baserte Scott seg på at ekspedisjonsdeltakerne skulle trekke utstyret etter at motorsledene og ponniene hadde trukket sledene over Rossbarrieren og dermed spart mennenes krefter til de senere etappene opp Beardmorebreen og over Antarktisplatået. I praksis fikk de kun en kortvarig glede av motorsledene, og ponnienes alder og dårlige forfatning gjorde at heller ikke de var til særlig nytte. Scotts erfaringer fra Discovery-ekspedisjonen hadde gjort ham skeptisk til hundespannenes pålitelighet, men han skrev at han innså at de var svært effektive i de rette hender. Etterhvert som ekspedisjonen skred frem ble han stadig mer imponert over deres egenskaper. Finansiering. OXO var en av mange kommersielle sponsorer av ekspedisjonen. I motsetning til Discovery-ekspedisjonen, der finansiering ble ordnet i fellesskap av Royal Society og Royal Geographical Society, ble Terra Nova-ekspedisjonen organisert som et privat initiativ uten betydelig institusjonell støtte. Scott beregnet totalkostnaden til (£ 3 millioner etter 2009-kurs), hvorav halvparten etter hvert ble dekket av et statlig tilskudd. Resten ble skaffet ved private donasjoner og lån. Ekspedisjonen ble ytterligere støttet gjennom gratis materiell og hjelpemidler fra kommersielle firmaer. Pengeinnsamlingen ble i hovedsak organisert av Scott, noe han fortsatte med i Sør-Afrika, Australia og New Zealand etter at «Terra Nova» hadde seilt fra britisk farvann, og det beslagla en betydelig del av hans tid og energi. Den desidert største kostnaden var kjøpet av skipet «Terra Nova» for. Skipet hadde vært i Antarktis tidligere, som støttefartøy for Discovery-ekspedisjonen. Scott ønsket å seile henne som et marinefartøy under White Ensign, og for å sikre dette hadde han skaffet seg medlemskap i Royal Yacht Squadron. Han var således i stand til å håndheve militær disiplin på ekspedisjonen, og som registrert skvadronsyacht var ikke «Terra Nova» forpliktet til å følge forskriftene i Board of Trade, noe som ellers kunne ha gitt henne seilingsforbud. Mål. Det fantes også naturvitenskapelige og geografiske mål – sjefsforsker Wilson fremstilte det vitenskapelige arbeidet som ekspedisjonens hovedmål: "«Ingen skal senere kunne si at dette bare var en poljakt. Vi vil at erobringen av Sydpolen kun skal være ett av flere vitenskapelige resultater.»" Wilson håpet å videreføre studiene av pingvinkolonien på Cape Crozier som ble påbegynt under Discovery-ekspedisjonen, samt å gjennomføre et forskningsprogram av et omfang som ingen tidligere hadde sett innen geologi, magnetisme og meteorologi. Videre eksisterte det planer om å utforske Victoria Land, og Kong Edward VII Land, Campbell som ledet sistnevnte, skrev at det var den utforskningen hele ekspedisjonen dreide seg om. Første sesong, 1910–11. «Terra Nova» fotografert av Herbert Ponting i desember 1910. Utreise. «Terra Nova» seilte fra Cardiff 15. juli 1910. Arbeid med finansieringen gjorde at Scott ble oppholdt, og han sluttet seg til ekspedisjonen først i Sør-Afrika. Han forlot skipet i Melbourne for å fortsette pengeinnsamlingen, mens «Terra Nova» fortsatte til New Zealand. I Melbourne ventet et telegram fra Roald Amundsen, hvor han informerte Scott om at nordmennene «fortsetter mot sør»; telegrammet var den første indikasjon Scott fikk på at han var med i et kappløp. På spørsmål fra pressen om hans reaksjon, svarte Scott at hans planer sto fast, og at han ikke ville ofre ekspedisjonens vitenskapelige mål for å vinne kappløpet til polen. I dagboken sin skrev han at Amundsen hadde en god mulighet til å lykkes, og kanskje fortjente å vinne hvis han hadde hellet med seg. Scott gikk igjen ombord i «Terra Nova» på New Zealand, hvor ytterligere forsyninger ble tatt ombord, inklusive 34 hunder, 19 sibirske ponnier og tre motordrevne sleder. «Terra Nova» forlot Port Chalmers kraftig overlastet 29. november 1910. I løpet av de første dagene av desember ble skipet utsatt for en kraftig storm. På ett tidspunkt, hvor skipet kjempet mot tung sjø og pumpene ikke fungerte, måtte mannskapet lense henne med bøtter. Stormen førte til at de mistet to ponnier, en hund, ti tonn kull og 65 liter bensin. Den 10. desember møtte de den sørlige pakkisen og ble hindret i 20 dager før de klarte å bryte gjennom og fortsette sørover. Forsinkelsen, som Scott beskrev som «ren og skjær uflaks», kostet dem 61 tonn kull. Cape Evans-basen. Inne i Scotts hytte på Cape Evans Ved ankomst utenfor Rossøya 4. januar 1911, speidet mannskapet etter mulige steder å gå i land rundt Cape Crozier på den østlige delen av øya, før de seilte videre til McMurdo-sundet i vest, der både «Discovery» og «Nimrod» tidligere hadde gått i land. Etter at Scott hadde vurdert ulike overvintringssteder, valgte han et nes han fra Discovery-ekspedisjonen husket som «Skuary», om lag 15 km nord for basen fra 1902 på Hut Point. Scott håpet at dette stedet, som han omdøpte til Cape Evans etter sin nestkommanderende, ville gi en trygg ankringsplass, og etterhvert som havet sør for plassen frøs igjen, ville gjøre det mulig å passere over isen til Hut Point og Rossbarrieren. Mannskapene ble sendt i land med ponnier, hunder, de tre motoriserte sledene (hvorav én gikk tapt under lossing), og det meste av forsyningene. Scott uttrykte forbauselse over ponnienes styrke da han så dem frakte forsyninger og materiell fra skip til land. En prefabrikkert hytte som målte ble reist og gjort beboelig fra 18. januar. Amundsens ankomst. I Scotts planer inngikk at en gruppe under ledelse av Victor Campbell skulle seile «Terra Nova» østover til halvøya King Edward VII Land, øst for Rossbarrieren, eller som et alternativ til Victoria Land i nordvest. Der skulle de overvintre og senere utføre rekognoseringer og vitenskapelige undersøkelser. I tillegg til Campbell besto gruppens medlemmer av Priestley, Levick, Abbot, Dickason og Browning. Campell og mannskap kastet loss og seilte østover den 26, januar 1911. Da de ikke fant en egnet landingsplass på King Edward VII Land, besluttet Campbell å seile til Victoria Land. På returen vestover støtte «Terra Nova» på Amundsens ekspedisjon i Hvalbukta, en vik i Rossbarrieren. Amundsen var høflig og gjestfri, rigget til for Campbell i nærheten av leiren, og tilbød ham også hjelp med hundene. Campbell avviste høflig tilbudet og reiste tilbake med sitt mannskap til Cape Evans for å avlegge rapport om utviklingen. Scott fikk nyheten 22. februar under ekspedisjonens første depotlegging. Ifølge Cherry-Garrard var den første tanken til Scott og hans menn å storme over til Hvalbukta og gjøre opp med Amundsen. Imidlertid registrerte Scott hendelsen rolig i dagboken sin: «Én eneste tanke fester seg i hodet mitt. Den anstendigste, såvel som den klokeste, løsningen for oss er å fortsette akkurat som om dette ikke hadde skjedd. Å gå videre og gjøre så godt vi kan til heder for vårt land, uten frykt eller panikk.» Depotlegging, 1911. Ferden mot polpunktet skulle starte neste vår, og den første sesongen var målet å plassere en rekke depoter på Rossbarrieren fra barrierekanten (Safety Camp) og sørover til 80°S med «Ett-tonns-depotet» som det sørligste og største. Arbeidet ble utført av tolv menn, de åtte best skikkede ponniene og to hundespann. Isforholdene forhindret bruk av motorsleder. Scotts hytte fra Discovery-ekspedisjonen ved Hut Point, brukt som ly og depot under Terra Nova-ekspedisjonen. Ifølge Cherry-Garrard foregikk avreisen 27. januar «i all hast på grensen til panikk». Fremdriften var tregere enn forventet, blant annet fordi ponniene gikk med redusert trekkevne etter at trugene de behøvde over Rossbarrieren var blitt etterlatt på Cape Evans. Den 4. februar etablerte gruppen Corner Camp, 64 km fra Hut Point, hvor en snøstorm oppholdt dem i tre døgn. Et par dager senere, etter at marsjen var gjenopptatt, sendte Scott de tre svakeste ponniene hjem (hvorav to omkom på veien). Da de kom nærmere den planlagte breddegraden, ble Scott bekymret for at de gjenværende ponniene ikke ville klare seg med mindre gruppen snudde umiddelbart. Mot Oates' råd – han ønsket å gå videre og bruke ponnikjøttet etterhvert som ponniene kollapset, bestemte Scott å legge "Ett-tonns-depotet" ved, ca. 50 km nord for den tiltenkte plasseringen. Scott dro tilbake til Safety Camp med hundespann, etter å ha risikert sitt eget liv for å redde et hundespann som hadde falt i en bresprekk. Scott ble stadig mer imponert over hundespannenes prestasjoner. Da de langsommere ponniene returnerte, var ett av dyrene i så dårlig forfatning at det døde kort tid etterpå. Senere gikk de overlevende hestene gjennom havisen nær Hut Point. Til tross for et energisk redningsforsøk omkom ytterligere tre ponnier. Av de åtte hestene som reiste ut med forsyninger til depotene, var nå bare to tilbake. Vinteren 1911. Den 23. april 1911 forsvant solen for resten av vintermånedene og ekspedisjonsdeltakerne slo seg til ro i hytta på Cape Evans. Under Scotts sjømilitære regime ble hytta delt av en mur bestående av transportkasser, slik at offiserer og øvrige stort sett levde adskilt; forskerne ble regnet som «offiserer» i denne sammenhengen. Alle ble holdt i virksomhet: det vitenskapelige arbeid fortsatte, observasjoner og målinger ble gjort, utstyr ble overhalt og tilpasset for fremtidige reiser. De overlevende ponniene trengte daglig mosjon, og hundene krevde jevnlig tilsyn. Scott brukte mye tid på å beregne opplasting av sledene for den kommende marsjen mot polen. I rutinen inngikk også jevnlige forelesninger fra et bredt spekter av emner: Ponting om Japan, Wilson om tegning, Oates om hestehold, og geolog Frank Debenham om vulkaner. For å sikre at den fysiske formen ble opprettholdt ble det ofte spilt fotball i halvmørket utenfor hytta, Scott nedtegnet at «Atkinson er langt den beste spilleren, men Hooper, PO Evans og Crean er også ganske bra.» Avisen "South Polar Times", som hadde blitt produsert av Shackleton under Discovery-ekspedisjonen, gjenoppsto under Cherry-Garrards redaksjon. Den 6. juni ble det arrangert en fest for å markere Scotts 43-årsdag, en annen fest 21. juni markerte vintersolverv. Northern Party. Etter å ha formidlet nyheten om Amundsens ankomst, seilte Campbells lag, som nå var omdøpt til "Northern Party", nordover fra Cape Evans den 9. februar 1911, og ankom Robertson Bay i nærheten av Kapp Adare 17. februar. Der bygde de en hytte i nærheten av den norske oppdagelsesreisende Carsten Borchgrevinks gamle hovedkvarter. Borchgrevinks hytte på Kapp Adare. Gruppen tilbrakte vinteren 1911 i hytta. De sledeturene som var planlagt for sommeren 1912 kunne ikke gjennomføres fullt ut på grunn av tilstanden på havisen, og at de ikke lykkes med å finne en alternativ indre rute. «Terra Nova» kom tilbake fra New Zealand 4. januar 1912 og transporterte teamet til et sted i nærheten av Evans Coves, en plassering omtrent 400 km sør for Kapp Adare og 400 km nordvest for Cape Evans. Planen var at de skulle plukkes opp 18. februar etter å ha gjort seg ferdig med ytterligere geologiske undersøkelser, men på grunn av tung pakkis, var fartøyet ikke i stand til å nå inn til dem. Gruppen, med magre rasjoner som de måtte supplere med fisk og selkjøtt, tilbrakte vinteren i 1912 i en snøhule som de gravde ut på Inexpressible Island. Her ble de utsatt for store påkjenninger – frostskader, sult, dysenteri, ekstrem vind, lave temperaturer, og ubehaget med å måtte bruke en spekkovn i et trangt rom. I begynnelsen av april 1912 prøvde Edward Atkinson, som hadde kommandoen på Cape Evans i Scotts fravær, å sende fire mann opp langs kysten av Victoria Land for å komme Campbell og hans menn til unnsetning. Atkinsons gruppe startet 17. april, men forsøket mislyktes på grunn av dårlig vær. Northern Party satte kursen for Cape Evans 30. september 1912, en reise som innebar kryssing av den farefulle Drygalskitungen. Browning var svært syk og Dickason nesten utslitt av dysenteri, men hele gruppen klarte å nå Cape Evans 7. november etter en farefull reise. Geologiske prøver og andre annet materiale som ble samlet inn av Northern Party ble hentet fra Cape Adare og Evans Coves av «Terra Nova» i januar 1913. Første geologiske ekspedisjon, januar – mars 1911. Formålet med denne reisen var geologisk utforskning av kystområdet vest for McMurdo-sundet, i et område mellom McMurdo Dry Valleys og Koettlitzbreen. Dette arbeidet ble gjennomført av en gruppe bestående av Griffith Taylor, Debenham, Wright og PO Evans. De gikk i land fra «Terra Nova» 26. januar på "Butter Point", på kysten av Victoria Land, tvers over McMurdo-sundet for Cape Evans. Den 30. januar etablerte laget sitt hoveddepot ved Ferrarbreen. De gjennomførte undersøkelser i McMurdo Dry Valleys og ved Taylorbreen, før de forflyttet seg sørover til Koettlitzbreen. Etter videre arbeid der, startet de tilbaketuren 2. mars og tok en sørlig rute til Hut Point, hvor de ankom 14. mars. Andre geologiske ekspedisjon, november 1911 – februar 1912. Dette var en videreføring av arbeidet utført i løpet av den forrige ekspedisjonen, denne gangen med fokus på området Granite Harbour ca. 80 km nord for "Butter Point". Taylors ledsagere denne gangen var Debenham, Gran og Forde. Hovedturen startet 14. november, og innebar at de måtte krysse et vanskelig havisparti til Granite Harbour, der de ankom 26. november. Hovedkvarteret ble etablert på et område de kalte "Geology Point", og en steinhytte ble bygget. I de følgende ukene utforsket og kartla de Mackaybreen, og en rekke formasjoner på nordsiden av breen ble identifisert og navngitt. Mennene forventet å bli plukket opp av «Terra Nova» 15. januar 1912, men skipet kunne ikke nå frem til dem. De ventet til 5. februar før de bestemte seg for å dra sørover, og ble reddet fra isen da de endelig ble oppdaget fra skipet den 18. februar. «Terra Nova» ble i januar 1913 sendt ut for å hente geologiske prøver fra begge ekspedisjonene. Vinterekspedisjonen til Cape Crozier. Denne reisen var Edward Adrian Wilsons idé. Han hadde foreslått en slik ekspedisjon i zoologidelen av Discovery-ekspedisjonens vitenskapelige rapport, og var ivrig etter å følge opp tidligere forskning. Reisens vitenskapelige formål var å sikre seg egg fra keiserpingvinene fra hekkeplassene ved Cape Crozier på et tidlig fosterstadium, slik at «vesentlige punkter i utviklingen av fuglen kunne dokumenteres». Dette krevde en ferd midtvinters for å få egg kort tid etter befruktningen. Et sekundært mål var å eksperimentere med matrasjoner og utstyr i forkant av neste sommers polferd. Scott godkjente dette, og et team bestående av Wilson, Bowers og Cherry-Garrard dro avgårde 27. juni 1911. Utsikt østover fra Cape Crozier Ekspedisjoner i den antarktiske vinteren hadde ikke tidligere blitt forsøkt; Scott skrev at «det var et dristig vågestykke, men de rette mennene bestemte seg for å prøve det.» Cherry-Garrard beskrev senere påkjenningene i de 19 dagene det tok å reise de 100 km til Cape Crozier. Utstyr, klær og soveposer var konstant belagt med is; 5. juli falt temperaturen under -60°C «– 109 kuldegrader [F] – så kaldt som noen og hver ønsker å holde ut i mørket og i frosne klær», skrev Cherry-Garrard. Ofte var den daglige tilbakelagte distansen bare et par kilometer. På Cape Crozier klarte de tre mennene tross store vanskeligheter å få bygget en hytte av stein, snøblokker og et stykke tre de brukte i taket. De var da i stand til å besøke pingvinkolonien og samle flere egg fra keiserpingvinene. Igloen ble nesten ødelagt i en kraftig snøstorm. Stormen tok også med seg teltet som de var avhengige av for å overleve hjemreisen, men heldigvis fant de dette igjen, en halv kilometer unna. Gruppen la i vei på turen tilbake til Cape Evans, og kom frem 1. august. De tre eggene som overlevde reisen gikk først til Natural History Museum i South Kensington, og deretter ble de grunnlaget for en rapport fra Dr. Cossar Stewart på University of Edinburgh. Eggene kunne imidlertid ikke bidra til å bevise Wilsons teorier. Cherry-Garrard beskrev senere dette som «verdens verste reise», og brukte det som tittel på boken som han skrev i 1922 som en nedtegnelse av hele Terra Nova-ekspedisjonen. Scott kalte denne vinterlige reisen for «en fantastisk prestasjon», og var svært fornøyd med utprøvingen av rasjoner og utstyr: «Vi er så nær det perfekte som erfaring kan bringe oss.» Ekspedisjonen til Sydpolen. Den 13. september 1911 bekjentgjorde Scott sine planer for ferden mot Sydpolen. Seksten menn skulle begynne reisen over Rossbarrieren med hjelp av motorsleder, ponnier og hunder til Beardmorebreen, hvor hundene skulle returnere og ponniene brukes til proviant. Deretter skulle tolv menn i tre grupper fortsette oppover breen og dra sledene selv. Bare én av disse gruppene skulle fortsette frem til Sydpolen, de andre skulle være støttegrupper og sendes tilbake ved spesifiserte breddegrader. Scott ville avgjøre sammensetningen av sydpolgruppen underveis. Motorgruppen (Lt. Evans, Day, Lashly og Hooper) startet fra Cape Evans 24. oktober med to motordrevne sleder, og skulle trekke forsyninger til og vente på de andre der. Innen 1. november hadde begge motorsledene brutt sammen, den siste etter 67 km. Mennene måtte selv trekke 336 kg med forsyninger de resterende 240 km til avtalt plassering, og nådde frem to uker etter planen. Den neste gruppen, som hadde startet fra Cape Evans 1. november, tok dem ikke igjen før 21. november. Day og Hooper returnerte til basen 24. november med en rapport til Simpson, som da hadde ansvaret på Cape Evans. Det var meningen at hundene også skulle returnert, men på grunn av det langsomme tempoet besluttet Scott å ta dem med videre. Den 4. desember slo ekspedisjonen leir nær Gateway (passasjen mellom Rossbarrieren og Beardmorebreen) og en snøstorm tvang mannskapet til å bli værende i leiren frem til 9. desember, og å forsyne seg av rasjoner ment for bre-etappen. Da snøstormen løyet, ble de resterende ponniene skutt; de var svært utmattet og kunne ikke lengre trekke. Den 11. desember returnerte Meares og Gerov med hundene til basen. Med seg hadde de en melding om at «ting ikke er så rosenrøde som de kunne ha vært, men vi holder motet oppe og håper lykken snur.» De resterende tolv mennene besteg Beardmore, og 20. desember la de igjen et depot øverst på breen. Det var fortsatt ingen avklaring fra Scott om hvem som skulle være med i sydpolgruppen. Den 22. desember, ved, sendte Scott tilbake Atkinson, Cherry-Garrard, Wright og Keohane som første støttegruppe. Scott ga Atkinson muntlig ordre om at hundene skulle sendes ut for å assistere polfarerne på returreisen. De to siste gruppene fortsatte sørover under bedrede forhold som gjorde at de maktet å ta igjen noe av tiden de tape på Rossbarrieren. Innen 30. desember var de à jour med Shackletons tidsplan fra 1908–09. Den 3. januar 1912, ved, avgjorde Scott sydpolgruppens sammensetning – fem mann (Scott, Wilson, Oates, Bowers og Edgar Evans) skulle fortsette, mens Lt. Evans, Lashly og Crean skulle returnere som den siste støttegruppen. Beslutningen om å ta fem mann frem involverte nye beregninger av last og rasjoner, siden alt hittil hadde vært basert på grupper på fire mann. Før Scott dro videre gav han Evans nye ordre om at hundene skulle føres sørover for å komme sydpolgruppen i møte. Under støttegruppens returreise ble Evans alvorlig syk av skjørbuk. Etter "Ett-tonns-depotet" kunne han ikke gå videre, og kameratene trakk han på sleden hans til et punkt 56 km sør for Hut Point. Den 18. februar gikk Crean alene for å nå Hut Point, og der støtte han på Atkinson og Gerov som forberedte en hundespanntur med forsyninger til "Ett-tonns-depotet". En redningsgruppe ble dannet, og Evans ble brakt til Hut Point 22. februar, såvidt i live. Lashly og Crean ble begge senere tildelt Albert Medal for Lifesaving for innsatsen under redningaksjonen. Sydpolgruppen fortsatte mot målet og passerte Shackletons vendepunkt den 9. januar. Syv dager senere, om lag 25 km fra målet, oppdaget de Amundsens svarte flagg og innså at nordmannen hadde kommet dem i forkjøpet. De nådde polpunktet 17. januar 1912, og fant at Amundsen hadde vært der 14. desember 1911. Han hadde satt igjen et telt, noen forsyninger, og et brev til kong Haakon i Norge, som han høflig ba Scott om å levere. Scott skrev i sin dagbok: «Sydpolen. Ja, men under helt andre omstendigheter enn forventet... Gode Gud! Dette er et fryktelig sted og forferdelig nok for oss som har slitt for å komme hit uten å få gleden av å være de første.» Han konkluderte med oppføringen: «Nå gjenstår en desperat kamp [for å få nyhetene gjennom først]. Jeg undrer meg på om vi kan makte det.» Etter å ha bekreftet posisjonen og plantet det britiske flagget, vendte Scotts gruppe hjemover neste dag. I løpet av de neste tre ukene hadde de god fremdrift, og Scotts dagbok gjengir flere «gode dagsmarsjer». Likevel begynte Scott å bekymre seg for mennenes fysiske tilstand, og særlig for Edgar Evans, som led av alvorlige frostskader og som Scott beskrev som «en god del nedkjørt.» Tilstanden for Oates' føtter ble en økende bekymring ettersom gruppen nærmet seg toppen av Beardmorebreen og gjorde seg klare for nedstigningen til Rossbarrieren. Den 7. februar startet de sin nedstigning, men fant denne hardere enn forventet og hadde vanskeligheter med å finne igjen depotene. Til tross for dette beordret Scott en halv dags «geologisering», og 14 kg med prøver ble lagt til sledene. Edgar Evans' helse ble nå raskt svekket; en skade i hånden ville ikke gro, han var alvorlig frostskadet, og hadde antagelig også skadet hodet etter flere fall på isen. «Hans vanlige selvsikkerhet er fullstendig borte», skrev Scott. Alle led av underernæring, men som den kraftigst bygde påvirket det Evans mest. Nær bunnen av breen kollapset han og døde 17. februar. På etappen tilbake over Rossbarrieren ble de fire overlevende utsatt for noen av de mest ekstreme værforhold som noensinne er registrert i denne regionen. Været, og den vanskelige snøflaten («som å trekke slede over ørkensand» – Scott, 19. februar) bremset dem kraftig, i likhet med Oates' stadig dårligere fot. Scott håpet på en endring i været, men februar gikk mot slutten og temperaturen falt ytterligere. Den 2. mars kom de fram til depotet midt på Rossbarrieren, men det viste seg at oljelageret var kraftig redusert på grunn av fordamping: «Selv med de mest rigide sparetiltak kan dette knapt føre oss til neste depot... 115 km unna.» Det samme hadde skjedd ved neste depot som de fant 9. mars, og det var fortsatt ingen tegn til «hundene som ville ha vært vår frelse.» «Hver dag har vi vært klare til å komme oss videre til vårt neste depot 18 km unna, men utenfor teltdøren er det fortsatt et hvirvlende hvitt kaos. Jeg tror ikke vi kan håpe på noen bedring nå. Vi skal kjempe til siste slutt, men vi blir svakere, selvfølgelig, og det kan ikke være lenge til slutten nå. Det er synd, men jeg tror ikke jeg kan skrive mer. R. Scott. For Guds skyld, ta vare på våre folk.» Etterfylling av "Ett-tonns-depotet". Umiddelbart før avreisen mot polpunktet gav Scott instruksjoner til Meares, og gjentok dem til Simpson, at det skulle bringes nye forsyninger til "Ett-tonns-depotet". Disse ordrene spesifiserte transport av «fem XS rasjoner, eller om det var knapt, i det minste tre... og så mye hundemat som mulig, depotet skal være på plass innen 10. januar 1912». Da Atkinson returnerte til Cape Evans 28. januar], oppdaget han at minimumsmengden på tre rasjoner var lagt i depotet, men ikke hundemat. Han besluttet å ta de to manglende rasjonene med seg til "Ett-tonns-depotet" selv, men tok tilsynelatende ikke hensyn til mangelen på hundemat. Mankoen på hundematen gjorde at det ble nesten umulig for Atkinson å utføre Scotts ordre om å «ta hundene med sørover». Akuttsituasjonen som oppsto da Lt. Evans ble reddet fra Rossbarrieren forandret Atkinsons planer, og oppgaven med å forsyne "Ett-tonns-depotet" gikk til Cherry-Garrard, som den eneste tilgjengelige «offiser». Med ham var var den dyktige hundekjøreren Dimitri Gerov. Atkinson var ennå ikke bekymret for polfarernes sikkerhet, ettersom Scott ikke var forsinket, og gruppen hadde hatt planmessig framdrift da Evans sist så dem på Antarktisplatået. Atkinsons muntlige ordre til Cherry-Garrard, slik de ble husket og nedskrevet senere, var «å reise til "Ett-tonns-depotet" så fort som mulig og levere maten der. Hvis Scott ikke hadde kommet før meg, måtte jeg selv finne ut hva jeg skal gjøre», og «husk at Scott ikke var avhengig av hundene for å returnere, og at hundene ikke måtte risikeres». Scott hadde tidligere gjort det klart at han ville spare hundene til vitenskapelig arbeid i den tredje sesongen. Cherry-Garrard forlot Hut Point med Gerov og to hundespann 26. februar og kom fram til "Ett-tonns-depotet" 4. mars. Scott var ikke der, så de medbrakte rasjonene ble lagt i depotet. Forsyningene for Cherry-Garrards gruppe holdt til 24 dager, nok til at de kunne vente i om lag åtte dager før de måtte returnere til Hut Point. Alternativet var å fortsette sørover, men da ville det bli nødvendig å bryte Scotts ordre (men ikke Atkinsons instruks om å «selv finne ut hva du skal gjøre») fordi mangelen på hundemat gjorde at hunder måtte ofres underveis. Cherry-Garrard besluttet å vente på Scott, men etter seks dagers venting, den 10. mars, ble været dårligere. Med minkende forsyninger, og selvfølgelig uten at Cherry-Garrard kjente til at polfarerne kjempet for sine liv bare 100 km unna, startet de tilbaketuren. Senere skrev Atkinson at «jeg er sikker på at ingen annen offiser i ekspedisjonen kunne gjort det bedre», men Cherry-Garrard var resten av livet plaget av tanken på at de værfaste kameratene kunne blitt berget om han hadde truffet andre beslutninger. Siste redningsforsøk. Etter at Cherry-Garrard vendte hjem fra "Ett-tonns-depotet" uten nyheter om Scott, steg bekymringen langsomt. Atkinson besluttet å gjøre et ytterligere forsøk på å finne sydpolgruppen, og 26. mars dro han ut med Keohane, dragende på en slede med rasjoner for 18 døgn. I svært lave temperaturer (-40°C) nådde de Corner Camp 30. mars, men ifølge Atkinson gjorde årstiden og det kalde været det umulig å bevege seg ytterligere sørover. Atkinson rapporterte: «I mitt sinn var jeg moralsk sikker på at gruppen hadde omkommet». Søk. De gjenværende ekspedisjonsmedlemmene (med unntak av Campbells team som fortsatt var borte) ventet på Cape Evans gjennom vinteren, og fortsatte sitt vitenskapelige arbeid. På våren måtte Atkinson, nå leder av ekspedisjonen, vurdere om man skulle konsentrere seg om redning av Campbells gruppe, eller prøve å finne skjebnen til polfarerne. Etter et møte med hele gruppen besluttet de at de først skulle søke etter spor av Scott. Et søkelag satte avgårde 29. oktober, ledsaget av muldyr som hadde kommet fra «Terra Nova» under hennes forsyningstur forrige sommer. Den 12. november fant de teltet som inneholdt de frosne likene av Scott, Wilson og Bowers. Atkinson leste relevante deler av Scotts dagbøker, og katastrofens scenario ble kjent. Etter at dagbøker, personlige effekter og nedskrivinger var samlet inn, ble teltet lagt over likene og en varde av snø reist, toppet av et kors laget av skiene til Tryggve Gran. Teamet søkte også etter Oates lenger sør, men fant bare soveposen hans. Den 15. november reiste de en varde i nærheten av der de trodde han var omkommet. Ved retur til Hut Point 25. november fikk de rede på at Campbells team på egenhånd hadde reddet seg trygt tilbake til basen 5. november. Etterspill. Siden Campbell nå var ekspedisjonens øverste marineoffiser, overtok han kommandoen frem til «Terra Nova» ankom 18. januar 1913. Før den endelige avreisen ble et stort trekors reist ved "Observation Hill", på et sted med utsikt over Hut Point. Korset ble påført navnene til de fem døde, samt et sitat fra Alfred Lord Tennysons dikt «Ulysses»: «To strive, to seek, to find, and not to yield». Observation Hill, med utsikt over Hut Point, hvor Terra Nova-minnesmerket ble reist i januar 1913. Tapet av Scott og hans menn overskygget alt annet i nyhetsbildet, inklusive Amundsens bedrift. I mange år var bildet av Scott som en tragisk helt uangripelig, for selv om det var splittelser mellom noen av de som hadde hatt nær befatning med ekspedisjonen, inkludert slektninger av de omkomne, ble denne uenigheten aldri offentlig kjent. Den offentlige oppfatningen forble så godt som uendret helt frem til 1970-årene, da nesten alle med direkte berøring av ekspedisjonen var døde. Kontroversene blusset opp med utgivelsen av Roland Huntfords bok "Scott og Amundsen" (1979, gjenutgitt og sendt som fjernsynsserie i 1985 under navnet "The Last Place On Earth"). Huntford var kritisk til Scotts angivelige autoritære lederstil og hans dårlige personvurderinger, og anklaget ham for en rekke organisatoriske feil som i sum førte til sydpolgruppens triste skjebne. Scotts personlige anseelse ble svekket av disse angrepene, og Ranulph Fiennes, Susan Solomon og David Kraner forsøkte på ulikt vis å redde Scotts rykte. Kraner gjorde ifølge historikeren Stephanie Barczewski «en enorm jobb med å gjenopprette [bildet av] Scott som et helstøpt menneske.» De fleste polarhistorikere er enige om at Amundsens ferdigheter med ski og hunder, og hans lange erfaring med snø og is, ga ham betydelige fordeler i kappløpet mot Sydpolen. I Scotts vurderinger av ekspedisjonen, som han skrev mens han under ekstreme forhold lå og ventet på døden, peker han på en lang rekke uhell, og ikke på organisasjonsmessige feilvurderinger som årsak til den ulykkelige situasjonen de var kommet i. De som i lihet med Huntford klandrer Scott for ulykken, avviser dette som et forsøk på å rettferdiggjøre seg selv, mens Cherry-Garrard bemerket: «hele affæren er bare en mengde hvis'er»; en opphoping av beslutninger og omstendigheter som kunne slått ut annerledes, men som til slutt førte dem i døden. Men «vi var like kloke som enhver annen var før hendelsen.» Diana Prestons dom etter å ha oppsummert alle omstendigheter omkring reisen mot sør er: «Poenget er ikke at de feilet til slutt, men at de var så nær ved å lykkes.» Med tanke på at den sannsynlige årsaken til polfarernes død var sult og/eller skjørbuk, er spørsmålet om innholdet i matrasjonene interessant. Ekspedisjonen baserte seg på den ernæringsvitenskapelige kunnskap i 1910, det vil si før Vitamin C og årsakene til skjørbuk var kjent. Man la vekt på at et høyt proteininnhold var nødvendig for å erstatte de kaloriene kroppen forbrukte under det tunge arbeidet med å dra sledene. Kaloriverdiene i rasjonene som ble satt opp var kraftig overvurdert, noe som ikke ble klart før lenge etter. Dagsrasjonen per mann var fastsatt til 450 g kjeks, 340 g pemmikan, 85 g sukker, 57 g smør, 20 g te og 16 g kakao. Ponnikjøtt kunne supplert denne dietten etter at ponniene hadde gjort unna trekkjobben, men slike tilskudd ville ikke ha brakt balanse i kaloriunderskuddet for mer enn i korte perioder. Vi på Saltkråkan. "Vi på Saltkråkan" var en svensk TV-serie fra 1964 av Olle Hellbom og Astrid Lindgren med blant andre Torsten Lilliecrona, Louise Edlind, Maria Johansson og Stephen Lindholm. Manus ble skrevet av Astrid Lindgren, og ansvarlig for regien var Olle Hellbom. Serien gikk første gang på NRK fra 9. januar 1965. Deler av serien ble klippet om og ble vist som en langfilm – «Vi på Saltkråkan» fra 1968. Marsrevolusjonen (Danmark). a> sees i det øverste hjørnevinduet til høyre i bildet. Marsrevolusjonen i Danmark (1848) er betegnelsen for de begivenhetene som ledet til innføringen av konstitusjonelt monarki i Danmark ved Grundlovens stadfestelse. Bakgrunn. Marsrevolusjonen var en rekke voldsomme begivenheter i flere europeiske land, bl.a. i Frankrike og Tyskland som følge av en stadig økende tilslutning til demokratiske styreformer hos den borgerlige befolkningen. Følgene av revolusjonene nådde også Danmark, som lenge hadde hatt en stigende bevegelse for en forfatningsendring. Frederik VII (1848–63) var 39 år gammel da han besteg tronen 20. januar 1848. Han hadde som prins ført en uregelmessig tilværelse, var uten særlige kunnskaper og hadde beskjeftiget seg med statssaker i svært liten grad. Dette, sammen med at han hadde liten lyst til å påta seg en enevoldskonges tunge ansvar og arbeidsbyrde gjorde ham på forhånd velvillig stemt overfor tanken om en konstitusjonell forfatning. Han beholdt foreløpig de gamle ministrene og supplerte statsrådet etter sin fars ønske med Carl Moltke og etter sitt eget valg med sin ungdomsvenn Carl Emil Bardenfleth. Grunntrekkene av det forfatningsutkastet som hadde vært under utarbeidelse i Christian VIIIs siste dager, ble akseptert av Gehejmestatsrådet få dager etter tronskiftet. Ved kunngjøringen av 28. januar 1848 fikk folket en konstitusjonell fellesforfatning for hele Kongeriket Danmark, slik at dets fellesrepresentasjon skulle bestå av like mange medlemmer for kongeriket og Hertugdømmene og samles vekselvis i de nevnte to hoveddeler av monarkiet. De nasjonalliberale hadde straks etter tronskiftet på forskjellige måter fremsatt krav om en konstitusjonell forfatning for kongeriket og Slesvig. De ble svært skuffet over kunngjøringen og så på bestemmelsen om at kongerikets 1.300.000 innbyggere og hertugdømmenes 800.000 skulle ha like stor representasjon, som en krenkelse av den danske befolkningens rettigheter. Bevegelsen i kongeriket samlet seg mer og mer i kravet om en konstitusjonell forfatning for Danmark til Ejderen. Også i Hertugdømmene var man misfornøyd ettersom slesvigholsteinerne ikke ville vite av en fellesforfatning mellom Hertugdømmene og Kongeriket. Casinomøtet. Februarrevolusjonen i Frankrike drev stemningen ytterligere i været og hos slesvigholsteinerne vakte den troen på at man snart kunne realisere sine fremtidsplaner, om nødvendig med makt. I Holsten oppløstes den lovlige orden mer og mer. Ved Casinomøtet i København den 11. mars proklamerte de liberale førere Ejderstatstanken under stormende tilslutning. Den 18. mars samlet 70 medlemmer av begge Hertugdømmenes stenderforsamlinger seg i Rendsburg og vedtok å sende en deputasjon til København med forskjellige krav til kongen. Et av kravene var øyeblikkelig innkalling av de to stenderforsamlingene til en forenet samling og fremlegging av et utkast om en slesvigholsteinsk forfatning, samt om Slesvigs innlemmelse i det tyske forbund. Da nyheten om dette nådde København, vedtok hovedstadens borgerrepresentasjon straks den 20. mars en uttalelse til kongen med krav om et minister- og systemskifte. Erklæringen var forfattet av Orla Lehmann og endte med ordene:. Samme kveld hadde de liberale lederne innkalt til møte i Casino hvor man vedtok en liknende erklæring. Man ble dessuten enige om å følge borgerrepresentasjonen til Christiansborg Slott for å overbringe erklæringen til kongen neste dag. Også magistraten hadde sluttet seg til. Toget til Christiansborg. Det var det berømte folketoget til Christiansborg 21. mars; 10 000 mennesker deltok under sterk og løftet stemning, men uten forstyrrelse av den offentlige orden. Borgerrepresentasjonens formann og ordfører Laurits Nicolai Hvidt trådte frem for kongen, som på forhånd hadde fattet sin beslutning. Bardenfleth og andre hadde i ukene forut påvirket ham i ejderdansk retning og han innså nødvendigheten av et systemskifte. Umiddelbart før toget kom til slottet hadde han kunngjort dette for gehejmestatsrådets medlemmer. Disse hadde øyeblikkelig innlevert sin avskjedssøknad, med unntak av Bardenfleth. Dette kunngjorde kongen nå for Hvidt og denne igjen for forsamlingen foran slottet. Kongens opptreden og hans erklæring om å ville være sitt folk «en tro Leder til Ære og Frihed» vakte stor begeistring for ham i hovedstaden og utover i hele landet. Denne begeistringen holdt seg i brede lag av befolkningen under hele hans regjeringstid, til tross for tallrike skuffelser. Regjeringsdannelse og krigsopptakt. Det følgende døgnet var fylt av bestrebelsene for å danne et ministerium. Bardenfleths og flere andres forsøk med kombinasjoner som gikk ut på å danne et kabinett som i det vesentlige skulle være sammensatt av regjeringsmenn av den eldre skole, med iblanding av enkelte liberale elementer, brast. Først på formiddagen den 22. mars, umiddelbart før den slesvigholsteinske deputasjonens ankomst, lyktes det den tidligere finansministeren grev Adam Wilhelm Moltke å danne en regjering – «Marsministeriet». I tillegg til enkelte representanter for den eldre administrasjonen, fikk opposisjonslederne Ditlev Gothard Monrad, Anton Frederik Tscherning, Hvidt og Orla Lehmann sete. Deputasjonen fikk nå det svar at kongen nektet å innlemme Slesvig i det tyske forbund. Derimot skulle Slesvig få en utstrakt provinsiell selvstendighet med egen landdag, og dette ville «styrke dets uopløselige Forbindelse med Danmark ved en fælles, fri Forfatning». Når det gjaldt Holstein, skulle det ha en egen, fri forfatning som «selvstændig, tysk Forbundsstat». Imidlertid var det brutt ut åpent opprør i Holstein den 23. mars, noe som førte til Treårskrigen 1848-50. Irina Rodnina. Irina Konstantinovna Rodnina (russisk: Ирина Константиновна Роднина; født 12. september 1949 i Moskva), sovjetisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo, 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid. Rodnina ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1972 i Sapporo. Sammen med Aleksej Ulanov vant hun konkurransen i parløp, foran sine landsmenn Ludmila Smirnova / Andrej Suraikin og Manuela Groß / Uwe Kagelmann fra Tyskland. Fire år senere, under vinter-OL 1976 i Innsbruck vant hun sin andre olympiske tittel i parløp. Sammen med Aleksander Saitzev vant hun foran Romy Kermer / Rolf Österreich og Manuela Groß og Uwe Kagelmann begge parene fra Øst-Tyskland. Rodnina vant sin tredje olympiske gullmedalje under vinter-OL 1980 i Lake Placid. Hun og Aleksander Saitzev vant konkurransen i parløp foran sine landsmenn Marina Tsjerkassova / Sergej Sjakhraj og Manuela Mager og Uwe Bewersdorff fra Øst-Tyskland. Rodnina ble verdensmester i kunstløp hele ti ganger, alle i parløp. Fire, (1969–1972) sammen med Aleksej Ulanov og seks, (1973–1978) sammen med Aleksander Saitzev. Aleksej Ulanov. Aleksej Nikolajevitsj Ulanov (russisk: Алексей Николаевич Уланов; født 4. november 1947 i Moskva), sovjetisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo. Ulanov ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1972 i Sapporo. Sammen med Irina Rodnina vant hun konkurransen i parløp, foran sine landsmenn Ludmila Smirnova / Andrej Suraikin og Manuela Groß / Uwe Kagelmann fra Tyskland. Ulanov ble verdensmester i kunstløp fire ganger, 1969–1972 alle i parløp sammen med Irina Rodnina. Benedetto Marcello. Benedetto Marcello (* mellom 24. juli og 1. august 1686 i Venezia; † 24. eller 25. juli 1739 i Brescia) var en italiensk komponist av barokkmusikk. Benedetto Marcello stammet fra en advokatfamilie, studerte jus, og bekledte høye offentlige stillinger i den venetianske republikk. Allerede som ung publiserte han sanger og sonetter. Han studerte komposisjon hos Francesco Gasparini (1668–1727) og Antonio Lotti (rundt 1667–1740). Marcello dyrket komposisjon som en hobby ved siden av sine offentlige verv, og han kalte se derfor "nobile Veneto dilettante di contrappunto", dvs en amatørkomponist. Også broren Alessandro Marcello var en ganske framgangsrik amatørkomponist. Rognald Brusletto. Rognvald Brusletto var en norsk forretningsmann og gründer. Brusletto etablerte knivfabrikken Brusletto & Co AS i 1896. Alessandro Marcello. Alessandro Marcello (født 24. august 1669 i Venezia; død 19. juni 1747 i Padova) var en italiensk adelsmann som blant annet også var dikter, filosof og matematiker. Som sin bror Benedetto Marcello er han i dag hovedsakelig kjent som en komponist av barokkmusikk. Alessandro Marcello stammet fra en venetiansk patrisierfamilie. Han komponerte flere samlinger solokonserter (blant annet seks konserter ved navn "La Cetra") og noen kantater. Som medlem av "Accademia dell'Arcadia" publiserte han musikken sin under det «arkadiske» pseudonymet "Eterio Stinfalico". Hans mest kjente verk er "Konsert for obo og orkester i d-moll", som Johann Sebastian Bach senere arrangerte for cembalo (BWV 974). Pippi i steinen. «Pippi i steinen» var det første funnet av bergkunst (veidekultur) i Alta kommune. «Pippi i steinen» ble i 1969 funnet på Gjermundsby like ved Isnestoften, på vestsiden av Altafjorden. Steinen har bare én helleristningsfigur, som likner på Pippi Langstrømpe, derav navnet. «Pippi i steinen» er utstilt på Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum. «Pippi i steinen» var lenge utstilt på Tromsø Museum. I juni 2008 kom Pippi endelig «hjem» til Altafjorden, og Verdensarvsenter på Alta Museum. Steinen er det første besøkende møter når de kommer inn gjennom hovedinngangen. «Pippi i steinen» tilhører Komsakulturen, som man mente var en nord-norsk steinalderkultur, oppkalt etter en funnplass ved fjellet Komsa i Alta. I den senere tid er det funnet flere nye helleristningsfunn på Isnestoften, sist i 2008. Jan Eivind Bertelsen. Jan Eivind Bertelsen (født 28. mai 1981) er en norsk trommeslager. Han spiller i det norske bandet Fjorden Baby!. Gunnel Ljungström. Gunnel Ljungström er en tidligere svensk turner. I 1950 deltok hun i VM i turn. Individuelt fikk hun ingen medaljer, men Sverige fikk gull i lagkonkurransen. Individuelt kom hun på 43. plass sammenlagt. Carl Moltke. Carl Moltke (født 15. november 1798 i Kiel, død 12. april 1866 på godset Assiden i Livland) var en dansk greve, embedsmann og kortvarig gehejmestatsminister i 1848 under Frederik VII. Han var minister uten portefølje i Regjeringen Moltke III, minister for Slesvig fra 1852-54 under ministeriene Regjeringen Bluhme I og Regjeringen Ørsted og igjen minister uten portefølje i 1864 under Regjeringen Bluhme II. Han ble i 1835 utnevnt til kammerherre, i 1842 ble han dekorert med Dannebrogsordenens storkors og i 1848 med Elefantordenen. Han fikk gehejmekonferensraadstittelen og ble i 1846 ordenskansler. Moltke giftet seg 29. mai 1824 med Anna Malvine Simons. Ljudmila Smirnova. Ljudmila Stanislavovna Smirnova (russisk: Людмила Станиславовна Смирнова; født 21. juli 1949 i Leningrad), sovjetisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo. Smirnova vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1972 i Sapporo. Sammen med Andrej Surajkin kom hun på andre plass i parløp, bak sine landsmenn Irina Rodnina og Aleksej Ulanov. John Michell. John Michell (født 25. desember 1724, død 29. april 1793) var en naturfilosof og geolog med et interessefelt som spente fra astronomi til geologi, optikk og gravitasjon. Han var kjent både som teoretiker og for sine eksperimenter. Michell var utdannet ved Queens' College, Cambridge og ble senere en Fellow of Queens'. Han fikk sin Master of Arts i 1752 og Bachelor of Divinity (teologi) i 1761. I 1760 ble han invitert som Fellow of the Royal Society, samme år som Henry Cavendish. I 1762 ble han utnevnt til professor i geologi ved Cambirdge og i 1767 ble han rektor i Thornhill, West Yorkshire, ved Dewsbury, hvor han senere døde. Gravitasjon, magnetisme og lys. I 1750 publiserte han ved Cambridge, en artikkel på åtti sider: "A Treatise of Artificial Magnets" (Behandling av kunstige magneter) der han anviser en enkel og rask metode til å fremstille kunsige magneter som var langt bedre enn hva en kunne finne i naturen. I tillegg til å angi en metode for magnetisering som fremdeles bærer hans navn, inneholder artikkelen beskrivelse av en rekke magnestiske observasjoner. I et eksperiment forsøkte Michell å måle strålingstrykket fra lys ved å fokusere sollys mot en side av en kompassnål. Dette eksperimentet var ingen suksess; kompassnålen smeltet! Geologi. I omtale av Michell i biografier fra begynnelsen av det 20. århundre blir hans bidrag knyttet til arbeider innen geologi. Hans mest betydningsfulle artikkel var: "Conjectures concerning the Cause and Observations upon the Phaenomena of Earthquakes" ("Philosophical Transactions", li. 1760), som fremviser en omfattende kunnskap om strata (jordsmonn) i England og utenlands. Effekten av gravitajon på lys. I nyere tid ansees hans brev til Cavendish i 1784 der han omtaler gravitasjonens effekt på lys. Denne arbeidet ble gjenoppdaget på 1970-tallet. Her omtales flere astronomiske ideer som en tidligere tilskrev det 20. århundre. Michell tilskrives i dag æren for å være den første som studerte fenomenet der et himmellegemet har så stor masse at lys ikke slipper ut. (Begrepet unnslipningshastighet var kjent på den tid.) Et slikt himmellegeme kan derfor ikke observeres som en lysflekk, men kan identifiseres ved bevegelsene til nærliggende himmellegemer som påvirkes av gravitasjonen fra det usynlige legemet. Matematikeren Pierre-Simon Laplace angir en slik antagelse om massetunge objekter som kan «fange lyset» i sin bok: "Exposition du Systeme du Monde" i 1796. Et slikt himmellegeme blir innen Newtons teorisfære gjerne omtalt som en mørk stjerne og kan assosieres med det vi i dag kaller sort hull i generell relativitetsteori Andrej Surajkin. Andrei Aleksandrovitsj Surajkin (russisk: Андрей Александрович Сурайкин; født 20. oktober 1948 i Leningrad), død 1992) var en sovjetisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo. Surajkin vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1972 i Sapporo. Sammen med Ljudmila Smirnova kom han på andre plass i parløp, bak sine landsmenn Irina Rodnina og Aleksej Ulanov. Slåtten skole. Slåtten skole er en barneskole i Førde kommune. Skolen ligger på Slåtten, og har elever fra Slåtten, Angedalsvegen og Vie. Den er den største barneskolen i Førde, og har etter åpningen i 1994 blitt utvidet to ganger. Det går elever fra 1. – 7. klasse ved skolen, etter endt skolegang her flyttes elevene over til Førde ungdomsskole. Førde ungdomsskole har elever fra 8 – 10 klasse. Ildefonso Falcones. Ildefonso Falcones de Sierra (født 1958 i Barcelona), kjent som Ildefonso Falcones, er en spansk jurist og forfatter. Falcones er mest kjent for "Havets katedral" fra 2006, som også var hans debutroman. Før boken ble utgitt, fikk Falcones avslag fra sju forlag, men tross avslagene ble boken en suksess og var i 2007 den mest leste romanen i Spania med nesten 2 millioner solgte eksemplarer. I 2008 ble boka gitt ut i Norge, i tillegg til flere andre europeiske land, samt USA; per april 2008 var den solgt til 36 land. 10. juni 2009 ble hans andre bok, "La mano de Fátima", gitt ut i Spania. Denne ble raskt en stor suksess, og den solgte 50 000 eksemplarer allerede første dag. Manuela Groß. Manuela Groß og Uwe Kagelmann (1976) Manuela Groß (født 29. januar 1957 i Berlin) østtysk, kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo og 1976 i Innsbruck. Groß vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1972 i Sapporo. Sammen med Uwe Kagelmann kom hun på tredje plass i parløp, bak Irina Rodnina / Aleksej Ulanov og Ludmila Smirnova og Andrej Suraikin begge parene fra Sovjetunionen. Fire år senere, under vinter-OL 1976 i Innsbruck vant hun og Uwe Kagelmann en ny bronsemedalje i parløp. De ble nummer tre bak Irina Rodnina / Aleksander Saitzev fra Sovjetunionen og Romy Kermer / Rolf Österreich fra Øst-Tyskland. Slåtten. Slåtten er en bydel i Førde og ble hovedsakelig oppført på 1990-tallet. Der ligger Sunnfjord Folkehøgskule, Slåtten skule og flere boligfelter. Solvangdelen er den eldste delen. Slåtten ligger på nordsiden av Anga nordøst for Sentrum. Uwe Kagelmann. Manuela Groß og Uwe Kagelmann (1976) Uwe Kagelmann (født 6. september 1950 i Dresden), østtysk, kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo og 1976 i Innsbruck. Kagelmann vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1972 i Sapporo. Sammen med Manuela Groß kom han på tredje plass i parløp, bak Irina Rodnina / Aleksej Ulanov og Ludmila Smirnova og Andrej Suraikin begge parene fra Sovjetunionen. Fire år senere, under vinter-OL 1976 i Innsbruck vant han og Manuela Groß en ny bronsemedalje i parløp. De ble nummer tre bak Irina Rodnina / Aleksander Saitzev fra Sovjetunionen og Romy Kermer / Rolf Österreich fra Øst-Tyskland. Anga. Anga er en elv som starter i Botnavatnet i øst, innerst i Angedalen og går inn i Jølstra som kommer fra Jølstravatnet. Herfra kalles elven Jølstra. Den munner ut i Førdefjorden i vest. Aleksandr Zajtsev. Mynt fra Russlands sentralbank i serien «Fremragende sportsutøvere fra Russland» Aleksandr Gennadijevitsj Zajtsev russisk: Александр Геннадиевич Зайцев (født 16. juni 1952), sovjetisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid. Zajtsev ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Sammen med Irina Rodnina vant han konkurransen i parløp, foran Romy Kermer / Rolf Österreich og Manuela Groß og Uwe Kagelmann begge parene fra Øst-Tyskland. Fire år senere, under vinter-OL 1980 i Lake Placid vant han sin andre olympiske tittel i parløp. Sammen med Irina Rodnina vant han foran sine landsmenn Marina Tsjerkassova / Sergej Sjakhraj og Manuela Mager og Uwe Bewersdorff fra Øst-Tyskland. Zajtsev ble verdensmester i kunstløp seks ganger, 1973–1978, alle i parløp sammen med Irina Rodnina. Spark (album). "Spark" er et musikkalbum utgitt i 1982 av Jan Devik, tidligere bassist i Prudence og for Terje Tysland. Romy Kermer. Romy Kermer og Rolf Österreich (1976) Romy Kermer (født 28. juli 1956 i Karl-Marx-Stadt), østtysk, kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck. Kermer vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Sammen med Rolf Österreich kom hun på andre plass i parløp, bak Irina Rodnina / Aleksander Saitzev fra Sovjetunionen. Gunnar Westgaard. Gunnar Westgaard (født 17. februar 1972) er mest kjent som norsk musiker og bassist. Han var medlem i det norske rockebandet Postgirobygget fra 1995 til 2008. Han spilte bass og koret på platene. Han er utdannet sivilingeniør ved NTH / NTNU. Der ble han uteksaminert fra marin teknisk linje i 1997. Rolf Österreich. Romy Kermer og Rolf Österreich (1976) Rolf Österreich (født 28. november 1952 i Rostock), østtysk, kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck. Österreich vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Sammen med Romy Kermer kom han på andre plass i parløp, bak Irina Rodnina / Aleksander Saitzev fra Sovjetunionen. Invasjonen av Bonaparte-øya. Invasjonen av Bonaparte-øya var en amfibiske operasjon i 1810 som utgjorde et viktig bidrag til den britiske kampanjen for å blokkere og erobre de franske territoriene i det indiske hav bestående av Bonaparte-øya (idag Réunion) og Île de France (idag Mauritius) under Napoleonskrigene. Disse øyene dannet et solid utgangspunkt for den franske fregattskvadronen under Flaggkommandør Jacques Hamelin til å kunne avskjære britiske konvoier av ostindere som reiste mellom Storbritannia og Britisk India. Hamelins skip hadde ødelagt to konvoier året før til tross for at de ble fulgt av et skip fra den britiske marine under Flaggkommandør Josias Rowley. Rowley hadde svart med raidet på Saint-Paul på Bonaparte-øya og hvor han erobret en av Hamelins fregatter og løslot to ostindere fra fransk fangenskap.. Raidet fikk en uventet konsekvens, da øverstkommanderende for Bonaparte-øya General Nicolas Des Bruslys begikk selvmord i stedet for å lede garnisonen mot britene som hadde gått i land. Dette oppmuntret Rowley til å planlegge en større operasjon for å erobre hele øya. Ved å bruke den lille britisk-kontrollerte øya Rodrigues som base, planla Rowley og hans samarbeidspartner i den britiske hæren Oberstløytnant Henry Sheehy Keating å ilandsette de to styrkene på hver sin side av øyas hovedstad Saint-Denis og på denne måten tvinge guvernøren til å kapitulere før øyas milits kunne mobiliseres mot dem. Planen ble iverksatt 7. juli 1810 hvor de to styrkene bestående av britiske sjømenn, soldater, sepoyer og Royal Marines gikk i land på her sine strender. Selv om en rekke menn druknet i de høye bølgene, nådde flertallet av invasjonsstyrken trygt opp på strendene og marsjerte inn i landet, og angrep franske forposter etterhvert som de nærmet seg hovedstaden. Den franske kommandanten Oberst Jean-Chrysostome Brunetteau de Sainte-Suzanne innså raskt at hans garnison ikke ville være i stand til å forsvare Saint-Denis (Réunion)Saint-Denis og at han ikke ville rekke å mobilisere den lokale militsen. Han overga derfor både øya, garnisonen og dens forsyninger. John Curry. John Curry (født 9. september 1949 i Birmingham, død 15. april 1994) var en britisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo og 1976 i Innsbruck. Curry ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Han vant konkurransen single for menn foran Vladimir Kovaljov fra Sovjetunionen og Toller Cranston fra Canada. Curry ble verdensmester i kunstløp 1976 i single for menn. Curry var Storbritannias flaggbærer under åpningsseremonien 1976 i Innsbruck. SNCF. SNCF (, De franske statsbaner) er et fransk offentlig foretak hvis oppgave er å tilby togtransport for passasjerer og frakt av gods, foruten drift og vedlikehold av jernbane-infrastrukturen i landet. Jernbanenettet er imidlertid ikke eiet av SNCF, men av av Réseau Ferré de France (RFF). SNCF har omtrent 180 000 ansatte og et jernbanenett bestående av cirka 32 000 km. 1 500 km av dette er såkalt høyhastighetslinje og 14 500 km elektrifisert. Selskapet gjennomfører ca 14 000 tog-operasjoner hver dag. Selskapets hovedkontor ligger i Paris. Forretningsområde. SNCF er operatør for nesten hele Frankrikes jernbane-nettverk, inkludert TGV (', som betyr "Høyhastighetstog"), Paris' Transilien lokaltog, og enkelte deler av RER (', "Regionalt ekspress-nettverk"), et annet lokaltogsnettverk som betjener Paris. Tidligere var SNCF også eier av selve jernbanenettet, men dette har endret seg som følge av nye EU-direktiv. Siden 1997 er alle spor og annen infrastruktur eiet av et eget statseiet selskap, "Réseau ferré de France". Historie. Den franske stat har 51% eierandel i SNCF og har støttet selskapet med store statlige subsidier. I 1970-årene etablerte SNCF TGV-programmet i den hensikt å lage verdens raskeste jernbanesystem. I 1981 ble den første TGV-linjen, fra Paris til Lyon, åpnet. TGV-linjer og TGV-teknologien er senere blitt solgt til flere europeiske land samt Sør-Korea. Henning Hoel. Henning Fritsvold Hoel (født 1960) er en norsk musiker og gitarist. Han spilte gitar i det norske rockebandet Baiage som var forløperen til Vazelina Bilopphøggers. Han er storebroren til tidligere Vazelinabassist Asgeir Hoel. Tynwald-dagen. Tynwald Hill før prosesjonene på Tynwald-dagen. Tynwald-dagen (mansk: "Laa Tinvaal") er nasjonaldag på Man, og faller vanligvis på den 5. juli. På denne dagen er det øyas lovgivningsmakt som møtes ved St Johns isteden for ved dets vanlige møtested i hovedstaden Douglas. Denne sesjonen blir holdt delvis i det kongelige kapell i kirken viet Døperen Johannes og delvis rett utenfor kirken på "Tynwald Hill" (Tynwaldhaugen, en kunstig jordvoll). Møtet som første gang er historisk bevitnet i 1417 er kjent som «Midsummer Court» – «Midtsommerretten». Til stede er medlemmer fra begge Tynwalds begge kamrer: House of Keys og Mans lovgivende råd. Viseguvernøren, representanten for Herren av Mann, presiderer uten ved de tilfeller når Herren selv, eller et annet medlem av den britiske kongefamilien er til stede. Alle lovforslag som har mottatt kongelig godkjennelse blir kunngjort på Tynwald-dagen; enhver Tynwald-lov som ikke er kunngjort innen 18 måneder etter vedtak opphører å ha effekt. Andre saksanlegg omfatter presentasjon av ansøkninger og innsverging av bestemte bestillingsmenn (statstjenestemann). Dato. Kirken til sankt Johannes døperen, sett fra Tynwald-haugen. Ettersom det første nedtegnet Tynwald-dag var i 1417 skjer Tynwald-dagen tradisjonelt den 24. juni som er festdag for Døperen Johannes og dessuten midtsommerdag (Sankthans). I 1753 valgte Man å erstatte den julianske kalender med den gregorianske kalender etter at Storbritannia hadde gjort så år tidligere. Denne endringen betydde et skifte på 11 dager, men Loven beholdt juliansk kalender for den hensikt å avgjøre dagen for Tynwald-dagen: den forutsatte at «Midtsommerens Tynwaldretten skal bli holdt og beholdt... på eller i henhold til samme naturlige dager på eller i henhold til som den samme skulle ha blitt sådan beholdt eller holdt... i tilfelle denne Lov aldri hadde vært». Således skjer Tynwald-dagen den 24 juni i juliansk kalender, men den 5. juli i henhold til den gregoriansk kalender. Den ble ikke flyttet framover til 7. juli selv om gregoriansk kalender er nå 13 dager foran juliansk kalender ettersom gregoriansk ikke hadde skuddårsdag i 1800 eller 1900. Om Tynwald-dagen skjer på en lørdag eller søndag blir den vanligvis feiret den neste mandag, noe som skjedde i 2008 og 2009. Deltagere. Midtsommerretten blir tidvis ledet personlig av herren av Mann, men det skjer hyppigere av en av hans representanter da herrene av Mann som regel er og har vært aristokrater eller monarker som ikke selv bor på Man. Etter at hertugen av Atholl ledet seremonien i 1736 har over to århundrer gått før en herre av Mann har deltatt i Tynwald-seremoniene. Georg VI av Storbritannia deltok i 1946, hans etterfølger Elizabeth II av Storbritannia presiderte i 1979 (tusenårsjubileet for etableringen av Tynwald) og på nytt i 2003. Tidvis har et annet medlem av den kongelige familie vært til stede, som Edward, jarl av Wessex, gjorde i 1986, og Charles, fyrste av Wales, gjorde i 2000. Viseguvernøren kommer etter sverdbæreren som bærer en skarlagenrød uniform og bærer statens sverd. Dette sverdet har antagelig opprinnelse tilbake til 1400-tallet, og kan ha bli gjort for John I Stanley av Man. Sverdet, som er butt og sløvet av sikkerhetsgrunner, har Mans våpenskjold, triskelion (den tradisjonelle «Three Legs of Man» som også opptrer på Mans flagg). Medlemmer av House of Keys og Mans lovgivende råd er også til stede. Talsmannen for House of Keys bærer parykk og svart kappe med gulldekorasjoner. Presidenten av Tynwald bærer parykk og blå kåpe med sølvdekorasjoner. Presidentens kappe har også Mans våpenskjold. Mans høyeste juridiske embetsmenn, "deemstere", det vil si Mans dommere, deltar også i seremonien, og bærer skarlagenrøde kapper og lange parykker. Det er to dommere, kjent som Første og Andre Deemster. Deres kontor er av høy alder, reflektert av den merkelige fraseologi (uttrykksmåte) i deres gamle ed hvor de lover å «execute the laws of this isle justly … betwixt party and party, as indifferently as the herring's backbone doth lie in the midst of the fish», eller forsøksvis på norsk; «utøve løvene av denne øy rettferdig... mellom parti og parti, så likegyldig som sildas ryggrad ligger i midten av fisken». En del enkeltpersoner er invitert som æresgjester. Disse kan være representanter fra Storbritannia og eller fra andre nasjoner, vanligvis Republikken Irland og en del skandinaviske land. I nyere tid har Skottland, Wales og Nord-Irland sendt særskilte representanter i tillegg til de som uansett kommer fra Storbritannia. Notable gjester i nyere tid har blant annet vært lord Waddington (1998), lord Williams av Mostyn (1999), dr Rory O'Hanlon (1999/2005), den irske senator Liam T. Cosgrave (2002), hans majestet kongen av Norge (2002), baron David Steel (2002), skotske parlamentsmedlem Jack McConnell og den britiske rikskansler Charles Falconer (2003). En del enkeltpersoner er invitert som æresgjester. Disse kan være fra presteskapet, ledere fra lokale regjeringer og andre tjenestemenn, blant annet alle statstjenestemenn fra Man. Alle deltagere bærer bollan bane, Mans nasjonalblomst, også kjent som burot. Personer fra militæret og politiet kan også delta i seremonien som også blir bemannet med medlemmer fra allmennheten. Seremonien er koordinert av en egen komite, "Tynwald Ceremony Arrangements Committee". Presidenten av Tynwald er "ex officio" (selvskreven) formann; komiteens andre medlemmer, inkludert talsmannen for House of Keys og Mans statsminister. I nyere tid har en underkomite vært i arbeid for å forbedre feiringene, og både presidenten og talsmannen har tjenestegjort i den, førstnevnte som formann. Prosesjon. Før Tynwald setter seg inspiseres den som presiderer æresgarden og legger en krans ved det nasjonale krigsminnesmerket som ble avduket i 1923. Et utenlands statsoverhode som er til stede ved seremonien kan følge viseguvernøren, noe hans majestet kong Harald V av Norge gjorde i 2002. Klokken 11 kommer Tynwald sammen i kapellet til Døperen Johannes for gudstjeneste. Deretter prosederer de til Tynwaldhaugen, Tynwald Hill, som ligger rett ved. Vegen fram er strødd med siv, en tradisjon som er sporet tilbake til en keltisk skikk for å forsone sjøguden Manannan ved å tilby bunter med siv på midtsommeraften. Vegen er linjet om med tallrike flaggstanger som har både det røde nasjonale flagg og det blå parlamentariske flagg. Første del i prosesjonen omfatter geistlige og ulike statstjenestemenn. Den andre delen, kjent som "Tynwald Court Procession", Tynwalds hoffprosesjon, følger i påfølgende orden: tjenestemenn fra House of Keys, medlemmer fra House of Keys, statsministeren av Man, talsmannen av House of Keys, en budbærer fra House of Keys, tjenestemenn fra Mans lovgivende råd, medlemmer fra Mans lovgivende råd, Mans justisminister, deemstere, biskopen av Sodor og Man, presidenten av Tynwald og en budbærer for Mans lovgivende råd. Deretter to vakter, sverdbæreren, den presiderende offiser og viseguvernøren (om han ikke presiderer). Dr. John Clague beskrev prosesjonen som følgende i son bok fra 1911 Glenfaba er det sheading (område) hvor St Johns ligger. Tynwald Hill. Hovedseremoniene på Tynwald-dagen skjer på Tynwaldhaugen, på mansk "Cronk-y-Keeill Eoin", som betyr «Haugen ved kirken til Johannes». Hovedseremoniene på selve dagen skjer på Tynwaldhaugen, på mansk "Cronk-y-Keeill Eoin", som betyr "Haugen ved kirken til Johannes." Denne haugen er sagt å inneholde jord fra alle 17 prestegjeld på Man. Haugen er rundt 3,7 meter høy og inneholder fire runde plattformer som minsker for hver høyde og således Tynwaldhaugen en noe konisk form. Seremonien proklamerer lovene på Tynwaldhaugen er blitt sporet tilbake til den norrøne praksis å gjøre offentlige proklamasjoner fra hauger: Island benyttet eksempelvis Logberg på Alltinget i denne forbindelse. Opprinnelsen for den kunstige, menneskeskapte Tynwaldhaugen er uklar, men den eksisterte allerede før slutten av 1300-tallet. Den ble benyttet i 1393 for innvielsen av sir William le Scrope, og på nytt i 1408 for innvielsen av sir John Stanley som herre av Mann. Den første nedtegnet bruken av kunngjøring av lovene er datert til 24. juni 1417 da John Stanley presiderte. Viseguvernøren, sammen med sverdbæreren og tjenestemennene og medlemmene av Mans lovgivende råd, okkuperer det høyeste nivået på haugen; offiserene og medlemmene av House of Keys okkuperer neste nivå. Andre tjenestemenn sitter på de nedre nivåene og ved haugens fot. Et telt dekker den øverste plattformen. Mans flagg fires fra flaggstangene unntatt når den britiske monarken er presiderer da den kongelige fane eller flagg fires. Etter at kongesangen er sunget dirigerer første deemster og rullenes klerk ("First Deemster and Clerk of the Rolls"), på instruksjon av viseguvernøren kronfogden fra Glenfaba til «gjerde inn retten», som utfører oppgaven ved å erklære at «Jeg gjerder inn denne Tynwaldretten i navnet til vår mest nådig herskerfrue, dronningen. Jeg befaler at ingen person skal krangle, lage bråk eller gjøre noen form forstyrrelse og at alle personer skal svare til sine navn når de kalles på. Jeg befaler at disse tilhørere å bevitne at denne retten er inngjerdet. Jeg erklærer disse tilhørere til bevitne at denne retten er inngjerdet. Jeg erklærer alle disse tilhørere til å være vitne til at denne retten er nå inngjerdet.» "Yn Lhaihder" (leseren) gjentar det hele og med de samme ord på mansk. Etter at retten er inngjerdet tar kronfogden som er utpekt for det kommende året eden. Kronfogdene fra de seks "sheadingene" (distriktene) kommer fram til Haugen i henhold til rangfølge, først Glenfaba, deretter Michael, Ayre, Garff, Middle og så Rushen. Første deemsteren administrerer eden til de knelende kronfogdene: «Ved at bok og ved hellig innhold derav og av de vidunderlige arbeidene som Gud har mirakuløst utformet i himmelen over og på jorda under på seks dager og syv netter, skal du, uten å ta hensyn til favorisering eller vennskap, kjærlighet eller gevinst, skyldskap eller slektskap, misunnelse eller ondskap, godt og sant utøve kronfogdens arbeid for hver sheading som du har blitt utpekt for det påkommende år. Så hjelpe deg Gud!» Frasen «de vidunderlige arbeidene som Gud har mirakuløst utformet... på seks dager og syv netter» er en hentydning til Første Mosebok i "Bibelen". Kronfogdene mottar deretter deres seremonielle embetsstaver fra viseguvernøren. Etter at kronfogdene har sverget eden erklærer viseguvernøren, «lærde deemstere, jeg formaner dere til å proklamere til folket i den gamle form de lover som har funnet sted i løpet av de siste året og som har mottatt kongelig godkjennelse.» Hver lov er proklamert av første deemster på engelsk og deretter av andre deemster på mansk. Disse framfører tittelen og en kort beskrivelse av effektene for hver lov. For eksempel på Tynwald-dagen i 2003 ble en lov proklamert med følgende ord: "«Transfer of Deemsters' Functions Act 2003, which transfers certain functions of the deemsters to the Treasury.»" Om en lov gjort av Tynwald ikke blir proklamert i løpet av 18 måneder etter at den har mottatt kongelig godkjennelse opphører denne loven å være gyldig. Straks deemstere har proklamert lovene kan enkeltpersoner eventuelt presentere ansøkninger for oppreisning på klagemål. Disse blir presentert ved Tynwaldhaugens fot til Tynwalds klerk som ledesager dem til viseguvernøren. Ansøkningene blir deretter referert til en Tynwald-komite. Deretter, etter å ha sunget det første verset av nasjonalsangen, fullmektig politimester av Mans politistyrke kaller deltagerne enkeltvis ned fra haugen og de går i prosesjon til kapellet. Avslutning. Tynwald samles deretter i kapellet. Mens Tynwald gjør sitt vesentlige arbeid i hovedstaden Douglas deltar den bare i en seremoniell tilstedeværelse i St Johns. I løpet av seremonien benytter viseguvernøren, Tynwalds president og talsmannen for House of Keys fjærpenner for signere bemyndigelse og sertifisering av lovene er konstatert og således gyldige. Straks lovene er underskrevet trekker viseguvernøren og det lovgivende rådet seg og etterlater medlemmene av House of Keys for en seksjon for deres hus. Om det er et lovforslag som ikke har blitt fullført i alle dets stadier i House of Keys slår et medlem fast «At alle lovforslag og andre forretninger foran Huset som forblir uferdige ved denne dato er utsatt og blir fortsatt ved samme stadium ved første møte i Huset i det neste lovgivende år». Denne erklæringen av "pro forma" blir vedtatt med muntlig stemme, og House of Keys avslutter møtet. Selv om det ikke er uferdige forretninger vil House of Keys likevel møte, og ingen avstemning blir gjort og møtes heves straks. Straks midtsommeren er slutt drar Tynwaldretten tilbake til Douglas for ytterligere tre møter som normalt blir holdt på tirsdag, onsdag og torsdag etter Tynwald-dagen. Om denne havner på en mandag vil møtene ikke skje før uken etter. Etter disse møtene avsluttes Tynwald for sommeren og kommer ikke sammen igjen før i oktober. Andre feiringer. Tradisjonelt har Tynwald-dagen også markert et marked og messe; disse skikkene blir fortsatt praktisert. I de siste årene har Tywalds underkomite, Tynwald Settings Enhancements Sub-Committee, introdusert flere andre former for feiringer. Siden 2000 har den uken Tynwald-dagen skjer også blitt feiret som «Manx National Week», "Mans nasjonale uke". Konserter blir framført hver kveld og som avslutning blir Mans nasjonalsang spilt og deretter satt i gang med fyrverkeri. Chemin de Fer de l'Est. Compagnie des chemins de fer de l'Est (CF de l'Est), som regel kun referert til som det østre selskapet, er et tidligere fransk jernbaneselskap. Selskapet ble opprettet i 1853 ved fusjon mellom Compagnie de Paris à Strasbourg, som drev banen mellom Paris og Strasbourg, og Compagnie du chemin de fer de Montereau à Troyes. I 1854 overtok selskapet Compagnie de Strasbourg à Bale og senere i 1863 også jernbanen i Ardennes. Selskapet ble en del av det nasjonale jernbaneselskapet Société Nationale des Chemins de fer Français (SNCF) i 1938. Dorothy Hamill. Dorothy Stuart Hamill (født 26. juli 1956 i Chicago), amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck. Hamill ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Hun vant konkurransen single for damer, foran Dianne de Leeuuw fra Nederland og Christine Errath fra Øst-Tyskland. Hamill ble verdensmester i kunstløp 1976 i singel for damer. Vitenskapsåret 1905. Vitenskapsåret 1905 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1905. Vladimir Kovaljov. Vladimir Kovalev (russisk: Владимир Ковалев; født 2. februar 1953), sovjetisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo og 1976 i Innsbruck. Kovalev vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Hankom på andre plass i single for menn, bak britiske John Curry. Kovalev ble verdensmester i kunstløp to ganger, 1977 og 1979, begge i single for menn. Toller Cranston. Toller Shalitoe Montague Cranston (født 20. april 1949 i Hamilton, Ontario), canadisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo og 1976 i Innsbruck. Cranston vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1976 i Innsbruck. Han kom på tredje plass i konkurransen single for menn, bak britiske John Curry og Vladimir Kovaljov fra Sovjetunionen. Cranston ble i 1977 tildelt Order of Canada. Dianne de Leeuuw. Dianne Margaret de Leeuw (født 19. november 1955 i California), nederlandsk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo og 1976 i Innsbruck. De Leeuw vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Hun kom på andre plass i single for damer, bak Dorothy Hamill fra USA. De Leeuw ble verdensmester i kunstløp 1975 i single for damer. Polititjenestemedaljen. Polititjenestemedaljen ("Polizei Dienstauszeichnung") er en medalje ifra Det tredje rike. Utmerkelsen ble gitt til polititjenestemenn for lang tjeneste, og ble innstiftet av Adolf Hitler 30. januar 1938. Utforming. Første og andre klasse er begge formet som malteserkors på 43 x 43 millimeter, med det tredje rikes riksvåpen på advers, inni en oval eikekrans. På revers er inskripsjonen «Für treue Dienste in der Polizei» ("For tro tjeneste i Politiet") i senter. Tredje klasse er en rund 38 millimeter medalje med samme motiv som første og andre klasse på advers, og på revers er tallet «8» i senter med samme inskripsjon som første og andre klasse rundt. Alle tre har blått ensfarget medaljebånd, og noen av 1. og 2. klasse har riksvåpenet brodert på båndet, i henholdsvis gull og sølvtråd. Israels angrep på Beirut internasjonale lufthavn i 1968. Israels angrep på Beirut internasjonale lufthavn (kodenavn "Operation Gift") var et militært hevntokt som israelske spesialstyrker gjennomførte på Beirut flyplass i romjula 1968. Den 27. desember tok spesialstyrkene kontroll over store deler av flyplassen og i løpet av natta ødela de 13 passasjerfly som tilhørte Middle East Airlines. Aksjonen var en hevn etter en flykapring, samt beskytning av et israelsk fly sommeren 1968 som var utført av PFLP. Aksjonen. Det israelske angrepet skal ha kommet raske og ubemerket. De israelske kommandosoldatene ankom ved 21:30-tiden (lokal tid) i fire helikoptre av typen Super Frelon, som landet på avsidesliggende steder på flyplassen. Helikoptrene hadde fløyet i meget lav høyde over Middelhavet for unngå å bli oppdaget av radar. På grunn av den vanlige støyen fra flymotorer, la ingen merke til landingene. De israelske kommandosoldatene hoppet ut og anbragte brannbomber og eksplosiver i fly etter fly langs hele flystripen. Eksplosjonene rystet administrasjonsbygningen og flyhangarene. I løpet av noen få minutter var hele flyplassen omspent av flammer og sort røyk. Et helt nytt Boeing 707 fly, tilhørende Middle East Airlines, sto klar ved enden av av rullebanene klar til å ta av da angrepet kom. Passasjerene ble beordret til å forlate flyet før bombene eksploderte. Et av helikoptrene blokkerte veien som førte ut av flyplassen mens kommando-soldater åpnet ild mot hovedterminalen. Kommandosoldater i andre helikoptre kastet stålplugger på rullebanene for å punktere hjulene dersom noen av flyene skulle forsøke a komme seg unna. Soldatene holdt hele tiden ildgivningen ved like mot forskjellige anlegg på flyplassen under den Hele angrepet bie gjennomført i løpet av en halv time, og israelerne arbeidet ubemerket i det første kvarteret. De var i gang med tilbaketrekningen da libanesiske forsterkninger ble kalt til flyplassen. Reaksjoner, skader og konsekvenser. Middle East Airlines skal ha mistet tre fly av typen Comet, to Caravelle-maskiner, en Boeing 707, en Vickers Viscount og en Vickers VC10 (ansett som verdens dyreste kommersielle fly). Presidenten for flyselskapet anslo de totale kostnadene til 250 millioner kroner. Det kom til flere trefninger på grensene mellom Israel og Libanon i dagene etter den israelske aksjonen. Det er antatt at angrepet bidro til å skade israels forhold til Frankrike. Blant annet så forbød Charles de Gaulle landet å levere reservedeler til fly som Israel tidligere hadde mottatt fra Frankrike. Israel ble fordømt i FNs sikkerhetsråd for aksjonen. Bakgrunn. Den 22. juli 1968 ble et israelsk fly på vei fra Roma til Tel Aviv kapret, og piloten ble tvunget til å fly til Alger. Fire måneder senere skjøt to terrorister, som kom til Athen fra Beirut, på et fly og forårsaket at blant annet en israelsk statsborger ble drept. Talsmannen for PFLP, som hadde sitt hovedkvarter i Beirut, annonserte at hans organisasjon stod bak angrepene. Israel anklaget den libanesiske regjeringen for å ha vært ansvarlig for kapringen. Enkelte hevdet at det israelske raidet var resultat av en taus overenskomst mellom begge lands diplomater. Det har blitt hevdet at Libanon trengte et motiv for å stoppe virksomheten til militante på sitt område, som enkelte mente utgjorde en større trussel for visse arabiske regjeringer enn for Israel. Det har også blitt pekt på at operasjonen ble så lett gjennomført og at ikke en enste libaneser ble drept i aksjonen, samt at internasjonale forsikringsselskaper gjorde at de som eide de ødelagte flyene ikke led noe økonomisk tap. Christine Errath. Christine Errath (født 29. desember 1956 i Berlin), østtysk, kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo og 1976 i Innsbruck. Errath vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Hun kom på tredje plass i single for damer, bak Dorothy Hamill fra USA og Dianne de Leeuuw fra Nederland. Errath ble verdensmester i kunstløp 1974 i single for damer. Studentfagkurs. Studentfagkurs var et ettårig kurs i økonomifag som flere økonomiske gymnas arrangerte for studenter som hadde tatt eksamen artium og som ønsket en økonomisk utdannelse i tillegg. En rekke skoler tilbød slike kurs, som var nødvendig om man ønsket å studere videre på Norges Handelshøyskole. Ljudmila Pakhomova. Ljudmila Pakhomova og Aleksander Grosjkov (1969) Ljudmila Aleksejevna Pakhomova (russisk: Людмила Алексеевна Пахомова; født 31. desember 1946 i Moskva, død 17. mai 1986 i Moskva) var en sovjetisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck. Pakhomova ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Sammen med Aleksander Grosjkov vant hun konkurransen i isdans, foran sine landsmenn Irina Moissejeva / Andrej Minenkov og Colleen O'Connor / James Millns fra USA. Det var første gangen som isdans var med på det olympiske programmet. Pakhomova ble verdensmester i kunstløp fem ganger, 1970–1976, alle i isdans sammen med Aleksander Grosjkov. Liste over kriger El Salvador har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger El Salvador har vært delaktig i. El Salvador Aleksandr Grosjkov. Ljudmila Pakhomova og Aleksandr Grosjkov (1969) Aleksandr Georgijevitsj Grosjkov (russisk: Александр Георгиевич Горшков; født 8. oktober 1946 i Moskva) sovjetisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck. Grosjkov ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Sammen med Ljudmila Pakhomova vant han konkurransen i isdans, foran sine landsmenn Irina Moissejeva / Andrej Minenkov og Colleen O'Connor / James Millns fra USA. Det var første gangen som isdans var med på det olympiske programmet. Pakhomova ble verdensmester i kunstløp fem ganger, 1970–1976, alle i isdans sammen med Ljudmila Pakhomova. Vitenskapsåret 1906. Vitenskapsåret 1906 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1906. Helicopsychidae. Helicopsychidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Disse vårfluene utmerker seg særlig ved sine sneglehus-formede larvehus, den første arten som ble oppdaget ble faktisk beskrevet som en ferskvanns-snegl. Utseende. Små (vingspenn 10-16 mm) vårfluer med forholdsvis smale vinger. På farge er de gråbrune til svarte. Hodet mangler punktøyne (ocelli) men har store, ovale, hårbærende vorter i den bakre delen. Maksillarpalpene består av to eller tre ledd hos hannene, fem hos hunnene. For- og mellombeina har gjerne to sporer, bakbeina fire. Larvene bygger spiralsnodde, sneglehus-lignende hus av sandkorn holdt sammen med silke. Levevis. "Helicopsyche"-larver kan finnes i mange ulike slags ferskvann, i rennende vann men også i strandsonen i stillestående vann. De kan trives i kaldt vann, men også i ganske varmt. Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler, men mangler i Nord-Europa. De nordligste forekomstene i Europa er i Østerrike. Fossile arter. Denne familien utmerker seg ved at det er kjent flere utdødde enn nålevende slekter. Martin Strandli. Martin Strandli (født 28. januar 1890 i Stange, død 14. januar 1973) var en snekker, tømrermester, byggingeniør, politiker (Ap) og gründer fra Stange, utflyttet til Oslo. Strandli har vært regnet som «Oslos ukjente grunnlegger», og holdt ansvarlig for den storstilte utbyggingen av Oslo etter krigsårene. Martin Strandli grunnla OBOS i 1929 og i dag er omtrent halvparten av Oslos befolkning medlem i boligbyggelaget. Han har også en egen gate oppkalt etter seg på Ammerud i Oslo, som leder til Rødtvet kirke, kalt Martin Strandlis Vei. Mannen Martin Strandli. Martin Strandli, Oslos reelle grunnlegger, ble født i 1890 og vokste opp på en husmannsplass på Stange i Hedmark. Faren var møllearbeider, men Martin dro til Oslo, 23 år gammel. Han var politisk radikal, engasjerte seg i bygningsarbeiderforbundet, og ble sentralstyremedlem på venstresiden i Arbeiderpartiet før partisplittelsene på 1920-tallet. Han var kvikk i hodet og pålitelig. På 1920-tallet var han arbeidsleder for Holtet hageby, et pioneérprosjekt for fagbevegelsens kooperative byggeselskap. Prosjektet måtte avbrytes, det var på Holtet han lærte hvordan tingene ikke skulle gjøres. Løsningen lå ikke i hagebyer for arbeidere, men i skikkelige bygårder. Etter at han ble sjef i OBOS, kom det aldri en politisk ytring fra Martin Strandlis munn. Hans eneste budskap var at "vi skal bygge", og det gjorde han da også til gagns uten å noen gang tenke på egen inntjening. Lambertseter, Norges aller første drabantby, ble reist i siporex og sement, fordi det manglet murstein. Det forelå ingen byggetillatelse. Man hadde ikke tid til unødig byråkrati. Strandli bodde på Bjølsen. Han var glad i å lese Dickens. Men det er også det eneste av privat karakter man kan få ut av det vesle intervjuet den medieskye bygningsarbeideren ga til Arbeiderbladet tidlig på 1950-tallet. Som alle andre OBOS-folk stilte han seg personlig i kø for å betale husleien sin, i Samfunnshusets fjerde etasje. Folk i hans nærmeste omgivelser visste knapt om han var gift. Da han gikk av med pensjon i 1960, ble det bare nevnt i en notis i OBOS-bladet. En ettromsleilighet ble definert som overbefolket hvis tre eller flere bodde i den. Oslo hadde 14 000 sånne da krigen tok slutt. Og plassmangelen ble enda mer akutt: Folk feiret frigjøringen med å lage unger. Mange søkte seg til nye jobber i byen. Huseiere som etterhvert fikk penger mellom hendene, lot seg friste til å si opp leieboerne sine. Strandli inngikk i en oversiktlig krets av boligbyggere som kjente hverandre fra Oslo Arbeidersamfunn. Blant de viktigste var byplansjef Erik Rolfsen, arkitekt Frode Rinnan, statsminister Einar Gerhardsen og Jacob Christie Kielland, ideologisk far til OBOS. Men boligbyggingen hadde også viktige støttespillere utenfor sosialdemokratenes krets. Kong Haakon valgte nettopp å snakke om boliger da 50 000 mennesker kom for å hylle ham på 80-årsdagen på Rådhusplassen i 1952. "Mitt høyeste ønske er at hver nordmann skal få sin egen leilighet. Altfor mange lider og har det vondt", sa kongen. Slike markeringer var viktige. Ingen våget å røre boligbevilgningene, selv om statskassen var bunnskrapt, valutaen gikk til Bloksberg og OECD doserte innstramninger. På Lambertseter skulle det settes av romslig plass til parkering, i tilfelle yrkessjåfører hadde behov for å ta med seg kjøretøyet hjem i blant. Martin Strandli ble aldri rik, og var inntil Bjørn Bjørnsens bok helt glemt av mesteparten av befolkningen, uten en gang å stå i Store norske leksikon. Men halve Oslos bygg står fortsatt igjen, bygget av samme mann. Verv. Det er ingen tvil om at Strandli, som OBOS' daglige leder, hadde en usedvanlig krevende og anstrengende stilling. Med aldri sviktende interesse fulgte han den omfattende virksomhet og kunne ved sin fratreden glede seg over at selskapet hadde forestått oppføringen av nærmere 25 000 leiligheter. Virksomheten har vært særlig livlig etter krigen, og Strandli deltok med fast hånd i planlegging og utbygging. For sin innsats belv han i 1955 utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden, og i 1958 ble han av Oslo kommune hedret med St. Hallvards-medaljen. Strandli var både byggeleder og hovedkasserer i Bygningsindustriarbeiderforbundet, styreformann i OBOS, medlem av sentralstyret i AP, medlem av sekretariatet i LO, styremedlem i Kristiania Arbeiderparti, styremedlem i Arbeidernes Landsbank (senere Landsbanken, kjøpt opp av Sparebank 1 Gruppen i 2000), medlem av Oslo Bygningsråd og skjønnskommisjon (byutviklingskomitéen), og formann for Skattetakstnemndene i Oslo 1940 og 1950. Da han i februar 1923 ble valgt inn i Arbeiderpartiets sentralstyre, var han eneste gjenværende Kominternmedlem sammen med Kristian Kristensen. Når Kominternfraksjonen i Norge ble brutt for å skape Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti og to år senere Norges Kommunistiske Parti, ble han med sistnevnte, men vendte fort tilbake til Arbeiderpartiet. Det var forfatter og journalist Bjørn Bjørnsen som først mente at Oslo sin egentlige grunnlegger var Martin Strandli. Dette gjorde han gjennom boken «Hele folket i hus». Krigsårene 1940–1945. Martin Strandli ble 13. februar 1942 tatt til fange av tyskerene og sendt til Møllergaten 19, der han ble utsatt for tortur fordi han nektet å igangsette bygging for det nazistiske styret. Der satt fra februar til 31. mars 1942, for så å ende opp på Grini konsentrasjonsleir (fangenummer 2330) frem til 13. mars 1945 hvor han var tvunget til å bygge brakker ved fangeleiren. På Grini deltok han i en indre krets av Ap-tilknyttede politikere. Høsten 1944 ble han en del av komiteen i et etterkrigsparti som besto av Einar Gerhardsen (leder), Olaf Fredrik Watnebryn, Olaf Solumsmoen, Gunvald Engelstad, Arnoldus Kongerø og Strandli selv. Han skal så ha blitt flyttet til Mysen fangeleir, hvor det var planlagt gasskamre og utrydning. Da krigen tok slutt, ble også Martin Strandli satt fri, og fortsatte med byggingen av leiligheter og hus til folket i Oslo som administrerende direktør i OBOS og hovedkasserer i Bygningsindustriarbeiderforbundet for andre gang. Utmerkelser. Han mottok St. Olavs Orden i 1950 og i 1958 Oslos høyeste utmerkelse, St. Hallvardsmedaljen. Liste over kriger Georgia har deltatt i. Fotnoter. Georgia Viktors Arājs. Viktors Arājs, (født 13. januar 1910, død 13. januar 1988) var en latvisk militsleder, opptrent av tyske SD. Under andre verdenskrig ledet Arājs den beryktede "Arājskommandoen", som i samarbeid med den tyske "Einsatzgruppe A" og "SchuPo" organiserte drap på jøder i Latvia. Arajs spilte også en fremtredende rolle i massakren i Liepāja i midten av desember 1941. Totalt utførte hans kommandoenhet drap på 26.000 mennesker – i all hovedsak jøder, først i Latvia, men senere også i Hviterussland. Arājs ble etter Tysklands kapitulasjon arrestert av britene og holdt i fangenskap i Tyskland frem til 1949. I 1979 ble Arājs dømt til livsvarig fengsel for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Kongeriket Norge (album). "Kongeriket Norge" er Chand Torsviks debutalbum. Albumet ble utgitt i 2008. Irina Moisejeva. Irina Valentinovna Moisejeva (russisk: Ирина Валентиновна Моисеева; født 3. juli 1955), sovjetisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid. Moisejeva vant en olympisk sølvmedalje kunstløp under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Sammen med Andrej Minenkov kom hun på andre plass i isdans, bak sine landsmenn Ljudmila Pakhomova / Aleksander Grosjkov. Det var første gangen som isdans var med på det olympiske programmet. Fire år senere, under vinter-OL 1980 i Lake Placid vant hun en bronsemedalje. Hun og Andrej Minenkov ble nummer tre i isdans, bak sine landsmenn Natalja Linitsjuk / Gennadij Karponosov og Krisztina Regoczy / András Sallay fra Ungarn. Moisejeva ble verdensmester i kunstløp to ganger, 1975 og 1977, begge i isdans sammen med Andrej Minenkov. Andrej Minenkov. Andrej Olegovitsj Minenkov (russisk: Андрей Олегович Миненков; født 6. desember 1954), sovjetisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid. Minenkov vant en olympisk sølvmedalje kunstløp under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Sammen med Irina Moissejeva kom han på andre plass i isdans, bak sine landsmenn Ljudmila Pakhomova / Aleksander Grosjkov. Det var første gangen som isdans var med på det olympiske programmet. Fire år senere, under vinter-OL 1980 i Lake Placid vant han en bronsemedalje. Han og Irina Moissejeva ble nummer tre i isdans, bak sine landsmenn Natalija Linitsjuk / Gennadij Karponosov og Krisztina Regoczy / András Sallay fra Ungarn. Minenkov ble verdensmester i kunstløp to ganger, 1975 og 1977, begge i isdans sammen med Irina Moissejeva. Vitenskapsåret 1907. Vitenskapsåret 1907 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1907. King Edward VII Land. Kart over King Edward VII Land. King Edward VII Land (også "Edward VII Land"; USA benytter navnet "Edward VII Peninsula" eller "King Edward VII Peninsula") er en stor, isdekt halvøy som utgjør den nordvestre delen av Marie Byrd Land i Antarktis. King Edward VII Land stikker ut i Rosshavet og er definert av Rossbarrieren i sørvest, Okuma Bay i vest og Sulzberger Bay og Saunders Coast i øst. Den vestre kysten heter Shirase Coast etter løytnant Nobu Shirase som ledet den japanske antarktisekspedisjonen 1910–1912, mens i nord og øst befinner Swinburne isbrem seg. King Edward VII Land ble oppdaget 30. januar 1902 av Discovery-ekspedisjonen ledet av Robert Falcon Scott, som kalte opp halvøya etter den britiske monarken. Området ble utforsket under Nimrod-ekspedisjonen 1908–1909 under ledelse av Ernest Shackleton. Mesteparten av halvøya ligger innenfor Ross Dependency, New Zealands krav i Antarktis. Heksogen. Heksogen ("syklotrimetylentrinitramin"), også kjent som RDX, er et nitramin og et høyeksplosivt sprengstoff som hovedsakelig brukes til militære formål. Det er et av de kraftigste sprengstoffene som er kjent. Kjemisk formel er (CH2-N-NO2)3 Heksametylentetramin fremstilles ved å reagere formaldehyd og ammoniakk med hverandre. Heksogen brukes som oftest i blandinger med andre typer sprengstoff, som for eksempel Torpex, Composition B, H-6, PBX og Semtex. Det brukes ofte i panserbrytende hulladningsgranater på grunn av sin høye detonasjonshastighet. C-4 er et velkjent plastisk sprengstoff som inneholder heksogen og bindemidler. Heksogen er mindre sensitivt enn pentaerytritoltetranitrat(PETN). Det har en sprengkraft som er 1,5 ganger kraftigere enn TNT pr. vektenhet, og 2 ganger kraftigere pr. volumenhet. Heksogen har en detonasjonshastighet på ca.8 700 m/sek. Smeltepunkt er 205°C. Kokepunkt er 234°C. Historie. Heksogen ble først fremstilt for medisinske formål av den tyske kjemikeren Georg Friedrich Henning i 1898. I hans patent fra 1916 foreslår han at det kan brukes som komponent i røyksvakt krutt. Det tyske forsvaret begynte å undersøke heksogen i 1920. Under 2. verdenskrig ble det utviklet flere forskjellige produksjonsprosesser for heksogen. En metode som ble oppfunnet nesten samtidig og uavhengig av hverandre i Tyskland og Canada, var å reagere eddiksyre-anhydrid (acetic anhydride) med paraformaldehyd og ammoniumnitrat. Denne metoden ble kalt for E-metoden av tyskerne, etter den tyske kjemikeren Ebele som oppfant den. En annen metode som også ble oppfunnet av tyske kjemikere var den såkalte K-metoden. Denne metoden innebærer å tilsette ammoniumnitrat til heksametylentetramin-/salpetersyreblandingen. En tredje metode ble kalt for W-salz. I denne metoden reageres sulfaminsyre med formaldehyd og salpetersyre. Betegnelsen RDX ble brukt av britene som et kodeord, og står for Research Department Explosive. Det ble produsert ca.22 100 tonn heksogen per måned av USA og Tyskland til sammen under 2. verdenskrig. USA produserte ca.15 000 tonn per mnd. og Tyskland ca.7 100 tonn per. mnd. I 1941 hadde Storbritannia kapasitet til å produsere 284 tonn pr. måned. I 1942 ble det estimert at Royal Air Force i England hadde et behov for 53 000 tonn per år. Engelskmennene sendte derfor en forespørsel til USA og Canada om å forsyne dem med 200 tonn heksogen pr. dag. Heksogen ble adoptert som standard sprengstoff i torpedoer og miner. Colleen O'Connor. Colleen M. O'Connor (født 17. desember 1951 i Chicago), amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck. O'Connor vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Sammen med James Millns kom hun på tredje plass i konkurransen i isdans, bak Ljudmila Pakhomova / Aleksander Grosjkov og Irina Moissejeva / Andrej Minenkov begge parene fra Sovjetunionen. Det var første gangen som isdans var med på det olympiske programmet. James Millns. James G. Millns Jr. (født 13. januar 1949 i Toledo i Ohio) amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck. Millns vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Sammen med Colleen O'Connor kom han på tredje plass i konkurransen i isdans, bak Ljudmila Pakhomova / Aleksander Grosjkov og Irina Moissejeva / Andrej Minenkov begge parene fra Sovjetunionen. Det var første gangen som isdans var med på det olympiske programmet. Sam Worthington. Samuel Henry J. «Sam» Worthington (født 2. august 1976) er en australsk skuespiller med britisk opphav. Han er mest kjent for sine roller som Jake Sully i "Avatar" (2009) og Marcus Wright i "Terminator Salvation" (2009). Han hadde også rollen som Persevs i filmene "Clash of the Titans" (2010) og "Wrath of the Titans" (2012). Oppvekst. Worthington ble født i Godalming i Surrey i England, og flyttet som barn til Perth i Australia. Han vokste opp i Warnbro, en forstad til Rockingham i Australia. Faren hans, Ronald, jobbet ved en kraftstasjon, mens moren, som var husmor, tok seg av ham og hans søster. Han gikk på John Curtin College of The Arts, men som 17-åring avbrøt han utdannelsen og begynte å livnære seg med strøjobber, før han etter hvert slo seg ned i Sydney. Da han var 19 gikk han på audition for National Institute of Dramatic Art (NIDA) i Sydney, og kom inn med stipend fra instituttet. Skuespillerkarriere. Etter å ha fullført utdanningen sin ved NIDA, spilte Worthington i en oppsetning av David Hares skuespill "The Judas Kiss" ved Belvoir St Theatre i Sydney. Senere begynte han å spille i flere australske filmer og TV-serier. Han fikk et gjennombrudd med rollen sin i "Bootmen" (2000), og spilte hovedrollene i filmene "Dirty Deeds" (2002), "Gettin' Square" (2003), "Somersault" (2004) og en filmadaptasjon av Shakespeares "Macbeth" (2006). Worthington ble i 2000 nominert som beste skuespiller i hovedrolle av Australian Film Institute (AFI) for hans prestasjon i "Bootmen" og han vant AFI Award for beste skuespiller i hovedrolle for hans rolle i "Somersault". Han er også kjent i Australia for sin rolle som Howard i den australske TV-serien "Love My Way". Worthington hadde en gjesteopptreden i en episode fra 2000 av den amerikanske serien JAG. Worthingtons internasjonale filmkarriere begynte med en serie av små roller i Hollywood-produksjoner som "Hart's War" (2002) og "The Great Raid" (2005), som ble filmet i Australia. Han var en av flere skuespillere som ble vurdert for rollen som James Bond av Pierce Brosnan for filmen "Casino Royale" (2006). I 2007 valgte James Cameron Worthington for hovedrollen i science fiction-filmen "Avatar". Som en av historiens dyreste filmer, var Avatar et svært stort prosjekt for Worthington med innspillinger i USA, Australia og New Zealand. Det var også Cameron som anbefalte Worthington for hans rolle i "Terminator Salvation", den fjerde filmen i den populære filmserien "Terminator". Selv om filmen ble dårlig mottatt av anmeldere, rosta anmelderne Worthingtons skuespillerprestasjoner i filmen. Worthington spiller Persevs i filmen "Clash of the Titans" (2010). Hans Rønningen. Hans Rønningen (født 17. oktober 1953) er en norsk skuespiller og komponist bosatt på Gjettum. Han har arbeidet i teateret Oslo Nye Teater siden 1990 og har medvirket i blant annet Les Miserables, Elektra, Hamlet, West Side Story, The Rocky Horror Show, Den stygge andungen og Brødrene Grams grimme eventyr. Han har også skrevet musikk til Brødrene Løvehjerte, Hvem skal trøste knøttet, Mumitrollet og det usynlige barnet, Den stygge andungen og Livsmaskinen. Andre roller. Han har også vært tilknyttet Det norske teatret. Han hadde hovedrollen i Bikubesong. I 2007 medvirket han også i Kaptein Sabeltannforestillingen Kaptein Sabeltann og den forheksede øya som senere ble utgitt på DVD og CD. Han hadde rollen som «Grisk». Réseau Ferré de France. Réseau ferré de France (RFF) eier og er ansvarlig for vedlikehold av det franske nasjonale jernbane-nettet. De fleste tog opereres fortsatt av SNCF, det nasjonale jernbaneselskapet, men som en konsekvens av 440, måtte den franske regjeringen lage et skille mellom transportoppdrag og jernbanens infrastruktur. RFF kan til en viss grad sammenlignes med det norske Jernbaneverket Oversikt. RFF ble opprettet i 1997 ved at SNCFs infrastruktur og gjeld ble overført fra SNCF til RFF. RFF er primært fokusert på refinansiering av egen gjeld og har satt bort mesteparten av vedlikeholdet til SNCF. I fremtiden er det forventet at selskapet selv skal være i stand til å administrere bygging, vedlikehold og renovering av det franske jernbanenettet. Driften av nettet blir i dag også tatt hånd om av SNCF. RFF mottar subsidier fra den franske stat til betaling av renter på gjeld som tidligere ble belastet SNCF. Som en konsekvens av dette har SNCF i dag et positivt driftsresultat. Biscayne nasjonalpark. Biscayne nasjonalpark er en nasjonalpark i den sørlige delen av delstaten Florida, USA. Parken ble etablert 28. juni 1980, og er på cirka 700 km ². Den viktigste attraksjonen i parken er muligheten for dykking eller snorkling rundt korallrevene inne i bukta. Det er også mulig å leie en båttur i en båt med glassbunn eller leie en kajakk for å utforske bukta og øyene rundt. Parken er en av de beste områdene for dykking i USA, og 95 % av parken består av vann. Historie. Spanske oppdagere fant den 35 kilometer lange lagunen i det 16. århundre, men den første permanente europeiske bosettingen i Miami-området kom ikke før begynnelsen av det 19. århundre. Mens noen beboere bodde i området, forble området stort sett uberørt av mennesker fram til nyere tid. I 1961 stemte 13 grunneiere enstemmig å opprette City of Islandia på Elliott Key. I 1962 ble det utlyst planer for SeaDade, en stor industriell havneby. Dette ble støttet av av milliardæren og skipsrederen Daniel K. Ludwig som også ville ha et oljeraffineri i bukta. Flere lokale støttet også planene om havnebyen. I 1968 ble det kjent at myndighetene vurderte å verne området som nasjonalmonument, noe som ble møtt med motstand fra eierne. Likevel skrev president Lyndon B. Johnson under erklæringen om at området skulle bli nasjonalmonument samme år. 28. juni 1980 ble området offisielt en nasjonalpark. Big Bend nasjonalpark. Big Bend nasjonalpark er en nasjonalpark i delstaten Texas, USA. Parken ble etablert 12. juni 1944, og er på 3242 km². De viktigste naturattraksjonene i nasjonalparken er dens omfattende geologiske og paleontologiske ressurser. Big Bend najonalpark er det største vernede området når det gjelder topografi og økologi i USA. Parken omfatter mer enn 1200 plantearter, over 450 fuglearter, 56 forskjellige arter av reptiler, og til sammen 75 arter av pattedyr. Parken dekker 801 163 dekar (3242 km2). Den europeiske tilstedeværelsen i regionen begynte i cirka 1535 med den første spanske undersøkelsene i denne delen av Nord-Amerika. Ekspedisjonen til Alvar Núñez Cabeza de Vaca passerte nær Big Bend-parken og ble senere fulgt opp av andre ekspedisjoner. Noen av disse ekspedisjonene gikk ut på å lete etter gull og sølv. Andre misjoner ble utført av fransiskanske misjonærer som hadde planlagt å etablere flere sentre der de innfødte kunne bli døpt inn i den kristne troen. På slutten av det 19. og i det tidlige 20. århundre ble det funnet store verdifulle mineralforekomster som brakte flere nye bosettere til området der de arbeidet i gruvene eller støttet gruvene ved å drive oppdrett eller ved å skjære tømmer til bygging av hus eller for bruk i gruver og smelteverk. Flere byer ble dannet som et direkte resultat av gruvedrift. I denne perioden ble Rio Grande flommen vanlig busett av bønder. På 1930-tallet var det mange mennesker som elsket Big Bend-området og de mente at dette var et land med så mange enestående kontraster og skjønnhet at den var verd å bevare for fremtidige generasjoner. I 1933 underskrev den lovgivende forsamlingen i Texas en lov som fastslo etableringen av Texas Canyons State Park. Senere samme året ble parken omdømt til Big Bend State Park. I 1935 vedtok den amerikanske kongressen en lovgivning som ville gjøre det mulig med oppkjøp av landet så det kunne bli gjort til en nasjonalpark. Den 12. juni 1944 ble Big Bend National Park en realitet. Parken ble åpnet for publikum 1. juli 1944. Laxey. Havnen er hva som regnes som Gamle Laxey, mens bolighusene og jernbanestasjonen ligger lengre oppe i dalen. Kart over Laxeys lokalisering på Man. Laxey (mansk "Laksaa") er en landsby på østkysten av Man. Navnet er avledet fra norrøne "Laxa" i betydningen "Lakselv". I dag er Laxey hovedsakelig et boligområde og turistområde, men i tidligere tider var landsbyen en blomstrende fiskelandsby ved kysten med et tungt industristed høyere opp. Laxeygruvene var den dypeste gruvene i verden på 1800-tallet. Det store vannhjulet, Great Laxey Wheel, "Laxeyhjulet", som i dag er en imponerende severdighet, ble brukt til å pumpe vann ut av gruvene. Om landsbyen. Landsbyen ligger på hovedvegen A2 mellom hovedstaden Douglas og byen Ramsey i nord. Manx elektriske jernveg har stoppested ved Laxey. Dalen Laxey Glen er en av 17 nasjonale dalfører på Man, og Dhoon Glen ligger rett ved. En lang fotsti langs kysten kalt "Raad ny Foillan" ble åpnet i 1986 og går langs kysten gjennom landsbyen. Demografi. Mans folketelling og befolkningsstatistikk for 2006 har listet landsbyen Laxeys befolkning til 1 768, en liten økning fra 1 725 i 2001. Det er den fjerde største landsbyen på øya. Laxeys havn. Sporveisstasjonen på Laxey med en vogn for Snaefell Mountain Railway, fjelljernbane til Snaefell. Stranden og promenaden ved Gamle Laxey. Landsbyen har en liten havn som ble bygd på 1850-tallet for gruveindustrien. Den er i dag benyttet av mindre fiskefartøyer og lystbåter. Transport. Laxey ligger langs ruten til Manx elektriske jernbanelinje, og stasjonen i Laxey, nord for byen (og kort gangavstand opp til vannhjulet og de tidligere gruvene) knytter den sammen med "Snaefell Mountain Railway" hvor stasjonen er den sørlige endestasjon for banen. Utdannelse. Grunnskolen Laxey School ligger i Quarry Road. Sport. Fotballklubben Laxey F.C. som spiller i Mans fotballiga holder til ved Laxey Football Ground på Glen Road. Religion i Laxey. Laxey har en rekke metodistkirker. Shore Road Primitive Methodist Chapel ble bygget i 1825 og ble stengt i 1870. Glen Road Wesleyan Methodist Chapel ble åpnet i 1850. Det ble stengt i 1966. Minorca Primitive Methodist Chapel ble åpnet i 1870. En søndagsskole ble bygget i 1898. Kirken ble stengt i 1966 da Flen Road og Menorca ble slått sammen. I 1970 ble bygningen til Minorcas søndagskolebygning den nye metodistkirken. Christ Church (den engelske kirkes sognekirke) ble bygget på tegningene til Ewan Christian og bygget av gruveselskapet for 950 pund og ble innviet av biskopen av Sodor og Man den 27. mai 1856. Laxeys ullmølleri. "Laxey Woollen Mill", Laxeys ullmølleri, ble grunnlagt av John Ruskin, skjønt neppe den berømte engelske kunstkritikeren, i 1881. Mølleriet er kjent for å ha produsert mansk tartan, eller såkalt skotskrutet tøy, som ble benyttet i en rekke produkter fra hatter, skjerf og kilter til kapper og tepper. Klestøyet ble produsert fra fint ull fra Mans særegne sauerase mansk loghtansau, og vevd på tradisjonelle vevstoler. I dag er mølleriet hovedsakelig en butikk og arbeidsverksted. Landsbyens historie. Et av de to små damplokomotivene for gruvedriften Laxeys store vannhjul, Lady Isabella, er det største i verden. På midten av 1700-tallet var Laxey en liten grend med kun noen få hytter og hus. Hovedindustrien var bleking av lerret, og kanskje noe lyssky smugling. Man og særlig områdene rundt Laxey er rik på mineraler, og det har vært sporadiske perioder med gruvedrift siden 1100-tallet, og i tiden 1770–1790 ble det utvunnet bly. Fra 1840-tallet skjøt industrialiseringen fart og stedet produsert en tid 20 prosent av all sink og 5 prosent av alt bly på de britiske øyer. Gruvedriften i Laxey var den mest vellykkede av all gruvedrift på Man og var i virksomhet fra 1800-tallet og fram til den ble stengt i 1929. Gruvedriften hadde en arbeidsstyrke på mer enn 500 menn på 1850-tallet og produksjonen nådde sitt høydepunkt på 1870-tallet med 2 500 tonn bly og sølv, 9 000 tonn sink og et gjennomsnitt på 500 tonn kobber årlig. På 1800-tallet var gruvedriften i Laxey den dypeste i verden. Gruvene i Laxey gjorde oppfinnsom bruk av elven for å skaffe seg gratis energi og rundt 1850 ble nye vaskegulv bygd opp lengre ned i dalen og i 1854 ble det enorme vannhjulet bestilt og døpt «Lady Isabella» etter hustruen til den daværende guvernøren. Folk kom fra hele Man og utenlands for ta arbeid i gruvene. Framgang eller ruin fulgte familiene avhengig av lykke eller ulykke i gruvene. Vaskegulvene gikk døgnet rundt for å vaske og knuse malm og havnen ble utvidet for å ta imot skipstrafikken. Etter at gruvedriften ble endelig nedlagt i 1929 opphørte den voldsomme aktiviteten i området, og landsbyen er i dag hovedsakelig et boligområde og for turister som har flere hageanlegg å vandre i, hovedsakelig Laxey Glen Gardens. Det er også en håndhjulmølle som selger egne og andre produkter. Landsbyen er bygget rundt en dal med en rekke bratte gater og stier som fører nedover til bunnen av dalen, «Gamle Laxey», hvor det er mulig å gå på begge sider av elven Laxey til dens utløp i sjøen ved en liten havn og til en strand og en promenade. Det er også mulig å gå rundt på klippene nord for stranden hvor det er også et godt utsyn på Clay Head i sør. Laxeyhjulet. Laxeyhjulet som ble døpt Lady Isabella etter den daværende guvernørens hustru ble bygget i 1854 for å pumpe opp vann fra gruvegangene. I dag er den restaurert og er en betydelig severdighet og har forblitt den største vannhjul i verden. Den ble designet av Robert Casement, og er 22,10 meter i diameter og er 69,19 meter i bredden. Den roterer med omtrent 3 min. Det var ansatt over 600 gruvearbeidere da produksjonen var på sitt høyeste. Hjulet var eid av Edwin Kneale fra 1939 til 1965 og som berget det fra å bli demontert. Han stilte det ut som en turistattraksjon før det ble solgt til nasjonen Man i den forståelse at det skulle restaureres og vises i virksomhet for folket på Man. Arbeidet med restaureringen begynte og i 1989 ble hjulet underlagt Manx National Heritage. Great Laxey Mine Railway, Store Laxey gruvejernbane var en gang del av gruvedriften med to mindre dampmotorer, og arbeidet med restaurere den gamle smale linjen er i gang. Shenandoah nasjonalpark. Shenandoah nasjonalpark er en nasjonalpark i delstaten Virginia, USA. Parken ble etablert 26. desember 1935, og er på 805 km². De viktigste naturattraksjonene i nasjonalparken er Blue Ridge Mountains. Det kom besøkede til parken i 2006. Nasjonalparken er lang og smal med den brede Shenandoah River på vestsiden og åsene ved Virginia Piemonte i øst. En stor del av landarealet er blitt definert som villmark og er beskyttet som en del av National Wilderness Preservation System. Det høyeste fjellet i parken er Hawksbill Mountain som er 1 235 moh. Shenandoah nasjonalpark går gjennom åtte fylker i delstaten Virginia. Den spektakulære og populære Skyline Drive som går tvers gjennom parken fungerer som grense mellom disse åtte fylkene. Vest for Skyline Drive, fra nordvest mot sørvest, ligger fylkene Warren, Page, Rockingham og Augusta fylke. Øst for veien ligger fylkene Rappahannock, Madison, Greene og Albemarle. Arbeidet med å opprette Shenandoah-parken ble påbegynt i 1926, og parken ble etablert 26. desember 1935. Det meste av området var tidligere i privat eie, og ble kjøpt opp av delstaten. Saguaro nasjonalpark. Innkjørsel til den østre delen av parken Saguaro nasjonalpark er en nasjonalpark i delstaten Arizona, USA. Parken ble etablert 14. oktober 1994, og er på 370 km². De viktigste naturattraksjonene i nasjonalparken er sonoraørkenen og saguarokaktusene som har gitt parken dens navn. Parken består av to separate deler; Tucson district og Rincon district. I den vestlige delen ligger Tucson Mountains, mens Rincon Mountains ligger i den østlige delen. Av det totale arealet på 370 km² er 287 km² definert som «wilderness», dvs uberørt natur. Dyrelivet omfatter blant annet de truede artene Liten langneseflaggermus ("Leptonycteris yerbabuenae") og meksikansk flekkugle ("Strix occidentalis lucida"). Parken ble etablert som "Saguaro National Monument" den 1. mars 1933, og ble oppgradert til nasjonalpark den 14. oktober 1994. Fasiliteter i parken inkluderer besøkssentre i begge delene av parken og 240 km turstier. Tony Rombola. Tony Rombola (født 24. november 1964) er en amerikansk musiker og gitarist. Han spiller gitar i det amerikanske hard rock-bandet Godsmack som har holdt på siden 1995. Norsk uttakningsløp til EM på skøyter 2010. Norsk uttakningsløp til EM på skøyter 2010 ble avholdt 29. desember 2009 kl. 11.00-12.30 i Vikingskipet på Hamar, det samme sted som selve mesterskapet blir avholdt 9. og 10. januar 2010. Sverre Lunde Pedersen Fredrik van der Horst Lars Kvaalen Eskil Ervik Tore Solli Øystein Grødum Fredrik van der Horst som ble best sammenlagt etter 500 og 5000 meter tok den siste plassen i EM 2010. UltraSPARC IV. UltraSPARC IV (kodenavn «Jaguar», produktkode: Sun SME1167) og etterfølgeren UltraSPARC IV+ (kodenavn «Panther», produktkode: Sun SME1167A) er 64-bit mikroprosessorer som utvikles av Sun Microsystems og fabrikkeres av Texas Instruments. UltraSPARC IV ble lansert i 2004 og er basert på spesifikasjonen SPARC Versjon 9. Prosessoren ble etterfulgt av Fujitsu SPARC64 VI. UltraSPARC IV ble utviklet som en del av Sun Microsystems' "Throughput Computing initiative", sammen med UltraSPARC T1. UltraSPARC IV var den første SPARC-prosessor med to kjerner, og er hovedsakelig en dobbeltkjerne-versjon av UltraSPARC III. UltraSPARC IV har 1368 pinner, som er er identiske med forgjengeren UltraSPARC III, med unntak av en enkelt pinne. De to UltraSPARC III kjernene ble forbedret på en rekke måter, der henting av instruksjoner, båndbredden ved lagring av data og henting av data ble optimalisert. Desimaltallsaddereren fikk ekstra maskinvare for å håndtere "not a number" (NaN) og tilfeller av "aritmetisk underflyt" for å unngå unntakshåndtering. Begge kjernene deler en felles nivå-2 cache med en størrelse på opp til 16 MB, men har deres egne nivå-2 "cache tags". UltraSPARC IV består av 66 millioner transistorer og måler 22.1 x 16.1 mm (356 mm²) og er fabrikkert av Texas Instruments med deres 130 nanometers CMOS prosess. Tjenere som benyttet UltraSPARC IV ble lansert i september 2004. UltraSPARC IV+ er også en dobbel-kjerne prosessor, med forbedrede prosesorkjerner og en integrert nivå-2 cache RAM. Den er fabrikkert ved hjelp av en 90 nanometer CMOS prosess. Prosessoren ble lansert i 1.5 GHz, og hastigheten ble senere økt til 2.1 GHz. UltraSPARC IV+ inneholder 295 millioner transistorer. UltraSPARC IV+ ble lansert i Sun servere i september 2005. Sun Fire V490, V890, E2900, E4900, E6900, E20K og E25K systemer benytter alle UltraSPARC IV og IV+ prosessorer, med mellom 4 og 72 mikroprosessorer (8 og 144 kjerner) per datamaskin. Lanseringen av tjenere med UltraSPARC IV+ mikroprosessorer gjorde det mulig for Sun Microsystems å gjeninnta sin ledende posisjon innenfor Unix-tjenere i 2006. Lelystad. Lelystad er en kommune og by i Nederland, og er provinshovedstad i provinsen Flevoland. Byen er bygget på tørrlagt land, ble grunnlagt i 1967 og er oppkalt etter Cornelis Lely som konstruerte Afsluitdijk – demningen som gjorde tørrleggingen mulig. Lelystad ligger om lag 5 meter under havnivå. Historie. Lelystad er bygget på bunnen av den forhenværende Zuiderzee. For omtrent 6500 år siden lå dette våtområdet høyere enn høyvannsnivået og var befolket; siden da har Nederland stadig sunket. Ved Swifterbant nær Lelystad fant man det eldste menneskelige skjelett i vest-Europa. På grunn av økende vannivå og stormer ble torvmyrene vasket bort, og "Lacus Flevo" (romersk tid) vokste til å bli innsjøen "Almere" (middelalderen) og til slutt Zuiderzee (sydlige sjø). Zuiderzee var den viktigste transportveien fra Amsterdam til Nordsjøen og Hansa-byene. Takket være de mange skipsvrakene i Flevoland huser Lelystad nå det nasjonale senteret for maritim historie, med et museum og verftet som bygde replikaen av skipet Batavia. Etter andre verdenskrig fortsatte "Zuiderzeewerken" med å lage polderen "Østre Flevoland". I 1950 started arbeidet med flere konstruksjonsøyer midt i IJsselmeer. "Lelystad-Haven" var den største øya, og trebrakkene der huset et samfunn av dikebyggere. I 1955 nådde de fastlandet, noe som gjorde det mulig å kjøre bil til Lelystad. En av de tre pumpestasjonene som tørrla polderen i juni 1957 var den diesel-drevne "Wortman" i Lelystad-Haven. Frem til 1967 var de eneste innbyggerne i Lelystad tekniske ingeniører, arbeidere og oppsynsmenn som hadde bodd på den forhenværende konstruksjonsøya. For mer informasjon om Lelystads historie kan du besøke Nieuw Land Heritage Centre. Fremtid. Det er planlagt en jernbanetrasé fra Lelystad til Dronten, Kampen og Zwolle. "Zuiderzeelijn" er en foreslått jernbanetrasé som kan forbinde Lelystad med Emmeloord, Heerenveen og Groningen. I et alternativ er Zuiderzeelijn foreslått som et maglev-tog som kan gi en raskere forbindelse mellom Amsterdam og Groningen. Et mer realistisk alternativ er en konvensjonell jernbanelinje med tillatt hastighet opp mot 200 km/t. Andre planer for den nære framtid inkluderer utvikling av kystområdene (Lelystad grenser til både Markermeer og IJsselmeer) for turist- og kommersielle formål. Delikatesse. Delikatesse (fra Latin "delicatus" via tysk "delikatessen") er et begrep som beskriver finere mat i flertall. Begrepet kan også brukes for å beskrive en hensynsfull eller taktfull handling. Delikatesseforretninger er matvareforretninger som tilbyr delikatesser tilberedt eller i råvareform. Oppmålingen av verden. "Oppmålingen av verden" (tysk: "Die Vermessung der Welt") er en roman skrevet i 2005 av den tyske forfatteren Daniel Kehlmann. Romanen handler om matematikeren og astronomen Carl Friedrich Gauss og oppdageren Alexander von Humboldt (som hadde med seg Aimé Bonpland på sine reiser), og deres forskjellige måter å måle opp jorden på, samt deres møte i 1828. Boken ble oversatt til norsk av Sverre Dahl, og ble en bestselger. Innen 2009 hadde boken solgt 1,4 millioner kopier i Tyskland. Philipp von Hessen-Darmstadt. Philipp von Hessen-Darmstadt (* 20. juli 1671 i Darmstadt; † 11. august 1736 i Wien) var prins av Hessen-Darmstadt, keiserlig feltmarskalk og guvernør av Mantova. Walter Wolf Racing. Walter Wolf Racing var en Canadisk Formel 1-konstruktør som konkurrerte på slutten av 1970-tallet. Torsnes Idrettslag. Torsnes Idrettslag (stiftet 24. februar 1946) er et idrettslag fra Torsnes i Fredrikstad, som driver med fotball og håndball. Ritornell. Ritornell (eller "refreng") er den delen av en rondo som avbrutt av kontrasterende mellomspill gjentas flere ganger i løpet av musikkstykket. Mellomspillene kalles også for couplet. I barokkens solokonserter snakker man ofte om "ritornellform" som en oppdeling i tutti- og soloavsnitt. Dette var en form framfor alt Vivaldi gjorde populær. Orkesteret (tutti) åpner konserten med en ritornell som inneholder de musikalske hovedideene, etterfulgt av en solistseksjon. Orkesteret spiller ritornellen i ulike tonearter og varianter, oftest forkortet. Mellom orkesterets tutti-partier spiller solisten virtuose solostrofer slik at mønsteret blir "tutti-solo-tutti-solo-tutti". Bare sluttritornellen gjentar i noen tilfeller hele ritornellen. I ritornellene er rekkefølgen av toneartene oftest tonika – dominant – tonikaparallell – tonika, og i moll tonika – dominant (eller molldominant) – tonikaparallell. Solodelen står i tydelig kontrast til ritornellen ved at den ofte bare ledsages av en generalbass med den harmoniske funksjon å modulere til ritornellens neste toneart. Opprinnelig ble "ritornell" brukt om tidlige italienske folkesanger med trelinjers strofer med rim på formen A-B-A. Kantilene. Kantilene (it.: "cantilena") er betegnelsen på en melodi eller et lengre sangbart parti i en større flerstemmig komposisjon. Kantilenen går ofte i et langsomt tempo. I Italia betyr "cantilena" en populær eller banal sang. UltraSPARC T1. UltraSPARC T1 (kodenavn: «Niagara») er en 64-bit mikroprosessorer som utvikles av Sun Microsystems. UltraSPARC T1 ble lansert den 14. november 2005 og er basert på spesifikasjonene SPARC Versjon 9 og UltraSPARC Architecture 2005 specification. Mikroprosessoren ble blant annet konstruert for å senke energiforbruket i tjener-datamaskiner, og krever typisk 72 Watt ved 1.4 GHz. UltraSPARC T1 er en prosessor med flere kjerner og flere tråder. Den er tilgjengelig med 2, 4 og 8 kjerner som hver enkelt kan utføre fire tråder samtidig. Dette gir en maksimal ytelse på 32 tråder samtidig. Også UltraSPARC IV og V+ hadde to prosessor-kjerner. UltraSPARC T1 er imidlertid den første SPARC mikroprosessor med både flere kjerner og tråder, og ble bygd opp fra grunnen av som en ny arkitektur. I likhet med andre avanserte SPARC mikroprosessorer for symmetrisk multiprosessering, har UltraSPARC T1 støtte for "partisjonering": Flere kjerner kan samarbeide om kjøringen av en eller flere prosesser og tråder, mens de andre kjernene utfører andre oppgaver. Den 21. mars 2006 ble konstruksjonen av UltraSPARC T1 gjort tilgjengelig som åpen maskinvare under GNU General Public License i OpenSPARC-prosjektet. Prosessor-kjernene. UltraSPARC T1 ble bygd fra grunnen av som en helt ny SPARC-prosessor. Målet til Sun Microsystems var å kjøre så mange tråder som mulig samtidig. Dette skjedde på bekostning av logiske kretser for "out-of-order execution" og begrenset også størrelsen på nivå 1 hurtigminne. I UltraSPARC T1 er det kompilatorene som sørger for at instruksjoner kan utføres samtidig, ikke maskinvaren. Hurtigminnet har større betydning for ytelsen ved utførelse av parallelle prosesser enn ved parallelle tråder. UltraSPARC T1 unngår mye av problematikken rundt "cache miss" ved å bruke multitråder. Hver kjerne er en "barrel prosessor", som svitsjer mellom tilgjengelige tråder hver klokkepuls. Når en lang latens inntreffer, som f.eks. "cache miss" blir tråden tatt ut av utførelses-prosessen mens data hentes til hurtigminnet i bakgrunnen. Når latensen opphører blir tråden tilgjengelig for utførelse igjen. Å dele en "pipeline" på mange tråder kan gjøre hver tråd tregere, men totalytelsen til hver kjerne er raskere. Dette reduserer virkningen av en "cache miss" kraftig, og UltraSPARC T1 opprettholder en høy ytelse med en mindre mengde hurtigminne. Hurtigminnet behøver ikke lenger være stort nok til å inneholde alle eller de fleste «mulige utfall», men bare den siste "cache miss" fra hver tråd. Gjennom denne filosofien ble det mulig å plassere 8 kjerner i samme brikke. Ytelsestester av kommersielle heltallsberegninger, foretatt på Java-tjenere, tjenere for Enterprise Resource Planning, e-post-tjenere (som f.eks. Lotus Domino) og web-tjenere, viser at hver enkelt kjerne i UltraSPARC T1 er raskere enn UltraSPARC III fra 2001. Ved lanseringen i desember 2005, hadde en 8-kjerners 1.2 GHz UltraSPARC T1 tjener, med 32 tråder, omtrent samme ytelse som en 4-kjerners 1.9 Ghz IBM POWER5 tjener med 8 tråder, og en 8-kjerners 3.0 GHz Intel Xeon «Paxville MP» tjener med 16 tråder. Ved lanseringen var UltraSPARC T1 også raskere enn en 4-kjerners Intel Itanium. UltraSPARC T1 er senere enn x86-baserte mikroprosessorer ved utførelse av prosesser, men overgår disse i ytelse under utførelsen av multitråder. Virtualisering. UltraSPARC T1 er den første SPARC prosessoren som støtter "Hyper-Privileged execution mode". "The SPARC Hypervisor" kjører i denne modus, og kan partisjonere et UltraSPARC T1 system i 32 logiske domener, som hver enkelt kjører en instans av et operativsystem. UltraSPARC T1 kan kjøre Solaris og Linux, og en versjon av FreeBSD er under utvikling. Fysiske særpreg. UltraSPARC T1 består av 279 millioner transistorer og har en størrelse på 378 mm². Den er fabrikkert av Texas Instruments med en 90 nanometers CMOS-prosess med ni lag av kobber. Markeds-segmenter. UltraSPARC T1 har sin styrke og sine svakheter, og er som sådan beregnet på spesielle markeder. Istedenfor å benyttes i superdatamaskiner og applikasjoner som krever ekstrem ytelse, er prosessoren beregnet på nettverkstjenere med høye krav, eksempelvis internett-tjenere med høy trafikk, og tjenere for Java, ERP og CRM programmer, som ofte benytter et stort antall separate tråder. En av begrensningene med UltraSPARC T1 er at den har én enkelt desimaltalls-enhet som deles av alle 8 kjernene. Dette gjør den uegnet til å utføre store mengder desimaltallsberegninger. Sun Microsystems tilbyr et program som analyserer programmers grad av parallellitet og benytter desimaltalls-instruksjoner for å avgjøre om de egner seg for UltraSPARC T1 eller UltraSPARC T2. I tillegg er UltraSPARC T1 velegnet for mindre database programmer med store mengder brukere. En ytelsestest har vist at et MySQL program kjører 13.5 ganger raskere på en UltraSPARC T1 enn på en AMD Opteron tjener. En annen svakhet med UltraSPARC T1 er at den mangler støtte for symmetrisk multiprosessering, og bare er tilgjengelig i uniprosessor-systemer. Denne svakheten finnes ikke i etterfølgeren UltraSPARC T2. Hertugdømmet Puglia. Den politiske situasjonen i Sør-Italia og Balkan i 1084 Dette området ble først etablert av Guaimar IV av Salerno som ble utnevnt til hertug av Puglia og Calabria av de normanniske erobrerne i 1027. Han satte inn den normanniske lederen Vilhelm Jernarm, sønn av Tancred og medlem av Huset Hauteville som greve av Melfi. Selv om denne utnevnelsen aldri ble godkjent av keiseren, regnes Vilhelm Jernarm som den første greven av Puglia og Calabria. I 1047 fjernet Henrik III av Det tysk-romerske rike Guaimars hertugtittel, og utnevnte Vilhelms bror Drogo som etterfølger med tittelen "Dux et Magister Italiae comesque Normannorum totius Apuliae et Calabriae" og gjorde ham til sin direkte underordnede vasall. Hertug av Puglia og Calabria. Etter Roger IVs tidlige død, sto tittelen ledig, men kan ha vært innehatt av sønnen til William II, men denne døde tidlig. Den ble gjenopptatt av Tancred I av Sicilia for sin eldste sønn i 1189. Vitenskapsåret 1908. Vitenskapsåret 1908 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1908. Tancred av Hauteville. a> ligger omtrent midt i departementet Tancred av Hauteville (født 980, død 1041) var en normannisk ridder, som man imidlertid ikke har så mange historiske kilder om, men hans betydning er i første rekke gjennom de erobringer og den innflytelse som hans sønner og deres etterkommere skulle få i Europa. Han står derfor i historien fra som stamfaren i Huset Hauteville. Han hadde i hvert fall tolv sønner og to døtre, noe som gjorde at noen av disse søkte til nye områder for å etablere seg. Tancred var en lavadelsmann fra området ved Coutances på Cotentin-halvøya i Normandie, sannsynligvis fra landsbyen Hauteville-la-Guichard. Hans bestefar skal ha kommet til området fra Skandinavia på samme tid som Rollo av Normandie. Hans to hustruer, Muriella og Fressenda skulle i følge usikre kilder begge være døtre av Rikard I, men det finnes ikke sikre primærkilder som støtter denne påstanden. Askvoll (tettsted). Askvoll er kommunesenter i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på nordsiden av Vilnesfjorden. I Askvoll ligger kommuneadministrasjonen og barne- og ungdomsskole, i tillegg til lensmannskontor, tannlegetjeneste, sykehjem, veterinær og NAV-kontor. Stedet har også ymse butikker, hotell, bank og apotek. Her ligger også Askvoll kirke fra 1863, og Askvoll har vært kirkested siden middelalderen. Fra Askvoll er det veisamband via Riksvei 608 til Riksvei 609 som går mellom Førde langs sydsiden av Førdefjorden og til Dale i Fjaler kommune langs nordsiden av Dalsfjorden og med ferje fra Eikenes, og via Fv362 nordover på Askvollhalvøya. Det er også ferjesamband til Fure i Fjaler kommune på sydsiden av Vilnesfjorden og til øyene Værlandet og Atløy lenger vest i Askvoll kommune. Aiguille du Dru. De to toppene ligger på vestryggen av Aiguille Verte (4 122 m) og er forbundet til hverandre av "Brèche du Dru" (3 697 m). De britiske fjellklatrerene Clinton Thomas Dent og J. W. Hartley sammen med guidene Alexander Burgener og K. Maurer foretok førstebestigningen av "Grander Dru" 12. september 1878 (sørøstsiden). "Petit Dru" ble det påfølgende året, den 29. august 1879, klatret av J. E. Charlet-Straton, P. Payot og F. Follignet via sydsiden og sørvestryggen. Førstebestigningen av begge toppene ble gjort av E. Fontaine og J. Ravanel 23. august 1901. Nordsiden, som er en av Alpenes store nordvegger, ble første gang klatret av Pierre Allain og R. Leininger 1. august 1935. Italieneren Walter Bonatti soloklatret en vanskelig rute på det sørvestlige bergfestet til "Petit Dru" («Bonatti-pilaren») i august 1955. Denne ruten eksisterer ikke lenger på grunn av store steinras i 1997, 2003 og 2005. Merkene etter rasene er synlig fra Chamonixdalen. Vitenskapsåret 1909. Vitenskapsåret 1909 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1909. Mileto. Mileto (gresk: Miletos) er en by og en kommune i Provinsen Vibo Valentia i den italienske regionen Calabria, og ligger rundtt 60 km sørvest for Catanzaro og rundt 6 km sør for Vibo Valentia. I følge tradisjonen skal byen ha blitt grunnlagt av flyktninger fra Milet i Anatolia, og dette er bakgrunnen for navnet. Stedet er mest kjent for å ha vært en av hovedsetene til det normanniske Huset Hauteville under deres erobringer av Calabria og Sicilia. Både Roger I og hans sønn Simon døde her, og sønnen Roger II ble født i Mileto. Byen er bispesete for Den katolske kirke. Antiadrenerge midler. Antiadrenerge midler, eller sympatikolytiske legemidler, er en klasse legemidler som hemmer virkningen av nerveimpulser fra det sympatiske nervesystemet ved å blokkere de adrenerge reseptorene. På grunn av det brede virkningsområdet til det sympatiske nervesystemet, har ulike legemidler i denne klassen ulik effekt, og blir blant annet brukt mot høyt blodtrykk, forstørret prostata og hjertearytmi. Vitenskapsåret 1915. Vitenskapsåret 1915 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1915. Reidar Kjellberg. Anders Reidar Kjellberg (født i Fredrikstad 19. april 1904, død i Oslo 22. februar 1978) var en norsk kunsthistoriker og museumsmann. Han overtok som direktør ved Norsk Folkemuseum etter at grunnleggeren Hans Aall døde i 1946. Han trådte inn i denne stillingen i 1947 og ble sittende i stillingen til han selv gikk av med pensjon i 1974. Oppvekst og familie. Reidar Kjellberg var sønn av avdelingssjef Andreas Emil Andersen (1876–1924) og Mina Andersen (1879–1958). Reidar Kjellberg har i "Gyldendals 50-årsjubileumsbok" (1974) skildret sin egen slektsbakgrunn og oppvekst i "Huset i Glemmingegaden" i Fredrikstad. I et lite trehus bodde tre familier, og Kjellbergs slekt hadde holdt til der gjennom tre generasjoner, like fra midten av 1870-årene. Farfaren kom fra Sverige og var sjømann. Faren startet sin karriere som visegutt, gikk over til kontorarbeid, og endte til sist opp som avdelingssjef. I 1938 ble Reidar Kjellberg gift med danseinstruktør Signe (“Vesla”) Bergve (17.11.1915–30.6.2002). Hun var datter av byråsjef Hallvard Bergve (1880–1928) og Asta Marie Løvestad (1886–1977). De fikk tre barn; arkivar ved Statsarkivet i Oslo, Halvor Kjellberg (f. 1940), førstekonservator ved Kunstindustrimuseet, Anne Kjellberg (f. 1945) og ballettdanserinne Ellen Kjellberg (f. 1948). Utdannelse og karriere. Kjellberg tok examen artium i 1924 og begynte å studere teologi. Imidlertid fant han snart ut at han var mer interessert i historiefagene; kunsthistorie og litteraturhistorie, og brøt over tvert med teologistudiene. Likevel er det mange spor av hans religiøse studier i det han skrev. Han behandlet for eksempel "Den hellige natt i kunsten", kåserte "stjernespill" og nærmest dramatiserte en husandakt i salmedikteren Dorothe Engelbretsdatter regi. Norsk Folkemuseum. I 1934 tok han magistergraden i kunsthistorie og fikk en stilling som amanuensis ved Norsk Folkemuseum, hvor han ble værende i alle sine yrkesaktive år. Her ble han konservator 1937, nestleder i 1940, og direktør fra 1947. Kjellberg gikk først løs på innredningene i de nye gjenstandsmagasinene og den nye utstillingsbygningen. Ordningen viste et sikkert sikkert grep om det estetiske og i formspråket. Det er i de senere år gjort omfattende restaurerings- og oppgraderingsarbeider i kirkesamlingen, men likevel har samlingen beholdt sitt grunnlag etter det mønsteret som Kjellberg bygde den opp. Under 2. verdenskrig var Kjellberg sentral i en hasteaksjonen som gjorde at store mengder eldre sølvgjenstander ble reddet fra å bli smeltet om. Museumsgjenstandene ble tatt vare på ved at de i siste liten ble levert inn til landets gullsmeder i bytte mot nytt sølv. To nye felter som Norsk Folkemuseum kastet seg over under Kjellbergs ledelse var de store, systematisk undersøkelsene av arbeidsfolks levekår i 1950, som i 1954 ble utvidet og supplert med innsamling av husmannsminner. I 1950 overtok dessuten Norsk Folkemuseum de samiske samlingene fra Etnografisk museum ved UiO. I tillegg ble Folkemuseet i 1955 tillagt det museale ansvaret for fasjonable Bogstad gård. At museet ønsket å favne vidt viste seg ikke bare i geografisk spredning av tun fra norske dalfører, men også ved å ta vare på alle sosiale lag av befolkningen. Fra rurale strøk ble det satt opp en husmannsplass fra Trøndelag. Fra det urbane Norge fantes allerede flere borgerhus, men med arbeiderboligene fra Enerhaugen, som sto ferdig innredet i 1969, kom også industrisamfunnets boliger til å bli innlemmet i samlingene. Slik ble den minst verdsatte delen av historien, den som ikke lenger holdt akseptabel bostandard og komfort, og derfor var sanneringstruet, reddet. I ettertid så Kjellberg på Enerhaugen som den tilvekst han var mest tilfreds med å ha bidratt til å få etablert på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. I 1974 laget NRK Fjernsynet et portrett av museumsmannen Reidar Kjellberg, hvor han fikk lov til å presentere ulike deler av Folkemuseets samlinger. Han valgte Leikanger prestegård, Ibsens arbeidsværelse, Setesdalstunet og Enerhaugen. Medlemskap, styreverv og utmerkelser. Kjellberg var i en årrekke styremedlem og formann i Norsk Museumsforbund. Han hadde sin formannstid i Oslo kunstforening, i Kringkastingsrådet og i Gyldendals styre, var medlem av Statens Folkeopplysningsråd, Nasjonalgalleriets råd og var Statens representant i Norges Kunstnerråd. 1957 ble Kjellberg valgt til medlem av Den svenske Kungl. Gustav Adolfs Akademien, og i 1962 av Det Norske Videnskaps-Akademi, hvor han i perioden 1964-1968 også var medlem av styret. Reidar Kjellberg mottok i 1973 Oslo bys kulturpris. Han var en flott kulturformidler, som også holdt populære radiokåserier. Hvorav flere ble samlet og utgitt post mortem av Gordon Hølmebakk i artikkelsamlingen At gavne og fornøie. Hans mange velskrevne småartikler i Folkemuseets årbok "By og Bygd" og tilsvarende publikasjoner viser hans nådegaver som folkeopplyser. Han skrev også Fra senmiddelalder til enevelde i andre bind av Det norske håndverks historie, og leverte flere vektige bidrag til bokseriene "Norsk kulturhistorie" og "Verdens kunsthistorie". Ekstremværet Agda. Ekstremværet Agda var et ekstremvær som berørte Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag sør for Trondheimsfjorden den 14. januar 2003. Det var det første ekstremværet av fem dette året, men det siste av to i løpet av vinteren 2002/2003. Det første ekstremværet den vinteren var Yrjan den 17. desember 2002. Agda gav full til sterk storm. Kraftigst vind ble målt på Kråkenes fyr ved Sted, med en middelvind på 37,5 m/s, som er orkan styrke. Svinøy fyr litt lenger nord målte 31 m/s, mens Ona fyr fikk 29 m/s, begge disse var sterke stormer. Alle hurtigbåtsamband i Møre og Romsdal stoppet opp, samt tre ferjesamband. Det ble registrert mindre skader på bygninger og en seilbåt gikk ned i en småbåthavn. Bill Johnson. Bill Johnson er navn til flere. Asopos. Asopos, latinsk Asopus, var en elvegud i gresk mytologi. Han var sønn av Okeanos og Tethys. Han var gift med najaden Metope og sammen fikk de to sønner, Pelasgos og Ismenos, i tillegg til tolv døtre; Korkyra, Salamis, Aigina, Peirene, Kleone, Thebe, Tanagra, Thespeia, Asopis, Sinope, Ornia og Khalkis. Asopos sin datter Aigina ble kidnappet av Zevs. Elvene. Asopos er også navnet på flere alver i Hellas og Tyrkia. John Smith Flett. Sir John Smith Flett (født 26. juni 1869 i Kirkwall på Orknøyene, død 26. januar 1947 i Ashdon, Essex) var en skotsk geolog. Flett studerte fra 1886 humaniora, naturvitenskap og medisin ved Universitet i Edinburgh og ble uteksaminert som kirurg i 1894. Etter i en kort periode å ha virket som lege ble han assistent til geologen James Geikie ved forannevnte universitet og deretter fordragholder i petrologi. Fletts undersøkelser av "gammel rød sandsteins"-formasjonen på Orknøyene, om dets stratigrafi og dets basiske ganger, var hans første betydningsfulle forskning, som han tok doktorgraden på i Edinburgh i 1900 og samme år ble innvalgt i Royal Society of Edinburgh. I 1901 trådte han inn i Geological Survey of Great Britain og fikk dermed en omfattende kjennskap til den britiske grunnfjellet. Sammen med Tempest Anderson studerte han den vulkanske aktiviteten på Mount Pelée og Soufrière i Vestindia. I 1911 ble han assistent til direktøren for Geological Survey of Scotland. Han ble tildelt Bigsbymedaljen i 1909 og Wollastonmedaljen i 1935, innvalgt som medlem av Royal Society i 1913 og som korresponderende medlem av Geologiska Föreningen i Stockholm i 1931. Blant hans skrifter kan nevnes "James Geikie: the Man and the Geologist" (medvirkning, 1917) og "The First Hundred Years of the Geological Survey of Great Britain, 1835-1935" (1937). Nordenskiöldbukta. Nordenskiöldbukta er på nordsiden av Nordaustlandet Nordenskiöldbukta er en bukt på nordsiden av Nordaustlandet på Svalbard. Bukta ligger øst for Laponiahalvøya på Gustav V Land med Nordkapp, og vest for Platenhalvøya i Prins Oscars Land. I bukta ligger det bare ei øy, nemlig Scoresbyøya. Inenrst i bukta er den skåret opp av en rekke halvøeyr og mindre bukter eller fjorder, som regnet fra vest er Sabinebukta (ved Maudbreen), Rijpfjorden (med Rijpdalen) og Zorgdragerfjorden nordvest på Platenhalvøya. Bukta har sitt navn etter den finlandssvenske professoren, utforskeren og friherren Adolf Erik Nordenskiöld. Terminator Salvation. "Terminator Salvation" er en amerikansk science fiction-film fra 2009 og den fjerde i Terminator-serien. Filmen er regissert av McG med Christian Bale som motstandsbevegelsens leder John Connor og Sam Worthington som kyborgen Marcus Wright i hovedrollene. Geological Society of London. The Geological Society of London er et geologisk selskap i London. Selskapet, som ble grunnlagt i, er verdens eldste nasjonale geologiske selskap og har over 9000 medlemmer. Selskapet har siden 1874 vært basert i Burlington House ved Piccadilly i London. Selskapet deler ut en rekke medaljer, Wollastonmedaljen, Lyellmedaljen, Murchisonmedaljen og Bigsbymedaljen er de mest kjente av dem. Eksterne lenker. Storbritannia Gustav V Land. Gustav V Land er et landområde på Nordaustlandet, Svalbard. Gustav V Land består av den vestlige delen av Nordaustlandet nord for Wahlenbergfjorden, og følger en linje fra indre del av Wahlenbergfjorden og gjennom Rijpdalen til Rijpfjorden. Gustav V Land er for det meste dekket av isbreer, hvor Vestfonna er den største. Området har fått sitt navn etter kong Gustav V av Sverige, som regjerte fra 1907 til 1950. Erik Langedal. Erik Langedal (født 27. januar 1929) er en tidligere norsk fotballspiller som var en Raufoss ILs profiler på 1950- og 1960-tallet. Han deltok på en B-landskamp og en gang reserve, samt en prøvelandskamp. Han var med på pressens lag som slo A-landslaget 7-1 i 1959. Han scoret ett mål. Han var Raufoss' storscorer på 1950-tallet. Han ble nummer tre blant de mestscorende i hovedserien i sesongen 1958/59. Langedal var også en god tekniker med et fint blikk for spillet. Hodeballer var hans spesialitet og han var treffsikker i heddingene sine. La opp etter opprykket til Eliteserien i 1963. Langedal er utdannet lærer. Han var senere rektor ved Raufoss barneskole. Han var også en kjent lokalhistoriker. Han har skrevet flere bøker innenfor dette fagområdet. Erik Langedal har tre sønner; Ola, Sjur og Elling Langedal. Erik var selv deres rektor og det hendte at sønnene måtte hjelpe til om sommeren med forberedelsene til skoleåret. Erik er gift med Vigdis Langedal. Sericostomatidae. Sericostomatidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Utseende. Middelsstore, gjerne mørke vårfluer. Antennene er omtrent så lange som forvingen. Hodet mangler punktøyne (ocelli), maksillarpalpene består av to eller tre ledd hos hannene, fem hos hunnene. Hannens palper er forlenget og krummet oppover foran hodet. Vingene er forholdsvis smale, røykfargede, med kraftig årenett med få tverr-årer. For- og mellombeina har vanligvis to sporer, bakbeina fire. Larvene ligner på de til familien Limnephilidae men skiller seg fra disse på at de mangler et "horn" på buksiden av første kroppsledd (prosternum). Larvene har ofte en kvast av lange hår bakerst, rett ovenfor krokene de holder seg fast i huset med. Levevis. Larvene kan finnes i ulike ferskvanns-miljøer, både i rennende og stillestående vann, i kaldt vann men også nær varme kilder. De lager et krumt, kjegleformet hus av sandkorn holdet sammen med silke. Av de norske artene er larven til "Notidobia ciliaris" knyttet til trerøtter i skogsbekker, mens larven til "Sericostoma personatum" kan finnes på steinete bunn både i rennende og stillestående ferskvann. Larveutviklingen kan ta opptil tre år. Utbredelse. Familien er utbredt i Nord-Amerika, Palearktis, Sørøst-Asia og tempererte områder på den sørlige halvkulen, men mangler stort sett i tropene. Chemin de Fer du Nord. Chemin de Fer du Nord (CF du Nord), som regel kun omtalt som det nordre selskapet, var et jernbaneselskap opprettet i september 1845, i Paris, Frankrike. Det var eiet av familien de Rothschild Frères i Frankrike og N M Rothschild & Sons fra London, England. Baron James de Rothschild var selskapets første leder inntil hans død i 1868. Fra stasjonen Gare du Nord som selskapet bygget i Paris, gikk banen nordover mot den engelske kanal først til Douaiog Lille i 1846. I 1847 ble banen forlenget til Amiens og Valenciennes og deretter til de belgiske byene Kortrijk og Gent. I 1848 førte ytterligere arbeid banen frem til Boulogne-sur-Mer og Saint Quentin, Aisne. I 1855 engasjerte Baron Rothschild fotografen Edouard Baldus til å ta en rekke fotografier av ulike landemerker langs banen mellom Boulogne-sur-Mer og Paris. Fotografiene ble benyttet i et album som ble gitt som et souvenir til Dronning Victoria og Prince Albert i forbindelse med at de besøkte Frankrike dette året. Albumet er i dag utstilt i fotografisamlingen ved the Royal Archives ved Windsor Castle. Selskapet ble nasjonalisert i 1937 og ble en del av Société Nationale des Chemins de fer Français (SNCF). Frankrike Kia cee'd. Kia cee'd er en bilmodell fra Kia, som produseres på samme fabrikk i Žilina i Slovakia som SUV'en Kia Sportage. Modellen startet produksjon i 2006, kom til Norge ved begynnelsen av 2007, og er den første bil som tilbys med 7 års garanti i Norge. Der finnes tre forskjellige varianter, en normal 5-dørs kombicoupé, en 3-dørs kombicoupé kalt "pro_cee'd", og en 5-dørs stasjonsvogn kalt "cee'd_sw". Modellen finnes med bensinmotorer på 1,4, 1,6 og 2,0 liter og med dieselmotorer på 1,6 og 2,0 liter. Modellen gjennomgikk et facelift i siste halvdel av 2009, hvor designet og kabinen blev endret samtidig med at 1,4 fremover også kan fås i en noe svakere versjon med 90 i stedet for 109 hk. Bilder. Klikk på bildene for å se dem i stort format. Sørlandets football liga. Sørlandets football liga (SFL) var en amerikansk fotball-liga på Sørlandet, startet i 2004. I 2003 startet planene på Sørlandet med realisering av en egen 9-manns liga. Bak sto Kristiansand Gladiators og Arendal Wildcats. Etter en langvarig feide med Norges Amerikansk Fotballforbund (Noaff) rundt bruken av importspilllere, så bestemte de to sørlandslagene seg for å bryte med forbundet, og lage en egen tilpasset 9 manns liga med lag fra region sør. Opplegget skilte seg ut med blant annet et forbud mot importspillere, 9-manns lag, kortere spilletid og ikke mist kortere reisetid lagene seg i mellom. Det var også noe forenklet i forhold til oppmerking samt dommerbesetning. Alt i alt så gjorde man endringer basert på hva som kunne forenkle sporten på norsk nivå. Planen lyktes til fulle, og fra å være kun et lag i Agder med ca 25 medlemmer, så vokste SFL seg til å telle over 100 aktive utøvere. Felles for de fleste utøverne var nok at man i langt større grad klarte å kombinere gleden ved amatøridrett, samt opprettholde et vist sportslig nivå. Shannon Currie, Allan Wetrhus og Jørgen Benestad-Johansen, var sentrale skikkelser i oppbyggingen av miljøet. I 2004 var planene ett faktum og de første kampene i SFL ble satt i gang. Rogalandsbaserte Gandal Giants og Stavanger Eagles ble også innlemmet i ligaen, som fra før av telte nevnte Wildcats og Gladiators, samt rekruttlaget til Wildcats ved navn Arendal Panthers. Rekruttløaget til Gladiators, Otra Raiders ble også med. Søgne Stallions deltok også i den aller første sesongen av SFL. Ligaen som ble dominert av Gandal Giants (mestere 3 år på rad) så sin ende i 2006 grunnet interne stridigheter lagene imellom. Slaget ved Ronaldsway. Slaget ved Ronaldsway var et slag mellom Skottland og øya Man i Irskesjøen. Det fant sted den 8. oktober 1275 i området Ronaldsway på den sørlige delen av Man. Slaget var det siste forsøket å reetablere seg på Man for den norrøne kongeslekten "Sudreyar" («Sørøyene» = Hebridene og øyene innenfor) ved Godred VI Magnusson, konge av Man. Den norrøne-manske hæren tapte for den skotske hæren til kong Alexander III av Skottland. Nederlaget førte til at den gjenværende medlemmene av kongefamilien søkte tilflukt i Norge mens Man havnet under skotsk styre. Bakgrunn. Norsk tilstedeværelse og ambisjoner i og rundt Irskesjøen endte til siste i slaget ved Largs ved Firth of Clyde i Skottland i 1263 mellom skotske styrker og norske styrker, inkludert støtte fra Magnus III Olavsson og hans menn fra Man. Selv om slaget i seg selv endte uavgjort var det i praksis et nederlag for kong Håkon Håkonsson av Norge. Aleksander III utfordret ikke på nytt den gamle og syke kong Håkon før norskekongen døde i 1265, og krevde da Man direkte. I 1266 signerte Håkons sønn og etterfølger, Magnus Lagabøte, Perthtraktaten som lot Skottland overta Man og de vestlige øyene i det som i dag er Skottland. På Man var det øyensynlig ikke større interesse å bli gitt som gods og eiendom til en fremmed makt. Selv om Man var formelt avgitt til Aleksander III av Skottland i 1266 ble ikke skotsk styre innført uten utfordringer, og i 1267 mente Aleksander seg nødt til sende en hær mot «opprørerne på Man». Den skotske kronens autoritet ble ikke etablert uten forsinkelser og vanskeligheter. Svært lite er kjent fra Mans historie i årene mellom 1266 og 1275, unntatt at det er kjent at den skotske kongen utpekte bailiffer (en form for lensmenn) til Man, noe som nevnes den skotske "Lanercost-krøniken": den første av disse var «Godred Mac Mara, deretter Alan, sønn av greven, atter ham Maurice Okefair, etter ham Reginald, kongens prest.» Det relative antallet kan tyde på at den skotske kongens utsendinger møtte motstand og uro på Man, men dog ikke storstilt væpnet opprør før i 1275. Opprør på Man. Som svar på det åpne opprøret til folkene på Man som hadde valgt Godred VI Magnusson, sønn av Magnus III Olavsson, som sin konge, sendte den skotske kongen en flåte til Man. Skottene var ledet av John de Vesci av Alnwick, en skotsk-normannisk adelsmann. Skottene gikk i land ved St Michael's Isle rett nord for Langness den 7. oktober 1275. Folket på Man, øyensynlig både menn av norrøn som mansk opprinnelse, var forberedt og da skottene sendte bud til Godred og hans menn om «Guds og kongen av Skottlands fred på betingelse at de la til side deres absurde innbilskhet og overga seg til kongen og hans adel.» Slaget. Godred og hans menn fra Man avslo tilbudet om betingelsesløs overgivelse, og slaget kom i gang før soloppgang den påfølgende dagen 8. oktober, «mens mørket fortsatt dekket jorden». Stedet hvor slaget utspilte seg var Ronaldsway mellom Castletown og St Michael's Isle. Det er få detaljer fra slaget, Lanercost-krøniken slår kun fast at mennene fra Man ble drept, og blant de store tapene som de manske krigerne fikk var antagelig Godred selv blant de drepte da han ikke nevnes siden. Antagelig var skottene mer krigsvante, var bedre pansret og hadde flere krigstrente soldater mens hæren fra Man var hovedsakelig vanlige folk som var mobilisert. I henhold til "Krøniken om kongene av Mann og Øyene" døde 537 menn. Med ham døde også den mannlige slektslinjen av det gamle norrøne dynastiet på Man ut. Det har vært spekulert om han kanskje likevel overlevde og flyktet til Wales. Ettervirkninger. Med Godred død kom Man endelig under håndfast skotsk styre som varte minst til Aleksander III døde i 1285 ettersom Man var listet blant Aleksanders arving, den unge norske prinsessen Margrete av Skottlands framtidige eiendeler i 1285. Det kan tyde på at Godreds slektninger i Norge ikke hadde gitt opp Man, og muligens hadde benyttet sin innflytelse ved det norske hoffet til å få Man på forhandlingsbordet igjen. Da Margrete døde på sjøreisen over Norskehavet i 1290 var det siste håpet om å innføre det gamle norrøne styret over Man ugjenkallelig tapt. Man forble ikke på skotske hender lengre enn til september 1290, kort tid etter Margretes død, da Edvard I av England utsendte påbud til mennene på Man at han var deres hersker. I tiden etter var det en gjentakende strid mellom England og Skottland om herredømmet over Man som varte fram til 1333 da Edvard III av England gjentok alle engelske krav på Man og anerkjente William Montacute, 1. jarl av Salisbury som konge av Mann. Engelsk overherredømme ble gjeninnført i 1399 og tittelen «konge av Mann» ble endret til «herre av Mann» i 1504, og fra 1765 ble tittelen kjøpt av den britiske monarken, og Man ble lagt direkte inn under den britiske kronen, ikke Storbritannia. Arkeologiske utgravninger i 1936. I forbindelse med østlige utvidelsen av Mans flyplass på Ronaldsway i 1936 ble et antall mindre hevninger i bakken i nærheten av flyplassen gravd inn for å skaffe jord for å jevne ut grunnen mot øst. Da arbeiderne begynte å grave i en haug på sørsiden av flyplassen kom de over flere gamle graver. Foruten eldre oldtidsgraver fra minst til 700- eller 800-tallet ble det i nordøst av hovedområdet til gravene funnet et stort antall skjeletter som synes å ha blitt kastet sammen på uordnet vis. Det er antatt av arkeologene fra Manx museum at denne samlingen av skjeletter "kan" ha vært en massegrav for de soldatene som falt i slaget ved Ronaldsway i 1275. Richard Rodgers. Richard Charles Rodgers, (født 28. juni 1902, død 30. desember 1979) var en amerikansk komponist, som skrev mer enn 900 sanger og 43 Broadway-musikaler. Han komponerte også musikk for film og tv. Best kjent er han for sitt kunstneriske samarbeid med lyrikerne Lorenz Hart og Oscar Hammerstein II. Sammen med Hart komponerte Richard Rodgers kjente sanger som «My Funny Valentine», «The Lady is a Tramp», «Falling in Love with Love» og «Bewitched, Bothered and Bewildered». Etter Harts død begynte Rodgers å samarbeide med Hammerstein, og de leverte i 1943 musikalen "Oklahoma!", som markerte starten på ett av de mest suksessrike samarbeid i amerikansk musikalhistorie. Deres verk revolusjonerte formen. Det som en gang var en samling sanger og danser ble utviklet til en integrert kunstart. De stod bak sanger som «Oh, What a Beautiful Mornin'», «You'll Never Walk Alone», «My Favorite Things», «The Sound of Music», «Climb Ev'ry Mountain», «Do-Re-Mi» og «Edelweiss». Rodgers vant også Oscar for beste sang med sangen "It Might as Well Be Spring" fra filmen "State Fair" på Den 18. Oscar-utdelingen i 1945. Roger Borsa. Kartet viser "Hertugdømmet Pulgia og Calabria", som Roger Borsa arvet i 1085. Roger Borsa (født 1060/1, død 22. februar 1111) var sønn av Robert Guiscard, den normanniske adelsmannen som erobret store deler av Sør-Italia og Sicilia, og etterfulgte ham som hertug Puglia og Calabria. Hans mor var Roger Guiscards andre hustru, Sichelgaita fra en lombardisk fyrsteslekt. Roger hadde imidlertid ikke de samme evner som sin far, og hans regjeringstid var preget av anarki på grunn av stridigheter mellom normanniske lensmenn. Hans ambisiøse mor sørgede for at han allerede i 1073, mens faren lå syk, ble utpekt som tronfølger i stedet for Robert Guiscards sønn fra første ekteskap, Bohemond. Rogers fetter Abelard av Hauteville var den eneste normanniske adelsmann som protesterte på at Roger ble utpekt i 1073, da han anså seg selv for å være den riktige arvingen til hertugdømmet. Robert Guiscard kom imidlertid over sykdommen og regjerte i ytterligere 12 år. Roger deltok i farens felttog i Hellas i 1084-85 og han var til stede da Robert Guiscard døde 17. juli 1085 i Kefallinia. Det var meningen at Bohemond skulle arve de greske besittelsene, og Roger de italienske. Men da faren døde, var Bohemond i Italia (Salerno) og Roger var i Hellas. Roger vendte da sammen med sin mor raskt tilbake til Italia, og med støtte fra sin onkel Roger I av Sicilia, ble han anerkjent som hertug i september. Hans lombardiske røtter gjorde ham mer attraktiv på hertugtronen for sin onkel enn halvbroren. Bohemond gjorde imidlertid opprør, og inntok byene Oria, Otranto og Taranto. Men brødrene sluttet fred i 1086, og regjerte sammen et år før Bohemond igjen gjorde opprør og tok blant annet byene Benevento, Canosa di Puglia, Capua og Lucera etter beleiringer. Etter megling fra pave Urban II ble det igjen sluttet fred mellom brødrene. Roger sørget for byutvikling i Puglia gjennom en aktiv byplanlegging. I 1090 oppmuntret han, sammen med pave Urban II, Bruno av Køln, den senere stifteren av Karteuserordenen å akseptere utnevnelsen til erkebiskop av Calabria. I 1092 giftet Roger Borsa seg med Adele av Flandern, som var enken etter Knut den hellige. Med henne fikk han sønnen Vilhelm som etterfulgte ham som hertug. Vilhelm var imidlertid like svak som sin far, og da han døde barnløs, gikk hertugdømmet over til fetteren, Roger II av Sicilia, og dette ble forenet til Kongedømmet Sicilia. Liste over personer på danske frimerker. Liste over personer på danske frimerker. Danmark har utgitt frimerker siden 1851. Den første person på et dansk frimerke var Kong Christian IX. De angitte datoer angir frimerkets utsendelsesdag, som er kjent fra førstedagsbrev fra ultimo 1941 til 1976. U - Å. Personer på danske frimerker Vilhelm II av Puglia. Vilhelm II av Puglia (født 1095, død juli 1127) var sønn av Roger Borsa og Adele av Flandern og var hertug av Puglia og Calabria fra 1111 til 1127. Da han døde barnløs, gikk hertugdømmet over til hans fetter Roger II av Sicilia, og slo de to rikene sammen til Kongedømmet Sicilia. Utviklingsteori. Utviklingsteori er en sammensetting av ulike teorier om hvordan man oppnår samfunnsforbedring, eller utvikling. Det finnes flere forskjellige former for utvikling, blant annet økonomisk og industriell utvikling. De fleste teorier om utvikling er økonomiske teorier. Utviklingsteorien i sin moderne form oppstod etter andre verdenskrig, samtidig med at mange de tidligere kolonistatene i Afrika og Asia ble selvstendige. De fleste nye statene ble snart definert som utviklingsland. Utviklingsteorier ble lansert for å forklare hvordan de kunne innhente land som var industrialiserte. De første tiårene var teoriene utpreget økonomiske. Etterhvert ble det lagt mer vekt på politiske, sosiale og kulturelle aspekter. Det er ingen bestemt oppfatning om hva begrepet utvikling nødvendigvis må innebære. Økonomisk utvikling kan for eksempel hindre bærekraftig utvikling, og det som forbedrer et lands makroøkonomi kan forverre situasjonen for enkeltgrupper eller regioner. Utviklignsteorier studeres innenfor fagfeltet utviklingsstudier, engelsk development studies. I Norge undervises faget blant annet på høyskolen i Oslo Moderniseringsskolen, 1950-60-tallet.. Moderniseringsskolen tar utgangspunkt i en teori om at alle samfunn, som på samme måte som mennesker, går gjennom flere og samme faser. Innenfor denne teorien finner man blant annet økonomiske forklaringer og økonomisk vekst mellom handel. Hovedtenkeren er den amerikanske økonomen Walt Rostow. Han lanserte en teori om at samfunn går gjennom fem faser, og måtte over en kritisk ”take off”-fase for å utvikles. Rostows optimistiske teori var også antikommunistisk, og både ønsket om å demme opp for kommunisme i utviklingland, og ønsket om å få til et "take off", ble begrunnelser for at rike land gjennom FN eller på egen hånd gav bistand til utviklingsland. Blant Rostows kritikere var Geshekrons, som mente at forhold for vekst varierer fra tid og sted og at det ikke finnes noen egen "mal" alle samfunn kan følge. Økonomen Keynes tese om at det offentlige kan få økonomien i gang ved å investere i infrastruktur-prosjekter regnes også ofte til moderniseringsskolen innen utviklingsteori. Moderniseringsskolens utviklingsteorier ser på de interne faktorene i landet, og ser staten som en sentral aktør for å modernisere. Generelt er moderniseringsteoretikere opptatt av økonomisk vekst i samfunnet, for eksempel ved måling av BNP. Strukturalisme, 1960- og 70-tallet. Allerede i 1950- og 60-åra ble bruken av de vestlige vekstteoriene om modernisering kritisert av enkelt økonomer. Viktige kritikere var blant annet Paul Prebisch og Hans Singer, som tvilte på den vestlige sosialøkonomiens muligheter til å bidra til løsninger på u-landenes problemer. Prebisch var spesielt kritisk til frihandel som utviklingsstrategi fordi han mente at denne så bort fra de spesielle strukturelle trekk som finnes i utviklingslandenes økonomi. Slike trekk var deres avhengighet av råvarer, mens industrialiserte land hadde mest ferdigvarer. Et eksempel han viste til var da den store depresjonen slo inn i USA i 1929 falt prisene overalt, men de falt mer på råvarer, som Argentina var avhengig av, enn ferdigvarer, som USA produserte. Ulike strukturelle faktorer i u-landene selv (interne) og i relasjonene mellom u-land og i-land (eksterne) gjør at markedsmekanismen får utilsiktede virkninger i den tredje verden. Prebisch snakket om etasymmetriske bytteforhold på verdensmarkedet. Avhengighetsteorien foreslå derfor at det som ville føre til utvikling i et utviklingsland var å koble seg av verdensmarkedet, istedet for på det. Andre Gunder Frank var en annen teoretiker innen samme skole. "Den tredje vei": miljø, landsbygda. 1980-tallet.. Fra 1970-tallet ble det helt annet fokus på økologi i debatten om utvikling, blant annet boka "The Limits of Growth" som satte søkelys på sammenhengen mellom økonomisk vekst og tilgangen på ressurser i verden. Ved hjelp av en kompleks systemmodell med fem ulike parametere kom forskerne fram til en konklusjon om at det ville komme et sammenbrudd i systemet dersom ikke utviklingen i verden ble lagt om dramatisk. De fem parameterne var befolkningsvekst, ikke-fornybare ressurser, forurensning, tilgang på matvarer og industrialisering. Dette var det første alvorlige signalet om at den vestlige utviklingsveien med modernisering, industrialisering og urbanisering skapte store miljøproblemer. Utover 1970-og 80-tallet økte dessuten fokuset på kvinner. Den første utviklingsforskeren som forsøkte å synliggjøre kvinnene i utviklingsarbeidet, var den danske økonomen Ester Boserup. I begynnelsen av 1970-åra begynte hun å ta opp kvinners stilling og kjønnsroller i utviklingprosessen. Hun hevdet at kvinners status i samfunnet er en funksjon av den produktive virksomheten som kvinner driver. Etter som samfunn beveger seg fra det tradisjonelle jordbruksbaserte samfunnet til det urbane og industrialiserte samfunnet, blir kvinner i økende grad presset ut og marginalisert både arbeidsmessig og når det gjelder å få utbytte av produksjon og næringsvirksomhet. Utviklingsteorier som fokuserte på kvinner, miljø eller på lokalsamfunn, småbrukere og på landsbygd ble gjerne kalt med fellesbenevnelser om "en tredje vei", – som ikke bare så på statens rolle, som moderniseringsskolen, eller på verdenssystemets rolle, som avhenighetsskolen. Nyliberalismen, 1980-tallet, 1990-tallet.. De nyliberalistiske teoriene bygger videre på liberalismens tanker fra sent 1700-tallet, og blant dem Adam Smith og David Ricardo. Margaret Thatcher og Ronald Reagan ble viktig eksponenter for den på 1980-tallet. Etter nyliberalismens prinsipper skal statens rolle begrenses til å sikre så rettferdig konkurranse mellom aktørene i det kapitalistiske marked som mulig. Fokuset ble altså markedet og liberalismen stresset at utviklingsland ville nå utvikling gjennom å satse på verdendsmarkedet, kutte subsidier, eksporterer varer og generelt liberalisere egen økonomi og øke handelen om verdenen. Etter massiv kritikk av de sosiale effektene av markedssatsningnen har liberalismen utviklet seg til en mer form for sosial liberalisme, som legger mer vekt på det offentliges behov for å sikre befolkninger tjenester som helse og utdanning. Beraeidae. Beraeidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Utseende. Små vårfluer (forvingen 4-6 mm lang) med kraftige antenner som er omtrent så lange som forvingen. De artene som forekommer i Norge er svarte på farge. Hodet mangler punktøyne (ocelli), antennenes første ledd er forlenget, maksillarpalpene fem-leddete hos begge kjønn. Vingene er forholdsvis smale. Forvingene mangler diskoidalcelle (lukket celle i vingens ytre del), ellers er årenettet nokså variabelt. Vingene er tett hårkledt. Bakvingen er høyst så bred som forvingen. Scutellum har et par vorter. For- og mellombeina har to sporer, bakbeina fire. Levevis. Larvene kan finnes mellom planterøtter i stillestående eller sakteflytende ferskvann. De er ikke lette å finne men kan være meget tallrike der de forekommer. Utbredelse. Familien er for det meste utbredt i Palearktis og det østlige Nord-Amerika, men slekten "Notoernodes" lever i tropisk Afrika. Kinesisk krokodilleøgle. Kinesisk krokodilleøgle er en sjelden øgle, med en begrenset utbredelse, og ingen nære slektninger. Den er kraftig bygd, med velutviklede bein, og en middels lang hale som ikke kan kastes av. Øynene er små, mens øreåpningen er meget stor. Tunga er lang, og kløftet i spissen. Hodet er flatklemt fra siden. Kroppslengden er som regel rundt 15 cm, men den kan bli nesten 40 cm. På ryggen og halen har den store skjell, noe som gjør at halen kan minne om en krokodillehale. Huden har en grå grunnfarge med røde, oransje og gule flekker på halsen, sidene og buken. I vintermånedene samler flere individer seg for å gå i dvale i fjellsprekker og hule trær. Dvalen varer fra slutten av oktober til slutten av mars. Den ene arten av "Shinisaurus" finnes i Guangxi- og Guangdong-provinsene i Kina (kinesisk navn: 中国鳄蜥), samt i Quang Ninh-provinsen i Vietnam, og er knyttet til subtropisk skog i forholdsvis lave fjell. Kinesisk krokodilleøgle er dagaktiv, men tilbringer mye tid med å ligge i ro på steiner og greiner ved bekker og dammer. Når den blir skremt, hopper den ut i vannet, og er en dyktig svømmer. Den eter øyenstikkere, larver til vannlevende biller, sommerfugllarver, vannlevende insekter, gresshopper, små fisker, rumpetroll og grasfrø. Arten føder levende unger. Arten er truet av ulovlig jakt. Få jakter på arten for mat eller medisin, men mange individer blir solgt som kjæledyr. Andre faktorer som reduserer bestanden er fiske med elektrisitet og gift og fjerning av naturlig vegetasjon. En tror at det i 2008 bare var 950 eksemplarer av arten igjen i Kina, for det meste i Guangxi. Dette er den eneste gjenlevende representanten for en gruppe som har hatt en vid utbredelse på den nordlige halvkule. I Nord-Amerika er det funnet fossiler av "Bahndwivici ammoskius" fra eocen i Wyoming. Fra Europa kjenner man "Merkurosaurus", som levde i oligocen og miocen. Kinesisk krokodilleøgle blir ofte plassert sammen med den mellomamerikanske slekten "Xenosaurus" i familien Xenosauridae. Men både morfologiske og molekylære data viser at de to gruppene bare er fjernt beslektet. Den blir derfor nå regnet som det eneste nålevende medlemmet av familien Shinisauridae. Ramagundam kraftverk. Ramagundam (B) kraftverk er et kullkraftverk i distriktet Ramagundem i delstaten Andhra Pradesh i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 2600 MW fordelt på syv blokker/turbiner. Operatør er det indiske selskapet National Thermal Power Corp Ltd. Anlegget ble utbygd i årene 1983–2005. Brenselstypen er bitumenøst kull. Årlig produksjon med superkritiske turbner i 2006-07 var totalt 3,224 TWh, og utslippene av CO2 var 3,1027 mill tonn. Simhadri kraftverk. Simhadri kraftverk er et kullkraftverk i delstaten Andhra Pradesh i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 1000 MW fordelt på to like store blokker/turbiner. Operatør er det indiske selskapet National Thermal Power Corp Ltd. Anlegget ble utbygd i årene 1999–2002. Brenselstypen er steinkull. Årlig produksjon med superkritiske turbner i 2006-07 var totalt 7,62 TWh, og utslippene av CO2 var 7,20454 mill tonn. Rayalaseema kraftverk. Rayalaseema kraftverk er et kullkraftverk i delstaten Andhra Pradesh i India. Enhet nr 1 har en installert produksjonskapasitet på 420 MW fordelt på to like store blokker/turbiner. Operatør er det indiske selskapet Andhra Pradesh Power Generation Corp Ltd. Anlegget ble utbygd i årene 1994–1995. Brenselstypen er kull. VM i sjakk 1910 (Lasker–Janowski). Emanuel Lasker møtte David Janowski i det andre verdensmesterskapet i sjakk i 1910. Det ble spilt mellom 8. november og 8. desember 1910 i Berlin, og det endte med at Lasker forsvarte tittelen sin. Bakgrunn. Lasker og Janowski spilte to vennskapskamper i 1909, hvor den første endte uavgjort (+2 -2) og den andre ble en seier for Laster (+7 02 -1). Den lengste kampen i 1909 blir ofte kalt for en verdenmesterskapskamp, men ifølge Edward Winter var det ikke en tittelkamp. Resultater. Den første vinneren som vant åtte kamper ville bli kronet Verdensmester. Kota kraftverk. Kota kraftverk er et kullkraftverk i delstaten Rajasthan i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 1045 MW fordelt på seks blokker/turbiner. Operatør er det indiske selskapet Rajasthan Rajya Vidyut Utpadan Nigam Ltd. Anlegget ble utbygd i årene 1983–2004. Brenselstypen er kull. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 7,398 TWh, og utslippene av CO2 var 8,0613 mill tonn. Suratgarh kraftverk. Suratgarh kraftverk er et kullkraftverk i delstaten Rajasthan i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 12 505 MW fordelt på fem like store blokker/turbiner. Operatør er det indiske selskapet Rajasthan Rajya Vidyut Utpadan Nigam Ltd. Anlegget ble utbygd i årene 1998–2003. Brenselstypen er kull. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 9,27 TWh, og utslippene av CO2 var 9,5539 mill tonn. Wanakbori kraftverk. Wanakbori kraftverk er et kullkraftverk i distriktet Kheda i delstaten Gujarat i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 1470 MW fordelt på syv like store blokker/turbiner. Operatør er det indiske selskapet Gujarat Urja Vikas Nigam Ltd. Anlegget ble utbygd i årene 1982–1988. Brenselstypen er bitumenøst kull. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 10,05 TWh, og utslippene av CO2 var 10 687 365 tonn. Edin Cocalić. Edin Cocalić (født 5. desember 1987 i Višegrad) er en bosnisk fotballspiller som spiller for FK Željezničar Sarajevo i Premijer Liga. Cocalić er forsvarsspiller men kan også spille midtbane. Han spiller også på Bosnias U-21 landslag. Karriere. Cocalić begynte sin karriere i Željezničar Sarajevo. Et av hans store høydepunkt så langt var i et lokalderby mot rivalen FK Sarajevo i en cupkamp hvor Cocalić scoret et mål og laget vant 3-1. I dag er han kaptein både på Željezničar Sarajevo og på U21-landslaget. Ukai kraftverk. Ukai kraftverk er et kullkraftverk i delstaten Gujarat i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 850 MW fordelt på seks omtrent like store blokker/turbiner (120-210 MW hver). Operatør er det indiske selskapet Gujarat Urja Vikas Nigam Ltd. Anlegget ble utbygd i årene 1976–1985. Brenselstypen er bitumenøst kull. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 4,383 TWh, og utslippene av CO2 var 5,0708 mill tonn. Sabarmati kraftverk. Sabarmati kraftverk er et kullkraftverk i delstaten Gujarat i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 450 MW fordelt på fire omtrent like store blokker/turbiner (110-125 MW hver). Operatør er det indiske selskapet Ahmedabad Electric Corp Ltd. Anlegget ble utbygd i årene 1979–2003. Brenselstypen er steinkull. Raichur kraftverk. Raichur kraftverk er et kullkraftverk ved Shaktinagar nordøst i distriktet Raichur, i delstaten Karnataka i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 1680 MW fordelt på syv like store blokker/turbiner. Enhet nummer åtte på ytterligere 250 MW var planlagt ferdigstilt i september 2009. Operatør er det indiske selskapet Karnataka Power Co Ltd (KPCL). Anlegget ble utbygd i årene 1985–2003. Brenselstypen er steinkull. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 10,54 TWh, og utslippene av CO2 var 11.177.703 tonn. Bellary kraftverk. Bellary kraftverk er et kullkraftverk beliggende ved Kudatini langt øst i provinsen Bellary, i delstaten Karnataka i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 500 MW fordelt på én blokk, men skal bygges ut med ytterligere en 500 MW-blokk til totalt 1 000 MW kapasitet. Operatør er det indiske selskapet Karnataka Power Co Ltd (KPCL). Anlegget ble utbygd med fase 1 i årene 2000–2008. Brenselstypen er kull. Chandrapur kraftverk. Chandrapur kraftverk er et kullkraftverk i delstaten Maharashtra i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 2340 MW fordelt på syv blokker / turbiner. Operatør er det indiske selskapet Maharashtra State Power Generation Corp Ltd. Anlegget ble utbygd i årene 1983–1997. Brenselstypen er bitumenøst kull. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 12,094 TWh, og utslippene av CO2 var 12 340 356 tonn. Trombay kraftverk. Trombay kraftverk er et kullkraftverk med subsidiære olje- og gassturbiner i delstaten Maharashtra i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 1510 MW fordelt på fire blokker/turbiner, herav én kombinasjonsturbin for gassfyring. Operatør er det indiske selskapet Tata Electric Corp. Anlegget ble utbygd i årene 1965–1993. Brenselstypen er bitumenøst kull, olje og naturgass. Årlig produksjon med superkritiske turbner i 2006-07 var totalt 3,828 TWh, og utslippene av CO2 var 3,788 mill tonn. Dahanu kraftverk. Dahanu kraftverk, forkortet "DTPS" "(Dahanu Thermal Power Station)" er et kullkraftverk beliggende ved havet nær utløpet av elva Surya, i delstaten Maharashtra i India. Anlegget ligger 32 km fra Surya-demningen. Det har en installert produksjonskapasitet på 500 MW fordelt på to like store blokker/turbiner à 250 MW hver. Operatør er det indiske selskapet Reliance Energy Corp. Anlegget ble utbygd i årene 1990–1996, med ISO 9001-sertifisering i 1998 og 2001. Brenselstypen er årlig 2,1 mill tonn bitumenøst kull, som fordeles på 1,7 mill tonn fra andre steder i India, og 0,4 mill tonn importert fra utlandet. Det brukes også noe fyringsolje, men ikke mye. Hver time brukes 84 000 m³ sjøvann til kjøling. Utnyttelsesgraden er ekstrent møy, med en load-faktor (PLF) tidvis over 102%. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 4,118 TWh, og utslippene av CO2 var 3,8523 mill tonn. Presidentvalget i Kroatia 2009–2010. Presidentvalget i Kroatia 2009–2010 ble avholdt med første valgomgang søndag 27. desember 2009 og med andre valgomgang søndag 10. januar 2010. Sosialdemokraten Ivo Josipović ble valgets vinner med 60,3% av stemmene. Vinneren av valget blir Stjepan Mesićs etterfølger som Kroatias president. Josipović blir landets tredje folkevalgte president siden selvstendigheten i 1991. Mesić var forhindret fra å stille til gjenvalg, da han har sittet i to perioder. I følge Kroatias grunnlov velges presidenten direkte i allmenne valg for en periode på fem år. Ingen kan velges for mer enn to perioder. Stemmerettsalderen er 18 år. Første valgomgang ble avholdt med tolv kandidater. De to kandidatene som fikk fleste stemmer i første valgomgang, Ivo Josipović fra Kroatias sosialdemokratiske parti og den uavhengige kandidaten Milan Bandić, som tidligere tilhørte det sosialdemokratiske partiet, møttes til den avgjørende andre valgomgangen. Her vant Josipović en overlegen seier med 60,3% av stemmene, mot 39,7% for Bandić. Valgdeltakelsen var på 50,1%. Resultater. !style="background-color:#E9E9E9" align= center colspan="2" |Første valgomgang !style="background-color:#E9E9E9" align= center colspan="2" |Andre valgomgang !align= right | 1 954 387 !align= right | 2 222 607 Piz Badile. Piz Badile (it: "Pizzo Badile", som betyr «Spadetind») er et markant fjell på 3 308 moh. i Bregagliafjellene syd i kantonen Graubünden på grensa mellom Italia og Sveits. Nordøstveggen regnes som en av Alpenes store nordvegger. Toppen av fjellet ble første gang nådd 27. juli 1867 av W. A. B. Coolidge med guidene F. og H. Dévouassoud, via sørryggen. To klassiske ruter opp Piz Badile er nordryggen og "Cassin-ruta" på nordøstsida. Nordryggen, "Badilekante", ble først soloklatret av den sveitsiske guiden Christian Klucker i 1892. Den mest populære ruten på nordøstveggen kalles Cassin-ruta etter Riccardo Cassin som sammen med V. Ratti, G. Esposito, Mario Molteni og Giuseppe Valsecchi var de første til å klatre opp fjellet på denne siden (14.- 16. juli 1937). Molteni og Valsecchi var alt i fjellsida da Cassin og laget hans startet, men klatrerene slo seg sammen. Molteni døde av utmattelse og kulde på toppen og Valsecchi døde på vei ned sørryggen, like før han nådde hytta. Navnet "Badile" betyr «spade»: fjellet ser ut som en spade når en ser det fra Val Bregaglia. Neyveli kullkraftverk. Neyveli kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten Tamil Nadu i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 970 MW fordelt på 15 blokker/turbiner. Operatør er det indiske selskapet Neyveli Lignite Corp Ltd. Brenselstypen er lignitt (brunkull). Ennore kraftverk. Ennore kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten Tamil Nadu i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 450 MW fordelt på fem blokker/turbiner. Operatør er det indiske selskapet Maharashtra State Power Generation Corp Ltd. Anlegget ble utbygd i årene 1970–1975. Brenselstypen er bitumenøst kull. Kolaghat kraftverk. Kolaghat kraftverk er et kullkraftverk i delstaten Vest-Bengal i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 1260 MW fordelt på seks like store blokker/turbiner. Operatør er det indiske selskapet West Bengal Power Development Corp Ltd. Anlegget ble utbygd i årene 1984–1993. Brenselstypen er kull. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 6,794 TWh, og utslippene av CO2 var 9,8514 mill tonn. Bakreswar kraftverk. Bakreshwar kraftverk er et kullkraftverk 260 km fra Kolkata, ved byen Suri i delstaten Vest-Bengal i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 1050 MW fordelt på fem like store blokker / turbiner. Operatør er det indiske selskapet West Bengal Power Development Corp Ltd. Anlegget ble utbygd i årene 1999–2007. Brenselstypen er kull. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 4,47 TWh, og utslippene av CO2 var 5,54906 mill tonn. Mellersta Finlands län. Mellersta Finlands län (finsk: "Keski-Suomen lääni") er et historisk len i Finland. Lenet bestod i tidsrommet 1960–1997 og omfattet det nåværende landskapet Mellersta Finland. Administrasjonssete i lenet var Jyväskylä. Mellersta Finlands län ble opprettet i 1960 ved at deler av Vasa län, Tavastehus län, Kuopio län og Sankt Michels län ble sått sammen til et nytt len. Følgende kommuner ble overført fra Vasa län: Jyväskylä, Jyväskylä landkommune, Kannonkoski, Karstula, Keuruu, Kinnula, Kivijärvi, Konginkangas, Kyyjärvi, Laukaa, Multia, Petäjävesi, Pihlajavesi, Pihtipudas, Pylkönmäki, Saarijärvi, Sumiainen, Suolahti, Toivakka, Uurainen, Viitasaari, Äänekoski og Äänekoski landkommune. Fra Tavastehus län ble overført: Jämsä, Jämsänkoski, Koskenpää, Korpilahti, Muurame og Säynätsalo, fra Kuopio län ble overført: Hankasalmi og Konnevesi, mens fra Sankt Michels län ble overført: Joutsa, Leivonmäki og Luhanka. I 1974 ble også Kuhmoinen overført fra Tavastehus län. Etter landskapsreformen i 1997 ble Mellersta Finlands län en del av Västra Finlands län. Budge Budge kraftverk. Budge Budge kraftverk er et kullkraftverk i delstaten Vest-Bengal i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 750 MW fordelt på tre like store blokker / turbiner. Operatør er det indiske selskapet West Bengal Power Development Corp Ltd. Anlegget ble utbygd i årene 1997–2009. Brenselstypen er kull. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 4,015 TWh, og utslippene av CO2 var 3,9931 mill tonn. Santaldih kraftverk. Santaldih kraftverk er et kullkraftverk ved elva Damodar i delstaten Vest-Bengal i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 730 MW fordelt på fire like store blokker/turbiner og én større blokk på 250 MW. Operatør er det indiske selskapet West Bengal Power Development Corp Ltd. Anlegget ble utbygd i årene 1974–2009. Brenselstypen er kull. Sagardighi kraftverk. Sagardighi kraftverk, også kjent under navnet "Durgapur", er et kullkraftverk på vestbredden av elva Hooghly River i distriktet Murshidabad i delstaten Vest-Bengal i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på to like store blokker/turbiner. Et kinesisk anleggsselskap (Dongffang Electric) har under bygging en tredje blokk, kalt "Durgapur", slik at effekten kommer opp i 900 MW. Operatør er det indiske selskapet West Bengal Power Development Corp Ltd. Anlegget ble utbygd i årene 2000–2008. Det har utstyr bl.a fra kinesiske Dongfang Electric. Brenselstypen er kull. Anlegget er planlagt å bli utvidet med flere 500 MW-enheter i framtiden. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 1,827 TWh, og utslippene av CO2 var 2,4748 mill tonn. Ivo Josipović. Ivo Josipović (født 28. august 1957 i Zagreb) er en kroatisk politiker og komponist. Han ble 18. februar 2010 innsatt som Kroatias president. Presidentperioden varer til 2015. Josipović representerer Kroatias sosialdemokratiske parti i nasjonalforsamlingen og stilte i desember 2009 til valg som Kroatias neste president. Han vant flest stemmer av de tolv kandidatene og gikk videre til andre valgomgang 10. januar 2010, der han møtte den uavhengige kandidaten Milan Bandić, som tidligere også tilhørte det sosialdemokratiske partiet. Josipović ble valgets vinner med 60,3 % av stemmene. Josipović er utdannet jurist fra Universitetet i Zagreb og har også utdanning fra musikkakademiet i Zagreb. Han er professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Zagreb og underviser også ved musikkakademiet. Milan Bandić. Milan Bandić (født 22. november 1955 i Grude i Bosnia-Hercegovina) er en kroatisk politiker. Han er borgermester i Zagreb, et ombud han har vært valgt til fire ganger, sist i mai 2009. Bandić har hatt sin maktbase i Kroatias hovedstad Zagreb. Han ble første gang borgermester for Kroatias sosialdemokratiske parti i 2000 og ble gjenvalgt året etter. I 2002 ble han tvunget til å gå av etter at han var innblandet i en trafikkulykke, men han kom tilbake ved valget i mai 2005 og ble igjen borgermester, fortsatt for det sosialdemokratiske partiet. Sosialdemokratene vant på nytt valget i mai 2009 og Bandić startet på sin fjerde periode som borgermester. Bandić har tidligere forsøkt å bli leder i Kroatias sosialdemokratiske parti, men uten å lykkes. I 2009 hadde han ambisjoner om å bli sosialdemokratenes kandidat til presidentvalget, men tapte den interne nominasjonen til Ivo Josipović, som fikk nærmere 65 % av stemmene i sosialdemokratenes første interne primærvalg. Da han kunngjorde at han likevel ville stille som presidentkandidat mot sosialdemokratenes offisielle kandidat, ble han i november 2009 ekskludert fra det sosialdemokratiske partiet. I første valgomgang av presidentvalget 27. desember 2009 fikk Bandić nest flest stemmer av de tolv kandidatene og gikk videre til andre valgomgang 10. januar 2010, på bekostning av Andrija Hebrang fra det konservative Kroatias demokratiske union, som kom på tredjeplass. I andre valgomgang møtte Bandić sosialdemokratenes kandidat Ivo Josipović. Sosialdemokraten Josipović ble valgets vinner med 60,3% av stemmene. Badarpur kraftverk. Badarpur kraftverk er et kullkraftverk i delstaten Delhi i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 720 MW fordelt på fem blokker / turbiner. Operatør er det indiske selskapet National Thermal Power Corp Ltd. Anlegget ble utbygd i årene 1973–1981. Brenselstypen er steinkull. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 4,879 TWh, og utslippene av CO2 var 5,5349 mill tonn. Dadri kullkraftverk. Dadri kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten Delhi i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 840 MW fordelt på fire like store blokker / turbiner. Operatør er det indiske selskapet National Thermal Power Corp Ltd. Anlegget ble utbygd i årene 1991–1994. Brenselstypen er kull. "Dette anlegget må ikke forveksles med det olje- og gassfyrte Dadri kraftverk i delstaten Uttar Pradesh." Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 6,517 TWh, og utslippene av CO2 var 6,4072 mill tonn. Bokaro kraftverk. Bokaro kraftverk er et kullkraftverk ved "Bokaro Steel City" i delstaten Jharkhand i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 810 MW fordelt på 8 blokker / turbiner. Ialt blir 302 MW brukt til kraftproduksjon og resten til varmedamp-produksjon. Operatør er det indiske selskapet Bokaro Power Supply Comp Ltd. (BPSCL), hhvor også Damodar Valley Corp er en av deleierne. Anlegget ble utbygd i årene 2000–2007. Brenselstypen er kull. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 2,957 TWh, og utslippene av CO2 var 4,1172 mill tonn. Mont des Arts. a> sett fra Mont des Arts Kunstberget (nederlandsk, uttales () eller Mont des Arts (fransk,), betyr "kunstens fjell/bakke", er et historisk sted midt i Brussel, Belgia. Området ble laget i anledning Expo som ble holdt i Brussel i 1910. Det bestod av en park og et monument formet som en trapp med fontener, som rant ned den lille bakken fra Place Royale ned til Boulevard de l'Empereur/Keizerslaan. Det opprinnelige området ble ødelgt i løpet av all byggingen som ble utført etter krigen, Brusseliseringen, mellom 1954 og 1965. Området måtte vike for store, geometriske og postmoderne bygninger som Det Kongelige Bibliotek i Brussel og Kongresspalasset. Mont des Arts har en av de fineste utsiktene i Brussel. Fra utsiktspunktet på haugen kan man se Rådhuset i Brussel på Grand-Place helt klart. På en klar dag kan men til og med se Koekelbergbasilikaen og Atomiumet. Det finnes store turistattraksjoner innen gåavstand fra Kunstberget: Musikkinstrumentmuesum, Koninklijke Musea voor Schone Kunsten van België, det Kongelige palasset i Brussel og byens katedral. Mer de Glace. Mer de Glace (dvs "Ishav") er Frankrikes og Mont Blanc-gruppens største isbre. Breen er 5,6 kilometer lang og 200 meter tykk med et areal på 40 km², og er den fjerde største breen i Alpene. Det egentlige Mer de Glace får tilførsel fra "Glacier Leschaux" og "Glacier du Tacul", og de får i sin tur tilførsel fra "Glacier du Géant" og breene i "Vallée Blanche". Til sammen danner de alle Mer de Glace i utvidet forstand. Systemet strekker seg fra 3 900 moh til 1 400 moh over ca. 12 km, og varierer mellom 700 und 1950 m i bredde. Maksimal istykkelse er 420 m. Øverst beveger breen seg med mer enn 120 meter i året, snitthastigheten er 90 m i året (tilsvarer en cm i timen), noe som er svært hurtig for en Alpebre. De mørke og lyse «årringene» som går på tvers av fallretningen er karakteristisk for Mer de Glace. I perioder med stor sprekkdannelse skapes det isblokker med forskjellig høyde etter hvor de blir dannet; de kan bli opp til 50 meter høye. På grunn av dalens utformingen oppstår de alltid på de samme elvekantene. Tidligere fløt breen over et brattheng og ned i Chamonix-dalen. Denne bretunga ble kalt "Glacier des Bois" og var en severdighet i det gamle Chamonix. Mer de Glace har trukket seg tilbake de siste 150 årene, og er nå over to kilometer kortere og (ved Montenvers-banen) 130 meter tynnere. For tiden går en svevebane fra Montenvers og ned på breen, men tidligere var atkomsten til breen så lett at lokalbefolkningen kunne føre sauer over her. Fjellklatrere går over breen for å komme til hyttene Charpoua, Talefre, Leschaux, Requin og Envers les Aiguilles, det vil si for nesten hele Mont Blanc-gruppen. Om vinteren og våren fører den mye brukte Vallée Blanche-nedfarten, en merket, men upreparert skiløype fra Aiguille du Midi-banen over Mer de Glace og tilbake til Chamonix. Mer de Glaces breelv kalles Arveyron. Da bretunga lå i dalbunnen ved Chamonix rant Arveyron ut av en lett tilgjengelig breport som var et yndet motiv for malere og senere fotografer. Électricité de France benytter til visse tider av året brevannet fra Mer de Glace til produksjon av vannkraft. Tunneler under isbreen fører vann fra bunnen av breen ned til vannkraftverket lenger nede i dalen. Når vannet har passert kraftverket slippes det ut lengre nede i Arveyron. Frostskade. Frostskade ("congelatio" i medisinsk terminologi) er en medisinsk tilstand der lokale skader er påført hud og andre vev på grunn av ekstrem kulde. Frostskader får man mest sannsynlig i kroppsdeler lengst bort fra hjertet og som har store eksponerte flater. De første stadiene av forfrysning blir noen ganger kalt overflatisk forfrysning. Faser. På eller under 0 ° C (32 ° F), begynner blodårer nær huden å trekke seg sammen, og blod føres vekk fra ekstremiteter via handlingene til. Det samme resultatet kan også være et resultat pågrunn av eksponering for sterk vind. Denne reguleringen bidrar til å bevare kjernetemperaturen i kroppen. I ekstrem kulde, eller når kroppen blir utsatt for kulde i lengre perioder, kan denne beskyttende strategien redusere blodgjennomstrømningen i enkelte områder av kroppen til farlig lavt nivå. Denne mangelen på blod fører til slutt til forfrynsing og dødt vev og hud i de berørte områdene. Det er fire grader av frostskader. Hver av disse gradene har varierende grad av smerter. Dette kalles overflatiske forfrysninger og disse påvirker bare overflate huden, som er frossen. På starten er det kløe og smerte, og deretter utvikler huden hvite, røde og gule flekker og blir nummen. Området påvirket av en overflatisk forfrysning blir vanligvis ikke permanent skadet siden kun hudens øverste lag er berørt. Overfølsomhet for både varme og kulde kan noen ganger bli resultat etter en overflatisk forfrysning. Hvis forfrysningen fortsetter, kan huden fryse og stivne, mens det dype vevet ikke berøres og fortsatt holder seg mykt og normalt. Andre grads skader får vanligvis blemmer 1-2 dager etter at de blir forfryst. Disse blemmene kan bli harde og svarte, men ser vanligvis verre ut enn de egentlig er. De fleste av skadene leges på en måned, men området kan bli permanent ufølsomt for både varme og kulde. Hvis området forfryser ytterligere, oppstår en dypere forfrysning. Muskler, sener, blodårer og nerver vil alle forfryse. Huden blir hard, føles voksig, og bruk av området er tapt midlertidig, og i alvorlige tilfeller, permanent. De dype frostskadene resulterer i områder med lilla blemmer som blir svarte og som generelt er blod-fylt. Nerveskader i området kan føre til tap av følelse. Disse ekstreme frostskadene kan resultere i at fingre og tær blir amputert dersom området blir infisert med koldbrann. Hvis forfrysning har pågått ubehandlet kan fingre og tær falle av. Skadene som er påført området av forfrysingsprosessen kan det ta flere måneder å finne ut av, og dette utsetter ofte tiltak med kirurgi for å fjerne dødt vev. Risikofaktorer. Risikofaktorer for frostskader inkluderer bruk av beta-blokkere og tilstander som diabetes og perifer nevropati. Årsaker. Faktorer som bidrar til frostskader inkludere ekstrem kulde, utilstrekkelige klær, våte klær, vindavkjølingseffekt, og dårlig blodsirkulasjon. Dårlig sirkulasjon kan være forårsaket av stramme klær eller støvler, sammenkrøpne stillinger, tretthet, visse medisiner, røyking, alkoholbruk, eller sykdommer som påvirker blodårene, for eksempel diabetes. Eksponering for flytende nitrogen og andre kryogene væsker kan gi frostskader. Behandling. Passiv oppvarming innebærer å bruke kroppsvarme eller omgivelsestemperatur til å hjelpe en persons kropp i å varme opp seg selv.. Dette inkluderer innpakning i tepper eller å flytte til et varmere miljø. Aktiv oppvarming innebærer bruk av direkte varme til oppvarming av en person, som regel i tillegg til de behandlinger som er inkludert i passiv gjenoppvarming. Aktiv oppvarming krever mer utstyr og kan derfor være vanskelig å utføre i prehospitale miljøet. Når aktiv gjenoppvarming blir utført prøver man å varme det skadde vevet så raskt som mulig uten å brenne det. Dette er ønskelig siden jo raskere vevet blir tint, jo mindre vevsskade oppstår Aktiv oppvarming blir vanligvis oppnådd ved å dyppe det skadde vevet i ett vannbad som holder mellom 40-42 ° C (104. - 108F). Oppvarming av perifere vev kan øke blodstrømmen fra disse områdene tilbake til kroppens kjerne. Dette kan gi en nedgang i kroppens kjernetemperatur og øke risikoen for hjerterytmeforstyrrelser Kirurgi. Debridering og/eller amputasjon av nekrotisk vev blir vanligvis utsatt i tid, med unntak gjøres der det er tegn på infeksjoner eller koldbrann. Dette har ført til at ordtaket "Frozen in January, amputate in July". Prognose. En rekke langtids følgetilstander kan oppstå etter frostskader. Disse inkluderer: forbigående eller permanente endringer i følelse, elektriske sjokk, økt svetting, kreft, og bein destruksjon/artritt i berørte områder. Forskning. Bevisene er utilstrekkelige for å avgjøre om hyperbar oksygenbehandling som en tilleggsbehandling kan hjelpe til med vevshelbredelse. Det har blitt rapportert om tilfeller der det har hjulpet, men få aktuelle forskningsstudier har vist effektiviteten av slik behandling. Medisinsk sympatektomi med intravenøs reserpin har også vært forsøkt med begrenset suksess. Mens ekstreme værforhold (kulde og vind) øker risikoen for forfrysning ser det ut til at enkelte individer og befolkningsgrupper er mer motstandsdyktige mot mildere former for forfrysninger, kanskje på grunn av lengre tids eksponering og tilpasning til kaldt vær og miljø. "Hunter's Response" eller Axon reflex er eksempler på denne type tilpasninger. Laponiahalvøya. Laponiahalvøya er på nordsiden av Nordaustlandet Laponiahalvøya er en halvøy på nordsiden av Nordaustlandet på Svalbard. Halvøya ligger øst for Brennevinsfjorden og vest for Nordenskiöldbukta. luftskipet «Italia» under ledelse av Umberto Nobile havarerte på vei tilbake til Ny-Ålesund, hvor seks omkom og 10 var strandet med gondolen på den drivende pakkisen. En av de største internasjonale redningsaksjonen i polare strøk noensinne ble iverksatt, hvor over 1500 mennesker fra syv ulike nasjoner deltok. Kapp Rubin på Laponiahalvøya ble brukt som base for redningsaksjonen. Kartene over Nordaustlandet var på den tiden dårlige og upresise, og de som deltok i redningsaksjonen hadde ikke kommunikasjonsutstyr, ingen riktige kart og ingen hjelp utenfra. Under redningsaksjonen omkom blant annet Roald Amundsen sammen med mannskapet i det franske Latham 47-flyet et sted utenfor Bjørnøya. Det skulle gå 48 dager før alle de overlevende fra Luftskipet «Italia» hadde blitt hentet ut fra den drivende pakkisen. Carlsbad Caverns nasjonalpark. Carlsbad Caverns nasjonalpark er en nasjonalpark og et verdensarvområde i Guadalupe Mountains sørøst i delstaten New Mexico, USA. Parken ble etablert 14. mars 1930 og er på 189 km². Den viktigste naturattraksjonen i nasjonalparken er grotten Carlsbad Caverns som nasjonalparken er oppkalt etter. Den naturlige inngangen til grotten Carlsbad Caverns omfatter et stort grottekammer, «the Big Room», en naturlig kalksteinskammer som er 1200 meter langt og 190 meter bredt, og over 100 meter på det høyeste. Det er det tredje største grotterommet i Nord-Amerika og det sjuende største i verden. Parken hadde 407 367 besøkede i 2006. Nasjonalparken ble ført opp på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder i 1995. Omtrent to tredjedeler av parken har blitt vernet som villmarksområde for å hindre fremtidige inngrep. Parken har også to attraksjoner som er oppført i National Register of Historic Places: "The Caverns Historic District" og "Rattlesnake Springs Historic District". Grotten kan oppleves på egenhånd gjennom den naturlige åpningen eller man kan ta heisen direkte til et rom 230 meter under bakkenivå. Inngangen til parken ligger ved US Highway 62/180, om lag 29 km sørvest for Carlsbad, New Mexico. Capitol Reef nasjonalpark. Capitol Reef nasjonalpark er en nasjonalpark i den sørlige delen av delstaten Utah, USA. Parken ble etablert 18. desember 1971, og er på 978.95 km2 (160 km lang og relativt smal). Fra mai til september er den mest populære besøkstiden for turister og parken hadde 617,208 besøkede i 2009. Aktiviteter i parken omfatter blant annet fotturer, ridning og guidede kjøreturer. Terrengsykling er forbudt i parken, men det finnes mange turløyper rett utenfor parken. Overnatting og camping i parken krever innhenting av tillatelse fra nasjonalparken på forhånd. Området ble oppkalt etter de hvite kuplene og klippene av Navajo-sandstein, som ser litt ut som United States Capitol-bygningen, som går fra Fremont River til Pleasant Creek på Waterpocket Fold. Fauskangertunnelen. Fauskangertunnelen er en 58 m lang veitunnel på fylkesvei 562 i Askøy kommune i Hordaland. Tunnelen ligger mellom Fromreide og Fauskanger. Ixil (språk). Ixil er et mayisk språk. Det snakkes av rundt 70 000 mennesker og er hovedspråket i Ixiltriangelet – de tre landsbyene San Juan Cotzal, Santa María Nebaj og San Gaspar Chajul – i El Quiché i Guatemala. Ixil består av tre dialekter som er såpass forskjellige at noen mener at det dreier seg om tre ulike språk. Hirakud kraftverk. Hirakud kraftverk er et kullkraftverk knyttet til aluminium-smelteverket Hirakud Smelter i delstaten Orissa i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 368 MW fordelt på fire blokker/turbiner. Operatør er det indiske selskapet Hindalco Industries Corp Ltd. Anlegget ble utbygd i årene 1994–2008. Brenselstypen er kull. Kahalgaon kraftverk. Kahalgaon kraftverk er et kullkraftverk ved Ganges i delstaten Bihar i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 2330 MW fordelt på syv blokker/turbiner. Operatør er det indiske selskapet National Thermal Power Corp Ltd. Anlegget ble utbygd i årene 1992–2008. Brenselstypen er kull. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 6,031 TWh, og utslippene av CO2 var 6,073 mill tonn. Rihand kraftverk. Rihand kraftverk er et kullkraftverk i delstaten Uttar Pradesh i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 2000 MW fordelt på to like store blokker / turbiner. Operatør er det indiske selskapet National Thermal Power Corp Ltd. Anlegget ble utbygd med 1000 MW i årene 1988–1989. Det ble installert ytterligere 2 x 500 MW turbiner med kokere i 2005. Brenselstypen er steinkull. Årlig produksjon med superkritiske turbner i 2006-07 var totalt 15,055 TWh, og utslippene av CO2 var 14,3434 mill tonn. Singrauli kraftverk. Singrauli kraftverk er et kullkraftverk ved Rihandreservoaret i delstaten Uttar Pradesh i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 2050 MW fordelt på syv blokker/turbiner. Operatør er det indiske selskapet National Thermal Power Corp Ltd. Anlegget ble utbygd i årene 1982–1987. Brenselstypen er steinkull. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 13,627 TWh, og utslippene av CO2 var 13,3665 mill tonn. Unchahar kraftverk. Unchahar kraftverk er et kullkraftverk ved Rihandreservoaret i delstaten Uttar Pradesh i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 1050 MW fordelt på fem like store blokker/turbiner. Operatør er det indiske selskapet National Thermal Power Corp Ltd. Anlegget ble utbygd i årene 1988–1999. ved utbyggingens trinn III ble det fra 2006 satt i drift ytterligere en 210 MW-turbin, slik at effekten ble økt fra 840 MW til 1050 MW. Brenselstypen er kull. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 6,942 TWh, og utslippene av CO2 var 6,9181 mill tonn. Tau Devi Lal kraftverk. Tau Devi Lal kraftverk, også kjent som "Panipat kraftverk", er et kullkraftverk ved Rihandreservoaret i delstaten Haryana i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 500 MW i enhetene 7 og 8, fordelt på to like store blokker/turbiner. Operatør er det indiske selskapet National Thermal Power Corp Ltd. Anlegget ble utbygd i årene 2004–2005. Utbyggingstiden fra kontraktsinngåelse til ferdig installasjon var bare 34 måneder. Brenselstypen er kull. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 8,963 TWh, og utslippene av CO2 var 10,5365 mill tonn. Sakapultekisk. Sakapultekisk ("sakapulteko") er et mayisk språk som snakkes av rundt 15 000 mennesker i Sacapulas i det guatemalske departementet El Quiché. Konvergens (matematikk). Konvergens er i matematikk en egenskap knyttet til uendelige følger, rekker og produkt, og også til uekte integral, dersom disse har en endelig grenseverdi. Dersom en uendelig følge har en endelig grenseverdi sies følgen å være konvergent, og tilsvarende kan en definerer en konvergent rekke, et konvergent produkt eller et konvergent uekte integral. Det komplementære antonymet til konvergens er divergens. Begrep som «grenseverdi» og «nærmer seg» er naturlig knyttet til et avstandsmål, og konvergens kan defineres i et metrisk rom, der et slikt avstandsmål er gitt ved metrikken. En kan også definere konvergens i et topologisk rom. Et konvergenskriterium er en regel som brukes for å avgjøre om en følge, rekke eller integral er konvergent. Konvergens av uendelige følger i et metrisk rom. En følge formula_1 i et metrisk rom konverger mot en grenseverdi "x" dersom det for en hver verdi av epsilon formula_2 eksisterer et heltall "N" slik at der "d" er metrikken. Eksistensen av en grenseverdi kan skrives som Et eksempel på en konvergent følge er gitt ved der grenseverdien er Eulertallet e. Konvergens av følger i et normert vektorrom. I et normert vektorrom er metrikken definert ut fra normen. Konvergens i norm kalles for "sterk" konvergens. Dersom "V" er et normert vektorrom og "V" er mengden av lineært begrensede funksjonaler på "V", så sier en at en følge formula_7 konvergerer svakt mot en grense "x" dersom Konvergens av følger i et topologisk rom. I et topologisk rom "V" vil følgen formula_9 konvergere mot grenseverdien "x", hvis det for hver omegn "U" til "x" gjelder at formula_10 bare inneholder endelig mange elementer fra følgen. Punktvis konvergens. En følge av funksjoner formula_11 med samme definisjonsmengde og verdiområde er "punktvis konvergent" dersom det for hvert argument "x" eksisterer en grenseverdi for følgen, dvs at Punktvis konvergens er en svakere form for konvergens enn uniform konvergens. Uniform konvergens vil alltid medføre punktvis konvergens, men ikke omvendt. Uniform konvergens. En følge av funksjoner formula_14 med samme definisjonsmengde og verdiområde er "uniform konvergent" med grense "f(x)" dersom det for en hver verdi av epsilon formula_2 eksisterer et heltall "N", uavhengig av argumentet "x", slik at Uniform konvergens medfører at konvergenshastigheten er uavhengig av argumentet "x". Konvergenshastighet for følger. Generelt kan konvergenshastighet for en konvergent følge være et vilkårlig mål for hastigheten som følgen konvergerer med, for eksempel antall ledd som kreves for å oppnå en viss nøyaktighet. Det eksisterer en rekke definisjoner av konvergenshastighet. En følge formula_9 i et metrisk rom som konverger mot "x" sies å ha "lineær konvergens" med konvergenshastighet "v" dersom Følgen sies å konvergere "superlineært" dersom "v" = 0 og "sublineært" dersom den er konvergent, men "v" = 1. En rekke som konvergerer superlineært sies å ha konvergere "med orden q" dersom det eksisterer en For "q" = 2 sier en at følgen har kvadratisk konvergens. Konvergens av uendelige rekker. er konvergent dersom følgen av partialsummer er konvergent. Den m-te partialsummen er definert ved Rekken konvergerer dersom følgen formula_22 konvergerer. En rekke konvergerer betinget dersom den konvergerer, men ikke konvergerer absolutt. Konvergensradius for potensrekker. er uniformt konvergent dersom argumentet "x" ligger innenfor en sirkel med senter i "c" og radius lik den såkalte "konvergensradiusen". Konvergens av uendelige produkt. er konvergent dersom følgen av partialprodukt er konvergent. Den m-te partialproduktet er definert ved Produktet konvergerer dersom følgen formula_28 konvergerer. Pokomchi (språk). Pokomchi "(poqomchi')" er et mayisk språk som snakkes av omtrent 92 000 mennesker i enkelte kommuner i Baja Verapaz og Alta Verapaz i Guatemala. Språket er nært beslekta med pokomam. Det er to hoveddialekter av pokomchi: østlig og vestlig. Vindhyachal kraftverk. Vindhyachal kraftverk er et kullkraftverk i delstaten Madhya Pradesh i India. Dette er landets største kraftverk målt i installert effekt. Det har en installert produksjonskapasitet på 3260 MW fordelt på 6+4 blokker/turbiner à hhv 210 MW og 500 MW hver. Operatør er det indiske selskapet National Thermal Power Corp Ltd. Anlegget ble utbygd i årene 1987–2007, med russisk teknologi. Brenselstypen er bitumenøst kull. Årlig produksjon med superkritiske turbner i 2006-07 var totalt 9,289 TWh, og utslippene av CO2 var 9,0441 mill tonn. I Got Rhythm. «I Got Rhythm» er en sang komponert av George Gershwin, gitt ut i 1930, med tekst av Ira Gershwin. Den har blitt en velkjent standardlåt. Sangen er en del av musikalen "Girl Crazy", hvor vi også finner en annen hit; «Embraceable You». Hovedmotivet i «I Got Rhythm» bruker fire av de fem tonene i pentatoneskalaen, og består av en synkopert rytme, som starter et slag forsinket i første takt. Sangens akkordprogresjon har blitt forbilde for mange sanger, nærmest sammenlignbart med 12-takters bluesskjema, og er kjent som «Rhythm changes». Gershwin brukte temaet igjen i sitt siste klassiske konsertstykke "Variations on «I Got Rhythm»" i 1934, for piano solo og orkester. Sangen har blitt et ikon for Gershwinbrødrene, for swing, og for 1920-tallet. Baroda kraftverk. Baroda kraftverk er et gasskraftverk i delstaten Gujarat i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 305 MW fordelt på 2 omtrent like store blokker / turbiner. Operatør er det indiske selskapet Gujarat Industries Power Corp Ltd. Anlegget ble utbygd i årene 1992–1997. Brenselstypen er naturgass. Petrothrincidae. Petrothrincidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Utseende. Små vårfluer, forvingens lengde 4-5 mm. Maksillarpalpene er fem-leddet hos begge kjønn. Levevis. Lite er kjent om biologien til disse vårfluene, som tilsynelatende er ganske sjeldne. Larvene lever trolig i rennende vann, siden de fleste voksne eksemplarer er funnet nær elver og bekker. Mange av artene er funnet i regnskog eller andre tropiske skoger, andre i fjellområder. Utbredelse. Familien er bare utbredt i Sør-Afrika (slekten "Petrothrincus") og på Madagaskar (artene her ble tidligere regnet til slekten "Gyrocarisa"). Kawas kraftverk. Kawas kraftverk er et gasskraftverk i delstaten Gujarat i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 656 MW fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Operatør er det indiske selskapet National Thermal Power Corp Ltd. Anlegget ble utbygd i årene 1992–1994. Brenselstypen er naturgass, råolje og nafta. Pokomam (språk). Pokomam ("poqomam") er et mayisk språk som snakkes av rundt 49 000 mennesker i Alta Verapaz i Guatemala og i tilgrensende områder i El Salvador. Språket er nært beslekta med Pokomchi. Paguthan kraftverk. Paguthan kraftverk, også omtalt under operatørnavnet "GPEC", er et gasskraftverk i delstaten Gujarat i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 655 MW fordelt på 1 blokk. Det er en dampturbin på 241 MW, og 3 gassturbiner på 138 MW hver med kombinasjonssyklus. Operatør er det indiske selskapet Gijarat Paguthan Energy Corp Ltd, som eies 100% av China Light & Power. Anlegget ble bygget kort etter at India åpnet kraftsektoren for private i 1992. Anlegget ble utbygd i årene 1995–1998. Brenselstypen er naturgass og nafta. Det eksisterer planer om å utvide anlegget med ytterligere 1000 MW effekt. Dabhol kraftverk. Dabhol kraftverk er et gasskraftverk i delstaten Maharashtra i India. Dette er landets største kraftverk målt i installert effekt. Det har en installert produksjonskapasitet på 2150 MW fordelt på 3 omtrent like store blokker / turbiner. Operatør er det indiske selskapet Ratnagiri Gas and Power Corp Ltd, men det ble opprinnelig planlagt og oppført av Enron. Anlegget ble utbygd i årene 1999–2007. Brenselstypen er naturgass, nafta og destillatolje. Dadri kraftverk. Dadri kraftverk er et gasskraftverk i delstaten Uttar Pradesh i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 818 MW fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Operatør er det indiske selskapet National Thermal Power Corp Ltd. Anlegget ble utbygd i årene 1992–1994. Brenselstypen er naturgass og råolje. "Anlegget må ikke forveksles med Dadri kullkraftverk i Delhi." Kathalguri kraftverk. Kathalguri kraftverk er et gasskraftverk i byen og distriktet Dibrugarh i delstaten Assam, nordøstre India. Det har en installert produksjonskapasitet på 291 MW fordelt på 3 like store blokker / turbiner. Operatør er det indiske selskapet Northeastern Electric Power Corp Ltd. Anlegget ble utbygd i årene 1992–1998. Brenselstypen er naturgass. Kayamkulam kraftverk. Kayamkulam kraftverk er et oljekraftverk i delstaten Kerala i det sørvestre India. Det har en installert produksjonskapasitet på 360 MW fordelt på 1 blokk / 2+1 turbiner. Operatør er det indiske selskapet National Thermal Power Corp Ltd. Anlegget ble utbygd i årene 1992–1998. Brenselstypen er nafta. Koradi kraftverk. Kart over Nagpur-provinsen hvor Koradi-landsbyen ses like nord for hovedstaden Nagpur. Koradi kraftverk er et kullkraftverk ved elva Kanhan like nord for Nagpur i delstaten Maharashtra i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 1080 MW fordelt på syv blokker/turbiner. Brenselstypen er kull. Operatør er Maharashtra State Power Generation Corp Ltd. (MahaGenco). utbyggingen skjedde fra 1974 til 1983. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 6,123 TWh, og utslippene av CO2 var 7,7042 mill tonn. Obra kraftverk. Obra kraftverk er et kullkraftverk i distriktet Sonebhadra 125 km fra Varanasi i delstaten Uttar Pradesh i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 1442 MW fordelt på 13 blokker/turbiner over ialt fire utbyggingstrinn, opprinnelgi fra 1958. Brenselstypen er kull. Operatør er Uttar Pradesh Rajya Vidyut Utpadan Nigam Ltd. (UPRVUNL). Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 4,646 TWh, og utslippene av CO2 var 6,7650 mill tonn. Anpara kraftverk. Anpara kraftverk er et kullkraftverk i distriktet Sonebhadra 34 km fra Rihand-demningen og 200 km fra Varanasi i delstaten Uttar Pradesh i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 1630 MW fordelt på fwm blokker / turbiner over ialt to utbyggingstrinn. Brenselstypen er kull. Operatør er Uttar Pradesh Rajya Vidyut Utpadan Nigam Ltd. (UPRVUNL). Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 11,288 TWh, og utslippene av CO2 var 11,62273 mill tonn. Talcher kraftverk. Talcher kraftverk er et kullkraftverk i delstaten Orissa i India, på omlag 1 600 MW. Det har hatt en opprinnelig en installert produksjonskapasitet på 350 MW men er utvidet med ytterligere 1 200-1 300 MW fordelt på to like store turbiner. Operatør er National Thermal Power Corp Ltd. Brenselstypen er kull. Årlig produksjon med superkritiske turbner i 2006-07 var totalt 22,356 TWh, og utslippene av CO2 var 21,2384 mill tonn. Høyt og lavt. Høyt og Lavt er en aktivitetspark ved Svarstad i Lardal kommune. Parken ligger ca. 90 kilometer sørvest for Oslo, langs riksvei 40 mellom Hvittingfoss og Larvik. Den ble åpnet i juni 2009. Parken eies av H&L Eiendom AS, som ligger i Lardal, med Hans Christian Wilson som daglig leder. Parken er Skandinavias største klatrepark, med elveaktiviteter, zip-lines, hinderløyper og klatrevegger. Parken hadde første driftsår i overkant av 15 000 besøkende. Den lengste zip-line i parken er på 360 meter og krysser elven Lågen 35 meter over et fossefall. Cyathea dealbata. "Silver-fern" "(sølvbregne)", eller silver tree fern "(sølvtrebregne)", (Kaponga eller Ponga på māori), er en middelstor trebregne som er kun vokser på New Zealand. Sølvbregna er nasjonalplanten til New Zealand. Utseende. Planten kan vokse seg over ti m høy, men kan en sjelden gang opptre som krypplante. Bladene sitter tett i krona, og bregneblada kan bli om lag fire meter lange. De har en sølvhvit farge på undersidene og lysere grønn på oversidene. Denne klare, sølvaktige fargen har gjort de nyttige som markører langsetter stier, så en kan se når man går i mørket. Skjellene er mørke, og er ofte vridde og glinsende. Utvikling og vekst. Cyathea dealbata kom til relativt sent i New Zealands historie, under Pliocenepoken (rundt 5 - 1,8 millioner år siden). Bregna finnes på de newzealandske øyene og på Chatham Islands i øst, mest i nærheten av tørrere skoger og i åpen krattskog. Den er kjent for å vokse godt i vel drenert humus, og når den først har slått rot, greier den gjerne tørrere vekstvilkår. Planten vokser best i ly fra vind, og bør vernes mot frost. Sølvbregna vokser ikke på skogbunnen under tette kronene. Oxford Ibsen. Oxford Ibsen er til dags dato den mest autoriserte, engelskspråklige oversettelsen av Henrik Ibsens samlede verker. Det er gjerne via denne utgivelsen at Henrik Ibsens dramaer har blitt oversatt til tredjespråk, altså ikke direkte fra den norske eller skandinaviske grunnformen. Oversettelsene kunne med fordel ha vært bedre, men er sannsynligvis de beste – og i hvert fall de mest fullstendige – som foreligger på et fremmed språk. Her er også gjengitt enkelte utkast og utarbeidelser, og hvert drama har fått et instruktivt forord som også opplyser om førsteoppførelser, tolkninger og resepsjon. Utgaven mangler likevel artikler, anmeldelser, taler, korrespondanser og dikt. Panki kraftverk. Panki kraftverk er et kullkraftverk 15 km fra Kanpur i delstaten Uttar Pradesh i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 210 MW fordelt på to blokker/turbiner over ialt to utbyggingstrinn, hvor enhetene fra første utbyggingstrinn allerede er stengt ned. Brenselstypen er kull. Operatør er Uttar Pradesh Rajya Vidyut Utpadan Nigam Ltd. (UPRVUNL). Det eksisterer planer om å utvide med om lag 250 MW. Oktoberrevolusjonen i Portugal. Oktoberrevolusjonen i Portugal var et republikansk "statskupp" som hendte i Portugal den 5. oktober 1910, som førte til avskaffelsen av kong Manuel II, og grunnleggelsen av Den Første Portugisiske Republikk. Før kuppet gikk statsminister João Franco av, og inn i eksil. Det ble avholdt et nytt valg, men faksjonalistme hindret dannelsen av en stabil regjering. Den 1. oktober 1910 førte et besøk av den brasilianske presidenten på tiden, Hermes da Fonseca til store republikanske demonstrasjoner. Den 3. oktober nektet hæren å slå ned mytteriet på portugisiske krigsskip som hadde ankret seg munningen av Tajo-elven, og tok heller opp posisjoner rundt Lisboa. Den 4. oktober begynte to av krigsskipene å bombardere det kongelige palasset, noe som tvang Manuel II og hans kongelige familie til å flykte til Storbritannia. Den 5. oktober ble en republikansk regjering organisert og innført, med forfatteren Teófilo Braga som president. Involveringen av krigsskip i revolusjonen minnet mye om lignende involveringer i både Oktoberrevolusjonen i Russland i 1917, og Det tyske monarkiets fall i 1918. Black Friday. Black Friday var en begivenhet den 18. november 1910, der omtrent 300 suffragetter demonstrerte utenfor Underhuset da H.H. Asquiths liberale regjering ikke greide å få gjennom en lov som ville gi noen kvinner retten til å stemme under valget for første gang noensinne. Selv om lovforslaget ikke ble endelig avvist, indikerte Asquith at Underhuset ikke lenger ville bruke tid på forslaget. Som et svar på dette sendte Women's Social and Political Union (WSPU) en delegasjon på rundt 300 kvinner som ble angrapet da de prøvde å springe forbi politiet. Mange suffragetter rapporterte at de hadde blitt angrepet og mishandlet av politiet, og over 100 ble arrestert; Asquiths bil ble vandalisert som en reaksjon på hvordan kvinnene ble behandlet. Hendelsen var en større flause for Winston Churchill, som på tiden var innenriksminister. Konsekvenser. Hendelsene på Black Friday var en stor PR-krise for regjeringen, da pressen tok suffragettenes side, og printet bilder av politiet som angrep ubevæpnede kvinnelige protestanter. Politiets handlingsmåte kom under sterk kritikk. Etter Black Friday annonserte Asquith at om Det liberale partiet ble valgt inn under det neste valget, skulle de få gjennom et lovforslag som lot kvinner stemme. WSPU nektet dette, da de antok at det kun var et forsøk på å dekke sine spor og trekke stemmer; hendelsene på Black Friday skadet suffragettenes kampanje, fordi det fikk politikere til å distansiere seg selv fra kompanjen. Dette var den første gangene suffragettenes protester ble møtt med fysisk vold, men den britiske befolkningen støttet stort sett dette, da holdningen til kvinnenes kampanje i den perioden var ganske motstridende. To kvinner døde som et resultat av politivold, og to hundre kvinner ble arrestert. Anett Pötzsch. Anett Pötzsch (født 3. juni 1960 i Karl-Marx-Stadt), østtysk, kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid. Pötzsch ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1980 i Lake Placid. Hun vant konkurransen single for damer, foran amerikanske Linda Fratianne og Dagmar Lurz fra Vest-Tyskland Pötzsch ble verdensmester i kunstløp to ganger, 1978 og 1980, begge i single for damer. Linda Fratianne. Linda Sue Fratianne (født 2. august 1960 i Los Angeles) amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid. Fratianne vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1980 i Lake Placid. Hun kom på andre plass i single for damer bak Anett Pötzsch fra Øst-Tyskland. Fratianne ble verdensmester i kunstløp to ganger, 1977 og 1979, begge i single for damer. Godred IV Magnusson. Godred IV Magnusson, sønn av Magnus III Olavsson, var kortvarig konge av Man (Mann) i 1275. Han falt i slaget ved Ronaldsway den 8. oktober 1275 mot en skotsk hær sendt av kong Aleksander III av Skottland. Med Godreds død ebbet den norrøne mannslinjen til den gamle kongeslekten på øya Man i Irskesjøen ut, og hans øvrige familie flyktet til Norge. Det er ikke nevnt om Godred var gift eller om han hadde noen sønn. Derimot kan han ha hatt en datter ved Magnhild som skal ha reist til Norge i tiden etter Godreds død Navnet hans var blitt etablert på Man fra og med Godred Crovan, en av Godred Magnussons forgjengere, men navnet var uansett populær fra tidlig middelalder med varianter som Godfred, Godfrey, Giotto og videre, og betyr «Guds fred». Familiebakgrunn. Godred var et resultat av en lang rekke dynastiske forbindelser i og rundt Irskesjøen. Han var sønn av Magnus III, også konge av Man, men underlagt den norske kronen som vasall og Man som norsk skattland. Man var blitt annektert av Skottland etter Magnus' død i 1265. Godreds onkel var Harald I Olavsson Svarte, også konge av Man, men mer engasjert på Hebridene. Han døde sammen med sin brud på bryllupsreisen tilbake fra Norge hvor han var blitt gift med Cecilia Håkonsdatter, datter av kong Håkon Håkonsson av Norge. Magnus Olavsson var en yngre bror av Harald, og ble siden selv konge av Man. Han følte sin posisjon truet av sterke monarkier rundt seg, både Skottland og England, og søkte anerkjennelse som konge av Man i Norge. Magnus deltok i Håkon Håkonssons store felttog mot Skottland, og slåss i slaget ved Largs i 1263. Magnus Olavsson døde i Castletown den 24. november 1265 og ved Perthtraktaten i 1266 oppga Håkons sønn og arvtager Magnus Lagabøte alle norske krav på Man og de andre øyene mot Skottland. Man havnet uvillig inn under Skottland som sendte representanter for den skotske kronen til øya. Svært lite er kjent fra Mans historie i årene mellom 1266 og 1275. Hans mor var Maria eller Mary av Argyll, en uklar skikkelse, som giftet seg som enke etter Magnus III først med Maol Íosa II, jarl av Strathearn, og deretter med sir Hugh de Abernethy, og til sist med en William FitzWarin og døde en gang før 1303 og skal ha blitt gravlagt i Christ Church Greyfriars i London. Hun var datter av Eóghan av Argyll (anglifisert som Ewen av Argyll) og nedstammet i direkte linje fra Somerled, en høvding av både gælisk og norrøn bakgrunn, og som selv erobret Man fra sin svoger for en kortere tid. Hun fikk også barn med sine andre ektemenn. Den siste konge av Man. Vi vet ikke når Godred ble født og hvor gammel han var i den urolig tiden mellom 1266 og 1275. Hva som synes klart er at det gamle maktgrunnlaget for kongene på Man var gått i oppløsning. Det var kun Man tilbake mens den skotske kongen hadde tatt kontroll over øygruppene Hebridene, Skye, Islay, Mull of Kintyre, Arran og fastlandsområdet Argyll, hvor hans mor kom fra. Også Man var formelt underlagt Skottland, men vi vet lite om hva som skjedde på Man i denne tiden, unntatt at den skotske kongen utpekte bailiffer (en form for lensmenn) til Man, noe som nevnes den skotske "Lanercost-krøniken". I 1275 ble det strid om utnevnelsen av en ny biskop på Man, og det brøt ut stridigheter. At de skotske representantene ble dårlig mottatt synes opplagt, og kom i konflikt med lokale interesser. Over tid må striden ha toppet seg. Folket og mennene på Man valgte i 1275 å utrope Godred Magnusson som sin konge og leder, og således gjeninnføre det gamle norrøne styret. Det var en åpen krigserklæring mot den skotske kongen. Godreds maktbase synes å ha vært i landsbyen Castletown som hadde en trygg havn og en mindre festning, Castle Rushen, som hans far hadde øyensynlig begynt å reise i stein fra en tidligere festningsverk i tømmer. Slaget ved Ronaldsway. Den skotske kongen så på Godred og mennene på Man som ulydige opprørere, og sendte en flåte og en hær mot Man. Hæren var ledet av den skotsk-normanniske adelsmannen John de Vesci, herre av Alnwick. Hvor stor den skotske styrken var er uvisst, men det nevnes at det var andre adelsmenn i følget. Antagelig var disse riddere i rustninger, profesjonelle soldater, mens mennene på Man, både de av mansk som de av norrøn bakgrunn, var bønder og fiskere som sluttet opp om sin leder. Skottene gikk i land ved St Michael's Isle rett nord for Langness den 7. oktober 1275. Folket på Man må ha vært så forberedt som de kunne være og da skottene sendte bud til Godred og hans menn om «Guds og kongen av Skottlands fred på betingelse at de la til side deres absurde innbilskhet og overga seg til kongen og hans adel.» Godred og hans menn avslo tilbudet om betingelsesløs overgivelse, og slaget kom i gang før soloppgang den påfølgende dagen 8. oktober, «mens mørket fortsatt dekket jorden». Stedet hvor slaget utspilte seg var Ronaldsway mellom Castletown og St Michael's Isle. "Lanercost-krøniken" slår kun fast at mennene fra Man ble drept, og blant de store tapene som de manske krigerne fikk var antagelig Godred selv blant de drepte da han ikke nevnes siden. I henhold til "Krøniken om kongene av Mann og Øyene" døde 537 menn. Med ham døde også den mannlige slektslinjen av det gamle norrøne dynastiet på Man ut. Det har vært spekulert om Godred kanskje likevel overlevde og flyktet til Wales. Ettervirkninger. Godred nevnes siden ikke i klartekst i noen kilder slik at det er sannsynlig at han var en av de drepte. Ved en utbedring av Mans flyplass på Ronaldsway i 1936 ble funnet et stort antall skjeletter som synes å ha blitt kastet sammen på uordnet vis. Det ble antatt av arkeologene fra Manx museum at denne samlingen av skjeletter "kan" ha vært en massegrav for de soldatene som falt i slaget ved Ronaldsway i 1275. Muligens var Godred en av de døde som slengt ned i graven. Den mannlige slektslinjen døde ut med Godred Magnusson, men han synes å ha kvinnelige etterkommere. Bortsett fra den nevnte datteren Ragnhild må det antagelig ha vært andre. I 1293 nevnes det om en viss kvinne ved navn Affreca, en mulig datterdatter av Godred, og som hevdet å være hans lovlige arving ved et brev av 15. juni 1293 av Edvard I av England til hans skotske vasall Johan Balliol. Den Affreca som ble gift med John de Courcy var datter av en annen mansk konge, Godred II Olavsson Svarte (død 1187) som Godred Magnusson her muligens blir forvekslet med. Kravet på Man er dog reelt da hun uansett var i samme slekt. 25. mars 1305 utsendte Affreca en beskjed at hun hadde overført sin rettigheter til Man til en Simon de Montacute, og ved 1307 synes det som om Edvard I av England hadde gjenopptatt og gjennomført sitt krav på Man. Maria eller Mary, en datter av Ragnvald II Gudrødsson, også en tidligere konge av Man, skal også ha gjort krav på Man, og hennes barnebarn, John Waldebeof, skal ha henvendt seg til Edvard I av England, uten at den engelske kongen lot til å bry seg større. Dagmar Lurz. Dagmar Lurz (født 18. januar 1959 i Dortmund), vesttysk, kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid. Lurz vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1980 i Lake Placid. Hun kom på tredje plass i konkurransen single for damer, bak Anett Pötzsch fra Øst-Tyskland og amerikanske Linda Fratianne Robin Cousins. Robin Cousins (født 17. august 1957 i Bristol), var en britisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid. Cousins ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1980 i Lake Placid. Han vant konkurransen single for menn foran Jan Hoffmann fra Øst-Tyskland og amerikanske Charles Tickner. Cousins fikk i 1980 prisen BBC Sports Personality of the Year. James Walter McFarlane. " 'James Walter McFarlane (født i Sunderland 12. desember 1920, død i Norfolk 9. august 1999, var professor i europeisk litteratur og utgiver av "The Oxford Ibsen". Ved University of East Anglia opprettet han School of European Studies og spesialiserte seg på nordiske studier. Oppvekst. McFarlane vokste opp i Sunderland og ble elev av Bede Grammar School. Dernest ble han student ved St. Catherine's College i Oxford. Studiene ble avbrutt av soldattjeneste under 2. verdenskrig, da han tok del i Intelligence Corps. McFarlane avla embetseksamen i moderne språk i 1947. Han startet sin akademiske karriere i 1947 som foreleser ved Institutt for tyske og skandinaviske studier ved King's College, Durham University. Her ble han kjent med nordmannen Harald Næss og med svensken Åke Leander. De kom begge til å øve avgjørende betydning for den retning McFarlanes forskningsinteresser tok. We Live Here. "We Live Here" er det syvende studioalbumet fra jazzgruppa Pat Metheny Group, utgitt i januar 1995 av plateselskapet Geffen. Albumet er produsert av gitaristen i gruppa Pat Metheny og pianist Lyle Mays og alle sangene er komponert av dem begge unntatt spor 6 («Episode D'Azur») som er komponert av pianisten alene. Sammen med bassisten Steve Rodby fikk Metheny med seg noen tidligere medlemmer (David Blamires og Mark Ledford) på denne utgivelsen. Metheny, som allerede hadde vunnet flere Grammypriser fikk enda en for dette albumet. Etter utgivelsen fulgte det en turné under samme navn som platen og gruppen ga ut en DVD fra en av deres konserter i Japan som de kalte "We Live Here - Live in Japan". I 2006 ble albumet utgitt i remasteret versjon, kalt "We Live Here (Original recording remastered)" og ble gitt ut med plateselskapet Nonesuch Records. Albumet består av ni spor og beskrives som original jazz samt harmonisk og melodisk fusion. Metheny ga også ut en podcast der han snakker om albumet. Jan Hoffmann. Jan Hoffmann (født 26. oktober 1955 i Dresden) er en tidligere kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble, 1972 i Sapporo, 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid. Hoffmann vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1980 i Lake Placid. Han kom på andre plass i konkurransen single for menn, bak britiske Robin Cousins. Hoffmann ble verdensmester i kunstløp to ganger, 1974 og 1980, begge i single for menn. Maritsa Iztok. Kart over Maritsa Iztok-komplekset. Den røde grensen markerer selskapet EAD sitt konsesjonsområde, røde sirkler er kraftverk, mens grå felt markerer utstrekningen av kullgruvene. Maritsa Iztok (bulgarsk: Марица изток, «Maritsa Øst») er et industrikompleks basert på store kull-leier, med tre kullkraftverk i det sørøstre Bulgaria. Anlegget ligger 280 km fra hovedstaden Sofia og 40-60 km sørøst for byen Stara Zagora, og dekker et areal på 240 km². Dette er et av Øst-Europas største energikomplekser. Ved utgravinger er det funnet avariske graver fra 600-tallet e.Kr. Maritsa Iztok har en gruve- og kraftverkvirksomhet som startet i 1952, og det er både kullutvinning, anriking (raffinering) og brikettproduksjon på stedet. Det er oppført tre kraftverk med en samlet installert produksjonskapasitet på 3 136 MW fordelt på 12 blokker / turbiner. Anlegget ble utbygd i årene 1963–1996 (trinn II) og 1978–1980 (trinn III). Brenselstypen er lignitt (brunkull). Bobov Dol kraftverk. Bobov Dol kraftverk er et kullkraftverk ved Kjustendil i Bulgaria. Det har en installert produksjonskapasitet på 630 MW fordelt på 3 like store blokker / turbiner. Anlegget ble utbygd i årene 1973–1975. Brenselstypen er lignitt (brunkull). Varna kraftverk. Varna kraftverk er et kullkraftverk ved Varna i Bulgaria. Det har en installert produksjonskapasitet på 1260 MW fordelt på 6 like store blokker / turbiner. Anlegget ble utbygd i årene 1968–1979. Brenselstypen er lignitt (brunkull). Republika kraftverk. Republika kraftverk er et kullkraftverk ved Pernik i det vestre Bulgaria. Det har en installert produksjonskapasitet på 105 MW fordelt på 3 blokker / turbiner, to av dem på 25 MW hver og én på 55 MW. Anlegget ble utbygd i årene 1951–1975. Anlegget er under planlagt oppgradering med finansiering fra bl.a EBRD. Brenselstypen er lignitt (brunkull). Charles Tickner. Charles Tickner (født 13. november 1953), amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid. Tickner vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1980 i Lake Placid. Han kom på tredje plass i single for menn bak britiske Robin Cousins og Jan Hoffmann Øst-Tyskland. Tickner ble verdensmester i kunstløp 1978 i single for menn. Chief technology officer. Chief technical officer eller Chief technology officer, ofte forkortet CTO, er en engelsk tittel for direktøren innenfor en større virksomhet med ansvar for teknikk, vitenskap, forskning og utvikling. På norsk er en tilsvarende tittel teknologidirektør eller teknisk direktør. Oceans of Sadness. Oceans of Sadness er et alternativ metal-band fra Belgia, etablert i 1995. Debutalbumet "For We Are" ble utgitt i 2000, og året etter spilte de for første gang på Graspop Metal Meeting, den mest kjente belgiske metal-festivalen. De opptrådte der også i 2003 og 2007. Bandet slo igjennom med singelen "So Close", som ble spilt på flere musikk TV-kanaler. Bandet har vært oppvarmingsband for blant andre Dimmu Borgir, Within Temptation og Obituary. Egenes kirkegård. Kart fra 1889 som viser plasseringen av Egenes kirkegård Egenes kirkegård var en kirkegård i Stavanger nordvest for krysset mellom Stokkaveien og Løkkeveien. I dag finner en her Rudlåparken, Hertervigparken og Tanke Svilands gate. Den nederste delen av kirkegården ble kalt kolerakirkegården, der 40 koleraoffer ble gravlagt i 1849. Gravferdene ved kirkegården gikk ut fra Stavanger Domkirke. Kirkegården ble nedlagt da Eiganes gravlund ble opprettet i 1910. Kirkegården ble delt i to da Tanke Svilandsgate ble laget som en forlengelse til Løkkeveien som nødsarbeid i 1921-1922. Siden har Tanke Svilandsgate og Løkkeveien vært utvidet flere ganger på bekostning av parkene. Gehejmearkivet. a> av Carl Otto, Gehejmearkivets opprinnelige tilholdssted Gehejmearkivet fungerte under det dansk-norske enevelde som kongens og rikets arkiv i København. På Københavns slott ble i 1582 eldre arkivmateriale fra arkiv i Vordingborg og Kalundborg samlet og dannet grunnlaget for Gehejmearkivet. I 1720 fikk arkivet egen bygning på Slotsholmen. 1883 fik det felles ledelse med Kongerigets arkiv. I 1889 ble Gehejmearkivet til Rigsarkivets 1. avdeling. Amal-bevegelsen. Amal-bevegelsen (forkortelse av arabisk: أفواج المقاومة اللبنانية, oversatt: Afwâj al-Muqâwama al-Lubnâniyya, eller bare حركة أمل; oversatt: Harakat Amal, lit. Amal-bevegelsen) er forkortelsen på navnet til en organisasjon i Libanon. Ordet «amal» betyr «håp» på arabisk. Amal-bevegelsen ble grunnlagt i 1975, og ble en av de viktigste sjia-muslimske militsene under Den libanesiske borgerkrigen. Amal vokste ved hjelp av sterk støtte fra Syria. Amal's formål er å oppnå større respekt for Libanons sjiaislamske befolkning, og å fordele større andeler av de statlige ressursene på de sørlige, sjia-islamske delene av landet. Det libanesiske kommunistpartiet. Det libanesiske kommunistpartiet sitt flagg Det libanesiske kommunistpartiet (LCP, arabisk: الحزب الشيوعي اللبناني Hizbu-sh-shuy'uī-l-lubnānī) er et kommunistisk politisk parti i Libanon, grunnlagt i 1924 av den libanesiske forfatteren og reporteren Youssef Ibrahim Yazbek, og Fou ' ad al-shmeli, en arbeider på en tobakkfabrikk fra Bikfaya. Athenæum (leseselskap). Athenæum var et leseselskap i København, det ble opprettet i 1824 og opphørte i 1901. Det hadde lokale i Østergade, hvor medlemmene kunne finne de viktigste aviser og tidsskrifter samt et etter tidens forhold betydelig bibliotek. I 1842 hadde selskapet 698 medlemmer. Blant stifterne av selskapet var Jonas Collin og Jacob Hornemann Bredsdorff (som ga selskapet dets navn). Yusufijah kraftverk. Yusufijah kraftverk er et varmekraftverk ved Salahuddin i Irak. Det har en installert produksjonskapasitet på 660 MW, men skal etter planen bli 1680 MW fordelt på 8 like store blokker / turbiner. Teknologien er russisk. Anlegget ble utbygd i årene 1990–2003. Brenselstypen er tungolje og naturgass. Baji kraftverk. Baji kraftverk er et varmekraftverk ved elva Eufrat 200 km nord for Bagdad i Salahuddin i Irak. Det har en installert produksjonskapasitet på 624 MW, men skal etter planen bli 1320 MW fordelt på 6 like store blokker / turbiner. Teknologien er italiensk. Anlegget ble utbygd i årene 1988–1998. Det ble gjenstartet og rehabilitert i 2004. Brenselstypen er råolje og naturgass. Mulla Abdulla kraftverk. Mulla Abdulla kraftverk er et varmekraftverk i Irak. Det har en installert produksjonskapasitet på 222 MW. Anlegget ble utbygd og stod ferdig i 1998. Brenselstypen er naturgass. Doura kraftverk. Doura kraftverk er et varmekraftverk ved Bagdad i Irak. Det har en installert produksjonskapasitet på 640 MW, fordelt på 4 like store blokker / turbiner. Teknologien er italiensk. Anlegget ble utbygd i årene 1987–1988. Brenselstypen er råolje. Al-Mussaib kraftverk. Al-Mussaib kraftverk, også kjent under navnet Isnandariyah kraftverk, er et varmekraftverk i Babil i Irak. Det har en installert produksjonskapasitet på 1280 MW, fordelt på 4 like store blokker / turbiner. Teknologien er koreansk (Hyundai). Anlegget ble utbygd i årene 1987–1988. Brenselstypen er råolje. Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie og Sprog. Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie og Sprog ble stiftet 8. januar 1745 med Jacob Langebek som initiativtaker. Natalja Linitsjuk. Natalja Vladimirovna Linitsjuk (russisk: Наталья Владимировна Линичук; født 6. februar 1956 i Moskva) var en sovjetisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid. Linitsjuk ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1980 i Lake Placid. Sammen med Gennadij Karponosov vant hun konkurransen i isdans, foran Krisztina Regőczy / András Sallay fra Ungarn og Irina Moisejeva / Andrej Minenkov fra Sovjetunionen. Linitsjuk ble verdensmester i kunstløp to ganger, 1978 og 1979, begge i isdans sammen med Gennadij Karponosov. European Club Association. European Club Association (ECA) er en organisasjon som representerer fotballklubber i Europa. Organisasjonen erstattet G-14, og nåværende leder er Karl-Heinz Rummenigge. Historie. Organisasjonen ble dannet etter oppløsningen av G-14 i januar 2008, og har minst ett medlem fra hvert av de 53 fotballforbundene i Europa. På slutten av annenhver sesong blir det gått igjennom hvor mange klubber de forskjellige landene får ha med i organisasjonen, på grunnlag av UEFA-rankingen. De tre høyest rangerte forbundene får ha med fem klubber hver, de neste tre forbundene fire klubber hver og forbundene rangert fra 7-15 tre klubber hver. Landene rangert fra 16-26 får ha med to klubber, og de resterende forbundene får kun ha med en medlemsklubb. Gennadij Karponosov. Gennadij Michailovitsj Karponosov (russisk: Геннадий Михайлович Карпоносов; født 21. november 1950 i Moskva) var en sovjetisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid. Karponosov ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1980 i Lake Placid. Sammen med Natalija Linitsjuk vant han konkurransen i isdans, foran Krisztina Regőczy / András Sallay fra Ungarn og Irina Moissejeva / Andrej Minenkov fra Sovjetunionen. Karponosov ble verdensmester i kunstløp to ganger, 1978 og 1979, begge i isdans sammen med Natalija Linitsjuk. Bad Boys (1995). "Bad Boys" er en actionkomedie fra, regissert av Michael Bay, produsert av Don Simpsons og Jerry Bruckheimer, med blant annet Will Smith og Martin Lawrence i hovedrollene. I've Been Losing You. «I've Been Losing You» er en sang av den norske musikkgruppen a-ha. Sangen er spor nummer tre på a-has andre album, "Scoundrel Days", utgitt i 1986. Sangen er skrevet av Pål Waaktaar, og ble utgitt som albumets første singel. Sangen var av a-has mest gitarbaserte og rock-inspirerte låter da den ble utgitt. Morten Harkets vokal er mer direkte og rå enn de tidligere sangene fra bandet, trommene er mer aggressive, og i tillegg spiller Pål Waaktaar en røff gitarsolo. Teksten er en mørk og mystisk fortelling om et kjærlighetsforhold som er i ferd med å ta slutt, og er delvis anklagende og delvis angrende. Singelen kom på førsteplass på VG-lista topp 20, og fikk flere topp 20-plasseringer på listene i andre europeiske land. Barbarochthonidae. Barbarochthonidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Familien omfatter bare én kjent art fra det sørlige Afrika. Levevis. "Barbarochthon brunneum" har larver i rennende vann. Utbredelse. Familiens eneste kjente medlem lever i det sørlige Afrika. Den er i alle fall kjent fra Sør-Afrika og Malawi. North Sound oljekraftverk. North Sound oljekraftverk er et oljekraftverk på Caymanøyene i Karibien. Det har en installert produksjonskapasitet på 53 MW. Anlegget ble utbygd i årene 2000–2007. Brenselstypen er dieselolje. Det er landets største kraftverk. Bad Boys II. "Bad Boys II" er en actionkomedie fra, regissert av Michael Bay, produsert av Jerry Bruckheimer, med blant annet Will Smith og Martin Lawrence i hovedrollene. Filmen er oppfølgeren til filmen "Bad Boys" som kom ut i. Filmen ble dårlig mottatt av anmelderne. noen som mente filmen var for blodig og for lang. Roger Ebert ga filmen en av fire stjerner. Filmen ble stor publikumsusksess. Sergej Sjakhraj. Sergej Semjonovitsj Sjakhraj (russisk: Сергей Семёнович Шахрай; født 28. juni 1958), sovjetisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid. Sjakhraj vant en olympisk sølvmedalje kunstløp under vinter-OL 1980 i Lake Placid. Sammen med Irina Moisejeva kom han på andre plass i parløp, bak sine landsmenn Irina Rodnina og Aleksandr Zajtsev. Sjakhraj ble verdensmester i kunstløp 1980, i parløp sammen med Irina Moisejeva. Marina Tsjerkasova. Marina Jevgenjevna Tsjerkasova (russisk: Марина Евгеньевна Черкасова; født 17. november 1964), sovjetisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid. Tsjerkasova vant en olympisk sølvmedalje kunstløp under vinter-OL 1980 i Lake Placid. Sammen med Sergej Sjakhraj kom hun på andre plass i parløp, bak sine landsmenn Irina Rodnina og Aleksander Saitzev. Tsjerkasova ble verdensmester i kunstløp 1980, i parløp sammen med Sergej Sjakhraj. Antipodoeciidae. Antipodoeciidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Det er bare kjent én art. Utseende. "Antipodoecia turneri" er en liten (vingespenn 8-10 mm), mørk vårflue med smale, tilspissede vinger. Antennene er omtrent så lange som forvingen. Hodet mangler punktøyne (ocelli), maksillarpalpene hos hannen er tre-leddete og krummet opp foran hodet, hos hunnen fem-leddete. Scutellum har en enkelt, kuppelformet vorte i midten. For- og mellombeina har to sporer, bakbeina fire. Midtbeinet har en rekke av korte, svarte pigger som går fra låret over leggen ut på foten. Utbredelse. Familiens eneste kjente representant finnes bare i det østlige Australia. Bad Boys (soundtrack). "Bad Boys" er lydsporet til action-komedien "Bad Boys" fra. Albumet ble utgitt 25. mars 1995 gjennom Sony Music Entertainments underselskap, Work Records. Albumet nådde 26. plass på Billboard 200. Manuela Mager. Manuela Mager (født 11. juli 1962 i Dresden), østtysk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid. Mager vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1980 i Lake Placid. Sammen med Uwe Bewersdorff kom hun på tredje plass i parløp, bak Irina Rodnina / Aleksander Saitzev og Marina Tsjerkassova / Sergej Sjakhraj begge parene fra Sovjetunionen. Chandra Shekhar Singh. Chandra Shekhar Singh (født 1. juli 1927, død 8. juli 2007) fra Uttar Pradesh, var Indias niende statsminister fra 10. november 1990 til 20. juni 1991. Han representerte koalisjonspartiet Janata Dal, i likhet med både sin forgjenger og sin etterfølger. Shekhar studerte ved Allahabad University og var opprinnelig sosialist. Fra 1962 satt han i overhuset Rajya Sabha, og da V. P. Singh gikk av som statsminister ledet Shekhar en fraksjon av Janata Dal som kaltes Samajwadi Janata Party (Rashtriya) («Sosialistiske folkeparti (nasjonalt)»). Shekhar ble statsminister i 1990, men mistet flertallet da hans skjøre koalisjon med BJP og kommunistene gikk i oppløsning våren 1991. Han led av myelomatose, en slags kreft på plasmacellene, og ble innlagt på sykehus 3. mai 2007. Uwe Bewersdorff. Uwe Bewerdorf (født 4. november 1958 i Freital), østtysk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid. Bewerdorf vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1980 i Lake Placid. Sammen med Manuela Mager kom hun på tredje plass i parløp, bak Irina Rodnina / Aleksander Saitzev og Marina Tsjerkassova / Sergej Sjakhraj begge parene fra Sovjetunionen. Hunting High and Low (sang). «Hunting High and Low» er en sang av den norske popgruppen a-ha, utgitt på deres debutalbum "Hunting High and Low" i juni 1985, og som singel i remikset versjon i juni 1986. Sangen er skrevet av Pål Waaktaar. Singelen fikk topp 10-plasseringer i flere europeiske land, inkludert en femteplass på listen i Storbritannia. Sangen ble først utgitt på albumet med samme tittel, i en versjon med Tony Mansfield som produsent. Her benyttes det synthesizere til det orkestrale arrangementet, mens singelversjonen ble produsert av Alan Tarney og benytter et «levende» orkester. «Hunting High and Low» starter som en ballade med Morten Harkets vokal kun akkompagnert av en akustisk gitar. Før første refreng kommer resten av instrumenteringen inn, og sangen bygges opp til et crescendo, før den stille avsluttes med strykere. Sangen har blitt en av bandets største publikumsfavoritter, og har blitt spilt på nærmest samtlige av bandets konserter. Harllee Branch kraftverk. Harllee Branch kraftverk er et kullkraftverk i Putnam County, delstaten Georgia i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1746 MW, fordelt på 4 blokker / turbiner. Dette er delstatens tredje største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1965 og stod ferdig i 1969. Brenselkilden er bitumenøst kull, og det brennes ca 3 millioner tonn årlig. Operatør er energiselskapet Georgia Power, et heleid datterselskap av Southern Company. Wansley kraftverk. Hal B. Wansley kraftverk er et kullkraftverk og to integrerte gasskraftverk i Heard County og Carroll County i delstaten Georgia i det sørøstlige USA. Dette er delstatens nest største termiske kraftverk målt etter installert produksjonskapasitet, som er 1.780 MW fra kulldrift og 2.324 MW fra primært gassdrift og noe oljefyring. I praksis består kraftverket av tre anlegg med flere separate enheter (utbyggingsfaser), med flere ulike eiere. Anlegget for kulldrift ble påbegynt omkring 1975 og stod ferdig i 1978. Brenselkilden her er 4-5 millioner tonn bitumenøst kull per år. Dessuten kan det brenens fyringsolje i en av enhetene. Operatør er Georgia Power, et heleid datterselskap av Southern Company. De totale utslippene av CO2 fra anlegget i 2007 var på 11,9 mill tonn. Les Droites. Les Droites (fransk omtrent «de til høyre», fordi de er til høyre på fjellrekka sett fra dalen) er et 4000 m høyt fjell i Mont Blanc-massivet i de franske Alpene. Fjellets nordvegg reiser seg ca 1.600 m fra "Argentière Bassin" med en gjennomsnittlig steilhet på 60 grader og er den bratteste veggen på den ti kilometer lange egga mellom Aiguille Verte og Mont Dolent. Veggen ble første gang besteget over den sentrale isrenna på nordøstflanken av Bobi Arsandaux og Jacques Lagarde. Ifølge Reinhold Messner er dette "«die wildeste unter den Alpenwänden»". Vil man utvide Alpenes seks store nordvegger til syv er Les Droites en god kandidat. Krisztina Regőczy. Krisztina Regőczy (født 19. april 1955), ungarsk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid. Regőczy vant en olympisk sølvmedalje kunstløp under vinter-OL 1980 i Lake Placid. Sammen med András Sallay kom hun på andre plass i isdans, bak Natalija Linitsjuk og Gennadij Karponosov fra Sovjetunionen. Regőczy ble verdensmester i kunstløp 1980, i parløp sammen med András Sallay. Yates kraftverk. Yates kraftverk er et kullkraftverk i Coweta County, delstaten Georgia i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 487 MW, fordelt på 7 turbiner. Dette er delstatens fjerde største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Brenselkilden er kull. Eier er Georgia Power, et heleid datterselskap av Southern Company. Chemins de Fer de l'Ouest. Compagnie des chemins de fer de l'Ouest (CF de l'Ouest), på folkemunne omtalt som "L'Ouest" eller bare "Ouest" var et tidligere fransk jernbaneselskap. Historie. Compagnie de l'Ouest ble opprettet i 1855 ved sammenslåingen av en rekke mindre selskaper i Normandie og Bretagne. Ouests eldste linje (fortsatt i drift i dag) er linjen mellom Paris og Saint-Germain-en-Laye. Den åpnet 24. august 1837. Den er i dag del av RER linje A. I løpet av første uke etter åpningen reiste 37 000 passasjer med banen, uken etter 60 000. Suksessen tiltrakk seg flere investorer og gjorde det mulig å etablere et større selskap. På grunn av selskapets økonomiske situasjon, ble selskapet med virkning fra 1. januar 1909 en integrert del av et annet selskap; Chemin de Fer de l'État. Stasjoner i Paris. L'Ouest bygde flere stasjoner i Paris; de to hovedbanestasjonene St Lazare og Montparnasse samt Gare de Pont Cardinet på starten av linjen til Auteuil. Egen identitet. Som mange andre jernbaneselskaper etablerte Ouest sin egen typiske arkitektur. Stasjoner i store byer som Le Havre, Lisieux, Deauville og Paris er hver for seg unike. Mer rimelige versjoner, 'type Ouest', ble bygget en rekke andre steder. Det best bevarte eksemplene på slike standardiserte stasjonsbygninger finnes i dag i Dives-sur-Mer og Houlgate. Avhengig av byens størrelse, ble en stasjonsbygning av en vis størrelse bygget; BV3, BV5 og BV7. BV er forkortelse for Bâtiment Voyageur (stasjonsbygning), nummeret antall inngangsdører. Bad Boys II (soundtrack). "Bad Boys II" er soundtracket til action-komedien "Bad Boys II" fra. Albumet ble sluppet 15. juli 2003 gjennom Universal og Bad Boy. Bowen kraftverk. Bowen kraftverk er et kullkraftverk i Bartow County, delstaten Georgia i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 3 499 MW. Dette er delstatens største, termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Brenselkilden er kull. Operatør er energiselskapet Georgia Power, et heleid datterselskap av Southern Company. Brenselskilden er i det alt vesentlige kull, men det er også én turbin på 42 MW som fyres med fyringsolje. Anleggets totale CO2-utslipp i 2007 var på 20,5 millioner tonn. Hammond kraftverk. Hammond kraftverk er et kullkraftverk i Floyd County, delstaten Georgia i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 953 MW. Dette er delstatens femte største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Brenselkilden er kull. Operatør er energiselskapet Georgia Power, et heleid datterselskap av Southern Company. Robert W. Scherer kraftverk. Robert W. Scherer kraftverk er et kullkraftverk i Monroe County, delstaten Georgia i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 880 MW. Dette er delstatens sjette største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Brenselkilden er kull. Eier er Georgia Power, et heleid datterselskap av Southern Company. De totale utslippene av CO2 fra anlegget i 2007 var på 25,3 mill tonn, blant de aller høyeste fra noe utslippspunkt i USA. András Sallay. András Sallay (født 15. desember 1953), ungarsk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid. Sallay vant en olympisk sølvmedalje kunstløp under vinter-OL 1980 i Lake Placid. Sammen med Krisztina Regőczy kom hun på andre plass i isdans, bak Natalija Linitsjuk og Gennadij Karponosov fra Sovjetunionen. Sallay ble verdensmester i kunstløp 1980, i parløp sammen med Krisztina Regőczy. Walton County gasskraftverk. Walton County gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Georgia i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 806 MW, fordelt på 5 blokker / turbiner. Dette er delstatens sjuende største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1995 og stod ferdig i 2000. Brenselkilden er naturgass. Wayne County gasskraftverk. Wayne County gasskraftverk er et gasskraftverk i Wayne County i delstaten Georgia i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 780 MW, fordelt på fire like store blokker / turbiner. Dette er delstatens åttende største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1995 og stod ferdig i 2000. Brenselkilden er naturgass. Chattahoochee gasskraftverk. Chattahoochee gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Georgia i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 520 MW, fordelt på 1 blokk / 2+1 turbiner. Dette er delstatens niende største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. Blattidae. Blattidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen kakerlakker. Denne familien omfatter de fleste av de artene som opptrer innendørs spredt over det meste av verden. Utseende. Middelsstore til store, flate kakerlakker. På farge er de gjerne rødlige eller mørke, men det finnes også noen arter som er klart grønne. Antennene er lange og svepeformede. Vingene er utviklet i forskjellig grad, men bare et fåtall av disse artene kan fly. Liv og utvikling. Som hos andre kakerlakker utvikler eggene seg i en hornaktig eggkapsel (oothek) som hunnen bærer med seg til eggene klekkes. Kakerlakkene har ufullstendig forvandling, og nymfene ser ut som små versjoner av de voksne (særlig hos de artene der de voksne ikke utvikler vinger). Artene i denne gruppen er vanligvis nattaktive. Skadedyr, lukt og smitte. Flere arter i denne gruppen er regnet som betydelige skadedyr. Dette gjelder særlig orientalsk kakerlakk ("Blatta orientalis") og amerikansk kakerlakk ("Periplaneta americana"). Navnene til tross stammer begge disse artene trolig fra Afrika. Kakerlakker kan spise nesten hva som helst, og med sin flate kropp kan de lett gjemme seg bort, særlig siden de sågodtsom bare er aktive om natten. De kan også leve svært lenge uten mat og drikke, og eggene er svært motstandsdyktige. Kakerlakkene er ikke så alvorlige smittespredere som blodsugende insekter, men med sine hårete kropper og sin omgang med matvarer kan de lett spre mageinfeksjoner og lignende. Utbredelse. De fleste av de over 500 beskrevne artene lever i tropene, mange av dem i Afrika. I Nord-Europa finnes de bare innendørs. Baldwin kraftverk. Baldwin kraftverk er et kullkraftverk ved et kunstig oppdemmet kjøle-reservoar i Kaskaskia River, Randolph County i delstaten Illinois i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1806 MW, fordelt på tre blokker/turbiner. Dette er delstatens nest største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1970 og stod ferdig i 1975. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Powerton kraftverk. Powerton kraftverk er et kullkraftverk og et gasskraftverk i Tazewell County, delstaten Illinois i det nordlig-sentrale USA. Kraftverket har et kunstig kjølereservoar. Det har en installert produksjonskapasitet på 1538 MW, fordelt på to like store blokker / turbiner. Dette er delstatens tredje største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1972 og stod ferdig i 1975. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull og naturgass. Scott Hamilton. Scott Scovell Hamilton (født 28. august 1958 Toledo i Ohio), amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid og 1984 i Sarajevo. Hamilton ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Han vant konkurransen single for menn, foran Brian Orser fra Canada og Jozef Sabovčík fra Tsjekkoslovakia. Hamilton ble verdensmester i kunstløp fire ganger, 1981–1984, alle i single for menn. Kapp Platen. Kapp Platen er en odde på Nordaustlandet, Svalbard og er det nordligste punktet på Platenhalvøya på Prins Oscars Land. Kapp Platen har sitt navn etter den svenske sjøfarts- og utenriksministeren Baltzar von Platen. Joliet kraftverk. Joliet kraftverk er et kullkraftverk og et gasskraftverk ved byen Joliet sørvest for Chicago i Will County, delstaten Illinois i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1806 MW. Dette er delstatens fjerde største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Kincaid kraftverk. Kincaid kraftverk er et kullkraftverk i Christian County i delstaten Illinois i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1320 MW, fordelt på to like store blokker / turbiner. Dette er delstatens femte største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1963 og stod ferdig i 1967. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull fra Peabody Coal's kullgruve som kraftverket ligger oppå. Det brenner 2 mill tonn kull årlig. Newton kraftverk. Newton kraftverk er et kullkraftverk og et gasskraftverk i Jasper County i delstaten Illinois i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1151 MW, fordelt på to like store blokker/turbiner. Dette er delstatens sjette største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1977 og stod ferdig i 1982. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull og naturgass. Will County kraftverk. Will County kraftverk er et kullkraftverk og et gasskraftverk i Will County i delstaten Illinois i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 092 – 1 269 MW, fordelt på 4 blokker / turbiner. Dette er delstatens sjuende største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1955 og stod ferdig i 1963. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull og naturgass. Iron Cross. Iron Cross var et skinhead/Oi!-band fra Baltimore i Maryland og Washington D.C. Bandet ble stiftet tidlig på 1980-tallet og var et av de første amerikanske band innenfor denne musikkstilen. De tilhørte ikke den nynazistiske delen av skinheadkulturen. Joppa kraftverk. Joppa kraftverk er et kullkraftverk og et gasskraftverk ved byen Joppa i Massac County, delstaten Illinois i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 014 MW, fordelt på 4 blokker / turbiner. Dette er delstatens åttende største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Operatør er Electric Energy Inc. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull og naturgass. Utnyttelsesgraden er høy, med en load-faktor (PLF) på 95,94%. The Living Daylights (sang). «The Living Daylights» er en sang av den norske popgruppen a-ha, utgitt som tittellåt til James Bond-filmen "I skuddlinjen" (orig: "The Living Daylights") i 1987. Senere ble låten gitt ut på a-has tredje album "Stay on These Roads" i ny versjon våren 1988. Sangen er skrevet av Pål Waaktaar og John Barry. Bakgrunn. Da a-ha fikk oppdraget å skrive tittellåten til den neste James Bond-filmen, var det med forståelsen at dette skulle være et samarbeide med Bond-komponisten John Barry. I følge låtskriver og a-ha-medlem Pål Waaktaar bidro Barry med fint lite under den kreative prosessen, og at han ikke burde blitt kreditert som med-komponist på låten. Dessuten mislikte a-ha det «Bondske» lydbildet låten fikk på singelutgivelsen, og ga ut en ny versjon produsert av Alan Tarney på albumet "Stay on These Roads". Singelen fikk gode plasseringer på hitlistene i en rekke land, både i Europa og ellers i verden. Sangen har også blitt en publikumsfavoritt, da bandet ofte lar publikum delta i allsang under fremføringer av sangen under konserter. Coffeen kraftverk. Coffeen kraftverk er et kullkraftverk i Montgomery County i delstaten Illinois i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 900 MW, fordelt på 2 blokker/turbiner. Dette er delstatens niende største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1965 og stod ferdig i 1972. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Waukegan kraftverk. Waukegan kraftverk er et kullkraftverk og et gasskraftverk i Lake County, delstaten Illinois i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 789 MW. Dette er delstatens tiende største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull og naturgass. E. D. Edwards kullkraftverk. E. D. Edwards kullkraftverk er et kullkraftverk i Peoria County, delstaten Illinois i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 749 MW. Dette er delstatens ellevte største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Dallman kraftverk. Dallman kraftverk er et kullkraftverk og et varmekraftverk ved Springfield i Sangamon County, delstaten Illinois i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 717 MW, fordelt på 4 blokker/turbiner. Dette er delstatens tolvte største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1968 og stod ferdig i 2009, inklusive utvidelser og total utbyttinger av enheter i 2003. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull og biomasse. Chemin de Fer de Paris à Lyon et à la Méditerranée. Compagnie des chemins de fer de Paris à Lyon et à la Méditerranée (gjerne forkortet til PLM) var et tidligere fransk jernbaneselskap. Opprettet mellom 1858 og 1862 ved sammenslåingen av de tidligere Paris-Lyon og Lyon-Méditerranée-selskapene. Senere inngikk også en rekke andre mindre selskaper. PLM opererte hovedsakelig i sørøstlige Frankrike, med en hovedlinje som knyttet Paris til Côte d'Azur via Dijon, Lyon og Marseille. Selskapet hadde også jernbanedrift i Algerie. PLM engasjerte også plakatkunstneren Roger Broders, blant annet ved å dekke hans reiser til Côte d'Azur og de franske alper. Litografier av reiseplakatene Broders lagde for PLM er fortsatt tilgjengelig i alminnelig handel. Selskapet ble i 1938 en del av det delvis statseide Société Nationale des Chemins de fer Français. Alpiniøya. Alpiniøya er en øy nord for Nordaustlandet, Svalbard og ligger ved utløpet av Finn Malmgrenfjorden. Alpiniøya ble besøkt av kaptein Gennaro Sora på hans redningsekspedisjon for å finne mannskapet etter Luftskipet «Italia» som forliste 120 km nordøst for Nordaustlandet i 1928. Gennaro Sora var kaptein i det italienske Tredje Alpini-regimentet, hvor øya har fått sitt navn fra. Havana kraftverk. Havana kraftverk er et kullkraftverk og et oljekraftverk på østbredden av Illinois River, i Mason County, delstaten Illinois i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 690 MW, fordelt på 4 blokker / turbiner. Dette er delstatens trettende største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1947 og stod ferdig i 1958. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull og fyringsolje. Michigan City kraftverk. Michigan City kraftverk er et kullkraftverk og et gasskraftverk i La Porte County, delstaten Indiana i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 680 MW, fordelt på 4 blokker / turbiner. Dette er delstatens femtende største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1950 og stod ferdig i 1974. Brenselkilden er bitumenøst kull og naturgass. Crawford kraftverk. Crawford kraftverk er et kullkraftverk og et gasskraftverk i bydelen "Little Village" i Chicago, Cook County i delstaten Illinois, USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 599 MW, fordelt på 2 blokker/turbiner. Dette er delstatens femtende største, termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1958 og stod ferdig i 1961. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull og naturgass. Chemin de Fer de Paris à Orléans et du Midi. Chemin de Fer de Paris à Orléans et du Midi, ofte forkortet til PO-Midi, var et tidligere fransk jernbaneselskap. Det ble etablert i 1934 ved fusjonen mellom Chemin de Fer de Paris à Orléans og Chemin de Fer du Midi. I 1937 ble selskapet nasjonalisert og ble en del av Société Nationale des Chemins de fer Français (SNCF). State Line kraftverk. State Line kraftverk er et kullkraftverk og et gasskraftverk i Lake County, delstaten Indiana i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 564 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Dette er delstatens sekstende største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1955 og stod ferdig i 1962. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull og naturgass. Kendall County gasskraftverk. Kendall County gasskraftverk er et gasskraftverk i Kendaill County i delstaten Illinois i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1168 MW, fordelt på 4 like store blokker / turbiner. Dette er delstatens fjerde største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1998 og stod ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass. Chemin de Fer de Paris à Orléans. Chemin de Fer de Paris à Orléans, ofte forkortet til CF Paris-Orléans, var et tidligere fransk jernbaneselskap. Selskapet fusjonerte i 1934 med Chemin de Fer du Midi for å bli en del av Chemin de Fer de Paris à Orléans et du Midi (PO-Midi). Frankrike Cordova gasskraftverk. Cordova kraftverk (engelsk: "Cordova Energy Center") er et gasskraftverk i delstaten Illinois i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 500 MW, fordelt på 1 blokk / 2+1 turbiner. Dette er delstatens attende største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1998 og stod ferdig i 2001. Brenselkilden er naturgass. Rockford gasskraftverk. Rockford gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Illinois i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 470 MW, fordelt på 3 blokker / turbiner. Dette er delstatens tjuende største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass. University Park gasskraftverk. University Park gasskraftverk er et gasskraftverk i Will County i delstaten Illinois i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 520 MW, fordelt på 12 like store blokker / turbiner. Dette er delstatens nittende største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass. John Barry. John Barry Prendergast (født 3. november 1933 i York i England, død 30. januar 2011) var en engelsk komponist, mest kjent for sitt arbeide med filmmusikk til elleve James Bond-filmer. Barry har også komponert musikk til en rekke andre filmer og TV-serier. Han har i løpet av sin karriere vunnet blant annet fem Oscar-priser for beste originalmusikk, samt fire Grammy-priser. Barry var kjent for utstrakt bruk av messingblåseinstrumenter i sine komposisjoner. Rocky Road gasskraftverk. Rocky Road gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Illinois i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 360 MW, fordelt på 4 blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1999 og stod ferdig i 2000. Brenselkilden er naturgass. Karenslyst. Karenslyst var en eiendom i Bestumkilen (mellom Skøyen og Vækerø) i Oslo. Apoteker Johan Heinrich Maschmann kjøpte eiendommen i 1790 og oppkalte den etter sin kone Karen Maschmann (f. Sverdrup). I 1840 ble den kjøpt av traktør H. J. Lorange som etablerte et forlystelsessted på Bygdøy-siden. Gjester ble fraktet med dampbåt eller omnibuss. I 1850-årene ble eiendommen kjøpt av medlemmer av familien Andresen, som også eide Frogner hovedgård. Chemin de Fer du Midi. Chemin de Fer du Midi, ofte forkortet til CF du Midi, var et tidligere fransk jernbaneselskap. I 1934 fusjonerte selskapet med Chemin de Fer de Paris à Orléans for å bli en del av Chemin de Fer de Paris à Orléans et du Midi (PO-Midi). Chemin de Fer du Midi fullførte i 1856 linjen mellom Bordeaux og Toulouse. I 1857 ble banen forlenger fra Toulouse gjennom Narbonne til Sète. Dette gjorde banen til en direkte konkurrent til Canal du Midi. I 1858 fikk selskapet kontrakt på leie av Canal du Midi. George Neal North kraftverk. George Neal North kraftverk er et kullkraftverk og et gasskraftverk i Woodbury County, delstaten Iowa i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 092 MW, fordelt på 3 blokker / turbiner. Dette er delstatens største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1964 og stod ferdig i 1975, inklusive utvidelser. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull og naturgass.Totale CO2-utslipp i 2006 var 7,0435 mill tonn, som sank til 6,7403 mill tonn i 2008. I samme fylke ligger George Neal South kraftverk. George Neal South kraftverk. George Neal South kraftverk er et kullkraftverk og et gasskraftverk i Woodbury County, delstaten Iowa i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 640 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Dette er delstatens femte største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1975 og stod ferdig i 1979, inklusive utvidelser. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull og naturgass. I samme fylke ligger George Neal North kraftverk. Farthest South. Farthest South er et begrep som ble brukt til å betegne den sørligste breddegraden nådd av oppdagere før Sydpolen ble erobret i 1911. Vesentlige skritt på veien mot Sydpolen var oppdagelsen av landområdene sør for Kapp Horn i 1619, kaptein James Cooks kryssing av polarsirkelen i 1773, og de tidligste bekreftede observasjoner av det antarktiske fastlandet i 1820. Fra slutten av det 19. århundre ble den videre jakten på de sydligste breddegradene i realiteten et kappløp for å nå Sydpolen, som kulminerte i Roald Amundsens seier i desember 1911. I årene før det å nå Sydpolen var et realistisk mål, var det andre motiver som trakk eventyrere sørover. Opprinnelig var drivkraften oppdagelser av nye handelsruter mellom Europa og Østen. Etter at slike ruter var blitt etablert, og de viktigste geografiske trekk på jorden var grovt kartlagt, var det «Terra Australis» som i følge myten lå skjult i sør som var den store fristelsen. Troen på eksistensen til dette antatte landet ble bevart langt inn i det 18. århundre; oppdagelsesreisende var motvillige til å akseptere sannheten som langsomt kom frem, om et kaldt og tøft miljø i landområdene rundt Sørishavet. James Cooks reiser i 1771–74 demonstrerte konkluderende med den fiendtlige naturen i et hvilket som helst skjult landområde. Dette førte til en forskyvning av fokus i første halvdel av det 19. århundre, fra handel og mot utforskning og oppdagelse. Etter den første overvintringen på kontinentet Antarktis i 1899 virket utsiktene til å nå Sydpolen realistiske, og kappløpet mot Sydpolen begynte. Britene var fremragende i dette arbeidet, som var preget av rivaliseringen mellom Robert Falcon Scott og Ernest Shackleton under «den heroiske tidsalder for antarktiske utforskninger». Shackletons innsats kom til kort; Scott nådde Sydpolen i januar 1912, for å finne ut at han var blitt slått av Amundsen. Tidlige oppdagelsesreiser. I 1494 signerte de viktigste maritime maktene, Spania og Portugal, en traktat som trakk en linje langs midten av Atlanterhavet, og Portugal ble tildelt alle handelsruter øst for denne linjen. Dette ga Portugal dominans på den eneste kjente ruten til østen – via Kapp det gode håp og Indiahavet, og tvang Spania, og senere også andre land, til å finne en vestlig rute til Stillehavet. Utforskningen av sør-områdene begynte som en del av søket etter en slik rute. Ferdinand Magellan. Til tross for portugisisk fødsel overførte Ferdinand Magellan sin lojalitet til Kong Karl I av Spania, på hvis vegne han forlot Sevilla 10. august 1519 med en skvadron på fem skip for å finne en vestlig rute til Krydderøyene i Øst-India. Suksess var avhenging av at de fant et sund eller en passasje gjennom de søramerikanske landmasene, eller fant sørspissen av et kontinent for å seile under det. Den søramerikanske kysten ble sett den 6. desember 1519, og Magellan forflyttet seg forsiktig sørover langs kysten for å nå den 49. breddegraden den 31. mars 1520. Lite, om noe, var kjent langs kysten sør for dette punktet, så Magellan bestemte seg for å vente ut den sørlige vinteren her, og etablerte bosettingen Puerto San Julián. I september 1520 fortsatte ferden sørover langs den ukjente kysten, og den 21. oktober nådde de 52° S. Her fant Magellan en dyp bukt som viste seg å være det stredet han søkte, og som senere ble oppkalt etter ham. Tidlig i november 1520, mens skvadronen navigerte seg gjennom sundet, nådde de sitt sørligste punkt ved ca. 54° S. Dette var en Farthest South-rekord for en europeisk navigatør, men på ingen måte det sørligste punktet nådd av mennesker siden punktet lå nord for det befolkede landet Tierra del Fuego, verdens sørligste område bosatt av mennesker. Francisco de Hoces. Den første oppdagelsen av en sjøpassasje til Stillehavet sør for Tierra del Fuego er noen ganger tilskrevet Francisco de Hoches fra Loaisa-ekspedisjonen. I januar 1526 ble skipet hans, «San Lesmes», blåst sørover fra Atlanterhavets inngang til Magellanstredet til et punkt hvor mannskapet trodde de så et nes med vann på baksiden, noe som indikerte det sørlige ytterpunktet av kontinentet. Det er spekulasjoner om hvilket nes de så, men det antas at det var Kapp Horn. I deler av den spansktalende verden er det antatt at Hoces gjorde denne oppdagelsen av sundet som senere ble kjent som Drakesundet mer enn 50 år før Sir Francis Drake, den britiske sjørøveren. Sir Francis Drake. Sir Francis Drake seilte fra Plymouth den 15. november 1577, i ledelsen for en flåte på fem skip under flaggskipet «Pelican», senere omdøpt til «Golden Hinde». Hovedmålet var plyndring, ikke leting, og det første målet var de ubefestede byene langs Stillehavskysten av Peru og Chile. Drake fulgte sporene etter Magellan og nådde Puerto San Julian den 20. juni. Etter nesten to måneder i havn, forlot Drake havnen med en redusert flåte på tre skip og en liten pinass. Skipene entret Magellanstredet den 23. august, og kom frem til Stillehavet 6. september. Drake satte kursen mot nordvest, men neste dag ble skipene spredt under en storm. «Marigold» ble senket av en gigantisk bølge, «Elizabeth» klarte og vende tilbake til Magellanstredet, og seilte senere østover tilbake mot England, og pinassen gikk senere tapt i stormen som varte i mer enn uker. «Golden Hinde» drev langt mot sørvest før hun klarte å kjempe seg tilbake mot land. Den 22. oktober ankret skipet opp utenfor en øy som Drake navnga «Elizabeth Island", og her ble tømmer til galeien samlet mens seler og pingviner ble fanget for å skaffe mat. Ifølge Drakes portugisiske styrmann, Nuño Da Silva, var posisjonen for oppankringen 57° S, men der finnes imidlertid ingen øy ved denne breddegraden. De hittil uoppdagede Diego Ramírez-øyene, ved 56°30' S, er treløse og kan ikke ha vært øyene hvor Drakes mannskap samlet tømmer. Dette indikerer at beregningene under navigasjonen var feil, og at Drake gikk i land ved eller i nærheten av Kapp Horn, muligens på selve Hornøya. Hans siste sørlige breddegrad blir bare spekulasjon, som den ved Kapp horn, på 55°59' S. I sin rapport skrev Drake: «det ytterste kappet eller neset til alle disse øyene ligger i nærheten av 56 grader, uten at der er noen hovedøy å se sørover, men at Atlanterhavet og Sørhavet møtes.» Det åpne havet sør for Kapp Horn ble kjent som Drakesundet, selv om Drake ikke krysset det selv. Garcia de Nodal-ekspedisjonen. Den første registrerte navigeringen i Drakesundet ble gjort i februar 1619, av brødrene Bartolome og Gonzalo Garcia de Nodal. I løpet av letingen oppdaget Garcia de Nodal-ekspedisjonen en liten øygruppe rundt 60 nautiske mil (100 km) sørvest for Kapp Horn, ved breddegraden 56°30' S. De navnga disse Diego Ramirez-øyene etter ekspedisjonens styrmann. Øyene forble det sørligste kjente landområdet på jorden før kaptein Cooks oppdagelser av Sør-Sandwichøyene i 1775. Andre oppdagelser. Andre reiser brakte ytterligere oppdagelser i de sørlige hav; i august 1592 søkte den engelske sjøfareren John Davis ly «blant enkelte øyer som aldri før var blitt oppdaget» – antatt å være Falklandsøyene. I 1675 fikk den engelske handelsmannen Anthony de la Roché øye på Sør-Georgia, i 1739 oppdaget franskmannen Jean-Baptiste Bouvet de Lozier den fjerne Bouvetøya, og i 1772 oppdaget hans landsmann Yves-Joseph de Kerguelen de Trémarec Kerguelen. Mens la Roché og Bouvet krysset den antarktiske konvergens for å trenge inn i Antarktis, var det ingen av disse oppdagelsene som krysset den sørligste breddegraden som var registrert av Nodal-brødrene. Captain James Cook. Den andre av James Cooks historiske ferder, 1772–75, var først og fremst et søk for den unnvikende Terra Australis Incognita, som fremdeles var antatt å ligge et sted i uutforskede breddegrader under 40° S. Cook forlot England i september 1772 med skipene HMS «Resolution» og HMS «Adventure». Etter en pause i Cape Town, seilte de to skipene sørover den 22. november, men ble drevet mot øst av kraftige stormer. De klarte å komme seg lengre sørover, og møtte den første pakkisen 10. desember. Dette ble raskt en solid barriere, og Cooks sjømannskap ble testet til det ytterste mens han manøvrerte seg gjennom pakkisen. Til slutt fant han åpent vann, og var i stand til å fortsette sørover; den 17. januar 1773 nådde ekspedisjonen den antarktiske sirkel på 66°20' S, og ble de første skipene til å klare dette. Videre fremdrift ble sperret av is og skipene snudde nordøstover med kurs for New Zealand, som de nådde den 26. mars. Under de påfølgende månedene utforsket ekspedisjonen det sørlige Stillehavet før Cook førte «Resolution» sørover igjen – «Adventure» hadde trukket seg tilbake til Sør-Afrika etter en uordentlig krangel med New Zealands innfødte innbyggere. Denne gangen var Cook i stand til å trenge langt forbi den antarktiske sirkel, og den 30. januar 1774 nådde han 71°10' S, hans Farthest South-rekord, men tilstanden til isen gjorde videre reise sørover umulig. Denne sørlige rekorden ble stående i 49 år. I løpet av sine reiser til antarktiske farvann hadde Cook kretset rundt verden på breddegrader som regel over 60° S, og så ikke annet enn dystre ugjestmilde øyer uten et snev av det fruktbare kontinentet som enkelte håpet lå i sør. Cook skrev at hvis noe slikt kontinent skulle eksistere, ville det være «et land dømt av natur», og at «ingen mann vil dra lengre en jeg har gjort, og landet i sør vil aldri bli utforsket». Han konkluderte: «Skal det umulige oppnås og landet bli oppnådd, ville det være helt ubrukelig og til ingen nytte for oppdageren eller hans nasjon». Leting etter land. Til tross for Cooks spådommer ble det gjennomført en rekke forsøk på å trenge sørover for å oppdage nytt land tidlig på 1800-tallet. I 1819 oppdaget William Smith, kommandør for brigantinen «Williams», Sør-Shetlandsøyene, og i det følgende året fikk Edward Bransfield, på samme skip, øye på Trinityhalvøya på den nordlige ytterkanten av Graham Land. 27. januar 1820, et par dager før Bransfields oppdagelse, hadde den russiske kapteinen Fabian von Bellingshausen vagt skimtet kysten av det som nå er kjent som Dronning Maud Land fra en annen antarktisk sektor. Han er dermed kreditert som den første personen til å se kontinentets fastland. I 1821 ledet John Davis en gruppe som gikk i land på en uutforsket strekke med land utenfor Sør-Shetlandsøyene. «Jeg tror dette sørlige landet er et kontinent», skrev han i skipets loggbok; hvis han hadde rett, var hans gruppe de første som satte sine føtter på det antarktiske kontinentet. Under alle disse eventyrene og oppdagelsesferdene forble Cooks sørlige rekord fortsatt stående. James Weddell. James Weddell var en anglo-skotsk sjømann som tjenestegjorde både i Royal Naval og handelsflåten før han dro på sine første reiser til antarktiske farvann. I 1819, med kommando over den 160 tonn tunge brigantinen «Jane», som hadde blitt anskaffet til hvalfangst, satte han kursen mot det nylig oppdagede fangstområdet ved Sør-Sandwichøyene. Hans fremste interesse på denne turen var å finne «Aurora Island», som hadde blitt rapportert ved 53° S, 48° W av det spanske skipet «Aurora» i 1762. Han klarte ikke å oppdage dette ikke-eksisterende landet, men selfangsten bidro likevel til et godt overskudd for ekspedisjonen. Weddells skip, «Jane» og «Beaufoy», for fulle seil I 1822 satte Weddell kursen sørover, nok en gang som kommandør for «Jane», men denne gang ledsaget av det mindre skipet «Beaufoy», og han hadde instruksjoner fra sin arbeidsgiver om at dersom selfangsten var dårlig, skulle de «undersøke forbi sporene til tidligere navigatører». Dette passet med Weddels instinkt for utforskning, og han utstyrte fartøyene med kronometre, termometer, kompass, barometer og sjøkart. I januar 1823 sonderte han havet mellom Sør-Sandwichøyene og Sør-Orknøyene på jakt etter nytt land. Uten å finne noe vendte han sørover ved 40° W, dypt inn i havet som nå bærer hans navn. Sesongen var usedvanlig rolig, og Weddell rapporterte at «ikke en partikkel på isen av noe slag var å se». Den 20. februar 1823 nådde han en ny Farthest South ved 74°15' S, tre grader forbi Cooks tidligere rekord. Uvitende om at han var nær land, bestemte Weddell seg for å returnere nordover fra dette punktet, overbevist om at sjøen fortsatte så langt som til sydpolen. En ytterligere to dagers seilas ville ha brakt ham innen synsvidde av Coats Land, som ikke ble oppdaget før William Speirs Bruce oppdaget den i 1904 under Scotia-ekspedisjonen (1902–04). Da han returnerte til England, førte Weddels påstand om at han hadde passert Cooks rekord med en slik margin til at «enkelte hevet øyebrynene», men den ble snart akseptert. Benjamin Morrell. I november 1823 nådde den amerikanske kapteinen Benjamin Morrell frem til Sørsandwichøyene i skonnerten «Wasp». Ifølge hans egne beretninger seilte han så sørover, ubevisst etter samme rute som James Weddell hadde foretatt en måned tidligere. Morrell hevdet å ha nådd 70° 14' S før han satte kursen nordover fordi skipets fyrkjeler vær i ferd med å gå tomme for brensel – ellers, sier han, kunne han ha «nådd 85° uten den minste tvil». Etter å ha vendt om, hevdet han å ha støtt på land. Han beskrev dette landområdet i minste detalj og navnga det Nye Sør-Grønland. Landet viste seg imidlertid å ikke eksistere. Morrells rykte som en løgner og bedrager betyr at de fleste av hans geografiske krav har blitt avvist av forskere, selv om det ble gjort forsøk på å rasjonalisere hans påstander. James Clark Ross. James Clark Ross' antarktiske eskspedisjon med HMS «Erebus» og HMS «Terror» i 1839–43 var en fullskala ekspedisjon i regi av Royal Naval, hvor de viktigste hovedmålene var å teste teorier om magnetisme og å forsøke å lokalisere den magnetiske Sydpolen. Ekspedisjonen hadde først blitt foreslått av den ledende astronomen Sir John Herschel, og ble støttet av Royal Society og British Association for the Advancement of Science. Ross hadde betydelig erfaring fra tidligere magnetiske observasjoner og arktiske undersøkelser; i mai 1831 hadde han vært medlem av en gruppe som hadde nådd den magnetiske nordpolen, og han var et opplagt valg som leder. Sir James Clark Ross, oppdager av Rosshavet, Rossbarrieren og McMurdo-sundet. Ekspedisjonen forlot England den 30. september 1839, og etter en reise som ble forsinket av mang stopp på grunn av arbeidet med magnetiske observasjoner, kom de frem til Tasmania i august 1840. Etter en tre måneders pause på grunn av den sørlige vinteren, seilte de sørøstover den 12. november 1840 og krysset den antarktiske sirkel 1. januar 1841. 11. januar ble en lang kystlinje med fjell som strakte seg mot sør oppdaget. Ross navnga landet Victoria Land og fjellene for Admiralitetsfjellene. Han følgte kystlinjen sørover og passerte Weddells sørligste punkt ved 74°15' S den 23. januar. Et par dager senere, mens de beveget seg ytterligere østover for å unngå isen ved kysten, ble de møtt med synet av tvillingvulkaner. Vulkanene ble navngitt Mount Erebus og Mount Terror til ære for ekspedisjonens to skip. Den store isbarrieren (senere kalt Rossbarrieren) strakk seg fra øst for disse fjellene, og dannet en uoversiktlig hindring for videre fremdrift sørover. I sin søken etter et sund eller vik utforsket Ross 300 nautiske mil (560 km) langs kanten av barrieren, og nådde en omtrentlig breddegrad på 78° S rundt 8. februar 1841. Han klarte ikke å finne en passende ankerplass hvor et skip kunne overvintre, så han returnerte til Tasmania hvor de ankom i april 1841. Den følgende sesongen kom Ross tilbake og oppdaget et innløp i barrierens front som gjorde at han den 23. januar 1842 kunne passere sin Farthest South-rekord og nå 78°09'30"S, en rekord som ikke ble utfordret før 58 år senere. Selv om Ross ikke hadde vært i stand til å komme i land på det antarktiske kontinentet, eller kommet til den magnetiske Sydpolen, ble han slått til ridder for sine prestasjoner innen geografiske og vitenskapelige utforskninger. Utforskere under den heroiske tidsalder. Den oseanografiske forskningsekspedisjonen i 1873–76, kjent som Challenger-ekspedisjonen, utforsket antarktiske farvann, men nærmet seg ikke selve landmassen; undersøkelsene beviste imidlertid eksistensen av et antarktisk kontinent innen rimelig tvil. Drivkraften for det som skulle bli kjent som den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning kom i 1893, da professor Sir John Murray under et foredrag for Royal Geographical Society talte for en gjenopptagelse av antarktisk utforskning; «en jevn, kontinuerlig, møysommelig og systematisk utforskning av hele den sørlige regionen». Han fulgte opp dette foredraget med en appell til britisk patriotisme: «Skal den siste store brikken i maritim leting på overflaten av jorden foretas av briter, eller skal det bli overlatt til dem som kan være bestemt på å lykkes eller fortrenge oss på havet?». I det følgende kvarte århundret bega femten ekspedisjoner fra åtte forskjellige land seg ut på denne utfordringen. I den patriotiske ånden, avlet av Murrays appell og under påvirkning av Sir Clements Markham, president i Royal Geographical Society, la de britiske oppdagerne særlig vekt på å oppnå nye Farthest South-rekorder de etterfølgende årene, og de begynte å sette preg på det som skulle utvikle seg til å bli ett kappløp om Sydpolen. Carsten Borchgrevink. Carsten Borchgrevink, som ledet Southern Cross-ekspedisjonen i 1898–1900 Den norskfødte Carsten Egeberg Borchgrevink hadde emigrert til Australia i 1888, hvor han arbeidet med statlig oppmåling i Queensland og New South Wales før han aksepterte en stilling som lærer. I 1894 ble han med på en sel- og hvalfangstekspedisjon til Antarktis, ledet av Henrik Johan Bull. I januar 1895 var Borchgrevink én av en gruppe fra denne ekspedisjonen som hevdet den første bekreftede ilandstigningen på det antarktiske kontinentet, ved Kapp Adare. Borchgrevink var fast bestemt på å vende tilbake med sin egen ekspedisjon som skulle overvintre og utforske innlandet, med plasseringen til det magnetiske polpunktet som et mål. Borchgrevink dro til England hvor han klarte å overbevise forleggeren og redaktøren Sir George Newnes til å finansiere ham med  pund, verdt rundt 3 millioner pund i 2008, med den enkle fastsettelsen om at ekspedisjonen, til tross for mangelen på britiske deltakere, ville bli en britisk ekspedisjon. Dette var på ingen måte den storslåtte britiske ekspedisjonen som Markham og den geografiske foreningen, som var fiender og avvisende til Borchgrevink, så for seg. Den 23. august forlot ekspedisjonsskipet «Southern Cross» London med kurs mot Rosshavet, og den 17. februar 1899 nådde de Kapp Adare. Her ble en kystgruppe satt i land, og ble de første til å overvintre på det antarktiske fastlandet i en prefabrikkert hytte. I januar 1900 returnerte «Southern Cross», plukket opp kystgruppen og seilte sørover til den store isbarrieren etter ruten som Ross hadde foretatt 60 år tidligere. Her oppdaget de at barrieren hadde trukket seg 30 miles (48 km) sørover siden Ross' dager. En gruppe bestående av Borchgrevink, William Colbeck og en same kalt Savio, gikk i land med sleder og hunder. Denne gruppen besteg barrieren og foretok den første sledeferden på barrierens overflate; den 16. februar 1900 utvidet de Farthest South-rekorden til 78° 50' S. På tilbakeferden til England senere i 1900 ble Borchgrevinks ekspedisjon mottatt uten entusiasme, til tross for den nye sørlige rekorden. Historikeren David Crane kommenterte at dersom Borchgrevink hadde vært en britisk marineoffiser, ville hans bidrag til antarktisk vitenskap ha blitt bedre mottatt, men «en norsk sjømann/lærer kom aldr til å bli tatt på alvor». Robert Falcon Scott. Discovery-ekspedisjonen i 1901–04 var Kaptein Scotts første antarktiske oppdrag. Selv om intensjonen, i følge Edward Wilson, var å «nå polen hvis mulig, eller finne noe nytt land», var der ingenting i Scotts forfatterskap eller i de offisielle målene ved ekspedisjonen som indikerte at Sydpolen var et klart mål. En sørlig ferd mot Sydpolen for å «utforske isbarrieren til Sir James Ross [...] og å forsøke å løse det svært viktige og geografiske spørsmålet knyttet til denne bemerkelsesverdige isdannelsen» var imidlertid i Scotts mandat. Ferden mot sør ble foretatt av Scott, Wilson og Ernest Shackleton. Gruppen dro avsted 1. november 1902 med forskjellige støttegrupper, og en av disse, ledet av Michael Barne, passerte Borchgrevinks Farthes South-merke den 11. november, en hendelse som ble notert med stort humør i Wilsons dagbok. Ferden fortsatte, opprinnelig i gunstige værforhold, men støtte på stadig større problemer på grunn av gruppens manglende erfaring mer å ferdes på is og tap av alle hundene gjennom en kombinasjon av dårlig kosthold og overanstrengelse. Den 80. breddegrad ble passert 2. desember, og fire uker senere, den 30. desember 1902, foretok Wilson og Scott en kort skitur fra deres sørlige leir for å sette ny Farthest South-rekord ved (i henhold til deres egne målinger) 82°17' S. Dette kan være unøyaktig; moderne kart, sammenlignet med Shackletons bilde og Wilsons tegning, plasserer deres siste leir på 82°6' S, og punktet som ble nådd av Scott og Wilson til 82°11' S. Uavhengig av den nøyaktige breddegraden, hadde de passert Borchgrevinks merke med rundt 200 nautiske mil (370 km). Ernest Shackleton. a> på den sørligste posisjonen 88° 23' den 9. januar 1909. Dette bildet ble tatt av ekspedisjonslederen Ernest Shackleton. Etter å ha tatt del i oppnåelsen av Farthest Sout-rekorden under Discovery-ekspedisjonen, fikk Ernest Schacleton en fysisk kollaps på tilbakeferden, og han ble sendt hjem med ekspedisjonens frigjøringskip etter ordre fra Scott. Fire år senere organiserte Shacleton sin egen ekspedisjon mot Sydpolen, Nimrod-ekspedisjonen i 1907–09. Dette var den første ekspedisjonen med et klart mål om å nå Sydpolen, også den første til å ha en bestemt strategi for å gjøre det. For å lette bestrebelsene tok Shackleton i bruk en blandet transportstrategi som involverte bruk av mandsjuriske ponnier såvel som de mer tradisjonelle hundesledene. Et spesielt tilrettelagt motorisert kjøretøy ble også tatt med. Selv om hundene og kjøretøyet ble brukt til rekke formål under ekspedisjonen, var det ponniene som fikk oppgaven med å hjelpe gruppen som skulle forsøke å nå Sydpolen. Størrelsen på Shackletons firemannsgruppe som skulle dra mot polen ble styrt av antallet overlevende ponnier; av de ti som ble tatt ombord i New Zealand var det bare fire som hadde overlevd vinteren 1908. Ernest Shackleton og tre kompanjonger – Frank Wild, Eric Marshall og Jameson Adams – begynte ferden den 29. oktober 1908. Den 26. november passerte de det fjerneste punktet nådd av Scotts gruppe i 1902. «En dag å huske på» skrev Schackleton i sin dagbok, og noterte at de hadde nådd dette punktet på langt kortere tid en på den tidligere ferden med Kaptein Scott. Shackletons gruppe fortsatte sørover, oppdaget og besteg Beardmorebreen til polarplatået, og dro så videre for å nå deres sørligste punkt ved 88°23' S, rundt 97 nautiske mil (180 km) fra Sydpolen den 9. januar 1909. Her plantet de Union Jack som de hadde mottatt av Dronning Alexandra, og tok besittelse i platået i navnet til Kong Edward VII før mangel på mat og forsyninger tvang dem til å vende nordover igjen. På denne tiden var dette den nærmeste konvergens til noen pol. Økningen på mer en seks grader sørover fra Scotts tidligere rekord var den største utvidelsen av Farthest South siden Kaptein Cooks merke i 1772. Shackleton ble behandlet som en helt da han returnerte til England, og ble slått til ridder av Kong Edward VII. Rekorden ble imidlertid stående i mindre enn tre år; den ble passert av Amundsen 7. desember 1911. Kappløpet om Sydpolen. Roald Amundsen, leder for den første ekspedisjonen som nådde Sydpolen, 15. desember 1911 I kjølvannet av Shackletons ekspedisjon organiserte kaptein Scott Terra Nova-ekspedisjonen (1910–13), der det eksplisitte og uttalte hovedmålet var å sikre Sydpolen for det britiske imperiet. Mens han planla ekspedisjonen, så Scott ingen grunn til å tro at hans innsats skulle bli bekjempet. Roald Amundsen, som hadde utviklet planer for en ekspedisjon til Nordpolen, endret imidlertid sine planer da Nordpolen i september 1909 ble hevdet nådd av både Frederick Cook og Robert Peary, begge fra USA. Amundsen bestemte seg da for å dra sørover i stedet. Amundsen skjulte sine endrede intensjoner inntil skipet «Fram» var i Atlanterhavet og utenfor mulighet til kommunikasjon. Scott ble varslet av et telegram om at en rivaliserende var på banen, men hadde lite annet valg enn å fortsette med sine egne planer. I mellomtiden ankom «Fram» Rossbarrieren den 11. januar 1911 og 14. januar hadde de funnet innløpet til Hvalbukta, stedet hvor Borchgrevink hadde foretatt sin første ilandstigning elleve år tidligere. Dette skulle bli stedet for Amundsens base Framheim. Etter ni måneder med forberedelser begynte Amundsens ferd mot Sydpolen den 20. oktober 1911. Ved å unngå den kjente ruten til polarplatået via Beardmorebreen ledet Amundsens gruppen på fem sørover, og nådde den Transantarktiske fjellkjede 16. november. De steg opp til platået via den nylig oppdagede Axel Heiberg-breen, og gikk det siste strekket mot Sydpolen. Etter at Shackletons Farthest South-merke ble passert 7. desember, ble selve Sydpolen, ved 90° S, nådd den 14. desember 1911. Den norske gruppens gode ferdigheter og teknikker for å ferdes på is, bruk av skiutstyr og hunder hadde vist seg avgjørende. Kaptein Scotts mannskap på fem mann nådde samme punkt 34 dager senere, og alle mann omkom på ferden hjemover. Siden Cooks reiser hadde alle ekspedisjoner som hadde innehatt en Farthest South-rekord, før Amundsens erobring, vært britisk, men den endelige triumfen tilhørte nordmennene. Senere historie. Etter Scotts retrett fra Sydpolen i januar 1912, forble stedet ubesøkt i nesten 18 år. Den 28. november 1929 fullførte Richard E. Byrd, kommandørkaptein (senere kontreadmiral) i US Navy, og tre andre den første flyturen over Sydpolen. 27 år senere ble kontreadmiral George J. Dufek den første personen til å sette føttene på polen siden Scott da han og mannskapet på R4D-5 Skytrain «Que Sera Sera» den 31. oktober 1956 landet på Sydpolen. Mellom november 1956 og februar 1957 ble den første permanente forskningsstasjonen på Sydpolen reist, og den ble navngitt Amundsen-Scott South Pole Station til ære for pionerene innen oppdagelsesreiser. Siden den gang har stasjonen blitt betydelig utvidet, og fra 2008 huser den opp til 150 vitenskapsfolk og støttepersonell. Dufek ga betydelig bistand til Samveldets trans-antarktiske ekspedisjon, 1955–58, ledet av Vivian Fuchs, som den 19. februar 1958 ble den første gruppen til å nå Sydpolen over land siden Scott. Statsråd (Kina). Statsråd (kinesisk: 国务委员; pinyin: "Guówù Wěiyuán") er en innflytelsesrik posisjon innen Folkerepublikken Kinas Statsråd, som er den kinesiske regjerings eksekutive organ. En statsråd innordnes i rang umiddelbart under visestatsministerne og over ministrene for de forskjellige departementer. En statsråd kan samtidig også være for eksempel minister for et departement. Walter Scott jr kraftverk. Walter Scott jr kraftverk er et kullkraftverk i Pottawattamee County, delstaten Iowa i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 890 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Dette er delstatens nest største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2007, inklusive utvidelser. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Ottumwa kullkraftverk. Ottumwa kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten Iowa i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 731 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Dette er delstatens fjerde største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1975 og stod ferdig i 1979, inklusive utvidelser. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Council Bluffs kraftverk. Council Bluffs kraftverk er et kullkraftverk i delstaten Iowa i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 804 MW, fordelt på 1 blokk / turbin på 675 MW, og to små blokker. Dette er delstatens fjerde største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1954 og stod ferdig i 1979, inklusive utvidelser. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Anleggets CO2-utslipp var 5,7861 mill tonn i 2006, og hele 11,9695 mill tonn i 2008. Solheimsdalen. Solheimsdalen er et dalføre lengst vest i Førde kommune i Sunnfjord. Dalen ligger mellom Lisjehesten og Heilefjellet i sør og Fauskevarden i nordøst. Elva som renner gjennom dalen bringer vann fra sørhellingene til Fauskevarden og tilgrensende fjell og renner ut i Førdefjorden ved Ervik. Sammen med grendene Fauske, Bjørkedal, Friborg, Mulen og Heilevang utgjør Solheimsdalen skolekrinsen Karstad krins. Skolen ligger ved Karstadvatnet i Solheimsdalen. Emery kraftverk. Emery kraftverk er et varmekraftverk og et gasskraftverk i delstaten Iowa i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 565 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Dette er delstatens femte største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2004, inklusive utvidelser. Brenselkilden er råolje og naturgass. Greater Des Moines gasskraftverk. Greater Des Moines kraftverk er et gasskraftverk ved Des Moines i delstaten Iowa i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 540 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Dette er delstatens sjuende største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2002 og stod ferdig i 2004, inklusive utvidelser. Brenselkilden er naturgass. Li Guixian. Li Guixian (kinesisk: 李贵鲜; født i august 1937 i Gaizhou i provinsen Liaoning i Manchukuo – nå Folkerepublikken Kina) er en politiker i Folkerepublikken Kina, og tidligere guvernør for Kinas folkebank, den kinesiske nasjonalbank. I 1985 ble Li sekretær for kommunistpartiets provinskomite for provinsen Liaoning. I 1986 ble han sekretær for tilsvarende organ i provinsen Anhui. Fra 1988 til 1993 var Li så leder av den kinesiske nasjonalbank. Fra 1988 til 1998 var han dessuten statsråd. Gibson kraftverk. Gibson kraftverk er et kullkraftverk i Gibson County, delstaten Indiana i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 3 750 MW. Dette er delstatens største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Brenselkilden for anlegget er kull. Anlegget stod ferdig i 1976. Operatør er Duke Energy, og anleggets utslipp av CO2 i 2006 var på 21,44798 mill tonn. Rockport kraftverk. Rockport kraftverk er et kullkraftverk i Spencer County, delstaten Indiana i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 2600 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Dette er delstatens nest største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble bygget ut i årene 1984–1989. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippet av CO2 i 2006 var 20,1815 mill tonn. R. M. Schafer kraftverk. R. M. Schafer kraftverk er et kullkraftverk i Jasper County, delstaten Indiana i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 943 MW, fordelt på 3 blokker. Dette er delstatens tredje største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Eier er NiSource Co. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull. Totale CO2-utslipp i 2006 var på 11,8507 mill tonn. Petersburg kraftverk. Petersburg kraftverk er et kullkraftverk i Pike County, delstaten Indiana i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1873 MW. Dette er delstatens fjerde største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Operatør og eier er AES. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippet av Co2 i 2006 var 12,8266 mill tonn. Clifty Creek kraftverk. Clifty Creek kraftverk er et kullkraftverk i Jefferson County, delstaten Indiana i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1303 MW, fordelt på 6 like store blokker / turbiner. Dette er delstatens femte største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble bygget ut i årene 1955–1956. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull. Utslippet av CO2 i 2006 var på 8,81193 mill tonn. Wabash River kraftverk. Wabash River kraftverk er et kullkraftverk ved Wabash River i vestlige del av tettstedet Terre Haute i Vigo County, delstaten Indiana i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1165 MW, fordelt på 6 blokker / turbiner. Dette er delstatens sjuende største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble bygget ut i årene 1950–1956, opprinnelig til 668 MW, men utvidet i nyere tid. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull og kullgass i det opprinnelige anlegget. Det er også bygd ut et støtteanlegg på 280 MM som brenner fyringsolje og naturgass, kalt "Wabash River Repowering Station". Dette siste anlegget er støtteanlegg for produksjon under «peak demand». Operatør er Duke Energy. Utslippet av CO2 i 2006 var på 5,7087 mill tonn. Tanner's Creek kraftverk. Tanner's Creek sett fra luften Tanner's Creek kraftverk er et kullkraftverk i Dearborn County, delstaten Indiana i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1100 MW, fordelt på 4 blokker / turbiner. Dette er delstatens åttende største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble bygget ut i årene 1951–1964. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull. Utslipp av CO2 i 2006 var 5,645 mill tonn. Kraftverket ligger inntil Lawrenceburg gasskraftverk, som eies av American Electric Power (AEP). Merom kraftverk. Merom kraftverk er et kullkraftverk i Sullivan County, delstaten Indiana i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1080 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Dette er delstatens niende største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble bygget ut i årene 1982–1983. Brenselkilden er bitumenøst kull. Cayuga kraftverk. Cayuga kraftverk er et kullkraftverk i Vermillion County i delstaten Indiana i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1062 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Dette er delstatens tiende største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble bygget ut i årene 1960–1972. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utslippet av CO2 i 2006 var på ialt 5,887 mill tonn. "Anlegget må ikke forveksles med AES Cayuga kraftverk i New York State." Warrick kullkraftverk. Warrick kraftverk er et kombinert gasskraftverk og kullkraftverk ved Newburgh i Warrick County, delstaten Indiana i det nordlig-sentrale USA. Det ligger ved Ohio River og har en installert produksjonskapasitet på 755 MW, fordelt på 4 blokker / turbiner. Dette er delstatens ellevte største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble bygget ut i årene 1960–1970. Brenselkilden er bitumenøst kull og naturgass. Anleggets utslipp av CO2 i 2006 var på 6,19908 mill tonn. Ved siden av ligger F. B. Culley kullkraftverk. Harding Street kraftverk. Harding Street kullkraftverk, tidligere kjent som "Elmer W. Stout", er et olje- og kullkraftverk i delstaten Indiana i det nordlig-sentrale USA. Det ligger i bydelen Harding Station langt sør i storbyen Indianapolis, Marion County, og eies av Indianapolis Power & Light (IPALCO), som igjen er eid av energiselskapet AES. Kraftverket har en opprinnelig produksjonskapasitet på 698 MW, som siden er utvidet til 1.170 – 1.196 MW total produksjonskapasitet. Det startet driften med oljefyring i 1941, og fikk deretter kokere for (sub)bitumenøst kull fra 1957. Det ble fornyet med nye brennere for fyringsolje i 1967 og 1973, og deretter utvidet med enheter for fyring med naturgass i hhv 1995 og 2002. Anlegget har hatt store utslipp av SO2, men visse rensetiltak og fornyelser har redusert dette noe. Bailly kraftverk. Bailly kraftverk er et kombinert gasskraftverk og kullkraftverk i Porter County, delstaten Indiana i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 616 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Dette er delstatens trettende største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble bygget ut i årene 1962–1968. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull og naturgass. Sugar Creek gasskraftverk. Sugar Creek gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Indiana i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 550 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Dette er delstatens syttende største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2002 og stod ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. Collins kraftverk. Collins kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Illinois i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 700 MW, fordelt på 5 like store blokker/turbiner. Dette er delstatens største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1977 og stod ferdig i 1979. Brenselkilden er naturgass. Gallagher kullkraftverk. Gallagher kullkraftverk er et kullkraftverk i Floyd County i delstaten Indiana i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 560-600 MW, fordelt på 4 like store blokker / turbiner. Dette er delstatens syttende største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Operatør er Duke Energy. Anlegget ble bygget ut i årene 1959–1961. Brenselkilden er bitumenøst kull. Ulama. Ulama er et ballspill som spilles enkelte steder i den meksikanske delstaten Sinaloa. Det stammer fra den aztekiske varianten av mesoamerikansk ballspill, og er dermed en av verdens lengstlevende idretter. Ulama spilles med en gummiball. Det er tre varianter av spillet, hvor ballen slås enten med hoftene, underarmene eller med balltre. To lag spiller mot hverandre, og målet er å holde ballen i spill og innafor sidelinjene, omtrent som i volleyball. Det er ulike måter å få poeng på. Laget som først oppnår åtte poeng, vinner. Kampene varer vanligvis rundt to timer. Whiting gasskraftverk. Whiting gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Indiana i det nordlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 525 MW, fordelt på 1 blokk / 2+1 turbiner. Dette er delstatens attende største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble bygget ut i årene 2000–2002. Brenselkilden er bitumenøst kull. San Lorenzo Tenochtitlán. San Lorenzo Tenochtitlán, eller bare San Lorenzo, er et navn som omfatter de tre relaterte arkeologiske stedene San Lorenzo, Tenochtitlán og Potrero Nuevo sørøst i den meksikanske delstaten Veracruz. Fra 1200 til 900 fvt. var de det viktigste sentrumet for den olmekiske kulturen. San Lorenzo Tenochtitlán er mest kjent for de enorme steinhodene som er funnet der. De største veide over 20 tonn og er over tre meter høye. Variasjoner over «I Got Rhythm». "Variasjoner over «I Got Rhythm»" er et sett variasjoner for solo piano og orkester, komponert av George Gershwin i 1933-1934. Det er hans siste verk i klassisk stil, og det eneste han dedikerte til sin bror og samarbeidspartner Ira Gershwin. I januar/februar 1934 skulle Gershwin dra på en måneds turné med Leo Reisman Orchestra, dirigert av Charles Previn (grandonkel til André), med premiere i Boston Symphony Hall 14. januar. På hver konsert framførte Gershwin sin Rhapsody in Blue og sin Konsert i F, men han følte han trengte et verk til å alternere med. Så under en treukers ferie i Palm Springs i California like før, komponerte han disse variasjonene over sin aller største hit noensinne; «I Got Rhythm», fra Broadway-showet "Girl Crazy" (1930). Komposisjonen starter med klarinett solo, som spiller originalsangens hovedmotiv, basert på pentatoneskalaen, og bearbeider dette. Pianoet svarer med en motivisk speilvending. Etter et påfølgende orkesterforspill, spilles sangens refreng i piano solo. Variasjonene som følger gir lytteren et inntrykk av musikeren Gershwins improvisatoriske repertoar. Her finnes mest virtuoseri, men også symfoniske vendinger, en langsom vals, en parodisk orientalsk variasjon og svingende jazz. Cryptocercidae. Cryptocercidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen kakerlakker. De er blitt regnet som nære slektninger med termittene, men det er usikkert om dette er korrekt. Utseende. Middelsstore (voksne er 20-30 mm), ovale, avlange, kortbeinte og helt vingeløse kakerlakker. Antennene er ganske korte. På farge er de gjerne mørkrøde. Liv og utvikling. Som hos andre kakerlakker utvikler eggene seg i en hornaktig eggkapsel (oothek) som hunnen bærer med seg til eggene klekkes. Kakerlakkene har ufullstendig forvandling, og nymfene ser ut som små versjoner av de voksne (særlig hos de artene der de voksne ikke utvikler vinger). Slekten "Cryptocercus" utmerker seg ved at disse kakerlakkene lever av død ved som de fordøyer ved hjelp av mikroorganismer i mage-tarmkanalen, og at de danner samfunn. En hann og en hunn holder sammen i flere år (monogami er sjeldent mellom insekter) og avler opp et ungekull sammen. Avkommet får i seg mikroorganismene de trenger ved å spise sekreter fra foreldrenes tarm. Slik ligner de sterkt på termitter, og man har trodd at "Cryptocercus" representerer en gruppe som står nært til termittenes forfedre. Nyere forskning tyder på at dette er tvilsomt, og at likhetstrekkene mellom "Cryptocercus" og termitter er utviklet parallelt, uavhengig av hverandre. Utbredelse. "Cryptocercus" finnes først og fremst i Nord-Amerika, med fem arter, videre er det kjent én art fra Russland og én fra Kina. Systematisk inndeling. Det er usikkert om Cryptocercidae representerer noen naturlig gruppe. Ofte blir den referert til mer uformelt som "Cryptocercus"-gruppen". Molekylære studier kan tyde på at slekten "Cryptocercus" bør plasseres i familien Polyphagidae. Jakob Cedergren. Jakob Cedergren (født 10. januar 1973 i Sverige) er en dansk skuespiller. I Danmark er han muligens mest kjent for rollen som journalisten Bjarne Madsen i TV-serien "Edderkoppen" fra 2000. Cedergren er utdannet fra Statens Teaterskole i 1997 og har medvirket i atskillige danske teaterstykker og filmer. I 2004 ble han nominert til Bodilprisen for beste mannlige hovedrolle i filmen "Rembrandt" (fra 2003). Cedergren mottok Robertprisen for årets mannlige hovedrolle i 2009 for rollen i filmen "Frygtelig lykkelig". Samme år portretterte han den danske prins Carl/kong Haakon VII av Norge i den norske TV-miniserien "Harry & Charles". Maria Bonnevie spilte rollen som hans hustru Maud. Giovanni Battista Viotti. Giovanni Battista Viotti (født 12. mai 1755, død 3. mars 1824) var en italiensk fiolinist og komponist. Han var som utøver kjent for sin virtuositet. Han var også direktør for franske og italienske operakompanier i Paris og London. Viotti hadde ikke så mange elever, men ble likevel en innflytelsesrik fiolinist. Han regnes som grunnleggeren av 1800-tallets franske fiolinskole. Han underviste Rodolphe Kreutzer, og August Duranowski, som var et forbilde for Niccolo Paganini. Viottis fiolin ble bygget av Antonio Stradivari i 1709, og har siden fått navnet «Viotti Stradivarius». Blant Viottis mest kjente verk finner vi hans tjueni fiolinkonserter, som var en en viktig inspirasjon for Ludwig van Beethoven. Viotti har ellers komponert sanger og sonater, og kammermusikkverk for mange ulike besetninger, men de blir lite framført i dag, til tross for at de i hans samtid var svært populære. Ett av hans særtrekk som komponist var at han brukte italienske sanger som forbilde for tematikken i sin instrumentale musikk. Armidia. "Armidia" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) «storbløtvinger» i familiegruppen bløtvinger. Utbredelse. "Armidia" finnes i Europa, én art er registrert fra Norden. Utseende og levevis. "Armidia" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore (rovdyr). Justin Vernon. Justin DeYarmond Edison Vernon er en amerikansk indiefolk-låtskriver og musiker, og frontmannen i Bon Iver. Vernon gikk på Memorial High School i Eau Claire, og gikk ut derfra i 1999. Han begynte deretter studiene på University of Wisconsin–Eau Claire. Mens han gikk på videregående og i studietiden startet Vernon bandene Mount Vernon og DeYarmond Edison, to indierockeband med opphav i Eau Claire, Wisconsin, hvor han fremdeles bor. DeYarmond Edison bestod av Vernon, Brad og Phil Cook, og Joe Westerlund, men gjennomgikk flere medlemsendringer i løpet av sin levetid. Etter en lengre periode med suksess i musikkscenen i Eau Clare forlot bandet hjemmet sitt for å flytte til Raleigh, Nord-Carolina, for å prøve ut musikken sin et annet sted. Bandet gav ut to selvproduserte innspillinger, den første med samme navn som bandet, og den andre med navnet "Silent Signs", samt en EP med aldri utgitt materiale som kun er tilgjengelig på MySpace-siden deres. Etter å ha tilbrakt nesten ett år i Raleigh reiste Vernon tilbake til Wisconsin etter et brudd med bandet og en kjæreste. De gjenværende medlemmene i DeYarmond Edison dannet et nytt band, Megafaun, og er fremdeles gode venner med Vernon. Vernon er også med i bandet Volcano Choir, som består av Vernon og medlemmene av Collections of Colonies of Bees. Boveycantharis. "Boveycantharis" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) «storbløtvinger» i familiegruppen bløtvinger. Utbredelse. "Boveycantharis" finnes i i Spania, i Europa, ingen arter er registrert fra Norden. Utseende og levevis. "Boveycantharis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore (rovdyr). UltraSPARC T2. UltraSPARC T2 (kodenavn: «Niagara 2», produktkode: Sun SME1908A) er en 64-bit mikroprosessorer som utvikles av Sun Microsystems. UltraSPARC T2 ble lansert den 7. august 2007 og er basert på spesifikasjonene SPARC Versjon 9 og UltraSPARC Architecture 2005 specification. Mikroprosessoren benyttes i tjener-datamaskiner, og har et typisk energiforbruk på 95 Watt men kan gå så høyt som 123 Watt. UltraSPARC T2 er en prosessor med flere kjerner og flere tråder. Den er tilgjengelig med 2, 4 og 8 kjerner som hver enkelt kan utføre åtte tråder samtidig. Dette gir en maksimal ytelse på 64 tråder samtidig, det dobbelte av UltraSPARC T1. I likhet med andre avanserte SPARC mikroprosessorer for symmetrisk multiprosessering, har UltraSPARC T1 støtte for "partisjonering": Flere kjerner kan samarbeide om kjøringen av en eller flere prosesser og tråder, mens de andre kjernene utfører andre oppgaver. Den 11. desember 2007 ble konstruksjonen av UltraSPARC T2 tilgjengelig som åpen maskinvare under GNU General Public License i OpenSPARC-prosjektet. Den 9. april 2008 lanserte Sun Microsystems tjenere med UltraSPARC T2 Plus (kodenavn: «Niagara 2+»), som er en versjon av UltraSPARC T2 som er istand til symmetrisk multiprosessering. Virtualisering. I likhet med UltraSPARC T1, støtter UltraSPARC T2 "Hyper-Privileged execution mode". "SPARC Hypervisor" kjører i denne modus og kan partisjonere et T2 system i 64 logiske enheter. UltraSPARC T2 kan dele systemet opp i 128 logiske enheter. Hver enkelt av disse kan kjøre en uavhengig operativsystem instans. Pipeline. UltraSPARC T2 har 8 trinn for heltallsberegninger, mot 6 i UltraSPARC T1. T2 Plus Compute Cluster. "High Performance Computing Virtual Laboratory" (HPCVL) i Canada er bygd omkring et "datacluster" som benytter 78 Sun SPARC Enterprise T5140 tjenere. Med to 1.2GHz T2 Plus prosessorer i hver T5140 tjener, kan dette cluster utføre nesten 10,000 tråder parallelt. Fragma. Fragma (også kalt Fragma Project) er et tysk band innen dancesjangeren. Opprinnelig bestod gruppa av fire medlemmer. Den mest populære singelen, "Toca's Miracle", solgte over 500 000 kopier i Storbritannia. Oppstart. Fragma blei starta i 1998 av brødrene Dirk og Marco Duderstadt. Sammen med den erfarne Ramon Zenker produserte de i 1999 singelen "Toca Me", som gikk til topps på dancelister rundt om i verden. Den nådde også ellevte plass på den britiske singellista. Låtens enkle, gjentakende tekster synges av Eva Martinez (også kjent som Linda M.), som også dukker opp på debutalbumet. Gjennombrudd. I 2000 la noen CoCo Stars "I Need A Mircle" over "Toca Me", som bortsett fra de enkle tekstene "Esta tarde se me va. Toca me!" er en instrumentallåt. Denne blandinga fikk oppmerksomhet og ettersom begge artistene var på plateselskapet Positiva Records på tidspunktet, spilte CoCo inn tekstene på nytt og en offisiell versjon blei utgitt under navnet "Toca's Miracle". Den blei umiddelbart populær og gikk rett til topps på den britiske singellista. Debutalbumet "Toca" kom i 2001 og inneholdt blant andre singlene "Toca Me" og "Toca's Miracle". Enda to singler fra albumet kom seinere på året; "Everytime You Need Me" med vokalist Maria Rubia og "You Are Alive" med vokalist Damae, som seinere fortsatte som hovedvokalist i Fragma. Disse singlene nådde henholdsvis tredje og fjerdeplass på den britiske singellista. I alt hadde Fragma altså fire ulike vokalister på albumet, alle avbilda på baksida av plateomslaget. I 2002 fulgte enda et album, "Embrace", som inneholdt blant andre singlene "Embrace Me", "Say That You're Here", "Man In The Moon" (med melodi lik Energy 52s instrumentallåt "Café Del Mar") og "Time And Time Again". Nyere tid. Nytt materiale kom ikke før 2006, da Fragma slapp singelen "Radio Waves". Damae, som hadde vært vokalist for gruppa i lengre tid, dukka ikke opp på singelen. Tekstene synges isteden av Kirsty Hawkshaw. Mot slutten av 2007 slapp Fragma singelen "Toca Me (InPetto 2008 Remix)" og i 2008 "Toca's Miracle 2008 (InPetto 2008 Remix)". Disse er ganske ulike InPettos (et alias for Duderstadt-brødrene) første versjon fra 1999. De nye versjonene kom inn på listene flere steder, men blei ikke like populære som det "Toca's Miracle" gjorde i 2000. Seinere på året kom enda en singel, "Memory". Denne gangen var Damae tilbake som vokalist. Våren 2009 avslørte Damae at hun og resten av Fragma jobber med flere sanger og i november kom "Forever And A Day", med musikkvideo innspilt i New York. Channel Islands nasjonalpark. Channel Islands nasjonalpark er en nasjonalpark som består av fem av de åtte Channel Islands-øyene i delstaten California, USA. Parken ble etablert 5. mars 1980, og er på tall 2 493 km², hvorav halvparten ligger under havoverflaten. Selv om øyene er nær kysten av det tett befolkede Sør-California, er øyene likevel så isolert og forlatt at de er forholdsvis uutviklet sammenlignet med fastlandet. Øyene i parken strekker seg langs den sørlige kysten til California fra Point Conception i nærheten av Santa Barbara og helt til San Pedro som er et nabolag i Los Angeles. Parkens hovedkvarter ligger i byen Ventura. Channel Islands nasjonalpark har en lang rekke betydelige naturlige og kulturelle ressurser. Den ble utpekt som et US National Monument den 26. april 1938 og den ble et National Biosphere Reserve i 1976. Parken ble forfremmet til en nasjonalpark den 5. mars 1980. Mer enn 2 000 arter av planter og dyr har blitt funnet i parken så langt. Tre av pattedyrene er endemisk til øyene. 145 av disse artene er helt unike for øyene og er ikke blitt funnet noe annet sted på kloden. Det marine livet i havet rundt øyene varierer fra bittesmå mikroskopiske plankton til den utrydningstruede blåhvalen som er ett av de største dyrene som har levd på jorden siden dinosaurene. Arkeologiske og kulturelle ressurser i parken strekker seg over en periode på mer enn 10 000 år. Dry Tortugas nasjonalpark. Dry Tortugas nasjonalpark er en nasjonalpark i Florida, USA. Den ble grunnlagt 4. januar 1935 og hadde 64 122 besøkede i 2006. Parken er kun tilgjengelig med sjøfly eller båt. Parkens aktiviteter omfatter snorkling, landturer, dykking, sjøfiske og fugletitting. Parken er kjent for det rike plante- og dyrelivet i havet, fargerike korallrev og alle legendene om skipsvrak og sunkne skatter. Parkens midtpunktet er Fort Jefferson som er et massivt men uferdig kystfort. Fort Jefferson er den største murstrukturen på den vestlige halvkule og er sammensatt av over 16 millioner murstein. Den første europeeren som filk øye på området der nasjonakparken er i dag var Ponce de Leon, som besøkte området på sin oppdagelsesreise i 1513. I nasjonakparken fanget Leon 160 havskilpadder og da han kom tilbake til Europa refererte han til øyene som «Tortugas» som betyr skilpadder. Under den føderale regjeringens nedstengning av nasjonalparker i 1995 ble Dry Tortugas stengt sammen med alle de andre nasjonalparkene i USA. Stengningen av nasjonakparken hadde en svært skadelig effekt på turismen og dermed også delstatens økonomi derfor begynte delstatens innbyggere som bodde i nærheten av parken å samle inn penger for å kunne holde Dry Tortugas åpen. Congaree nasjonalpark. Congaree nasjonalpark er en nasjonalpark i delstaten Sør-Carolina, USA. Over to tredjedeler av parken ble utpekt til verneområde den 24. oktober 1988 og området fikk status som nasjonalpark den 10. november 2003, Parken er på 88,49 km². I parken er det sumplandskap og urskogaktig temperert lauvskog i USA. Parken hadde 134 045 besøkede i 2006. Mens en stor del av parken er blitt anerkjent som et fristed for dyre- og planteliv har Congaree nasjonalpark også flere enkle campingplasser og tilbyr aktiviteter som turgåing, kano, kajakk og fugletitting. Exiles. Exiles er det eneste skuespillet til James Joyce, som i hovedsak er husket for sine romaner. Skuespillet bygger på historien «The Dead», som er den siste novellen fra Dubliners, det første store verket til Joyce. Produksjonen av skuespillet ved Abbey Theatre ble avvist av W. B. Yeats. Den første oppsetningen av stykket i London var i 1970, da Harold Pinter iscenesatte det ved Mermaid Theatre. Skuespillet har vist seg å være det minst medgangsrike av alle Joyces utgitte verker, med tanke på både kritikere og publikum – bare Chamber Music er i nærheten i popularitet. Skuespillet er omtalt av Padraic Column: «...Kritikere mener Exiles ikke er like henrivende som Portrait of the Artist eller like innholdsrik som Ulysses... De har merket seg at Exiles har formen til et Ibsenstykke, et verk utledet av den store norske dramatikeren». Ejektor. Ejektor ("utdrager") er en mekanisme som kaster ut tomhylser i et våpen for å få hurtig omlading av patroner. På et moderne haglegevær, når det knekkes opp, blir en eller to fjærer trukket opp. Når skudd blir avfyrt, og våpenet knekkes opp igjen, vil disse to fjærene utløses, og tomhylsene blir kastet ut av løpet. Haglegevær har også en variant som kalles ekstraktor, som «løfter» ut tomhylsene istedenfor å kaste dem ut. På halv- eller helautomatiske våpen vil ejektoren automatisk fjerne tomhylsen idet rekylen driver sleiden eller sluttstykket tilbake. En liten kant holder rundt kanten på patronen/hylsen og drar denne ut, som deretter støtes mot utstøteren som fører til at hylsen slenges ut sidelengs, opp eller ned. Dette er nødvendig for å automatisk kunne mate ny patron i løpet. Brian Orser. Brian Ernest Orser (født 18. desember 1961 i Belleville i Ontario) canadisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary. Orser vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under Vinter-OL 1984 i Sarajevo. Han kom på andre plass i konkurransen single for menn, bak Scott Hamilton fra USA. Fire år senere, under vinter-OL 1988 i Calgary vant han en ny sølvmedalje i kunstløp. Han ble nummer to bak Brian Boitano fra USA i single for menn. Orser var Canadas flaggbærer under åpningsseremonien. Orser ble verdensmester i kunstløp 1987 i single for menn. Jozef Sabovčík. Jozef Sabovčík (født 4. desember 1963 i Bratislava), Tsjekkoslovakisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo. Sabovčík vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1984 i Sarajevo. Han kom på tredje plass i konkurransen single for menn, bak Scott Hamilton fra USA og Brian Orser fra Canada. GBIF-Norge. GBIF-Norge er den norske deltagernoden i the Global Biodiversity Information Facility, GBIF. Hovedoppgaven er å gjøre primærdata om biologisk mangfold fra norske samlinger og observasjonsdatabaser fritt tilgjengelig for alle over internett og å koordinere GBIF-relaterte aktiviteter i Norge. Naturhistorisk museum er vertskap for den norske deltagernoden. Rosalynn Sumners. Rosalynn Diane Sumners (født 20. april 1964 i Palo Alto i California), amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo. Sumners vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Hun kom på andre plass i single for damer bak Katarina Witt fra Øst-Tyskland. Sumners ble verdensmester i kunstløp 1983 i single for damer. Jim Arvanitis. Demitrios «Jim» Arvanitis er en gresk-amerikansk forfatter og idrettsutøver (pankration, boksing og bryting). 3. serierunde i Toppserien 2010. 3. serierunde i Toppserien 2010 ble spilt mellom lørdag 17. april og onsdag 28. april. Runden ble preget av flystans etter vulkanutbrudd på Island; Ørn måtte reise 30 timer i buss fra Trondheim til Kleppe, og kampen ble utsatt til søndag, mens kampen mellom Fløya og Linderud-Grei ble utsatt til problemene var over, og til slutt spilt 28. april. Runden var også usedvanlig målfattig. I alt ble det scoret åtte mål, fire av dem i den utsatte kampen. Det er ny rekord i en serierunde i Toppserien. Linderud-Grei tok sin første seier i toppserien noensinne, med 4–0 borte over Fløya. Donn tok sitt første poeng siden 1995 med 0–0 mot Stabæk. Kira Ivanova. Kira Valentinovna Ivanova (russisk: Кира Валентиновна Иванова; født 10. januar 1963, død 21. desember 2001) var en sovjetisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary. Ivanova vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Hun kom på tredje plass i single for damer bak Katarina Witt fra Øst-Tyskland og Rosalynn Sumners fra USA. Ivanova ble av sine naboer funnet død i sin leilighet i Moskva 21. desember 2001. Kroppen hennes var påført stikkskader av en slakterkniv og politiet trodde hun var et tilfeldig offer. 4. serierunde i Toppserien 2010. 4. serierunde i Toppserien 2010 ble spilt lørdag 24. april. 5. serierunde i Toppserien 2010. 5. serierunde i Toppserien 2010 ble spilt lørdag 1. mai. Jelena Valova. Jelena Aleksandrovna Valova (russisk: Елена Александровна Валова; født 4. januar 1963 i Leningrad), sovjetisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary. Valova ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Sammen med Oleg Vasiljev vant hun konkurransen i parløp, foran Kitty Carruthers / Peter Carruthers fra USA og Larissa Selesneva / Oleg Makarov fra Sovjetunionen. Fire år senere, under vinter-OL 1988 i Calgary ble Valgola sammen med Oleg Vasiljev nummer to i parløp, bak sine landsmenn Jekaterina Gordejeva og Sergej Grinkov. Valova ble verdensmester i kunstløp tre ganger, 1983, 1985 og 1988, alle i parløp sammen med Oleg Vasiljev. Oleg Vasiljev. Oleg Kimovisj Vasiljev (russisk: Олег Кимович Васильев; født 22. november 1959 i Leningrad), sovjetisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary. Vasiljev ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Sammen med Jelena Valova vant hun konkurransen i parløp, foran Kitty Carruthers / Peter Carruthers fra USA og Larissa Selesneva / Oleg Makarov fra Sovjetunionen. Fire år senere, under vinter-OL 1988 i Calgary ble Valgola sammen med Jelena Valova nummer to i parløp, bak sine landsmenn Jekaterina Gordejeva og Sergej Grinkov. Vasiljev ble verdensmester i kunstløp tre ganger, 1983, 1985 og 1988, alle i parløp sammen med Jelena Valova. 6. serierunde i Toppserien 2010. 6. serierunde i Toppserien 2010 ble spilt den 8. mai. 7. serierunde i Toppserien 2010. 7. serierunde i Toppserien 2010 ble spilt den 16. mai klokken 15:00. Kletus (motpave). Anacletus II, født Pietro Pierleoni (død 25. januar 1138) var motpave fra 14. februar 1130 og fram til sin død åtte år senere. Han ble valgt til motpave som følge av det skisma det hastige valget av Innocent II skapte etter pave Honorius IIs død. I 1130 da pave Honorius II lå for døden, besluttet kardinalene å overlate valget til en kommisjon av åtte menn, ledet av pavekansleren Haimerik som fikk sin kandidat, kardinal Gregory Papareschi, i all hast valgt til pave Innocent II. Han ble innviet den 14. februar, dagen etter at Honorius døde. De andre kardinalene erklærte at Innocent ikke var blitt kirkerettslig valgt og valgte kardinal Pietro Pierleoni fra Roma som kom fra en familie som var fiendtlig til Haimeriks støttespillere, frangipaniene. Pierleoni tok navnet pave Kletus (Anakletus II). Motpave Kletus’ blandete gruppe av tilhengere var mektige nok til å ta kontrollen over Roma og Innocent ble tvunget til å flykte nordover. Basert på enkel majoritet for hele kardinalkorpset var Kletus kirkerettslig valgt pave, og Innocent var antipaven. Imidlertid, lovgivningen til pave Nikolas II i det berømte påbud av 1059 ga førsterettsvalget til kardinalprestenes og kardinaldiakonenes flertall. Denne regelen ble endret i Det andre Laterankonsilet av 1139. Kletus hadde kontrollen over Roma og Innocent dro sjøvegen til Pisa, derfra til Genova og så til Frankrike hvor innflytelsen fra Bernhard av Clairvaux sørget for at han ble anerkjent av presteskapet og av kongens hoff. Kong Ludvig VI av Frankrike sammenkalte et nasjonalråd av franske biskoper ved Étampes, og Bernhard ble valgt til å dømme mellom de rivaliserende pavene. Han besluttet å gi sin tilslutning til Innocent II. Det førte til at paven ble anerkjent av alle de store statsmaktene i Europa. I oktober det samme året ble han således anerkjent av Lothar III av Tyskland og hans biskoper ved kirkemøtet i Würzburg. I januar 1131 hadde han også et vellykket møte med kong Henrik I av England, og i august 1132 dro Lothar III med en hær til Italia for først å avsette motpaven Kletus og deretter selv bli kronet av pave Innocent. Kletus og hans tilhengere hadde kontrollen over Peterskirken, og kroningen skjedde derfor i Laterankirken i Roma den 4. juni 1133. I andre henseende viste det tyske hærtoktet seg mislykket. Ved innsettingen av Lothar som keiser fikk han overdratt de områder som tilhørte Matilda av Toscana, den såkalte «matildiske arven», som opprinnelig var ment for pavedømmet, ved å betale en årlig avgift. Konsekvensen var det kuriøse faktum at keiseren ble en vasall av pavedømmet. Blant Kletus' støttespillere var hertug Vilhelm X av Aquitaine og den mektige grev Roger II av Sicilia. Sistnevnte ble utnevnt til konge av Sicilia umiddelbart av Kletus, en utnevnelse Innocens II først anerkjente ni år senere. Bernhard av Clairvaux ble med Innocent tilbake til Italia og deltok i å forsone Pisa med Genova og Milano med paven. Det samme året var Bernard igjen ved kirkerådet i Reims i Frankrike på pave Innocents side og dro deretter til Aquitaine hvor han lyktes å få hertug Vilhelm X av Aquitaine til å oppgi sin støtte til Kletus til fordel for Innocent I 1136 fortok Lothar III et andre hærtokt, men det var heller ikke avgjørende i å skape et resultat, og den langvarige striden mellom de rivaliserende pavene ble endelig avgjort ved at Kletus døde den 25. januar 1138. Larisa Seleznjova. Larisa Jurjevna Seleznjova (russisk: Лариса Юрьевна Селезнёва; født 12. september 1963 i Leningrad) sovjetisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary. Seleznjova vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Sammen med Oleg Makarov kom hun på tredje plass i parløp, bak sine landsmenn Jelena Valova / Oleg Vasiljev og Kitty Carruthers / Peter Carruthers fra USA. Petrified Forest nasjonalpark. Forsteinet tre har gitt navn til nasjonalparken; den meste av den er av typen "Araucarioxylon arizonicum" Petrified Forest nasjonalpark er en nasjonalpark i delstaten Arizona, USA. Parken ble etablert 9. desember 1962, og er på 378 km². Den viktigste naturattraksjonen i nasjonalparken er en av verdens største og mest fargerike konsentrasjoner av forsteinet tre. De fleste av disse artene tilhører den utdødde bartreslekten "Araucarioxylon arizonicum". Parken inneholder også krattstepper, fargerike ørkenområder og badlands der mykere sedimentære bergarter og leire har blitt erodert av vind og vann. Dessuten er det registrert over 600 arkeologiske funn etter tidlige bosetninger – de eldste muligens over 8000 år gamle. Landskapet i parken ligger mellom 1615 og 1900 meter over havet, og er en del av Coloradoplatået. Nasjonalparken deles av Interstate 40 (Route 66), og den nordlige delen strekker seg inn i badlands-området Painted Desert. Petrified Forest-området ble utpekt som et nasjonalmonument 8. desember 1906. Painted Desert ble lagt til på et senere tidspunkt. Den 9. desember 1962 ble hele monumentet gjort om til nasjonalpark. Parken er 48 km lang fra nord til sør, og varierer i «bredde» mellom 19 og 1,9 km. De lengste etablerte stiene i parken er bare 3,2 km lange. Dyrelivet omfatter prærieantilope, prærieulv, rødgaupe og "Peromyscus maniculatus". Forsteinede trær og fossiler av dyr og planter er for det meste fra yngre trias. Plantefossilene omfatter kongepalmer og gingko, mens dyrefossilene omfatter blant annet phytosauria, amfibier og tidlige dinosaurer. Tyveri av forsteinet tre har vært et problem for parken i alle år til tross for beskyttelse og at de nærliggende leverandørene selger forsteinet tre som er samlet lovlig fra de private områdene av parken. Til tross for et vakthold med syv vaktårn med "National Park Service Rangers", gjerder, varselsignaler og trusselen om en bot på $325 så blir likevel i gjennomsnitt 12 tonn av fossilt tre stjålet fra nasjonalparken hvert år. Oleg Makarov. Oleg Vitaljevisj Makarov (russisk: Олег Витальевич Макаров; født 22. oktober 1962 i Leningrad), sovjetisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary. Makarov vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Sammen med Larissa Selesneva kom han på tredje plass i parløp, bak sine landsmenn Jelena Valova / Oleg Vasiljev og Kitty Carruthers / Peter Carruthers fra USA. Chemin de Fer de l'État. Chemins de fer de l'État («statsbanene»), gjerne omtalt i Frankrike som réseau de l'État («Statens nettverk»), var et tidligere fransk jernbaneselskap. Historie. Selskapet ble opprettet ved en regjeringsbestemmelse fra den tredje franske republikk den 25. mai 1878 om overtagelse av ti mindre og mislykkede jernbaneselskap i området mellom elvene Loire og Garonne. 18. november 1908 overtok selskapet også Chemins de fer de l'Ouest og i 1934 også Paris-Orléans sine baner i søndre Bretagne. På det meste opererte selskapet i hele området vest for en linje trukket fra Dieppe til Paris og deretter til Bordeaux. 1. januar 1938 ble selskapet fusjonert med de øvrige franske jernbaneselskapene ved etableringen av Société Nationale des Chemins de fer Français (SNCF). Ligne Paris-Bordeaux. En av konkurrenten Chemin de Fer de Paris à Orléans sin viktigste bane var strekningen Paris-Orléans-Bordeaux. Réseau de l'État ønsket å bygge en konkurrerende bane. Chemin de Fer de Paris à Orléans betjente byene Tours, Poitiers,og Angoulême. Réseau de l'État bestemte seg for å dekke byene Chartres, Courtalain, Saumur, Niortog Saintes med en bane som gikk nærmest parallelt. Courtalain-Bessé-sur-Braye ble åpnet i 1885 sammen med Château-sur-Loir-Saumur-Cavignac. Ved La Grave d'Ambarès ble en sammenkobling med Chemin de Fer de Paris à Orléans bygget slik at selskapets tog kunne reise mellom Paris and Bordeaux den 11. juli 1886. Den siste del av banen var den vanskeligste å bygge. Den 1. juli 1893 ble en forlengelse via Lormont åpnet. Tre år senere, den 1. august 1896 ble stasjonen Gare de Bordeaux Etat åpnet og tog fra Gare Montparnasse i Paris kunne ankomme Bordeaux. Selskapets bane var 610 km lang, mens konkurrentens bane var 582 km. Dette var de eneste direkte konkurrerende baner i Frankrike. Ved etableringen av SNCF i 1938, ble konkurrentens bane foretrukket. Aiguille Verte. Aiguille Verte (fransk for «grønn nål») er et fjell i Mont Blanc-massivet i De franske Alpene med en høyde på 4 122 meter over havet. Den gjelder som en av de vanskeligste firetusenmetrene i Alpene, om ikke den aller vanskeligste. Førstegangsbestigningen skjedde 29. juni 1865 av Edward Whymper, Christian Almer og Franz Biner. Andrebestiger, Charles Hudson med ledsagere, gikk over Moine-ryggen. 8. serierunde i Toppserien 2010. 8. serierunde i Toppserien 2010 ble spilt mandag den 24. mai (2. pinsedag). Gates of the Arctic nasjonalpark. Gates of the Arctic nasjonalpark er en amerikansk nasjonalpark som ligger i Alaska og ble opprettet 2. desember 1980. Det er den nordligste nasjonalparken i USA og hele parken ligger nord for polarsirkelen. Den er 34 287 km² og den ble først fredet som et National Monument. En stor del av parken er bevart som et verneområde og har status som villmark. Gates of the Arctic nasjonalpark Nasjonalparken ble etablert i 1980 som et av i alt femten verneområder som ble opprettet samtidig gjennom Alaska National Interest Lands Conservation Act. Det som er uvanlig for en amerikansk nasjonalpark er at i denne parken er det bosatt rundt 1500 mennesker som bor i 10 småsamfunn rundt om i parken der de er helt avhengige av parkens ressurser for å kunne overleve. Det er ingen etablerte veier, stier, besøksanlegg eller campingplasser i parken. Parkens fauna omfatter blant annet elg, svartbjørn, sau, ulv og villrein. Det kom 10 924 besøkede til parken i 2007. Kitty Carruthers. Caitlin A. «Kitty» Carruthers (født 30. mai 1961 i Boston), amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Salt Lake City og 1984 i Sarajevo. Carruthers vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Sammen med sin adopterte bror Peter Carruthers kom hun på andre plass i parløp, bak Jelena Valova og Oleg Vasiljev fra Sovjetunionen. Pankration. Pankration er en kampsport som var en del av antikkens olympiske leker fra 648 f.Kr. Dagens turneringer har flere regler enn antikkens pankration. Sporten har ikke vært en del av de moderne olympiske leker. Antikkens olympiske leker. Kampene var ikke begrenset i tid, og vektklasser fantes ikke. Nåtiden. I dag finnes stilarter innen pankration der hodebeskyttere benyttes, i tillegg til polstrede hansker som passer til bryte- og bokseteknikker. 9. serierunde i Toppserien 2010. 9. serierunde i Toppserien 2010 ble spilt den 29. mai. Peter Carruthers. Peter W. Carruthers (født 22. juli 1959 i Boston), amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Salt Lake City og 1984 i Sarajevo. Carruthers vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Sammen med sin adopterte søster Kitty Carruthers kom han på andre plass i parløp, bak Jelena Valova og Oleg Vasiljev fra Sovjetunionen. Glacier Bay nasjonalpark. Glacier Bay nasjonalpark som ligger i det sørøstlige Alaska ble først erklært som US National Monument den 25. februar 1925. Området ble oppgradert til nasjonalpark i 1980 som et av i alt femten verneområder som ble opprettet eller revidert samtidig gjennom Alaska National Interest Lands Conservation Act. Parken dekker 13 287 km², og det meste er utpekt som villmark. Det kom 413 383 besøkede til parken i 2006. Parken innegår i klyngen av naturvernområder Kluane-Wrangell-St. Elias-Glacier Bay-Tatshenshini-Alsek som ble satt opp på UNESCOs verdensarvliste i 1979 på grunn av de spektakulære isbreene som har stor betydning for det naturlige habitatet til dyr som villrein, bjørn og sau. Haretonelva. Haretonelva er ei elv i Aurskog-Høland i Akershus. Den passerer blant annet Svensjø bru. Haretonelva er en del av hovedvannstrengen i Haldenvassdraget. 10. serierunde i Toppserien 2010. 10. serierunde i Toppserien 2010 startet den 12. juni. Grunnen til oppholdet fra forrige serierunde (29. mai) er at det er lagt inn en cuprunde lørdag den 5. mai. Kampen Stabæk – Amazon Grimstad ble utsatt til tirsdag 15. juni da Nadderud Stadion var opptatt med Vivil-lekene. Fingerboard. Undersiden på et Tech Deck-fingerboard. Et fingerboard (også kjent som Tech Deck etter dette populære merket) er et miniatyr-skateboard. Det er laget av plast eller tre, med griptape, to trucks og 4 hjul. Det styres med pekefinger og langfinger. Man kan gjøre de fleste tricks på et fingerboard som på et vanlig skateboard, og de gjøres på akkurat samme måte. Det fås kjøpt både ramper og annet tilbehør. Det arrangeres fingerboard-konkurranser for både profesjonelle utøvere og for nybegynnere. Fingerboard er størst i Tyskland, hvor store konkurranser som Kassel-ost og Fast fingers finner sted. Alle fingerboards er basert på ordentlige skateboards laget av profesjonelle skateboardmerker. Fingerboards blir ofte brukt som en samlehobby. Jayne Torvill. Jayne Torvill (født 7. oktober 1957 i Nottingham), britisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid, 1984 i Sarajevo og 1994 i Lillehammer. Torvill ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1984 i Sarajevo da hun vant isdans sammen med Christopher Dean. Ti år senere, under vinter-OL 1994 i Lillehammer ble hun og Christopher Dean nummer tre i isdans, bak Oksana Grisjtsjuk / Jevgenij Platov og Maja Usova / Aleksander Zjulin, begge parene fra Russland. Torvill ble verdensmester i kunstløp fire ganger, 1981–1984, alle i parløp sammen med Christopher Dean. Torvill og Christopher Dean fikk i 1984 prisen BBC Sports Personality of the Year. Christopher Dean. Christopher Colin Dean (født 27. juli 1958 i Calverton i Nottinghamshire), britisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid, 1984 i Sarajevo og 1994 i Lillehammer. Dean ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1984 i Sarajevo da han vant isdans sammen med Jayne Torvill. Ti år senere, under vinter-OL 1994 i Lillehammer ble han og Jayne Torvill nummer tre i isdans, bak Oksana Grisjtsjuk / Jevgenij Platov og Maja Usova / Aleksander Zjulin, begge parene fra Russland. Dean ble verdensmester i kunstløp fire ganger, 1981–1984, alle i parløp sammen med Jayne Torvill. Dean og Jayne Torvill fikk i 1984 prisen BBC Sports Personality of the Year. 11. serierunde i Toppserien 2010. 11. serierunde i Toppserien 2010 starter den 27. juni. Grunnen til oppholdet fra forrige serierunde (12. juni) er er to VM-kvalifiseringskamper for Norge i uken imellom. Skamobekken. Skamobekken er ei lita elv i Aurskog-Høland i Akershus, med utløp i Bjørkelangensjøen Komnesbekken. Komnesbekken er ei lita elv i Aurskog-Høland i Akershus, med utløp i Bjørkelangensjøen Fortjenstordenen (Luxembourg). Ordenstegn for riddere av Fortjenstordenen Fortjenstordenen (fransk: "Ordre de Mérite du Grand-Duché de Luxembourg") er en luxembourgsk orden innstiftet av storhertuginne Charlotte på hennes sekstifemårsdag 23. januar 1961. Ordenen ble etablert for å kunne belønne sivile og militære fortjenester der de fornemme fyrstelige ordenene Den nassauske husorden av den gylne løve og Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden ikke kom til anvendelse og for å unngå at Eikekroneordenens status ble redusert som følge av for mange tildelinger. Fortjenstordenen rangerer som nummer fire av de luxembourgske ordener. Den kan tildeles både personer fra Luxembourg og andre land. Ordenen tildeles av regjerende monark etter forslag fra statsministeren. Inndeling. En fortjenstmedalje i forgylt sølv er forbundet med ordenen. Insignier. Ordenstegnet for Fortjenstordenen består av et blåkantet hvitemaljert kors med utbøyde armer. Mellom den blå kanten og det hvite korset er det en smal kant i gull. Midtmedaljongen viser den røde løven fra Luxembourgs riksvåpen mot en bakgrunn av blå og røde striper. Medaljongen har en blå bord med en laurbærkrans i gull. Baksiden bærer en medaljong med en dobbelt kronet C i gull på rød emalje. Medaljongen er her omgitt av en blå bord. Ordenstegnets blå farge er lys, slik den også er i Luxembourgs flagg. For riddere er korset i sølv, for høyere grader i gull. Ordenstegnet er ellers identisk for de ulike gradene, bortsett fra i størrelsen. Ordensstjernen for de to øverste gradene har grupper av tolv stråler og er i forgylt sølv for storkors og sølv for storoffiserer. Ordenstegnet er plassert i midten av ordensstjernen. Korset er opphengt i båndet i en enkel ring, som er festet til en kule på korsets topp. Ordensbåndet er rødt med smale kantstriper i lyst blått og hvitt, Luxembourgs flaggfarger. Tildeling. Fortjenstordenen ble innført på bakgrunn av at man i Luxembourg følte behov for å kunne belønne innsats i andre sektorer enn statstjeneste, ikke minst fortjenstfull innsats for handel og industri, i landbruk, håndverksvirksomhet og turisme, men også innen sosial og kulturelt arbeid. Antallet tildelinger av Eikekroneordenen hadde økt og man fryktet en devaluering av dennes status som følge av tildelingsinflasjon. Ettersom Luxembourgs internasjonale forbindelser hadde tiltatt i intensitet etter andre verdenskrig, ville Fortjenstordenen være anvendelig også i denne sammenheng. Norske innehavere. Fortjenstordenen er også tildelt nordmenn. Bjørn Haug er utnevnt til storkors av Fortjenstordenen og Hermod Skånland er utnevnt til kommandør. Atle Magnus Søderlund. Atle Magnus Søderlund (født 20. august 1975 i Kristiansund i Møre og Romsdal) er lege og spesialist i psykiatri. Han er overlege ved Follo DPS i Ski. Han er utdannet cand. med. ved Universitetet i Bergen, og har skrevet flere vitenskapelige artikler ang. kronisk utmattelsessyndrom (ME). Natalja Bestemjanova. Natalja Filimonovna Bestemjanova (russisk: Наталья Филимоновна Бестемьянова; født 6. januar 1960 i Moskva), sovjetisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid, 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary. Bestemjanova vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Sammen med Andrej Bukin kom hun på andre plass i isdans, bak Jayne Torvill og Christopher Dean fra Storbritannia. Fire år senere, under vinter-OL 1988 i Calgary ble hun olympisk mester i isdans, hun og Andrej Bukin vant konkurransen, foran sine landsmenn Marina Klimova / Sergej Ponomarenko og Tracy Wilson / Robert McCall fra USA. Bestemjanova ble verdensmester i kunstløp fire ganger, 1985–1988, alle i isdans sammen med Andrej Bukin. Kahe oljekraftverk. Kahe oljekraftverk er et varmekraftverk i Stillehavs-delstaten Hawaii i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 528 MW, fordelt på 6 blokker / turbiner. Dette er delstatens største kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Alle kraftverk på Hawaii er oljefyrte. Anlegget ble påbegynt omkring 1963 og stod ferdig i 1981. Brenselkilden er fyringsolje. Kalaeloa oljekraftverk. Kalaeloa oljekraftverk er et varmekraftverk i Stillehavs-delstaten Hawaii i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 199 MW, fordelt på 1 blokk / 2+1 turbiner. Dette er delstatens tredje største kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Alle kraftverk på Hawaii er oljefyrte. Anlegget ble påbegynt omkring 1990 og stod ferdig i 1991. Brenselkilden er fyringsolje. Waiau oljekraftverk. Waiau oljekraftverk er et varmekraftverk i Pearl City (ved Pearl Harbor) i Stillehavs-delstaten Hawaii i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 362 MW, fordelt på 6 blokker / turbiner. Dette er delstatens nest største kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Alle kraftverk på Hawaii er oljefyrte. Anlegget ble påbegynt omkring 1947 og stod ferdig i 1968. Fæørste drift startet opp i 1938, og anlegget ble stengt ved angrepet på Pearl Harbor. Brenselkilden er fyringsolje. Honolulu oljekraftverk. Honolulu oljekraftverk er et varmekraftverk i Honolulu, hovedstaden i Stillehavs-delstaten Hawaii i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 104 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Dette er delstatens femte største kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Alle kraftverk på Hawaii er oljefyrte. Anlegget ble påbegynt omkring 1954 og stod ferdig i 1957, under navnet "Leslie Hicks Power Plant". Brenselkilden er fyringsolje. W. H. Hill oljekraftverk. W. H. Hill oljekraftverk er et varmekraftverk i byen Hilo på øya Hawaii i Stillehavs-delstaten Hawaii i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 37 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Dette er delstatens minste kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Alle kraftverk på Hawaii er oljefyrte. Anlegget ble påbegynt omkring 1965 og stod ferdig i 1974. Brenselkilden er fyringsolje. 12. serierunde i Toppserien 2010. 12. serierunde i Toppserien 2010 ble spilt den 3. juli. Maalaea kraftverk. Maalaea kraftverk er et varmekraftverk på øya Maui i Stillehavs-delstaten Hawaii i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 116 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Dette er delstatens fjerde største kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Alle kraftverk på Hawaii er oljefyrte. Anlegget ble påbegynt omkring 1992 og stod ferdig i 2006. Brenselkilden er dieselolje, og det er også utbygd fyringsmulighet for naturgass. Hamakua oljekraftverk. Hamakua oljekraftverk er et varmekraftverk i byen Haina på hovedøya Hawaii i Stillehavs-delstaten Hawaii i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 63 MW, fordelt på 1 blokk og 2+1 turbiner. Dette er delstatens sjette største kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Alle kraftverk på Hawaii er oljefyrte. Anlegget ble påbegynt omkring 1995 og stod ferdig i 2000. Brenselkilden er nafta. 13. serierunde i Toppserien 2010. 13. serierunde i Toppserien 2010 ble spilt den 31. juli. LSK – Kattem var (Sumo)TV-kamp, og startet klokken 14:00. Resten av kampene startet klokken 15:00. Andrej Bukin. Andrej Anatoljevisj Bukin (russisk: Андрей Анатольевич Букин; født 10. juni 1957 i Moskva), sovjetisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid, 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary. Bukin vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Sammen med Natalja Bestemjanova kom han på andre plass i isdans, bak Jayne Torvill og Christopher Dean fra Storbritannia. Fire år senere, under vinter-OL 1988 i Calgary ble hun olympisk mester i isdans, han og Natalja Bestemjanova vant konkurransen, foran sine landsmenn Marina Klimova / Sergej Ponomarenko og Tracy Wilson / Robert McCall fra USA. Bukin ble verdensmester i kunstløp fire ganger, 1985–1988, alle i isdans sammen med Natalja Bestemjanova. 14. serierunde i Toppserien 2010. 14. serierunde i Toppserien 2010 ble spilt den 7. august. 15. serierunde i Toppserien 2010. 15. serierunde i Toppserien 2010 starter den 29. august. Painted Desert. Painted Desert med kubber av forsteinet tre Painted Desert er et 380 km² stort område med «badlands», beliggende i den nordlige delen av delstaten Arizona i USA. Ørkenen strekker seg fra Grand Canyon nasjonalpark og inn i Petrified Forest nasjonalpark. Store deler av arealet i Petrified Forest nasjonalpark er vernet som villmarksområde. Hoveddelen av Painted Desert ligger innenfor Navajo Nation. Navajoene og Hopiene har bodd i området i henholdsvis minst 500 og 1000 år. Navnet på ørkenen kommer fra de spanske kolonistene, som skal ha kalt den "El Desierto Pintado" på grunn av det skarpt fargede landskapet. Geologi. Ørkenen består av lagdelte lett eroderbare bergarter som siltstein, leirstein og skifer fra triasperioden. Disse finkornete steinlagende inneholder rikelig med jern- og manganholdige forbindelser som skaper de forskjellige fargene. Tynne lag med kalkstein og vulkanske bergarter danner et beskyttende lag på toppen. En rekke lag med vulkansk aske har bidratt med silisiumdioksid til de tallrike forsteinete trekubbene i området. Erosjon i disse mange forskjellige lagene har resultert i dannelsen av ørkentypen badlands. I den sørlige delen av ørkenen har restene av en barskog fra triasperioden blitt forsteinet over millioner av år. Vind-, vann- og jorderosjon fortsetter å endre landskapet ved å flytte sedimenter og blotte de geologiske lagene. En rekke fossiler av forhistoiske planter og dyr er funnet i regionen, i tilleg til dinosaurspor og spor av tidlig menneskelig bosetting. Joe Pass. Joe Pass (født Joseph Anthony Passalaqua 13. januar 1929, død 23. mai 1994) var en amerikansk jazzgitarist. Han er blant annet kjent for sine improvisasjoner og bruk av kontrapunkt. Pass fikk sin første gitar i en alder av 9 år og spilte sine første konserter som 14-åring. Biografi. Joe Pass ble født i New Brunswick, New Jersey i 1929 til en ikke-musikalsk familie. Hans interesse for musikk ble vekket da Gene Autry portretterte en gitarspillende cowboy. Han fikk så sin første gitar som niåring. Gitaren var av merke Harmony og kostet angivelig 17$. Det var hans far som først oppdaget at Joe Pass hadde et musikalsk talent, og pushet sønnen til å hele tiden øve skalaer og plukke melodier av radioen etter øret. Som 14 åring begynte Joe Pass å få spillejobber i band sammen med blant annet Tony Paster og Charlie Barnet. Senere begynte han å turnere sammen med små jazz ensambler og flyttet til slutt til New York. Han hadde en periode der han brukte mye narkotika og måtte gjennom et 2 og et halvt års avrusningsprogram for å bli kvitt problemene I 1962 spilte han inn sitt første album "The sounds of Synanon" (Synanon var avrusningssenteret han var på), som fikk litt oppmerksomhet for sangen "For Django", utover '60-tallet spilte han inn en rekke album for plateselskapene Pacific Jazz og World Pacific. I den perioden spilte han sammen med mange kjente navn innen jazzen. Blant annet: Frank Sinatra Sara Vaughan, Della Reese og Louis Bellson. Joe Pass fikk allikavel ikke den anerkjennelsen som gitarvirtuos som han fortjent og ville gjøre krav på senere. I 1970 ble Joe Pass signert av det nye plateselskapet Pablo Records og utga i 1974 albumet Virtuoso som gav han anerkjennelse og stjernestatus blant jazzgitarister. I Virtuoso hadde Joe Pass et veldig enkelt og subtilt bakgrunnskomp mens han selv brilljerte med tekniske løp og avanserte akkordføringer. Det som virkelig kjennetegner han er den stemningen og klangen han for frem med gitaren sin. Det er også veldig typisk hvordan han selv slår ann akkordene eller basstonen samtidig som han spiller solo. Etter utgivelsen av Virtuoso tok det virkelig av for Joe Pass, han gav ut album med Ella Fitzgerald, Count Basie, Oscar Peterson, Duke Ellington og mange fler. I 1974 kom også albumet The Trio som var spilt inn av Joe Pass, Oscar Peterson og Niels-Henning Ørsted Pedersen. I 1975 vant "The Trio" en Grammy for beste jazzgruppe. 16. serierunde i Toppserien 2010. 16. serierunde i Toppserien 2010 starter den 4. september. Silistra oblast. Silistra oblast (bulgarsk: Област Силистра) er en forvaltningsenhet nordøst i Bulgaria. Byen Silistra er administrasjonssentrum og den største i oblastet. Geografi. Silistra oblast grenser i nord mot Romania. Fra grensen mot Ruse oblast og til byen Silistra er det Donau som utgjør grensen. I Silistra begynner også landgrensen som fortsetter til Dobritsj oblast. I sør grenser oblastet til Sjumen oblast og i vest mot Razgrad oblast og Ruse oblast. Oblastet er hovedsakelig et landbruksområde som følge av sitt rike jordsmonn og det produseres bl.a. aprikosbrennevin. Befolkning. I oblastet bor 142 000 (pr 2006) personer innenfor et området på 2 846 km². Kommuner. Silistra har 7 kommuner: Alfatar, Dolovo, Glavinitsa, Kaynardzja, Silistra, Sitovoog Tutrakan. Severdigheter. Srebarna naturreservat som er oppholdssted bl.a. for pelikaner og som er en del av UNESCO's verdensarven, finnes vest for byen Silistra. 17. serierunde i Toppserien 2010. 17. serierunde i Toppserien 2010 starter den 18. september. 18. serierunde i Toppserien 2010. 18. serierunde i Toppserien 2010 ble spilt den 25. september. Alle kampene begynte klokken 15:00, bortsett fra Røa – Stabæk, som var TV-sendt og startet klokken 13:00, og LSK – Linderud-Grei, som startet klokken 14:00. Marina Klimova. Mariana Klimowa og Sergej Ponomarenko (1989) Marina Vladimirovna Klimova (russisk: Марина Владимировна Климова; født 28. juli 1966), sovjetisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary og 1992 i Albertville. Klimova vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Sammen med Sergej Ponomarenko kom hun på tredje plass i isdans, bak Jayne Torvill / Christopher Dean fra Storbritannia og Natalja Bestemjanova / Andrej Bukin fra Sovjetunionen. Fire år senere, under vinter-OL 1988 i Calgary vant hun og Sergej Ponomarenko sølvmedaljene i isdans. De ble nummer to bak sine landsmenn Natalja Bestemjanova og Andrej Bukin. To år senere, under vinter-OL 1992 i Albertville ble hun olympisk mester i kunstløp. Sammen med sin mann Sergej Ponomarenko vant de konkurransen i isdans, foran Isabelle Duchesnay / Paul Duchesnay fra Frankrike og Maja Usova / Aleksander Zjulin fra Samveldet av uavhengige stater. Klimova ble verdensmester i kunstløp tre ganger, 1989–1992, alle i isdans sammen med Sergej Ponomarenko. Jazzradioen. Jazzradioen er en lokalradiostasjon i Oslo som har kringkastet siden 1997. Radiosendingene ble vedtatt nedlagt og siste sendedato var 31. desember 2009 Sergej Ponomarenko. Mariana Klimowa og Sergej Ponomarenko (1989) Sergej Vladilenovisj Ponomarenko (russisk: Сергей Владиленович Пономаренко; født 6. oktober 1960), sovjetisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary og 1992 i Albertville. Ponomarenko vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Sammen med Marina Klimova kom han på tredje plass i isdans, bak Jayne Torvill / Christopher Dean fra Storbritannia og Natalja Bestemjanova / Andrej Bukin fra Sovjetunionen. Fire år senere, under vinter-OL 1988 i Calgary vant han og Marina Klimova sølvmedaljene i isdans. De ble nummer to bak sine landsmenn Natalja Bestemjanova og Andrej Bukin. To år senere, under vinter-OL 1992 i Albertville ble han olympisk mester i kunstløp. Sammen med sin fru Marina Klimova vant de konkurransen i isdans, foran Isabelle Duchesnay / Paul Duchesnay fra Frankrike og Maja Usova / Aleksander Zjulin fra Samveldet av uavhengige stater. Ponomarenko ble verdensmester i kunstløp tre ganger, 1989–1992, alle i isdans sammen med Marina Klimova. 19. serierunde i Toppserien 2010. 19. serierunde i Toppserien 2010 ble spilt den 9. og 10. oktober. Kattem – Røa ble flyttet fram til 14:00, en time foran de andre kampene, fordi Røa skulle spille Champions League kamp påfølgende onsdag. Stabæk – Kolbotn ble flyttet til søndag da to av spillerne spilte landskamp for Danmark kort tid i forveien. Norvagisme. Norvagisme kan forklares med at norske ord på 1600-tallet ikke hadde sammenheng med danske ord, som gjorde oversettelse fra norsk til dansk vanskelig. Man måtte da finne ord og uttrykk som kunne oversette ordene mest mulig direkte. Meningen var å erstatte de forhold som dansk språk ikke hadde noe uttrykk for. 20. serierunde i Toppserien 2010. 20. serierunde i Toppserien 2010 ble spilt den 16. oktober, bortsett fra Trondheims-Ørn – Klepp, som ble spilt dagen etter. Bolsjoj Kamennyj-broen. Bolsjoj Kamennyj-broen (russisk:; «Den store steinbroen») er en bro i den russiske hovedstaden Moskva. Broen går over Moskvaelven, og ligger like ved Kreml. Broen var opprinnelig fra slutten av 1600-tallet, og var som navnet antyder i stein. En ny versjon av broen ble bygget i stål i 1859, men kapasitetsproblemer gjorde at man allerede tidlig på 1920-tallet begynte å se på byggingen av en ny bro samme sted. Det var imidlertid ikke før i perioden 1935-1938 at en ny bro kom på plass. Denne nåværende utgaven av broen ble konstruert av ingeniøren Nikolaj Kalmykov, og er som forgjengeren også i stål. 21. serierunde i Toppserien 2010. 21. serierunde i Toppserien 2010 ble spilt den 30. oktober. I denne runden ble gullkampen avgjort, da Stabæk vant og Røa tapte i sine respektive kamper. Det betydde at Stabæk fikk et ugjentakelig forsprang på 5 poeng. Det ble også klart at Fløya rykket ned fra Toppserien. 22. serierunde i Toppserien 2010. 22. serierunde i Toppserien 2010 starter den 6. november. VirtueMart. VirtueMart (tidligere kjent som mambo-phpShop) er en open source netthandelsløsning utformet som en utvidelse til publiseringsverktøyene Mambo eller Joomla!. VirtueMart er skrevet i PHP og benytter seg av MYSQL-database for lagring. Verktøyet er best tilrettelagt for nettbutikker med lite eller middels mye trafikk. Klepp Stadion. Klepp Stadion er hjemmebanen til Klepp Idrettslag. Banen har 400 sitteplasser under tak og flere plasser under åpen himmel. Banerekorden er på 4800 tilskuere, og stammer fra cupfinalen i 1987 mellom Klepp og Sprint-Jeløy. Stadion har gjentatte ganger blitt brukt til landskamper for kvinner, både på senior- og juniornivå. I tillegg har Klepp Stadion vært Klepp Idrettslags hjemmebane siden 1978, og, som eneste stadion, samtlige år i Toppserien. Eugene Levy. Eugene Levy (født 17. desember 1946 i Hamilton i Ontario) er en canadisk skuespiller, regissør, produsent, musiker og forfatter. Han er kjent for rollen som Jim Levenstein far Noah Levenstein i American Pie filmene. Han er den eneste personen som har spilt i alle American Pie-filmene. Levy ble i 2011 utnevnt til medlem av Canadaordenen. Arabisk afrikaans. Arabisk afrikaans var en form for afrikaans som ble skrevet med det arabiske alfabetet. Arabisk afrikaans ble først brukt på 1830-tallet på madrassaen i Cape Town. Tekster. Det eksisterer fortsatt 74 tekster på arabisk afrikaans. Den første, «Hidyat al-Islam», er datert tilbake til 1845, men manuskriptet finnes ikke lenger. Det eldste eksisterende manuskriptet, som beskriver grunnleggende islamsk lære, ble skrevet av imam Abdul-Kahhar ibn Abdul-Malik i 1868. Den mest profesjonelle versjonen ble skrevet av Abu Bakr Effendi i 1869. Han kom fra Kurdistan til i Cape Town i 1862. Uiteensetting van die Godsdiens. Et av de beste eksemplene fra denne litteraturen var "Uiteensetting van die Godsdiens", en bok som legger ut om muslimske tradisjoner ifølge Hanafi-lovene. Boka er skrevet av Abu Bakr Effendi og ble skrevet med det arabiske alfabetet hele veien, men inneholdt noen transkripsjoner av afrikaans. Den arabiske versjonen bruker arabiske ord flere steder hvor moderne afrikaans tar i bruk germanske ord, f.eks. "dunya" دنيا for "wêreld", som betyr «verden». Brian Boitano. Brian Anthony Boitano (født 22. oktober 1963 i California), amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo, 1988 i Calgary og 1994 i Lillehammer. Boitano ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1988 i Calgary. Han vant konkurransen single for menn, foran Brian Orser fra Canada og Viktor Petrenko fra Sovjetunionen. Boitano ble verdensmester i kunstløp to ganger, 1986 og 1988, begge i single for menn. Foldøy. Foldøy er ei øy i Suldal som ligger ved innløpet til Sandsfjorden. Øya har fergeforbindelse med Jelsa, Hebnes og Nedstrand, og videre til Finnøy 2 ganger daglig. Arealet er 1,1 km². Bernt Johannes Johannesen. Bernt Johannes Johannesen (Bratthammar) (født 23. oktober 1882 i Avaldsnes, død 1. desember 1962 i Haugesund) var én av de norske passasjerene som reiste med RMS «Titanic» på dens jomfrutur. Han var sønn av Johannes Sakariasen og Berta Johanna Arnesdatter og kom fra Avaldsnes i Rogaland. 15 år gammel begynte han å jobbe på et bakeri i Haugesund. I 1902 drog han til Island for å se etter nytt arbeid. Der ble han værende helt til 1904. Senere drog han til Amerika hvor han arbeidet på forskjellige båter ute på havet. Han returnerte til Norge i 1910. I 1912 – 29 år gammel – bestemte han seg for å tilbake til USA for å finne seg nytt arbeid. Han bestilte tredjeklassebilletter på RMS «Titanic» og gikk ombord i Southampton. Ombord delte han for øvrig lugar med Daniel Danielsen Grønnestad, Ingvald Olai Olsen Hagland og Konrad Mathias Reiersen Hagland, alle fra Haugesund området. Bernt overlevde Titanic-forliset natt mellom 14. og 15. april. Han kom seg ombord i livbåt nr. 13 mens romkameratene omkom. Etter å ha tilbrakt tre måneder i Amerika, mesteparten av tiden på "St. Vincents Hospital" bestemte han seg for å dra tilbake til Norge. Han slo seg ned i Haugesund sammen med sin kone Ahna Karoline og fikk åtte barn. Hjemme i Norge fikk han arbeid som postmann og murer; mot slutten av livet arbeidet han som kirketjener i Førdesfjorden kirke. Han døde i 1962 – 80 år gammel. De Grønne (Frankrike). De Grønne (fransk: Les Verts) (forkortelse: VEC eller LV) var et grønt parti i Frankrike. Partiet ble grunnlagt i 1984, men har politiske aner fra René Dumont og presidentvalget i 1974. I 2010 slo partiet seg sammen med det uavhengige valgforbundet Europe Écologie og dannet det nye partiet Europe écologie–Les verts. Partiet var medlem av Det europeiske grønne partiet. I valget til Europaparlamentet i 2009 var partiet en del av koalisjonen "Europe Écologie" som ble ledet av Daniel Cohn-Bendit, kjent fra det franske studentopprøret i 1968. Andre kjente navn fra valget er den norsk-franske korrupsjonsjegeren Eva Joly som representerte det sivile samfunnet og bonden, syndikalisten og miljøverneren José Bové fra anti-globaliserings bevegelsen. Cécile Duflot var nasjonal sekretær (leder) for partiet fra 2006 til juni 2012 da Pascal Durand overtok stillingen. Polyphagidae. Polyphagidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen kakerlakker. Utseende. Brede, kort ovale, flate kakerlakker. Hodet er temmelig lite og ikke synlig ovenfra. De fleste er kortvingede eller helt vingeløse, men noen har velutviklede vinger. Liv og utvikling. Mange av artene er knyttet til sandete områder, der de graver i sanden. Disse artene er nøysomme og noen av dem er populære å holde som kjæledyr. Fossiler. Polyphagidae er en gammel gruppe med fossiler kjent tilbake til tidlig Kritt. Viktor Petrenko. Viktor Vasilovytsj Petrenko (ukrainsk: Віктор Васильович Петренко; født 27. juni 1969 i Odessa) sovjetisk og ukrainsk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary, 1992 i Albertville og 1994 i Lillehammer. Petrenko vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1988 i Calgary. Han kom på tredje plass i single for menn, bak Brian Boitano fra USA og Brian Orser fra Canada. Fire år senere, under vinter-OL 1992 i Albertville ble han olympisk mester i kunstløp. Han vant konkurransen single for menn, foran amerikanske Paul Wylie og Petr Barna fra Tsjekkoslovakia. Petrenko ble verdensmester i kunstløp 1992 i single for menn. Elizabeth Manley. Elizabeth Ann Manley (født 7. august 1965 i Trenton i Ontario), canadisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary. Manley vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1988 i Calgary. Hun kom på andre plass i konkurransen single for damer, bak Katarina Witt fra Øst-Tyskland. I 1988 ble hun tildelt Order of Canada. Grand Canyon nasjonalpark. Grand Canyon nasjonalpark er en nasjonalpark i delstaten Arizona i USA. Parken ble etablert som en av de eldste nasjonalparkene i USA 26. februar 1919. Parken dekker 4 927 km² av et kommunefritt område i Coconino County og Mohave County. Innenfor parken ligger Grand Canyon, et juv i elva Colorado som regnes som et av de viktigste naturlige underverkene i verden. UNESCO har erklært parken som en del av verdensarven. Utsikt fra nordsiden av Grand Canyon De fleste turistene som oppsøker parken, ankommer den sørlige kanten av kløften via Arizona State Route 64. Parkens administrasjon ligger i Grand Canyon Village ved den sørlige inngangen; her ligger også også de mest populære utsiktsstedene. Om lag 50 kilometer av den sørlige kanten er tilgjengelig med bil. Den nordlige kanten er mindre tilgjengelig, men det finnes et turistsenter med adkomst via Arizona State Route 67. Det er ingen veiforbindelse mellom de to stedene, bortsett fra en fem timers kjøretur via Navajo Bridge, nær Page, Arizona. Det er også forbindelse mellom de to kantene via Las Vegas og via Hooverdammen. Resten av Grand Canyon er svært ulendt og lite tilgjengelig. Debi Thomas. Debra Janine «Debi» Thomas (født 25. mars 1967 i Poughkeepsie i New York), amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary. Thomas vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1988 i Calgary. Hun kom på tredje plass i konkurransen single for damer, bak Katarina Witt fra Øst-Tyskland og Elizabeth Manley fra Canada. Hun ble verdensmester i kunstløp i 1986 i single for damer. Guadalupe Mountains nasjonalpark. Skilt ved inngangen til parken Guadalupe Mountains nasjonalpark er en nasjonalpark i delstaten Texas, USA. Parken ble etablert 30. september 1972, og er på 349 km². Den viktigste naturattraksjonen i nasjonalparken er ørken- og prærielandskapet som er karakteristisk for sørveststatene. Parken ligger i Guadalupe Mountains i Vest-Texas, 40 kilometer sør for Carlsbad Caverns nasjonalpark i New Mexico. Det høyeste punktet i parken er Guadalupe Peak; med sine 2 667 moh. er fjellet det høyeste punktet i Texas. I Chihuahuaørkenen i parken ligger også det karakteristiske fjellet El Capitan som i lang tid ble benyttet som landemerke av reisende langs ruten fra Fort Smith i Arkansas til San Francisco i California. Parken inneholder flere etablerte stier for vandring og ridning. Turen til toppen av Guadalupe Peak består av 910 meter stigning, og stien snirkler seg gjennom furu- og douglasgranskog og gir et spektaktulert utsyn over El Capitan og Chihuahuaørkenen. I tillegg til ørken og prærie omfatter parken også et tredje økosystem: den frodige McKittrick Canyon. Om høsten fremstår dalen som en sterk kontrast til den omliggende ørkenen, med sine store lønnetrær i flammende farger. En sti gjennom dalen leder inn til en steinhytte fra 1930-tallet, tidligere fritidshus for petroleumsgeologen Wallace Pratt som donerte landarealet for at nasjonalparken kunne etableres. Christen Hjort. Christen Hjort (født ca 1570 – død 22. mars 1642, i Tveit i Kristiansand) var en storbonde, lensmann og handelsmann på Agder. Biografi. Christen Hjorts segl fra 1615Christen Eilefsen Hjort var sønn av Eilef Arnulfsen Ryen, som var lensmann og utsending til kongehyllinga i Oslo i 1591. Christen giftet seg med Eline Olufsdatter, datter til holumspresten Oluf Sørensen (1572 -1613) og Gunhild Bergulfsdatter fra Odde. Som datter hadde Eline odelsrett på Odde, og det førte til at Christen og Eline eide 1 ½ hud i gården Ytre Odde. I kildematerialet fra 1610 eier han også to huder i gården Møglestu. Den tiden han bodde på Oddernes, var han og fungerende lensmann fra 1610 til 1623. Under Kalmarkrigen (1611–1613) ble bøndene pålagt å sende soldater og holde dem med kost og utstyr. Bøndene på Agdesiden oppfylte ikke sine plikter, og det ble rettssak ved herredagen i Skien, 16. august 1613. Blant bøndene finner vi Christenn Odde (Christen Hjort), som sammen med tre andre bønder ble dømt til å betale fire daler for hver måned. I "«Jordebok for Telemark og Numedal»" (1615) leser vi at Christen hadde eiendommer for 4 huder i Vestre Tveitan. I 1617 skattet han av 14 ½ huds gods på egne vegne, og av åtte huder på vegne av sin «hustru Madeliin paa Malchenis i Sunnhor leen». I 1623 flyttet Christen Hjort til Tveit, hvor han bodde resten av livet. Tilnavnet «"Hjort"» fikk han etter seglmerket sitt. Han førte videre morfarens merke med en hoppende hjort som viser frambeina, halsen og hodet. Under er det en hjelm og tre bølger. Vi skimter også bokstavene "C" og "E". Eiendomsmagnat. Christian IV. Maleri av Pieter Isaacsz.I 1624 står Christen Hjort oppført som eier av 52 huder. Odelsgodset etter faren bestod på den tid av en del av Ryen, en del av Steindal i Høvåg, en del av Håland i Halse og en del av Tronderøya. Eiendommene han hadde fått med seg i ekteskapet bestod av Ytre Odde og Ytre Strømme i Randesund. I 1628 trengte kong Christian IV penger, og det fikk han låne av Christen Hjort og Gudlaug på Hamre: 165 riksdaler in specie og sølv for "«fyrgetiotte og halvfemte rigsdaler»". Både stattholder Jens Juel og rikskansler Jens Bjelke var involvert i denne lånetransaksjonen. De kunngjorde 17. mars 1628 at "«efterdi Christen Hiordt paa Wædt och Gullich Hammer nu haffer, efter kong. may. begiering, giort hanns may. undsetning med 300 lod sølv»", skulle de ha leierett på gårdene Dønnestad, Lømsland og Bjelle i tre år. I 1629 skattet Christen Hjort av 43 huder, i 1623 av 48 huder og i 1624 av 64 ½ hud. Toppåret var 1636, og da skattet han av 82 ½ hud. I 1635 ble gårdene på Oddernes – Ellesi, Odde og Møglestu – ekspropriert av kong Christian IV for å skaffe plass til den nye kongsgården som skulle bygges for lensherren, Palle Rosenkrantz. Bøndene måtte flytte til andre bygder, hvor de fikk gårder som erstatning. Disse hadde tidligere tilhørt kongen, såkalt krongods. Da Palle Rosenkrantz bygde kongsgården samme året, kjøpte han bjelker av Christen Hjort og en annen bonde på Lund for 840 riksdaler. Da kong Christian IV kom til Flekkerøy havn i 1635, forsøkte Christen Hjort å få i stand et makeskifte med ham for å få full eiendomsrett på gården Ve i Tveit. Hjort var raus og ville bytte to huder i Møglestu og to huder i Bie ved Grimstad for å få de to hudene kongen eide i Ve. Det tok tid før handelen kom i stand, men 9. september 1636 fikk han bekreftelse på at han nå eide fire huder gården. På det meste eide Christen Hjort gårder for 84 huder. Det kan vi lese ut av lensregnskapene for 1615 – 1642, og han var uten sammenligning den største jordeieren på Agder i sin tid. Men Hjort var også handelsmann, som leide ut gårdene til leilendinger for en viss årlig avgift. Sagbrukseier. Vannhjul til oppgangssag.Christen Hjort drev sagbruk på Ve, Glattetre, Fiskå og Kaldvell. Han kjøpte tømmer av bøndene i Råbyggelaget og fløta det fram på Otra (Torridalselva) og Tovdalselva. Han eide også gårder i Råbyggelaget, den indre delen av Agdesiden. På Glattetre ble vannet stemt opp, og det holdt for to sager. Christen Hjort eide den øvre saga. På Fiskå har det vært sagbruk i 1610, og sikkert før den tid. I 1636 kjøpte han sagbrukene på Kaldvell i Vestre Moland, sammen med Maritte Andersdatter Heldal. Rettssaker. Det ser ut til at Christen Hjort må ha vært vant med å føre rettssaker. I følge rettsprotokollene førte han noen ganger sin egen sak, i andre tilfeller opptrådte han som fullmektig for kjente. I en sak som gjaldt gården Fiskå foregikk prosessen i flere år. Søren Thomasen hadde forlangt eiendommen på bakgrunn av et pantebrev på 1 ½ hud. Men Christen Hjort hadde tidligere gjort krav på gården, siden kona hadde odelsrett, og dermed gikk saken til rettsapparatet. Prosessen gikk fra rett til rett, fra lagtingsrett til herredag to ganger. Men 15. august 1631 avsa herredagen i Bergen endelig dom i saken, og fastslo at Hjort var rettmessig eier. Lagmann Mikkel Hansen, som tidligere hadde dømt gården fra Christen Hjort, fikk en klekkelig bot, og måtte betale 20 riksdaler i «kost og tæring» til Christen Hjort og Torje og Peder Odde. Sønnen til Christen Hjort, Nils Christensen Ve, var i 1634 blitt kirkeverge etter Jacob Cremmer. Blant mange oppgaver skulle han forpakte kirkens eiendommer, bl. a. 12 kuer. Men siden Jacob Cremmer ikke kunne redegjøre for hvor det var blitt av kuene, ble det rettssak 14. juni 1636 i Høllen tingstue. Christen møtte som fullmektig for sønnen, og Jacob Cremmer måtte skaffe til veie kuene innen seks uker. Christen Hjort hadde gjort tjenester og vært selger for bøndene i Råbyggelaget, men hadde ikke fått betaling for reiser med folk og hester. Han stevnet derfor bøndene for lagtingsretten på Herefoss, 25. juni 1636. Dommen ble avsagt i Hjorts favør, og bøndene måtte betale en halv ort for hver gård og seks skilling for hver ødegård. I forbindelse med sagbruket på Kaldvell hadde han bygd en stem for å kontrollere vannet til saga. Dette førte til oversvømmelse på gårdene til bøndene på Heldal og Vatne, og det ble rettssak av det. Dommen ble avsagt 5. oktober 1636 av lagtingsretten i Fjære. Samme dag hadde han også en sak med Gro Bie om erstatning for de husene Hjort hadde satt opp på eiendommen. Han hadde gitt Gro et pengelån og siden overtatt gården. På lagtingsretten kom partene til enighet i tvistemålet. I sakefallsregnskapet fra 1636-37 står det at Christen Hjort måtte betale fire daler i erstatning for å ha ligget med en kvinne. I 1637 ble Christen Hjort dømt til å betale 33 riksdaler for å ha forsøkt seg på skattesnyteri, og samme år kom han i søkelyset for tollsvik. Christian IV skrev til lensherre Palle Rosenkrantz 18. november 1637 om noen hollandske skippere som ikke hadde rapportert riktig last og unnlatt å betale toll. Men skipperne hadde klaget på avgjørelsen, sammen med noen bønder, "«i Synderlighed om en ved Navn Christen Hjort, og dennem, som findes Medvidere herudinden, lader tiltale og straffe»". Siden Christen Hjort er nevnt spesielt, er det grunn til å tro at han var hovedleverandør til de hollandske skipperne. Christen Hjort som settedommer. 20. mai 1640 ble Christen Hjort oppnevnt til settelagmann i en rettssak mellom den ordinære lagmannen, Augustinus Olufsen, og fogden i Mandals len, Laurits Christensen. Det var svært uvanlig at en bonde skulle fungere som lagmann, men i dette tilfellet var Christen oppnevnt av lensherre Palle Rosenkrantz. At nettopp Christen Hjort ble valgt til oppgaven, sier mye om den status han hadde opparbeidet seg. Tvisten stod om fogden kunne kreve skatt av lagmannens eget sagbruk, som hadde vært fritatt for skatt fram til 1636. Da var det kommet et kongebrev som begrenset omfanget av skattefrie sager. Heller ikke eksport av trelast fra adelen skulle være skattefri heretter. Rettssaken ble holdt i Høllen tingstue og var en ankesak etter at Augustinus Olufsen ble dømt til å betale skatt i henhold til fogdens krav. Den første rettssaken ble avsagt på Lindland ting i Holum 15. november 1636, av sorenskriver Rasmus Lauritsen og seks lagrettemenn. Selv om dokumentene er noe mangelfulle, er det sterke indisier på at Christen Hjort ga lagmannen medhold, slik at han vant saken. Året etter fikk lagmannen også kongens bekreftelse på at hans sag ikke skulle skattlegges. Handel med Holland. Hollandske handelsskip som seglet til Agdesiden. (Wenzel Hollar, 1647)Vi vet at Christen Hjort kjøpte og solgte varer til skippere fra Holland. Særlig var det en hollandsk by som hadde spesialisert seg på handel med de to nevnte havnene, nemlig byen Workum. Over halvdelen av de hollandske skipene i Groviken og Oddernes kom fra Workum. I årene 1620-21 kom det 71 skip fra Workum av i alt 106. Det var ikke de samme skipperne som losset og lastet i Groviken og Oddernes. Det ser ut til at regelen har vært at en skipper tok hele lasten i en havn og gjorde 2-4 rundturer om året. Det ser også ut til at spesielle hollandske handelshus hadde faste forbindelser med skipseiere i Holland og med leverandører i Norge. Christen Hjort døde 22. mars 1642 på gården Ryen i Tveit. Arlen Erdahl. Arlen Ingolf Erdahl (født 27. februar 1931 i Blue Earth, Minnesota) er en amerikansk bonde og tidligere republikansk politiker. Han har norsk-amerikansk bakgrunn, vokste opp med norsk som morsmål, og gikk grunnskole i Faribault County. Erdahl avtjente verneplikt i United States Army 1954–1956. Bachelor i de frie kunstene fra St. Olaf College fra 1953, og master i offentlig administrasjon fra Harvard University fra 1966. Erdahl var medlem av Minnesotas lovgivende forsamling 1963–1970, og var Minnesotas utenriksminister 1970–1974. Han representerte Minnesotas 1. distrikt i Representantenes hus i to perioder fra 3. januar 1979 til 3. januar 1983, og tapte gjenvalg i 1982. Erdahl var videre i administrasjonen for United States Peace Corps på Jamaica 1983–1989, og var ansatt i det føderale Energidepartementet 1989–1993. The Abyss. "Abyss" (originaltittel "The Abyss") er et amerikansk science fiction-eventyr fra 1989 skrevet og regissert av James Cameron. Hovedrollene spilles av Ed Harris, Mary Elizabeth Mastrantonio og Michael Biehn. "The Abyss" ble forholdsvis godt mottatt av kritikerne og ble en moderat publikumssuksess. Den vant en Oscar for beste spesialeffekter og ble nominert i ytterligere tre kategorier (lys, foto og dekorasjon). Cameron vant en Saturn Award for beste regi. Handling. En amerikansk atomubåt synker i nærheten av en borerigg i Det karibiske hav etter et merkelig sammentreff med et ukjent fenomen. En gruppe oljerigg-arbeidere blir engasjert for å plukke opp overlevende fra vraket. Rigg-sjefens kone, som har konstruert den undersjøiske oljeriggen som brukes i letearbeidet, ankommer også katastrofeområdet. Plattformarbeiderne får forsterkning av eksperter fra den amerikanske marine og sammen skal de forsøke å berge og sikre atomstridshodene som finnes ombord. I dypet finner letemannskapet flere forulykkede fra havariet, men observerer også en merkelig selvlysende gjenstand som ingen har sett maken til. Om filmen. Mye av undervannsscenene ble gjort i reaktorhallen til det uferdige kjernekraftverket Cherokee Nuclear Power Plant i North Carolina. Andre scener ble gjort i en underjordisk innsjø i Bonne Terre, Missouri. Filmen hadde mange spesialeffekter og mange husker kanskje den berømte "vannorm"-scenen best. Undervannsscenene ble gjort av Al Giddings, som tidligere hadde hatt gjort fotoarbeide på "Dypet" (1977). Cameron skal ha fått ideen til filmen da han var 17 år. Filmen ble godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 88% på Rotten Tomatoes (2011) og 62% på Metacritic. Anmelderne i Rolling Stone, Washington Post, San Francisco Chronicle og Entertainment Weekly var blant de mest positive, mens Los Angeles Times og Christian Science Monitor var blant de mest negative. Filmen innbrakte $90 millioner på verdensbasis, hvorav $54,5 millioner i USA alene. Den havnet på en 18-plass over de mest innbringende filmene på verdensbasis i 1989 og en 24-plass i USA. Produksjonskostnadene var på ca $70 millioner. En versjon på 171 min. er også utgitt på video. De ekstra 25 minuttene inneholder mye av spenningen mellom USA og Sovjetunionen og setter dermed filmen inn i en sterkere politisk kontekst. Langversjonen avdekker også mer av det som skjer på slutten og hvilken hensikt de utenomjordiske har. Vitenskapsåret 1916. Vitenskapsåret 1916 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1916. Við lærum íslensku. Við lærum íslensku (norsk: "Vi lærer islandsk") er ei lærebok i islandsk som ble utgitt av Ivar Orgland og Frederik Raastad. Forsøksutgaven kom i 1976 og ble utgitt av NKS-forlaget i Oslo. Læreboka består av islandske tekster, islandske dikt – og sanger, blant annet den utdrag fra Håvamål. I tillegg inneholder boka islandsk grammatikk. Noen av diktene i boka er skrevet av Ivar Orgland, mens andre bare er gjendiktet/tolket og oversatt av Orgland enten til eller fra islandsk. Tolkningen av Håvamål er gjort av den norske filologen Ludvig Holm-Olsen. Gjennom boka får man også informasjon om islandsk samfunnsliv og historie. Læreboka gir også informasjon om lydlære og språkoppbyggning. I tillegg til islandsk er boka skrevet dels på bokmål, dels på nynorsk. Boka viser også enkelte eksempler på norrønt. Denys Finch Hatton. Denys George Finch Hatton (født 24. april 1887, død 14. mai 1931) var storviltjeger og Karen Blixens nære venn og elsker. I Karen Blixens selvbiografiske roman "Den afrikanske Farm", publisert i 1937, blir navnet hans skrevet med bindestrek "Finch-Hatton". Den korrekte versjonen er imidlertid Finch Hatton. Denys Finch Hatton var et typisk produkt av den britiske «landed gentry», eiendomsbesitterne dvs. adelen. Han var født som tredje barn og andre sønn av Jarlen av Winchilsea og Nottingham og vokste opp i en privilegert verden. Finch Hatton ble utdannet ved Eton College og Oxford University og ble formet til et renessanse-menneske, med interesser innenfor vitenskap, kultur, litteratur, poesi og sport. Som sønn nummer to skulle ikke Denys Finch Hatton arve titler og eiendommer. Det er mulig at denne mangel på forutsigbarhet gjorde at han opplevde en voksende rastløshet i det klassedelte, tradisjonelle og konservative britiske samfunnet. Han ble inspirert av levende beretninger fra utforskningen av det såkalte 'mørke kontinent' Afrika og besluttet å prøve ut muligheten for å skape seg en fri, ubunden og fullstendig annerledes tilværelse i Kenya, som dengang var under britisk overherredømme og het Britisk Øst-Afrika. I desember 1910 ankom Finch Hatton med skip til Cape Town i Sør-Afrika og seilte herfra opp langs den østafrikanske kysten til Mombasa. Under et måned langt opphold i Kenyas hovedstad Nairobi, bestemte Denys Finch Hatton seg uten å nøle for å investere i jord i landet for å bygge opp en forretning. Han hadde tapt sitt hjerte til det afrikanske kontinent og de tilsynelatende uuttømmelige muligheter for en driftig initiativtaker med sans for dristige investeringer. Denne kjærligheten til Afrika minsket aldri i styrke og ga Finch Hatton unike muligheter til å blande fascinasjonen av «the wilderness» med sine solide røtter i den vestlige sivilisasjon – og ta det beste fra begge verdener. Forholdet til Blixen. Finch Hatton var ikke kjent for å ha hatt noen alvorlige kjærlighetsforhold før han møtte Karen Blixen. De ble introdusert for hverandre på Muthaiga Club 5. april 1918. Kort tid etterpå reiste han på militærtjeneste i Egypt. Da han returnerte til Kenya etter våpenhvilen, utviklet han et nært vennskap med Blixen og hennes svenske mann, baron Bror von Blixen-Finecke. Finch Hatton forlot Afrika igjen i 1920, men returnerte i 1922. På denne tiden hadde Karen Blixen blitt skilt fra sin ektemann, og etter deres skilsmisse i 1925, flyttet Finch Hatton inn i huset hennes og begynte med safarier for velstående kunder fra Europa og Amerika. Den 14. mai 1931 styrtet han med sitt biplan De Havilland DH 60 Moth og omkom. Finch Hatton er gravlagt Pandemic. "Pandemic" er et brettspill designet av Matt Leacock, utgitt i 2008 av Z-man Games. Spillet er et samarbeidsspill, hvor alle spillerne spiller mot selve spillet. Sammen skal de forhindre at fire ulike pandemier sprer seg i verden. Spillerne får ulike roller, og må holde sykdommene i sjakk samtidig som de må forske frem en kur for hver sykdom. Ved å være samarbeidsspill, hvor alle vinner eller taper sammen, tilhører pandemic en forholdsvis liten gruppe av spill. Andre samarbeidsspill er Shadows over Camelot og Red November. Oppsett. Pandemic er enkelt å sette opp. Spillebrettet plasseres på bordet, så trekker man tre ganger tre pandemikort, og plasserer henholdsvis tre, to og en kube i byene. Utbrudds og infeksjonsmarkørene plasseres på brettet, mens markørene for kurer legges ved sine felt. Hver spiller får så et rollekort, og spillerkort (to spillere: 4 kort, tre: 3, fire: to). Man velger så hvor mange empedimikort man vil spille med (4-6), flere kort øker vanseklighetsgraden. Spillerkortene deles så i like mange bunker som antall epedimikort. Et av disse stokkes inn i hver av bunkene, og bunkene legges oppå hverandre. Tilslutt plasseres en forskningsstasjon i Atlanta og alle spillerne begynner her. Atlanta er stedet hvor det amerikanske Center for Disease Control holder til, og er derfor valgt som startby. Spillerhandlinger. Hver runde har en spiller fire handlinger. Totalt har en åtte handlinger å velge i, og man kan velge samme flere ganger. Spillerkortene. Etter de fire handlingene trekker spilleren trekker to spillerkort. Denne bunken består av et kort for hver by (48 totalt), 5 Special Event-kort, dessuten stokker man inn 4 til 6 epidemikort. Disse kortene avgjør vanskelighetsgraden, jo flere jo vanskeligere. Bunken deles i like mange deler som det er slike kort, og et stokkes inn i hver del, før delen legges oppå hverandre igjen. Infeksjonskortene. Tilslutt på turen trekker spilleren det antall kort som infeksjonsmarkøren viser (2-4). Det legges så en ekstra sykdomskube ut hver av disse byene. Hver by kan ha opptil tre kuber av samme farve, den fjerde fører til et utbrudd. Skjer dette plasseres istedet for en kube av farven i alle nabobyene. Disse byene kan også få utbrudd hvis de har tre fra før, men sykdom spres ikke tilbake til utgangspunktet. For hvert utbrudd flyttes utbruddsmarkøren et hakk. Seier eller nederlag? Spillerne vinner når man har funnet kuren for alle fire pandemiene. Man trenger ikke fjerne alle sykdomskubene fra brettet. Pandemic: On the brink. Denne utvidelsen til Pandemic kom i 2009 og introduserte tre nye varianter som kan spilles enkeltvis eller flere på en gang. I tillegg kom flere nye rollekort og special event. Virulent Strain gjør at en av pandemiene oppfører seg uforutsigbart og blir ekstra vanskelig å ta knekken på. Mutation Challenge introduserer en femte pandemi som oppfører seg helt andreledes enn de vanlige fire. Bio-Terrorist Challenge setter en av spillerne opp mot resten. Utmerkelser. Pandemic var i 2009 nominert til Spiel des Jahres. Og ble kåret av GAMES Magazine til beste familiespill samme år. Sodor og Man bispedømme. Setet for Sodor og Man bispedømme ligger i Peel på Man. Setets katedral er Katedralen i Peel (Også kalt for Katedralkriken til sankt German). Sodor og Man bispedømme er et bispedømme i Den engelske kirke, og var opprinnelig langt større enn dagens område som i dag dekker kun øya Man i Irskesjøen og dens nærliggende øyer. Nåværende biskop er Robert Paterson som ble innviet den 14. juni 2008 i Katedralen i Peel. Tidlig historie. Det har vært biskoper på Man fra kristendommens innføring på øya, noe som er klart fra det lille som er kjent om den tidlige keltiske kirken. Folk på Man ble antagelig gradvis konvertert til kristendom en gang på 500-tallet eller 600-tallet. Det finnes kun indirekte bevis for antagelsen da det var ingen samtidige nedtegnelser om kirkens aktiviteter på Man i tiden før 1134. Lokalt folkeminne og stedsnavn tyder på at det var irske misjonærer som sto for innføringen av den nye religionen. Sankt Maughold betraktes som Mans skytshelgen, og som i henhold til tradisjonen ble omvendt av selveste sankt Patrick av Irland. Det norske bispedømmet Sodor ble grunnlagt i 1154 og dekket da Hebridene og de andre øyene langs vestkysten av Skottland. Det opprinnelige norrøne navnet var "Suðreyjar" ("Sudreys" = Sørøyene) i motsetningen til "Norðreyjar", de nordlige øyene, som var Orknøyene og Shetland. Sodor er således avledet fra "diocesus Sodorensis", den latinske skrivemåten til bispedømmet "Suðreyjar" (bokstaven ð er uttalt "th" som i father). Bispedømmet Sodor og Man var et underbispedømme av Trondheim, det katolske Nidaros erkebispedømme som ble opprettet i 1154. Nidaros dekket et enormt område: Norge, Island, Grønland, Færøyene, Orknøyene, Shetland og Sørøyene som omfattet Hebridene, Mull, Islay, Kintyre og hvor Man var det sted som lå desidert lengst sør. Krønike skrevet på Man. a>" er viktig kilde om blant bispedømmets historie. En av de aller første biskopene som vi kjenner til blir nevnt som Roolwer (ca 1079). Det er mulig det er en forvansking av Radulf, en senere middelalderform av Rolv. Navnet Radulf blir også nevnt i "Krøniken om kongene av Mann og Øyene" (latin "Chronica Regum Manniæ et Insularum"), en viktig kilde til Mans historie og Sodor og Man bispedømme. Krøniken ble satt sammen av munken ved klosteret Rushen Abbey på Man. Krønikens tidsrom dekker fra 1016 og fram til 1257, skjønt senere munker har føyd nyere hendelser inn i manuskriptet som fører fram til 1316. Andre biskoper av norrøn eller norsk opprinnelse synes å være en Reginald eller Ragnvald fra Norge på slutten av 1100-tallet, og tilsvarende kan også en Christian Orcadensis (fra Orknøyene) ha vært. Deretter var det en rekke biskoper med opprinnelse fra Galloway i den tid da Man var underlagt Skottland før de overveiende grad var engelske. En av de merkeligste biskopene som det hviler mange sagn om og samtid er beheftet med stor usikkerhet om er en viss Wimund: han ble en sjøfarende krigsherre og pirat på slutten av 1130- og begynnelsen av 1140-tallet med Man som base. Hans historie har blitt videreført fra 1100-tallets engelske historiker William av Newburgh i hans "Historia rerum anglicarum", Bok I, kapittel 24, med tittelen "Om biskop Wimund, hans liv hvordan han sluttet som biskop og hvordan hans syn ble fjernet". Norge kontrollerte alle de ytre øyene som norsk skattland fram til 1266 da de ble avgitt til Skottland i henhold Perthtraktaten. Mull, Islay, og Kintyre hadde allerede blitt avstått til Skottland i 1156. Man ble avsondret fra de skotske øyene og i striden mellom Skottland og England kom Man inn under den engelske konge i 1334. De ble deretter holdt av de føydale herrene av Man (familien Stanley, jarlene av Derby, fra 1406 og fram til 1736, og av hertugene av Atholl fra 1736) inntil Man ble kjøpt av den britiske krone i 1765. I 1387, grunnet striden mellom Skottland og England, ble bispedømmet Sodor og Man delt i to. Man ble etterlatt alene, men av tradisjonelle grunner fortsatte å kalle seg Sodor og Man. I Skottland fortsatte Sodor eller Øyene ("Isles") som ett av Skottlands 13 bispedømmer i middelalderen. Dets sete ble først lagt til Snizort (= Skye) og deretter til Iona. Også Sodor/Øyene var underlagt Nidaros erkebispedømme, men fra 1472 ble bispedømmet i St. Andrews opphøyd til erkebispedømme, og Sodor/Øyene kom da også geistlig under skotsk kontroll. Reformasjonen. Retten til å utpeke biskoper av Sodor og Man tilhørte herrene av Man, og ble senere utøvd av hertugene av Atholl etter 1765 inntil det ble overgitt til den britiske krone i 1828. Man ble underlagt kongedømmet England eller Storbritannia, men er en kronbesittelse. Som med den øvrige kirken i England forlot bispedømmet den romersk-katolske kirke under den engelske reformasjonen under kong Henrik VIII av England. Biskop Thomas Stanley i Sodor og Man var ikke en tilhenger av reformene, særlig ikke at hans bispedømme ble lokalisert om fra å være underlagt Canterbury erkebispedømme til å bli underlagt York erkebispedømme. Han ble også fratatt sitt embete av Henrik VIII, men den katolske dronning Maria I av England gjeninnsatte Stanley som biskop. Under dronning Elisabeth I av England ble klokken igjen skrudd tilbake til protestantisme. Et interessant trekk ved bispedømmet er at siden Man ikke var en del av England angikk ikke "Loven om ensartethet" av 1662 Man. Loven kom ved restaurasjonen i England som krevde at den engelske kirke fulgte alle ritualer og seremonier i "Book of Common Prayer" ("Den allmenne bønneboken"), et grunnleggende skrift i den anglikanske kirke som avløste de katolske liturgiske forordninger. På Man var biskop Thomas Wilson under sitt episkopat (1697–1755) fri til å introdusere kirkens seremonier på mansk språk som det store flertallet av befolkningen snakket, og kunne selv løse prestestandens saker og disiplin som Mans unike status hadde ført til. Bruken av ordlyden Sodor og Man. Den opprinnelige Katedralen i Peel ligger i ruiner innenfor området til Peel Castle. Det er mulig at opprinnelsen til navnet «Sodor» gikk tapt og at dens mening ble tilskrevet St Patrick's Isle, hvor festningen Peel Castle ligger, og som var biskopens sete. Tillegget «og Man» synes å ha blitt lagt til på 1600-tallet av en juridisk planlegger som var uvitende om den riktige anvendelsen av navnet Sodor til bispedømme Man. Noe senere hadde begrepet «Sodor» og «Man» blitt skiftende, og bispedømmet ble nevnt som det av Sodor eller Man. Inntil 1604 signerte biskopene alltid som «Sodorensis» mellom dette årstallet og 1684, stundom benyttet de «Soderensis» og tidvis «Sodor og Man»; og etter 1684 har alle biskopene signert som «Sodor and Man». Senere historie. Den opprinnelige katedralen til Sodor og Man bispedømme var på øya St Patrick's Isle ved havnen til Peel. Denne katedralen som sto innenfor murene til festningen Peel Castle falt ut av bruk i løpet av 1700-tallet, og i mange år var det kun en pro-katedral i Douglas I 1980 ble det ved lov av Tynwald bestemt at sognekirken viet til sankt German i Peel ble utpekt som den nye katedralen for bispedømmet, og kalles nå i tillegg til det gamle navnet også for Katedralen i Peel. Ettersom Man ikke er en del av Storbritannia teller ikke biskopene som en «Lord Spiritual» og sitter ikke i House of Lords i Det britiske parlamentet. Imidlertid er han et medlem av Mans lovgivende råd. Til felles med andre biskoper i den engelske kirke blir utnevnelsen av biskoper til Sodor og Man fortsatt gjort på råd fra statsministeren i Storbritannia, til tross for det faktum at han ikke har noen autoritet på Man. Det tradisjonelle boligen til biskopene var Bishop's Court ved landsbyen Kirk Michael noe lengre nord på Man, men er i dag en privat bolig da dagens biskop bor i Douglas. På kirkegården til kirken St. Michael i den samme landsbyen er flere av biskopene gravlagt, den mest kjente er Thomas Wilson (nevnt overfor). Ingemar Olsson (andre betydninger). Hovedartikkelen er om den svenske kristen sanger, komponist og tekstforfatter Ingemar Olsson. Steve Talley. Steve Talley (født 12. august 1981 i Indianapolis i Indiana) er en amerikansk skuespiller. Talleys viktigste rolle var i og. Talley er også kjent for sin rolle som Bryse i tv-serien Sommerland. Karriere. Talley dukket opp i to reklamefilmer for Pepsi Max i 2009. Også i 2009 vil han funksjonen i den nyeste installment of Van Wilder som figuren Dirk Arnold. Han er også i den nye 2009 filmen Parfection: The Golf Movie som Eric P. Keller. I tillegg til film studiepoeng Talley har også omtalt i en britisk TV-reklame for Pepsi Max. Benjamin Bloom. Benjamin S. Bloom (født 21. februar 1913, død 13. september 1999) var en jødisk-amerikansk pedagogisk psykolog som blant annet arbeidet med klassifisering av læremål, kjent som Blooms taksonomi. Emir Spahić. Emir Spahić (født 18. august 1980 i Dubrovnik i Jugoslavia) er en bosnisk forsvarsspiller i fotball. Han spiller for tiden for den spanske klubben Sevilla. Spahić har tidligere spilt for Čelik Zenica, GOŠK Dubrovnik, NK Zagreb, Shinnik Yaroslavl, Torpedo Moskva, Lokomotiv Moskva og Montpellier. Fylkesvei 167 (Buskerud). 181 Tracy Wilson. Tracy Wilson og Robert McCall (1985) Tracy Wilson (født 25. september 1961 i Lachine i Québec), canadisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary. Wilson vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1988 i Calgary. Sammen med Robert McCall kom hun på tredje plass i isdans, bak Natalja Bestemjanova / Andrej Bukin og Marina Klimova / Sergej Ponomarenko fra Sovjetunionen. I 1988 ble hun og Robert McCall tildelt Order of Canada. Liste over heavy metal-festivaler. Liste over heavy metal-festivaler er en liste over heavy metal musikkfestivaler sortert etter land. Langbølgen (Oslo). Langbølgen er en gate og et borettslag på Lambertseter i Oslo. Navnet «Langbølgen» er etter radiobølgen langbølge og bakgrunnen for det var fordi Lambertseter hadde de sterkeste radiosenderne for langbølgesignaler i Europa, omkring 1930-tallet. Lambertseter senter finner man i Langbølgen. Lambertseterveien. Lambertseterveien er en gate på Lambertseter i Oslo. Veien starter ved Ekebergveien på Kastellet, og går østover til Enebakkveien på Abildsø. Den er 2,6 km lang. Veien var til å begynne med gårdsvei fra "Den Fredrikshaldske Kongevei" (nå Ekebergveien) til gårdene Nordseter og Hellerud. I 1855 ble veien anlagt videre over Lambertseter til Enebakkveien. Veien gjør også i dag en sving rundt husene på Nordseter gård, ved krysset med Ivar Knutsons vei. Lenger opp i veien, ved krysset med Bernt Knutsens vei, finner man alléen som fører inn på tunet til (Søndre) Hellerud gård. Også her står hovedhuset fremdeles, men det er sterkt ombygget. Like ved krysser Lambertseterveien Oberst Rodes vei. Veien fortsetter i en sving opp skrenten til Lambertseter, og krysser Langbølgen ved Lambertseter senter. Herfra går stikkvei inn til Lambertseter gård. Huset drives på samme måte som Nordseter som møte- og selskapslokaler. På Lambertseter senter finnes det meste av servicetilbud som forretninger, kaféer, bank, postkontor, lege og kino. Her går også buss og T-bane. Veien fortsetter videre ned mot Abildsø, hvor veien er ført i bro over E6, og krysser der bomringen i Oslo. Solbakken (Stavanger). Solbakken i Stavanger var et barnehjem for barn til misjonærer fra Det norske misjonsselskap som var i utlandet på misjonsoppdrag. Plasseringen av Solbakken i 1889. Ved å klikke på kartet blir det større. Solbakken var på sørsiden av Stokkaveien, like sørøst for krysset med Misjonsveien. Som kartet viser så lå det i 1889 "på landet", et stykke unna andre hus. Reidar Frafjord mente at huset må ha vært bygget en gang mellom 1823 og 1864. Det ble kjøpt av Det Norske Misjonsselskap i 1889 og gjort til barnehjem. Da barnehjemmet på Solbakken ble nedlagt på 1952, hadde 176 barn bodd på hjemmet. Det Norske Misjonsselskap solgte eiendommen i 1989. Huset er siden blitt fredet. Det kunne gå seks til åtte år mellom hver gang barna så foreldrene. Under og etter andre verdenskrig så noen barn ikke sine foreldre på over ti år. Misjonsorganisasjonene erkjente i 2009 at de ikke har tatt godt nok vare på misjonærbarna. Før Misjonselskapet kjøpte eiendommen ble det kalt Bernerstykket. Johanne Margrethe Johnsen fortalte at navnet Solbakken kom etter at Bjørnstjerne Bjørnson var på besøk hos eieren Jacob Sarin Berner under landsregattaen i 1868, og at datteren til Berner het Synnøve. Reidar Frafjord har en nesten lik variant ved at Berner ga navnet eiendommen Solbakken etter Bjørnsons besøk, og at da Berner noen år senere ble far til tvillinger, kalte han gutten for Arne og jenta for Synnøve. Borga. Borga er et fjell på 634 meter over havet i Arna. Borga er et populært turområde i Arna, gjerne i kombinasjon med tur over Vidden til Ulriken eller til Fløyen. Litt nordvest for Arna stasjon følger man en veibro over E16 og bilvei oppover Mjeldheim/Mjådalen til man er på toppen av Kvamsdalen. Turstien er skiltet fra toppen på Kvamme, opp Bjørndalen og fører bl.a. til Norhytta litt nord for toppen. Se også Byfjellene i Bergen Nesta Webster. Nesta Helen Webster (født 24. august 1876 i Trent Park, London, død 16. mai 1960) var en kontroversiell engelsk historiker og forfatterinne som kanskje ble mest innflytelsesrik og kjent for sine konspirasjonsteorier om Illuminatus-ordenen. Hun hevdet at medlemmene av de hemmelige selskaper var okkultister som hadde planlagt et kommunistisk verdensherredømme, og trodde på et jødisk renkespill der frimurerne og jesuittordenen bare var et røykteppe for utspekulerte politiske særinteresser. I 1920 var Nesta Webster en av de største bidragsytere til "The Jewish Peril", en serie med artikler i London-avisen The Morning Post som var sentrert omkring Sions vises protokoller. Disse artiklene ble samme år samlet og utgitt i bokform under tittelen "The Cause of World Unrest" («årsaken til verdens sosiale brytninger»). Nesta Webster anså mange historiske revolusjoner og omveltninger som iscenesatt av den okkulte Illuminatus-ordenen, deriblant den franske revolusjon, revolusjonene i 1848, første verdenskrig og oktoberrevolusjonen. I sin bok "Secret societies and subversive movements, World Revolution, The plot against civilization" («hemmelige selskaper og revolusjonære bevegelser, verdensrevolusjonen og sammensvergelsen mot sivilisasjonen») fra 1921 utdypet hun disse idéene og skapte dermed et fundament for mytologier i senere konspirasjonsteorier om illuminatusordenen. Nesta var en gang medlem av British Union of Fascists. Hun var erklært motstander av sosialisme i enhver form og betraktet det engelske folks kultur og sivilisasjon som overlegen i verden. Hun trodde også at hennes egen versjon av kristendommen var den eneste sanne form for sivilisasjon. Tidlige leveår. Nesta ble født som overklassekvinnen Nesta Helen Bevan i det statlige hjemmet Trent Park i London. Hun var den yngste datteren til Robert Cooper Lee Bevan, en nær venn av den katolske kardinalen Henry Edward Manning. Hennes mor var datter av Philip Nicholas Shuttleworth, anglikansk biskop av Chichester. Hun tok sin utdannelse ved Westfield College, idag del av Queen Mary, University of London. Senere reiste hun omkring i verden og besøkte India, Burma, Singapore og Japan. I India giftet hun seg med kaptein Arthur Webster, som var politimester for det engelske politiet. Under oppholdet i India ble hun fascinert av Østens religioner, og av hinduismens syn på alle religioners likeverd. Der ble hun også interessert i paganisme såvel som okkultisme. Interesse for den franske revolusjon. Da hun kom tilbake til England, påbegynte hun sine historiske studier og litterære karriere med en kritisk gjennomgang av den franske revolusjon. Hun ble spesielt opptatt av teorier om at det franske monarkiet var blitt styrtet av en konspiratorisk sammensvergelse mellom jødedommen og frimureriet. I mer enn tre år fordypet hun seg i sin historiske forskning, hovedsakelig i arkivene til British Museum i London og Bibliothèque nationale de France i Paris. Under disse studiene skal hun ha fått en stadig sterkere følelse av at hun hadde levd tidligere i Frankrike under den franske revolusjon, som en fransk adelsdame. Hennes første seriøse bok om emnet var "The Chevalier de Boufflers", som fikk en lengre omtale i ukemagasinet The Spectator. Inspirert av Augustin Barruels og John Robinsons konspirasjonsteorier, ble hun overbevist om at Illuminatus-ordenen var drivkraften bak revolusjonen. Konspirasjonsteorier. Etter første verdenskrig holdt Nesta Webster et foredrag om «verdensrevolusjonens opprinnelse og utvikling» for en gruppe offiserer fra "Royal Artillery" i Woolwich i London. På oppfordring gjentok hun foredraget overfor offiserer fra "Brigade of Guards" i Whitehall, hvoretter hun ble bedt om å gjenta det enda en gang overfor offiserer fra den britiske etterretningsorganisasjonen Secret Service. På oppfordring fra britisk etterretning publiserte hun i 1921 sine foredrag under tittelen «Hemmelige selskaper og revolusjonære bevegelser, verdensrevolusjonen og sammensvergelsen mot sivilisasjonen». Gjennomgangstonen er at den okkulte Illuminatus-ordenen er politiske renkesmeder som prøver å ødeleggelse den kristne sivilisasjon gjennom kriger og revolusjoner. Både kommunismen og den økonomiske "laissez fare" liberalismen var ifølge Webster midler til dette. Hennes karisma fikk henne til å overbevise ledende forfattere, politikere og høytstående militære. Herbert Kitchener i India beskrev henne som «den fremste motstander av politiske opptøyer». Ludvig Holm-Olsen. Ludvig Holm-Olsen (født 9. juni 1914 i Tromøy, død 10. juni 1990 i Bergen) var en norsk filolog og professor. Han var rektor ved Universitetet i Bergen 1960–1965. I 1932 tok Holm-Olsen examen artium på Frogner skole; han ble også cand.philol. ved Universitetet i Oslo i 1940 med hovedfag i norsk. Senere var han tilknyttet Universitetet i Bergen, hvor han var professor i norrønt i perioden 1953–1981. Mest kjent er han for sine studier av Sverres saga og Kongespeilet. Fra 1953 var han medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi. For sitt arbeid ble Ludvig Holm-Olsen i 1967 ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og storridder av den islandske falkeorden. Erdewan Zaxoyî. Erdewan Zaxoyî (født 1957 i Zakho, død (antatt) 1986 i Bagdad) var en kurdisk artist og peshmerge (soldat). Da Zaxoyî levde kunne han ikke studere ferdig utdanningen sin på grunn av Saddam Hussein-regimet. I stedet satset han på å synge kurdiske sanger som var ulovlig på den tiden. I 1978 lagde han sitt første kassett, og ble soldat for å stå i mot diktatoriske Irak. Selv etter dette sluttet han ikke med musikk og forsatte med musikken i fjellene. Erdewan hadde et stort ønske om å spre musikken og budskapet sitt over hele Kurdistan, slik at Irak skulle vite at kurdere kjempet fortsatt for sitt land. Han prøvde i en tid å komme seg til Europa, for å ha en mulighet til og forsette med musikken sin, men klarte det ikke. Selv om Europa ble bare en drøm for han, forsatte han med musikken og lagde musikk om kurdiske styrker og motstanderbevegelser mot Irak. Etter noen år som soldat kunne han ikke lenger flytte fritt til hjembyen Zakho, og flyktet til Iran. Etter noen år i Iran klarte han ikke å være borte fra familien sin lengre, og flyttet tilbake til hjemmebyen sin. Hver gang han gikk på scenen, gikk han ut på scenen med navnet «Kurdistan, Barzani og peshmerge». Det betyr at han representerte kurderne, Barzani (den kurdiske presidenten) og peshmerge som beskyttet Kurdistan. Det irakiske regimet mislikte dette, og Zaxoyî ble arrestert 26. januar 1986 på et hotell i Bagdad og ble bortført. Ingen vet med sikkerhet hvor han er og hva som har skjedd med han, men man antar at han ble drept. Erdewan Zaxoyî, sammen med Eyaz Zaxoyî, hadde stor innflytelse på kurdisk musikk. De sang sammen, lagde sanger sammen og kjempet for Kurdistan. Mount Rainier nasjonalpark. Mount Rainier nasjonalpark er en nasjonalpark i delstaten Washington, USA. Parken ble etablert 2. mars 1899 som den femte nasjonalparken i USA, og er på 953 km². De viktigste naturattraksjonene i nasjonalparken er Mount Rainier, en 4 392 meter høy vulkan med daler og fossefall, enger, gammel skog og mer enn 26 isbreer rundt seg. 97 % av parken er bevart som villmark under beskyttelse av National Wilderness Preservation System. Landskapet i parken løfter seg fra 490 til 4300 moh. Landskapet omfatter både frodige fjellskråninger, uberørt urskog og alpine soner. Nasjonalparken ligger sørøst i Pierce County og nordøst i Lewis County i delstaten Washington, USA. Det kom 1 113 601 besøkede til parken i 2006. Et av de mest populære turistmålene i parken er "Paradise" på søsrsiden av Mount Rainer. Paradise har rekorden som verdens mest snørike sted, med 28,5 m snø i sesongen 1971/72. I 1997 ble parken erklært som et National Historic Landmark for sine bygninger i «rustikk nasjonalparkarkitektur» fra 1920- og 1930-årene. Mammoth Cave nasjonalpark. Mammoth Cave nasjonalpark er en nasjonalpark, biosfærereservat og et verdensarvområde i delstaten Kentucky, USA. Parken ble etablert 1. juli 1941, og er på 213 km². Den viktigste attraksjonen i nasjonalparken er Mammoth Cave, som er verdens lengste grottesystem med 630 km kjente ganger. Det fullstendige navnet på dette systemet er Mammoth-Flint Ridge Cave System. Berggrunnen i området er kalkstein toppet med et lag sandstein, noe som gir stabile grunnforhold. Det har vært menneskelig aktivitet i området i mer enn 6 000 år. Arkeologiske utgravninger, kombinert med C14-datering av godt bevart menneskelig avfall viser at hulene har vært bebodd/brukt både under tidlige samler-kulturtrinn og senere jordbrukende tid. Under krigen i 1812 var gruvene interessant på grunn av forekomstene av salpeter og kalsiumnitrat. Interessen for grottene som turistmål begynte i 1830-årene. Jenny Lind besøkte grottene i 1851, og Ole Bull skal ha gitt en konsert her. Det ble anlagt jernbane hit i 1886 og dampskipskai i 1906. Det meste av parkens areal ligger i Edmonson County, men parken har også mindre områder som strekker seg østover og inn Hart County og Barren County. De første initiativene for fredning startet i 1926. Nasjonalparken ble opprettet i 1941; den ble verdensarvområde i 1981 – som landets fjerde, og biosfærereservat i 1990. Dyrelivet i grottene omfatter flere arter flaggermus, salamandre, blinde fisker, gresshopper og "Palaemonias", albino reker. Det er aldri funnet fossiler eller rester av mammuter i grottene, og navnet viser til grottenes størrelse. Lake Clark nasjonalpark. Lake Clark nasjonalpark er en nasjonalpark i delstaten Alaska, USA. Parken ble etablert 2. desember 1980, og er på 16 308 km². De viktigste naturattraksjonene i nasjonalparken er elvene og innsjøene som utgjør habitatet for laksebestanden i Bristol Bay. Nasjonalparken ble etablert i 1980 som et av i alt femten verneområder som ble opprettet samtidig gjennom Alaska National Interest Lands Conservation Act. Landskapet i parken har blitt karakterisert som «et Alaska i miniatyr»; med flere av de naturtypene som er karakteristiske for delstaten: møtet mellom tre fjellkjeder (Alaskan Range, Aleutian Range og Chigmit Mountains), to aktive vulkaner (Mount Iliamna og Mount Redoubt), en kystsone med boreal regnskog i sørøst og et tundraplate i vest. Det et ingen veier som fører til parken og den kan bare nås med små fly, sjøfly eller med båt. Parken er en av de minst besøkte parkene i det amerikanske nasjonalparksystemet og har i gjennomsnitt litt over 5 000 besøkende hvert år. Maughold av Man. Korsene ved kirkegården i ved kirken i landsbyen oppkalt etter Maughold. Maughold av Man, også skrevet som "Macaille, Maccaldus, Machalus, Machaoi, Machella, Maghor, Mawgan, Maccul, Macc Cuill" (død 488 e.Kr.) er feiret som Mans skytshelgen. Tradisjonen vil ha det til at han var en irsk prins og høvding for en bande av røvere inntil han ble konvertert til kristendommen av ingen andre enn sankt Patrick av Irland. Maughold trakk seg tilbake på Man etter en sjøreise, enten for å unngå verdens fristelser eller for at Patrick hadde sendt ham til Man som biskop. Et sagn forteller at Patrick straffet ham ved å plassere ham i en fiskebåt uten årer (et tilsvarende sagn fortelles om irske Sunniva av Selja), som i overført betydning betyr å hengi seg til Guds nåde eller unåde. Døpt av sankt Patrick. En lokal legende om hvorfor Patrick ønsket å straffe den da hedenske Maughold forteller at Maughold forsøkte å spille Patrick en spøk. I henhold til denne fortellingen skal Maughold ha plassert en levende mann i likskrud og tilkalte deretter Patrick for å gjenopplive den påståtte døde mannen. Patrick kom, la en hånd på likskrudet og gikk igjen. Da Maughold og hans venner åpnet likeskrudet oppdaget de at mannen hadde dødd i mellomtiden. En av Maugholds venner, en fyr ved navn Connor, gikk til Patricks leir og ba om unnskyldning på vegne av ham. Patrick kom da tilbake og døpte alle mennene som var samlet. Deretter velsignet han den døde mannen som straks ble levende igjen, og så døpt. Patrick kritiserte Maughold, og sa at han burde hjelpe sine menn å leve gode liv, og krevde at han måtte gjøre opp for sine synder. Eremitt på Man. Maughold lot seg da drive med vinden til Man hvor to av Patricks disipler allerede drev misjonering, Romulus og Conindrus (irsk Romuil og Conindri). Fra å være en blodtørstig sjørøver levde han et eksemplarisk, asketisk liv som misjonær og eremitt på Man, og han etterfulgte Romuil og Conindri da han ble valgt til biskop av folket på Man for sin hellighet. Det er få mirakler som har overlevd etter Maughold, unntatt sagnet om Maugholds brønn, en bortimot oversett brønn hvor noen få steiner danner et kvadrat, og etter sigende skal Maughold ha velsignet brønnen og den fikk legende kraft. I mange år var det en skikk for de innfødte å gjøre en pilegrimsreise i august for drikke brønnens vann. Den første beskrivelsen av brønnen er datert til 1000-tallet. Hans navn er knyttet til det eneste før-norrøne klosteret i den nordøstlige delen av Man, øst for Ramsey. Fra dette eller helgenen selv kommer tallrike stedsnavn som Maughold Head, Kirk Maughold, landsbyen og kommunen Maughold, St Maughold's Well (Maugholds brønn) og St Maughold's Cross, et stort, stående kors på rundt 2 meter med utskjæringer av bibelske scener og interessant nok Mans våpenskjold, triskelion. Ved landsbykirken i Maughold er det en stor samling av stående steinkors, også av norrøn opprinnelse. De fleste av disse er gjort fra 1000-tallet og senere. Legende. Det finnes kun indirekte bevis for når kristendommen ble innført på Man da det var ingen samtidige nedtegnelser om kirkens aktiviteter på Man i tiden før 1134. Antagelig erstattet den nye religionen de gamle skikkene gradvis i tiden fra 500-tallet til 600-tallet. Det meste om sankt Maughold er derfor av legendarisk opprinnelse, men stedsnavn og folkeminne på Man om ikke beviser så henviser til irsk misjonsvirksomhet. En del av hans figur synes å være avledet fra irsk førkristen mytologi om helten Mac Cuill fra Tuatha de Danaan. Maughold synes ikke å være et norrønt navn, og er antagelig gælisk, men ikke stavet fonetisk mansk-gælisk. Det kan være fra "Maug", slette eller eng, + "Allt a burn", en eng etter sviing, i henhold til én antagelse. Maughold kan kanskje identifiseres med irske biskop Mac Caille av Brig-Ele, som feires 25. april i irsk martyrologi.Sankt Maughold ble lenge feiret i den kristne kalender den 27. april, og hans dødsdato er tilskrevet år 488. Great Basin nasjonalpark. Great Basin nasjonalpark er en nasjonalpark i de østre og sentrale deler av delstaten Nevada, USA. Parken ble etablert 27. oktober 1986, og er på 312.34 km2. De viktigste naturattraksjonene i parken er Lehman Caves. Parken har fått sitt navn fra Great Basin som er en tørr fjellregion mellom Sierra Nevada og Wasatch Mountains. Parken ligger ca 470 km nord for Las Vegas og beskytter cirka 31 000 hektar land. Parken ligger i et tørt område og får derfor svært lite nedbør i løpet av året. Mesteparten av nedbøren faller som snø om vinteren eller som tordenvær i løpet av sommermånedene. All nedbør i denne regionen fordamper, synker under jorden eller munner ut i innsjøer. Ikke noe av vannet når havet. Parken er kjent for sine lunder av gamle furutrær, en av de eldste kjente organismer, og for Lehman-hulene ved foten av Wheeler Peak. Hulene ble opprinnelig utpekt som Lehman Caves nasjonalmonument den 24. januar 1922, og ble senere innlemmet i nasjonalparken. Det finnes en rekke campingplasser i parken, samt gode en reke andre gode campingmuligheter. I tilknytning til Great Basin nasjonalpark ligger Highland Ridge Wilderness. Disse to verneområdene gir en sammenhengende fauna og sammenhengende beskyttelse til 590,0 km2 Nevadas landområder. Haleakala nasjonalpark. Haleakala nasjonalpark er en nasjonalpark og et biosfærereservat på øya Maui i delstaten Hawaii, USA. Parken ble etablert 1. juli 1961, og er på 122 km². Den viktigste naturattraksjonene i nasjonalparken er den sovende vulkanen Haleakalā som hadde sitt siste utbrudd rundt 1490. Nasjonalparken består av to områder: vulkanen og kystområdet ved Kipahulu. Haleakalāvulkanens krater er 11 km i diameter og 700 meter dypt. Kystsonen Kipahulu, med sårbar regnskog og de idylliske badedammene i ʻOheʻo Gulch, er delvis sperret for ferdsel. Fordi parken er et vulkansk område, er alle plantene og dyrene som nå er tilstede på øya blitt fraktet dit av fugler eller mennesker, eller naturlig gjennom luften eller sjøen. De fleste artene er lokalt tilpassede underarter som er endemiske for området, og det finnes flere truede arter i Haleakala nasjonalpark enn i noen annen nasjonalpark i USA. Vulkanen og området rundt den ble først fredet som en del av "Hawaii National Park" i 1916, sammen med vulkanene i Mauna Loa og Kilauea i den nåværende Hawaii Volcanoes nasjonalpark. Denne første nasjonalparken ble delt i de to nåværende i 1961. Parken har gjennomsnittlig besøkende hvert år. Dinesen (slekt). Dinesen-familien er en kjent dansk slekt av offiserer, godseiere og forfattere, som stammer fra Hagested Sogn ved Holbæk. Lukas Müller. Lukas Müller (født 14. mars 1992 i Villach) er en østerriksk skihopper som representerer SV Villach. Han debuterte internasjonalt i et juniorrenn i Toblach i 2007. Han har 5 seire i kontinentalcupen, alle i 2009. I verdenscupen debuterte han med 44. plass i Lahtis 8. mars 2009. Hans beste plassering i verdenscupen er 8. plass i Oberstdorf 29. desember 2009. Sammenlagt ble han nummer 76 i verdenscupen sesongen 2008-09. Müller har deltatt i junior-VM i 2009 og 2010. I Štrbské Pleso i 2009 ble han verdensmester både individuelt og med Østerrike i lagkonkurransen. Martin Fenin. Martin Fenin (født 16. april 1987) er en tsjekkisk fotballspiller som spiller høyreving/spiss som spiller for den tyske Bundesligaklubben Energie Cottbus. Vampire Diaries. The Vampire Diaries, er en amerikansk TV-serie som hadde sendestart 10. september 2009 i USA. Serien er laget av Kevin Williamson, og er basert på bokserien med samme navn av L. J. Smith. Handingen foregår i den fiktive småbyen Mystic Falls i delstaten Virginia, hvor overnaturlige skapninger som vampyrer, varulver og hekser holder til. Serien tar hovedsakelig for seg en kjærlighetstriangel mellom Elena Gilbert (Nina Dobrev) og de to vampyrbrødrene Damon Salvatore (Ian Somerhalder) og Stefan Salvatore (Paul Wesley). I 2012 ble serien fornyet med en fjerde sesong, som startet i USA 11. oktober 2012. Serien hadde sendestart i Norge på TVNorge 6. januar 2010. Handling. Serien følger Elena Gilbert (Nina Dobrev). En tilsynelatende normal jente på 17 år, som bor i småbyen Mystic Falls. Men etter at vampyrbrødrene Damon Salvatore (Ian Somerhalder) og Stefan Salvatore (Paul Wesley) flytter tilbake til byen, begynner livet hennes å forandre seg. Serien fokuserer i tillegg på omgangskretsen til Elena, som blant annet består av hennes bror Jeremy Gilbert (Steven R. McQueen), hennes to besteveninner Bonnie Bennett (Katerina Graham) og Caroline Forbes (Candice Accola), og deres felles venner Matt Donovan (Zach Roerig) og Tyler Lockwood (Michael Trevino). Første episode viser Elena og hennes bror Jeremy fire måneder etter at deres foreldre døde i en bilulykke. De bor sammen med deres tante Jenna Sommers (Sara Canning), og skolen har akkurat startet igjen etter sommerferien. På skolen får Elena øye på en ny, mystisk gutt, Stefan. Uten at Elena vet at Stefan er vampyr, blir de to umiddelbart tiltrukket av hverandre. Men ikke lenge etter kommer Stefans bror Damon til Mystic Falls. Det er 15 år siden de to brødrene sist så hverandre, og et gammelt fiendskap blusses opp. Blidensol. Blidensol var en herskapseiendom på strandsida i Stavanger. Eiendommen dekket området mellom Øvre Strandgate og Løkkeveien i øst og vest, og fra Andasmauet til Rosenberggata i sør og nord. Blidensol var fram til 1607 en del av Eiganes, som ble gitt av kong Kristian IV til Stavanger by. Byen har så leid ut tomter på Eiganes i første omgang opp til Løkkeveien, mot en årlig avgift til byens kasse. Avgiften ble kalt grunnleie, og var en slags festeavgift. Blidensol er første gang omtalt i Ulrik Fredrik Aagaards kart over Stavanger fra 1726. Den neste skriftlige kilden er fra 1737. Den første kjente eieren er Laurits Andersen Smith (født 1680 og død i 1758) i 1741. Kilden tyder på at han har kjøpt opp flere mindre tomter og slått dem sammen til en stor eiendom. I 1777 eide sønnen Anders Lauritsen Smith eiendommen, men han bodde selv på torget. I 1787 skjøtet Lorens Ankermann Smith Blidensol til søsteren Johanna Margrete Smith, som hadde eiendommen til 1822. Michael Smith solgte eiendommen ut av Smith-familiens eie i 1825 – til Mikael Svendsen og Ole Seglem. Siden er det mange andre eid huset, og eiendommen er blitt delt opp i mange mindre tomter. Bygningen Villa Blidensol kan føres tilbake til branntakstprotokollen i 1777, men er ikke omtalt i en tilsvarende branntakstprotokoll fra 1767. Noen mener at deler av huset er vesentlig eldre, men vi vet ikke om bygningsdelene har blitt flyttet hit eller bygd der opprinnelig. Gata Blidensolstredet har sitt navn fra eiendommen. Special Force. Special Force er et dataspill, utgitt av den libanesiske organisation Hizbollah , programmert ved hjelp av Genesis3D-prosessoren. Spillet har vært mye omtalt, da det sees på som en del av en ny mediekrig. Dansk Forfatterforenings H.C. Andersen Legat. Dansk Forfatterforenings H.C. Andersen Legat er et legat som blir delt ut av Dansk Forfatterforening til minne om og påskjønnelse av forfatteren H.C. Andersen. Det blir som regel utdelt rundt H.C. Andersens fødselsdag den 2. april. Det er Kulturministeriet som har stilt legatets beløp til rådighet for Dansk Forfatterforening. Legatet ble opprettet i 1955 i anledning av 150-årsjubileet for H.C. Andersens fødsel i 1805. Den første som fikk legatet var Karen Blixen. J.J. Ugland Stadion – Levermyr. J.J. Ugland Stadion – Levermyr er et fotball- og friidrettsbaneanlegg i Grimstad, innviet i 1983 under navnet «Levermyr Stadion» Stadion er hjemmearena for Fotballklubben Jerv og Amazon Grimstad Fotballklubb. Tilskuerrekorden er på ca. 8 000 tilskuere, og stammer fra en B-landskamp i fotball mellom og i 1963. Rekorden for Jerv er på ca. 7 000 tilskuere i en cupkamp mot Viking i 1976. Amazon Grimstads rekord er på ca. 5 000 i en oppvisningskamp mot BUL Oslo. I nyere tid er tilskuerrekorden ca. 3500 tilskuere fra en cupkamp mot i 2010. Tribuneproblemer og navnskifte. Levermyr Stadion fikk problemer etter at stadion ble anslått som i for dårlig stand av Norges Fri-idrettsforbund i 2005, og stadionet fikk lisensen sin trukket tilbake. Den 28. november 2007 ble det bestemt at Levermyr Stadion skulle utbygges for å passe til Norges Fotballforbunds krav. Skipsreder Johan Jørgen Ugland lånte kommunen tyve millioner kroner for å oppruste tribuneanlegget slik at det skulle holde kravene fra Norges Fotballforbund. Utbyggingen begynte i 2009, og Ugland sa seg villig til å dekke inntil syv millioner av beløpet over tyve millioner. Den 3. mai 2010, omtrent en måned etter Uglands død, vedtok kommunestyret i Grimstad å omdøpe Levermyr stadion til «J.J. Ugland Stadion – Levermyr», rett før nyåpningen av stadionet samme måned. Rolf Svinndal. Rolf Svinndal var en forretningsmann i tekstil-bransjen, direktør for likvidasjonsstyret under andre verdenskrig og sportsseiler. Svinndal var gjennom sin seiler-hobby venn av kong Olav V. Som direktør i Likvidasjonsstyret for inndratte jødiske formuer mottok Svinndal årslønn på 15 000 kroner. Styremedlemmer fikk utbetalt 18 000 kroner i året, på en tid da en lektors årslønn lå rundt 4 000 kroner. Rolf Svinndals far, Ludvig Svinndal, overtok Dressmagasinet, som hadde tilhørt de jødiske familiene Steinman og Plavnik. Naturbakke. Naturbakke er innen skihopping en betegnelse på hoppbakker der både tilløpet (ovarennet), unnarennet og sletta i størst mulig grad følger den naturlige terrengformen. Verdens største naturbakke er skiflygingsbakken Kulm i Tauplitz i Østerrike. Andre store naturbakker er Gross-Titlis-bakken i Engelberg i Sveits, Paul Außerleitner-bakken i Bischofshofen i Østerrike og Hochfirstbakken i Titisee-Neustadt i Tyskland. Jeffrey kullkraftverk. Jeffrey kullkraftverk er et kullkraftverk i Pottawatomie County, delstaten Kansas i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 2160 MW, fordelt på 3 like store blokker / turbiner. Dette er delstatens største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble bygget ut i årene 1978–1983. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Totalt CO2-utslipp i 2006 var på 16,24 mill tonn. La Cygne kullkraftverk. La Cygne kullkraftverk er et kullkraftverk i Linn County, delstaten Kansas i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1575 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Dette er delstatens nest største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble bygget ut i årene 1973–1977. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippet av CO2 i 2006 var 10,275 mill tonn. Ludvig Svinndal. Ludvig Svinndal (født 12. mars 1884 i Stange, død 1950) var en norsk kjøpmann i tekstil-bransjen og profitør under den andre verdenskrig. Svinndal arbeidet i forskjellige klesforretninger i Oslo, deriblant Adelsten Jensen (1899–1902), Harald S. Holm (1902–1909) og Anton Ørbeck (1909–1913). I 1913 etablerte han Svinndal A/S i Storgata 26 i Oslo, som spesialiserte seg på tøy for ski, fjellturer og seilas. Svinndals sønn Rolf Svinndal var direktør for Likvidasjonsstyret for inndratte jødiske formuer. I 1943 overtok Ludvig Svinndal bestyring av Dressmagasinet, som hadde tilhørt de jødiske familiene Steinman og Plavnik. Svinndal brukte Dressmagasinets lokaler som utsalgssted for varene til 29 andre klesbutikker som var beslaglagt fra Oslo-jøder. Familien Svinndals egen konfeksjonsforretning, Svinndal A/S, kjøpte, i likhet med en rekke andre forretninger, opp beslaglagte varer til nedsatt pris. Dressmagasinets realisasjonssalg av varer fra eksproprierte, jødisk-eide forretninger innbrakte ca 264 000 kroner. Bare 44 000 av disse kronene ble tilbakebetalt etter krigen. Ludvig Svinndal var fra 1942 direktør for et frontkjemperhjem på Ris i Oslo. Henrik Pontoppidans Mindefonds Legat. Henrik Pontoppidans Mindefonds Legat er en dansk litteraturpris som deles ut omtrent årlig «til en dansk forfatter, der har ydet en betydende indsats i dansk litteratur, hvis kår ikke står i forhold til hans betydning.» Prisen ble stiftet i 1938 og er på et beløp mellom kr. 5.000 og 20.000. Den deles ut av Dansk Forfatterforening. Lawrence kullkraftverk (Kansas). Lawrence kullkraftverk er et kullkraftverk i Douglas County, delstaten Kansas i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW, fordelt på 3 blokker / turbiner. Dette er delstatens tredje største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble bygget ut i årene 1954–1971. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Holcomb kullkraftverk. Holcomb kullkraftverk er et kullkraftverk i Finney County, delstaten Kansas i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 365 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Dette er delstatens fjerde største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble bygget ut med ferdigstillelse i 1983. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Nearman Creek kraftverk. Nearman Creek kraftverk er et kullkraftverk ved Missouri River i delstaten Kansas i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 3461 MW, fordelt på 3 blokk er/ turbiner, hvorav 80MW fra en gassturbin. Dette er delstatens femte største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble bygget ut i årene 1973–1981, men et tidligere verk stod her allerede fra 1912. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull og naturgass. Murray Gill kraftverk. Murray Gill kraftverk er et gasskraftverk med noe oljefyring i i delstaten Kansas i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 349 MW, fordelt på 4 blokker / turbiner. Dette er delstatens sjette største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble bygget ut i årene 1952–1959. Brenselkilden er naturgass, men én turbin fyres også med råolje. Albertinibukta. Albertinibukta er en bukt på Nordaustlandet, Svalbard. Bukta ligger på øyas nordkyst, øst for Finn Malmgrenfjorden på Orvin Land. Bukta har sitt navn etter den italienske ingeniøren Gianni Albertini, som var med på redningsaksjonen etter forlistet av Luftskipet «Italia» nord for Nordaustlandet i 1928 med selfangstskuta «Heimen». Paradise kullkraftverk. Paradise kullkraftverk er et kullkraftverk ved Green River i Muhlenberg County, vestlige del av delstaten Kentucky i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1575 MW, fordelt på 3 blokker / turbiner. Dette er delstatens største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Operatør er Tennessee Valley Authority. Anlegget ble bygget ut i årene 1933–1970. Brenselkilden er kull. Utslippet av CO2 i 2006 var 15,4976 tonn. Ghent kullkraftverk. Ghent kullkraftverk er et kullkraftverk i Carroll County, delstaten Kentucky i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 224 MW, fordelt på 4 like store blokker / turbiner. Dette er delstatens nest største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Operatør er Kentucky Utilities Co, som eies a E.ON. Antall ansatte er 230. Anlegget ble bygget ut i årene 1974–1984. Brenselkilden er bitumenøst kull. Det ble slupept ut 12,93332 mill tonn CO2 i 2006. Shawnee kullkraftverk. Shawnee kullkraftverk er et kullkraftverk i McCracken County, delstaten Kentucky i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1750 MW, fordelt på 10 like store blokker / turbiner. Dette er delstatens tredje største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Operatør er Tennessee Valley Authority. Anlegget ble bygget ut i årene 1953–1956. Brenselkilden er kull. Utslipp av CO2 i 2006 var 10,5273 mill tonn. Mill Creek kullkraftverk. Mill Creek kullkraftverk er et kullkraftverk i Jefferson County, delstaten Kentucky i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1719 MW, fordelt på 4 omtrent like store blokker / turbiner. Dette er delstatens fjerde største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Operatør er Louisville Gas & Electric Co, eid av E.ON. Anlegget ble bygget ut i årene 1972–1982. Brenselkilden er kull, og det brennes om lag 3,7 mill tonn årlig, og renseanlegget avgir omtrent 500 000 tonn gips årlig til bygningsvareindustrien. Utslippet av CO2 i 2006 var på 10,08954 mill tonn. "Anlegget må ikke forveksles med Mill Creek kraftverk i Sør-Carolina, eller Mill Creek gasskraftverk i Montana." Mill Creek kraftverk. Mill Creek kraftverk er et varmekraftverk i Cherokee County, delstaten Sør-Carolina i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 640 MW. Brenselkilden for anlegget er fyringsolje og naturgass. Anlegget stod ferdig i 2003. Operatør er Duke Energy. "Anlegget må ikke forveksles med Mill Creek kullkraftverk i Kentucky, eller Mill Creek gasskraftverk i Montana." Robert McCall. Tracy Wilson og Robert McCall (1985) Robert «Rob» McCall (født 14. september 1958, død 15. november 1991) var en canadisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary. McCall vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1988 i Calgary. Sammen med Tracy Wilson kom han på tredje plass i isdans, bak Natalja Bestemjanova / Andrej Bukin og Marina Klimova / Sergej Ponomarenko fra Sovjetunionen. I 1988 ble han og Tracy Wilson tildelt Order of Canada. H. L. Spurlock kullkraftverk. H. L. Spurlock kullkraftverk er et kullkraftverk i Mason County, delstaten Kentucky i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1279 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Dette er delstatens femte største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Operatør er East Kentucky Power Coop. Anlegget ble bygget ut i årene 1977–1981. Brenselkilden er kull. Utslipp av CO2 i 2006 var 8,105 mill tonn. Big Sandy kullkraftverk. "Må ikke forveksles med Big Sandy gasskraftverk i West Virginia." Big Sandy kullkraftverk er et kullkraftverk i Lawrence County, delstaten Kentucky i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1142 MW. Dette er delstatens sjette største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Operatør er Kentucky Power Co. Anlegget ble bygget ut med ferdigstillelse i 1963. Det opprinnelige anlegget, "Big Sandy 1", har en ytelse på 281 MW, men senere utbygginger ferdigstilt i 1969 har lagt til én ny enhet på 861 MW ytelse. Brenselkilden er kull. Utslippet av CO2 var 6,83 mill tonn i 2006. Běhounekodden. Běhounekodden er en odde på Nordaustlandet, Svalbard. Běhounekodden ligger på øyas nordkyst og er det nordligste punktet på Viglieriberget på Orvin Land. Odden har sitt navn etter tsjekkoslovaken František Běhounek, som var med som mannskap på Luftskipet «Italia» da det forliste nord for Nordaustlandet i 1928. E. W. Brown kullkraftverk. E. W. kullkraftverk er et kullkraftverk i Mercer County, delstaten Kentucky i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 739 MW. Brenselkilden er kull. Operatæørselskapet er eid av E.ON. Utslippet av CO2 i 2006 var på ialt 3,9789 mill tonn. East Bend kullkraftverk. East Bend kullkraftverk er et kullkraftverk i Boone County i delstaten Kentucky i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 648 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør er Duke Energy Kentucky Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1975–1981. Brenselkilden er bitumenøst kull. Trimble County kullkraftverk. Trimble County kullkraftverk er et kullkraftverk ved byen Bedford i Trimble County i delstaten Kentucky i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 547 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør er Louisville Gas & Electric Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1985–1990. Brenselkilden er bitumenøst kull. Anlegget har høy utnyttelsesgrad, med en load-faktor (PLF) på 93,86%. Utbyggingen støter mot økologisk verneverdige våtmarker og skogsområder. Elmer Smith kullkraftverk. Elmer Smith kullkraftverk er et kullkraftverk ved Owensboro i Daviess County, delstaten Kentucky i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 416 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er Owensboro by. Anlegget ble bygget ut i årene 1964–1974. Brenselkilden er bitumenøst kull og bildekk. Arne Næss (politiker). Arne Næss (født 21. februar 1925 i Nøstegaten i Bergen, død 13. desember 2009 i Bergen) var en norsk politiker for Kristelig Folkeparti. Han var ordfører i Bergen i to to-årsperioder, og varaordfører i ti år. Biografi. Arne Næss utdannet seg til smed. Etter krigen var han fangevokter for tyske nazister og nordmenn som ble dømt for å ha samarbeidet med tyskerne. Siden var han til sjøs som reparatør og arbeidet i forsikringsbransjen. I 1956 startet han en fiskematbedrift i Bergen. I 25 år, fra 1964 til 1989 var han medlem av Bergen bystyre, i 1976 ble han valgt til varaordfører. I 1984 ble han KrFs første ordfører i Bergen, da for en periode på to år. Siden kom han igjen som ordfører i 1988 for en ny toårsperiode. Ved valget i 1989 tok han ikke gjenvalg. Han fikk flere ganger spørsmål om å stille til valg til Stortinget for Kristelig Folkeparti, men avslo det. I sitt politiske arbeid var Næss sterkt opptatt av næringslivets situasjon og arbeidet mye for å tilrettelegge næringsareal i byen og for å legge til rette for nye arbeidsplasser. Da han ble ordfører i 1984 var Bergen kommune i en vanskelig økonomisk situasjon, men Næss klarte å skaffe byen et ekstra statstilskudd på 60 millioner kroner. Han var sterkt engasjert i å få utbedret nordre innfartsåre til sentrum, og gikk i den forbindelse inn for bompenger i byen. Utenom politikken var Arne Næss aktiv i Bergen Frikirke og i Motorførernes Avholdsforbund, hvor han var styremedlem fra 1956 til 1968 og formann i organisasjonens sentralstyre fra 1976 til 1980. For dette fikk han organisasjonens høyeste utmerkelse, MAs gullmedalje. Dolet Hills kraftverk. Dolet Hills kraftverk er et varmekraftverk sør for Mansfield, De Soto Parish i delstaten Louisiana i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 650 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Dette er delstatens sjuende største termiske kraftverk målt etter installert effekt. Operatør er Cleco Power Inc. Anlegget ble bygget ut i årene 1980–1986. Brenselkilden er brunkull (lignitt) som brytes i en gruve i nærheten, men det er også en mindre enhet som kan bruke naturgass. Jekaterina Gordejeva. Jekaterina Alexandrovna Gordejeva (russisk: Екатерина Александровна Гордеева; født 28. mai 1971 i Moskva), sovjetisk og russisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary og 1994 i Lillehammer. Gordejeva ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1988 i Calgary. Sammen med Sergej Grinkov vant hun konkurransen i parløp, foran sine landsmenn Jelena Valova / Oleg Vasiljev og Jill Watson / Peter Oppegard fra USA. Seks år senere, under vinter-OL 1994 i Lillehammer vant hun sin andre olympiske tittel. Hun og Sergej Grinkov vant parløpskonkurransen foran sine landsmenn Natalja Misjkutjonok / Artur Dmitrijev og Isabelle Brasseur / Lloyd Eisler fra Canada. Gordejeva ble verdensmester i kunstløp fire ganger, 1986, 1987 1989 og 1990, alle i parløp sammen med Sergej Grinkov. Rodemacher kraftverk. Rodemacher kraftverk er et kullkraftverk med subsidiær gassfyring i Rapides Parish, delstaten Louisiana i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1004 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Dette er delstatens tredje største termiske kraftverk målt etter installert effekt. Operatør er Cleco Power Inc. Anlegget ble bygget ut i årene 1975–1982. Brenselkilden er kull og naturgasseten. MF «Fykan». MF «Fykan» er en bilferge eid av Torghatten Nord AS. Fergen trafikkerer Rødøybassenget og anløper Nordnesøy, Storselsøy, Selsøyvik, Gjerøy, Rødøya, Kilboghamn og Jektvik. Skipet ble bygget på Tangen Verft i Kragerø i 1993 for firmaet Great Belt Contractors og het da GBC 04. Det ble benyttet som arbeidskip i Storebælt fram til 1996 da det ble solgt til Sundlink Contractors HB og omdøpt til Sundlink 2. Skipet ble nå brukt som arbeidsskip i forbindelse med byggingen av Øresundsforbindelsen. I år 2000 ble skipet kjøpt av OVDS og gjennomgikk i 2001 ombygging ved Western Shiprepair Yard i Klaipeda i Litauen. Etter at skipet ble bygget om har det gått i fergetrafikk i Rødøybassenget. Ninemile Point kraftverk. Ninemile Point kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Louisiana i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 2140 MW, fordelt på 5 blokker / turbiner. Dette er delstatens største termiske kraftverk målt etter installert effekt. Operatør er Entergy Louisiana. Anlegget ble bygget ut i årene 1951–1973. Brenselkilden er naturgass og råolje. Acadia gasskraftverk. Acadia gasskraftverk er et gasskraftverksør for Eunice i Acadia Parish, delstaten Louisiana i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1210 MW, fordelt på to like store blokker / turbiner. Dette er delstatens nest største termiske kraftverk målt etter installert effekt. Operatør er Cleco, som eies av Exelon Corp. Anlegget ble bygget ut i årene 2000–2002. Brenselkilden er naturgass. Michoud kraftverk. Michoud kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Louisiana i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 960 MW, fordelt på 54 blokker / turbiner. Dette er delstatens fjerde største termiske kraftverk målt etter installert effekt. Operatør er Entergy New Orleans. Anlegget ble bygget ut i årene 1957–1967. Brenselkilden er naturgass og råolje. Sergej Grinkov. Sergej Mikhailovisj Grinkov (russisk: Сергей Михайлович Гриньков; født 4. februar 1967 i Moskva, død 20. november 1995) var en sovjetisk og russisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary og 1994 i Lillehammer. Grinkov ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1988 i Calgary. Sammen med Jekaterina Gordejeva vant han konkurransen i parløp, foran sine landsmenn Jelena Valova / Oleg Vasiljev og Jill Watson / Peter Oppegard fra USA. Seks år senere, under vinter-OL 1994 i Lillehammer vant han sin andre olympiske tittel. Han og Jekaterina Gordejeva vant parløpskonkurransen foran sine landsmenn Natalja Misjkutjonok / Artur Dmitrijev og Isabelle Brasseur / Lloyd Eisler fra Canada. Grinkov ble verdensmester i kunstløp fire ganger, 1986, 1987 1989 og 1990, alle i parløp sammen med Jekaterina Gordejeva. Kommunehelsetjenesteloven. Lov om helsetjenesten i kommunene ("Kommunehelsetjenesteloven") ble vedtatt i 1982 og iverksatt i 1984. Begrunnelsen for loven var i første rekke å skape en mer helhetlig helse- og sosialtjeneste med kommunene som ansvarlig organ for planlegging og koordinering. Det finansielle ansvaret ble delt mellom stat og kommune gjennom et rammefinansieringsystem. Det var særlig for primærlegetjenesten at loven representerte en betydelig reform siden loven avsluttet den statlige distriktlegeordningen, mens allmennlegene som tidligere hadde en helt fri stilling måtte inngå kommunale driftsavtaler med den kommunale helseadministrasjonen. Dersom utgifter til helsehjelp helt eller delvis skal kunne godtgjøres av kommunen må den som vil drive praksis som almenpraktiserende lege, fysioterapeut eller jordmor ha avtale med kommunen der vedkommende vil ha sitt kontor eller hovedvirke. Evangeline gasskraftverk. Evangeline gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Louisiana i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 775 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Dette er delstatens sjette største termiske kraftverk målt etter installert effekt. Operatør er et Cleco Power Corp. Anlegget ble bygget ut i årene 1995–2000. Brenselkilden er naturgass. Down III – Over the Under. "Down III: Over the Under" er det tredje studioalbumet av Down og det første studioalbumet fra bandet etter fem års pause. Det ble gitt ut internasjonalt 24. september 2007, og i USA 25. september 2007. Tema. "Over the Under" ble skrevet ikke lenge etter orkanen Katrina, og ble inspirert av bandets sinne som følge av nettopp dette. Det ble også inspirert av Phil Anselmos sorg over den nylig avdøde gitaristen fra Pantera, Dimebag Darrell, og det onde blodet de to hadde mellom hverandre frem til gitaristens død. Utgivelse og mottagelse. Hele albumet ble tilgjengelig på internett rundt 29. august 2007. Det ble også gitt ut i en spesialutgave i digipak-format, med et bonusspor og et større hefte i albumet. Det ble også gitt ut på LP. Albumet debuterte på 42. plass på Irish Singles Chart 27. september 2007. Albumet debuterte på 26. plass på den amerikanske Billboard 200-listen, og solgte rundt 29 000 kopier den første uken. På UK Album Charts debuterte albumet på 46. plass 30. september 2007. Albumet lå på "Revolvers" liste over de 20 beste albumene i 2007. Det havnet på andre plass i Metal Hammers årlige liste. På "Rolling Stone"s liste over de femti beste albumene i 2007 lå Down III på 37. plass. Listeplasseringer. Album – Billboard (Nord-Amerika) Perryville gasskraftverk. Perryville gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Louisiana i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 8568 MW, fordelt på 1 blokk og 2+1 turbiner. Dette er delstatens åttende største termiske kraftverk målt etter installert effekt. Operatør er et Entergy Louisiana. Anlegget ble bygget ut i årene 2001–2002. Brenselkilden er naturgass. Jill Watson. Jill Watson (født 29. mars 1963), amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary. Watson vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1988 i Calgary. Sammen med Peter Oppegard kom hun på tredje plass i parløp, bak Jekaterina Gordejeva / Sergej Grinkov og Jelena Valova / Oleg Vasiljev begge parene fra Sovjetunionen. Brayton Point kraftverk. Brayton Point kraftverk er et varmekraftverk i Sommerset i Bristol County, delstaten Massachusetts i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1 601 MW, fordelt på 4 turbiner. Dette er delstatens nest største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1955 og stod ferdig i 1964 med utvidelse i 1969. Brenselkilden er 2,3 millioner tonn kull årlig, olje og naturgass. Kraftverket opereres av Dominion Energy. Anlegget har 262 ansatte. Utslippet av CO2 i 2006 var 6,756 millioner tonn. Peter Oppegard. Peter Oppegard (født 23. august 1959), amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary. Oppegard vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1988 i Calgary. Sammen med Jill Watson kom han på tredje plass i parløp, bak Jekaterina Gordejeva / Sergej Grinkov og Jelena Valova / Oleg Vasiljev, begge parene fra Sovjetunionen. Salem Harbor kraftverk. Salem Harbor kraftverk er et varmekraftverk ved byen Salem i Essex County, delstaten Massachusetts i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 806 MW, fordelt på 4 turbiner. Dette er delstatens sjette største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1950 og stod ferdig i 1958. Brenselkilden er kull, og tungolje. Kraftverket opereres av Dominion Energy Inc. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 2,558 millioner tonn CO2. Mount Tom kraftverk. Mount Tom kraftverk er et varmekraftverk ved Connecticut River i delstaten Massachusetts i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 136 MW, fordelt på 1 turbin. Dette er et av delstatens minste termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1955 og stod ferdig i 1960. Brenselkilden er kull, og råolje. Kraftverket opereres av Holyoke Water Power Co. Nocticolidae. Nocticolidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen kakerlakker. Disse kakerlakkene lever under jorden, enten i huler eller i termitt-tuer. Utseende. Små og spinkle kakerlakker med meget lange, tynne bein. De har mange trekk man finner hos amnge hulelevende dyr. Øynene er mer eller mindre redusert. Kroppen er kort, ikke flat som hos de fleste andre kakerlakker, antennene er flere ganger så lange som kroppen. Palpene (munnfølerne) er temmelig lange, haletrådene (cerci) er lange og består av flere ledd. Liv og utvikling. Nocticolidae er typiske hule-insekter som lever i huler (de fleste artene) eller sammen med termitter (som også er en slags kakerlakker). Utbredelse. Familien er utbredt i varme områder av den gamle verden: Afrika, Asia og Australia. Fore River kraftverk. Fore River kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Massachusetts i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 820 MW, fordelt på 2+1 turbiner. Dette er delstatens fjerde største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass og dieselolje. Kraftverket opereres av US Power Generating Co. Det er søsteranlegget til Mystic kraftverk. Vitenskapsåret 1917. Vitenskapsåret 1917 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1917. Mystic kraftverk. Mystic kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Massachusetts i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 2457 MW, fordelt på 4+2 turbiner i 3 blokker. Dette er delstatens største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget har i drift byggetrinnene 4-9, og ble påbegynt omkring 1957 og stod ferdig i 1975, med utvidelser (8-9) i 2003. Brenselkilden er naturgass, og fyringsolje. Kraftverket opereres av US Power Generating Co. Det er søsteranlegget til Fore River kraftverk. Bellingham gasskraftverk. Belingham gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Massachusetts i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 570 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Dette er delstatens sjette største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget stod ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass. Kraftverket opereres av American National Power. Blackstone gasskraftverk. Blackstone gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Massachusetts i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 570 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Dette er delstatens sjette største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget stod ferdig i 2001. Brenselkilden er naturgass. Kraftverket opereres av American National Power. Stony Brook kraftverk. Stony Brook kraftverk er et gasskraftverk med noe oljefyring i delstaten Massachusetts i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 520 MW, fordelt på 3 blokker / 4+1 turbiner. Dette er delstatens åttende største termiske kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1980 og stod ferdig i 1982. Brenselkilden er naturgass og olje. Vitenskapsåret 1918. Vitenskapsåret 1918 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1918. Interstellar Overdrive. «Interstellar Overdrive» er en psykedelisk rock instrumental-låt av Pink Floyd fra gruppens debutalbum "The Piper at the Gates of Dawn", utgitt i 1967. Melodien er skrevet av Syd Barrett, Nick Mason, Roger Waters og Richard Wright og er albumets lengste låt med sine 9 minutter og 41 sekunder. Struktur. Dette var et av de første innspillingene av instrumental improvisasjon innenfor rock-sjangeren, og er sammen med «Astronomy Domine» et av Pink Floyds fremste bidrag til undersjangeren space rock. Instrumentalen gir et godt bilde av hva man kunne forvente av Pink Floyd under en konsert, men skiller seg likevel ut fra resten av låtene på albumet med sin frie form og jam session-lignende struktur. Et synkende gitarriff åpner låten, og resten av instrumentene kommer gradvis med. Riffet går over i improvisasjoner i forskjellige modalskalaer og raske toner fra orgelet. Etter et rolig mellomspill går låten over i et mindre strukturert og meget fritt parti, der tempoet varierer. Helt på slutten av låten kommer åpningsriffet tilbake, og spilles i gradvis synkende tempo før låten avsluttes. Konsertfremføringer. Konsertversjoner av «Interstellar Overdrive» varte ofte i over 20 minutter, og Pink Floyd spilte låten regelmessig frem til november 1970. En nesten 17 minutter lang versjon av låten ble innspilt i januar 1967, og utgitt i redigert versjon på albumet "Tonite Let's All Make Love In London" i 1968. Da en nyutgivelse av albumet kom i 1990, var innspillingen i sin fulle lengde inkludert. Kristi Yamaguchi. Kristine Tsuya «Kristi» Yamaguchi-Hedican (født 12. juli 1971), amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville. Yamaguchi ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1992 i Albertville. Hun vant konkurransen single for damer foran Midori Ito fra Japan og Nancy Kerrigan fra USA. Hun ble verdensmester i kunstløp to ganger, 1991 og 1992, begge i single for damer. Gerundiv. Gerundiv er en type verbform innen språk, men begrepet brukes ulikt om ulike språk. Gerundiv kan være for eksempel verbaladjektiv (gående, brukbar) eller finitte verb. Det fins også språk som ikke har gerundiv. Latin. På latin er gerundiv infinitte (se) verbaladjaktiv, som brukes til å vise at et substantiv må være objektet i handlinger. Dersom norsk hadde hatt gerundiv av samme type som latin og «mat-endus» var gerundivforma av verbet «å mate», ville setninga «Katten er mat-endus» bety «Katten bør bli mata». I engelsk kan «The cat is to be fed» brukes isteden. Klassisk gresk. I gammalgresk grammatikk er gerundiv verbaladjektiv og virker på liknende måte som i latin. Midori Itō. Midori Itō (født 13. august 1969 i Nagoya), japansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary og 1992 i Albertville. Itō vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1992 i Albertville. Hun kom på andre plass i konkurransen single for damer, bak Kristi Yamaguchi fra USA. Itō tente den olympiske ild 1998 i Nagano. Vitenskapsåret 1919. Vitenskapsåret 1919 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1919. Echoes. «Echoes» er en episk komposisjon av Pink Floyd fra deres album "Meddle", utgitt i 1971. Komponister er David Gilmour, Nick Mason, Roger Waters og Richard Wright, og med sine 23 minutter og 31 sekunder er det bandets tredje lengste komposisjon. På den originale utgivelsen opptok komposisjonen hele side 2 av LP-en. Struktur. «Echoes» åpner med en «ping»-lyd spilt på orgel, som gradvis utvikles til et tema. Resten av instrumentene kommer forsiktig og gradvis inn. Et tema på gitar spilles før det første verset synges. Etter verset kommer et lengre instrumentalt tema, som ebber ut i gitarlyder som minner om hvalsang. Instrumentene kommer gradvis tilbake med et tema i noe høyere tempo, før temaet fra før første vers er tilbake, nå som forspill til andre vers. Komposisjonen ender med lett improvisasjon av det nevnte temaet. Konsertfremføringer. Komposisjonen ble fremført regelmessig fra utgivelsen i 1971 til og med "Wish You Were Here"-turneen i 1975, samt under enkelte konserter i 1987. En versjon av «Echoes» finnes på filmen "Live at Pompeii" fra 1972, men som del en ved åpningen av filmen og del to som avslutning. Denne versjonen er ellers nær identisk med albumversjonen. John White (skuespiller). John White (født 10. juni 1981 i Toronto, Ontario) er en canadisk skuespiller. Hans første store roller var i Goosebumps episoder The Cuckoo Clock of Doom og The Haunted Mask II. Han er mest kjent for rollen som Erik Stifler i og. Han spilte også i TV-filmen She's Too Young som Brad. Han har en bror ved navn Kevin og to søstre som heter Andrea og Stephanie. Selv om hans fødenavn er John White er han ofte kreditert som Johnny White. Harry & Charles. Harry & Charles er en norsk TV-serie i tre avsnitt, fritt basert på livene til kong Haakon VII og dronning Maud i tiden rett før de ble konge og dronning av Norge. «Harry» og «Charles» var prinseparets tilnavn. Serien ble sendt på NRK i desember 2009. Manuskriptet er skrevet av Jonas Cornell. Teaterregissøren Marit Moum Aune hadde sin debut som TV-regissør med denne serien. Sjeffotograf var danske Lars Vestergaard. Produsent var Anne Birte Brunvold Tørstad. Vi møter daværende prins Carl av Danmark («Charles») (Jakob Cedergren), hans hustru Maud («Harry») (Maria Bonnevie), sønnen Alexander (Viktor Andersen) og hoffdamen Tulle Carstensen (Laura Bro) i tiden forut for, under og etter Unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Historiske personer som statsminister Christian Michelsen (Randolf Walderhaug), polarforsker Fridtjof Nansen (Hallvard Holmen) og kong Oscar II medvirker. Bjørn Sundquist spilte den republikanske stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Alfred Eriksen. Serien skildrer blant annet baron Fritz Wedel Jarlsbergs og Fridtjof Nansens bestrebelser med å få prins Carl til å akseptere den norske tronen etter at kong Oscar II har nektet å la sin sønn, prins Carl, å bli konge av Norge. Prins Carl svarte til slutt at han var villig til å bli norsk konge hvis folket støttet det i en folkeavstemning, noe det gjorde. Vi fikk vite at han tok navnet Haakon VII og at prins Alexander ble kronprins Olav. Valgspråket ble «Alt for Norge». Tredje og siste avsnitt ble avsluttet med at Heimdal ankom Oslo med Norges nye kongefamilie om bord 25. november 1905. Serien vant hele seks priser under Gullruten 2010; selve serien ble kåret til beste TV-drama mens Maria Bonnevie ble kåret til beste kvinnelige skuespiller. I tillegg fikk serien fire fagpriser: beste foto enkamera (), beste manus drama (Jonas Cornell), beste lysdesign/scenografi (og) og beste kostyme/sminke (, og). Kritikk. Jonas Cornell skal ha uttalt at dramaserien er «90 prosent fiksjon», men likevel ble dramaserien stilt sterkt til veggs for å ha framstått som mer historisk korrekt enn den er. Den sterkeste kritikken kom fra ikke-faghistorikere. Carl Erik Grimstad anmeldte dramaserien og gikk gjennom både store og små feil. Forfatter Tor Bomann-Larsen, som har skrevet en biografi om kong Haakon VII og dronning Maud, var kritisk innstilt til omgangen med fakta i TV-serien. Han uttalte: "«I TV-serien «Harry og Charles» er det historiske bare staffasje»". Også Ketil Bjørnstad var kritisk til dramaserien. Geir Angell Øygarden. Geir Angell Øygarden, født 1968 i Arendal og oppvokst på Hisøy, er en norsk forfatter og sosiolog bosatt (siden 1989) i Sverige. Hans doktorgrad, "Den brukne neses estetikk", som han skrev etter å ha bokset i tre år i en bokseklubb i Stockholm, er utgitt på norsk. Angell Øygarden dro til Bagdad som levende skjold før den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003. Han har skrevet bok om opplevelsene, "Bagdad Indigo", som utgis i 2011 på Pelikanen forlag. Han er kjent som venn av Karl Ove Knausgård og opptrer som person i Knausgårds romanserie "Min kamp". Longyear Energiverk. Longyear Energiverk er Norges eneste kullkraftverk. Det er her synlig i venstre billedkant, mens bulkskipet "Sider King" laster kull fra havna (til høyre i bildet). a>, som forstatt står vegg i vegg med det nye verket. Longyear Energiverk er Norges eneste kullkraftverk og et såkalt kraftvarmeverk, som er i drift i Longyearbyen på Svalbard. Kraftverket ligger i den gamle bydelen «Sjøområdet» like nedenfor Sysselmannkontoret på Skjæringa. Anlegget får kull fra Gruve 7 øst for tettstedet, og bruker om lag en tredjedel av de 80 000 tonn kull som årlig brytes i gruva. Forbruk i snitt pr.år er 25 000 til 28 000 tonn kull. Resten eksporteres til kontinentet. Kraftverket forsyner hele Longyearbyen med elektrisk kraft, inklusive gruve 7, sykehuset, SvalSat og fasilitetene på Hotellneset. Total effekt er maksimalt 28 MW, hvorav 12 MW til elektrisk kraftproduksjon og 16 MW til fjernvarme. Årsproduksjonen er 108 GWh (0,108 TWh), fordelt på 55 GWh kraft og 53 GWh fjernvarme. Reservekraftanlegget med fire dieselggregater yter inntil 4,35 MW. Bare to aggregat er for tiden operative. Energiforsyningen i Longyearbyen ble stabil da en første kulldrevet kraftstasjon ble etablert i 1920. Denne ble i 1982 erstattet av det mer moderne kullkraftverket Longyear Energiverk, sammen med et fjernvarmenett på 3,4 km som forsyner hele tettstedet med fjernvarme. Det gamle og det nye anlegget ligger vegg-i-vegg under Skjæringa. Anlegget har 1 600 kunder, og fikk heldigitalisert drift i 2003. Longyear Energiverk har 16 ansatte, derav ti i døgnkontinuerlig drift. Operatør er selskapet "Bydrift Longyearbyen AS", som eies av Longyearbyen lokalstyre. Forurensing. Sammen med kraftverket i Barentsburg slipper øyas to kullkraftverk ut 200.000 tonn CO2 årlig. Det er omlag halvparten av de omlag 450.000 tonn CO2 som slippes ut årlig på og rundt øygruppen. På hele øygruppen slippes det dessuten ut 1.250 tonn SO2 årlig hvor kraftverkene står for drøye 90 prosent, og begge typer utslipp er økende. Kraftverket i Barentsburg bruker 30-45.000 tonn årlig eller nesten alt det lokalt produserte kullet, som utgjør mindre 50-100.000 tonn årlig.. Kraftverket i Longyearbyen bruker de resterende 25-28.000 tonn til kraftproduksjon. Kraftverkene i Ny-Ålesund og Svea er fyrt med diesel. Nohant-Vic. Forfatterinnen George Sands hus i Nohant-Vic Nohant-Vic er en kommune i departementet Indre i den sentrale delen av Frankrike. Kommunen har rundt 500 innbyggere. Stedet er særlig kjent for forfatterinnen George Sand som hadde et landsted der. France métropolitaine. France métropolitaine (eller "la Métropole", eller på folkemunne "l'Hexagone") er den delen av Frankrike som ligger i Europa, inkludert Korsika. Det kan også omtales som fastlands-Frankrike og øyen Korsika. Dette i motsetning til oversjøisk Frankrike ("la France d'outre-mer", eller "l'Outre-mer" eller på folkemunne "les DOM-TOM") som er fellesnavnet på de oversjøiske franske departementene ("départements d'outre-mer" eller "DOM"), oversjøiske territorier ("territoires d'outre-mer" eller "TOM") og oversjøiske kollektiver ("collectivitiés d'outre-mer" or "COM"). France métropolitaine og oversjøiske Frankrike utgjør tilsammen det som offisielt kalles den franske republikk. France métropolitaine står for 81,8% av landområdet og 96,0% av befolkningen i den franske republikk. De fem oversjøiske departementene Guyane, Guadeloupe, Martinique, Mayotte og Réunion har samme politiske status som departementer i France métropolitaine. France métropolitaine og disse fem oversjøiske departementene blir derfor av og til omtalt som "France entière" ("Hele Frankrike") av den franske statsadministrasjonen, og spesielt av INSEE, til tross for at dette "France entière" ikke inkluderer verken de franske oversjøiske kollektiver som har mer vidtgående selvstyre enn de oversjøiske departementene (Fransk Polynesia, Ny-Kaledonia, Saint Barthélemy, Saint Martin, Saint-Pierre og Miquelon, Wallis og Futuna), eller ubebodde oversjøiske territorier under fransk herredømme. I den oversjøiske delen av Frankrike, blir en person fra France métropolitaine ofte kalt en "métro," en forkortelse for "métropolitain". Opprinnelsen til navnet. Benevnelsen "France métropolitaine" har sin bakgrunn i landets koloniale fortid (fra det 16. og ut den 20. århundre), da Frankrike ble omtalt som "la Métropole" for skille det fra sine kolonier og protektorater omtalt som "les colonies" eller "l'Empire". Lignende betegnelser eksisterte for å beskrive andre europeiske kolonimakter (eks. "metropolitan Britain", "España metropolitana"). Denne bruken av ordet "metropolis" og "metropolitan" kom fra Antikkens Hellas "metropolis" (fra "μήτηρ" "mētēr" "mor" og "πόλις" "pólis" "by") som var navnet til et bystat som hadde sin opprinnelse i kolonier langs Middelhavet (eks Marseille var en koloni tilhørende by-staten Fokaia, dermed var Fokaia "metropolis" til Marseille). Som en konsekvens kom "metropolis" og "metropolitan" til å bety "mødreland", "kolonimakt", en nasjon eller land i motsetning til dets oversjøiske kolonier.. Det finnes i dag folk i det oversjøiske Frankrike som motsetter seg bruken av "France métropolitaine" på grunn av dets koloniale opprinnelse. De foretrekker omtale det som "Det europeiske territoriet til Frankrike" ("le territoire européen de la France"), slik EU's traktater gjør. På samme måte motsetter de seg å håndtere det oversjøiske Frankrike og France métropolitaine som to separate enheter. Eksempelvis pleide INSEE å beregne sine statistikker (demografi, økonomi, etc.) kun for France métropolitaine, og deretter behandle de oversjøiske departmenetene og territoriene for seg. Folk i de oversjøiske områdene argumenterte mot dette blant annet ved å henvise til at de fire oversjøiske departementene fullt og helt var en del av Frankrike. Som et resultat av dette begynte INSEE i slutten av 1990-årene og inkludere de fire oversjøiske departementene i sine tall for Frankrike (som befolkningstall eller BNP). INSEE omtaler France métropolitaine og de fire oversjøiske departementene som "France entière". Andre deler av fransk administrasjon kan ha andre definisjoner av hva "France entière" er. Eksempelvis bruker det franske innenriksdepartementet betegnelsen "France entière" om hele den franske republikk når de publiserer valgresultater. Siden INSEE nå beregner sine statistikker for "France entière", har denne praksis også spred seg til internasjonale institusjoner. Når eksempelvis Verdensbanken publiserer tall for Frankrikes BNP inkluderer dette tall både for France métropolitaine og de fire oversjøiske departementene. Verdensbanken bruker bare betegnelsen "Frankrike", ikke "Hele France" slik INSEE gjør. Statistikk. France métropolitaine dekker et område på 551 695 km² mens oversjøisk Frankrike dekker et område på 123 148 km², tilsammen 674 843 km² for den franske republikk. Per 1. januar 2009 bor det 62 448 977 mennesker i France métropolitaine mens 2 624 505 lever i oversjøisk Frankrike, tilsammen 65 073 482 innbyggere i den franske republikk. Den franske nasjonalforsamlingen utgjøres av 577 representanter, 555 av disse velges i France métropolitaine (96.2% av totalen) og 22 velges i oversjøisk Frankrike (3.8% av totalen). Kontinentale Frankrike. France métropolitaine, eksklusiv øyen Korsika, omtales gjerne som "det kontinentale Frankrike" ("la France continentale"), eller ganske enkelt "Kontinentet" ("le continent"). På Korsika blir folk fra det kontinentale Frankrike gjerne omtalt som "Kontientale" ("les continentaux"). Et vanlig synonym for det kontinentale Frankrike er "l'Hexagone" (Heksagon"), på grunn av landets form. Brandon Shores kraftverk. Brandon Shores kraftverk er et kullkraftverk i Anne Arundel County, delstaten Maryland i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1370 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1984 og stod ferdig i 1991. Brenselkilden er kull. Operatør er selskapet Constellation Energy. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 8,0944 millioner tonn CO2. Herbert A. Wagner kraftverk. Herbert A. Wagner kraftverk er et kull-, olje- og gasskraftverk i Anne Arundel County, delstaten Maryland i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1040 MW, fordelt på 4 blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1956 og stod ferdig i 1972. Brenselkilden er kull, naturgass og olje. Operatør er selskapet Constellation Energy. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 3,673 millioner tonn CO2. Rock Springs kraftverk. Stony Brook kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Maryland i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 692 MW, fordelt på 4 like store blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass og olje. Operatør er selskapet North American Energy Alliance. Westbrook gasskraftverk. Westbrook gasskraftverk er et gasskraftverk i Westbrook i delstaten Maine i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1370 MW, fordelt på 1 blokk / 2+1 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1998 og stod ferdig i 2001. Brenselkilden er naturgass fra Sable Island, som kommer fra gassfeltet der med rørledning. Operatør er selskapet Calpine Corp. Newington Energy kraftverk. Newington Energy kraftverk er et varmekraftverk i delstaten New Hampshire i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 525 MW, fordelt på 1 blokk / 2+1 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass og olje. Operatør er selskapet North American Energy Alliance. Rumford Power gasskraftverk. Rumford Power gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Maine i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 265 MW, fordelt på 1 blokk / 2+1 turbiner. "Rumford Cogeneration" er en 103 MW-enhet med kogenerasjon som også kan brenne kull. Anlegget ble påbegynt omkring 1998 og stod ferdig i 2000. Brenselkilden er naturgass. Operatør er selskapet Rumford Power Inc. Manchester Street gasskraftverk. Manchester Street gasskraftverk er et kullkraftverk i delstaten Rhode Island i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 426 MW, fordelt på 1 blokk / 1+1 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1945 og stod ferdig rehabilitert i 1996. Brenselkilden er naturgass. Operatør er selskapet Dominion Energy Inc. Dogwood gasskraftverk. Dodgwood gasskraftverk er et gasskraftverk i Cass County i delstaten Missouri i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 625 MW, fordelt på 1 blokk / 2+1 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 2001 og stod ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass. Operatør er selskapet North American Energy Alliance. St. Francis gasskraftverk. St. Francis gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Missouri i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 578 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1999 og stod ferdig i 2001. Brenselkilden er naturgass. Operatør er selskapet Associated Electric Corp. Sommerfjøs. Sommerfjøs i Ny-Hellesund i Søgne kommune i Vest-Agder. Et sommerfjøs er et fjøs for bruk om sommeren, for husdyr som går på beite i utmarka. Sommerfjøset er som regel plassert i gjerdet mellom utmark og innmark, og er først og fremst beregnet på melkekyr. Sommerfjøset var stedet der kuene ble melket i beitesesongen. Stedet der sommerfjøset sto ble ofte kalt stølen, melkeplassen. Sommerfjøset hadde mange ulike navn ulike steder i Norge. I Nordhordland het sommerfjøset "gardflor" (gard = gjerde; flor = fjøs), i Vest-Agder het sommerfjøset buhus. (bu = bufe = husdyr). Betegnelsen "sommerflor" er også brukt i dette distriktet. Sommerfjøset var knyttet til en eldre type jordbruk, der innmarka først og fremst ble benyttet til åkerbruk (korndyrking, seinere også potetdyrking), men også til slåtteng. Husdyra beitet hele sommeren i utmarka. Innmarka var omgitt av et gjerde (en gard, kunne kallles "bøgarden") for at ikke husdyra skulle ødelegge åkervekstene og slåtteenga. En viktig funksjon for sommerfjøset var at mest mulig gjødsel skulle samles slik at den kunne komme til nytte på åkrene. En gunstig plassering av sommerfjøset var da slik at dyra ble ført inn døråpningen som vendte mot utmarka, mens gjødselgluggen i motsatt ende av fjøset vendte mot åkermarka. Sommerfjøset gikk ut av bruk de fleste steder midt på 1900-tallet, eller tidligere. Sommerfjøset var ofte bygd av gamle materialer, og svært få slike bygninger er bevart til i dag. Empire Energy kraftverk. Empire Energy kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Missouri i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 368 MW, fordelt på 4 blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1979 og stod ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass og råolje. Operatør er selskapet Empire District Electric Corp. Brownsville gasskraftverk. Brownsville gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Tennessee i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 460 MW, fordelt på 4 like store blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1995 og stod ferdig i 1999. Brenselkilden er naturgass. Operatør er selskapet Tennessee Valley Authority. Caledonia gasskraftverk. "Må ikke forveksles med Caledonia CC gasskraftverk i Mississippi." Caledonia gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Tennessee i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 450 MW, fordelt på 6 like store blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1995 og stod ferdig i 1999. Brenselkilden er naturgass. Operatør er selskapet Caledonia Power. Opprinnelig ble anlegget utviklet av Enron. Caledonia CC gasskraftverk. "Må ikke forveksles med Caledonia gasskraftverk i Tennessee." Caledonia CC gasskraftverk er et varmekraftverk i Lowndes County i Mississippi, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 870 MW, fordelt på 5 turbiner med kombinasjonssyklus. Operatør er energiselskapet Tennessee Valley Authority. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2003. Brenselkilden er i det alt vesentlige naturgass. Gleason gasskraftverk. Gleason gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Tennessee i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 501 MW, fordelt på 3 like store blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1995 og stod ferdig i 2000. Brenselkilden er naturgass. Operatør er selskapet Allegheny Energy. Opprinnelig ble anlegget utviklet av Enron. Lagoon Creek kraftverk. Lagoon Creek kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Tennessee i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1224 MW, fordelt på 12 like store blokker/turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 2001 og stod ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass og olje. Operatør er selskapet Tennessee Valley Authority. Magnolia gasskraftverk. LagMagnolia gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Mississippi i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 969 MW, fordelt på 3 like store blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 2001 og stod ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. Operatør er selskapet North American Energy Services. New Albany gasskraftverk. New Albany gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Mississippi i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 480 MW, fordelt på 6 like store blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1995 og stod ferdig i 1999. Brenselkilden er naturgass. Operatør er selskapet KGen Partners. Southaven gasskraftverk. Southhaven gasskraftverk er et varmekraftverk i Desoto County like sør for Memphis (Tennessee) i delstaten Mississippi i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 810 MW, fordelt på 3 like store blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 2001 og stod ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. Operatør er selskapet Tennessee Valley Authority. T. H. Allen kraftverk. T. H. Allen kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Tennessee i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 624 MW, fordelt på 16 like store blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1971 og stod ferdig i 1972. Brenselkilden er naturgass og destillatolje. Operatør er selskapet Tennessee Valley Authority. "Kraftverket må ikke forveksles med T. H. Allen kullkraftverk samme sted, som er et kullfyrt anlegg." Bull Run kullkraftverk. Bull Run kullkraftverk er et kullkraftverk i Anderson County, delstaten Tennessee i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 950 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Anlegget ble påbegynt omkring 1960 og stod ferdig i 1967. Brenselkilden er kull. Operatør er selskapet Tennessee Valley Authority. Da anlegget ble bygd var det verdens kraftigste kullkraftverk. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 4,5230 mill tonn. Cumberland kullkraftverk. Cumberland kullkraftverk er et kullkraftverk i Stewart County, delstaten Tennessee i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 2 600 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Årsproduksjonen er 19,0 TWh årlig. Anlegget ble påbegynt omkring 1965 og stod ferdig i 1973. Brenselkilden er kull. Operatør er selskapet Tennessee Valley Authority. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 19,6 mill tonn. Gallatin kullkraftverk. Gallatin kullkraftverk er et kullkraftverk i Sumner County, delstaten Tennessee i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1254 MW, fordelt på 4 omtrent like store blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1956 og stod ferdig i 1959. Brenselkilden er kull. Operatør er selskapet Tennessee Valley Authority. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 6,8170 mill tonn. John Sevier kraftverk. John Sevier kullkraftverk er et kullkraftverk i Hawkins County, delstaten Tennessee i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 800 MW, fordelt på 4 like store blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1955 og stod ferdig i 1957. Brenselkilden er kull. Operatør er selskapet Tennessee Valley Authority. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 5,1990 mill tonn. Kingston kullkraftverk. Kingston kullkraftverk er et kullkraftverk i Roane County i delstaten Tennessee i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1 700 MW, fordelt på 9 omtrent like store blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1953 og stod ferdig i 1955. Brenselkilden er kull og olje. Operatør er selskapet Tennessee Valley Authority. Da anlegget stod ferdig i 1955 var det verdens største kullkraftverk. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 10,1 mill tonn. T. H. Allen kullkraftverk. T. H. Allen kullkraftverk er et kullkraftverk i Shelby County, delstaten Tennessee i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 990 MW, fordelt på 3 like store blokker / turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1958 og stod ferdig i 1959. Brenselkilden er kull. Operatør er selskapet Tennessee Valley Authority. "Kraftverket må ikke forveksles med T. H. Allen kraftverk samme sted, som er et gasskraftverk, eller med G. G. Allen kullkraftverk i Nord-Carolina." Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 4,8110 mill tonn. Mary Tyler Moore. Mary Tyler Moore (født 29. desember 1936 i Brooklyn Heights i Brooklyn i New York) er en amerikansk skuespiller, danser og fjernsynsprodusent, best kjent for TV-situasjonskomediene The Mary Tyler Moore Show som gikk fra 1970 til 1977 og The Dick Van Dyke Show fra 1961 til 1966, begge på TV-kanalen CBS. Oppvekst. Mary Tyler Moore ble født 29. desember 1936 i Flatbush i Brooklyn Heights i Brooklyn i New York City og var den eldste av de tre barna til Marjorie (født Hackett) og George Tyler Moore. Alle Tyler Moores besteforeldre kom opprinnelig fra England. Hun hadde en bror som het John, som døde av kreft 26. desember 1991 i Los Angeles, 47 år gammel. Hun hadde også en søster, Elizabeth, som døde i 1978. Mary Tyler Moore begynte på Saint Rose of Lima Roman Catholic school i Brooklyn og deretter St. Ambrose School i Los Angeles når familien flyttet dit da hun var rundt 8 år. Hun gikk senere på Immaculate Heart High School på Los Feliz Boulevard i Hollywood, California. Voksenliv og karriere. Mary giftet seg i 1955 med Richard Carlton Meeker, og fikk sitt eneste barn, sønnen Richard Jr. (Richie) 3. juli 1956 på Queen of Angels Hospital i Los Angeles. Meeker og Moore skilte seg i 1961. Mary Tyler Moore giftet seg med Grant Tinker som jobbet for NBC i 1962, og ble skilt i 1981. Sønnen Richie døde i en ulykke i 1980. 23. november 1983 giftet Moore seg med Dr. Robert Levine på Pierre Hotel i New York City. Mary Tyler Moore fikk diabetes type 1 i en alder av 33 år. Hun er i dag den internasjonal talspersonen for The Juvenile Diabetes Research Foundation International (JDRF). MTM Enterprises. Mary Tyler Moore grunnla produksjonselskapet MTM Enterprises i 1969, sammen med sin daværende mann Grant Tinker, for å produsere The Mary Tyler Moore Show for CBS. I 1978 startet Mary Tyler Moore en varietyserie kalt Mary, der blant annet David Letterman og Michael Keaton var med. Sam Winchester. Samuel «Sam» Winchester er fiktiv person i fjernsynsserien Supernatural som spilles av Jared Padalecki. Sam Winchester er sønn av Mary og John Winchester og bror til Dean Winchester. I motsetning til sin bror, Dean, er Sam mer av den rolige typen, og er ikke like røff som Dean. Da Sam var 6 måneder gammel skjedde en tragedie hos familien Winchester. Faren, John, sa god natt til Sam da han så blod dryppe ned fra taket og på munnen til Sam. Han så opp i taket, og der hang hans kone Mary før hun tok fyr. Mens John desperat prøvde å redde Mary ba han Dean ta med seg Sam og løpe ut. Mens Dean fikk med seg Sam ut, prøvde da faren å redde moren. Men like etter kom faren, som ikke klarte å gjøre noe for Mary, også ut av huset som brente til grunne. Etter et besøk hos en spåkone i Kansas finner John ut at det var en demon som drepte Mary, og han starter en desperat jakt på den for å drepe den. Han lærer opp Sam og Dean til å forsvare seg selv mot demoner og alt annet av det overnaturlige. Etter noen år er Sam lei, og vil leve et normalt liv. Han går på det berømte Stamford Universitetet og bor med kjæresten sin Jessica. En dag kommer Dean på besøk for å fortelle at faren deres ikke er kommet hjem fra jakt. Sam blir med han for å lete etter faren, men finner ham ikke. Han drar hjem til Jessica, men da ser han at hun har fått samme skjebne som moren, hun brenner i taket. Da bestemmer også Sam seg for å begi seg ut på jakten etter den guløyde demonen, og dette blir hans livs største jobb. Leafeon. Leafeon figur i serien Pokémon. Leafeon kom i fjerde generasjon av serien. Leafeon er den sjette av totalt sju stage-1 pokemoner som Eevee kan utvikle seg til og er av typen grass. Hawaii Volcanoes nasjonalpark. Vei delvis begravet i størknet lava Hawaii Volcanoes nasjonalpark er en nasjonalpark, et biosfærereservat og et verdensarvområde i delstaten Hawaii, USA. Parken ble etablert 1. august 1916, og er på 1308 km². De viktigste naturattraksjonene i nasjonalparken er vulkanene Kilauea og Mauna Loa. På grunn av hundretusenvis av år med vulkanisme, migrasjon og utviklingsprosesser er nasjonalparken full av komplekse og unike økosystemer. Kilauea og Mauna Loa som er noen av verdens mest aktive vulkaner har massevis å tilby forskerne når det gjelder innsikt i fødselen til øya Hawaii. Mauna Loa (4169 moh) er en av verdens største vulkaner. Kilauea (1247 moh), hvis kaldera tradisjonelt regnes som gudinnen Peles hjemsted, regnes som en av verdens mest aktive vulkaner. Landskapet i nasjonalparken er preget av vulkanene, og den vegetasjonsløse Kauørkenen som ligger på lesiden av Kilauea og preges av giftig vulkansk aske er særlig kjent. Her finnes imidlertid også tropisk regnskog. Nasjonalparken ble opprettet i 1916. Halvparten av den ble ytterligere vernet som "Hawaii Volcanoes Wilderness" i 1978. Parken ble av UNESCO utpekt som biosfærereservat i 1980 og som verdensarvområde i 1987 Hot Springs nasjonalpark. Hot Springs nasjonalpark er en nasjonalpark i delstaten Arkansas, USA. Parken ble etablert 4. mars 1921, og er på 22 km². De viktigste attraksjonene i nasjonalparken er de varme kildene og kulturminnene knyttet til bruken av kildene. Dette er den minste nasjonalparken i USA. Området er først og fremst skogsområder. Varmekildene gir et egnet habitat for løvskog som er dominert av eik. Enkelte av disse trærne er over 200 år gamle. Parken har flere varme kilder som flyter fra den vestlige skråningen av Hot Springs Mountain som er en del av Ouachitafjellene. Folk i Arkansas har brukt det varme kildevannet i de terapeutiske badene i mer enn to hundre år for å behandle lidelser som for eksempel revmatisme. Før parken ble nasjonalpark hadde området utviklet seg til å bli et kjent feriested kalt The American Spa. Flere av bygningene fra kurbadperioden, herunder hele "Bathhouse Row", er fredet som National Historic Landmark, som godt bevarte eksempler på Gilded Age-arkitektur. Parken omfatter deler av byen Hot Springs og gjør den dermed ril en av de lettest besøkte nasjonalparkene i hele USA. Det finnes mange turløyper og camping-områder i parken. Bading i det varme kildevannet er tilgjengelig i de godkjente anleggene. Parken har blitt stadig mer populær de siste årene og hadde over 1,5 millioner besøkende i 2003. Det bor fremdeles mange medlemmer av flere forskjellige indianer-stammer i områdene rundt varmekildene. Indianere har vært samlet i dalen i over 8000 år for å nyte de helbredende egenskapene som varmekildene gir. Aiguille des Grands Charmoz. Aiguille des Grands Charmoz er et 3 445 m høyt fjell i Mont Blanc-massivet i De franske Alpene. Fjellets nordvegg regnes som en av de hardeste oppstigningene i Alpene. Veggen ble første gang besteget av Willo Welzenbach og Willy Merkl, det skjedde i to omganger, 30. juni til 1- juli og 4 til 9. juli 1931. International MaxxPro. MaxxPro er et hjulgående pansret personellkjøretøy fra Navistar International sitt underbruk Navistar Defense i samarbeid med israelske Plasan. Kjøretøyet ble tatt fram for å delta i det amerikanske forsvarets MRAP kjøretøysprogram under ledelse av marinekorpset. Det hvite båndet. "Det hvite båndet" (tysk originaltittel: "Das weiße Band – Eine deutsche Kindergeschichte") er en spillefilm fra 2009 av den østerrikske regissøren Michael Haneke. Filmen er i svart-hvitt, med handling lagt til den fiktive landsbyen Eichwald i det protestantiske Nord-Tyskland i årene før utbruddet av første verdenskrig. Filmens urpremiere var den 21. mai 2009 under Cannes-festivalen, der filmen vant den prestisjefylte Gullpalmen. Filmen ble satt opp på kino i Tyskland i september samme år, og hadde norsk premiere andre juledag 2009. Handling. Filmen tar utgangspunkt i en landsbylærers beretning om en serie merkelige hendelser i en liten landsby i Nord-Tyskland i 1913-14, i det som var Det tyske keiserrikets siste fredsår. Filmen har ikke noen klar hovedperson, men følger flere familier. Sentrale skikkelser er den strenge presten, som leder konfirmasjonsundervisningen og straffer tenåringsbarna sine hardt for småting, landsbylegen, som på tilsynelatende vennlig vis tar seg av bygdas syke barn, og den lokale godsherren som har full kontroll over livene til arbeiderne sine og deres familier, og ikke minst landsbyens lærer som forteller historien filmen viser. Filmen begynner med at legen blir utsatt for en stygg rideulykke, etter at noen har spent en stålwire utenfor huset hans. Like etter omkommer en bondekone i en ulykke på et sagbruk. Godsherrens sønn blir så bortført og mishandlet, og en låve blir påtent. Senere blir jordmorens utviklingshemmede sønn angrepet og kraftig mishandlet. Politietterforskere fra byen kommer ut til landsbyen for å se på saken, men kommer ingen vei i etterforskningen. Presten oppdager så at barna hans på bestialsk vis har tatt livet av familiens undulat – sannsynligvis som hevn for de brutale avstraffelsesmetodene i familien. Samtidig får seeren se at landsbylegen bak fasaden er en ganske annen mann enn hva man først skulle tro. Læreren begynner å mistenke barna for å stå bak alle hendelsene i landsbyen, og konfronterer dem uten å komme noen vei. Læreren går så til presten, som blir sjokkert over beskyldningene og truer læreren til å holde munn om mistankene sine. Samtidig forlater legen og jordmoren landbyen for godt uten å melde fra om dette på forhånd. Filmen avslører dermed ikke hvem det var som stod bak ugjerningene. Etter Skuddene i Sarajevo bryter første verdenskrig ut, og læreren forlater landsbyen for aldri å komme tilbake. Mottagelse. Filmen har generelt sett fått rosende omtale i pressen, og metakritikk-nettstedet Rotten Tomatoes melder at 87 % av amerikanske filmanmeldelser var positive. I Norge mente "Dagbladet"s Vegard Larsen at «skal du se én film neste år, se denne», mens Ingunn Økland i "Aftenposten" omtalte "Det hvite båndet" som «en sterk og skakende film som kan fortsette å virke i mange dager etter visningen», samtidig som den «bærer mange tegn på mesterverket, men mangler en siste omdreining – et samlende grep som kan løfte helheten». Vitenskapsåret 1923. Vitenskapsåret 1923 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1923. Berit Nøkleby. Berit Nøkleby (født 1939 i Drammen) er en norsk historiker og forfatter. Nøkleby er utdannet cand. philol med hovedfag i historie. Hun var forskningsstipendiat ved Norges Hjemmefrontmuseum 1967–70 og Norges almenvitenskapelige forskningsråd 1970–74. Hun har undervist i finsk skole og ved Helsingfors universitet. Nøkleby er særlig kjent som forfatter av en rekke verk om Norge under okkupasjonen 1940–45. Hun har også oversatt bøker innen samme fagområde. Olav Thorsen. Olav Thorsen (født 14. november 1949 i Stavanger) er en norsk allmennlege, spesialist i allmennmedisin. Thorsen tok Examen artium ved Lycée Corneille i Rouen i 1970, deretter studerte han medisin i Bergen fra 1970 til 1976. Etter endt studium arbeidet han to år som lege i Hammerfest. Siden 1980 har han vært allmennlege i Stavanger, og er nå fastlege i Stavanger, i tillegg deltidsstillinger som overlege i Stavanger kommune, koordinator for PKO (praksiskonsulentordningen) på Stavanger Universitetssjukehus og fylkesveileder for turnuslegene i Rogaland ved Fylkeslegens kontor. Thorsen giftet seg i 1971 med Gerd-Ragna Bloch Thorsen, kjent psykiater, som døde plutselig av hjertesykdom i 2006. Gift påny i 2011 med allmennlege Liv Løland,som også var enke. Thorsen har vært leder i Nord Jæren Sportsdanseklubb og Vest Norsk Dansekrets. Han har sittet i flere utvalg og styrer, bl.a. som leder i Norsk selskap for allmennmedisin og Turnusrådet i Legeforeningen. Olav Thorsen har publisert flere artikler om pasienttilfredshet og vært medforfatter i bøker om helseopplysning, Norsk lærebok i allmennmedisin og Norsk elektronisk legehåndbok. Laksøybygda. Laksøybygda er et grendesamfunn i Meldal kommune i Sør-Trøndelag. Grenda ligger i kommunens nordvestre hjørne, ikke langt fra grensen mot Rindal kommune i vest og Orkdal kommune i nord. Ringavatnet ligger like nordøst for Laksøybygda. Grunnkretsen «16360201 Laksøybygda», som definert av SSB, hadde 60 innbyggere i 2009. Dragsetmoen. Dragsetmoen (eller Drogsetmoen) er en grend i Meldal kommune i Sør-Trøndelag. Stedet ligger langs elva Orkla, omtrent halvveis mellom Storås og Bjørnli. Riksvei 65 går igjennom grenda. Grunnkretsen «16360202 Drogsetmoen», som definert av SSB, hadde 179 innbyggere i 2009. Vitenskapsåret 1924. Vitenskapsåret 1924 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1924. Kristin Joachimsen. Kristin Joachimsen (født 1969) er en norsk teolog, bibelforsker og førsteamanuensis ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Hun er utdannet cand. theol. ved Universitetet i Oslo i 1996 og ble dr. theol. samme sted i 2007. Hun har vært førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø siden 2002, og var instituttleder på Institutt for religionsvitenskap fra 2004 til 2009. Hun har deltatt i Det norske bibelselskaps revisjon av Det gamle testamente fra 2006. Joachimsen underviser i religionsvitenskapelig teori og metode, Bibelen, bibelhebraisk og jødedom. I 2009 var hun i omtalt i media i forbindelse med at Israel nekter henne å være sammen med kjæresten Mordechai Vanunu. Hochwanner. Hochwanner (tidligere "Kothbachspitze") er med 2 744 moh det nest høyeste fjellet i Tyskland etter Zugspitze (2 962 moh) – så sant man betrakter det høyere "Schneefernerkopf" som en bitopp til Zugspitze. Hochwanner ligger i fjellkjeden Wettersteingebirge i Alpene på grensen mellom Bayern i Tyskland og Tyrol i Østerrike. Hochwanner er den høyeste toppen i Wettersteins hovedkam. Fra Hochwanner-massivet er det en flott rundskue til Reintal, østerrikske Leutaschtal, Gaistal, Zugspitze, Mieminger Kette, Jubiläumsgrat, Karwendelfjellene og langt inn i Sentral-Alpene. Til tross for sin store høyde og spektakulære, over 1400 m høye nordvegg – en av de høyeste fjellveggene i De nordlige Kalk-Alpene – er Hochwanner relativt ukjent. En grunn kan være at det ligger utilgjengelig til skjult bak Alpspitze og Höllentalspitze. Mange tror derfor at det mer kjente, men lavere, Watzmann, er det nest høyeste fjellet i Tyskland. Den letteste atkomsten er fra syd, fra Rotmoosalm (3 timer) eller fra Gatterl. Delvis veiløst eller på utydelige stier bærer det deretter over bratte graskledte partier, senere over et kort klatreparti (vanskelighetsgrad 1) og til slutt på overveiende bratte, slitsomme steinrøyser. Ruta er nokså sparsomt markert med små varder. Nordveggen byr på en lang og svimlende klatretur. Likvidasjonsstyret. Likvidasjonsstyret var en etat politisk underliggende Finansdepartementet, etablert i 1942 med hensikt å inndra og overhende eiendeler konfiskert av norske jøder. Vidkun Quislings regjering fattet 26.oktober 1942 vedtak som gjorde det legalt å inndra eiendom og formuer tilhørende jøder. 20.november vedtok regjeringen videre å opprette et organ kalt Likvidasjonsstyret for inndratte jødiske formuer. Jødenes konfiskerte hjem og bedrifter ble kalt «jødebo» og betraktet som konkursbo. I bladet "Offentlige kunngjøringer" ble listene med jødenes navn offentliggjort, som om foretakene deres var nedlagt av økonomiske årsaker. De som hadde fordringer i boene, fikk en måneds frist til å fremme krav. Formann var advokat Egil Reichborn-Kjennerud, som ble idømt ti års straffarbeid etter krigen. Direktøren var Rolf Svinndal, forretningsmann i tekstil-bransjen, og gjennom sin seiler-hobby venn av kong Olav V. Rolf Svinndals far, Ludvig Svinndal, overtok Dressmagasinet, som hadde tilhørt de jødiske familiene Steinman og Plavnik. Svinndal bestyrte nå Dressmagasinet for Likvidasjonsstyret, og brukte lokalene som utsalgssted for varene til 29 andre klesbutikker som var beslaglagt fra Oslo-jøder. Familien Svinndals egen konfeksjonsforretning, Svinndal A/S, kjøpte, i likhet med en rekke andre forretninger, opp beslaglagte varer til nedsatt pris. Dressmagasinets realisasjonssalg av varer fra eksproprierte, jødisk-eide forretninger innbrakte ca 264 000 kroner. Bare 44 000 av disse kronene ble tilbakebetalt etter krigen. Likvidasjonsstyrets styremedlemmer fikk utbetalt 18 000 kroner i året, på en tid da en lektors årslønn lå rundt 4 000 kroner. Rolf Svinndals årslønn var 15 000 kroner. Likvidasjonsstyret holdt først til i en leilighet i Gardeveien på Marienlyst, beslaglagt fra en jødisk familie. Våren 1943 flyttet Likvidasjonsstyret til Grensen 16 i Oslo sentrum. Etter frigjøringen i 1945 stod det åtte millioner kroner på Likvidasjonsstyrets felleskonto. Ifølge Stortingsmelding 60 fra 1952, gikk 32% av dette beløpet til å administrere Tilbakeføringskontorets utgifter. Dette kontoret var opprettet i fredsåret for å hjelpe alle som ble fratatt eiendom og verdier under krigen. Ialt ble 1 053 jødisk-eide hjem og bedrifter plyndret og inndratt i Norge. 401 var bedrifter. Likvidasjonsstyrets hovedkontor i Oslo hadde på det meste femti ansatte. Lokalkontoret i Trondheim hadde 25 ansatte. Det finnes ingen oversikt over antall bobestyrere. Avdrag på lån, restskatt og ubetalte regninger ble fratrukket boet. Mange hadde ikke rukket å ordne sine finanser før arrest og deportasjon. 163 personer stod derfor i gjeld til den norske stat, gjeld som de heftet for da de kom levende tilbake etter krigen. Boene heftet også, selv om eierne allerede var døde. Jacob Caplans konto i Narvik Sparebank, opprettet av bobestyreren Arild Andreassen etter Caplans deportasjon, ble trukket for skatt til den norske stat både i 1944 og 1945, enda han var drept i Auschwitz i mars 1943. Likvidasjonskontoret i Bergen. Advokat Knut Sigurd Kleppe, far til Per Kleppe, oppnevnt til hovedbestyrer for de jødiske boene i Bergen. Han ble etter krigen dømt til fem års tvangsarbeid for dette forholdet. Så sent som i mars 1945 krevde advokat Kleppe 500 kroner for sitt bry med boet etter Vilma Huszar, som overlevde krigen. Hun ble arrestert i Bergen under jødeaksjonen i november 1942, sendt til Oslo for utskipning med DS «Donau», men kom for sent, og ble i stedet internert i Bredtveit fengsel, hvorfra hun ble løslatt fordi hun hadde ungarsk pass. Ungarn var da Tysklands allierte, så disse jødene ble spart. Likvidasjonsstyret i Oslo sendt iltelegram til Kleppe i Bergen: «Da ungarske statsborgere er Likvidasjonsstyret uvedkommende, må Wilma Huszars formue straks frigis i sin helhet.» Leiligheten hennes i hjørnehuset Welhavensgate 62 på Møhlenpris var imidlertid allerede utleid til andre. Bobestyrer Kleppe skrev til Huszars advokat: «Paa det tidspunkt det ble gjort, var jødinnen Wilma Huszar internert, og det ble sagt at hun ikke vilde komme tilbake.» Nå var Vilma Huszar katolikk, ikke jødinne, og hun overlevde krigen fordi en NS-politimann sørget for å få henne sykehusinnlagt og erklært uegnet for deportasjon. Likvidasjon (økonomi). Likvidasjon er i jus og økonomi en prosess der et selskap (eller en del av et selskap) blir lagt ned, og aktivaene og eiendommen blir solgt, hvorpå virksomhetens aktiva blir gjort likvide. Etter innfrielse av selskapets gjeld, utbetales et eventuelt overskudd til selskapets eier(e). Ved likvidasjonen opphører virksomhetens eksistens. Likvidasjon kan være enten tvungen eller frivillig. MS «Sand» (1945). MS «Sand» var i perioden 1953-1969 en lokalrutebåt tilhørende Det Stavangerske Dampskibsselskab, Stavanger og ble benyttet i dette selskapets lokalruter i Ryfylke. «Sauda» var en av tre lokalrutebåter som utrolig nok hadde fortid som krigsbygde landgangsfartøy (de to andre var Stavangerskes «Sauda» og AS Jøsenfjord Rutelags «Hjelmelandsfjord». NM i fotball for kvinner 1995. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 1995 er en norsk fotballturnering. Det var det 18. offisielle norgesmesterskap. Sandviken slo Ørn i finalen som ble spilt lørdag 28. oktober på Ullevaal Stadion i Oslo. Sandviken kom til finalen ved å slå Follese, Bjørnar, Klepp og Donn. Trondheims/Ørn kom til finalen ved å slå Byåsen, Molde, Grand Bodø og Asker. Tredje runde. De fleste kampene ble spilt onsdag den 28. juni Noter. Fotball for kvinner Watzmann. Watzmann er det sentrale fjellmassivet i Berchtesgadener Alpen. Det ligger sydøst i Oberbayern, i Nationalpark Berchtesgaden i kommunene Ramsau bei Berchtesgaden og Schönau am Königssee. Det høyeste punktet er "Watzmann-Mittelspitze", som med sine 2 713 moh er det høyeste punktet i Landkreis Berchtesgadener Land. Ramsau og Schönau ligger i dalbunnen over 2.000 høydemeter under toppene, i Alpene er det en uvanlig stor høydeforskjell for et såvidt lavt fjell. Østveggen regnes som den høyeste veggen i Øst-Alpene. På det kjente bildet fra Berchtesgaden ser man "Große Watzmann" til høyre, "Kleine Watzmann" (med hovedtoppen "Watzmannfrau", 2.307 moh) til venstre og på egga mellom dem de fem mindre "Watzmannkinder". Rangeringen av de tyske fjellene er blitt mye diskutert, men det er allmenn enighet om at Watzmann skal regnes som det tredje høyeste fjellet i Tyskland etter Zugspitze, 2 962 moh og Hochwanner, 2 746 m. "Mittelspitze" (2713 moh, Watzmanns hovedtopp) er forbundet med "Südspitze" (2712 moh) – tidligere også kalt "Schönfeldspitze" – og "Hocheck" (2651 moh) over egga "Watzmanngrat". I tillegg til disse tre dominerende toppene på "Große Watzmann" finner man framfor alt "Kleine Watzmann" («Watzmannfrau», 2307 moh) og "Watzmannkinder". Tilgangen skjer stort sett fra nord med utgangspunkt i Wimbachbrücke i Ramsau eller fra parkeringsplassen Hammerstiel i Hinterschönau over Watzmannhaus (1928 moh). Kordfløyel. Kordfløyel eller korderoy er fløyel, altså vevd tekstil med loaktig overflate, som har langsgående, snorliknende striper. Stripene oppstår ved at stoffet ribbeveves med ekstra veftstråder (poltråder) som siden kuttes opp. Kordfløyel brukes til klær og møbeltrekk. Istros. a> (dagens kystlinje inntegnet).Istros eller Histria (Ιστριη), var en gresk koloni eller polis (πολις, city) i Donaudeltaet ved Svartehavet, etablert borgere fra Milet som ville handle med de lokale getere. Den ble den første greske by på det som i dag er rumensk territorium. Skymnos fra Khios (ca 110 før Kristus) som var en gresk geograf og poet, anslo grunnleggelsen til 630 før Kristus. Eusebius av Cæsarea mente noen århundreder senere at byen ble gunnlag 657 – 656 før Kristus, på samme tid som de 33. olympiske leker. Den første dokumenterte valuta på romersk jord var en 8 gram sølvdrakme, utstedt i Istros i år 480. Rød klippekrabbe. Rød klippekrabbe eller Sally Lighfoot-krabbe er en krabbeart som finnes langs kysten av vestkysten Sør-Amerika og på Galapagos. På ungdyr er skallet mørkebrunt og går i ett med lavaen, men som voksne er ryggskjoldet og beina røde med hvite eller gule tegninger og er en av de mest karakteristiske artene på Galapagos. Bygning og levevis. Klippekrabber er små, raske krabber som lever på klipper i langs kysten. De lever i all hovedsak av alger som de beiter på klippene, men vil også spise åtsler. Voksne røde klippekrabber blir omkring 8 cm over ryggskjoldet. Rød klippekrabbe er svært rask til bens (derav den engelske navnet "Ligtfoot" (lett på foten). Den kan springe like raskt i alle retninger. I normal sitteposisjon står øynene rett opp på stilk og gir den godt utsyn. Selv om den kan forekomme i store mengder langs kystklippene, er den bortimot umulig å fange med hendene. Rungstedlund. Rungstedlund er et landsted med tilhørende parkområde beliggende ved Strandvejen i Rungsted nord for København i Danmark. Stedet huser også Karen Blixen Museum. Landstedets historie. Den eldste delen av Rungstedlund stammer fra ca. 1680 da stedet tidligere har vært vertshus med tilhørende landbruk. På vertshuset har flere berømte personer oppholdt seg, bl.a. Ludvig Holberg og Johannes Ewald. Ewald var nedbrutt av gikt og alkohol og var i pleie på vertshuset i perioden 1773–1776. Han skrev mange av sine dikt mens han var på Rungstedlund, blant annet "Rungsteds Lyksaligheder – En Ode". Oppholdet ga han også inspirasjon til syngespillet "Fiskerne" fra 1779 med den danske kongesangen "Kong Christian stod ved højen mast". Vertshuset ble lagt ned i 1803 og etter det ble gården utelukkende drevet som landbruk. Senere ble landbruket slått sammen med de nærliggende eiendommene Rungstedgaard og Folehavegaard. I 1879 ble de fire eiendommene kjøpt av Wilhelm Dinesen, Karen Blixens far. Det Danske Akademi, som ble stiftet i 1960, har siden forfatterens død i 1962 hatt fast tilhørighet på Rungstedlund. Rungstedlund er i dag forvaltet av Rungstedlundfonden, stiftet av Karen Blixen og hennes søsken i 1958 med det formål bl.a. å oppretholde et fuglereservat i den parken som hører til eiendommen. Parken er på 16,6 hektar. Karen Blixen Museum. Rungstedlund er i dag innredet som museum og minnestuer for Karen Blixen som vokste opp og bodde her de siste årene av sitt liv. Museet ble innviet den 14. mai 1991. Museet inneholder mange bøker fra Karen Blixens bibliotek og noen av hennes portrettmalerier fra Afrika. Karen Blixen ligger begravet i parken ved foten av Ewalds Høj, som er oppkalt etter forfatteren Johannes Ewald. Lassen Volcanic nasjonalpark. Lassen Volcanic nasjonalpark er en nasjonalpark i delstaten California, USA. Parken ble etablert 9. august 1916, og er på 429 km². De viktigste naturattraksjonene i nasjonalparken er det vulkanske fjellet Lassen Peak og landskapet rundt det. Den vulkanske aktiviteten i området skyldes at Gordaplaten presses under den nordamerikanske kontinentalplaten (se også San Andreas-forkastningen). Området et av de få områdene i verden hvor fire ulike typer vulkaner finnes: pluggdom, skjoldvulkan, kjeglevulkan og stratovulkan. Europeerne som kom til området på 1800-tallet brukte fjellet som et landemerke. En av de første innvandrerne var en dansk smed ved navn Peter Lassen som bosatte seg i Nord-California på 1830-tallet. Lassen Peak er oppkalt etter ham. Området der nasjonalparken ligger i dag ble først gitt navnet Lassen Peak Forest Preserve. Lassen Peak ble erklært som et National Monument i mai 1907 av daværende president Theodore Roosevelt. 104 594 hektar av parken regnes som villmark. National Park Service forvalter villmarken i tråd med Wilderness Act fra 1964. Mellom mai 1914 og frem til 1921 skjedde det en rekke både små og store utbrudd fra vulkanen i nasjonalparken. Disse hendelsene skapte et nytt krater og pøste ut lava og en del aske. På grunn av advarsler på forhånd om at vulkanen ville få utbrudd ble ingen drept, men flere hus i området ble ødelagt. Det var på grunn av alle utbruddene at området ble erklært som nasjonalpark i 1916. Tiarmede blekkspruter. Tiarmede blekkspruter ("Decapodiformes") er en overorden av blekkspruter, som kjennetegnes på at de har to lange fangarmer ved siden av de åtte vanlige blekksprutarmene. Denne gruppen omfatter både akkarer og kjempeblekkspruter. Varatun Gård. Varatun Gård en vinterdag i 2009. Varatun Gård er et kultursenter og aktivitetssenter for både barn og unge, voksne og eldre i Sandnes. Gården har tidligere vært fattiggård, feltsykehus, lokaler for ungdomsklubb og generasjonsverksted. Historie. Gården som var cirka 500 mål ble kjøpt av Sandnes kommune i 1899 fra Eiven J. Lura for 8 000 kroner. Grunnen til oppkjøpet var at det i 1868 var et felles kommunestyremøte mellom kommunene Sandnes, Høyland, Time og Klepp der man ble enige å opprette en fattiggård. Men det ble ikke gjort noe før gården til Lura ble kjøpt opp. Navnet Varatun ble konstruert for å unngå begrepet fattiggård. Den 17. oktober 1893 flyttet de første 8 personene inn. Belegget lå på 25 – 35 personer av dem svært mange barn. Tiltaket med Varatun Gård som en arbeidsgård ble sett på som en sosial nyvinning i en tid der mennesker som var fattige og uten arbeid måtte gå på legd på gårdene og ellers ble tatt hånd om av kommunens fattigstyre og den frivillige fattigpleie. Under den andre verdenskrig ble en del av gårdshuset okkupert og brukt som feltsykehus av tyske styrker. Arbeidsgården var i virksomhet frem til 1969 da den ble nedlagt. Gården ble i 1970 overtatt seksjonen for Kultur-og fritid. Deretter ble den første ungdomsklubben i Sandnes ble etablert i våningshuset. Ungdomsklubben holdt til her frem til 1994, da Lura bydelshus sto ferdig i 1994 og da ble alt ungdomsarbeid flyttet over dit. Varatun utviklet seg til å bli et Allaktivitetshus med bydelshusfunksjoner for Trones og Smeaheia. I låvebygningen ble det i 1984 etter midler fra byoriginal Lars H. Lende fra Stavanger etablert et Lendeverksted, et generasjonsverksted for unge og eldre, der ideen var at pensjonister og ungdom skulle arbeide og lære av hverandre. På låven ble det etablert snekkerverksted, dreieverksted og treskjærervirksomhet. Lendeverkstedet startet Sandnes sitt første arbeidstreningsprosjekt for ungdom med adferdsvansker på åttitallet. Dette prosjektet ble nedlagt i 1998, men Lendeverkstedet arbeider fremdeles etter generasjonstanken. På begynnelsen av 1990-tallet gjennomgikk hovedhuset en større rehabilitering, der størsteparten ble finansiert av staten. Gården har i siden da vært et kultursenter og aktivitetssenter for både barn og unge, voksne og eldre. Horntrio (Brahms). Horntrio i Ess-dur, op. 40 av Johannes Brahms er et kammermusikkverk i fire satser, for naturhorn, fiolin og piano. Brahms skreiv denne musikken i 1865 til minne om mora si, Christiane, som døde tidligere samme år. Verket blei urframført i Zürich den 28. november 1865, og blei utgitt ett år seinere i november 1866. Horntrioen var det siste kammermusikkstykket Brahms laga på åtte år. Brahms valgte i dette verket å skrive for naturhorn i stedet for ventilhorn til tross for at ventilhornet på denne tida var blitt mer vanlig. Dette kan ha med å gjøre at naturhornet gir en annen klang som assosierer mer til natur og jakt. Brahms sa selv at åpningstemaet fra første sats kom til han mens han gikk på tur i skogen. Dessuten lærte Brahms å spille naturhorn (i tillegg til piano og fiolin) da han var liten, noe som kan være en annen grunn til at han valgte å skrive for disse tre instrumentene like etter at mora døde. Aletschhorn. Aletschhorn er et 4192 meter høyt fjell i Bern-Alpene i Sveits. Fjellet hører med i Jungfrau-Aletsch-Bietschhorn-området som UNESCO har tatt med på sin verdensarvliste. Aletschbreen ligger ved foten av fjellet. Geografi. Aletschhorn er den nest høyeste fjelltoppen i Bern-Alpene, kun Finsteraarhorn er høyere. På nordsiden av fjellet ligger Aletschfirn, en del av Aletschgletscher. I sørvest ligger Ober Aletschgletscher, mens Mittel Aletschgletscher ligger i sør. Begge disse breene er nedbørsfelt til elva Massa, som har sine utspring i Aletschgletcher og ender opp i elva Rhone. Aletschhorn, som ligger midt inne i breområdet, er mindre kjent enn fjelltoppene Jungfrau og Eiger. Disse ligger omtrent ti kilometer lenger nord. Klatrehistorie. Aletschhorn ble besteget for første gang i 1859 av Francis Fox Tuckett, Johann J. Bennen, V. Tairraz og Peter Bohren. Den 18. juni startet de bestigningen fra Mittel Aletschgletscher, på sørsiden av fjellet. Slik mange andre klatrere gjorde på den tiden, tok Tuckett med seg et barometer og gjorde vitenskapelige observasjoner. Han registrerte ekstremt kalde temperaturer og svært sterk vind. Vinden var så kraftig at den truet med å slå klatrerne over ende. Etter at de hadde nådd toppen, skilte Tuckett og Bennen lag, og Tuckett startet på nedstigningen på nordveggen sammen med Bohren og Tairraz. Han ønsket å gå rett ned i dalen Lötschentall. Like etter at de startet på nedstigningen, gikk et snøskred rett under føttene på klatrerne. De vendte derfor tilbake og foretok nedstigningen på Mittel Aletschgletscher. Alexander Gerschenkron. Alexander Gerschenkron, russisk Александр Гершенкрон – "Aleksandr Gersjenkron", (født 1904 i Odessa i Det russiske keiserriket, død 1978) var en russisk økonomihistoriker som tok utdanning i Østerrike, og som jobbet på Harvard i USA. Gerschenkron er kjent for å ha funnet Gerschenkron-effekten, og Alexander Gerschenkron Prize in Economic History er oppkalt etter han. Alexandra Park. Alexandra Park er en stor park i London Borough of Haringey i Stor-London. Den dekker et areal på hele 79,3 hektar. Parken ligger på en ås rett ved siden av Muswell Hill og Wood Green. Alexandra Palace ligger i parken. Fra 1936 til 1981 overførte BBC TV-sendinger fra en høy mast på et av tårna i bygget. I 1980 brant store deler av palasset ned, men det har senere blitt restaurert og er nå et konferanse- og utstillingssenter. Alexandre Guilmant. Félix-Alexandre Guilmant (født 12. mars 1837, død 29. mars 1911) var en fransk organist og komponist. Sammen med Charles-Marie Widor grunnla han den fransk-romantiske orgelskole, etter at de hadde lært hos den belgiske organisten Jaak-Nicolaas Lemmens på stipend fra orgelbyggeren Aristide Cavaillé-Coll. John Maybury. John Maybury (født 25. mars 1958 i London) er en engelsk filmskaper som har vunnet en rekke priser. I 2005 havnet han på en liste over de 100 mest innflytelsesrike homoseksuelle mennesker i Storbritannia. Han gikk på Central Saint Martins College of Art and Design. Gjennom 1980-årene produserte han en rekke kortfilmer og musikkvideoer, blant annet videoen til låten Nothing Compares 2 U av Sinéad O'Connor. I 1998 laget han sin første helfilm ', en biografisk film om Francis Bacon med Derek Jacobi og Daniel Craig i hovedrollene. I 2005 var han regissør for filmen "The Jacket" med Adrien Brody og Keira Knightley. Han var også regissør på den siste episoden av tv-serien "Rome". Vuggesang (Brahms). Brahms' Vuggesang er det vanligste navnet på en av våre mest berømte vuggesanger, som synges i utallige varianter med ulike tekster, men med tilnærmet lik melodi. Originalen er laget av Johannes Brahms og heter "Wiegenlied: Guten Abend, gute Nacht", Op. 49, No. 4 (utgitt i 1868). Første vers stammer fra en samling tyske folkedikt som kalles "Des Knaben Wunderhorn", andre er vers er diktet av Georg Scherer. Vitenskapsåret 1925. Vitenskapsåret 1925 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1925. Cavalleria rusticana. Cavalleria rusticana («landsens ridderskap») er et italiensk opera, med musikk av Pietro Mascagni og librettoen av Giovanni Targioni-Tozzetti og Guido Menasci, basert på en novelle og et skuespill med samme navn av Giovanni Verga. I juli 1888 hadde den milanesiske musikkforleggeren Edoardo Sonzogno utlyst en konkurranse blant de unge italienske komponistene som ikke hadde fått oppført opera, om å skrive en en-akter, og Sonzogno ville bekoste oppsetningen av de tre beste ved Teatro Costanzi i Roma. Mascagni fikk høre om denne konkurransen bare to måneder før innleveringsfristen, og fikk sin venn Giovanni Targioni-Tozzetti, en forfatter og professor i litteratur ved den kongelige italienske sjøkrigsskolen i Livorno, til å skrive en libretto. Targioni-Tozzetti valgte da å dramatisere den populære novellen og skuespillet "Cavalleria rusticana" av Giovanni Verga, et sjalusidrama som foregår andre påskedag i en siciliansk landsby på 1800-tallet. Targioni-Tozzetti fikk hjelp av sin kollega Guido Menasci i utarbeidelsen av librettoen, og de sendte denne i fragmenter til Mascagni etter hvert som de arbeidet. Samme dag som innleveringsfristen gikk ut, ble operaen innlevert. Av de 73 innleverte, ble Mascagnis plukket ut til å være en av de tre som skulle oppføres. Allerede ved premieren 17. mai 1890 viste operaen seg som en stor suksess og Mascagni fikk hele 40 fremkallelser etter forestillingen. Den gikk for fulle hus ved Teatro Costanzi, og ble allerede samme år etter satt opp andre steder i Italia og i Berlin. Året etter hadde stykket premiere ved Shaftesbury Theatre i London, og ble i mai det påfølgende året flyttet til Royal Opera House i Covent Garden. Det ble konkurranse blant de amerikanske produsentene om å være den første som fikk satt opp operaen i USA, og allerede 9. september 1891 hadde stykket premiere i Philadelphia, Grand Opera House. Allerede 30. september fulgte premieren i Chicago, og dagen etter i New York, etter hvert på Metropolitan Opera. Operaen er filmet fire ganger: 1916 (stumfilm, med orkester), 1953, 1968 og 1982. Musikken fra operaens «Intermezzo» er blant annet brukt i filmene "Den rasende oksen" og "Gudfaren del III" Rolleliste. a>s novelle "Cavalleria rusticana", som operaens librettoen baserer seg på Rungstedlundfonden. Rungstedlundfonden er en dansk selveiende institusjon som ble opprettet 27. juli 1958 etter ønske av Karen Blixen og hennes søsken. Fondets formål er dels å bevare Rungstedlund som en selveiende institusjon, dels å opprettholde et fuglereservat på eiendommen og dels å benytte hovedbygningen til et kulturelt og vitenskapelig formål. Med uttrykket «kulturelt og vitenskapeligt formål» menes det testamentariske ønske som Karen Blixen hadde om at hennes eiendom Rungstedlund skulle være hjemsted og base for Det Danske Akademi. Vitenskapsåret 1926. Vitenskapsåret 1926 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1926. Syv fantastiske fortellinger. "Syv fantastiske fortellinger" (eng. "Seven Gothic Tales", dansk "Syv fantastiske Fortællinger") er en samling av fortellinger skrevet av Karen Blixen og utgitt den 25. september 1935 i Danmark (gitt ut i USA i april 1934, og England i september samme år). Norsk utgave i 1935. Som det ofte er tilfelle med Karen Blixens forfatterskap foregår fortellingene ikke i hennes samtid, men utspiller seg i aristokratiske kretser på 1800-tallet. Fortellingene kalles fantastiske fordi de ikke er naturalistiske, men knytter seg til fantasiens univers og sjangeren magisk realisme. Med sine mange lag og symbolske betydninger vil hver fortelling alltid bety noe annet og mer enn det umiddelbart fortelles. Det betyr at det kreves en aktiv innsats av leserens fantasi og forestillingsevne, for å trenge til bunns i historiene og forstå deres egentlige innhold. Til å illustrere dette forespurte hun først den norske maleren Joronn Sitje som hadde vært nabo og bekjent fra tiden i Kenya. Argleton. Argleton er en «fantomby» som finnes på Google Maps og Google Earth, men som ikke eksisterer i virkeligheten. Den antatte plasseringen av Argleton er like ved A59 i Aughton i West Lancashire, England, men på stedet finnes intet annet enn tomme åkre. Data fra Google brukes av andre informasjonstjenester på Internett, som dermed behandler Argleton som en ekte bosetning innenfor postkodeområde L39. Som et resultat av dette dukker Argleton også opp i lister for blant annet eiendom, ledige jobber og været, men selv om både folk, forretninger og tjenester som listes opp er ekte, er de lokalisert andre steder innenfor samme postkodeområde. Feilen ble først oppdaget av Mike Nolan, IT-sjef ved det nærliggende Edge Hill University, som skrev om det på sin blogg i september 2008. Tidlig i 2009 gjorde Nolans kollega, Roy Bayfield, videre etterforskning, og gikk til området som vises på Google Maps for å se om det var noe spesielt ved stedet. Bayfield kommenterte hendelsen på sin blogg, og skrev at området var tilsynelatende normalt, og senere ble historien plukket opp i de lokale mediene. Innen november i 2009 hadde den ikke-eksisterende byen fått internasjonal oppmerksomhet. Per 23. desember 2009 ga et Google-søk på «Argleton» rundt 249 000 treff. Jessica Sutta. Jessica Lynn Sutta (født 15. mai 1982 i Miami i Florida) er en amerikansk danser, sanger og skuespillerinne. Hun er best kjent som medlem av pop/R&B gruppen Pussycat Dolls. Alarm. En alarm er en prosedyre som settes i verk ved faretruende situasjoner. Vi sier da ofte at noen eller noe befinner seg i en alarmtilstand. Begrepet er i slekt med ordet "arm" eller "arme" som betyr våpen, slik at uttrykket opprinnelig betydde «til våpen». Alarm brukes også om selve signalet som utløser prosedyren. I dagens teknifiserte samfunn har en forlengst utarbeidet scenarier for hva som kan håndteres uten alarm, og når alarmtilstand skal utløses. Slike prosedyrer blir re-evaluert etter større øvelser eller dersom noe har skjedd. Fra gammelt var alarmer gitt gjennom anskrik, banking, senere kirkeklokker og enkelte steder, kanonskudd. Militæravdelinger hadde egne tromme- og signaltrompetsignaler. Tenning av bauner og budstikker var varianter av stille alarmer. Årlig prøves fortsatt sirenene som ble anskaffet for å varsle om luftangrep. For å forebygge misforståelser, gis disse alarmene alltid klokken 12.00 en bestemt dag. Vedlikehold og testing av disse luftvernsirenene faller under sivilforsvaret, som igjen er underlagt DSB,Direktoratet for Sivil Beredskap. En varsler, for eksempel røykvarsler er en teknisk anordning konstruert med hensikt om å varsle om en konkret situasjon, som f.eks. brann eller røykutvikling. "Alarm" brukes idag om brannalarm, tyverialarm, ransalarm, trygghetsalarm m.f. Også slike kan koples slik at alarmutløseren er taus, mens alarmen vises et annet sted. Edoardo Sonzogno. Edoardo Sonzogno (født 21. april 1836 i Milano, død 14. mars 1920 samme sted) var en italiensk forlegger. Sonzogno var sønn av en forretningsmann som eide trykkerier og bokhandel, og da han arvet dette ved farens død, omdannet han virksomheten til forlagshuset "Casa Sonzogno" som åpnet i 1874. Selskapet spesialiserte seg på å gi ut billige versjoner av tidlig italiensk musikk, og ble særlig kjent for sin en-akters operakonkurranse, som staret i 1883. Et av de mest kjente resultatene av denne er Pietro Mascagnis "Cavalleria rusticana", som ble innlevert i 1889 og hadde premiere i 1890. Sonzogno eide og redigerte også avisen "Il Secolo" fra 1861 til 1909; det meste av tiden redigerte han denne sammen med Ernesto Teodoro Moneta. Kilde. David Ewen, "Encyclopedia of the Opera" Imaginary Day. "Imaginary Day" er det niende studioalbumet til jazzgruppen Pat Metheny Group, utgitt i oktober 1997 av plateselskapet Warner Bros. Albumet vant en Grammy for beste jazzfremførelse og låten «The Roots of Coincidence» vant også en Grammy for beste instrumentale framførelse. I tillegg ble enda en låt nominert. På det forrige studioalbumet "Quartet" var det kun de fire kjernemedlemmene gitarist Pat Metheny, pianist Lyle Mays, bassist Steve Rodby og trommeslager Paul Wertico som deltok. Disse er fremdeles med i gruppen, men Metheny har fått med seg seks andre musikere til samarbeidet om dette albumet, derav perkusjonistene Glen Velez, David Samuels, Don Alias og Mino Cinelu samt David Blamires og Mark Ledford. Tilsammen er bandet bestående av ti medlemmer på dette albumet og albumet ble produsert av både Pat Metheny og Lyle Mays og de aller fleste av sangene har de komponert sammen. Det er det første albumet til gruppen som er gitt ut med Warner Bros.. Albumcoveret er laget av Stefan Sagmeister, en grafisk designer fra USA og de spesielle tegnene kan «oversettes» til blant annet albumets tittel samt sitater fra flere av gruppemedlemmene. I 2001 ga Pat Metheny Group ut en DVD ved navn "Imaginary Day: Live". Den viser flere innslag fra en konsert i California og den er regissert av bassisten Steve Rodby. Noen spør seg selv om musikken er innenfor sjangeren jazz og svaret er ikke enkelt. Metheny benytter alle sine instrumenter til å lage stemningsfull musikk som ligner verdensfusion og han beholder sin brasilianske sjanger. Musikken blir også plassert innenfor Iransk folkemusikk og Balinesiske sjangre. Likevel plasseres gruppen helhetlig innenfor jazz og fusion, men det er klart at Metheny utforsker musikk som er meget original. I et intervju med dagbladet forklarer han at han er ute etter å blande teknologi med tradisjon. Flere anmeldere viser til at musikken utforsker mange forskjellige stilarter på en profesjonell måte, noe Pat Metheny Group allerede er godt vant med. Titlene på låtene kan virke som en historie, fra «Into the Dream» via «Across the Sky» til «The Awakening». P.M. Danielsen. P.M. Danielsen var en bokhandelvirksomhet fra Arendal som eksisterte i 110 år. Peder Mikal Danielsen (1864–1941) etablert først en bokhandel i Kragerø i 1893. Kun to år etter etableringen, i 1895, flyttet Danielsen bokhandelen til Torvgata i Arendal sentrum. I 1897 flyttet den rett over veien til «Det rosa huset», og i 1905 til lokaler nærmere Arendal torv. Danielsen etablerte også et trykkeri etterhvert, og han eide flere aviskiosker. I 1912 startet han med engros-salg av papir. Etter Danielsens død 31. januar 1941, overtok nevøen Sverre Danielsen (1898–1987) som eneeier og daglig leder. I 1970, ved 75-års jubileet, hadde P.M. Danielsen-virksomheten 70 ansatte og inkluderte bokhandel, papirhandel, boktrykkeri, offsettrykkeri og bokbinderi. I 1971 flyttet bokhandelen til Torvet 10, en bygård som selskapet hadde kjøpt allerede i 1962. Etter at Sverre Danielsen døde, overtok sønnen Per Michael Danielsen som daglig leder og styreleder. PM Danielsen Data ble etablert, og nye bokhandler ble etablert på Arena-Senteret i Arendal, i Grimstad, og på Sørlandssenteret. På 1980-tallet var det på det meste 80 ansatte i virksomheten. I 2003 kjøpte Norli Gruppen P.M. Danielsen-virksomheten med fire butikker og bygården Torvet 10. Navnet ble videreført til P.M. Danielsen Kontorutstyr, og i 2009 ble bygården solgt. Samme år besluttet Norli å legge ned butikken i samme bygård, med virkning fra 1. februar 2010. Nye leietakere ble Sparebanken Pluss. Hylestad skule. Hylestad skule er en fådelt barneskole i Valle i Aust-Agder. Skolen er tredelt og har ca. 45 elever og 7 lærere pr 2009. Det er SFO på skolen. Hyllestad skule. Hyllestad skule er en barne- og ungdomsskole i Hyllestad i Sogn og Fjordane. Skolen er har 216 elever pr 2009. Det er SFO på skolen. Karen Coffee Company Ltd.. Karen Coffee Company Ltd. er navnet på det familieaksjeselskapet som offisielt eide Karen Blixens kaffefarm M’Bogani i Britisk Øst-Afrika. Inntil farmen gikk konkurs i 1931 var hennes onkel Aage Westenholz styreformann for selskapet. Vendekretsene. Vendekretsene er to av de fem store parallellsirklene. Ved Krepsens vendekrets vil solen nå opp til senit ved vårt sommersolverv, det vil si enten 20. eller 21. juni hvert år. Ved Stenbukkens vendekrets vil solen nå opp til senit ved vårt vintersolverv, det vil si enten 21. eller 22. desember hvert år. Grovt sett finner man den tropiske klimasonen mellom Stenbukkens vendekrets og Krepsens vendekrets. I følge TV-programmet "Norsk attraksjon", som ble sendt på NRK1 26. september 2009, lå polarsirklene sommeren 2009 på bredde 66°33′42,5″. Dermed lå vende­kretsene på bredde på samme tid. Vendekretsene beveger seg for tiden mot ekvator med ca. 0,46 breddeskund (ca. 14,15 m) pr. år, det vil si at den nordlige og sydlige vendekretsen beveger seg henholdsvis sydover og nordover. Den 82. Oscar-utdelingen. Den 82. Oscar-utdelingen fant sted 7. mars 2010 for å hedre de beste prestasjonene innen film fra 2009. Seremonien tok plass i Kodak Theatre i Hollywood, Los Angeles, California. Skuespillerne Alec Baldwin og Steve Martin var programledere. Martin var programleder for tredje gang etter å ha ledet den 73. og den 75. Oscar-utdelingen, mens Baldwin ledet seremonien for første gang. Vinnere og nominasjoner. De nominerte filmene for den 82. Oscar-utdelingen ble annonsert torsdag 2. februar 2010 kl. 13:38 UTC i Samuel Goldwyn Theater i Beverly Hills i California av Tom Sherak, presidenten i Academy of Motion Picture Arts and Sciences (AMPAS), sammen med skuespiller Anne Hathaway. For første gang siden 1943 er det nominert ti filmer i kategorien Oscar for beste film (i stedet for fem). Ærespriser. Akademiet avholdt sin første årlige Governors Awards-seremoni 14. november 2009, der følgende priser ble delt ut. Referanser. Oscar-utdelingen Peder Mikal Danielsen. Peder Mikal Danielsen (født 1864, død 30. januar 1941) var en forretningsmann fra Arendal og mannen bak bokhandlervirksomheten P.M. Danielsen. Han startet i bokhandlerbransjen i 1882 hos Fabricius bokhandel i Arendal. Som 29-åring i 1893 etablerte han sin første bokhandel i Kragerø, men flyttet denne til Arendal kun to år etter. Han drev etterhvert med konsert- og teaterbyrå, og startet engrossalg av papir, samt eide flere aviskiosker. I 1913 startet han kunsthandel og rammefabrikk, senere også trykkeri og forlagsvirksomhet. Laurasia. Laurasia eller Euramerika, var et superkontinent, som bestod av dagens Nord-Amerika, Europa og de nordlige og vestlige delene av Asia. Arabia og India var i hele den perioden Laurasia fantes deler av Gondwanaland og ble forbundet med Asia først etter at Laurasia hadde delt seg opp. Laurasia besto av flere kratoner: Laurentia (Nord-Amerika), Baltica, Angaraland (Sibir), Kazakhstania og de nordlige og sørlige kinesiske kratonene. Det besto som selvstendig kontinent gjennom hele Mesozoicum, og ble først splittet opp i Paleocen. Boardman kullkraftverk. Boardman kullkraftverk er et kullkraftverk i Morrow County, delstaten Oregon i det nordvestlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 642 MW, fordelt på 1 blokker / turbiner. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1975–1980. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 4,029 mill tonn. Det er foreslått å stenge anlegget innen 2020. Antelope Valley kullkraftverk. Antelope Valley kullkraftverk er et kullkraftverk 10 km nordvest for byen Beulah i Mercer County i delstaten Nord-Dakota i det nordlig-vestlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 900 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Anlegget ble bygget ut i årene 1984–1986. Brenselkilden er lignitt. Utslippene av CO2 i 2006 var 8,6961 mill tonn. I likhet med de andre kullkraftverkene i delstaten, ligger også dette anlegget i kullområdene i fjellene nordvest for delstatshovedstaden Bismarck. Coal Creek kullkraftverk. Coal Creek kullkraftverk er et kullkraftverk beliggende ved highway 83 midt mellom Washburn og Underwood i McLean County, delstaten Nord-Dakota i det nordlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1100 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er Great River Energy. Anlegget ble bygget ut i årene 1979–1981. Brenselkilden er lignitt fra den nærliggende Falkirk-gruva. Det er en etanolfabrikk ved siden av kraftstasjonen, som får varmedamp fra Coal Creek-anlegget. Utslippene av CO2 i 2006 var på 11.094.477 tonn. I likhet med de andre kullkraftverkene i delstaten, ligger også dette anlegget i kullområdene i fjellene nordvest for delstatshovedstaden Bismarck. Samuel Goldwyn Theater. Samuel Goldwyn Theater er en kino i Beverly Hills i California. Kinoen er oppkalt etter den amerikanske filmprodusenten Samuel Goldwyn. Kinoen brukes blant annet av Academy of Motion Picture Arts and Sciences for å annonsere nominasjonene til deres årlige Oscar-utdelinger. Coyote kullkraftverk. Coyote kullkraftverk er et kullkraftverk i Mercer County, delstaten Nord-Dakota i det nordlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 900 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Operatør er Otter Tail Power Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1962–1968. Brenselkilden er lignitt fra gruva i Beulah, 115 km nordvest for Bismarck. I likhet med de andre kullkraftverkene i delstaten, ligger også dette anlegget i kullområdene i fjellene nordvest for delstatshovedstaden Bismarck. Utslippene av CO2i 2006 var på 3,6581 mill tonn. Leland Olds kullkraftverk. Leland Olds kullkraftverk er et kullkraftverk i Mercer County i delstaten Nord-Dakota i det nordlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 656 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Anlegget ble bygget ut i årene 1966–1975. Brenselkilden er lignitt. Utslippene av CO2 i 2006 var ialt 4.808.205 tonn. I likhet med de andre kullkraftverkene i delstaten, ligger også dette anlegget i kullområdene i fjellene nordvest for delstatshovedstaden Bismarck. Bonanza kullkraftverk. Bonanza kullkraftverk er et kullkraftverk i Vernal i Uintah County, delstaten Utah i det nordlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 458 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør er Desert Generation & Transmission Cooperation. Anlegget ble bygget ut i årene 1980–1986. Det ble egentlig planlagt for oljesand-fyring, men utvinningen i dette området ble ikke utbygget. Brenselkilden er bitumenøst kull fra en gruve i Rio Blanco County i Colorado. Utnyttelsesgraden er meget høy, med en load-faktor (PLF) på omlag 100,1 %. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 4,3760 mill tonn. Hunter kullkraftverk. Hunter kullkraftverk er et kullkraftverk i Emery County, delstaten Utah i det nordvestlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1444 MW, fordelt på 3 omtrent like store blokker / turbiner. Operatør er PacifiCorp. Anlegget ble bygget ut i årene 1978–1983. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 10,6 mill tonn. Huntington kullkraftverk. Huntington kullkraftverk er et kullkraftverk i Emery County, delstaten Utah i det nordvestlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 996 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Operatør er PacifiCorp. Anlegget ble bygget ut i årene 1974–1977. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 6,17 mill tonn. Intermountain kullkraftverk. Intermountain kullkraftverk er et kullkraftverk i Millard County, delstaten Utah i det nordvestlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 800 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner. I tillegg er ytterlige en 950 MW-enhet under planlegging, slik at effekten skal opp i 2 750 MW. Operatør er Los Angeles Department of Water & Power. Anlegget ble bygget ut i årene 1986–1987. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utnyttelsesgraden er meget høy, med en load-faktor (PLF) på hele 99%. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 16,1 mill tonn. Englespill. Englespill er en juledekorasjon som har vært populær i Europa og i Nord-Amerika. Englespillet kan være i slekt med den tyske julepyramide. Forskjellen mellom dem er at englespillet er som oftest masseprodusert i metall med bjelleringende engler, mens julepyramiden er laga av tre og kan være uten bjeller. Englespill har stearinlys. Når disse brenner vil den varme lufta stige opp og drive englespillet. Svenske englespill har siden 1950-tallet vært vanlig også i Norge. For mange har lyden fra englespill blitt ganske påtrengende. I jula 2009 ble det derfor introdusert bjelleløse englespill. Vintereventyr. "Vintereventyr" (eng. "Winter's Tales", dansk "Vinter-Eventyr") er en samling av eventyr skrevet av den danske forfatteren Karen Blixen og utgitt den 10. oktober 1942 i Danmark (gitt ut i England samme år, og USA i 1943). Norsk utgave i 1942. De elleve fortellingene i "Vintereventyr" har skjebnen som et gjennomgående tema og deres sentrale spørsmål dreier seg om hvordan mennesket står i forhold til skjebnen og hvorvidt mennesket kan endre tiden og skjebnen for å realisere egne livsmuligheter. Kulturkanonen. Samlingen Vintereventyr ble tatt opp i den danske kulturkanonen under litteratur den 24. januar 2006. Akselteller. Akselteller er en innretning som brukes på jernbanen for å registrere passerende tog. Sensorer festes til skinnestrengen i hver ende av en blokk, og hver gang en aksling passerer over den, økes en blokkteller. Et deteksjonspunkt består av to individuelle sensorer. Dermed er det innebygget redundans. Derved vil feil i en av sensorene kunne detekteres umiddelbart. I normaldrift kan en med to sensorer finne togets kjøreretning ut i fra rekkefølgen sensorene passeres. Når toget passerer deteksjonspunktet i den andre enden av blokken, minkes blokktelleren. Står blokktelleren i null, antar man at sporet er ledig for neste tog. Nødbluss. Nødbluss eller nødraketter er lysraketter som blir avfyrt for å påkalle hjelp dersom man er i en akutt nødsituasjon. Disse brukes særlig, men ikke bare, ved nødsituasjoner til havs. Misbruk av nødbluss når det ikke er en nødsituasjon er straffbart. På tross av forbudet er nødbluss et vanlig syn på nyttårsaften. Nødbluss har ofte rød farge og er ofte utstyrt med fallskjerm, slik at de blir hengende på himmelen en stund før de slokner. Blattellidae. Blattellidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen kakerlakker. Denne familien er den mest artsrike av kakerlakk-familiene. Utseende. Små til middelsstore, flate kakerlakker. På farge er de gjerne mørke. Antennene er lange og svepeformede. Vingene er vanligvis velutviklet, de fleste av disse artene kan fly. "Loboptera decipiens" er en vingeløs art Liv og utvikling. Som hos andre kakerlakker utvikler eggene seg i en hornaktig eggkapsel (oothek) som hunnen bærer med seg til eggene klekkes. Kakerlakkene har ufullstendig forvandling, og nymfene ser ut som små versjoner av de voksne (særlig hos de artene der de voksne ikke utvikler vinger). De fleste kakerlakker er mest aktive om natten, men denne familien omfatter også mange arter som er aktive om dagen i solskinn. Skadedyr. De aller fleste artene i denne familien lever utdendørs og har ingen direkte betydning for mennesker. Man noen få arter, særlig tysk kakerlakk ("Blattella germanica") lever innendørs og kan gjøre noe skade. Disse små kakerlakkene er regnet som mindre alvorlige skadedyr enn de store artene i familien Blattidae. Utbredelse. De fleste av de over 1700 beskrevne artene lever i tropene, men denne familien er også godt representert i tempererte og kalde områder. Markkakerlakken ("Ectobius lapponicus") finnes helt nord til Finnmark i Norge, men er den eneste arten som forekommer utendørs her i landet. Savalen kunstisbane. Savalen kunstisbane er en kunstisbane for hurtigløp på skøyter ved innsjøen Savalen i Tynset kommune, Hedmark. Med sin beliggenhet 724 moh, var dette landets høyest beliggende kunstisbane for skøyter. Den første skøytebanen på Savalen ble anlagt i 1971 på sjøisen ved høyfjellshotellet i nordenden av sjøen. I 1973 ble det opparbeidet en bane på fast grunn, som pga den relativt høye beliggenheten viste seg å være en rask bane. Første sesongen ble det arrangert EM for proffligaen her. Gjennom 1970- og 1980-tallet ble det arrangert flere løp på denne banen, og Eric Heiden satte i 1978 verdensrekord på 1 000 meter med tiden 1.14,99 og på 3000 meter i 1980 med tiden 4.06,91. Det ble også satt verdensrekorder på 5 000 meter og 10 000 meter for damer, men dette var før det ble offisielle distanser i dameklassene. I 1989 ble banen oppgradert med et kunstisanlegg, med muligheter for stabile forhold allerede fra september. Frem til Vikingskipet ble ferdig i 1992 var dette landets raskeste skøytebane, og i første halvdel av 1990-tallet var banen mye brukt både til treningssamlinger og løp. Med stadig flere innendørsbaner rundt omkring i Europa, avtok imidlertid tilstrømningen til banen, og driften av anlegget ble for kostbart. Sesongen 2006/07 var den siste sesongen med normal drift på banen, og i 2009 ble det avgjort å avvikle skøytebanen på stedet. Foruten EM i proffligaen i 1974, ble VM allround for damer i 1995 holdt her, i tillegg til verdenscupløp i sesongene 1987/88 og 1991/92. Nattsøsteren. Nattsøsteren er de tre siste episodene i sesong 2 i TV-serien om Cato Isaksen av Unni Lindell. North Cascades nasjonalpark. North Cascades nasjonalpark er en nasjonalpark i delstaten Washington, USA. Parken ble etablert 2. oktober 1968 og hadde nesten 20 000 besøkede i 2007. Nesten 93 % av parken ble ytterligere vernet som uberørt natur gjennom Washington Parker Wilderness Act fra 1988. De viktigste naturattraksjonene i nasjonalparken er isbreene. I 1971 hadde parken 318 isbreer med et samlet areal på 117 km² og var dermed den parken med flest isbreer av alle amerikanske parker som ligger utenfor Alaska. Alle isbreene i parken smeltet vesentlig mellom 1980 og 2005 og hastigheten på issmeltingen øker. Denne nasjonalparken er i tillegg til sine isbreer kjent for sitt dyreliv. På grunn av mye villmark er parken et naturlig tilholdssted for dyr som ulv, gaupe, elg, jerv og mange andre sjeldne og truede dyrearter. Det er vært flere observasjoner av svartbjørn, og også flere andre pattedyr, amfibier og krypdyr er registrert i parken. Det er ekstrem variasjon i stein og jordsmonn, eksponering, skråning, høyde og nedbør i parken og dette blir reflektert i det varierte plantelivet. Parken inneholder også cirka 236 000 dekar med gammel skog som i enkelte tilfeller er flere hundre år gamle. Joshua Tree nasjonalpark. Joshua Tree nasjonalpark er en nasjonalpark sørøst i delstaten California, USA. Parken ble etablert i 1994, og er på 3196 km². De viktigste naturattraksjonene i nasjonalparken er yuccaplanten Joshua tree ("Yucca brevifolia"), som parken har navn etter, og ørkenlandskapet i de to ørkenområdene som parken omfatter: Mojaveørkenen og Coloradoørkenen. Parken var et US National Monument siden 1936 og ble utpekt som nasjonalpark da den amerikanske kongressen vedtok California Desert Protection Act i 1994. Over halvparten av parken er ytterligere vernet som "Wilderness area". Mojaveørkenen som er den høyest beliggende og tørreste av de to ørkenområdene er habitat for Joshua tree, som dominerer det åpne landskapet i ørkenen. På skyggefulle steder vokser også pinjer, einer og eik. Coloradoørkenen, som ligger lavere enn 910 m, har en annen vegetasjon: yucca, "Atriplex", "Larrea tridentata" (leddbladfamilien), den katuslignende "Fouquieria splendens" og kaktusen "Cylindropuntia bigelovii", som noen steder vokser så tett at det kan se ut som plantede hager. Washingtonia filifera, som er den eneste viltvoksende palmearten i California, vokser her. Dyrelivet omfatter puma, prærieulv, en variant av tykkhornsau kalt "ørkentykkhornsau (Ovis canadensis nelsoni)", mulhjort og mer enn 250 fuglearter. Blant fugleartene finnes storløpegjøk ("Geococcyx californianus" «Bippe Stankelbein») og kaktussmett ("Campylorhynchus brunneicapillus"). Klippeformasjonene like ved Joshua Tree National Park ble dannet for over 100 millioner år siden på grunn av sterk nedkjøling av magma like under jordoverflaten. Svalandsgubben. Svalandsgubben er et skogsløp som arrangeres siste søndag i oktober hvert år av Birkenes IL på Svaland. Løypa for herrer senior er 27 kilometer lang, og går gjennom myr og våtmark over lengre strekning. Damenes løype er 12 kilometer lang, men de kan også velge å løpe 27 kilometersløypa. Herrer junior (H17) kan løpe 15 kilometer, og for de minste helt opp til 16 år kan løpe mini-gubben. Den starter fra Mollestadeika og er 5 kilometer lang. Sequoia nasjonalpark. a> i Sequoia nasjonalpark. Giant Forest omfatter fem av verdens ti største kjente trær, målt i kubikkvolum. Sequoia nasjonalpark er en nasjonalpark i delstaten California, USA. Parken ble etablert 25. september 1890, og er på 1635 km². Parken ligger i Sierra Nevada, og de viktigste naturattraksjonene i nasjonalparken er mammuttrær som er noen av de høyeste trærne på jorden, deriblant treet General Sherman, verdens største kjente tre i volum. Den ble etablert som den andre nasjonalparken i USA etter Yellowstone nasjonalpark som ble grunnlagt i 1872. Parken grenser i nord til Kings Canyon nasjonalpark, og de to forvaltes under ett. Landskapet i parken spenner i høyde fra ca 400 moh til Mount Whitney, 4 421 moh – som er det høyeste fjellet i de 48 sammenhengende statene i USA. Dette spennet gir variasjon fra frodige grassletter og fjellskråninger til alpint klima, med et allsidig dyreliv, med puma som den mest sjeldne arten. Det finnes over 240 kjente grotter i området. Sannsynligvis finnes det flere hundre lignende grotter som ikke er blitt funnet enda. Californias lengste grotte, Lilburn Cave er mer enn 30 km langt. Den eneste av grottene som er åpen for besøkende er Crystal Cave. Great Sand Dunes nasjonalpark. Great Sand Dunes nasjonalpark er en amerikansk nasjonalpark i Colorado, USA. Den ligger i de østlige delene av Alamosa County og Saguache County. Parken ble grunnlagt på ordre fra den amerikanske kongressen den 13. september 2004 og er den nyeste nasjonalparken i USA (pr. 2010). Great Sand Dunes nasjonalpark inneholder noen av de høyeste sanddynene i hele Nord-Amerika. Sanddynene ble dannet av sandforekomster fra Rio Grande og dens sideelver som renner gjennom San Luis Valley. Gjennom tidene har de vestlige vindene plukket opp sandpartikler fra elven og bragt dem videre til østkanten av dalen. Denne prosessen har pågått i minst 10 000 år og sanddynene er langsomt voksende. Vinden endrer også formen på sanddynene daglig. Parken inneholder også flere innsjøer og tundra, seks fjelltopper som er over 3940 meter over havet, gamle gran-og furuskoger, gress-sletter og våtmarksområder. Alle disse stedene er perfekte habitat for et variert dyreliv og mange forskjellige plantearter. Filmåret 2010. Filmåret 2010 er en oversikt over lanserte filmer, utdelte priser og døde filmpersonligheter i 2010. Mest innbringende filmer. Denne seksjonen lister de mest innbringende filmene som ble først utgitt i USA i løpet av 2010, og er sortert etter totalomsetningen til filmene på verdensbasis. Mest sette filmer i Norge. Følgende filmer er de mest sette på kino i Norge. Listen er sortert etter antall besøk siden 1. januar 2010, men den kan inneholde filmer som hadde premiere før 2010. Filmutgivelser i 2010. Denne listen dekker filmer som skal bli utgitt i løpet av 2010 i Norge. For liste over filmer som ikke utgis i Norge i 2010, se engelsk Wikipedia. Dagfinn Øksenholt. Dagfinn Øksenholt (født 29. mars 1954 i Porsgrunn) er en norsk konsulent og politiker (Ap). Han gikk ved Telemark tekniske fagskole 1972–1975, og var oppmålingsingeniør 1975–1978, konsulent 1978–1997, prosjektsjef og rådgiver 1997–2007. Fra 2007-2008 var han rådgiver i IT-seksjonen hos Telemark fylkeskommune. Fra 1. februar 2008 avdelingsleder i IST. Øksenholt var formann i Telemark AUF i 1976, samt fylkessekretær i 1981. Sekretær i Skien Arbeiderparti i 1977, 1980 og 1983, samt leder 1985–1987. Medlem av Skien formannskap 1983–1986, varaordfører 1986–1987. Igjen medlem av Skien bystyre fra 2007. Han var 1. vararepresentant til Stortinget fra Telemark 1977–1981, og møtte fast for Finn Kristensen fra februar til september 1981. Han har dessuten hatt en rekke tillitsverv innen idrett, spesielt langrenn og orientering. John E. Amos kullkraftverk. John E. Amos kullkraftverk er et kullkraftverk i Putnam County, delstaten Vest-Virginia i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 933 MW, fordelt på 3 blokker/turbiner. Operatør er Ohio Power Co / American Electric Power. Anlegget ble bygget ut i årene 1971–1973. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 15,3 mill tonn. Kings Canyon nasjonalpark. Kings Canyon nasjonalpark er en nasjonalpark i det sørlige Sierra Nevada i delstaten California, USA. Parken ble etablert 4. mars 1940, og er på 1873 km². De viktigste naturattraksjonene i nasjonalparken er "General Grant Grove", et skogområde med mammuttrær ("Sequoiadendron giganteum"), og de store canyoner i parkens østlige del. Parken består av to områder. Det eldste området, "General Grant Grove", ble vernet allerede i 1890 som General Grant National Park, for å beskytte mammuttrærne. Denne delen av parken, som også omfatter "Redwood Mountain Grove" utgjør mindre enn 10% av nasjonalparkens totale areal. Øst for denne gamle delen av parken ligger den nye delen fra 1940, som utgjør ca 90%. Den omfatter kildene til elvene Kings River og San Joaquin. Både det sørlige og det midtre løpet til Kings River løper gjennom canyon som er skapt gjennom breformende prosesser. Navnet "Kings Canyon" er knyttet til en del av canyonet i det sørlige elveløpet, og dette er USAs dypeste canyon. Parkens høyeste fjell er North Palisade (4 343 moh) i øst, som er Sierra Nevadas tredje høyeste topp. Parken ligger nord for og sammenhengende med nasjonalparken Sequoia National Park og de to parkene blir administrert av National Park Service som en felles enhet. Fort Martin kullkraftverk. Fort Martin kullkraftverk er et kullkraftverk på vestbredden av Monongahela River i Monongalia County, delstaten Vest-Virginia i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1152 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Operatør er Allegheny Power Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1967–1968. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 7,3280 mill tonn. Harrison kullkraftverk. Harrison kullkraftverk er et kullkraftverk i Harrison County, delstaten Vest-Virginia i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 2052 MW, fordelt på 3 like store blokker / turbiner. Operatør er Allegheny Energy Supply Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1972–1974. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 14,2 mill tonn. Kammer kullkraftverk. Kammer kullkraftverk er et kullkraftverk i Marshall County, delstaten Vest-Virginia i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 713 MW, fordelt på 3 like store blokker / turbiner. Operatør er Ohio Power Co, eid av American Electric Power. Anlegget ble bygget ut i årene 1958–1959. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 3,2440 mill tonn. Mitchell kullkraftverk. Mitchell kullkraftverk er et kullkraftverk i Marshall County, delstaten Vest-Virginia i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1632 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Operatør er Ohio Power Co, eid av American Electric Power. Anlegget ble bygget ut i årene 1968–1971. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. "Anlegget må ikke forveksles med Mitchell kraftverk i Pennsylvania, Dean H. Mitchell kraftverk i Indiana, eller Mitchell kraftverk (Georgia) i Georgia." Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 8,4780 mill tonn. Mountaineer kullkraftverk. Mountaineer kullkraftverk er et kullkraftverk i Mason County, delstaten Vest-Virginia i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1300 MW, fordelt på bare én blokk / turbin. Operatør er Ohio Power Co., eid av American Electric Power. Anlegget ble bygget ut i årene 1978–1980. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Anlegget anvender avkjølt ammoniakk til karbonfangst og lagring. Årlig injiseres og lagres 100.000 tonn CO2 ved Batelle i Vest-Virginia, og dette startet 1. oktober 2009. I fase 2 vil hele 1,5 millioner tonn CO2 lagres årlig, 2 km under overflaten, fra år 2015. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 7,7270 mill tonn. Mount Storm kullkraftverk. Mount Storm kullkraftverk er et kullkraftverk i Grant County i nordøstre fjellstrøk av delstaten Vest-Virginia i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 600 MW, fordelt på 3 omtrent like store blokker/turbiner. Operatør er Dominion Virginia Power Co. (Dominion). Anlegget ble bygget ut i årene 1965–1973. Brenselkilden er kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 12,7 mill tonn. Philip Sporn kullkraftverk. Philip Sporn kullkraftverk er et kullkraftverk i Mason County, delstaten Vest-Virginia i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1106 MW, fordelt på 5 blokker / turbiner. Operatør er Ohio Power Co, som eies av American Electric Power. Anlegget ble bygget ut i årene 1950–1960. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 5,4070 mill tonn. Pleasants kullkraftverk. Pleasants kullkraftverk er et kullkraftverk i Pleasants County, delstaten Vest-Virginia i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1368 MW, fordelt på 2 like store blokker/turbiner. Operatør er Reliant Energy Supply Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1978–1980. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 6,7220 mill tonn. Demokratik Toplum Partisi. Demokratik Toplum Partisi (DTP) var et kurdisk parti i Tyrkia. DTP ble stengt av tyrkiske myndigheter i 2009. Etter at DTP ble stengt startet kurderne et annet parti, Barış ve Demokrasi Partisi (BDP). Columbia kullkraftverk. Columbia kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten Wisconsin i det nordlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1100 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Operatør er Wisconsin Power & Light Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1975–1978. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Blaberidae. Blaberidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen kakerlakker. Denne familien omfatter de største av kakerlakkene. Utseende. Store, avlangt-ovale, flate kakerlakker. Kroppsformen er gjerne noe mer avlang enn hos de fleste andre kakerlakker. De fleste har velutviklede vinger og kan fly. Pronotum er stort og bredt. Beina er korte og kraftige, leggene (tibiae) når ofte ikke utenfor kroppsomrisset. Denne familien omfatter de største kakerlakk-artene, blant annet den australske "Macropanesthia rhinoceros" som kan veie opptil 30 gram og dermed er verdens tyngste kakerlakk, og "Blaberus giganteus" fra Brasil som blir opptil 9 centimeter lang. Liv og utvikling. Som hos andre kakerlakker utvikler eggene seg i en hornaktig eggkapsel (oothek) som hunnen bærer med seg til eggene klekkes. Kakerlakkene har ufullstendig forvandling, og nymfene ser ut som små versjoner av de voksne (særlig hos de artene der de voksne ikke utvikler vinger). De fleste kakerlakker er mest aktive om natten. Artene i denne familien er i liten grad knyttet til mennesker, matlagre osv, selv om enkelte kan gjøre litt skade på lagret frukt i tropiske områder. Kjæledyr. Noen av disse artene er populære kjæledyr. Disse store kakerlakkene kan bli flere år gamle og er lite krevende bortsett fra at de trenger forholdsvis høy temperatur. Kakerlakker i denne familien blir også oppdrettet som for til andre eksotiske kjæledyr. Særlig er arten hvesekakerlakk et utbredt kjæledyr. Denne kan lage en hvesende lyd om den blir håndtert, men er helt harmløs. Lyden lages ved å presse luft ut gjennom spiraklene (åndehullene) på bakkroppen, den er det eneste insektet som man vet kan gjøre dette. Utbredelse. De fleste av de over 1000 beskrevne artene lever i tropene. Systematisk inndeling / europeiske arter. "Blaberus giganteus" er en av de største kakerlakkene a> ("Panchlora nivea") kommer av og til til Norge med frukt Edgewater kullkraftverk. Edgewater kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten Wisconsin i det nordlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 700 MW, fordelt på 3 blokker / turbiner. Operatør er Wisconsin Power & Light Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1951–1985. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull og bildekk. Genoa kullkraftverk. Genoa kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten Wisconsin i det nordlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 346 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør er Dairyland Power Corp. Anlegget ble bygget ut i årene 1941–1969, inklusive utvidelser. Brenselkilden er sub-bitumenøst og bitumenøst kull. Pleasant Prairie kullkraftverk. Pleasant Prairie kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten Wisconsin i det nordlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Operatør er Wisconsin Electric Power Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1980–1985. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Nelson Dewey kullkraftverk. Nelson Dewey kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten Wisconsin i det nordlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 200 MW, fordelt på 2 like store blokker/turbiner. Operatør er Alliant Energy Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1959–1962. Brenselskilden er sub-bitumenøst kull. Enheten har også vært brukt for føderale FoU-formål. FC Bunyodkor. FC Bunyodkor er en fotballklubb i Tasjkent i Usbekistan. I august 2009 byttet den navn fra «PFC Kuruvchi», som den fikk ved etableringen i 2005, til sitt nåværende navn. Den kjente brasilianske fotballspilleren Rivaldo spiller for tiden i denne klubben. Weston kullkraftverk. Weston kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten Wisconsin i det nordlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1042 MW, fordelt på 4 ulike blokker / turbiner. Operatør er Wisconsin Power & Light Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1954–2008, inklusive utvidelser. Anlegget er idag svært moderne og avansert teknologisk sett. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Oak Creek kraftverk. Oak Creek kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten Wisconsin i det nordlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1211 MW. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Chesapeake kullkraftverk. Chesapeake kullkraftverk er et kullkraftverk ved byen Chesapeake sør for Norfolk, i delstaten Virginia i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 638 – 812 MW, fordelt på 4 blokker / turbiner. Operatør er Dominion Virginia Power Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1950–1963. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 4.183.816 tonn. Steffen Stegavik. Steffen Stormo Stegavik (født 30. november 1983) er en norsk håndballspiller. Han spiller nå i Elverum Håndball. Steffen er 183 cm høy og veier 85 kg. Han er samboer med Byåsenspilleren Camilla Herrem. Han debuterte på Norges landslag mot Kroatia 28. juli 2004. Chesterfield kraftverk. Chesterfield kraftverk er et varmekraftverk nær Chester i Chesterfield County, delstaten Virginia i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1353 MW, fordelt på 6 blokker / turbiner. Operatør er Dominion Virginia Power Co. Dette er delstatens største termiske kraftverk. Anlegget ble bygget ut i årene 1960–1969, med de to siste enhetene ferdige i 1992. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull, råolje og naturgass. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 7.766.728 tonn. Birchwood kraftverk. Birchwood kraftverk er et varmekraftverk nær King George i delstaten Virginia i det østlige USA, omlag 70 km sør for Washington, DC. Det har en installert produksjonskapasitet på 242 – 258 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør er GE Power Systems Co og Cogentrix Corp. Anlegget ble bygget ut i årene 1990–1996. Brenselkilden er kull og naturgass. Bremo kullkraftverk. Bremo kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten Virginia i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 254 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er Dominion Virginia Power Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1950–1958. Brenselkilden er bitumenøst kull. Clinch River kullkraftverk. Clinch River kullkraftverk er et kullkraftverk nær Cleveland, beliggende vest i delstaten Virginia i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 713 MW, fordelt på 3 like store blokker / turbiner. Operatør er Appalachian Power Co, som eies av American Electric Power. Anlegget ble bygget ut i årene 1958–1961. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 3.794.172 tonn. Clover kullkraftverk. Clover kullkraftverk er et kullkraftverk ved Staunton River nær Clover i delstaten Virginia i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 848-930 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Operatør er Dominion Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1995–1996. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 7.668.938 tonn. Glen Lyn kullkraftverk. Glen Lyn kullkraftverk er et kullkraftverk utenfor Glen Lyn i nordvestre fjellstrøk av delstaten Virginia i det østlige USA, helt mot grensen til Vest-Virginia. Det har en installert produksjonskapasitet på 338 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er Appalachian Power Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1944–1957. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 1.654.470 tonn. Belle River kullkraftverk. Belle River kullkraftverk er et kullkraftverk utenfor China i St Clair County, delstaten Michigan i det østlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1664 MW, fordelt på 3 blokker / turbiner. Operatør er Detroit Edison Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1980–1984. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Deler av området rundt anlegget er naturverneområde. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 8,7978 millioner tonn CO2. J. H. Campbell kullkraftverk. J. H. Campbell kullkraftverk er et kullkraftverk ved West Olive i Ottawa County, delstaten Michigan i det østlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1731 MW, fordelt på 3 blokker / turbiner. Operatør er CMS Energy Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1962–1980. Brenselkilden er bitumenøst kull. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 9,0177 millioner tonn CO2. Monroe kullkraftverk. Monroe kullkraftverk er et kullkraftverk i Monroe County, delstaten Michigan i det østlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 3 280 MW, fordelt på 4 omtrent like store blokker / turbiner. Operatør er Detroit Edison Co. Dette er delstatens største kraftverk målt etter effekt, og det tredje sterkeste kullkraftverket i USA. Anlegget ble bygget ut i årene 1970–1974. Brenselkilden er bitumenøst kull. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 17,40193 millioner tonn CO2. Presque Isle kullkraftverk. Presque Isle kullkraftverk er et kullkraftverk ved Lake Superior i Marquette County, delstaten Michigan i det østlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 617 MW, fordelt på 7 blokker / turbiner. Operatør er Wisconsin Energy Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1955–1979. Brenselkilden er bitumenøst kull og koks. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 3,98492 millioner tonn CO2. River Rouge kraftverk. River Rouge kraftverk er et varmekraftverk i Wayne County, delstaten Michigan i det østlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 933 MW, fordelt på 3 blokker / turbiner. Operatør er Detroit Edison Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1956–1958. Brenselkilden er kull, biomasse og naturgass. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 3,0941 millioner tonn CO2. St. Clair kraftverk. St. Clair kraftverk er et varmekraftverk øst for China i St. Clair County, delstaten Michigan i det østlig-sentrale USA. Anlegget ligger ved St. Clair River, og på andre siden av denn grenseelva ligger Lambton kullkraftverk i Ontario, Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 1547 MW, fordelt på 7 ulike blokker / turbiner. Operatør er Detroit Edison Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1956–1969. Brenselkilden er bitumenøst kull og råolje. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 7,8186 millioner tonn CO2. Trenton Channel kullkraftverk. Trenton Channel kullkraftverk er et kullkraftverk utenfor Trenton i Wayne County, delstaten Michigan i det østlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 776 MW, fordelt på 3 enheter. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utbyggingen skjedde 1945–1968. Operatør og hovedeier er energiselskapet DTE Energy (Detroit Edison) Co. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 4,6057 millioner tonn CO2. Ikt-pedagogikk. IKT-pedagogikk ble introdusert og definert av den norske pedagogen Glenn-Egil Torgersen i boken "Læring med IT – Teori og metode for undervisning med informasjons- og kommunikasjonsteknologi" (1998). En kort definisjon lyder: «Læren om å undervise og lære med IKT". En noe lenger definisjon er: Et praktisk fagområde som, med utgangspunkt i undervisningserfaring og nyere teori – samt forskningstradisjoner i pedagogikk og psykologi, forsøker å utlede, utprøve, begrunne og evaluere ulike måter å tilrettelegge og organisere undervisning med IKT.» (Torgersen 1998 s. 12). Martín Galván. Martín Luis Galván Romo (født 14. februar 1993 i Acapulco, Guerrero) er en mexikansk fotballspiller som spiller for Cruz Azul. 5. januar 2008 debuterte Galván i InterLiga-turneringen i en alder av 14 år og 335 dager, og ble den yngste profesjonelle fotballspilleren i Mexicos fotballhistorie. J. R. Whiting kullkraftverk. J. R. Whiting kullkraftverk er et kullkraftverk ved Eriesjøen i delstaten Michigan i det østlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 325 MW, fordelt på 3 blokker / turbiner. Operatør er CMS Generation Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1950–1953. Brenselkilden er bitumenøst kull. Siste Fortellinger. "Siste Fortellinger" (eng. "Last Tales", dansk "Sidste Fortællinger") er en samling fortellinger skrevet av den danske forfatteren Karen Blixen og utgitt den 4. november 1957 i Danmark (gitt ut samme år i USA og England). Norsk oversettelse samme år. Hawthorn kraftverk. Hawthorn kraftverk er et varmekraftverk i Jackson County, delstaten Missouri i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 565 MW, fordelt på 1 blokk/turbin. Operatør er Great Plains Energy Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1955–1969, med total renovering i 2001 da anlegget ble gjenoppbygget etter en eksplosjon i 1999. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull og naturgass. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 5,029 mill tonn CO2. Iatan kullkraftverk. Iatan kullkraftverk er et kullkraftverk ved Missouri River i Platte County, delstaten Missouri i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 726 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør er Great Plains Energy Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1975–1980. Det åpnes en ny blokk i 2010 som får en effekt på 900 MW, og hele anlegget økes da til 1.626 MW produksjonskapasitet. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 75,649 mill tonn CO2. Liste over skøytebaner. Dette er en liste over baner for hurtigløp på skøyter verden over. Som utgangspunkt er alle 400 meters kunstisbaner som er listet i resultatdatabasen Speed Skating News med, i tillegg til andre større baner som brukes i internasjonale konkurranser. Norske 400 m-baner som er i bruk, f.eks. med terminfestede løp i sesongen 2009/10 er også med i denne oversikten. For kolonnenen Høyde og Type brukes opplysninger gitt i Speed Skating News, med mindre annet er oppgitt. For baner med egen artikkel, er opplysningen hentet fra artikkelen. Følg denne for evt. kilder. Montrose kullkraftverk. Montrose kullkraftverk er et kullkraftverk i Henry County, delstaten Missouri i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 564 MW, fordelt på 3 like store blokker / turbiner. Operatør er Great Plains Energy Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1958–1964. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 3,887 mill tonn CO2. Rush Island kullkraftverk. Rush Island kullkraftverk er et kullkraftverk i Jefferson County, delstaten Missouri i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.890 MW, fordelt på 3 like store blokker / turbiner. Operatør er Wisconsin Energy og Ameren Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1975–1977. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull, som det brennes om lag 5,3 mill tonn av årlig. Årsproduksjonen av kraft er inntil 9,4 TWh. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 6,828 mill tonn CO2. Sibley kullkraftverk. Sibley kullkraftverk er et kullkraftverk i Jackson County, delstaten Missouri i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 519 MW, fordelt på 3 blokker / turbiner. Operatør er Great Plains Energy Co, tidligere Aquila. Anlegget ble bygget ut i årene 1960–1969. Brenselkilden er bitumenøst kull. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 3,252 mill tonn CO2. Sioux kullkraftverk. Sioux kullkraftverk er et kullkraftverk i St Charles County, delstaten Missouri i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1100 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Operatør er Ameren Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1965–1968. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 6,043 mill tonn CO2. Thomas Hill kullkraftverk. Thomas Hill kullkraftverk er et kullkraftverk i Randolph County, delstaten Missouri i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1153 MW, fordelt på 3 ulike blokker/turbiner. Operatør er Associated Electric Cooperative. Anlegget ble bygget ut i årene 1966–1982. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 8 348 mill tonn CO2. Allen S. King kullkraftverk. Allen S. King kullkraftverk er et kullkraftverk ved Oak Park Heights langs elva St. Croix i Washington County, delstaten Minnesota i det nordlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 598 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør er Xcel Energy Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1960–1968. Brenselkilden er bitumenøst kull, og biomasse (trepellets). I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 3,402 millioner tonn CO2. Black Dog kraftverk. Black Dog kraftverk er et varmekraftverk ved Burnsville i Dakota County, delstaten Minnesota i det nordlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 512 MW, fordelt på 4 blokker / turbiner. Operatør er Xcel Energy Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1952–1960. Brenselkilden er bitumenøst kull, og naturgass. Clay Boswell kraftverk. Clay Boswell kraftverk er et kullkraftverk utenfor Cohasset i Itasca County, delstaten Minnesota i det nordlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1025 MW, fordelt på 4 blokker / turbiner. Operatør er Minnesota Power Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1958–1980. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 8,1072 millioner tonn CO2. Riverside kullkraftverk. Riverside kullkraftverk var et kullkraftverk i Hennepin County utenfor millionbyen Minneapolis, delstaten Minnesota i det nordlige USA. Det hade en installert produksjonskapasitet på 404 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør var Xcel Energy Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1964–1987. Dette er Xcel-selskapets eldste kraftverk. Brenselkilden var sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 var på omlag 2,8 mill tonn årlig. "Anlegget må ikke forveksles med Riverside Energy gasskraftverk (Wi), Riverside gasskraftverk (Mn), Riverside kraftverk (Ok), eller Riverside kraftstasjon (Md)." I 2008 ble anlegget endelig nedlagt, etter en lengre omstillingsprosess der deler av anlegget og strømnettet ble brukt til å bygge opp to helt nye, mer utslippseffektive verk: Riverside gasskraftverk på 511 MW, og High Bridge gasskraftverk på 570 MW. Taconite Harbor kullkraftverk. Taconite Harbor kullkraftverk er et kullkraftverk utenfor Taconite Harbor ved nordbredden av Øvresjøen (Lake Superior) i Cook County, delstaten Minnesota i det nordlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 225 MW, fordelt på 3 like store blokker / turbiner. Operatør er Minnesota Power Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1957–1967, av "Erie Mining Co". Hensikten var å forsyne elektrisk kraft til de store havneanleggene for utskiping av jernmalm fra Iron Range. Brenselkilden er bitumenøst kull. Kanstadbotn. Kanstadbotn ligger på Hinnøya, innerst i Kanstadfjorden i Lødingen kommune i Nordland. Stedet er et knutepunkt for strømforsyningen, med tilførselslinje fra Ofoten og Sør-Troms og videre til Lofoten og Vesterålen. Kunstneren Dagfinn Bakke er oppvokst i Kanstadbotn. Stedet er et godt utgangspunkt for ski- og fotturer, med blant annet tursti til Harstad Turlags hytte Toralfsbu. Fra Kanstadbotn går Heggdalen mot nord, mens Austerdalen går mot nordvest til Gullesfjordbotn i Kvæfjord. Lødingen IL har et orienteringskart i Kanstadbotn, utgitt i 1986. Europavei 10/riksvei 85 går langs Kanstadfjordens østside og passerer Kanstadbotn med kort bru over Botnelva (Heggdalselva) på vei mot Gullesfjordbotn. Wilhelm Dinesen. Wilhelm Dinesen (pseudonym Boganis) (født 19. desember 1845, død 28. mars 1895) var en dansk forfatter, offiser, eventyrer og politiker. Sønn av Dagmar Alvilda Dinesen og Adolph Wilhelm Dinesen. Oppvokst på herresetet Katholm på Djursland som andre sønn i en søskenflokk på åtte. Deltok som attenårig sekondløytnant i kampene ved Danevirke, Sankelmark og Dybbøl i Andre slesvigske krig i 1864. Skrev senere boken "Fra 8. Brigade" om opplevelser fra denne krigen. Fra nyttår 1871 sluttet Dinesen seg til den franske hær i den fransk-tyske krig og opplevde nederlaget i Paris under Pariserkommunen. Om dette skrev Dinesen ned den eneste danske øyenvitneskildring "Paris under Communen". I perioden 1873–1874 oppholdt Dinesen seg i skogene i Wisconsin hvor han livnærte seg som jeger. Han levde i perioder blant indianere og lærte deres levevis og natursyn å kjenne. Indianerne ga ham navnet Boganis (dvs. hasselnøtt), som han senere benyttet som pseudonym til "Jagtbreve" og "Nye Jagtbreve". Han bosatte seg senere på Rungstedlund og giftet sig med Ingeborg Westenholz i 1881. De fikk fem barn deriblant Karen Blixen og Thomas Dinesen. Wilhelm Dinesen skrev hele livet gjennom, men fikk særlig anerkjennelse for Boganis' "Jagtbreve", som ble trykket løpende i avisen "Politiken." På 1880-tallet jaktet han også hjort på Hitra i Norge sammen med "Grev Frijs av Frijsenborg". Han ble valgt inn i Folketinget som løsgjenger (partiløs) i 1892 og arbeidet her med fredningssaker, jaktlovgivning og forsvarspolitikk inntil sitt selvmord i 1895, eller «fridøden», som det het i de finere kretser dengang. Revyen Tromsøpalmen. Tromsøpalmen er skolerevyen ved Grønnåsen skole i Tromsø. Ble for første gang arrangert i 1990, og spilles hvert år, med premiere i uke 45. Den tapte verden (film). Et av kjøretøyene som ble brukt i filmen "Den tapte verden" (også kjent som "Jurassic Park 2", originaltittel "The Lost World: Jurassic Park") er en amerikansk science fiction og eventyrfilm fra 1997 regissert av Steven Spielberg. Filmen er en oppfølger til "Jurassic Park" og er basert på Michael Crichtons roman med samme navn. De ledende rollene spilles av Jeff Goldblum, Julianne Moore, Pete Postlethwaite og Richard Attenborough. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne, men ble en stor publikumssuksess. Den innbrakte imidlertid mindre enn den første filmen, men betydelig mer enn den tredje. Den fikk betraktelig dårligere omtale av kritikerne enn den første filmen. Handling. Det har gått fire siden de katastrofale hendelsene ved dinosaur-parken. Sannheten om hva som egentlig skjedde er dysset ned, og dr. Ian Malcolms (Jeff Goldblum) gode navn og rykte er svertet. Han kalles inn til den lett eksentriske rikingen John Hammond (Sir Richard Attenborough) som har planer om en ny ekspedisjon. Det viser seg at det finnes enda en øy med dinosaurer, en øy der de ble avlet opp for så å sendes til Jurassic Park-øya. Hammond vil sende et forskerteam som skal observere og dokumentere. Malcolm nekter først å være med, men ombestemmer seg når han får vite at kjæresten Sarah (Julianne Moore) allerede befinner seg på øya. Teamet består ellers av fotografen Nick Van Owen (Vince Vaughn), Eddie Carr (Richard Schiff) – og en blindpassasjer. Etterhvert skjønner de at de ikke er de enste menneskene på øya. Det viser seg at Hammonds nevø har sendt sitt eget team av jegere til øya – av profittsøkende årsaker. Etter å ha blitt angrepet av en T-rex, oppdages forskerteamet av fienden, og deretter handler det kun om å komme seg vekk fra øya i live. Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 52% på Rotten Tomatoes (2012) og 59% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 2 av 4 stjerner. Den fikk best mottakelse av anmelderne i Empire, Austin Chronicle og ReelViews, mens anmelderne i Christian Science Monitor, San Francisco Chronicle og San Francisco Examiner gav den dårligst omtale. "Den tapte verden" fikk betydelig dårligere omtale enn den første filmen i denne serien. Dagbladets anmelder gav den terningkast to mens anmelderne i VG og Aftenposten gav den terningkast tre. Anmelderen i Dagbladet skrev følgende: «Steven Spielbergs dinosaurer, komplett med illsinte øyne og livsfarlige tenner, er utvilsomt et syn. Det er verre med historien. Den synes å være rasket sammen i en kjapp kaffepause». Nettstedet CINERAMA gav den terningkast fire i 2006 og skrev følgende kommentar: «Det var utvilsomt litt mer dybde i den første filmen. Det var også en tydeligere moralsk pekefinger – noe man som regel ikke setter så stor pris på i en film. Men her kunne det kanskje vært på sin plass med et par hint om at det ikke er så ålreit å leke Gud. Skuespillerne duger, for å si det enkelt. Undertegnede er svak for Jeff Goldblum, selv om han ikke er i nærheten av å gjøre samme rolle som i enern. Julianne Moore er en fantastisk skuespiller, men viser vel ikke akkurat sitt fulle og hele register i denne filmen». Filmen innbrakte $619 millioner på verdensbasis, hvorav $229 millioner i USA alene. Den ble den nest mest innbringende filmen på verdensbasis (kun slått av "Titanic") og den tredje mest innbringende i USA. Den er forøvrig den nest mest innbringende filmen i "Jurassic Park"-serien. Produksjonskostnadene er estimert til $73 millioner. Det ble brukt ytterligere $30 millioner på annonsering og reklame. Den ble den syvende mest sette filmen i Norge i 1997. Den ble tildelt en Golden Screen, en Bogey Award og publikumsprisen ved Rembrandt Awards. Den ble nominert til ytterligere 15 priser, inkludert en Oscar i kategorien beste visuelle effekter. Kunståret 1926. Kunståret 1926 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1926. Paul Wylie. Paul Stanton Wylie (født 28. oktober 1964 i Dallas, Texas) amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary og 1992 i Albertville. Wylie vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1992 i Albertville. Han kom på andre plass i konkurransen single for menn, bak Viktor Petrenko fra Samveldet av uavhengige stater. Colstrip kraftverk. Colstrip kraftverk er et kullkraftverk i Rosebud County, delstaten Montana i det nordlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 094 MW, fordelt på 4 blokker / turbiner. Operatør er PPL Montana. Dette er delstatens nest største termiske kraftverk målt etter installert effekt. Anlegget ble bygget ut i årene 1975–1986. Brenselkilden er bitumenøst kull i hovedenhetene, og kull og råolje i den nyere enheten "Colstrip Energy LP". I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 18.240.485 tonn CO2. Dave Johnston kullkraftverk. Dave Johnston kullkraftverk er et kullkraftverk ved Glenrock, beliggende 50 km rett øst for byen Casper i delstaten Wyoming i det nordlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 808 MW, fordelt på 4 blokker / turbiner. Operatør er PacifiCorp, som eies av Berkshire Hathaway. Dette er det nest største kullkraftverket i delstaten målt etter effekt. Anlegget ble bygget ut i årene 1958–1972. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 7 708 348 tonn. Jim Bridger kullkraftverk. Jim Bridger kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten Wyoming i det nordlige USA, beliggende 50 km nordøst for byen Rock Springs. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 300 MW, fordelt på 4 like store blokker / turbiner. Operatør er PacifiCorp, eid av Berkshire Hathaway. Dette er delstatens største termiske kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble bygget ut i årene 1974–1979. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 15.884.734 tonn. Det er delstatens største utsklippspunkt, hårfint foran Laramie River kullkraftverk. Petr Barna. Petr Barna (født 9. mars 1966 i Praha), tsjekkoslovakisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary og 1992 i Albertville. Barna vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1992 i Albertville. Han kom på tredje plass i konkurransen single for menn, bak Viktor Petrenko fra Samveldet av uavhengige stater og Paul Wylie fra USA. GRDA kullkraftverk. GRDA kullkraftverk er et kullkraftverk i Mayes County, delstaten Oklahoma i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1010 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er Grand River Dam Authority. Anlegget ble bygget ut i årene 1982–1986. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull. Eksterne lenker. lenker til hvert kraftverk] – SourceWatch. Besøkt 6. juli 2010. Leif Strand (musiker). Leif Strand (født 1942 i Bengtsfors) er en svensk musiker, komponist, dirigent og arrangør. Fra 1995 er han bosatt i Bovallstrand. Strand fikk sin utdanning fra 1960 til 1970 ved Kungliga Musikhögskolan hvor han blant annet gikk fem år i klarinettklassen og tre år i dirigentklassen. I 1965 startet han "Leif Strands Kammarkör" og innledet da også samarbeid med Jan Johansson, Georg Riedel, Arne Domnérus, Göran Fristorp, Janne Schaffer, og flere andre musikere. I 1997 startet han "Leif Strands Damkör". Som komponist, arrangør og korleder har han gitt ut et 30-tall plater. Leif Strand fikk i 1994 "Svenska statens livslånga konstnärsstipendium" og i 2002 fikk han "Göteborgs kulturpris". Muskogee kraftverk. Muskogee kraftverk er et varmekraftverk i Muskogee County, delstaten Oklahoma i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 716 MW, fordelt på 3 like store blokker / turbiner. Operatør er Oklahoma Gas & Electric Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1977–1984. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull og naturgass. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 10,6 mill tonn. Nebraska City kullkraftverk. Nebraska City kullkraftverk er et kullkraftverk i Otoe County, delstaten Nebraska i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1366 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er Omaha Public Power District PLL. Anlegget ble bygget ut i årene 1979–2009. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 4,553 mill tonn. Milt Jackson. Milton Jackson (født 1. januar 1923 – død 9. oktober 1999) var en amerikansk jazzvibrafonist, ofte kalt den beste musikeren på sitt instrument, og en av de viktigste personene innen bebop. Han ble oppdaget av Dizzy Gillespie i 1946, og spilte i starten sammen med ham. Milt Jackson har også arbeidet med kjente jazzmusikere som Thelonious Monk, Charlie Parker, BB King, John Coltrane, Wes Montgomery och Ray Charles. Han var en av grunnleggerne av gruppa The Modern Jazz Quartet. North Omaha kraftverk. North Omaha kraftverk er et varmekraftverk i Douglas County, delstaten Nebraska i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 645-678 MW, fordelt på 6 blokker / turbiner. Operatør er Omaha Public Power District PLL. Anlegget ble bygget ut i årene 1954–1968. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull og naturgass. Utslippene av CO2 i 2006 var ialt 4,033 mill tonn. Platte kullkraftverk. Platte kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten Nebraska i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 100 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør er Grand Island Utilities PLL. Anlegget ble bygget ut i årene 1975–1982. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull. Shady Point kullkraftverk. Shady Point kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten Oklahoma i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 320 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Operatør er AES Corp. Anlegget ble bygget ut i årene 1987–1991. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull. Gerald Gentleman kullkraftverk. Gerald Gentleman kullkraftverk er et kullkraftverk i Lincoln County, delstaten Nebraska i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1365 MW. Utbyggingen skjedde 1977–1982. Operatør er Nebraska Public Power District. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. I 2006 var utslippene av CO2 på ialt 11,10 mill tonn. Milton R. Young kullkraftverk. Milton R. Young kullkraftverk er et kullkraftverk 5,5 km sør for Center i Oliver County, delstaten Nord-Dakota i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 734 MW. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull. Operatør og eier er Minnkota Power Cooperative. Utslippene av CO2 i 2006 var på ialt 5,863 mill tonn. I likhet med de andre kullkraftverkene i delstaten, ligger også dette anlegget i kullområdene i fjellene nordvest for delstatshovedstaden Bismarck. Danskammer Point kraftverk. Danskammer Point kraftverk er et varmekraftverk beliggende ved Hudsonelva i Orange County, delstaten New York i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 530 MW, fordelt på 4 blokker / turbiner. Operatør er Dynegy Northeast Generation Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1951–1967. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull, fyringsolje og naturgass. Utslippet av CO2 i 2006 var ialt 2.746.225 tonn. Cavendish-eksperimentet. Det som senere er kjent som Cavendish eksperimentet er en forsøksserie gjennomført i 1797–98 av den britiske vitenskapsmannen Henry Cavendish. Formålet med eksperimentet var å finne en nøyaktig verdi for Jordens tetthet, noe som også kan benyttes for å bestemme tettheten til andre himmellegemer som månen, solen og planetene. Eksperimentet burde egentlig hett Michell-Cavendish eksperimentet etter John Michell som hadde de grunnleggende ideene til apparaturen som ble brukt og Cavendish som gjennomførte målingene. Dette er det første kjente eksperimentet for å måle gravitasjonskrefter mellom masser i et laboratorium. Cavendish var den første som gjennomførte målinger som kunne bestemme nøyaktige verdier for gravitasjonskonstanten G og Jordens samlede masse. Dette er imidlertid ikke helt korrekt. Cavendish fremla ikke slike tall, men de kan enkelt regnes ut fra hans resultater. Hans målsetting var å finne en verdi for Jorden gjennomsnittlige tetthet. Prinsippene for eksperimentet var beskrevet noe før 1783 som konstruerte en torsjonsvekt som kunne anvendes i eksperimentet. Michell døde imidlertid i 1793 uten å ha fullført arbeidet og ved hans død ble apparaturen overført først til Francis John Hyde Wollaston og senere til Henry Cavendish. Cavendish reparerte og moderniserte apparatet, men holdt seg i det alt vesentlige til Mitchells opprinnelige grunnkonstruksjon. Deretter gjennomførte Cavendish en rekke målinger med utstyret og publiserte i 1798 sine resultater i "Philosophical Transactions of the Royal Society". Av tittelen på hans artikkel: "Experiments to determine the Density of the Earth" fremgår at det var Jordens tettheten som var hans fokus, ikke måling av Gravitasjonskonstanten. Eksperimentet. Det apparatet som Cavendish konstruerte er en torsjonsvekt. Den består av en 1.8 m lang trestav. Denne er opphengt i en streng med en 51 mm diameter 0,73 kg blykule i hver ende. To 300 mm 158 kg store blykuler ble plassert ca 230 mm unna, opphengt i et eget system. Apparatet måler den svake gravitasjonskraften som oppstår mellom de små og de store kulene. Et vertikalsnitt gjennom den torsjonsvekten Cavendish konstruerte. Legg merke til at det hele er bygget inn i en kasse for å minske påvirkningen fra luftstrømmer i rommet. Det er endog en indre kasse rundt staven med de små kulene. De store kulene er hengt opp separat og slik at de kunne dreies i posisjon nær de små kulene med et snortrekk fra utsiden. Figur 1 i Cavendish' rapport. De to store kulene ble plassert på passe avstand fra staven i torsjonsvekten. Tiltrekningskraften mellom de store og de små kulene fører til at staven dreies og derved vrir opphengsstrengen. Ytterligere dreiing opphører når torsjonskreftene i strengen oppveier tiltrekningskreftene mellom de små og de store kulene. De store kulene ble vekselvis svingt inn mot de små kulene fra motsatt side. Dette for å nøytralisere eventuelle forskjeller i torsjonsstivheten i strengen for vridning mot høyre og venstre. Når en kjenner dreiemomnetet i strengen for en gitt vinkel kunne Cavendish beregne tiltrekningskreftene mellom de to par med masser. Siden Jordens tiltrekning på de små kulene kunne måles direkte ved å veie dem, kunne han regne ut Jordens tetthet ved å benytte Newtons tredje lov om universell gravitasjon. Cavendish fant at Jordens tetthet var 5.448 ± 0.033 ganger tettheten til vann. (Egentlig skrev Cavendish 5.48 ± 0.038 i sin rapport grunnet en banal regnefeil som ble oppdaget i 1821 av F.Baily). For å finne strengens torsjonskoeffisient, momentet som strengen yder mot en gitt vinkel av dreieng målte Cavendish resonansperioden for staven med de små kulene mens den svingte frem og tilbake. Svingetiden var ca 7 minutter. Perioden er gitt av torsjonskoeffisienten og stavens treghetsmoment. Når perioden er kjent og treghetsmomentet kan regnes ut fra kulenes avstand og vekt, kan torsjonskoefisienten beregnes. I realiteten var det nær umulig å holde torsjonsvekten i ro, den vil hele tiden svinge frem og tilbake rundt den avstandsverdi en søker. Cavendish' utstyr var usedvanlig følsomt og nøyaktig for sin tid. Den kraften som er involvert ved vridningen av torsjonsvektens streng er meget liten, bare 1.47 x 10–7 N, eller 1/50 000 000 av vekten til de små blykulene. Dette tilsvarer omtrent vekten av et litt stort sandkorn. For å redusere påvirkningen av temperatur og luftbevegelser plasserte han helle apparatuern i en trekasse, ca 0,60 m dyp, 3 m bred og 3 m høy plassert i et skur på eienedommen. Gjennom to hull i ytterveggene i skuret brukte han kikkert for å lese av bevegelsen i torsjonsvektens stav. Bevegelsen var i størrelsesorden 4,1 mm. Cavendish var i stand til å måle denne lille dreiningen med en nøyaktighet bedre enn 1/100 tomme ved å bruke en noniusskala på enden av staven. Cavendish' eksperiment ble gjentatt av Reich (1838), Baily (1843), Cornus & Baille (1878) og mange flere. Ingen oppnådde større nøyaktighet før Charles Vernon Boys 97 år senere i 1895. Mitchels opprinnelig idé og Cavenish' realisering av en torsjonspendel ble den dominerende metode for å måle gravitasjonskonstanten(G) og de fleste målinger, også i vår tid, er fortsatt basert på varianter av denne. Dette er bakgrunnen for at Cavendish sitt eksperiment er blitt så skjellsettende. Cavendish beregnet aldri noen verdi for "G". Det er ikke uvanlig å finne bøker som hevder at formålet med Cavendish' eksperiment var å finne verdien på gravitationskonstanten (G). At dette er en feiltagelsen er påpekt av en rekke forfattere. Cavendish eneste mål var å måle Jordens tetthet. Han omtalte dette som: "weighing the world" (veie verden). Den metoden som Cavendish anvendte for å beregne Jordens tetthet består i å sammenligne den tiltrekning en stor blykule med kjent masse, har på en liten blykule for deretter å sammenligne Jorden tiltrekning av den lille blykulen. Dette kan gjennomføres uten å ha noen numerisk verdi for "G". Gravitasjonskonstanten inngår ikke i Cavendish' rapport og det er ingen indikasjon på at han anså dette som noe mål for sine undersøkelser. En av de første referanser en finner til "G" er i 1873, 75 år etter Cavendish' sine målinger. På Cavendish' tid var ikke G som begrep erkjent som i dag, "G" var ansett som en porsjonalitetskonstant i Newton's lov om generell gravitasjon. Formålet med målingene av gravitasjonskrefter var utelukkende for å kunne bestemme Jordens tetthet. Dette var en meget etterlengtet verdi for datidens astronomer idet en ut fra kjennskap til Jordens tetthet kunne beregne tettheten av månen, solen og de øvrige planetene. Det var utført tidligere forsøk på å måle Jordens tetthet, blant annet i Schiehallion-eksperimentet i 1774 av Royal Society. En ytterligere komplikasjon er det faktum at vitenskapsmenn på midten av 1900-tallet ikke brukte noen spesiell enhet for kraft. Dersom en konverterer Cavendish' sine verdier til SI enheter, Blir hans verdi for Jordens tetthet: 5.448 g cm−3 som gir: "G" = 6.74 × 10−11 m³ kg−1 s−2. Denne verdi avviker mindre enn 1% fra det som i dag er den aksepterte verdi: 6.67259 × 10−11 m³ kg−1 s−2. Utregning av G og Jordens samlede masse. For begrepsforklaring, se prinsippskissen nedenfor og oversikt i slutten av dette avsnittet. Denne oppskriften er ikke metoden Cavendish selv brukte, men viser hvordan moderne fysikere ville anvendt hans resultater. Fra Hookes lov er momentet om opphengsstengen i torsjonsvekten proporsjonal med utsvinget "formula_2" av vekten. Momentet kan uttrykkes som "formula_3" hvor "formula_4" er torsjonskoeffisienten. Momentet kan imidlertid også uttrykkes ved produktet av tiltrekningskraften og avstanden til opphengsstrengen. Siden det er to små kuler som hver tiltrekkes av en kraft "F" med en avstand på "L / 2" fra vektens rotasjonsakse, blir det samlede moment "LF" Substituerer vi F inn i den første ligningen ovenfor får en Huntley kullkraftverk. C. R. Huntley kullkraftverk er et kullkraftverk litt nord for Buffalo i Erie County, i upstate New York i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 636 MW, fordelt på 4 blokker / turbiner. Operatør er NRG Energy Inc Anlegget ble bygget ut i årene 1953–1958. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull. Årlig CO2-utslipp i 2006 var 3.301.283 tonn. AES Somerset kullkraftverk. AES Somerset kullkraftverk er et kullkraftverkved byen Barker i delstaten New York i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 675 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør er AES Somerset LLC. Anlegget ble bygget ut i årene 1980–1984. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull. Utnyttelsesgraden er høy, med en load-faktor (PLF) på 93,91%. Tarald Weisteen. Tarald Weisteen (født 29. juli 1916 i Norderhov, død 26. desember 2009) var en norsk offiser som deltok i andre verdenskrig som jagerflyger. Han var sønn av Einar Weisteen (1898–1963) og Margit Løvstad (1896–1963). Han giftet seg i 1945 med Anne Margrete Rørholt, søster av hans studiekamerat fra Krigsskolen, Bjørn Rørholt. Weisteen hadde utdannelse fra maskinlinjen ved NTH, før han i 1938 begynte på Flyskolen, der han fikk «vingen» i 1939. I mars 1940 begynte han på Krigsskolen. Han deltok i kampene i Norge i aprildagene 1940, før han vendte tilbake til NTH. Etter en tid med motstandsarbeid i Trondheim, fikk han beskjed om at han var under oppsikt av tyskerne, og kom seg over til Canada. Høsten 1941 reiste han sammen med andre som var utdannet ved Little Norway med skipet «Aquitania» fra Halifax til Storbritannia for aktiv tjeneste. Han var først flyger i den norske 331 skvadron, der han fløy Supermarine Spitfire. I 1943 havnet han i en britisk nattjagerskvadron, 85 Squadron RAF, der han fløy Mosquito. Etter krigen fortsatte Weisteen sin militære karriere, først som skvadronsjef for 332 skvadron på Værnes flystasjon. Han utdannet seg ved Royal Air Force Staff College i 1950–51 og ved Forsvarets høgskole i 1959. Han tjenestegjorde blant annet som sjef ved 334 skvadron (1948), ved Værnes flystasjon (1953) og ved Luftforsvarets stasjon Reitan (1963). I 1956 var han ved SHAPE i Paris. I 1971 ble han sjef for operasjonsstaben ved Forsvarets overkommando Sør-Norge, der han også avsluttet sin karriére i Luftforsvaret i 1981. Han var oberst fra 1963, og i 1970–1972 var han overadjutant hos Kongen. Weisteen var medlem av Stjørdal herredsstyre 1955-1956. Kintigh kullkraftverk. Kintigh kullkraftverk, også kjent som AES Somerset Kintigh kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten New York i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 675 MW. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull. Kraftverket ligger på den sørlige bredden av Lake Ontario, og overskuddsvarme sendes ut i innsjøen, som får en sone med varmt vann som er synlig på satellittbilder. Kullet kommer til kraftverket med en jernbane bygget for formålet, AES Westover kullkraftverk. AES Westover kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten New York i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 119 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er AES Energy Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1951–1967. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull. Sørmarka Arena. Sørmarka arena er en flerbrukshall beliggende i Stavanger kommune. Hallen er et interkommunalt samarbeid mellom Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Inne i hallen er det en 400 meters bane for hurtigløp på skøyter og en indre isflate på 39 m x 107 m med syv curlingbaner, en ishockeybane, en "pingvinbane" (for de mest utrente) og en 17 meter høy klatrevegg. Isen erstattes av en rulleskøytebane i sommerhalvåret. Hallen er bygget på samme sted som den gamle kunstisbanen lå fra 1981. Det første arrangementet i hallen var en Whitney Houston-konsert den 6. juni 2010. Natalja Misjkutjonok. Natalja Jevgenjevna Misjkutjonok (russisk: Наталья Евгеньевна Мишкутёнок; født 14. juli 1970 i Minsk) er en russisk tidligere kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville og 1994 i Lillehammer. Misjkutjonok ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1992 i Albertville. Sammen med Artur Dmitrijev vant hun konkurransen i parløp, foran Jelena Betsjke / Denis Petrov som også representerte Samveldet av uavhengige stater og Isabelle Brasseur / Lloyd Eisler fra Canada. To år senere, under vinter-OL 1994 i Lillehammer vant hun sin andre olympiske medalje i kunstløp. Hun og Artur Dmitrijev kom på andre plass i parløpskonkurransen, bak sine landsmenn Jekaterina Gordejeva og Sergej Grinkov Misjkutjonok ble verdensmester i kunstløp to ganger, 1991 og 1992, begge i parløp sammen med Artur Dmitrijev. Katholm. Katholm er et gammelt herresete som ble opprettet i 1545 av Christen Fasti. Katholm ligger i Ålsø Sogn i Norddjurs Kommune i Danmark. Hovedbygningen er oppført i 1588–1591. Riksmarskal Skeel kjøpte herregården i 1616 og han fikk oppført vestfløyen på bygningen i 1622. Katholm var i familien Skeels eie gjennom flere generasjoner og øket i denne perioden eiendommen med mange tønner hartkorn. Herregården hadde flere eiere i tidsrommet 1684-1823 inntil det ble overtatt av statskassen i 1823. De fleste store gårder av denne typen ble i slike tilfeller stykket opp, men det ble ikke gjort med Katholm. I 1839 ble eiendommen kjøpt av Adolph Wilhelm Dinesen, som utbedret selve driften av eiendommen og avskaffet det strenge hoveriet bøndene på gården var underlagt. I 1916 ble eiendommen solgt ut av familien Dinesen og overtatt av hoffjegermester Holger Collet. Colletfamilien er fremdeles eiere av Katholm Gods, som er på 1170 hektar. Constantius Flood. Constantius Flood (født 1837 i Porsgrunn, død 1908 i Kristiania) var en norsk forfatter, sjømann og bonde, særlig kjent for sine sjøfortellinger og sine historiske skildringer. Constantius Flood var sønn av kjøpmann Paulus Mathias Fredericus Flood og Inger Charlotte Bruun i Porsgrunn. Han ble sendt til sjøs allerede som 11-åring, og gikk senere på sjømannsskolen, men en øyensykdom gjorde at han måtte finne seg et annet yrke. Flood livnærte seg som bonde først i Holtålen og deretter i Vanse på Lista, men slo seg etter hvert ned i Kristiania, der han virket som forfatter. Han debuterte med to teaterstykker på Trondhjems Theater, "Saxe Viks Døtre" alt i 1863 og "Danmarks Døtre" året etter. Fra midt i 1870-årene av kom det nærmest årvisst bøker fra Constantius Floods hånd, de fleste befant seg innenfor en populær sjanger. Temaene hentet han gjerne fra kystkulturen og/eller fra historiske begivenheter; ikke minst Napoleonskrigene opptok ham. Flere av Floods bøker nøt stor popularitet i samtiden, og flere av dem kom i stadig nye opplag. En rekke av sjøfortellingene ble utgitt på nytt under andre verdenskrig av NS-forlaget Blix forlag. I perioden 1883-1886 var Flood redaktør av Ny illustreret Tidende. Han var medstifter av Norsk Sømandsblad i 1886 og av Den norske Forfatterforening i 1893. Constantius Flood var først gift med Hanna Olina Bachke (1834–1883); de hadde seks barn sammen. Han giftet seg i 1899 med Helene («Helen») Hendriette Torstensen (1871–1950) og de hadde et barn sammen. Coleto Creek kullkraftverk. Coleto Creek kullkraftverk er et varmekraftverk ved Fannin i delstaten Texas i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 632 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør er American National Power Inc. Anlegget ble bygget ut i årene 1975–1980. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 5,406,121 tonn. Gibbons Creek kullkraftverk. Gibbons Creek kullkraftverk er et kullkraftverk ved Carlos i delstaten Texas i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 480 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør er Texas Municipal Power Agency Inc. Anlegget ble bygget ut i årene 1979–1983. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 3.619.865 tonn. Martin Lake kullkraftverk. martin Lake kullkraftverk er et varmekraftverk ved Tatum i delstaten Texas i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 2391 MW, fordelt på 3 like store blokker / turbiner. Operatør er Luminant Co. Dette er delstatens suverent største termiske kraftverk målt etter effekt, og er samtidig det kraftverk i USA som slipper ut mest kvikksølv. Anlegget ble bygget ut i årene 1975–1979. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull, lignitt. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 21.301.393 tonn. Monticello kullkraftverk. Monticello kullkraftverk er et kullkraftverk ved Mount Pleasant i delstaten Texas i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 980 MW, fordelt på 3 blokker / turbiner. Operatør er Luminant Power Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1974–1978. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull, lignitt. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 18.268.348tonn. Barberfelle. Barberfelle kalles også fallfelle, en liten «dyregrav» bestående av en nedgravd plastkopp hvor øvre kant er i plan med bakken. Dette fanger aktive, marklevende smådyr. Koppen fylles gjerne med et konserveringsmiddel, f eks en blanding av vann og glykol (frostvæske). Et lokk kan festes med ståltråd litt over fellen, som beskyttelse mot regn og innsyn. Fellen ble introdusert i 1931 av H. Barber, derav navnet. Fellen egner seg særlig til å fange løpebiller, kortvinger og edderkoppdyr, men også små pattedyr som spissmus og smågnagere kan fanges hvis fella er større, for eksempel en 1,5 liters flaske med avskåret bunn og spissen ned. For levendefangst brukes litt gress i bunnen og litt fuktighet, for eksempel en eplebit. Fellene for levendefangst må sjekkes ofte, gjerne hver halvtime. Oklaunion kullkraftverk. Oklaunion kullkraftverk er et kullkraftverk i Vernon i delstaten Texas i det sørlige USA, nær grensen til Oklahoma. Det har en installert produksjonskapasitet på 720 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Hovereier er American Electric Power. Anlegget ble bygget ut i årene 1980–1986. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull, lignitt. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 4.431.483 tonn. Pirkey kullkraftverk. Pirkey kullkraftverk er et kullkraftverk ved byen Hallsville i delstaten Texas i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 721 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør er AEP Co, og Southwestern Electric Power Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1980–1985. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull, lignitt. Utnyttelsesgraden er meget høy, med en load-faktor (PLF) på omlag 100,4%. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 5.275.794 tonn. Sandow kullkraftverk. Sandow kullkraftverk er et varmekraftverk ved Rockdale i delstaten Texas i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 954 MW, fordelt på 4 blokker / turbiner. Enheten "Sandow 4" er på hele 555 MW og eies av Luminant, mens enhet 1-3 på 363 MW eies av Alcoa Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1953–1981. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull, lignitt. Utnyttelsesgraden er høy, med en load-faktor (PLF) på 92,84 %. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 4.901.917 tonn for samtlige fire enheter. Spruce kullkraftverk. (J. K.) Spruce kullkraftverk er et kullkraftverk ved San Antonio i delstaten Texas i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 585 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør er American National Power Inc, og eier er San Antonio by. Anlegget ble bygget ut i årene 1985–1992. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull, lignitt. Utnyttelsesgraden er meget høy, med en load-faktor (PLF) på 93,97%. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 4.560.392 tonn. Tautra og Svaet naturreservat og fuglefredningsområde. Tautra og Svaet naturreservat og fuglefredningsområde er et naturreservat og biotopvern på og rundt øya Tautra i Frosta kommune, Nord-Trøndelag. Både Tautra naturreservat (2,7 km²) og Svaet fuglefredningsområde (13,8 km²) inngår i ramsarområdet som etablert i 1985. Det meste av verneområdet er sjøarealer. Fredningsområdet ble opprettet i 1984 for å "bevare et viktig og artsrikt våtmarksområde". Fredningsbestemmelsene ble revidert i 2003, i forbindelse med verneplan for sjøfugl i fylket. Strand, fjære og sjø i verneområdet er meget viktige rasteplasser for trekkende våtmarksfugler som gjess, ender og vadere. Mer enn 200 fuglearter er observert innenfor verneområdet. I de meste hektiske trekkperiodene vår og høst kan tusenvis av fugler være samlet her. I trekktidene er også en lang rekke sjeldne fuglearter observert i området. Om vinteren overvintrer et bredt antall fugler: mest dykkender, men også lommer, dykkere, skarv, stokkand, havørn og alkefugler. Både ærfugl og sjøorre bruker svaet som myteområde, mens svingfjærene felles midtsommers. Etter at det ble bygget bro og molo ut til Tautra har rev, mink og mår tatt seg ut til øya og gjort betydelige inngrep i fuglebestanden. Moloen har også påvirket strømforholdene i det grunne sundet mellom Tautra og fastlandet, og derved endret grunn- og næringsforholdene for dykkender. I 2003 ble det laget åpning i moloen for å gjenopprette noe av den tidligere strømmen og i tillegg bygd rovdyrsperre på broen. Tolk kullkraftverk. Tolk kullkraftverk er et kullkraftverk ved Sudan i delstaten Texas i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1136 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Operatør er Xcel Energy. Anlegget ble bygget ut i årene 1980–1985. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull, lignitt. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 7.124.264 tonn. Live Equation. "Live Equation" er et konsertalbum og DVD fra det norske progressiv metal-bandet Pagan's Mind. Albumet ble utgitt 14. september 2009 i Norge og 9. november internasjonalt. Den første disken er fra en konsert på Rockefeller Music Hall i Oslo, 1. november 2008, mens den andre er en bonusdisk med forskjellig innhold, opptak fra ProgPower USA og fra "God's Equation" releaseparty på Ibsenhuset i Skien, samt noen spor fra øvinger. J. Robert Welsh kullkraftverk. J. Robert Welsh kullkraftverk er et kullkraftverk ved Mount Pleasant i delstaten Texas i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1674 MW, fordelt på 3 like store blokker / turbiner. Operatør er AEP Resources Inc. Anlegget ble bygget ut i årene 1977–1982. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull, lignitt. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 11,9 millioner tonn. Artur Dmitrijev. Oksana Kazakova og Artur Dmitrijev (2002) Artur Valerjevitsj Dmitrijev (russisk: Артур Валерьевич Дмитриев; født 21. januar 1968) russisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville, 1994 i Lillehammer og 1998 i Nagano. Dmitrijev ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1992 i Albertville. Sammen med Natalja Misjkutjonok vant han konkurransen i parløp, foran Jelena Betsjke / Denis Petrov som også representerte Samveldet av uavhengige stater og Isabelle Brasseur / Lloyd Eisler fra Canada. To år senere, under vinter-OL 1994 i Lillehammer vant han sin andre olympiske medalje i kunstløp. Han og Natalja Misjkutjonok kom på andre plass i parløpskonkurransen, bak sine landsmenn Jekaterina Gordejeva og Sergej Grinkov Dmitrijev ble olympisk mester for andre gang under vinter-OL 1998 i Nagano. Han vant parløp sammen med Oksana Kazakova, foran sine landsmenn Jelena Berezjnaja / Anton Sikharulidze og Mandy Wötzel / Ingo Steuer fra Tyskland. Dmitrijev ble verdensmester i kunstløp to ganger, 1991 og 1992, begge i parløp sammen med Natalja Misjkutjonok. Big Brown kullkraftverk. Big Brown kullkraftverk er et kullkraftverk ved Fairfield i delstaten Texas i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 187 MW fordelt på to blokekr bygget ut fra 1970 til 1972. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull, herunder lignitt. Operatør er Luminant Co. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 10.942.645 tonn. Fayette kullkraftverk. Fayette kullkraftverk, også kalt "Sam Seymour kullkraftverk", er et varmekraftverk ved La Grange i delstaten Texas i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1690 MW. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull, herudner lignitt. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 12,0 millioner tonn. Avon Lake kullkraftverk. Avon Lake kullkraftverk er et kullkraftverk i Lorain County, nordøst for Cleveland langs bredeen av Eriesjøen i delstaten Ohio i det østlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 766 MW, fordelt på 9 blokker / turbiner, men bare én turbin på 680 MW er i kontinuerlig drift. Operatør er RRI Energy Inc. Anlegget ble bygget ut i årene 1926–1970, og 8 turbiner er nedlagt. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 2,574 mill tonn. Cardinal kullkraftverk. Cardinal kullkraftverk er et kullkraftverk i Jefferson County, delstaten Ohio i det østlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 880 MW, fordelt på 3 like store blokker / turbiner. Operatør er American Electric Power. Anlegget ble bygget ut i årene 1967–1977. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 10,1 mill tonn. Conesville kullkraftverk. Conesville kullkraftverk er et kullkraftverk i Coshocton ved Conesville, Coshocton County i delstaten Ohio i det østlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1891 MW, fordelt på 6 blokker / turbiner. Eiere er Columbus Southern Power, American Electric Power, og Duke Energy. Selve enhetene i anlegget har ulikt eierskap. Anlegget ble bygget ut i årene 1959–1978. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 9,06 mill tonn. Eastlake kullkraftverk. Eastlake kullkraftverk er et kullkraftverk ved Eriesjøen i Lake County, delstaten Ohio i det østlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1257 MW, fordelt på 5 blokker / turbiner. Operatør er FirstEnergy Corp. Anlegget ble bygget ut i årene 1953–1972. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 6,355 mill tonn. Gavin kullkraftverk. General James A. Gavin kullkraftverk er et kullkraftverk i Gallia County, delstaten Ohio i det østlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 600 MW, fordelt på 3 like store blokker / turbiner. Dette er delstatens største kraftverk. Operatør er American Electric Power Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1970–1975. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 18,7 mill tonn. J. M. Stuart kraftverk. J. M. Stuart kullkraftverk er et kullkraftverk i Brown County, delstaten Ohio i det østlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 2440 MW, fordelt på 4 like store blokker / turbiner. Operatør er Dayton Power & Light Co. Duke Energy eier 39% av enhetene 1-4, som er på 912 MW. Anlegget ble bygget ut i årene 1970–1974. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 13,4 mill tonn. Killen kullkraftverk. Killen kullkraftverk er et kullkraftverk i Wrightsville i Adams County, delstaten Ohio i det østlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 666 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør er Dayton Power & Light Co., mens Duke Energy eier 33%. Anlegget ble bygget ut i årene 1975–1982. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 4,258 mill tonn. Kyger Creek kullkraftverk. Kyger Creek kullkraftverk er et kullkraftverk i Gallia County, delstaten Ohio i det østlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1068 MW, fordelt på 5 like store blokker / turbiner. Operatør er American Electric Power og First Energy. Anlegget ble bygget ut i årene 1950–1955. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull og lignitt. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 7,326 mill tonn. Miami Fort kullkraftverk. Miami Fort kullkraftverk er et kullkraftverk i North Bend 35 km vest for Cincinnati, Hamilton County i delstaten Ohio i det østlig-sentrale USA. Anlegget ligger nær trestatsgrensa mot Indiana og Kentucky, og over grensen ligger Tanner's Creek kullkraftverk. Miami Fort kraftverk har en installert produksjonskapasitet på 1 378 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner og 2 mindre. Operatør er Duke Energy Ohio Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1949–1978. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 7,546 mill tonn. Jelena Betsjke. Jelena Jurjevna Betsjke (russisk: Елена Юрьевна Бечке; født 7. januar 1966 i Leningrad), russisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville. Betsjke vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1992 i Albertville. Sammen med Denis Petrov kom hun på andre plass i parløp, bak Natalja Misjkutjonok og Artur Dmitrijev som også representerte Samveldet av uavhengige stater. Manaw Gododdin. Manaw Gododdin var et smalt område langs kysten sør for fjorden Firth of Forth i England som var en del av det brytonisktalende kongedømmet Gododdin i tiden etter romersk Britannia. Det er kjent som hjemlandet til den walisiske høvdingen Cunedda ap Edern før hans erobring av nordlige Wales, og som hjemlandet til de heroiske krigerne i det litterære eposet "Y Gododdin". Presset av piktere nordfra i dagens Skottland som ekspanderte sørover og northumbrianere som ekspanderte nordover ble Manaw Gododdin endelig ødelagt en gang på 600-tallet og dets territorium ble absorbert inn i det den gang dominerende kongedømmet Northumbria. Landene på begge sider, både nord og sør for Firth of Forth var kjent som "Manaw", men fra tiden etter Romerrikets tid og framover ble bare den sørlige siden referert til som "Manaw Gododdin". Manaw ble assosiert med folket i Gododdin. Selv om Manaw Gododdin var lokalisert innenfor området til dagens Skottland, som en del av "Yr Hen Ogledd" (= «Det gamle nord») er det også en vesentlig del av walisisk historie da både walisere og Menn fra nord (walisisk "Gwŷr y Gogledd") oppfattet seg selv som et felles folk, kollektivt referert til Cymry. Ankomsten i Wales av Cunedda fra Manaw Gododdin en gang rundt 450 er tradisjonelt betraktet som begynnelsen på historien til det moderne Wales. Navnet opptrer i litteraturen som både "Manaw Gododdin" og "Manau Gododdin". Den moderne walisiske formen er stavet med en 'w'. Kilder. Øya Man i Irskesjøen er kjent på walisisk som "Ynys Manaw", og dette har ført til en tvetydighet i de litterære og historiske referansene når Manaw (eller Manau) ble benyttet uten videre utdyping om referansen gjelder Manaw Gododdin eller øya Man. Et tilsvarende problem eksisterer på irsk da både det nordlige piktiske Manaw og det sørlige Manaw Gododdin ble referert til som Manann (eller Manonn). Bestemte former av det irske navnet for Man skapte genitivnavnet Manann (eller Manonn). Referansen kan gjelde begge steder om sammenhengen referansen står i er uklar. I "Historia Brittonum" sier Nennius at «den store kongen Mailcun regjerte blant britonene, (det vil si) i Gwynedd». Han legger til at Maelgwns stamfar Cunedda kom til Gwynedd 146 år før Maelgwns regjering, kom fra Manaw Gododdin, og forviste skottene (det vil si gælere) med stor nedslakting. I kapitlene av "Historia Brittonum" som diskuterer omstendighetene som leder fram til Penda av Mercias død i 655 er Oswiu av Northumbria beleiret ved «Iudeu» av Penda og hans allierte og tilbyr rikdom (det vil si kongelig verdighet) av det sted som har nylig blitt erobret av northumbrianerne (den såkalte «restaureringen av Iudeu»), foruten det som han holder «så langt som Manaw». På latin er frasen "usque in manau pendae". Teksten er ikke helt konsistent på dette punktet. Det er også "esque in manu pendae" og "esque in manum pendae", som, om de pålitelige, vil tillate for en annen tolkningen da manu er latin for hånd (som inn i hendene [på Penda]). De kongelige stamtavler gir ingen informasjon i seg selv om Manaw Gododdin. Imidlertid siden de var hjemlandet for Cunedda og han var stamfar for mange walisiske kongeslekter er han prominent i De harleianske genealogier. En del av disse slektstavler opptrer på nytt i manuskripter som oppbevares ved biblioteket Bodleian Library ("Genealogier fra Jesus College MS 20"), skjønt dette manuskriptet fokuserer hovedsakelig på det gamle kongedømme i sørlige Wales. Alle etterkommere etter Cuneddas hevder en arv fra Manaw Gododdin. I følge "Ulster-annalene" var Áedán mac Gabráin, konge av Dalriada, seierherren i et «bellum Manonn» (norsk: slag eller krig ved Manonn) i år 582, men hans motstander blir ikke nevnt. Det er en del uenighet blant forskerne om hvilket sted dette henviser til, om det var Manaw Gododdin eller Man. Begge er mulig og har støttende indisier, men det mangler håndfaste bevis, og saken vil antagelig ikke bli endelig avgjort. Begge grupperinger sier det samme, enten de støtter Man eller Manaw Gododdin, og legger ved en fotnote som legger balansen til den ene eller den andre siden med dertil hørende argumenter. "Ulster-annalene" forteller at i år 711 beseiret northumbrianerne pikterne ved campus Manann, marken til Manaw. "Den angelsaksiske krønike" oppgir at dette året var 710 ved å si at «Ealdorman Beorhtfrith kjempet mot pikterne mellom Haefe og Caere». Dette stedet er antatt å være mellom elvene Avon (Haefe) og Carron (Caere), begge elvene i dagens Skottland. Historikeren William Forbes Skene argumenterte først for det i boken "The Four Ancient Books of Wales" (1868), hvor han noterte at Avon stiger på det sted som er kjent som "Slamannan Moor" (det vil si, "Sliabhmannan, the Moor of Manann"). Moor betyr lynghei. Han gjentar antakelsen i sin bok "Celtic Scotland" (1886), og senere historikere har akseptert hans forslag, og siterer ham som kilden. Dokumentasjon i stedsnavn. Den goideliske formen av navnet er Manann. Som med Manaw er dets etymologi usikker, hvor begge former ikke nødvendigvis har samme arv. I tidlig middelalder ble brytonisk erstattet av goideliske i regionen Manaw. De opprinnelige stedsnavnene ble opprettholdt, men med endret uttale i henhold det språket som var da retningen. Sør for Firth of Forth og elven Forth har stedsnavnet blitt bevart i navnet "Slamannan Moor" og landsbyen "Slamannan", i Linlithgowshire. Dette er avledet fra Sliabh Manann, the 'Moor of Manann'. Det opptrer også i navnet Dalmeny, rundt 8 km nordvest for Edinburgh. Det var tidligere kjent som "Dumanyn", antatt å være avledet fra "Dun Manann". Nord for Forth har det blitt bevart i navnet av burghen Clackmannan og Clackmannanshire som har fått navn fra burghen. Dette er avledet fra Clach Manann, «Mananns stein», en referanse til et steinmonument der. Historikernes behandling. Med liten kunnskap om Manaw Gododdin er det svært lite som kan bli sagt med sikkerhet. Bortsett fra parentetiske referanser til det som Cuneddas hjemland er kunnskapen liten. William Forbes Skene har i sin bok "The Four Ancient Books of Wales" (1868) et kapittel om «Manau Gododdin and the Picts», og senere historikere enten gjentar ham eller siterer ham, men legger ikke til noe mer. Kenneth Jackson ("The Gododdin", 1969) gir den samme informasjonen som Skene, utvider hans notis og kommenterer en del av spekulasjonene og antakelser som andre historikere har kommet med siden Skene utga sin bok. Han legger til at det tidlige irske formen av navnet Gododdin er Fortudán. John Koch ("Celtic Culture", 2005) legger til en del av Skenes materiale om Manaw og krediterer Skene for det, inkludert et uavhengig syn på de historiske nedtegnelser (og kommer fram til de samme generelle konklusjoner som Skene), men kommer også med egne antagelser som om disse var fakta (som at «Iudeu» nevnt i "Historia Brittonum" kan stedsplasseres til Stirling). John Rhys ("Celtic Britain", 1904) både repeterer og siterer Skene, men legger ikke til noe nytt. John Edward Lloyd ("History of Wales", 1911) kommer kun med noen få kommentarer om Manaw i forbifarten, og John Davies ("History of Wales", 1990) utelater selv det. Christopher Snyder ("An Age of Tyrants", 1998) nevner Manaw to ganger i forbifarten, og sier ingenting om det eller i sine referanser om eposet "Y Gododdin". D. P. Kirby ("The Earliest English Kings", 1991) nevner Manaw flere ganger, men kun i forbifarten og uten noen informasjon om det. Alistair Moffat ("Before Scotland", 2005) kommer med flere referanser til Manaw Gododdin og Gododdin. Generelt er det så mye informasjon om Manaw som kan bli funnet i de litterære diskusjonene som i de historiske, og tidvis også mer, skjønt ikke mer enn hva Skene har framskaffet. Eksempelvis, John Morris-Jones, i hans omfattende diskusjon over verkene som er tilskrevet Taliesin ("Y Cymmrodor" XXVIII, 1918), gjentar og siterer informasjonen som er gitt av Skene som er vanligvis utelatt i historiske verker. Regional historie. De tidligste pålitelige informasjonene om regionen ved Firth of Forth i løpet av den tiden da Manaw Gododdin eksisterte kommer fra arkeologi som forsker på Romersk Britannia. Hjemlandet til stammen Votadini, som "Damnonii" og "Novantae", var ikke dekket av festninger, noe som antyder (uten å bekrefte) at folkene i disse områdene hadde kommet til en forståelse med romerne (som allianser), og følgelig fortsatte disse stammene og kongedømmene å eksistere i løpet av den romerske tiden. Det er ingen indikasjoner på at romerne noen gang gikk til krig mot noen av disse folkene. Imidlertid var romerne ofte i krig med folk som var lengre nord, og som vi i dag kjenner som piktere, og deres militære kommunikasjonslinjer (det vil si romerske veger) var godt befestet. Disse inkluderte vegen gjennom Manaw Gododdin, den nordlige enden av Derevegen. De tidligste pålitelige historiske referansene til folkene i nordlige Britannia er fra det geografiske verket til Klaudios Ptolemaios, "Geografike hyfegesis", fra ca 150. Han forteller at dette var området til Otadini (det vil si, Votadini), et folk som senere er kjent som kongedømmet Gododdin (det vil si, kongedømmet til Votadini). Deres land lå langs kysten av sørøstlige Skottland og nordøstlige England, og omfattet landene langs Firth of Forth, både på nordsiden som sørsiden. Klaudios Ptolemaios forteller at i år 150 eide både Damnonii og Otadini land nord for Firth of Forth og sør for Firth of Tay. Pikterne presset stadig sørover, og tidlig på 200-tallet gikk den romerske keiseren Septimius Severus uten hell krig mot dem. Kjent den gang som Maeatae, de lokale piktere ville omsider trykke sørover mot Firth of Forth og bortenfor, og ved 600-tallet hadde Votadini blitt sammentrengt mellom dem og anglere fra Bernicia som selv forsøkte å ekspandere nordover. Hverken Gododdin eller Manaw Gododdin kan ha eksistert som et kongedømme stort sett etter 600-tallet. Kongedømmet Northumbria var oppadgående i makt og innflytelse og kom til å erobre hele dagens Skottland sør for Firths of Clyde og Forth. De endelige årene var på midten av 600-tallet da Penda av Mercia ledet en allianse av soldater fra Mercia, Cymry (fra både nord og fra Gwynedd), østangelere, og fra Deira mot Bernicia. Penda selv ble beseiret og drept i slaget ved Winwaed i 655, noe som avsluttet alliansen og sementerte Bernicias kontroll over hele Britannia mellom engelske Midlands og de skotske fjordene (Firths). Bernicia ville igjen bli forent med Deira til å danne Northumbria som den tyngste militærmakten i området. Kongedømmet Strathclyde (også kalt for Alt Clut) fikk snart tilbake sin uavhengighet, men alle andre brytonske kongedømmer nord for Solway-Tyne var borte for alltid. Muskingum River kullkraftverk. Muskingum River kullkraftverk er et kullkraftverk i Washington County, delstaten Ohio i det østlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 400 MW, fordelt på 5 blokker / turbiner. Operatør er American Electric Power Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1953–1968. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 7,299 mill tonn. R. E. Burger kullkraftverk. R. E. Burger kullkraftverk er et kullkraftverk i Belmont County, delstaten Ohio i det østlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 416 MW, fordelt på 4 blokker / turbiner. Operatør er FirstEnergy Corp. Anlegget ble bygget ut i årene 1944–1955. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 1.635 mill tonn. Walter C. Beckjord kraftverk. Walter C. Beckjord kraftverk er et varmekraftverk i New Richmond, 35 km øst for Cincinnati, Clermont County i delstaten Ohio i det østlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1433 MW, fordelt på 5 kullfyrte blokker / turbiner, og to mindre oljefyrte. Operatør er Duke Energy Ohio Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1952–1969. Brenselkilden er bitumenøst kull (1.221 MW) og tungolje (106 MW). I det opprinnelige anlegget var selve kullenheten på 862 MW, mens oljefyrt enhet fra 1972 er på 224 MW. Det er også utvidede blokker av nyere dato. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 6,33 mill tonn. W. H. Sammis kullkraftverk. W. H. Sammis kullkraftverk er et kullkraftverk i Jefferson County, delstaten Ohio i det østlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 2456 MW, fordelt på 7 blokker / turbiner. Dette er delstatens nest største kraftverk målt etter effekt. Operatør er First Energy Corp. Anlegget ble bygget ut i årene 1959–1971. Det ble gjort store investeringer bl.a på 1980-tallet. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 13,8 mill tonn. Denis Petrov. Denis Aleksejevitsj Petrov (russisk: Денис Алексеевич Петров; født 3. mars 1968 i Leningrad), russisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville. Petrov vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1992 i Albertville. Sammen med Jelena Betsjke kom han på andre plass i parløp, bak Natalja Misjkutjonok og Artur Dmitrijev som også representerte Samveldet av uavhengige stater. Paul Außerleitner. Paul Außerleitner (født 3. februar 1925 i Bischofshofen, død 9. januar 1952 samme sted) var en østerriksk skihopper. Han regnes som en av pionerene innen skihopping i Østerrike etter 2. verdenskrig. Hans største sportslige prestasjon var seieren i det østerrikske mesterskapet i 1949. Samme år vant han arbeidersportsforbundet ASKÖs nasjonale mesterskap. Han ble tysk juniormester i 1942. Ved siden av karrieren som aktiv hopper var han også leder og organisator for skihopping i hjembyen Bischofshofen. 5. januar 1952 falt han under trening til Helligtrekongersdagsrennet ("Dreikönigsspringen") i Hochkönigbakken ("Hochkönigschanze") i Bischofshofen, og skadet seg så stygt at han døde fire dager senere. Til ære for ham ble Hochkönigbakken oppkalt etter ham, og heter i dag Paul Außerleitner-bakken ("Paul-Außerleitner-Schanze"). Paul Außerleitner hadde bakkerekorden i hoppbakken i Gaisberg ved Salzburg. William H. Zimmer kullkraftverk. William H. Zimmer kullkraftverk er et kullkraftverk ved Moscow i Clermont County, delstaten Ohio i det østlig-sentrale USA, omlag 55 km øst for Cincinnati. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 300 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Turbinen ble tatt fra det planlagte "Zimmer kjernekraftverk" og var da på 1 425 MW, en av verdens største turbinblokker. Operatør er Cinergy Corp., mens Duke Energy eier 46,5%. Anlegget ble bygget ut i årene 1969–1991. Opprinnelig var effekten på 890 MW. På 1970-tallet ble det planlagt å bygge et kjernekraftverk her, men byggingen ble stoppet da det nesten stod ferdig, i 1984. Det nesten utbygde anlegget ble konvertert til kullfyring og turbinen ble installert for kullkokere. Brenselkilden er bitumenøst kull. Anlegget er et såkalt "superkritisk" kraftverk. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 8,597 mill tonn. Wuhan-Guangzhou høyhastighetstog. Wuhan-Guangzhou høyhastighetstog, også kjent som Wuguang passasjertog (kinesisk: 武广客运专线, pinyin: "Wǔguǎng Kèyùn Zhuānxiàn"), er en 968 km lang høyhastighetstoglinje mellom Wuhan (i provinsen Hubei) og Guangzhou (i Guangdong) i Folkerepublikken Kina. Den er verdens raskeste (2010) jernbanetjeneste, med en gjennomsnittlig hastighet ved nonstoptrafikk på 313 km/t. Det gir en reisetid mellom Wuhan og Guangzhou på knapt tre timer. I Wuhan er startpunktet jernbanestasjonen Wuhan hovedbanegård, i Guangzhou er endepunktet i en for formålet nybygd jernbanestasjon, Guangzhou sørbanegård. Toglinjen er del av den fremtidige 2100 km lange Beijing-Guangzhou høyhastighetsjernbane. Sektorene Beijing-Shijiazhuang og Shijiazhuang-Wuhan er fortsatt under bygning, og forventes ferdigstilte i 2012. Bruce Mansfield kullkraftverk. Bruce Mansfield kullkraftverk er et kullkraftverk i Beaver County ved Ohio River, i delstaten Pennsylvania i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.505 – 2.741 MW, fordelt på 3 like store blokker / turbiner. Operatør er First Energy Inc. Anlegget ble bygget ut i årene 1975–1980. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 17,4 mill tonn. Brunner Island kullkraftverk. Brunner Island kullkraftverk er et kullkraftverk på vestbredden av Susquehanna River i York County, delstaten Pennsylvania i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1559 MW, fordelt på 3 blokker / turbiner. Operatør er PPL Generation Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1961–1969. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 9,118 mill tonn. Conemaugh kullkraftverk. Connemaugh kullkraftverk er et kullkraftverk i Indiana County, delstaten Pennsylvania i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 711 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Operatør er Reliant Energy Inc. Anlegget ble bygget ut i årene 1965–1971. Brenselkilden er bitumenøst kull og skorsteinen er 305 meter høy. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 12,1 mill tonn. Eddystone kraftverk. Eddystone kraftverk er et varmekraftverk i Delaware County, delstaten Pennsylvania i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 480 MW, fordelt på 4 omtrent like store blokker / turbiner. Operatør er Exelon Power Corp. Anlegget ble bygget ut i årene 1960–1976. Brenselkilden er bitumenøst kull, naturgass og olje.Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 4,128 mill tonn. Hatfields Ferry kullkraftverk. Hatfield's Ferry kullkraftverk er et kullkraftverk i Greene County, delstaten Pennsylvania i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1728 MW, fordelt på 3 like store blokker / turbiner. Operatør er First Energy Inc. Anlegget ble bygget ut i årene 1965–1971. Brenselkilden er (sub-)bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 8,959 mill tonn. Homer City kullkraftverk. Homer City kullkraftverk er et kullkraftverk i Indiana County, delstaten Pennsylvania i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 012 MW, fordelt på 3 omtrent like store blokker / turbiner. Dette er delstatens nest største kraftverk mlt etter effekt. Operatør er Edison Mission Energy Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1969–1977. Brenselkilden er bitumenøst kull.Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 12,8 mill tonn. Keystone kullkraftverk. Keystone kullkraftverk er et kullkraftverk i Armstrong County, delstaten Pennsylvania i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1872 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Operatør er Reliant Energy Inc. Anlegget ble bygget ut i årene 1965–1968. Brenselkilden er bitumenøst kull.Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 11,5 mill tonn. Isabelle Brasseur. Isabelle Brasseur (født 28. juli 1970 i Kingsbury i Quebec), canadisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary, 1992 i Albertville og 1994 i Lillehammer. Brasseur vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1988 i Calgary. Sammen med Lloyd Eisler kom hun på tredje plass i parløp, bak Natalja Misjkutjonok / Artur Dmitrijev og Jelena Betsjke / Denis Petrov begge parene representerte Samveldet av uavhengige stater. To år senere, under vinter-OL 1992 i Lillehammer vant hun en ny bronsemedalje. Hun og Lloyd Eisler ble nummer tre i parløp, bak Jekaterina Gordejeva / Sergej Grinkov og Natalja Misjkutjonok og Artur Dmitrijev fra Russland Brasseur ble verdensmester i kunstløp i 1993, i parløp sammen med Lloyd Eisler. Montour kullkraftverk. Montour kullkraftverk er et kullkraftverk i Derry Township i Montour County, delstaten Pennsylvania i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 624 MW, fordelt på 2 like store blokker/turbiner. Operatør er PPL Generation Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1969–1977. Brenselkilden er bitumenøst kull. Renseanlegget gir gips som sideprodukt. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 8 964 mill tonn. Mitchell kraftverk. Allegheny Energy Mitchell kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Pennsylvania i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 449 MW, fordelt på 3 blokker / turbiner. Operatør er Allegheny Energy Supply Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1948–1963, med senere utbygginger. Brenselkilden er bitumenøst kull, naturgass og tungolje. "Anlegget må ikke forveksles med Mitchell kullkraftverk i Vest-Virginia, Dean H. Mitchell kraftverk i Indiana, eller Mitchell kullkraftverk (Georgia) i Georgia" Seward kullkraftverk. Seward kullkraftverk er et kullkraftverk i Indiana County, delstaten Pennsylvania i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 521 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør er Reliant Energy Inc. Anlegget ble bygget ut i årene 1921–2004. Brenselkilden er ulike lavere kvaliteter av kull og kullavfall. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 3,2690 mill tonn. Lloyd Eisler. Lloyd Edgar Eisler (født 28. april 1963 i Seaforth i Ontario), canadisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary, 1992 i Albertville og 1994 i Lillehammer. Eisler vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1988 i Calgary. Sammen med Isabelle Brasseur kom han på tredje plass i parløp, bak Natalja Misjkutjonok / Artur Dmitrijev og Jelena Betsjke / Denis Petrov begge parene representerte Samveldet av uavhengige stater. To år senere, under vinter-OL 1992 i Lillehammer vant han en ny bronsemedalje. Hun og Isabelle Brasseur ble nummer tre i parløp, bak Jekaterina Gordejeva / Sergej Grinkov og Natalja Misjkutjonok og Artur Dmitrijev fra Russland Eisler ble verdensmester i kunstløp i 1993, i parløp sammen med Isabelle Brasseur. Shawville kullkraftverk. Shawville kullkraftverk er et kullkraftverk i Clearfield County, delstaten Pennsylvania i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 626 MW, fordelt på 4 omtrent like store blokker / turbiner. Operatør er RRI Energy Inc. Anlegget ble bygget ut i årene 1954–1960. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 3,107 mill tonn. Hodotermitidae. Hodotermitidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører underordenen termitter. De er regnet som forholdsvis primitive termitter. Utseende. Middelsstore til ganske store (gjerne 10-20 mm) termitter. Forskjellen i utseende mellom de ulike kastene er forholdsvis moderat. De kjønnede individene er omtrent dobbelt så store som arbeiderne og har vinger. De mangler punktøyne ("ocelli") og har tre- til åtte-leddete haletråder ("cerci"). Soldatene har forstørrede hoder og lange, sigdformede kjever, men er ikke svært mye større enn vanlige arbeidere. Arbeiderne har store, runde hoder, forholdsvis kraftige kjever, perlekjede-formede antenner og en thorax som er noe sklerotisert (hard) og brungul. De er den eneste termitt-familien der arbeiderne har øyne. Levevis. Disse termittene lever i nokså fuktig og råtten, død ved. De kan ødelegge ubehandlet treverk men dersom de finnes var treverket trolig råteskadet alt før termittene kom inn. De gnager ut et åpent, forgrenet gangnettverk i treet. Som andre termitter fordøyer de cellulose ved hjelp av mikroorganismer (flagellater) i tarmen. "Hodotermes"-arter har vært registrert som skadedyr på korn (spiser stråene), men det er uklart hvor mye skade de egentlig gjør. Utbredelse. Familien er utbredt i Afrika, Midtøsten og India. Fossile arter. "Meiatermes bertrani", en av de fossile artene I tillegg til de nålevende slektene er det beskrevet seks slekter av fossile arter, noen fra så langt tilbake som tidlig Kritt. Svarttjern (Romsås). Svarttjern er et tjern beliggende blant bebyggelsen på Romsås i bydel Grorud i Oslo. Tjernet er regulert og nyttes som badevann. Da området ble bygget ut tidlig på 1970-tallet, ble tjernet og området rundt ivaretatt. Tjernet er fortsatt et landemerke på Romsås, og ble som en del av Groruddalssatsingen utbedret til badesesongen 2009 med blant annet rampe for rullestolbrukere. Området rundt vannet fikk samtidig et opprustet parkområde med lekeplass. Svarttjern skole ligger sørøst for vannet. Svarttjern borettslag har navn etter tjernet, men ligger et stykke mot nord. Det gikk rykter om at filmen «De dødes tjern» ble filmet her på 1950-tallet, før området ble utbygget. Dette stemmer ikke da filmen ble tatt opp ved Skomakertjern i Nordmarka. Mirante do Vale. Mirante do Vale er en skyskraper i São Paulo. Den ble bygget mellom 1959 og 1960. Den er med sine 170 meter Brasils høyeste bygning. Centralia kraftverk. Centralia kraftverk er et varmekraftverk i Lewis County, beliggende midt i den vestre delen av delstaten Washington i det nordvestlige USA. Det er delstatens eneste kullkraftverk, og har en installert produksjonskapasitet på 1 404 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Operatør er TransAlta Inc. Anlegget ble bygget ut i årene 1970–1973. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull, lignitt, og naturgass (322 MW). Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 12,1 mill tonn. Asheville kullkraftverk. Asheville kullkraftverk er et kullkraftverk i Buncombe County, delstaten Nord-Carolina i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 414 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Operatør er Progress Energy Carolinas Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1964–1971. Brenselkilden er kull. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 2,6089 mill tonn CO2. Buck kullkraftverk. Buck kullkraftverk er et kullkraftverk ved Yadkin River i Rowan County, delstaten Nord-Carolina i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 452 – 474 MW, fordelt på 6 ulike blokker / turbiner. Operatør er Duke Energy Carolinas Inc. Anlegget ble bygget ut i årene 1926–1953. Brenselkilden er kull. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 1,8032 mill tonn CO2. Belew's Creek kullkraftverk. Belews Creek kullkraftverk er et kullkraftverk i Stokes County i delstaten Nord-Carolina i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 160 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Operatør er Duke Energy Carolinas Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1970–1975. Brenselkilden er kull. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 14.034.728 tonn CO2. Riverbend kullkraftverk. Riverbend kullkraftverk er et kullkraftverk nær Mount Holly ved Catawba River i fylket Gaston County, delstaten Nord-Carolina i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 466 MW, fordelt på 4 omtrent like store blokker / turbiner. Operatør er Duke Energy Carolinas Inc. Anlegget ble bygget ut i årene 1929–1954. Brenselkilden er kull. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 2.390.418 tonn CO2. Isabelle Duchesnay. Isabelle og Paul Duchesnay (1989) Isabelle Duchesnay (født 18. desember 1963 i Aylmer i Quebec), canadisk og fransk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary og 1992 i Albertville. Duchesnay vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1992 i Albertville. Sammen med sin bror Paul Duchesnay kom hun på andre plass i isdans, bak Marina Klimova og Sergej Ponomarenko fra Samveldet av uavhengige stater. Duchesnay ble verdensmester i kunstløp 1991, i parløp sammen med sin bror Paul. Cross kullkraftverk. Cross kullkraftverk er et kullkraftverk i Berkeley County, delstaten Sør-Carolina i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1760 MW, fordelt på 3 omtrent like store blokker / turbiner. Operatør er Santee Cooper Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1984–2007. Brenselkilden er kull.Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 15,0 mill tonn. Jefferies kraftverk. Jeffries kraftverk er et varmekraftverk i Berkeley County, delstaten Sør-Carolina i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 446 MW, fordelt på 4 blokker / turbiner. Operatør er Santee Cooper Co. men det eies av delstaten ved South Carolina Public Service Authority Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1954–1970. Brenselkilden er kull og fyringsolje. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 2,2240 mill tonn. Yorktown kraftverk. Yorktown kraftverk er et varmekraftverk i Yorktown i delstaten Virginia i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 225 MW, fordelt på 4 blokker / turbiner, hvorav én oljefyrt på 875 MW, og 3 kullfyrte på ialt 375 MW. Operatør er Dominion Virginia Power Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1955–1974. Brenselkilden er kull og fyringsolje. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 2.160.713 tonn. Paul Duchesnay. Isabelle og Paul Duchesnay (1989) Paul Duchesnay (født 21. juli 1961 i Metz), canadisk og fransk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary og 1992 i Albertville. Duchesnay vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1992 i Albertville. Sammen med sin søster Isabelle Duchesnay kom han på andre plass i isdans, bak Marina Klimova og Sergej Ponomarenko fra Samveldet av uavhengige stater. Duchesnay ble verdensmester i kunstløp 1991, i parløp sammen med sin søster Isabelle. Possum Point kraftverk. Possum Point kraftverk er et kombinert gasskraftverk og oljedrevet varmekraftverk ved Potomac River sør for Washington, DC, beliggende i delstaten Virginia i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1775 MW, fordelt på 4 ulike blokker / turbiner. Operatør er Dominion Virginia Power Co. Enhetene er delt inn i étt gasskraftverk (enhet 6) på 540 MW, og ett kombinert olje- og gassgraftverk med turbiner på hnhv 882 MW (enhet 5), 239 MW og 114 MW (nhet 3-4). De minste blokkene, enhet 3-4, ble i 2003 omstilt fra kull- til gassdrift. Anlegget ble bygget ut i årene 1957–1974. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Johnsonville kullkraftverk. Johnsonville kullkraftverk er et kullkraftverk i Humphreys County, delstaten Tennessee i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 485 MW, fordelt på 5 blokker / turbiner. Operatør er energiselskapet Tennessee Valley Authority. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1950–1959. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 7,7350 mill tonn. Winyah kullkraftverk. Winyah kullkraftverk er et kullkraftverk i Georgetown County, delstaten Sør-Carolina i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.260 MW, fordelt på 4 blokker/turbiner. Operatør er energiselskapet Santee Cooper. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1970–1981. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 8,5860 mill tonn. San Juan kullkraftverk. San Juan kullkraftverk er et varmekraftverk ved et reserovar nær stedet Waterflow i San Juan County, delstaten New Mexico i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.708 – 1.848 MW fordelt på 4 enheter. Brenselkilden er kull. Operatør og hovedeier er lokale bymyndigheter. Utbyggingen skjedde 1973–1982. Utslippene av CO2 i 2006 var 13.054.091 tonn. Merrimack kullkraftverk. Merrimack kullkraftverk er et kullkraftverk i Merrimack County, delstaten New Hampshire i det nordøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 460 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er delstaten. Anlegget ble bygget ut i årene 1960–1968. Brenselkilden er kull. Årlig utslipp av CO2 i 2006 var på 3,371 mill tonn. Mayo kullkraftverk. Mayo kullkraftverk er et varmekraftverk utenfor Roxboro i Person County, delstaten Nord-Carolina i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 736 MW fordelt på 1 enhet. Brenselkilden er kull. Utbyggingen skjedde 1979–1983. Operatør og hovedeier er energiselskapet Progress Energy Co. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 4,7683 mill tonn CO2. G. G. Allen kullkraftverk. G. G. Allen kullkraftverk er et kullkraftverk i Gaston County i delstaten Nord-Carolina i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1155 MW, fordelt på 5 enheter. Brenselkilden er kull. Anlegget stod ferdig utbygd i 1957–1961. Operatør er Duke Energy Co. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 6.366.564 tonn CO2. Marshall kullkraftverk. Marshall kullkraftverk er et kullkraftverk i Catawba County, delstaten Nord-Carolina i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet (effekt) på 1 996 – 2 090 MW, fordelt på 4 enheter. Brenselkilden er kull. Operatør og eier er Duke Energy. Anlegget stod ferdig utbygd i 1965. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 11.425.788 tonn CO2. Roxboro kullkraftverk. Roxboro kullkraftverk er et kullkraftverk ved Semora i Person County, delstaten Nord-Carolina i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 558 MW, fordelt på 4 enheter. Dette er delstatens største termiske kraftverk målt etter installert effekt. Brenselkilden er kull. Utbyggingen skjedde 1964–1980. Operatør og hovedeier er energiselskapet Progress Energy Co. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 15,10 mill tonn CO2. Jack Watson kraftverk. Jack Watson kraftverk er et kombinert gasskraftverk og kullkraftverk i Harrison County, delstaten Mississippi i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1015 MW, fordelt på 5 ulike blokker / turbiner. Operatør er Mississippi Power Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1955–1961. Brenselkilden er kull og naturgass. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 5,075 mill tonn CO2. Red Hills kraftverk. Red Hills kraftverk er et kombinert varmekraftverk i Choctaw County, delstaten Mississippi i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 490 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør er Suez Energy Generation Co (GDF Suez). Anlegget ble bygget ut i årene 1998–2002. Brenselkilden er lignitt fra "Red Hill Mine", samt naturgass og biomasse (trepellets). I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 4,874 mill tonn CO2. Maja Usova. Maja Usova og Aleksander Zjulin (1989) Maja Valentinovna Usova (russisk: Майя Валентиновна Усова; født 22. mai 1965 i Gorkij) er en russisk tidligere kunstløper, som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville og 1994 i Lillehammer. Usova vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1992 i Albertville. Sammen med Aleksander Zjulin kom hun på tredje plass i isdans, bak Marina Klimova / Sergej Ponomarenko som også representerte Samveldet av uavhengige stater og søskenparet Isabelle Duchesnay / Paul Duchesnay fra Frankrike. To år senere, under vinter-OL 1994 i Lillehammer vant hun og Aleksander Zjulin sølvmedaljene i isdans. De ble nummer to bak sine landsmenn Oksana Grisjtsjuk og Jevgenij Platov. Usova ble verdensmester i kunstløp 1993, i isdans sammen med Aleksander Zjulin. Daniel kraftverk. Victor J. Daniel Jr kraftverk, også kjent som "Plant Daniel", er et kombinert gasskraftverk og varmekraftverk i Jackson County i delstaten Mississippi i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.090 MW, fordelt på ulike blokker og turbiner. Dette er delstatens største, termiske kraftverk målt etter effekt. Brenselkilden er kull, naturgass og fyringsolje. Eiere er Mississippi Power og operatørselskapet Gulf Power, begge er en del av Southern Company. Ved anlegget ble det i 2008 gjennomført demonstrasjonsdrift med karbonfangst og -lagring i en geologisk formasjon i nærheten. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 9 094 mill tonn CO2. Aleksandr Zjulin. Maja Usova og Aleksandr Zjulin (1989) Aleksandr Vjatsjeslavovitsj Zjulin (russisk: Александр Вячеславович Жулин; født 20. juli 1963 i Moskva), russisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville og 1994 i Lillehammer. Zjulin vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1992 i Albertville. Sammen med Maja Usova kom han på tredje plass i isdans, bak Marina Klimova / Sergej Ponomarenko som også representerte Samveldet av uavhengige stater og søskenparet Isabelle Duchesnay / Paul Duchesnay fra Frankrike. To år senere, under vinter-OL 1994 i Lillehammer vant han og Maja Usova sølvmedaljene i isdans. De ble nummer to bak sine landsmenn Oksana Grisjtsjuk og Jevgenij Platov. Zjulin ble verdensmester i kunstløp 1993, i isdans sammen med Maja Usova. Artumas Group. Artumas Group Inc. () er et uavhengig lete- og produksjonsselskap innen olje og gass-sektoren. Selskapet har sitt hovedkontor i Calgary i Canada og er notert på Oslo Børs. Selskapet opererer i Tanzania og Mosambik. Aleksej Urmanov. Aleksej Jevgenjevitsj Urmanov (russisk: Алексей Евгеньевич Урманов; født 17. november 1973 i Leningrad) er en russisk tidligere kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville og 1994 i Lillehammer. Dmitrijev ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1994 i Lillehammer. Han vant konkurransen i single for menn, foran Elvis Stojko fra Canada og Philippe Candeloro fra Frankrike. Nikos Kazantzakis. Nikos Kazantzakis (gresk: Νίκος Καζαντζάκης; født i Heraklion, Kreta, Det osmanske rike, død 26. oktober 1957 i Freiburg, Tyskland) var uten tvil det 19. århundres viktigste og mest oversatte greske forfatter og filosof. Likevel ble han ikke verdenskjent før utgivelsen av filmen "Zorba, Grekeren" av Michael Cacoyannis fra 1964, basert på romanen "Fortell Zorbas, fortell" (Βίος και πολιτεία του Αλέξη Ζορμπά, "Vios ke politia tou Alexi Zorba") fra 1946. Biografi. Kreta lå fortsatt under det ottomanske rike da Kazantzakis ble født. Hans etternavn Kazantzakis er avledet fra det tyrkiske ordet Kazancı som i "Kazantzidis". "Kazan" betyr gryte på tyrkisk og "-cı" er et suffiks. "Kazancı". betyr altså en som produserer, reparerer og/eller selger gryter. Kazantzakis studerte jus ved Universitetet i Athen, før han i 1907 dro til Paris for å studere filosofi, der han ble påvirket av professor Henri Bergson. Etter at han returnerte til Hellas, begynte han å oversette filosofiske skrifter til gresk. I 1914 møtte han Angelos Sikelianos. I to år reiste de sammen til områder hvor den kristne greskortodokse kulturen blomstret, og Kazantzakis ble sterkt påvirket av den entusiastiske nasjonalismen til Sikelianos. Kazantzakis giftet seg med Galatea Alexiou i 1911, men ekteskapet varte bare til 1926, da de ble skilt. Han giftet seg på nytt med Eleni Samiou i 1945. Fra 1922 til han døde i 1957 bodde han flere steder, Paris og Berlin fra 1922 til 1924, Italia, Russland i 1925, Spania i 1932, og senere Kypros, Aegina, Egypt, Mount Sinai, Tsjekkoslovakia, Nice, Antibes, Kina, og Japan. I et politisk eksplosivt Berlin oppdaget Kazantzakis kommunismen, og ble en beundrer av Lenin. Han ble riktignok aldri en gjennomført kommunist, men han besøkte Sovjetunionen, der han bodde hos venstreopposisjonspolitikeren, forfatteren og skribenten Victor Serge. Han ble vitne til Josef Stalins vei til makten, og ble desillusjonert av den sovjetiske kommunismen. Det er rundt disse tider at hans tidligere nasjonalistiske meninger gradvis ble erstattet av en mer universell ideologi. Han ble i 1945 leder for et lite ikkekommunistisk venstreparti i Hellas, og tok sete i den greske regjeringen som minister uten portefølje, men tok avskjed allerede neste år. I 1946 anbefalte organisasjonen for greske forfattere at at Kazantzakis and Angelos Sikelianos skulle bli tildelt Nobelprisen i Litteratur. I 1957 tapte han prisen til Albert Camus med en stemme. Camus uttalte senere at Kazantzakis hadde fortjent denne æren "hundre ganger mer" enn han selv. Selv om han led av leukemi, dro han i 1957 på en siste reise til Kina og Japan. Han ble syk på flyturen tilbake, og overført til Freiburg i Tyskland, der han døde. Han er begravd ved veggen som omgir byen Heraklion, fordi den ortodokse kirken nektet ham begravelse på en kirkegård. På hans gravsten kan en lese "Jeg håper ikke på noe. Frykter ikke noe. Jeg er fri." (Δεν ελπίζω τίποτα. Δε φοβάμαι τίποτα. Είμαι λέφτερος.) Litterært arbeid. Hans første verk var fortellingen "The Serpent and the Lily" (Όφις και Κρίνο) fra 1906, som han signerte med aliaset Karma Nirvami. I 1909 skrev Kazantzakis et skuespill i en akt ved navn "Komedie", som på en bemerkelsesverdig måte gjengir eksistensielle temaer som først ble toneangivende etter andre verdenskrig, gjennom ledende franske forfattere som Sartre og Camus. Etter studiene i Paris skrev han i 1910 tragedien "The Master Builder" (Ο Πρωτομάστορας), basert på en populær gresk folkloristisk myte. Kazantzakis oppfattet selv sitt store episke dikt på 33,333 vers ' som sitt allerviktigste verk. Selv om verket ble påbegynt i 1924, omskrev han det syv ganger før han publiserte det i 1938. Ifølge den greske forfatteren Pantelis Prevelakis, "har det vært en overmenneskelig oppgave å nedtegne hans enorme åndelige erfaring." På samme måte som Homers Odysseen er denne "oppfølgeren" delt i 24 rapsodier. Blant hans mest berømte romaner er "Fortell, Zorbas, fortell" (1946), "Livets oppstandelse" (1948), "Brodermordere" (1949), "Frihet eller død" (1950), "Den siste fristelse" (1951) og "Min Frans av Assisi" (1956). Kazantzakis var åndelig hvileløs fra ungdommen av. Torturert av metafysiske og eksistensielle bekymringer fant han avlastning i kunnskap, reiser, kontakt med mennesker, og alle slags erfaringer. Friedrich Nietzsches innflytelse på hans verk er tydelig, spesielt Nietzsches ateisme og sympati for overmenneske-konseptet. Han var imidlertid også plaget av åndelige bekymringer, og gikk i kloster et halvt år i et forsøk på å finne Gud. I 1927 utga Kazantzakis sin "Åndelige øvelser" (Gresk: "Ασκητική"), som han hadde skrevet i Berlin i 1923. Boken ble oversatt til engelsk og utgitt i 1960 under tittelen "The Saviors of God". Kristus-figuren var allestedsnærværende i tankene hans, fra ungdommen til hans siste år. Jesus "Den siste fristelse" deler Kazantzakis' smertefulle metafysiske og eksistensielle lidelser, søker svar på de samme nagende spørsmål, og er ofte slitt mellom sin pliktfølelse og store oppgave på den ene siden, og hans menneskelige behov for å nyte livet, å elske og bli elsket, å få en familie. Hans Kristus er en tragisk figur som mot slutten ofrer sine egne menneskelige håp og drømmer for en større sak; ikke en ufeilbarlig, distansert guddom, men snarere et følelsesmenneske som har blitt tildelt en stor oppgave som han ikke helt forstår, som han til slutt må ofre sitt liv for å oppfylle. Han er plaget av tvil, frykt og skyldfølelser, en ekte "menneskesønn". Mange greske religiøse konservative fordømte verket. Han svarte: "Dere ga meg en forbannelse, hellige fedre, jeg gir dere en velsignelse: måtte deres samvittighet være så ren som min, og måtte dere være så moralske og religiøse som meg." Den greske ortodokse kirken ekskommuniserte ham i 1955. "Den siste fristelse" ble av Vatikanet plassert på Index Librorum Prohibitorum, den katolske kirkes liste over forbudte bøker. Kazantzakis reagerte ved å sende et telegram til Vatikanet der han siterte den kristne forfatteren Tertullian: "Ad tuum, Domine, tribunal appello" ("Jeg legger min appell for dine føtter, Herre"). Mange kinoer nektet å vise Martin Scorseses filmversjon "The Last Temptation of Christ" (1988). På Kazantzakis' tid var det liten interesse for moderne gresk litteratur internasjonalt. Kazantzakis skrev dessuten på moderne (demotisk) gresk, med spor av dialekten på Kreta, noe som gjorde hans verk enda mer kontroversielle i kontroversielle i konservative litterære kretser i hjemlandet. Bøkene hans ble heller ikke oversatt til andre europeiske språk før han var en gammel mann. Det var derfor vanskelig for ham å tjene til livets opphold ved å skrive, noe som førte til at han var svært produktiv, i tillegg til at han oversatte et stort antall bøker fra fransk, tysk og engelsk. Han skrev også en rekke reiseskildringer i serien "Reisende" (Ταξιδεύοντας) som han grunnla. Disse bøkene, fra Hellas, Italia, Egypt, Sinai, Kypros, Spania, Russland, Japan, Kina, og England var mesterverk i gresk reiselitteratur. Vennskapet med Zorbás. I "Fortell, Zorbas, fortell" forteller Kazantzakis om vennskapet med Giorgos Zorbás, som han i romanen gav fornavnet Alexis. I boken møtes de to på en havnekneipe i Pireus og drar sammen til Kreta for å drive en gruve. I virkeligheten møttes de to i munkerepublikken Athos på Chalkidiki i 1915, da Kazantzakis forhandlet med munkene der om tømmer fra skogen deres. Zorbás (1869–1942) var blitt enkemann i 1909, og deltok etterpå i Den gresk-tyrkiske krigen 1919-1922. Krigshandlinger han hadde vært involvert i, fikk ham til å følge i sin fars fotspor og gå i kloster. Men der møtte han den seksten år yngre, nyutdannede juristen Kazantzakis, som sammen med noen partnere hadde sikret seg rettighetene til en brunkullgruve ved småbyen Stoupa på Peloponnes. Den erfarne gruvearbeideren Zorbás sa ja til å drive gruven, og dro til Stoupa med fem av barna sine. Hans eldste datter, Andronikí, passet sine yngre søsken og huset for Kazantzakis. Gruven ble bare drevet noen få måneder i 1917. Kazantzakis' enke Eleni skrev senere om «"den berømte brunkullgruven, som slett ikke lå på Kreta, men det sørlige Peloponnes nær en praktfull bukt med fin sand og små ferskvannsoppkommer i sjøen og på stranden"», der «"geitene grov i sanden med klovene for å få vannet til å strømme ut."» Da Kazantzakis skrev romanen sin mange år senere, tok han seg store dikteriske friheter, og den store finalen, der Zorbás' transportsystem av tømmerstokker raser sammen på vei ned til gruven, er ren diktning. I virkeligheten gikk gruven i all stillhet konkurs, fordi funnet og brunkullets kvalitet var for ringe. Kazantzakis og de andre investorene tapte store beløp, og Kazantzakis dro til Sveits, mens Zorbás tok arbeid i en annen gruve. Men alt i 1919 møttes de igjen, da Eleftherios Venizelos utnevnte Kazantzakis til minister med den oppgave å hjelpe 150.000 greske flyktninger fra Kaukasus, som ikke kunne eller ville bli boende der etter bolsjevikenes maktovertakelse. Kazantzakis skrev til Zorbás og bad ham bli med til Russland: «"Hvis du ikke kommer, reiser jeg heller ikke. Kommer du, reiser jeg også."» Mye senere skrev han: "Hvis jeg skulle nevne hvilke mennesker som har satt de dypeste sporene i min sjel, måtte det bli Homer, Buddha, Nietzsche, Bergson og Zorbás...Zorbás lærte meg å elske livet og ikke frykte døden...Når jeg tenker på hvilken næring bøker og lærere fôret meg med i så mange år, i et forsøk på å tilfredsstille en hungrende sjel, og på det Zorbás lærte meg i løpet av noen få måneder, finner jeg det vanskelig å overvinne min bitterhet og indignasjon...dansene han danset for meg, santouri'en han spilte for meg...Vi visste begge utmerket godt at gruvedriften bare var et skalkeskjul mot omverdenen." Zorbás etterlot familien sin hos venner i Messenia, og dro sammen med Kazantzakis rundt i Russland, Thrakia og Makedonia for å overvåke utplasseringen av flyktningene. Han fant også tid til annet, og da Andronikí oppsøkte faren sin i Athen etter hans hjemkomst, var han flau for å møte henne fordi han hadde med seg hjem sine tre kvinnelige russiske samboere. Datteren kjente sin far for godt til annet enn å more seg. Senere dro Zorbás til Serbia, og på 30-tallet skal han ha gjort det godt i en gruve ved Skopje; men under andre verdenskrig ble gruven til hans store forargelse konfiskert av tyskerne. Han så aldri Kazantzakis igjen, men de to brevvekslet livet ut. På sitt dødsleie dikterte den 73-årige Zorbás et brev til Kazantzakis: «"Hvis det skulle komme en prest og ville omvende meg og gi meg den siste olje, så be ham forsvinne – la ham forbanne meg! Jeg har gjort ett og annet i løpet av livet, likevel rakk jeg så lite. Folk som meg burde leve i tusen år. God natt!"» Da Kazantzakis lå på "sitt" dødsleie, fikk han et brev fra Andreas, eldste sønn til Zorbás, som var oberst i den greske hæren og følte sig sjikanert av forfatteren: «"Faren vår var ikke den omflakkende fyllefanten, den gale vagabonden, den gambleren De har skildret ham som. Herved spør jeg Dem: Hvordan har De tenkt å gjenopprette vår families ære?"» I 1997 opplyste greske aviser at man hadde funnet graven til Giorgos Zorbás i FYROM. Oppdagelsen ble feiret med en konsert av Theodorakis i Skopje. Siden Kazantzakis hadde lagt handlingen til Kreta, ble filmen også innspilt der, på Akrotiri utenfor Chania, og med Anthony Quinn i rollen som Zorbás. 50-årsdagen for hans død. I forbindelse med 50-årsdagen for Kazantzakis' død ble det utgitt en minnemynt, den greske €10 Minnemynt for Nikos Kazantzakis, preget i 2007. Hans avtrykk vises på forsiden av mynten, mens baksiden viser Hellas' nasjonalemblem sammen med underskriften hans. Frank Bridge. Frank Bridge (født 26. februar 1879, død 10. januar 1941) var en engelsk komponist. Biografi. Bridge ble født i Brighton i England, og studerte ved Royal College of Music i London fra 1899 til 1903 med bl.a. Charles Villiers Stanford som lærer. Før han for alvor viet seg til å komponere både spilte han bratsj, og dirigerte. Han kom fra arbeiderklassen, og i motsetning til kolleger som Arnold Bax og Ralph Vaughan Williams, måtte han tjene til livets opphold gjennom sitt arbeid. Komposisjon som trygg heltidsgeskjeftigelse ble det først da han mottok økonomiske midler fra millionæren Elizabeth Sprague Coolidge fra og med 1922. I sin samtid ble ikke alltid Bridge anerkjent på samme måte som ettertiden har gjort, og mye av sin berømmelse oppnådde han faktisk gjennom sin velkjente elev Benjamin Britten, som hadde svært stor respekt for sin lærer, og som i 1937 skrev verket "Variations on a Theme of Frank Bridge", som bygger på et tema fra Bridges "Three Idylls for String Quartet" (1906). Første verdenskrig gikk følelsesmessig svært hardt inn på Frank Bridge, og da andre verdenskrig var på sitt mørkeste, i 1941, døde han i Eastbourne i England. Musikk. Bridges komponerte i sine tidlige verk i en senromantisk stil, og disse verkene var de første som vant berømmelse. Et eksempel er orkesterverket The Sea (1911). Senere utviklet han sin stil, gjennom innflytelse fra Den andre wienerskolen, og komponister som Maurice Ravel og Aleksandr Skrjabin. Særlig stykker som den tredje (1926) og fjerde (1937) strykekvartetten er harmonisk svært avanserte og distinkte, men hans musikk mangler likevel aldri en tydelig lyrisk åre. En av hans mest karakteristiske harmonier er Bridge-akkorden, for eksempel c-moll og D-dur klingende samtidig, noe sam kan høres svært tydelig i pianosonaten (1922–25). Blant mye framførte verk finner vi fiolinstykket «Moto perpetuo» (1900, rev. 1911), «Adagio in E» for orgel, «Rosemary» for piano og cellosonaten i d-moll (1913–17). I Am an Astronaut. «I Am an Astronaut» er en britisk sang med melodi og tekst av Marty Wilde og Richard Shelley. Sangen ble spilt inn på plate i 1972 av Martys dengang elleve år gamle sønn, Ricki Wilde. I 1973 spilte den norske barneartisten Anne-Mette Torp inn en svensk versjon, «Jag är en astronaut», og utgav den på single. Sten Carlberg blir angitt som opphavsmann til den svenske teksten da den i 1974 ble spilt inn av barn fra Boo-Nacka musikskola under ledelse av Marianne Ottosson, Katarina og Karin Stigmark, Claes Dieden, Göran Wiklund og utgitt på LP-platen "Barnens bästisar". På engelsk handler teksten om et barn som leker forskjellige eventyrleker en sen kveld mens foreldrene sover, deriblant at det er en astronaut. På norsk og svensk handler teksten utelukkende om romfart og at sengen er den romraketten barnet reiser i fra jorden til månen, ser jorden på avstand og hvor liten den virker, kommer frem, men synes det er mørkt og kaldt og reiser tilbake til jorden igjen. I 1985 spilte svenske Linus Wahlgren inn «Jag är en astronaut» på plate. Punkrockgruppen Charta 77 utgav i 1988 en coverversjon av sangen på titommersplaten "White Face", en versjon som også gjenfinnes på gruppens samleplate "Bly". «I Am an Astronaut» ble i 2005 spilt inn som cover av gruppen Snow Patrol på "Colours Are Brighter", en samleplate for Redd Barna. Den fantes også som B-siden på gruppens single "Open Your Eyes". I januar 2007 ble en nyinnspilling av «Jag är en astronaut» med Pernilla Wahlgrens dengang ni år gamle sønn, Benjamin Wahlgren Ingrosso (Linus Wahlgrens nevø) utgitt på single. Teksten var blitt endret, slik at «astronauten» – akkurat som i den engelskspråklige teksten – nå også var på vei til Mars. Norsk versjon. Eivind Torp har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Jeg er en astronaut». Anne-Mette Torp, Terje Fjærns orkester har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Talent TS 005 i 1973. Gammakniven. Gammakniven, tidligere kalt «Strålekniven», er et redskap for behandling av svulster og enkelte andre sykdommer i hjernen. Metoden kalles stereotaktisk strålekirurgi. Ved behandling blir i løpet av en dag, en stor dose radioaktiv stråling rettet mot for eksempel en kreftsvulst. Der skiller behandlingen seg fra andre strålebehandlinger, som ofte går over lengre tid. Historie. Gammakniven ble utviklet av Professor Börje Larsson fra Uppsala universitet og neurokirurgen Lars Leksell fra Karolinska universitetssykehus i 1967. Haukeland Universitetssykehus er det eneste sykehuset i Norge som har gammakniv, og har hatt landsfunksjon for behandling med denne siden 1988, da verdens gammakniv nummer 5 ble installert der. Funksjon. Gammakniven inneholder 201 cobalt-60 kilder, med omtrent 30 curie (1.1 TBq) for hver av dem. De radioaktive strålingskildene er plassert i en tungt beskyttet rundt anordning, og strålingen blir fokusert til et mål i pasientens hjerne. Pasienten har på seg en spesielt tilpasset hjelm, som er festet til skallen for å sikre at strålingen rettes rett mot målpunktet. En ablativ dose med stråling sendes da gjennom svulsten, mens annet vev er relativt upåvirket. Hver enkel strålingsbølge har relativ lav energi, og har derfor liten innvirkning på mellomliggende vev, men blir svært svært konsentrert ved tumoren for å fjerne den eller redusere dens størrelse. Effektivitet. Gammakniven har vist seg å være effektiv hos pasienter med benigne og maligne hjernesvulster, deformerte blodkar som arterievenøs malformasjon (AVM), smerter eller andre funksjonelle problemer. Ved behandling av trigeminusnevralgi, kan prosedyren gjentas flere ganger. Risikoen ved stråleterapi med gammakniven er veldig liten, og komplikasjoner knyttes til sykdommen som behandles. Film & Kino. Film & Kino er en bransjeorganisasjon for kino- og videobransjen i Norge og en medlemsorganisasjon for norske kommuner. Organisasjonen forvalter Norsk kino- og filmfond og gir støtte til import og distribusjon av film samt utvikling av kino- og videobransjen. Film & Kino har vært ansvarlig for den nasjonale digitaliseringen av de norske kinoene og administrerer nå driften knyttet til digitaliseringen. Lene Løken er administrerende direktør i organisasjonen. Film & Kino har siden 1987 hatt ansvaret for Bygdekinoen. Historie. Organisasjonen ble stiftet i 1917 under navnet Kommunale Kinematografers Landsforbund (KKL). I 1930 ble tidsskriftet deres opprettet, da under navnet Norsk Filmblad. KKL opprettet Norsk kino- og filmfond i 1970, som finansierer støtteordninger og drift av organisasjonen. I 2002 endret KKL navnet på organiasjonen til Film & Kino. Fra 1. januar 2012 ble tidsskriftet Film & Kino overført til ny eier og skiftet navn til Cinema. Bårjås. Bårjås er et lulesamisk populærvitenskapelig tidsskrift som blir utgitt av det lulesamiske museet og kultursenteret Árran på Drag i Tysfjord. Tidsskriftet har blitt utgitt siden 1999 og kommer ut med ett nummer i året. 85-skvadronen. 85-skvadronen (No. 85 Squadron RAF) var en skvadron hos britiske Royal Air Force. Første verdenskrig. Skvadronen ble opprettet 1. august 1917 ved Upavon på Royal Flying Corps Central Flying School. Den ble kort tid senere flyttet til Mousehold Heath, og i november ble den flyttet til Hounslow i Essex. 1. april 1918 ble skvadronen overført til Royal Air Force, og gjorde tjeneste i Frankrike. Den ble kreditert for 99 seire i den korte tiden den var involvert i konflikter der, og returnerte til Storbritannia i 1919. Den ble så oppløst 3. juli samme år. Andre verdenskrig. Skvadronen ble igjen opprettet 1. juni 1938, og hadde base hos RAF Debden i Essex. Etter Slaget om Storbritannia ble den flyttet til Yorkshire. I løpet av krigen var flere nordmenn tilknyttet skvadronen, blant andre Svein Heglund og Tarald Weisteen, som begge fløy Mosquito nattjagere. Skvadronen ble oppløst igjen 10. juli 1991. Guyansk dollar. Dollar (valutakode "GYD") har vært gjeldende valuta i Guyana (tidligere Britisk Guyana) siden 29. januar 1839. Valutaen ble opprinnelig introdusert som en interimsløsning for håndtere overgangen fra et system med nederlandsk gylden til et pengesystem basert på britiske pund GBP. Den spanske dollaren var allerede i utstrakt bruk i hele Vest-India på den tiden og fra 1839 var den spanske dollaren gangbar i forhold til britiske pund mynter til en fastlåst vekslingskurs på en dollar mot fire shilling og to pence. i 1955 ble de britiske myntene erstattet i hele østre Karibia med nye mynter basert på et desimalsystem. Den faste vekslingskursen mellom spansk dollar og britiske pund ble forlatt 9. oktober 1975. Den guyanske dollaren blir normalt angitt med $, alternativt G$ for å skille den fra andre dollar-valutaer. Den spanske dollaren må ikke forveksles med den amerikanske dollaren. Amerikansk dollar ble først introdusert i USA i 1792. Den ble da basert på den gjennomsnittlige vekten av et utvalg brukte spanske dollar. Den amerikanske dollaren ble følgelig marginalt mindre verdt enn den spanske. Mynter. Etter introduksjonen av dollaren, fortsatte britiske mynter å sirkulere sammen med 2- og 4-pence mynter utstedt andre steder i Britisk Vest-India. I 1955 ble mynter introdusert pålydende 1, 5, 10, 25 og 50 cent. 1 og 5 cent ble slått i nikkel messing, mens de øvrige verdiene ble slått i koppernikkel. I 1996, høy inflasjon førte til introduksjon av 1, 5 og 10 dollar-mynter. 1 og 5 dollaren ble slått i kopperbelagt stål, mens 10-dollar mynten ble stått i nikkelbelagt stål og hadde form som et heptagonalt Reuleaux triangel. Sedler. I 1916 ble de første papirpengene utstedt av myndigheten i Britisk Guyana, i valørene 1, 2, 5, 20 og 100 dollar. Private sedler ble introdusert på slutten av 1800-tallet av the British Guiana Bank og the Colonial Bank. Begge utstedte 5, 20 og 100 dollarsedler. The British Guiana Bank utstedte sedler inntil 1907, the Colonial Bank inntil 1917. The Colonial Bank ble tatt over av Barclays Bank, som utstedte sedler i valørene 5, 10, 20 og 100 dollar mellom 1926 og 1941. I 1909, the Royal Bank of Canada introduserte 100 dollarsedler, etterfulgt i 1913 av 5 og 20 dollarsedler. Fra 1920, var verdien i britiske pund også trykket på sedlene. 100 dollarsedler ble utstedt inntil 1920, 5 og 20 dollarsedler inntil 1938. Produksjon av papirpenger spesielt for Britisk Guyana opphørte i 1942 og ble erstattet av BWI$-sedler i 1951. I 1955 ble BWI$ desimalisety og mynt utstedt i navnet til "the British Caribbean Territories, Eastern Group". I 1965, Øst-karibisk dollar (EC$) erstattet BWI$ og sirkulerte i Britisk Guyana i et år. Ved uavhengigheten i 1966 ble Guyansk dollar innført og erstattet Øst-karibisk dollar en mot en. Sedler ble introdusert i 1966 i valørene 1, 5, 10, og 20 dollar. Andre utgivelse fra årene mellom 1989 og 1992 besto av 20, 100 og 500 dollarvalører. Utgaven fra 1996-1999 besto av 20, 100, 500, og 1000 dollarsedler. Utgaven fra 2000-2002 serien inkluderte 500 og 1000 dollarsedler. Nye utgaver av 100 og 1000 dollarsedlene ble utstedt i 2005 med bedre sikkerhetsfunksjoner. Árran. Árran er det det lulesamiske senteret på Drag i Tysfjord kommune i Nordland. Det inneholder Sametingets administrasjon, museum, språk- og kulturarbeidere og en lulesamisk barnehage. Árran arrangerer kurs i lulesamisk. Med utgangspunkt i Árran-miljøet har det blitt publisert læreverk, Sámasta, og snart også ei norsk-lulesamisk ordbok. Árran har siden 1999 utgitt et populærvitenskapelig tidsskrift, Bårjås. Noen få av artiklene har blitt publisert på lulesamisk, og artiklene på norsk elles svensk har sammendrag på lulesamisk. Elverhøj (skuespill). "Elverhøj" av Johan Ludvig Heiberg med musikk av Friedrich Kuhlau (1828) er kjent som det danske nasjonalskuespillet. "Elverhøj" ble skrevet på bestilling, da kong Frederik VI ønsket et festspill til bryllupet mellom hans yngste datter Vilhelmine Marie og prins Frederik Carl Christian (den senere Frederik VII), som fant sted den 1. november 1828. Fem dager etter, den 6. november, hadde "Elverhøj" premiere. Heiberg foreslo å bygge dramaet opp over en kombinasjon av sagnet om en elverkonge på Stevns samt en historie om forbyttede barn, hvor kong Christian IV er en slags detektiv, som avslører den hele. Historien er derfor meget typisk for sin tid, hvor romantikken var en dominerende trosretning. Heiberg har neppe kunnet forutse at dette stykket skulle bli nasjonalscenens største suksess, som etter 175 år stadig kan trekke publikum. Det var lenge en tradisjon at dette stykket skulle være det første man som barn fikk se på Det Kongelige Teater. Heiberg ble belønnet med 665 riksdaler i honorar samt fast ansettelse ved Det Kongelige Teater som dikter og oversetter. Kuhlau fik 400 riksdaler i honorar samt en professortittel. Stykket har siden premieren vært oppført over ganger på Det Kongelige Teater. I 1939 spilte man inn filmen "Elverhøj". Som en kuriositet kan det nevnes, at i filmen "Olsenbanden for full musikk" tar banden seg inn i Nationaltheatret, under en fremføring av "Elverhøj". Bandens bråk med verktøy kamufleres av ouverturen, som er forlenget for anledningen av Bent Fabricius-Bjerre. Jutullaget. Jutullaget er ei norsk gammeldansgruppe som ble starta i 1988, da Jon Amund Karusbakken, Inge Gjevre og Stig Ove Kveen gikk sammen. Gruppa kommer hovedsakelig fra Vågå. Navnet stammer fra sagnet om Jutulen og Blessomen Air Crew Europe Star. Air Crew Europe Star er en britisk kampanje-utmerkelse fra andre verdenskrig. Den ble gitt spesifikt til flypersonell fra Samveldet av nasjoner for flyoppdrag over Europa fra britiske baser. For å bli kvalifisert måtte man ha to måneder med operativ flyvning frem til 5. juni 1944, og allerede mottatt 1939–1945 Star. Etter dette ble man kvalifisert for France and Germany Star ved operative flyginger over Europa. Spenner. På båndstripen ble spenner markert med en rosett. Michael (Man). Kirken St Michael i landsbyen Kirk Michael Manxkors av norrøn opprinnelse ved kirken, og runeinskripsjoner på baksiden. Kirk Michael og distriktet Michael (mansk: "Mael") er et "sheading", et administrativt område på Man som består av sognet Jurby og landsbyen Ballaugh og distriktet Michael District. I henhold til folketelling av 2006 var det 1 640 innbyggere her (1 431 i henhold til 2001). Det er hovedsakelig et jordbruksområde på vestkysten av øya. Det er også en valgkrets for House of Keys, og medlem siden 1982 har vært David Cannan. Distriktet Michael er en underavdeling av "sheadingen" Michael. Det ble dannet i 1989 ved at to områder ble slått sammen, Michael Village (et mindre område på rundt 1 km² som består av landsbyen Kirk Michael) og sognet Michael Parish (en langt større jordbruksområde som omgir landsbyen). Distriktet Michael District strekker seg fra kysten ved Irskesjøen i vest og innover til Druidale, til øst og fra Orrisdale i nord til Glen Cam i sør. Hovedvegen mellom byene Peel og Ramsey mot nord og øst går sammen i landsbyen Kirk Michael med Isle of Man TT-løpet som kommer fra landbyen St Johns. Distriktet inneholder noen få bosetninger. Hovedlandsbyen er Kirk Michael. Det er en kyststripe med jordbruksland og resten av sognet består av lyngmo hvor det høyeste punktet er Slieau Freoghane – 488m, Sartfell – 454m, Slieau Curn – 351m and Slieau Dhoo – 432m, som til sammen er kjent som Michael Hills. Cronk Urleigh (eller Hill of Reneurling) er en liten høyde i nærheten av Kirk Michael. Manx-statuettene har nedtegnet at et Tynwald-ting ble holdt her i 1422. Sognekirken St Michael i landsbyen Kirk Michael inneholder en stor samling av norrøne manxkors. På kirkegården finnes gravene til flere biskoper på Man, den mest kjente er Thomas Wilson. Området hadde betydelig norrøn bosetning i middelalderen, noe stedsnavn bevitner; eksempelvis Druidale (druide + norrøne dal) og Orrisdale (en forvanskning fra Hæring). Distriktet og landsbyen er oppkalt etter Erkeengelen Mikael. Første stavelse i Kirk Michael har norrøn bakgrunn, "kirke" framfor engelske "church". Bishop's Court, det tidligere hjemmet for biskopene av Sodor og Man (mens dagens biskop bor Douglas, men er i dag en privat bolig, og ligger nord for landsbyen Kirk Michael. Området og kapellet i Bishop's Court er periodevis åpent for publikum. Bishop's Court Glen, tvers over TT-løpet, var en gang den private hagen for biskopen. The Glen, eller dalen, omfatter en kunstig høyde som kalles for Mount Aeolus, og som minner om Tynwald Hill, Tynwaldhaugen, i landsbyen St Johns. Fram til 1987 var det plassert to kanoner på toppen av haugen. Haugen ble bygget under biskop Mark Hildesley for å minnes seieren til kaptein John Elliot over den franske privateer François Thurot utenfor kysten av Ramsey i 1760. Quartet (Pat Metheny Group-album). "Quartet" er det åttende studioalbumet til jazzgruppen Pat Metheny Group, utgitt i 1996 av plateselskapet Geffen Records. Gruppen har her samlet kun sin innerste kjerne av medlemmer til å spille inn et album basert mye på de fires improvisasjonsevne. Gitaristen Pat Metheny, pianist Lyle Mays, bassist Steve Rodby og trommeslager Paul Wertico er gruppens kjernekvartett og de har sammen laget rolig jazzmusikk. Albumet er spilt inn på Right Track Studio i New York i mai 1996. Clash of the Titans. Clash of the Titans er en amerikansk fantasyfilm fra 2010. Filmen er en nyinnspilling av filmen Gudenes krig fra 1981, som igjen er løst basert på den greske myten om Persevs. Filmen er regissert av Louis Leterrier og Sam Worthington spiller hovedrollen som Persevs. Musikken er komponert av Craig Armstrong, og Muse-artisten Matthew Bellamy har også vært involvert med filmmusikken. "Clash of the Titans" ble vist i en 3D-versjon i tillegg til vanlig 2D. Metropolitan Opera. Metropolitan Opera House, populært kalt The Met, er et av verdens fremste operahus. Det ligger ved Lincoln Square i New York og er en av de tolv kulturinstitusjonene som tilsammen utgjør Lincoln Center for the Performing Arts. Operahuset ble grunnlagt i april 1880 og teateret "Old Met" ble åpnet 22. oktober 1883 med framføringen av Charles Gounods opera "Faust" med svenske Christina Nilsson i en av hovedrollene. Dagens hus ved Lincoln Center, med utsmykninger av Marc Chagall har vært i bruk siden 1966 og tar 3 765 tilskuere. The Met har i dag et bredt repertoar med rundt 27 operaer årlig, i en sesong som varer fra midten av september og ut mai. Forestillingene blir presentert i et roterende spilleskjema med syv forestillinger av fire ulike verker hver uke. Hver sesong har en rekke nye produksjoner, hvorav noen er gjestespill fra eller fellesproduksjoner med andre operahus. De øvrige forestillinger er videreføringer fra den forutgående sesongen. Live-overføringer fra The Met har blitt en stor suksess. I Norge overføres operaforestillingene til Gimle og Ringen kino i Oslo, Asker kino, Bergen kino, Kilden kino i Tønsberg, Tromsø kino og Trondheim kino. Operaen er også hjemmescenen for American Ballet Theatre. Den første norske som opptrådte på Metropolitan var Ivar F. Andresen i rollen som "Daland" i Wagners opera "Den flyvende Hollender" den 11. januar 1930. I februar 1935 gjorde den i verdenssammenheng ennå ukjente dramatiske sopranen Kirsten Flagstad sin sensasjonelle debuten på Metropolitan som "Sieglinde" i Richard Wagners "Valkyrien". Kirsten Flagstad var i løpet av en lørdag formiddag blitt verdens største stjerne og hadde reddet «The Met» fra å gå konkurs. Andre norske sangere som har opptrådt ved The Met er Ingrid Bjoner, Ragnar Ulfung, Aase Nordmo Løvberg, Anne Gjevang, Solveig Kringlebotn, Randi Stene og Elizabeth Norberg-Schulz. Kolbjørn Høiseth gjestet Metropolitan med Stockholmsoperaen. Gemma Bellincioni. Gemma Bellincioni, egentlig "Matilda Cesira", (født 18. august 1864 i Monza, død 23. april 1950 i Napoli) var en italiensk sopran og en av de mest berømte operasangerne på slutten av 1800-tallet. Hun var datter av to sangere, og etter å ha gått i opplæring hos disse, hadde hun sin operadebut i Napoli i 1880. I løpet av de neste to tiårene, reiste hun rundt i Europa og Sør Amerika. Hun opptrådte imidlertid bare en gang i London (på Royal Opera House i Covent Garden i 1895). Til tross for sin berømmelse, opptrådte hun aldri ved USAs mest prominente operascene Metropolitan Opera i New York. 17. mai 1890 skapte hun hovedrollen Santuzza i Pietro Mascagnis store gjennombruddsverk "Cavalleria rusticana" da det hadde premiere på Teatro Costanzi i Roma. Hun spilte her mot sin ektemann, den sicilianske tenoren Roberto Stagno, de hadde giftet seg i Argentina fire år tidligere. Hun sang også førstestemmen og skapte hovedrollen i Umberto Giordanos "Fedora" den 17. november 1898.Her sang hun mot den unge, lovende tenoren Enrico Caruso. Åtte år senere hadde hun førstestemmen ved den italienske premieren av Richard Strauss' "Salome". Hun trakk seg tilbake fra scenen i 1911 og begynte som sanglærer, men kom tilbake i 1916 for å spille den kvinnelige hovedrollen i stumfilmversjonen av "Cavalleria rusticana", regissert av Ugo Falena. Bellincioni skrev en lærebok for sangere, som ble gitt ut i Berlin i 1912 og skrev en selvbiografien "Io e il palcoscenico" som ble gitt ut i Milano i 1920. Hun levde sine siste år i Napoli, hvor hun døde 85 år gammel. Chen Lu. Chen Lu (陈露, pinyin: "Chén Lù"; født 24. november 1976 i Changchun), kinesiske kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville og 1994 i Lillehammer og 1998 i Nagano. Chen Lu vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1994 i Lillehammer. Hun kom på tredje plass singlekonkurransen for damer, bak Oksana Bajul fra Ukraina og Nancy Kerrigan begge fra USA Fire år senere, under vinter-OL 1998 i Nagano vant hun en ny bronsemedalje. Hun ble nummer tre i single for damer, bak Tara Lipinski og Michelle Kwan fra USA Chen Lu ble verdensmester i kunstløp i 1995 i single for damer. Elvis Stojko. Elvis Stojko (født 22. mars 1972 i Newmarket i Ontario), canadisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville, 1994 i Lillehammer, 1998 i Nagano og 2002 i Salt Lake City. Stojko vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1992 i Lillehammer. Han kom på andre plass i single for menn bak Aleksej Urmanov fra Russland. Fire år senere, under vinter-OL 1998 i Nagano vant han en ny sølvmedalje. Han ble nummer to i singel for menn bak Ilja Kulik fra Russland. Stojko ble verdensmester i kunstløp tre ganger, 1994, 1995 og 1997, alle i single for menn. Tour de Ski 2009/10. Tour de Ski 2009/10 var den fjerde utgaven av etapperennet Tour de Ski, og det inngikk i verdenscupen i langrenn. Det ble arrangert åtte renn i perioden 1. januar til 10. januar 2010. De tre første rennene ble arrangert i Oberhof, og deretter i Praha, Cortina d'Ampezzo, Toblach, og til slutt i Val di Fiemme. Vinnere ble Justyna Kowalczyk fra Polen og Lukáš Bauer fra Tsjekkia. Poengberegning. Vinneren av hver etappe får 50 verdenscuppoeng, nummer to 40 poeng og tredje plass 30 poeng, siden minker poengen med plasseringer ned til 30. plass som gir ett poeng. Vinnerne av Tour de Ski får 400 poeng, andre plass 320 poeng og tredje 240 poeng, ned til plass nummer 30 som får 4 poeng. Philippe Candeloro. Philippe Candeloro (født 17. februar 1972) fransk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer og 1998 i Nagano. Candeloro vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1994 i Lillehammer. Han kom på tredje plass i single for menn, bak Aleksej Urmanov fra Russland og Elvis Stojko fra Canada. Fire år senere, under vinter-OL 1998 vant han en ny bronsemedalje, han ble nummer tre i single for menn, bak russiske Ilja Kulik og Elvis Stojko fra Canada. Raftsundtunnelen. Raftsundtunnelen er en veitunnel i Hadsel kommune i Nordland. Tunnelen går mellom Raftsundet og Storå på nord på Hinnøya. Tunnelen er 1530 meter lang og ble åpnet for trafikk 1. desember 2007. Den er en del av europavei 10, Lofotens fastlandsforbindelse (Lofast). Opel Corsa. Opel Corsa er en bilmodell fra bilprodusenten Opel. Opel Corsa A ble introdusert i 1983, som en tredørs kombicoupe. Tett etterfulgt av 5 dørs kombicoupe. Senere kom sedanutgaven, både som 2 og 4 dørs. I 1989 fikk Corsa A en "facelift" med ny front og annet interiør. (se bildet) Du fikk Corsa A i flere forskjellige utstyrsvarianter, bla. City, Swing, Swing In, Luxus, GT, GSi, osv. Bilen ble også produsert for England, under navnet Vauxhall Nova. I 1992 ble Corsa A avløst av Corsa B, en rundere karosseritype, og et annet interiør. Også Corsa B fikk en facelift, i 1996, med smalere baklykter, osv. Denne ble også produsert for det engelske markedet, men denne gang som Vauxhall Corsa. 1.0, 1.2, 1.3D CDTi, 1.4, 1.6, 1.7D CDTi, 1.7D DTI, 1.7D DI, 1.8 Corsa D ble lansert i 2006 Oksana Grisjtsjuk. Oksana Gritschuk og Jevgenij Platov (1994) Oksana Vladimirovna Grisjtsjuk (russisk: Оксана Владимировна Грищук; født 17. mars 1972 i Odessa), russisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer og 1998 i Nagano. Grisjtsjuk ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1994 i Lillehammer. Sammen med Jevgenij Platov vant hun konkurransen i isdans, foran sine landsmenn Maja Usova / Aleksander Zjulin og britiske Jayne Torvill / Christopher Dean. Fire år senere, under vinter-OL 1998 i Nagano vant hun og Jevgenij Platov sin andre olympiske gullmedalje i isdans. De vant foran Anzjelika Krylova / Oleg Ovsiannikov fra Russland og Marina Anissina og Gwendal Peizerat fra Frankrike. Grisjtsjuk ble verdensmester i kunstløp fire ganger, 1994–1997, alle i isdans sammen med Jevgenij Platov. Jevgenij Platov. Oksana Gritschuk og Jevgenij Platov (1994) Jevgenij Arkadjevitsj Platov (russisk: Евгений Аркадьевич Платов; født 7. august 1967 i Odessa), russisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer og 1998 i Nagano. Platov ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1994 i Lillehammer. Sammen med Oksana Grisjtsjuk vant han konkurransen i isdans, foran sine landsmenn Maja Usova / Aleksander Zjulin og britiske Jayne Torvill / Christopher Dean. Fire år senere, under vinter-OL 1998 i Nagano vant han og Oksana Grisjtsjuk sin andre olympiske gullmedalje i isdans. De vant foran Anzjelika Krylova / Oleg Ovsiannikov fra Russland og Marina Anissina og Gwendal Peizerat fra Frankrike. Platov ble verdensmester i kunstløp fire ganger, 1994–1997, alle i isdans sammen med Oksana Grisjtsjuk. Wynneprisen. a>, vinner av den første Wynneprisen i 1897. Wynneprisen (navn på engelsk: "Wynne Prize"), er en kunstpris som gis for australske landskapsmalerier eller figurative skulpturer. Den er en av Australias kunstpriser som er blitt utdelt lengst. Utdelingene begynte i 1897 etter en testamentarisk gave fra Richard Wynne. Den blir tildelt sammen med Sulmanprisen og Archibaldprisen ved Art Gallery of New South Wales i Sydney. I 2005 var prisen på $15,000. Mange av Australias mest kjente kunstnerer har vunnet prisen blant dem Hans Heysen, Lloyd Rees, Fred Williams, William Robinson, Eric Smith og Sali Herman. Den blir tildelt årlig for "«det beste landskapsmaleriet med australsk natur i olje- eller or vannfarger eller for det beste eksempelet på figurativ skulptur av en australsk kunstner fullført i de 12 månedene som går forut for bedømmelsesdatoen»". Ilja Kulik. Ilja Aleksandrovitsj Kulik (russisk: Илья Александрович Кулик; født 23. mai 1977 i Moskva), russisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano. Kulik ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1998 i Nagano. Han vant konkurransen single for menn foran Elvis Stojko fra Canada og Philippe Candeloro fra Frankrike. Tara Lipinski. Tara Kristen Lipinski (født 10. juni 1982 i Philadelphia i Pennsylvania), amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano. Lipinski ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1998 i Nagano. Hun vant konkurransen single for damer foran sin landsmann Michelle Kwan og Lu Chen fra Kina. Lipinski ble verdensmester i kunstløp 1997 i single for damer. Här kommer Pippi Långstrump. Här kommer Pippi Långstrump er en svensk barnesang med melodi av jazzpianisten Jan Johansson (1931–1968) og tekst av barnebokforfatteren Astrid Lindgren. Den ble publisert i "En bunt visor för Pippi, Emil och andra" i 1978. Sangen ble fremført av Inger Nilsson i Olle Hellboms Pippi Langstrømpe-filmatiseringer, både i innledningen og i avslutningen. Hun spilte den inn på singlen Philips PF 350.370 i 1969. Det var en originalinnspilling fra LP-platen "Här kommer Pippi Långstrump" (Philips PF 842.565). Norske Anne Mette har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Triola TN 548. Michelle Kwan. Michelle Wingshan Kwan (født 7. juli 1980 i Torrance i California), amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano og 2002 i Salt Lake City. Kwan vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1998 i Nagano. Hun kom på andre plass i konkurransen single for damer bak sin landsmann Tara Lipinski. Fire år senere, under vinter-OL 2002 i Salt Lake City ble hun nummer tre i single for damer, bak sin landsmann Sarah Hughes og Irina Slutskaja fra Russland. Kwan ble verdensmester i kunstløp fem ganger, i perioden 1996–2003, alle i single for damer. Oksana Kazakova. Oksana Kazakova og Artur Dmitrijev (2002) Oksana Borisovna Kazakova (russisk: Оксана Борисовна Казакова; født 8. april 1975 i Leningrad), russisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano. Kazakova ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1998 i Nagano. Sammen med Artur Dmitrijev vant hun konkurransen i parløp, foran sine landsmenn Jelena Berezjnaja / Anton Sikharulidze og Mandy Wötzel / Ingo Steuer fra Tyskland. Akkordeon. Et akkordeon er betegnelsen for trekkspill med polyfone muligheter med to identiske manualer for venstre og høyre hånd; med melodibass i stedet for standbass. Inkluderer alle sjangre og epoker med vekt på klassisk og moderne musikk. Blant norske akkordeonister finnes Geir Draugsvoll, Jostein Stalheim, Frode Haltli, Erik Bergene, Øivind Farmen, Glenn Sørskår, Kai Andre Hansen, Stian Aase og Synnøve Jordalen. Trasop. Trasop er et boligstrøk i Bydel Østensjø i Oslo. Det ligger like ved Østmarka, øst for Oppsal og syd for Hellerud og Tveita. Strøket har navn etter husmannsplassen Trasop. Denne lå under Skøyen, og er ikke bevart, men et gammelt epletre i hagen til Hellerudfaret 12 indikerer hvor plassen lå. Trasop ble bebygget i etterkrigstiden, med OBOS som første utbygger i 1948-49. Trasop skole kom i 1958. Senere har området fått en idrettshall, Trasophallen, nå Oppsal Arena. Mesteparten av bebyggelsen på Trasop preges av rekkehus og andre småhus. En liten del av Trasop ligger i Trolldalsveien og Trasoppterassen, der grensen mot Bydel Alna går. Bebyggelsen her er preget av større hus med utsikt over store deler av Oslo og Oslofjorden. Trolldalsveien er den offisielle grensen mellom bydelene Østensjø og Alna. Jelena Berezjnaja. Anton Sikharulidze og Jelena Berezjnaja (2001) Jelena Viktorovna Berezjnaja (russisk: Елена Викторовна Бережная; født 11. oktober 1977 i Nevinnomyssk), russisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer, 1998 i Nagano og 2002 i Salt Lake City. Berezjnaja vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1998 i Nagano. Sammen med Anton Sikharulidze kom hun på andre plass i parløp, bak sine landsmenn Oksana Kazakova og Artur Dmitrijev Fire år senere, under vinter-OL 2002 i Salt Lake City ble hun olympisk mester i kunstløp. Hun og Anton Sikharulidze kom på delt første plass i parløp sammen med Jamie Salé og David Pelletier fra Canada. Berezjnaja ble verdensmester i kunstløp to ganger, 1998 og 1999, begge i parløp sammen med Anton Sikharulidze. Anton Sikharulidze. Anton Sikharulidze og Jelena Berezjnaja (2001) Anton Tarieljevisj Sikharulidze (russisk: Антон Тариэльевич Сихарулидзе; født 25. oktober 1976 i Leningrad), russisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano og 2002 i Salt Lake City. Sikharulidze vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1998 i Nagano. Sammen med Jelena Berezjnaja kom han på andre plass i parløp, bak sine landsmenn Oksana Kazakova og Artur Dmitrijev Fire år senere, under vinter-OL 2002 i Salt Lake City ble hun olympisk mester i kunstløp. Han og Jelena Berezjnaja kom på delt første plass i parløp sammen med Jamie Sale og David Pelletier fra Canada. Sikharulidze ble verdensmester i kunstløp to ganger, 1998 og 1999, begge i parløp sammen med Jelena Berezjnaja. Hypertext. Hypertext er et band med base i Bergen bestående av Erik Johan Bringsvor, Anders Bjelland, Annette Kathinka Servan, Snorre S. Lyngstad, Susanne Sundfør, Joachim Amundsen Trana og Øivind Hatleskog. Bandet gav ut sitt debutalbum "Corrente Elektro" i 2007, og fulgte opp med albumet "Astronaut Kraut!" i november 2010. __NOTOC__ Gjengjeldelsens veier. "Gjengjeldelsens veier" (eng. "The Angelic Avengers", dansk "Gengældensens Veje") er en introspektiv kriminalroman skrevet av Pierre Andrézel (pseudonym for den danske forfatteren Karen Blixen), utgitt den 2. september 1944 under den tyske okkupasjonen av Danmark (utgitt i England i marrs 1946, og i januar 1947 i USA). Første norske utgave kom ut i 1949. Karen Blixen har betegnet "Gjengjeldelsens veier" som sitt forfatterskaps illegitime barn og hun vedkjente seg først romanen i et intervju i Roma i 1956. De redslene som de to unge og uskyldige engelske heltinnene opplever i "Gjengjeldelsens veier" kan betraktes som en allegori på nazismen. Herman Watzinger. Herman Watzinger, (født 1916 i Wiesbaden i Tyskland, død 1986) var norsk maskiningeniør og mest kjent som Kon-Tiki-deltaker. Watzinger var student ved NTH da Thor Heyerdahl lette etter mannskap til flåten, og Watzinger tok seg fri fra studiene for å delta i konstruksjonen av flåten og bli medlem av ekspedisjonen. Ombord på flåten, hvor han var nestkommanderende, fikk han ansvaret for de meteorologiske og hydrografiske målinger. Etter Kon-Tiki ekspedisjonen var han en tid bosatt i Lima i Peru, hvor han arbeidet som leder for fiskeriprosjekter. Fra 1970 var han direktør ved FAOs fiskeriavdeling. Watzinger tok eksamen ved NTH med hydrologi og termodynamikk som sitt spesialfelt. Han var sønn av Adolf Watzinger, mangeårig professor i maskinlære ved NTH. St. Franciskus Xaverius kirke. St. Franciskus Xaverius kirke er en katolsk menighet og kirke i Arendal, den eneste i Aust-Agder, stiftet i 1911. Menigheten. Da menigheten ble stiftet var det kun to katolikker i Arendal, den ene var Fru Sigrid Boe som skrev til biskop Johannes Olav Fallize i 1895 og fortalte om sin overgang til katolisismen. Hun fikk svar tilbake hvor Fallize uttrykte et ønske om å opprette menighet i byen. Det tok noen år, men 22. juli 1911 ble eiendommen med matrikkelnummer 236a og 294 på totalt 4 000 kvadratmeter kjøpt for 28 000 kr for å tilhøre en ny menighet i Arendal. På eiendommen var et trehus egnet som hospital, et stenhus tiltenkt som prestegård, samt en paviljong og et uthus. Eiendommen ble overtatt 1. oktober samme år. Misjonsstasjonen startet opp 12. november 1912, med Karl Kjelstrup (1874-1946) som første sogneprest. Det ble holdt høymesse denne dagen, med fullsatt kirke. Da Kjelstrup avtrådde stillingen som sogneprest i Arendal i 1921 var menigheten blant landets største. Fru Boe døde i 1954. I 2009 hadde menigheten 1 180 medlemmer fra 60 ulike nasjoner. I tillegg til kirken driver menigheten St. Franciskus skole og St. Franciskus barnehage. Kirkesognet omfatter kommunene Arendal, Risør, Grimstad, Gjerstad, Vegårshei, Tvedestrand, Froland og Åmli i Aust-Agder, og Fyresdal og Nissedal i Telemark. Menigheten hører inn under Oslo Katolske Bispedømme. Sogneprest fra 1. juli 2004 til 1. september 2008 var pater Sigurd Markussen, som ble erstattet av pater Nikolas Goryczka OFM. Kirken. Menighetens første kirke var en trekirke på Tyholmen som ble bygget etter ordre fra biskop Fallize. Allerede i 1914 var kirken og skolen menigheten drev for liten, men planene om ny kirke ble skrinlagt grunnet den første verdenskrig. I 1935 fikk menigheten valget om ny kirke eller ny skole, valgte da ny skole. I 1947 fikk menigheten avslag på tillatelse om å bygge ny kirke, da andre bygg ble prioritert først. Flere søknader ble så avslått om ombygging før en søknad endelig ble godkjent 3. juni 1952, men søknaden ble omhandlet som nybygg da ombyggingen var såpass omfattende. 24. januar 1954 ble så en ny og større murkirke vigslet på samme sted som den første kirken tidligere sto. Arkitekt var Ugland & Thorne. Kirken ble utvidet fra 110 sitteplasser til 150 i 2009 med nytt tilbygg til 5 millioner kroner. Det ble i samme omgang blant annet laget handikappheis, nye kontorer i etasjen under kirkerommet, lagt varmekabler i trappen ute, samt fundamentert ordentlig, da kirken sto på en sprekk i fjellet. Innvielsen på nybygget ble holdt 3. januar 2010, hvor kirken ble vigslet av biskop Bernt Ivar Eidsvig. Kilder. Agderpostens papirutgave, s. 10-11, 31. desember 2009 Eksterne lenker. Franciskus Villa Konow. Villa Konow ligger i Kråkenesveien 43 i Fana bydel i Bergen. Villaen ble tegnet for Lucie og ingeniør Francis Konow av arkitekt Frederik Konow Lund og oppført i årene 1935–36. Villaen regnes som arkitektens hovedverk og er beskrevet som en av de fornemnste eneboliger oppført i Norge i det 20. århundre. Eksteriør. Bygningen er på to etasjer og oppført med bruddstein fra tomten. Det relativt flate valmtaket er tekket med skifer. Bygningen preges av en rektangulær gråsteinsblokk med asymmetriske fasader som er kontrastert med mindre symmetriske, bordkledde partier malt i blått og rødt. Det glatte fjellet kontrasteres og knyttes til bygningens rustikke mur med en kraftig, skråstilt støttepillar. Huset er bygget slik at kjelleretasjen er bygget inn i terrenget og at den øvre etasjen har direkte forbindelse til tomten med en terrasse mot sørvest. Terrassen fremhever sammenhengen mellom huset og terrenget og er bygget som en sydlandsk pergola med pillarer i gråstein. Plassering og materialbruk gir bygningen preg av å vokse ut av det skrånende fjellet, mens den sluttede formen og fasadene gir bygningen et monumentalt uttrykk. Plan. Inngangspartiet i kjelleren ligger mot nordvest. I kjelleren ligger det rom for fyr, koks, vaskerom, tørkerom, magasin, samt garderobe, pikeværelse, matbod, kjøkken og spisestue. Spisestuen er som rom orientert mot Nordåsvannet i sørøst med et stort rutemønstret blyglassvindu med blå karmer. I første etasje ligger foreldrenes og datterens soverom, bad, wc, stue med peiskrok og utgang til terrasse. Soverommene er markert i fasaden med liggende rødmalt panel. Stuen har en klar orientering mot sørvest med et stort vindu med blå rammer. Både vinduet og oppdelingen i de ti rutene med blyglass er tegnet i det gylne snitt. Utsikten mot Nordåsvannet er begrenset til et lite vindu. Mot nordvest forbindes stuen med en nisje med peiskrok, et motiv man ofte finne i Arts and Crafts-interiører. Planen preges av de to stuene som ligger i hver sin ende av huset og forbindes av en rettløpet trapp og entreen. Interiøret preges ellers av klart definerte og avgrensede romvolumer. Arkitekt Frederik Konow Lunds originaltegninger til Villa Konow er oppbevart i Bergen Byarkiv. Eierskifter og fredning. Etter at Konow fikk oppført et kårhus like ved, også tegnet av Konow Lund, overtok datteren villaen. Etter at foreldrene døde overtok datteren kårhuset og villaen ble solgt til arkitekt Helge Hjertholm i 1985. Hjertholm eide huset fram til 2010. Enebolig Konow ble vedtaksfredet av Riksantikvaren i 1993. Fredningen omfatter hele eiendommen; tomten og bygningen med eksteriør, interiør og fast inventar. Kapp Adare. Topografisk kart over Kapp Adare-regionen Kapp Adare er den ytterste odden på halvøya Adare Peninsula i Victoria Land i Antarktis. Adare Peninsula skiller Rosshavet i øst fra Robertsonbukta i Sørishavet i vest. Kapp Adare var et viktig ilandstignings- og leirsted under tidlige ekspedisjoner til Antarktis. Historie. a>s hytte fra 1899, omringet av pingviner. James Clark Ross oppdaget Kapp Adare i januar 1841 og kalte det opp etter sin venn, Vicomte Adare, hvis navn er avledet av Adare i Irland. I januar 1895 gikk de norske oppdagerne Henrik Johan Bull og Carsten Borchgrevink fra «Antarctic» i land ved Kapp Adare, der de samlet steinprøver for geologisk analyse. Ekspedisjonen var finansiert av Svend Foyn, og hovedformålet var å karlegge hvalforekomster i Sørishavet. Borchgrevink vendte tilbake hit som leder av Southern Cross-ekspedisjonen i 1899 og oppførte to hytter – de første menneskelige byggverk på det antarktiske kontinentet. Ekspedisjonsmedlemmene overvintret og ble hentet ut i januar 1900, med unntak av zoologen Nicolai Hanson som døde under overvintringen og ble brgravet ved Kapp Adare. Medlemmer av «Northern Party» under Scotts Terra Nova-ekspedisjon overvintret ved Kapp Adare i 1911 og 1912. De oppførte en hytte som nå fremstår som ruin. I februar 2007 opplevde det japanske hvalkokeriet «Nisshin Maru» brann under dekk under opphold i Rosshavet. Fartøyet drev uten motorkraft i flere dager inntil motorene ble reparert, og nærheten til Kapp Adare medførte stor bekymring. Økologi. Kapp Adare er tilholdssted for en stor koloni adeliepingviner. Kulturvern. Hyttene og andre historiske spor, inkludert graven til Nicolai Hanson, er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Mandy Wötzel. Mandy Wötzel og Axel Rauschenbach (1988) Mandy Wötzel (født 21. juli 1973 i Karl-Marx-Stadt), tysk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville, 1994 i Lillehammer og 1998 i Nagano. Wötzel vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1998 i Nagano. Sammen med Ingo Steuer kom hun på tredje plass i parløp, bak Oksana Kazakova / Artur Dmitrijev og Jelena Berezjnaja / Anton Sikharulidze begge paren fra Russland. Wötzel ble verdensmester i kunstløp 1997 sammen med Ingo Steuer. Manawydan. Manawydan var opprinnelig en sjø- og elvegud i keltisk mytologi, men i Wales er det ikke bevart skriftlig materiale som vitner om at waliserne dyrket ham som det. Isteden er han framstilt som en vis trollmann. Her fra det walisiske landskapet Migneint, sett sørøst. Manawydan fab Llŷr er en figur i walisisk mytologi, sønn av Llŷr og bror av Brân den velsignende og Brânwen. Hans navn er beslektet med den irsk-manske sjøguden Manannán mac Lir, og har sannsynligvis begge sin opprinnelse hos den samme urkeltiske guddommen. I motsetningen til Manannán er det ikke blitt bevart noe materiale som knytter Manawydan til sjøen og havet på noe vis, unntatt for hans farsnavn ("llŷr" er det walisiske ordet for sjø). Manawydans religiøse betydning i Wales er ikke bevart, og isteden gjengis ham mer som en underholdende eventyrfigur enn som en mytologisk figur i senere fortellinger som er nedskrevet i middelalderen. Av disse er den viktigste hvor Manawydans eventyr fortelles prosasamlingen "Mabinogion". Det er en samling av fire fortellinger som egentlig framstår som et enhetlig verk, og de fire fortellingene som grener av denne. Manawydan er en vesentlig figur i to av dem, Andre og Tredje, og i sistnevnte er han så vesentlig for handling at den er oppkalt etter ham. Han framstilles som en fredelig og lærd trollmann. Andre gren av Mabinogi. Manawydan er en betydningsfull figur i "Den andre gren av Mabinogi" i Mabinogion, «Mabinogi av Brânwen, datter av Llŷr». I denne fortellingen tjener Manawydan som rådgiver for sin bror Brân den velsignede, konge av Britannia. Han sitter ved siden av Brân ved gildet som feirer bryllupet til deres søster Brânwen når hun skal bli gift med Matholwch, konge av Irland, en hendelse ment for å sikre en allianse. Når deres halvbror Efnisien, sint da han ikke ble rådført, skamferer Matholwchs hester sender Brân sin bror Manawydan for å tilby vederlag. Senere når ordene når tilbake til Britannia at Matholwch har mishandlet Brânwen, blir Manawydan med på Brâns redningsaksjon. I den påfølgende krigen er Manawydan en av kun syv men som overlever. Den dødelig sårete Brân ber Manawydan og de andre om å kappe av ham hodet og ta det med tilbake til Britannia; det vil fortsette å leve, snakke og holde dem med selskap. De kommer til et enestående slott på øya Gwales, hvor de deltar i et stor gilde og glemmer sine sorger. Manawydan erkjenner at å åpne en dør i slottet som er «snudd mot Cornwall» vil bryte fortryllelsen, men en dag blir en i hans følge, Heilyn, sønn av Gwyn, for nysgjerrig og åpner døra, og alle deres sorger kommer tilbake. Følget tar Brâns hode til "De hvite fjellene", etter sigende Det hvite tårnet i London og gravlegger det der. Graven skal være en talisman som skal hindre utenlandsk invasjon. Tredje gren av Mabinogi. Manawydan spiller en større rolle i "Tredje gren av Mabinogi". I denne fortellingen blir han invitert av en av de andre i sitt følge som overlevde krigen nevnt over. Pryderi inviterer Manawydan til å leve sammen med ham Dyfed, og gifte seg med hans mor Rhiannon. Kort tid etter fører en trolldom til at alle folkene og alle husdyrene i Dyfed forsvinner. Tilbake er kun Rhiannon, Pryderi og hans hustru Cigfa, og Manawydan. De lever av jakt i en tid før de reiser til England for å leve som håndverkere, men da de er dyktigere enn alle andre, blir de andre håndverkerne sjalu og planlegger å drepe dem. De drar da tilbake til Dyfed. En dag mens Manawydan og Pryderi er ute og jakter er de en hvit bjørn som de forfølger. Den går inn i et mystisk tårn. Pryderi følger etter og kommer ikke tilbake. Når Rhiannon hører om dette går hun inn i tårnet og finner Pryderi slått stiv og målløs til en gyllen bolle midt på gulvet. Hun rører ved bollen og også hun blir ubevegelig. Deretter forsvinner tårnet. Manawydan og Cigfa ble igjen tvunget til å leve i England, og ble atter fordrevet av sjalu rivaler. Denne gangen brakte Manawydan med seg hvete og sådde tre tufter, men da de ble modne for høsting, oppdaget han at de første to var fjernet i løpet av natten. Han voktet den tredje og oppdaget da at tallrike mus stjal kornet. Han grep en av dem som synes feit og sløv, og den neste dagen ville han henge musen for tyveri. Tre fremmede kommer på døra og tilbyr løsepenger for musen, men Manawydan avslår og får således tvunget den ene av de tre fremmede, som var en biskop, til å fjerne forbannelsen over Dyfed og sette Pryderi og Rhiannon fri. Alle de tre fremmede viste seg å være Llwyd ap Cil Coed i forkledning, den samme somme hadde forhekset den gylne bollen. Llwyd fortalte Manawydan at han var en venn av Gwawl (fra Første gren) og hadde forhekset Dyfed og tatt Rhiannon og Pryderi til fange som hevn for en fornærmelse gjort mot Gwawl av Pwyll (Pryderis far og Rhiannons første ektemann). Musen viste seg å være hustru av Llwyd som hadde dratt av sted med andre kvinner ved Llwyds hoff, forkledd som mus, for å stjele korn. Hun var gravid og det var derfor hun var større og mer langsom enn de andre. Andre opptredener. Manawydan er også nevnt i diktet kjent som «Pa gur yv y porthaur» ("«Hvilken mann er dørvokteren?»") hvor han er navngitt som en av krigerne i kong Arthurs følge. Diktet priser ham for å gi gode råd og for å splintre skjoldene ved et sted kalt "Tryfrwyd". Senere i diktet er dette slaget assosiert med "cinbin" eller hundhoder og en figur kjent som Garwlwyd (barsk-grå). Tryfrwyd dukker opp i slaget ved Tribuit i "Historia Brittonum" og andre senere verker. Lyle Mays' diskografi. "Lyle Mays' diskografi" er en oversikt over alle utgivelser der pianisten Lyle Mays har bidratt. Mays er mest kjent gjennom sitt arbeid i jazzgruppen Pat Metheny Group, men han har også enkelte soloprosjekter. Lyle Mays regnes for å ha startet sin musikalske karriere i begynnelsen av 20-årene og hans første album, debutalbumet til gruppen, Pat Metheny Group kom ut i 1978. Sjangeren er hovedsakelig jazz, men mye grunnet gitarist Pat Metheny som har vært hans nærmeste samarbeidspartner gjennom 30 år, har han mestret å utvikle sin musikalitet til noe helt spesielt innenfor sjangrene fusion og samtidsmusikk. Diskografi. Består av 21 studioalbum, 9 konsertalbum, 3 samarbeidsalbum, 1 soundtrack og 1 singler Hoppuka 2009/10. Hoppuka 2009/10 inngikk verdenscupen i skihopping og var den 58. hoppuka. Hoppuka startet i Oberstdorf den 29. desember 2009 og ble avsluttet den 6. januar 2010 i Bischofshofen. Skjebneanekdoter. "Skjebneanekdoter" (eng. "Anecdotes of Destiny", dansk "Skæbne-Anekdoter") er en samling fortellinger skrevet av den danske forfatteren Karen Blixen og utgitt den 13. oktober 1958 i Danmark (utgitt samme år i USA og England). Første norske utgave også i 1958. Arnodd Lillemark. Arnodd Lillemark (født 1949) er en norsk gårdbruker og politiker (Sp). Han var 1. vararepresentant til Lierne kommunestyre 1980–1983 og fast innvalgt 1984. Han var senere varaordfører 1988–1989 samt ordfører 1991–2007. Ved sin avgang i 2007 ble han hedret med KS-medaljen for sin lange innsats. Lillemark er leder i Norges Fjellstyresamband (NFS). Zoë Saldaña. Zoë Saldaña (født Zoe Yadira Zaldaña Nazario eller Zoe Yadira Zaldana Nazario 19. juni 1978) er en amerikansk skuespillerinne, mest kjent for hennes roller som Anamaria i ' (2003), Uhura i "Star Trek" (2009) og Neytiri i "Avatar" (2009). Oppvekst. Saldaña ble født i New Jersey, USA, med dominikansk og puertoricansk bakgrunn. Hun tilbrakte en stor del av oppveksten sin i Den dominikanske republikk, før hun flyttet tilbake til USA for å drive med skuespill, og hun lærte både engelsk og spansk som barn. Saldaña gikk i en ballettklasse ved en av de mest prestisjefylte danseskolene i Den dominikanske republikk, og erfaringen hun fikk som danser hjalp henne for rollen i filmen "I rampelyset" (2000). Hun flyttet tilbake til USA etter å ha fullført 10. klasse og begynte på Faces Theater Program, et skuespillerkurs. Skuespillerkarriere. Saldaña deltok fortsatt i skuespillerkurset da hun for første gang spilte i en episode av TV-serien "Law & Order", "Merger", som først ble sendt på TV i 1999. Hun sluttet på skolen da hun debuterte i filmen "I rampelyset" (2000), som åpnet opp for roller i filmer som "Crossroads" (2002) og dramafilmen "Drumline" (2002). Hun fikk en viktig rolle som piraten Anamaria i filmen ' (2003). I 2009 spilte hun Uhura i "Star Trek" og hovedrollen som Neytiri i "Avatar". Canasta. Canasta er et kortspill som kommer fra Uruguay. Det vanligste er at det spilles med fire spillere som spiller på to lag. Spillet er likt med rummy-spillene, men en bruker to kortstokker som er stokket sammen. Lyle Mays. Lyle Mays (født 27. november, 1953) er en amerikansk jazzpianist og komponist fra Wisconsin. Han er best kjent for sitt arbeid i den Grammyvinnende jazzgruppen Pat Metheny Group som han var med å starte i 1977 sammen med sin nærmeste kollega, gitaristen Pat Metheny. Han har bidratt på omtrent all musikken til gruppen. Mays' mor var pianist og hans far var hobbygitarist og han fikk derfor store musikalske inntrykk allerede i tidlig alder. Han studerte musikk og komposisjon på North Texas State University og senere University of Wisconsin-Eau Claire. I 1974 møtte han Pat Metheny og i 1977 dannet de Pat Metheny Group som fremdeles eksisterer. Robert Addie. Robert Addie (født 10. februar 1960 i London, England, død 20. november 2003 i Gloucestershire, England) var en engelsk skuespiller som var best kjent for rollen som Sir Guy av Gisbourne i TV-serien "Robin of Sherwood". Han debuterte som skuespiller i "Horse in the House" i 1978. Han ble utdannet ved Marlborough College og Royal Academy of Dramatic Art (RADA). Addie var gift tre ganger. Han hadde tre barn som het Alexander, Alastair og Caitlin. Han døde i en alder av 43 år bare tre uker etter at han ble diagnostisert med lungekreft. Kobbevågen naturreservat. Kobbevågen naturreservat er et naturreservat på Malangshalvøya i Tromsø kommune, Troms. Naturreservatet ligger ved Balsfjorden, og har status som ramsarområde, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Reservatet ble opprettet i 1995 for å bevare et stort fjæreområde med tilhørende sjøområder. Kjernen i området er fjæresonen med de tilstøtende grunne sjøområdene, myrene og strandområdene i Kobbevågen. Det er flere mindre bekker og elver som renner gjennom området, som også omfatter en liten, men velutviklet strandeng. Vågen er et viktig rasteområde for vadefugler, gressender og dykkender både under vår- og høsttrekket Ramsarområdet Balsfjord våtmarkssystem ble opprettet i 2002, og omfatter to naturreservat langs Balsfjorden. MS «Sandnes» (1950). MS «Sandnes» var i perioden 1950-1974 et kystruteskip tilhørende Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab (SDS), Sandnes som gikk fast i nattruten Sandnes/Stavanger-Haugesund-Bergen. «Sandnes» var ikke bare det største og flotteste av nattruteskipene, men var også et særdeles velproporsjonert fartøy som hyppig ble omtalt som kystens vakreste skip. Etter at nattruten ble nedlagt i 1974 ble «Sandnes» solgt for bruk som losjiskip «Vikingfjord» under plattformbygging, før det i 1977 ble skoleskip «Gann» i Stavanger og fra 1995 «Sjøkurs» i Kristiansand. Da «Sjøkurs» i 2007 skulle erstattes av et større skoleskip ble det gamle nattruteskipet solgt hjem til Rogaland hvor det fikk tilbake sitt gamle navn og ble oppmalt i sin originle SDS-grønnfarge. Pr.2010 er «Sandnes» erklært bevaringsverdig av Riksantikvaren og er Norges største veteranskip. Kalotermitidae. Kalotermitidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører underordenen termitter. Utseende. Middelsstore termitter (kjønnede individer 10-13 mm lange), gulbrune på farge. Arbeiderne er blinde. De vingede individene kan kjennes på at de har punktøyne ("ocelli"), og på at haletrådene ("cerci") er to-leddete. Levevis. Kalotermitidae blir kalt "drywood termites" på engelsk, noe som indikerer at disse termittene helst finnes i forholdsvis tørr, død ved. De fleste angriper ved som befinner seg over marknivå. Men det finnes også arter som foretrekker råtten ved under marknivå. Koloniene til denne familien er middels store, gjerne med noen tusen arbeidere. Dronningen legger omtrent tolv egg per dag. Utbredelse. Kalotermitidae er trolig den mest utbredte at termitt-familiene og er representert i alle verdensdeler. Fossile arter. Inntil 2009 var det kjent fem slekter av fossile Kalotermitidae, men ingen av dem var eldre enn slutten av Eocen-tiden. I 2009 ble det imdilertid publisert én art fra rav fra Burma, som stammer fra tidlig Kritt. Dette individet, innekapslet i rav, hadde bakkroppen sprukket slik at tarminnholdet var smurt ut inne i ravstykket. Fra det fossiliserte tarminnholdet ble det identifisert 10 ukjente arter av flagellater og én amøbe-art. Dette er dermed det eldste kjente tilfelle av det symbiotiske forholdet mellom termitter og mikroorganismene som lever i tarmen deres. Sørkjosleira naturreservat. Sørkjosleira naturreservat er et naturreservat i Balsfjord kommune, Troms. Naturreservatet ligger nordvendt ved Balsfjorden, øst for Grønvoll, og har status som ramsarområde, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Reservatet ble opprettet i 1995 for å bevare et stort fjæreområde med tilgrensende strandarealer. Området omfatter godt utviklede brakkvannsenger og saltenger, pøler, saltpanner og strandmyr. Det er fylkets viktigste trekklokalitet for våtmarksfugl, og her er observert og registrert 18 av landets 32 andearter, og totalt 25 av 56 arter våtmarksfugl. Området er beiteområde både sommer og vinter og et viktig myteområde sommerstid. Reservatet har internasjonal verdi i ornitologisk sammenheng, og regional verdi i botanisk sammenheng. Ramsarområdet Balsfjord våtmarkssystem ble opprettet i 2002, og omfatter to naturreservat langs Balsfjorden. Omegn (matematikk). En omegn om et element i en mengde er i matematikk en delmengde som i en viss forstand ligger nær elementet. Uformelt kan en si at omegnen inneholder elementer i mengden som er naboer til elementet. Elementet selv er vanligvis med i omegnen, men mengden kalles en "punktert omegn" dersom elementet ikke er med. I en formell matematisk definisjon vil en være avhengig av å presisere hva en mener med «nær» eller «nabo». Dette lar seg gjøre i et metrisk rom, der en har definert et avstandsmål, en metrikk. Omegn er også et sentralt begrep i topologi. Begrepet omegn er nært knyttet til åpne mengder. Formell definisjon i et metrisk rom. En formula_1-omegn til et element "p" i et metrisk rom "(V,d)" er definert som en mengde En omegn i et metrisk rom kalles også for en "åpen ball" eller en "åpen kule". Formell definisjon i et topologisk rom. Omegnen trenger ikke selv være en åpen mengde. Robert Lindahl Haug. Robert Lindahl Haug (født i 1989 i Oslo) er en norsk skuespiller som er kjent fra blant annet spillefilmen "Pitbullterje" fra 2005. Haug fikk sitt gjennombrudd med filmen "Pitbullterje" høsten 2005. Filmen ble sett av over 210 000 personer på kino. DVD-en kom 16. november 2006 og hadde et opplag på 80 000. Filmen fikk Amandapris for beste barne- og ungdomsfilm og var nominert til fem Amandapriser. I "Pitbullterje" spilte han den onde og utspekulerte «Kurt» i fortellingen om «Jim» og «Terje» og den nevrotiske moren hans. Skygger på gresset. "Skygger på gresset"(eng. "Shadows on the Grass", dansk "Skygger på Græsset") er et memoarverk skrevet av den danske forfatteren Karen Blixen og utgitt den 4. november 1960 i Danmark (utgitt i England samme år og USA i januar 1961). Boken kom i norsk oversettelse i 1960. Boken er skrevet 23 år etter romanen "Den afrikanske farm" og er en videreføring av denne romanens lyriske meditasjon over hennes liv på kaffeplantasjen. MF «Karlsøy». MF «Karlsøy» (tidligere MF «Ryfylke») er en bilferge eid av Torghatten Nord AS. Fergen trafikkerer sambandet Belvik-Vengsøy og anløper flere av øyene ytterst i Tromsø kommune. Skipet ble bygget på Skaalurene Skipsbyggeri i Rosendal i 1975 for Det Stavangerske Dampskipsselskap og ble døpt MF «Ryfylke». Fergen trafikkerte flere samband i Stavangerområdet, blant annet Stavanger-Tau, før den i 1987 ble kjøpt av Troms Fylkes Dampskipsselskap og omdøpt til MF «Karlsøy». Skipet har gått i flere samband i Troms, og har også vært reserveskip. Dent d’Hérens. Dent d’Hérens (4171 moh) er et fjell i Wallis-Alpene noen kilometer vest for Matterhorn på grensen mellom Sveits og Italia. Som mål for fjellklatrere står toppen i skyggen for den berømte naboen og blir sjelden besøkt. Utgangspunktet for normalruta er Rifugio Aosta (2781 m) som kan nås fra Lago di Place Moulin (1950 moh. Tidlige bestigninger. Førstebestigningen skjedde 12. august 1863, av Florence Crauford Grove, William Edward Hall, Reginald Somerled Macdonald, Montagu Woodmass, Melchior Anderegg, Jean-Pierre Cachat og Peter Perren. Bare dager før hadde Edward Whymper, Jean Antoine Carrel og Luc Meynet prøvd å nå toppen, men Whymper insisterte på å snu da de traff på løs stein. Siden ergret Whymper seg over at de ikke hadde valgt Andereggs linje opp Grandes Murailles-breen og sørvestflanken. Første vinterbestigning skjedde 16. januar 1910, av M. Piacenza, J. J. Carrell og G. B. Pellisier. Den 1300 meter høye nordveggen ble første gang utforsket av George Finch, T. G. B. Forster og R. Peto 2. august 1923 via nordvegg-diagonalen ("Finch-ruta"). Den vanskeligere direkteruta ("Welzenbach-ruta") ble første gang gått av Willo Welzenbach og Eugen Allwein) 10. august 1925, og regnes som den egentlige førstebestigningen av nordveggen. Hans Heysen. (Hans) Wilhelm Ernst Hans Franz Heysen (født 8. oktober 1877 Hamburg, Tyskland, død 2. juli 1968) var en velkjent australsk kunster av tysk avstamming. Han ble spesielt anerkjent for sine vannfargemalerier av den australske bushen. Han vant Wynneprisen for landskapsmaling 9 ganger som er rekord. Wilhelm Ernst Hans Franze Heysen ble født i Hamburg, Tyskland. Han emigrerte til Adelaide i Sør-Australia med familien sin i 1884 7 år gammel. Som ung gutt viste Heysen tidlig en interesse for kunst. 14 år gammel sluttet han skolen for å arbeide med å selge jernvarer, og seinere begynte han å studere på en kunstskole på kveldene på fritiden. I 1912 Hans Heysen hadde tjent nok av kunsten sin til å kjøpe eiendommen kalt "The Ceders" nær Hahndorf på Adelaide Hills, som forble hans hjem inntil sin død i 1968 90 år gammel. Heysen var offiser av Order of the British Empire. Heysen Trail fikk navnet setter Hans Heysen. Hans datter Nora Heysen var også en suksessfull kunstner. Se også. Malerkunst i Australia Menn som stirrer på geiter. "Menn som stirrer på geiter" (originaltittel "The Men Who Stare At Goats") er en amerikansk komedie- og dramafilm fra 2009. Filmen er regissert av Grant Heslov og skrevet av Peter Straughan, og er basert på en bok med samme navn av Jon Ronson. Infinity Divine. "Infinity Divine" er debutalbumet til det norske progressiv metal-bandet Pagan's Mind. Albumet ble utgitt i 2000 av FaceFront, og på nytt i 2004 med ny vokal. Celestial Entrance. "Celestial Entrance" er det andre studioalbumet til det norske progressiv metal-bandet Pagan's Mind. Gullhella holdeplass. Gullhella holeplass er en holdeplass på Spikkestadbanen ved Gullhella, Asker lokalisert 26,96 km fra Oslo Sentralstasjon Holdeplassen ble åpnet i 1937. Etter at Lieråsen tunnel åpnet og samtidig medførte omlegging av Drammenbanen dit i 1973, har Gullhella tilhørt Spikkestadbanen. Holdeplassen gjennomgikk omfattende rehabilitering 2009 – 2010. Foruten nytt leskur og ny belysning ble plattformen forlenget. Iron Man 2. "Iron Man 2" er en amerikansk superheltfilm. Det er en oppfølger til filmen "Iron Man" fra 2008 og den andre filmen i en planlagt trilogi. Filmen er regissert av Jon Favreau, og Robert Downey Jr. spiller hovedrollen som Tony Stark, en ingeniør og milliardær, og også filmens superhelt, Iron Man. Nå som hele verden kjenner til at industrimagnaten Tony Stark (Robert Downey Jr.) er Iron Man, ønsker Tony å fremheve Iron Man draktens teknologiske fortrinn ved å relansere sin avdøde fars Stark Expo. Stark Expo er en utstilling for humanitære nyutviklinger inspirert av denne teknologien. Mens den amerikanske regjeringen insisterer på at Tony skal overdra det revolusjonerende våpenet til de militære myndighetene, går Ivan Vanko (Mickey Rourke), en mystisk skikkelse fra Stark familiens fortid, inn for å knuse Tony ved å avsløre sitt eget ødeleggelsesvåpen basert på Starks teknologi. Med fiender på alle kanter og personlige demoner å kjempe mot, innser Tony til slutt at han må samle sine allierte – gamle og nye – for sammen å kunne bekjempe de onde maktene som truer med å ødelegge han og hele menneskeheten. Bronstein Cup. Bronstein Cup er en hurtigsjakkturnering som Sotra Sjakklubb arrangerer årlig hver høst. David Bronstein, internasjonal stormester i sjakk og utfordrer til verdensmestertittelen i 1951, besøkte Sotra Sjakklubb i 1994 og deltok i (og vant) den første turneringen. Han ga tillatelse til at turneringen kunne bære hans navn. Turneringen inngår i Norske Vandrerhjem Grand Prix. Ingo Steuer. Ingo Steuer (født 1. november 1966 i Karl-Marx-Stadt), tysk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer og 1998 i Nagano. Steuer vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1998 i Nagano. Sammen med Mandy Wötzel kom han på tredje plass i parløp, bak Oksana Kazakova / Artur Dmitrijev og Jelena Berezjnaja / Anton Sikharulidze begge paren fra Russland. Steuer ble verdensmester i kunstløp 1997 sammen med Mandy Wötzel. Anzjelika Krylova. Anzjelika Aleksejevna Krylova (russisk: Анжелика Алексеевна Крылова; født 4. juli 1973 i Moskva), russisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer og 1998 i Nagano. Krylova vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1998 i Nagano. Sammen med Oleg Ovsiannikov kom hun på andre plass i isdans, bak sine landsmenn Oksana Grisjtsjuk og Jevgenij Platov Krylova ble verdensmester i kunstløp to ganger, 1998 og 1999, begge i isdans sammen med Oleg Ovsiannikov. Oleg Ovsiannikov. Oleg Vladimirovitsj Ovsiannikov (russisk: Олег Владимирович Овсянников; født 23. januar 1970 i Moskva), russisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano. Ovsiannikov vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 1998 i Nagano. Sammen med Anzjelika Krylova kom han på andre plass i isdans, bak sine landsmenn Oksana Grisjtsjuk og Jevgenij Platov Ovsiannikov ble verdensmester i kunstløp to ganger, 1998 og 1999, begge i isdans sammen med Anzjelika Krylova. Heretica. "Heretica" var et dansk litterært tidsskrift som ble utgitt i perioden 1948–53 med henblikk på å skape en plattform for litterær debatt. Ordet "heretica" stammer fra gresk og betyr kjetter. Med dette ønsket kretsen rundt tidsskriftet å ta et oppgjør med noen av de ideologier og verdier som preget mellomkrigstiden og som de mente lå til grunn for andre verdenskrig. Det var i stor grad kunstnerens rolle som ble behandlet samt muligheten for at poesien kunne være en kraft som kunne endre samfunnet. Dette kom til uttryk i et av de mest betydningsfulle verk; Paul la Cours "Fragmenter af en dagbog", hvorav de tre første kapitlene ble trykket i Hereticas tre første utgaver. De to første redaktørene av Heretica var Thorkild Bjørnvig og Bjørn Poulsen (1948–49), som også må sies å være grunnleggerne av det, sammen med Ole Wivel. Tidsskriftet kom ut på sistnevntes forlag. Senere overtok Martin A. Hansen og Ole Wivel (1950–51) og de to siste år var det Frank Jæger og Tage Skou-Hansen. Blant de andre bidragsyterne kan nevnes Karen Blixen, Vilhelm Grønbech og Per Højholt i tillegg til redaktørene selv og en lang rekke oversettelser av utenlandske kunstnere og kritikere. Nora Plau. Nora Charlotte Plau (født 5. september 1958 i Oslo) er en norsk skuespiller, danser, sanger og regissør/koreograf. Hun studerte bl.annet med skuespiller Gunnar Olram og sangpedagog Anne Brown i Oslo. Dansestudier hos Greta Dahl, Eva Haalke, Egon Weng. Hun studerte også med sangpedagog Torsten Føllinger i Stockholm og Rico Rønnbeck (Dramaten). Danser på Teatro Cilea i Napoli i samarbeid med komponist og musiker Pino Daniele (1975–76). Medvirket i Den Gudomliga Komedin på ROJ i Stockholm i samarbeid med komponist og gitarist Lutte Berg. Hun gjorde den kvinnelige hovedrollen mot Tomas von Brömssen i filmen "Bulan" fra 1987, med regi av Karsten Wedel. Hun mottok Sandrews Kunstnerpris i Sverige i 1987. Studerte hos Theatre du Soleil og regissør Ariadne Mnouchkine i Paris og på Cardiff Laboratory Theatre i Wales i 1988. Var del av fast skuespillerstab med regissør og teatersjef Peter Oskarson på Folkteatern i Gävleborg i 7 år. Sammen drev de dyptpløyende teaterforskning og arbeidet frem en ny teaterform basert på klassisk, vestlig teatertradisjon, mime, akrobatikk, folkedans, samt elementer fra glemte, europeiske teatertradisjoner. På Folkteatern i Gävleborg gjorde hun blant annet shamanen, en ledende rolle i 7-timers eposet Den Stora Vreden, som gikk for fulle hus i 2 1/2 år. Nora Plau var med og drev teaterinstituttet Nordanlandets Institut för Folklig Teater, Musik och Dans i samarbeid med Peter Oskarson, dramaturg Jan Mark og skuespiller Rolf Lassgård. Der gjorde hun en rekke roller i Peter Oskarsons regi, samt ledet workshops for skuespillere, dansere og teaterstudenter. Hun har samarbeidet med blant andre Pekingoperaakademiet i Beijing og Shanghai, og har i samarbeid med en kinesisk professor gjort en Pekingoperaforestilling på Dramaten (1990) i Stockholm. Nora Plau har spilt roller fra både moderne og klassisk teaterreportoar; blant andre Ofelia i Hamlet (Vesterbottensteatern), Ingrid i Peer Gynt (Dalateatern), Baronen i Jeppe på Bjerget, Adelaide i Otto Weiningers sista natt, samt i 1600-talls komedier mot Hans Bendrik, svensk 50-talls films leading man i Teaterladaen i Eskilstuna, det eneste teateret i Sverige som har spesialisert seg på glemte teaterstykker fra barokken. Hun har regissert og koreografert noe i Norge; blant annet "Snehvit og de syv dvergene" på Drammen Teater (1997), og koreografi på "Tante Blomst" for Teaterfabrikken i Ålesund, med gjestespill på Teatret Vårt i Molde. Nora Plau har også hatt regi og koreografi på Høga Visan på Vesternorrlandsteatern. Hun har også gjort teaterprosjekt i samarbeid med blant andre Mirka Yementzakis fra Theater Shaubuhne i Berlin og teatersjef, regissør og Commedia dèll arte-forsker Wanda Monaco fra Napoli. Marina Anisina. Marina Anisina og Gwendal Peizerat (2001) Marina Vjatsjeslavovna Anisina (russisk: Марина Вячеславовна Анисина; født 30. august 1975 i Moskva) russisk-fransk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano og 2002 i Salt Lake City. Anisina vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1998 i Nagano. Sammen med Gwendal Peizerat kom hun på tredje plass i isdans, bak Oksana Grisjtsjuk / Jevgenij Platov og Anzjelika Krylova / Oleg Ovsiannikov begge paren fra Russland. Fire år senere, under vinter-OL 2002 i Salt Lake City ble hun olympisk mester. Hun og Gwendal Peizerat vant isdanskonkurransen foran Irina Lobatsjova / Ilja Averbukh fra Russland og Barbara Fusar / Maurizio Margaglio fra Ungarn. Anisina ble verdensmester i kunstløp 2000 sammen med Gwendal Peizerat. Gwendal Peizerat. Marina Anissina og Gwendal Peizerat (2001) Gwendal Peizerat (født 21. april 1972), fransk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano og 2002 i Salt Lake City. Peizerat vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 1998 i Nagano. Sammen med Marina Anissina kom han på tredje plass i isdans, bak Oksana Grisjtsjuk / Jevgenij Platov og Anzjelika Krylova / Oleg Ovsiannikov begge paren fra Russland. Fire år senere, under vinter-OL 2002 i Salt Lake City ble hun olympisk mester. Han og Marina Anissina vant isdanskonkurransen foran Irina Lobatsjova / Ilja Averbukh fra Russland og Barbara Fusar / Maurizio Margaglio fra Ungarn. Peizerat ble verdensmester i kunstløp 2000 sammen med Marina Anissina. Hakkloa-ulykken. Hakkloa-ulykken var en flyulykke som inntraff den 2. desember 1959 da et amerikansk Douglas C-47 Skytrain-fly operert av USAF med fire amerikanske besetningsmedlemmer styrtet ved Hakkloa i Nordmarka. Det var tåke i området da flyet styrtet, og alle ombord omkom i ulykken. Flyet styrtet i Leirvika, på østsiden av Store Sandungen, en kilometer nord for Hakkloa i Nordmarka. Flyet hadde tatt av fra Fornebu for å gå til Ørland. Flyet skar en gate i skogen i 200 meters lengde, det ble fullstendig knust og vrakrester ble spredt over et stort område. Tømmerhuggere hørte et smell og så lysblaff i tåkehavet. Carl Milles. Carl Milles ved sitt skrivebord, 1955 Carl Milles (Carl Emil Wilhelm Milles, født Andersson) (født 23. juni 1875, død 19. september 1955) var en svensk billedhugger. Milles var først og fremst virksom i Europa, men i lengre perioder også i USA. Han er kjent for sine fontener og andre verk i monumentalformat. Milles var sønn av løytnant Emil «Mille» Andersson og hans ektefelle Walborg Tisell. Moren døde i barselseng i 1875. Milles hadde da to søsken og fikk senere tre halvsøsken etter at faren giftet seg på nytt. To av Milles søsken arbeidet innen kunst: søsteren Ruth Milles (1873–1941) ble billedhugger og halvbroren Evert Milles (1885–1960) ble arkitekt. I 1892 begynte Milles i snekkerlære og på kveldstid deltok han i undervisningen ved Tekniska skolan i Stockholm, hvor han ble elev på heltid fra 1895. I 1897 fikk han et stipendium på 200 kroner av Svenska Slöjdföreningen og med disse pengene reiste han til Paris. Der ble han boende i flere år og forsørget seg blant annet som ornamentskjærer. I Paris studerte han anatomi på École des Beaux-Arts og mottok sterke inntrykk fra den franske billedhuggeren Auguste Rodin. To år senere var han representert på Parissalongen for første gang. På verdensutstillingen i Paris i 1900 fikk han en sølvmedalje. I Paris byttet han etternavn, inspirert av farens kjælenavn Mille, som bedre passet det franske språket. Liv og verk. Etter hjemkomsten fra Paris fortsatte han på studiereiser til Tyskland (München), Nederland og Belgia. I 1902, etter en konkurranse som hadde blitt utlyst i 1901, fikk han oppdraget med å skape «Sten Sturemonumentet» i Uppsala. Dette medførte stor oppmerksomhet og regnes som Milles gjennombrudd som billedhugger. «Sten Sturemonumentet» ble innviet i 1925. I 1904 bosatte han seg i München. Han giftet seg i 1905 med den østerrikske portrettmaleren Olga Granner (1874–1967). Hun var kunstnerkamerat siden årene i Paris og han hadde møtt henne første gang i 1899. I sine tidligste brev kalte han henne på ikke helt korrekt tysk for "Mein kleines Hasselnuss" (Min lille hasselnøtt). Ekteskapet ble barnløst. I 1906 returnerte ekteparet Milles til Sverige og utførte blant annet første versjon av Gustav Vasaskulpturen for Nordiska museet, hvor Olga Milles sto for fargesettingen. I 1908 begynte de å bygge på tomten de hadde kjøpt på Lidingö. Huset benevnes Millesgården; en villa med bolig og atelier oppført etter tegninger av studiekameraten fra Tekniska skolan Karl M. Bengtson. Frem til 1913 anses at Milles gjennomgikk en periode av hvor han eksperimenterte med forskjellige stilarter og hvor han blant annet skapte portrettskulpturer eller stramt formede dyregrupper. Rundt 1913 ble en ny fase innledet med inntrykk fra eldre gresk kultur. Betoningen av siluetten er et gjennomgående trekk i Milles svevende figurer plassert på høye søyler. Milles opplevde stor fremgang, blant annet på den baltiske utstillingen i Malmö i 1914, men han ble også kritisert av samtidens kunstkjennere, som for eksempel kunstsamleren Klas Fåhraeus. Ved et tilfelle skrev han om Milles at han var «ett storvulet skötebarn av sin tid». I årene mellom 1920 og 1931 var han virksam som professor i modellering ved Kungliga Konsthögskolan i Stockholm. I hele denne perioden fikk han løpende store bestillingsarbeider for ulike svenske byer. Han hadde utstillinger i Lübeck og Hamburg, i 1927 hadde han separatutstilling på Tate Gallery i London. I 1929 besøkte han USA for første gang. Milles hadde fått internasjonal oppmerksomhet og tanken på å emigrere hadde han båret med seg i flere år. En medvirkende årsak var også at Olga Milles ikke trivdes i Sverige. Ettersom Milles hadde mange oppdrag i USA og han ble tilbudt et professorat der, flyttet han i 1931 sammen med sin ektefelle til Bloomfield Hills, en forstad til Detroit i delstaten Michigan. Her fantes Cranbrook Foundation som hadde blitt stiftet noen år tidligere av avismannen George G. Booth. I 1926 åpnet Cranbrook Academy of Art i Cranbook, lærer i akitektur var Milles venn Eliel Saarinen. Milles selv overtok faget i skulptur som han innehadde til 1951. Et av hans verk i USA er «Fredsmonumentet», også kalt «Indiansk fredsgud», en skulptur i hvit onyx, som han skapte mellom 1932–1936 for Sankt Paul City Hall i Saint Paul i Minnesota og fontenen «Flodernas möte» fra 1940 i Saint Louis, Missouri. I 1945 ble han amerikansk statsborger. Enkelte somre fra og med 1945 tilbrakte han i Sverige på Millesgården, som han allerede i 1936 hadde gitt til det svenske folk og som i mange år har fungert som museum med skulpturpark. Etter tyve år i USA flyttet paret Milles tilbake til Europa og bosatte seg i Roma, hvor Cranbrook Academy of Art kostnadsfritt hadde stilt en bolig og atelier til bruk for resten av livet. Et av hans siste arbeider var «Aganippefontänen» som ble satt opp i Metropolitan Museum of Art i New York i 1956. Det siste fullbyrdede verket ble «Sankt Martins fontänen», en skulpturgruppe i bronse som Milles skapte Kansas City, Missouri i årene mellom 1950 og 1955 og som ble avduket tre år etter hans død. Milles døde i 1955 og ligger begravet i Millesgårdens "Lilla Skogskapellet" sammen med ektefellen Olga som døde i 1967. Milles og Nazityskland. Milles har tydelig uttrykt beundring för Nazityskland og Hitler, likeså av Mussolini og Franco. Til vennen Frances Rich utalte han: «Jag älskar människor som städa upp sina hem och som har söndagsfint. Jag bryr mig inte om vad man kallar dem men jag hatar oordning….» Til Olga Milles, som etter Anschluss av Østerrike til det tyske riket, ble værende igjen i Graz en periode, sendte Milles begeistrede Heil Hitler-hilsener. Milles var imidlertid tvilende angående metodene «att städa upp». I 1938 skrev han til sin søster Ruth:«... men hur skicklig han (Hitler) än är att klara Tyskland, skramlar han väl mycket men kanske är det enda sättet att lära de andra förstå...» Som mange andre intellektuelle i Sverige på denne tiden var Milles også med i oppropet til Riksföreningen Sverige-Tyskland. Foreningen ble grunnlagt i 1937 for å vise sin støtte til Tyskland, og som en motreaksjon til den svenske journalistikken som for det meste stilte seg negativ til det voksende nazistiske Tyskland. Milles oppfatning var at den svenske pressen riskerte å dra Sverige inn i krigen og mente:«Pressens okunniga skribenter, som uppfantiseradt sina små hjärnor till äcklig nidskriveri om ett stort folk som kämpar sig upp till oberoende från svält och kommunism…» Skulpturer i utvalg. Listen er ordnet alfabetisk med årstall for utførelsen og stedet eller stedene hvor de er representert. Enkelte større navngitte skulpturgrupper eller fontener har mindre navngitte skulpturer som da er regnet opp sammen med skulpturgruppen. Thorkild Bjørnvig. Thorkild Strange Bjørnvig (født 2. februar 1918, død 5. mars 2004) var en dansk forfatter og dikter. Bjørnvig var født i Århus som sønn av fabrikkinspektør Theodor Frese Pedersen Bjørnvig og ektefelle Adda Thomine Hammel Jensen. Han tok eksamen ved Århus Katedralskole i 1938 og tok derefter en mag.art. i sammenlignende litteraturhistorie ved Århus Universitet med en avhandling om Rainer Maria Rilke (1944). I 1964 ble han dr.phil. samme sted. Thorkild Bjørnvig giftet seg i 1970 med politikeren Birgit Bjørnvig. Pakten med Karen Blixen. Bjørnvig hadde i en årrekke et meget nært vennskap med forfatteren Karen Blixen. Fra 1960 var de begge medlemmer av Det Danske Akademi. Bjørnvig var svært engasjert i miljøbevegelsen, men hadde også en fortid som medstifter og medredaktør av litteraturtidsskriftet Heretica og var en av Karen Blixens yndlinger. Den danske Kulturkanonen. Novellen "Anubis" fra Anubis er tatt opp i Kulturkanonen. Korrekturlesing. Korrekturlesing (også kalt korrektur) betegner tradisjonelt det å kontrollese en tekst underveis i prosessen fra satsklar til trykklar. En førstekorrektur er den første versjonen av et manus etter at det er ferdig typografert på et avtrykk på papir, i noen sammenhenger også kalt blåkopi) for å oppdage og markere feil slik at de kan rettes før de mangfoldiggjøres og publiseres. En blåkopi eller en korrektur er en manusversjon som er satt av en typograf på grunnlag av et såkalt satsklart manuskript. Førstekorrekturen inneholder ofte typografiske feil som skyldes feilskriving. Om slike feil ikke oppdages og korrigeres i korrekturprosessen, fremkommer de i det ferdig publiserte materialet som såkalte trykkfeil. Tradisjonelt kontrollerer korrekturleseren den typograferte versjonen på papir og markerer feil med standard korrekturtegn. I neste omgang korrigerer typografen sitt arbeid på grunnlag av korrekturen, og leverer en revidert versjon, andrekorrektur, til ny korrekturlesing. Korrekturlesning er en krevende disiplin som må læres og øves inn fordi det naturlige er å overse feil eller å korrigere automatisk under lesing. Uten øvelse vil de fleste ikke oppdage feil bokstavrekkefølge eller manglende bokstaver i et ord, selv utelatte ord kan oversees fordi hjernen oftest oppfatter hele ordbilder, setningsbilder og korrigerer eventuelle avvik fortløpende. Det kan være en fordel at det er en annen person enn den som har skrevet manus som leser korrektur fordi skribenten selv ikke ser egne feil, eller har innarbeidede, systematisk feil i sitt skriftspråk. Også moderne hjelpemidler som elektroniske ordlister og stavekontroller kan ha betydelige mangler. Blant annet er mange så mangefulle at korrekte ordsammensetninger blir markert som feil om de ikke deles opp, såkalt særskriving, dvs at det korrekte må endres til feil for å bli godkjent. Den sikreste korrekturlesingen gjennomføres med to korrekturlesere, en som leser høyt fra det satte manus, og en som kontrollerer mot originalmanus. I en slik gjennomgang inkluderes også typografiske tegn som punktum, kommma og aksenter i det som leses. Med dagens teknologi og endrede produksjons-, trykkings- og publiseringsmetoder foregår korrekturlesing gjerne på tidligere stadier eller kontinuerlig i arbeidet med et manuskript. Korrektur brukes i noen ganger ukorrekt om tekstredigering. Tekstredigering er en egen aktivitet, selv om det finnes en viss overlapping mellom de to disiplinene. Korrekturlesing innebærer å kontrollese enhver tekst, enten den foreligger på papir eller i elektronisk form på en datamaskin og omfatter også typografiske og formateringsfeil. Korrekturlesing kan gjennomføres på grunnlag av et originalmanus, eller blindt, det vil si uten å kontrollere mot et gitt dokument. I dag er det vanlig at korrekturlesing også omfatter enklere tekstredigeringsfunksjoner som grammatikalsk kontroll og konsistent begrepsbruk. Det er utviklet automatiske løsninger som blant annet brukes i farmasøytiske og andre større virksomheter med tung fagterminologi. Den siste medarbeideren i en norsk avis med tittelen korrekturleser var ansatt i VG og ble omplassert ved utgangen av 2007. Sarah Hughes. Sarah Elizabeth Hughes (født 2. mai 1985), amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City. Hughes ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Hun vant konkurransen single for damer foran Irina Slutskaja fra Russland og amerikanske Michelle Kwan. Timothy Goebel. Timothy Richard Goebel (født 10. september 1980 i Evanston i Illinois), amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City. Goebel vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Han kom på tredje plass i konkurransen single for menn bak Aleksej Jagudin og Jevgenij Pljusjtsjenko begge fra Russland. Buggane. Buggane var i mansk mytologi og folkeminne store troll, særegne for øya Man i Irskesjøen. De var etter sigende dekket med svart hår, med klor, hoggtenner og en stor, rød munn. Ettersom det var kjent at de gravde seg ned under jorda ble det sagt at de lignet på store moldvarper, skjønt de var intelligent og tidvis snakket til folk. En buggane hadde alltid et særskilt hjem i gamle ruiner, skog og fosser for den kunne forbli uforstyrret. De var også magiske vesener, og det var kjent at de ikke kunne krysse vann eller stå på hellig grunn. De ble tidvis tilkalt av alver for straffe folk som hadde fornærmet dem. Den mest kjente fortellingen med en buggane er den som skal ha revet taket av kirken St. Trinian’s på Man og en annen fortelling beskrev hvordan en kvinne bare med nød og neppe unnslapp fra en buggane som var sent av alvene for å straffe henne for å bake etter solnedgang. Variasjoner. Som med mange andre vesener fra middelalderen er det mer enn en beskrivelse av en buggane. En annen variant av denne nissen var at den var en form for vannånd, en som bodde i fosser og elver på Man. De kunne også endre form, som regler i form av en hest eller ku, men kunne også ta form som et menneske. En buggane forkledd som et menneske kunne lett bli gjenkjent ved at de ofte hadde lange tenner, negler og hår. Navnet "buggane" har en likhet med de engelske "boggart" og "bogeyman", skotske og nordengelske "bogle" som representerer lignende overtroiske vesener. Jamie Salé. Jamie Rae Salé og David Pelletier (2002) Jamie Rae Salé (født 21. april 1977 i Calgary i Alberta), canadisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer og 2002 i Salt Lake City. Salé ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Hun og David Pelletier kom hun på delt første plass i parløp sammen med Jelena Berezjnaja og Anton Sikharulidze fra Russland. Bronsemedaljene ble vunnet av Shen Xue og Zhao Hongbo fra Kina. Salé ble verdensmester i kunstløp 2001, i parløp sammen med David Pelletier. David Pelletier. Jamie Rae Salé og David Pelletier (2002) David Jacques Pelletier (født 22. november 1974 i Sayabec i Quebec), canadisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City. Pelletier ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Hun og Jamie Salé kom hun på delt første plass i parløp sammen med Jelena Berezjnaja og Anton Sikharulidze fra Russland. Bronsemedaljene ble vunnet av Shen Xue og Zhao Hongbo fra Kina. Pelletier ble verdensmester i kunstløp 2001, i parløp sammen med Jamie Salé. Shen Xue. (fra venstre i bildet) Zhao Hongbo og Shen Xue (2001) Shen Xue (申 雪, "Shēn Xǔe", født 13. november 1978 i Harbin i Heilongjiang), er en kinesisk tidligere kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City, 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Shen Xue vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Sammen med sin mann Zhao Hongbo kom hun på tredje plass parløpskonkurransen, bak Jelena Berezjnaja / Anton Sikharulidze fra Russland og Jamie Salé og David Pelletier Canada, begge parene ble olympiske mester. Fire år senere, under vinter-OL 2006 i Torino vant hun en ny bronsemedalje. Hun og Zhao Hongbo ble nummer tre i parløp, bak Tatjana Totmjanina / Maksim Marinin fra Russland og Zhang Dan / Zhang Hao fra Kina. Shen Xue har blitt verdensmester i kunstløp tre ganger, 2002, 2003 og 2007, alle i parløp sammen med Zhao Hongbo. Horten Innebandyklubb. Horten innebandyklubb er en innebandyklubb, stiftet 1. mars 1996 i Horten, og kallenavnet Horten Dragons kom i 1997. Horten innebandyklubb består i dag av fem aldersbestemte lag, Gutter 7 år, Gutter 9 år, Gutter 11 år, Gutter 13 år og Gutter 15 år, samt ett foreldrelag og to seniorlag for herrer. Hjemmearena er Hortenshallen, av Horten innebandyklubbs tilhengere også kalt «Dragons Cave». Zhao Hongbo. (fra venstre i bildet) Zhao Hongbo og Shen Xue (2001) Zhao Hongbo (kinesisk: 赵宏博; pinyin: "Zhào Hóngbó", født 22. september 1973 i Harbin i Heilongjiang), kinesisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City, 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Zhao Hongbo vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Sammen med sin fru Shen Xue kom han på tredje plass parløpskonkurransen, bak Jelena Berezjnaja / Anton Sikharulidze fra Russland og Jamie Salé og David Pelletier Canada, begge parene ble olympiske mester. Fire år senere, under Vinter-OL 2006 i Torino, vant han en ny bronsemedalje. Han og Shen Xue ble nummer tre i parløp, bak Tatjana Totmjanina / Maksim Marinin fra Russland og Zhang Dan / Zhang Hao fra Kina. Zhao Hongbo har blitt verdensmester i kunstløp tre ganger, 2002, 2003 og 2007, alle i parløp sammen med Shen Xue. Irina Lobatsjova. Irina Viktorovna Lobatsjova (russisk: Ирина Викторовна Лобачёва; født 18. februar 1973 i Moskva) er en russisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano og 2002 i Salt Lake City. Lobatsjova vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Sammen med sin mann Ilja Averbukh kom hun på andre plass i isdans, bak Marina Anissina og Gwendal Peizerat fra Frankrike. Lobatsjova ble verdensmester i kunstløp 2002, i parløp sammen med Ilja Averbukh. Ilja Averbukh. Ilja Iziaslavovitsj Averbukh (russisk: Илья Изяславович Авербух; født 18. desember 1973 i Moskva), russisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano og 2002 i Salt Lake City. Averbukh vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Sammen med sin fru Irina Lobatsjova kom han på andre plass i isdans, bak Marina Anissina og Gwendal Peizerat fra Frankrike. Averbukh ble verdensmester i kunstløp 2002, i parløp sammen med Irina Lobatsjova. Entertainment Weekly. "Entertainment Weekly" (ofte forkortet "EW") er et amerikansk ukeblad utgitt av medieseslakpet Time Inc. i konsernet Time Warner. Ukebladet dekker film, fjernsyn, musikk, teater, bøker og annen populærkultur. I motsetning til kjendisfokuserte tidsskrift som "People" eller "Se og hør" i Norge, er "EW"s fokus på underholdningsmedia og kritiske anmeldelser. Til forskjell fra bransjeblad for underholdningsindustrien som "The Hollywood Reporter" og "Variety", er "EW" rettet mot det alminnelige publikum. Barbara Fusar-Poli. Barbara Fusar-Poli og Maurizio Margaglio (2001) Barbara Fusar-Poli (født 6. februar 1972 i Sesto San Giovanni), er en italiensk tidligere kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Fusar-Poli vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Sammen med Maurizio Margaglio kom hun på tredje plass i isdans, bak Marina Anissina / Gwendal Peizerat fra Frankrike og Irina Lobatsjova / Ilja Averbukh. Fusar-Poli ble verdensmester i kunstløp 2001, i isdans sammen med Maurizio Margaglio. Personlig. Hun er gift med kortbaneløper og OL-deltager i Vinter-OL 1998 Diego Cattani. Elkesaittene. Elkesaittene var en vestasiatisk gnostisk sekt som ser ut til å ha utgått fra jødekristne kretser på keiser Trajanus' regjering i Romerriket. De anses som en undergruppe av ebionittene, og holdt til i det sassanidiske sørlige Mesopotamia. Navnet kan antagelig avledes fra "Elxai", som skal ha vært opphav til elkesaitenes hellige skrift. Dette skrift, som ble til omkring år 100, inneholder en blandning av elementer fra jødisk, kristen og annen forasiatisk religiøs bakgrunn. Det ble lagt vekt på dåp og renselser, som skulle tjene til syndenes forlatelse. Maurizio Margaglio. Barbara Fusar-Poli og Maurizio Margaglio (2001) Maurizio Margaglio (født 16. november 1974 i Milano), er en italiensk tidligere kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Margaglio vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Sammen med Barbara Fusar-Poli kom han på tredje plass i isdans, bak Marina Anissina / Gwendal Peizerat fra Frankrike og Irina Lobatsjova / Ilja Averbukh. Margaglio ble verdensmester i kunstløp 2001, i isdans sammen med Barbara Fusar-Poli. Zhang Dan. Zhang Dan og Zhang Hao (2008) Zhang Dan (født 4. oktober 1985 i Harbin i Heilongjiang), er en kinesisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City, 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Zhang Dan vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under Vinter-OL 2006 i Torino. Sammen med Zhang Hao kom hun på andre plass parløpskonkurransen, bak Tatjana Totmjanina / Maksim Marinin fra Russland Zhang Hao. Zhang Dan og Zhang Hao (2008) Zhang Hao (født 6. juli 1984 i Harbin i Heilongjiang), er en kinesisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City, 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Zhang Hao vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under Vinter-OL 2006 i Torino. Sammen med Zhang Dan kom han på andre plass parløpskonkurransen, bak Tatjana Totmjanina / Maksim Marinin fra Russland Tatjana Totmjanina. Tatjana Totmjanina og Maksim Marinin (2004) Tatjana Totmjanina (russisk: Татьяна Тотьмянина; født 2. november 1981 i Perm) er en russisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Totmjanina ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 2006 i Torino. Sammen med Maksim Marinin vant hun konkurransen i parløp, foran Zhang Dan / Zhang Hao og Shen Xue / Zhao Hongbo, begge parene fra Kina. Totmjanina ble verdensmester i kunstløp to ganger, 2004 og 2005, begge i parløp sammen med Maksim Marinin. Maksim Marinin. Tatjana Totmjanina og Maksim Marinin (2005) Maksim Viktorovisj Marinin (russisk: Максим Викторович Маринин, født 23. mars 1977 i Volgograd), er en russisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Marinin ble olympisk mester i kunstløp under Vinter-OL 2006 i Torino. Sammen med Tatjana Totmjanina vant han konkurransen i parløp, foran Zhang Dan / Zhang Hao og Shen Xue / Zhao Hongbo begge parene fra Kina. Marinin ble verdensmester i kunstløp to ganger, 2004 og 2005, begge i parløp sammen med Tatjana Totmjanina. Dag Holmen-Jensen. Dag Holmen-Jensen (født 16. mai 1954) er en norsk tidligere skihopper som var aktiv internasjonalt mellom 1979 og 1983. Han debuterte i verdenscupen med 45. plass i Oberstdorf 30. desember 1979. 22. mars 1981 vant han verdenscuprennet i storbakken i Planica. Sammenlagt ble han som best nummer 17 i verdenscupen sesongene 1980-81 og 1981-82. Han avsluttet verdenscupkarrieren etter rennet i Skuibakken i Bærum 11. mars 1983. I Hoppuka ble han nummer 8 i 1981-82. Han ble nummer 16 i VM i skiflyging i Oberstdorf i 1981. Han har én medalje i NM, bronsemedalje i normalbakke på Fåvang i 1976. Dag Holmen-Jensen er far til Stian, Thomas, Knut og Simen Holmen-Jensen, som alle har spilt i eliteserien i bandy for Stabæk. Beint Bentsen. Beint Kristian Bentsen (født 25. juli 1917, død 2003) var en norsk bankmann og politiker for KrF. Han er best kjent som fylkesordfører i Rogaland på 1970-tallet, men var også medlem av fire forskjellige kommunestyrer, en uvanlig prestasjon. Bentsen ble født i Nes i Vest-Agder. Han startet en karriere som bankmann fra 1940, og ble ansatt som kontorsjef i Den norske Creditbank i Sandnes i 1959. Han ble forfremmet til direktør i 1966, og ble sittende som det til 1984. Fra 1984 til han gikk av i 1986 arbeidet han som konsulent for Sandnes kommune. Bentsen var medlem av kommunestyre for både Nes i Vest-Agder, Madla og Høyland før han flyttet til Sandnes. I løpet av sin lokalpolitiske karriere hadde han en rekke viktige posisjoner. Han var varaordfører i Madla fra 1958 til 1959, og i Sandnes var han varaordfører i 1972 og 1973 og ordfører i 1974 og Fra Siden 1968 var han også medlem av Rogaland fylkesting, og etter kommunevalget i 1975 ble han valgt til fylkesordfører i Rogaland for perioden 1976 til 1979. Han hadde tidligere vært varafylkesordfører fra 1972 til 1976. Opposisjonens kandidat til fylkesordfører, Christian August Thøring fra Det norske Arbeiderparti, fikk 24 stemmer i fylkestinget, mens Bentsen mottok 47. Bentsen var også involvert i speiderbevegelsen, i Det Norske Misjonsselskap og i ulike menighetsråd innenfor Den norske kirke. Han ble gift i 1942, hadde tre barn, og bodde i Sandnes senere deler av livet. Han døde i 2003. Nils Marius Rekkedal. Nils Marius Rekkedal (født 8. februar 1951) er en norsk historiker og professor i krigsvitenskap ved Försvarshögskolan i Sverige fra 2001. Han ble cand. philol. i historie ved Universitetet i Bergen i 1980, med en oppgave om opprørsbekjempelse i Sør-Vietnam i 1954. Han har vært forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Forsvarets overkommando samt byråsjef i Samferdselsdepartementet. Fra 2001 til 2004 var han gjesteprofessor, og fra 2001 har han vært fast ansatt som professor, i krigsvitenskap, særlig militærteori, ved Försvarshögskolan. Som forsker har han publisert rundt 70 arbeider. Hans forskning har fokusert på militærteori og teknisk utvikling samt russisk taktikk. I begynnelsen av 2007 ble det rettet anklager om forskningsfusk og plagiat mot Rekkedal. Försvarshögskolans viserektor Gerry Larsson bad Vetenskapsrådet (VR) utrede anklagene og VR oppnevnte Kristian Gerner og Marie Demker som sakkyndige. Vetenskapsrådet fant at Rekkedal har «har avvikit från god vetenskaplig sed», men eftersom plagiatet lå mer enn to år tilbake i tid, fikk det ingen disiplinære konsekvenser. Høyskolens ledelse har latt Rekkedal fortsette i stillingen som professor. Rekkedal selv mener seg utsatt for systematisk trakassering. Liste over kriger Djibouti har deltatt i. Se også. Djibouti Faradaymedaljen. Faradaymedaljen (På engelsk: "Faraday Medal") er en medalje som tildeles av Institution of Electrical Engineers (nå Institution of Engineering and Technology) Bronsemedaljen blir tildelt (enten for bemerkelsesverdige vitenskaplige eller industrielle prestasjoner innen ingeniørkunst eller for fremstående bidrag til fremme av vitenskap, ingeniørkunst og teknologi) uten restriksjoner når det gjelder nasjonalitet, hvilket land mottakeren bor i eller medlemskap i institusjonen. Prisen deles ut høyst en gang i året. Den ble etablert i 1922 som et minne for 50. års jubileum for det første ordinære møte til Society of Telegraph Engineers og har fått sitt navn etter Michael Faraday. Det galliske riket. Det galliske rike var en utbrytende del av Romerriket som eksisterte fra 260 til 274. Riket omfattet den vestligste delen av Romerriket, deriblant Gallia, Hispania og Britannia, hovedstaden var Colonia Agrippinensis, dagens Köln. Arne Ording. Arne Ording (født 7. mai 1898 i Kristiania, død 26. juli 1967) var en norsk historiker og politiker. Han var med å gi ut tidsskriftet "Mot Dag", og var tilknyttet Arbeiderpartiet, bl.a. som rådgiver for Trygve Lie. Arne Ording var formann (titulert «Formand») av Det Norske Studentersamfund i 1922. Personlig liv. Ording ble født i Kristiania, som sønn av professor i teologi, Johannes Ording (1869–1929) og Fredrikke Ording (1874–1966). Han var fetter av offiser og rytter Bjart Anker Ording og politiker Aake Anker Ording. På morssiden var han barnebarn av Andreas Hauge. I mars 1942 giftet han seg med Sigrid Vidnes (1900 – 1989) som var enke etter Jacob Vidnes. Før krigen. Han tok examen artium i 1916, og ble senere immatrikulert ved kgl. Frederiks Universitet. I 1921 ble han med i gruppen rundt tidsskriftet "Mot Dag", og da "Mot Dag" ble formalisert som en organisasjon, ble Ording en av de fremstående medlemmer. "Mot Dag" var en revolusjonær sosialistisk gruppe, og hadde et mål om å tiltrekke seg en elite av intellektuelle. Ording tok en cand.philol.-grad i 1924, og fortsatte sine studier. Han hadde et opphold i Frankrike fra 1926 til 1927, og fikk der graden dr.philos. i 1930 med avhandlingen "Le Bureau de police du Comité de Salut public. Étude sur la Terreur". I 1936 utga han boken "Den første internasjonale. Arbeiderbevegelsens gjennombrudd 1830–1875". Samme år, i 1936, ble "Mot Dag" absorbert av norske Arbeiderparti. Ording redigerte sine periodiske "Det tyvende århundre" sammen med Finn Moe, og også jobbet som kommentator i Norsk rikskringkasting. Andre verdenskrig. Under andre verdenskrig ble Ording sendt i eksil sammen med Nygaardsvolds regjering. Han forlot Norge i juni 1940, og reiste til Storbritannia med skipet Devonshire sammen med kong Haakon, kronprins Olav og den norske regjeringen. I London arbeidet han som rådgiver for utenriksminister Trygve Lie. Han ble kjent blant folket i det okkuperte Norge for sine nyhetskommentarer, sendt fra London til BBC Radio. En samling av disse kommentarene ble publisert i 1946 som "100 kronikker". Etter krigen. Etter krigen Ording fortsatte som utenrikspolitisk rådgiver under Halvard Lange, selv om han avslo Lange tilbud om å bli utnevnt som statssekretær i både 1949 og 1953. Han støttet aktivt Norge signering av Atlanterhavspakten i 1949, en kontroversiell sak. Ikke lenge etter, Norge etablerte sin første utviklingshjelpen prosjekt i Kerala, om hvilke Ording skrev at som militære og forsvar kostnadene steg, publikum hadde å bli "gitt [...] noe positivt. Fra 1947 til 1959 Ording holdt stillingen som professor i internasjonal historie ved Universitetet i Oslo. Han redigerte Internasjonal politikk (tidsskrift) i denne perioden. Han hadde tidligere redigert et tidsskrift med samme navn fra 1937 til 1940. Han er best kjent for redigering av åttebindsverket "Aschehougs verdenshistorie" sammen med T. Dahl. Han skrev også "Arbeiderbevegelsen fram til 1887", volum en av "Det norske Arbeiderpartis historie" utgitt i 1960. Han holdt dagbøker fra 1942 til 1955, og selv om det ikke var hans intensjon å publisere disse under krigen skrifter 1942 til 1945 ble publisert i 2000. Det andre bindet, som dekker perioden 1945-1949, ble utgitt i 2003. Ording selv døde i juli 1967 i Oslo. Han slet med Alzheimers sykdom i mange år. Ordingprisen. Internasjonal politikk (tidsskrift) har fra 2008 delt ut en årlig pris for beste fagartikkel av allmenn interesse, skrevet av en student fra et av de nordiske landene (bachelor- og masternivå): Ordingprisen. Tema for bidragene kan være hvilket som helst innenfor fagfeltet internasjonal politikk og beslektede emner. Det oppfordres spesielt til å sende inn arbeider som ligger utenfor tradisjonelle rammer og faggrenser. Rødt lys for biljournalistikk. Rødt lys for biljournalistikk (2004) er en bok som forteller om hvordan biljournalister arbeider, deres kilder og yrkesideologi. Boken bygger på studier av bilsidene i Dagsavisen, Dagens Næringsliv og Dagbladet. Stéphane Lambiel. Stéphane Lambiel (født 2. april 1985 i Martigny) er en sveitsisksk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City, 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Lambiel vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 2006 i Torino. Han kom på andre plass i konkurransen single for menn bak Jevgenij Pljusjtsjenko fra Russland. Lambiel ble verdensmester i kunstløp to ganger, 2005 i Moskva og 2006 i Calgary, begge i single for menn. Jeffrey Buttle. Jeffery Buttle med gull i VM 2008 Jeffrey Buttle (født 1. september 1982 i Smooth Rock Falls i Ontario) er en canadisk tidligere kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino. Buttle vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 2006 i Torino. Han kom på tredje plass i konkurransen single for menn, bak Jevgenij Pljusjtsjenko fra Russland og Stéphane Lambiel fra Sveits. Buttle ble verdensmester i kunstløp 2008 i Göteborg i single for menn. Ebionittene. Ebionittene (fra hebraisk "ebjonim", de fattige) var en jødisk-kristen gruppe som vanligvis forbindes med benektelsen av Jesu "guddommelighet" i opfattelsen av hans vesen. Ebionittisme og doketisme kan betragtes som to motpoler i lærestriden om den såkalte tonaturlære, som som er læren eller dogmet om Jesus Kristus som både sann Gud "og" sant menneske. Mens de såkalte doketister mente at Kristus bare "tilsynelatende" var et menneske – og vekten derved ble lagt på den guddommelige side – mente ebionitittene motsatt at Jesus "kun" var et menneske. Ebionittene var en oldkirkelig sekt, hvis betegnelse sannsynligvis likesom "nasareer" opprinnelig var et fellesnavn for alle kristne, som i Jerusalem og omegn så godt som alle hørte til den fattige befolkning. Senere ble ordet kun brukt om de kristne av jødisk opprinnelse, og da disse ikke ville slutte sig til den katolske kirke, fikk navnet en sekterisk klang, men det ble en stund fremdeles brukt jevnsides med navnet nasareer. Først etter at Jerusalem i det 2. århundre var forvandlet til den romerske festning "Aelia Capitolina", ble de jødekristne delt i grupper: Nasareerne ble dem som konsentrerte seg om å bevare den gamle jerusalemittiske urmenighets tradisjoner, og ebionittere som fulgte den alminnelige kulturutvikling. Det ble mange avskygninger innenfor ebionittene, og kildene til deres historie er så mangelfulle at man vanskelig kan danne seg et helhetsbilde av dem. Felles var de om å betrakte Jesus som et menneske, født av Josef og Maria, som ånden steg ned i ved dåpen. De betraktet i praksis Paulus som forderveren av profeten Jesu lære, fordi de til forskjell fra Paulus ville at Moseloven skulle overholdes av alle. Av de fire evangelier holdt de kun på Matteus’. Etterhvert tok ebionittene opp i seg så meget påvirkning fra gnostikerne, fra den gresk-romerske dannelse og kanskje også fra de orientalske religioner gjennom essenerne, at deres to hovedsærtrekk: deres partikularistiske fremhevelse af Moseloven og deres nøkterne betraktning av Kristus, vek plassen for universalisme og en spekulativ kristologi. Men derved fjernet de seg enda mere fra den katolske kirke. Tatjana Navka. Tatjana Aleksandrovna Navka (russisk: Татьяна Александровна Навка; født 13. april 1975 i Dnipropetrovsk i daværende Sovjetunionen), hviterussisk og russisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer, 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Navka ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 2006 i Torino. Sammen med Roman Kostomarov vant hun konkurransen i isdans, foran Tanith Belbin / Benjamin Agosto fra USA og Jelena Grusjina / Ruslan Gontjarov fra Ukraina. Under vinter-OL 1994 og 1998 konkurrerte Navka for Hviterussland Navka ble verdensmester i kunstløp to ganger, 2004 og 2005, begge i isdans sammen med Roman Kostomarov. Girondeestuariet. Girondeestuariet er et seilbart estuar (ofte feilaktig beskrevet som en elv), sørvest i Frankrike, som er dannet der elvene Dordogne og Garonne flyter sammen like nedenfor sentrum av Bordeaux. Girondeestuariet har navn til felles med det franske departementet Gironde i regionen Aquitaine. Girondeestuariet er ca. 65 km lang og 3–11 km bred, og det franske "departementet" Gironde har fått navn etter den. Det er svært sterke tidevannstrømmer i Girondeestuariet og stor forsiktighet må utvises ved seilas av alle typer og størrelser av båter. Andre verdenskrig. Gironde var stedet hvor Operasjon Frankton ble utført. Operasjonen ble utført av britiske spesialstyrker under den andre verdenskrig, og formålet var å ødelegge skip som lå for anker ved Bordeaux. Roman Kostomarov. Roman Sergejevitsj Kostomarov (russisk: Роман Сергеевич Костомаров, født 8. februar 1977 i Moskva), er en russisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Kostomarov ble olympisk mester i kunstløp under Vinter-OL 2006 i Torino. Sammen med Tatjana Navka vant han konkurransen i isdans, foran Tanith Belbin / Benjamin Agosto fra USA og Olena Hrusjyna / Ruslan Hontsjarov fra Ukraina. Kostomarov ble verdensmester i kunstløp to ganger, 2004 og 2005, begge i isdans sammen med Tatjana Navka. Tanith Belbin. Tanith Jessica Louise Belbin (født 11. juli 1984 Kingston i Ontario) er en amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Belbin vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 2006 i Torino. Sammen med Benjamin Agosto kom hun andre plass i isdanskonkurransen bak Tatjana Navka og Roman Kostomarov fra Russland. Raviscanina. Raviscanina er en kommune i Provinsen Caserta i den italienske regionen Campania. Byen ligger omtrent 60 km nord for Napoli og rundt 35 km nord for Caserta. Benjamin Agosto. Benjamin Alexandro Agosto (født 15. januar 1982 i Chicago) er en amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Agosto vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 2006 i Torino. Sammen med Tanith Belbin kom han andre plass i isdanskonkurransen bak Tatjana Navka og Roman Kostomarov fra Russland. Kulturdepartementet (Sverige). Kulturdepartementet er et departement i den svenske regjeringen. Kulturdepartementet ble opprettet i 1991 da kulturpolitikken ble flyttet over fra Utbildningsdepartementet. Kulturdepartementet ble lagt ned 31. desember 2004 og ansvarsområdet flyttet til det nye Utbildnings- och kulturdepartementet. Regjeringen Reinfeldt gjenopprettet Kulturdepartementet i 2006. Mary Westenholz. Mary Bess Westenholz (pseudonym Bertel Wrads) (født 13. august 1857 på Mattrup Gods, Tyrsting Sogn, død 8. mai 1947 på Folehavegaard i Hørsholm) var datter av godseier og politiker Regnar Westenholz (1815–1866) og Mary Lucinde Hansen (1832–1915), søster til Aage Westenholz og tante til Karen Blixen. Helt fra sin tidligste ungdom var Mary Westenholz unitar, etter påvirkning fra moren. I 1900 ble hun medstifter av Det fri Kirkesamfund (DfK) og kastet seg med brennende iver inn i det kirkepolitiske arbeidet. Hun kjempet for enhver kirkereform som etter hennes oppfatning kunne fremme personlig sannhet i folks religiøse liv. Ved en Højesteretsdom av 25. juni 1908 ble det fastslått at unitarismen og folkekirken sto i motstrid til hverandre og hun ble derfor utelukket fra folkekirken. Dommen ble støttet av en erklæring fra landets biskoper. Hun fortsatte i ledelsen av Det fri Kirkesamfund hvor hun ble formann og satt inntil 1925. Samtidig var hun redaktør av kirkesamfunnets blad "Protestantisk Tidende" fra 1905 til 1918. Mary Westenholz fikk ingen straff for handlingen, men til gjengjeld ble det avholdt en kvinnepolitisk demonstrasjon foran hennes og morens hjem i Hørsholm, hvor man støttet kvinners deltakelse i politikk. Allerede i 1895 utga Mary Westenholz essaysamlingen "Fra mit Pulterkammer", hvor hun bl.a. skrev om ekteskap, kvinnesak og andre nasjonale spørsmål. Boken ble utgitt under pseudonymet Bertel Wrads. Olena Hrusjyna. Olena Hrusjyna og Ruslan Hontsjarov (2004) Olena Eduardivna Hrusjyna (ukrainsk: Олена Едуардівна Грушина, født 8. januar 1975 i Odessa i daværende Sovjetunionen) er en ukrainsk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Hrusjyna vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 2006 i Torino. Sammen med Ruslan Hontsjarov kom hun på tredje plass i isdanskonkurransen bak Tatjana Navka / Roman Kostomarov fra Russland og Tanith Belbin / Benjamin Agosto fra USA Personlig. Hrusjyna giftet seg med Ruslan Hontsjarov i 1995, de skilte seg i 2008. Ruslan Hontsjarov. Olena Hrusjyna og Ruslan Hontsjarov (2004) Ruslan Mykolajovytsj Hontsjarov ("Руслан Миколайович Гончаров", født 20. januar 1973 i Odessa i daværende Sovjetunionen) er en ukrainsk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Hontsjarov vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 2006 i Torino. Sammen med Olena Hrusjyna kom han på tredje plass i isdanskonkurransen bak Tatjana Navka / Roman Kostomarov fra Russland og Tanith Belbin / Benjamin Agosto fra USA Personlig. Hontsjarov giftet seg med Olena Hrusjyna i 1995, de skilte seg i 2008. Winchesterkatedralen. Winchesterkatedralen, engelsk "Winchester Cathedral") ligger i Winchester, Hampshire og er en av Englands største katedraler og et tydelig eksempel på normannisk arkitektur i England. Katedralen er sete for Winchester bispedømme for Den anglikanske kirke. Katedralen er viet til Den hellige treenighet, Peter, Paulus og Den hellige Svithun. Den eldste delen av dagens kirke er krypten som ble påbegynt i 1079. Det kraftige, firkantete sentraltårnet ble påbegynt i 1202 og har en tydelig normannisk stil. Kirken ble ombygget på 1300-tallet, da særlig under ledelse av William av Wykeham, på 1400-tallet og på 1500-tallet. Restaureringsarbeid ble foretatt i årene 1905 til 1912 av T.G. Jackson, da det var fare for at bygningen skulle rase sammen. Grunnen under katedralen står ofte under vann, og dette medfører at krypten over er oversvømmet. Under restaureringsarbeidene på begynnelsen av 1900-tallet forsterket dykkeren William Walker en del av den nedsunkne grunnen med mer enn 25 000 sekker med betong, 115 000 betongblokker og 900 000 teglsteiner. Han arbeidet seks timer daglig i årene fra 1906 til 1912 i totalt mørke på seks meters dyp og forhindret at kirken raste sammen. Walker ble senere dekorert med Royal Victorian Order for sin innsats. Katedralen er en del av et tidigere kloster, hvor den første kirken kalles Old Minster og ble bygget i 642. Dette var en angelsaksisk katedral, og gikk inn i klosterdannelsen i 971. Benediktinerorden Priory of St Swithun, som ble lagt ned i 1539 i forbindelse med oppløsningen av Englands klostre. Det er funnet tekstiler i kirken fra saksiske konger, blant andre Edwy den rettferdige og hans hustru Ælfgifu som begge ble begravet ved Old Minster. Like utenfor ble også Svithun av Winchester begravet, da han ikke ønsket å bli begravet inne i kirken. Old Minster ble revet i 1093. Katedralen inneholder en helligdom over Svithun av Winchester og Alfred den stores gravsted. Vilhelm II av England (sønn til Vilhelm Erobreren) ble begravet i katedralen 11. august 1100 etter å ha blitt drept i en jaktulykke i det nærliggende New Forest. Krypten blir fortsatt ofte oversvømmet av vann, og denne inneholder en statuen «Sound II» av Antony Gormley fra 1986. I tillegg står det en byste av dykkeren William Walker. I den sørlige transept er det et såkalt «Fishermen's Chapel», som er gravstedet til Izaak Walton. Walton, som døde i 1683, var forfatter av "The Compleat Angler" og en venn av John Donne. I koret er det en klokke fra HMS «Iron Duke», som var flaggskipet for admiral John Jellicoe under slaget ved Jylland i 1916. Det såkalte "Epiphany Chapel" har en rekke prerafaelittisk glassmalerier, utført av Edward Burne-Jones og produsert i William Morris' verksted. Løvdekorasjonene over og under hvert bildevindu er typiske for William Morris og i hvert fall et av de avbildede figurene har en står likhet med Morris' hustru Jane Burden, som sto modell særlig for Dante Gabriel Rossetti, men også for andre medlemmer av Det prerafaelittiske broderskap. Trivia. Katedralen i Winchester er nok en av de få katedralene som har fått en popsang tilegnet seg, da gruppen The New Vaudeville Band i 1966 ga ut sangen «Winchester Cathedral» og denne fikk høye listeplasseringer samme år. Sangen «Cathedral» med Crosby, Stills & Nash handler også om katedralen i Winchester. Eksterne lenker. Winchester FA-cupen 2009/10. FA-cupen 2009/10 var den 129. sesongen av den engelske FA-cupen. Finalen ble spilt 15. mai 2010 på Wembley Stadium i London. Regjerende mester Chelsea slo Portsmouth 1-0 i finalen, etter mål av Didier Drogba. Første runde. Laga fra League One og League Two kom inn i denne runden, sammen med laga som var kvalifisert fra fjerde kvalifiseringsrunde. Kampene ble spilt i uka som begynte 6. november. Andre runde. Kampene ble spilt 28. og 29. november 2009. Tredje runde. I denne runden kommer laga fra Football League Championship og Premier League inn. Kampene spilles 2. og 3. januar. Hugh Farquharson. Hugh Miller Farquharson (født 4. november 1911, død 27. mars 1985) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Farquharson spilte på det canadiske amatørlaget "Port Arthur Bearcats" som var tatt ut til å representere Canada i OL-turneringen 1936. Canada kom på andreplass i turneringen bak Storbritannia. De vant alle tre kampene i gruppespillet, 8-1 over Polen, 11-0 over Latvia og 5-2 over Østerrike. I mellomrunden tapte de med 1-2 til Storbritannia og beseiret Ungarn med 15-0 og Tyskland med 6-2. I finalerunden beseiret de Tsjekkoslovakia med 7-0 og USA med 1-0, men resultatet i mellomrunden mot Storbritannia telte også med i finalerunden og dermed ble Storbritannia olympiske mestere i ishockey og Canada, som hadde vunnet de fire første OL-turneringene, fikk ta til takke med sølvmedaljene. Farquharson ble turneringens toppscorer med elleve mål. Walter Kitchen. Walter Kitchen (født 18. desember 1912, død 18. juli 1988) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Kitchen spilte på det canadiske amatørlaget "Port Arthur Bearcats" som var tatt ut til å representere Canada i OL-turneringen 1936. Canada kom på andreplass i turneringen bak Storbritannia. De vant alle tre kampene i gruppespillet, 8-1 over Polen, 11-0 over Latvia og 5-2 over Østerrike. I mellomrunden tapte de med 1-2 til Storbritannia og beseiret Ungarn med 15-0 og Tyskland med 6-2. I finalerunden beseiret de Tsjekkoslovakia med 7-0 og USA med 1-0, men resultatet i mellomrunden mot Storbritannia telte også med i finalerunden og dermed ble Storbritannia olympiske mestere i ishockey og Canada, som hadde vunnet de fire første OL-turneringene, fikk ta til takke med sølvmedaljene. Francis Moore. Francis William «Dinty» Moore (født 29. oktober 1900 i Port Colborne i Ontario, død 21. januar 1976) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Moore spilte på det canadiske amatørlaget "Port Arthur Bearcats" som var tatt ut til å representere Canada i OL-turneringen 1936. Canada kom på andre plass i turneringen bak Storbritannia. De vant alle tre kampene i gruppespillet, 8-1 over Polen, 11-0 over Latvia og 5-2 over Østerrike. I mellomrunden tapte de med 1-2 til Storbritannia og beseiret Ungarn med 15-0 og Tyskland med 6-2. I finalerunden beseiret de Tsjekkoslovakia med 7-0 og USA med 1-0, men resultatet i mellomrunden mot Storbritannia telte også med i finalerunden og dermed ble Storbritannia olympiske mestere i ishockey og Canada, som hadde vunnet de fire første OL-turneringene, fikk ta til takke med sølvmedaljene. Norske Vandrerhjem Grand Prix. Norske Vandrerhjem Grand Prix (NVGP, tidl. Norges Grand Prix) er en landsomfattende serie sjakkturneringer som blir arrangert av sjakklubber tilsluttet Norges Sjakkforbund i tidsrommet 1. juli til 30. juni påfølgende år. Deltakerne konkurrerer om sammenlagtpremier ved å samle NVGP-poeng basert på plasseringer i de enkelte turneringene. Grunnlaget for klasseplassering er deltakernes offisielle norske ELO-rating ved start av NVGP-sesongen. Deltakerne står i samme klasse gjennom hele sesongen. Dersom forbundet ikke har bakgrunnsmateriale for en ny deltaker, plasseres vedkommende i klasse 4. Turneringene kan være både innen klassisk sjakk, hurtigsjakk og lynsjakk. Plasseringene i de klassiske turneringene veier tyngre enn plasseringer i hurtigsjakkturneringene, som igjen veier tyngre enn plasseringer i lynsjakkturneringene. Premieutdeling i Norske Vandrerhjem Grand Prix foretas som regel i en egen seremoni under Landsturneringen i sjakk. Premiefondet for 2009/2010-sesongen er på Herman Murray. Herman Murray (født 5. desember 1909) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Murray spilte på det canadiske amatørlaget "Port Arthur Bearcats" som var tatt ut til å representere Canada i OL-turneringen 1936. Canada kom på andre plass i turneringen bak Storbritannia. De vant alle tre kampene i gruppespillet, 8-1 over Polen, 11-0 over Latvia og 5-2 over Østerrike. I mellomrunden tapte de med 1-2 til Storbritannia og beseiret Ungarn med 15-0 og Tyskland med 6-2. I finalerunden beseiret de Tsjekkoslovakia med 7-0 og USA med 1-0, men resultatet i mellomrunden mot Storbritannia telte også med i finalerunden og dermed ble Storbritannia olympiske mestere i ishockey og Canada, som hadde vunnet de fire første OL-turneringene, fikk ta til takke med sølvmedaljene. Peel (Man). Utsyn over Peel fra Peel Castle. Gangvegen mellom Man og øya St Patrick's Isle er synlig. Peel (mansk "Purt ny hInshey" – «Øyas havn») er den ene byen av fire på Man i sognet German. Den er stundom kalt for "den eneste byen" da den er hjemmet til byens katedral. Peel er også setet for Sodor og Man bispedømme. Peel er den tredje største byen på Man etter Douglas og Ramsey, men den fjerde største bosetningen da Onchan har den nest største bosetningen, men er klassifisert som en landsby. Peel er også valgkrets til House of Keys, og velger et medlem som siden 2006 har vært Tim Crookall. Geografi. Peel ligger på vestkysten av Man, rett øst for munnen av elven Neb. I nordvest og rett utenfor byens havn ligger det som en gang var en øy, St Patrick's Isle, men som i dag er forbundet med Man ved en gangveg og skaper en liten bukt og en badestrand på den ene siden. I vest ligger Peel Hill, en mindre fjell eller høyde. Vegen A1 knytter Peel med Douglas. Vegen A3 knytter Peel med Kirk Michael og Ramsey. I sør for Peel ligger Castletown som en gang var Mans hovedstad, og rett øst, forbi landsbyen St Johns med Tynwald, ligger Douglas. «Den røde byen i solnedgangen». Havna i Peel ved solnedgang Peel har aldri vært hovedstad for øya, men har vært et viktig knutepunkt og administrasjon. Det var dette stedet som den norske kongen Magnus Berrføtt gjorde til sitt hovedkvarter og fikk reist den første festningen i tømmer på St Patrick's Isle, det som siden ble Peel Castle. Peel har siden vært den viktigste fiskehavnen grunnet innløpet til elven Neb, og har siden vært setet for biskopene av bispedømmet Sodor og Man, som var underlagt Nidaros erkebispedømme etter opprettelsen i 1154. Byens første katedral sto innenfor festningsmurene på Peel Castle. Peel blir stundom referert til som «den røde byen» på grunn av de røde sandsteinen som er blitt benyttet som byggemateriale for festningen og andre større bygg. Grunnet de vakre solnedgangene i vest er Peel et populært reisemål for besøkende fra andre områder på Man og utenlandske turister hvor den lange sandstranden foran byen er attraktiv. Peel er kjent for sine smale gater med fiskerfamilienes små hus og en viktoriansk promenade som ble bygd på oppdemmet land og en smal molo for dette formålet. I mange år har fiske, handel og skipsbygging vært byens viktigste sysselsetting. Byens navn. Byens navn kommer fra festningen Peel Castle på St Patrick's Isle, og i 1231 nevnes bosetningen som «Pile» i en pavelig bulle fra pave Gregor IX. Pile synes å være et alternativ navn for «Inis Patrick» (St Patrick's Isle), og formen Peel har vært i bruk siden begynnelsen av 1700-tallet. Det er mulig at Pile/Peel går tilbake til det tilsvarende norske ordet «påler», i betydningen forsvarsverk av typen pæleverk, på St Patrick's Isle som var kjent som «the peel». Det er kjent at Magnus Berrføtt fikk sendt tømmer fra Galloway til å reise et festningsverk like de fleste festninger i tidlig middelalder ble reist før de i høymiddelalderen ble erstattet i stein. St Patrick's Isle ble opprinnelig referert til som "Inis" (eller "Ynnys") "Patraic" på mansk, mens nordmennene kalte øya for "Hölmr", holme, noe som gikk igjen ved at bosetningen ved det som i dag er Peel ble kalt for "Holmtown" inntil dagens navn ble sittende. Tidlig historie. Nordmenn kom som vikinger til Man og Peel rundt 800, fra en utstilling ved House of Manannan. De første mennesker som bosatte seg i Peel ble tiltrukket av den lune elvemunning til Neb som ga havn og hjem for jegere og samlere i den mesolittiske tid, mellomsteinalderen for 9 000 år siden. De bosatte seg både på den lille øya St Patrick's Isle, bevitnet av funn av steinlevninger, og på det nærliggende Peel Hill hvor det er avdekket skrapere av flint, skjæreblader og pigger for spyd. Et større område med svart jord bevitner om store bål i lengre perioder, og lå ved kysten i steinalderen, rundt 10 meter over dagens havnivå. I neolittisk tid begynte steinalderenbefolkningen å dyrke jorda i området. Potteskår og steinøkser har blitt funnet, inkludert en som ble avdekket ved arkeologiske utgravninger i 1980 innenfor Peel Castle. At øya både var isolert og lå samtidig nær land gjorde den ideell for trygg bosetning. Stedet synes også å hatt religiøs betydning, blant annet som gravsted. Rundt 2 km øst fra Peel ligger Giant's Grave ved The Kew, levninger av en neolittisk gravrøys, og i bronsealderen mellom 2000 – 500 f.Kr. ble betydningsfulle døde gravlagt i gravhauger på Peel Hill. Menneskeloppe fra bronsealderen.I tiden 1982–1987 ble det funnet en omfattende gravplass på St Patrick's Isle som avdekket stolpehuller for rundhus som er datert til rundt 600 f.Kr., såkalt keltisk jernalder. Et oppsiktsvekkende funn var den tidligste funn av menneskeloppe som ble funnet i utgravningen av et kornmagasin fra rundt 450 f.Kr. eller noe tidligere. En gang rundt 550 e.Kr. ble et keltisk kloster etablert på øya, antatt å være irske og kanskje også disipler av sankt Patrick av Irland. En gang rundt 800 kom de første nordboere som vikinger til Man, og i løpet av 900-tallet bosatte de seg i stadig større antall og dannet kongedømmet Mann og Øyene. Hovedkvarteret for kongedømmet var Peel og St Patrick's Isle. Utgravningene på 1980-tallet avdekket en større bygningen som kan ha vært en form for «palass», hovedboligen for kongene av Man på 1200-tallet. Det mest oppsiktsvekkende funnet var den norrøne graven til «The Pegan Woman», som i henhold til gravfunnene, blant annet et stort halssmykke av rav som i dag er utstilt i Manx Museum, tyder på en før-kristen kvinne av høy status. Det ble også funnet sølvmynter fra rundt 1030. Den norske kongen Magnus Berrføtt kom til Man og Peel rundt 1089, og han bygde to festninger på Man, en i sør (antagelig der hvor Castle Rushen i Castletown står i dag), og et på St Patrick's Isle hvor man mener at man har avdekket restene av kong Magnus’ festning i de siste stadiene av utgravningene på 1980-tallet da grovt norrønt steinverk av en festningsvoll ble avdekket på en dybde av fem meter under dagens overflate, rett innenfor dagens festningsmur nord for katedralruinene. Olav Gudrødsson Svarte, konge av Man, hadde vinteren 1228 flåten i havnen i Peel, og "Krøniken om kongene av Mann og Øyene" forteller at hans halvbror Ragnvald II Gudrødsson kom fra Galloway med fem skip og satte fyr på «...alle skipene til sin bror kong Olav og alle de til de adelige på Man ved St Patrick's Isle...» Det vitner om at dette stedet var et hovedkvarter og en marinebase for det norrøne kongedømmet. Ragnvald dro deretter til Ronaldsway og søkte fred med sin bror, noe som peker på at det var to sentre for kongelig autoritet på Man, et i sør og et i vest, noe som viser at grunnlaget for ytterligere 600 år med lokalisering av regjering var satt i norrøn tid på Man. Tidlig på 1300-tallet begynte byggingen av festningen i stein, og mesteparten av murene og tårnene ble reist i lokal sandstein som det finnes rikelige av i området. Porttårnet ble reist i 1392. På samme tid ble det også reist en katedral på øya som en del av setet for biskopene av bispedømmet Sodor og Man, etter opprettelsen i 1154. Festningen ble stort sett forlatt på 1700-tallet, og den samme skjebne fikk også katedralen, som begge deler ble liggende i ruiner. Nyere historie. Den nedlagte jernbanestasjonen i Peel, 1972. Byen utviklet seg østbredden av elven og bosetningen var kjent som «Holmtown» fram til 1600-tallet, og med den første skriftlige bevitnelsen av en bosetning på 1200-tallet. Peel fant sin hovedsyssel i fiske og båtbygging. På 1800-tallet drev skonnerter bygd i Peel handel mellom nordlige Europa og Middelhavet mens fiskebåter fra Peel drev fiske langs sørkysten av Irland og nord ved Shetland. Havnen ble etterhvert forbedret og utbygd og store deler av inntektene kom fra eksport av saltet sild. Ved 1880-tallet var fiske den viktigste sysselsettingen med rundt 3000 menn og unge gutter, og tilstøtende arbeid og skipsbygging ga arbeid til ytterligere noen hundre mann. Med overfisket brast også grunnlaget for fiskeindustrien, antallet båter som dro på bankene sør for Irland dalte fra 300 i 1880 til en håndfull i 1915. En kopi av et vikingskip, «Odins ravn», er utstilt i House of Manannan Etter at jernbanen kom til Peel i 1873 økte turismen til stedet og byen utviklet seg som et feriested med gjestehus og hoteller bygd langs strandlinjen og på odden. I tillegg ble promenaden bygget som skilte byen fra sandstranden og turismen vokste gradvis innover i byen. Under den andre verdenskrig ble gården Knockaloe ved Patrick sør for byen gjort om til en interneringsleir som huset opp til 30 000 tyske, østerrikske og tyrkiske fanger. I 1940 ble gjestehusene i enden av promenaden rekvirert, i henhold til forsvarsregulering 18B, for å bli nok en interneringsleir for de som var mistenkte nazi-sympatisører. Kong Harald V og dronning Sonja av Norge markerte 1000 års jubileet til Tynwald i år 2002, og besøkte Peel. En minneplate henger i House of Manannan. Ved midten av 1960-tallet hadde jernbanen mellom Peel og Douglas blitt nedlagt og turismen fikk en nedgang da folk i Storbritannia begynte i større grad å reise til utlandet på ferie. Fiske fra Peel hadde både oppgang og nedgang. Kamskjell var for en tid vesentlig, men i dag er sildefiske innstilt for annen fangst, blant annet den tidligere så foraktelige «dogfish» (småhaier). For et antall år tiltrakk den årlige vikingfestivalen besøkende til byen. I 2005 ble det bygd en ny sluseport ved Peel for å holde på vannet fra elven Neb og således gjøre at skipene kunne ligge til kai selv ved fjære. På 1960-tallet ble det også forsøkt produsere en særegen biltype i Peel, Peel microcars, framstilt av Peel Engineering Company. Det er eneste gangen bilproduksjon har vært forsøkt på Man. I 1979 kom langskipet «Odins ravn» (eller «Odin's Raven») seilende fra Norge til Peel. Skipet var bygd som 2/3 kopi etter et norsk vikingskip og ble seilt av et mannskap bestående av folk fra både Norge og Man. Seilturen ble gjort til minne av Mans tusenårsjubileum. Magnus Magnusson skrev og utga sammen med Michael Ingram en bok om anledningen og omstendigheten, "Voyage of «Odin's Raven»", første gang utgitt 1982. Skipet er for øvrig permanent utstilt i museet House of Manannan i Peel. Demografi. a>, verdens minste bil, ble forsøkt produsert i Peel. Ved folketellingen for 2006 ble befolkningen i Peel listet som 4 280. Det var en økning på 11,57 prosent fra 3 785 i 2001. Lokal styre. De lokale myndighetene er Peel Town Commissioners som er lokalisert i rådhuset i Derby Road. Det er for tiden 9 kommisjonærer. Den daglige aktiviteten blir utført av en kontorassistent. Severdigheter. Museet House of Manannan er prisbelønnet museum som blant annet har fått besøk av det norske kongehuset. det prisbelagte museet House of Manannan ble bygget i 1997 til en kostnad av 6,5 millioner pund, delvis ny og delvis i den gamle jernbanestasjonen i Peel som ble nedlagt i 1968. Museet dekker både fortiden og nåtiden på øya, og huser en kopi av et vikinglangskip, «Odins ravn». Manx Transportation Museum, som ble åpnet i 2002, er huset i den tidlige teglverkbygningen i nærheten av havnen. Leece Museum ligger i det gamle tinghuset, som ble etablert i 1984 og omlokalisert til det gamle tinghuset i 2000. Museet er viet til objekter, fotografier og dokumenter som særlig relatert til Peels historie. I tillegg er den gamle rettsalen beholdt sammen med fengselscellen «Black Hole». Festningen Peel Castle ligger rett ved havnen på den tidligere øya, men er i dag fast knyttet til land ved en asfaltert landevei. Den festningen som er synlig i dag ble bygget på en tidligere festning av William La Scrope i 1392. Peel Centenary Centre (mansk Ynnyd Keead-Blein) er et jubileumssenter for kunst og aktiviteter som ligger i Centenary Hall. Headlands Field har en basketballbane, bowlingbane, bane for BMX, bane for five-a-side-fotball, og en tennisbane. Peels havn og marina. Havnen i Peel har i alle tider vært viktig. Havnen er den mest aktive fiskehavnen på Man og er også benyttet for import av drivstoff. Det er industrianlegg for prosessering av fisk og skalldyr foruten den tradisjonelle hermetiseringen av småsild. Festningen har utsikt over inngangen til den indre havnen som er tidevannspreget, men en ny vannport ble bygget i juli 2005 med en molo fra East Quay mot West Quay med en automatisk operert havneport og en gangveg som svingbro over. Det er fyrtårn i enden av kaianlegget og moloen. Peel Marina er under bygging til en kostnad på 3,1 millioner pund.124 landfortøyninger har blitt installert i enden av havnen som båtpark, foruten også et nytt havnekontor. Sport og rekreasjon. Fotballklubben Peel A.F.C. som konkurrerer i Mans fotballiga er basert i Peel og spiller sine hjemmekamper på Peel FC Football Ground i Douglas Road. Klubben ble opprettet i 1888 og er den mest suksessfulle klubben på Man med 29 ligatitler og 30 seirer i Mans FA-cupen. De var også de første vinnere av Mans fotballiga i 1897. Peel Cricket Club er også basert i byen og er medlem av Isle of Man Cricket Association. Valkyrs Hockey Club spiller sine hjemmekamper ved banen til Queen Elizabeth II High School. Peel Golf Club har en golfbane med 18 hull som ligger ved Rheast Lane og ble etablert i 1895. Klubbhuset ble åpnet i 1977 av Peter Alliss, den kjente engelske golfpersonligheten. Western Athletics club er basert i Queen Elizabeth II School. Western Swimming Pool ligger i Derby Road. Raad ny Foillan er fotsti som går langs kysten og ble åpnet 1986. Den passerer Peel. Religion. Peel er sete for Sodor og Man bispedømme og har Mans eneste katedralkirke. Katedralen i Peel (katedralkirken St German) ble bygget i 1884, ble katedral i 1980. Det er katedralkirken for Sodor og Man bispedømme og ligger sentralt midt i byen. Ruinene av Peterkirken i Peel. Nedenfor katedralen ligger i dag ruinene av en eldre kirke dedikert sankt Peter, "St Peter's Church", som ble bygget som en annekskirke ("chapel of ease") til katedralen på St Patrick's Isle, antagelig en gang rundt 1550, skjønt det er indikasjoner som antyder at den kan være enda eldre, opptegnelser fra 1428 nevner et «kapell» i byen. Da den gamle katedralen forfalt ble Peterskirken en felles sognekirke for Kirk Patrick og German. Opprinnelig bygd med kun kor og nav, men et tverrskip i sør og et nordlig nav ble lagt til senere, beskrevet i 1797 som i «form av et kors» Et galleri ble lagt til 1764 og utvidet i 1826. Et klokketårn ble reist 1872, betalt av menigheten mens klokken ble gitt av en lokal mann som hadde slått seg opp i Canada. Kirken, som hadde seter for 600, ble to ganger ødelagt av brann (1667 og 1958), hvorav den første også ødela kirkefortegnelsene. Med den nye katedralkirken i 1893 ble kirken erstattet, en stund fungert som misjonskirke og forlatt på slutten av 1950-tallet. Den er nå kun etterlatt i ruiner sentralt i Peel. Peel Elim Community Church holder tidlige søndagsmøter i Clothworkers' School. Baptistenes Grace Baptist Church, grunnlagt i 1974, er en del av den samme kirken i Onchan, og er lokalisert i den tidligere bygningen til Peel Mathematical School. Den ble kjøpt i 1984 og nyoppusset i 1997 og er listet som kulturarvbygning. Det har vært et antall metodistkirker i Peel. Den første var Shore Road Wesley Methodist Chapel, bygget i 1777. Den ble brukt som en fabrikk for fiskegarn fra 1850-tallet og fram til 1870-tallet, og er i dag ungdomssenteret i Peel. En metodistkirke ble bygget i Kirk Michael Street i 1835, men ble omgjort til rådhus da kirken Christian Street Chapel ble åpnet og som fortsatt er i bruk. Peel Centenary Wesley Methodist Chapel ble bygget i 1839 på Athol Street. Peel Primitive Methodist Chapel som ble bygget i 1878 er nå omgjort til boliger. Orgelet er i dag sognekirken i Jurby. En kristen sammenslutning, The Isle of Man Christian Fellowship, er basert karakteristisk nok i Philip Christian Centre i Christian Street. Den katolske kirke, St Patrick's Roman Catholic Church, ligger tilsvarende passende i Patrick Street. Utdannelse. Kopier av «vikingskip», laget i plastikk, som ble benyttet i årlige vikingfestivaler i Peel. Den lokale videregående skole er Queen Elizabeth II High School ved Douglas Road i den østlige ende av byen. Den ble åpnet den 5. juli av dronning Elisabeth II av Storbritannia under hennes besøk på øya i forbindelse med tusenårsjubileet for Tynwald. Skolen har siden vokst til 850 elever og et personale på 50 mennesker. Peel Clothworkers' School er grunnskole i Derby Road som ble grunnlagt på 1600-tallet etter Philip Christian, en suksessfull og landsforvist forretningsmann fra Peel, en sum penger i hans testamente skaffet undervisning for barna i Peel. Etter å ha skiftet lokalisering i byen en rekke ganger etterhvert som den har vokst og utviklet seg ble den endelig flyttet til Derby Road etter den andre verdenskrig og ble offisielt åpnet der i 1954. Det er den tredje største grunnskolen på Man. Den 23. april 2008 ble nye fasiliteter åpnet for en kostnad av 3,3 millioner pund: ny spise- og forsamlingsal, kjøkken, kontorkomplekser, møterom, bibliotek, og egne enheter ble åpnet i juni 2007, og i tillegg en oppusset sportshall, ytterligere to nye klasserom og et permanent forskole i 2008. Alexander Sinclair. Alexander Sinclair (født 28. juni 1911, død 2. oktober 2002) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Sinclair spilte på det candaiske amatørlaget "Port Arthur Bearcats" som var tatt ut til å representere Canada i OL-turneringen 1936. Canada kom på andre plass i turneringen bak Storbritannia. De vant alle tre kampene i gruppespillet, 8-1 over Polen, 11-0 over Latvia og 5-2 over Østerrike. I mellomrunden tapte de med 1-2 til Storbritannia og beseiret Ungarn med 15-0 og Tyskland med 6-2. I finalerunden beseiret de Tsjekkoslovakia med 7-0 og USA med 1-0, men resultatet i mellomrunden mot Storbritannia telte også med i finalerunden og dermed ble Storbritannia olympiske mestere i ishockey og Canada, som hadde vunnet de fire første OL-turneringene, fikk ta til takke med sølvmedaljene. Gaggia. Gaggia er et italiensk firma som lager kaffemaskiner, spesielt espresso- og cappuccinomaskiner, i tillegg til andre mindre kjøkkenmaskiner. Firmaet er eid av Saeco International Group, et datterselskap av den nederlandske giganten innen forbrukerelektronikk, Philips. Historie. Grunnleggeren, Achille Gaggia, søkte om patent på den første moderne kaffemaskinen 5. september 1938, for kommersiell bruk i hans egen kaffebar. Maskinen presset vannet gjennom kaffen med høyt trykk, slik at man fikk det karakteristiske skumlaget på toppen som er unikt for espresso. Firmaet Gaggia startet i 1947 og ble formelt grunnlagt i 1948. I starten produserte det maskiner for kommersielt bruk, men i 1977 kom den første maskinen for hjemmebruk, som nå er hoveddelen av produksjonen. William Thomson (ishockeyspiller). William F. Thomson (født 23. mars 1914, død 6. august 1993) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Thomson spilte på det canadiske amatørlaget "Port Arthur Bearcats" som var tatt ut til å representere Canada i OL-turneringen 1936. Canada kom på andre plass i turneringen bak Storbritannia. De vant alle tre kampene i gruppespillet, 8-1 over Polen, 11-0 over Latvia og 5-2 over Østerrike. I mellomrunden tapte de med 1-2 til Storbritannia og beseiret Ungarn med 15-0 og Tyskland med 6-2. I finalerunden beseiret de Tsjekkoslovakia med 7-0 og USA med 1-0, men resultatet i mellomrunden mot Storbritannia telte også med i finalerunden og dermed ble Storbritannia olympiske mestere i ishockey og Canada, som hadde vunnet de fire første OL-turneringene, fikk ta til takke med sølvmedaljene. Hartmut Walravens. Hartmut Walravens (født 1944 i Tyskland) er en tysk sinolog og bibliotekar. Han har virket ved Staatsbibliothek Berlin. David Neville (ishockeyspiller). David John Neville (født 2. mai 1908, død 14. oktober 1991) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Neville spilte på det canadiske amatørlaget "Port Arthur Bearcats" som var tatt ut til å representere Canada i OL-turneringen 1936. Canada kom på andreplass i turneringen bak Storbritannia. De vant alle tre kampene i gruppespillet, 8-1 over Polen, 11-0 over Latvia og 5-2 over Østerrike. I mellomrunden tapte de med 1-2 til Storbritannia og beseiret Ungarn med 15-0 og Tyskland med 6-2. I finalerunden beseiret de Tsjekkoslovakia med 7-0 og USA med 1-0, men resultatet i mellomrunden mot Storbritannia telte også med i finalerunden og dermed ble Storbritannia olympiske mestere i ishockey og Canada, som hadde vunnet de fire første OL-turneringene, fikk ta til takke med sølvmedaljene. Hamilton Fish. Hamilton Fish (født 3. august 1808 i Greenwich Village i New York City, død 7. september 1893 i Garrison i New York) var en amerikansk advokat og politiker kjent som henholdsvis guvernør og senator for New York mellom 1849 til 1857, samt som landets utenriksminister under president Ulysses S. Grant i perioden 1869 til 1877. Biografi. Hamilton Fish var sønn av revolusjonskrigeren Nicholas Fish og Elizabeth Stuyvesant (tippoldebarn av Peter Stuyvesant) som ble oppkalt etter foreldrenes venn Alexander Hamilton. Fish ble uteksaminert ved Columbia College i 1827 og begynte å arbeide som advokat i New York fra 1830 med kontor på Manhattan. Han fungerte som kommisjonær for gjerninger for både byen og fylket New York fra 1832 til 1833, og var deretter kandidat for New Yorks statsforsamling i 1834, men mislyktes i å bli valgt inn. Skuffelsen av å ikke bli valgt inn gjorde at Fish avstod fra all politikk et helt tiår. Han giftet seg i 1836 med Julia Kean (etterkommer av William Livingston), og de fikk tilsammen tre sønner og fem døtre. Han innleddet sin politiske karriere i Whig Party og var medlem av Representantenes hus fra New York i perioden 1843 til 1845, hvor han til slutt tapte omvalget. Han stilte også ved viseguvernørvalget i 1846, men tapte til fordel for Addison Gardiner. Han fikk likevel vervet i 1847 etter at han ble spurt om å fylle den ledige stillingen etter Gardiner. I 1848 vant han guvernørvalget og gikk inn i stillingen i begynnelsen av januar 1849, hvor han satt i en periode frem til slutten av desember 1850 hvor han ble erstattet av Washington Hunt. Fra 1851 var medlem av USAs senat som senator for New York før han selv trakk seg fra vervet i 1857. Under denne mandatperioden gikk han fra Whig Party til det nyopprettede republikanske partiet. I senatet var han medlem av utenrikskomiteen, og etter at han trakk seg reiste han sammen med familien til Europa før han deretter reiste hjem ved utbruddet av Den amerikanske borgerkrigen og for å delta i presidentkampanjen til Abraham Lincoln i forkant av Presidentvalget i 1860. Utenriksminister. Etter først å ha takket nei til å bli med i kabinettet til president Ulysses S. Grant i 1869 takket han deretter ja til Grants tilbud om å bli utenriksminister i midten av mars 1869 på grunn av at Grant allerede hadde sent sin nominasjon til Senatet før Fish hadde rukket å svare. Som minister var Fish opptatt av å skaffe USA nye territorier gjennom annektering av områder fra Den dominikanske republikk i tillegg til landområder kontrollert av Hudson's Bay Company, som den britiske regjeringen isteden solgte til Canada i 1870. Hamilton Fish var også sentral for amerikanske interesser ved Tiårskrigen mellom Spania og cubanske opprørere over Cuba, og støttet dermed Spania for å verne USAs handelsinteresser. Senere i sin periode dukket det opp grenseproblemer med Mexico i form av indianerraid over grensen, men Fish fant ingen endelig løsning på problemet og overlot dette til sin arvtager William M. Evarts. Fish var først innstilt på å kun sitte i vervet som utenriksminister for en kortere tidsperiode, men hans periode varte i over åtte år, og han gikk av sammen med resten av Grant-administrasjonen i 1877. Etter dette trakk han seg tilbake fra politikken og gikk tilbake til sin rettspraksis og eiendomsforvaltning. Hamilton Fish døde den 7. september 1893 i Garrison i New York. Best Western Stav Hotel. Best Western Stav Hotel er et hotell i Malvik kommune i Sør-Trøndelag. Det ligger ved og delvis over Europavei 6, rundt 4 km vest for Hommelvik. Stav Hotel åpnet i februar 1990 og var det første overnattingsstedet i Norge delvis bygd over en motorvei. Hotellet er bygget på modell fra Tyskland og har en særegen konstruksjonsmessig oppbygging. Hotellet ble i 2009 medlem i hotellkjeden Best Western Hotels. Edward Kajdański. Edward Kajdański (født 1925 i Harbin i Kina) er en polsk forfatter, journalist, sinolog og diplomat. Han har utgitt både under eget nacvn men også under pseudonymene "Władysław Kański" og "Aleksander Franchetti". Han ble født inn i en polsk ingeniørfamilie som virket i Mandsjuria i Kina, og vokste oppå i Harbin med skolegang ved et polsk gymnas der. I 1944 begynte han farmasistudiet ved det polskmandsjurske universitet i Harbin. Etter at den røde armé rykket inn i området vbed slutten av annen verdenskrig fortsatte han skolegangen på Harbins polytekniske høyskole, og tok eksamen der i 1951. Kort etter ble han og de andre polakker repatriert til Polen. Ikke minst på grunn av sin bakgrunn ble han engasjert i det polske utenriksministerium i 1957, og i 1963 ble han sendt som diplomat til Beijing. Han var der til 1975, men kom senere tilbake som konsul i Guangzhou fra 1979 til 1982. Han ble også ern populær journalist i Polen med sine innsiktsfulle bidrag til forståelsen av det kinesiske samfunn, tibetansk kultur og historie, og annet tilgrensende. En særlig interesse har gjaldt den polske hoffjesuitten Michał Boym som tjente under Ming-dynastiet og var en stor botaniker og kartograf. Gustav Stuberg. Gustav Stuberg (født 1906, død 1980) var en norsk gårdbruker og politiker (Sp). Han var gårdbruker på Østre Stuberg i Lånke, og var ordfører i bygda 1957–1959. Han representerte Bondepartiet (senere Senterpartiet) i Lånke kommunestyre 1947–1951 og 1955–1959. August Kammer. August Frederick «Fred» Kammer, Jr. (født 3. juni 1912 i Montclair i New Jersey, død 21. februar 1996 i Hobe Sound i Florida) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Kammer vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han spilte på det amerikanske laget som kom på tredje plass i ishockeyturneringen. USA vant sin semifinalegruppe og i finalerunden beseiret de Tsjekkoslovakia med 2-0, spilte uavgjort 0-0 mot Storbritannia og tapte med 0-1 til Canada. Storbritannia ble olympiske mestere, Canada fikk sølv og bronsemedaljene gikk til USA. Lorents Stenvig. Lorents Stenvig (født 1884, død 1967) var en norsk offiser, gårdbruker og politiker (Sp). Han var løytnant og stasjonert i Tromsø 1911–1924, og gårdbruker på Østre Hus i Lånke fra 1924. Stenvig var ordfører i Lånke 1919–1937, og representerte da Bondepartiet (senere Senterpartiet). Philip LaBatte. Philip William «Phil» LaBatte (født 5. juli 1911 i Minneapolis i Minnesota, død 6. september 2002 i Alexandria i Virginia) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. LaBatte vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han spilte på det amerikanske laget som kom på tredje plass i ishockeyturneringen. USA vant sin semifinalegruppe og i finalerunden beseiret de Tsjekkoslovakia med 2-0, spilte uavgjort 0-0 mot Storbritannia og tapte med 0-1 til Canada. Storbritannia ble olympiske mestere, Canada fikk sølv og bronsemedaljene gikk til USA. Thomas Dinesen. Thomas Dinesen i canadisk uniform Thomas Fasti Dinesen (født 9. august 1892 på Rungstedlund Rungsted i Danmark, død 10. mars 1979) var en dansk forfatter, soldat og sivilingeniør, sønn av Wilhelm Dinesen og bror til Karen Blixen. Han ligger begravet på Hørsholm Kirkegård. Thomas Dinesen deltok i første verdenskrig som frivillig. Som soldat var han tilknyttet et kanadisk regiment (Quebec Regiment – Royal Highlanders of Canada). Han ble som menig sendt til vestfronten i Frankrike. Her ble han tildelt det engelske Victoria Kors den 12. august 1918 ved Parvillers-le-QuesnoyParvillers for tapperhet. Han ble også dekorert med den franske ordenen Croix de Guerre. Han ble senere utnevnt til løytnant. Gift i 1926 med Jonna Marie Dinesen, f.Lindhardt Thomas Dinesen reiste mye i bl.a. USA, Russland og til sin søster i Kenya. Han brukte senere sine opplevelser i sitt forfatterskap. Pasvik naturreservat. Pasvik naturreservat er et naturreservat i Sør-Varanger kommune, Finnmark og i Murmansk oblast i Russland. Naturreservatet ligger i Pasvikdalen, på begge sider av den russiske grensen. Den norske delen har siden 1996 status som ramsarområde, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Reservatet ble opprettet i 1993 for å bevare et forholdsvis urørt, opprinnelig våtmarksområde, med rik natur- og kulturhistorie. Den norske delen omfatter 19,1 km² herav 4,5 km² vannareal; den russiske delen ca 147,3 km² herav 26,9 km² vannareal. Reservatet grenser på norsk side til Øvre Pasvik nasjonalpark og Øvre Pasvik landskapsvernområde. Mens det meste av Pasvikelva er regulert til vannkraftproduksjon, er reservatet, og særlig Fjærvann, som ligger sentralt i verneområdet, et intakt naturområde. Vannet er grunt, har frodig vegetasjon og et rikt fugleliv. Fjærvann har frodig og tett vegetasjon av elvesnelle og starr, med takrørkratt, og kratt av vier og bjørk. I tillegg til området rundt fjærann omfatter reservatet på norsk side noen store myrområder. På russisk side er det vernet store furuskogsområder mellom elva og grensesperringene, nordover nesten til industribyen Nikkel. Fjærvann er isfritt tidlig om våren og sent på høsten, og er av stor betydning som rasteområde for mange ender og vadefugler som hekker i de store myr- og skogområdene i Pasvikdalføret. En karakterart er sangsvane som under trekket kan opptre i store flokker. Reservatet er også vestgrense for utbredelse av østlige arter som lappfiskand, sotsnipe, lappspove og kvartbekkasin. Alma Fahlstrøm. Alma Isabella Bosse Fahlstrøm (født 23. november 1863 i Skanderborg, død 29. mai 1946 i Oslo) var en danskfødt skuespillerinne, men som vokste opp i både Sverige og Norge. I 1879 ble hun ansatt i "Kristiania Teater" hvor hun senere utmerket seg som både skuespillerinne og instruktør. I 1889 giftet hun seg med den norske skuespilleren Johan Fahlstrøm. Sammen grunnla det Fahlstrøms teater i 1903, men etter åtte sesonger med slit og lite lønnsomhet ble det nedlagt allerede i 1911. Alma og Johan fikk sønnen Arne Fahlstrøm i 1893. Arne var et stort skuespillertalent, men omkom i Titanic-forliset i 1912, da han var på vei til USA for å studere film; han ble bare 19 år gammel. Etter denne hendelsen testamenterte de formuen sin til redningsselskapet, som senere oppkalte to båter etter sønnen Arne. John Lax. John Charles Lax (født 21. juli 1911 i Arlington i Massachusetts, død 14. juli 2001) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Lax vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han spilte på det amerikanske laget som kom på tredje plass i ishockeyturneringen. USA vant sin semifinalegruppe og i finalerunden beseiret de Tsjekkoslovakia med 2-0, spilte uavgjort 0-0 mot Storbritannia og tapte med 0-1 til Canada. Storbritannia ble olympiske mestere, Canada fikk sølv og bronsemedaljene gikk til USA. Nils A.M. Vaagland. Nils Anton M. Vaagland (født 1872 i Halsa, død desember 1966 i Halsa) var en norsk jurist og politiker (V). Han var gift med datteren av folkehøyskolestyrer Kuløy, og var sakfører (advokat) i Stjørdal fra 1906. Ordfører i Stjørdal 1911–1925. Han solgte senere eiendommen i Stjørdal og ble assessor ved Trondheim stiftsoverrett fra 1928. New Zealands fortjenstorden. New Zealands fortjenstorden (engelsk: "New Zealand Order of Merit", maorisk: "Tohu Hiranga O Aotearoa") er en newzealandsk orden innstiftet 30. mai 1996 av dronning Elisabeth II av New Zealand til belønning av fortjenstfullt innsats for kronen og nasjonen eller av dem som gjennom fremragende innsats har utmerket seg på annen måte. Utenlandske borgere kan også utnevnes til ordenen. Ordenen rangerer etter New Zealand-ordenen, men foran Dronningens tjenesteorden. I motsetning til disse to ordenene er New Zealands fortjenstorden forbundet med adelskap og titler for de to høyeste gradene. Dronningen er ordensherre, mens New Zealands generalguvernør er ordenskansler. Inndeling og titler. Den som utnevnes til ordenen har rett til å føre forkortelsen for den aktuelle grad bak sitt navn. De to øverste grader medfører for newzealendere adelskap med titlene "dame" og "ridder". Med disse følger retten til å føre tiltaleformen "Dame" eller "Sir" foran navnet. I 1999 avskaffet den daværende arbeiderpartiregjeringen ledet av statsminister Helen Clark adelstitlene forbundet med ordenens øverste grader. Mellom 2000 og 2008 var de to øverste betegnelsene på de to øverste gradene derfor annerledes. Øverste grad ble kalt "første følgesvenn" ("Principal Companion", forkortet PCNZM) og andre grad "fremtredende følgesvenn" ("Distinguished Companion", forkortet DCNZM). I 2009 bestemte dronningen, etter initiativ fra statsminister John Key fra det konservative Nasjonale parti, å gjeninnføre adelstitlene. En gikk deretter tilbake til de opprinnelige gradsbetegnelsene. De 85 personer som ble utnevnt i årene 2000 til 2008 fikk anledning til å omdefinere sin grad til det nye system om de så ønsket og fikk derved også de medfølgende adelstitler. Insignier. Viseadmiral David Ledson bærer ordenstegnet for New Zealands fortjenstorden fremst i rekken av utmerkelser. Ordenstegnet for New Zealands fortjenstorden består av et kors med lett utbøyde armer. Korsformen ligner den som er benyttet i historiske maoriflagg. Midtmedaljongen bærer en versjon av New Zealands riksvåpen. Medaljongen er omgitt av en bord, som bærer innskrift med ordenens motto, «FOR MERIT • TOHU HIRANGA •» ("for fortjenester" på engelsk og "å oppnå det fremragende" på maorisk). Medaljongen er kronet. Ordenstegnet for medlemmer er i sølv, for offiserer i gull. De to laveste gradenes ordenstegn har ordenens motto i grønn emalje. Fargen skal vise til nefritt, som er høyt verdsatt som smykkesten hos maoriene. For følgesvenner er korset hvitemaljert og gullkantet og har en midtmedaljong med riksvåpenet i farget emalje og gull, blåemaljert bord og krone i farget emalje og gull. Ordensstjernen for de to høyeste gradene er i sølv eller gull og består av åtte bregneblader formet som en stjerne. Sølvbregnen er et newzealandsk nasjonalsymbol. Ordensstjernen har det emaljerte ordenstegnet i midten. Ordenstegnene er opphengt i et okerrødt bånd, en farge som også går igjen i ordensbåndene for landets to andre ordener. Fargen har åndelig betydning for maoriene og er valgt på bakgrunn av dette. Ordenskjedet bæres av ordensherren og ordenskansleren. Dette har ledd bestående av medaljonger med riksvåpenet og såkalte "koru", stiliserte S-formede ledd som representerer sølvbregnens unge bladskudd. En versjon av ordenstegnet er opphengt i midtleddet, som består av New Zealands kronede riksvåpen. Insigniene er designet av Philip O'Shea, dronningens herold for New Zealand. Tildeling. Utnevnelser til ordenen skjer i tre kategorier: Ordinært medlemskap, ekstraordinært medlemskap og æresmedlemskap. Borgere av land der ordensherren er monark kan utnevnes til ordinært medlemskap, mens borgere av andre land utnevnes som æresmedlemmer. Tildeling av New Zealands fortjenstorden kunngjøres i regelen to ganger årlig, ved nyttår og i anledning dronningens offisielle fødselsdag, som i New Zealand feires første mandag i juni. Generalguvernøren holder investitur i etterkant av dette. Ekstraordinære medlemmer kan utnevnes utenom de ordinære datoer, i forbindelse med viktige kongelige, nasjonale eller statlige markeringer. Det er satt begrensninger på utnevnelser til hver grad. Det kan til enhver tid finnes kun 30 medlemmer av øverste grad, dame og ridder storfølgesvenn. For de øvrige grader er grader er det satt en årlig begrensning på 15 utnevnelser til dame og ridder følgesvenner, 40 følgesvenner, 80 offiserer og 100 medlemmer. Ekstraordinære medlemmer og æresmedlemmer kommer i tillegg. Offentligheten inviteres til å komme med nominasjoner til utnevnelser til New Zealands fortjenstorden og til andre newzealandske ordener og utmerkelser. Nominasjoner fremmes til statsministerens kontor, der det er innrettet et sekretariat for æresbevisninger. Forslag behandles av en komité, der statsministeren er leder. I alt 85 personer utnevnt til ordenens to øverste grader i årene 2000 til 2008 fikk i 2009 anledning til å omgjøre sin æresbevisning til det nye tittelsystemet. Av disse aksepterte 72 tilbudet. Av disse ble 48 riddere og 24 damer. Omgjørelsen av de tidligere ikke-betitlede til ordenens nye gradsbetegnelser med tilhørende adelstitler fant sted ved en seremoni ledet av generalguvernøren, der ridderne ble dubbet med sverd og damene mottok ordenskanslerens håndtrykk. De første ordinære adelsutnevnelser i det fornyede systemet med titler for de to øverste grader kom ved den såkalte dronninglisten for 2009, kunngjort 1. juni 2009. I dronningens nyttårsliste for 2011 ble én person gjort til ridder storfølgesvenn, én til dame følgesvenn og fem til ridder følgesvenn. Alle disse utnevnelsene medfører adelskap. Til ordenens øvrige grader ble det foretatt 13 utnevnelser til følgesvenngraden, 26 til offisersgraden og 49 til medlemsgraden. Alam I. Alam I, eller "Bahadur Shah I" (født 14. oktober 1643 i Burhanpur i India fødselnavnet "Muazzam", død i 14. oktober i Lahore) var indisk stormogul. Han var eldste sønn av stormogulen Aurangzeb. Da Alam hadde nedkjempet sine rivaler om tronen var han 63 år. Han regjerte ikke lenge nok til å befeste riket igjen. Under sine fem år som stormogul (1707–1712) regjerte over et rike som var på hell. Han måtte først befeste sin egen stilling overfor broren, og forsøkte deretter uten særlig fremgang å komme til en ordning med de stadig mer selvstendighetskjære rajputer og marather. Under Alams tid gjorde sikhene opprør under guru Gobind Singh. Det endte med at sikhene klarte å løsrive seg fra Mogulriket. Etter Alams død i Lahore fulgte som sedvanlig en tronfølgekrig. Tre av hans sønner falt, og den fjerde, Djahandar Shah, besteg tronen. Alam I ble gravlagt i Delhi. Meiji Hokkaido-Tokachi Oval. Meiji Hokkaido-Tokachi Oval er en innendørsbane for hurtigløp på skøyter i byen Obihiro på øya Hokkaido i Japan. Hallen ble åpnet i september 2009 som den andre innendørsbanen i Japan, etter M-Wave i Nagano. Banen ligger 79 moh., og er bygd på samme sted som den gamle kunstisbanen fra 1986, No Mori Skating Centre. Sprint-VM i 2010 var det første internasjonale mesterskapet hallen. Peter Andreas Hofstad. Peter Andreas Hofstad (født 1858, død 1925) var en norsk gårdbruker og politiker. Han var sønnesønn av Petter Johnsen Ertzgaard. Hofstad var medlem av Stjørdal kommunestyre i 6 perioder for 3 ulike valglister, først for Venstre (også da han var ordfører) og i sin siste periode for Jordbrukernes liste (Bondepartiet). Ordfører i Stjørdal 1908–1910. Sjømannskap. a>, under slike forhold blir sjømannskapet satt på prøve Sjømannskap er kunnskap om å mestre bruk av større og mindre fartøy og det inkluderer flere fag og ferdigheter. Blant de er navigasjon, sjørett, meteorologi, fartøyskunnskap, manøvrering, kommunikasjon, brannslukning, havari, nød og redning. Bjølsen Studentby. Bjølsen Studentby er en av 15 studentbyer som Studentsamskipnaden i Oslo driver. Bjølsen Studentby er den nyeste, bygget i 2003 og man finner den i Moldegata på Bjølsen like nord for Grünerløkka. Bjølsen Studentby er tegnet av arkitektkontoret Telje-Torp-Aasen og ble kåret i 2003 til Årets bygg av fagmagasinet Byggeindustrien. Utomhusarealene på Bjølsen er tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta. Rajputer. Rajputene, navngitt etter den hinduistiske krigsherren Rajput, er en indisk kaste innen krigerkasten (kshatriyaene). Rajputene bygde opp flere statsdannelser i det gamle India, hvorav den mest kjente turde være Rajputana, i det nåværende Rajasthan. Elihu B. Washburne. Elihu Benjamin Washburne (født 23. september 1816 i Livermore i Massachusetts (nåværende Maine), død 23. oktober 1887 i Chicago i Illinois) var en amerikansk politiker kjent som landets minst kortsittende utenriksminister i perioden 5–16. mars 1869 og som USAs ambassadør til Frankrike i perioden 1869 til 1877. Biografi. Washburne var en av syv brødre som var aktive i grunnleggelsen av Det republikanske partiet. Like før grunnleggelsen hadde han for øvrig vært medlem av Whig Party. Han ble en lederskikkelse innenfor den radikale republikanske fraksjonen innad i partiet, og satt som medlem av Representantenes hus fra Illinois i perioden 1853 til 1863, og en ny periode fra 1863 til 1869. Da den nyutnevnte presidenten Abraham Lincoln ankom Washington, D.C. i februar 1861 var det få fra det republikanske partiet som ville treffe han på grunn av frykt for attentater, men Washburne gikk han i møte og gjorde sitt beste i å hemmeligholde hvor Lincoln befant seg. Han var en tilhenger av like rettigheter uavhengig av rase, og etter Den amerikanske borgerkrigen talte han for at plantasjene burde deles opp for å kompensere frigitte slaver for deres lidelser. I tolv dager fra 5. til 16. mars 1869 fungerte han som landets utenriksminister under president Ulysses S. Grant, som selv i dag er den korteste embetsperioden for en amerikansk utenriksminister. Grunnen til den korte perioden var på grunn av Senatets etterforskninger mot Grant-administrasjonen på grunnlag av Grants forsøk på å utnevne kjøpmannen A.T. Stewart som finansminister, noe som gjorde at Grant så seg nødt til å rokere om på kabinettet. Washburne ble derfor hentet inn som en midlertidig løsning med felles enighet om at han ikke skulle gjøre omfattende endringer mens han satt i vervet. Washburne ble deretter erstattet som utenriksminister av Hamilton Fish, og etter dette ble han av Grant (som en kompensasjon for sin korte periode som utenriksminister) utnevnt som USAs ambassadør til Frankrike. Som ambassadør spilte han blant annet en sentral rolle i fredsforhandlingene etter Den fransk-prøyssiske krig. Washburne returnerte til USA i 1877, og hans navn ble nevnt uten at han reelt ble nominert blant eventuelle republikanske presidentkandidater både ved Presidentvalget i 1880 og ved Presidentvalget i 1884. Fra 1884 til 1887 var han formann for "Chicago Historical Society". Washburne døde den 23. oktober 1887 i Chicago i en alder av 71 år. Hans sønn Hempstead Washburne var for øvrig ordfører i Chicago i perioden 1891 til 1893. Dagrun Anholt. Dagrun Anholt (født 7. februar 1975) er en norsk skuespiller. Karriere. Anholt deltok i flere lokale teateroppsetninger før hun fikk en av hovedrollene i TV-serien "Forviklinger på gården" om Den lille traktoren Gråtass. Hun har også spilt i mini-serien "Sejer - Elskede Poona" (2003) og den norske spillfilmen "Buddy". Hun hadde også en rolle i TV-serien "Hos Martin". Høsten 2010 er hun aktuell i dramaserien "Hvaler", hvor hun spiller Rita. Høsten 2011 spilte hun i TV 2s såperserie "Hotel Cæsar" som gjesterollen Veronica Fasting. I tillegg spiller hun rollen som Astrid, Willys tante, i serien "Willys jul". Ensemble Noor. Ensemble Noor er Scene Finnmarks profesjonelle kammermusikkgruppe, og for tiden er besetningen en pianokvartett. Ensemblet er stasjonert i Alta, og hører til under landsdelsmusikerordningen, som er et offentlig samarbeid mellom stat og fylke. Helt siden 80-årene, da ensemblet bar navnet "Altakvintetten", har det jobbet i Finnmark og ellers i Nord-Norge med å gi publikum et profesjonelt tilbud av klassiske konserter, men Ensemble Noor er også aktive innen andre musikalske stilarter, det viser eksempelvis deres samarbeid med artister som Sondre Lerche og Morten Abel, og dessuten mange oppdrag sammen med samiske musikere. I tillegg jobber gruppen med å støtte opp om det lokale amatørmusikkmiljø i fylket, og initierer mange prosjekter. Ensemble Noor også vært svært aktive på Nordkalotten og i Russland, særlig i Murmansk og St.Petersburg. Musikerne i Ensemble Noor fungerer som solister, kammermusikere, instruktører eller gruppeledere og består nå av:Ingrid Marie Willassen – fiolinTørris Koløen Bakke – bratsjNikolay Girunyan – celloNils Anders Mortensen – piano St Patrick's Isle. St. Patrick's Isle og bukta i Peel Bay slik den er sett fra Peel Hill Skisse av St patrick's Isle ved de ytre festningsmurene. "Klikk på bildet for større utsnitt." St Patrick's Isle (mansk: Ellan Noo Perick) er en liten øy rett utenfor vestkysten av Man i Irskesjøen og rett utenfor havnen til byen Peel hvor elven Neb renner ut. Øya er i dag i praksis ikke lenger en øy da den er festet permanent til fastlandet ved en asfaltert gangveg. Det har dannet seg en strand på motsatt side av havnen. Øya hadde menneskelig bosetning i steinalderen, noe utgravninger på 1980-tallet avdekket. Gravplasser tyder på religiøs betydning. Med øyas isolerte plassering, og samtidig nære beliggenhet til land, var den velegnet for bosettelse. Bosetningen i forhistorisk tid ble fulgt av et keltisk-kristen samfunn og kloster en gang på 500-tallet, gravleggingen av norrøne bosettere på 900-tallet, blant annet den betydningsfulle graven til en norrøn kvinne av høy status, «The Pegan Lady», og senere utviklingen av en festning og geistlige bygninger. Øya hadde fokus som Mans senter som åndelig og verdslig makt i middelalderen før Mans hovedstad og administrasjon ble endelig etablert i Castletown. Første gang øya ble nevnt i kildene er i "Ulster-annalene" for årene 797-798, og det er antatt at åtte biskoper er gravlagt her. I dag er øya i stor grad dekket av ruinene av festningen Peel Castle. Disse ruinene omfatter kirken St Patrick's Church og et høyt rundtårn av irsk type, stedets første katedral, St German's Cathedral, og den nyere boligen til herrene av Mann. Den i dag takløse oldtidskatedralen ble etterlatt i forfall på 1700-tallet og aldri siden gjenoppbygd. Navnet på øya skal komme etter de irsk-keltiske munkene, antagelig disipler av sankt Patrick av Irland, som etter sigende brakte kristendommen til Man. Øya ligger strategisk plassert ved den eneste naturlige havnen på vestkysten av Man. Innløpet til elven Neb er 500 meter lang og ligger lunt til under Peel Hill, selv om den antagelig var bredere i forhistorisk tid og under middelalderen enn nå, noe arkeologiske undersøkelser viser. St Patrick Isle var opprinnelig adskilt av vann på 35 meter fra Peel Hill i sør og elven Neb kan ha strømmet gjennom stredet. Det kan ha vært en stykke land på østsiden av øya som har blitt erodert bort i løpet av de siste tusen år. Øya stiger rett opp til maksimal høyde på 25,45 meter i nærheten av vestenden. Dens plan er hovedsakelig triangulært med en ende som grenser mot bukta i Peel i øst, en annen som går mot sør på tvers av Fenellastranden til Peel Hill og den tredje som står mot nordvest til sjøen. Det er er ulente klipper rundt øya på sørsiden og nordvestsiden mens østsiden i dag har vegterrasse som ble bygget på 1800-tallet. I dag er øya en turistattraksjon innenfor festningsmurene. Det er gangveg på utsiden av festningen som risser inn kysten til øya. I tillegg til de historiske ruinene er øya delvis et fuglereservat. St. Patrick's Isle ble opprinnelig referert til som "Inis" (eller "Ynnys") "Patraic" på mansk, mens nordmennene kalte øya for "Hölmr", holme, noe som gikk igjen ved at bosetningen ved det som i dag er Peel ble kalt for "Holmtown" inntil dagens navn ble sittende. Rosseland skole. Rosseland skole er en barneskole i Brennåsen, mellom Kristiansand og Søgne, i Songdalen kommune i Vest-Agder. Skolen dekker 1. – 4. klassetrinn, og hadde ca 60 elever i skoleåret 2008/2009. Rektor er Preben Skogen. Rønningen skole. Rønningen skole er en barneskole i Borgen i Asker kommune i Akershus. Den startet opp i 1969. Skolen dekker 1. til 7. klassetrinn, og har nesten 200 elever. Rektor er Kjersti Tobro. Thomas Moon. Thomas Henry Moone (født 6. november 1908 i Ottawa i Ontario, død juli 1986 i Lexington i Massachusetts), var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Moone vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han spilte på det amerikanske laget som kom på tredje plass i ishockeyturneringen. USA vant sin semifinalegruppe og i finalerunden beseiret de Tsjekkoslovakia med 2-0, spilte uavgjort 0-0 mot Storbritannia og tapte med 0-1 til Canada. Storbritannia ble olympiske mestere, Canada fikk sølv og bronsemedaljene gikk til USA. Online Computer Library Center. Online Computer Library Center, forkorta OCLC, er en stor biblioteksentral med hovedsete i Dublin i Ohio i USA, og et stort antall lokalkontorer. Bedriften ble grunnlagt i 1967 av Fred Kilgour og drives av et ikke-fortjenesteretta konsortium med 57 000 medlemsbiblioteker i 112 lans. OCLC var opprinnelig en forkortelse for Ohio College Library Center. Medlemsbiblioteka får tilgang til OCLCs store bibliotekskatalog "WorldCat" og en omfattande samling av forskningsresultater. Ingeborg Magerøy. Ingeborg Magerøy (født 14. desember 1964) er en norsk musiker. Hun var med å danne gruppen Dronning Mauds Land i Oslo i 1989. Eldridge Ross. Elbridge Baker Ross, Jr. (født 2. august 1909 i Melrose i Massachusetts, død 13. november 1980 i Saint Petersburg i Florida) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Ross vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han spilte på det amerikanske laget som kom på tredje plass i ishockeyturneringen. USA vant sin semifinalegruppe og i finalerunden beseiret de Tsjekkoslovakia med 2-0, spilte uavgjort 0-0 mot Storbritannia og tapte med 0-1 til Canada. Storbritannia ble olympiske mestere, Canada fikk sølv og bronsemedaljene gikk til USA. Paul Rowe. Paul Edward Rowe (født 5. mai 1914, død august 1993 i Drexel Hill i Pennsylvania) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Rowe vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han spilte på det amerikanske laget som kom på tredje plass i ishockeyturneringen. USA vant sin semifinalegruppe og i finalerunden beseiret de Tsjekkoslovakia med 2-0, spilte uavgjort 0-0 mot Storbritannia og tapte med 0-1 til Canada. Storbritannia ble olympiske mestere, Canada fikk sølv og bronsemedaljene gikk til USA. Francis Shaughnessy. Francis John «Frank» Shaughnessy, Jr. (født 21. juni 1911 i Roanoke i Virginia, død 12. juni 1982) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Shaughnessy vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han spilte på det amerikanske laget som kom på tredje plass i ishockeyturneringen. USA vant sin semifinalegruppe og i finalerunden beseiret de Tsjekkoslovakia med 2-0, spilte uavgjort 0-0 mot Storbritannia og tapte med 0-1 til Canada. Storbritannia ble olympiske mestere, Canada fikk sølv og bronsemedaljene gikk til USA. Francis Spain. Francis Jones «Frank» Spain (født 17. februar 1909 i Quitman i Georgia, død 23. juni 1977 i Fairport i New York) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Shaughnessy vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han spilte og var lagkaptein på det amerikanske laget som kom på tredje plass i ishockeyturneringen. USA vant sin semifinalegruppe og i finalerunden beseiret de Tsjekkoslovakia med 2-0, spilte uavgjort 0-0 mot Storbritannia og tapte med 0-1 til Canada. Storbritannia ble olympiske mestere, Canada fikk sølv og bronsemedaljene gikk til USA. Albondocani. "Albondocani" er tittelen på et romanprosjekt som den danske forfatteren Karen Blixen aldri gjennomførte. Kapitlene kan leses hver for seg og er tatt med som selvstendige fortellinger i "Siste Fortellinger" fra 1958. Frank Stubbs. Frank Raymond Stubbs, Jr. (født 12. juli 1909, død 20. april 1993 i Melrose i Massachusetts) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Shaughnessy vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han spilte på det amerikanske laget som kom på tredje plass i ishockeyturneringen. USA vant sin semifinalegruppe og i finalerunden beseiret de Tsjekkoslovakia med 2-0, spilte uavgjort 0-0 mot Storbritannia og tapte med 0-1 til Canada. Storbritannia ble olympiske mestere, Canada fikk sølv og bronsemedaljene gikk til USA. Oliver Heaviside. Oliver Heaviside (født 18. mai i Camden Town, London, England, død 3. februar i Torquay, Devon, England) var en autodidakt britisk fysiker, matematiker og elektroingeniør som utviklet tekniker for anvendelse av laplacetransformasjon ved løsing av Differensialligninger og dermed anvendelsen av komplekse tall ved beregninger av elektronisk kretser, omformulerte maxwells likninger på vektorform og var med å grunnlegge vektoranalysen. Oppdagelser. Heaviside formulerte om maxwells likninger slik at de fikk den vektorformen som benyttes i dag. Han laget Heavisidefunksjonen, som han benyttet for å modellere strømmen gjennom en elektronisk krets. Fylkesvei 83. Fylkesvei 83 (Fv83) går mellom Langvassbukt i Kvæfjord og Harstad. Veien følger Gullesfjorden til Flesnes, ferge over fjorden til Revsnes, deretter Gullesfjorden og Kvæfjorden til Gåra, og over Kvæfjordeidet til Harstad. Veien het tidligere riksvei 850. Før 1. januar 2010 var veien del av riksvei 83. Mellom Langvassbukt og Flesnes er veien til dels rasfarlig, og en del av strekningen (Bogklubben) er smal og dårlig. Når veien er stengt, går ferga mellom Revsnes og beredskapsfergeleiet på Forøysætran ved Langvassbukt. I oktober 2007 startet byggingen av Kveøyforbindelsen opp, med skogrydding og masseuttak ved Salen på Hinnøya. I forbindelse med byggingen av Kveøyforbindelsen skal riksvei 83 ved Salen senkes 3 meter. Sand skole. Sand skole er en grunnskole i Malangen i Balsfjord kommune i Troms fylke. Skolen dekker 1. til 10. klassetrinn, og har ca 110 elever. Rektor er Wenche Riise. Gustav Emil Holter. Gustav Emil Holter (født på Søndre Holter i Frogn 16. oktober 1859, død på Bekkelagshøgda i Oslo 13. juni 1940) var en av Norges fremste xylografer. Oppvekst og læreår. Ved folketellingen i 1865 bodde familien Holter i Grønland 9, en forstad til Christiania som nettopp var blitt innlemmet i byen. Her drev faren, garvermester C. Anders Holter (f. i Frogn 1818), handel med lær, skinn, osv. for to andre garvermestere, Jørgen Hasleff Berner og Carl Hansen, som begge drev garverivirksomhet fra samme adresse. Moren het Ellen Iversdatter (f. i Aker 1813). Hennes eldre søster, Marthe Goffeng (f. 1807), som var enke etter en smed, bodde sammen med dem. Ellers hadde de som losjerende i gården optikerenken Marthe Kahn (f. 1801), som solgte optiske instrumenter, og frøken Ellen Thuesen (f. 1818), som drev en privat jenteskole. I gården var det også en enke fra Gol i Hallingdal som holdt kyr, og hadde to mindreårige barn. Gustav Emil var den yngste av i alt fem søsken. Han ble innført i xylografikunsten av storebroren Carl Fredrik Holter, som hadde ervervet seg store kunnskaper som treskjærer, med sikker formsans og et godt håndlag med gravørstiklene. Mot lillebrorens virtuositet i faget kunne han likevel ikke måle seg. Så mens Carl Fredrik etter hvert ble trukket inn i redaksjonsarbeidet for "Folkebladet", kom Gustav Emil til å rendyrke og videreutvikle sin kunst, slik at han etterhvert fremsto som en grafiker av internasjonalt format. Gustav Emil Holter hadde sin læretid hos broren, fra august 1876 til i 1881, samtidig som han var elev ved Kunst- og Haandværkskolen i Kristiania. I 1885 mottok han Statens håndverksstipendium, og ble året etter, (i 1886), tildelt Johan Finnes legat, slik at han kunne fortsette utdannelsen ved de mest renommerte xylografianstaltene i utlandet. Utøvelsen av xylografihåndverket. Straks Holter vendte hjem ble han fast knyttet til "Folkebladet", som nettopp på denne tid tok spranget fra å være et middelmådig ukeblad, til å bli et bladet som satset på gode skribenter, novellistisk innhold og original kunst. Utlodning av malerkunst til abonnentene var en av virkemidlene for å heve opplagstallet. Det mest radikalt nye var imidlertid spektakulære helsides gjengivelser av landskapsfotografier. Disse ble i hovedsak utført av xylografene Ludvig Bernhard Hansen og Gustav Emil Holter. Holter skar også bilder for "Skilling-Magazin", og i det mest prestisjetunge blant de norske billedmagasinene "Ny illustreret Tidende", men ingen av dem viste tegn til endret form og innhold og de bukket begge under i konkurransen og opphørte i 1891. Som xylograf tok Gustav Emil Holter seg også av de første avisillustrasjonene. Det var i "Morgenposten" og i "Verdens Gang" at de i siste halvdel av 1880-årene tok til å satse på nyhetsbilder og politikerportretter. For å håndtere tidspresset knyttet til dagspressen utviklet Holter en egen form for klisjéteknikk, eller laget grovt uthugde portretter. For å holde prisnivået nede og samtidig skape hurtige gjengivelser nyttiggjorde han seg, i stedet for den vanlige, harde buksbomstokken, det tette treverket, men ikke fullt så harde veden i frukttrær (pære og kirsebær). Dette var også tidligere tatt i bruk av xylografer dersom det enten skortet på buksbom eller det måtte tys til billigere løsninger. Det er imidlertid flere grep i Holters raskt utmeislede avisillustrasjoner en senere kan dra kjensel på i Edvard Munchs upolerte trykkflater i tresnitt. Det paradoksale er at det Munch så på som et materielt kunstuttrykk oppfattet Holter som hasteverksarbeider i utøvelsen av xylografihåndverket. Eget xylografisk atelier, familie og bosteder. Fra slutten av 1880-årene bodde han igjen hos sine foreldre, i annen etasje av forbygningen til Trondheimsveien 129, hvor han også hadde verksted fra 1882 til i 1889, da han fikk ordnet seg privat bolig i fjerde etasje av Trondheimsveien 15 og gikk i kompaniskap med xylografen Ludvig Bernhard Hansen. Atelieret fikk lokaler i tredje etasje i Svaneapotekets gård i Kirkegaten 23. Firmaets navn ble Holter & Hansen XA. Samarbeidet holdt i omtrent ett års tid. Holter ble gift med Sofie Nyquist (1871–1946) fra Drammen, og fikk sønnen Arne (f. 1893). I 1895 etablerte Holter verkstedet sitt i Øvre Vollgate 2, men samme år flyttet også familien opp til Bekkelagshøgda.. Her ble døtrene Elen (f. 14.05.1899) og Margit (f. 07.07.1900) født. På eiendommen "Hygga" under gnr 157 bnr 41 Åslie i Østre Aker ble Holter en pioner blant nybyggerne i området. Ved folketellingen i 1900 blir det opplyst at de hadde ei tjenestejente, Laura Arneberg (f. 1883) fra Hoff i Solør, og at de som eneste tilleggsnæring holdt høns på eiendommen. I 1897 fikk han flyttet xylografiverkstedet til fjerde etasje i Kongsveien 1, i 1898 lå atelieret til fjerde etasje i Karl Johans gate 13, og dernest til Grønlandsleiret 10, hvor han ble værende til i 1910. Senere kom han til å arbeide hjemmefra. Ustillinger. Da Den grafisk-tekniske Forening ble startet i april 1888 regnet man med at Holter ville ta del i bestyrelsen og stille som xylografenes representant. Hensikten var nemlig å forene typografer, xylografer og bokbindere i en slagkraftig felles organisasjon. Foreningen skulle avholde sine generalforsamlinger hvert år i januar-måned. Holter så seg imidlertid ikke i stand til å motta styrevervet, men tok med iver del i utstillingsplanene som skulle markere hvor langt en hadde nådd innenfor de enkelte grafiske fag. Utstillingen fant sted i Kristiania i mai 1888. På verdensutstillingen i Paris i 1889 oppnådde Gustav Emil Holter å få en bronsemedalje. Han var også godt representert ved industriutstillingen i Skien i 1891. Dessuten stilte Holter sine arbeider til rådighet for Kunstavdelingen ved den nasjonale jubileumsutstillingen i 1914. Xylografiets møte med den moderne tid. Xylografikunsten nådde sitt ypperste stadium av perfeksjonering i 1880-årene, men samtidig kom både sinketsinger og bruken av litografisk kritt til å gjøre seg sterkt gjeldende innenfor reproduksjonen av bilder for ukebladene. Holter var blant dem som bidro til å gjøre xylografiet fortsatt konkurransedyktig. Dypt skuffet over å se at xylografihåndverket var i ferd med å dø ut, jobbet han intenst for å fornye og holde yrket, verdigheten og bestillingene oppe på et anstendig nivå. I 1900 mottok han nok en gang arbeidsstipendium fra Johan Finnes legat for å videreutvikle sine vakkert utførte portrett-xylografier av "bekjendte Nordmænd". Våre tre ledende xylografer, Hans Christian Olsen, Ludvig Bernhard Hansen og Holter fant en siste utvei i å skjære store, helsides portretter. Mens Olsen og Hansen viet seg til å skjære førstesider til ukebladene, utga Holter xylografiske ettbladstrykk, i minst like stort format som ukebladene hadde, av diverse kjente personer. Blant dem ble portretter var Fridtjof Nansen, Bjørnstjerne Bjørnson, Wilhelm Peters, de kongelige, Fritz Thaulow, Gustav Vigeland o.s.v.. Enkeltarbeider. Planen var å gjengi dikteren i profil, med et dikt, og med Bjørnsons signatur gjengitt i faksimile. Platene ble trykket i Centraltrykkeriet i Kristiania. I sær portrettet han skar av Gustav Vigeland i helsetrøye og med skulptørhammeren i hånda førte til stor oppmerksomhet. Vigeland ville ikke ha noe med Holter å gjøre og kastet ham ned trappa fra sitt atelier, men Holter børstet av seg og banket på en gang til: ”Nå er du der igjen da?” spurte Vigeland da han åpnet døren. ”Ja, jeg vil ikke gå før jeg får sagt i hvilket ærend jeg er her,” svarte Holter. Han ville at Vigeland skulle sitte modell for ham. Det ville billedhuggeren absolutt ikke, men han må ha vært ganske imponert over motet som den godt voksne xylografen utviste og ga ham et fotografi som var tatt av ham selv i arbeidsantrekket. Etterpå må Vigeland ha ant uråd og at hans skjebne lå i xylografens hender, for han sendte ham et brev og gjorde det klart at uansett resultat så var de begge kunstnere, og han ville aldri komme til å kommentere sitt portrett. Det var det derimot andre som gjorde. Fra direktør Henrik Grosch (1848–1929) ved Kunstindustrimuseet mottok Holter et rosende brev, hvor det ble hevdet at han med sin fremstilling av Vigeland hadde vist en ny vei for hvordan xylografikunsten kunne gripe den nye tid og fremtidens utfordringer. Hele serien med originalfotografiet, det xylografiske tresnittet, den støpte galvanoplaten og det ferdige trykk sto utstilt i forbindelse med Gustav Emil Holters verksted i Håndverksutstillingen på Norsk Folkemuseum fra 1959 til den ble pakket ned i 1992. Fra 2000 til 2005, og våren 2009 var trestokken med Vigelands ansikt, et par stikler, falsebein og sandputen også utstilt i montre på Ibsenmuseet i Oslo. Norsk grafisk kunst har vel knapt utvist et høyere presisjonsnivå enn hva som ble oppnådd gjennom Gustav Emil Holters fremstilling av Gustav Vigeland. Likevel opplevde også Holter, som så mange andre dyktige xylografer, i mellomkrigsårene å måtte ta til takke som stempelskjærere og skytsengler for reklametegninger, og særlig utstilte maskiner av ulike slag, som det ikke lot seg gjøre å få liv og lys i ved rent mekanisk reproduksjon av fotografier. Så fra 1920-årene av, da sinkografien nærmest var blitt enerådende, utførte Holter for det meste tekniske saker innenfor reprobransjen; stempler og faksimiler. Gustav Emil Holter døde på Bekkelagshøgda i 13. juni 1940, i det Paris falt for de tyske invasjonsstyrkene. Carl Fredrik Holter. Carl Fredrik Holter (født på Søndre Holter i Frogn 17. april 1850, død i 1939) var en norsk xylogaf og redaksjonsmedarbeider. Læreår. Carl Holter begynte i xylografilære hos Haakon Adelsten Lunde cirka 1865 og jobbet for ham i 6 år. På denne tiden bodde han hos foreldrene i Grønland 9. Faren var garverimester C. Anders Holter (f. i Frogn 1818), som drev handel med lær, skinn, og andre garveriprodukter. Moren var Ellen Iversdatter (f. i Aker 1813). Familie. Carl var den eldste av søsknene; Christian (f. 1852), Elise (f. 1853), Anthon (f. 1857) og Gustav Emil (f. 1859). Etter læreårene hos H.A. Lunde reiste Carl omkring 4 år i utlandet for å videreutdanne seg i faget. I 25 år hadde han egen xylografisk anstalt i Kristiania. I lange perioder opphørte han med xylografering for å vie seg til skriftlige arbeider. 9. september 1876 giftet han seg med den to år yngre Helga Sofie Ellefsen (f. i Frogn ved Drøbak 1852), og fikk datteren Sofie (f. Østre Aker 1882). En tid oppholdt de seg også i California og i Utah. Carl Holter ble prisbelønnet ved verdensutstillingen i Paris i 1879. Han var medeier i firmaet "C. Holter & W. Olsen XA". Atelieret lå i Nedre Vollgt. 16, men i 1880, eller –81, takket dansken Waldemar Olsen (senere: Waldemar Waldor) for seg og returnerte for noen år til København. I 1882 drev Carl Holter xylografihåndverket fra egen bolig i Øvre Slottsgate 2. I 1884 samarbeidet Holter med xylografen Hans Christian Olsen om et nytt firma "Holter & Olsen". Han og kompanjongen hadde verksted i annen etasje i Øvre Slottsgate 7. I 1885 måtte han flytte inn i Trondheimsveien 129, hos sine foreldre og lillebroren, Gustav Emil, som også var blitt en meget habil utøver av xylografikunsten. Året etter – i 1886 – sto han igjen på egne bein med xylografisk atelier i annen etasje i Lakkegata 27. Holter ble medredaktør i "Folkebladet" i 18?? Da annen etasje i bakbygningen av Trondheimsveien 129 ble ledig i 1889 flyttet han tilbake dit med kone og barn. I 1891 flyttet han verkstedet sitt til fjerde etasje i Karl Johans gate 27. I 1898 måtte han etablere verkstedet sitt hjemme, men i 1899 skaffet Holter seg rom i annen etasje av Rosenhoffgata 2c. Ved folketellingen i 1900 bodde familien i Trondheimsveien 152. Holter var særlig kjent for sine bilder for "Ny illustreret Tidende" og "Skilling-Magazin", ved siden av å skjære enrekke bokillustrasjoner. I 1901 prøvde han seg også som kunstmaler, men gikk nok en gang tilbake til xylografyrket. Fra 1915 bodde Carl Holter og hans hustru på Lysaker. I anledning av hans 80-års dag i 1930 ble det opplyst at han tilbrakte mesteparten av tiden med å sysle i hagen og til å ordne med båten sin. En del av hans xylografiske redskaper ble i 1959 gitt til Norsk Folkemuseum. Timothy Pickering. Timothy Pickering (født 17. juli 1745 i Salem i Massachusetts, død 29. januar 1829 på samme sted) var en amerikansk føderalistisk politiker kjent fra flere storpolitiske verv, blant annet som landets utenriksminister under presidentene George Washington og John Adams i perioden 1795 til 1800. Biografi. Pickering ble uteksaminert fra Harvard College i 1763 og etter dette vendte han tilbake til hjembyen Salem, hvor han begynte å arbeide under John Higginson i byens administrasjon samt registeret for gjerninger ("deeds") i Essex County. Han ble tatt opp som advokat i Massachusetts Bar i 1768, og i 1774 etterfulgte han Higginson. Etter dette ble han valgt til å representere Salem ved "Massachusetts General Court". I januar 1766 ble han utnevnt til løytnant ved militsen for Essex County, hvor han også ble forfremmet til kapteins grad i 1769. Det samme året gav han ut sine ideer om å trene militssoldater i Essex Gazette, som også kom ut i bokform i 1775 under navnet "An Easy Plan for a Militia". Denne manualen ble brukt som treningsbok av Den kontinentale armé før den ble erstattet av Friedrich Wilhelm von Steubens verk "Regulations for the Order and Discipline of the Troops of the United States". Den amerikanske revolusjonen. I desember 1776 ledet han et veltrente militsregiment fra Essex County til New York, hvor han vekket oppmerksomheten til blant andre George Washington. Som følge av dette tilbød Washington han stillingen som generaladjutant i Den kontinentale armeen i 1777. I ly av sin posisjon kontrollerte han byggingen av Hudson River Chain, som blokkerte britene fra å seile oppover Hudsonelva. Pickering mottok også positiv kritikk fra sitt arbeid med å forsyne troppene under resten av konflikten. Som følge av sitt arbeid ble han av Den kontinentale kongressen i august 1780 utnevnt til "Quartermaster general". Kabinettmedlem. Etter den amerikanske revolusjonen hadde Pickering flere forsøk på å gjøre en finansiell karriere, men mislyktes flere ganger og begynte i istedet med å arbeide innen en rekke offentlige stillinger i Luzerne County i delstaten Pennsylvania. I 1791 ble han utnevnt til postminister ("Postmaster General") av George Washington, et verv han beholdt til januar 1795 da han tok over som krigsminister frem til desember samme år. Etter dette ble han utnevnt til landets 3. utenriksminister etter Edmund Randolph, et verv han også fikk beholde til 1800 selv etter at John Adams ble valgt til ny president i 1797. Som utenriksminister er han mest husket for hans sterke føderalistiske bånd til engelske saker samt viljen til å føre krig mot Frankrike i tjeneste av disse sakene under Adams-administrasjonen, spesielt etter den såkalte XYZ-affæren. Etter en krangel med president John Adams over Adams plan om å skape fred med Frankrike ble Pickering avskjediget fra embetet i midten av mai 1800 mot Pickerings egen vilje. Medlem av Senatet og senere karriere. Pickering ble valgt inn i Senatet fra Massachusetts som medlem av Føderalistpartiet i begynnelsen av mars 1803. Han satt i dette vervet helt til han mistet plassen i 1811. Etter dette ble han valgt inn på Representantenes hus i 1812, hvor han satt frem til begynnelsen av mars 1817. Etter dette trakk han seg tilbake fra politikken og vendte tilbake til hjembyen Salem hvor han arbeidet som bonde frem til sin død den 29. januar 1829 i en alder av 83 år. Furumo stadion. Furumo stadion er en kunstisbane for hurtigløp på skøyter og curling ved Geithus i Modum kommune, Buskerud. Banen eies og drives av Geithus Idrettslag, og ligger 116 moh. Furumo ble bygget opp som et idrettsanlegg av medlemmer av Geithus Arbeideridrettslag i 1933, etter at de hadde blitt nektet å bruke det eksisterende anlegget Rolighetsmoen. Det første skøyteløpet på denne banen ble avholdt i 1935. Det største stevnet som er arrangert på Furumo stadion, er EM allround for kvinner i 1986. Under dette stevnet satte øst-tyske Andrea Ehrig verdensrekord på 5000 m med tiden 7.21,45. I 1995 ble banen utbedret med et kunstisanlegg. Det foreligger planer om å bygge hurtigløpsbanen inn i en tunnel, men foreløpig er dette kun på planleggingsstadiet. Otto Nicolai. Otto Nicolai (Carl Otto Ehrenfried Nicolai) (født 9. juni 1810 i Königsberg, død 11. mai 1849 i Berlin) var en tysk komponist og dirigent. Han er mest kjent for sine operaer, særlig "De lystige koner i Windsor", en opera basert på Shakespeares komedie "De lystige koner i Windsor". Biografi. Som barn var Otto Nicolai et vidunderbarn. Han studerte med sin far, musikkdirektør Carl Ernst Daniel Nicolai. Han var bare en ungdom da han dro hjemmefra og fikk plass som student hos Carl Friedrich Zelter og Bernhard Klein i Berlin. Han var også medlem av Sing-Akademie zu Berlin. Etter innledende suksess i Tyskland, hvor han fikk oppført sin første symfoni (1831) og hadde offentlige konserter, ble han organist ved Prøyssens ambassade i Roma i 1833. Mens han var i Italia, studerte han med Giuseppe Baini, og han konsentrerte seg om de italienske klassikerne, særlig Palestrina. I 1838 kom han til Wien og spilte et år som konsertmester på et teater, deretter dro han tilbake til Roma for å studere opera. Tidlig på 1840-tallet etablerte han seg i Wien, som hoffkapellmester der startet Nicolai en rekke konserter. Disse ble begynnelsen til Wienerfilharmonikerne. I 1844 fikk han tilbud om å bli kapellmester i Berlin domkirke, stillingen var blitt ledig etter Felix Mendelssohn, men han kom ikke tilbake til Berlin før i sitt siste leveår. En messe tilegnet kong Friedrich Wilhelm IV i 1843 og en festovertyre over Nå la oss takke Gud til feiringen av 200-årsjubileet for Königsberg universitet banet veien for engasjement som dirigent for Berlins domkor i 1847 og også som kapellmester for Den kongelige opera i Berlin. 11. mai 1849, to måneder etter premieren på "De lystige koner i Windsor", falt han sammen og døde av et slag. Use Once and Destroy. "Use Once and Destroy" er debutalbumet til heavy metal-bandet Superjoint Ritual. Det ble spilt inn i vokalisten Phil Anselmos låve i Louisiana, som ble gjort om til et platestudio. Gitar og bass ble spilt inn av Phil Anselmo og Jimmy Bower fra Eyehategod, mens Joe Fazzio spilte inn trommene. Under konserter og turnéer, spilte Hank Williams III bass. Anselmo ville ikke spille gitar under konserter fordi han ville fokusere på å synge. "Use Once and Destroy" er en litt annen tilnærming til musikken det man hører i Pantera, et annet av Phil Anselmos band. Musikkvideoer. «Fuck Your Enemy» hadde en musikkvideo som ble regissert av Jim Wan Bebber. Med tanke på at sangen var så kort ble den spilt masse på "Uranium" gjennom 2003. Videoen, som er i svart-hvit, begynner ved at man går inn en dør hvor det står «Hippies use side door». Deretter ser man bandet spille i et lite rom hvor veggene er helt tildekt med musikkplakater og logoer. Korte klipp hvor bandet spiller luftgitar og trommer før de går tilbake til å spille ekte instrumenter dukker ofte opp. Sangens tittel ble sensurert til «F*** Your Enemy». Listeplasseringer. Album – Billboard (Nord-Amerika) Mellach kullkraftverk. Mellach kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten Kärnten i Østerrike. Det har en installert produksjonskapasitet på 246 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør er Steweag AG. Anlegget ble bygget ut i årene 1980–1986. Brenselkilden er steinkull. De totale CO2-utslippene i 2008 var 1 221 750 tonn, mens kvoten var 0,734 mill tonn. Riedersbach kraftverk. Riedersbach kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Oberösterreich i Østerrike. Det har en installert produksjonskapasitet på 220 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er Energie AG. Anlegget ble bygget ut i årene 1969–1986. Brenselkilden er steinkull og fyringsolje. Knivsmed. Knivsmed er en smed som lager kniver. Yrket og faget har tradisjoner tilbake til tidlig jernalder. Kniver har siden før det vært uunnværlige til både verktøy og våpen, og den som kunne kunsten nøt stor aktelse. Oppdagelsen av hvordan en kunne bedre (herde) eggen, og senere innlegging av eggstål gjorde at ikke alle klarte å levere samme kvalitet. Enkelte knivsmier ble etterhvert til industristeder med storproduksjon. I Norge er Geilo kjent, mens svenske Mora er svært utbredt. Også Finland har hatt ry for knivkvalitet, med Fiskars som overlevende varemerke. I Europa forøvrig er det mest fra Spania og Tyskland (Solingen) en venter god kvalitet. Mye av produksjonen foregår i dag maskinelt. Håndsmidde knivblad blir stort sett levert av smeder som leverer til knivmakerklubber. Medlemmene lager så skjefter og slirer. Timelkam kraftverk. Timelkam kraftverk (tysk: "KW Timelkam") er et varmekraftverk i delstaten Oberösterreich i Østerrike. Det har en installert produksjonskapasitet på 201 MW, under utbygging til 606 MW, fordelt på 4 blokker "(I – IV)". Anlegget består idag av én 120 MW kogenerasjons-blokk med 1+1 gassturbin (enhet II), én 15 MW biomasse-fyrt trepelletskoker (enhet III), og en 66 MW kull- og oljekoker (enhet IV). I tillegg utvides kapasiteten til 606 MW ved at en ny 405 MW Siemens-blokk som bygges (enhet V). Den skal fyres på naturgass. Operatør er Energie AG. Den nye enheten blir svært moderne, og det er installert kogenerasjon med sideleveranse av fjernvarme. De totale CO2-utslippene i 2008 var 276 050 tonn fra enhetene II-IV. Voitsberg kullkraftverk. Voitsberg kullkraftverk er et kullkraftverk i delstaten Steiermark i Østerrike. Det har en installert produksjonskapasitet på 330 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør er Verbund AG. Deler av anlegget ble stengt ned i 2006. Anlegget ble bygget ut i årene 1980–1983. Brenselkilden er steinkull. Riksvei 862. Riksvei 862 går mellom Terjevika i Tromsø og Tromsø lufthavn. Veistrekningen ble beholdt som riksvei etter at resten av den tidligere riksvei 862 ble omklassifisert til fylkesvei den 1. januar 2010, se fylkesvei 862. Theiß kraftverk. Fernvärmespeicher, volum på 50 000 m³ Theiß kraftverk er et varmekraftverk i Gedersdorf i Østerrike. Det har en installert produksjonskapasitet på 775 MW. Blokk A ble installert i 1974, mens blokk B åpnet i 1976. Brenselkilden er steinkull, fyringsolje og naturgass. Gasstilførselen kommer med West-Austria-Gas-rørledningen, mens oljen kommer med små tankskip via Donau. Operatør er Energieversorgung Niederösterreich (EVN) AG. Anlegget er svært moderne, og fra 2008 er det installert kogenerasjon med en av Europas største fjernvarme-leveranser. Stabiliteten i leveransen sikres ved å varme opp vann i Europas største beholdningstank (Fernvärmespeicher) i sittslag med et volum på 50 000 m³, som bidrar til fjernvarmenettet for 5 000 boliger. De totale CO2-utslippene i 2008 var 351 000 tonn. Idrettsgallaen 2010. Idrettsgallaen 2010 var en seremoni der Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité hedret de største idrettsnavnene og beste prestasjonene, samt andre som hadde gjort en stor innsats for norsk idrett i 2009. Gallaen ble arrangert den 9. januar 2010 og fant sted i Håkons Hall på Lillehammer. Idrettsgallaen ble dette året flyttet til Lillehammer fra Hamar på grunn av avholdelsen av EM på skøyter 2010. Langrennsløperen Petter Northug jr. ble kveldens store vinner da han ble kåret til "Årets navn" av det norske folk, og han fikk i tillegg "Utøvernes pris". Hovedjuryen bestod av Ingrid Kristiansen (juryleder), Tove Paule, Eirik Kvalfoss, Marit Breivik, Anne Margrethe Hausken og Kjetil André Aamodt. Årets navn. a> vant prisene "Årets navn 2009" og "utøvernes pris". Prisen deles ut etter avstemming blant folket, en folkejury. Kategorier, prisvinnere og nominerte. a> vant prisen som "Årets kvinnelige utøver 2009". a> vant prisen som "Årets lagspiller 2009". a> vant prisen "Årets funksjonshemmede utøver 2009". Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge. Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge er et musikksamarbeid som omfatter de fylkeskommunale enhetene Musikk i Nordland (MiN), Kultur i Troms (KiT) og Scene Finnmark, i tillegg til Nordnorsk Jazzsenter. Økonomisk er det både staten ved kulturdepartementet og de tre nordnorske fylkene som står bak ordningen. Landsdelsmusikerordningen driver sju profesjonelle, utøvende musikkensembler innenfor klassiske og rytmiske sjangre gjennom MiN, KiT og Scene Finnmark. Det rytmiske feltet er representert med ensemblene Inga Juuso Group (joik), folkemusikkgruppen Fotefar, jazzensemblet Link og Varangermusikerne. Innenfor klassisk musikk finner vi Ensemble Noor, MiN-ensemblet og Arctimus. Nordnorsk Jazzsenter. Nordnorsk Jazzsenter (NNJS) er et regionalt produksjons-, formidlings- og kunnskapssenter for jazz. Senteret har sin hovedscene i Bodø og fylkesscener i Tromsø og Vadsø. Senteret er også en av de fem institusjonene i Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge. John Pople. John Anthony Pople (født 31. oktober 1925 i Burnham-on-Sea, Somerset, i England, død 15. mars 2004 i Chicago, Illinois i USA) var en engelsk kjemiker og nobelprisvinner i kjemi i. Han ble tildelt prisen for sin "utvikling av kvantekjemisk beregningsmetodikk". Han delte prisen med amerikaneren Walter Kohn. Han fikk sin Ph.D. i matematikk ved Cambridge, England, i 1951. I 1964 ble han professor i kjemisk fysikk ved Carnegie-Mellon University, Pittsburgh, USA og videre professor i kjemi ved Northwestern University, USA i 1986, der han arbeidet fram til sin død. Kjemikerne har lenge søkt etter metoder for å kunne forstå hvordan bindningen mellom atomene i molekyler fungerer. Kvantemekanikkens framvekst innen fysikken, åpnet nye muligheter, men bruken innen kjemien var ikke like vellykkede, fordi matematikken ble for komplisert for så store systemer som molekyler. Da datamaskiner begynte å benyttes for beregninger på 60- og 70-tallet skjøt utviklingen av "kvantekjemien" fart igjen. John Pople ble belønnet for å ha utviklet beregningsmetoder, som gjør det mulig å teoretisk studere molekyler, deres egenskaper og hvordan de samvirker i kjemiske reaksjoner. Disse metoder utgår fra kvantemekanikkens grunnleggende lover. Pople gjorde sine beregningsmetoder lett tilgjengelig for forskerne gjennom å konstruere et dataprogram, GAUSSIAN. Dets første versjon ble publisert i. Programmet har siden blitt videreutviklet og benyttes i dag av tusentalls kjemikere ved universitet og industri rundt om i verden. Stefan Thurnbichler. Stefan Thurnbichler (født 2. mars 1984 i Innsbruck) er en østerriksk skihopper som representerer Kitzbüheler Ski Club. Hen debuterte i verdenscupen med 50. plass i Bischofshofen 6. januar 2002. Hans beste plassering er 10. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 2010. Sammenlagt i verdenscupen er 44. plass sesongen 2002-03 hans beste. Han vant kontinentalcupen sammenlagt i 2002-03, 2007-08 og 2008-09. Han ble nummer 6 i junior-VM i Schonach i 2002. Arendal og omegn kunstisbane. Arendal og omegn kunstisbane også kalt "Myra kunstisbane", er en bane for hurtigløp på skøyter og bandy utenfor Arendal. Banen ligger 71 meter over havet. Fra Arendal Skøiteklub ble startet i 1877, foregikk konkurransene på islagte vann helt til 1950-tallet. Da ble det anlagt isbane på Bjønnes stadion vinterstid. Det største arrangementet som ble avholdt på denne banen var NM i 1965, med 20 000 tilskuere over to dager og TV-overføring. Utover 1970-årene gikk det nedover med skøytesporten på Sørlandet og med stadig mildere vintre ble Bjønnes stadion avviklet som skøytearena i 1980. Utover 1990-årene ble det nytt liv i skøytesporten i byen, til tross for at de nærmeste skøytebanene lå på Dølemo og i Skien, henholdsvis 50 km og 135 km unna. Søstrene Hedvig og Annette Bjelkevik, samt Øystein Grødum var blant arendalittene som hevdet seg på nasjonalt nivå. Skøytemiljøet i byen ble dermed mye tydeligere og behovet for en egen bane ble synliggjort. I 2002 ble grunnarbeidene til den nye banen startet, og den 5. november 2005 ble den åpnet. I desember 2005 ble allround-NM på skøyter arrangert på banen, med totalt 8 000 tilskuere over to dager. I januar 2011 ble sprint-NM på skøyter 2011 avholdt over to dager. James Kenneth Stephen. Fotografi av James Kenneth Stephen i 1892 James Kenneth Stephen (født 25. februar 1859, død 3. februar 1892), var en engelsk poet og lærer for Prins Albert Victor, Hertug av Clarence og Avondale, sønn av Edward VII av Storbritannia. Tidlig liv. Stephen var andre sønn av James Fitzjames Stephen, en advokat som hadde blitt baronett og hans kone Mary Richenda Cunningham. James Kenneth Stephen var kjent som Jem blant familie og nære venner. Han var fetter til Virginia Woolf (født Stephen) Han var King's Scholar ved Eton College der han utmerket seg som en dyktig spiller av Eton Wall Game. Han gikk siden ved Kings College, igjen som King's Scholar. I 1883 ble han lærer for Prins Albert Victor, Hertug av Clarence. Han var en kjent intellektuell og det ble sagt at han snakket på en pedantisk måte, men tydelig og på et underholdende vis. Pianokvartett. En pianokvartett er et musikalsk ensemble som består av piano og tre andre instrument, eller det betegner et verk som er skrevet for en slik gruppe. Innen klassisk musikk forstås pianokvartett som en gruppe bestående av piano, fiolin, bratsj og cello. Blant de mest berømte pianokvartetter, eller klaverkvartetter som de også kalles, finner vi dem som ble komponert av Mozart, Schumann og Brahms. Innen jazzen kan man med pianokvartett mene piano pluss bass, trommesett og gitar. Pha Lai kullkraftverk. Pha Lai kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Hai Duong, 65 km nordøst for Hanoi i det nordlige Vietnam. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 040 MW, fordelt på 4 blokker, hvorav 2 superkritiske. Operatør er den vietnamesiske staten. Teknologien er koreansk og japansk. Årsproduksjonen er ca 1,5 tWh. Anlegget "Pha Lai 2" er på 2 x 300 MW og ble bygget ut i årene omkring 1998–2001. Brenselkilden er steinkull. "Pha Lai 1" er på 2 x 220 MW, og bruker også antrasitt som brenselsmateriale, og de superkritiske enhetene er levert av Doosan-Babcock. Årsproduksjonen er ca 3,68 TWh. Uong Bi kullkraftverk. Uong Bi kullkraftverk er et kullkraftverk i Uong Bi-distriktet 150 km øst for Hanoi, i provinsen Quang Ninh i Vietnam. Det har en installert produksjonskapasitet på 300 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør er den vietnamesiske staten. Teknologien er koreansk og japansk. Anlegget "Pha Lai 7" er på 1 x 300 MW og ble bygget ut i årene omkring 2002–2007. Det planlegges ytterligere en 300 MW-enhet i anlegg nr 7. Brenselkilden er steinkull (antrasitt) som kommer fra en gruve litt lengre nord. Fra anlegget går det kraftledning ned til Hai Phong. Helgø Matsenter. Helgø Matsenter er en norsk matvarehuskjede med totalt syv butikker, alle i Rogaland. Kjeden er en del av Norgesgruppen og fokuserer blant annet på å ha et stort utvalg av lokal mat. Den første butikken ble åpnet i Hillevåg i 1959, da under navnet Helgø Snarkjøp. Skjervøy skole. Skjervøy skole er en tidligere skole i Osen kommune i Sør-Trøndelag. Skolen ble lagt ned fra og med skoleåret 2003/04. Den lå på Skjervøya, og hadde seks elever i 2002. Det bor i dag (2010) ca 20 fastboende personer på Skjærvøya, og skolen er gjort om til gjestehus. Opphopningspunkt. Et opphopningspunkt (akkumuleringspunkt, grensepunkt) er i matematikk et element i en mengde som han uendelig mange andre elementer i en mengden nær seg. Et opphopningspunkt kan dermed tilnærmes med andre elementer i mengden, og et opphopningspunkt kan betraktes som en generalisering av en grenseverdi. I en formell matematisk definisjon må en presisere hva en mener med «nær» og «tilnærme». Dette lar seg gjøre i et metrisk rom, der en har definert et avstandsmål, en metrikk. Opphopningspunkt er også viktige i topologi. Et opphopningspunkt til en delmengde trenger ikke selv være et element i mengden, men det eksisterer da uendelig mange elementer i delmengden nær punktet. Prosessen å utvide en mengde "S" til å inneholde alle sine opphopningspunkter kalles en "tillukning av S" og skrives cl("S"), Cl("S"), formula_1 eller "S"formula_2. En mengde som inneholder alle sine opphopningspunkter kalles lukket, og for slike mengder er cl("S") = "S". Formell definisjon. Et element "p" i mengden "V" er et opphopningspunkt for delmengden "W" i "V" dersom en hver punktert omegn om "p" inneholder et element "q" i fra "W". Et element som ligger i "W" og som ikke er et opphopningspunkt for "W", kalles for et "isolert punkt". Bolzano-Weierstrass’ teorem. Bolzano-Weierstrass teorem kan for reelle tall formuleres som at hver begrenset uendelig mengde av reelle tall har minst ett opphopningspunkt. Teoremet er navnsatt etter Bernard Bolzano og Karl Weierstrass. Fylkesvei 12. Fylkesvei 12 (Fv12) går mellom Mo i Rana og fylkesvei 17 ved Utskarpen i Rana kommune. Veien går vestover fra Vikåsen i Mo i Rana og er en forlengelse av riksvei/europavei 12 som går østover fra samme sted. Fylkesvei 12 går først langs nordsiden av Ranfjorden før den møter riksvei 17 ved Utskarpen. Før 1. januar 2010 var veien del av riksvei 12. Fylkesvei 658. Fylkesvei 658 (Fv658) går mellom Ytterland og Godøy i Giske. Før 1. januar 2010 var veien del av riksvei 658. Orgeltrio. En orgeltrio er innenfor jazzen en betegnelse på et ensemble bestående av et Hammondorgel, trommesett og enten en gitar eller en saksofon. BLCP kullkraftverk. BLCP kullkraftverk er et kullkraftverk i Thailand. Det har en installert produksjonskapasitet på 1434 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Operatør er BLCP Power som fikk en 25-års-kontrakt i 1997. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 2004–2007. Brenselkilden er bitumenøst kull og steinkull. Mae Moh kullkraftverk. Mae Moh kullkraftverk er et kullkraftverk i Thailand. Det har en installert produksjonskapasitet på 2625 MW, fordelt på 13 blokker / turbiner. Operatør er Electricity Generating Authority of Thailand (EGAT) som har innført rensetiltak og stengt de eldste blokkene. Et biprodukt av kalksteinsrensing på noen av blokkene er gips. Også NOX-utslippene har blitt noe redusert gjennom ulike tiltak på kokerne. Anlegget ble bygget ut i årene 1978–1995. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull og lignitt, som det brennes 15 mill tonn av hvert år. Orot Rabin kullkraftverk. Orot Rabin kullkraftverk er et kullkraftverk i det vestlige Israel, ved Middelhavet. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 590 MW, fordelt på 6 omtrent like store blokker / turbiner. Operatør er Israel Electric Corp. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1981–1996. Brenselkilden er bitumenøst kull. Rutenburg kullkraftverk. Rutenburg kullkraftverk er et kullkraftverk i det vestlige Israel, ved Middelhavet. Det har en installert produksjonskapasitet på 2300 MW, fordelt på 4 like store blokker / turbiner. Operatør er Israel Electric Corp. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1989–2001. Brenselkilden er kull. Tkvarcheli kullkraftverk. Tkvarcheli kullkraftverk er et kullkraftverk i området Abkhazia, i landet Georgia. Anlegget er inntil videre stengt. Det har en installert produksjonskapasitet på 220 MW, fordelt på 2 like store blokker/turbiner. Operatør er den georgiske staten, men krigføringen på 1990-tallet førte til at kraftverket ble stengt, kanskje for alltid.. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1975–1979. Brenselkilden er bitumenøst kull. Rosen och fjärilen. «Rosen och fjärilen» er et svensk dikt av Daniel Fallström, som har blitt tonesatt av David Almerén. Som vise ble den i Sverige meget populær i versjonen til Ingvar «Tjotta» Olsson med Walter Lindboms orkester, innspilt 2. november 1954 på platen Philips P 50 068 H. Norske versjoner. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Rosen og sommerfuglen». Heidi Baker. Heidi Baker (født 1. januar 1961) er en amerikansk forfatter, misjonær og predikant. Hun er misjonær og har vært med å starte et stort arbeid for å hjelpe fattige i Mosambik. Hun har skrevet en rekke bøker, hvorav flere er oversatt til norsk. Heidi Baker vokste opp i California. I 1980 giftet hun seg med Rolland Baker. De reiste til Asia, blant annet til Filippinene, Taiwan, Indonesia og Hongkong. De arbeidet med kristen misjon i tolv år. De var kreative og brukte ulike former for å formidle det kristne budskapet, blant annet gjennom dans og drama. Sammen med sin ektefelle etablerte hun i 1995 misjonsorganisasjonen IRIS Ministries. De bygde opp fra grunnen en hjelpeorganisasjon i Maputo og i løpet av få måneder hadde de «omsorgen» for 80 barn. Senere har arbeidet vokst til en stor hjelpeorganisasjon, som omfatter blant annet skoler, bibelskoler og barnehjem. Iris Ministries har etablert over 5 000 menigheter (kirker) i Mosambik, tilsammen mer enn 8 000 menigheter i 20 nasjoner og de har over 2 000 barn og unge på sine barnesenter. Utdannelse. Heidi Baker har doktorgrad i systematisk teologi fra Kings Collage University, London. Bondivann. Bondivann er et vann i Asker kommune, Akershus. Arealet er ca. 0,12 km². Askerelva har sitt innløp i nordenden av vannet. Ved utløpet av Bondivann ble det på slutten av 1800-tallet bygget en demning med kraftverk ved etablering av industri, Christiania Kapselfabrikk, i området. Petropavlovsk kullkraftverk. Petropavlovsk kullkraftverk er et kullkraftverk i Kasakhstan. Det har en installert produksjonskapasitet på 3790 MW, fordelt på 7 omtrent like store blokker / turbiner. Operatør er Access Energo Co. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1961–1969. Brenselkilden er bitumenøst kull. Plomin kullkraftverk. Plomin kullkraftverk er et kullkraftverk i Plomin på sørøstkysten av Istria i Kroatia. Det har en installert produksjonskapasitet på 330 MW fordelt på 2 turbiner. Operatør er den kroatiske staten. Anlegget ble påbegynt i 1977 og stod ferdig i 2000. Den 354 meter høye pipa er den høyeste konstruksjonen i Kroatia. Brenseltypen er importert kull, tidligere var det steinkull fra de fire lokale gruvene i Labin-distriktet, men den siste av disse ble nedlagt i 1989. Det er derfor bygget et importanlegg for kull i Plominfjorden 1 kilometer øst for kraftverket, og kullet går på transportbånd inn til fjordbotnen hvor anlegget ligger. Bondivann holdeplass. Bondivann holdeplass ligger på banen mellom Asker og Spikkestad. Her går togrute 550 fra NSB Moss-Spikkestad. Bondivatn holdeplass ligger 25,43 kilometer fra Oslo S. Holdeplassen ble åpnet i 1952. Bondivann holdeplass endret navn fra Bondivatn med virkning fra 14. desember 2008. Sisak kraftverk. Sisak kraftverk er et kombinert oljekraftverk og kullkraftverk ved Sisak-Moslavina, 4 km nedstrøms fra Sisak ved elva Sava i Kroatia. Det har en installert produksjonskapasitet på 420 MW fordelt på 2 turbiner. Anlegget ble bygget ut 1970–1976. Operatør er Hrvatska Elektroprivreda. Brenseltypen er kull eller fyringsolje, men kan også nytte naturgass. Julepyramide. Julepyramiden har sine røtter i "Erzgebirge" i Tyskland, men har blitt populær i andre land. Det er en karusell med flere etasjer som kan vise både kristne scener og tradisjonelle hverdagsscener. Generelt er en julepyramide laga i tre. Stearinlys varmer opp luft som stiger opp og driver en propell på toppen av pyramiden som igjen sørger for at de ulike etasjene beveger seg. I enkelte tyske byer blir det i desember satt opp store julepyramider. I Sverige har det etter krigen blitt masseprodusert englespill som har likhetstrekk med julepyramiden, men i tillegg er de utstyrt med bjeller. Sand (Rogaland). Sand er en tidligere selvstendig kommune i Rogaland fylke, med tettstedet Sand som administrativt senter. 1. januar 1965 ble Sand slått sammen med Erfjord og Suldal kommuner samt deler av Jelsa og Imsland til den nye Suldal kommune. Frank Stack. Frank Stack (født 1. januar 1906 i Winnipeg i Manitoba, død 5. januar 1987 samme sted) var en canadisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1932 i Lake Placid, 1948 i St. Moritz og 1952 i Oslo. Stack vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han kom på tredje plass på 10 000 meter skøyter, bak amerikanske Irving Jaffee og Ivar Ballangrud fra Norge. På de andre distansene i samme OL ble Stack nummer fire på både 500- og 1 500 meter og på 5 000 ble han nummer sju. Jay Rock. Johnnie McKenzie (født 1. mars 1986), bedre kjent som rapperen Jay Rock, er kjent for hit singlen «All My Life» med Lil Wayne og will.i.am. Dette var en av iTunes' gratis nedlastinger tidlig i 2009. Hans første album "Follow Me Home" ventes i 2010. Han er medlem av Black Hippy sammen med Kendrick Lamar, Schoolboy Q and Ab-Soul. Agios Dimitrios kullkraftverk. Agios Dimitrios kullkraftverk er et kullkraftverk i området Kozani i Hellas. Det har en installert produksjonskapasitet på 1500 MW fordelt på 5 like store blokker / turbiner. Årsproduksjonen er ca 9,2 TWh. Operatør er Public Power Corp. Anlegget ble utbygd i årene 1984–1997. Brenselstypen er brunkull (lignitt), i likhet med situasjonen for alle de greske termiske kraftverkene. Utslippene av CO2CO2 er 12,4 millioner tonn årlig. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 11 803 000 tonn. Amyntaio kullkraftverk. Amyntaio kullkraftverk er et kullkraftverk i området Florina i Hellas. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Operatør er Public Power Corp. Anlegget ble utbygd i årene 1984–1988. Brenselstypen er brunkull (lignitt), i likhet med situasjonen for alle de greske termiske kraftverkene. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 5 257 000 tonn. Florina kullkraftverk. Florina kullkraftverk er et kullkraftverk i området Florina i Hellas. Det har en installert produksjonskapasitet på 330 MW fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør er Public Power Corp. Anlegget ble utbygd i årene 2000–2003. Brenselstypen er brunkull (lignitt), i likhet med situasjonen for alle de greske termiske kraftverkene. Kardia kullkraftverk. Kardia kullkraftverk er et kullkraftverk i området Kozani i Hellas. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 200 MW fordelt på 4 like store blokker / turbiner. Årsproduksjonen er om lag 7,0 TWh. Operatør er Public Power Corp. Anlegget ble utbygd i årene 1975–1981. Brenselstypen er brunkull (lignitt), i likhet med situasjonen for alle de greske termiske kraftverkene. Utslippene av CO2 er 8,8 millioner tonn i 2007. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 9 644 000 tonn. Megalopolis kullkraftverk. Megalopolis kullkraftverk er et kullkraftverk i området Arkadia i Hellas. Det har en installert produksjonskapasitet på 850 MW fordelt på 4blokker / turbiner. Operatør er Public Power Corp. Anlegget ble utbygd i årene 1970–1991. Brenselstypen er både vanlig kull, brunkull (lignitt) i likhet som også brukes i alle de andre greske termiske kraftverkene. Fra 2012 skal anlegges utvides med ytterligere 2 x 400 MW. De totale CO2-utslippene ved enheten "Megalopolis 1" var ca. 5 301 000 tonn i 2008, noe over det årets kvote. Samtidig var utslippene ved enheten "Megalopolis 2" totalt 2 190 800 tonn, mot en kvote samme år på 2,196 mill tonn. Ptolemais kraftverk. Ptolemais kullkraftverk er et kullkraftverk i området Kozani i Hellas. Det har en installert produksjonskapasitet på 620 MW fordelt på 4 blokker / turbiner. Operatør er Public Power Corp. Anlegget ble utbygd i årene 1959–1973. Brenselstypen er brunkull (lignitt), i likhet med situasjonen for alle de greske termiske kraftverkene. Det leveres også fjernvarme til byen Ptolemais, og omfanget av dette er 50 MWt. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 5 150 000 tonn. Einar Gram Borch. Einar Gram Borch (født 14. september 1870, død 1952) var en norsk gårdbruker og politiker (B). Han tok examen artium ved Kongsgård skole i Stavanger i 1887, ble cand.philos. i 1888, og uteksaminert fra Jønsberg landbruksskole i 1890. Borch tok over som gårdbruker på Moe i Jevnaker i 1890. Han var ordfører i Jevnaker 1901–1907, og innvalgt på Stortinget fra Oppland 1922–1927 og 1937–1945. Visepresident i Stortinget 1925–1927. Borch var ønsket som ny statsminister av partiledelsen etter Peder Kolstads død i 1932, men den parlamentariske føreren Jens Hundseid fikk regjeringsoppdraget av kongen etter å ha fremstilt seg selv som Bondepartiets kandidat. Kinas riksvei 312. Kinas riksvei 312 (312 国道), også kjent som rute 312 eller Moderveien, er en viktig riksvei som løper fra øst til vest gjennom hele Folkerepublikken Kinas lengde. Den begynner i havnebyen Shanghai og ender i Khorgas i Ilidalen, på grensen mot Kasakhstan. Den er på 4.967 km. Andre viktige byer langs veien er Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Paiton kullkraftverk. Paiton kullkraftverk er et kullkraftverk med to enheter i regionen Øst-Java i Indonesia. Det har en installert produksjonskapasitet i enhet 1-2 er på 2 560 MW fordelt på 4 omtrent like store blokker. Operatør er PEC og en annen uavhengig operatør, såkalte "Independent Power producers (IPP)". Anlegget ble i det alt vesentlige utbygd i årene 1995–2000, med senere oppgraderinger. Brenselstypen er brunkull. I tillegg ligger det statlige Paiton PLN kullkraftverk på samme sted, dette er utbygd med ytterligere 800 MW, og 660 MW tilleggseffekt under levering fra Kina. Tanjung Jati kullkraftverk. Tanjung Jati kullkraftverk, også tidvis kjent som "Tanjung Bin", er et kullkraftverk i regionen Sentral-Java i Indonesia. Det har en installert produksjonskapasitet i enhet A-b er på 2240 MW fordelt på 4 omtrent like store blokker / turbiner. Operatør er PT Java Power Co. Anlegget ble utbygd i årene 1997–2006. Utvidelse ble planlagt fra 2006. Brenselstypen er brunkull (lignitt). Renseanlegget bruker kalkstein og gir sideprodukt gips, mens kjølingen skjer med sjøvann. "Anlegget må ikke forveksles med Tanjung Bin kullkraftverk i Malaysia." Ken Bartholomew. Kenneth «Ken» Eldred Bartholomew (født 10. februar 1920 i Nord-Dakota, død 9. oktober 2012) var en amerikansk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Bartholomew vant en olympisk sølvmedalje under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han kom på delt andre plass på 500 meter skøyter med tiden 43,2 sammen med sin landsmann Robert Fitzgerald og Thomas Byberg fra Norge. Finn Helgesen vant gullmedaljen med 43,1. Engegårdkvartetten. Engegårdkvartetten er en norsk strykekvartett bestående av fiolinistene Arvid Engegård, Atle Sponberg, bratsjisten Juliet Jopling og cellisten Adrian Brendel. Strykekvartetten har tatt sitt navn fra primarius Arvid Engegård. Han har en tiårig praksis som leder av Orlandokvartetten i Holland bak seg. Engegårdkvartetten oppstod da musikerne møttes og spilte sammen ved Lofoten Internasjonale Kammermusikkfest i 2004. Kvartetten hadde sin debut under Nordland Musikkfestuke sommeren 2005. Siden har de turnert både nasjonalt og internasjonalt. Cellist var opprinnelig Jan Erik Gustafsson, men fra 2011 har Adrian Brendel vært kvartettens cellist. Debutalbumet med kvartetter av Joseph Haydn, Edvard Grieg og Leif Solberg kom ut i 2008 og høstet stor suksess og strålende kritikker. Paiton PLN kullkraftverk. Paiton PLN kullkraftverk er et kullkraftverk i regionen Øst-Java i Indonesia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1460 MW fordelt på 3 blokker / turbiner. Operatør er Pembangkitan Jawa Bali Co. Anlegget ble utbygd i årene 1990–1994 med 2 x 400 MW blokker. I 2007 ble det inngått avtale om levering av én kinesisk 660 MW-blokk innen utløpet av 2009. Brenselstypen er brunkull (lignitt). I tillegg ligger det statlige Paiton kullkraftverk på samme sted, med en installert effekt på 2 560 MW. Robert Fitzgerald. Robert Emmett «Bobby» Fitzgerald (født 3. oktober 1923, død 22. april 2005) var en amerikansk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz og 1952 i Oslo. Fitzgerald vant en olympisk sølvmedalje under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han kom på delt andre plass på 500 meter skøyter med tiden 43,2 sammen med sin landsmann Ken Bartholomew og Thomas Byberg fra Norge. Finn Helgesen vant gullmedaljen med 43,1. Naturtypebasen. Naturtypebasen er en database over naturtyper i Norge (NiN), og gir en oversikt over et stort antall landskaper, naturtyper og livsmiljøer. Disse er en viktig del av det biologiske mangfoldet i Norge. Den omfatter både fastland, ferskvann, inkludert havområdene og norsk Arktis (Svalbard og Jan Mayen). En helhetlig informasjon over naturtypene er en viktig forutsetning for å riktig bruk og vern av naturen, hvilke områder som bør eller skal vernes og hvilke som kan utnyttes til andre formål. En naturtype er definert som "en ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der". Naturtypebasen formidler kunnskap om naturtyper til samfunnet, blant annet til skoler og forvaltningen. Naturtypebasen drives av Artsdatabanken i Trondheim. Cilacap kullkraftverk. Cilacap kullkraftverk er et kullkraftverk i regionen Sentral-Java i Indonesia. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Operatør er PT Java Power Co. Anlegget ble utbygd i årene 2003–2006. Brenselstypen er brunkull (lignitt). Ombilin kraftverk. Ombilin kraftverk er et varmekraftverk i regionen Vest-Sumatra i Indonesia. Det har en installert produksjonskapasitet på 200 MW fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Operatør er PT Java Power Co. Anlegget ble utbygd i årene 1993–1997. Brenselstypen er brunkull (lignitt) og råolje. Darbu stasjon. Darbu stasjon ligger på Darbu, langs Sørlandsbanen og 81,61 kilometer fra Oslo. Stasjonen ble åpnet i 1871 da Randsfjordbanens sidelinje Hokksund – Kongsberg sto ferdig. Rødlistebasen. Rødlistebaseen er navnet på en database, basert på den nasjonale rødlista over trua og hensynskrevende arter i Norge. Dette er arter som står i fare for å dø ut. I Rødlistebaseen finnes informasjon om enkeltarter og artsgrupper. Også ulik informasjon og statistikk kan hentes ut. Det kan være om rødlistekategorier, hvilke kriterier som er brukt for å utabeide listene, hvilke naturtyper rødlisteartene lever i, samt påvirkningsfaktorer de er utsatt for. Rødlistebaseen drives av Artsdatabanken i Trondheim. Vestfossen stasjon. Vestfossen stasjon ligger ved Vestfossen, langs Sørlandsbanen og 75,79 kilometer fra Oslo. Stasjonen ble åpnet i 1871 da Randsfjordbanens sidelinje Hokksund – Kongsberg sto ferdig. Fenoderee. Fenodyree er en mansk alv, en liten nisse, eller en form for ånd i folketroen som er særlig framtrenden i mansk folkeminne. Fenodyree benyttes stundom som et særskilt navn og tidvis som navn på en gruppe rare vesener. Alternative skrivemåter er "fendodyree", "phynodderee", "phynnodderee", eller "Fynnoderee yn Foldyr Gasteyer". Han er liten og hårete, særlig rundt leggene, omtrent som en liten satyr. Fenodyree blir faktisk benyttet for satyr i den manske versjonen av "Bibelen" for 1819 ("Jesajaboken" 34:14; en moderne engelsk versjon oversetter satyr som «wild goat», villgeit). Fenodyree liker å jobbe mye og hardt fra morgen til kveld med jordbruksoppgaver som gjeting, slåtting, og tresking. Hans eneste betaling er mat og drikke og ville tjene bonden lojalt inntil bonden ga ham noe klær. I en versjon av fortellingen var klærne ikke bra nok og fenodyreen forsvant i sinne; i en annen fortelling mente han at klærne var usunne og forsvant, igjen i sinne. Fenodyree er sterke, men deres intelligens er ikke like sterk, og de er lette å fornærme. Fenodyree har en tragisk undertone da dette vesenet var en gang tenkt som en flott og kjekk fyr som en uddereek, men ble omformet til en liten og stygg fyr for å oppbevarte ei menneskelig jente fra Glen Aldyn. En fortelling sier at han ble straffet for at han uteble et drikkelag blant sine egne. "Glashtin" som er kjent sør på Man er antagelig identisk med fenodyree. FremmedArtsBasen. FremmedArtsBasen er en database over fremmede arter i Norge. Den driftes av Artsdatabanken og omfatter bl.a. artene som er oppført på norsk svarteliste. Databasen inneholder generell informasion om artenes biologi og levevis samt deres økologiske risikovurdering. Bekkelagshøgda. Bekkelagshøgda er et boligstrøk i Oslo som ligger oppe på høydedraget sørøst for Ekebergplatået. Navnet er også brukt om en av grunnkretsene i Oslo. Denne kretsen er imidlertid begrenset til området mellom Raschs vei og Seterhøyveien, og er således langt mindre enn det som til vanlig oppfattes som Bekkelagshøgda. Xylograf Gustav Emil Holter er blant de første som bygde seg hus her oppe, og området besto i hovedsak av skog og litt jordbruk knyttet til stedets husmannsplasser under Nordseter gård. Det var først etter åpningen av Ekebergbanen i 1917 at det ble fart i byggeaktivitene. For en stor del var det småhus med store tomteparaseller. Den senere Arbeiderpartikjempen Haakon Lie flyttet hit i 1920. Bekkelaget skole ble åpnet på Bekkelagshøgda i 1904. Før dette het skolen Bernhus fra den ble åpnet i 1859 som en av de fire første i Aker Kommune. Bekkelaget kirke 1921-23. Artskart. Artskart er navnet på en internettbasert karttjeneste hvor en kan søke på norske arter og så se hvor de er funnet (registrert) i Norge. Det kan søkes på geografiske område, fylke eller kommune. Det kan også skilles mellom "belegg" (innsamlet materiale) og "observasjon". Artskart bygger på prinsippene i Norge Digitalt. Artskart henter data fra flere primærdatabaser, hvor data publiseres gjennom standardiserte formater. Artskart leser dataene fra hver enkelt datakilde og gjør dataene tilgjengelig samtidig, på ett kart. Artskart vil være «ufullstendig», siden kunnskapen om planter og dyr i norsk natur ikke er total. Ny artsfunn digitaliseres og gjøres tilgjengelig kontinuerlig. Også nye primærdatabaser gjøres tilgjengelig for karttjenesten Artskart formidler data fra om lag 20 større og mindre dataeierne i Norge. Tilsammen omtrent 6 millioner publiserte, tilrettelagte og kvalitetssikrede data over 17 500 arter i samme grensesnittet. Artskart driftes av Artsdatabanken i Trondheim, i samarbeid med GBIF-Norge. Tom Kristiansen. Tom Kristiansen (født 3. februar 1956) er en norsk tidligere skihopper. Han ble den første nordmann som vant et renn i verdenscupen, som startet opp i desember 1979, da han vant rennet i Saint-Nizier 10. februar 1980. Sammenlagt i verdenscupen 1979/80 ble han nummer 27. Han har én medalje i NM, sølvmedalje i normalbakke i Marikollen i 1975. Svinøy fyr. Svinøy fyr er et fyr som ligger på Herøy i Møre og Romsdal. Fyret ligger værhardt til like nord for Stad, det mest utsatte kystområdet i landet. Fairy Bridge. Fairy Bridge langs vegen A5 til og fra Castletown Fairy Bridge eller Alvebroen referer først og fremst til ett bestemt sted på øya Man, men det er også et annet sted på Man som gjør krav på navnet. Den Alvebroen som er best kjent for turister ligger i sognet Malew på vegen A5 fra Douglas til Castletown, rett nedenfor broen Ballalonna Bridge i Ballalonna Glen ved Santon Burn. Det gjelder å være oppmerksom om man kjører bil, eller så kan man raskt ha passert broen før man er klar over det. Det som hevdes å være den «egentlige» Alvebroen ligger i sognet Braddan som krysser elven Middle i nærheten av gangstien fra Oakhill til Kewaigue. Det var en gang en vanlig overtro på Man å hilse høflig på alvene når man krysset Alvebroen. Hvis man så ikke gjorde kunne man havne i alvorlig uhell. Som med mange lokale overtroer endres dens innflytelse med nye innflyttere. Det har alltid vært en snurrig praksis som kanskje aldri har blitt tatt helt alvorlig, til tross for at matskribenten A. A. Gills repetisjon i Londonavisen "The Times" av en urban myte at drosjesjåførere ville stoppe om passasjererne ikke hilste oppmerksomt på alvene. Motorsyklister og tilskuere ved det årlige TT-løpet og Manx Grand Prix synes å ta ritualet seriøst og gjør et poeng ut av besøke broen før løpet går. Uhell og krasj blir stadig vekk tillagt alvenes mishag, samtidig også når sjåføren på håret slapp unna et alvorlig uhell. Det har blitt foreslått at stedet var grensene til landet rundt klosteret Rushen Abbey, og at hilsingen er et folkeminne av å korse seg selv når man så et krusifiks som markerte grensene for klosterets eiendom. Det er også en alvebro på øya Skye i Skottland, forøvrig også tidligere norrønt land, og det er sagt at dette stedet er hvor en alveprinsesse sa sitt siste farvel til høvdingen for klanen Macleod. Tradisjonen angår arvestykket "Am Bratach Sith", alveflagget, til Dunvegan. Kakstryking. Kakstryking var i eldre tider en straff i form av pisking. Piskestraffen foregikk ved at den dømte ble bundet til en påle eller støtte i tre eller stein (som ble kalt kak eller kag), og pisket med ris, det vil si en bunt av kvister, på bar rygg. Kaken var gjerne festet til en forhøyning eller plattform og plassert på et torv eller en annen sentral plass. Kakstrykingene var dermed en offentlig avstraffelse som ble gjennomført til almen beskuelse – til skrekk og advarsel. I større byer var det gjerne flere kaker. På 1500- og 1600-tallet var det to i Bergen, den ene stod foran rådhuset (Rådstuen), den andre på torget (fra 1627). Kakstryking gav arr og andre kroppsskader som den piskede måtte leve med resten av livet som en form for skamstraff. Kakstryking ble i Christian Vs norske lov av 1687 definert som 27 piskeslag. Straffen ble i første rekke brukt overfor forbrytere som var dømt for tyveri, prostitusjon og leiermål. Den kunne også kombineres med andre straffereaksjoner, som f.eks fengsel, tukthus eller straffarbeid, tidligere kalt slaveri. Kakstryking ble avskaffet som æresstraff i 1815 og som legemsstraff i 1842. Imidlertid beholdt den norske straffeloven av 1842 («Criminalloven») en bestemmelse om straff som kunne anvendes på barn, og det het således i kap 2 § 38: «"På dem, som have fyldt ti men ikke femten år, er straf med riis anvendelig. Slagenes antal bestemmes af dommeren fra otte til fire og tyve. De tildeles angjældende på blottet ryg. Straffen fulbyrdes inden lukte døre i offentlig fængsel under øvrighedens opsigt og i vidners overvær af arrestforvareren eller slutteren"». Denne straffen kan imidlertid ikke likestilles med kakstrykning. Den eller de som utførte og deltok i kakstryking i Norge hadde titler som mestermann, bøddel, nattmann eller rakker. Ole Høiland og Gjest Baardsen er blant norske, kjent forbrytere som ble straffet med gjentattet kakstrykninger. Også svært mange kvinner ble kakstrøket fordi de ikke kunne betale idømte bøter for leiermål eller fordi de etter gjentatte forbrytelser ble dømt til kakstrykning og fengsel. Nils-Per Skarseth. Nils-Per Skarseth (født 1. april 1945 i Oslo) er en norsk tidligere skihopper. Han deltok i Hoppuka i 1972/73, med 34. plass i Innsbruck 3. januar 1973 som beste enkeltresultat. Sammenlagt ble han nummer 51. Han ble nummer 33 i normalbakke i OL i Sapporo i 1972. Han ble norgesmester i stor bakke i Balbergbakken ved Lillehammer i 1973 og tok sølvmedalje i Skuibakken i Bærum i 1971. Skarseth falt og skadet seg stygt under trening til Hoppuka i Schattenbergbakken i Oberstdorf 29. desember 1973. Mesoamerikansk kronologi. Mesoamerikansk kronologi deler det førkolumbiske Mesoamerikas historie inn i ulike perioder, fra de tidligste tegna på sivilisasjon fram til kolonialperioden som starta med den spanske koloniseringa. Fylkesvei 13. Fylkesvei 13 (Fv13) går mellom Førde og Dragsvik i Balestrand. Sammen med en delstrekning av har veien fått status som "Nasjonal turistvei Gaularfjellet". Turistveien er 84 km lang. Odd Grette. Odd Grette (født 12. juni 1952) er en norsk tidligere skihopper. Han representerte Svene IL, og er i dag æresmedlem i laget Han deltok i Hoppuka i 1970/71, 1972/73, 1973/74 og 1975/76. Hans beste enkeltresultat var 6. plass i Bischofshofen 5. januar 1974. Hans beste sammenlagtplassering var 17. plass i 1973/74. Han ble nummer 25 i normalbakke i VM i Falun i 1974. Odd Grette ble norgesmester i stor bakke i Skuibakken i Bærum i 1975. Han har også to sølvmedaljer (normalbakke i Trondheim og stor bakke i Meldal, begge i 1974) og én bronsemedalje (stor bakke på Rena i 1976). Göthe Hedlund. Göthe Hedlund (født 31. juli 1918, død 15. desember 2003) var en svensk skøyteløper, som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz og 1952 i Oslo. Hedlund vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han kom på tredje plass på 5 000 meter skøyter, bak Reidar Liaklev og Odd Lundberg fra Norge. Lassi Parkkinen. Lauri «Lassi» Rikhard Parkkinen (født 8. mai 1917 i Varkaus, død 3. oktober 1994) var en finsk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz og 1952 i Oslo. Parkkinen vant en olympisk sølvmedalje under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han kom på andre plass på 10 000 meter skøyter, bak Åke Seyffarth fra Sverige. Pentti Lammio. Pentti Johannes Lammio (født 24. oktober 1919 i Tammerfors, død 25. juli 1999 i Lempäälä) var en finsk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz og 1952 i Oslo. Lammio vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han kom på tredje plass på 10 000 meter skøyter, bak Åke Seyffarth fra Sverige og Lassi Parkkinen fra Finland. Oaxacadalen. a> sett nordøstfra. Ruinbyen ligger på en fjelltopp hvor det er utsikt over store deler av Oaxacadalen. Oaxacadalen er en geografisk region i delstaten Oaxaca sør i Mexico. Dalen, som befinner seg i fjellkjeden Sierra Madre, er forma omtrent som en "Y" opp-ned. Oaxacadalen var hjemstedet til den zapotekiske sivilisasjonen, en av de tidligste avanserte samfunna i Mesoamerika, og seinere til mixtekerne. Det er en rekke kjente arkeologiske steder i dalen, blant annet Monte Albán, Mitla, San José Mogote og Yagul. I dag ligger delstatshovedstaden Oaxaca by sentralt i dalen. Donald McDermott. Donald «Don» Joseph McDermott (født 7. desember 1929 i Bronx i New York) var en amerikansk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo og 1956 i Cortina d'Ampezzo. McDermott vant en olympisk sølvmedalje under vinter-OL 1952 i Oslo. Han kom på andre plass på 500 meter skøyter med tiden 43,9, bak sin landsmann Ken Henry som vant med 43,2. Arve Vorvik. Arve Vorvik (født 7. januar 1974) er en norsk tidligere skihopper som representerte Byåsen IL. Han debuterte i verdenscupen med 40. plass i storbakken på Lillehammer 8. februar 1995. Hans beste individuelle plassering i verdenscupen var 8. plass i Iron Mountain 17. februar 1996. Sammenlagt ble han som best nummer 51 i sesongen 1995-96. Hans siste verdenscuprenn var i Willingen 2. februar 1997. Han ble nummer 28 i stor bakke i VM i Thunder Bay i 1995. I lagkonkurransen var han på det norske laget som ble nummer 7 (av 11 lag). Arve Vorvik har tre individuelle medaljer i NM og fem medaljer i lagkonkurranse. Han ble norgesmester individuelt i normalbakke i Marikollen i 1995, og tok sølv i normalbakke i Stryn i 1996 og normalbakke i Mo i Rana i 1997. I lag-NM tok han gull i 1995, 1997 og 1998, og sølv i 1994 og 1996, alle for Sør-Trøndelag. Kalmar Verkstad. Kalmar Verkstad ble grunnlagt som Kalmarbanornas verkstad i 1902. Fabrikken ble lagt ned i 2005 og hadde da de siste tre tiårene primært vært beskjeftiget med produksjon av tog og togmatriell. Alt i 1874 ble den første reperasjonsverkstedet for tog bygget i tilknytning til Kalmar Central. Denne eiendommen ble imidlertid snart for liten, og en større eiendom ble anskaffet utenfor byen. Her ble en helt ny fabrikk oppført. KVAB (Kalmar Verkstads Aktiebolag) produserte alle typer jernbanemateriell, fra bensindrevne sporvogner, til godsvogner og lokomotiv. KVAB begynte tidlig med eksport blant annet til Tyrkia, Kina m.fl. Dressiner og spesialkjøretøy for alle typer vedlikehold langs jernbanen ble også produsert. Andre produkter. I løpet av 1950-tallet ble det gjort forsøk med produksjon av en rekke nye produkter. Selskapet tok over produksjonen av små trekk-traktorer, som eksempelvis SJ brukte som perrongtraktorer, SAS benyttet til å trekke bagasjevogner osv. Flytende parkeringsdekk, som kunde festes til kai, samt parkeringsheiser av av Pater Nostertype ble også produsert. Man forsøkte seg også på produksjon av militærmateriell. Bilproduksjon. På slutten av 1960-tallet startet Kalmar Verkstad med produksjon av biler. Dette hang sammen med at KVAB var generalagent for nederlandske DAF. Det svenske postverket trengte en ny postbudbil og Kalmar Verkstad utviklet en helt ny bil som hadde drivlinje og visse karosserideler fra DAF. Bilen hadde i begynnelsen ikke noe navn den ble bare kalt KVD. Det postbud som var med og testet ut bilen, syntes at bilen hadde samme sjarm som en jente i tv-serien "Vi på Saltkråkan" og dermed ble bilen hetende Tjorven. Karosseriet ble produsert i det da hypermoderne materialet glassfiber. I starten produserte man også karosserier til SAABs sportsbil Sonett. Et annet bilprosjekt som Kalmar Verkstad satte igang med var sammen med Svelast (da heleiet av SJ) var lastebilen Kalmar terminal som egentlig var et lastbærersystem. Det besto av en trekkvogn med ett aggregat slik at trekkvognen kunne fungere som en gaffeltruck. Slepvognene eller lastbærerne kunne dels fungere som semitrailer og kobles til trekkvognens vendeskive, dels felle ned framhjul og fungere som slepevogn. Lastebilen hadde bare en dør til hytten, og denne var montert midt foran slik at man kunne komme ut og inn selv om man hadde parkert nær en vegg eller et annet kjøretøy. Vendeskiven var konstruert for helautomatisk kobling, der både luft og strømkoblinger kunne gjøres uten manuelle operasjoner. Krise og ny vekst. Totalt sett var det mange av KVAB sine prosjekter som ikke var spesielt lønnsomme og den svenske stat gikk derfor inn for å utrede fremtiden. Det ble besluttet at KVAB skulle konsentrere seg kun om tog og at alt annet skulle avvikles. Staten bestemte i 1971 at KVAB skulle legges ned i 1974. Som kompensasjon for de omtrent 1000 arbeidsplassene som da ble borte, ble det besluttet å bygge en fabrikk for produksjon av Volvo personbiler, Volvoverken i Kalmar. Denna åpnet i 1974 og ble avviklet 20 år senere. Istedenfor nedlegging av KVAB lyktes man i å få flere store ordre fra SJ. KVAB blomstret opp igjen, denne gang kun takket være nye bestillinger på tog. I august 1986 ble det bestilt 20 stk X 2000-tog som skulle bygges sammen med ASEA samtidig som en rekke andre tog også skulle bygges. I 1990 ble KVAB solgt av av Statsföretag til ABB, og i 1996 ble ADtranz dannet etter sammenslåing av ABB og Daimler-Benz togproduksjon. Fabrikken lagde blant annet komplette X 2000, flere tog til Norge som Flytoget, 271 nye tunnelbanevognar til SL (vagn 2000), Öresundståg og Regina. Avvikling. I 2001 ble Adtranz solgt til Bombardier, et kanadisk selskap. Kalmar Verkstad hadde da omkring 800 ansatte. Bombardier lykkes ikke med å selge flere tog. Produksjonen gikk dermed ned og Bombardier valgte derfor å flytte virksomheten ved fabrikken i Kalmar til selskapets to fabrikker i Tyskland. I desember 2005 ble siste vogn produsert. 31. desember samme år ble fabrikken avviklet, hvilket innebar at all togproduksjon i Sverige var over. Organisasjon og ledelse. I 1993 innførte selskapet målstyrte grupper hvor de sansatte fikk et mye større ansvar for planleggingen av arbeidet, for logistikk og for kvaliteten. Detta följdes snart av fri planering av arbetstiden; stämpelklockorna skrotades och tiden rapporterades av de anställda direkt i datorerna. Detta var något helt nytt inom Svensk industri, och väckte stor uppmärksamhet. Alla farhågor om detta kom på skam och fabriken blev den mest produktiva inom koncernen, samtidigt som personalen hade rekordlåg frånvaro. Arbetssättet kallades "Best practice" och var normgivande för all annan produktion inom Adtranz. Det olmekiske kjerneområdet. Kart over det olmekiske kjerneområdet. Prikkene indikerer arkeologiske funnsteder, hvor de gule viser bosteder og de røde viser steder hvor det er gjort isolerte funn av artefakter. Det olmekiske kjerneområdet er den sørlige delen av Mexicos golfkystregion mellom Sierra de los Tuxtlas og det olmekiske arkeologiske stedet La Venta. Det strekker seg på det meste rundt 80 km innover i landet fra kysten. Området var, som navnet tilsier, kjerneområdet for den olmekiske sivilisasjonen. Det består av tropisk lavlandsskog med mange elver. Båtgraven i Ballateare. Båtgraven i Ballateare ble oppdaget i 1946 på vestkysten i Man i Irskesjøen, i sognet Jurby nord på øya. Graven ble utforsket av den tyske arkeologen Gerhard Bersu. Båtgraven inneholdt gravstedet til en norrøn vikingkriger fra slutten av 800-tallet. Av skipet er ingenting igjen av. Krigeren var gravlagt med sine våpen. Det viktigste gravgodset besto av et sverd med tveegget blad, nesten en meter langt, som var prydet med innlegg i sølv. Bladet på sverdet var med hensikt delt i tre deler, muligens for å motvirke at gravrøvere plyndret graven, skjønt det kan ha vært andre, kanskje religiøse grunner. Sliren eller sverdskjeden, som var laget av lær, stoff og tre, var også bevart. Av andre gjenstander av jern ble det funnet tre spydspisser, en kniv og skjoldknopp. De bevarte delene av treskjoldet avslørte at det en gang hadde vært dekorert i fargene rød, hvit og svart. Krigeren var blitt gravlagt i en kappe som ble holdt på plass av en ringhodet nål av bronse. Som følge hadde vikingen fått med seg en kvinne til etterlivet som var blitt drept av et hogg med et skarpt våpen tvers over bakhodet. Antagelig var det en trellkvinne ettersom frie kvinner hadde selvstendig status i det norrøne samfunnet og ville i normale tilfeller ikke ha blitt ofret. At hun ble avdekket ved mannens føtter tyder på at hun hadde lav status. Han hadde også fått med seg husdyr i form av brente dyrebein som ble funnet i gravhaugen som dekket graven. Sverdet og andre objekter fra Ballatearegraven er i dag utstilt i Manx Museum. Andre båtgraver. Båtfunnet ved Ballateare er ikke det eneste fra fra nordboere som bosatte seg på Man i vikingtiden. Det er funnet elleve gravhauger, men i henhold til 1995 var kun fem av dem undersøkt av arkeologer. En annen skipsgrav ligger nordspissen av Man, Knock-y-Doonee-gravhaugen. I tillegg finnes Balladoolegraven som også er en båtgrav på sørkysten av Man, og som Gerhard Bersu undersøkte året forut Ballateare. I 1937–1939 i forbindelse med byggingen av Mans hovedflyplass ved Ronaldsway ble et større forhistorisk materiale avdekket. Dessverre hadde området vært utbygget i lang tid, og en større gravhaug, som var på 33 meter i diameter og 1,2 meter i høyden, var blitt fjernet på midten av 1800-tallet. Trolig var det en også en skipsgrav i "storhaugen" ved Ronaldsway hvor man også har funnet oksiderte nagler fra et klinket skip. Sportsklubben Hajduk Bergen. Sportsklubben Hajduk Bergen (stiftet 9. mars 1996) er en norsk futsalklubb fra Bergen. Klubben ble først stiftet under navnet Hajduk Split, oppkalt etter det kroatiske fotballaget med samme navn, men skiftet navn til Sportsklubben Hajduk Bergen i 2006. Klubben består primært av spillere fra Bergensområdet. Hajduk er kroatisk og betyr landeveisrøver, fredløs eller lovløs. Sportsklubben Hajduk Bergen er et av Norges mestvinnende futsallag. Sesongen 09-10 spiller de 1. div. avd. vest i Norges fotballforbunds futsalserie. I tillegg deltar de i turneringer både i Norge og i utlandet. Sportsklubben Hajduk Bergen har deltatt i 99 turneringer (pr. 15.02.09). Av disse har de vunnet 42, og vært i finalen i 73. De ble Norgesmestere i innendørsfotball i 2005 og 2006. Og i 2005 ble de Skandinavisk seriemester i SIS (Scandinavian Indoor Series). Sesongene 08-09 og 09-10 vant de 1. div. avd. vest. Sportsklubben Hajduk Bergen ble i 2008 registrert som "Hai Bergen Sportsklubb" i Norges idrettsforbund, for å oppfylle NIFs krav om at idrettslag skal ha norsk navn. Klubben fikk derfor ikke bruke sitt opprinnelige navn. Sportsklubben ønsker imidlertid fortsatt å bli kalt Sportsklubben Hajduk Bergen. Det er også dette navnet som stort sett blir brukt om klubben. Gordon Audley. Gordon Vernon Audley (født 20. april 1928 i Winnipeg i Manitoba) var en canadisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz, 1952 i Oslo og 1956 i Cortina d'Ampezzo. Audley vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 1952 i Oslo. Han kom på delt tredje plass på 500 meter skøyter med tiden 44,0 sammen med Arne Johansen fra Norge. Gull- og sølvmedaljen ble vunnet av Kenneth Henry og Donald McDermott begge fra USA. Castilla elastica. "Castilla elastica" er et tre i morbærfamilien. Det vokser i de tropiske områdene i Mexico, Mellom-Amerika og det nordlige Sør-Amerika. Treet var hovedkilden for lateks for mesoamerikanske folk i førkolumbisk tid. Lateksen ble på sin side brukt til å lage gummi, som ble brukt blant annet til å produsere baller til det mesoamerikanske ballspillet. På nahuatl kalles treet "olicuáhuitl". Soconusco. Kart som viser Soconuscos beliggenhet i Chiapas Soconusco er en region sør i den meksikanske delstaten Chiapas, på grensa til Guatemala. Regionens økonomiske sentrum er Tapachula. Soconusco består av 16 kommuner. Navnet kommer fra nahuatl "xoconostle", som er navnet på en type pærekaktus. Soconusco er Chiapas' viktigste region for kaffeproduksjon, og har mange plantasjer i innlandet ved foten av fjellkjeden Sierra Madre del Sur. Anders Woldseth. Anders Woldseth (født 19. september 1934, død 7. desember 1959) var en norsk skihopper som representerte Stavne IF. Han vant Svenska Skidspelen og ble norgesmester på Gjøvik i 1959. I hoppuka 1958/59 ble han nummer 7 sammenlagt, med 3. plass i Innsbruck 4. januar 1959 som beste enkeltresultat. Woldseth vant det første hopprennet på plastmatter som ble arrangert i Norge, i Skeidbakken i Oslo i november 1959. Han døde kort tid etter, bare 25 år gammel. Carl-Erik Asplund. Carl-Erik Asplund (født 14. september 1923) var en svensk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Asplund vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 1952 i Oslo. Han kom på tredje plass på 10 000 meter skøyter, bak Hjalmar Andersen fra Norge og Kees Broekman fra Nederland. Asplund kom på fjerde plass på 1500 meter og nummer seks på 5000 meter. Eitrheimtunnelen. Eitrheimtunnelen er en veitunnel på fylkesvei 550 i Odda i Hordaland. Tunnelen er 1682 m lang. Balladoolegraven. Balladoolegraven ligger sør på øya Man på den berglendte kysten av Bay ny Carrickey og de tallrike små høydene ved Irskesjøen kalles for Balladoole. På en av disse småhøydene avdekket den tyske arkeologen Gerhard Bersu i 1945 en norrøn båtgrav. Den inneholdt et skip med to voksne personer, en mann og en kvinne. De synes å ha blitt gravlagt en gang på begynnelsen av 900-tallet. Mannen synes å ha vært en person av høy status i henhold til det gravgods han hadde fått med seg; klær, verktøy, seletøy, etc. Kvinnen synes å ha vært ofret sammen med ham. Han lå på ryggen i bunnen av skipet med et rundt skjold. Flere gjenstander tyder på at han var kledd; ringformet bøylenål, kniv, slipestein og flint for å tenne ild, og beltespenne ble funnet sammen med ham. Det ble også funnet bøyler for hesten hans ved hodet og han hadde sporer på føttene. Våpen manglet han til tross for skjoldet, enten var disse tatt av gravrøvere eller at de som gravla ham valgte å utelate å inkludere sverd eller en øks i graven. Ved mannen føtter, mot midten av båten, lå de ufullstendige levningene av en voksen kvinne og uten gravgods. Sammenlignet med bevisene av ofringen av en ung kvinne i en samtidig båtgrav ved Ballateare, som Bersu undersøkte året etter i 1946, tyder på at dette var et offer som ble drept og lagt i graven. Lignende bevis har funnet andre steder, blant annet ved Hedeby i daværende Danmark og Oseberg i Norge. Skipet var forsvunnet, men var bygd med overlappende planker, rundt 11 meter langt i henhold til restene fra klinkboltene, men kan ha vært rundt 2 meter lengre. Balladoolegraven har spilt en betydelig rolle i å belyse forholdet mellom den første generasjonen av førkristne nordboere som bosatte seg på Man, og den opprinnelige manske befolkningen på stedet. Høyden hvor graven ble funnet ble lokalt kalt for Chapel Hill etter en liten kirke eller kapell. Bersu etablerte at båtgraven fortrengte en tidligere kristen dekksteingrav. Funnene fra Balladoolegraven er administrert Manx National Heritage. Ednatunnelen. Ednatunnelen er en veitunnel på fylkesvei 550 i Odda i Hordaland. Tunnelen er 231 m lang. Jonatunnelen. Jonatunnelen er en veitunnel på fylkesvei 550 i Jondal i Hordaland. Tunnelen er 731 m lang. Monsatunnelen. Monsatunnelen er en veitunnel på fylkesvei 550 i Jondal i Hordaland. Tunnelen er 137 m lang. Tanum skole. Tanum skole er en offentlig barneskole i Bærum kommune i Akershus, etablert i 1900. Skolen har i underkant av 300 elever per 2009 fordelt på 14 klasser og rundt 50 ansatte. Skolen ligger ikke langt fra Tanum kirke og nærmeste by er Sandvika. Bjørnegård ungdomsskole har videre det kommunale ansvaret for å ta inn elever som går ut fra Tanum. Historie. Tanum skoles historie begynner så tidlig som i 1817 da det ble holdt private læreseminar på en gård i området. Dette gjorde at bygda fikk lærere med bedre utdanning enn slik mye av Norge tidligere hadde som utdanningsmetode; med omgangsskolelærerne. I oktober 1934 begynte "Asker skolelærerseminarium" på en gård, ikke langt fra dagens Tanum vest i Bærum og denne typen virksomhet var meget viktig for utviklingen av skolen generelt. Seminarene utviklet seg utover 1830-tallet til å bli et toårig kurs for utdanning av lærere. Til sammenligning med resten av landet var denne skoletypen tidlig ute i Bærum og i 1839 fikk barna i bygda sitt faste skoleringsområde som ble kalt for "seminarskolen". Her kom lærerstudentene for å drive undervisning i sin opplæringsperiode. Fram til 1894 tilhørte Bærum Asker prestegjeld med sokneprest i Asker, men med kapellan på Tanum. De første skolene i område var tilknyttet Bærums Verk og Fossum Jernverk. Selv om Tanumområde var tidlig ute med en slags skoleordning var det «Fastskoleloven» (også kalt Landsskoleloven) fra 1860 som skulle forandre hele det norske utdanningssystemet. Skoler ble bygget rundt om i distriktet med blant annet Evje skole i 1865 og Snarøya skole i 1869. Det var et opphold i byggeprosjektene etter dette, men i 1899 begynte endelig byggingen av en skole i "Seminarkretsen" som det den gang ble kalt, nemlig Tanum skole. Den 6. juni 1900 ble skolen offisielt åpnet av sogneprest Grødal og den fikk navnet "Tanum skole i Tanum skolekrets". Bygningen var en trestruktur som skulle holde styr på ca 100 elever. I 1926 var det 126 elever på skolen og bygningen hadde fått enkelte påbygninger. Etter andre verdenskrig steg elevtallet kraftig og i 1960 var det 300 elever på skolen. Dette hadde Tanum skole ikke kapasitet til og elever måtte oppholde seg på midlertidige klasserom i nærområdet. Som følge av dette begynte kommunen et byggeprosjekt som skulle fornye hele skolen og fra 1964 til til 1993 gjennomgikk skolen tre byggeprosjekter som ga skolen gymsal, musikkrom, kjøkken for heimkunnskapsfaget samt naturfagsrom og bibliotek med mer. Dermed var skole regnet for å være godt nok utstyrt til å ta inn elever til 14 klasser, det vil si 1. til 7.klasse med to paralleller. Lærdalstunnelen næringspark. Lærdalstunnelen næringspark er et næringsområde på Håbakken i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Næringsparken er lokalisert ved den østlige munningen av verdens lengste veitunnel Lærdalstunnelen, på hovedveien mellom Norges to største byer og midt mellom Oslo og Bergen. Det er 20 mil til Bergen sentrum og cirka 30 mil til Oslo sentrum. Reisetiden fra Lærdalstunnelen næringspark med personbil til bergensområdet tar to timer, reisetid med personbil til Oslo-området tar 3,5 timer, reiser til sentrum litt lengre. Næringsarealet er nytt, men allerede nå har virksomheter innen restaurant/veikro, transport, butikk og matproduksjon etablert seg. Ved næringsparken er det også etablert en busstasjon og kontrollstasjon for tunge kjøretøy. Det meste kjente etableringen i næringsparken hittil, er veikroen "Haabakken", som er blitt et populært stoppested for trailersjåfører og andre veifarende på E16. I 2010 utvider Lærdal kommune næringsparken. Martin Wavik Ytterstad. Martin Wavik Ytterstad (født 2. september 1988) er en norsk ishockeyspiller som for tiden spiller for Manglerud Star. Han har tidligere spilt for Furuset. Magnus Gerne. Magnus Gerne (født 1921, død 1987) var en kjent svensk illustratør, kunstner og tegner. Han var først og fremst kjent for faktaspekkede panoramabilder med innfelte detaljtegner og røntgentverrsnitt. Gerne var Expressens ledende tegner fra 1950-tallet. Han laget også grafiske reportasjer for ukeblader og svensk næringsliv. Med sine detaljrike tegninger illustrerte han også Lars Widdings dramatisering av historiske hendelser i blant annet "Svenska Äventyr". Magnus Gerne bodde sammen med sin hustru, Gunhild Lilian Gerne i Täby, Stockholms län. En stor del av sin tid var han på deres sommersted på Högmarsö i Roslagen. Riksvei 55. Riksvei 55 (Rv55) går mellom Dragsvik i Balestrand og Stedje i Sogndal. Veien går langs nordsiden av Sogndalsfjorden og Sognefjorden forbi Hermansverk og Leikanger til Hella og med ferge over Fjærlandsfjorden. Før 1. januar 2010 var fylkesvei 55 del av veien. Forskningsinstituttet for varmekraft (Kina). Forskningsinstituttet for varmekraft (engelsk: "Thermal Power Research Institute, TPRI") er et privat forskningsinstitutt i Xi'an i provinsen Shaanxi i det sentrale Kina. Det eies av fem energiselskaper, og driver forskning på varmekraft, fornybar energi og kullkraft. Det forskes også på kjernekraft og på forbedring og effektivisering av varmekraftverk. Instituttet ble dannet i 1950-årene av regjeringen, men privatisert i 2002. Det har 1.200 ansatte som driver både forskning og konsulentvirksomhet. Instituttet har også lokalavdelinger i Beijing og Suzhou. Til tross for privatiseringen tar instituttet mange forskningsoppdrag som er finansiert eller delfinansiert av sentralmyndighetene. Silvio Gazzaniga. Silvio Gazzaniga (født 23. januar 1921 i Milano, Italia), er en italiensk skulptør. Mens han arbeidet for firmaet Stabilimento Artistico Bertoni, skapte han FIFA World Cup Trophy. Gazzaniga studerte ved Brera Academy, og det samme har hans datter, Gabriella, gjort og er en fan av AC Milan. Hans design ble valgt av komiteen den 5. april, 1971. Trofeet er 36 cm høyt, veier 4,97 kg og er laget av, 18-carat reint gull. To ringer av halvedelsteinen malakitt smykker foten. Vinnerens navn blir skrevet på gullfoten. Det er plass til navnet på 17 vinnere og hver blir inngravert på det vinnende lagets språk. Gazzaniga sa om designet til trofeet: «Min inspirasjon til designet kom fra to hovedelementer – idrettsutøverne og verden. Jeg hadde i tankene å skape noe som symboliserte innsats og anstrengelse, mens det på samme tid uttrykte harmoni, enkelhet og fred. Silhuetten måtte være rettlinjet, for at oppmerksomhet til den som betrakter trofeet skulle bli dradd mot hovedpersonen, det vil si, fotballspilleren; en mann som, på seierstidspunktet, fremstår som en slags gigant, uten å virke overmenneskelig. Han måtte være en helt, men en helt med kvalitetene til en som hadde arbeidet hardt og lidt, som hans medmennesker ville identifisere seg med hver dag og med armer, som synes å favne hele verden, og være en levendegjøring av det universelle med sport.» «Hvis noen skulle gi meg denne oppgaven på ny, ville jeg bare gjort mindre endringer med det opprinnelige konseptet. I disse tider blir det lagt mer vekt på det ytre enn det indre», beklaget Gazzaniga. «Faktumet at trofeet mitt har stått mot mange trender over de siste 30 årene (Jules Rimet Cup ble benyttet i 40 år) er et vitnemål på det fatum at jeg tillot meg å bli inspirert av prinsippene som ikke forandrer seg etter som tiden går.» Gazzaniga har siden designet UEFA Cup trofeet (1972), UEFA Super Cup trofeet (1973). UEFA Under-21 European Championship trofeet og Baseball World Cup trofeet (2001). China Huadian Corporation. China Huadian Corporation (kinesisk: 中国华电集团公司) er et helstatlig eid energi-konsern i Beijing, Folkerepublikken Kina. Det ble grunnlagt i 2002 i forbindelse med restruktureringen av kinesisk kraftindustri dette året. Selskapet driver termiske og vannkraftbaserte kraftstasjoner i det nordlige Kina, og har dessuten eierposter i mindre vannkraftselskaper i midtre Kina inklusive Sichuan. Selskapet har om lag 83 000 ansatte. På slutten av 2007 kontrollerte selskapet en kapasitet på 63 020 MW, og produserte 258,2 TWh elektrisk kraft. Hele 26 av anleggene er store med en effekt på mer enn 1 000 MW hver. I eksisterende planer er det et mål å nå 80 000 MW og 400 TWh i løpet av 2010. CHC har 23 heleide selskaper, 40 majoritetseide, og er minoritetspartner i ytterligere 23 selskaper, alle innenfor energiforsyning. CHC eier også 12% av Forskningsinstituttet for varmekraft (Kina). György Kurtág. György Kurtág fotografert i 2002 György Kurtág (født 19. februar 1926 i Lugoj i dagens Romania) er en ungarsk komponist. Ved siden av György Ligeti regnes han som den viktigste ungarske komponisten etter 1945. Biografi. György Kurtág flyttet til Budapest i 1946 for å studere ved Franz Liszt-akademiet. Her møtte han foruten sin framtidige hustru Márta også György Ligeti som ble en nær venn. Hans lærere i komposisjon var Sándor Veress og Ferenc Farkas, på piano Pál Kadosa og kammermusikk Leó Weiner. Kurtág ble uteksaminert i piano og kammermusikk i 1951 og komposisjon i 1955. Etter oppstanden i Ungarn oppholdt han seg et år i Paris i 1957/58 hvor han studerte komposisjon hos Darius Milhaud og Olivier Messiaen. Et samarbeid med psykologen "Marianne Stein" fikk også avgjørende betydning for hans kunstneriske utvikling. På denne tiden oppdaget han Anton Weberns musikk og Samuel Becketts sceneverk. Strykekvartetten han komponerte etter at han returnerte til Budapest i 1959 ble et stort vendepunkt; selv kaller han dette stykket sitt "opus 1". Mellom 1960 og 1968 arbeidet han som repetitør ved Budapest filharmoniske orkester. I 1967 ble han utnevnt til professor i pianospill og senere også i kammermusikk ved Franz Liszt-akademiet. Han underviste her fram til 1993, men bodde et år i Berlin i 1971. Kurtágs internasjonale ry begynte å befestes med "Messages de feu Demoiselle R. V. Troussova" («Den avdøde frøken R.V. Troussovas budskap») for sopran og kammerorkester, som hadde premiere i Paris i 1981. Fra tidlig på 1990-tallet har han stadig oftere arbeidet utenfor Ungarn, blant annet var han «composer in residence» ved Berlinfilharmonien (1993-95) og ved Wiener Konzerthaus (1995). Fra 2002 har han bodd sammen med sin kone i nærheten av Bordeaux. Musikk. Ved siden av György Ligeti regnes Kurtág som den viktigste ungarske komponisten etter 1945. Mens Ligeti forlot Ungarn etter oppstanden i 1956 og snart ble en kjent komponist i vesten, ble Kurtág værende i Ungarn og var lenge bare kjent for spesielt interesserte. Først ved midten av 1970-tallet begynte musikken hans å bli gjenstand for omfattende oppmerksomhet i Vest-Europa. I dag blir hans musikk oppført over hele verden, og foreligger på flere innspillinger. Kurtágs musikk preges av den samme fortettede musikalsk teksturen som kjennetegner Anton Weberns musikk, men Kurtágs tonespråk er er mer lekende og innfallsrikt. Et spesielt trekk ved Kurtág er at han legger igjen skjulte og krypterte referanser i verkene sine, for eksempel opustall eller titler: op. 27 «…quasi una fantasia …» henspiller på Beethoven, og op. 28 "Officium breve" på Weberns strykekvartett med samme opustall. I tillegg kommer kompositoriske hint i de mange i "Játékok"-stykkene. Dessuten preges mange av Kurtágs verk av romlighet: "… quasi una fantasia…" som hadde premiere på Berlin-festivalen i 1988, var den første komposisjonen der han lar publikum «omsluttes» av musikk. Se også. Liste over Kurtágs komposisjoner på en:wp. China Huaneng Group. China Huaneng Group (kinesisk: 中国华能集团公司) er et helstatlig eid energi-konsern i Beijing, Folkerepublikken Kina. Det ble grunnlagt i 2002 i forbindelse med restruktureringen av kinesisk kraftindustri dette året. Selskapet driver termiske og vannkraftbaserte kraftstasjoner i hele Kina, men først og fremst i nord og mange i Indre Mongolia. CHG og har dessuten eierposter i mindre vannkraftselskaper i midtre Kina inklusive Sichuan. Selskapet har om lag 75 000 ansatte. På slutten av 2005 hadde selskapet en utbygd kapasitet på 43.210 MW, og produserte 256,4 TWh elektrisk kraft. I eksisterende planer er det et mål å nå 80 000 MW i løpet av 2010, og 120 000 MW i 2020. Alle tallene vil representere, til enhver tid, om lag 9-12% av hele landets kapasitet og produksjon. CHC eier også 52% av Forskningsinstituttet for varmekraft (Kina). New Zealand-ordenen. New Zealand-ordenen (engelsk: "Order of New Zealand") er en newzealandsk orden. Den ble innstiftet 6. februar 1987 av dronning Elisabeth II av New Zealand til belønning av enestående sivile eller militære fortjenester av den newzealandske krone eller New Zealands folk. Ordenen ble innstiftet for å dekke behovet for en høytrangerende orden, som ikke er forbundet med titler eller adelskap. New Zealand-ordenen rangerer som landets fremste, foran New Zealands fortjenstorden og Dronningens tjenesteorden. Ordenen er begrenset til 20 ordinære medlemmer. Dronningen er ordensherre, mens New Zealands generalguvernør er ordenskansler. Inndeling. New Zealand-ordenen har én klasse. Det er ikke knyttet tittel eller adelskap til ordenen, i motsetning til det som er tilfelle for New Zealands fortjenstorden. Medlemmer av New Zealand-ordenen har rett til å føre bokstavene «ONZ» etter sine navn. Insignier. Ordenstegnet for New Zealand-ordenen består av en oval medaljong i gull og farget emalje. Medaljongen bærer en versjon av New Zealands riksvåpen som motiv, formet som et ukronet ovalt våpenskjold i emalje omgitt av en smal bord i gull. Utenfor våpenskjoldet står en bred bord med et såkalt kōwhaiwhai-mønster, hentet fra maorienes kunst. Mønsteret er i hvitt, svart og rødt, tradisjonelle maorifarger. Ordenstegnet er opphengt i et okerrødt bånd med hvite striper nær kantene. Rødt er en farge som også går igjen i ordensbåndene for landets to andre ordener. Fargen har åndelig betydning for maoriene og er valgt på bakgrunn av dette. Menn bærer ordenstegnet i bånd om halsen, kvinner i sløyfe ved skulderen. Insigniene er designet av Philip O'Shea, dronningens herold for New Zealand. Tildeling. Utnevnelser til New Zealand-ordenen skjer i tre kategorier: Ordinært medlemskap, ekstraordinært medlemskap og æresmedlemskap. Ordinært medlemskap er begrenset til 20 samtidige medlemmer. I tillegg kan ekstraordinære medlemmer utnevnes ved særskilte anledninger av kongelig eller nasjonal betydning. Dette har skjedd ved tre tilfeller: I 1990 i anledning 150-årsjubileet for Waitangitraktaten og dronningens besøk i New Zealand, i 2002 i forbindelse med dronningens 50 år på tronen og i anledning ordenens 20-årsjubileum i 2007. Ordinære og ekstraordinære medlemmer må være newzealendere eller borgere av land som deler statsoverhode med New Zealand. Borgere av andre land kan utnevnes som æresmedlemmer. En rekke kjente newzealandske kunstnere, idrettsfolk, akademikere og politikere er medlemmer av ordenen, blant andre operasangeren Kiri Te Kanawa, idrettsmannen Murray Halberg, golfspilleren Bob Charles, samt kardinal og erkebiskop Thomas Stafford Williams. De tidligere statsministrene David Lange, Jim Bolger, Mike Moore og Helen Clark har også blitt utnevnt til New Zealand-ordenen. Climax! Climax! (senere "Climax Mystery Theater") var en amerikansk TV-serie som gikk på CBS fra 1954 til 1958. Den er mest kjent for å ha "Casino Royale" som den tredje episoden i sesong 1. Denne episoden er basert på Ian Flemings første bok om Agent 007. Climax hadde i alt fire sesonger. Riksvei 616. Riksvei 616 (Rv616) går mellom Måløy havn og riksvei 617 i Vågsøy kommune. Før 1. januar 2010 var veien del av riksvei 616, etter at forvaltningsreformen trådte i kraft fikk resten av veien status som fylkesvei. China Power Investment Corporation. China Power Investment Corporation (kinesisk: 中国电力投资集团公司) er et helstatlig eid holdingselskap innenfor energi-sektoren, med hovedkontor i Beijing, Folkerepublikken Kina. Det ble grunnlagt i 2002 i forbindelse med restruktureringen av kinesisk kraftindustri dette året. Selskapet investerer i mindre energiselskaper i hele Kina. CPIC har 213 underlagte selskaper og har minoritetsposter i ytterligere 15 selskaper, og disse har totalt om lag 104 000 ansatte. Ialt 19 kraftanlegg har en installert effekt på mer enn 1 000 MW hver, blant de mer kjente er Laxiwa-demningen. CPIC eier også 12% av det kinesiske Forskningsinstituttet for varmekraft. Shihe. Shihe (kinesisk: 浉河区; pinyin: "Shīhé Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Xinyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1.783 km² og teller ca. 600.000 innbyggere (2002). Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Eksterne lenker. Shihe Willie Dixon. William James «Willie» Dixon (født 1. juli 1915 i Vicksburg, Mississippi, død 29. januar 1992 i Burbank, California) var en amerikansk musiker, låtskriver, vokalist, plateprodusent og arrangør. Han står bak en rekke kjente blueslåter som låtskriver, musiker og produsent for Chess Records fra 1950 til 1965. I 1980 ble Dixon valgt inn i Blues Hall of Fame. Karriere. Dixon fikk først kontrakt med Chess Records i Chicago som musiker, og av Dixons egne band er Big Three Trio det mest kjente. Etterhvert ble hans kapasitet som låtskriver, arrangør og produsent mer fremtredende. Han var også en høyt verdsatt bassist – både på scenen og som studiomusiker. Han skrev, spilte, sang og produserte låter for artister som Sonny Boy Williamson, Muddy Waters, Howlin' Wolf, Bo Diddley og Chuck Berry. Hans samarbeid med forskjellige bluesartister var med på å utvikle sjangeren rock 'n' roll på 1950-tallet, og han var således en av nøkkelpersonene i å utvikle disse musikalske stilartene på 1950-, 1960- og 1970-tallet. En lang rekke artister blant sjangerene blues, rhythm and blues, blues rock, rock 'n' roll, rock og hard rock har funnet inspirasjon fra Dixon og hans låter. Av artister som har spilt inn hans sanger bør nevnes Bob Dylan, Led Zeppelin, Rolling Stones, The Yardbirds, Cream, Queen, The Doors, Allman Brothers Band og Grateful Dead. China Datang Corporation. China Datang Corporation (kinesisk: 大唐国际发電股份) er et helstatlig energi-konsern med hovedkontor i Beijing, Folkerepublikken Kina. Det ble grunnlagt 29. desember 2002 i forbindelse med restruktureringen av kinesisk kraftindustri dette året. Selskapet eier kraftprosjekter og energianlegg i hele Kina. CDC har totalt om lag 80 000 ansatte. På slutten av 2007 hadde selskapet en utbygd kapasitet på 64 823 MW, med anlegg i 27 provinser i hele Kina som produserte 304,8 TWh. Ved utgangen av 2008 hadde installert kapasitet økt til 82 420 MW, og produksjonen var 352,9 TWh. CPIC eier også 12% av Forskningsinstituttet for varmekraft. Lantian (Xi'an). Lantian (kinesisk: 蓝田县; pinyin: "Lántián Xiàn") er et fylke i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på  km². Småbyen Lantian, administrasjonssenteret for fylket, ligger ved elven Ba ca 22 km sørøst for Xi'an nord for fjellet Qinling, og søtøst på Guanzhongsletten. Her utgravde antropologene i 1963 det såkalte Lantianmennesket. Befolkningen i fylket var på innbyggere i 1999. Administrative enheter. Storkommunene Languan (蓝关镇); Xiehu (泄湖镇); Huaxu (华胥镇); Qianwei (前卫镇); Tangyu (汤峪镇); Jiaodai (焦岱镇); Yushan (玉山镇); Sanli (三里镇); Puhua (普化镇); Gepai (葛牌镇); Kommunene Wangchuan (辋川乡); Lanqiao (蓝桥乡); Yuchuan (玉川乡); Bayuan (灞源乡); Mencun (孟村乡); Ancun (安村乡); Shijiazhai (史家寨乡); Xiaozhai (小寨乡); Sanguanmiao (三官庙乡); Jinshan (金山乡); Jiujianfang (九间房乡); Houzhen (厚镇乡). Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Eksterne lenker. Lantian Tianzhu. Tianzhu (kinesisk: 天祝藏族自治县; pinyin: "Tiānzhù zàngzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for tibetanere i byprefekturet Wuwei i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Selve småbyen Tianzhu hadde innbyggere i 2000. Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender på grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Eksterne lenker. Tianzhu Wuxijiang-demningen. Wuxijiang-demningen er en demning med installert vannkraftverk i elva "Wuxijiang", og med kraftproduksjonsanleggene ved byen Quzhou i vestre Zhejiang, og ved huangtankou i Hunan, begge svært nær hverandre, i Folkerepublikken Kina. Anleggene ble utbygget i årene 1955–1979, med videre utvidelse i 1995. Anlegget har en total installert produksjonskapasitet på ca 372 MW. Årlig kraftproduksjon er 2,35 TWh. Demningen er en betongdam. Fylkesvei 617. Fylkesvei 617 (Fv617) går mellom Måløy og Raudeberg i Vågsøy. Før 1. januar 2010 var veien del av riksvei 617. Jiayuguan (Gansu). Jiayuguan (kinesisk: 嘉峪关; pinyin: "Jiāyùguān") er et byprefektur i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Befestningen Jiayuguan markerer den store kinesiske murs vestlige endepunkt. Folketallet ble estimert til innbyggere i 2004 , hvorav selve byen Jiayuguan hadde innbyggere i 2007 . Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Ronny Bertelsen. Ronny Georg Bertelsen (født 12. februar 1969) er en norsk sanger. Han startet bandet Publiners i 1997 sammen med broren Bertil Bertelsen. Han var med på Beat for beat høsten 2009. Han jobber til daglig som jurist på Brønnøysundregistrene i Brønnøysund. Gary Katz. Gary Katz er en amerikansk plateprodusent, mest kjent som produsent for Steely Dan på samtlige av bandets album fra 1972 til 1980, samt Steely Dan-medlem Donald Fagens soloalbum "The Nightfly" fra 1982. Han har også produsert artister som 10cc, Joe Cocker og Rosie Vela. Han startet sin karriere i musikkbransjen som produsent for Bobby Darin. Senere var han også produsent for blant andre The Mamas and the Papas og Steppenwolf. Katz har også arbeidet for Warner Bros. som talentspeider og kontraktansvarlig, og har signert artister som Graham Nash, David Crosby, Chaka Khan, Prince og Dire Straits. Katz er per 2009 fremdeles plateprodusent, nå gjennom sitt eget uavhengige produksjonsselskap. Fylkesvei 7. Fylkesvei 7 (Fv7) går mellom Trengereid i Bergen og Brimnes i Eidfjord. Veien går fra Brimnes ferjekai med ferge til Bruravik, i tunnel til Granvin og videre vestover på nordsiden av fjorden forbi Ålvik og Øystese til Norheimsund. Derfra videre vestover over fjellet til Samnanger og over til Trengereiddalen, der den møter E16 igjen. Før 1. januar 2010 var den del av riksvei 7. Nasjonal turistvei. Strekningen mellom Steinsdalsfossen i Kvam og Granvin er del av "nasjonal turistvei Hardanger" sammen med en delstrekning Jondal – Utne på og strekningen Låtefossen – Kinsarvik langs. Tokagjelet i Kvam. Fra østre parsell av veien Veien gjennom Tokagjelet ble stukket ut rundt 1890, påbegynt i 1903 og åpnet i 1907. Store partier er bygget med håndkraft mens arbeiderne hang i tau i den glatte fjellsiden. Dette ble gjort fordi veien mangler naturlig fundament. Ny vei med fire tunneler ble tatt i bruk på 1960-tallet. Dette er tunnelene Snauhaugen på 349 meter, Hansagjel på 697 meter, Tokagjel på 408 meter og Fossagjel på 365 meter. Den 21. desember 2009 fredet Riksantikvaren Tokagjelet sammen med 39 andre veier omtalt i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. The Braaid. The Braaid med levninger av et keltisk rundhus i forgrunnen, fra ca 650 og i bakgrunnen levningene av to norrøne langhus, fra ca 950. The Braaid er navnet på et keltisk rundhus fra jernalderen og to norrøne langhus fra rundt 1000-tallet som ligger i sognet Marown på øya Man. Det ligger midtveis mellom hovedstaden Douglas og Foxdale sørenden av øya. Stedet er markert med et grønt skilt ved vegen. Stedet er unikt da det fører sammen bygninger fra jernalderen og vikingtiden ved at de ble benyttet sammen. Det er antatt at det var steinsirkel på det samme stedet som antagelig går tilbake til neolittisk tid eller bronsealderen. Senere ble det en norrøn gård her hvor det var gode beitemarker og godt klima. Stedet besto allerede av et keltisk rundhus, rundt 16 meter i diameter, bygd i stein og holdt oppe av store stående steiner. Taket har hatt torv støttet oppe av stolper. De to langhusene hadde forskjell nytte. Det første hadde buete vegger, lik et skip, bygd av stein og torv, men hver ende hadde vegger bygd i tre. Taket ble holdt opp av to rader med stående steiner. Det var ingen adskilte rom innenfor. Det målte rundt 20 ganger 9 meter. Det andre langhuset var et fjøs for kyr og andre dyr. Dette var bygget med mange bås av stein langs nordveggen. Taket var lavt og veggene var ikke kurvet. Bygningen målte 18 ganger 8 meter. Størrelsen på bolighuset, som var større enn normalen, kan tyde på at dette var mer enn bare en gård. Stedet ble utgravd i 1942 og senere på nytt i 1964. Ikke langt unna ligger et annet fortidsmonument, vollen Broogh Fort. Svelast. Svelast er et tidigere svensk transportfirma, som nå en del av Green Cargo under navnet Green Cargo Road. Svelast var i mange år eiet av Statens Järnvägar. På oppdrag av Svelast utviklet Kalmar Verkstad Kalmar Terminal. Fylkesvei 555. Fylkesvei 555 (Fv555) går mellom Beinastaden i Fjell og Hjellestad i Bergen. Veien går sørover forbi Fjell, Trengereid, Hammarsland og Forland østover til Sund og derfra videre med ferge fra Klokkarvik til Hjellestad. Fergeforbindelsen er del av Fv555. Også noen traséer i Bergen sentrum er del av fylkesveien. Før 1. januar 2010 var veien del av riksvei 555. Erstattet av riksvei 555 Slettnes naturreservat. Slettnes naturreservat er et naturreservat i Gamvik kommune, Finnmark. Naturreservatet ligger på Nordkynhalvøya, på en av de få ubebodde kystslettene på Finnmarkskysten, og har siden 2002 status som ramsarområde, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Reservatet ble opprettet i 1996 for å bevare et særpreget, lavtliggende strand- og heilandskap. Den flate kystsletta skiller seg markert ut fra fjellterrenget ellers på Nordkynhalvøya. Her er mange vann og partier med myr og vierkratt som utgjør hekke- og rasteplass for et stort antall vade- og andefuglarter. Vegetasjonen er preget av arter som lenger sør er knyttet til fjellet: fjellsmelle, rødsildre, reinrose, starr, lyngarter, moser og lav. Langs bekkesidene vokser tette bestander av sibirgressløk. I overgangen myr/vann står et belte av elvesnelle og nordlandsstarr. Over store deler av området vokser nyserota. Det er observert 96 fuglearter med en viss regelmessighet, 53 av disse er regelmessig hekkende. Området er viktig som rasteområde for trekkfugl og som hekkeområde for vadere, måsefugler og ender. Slettnes er et av de viktigste områdene for vadefugl i Norge og Skandinavia. Bestanden av tyvjo er Norges største. Reservatet besøkes regelmessig av fugleforskere, og oberservasjoner herfra inngår i internasjonale studier av vadefugler. The Willy Wonka Candy Company. The Willy Wonka Candy Company er et varemerke for søtsaker eiet av Nestlé. Varemerket er brukt under lisens fra rettighetshaverne til Roald Dahls "Charlie og sjokoladefabrikken", der varemerket er hentet fra. Nestlé bruker varemerket på en serie søtsaker i Nord-Amerika, Storbritannia, Irland, Australia og New Zealand. Varemerket "Willy Wonka" har sin historie tilbake til 1971, da det Chicago-baserte firmaet Breaker Confections lisensierte "Willy Wonka"-navnet for å selge produkter knyttet til filmen "Charlie og sjokoladefabrikken". De første søtsakene under "Willy Wonka"-navnet ble imidlertid først produsert i 1976. I 1980 endret Breaker Confections navn til Willy Wonka Brands. Nestlé kjøpte selskapet i 1988. Broogh Fort. Broogh fort er et navn som er gitt til en menneskeskapt høyde som ligger i nærheten av Santon på den sørlige delen av øya Man. Den kunstige vollen som er flat på toppen kan minne om et keltisk rundhus fra de første århundrene e.Kr., om det ikke var for konsentriske voller og vollgraver (nå delvis erodert bort) som omga høyden. Vollen minner derfor om levningene etter en primitiv borg av type motte-and-bailey. Det antas at den er bygd fra rundt 1100-tallet. Dens diameter er på 20 meter. På sørøst siden går den bratt 3 meter ned med en 3,5 meter bred og 2,2 meter dyp vollgrav. I det ytre er ingen spor etter en borgmur, men vollen har aldri blitt arkeologisk gransket. En spekulasjon har fremmet at dette var den ene av i alt tre borger som kong Magnus Berrføtt fikk bygd på Man. De to andre festningene, en på St Patrick’s Isle og en i sørenden av øya, antagelig i Castletown er dog bekreftet i historiske kilder. Riksvei 562. Riksvei 562 (Rv562) går mellom Nøstetorget og hurtigbåtterminalen i Bergen. Før 1. januar 2010 var fylkesvei 562 del av veien. Koloskopi. Koloskopi (også feilaktig kalt kolonoskopi) er en metode for å undersøke tykktarmen (lat. colon) med et koloskop, som er en bøyelig fiberoptisk slange som føres inn i tarmen. Man kan da inspisere tarmens innside, og overføre bilder fra kroppens indre til en TV-skjerm.. De vanligste grunnene for en koloskopi-undersøkelse er mistanke om kreft, polypper og betennelsestilstander (inflammatorisk tarmsykdom). Undersøkelsen krever at tarmen er godt tømt før undersøkelsen. I noen tilfeller føres koloskopet (spesialvideokameraet) også noen cm opp i siste del av tynntarmen (terminale ileum). Vurderingen av tarmen skjer ut fra videobildet og fra vevsprøver (biopsier) som tas på ulike steder i tarmen. Undersøkelsen utføres (i Norge) som oftest uten bruk av avslappende eller smertestillende medikament. Undersøkelsen gjøres daglig ved de aller fleste norske sykehus og også noen private laboratorier. Stabbursnes naturreservat. Stabbursnes naturreservat er et naturreservat i Porsanger kommune, Finnmark. Stabbursneset er et stort elvedelta av sand og grus som Stabburselva har skylt ut i Porsangerfjorden, og reservatet har siden 2002 status som ramsarområde, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Reservatet ble opprettet i 1983 for å bevare et område med velutviklet havstrandvegetasjon. Det finnes store, flate strand- og fjærearealer både nord og sør for selve neset. Sjøen utenfor er svært grunn, og det indre av Porsangerfjorder er et av de viktigste våtmarkshabitatene for fugler i Norge, med sitt system av store strand-, fjære- og gruntvannsområder, elveutløp, holmer, sund og tidevannsstrømmer. De store flatene med strandeng (leirstrandvegetasjon med plantearter som tåler salt) er det mest karakteristiske ved områdete, med mange arktiske plantearter og plantesamfunn. Både ender, gjess og vadere finnes her. Ender bruker området til myting om sommeren, ærfugl overvintrer her, mens flere ulike arter raster her under vår- og høsttrekkene: krikkand, stokkand, brunnakke, sædgås og dverggås. Særlig bemerkelsesverdig er det store antallet polarsniper, flokker på 30 000 individer er observert under trekket. Stabbursdalen nasjonalpark ligger i nærheten av reservatet. Innvorda. Innvorda er en bygd uten veinummer og gatenavn i Flatanger i Nord-Trøndelag. Navnet kommer fra den "indre varden", og her er det snakk om varden på Innvordfjellet. Det andre er "Ut"vorda, som kommer fra varden på Vordfjellet. Dette er snakk om to steder som grenser til hverandre, og dette er brukt for å symbolisere at Innvorda ligger lengre inn enn Utvorda. Det ble i 2006 satt 4 hyttetomter på stedet. Innvorda er et lite «bondeland». Postbilen kjører fra Statland i nabokommunen Namdalseid, fordi det ikke fins noe posthus i de nordre delene av kommunen. Det er heller ikke noen slags forbindelse mellom kommunesenteret Lauvsnes og bygden. U.S. Agency for International Development. U.S. Agency for International Development (USAID) er en amerikansk føderal etat som har ansvar for det meste av landets ikke-militære utviklingshjelp. Opprettelsen av etaten skjedde i forbindelse med Marshall-planen og gjenoppbyggingen av Europa etter andre verdenskrig. Etaten ledes av en direktør som utnevnes av USAs president med Senatets godkjennelse. USAID er ikke underlagt noe departement, men USAs utenriksminister gir generelle politiske føringer for hvordan bistandsmidlene skal benyttes. Tanamunningen naturreservat. Tanamunningen naturreservat er et naturreservat i Tana kommune, Finnmark. Naturreservatet omfatter et elvedelta ved Tanaelvas utløp, og har siden 2002 status som ramsarområde, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Reservatet ble opprettet i 1991 for å ta vare på et stort og særpreget deltaområde med internasjonal betydning som raste- og oppholdsområde for våtmarksfugl. Området omfatter Nord-Norges største sammenhengende strandenger og en interessant elvestrandvegetasjon. Under hver flom transporterer Tanaelva store mengder løsmasser som avsettes i sandbanker ned mot munningen. Tanamunningen er det største deltaområdet i landet som ikke er påvirket av større inngrep, og det mest dynamiske av slike system i Norge. Deltaområdet har stor næringsproduksjon og brukes til myting, overvintring og som rasteplass under vår- og høsttrekk av en rekke arter våtmarksfugler. Det er registrert 19 andearter, 5 gåsearter, 22 vadefuglarter, 14 måsefuglarter og flere andre våtmarksfugler. Særlig er området viktig som rasteplass for laksand. Det er registrert inntil 27.000 individer på én gang; hanner som trekker til Finnmarkskysten etter parring, og som samles i Tanamunningen før trekket sørover. Cymrickatt. a> med avbildning av en cymrickatt. Cymrickatt (uttales som "KIM-rick-katt") er en katteart fra øya Man i Irskesjøen, og en del betegnelser over katter betrakter cymrickatten som en langhåret avart av manxkatten framfor å være en atskilt rase: med unntak av lengden på pelsen er de to artene nøyaktig det samme. Navnet kommer fra "Cymru" (uttales KUM-ree), et stedegen walisisk navn på Wales, skjønt arten er ikke assosiert med Wales på noe vis, og det var muligens et forsøk på å gi et «keltisk» navn til art, som faktisk nedstammer fra manxkatten på øya Man. I henhold til opptegnelser på Man begynte den haleløse egenskap til cymrickatten som en mutasjon blant øyas andel av huskatter. Gitt øyas isolerte miljø og lille genbank ble dens haleløshet lett gitt videre fra den ene generasjonen til den neste sammen med genet for lang pels. De langhårete kattene har blitt født fra manxkatter, men har alltid blitt sett ned på som «mutanter». Deretter ble tilsvarende katter født i Canada på 1960-tallet og ble behandlet med respekt. Det ble begynnelsen på en økning av cymrickattens popularitet. Det tok mange år før den ble anerkjent som en egen art av katteforeninger. Manxkatten ble anerkjent på 1920-tallet, mens cymrickatten fikk den først i løpet av 1960-tallet og ble først populær på 1970-tallet. Karaktertrekk. Cymrickatten er muskuløs, kompakt, middels til stor katt med en robust beinstruktur. De veier mellom 3 og 6 kg og har en rund framtoning. Cymrickatten har store øyne og brede ører. Pelsen er middels langt, tett og gir den en rund framtoning. Alle farger og mønstre er akseptert og øyenfargene kan være (kobber), grønn, nøttebrun eller blå blant de farger som har blitt funnet. Det er fire former for haler. «Rumpy» er den mest verdifulle. Dette er en katt som er helt haleløs, og har isteden en kløft der hvor halen ordinært ville ha vært. Deretter finnes «rumpy-risers», katter som har en liten knagg av en hale som består av en til tre virvler forbundet til ryggsøylen. «Stumpies» har en kort halestubb som vanligvis er kurvet. Og til sist, «longies» har haler nesten like lange som en ordinær katt. Cymrickatten er intelligent, sprelske katter og går godt sammen med andre kjæledyr, også hunder. De er svært lojale til mennesker og nyter kvalitetstid med dem. De kan lett lære leker og er lite aggressive, og som manxkatten er den fascinert av vann. Genetisk forstyrrelser. Genet som gir cymrickatten dens særegne hale kan også være dødelig. Katter som arver to kopier av genet som gir haleløshet dør før fødselen og blir reabsorbert i livmor. Siden disse variantene utgjør rundt en fjerdedel av alle kattene er avfallet vanligvis liten. Selv de som arver kun en kopi av genet kan ha hva som kalles for manxsyndromet. Det kan føre til "Spina Bifida", åpninger i virvlene, sammenføyet virvler, og forstyrrelser i tarm eller blære. De harelignende hoppene kan tidvis også bli sett på cymrickatten på grunn av dens misdannelse i ryggraden. Ikke alle cymrickatter med kort ryggrad har problemer med manxsyndromet. Det er kun en egenskap av manxgenet og kan ikke bli forhindret. Problemer blir vanligvis åpenbart innenfor de første seks månedene etter fødselen. Fylkesvei 580. Fylkesvei 580 (Fv580) går mellom Indre Arna og Nesttun i Bergen. Før 1. januar 2010 var veien del av riksvei 580. Rafael Gratsj. Rafael Davidovisj Gratsj russisk: Рафаель Давидович Грач (født 6. august 1932 i Kirov, død 28. juli 1982) var en sovjetisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo, 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Gratsj vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han kom på andre plass på 500 meter skøyter, bak sin landsmann Jevgenij Grisjin. Fire år senere, under vinter-OL 1960 i Squaw Valley ble han nummer tre på 500 meter, bak Jevgenij Grisjin og amerikanske William Disney. Riksvei 42. Riksvei 42 (Rv42) går mellom Krossmoen og Egersund stasjon i Eigersund. Før 1. januar 2010 var fylkesvei 42 del av veien. Sverre Stallvik. Sverre Stallvik (født 11. oktober 1927 i Trondheim) er en tidligere norsk skihopper som representerte Byåsen IL. Han vant hopprennet i Svenska Skidspelen i 1950 og ble nummer 2 i 1953. I Holmenkollrennet ble han også nummer 2 i 1953. I VM i Falun i 1954 ble han nummer 17. Han ble norgesmester på Voss i 1955. Han deltok i Hoppuka 1955/56, men reiste i likhet med resten av det norske laget hjem etter to renn for å trene til OL i Cortina d'Ampezzo. Han ble nummer 8 og 16 i Oberstdorf og Garmisch-Partenkirchen. I OL 1956 ble han nummer 9. Misjon sui iuris. En misjon "sui iuris" (latin "missio sui iuris", «misjon med egen rett») er en organisasjonsstruktur i den katolske kirke. Den brukes i misjonsområder og ledes vanligvis ikke av en biskop, men av en prest som er direkte utsendt av Den hellige stol. Når antallet katolikker i området øker, kan misjonen bli opphøyet til et apostolisk prefektur. Norge ble etter reformasjonen del av de nordiske misjoner, og utgjorde fra 1868 til 1869 en egen misjon "sui iuris" ("Missio sui iuris Norvegiae"), hvorpå den ble et apostolisk prefektur. I 1931 ble to ytterligere misjoner "sui iuris" opprettet for Midt- og Nord-Norge. De to sistnevnte ble opphøyet til apostoliske prefekturer i 1944. Toivo Salonen. Toivo Kostia «Topi» Salonen (født 21. mai 1933 i Pälkäne) var en finsk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo, 1956 i Cortina d'Ampezzo, 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Salonen vant en olympisk bronsemedalje under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han kom på tredje plass på 1 500 meter skøyter, 0,8 sekunder bak sovjetiske Jevgenij Grisjin og Jurij Mikhajlov som begge begge ble olympiske mestere med tiden 2.08,6. Det apostoliske vikariat i nord. Det apostoliske vikariat i nord (latin "Apostolicus Vicariatus Missionum Septentrionalium") var fra 1667 til 1868 den romersk-katolske kirkens forvaltningsstruktur som omfattet Norden og Nord-Tyskland. Disse områdene var blitt protestantiske under reformasjonen. Etter hvert som den katolske kirken gjenvant noe fotfeste i det nordlige Europa, ble vikariatet mellom 1743 og 1868 delt opp i separate strukturer for de enkelte land. Gjennom reformasjonen ble hele det nordlige Europa protestantisk. De tidligere romersk-katolske bispedømmene ble enten opphevet eller fortsatte med protestantiske biskoper. Dette berørte kirkeprovinsene Bremen (fire bispedømmer i Tyskland), Lund (åtte bispedømmer i Danmark, Sverige og Tyskland), Magdeburg (seks bispedømmer i Tyskland og Polen), Nidaros (ni bispedømmer i Norge, på Færøyene, Island og Grønland) og Uppsala (sju bispedømmer i Sverige og Finland) samt deler av kirkeprovinsen Mainz (to av tolv bispedømmer) og to eksempte bispedømmer (Cammin og Meißen). Området hadde først status som misjonsmark og ble omtalt som de nordiske misjoner. Det geistlige ansvaret var delt mellom nuntiusene i Brussel (for Danmark og Norge), Köln (for det meste av Nord-Tyskland) og Warszawa (for Sverige og Mecklenburg). Området ble opphøyet til apostolisk vikariat i 1667. Den apostoliske vikaren hadde sitt sete i Hannover og var direkte underordnet den pavelige nuntius i Köln. Ofte var vikaren samtidig biskop av Osnabrück, Paderborn og/eller Hildesheim. På 1600-tallet fantes det ytterst få katolske menigheter som ble tolerert av de protestantiske makthaverne (f.eks. i Altona). Innen begynnelsen av 1700-tallet hadde antallet katolikker i vikariatet økt til om lag 2000. Dune de Pilat. Dune de Pilat, sett fra sør. Til venstre, Atlanterhavet; mot nord, i bakgrunnen, innløpet til Arcachon-bukta. La Dune de Pilat er den største sanddyna i Europa. Den ligger i La Teste-de-Buch i området ved Arcachonbukta i Frankrike, 60 km fra Bordeaux. Pilat staves noen ganger "Pyla", som er navnet på den nærmeste byen, Pyla-sur-Mer, som ligger i kommunen La Teste-de-Buch i departementet Gironde. Størrelse. Sanddyna er ca. 60 000 000 m³, og er omkring 500 m bred (fra øst til vest) og 3 km lang (fra nord til sør). Høyden er 107 meter over havet. Oleg Gontsjarenko. Oleg Georgievisj Gontsjarenko russisk: Олег Георгиевич Гончаренко (født 18. august 1931 i Kharkov i Ukraina, død 16. desember 1986) var en sovjetisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo, 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Gontsjarenko vant to olympiske bronsemedaljer i hurtigløp på skøyter under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han kom på tredje plass på både 5 000- og 10 000 meter, på 5 000 bak sin landsmann Boris Sjilkov og Sigvard Ericsson fra Sverige og på 10 000 bak Sigvard Ericsson og norske Knut Johannesen. Gontsjarenko vant allround VM tre ganger 1953, 1956 og 1958. Robert Smith (1757–1842). Robert Smith (født 3. november 1757 i Lancaster i Pennsylvania, død 26. november 1842 i Baltimore i Maryland) var en amerikansk advokat og politiker kjent som landets andre marineminister i perioden 1801 til 1809 og som utenriksminister i perioden 1809 til 1811 samt en kortere periode som justisminister i 1805. Biografi. Smith tjenestegjorde for den kontinentale armé under den amerikanske uavhengighetskrigen, hvor han blant annet deltok under slaget ved Brandywine. Han studerte rettsvitenskap etter krigens slutt ved "College of New Jersey", som i moderne tid går under navnet Princeton University. Etter dette arbeidet han som advokat i Maryland, hvor han også ble folkevalgt valgmann for valgmannskollegiet i Maryland i forkant av Presidentvalget i 1789. Smith ble deretter medlem av delstatsenatet i Maryland fra 1793 til 1795. Marineminister og justisminister. I juli 1801 ble Smith utnevnt til marineminister av president Thomas Jefferson etter at William Jones hadde takket nei til stillingen. Den 2. mars 1805 godkjente Senatet ansettelsen av Smith som justisminister samtidig som de godkjente utnevnelsen av Jacob Crowninshield som ny marineminister. Crowninshield avslo deretter forespørselen fra Thomas Jefferson, slik at Smith for en periode satt i begge ministerpostene. Løsningen ble etterhvert at Jefferson utnevnte John Breckinridge (daværende senator fra Kentucky) som ny justisminister, samtidig som Smith fikk fortsette i sitt verv som marineminister. Smith forlot for øvrig embetet ved slutten av presidentperioden til Jefferson i begynnelsen av mars 1809. Utenriksminister. Kun to dager at han gikk av som marineminister i Jefferson-regjeringen ble han utnevnt til utenriksminister av den påtroppende presidenten James Madison den 6. mars 1809, en mann som selv hadde sittet i samme embete under den forrige regjeringen. Innad i Madison-kabinettet var Smith en bitter motstander av finansministeren Albert Gallatin, som opprinnelig hadde blitt forespurt om det samme embetet, men som hadde fått motbør fra senatet og Smith selv på grunn av Gallatins utenlandske opphav. Samtidig hadde Smith et tett vennskap til sin bror og Marylands sentator Samuel Smith, som også delte det samme synet. Smith foretrakk ofte en utenrikspolitikk som skilte seg ut fra den øvrige politikken i kabinettet, samtidig som Madison med sin rutine i embetet anså at han like gjerne kunne være sin egen utenriksminister. Da Gallatin truet med å trekke seg fra regjeringen i mars 1811 hvis ikke Smith ble fjernet, tok Madison grep og utnevnte Smith som ambassadør til Russland i et forsøk på å forhindre han en fremtidig stilling i regjeringen. Smith nektet å godta dette og ble tvunget til å gå av i april 1811 etter bare to år i embetet. Madison skrev et langt memorandum over Smiths feilgrep kalt "Memorandum on Robert Smith", hvor det blant annet kom frem at presidenten mente at Smith hadde vært illojal mot regjeringen og at hans diplomatiske korrespondanse var mangelfull. Presidenten skrev også at Smith heller ikke hadde vært tilstrekkelig diskret i sine diskusjoner med britene. Dette memorandumet gjorde at Smith gikk til motangrep mot Madisons utenrikspolitikk med sin pamflett kalt "Robert Smith's Address to the People of United States". Moderne historikere har i senere tid godt god for Madisons side av saken, og har samtidig stemplet Smith som en av de minst suksessfulle utenriksministerne i USAs historie. Etter at han ble tvunget til å gå av som utenriksminister ble han formann for American Bible Society i 1813. Han var også med på å grunnlegge "Maryland Agriculture Society" før han trakk seg tilbake fra det offentlige og pensjonerte seg. Robert Smith døde den 26. november 1842 i Baltimore i Maryland i en alder av 85 år. Riksvei 44. Riksvei 44 (Rv44) går mellom Soma – Skjæveland i Sandnes, dessuten en kort strekning i Stavanger og en kort strekning i Eigersund. Før 1. januar 2010 var fylkesvei 44 del av veien. Erstattet av fylkesvei 44/europavei 39 Erstattet av fylkesvei 44 Billy Burke. William Albert «Billy» Burke (født 25. november 1966 i Bellingham i Washington) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for sine roller som Charlie Swan i filmen "Twilight" fra 2008, og som Gary Matheson i den andre sesongen av TV-serien "24". Ruddalens skrinnarhall. Ruddalens skrinnarhall også kalt Rudhallen, er en overbygd bane for hurtigløp på skøyter i bydelen Västra Frölunda i Göteborg, Sverige. I 1971 ble det bygd en utendørs kunstisbane på stedet. I 2002 ble det lagt tak på banen, noe som gjorde det til Sveriges første, og foreløpig eneste, overbygde bane for hurtigløp på skøyter. Hallen er åpen mot vekslingsiden, og man har således ikke mulighet til å kontrollere forholdene på samme måte som på innendørsbaner som i Vikingskipet og Calgary Frem til 1984 ble Nya Ullevi brukt som mesterskapsarena i Göteborg. Det første internasjonale mesterskapet på Ruddalen var EM allround for menn i 1989. I 1994 vant Johann Olav Koss VM allround på denne banen, noe som også ble hans siste internasjonale tittel. VM allround i 2003 var det første mesterskapet som ble arrangert i den innebygde banen. Skøytehallen er et av anleggene i Ruddalens idrottscentrum, et anlegg som også omfatter flere fotballbaner og en bandybane. William Disney. William «Bill» Dale Disney (født 3. april 1932 Topeka i Kansas, død 22. april 2009) var en amerikansk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Disney vant en olympisk sølvmedalje under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han kom på andre plass på 500 meter skøyter med tiden 40,3. Jevgenij Grisjin vant og Rafael Gratsj ble nummer tre. Ansten Samuelstuen. Ansten Samuelstuen (født Anstein, 7. mai 1929 på Brøttum i Ringsaker) er en norsk-amerikansk tidligere skihopper. Han kom først til USA i 1951 og satte USA-rekord på 316 fot (96,3 meter) i Howelsen Hill i Steamboat Springs, en rekord som ikke ble slått på 12 år. I 1954 tok han bronsemedalje i NM på Kongsvinger. Samme år emigrerte han til USA for godt. Han ble amerikansk statsborger i 1957. I 1956 ble han nummer 5 i Holmenkollrennet. Han ble USA-mester i 1957, 1961 og 1962, og nordamerikansk mester i 1954, 1955, 1957 og 1964. Han deltok for USA i VM i Lahtis i 1958, men ble sist av 54 deltakere. I OL i Squaw Valley i 1960 ble han nummer 7. I OL i Innsbruck i 1964 ble han nummer 24 i normalbakken i Seefeld og nummer 33 storbakken i Innsbruck. I den tysk-østerrikske hoppuka 1963/64 ble han nummer 49 sammenlagt. Ansten Samuelstuen ble i 2009 tatt opp i U.S. National Ski Hall of Fame. SAAB Sonett. SAAB Sonett, en serie med sportsbiler produsert av av SAAB Saab Sonett ble introdusert i 1956 og ble utviklet i flere versjoner. Den delte teknologi med andre samtidige SAAB-modeller. Innledningsvis ble den kalt Saab 94. Sonett II og III gikk også under navnet Saab 97. På 1950-tallet foreslo Rolf Mellde at Saab skulle produserte et lite antall toseter sportsvogner siden racingregler gjorde deltagelse med de vanlige bilene umulig. Saab fikk ikke trimme sine modeller så mye som det var behov for. Rolf Mellde designet selv bilen og produserte modellen i Åsaka utenfor Trollhättan. Prosjektet ble gjennomført under stort hemmelighetskremmeri. Sonett I. 16. mars 1956 ble Saab Sonett Super Sport (Saab 94, senere Sonett I) vist fram på Stockholms bilsalong. Kun 6 eksemplarer ble produsert. Saabs motoringeniør og konkurransefører Rolf Mellde begynte på egen hånd å forberede prosjektet høsten 1955 med den hensikt å utvikle en liten lett konkurransebil. Chassiet ble produsert av lettmetallprofiler og karosseriet ble produsert i glassifberarmert plast. Hjuloppheng og drivverk ble hentet fra SAAB 93. Av hensyn til vektfordelingen ble hele drivverket montert bak fram slik at gearkassen havnet foran motoren. For å unngå problemet med tre gear bakover og kun ett fremover, endret man motorens rotasjonsretning slik at veivakselen gikk i motsatt retning i forhold til standardmotoren. Dette lar seg relativt lett gjøres på en totaktsmotor. De to første bilene fikk gearkasse fra SAAB 93, mens de fire neste fikk firetrinns testkasser fra dem kommende SAAB 95. Etter en regelendring foran 1958-sesongen bestemte SAAB seg for å konkurrere med vektreduserte standardbiler. Prosjekt 94 ble derfor lagt ned. Sonett II og Sonett V4. På 1960-tallet foreslo Björn Karlström at Saab skulle utvikle en ny toseter sportsbil med en totaktsmotor, nå en coupé istedenfor for en cabriolet. To prototyper ble utviklet, SAAB MFI-13 av flyingeniøren Björn Andreasson ved Malmö flygindustri og Saab Catherina av Sixten Sason. MFI-13 ble valgt for serieproduksjon. I 1966 begynte produksjonen av MFI-13, med enkelte modifikasjoner, ved ASJ i Arlöv under navnet Saab 97. I 1966 ble bare 28 biler produsert, med ytterligere 230 i 1967. I forbindelse med at Saab innførte lisensproduserte V4-motorer fra vesttyske Ford i sine biler, ble også Sonett utstyrt med denne. Panseret måtte redesignes med en avlang bul, satt litt til høyre for midten for å gi føreren bedre sikt, for å få plass til motoren. Totalt ble det produsert 1 607 eksemplarer av Sonett II med V4-versjonen. Tekniske data. Motor (1966–67): rett tresylindret totaktsmotor Motor (1967–69): firesylindret V-motor m toppventiler Sonett III. I 1970 ble bilen endret så mye at den fikk navnet Sonett III. Karosseriet ble kraftig modifisert med ny front og bakdel. Bare midtpartiet var relativt uendret. Flip-fronten av typen Triumph Spitfire ble droppet. Til erstatning kom en kileformet front med en liten motoråpning og "pop up"-lyskastere. I tillegg ble bagasjerommet gjort mer brukervennlig med en bakrute som kunne åpnes. Innvendig kom nytt instrumentpanel fra Saab 99 og nå også gulvmontert gearspak. SAAB Sonett ble produsert ved ASJ-verkstäderna i Arlöv utanfor Malmö. Produksjonen ble lagt ned i 1974 da de amerikanske myndighetene innførte strengere utslippsregler for personbiler. Tekniske data. Totalt ble det produsert 10 236 Saab 97 (Sonett II og III) Referanser. Saab – bilarna de första 40 åren av Björn-Eric Lindh, 1987. ISBN 91-86442-30-9 Rolf Mellde. Rolf Mellde (født 1922, død mars 2009) var en svensk ingeniør. Han var en mangeårig medarbeider hos Saab og senere Volvo. Mellde tok sin ingeniøreksamen ved Stockholms Tekniska Institut og var med under Saabs første år som bilprodusent. Han var sammen med Gunnar Ljungström en av dem som ledet arbeidet med Saabs bilutvikling, der Mellde først og fremst arbeidet med å utvikle motorene. Han konkurransekjørte bilene de første årene, delvis på grunn av at SAAB manglet egen testbane og derfor hadde behov for å finne andre metoder for å testkjøre bilene. På 1950-tallet var Mellde ledende bak utviklingen av SAAB Sonett. På begynnelsen av 1970-tallet begynte Mellde å arbeide for Volvo. I 1994 ble Mellde utnevnt til æresdoktor ved Chalmers tekniska högskola. Ana Alicia. Ana Alicia (født Ana Alicia Ortíz 12. desember 1956 trolig i Mexico by) er en meksikansk-amerikansk skuespiller som er mest kjent for sin rolle som Melissa Agretti i den langvarige TV-såpeoperaen "Falcon Crest". Tidlig liv. Ana tror hun er født i Mexico by av en mor som var leder i en klesprodusent og en far som var forrentningsmann. Hennes famiilie flyttet til El Paso i Texas da hun var barn. Da hun gikk ut av high school i 1973, fikk hun et stipend til Wellesley College, men endte opp med å forlate skolen for å i stedet konsentrere seg om å ta en bachelorgrad i drama ved University of Texas at El Paso slik at hun kunne være nærmere sin mor og sine søsken. Hennes første profesjonelle rolle var i produksjonen «The Odd Cuple» som en av «Pigeon Sisters» ved The Adobe Horseshoe Dinner Theater i El Paso. Karriere. Alicia har hatt gjesteroller i flere TV-serier, deriblant to separate roller i Glen A. Larsons serie "Battlestar Galactica", før hun fikk rollen som den bortskjemte og egoistiske vingård-arvingen Melissa Agretti i serien "Falcon Crest". Der var hun en erstatning for skuespillkolega Delores Cantu som hadde spilt Melissa Agretti siden serien ble sendt for første gang i 1981. Hun var en populær favoritt blant fansen og fortsatte i rollen i over seks år frem til 1988, da produsentene bestemte seg for å drepe rollefiguren. Bare noen måneder etter dette var hun igjen tilbake i "Falcon Crest" som Samantha Ross, en Melissa Agretti-lookalike, men denne rollefiguren ble bare omtalt i noen få episoder. Privatliv. Alicia giftet seg med Gary Benz 24. april 1994, og de har to barn sammen. Jan Pesman. Jan Sijbrand Pesman (født 4. mai 1931 i Stedum) var en nederlandsk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Pesman vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han kom på tredje plass på 5 000 meter skøyter, bak Viktor Kositsjkin fra Sovjetunionen og norske Knut Johannesen. Emin Pasha. Emin Pasha (født 28. mars 1840, død 23. oktober 1892) var en tysk lege, oppdager og koloniadministrator. Han var døpt Eduard Scnitzer og var av tysk-jødisk avstamning; pasha var en ottomansk ærestittel som ble tildelt ham. Biografi. Eduard Schnitzer alias "Emin Pasha" Han ble født i Opole, Schlesien i en tysk-jødisk middelklassefamilie. De flyttet til Neisse da han var to år. Etter at faren døde i 1845 giftet moren seg med en ikke-jøde, og både hun og barna døpte seg luthersk. Eduard studerte ved universitetene i Breslau, Königsberg og Berlin, og kvalifiserte seg som lege i 1864. Han fikk likevel ikke lov til å praktisere som lege, og dro derfor til Konstantinopel for å gå i ottomansk tjeneste. På veien stoppet han i Antivari i Montenegro, der han ble vel tatt imot av den lokale befolkningen og startet legepraksis. Han var god med sprog og lærte seg tyrkisk, albansk og gresk. Han ble karanteneoffiser for havnen, og dro først videre i 1870 for å slutte seg til staben til Ismail Hakki Pasha, guvernør over Nord-Albania. I denne tjenesten reiste han over store deler av det ottomanske riket. Da Hakki Pasha døde i 1873 dro Eduard tilbake til Neisse med Pashas enke og barn, og lot som om de var hans egen familie. Han forlot dem plutselig i september 1875, og dukket igjen opp i Kairo og fortsatte videre til Khartoum, som han nådde i desember. Der tok han navnet "Mehemet Emin" (arabisk "Muhammad al-Amin"), startet legepraksis og begynte å samle planter, dyr og fugler, som han delvis sendte til museer i Europa. Selv om noen betraktet ham som muslim, er det ikke klart om han faktisk konverterte. Charles George Gordon, som da var guvernør over Ekvatorialprovinsen, hørte om Emin og inviterte ham til å bli øverste militærlege i provinsen. Emin ankom dit i mai 1876. Gordon sendte straks Emin på diplomatiske reiser til Buganda og Bunyoro i syd, der han ble populær med sitt beskjedne vesen og sitt flytende luganda. Etter 1876 gjorde Emin Lado til sin base, og sendte ut flere ekspedisjoner derfra. I 1878 utpekte khediven i Egypt ham til Gordons etterfølger som styrer av provinsen, og ga ham tittelen Bey. Til tross for den imponerende tittelen hadde Emin liten makt, de få tusen soldatene under hans ledelse hadde kun kontroll over små områder rundt utpostene sine. Dessuten tok ikke hans overordnede i Khartoum hensyn til Emins forslag om forbedringer i provinsen. På grunn av opprøret til Muhammad Ahmad, som begynte i 1883, ble Ekvatorialprovinsen avskåret fra resten av verden. Året etter marsjerte Karam Allah sydover for å erobre Ekvatorialprovinsen og fange Emin. Emin og hans soldater dro seg tilbake sydover til Wadelai nær Albertsjøen. Selv om kommunikasjonslinjene nordover var brutte, kunne han fortsatt sende brev til Zanzibar med sin venn Wilhelm Junker. Emin var fast bestemt på å bli i Ekvatorialprovinsen, men brevene hans vakte oppstyr i Europa, særlig etter Gordons død. Det ble derfor igangsatt en redningsaksjon for Emin Pasha, ledet av Henry Morton Stanley. Den reiste opp Kongofloden og deretter gjennom Ituriskogen. Dette var en særs vanskelig rute, og to tredjedeler av ekspedisjonen gikk tapt. Stanley møtte Emin i april 1888, men det tok et år å overtale Emin til å bli med videre. De kom til Bagamoyo i 1890. Under feiringen av ankomsten ble Emin hardt skadet, da han gikk ut gjennom et vindu han trodde var utgangen til en balkong. Han måtte tilbringe to måneder på sykehus, mens Stanley returnerte alene til Europa. Emin gikk deretter i tjeneste hos det Tysk-østafrikanske kompaniet og fulgte Dr. Stuhlmann på en ekspedisjon til de store sjøene i innlandet, men ble drept av arabiske slavehandlere. Erling Kroken. Erling Kroken (født 12. november 1928 i Nedre Sigdal) er en tidligere norsk skihopper. Han ble norgesmester i skihopping i Narvik i 1951, der han satte bakkerekord i Fagerlibakken med 78,5 meter. Han ble nummer 11 sammenlagt i den første Hoppuka i 1953, og vant rennet i Oberstdorf 4. januar. I VM i Falun i 1954 ble han nummer 7. Erling Kroken vant Skuirennet i 1951 og 1955. Alfred Brendel. Alfred Brendel (født 5. januar 1931 i Loučná nad Desnou, Olomoucký kraj i Nord-Mähren) er en østerriksk pianist. Biografi. I Brendels tredje leveår flyttet familien til Jugoslavia hvor foreldrene drev et pensjonat i Krk på den nordlige adriaterhavskysten. Han gikk på skole i Zagreb og fikk fra seksårsalder klaverundervisning hos Sofija Dezelic. Etter at familien bosatte seg i Graz i året 1943 studerte han klaver og komposisjon ved byens konservatorium og studerte klaver hos Paul Baumgartner og framfor alt hos Edwin Fischer. Han la grunnen til sin internasjonale karriere da han mottok en pris i Ferruccio Busonis klaverkonkurranse i Bozen. Brendel er først og fremst kjent gjennom sine fortolkninger av Franz Schubert, Ludwig van Beethoven, Wolfgang Amadeus Mozart og Franz Liszt. Han var den første pianisten som spilte inn Beethovens komplette klaververk. Han har også gjort seg bemerket som lieder-akkompagnatør, blant annet sammen med Dietrich Fischer-Dieskau. Joachim Kaiser holder Brendel for å være den viktigste fortolker av Schubert i andre halvdel av 1900-tallet. Mot slutten av sin konsertkarriere sluttet han å spille mange av de mest fysisk krevende stykkene på repertoaret, som for eksempel Beethovens Pianosonate nr. 29 («Hammerklaversonaten») på grunn av problemer med artritt. I denne perioden spilte han inn Beethovens cellosonater sammen med sønnen, cellisten Adrian Brendel. Brendel tok farvel med konsertlivet 18. desember 2008 med en avskjedskonsert hvor han framførte Mozarts "Klaverkonsert nr 9" med Wiener Philharmoniker under Charles Mackerras i Wiener Musikverein. Litteratur. Han skrev også essay om musikalske temaer, disse foreligger i flere samlebind. I bindet «Nachdenken über Musik» skiver han om fortolkning av Beethoven, Schubert, Liszt og Busoni. Han sammenligner Schubert og Beethovens sonater og forsøker å vise hvor uavhengig Schubert var av sitt store forbilde. I motsetning til «arkitekten» Beethoven "«komponerte Schubert som en søvngjenger.»" Mens Beethoven spente opp sin musikk i en fast ramme, stolte Schubert mer på et direkte emosjonelt uttrykk. For Schubert skulle formen veie minst mulig. Utmerkelser og æresbevisninger. Brendel fikk flere ganger Deutscher Schallplattenpreis for sin innspillinger. Riksvei 47. Riksvei 47 (Rv47) går mellom Rossabø i Haugesund og Husøy i Karmøy. Veien var før 1992 en del av den daværende riksvei 14. Før 1. januar 2010 var fylkesvei 47 del av veien, og Husøyvegen var kommunal vei. Gunnar Ljungström. Gunnar Ljungström, født 18. september 1905, død 1. oktober 1999, var en svensk ingeniør. Ljungström er mest kjent for å ha ledet utviklingsarbeidet bak den første Saab-bilen under andre halvdel av 1940-tallet. Denne prestasjonen gjorde blant annet at han var den første ikke-amerikaner som ble æresmedlem i "Society of Automotive Engineers". Ljungström ble i 1958 leder av Ingenjörsvetenskapsakademien. 1971 ble han tildelt Ingenjörsvetenskapsakademiens store gullmedalje "för hans insatser för utvecklandet av SAAB-bilen". Ljungströms far og onkel var oppfinnerne Fredrik og Birger Ljungström. Natalja Dontsjenko. Natalja Sergejevna Dontsjenko (russisk: Наталья Сергеевна Донченко; født 25. august 1932) var en sovjetisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Dontsjenko vant en olympisk sølvmedalje under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Hun kom på andre plass på 500 meter skøyter, bak Helga Haase fra Tyskland. Cronk Karran. Cronk Karran ligger i nærheten av folkeminnelandsbyen Cregneash på øya Man og er en forhistorisk steinsirkel. Det neolittiske steinmonumentet som ligger på en klippe helt ute ved kysten i sørenden av Man, ikke langt fra landsbyen Port St Mary langs vegen A31 til Cregneash hvor en mindre veg fører til Chasms og kysten. Cronk Karran er blitt beskrevet både som en gravsirkel og en «hyttesirkel» («hut circle»). Så länge skutan kan gå. «Så länge skutan kan gå», med undertittelen «Vals på Kariben», er en svensk vise av Evert Taube. Sangen ble først publisert separat og deretter i sangsamlingen "Så länge skutan kan gå" i 1963. «Så länge skutan kan gå» er én av Taubes senere viser. Den ble første gang fremført i Berns 2. november 1960 av danske Max Hansen, som oppgav at han hadde fått den dagen før av Evert Taube. Taube selv spilte den inn på plate 15. desember 1960. Den ble utgitt av Taube, Gunnar Hahns orkester på EP-platen "4 nya Taube" (BFB 1054) i 1961. Gustav Torrestad, Carl Henric Norins orkester utgav deres versjon på EP-platen Karusell KSEP 3239 i 1961. Sangen ble opprinnelig skrevet i 1950-årene til en film som aldri ble innspilt og som sannsynligvis skulle handle om en reise til Karibia. I slutten av 1950-årene samarbeidet Taube flittig med komponisten og arrangøren Gunnar Hahn, som fremfor alt bistod Taube med arrangementer og gode råd. Da Taube spilte den muntre sjømannsvalsen han hadde komponert syntes Hahn at melodien var banal og at teksten fortjente en bedre melodi. Under et møte på Gyldene Freden tilkom så den endelige versjonen, som med mindre endringer ble urfremført av Max Hansen. Teksten er til det ytre en enkel sjømannssang, men rommer de store livsspørsmålene om livets mening. Melodien har karaktersbetegnelsen «lungt valsetempo» og har en tradisjonelt tredelt viseform (A-B-A-coda), hvor A-delen går i A-moll og B-delen i medianttonearten F-dur. Erik Bye. Erik Bye har skrevet en tekst på bokmål, med tittelen «Så lenge skuta kan gå». Hartvig Kiran. Hartvig Kiran har skrevet en nynorsk tekst, også med tittelen «Så lenge skuta kan gå». Kirans versjon ble fremført i "Så lenge skuta kan gå. Ein kabaret bygd på Evert Taubes viser" av Lasse Kolstad. Den hadde premiere på Det norske Teatret 3. mai 1978. Medvirkende var Britt Langlie, Sølvi Wang, Lasse Kolstad, Magne Lindholm samt Rolf Just Nilsen. Musikalsk ansvarlig var Egil Monn Iversen. Christian Mohn. Christian J. Mohn (født 1926) er en norsk tidligere skihopper og idrettsleder. Han har var skipresident 1978-1980 og har vært leder av interesseforeningen Hoppsportens Venner. Som aktiv representerte han IL Heming. Han deltok i VM i 1950 og 1954, og ble nummer 4 i Lake Placid i 1950 og nummer 20 i Falun i 1954. I Holmenkollrennet tok han 2. plass i 1952 og 3. plass i 1954. Jeanne Ashworth. Jeanne Chesley Ashworth (født 1. juli 1938 i Burlington i Vermont) er en kvinnelig amerikansk tidligere skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley, 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Ashworth vant en olympisk sølvmedalje under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Hun kom på andre plass på 500 meter skøyter, bak tyske Helga Haase og Natalija Dontsjenko fra Sovjetunionen. Tamara Rylova. Tamara Nikolajevna Rylova russisk: Тамара Николаевна Рылова (født 1. oktober 1931 i Vologda) var en kvinnelig sovjetisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Rylova vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Hun kom på tredje plass på 1 000 meter skøyter, bak Helga Haase fra Tyskland og Klara Guseva fra Sovjetunionen. Hun vant allround-VM 1959 i Sverdlovsk. The Expelled. The Expelled er et engelsk punk rock-band, stiftet i Leeds sommeren 1981. Stian Mevik. Stian Mevik (født 4. oktober 1964) er en norsk jazzgitarist og komponist. Han er kjent fra flere grupper. Han deltok blant annet på innspillingen Guitaresque i 1994 med Jon Larsen og Pascal de Loutchek. Kjent også med egen trio og kvartett. Som komponist bidro Mevik med tittelkuttet «Angelos Caprice» på gitarvirtuosen Angelo Debarres CD «Caprice», som mottok MIDEM-pris i Cannes i 1999. Kjell Kopstad. Kjell Kopstad (født 10. januar 1934, død 25. november 2006) fra Eidsfoss i Hof var en norsk skihopper. Han deltok i VM i 1954 og 1958, og ble nummer 27 i Falun i 1954 og nummer 16 i Lahtis i 1958. Han var med i Hoppuka i 1956/57 og 1958/59, og ble nummer 16 sammenlagt i 1958/59. Hans beste enkeltresultat i Hoppuka var 6. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1959. Kjell Kopstad tok tre medaljer i NM. Han tok sølv i Drammen i 1956 og i Mo i Rana i 1957, og bronse i Midtstubakken i Oslo i 1958. Elwira Seroczyńska. Elwira Seroczyńska (født 1. mai 1931 i Wilno nåværende Vilnius, død 24. desember 2004) var en kvinnelig polsk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Seroczyńska vant en olympisk sølvmedalje under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Hun kom på andre plass på 1 500 meter skøyter, bak Lidija Skoblikova fra Sovjetunionen. Johan Wiik. Johan Wiik (født 8. mars 1885 i Fosnes, død 3. oktober 1970) var en norsk politiker (Ap). Wiik var varaordfører i Namsos 1925–1926, samt ordfører 1927–1928. Han var innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag 1928–1957. Visepresident i Odelstinget 1948–1949, visepresident i Stortinget 1949–1957. Han ledet dessuten Stortingets fullmaktskomité i over ti år. Han var sønn av tømmermann og småbruker Tarald Helgesen Wiik (1823–1917) og Olea Hatland (1844–1922), og gikk ved Namdals folkehøgskole og fortsettelsesskole. I sitt yrkesaktive liv var han gårdbruker, maskinagent, fisker og seiler i kystfarten, samt losse- og lastearbeider i Namsos. En periode var han også forretningsfører. Helena Pilejczyk. Helena Pilejczyk (født 1. april 1931) var en kvinnelig polsk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Pilejczyk vant en olympisk bronsemedalje under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Hun kom på tredje plass på 1 500 meter skøyter, bak Lidija Skoblikova fra Sovjetunionen og polske Elwira Seroczyńska Genforeningspladsen. Genforeningspladsen er en sportsplass i København. Ved hjelp av et mobilt fryseutstyr islegges en 400 meters rundbane vinterstid, og dette er Danmarks eneste bane for hurtigløp på skøyter. På grunn av manglende sikkerhetsutstyr er banen ennå ikke brukt til internasjonale løp. Laguna Beach (California). Laguna Beach er en kystby og artistsamfunn sør i Orange County, California, ca 39 km sørøst for fylkessete Santa Ana. Befolkning var på 23727 ved folketellingen i 2000. Den er kjent for å ha noen av de vakreste strendene i det sørlige California. Byen er også kjent for sine hoteller, unike butikker, restauranter, verdensberømte kunstgallerier og kunst festivaler. Flere filmer og Fjernsynsserier har blitt filmet der. Media. I 2004 laget MTV en reality tv-serie ved navn ', som ble sendt på MTV i tre sesonger. Serien følger livene til flere unge Laguna Beach beboere som akkurat er ferdig med videregående skole og begynner neste kapittel i deres liv. Den var meget vellykket de første to sesonger og ble det nest høyeste rangerte MTV show. Dens suksess gjorde de sentrale figurene i serien, Stephen Colletti, Kristin Cavallari, Lauren Bosworth og Lauren Conrad til kjendiser. Showet ble senere en spin-off nå kjent som The Hills. Nordnorsk Opera og Symfoniorkester. Nordnorsk Opera og Symfoniorkester (NOSO) er et orkester og et operakompani med base i Bodø og Tromsø, som skal dekke hele den nordnorske landsdelen. NOSO ble stiftet 18. juni 2009, og er Nord-Norges nest største kulturinstitusjon. Nordnorsk Opera og Symfoniorkester er organisert som et prosjektorkester med ensemblene Bodø Sinfonietta og Tromsø Kammerorkester som kjerne, supplert med musikere fra Divisjonsmusikken i Harstad og Landsdelsmusikerne i Nord-Norge ved enkelte produksjoner. To lokale operaselskap, "Musikkteatret i Bodø" og "Opera Nord", utgjør nå avdelingen "Nordnorsk Opera". Den lokale forankringen i landsdelen er viktig, samtidig som man ser utover landegrensene. Orkesteret hadde sin premiere i Bodø 1. august og Tromsø 20. august. Christian Lindberg, som dirigerte begge konsertene, er nå blitt knyttet til orkesteret som førstedirigent og kunstnerisk rådgiver i en fireårsperiode. Rolf Cato Raade er selskapets direktør, og Roger Ingebrigtsen er styreleder. Valentina Stenina. Valentina Sergejevna Stenina (russisk: Валентина Сергеевна Стенина; født 29. desember 1934) var en kvinnelig sovjetisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Stenina vant en olympisk sølvmedalje under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Hun kom på andre plass på 3 000 meter skøyter, bak Lidija Skoblikova fra Sovjetunionen. Fire år senere under Vinter-OL 1964 i Innsbruck vant hun en ny sølvmedalje på 3000 meter, også denne gangen bak Lidija Skoblikova. Hun vant allround-VM tre ganger, 1960 i Östersund, 1961 i Tønsberg og 1966 i Trondheim. Eevi Huttunen. Eevi Maria Huttunen gift Pirinen (født 23. august 1922 i Karttula) var en kvinnelig finsk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Huttunen vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Hun kom på tredje plass på 3 000 meter skøyter, bak Lidija Skoblikova og Valentina Stenina begge fra Sovjetunionen. Hun vant allround-VM 1951 i Eskilstuna. Rausandtunnelen. Rausandtunnelen er en veitunnel i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Den er 193 meter lang og er en del av fylkesvei 666. Boggetunnelen. Boggetunnelen er en veitunnel i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Den er 147 meter lang og er en del av fylkesvei 660. Knut Hoem. Knut Hoem (født 27. januar 1924 i Hammerfest, død 20. juni 1987) var en norsk jurist og statsråd (A). Sønn av politimester Sverre Hoem (1885–1966) og husmor Arna Hoem (født Røskeland 1893-1980) Fra 1951 til 1955 var han sekretær i Fiskeridepartementet, fra 1955 i Norges Råfisklag, fra 1964 til 1987 som administrerende direktør. Hoem var fiskeriminister i Trygve Brattelis første regjering fra mars 1971 til januar 1972, da han gikk av som følge av forhandlingsresultatet med EF. Hans avgang fikk stor betydning for nei-resultatet ved folkeavstemningen samme år. Redningsselskapet hedret hans minne ved å gi en av sine båter navnet R/S «Knut Hoem» fra 1991 Trygve Olsen. Trygve Jens Asbjørn Olsen (født 11. november 1921 i Måsøy, død 17. april 1979) var en norsk fiskebåtreder og politiker. Olsen var ordfører i Måsøy 1968–72. Han var aktiv i Arbeiderpartiet, men brøt med partiet våren 1972 på grunn av EF-politikken. Han sluttet seg da til Senterpartiet og satt som fiskeriminister i regjeringen Korvald 1972–73. Han var sønn av Johannes Olai Olsen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet 1945–1965. Vladimir Orlov. Vladimir Aleksandrovitsj Orlov (russisk: Владимир Александрович Орлов; født 2. desember 1938 i Moskva) var en sovjetisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Orlov vant en olympisk sølvmedalje under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han kom på delt andre plass på 500 meter skøyter sammen med sin landsmann Jevgenij Grisjin og Alv Gjestvang fra Norge. Løpet ble vunnet av amerikanske Richard McDermott Morten Veland. Morten Veland (født 4. desember 1977) er en norsk heavy metal-musiker i fra Strand kommune. Han er vokalist og gitarist i bandet Sirenia og Mortemia, og var tidligere vokalist og gitarist i Tristania. Han var med og opprettet bandet Tristania sammen med Einar Moen og Kenneth Olsson. Veland etablerte Mortemia i 2009. The Rusty Trombone. The Rusty Trombone er et norsk rockeband som ble opprettet sommeren 2009 på Nesodden. Bandet startet i et av øvingslokalene til Nesodden musikkverksted og spilte også inn sin første EP der høsten 2009. Bandet hadde sin første konsert på Lille Woodstock i august 2009, da med Bjørn Dugstad Rønnow bak trommene. Første konsert med den nåværende besetningen var på Garagefestival. Bandet spiller egenkomponerte sanger med inspirasjon hentet fra Queens of the Stone Age, Kaizers Orchestra og Nick Cave. Irina Jegorova. Irina Nikolaevna Jegorova russisk: Ирина Николаевна Егорова (født 8. april 1940 i Moskva) var en sovjetisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Jegorova vant to olympiske sølvmedaljer under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Hun kom på andre plass på de to korteste distansene, 500- og 1000 meter, skøyter bak sin lagvenninne Lidija Skoblikova. Tlapacoya. Fire keramikkfiguriner fra Tlapacoya, 1500–1300 fvt. Tlapacoya er et viktig arkeologisk sted i Mexico. Det befinner seg ved foten av Tlapacoyavulkanen, sørøst for Mexico by, ved den tidligere bredda av den forsvunnede Chalcosjøen. Tlapacoya var et viktig område for Tlatilcokulturen. Tlapacoya er særlig kjent for figurinene sine. Disse avanserte keramikkfigurinene ble lagd hovedsakelig mellom 1500 og 300 f.Kr. og er representative for den førklassiske perioden. Tlapacoya var også produksjonssentrum, for de såkalte «dragepottene». Disse flatbunnede, sylindriske bollene har hvite eller lyse overflater dekka av abstrakte tegninger i olmekisk stil, vanligvis av jaguarer. Tatjana Sidorova. Tatjana Aleksandrovna Sidorova russisk: Татьяна Александровна Сидорова (født 25. juli 1936 i Tsjeljabinsk) er en kvinnelig sovjetisk tidligere skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Sidorova vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Hun kom på tredje plass 500 meter skøyter, bak sine landsmenn Lidija Skoblikova og Irina Jegorova. Stay Under the Stars. "Stay Under the Stars" er det andre studioalbumet av den færøyske musikeren Teitur, utgitt i Skandinavia i mai 2006 og i resten av verden i september samme år. Albumet ble spilt inn hos Kensaltown Studios i London, og produsert av Martin Terefe (også brukt av Ron Sexsmith, KT Tunstall og Jason Mraz). Albumet er utelukkende på engelsk. Berta Kolokoltseva. Albertina «Berta» Iosifovna Kolokoltseva russisk: Альбертина «Берта» Иосифовна Колокольцева (født 30. april 1963 i Kemerovo) var en kvinnelig sovjetisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Kolokoltseva vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Hun kom på tredje plass på 1 500 meter skøyter, bak sin landsmann Lidija Skoblikova og finske Kaija Mustonen. Wusu. Wusu (eller Usu) i Xinjiang Wusu eller Usu (kinesisk: 乌苏; pinyin: "Wūsū") er et byfylke i prefekturet Tacheng i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Folketallet var på innbyggere i 1999. Økonomi og samferdsel. I fylket ligger Wusu kullkraftverk litt øst i byområdet Wusu, med en effekt på 660 MW. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Borviktunnelen. Borviktunnelen er en 46 m lang veitunnel på fylkesvei 520 i Sauda kommune i Rogaland. Tunnelen ligger ved Saudafjorden. Sjonstitunnelen. Sjonstitunnelen er en veitunnel i Rana kommune i Nordland. Tunnelen er en del av fylkesvei 17. Den er 368 meter lang. Shawan (Tacheng). Shawan (rosa) i Tacheng (gult) i provinsen Xinjiang Shawan (kinesisk: 沙湾县; pinyin: "Shāwān Xiàn"; uighur: ساۋەن ناھىيىسى / "Saven Nahiyisi") er et fylke i prefekturet Tacheng i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Folketallet var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Referanser. Shawan Djupeviktunnelen. Djupeviktunnelen er en 36 m lang veitunnel på fylkesvei 520 i Sauda kommune i Rogaland. Tunnelen ligger ved Saudafjorden. Fornestunnelen. Fornestunnelen er en veitunnel i Rana kommune i Nordland. Tunnelen er en del av fylkesvei 17. Den er 146 meter lang. Han Pil-hwa. Han Pil-hwa (født 21. januar 1942 i Nampo i Nord-Korea) var en kvinnelig nordkoreansk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck og 1972 i Sapporo. Han Pil-Hwa vant en olympisk sølvmedalje under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Hun kom på delt andre plass på 3 000 meter skøyter sammen med Valentina Stenina fra Sovjetunionen. Gullmedaljen gikk til Lidija Skoblikova også hun fra Sovjetunionen. Nestunnelen (Sauda). Nestunnelen er en 106 m lang veitunnel på fylkesvei 520 i Sauda kommune i Rogaland. Tunnelen ligger ved Saudafjorden ikke langt fra Sauda sentrum. Copán. Copán er et arkeologisk sted i Honduras. Det befinner seg i departementet Copán vest i landet, like ved grensa til Guatemala. Copán er en av de best bevarte byene i Honduras, og var hjemstedet til et stort mayisk kongedømme i den klassiske perioden, og var på sitt høydepunkt rundt 400–800 evt. Kongeriket het opprinnelig "Xukpi". I området finnes det i dag et museum med mayaskulpturer, restaurerte og orginale bygninger samt et underjordisk tempel med originale tegninger. Museet har også mer enn 2000 objekter som har blitt funnet i Copán. Stedet ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1980. Manas. Manas (kinesisk: 玛纳斯县; pinyin: "Mǎnàsī Xiàn"; uighur: ماناس ناھىيىسى / "Manas Nahiyisi") er et fylke i det autonome prefektur Changji i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender på grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Referanser. Manas Nestunnelen (Hole). Nestunnelen er en m lang veitunnel på Europavei 16 i Hole kommune i Buskerud. Tunnelen ligger ved Tyrifjorden og ble åpnet i 1988. 25. mars 2011 ble tunnelen stengt på ubestemt tid etter at sprøytebetongen i taket begynte å falle ned i veibanen. Midler til rehabilitering av tunnelen er satt av i 2013, men en arbeidsgruppe i Statens Vegvesen skal utrede om utbedring av skadene kan fremskyndes. I mellomtiden ledes trafikken over den gamle traséen forbi Utstranda, Fylkesvei 155 (Buskerud). 1. oktober 2011 åpnet en ny permanent omkjøringsvei fra nordenden av tunnelen og sørover til fylkesveien for å avlaste den bebodde delen av fylkesveien. 23. oktober 2011 omkom pasienten i en ambulanse som kolliderte med fjellveggen ved avkjøringen før nordenden av tunnelen. Liuyuan. Liuyuan （kinesisk: 柳园镇）, også kjent som Hongliuyuan (红柳园), er en storkommune i fylket Guazhou i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Hongliuyuan var en gammel poststasjon. I 1958 fikk stedet jernbanestasjon, og det ble bygd en småby på stedet som i 1962 fikk navnet Liuyuan. Samferdsel. Kinas riksvei 215 begynner i Hongliuyuan og fører sørover til Golmud i Qinghai. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Xochicalco. Xochicalco er et arkeologisk sted i delstaten Morelos i det sentrale Mexico. Navnet betyr «på stedet til blomstenes hus» på nahuatl. Stedet har en rekke pyramider og templer. Ved sommersolverv kan man observere et lysfenomen i Xochicalcos offergrotte under den sentrale pyramiden, og hele grotta fylles med lys. Xochicalcos gullalder var rett etter Teotihuacáns fall, og det har blitt spekulert i om Xochicalco hadde noe å gjøre med dette. Xochicalco ble tatt opp på UNESCOs verdensarvliste i 1999. Sørlig alligatorøgle. Sørlig alligatorøgle er en stålorm som lever i det vestlige Nord-Amerika. Jainaøya. Figurin fra Jainaøya, fra rundt 650–800 fvt. Jainaøya (spansk: "Isla Jaina") er en liten øy i den meksikanske delstaten Campeche på Yucatánhalvøya. Den fungerte som gravplass for mayaene og er et viktig førkolumbisk arkeologisk sted. Stedet er særlig kjent for keramikkfigurene som er funnet der. Jainaøya var bebodd fra rundt 300 til 1200 evt. Peter Nottet. Petrus «Peter» Wilhelmus Frederikus Nottet (født 23. september 1944 i Haag), nederlandsk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Nottet vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 1968 i Grenoble. Han kom på tredje plass på 5 000 meter skøyter, bak Fred Anton Maier fra Norge og Kees Verkerk fra Nederland. Ramsey. Ramsey sett fra Mooragh Park En del av havna i Ramsey. Ramsey (mansk "Rhumsaa") er en by på nordsiden av øya Man. Det er den nest største byen på øya etter Douglas og har en befolkning på nær 7 309 (statistikk fra 2006, 7 322 i 2001). Ramsey har i dag Mans største havn med en prominent utstikker kalt for Queen's Pier og var tidligere den viktigste utgangspunktet for reiser til Skottland. Ramsey er den nordligste endestasjonen for Mans elektriske jernbane og er starten på banen for Manx Grand Prix og Isle of Man TT, de to årlige motorsykkeltevlingene. Terrengstien for turgåere kalt Millennium Way ender i overkant av en km fra sentrum i byen ved vegen A3 ved foten av Sky Hill. Det er en travel handelsgate i byen. Havnen er i daglig i full aktivitet og det finnes en strand for de som vil bade og sol seg. Ramsey er det mest solrike stedet på Man. Byens myndigheter er Ramsey Town Commissioners, og Ramsey velger også to representanter til House of Keys. Historie. Minnesmerket for slaget ved Skakafjell, i ettertid kalt for Sky Hill, utenfor Ramsey. Ramsey, som ligger i munningen av Mans lengste elv Selby, var selv en gang en øy, og holdt på å bli totalt ødelagt av sjøen i 1630, noe som var en stadig trussel i løpet av 1800-tallet. Den nordligste enden av Man består av et flatt land og det var her mange av øyas tidligste ankom øya. Nordboere, først som vikinger, siden som bosettere, synes også ha kommet til dette området først. Vikinghøvdingen Godred Crovan som hadde kjempet sammen med Harald Hardråde i slaget ved Stamford bru i 1066 kom med en hær til Man i 1069. Rundt tre km fra Ramsey i slaget ved Skakafjell ble et av Mans viktigste slag utkjempet. Med Godred Crovans seier kom et norrønt kongedømme på Man og som dannet og formet grunnlaget for Man som nasjon og mange av de tradisjoner og arv som fortsatt preger øya. I motsetning til resten av Man er det ingen bygninger av større historisk betydning i Ramsey, med unntak av Ballure Church som har gravregistre tilbake til 1611. I år 1637 ble det nevnt at kirken var bortimot i ruiner, men har i årenes løp blitt gjentatte ganger restaurert. Muligens kan Ramseys mangel på historiske bygninger skyldes at det har vært mange ødeleggelser grunn krig og invasjoner nettopp her. Godred Crovans sønn Olaf I Godredsson, «den gode prins», ble drept av en øks i Ramsey av sin nevø Ragnvald I Haraldsson i 1153. En annen norrøn-gælisk kriger, Somerled, gjorde en historisk landgang i Ramsey på midten av 1100-tallet, og et århundre senere, ulykkesåret 1313, gjorde Robert Bruce, Skottlands konge, landgang her på veg for å beleire av Castle Rushen. Ved å være den mest bekvemme havnen til England, Skottland, Irland, og Norge har Ramsey opplevd mange hærer som passerte på veg til et annet sted. I Ramseys bibliotek er det en statue av Amanda Barton som framstiller Godred Crovan og hans sønn Olav som sitter og spiller sjakk. «Kongelige Ramsey». Ramsey smykker seg med å bli kalt for «Royal Ramsey» grunnet besøk fra dronning Victoria og prins Albert i 1847, etterfulgt av besøk fra kong Edvard VII og dronning Alexandra i 1907. Tårnet Albert Tower ble bygget for feire det kongelige besøk av prins Albert den 20. september 1847. Prins Albert hadde klavret helt toppen av åsen hvor han kunne beskue utsikten ut over byen Ramsey og omgivelsene. Åsen ble omdøpt til Albert Mount og året etter ble fundamentet til tårnet lagt ned. Tårnet er gjort av granitt og reiser seg 14 meter, og står som et landmerke, ikke bare for Ramsey, men også for Man som helhet. Et landemerke i byen er Queen's Pier, en utstikker av jern som ble bygd i 1886. Den har vært stengt i mange år på grunn av sikkerhetssyn mens den tidligere tjente som gangveg. Dronning Victoria gikk i land her i 1847 da det på grunn av høye bølger gjorde det umulig å gå i land i hovedstaden Douglas. Mens dronningen lå sjøsyk ombord i den kongelige yacht var det prins Albert som dro på eventyr på land. I 2007 ble det nedsatt et eget råd for utrede framtiden for Queen’s Pier, og publikum ble spurt ved hjelp av spørreskjema som ble sendt til 3 200 tilfeldige adresser, 1 800 i Ramsey og 1 400 til resten av øya. Man søkte en så bredt rekke av synspunkter som mulig, fra å gjøre ingenting til restaurering. Analysene av svarene pågår ennå. Byens navn. "Krøniken om kongene av Mann og Øyene" nevner byen eller den nordligste bosetningen for året 1250 som "Ramsa", en "latin"sk forkrøpling av Ramsey. Navnet på byen er avledet fra norrønt «villøkselv». Navnet kommer antagelig fra at det vokser mye villøk i området. Generelt er det et relativt mange stedsnavn av norrøn opprinnelse i jordbruksområdet Ramseys omgivelser. Ramsey ligger ved foten av fjellet Sky Hill ble kalt for "Scacafell" i "Krøniken om kongene av Mann og Øyene" i den latinske omtalen av Godred Crovans slag der i 1079, noe som viser at fjellets opprinnelige navn var "Skakafjell" og ble forvansket til Sky Hill da Man ble anglifisert i økende grad fra 1500-tallet og framover. Aktiviteter. Byen har flere sportsklubber, blant annet Ramsey Rugby Club, Ramsey Football Club and Ramsey Youth Centre Football Club foruten også et hockeylag, et fotballag som spiller gælisk fotball, svømmelaget Ramsey Ravens og en golfklubb. Severdigheter. I utkanten av Ramsey ligger Grove Rural Life Museum, også kjent som «The Gibbs of the Grove», som et museum som framstiller livet på landet på 1800-tallet i et typisk velstående landsens hus fra den tiden med dertil innbo og utstyr. Det finnes også sauer av den sjeldne manske rasen loaghtansau med fire horn. Ikke langt fra Ramsey ligger Curraghs Wildlife Park langs vegen A3, halvveis mellom Kirk Michael and Ramsey. Det er flere festivaler i Ramsey hvert år, blant annet Yn Chruinnaght, øyas internasjonale keltiske ukelange festival for musikk, dans, kunst og litteratur. Parken Morragh som ble skapt i 1881 etter at elven ble ledet bort består av et stor område som benyttes til konserter og festivaler. Utdannelse. Ramsey Grammar School, en mellomskole av typen gymnas har eksistert i Ramsey siden 1681. Den flyttet til Lezayre Road i 1933 og ble huset i en bygning som i dag utgjør østbygningen av dagens skole. I 1939 ble skolen rekvirert av det britiske luftvåpenet RAF for krigstjeneste og ble først gjenåpnet i 1946 med 460 elever. Skolen har i dag over 1000 elever og 140 lærere og personale. Skolen har tre bygninger. En tidligere elev ved skolen var George Isherwood (født 1889), en engelsk rugbyspiller, som gikk på skolen i 1901 før han flyttet over på Dulwich College i London. Straumen skole. Straumen skole er en barne- og ungdomsskole i Sørfold kommune i Nordland. Pr 2007 hadde skolen 167 elever fra 1. til 10 trinn og 40 ansatte. Frøysland skule (Førde). Frøysland skule er en barneskole i Førde kommune. Den ligger i bygden Haukedalen, øst i kommunen. Skolen har elever på 1. – 7. klassetrinn, etter endt skolegang her fortsetter elevene på Førde ungdomsskule. Cape Crozier. Ekspedisjonsruter under Discovery-ekspedisjonen 1901–04, Cape Crozier øverst til høyre. Cape Crozier er det østligste punktet på Rossøya i Antarktis. Det ble oppdaget i 1841 under ekspedisjonen til James Clark Ross med HMS «Erebus» og HMS «Terror», og ble kalt opp etter Francis Crozier, kaptein på HMS «Terror». Den utdødde vulkanen Mount Terror, også navngitt under denne ekspedisjonen, reiser seg bratt fra Cape Crozier til en høyde på 3 230 moh., og Rossbarrieren strekker seg østover. Cape Crozier er tilholdssted for en av de største koloniene av adeliepingviner i verden, med om lag 150 000 hekkende par, en koloni med keiserpingviner på om lag 600 par, og en av de største koloniene av sørjo (1000 hekkende par). Flere sjeldne lavarter vokser her. Første ilandstigning. Den første ilandstigningen på Cape Crozier ble foretatt 22. juni 1902 under Robert F. Scotts Discovery-ekspedisjon. En gruppe fra RRS «Discovery» gikk i land på en steinete strand litt vestenfor neset, og en kasse ble satt opp for å kunne legge igjen meldinger til eventuelle unnsetningsskip. Scott, Edward Wilson og Charles Royds klatret opp til et utsiktspunkt hvor de kunne observere isbarrieren, og de var også i stand til å se den store kolonien med keiserpingviner som hadde tilhold på sjøisen utenfor Cape Crozier. Wilson foretok senere to ekspedisjoner til Cape Crozier fra basen som ble opprettet i McMurdo-sundet for å gjøre nærmere observasjoner av kolonien. Terra Nova-ekspedisjonen. Utsikt østover fra Cape Crozier Scott vurderte seriøst å legge sin hovedbase for Terra Nova-ekspedisjonen 1910–1913 til Cape Crozier. På forrige ekspedisjon hadde «Discovery» ligget innefrosset på sin ankringsplass i McMurdo-sundet i nærmere to år, og kom seg med et nødskrik ut i februar 1904. Dette hadde ledet til iverksetting av en dyr unnsetningsaksjon og negativ omtale av Scotts aktivitet. Utenfor Cape Crozier ville det ikke være noen fare for at «Terra Nova» ble innefrosset, men den ubeskyttede beliggenheten ville gjøre lossing problematisk, basen ville ligge utsatt til i hardt vær, og ruten over land til barriereisen var utfordrende. Scott besluttet derfor nok en gang å legge basen til McMurdo-sundet, men denne gang lenger nord, ved Cape Evans. Vinterturen. Wilson var ivrig etter å fortsette sin forskning på fosterutvikling hos keiserpingvinene, og var avhengig av å skaffe egg i tidlig inkubasjonsstadium. Dette innebar at de måtte samles inn midt under den antarktiske vinteren. Ekspedisjonen ble gjennomført mellom 27. juni og 2. august 1911 av Wilson, Apsley Cherry-Garrard og Henry Bowers. Cherry-Garrard beskrev senere turen i sin bok "The Worst Journey in the World" ("Verdens verste reise"). I vintermørket og ekstreme værforhold gikk turen sakte og var risikabel, men de fikk med seg tre egg som senere ble forært Natural History Museum. Til syvende og sist viste det seg imidlertid at den vitenskapelige verdien av ekspedisjonen var minimal. Verneområde. Cape Crozier er utpekt som et spesielt verneområde i Antarktis på grunn av stedets rike dyreliv og økosystemets avhengighet av både terrestriske og marine elementer, noe som gjør det til et svært interessant sted for forskningsaktiviteter. Det er nødvendig å innhente tillatelse for å besøke stedet. Meldingsposten fra 1902 og restene av steinhytta som ble bygget i 1911 er oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Fylkesvei 510. Fylkesvei 510 (Fv510) går mellom Stangaland i Sola og Klepp. Sentrumsvegen, deler trasé med til krysset Kleppvegen/Sandnesvegen China Guodian Corporation. China Guodian Corporation (kinesisk: 中国国电集团公司), forkortet "CGDC", er et helstatlig eid energi-konsern i Beijing, Folkerepublikken Kina. Det ble grunnlagt i 2002 i forbindelse med restruktureringen av kinesisk kraftindustri dette året. Selskapet driver termiske og vannkraftbaserte kraftstasjoner i det har også startet en prosess med å utvide sin portefølje, og har startet et forsikringsselskap for forretningsbygg, et livsforsikringsselskap og en bank i Hubeis hovedstad Shijiazhuang. Totalt har selskapet om lag 11 000 ansatte. Årlig kraftproduksjon var 297,8 TWh i 2008. Inkludert i tallene for vannkraftverk er også en effekt på 3,9 MW fra ett tidsvannskraftverk: Jiangxia kraftverk. Forøvrig er Beilun kullkraftverk selskapets største, med en installert effekt på hele 5 000 MW. Selskapet eier også kullgruver (20-25 mill t årlig) og forsker på avsvovling for rensing og plasmateknologi for oljefri antennelse av kullkraftverk. Videre produserer datterselskaper utstyr for varmekraftverk. I byen Chifeng bygges det en ammoniakkfabrikk som skal produsere 300 000 t årlig, samt 52 tonn urea, og det startes flere polysilikon-fabrikker i Nord-Kina. CHC eier også 12 % av Forskningsinstituttet for varmekraft (Kina). Torres de Satélite. Torres de Satélite er en skulptur bestående av fem høye tårn forma som triangulære prismer. Tårna befinner seg i midten av den nordlige delen av Anillo Periférico i Ciudad Satélite i kommunen Naucalpan i den meksikanske delstaten México. Skulpturen sto ferdig i begynnelsen av mars 1958, som et landemerke for den nye og moderne byen Ciudad Satélite. Personene bak skulpturen er arkitekten Luis Barragán, maleren Jesús Reyes Ferreira og skulptøren Mathias Goeritz. Det høyeste tårnet er 52 meter høyt, mens det laveste er 30 meter høyt. To av dem er hvite, mens de øvrige er malt i rødt, blått og gult. Guodian Beilun kullkraftverk. Guodian Beilun kullkraftverk er et kullkraftverk i distriktet Beilun i provinsen Zhejiang i det østlige Kina. Kraftverket er Kinas største varmekraftverk med en installert kapasitet på 5 000 MW, fordelt på 2x1 000 MW og 5 x 600 MW blokker. Brenseltypen er kull, og operatør er China Guodian Corporation "(CGDC)". Kraftverket er verdens største kullkraftverk målt etter installert effekt. Ramsar. Ramsar (persisk: رامسر) er en by i provinsen Mazandaran i Iran, ved kysten av Kaspihavet. Byen var tidligere kjent som Sakhtsar. Innbyggerne i Ramsar snakker gileki. Ramsar-konvensjonen "om våtmarker av internasjonal betydning, særlig som fuglehabitat" ble vedtatt her i 1971, noe som var opptakten til internasjonalt samarbeid om vern av trekkfuglers leveområder. Tromsø Kammerorkester. Tromsø Kammerorkester er et profesjonelt kammerorkester i Tromsø med omtrent 20 ansatte musikere, som siden 2009 har vært en del av Nordnorsk Opera og Symfoniorkester. Tidligere bar orkesteret navnet "Tromsø Symfoniorkester". Kammerorkesterets kunstneriske leder er Kolbjørn Holthe. Blizzard of Ozz. "Blizzard of Ozz" er et heavy metal-musikkalbum og Ozzy Osbournes debutalbum som soloartist. Albumet ble innspilt i Surrey i England. Det ble utgitt 20. september 1980 i Storbritannia og 27. mars 1981 i USA, hvor det solgte over fire millioner eksemplarer. Jennifer Fish. Jennifer «Jenny» Lee Fish (født 17. mai 1949 i Strongsville i Ohio), amerikansk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble. Fish vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 1968 i Grenoble. Han kom på delt andreplass på 500 meter skøyter sammen med sine landsmenn Mary Meyers og Dianne Holum alle tre med tiden 46,3. Ljudmila Titova fra Sovjetunionen vant gullmedaljen med på 46,1. SAAB 95. SAAB 95 av 1978 års modell. SAAB 95 (venstre) ved siden av SAAB 96 (høyre). SAAB 95 er en svensk personbil produsert av SAAB i perioden 1959–1978. SAAB 95 ble introdusert i 1959 og var en kombivariant av SAAB 93. SAAB 95 kom til å bli utviklet parallelt med SAAB 93 og fremfor alt dennes etterfølger SAAB 96 fram til 1978 da produksjonen ble lagt ned. De siste årsmodellene ble produsert i Arlöv. SAAB 95 er en liten kombimodell, men kunne fram til og med årsmodell 1975A romme sju personer, de to bakerste i ett fellbart bakovervent ekstrasete i bagasjerommet. Dette ble etterhvert tatt bort av sikkerhetsgrunner og ble erstattet av reservehjulet (som tidligere lå under baksetet). Modellen kunne ta stor nyttelast størrelsen tatt i betraktning, 425 kg utover sin nettovekt. SAABs neste kombimodell, SAAB 9-5, kom først i 1999. Tekniske data. Motor (1959–67): rett tresylindret totaktsmotor Motor (1967–78): firesylindret V-motor med toppventil. Totalt ble det produsert 110 527 stykk SAAB 95. Referanser. Saab – bilarna de första 40 åren av Björn-Eric Lindh, 1987. ISBN 91-86442-30-9 Mary Meyers. Mary Margret Meyers (født 10. februar 1946 i Saint Paul i Minnesota), amerikansk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble. Meyers vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 1968 i Grenoble. Han kom på delt andreplass på 500 meter skøyter sammen med sine landsmenn Jennifer Fish og Dianne Holum alle tre med tiden 46,3. Ljudmila Titova fra Sovjetunionen vant gullmedaljen med på 46,1. Selvmordsdører. En Renault 4CV med selvmordsdører. Selvmordsdører eller jentefangerdører, er humoristiske kallenavn på bildører med hengsling i bakkant. Fordelen med bakhengslede dører er at bilen blir lettere å stige inn i, men ulempen er at døren blir livsfarlig om den åpnes i fart. Uttrykket "jentefangerdører" kommer av at man kunne åpne døren og kjøre forbi en jente og hun havnet da i bilen. På engelsk har de blitt kalt "kidnapping doors", men kalles vanligvis "suicide doors". I dag er denne type dører uvanlig, først og fremst av sikkerhetsgrunner. Opel har imidlertid satset på slike dører på sin Meriva fra 2010 av. Dørene låses automatisk så lenge bilen er i bevegelse. Legemiddelproduksjon via genmodifisert biosyntese. Legemiddelproduksjon via genmodifisert biosyntese, også kalt: Rekombinant-DNA-teknikk, betegner fremstilling av aktive legemiddelsubstanser ved hjelp av en genetisk modifisert organisme (GMO)der man har satt inn et kjent, ferdig gen direkte inn i DNAet til organismen, slik at den kan produsere et bestemt, ønsket virkestoff (aktiv substans for legemiddel). Organismen kan være et dyr, en plante, en bakterie eller lignende. (Genmodifiseringen står altså i motsetning til foredling og avl der man, etter tilfeldig mutasjon, velger ut de individene som viser de beste egenskapene). "Legemiddelproduksjon via genmodifisert biosyntese" kalles på engelsk "(Biological) Pharming" som er en sammensmeltning av ordene: «pharmaceutical» (farmasøytisk) og «Farming» (landbruk og husdyrhold). Hasse Börjes. Hasse Börjes (født 25. januar 1948), svensk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo. Börjes vant en olympisk sølvmedalje under vinter-OL 1972 i Sapporo. Han kom på andre plass på 500 meter skøyter, bak Erhard Keller fra Vest-Tyskland. Börjes forbedret verdensrekorden på 500 meter tre gasnger i løpet av 1970, 38,9 til 38.87 og til 38,46 og i 1972 tangerte han gjeldende verdensrekord på 38,0. Liste over Ozzy Osbourne-medlemmer. Liste over Ozzy Osbourne-medlemmer er en kronologisk liste over medlemmer i det selvtitulerte bandet til Ozzy Osbourne. Ivar Thomassen. Ivar Thomassen (født i 1954 på Russenes i Porsanger) er en norsk musiker og låtskriver. Fra 1989 til 1997 da han jobbet som distriktsmusiker i Vadsø, begynte Thomassen for alvor å komponere og framføre viser. Tema i disse visene har blant annet vært fylkets og regionens natur, kultur og historie. Sanger som «Imella multebær og mygg» og «Det artige landet» framføres hyppig av lokale kor og er godt kjent blant finnmarkinger. Ivar Thomassen har også vært aktiv som pianist i storband og jazzensembler, og bidratt med egne komposisjoner i den sammenheng. Han har jobbet med skolekonserter, arrangering, komponering, korarbeid og pianoundervisning. Nå bor han i Alta og underviser på Alta videregående skole på linja for musikk, dans og drama. Valerij Muratov. Valerij Aleksejevisj Muratov (russisk: Валерий Алексеевич Муратов; født 1. mai 1946 i Kolomna), sovjetisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble, 1972 i Sapporo og 1976 i Innsbruck. Muratov vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 1972 i Sapporo. Han kom på tredje plass på 500 meter skøyter, bak Erhard Keller fra Vest-Tyskland og svenske Hasse Börjes. Fire år senere, under vinter-OL 1976 i Innsbruck vant han to medaljer. Han ble nummer to på 500 meter bak sin landsmann Jevgenij Kulikov. På 1 000 meter kom han på tredje plass Peter Mueller fra USA og norske Jørn Didriksen. Etter sin aktive karriere ble han trener for the sovjetiske (og senere det russiske) skøytelandslaget, og trente bl.a. sprintverdensmestrene Sergej Khlebnikov og Igor Zjelezovskij. SAAB 92. En SAAB 92B fra 1955. SAAB 92, svensk personbil produsert av Saab. Hovedkonstruktør og drivkraft bak prosjektet var Gunnar Ljungström. Sixten Sason stod for formgivningen. Modellen var utstyrt med tosylindret totaktsmotor på 764 cm³ og tretrinns gearkasse. Saab 92 klarte seg bra i den tidens rally med blant annet Greta Molander bak rattet. Historie. Prototypen til Saab 92 (92001, "Ur-Saaben") ble vist for pressen den 10. juni 1947. Serieproduksjonen startet den 12. desember 1949. Utseendet hadde da blitt en del endret. Den såkalte "ur-Saaben" er i dag utstilt på Saabs museum. Saab 92 var Saabs første personbil. Det var en enkel konstruksjon, inspirert av datidens tanker omkring folkebiler kombinert med kunnskapen fra flyproduksjonen. Saab 92 hadde flere moderne løsninger, eksempelvis framhjulsdrift, torsjonsfjæring, tannstangsstyrning og selvbærende karosseri med meget god aerodynamik, samtidig som den ikke hadde noe bagasjeromsåpning – av kostnadsgrunner og for å stive opp bakdelen. Bagasjen fikk man tilgang til innenfra. Kjøelsystemet manglet vannpumpe og var selvsirkulerende. Bagasjeromsluke kom senere med Saab 92B på samme måte som en rekke andre forbedringer. I begynnelsen var bilen kun tilgjengelig i fargen "buteljgrön" (flaskegrønn), siden Saab hadde enorme mengder igjen fra flyproduksjonen under andre verdenskrig. Saab 92 ble etterfulgt av SAAB 93 i 1956. Tekniske data. a>. SAAB 92 var SAABs første serieproduserte bil. Totalt ble det produsert 20 128 Saab 92 av begge variantene. Bilder. En SAAB 92, årsmodell 1951, 2-sylindret 25 hk, renovert i 1967, er utstilt i Motor & nostalgimuseet i Grängesberg. Cratosilis. "Cratosilis" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) «storbløtvinger» i familiegruppen bløtvinger. Utbredelse. "Cratosilis" finnes i Mellom-Europa, ingen arter er registrert fra Norden. Utseende og levevis. "Cratosilis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore (rovdyr). Loaghtansau. Loaghtansau, en. Manx Loaghtan (tidvis stavet "Loaghtyn" eller "Loghtan"), er en sjelden sauerase ("Ovis aries") som er naturlig og stedegen på øya Man i Irskesjøen. Den er karakterisert av mørk brun ull og har vanligvis fire eller tidvis seks horn. Sjelden. Loaghtansauene nedstammer fra en primitiv sauserase som en gang eksisterte over hele Skottland, Hebridene og Shetlandsøyene, og er en av arten nordisk korthalefår. Ordet «Loaghtan» kommer fra de manske ordene «lugh dhoan» som betyr musebrun og beskriver fargen på sauens ull. Arten blir hovedsakelig holdt for kjøttet som blir betraktet som en delikatesse. Den fikk nylig anerkjennelse fra EU og er beskyttet under det britiske opplegget "The Rare Breeds Survival Trust" (RBST), en stiftelse for bevarelse av sjeldne arter. Dette krever at bestemte produkter skal ha sin opprinnelse fra bestemte regioner, eksempelvis slik som det er med tilfellet Champagne. Det kreves også at det opprettholdes en egen genbank for de mest sjeldne dyrene. Loaghtansauene betraktes som i risikosonen av ovennevnte stiftelse med mindre enn 1500 registrerte hundyr for avl i Storbritannia. Som mange steder i Europa var sjeldne dyrearter mer vanlig tidligere, men som på Man førte endringene i moderne jordbruksmetoder til at loaghtansauene minsket drastisk i antall. Mens de på 1800-tallet dekket åsene på Man var det kun en håndfull, under hundre, igjen på 1950-tallet. Som et resultat av entusiaster på Man og i England har antallet økt stødig de siste 50 årene. Loaghtan er antatt å være den nærmeste bevarte slektning til den nå utdødde Jerseysauen. I 2008 startet National Trust for Jersey et program for å introdusere loaghtansauer til Kanaløyene|kanaløya for å beiting i kystområdene, en tradisjonell metode for å kontrollere vegetasjonen nord på Jersey. I dag blir loaghtansauene sett på som et viktig symbol for øya Man. Den ble også vist på 1976-mynten for mansk pund. Karaktertrekk. a> viser en kvinne med med en tradisjonell håndspinner. Opprinnelig var de fleste sauene helt hvite, skjønt noen var også grå i fargen og en del var svarte, og svært få av den nøttebrune fargen som finnes i dag og som ble etablert for hundre år siden. Ullen blekner lett når den eksponert for sol, og blir derfor brukt hovedsakelig for ikke-farget strikkevarer og tweed, og er populære for håndspinnere. Det er dog det mørke kvalitetskjøttet med dyp aroma som hovedsakelig eksporteres. Loaghtansauene blir i dag avlet ved kun to hovedgårder på øya som produserer kjøtt, men det er en del gårder i Storbritannia som også holder sauearten, inkludert en del som har opptil 100 søyer (hunndyr). Den betraktes som en meget særegen art som har tilpasset seg det relativt våte været på Man. Loaghtansauene er hardføre og små i størrelse; et voksent dyr veier omtrent 40 kg. Den har kort hale og har vanligvis fire horn, stundom seks. Hornene er vanligvis små på søyene, og større og sterkere på hanndyrene. De har ikke ull i fjeset eller på beina. De blir modne seint og blir vanligvis slaktet når de er rundt 15 måneder når de produserer et magert kjøtt som er lavt på kolesterol på opptil 18 kg. Det er en stor flokk på øya Calf of Man og tilgang til øya ble stengt for å beskytte dem mot munn- og klovsyken som raste over Storbritannia i 2001. Sykdom nådde aldri Man og dens øyer som fortsatte å eksportere kjøtt til Europa. Bømlo kulturhus. Bømlo kulturhus blei stifta i 2005. Kulturhuset har to kinosaler, en stor og en liten. Bømlo kulturhus blei fra og med 1.1.2006 et kommunalt foretak (KF). Antall ansatte i bedriften er fire. Daglig leder er Hanne Jacobsen. Arkan Sonney. Arkan sonney, som bokstavelig betyr «lykkegris» eller «rikholdig gris», er anglo-mansk for piggsvin. I mansk folkeminne finnes det fortellinger om en form for vesen, nisse eller alv, som ser ut som en piggsvin med lange ører. Det er sagt at de er lykkebringende å fange dem. Av den grunn blir de kalt for «lykkegris», men av samme grunn skyr de mennesker. Gamle folk på Man pleide å si at hvis du fanget en arkan sonney ville du alltid finne sølvmynt i lommen. National Counterterrorism Center. National Counterterrorism Center (NCTC) er en rådgivende organisasjon under den amerikanske regjeringen, og er ansvarlig for tiltak mot nasjonal og internasjonal terrorisme. Senteret er en del av U.S. Director of National Intelligence, og samarbeider med eksperter fra CIA, FBI, Pentagon og andre organisasjoner som arbeider med å sikre at signaler for potensielle angrep blir fanget opp. Offroad Finnmark. Offroadfinnmark er et krevende terrengsykkelritt med start og mål i Alta. Det første prøverittet gikk av stabelen i 2008. Rittet er et årlig arrangement, bestående av to klasser, 300km og 700km, og er et krevende utholdenhetsritt. Rittprofil. Offroadfinnmark 700 er et en-etappes sykkelritt på omtrent 700 km. Rittet har til sammen mellom 9 og 11 000 klatremeter. Rittet er dominert av teknisk sykling, med innslag av sykkelorientering ved hjelp av GPS og kart. Traséen domineres av opparbeidede kjerreveger, stier og tråkk på Finnmarksvidda. Det er også områder med ekstremt krevende teknisk sti, myrer og elver. Terrenget er kupert og gjennomsnittsfarten er ca. 12 km/t. Det kreves et svært høyt nivå av alle deltagere, og rittledelsen skal godkjenne hvert enkelt lag individuelt. offroadfinnmark 300 er terrengmessig 'villmarkens indrefilét'. Rittet er på ca. 300km og svinger innom 3 fjellstuer og et grendehus (sjekkpunkter). Vinnerne 2012 var Per Torleiv Ravna og Stein Joks. De brukte 19 timer og 27 minutter og hvilte/hadde pitstop på 23 minutter. Begge rittene kjøres i en enkelt etappe med minimal mengde pålagt hvile. Uten midnattsolen kunne aldri løpet vært arrangert i dette formatet, den gjør det mulig for rytterne å sykle trygt døgnet rundt i svært krevende teknisk terreng. I tillegg til kart brukes GPS til å navigere rytterne over Finnmarksvidda. Med GPS kan det elektronisk vises hvor hver enkelt deltager befinner seg i løypa. Dette kan sees på rittets internettside. Kategorier. Det må være 2-3 ryttere på hvert lag. Deltagere. Offroadfinnmark er så fysisk krevende at alle lag godkjennes individuelt av rittstyret. Dette er for å sikre at deltagerne vil klare å fullføre rittet. Avgjørelsen baseres på rytter ranking, helsesjekk og annen relevant informasjon. Tidligere deltagere har vært norgesmestere, internasjonale vinnere, mesterskapsvinnere m.m. Noen av disse deltagerne er bl.a Gerit Pfuhl, Jon Kristian Svaland og Tor Halvor Bjørnstad. Premier. Det er pengepremier til etappevinnerne og vinnerlagene. Macrocerus. "Macrocerus" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) «småbløtvinger» i familiegruppen bløtvinger. Utbredelse. "Macrocerus" finnes sør i Europa, ingen arter er registrert fra Norden. Utseende og levevis. "Macrocerus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore (rovdyr). SkullStar Records. Skullstar Records er et norsk plateselskap, grunnlagt av Johan Larsson, Knut-Oscar Nymo og Magnus Glosli i 2004. Plateselskapet har gitt ut musikk av artister som All Friday, Fork!, Solar Muffin og Half the Truth. Band som for tiden er tilknyttet selskapet er blant annet All Friday, Fork!, og The Supervisors. Skullstar opererer også som et bookingselskap for sine artister, i tillegg til artister som ikke har utgivelser tilknyttet selskapet. Conspiratio barbarica. Hadrians mur, her ved Housesteads, ble brutt ved opprøret Conspiratio barbarica, latin for barbarenes sammensvergelse, var et opprør i årene 367-368 mot det romerske styre på de britiske øyer. Historikeren Ammianus Marcellinus beskriver det som et opprør som utnyttet en periode hvor de romerske styrkene i landet var svekket. Opprøret ble slått ned. Juliet Marillier. Juliet Marillier (født 27. juli 1948) er en New Zealandsk forfatter av fantasy, særlig historisk fantasy. Hun bor nå i Vest-Australia. Mens Marillier skriver mest for voksne og blant hennes siste bøker er "Cybele's Secret", en oppfølger til hennes roman for unge voksne "Wildwood Dancing". Hennes siste utgivelse er "Heart's Blood", en gjenfortelling av historien om skjønnheten og udyret. Liv og utdanning. Juliet Marillier ble født i Dunedin, New Zealand og vokste opp omgitt av keltisk musikk og historier. Hennes egne keltisk-gæliske røtter inspirerte henne til å skrive sin første serie, Sevenwaters Trilogy. Marillier ble utdannet ved University of Otago, hvor hun tok hovedfag i musikk og språk. Hun har sagt i intervjuer at denne opplæringsdelen styrket hennes diktning, og at hennes livslange interesse for historie, folklore og mytologi har hatt stor innflytelse på hennes historiefortellende stil. Hun bor i et hundre år gammelt hus i en forstad til Perth. Hun har fire voksne barn og to barnebarn, som alle bor i Australia. Hun har vært forfatter på heltid siden 2002, og har tidligere arbeidet ved en rekke jobber, inkludert musikk undervisning både sekundære og tertiære nivåer og i offentlig tjeneste. Skrivestil. Flere av Marillier bøker er skrevet i første person. En av hennes sterke sier er hennes evne til å bruke denne synsvinkelen, slik at leseren danner et nært bånd med hovedpersonen. Hennes persongalleri er godt avrundet og leseren blir kjent med deres sterke og svake sider, noe som igjen oppmuntrer til å hengi seg til figurenes verden. Marillier er også kjent for å skrive oppfølgere som kan stå alene: leserne av de tidligere bøkene i serien vil kjenne igjen gamle venner samtidig som nye lesere vil raskt føle seg hjemme med kjente figurer. Marillier har sagt at det tar henne om lag et år å fullføre en roman, og at hun ofte gjør forarbeid til en bok mens hun skriver en annen og redigerer en tredje. Hun sier også at hun vanligvis baserer en historie på to elementer: hva hovedpersonen lærer om seg selv og sin verden som gjør dette eventyret personlig viktig, og det store bildet som viser denne personens rolle i noe utenfor seg selv, for eksempel redde et samfunn eller megle fred mellom to stridende stammer. Den første ideen forsterker den andre og gjør skrivingen både personlig og realistisk. Juliet Marillier bøker har vunnet mange priser, for eksempel American Library Association's Alex Award for "Daughter of the Forest" og Aurealis Award for Best Fantasy Novel for "Son of the Shadows", "Blade of Fortriu" og "Wildwood Dancing". Fylkesvei 420. Fylkesvei 420 (Fv420) går mellom Jovannet i Arendal og Øygardsdalen i Grimstad. Opprinnelig riksveistrekning var Jovannet i Arendal til Nørholm i Grimstad (32,4 km). Veien ble forlenget 27. august 2009 mellom Kristiansand og Grimstad (i forbindelse med åpningen av den nye dagen før) med den gamle E 18-traseen og gjennom Sørlandsparken, frem til Timeneskrysset i Kristiansand. Før 1. januar 2010 var veien del av riksvei 420. Riksvei 40. Riksvei 40 (Rv40) går mellom Bommestad og Revet i Larvik. Før 1. januar 2010 var fylkesvei 40 del av veien, og strekningen mellom Undersbo og Revet var del av. Steven Whittaker. Steven Gordon Whittaker (født 16. juni 1984 i Edinburgh) er en skotsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den engelske klubben Norwich City. Han spilte tidligere for Hibernian i samme divisjon. Han debuterte i Scottish Premier League for denne klubben 12, mai 2002 i en kamp mot St. Johnstone FC. Han vant den skotske ligacupen med Hibernian i sesongen 2006-2007, og vant samme cup med Rangers året etter. I sesongen 2008-2009 ble han skotsk seriemester med Rangers. I sesongen spilte han finalen i UEFA Europa League, men tapte for Zenit St. Petersburg. Casey Grillo. Casey Grillo (født 16. oktober 1976 i Enid, Oklahoma) er en amerikansk trommeslager. Han har spilt trommer i progressiv metal-bandet Kamelot siden 1997. Han er kjent for å spille harde slag og raske basstrommer. Han har en bakgrunn på høyskole i USA og har bakgrunn som trommeslager i svært mange sjangre. Casey har spilt i en live performance med progressiv metal bandet Symphony X. Fylkesvei 282. Fylkesvei 282 (Fv282) går mellom Lyngås i Lier og Brakerøya i Drammen, og mellom Strømsgodset og Danserud i Drammen. Før 1. januar 2010 var veien riksvei, sammen med nåværende riksvei 282. Se riksvei 282 Se riksvei 282 Skjold (Rogaland). Skjold er en tidligere selvstendig kommune i Rogaland, opprettet 1837 som Skjold formannskapsdistrikt. Tysvær ble skilt ut fra Skjold som egen enhet i 1849, Vats i 1891. 1. januar 1964 ble skolekretsene Liarheim og Langeland i Skjold med 1 262 innbyggere slått sammen med det meste av Vats med 1 128 innbyggere, området nord for Vindafjorden i Imsland samt Sandeid kommune slått sammen til den nyopprettede Vindafjord kommune. Dueland, Grinde og Yrkje kretser i Skjold med 1 133 innbyggere ble samtidig slått sammen med Nedstrand og Tysvær kommuner, gårdene Breidal og Stølsvik i Vats, Førre, Gismarvik og Stegaberg kretser i Avaldsnes og gårdene Dokskar og Hapnes i Vikedal til den nye Tysvær kommune. En ubebodd del av Skjold ble fra samme dato overført til Sveio kommune i Hordaland og dermed måtte også fylkesgrensen justeres. Vera Krasnova. Vera Ivanovna Krasnova russisk: Вера Ивановна Краснова (født 3. april 1950 i Omsk), var en sovjetisk kvinnelig skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo og 1976 i Innsbruck. Krasnova vant en olympisk sølvmedalje under vinter-OL 1972 i Sapporo. Hun kom på andre plass på 500 meter skøyter, bak Anne Henning fra USA. Diary of a Madman. "Diary of a Madman" er et heavy metal-musikkalbum og Ozzy Osbournes andre studioalbum som soloartist. Albumet ble utgitt 7. november 1981, og igjen 22. august 1995. En endret versjon kom i 2002. Dette er det siste albumet med Randy Rhoads før han døde i 1982. Bassist Rudy Sarzo og trommeslager Tommy Aldridge er kreditert for å ha vært med på albumet, med det var bassist Bob Daisley og trommeslager Lee Kerslake som spilte bassgitar og slagverk på den originale utgivelsen. Ifølge Daisley var heller ikke Don Airey med på albumet som oppgitt, da han ikke var tilgjengelig, så Johnny Cook spilte keyboard på albumet istedenfor. Daisley og Kerslake saksøkte Ozzy Osbourne i 1986 for å bli kreditert på albumet. De vant søksmålet, men Osbourne svarte med å la bassgitar og tromme-sporene på utgivelsen i 2002 bli innspilt av Robert Trujillo og Mike Bordin istedenfor, noe fansen ikke likte spesielt godt. Nyinnspillingen hadde ingen opplysninger om at sporene var endret, men fikk etter hvert på klistremerker som det sto «featuring re-recorded drums and bass parts» ("inneholder nyinnspilte tromme og bass-deler"). Liberal Vannin Party. Liberal Vannin Party (LVP) er et liberalt parti på Man som ble grunnlagt av Peter Karran, medlem av House of Keys for Onchan. Partiet fremmet flere kandidater for parlamentsvalg i 2006 og agiterte for en politisk plattform for større ansvar og åpenhet i regjeringen. Partiet tok to seter i House of Keys i 2006, med Peter Karran (for Onchan) og Bill Malarky (for Douglas South) som kom tilbake som medlem av House of Keys. En del av politikken for 2006. Liberal Vannin Party er for «bærekraftig utvikling» for å beskytte miljøet og støtter å oppmuntre til en kultur for gjenvinning og miljøbevissthet. Partiet ønsker å utvikle en «grønn politikk», blant annet vindkraft og andre alternative energikilder for Man. Jurij Kondakov. Jurij Georgievisj Kondakov russisk: Юрий Георгиевич Кондаков (født 24. november 1951) var en sovjetisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid Kondakov vant en olympisk sølvmedalje under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Han kom på andre plass på 1 500 meter skøyter, bak Jan Egil Storholt fra Norge. Han ble verdensmester for juniorer i 1972 og tok bronse i allround-VM 1975. Speak of the Devil. "Speak of the Devil" er et heavy metal-musikkalbum og Ozzy Osbournes første konsertalbum som soloartist. Albumet ble utgitt 27. november 1982, og fikk tittelen "Talk of the Devil" i Storbritannia, da det er et mer vanlig uttrykk der. Albumet som er et dobbeltalbum, inneholder kun Black Sabbath-spor. Mans arbeiderparti. Mans arbeiderparti, "Manx Labour Party", er et politisk parti på Man som til tross for navnet er uavhengig av Storbritannias arbeiderparti, Labour Party. Historie. Mans arbeiderparti ble grunnlagt i 1918 og ble det da det første organiserte politiske partiet på Man. Partiet oppsto på grunn av det høye nivået av indirekte skatt som andel av regjeringen på Mans inntekter. Grunnleggerne av partiet mente denne var urettferdig for de svakeste i samfunnet. Mellom 1919, da partiet hadde kandidater i hver eneste valgkrets på Man, unntatt en, og 1946 da partiet vant mellom fire og syv plasser House of Key. I 1946 hadde partiet store håp om å gjenta og etterligne det britiske arbeiderpartiets braksuksess i Storbritannias parlamentsvalg i 1945 og gikk til valg på et håndfast sosialistisk partiprogram. Partiet gikk etter hvert eneste sete i House of Keys, unntatt Talsmannens sete, men vant likevel bare to plasser. I løpet av 1950-tallet og 1960-tallet kom partiet tilbake i bare begrenset grad, og klarte aldri å komme seg tilbake på det nivå av representasjon som det hadde før 1946. En grunn til dette er at Man ikke er dominert av politiske partier, men av valg på enkeltpersoner. I valget i 2001 fikk Mans arbeiderparti den høyeste prosentandelen av stemmene (17.3 %) og to av dets tre kandidater vant seter. Uavhengige kandidater vant det meste av stemmene og seter i valget, og den politiske pressgruppen, Allianse for progressiv regjering ("Alliance for Progressive Government") vant flere seter (tre), til tross for at de fikk en mindre andel av stemmene (14.6 %). Svein Harry Schöttker Hauge. Svein Harry Schöttker Hauge (født 6. mai 1966 i Ballangen) er en norsk skuespiller. Han var ansatt ved Teater Ibsen i perioden 1992–94, der han debuterte som hunden i "Ein utstoppa hund" av Staffan Göthe, og spilte blant annet Håkon Håkonsson i Ibsens "Kongsemnerne". Fra 1994 har han vært ansatt ved Rogaland Teater, hvor han blant annet har spilt Andreas Bleknebb i Shakespeares "Helligtrekongersaften". Han har også medvirket som rollefiguren Stian i TV-serien "Hos Martin" (2004). Mec Vannin. Mec Vannin (norsk: "Sønner av Mann") er et politisk parti på Man som ble grunnlagt i 1962 og søker å frigjøre Man fra å være en selvstyrt britisk kronbesittelse og etablere en helt selvstendig stat som skal være republikk. Partiet beskriver sine mål som «Å oppnå en nasjonal selvstendighet for Mann som en suveren stat basert på en republikanske styreform. Å øke og trygge Manns interesser. Å beskytte de individuelle og kollektive rettighetene til sitt folk.» Partiet blir tidvis referert til som «Mans nasjonalistiske parti», skjønt ikke av ens egne medlemmer, og det kan føre til forveksling med Mans nasjonalistiske parti (Manx National Party) som er et navn som ble benyttet av to tidligere partier, hvorav det første var før krigen og utgikk fra den konservative leir. Historie. I valget for 1976 hadde partiet ti kandidater, men bare en ble valgt, Peter Craine, og han har forblitt til i dag det eneste medlemmet fra Mec Vannin i House of Keys. Dog har flere tidligere medlemmer blitt medlemmer, slike som Allan Bell (finansminister), Phil Gawne og Hazel Hannan. Peter Craine kom til slutt til å forlate partiet og dannet det kortlivet utbryterpartiet Manx National Party som ble grunnlagt i 1977 og oppløst i 1981. Annen politikk. Mec Vannin har også en sterk miljøpolitikk og motsetter seg overforbruk på fossilt brensel, og ønsker å støtte desentralisering av regjeringsmakten innenfor øya til lokale råd. Partiet er også meget kritisk mot mansk nåværende juridiske og politiske systemer. Nåværende president i partiet er Bernard Moffatt. "Yn Pabyr Seyr". "Yn Pabyr Seyr" ("Den frie avis") er en nyhetsavis hvor Mec Vannin utgir deres politikk, syn og kommentarer. Den har blitt distribuerte minst to ganger om året siden 1991. Et arkiv av tidligere utgaver er tilgjengelig på Internett og blir jevnt oppdatert. Til tross for tittelen på mansk er det meste av innholdet skrevet på engelsk. Côte d'Argent. Côte d'Argent, som betyr Sølvkysten på fransk, er en betegnelse som brukes på deler av den franske Atlanterhavskysten. "La Côte d'Argent" ligger i Biscayabukta og går fra utløpet av elva Adour i sør til Girondeestuariet i nord. Liste over ordførere i Åsen. Liste over ordførere i Åsen kommune i Nord-Trøndelag. Eksterne lenker. Åsen Vitenskapelig ansatte. Vitenskapelig ansatte (eller akademisk ansatte) er en norsk samlebetegnelse på personer i akademiske stillinger ved universiteter, høyskoler, frittstående forskningsinstitutter, og andre vitenskapelige institusjoner, dvs. personer som driver med forskning og/eller undervisning av studenter og som har vitenskapelige kvalifikasjoner. På amerikansk engelsk brukes samlebetegnelsen "faculty" om vitenskapelig ansatte. På britisk engelsk brukes betegnelsen "academics" (akademikere). Vitenskapelige institusjoner har som hovedregel også ansatte som ikke er akademikere, som jobber med ulike typer drift av institusjonen, slik som administrasjon, renhold, vakthold eller som ulike typer assistenter for vitenskapelig personale; disse betegnes som teknisk-administrativt ansatte. Vitenskapelig ansatte blir noen ganger feilskrevet som «vitenskapelig"e" ansatte», men dette er grammatisk feil. Oversikt over vanlige stillingstyper i Norge. 1: Stillingen "dosent" var tidligere en vitenskapelig stilling plassert under professor og over førsteamanuensis, som tilsvarte den britiske tittelen "Reader". Alle dosenter ved universitetene fikk professortittel i 1985. Dosentstillingen eksisterte deretter ved høyskolene i form av undervisningsdosent, og ble gjeninnført i 2006 ved alle typer institusjoner som en opprykksordning fra førstelektor, formelt likestilt med professorer, men med mer vekt på undervisning og mindre på forskning. Sammenligning av stillinger i universitetssektoren i ulike land. Tabellen er en grov sammenligning av de vanligste stillingstypene, men det er store variasjoner i hvordan endel titler (f.eks. Lecturer) brukes. Bjelkelag. Bjelkelag er den bærende konstruksjonen i etasjeskillere av tre. Den vanligste dimensjonen er bjelker, eller "sperrer" på 48*198 mm med en senteravstand (cc) på 60 cm. Bjelkelaget må imidlertid dimensjoneres ut fra forventet egenvekt og nyttelast på etasjeskillet. Ved spennvidder over 4 m øker dimensjonene raskt og en må ofte legge bjelkene tettere. Med en vanlig husbredde på ca 8 m må en dermed ha en understøttelse nær midten av bygget. Det er også utviklet sammensatte bjelker etter samme prinsipp som H-bjelker. Dels i tre med steg av sponplate eller med tre i flensene og et stålfagverk i blikk i steget. Slike bjelker kan lages med et beskjedent forbruk av materialer, men likevel med betydelig bjlkehøyde. Bjelkelaget legges på grunnmuren eller underliggende vegger. Eventuelt kan vegger erstattes av dragere i stål eller tre. Dragere tar last fra flere bjelker og må derfor ofte understøttes av søyler. Plasseringen av dragere varierer, noen ganger legges de under mens ståldragere ofte felles inn i selve bjelkelaget. I gamle konstruksjoner la en først ut en svill på grunnmuren. Bjelkelaget ble lagt på denne og stolpene i veggene gikk forbi bjekene og ned på svillen. En ulempe var at når bjelkelaget tørket ut, så fikk en en glippe mellom gulvlist og gulv. I nyere konstruksjoner er det vanlig å sette en bjelke på kant, en kantbjelke, som ytre avslutning. Kantbjelken er like høy som bjelkelaget, men ofte tynnere. Oppå dette bjelkelaget velger enkelte å legge et rågulv av forskalingsbord. Dette danner en arbeidsplattform for de videre arbeidet og metoden omtales som plattformkonstruksjon. Her legges en veggsvill oppå kantbordet. Veggen står dermed oppå bjelkelaget og det oppstår ikke en svinnsprekk mellom gulvlist og vegg. Ofte må bjelkelaget brytes grunnet vertikale kontruksjoner som pipe og trapp. Her kappes de aktuelle sperrene. Disse bæres av en bjelke på tvers, en utveksling. Sidesperrene som bærer utvekslingen må ofte legges dobbel på grunn av den økte belastningen. Liste over ordførere i Ytterøy. Liste over ordførere i Ytterøy kommune i Nord-Trøndelag. Ytterøy kommune ble opprettet i 1837. I 1867 ble Mosvik og Verran kommune utskilt. I 1964 ble Ytterøy innlemmet i Levanger kommune. Kilder. Ytterøy Gruveulykken i Pretoria i 1910. Gruveulykken i Pretoria Pit var en gruveulykke som inntraff 21. desember 1910 da det oppsto en kraftig underjordisk eksplosjon i en kullgruve i Westhoughton, Lancashire, mellom Wigan and Bolton nordvest i England. Anlegget var kjent som "Pretoria Pit" og sysselsatte i 1910 rundt 2500 arbeidere under firmaet "Hulton Colliery Company". Morgenen 21. desember gikk rundt 900 arbeidere på dagskiftet, og disse fordelte seg i gruvas fem hovedårer som bar navnene "Trencherbone", "Plodder", "Yard", "Three-Quarters" og "Arley" Kl. 7:50 inntraff en eksplosjon i Plodder-åren som ble antatt å ha skyldtes oppsamling av gasser etter at et tak kollapset dagen i forveien. Av de 345 arbeiderne som hadde forflyttet seg inn i denne delen av gruven ble kun fire brakt overlevende til overflaten. To av de overlevende døde senere av skadene de hadde pådratt seg. I tillegg omkom en arbeider fra Arley-åren samt en person som deltok i redningsarbeidet. Ulykken er den verste som har rammet kullfeltet i Lancashire, og den tredje verste i Storbritannias historie. Lokalsamfunnene i nærheten ble hardt rammet av tragedien, og en innsamlingsaksjon ble organisert til inntekt for de etterlatte. Totalt ble 145.000 pund samlet inn. Et er reist i Westhoughton hvor mange av dem bodde. En minnestund avholdes på dette stedet årlig. I 2009 ble det utgitt en bok fra forlaget "Peakpublish", skrevet av Andrea Finney fra Westhoughton. Hun tok utgangspunkt i dagboken til hennes tippoldemor samt mange andre gjengivelser fra personer som opplevde tragedien. SAAB 99. SAAB 99. Originalversjonen. Utseendet kom etterhvert til å endres noe. SAAB 99 er en svensk personbil produsert av SAAB i perioden 1968–1984. SAAB 99 ble presentert 22. november 1967 på Teknorama i Stockholm, men kom først i produksjon høsten 1968 som årsmodell 1969. SAAB 99 var i ti år SAABs beste modell. Med basis i SAAB 99 ble SAAB 900 utviklet. Prisen med femårsgaranti var opprinnelig satt till 18 000 svenske kroner (i Sverige). SAAB 99 ble designet av Sixten Sason og linjene fra denne er synlig i alle modeller som er kommet etter. Før 1974-modellen fikk sedanmodellen selskap av en combi coupé. De første SAAB 99 hadde en 1,7-liters motor fra Triumph, samme motor som Amphicar, det var en "delt" V8 fra de større Triumph-bilene og slet med en del barnesykdommer. Motoren ble kjent for enten å gå feilfritt i hele bilens levetid eller slite med problemer med topplokkspakningen. Produksjonen skjedde i tillegg til i Trollhättan også i SAABs fabrikk i Nystad (Uusikaupunki), Finland og i Belgia. SAAB 99 ble en populær bil i Finland, ikke minst hos det finske politiet. SAAB 99 ble de siste produksjonsårene endret til SAAB 90, som ble produsert i årene 1985-88. SAAB 90 fikk front fra SAAB 99 og bakpart fra sedanmodellen av SAAB 900. SAAB 90 ble kun levert med forgassermotor og uten katalysator. SAAB ønsket ikke å videreutvikle modellen og produksjonen ble lagt ned i 1988 pga nye utslippskrav. Tekniske data. Motor: (1968–71) firesylindret rekkemotor med overliggende kamaksel Motor: (1970–74) firesylindret rekkemotor med overliggende kamaksel Motor: (1972–84) rett firesylindret motor med overliggende kamaksel Årsmodell. Totalt ble det produsert 588 643 SAAB 99. Riksvei 120. Riksvei 120 (Rv120) går mellom Skedsmovollen og Mosesvingen i Skedsmo. Før 1. januar 2010 gikk veien mellom Hurdal og Moss, se fylkesvei 120. Åleruse. En åleruse er en flaskeformet innretning (felle) beregnet på ålefangst. Flasken var opprinnelig flettet av vidje eller peddik, og bunnen var til å åpne for innlegging av åte/agn og uttak av fangst. Den er utstyrt med en kolv der korken normalt skulle sitte. Rusefangsten startet iflg. Gabriel Scotts "Kilden" med at fiskeren la ut åte på bestemte steder i fjorden, slik at ålen ble vant til servering på stedet. Deretter ble serveringen «innendørs». Ålen fant veien inn – men veien ut ble først synlig ved daggry. Ålefiskeren måtte derfor ha tømt rusene sine før der ble for lyst. Jan Jacob Verdenius. Jan Jacob Verdenius (født 11.september 1973) er en tidligere norsk langrennsløper som representerte Byåsen IL. Han deltok i 46 verdenscuprenn fra 1994 til 2002, og vant worldcupen i sprint sammenlagt i 2001. Hans eneste WC-seier kom i Engelberg Sveits den 28.desember 2000. Norgesmester i stafett 2001 og 2002 med Byåsen IL. De beste individuelle prestasjonene i norgesmesterskap er 2. plass i 10 km friteknikk og 3. plass i 15 km jaktstart i 2002 og 3.plass i sprint 2000. Vant World Games i 1996 og 1997,og ble verdensmester på rulleski i 2000. Dan Immerfall. Daniel «Dan» James Immerfall (født 14. desember 1955 i Madison i Wisconsin), amerikansk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid Immerfall vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Han kom på tredje plass på 500 meter skøyter, bak Jevgenij Kulikov og Valerij Muratov begge fra Sovjetunionen. Riksvei 156. Riksvei 156 (Rv156) går mellom Stenfelt og Vinterbro i Ås. Før 1. januar 2010 gikk veien mellom Ringnes og Nesoddtangen, se fylkesvei 156. SAAB 93. SAAB 93, svensk personbil produsert av Saab i perioden 1956–1960. SAAB 93 var en videreutvikling av Saabs første personbil SAAB 92 og hadde en ny front, mindre (748 cc), men sterkere motor (33 hk) med tre sylindre som nå var langsmontert, samt en rekke andre forbedringer, blant annet helt nye hjuloppheng med skrufjærer og stål bakaksel. SAAB 93 hadde stor suksess i rally og fantes i en spesialversjon – SAAB GT750. Den sistnnevnte var blant annet utstyrt med trimmet motor på 50 hk (57 med ekstra trimsett), ekstra behagelig passasjerstol (for kartleseren), påkostet innredning med flaskeholder i armlenet bak, turteller, sportsdekk samt kartleserinstrumentet Halda Speed Pilot. SAAB 93 ble senere videreutviklet til SAAB 96. Varianter. Det ble produsert 11 759 stykk av denne varianten. Det ble produsert 29 830 stykk 93B. Det ble produsert 11 142 stykk 93F. Totalt ble det produsert 52 731 stykk SAAB 93, inkludert 605 SAAB GT750. Årsmodeller. 1955. 1. desember 1955 ble SAAB 93 vist fram hos Philipsons i Stockholm som årsmodell 1956. 1956. Årsmodell 1957 ble lansert høsten 1956. Bilen fikk ingen større forbedringer, men kundene fikk flere tilvalgsmuligheter, som sikkerhetsbelter på det svenske markedet. Fra og med april 1957 kunne man også få bilen med automatgear som ekstrautstyr. 1957. Den 3. september vises 1958-modellene fram med udelt frontrute, pilene ble erstattet med blinklys, bensintanken ble selvblandende og oljeinnblandingen ble redusert fra 4% til 3%, feste for sikkerhetsbelte ble standard, baksetet ble høydejusterbart. 1958. I April 1958 ble SAAB Grandturismo 750 vist fram i New York. Bilen var utstyrt med en sportsmotor med to forgassere og 45 hk/DIN. Bilen er i utgangspunktet en SAAB 93. Kundene kunne velge et sportsett som økte effekten til 55 hk/DIN. Modellen ble produsert i kun 605 enheter mellon 1958 til 1960, kun et fåtall med 93F karosseri og med firetrinns gearkasse. SAAB Grandturismo750 delte senere karosseri med SAAB 96 fra og med høsten 1960 (årsmodell 1961). I September 1958 lanseres årsmodell 1959. Bilene har flere nyheter, blant annet bredere og mer behaglige ofrseter med justerbare ryggstøtter, vindusrutespylere som standard, kraftigere bremser, asymmetriskt lys, utvendig bakspeil, samme nøkkel til dør og tenningslås, ny nummerbelysning bak og et nytt emblem på bakluken. 1959. Den 7. oktober ble årsmodell 1960 vist fram på Hotell Palace i Stockholm. Bilen hadde navnet SAAB 93F. F sto for framkantshengslede dører. 93F ble erstattet av SAAB 96 allerede 17. februar 1962. Fleet Foxes. Fleet Foxes spiller i København 10. august 2008. Fleet Foxes er et amerikansk Indie band fra Seattle som spiller folkrock. Bandets debutalbum ble utgitt i 2008 til gode kritikker på plateselskapet SubPop. SAAB GT750. SAAB 93 GT750 ("Gran Turismo 750") var en bil fra SAAB som ble produsert mellom 1958 og 1960. GT750 var en sportsligere versjon av SAAB 93 i hovedsak tiltenkt USA-markedet. Den hadde samme karosseriet som 93, men annerledes interiør og kraftigere motor. Når produksjone av SAAB 93 opphørte, fortsatte produksjonen av GT750, nå med karosseriet fra SAAB 96 og med firetrinns gearkasse. Produksjonen fortsatte til 1962 da modellen blant andre forandringer fikk den større motoren på 841 cc fra 96, skivebremser framme og nytt navn. I blant annet Storbritannia og Sverige ble den kalt SAAB Sport. I USA ble den kalt 'GT 850 Monte Carlo' (etter suksessen i Monte Carlo-rallyet). GT750 hadde doble forgassere og totaktsmotoren hadde trimsats til 50 hestekrefter (37 kW) SAE. Det eksisterte også en trimsats som gjorde at motoren ydte 57 hestekrEfter (41 kW) SAE. Motoren gav mest kraft på høye turtall, 3400 til 5000 /min. Gearkassen hadde tre trinn. Med trimsatsen montert ble motoren mer omtålig ved lave turtall noe som kunne skape problemer ved bytrafikk. Varianter. Det ble produsert 605 stykk basert på SAAB 93. Referanser. Saab – bilarna de första 40 åren av Björn-Eric Lindh, 1987. ISBN 91-86442-30-9 Salem kloster. Utstrekningen til riksabbediet Salem per 1648 Salem kloster ligger i Baden-Württemberg (sydvest i Tyskland) i kommunen som den har gitt navn til. Det var et betydningsfullt riks- og territorialabbedi, men ble sekularisert i 1803. I dag rommer det forhenværende klosteret den berømte internatskolen Schule Schloss Salem, som ble grunnlagt i 1920. Historie. Klosteret ble grunnlagt i år 1138 av cistercienserordenen og fikk det bibelske navnet "Salem". Det ble etter kort tid riksumiddelbart, dvs. direkte underlagt den tysk-romerske keiseren. I 1178 ble klosteret også på det kirkelige plan uavhengig ved at pave Alexander III stilte det direkte under Den hellige stol. Inntil da hadde klosteret ligget under overhøyheten til biskopen av Konstanz. Klosteret ble usedvanlig velstående og mektig og fikk stor betydning i regionen. Mellom 1285 og 1425 ble den høygotiske katedralen i Salem oppført. 1595 fikk abbediet generalvikariatet over alle cistercienserklostre i Syd-Tyskland, og 1637 fikk det som følge av en traktat med huset Fürstenberg også grevskapsrettighetene og dermed den fulle suvereniteten over området. I det 17. århundre opplevet klosteret tilbakeslag. Tredveårskrigen bragte død og ødeleggelser i området. 1697 ødela en brann ikke bare de fleste bygningene, men også mange av abbediets kunstskatter. I tiden etter oppstod dagens bygninger, bygget i barokkstil av byggmester Franz Beer fra Vorarlberg, og riksstiftet opplevet en glansfull renessanse. Klosterets ble opphevet med sekulariseringen under Napoleonskrigen i 1803, da territoriet falt til markgrevskapet Baden. På dette tidspunktet hadde abbediets totalt 6000 undersåtter fordelt på 330 km² spredte besittelser i Schwaben. SAAB Sport. Tank for olje til separatsmøring. SAAB Sport var en spesialmodell av SAAB 96 som ble lansert i 1962 som erstatning for SAAB GT750. Dette var første gang svenskene fikk stifte bekjentskap med en Saab «Grand Turismo»-bil, siden GT750 aldri hadde blitt solgt i Sverige gjennom offisielle kanaler. Den hadde samme karosseri som SAAB 96, men ulik innredning og utstyr. På utsiden var en av ulikhetene sammenlignet med en standard SAAB 96 de doble kromlistene langs karosseriets nedre del, ekstralysene og annerledes hjulkapsler. Motoren var en 841 kubikkcentimeters tresylindret totaktsmotor med en Solex-forgasser per sylinder og hadde 52 hestekrefter. Motoren ble smurt via en separat oljetank, noe som betydde at man ikke behøvde å blande olje i bensinen manuelt (som på standardmodellen). Gearkassen hadde fire trinn. Saab Sport hadde også skivebremser foran, noe som var uvanlig på den tiden. Felgene hadde 4 bolter og ikke 5 som var standard på SAAB 96. På det amerikanske markedet ble bilen kalt GT850 (analogt med den tidigere GT750), men etter Saabs suksess i Monte Carlo-rallyet ble navnet endret til Monte Carlo 850 (fra og med 1964). Sport-modellen ble endret parallelt med vanlige SAAB 96. Den trimmede motoren forsvant med innføringen av firetaktsmotoren i årsmodell 1967. Modellen ble nå kalt Monte Carlo V4 og skilte seg bare fra standarmodellen på utstyrsnivået. Tekniske data. Motor (1962–66): totaktsmotor, tre sylindre i rekke Motor (1967–68): firesylindret, firetakts V-motor med toppventiler (fra Ford) Referanser. Saab – bilarna de första 40 åren av Björn-Eric Lindh, 1987. ISBN 91-86442-30-9 Émile Friant. Émile Friant (født 16. april 1863 i Dieuze, død 6. september 1932 i Paris) var en fransk kunstmaler. I sin levetid har mange av hans verker vært utstilt på Parissalongen. I 1923 ble han utnevnt til professor ved École des Beaux-Arts i Paris. Han fikk i 2006 den franske utmerkelsen Ridder av Æreslegionen og var medlem av Institut de France. Han døde brått i 1932 i Paris. Victor French. Victor Edwin French (født 4. desember 1934 i Santa Barbara i California, død 15. juni 1989 i Los Angeles i California) var en amerikansk skuespiller og regissør som var mest kjent for rollen som Isaiah Edwards i fjernsynsserien "Huset på prærien". Han spilte i blant annet "Carter Country", "Bonanza" og "Highway to Heaven". Fra 1974 til 1977 spilte han i "Huset på prærien", så begynte han i Carter Country i 1979 og 1981 spilte han igjen i to episoder i "Huset på prærien". I 1982 begynte han på heltid igjen. Liste over ordførere i Vennesla. Liste over ordførere i Vennesla i Vest-Agder. Kilde. Vennesla Ford Cosworth. Ford Cosworth er en serie med bilmotorer fra Cosworth, bygget på Ford-motorer. Racing. Cosworth begynte å bygge om Ford-motorer allerede i 1959, for Formel Junior-biler. De har blitt laget et variert utvalg i forskjellige motorer bygget på Ford-motorer til racingbruk i forskjellige biler, også Formel 1. Standardbiler. I 1969 bygget de en DOHC-motor med 16-ventiler til Ford Escort Mark I. På midten av 1980-tallet kom Ford RS200 med Cosworth-motor, som så ble erstattet av Ford Escort RS Cosworth som ble bygget fra 1992 til 1996. I 1986 kom Ford Sierra RS Cosworth, bygget for Gruppe A racing. 500 av disse ble bygget om i 1997 til Sierra RS500 Cosworth, hvor ytelsen ble økt fra 204 HK til 550 hk. Fra 1990 kom en Ford Scorpio modell med Cosworth-motor, frem til 1998, da Scorpio gikk ut av produksjon. Michael Hayböck. Michael Hayböck (født 5. mars 1991 i Linz) er en østerriksk skihopper som representerer UVB Hinzenbach. Han debuterte internasjonalt i et FIS-renn i Eisenerz i 2006. Han ble nummer 42 sammenlagt i kontinentalcupen sesongen 2008-09, men vant kontinentalcuprennet i Engelberg 28. desember 2009. Han ble nummer 17 i debutrennet sitt i verdenscupen i Innsbruck 3. januar 2010. Hayböck ble juniorverdensmester i Hinterzarten i 2010. I junior-VM 2009 i Štrbské Pleso var han på det østerrikske laget som ble verdensmestre i lagkonkurransen. I det individuelle rennet ble han nummer 7. I tillegg til spesielt hopp har han også en andreplass i delstatsmesterskapet i kombinert i Bischofshofen i 2004. Predasjon. Predasjon er et spesialtilfelle av heterotrofi (organismer som lever av andre organismer). Predasjon er vanligvis definert slik at rovdyret jakter på mange byttedyr i løpet av livet, men bare ett av gangen, og at byttet drepes og spises. Dermed kan rovdyr avgrenses mot parasittoider, som bare dreper ett byttedyr (eller én vertsorganisme) i løpet av livet; mot filtrerere, som svelger mange små bytteorganismer på en gang; mot parasitter, som lar vertsorganismen leve; og mot åtseletere, som ikke dreper byttet selv. Ikke alle predatorer er raske og spesielt «blodtørstige» dyr. blekkspruter, edderkopper, frosker, løpebiller, muldvarper, jegersnegler og nettvinger, for å nevne noen. Selv så langsomme dyr som sjøstjerner kvalifiserer som rovdyr, siden de åpner og spiser én musling av gangen. Strengt tatt kan også kjøttetende planter som soldogg betraktes som predatorer. Det samme kan man si om furukorsnebb og andre fugler som spiser frø, siden hvert frø er et «plantefoster». Et rovdyr er altså ikke nødvendigvis en «kjøtteter». Men ikke alle økologer tøyer definisjonen like langt. I realiteten vil man finne flytende overganger mellom predasjon og alle andre former for heterotrofi. Fylkesvei 159. Fylkesvei 159 (Fv159) går mellom Hvam i Skedsmo og Lørenskog. Før 1. januar 2010 var veien en arm på riksvei 159. Riksvei 21. Riksvei 21 (Rv21) går mellom Svinesundparken og Halden sentrum. Før 1. januar 2010 gikk veien mellom Halden og Eidskog, se fylkesvei 21. Carina Vogt. Carina Vogt (født 5. februar 1992) er en tysk skihopper. Hun representerer klubben SC Degenfeld i Schwäbisch Gmünd. Vogts største internasjonale seier var et kontinentalcuprenn i Baiersbronn i 2010, som var en del av hoppuka for kvinner. Hun ble nummer fire i hoppuka sammenlagt. Vogt har også ett sølv fra de tyske mesterskap 2009 og to øvrige pallplasser i kontinentalcuprenn. Hennes beste plassering i kontinentalcupen sammenlagt er 8. plass fra sesongen 2009–10. Hun har deltatt i junior-VM i 2007 og 2010, med 4. plass i Tarvisio i 2007 som beste resultat. Bark at the Moon. "Bark at the Moon" er et heavy metal-musikkalbum og Ozzy Osbournes tredje studioalbum som soloartist. Albumet ble opprinnelig utgitt i 1983 og 1995, og en re-mikset utgave ble utgitt i 2002. Fulda bispedømme. Fulda bispedømme er et katolsk bispedømme i den tyske delstaten Hessen. Det går tilbake til det betydningsfulle fyrste- og territorialabbediet Fulda kloster. Klosteret ble grunnlagt allerede i 744, mens opphøyelsen til bispedømme først skjedde i 1752. Bispedømmer dekker store deler av delstaten Hessen. Av historiske grunner hører også den thüringske byen Geisa og den bayerske byen Ostheim til bispedømmet. Den sistnevnte utgjør en eksklave i Würzburg bispedømme. Historie. Fulda kloster ble grunnlagt som benediktinerabbedi i 744 av Bonifatius, som også ble gravlagt i klosterkirken etter sin martyrdød i 754. Klosteret var viet frelseren (St. Salvator). På grunn av Bonifatius’ grav ble Fulda et viktig valfartssted. Klosteret ble også utstyrt med flere pavelige og kongelige privilegier. Det var sannsynligvis eksempt, dvs. løst fra biskopens kirkelige overhøyhet, allerede fra 751. Bare noen år senere (765) fikk klosteret av Pipin III også kongelig beskyttelse, dvs. fikk status som rikskloster. Gjennom en rekke gaver bygget abbedene riksklosteret ut til en anselig territorialstat på ca. 1500 km². Fra 968 var klosterets abbed abbedprimas for alle tyske benediktinerklostre. Klosteret var på denne tiden et av Det tysk-romerske rikets viktigste vitenskapelige sentre. Biblioteket inneholdt bl.a. 2000 håndskrifter. Ved siden av klosteret oppstod byen Fulda. Utstrekningen til fyrsteabbediet Fulda per 1648 1220 ble abbeden opphøyet til fyrstestanden, og klosteret ble omtalt som fyrsteabbedi. En ytterligere ærestittel ble utdelt i 1356, da abbeden fikk lov til å tittulere seg som «keiserinnens erkekansler». 1700 ble den romanske klosterbasilikaen revet. Den nye basilikaen over Bonifatius’ grav, bygd i barokkstil, ble ferdigstilt 1712. Pave Benedikt XIV opphøyet abbediet til bispedømme i 1752. Fyrstbispedømmet ble sekularisert og klosteret opphevet gjennom "Reichsdeputationshauptschluss" i 1803. Territoriene tilfalt fyrstehuset Nassau. Bispedømmet fortsatte imidlertid å eksistere som kirkelig enhet, selv om grensene ble justert noe i 1821 og 1827, slik at bispedømmet ble sammenfallende med Kurhessen, og igjen i 1929. Etter andre verdenskrig havnet deler av bispedømmet i DDR. Biskopens oppgaver ble her først ivaretatt av Erfurts domprost som biskopens generalvikar, før området ble en del av den apostoliske administrasjon Erfurt-Meiningen. Denne ble (med unntak av Geisa) i 1994 opphøyet til Erfurt bispedømme og dermed endelig løst fra Fulda. Vid en liten fiskehamn. «Vid en liten fiskehamn» er en svensk dansebandslåt i fortellerstil, skrevet av Jan Christer Ericsson i Lasse Stefanz og var tenkt å bli en hit med det bandet. Lasse Stefanz spilte inn sangen på albumet "Darlin" i 1978 og gjorde i 1992 en nyinnspilling av den på albumet "På begäran". I 1981 kom den til å bli spilt inn på plate av flere danseband, blant annet Bepers på albumet "Blandat för dej. Nr 3", Cedermarks på albumet "Hem till Norrland", Dannys på albumet "Foxtrot" samt Thorleifs på albumet "Saxgodingar instrumentalt". I 1981 ble sangen også plukket opp av Curt Haagers på albumet "Dansa kvack kvack", som spilte den inn med Stefan Borsch som gjesteartist. Borsch ble istedet kjent for sangen og havnet på Svensktoppen med den, hvor den lå i ti uker i perioden 29. november 1981–7. februar 1982, med en førsteplass som beste resultat. Borsch utgav den i 1981 på single med "Dom vänder hem från Amerika" («US of America») på B-siden. Sangteksten handler om en sjømann som drukner i en båtulykke. Norsk versjon. Arve Sigvaldsen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «I en liten fiskehavn». Sangen ble utgitt av Eikaas og de.. på CD-platen "Litt av hvert" (Bare Bra Musikk EIKAAS06) i 2004. Fylkesvei 110. Fylkesvei 110 (Fv110) går mellom Rakkestadsvingen i Fredrikstad og Skjeberg i Sarpsborg. På grunn av det store antall fornminner som gravhauger, dommerringer og helleristninger langs veien, har Rv/Fv110 blitt kjent som Oldtidsveien. Imidlertid har også andre veistrekninger i Norge tatt dette navnet. Før 1. januar 2010 var veien del av riksvei 110. Fyrstedømmet Regensburg. Fyrstedømmet Regensburg var en tysk geistlig stat som eksisterte fra 1803 til 1810. Staten ble opprettet gjennom "Reichsdeputationshauptschluss" av territoriene til fyrstbispedømmet Regensburg, den frie riksstaden Regensburg samt de tre riksklostrene Niedermünster, Obermünster og St. Emmeram (som alle lå i Regensburg). Samtidig ble erkekansler-, kurfyrste-, og erkebiskoptittelen som var knyttet til Kurmainz, overført til Regensburg. Regensburg ble valgt fordi byen var sete for riksdagen. Eneste innehaver av disse titlene og statsoverhode av Regensburg ble i 1803 Karl Theodor von Dalberg, som i tillegg fikk tildelt tittelen "fyrstprimas av Tyskland". Dermed var Regensburg det eneste fyrstbispedømmet som overlevde "Reichsdeputationshauptschluss" som en kirkelig stat. Planen var at Regensburg skulle bli metropolitanbispedømmet for bispedømmene i Det tysk-romerske rike unntatt Østerrike og Preussen, men riket ble oppløst i 1806. Fyrstedømmet Regensburg under fyrstprimasen Dalberg ble deretter en suveren stat og medlem av Rhinforbundet. Allerede i 1810 bestemte Napoleon av fyrstedømmets territorium skulle tilfalle Bayern. Dalberg fikk som erstatning tittelen storhertug av Frankfurt, og forble erkebiskop (men altså ikke fyrstbiskop) av Regensburg til sin død (1817). Krøniken om kongene av Mann og Øyene. Faksmile av første side av Krøniken om kongene av Mann og Øyene. Krøniken om kongene av Mann og Øyene (latin "Chronica Regum Manniæ et Insularum"), på engelsk også tidvis omtalt som "Manx Chronicle", er et latinsk manuskript fra middelalderen som beskriver Mans tidligste historie, også relatert til kirkelige emner og forholdet til Norge og England. Manuskriptet er den tidligste og viktigste historiske dokumentasjon fra Man. Om innholdet. Krøniken nevner ikke hendelsene på Man før datoen av slaget ved Stamford bro i 1066 da vi brått blir introdusert til Godred Crovan, en flyktning fra nordmennenes minneverdige nederlag ved det nevnte slag. Denne blir godt mottatt av en annen Godred Sigtryggsson, da konge av Man, og i løpet av noen få år blir han selv konge av Man. Skjebnen til kongedømmet under slekten til Godred Cronan danner hovedemnet til den påfølgende fortellingen. Annalene til øyas historie avsluttes i 1316 da den mannlige slektslinja til Godred har forsvunnet og retten eller makten til å holde på overherredømmet over Man var blitt et spørsmål om strid mellom England og Skottland, som sistnevnte i tillegg landets egen fordringer, hadde i 1266 skaffet seg rettighetene fra Norge som i de foregående 400 år hadde hatt overherredømme over de vestlige øyene av hva som i dag er Skottland, på den tid kalt "Sørøyene" ("Suderøyene" eller "Sodor") i motsetning til de nordlige øyene, Shetland og Orknøyene. Den geistlige historie, gitt kun delvis i annalene, delvis i en egen kort redegjørelse av de etterfølende biskopene, er fortsatt gjennom ytterligere et halvt århundre, og konkluderer med innsettelsen av biskop John Duncan den 25. januar 1376, den siste fra Man som ble biskop. Verkets beskrivelse. Hoveddelen av manuskriptet er antatt å ha blitt skrevet og satt sammen i 1261 eller året etter på klosteret Rushen Abbey på Man, kort tid etter at cistercienserordenens dedikasjon i 1257 som også er den siste hendelse som blir fortalt av den første skriveren. Manuskriptet er illustrert med blekk på pergamentpapir på sider som grovt sett måler 15 cm ganger 20 cm. Krøniken (eller i flertall krønikene) ser tilbake, år for år, fra 1016, på de mest betydningsfulle hendelsene i Mans historie. Den er skrevet på latin og nedtegner øyas rolle som senteret for det norrøne kongedømmet Mann og Øyene, og den innflytelse dens konger og religiøse ledere hadde, foruten den rolle som klosteret selv hadde. Sistnevnte ble grunnlagt på invitasjon av Olaf I Godredsson, konge av Man og Øyene, i 1134 da han inviterte abbed Ivo av Furness til Man for å søke hans råd i opprettelsen av bispedømme på Man, etableringen av den norske bispedømmet Sodor og Man, underlagt Nidaros erkebispedømme i Norge. Under abbedens besøk ble han tilbud landområder for å kunne etablere et kloster. Den første skriveren inkluderte også en liste av paver som ender med pave Urban IV (1261–1264). Det er sannsynlig at krøniken ble skrevet for det nye klosteret ved dens grunnleggelse. Omtalene av de tidligste årene er merkbart kortere enn de som kommer mot slutten av den opprinnelige seksjonen av manuskriptet, uten tvil grunnet at senere hendelser har skjedd innenfor minnet av levende hendelser ved den tid da de ble nedskrevet, og således er flere detaljer tilgjengelige. Mange av datoene av de første annalene er plassert feilaktig rundt femten år tidligere enn den egentlige hendelse, og ingen av disse annalene fra før 1047 er direkte relatert til Man. Grunnen er at skriveren har støttet seg til og skrevet av fra "Chronica de Mailros", en skotsk krønike, "Melrose-krønikene". Enkelte årstall ble bevisst gjort blanke for at senere skrivere skulle fylle dem inn, noe som også skjedde. Flere utvidelser har blitt lagt til av senere munker, og fører således krøniken fram til 1316. Etter at klosteret ble oppløst i 1540 er det antatt at manuskriptet har passert et antall private hender før det til slutt havnet hos Robert Cotton (1571–1631). Dennes samling av middelalderverker ble en av de grunnleggende samlingene som utgjorde British Museum. Manuskriptet blir i dag tatt vare på av British Library i London. Verkets historie. Så langt som det er kjent eksisterer krøniken i kun "ett" eksemplar, "British Library Cotton Julius Avii" Det er bundet inn i et bind sammen med en undersøkelse av klosterland på Man, kjent som "Limites or Abbeyland Bounds" ("Klosterlandets grenser"), men har ingen reell tittel, foruten 11 andre mindre teologiske verker på latin. Grunnen til navnet er at Robert Cotton katalogiserte mange av sine manuskripter i sitt bibliotek i henhold til romerske keisere. Det er kjent at Cotton hadde den uvane å binde sammen manuskripter som ikke hadde noe med hverandre å gjøre, unntatt at de hadde samme fysiske størrelse. Det er uklart i hvilke forhold Camden fikk tak i manuskriptet, som selv også besøkte Cottons bibliotek hyppig, men det endte opp hos Dodsworth. I henhold til Thomas Smiths "Catalogues" (1696) ble krøniken gitt til Cotton i 1620. I 1731 ble biblioteket delvis ødelagt av brann, noe som også antagelig er grunnen til merker og delvis krymping av noen av folioarkene. Krøniken forble hos Cotton fram til 1753 da samlingen ble kjøpt av British Museum. I 1972 ble British Library etablert som en egen institusjon under British Museum og sistnevntes "Departement for manuskripter" ble overført dit, blant dem også krøniken og har blitt der til denne dag. På Man har det vært ført kampanjer for å få manuskriptet ført tilbake til øya, omtrent slik Island krevde (og klarte) å få islandske sagaer tilbake fra Danmark. De britiske myndigheter sier at de har ingen planer om gi manuskriptet tilbake til Man.Dog ble det utlånt til myndighetene på Man gjennom en avtale med British Library og ble utstilt på Manx Museum i hovedstaden Douglas hvor det har en hovedplass i dens nye gallerier for Vikingtiden og middelalderen. Andrew Foxon, leder av profesjonelle tjenester ved Manx National Heritage uttalte at «Dette er virkelig øyas aller viktigste middelalderdokument og vi er meget tilfreds med å være i stand til vise det fram for øya igjen. Det er ti år siden sist det ble utstilt her.» Krønikens pålitelighet. Krøniken er uklar mange steder, noe som framgår av Peter Andreas Munchs forord og ikke minst omfattende noteapparat til 1860-utgaven, og den er også unøyaktig enkelte steder, hovedsakelig feil i kronologi i de første årstallene. Feilene strekker seg mellom 17 til 19 år, og kan kanskje grunnes i feil i avskrift og mangel på kilder for de første årene. De senere årene viser at skriveren har tilgang på mer pålitelig informasjon, særlig for hendelser som har skjedd innenfor hans egne leveår, blant de som han var øyenvitne til, som stridene mellom Ragnvald og bror Olav for kontroll over Man og dens kongedømme i tiden rundt 1200–1228. I ett tilfelle blir det faktisk oppgitt at nedtegnelsen er tatt direkte fra de involverte personene. Det er diskutabelt i hvilken grad den latinske teksten skal gjengis for personnavn og stedsnavn da norsk og engelsk skiller seg merkbart. Særlig har engelsk tradisjon vært notorisk skjødesløs i rettskrivningen av norske navn, dette gjelder også de norrøne kongene av Man, ikke bare feilaktig, sett med norske øyne, men også konsekvent inkonsekvent. I tillegg kommer problemet med skriverens forsøk med å lage latinske utgaver av stedegne stedsnavn og personnavn som har gjort det tidvis vanskelig å avgjøre den korresponderende moderne benevnelse. Et generelt eksempel er i gjengivelsen da Godred Crovan ("Godredus crouan") kom til havnen i Ramsey ("Ramsa") og deretter deltar i slaget oppe i Sky Hill ("scacafel"). Sistnevnte henviser da til en forsøksvis latinsk gjengivelse av det daværende norrøne navnet på dagens Sky Hill, hvilket kan leses av siste endelse i navnet, "fel" (fjell). Bonifatius. Tegninger fra 1000-tallet som viser hvordan Bonifatius døper en hedning, og Bonifatius' martyrdød Bonifatius (født ca. 674 i Crediton, England; død 5. juni 754 i Dokkum, Friesland) var den viktigste kristne misjonæren i Frankerriket. Han foræres som helgen og betegnes bl.a. som Tysklands nasjonalhelgen. Bonifatius ble født som "Wynfreth" av en velstående familie i Wessex mellom 672 og 675. Han ble utdannet i engelske benediktinerklostre og begynte sin misjonsvirksomhet med en reise til Friesland i 716. Etter ett år som abbed ved klosteret i Nursling gikk han i 718 på pilegrimsreise til Roma. Her møtte han pave Gregor II. Av ham fikk han navnet "Bonifatius" («velgjøreren») og oppdraget å kristne Germania. Han reiste deretter i flere tiår gjennom dagens Friesland, Hessen, Thüringen og Bayern for å predike. Bonifatius hadde et nært samarbeid både med paven og med frankernes rikshovmester Karl Martell. Paven gjorde ham til misjonsbiskop (biskop uten bispesete, 722), misjons"erke"biskop for det østlige Frankerriket (732) og pavelig nuntius for hele Frankerriket (738). Bonifatius grunnla i denne perioden bispedømmene Freising (739), Passau (739), Regensburg (739), Salzburg (739), Büraburg (741), Eichstätt (741), Würzburg (741) og Erfurt (742) samt en rekke klostre (bl.a. Fritzlar og Fulda). 746 ble Bonifatius erkebiskop av Mainz. Erkebiskoptittelen var personlig, siden Mainz ikke ble erkebispesete før tidligst 780. Han forlot Mainz i 753 for å gjenoppta misjonsvirksomheten. På sin siste reiste til Friesland ble han drept av hedninger den 5. juni 754 (eller muligens 755). Lennart Carleson. Lennart Axel Edvard Carleson (født 18. mars 1928 i Stockholm) er en svensk professor emeritus i matematikk ved KTH i Stockholm, Uppsala universitet og UCLA. Han tilhører slekten Carleson og er en av Sveriges fremste matematiker. Carleson vokste opp i Degerfors og disputerte i 1950 med Arne Beurling som veileder. Carleson har blant annet arbeidet innen fourieranalyse og dynamiske system, og oppnådde verdensberømmelse med sitt bevis for konvergens nesten overalt for Fourierserier for formula_1-funktioner. På midten av sekstitallet bidro Carleson til virkeliggjøringen av Mittag-Lefflers forskningsinstitutt i Djursholm. Instituttets dannelse hadde blitt utsatt på grunn av finanskrisen på 20-tallet. De neste ti årene innbød Carleson de mest framstående matematikerne innen sine forskningsområder for at disse skulle kunne jobbe i en harmonisk atmosfære og bidra til de skandinaviske matematikernes utdannelse. Siden den tid har instituttet levd videre og er et av verdens fremste. Carleson er fortsatt en aktiv forsker og veiledet så seint som i 1998 doktorander. Carleson er (2006) bosatt i Brottby i Vallentuna kommun, nordøst for Stockholm. Carleson er medlem av Kungliga Vetenskapsakademien. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Kungliga Tekniska högskolan i 1989. Carleson ble tildelt Steeleprisen i, Wolfprisen i og Sylvestermedaljen i. Han ble 23. mars tildelt som første svenske den internasjonale Abelprisen på 6 millioner norske kroner. Årmenn. Årmenn var et navn som ble brukt på styringsmenn innsatt på kongens gårder i vikingtiden. Evacuaid. Evacuaid er et norsk selskap som utvikler og selger evakueringsprodukter. Hovedfokuset er et egetutviklet produkt med samme navn. Produktet er et armbånd som tas på ved en risikofullt situasjon og gir ut lyd og lys i høy styrke som bistår personer til å evakuere trygt. Armbåndet er utviklet både for høyrisikoyrker og vanlige privatpersoner. Selskapet holder til ved Forskningsparken i Oslo. I 2006 vant gründerne bak Evacuaid prisen «Verdiskaperen». Produkt. Armbåndet blir aktivert og klart til å gå i nødmodus så fort det er montert rundt håndleddet. En bevegelsessensor initierer nødmodus hvis personen slutter å bevege seg. Personen kan også initierer nødmodus manuelt. Nødmodus består av kraftige lys- og lydsignaler som skal gjøre det enklere å bli sett og funnet av andre. Cathy Priestner. Catherine Ann Priestner (født 27. mai 1956 i Windsor i Ontario) er en canadisk kvinnelig skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo og 1976 i Innsbruck. Priestner vant en olympisk sølvmedalje under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Hun kom på andreplass på 500 meter skøyter, bak Sheila Young fra USA. Natalja Korosteljova. Natalja Sergejevna Korosteljova (russisk: Наталья Сергеевна Коростелёва, født 4. oktober 1981) er en russisk langrennsløper. Hun ble født i Perm, men bor i Tjumen. Hennes bror, Nikolaj Morilov, er også langrennsløper. Korosteljeva er en del bedre i fristil enn i klassisk, men hun har plasseringer blant de fem beste i distanserenn i begge stilartene, i tillegg sprint. Korosteljova debuterte i verdenscupen i 2002 med en tiendeplass på sprinten i Düsseldorf. Under VM i Val di Fiemme 2003 var hun med på det russiske laget som tok bronse. Korosteljeva var svært nære sin første pallplassering på dobbel jaktstart under verdenscupavslutningen i Falun i 2003, men ble til slutt nummer fire. Pallplasseringen kom først på 15 km fristil, fellesstart i Rybinsk i 2007, hvor hun tok andreplassen bak norske Astrid Jacobsen. En dag senere ble hun nummer tre på sprint fristil. Under 08 tok hun andreplass i Asiago i samme disiplin. Etter en sesong uten pallplasseringer, ble hun nummer to på sprinten i Düsseldorf i 10. Hun tangerte dermed sin beste individuelle plassering. 1. januar 2010 tok hun en ny andreplass på prologen i Tour de Ski, og noen dager senere vant hun sprinten i Praha. China Mobile. China Mobile Limited kinesisk: 中国移动通信, pinyin: "Zhōngguó Yídòng Tōngxìn") er verdens største mobiloperatør målt i kundetall, og den ledende mobiltilbyderen i Folkerepublikken Kina. Utover Kina er selskapet bare tilstede i Pakistan i noe større omfang. Likevel har selskapet mer enn 500 millioner kunder. Selskapet er helstatlig, men det er børsnotert både på NYSE og på børsen i Hongkong. Selskapet er det største kinesiske selskap børsnotert i utlandet, og det største teleselskapet i Asia. 70% av aksjene eies av staten, mens 30% av aksjene er på ulike private hender. Hovedkvarteret ligger i Hongkong, hvor China Mobile ble startet i 1999, to år etter at Kina overtok den tidligere britiske kolonien, og offisielt grunnlagt (inkorporert) i april 2000. Det ble skilt ut av China Telecom i 1999, og fra 2003 inngikk selskapet i et innenriks duopol sammen med China Unicom, som fortsatt driver mobilnett i Kina. 2G-nettet bygger på GSM, bygd ut av bl.a Ericsson, mens 3G-nettet bygger på CDMA-2000 og standarden TD-SCDMA (også kalt "UMTS-TDD") fra 2009. Allerede i 2007 hadde selskapets mobilnett 97% befolkningsdekning i Kina På dette tidspunktet var halvparten av kundene bosatt på landsbygda eller småbyer, og et stort flertall av brukerne bruke såkalte «value-added services» (tjenester utover tale). Selskapet tilbyr ulike data- og bredbåndstjenester, blant annet landbruksinformasjon med markeds- og prisinformasjon. Leah Poulos. Leah Jean Poulos (født 5. oktober 1951 i Berwyn i Illinois), amerikansk kvinnelig skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo, 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid. Poulos vant en olympisk sølvmedalje under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Hun kom på andre plass på 1 000 meter skøyter, bak Tatjana Averina fra Sovjetunionen. Fire år senere, under vinter-OL 1980 i Lake Placid vant hun to sølvmedaljer, hun ble nummer to på de to korteste distansene. På 500 meter bak Karin Enke fra Øst-Tyskland og på 1000 meter vant Natalja Petrusiova fra Sovjetunionen. Leah Poulos var en periode gift med skøytesprinteren og -treneren Peter Mueller, og hun vant sine OL-medaljer i 1980 under navnet Leah Poulos-Mueller. China Unicom. China Unicom, også kjent som "China United Netcom Ltd", kinesisk: 中国联合网络通信公司) er den nest største mobiloperatøren i Folkerepublikken Kina, og blant verdens seks største målt etter kundetall. China Unicom har også fastnettkunder. Utover Kina er selskapet ikke tilstede i andre land. Per 2009 har selskapet 144 millioner mobilkunder og 104 millioner fastnettkunder, i tillegg til 38 millioner bredbåndskunder. Selskapet er vesentlig privatisert, og er børsnotert både på NYSE og på børsen i Shanghai. Selskapet har om lag 50.000 ansatte. Hovedkvarteret ligger i Hongkong, men China Mobile ble startet av staten i 1994 i Beijing, og offisielt grunnlagt (inkorporert) i Hongkong først 7. februar 2000. Fra 2003 inngikk selskapet i et innenriks duopol sammen med China Mobile. Selskapet ble slått sammen med China Netcom i 2008. 2G-nettet bygger på GSM som er oppgradert av Ericsson, mens 3G-nettet bygger på CDMA og (siden april 2009) også på den «japanske» standarden WCDMA som selskapet bygger ut i storbyene. Det tidligere 2G CDMA-nettet er i ferd med å overføres til China Telecom, men i Macao driver China Unicom fortsatt 2G på CDMA-standarden. Mange av kundene er urbane, og mange bruker såkalte «value-added services» (tjenester utover tale). Selskapet tilbyr ulike data- og bredbåndstjenester over mobil, fastnett taletelefoni (local loop), og fastnett bredbånds- og internettilgang. Lieuwe de Boer. Lieuwe de Boer (født 26. juni 1951 i Ureterp), nederlandsk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid. De Boer vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 1980 i Lake Placid. Han kom på tredje plass på 500 meter skøyter, bak Eric Heiden fra USA og Jevgenij Kulikov fra Sovjetunionen. Heavy Metal Fruit. "Heavy Metal Fruit" er det fjortende albumet fra det norske bandet Motorpsycho. Albumet ble spilt inn i 2009, og utgitt 18. januar 2010. For albumet ble de nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen rock. Slaget ved Bussaco. Slaget ved Bussaco inntraff 27. september 1810 og resulterte i tap for de franske styrkene mot Lord Wellingtons anglo-portugisiske hær under den såkalte "Peninsularkrigen", en del av Napoleonskrigene. Oversikt. Etter å ha okkupert høydene i Bussaco (en 10 mil lang åsrygg) med 25000 britiske soldater, og det samme antallet portugisiske, ble Wellington angrepet fem ganger av 65000 franskmenn under kommando av marskalk André Masséna. Masséna var usikker på fienden med hensyn til troppedisposisjoner og styrkens størrelse fordi Wellington hadde utplassert dem på motsatt helling av åsen, hvor de kunne holde seg skjult og heller ikke var lett å ramme med artilleri. Selve angrepene ble ledet av marskalk Michel Ney og generalmajor Jean Reynier, men etter lange og harde kamper klarte de ikke å nedkjempe de allierte og måtte resignere med et tap på 4500 drepte eller sårede, mot anglo-portugisiske tap på om lag 1250. Organisering. Wellington hadde seks britiske infanteridivisjoner, ledet av henholdsvis Robert Craufurd, Brent Spencer, Rowland Hill, Thomas Picton, Galbraith Lowry Cole og James Leith. De siste tre divisjoner var støttet av hver sin portugisiske brigade. I tillegg var det flere rene portugisisk enheter, en infanteridivisjon bestående av to brigader under John Hamilton, og tre selvstendige brigader ledet av Denis Pack, Alexander Campbell og John Coleman. Videre ledet George DeGrey, John Slade, George Anson og Henry Fane hver sin britiske kavaleribrigade, pluss fire regimenter av portugisisk kavaleri. Artilleriet bestod av seks britiske, to tyske (King's German Legion) og fem portugisiske enheter. Dette var den første store slaget i Peninsularkrigen hvor enheter av den rekonstituerte portugisiske hæren kjempet og ga med dette et stort moralsk løft til de uerfarne soldatene. Massénad franske hær bestod av 3 infanterikorps under ledelse av Reynier (2 divisjoner), Ney (3 divisjoner) og Generalmajor Jean Andoche Junot (2 divisjoner), samt en kavalerireserve ledet av Generalmajor Louis Pierre. Hvert franske korps inneholdt en standard brigade av lett kavaleri. Jean Baptiste Eblé var Massénas artillerikommandør og disponerte 112 kanoner. Planer. Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington Wellington utplasserte sin hær langs toppen av "Bussaco Ridge", mot øst. For å forbedre fremkommeligheten hadde han latt sine ingeniører bryte en vei som fulgte åsryggen på langs. Cole holdt venstreflanke (nord). Deretter kom Craufurd, Spencer, Picton og Leith. Hill holdt høyre flanke (sør) sammen med Masséna ble påskyndet av Ney og andre offiserer til å angripe de britiske posisjonene i stedet for å gå rundt dem, og han beordret en rekognosering av den bratte åsryggen. Han planla å sende Reynier til sentrum av åsen, som han mente var den britiske høyreflanke. Med en gang angrepet viste tegn til suksess, skulle Masséna sende Neys korps mot britene langs hovedveien. Junots korps skulle ligge som reserve bak Neys korps. Mens Ney kunngjorde at han var klar til å angripe, kom Reynier plutselig på andre tanker og spådde at hans angrep ville bli slått tilbake. Slaget. Reynier tropper slo til i de tidlige morgentimene. Heudelet sendte sin ledende brigade rett opp bakken i en formasjon av ett kompanis bredde og åtte bataljoners dybde. Da dete ledende regiment nådde toppen av åsen, støtte de på en britisk og to portugisiske bataljoner på linje, pluss 12 kanoner. Den franske styrken prøvde raskt å endre formasjon fra kolonne til en linje. Pelet gjengir "Kolonnen begynte å plassere seg som på en øvelse." De allierte kjørte sine infanterister i angrep, og snart ble de franske infanterister drevet til forvirring. De klarte likevel å holde en liten tarm av åsen. Flere hundre meter mot nord, hadde Merles divisjon begitt seg oppover åsen i en lignende formasjon. Ved å bruke den provisoriske veien kunne Picton raskt mobilisere mot disse. Merles ble på toppen møtt av to britiske og to portugisiske bataljoner i en konkav linje, og franskmennene mislykkes i å etablere en stridseffektiv linje. Overmannet av ildbesvarelsen fra de britiske og portugisiske styrker, flyktet den franske divisjonennedover skråningen. Merle ble selv såret mens hans brigadesjef Jean Graindorge falt dødelig såret. Da Reynier oppdaget Heudelets andre brigade stående i stampe ved foten av åsen, red han opp til Maximilien Foy og krevde et umiddelbart angrep. Med de allierte ut av posisjon etter å ha slått tilbake de to første angrepene, fant Foy nå et svakt punkt i de alliertes forsvar. Ved en tilfeldighet slo de til mot den minst forberedt allierte enheten – en portugisisk militsenhet – og omringet den. Da morgendisen lettet oppdaget de imidlertid ingen fiender foran den britiske høyre flanke. Wellington hadde allerede befalt Leith om å forflytte sine soldater mot nord for å hjelpe Picton. Men før Foy klarte å utnytte denne fordelen, ble de angrepet av to av Leiths bataljoner og noen av Pictons soldater. Franskmennene ble drevet tilbake og deres brigadesjef såret. Etter å ha observert dette kaoset, trakk Heudelet sin andre brigade tilbake til foten av åsen. Etter å ha hørt skuddveksling tok Ney for gitt at Reynier hadde hatt suksess og beordret angrep. På denne siden slynget hovedveien seg forbi grendene Moura og Sula oppover mot toppen hvor i klosteret Bussaco ligger. Til tross for hard britisk motstand kjempet Loisons divisjon seg sakte oppover. Nær toppen lå imidlertid 1800 infanterister og venter på dem. Med en voldsom overraskelsesmanøver slo de to britiske enheter til på kloss hold. Den franske brigaden kollapset og flyktet. Edouard Simon, deres kommandant, ble såret og tatt til fange. Kort tid senere litt lenger sør, løp Loisons andre brigade rett inn i ild fra de alliertes artilleri og infanteri. Denne enheten ble også spredt. Et siste forsøk av en av Marchands brigader ble også drevet tilbake da den støtte rett på en av de portugisiske brigadene. De to frontene hadde flere kraftige trefninger utover dagen, men franskmennene gjorde ingen nye helhjertede forsøk på å gjenerobre åsen. Etterspill. Masséna måtte innse at de allierte styrkene var ham overlegen, og Wellington forflyttet også sin hær tilbake til tidligere befestede linjer. Overbevist om at han ikke kunne hamle opp med de allierte trakk Masséna sine styrker tilbake for å overvintre. Med lite mat og stadige anslag fra britene etter hit-and-run-taktikk, mistet han ytterligere 25000 menn enten som krigsfanger eller de døde av sult eller sykdom før han trakk seg tilbake til Spania tidlig i 1811. Wellington skulle senere bli den som ledet de britiske styrkene i Slaget ved Waterloo hvor Napoleon ble endelig beseiret. Vladimir Lobanov. Vladimir Lobanov russisk: Владимир Лобанов (født 26. desember 1953) var en sovjetisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid Lobanov vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 1980 i Lake Placid. Han kom på delt tredjeplass på 1 000 meter skøyter sammen med Frode Rønning fra Norge. Amerikanske Eric Heiden vant gull og Gaetan Boucher fra Canada ble nummer to. Sylvia Albrecht. Sylvia Albrecht senere "Heckendorf" (født 28. oktober 1962) østtysk kvinnelig skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid. Albrecht vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 1980 i Lake Placid. Hun kom på tredjeplass på 1 000 meter skøyter, bak Natalja Petrusiova fra Sovjetunionen og Leah Mueller-Poulos fra USA. The Ultimate Sin. "The Ultimate Sin" er et heavy metal-musikkalbum og Ozzy Osbournes fjerde studioalbum som soloartist. Sabine Becker. Sabine Becker (født 13. august 1959 i Karl-Marx-Stadt), østtysk kvinnelig skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid. Becker vant to olympiske medaljer under vinter-OL 1980 i Lake Placid. Hun kom på andreplass på 3 000 meter skøyter, bak Bjørg Eva Jensen fra Norge. På 1 500 meter ble hun nummer tre bak Annie Borckink og Ria Visser begge fra Nederland. Elena Runggaldier. Elena Runggaldier (født 10. juli 1990) er en italiensk skihopper som representerer GS Fiamme Gialle. Hun debuterte internasjonalt med 38. plass (av 39 deltakere) i et FIS-renn (plast) i Bischofshofen 13. august 2003. I kontinentalcupen er hennes beste plassering 4. plass i Baiersbronn (snø) 9. februar 2006 og i Liberec (plast) 3. oktober 2008. Sammenlagt i kontinentalcupen er 19. plass i sesongen 2004-05 hennes beste plassering. Hun har deltatt i junior-VM i 2006, 2007, 2008, 2009 og 2010. Hun ble juniorverdensmester i Hinterzarten i 2010, tok sølv i Zakopane i 2008 og bronse i Kranj i 2006. I det første senior-VM for kvinner i Liberec i 2009 ble hun nummer 32 (av 36 deltakere). Under VM på ski 2011 i Holmenkollen fikk hun sølv, bak Daniela Iraschko. Ria Visser. a> og Ria Visser kommenterer for TV-stasjonen NOS i 2006 Adriana «Ria» Johanna Visser (født 20. juli 1961 i Oud-Beijerland i Zuid-Holland), er en nederlandsk kvinnelig tidligere skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid og 1984 i Sarajevo. Visser vant en olympisk sølvmedalje under Vinter-OL 1980 i Lake Placid. Hun kom på andre plass på 1 500 meter skøyter, bak sin landsmann Annie Borckink. Panajotis Dimitriadis. Panajotis Dimitriadis (født 12. august 1986) er en svensk-gresk midtbanespiller som spiller for Sandefjord Fotball. Han kom til Sandefjord Fotball foran 2010 sesongen fra den svenske klubben Vasalund IF. Jessica Jerome. Jessica Jerome (født 8. februar 1987 i Jacksonville, Florida) er en amerikansk skihopper som representerer Park City Nordic Ski Club. Hun debuterte internasjonalt med 30. plass (av 40 deltakere) i kontinentalcupen for menn i Westby 26. januar 2002. Hennes eneste seier i et internasjonalt renn var i et FIS-renn (forløperen for kvinnenes kontinentalcup) i Schönwald 21. februar 2004. I selve kontinentalcupen har hun som best 2. plass i Park City 2. oktober 2005 og på Lillehammer 13. og 14. september 2008 (alle på plast), samt en rekke tredjeplasser. Sammenlagt i kontinentalcupen er 3. plass i sesongen 2005-06 hennes beste plassering. I det første senior-VM for kvinner i Liberec i 2009 ble hun nummer 6. Under VM på ski 2011 i Holmenkollen kom hun på 14. plass i normalbakke. Daniela Iraschko vant dette rennet, foran Elena Runggaldier og Coline Mattel. Lübeck bispedømme. Lübeck bispedømme var det eneste protestantiske fyrstbispedømmet i Det tysk-romerske rike. Bispedeømmet ble grunnlagt rundt år 970 i Oldenburg som et ledd i den slaviske misjonen. Metropolitanbispedømmet var Bremen erkebispedømme. På grunn av flere slaviske opprør ble bispesetet gitt opp fra 983 til 1043 og igjen fra 1066 til 1149. Setet ble så flyttet til Bosau, og i 1160 til Eutin. Domkapitelet befant seg i Lübeck, men på grunn av tallrike konflikter mellom byen og biskopen beholdt han for det meste sin residens i bispeslottet i Eutin. Fra middelalderen var Lübeck bispedømme et fyrstbispedømme, dvs. biskopen ble riksfyrste med stemme i riksdagen og var samtidig verdslig hersker over et såkalt høystift. Høystiftet var mye mindre enn bispedømmets kirkelige utstrekning, og bestod bare av små områder ved Eutin og Bad Schwartau samt noen mindre tomter i Lübeck. Under reformasjonen gikk bispedømmet mellom 1531 og 1542 over til den protestantiske troen. Domkapitelet fortsatte imidlertid å velge biskoper. Selv om kirken offisielt betegnet dem som "administratorer" (siden de som protestanter ikke var godkjent av paven), beholdt de tittelen "fyrstbiskop" og sin rang som riksfyrste. Fra og med 1586 valgte domkapitelet alltid et medlem av hertughuset Holstein-Gottorp som fyrstbiskop. Denne praksisen ble anerkjent i freden i Westfalen (1648). Dermed var fyrstbiskopen av Lübeck den eneste protestanten blant de geistlige riksfyrstene. Paven anerkjente derimot ikke det protestantiske fyrstbispedømmet som etterfølger av det opprinnelige. Ifølge den katolske kirkens syn ble bispedømmet opphevet i 1648, hvorpå dens territorium tilfalt det apostoliske vikariat i nord. Likevel beholdt paven retten til å velge fire av representantene til Lübecks domkapitel. Gjennom "Reichsdeputationshauptschluss" i 1803 ble fyrstbispedømmet sekularisert og omvandlet til et verdslig fyrstedømme. Hertugen av Oldenburg, som allerede fra 1773 hadde vært fyrstbiskop av Lübeck i personalunion, ble innsatt som fyrste av Lübeck. Yoshihiro Kitazawa. Yoshihiro Kitazawa (født 4. august 1962, Kushiro, Hokkaido), er en japansk tidligere skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo. Kitazawa vant en olympisk sølvmedalje under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Han kom på andre plass på 500 meter skøyter, bak Sergej Fokitsjev fra Sovjetunionen. Sherlock Holmes (2009). "Sherlock Holmes" er en amerikansk action- og eventyrfilm fra 2009 basert på Arthur Conan Doyles fiktive karakter med samme navn. Filmens handling er ikke basert på et enkeltverk av forfatteren men henter derimot viktige handlingselementer fra flere av hans romaner. Filmen er regissert av Guy Ritchie, og hovedrollene spilles av Robert Downey Jr. som Sherlock Holmes og Jude Law som Dr. Watson. Filmen hadde verdenspremiere 25. og 26. desember 2009. Bergheim (Nes i Buskerud). Bergheim er et lite sted i Nes i Hallingdal på østsida av Hallingdalselva, like ved kommunegrensa mellom Nes og Flå. Bergheim er et tidligere stoppested på Bergensbanen. Lit de parade. Lit de parade (fransk; "paradeseng", også kalt "castrum doloris"; "sørgeplattform") er en betegnelse for det å plassere liket av en avdød person, fortrinnvis en kjent person med stor betydning, slik at folk kan få anledning til å se liket og vise vedkommende den siste ære. I katolske land er dette en vanlig praksis, og avdøde paver blir rutinemessig lagt på lit de parade. I USA er lit de parade en ære som i første rekke tilkommer avdøde presidenter, blant disse Abraham Lincoln og John F. Kennedy. Men også den norskfødte fagforeningsmannen Andrew Furuseth ble vist denne æren i Washington DC etter at han døde 22. januar 1938. I Norge ble både kong Haakon og kong Olav lagt på lit de parade i Slottskapellet. Edvard Grieg lå på lit de parade i Bergen 8. september 1907, dagen før gravferden. Liknende, mer folkelige skikker. En liknende skikk blant vanlige folk, og kanskje spesielt på landsbygda i Norge, er likvake eller våkestue, som innebærer at familie, venner og naboer til en avdød våker over liket natten eller nettene frem til det legges i kiste og gjøres klar til gravferd. Likvake og våkestue var ofte lystige lag ettersom man trodde de levendes sinnstilstand også påvirket den dødes. Likvake var fast en del av ritualet omkring døden i førreformatorisk tid, men ble ikke støttet av den lutherske kirken etter reformasjonen. Det ble forbud mot såkalt sjeleringing med kirkeklokker etter dødsfall i følge Christian Vs Norske Lov, og videre ble likvake med dans, mat og drikke, i likhet med gravøl (sjon), forbudt i 1607. Likefullt var tradisjonen fortsatt lys levende til langt ut på 1800-tallet, enkelte steder langt opp mot vår tid, i hvertfall til 1950-årene. Bromma i Hallingdal. Bromma, også kjent som Børtnes, er et lite sted i Nes i Hallingdal på vestsida av Hallingdalselva, 13 km sør for Nesbyen. Bromma er egentlig navnet på den innsjø-lignende delen av elva som renner forbi, også kalt Brommafjorden, og ble mer vanlig å bruke som navn på stedet etter at det ble navn på den nå nedlagte jernbanestasjonen på Bergensbanen, som ligger på østsida av elva. Den nedlagte stasjonen er eneste bebyggelse på østsida. Det er ingen bruforbindelse mellom Bromma stasjon og Børtnes-sida, så trafikken til og fra stasjonen gikk med båt på sommeren og med ferdsel over elveisen på vinteren. Besançon erkebispedømme. Besançon erkebispedømme er et romersk-katolsk erkebispedømme i det østlige Frankrike. Erkebispesetet er Besançon ved elven Doubs i Jurafjellene. Historie. Besançon bispedømme ble grunnlagt i det 2. århundre og er erkebispesete siden det 4. århundre. Sammen med kongeriket Burgund kom Besançon (tysk "Bisanz") i 1033 til Det hellige romerske rike av den tyske nasjon, noe som gjorde erkebiskopen til tysk-romersk riksfyrste. Da Besançon ble fri riksstad i 1307, ble erkebiskopens verdslige innflytelse begrenset til et lite territorium (erkestiftet) i byens omegn. 1678 kom Besançon ved freden i Nijmegen til Frankrike, men det lille erkestiftet forble en tysk-romersk eksklave frem til 1792. Erkebiskopen forble sågar en av de fem tysk-romerske fyrsterkebiskoper (ved siden av Köln, Mainz, Salzburg og Trier) og beholdt sin stemme i riksdagen helt frem til 1803. Besançon hadde gjennom hele middelalderen to suffraganbispedømmer, nemlig Basel og Lausanne bispedømme. Også Besançon hadde enkelte sogn i dagens Sveits, men disse ble i 1780 og 1819 byttet mot Basels og Lausannes franske sogn. Etter at Napoleon hadde erobret de tyske områdene på Rhinens venstre side, ble i 1802 Metz, Nancy og Strasbourg løst fra sine tidligere metropolitanbispedømmer (hhv. Trier og Mainz) og overført til Besançons kirkeprovins. Samtidig ble Autun og Dijon bispedømme flyttet fra Lyons til Besançons kirkeprovins. Derimot ble Basel og Lausanne immediate (dvs. løst fra erkebiskopen og stilt direkte under Den hellige stol). Mens Neuchâtel var under fransk styre (1806–1814), ble den senere kantonen midlertidig løst fra Lausanne bispedømme og lagt til Besançon erkebispedømme. 1822 ble flere tidligere endringer omgjort: Autun og Dijon ble flyttet tilbake til Lyon erkebispedømme. Samtidig ble Verdun, Saint-Dié og Saint-Claude bispedømme, som alle hadde blitt opphevet under den franske revolusjonen, gjenopprettet i Besançons kirkeprovins. Etter at Alsace og Lorraine kom til Det tyske rike, ble Metz og Strasbourg i 1874 immediate bispedømmer. Den siste endringen skjedde i 1979, da Belfort-Montbéliard bispedømme ble opprettet med 137 av Besançons sogn. Khasan Israilov. Khasan Israilov (tsjetsjensk Исраил КIант Хьасан) født 1910, død 29. desember 1944, var en tsjetsjensk nasjonalist, geriljaleder, journalist og poet, som ledet et tsjetsjensk og ingusjisk opprør mot Sovjetunionen fra 1940 til sin død i 1944. Khasan regnes som den mest innflytelsesrike tsjetsjenske geriljaleder under andre verdenskrig, og han regnes som en nasjonalhelt for mange tsjetsjenere. Hans mislykkede opprør, kombinert med en den tyske "Operasjon Edelweiss" for å svekke Sovjetunionens kontroll over Nord-Kaukasus, antas å være en primær årsak til Stalins tvangsdeportasjoner ("Operasjon Lentil") av de fleste tsjetsjenere og ingusjere til Sentral-Asia. Oppvekst. Khasan ble født i 1910 i landsbyen Nachkha i Galanchozh, Tsjetsjenia, som den yngste av seks brødre i en familie, med nedstamning fra det legendariske opprørslederen Imam Shamil. Han fullførte studier på en lokal islamsk skole før han sluttet seg til Komsomol, ungdomsbevegelsen i Sovjetunionens kommunistiske parti i 1919. Med eksamen fra et kommunistisk gymnasium i Rostov ved Don i 1929, gikk Khasan gradene i kommunistpartiet, og i 1933 ble han sendt til "Communist University of the Toilers of the East' i Moskva, et opplæringssenter for kommunistiske rekrutter. Som student skrev Khasan skuespill og dikt, og han var korrespondent for den Moskva-baserte avisen "Krestianskaia Gazeta (Bøndenes avis)". Hans krasse artikler angrep den sovjetiske politikken i Nord-Kaukasus, ettersom han følte at partiledelsen plyndret Tsjetsjenia. I 1931 ble Khasan arrestert og tiltalt for «kontrarevolusjonær motarbeidelse», og ble dømt til ti års fengsel etter at han hadde skrevet en lederartikkel hvor han beskyldte enkelte embetsmenn i partiet for «plyndring og korrupsjon». Etter to år ble han løslatt, politisk rehabilitert, og gitt tillatelse til å vende tilbake til universitetet etter at det ble avslørt politisk korrupsjon hos flere av partimedlemmene Khasan hadde rettet beskyldninger mot. Tilbake i Moskva møtte Khasan andre tsjetsjenske og ingusjisk elever, blant disse Abdurakhman Avtorkhanov og hans eldre bror Hussein, og de kom til den overbevisning at en videreføring av sovjetisk politikk overfor det tsjetsjenske og ingusjiske folk, uunngåelig ville føre til politiske opptøyer. I 1935 havnet Khasan igjen i juridiske problemer da hans underskrift ble funnet på et studentopprop som var kritisk til sovjetisk politikk i Nord-Kaukasus, og han ble dømt til fem års tvangsarbeid i Sibir. Khasan ble løslatt tidlig i 1939 og han returnerte til Tsjetsjenia for å virke som skrankeadvokat i Shatoy. Opprørsleder. "Jeg har besluttet å bli leder for en krig med mål om å frigjøre mitt eget folk. Jeg forstår så altfor godt at det ikke bare i Tsjetsjenia/Ingusjetia, men i alle nasjoner i Kaukasus vil bli vanskelig å vinne frihet fra den røde imperialismes tunge åk. Men vår inderlige tro på rettferdighet og vår tro på støtte fra frihetselskende folk i Kaukasus og over hele verden inspirerer meg for denne oppgaven, i dine øyne freidig og meningsløs, men i min overbevisning, det eneste riktige historiske trinn. Den tapre finnene har nå bevist at det store slaviske riket er maktesløs mot et lite, men frihetselskende folk. I Kaukasus vil dere finne flere land som Finland, og etter oss vil det følge andre undertrykte folk." I løpet av februar 1940 hadde Khasan og broren Hussein etablert en geriljabase i fjellene sør-øst i Tsjetsjenia, hvor de jobbet med å organisere en fungerende geriljabevegelsen og å forberede et væpnet opprør mot sovjeterne. Under navnet «Den provisoriske folkerevolusjonære staten Tsjetsjenia/Ingusjetia», sammenkalte brødrene til 41 møter sommeren 1941 for å rekruttere lokale støttespillere, og på ettersommeren samme år hadde de rekruttert over 5000 geriljasoldater og mer enn 25.000 sympatisører organisert i fem militære distrikter, blant disse Grozny, Gudermes og Malgobek. Khasan hadde planlagt at opprøret skulle begynne 10. januar 1942, men på grunn av tysk innblanding i konflikten, kombinert med dårlig kommunikasjon mellom de mange hundre geriljaenhetene spredt over hele regionen, måtte planene omgjøres. Sovjetiske forsøk på å utradere geriljaen ble også lite effektivt i det vanskelige fjellterrenget. Sovjetisk artilleri angrep flere ganger fjellområder som ble mistenkt å være skjulesteder for den tsjetsjenske geriljaen i 1942, men geriljaen unnslapp alle disse angrepene nærmest uten tap. "• Brutalt ta hevn over våre fiender for blod av våre innfødte brødre, de beste sønner av Kaukasus;" "• Nådeløst utslette alle seksoty [hemmelige agenter], spioner og andre informanter av NKVD;" "• Kategorisk forby [geriljaen] å tilbringe natten i hjem eller landsbyer uten sikring av pålitelige vakter." Tyskerne gjorde anstrengelser for å oppnå en allianse med Khasan, men de oppdaget at han nektet å avgi kontroll over sin revolusjonære bevegelse til tyskerne, og hans vedvarende insistering på at tyskerne skulle anerkjenne tsjetsjensk uavhengighet, fikk mange tyskere til å regne Khasan som upålitelige, og hans planer urealistiske. Selv om tyskerne hadde vilje til å utføre hemmelige operasjoner i Tsjetsjenia – som sabotasje av oljefeltene i Grozny – strandet forsøkene på en tysk-tsjetsjensk allianse. I 1943, da tyskerne begynte å trekke seg tilbake på Østfronten, så geriljaen mye av sin styrke forsvinne etter at mange tidligere opprørere overga seg til russerne mot amnesti. 6. desember 1943 opphørte det tyske engasjementet i Tsjetsjenia etter at sovjetiske spioner hadde infiltrert og arrestert de gjenværende tyske agenter i Tsjetsjenia. Stalin hadde innsett sårbarheten i Kaukasus og for de strategiske oljereservene i Tsjetsjenia, og ved slutten av 1943 la han planer om å deportere folket i Nord-Kaukasus som han anså som potensielle femtekolonister. I et dekret fra øverste sovjet 7. mars 1944, med tittelen "Avvikling av tsjetsjensk-ingusjisk ASSR og administrativt reorganisering av territoriet", hevdet Stalin at folk i Nord-Kaukasus var ansvarlig for utstrakt samarbeid med tyskerne, til tross for det faktum at anslagsvis 157.000 tsjetsjenske og ingusjiske vernepliktige hadde kjempet i Den røde arme mot Nazi-Tyskland, og mange hadde være med like til frigjøringen av Berlin. På kvelden 23. februar 1944 iverksatte Lavrentiy Beria personlig "Operation Linse", tvungen deportasjon av tsjetsjenere og ingusjere til Sentral-Asia. Beria fortsatte med å gi en muntlig ordre om at alle tsjetsjenere eller ingusjere som ble vurdert som "ikke transportdyktige" burde likvideres på stedet, og under dette påskudd ble tusener systematisk henrettet. Ofre for tyfus, som hadde nådd epidemiske proporsjoner, ble straks henrettet, til like med gravide og eldre. Et eksempel på de russiske umenneskelighetene var "Khaibakh massakren" i den tsjetsjenske landsbyen Khaibakh der mer enn 700 tsjetsjenere ble innelåst i en stall og brent levende. Tsjetsjensk litteratur og manuskripter ble også brent av russerne, og mat-og vannforsyninger ble forgiftet for å eliminere alle som ble igjen. Død. Khasan hadde klart å unnslippe deportasjonene, men hele hans familie hadde enten blitt deportert eller henrettet, noe som gjorde ham svært utsatt for å bli tatt til fange. Selv om NKVD klarte å spore opp mange av Khasans våpen- og utstyrslagre etter utpressing av tidligere geriljamedlemmer, unnslapp han fra å bli arrestert de neste ti månedene ved å flykte fra hule til hule, tynget av vissheten om deportasjonen av hans folk. I en topphemmelig korrespondanse mellom sovjetiske offiserer ble det rapportert at Khasan hadde blitt drept og hans levninger fotografert og identifisert 29. desember 1944. Alle bildene av Khasan Israilov og informasjon knyttet til hans død holdes den dag i dag hemmelig av russiske FSB. Enheter fra det sovjetiske hemmelige politi fortsatte jakten på restene av den tsjetsjenske geriljaen i Nord-Kaukasus helt frem til 1953. Kim Durhuus. Kim Durhuus er en færøysk forretningsmann og politiker (JF). Han er fra Hósvík på Streymoy. Durhuus har vært kommunestyremedlem i Sunda kommuna siden 1. januar 2005, og er borgermester fra 1. januar 2009. Forgjengeren Heðin Zachariasen stilte ikke til gjenvalg. Fulaerji kullkraftverk. Fulaerji kullkraftverk er et kullkraftverk i storbyprofekturet Qiqihar i regionen Heilongjiang i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1425 MW fordelt på 9 turbiner à 25 MW installert på 1950-tallet (Nr 1), og 6 turbiner à 200 MW installert 1987-89 (Nr 2). Anlegget ble påbegynt i 1952 og stod ferdig med de første turbinene i 1955. Andre byggetrinn foregikk 1982/84 – 1987/89. Operatør (eier) er konglomeratet China Huadian Group. Cliffside kullkraftverk. Cliffside kullkraftverk er et kullkraftverk utenfor Mooresboro i Cleveland County, delstaten Nord-Carolina i det østlige USA. Lokasjonen er på grensen mellom Cleveland County og Rutherford County. Det har en installert produksjonskapasitet på 781 MW fordelt på 5 enheter. Brenselstypen er kull. Anlegget stod ferdig i opprinnelig utgave i 1940. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 4.199.413 tonn CO2. Mátra kullkraftverk. Mátra kullkraftverk er et kullkraftverk i Ungarn. Det har en installert produksjonskapasitet på 624 MW, fordelt på 5 turbiner. Dette er landets større kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1975 og stod ferdig i 1980. Brenselkilden er lignitt. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 6 240 300 tonn. Oroszlany kullkraftverk. Oroszlany kullkraftverk er et kullkraftverk i Ungarn. Det har en installert produksjonskapasitet på 260 MW, fordelt på 4 like store5 turbiner. Dette er et av landets større termiske kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1960 og stod ferdig i 1963. Brenselkilden er lignitt. Borsod kullkraftverk. Borsod kullkraftverk er et kullkraftverk i Ungarn. Det har en installert produksjonskapasitet på 173 MW, fordelt på 9 turbiner. Dette er et av landets større kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1955 og stod ferdig i 1968. Brenselkilden er lignitt (brunkull) og biomasse (trevirke). Det planlegges å installere 2 x 250 MW i kraftverket i løpet av 2011. Operatør er AES. Tiszapalkonya kullkraftverk. Tiszapalkonya kullkraftverk er et kullkraftverk i Ungarn. Det har en installert produksjonskapasitet på 200 MW, fordelt på 6 turbiner. Dette er et av landets større kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1954 og stod ferdig i 1980. Brenselkilden er lignitt. Sergej Khlebnikov. Sergej Anatolevisj Khlebnikov russisk: Сергей Анатольевич Хлебников (født 27. august 1955 i Sortavala, død 12. juni 1999 i Moskva) var en sovjetisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid og 1984 i Sarajevo. Khlebnikov vant to olympiske sølvmedaljer under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Han kom på andre plass på både 1 000- og 1 500 meter skøyter, bak Gaetan Boucher fra Canada. Chvaletice kullkraftverk. Chvaletice kullkraftverk er et kullkraftverk i Tsjekkia. Det har en installert produksjonskapasitet på 800 MW, fordelt på 4 like store turbiner. Dette er et av landets større kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1975 og stod ferdig i 1978. Brenselkilden er brunkull, lignitt. Operatør er det tsjekkiske energiselskapet CEZ as. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 3 362 500 tonn. Dětmarovice kraftverk. Dětmarovice kraftverk er et varmekraftverk i Tsjekkia. Det har en installert produksjonskapasitet på 800 MW, fordelt på 4 like store turbiner. Dette er et av landets større kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1970 og stod ferdig i 1976. Brenselkilden er kull fra gruvene rundt Ostrava, samt naturgass og olje. Operatør er det tsjekkiske energiselskapet CEZ as. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 066 500 tonn, mens det samme årets kvote var 2,456,500 tonn. René Schöfisch. René Schöfisch (født 3. februar 1962 i Øst-Berlin), østtysk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo. Becker vant to olympiske bronsemedaljer under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Han kom på andre plass både på 5 000- og 10 000 meter skøyter. På 5000 meter bak Igor Malkov fra Sovjetunionen og svenske Tomas Gustafson og på den doble distansen bak de samme men nå med svensken først. Ledvice kullkraftverk. Ledvice kullkraftverk er et kullkraftverk i Tsjekkia. Det har en installert produksjonskapasitet på 320 MW, fordelt på 5 turbiner. Dette er et av landets større kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1960 og stod ferdig i 1966. Brenselkilden er brunkull. Operatør er det tsjekkiske energiselskapet CEZ as. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 361 000 tonn, mens det samme årets kvote som var 2,075 mill tonn. Mělník kullkraftverk. Mělník kullkraftverk er et kullkraftverk ved byen Mělník i Tsjekkia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1050 MW, fordelt på 5 turbiner. Dette er et av landets større kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1970 og stod ferdig i 1980. Brenselkilden er brunkull. Operatør er det tsjekkiske energiselskapet CEZ as. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 705 100 tonn ved "Melnik III", tilsvarende 1 187 000 tonn ved "Melnik II", og videre 2 075 300 tonn ved "Melnik I". Det samme årets kvote som var 1,985 mill tonn ved førtsnevnte enhet, videre 1,102 mill tonn ved "Mělník II"-anlegget, og 2,21 mill tonn ved "Mělník I". Suicide Solution. Suicide Solution er en sang fra musikkalbumet "Blizzard of Ozz" (1980), Ozzy Osbournes debutalbum som soloartist. Sangen ble skrevet som en hyllest til Bon Scott, etter at han døde 19. februar 1980. Riffet ble skrevet av Randy Rhoads, og teksten av Osbourne og Bob Daisley. På originalinnspillingen deltar Ozzy Osbourne (vokal), Randy Rhoads (gitar), Bob Daisley (bassgitar) og Lee Kerslake (trommer). Sangen blir også fremført på konsertalbumet ', innspilt i 1981 og utgitt i 1987. Sangen har på dette albumet samme besetning, unntatt at Tommy Aldridge spiller trommer. Rettssak. Osbourne ble saksøkt av foreldrene til John McCollum, en tenåring som skjøt seg i hodet mens han hørte på sangen. Osbourne måtte møte i retten 13. januar 1986. Det ble påstått at det var innspilt skjulte beskjeder i teksten, mens Osbourne nektet på dette fullstendig. Daisly hevder at ordet «solution» var ment som ordet for en «væskeoppløsning», og ikke for «løsning», som retten mente (Suicide Solution = "Selvmords-løsning"). Forsvaret påsto at sangen handler om alkohol, og det å drikke seg ihjel, og var på ingen måte en oppfordring til noen om å begå selvmord. Osbourne ble frikjent, og det viste seg at McCollum led av depresjon. En annen tenåring, 14-år gamle Eric A. fra Minnesota, skjøt seg selv med en rifle i kaliber .22 Long Rifle. Foreldrene prøvde å legge skylda på Osbourne, DC, Judas Priest, Black Sabbath og Mötley Crüe. Osbourne var hovedmålet, grunnet sangen«Suicide Solution». 14-åringen hadde vært oppslukt av heavy metal, og hadde blant annet prøvd å kontakte døde musikere. Počerady kullkraftverk. Pocerady kullkraftverk er et kullkraftverk i Tsjekkia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1000 MW, fordelt på 5 like store turbiner, etter at én 500 MW-blokk ble stengt i 1993. Dette er et av landets større kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1970 og stod ferdig i 1977. Brenselkilden er brunkull. Operatør er det tsjekkiske energiselskapet CEZ as. Det er installert renseanlegg basert på kalkstein og en tilhørende gips-fabrikk like ved som utnytter avfallsstoffet. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 6 401 000 tonn. Sunny Afternoon. «Sunny Afternoon» er en hitsingel av gruppa The Kinks, skrevet av bandets leder Ray Davies. Låta ble senere inkludert på LPen "Face to Face", og ga også tittel til et samlealbum i 1967. Sangen har i likhet med deres forrige singel et visst Music Hall-preg, noe som brøt radikalt med den rå, upolerte rocken og gitarriffene de var blitt kjent for. Samtidig viste dette veien vider både for bandets musikalske utvikling og for Ray Davies som en av rockens største lyrikere og skarpeste iakttakere av engelsk middelklasseliv. Singelen ble utgitt 3. juni 1966, og klatret helt til topps på de britiske platebaromentrene 7. juli 1966, og ble der i to uker. Den nådde nummer 1 i Irland 18 juli 1966. I Norge toppet den både VG-lista og Ti i skuddet. I USA nådde den opp til nummer 14. "Sunny Afternoon" ble plassert som nummer 200 på Pitchfork Medias list over de 200 beste sangene fra 1960-tallet. Lanseringsvideoen for singelen viser bandet opptre i snøføyka. Norske versjoner. Prima Vera og Finn Evensen har skrevet teksten til norske coverversjoner. Prima Veras versjon bærer tittelen «Svunnen tid». Evensens versjon heter «Unni i fra Son». Prunéřov kullkraftverk. Prunéřov kullkraftverk er et kullkraftverk ved vestenden av det bøhmiske brunkullbeltet i Tsjekkia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1710 MW, fordelt på 11 turbiner. Dette er landets største kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1960 og stod ferdig i 1966 og 1982. Av disse er "Prunerov II" nyest, med 5 x 210 MW blokker. Brenselkilden er brunkull. Operatør er det tsjekkiske energiselskapet CEZ as. Anlegget er et kraftvarmeverk og leverer således også fjernvarme. Utslippene av CO2 er 8,9 millioner tonn i 2007. De totale CO2-utslippene i 2008 ved "Prunerov II" var ca. 6 433 000 tonn, mens utslippene ved "Prunerov I" var 2 775 100 tonn, totale utslipp var dermed 9 208 100 tonn. Natalja Glebova. Natalja Glebova født Sjive, russisk: Наталья Глебова født Шиве (født 30. april 1963 i Kemerovo) var en sovjetisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary. Sjive vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Hun kom på tredje plass på 500 meter skøyter, bak Christa Rothenburger og Karin Enke fra Øst-Tyskland. Tušimice kullkraftverk. Tušimice kullkraftverk nr 2 er et kullkraftverk i Tsjekkia. Det har en installert produksjonskapasitet på 800 MW, fordelt på 4 like store turbiner. Dette er et av landets større kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1970 og stod ferdig i 1975. Brenselkilden er brunkull. Operatør er det tsjekkiske energiselskapet CEZ as. Et renseanlegg ble utbygd med ferdigstillelse i 1997. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 746 000 tonn ved "Tusimice 2", ned fra 4 107 300 tonn i 2007. Total 2008-kvote som var 2,31 mill tonn. Kongedømmet Mann og Øyene. Kart over Kongedømmet Mann og Øyene på sitt meste. Kongedømmet Mann og Øyene var et norrønt kongedømme som eksisterte i de britiske øyer mellom 1079 og 1266, og kongene var vasaller under kongene av Norge. Kongedømmet besto av to deler, "Sodor" og "Norðr", det vil si "nordøyene" og "sørøyene", fra henholdsvis norrønt "Suðreyjar", som omfattet Hebridene, øyene utenfor det som i dag er Skottland, og Man som var den sørligste andelen, og "Norðreyjar", Shetlandsøyene og Orknøyene. I 1164 ble kongedømmet delt i to, kongedømmet Hebridene og kongedømmet Mann. Selv i dag er biskopen på Man geistlig leder av Sodor og Man bispedømme. Tilblivelse. Kongedømmet oppsto da Godred Crovan erobret Man i 1079 fra en annen nordboer, antagelig fra Dublin. Godred Crovan er en uklar figur, og om han kom opprinnelig fra Irland eller Island er usikkert, men han hadde deltatt i Harald Hardrådes store norske hær da denne invaderte England, og etter nederlaget ved Slaget ved Stamford bro dukket han opp noe få år senere i Man. Hans to første forsøk på å ta Man var mislykket og han ble beseiret, og det var først med hans tredje forsøk at han erobret Man ved det avgjørende slaget ved Skakafjell, dagens Sky Hill på Man. Tidligere hadde Man først blitt herjet og plyndret av nordboere for de nordlige øyene og Norge, fra rundt 900-tallet hadde de begynt å bosette seg i stadig større antall, og antagelig kom det også nordboere fra Irland og Dublin. Før Godred klarte å få herredømme over Man var øya underlagt de norrøne jarldømmene på Shetland og Orknøyene og det norrøne kongedømmet Dublin. Godred etterlot seg tre kjente sønner, Lagman, Olav og Harald. Mellom brødrene oppsto det straks uforsonlig strid om makten etter at Godred døde i 1095. Lagmann kvittet seg med broren Harald ved å stikke øynene ut på ham, som da forsvinner fra de historiske nedtegnelsene, hovedsakelig "Krøniken om kongene av Mann og Øyene" som ble skrevet på Man. Lagman har knapt etablert seg på Man før den norske kongen Magnus Berrføtt i 1098 kom med en stor norsk flåte for å etablere norsk autoritet på de norrøne øynene. Han gjorde Man til sitt hovedkvarter, sentralt plassert i Irskesjøen, og bygde minst to borger der. Godreds sønner underkastet seg klokelig. Etter den andre hærferden til Irskesjøen dør Magnus Berrføtt i 1103 i et dårlig forberedt slag på Irland. På Man er Lagman allerede forsvunnet fra de historiske kildene og det er hans yngre bror Olav som blir den neste kongen av Man, men også han underkaster seg Norgesveldet ved Norges nye konge, Sigurd Magnusson, også kalt for Sigurd Jorsalfare. Det er Godreds etterkommer gjennom Lagman og Olav som styrte Man og Øyene fram til Somerled og hans styrte Man fram til slutten av kongedømmet i 1265. Man og kongedømmet ble annektert av kong Aleksander III av Skottland, men selv så sent som i 1275 forsøkte Godred IV Magnusson, sønn av den siste kongen av Man å holde på øya som et selvstendig kongedømme, men falt i slaget ved Ronaldsway og ble antagelig selv kastet i en massegrav på slagmarken. Kongedømmets omfang. Kongedømmet Mann var sentrert rundt Man, men beholdt kontakten med Hebridene, mens de indre Hebridene dannet sitt eget kongedømme, eller høvdingdømme. I den grad jarledømmet Orknøyene var en del av kongedømmet Man omfattet det også deler av det skotske fastlandet som Sutherland, Caithness og Inverness. Kongedømmet Man hadde betydelig innflytelse på de fjerne vestlige delene av dagens Skottland og de østlige delene av Irland som Furness og Whithorn, og samtidig områder i sørlige Skottland som Argyll og Galloway. Over disse omfattende områdene var det aldri håndfast autoritet, og i mange tilfeller var den mer formell enn reell, og til tider var styrkeforholdet at kongedømmet måtte underkaste seg kongene i Dublin og kongene i Jorvik Avslutningen av kongedømmet. Både Hebridene og Man ble avgitt til Skottland av kong Magnus Lagabøte av Norge i 1266 i henhold til Perthtraktaten. Da Man senere ble tatt av England, og er i dag er en selvstyrt kronbesittelse av Storbritannia forble Hebridene og Clyde-øyene en del av Skottland. Jarledømmet Orknøyene klarte å holde seg uavhengig fram til 1471. Opatovice kullkraftverk. Opatovice kullkraftverk er et kullkraftverk i Tsjekkia. Det har en installert produksjonskapasitet på 360 MW, fordelt på 6 like store turbiner. Dette er et av landets større kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1955 og stod ferdig i 1959. Brenselkilden er brunkull. Operatør er energiselskapet International Power plc. Fra 1997 ble det bygd ut kalkstein-basert renseanlegg som gir gips-produksjon fra anlegget. De totale CO2-utslippene gikk litt ned i 2008 og var ca. 2 476 000 tonn, mens det samme årets kvote som var 2,57 mill tonn. Mladá Boleslav varmekraftverk. Mladá Boleslav varmekraftverk er et kullkraftverk i Tsjekkia. Det har en installert produksjonskapasitet på 540 MW, og brenselkilden er brunkull. Operatør er det tsjekkiske energiselskapet CEZ as. En spennende dag for Josefine. «En spennende dag for Josefine» (Svensk tittel: «En spännande dag för Josefine») er en sang med melodi og svensk tekst av Benny Borg. Den norske teksten er skrevet av Arne Riis. En versjon med det svenske dansebandet Schytts lå på Svensktoppen i én uke, på en niendeplass 20. oktober 1974. Den har også blant annet blitt spilt inn på plate av Curt Haagers og av Göran Lindbergs orkester. Norsk versjon. Inger Lise Rypdal med Knut P. Knutsens orkester utgav den på singlen Talent TS 017 i 1973. Den lå på den norske VG-lista i 22 uker i 1974, hvorav i åtte uker på en førsteplass. Sangen var også inkludert på albumet "Fra 4 til 70" (Talent TLS 4002) i 1973. Handling. Sangen handler om en pike som blir ertet på skolen, fordi hun kommer fra et annet land og har mørkere hudfarge enn de andre. Agnam-Goly. Adnam-Goly er en Sahelisk landsby i det nordøstlige Senegal med et innbyggertall på 3 143. Landsbyen ligger under Ranérou Ferlo-administrasjonen av Matam-regionen, ca. 630 kilometer (390 miles) nordøst for Dakar, ved bredden av Senegal-elva. Jan Ykema. Jan Jelte Ykema (født 18. april 1963 i Harlingen), nederlandsk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary. Ykema vant en olympisk sølvmedalje under Vinter-OL 1988 i Calgary. Han kom på andre plass på 500 meter skøyter, bak Uwe-Jens Mey fra Øst-Tyskland. Gerard Kemkers. Gerard Kemkers (født 8. mars 1967 i Groningen), nederlandsk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary. Kemkers vant en olympisk bronsemedalje under Vinter-OL 1988 i Calgary. Han kom på tredjeplass på 5 000 meter skøyter, bak Tomas Gustafson fra Sverige og Leo Visser fra Nederland. Axel Leverin. Axel Leverin (født i Borås i 1859, død i Fredrikstad i 1905) var en svenskfødt portrettfotograf i Norge. Fra 1886 drev Leverin sitt fotoatelier og -forretning i Karl Johans gate 15 i Kristiania. Bjørnstjerne Bjørnson skrev i 1892 til xylograf Gustav Emil Holter at Leverin var den som hadde tatt det beste portrettet av ham i den senere tid. I 1894 slapp han også til for å fotografere Henrik Ibsens stuer på Victoria Terrasse. I 1894 var Leverin med på å stifte den første fotografiske interesseforeningen i Norge. Mot slutten av 1890-tallet var Leverin også etablert i Halden og i Fredrikstad. Da "Foreningen for fattige børns bekledning" ble stiftet i Fredrikstad den 12. november 1903, på initiativ fra frimurerne, ble Leverin valgt til formann, og ble sittende med dette vervet til sin død. Forretningene i Fredrikstad og Halden ble drevet vidre som Leverins Eftfl. G.S. Sollem. Litteratur. Bonge, Susanne: "Eldre norske fotografer". Universitetsforlaget. Bergen 1980. Akira Kuroiwa. Akira Kuroiwa (født 6. september 1961 i Gunma), japansk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary. Kuroiwa vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 1988 i Calgary. Han kom på tredje plass på 500 meter skøyter, bak Uwe-Jens Mey fra Øst-Tyskland som vant med ny verdensrekord 36,45 og Jan Ykema fra Nederland. Kuroiwa var kun en hundredels sekund bak Ykema. François Webber. François Webber (født 1819 i Frankrike, død 1864) var en katolsk prest og madagaskarmisjonær tilhørende jesuittordenen. Han ankom øya Bourbon (nå: "Réunion") i 1844, og der fikk han trykket sin fransk-malagassiske ordbok. Senere reiste han incognito til Madagaskar, der han ankom som assistenten "Joseph" for legen Jean Milhet-Fontarabie. Vel ankommet i Tananarive arbeidet han i nært samarbeid med dronning Ranavalona I. SAAB 9000. SAAB 9000, er en personbil produsert av Saab, første generasjon i årene 1984–1992, og andre fra 1992 til 1998. Saab 9000 var Saabs første storklassebil. Modellen ble erstattet av SAAB 9-5 høsten 1997 (modellåret 1998). Historie. SAAB 9000 ble lansert i 1984 og markerte et nytt steg i SAABs bilproduksjon. 9000 var større enn SAAB 900 og viste at SAAB hadde intensjoner om å ta seg inn i et nytt markedssegment. Modellen fikk god omtale blant annet for god plass, gode kjøreegenskaper og høyt sikkerhetsnivå. 9000 ble utviklet i nært samarbeid med FIAT-konsernet og dette var et velkomment tilskudd i den økonomisk hardt pressede personbilavdelingen i daværende Saab-Scania. Hos Fiat finner man søskenmodellene Fiat Croma, Lancia Thema og Alfa Romeo 164. Slektskapet er tydligst mellom Saab 9000, Fiat Croma og Lancia Thema. Disse modellene har flere felles deler, mens Alfa Romeo 164 bare har samme understell. Alle fire modellene benyttet det felles utviklede «Type Four Chassis». Saab 9000 har eksempelvis identiske dører og frontrute med Fiat Croma. Designen var ved Giorgetto Giugiaro mens Björn Envall "saabifiserte" Fiat Croma/Lancia Thema til Saab 9000. Saaben fikk en bakaksel i stål etter en test med Fiats alternativ og Alfa Romeos på svensk sjøis da man fant ut at denne ga best veigrep. Fiat Croma beholdt den mer avanserte, delte bakakselen som ga bedre komfort. En SAAB 9000 CS med nye fronten fra 1992. Saab 9000 ble første gang solgt som årsmodell 1985 med ett motoralternativ; firesylindret, to liter, turbo og 175 hk. Året etterpå ble samme motor introdusert uten turbo. I løpet av 1988 ble modellen 9000 CD introdusert. Den hadde sedankarosseri, var litt lengre og var til å begynne med kun utstyrt med turbomotor. I 1990 kom det en 2,3-litersmotor som et alternativ. I begynnelsen bare uten turbo (150 hk), men året etter med fulltrykksturbo på 200 hk. Fra 1994-modellen med lavtrykksturbo på 170 hk. 1994 kom også med en ny motor på 2,0 l med turbo. Med en 200 hk motor ble SAAB 9000 solgt som en såkalt «Aero» i 1991, en ekstra sportslig modell med mye utstyr. I 1992 kom 2. generasjon ved introduksjonen av en ny modell, kalt 9000 CS. Denne var en videreutvikling av 9000 CD, men kom i kombicoupé slik som 9000CC og med lavere front og høyere bakpart. Året etter, som årsmodell 1993, kom Aero-modellen tilbake med 225 hk og CS-karosseri. Samtidig ble Griffin-versjonen introdusert, en mer luksus- og komfortfokusert 9000 CD enn den sportslige Aero og med 200 hk. Den siste SAAB 9000 ble produsert 6. mai 1998 og ble avløst av SAAB 9-5. No Rest for the Wicked. "No Rest for the Wicked" er et heavy metal-musikkalbum og Ozzy Osbournes femte studioalbum som soloartist. Albumet ble først utgitt 22. oktober 1988, så 22. august 1995 og igjen 25. juni 2002. SAAB 9-2X. SAAB 9-2X, personbil av kombitype produsert av Fuji Heavy Industries for Saab. 9-2X er utviklet for det amerikanske markedet og baseres i stor grad på Subaru Impreza. Den har eksempelvis Subarus boksermotor, men har blitt "saabifisert" i utseendet, i interiøret og i understellet. SAAB 9-2X er den første serieproduserte Saab med permanent firehjulsdrift. Arabia Felix. Arabia Felix (latin for «det lykkelige Arabia») er en gammel betegnelse på den sørligste del av den arabiske halvøy. De gamle romere delt inn den arabiske verden i Arabia deserta, Arabia felix og Arabia petraea. Fra omkring 800-tallet f.Kr. til 525 e.Kr. dominerte to fremstående riker etter tur den sørlige del av den arabiske halvøy, det sabeeiske og det himyarittiske. Området var relativt fruktbart med tilstrekkelig nedbør og et fuktig klima, og det bidro til å forsørge en bofast befolkning. Disse sivilisasjonene var så imponerende og velstående at grekerne kalte området for "Eudaimon Arabia", «det lykkelige Arabia». Romerne oversatte dette senere til sitt språk: "Arabia Felix". Herodot skrev omkring 450 f.Kr.: «Dette er det eneste landet i verden der røkelse vokser, og myrra, og kanel, og eteriske oljer...hele landet dufter av overjordisk vellukt». Det er dem som hevder at "Eudaimon Arabia" rett og slett er en gresk feiloversettelse. Det ordet som ligger til grunn er Jemen, som i våre dager er navnet på landet i som dekker det meste av det gamle Arabia Felix. På arabisk betød Jemen fra begynnelsen av høyre side eller høyre hånd. Når araberne nevner de fire himmelretninger begynner de med øst, der solen går opp, og det like naturlig som det i Europa er blitt naturlig å begynne oppramsingen med nesen mot nord. På denne måten har Jemen (som altså betyr «høyre [hånd]»), også fått betydningen "sør". Eller, sier araberne, høyre hånd er mye finere en den venstre. Den venstre hånden kalles gjerne for «den skitne hånden», og antitetisk oppfattes motsatt hånd dermed som den velsignede, den lykkelige. Dermed har antikkens grekere oppfattet dette området - "Arabia Yemen" - som det lykkelige Arabia - "Eudaimon Arabia" - "Arabia Felix". Egentlig betød det på arabisk bare "det [høyre =] sørlige Arabia". Mans våpenskjold. Mans våpenskjold dateres formelt fra 12. juli 1996. Ettersom Man er en britisk kronbesittelse er våpenskjoldet mer presis beskrevet som Våpenskjoldet til Hennes Majestet i retten til Man. Våpenskjoldet avbilder av en triskelion, et symbol som består av tre bøyde menneskelige bein i rustning på et rødt felt. Triskelionen er en gammelt symbol, som har vært brukt på Man tilbake til middelalderen. Dens opprinnelse er antagelig norrøn. To fugler på hver side av våpenskjoldet holder det oppe, den ene er falk og den andre er en ravn. Falken symboliserer den tiden i Mans historie da Henrik IV av England ga Man med alle rettighetene til øya til John I Stanley av Man på den betingelse at viste sin hyllest og betalte to vandrefalker til ham og til alle framtidige konger av England på dennes kroningsdag. Denne tradisjonen ble opprettholdt fram til kroningen av Georg IV av Storbritannia i 1822. Ravnen er symbolet på den betydning som den har som symbol Mans norrøne bakgrunn. I 400 år var Man styrt og preget av norrøn kultur. Ravnen er også Odins symbol, og av den grunn også benyttet som krigsfane for norrøne hærer i middelalderen. Over våpenskjoldet er en kongekrone, "St. Edward's Crown", som representerer den britiske monarken, på Man referert til som «Dronningen, Herre av Mann». Mottoet under våpenskjoldet er latinsk: "Quocunque Jeceris Stabit" – "Hvorhen du kaster det, vil det stå". Et banner av våpenskjoldet er benyttet som Mans flagg. Blasonering. "For the Arms: Gules a Triskele Argent garnished and spurred Or; and for the Crest: ensigning the Shield of Arms An Imperial Crown proper; and for the Supporters: Dexter a Peregrine Falcon and sinister a Raven both proper together with this Motto: 'Quocunque Jeceris Stabit'." Akasieallé. Akasiealleen er en britisk klisjé og en metafor for en gjennomsnittlig forstadsgate. Vinko Bogataj. Vinko Bogataj (født 4. mars 1948 i Brezovica pri Kropi) er en slovensk tidligere skihopper som konkurrerte for Jugoslavia på 1960- og 1970-tallet. Han er kjent i USA for et svært stygt fall som i mange år ble vist som en del av åpningssekvensen i TV-programmet Wide World of Sports på ABC. Bogataj deltok i skiflygingsuka i Oberstdorf i 1970. Under sitt tredje hopp 21. mars mistet han balansen i overgangen til hoppet, falt ut over sidekanten på hoppet og landet like ved publikum på kulen. Rennet ble overført av det amerikanske TV-selskapet ABC. ABCs sportsprogram Wide World of Sports ble åpnet med en sekvens med klipp fra diverse lykkelige og uheldige øyeblikk fra sportens verden, sammen med ordene «the thrill of victory... and the agony of defeat». Opptaket av Vinko Bogatajs dramatiske fall illustrerte «the agony of defeat» helt til programmet ble nedlagt i 1998. Det gikk for øvrig flere år før Bogataj ble klar over at han var blitt landskjent i USA for fallet sitt. Bogataj fikk en mild hjernerystelse, men ble ikke alvorlig skadet i fallet. Han var tilbake som hopper igjen sesongen etter, men han oppnådde aldri de store resultatene. Blant få internasjonale resultater er hans 58. plass sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka 1968/69. Vinko Bogataj er gift og har to døtre, og bor i dag i Lesce i Slovenia. Han har arbeidet på støperi og vært lastebilsjåfør, men er nå pensjonert og dyrker hobbyen kunstmaling. Han var den første treneren til verdensmester Franci Petek, som kommer fra Lesce. Christopher McCandless. Christopher Johnson McCandless (født 12. februar 1968 i El Segundo i California, død medio august 1992 på Stampede Trail i Alaska) var en amerikansk vandrer som tok navnet Alexander Supertramp. Han vandret inn i villmarken i Alaska med lite mat og utstyr for å bo en periode i ensomhet. Nesten fire måneder senere døde han av sult nær Denali National Park and Preserve. Forfatteren Jon Krakauer ble inspirert av detaljene i hans historie og ga ut boken "Into the Wild" i 1996. I 2007 regisserte Sean Penn en film med samme navn med Emile Hirsch som McCandless. Kristian Alfonso. Kristian-Joy Alfonso (født 5. september 1964 i Brockton i Massachusetts) er en Daytime Emmy-nominert amerikansk såpeopera-skuespiller, og tidligere kunstløper og modell. Hun er best kjent for sin rolle som Hope Williams Brady i TV-serien "Days of our Lives". Alfonso begynte sin karriere som kunstløper og olympisk mester i Junior-OL. I en alder av 13 år endte hun sin karriere på skøyter på grunn av en akeulykke og Alfonso begynte å jobbe som modell. Innen hun var 15 år hadde hun dukket opp på forsiden av over 30 aviser og ukeblader deriblant Vogue og Harper's Bazaar. Hun debuterte som skuespiller i TV-filmen "The STARMAKER" i 1981. Men hennes karriere tok ikke av før i april 1983 da hun begynte å spille Hope Williams i såpeoperaen "Days of our Lives". Alfonso forlot TV-serien i april 1987 for å spille i såpeoperaen "Falcon Crest" som Pilar Ortega i de siste sesongene av denne serien. Hun returnerte til "Days of our Lives" en kort stund mellom april og juli 1990. I 1993 spilte hun sammen med Dolph Lundgren i filmen "Joshua Tree" hvor hun spilte en politimann som ble bortført av en uskyldig fange som var på rømmen fra fengsel. Alfonso var også med i TV-serien "Venner for livet" i episoden som heter «The One That Could Have Been». Alfonso har vært gift to ganger og er mor til to sønner, i tillegg til at hun har en stesønn. NM i fotball for kvinner 1994. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 1994 er en norsk fotballturnering. Det var det 17. offisielle norgesmesterskap. Ørn slo Donn i finalen som ble spilt lørdag 22. oktober på Bislett Stadion i Oslo. Trondheims/Ørn ble dermed det fjerde laget som forsvarte et NM-gull (etter BUL, Sprint Jeløy og Asker. Trondheims/Ørn kom til finalen ved å slå Ranheim, Verdal, Fløya og Sandviken. Donn kom til finalen ved å slå Egersund, Klepp, Haugar og Sprint-Jeløy. Første runde. De fleste kampene ble spilt torsdag 12. mai. Andre runde. De fleste kampene ble spilt onsdag den 15. juni. Tredje runde. De fleste kampene ble spilt onsdag den 13. juli. Noter. Fotball for kvinner Danny Aiello. Danny Aiello (født 20. juni 1933 i New York City i USA) er en amerikansk skuespiller som har spilt i en rekke høyt profilerte filmer, blant annet "Once Upon a Time in America", "Ruby", "Gudfaren 2", "Hudson Hawk", "The Purple Rose of Cairo", ', "Two Days in the Valley" og "Dinner Rush". Aiello begynte som skuespiller i 1970-årene. En av hans tidligste roller var som et baseballspiller i 1973 i baseballdramaet "Bang the Drum Slowly" med Robert De Niro. Aiello hadde rollen som Tony Rosato i "Gudfaren 2" fra 1974, der han hadde den berømte setningen «Michael Corleone sier hallo!» under en hit på en rivaliserende gangster som het Michael V. Gazzo. Selv om mange av figurene hans har vært vulgære og voldelige, har Aiello også skildret følsomme og vennlige mennesker med en jordnær sans for humor. Han spilte nattklubbeieren og Lee Harvey Oswalds attentatmann Jack Ruby i den biografiske filmen "Ruby" fra 1992. Han debuterte som skuespiller i filmene "Bang the Drum Slowly" og "The Godmothers" i 1973. Hans siste skuespiller-rolle per 2008 var som skomaker i filmen "The Shoemaker" fra 2006. Erik G. Braathen. Erik Gunnar Braathen (født 31. oktober 1955 i Oslo) er en norsk næringslivsleder. Han har blant annet vært administrerende direktør for flyselskapet Braathens 1989-99 og styreleder for Norwegian Air Shuttle. Han er sønn av Bjørn G. Braathen og Else Braathen. Mastotermitidae. Mastotermitidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører underordenen termitter. Familien omfatter bare én nålevende art, den australske "Mastotermes darwiniensis", som er regnet for den mest primitive nålevende termitten. Arter. Arten "Mastotermes darwiniensis" lever i det nordlige Australia. Mastotermitidae har bare én nålevende representant, men familien er kjent fra fossiler fra Tertiær-tiden. Familien omfatter omfatter flere utdødde arter, hvorav noen er funnet i Sør-Amerika og Europa. Man kjenner til minst tre fossile slekter, og slekten "Mastotermes" omfatter også noen utdødde arter. Levevis. Den nåværende arten i familien skiller seg fra andre termitter ved at kolonien ikke har én enkelt dronning, men tallrike kjønnsmodne hunner som ikke skiller seg mye fra arbeiderne i utseende, og som legger egg. Et trekk de har felles med kakerlakker (som termittene er en undergruppe av), er at eggene legges i eggkapsler (oothek) med opptil 24 egg. NM i fotball for kvinner 1993. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 1993 er en norsk fotballturnering. Det var det 16. offisielle norgesmesterskap. Ørn slo Asker i finalen som ble spilt lørdag 23. oktober på Bislett Stadion i Oslo. Trondheims/Ørn vant dermed etter å ha tapt de fire første finalene de deltok i (en rekord de deler med Sprint Jeløy). Trondheims/Ørn kom til finalen ved å slå Stadsbygd, Molde, Fløya og Donn. Asker kom til finalen ved å slå Kamkam, Spjelkavik, Grand Bodø og Klepp. Noter. Fotball for kvinner Ice.net. Ice.net er en mobil bredbåndstjeneste levert av Ice Norge AS og lansert i Norge i 2006. Ice Norge AS opererer med en egen infrastruktur bygd på 450 MHz-frekvensene og dekker mer enn 75 prosent av Norges landareal i tillegg til dekning langs kystlinjen. Maksimal hastighet er 9,3 Mbit/s nedlasting og 3,1 Mbit/s opplasting. Nettverket er basert på 3G CDMA2000 teknologi og er ikke kompatibelt med W-CDMA 3G-teknologi som Netcom og Telenor benytter. Radiofrekvensene som brukes ligger i det 450MHz-båndet var tidligere i bruk for NMT. Dette båndet kjennetegnes med at hver basestasjon gir stor geografisk dekning, slik at gitt geografisk område kan dekkes med adskillig færre basestasjoner og enklere infrastruktur enn de båndene som ligger høyere i frekvens. I Norge ligger hovedkontoret i Oslo, virksomheten finnes også i Sverige og Danmark. Produktene kan brukes på tvers av landegrensene. Ice har ca. 100 000 kunder (2012). Historie. Nordisk Mobiltelefon Norge AS åpnet sitt mobilnett 20. juni 2006. Nettverket markedsføres under varenavnet Ice, og var i utgangspunktet beregnet for utelukkende bredbåndsdatatjenester, ikke tale. Nettverket er basert på 3G CDMA2000 teknologi (1X EV-DO) og er ikke kompatibelt med W-CDMA 3G-teknologi som Netcom og Telenor bruker. Radiofrekvensene som brukes ligger i det 450MHz-båndet som tidligere var i bruk for NMT. Dette båndet kjennetegnes med at hver basestasjon gir stor geografisk dekning, slik at gitt geografisk område kan dekkes med adskillig færre basestasjoner og enklere infrastruktur enn de båndede som ligger høyere i frekvens. Den kinesiske leverandøren ZTE leverer mye av utstyret. NMT ble grunnlagt av nordmannen Arnfinn Røste. Ice leverte blant annet et USB-modem fra AnyDATA. Dette inneholder modulen DTEV-450 som er basert på MSM6500 fra Qualcomm. I alle CDMA-nett er oppringningsnummeret for datatjenester det samme: #777. Selskapet ble i begynnelsen av 2009 kjøpt av det amerikanske selskapet Access Industries som besluttet å drive selskapet videre. Access Industries eide tidligere Bredbandsbolaget sammen med Wallenbergs investeringsselskap Investor frem til det ble solgt til Telenor. Foruten virksomheter innen råvareindustrien og eiendom eier Access Industries blant annet Warner Music Group. SAAB 90. SAAB 90 er en personbil produsert av SAAB som årsmodell 1985–1987. SAAB 90 var en videreutvikling av SAAB 99, modernisert med bakdel fra 900 sedan. SAAB byttet navn fra 99 til 90 for at navnet skulle harmonisere bedre med SAAB 900 og 9000. Lik de andre SAAB-modellene som kom i 1985 var motoren utstyrt med herdede ventiler slik at den skulle kunne kjøre på blyfri bensin. SAAB 90 ble kun levert med 2 dører og bare med SAABs 2,0-litersmotor på 100 hestekrefter. En 4-trinns manuell gearkasse var standard, men en 5-trinns kasse ble levert mot tillegg. Bilen ble produsert i 25 378 eksemplarer. Produksjonen ble gjort av Valmet i Nystad i Finland. Den gamle 2,0-motoren kom aldri med katalysator og på grunn av nye krav om reduserte karbonmonoksid-utslipp ble produksjonen lagt ned i løpet av 1987. Første gangen navnet Saab 90 ble brukt var etter andre verdenskrig, da Saab presenterte passasjerflyet Saab 90A Scandia. Angaraland. Angraraland, også kjent som "Angaraskjoldet" eller Siberia-kratonet, er et kraton (grunnfjellsområde) som utgjør kjernen i Det sentralsibirske platå. Angraraland er et ekstremt gammelt kraton, og utgjorde kjernen i kontinentet Siberia, fram til dette støtte sammen med Pangæa i perm. De dominerende bergartene i kratonet er gneis og grønnstein. I dag er det en del av det Eurasiske superkontinentet. Det har fire overjordiske grunnfjellsskjold og tildekkede plattformer mellom disse, omkranset av foldesoner over kjernene av kratonets terraner. I nordvest har kratonet videre et store, magmatisk basaltområde kalt de Sibirske trappene. Beliggenhet. Angaraland avgrenses av proterozoiske eller yngre belter (tidligere terrankjerner) som grenser mot eldre kratoner i sør og vest. Selve Angara-kratonet har skjold (overflategrunnfjell) noen steder og andre steder grunnfjells-plattformer begravd under 1,65 mrd år gamle sedimenter. De overflatiske grunnfjellsskjold er "Jakutaiskjoldet", "Aldanskjoldet", "Bajkalskjoldet", "Jenisejskjoldet", og "Anabarskjoldet" med "Olenekskjoldet". I sistnenvte provins dominerer De sibirske trappene som magmatisk-vulkansk overflatelag over de nevnte belter, terraner og skjold. Geologisk historie. Med dagens teknologi kan vi spore Angaralands historie 2,5 milliarder år tilbake, men bergartene er opp til 3,7 mrd år gamle, og svært mange felt har bergarter eldre enn 3 milliarder år. Den gang inngikk kratonet i Arktika sammen med det canadiske skjold, og for 2 milliarder år siden var Nordishavet lukket og Siberia lå mot Laurentia (dagens Nord-Canada og Grønland) og Baltica (det skandinaviske grunnfjellsskjoldet). Kollisjonssoner av granitt som er 1,9 – 1,8 mrd år gamle, markerer sonene hvor terraner støtte sammen og siden ble stabile deler av kratonet. Omkring 1,65 mrd år siden begynte sedimenter å dannes over store deler av Agnaraland, altså 150 millioner år etter kollisjonen/e. Over de tidligere terranene i ytterkantene av kratonet dannet det seg etterhvert foldebelter. Akitkan-beltet helt i sør er et unntak, det var opprinnelig en vulkansk øybue og oversvømte grunnfjellet med sure, magmatiske granitter. For 1,1 mrd år siden inngikk kratonet i superkontinentet Rodina, for 750 millioner år siden inngikk det i Protolaurasia. Fra rundt 600 millioner år siden ble Protolaurasia en del av i superkontinentet Pannotia. Ved inngangen til kambrium delte Pannotia-Protolauraia seg opp og Siberia-kontinentet oppstod med basis i Angaraland. Det kolliderte med Baltica i perm og resulterte i dannelsen av Uralfjellene i kollisjonssonen. Ved overgangen mellom perm og trias vellet en serie enorme magmamasser opp under det som i dag er Nord-Sibir og resulterte i en serie vulkanutbrudd. Så mye som 7 millioner km² landflate kan ha blitt dekket av lavalag. Lavalagende ligger i mange lag, som ved nedbryting danner trappeformasjoner, og kalles derfor de «Sibirske trappene». Utbruddene kan ha forårsaket perm-trias-utrydningen. De sibirske trappene opptar hele den nodvestlige delen av Angaraland, og fortsetter videre vestover mot elva Jenisej. Björn Envall. Saab 9000 ble til under ledelse av Envall Björn Envall, født 21. april 1942, er en svensk designer og tidligere sjef for Saabs designavdelning. Björn Envall begynte som lærling hos Sixten Sason på Saab på 1960-talet. Etter en kort periode hos Opel tok Envall over etter Sason som døde i 1967 og ledet Saab-designen videre fra SAAB 99 fram til SAAB 900 (1993) og Saab 9000. I løpet av 1970-tallet skapte Saab under Envalls ledelse Combi Coupé-versjonen av SAAB 99 som i 1978 ble Saab 900. Innenfor rammen av samarbeidet i De fires klubb sto Giorgetto Giugiaro for hoveddesign, mens Björn Envall "saabifiserte" Fiat Croma/Lancia Thema til SAAB 9000. Rhinotermitidae. Rhinotermitidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører underordenen termitter. Utseende. Små (arbeiderne mindre enn 5 mm), svært bleke termitter. De kan kjennes på at pronotum er flatt. Soldatene har forstørrede, rødgule hoder og kraftige kjever (mandibler). De kjønnede individene er mørke på farge og litt større enn arbeiderne. Hodet er nærmest sirkelrundt, i motsetning til de blinde arbeiderne har de små, runde fasettøyne. Som unge (når de svermer) har de to par store, avlange vinger med et fint årenett som mest består av lengdeårer. Levevis. Rhinotermitidae lever stort sett underjordisk, de fleste av artene har tuer på bakken der mesteparten ligger under jorden, selv om de også kan stikke opp som høye tuer. Noen få har kolonier oppe i trær. Dronningen kan legge 100 egg per dag. Koloniene kan bestå av noen ti-tusen til flere millioner medlemmer. Denne gruppen omfatter noen arter som er regnet som alvorlige skadedyr. Særlig brysom er arten "Coptotermes formosanus", som stammer fra det sørlige Kina men i dag er spredt over store deler av verden. Denne arten kan være meget ødeleggende for trestrukturer. Koloniene kan ha mange millioner medlemmer. Utbredelse. Rhinotermitidae er utbredt over det meste av verden, men unngår kalde og kjølige områder. I Europa har de bredt seg nordover i de senere årene og finnes nå sa langt nord som de sørlige delene av England og Tyskland. Fossile arter. Det er beskrevet to fossile slekter i denne familien. Sixten Sason. Sason med en SAAB 92, 1959 SAAB Catherina på Västergötlands museums utstilling om Sixten Sason. Sixten Sason, eg. "Karl-Erik Sixten Andersson", født 12. mars 1912 i Skövde, død 1. april 1967 i Solna, Råsunda, var en svensk industridesigner. Tidlige liv. Sixten Sason vokste opp utenfor Skövde der faren arbeidet som stenhugger. Sason ble tidlig interessert i teknikk og som tenåring begynte han å lage tegninger og illustrasjoner til ulike motortidsskrifter. 15 år gammel sendte han en tegning til Husqvarna og etter denne tegningen skal en bensintank ha blitt produsert. I 1928 fikk han i oppdrag å tegne en motorsykkel for Husqvarna. Sasons avtjente sin verneplikt som flymekaniker på 1930-tallet. Etter å ha vært med i en flyulykke lå han lengre tid på sykehus i årene 1934-1939. Under sykehusinnleggelsene ga han seg i kast med studier og illustrerte ulike tidsskrifter. I løpet av 1930-tallet lagde Sason flere fremtidsversjoner om blant annet Öresundsbro (1939) og sirkulære parkeringshus (1936). Han illustrerte også sine ideer om fremtidens byer. Under hele sin karriere brukte han Pierre Olofsson som fargeekspert, blant annet i forbindelse med fargevalg til Saabs modeller. Sasons arbeid hos Saab. Sason har en stor plass i Saabs historie som skaperen av Saab-designen. Han ble ansatt i 1939 hos Saabs flydivisjon. Her lagde her ulike skisser og illustrasjoner til selskapet kataloger og produktblad. Når Saab senere starter sin bilproduksjon var Sason allerede med ved skapelsen av «ur-Saaben» – SAAB 92. Sason skulle som sjefsdesigner hos SAAB være med i den videre utviklingen gjennom modellene 93, 95 og til slutt 99 – Sasons største verk. SAAB 99 var Saabs førsta store bil og Sason skapte designen som den dag i dag fortsatt finnes hos Saab sine biler. SAAB 99 ble senere utviklet til Saab 900. Sason rakk aldri å se sitt verk i produksjon da han døde brått rett før lanseringen i 1967. Björn Envall som var ansatt hos "Sason Design" allerede som 18-åring tok over som Saabs sjefsdesigner etter Sason. I løpet av sin tid hos Saab lagde Sason også konseptbilen Saab Catherina. I tillegg til konstruksjonarbeidet hos Saab tok Sason oppdrag som formgiver for andre selskap som Husqvarna, der han designet symaskiner, husholdningsapparater og motorsykler. For Electrolux designet han blant annet kjøleskap, gulvbonere og utenbordsmotorer. Han formga også Hasselblads-kamera. Gjøvik Skøiteklub. Gjøvik Skøiteklub (stiftet 1886, som Gjøvik Idrettsforening forkortet til "GIF"). Skøytesporten i Gjøvik er like gammel som Gjøvik Idrettsforening. Fra starten av tok GIF opp ski og skøyter på programmet. Arrangementer. Henrik Lindahl fra Gjøvik IF ble en av de første norske mestrene i 1891. Riktignok var mesterskaper ennå uoffisielt. Erling Olsen og Arne Østby var to gode løpere fra Gjøvik på -20 og -30-tallet. Olsen fikk en tredjeplass i NM på 5000m og Østby ble nummer 8 sammenlagt under EM i 1934. Gjøvik Skøiteklub er kanskje best kjent for den fine isen klubben kunne presentere under ulike stevner. Hjalmar Andersen satte ny verdensrekord på 10.000m under NM på Gjøvik i 1952. Senere overtok Alv Gjestvang Hans Engnestangens eldgamle rekord på 500m på Gjøvik Stadion i 1956. Her gikk Gjestvang også som første nordmann under 42.0 på en norsk bane i 1959. Til visse tider var det nær 100 deltakere på klubbløp. Tidligere ledere. Rolf Backe (30- og 40-tallet) og Odleif Olsen (60-tallet) var fremtredende ledere for klubben. NM i fotball for kvinner 1992. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 1992 er en norsk fotballturnering. Det var det 15. offisielle norgesmesterskap. Høland slo Asker i finalen som ble spilt lørdag 24. oktober på Bislett Stadion i Oslo. Det var Setskog/Hølands første finale, og de ble som fjerde lag i cuphistorien cupmestere i den første finalen de kom til (før dem hadde Bondeungdomslaget, Bøler og Asker greid det, etter dem har Medkila og Røa greid det). Setskog/Høland kom til finalen ved å slå Kurland, Spjelkavik, Jardar og Sprint-Jeløy. Asker kom til finalen ved å slå Gjelleråsen, Fløya, Ørn og Sandviken. Noter. Fotball for kvinner Lars Laumann. Lars Laumann (født 1975 i Brønnøysund i Nordland) er en norsk kunstner. Laumann har siden han gikk ut av Statens kunstakademi i 2001 blitt kjent for sine videoarbeider som blant annet har blitt vist på den, og Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst i Oslo. I 2005 medvirket han på Høstutstillingen sammen med Kjersti Andvig med det samiske flagget laget av neonlys og i 2009 viste han en videoinstallasjon på Momentum i Moss, et samarbeid med Benjamin Alexander Huseby. Laumann er representert av Maureen Paley i London. Saab Catherina. SAAB Catherina er en prototyp fra 1964 som ble bygget på bestilling fra SAAB. Den ble designet av Sixten Sason og produsert ved Aktiebolaget Svenska Järnvägsverkstäderna (ASJ) i Katrineholm (derav bilens navn). Det er en rød, toseter sportsbil med targatak. Sason, som frilans for SAAB, lagde noen tegninger til en liten sportcoupé på begynnelsen av 1960-tallet. Siden Saab planla å produsere en liten sportsmodell fikk han i oppdrag å tilpasse designen til serieproduksjon. Prosjektet startet opp i januar 1963 og i mai begynte produksjonen ved ASJ. Den ble presentert først den 24. april 1965 på Linköpings Sportscenter. Av økonomiske årsaker brukte Catherina mange deler fra SAAB 96 og hadde samme akselavstand, lengre enn den godkjente designen. Den hadde et targatak som kunde gjemmes i bagasjerommet. Et nytt konsept innen bilindustrien og tidligere ute enn Porsche 911 Targa fra 1966 som gjorde designen populær og som også gav den sitt navn. Sason designet også noen mer uvanlige løsninger for, som takmonterte lyskastere. Disse ble ikke brukt på prototypen siden denne måtte tilpasses serieproduksjon. Etter testkjøring kom man fram til at det var behov for mer utvikling. Samtidig hadde en annen prototyp, SAAB MFI-13, bygd av MFI (Malmö Flygindustri), dukket opp og Saab valgte denne i stedet som sin basis for sin nye sportsbil, dvs det som kom til å bli Sonett II. Catherina havnet dermed som utstillingsobjekt på Saabmuseet i Trollhättan, men Sason gjenbrukte en del designelement i SAAB 99. Legitime og illegitime barn. Legitime og illegitime barn betegner i familierett (i vesten hovedsakelig eldre familierett) og dagligtale i mange deler av verden barn som er født henholdsvis i ekteskap og barn som er født utenfor ekteskap. Synonymer for barn født i ekteskap, legitime barn, er «ekte barn», «ektefødte barn», mens barn født utenfor ekteskap, illegitime barn, også omtales som «uekte barn», «utenomekteskapelige barn». Et barns status som legitimt eller illegitimt hadde i de fleste vestlige land tidligere stor betydning for barnets rettigheter til slektsnavn, arv og stand (f.eks. evt. adelskap). Barn født utenfor ekteskap ble ikke regnet som medlemmer av farsslekten, og ble tradisjonelt gitt morens etternavn. I endel land skilles det fortsatt rettslig mellom legitime og illegitime barn, og barn født utenfor ekteskap kan ha en svakere rettsstilling. Det var i svært mange kulturer, og er fortsatt i en del, et stort sosialt stigma knyttet til illegitime barn. Dette stigmaet rammer både moren og barnet, i langt mer begrenset grad den biologiske faren. Norge. Til midten av 1700-tallet hadde bare moren underholdsplikt for barn født utenfor ekteskap. Barnet hadde lenge bare arverett etter moren, men dersom barnet var «horebarn» (født av en gift kvinne som var utro) hadde det heller ikke arverett etter moren. Faren kunne imidlertid fra 16/1700-tallet «lyse barnet i kull og kjønn» og dermed gi det visse rettigheter. På midten av 1700-tallet fikk fedre til barn født utenfor ekteskap en begrenset plikt til å betale barnebidrag til barnet var ti år. Bidragsplikten ble utvidet i 1821, og ytterligere utvidet og innskjerpet i 1892. Barnebidragene hadde imidlertid mer karakter av skadeserstatning til moren enn underhold til barnet, og innebar ikke at barnet hadde noen rettigheter i forhold til farsslekten. På slutten av 1800-tallet gikk Venstre, støttet av kvinnesaks- og arbeiderbevegelsen, inn for at farens ansvar skulle utvides og at uekte barn skulle få rett til navn og arv etter faren. Disse kravene fikk gjennomslag med en stor reform vedtatt av Stortinget i 1915, «de castbergske barnelover», etter Johan Castberg. De castbergske barnelover bestod av tre lover: En lov om barn født utenfor ekteskap, en om foreldre og ektefødte barn og en om forsorg for barn som tok sikte på å hjelpe mødre som ikke fikk bidrag fra faren. De castbergske barnelover var i internasjonal sammenheng svært progressive, lignende reformer kom i mange andre vestlige land først langt senere. Lovene fra 1915 ble i 1956 erstattet av to lover, en lov om barn i ekteskap og en lov om barn utenfor ekteskap. Barnelovgivningen i Norge skilte tydelig mellom barn født i ekteskap og barn født utenfor ekteskap til 1981, da de to lovene fra 1956 ble erstattet av én lov, barneloven. Loven inneholder bestemmelser både om barn født i ekteskap og om barn født utenfor ekteskap. Det var et uttrykt mål med den nye barneloven å markere likestillingen mellom barn født i ekteskap og barn født utenfor ekteskap så langt som mulig. NHO Service. NHO Service er den tredje største landsforeningen i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Den har 1290 virksomheter i organisasjonen. Disse hadde årsverk, ansatte og 35,2 milliarder kroner i årlig omsetning, ved utgangen av 2008. Bransjene. NHO Service er en interesseorganisasjon som er engasjert i næringpolitikk og arbeidslivspolitikk. Den yter også service overfor medlemmene. Eksempler på dette er juridiske tjenester, tjenester knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS), konferanser, seminarer, frokostmøter, medlemsinformasjon formidlet via nettsteder, digitalt nyhetsbrev og medlemsblad. Visjon. Service i ordnede former. Organisasjonen arbeider for og med mennesker. Mål. Organisasjonens mål er å ivareta felles interesser for medlemsbedriftene og å gi medlemmene bedre ramme- og arbeidsvilkår. NHO Service skal bidra til økt konkurransekraft og lønnsomhet for medlemmene og skal også bidra til økt profesjonalitet. Man vil også synligjøre medlemmene og vise medlemsbedriftenes samfunsnytte, deres verdiskapning og evne til å skape sikre arbeidsplasser. Organisasjon. Organisasjonen ble etablert i 1989, og har siden vokst til å omfatte 29 ansatte i 2010. NHO Service er lokalisert i Næringslivest Hus i Middelthunsgate 27. på Majorstua i Oslo. SAAB MFI-13. MFI 13 var en prototype som ble bygget i februar 1965 som prototype for SAAB 97, senere kjent som Sonett II. Den ble bygget av "Malmö Flygindustri (Mfi)" siden dette selskapet hadde erfaring med å jobbe med glassfiberkonstruksjoner. Karosseriet på prototypen ble imidlertid bygget i stål. MFI 13 ble designet av flyingeniøren Björn Andreasson. En annen konkurrerende prototyp, Saab Catherina, ble designet av Sixten Sason og ble levert en måned senere av ASJ ("Aktiebolaget Svenska Järnvägsverkstäderna") i Arlöv. Begge prototypene ble sendt til Trollhättan for nærmere vurdering og MFIs bil ble ansett for å være den best egnede for videreutvikling. Begge bilene hadde den samme totaktsmotoren som i SAAB Sport og som ga 60 hestekrefter (45 kW) og ga bilen en topphastighet på 160 km/t. Våren 1966 hadde "Projekt 97" kommet så langt at en testserie med 24 biler kunne bygges i Arlöv. Når serieproduksjonen ble startet i slutten av året hadde mange detaljer blitt endret, eksempelvis bremser, ventilasjon, grill og parkeringslys. Adtranz. ADtranz DE2000 lokomotiv tilhørende Hellenic Railways Organization Adtranz (alternativt "ADtranz", fullstendig navn "ABB Daimler Benz Tran'"sportation") var et multinasjonalt selskap som produserte togmateriell. Selskapet ble opprettet i 1996 ved en fusjon mellom Daimler-Benz' og ABBs selskaper for produksjon av jernbanemateriell. Fra starten av ble selskapet eiet med like store eierandeler av Daimler-Benz og ABB. I 1999 kjøpte DaimlerChrysler(som året før endret navn fra Daimler-Benz til DaimlerChrysler, nå Daimler) ABBs aksjer og endret navnet på selskapet fra Adtranz til "DaimlerChrysler Rail Systems". Bombardier Transportation kjøpte selskapet i 2001. Dette gjorde Bombardier til verdens største produsent av jernbanemateriell. Ved kjøpet var Adtranz verdens nest største aktør på sitt felt. Benjamin Alexander Huseby. Benjamin Alexander Huseby (født 1978 i Oslo) er en norsk fotograf. Huseby er kjent for sine portretter av den islandske sangeren Björk og for å ha publisert fotografiene sine i britiske Vogue, amerikanske Harper's Bazaar og Dazed & Confused. I 2009 viste han en videoinstallasjon på Momentum i Moss, et samarbeid med Lars Laumann. Joel David Moore. Joel David Moore (født 25. september 1977) er en amerikansk skuespiller som har spilt i en rekke reklamefilmer, TV-serier og spillefilmer. Han er mest kjent for sine roller som Owen Dittman i "Kanonball" (2004) og dr. Norm Spellman i "Avatar" (2009). Oppvekst. Moore er født og oppvokst i Portland i Oregon. Han studerte ved Southern Oregon University i Ashland i Oregon, hvor han ble uteksaminert med graden Bachelor of Fine Arts, og han opptrådte to ganger ved Oregon Shakespeare Festival. I 2000 flyttet han til Los Angeles, der han ble gjenforent med agenten sin fra Portland, Rachelle Ryan, som i dag er manager i Los Angeles. Skuespillerkarriere. Moore begynte karrieren sin ved å spille i en rekke reklamefilmer som ble sendt nasjonalt i USA, blant annet for eBay, Best Buy og McDonald's. Han hadde også roller i filmer som ble sendt internasjonalt for bl.a. Siemens' mobiltelefoner og XELIBRI. Moore har deltatt i en rekke TV-serier, blant annet "CSI", "Seks fot under", "Angel", "House M.D." og "Bones". Hans første store rolle i en spillefilm var som Owen i "Kanonball". I 2008 hadde han en hovedrolle i komedien "The Hottie and the Nottie" sammen med Paris Hilton, og i 2009 spilte han forskere Norm Spellman i "Avatar" regissert av James Cameron. Hakan G. Sicakkan. Hakan G. Sicakkan (født 1963) er statsviter og arbeider som førsteamanuensis ved Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen. Sicakkan er utdannet dr.polit. fra Universitetet i Bergen. Mellom 1997 og 2008 jobbet han som som forsker ved Senter for utviklingsstudier, UiB, og som forskningleder ved Unifob Global. Han har vært gjesteforsker ved Centre for Refugee Studies, University of Oxford (2000–2001) og gjestelektor ved Institut for Statskundskab, Københavns Universitet (1999–2000). Han har i sin forskning konsentrert seg om problemstillinger knyttet til politikk, politiske system og sameksistens i mangfoldige samfunn, med særlig fokus på demokrati, medborgerskap, identitetspolitikk, mobilitet og deltakelse. Det empiriske nedslagsfelt har vært Vest-Europa og Den europeiske Unionen. Sicakkan har siden januar 2007 vært internasjonal koordinator for prosjektet Eurosphere. I dette prosjektet fokuserer han på utviklingen av en offentlig sfære innenfor Den europeiske unionen(En liten elite dominererer ordskiftet, mens andre grupperinger ikke når fram til beslutningstagere på EU-nivå, viser foreløpige resultater pr. 2010.). Siden august 2005 har han vært redaktør for "Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning", som fra og med januar 2010 ble et nordisk tidsskrift med tittelen "Nordic Journal of Migration Research" i regi av Nordic Migration Research Association. Bibliografi. Artikler i fagfellevurderte akademiske tidsskrift Artikler i antologier / redigerte bøker Det flerspråklige bibliotek. Det flerspråklige bibliotek (DFB) er et kompetansesenter for flerkulturelle bibliotektjenester og rådgivere for bibliotek. DFB kjøper inn og låner ut bøker, lydbøker, film og musikk på mange språk. Disse språkene er: Albansk, amharisk, arabisk, bosnisk, burmesisk, dari, engelsk, finsk, fransk, hausa, hindi, joruba, kinesisk, kroatisk, kurdisk, litauisk, nederlandsk, oromo, panjabi, pashto, persisk, polsk, portugisisk, rumensk, russisk, serbisk, shona, somali, spansk, swahili, tagalog, tamil, thai, tigrinja, tsjetsjensk, tyrkisk, twi, ungarsk, urdu og vietnamesisk. Historie og bakgrunn. Da arbeidsinnvandringen til Norge skjøt fart på slutten av 1960-tallet, var Deichmanske bibliotek tidlig ute med å fange opp behovene til de mange innvandrerne i hovedstaden. Det var hovedsakelig pakistanere som kom til Norge på denne tiden, og de første bøkene på urdu ble kjøpt inn av biblioteket tidlig på 1970-tallet. Etterhvert kom det andre grupper til Norge. Dette førte til etterspørsel etter bøker på språk som arabisk og tyrkisk. Bibliotek i andre deler av Norge merket også en økning i etterspørselen etter bøker på flere språk. Deichmanske bibliotek ble derfor tillagt et nasjonalt ansvar for det flerspråklige tilbudet, og fra 1975 har Staten ved Kulturdepartementet bevilget et årlig beløp til virksomheten. Tilbudet ble raskt populært, og kravene til kompetanse samt økt arbeidsmengde tvang fram nye måter å organisere virksomheten på. I 1983 opprettet Deichmanske bibliotek "Avdeling for innvandrerlitteratur". I 1996 skiftet avdelingen navn til "Det flerspråklige bibliotek" og ble lansert som nasjonalt kompetansebibliotek av Statens bibliotektilsyn (senere ABM-utvikling). Nettjenesten Bazar. Det flerspråklige bibliotek har utviklet og driver nettjenesten Bazar, som er en nettjeneste på 14 språk, laget spesielt for språklige minoriteter i Norge. Hensikten med Bazar er å lette den enkeltes overgang fra hjemlandet til Norge, fremme integrasjon i det norske samfunnet og sikre kontakten med hjemlandets samfunnsutvikling, kultur og språk. Bazar inneholder informasjon om norsk samfunn og kultur, norskopplæring, organisasjoner og aviser fra mange land. Serritermitidae. Serritermitidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører underordenen termitter. Familien omfatter bare noen få arter, som lever i Sør-Amerika. Utseende. Disse termittene ligner mye på familien Rhinotermitidae, som de er beslektet med. De kan kjennes på at soldatenes kjever er kraftig tannede på innersiden. Hos alle stadier er mandiblene påfallende spisse. De flygende stadiene har forvinger med bare én lengdeåre, litt foran midten av vingen. Fra denne går det ut tallrike skrå-årer til vingens bakkant. Levevis. Tuene ligger i eller på bakken. I levevis ligner den mye på familien Rhinotermitidae. "Serritermes serrifer" lever i veggene til tuene av termitter i slekten "Cornitermes" (Termitidae). Utbredelse. "Serritermes serresi" er kjent fra delstatene Minas Gerais og Mato Grosso i Brasil. De to "Glossotermes-"artene er også bare kjent fra Amazonas-området i Brasil. Gråtende sky. «Gråtende sky» er en norsk slager fra 1960 med melodi av Harald Pettersen og tekst av Thor G. Norås. En stund ble den nektet spilt på NRK. Utgangspunktet for slageren var en tilstelning på Folkets Hus i Ski kommune i regi av Ski Ungdomsklubb. Medlemmene der var fra 7 år og oppover. Tilstelningen hadde "Cowboyfest" som tema og det ble skrevet en rekke sanger til temaet, blant annet "Cowboyens himmel", "Gullgraversang", "Muli-sang" (Muli = muldyr) "Jeg kaster min lasso" (en oversettelse av Slim Whitman's "I'm casting my lasso" og "Gråtende sky. Tittelen er hentet fra et dikt av Tor Johnson som i sin tid ble anmeldt av Inger Hagerup i "Friheten" (i 1947). Teksten i "Gråtende sky" tar utgangspunkt i den amerikanske "The Tennessee Waltz". Spørsmålet som ungene i ungdomsklubben skulle presenteres for, var hva mon han tenkte han cowboyen som kommer til festen med kjæresten sin. Så kommer bestekompisen hans og spør om han kan få danse med kjæresten hans. Og mens de to danser, så blir de to forelsket i hverandre. Sangen begynner i det han setter seg på hesten sin og rir hjemover alene. Det er altså en sang om separasjon og separasjonsangst, - noe som barn kjenner på til stadighet. Selvsagt ble slageren skrevet med et skråblikk på alle "Kåbbåy-filmene" som akkurat da gikk som en farsott på kinoene, og på Arne Bendiksen med "Idag har jeg brendt mine kjærlighetsbrev", "Cowboy, der du rider på din ensomme vei", "Davy Crocket" og "Den siste Mohikaner". Den blir i Pettersens versjon sunget med vemodig stemme samt med cowboyjodling. Og ledsaget med en innledning fra scenen, som også skulle ha vært med på innspillingen, hvor linken til "Tennessee Waltz" ble forklart for ungene. Dette ble frarådet av producer Arild Berggren i Philips fordi det teknisk ville bli for komplisert med lydkullisser og skuespillere. Tom Mathisen og Herodes Falsk parodierte den på LP-platen "Tidligere utgitt på alvor" i 1989. Originalinnspillingen ble foretatt i Universitetets aula 3. januar 1960. av Harald Pettersen med Pelle – Per Hartvig – "Rocke-Pelle", Truls Frydenberg og Kari Pedersen og The Ranchers (Sigurd Jansen/Robert Norman m.fl.) Den ble utgitt på singlen Philips 353 152 PF. Rita Engebretsen sang den på albumet "Knallgode låter" i 1987, Jan Høiland, Eva Jensen, Ray Adams Ronald Holmberg og Sputnik har også spilt den inn på plate. Sangen er også spilt inn av De Syngende Husmødre på platen "Husmødrenes favoritter". Svensk originalversjon. Bo-Göran Edling skrev den svenske teksten under psevdonymet Torulf.. «Regniga natt» ble Anna-Lena Löfgrens gjennombruddslåt i 1961. Den ble utgitt på EP-platen Metronome MEP 9074. Platen solgte svært lite av grunner som ikke hadde noe med Anna-Lena's innspilling å gjøre. Den ble fulgt opp med singelen J 45-635, denne gangen koplet med "Play on". Først i 1962 kom den endelige EP'n MEP 9086 og med den ble "Regniga natt" etablert som tidsmarkør for året 1962 i Sverige og Danmark. Hun fikk en gullplate for «Regniga natt». Sangen samlet flest poeng på Svensktoppen i 1962, og lå 1962 –1963 på Svensktoppen i sammenlagt 21 uker Danske versjoner. Bjørn Tidmand og Raquel Rastenni spilte inn den danske versjonen som bar tittelen «Regn, evige regn». Rastennis versjon ble utgitt på singlen Sonet T 8148. Finsk versjon. Aila spilte inn den finske versjonen, «On sateinen yö», på singleplaten Manhattan Man 67 i 1962. Teksten var skrevet av Ainamo Erkki. Jalle Kainberg har spilt inn en saksofoninnspilling i 2008 Tyske versjoner. Ann-Louise Hansons tyske versjon, «Sehnsucht lass mich los», ble utgitt på singlen Metronome M 298 i 1962. Ray Adams' tyske versjon ble utgitt på singlen Pye 7N 3112, også i 1962. Engelsk versjon. Den engelske versjonen "Crying Cloud" ble også utgitt i 1962. MiNensemblet. MiNensemblet er Musikk i Nordlands profesjonelle kammermusikkgruppe, som består av en strykekvartett, en blåsekvintett, kontrabass og piano. Ensemblet ble dannet i 1992, og er stasjonert i Narvik. MiNensemblet er en del av Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge som feiret 30-årsjubileum i 2009. Ensemblet har helt siden oppstarten holdt en særlig høy profil for å fremme samtidsmusikk. De har samarbeidet nært med mange komponister og jevnlig bestilt verk av disse. De siste årene har fremføring av tidlig musikk på periodiske instrumenter, deriblant ensemblets eget hammerklaver, også vært et satsingsområde. Konsertserien "Mest Mozart" ble startet av daværende kunstnerisk leder, fiolinisten Arvid Engegård. De senere årene har ensemblet gjort seg bemerket med flere CD-innspillinger, og har samarbeidet med kjente artister som Bjørn Andor Drage, Arvid Engegård, Ole Paus, Arve Tellefsen, Mary Utiger og Bobby McFerrin. Kunstnerisk leder nå er hornisten Jonathan Williams. UEFA-cupen 1972/73. UEFA-cupen 1972/73 ble vunnet av Liverpool FC med 3-2 over Borussia Monchengladbach sammenlagt. Dette var UEFA-cupens andre sesonng. Turneringens toppskårer ble Jan Jeuring fra FC Twente med elleve mål totalt. Karlstadgata borettslag. Karlstadgata borettslag er et borettslag i bydelen Grünerløkka i Oslo. Det har 64 andelsleiligheter fordelt på tre bygninger. Borettslaget ble dannet i 1981 og bygningene ferdigstilt i 1984. SAAB 9-3. Saab 9-3 er en personbil produsert av Saab Automobile AB i to generasjoner fra modellåret 1998. SAAB 9-3 (1998-2002). SAAB 9-3 var en såkalt "ansiktsløfting" av SAAB 900. Ved "ansiktsløftet" valgte man også å døpe om bilen til 9-3 etter det nye navnesystemet som ble innført ved introduksjonen av den større SAAB 9-5. Navnebyttet ble også sett på som en nødvendighet for at bilen ikke skulle kobles for tett med den problemrammede SAAB 900 som den erstattet. 9-3 ble modifisert på en rekke punkter. De mest synlige var ny design av støtfangeren, ny grill, registreringsskiltenes plassering ble flyttet til mellom baklysene (tidligere plassert under). Understellet ble oppdatert på enkelte punkter og bilens kollisjonsstruktur ble forsterket. Endringene ble gjort for å modernisere den noe tilårskommede SAAB 900 og for at bilen utseendemessig skulle matche SAAB 9-5. Generasjon 1 av SAAB 9-3 ble levert i en 3- og 5-dørs combi coupé og en kabriolet. 9-3 Viggen. I 1999 kom en enda sterkere variant enn toppmodellen 9-3 Aero kalt 9-3 Viggen, navngitt etter jagerflyet Saab 37 Viggen. Motoren var en 2,3 liters turboladet 4-sylindret maskin på 230 hk. Andre forandringer var blant annet bedre clutch, fastere støtdemping, kortere fjærer og diverse utseendemessige endringer (eksempelvis bakspoilene som økte marktrykket med 50 %). Til sammen ble det produsert omtrent 3000 eksemplarer av 9-3 Viggen. SAAB 9-3 (2002-). SAAB 9-3 ble erstattet i 2002, med modellår 2003, av en helt ny 9-3. Dette er forøvrig den siste egenutviklede Saab-modellen. Saab oppgir her til manges store skuffelse den gamle idéen om combi coupén til fordel for et sedankarosseri som ble kaltSportSedan forkortet til SS. Bilen fikk en positiv mottagelse blant annet pga sine gode kjøreegenskaper. Det kom nye motoralternativ, med og uten turbo, som et resultat av GM's ønske om å redusere antall grunnmotorer som de ulike bilmerkene benytter. SAAB 9-3 leveres derfor med to "globale" bensinmotorer, en firesylindret rett motor og en sekssylindret V-motor. Globalt blir disse motorene kalt Ecotec og HFV6 (High Feature V6) og er et resultat av felles utvikling av General Motors Powertrain i USA, Tyskland og Sverige med bistand fra Lotus Engineering og Ricardo i England. Montering av disse motorene for 9-3 skjer ikke i Sverige, men i Opels motorfabrik i Rüsselsheim henholdsvis Holdens motorfabrik i Port Melbourne, Australia. General Motors Powertrain i Sverige har hatt ansvaret for å tilpasse motoren overladning, dvs kompressorlading med den turbo som Saab bruker. Dieselmotorene kommer fra Fiat. 2004 og 2005. I modellåret 2004 kom en kabriolet og i modellåret 2005 den etterlengtede SportCombi forkortet SC. 2007. I løpet av våren 2007 fikk også SAAB 9-3 BioPower-motorer i sitt program. 2008. Fra 2008 får modellen en "ansiktsløfting" med blant annet listfrie dører fra Cadillac BLS og designelementer fra blant annet Aero X og 9-5 Aero (M04-05). Bensin och etanolmotorene som sitter i alle Saabmodeller fra årsmodell 2004 er utviklet av Opel/GM:s utviklingsavdeling. Bunnplaten på SAAB 9-3 er den samme som for blant annet Opel Vectra. Det lanseres også en spesialmodel av av 9-3 Aero, Turbo X, eller Black Turbo. Denne har samme 2,8-liters motor som Aeromodellen, men 280 hk og den siste generasjonen firehjulsdrift fra svenske Haldex. Dessuten en spesiell differensialsperre, eLSD. Termitidae. Termitidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører underordenen termitter. Familien er den mest artsrike av termittfamiliene med tallrike arter i tropene. Dette blir regnet som de mest utviklede og mest typiske termittene. Utseende. Arbeiderne er små (mindre enn 5 mm), hvite, blinde insekter. De kjønnede individene er mye større, sylindriske, gulbrune eller mørke. Hodet er rundet med små, men markerte fasettøyne. Når de svermer, har de store, avlange vinger med tett årenett, men dise faller snart av. Dronningene er store (opptil 10 cm lange) og pølseformede, bakkroppen enormt oppsvulmet. De er helt avhengige av å fores og stelles av arbeidere. Soldatene er middelsstore, blinde, med sterkt forstørrede hoder, gjerne med kraftige, skarpe kjever. Hos undergruppen Nasutitermitinae er hodet omdannet til en kjemikaliesprøyte med en dyse foran som de kan sprute etsende kjemikalier ut fra. Levevis. Temitidae bygger, store, opptil 8 meter høye tuer. Disse termittene har en skarp kaste-inndeling. De store dronningene er av de mest fruktbare individene i dyreriket, én dronning kan legge over 10 millioner egg i løpet av et år. Disse termittene bygger ofte tunneler av jord slik at arbeiderne kan vandre mellom tuen og matkildene uten å komme ut i dagslys. Artene i gruppen Macrotermitinae dyrker sopp inne i tuene sine, i likhet med mange maur. Utbredelse. Familien er i hovedsak utbredt i tropene, med særlig mange arter i Afrika. De finnes også på de andre kontinentene. Ingen arter er naturlig forekommende i Europa, men det finnes én art på Kanariøyene. UEFA-cupen 1973/74. UEFA-cupen 1973/74 ble vunnet av nederlandske Feyenoord Rotterdam med 4-2 over engelske Tottenham Hotspur FC sammenlagt. Dette var UEFA-cupens tredje sesong. Turneringens toppskårer ble Lex Schoenmaker fra Feyenoord med ni mål totalt. NM i fotball for kvinner 1991. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 1991 er en norsk fotballturnering. Det var det 14. offisielle norgesmesterskap. Asker slo Sandviken i finalen som ble spilt lørdag 19. oktober på Bislett Stadion i Oslo. Asker vant med den største marginen i cuphistorien for kvinner (8-0). Asker kom til finalen ved å slå Kurland, Bøler, Klepp og Sprint-Jeløy. Sandviken kom til finalen ved å slå Kaupanger, Follese, Ørn og Grand Bodø. Noter. Fotball for kvinner Volvoverken i Kalmar. Volvoverken i Kalmar ble innviet i 1974 og lagt ned i 1994. Fabrikken ble bygget som en konsekvens av den planlagte nedleggingen av Kalmar Verkstad, som på begynnelsen av 1970-tallet var eiet av Statsföretag. Kalmar kommune solgte landområdet fabrikken ble bygget på for 1 krone. En helt ny, etter den tid meget moderne, monteringsfabrikk for Volvos personbiler ble bygd med omtrent 1000. Fabrikken i Kalmar bygde innledningsvis kun luksusmodellene 264, 760 og 960, men etterhvert også standardmodellene 740 og 940. Ved Volvoverken i Kalmar eksisterte ikke de tradisjonelle samlebåndene. Istedenfor ble bilene transportert på selvstendige batteridrevne vogner som ble styrt av spor i gulvet. Fabrikken var meget lys med store vindusflater, som dessverre forårsaket overoppheting i lokalene. De ansatte ble delt opp i mindre grupper som hadde mulighet til å påvirke arbeidsfordelingen innen sin egen gruppe. Volvoverken i Kalmar var den fabrikk som kom best ut med hensyn til kvalitet og fravær sammenlignet med anleggene i Gent og Torslanda. Derimot var fabrikken dyrere å bygge enn et konvensjonelt anlegg og fabrikkens produktivitet var betydelig lavere enn i Torslandaverken. Da fabrikken ble stengt i 1994 hadde totalt 482 739 biler blitt produsert. Matthew Laborteaux. Matthew Laborteaux (født 8. desember 1966 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller fra fjernsyn og film. Laborteaux er trolig mest kjent som «Albert Quinn Ingalls» i "Huset på prærien" (1974–1983). Han spilte Albert fra 1978-1982. Han hadde en liten rolle i sesong 3 og en i sesong 4, men kom til Ingalls i sesong 5. Broren Patrick Labyorteaux spilte også i "Huset på prærien". Laborteaux spilte også i den kortlevende fjernsynserien Whiz Kids. Laborteaux er trolig mest kjent for filmrollen som Paul Conway i Wes Cravens film "Deadly friend" fra 1986. Termopsidae. Termopsidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører underordenen termitter. Utseende. Store (opptil 25 mm lange) termitter. Levevis. Termopsidae lever av fuktig og råtten, død ved, gjerne i skog. Disse termittene har vanligvis en nokså fleksibel utvikling, og et individ kan utvikle seg i flere retninger. Dronningene er ikke like fruktbare som hos enkelte andre termitter, og legger maksimalt 30 egg per dag. Koloniene er heller ikke svært store, opptil ca. 10 000 individer. Utbredelse. Familien finnes i de fleste verdensdeler, men ikke i Europa. Fossile arter. Det er beskrevet 8 fossile slekter i denne familien, de eldste tilbake til tidlig Kritt. Systematisk inndeling. Termopsidae ble tidligere regnet til familien Hodotermitidae. UEFA-cupen 1974/75. UEFA-cupen 1974/75 ble vunnet av tyske Borussia Mönchengladbach med 5-1 over nederlandske FC Twente sammenlagt. Dette var UEFA-cupens fjerde sesong. Turneringens toppskårer ble Jupp Heynckes fra Borussia Mönchengladbach med ti mål totalt. UEFA-cupen 1975/76. UEFA-cupen 1975/76 ble vunnet av engelske Liverpool FC med 4-3 over belgiske Club Brugge sammenlagt. Dette var UEFA-cupens femte sesong. Turneringens toppskårer ble Ruud Geels fra Ajax Amsterdam med ti mål totalt. Der fröhliche Wanderer. «Der fröhliche Wanderer» eller «Mein Vater ist ein Wandersmann» er en tysk populærmusikksang av Friedrich-Wilhelm Möller, som skrev den kort tid etter den andre verdenskrig. Den blir ofte feilaktig tatt for å være en tysk folkesang, men er altså en originalkomposijon. Teksten ble skrevet av Friedrich sigismund på begynnelsen av 1800-tallet. Hans søster, Edith Möller, dirigerte et lite amatørbarne- og ungdomskor i Schaumburg, Nord-Tyskland, Schaumbürger Märchensanger. I 1953 overførte BBC radio korets vinnteropptreden i Llangollen International Eisteddfod, en årlig kunstfestival i Nordøst-Wales. Sendingen gjorde dette glade ekstranummeret til en øyeblikkelig hit. Amatørkoret, hvor flere av originalmedlemmene var blitt foreldreløse under den andre verdenskrig, ble et usannsynlig internasjonalt fenomen i de følgende årene. Koret opptrådte på tallrike internasjonale turnéer under navnet Obernkirchen Children's Choir med opptredener på TV-shows, slik som The Ed Sullivan Show, 29. november 1964 og 11. desember 1966. Die Isaspatzen, Herbert Beckh und das Tanzorkester des Bayerischen Rundfunks spilte også inn en tysk versjon. Det ble gjort i München 16. juni 1954 og utgitt av Electrola Records med katalognummer EG 8082. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3463. Sangens tyske originaltekst har blitt oversatt til flere språk, og den har siden blitt en korklassiker. På engelsk bærer den tittelen «The Happy Wanderer». Den engelske teksten er skrevet av Antonia Ridge. Milton DeLugg har skrevet et berømt arrangement, og han har noen ganger feilaktig blitt kreditert som komponist av sangen. The Skyliners har også spilt inn sangen. I Norge ble den utgitt på 78-platen Harmoni 607. Gunnar Wersén har skrvet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Den glada vandraren». Jens Book-Jenssen, Egil Monn-Iversens orkester har spilt den inn. Sangen ble utgitt på 78-platen Cupol 4856. Norsk versjon. Jacob Hjelte skrev en norsk tekst. Den norske tittelen er «Den glade vandrer». Innspillinger. Arrangør for Søstrene Bjørklunds versjon var Frank Ottersen. Listeplassering. 22. februar 1954 entret versjonen med Obernkirchen Children's Choir den britiske singlelisten og lå på listen - som kun var Top 12 på tiden - i 25 ikke-sammenhengende uker med nummer to som beste plassering. Tony Robinson. Tony Robinson (født 15. august 1946 i Leytonstone, London) er en engelsk skuespiller, forfatter, programleder og politiker. Han er mest kjent som Baldrick i BBC komedien "Blackadder", og som programleder for "Time Team" og "The Worst Jobs in History" på den engelske tv kanalen Channel 4. Robinson er også medlem av Labour Party, og har jobbet i National Executive Committee. Han har også skrevet 16 barnebøker. Allen Toussaint. Allen Toussaint, (IPA:), (født 14. januar 1938) er en amerikansk musiker, komponist og plateprodusent og en viktig person i R&B-scenen i New Orleans. Mange av Tossaints sanger har blitt kjente gjennom flere coverversjoner. Dette gjelder for eksempel «Working in the Coalmine», «Ride Your Pony», «Fortune Teller», «Brickyard Blues», «Get Out Of My Life Woman», «Southern Nights», «Everything I Do Gonna Be Funky», «I'll Take a Melody» og «Mother-in-Law». I 2012 ble Toussaint valgt inn i Blues Hall of Fame. Tidlig liv og begynnelsen på karrieren. Toussaint vokste opp i New Orleans med en mor som tok seg av mange ulike typer musikere som øvde og spilte inn musikk med sønnen hennes. Da han var 17 år fikk han sjansen til å vikariere for Huey Smith og spilte sammen med Earl Kings band i Pritchard i Alabama. Toussaint ble da introdusert for en gruppe lokale musikere som spilte fast på en nattklubb i byen. De kalte seg «Dew Drop Set.» Hans første plateselskap var RCA Victor. Under navnet «Al Tousan» spilte han inn et album med instrumentalspor. Blant disse var sangen «Java», som senere ble en stor hit for Al Hirt. I sine første artistår jobbet Toussaint hovedsakelig for Joe Banashks plateselskap Minit Records og Instant Records, men da Minit ble solgt til selskapets distributør, slp han seg sammen med Marshal Sehorn og startet et eget selskap. Dette gikk under flere navn, blant annet «Tou-Sea», «Sansu», «Deesu» og «Kansu». I 1973 startet Toussaint og Sehorn studioet «Sea-Saint» i Dentilly i New Orleans. Suksess på 1960- og 70-tallet. På begynnelsen av 1960-tallet skrev og produserte han en rekke hit-sanger for R&B-artister fra New Orleans som Ernie K-Doe, Irma Thomas, The Neville Brothers, The Showmen og Lee Dorsey. Noen av sangene hans fra denne perioden ble utgitt under pseudonymet «Naomi Neville»; ett eksempel på dette er sangen «Ruler of My Heart» som ble spilt inn av Irma Thomas. den samme sangen ble senere spilt inn under tittelen «Pain in My Heart» av Otis Redding. I 1964 ble «A Certain Girl» den første singelen til The Yarbirds. «Fortune Teller» ble først innspilt av Benny Spellman, men ble senere spilt inn i coverversjoner av band som The Rolling Stones, The Nashville Teens, The Who, The Hollies og senest av Robert Plant og Alison Kraus på platen "Raising Sand" fra 2007. Toussaints pianospilling og arrangementer høres på hundrevis av innspillinger fra det tidlige sekstitallet. Fra starten av 1970-tallet endret han stilen til en mer «funky» stil, og skrev sanger og produserte artister som The Meters og Dr John. Han begynte også å jobbe med artister som ikke kom fra New Orleans, som Robert Palmer, Willy DeVille, Elkie Brooks, Solomon Burke, Mylon LeFevre og den skotske sangeren Frankie Miller. Han arrangerte blåserekken for The Bands album "Cahoots" som kom i 1971 og også for bandets liveopptredener. Boz Scaggs spilte inn Toussaints «What Do You Want the Girl to Do?» på platen "Silk Degrees" som kom i 1976. Platen kom på andreplass på Billboardlisten. Toussaint gjorde også et forsøk på en egen solokarriere. Denne nådde sitt høydepunkt på 70-tallet med albumene "From a Whisper to a Scream" og "Southern Nights". I denne perioden slo han seg sammen med Labelle og produserte det kritikerroste albumet "Nightbirds" som kom ut i 1975 og inneholdt hiten «Lady Marmalade». Samme år samarbeidet han med Paul McCartney og Wings om albumet "Venus and Mars". To år senere covret Glen Campbell Toussaints «Southern Nights» og tok sangen til førsteplass på listene for pop-country og såkalt adult-contemporary. Som flere av sine samtidige opplevde Toussaint at interessen for musikken hans ble vekket til live igjen da den ble samplet av hip hop-artister på 1980- og 90-tallet. Han ble tatt opp i Rock and Roll Hall of Fame i 1998. 2000-tallet. Etter orkanen Katrina flyttet Toussaint fra New Orleans til Baton Rouge i Louisiana før han slo seg ned i New York, hvor han fremdeles bor. Han spiller nå hver måned på en pub i New York. "The River in Reverse", Toussaints samarbeidsprosjekt med Elvis Costello, ble sluppet i Storbritannia 2. mai 2006 på Verve Records. Det ble delvis tatt opp i Hollywood og delvis i New Orleans, hvor det var det første store studio-opptak etter Katarina. I 2008 ble Toussaints sang «Sweet Touch of Love» brukt i en reklamefilm for deodorantmerket Axe. Filmen vant en gulløve ved den internasjonale reklamefilmfestivalen i Cannes samme år. Han spilte på The Roundhouse i London i august 2008, og i oktober samme år spilte han på «Festival New Orleans» i London sammen med artister som Dr. John og Buckwheat Zydeco Festivalen ble sponset av Quint Davis fra New Orleans Jazz & Heritage Festival og Phil Anschutz og hadde som mål å fremme musikk og kultur fra New Orleans. På den måten ville man få tilbake turisttrafikken, som hadde forsvunnet helt etter den ødeleggende orkanen. Oliver Hardy. Oliver Hardy (født Norvell Hardy 18. januar 1892 i Georgia, død 7. august, 1957 i North Hollywood i Los Angeles i California) var en amerikansk komiker mest kjent for sin rolle som Helan i Helan og Halvan, den populære komikerduoen fra begynnelsen av stumfilmens tid, og som varte i over 31 år, fra 1926 til 1957. Hardys stjerne på Hollywood Walk of Fame ligger ved 1500 Vine Street, Hollywood, California. Vestnes brygge. Vestnes brygge er et kjøpesenter plassert i Helland sentrum i Vestnes kommune. Senteret er under stor utbygging og er planlagt ferdig høsten 2010. Det er pr. dags dato 17 butikker i senteret, men når byggingen er ferdig vil det inneholde 30 butikker. Investorfamilien Malme på Vestnes investerer 70-80 millioner kr på byggingen av senteret. Det forventes at senteret vil omsette for ca 250 millioner kr når utbyggingen er ferdig. UEFA-cupen 1976/77. UEFA-cupen 1976/77 ble vunnet av det italienske laget Juventus på bortemålsregelen med 2-2 over det spanske laget Athletic Bilbao. Dette var UEFA-cupens sjette sesong. Turneringens toppskårer ble Stan Bowles fra Queens Park Rangers FC med elleve mål totalt. Chorizo. Chorizo eller Chouriço er en pølse med sterk smak. Den er hovedsakelig produsert av svinekjøtt (men ikke alltid til 100%) samt med forskjellige krydder. Den karakteristiske røde fargen kommer fra rød paprika. Som pølseskinn benyttes alltid naturtarmer fra gris. Denne typen pølse kalles embutido på spansk og enchido på portugisisk. Det skyldes at man fyller grisetarmer med forskjellig innhold. Pølsesorten stammer opprinnelig fra den iberiske halvøy, det vil si fra Spania og Portugal. Men den er utbredt også i Mellom- og Søramerika samt på Filippinene. Den er etterhvert blitt populær i store deler av verden. Carl J. Sundevall. Carl Jacob Sundevall, født 22. oktober 1801 i Högestad, Skåne, død 2. februar 1875 i Stockholm, var en svensk zoolog. Han var bror til legen Fredrik Emil Sundevall og sjømilitær offiser Henrik Ludvig Sundevall. Han ble i 1817 student i Lund, filosofie magister 1823 og dosent i økonomi 1826. Etter en reise til Ostindia mellom 1827 og 1828 avla han eksamen i medisin i 1829 og ble lege året etter. I 1833 ble han intendant ved Naturhistoriska riksmuseet i Stockholm og i 1836 ble han utnevnt til adjunkt i zoologi og økonomi i Lund. Da han kom tilbake fra franske La Recherche-ekspedisjonen til Spitsbergen i 1839, ble han utnevnt til intendant og professor der. Fra 1841 til 1871 arbeidet han ved avdelingen for ryggradsdyr. Han var medlem av Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund (fra 1825), Kungliga vetenskapsakademien (fra 1839), Vetenskaps- och vitterhetssamhället i Göteborg (fra 1840), Kungliga Lantbruksakademien (fra 1844) og Kungliga Vetenskaps-Societeten i Uppsala (fra 1851). Sundvalls fleste arbeider behandler ryggradsdyrenes systematikk. I "Methodisk öfversigt af idislande djuren" (1844) la han et fortjenstfullt bidrag til kunnskapen om dessa dyrs slektskapsforhold. Hans "Lärobok i zoologien" (1835) med tilhörende handatlas ble lenge brukt i skolen. Hans mest betydningsfulle arbeide ligger innen ornitologiens område, der han behandlet deler av fuglenes anatomi. Til hans mest kjente arbeider hører "Methodi naturalis avium disponendarum tentamen" (1872–73), "Svenska foglarne" (1856–71) og "Conspectus avium picinarum" (1866). Sundevall hadde til og med et forslag til bruk av fonetiske bokstaver. Höstvisa. «Höstvisa» er en finlandssvensk sang med melodi av Erna Tauro og tekst av Tove Jansson. Refrenget lyder slik: "«Skynda dej älskade, skynda att älska, dagarna mörknar minut för minut». 11. november 1965 deltok Tauro med to bidrag i en visekonkurranse arrangert av rundradioen i Helsingfors. «Höstvisa» kom på tredjeplass. Bo Andersson utgav sangen på singlen Love Records LRS 1079 i 1972 Kjell Hansson utgav den på plate i 1977. En innspilling med den finlandssvenske visegruppen Cumulus var meget populær i Sverige. Melodien ble i 1998 spilt inn på plate av Göteborgs Symfonietta i et instrumentalt arrangement av Tomas Blanck, som også dirigerte. Norsk versjon. Hanne Krogh har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Høstvise». Krogh utgav den på singlen EMI 8C 006 37626  i 1980. Listeplassering. Versjonen til Cumulus kom på den svenske singlelisten 26. august 1977 og lå der i 13 uker, hvorav en sjetteplass i to uker. Philip Ahn. Philip Ahn (født 29. mars 1905 i California i USA, død 28. februar 1978) var en koreansk-amerikansk skuespiller. Hans foreldre var de første koreanske ekteparet som fikk adgang til USA, og hans mor Helen Lee var bare den andre koreanske kvinnen i USA de ankom landet i 1902. Hans far Dosan Ahn Chang-ho var pedagog og aktivist for koreansk uavhengighet under den japanske okkupasjonen. Philip antas å være den første amerikanske statsborgeren som er født i USA av koreanske foreldre. Mens Philip fortsatt gikk på videregående besøkte han settet til filmen The Thief of Bagdad hvor han møtte regissør og skuespiller Douglas Fairbanks. Fairbanks tilbudte Philip en prøverolle i filmen sin og etter en prøvespilling fikk han en rolle i filmen. Men da Philip sprang hjem for å fortelle dette til moren sin nektet hun å godta at han skulle begynne som skuespiller fordi hun trodde at filmindustrien i USA bare bestod av forferdelige mennesker som hun ikke ville at sønnen hennes skulle møte. Ahn ble uteksaminert fra den videregående skolen i 1923 og begynte å arbeide i rismarkene rundt byen Colusa i California. Disse rismarkene ble eid av Hung Sa Dan som var en koreansk uavhengighetsbevegelse som trente unge koreanerne til å bli store ledere i Korea når landet ble fritt fra japansk styre. Fordi koreanere som bestemte på rismarkene ikke hadde amerikansk statsborgerskap og derfor ikke kunne eie rismarkene selv så brukte de Philip Ahn's sitt amerikanske statsborgerskap og satte hele eiendommen i hans navn. På grunn av kraftig regnvær dette året mislyktes risavlingene totalt og Ahn befant seg i dyp gjeld som han ikke var i stand til å betale tilbake på dette tidspunktet. Ahns far var i Asia for å arbeide for uavhengighet og derfor var det opp til Ahn å måtte støtte og i stor grad forsørge sin mor og fire yngre søsken. Han arbeidet som heisoperatør i Los Angeles i tillegg til å prøve å fikse de rismarkene som var blitt nesten helt ødelagt i regnvær. I 1934 begynte Ahn han studerte ved University of Southern California. Selv om han var interessert i import / eksport virksomhet fortalte faren hans til ham at han virkelig ønsket å bli skuespiller måtte Ahn prøve å bli skuespiller. Ahn ble overtalt til å ta flere kurs i skuespill og kinematografi. Mens han studerte ved universitetet opptrådte han i en sceneproduksjon av Merrily We Roll Along som turnerte i det vestlige USA. For sin bidrag til filmindustrien ble Ahn hedret med en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6205 Hollywood Boulevard. Han er den første asiatisk-amerikanske skuespilleren som har fått en stjerne på Hollywood Boulevard. Toshiyuki Kuroiwa. Toshiyuki Kuroiwa (født 27. februar 1969 i Gunma), japansk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Sapporo, 1994 i Lillehammer og 1998 i Nagano. Kuroiwa vant en olympisk sølvmedalje under vinter-OL 1992 i Albertville. Han kom på andre plass på 500 meter skøyter, bak Uwe-Jens Mey fra Tyskland. Junichi Inoue. Junichi Inoue (født 26. desember 1971) er en japansk tidligere skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Sapporo, 1994 i Lillehammer. Inoue vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 1992 i Albertville. Han kom på tredje plass på 500 meter skøyter, bak Uwe-Jens Mey fra Tyskland og Toshiyuki Kuroiwa fra Japan. Yukinori Miyabe. Yukinori Miyabe (født 18. juli 1968) er en japansk skøyteløper som deltok i De olympiske vinterleker i 1992 i Albertville og 1994 i Lillehammer. Miyabe vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 1992 i Albertville. Han kom på tredje plass på 500 meter skøyter, bak Uwe-Jens Mey fra Tyskland og Kim Yoon-man fra Sør-Korea. Seiko Hashimoto. Seiko Hashimoto (født 5. oktober 1964 i Hayakita på Hokkaido) er en japansk kvinnelig skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Sapporo, 1994 i Lillehammer. Hashimoto vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 1992 i Albertville. Hun kom på tredje plass på 1 500 meter skøyter, bak Jacqueline Börner og Gunda Niemann begge fra Tyskland. Kim Yoon-man. Kim Yoon-man (født 25. februar 1973 i Gyeonggi), sørkoreansk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville, 1994 i Lillehammer og 1998 i Nagano. Kim Yoon-man vant en olympisk sølvmedalje under vinter-OL 1992 i Albertville. Han kom på andre plass på 1000 meter skøyter, bak Olaf Zinke fra Tyskland. Varianttoneart. Varianttonearten er et musikalsk begrep som viser til forholdet mellom tonearter. Når for eksempel C-dur er tonika, tonearten musikken spilles i, vil varianttonearten (ofte bare uttalt "varianten") til C-dur være C-moll. En C-dur inneholder tre enkeltnoter, C (grunntonen), E (stor ters) og G (kvinten) som skaper en treklang. I en C-moll derimot senkes tersen (E) ned et halvt trinn slik at tonen blir E (uttalt "Ess"). Dermed har vi en ny treklang: C, E(kalt en liten ters) og G. Forskjellen mellom tonearten og varianttonearten er derfor en endring av den andre noten (tersen) i treklangen. På samme måte er varianten til A-moll; A-dur. Heike Warnicke. Heike Warnicke (født "Schalling", senere "Sinaki", født 1. juni 1966 i Weimar), tysk kvinnelig skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Sapporo og 1994 i Lillehammer. Warnicke vant to olympiske sølvmedaljer under vinter-OL 1992 i Albertville. Hun kom på andre plass både på 3 000- og 5 000 meter skøyter bak sin landsmann Gunda Niemann. Avenida Paulista. Avenida Paulista er en bred aveny i São Paulo. Den ble innviet 8. desember 1891, og er et av de viktigste finanssenterne i Brasil og Latin-Amerika. Langs avenyen ligger blant annet Museu de Arte de São Paulo. UEFA-cupen 1977/78. UEFA-cupen 1977/78 ble vunnet av den nederlandske klubben PSV Eindhoven med 3-0 sammenlagt over den franske klubben SEC Bastia. Dette var UEFA-cupens syvende sesong. Turneringens toppscorertittel ble delt mellom sveitsiske Raimondo Ponte fra FC Zurich og nederlandske Gerrie Deykers fra PSV Eindhoven, som begge hadde åtte mål. Ye Qiaobo. Ye Qiaobo (født 3. august 1964 i Changchun i Jilin), kinesisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Sapporo og 1994 i Lillehammer. Ye Qiaobo vant to olympiske sølvmedaljer under Vinter-OL 1992 i Albertville. Hun kom på andre plass på både 500- og 1 000 meter skøyter, bak Bonnie Blair fra USA. To år senere, under Vinter-OL 1994 i Lillehammer ble hun nummer tre på 1 000 meter, bak Bonnie Blair og Anke Baier fra Tyskland. Hun ble verdensmester i sprint for damer to ganger, 1992 i Oslo og 1993 i Ikaho i Japan. Debrecziner. Debrecziner på et anretningsfat av tre i en ungarsk restaurant. Debrecziner, eller Debreceni på ungarsk, er en svinepølse av jevn fin masse og rødlig-oransje farge. Den er oppkalt etter byen Debrecen i Ungarn. Debreceni er sterkt krydret med paprika og andre krydderier som hvitløk, pepper og merian. Den er som regel ikke røkt, eller bare lettrøkt. Isterband. Isterband med poteter og agurk Isterband er en svensk pølse som hovedsakelig er utbredt i traktene rundt Kalmar. "Ister" betyr smult. Isterband er en grovkornet pølse med en noe surlig smak. Den består som regel av svine- eller storfekjøtt, korngryn, poteter og av og til buljong. Væskeinnholdet må ikke overstige 60 prosent. Pølsemassen presses inn i en svinetarm, saltes og lufttørres. Det finnes også lettrøkte varianter. Den serveres gjerne med potetstuing og rødbeter, og er ofte bestanddel i svenske smörgåsbord. Hiromi Yamamoto. Hiromi Yamamoto gift Yamanaka (født 21. april 1970 i Shiraoi), japansk kvinnelig skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer. Yamamoto vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 1994 i Lillehammer. Hun kom på tredje plass på 5 000 meter, bak Claudia Pechstein og Gunda Niemann, begge fra Tyskland. Blodpølse. Blodpølse er en matrett som likesom blodpudding er laget av blod av storfe og gris, smult, hvetemel, løk og salt. Den er kjent i mange land, og den nordiske varianten, som er utbredt i Norge, det sørlige Sverige og i Danmark, blir gjerne servert med tyttebær eller sirup. AnsaldoBreda. AnsaldoBreda er en italiensk produsent av jernbanekjøretøyer som tog og sporvogner. Firmadetaljer. AnsaldoBreda ble dannet i 2001 ved sammenslåingen av Ansaldo Trasporti og Breda Costruzioni Ferroviarie, og er en del av Finmeccanica holding. De har produksjonssteder på fire steder i Italia: Napoli, Reggio Calabria, Palermo, og Pistoia. Selskapet sysselsetter totalt 2400 personer. Siden 2008 har Salvatore Bianconi vært Administrerende direktør for AnsaldoBreda. Produkter. En V250 prototype av et høyhastighetstog i fargene til Fyra Selskapet produserer blant annet Göteborgs nye trikk M32 «Sirio», det nye danske hurtigtoget IC4 og det norske lokaltoget BM72. Store leveringsforsinkelser og kvalitetsproblemer har oppstått, både hos GS, DSB og NSB. Førerløse tog. AnsaldoBreda er også en storleverandør av automatiske tog, til bruk i storbymetroer som f.eks, Metroen i København. Sergej Klevtsjenja. Sergej Konstantinovitsj Klevtsjenja (russisk: Сергей Константинович Клевченя; født 21. januar 1971 i Barnaul), russisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville, 1994 i Lillehammer, 1998 i Nagano og 2002 i Salt Lake City. Klevtsjenja vant to olympiske medaljer under vinter-OL 1994 i Lillehammer. Han kom på andre plass på 500 meter skøyter, bak sin landsmann Aleksandr Golubev og på 1000 meter ble han nummer tre bak Dan Jansen fra USA og Igor Zjelezovskij fra Hviterussland. Toyota Hiace. Toyota Hiace er en varebil laget av Toyota. Hiace ble først lansert i 1967 og har siden den gang kommet i flere versjoner. Fra 1. januar 2012 blir det slutt på på import av Hiace til Europa pga. nye utslippskrav. 1.Generasjon. Modellen ble produsert fra 1967 til 1977. Hiace kom til det norske markedet i 1974. 2.Generasjon. I 1977 ble 2. generasjon Hiace introdusert, karosseriet ble mer strømlinjeformet og med single hovedlykter. 3.Generasjon. Desember 1982 ble 3.generasjon Hiace lansert. Den ble produsert frem til 1989. 4.Generasjon. 4.Generasjon ble lansert i 1989, produksjonen pågikk til 1995 5.Generasjon. I 1996 ble femte generasjon av Toyota Hiace lansert. Hiace ble for det meste solgt som varebil i Norge som kort utgave med fire eller fem dører. Lang utgave hadde samme alternativ, samt at man kunne få den med høyere tak. Varebilen hadde tre seter. Man fikk også HiAce som personbil med enten fem eller åtte seter. Motorene som var tilgjengelige, var en 2,7 liter bensinmotor på 140 hk eller en 2,4 diesel med 90 hk. Man fikk bilen med enten 4-trinns automat eller 5-trinns manuell og som bakhjulstrekk eller firehjulstrekk. I 2001 kom en liten facelift med ny grill og noen andre små oppdateringer i interiøret. Toyota HiAce ble nå også tilgjengelig med den kjente 2,5 D-4D dieselmotoren på enten 88 hk og 192 Nm eller 102 hk med 260 Nm. 6.Generasjon. 6.Generasjon ble introdusert i 2006, hovedendringen var ny front med nye lykter samt endringer i interiøret. Hiace ble nå også tilgjengelig med 2,5 liter 117 Hk. I 2009 kom en ny facelift-utgave med omfattende støyisolering samt noen mindre endringer i interiør og karosseri. Fra 1.1.2012 ble import av Hiace stoppet i Norge og Europa ellers, siden bilen ikke oppfylte Euro5-kravene til utslipp. Guy de la Bédoyère. Guy Martyn Thorold Huchet de la Bédoyère (født november 1957 i Wimbledon) er en britisk historiker, som har publisert stoff om Romersk Britannia og andre tema, å som ofte er og se i den engelske arkeologiserien "Time Team", som sendes på Channel 4. I 1999 presenterte han en serie over tre deler om "The Romans in Britain" for BBC2, produsert av Open University. I 2002 presenterte han som ble vist på Discovery Channel i 2003 og presentert av Terry Jones. Han har også tatt del i en rekke andre fjernsynsprogram. Han er gift med Rosemary de la Bédoyère, som er lærer ved Kesteven og Sleaford High School. De har fire sønner – Hugh, Thomas, Robert og William. Guy de la Bédoyère bidrar ofte i ulike tidsskrifter, da helst de med hovedtyngden på historie, arkeologi eller opphav. Jimmy Yancey. Jimmy Yancey (født 20. februar 1898, død 17. september 1951) var en amerikansk pianist, komponist og danser. Han var den første pianisten som gav ut en boogie-woogie-plate. Fra han var seks år opptrådte han med stepping og sang. I 1915 flyttet han til Chicago hvor han begynte å skrive sanger og opptre i uformelle lag. I 1925 ble han banemester for baseball-laget Chicago White Sox. Som musiker var han ukjent fram til 1936 da Meade «Lux» Lewis spilte inn en av sangene hans; «Yancey Special». I 1939 spilte han inn sin plate, for Don Qualeys nye selskap Solo Art. I årene som fulgte spilte han sammen med konen sin, bluessangerinnen Estelle «Mama» Yancey, de spilte blant annet i Carnegie Hall i 1948. Yancey var også en brukbar sanger, og sang til sine egne sanger. Et pussig trekk med hans komposisjoner var at selv om han skrev i forskjellig etonearter, sluttet han alle sanger med en E. Selv om han etterhvert ble relativt kjent som musiker, sluttet han aldri som banemester for White Sox, og hadde jobben fram til rett før han døde i 1951. Han ble tatt inn i Rock and Roll Hall of Fame i 1986. Feiostunnelen. Feiostunnelen er en 772 meter lang tunnel i Vik i Sogn og Fjordane. Den er en del av fylkesvei 602 og ligger på sørsiden av Sognefjorden mellom Vangsnes og Feios. Tunnelen fikk et 37 m langt overbygg i 2007. Martin Joensen. Martin Joensen (født 29. desember 1929 på Hvítanes, død 11. mai 1999) var en færøysk arbeider, organisasjonsmann og politiker (JF). Han var formann i Havnar Arbeiðsmannafelag. Joensen var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1966–1970, og møtte fast som vararepresentant for Jacob Lindenskov 1971–1974. Masnedø kraftvarmeverk. Masnedø kraftvarmeverk er et varmekraftverk på øya Masnedø i Vordingborg kommune i Danmark. Dette anlegget er et såkalt kraftvarmeverk som utnytter inntil 90% av energien i det fossile brenselet, ved at spillvarmen utnyttes til levering av fjernvarme. Operatør er DONG Energy. Anlegget ble installert i 1996. Brenselskilden er biomasse i form av 40.000 tonn strå årlig, som leveres av bønder på Lolland, Falster og sør-Sjælland. Kraftvarmeverket produserer 8,3 MW elektrisitet og 21 MJ/sek fjernvarme, nok til å dekke 90% av kommunens varmebehov og elektrisitetsbehovet til 18.000 husholdninger. UEFA-cupen 1978/79. UEFA-cupen 1978/79 ble vunnet av det tyske laget Borussia Mönchengladbach med 2-1 sammenlagt over det jugoslaviske laget Røde Stjerne Beograd. Dette var UEFA-cupens åttende sesong. Turneringens toppskårer ble danske Allan Simonsen fra Borussia Mönchengladbach med ni mål totalt. Vadheimstunnelen. Vadheimstunnelen er en 1658 meter lang tunnel i Høyanger i Sogn og Fjordane. Den er en del av fylkesvei 55 og ligger på østsiden av Vadheimsfjorden like sør for Vadheim. Arkitekturåret 2010. Arkitekturåret 2010 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 2010. Hovdetunnelen. Hovdetunnelen er en 1283 meter lang tunnel i Høyanger i Sogn og Fjordane. Den er en del av fylkesvei 55 og ligger på nordsiden av Høyangsfjorden. NM i fotball for kvinner 1990. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 1990 er en norsk fotballturnering. Det var det 13. offisielle norgesmesterskap. Asker slo Sprint-Jeløy i finalen som ble spilt lørdag 20. oktober på Bislett Stadion i Oslo. Det var fjerde gang de to lagene møttes, og sannsynligvis siste. Ingen andre lag har møttes like ofte i cupfinalen. Asker kom til finalen ved å slå Skidar, Kaupanger, Jardar og Klepp. Sprint-Jeløy kom til finalen ved å slå Koll, BUL, Høland og Ørn. Noter. Fotball for kvinner Kvernhaugtunnelen. Kvernhaugtunnelen er en 1334 meter lang tunnel i Høyanger i Sogn og Fjordane. Den er en del av fylkesvei 55 og ligger ved Høyangsfjorden like ved Høyanger tettsted. Han (kjønn). Han er en betegnelse for individer av hankjønn til forskjell fra hun. For visse dyr finnes særskilte betegnelser for hannene, for eksempel hingst (hest), okse (storfe), hane (hønsefugl) og galte (gris). Hos pattedyr og krypdyr skiller hannene seg fra hunnene ved at de har XY-kromosomer, til forskjell fra hunnenes to XX. Hos fugler og amfibier er forholdet omvendt, og hannene har XX og hunnene XY-kromosomer. For å redusere forvirringen bruker man betegnelsene ZZ hos hanner og ZW om hunner av blant disse dyrene. Hos visse grupper av insekter, som gresshopper og kakerlakker, finnes bare en type kjønnskromosomer. Hos disse bestemmes kjønnet i stedet av om individet har et eller to av kromosomene. X alene eller X0 er en han og XX er en hun. De fleste arter av bier og maur har ikke kjønnskromosomer i det hele tatt. Det som bestemmer kjønnet er om egget er befruktet eller ikke. Et befruktet egg gir opphav til et diploid individ med 32 kromosomer, som blir en hun. Et ubefruktet egg utvikler seg til et haploid individ med 16 kromosomer og blir en han. Blant frøplanter snakker man om han- og hunplanter hos visse arter, såkalte tvebo-planter. Hunplanten er da den som har pistill der frøemnet dannes. Visse arter, f.eks. roser har i stedet særskilte han- og hunblomster på samme planten og er såkalte enbo-planter. Hos mange dyr, spesielt hos fugler og fisker har hunnene en mer distret fargetegning enn hannen og færre såkalte sekundære kjønnskarakterer. Hos mange arter kommer dette av at hunnen har det største ansvaret for bo og avkom og de har derfor utviklet former for kamuflasje. En annen viktig årsak er at hannen med sine sekundære kjønnstegn kan vise at han er sunn og sterk, har gode gener og dermed blir en bra far. Det finnes også flere arter innen ulike dyregrupper der hunnen er den som skal imponere hannen med sine sekundære kjønnskarakterer og hos hannen har hannen derfor et mer diskret ytre. Hos de fleste pattedyr er hunnen mindre enn hannen. Hos fisker og insekter er hunnen normalt størst. Hos visse fiskearter kan hunnen være mer enn 100 ganger større enn hannen. Symbolet for hannindivider. a> eller marssymbolet er utbredt tegn for individer av hankjønn Symbolet for individer av hankjønn er ♂, altså en sirkel med en pil som peker på skrå oppover til høyre. Det er det samme tegnet som ble brukt for planeten Mars i eldre astronomi og for grunnstoffet jern i eldre kjemi. Symbolet er utviklet fra det opprinnelige som var en enkel, oppovervendt pil. Symbolet for hunnindivider var da en pil som pekte nedover, videreutviklet til ♀ eller venussymbolet. Kongsnestunnelen. Kongsnestunnelen er en 245 meter lang tunnel i Balestrand i Sogn og Fjordane. Den er en del av fylkesvei 55 og ligger på østsiden av Lånefjorden. Tussviktunnelen. Tussviktunnelen er en 520 meter lang tunnel i Balestrand i Sogn og Fjordane. Den er en del av fylkesvei 55 og ligger på nordsiden av Sognefjorden. Kræklingen tunnel. Kræklingen tunnel er en 337 meter lang veitunnel i Balestrand i Sogn og Fjordane. Den er en del av fylkesvei 55 og ligger ved Balestrand tettsted. Ett barn är fött. "Ett barn är fött" er et musikkalbum av Leif Strands Damkör og Jönköpings Sinfonietta. Musikken er arrangert av Leif Strand, som også dirigerer. Albumet kom ut på Naxos i 2006 og har nr. 8.570430. Thug Mentality 1999. "Thug Mentality 1999" er det første soloalbumet til rapperen Krayzie Bone. Albumet ble utgitt 6. april 1999 og solgte til platinum i USA samme år. Albumet blir regnet som et klassisk album av hip hop-fans. Albumet har to disker. Første singelen het «Thug Mentality» og solgte til platinum. Den andre singelen «Paper» kom noen måneder senere, men solgte ikke like mange kopier som den første. Albumet har gjester som: Snoop Dogg, Bone Thugs-n-Harmony, Big Punisher, Fat Joe, Wu-Tang Clan og flere artister fra Krayzies plateselskap Thugline Records. Dragsvik. Dragsvik er et fergested i Balestrand i Sogn og Fjordane. Herfra er det fergeforbindelse til Hella () og Vangsnes (). Grønn landing. Grønn landing betyr at et fly seiler inn mot flyplassen i et jevnt høydetap med motorene på tomgang eller med lite motorkraft, slik at det slippes ut mindre klimagasser. Stillingsenergien som flyet har i høyden i underveisfasen blir omdannet til fremdrift, og i liten grad til øket hastighet under nedstigningen. I dag foregår de fleste landinger ved at flyene blir tildelt høydenivå, og at det innimellom nedstigningsfaser er nødvendig med å gi gass for å holde en høyde, før bakkekontrollen igjen gir beskjed om nytt og lavere høydenivå. I lavere høyder er luftmotstanden større enn i høyden. Derfor krever det mye energi å holde flygenivåer, og eventuelt å måtte tilbakelegge større avstand på grunn av spesielle innflyvningsmønstre. SAS er en pådriver for grønne landinger i og med deres mål om mest mulig miljøvennlig (og drivstoffsparende) drift. De har siden 2007 foretatt grønne landinger på blant annet på Stockholm Lufthavn, Arlanda. I 2007 sparte SAS Norge 7,2 tonn drivstoff. For å kunne foreta grønne landinger må både fly og flyplass har tilstrekkelig utstyr for operasjonen. Uten tilstrekkelig utstyr på flyplassen er man nødt til å foreta denne typen landinger manuelt, noe som kan sette både fly og passasjerer i uønskede situasjoner. 7. april 2011 ble det innført et nytt innflygingsmønster til Oslo Lufthavn Gardermoen. Det ble innført "merge point" / samlingspunkt mellom Feiring og Tangen for innflyging sørover og over Oslo sentrum for innflyging nordover. Det er vifteformede innflygingsmønstre omkring disse punktene. Flyene som kommer fra motsatt retning mot flyplassen får en lang omvei i lav høyde og bruker mye ekstra drivstoff. Hella. Hella er et fergested lengst vest i Leikanger kommune i Sogn og Fjordane. Herfra er det fergeforbindelse til Dragsvik () og Vangsnes (). Årøytunnelen. Årøytunnelen er en 405 meter lang veitunnel i Sogndal i Sogn og Fjordane. Den er en del av fylkesvei 55 og ligger ved enden av Barsnesfjorden. Stupshølen tunnel. Stupshølen tunnel er en 77 meter lang veitunnel i Luster i Sogn og Fjordane. Den er en del av fylkesvei 55 og ligger like ved kommunegrensen til Sogndal. Røneidtunnelen. Røneidtunnelen er en 656 meter lang veitunnel i Luster i Sogn og Fjordane. Den er en del av fylkesvei 55 og ligger på vestsiden av Gaupnefjorden. Råumtunnelen. Råumtunnelen er en 514 meter lang veitunnel i Luster i Sogn og Fjordane. Den er en del av fylkesvei 55 og ligger på østsiden av Gaupnefjorden. Manabu Horii. Manabu Horii (født 19. februar 1972 i Muroran på Hokkaidō) er en tidligere japansk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer, 1998 i Nagano og 2002 i Salt Lake City. Horii vant en olympisk bronsemedalje under OL 1994 i Lillehammer. Han kom på tredje plass på 500 meter skøyter, bak Aleksandr Golubev og Sergej Klevtsjenja begge fra Russland. Varstadtunnelen. Varstadtunnelen er en 887 meter lang veitunnel i Sauda i Rogaland. Den er en del av fylkesvei 520 og ligger på vestsiden av Saudafjorden George Washington Carver. George Washington Carver (januar 1864 – 5. januar, 1943), var en amerikansk vitenskapsmann, botaniker, pedagog og oppfinner hvis studier og undervisning revolusjonerte jordbruk i USA. Dagen og året han er født er ukjent; det antas at han er født før slaveriet ble avskaffet i Missouri i januar 1864. Mye av Carvers berømmelse skyldes hans forskning og hans fremme av alternativer til bomullsdyrkning, som peanøtter og søtpoteter. Han ønsket at fattige jordbrukere skulle dyrke alternative avlinger både til egen matproduksjon og som en kilde til andre produkter som ville forbedre deres livskvalitet. Den mest populære av hans 44 opplysningsbrosjyrer for jordbrukere inneholder 105 matoppskrifter som involverer bruk av peanøtter. Han skapte også rundt 100 produkter fra peanøtter som var nyttige for husholdningen og gården deriblant kosmetikk, fargestoff, maling, plastikk, bensin og nitroglyserin. I det sydstatene som ble rekonstruert etter borgerkrigen ble jorden slitt ut av bomullsdyrking og på starten av 1900-tallet ødela bomullsbiller mye av avlingene. Carvers forskning på peanøtter var ment å skaffe til veie alternative produkter som kunne dyrkes. I tillegg til hans arbeid innen agronomi for å fremme et bærekraftig jordbruk og vedsettelse av planter og natur gav også Carver viktige bidrag innen felt som raserelasjoner, utdannelse av barn, poesi, maling og religion. Han gikk foran med et godt eksempel med å vektlegge viktigheten av hardt arbeid, en positiv innstilling og en god utdannelse. Hans ydmykhet, humanisme, vennlige natur, sparsommelighet og avvisning av økonomisk materialisme har blitt trukket frem og beundret. En av hans viktigste roller var å underminere, gjennom den berømmelse han oppnådde gjennom sine fortjenester, den stereotypien om den svarte rases underlegenhet som var svært utbredt i hans levetid. I 1941 ble han av magasinet "Time" kalt den «Svarte Leonardo», en referanse til renessanssens italienske universalgeni Leonardo da Vinci. Til minne om hans live og presatsjoner blir George Washington Carver Recognition Day markert 5. januar, hans dødsdag, i USA. Teorien om at jorden er hul. Halley med et diagram over en mulig hul jord Teorien om at jorden er hul er en teori som hevder at jorden er hul og kanskje beboelig på innsiden. Denne antagelsen er forlengst motbevist ved geologiske undersøkelser og moderne kunnskap om planetenes tilblivelse. Teorien er i dag utdatert som reell, men finnes fremdeles innenfor begrepet pseudovitenskap. Ideen har også et visst fotfeste innenfor eventyrfortellinger og science fiction. Dersom en hadde lyktes i å bebo jordskallets innside, ville en fått en overraskelse – vektløshet. På innsiden av et skall vil gravitasjonskreftene fra skallet utbalansere hverandre og netto gravitasjon blir null. Kinas riksvei 107. Kinas riksvei 107 løper fra Beijing til Shenzhen via Wuhan. Den er på ca. 2.698 km, og går på kartet nesten snorrett fra Beijing til Guangzhou. Den løper vest for og omtrent parallelt til de to riksveiene 105 og 106. UEFA-cupen 1979/80. UEFA-cupen 1979/80 ble vunnet av den tyske klubben Eintracht Frankfurt på bortemålsregelen med 3-3 sammenlagt over Borussia Mönchengladbach. Dette var UEFA-cupens niende sesong. Turneringens toppscorertittel ble delt mellom Harald Nickel fra Borussia Mönchengladbach og Dieter Hoeneß fra Bayern München med syv mål hver. Kraftvarmeverket ved DTU. Kraftvarmeverket ved DTU er et varmekraftverk ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU) i Lyngby utenfor København i Danmark. Dette anlegget er et såkalt kraftvarmeverk som utnytter inntil 90% av energien i det fossile brenselet, ved at spillvarmen utnyttes til levering av fjernvarme. Operatør er DONG Energy. Anlegget ble installert i 1998. Brenselskilden er naturgass. Kraftvarmeverket produserer 38 MW elektrisitet og 32 MJ/sek fjernvarme, nok til å dekke 9 000 boligers varmebehov og elektrisitetsbehovet til 40 000 husholdninger. Grenaa kraftvarmeverk. Grenaa kraftvarmeverk er et varmekraftverk i et industriområde nordøst for Grenaa øst for Aarhus i Danmark. Dette anlegget er et såkalt kraftvarmeverk som utnytter inntil 90% av energien i det fossile brenselet, ved at spillvarmen utnyttes til levering av fjernvarme. Operatør er DONG Energy. Brenselskilden er kull eller biomasse i form av strå. Kraftvarmeverket produserer 18 MW elektrisitet og 60 MJ/sek fjernvarme. Anlegget har ca 25 ansatte. Susan Auch. Susan Margaret Auch (født 1. mars 1966), canadisk kvinnelig skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary, 1992 i Albertville, 1994 i Lillehammer, 1998 i Nagano og 2002 i Salt Lake City. Auch vant en bronsemedalje under vinter-OL 1988 i Calgary. Hun var med på det canadiske stafettlaget som kom på tredje plass på 3 000 meter stafett i kortbaneløp. Kortbaneløp var med som demonstrasjonssport. Seks år senere, under vinter-OL 1994 i Lillehammer vant hun en sølvmedalje på 500 meter skøyter bak Bonnie Blair fra USA. Sin andre OL-medalje vant hun under vinter-OL 1998 i Nagano. Hun ble nummer to bak sin landsmann Catriona LeMay-Doan på 500 meter. Haslev kraftvarmeverk. Haslev kraftvarmeverk er et varmekraftverk i Haslev kommune øst i Danmark. Dette anlegget er et såkalt kraftvarmeverk som utnytter inntil 90% av energien i det fossile brenselet, ved at spillvarmen utnyttes til levering av fjernvarme. Operatør er DONG Energy. Anlegget ble installert i 1989. Brenselskilden er biomasse i form av 25.000 tonn strå årlig, og dette var verdens første kraftverk med et slikt biobrensel. Kraftvarmeverket produserer 5 MW elektrisitet og 13 MJ/sek fjernvarme, og dekker 2.000 boligers varmebehov i og rundt Haslev. Booker T. Washington. Booker Taliaferro Washington (født 5. april 1856, død 14. november 1915) var en amerikansk politisk leder, pedagog, taler og forfatter. Han var den dominerende figuren i det afroamerikanske samfunnet i USA fra 1890 til 1915. Han representerte den siste generasjonen av svarte ledere som var født i slaveri og han var talsmann for de svarte som hadde forblitt i sydstatene og der hadde en usikker sameksistens med hvite sydstatsborgere. Han var gjennom sine siste 25 år i stand til å lede det svarte samfunnet på grunn av støtte fra mektige hvite, stor støtte i svarte miljøer, hans evne til å skaffe utdanningsmidler fra begge grupper og hans dyktige tilpasning til de sosiale regler angående rasesegregering i hans samtid. Onchan. Dagens elektriske trikk går fra Douglas og langs kysten nordover, mens den tidligere gikk opp til Onchan som skimtes oppå bergknausen til venstre i bildet. Onchan (uttales "onk-an") er landsby på Man. Den ligger i den nordlige enden av Douglasbukta og rett ved hovedstaden Douglas. Selv om Onchan administrativt er en landsby, er antallet innbyggere det nest største på øya etter Douglas, som landsbyen danner et felles byområde med. På mansk er navnet på landsbyen "Kione Droghad". Onchans historie. På 1890-tallet ble det funnet en stein i Cassa Field ved Onchans våtområder som var 5 000 år gammel. Under det norrøne styret av Man ble Onchan en del av sheadingen Middle. Navnet på landsbyen er assosiert med St. Kristoffer, men i Irland var denne helgenen fra Lilleasia bedre kjent under sitt irske navn "Connachan" eller "Conchenn" som betyr «hundehode» eller «ulvehode». I den gresk-ortodokse kirke ble St. Kristoffer vanligvis avbildet med hodet til hund, omtrent som en egyptisk guddom, uten at en tilfredsstillende forklaring for denne særegenhet har blitt, antagelig var meningen symbolsk. En kirke i Onchan er oppkalt etter ham og det er helgenen og kirken som har gitt navn til stedet. Interessant nok er det i kirkegården av dagens sognekirke tre gamle steinplater hvor det er avbildet det som man antar er norrøne figurer av hundelignende vesener på kristne kors. Den tidligste skriftlige vitnemålet på Onchan var for året 1643 hvor stedet benevnes som «Parochia Sti. Conchani» i "Manorial Roll". Dette kan oversettes til "Herskapsrullene", tidvis kalt for «Mans Dommedagsbok», men var kun en opplisting av de som hadde betalt leie til herren av Mann for et gitt år. Deretter nevnes Onchan i ulike kilder som «Kirk Concan» eller «Onken» (1648), som «Vicario St. Conchani» (1680), «Kirk Conghan» (1700), og «Conchon» (1710). Onchan er en forvansking av St. Kristoffers irske navn. I 1643 var dagens landsby svært liten og forble lite endret i de neste århundrene. Den gamle delen av Onchan er gruppert rundt den gamle kirken, og gradvis bevegde landsbyen seg utover Church Road, men det var første i de senere år at landsbyen har vokst. Når den først begynte å vokse skjedde det raskt. Et stort antall eiendommer ble bygget rundt den gamle kirken som har ført til at Onchan ble den nest største befolkningsenheten på Man. Den har derfor en interessant blanding av gamle boliger med nye. Et marked ble holdt i sognet fram til 1834. Sognekirken ble rededikert til St. Peter isteden for å beholde tilknytningen til stedets beskytter fra oldtiden. Kirkens register går tilbake til 1627, men den første kjente presten går tilbake til 1408. I dagens kirke, som ble bygd i 1833, er det moderne glassmalerier og i kirkegården er det gravsteiner designet av den berømte Archibald Knox. Nedenfor kirken står to elektriske lamper, reist til minne om dronning Victorias diamantjubileum. Blant de gravlagte finnes løytnant Edward Reeves, den siste overlevende av lord Nelsons offiserer som kjempet med ham ved Trafalgar. Den tidligere kirken ved samme sted var vitne til det inngåtte ekteskapet mellom kaptein William Bligh, kjent fra mytteriet på Bounty, med Elizabeth Betham den 4. februar 1781. Betham var datteren av en toller som bodde i Onchan og som ble begravd ved kirkegården. I løpet av det store oppsvinget i den viktorianske og edvardianske turismen til Man ble det bygget hoteller og gjestehus i Onchan. Manx Electric Railway ble bygget i 1893, og tidlig på 1900-tallet var nedre Onchan, rundt området Port Jack, det første området som fikk elektrisk gatelys med strøm fra generatorene til Manx Electric Railway. Ytterligere utvikling skjedde på 1930-tallet, og den samme utviklingen fortsatte etter den andre verdenskrig. Onchan er i dag hovedsakelig en sovende landsby hvor de som arbeider i det nærliggende Douglas bor. Government House. Mans viseguvernøren har offisiell bolig i Onchan. Den offisielle boligen til viseguvernøren av Man, representanten for herren av Mann, for øyeblikket dronning Elizabeth II, er Government House som ligger i gaten Governor's Road. Opprinnelig var navnet Bemahague House da det ble leid til viseguvernør Henry Brougham Loch i 1865, og kjøpt av Mans regjering i 1903 som den faste offisielle boligen for herskerens repersentant. Demografi. Befolkningsstatistikken for 2006 oppgir befolkningstallet i Onchan til 9 172, en økning fra 8 803 i 2001. Det er den største landsbyen på Man. Den har også en større befolkningen enn tre av øyas byer; Castletown, Peel og Ramsey, noe som gjør den til nest største bosetningen på Man. Transport. Det er to stoppesteder fra Manx Electric Railways linjer i Onchan. Jernbanestasjonen Onchan Head var den første offisielle stoppestedet for linjen og tjener den tidligere forlystelsesstedet White City. Det er også et stoppested i Port Jack. Utdannelse. Det er to grunnskoler i Onchan: Onchan Primary i School Road med nær 400 elever og Ashley Hill Primary (mansk: Scoill Cronk Ashley) i Ashley Road som ble åpnet i 1972 og har rundt 350 elever. De fleste elevene i landsbyen drar til Douglas for å gå på videregående skole. Religion i Onchan. Den engelske kirkes sognekirke i Onchan er St Peter's i Church Road. Den opprinnelige kirke er datert tilbake til 1100-tallet og var dedikert til St Conchan. Ved 1760 hadde både veggene og taket blitt en risiko for folk og bygget ble nedlagt i 1771. Imidlertid ble ingenting gjort før biskopen av Sodor og Man, biskop William Ward, bestilte en ny kirke, og grunnstein for den nye kirken ble lagt i 1830, men på grunn av press fra kirkegjengere i sognet ble den flyttet til sin nåværende lokalisering. Kirken ble innviet i 1833 og ble bygd av John Samuel Skillicorn. Den er dedikert til sankt Peter. Det var den først kirken på øya som ble opplyst av elektrisitet i 1897 for å feire dronning Victorias diamantjubileum og ble støtet av Mans sporveislenjer og kraftselskap. St Anthony's romersk-katolske kirke ligger ved Ridgeway Road. metodistenes kirke ligger i Whitebridge road i sambandssløyfen mellom Douglas og Peel ved Main Road. Sport. Onchan har to fotballklubber som begge spiller Mans fotballiga; Douglas High School Old Boys F.C. (DHSOB FC) som er basert ved DHSOB Football Ground i Blackberry Lane, og Onchan F.C. som har sin base ved Nivison stadium i Onchan Pleasure Park. Sistnevnte stadium ble åpnet i 1952. Det er billøp hver uke i sommermånedene i nevnte fornøyelsespark organisert av det britiske forbundet. Det er også bowling, tennis, og gokart i parken foruten også Onchan Squash and Social Club. Ridesenteret, Abbeyland Equestrian Centre, ligger ved Scollag Road Golfklubben King Edward Bay Golf Club har en bane med 18 hull som ligger på en høyde på østsiden av landsbyen ved vegen A11 King Edward Road. En turløype som går langs kysten, langdistanseløypa "Raad ny Foillan", ble åpnet i 1986 og går langs hele kysten. Onchan Pleasure Park. Onchan Pleasure Park er fornøyelsespark som har en liten innsjø for båter, minatyrgolfbane, baneanlegg for fotball og tennis, og racerbane for olabiler. Lokalmyndighetene i Onchan kjøpte dyrkbar mark etter den andre verdenskrig for å bygge nye hjem og rekreasjonsområde med en stor park med en stadium med den første sykkelbane i verden. Denne ble åpnet av Reg Harris den 19. juni 1951, verdensmester i sprintsykling og Storbritannias «Årets sportsmann». Parken kostet 50 000 pund å bygge. I dag blir parken ikke benyttet for sykkel. Geografi. Innenfor grensene til landsbyen er det tre «glens», daler, inkludert to av de sytten nasjonale dalene på Man, "National Manx Glens". Groudle Glen. Groudle Glen og Molly Quirk's Glen møtes ved Whitebridge, landsbyens nordlige ende ved kystvegen A2 til Laxey. Groudle Glen strekker seg helt ned til kysten og har vært beskrevet som en av de mest spektakulære av samtlige daler på Man. Det ble på 1890-tallet utviklet til fornøyelsesdal med planting av trær og lange buktet stier. Musikktribune, og ulike andre mindre attraksjoner ble også lagt til. Ved en berglendt odde har et mindre innløp blitt oppdemmet for å danne et dyp basseng som har blitt midtpunktet for en mindre dyrehage med utstilte løver og isbjørner. I dag har alle attraksjonene forsvunnet unntatt jernbanen Groudle Glen Railway som fortsatt går om sommermånedene og er operert av en gruppe jernbaneentusiaster som på 1980-tallet helt og holdent bygde jernbanen opp igjen etter at den var blitt stengt og fjernet tidlig på 1960-tallet. Molly Quirk's Glen. Denne dalen har etter sigende fått navn etter en kvinne som ble drept i huset i sitt. Dalen dekker omtrent 20,000 m2. Ved den ene enden av dalen har reservoarene Clypse og Kerrowdhoo nå fått en rekke gangveger for fotgjengere og friluftsfolk. Bibaloe Glen. Bilaloe Glen har fått sitt navn etter et innløp ved bunnen av Whitebridge Hill. Onchans våtområder. Onchan våtområder, som på mansk heter Curragh Kiondroghad, består av 4 000 m2 med naturreservat innenfor landsbyen som inneholder en rekke habitater. Stedet ble donert til friluftsforbundet på Man, Manx Wildlife Trust, i 1988 og er åpne for publikum for utsyn og har en gangveg som også kan benyttes av rullestolbrukere. Stedet har en curragh (våtområde) med naturlig gressland som gir vekstvilkår for et mangfoldig av vekster og dyreliv. En del av plantene er hengebjørk, ask, kristtorn, rogn, bekkeblom, sverdlilje og en del av fuglelivet består av vintererle, fuglekonge, rugder, og gransanger. Tidlig om somrene er det også mange frosker og rumpetroll å se. Fasiliteter og losji. Området for butikker ligger i The Village Walk, en liten innebygd butikkgate og Avondale Court, begge ved Avondale Road, Main Road og Port Jack. Et hus i Whitebridge Road hadde i sin tid sin egen private minityrjernbane. Samfunnshuset ligger ved School Road med samfunnshall, sportsrom, og styrerom. Onchan Silver Band er et samfunnsbasert hornorkester som ble grunnlagt i 1937. Det er et antall hoteller og gjestehus i landsbyen og campingplassene Glen Dhoo og Lower Ballacottier. I forbindelse med de årlige Isle of Man TT motorsykkelracene er det også campingplasser. Køge kraftvarmeverk. Køge kraftvarmeverk er et varmekraftverk utenfor Kåge sør for København i Danmark. Dette anlegget er et såkalt kraftvarmeverk som utnytter inntil 90% av energien i det fossile brenselet, ved at spillvarmen utnyttes til levering av fjernvarme (prosessvarme) til industrien. Operatør er DONG Energy. Brenselskilden er biomasse i form av treflis. Kraftvarmeverket produserer 26 MW elektrisitet og 81 MJ/sek fjernvarme. Maribo-Sakskøbing kraftvarmeverk. Maribo-Sakskøbing kraftvarmeverk er et varmekraftverk utenfor Køge sør for København i Danmark. Dette anlegget er et såkalt kraftvarmeverk som utnytter inntil 90% av energien i det fossile brenselet, ved at spillvarmen utnyttes til levering av fjernvarme. Operatør er DONG Energy. Anlegget ble installert i 1999. Brenselskilden er biomasse i form av 40.000 tonn strå årlig, som leveres av bøndene på Lolland og Falster. Kraftvarmeverket produserer 9 MW elektrisitet og 20 MJ/sek fjernvarme, nok til å dekke 90% av behovet for fjernvarme i Maribo og Sakskøbing, og elektrisitetsbehovet til 10 000 husholdninger. Ringsted kraftvarmeverk. Ringsted kraftvarmeverk er et varmekraftverk utenfor Ringsted i Ringsted kommune midt på Sjælland i Danmark. Dette anlegget er et såkalt kraftvarmeverk som utnytter inntil 90 % av energien i det fossile brenselet, ved at spillvarmen utnyttes til levering av fjernvarme. Operatør er DONG Energy. Anlegget ble installert i 1997. Brenselskilden er biomasse i form av 40 000 tonn strå årlig. Kraftvarmeverket produserer 11 MW elektrisitet og 13 MJ/sek fjernvarme, nok til å dekke behovet for fjernvarme til 4 300 boliger i Ringsted, og elektrisitetsbehovet til 14 000 husholdninger. Slagelse kraftvarmeverk. Slagelse kraftvarmeverk er et varmekraftverk utenfor Slagelse i Slagelse kommune i det sørlige Danmark. Dette anlegget er et såkalt kraftvarmeverk som utnytter inntil 90% av energien i det fossile brenselet, ved at spillvarmen utnyttes til levering av fjernvarme. Anlegget utnytter hele 90% av energien. Operatør er DONG Energy. Anlegget ble installert i 1990. Brenselskilden er biomasse i form av 28.000 tonn strå årlig, samt fjernvarme (industridamp) fra et avfallsforbrenningsanlegg i beyn – "Slagelse Avfaldsforbrænding". Kraftvarmeverket produserer 12 MW elektrisitet og 28 MJ/sek fjernvarme, nok til å dekke behovet for fjernvarme til 6.000 boliger (85% av behovet i Slagelse), og elektrisitetsbehovet til 9.000 husholdninger. Norticats. NORticats er en norsk organisasjon for rasekatter og tilknyttet TICA (The International Cat Association), men både rasekatter og huskatter er velkomne til å være medlemmer og delta på utstillinger. NORticats' mål er å fremme alle katters velverd, også huskattene. Organisasjonen oppmuntrer de avlsprogrammer som prioriterer kattenes helse og velferd. De kattene som ikke er med i et bestemt avlsprogram blir oppfordret å bli kastert. Organisasjonen arrangerer utstillinger, og forsøker å fremme interesse og kunnskap om alle former tamkatter. Viktig arbeid er å fremme TICA i Norden, særlig i Norge, og bidra til registrering av norske katter i TICA. Frederikshavn kraftvarmeverk. Frederikshavn kraftvarmeverk er et varmekraftverk utenfor Frederikshavn på nordøstre Jylland i det nordlige Danmark. Dette anlegget er et såkalt kraftvarmeverk som utnytter inntil 90% av energien i det fossile brenselet, ved at spillvarmen utnyttes til levering av fjernvarme. Operatør er DONG Energy. Brenselskilden er industrivarme (varmedamp) fra et avfallsforbrenningsanlegg i området. Kraftvarmeverket produserer 2,5 MW elektrisitet og 12,5 MJ/sek fjernvarme. Årsproduksjonen er 16 GWh strøm og 227 TJ varme. Haderslev kraftvarmeverk. Haderslev kraftvarmeverk er et varmekraftverk utenfor Haderslev på sørlige Jylland i det sørlige Danmark. Dette anlegget er et såkalt kraftvarmeverk som utnytter inntil 90% av energien i det fossile brenselet, ved at spillvarmen utnyttes til levering av fjernvarme. Operatør er DONG Energy. Brenselskilden er industrivarme (varmedamp) fra et avfallsforbrenningsanlegg i området. Det brukes også litt naturgass som støttefyring for kokerne. Kraftvarmeverket produserer 4,5 MW elektrisitet og 14,5 MJ/sek fjernvarme. Årsproduksjonen er 29 GWh strøm og 353 TJ varme. Horsens kraftvarmeverk. Horsens kraftvarmeverk er et varmekraftverk ved Horsens i Østjylland i Danmark. Dette anlegget er et såkalt kraftvarmeverk som utnytter inntil 90% av energien i det fossile brenselet, ved at spillvarmen utnyttes til levering av fjernvarme. Operatør er DONG Energy. Anlegget ble ferdigbygd i 1992. Brenselskilden er industrivarme (varmedamp) fra et avfallsforbrenningsanlegg i området. Kraftvarmeverket produserer 35 MW elektrisitet og 45 MJ/sek fjernvarme. Årsproduksjonen er 124 GWh strøm og 886 TJ varme. Maabjerg kraftvarmeverk. Maabjerg kraftvarmeverk er et varmekraftverk utenfor Holstebro i Holstebro kommune på nordlig-sentrale Jylland i det nordvestlige Danmark. Dette anlegget er et såkalt kraftvarmeverk som utnytter inntil 90% av energien i det fossile brenselet, ved at spillvarmen utnyttes til levering av fjernvarme. Operatør er DONG Energy. Anlegget ble ferdigbygd i 1992. Brenselskilden er biomasse i form av strå, og store mengder industrivarme (varmedamp) fra avfallsforbrenningsanlegg i området Holstebro og Struer. Det brennes også litt naturgass som støttefyring for kokerne. Kraftvarmeverket produserer 28 MW elektrisitet og 68 MJ/sek fjernvarme, nok til å dekke behovet for fjernvarme i mesteparten av gamle Holstebro og Struer kommuner. Årsproduksjonen er 146 GWh strøm og 1 579 TJ varme. Det eksisterer planer om å bygge et stort biogassanlegg I Maabjerg, som skal omdanne store mengder husdyravfall, kloak og andre organiske avfallsmaterialer til biogass til bruk i kraftverket. Odense kraftvarmeverk. Odense kraftvarmeverk er et varmekraftverk utenfor Odense på nordlige Fyn i Danmark. Dette anlegget er et såkalt kraftvarmeverk som utnytter inntil 90% av energien i det fossile brenselet, ved at spillvarmen utnyttes til levering av fjernvarme. Operatør er DONG Energy. Brenselskilden er industrivarme (varmedamp) fra avfallsforbrenningsanlegg i området Fyn og vest-Sjælland. Det brennes også noe fyringsolje som støttefyring for kokerne. Kraftvarmeverket produserer 24 MW elektrisitet og 64 MJ/sek fjernvarme. Årsproduksjonen er 173 GWh strøm og 1 955 TJ varme. Percy Jackson & Lyntyven. "Percy Jackson & Lyntyven" (originaltittel "Percy Jackson & the Olympians: The Lightning Thief") er en amerikansk fantasy- og eventyrfilm fra 2010. Filmen er en adaptasjon av boka "Lyntyven" av Rick Riordan og er regissert av Chris Columbus. Logan Lerman spiller hovedrollen som Percy Jackson. Produksjon. I juni 2004 fikk 20th Century Fox rettigheter til å lage filmadaptasjoner av boken. I april 2007 ble regissør Chris Columbus ansatt for å lede prosjektet. Columbus begynte med filmingen i april 2009 i Vancouver, og deler av filmen ble filmet ved Parthenon i Nashville, Tennessee, en kopi i full størrelse av Parthenon i Athen. Filmingen ble avsluttet 25. juli 2009 i Vancouver, og digital bearbeidelse av filmen begynte i San Francisco i november 2009. Christophe Beck vil komponere musikken til filmen. Vejen kraftvarmeverk. Vejen kraftvarmeverk er et varmekraftverk utenfor Vejen i Vejen kommune i østlig-sentrale Jylland i Danmark. Dette anlegget er et såkalt kraftvarmeverk som utnytter 83 % av energien i brenselet, ved at spillvarmen utnyttes til levering av fjernvarme. Operatør er DONG Energy. Anlegget ble ferdigbygd i 1992 og har et kombinert brenselsystem da kjelen, levert av Ansaldo Vølund AS, kan fyres med avfall, treflis, halm eller pulverisert kull. Ved konstruksjon ble det antatt at anlegget ville bruke 1 200 tonn treflis per år som supplement til avfallsforbrenningen, men i praksis fyres det kun med treflis ved oppstart og stans da forbrennningstemperaturen blir for lav til fullstendig forbrenning av avfall. Kraftvarmeverket kan produsere 2,5 MW elektrisitet og 9 MW fjernvarme. Elektrisiteten genereres ved full last av 15,7 tonn damp i timen ved 50 bar og 425 °C i en AEG Kanis-turbin. Årsproduksjonen er 16 GWh strøm og 1206 TJ varme. Fjernvarmen leveres via "Vejen Varmeværk". Uri Zvi Grinberg. Uri Zvi Grinberg (også Uri Zvi Greenberg) (født 22. september 1896, død 8. mai 1981) var en israelsk poet og journalist. UEFA-cupen 1980/81. UEFA-cupen 1980/81 ble vunnet av den engelske klubben Ipswich Town FC med sammenlagt 5-4 over den nederlandske klubben AZ Alkmaar. Dette var UEFA-cupens tiende sesong. Turneringens toppskårer ble skotten John Wark fra Ispwich Town med 14 mål totalt. Liste over gatenavn i Larvik tettsted. Liste over gatenavn i Larvik tettsted er en liste over gater i tidligere Larvik kommune før kommunesammenslåingen med Brunlanes, Hedrum, Stavern og Tjølling i 1988. Kilder. Larvik Best of Ozz. "Best of Ozz" er et heavy metal-musikkalbum og Ozzy Osbournes første samlealbum som soloartist. Waigaoqiao kullkraftverk. Waigaoqiao kullkraftverk er et kullkraftverk i Shanghai i det østlige Kina. Kraftverket er Kinas delt største varmekraftverk med en installert kapasitet på 5.000 MW, fordelt på blant annet 900 MW-blokker. Årsproduksjonen er 11,4 TWh. Brenseltypen er kull. Andre utbyggingstrinn startet i 2001, og innebar installering av Kinas første 900 MW-enheter. Noen år senere startet tredje utbyggingstrinn som brakte effekten opp i 5.000 MW totalt. Dette er dermed verdens største kullkraftverk målt etter installert effekt. Zouxian-Haimen kullkraftverk. Zouxian-Haimen kullkraftverk er et kullkraftverk i Jiangsu i det østlige Kina. Kraftverket er et av Kinas største varmekraftverk med en installert kapasitet på 4.540 MW. Brenseltypen er kull. SPARC T3. SPARC T3 (kodenavn: «Niagara 3» og «Rainbow Falls»), før lanseringen kalt UltraSPARC T3 og UltraSPARC KT, er en 64-bit RISC mikroprosessor som ble konstruert og utviklet av Sun Microsystems, og lansert av Oracle Corporation den 20. september 2010. Mikroprosessoren er basert på spesifikasjonene SPARC Versjon 9 og UltraSPARC Architecture 2005 specification, og er lisensiert som fri og åpen maskinvare som en del av prosjektet OpenSPARC. Benevnelsen UltraSPARC T3 ble første gang offisielt brukt i RTL-kildekoden den 17. februar 2010. SPARC T3 er en flerkjerners RISC mikroprosessor, og ble lansert som verdens første kommersielle mikroprosessor med 16 kjerner. Hver enkelt kjerne kan utføre 8 tråder, noe som gir en teoretisk ytelse på 128 tråder per prosessor. I tillegg har den 16 desimaltallsenheter som kan kjøre i parallell. SPARC T3 støtter symmetrisk multiprosessering. Fire SPARC T3 kan kjøre i parallell, og gi en ytelse på 512 tråder per system. Mikroprosessoren har to integrerte DDR3 minne-kontrollere, hver med to minnebusser, som gir totalt fire minnebusser for DDR3 SDRAM. SPARC T3 har en integrert PCI Express kontroller som støtter to stk 5Gb/s PCI Express porter, og en integrert Ethernet-kontroller for to stk 1G/10G Ethernet-porter. Hyperbar oksygenbehandling. Pasient under behandling i trykk Hyperbar oksygenbehandling er medisink bruk av oksygen ved overtrykk. Hyperbar oksygenbehandling vil typisk bestå av flere behandlinger mellom 15–90 minutters varighet hvor oksygen under trykk brukes for å behandle en rekke sykdommer. Blant tilstandene som blir behandlet med hyperbar oksygenbehandling er dykkersyke, forgiftning med karbonmonoksyd, samt enkelte infeksjonstilstander og sårtilstander. Akuttbehandling gis ved en rekke norske sykehus, mens behandling for kroniske tilstnader gjøres kun ved Haukeland Universitetssykehus. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten skal utarbeide to systematiske oversikter om planlagt hyperbar oksygenbehandling. Den ene skal gi svar på hvilke bivirkninger som kan forekomme og den andre skal vurdere virkning av behandlingen for pasienter med diabetiske fotsår og senskader etter stråleterapi. Prosjektet er beregnet ferdigstilt i løpet av andre halvår i 2013. ETL. ETL er en forkortelse for Extract Transform and Load (eller på norsk Ekstraher Transformer og Last). Dette er betegnelsen for en type IT-verktøy som henter store datamengder fra eksterne kilder, bearbeider dem og laster dem inn i et eller flere lokale målsystemer. Begrepet og verktøyet oppsto som et behov i forbindelse med implementasjon og vedlikehold av Datavarehusløsninger. I slike løsninger laster man normalt på daglig, ukentlig eller månedlig basis, store datamengder fra operasjonelle systemer til et BI system. Kompleksiteten i disse systemene pleier å være relativt stor og behovet for en type system som forvalter lastejobber på en oversiktlig måte vokste frem. De fleste leverandører av ETL-verktøy tilbyr et grensesnitt med grafisk visualisering av stegene i prosessen. Forskjellige typer operasjoner eller kilder/mål representeres med symboler som viser hva det er. For eksempel en databasetabell. Mellom operasjoner og kilde/målobjekter går det piler som illustrerer dataflyten. Denne måten å representere dataflyt og datamanipulasjon på er effektiv for å kunne spore data tilbake til kilden med full behandlingshistorikk. I tillegg eksponeres forretningslogikken som brukes mye mer effektivt enn for eksempel med SQL kode. Hovedprinsippet er, som navnet tilsier, at man Ekstraherer data fra kilder, Transformerer disse dataene slik at de passer til målet og til slutt Laster de transformerte dataene inn i en måltabell eller fil. En variant som også leveres er ELT, hvor rekkefølgen av operasjonene er byttet om. I praksis er dette en løsning hvor filosofien er å bruke måldatabasens funksjonalitet for å gjøre operasjonene. Etterhvert som disse verktøyene har utviklet seg og fått utbredelse, også utover datavarehus området,har leverandørene av disse verktøyene begynt å endre betegnelse på dem. Det er nå vanlig å bruke andre betegnelser som bedre reflekterer det mer omfattende anvendelsesområdet. Det vil si innen dataintegrasjon generelt, MDM, CRM og Data Governance oppgaver. Informatica har omdøpt sin suite fra Powermart til PowerCenter, mens IBM har omdøpt sitt verktøy fra DataStage til Information Server. Mens førstegenerasjons-ETL var mer eller mindre ensidig opptatt av det grafiske brukergrensesnittet, har andregenerasjonsproduktene løst problemer med Datakvalitet, Metadata håndtering, skalerbarhet (i forhold til datavolum), dataprofilering osv... En viktig ny tenking i forhold til ETL er at man mer og mer åpner for sanntidsoppdateringer, via SOA, av mindre datamengder. Dette i motsetning til den tradisjonelle batch orienterte lasten, som kjennetegnet førstegenerasjons ETL. Miljøvern. Miljøvern skal sikre eksistensgrunnlaget for planter, dyr og mennesker og kan hevdes å omfatte vern av både naturen (naturvern) og kulturlandskapet, det siste inkludert bygningsvern. Dette har blitt særlig aktuelt de siste 50 år da forurensede utslipp til naturen har økt dramatisk. Mange organisasjoner har engasjert seg sterkt i å bevare miljøet på jordkloden, blant annet gjennom å redusere skadelige utslipp i naturen. Regjeringer rundt om i verden har opprettet egne miljøverndepartementer, slik at miljøvern skal få en viktigere plass når politikken utformes. Norge ble et politisk foregangsland i miljøvern, da Olav Gjærevoll ble utnevnt til verdens første miljøvernminister i 1972. FNs miljøprogram. FNs miljøprogram (UNEP) startet opp i 1973. Danmarks Tekniske Universitet. Den Polytekniske Læreanstalt, Danmarks Tekniske Universitet (i daglig tale Danmarks Tekniske Universitet eller bare DTU, eng.: "Technical University of Denmark") er en selveiet utdannelses- og forskningsinstitusjon som utdanner sivilingeniører og diplomingeniører, samt utfører forskning innen ingeniørvitenskap. Historie. DTU ble opprettet 27. januar 1829 av fysikeren H.C. Ørsted under navnet Den Polytekniske Læreanstalt, som i starten hørte til Københavns Universitet. Kun to utdannelser som ingeniør ble tilbudt i starten, nemlig "anvendt naturvidenskab" (i dag kjemiretningen) og "mekanik" (i dag produksjon og konstruksjon/maskin). Inntil 1889 hadde læreanstalten lokaler i Studiestræde, deretter i J.D. Herholdts kompleks i Sølvgade ved Botanisk Have som i 1930 ble utvidet med et anlegg i Øster Voldgade ved arkitekt C.O. Gjerløv-Knudsen. Plassen ble for trang, så i perioden 1962–1974 flyttet man til Lundtoftesletten ved Lyngby. Navnet "Danmarks Tekniske Højskole" (DTH) ble første gang offisielt benyttet i 1933 og skiftet i 1994 til "Den Polytekniske Læreanstalt Danmarks Tekniske Universitet" som i daglig tale forkortes til "Danmarks Tekniske Universitet" eller kun initialene "DTU". I 1957 startet man "Danmarks Ingeniørakademi" (DIA), da utdannelseskapasitet til sivilingeniør var for lav og introduserte dermed akademiingeniørutdannelsen, som senere er blitet til diplomingeniørutdannelsen. I 1995 ble DTH/DTU fusioneret med Danmarks Ingeniørakademi og Helsingør Teknikum og senere ble DTU i 1997 utvidet med Ingeniørhøjskolen Sydsjælland. På "Times Higher Education Supplement" (THES) rankliste utgitt i 2007 over verdens universiteter kom DTU inn som nummer 130 etter Århus Universitet (nr. 114) og Københavns Universitet (nr. 93). I 2008 satte Times Higher Education DTU på 20. plassen over verdens førende ingeniørvitenskapelige institusjoner basert på siteringsfrekvens, svarende til en tredjeplads i Europa etter Max Planck-selskapet og ETH Zürich. Størrelse. DTU angir å ha cirka 7 000 studenter, omtrent 700 ph.d.-studenter og å oppta omkring 700 utenlandske studenter per år på engelskspråklige utdannelser. Antall ansatte ligger rundt 4 200. I 2008/9 var opptaket på 1 144 nye studenter. DTUs campus er oppdelt i fire kvadranter, som i et koordinatsystem. De fire kvadranter er tildelt en av de fire hovedretninger innen ingeniørkunsten; Bygg, Kjemi, Elektronikk og Maskin. Institutter. Universitetets kjerneytelser, det vil si utdannelse, forskning, innovasjon og myndighetsbetjening, ivaretas af instituttee innenfor hvert av deres faglige felt. DTU har (januar 2008) 22 institutter. Den 1. januar 2008 gjennomførte DTU en omdøping av alle institutter for å fremstå som et samlet universitet etter fusionen i 2007. Æresdoktorer. Æresdoktorgraden er tildelt omkring 200 personer gjennom læreanstaltens historie. Eksterne lenker. Tekniske Universitet Irina. Irina (russisk, bulgarsk, makedonsk "Ирина") er et kvinnenavn med opprinnelse i det greske navnet "Irini" ("Ειρηνη"), som betyr «fred». Navneformen "Irina" brukes på russisk, bulgarsk, makedonsk, romansk, finsk, færøysk, islandsk og dansk. Andre vanlige navn med samme opprinnelse er "Irena", "Irén", "Irene" og "Irène". "Irina" har færøysk navnedag 5. april. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Forretningslogikk. Forretningslogikk er en betegnelse på de manipuleringene som utføres av et dataprogram når man henter ut informasjon til et bestemt formål, eller på et bestemt format. " = - - " Forretningslogikk er sterkt knyttet til forretningsbegreper, som sammen med basisoperasjoner utgjør byggesteinene i forretningslogikken. Tangyin. Tangyin (kinesisk: 汤阴县; pinyin: "Tāngyīn Xiàn") er et fylke i provinsen Anyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Folketallet i fylket var på innbyggere i 1999. Historie. Her er en landsby som før het Xihe (西河) og der var i deler av den kinesiske oldtid Kinas hovedstad, under det halvlegendariske Xia-dynastiet under regjeringstidene til kong/keiser Jin, Kong Jia, Gao og Fa. Kulturminner. Youlicheng-funnstedet ("Youlicheng yizhi", 羑里城遗址) og Yue Fei-tempelet i Tangyin ("Tangyin Yue Fei miao", 汤阴岳飞庙) ble i 1996 henholdsvis 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett ved Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstadene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou. Referanser. Tangyin Jin (Xia). Jin (厪) eller Di Jin (帝厪), også kjent under navnene Yin Jia (胤甲) og Xu (頊), var den trettende hersker over det legendariske Xia-dynastiet i oldtidens Kina. Han flyttet hovedstaden fra Laoqiu (老丘) til Xihe (西河). Hans regjeringstid var fra 1900 f.Kr. til 1879 f.Kr.. Gaute Eie. Gaute Eie (født 1973) er en profilert norsk finansanalytiker, gründer og partner i Arctic Securities. Utdannelse og karriere. Eie ble utdannet Master of Science ved Handelshøyskolen BI. Han arbeidet som aksjeanalytiker på Carnegie fra 1999 til 2000, som fondsmegler for DnB Investor fra 2000 til 2001, og som aksjemegler for Enskilda i London fra 2001 til 2002, ABN Alfred Berg fra 2002-2004 og Carnegie fra 2004 til 2007. Han medetablerte deretter Arctic Securities, der han ledet aksjesalg fra 2007-2011, før han ble leder for Equity Capital Markets. Privat. Eie ble juniornorgesmester i badminton herrer double i 1990, og han var på juniorlandslaget. I de senere år har han fått medieoppmerksomhet bl.a. i forbindelse med en stor utbygging i Kristiansands-skjærgården. Kong Jia. Kong Jia (孔甲) var den fjortende hersker, «keiser», av det halvlegendariske Xia-dynastiet. Han regjerte muligens i 31 år, fra 1879 f.Kr. til 1848 f.Kr. Ifølge Bambusannalene levde han i Xia-hovedstaden Xihe (西河, «Vest for elven»). I sitt tredje regjeringsår var han på jakt i Fufjellene (萯山) i Dongyang (东阳). I det femte regjeringsåret komponerte han sangen «Østlig lyd» (东音), som også kalles «Den brukkede øks' sang» (破斧之歌). Han skal ha vært svært overtroisk, og i det øvrige svært interessert i alkohol og vakre kvinner. Det var under hans tid at Xia-dynastiet begynte å svekkes, og rikets vasallkonger (诸侯) begynte å vokse seg sterke. Gao (Xia). Gao (皋) eller Di Gao (帝皋), også kalt Di Hao (帝昊) eller Gao Gou (皋茍), var den 15. hersker av det halvlegendariske Xia-dynastiet i Kina. Han regjerte fra 1848 f.Kr. til 1837 f.Kr. Fa (Xia). Fa (發) eller Di Fa (帝發), også kalt Hou Jing (后敬) og Fa Hui (發惠), var den sekstende hersker over det halvlegendariske Xia-dynastiet i oldtidens Kina. Han regjerte fra 1837 f.Kr. til 1818 f.Kr. Hasselblad (kamera). Fotografi tatt med ett Hasselbladkamera ute i verdensrommet Hasselblad eller HB er et forenklet navn på de kameraer produsert av Victor Hasselblad AB (Hasselblad AB) i Sverige. Den kanskje mest kjente bruken av Hasselbladkameraer var under Apollo-programmet hvor nesten alle still-bildene under måneferdene ble tatt med spesielt tilpassede Hasselbladkameraer. Hasselblad ble dermed det første kameraet på månen. Hasselblads tradisjonelle V-System-kameraer er fortsatt brukt i stor utstrekning av profesjonelle fotografer og ivrige amatørfotografer. En av årsakene er et godt omdømme med hensyn til lang levetid på utstyret. I tillegg god kvalitet på tilgjengelige linser. De nye H-System-kameraene produsert i samarbeid med Fujifilm er markedsleder i markedet for mellomformat digitale kameraer. Her konkurrer de blant annet mot Sinar og Mamiya. Hasselblad var det første kameraet på månen. Historikk. Grafisk tidlinje over utviklingen av Hasselbladkameraer, 1950-2005. Slekten Hasselblad har en historie innen fotografi siden midten av 1800-tallet. Hasselblads egen kameraproduksjon startet i år 1941 etter en bestilling fra det svenske forsvaret på et flykamera til spaning. Den kameratype som i dag kallas Hasselblad ble konstruert av Victor Hasselblad og formgitt av Sixten Sason. Kameraet er et såkalt mellomformatskamera og benytter 120-film som i HV-kameraene gir 6x6 cm negativ eller mindre. Det første sivile kameraet ble lansert 6. oktober 1948 av Victor Hasselblad i New York, modellen het "1600 F", design Sixten Sason. Dette ble verdens første enøyde speilreflekskamera i mellomformat (6x6 cm) med uttbyttbare objektiv og magasin. 1600 henspeiler på kamerates raskeste lukkertid, 1/1600 sekund, og F står for "Focal plane shutter". Neste modell ble introdusert i 1952 og het "1000 F". Basert på denne modellen ble det utviklet en vidvinkel-versjon "Super-wide", som hadde et fast 38 mm objektiv. Neste store steg kom i 1957 da modellen "500 C" kom. Igjen står modellbetegnelsen for korteste lukkertid og lukkertype; 1/500 sekund og C står for "Compur shutter". De etterfølgende årene ble en rekke modeller introdusert. Alle inngår i Hasselbladsystemet som innebærer at man fritt kan kombinere magasin, søker, kamerahus og objektiv. På 1990-tallet lå Hasselblad langt fremme i utviklingen av digitale kameraer. På grunn av feilaktige strategiske valg og skiftende eierskap tapte selskapet dette forspranget. Hasselblads digitale kameraer er i dag igjen verdensledende. Disse kameraene er imidlertid først og fremst myntet på profesjonelle brukere, da en komplett utstyrspakke koster flere hundre tusen kroner. 1600 F. 1600 F var det første seierproduserte kameraet, produsert av Victor Hasselblad AB, Sverige 1952. Kameraet er et enøyd mellomformats speilrefelkskamera med Kodak Ektar 2.8/80 mm. 1000 F. Basert på denne modellen ble det utviklet en vidvinkel-versjon "Super-wide", som hadde et fast 38 mm objektiv (SWA), SWC, SWC/M, 903SWC, 905SWC. Mellomformatskamera (6x6) utviklet på 1950-tallet. Byttbart bakstykke og fast optikk, Biogon 4.5/38 mm, med 90 graders diagonal bildvinkel. Xpan, Xpan II. Hasselblads eneste kamera for småbildefilm. To format: standardformatet 24x36 og det unike 24x65 mm. Formatet kan skiftes fritt mellom eksponeringer. Gjennomsiktsøker med koblet manuell avstandsmåling, innebygd lysmåler og mulighet for automatisk eksponering med forvalg av blenderåpning. Utbyttbar optikk. Tre objektiv ble utviklet; 4/45, 4/90 og 5.6/30 ASPH (62°/94° horisontal bildevinkel). Allerede på 1970-tallet eksisterte det planer og skisser for småbildekamera. Xpan ble produsert fra 1998 sammen med Fuji (TX-1 & TX-2). Ikke lenger i produksjon. H2D. Den digitala modellen H2D regnes som et av verdens beste digitale kameraer. Ulempen er prisen som overstiger 200 000 kroner. Hasselbladskoden. Basery på kameraet/magasinets serienummer kan man finne produksjonsåret ved hjelp av denne koden. V=1 H=2 P=3 I=4 C=5 T=6 U=7 R=8 E=9 S=0 Bokstavene TP i serienummeret blir produksjonsår -63 osv. Hasselbladskamera i rommet. thumbEtt av de spesialtilpassede versjonene av Hasselbladskameraene ble i 1966 ufrivillig Sveriges første satellitt da astronauten Michael Collins mistet det under en spasertur i rommet. Michael Collins beskriver hendelsen i sine memoarer "Carrying the Fire, an Astronaut"s Journeys", flere opplag, sist på Cooper Square Press 2001. Se også Ny Teknik, 060405, artikelen "Sveriges första satellit" av Kaianders Sempler. Business Intelligence. Business Intelligence (BI) er et samlebegrep for et felt innen IT som befatter seg med å fremskaffe mer eller mindre virksomhetskritisk informasjon. Hovedsakelig er det snakk om rapporteringssystemer, og ofte bruker man datavarehusløsninger for å innhente, strukturere og formidle virksomhetsinformasjonen, eller "the business intelligence" om man vil. Den klassiske BI løsningen. ...er en OLAP applikasjon, som gjerne er basert på rapporteringskuber. Likevel finnes det mange avarter og spesialverktøy for å hente ut og videreforedle data til nyttig informasjon. Dette spenner fra regneark til avanserte statistikk og prognoseverktøy. Typer rapporter. Man skiller ofte mellom faste rapporter og analyserapporter. Førstnevnte brukes for myndighetsrapportering og til faste avstemminger internt i organisasjonen. Sistnevnte brukes gjerne for å undersøke adhoc behov eller avanserte analyser, som for eksempel kan brukes til å avdekke konkurransefortrinn, muligheter i markedet, etc... Fylkesvei 325 (Rogaland). Fylkesvei 325 i Rogaland går mellom Sentrum og Skjæveland i Sandnes. Frem til 2007 var veien del av riksvei/fylkesvei 44. Eksterne lenker. 325 OLAP. OLAP er en forkortelse for "OnLine Analytical Processing" som er en "analytisk måte" å trekke ut data på. Termen ble innført, i 1993, av Edgar F. Codd, som før øvrig er mer kjent for å stå bak relasjonsmodellen. Analysen viser hovedsakelig til evnen til å se på dataene fra mange vinkler og fleksibiliteten i sammenstillinger og datanmaniulasjon. Man bruker gjerne en såkalt rapporteringskube som er en datamodell som er satt sammen slik at man har mange dimensjoner som man kan betrakte fakta i forhold til. For eksempel kan SALG fordeles på "tid, sted, kundesegment..." Her ser man på salg i forhold til dimensjonene kundesegment og tid (år). Gitt at grunnlagsdataene også har en stedsdimensjon, så har man her akkumulert på denne dimensjonen. Det er den multidimensjonale betraktningen som har blitt den dominerende egenskapen som skiller OLAP ut fra andre tilnærminger til rapportering og datauttrekk. Imidlertid ser vi nedenfor at i Codds opprinnelige spesifikasjon er dett kun punkt nr 1 av 12. Presis spesifikasjon. "Det at OLAP brukes som del av sluttbrukerverktøyet, skal være synlig for brukeren. OLAP burde være del av en åpen arkitektur, slik at denne kan flettes inn hvor som helst uten at funksjonaliteten til vertsapplikasjonen endres. Kilden for dataene, og bakenforliggende kompleksitet, skal ikke eksponeres for brukeren." "OLAP verktøyet skal kunne lage sin egen logikk for å gjøre heterogene kilder tilgjengelige, og utføre konverteringer for å gjøre dataene fra de forskjellige kildene kompatible. Verktøyet og ikke brukeren skal bry seg om hvor dataene kommer fra." "Svartider for OLAP verktøyet bør ikke reduseres betydelig når antallet dimensjoner økes." "Tjenerkomponenten skal være tilstrekkelig intelligent, slik at klientene kan tilknyttes uten store problemer. Den burde være kapabel til å mappe og konsolidere data mellom forskjellige databaser." "Alle dimensjoner skal være ekvivalent i sin struktur og operasjonelle egenskaper." "OLAP tjenerens fysiske struktur burde ha optimal håndtering av glisne matriser." "OLAP verktøy må støtte flerbrukertilgang samtidig for spørring og oppdateringstilgang, samt integritet og sikkerhet." "Infrastrukturen må tillate beregninger og at manipulasjon må være mulig på tvers av ubegrenset antall dimensjoner. Den må ikke legge begrensninger på relasjoner mellom data celler." "Datamanipulasjon innebygget i konsolideringsløpet, slik som drill down eller zoom ut, burde gjøres direkte mot modellens celler, og ikke kreve bruk av menyer eller andre komplekse operasjoner i brukergrensesnittet." "Rapportering burde være kapabel til å presentere informasjon på hvilken som helst måte brukeren ønsker det." GZR. GZR og kjent som G//Z/R og Geezer, er et heavy metal-soloprosjekt med Geezer Butler, kjent fra Black Sabbath. Musikken er vesentlig hardere enn hva Butler har vært kjent for tidligere i Black Sabbath. Vokalist på debutalbumet "Plastic Planet" var Burton C. Bell fra Fear Factory, som er kjent for å være et vesentlig hardere band musikkmessig enn Black Sabbath. På albumet medvirket også Pedro Howse (Butlers nevø) på gitar, og Deen Castronovo, kjent fra blant annet Journey, på trommer. I 1996 kom bandet sammen igjen, denne gangen med Mario Frasca som vokalist, for å spille inn sporet «Outworld» til samlealbumet "Mortal Kombat: More Kombat". Oppfølgeralbumet "Black Science" ble utgitt i 1997, da med atter en ny vokalist, denne gang Clark Brown. Bandet holdt noen få konserter i sammenheng med utgivelsen, men det ble ikke holdt noen turne. Etter at bandet ble holdt på is i en periode ble bandets tredje album, "Ohmwork," utgitt 9. mai 2005. UEFA-cupen 1981/82. UEFA-cupen 1981/82 ble vunnet av den svenske klubben IFK Göteborg med 4-0 sammenlagt over den tyske klubben Hamburger SV. Dette var UEFA-cupens ellevte sesong. Turneringens toppskårer ble Torbjörn Nilsson fra IFK Göteborg med ni mål totalt. Niko Bellic. Niko Bellic er en fiktiv karakter i Grand Theft Auto IV, i Grand Theft Auto-serien. Niko er fra Øst-Europa, og drar til Amerika for å leve den amerikanske drømmen som fetteren har skrytt av. Men det viser seg å være sprøyt: Han har ingen dyre biler, og ingen damer. Niko kommer på grunn av dette opp i flere dilemmaer. Stemmen til Niko Bellic er spilt av den amerikanske skuespilleren Michael Hollick. UEFA-cupen 1982/83. UEFA-cupen 1982/83 ble vunnet av den belgiske klubben R.S.C. Anderlecht med 2-1 sammenlagt over den portugisiske klubben SL Benfica. Dette var UEFA-cupens tolvte sesong. Turneringens toppscorertittel ble delt mellom Erwin Vandenbergh fra Anderlecht og Alain Giresse fra FC Girondins de Bordeaux med syv mål hver. Fylkesvei 509. Fylkesvei 509 (Fv509) går mellom Stavanger sentrum og Tjensvollkrysset i Stavanger (3 km), og mellom Stangaland i Sola og Sandnes sentrum (6,4 km). Veiens samlede lengde er 9,4 km. Før 1. januar 2010 hadde veien status som riksvei, sammen med den nåværende riksvei 509 som utgjør veistrekningen mellom Tjensvollkrysset og Stangaland. Videre til Sømmevågen som riksvei 509 Sentrumsvegen, deler trasé med til krysset Kleppvegen/Sandnesvegen Oalsgata Melechesh. Melechesh er et svart metall-band fra Jerusalem. Ashmedi startet bandet som et soloprosjekt i 1993. Året etter ble gitarist Moloch og trommeslager Lord Curse med. Bandets mål var å lage en type svart metall som inkorporerte musikalske inntrykk fra Midtøsten, hovedsakelig mesopotamisk/sumerisk og okkulte innflytelser (musikalsk såvel som lyrisk). Bandet kaller selv musikken "«Mesopotamian metal»". Navn. Navnet Melechesh består av to hebraiske ord, מלך (melech, konge) og אש (esh, ild), en kombinasjon som ble laget av bandet. Ch-lyden uttales som den skotske ch (som for eksempel i ordet LOCH) eller nederlandsk G (Kh). En annen akseptert og vanlig uttalelse er "MeleKesh". Historie. Bandets release i 1995 av demoen As Jerusalem Burns... og 7" EPen The Siege of Lachish fikk oppmerksomhet bade fra undergrunn metall fans og lokale myndigheter. Melechesh ble beskyldt for bedrivelse av svart magi av politiet og Jerusalem by, spesielt på forsiden av en avis hvor en del fakta ble endret. Anmeldelsene ble til slutt droppet. I 1996 ble debut-albumet As Jerusalem Burns...Al´Intisar sluppet på en amerikansk svart metall label. Med nylig rekruttert bassist Al´Hazred var bandets line-up klar. Av forskjellige personlige og profesjonelle grunner flyttet noen medlemmer av bandet til Frankrike og Nederland i 1998. Lord Curse ble igjen i Jerusalem og flyttet senere til USA for å fortsette med kunststudiene hans. Bandet måtte dermed finne en ny trommis. Hovedfiguren i Absu, trommeslager Proscriptor, tok plassen. Siden har Melechesh sluppet to album: Djinn (2001), som fokuserte på mytologi fra Mesopotamia, og Sphynx (2003), som fokuserte på mesopotamisk/sumerisk mytologi. Bandet har alltid vært interessert i det nære østens okkulte mytologi. Bandet spilte så inn deres fjerde og svært godt mottatte album Emissaries som er tilgjengelig i Europa (Osmose Productions) og hos The End Records i USA og Canada. Innen dette skjedde hadde Xul erstattet Proscriptor som bandets fulltids trommeslager. Proscriptor ga ut The Siege of Lachish på ny på hans egen label, Tarot Productions i 2007. En film er for tiden under produksjon som dokumenterer Ashmedis streben etter å sette sammen bandet. Filmen har ikke fått noen premiere-dato ennå. De som er nysgjerrige kan lese Ashmedis selvbiografiske artikler, som avslører mye personlig informasjon om Melechesh’ hovedperson. Disse artiklene finnes på flere nettsider og i magasiner rundt om i verden, som for eksempel Decibel og Legacy. Bakgrunn. Bandet startet deres karriere i Jerusalem (og Betlehem) og hadde dette som deres hovedbase fra 1993 til 1997. Etter dette har de for det meste opprettholdt seg i Amsterdam. På det nåværende tidspunkt består bandet av tre etnisiteter, dog ingen av dem er israelske: armensk/assyrisk (Ashmedi), assyrisk (Moloch), og nederlandsk (Xul). Sam Phillips. Samuel Cornelius Phillips (født 5. januar 1923, død 30. juli 2003), bedre kjent som Sam Phillips var en amerikansk plateprodusent som spilte en viktig rolle i starten av rock and roll. Han er mest kjent for å ha oppdaga Elvis Presley og er knyttet til flere store rhythm and blues- og rock and roll-stjerner på 1950-tallet. I 1998 ble Phillips valgt inn i Blues Hall of Fame. Phillips kom fra Florence i Alabama. Memphis Recording Service og Sun Records. I 1940-årene arbeidene Phillips som DJ for en radiostasjon i Muscle Shoals i Alabama. I følge Phillips selv inspirerte det «åpne formatet» radiokanalen kjørte med å sending både musikk fra hvite og svarte artister hans senere arbeid i Memphis. 3. januar 1950 startet Phillips «Memphis Recording Service» ved 706 Unioner Avenue i Memphis i Tennessee, som senere ble studioet til hans eget plateselskap, Sun Records, gjennom 50-årene. Phillips spilte inn det mange mener er den første rock and roll-sangen, «Rocket 88» av Jackie Brenston and his Deltaene Cats, et bånd som eigenetleg var leiet av den 19 år gamle Ike Turner, som hadde skrevet sangen. Innspillingen ble gitt ut på Chess Records i Chicago i 1951. Fra 1950 til 1954 spilte Phillips inn musikk med svarte R&B-artister som James Cotton, Rufus Thomas, Rosco Gordon, Little Milton, Bobby Blue Bland og andre. Blueslegender som B.B. King og Howlin' Wolf gjorde de første innspillingene sine i studioet hans. Elvis Presley, Johnny Cash, Jerry Lee Lewis, Carl Perkins, Roy Orbison. Elvis Presley, som spilte inn sin versjon av Arthur «Big Boy» Cruddup sin «That's All Right (Mama)» i studioet til Phillips, ble særdeles populær, først i Memphis, og senere i hele USA og resten av verdenen. De første seks månedene var derimot B-sida, «Blue Moon of Kentucky» av Bill Monroe, noe mer populær enn «That's All Right (Mama)». Selv om singelen ikke var kjent utenfor Sørstatene kom mange håpefulle artister raskt til studioet med håp om at de også skulle få muligheter til spildre inn en singel. Sangere som Sonny Burgess («Mugg Bucket's Got A Hole In It»), Charlie Rich, Junior Parker og Billy Lee Riley spilte inn for Sun med noen suksess, mens andre som Jerry Lee Lewis, BB King, Johnny Cash, Roy Orbison og Carl Perkins ble superstjerner. Trass i noen suksess fikk studioet til Phillips finansielle problem i midten av 1955 og han solgte Presley sin kontrakt til RCA Records. Gjennom salget av kontrakten klarte han å distribuere Perkins sin sang «Blue Suede Shoes» og Sun Records fikk sin første nasjonale hit. Phillips har fått æret for å ha lært Presley produksjon før ham drog til RCA. Selv om det er Steve Sholes som står som offisiell produsent på Elvis sine plater på RCA, var den i realiteten Elvis selv som produserte det meste av musikken sin. Phillips benyttet nyskapende teknikker da han spilte inn med Elvis. På de fleste innspillingene på denne ble lydstyrken på vokalen presset opp, mens Phillips lar vokalen ligge jamnt med resten av instrumentene. Phillips benyttet og et forseikna signal som gav en ekkoeffekt. RCA visste ikke hvilken teknikk Phillips hadde benyttet og klarte ikke å gjenskape effekten på Elvis sin utgave av «Heartbreak Hotel». Elvis hadde ikke noe band da han kom til Sun Records. Det var Sam Phillips som valgte de to musikerne som spilte inn den første singelen, gitaristen Scotty Moore og bassist Bill Black. Etter hvert kom også trommeslager D.J. Fontana til og i lag produserte de noen av de største hittene i rockehistoria, selv etter at Phillips hadde solgt Presley-kontrakten til RCA. Av disse finner en «Heartbreak Hotel», «Hound Dog» og «Don't Be Cruel». Et eksempel på hvor viktig Phillips var i den tidlige perioden av rock and roll oppsto 4. desember 1956 da Jerry Lee Lewis spilte piano på en Carl Perkins innspilling ved studioet til Phillips. Elvis Presley dukket brått opp i studioet, i tillegg til at Johnny Cash møtte opp. De fire musikerne spilte i lag. Denne innspillingen er blitt kalt Million Dollar Quartet. Phillips startet en radiostasjon kalte WHER i oktober 1955. Phillips gjorde seg også rik som en av de første inverstorane i den nye motellkjeda Holiday Inn. I 1986 ble Sam Phillips en del av den første gruppen som ble innlemmet i Rock and roll Hall of Fame. I 1991 fikk han Grammy sin ærespris. Phillips døde av respirasjonssvikt i Memphis i juli 2003, bare dagen etter at det opprinnelige Sun Studio ble erklært et nasjonalt historisk landemerke. Vigdis Stokkelien. Vigdis Stokkelien (født 1934 i Kristiansand – død 2005) var en norsk journalist og forfatter. Valivan. Valivan eller Skippar og møy er en folkevise av den typen vi kaller ballade. I TSB-katalogen er den typologisert som TSB D 426. Handling. Stolt Margit svarer alle friere nei. Valivan tar på seg kvinneklær og får henne med seg ned til skipet sitt. Mens hun fremdeles tror at han er en kvinne, forteller hun ham at hun er forelsket i Valivan. Han drikker han henne full, hun sovner og han seiler av sted med henne. Da hun våkner, sier hun at han må føre henne tilbake til barna hennes, men han svarer at han vet hun ikke har barn. Hun vil kaste seg på sjøen, men da avslører han at han er Valivan som hun elsker. Utbredelse. Visa har vært utbredt i Telemark og Agder, men finnes også utenfor dette området. Catharinus Elling har skrevet opp tre melodier fra Sunnmøre, Vrådal og Vestfjorddalen i Telemark. Ole Mørk Sandvik har skrevet opp melodier fra Bykle og Solør. Visa finnes også i Danmark, Sverige og på Færøyene, men bare i muntlig tradisjon, ikke i adelshåndskriftene fra eldre tid (DgF 241, SMB 191 og CCF 144). "Ved Havets Bred sidder den væne Mø og syr fagre Blommer paa en Dug. Da hun er halvtfærdig, fattes hun Silke. Et Skib lægger til Land, og hun siger: Sømand, gode Sømand! Du bringer vel Silke. – hvilken Farve vil du have: hvid eller rød? – Rød Silke vil hun have, den er skjønnest, og Dugen skal Dronningen have. – Saa kom ned i mit Skib og vælg hvad du vil. – Næppe er hun kommen ombord, før Skibet letter, medens Møen, lyttende til Sømandens Sang, falder i en dyb Slummer. Da hun vaagner er hun langt ude paa Havet. – Sømand, gode Sømand, før mig Hjem igjen! Havet gjør mig syg. – Nej, siger han, nu skal du være min. Da klager Møen: Tre Søstre ere vi, og jeg den skjønneste af dem; den ene er Grevinde, den anden Hertuginde, og jeg Stakkel skal være en Skippers Viv! Den ere er klædt i Silke, den anden i Guld, og jeg arme skal klæde mig i Vadmel! Da svarer Skipperen: Ikke i Vadmel, men i Skarlagen rød skal du klædes, og en Dronning skal du være; thi jeg er Kongens Søn og Arving af Engelland og i syv Aar har jeg rejst Verden om, for at opsøge dig." "At dette ikke blot er en Tilfældighed, men at vi her ved Middelhavets Kyst finde den selvsamme Vise som i Norden, det holder jeg for afgjort." Innspillinger. Ragnhild Furholt sang den på "Norske Ballader: 30 ballader – 0m drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr". Grappa 2009, HCD 7239, ISBN7033662072392. Figurin. En figurin er en statuett representerer et menneske, en gud eller et dyr. Ordet er en diminutivsform for «figur», noe som indikerer at det er forminska avbildning. Figuriner kan være enten realistiske eller ikoniske. De eldste kjente figurinene ble lagd av stein eller leire. Moderne versjoner er av keramikk, metall, glass, treverk og plast. Det har blitt funnet figuriner fra mange tidligere kulturer i Europa, Kina og Mexico. Mange av disse tror man har hatt religiøs eller seremoniell betydning. Forretningsbegrep. Forretningsbegrep er et uttrykk som brukes om den terminologi som brukes for å formalisere forretningslogikk i dataprogrammer. De kan sees på som en form for metadata, som i tillegg til å ha et navn, datatype og feltlengde, slik det er vanlig i databasetabeller, også har en semantisk dimensjon. For eksempel saldo, som defineres som "den samlede beholdningen på kontoen etter at alle innskudd og uttak er regnet sammen. Tilsvarende har de andre uthevede ordene også sine definisjoner og kan inngå i forretningslogikk som forretnigsbegreper. Forretningsbegreper er viktige i større informasjonssystemer for å sikre konsistent bruk av data og utledete informasjonselementer. Diego Durán. a> slik han er avbilda i Durán-kodeksen Diego Durán (ca. 1537–1588) var en dominikansk munk. Han er best kjent for å ha skrevet en av de første vestlige bøkene om aztekernes historie og kultur, "Historia de las Indias de la Nueva España e Islas de la Tierra Firme", som ofte blir omtalt som Durán-kodeksen. Boka ble sterkt kritisert i hans samtid for å hjelpe aztekerne med å bevare kulturen sin. «Mary Rose». Mary Rose var et engelsk krigsskip, en såkalt karakk, og den ble satt i tjeneste i den engelske marinen under Henrik VIII i 1512. Etter å ha tjenestegjort i om lag 33 år, gjennom flere kriger mot Frankrike og Skottland sank fartøyet under kamp den 19. juli 1545. «Mary Rose» ledet angrepet på galeier i en fransk invasjonsflåte da hun sank i Solent, stredet nord for Isle of Wight. Dette skjedde innenfor synsvidde av Southsea Castle utenfor Portsmouth, der Henrik VIII befant seg denne dagen. Vraket ble funnet i 1971 og det ble hevet av stiftelsen Mary Rose Trust i oktober 1982, i en av de mest komplekse og kostbare marinarkeologiske prosjekter til nå. Bergingen av restene av fartøyet og tusenvis av gjenstander har gitt en mengde ny informasjon om krigsskip og levevilkår på 1500-tallet. Til tross for at store deler av skipet er nedbrutt etter lang tid, har de gjenværende delene vært som en tidskapsel fra den første halvparten av 1500-tallet, og de har gitt forskerne en uvurderlig innsikt i alt fra sjøkrigføring til musikkhistorie. De bevarte delene av skipet er under konservering sammen med en stor samling mindre gjenstander. Som et av de største orlogsfartøyene i den engelske flåten hadde «Mary Rose» sett tjeneste i over 33 år, fra ferdigstillelsen i 1512 til forliset i 1545. Samtidig er det et av de tidligste eksempler på et spesialkonstruert krigsskip som aldri har vært benyttet som handelsskip. «Mary Rose» var antakelig et av de første fartøy som kunne avfyre bredsider med en sterk bestykning skjult bak kanonporter. Dette var en relativ ny oppfinnelse. Det finnes flere mulige forklaringer om hvordan forliset i Solentstredet kunne ha skjedd. Det finnes flere samtidige skriftlige kilder, og dette sammen med kjennskap til 1500-tallets skipsbygging og praktiske eksperimenter, har ikke kunnet gi noen entydig konklusjon. Den faktiske årsaken som ledet til forliset og tapet av «Mary Rose» vil derfor formodentlig aldri bli kjent. Historisk bakgrunn. Portrett av Henrik VIII fra 1509 året da han ble konge. Ved slutten av 1400-tallet var England et relativt lite kongedømme i den europeiske periferien. Det var nå lenge siden de store militære seirene mot de franske kongene i Hundreårskrigen. Nå var bare den lille enklaven Calais tilbake som et minnesmerke over de engelske kongenes franske besittelser gjennom flere århundrer. Det engelske kongedømmet hadde nylig gått gjennom Rosekrigene, en langvarig borgerkrig mellom slektene York og Lancaster. De ble avsluttet ved at seierherrene innledet et nytt kongelig dynasti da Henrik VII inntok tronen. Dette skulle bli begynnelsen på Tudor-dynastiet. På begynnelsen av 1400-tallet hadde Henrik V begynt opprustning av den engelske flåten ved et omfattende byggeprogram på flere krigsskip, deriblant den store «Grace Dieu». Men mellom 1422 og 1509 kom den engelske marinen til bare å bygge seks krigsskip. Dette fordi man foretrakk å bruke handelsskip som midlertidige krigsfartøyer i en ad hoc-organisering av flåtens virksomhet. Som resultat av dette kom den engelske sjømakten etter hvert i en underlegen posisjon mot flåter som både kunne være større og bedre utstyrt. Ved ekteskap mellom Ludvig VIII og Anne av Bretagne i 1491 oppsto en allianse mellom, Bretagne og Frankrike. Dette satte England i en vanskelig situasjon i den engelske kanal, fordi deres flåte var strategisk sett svakere enn sine den nye alliansen. Tross dette klarte Henrik VII gjennom sin regjeringstid å sikre en langvarig fredsperiode med en liten, men slagkraftig kongelig flåte. Ved begynnelsen av tidlig moderne tid var de tre ledende europeiske stormaktene Frankrike, det tysk-romerske riket og Spania. De italienske kriger som begynte i 1494, førte til en alliansepolitikk mellom stormaktene som skiftet over tid. Først, i 1508, var samtlige stormakter alliert i Cambrail-ligaen mot republikken Venezia i 1508. Deretter oppsto en ny allianse – "«den hellige liga»" – rettet mot Frankrike. England hadde nær tilknytning til den iberiske halvøy og deretter Spania gjennom De spanske Nederlandene. Med Henrik VIII fikk England i 1509 en ny konge med store ambisjoner om å gjenta de store militære bedriftene som hans forgjengere hadde oppnådd ved f. eks. Agincourt og Crecy i krig mot den franske arvefienden. Seks uker etter at han ble tatt til konge giftet Henrik seg med den spanske prinsessen Katarina av Aragon. Deretter, i 1511, gikk den unge kongen med i ligaen for å kreve sin historiske rett som konge av både Frankrike og England. De andre i ligaen var hans svigerfar Ferdinand II, den tysk-romerske keiser Maximilian I og pave Julius II. Den flåten som Henrik VIII hadde arvet fra sin far, bestod bare av to større skip, karakkene «Regent» og «Sovereign» (begge navn med betydningen «regent») og en del mindre fartøyer. Bare noen få måneder etter Henriks tiltredelse bestilte han to store krigsskip: «Mary Rose» og «Peter Pomegranate» (også kjent som «Peter») på rundt 500 og 450 tonn. Muligens var denne opprustningen av den engelske flåten planlagt av forgjengeren Henrik VII like før hans død. Det skulle imidlertid bli hans sønn som skulle stå for denne omfattende flåteopprustningen. I alt skulle det bli et stort antall krigsskip, deriblant storskip som «Henry Grace à Dieu» på 1 000 tonn, også kalt «Great Harry» i hans regjeringstid. I 1520-årene hadde Henrik VIII dermed lagt grunnen for den permanente kongelige flåte, ofte kalt "Navy Royal", og som nåtidens britiske Royal Navy stammer fra. Bygging. «The Embarkation of Henry VIII at Dover». Bildet ble malt i 1540 til minne om Henrik VIIIs reise til Camp du Drap d’ Or i 1520. Fartøyet på maleriet hadde samme slags utskårne og malte trepaneler som «Mary Rose», men som aldri ble brukt i krig. Byggingen av «Mary Rose» startet i Portsmouth 1510, og den ble sjøsatt i juli 1511. Deretter ble skipet sendt til London for utrustning, slik at det kunne leveres til den engelske flåten. Overbygninger og dekk ble bygd, deretter ble riggen for seiføring tatt om bord sammen med skipsartilleriet og andre våpen. Som en del av utstyret fikk «Mary Rose» flagg, vimpler og "streamers", lange vimpler som ble satt i rånokken, som en del av utsmykningen. Dette var en viktig synliggjøring av den prestisje og nasjonale identitet man la i skipet. Å bygge et fartøy som «Mary Rose» var et omfattende prosjekt. Det krevde store mengder ulike materialer av høy kvalitet. Fremfor alt annet var det behov for materialer av eiketrær for bygging av skroget. Det totale volumet av tømmer som ble brukt kan bare estimeres ut fra den tredjedelen av skipet som nå eksisterer, men det er anslått at cirka 600 store eiketrær kan ha blitt felt. Det tilsvarer cirka 16 hektar skog med svære trær. Store eiketrær som tidligere hadde vært vanlig på det europeiske kontinentet og de britiske øyene, var allerede i på denne tid begynt å bli sjeldne. Derfor måtte trevirket hentes fra større områder i det sørlige England. De største bevarte trestykker i skipet var av omtrent samme størrelse som stokker funnet i katedraler fra høymiddelalderen. En hudplanke på det ytre skallet av skroget kunne ha en vekt på 300 kilo, og dekksbjelkene under batteridekket kunne veie opp mot 3/4 tonn. Den vanlige forklaringen på skipets navn var at det ble oppkalt etter Henrik VIIIs søster Maria Tudor og rosen som var Tudordynastiets emblemet. Ifølge historikerne, David Childs, David Loader og Peter Marsden kan ikke denne forklaringen understøttes med sikre bevis. Det var vanlig på den tiden at skipene fikk fromme navn hentet fra kristendommen, dette i tråd med en vesteuropeisk tradisjon som gikk langt tilbake i historien. Navn som "Grace Dieu" («Guds nåde») og "Holighost" («Hellige Ånd») hadde vært vanlige skipsnavn siden 1400-tallet, og fartøyene i den tidlige Tudorflåten hadde navn som "Regent" og "Three Ostrich Feathers" («De tre strusefjær» – med henvisning til kronprinsens emblem). Jomfru Maria har blitt foreslått som et sannsynlig eponym, hun var dessuten forbundet med rosen som mystisk symbol. Navnet på søsterskipet "Peter Pomegranate" kan støtte denne antakelsen, ettersom det sannsynlig er oppkalt etter apostelen Peter, den kristne kirkes første apostel og første pave, samt granateplet som inngikk i dronning Katarinas personlige emblem. Ifølge Childs, Loades og Marsden er det åpenbart at de to fartøyene kan ha fått navn som henviste til den regjerende kongen og dronningen av England. Konstruksjon. a> med høye kasteller for og akter. Antallet kanoner er ikke helt korrekt, men illustrasjonen gir likevel et noenlunde godt inntrykk av hvordan skipet har sett ut. «Mary Rose» var bygget som en karakk med høye for- og akterkasteller med et åpent mellomdekk i midten. Over vannlinjen ble skroget smalere for å kompensere for vekten av kanonenes på de øvre dekkene, og for å gjøre det vanskeligere for fienden å borde skipet under kamp. Ettersom skroget ikke er fullstendig bevart har det vist seg vanskelig å beregne og bestemme mange av skipets grunnleggende mål. Det var cirka tolv meter bredt på det bredeste, og kjølen er 32 meter lang, men den samlede lengden fra for til akter er fortsatt usikker. Selve skroget hadde fire nivåer, delt med tre dekk. Terminologien for skipsdekk på denne tid var ennå ikke standardisert, så publikasjoner fra Mary Rose Trust inneholder ikke dagens vanlige termer. Like over kjølen og under vannlinjen lå kjøkkenet, eller kabyssen, på underste dekk, der maten ble tilberedt for besetningen. Aktenfor kabyssen er det funnet en nedsenkning i midten av kjølsvinet. Dette er antakelig spor etter mastefoten til stormasten, helt i bunnen av skipet. Ved siden var en fordypning for lensepumpen. Mellom spantene i nederste dekk ble det lagt ballast og en del av skipets forsyninger, for å sikre stabiliteten. Restene av «Mary Rose»s skrog. Man kan tydelig se samtlige dekk og det som er igjen av det nederste dekket i akterkastellet. Over dette dekket lå banjerdekket, som ble brukt som oppbevaringsrom for alt fra proviant til reserveseil og ammunisjon. Over banjerdekket lå batteridekket, som bar de tyngste kanonene. Langs batteridekket var syv kanonporter i hver side av skroget. Hver av portene hadde en tung luke slik at porten var vanntett når den var lukket. Batteridekket var det øverste av dekkene som var kalfatret med tjære og tauverk for å gjøre det vanntett. Langs batteridekket, under for- og akterkastellet, lå kahytter, som muligens var oppholdssted for tømmermannen, bartskjæren og losen, kanskje også artillerisjefen og noen av offiserene. Det øverste dekket, («værdekket»), i skroget har et åpent mellomdekk som var utsatt for elementene. Dette dekket var helt innrettet for kamp, med en blanding av tyngre og lette våpen. Det er imidlertid ikke kjent noen oppdelinger i dette dekket. Det åpne mellomdekket var helt dekket av et grovmasket nett, som skulle forhindre motstandere fra å borde skipet. Selv om bare en mindre del av dette dekket er bevart, har man antatt at mesteparten av besetningen spiste og sov under akterkastellet. En avløpsrenne akterut kalt "«piss-dale»" var datidens toalett, det var muligens en tilsvarende i forstavnen, men den er i tilfelle helt forsvunnet. De to kastellene hadde ekstra dekk, men svært lite er bevart, så disse måtte rekonstrueres etter historiske kilder. Samtidige skip av lignende størrelse er registert med opptil tre dekk i begge kasteller. Denne tolkningen, hovedsakelig etter illustrasjoner og fortegnelser over våpen funnet i Anthtonyrullen. Denne ble nedtegnet av Anthony Anthony i 1540-årene for det kongelige biblioteket. Tidlig i utgravningen av vraket mente man at «Mary Rose» opprinnelig hadde vært klinkbygd med en bordkledning som besto av overlappende planker. Dette var i tilfelle en "skallkonstruksjon" som bar det meste av skipets vekt. Men det er imidlertid svært vanskelig å kombinere en slik konstruksjon med kanonporter uten å svekke skipets struktur. Man hadde derfor antatt at skipet var blitt ombygd til kravellbygging med slett bordkledning rundt en "skjelettkonstruksjon". Etter hvert har man konstatert at «Mary Rose» helt fra begynnelsen var bygd som et kravellbygd storskip, bare deler av akterkastellet hadde overlappende planker. Seil og rigging. Et utvalg av de mange blokkene som er funnet ombord i «Mary Rose». Av riggen på «Mary Rose» er nesten bare de nederste delene av vantene (tau som stabiliserer mastene i sideretningen) bevart. Det meste av vår oppfatning av hvordan den har sett ut er basert på illustrasjoner i Anthonyrullen, og en bevart registrering av utstyr fra 1514. «Mary Rose» hadde ni, kanskje ti, seil fordelt på fire master og et baugspyd: Formasten og stormasten hadde to, kanskje tre firkantede råseil; den forreste av de to mesanmastene hadde et trekantet latinerseil og et råseil, den siste masten kaltes en «bonaventura» med et latinerseil og muligens også et mindre råseil; samt en blinde på baugspydet. Ifølge illustrasjonen i Anthonyrullen var nokkene (endene på rærne som råseilene var festet på) utstyrt med nokkniver, dobbelte og krumme kniver med skarpe egger på innsiden. De var der for å skade fiendtlige fartøyers rigg og seil under kamp. Samtidige beretninger inneholder noen kommentarer om «Mary Rose»s seilegenskaper. I mars 1513 seilte den om kapp med ni andre skip i Downs vest for Kent. «Mary Rose» vant konkurransen, og admiral Edward Howard etterlot en rapport hvor han beskrev skipet med entusiasme; «det edleste seilskip i kristendommen i denne stund». Flere år senere konkurrerte det samme skipet med andre større skip mellom Dover og Downs. Viseadmiral William Fitzwilliams avslørte da i sin rapport at både «Henry Grace à Dieu» og «Mary Rose» seilte stabilt i hard sjø, så det var vanskelig å avgjøre hvilket av skipene som var det beste. Moderne eksperter er mer skeptiske omkring dets seileegenskaper, og mener at det som andre samtidige fartøy var nesten helt ute av stand til å krysse mot vinden. Representanter for Mary Rose Trust har ved flere anledninger sammenlignet «Mary Rose»s seilegenskaper med «a wet haystack» ("en våt høystakk"). Bestykning. a>s taktikk til sjøs lå i nærkamp besetning mot besetning. «Mary Rose» var bygd i en overgangstid for sjøkrigstaktikken. Gjennom århundrene helt tilbake til antikken hadde man utkjempet kriger til sjøs stort sett som på land, med nærkampvåpen og prosjektilvåpen som bue og pil og kastespyd, men på gyngende treplattformer istedenfor fast mark. Innføringen av ildvåpenet med krutt som drivkraft for prosjektiler var en enormt viktig våpenteknologisk utvikling som i løpet av de neste hundre år skulle få en avgjørende sjøtaktisk rolle i kamp mellom fartøyer. Etter hvert som kanonene ble tyngre og kunne ha sterkere kruttladning for større ammunisjon, ble det lettere å påføre andre fartøyer og deres mannskap større skade. Men dette førte til at stykkvekten på skipsartilleriet ble forstørret, slik at kanonene måtte flyttes nedover i skroget nærmere vannlinjen og fartøyets tyngdepunkt. I 1501, et tiår før «Mary Rose» var sjøsatt, ble de første kanonportene innført på orlogsfartøyer. Først ble kanonportene plassert akterut for det tyngre skytset, men senere også langs skipssidene. Det ble dermed mulig å avfyre bredsider med kanoner i koordinerte salver. Men foreløpig var samtidig beskytning av samme mål ikke mulig ettersom kanonene ikke var samordnet, at man skulle avfyres hver for seg under sjøkampene. Taktikken i 1500-tallet og langt inn i 1600-tallet var innrettet på et effektivt forsvar mot rofartøyer utrustet med tunge, fastmonterte kanoner i forstavnen – de såkalte galeier. Disse var mindre sjødyktige, de var mindre og det var derfor vanskelig kunne entre et fartøy med større fribord fra dem. Ineffektivt krutt og vanskeligheter med å oppnå stor presisjon med tyngre kanoner på et skip i bevegelse bidrog også til at sjøkrigstaktikken i 1500-tallet var fokusert på nærkamp skip mot skip og entringskamp der begge besetninger forsøkte å borde hverandre. Bronse- og jernkanoner. To "culveriner" og to "demi-kanoner" fra «Mary Rose», utstilt på Mary Rose museum. «Mary Rose» var bygget i en periode med omfattende forandringer også innenfor skipsartilleriet. Bestykningen bestod av en blanding av gamle og nye kanontyper. De tyngre stykker var dels eldre smijernskanoner og dels nye støpte bronsekanoner, som varierte i størrelse, rekkevidde og utformning. Større jernkanoner ble fremstilt av staver eller stenger, som ble slått sammen til en sylinder til et kanonløp. Sylinderen ble forsterket ved å krympe jernringer rundt den. Jernkanonene var bakladerskyts montert på enkle lavetter, laget av uthulte stokker med et enkelt hjulpar og stundom helt uten hjul som en slags slede. Bronsekanonene var støpt i ett stykke og satt på lavetter med to hjulpar av den type som med få endringer ble benyttet helt inn på 1800-tallet. Bakladekanonene av smijern var billigst å fremstille og lettere å lade, men tålte ikke så kraftige kruttladninger som bronsekanonene. Bronsekanonene, som kunne tåle kraftigere kruttladninger, hadde kanonkuler av jern som ammunisjon. Disse var mer egnet for å slå gjennom skipsskrog på lengre avstand. Jernkanonene ble ladet med kuler av stein, som ble splintret ved anslag, så de kunne derfor slå store huller i fiendens skrog. Begge kanontyper kunne dessuten lades med forskjellige typer ammunisjon, som kunne være ment for å ødelegge riggen, skipets lettere strukturer som overbygninger eller for å skade fiendens besetning. De fleste kanonene var som regel små jernkanoner med kort rekkevidde, som kunne innsiktes og avfyres av én skytter. De to vanligste typene av disse var bakladede svingbasser med gafler som støtte, som kunne dreies fra side til side med større skuddfelt, og større hakebørser, som var små forladerkanoner med rektangulære løp og et fremspring eller en "hake" som støtte. Med fremspringet kunne skytteren la relingen absorbere kraften fra rekylen. I Anthonyrullens oppgjørelse fra 1546 (den sto ferdig etter senkningen) er to "«top-pieces»" av ukjent type oppdaget i merskurver oppe på mastene. Disse var tydeligvis benyttet for å skyte ned på fiendens dekk. Bestykningen ombord på skipet ble endret noen ganger mens det var i tjeneste. Det finnes tre bevarte lister over skipets utrustning fra 1514, 1540 og 1546. Arkivmateriale fra arsenalet i Tower er brukt i forbindelse med disse listene for å finne ut hvordan den våpenteknologiske utviklingen hadde vært ombord på «Mary Rose». På den første listen fra 1514 bestod bestykningen av mindre kanoner og våpen for antipersonnell, med et lite antall tyngre skyts. De fleste kanonene var montert på selve skipskonstruksjonen fremfor på bevegelige lavetter. Betegnelser på disse typene var "«murderers»", "«serpentines»", "«demi-slings»" og steinskyts. Den neste listen fra 1540 viste en annerledes sammensetning av skipsartilleriet med et større antall forskjellige støpte bronsekanoner av type "cannon", "demi-cannon", "culverin" og "saker" samt de tyngre "«port pieces»" i smijern, også med lavetter. Bestykningen for «Mary Rose» i 1540 var mer slagkraftig enn i 1514, med lengre skuddvidde og større skadeeffekt på andre skip. En analyse av bevæpningen i 1514 tyder sammen med andre trekk på at skipet måtte ha vært ombygd en gang i 1530-årene, ettersom det ikke var kanonporter på batteridekket ved sjøsettingen av «Mary Rose». De forskjellige typer ammunisjon hadde hver sine formål: Runde kanonkuler av stein eller jern mot skipsskrog, stangladning og kjedeladning kunne sønderrive seil og skade riggen, kardesk fylt med skarpe gjenstander som flintfliser hadde en ødeleggende virkning på ubeskyttet mannskap. Moderne kopier av en bronsekanon og en «port piece» i jern har vist at de kunne skyte gjennom vegger av treverk, med samme tykkelse som «Mary Rose»s bordkledning, i en avstand av cirka 90 meter. «Port pieces» viste seg å være særlig godt egnet til å slå store huller i treverk med steinkuler, og forårsaket også stor skade med småstein på nært hold. Håndvåpen. Som forsvar mot bording hadde besetningen på «Mary Rose» en stor beholdning av nærkampsvåpen, først og fremst piker og hellebarder, som det ifølge Anthonyrullen var rundt 150 stykker av, dette er stort sett bekreftet under utgravningene. Personlige våpen som sverd og daggert var ikke med i de offisielle utstyrslistene, men slike våpen er funnet i store mengder der vraket lå. Skipet medførte også 250 langbuer (hvorav 172 er funnet) og 4 000 piler, samt armbeskyttere og annet utstyr som bueskytterne hadde benyttet. I Tudortidens England var det fremdeles obligatorisk trening i busekyting for alle voksne menn. Selv om feltartilleri og håndskytevåpen etter hvert var blitt alminnelig på slagmarken, fortsatte engelskmennene å bruke langbuer. På «Mary Rose» kunne bueskytterne skyte fra posisjoner bak skjermer av tre på mellomdekket, eller fra de øvre dekker i kastellene mot fiendens dekk. Først hadde man antatt at kanonbesetningene kunne ha fått hjelp av bueskyttere som siktet gjennom kanonportene, men det er blitt utelukket ettersom takhøyden under dekk hadde vist seg for lav til at buer kunne spennes. Det var vært buer i flere størrelser for forskjellige formål. Lette buer var egnet for presisjonsskytning mens de tyngre f.eks kunne brukes til å avfyre brannpiler. Inventarlistene fra 1514 og 1546 inneholder også fortegnelser over flere hundre store piler og potter med kalk, som skulle kastes fra merskurvene oppe i mastene ned på fiendens dekk, men ingen av disse er funnet. Av de femti håndvåpen som nevnes i Anthonyrullen har man funnet trestykker fra fem luntelåsmusketter og fragmenter av 11 andre. De fleste var produsert i Italia, men en del av dem kom fra Tyskland. I oppbevaringsrommet finnes også et antall eksemplarer av en usedvanlig våpentype, som bestod av et treskjold med et mindre skytevåpen montert i midten. På engelsk kalles dette et "«gunshield»" (omtrent «pistolskjold»). Besetning. Gjennom de 33 årene «Mary Rose» var i drift, kunne størrelsen på besetningen vaiere kraftig. I krig kunne det være flere hundre mann ombord, og i fredstid kunne besetningen skjæres ned til på sytten mann eller enda færre om skipet ble satt i reserve. I gjennomsnitt har besetningen vært på ca. 185 knekter (soldater), 200 sjømenn, 20-30 artillerister og et mindre antall spesialister; bartskjærer, trompetere og admiralstaben. Dette blir tilsammen mellom 400 og 450 mann ombord. Under krig kunne skipet også brukes som troppetransportskip for amfibieoperasjoner som strandhugg og landstigning. Det kunne da dreie seg om flere hundre knekter i tillegg til besetningen. Sommeren 1512 kunne det være mer enn 700 mann ombord. Til sammenlikning virket skipet overbefolket bare med den ordinære besetningen på ca. 400 mann. Viseadmiral George Carew, som døde ved «Mary Rose»s forlis; samtidig oljemaleri av Hans Holbein den yngre. Meget lite er kjent om de enkelte mannskapene som hadde tjenestegjort ved «Mary Rose» gjennom årene. Dette gjelder også for en stor del offiserene. Dette til tross for at de tilhørte aristokratiet. To admiraler og fire kapteiner er navngitt, inkludert Edward og Thomas Howard, som hadde tjenestegjort i begge roller. Men også enkelte er navngitt innen kategoriene skippere, pursere, artillerioffiserer og andre spesialister. Det store flertallet av besetningen, sjømenn, knekter og artillerister, er ukjent i dag. De eneste opplysningene man har om den siste besetningen er funn av skjeletter av de omkomne, som er blitt analysert etter osteologiske metoder. En vurdering av besetningens sammensetning er mulig ved hjelp av samtidige skriftige kilder. «Mary Rose» hadde en kaptein, en skipper med ansvar for dekksbesetningen, en purser som var ansvarlig for lønninger og skipets økonomi, en båtsmann som var kapteinens nestkommanderende, minst en tømmermann, en los som med ansvar for navigeringen og en kokk. Alle disse hadde en eller flere medhjelpere. Ombord hadde man også en bartskjærer som tok seg av syke og skadde, sammen med en lærling og eventuelt ogå en yngre barber. Den eneste navngitte person som omkom ved forliset er viseadmiralen George Carew. Historikerne McKee, Stirland og andre antok at den berømte kapteinen på krigsskipet «Revenge» i Elisabeth Is regjeringstid, Richard Grenville, mistet sin far Roger Grenville i forliset. Men Marsden betviler kildenes pålitelighet på dette punktet. Ved utgravningen av vraket ble det funnet rester etter tilsammen 179 mennesker, hvorav 92 var komplette skjeletter. Analyser av disse har vist at hele besetningen var menn, de fleste unge voksne. Noen var ikke mer enn 11-13 år gamle, og de fleste (81%) var under 30 år. Sannsynlig var de fleste engelskmenn fra det sørvestlige England, som hadde fulgt sine aristokratiske herrer inn i flåtens tjeneste. Dessuten var et antall personer kommet fra det kontinentale Europa, blant annet fra Søreuropa, dette er påvist gjennom analyse av tenner. En av disse som overlevde forliset var flamlender, og losen var sannsynligvis av fransk herkomst. Besetningen bestod stort sett av sterke og velfødde menn, selv skjelettene bar tydelige tegn på barnesykdommer og et hardt og møysommelig liv. Spor etter helbredede frakturer på bein viser at ulykker må ha vært ganske vanlig. I «Mary Rose» ble det funnet tre hundre langbuer med tusenvis av piler, noe som indikerer at det var et betydelig antall bueskyttere i besetningen. Ved undersøkelsen av skjelettene viste at en meget stor andel av de omkomne hadde "os acromiale" i skulderbladene. Dette skyldes belastningsskader på muskler i armer og skuldre, spesielt i venstre arm, om bueskytteren skulle spenne buen med den. Blant de som omkom er det svært sannsynlig at det var mange som hadde trent med langbue helt fra barndommen, og som kunne ha vært ombord som spesialistskyttere. En gruppe på seks skjeletter ble funnet ved en stor bronsekanon med stykkvekt to tonn på batteridekket i forstavnen. Med unntak av ett var alle sterke og muskuløse menn (sistnevnte kan ha hatt ansvaret om å hente ammunisjon og krutt). De bar alle preg av arbeidet med å trekke og skyve tunge gjenstander – som kanoner, noe som avspeilte seg i ryggvirvlene, som hadde vokst sammen ved "ossifikasjon", bendannelse. Denne gruppen kan ha vært en kanonbesetning som døde på sin post. Den første franske krigen. Et samtidig maleri av «Cordelière» og «Regent» i brann etter eksplosjonen ombord på førstnevnte. «Mary Rose» deltok for første gang i kamp i 1512. Spania og England skulle gjennomføre felles maritime operasjoner mot Frankrike, med den engelske flåten mot franske og bretonske flåtestyrker i den engelske kanalen. Samtidig gikk spanske styrker til angrep i Biscayabukten og på land fra Gascogne. Sir Edward Howard, som var 35 år gammelt, ble utnevnt som "Lord High Admiral" (øverste admiral) i april, og han valgte det nye storskipet som sitt flaggskip. Hans første oppdrag som admiral var å hindre de franske sjøstyrkenes bevegelsesfrihet mellom England og Spanias nordkyst, slik at en spansk flåte kunne landsette tropper ved Fuentarabia ved grensen mot Frankrike. Howards flåte bestod av atten fartøyer, blant annet storskipene «Regent» og «Peter Pomegranate» med mer enn 5 000 mann. Howard gikk til angrep i et raid rettet mot Bretagne, der tolv bretonske skip ble erobret, og tropper landsatt.Ved denne operasjonenble det i løpet av fire dager plyndret og brent et stort antall byer. I juni vendte flåten tilbake til Southampton der kong Henrik VIII avla dem en visitt. I august seilte den engelske flåten mot Brest, der en stor fransk-bretonsk flåtestyrke hadde samlet seg. Howard gikk til angrep med et av de store skipene i spissen – ifølge Marsden var det «Mary Rose» – og tvang de franske fartøyene på flukt. Det bretonske flaggskipet «La Cordelière» ytet meget kraftig motstand mot de engelske storskipene inntil «Regent» på 1 000 tonn klarte å hugge seg fast så man det v ar mulig å borde med flere hundre soldater. Den bretonske besetningen nektet å stryke flagget og oppgi motstanden, og under kampene ble kruttlagret på «La Cordelière» antent. Det resulterte i en voldsom eksplosjon som også rammet «Regent», som tok fyr og fulgte sin motstander til bunns. Omlag 180 engelskmenn klarte å redde seg ved å kaste seg i sjøen, mens bare en håndfull bretonere overlevde og ble tatt til fange. Kapteinen på «Regent», 600 engelske sjømenn og knekter, den franske overadmiralen og lederen av byen Morlaix med besetning ble drept. Hendelsen ble omtalt i flere samtidige historieberetninger og krøniker. Etter Slaget ved Brest den 10. august 1512 fortsatte Howard angrepene langs den bretonske kysten, der 27 franske skip ble brent mens andre fem skip ble erobret dagen etterpå, mens styrker gikk på land ved Brest for å plyndre og herje. Men flåten kom ut for storm så den var tvunget til å søke ly, først i Dartsmouth i Cornwall, deretter i Southampton for å gjennomføre reparasjoner. Våren 1513 valgte Howard på ny «Mary Rose» som sitt flaggskip for en flåteoperasjon mot Frankrike. Underveis konkurrerte flaggskipet med andre skip, og ble bedømt som et av de hurtigste og mest manøverdyktige storskipene i den engelske flåte (jfr. mer inngående beskrivelse i avsnittet Seil og rigging). Den 11. april kom Howard til farvannet utenfor Brest, men samtidig hadde en mindre fiendtlige flåte søkt tilflukt i den befestede havnen i Brest. Her var også store franske styrker, som var forsterket med galeier fra Middelhavet. Disse galeiene var gruntgående, men hadde store kanoner, og de gikk til angrep for å forstyrre de engelske operasjonene. Under et av disse angrepene ble et engelsk fartøy senket og et annet påført alvorlige skader. Howard landsatte styrker i nærheten av Brest for å engasjere de franske styrkene, men hadde ikke hellet med seg, og flåten begynte å slippe opp for proviant. Under en nesten desperat aksjon overtok han befalet for en liten styrke av mindre rofartøyer for å gå til frontalangrep på de franske galeiene. Howard klarte å bryte gjennom til den franske admiral Prégent de Bidouxs flaggskip, men ble stoppet av sterk motstand. Franskmennene avskar den engelske admiralen og hans fartøy fra de andre, og ryddet det rent. Howard og hans besetning ble drept av galeibesetningen. Demoralisert av tapet av sin tapre flåtesjef og av akutt mangel på proviant kunne ikke flåten gjøre annet enn å vende tilbake til Plymouth. Thomas Howard, tredje hertug av Norfolk og Edwards eldre bror, måtte overta posten som øverste admiral, og fikk nytt oppdrag å angripe Bretagne. Dette kunne ikke gjennomføres på grunn av vindforholdene og vansker med å skaffe tilstrekkelige forsyninger for flåten, og den overvintret i Southampton. I august samme år hadde Skottland sluttet seg til Frankrike mot England, og startet en offensiv inn i Nord-England. Under Slaget ved Flodden Field den 9. september 1513 ble den skotske hæren knust med tap av kongen og nesten hele ledelsen. Året etter gikk den engelske flåten ut for å angripe Frankrike og Bretagne med strandhugg. «Mary Rose» deltok i disse operasjonene, men det er ikke kjent noen trefninger med fransk-bretonske flåtestyrker. I løpet av sommeren 1514 hadde begge parter gjennomført raid mot hverandre uten å oppnå annet enn vage resultater og utmattelse, noe som etter hvert ledet til fredsforhandlinger. Høsten 1514 ble krigen avsluttet med en fredsavtale, forseglet med ekteskap mellom Henrik VIIIs yngre søster Maria Tudor og den franske kong Ludvig XII. Etter freden ble «Mary Rose» satt i reserve og deretter i opplag. Her ble den holdt ved like sammen med søsterskipet «Peter Pomegranate». I 1518 ble det utført reparasjoner og kalfatring (vanntetning) på skipet, som deretter fram til 1522 gikk med minimalbesetning. Det var på nytt i aktiv tjeneste i forbindelse med Henrik VIIIs reise over den engelske kanalen til møtet med Frans I i juni 1520. For ettertiden er begivenheten kjent som Gullbrokadeleiren etter møtestedet i Balinghem, der de to konger forsøkte å overgå hverandre med flotte telt, blant annet pyntet med gullbrokade, derav navnet. Den andre franske krigen. I 1522 hadde to konger som hadde sluttet fred med hverandre bare to år tidligere, nok en gang kommet i krig med hverandre. Den tysk-romerske keiser Karl V hadde inngått en allianse med England mot Frankrike, som dermed kom under angrep fra to fronter, med et engelsk fremstøt i nord. «Mary Rose» deltok i juni 1522 i en flåteekspedisjon som førte den engelske hæren over til kontinentet, og den deltok også i erobringen av den bretonske havnen Morlaix den 30. juni. Frankrike, som nå hadde kommet under et stort press fra flere kanter, klarte ikke å hindre de engelske felttogene fra Calais. Fra september til oktober hadde Charles Brandon, hertugen av Suffolk, krysset Somme under et felttog som brakte den allierte hæren svært nær Paris. Brandon var imidlertid ikke villig til å lansere et angrep på hovedstaden. Han valgte derfor å returnere til Calais. Samtidig sendte Frans I av Frankrike en sterk hær inn i Lombardia der den ble slått. Engelskmennene oppnådde ikke større fremgang verken i Frankrike eller Skottland. Krigen ble avgjort ved Slaget ved Pavia den 24. februar 1525, der den franske kongen ble slått og tatt til fange av Karl Vs styrker. Krigen sluttet uten gevinster eller erobringer for det engelske kongedømmet. I reserve. «Mary Rose» ble holdt i reserve i årene 1522 til 1545. Sommeren 1527 ble skipet nok en gang kalfatret og reparert i en nyanlagt dokk ved Portsmouth, også storbåten ble reparert. Hva som skjedde med skipet i perioden mellom 1528 og 1539 er meget dårlig kjent, ettersom det er nesten ikke finnes noen dokumentasjon om perioden. Et dokument skrevet av Thomas Cromwell i 1536 viser at «Mary Rose» og seks andre skip "«were made new»", et uttrykk som virker ganske uklart. Et annet dokument fra januar 1536, forfattet av en anonym tjenestemann, bekrefter at «Mary Rose» sammen med andre skip ble «nygjort». Dateringene av skipet i nyere tid bekrefter at det hadde vært betydelige reparasjoner på «Mary Rose» på en gang mellom 1535 eller 1536. Dette falt sammen med den kontroversielle beslutningen å oppløse de engelske klostre, og som ga et betydelig økonomisk bidrag til kronen. Men lite er kjent om reparasjonene, heller ikke hvor omfattende arbeidet på skipet var. Mange forskere, blant annet Margaret Rule, som var ansvarlig for det arkeologiske arbeidet i begynnelsen av prosjektet, antok at skipet kunne ha blitt ombygd fra klink til kravell, og at skipets endelige form ikke var oppnådd før 1536. Peter Marsden har mener at «Mary Rose» trolig trolig opprinnelig var bygget med avrundet hekk istedenfor et flatt akterspeil, og at det ikke var skåret ut kanonporter på batteridekket før 1536. Den tredje franske krigen. I første halvdel av 1500-tallet ble England etter hvert isolert fra kontinentet. Grunnene var kongens ekteskapelige forhold, den hardhendte oppløsningen av klostrene og den skånselsløse inndragningen av kirkens eiendommer bidro til dette. Henrik VIIIs alliansepolitikk ble skadelidende av isolasjonen. Han hadde i 1544 på nytt gått i krig med Frankrike i allianse med den tysk-romerske keiseren. Den engelsk-skotske krigen i 1542 hadde endt med den engelske seieren ved Slaget ved Solway Moss og den skotske kong Jakob Vs død. Dette ønsket Henrik VIII å ta fordel av. Karl V skulle hindre Frankrike fra å intervenere, men den engelske ekspedisjonen mot Boulogne i september ble kostbar for engelskmennene. Karl V på sin side som hadde nådd sine mål, og sluttet en separat fred med franskmennene i Crépy. England ble stående alene i krigen mot Frankrike, selv om flåteekspedisjonen til Leith og Edinburgh, som mest hadde karakter av en terrorkampanje, hadde lamslått Skottland. Året etter hadde franskmennene lagt Boulogne under beleiring mens en meget stor flåte på mellom 123 og 300 fartøyer ble samlet ved munningen av Seinen for å landsette tropper på engelsk jord. Ifølge krønikeren Edward Hall kan det ha vært opptil 226 seilskip og galeier. I tillegg til den store flåten ble 50 000 mann samlet ved Havre de Grâce (nåtidens Le Havre). Mot denne overmakten hadde engelskmennene forberedt en sterk flåte på 160 skip og 12 000 mann under ledelse av John Dudley i Portsmouth tidlig i juni. Dudley forsøkte å komme franskmennene i forkjøpet med et angrep i midten av juni, men uten suksess. Den franske admiral Claude d´Annebault i spissen for den franske armadaen seilte mot England i begynnelsen av juli. Ut på dagen den 16. juli hadde admiralen uten motstand kommet med 128 skip til Solentstredet med de effektive galeiene i spissen. Den engelske flåten på 80 skip som kunne settes inn mot det franske angrepet, ble tvunget til å søke ly i Portsmouth havn. Slaget ved Solent. Den engelske flåten hadde en nordlig pålandsvind mot seg, og kunne ikke manøvrere da de franske styrkene rykket inn mot dem. Den 19. juli rykket de franske galeiene mot den engelske flåten ved Spithead. De engasjerte en mindre gruppe på tretten rofartøyer, som var de eneste som kunne møte angrepet. Etter hvert snudde vinden over til sør, og dermed kunne de engelske seilskipene gå til angrep. To av de største, «Henry Grace Dieu» og «Mary Rose», innledet angrepet på de franske galeiene under ledelse av Lord Lisle. Han stilte styrken sin i "line abreast" med baugen rettet mot fienden. Midt under kampen krenget «Mary Rose» plutselig til styrbord, så sjøen kom inn gjennom de åpne kanonportene på batteridekket. Besetningen klarte ikke å korrigere slagsiden, og de kunne bare redde seg selv ved å ta seg ut gjennom det åpne mellomdekket. Som et resultat av slagsiden ble alle tyngre gjenstander veltet, som den massive ovnen av murstein og kobberkjelen i kjøkkenet. Flere av kanonene på babord side løsnet og ramlet ned på styrbord side der menn ble lemlestet eller drept. De som ikke var fanget av de mange løse gjenstandene i de nederste dekkene, forsøkte å komme seg opp stigene til mellomdekket. De trange åpningene oppover ble flaskehalser for besetningen. Dette vises av plasseringen av de mange skjelettene i vraket. Nettet som var strukket over dekket og det øverste dekket på akterkastellet som forsvar mot fiendtlige knekter ble en dødsfelle. Knektene og sjømennene ble hindret fra å kaste seg ut i sikkerhet, og forliset ble dermed en stor menneskelig tragedie. De som befant seg i riggen og mersekurvene hadde en viss mulighet for å berge seg. Av en besetning på over fire hundre mann ble bare 35 reddet, og resten ble dratt ned med det synkende skipet, inkludert viseadmiral sir George Carew. Han er det eneste navngitte individ som omkom. a>. Stor- og formasten av den nettopp sunkne «Mary Rose» sees i midten. Kropper, vrakgods og rigg flyter i vannet, og overlevende som klamrer seg til mersekurvene. Samtidige beskrivelser. a>, hvor Henrik VIII så «Mary Rose»s forliset. Flere beskrivelser av forliset er bevart. Den eneste samtidige beskrivelse er et vitnemål fra en overlevende flamlender, som ble nedskrevet av Van der Delft, ambassadør for det tysk-romerske riket i England, i et brev datert den 24. juli. Ifølge den anonyme flamlenderen hadde «Mary Rose» avfyrt alle kanonene på den ene side og var i ferd med å vende for å avfyre kanonene på motsatt side, men midt i vendingen kom et kraftig vindkast som fikk skipet til å krenge kraftig, slik at det tok inn vann gjennom kanonportene. I et brev til William Paget (Baron of Paget), datert den 23. juli, hevdet den tidligere Lord High Admiral John Russell (Jarl av Bedford) at skipet var gått tapt som følge av «uforsvarlighet og stor forsømmelighet». Tre år etter forliset opplyste Hallkrøniken at skipet sank på grunn av «for mye uforstand [...] fordi det hadde stor bestykning med kanonporter som satt lavt. Da de ble åpnet var de store kanonene utilstrekkelig festet, så idet skipet skulle vende strømmet vannet inn slik at skipet sank plutselig». Moderne teorier. Den vanlige forklaringen på forliset for de moderne historikere er at skipet var ustabilt av en rekke forskjellige grunner. Da et sterkt vindkast fylte seilene midt i en vending, viste de åpne kanonportene seg å være livsfarlige; skipet fyltes med vann og kantret. En variant av denne teorien er fremlagt av Coates, og går ut på at «Mary Rose» hadde vært i tjeneste gjennom flere tiår, og den hadde deltatt i sjøslag utenfor den bretonske atlanterhavskysten, et havstykke beryktet for sine stormer. Over tiden hadde den imidlertid etter hvert blitt overlastet, slik at det til slutt ikke lenger var sjødyktig. Undersøkelse av kanoner som var berget både på 1800- og 1900-tallet, viste at disse hadde ladningene intakt i løpet. Marsden kom derfor i tvil om at skipet var i gang med å vende etter at kanonene på den ene siden var avfyrt. Marsden mener at noe annet måtte ha hendt. En erfaren besetning ville ha lukket kanonportene under en potensiell risikabel vending, mener han. Nyere studier av «Mary Rose» støtter teorien om at skipet hadde gjennomgått en radikal forandring, med store endringer som påvirket sjødyktigheten. Marsden har foreslått at flere tyngre kanoner om bord på skipet kan ha forstørret dypgangen så vannlinjen ble mindre enn en meter fra kanonportene på batteridekket. Peter Carews påstand om manglende disiplin i besetningen har fått støtte av James Watt, tidligere sjeflege ved Royal Navy, som henviser til en dysenteriepidemi som hadde herjet i Portsmouth dette året. Han mener at dette kan ha vært årsak til at besetningen ikke klarte å manøvrere skipet korrekt. Historikeren Richard Barker har endog foreslått at besetningen visste at skipet var en dødsfelle og at de derfor vegret seg for å følge ordrer fra offiserene. Marsden har påpekte at Carews biografi ikke stemmer overens med beretningene fra franske og engelske øyenvitner. Biografien har oppgitt at det var over 700 mann ombord, et oppsiktsvekkende høyt tall, og den gjengir også hendelser som fra flere tiår tidliger. Den kan være utstyrt med flere dramatiske detaljer som ikke trenger ha noen sammenheng med forliset. Martin du Bellays påstand om at franske galeier hadde senket «Mary Rose» beskrives av den franske marinehistoriker Maurice de Brossard som en «hoffnarrs vitnesbyrd». Martin du Bellay og hans to brødre sto nært kong Frans I, og hadde derfor mye å vinne ved å forestille forliset som en fransk seier. Visse engelske kilder burde også anses for å være partiske, ettersom man hadde lite å vinne ved å forklare forliset som resultat av inkompetanse, fremfor å innrømme en fransk seier til de fryktede galeiene. Dominc Fontana, en geograf ved University of Portsmouth, støttet du Bellays versjon med utgangspunkt i Cowdray-graveringen av slaget og en moderne GIS-analyse av stedet der kampene hadde stått. Ved å bestemme posisjonen til de to flåtene, og utføre hypotetiske beregninger på «Mary Rose»s siste manøvrer, slutter Fontana at skipet kan ha blitt truffet ved vannlinjen av ild fra galeiene, tok inn vann og ble ustabilt. Man har tolket skipets retning nesten helt nord ved forliset som et desperat forsøk på å sette skipet på grunn på Spitbank. Denne ligger bare noen få hundre meter mot nord for vraket, og skipet kantret underveis mot grunnen. Teorien har fått støtte av Alexandra Hildred, en av ekspertene som arbeidet med «Mary Rose», men hun har foreslått at den korte avstanden til grunnen ved Spitbank kan ha utløst forliset ved at skipet foretok en skarp dreining for å ikke grunnstøte. Praktiske eksperimenter. En dokumentarfilm produsert i år 2000 for den britiske Channel 4 under tittelen "«What sank the Mary Rose»", forsøkt å finne årsakene ved hjelp av praktiske eksperimenter med modeller av skipet i mindre skala. De første eksperimenter viste at «Mary Rose» klarte å vende på den måte øyenvitnene hadde beskrevet uten å kantre. Men da en sterk bris ble simulert med en ventilator, fikk skipet slagside, så kanonportene på batteridekket kom under vann, og modellen sank på noen sekunder. Disse eksperimenter kunne vise et hendelsesforløp meget tett på øyenvitnenes beretning, og spesielt hvor raskt skipet gikk ned. «Mary Rose» som vrak. a> (hertug av Suffolk), Henrik VIIIs svoger, somledet den mislykkede bergningsoperasjon i august 1545. Illustrasjon fra et verk om bergning fra 1734, som viser den tradisjonelle metode for å heve vrak ved hjelp av anjre og uttjente skip som pongtonger, samme teknikk var brukt i England i 1500-tallet, Allerede etter noen dager ønsket statssekretær William Paget å berge skipet, og Charles Brandon som kong Henrik VIIIs svoger fikk ansvaret for bergningsarbeidet. Bergningen av et skip som hadde sunket på grunt farvann hendt som regel ved hjelp av et par avtaklet skip som ble satt over vrakstedet. Kraftige trosser ble senket ned og festet til vraket fra skipene som hadde gangspill for dette arbeidet. Ved ebbe når tidevannet er på sitt laveste, ble trossene vundet tilbake, så når det blir flo, vil vraket heves fra havbunnen i takt med tidevannet. Dermed kunne vraket flyttes på grunnere farvann ved hjelp av de to skip. Den samme operasjonen blir gjentatt gang på gang til vraket kom over sjøen, så det kunne tetnes for å pumpe ut vannet. En liste over nødvendig utrustning ble utarbeidet den 1. august, som i tillegg til de nevnte trossene og gangspillene også inkluderte tjue taljer og enorme mengder talg for å smøre repene. De to skip som skulle anvendes som heveskrog, var «Jesus of Lübeck» og «Samson», begge storskip med en drektighet på 700 tonn av noenlunge samme størrelse som «Mary Rose». Arbeidet skulle utføres av venetianske bergningsmannskap med hjelp av engelske sjømenn. Brandon var så overbevist om at arbeidet vil lykkes, at han forsikret kongen om at det vil bare tar noen dager før «Mary Rose» ville flyte igjen. Det skulle vise seg at man var altfor optimistisk. Ettersom skipet hadde lagt seg på siden i en vinkel på 60 grader mot styrbord, var en del av skroget sunket ned i havbunnen som rommet mye leire. Det ble nesten umulig å legge trosser under skroget, og det krevde mye større løftekraft. Et forsøk på å feste trossene på stormasten kan ha ført til at den brekket av eller ble trukket ut av sin plassering i kjølsvinet. Man hadde større suksess med seg om å berge løsgjenstander, seil, rigg og kanoner. Minst to bergningsmannskap fikk betaling for å ha berget flere kanoner i 1547 og 1549. Til tross for at det første beregningsarbeidet hadde mislykket, var det fremdeles ambisjoner å få opp «Mary Rose» i 1546. Fra dette året var en illustrerte liste over de engelske krigsskipene utarbeidet og levert, med i denne var skipet fremdeles et av flåtens viktigste fartøyer. For ettertiden het denne bevarte listen Anthonyrullen. Når man hadde oppgitt skipet for godt, er ikke kjent. Det kan om mulig være hendt etter Henrik VIIIs død i januar 1547 eller så sent som i 1549 da de siste kanonene ble berget. I Elisabeth Is regjeringstid var minnet om skipet fremdeles levende, og ifølge en av hennes admiraler, William Monson (1569–1643), kunne man ved århundreskiftet skimte vraket fra vannoverflaten ved ebbe. Nedbrytning. Etter forliset utgjorde vraket en forhindring som påvirket strømmene i Solentstredet. I løpet av kort tid gravde strømmene en grøft på hver side av vraket, mens sedimenter og sjøgress begynte å fylle skroget. Ved den oppadstigende babordssiden var grøften lang og smal, mens grøften ved den nesten helt begravde styrbordssiden var bredere. Sand og partikler i strømmene eroderte litt etter litt de utsatte deler skipet som ble gradvis svakere og kollapset til slutt. Babordssiden og dens innhold fakt ned i de to grøfter og i selve skipet, andre deler føres bort av strømmen. Etter disse utsatte deler var nedbrutt, ble vrakstedet utjevnet i forhold til havbunnen med tiden og dekket med flere lag sedimenter. I 1500-tallet var en hard skorpe av leire og skaller dannet over de gjenstående vrakdeler som en slags erosjonsbeskyttelse. Flere lag av bunnslam dellet stedet i de neste århundrene, men endring i strømretning og tidevann blottlagte av og til deler av skipet. Dette førte til at man kunne oppdage vraket i 1836 og senere ennå en gang i 1971. Gjenoppdagelse i 1800-tallet. I sommeren 1836 fikk en gruppe på fem fiskere sine nett viklet inn i deler av «Mary Rose»s skrog, som stakk opp fra havbunnen. De besluttet seg om å fjerne denne undervannshindringen med en dykker. Henry Abinett den 10. juni samme året fikk dermed æren av å være det første mennesket som på nesten 300 år fikk se «Mary Rose». To andre profesjonelle dykkere, John Deane og William Edwards, kom også til vrakstedet for å løse problemet. Med hjelp av en nylig oppfunnet gummidykkerdrakt og dykkerhjelm av metall begynte Deane og Edwards å undersøke vraket og berge løsgjenstander. Foruten bjelker, planker og andre tregjenstander samt en del langbuer, berget de også flere kanoner av jern og bronse, som ble senere solgt til den britiske flåtens Board of Ordnance (som tok for seg marinens forsyning med våpen og ammunisjon) for over 220 pund. Det førte til uoverensstemmelser mellom Deane (som hadde fått sin bror Charles med i prosjektet), Abinett og fiskere som hadde funnet vraket. Saken ble løste ved at fiskerne fikk del i inntektene fra salget av de første funnede kanoner mens Deane fikk eksklusive bergningsrettigheter på Abinetts bekostning. Vraket ble snart identifisert som «Mary Rose»ved hjelp av inspirasjoner på en av bronsekanonene som var fremstilt i 1537. Akvarell med to perspektivtegninger av en feltslange («sling») av smijern, som hvilte på en lavett med en hjulaksel samt en del av kaninrøret på en ligende kanon. Denne illustrasjon inngår i en serie akvareller som var dokumentasjon for funn gjort av brødrene Deane 1836-40. Identifiseringen av skipet førte til stor interesse fra allmennheten og gjorde de bergede gjenstandene meget ettertraktet på antikvitetsmarkedet. Ettersom teknikken for å konservere gjenstander som hadde ligger under vann i lang tid ennå ikke var utviklet, ble mange av disse gjenstandene ødelagt eller forsvunnet. Et stort antall gjenstander ble likevel dokumentert i blyantsskisser og akvareller som fremdeles finnes. John Deane avsluttet bergningsarbeidet i 1836, men vendte tilbake til arbeidet på «Mary Rose» i 1840 med nye og mer destruktive metoder. Med utrangerte granathylstre fylt med krutt sprengte Deane seg inn i deler av vraket. Granatfragmenter og rester av sprengkratere ble funnet under utgravningene i 1970-årene, men det er ikke bevis om at Deane hadde klarte å trenge gjennom lagene som beskyttet restene av skroget. Deane offentliggjorde at han hadde klarte å berge en lensepumpe og den nederste del av stormasten, som måtte ha vært inni skipet. Mindre tregjenstander som langbuer tyder på at Deane om mulig kan ha nådde laget fra Tudorperioden, men dette betviles av Margaret Rule, sjefen for den arkeologiske utgravningen i 1970-årene. Avisartikler om Deanes dykninger i oktober 1840 beskrev skipet som klinkbygget kan være en alternativ forklaring om at Deane ikke kom gjennom det øverste laget av skaller og herdet leire som dekket den største delen av skipet, men til deler av akterkastellet som ikke lenge finnes i dag. Akterkastellet var klinkbygget til forskjell fra skroget. Tross Deanes hardhendte behandling unngikk «Mary Rose» den fullstendige ødeleggelse som andre vrak i stredet som også var utsatt for bruk av sprengstoffer. Moderne gjenoppdagelse. Som en del av et større prosjekt om å finne vrak i Solentstredet foretok dykkerforbundet British Sub-Aqua Clubs («Britiske Sportsdykkerforbund») Southsea-avdelingen de første leteoperasjoner fra 1965. Leteoperasjonen ledes av historikeren, journalisten og amatørdykkeren Alexander McKee. En andre gruppe med støtte fra Committee for Nautical Archaeology i London, ledet av orlogskaptein Alan Bax fra Royal Navy innledet også sin egne leteoperasjon. Til å begynne med hadde de to grupper forskjellige oppfattelser om hvpr vraket skulle ligge, men forente til slutt deres anstrengelser. I februar 1966 ble et sjøkart fra 1841 funnet, hvor «Mary Rose» og flere andre vrak var markert. Det viste seg at posisjonen falt sammen med en grøft på havbunnen McKees gruppe hadde lokalisert, og som var den ene av de to grøfter strømmen hadde gravd, så man kunne fastslå en posisjon på elleve meters dybde ved ebbe. Dykkingene startet i 1966 og en sonarundersøkelse foretatt av Harold Edgerton i 1967-68 avslørte en begravede gjenstand. I 1970 ble løsgods funnet, som kom fra skipet og den 5. mai 1971 ble en del av det begravede skroget avdekket som et resultat av vinterstorm. Et stort problem for gruppen helt fra begynnelsen var at vrak i Storbritannia ikke hadde juridisk beskyttelse mot plyndringer og skattejegere. Ifølge loven var sunkne skip løsøre, ettersom de en gang hadde vært bevegede gjenstander, og dermed tilfalt den som berget dem først. Den britiske loven fra 1894, "«Merchant Shipping Act»", bestemte at alle gjenstander hentet opp fra et vrak skulle bortauksjoneres for dekning av omkostningene ved bergningen, så det var ikke mulig å hindre noen fra å «stjele» vraket for å oppnå økonomisk gevinst. Problemet ble forsøkt løst med en forening, "«Mary Rose Committee»" (Mary Rose-komiteen) med formål om å finne, utgrave, berge og bevare for all fremtid rester av skipet «Mary Rose» som kan være av historisk eller arkeologisk interesse. For å avskrekke uvedkommende fra å trenge seg inn på undervannsområdet arrangerte komiteen å lease den del av havbunnen hvor vraket lå. Det var en juridisk bevegelse som kunne ha blitt vanskelige å forsvare om spørsmålet var satt under test av en domstol. Kombinerte med omfattende hemmeligholdelse av vrakets eksakte posisjon unngikk komiteen innblanding fra lykkeriddere. Først med vedtakelsen av den nye loven som beskyttelse av historiske vrak, "«Protection of Wrecks Act»" fra 5. februar 1973 kunne «Mary Rose» tre inn i det nasjonale historiske arv og dermed lovmessig beskyttelse mot ren kommersiell bergning. Likevel hadde det vært fare for at noen med begrunnelse i den daværende bergningsloven kunne tvinge organisasjonen omkring «Mary Rose» til å bortauksjonere «personlige» effekter som sjømannskister, klær og kjøkkenredskaper til høystbydende i flere år etter den nye loven tre i kraft. Kartlegging og utgravning. Da vraket var funnet, ble prosjektet deretter kjent for offentligheten slik at det kom medieoppmerksomhet, som bidro til at det kom inn donasjoner i form av både kontante midler og utrustning, først og fremst fra private kilder. I 1974 ble Mary Rose-komiteen utvidet med representanter fra National Maritime Museum, Royal Navy, BBC og flere lokale organisasjoner. I det samme året fikk prosjektet offisiell støtte fra prins Charles, som selv deltok i dykkinger til vraket, noe som tiltrukket større oppmerksomhet og flere donasjoner. Mary Rose-komiteen som var blitt registert som velgjørelsesorganisasjon i 1974 så man kunne motta større donasjoner, fikk tillatelse fra de britiske myndighetene om å starte utgravning med etterfølgende bergning. I 1978 hadde de innledende utgravningene fastslått at det var tale om et begrenset område med en intakt skipsstruktur med lengderetningen liggende nesten helt nord, med en helning på knapt 60 grader mot styrbord (høyre) og med forstavnen noe lavere i havunnen enn akterstavnen. Det var nå tilstrekkelig informasjon for å starte en total og moderne arkeologisk utgraving av skipet. For å gjøre dette måtte de beskyttende lager av leire og slam som hadde beskyttet vraket fra biologisk nedbrytning og erodering av strømmene tars bort, hvilken mente en tidsbegrensning. Utgravningen måtte avsluttes innenfor en fastslått tidsramme, og om det skulle være mulig, burde skipsskroget berges for å bevare «Mary Rose» så snart det var blottstilt. For første gang støttet man på de praktiske vanskeligheter om å heve, konservere og forberede skroget for offentlig utstilling. For å håndtere det kompliserte og kostbare prosjektet ble en ny organisasjon dannet i 1979, der den eldre Mary Rose-komiteen erstattes av fondet "«Mary Rose Trust»" (Mary Rose-stiftelsen). Samme år ble den tolv meter lange katamaranen «Roger Greenville» som hadde vært benyttet siden 1971, erstattet med et nytt dykkerskip, bergningsskipet «Sleipner», som hadde vært dykkerskip i Sverige for bergningen av regalskipet «Vasa». Størrelsen på arbeiderstaben som først var på tolv frivillige som arbeidet fire måneder om året, ble øket til over 50 personer som arbeidet nesten døgnet rundt i ni måneder av året. Dertil deltok over 500 frivillige som dykkere mens en landbasert laboratoriestab på omtrent 70 personer arbeider med konservering. I fire dykkersoner fra 1979 til 1982 var det over 22 000 dykkertimer ved vrakstedet, tilsammen 11,8 år. Bergningen. Den kompliserte ramme av løfteanordningen skimtes like under vannoverflaten på dette bildet fra 11. oktober 1982, den siste dag i bergningsoperasjonen. Bergningen av «Mary Rose» på grunn av sin kompleksitet og omkostninger kunne bare sammenlignes med hevningen av det svenske regalskipet «Vasa» fra 1600-tallet, men det hadde vært et noe lettere oppgave ettersom «Vasa»s skrog var intakt i opprette stilling på sjøbunnen, som kunne berges med samme teknikk som i 1500-tallet. Med wirer trukket under skroget og festet til to pongtonger, en på hver side av skipet, kunne det heves og slepes mot lavere vann. Istedenfor var kun 40 % av skroget av «Mary Rose» tilbake dypt begravet i leire i mye mer vanskeligere omgivenheter. Konvensjonelle metoder kunne ikke brukes av frykt for skader etter kollaps av strukturen, så det var kommet en rekke mer eller mindre realistiske forslag om hvordan bergningen skulle skje. Etter langvarige diskusjoner besluttet stiftelsen i februar 1980 at skroget først skulle tømmes for alt innhold for deretter å forsterkes med støtter med stålrammer. Det skulle dermed løftes opp fra bunnen med donkrafter, siden med nylonremmer som føres under skroget og føres over i en spesialbygget vugge ved hjelp av en pontongkran. Hele konstruksjonen skulle løftes opp av vannet til en pram for å bli tatt inn i Portsmouth havn. Det ble også besluttet at bergningen vil begynne under dykkersesongen i året 1982, for hvis vraket forbli eksponert i lengre tid, kan det ta permanente skader. Det skulle vise seg at bergningsprosjektet var langt mer komplekse og omfattende enn ventet. I mai 1981 kom kritikk fra Alexander McKee om metoden man hadde valgt, støttet av andre som tok fram risikoen for at vraket kunne bli skadet under hevningen. McKee kritiserte også utgravningsleder Margaret Rule i troen om å ha blitt ignorert i prosjektet han hadde spilt en sentral rolle i blant annet som dykker. Det ble deretter besluttet å erstatte nylonremmene med jernbolter boret i skroget for å fordele tyngden jevnt over hele skroget når det skulle løftes til stålvuggen under vannet. 170 jernbolter ble satt på skroget som stålwirer ble festet til. «Mary Rose» heises opp av vannet i sin spesialbygde vugge. I foråret 1982 etter tre sesonger med intensiv marinarkeologiske arbeid begynte forberedelsene. Allerede i begynnelsen fikk man problemer med løfteanordningen, mens dykkere fra Royal Navy ble innkalt til tjeneste under Falklandskrigen. I juni 1982 var man tvunget til å endre på planene om hvordan skroget skulle løftes. Etter stålrammen med de mange stålwirer var satt på plass ble skroget langsomt løftet fra bunnen ved hjelp av fire massive donkrafter på hver sitt hjørne av rammen. Den store kran på pontongen «Tog Mor» løfte skroget inn i vuggen under vannoverflaten, som skjermes med vannfylte sekker. Om morgenen den 11. oktober 1982 hendte det siste løftet av hele konstruksjonen, vugge, løfteramme og skrog. For første gang i 437 år foran bergningsmannskaper, prins Charles og tilskuere som hadde samlet seg rundt vrakstedet, brøt «Mary Rose» seg gjennom vannoverflaten om morgen kl. 9:03 lokal tid. Vannsekkene ble tømte og erstattet med luftposer så treet i skroget ikke skulle skurres mot stålvuggen. Til slutt ble det løftet over på prammen. Hevningen var en suksess, men det var ikke uten problemer. En av de vertikale benene i løfterammen hadde bøyet seg så det måtte fjernes, og det ene hjørne av løfterammen falt en meter nedover med «et uforglemte brak», uten at skroget ble knust. Arkeologi. I 1970-årene ble vrakstedet omhyggelig utgravet og registert ved hjelp av de siste marinarkeologiske metoder. Arbeid under vannet mente at prinsipper for landbasert arkeologi ikke kunne benyttes. Gravemaskiner og slamsugere ble brukt for å blottstille vraket, men utgravningene krevde forsiktigere metoder. Mange av gjenstandene fra «Mary Rose» var godt bevart, men samtidig meget skrøpelig, så varsom håndtering var nødvendig. Gjenstander av alle størrelser ble beskyttet ved å bli støpt i bløtt materiale, blant annet gamle plastpakninger fra iskremsalg, noen av pilene var «myk som smøreost» slik at disse måtte bringes opp i spesielle beholdere av styrofoam (polystyren). Slamsugeren, også kalt "airlifter", som suget ut leire, sand og slam og deponerte det et annet sted på havbunnen eller på land, måtte brukes med større varsomhet for å ikke forstyrre utgravningsstedet mer enn det nødvendige. Gjenstander kunne dateres ved hjelp av deres beliggenhet i de akkumulerte sedimentlag, og måtte deerfpr registeres med størst møye. Forskjellige avleiringslag og kjemiske rester på gjenstandene er spor etter hvordan nedbrutte gjenstander kan ha sett ut, så for å berge viktig informasjon måtte arbeidet gjøres med størst mulig forsiktighet. Etter hevningen ble dykkeroperasjonene på vrakstedet innstilt selv om at utgravningsutstyret og deler av skipet fremdeles lå på bunnen. Stiftelsens midler dermed ble brukt på arbeidet om å konservere flere titusen gjenstander samt for å bevare skipet så et museum kunne forberedes. Det var ikke flere midler for dykking på vrakstedet. I 2002 meddelte det britiske forsvaret at man har planer om bygging av to nye hangarskip av Queen Elizabeth-klassen. Ettersom hangarskipene skulle være meget store, måtte utseilingen fra Portsmouths havn undersøkes for å være sikkert på at de kunne seile ut uten hensyn til tidevannet. Det ble planlagt å grave en seilrenne ikke langt fra vrakstedet, og derfor ble utgravningene gjentatt for å hente ut det som var tilbake. Hangarskipene ble noe mindre enn opprinnelig tenkt så utseilingen trenger ikke kunstig inngrep, men arbeidet på vrakstedet fortsatte fram til 2005. Noen av de viktige funnene var den forreste forlengelsen av kjølen, en ti meter land forstavn, som gir en bedre oppfattelse av skipets opprinnelige profil. Funn. a>verktøy, hvorav det meste ble funnet i kister i en av kahyttene på batteridekket. a>er, som er funnet ombord på «Mary Rose», og som hadde tilhørte besetningsmedlemmer av lavere rang. Over 26 000 gjenstander, inkludert besetningens skjeletter og løse deler fra skipet, ble berget under utgravningene. Siden «Mary Rose» skulle fungere som et selvforsørgende samfunn på en kjøl, var det forsynte med nok proviant for å forsørge besetningen i flere uker. Som oppbevaringsbeholdere blant annet for proviant var tønner brukt på seilskipene, og disse fra «Mary Rose» var sammenlignet med andre fra et handelsskip som sank i 1560-årene. Tønnene var av bedre kvalitet, hvilken betyr at provianteringen av den kongelige flåten hadde høy prioritet og at man hadde høy standard på samtidens fremstilling av tønner. Som et miniatyrsamfunn innholdt «Mary Rose» også besetningens mange personlige nyttegjenstander, for eksempel deres klær, rekvisitter til forskjellige spill, ting for åndelig føde eller avslapning samt verktøyer for daglige gjerninger som personlig hygiene, fiskeri og sying. Det var dyktige håndverkere ombord som medbrakte det nødvendige utstyret for å kunne foreta både rutinemessige vedlikeholdelse og reparasjoner av skader som kunne oppstå under kamp. I og rundt en av kahyttene på batteridekket under akterkastellet var åtte kister med alt slags verktøy, «uovertruffent i variasjon og omfang», funnet. Sammen med trekøller og tjærebøtter som var også funnet som løse deler, kan denne samlingen ha tilhørte en eller flere av tømrere og snedkere som gjorde tjeneste ombord på «Mary Rose». Mange av kanonene og andre skytevåpen fra «Mary Rose» er uvurderlige fysiske beviser på 1500-tallets våpenteknologi. Et mindre antall våpen som såkalte "gunshields" (se Håndvåpen) og fire små stykker av støpejern med hagl som ammunisjon er de eneste kjente eksemplarer som nesten bare stammet fra «Mary Rose». Musikkinstrumenter. To violiner med en violinbue, en skalmeie, tre trehullsfløyter og en tromme med en trommestikk ble funnet rundt om i skipet. De var beregnet for besetningens underholdning og for å gi en koordinerte rytme under arbeidsøkt, som når man arbeidet med riggen eller gangspillet på øverste dekk. Trommen er det tidligste kjente eksemplaret av sitt sort, og trommestikken er også av en ukjent type. Fløytene er lengre enn andre eksemplarer som er kjent fra den samme periode, som hadde bidratt for å avlive historikernes skepsis man hadde mot avbildninger av meget lange fløyter. Fløytene og trommen kunne betjenes av en musikant som bar trommen (en såkalt tamburtromme) i en rem over skulderen og slo på den med høyre hånd mens han spilte på fløyten med venstre (han spilte på pipe (fløyte) og tromme, "pipe and tabor"). Musikk- og instrumentshistorikerne hadde undret seg over henvisninger til «lavmælte» skalmeier ("shill shawn"), hvis lydbildet skulle være dypere og mindre skingrende enn både tidligere og senere skalmeier. Denne ukjente typen ble ikke lenge brukt i 1500-tallet, så skalmeien som var funnet på «Mary Rose», er det eneste som er kjent i moderne tid. Man har fremstilte en reproduksjon av skalmeien som var brukt i spill sammen med fløyte og tromme. Det har blitt skildret at de ulike instrumentene tilsammen kunne være utmerket for dans om bord på et skip med sitt lydbilde. Andre violiner fra 1500-tallet er kjent, men ingen av disse er av den samme type som dem fra «Mary Rose». Reproduksjoner av begge violiner er fremstilt, men ettersom halsen og strengene fra originalen er borte, er disse ikke nøyaktige kopier. Navigasjonsinstrumenter. Blant de medisinske instrumenter fantes også barberens personlige eiendeler, blant annet en kostbar colif (tettsluttende hue) i sort av samme type, som medlemmer av Worshipful Company of Barbers bærer i dette maleri av Hans Holbein den yngre fra 1540. I det som var tilbale av et lite rom i forenden og andre steder rundt om på skipet kan de eldste navigasjonsinstrumenter fra Europa ha blitt funnet; Kompass, passer, skyvelære, dybdelodd, hjelpemidler for å forutse fjære og flo, og en logg for å måle skipets fart. Flere av disse gjenstandene er enestående fordi de er eldre enn de tidligste skriftige beskrivelser av slike gjenstander. Skyvelærer med stor sikkerhet kan ha vært brukt for å måle avstand på sjøkart, engelske navigatører var ikke kjent for å ha brukt sjøkart i den første halvdel av 1500-tallet. Kompasser var ikke avbildet på engelske skip før 1560-årene. Det eldste beviset på en logg før funnet på «Mary Rose» var fra 1574. Barbererens rom. Et av de meste bemerkelsesverdige funn ble gjort i en av batteridekkets kahytter, som kan ha tilhørte barbereren (bartskjæreren), en høyutdannet meddisinsk ekspert som tok seg av besetningens helse og velferd som skipslege. Over 60 ulike gjenstander var funnet i en intakt trekiste som bartskjæreren hadde brukt i sine behandlinger. En komplett samling av kirurgiske instrumenter og mange barberkniver (stålblader var rustet bort), en injeksjonssprøyte i kobber til bruk av rensning av sår og behandling av gonore, en stor samling beholdere med medisin og en utskåret sutteflaske i tre for å mate pasienter. Det var også gjenstander knyttet til hygiene som øreskjeer, skåler for barberung og kammer. Med denne omfattende samlingen av verktøy og medisin kunne barbareren sammen med en eller flere medhjelpere behandle benbrudd, foreta amputasjoner, ta seg av andre akutte skader, behandle et stort antall sykdommer og hjelpe besetningen med å opprettholde et minimum av personlig hygiene. Konservering. «Mary Rose» oversprøytes med vann ved dokken i Portsmouth. Bildet fra mars 1984. Konserveringen av «Mary Rose» og gjenstandene som ble funnet under utgravningene og bergningen var et sentralt emne helt fra prosjektets start. Mange gjenstander som var velbevarert, spesielt disse som hadde vært innelukket i sedimenter, kunne lett ødelegges når de ble hentet opp i et oksygeninnholdte miljø. For å redde de mange gjenstander for ettertiden måtte arkeologer og konservatorer samarbeide. For å forhindre nedbrytning på kort sikt før man kunne begynne med den aktive konservering, ble funnene satt i såkalt "passiv forvaring" etter det materiale gjenstanden bestod av. Små tregjenstander forsegles i plastposer for å holde dem fuktige mens deler av skipets konstruksjon og andre tregjenstander ble lagt i åpne vannbader. Mikroorganismer som kunne nedbryte tre bekjempes med forskjellige metoder som oppbevaring ved lav temperatur eller behandling med kjemikalier, med de større gjenstander ble damsnegler brukt for å ta bort disse organismer så treet ble latt i fred. Andre organiske materialer som lær, skinn og tekstil behandles med lignende metoder som treet ved å bli satt i vannbad eller forseglet i plast. Ben og elfenben avsalteres i vannbad for å unngå dannelse av saltkrystaller, man gjentok den samme metoden med glass, keramikk og stein. Gjenstander av jern, kobber og kobberlegeringer ble lagt i en spesiell oppløsning av natriumkarbonat (trinatriumhydrogenkarbonat) Na3H(CO3)2) for å hindre oksidasjon og reaksjoner med klorider, som kunne penetrere gjenstandens overflate. Legeringer av bly eller tinn er stabile i atmosfæren og normalt trenger ikke særlig behandling, mens sølv og gull er de eneste materialer som ikke trenger behandling i det hele tatt. «Mary Rose» oversprøytes med PEG ved anlegget i Portsmouth. Konserveringen av selve skipet var den meste kompliserte delen av prosjektet. Heritage Lottery Fund donerte 4,8 millioner pund i 2002 for at arbeidet med konserveringen skulle fortsette etter planen, sammen med en tilsvarende sum fra myndighetene i byen Portsmouth og Hampshire County. Av praktiske grunner kunne ikke skroget forsegles i plast før den passive forvaring. For at det ikke skulle tørke ut, ble det regelmessige oversprøytet med filterte vann fra et lukket kretsløp, som holdt en temperatur på 2-5 grader Celsis. Hvis tre som hadde vært under vann i flere hundre år skulle tørres uten å bli behandlet, vil en omfattende krymping skje (20-50 %), vil det betyr kraftig deformering og dannelse av revner når vannet fordampes fra treets celler. Stoffet polyethenglykol (PEG) tidligere hadde vært benyttet for å behandle arkeologiske tre i 1980-årene blant annet under konserveringen av det svenske «Vasa». PEG sprøytes over skipet i flere år sp det trenger inn i treet og gradvis erstatter vannet i cellene. Årene med PEG-behandling etterfølges av en lang periode med kontrollerte lufttørring. Etter nesten ti års forsøk i mindre skala med mindre tredetaljer ble den første fasen av konserveringen innledet på «Mary Rose»s skrog i 1994. Under den første fasen som strakk seg til 2003, oversprøytes skipet med PEG av lav molekylvekt. Fra 2003 ble PEG med noe høyere molekylvekt brukt for å forsterke overflatens holdbarhet og det fortsatte fram til 2010. Den tredje og siste fase med den kontrollerte lufttørring kommer til å vare fra tre til fem år. Slutten på den tredje fase og deretter den fullstendige konserveringen av «Mary Rose» er satt til senest 2015. Utstilling. Konsepttegning av det nye Mary Rose Museum. Lik etter beslutningen om å heve «Mary Rose» begynte de første samtaler om hvor det skulle utstilles. Det første forslaget var den østlige del av Portsea Island ved Eastney, men ble oppgitt på grunn av problemer med parkering og avstanden fra verftet hvor skipet opprinnelig ble bygget. I juli 1981 var det foreslått om at det skulle stå ved siden av Horatio Nelsons berømte flaggskip HMS «Victory» i Portsmouth Historic Dockyard, hvor en rekke andre berømte orlogsfartøyer også er utstilt som museumsskip. En gruppe som kalt seg «Maritime Preservation Society» (Selskapet for maritim bevarelse) foreslo Southsea Castle, hvor Henrik VIII hadde bevitnet forliset, det var utbredt skepsis om en plassering ved det historiske verftet i 1980-årene. Prosjektet var aldri i fare på grunn av skipets store symbolverdi for Storbritannia som Portsmouths maritime historie. Fra midten av 1980-årene var «Mary Rose» bevarert i en gammel tørrdokk med tak, mens konserveringen pågår. Skroget kunne sees av offentligheten, men ettersom det hele tiden måtte holdes fuktig, og senere oversprøytes med PEG, kunne besøkende bare få lov til å se det gjennom tykt glass. Tross dette besøkte over syv millioner den spesialbygde skipshallen mellom 1983 og 2007. Et musum innrettes i bygningen "No. 5 Boathouse" («Båthus 5») i nærheten av skipshallen og åpnes for offentligheten den 9. juli 1984. Det rommer en utstilling som forklarer skipets historie og dets samtid samt bergede gjenstander, blant annet bronsekanoner. Et nytt museum som har vært planlagt siden 2005, skal romme det ferdigkonserverte skipet på en måte så besøkende kunne komme nær uten barrierer i veien. I september 2009 ble den midlertidige skipshallen stengt for besøkende for at byggeriet av den nye museumsbygning kunne begynne. Den er planlagt åpnet i 2012 og er beregnet for å koste cirka 35 millioner pund å oppføre. Thomas Kristensen. Grunnleggeren av Grimstad Gartneri, Thomas Kristensen fra Randers. Thomas Kristensen (født 8. oktober 1854 i Randers, død 14. desember 1935 i Danmark) var utdannet gartner, som i 1885 etablerte Grimstad Gartneri. Historie. Han ble født 8. oktober 1854 i Borup sogn i Randers Amt. Etter læretid på Thaarup herregård og hos C.F. Hintze i København arbeidet han i England, Frankrike og Sveits. Fra 1881 til 1884 drev han handelsgartneri i Struer. I 1884 inngikk han avtale med skipsreder N. Ribe i Grimstad om leie av den 35 daa store Vardaasvolden gård, og i 1885 etablerte han handelsgartneriet Grimstad Gartneri der. Han drev også frøhandel og utga en frøkatalog. I 1891 giftet han seg med Else Nielsen, og de fikk senere 9 barn. I 1892 startet han en filial i Arendal, som ble bestyrt av hans svoger. I 1892 overtok han elevene ved Nedenæs Amts Havebrugsskole og drev skolen videre til 1895. I flere år var han formann i Grimstad venstreforening. Før han høsten 1895 reiste tilbake til Danmark, solgte han i oktober 1894 Grimstad Gartneri til sin elev Mons Fuhr, og den 1. august 1894 filialen i Arendal til en annen av sine elever, K. Funderud ("senere «Funderud gartneri"»). Det hører med til historien at familien Kristensen var blitt svært populær i Grimstad, og da familien med 8 barn og tjenestefolk den 6. oktober 1895 la ut fra Grimstad i en yacht for å reise til Fredrikshavn, var en stor folkemengde møtt opp på bryggen, og redaktør Hartmann i «Lillesands-Grimstad-Posten» holdt avskjedstale. I Randers overtok han farsgården og startet handelsgartneri. Thomas Kristensen døde 14. desember 1935. Ludvig Bødtcher. Ludvig Adolph Bødtcher (født 22. april 1793, død 1. oktober 1874) var en dansk dikter. Som ung arvet han en liten pengesum som satte han i stand til å leve et uavhengig liv i en beskjeden skala. Han var opptatt av estetiske sysler og hadde ikke noe fast arbeid. Han bodde i Italia i mange år, hvor han kom i kontakt det skandinaviske kunstnermiljøet. Han utviklet et nært og personlig vennskap med billedhuggeren Bertel Thorvaldsen og det er i stor grad takket være Bødtcher at Thorvaldsen bestemte seg for å etterlate sitt livsverk til fedrelandet. Etter at Bødtcher kom tilbake til Danmark utga han "Digte, ældre og nyere" i 1856. Denne og den posthumt utgitte samlingen "Sidste digte" var hans samlede produksjon. Motolinía. Toribio de Benavente (født 1482 i Benavente i Spania, død 1568 i Mexico by), best kjent som Motolinía, var en fransiskansk misjonær og historiker. Han var en av de første geistlige som ankom Ny-Spania i mai 1524. Motolinía skrev flere viktige historiske verker om den aztekiske sivilisasjonen. Jos van de Braak. Jos van de Braak (Thorn, født 1958) er en nederlandsk dirigent, musikkviter og klarinettist. van de Braak begynte på den lokale musikkskolen, og 11 år gammel ble han klarinettist ved "Harmonieorkest "St. Michaël" i Thorn og her utviklet han seg videre til solo-klarinettist. Han var en av grunnleggerne av et juniorkorps innen St. Michaël. Etter videregående skole studerte han direksjon av janitsjar- og fanfarekorps under Gerrit Fokkema ved konservatoriet i Utrecht, og i 1982 bestod han praksiseksamenen. Under eksamenskonserten dirgerte han Harmonieorkest "St. Michaël" fra Thorn blant annet under uroppførelsen av komponisten/dirigenten Hardy Mertens' verk "835 CMS". Mertens hadde skrevet dette verket for denne konserten. van de Braak studerte etter dette musikkvitenskap ved Universitetet i Utrecht, og deltok dessuten ved internasjonale kurs for dirigenter i Kerkrade og Rotterdam. Han har arbeidet som dirigent siden 1980. I 1982 ble han dirigent for "Woensels Muziekcorps" i Eindhoven, og i 1985 vendte han tilbake til "Harmonieorkest "St. Michaël" i Thorn der han ble assistent-dirigent. Fra da av arbeider han tett sammen med Heinz Friesen som han deler rollen som dirigent for "Koninklijke Harmonie "Sophia's Vereeniging" i Loon op Zand med. Han har gjennomført flere velgjorte konserter med begge orkestre. Fra 1992 til 2007 var han musikalsk leder for harmoniorkesteret "Auletes" som er en del av studentforeningen "Eindhovens Studenten Muziek Gezelschap Quadrivium" ved det tekniske universitetet i Eindhoven. I årene 1996 til 2003 dirigerte han "Harmonieorkesteret "St. Cecilia" i Simpelveld, og med dette opptrådte han blant annet i konsertserien "Verrassende Ontmoetingen" (Overraskende møter) i Tilburg og under mini-Wereld Muziek Concours i Kerkrade i 1999. Fra 1997 til 2003 var han "Muziekvereniging T.O.G. Welten" i Heerlens førstedirigent. I januar 2002 ble Jos van de Braak ansatt som dirigent for det kongelige filharmoniorkesteret i Bocholtz, og fra april 2003 av dirigerer han "Koninklijke Harmonie Oefening & Uitspanning" i Beek en Donk. Han dirigerer dessuten også blåserensemblet "Zuiderwind blazersensemble". Ved siden av aktiviteten som dirigent, arrangerer han også symfoniske verk for harmonieorkestre. Disse arrangementene utgis hovedsakelig på hans eget forlag. Chinampa. Chinampaer er øyer i sjøer eller våtmarker som det dyrkes på. Denne landbruksmetoden ble mye brukt i den førkolumbiske mesoamerikanske kulturen i Mexico. Teknikken ble utvikla av tlatoanien Acatonalli i Xochimilco på 1260-tallet for å løse matproblemet til befolkninga i Mexicodalen. I dag er det omtrent 25 km² chinampasdyrking i Mexico by. Hver chinampa er ti meter brei og mellom 100 og 200 meter lang. Messier 35. Messier 35 (også kjent som M 35, eller NGC 2168) er en åpen stjernehop i stjernebildet Tvillingene. Den ble oppdaget av Philippe Loys de Chéseaux i 1745 og uavhengig oppdaget av John Bevis før 1750. Hopen er spredt over et område på himmelen omtrent på størrelse med fullmånen og befinner seg 850 parsec (2 800 lysår) fra jorda. Eksterne lenker. Messier 035 Good Energies. Good Energies er et nederlandsk familieied investeringsfond stiftet i 2001. Det er storinvestor i det norske solselskapet Norsun. Good Energies investerer i fornybar energi og energi-effektiviserende teknologier for det familieide nederlandske selskapet COFRA. Fondet var sammen med Hafslund tidlig investor i REC, et solselskap stiftet av Alf Bjørseth. Ved børsnotering av REC satt fondet på verdier i det norske solselskapet på 15 mrd kroner. Good Energies er idag, ved siden av Hydro og Scatec, deleier av norske Norsun. Tom Kristensen (1893–1974). Tom Kristensen (født 4. august 1893, død 2. juni 1974) var en dansk forfatter og kritiker. Tom Kristensen var født i London og vokste opp i København. Hans barndom skildres i den selvbiografiske romanen "En Anden" fra 1923 og i erindringsboken "Aabenhjertige Fortielser" 1966. Han bodde på Thurø fra 1946 til sin død. Mest kjent er han for romanene "Hærværk" (1930) og "Livets arabesk" (1921) og for diktsamlingen "Fribytterdrømme" (1920). «Hærværk» ble mottatt som en nøkkelroman – eller som han selv uttrykte det, «som et helt nøkleknippe». Tom Kristensen var i 1922 på en studiereise i Asia som bl.a. brakte ham til Kina og Japan. Deler av de diktene som omhandler kinareisen, er omsatt til musikk av bluesmusikeren Peter Thorup i albumet "Rejsen til Kina" fra 1978 (senere gjenuttgitt på CD). Tom Kristensen levde i lange perioder av sitt forfatterskap som anmelder for "Politiken" og leverte noen av karrierens fineste dikt til nekrologer. Eksempelvis "Det er Knud, som er død" i anledning av polarforskeren Knud Rasmussens død i 1933. (Oppført i Kulturkanonen). Hans roman "Hærværk" foregår i journalistverdenen i København og beskriver en alkoholisert og selvdestruktiv journalist. Romanen gir et tidsbilde av mellomkrigstidens håpløshet. Fra 1960 var Tom Kristensen medlem av Det Danske Akademi og mottok i 1968 Det Danske Akademis Store Pris. Tom Kristensen var først og fremst kjent for sine dikt og romaner. Men han utga også en lang rekke noveller. Flere av dem er samlet i novellesamlingen Vindrosen, som bl.a. inneholder den kjente ekspresjonistiske novellen "Ulykken". I 1997 utkom "Samlede digte" på forlaget Gyldendal. Den inneholder diktene fra alle hans ni diktsamlinger. Mariakirken på Lillehammer. Mariakirken på Lillehammer er sognekirke for Mariakirken katolske menighet i Lillehammer. Sognet omfatter det nordlige Oppland og Ringsaker kommune i Hedmark. Kirken ble bygd i 1970 etter tegninger av arkitekt Carl Corwin. Menigheten ble opprettet samme år, etter å ha vært eget kapelldistrikt siden 1956. Først ved kirkens 40-årsjubileum i 2010 ble kirken konsekrert av biskop Bernt Eidsvig. Da ble alteret konsekrert med nedsettelse av relikvier, og kirken ble salvet og innvielseskorsene ble satt på plass. De mayiske heltetvillingene. De mayiske heltetvillingene er de sentrale personene i en fortelling i dokumentet Popul Vuh, og myten om dem er den eldste mayiske myten som har blitt bevart i sin helhet. Tvillingene heter Hunahpu og Xbalanque. De har også blitt identifisert i mayisk kunst fra den klassiske perioden (200–900 evt.). Også flere andre gamle urfolksreligioner i Amerika har heltetvillinger. Bombardier C20. C20 på "gröna linjen" mot Hässelby strand. C20 på "röda linjen" mot Mörby centrum. Bombardier C20 er et t-banetog som benyttes på Stockholms tunnelbane. C20-vognene ble levert til Storstockholms Lokaltrafik i 270 eksemplarer (nr 2001-2270) i perioden 1997 – 2004 av tidligere Kalmar Verkstad, eiet av Adtranz, senere Bombardier. Ulikt tidligere vogntyper (C1-C15) er C20 en helt ny konstruksjon som ikke er mulig å kjøre i kombinasjon med tidligere vogntyper. Vognen er tredelt og betydelig lengre enn tidligere vogner – 46,5 meter. Vognen har kun fire boggier for å spare kostnader og vekt. Midtdelen har to boggier, mens endedelene har en hver. Endedelene er koblet sammen med den midtre delen via et såkalt semitrailer-ledd. Karosseriet er produsert i rustfritt stål i motsetning til tidligere versjoner som gjerne ruster. C20 ble i markedsføringen omtalt som "Vagn 2000" for å understreke at dette var fremtidens t-banetog. Alle C20-vogner har fått egne navn, som er blitt foreslått av privatpersoner. Mange av navnene har tilknytning til Stockholm på en eller annen måte, eksempelvis heter vogn nr 2001 Birger Jarl. Nedenfor følger en sammenligning mellom den moderne C-20 vognen (leveransestart 1996) og den litt eldre C-23-vognen (leveransestart 1982). Sammenligningen er gjort med det maksimale antall vogner. C20F. Det finnes en avvikende C20-vogn, som har fått benevnelsen C20F. Denna har vegger produsert i Komposittmateriale, en sandwichkonstruksjon bestående av en kjerne av "celleplast" dekt på begge sider med rustrfitt stål. Dette gjør veggene ekstremt tynne sammelignet med tradisjonell konstruksjon (25 mm istedenfor 100mm). Dermed ble vognen betydelig rommerligere på innsiden, uten ytre endringer. Utvendig avviker C20F imidlertid ved at den har flate i stedefor buede vegger. Vognen fikk også klimaanlegg både i førerhuset og passasjerdelen. Vognen har blitt tildetlt serienummer 2000 med navnet "Inkognito". Zoodochos Pigi. Zoodochos Pigi er et lite kapell i byen Kamari på Santorini i Hellas. Kapellet ligger i en fjellside, og man må derfor gå opp en bratt sti for å komme frem. I fjellet bak hulen skjuler det seg en grotte med en rennende kilde, som man ifølge mytene skal få evig liv av om man drikker eller vasker seg i det. Mixco Viejo. Mixco Viejo er et arkeologisk sted nordøst i departementet Chimaltenango i Guatemala, rundt 50 km nord for Guatemala by. Ruinene stammer fra den postklassiske perioden mayaenes sivilisasjon. Man tror at Mixco Viejo var hovedstaden i kongeriket Poqomam, som opprinnelig het Saqik'ajol Nimakaqapek. Byen hadde omtrent 10 000 innbyggere på det meste, på begynnelsen av 1500-tallet. Mixco Viejo ble erobra og ødelagt av spanjolen Pedro de Alvarado i 1525 etter en tre måneder lang beleiring. Ruinene kan deles inn i 15 grupper av minst 120 større byggverk, inkludert templer, palasser og to ballspillbaner. Andreas Eckstorm. Andreas Eckstorm (født 31. mai 1765 i Lyngdal i Vest-Agder, død 1797 i Drammen) var en norsk forfatter, militær og klokker. Han er særlig kjent for sin selvbiografiske "A. Eckstorms Sandfærdige Fortællinger og Hændelser". Liv. Eckstorm ble født i Grøndokka i Lyngdal av foreldrene holzførster Johann Cornelius Eckstorm fra Hessen og Maren Jacobsdatter fra Porsgrunn. Han var eldst i en barneflokk på fem. Fra «1781» var han elev ved Kristiansand katedralskole, hvorfra han fire år senere ble dimittert. I 1785 innledet han studier ved Københavns Universitet, men la alt året etter studiene til side og vervet seg som korporal, senere fourier, ved Den kongelige livgarde. Før det hadde han uten hell forsøkt å bli skuespiller i København. Eckstorm ble utnevnt til virkelig fenrik ved det Vesterlenske infanteriregiment i 1789. Da han kom til Norge, viste det seg imidlertid at det ikke fantes noen ledig tjeneste, så Eckstorm ble i stedet forespeilet en karriere som underoffiser, og endatil med en lavere godtgjørelse enn den han hadde hatt i København. I 1791 ble han opptatt på Den frie mathematiske skole (Krigsskolen) i Kristiania. Da han noen måneder senere fikk vite fra regimentssjef Tobiesen at det ville drøye lenge til fast gasje, søkte og fikk Eckstorm avskjed fra krigstjenesten og skolegangen på nyåret 1792, da med sekondløytnants grad. Deretter var Eckstorm i noen år klokker ved Kristiania tukthus, før han i 1796 overtok samme stilling på Strømsø. Han døde, "i den elendigste Forfatning," ifølge Claus Pavels, som 32-åring etter 14 måneder i tjenesten. Ifølge innførselen i kirkeboken nøt Eckstorm ”almindelig Yndest i Menigheden”. Eckstorm var gift med Kristine Paaske og hadde tre barn med henne. Ifølge kirkeboken etterlot han på grunn av sin sykdom "Kone og 3 Børn i trængende Omstændigheder”. Kildene fremstiller Andreas Eckstorm som en stridbar karakter. Claus Pavels, som kjente ham fra skoledagene i Kristiansand, skrev at da han kom til skolen, «overgik han meg næsten i alt, men Udsvævelser, tilligemed en Trodsighed i Characteren, der undertiden syntes at grænse til Ondskab, gjorde ham forhadt i Rektorens Øine". Men Pavels la til at han "syntes værre, end han uden Tvivl var, og skjøndt han tildeels var Stifteren af sit eget Vanheld, var det dog maaske tungere, end han havde forskyldt. Fred med hans Støv og broderlig Skaansel med hans Minde!» A. Eckstorms Sandfærdige Fortællinger og Hændelser. I København hadde han fått utgitt en liten samling lyriske og episke dikt. Men det er "A. Eckstorms Sandfærdige Fortællinger og Hændelser" fra 1792 han er best kjent for. Boken er en dels ironisk skildring av den da 27 år gamle forfatterens livsløp. Fremstillingen er holdt i tredje person, og siden utgivelsen fant sted i en kortvarig periode med trykkefrihet i Danmark-Norge, inneholder boken en betydelig mengde personkarakteristikker som ikke alltid er lite flatterende. I bokens innledningskapittel følger vi Eckstorms nygifte foreldre fra Skien og ”og langt Pokker i Vold paa Vestlandet”, riktignok til ”en af de smukkeste Strækninger paa heele Vestlandet”. Videre driver forfatteren harselas med krigsråd Leegaard (”Lyngdals største Capitalist og Gnier”) og dennes (”ham paa et Haar lignende”) kone, roser farens landbruk i Lyngdal, der han bl.a. gjorde potetdyrkningen kjent, skildrer guttedagenes vintrer med skigåing og kjelkekjøring, men også jevnlig pryl, og kvelder sammen med tjenestefolket på kjøkkenet og alle fortellingene om troll, spøkelser og makter han hørte der (”Overbevist om Sagens Urimelighed, om at Naturkyndige giøre al Frygt endog latterlig, at det tilkom Kiellingen at skielve, men Soldaten at trodse, og den tænkende Mand at lee ad saadanne Chimærer og Uting, har han foragtet denne Lettroenhed. Men jeg maae dog i Fortrolighed tilvidske Læseren, at hans Mod stod op med Solen, men gikk for en stor Deel ned igien med denne”). Videre beskrives skolegang hos den lokale kapellanen, der forfatteren måtte innfinne seg to ganger om dagen, men oppsummeringsvis lærte mer enn ”accorderet”; således både ørretfiske og skøyteløp. Et interessant kapittel omhandler ”Lidt Topo- og Anthropographie i Lyngdal”, der han vier en god del plass til det store hageanlegget på Berge i Lyngdal, ”en af de, om ikke den, smukkeste i hele Stiftet”. Dessuten taler han varmt om kanselliråd Balle, som senere finansierte vesentlige deler av Eckstorms skolegang og studier. Det var ellers Balle som kjøpte gården Angersmyr av Andreas Eckstorms mor etter at faren var død. Faren hadde i sin tid lånt hele kjøpesummen av nevnte Leegard. Beskrivelsen av det fire år lange oppholdet på kapellangården Sande i nabobygden Herad, der forfatteren bodde og leste fra han var elleve til han var seksten, gir anledning til også å peke på særtrekk ved andre byer og bygder i denne delen av Vest-Agder. Farsund, skriver Eckstorm, ”er en liden Flekke, der tillige med sine største Indbyggere, er paa nogle Aar, ligesom Champignonerne, opvoxet paa Sundebakken paa Listerlandet.” Farsund er også ”den sydligste Flekke i Norge, der paastaaer at forestille en Bye en miniatur.” Han skriver videre med dårlig skjult forakt om Lund-familiens dominans i byen, om vraking på Lista (det sies om de såkalte ”Listerluus”, at de ”hænge Løgter i Halene paa halte Hopper, og lade disse gaae paa det flakke, langt i Søen udstikkende Land, for at faae Søefarende – der holde dette for Lys i andre Skibes Kahytter, og dristig følge sammes Cours – at løbe for fulde Seil lige paa Grund”, om herrnhuterne i Vanse osv. Fire års skolegang ved katedralskolen i Kristiansand blir likeledes beskrevet, og her gir Eckstorm interessante og sjeldne skildringer av dagliglivet ved skolen og i byen i 1780-årene (så som en beskrivelse av hvor mange biljardbord som fantes i byen, og hos hvem, samt en oversikt over kjeglebanene). Videre skildres reisen fra Kristiansand til København, med opphold i Mandal og Flekkefjord, der han forteller om ”Nordens beste Poetinde”, madam Magdalena Sophia Buchholm, samt sjøreisen fra sistnevnte by til København sammen med medstudenten Claus Pavels. Eckstorm gir et morsomt tidsbilde også av livet i København i 1780-årene. Han skildrer studentlivet og sin glede over å gå i teateret, men særlig tilværelsen i Livgarden. Fadesen med utnevnelsen til en fenrikposisjon som viste seg å ikke være ledig, vies stor plass i boken. Eckstorm gav regimentsjef Dietrichson skylden for det inntrufne, og boken inneholder lange tirader mot denne. Fremstillingen synes i det hele å være farget av konflikten med Dietrichson, og det er vel også denne som er bakgrunnen for den delvise nedvurderingen av "Vestlandet" som kommer til uttrykk flere steder i teksten. Om ankomsten til Skien, dit han reiste med tillatelse fra Dietrichson i Kristiansand, heter det f. eks.: ”Det er ret et oplivende Syn, at komme fra det uvirksommere Vestland til saadanne Steder, hvor alt er i Rørelse.” "A. Eckstorms Sandfærdige Fortællinger og Hændelser" foranlediget ellers et anonymt tilsvar, som utkom i Kristiania samme år som Eckstorms bok, og bar tittelen "Brev fra Landet, eller upartiske Tanker om den Piece: A. Eckstorms sandfærdige Fortællinger og Hændelser, kaldet." NM i fotball for kvinner 1989. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 1989 var det 12. offisielle norgesmesterskapet i fotball for kvinner. Klepp slo Ørn i finalen som ble spilt lørdag 21. oktober på Bislett Stadion i Oslo. Det var Klepps første seier i cupen, og Klepp ble dermed det andre laget som vant både cup og serie. Det var også første gang siden den første finalen i 1978 at finalen ble spilt på nøytral bane. Klepp kom til finalen ved å slå Radar, Kopervik, Verdal, Vard og Jardar. Trondheims-Ørn kom til finalen ved å slå Steinkjer, Stjørdals-Blink, Byåsen, Setskog og Asker. Finale. Klepp: Ingeborg Hovland – Anne Torunn Espedal, Unni Håland, Bettina Stelzner, Nina Simonsen – Birthe Hegstad, Linda Raade, Ingvill Braut (Ann-Kristin Henriksen 90.) – Elisabeth Grindheim (Wenche Stava 90.), Sissel Grude, Turid Storhaug Ørn: Barbro Engseth Dahl – Randi Spangelo, Else Hårsaker, Trude Haugland, Astrid Vårvik – Marit Rasmussen (Benedicte Tømmervik fra 71.), Tone Haugen, Berit Møkkelgård – Iren Hasfjord (46. Anne Lise Aasen), Eva Gjelten, Lisbeth Karlseng Noter. Fotball for kvinner Messier 91. Messier 91 (også kjent som "NGC 4548" eller M91) er en stavspiralgalakse i stjernebildet Berenikes hår. Den befinner seg omtrent 63 millioner lysår fra jorda. Den ble mest sannsynlig oppdaget av Charles Messier i 1781 og uavhengig gjenoppdaget av William Herschel 8. april 1784. M91 er medlem av Virgohopen. Burgess Abernethy. Burgess Abernethy (født 19. mars 1987) er en skuespiller fra Australia. Han er best kjent for. Abernethy har også spilt med i iCarly der han var den nye skole bølla. Bonampak. Bonampak (yukatansk maya: "Bòonam Pak' ", «Malt vegg») er et mayisk arkeologisk sted i Chiapas i Mexico. Det ligger rundt 20 kilometer sør før det større stedet Yaxchilan. Bonampak har ingen enorme byggverk, men er kjent et stort antall veggmalerier. Bygningene er datert til den tidlige klassiske perioden (ca. 580–800 evt.). Ture Sventon, privatdetektiv (film). Ture Sventon, privatdetektiv er en svensk-norsk film fra 1972 med manus og regi av Pelle Berglund. Bortsett fra skildringen av Sventons første møte med herr Omar hadde ikke filmen mye felles med Åke Holmbergs ungdomskriminalroman med samme navn. Den inneholdt først og fremst innslag fra bøkene "Ture Sventon i öknen", "Ture Sventon i Paris" samt "Ture Sventon i Stockholm". I 1989 ble en ny versjon av Ture Sventons eventyr sendt som julekalender på TV med Helge Skoog i hovedrollen. Zaculeu. Zaculeu, eller Saqulew med moderne mayisk rettskriving, er et arkeologisk sted i Guatemala, ikke langt fra Huehuetenango. Zaculeu var hovedstaden i kongedømmet Mam, som var en del av den mayiske sivilisasjonen. Byen ble bygd fra det femte århundret, og bygningene viser innflytelse fra Teotihuacán. Den har en rekke tempelpyramider og palasser, samt en ballspillbane. Det Kongelige Akademi for de Skønne Kunster. Det Kongelige Akademi for de Skønne Kunster, før 1991 Akademiet for de Skønne Kunster, er en del av Kunstakademiet i Danmark og virker til kunstens fremme og som statens rådgiver i kunstneriske spørsmål innenfor områdene arkitektur, billedkunst og tilgrensende kunstarter. Akademiet består av 60 medlemmer som velges for 6 år ad gangen av og blant Kunstnersamfundets medlemmer. Kunstnersamfundets oppgave er bl.a. å velge og stille kandidater til akademiet. Opptak i Kunstnersamfundet skjer på bakgrunn av en vurdering av kvaliteten i en kandidats kunstneriske virksomhet og kvalifikasjoner. Medlemskap forutsetter statsborgerskap eller fast bopel i Danmark. Av Kunstnersamfundets medlemmer er (pr. 2006) ca. 493 arkitekter, ca. 238 billedhuggere og ca. 603 malere og det tilstrebes at alle kvalifiserte kunstnere tas opp. Akademiets «styre», Akademiraadet, utpekes av akademiets medlemmer og består av 12 medlemmer likelig fordelt mellom malere, billedhuggere og arkitekter. Akademiet yter økonomisk støtte til danske kunstnere ved utdeling av en rekke legater og medaljer. Dessuten utpeker Akademiraadet en del medlemmer til representantskaper, styrer mv. utenfor akademiet. Danijel Pranjić. Danijel Pranjic (født 2. desember 1981) er en kroatisk fotballspiller. Han er for tiden midtbanespiller i den tyske fotballklubben Bayern München. Anke Baier. Anke Baier-Loef (født 22. mai 1972 i Eisenach), tysk kvinnelig skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Sapporo, 1994 i Lillehammer og 1998 i Nagano. Baier vant en olympisk sølvmedalje under vinter-OL 1994 i Lillehammer. Hun kom på andre plass og 1 000 meter skøyter bak Bonnie Blair fra USA. Svetlana Fedotkina. Svetlana Aleksandrovna Fedotkina (russisk: Светлана Александровна Федоткина; født 22. juli 1967 i Krasnojarsk), russisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer. Fedotkina vant en olympisk sølvmedalje under vinter-OL 1994 i Lillehammer. Hun kom på andre plass på 1 500 meter skøyter, bak Emese Hunyady fra Østerrike. Frederik Sødring. Frederik Hansen Sødring eller Frederik Sødring (født 31. mai 1809 i Aalborg, død 18. april 1862) var en dansk landskapsmaler, legatstifter og sønn av kjøpmann Peder Hansen Sødring (d. 1839) og Ane Dorthea født Jepsen (d. 1842). Sødring tilbrakte en del av sin barndom med sine foreldre i Norge, men i 1825 startet han på Kunstakademiet i København. Jens Peter Møller var hans første veilleder i landskapsmaleriet, men sterkest påvirkning fikk han fra I.C. Dahl. Den første utstillingen Søndring hadde, inneholdt 2 kopier etter bilder av denne kunstneren. I perioden 1829-31 hentet han flere motiver fra korte besøk i Norge og noen fra Tyskland, hvor han også studerte noen år i München. Han sendte flere malerier hjem til Danmark i denne perioden og etter hjemkomsten fortsatte han å stille ut bilder fra Rhinenområdet, Sydtyskland og Tyrol. Han giftet seg i 1842 med Henriette Marie de Bang (1809 – 1855), datter av eieren av herregården Sparresholm ved Næstved Niels de Bang (1776 – 1815) og Cathrine Amalie Henriette født Callisen. Med sin hustru fikk han en ganske betydelig medgift. Medgiften gjorde han i stand til å testamentere Kunstakademiet 30.000 riksdaler ved sin død. Av rentene på 200 kroner skulle det ved den årlige Charlottenborgutstilling deles ut et legat til en yngre landskapsmaler og de øvrige rentene skulle benyttes til understøttelse av eldre landskapsmalere og deres enker og utdeles på livstid. Kevin Overland. Kevin Overland (født 8. juni 1974 i Kitchener i Ontario), canadisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano. Overland vant en bronsemedalje under vinter-OL 1998 i Nagano. Han kom på tredje plass på 500 meter skøyter bak Hiroyasu Shimizu fra Japan og Jeremy Wotherspoon fra Canada. For første gangen i et vinter-OL ble den korteste distansen, 500 meter, kjørt to ganger av hver løper og tiden fra begge løp ble lagt sammen. Ali Lohan. Aliana Dee «Ali» Lohan (født 22. desember 1993 i Merrick i Nassau County på Long Island i delstaten New York) er en amerikansk sanger, modell og skuespiller. Hun er lillesøster til skuespilleren og sangeren Lindsay Lohan, som hun har et nært forhold til. Ali har også to andre søsken, lillebroren Cody og storebroren Michael. Ljudmila Prokasjeva. Ljudmila Prokasjeva russisk: Людмила Прокашева (født 23. januar 1969 i Pavlodar), kasakhstansk kvinnelig skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville, 1994 i Lillehammer og 1998 i Nagano. Prokasjeva vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 1998 i Nagano. Hun kom på tredje plass på 5 000 meter skøyter, bak Claudia Pechstein og Gunda Niemann begge fra Tyskland. Kip Carpenter. Kip Carpenter (født 30. april 1979 i Kalamazoo), amerikansk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City og 2006 i Nagano. Carpenter vant en bronsemedalje under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Han kom på tredje plass på 500 meter skøyter, bak sin landsmann Casey Fitzrandolph og Hiroyasu Shimizu fra Japan. Eviva España. «Eviva España», i visse versjoner også «Viva España» og «Y Viva España», er en sang med melodi av Leo Caerts og tekst av Leo Rozenstraten. Samantha fra Belgia spilte i 1971 inn sangen på flere forskjellige språk, deriblant engelsk. I Vest-Tyskland og Nederland var versjoner med nederlandske Imca Marina mest populær, og den het da «Viva España». Leif Nilsson skrev en tekst på svensk. Den svenske tittelen var også «Viva España». Sylvia Vrethammar, Rune Öfvermans Kör och Orkester har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Sonet T-7908. Sangen lå på Svensktoppen i elleve uker i perioden 3. juli-11. august 1973, deriblant på en førsteplass. Norske versjoner. Kari Nergaard (Kari Diesen dy) har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «Eviva España». Gro Anita Schønns versjon var den mest spilte sangen i Ønskekonserten i 1973. Kontrovers. Sangen skapte en viss politisk kontrovers på grunn av det daværende Francisco Franco-regimet i Spania. Om Eviva. "Eviva" er ikke et spansk ord, men trolig et påfunn for å få flyt i fraseringen. Jens Boden. Jens Boden (født 29. august 1978 i Dresden) er en tysk skøyteløper som deltok i De olympiske vinterleker i 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Boden vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Han kom på tredje plass og 5 000 meter skøyter bak Jochem Uytdehaage fra Nederland og amerikanske Derek Parra. Nevervika. Nevervika er et sted på østsiden av Tysfjorden i Tysfjord kommune i Nordland. Stedet har veiforbindelse via kommunal vei til fylkesvei 683 og hurtigbåtforbindelse til blant annet Drag og Kjøpsvik. Renaldo «Obie» Benson. Renaldo «Obie» Benson (født 14. juni 1936, død 1. juli 2005) var en amerikansk Soul og R&B-sanger og komponist. Han er mest kjent som medlem av gruppen The Four Tops, hvor han ble med i 1953, og var med helt fram til 2005. Han var med på å skrive sangen «What's Going On» som ble en stor hit for Marvin Gaye i 1971 og som Rolling Stone rangerte som nummer fire i en rangerig over de beste sangene noen sinne i 2004. I 1990 ble han valgt inn i Rockens æresgalleri sammen med The Four Tops. Gruppen fikk i 1997 en stjerne på Hollywood Walk of Fame i 1997. Little Willie John. Little Willie John (født 15. november 1937, død 26. mai 1968) eller William Edgar John som han egentlig het, var en amerikansk R&B-sanger. Han har hatt stor påvirkning på senere artister som James Brown, B.B. King og Al Green. Little Willie John er mest kjent for hits som «All around the World» og «Fever». Sangene hans har senere blitt spilt inn av artister som Peggy Lee, Elvis Presley, The Beatles og Fleetwood Mac. Han ble oppdaget da han som fjortenåring sang med Count Basie og vant en tallentkonkuranse sponset av Johnny Otis. I 1964 knivstakk han en mann til døde og ble dømt til fengsel. Han anket, og mens ankesaken pågikk spilte han inn sitt siste album. Det kom ikke ut før i 2008, da under navnet "Nineteen Sixty Six". Little Willie Joe døde av lungebetennelse i fengselet i mai 1968. Kort tid etter gav James Brown ut hyllestplaten "Thinking About Little Willie John... And A Few Nice Things". Little Willie Joe var broren til sangeren singer Mable John. I 1996 ble han valgt inn i Rockens æresgalleri. Ten Commandments. "Ten Commandments" er et heavy metal-musikkalbum og Ozzy Osbournes andre samlealbum som soloartist. Selvmord i engelsk litteratur. Shakespears figur Ofelia er en av mange tragiske selvmord i engelskspråklig litteratur, maleri av Paul Albert Steck. Selvmord i engelsk litteratur er en tematikk som kretser rundt en kontroversiell og tragisk handling. Selvmord, å ta livet av seg med vilje, er en handling som forekommer i mange viktige bøker i engelsk litteratur. Forfattere bruker karakterens selvmord til å portrettere trass, fortvilelse, kjærlighet og ære. Enten det er skrevet som den absolutte handling av hengivenhet eller resultatet av depresjon, er gjerningen å begå selvmord utbredt i engelskspråklig litteratur i England og USA. Selvmord i romanen. Ifølge Lorna Ruth Wiedmann dukket først selvmordsmønstre i romaner opp på 1800-tallet. Hun kategoriserer 1800-tallsverker basert på fem temaer: Mord som er fulgt av selvmord; den som overlever selvmord; alder og selvmord; metoden man bruker når man tar selvmord; og kjønn og selvmord. Kevin Grauke mener at selvmord tjener som en «ambivalent retorisk funksjon». Forfattere som Kate Chopin, Ernest Hemingway og Virginia Woolf skrev om temaer som omhandlet selvmord i sitt forfatterskap. Shakespeare om selvmord. Hos William Shakespeare, en av de mest kjente forfatterne gjennom tidene, begår hans rollefigurer selvmord i flere av hans dramaer. De kanskje mest kjente er de unge elskerne "Romeo og Julie" som begge begår selvmord i den siste scenen i stykket av samme navn. Selvmord forekommer også i skuespillet "Julius Cæsar" når Brutus og Cassius begge tar livet av seg selv. "Othello" begår selvmord med en dolk etter å ha myrdet sin elskede som kjærlighetsforbrytelse i tragedien av samme navn. Stykket "Antonius og Kleopatra" ender med fem selvmord, inkludert både Antonius og Kleopatras død. Ofelia begår selvmord i "Hamlet" som følges av hennes fars død, Polonius, og Hamlet selv begikk selvmord ved å drikke forgiftet vin. Kontrovers. Temaet selvmord er kontroversielt i seg selv. Selv om gjerningen å begå selvmord kan være symbolsk i litteraturen, kan handlingen i seg selv skape kontrovers i den virkelige verden. Romanen "The Awakening" av Kate Chopin var svært omstridt da den ble utgitt i 1899. Toni Morrison fikk berømmelse og anmeldelser ved å ha skrevet bøker som "Beloved". Enkelte forfattere som har skapt karakterer som begår selvmord har begått selvmord selv. Ernest Hemingway skjøt seg selv i 1961. Enkelte av hans noveller handler om temaer som sentrerer rundt selvmord. Tanker om selvmord i engelsk litteratur. «En gang var selvmord akseptert som et felles faktum i samfunnet – ikke som et edelt romersk alternativ, heller ikke som den dødelige synden den har vært i middelalderen eller som en simpel grunn til å bevise noe eller å advare mot det, men simpelthen som noe mennesker gjorde ofte og uten stor usikkerhet, som ved å bedrive hor. Da ble det automatisk en del av kunsten.» – Diaz, 1971 Wurtzittboronnitrid. Wurtzittboronnitrid er et svært sjeldent mineral som er funnet av japanske forskere. Den er regnet til å være 58% hardere en diamant, men er ikke godkjent enda, men blir den det, blir det verdens hardeste naturlige stoff. Nexus One. Nexus One er en smarttelefon fra Google som kjører på operativsystemet Android. Telefonen er designet av Google og produsert av HTC og var tilgjengelig fra 5. januar 2010 i USA solgt direkte fra Google sine hjemmesider. Telefonen er solgt uten å være låst til noen operatør og det er opp til brukeren selv å skaffe et mobilabonnement – en uvanlig måte å selge telefoner på i USA. Jake E. Lee. Jakey Lou Williams (født 15. februar 1957 i Norfolk Virginia), kjent som Jake E. Lee, er en amerikansk gitarist best kjent for å ha spilt med Ozzy Osbourne. Lee begynte karrieren i et band med navn «Teaser», gikk så til bandet «Mickey Ratt» som skiftet navn til "Ratt", hvor han var kun med ett år og deltok ikke på noen albuminnspillinger. Han ble så med i Rough Cutt hvor han kun var ett år før han fikk tilbud om å spille i Dio i 1982, som han takket ja til. Samtidig trengte Ozzy Osbourne en ny gitarist etter at Randy Rhoads døde i en ulykke. Valget sto mellom Jake E. Lee og Dokken gitarist George Lynch. Valget falt på Lee, og han ble med i bandet og sluttet hos Dio innen et år var gått. Han deltok på albumene "Bark at the Moon" (1983) og "The Ultimate Sin" (1986) før han forlot bandet i 1987, og startet bandet Badlands i 1988. Bandet besto av de tidligere Black Sabbath-medlemmene Ray Gillen (vokal) og Eric Singer (trommer) i tillegg til Greg Chaisson (bassgitar). Bandet hadde flere utskiftninger og ga ut tre album. I 1996 ga Lee ut det instrumentale soloalbumet "A Fine Pink Mist", som ble fulgt opp med "Retraced" i 2005 og "Runnin' With the Devil" i 2008. Han deltok så på Enuff Z'nuff-albumet "Dissonance" som ble utgitt i 2009. Strandlinje. Strandlinje, skjæringslinjer mellom land og en vannflate i havet el. i innsjøer. Pga. bølgeslagenes erosjon (abrasjon), i kaldt klima også frostsprengning og iserosjon, kan det dannes innhakk i landoverflaten som markerer strandlinjer. Hvis havet stiger el. synker i forhold til landoverflaten, kan disse innhakkene bevares som merker etter tidl. havnivå. Strandflaten langs norskekysten er dannet som erosjon i strandlinjenivå gjennom kvartærtiden, og varierer fra åser 50 moh. til 50 m.under dagens havnivå. Strandlinjene har betydning også for studiet av den eldste bosetningshistorien i Norge, da nærhet til sjøen ofte har vært en lokaliseringsfaktor for bosetning i kystnorge. Anders Nummedal, en pioner i steinalderarkeologi i Norge, var i utgangspunktet geolog, og studerte strandslinjer da han oppdaget de første spor etter bosetning fra eldre steinalder i Norge. Reichenbachfossen. Reichenbachfossen (Reichenbachfall) er en rekke fossefall ved elven Aar nær Meiringen i Bern-kantonen sentralt i Sveits. Samlet har de et fall på 250 meter. Den øvre Reichenbachfossen er med 90 meter en av de høyeste fossefallene i Alpene. Fossefallene er tilgjengelige ved å ta Reichanbachfall-Bahn. Referanser i kunsten. Byen og fossefallene er kjent over hele verden som settingen for en hendelse som aldri virkelig hendte: Reichenbachfossen er stedet hvor Sir Arthur Conan Doyles helt, Sherlock Holmes, tilsynelatende dør på slutten av "The Adventure of the Final Problem", da han er fanget i en dødelig kamp med sin erkefiende, professor Moriarty. Selv om det fins mange fossefall i Bernese Oberland, ser Reichenbachfossen ut til å ha gjort stort inntrykk på Sir Arthur Conan Doyle, forfatteren av historiene om Sherlock Holmes. Så imponert var Doyle at han besluttet å la sin helt dø her. En minnesten ved kabelbanen minner Holmes, og det er et Sherlock Holmes-museum ved den nærliggende byen Meiringen. Dobbeltmoral. Dobbeltmoral er et begrep som brukes om det å ha to sett av moralske (i motsetning til juridiske eller religiøse) normer, verdier og holdninger i parallelle forhold, situasjoner eller problemstillinger; et sett som forutsettes eller kreves praktisert av andre individer eller grupper og ett annet som man praktiserer selv eller aksepterer at en gruppe man selv tilhører eller sympatiserer med kan praktisere. Dobbeltmoral kan beskrives som en slags moralsk, urettferdig eksklusjon av individer eller grupper og ignorering av prinsippet om at alle mennesker har like rettigheter. Dobbeltmoral kan ikke rettferdiggjøres fordi den bryter med grunnleggende leveregler i dagens samfunn og i ytterste konsekvens også med rettsregler. Dobbeltmoral bryter med rettferdighetsprinsippet, likhetsprinsippet og med krav til upartiskhet som er basert på antagelsen om at samme krav bør stilles til alle individer, uten hensyn til subjektive bias, favorisering, klassetilhørighet, rang, etnisitet, kjønn, religion, seksuell legning, rase eller andre mulige skille- eller grupperingstegn. Dobbeltmoral bryter med disse prinsippene fordi den stiller forskjellige individer overfor forskjellige krav og rammer utfra ulike moralstandarder. Den moderne, hebraiske termen for dobbeltmoral er avledet av dette bibelstedet – "Eifa Ve'Eifa" (איפה ואיפה) (bokstavelig, "to forskjellige mål"). Det er en mengde eksempler på dobbeltmoral, for eksempel en stats enerett til å bruke vold for å stoppe vold, enten det gjelder militærmakt eller dødsstraff. Fantasy Records. Fantasy Records er et amerikansk plateselskap etablert i 1949 av Max og Sol Weiss i San Francisco i California. I begynnelsen var musikkalbum innen sjangeren jazz hoveddelen av selskapets utgivelser. Saul Zaentz kom i 1955 inn i administrasjonen, og ledet i 1967 et konsortium som kjøpte ut brødrene Weiss av selskapet. I 1964 signerte Zaentz et lovende lokalt band, The Blue Velvets. Bandet skiftet snart navn til The Golliwogs, men i desember 1967 skiftet de navn igjen til Creedence Clearwater Revival. "CCR" skulle på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet bli plateselskapets mest suksessfulle band. Saul Zaentz solgte i 2004 Fantasy Records til et konsortium ledet av TV-produsenten Norman Lear, og Fantasy ble slått sammen med Concord Records. Det nye selskapet tok navnet Concord Music Group. Kort tid etter signerte John Fogerty kontrakt med selskapet, etter at han på 1970-tallet røk uklar med Zaentz og forlot Fantasy Records. Patrycja Woloch. Patrycja Woloch er utdannet bratsjist fra The Fryderyk Chopin University of Music iWarszawa (tidligere The Fryderyk Chopin Academy of Music). Som freelancemusiker spiller hun blant annet med Den Norske Opera, Kringkastingsorkestret, Kristiansand Symfoniorkester og Nordnorsk Symfoniorkester. Hun er også fast tilknyttet Oslofjord Kammerfilharmomi. Som kammermusiker spiller hun i Chimera Kvartetten,Charmina Kvartetten og Brelsk. Hun har tidligere også spilt i orkestre som Stavanger Symfoniorkester, Polsk Radioorkester, Sinfonia Varsovia og Polsk Kammerorkester med dirigenter som Yehudi Menuhin, Krzysztof Penderecki og Enio Morricone. Saul Zaentz. Saul Zaentz (født 28. februar 1921 i Passaic i New Jersey) er en amerikansk filmprodusent og tidligere eier av plateselskapet Fantasy Records. Han har vunnet Oscar for beste film tre ganger, og fikk Irving G. Thalberg Memorial Award i 1996. Hans største suksess som eier av Fantasy Records var rockebandet Creedence Clearwater Revival, som han også fungerte som manager og produsent for. I 2004 solgte han Fantasy Records, som kort tid etter ble slått sammen med Concord Records og dannet Concord Music Group. Zaentz eier filmrettighetene til J.R.R. Tolkiens "Hobbiten", og har også flere ganger forsøkt å få i gang filmatisering av denne. Zaentz mot Fogerty. På grunn av kontrakten Zaentz hadde med "CCR" og John Fogerty, som innebar at Zaentz via Fantasy Records eide alle rettighetene til "CCR" og John Fogertys sanger og innspillinger, ble han og Fogerty bitre uvenner tidlig på 1970-tallet. Da John Fogerty ga ut albumet "Centerfield" i 1985 med sangen «The Old Man Down the Road», ble Fogerty saksøkt for å plagiere sin egen sang «Run Through the Jungle» som jo Fantasy Records eide. Zaentz saksøkte også Fogerty for ærekrenkelser, ettersom han mente at sangene «Zanz Kant Danz» og «Mr. Greed» hadde nedsettende tekster om ham. Zaentz vant saken angående tekstene, og Fogerty måtte blant annet endre en sangtittel til «Vanz Kant Danz». Fogerty ble ikke dømt for å plagiere seg selv. UEFA-cupen 1983/84. UEFA-cupen 1983/84 ble vunnet av den engelske klubben Tottenham Hotspur FC som vinner av straffesparkkonkurransen i den andre finalen med 2-2 sammenlagt over den belgiske klubben R.S.C. Anderlecht. Dette var UEFA-cupens 13 sesong. Turneringens toppscorer ble Tibor Nyilasi fra FK Austria Wien med ni mål totalt. Kåre Olav Berg. Kåre Olav Berg (født 9. april 1944 i Dalsbygda i Hedmark, død 24. februar 2007 samme sted) var en norsk kombinertløper som representerte IL Nansen. Han deltok i OL i Grenoble i 1968 og i Sapporo i 1972, og ble henholdsvis nummer 28 og nummer 8. Han vant blant annet kombinert i Svenska Skidspelen i 1969 og Lahtisspelen i 1970. Han tok NM-gull i 1969, 1970, 1971 og 1972, og bronsemedalje i 1968. I tillegg til karrieren som kombinertløper, var han også keeper på IL Nansens fotballag. Kåre Berg (skihopper). Kåre Olaf Berg (født 8. september 1932 i Gran) er en norsk tidligere skihopper som representerte SFK Lyn. Han ble blant annet nummer 13 i OL i Squaw Valley i 1960 og tok sølvmedalje i NM på Gjøvik i 1959. Calmecac. Calmecac (nahuatl for «ættens hus») var en skole for barna til aztekiske adelige ("pīpiltin") i den seine postklassiske perioden av Mesoamerikas historie, hvor de fikk religiøs og militær opplæring. Barna til vanlige innbyggere fikk militærtrening ved en annen type skole, telpochcalli («ungdomshuset»). Bare noen få vanlige innbyggere fikk opplæring ved calmecac-skolene, og disse ble vanligvis opplært til å bli prester. Calmecac-skolen i hovedstaden Tenochtitlan lå i seremoniområdet og var dedikert til Quetzalcoatl. Barna begynte på skolen ved fem- til sjuårsalderen. De fikk undervisning i sang, ritualer, lesing, skriving og kalenderen. Elevene begynte med militærtrening da de var rundt 15 år gamle. Batey. Batey var en spesiell plass, og et ballspill som ble spilt på denne plassen, i landsbyene til de karibiske taino-indianerne. Plassen var vanligvis et rektangulært område omgitt av steiner med helleristninger. Nabostammer kan ha spilt bateykamper for å avgjøre konflikter uten å måtte ty til krigføring. Man veit ikke om ballspillet oppsto i Karibia eller om det er en variant av det mesoamerikanske ballspillet som ble praktisert av blant annet mayaene. Elizabeth Blackburn. Elizabeth (Liz) Helen Blackburn (født 26. november 1948 i Hobart, Tasmania, er en australskfødt amerikansk biolog som arbeider ved University of California, San Francisco (UCSF). Hun ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i sammen med Carol Greider (tidigere doktorand av Blackburn) og Jack Szostak for oppdagelsen av hvordan kromosomene beskyttes av telomerer og enzymet telomerase som forlenger telomerer.. Blackburn har i tillegg arbeidet innen medisinsk etikk og ble en kontroversiell avskjed fra President's Council on Bioethics, som var en gruppe forskere utpekt av George W. Bush for å være rådgiver for hans administrasjon innen bioetikk. Arbeider. Blackburn studerte ved University of Melbourne der hun ble "Bachelor of Science" i 1970 og "Master of Science" i 1972. Hun fikk deretter doktorgraden ved University of Cambridge i 1975, og bedrev postdoktor forskning innen celle- og molekylærbiologi ved Yale University 1975-1977. I 1978 ble hun ansatt ved University of California, Berkeley på instituttet for molekylær biologi. I 1990 flyttet hun til instituttet for mikrobiologi og immunologi ved University of California, San Francisco (UCSF), der hun også ledet avdelingen mellom 1993 til 1999. Blackburn er nå (2009) Morris Herzstein-professor innen biologi og fysiologi ved UCSF. Blackburn er også gjesteforsker ved Salk Institute for Biological Studies. Bioetikk. Blackburn ble utpekt til medlem av President's Council on Bioethics i 2001. Hun ble avskjedet i februar 2004, muligens på grunn av hennes åpne kritikk av Bush-administrasjonnen åsynspunkter på stamcelleforskning. Hennes avskjed ledet til protester fra mange forskere. Utmerkelser (i utvalg). I 2007 kom Blackburn Time Magazines liste "The TIME 100—Personene som former vår verden." Kinas riksvei 203. Kinas riksvei 203 ("G203") løper fra Mingshui i Heilongjiang til Shenyang i Liaoning. Den er 720 kilometer lang. Benjamin Vanninen. Benjamin Vanninen (født 29. juni 1921 i Harlu, død 22. juli 1975 i Heinola) var en finsk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Vanninen vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han kom på tredje plass på 50 km, bak Nils Karlsson og Harald Eriksson begge fra Sverige. Schiehallion. Schiehallion (Gælisk: Sìdh Chailleann, uttalt ʃiˈxaʎən̪ˠ) er et fjell i Perth and Kinross i Skottland. Fjellet er enkelt å bestige og gir en spektakulær utsikt på veien. Det er derfor et yndet mål for fjellvandrere. I år 2000 anslo en at det årlig er mellom 17 000 og 20 000 fotturister som besteg fjellet. Siden 1999 eies fjellets østside av selskapet John Muir Trust. Schiehallion-eksperimentet. Schiehallion ligger adskilt fra andre fjellområder og har en meget regelmessig form. Dette førte til at Charles Mason i 1774 valgte dette fjellet som kandidat til et eksperiment som for første gang skulle fastlå en verdi for Jordens gjennomsnittlige tetthet og dermed den samlede masse. Selve eksperimentet, senere kjent som Schiehallion-eksperimentet ble gjennomført datidens hoffastronomen Nevil Maskelyne sammen med matematikeren Charles Hutton som i løpet av arbeidet oppfant kartkotene. Just Say Ozzy. "Just Say Ozzy" er et heavy metal-konsertalbum og Ozzy Osbournes tredje som soloartist. Albumet ble utgitt 17. mars 1990, og igjen 22. august 1995. Det solgte til gullplate 21. juli 1993 UEFA-cupen 1984/85. UEFA-cupen 1984/85 ble vunnet av den spanske klubben Real Madrid med 3-1 sammenlagt over den ungarske klubben Videoton SC. Dette var UEFA-cupens 14 sesong. Turneringens toppscorertittel ble delt mellom Gary Bannister fra Queens Park Rangers FC og Edin Bahtic fra FK Zeljeznicar med syv mål hver. Teuvo Laukkanen. Teuvo Johannes Laukkanen (født 16. juli 1919 i Pielavesi, død 14. mai 2011) var en finsk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Laukkanen vant en olympisk sølvmedalje i langrenn under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det finske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 10 km bak Sverige. De andre på laget var Lauri Silvennoinen, Sauli Rytky og August Kiuru. Sauli Rytky. Sauli Rytky (født 6. juni 1918 i Haapavesi, død 28. januar 2006) var en finsk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Rytky vant en olympisk sølvmedalje i langrenn under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det finske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 10 km bak Sverige. De andre på laget var Lauri Silvennoinen, Teuvo Laukkanen og August Kiuru. Rytky ble nummer seks på 18 km. Lauri Silvennoinen. Lauri Silvennoinen (født 7. november 1916, død 24. desember 2004) var en finsk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Silvennoinen vant en olympisk sølvmedalje i langrenn under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det finske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 10 km bak Sverige. De andre på laget var Sauli Rytky, Teuvo Laukkanen og August Kiuru. Joakim Kjørsvik. Joakim Kjørsvik (født 9. mai 1978 i Oslo) er en norsk forfatter. Han debuterte med novellesamlingen «Åpenbart ingen nabo» i 2007 på Damm forlag. I 2012 kom antologien Gruppe 12, hvor Kjørsvik hadde novellen Dom Perignon. Antologien mottok gode kritikker. August Kiuru. August Kiuru (født 12. juli 1922 i Sakkola, død 24. februar 2009) var en finsk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz og 1956 i Cortina d'Ampezzo. Kiuru vant en olympisk sølvmedalje i langrenn under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det finske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 10 km bak Sverige. De andre på laget var Sauli Rytky, Teuvo Laukkanen og Lauri Silvennoinen. Åtte år senere, under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo vant han en ny sølvmedalje også denne gangen i stafett. Finland ble nummer to bak Sovjetunionen, de andre på det finske laget var Jorma Kortelainen, Arvo Viitanen og Veikko Hakulinen. Kiuru ble verdensmester i langrenn 1954 i Falun på 4 x 10 km stafett. UEFA-cupen 1985/86. UEFA-cupen 1985/86 ble vunnet av den spanske klubben Real Madrid med 5-3 sammenlagt over den Vest-tyske klubben 1. FC Köln. Dette var UEFA-cupens 15 sesong, hvor engelske lag fra og med høsten 1985 til høsten 1990 var utestengt på grunn av Heysel-tragedien. Turneringens toppscorer ble for øvrig Klaus Allofs fra 1. FC Köln med ni mål totalt. Viseguvernør for Man. Flagget til viseguvernør for Man Viseguvernør for Man (mansk "Fo-chiannoort") er representanten for herren av Mann, for øyeblikket dronning Elizabeth II. Han har myndighet til å skjenke kongelig samtykke og er tiltalt som "His Excellency" – "Deres eksellense". I nyere tid har guvernøren enten vært en pensjonert diplomat eller en senior militær offiser. Ingen person født på Man har noen gang vært utpekt til viseguvernør av Man, men manskfødte første deemstere (ex officio stedfortredende guvernører) har hatt rollen i overgang mellom myndighetsmakt mellom guvernører, og i tider når viseguvernør er i utlandet. Den offisielle boligen til viseguvernøren er Government House i Governor's Road som ligger i Onchan, ikke langt fra hovedstaden Douglas. Tidligere hadde viseguvernøren all juridisk, skattemessig og utøvende makt og ved år 1900 hadde mer makt over sitt rike enn noen annen leder i det britiske samveldet. Imidlertid mistet han sin rolle som overhode av domstolene, som leder av regjeringen i 1961, som president av det lovgivende råd i 1980 og endelig som president av Tynwald i 1990. I dag er rollen til viseguvernøren i all hovedsak sermoniell, skjønt bestemt myndighet under Mans lovgivning faller fortsatt til guvernøren eller guvernørens råd (rådgivning og med godkjennelse av ministerrådet). Forslag om å endre tittelen. I oktober 2005 søkte Tynwald om å endre tittelen av viseguvernør ("Lieutenant Governor") til kronens kommissær ("Crown Commissioner"). Søknaden ble sendt til Justisministeriet (Storbritannia) for underkastelse av godkjenning av herren av Mann (Elisabeth II). Imidlertid etter mye offentlig misnøye forkastet Tynwald i april 2006 sitt eget forslag og trakk forespørselen tilbake. Tittelen som viseguvernøren vil derfor bestå. Mans historie. Mans historie angår øya Man (engelsk "Isle of Man") som ligger Irskesjøen mellom Irland og Storbritannia. Man ble skilt fra Irland og Storbritannia en gang rundt 8000 f.Kr. Det synes som om øya ble bosatt av mennesker en gang før 6500 f.Kr. Øya har blitt besøkt av ulike handelsmenn og sjørøvere i alle år. Etter at folk fra Irland bosatte seg på øya i tidlig middelalder ble befolkningen kristnet. I tiden etter ble Man besøkt av sjøfarende nordmenn, "vikinger", som etterhvert slo seg ned og etterhvert blandet seg med befolkningen. Det førte til en 400 års periode hvor Man ble preget av norrøn kultur og tidvis var underlagt kongerike Norge som en del av Kongedømmet Mann og Øyene. Stedsnavn og den gamle tingordningen på Tynwald ("Tingvoll") vitner om den historiske norrøne tilstedeværelsen ved øya. I 1266 avga kong Magnus Lagabøte øya til Skottland. I 1333 ble man gitt William Montagu, 1. jarl av Salisbury, som hans personlig eiendom av den engelske konge, noe som varte fram til den engelske borgerkrigen. Etter at hertugen av Atholl fikk suverenitet over øya ble Man "underlagt den britiske tronen" i 1765 og er derfor ikke en del av Storbritannia. Siden 1866 har Man vært kronbesittelse og Man styres stort sett som en selvstendig stat med egne lovgivende forsamlinger og lover, mens ansvaret for utenriksforbindelser og forsvar ivaretas av Storbritannia, og Man regnes derfor ikke som en selvstendig, suveren stat. Forhistorie. Spaltet fjell på Man i nærheten av Port Erin. For rundt 8500 år siden da havnivået steg på grunn av smeltende isbreer ble Man en øy, løsrevet fra mesolittiske Britannia som selv ble løsrevet fra kontinentale Europa i den samme prosessen. Det har eksistert en landbro mellom Man og Cumbria før denne tiden, skjønt lokaliseringen og åpningen av landbroen har forblitt dårlig forstått. Fil:Ogham stone, Manx museum.JPG|thumb|left|En stein med ogham-skrift fra Man som viser en "droim" i midten. Teksten leses: BIVAIDONAS MAQI MUCOI CUNAVA[LI]; på norsk; "Av Bivaidonas, sønn av stammen Cunavali]".De tidligste spor av mennesker på Man kan bli funnet så langt tilbake som til den mesolittiske tiden, også kjent som mellomsteinalderen. De første bosettere levde i små enheter som fant ly under avsatser i klippene og i naturlige huler. De var jegere og samlere som skaffet føde med jakt og fiske. De brukte små redskaper lagd av flintstein eller bein, og disse har blitt avdekket via arkeologiske undersøkelser langs kysten. Disse gjenstandene blir oppbevart og til dels utstilt ved Manx nasjonale museum i Douglas. Den neolittiske tiden markerte begynnelsen av kunnskapen av jordbruk, bedre redskaper i stein og keramikk. Det var i løpet av denne tiden at beboerne på Man begynte å reise megalittiske monumenter, og eksempler kan bli funnet ved "Cashtal yn Ard" i nærheten av Maughold, "King Orry's Grave" ("Kong Orrys grav") i Laxey, steinsirklene på Mull Hill (eller Meayll Hill) i nærheten av Cregneash, og "Ballaharra-steinene" i St John's (rett ved siden av Tynwald). Megalittkulturen var ikke enerådende i løpet av denne tiden; det var også den lokale kulturen ved Ronaldsway, foruten Bannkulturen som er blitt dateres til mellom 5500 og 3800 f.Kr. og som omfattet både nordlige Irland og Man. I løpet av bronsealderen ble de store fellesgravene under den megalittiske tid erstattet med mindre gravhauger. Likene ble lagt i graver foret med flate steiner dekorert med ornamenter. Disse gravhaugene skapte langvarige markører i landskapet. Keltisk innvandring fra Britannia og Irland. Jernalderen markerte begynnelsen på keltiskspråklig kulturinnflytelse på Man. Store bygdeborger ble anlagt på høydedrag i landskapet og mindre borger på forhøyninger ute på kystklippene. Som bosteder ble det bygget store rundhus i tømmer. Det er sannsynlig at de første keltere som bosatte seg, var britoniske stammer fra Britannia på fastlandet. Den langvarige historien på Man under den britonske tiden ligger stort sett i mørke. Det er ikke kjent om romerne noen gang gikk i land på øya, og om de så gjorde, må det ha vært kortvarig, for det er sikkert at de aldri erobret den. Det har vært spekulert om Man ble siste tilfluktssted for druider og andre flyktninger fra Anglesey etter Gnaeus Julius Agricola, den romerske guvernør av Britannia, angrep Anglesey i år 60 e.Kr., massakrerte folk der og ødela helligdommene. Den beste nedtegnelse av noen hendelse før nordboere kom til Britannia, er tilskrevet Báetán mac Cairill, konge av Ulster, på slutten av 500-tallet (skjønt det er en viss tvil om disse hendelsene egentlig referer til Manaw Gododdin mellom fjordene Clyde og Forth i dagens Skottland). Selv om den angivelige erobringen av de to øyene Man og Anglesey av Edwin av Northumbria i år 616 faktisk skjedde, kan det ikke ha ført til varige resultater. Da britonene ble drevet fra kysten av Cumberland og Lancashire kort tid etter, kan de neppe ha klart å holde på Man vest for disse kystene. Man kan bare spekulere om Ecgfrith av Northumbria og hans menn også midlertidig var innom og herjet på Man, da de i 684 la landområder øde i Irland fra Dublin til Drogheda. Det er generelt antatt at irsk invasjon eller utvandring dannet grunnlaget for moderne mansk språk (som er svært likt irsk). Denne innvandringen fra Irland skjedde antagelig på 400-tallet. Dette er åpenbart i språkendringene, slik de kan leses av i oghaminskripsjoner. Overgangen mellom mansk brytonsk (som walisisk) og mansk gælisk (et goideliske språk som har forblitt nært beslektet med irsk gælisk og skotsk gælisk), kan ha vært gradvis. Det er fortsatt diskutert om dagens mansk er bevart fra før-norrøn tid eller om det reflekterer en lingvistisk gjeninnføring etter den norrøne innvandringen. Fremtidig forskning vil kunne kaste mer lys over studiene av landskapet, stedsnavn og eiendomsforhold. Tradisjonen tilskriver Mans konvertering til kristendommen til sankt Maughold ("Maccul"), en irsk misjonær som har fått et sogn på Man oppkalt etter seg. Øyas navn, Man eller Mann, er avledet fra den britonske og gæliske sjøguden Manannán, som blant annet styrte tåken, og det er han som hyller øya inn i tåke som beskyttelse mot landets fiender. Norsk dominans. I løpet av perioden med norsk dominans er det to hovedepoker, den før erobringen av Man av Godred Crovan i 1079, og den andre etter denne. Krig og urolig styre karakteriserer den tidligste epoken; den andre opplevde relativt sett mer fredelig tid. Mellom år 800 og 815 kom norrøne vikinger seilende innom Man, hovedsakelig for plyndring, men mellom 850 og 990 begynte de å bosette seg på øya i et såpass stort antall at hele øya ble underkastet norrønt styre, da under de mektige jarlene av Orknøyene. Det ble preget mynter på Man i årene mellom 1025 og 1065. Disse manske myntene ble preget fra en importert type 2 hiberno-norrøn pregestempel fra Dublin. Hiberno-norrøne mynter hadde blitt først preget under Sigtrygg Silkeskjegg, konge av Dublin. Dette antyder muligens at Man kan ha vært underkastet Dublin, eller iallfall preget av den relative korte avstanden mellom Dublin og Man. I 1098 kom den norske kongen Magnus Berrføtt med en stor flåte til Hebridene og gjenopprettet den norske kongelige autoriteten. Skottland ble tvunget til å anerkjenne den overhøyhet som Norge hadde over Hebridene og Man. I følge blant annet "Orknøyingenes saga" ble den skotske kongen enig om å frafalle rettighetene til alle øyene på vestkysten som man kan seile innenfor. I henhold til Snorre Sturlasons saga om kongen ville Magnus Berrføtt også innordne halvøya Kintyre i Argyll. Han fikk deretter dratt et skip med seg selv ombord over det smaleste delen av halvøya. Til tross for at historien kan være oppdiktet vitner den likevel om den eksisterende territoriale og kulturelle enheten mellom kysten av Argyll, Hebridene og Man. Hensikten med Magnus Berrføtts tilstedeværelse i Irskesjøen var å styrke den norske enheten i regionen og bevare forbindelsen til Norge. Sentralt her sto Man og kong Magnus synes å ha vært den første som bygget en festning på det stedet hvor Peel Castle står i dag, antagelig i tømmer, for Snorre nevner at han fikk skaffet tømmer fra Galloway. Muligens reiste han også en mindre festning på motsatt side av øya, omtrent på det strategiske sted hvor Castle Rushen i Castletown står i dag. Etter kongens død i 1103 ble den norske stormaktsambisjonene i Irskesjøen brutt og tilsvarende ble den norske myndigheten. Erobreren Godred Crovan var øyensynlig en bemerkelsesverdig mann, skjønt lite informasjon er tilgjengelig om ham. I henhold til "Chronicon Manniae" (eller Krøniken om kongene av Mann og Øyene) la han Dublin under seg og en stor del av Leinster, og han holdt skottene i en slik underkastelse at ingen som bygde et skip torde å sett inn mer enn tre bolter. Minnet om en slik hersker ville sannsynligvis bli videreført i folkeminnetradisjonen, og det synes sannsynlig at han er den personen som blir minnet i den manske legenden under navnet kong "Gorse" eller kong "Orry". Godred Crovan skapte kongedømmet Mann og Øyene en gang rundt 1079, og de sørvestlige øyene i hva som i dag er Skottland var inkludert i riket som varte fram til 1164 da det ble delt i to mindre kongedømmer. Faksmile av første side av Krøniken om kongene av Mann og Øyene. Øyene som var under hans styre ble kalt for "Suðreyjar", ‘Sørøyene’ > "Sodor" ettersom øyene lå sør for Norge og "Norðreyjar", ‘Nordøyene’, det vil si Orknøyene og Shetlandsøyene, og de ble besto av Hebridene, og av alle de mindre øyene i vestlige Skottland, sammen med Man. Ved en senere dato tok hans etterfølgere tittelen "Rex Manniae et Insularum" (Kong av Mann og Øyene). Kongedømmets hovedsete synes å ha vært på St Patrick's Isle, som Magnus Berrføtt tidligere hadde gjort til sitt hovedkvarter. Forholdene mellom de norrøne innflytterne og den mansktalende befolkningen synes å ha vært stort sett fredelig og sameksisterende. Etter som de norrøne ble kristne fortsatte de den stedegne tradisjonen med å hogge store steinkors, manxkors, men blandet egen norrøne mytologi med kristne motiver. Et av de mange korsene som er funnet i området Maughold, oppkalt etter sankt Maughold, Mans egen skytsengel, har motiver fra sagnene om Sigurd Fåvnesbane. Minneruner som var inngravert på korsene knytter norrøne navn med keltiske navn, noe som beviser at de to folkene giftet seg med hverandre og ble til ett. Flere manxkors med med tosidig bakgrunn har blitt funnet ved sognekirkene i Maughold, Kirk Andreas, Jurby, Kirk Michael og Old Kirk Braddan, og de er i dag bevart i Manx museum. Sodor og Man bispedømme. I 1152 sendte Mans konge, Olav Godredsson, kalt for Olav Kleining som sønn av Godred Crovan, sin sønn Godred II Olavsson til Norge for gi sin hyllest til den norske kongen. Da samme året ble pavens legat Nicholas Breakspear sendt til Norge for å organisere et erkebispedømme for Norge og kongerikets området i Nidaros. Det geistlige området, etablert 1153, ble omfattende: Norge, Island, Grønland, Færøyene, Orknøyene, Shetland og Sørøyene som omfattet Hebridene, Mull, Islay, Kintyre og hvor Man var det sted som lå desidert lengst sør. Den første erkebiskopen ble Jon Birgersson som utpekte nordmannen Ragnvald som biskop for "Suðreyjar" (Sudreys = Sørøyene) i motsetningen til "Norðreyjar", de nordlige øyene Orknøyene og Shetland. Samtidig hadde Roger de Pont L'Evêque, nylig utnevnt erkebiskop av York, utnevnt en Gamaliel til samme posisjon, men denne reiste aldri nordover. Det samme året hadde Olav Kleining invitert abbed Ivo av Furness til Man for å søke dennes råd i valget av den første biskopen for Man. Under Ivos besøk ble han gitt landområder for å etablere en kloster på Man, Rushen Abbey, etablert 1154. De første munkene ved klosteret kom fra klosteret Furness Abbey i Cumbria i nordlige England, men kommende munker ble etterhvert rekruttert lokalt. Olav Godredsson utøvde betydelig makt og myndighet, og i henhold til "Krøniken om kongene av Mann og Øyene", som ble skrevet på Rushen Abbey, opprettholdt han en slik nær allianse med kongene av Irland og Skottland at ingen våget å forstyrre hans øykongedømme i løpet av hans regime. Mens Godred Olavsson var i Norge ble hans far myrdet av sin fetter Ragnvald på Man. Godred Olavsson kom tilbake til Man med sin biskop Ragnvald som ble i fire år før han dro tilbake til Norge. I henhold til "Krøniken om kongene av Mann og Øyene" bestemte han at en tredjedel av kirkesognene skulle bli gitt til biskopen, noe som viser at den geistlige oppdelingen i sogn allerede eksisterte. Det norske bispedømmet Sodor (inkludert Man) ble grunnlagt i 1154 og dekket da Hebridene og de andre øyene langs vestkysten av Skottland. Det opprinnelige norrøne navnet var som nevnt "Suðreyjar", Sørøyene, som siden ble forvansket til "Sodor". Bispesetet ble lagt St Patrick's Isle. Her, ved utløpet av elven Neb som ga en lun havn, og hvor byen Peel vokste fram, ble øyas eneste katedral bygget innenfor festningsmurene til Peel Castle. Godred II Olavsson (regjerte 1153–1158), som for en kort tid også hersket over Dublin, som et resultat av en strid med Somerled, herskeren av Argyll, tapte i 1156 de mindre øyene utenfor kysten av Argyll, og som da også falt utenfor juridiksjonen til biskopen av Sodor og Man. Tapet av selvstendigheten. I 1313, ble festningen Castle Rushen i Castletown beleiret, delvis ødelagt og erobret av den skotske kongen Robert Bruce, men han klarte ikke å holde på den. I en forvirrende periode var Man en kasteball mellom både Skottland og England hvor begge land krevde overherredømme over øya. Striden endte med at de engelske kongene dominerte Skottland og øya ble bevilget til ulike engelske adelsmenn. Festningen ble da betydelig ombygget og utvidet som et festningshode på øya. Det østlige tårnet, porthuset og den ytre muren var tillegg som kom til på 1300-tallet og framover. Den engelske kongen Henrik IV bevilget Man til Sir John Stanley i 1405 under betingelsen av en betaling av to jaktfalker for den arvelige rettighet til å skattlegge øya. Stanley-dynastiet varte fram til 1736. Den mest betydelige lord av Man var James Stanley, 17. jarl av Derby, som sammen med grevinne Charlotte de la Tremouille, holdt Man og festningen som et av de siste rojalistiske befestninger under Den engelske borgerkrigen. James Stanley dro til det engelske fastlandet for å sloss for den rojalistiske saken, men ble tatt til fange og senere henrettet i oktober 1651. Grevinne Charlotte holdt festningen fram til oktober samme år da et mansk opprør, ledet av manxmannen Illiam Dhone ("William Christian") (1608–1663), tvang henne til overgi festningen til de parlamentariske styrkene. Eksterne lenker. * Frank Kvinge. Frank Kvinge (født 24. desember 1964) er en norsk gitarist, kjent fra flere utgivelser. Etter oppveksten i Sandnes studerte han ved "Guitar Institute of Technology" i Los Angeles (1987). I tiden 1989-2001 virket han i Chicagos blues- og jazzmiljø, tidvis med eget band. Siden 2002 har han bodd i Norge. Han jobber med Jan Erik Kongshaug. Emilie Marie Nereng. Emilie Marie Nereng, kjent som Voe (født 3. november 1995), er en norsk blogger. Hennes blogg var Norges mest leste i 2009/2010. Nereng er født og bor i Hønefoss, og begynte å blogge i mars 2009. I oktober 2009 hadde bloggen hennes 3,5 millioner treff. I juni 2010 sang hun foran 80 000 tilskuere under VG-lista showet på Rådhusplassen. Hun var gjest i programmet "TV2 Fredag" 18. september 2009. Hun har jobbet som modell, og har hatt modelloppdrag for ungdomsbladet Topp og jentebladet Julia, samt OnePiece. Nereng foreleste i 2010 om sosiale medier på Høgskolen i Lillehammer. Hun var med sine 14 år tidenes yngste foreleser på høyskolen. 2. januar 2011 kunngjorde hun nedleggelsen av bloggen grunnet utmattelse. Den 15. mars begynte hun bloggen igjen på et annet domene og via bloggportalen Blogit.no. Nereng har gjennom sitt store publikum opparbeidet en status som autoritet på bloggområdet, og ble allerede i ung alder en populær foredragsholder og «synser» på bloggområdet og generelt innen sosiale medier. I oktober 2011 var hun æresgjest og stod for den formelle åpningen av Telenors nye mobilnett i Norge – som vikar for kommunalministeren. Solent. Satellittbilde som viser Isle of Wight og sundet Solent mellom øya og selve de britiske øyer Solent er navnet på sundet som separerer øya Isle of Wight fra selve de britiske øyer og det er en viktig farled for skipstrafikk til og fra Southampton og Portsmouth. Området er også viktig for rekreasjon og sjøsport, verdens eldste regatta, Cowes Week arrangeres i farvannet. Området har et komplekst tidevansmønster. Bergens Stiftstidende. "Bergens Stiftstidende" var en norsk avis som ble utgitt i Bergen. Bergens Stiftstidende utkom første gang i 1840, men gikk inn allerede i 1855. Redaktører var Hans Holmboe og presten Peter Albert Sagen. Wojciech Żywny. Wojciech Żywny (* 13. mai 1756 i Mšeno; † 21. februar 1842 i Warszawa) var en böhmisk pianist, fiolinist, lærer og komponist. Han underviste Frédéric Chopin i årene 1816 til 1822, og var hans første klaverlærer. Żywny skrev klaverstykker og noen orkesterverk, riktignok uten at de ble publisert. Rune Tønnessen. Rune Dennis Tønnessen (født 6. oktober 1967 i Oslo) er en norsk populærmusiker. Tønnesen startet sin karriere som trommeslager i bandet Citizen Kane i 1982-1984. Deretter startet han studiotrioen Fab 1986-1988 sammen med Stig Hammer og Truls Einar Kalkvik-d'Orleans. Etter å ha vært med på noen prosjekter uten særlig hell, begynte han som vokalist og låtskriver i bandet Slim Cricket 1995-99. I 2000 bestemte han seg for å hoppe av å satse på en solokarriere. Det resulterte i singelen "Waiting For The Train" som ble sluppet på radio 2001 under et plateselskap i Drammen. Sommeren 2003 ble radiosingelen «Regnet Bare Pøser Ned» sluppet under artistnavnet Dennis og ble en hit på NRK MP3 som b-listet låten og satt den på rotasjon. Desember samme år vant han "Ti i skuddet", etter å ha vært på lista i hele 12 uker. I 2004 begynte han planleggingen og innspillingen av debutalbumet. I 2008 slapp han sin første video «Alene» og ble listet på NRK Jukeboks i over et år og var en av de mest spilte i programmet. I januar 2009 listet NRK P1 hans første singel «Vil Du Vite», som ble mye spilt på kanalen og på diverse lokale radiostasjoner rundt om i Norge. Videoen til singelen havnet på NRK Jukeboks. I mars 2009 utga han sitt første album, "Daggry", med pop på norsk. Albumet var innspilt i x-fade studio og utgitt på eget plateselskap Zilk Records. Tønnessen ble med Fish (tidligere frontfigur i Marillion) på turne i Norge 11, 12 og 15. mars 2011 som fast oppvarming. I Trondheim og Bergen hadde han med seg Lars Petter Sauge (gitar) og Kristin Kjus (kor). I Oslo fikk han i tillegg med seg Kalkvik d`Orleans på gitar. Adalbert Gyrowetz. Adalbert Gyrowetz, tsjekkisk Vojtěch Jírovec (* 19. februar 1763 i České Budějovice, Böhmen; † 18. mars 1850 i Wien) var en østerriksk komponist. Gyrowetz fikk tidlig sang- og fiolinundervisning, og under gymnastiden undervisning i orgel- og generalbass-spill. Etter endte studier i Praha gikk han i tjeneste hos grev Johann Franz Fünfkirchen, noe som gjorde at han fikk besøke en rekke musikksentra i sin tids Europa. I London traff han i 1791/92 Joseph Haydn, og ble påvirket av hans stil og harmonikk. I 1793 reiste Gyrowetz til Wien og var det kapellmester ved hoffteateret fra 1804 til 1831. Gyrowetz komponerte tallrike verk: operaer, syngespill og over 60 symfonier, strykekvartetter og klaversonater. Dataprofilering. Dataprofilering er aktiviteten å lage et forståelig bilde av innhold og struktur for en datakilde. Med millioner av rader med data kan ikke en kilde beskrives uten en viss form for aggregering av måltall. Eller sagt på en annen måte, at man presenterer en profil av datainnhold og/eller struktur. Motivasjon. Motivasjonen for dataprofilering som eget felt innen IT har i hovedsak kommet fra frustrasjonen datavarehusutviklere hadde ifbm uforutsigbar datakvalitet i kilder. Forretningslogikk for lasting av data til datavarehusene ble (og blir) ofte gjort mer med utgangspunkt i antagelser enn fakta om egenskapene til kilden. For eksempel ved å se på databasemodeller for kilden. Problemet er at slike modeller ofte ikke er oppdatert, eller at tilstrekkelig referanseintegritet ikke er implementert. Ved å bruke profilering av kilden kan man på forhånd få kunnskap om kilden basert på undersøkelse av reelt datainnhold. I forhold til datainnhold. Innholdsmessig kan dette kan aggregeres i form av frekvenslister over forekomster av forskjellige verdier. I forhold til datatyper, formater og mønstre. Tekstfelter kan ofte inneholde mange forskjellige datatyper eller formater. For eksempel datoer, emailadresser, web-adresser, etc... Profilering kan avdekke hvilken type format, mønster, datatype eller kjente informasjonstyper (web, mail, navn...) det er snakk om. I forhold til Semantikk. Profilering som avdekker mønstre basert på frekvensanalyser av ordsammensetninger. Dette kalles semantisk profilering og er et nyere tilskudd til profileringsfeltet. I forhold til struktur. Å beskrive struktur er vanskelig uten å ha en modell som et fast holdepunkt. Det vanligste er å påvise i hvilken grad en kilde innordner seg eller avviker fra normalformene 1-3 for relasjonsdatabaser. Ved å bruke en normalisert datamodell med full referanseintegritet, kan man oppnå en meget stor grad av forutsigbarhet ved uttrekk av data. Bill Inmon, som er anerkjent som opphavsmannen til datavarehus, har som krav at datavarehusets grunndata skal lagres på 3 normalform, slik at de lettere kan trekkes opp i rapporteringskuber og lignende BI strukturer. Dataprofilering kan avdekke underliggende strukturer i en eksisterende database basert på innhold. Chaeteessidae. Chaeteessidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen knelere. Gruppen omfatter bare én slekt, "Chaeteessa", fra Sør-Amerika. De er trolig en gruppe som skilte seg fra de andre knelerne ganske tidlig i denne ordenens evolusjon. Utseende. Små knelere, begge kjønn har fullt utviklede vinger. Pronotum er kort og omtrent kvadratisk. Frambeina er mindre ekstremt utvikled for å fange bytte enn hos de fleste andre knelere. Forlåret og -leggen har børster på undersiden som er tykkere med roten, men mangler pigger. Forleggen har ikke noen krum pigg i spissen, og det første fotleddet er festet ytterst på leggen. Hos andre knelere finnes en mer eller mindre krum spisspigg, og foten er festet et stykke innenfor spissen. Bakvingene er forholdsvis smale, og det er to lengdeårer i den sammenfoldete, bakre delen (hos andre knelere bare én slik åre). Haletrådene (cerci) er forholdsvis lange og fire-leddete. Utbredelse. Slekten "Chaeteessa" er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika. Fossile arter. Arten "Lithophotina floccosa," beskrevet fra et fossil fra Oligocen-tiden, Colorado, blir regnet til denne familien. Men det er sannsynlig at familien er vesentlig eldre enn dette. Ferdinand Ries. Ferdinand Ries (* 28. november 1784 i Bonn; † 13. januar 1838 i Frankfurt am Main) var ein tysk komponist og pianist. Biografi. Ferdinand Ries var fiolinisten Franz Anton Ries' eldste sønn. Sin første musikkundervisning fikk han av sin far, og han avsluttet utdanningen i München og Wien. Fra 1803 til 1805 var han elev av Ludwig van Beethoven, som på sin side hadde fått undervisning av Ferdinands far, Franz Anton Ries, mens Beethoven bodde i Bonn. Etter lange reiser og opphold Paris, Koblenz, Praha, Dresden, Leipzig, Hamburg, København, Stockholm og Sankt Petersburg kom Ries til London i 1813, og fikk der så stor anerkjennelse at han ble til 1823. I London ble han en av direktørene i London Philharmonic Society, som i 1822 bestilte en symfoni av Beethoven. Resultatet ble Beethovens kjente 9. symfoni. Etter å ha opparbeidet seg en anseelig formue trakk han seg etter oppholdet i England tilbake til Bad Godesberg ved Bonn, og gjorde flere reiser til England og Italia. I 1834 følte han behov for en fast stilling og ble musikkdirektør for Aachen symfoniorkester. På grunn av ytre omstendigheter måtte han si fra seg denne stillingen allerede etter to år, og bosatte seg deretter i Frankfurt am Main hvor han ledet stedets "Cäcilienvereins". Her ble han til sin død 13. januar 1838. Ries' viktigste musikkhistoriske betydning er hans rolle som øyevitne til Beethovens liv. Sammen med Franz Gerhard Wegeler ga han i 1838 ut boken "Biographische Notizen über Ludwig van Beethoven", som er en svært viktig kilde i studiet av Beethoven som menneske og kunstner. Verk. Ferdinand Ries skrev tallrike komposisjoner for klaver, men også kammermusikk, 8 symfonier, instrumentalkonserter, operaer (i Beethovens stil), såvel som geistlig og verdslig vokalmusikk. Hans kammermusikalske bidrag for strykere har så langt ikke blitt tilstrekkelig verdsatt. Allgemeine musikalische Zeitung. "Allgemeine musikalische Zeitung" (forkortet "AmZ") var ved siden av Neue Zeitschrift für Musik det mest innflytelsesrike tyske musikkfagblad på 1800-tallet. AMZ ble grunnlagt 1798 av Friedrich Rochlitz og musikkforleggeren Gottfried Christoph Härtel i Breitkopf & Härtel, som utga tidsskriftet til 1865. AMZ ble lagt ned i 1882. Karrierene til Haydn og Beethoven ble tett fulgt av tidsskriftet, og begge hadde gratisabonnement. I tillegg bidro AMZ til at Mozart etter sin tidlige død ble regnet som den tredje store wienerklassiker. Statistikcentralen. Statistikcentralen (finsk: "Tilastokeskus") er det nasjonale statistikkbyrået i Finland. Statistikkbyrået, som ble opprettet i 1865, er den eneste finske myndighet for statistikk og produserer størstedelen av finsk statistikk. Samtidig er byrået en betydelig internasjonal aktør innen statistikk. Hovedkontoret ligger i Helsingfors, og det er regionskontorer i Åbo, Tammerfors, Seinäjoki og Uleåborg. Til sammen er det mer enn 1 000 ansatte. Metallyticidae. Metallyticidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen knelere. Gruppen omfatter bare én kjent slekt fra Sørøst-Asia. Utseende. Den enste kjente slekten utmerker seg ved at den er metallisk farget, noe som er unikt for en kneler. De er nokså små og tettbygde knelere. Hodet har tynne, trådformede antenner og store, utstående, runde fasettøyne. Pronotum er mye lengre enn bredt, med en dyp, Y-formet fure som når fra forkanten til bakkanten. Frambeina har lårene sterkt utvidete, flate, nærmest trekantede, nær roten med en lang pigg på undersiden, utenfor denne med tre ganske lange pigger. Forleggen har tett med korte pigger på innersiden og en krum endetorn ytterst. mellom- og bakbeina er slanke. Forvingene er avlangt ovale, hornaktige. Bakvingene er forholdsvis små, det sammenfoldete området ganske smalt. Haletrådene (cerci) er lange og består av ca. 20 ledd. Nymfene kan kjennes på at de i motsetning til de aller fleste andre knelernymfer ikke holder bakkroppen krøllet opp over ryggen. Artene kan skilles på fargen på forbeina og vingene: "M. splendidus" har metallgrønne forhofter og røykfargede vinger, "M. semiaeneus" metallgrønne forhofter og glassklare vinger, "M. pallipes" gulbrune forhofter og gulbrune forlår, "M. violaceus" gulbrune forhofter og svarte forlår med gul bakkant, "M. fallax" gulbrune forhofter og helt svarte forlår. Liv og utvikling. Metallyticidae finnes særlig på barken av trær, der de løper omkring med buken omtrent slepende langs stammen. Bevegelsesmåten deres ligner mer på kakerlakker enn på andre knelere. Mens de aller fleste andre knelere sitter stille og venter på at et bytte skal sette seg i nærheten, godt hjulpet av utmerket kamuflasje, er de fargerike "Metallyticus-"artene aktive jegere som innhenter byttet sitt og fanger det. De ser ut til å ha spesialisert seg på å jakte på kakerlakker, i fangenskap viser de liten eller ingen interesse for andre slags insekter som bytte. Utbredelse. Den eneste kjente slekten lever i Sørøst-Asia. Utbredelsen er noe uklar, fordi en stor del av det tilgjengelige museumsmaterialet har tvetydige lokalitetsetiketter, men familien finnes i alle fall vest til det østlige India, muligens også til Pakistan, mot øst til Sulawesi og Mindanao, mot nord til det nordlige Burma. SG Flensburg-Handewitt. SG Flensburg-Handewitt er en håndballklubb i Flensburg i Schleswig-Holstein i Tyskland. Klubben, som ble grunnlagt i 1990, spiller i Bundesliga. Klubben vant EHF-cupen i 1997, cupvinnercupen i 2001 og Bundesligaen i 2004. Klubben ble nummer to i EHF Champions League i 2004. Klubbens trener siden november 2010 er svenske Ljubomir Vranjes. Den norske tidligere landslagsspilleren Johnny Jensen spilte i klubben fra 2003 til 2010. Roger Kjendalen, Christian Berge, Frode Hagen, Jan Thomas Lauritzen, Alexander Buchmann, Glenn Solberg, Erlend Mamelund og Frode Scheie har også spilt i klubben. Friedrich Kalkbrenner. Portrett av Kalkbrenner, Auguste Bry etter en tegning av Alphonse Farcy Friedrich Wilhelm Kalkbrenner, også "Frédéric Kalkbrenner" (født 7. november 1785 under morens reise mellom Kassel og Berlin, død 10. juni 1849 i Enghien-les-Bains ved Paris) var en tysk-fransk pianist og komponist. Biografi. Kalkbrenner var sønn av kordirigenten og komponisten Christian Kalkbrenner. Etter at Friederich med utmerkelse hadde fullført Conservatoire de Paris i fagene klaver og komposisjon, fortsatte han utdannelsen fra 1803 til 1804 i Wien. I Wien ble han hjulpet fram og fikk undervisning av blant annet Joseph Haydn, Johann Georg Albrechtsberger og Ludwig van Beethoven. Hans karriere startet som klaverlærer og pianist i Paris, og fra 1818 fortsatte han med stor suksess på samme løpebanen i London. Rundt 1824 slo han seg ned i Paris og grunnla en musikkskole overveiende for viderekomne studenter. Kalkbrenners undervisningsmetode for klaver, som senere ble videreført av eleven Camille Stamaty, ble nevnt i anerkjennende ordelag av blant andre Franz Liszt. Kalkbrenner var en av Frédéric Chopins idoler, og fikk sannsynligvis noen undervisningstimer av ham. Chopin dediserte senere sin første klaverkonsert til Kalkbrenner. Kalkbrenner ble partner i klaverfirmaet Pleyel, studerte pianokonstruksjon og videreutviklet klaverteknikken. Mellom 1824 og 1833 ble han regnet som den mest berømte pianisten i verden. Bruno. "Bruno" har dansk navnedag 17. mai, svensk navnedag 17. juli og finsk-svensk navnedag 6. oktober. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Thea Foss. Thea Christiansen Foss (født 8. juni 1857 i Eidsberg, død 7. juni 1927) var en norsk-amerikansk forretningskvinne. Hun var grunnlegger av Foss Maritime, det største slepebåtselskapet i USA. Foss var den virkelige personen som spillefilmen "Tugboat Annie" (1933) var basert på. Thea kom til USA fra Eidsberg, Østfold, og giftet seg med den norske immigranten Andrew Foss (opprinnelig Andreas Olsen Fossen) i Minneapolis, Minnesota i 1881. Hun etablerte det fremtidige slepebåtselskapet i Tacomas sjøside sommeren 1889. Foss Launch Company ble etter hvert til det Seattle-baserte Foss Maritime. Thea og Andrew Foss fikk tre sønner. Hun døde dagen før hun skulle ha fylt sytti år. Thea Foss Waterway, en 2.4 kilometer lang fjord i Tacomas industriområde og forbundet med Paget Sound, er oppkalt etter Thea Foss. USS Amber (PYc-6), som tjenestegjorde som patruljefartøy under den andre verdenskrig, ble omdøpt "Thea Foss" etter at det ble ervervet av hennes selskap. Dokumentarfilmen "Finding Thea" omhandler henne. Om tårar vore guld. «Om tårar vore guld» er en svensk sang med melodi og tekst av Agnetha Fältskog. Fältskog og Sven-Olof Walldoffs orkester spilte den inn. «Om tårar vore guld» ble utgitt på singlen Cupol CS 264 i mars 1970. Sangen ble testet på Svensktoppen, hvor den lå i omganger i perioden 12. april–19. juli 1970, og lå som best på en tredjeplass. Norsk versjon. Arne Riis har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Om tårer var gull». Mary Rose Trust. Fra hevingen av krigsskipet «Mary Rose» Mary Rose Trust er en ideell stiftelse, basert i Portsmouth i Storbritannia. Stiftelsens primære formål er å bevare, fremvise og spre kunnskap om det engelske krigsskipet «Mary Rose» som sank i Solent i 1545 og som ble hevet i oktober 1982. Suzanne Collins. Suzanne Collins (født 1962) er en amerikansk forfatter. Hun har skrevet en trilogi av ungdomsbøkene "Dødslekene" ("The Hunger Games"), "Opp i flammer" ("Catching Fire") og "Fugl Føniks" ("Mockingjay") (norsk utgave 2008-2010). Biografi. Bøkene skildrer et totalitært samfunn hvor ungdom dreper hverandre som tv-underholdning; som et ledd i myndighetenes innsats for å holde innbyggerne nede. Hovedpersonen "Katniss" vinner «dødslekene» i første bok, og opprettholder en kritisk opposisjon til myndighetene. Karrieren hennes begynte i 1991 som en forfatter til barne-tv show i Nickelodeon. Hun jobbet på flere tv-serier for Nickelodeon, inkludert Clarissa Explains It All, The Mystery Files of Shelby Woo, Little Bear, og Oswald. Hun var også hovedforfatteren for Scholastic Entertainments Cliffords Puppy Days. Etter å ha møtt forfatteren James Proimos, ble hun inspirert til å skrive sine egne barnebøker. Blant annet The Underland Chronicle (Det var den første boka i New York Times best selgende serie The Underland Chronicles). Den ble inspirert av Alice In Wonderland. I The Underland Chronicles har hun skrevet at rottene er onde og farlige fordi hun selv har et hat mot rottene. I 2008 ble The Hunger Games (første bok i gitt ut, den var inspirert av den greske myten om Theseus og Minotauren. Priser. Alt i alt så har Suzanne Collins vunnet 13 kjente priser, både for serien The Hunger Games og for serien The Underland Chronicles. Cass Elliot. Cass Elliot, også kjent som Mama Cass, (født "Ellen Naomi Cohen" 19. september i 1941 i Baltimore, død 29. juli 1974 i London) var en jødisk-amerikansk popsanger og skuespiller. Mama Cass var et fremtredende medlem av The Mamas and the Papas, et folk-pop-band som ble meget kjent med hits som «Monday Monday», «California Dreamin'», «I Saw Her Again» og «Dedicated To The One I Love» på slutten av 1960-tallet. Mama Cass ble lett lagt merke til, takket være hennes store fysiske omfang. Ungdom. Elliot vokste opp i Washington DC, og mens hun gikk på high school begynte hennes musikalske karriere da hun fikk rollen som en fransk sykepleier i skolemusikalen "The Boyfriend". Etter denne erfaringen bestemte hun seg for at hun ville opptre, foreldrenes press for å få henne til å skaffe seg en akademisk grad førte ikke frem. Etter dette flyttet hun til New York og gjorde autition for ulike teaterselskaper. Hun hadde allerede skiftet navn til Cass Elliot, der Cass var kjælenavnet faren ga henne (etter prinsesse Cassandra av Troja, som hadde vært rødhåret akkurat som Ellen Naomi), mens Elliot var en avdød venns navn som hun på denne måten ønsket å minnes. Karrierens begynnelse. Hun spilte i flere teaterstykker, og stred til og med med Barbra Streisand om en hovedrolle. Nesten samtidig som hun begynte løpebanen i teateret, startet hennes sangkarriere. I 1963 startet hun en folkgruppe sammen med Tim Rose og John Brown, denne het først "Triumvirate" men skiftet navn til "Big Three" etter at James Hendricks hadde tatt over for John Brown. Selv om de hadde en viss suksess i med opptredener i nasjonale TV-programmer som "The Tonight Show", "Hootenanny" og "The Danny Kaye Show" ble gruppen opphevet i 1964. I 1964 ble kvartetten "Cass Elliot and The Big Three" til, blant medlemmene var kanadierne Denny Doherty og Zal Yanovsky. Gruppen skiftet etterhvert navn til "The Mugwump", og hadde sin base i en nattklubb i Washington. De ga ut en singel på Warner Music, men heller ikke denne gruppen hadde et langt liv. På slutten av året, falt den fra hverandre og Elliots solokarriere begynte i Washington, DC Denny Doherty hadde gått sammen med John og Michelle Phillips og de opptrådte under navnet "The New Journeymen". Trioen reiste til Jomfruøyene, og Cass sluttet seg til dem. Der ble gruppen "The Mamas And The Papas" til. The Mamas and the Papas. Mama Cass var viktig for gruppen, hun hadde en kraftig stemme som passet godt sammen med Michelle Phillips litt tynne sopranstemme. Ved siden av dette var hennes opptreden på scenen viktig, hun fikk god kontakt med publikum. The Mamas and the Papas la opp i 1968. Solokarriere. Elliot gjenopptok solokarrieren og fikk umiddelbart fikk en stor hit med «Dream A Little Dream». Hun fikk en god kontrakt i Las Vegas, men måtte bæres av podiet under hennes første opptreden. Hennes overvekt begynte å kreve sitt. Hun fulgte mange dietter («Jeg vet kaloriinnholdet til alt som settes på bordet»), men hennes kamp var forgjeves. I 1969 hadde hun en stor hit med sangen «It's Getting Better», og i 1970 kom sangene «Make Your Own Kind of Music» og «New World Coming». I 1970 spilte Elliot i filmversjonen av "PufnStuf" og tok hun opp et album med rockestjernen Dave Mason. Fra 1969 til 1973 var Cass Elliot en velkommen gjest i flere av USAs store TV-shows. Ekteskap. Elliot giftet seg to ganger: i 1963 med James Hendricks som hun spilte sammen med i "The Big Three" og "The Mugwump". I april 1967 ble datteren Owen Vanessa født, og i 1968 ble de skilt. I 1971 giftet hun seg med journalisten baron Donald von Wiedenman. Død. I 1974, etter en vellykket turne i England, ga Mama Cass' hjerte opp. Mediene kunngjorde at hun hadde satt noe halsen og blitt kvalt. Cass Elliot ble 32 år gammel. Det går fortsatt rykter om at en overdose kostet henne livet, men ifølge den offisielle obduksjonsrapporten fantes det ingen spor av narkotika i blodet hennes. Utmerkelse. I 1998 ble Cass Elliot og de andre medlemmene i "The Mamas And The Papas" opptatt i The Rock and Roll Hall of Fame. Hennes datter mottok den tilhørende prisen. Alfred de Musset. Alfred de Musset (* 11. desember 1810 i Paris; † 2. mai 1857 samme sted) var en fransk forfatter. Han regnes for å være en av de fremste blant de franske romantikerne. Liv og virke. Musset vokste opp i Paris som sønn av velbeslåtte adelige foreldre. Etter at han hadde tatt artium med glans startet han å studere jus og deretter medisin. Han var umotivert og opptrådte som en levemann og en bråmoden dikter, som fra 1828 vanket i Victor Hugos litterære krets «Cénacle». Allerede i 1830 kom diktsamlingen "Contes d'Espagne et d'Italie" («Spanske og italienske fortellinger») i en formfullendt romantisk stil, full av eksalterte følelser. Etter at faren døde i en stor tyfusepidemi i 1832 besluttet han seg for å leve som forfatter, noe arven gjorde mulig. I 1833 ble han kjent med den seks år eldre romanforfatteren George Sand og hadde et heftig, men kortvarig kjærlighetsforhold med henne. Forholdet tok slutt på en reise til Italia vinteren 1833/34: da han ble syk i Venezia, så hun sitt snitt til å bedra ham med legen hans. Den dype krisen som dette utløste hos Musset inspirerte ham til å skrive dikt fulle av typisk romantisk «weltschmerz», utgitt samlet i 1835 og 1837 som "Nuits" («Netter»). Dessuten kom den selvbiografiske romanen "Confessions d'un enfant du siècle" («Et barn av århundredets bekjennelser») hvor hovedpersonen Octave er en typisk romantisk, dvs. desillusjonert helt som er til bry for seg selv og omverdenen. Musset skrev et teaterstykke allerede i 1830, som han etter fiaskoen med det første oppførte stykket "La Nuit vénétienne" («Den venetianske natten») planla bare for lesing, og publiserte i samlebind. Hans mest kjente stykker er "Les caprices de Marianne" («Mariannes luner», 1833), "Fantasio" (1834), "On ne badine pas avec l'amour" («Man spøker ikke med kjærligheten», 1834) og "Lorenzaccio" (1833/34). Disse stykkene oppføres av og til fremdeles. I tillegg til de tallrike teaterstykkene og lyrikken skrev Musset en rekke fortellinger. I 1838 fikk han en beskjeden, men lite tidskrevende bibliotekarstilling som sikret ham en grunninntekt. 1830-årene var Mussets store tid, allerede i 1840-årene forårsaket alvorlig sykdom og hyppige depresjoner at han skrev lite og flyktet inn i kjærlighetsaffærer og alkoholmisbruk, som igjen forverret helsetilstanden. Likevel mottok han Légion d'honneur og opplevde en svært vellykket oppføring av stykket "Un Caprice" i 1847. I 1852 ble han valgt inn i Académie française etter to forgjeves forsøk i 1848 og 1850. Det hjalp sikkert at han støttet Louis-Napoléon Bonapartes nye regime Mussets dramatikk står seg fortsatt. Etter fiaskoen med det første stykket skrev han ikke lengre i henhold til den fremherskende romantiske teaterdoktrinen, men etter egne klassisistiske forestillinger. Disse viste seg å være mer fremtidsrettet enn stykkene til hans mer suksessrike samtidige konkurrent, Victor Hugo, som knapt spilles lengre. Denny Doherty. Stephen Gerrard Dennis «Denny» Doherty (født 29. november 1940 i Halifax, død 19. januar 2007 i Mississauga i Ontario) var en kanadisk sanger og låtskriver. Han var kjent som en av sangerne i den kjente gruppen "The Mamas and the Papas" som hadde flere hits på 1960-tallet. Tidlig karriere. Sammen med andre startet han i 1960 folkgruppen "The Colonials" i Montreal i Quebec. Da de fikk platekontrakt med Columbia Records, skiftet de navn til "The Halifax Three" og fikk en mindre hit med «The Man Who Wouldn't Sing Along With Mitch». I 1963 ble gruppen oppløst, ironisk nok på et hotell som het "The Colonial." I 1963, mens han var en av "The Big Three", traff han Cass Elliot og de ble venner. Under en turne med "The Halifax Three", møtte han John Phillips og hans nye kone, Michelle. Noen måneder senere ble Dohertys band lagt ned, og han og Zal Yanovsky satt igjen pengelense i New York. Cass Elliot hørte om problemene og overbeviste sin manager om at de burde ansettes. Doherty og Yanovsky ble en del av "The Big Three", som dermed bestod av fire medlemmer. Etter at enda flere hadde sluttet seg til bandet, byttet de navn til "The Mugwumps"- som ikke lenge etter også ble lagt ned. Rundt denne tiden lette John Phillips' nye band etter en erstatning for tenoren Marshall Brickman som hadde forlatt gruppen og startet en en karriere som manusforfatter for TV. Bandet trengte en ny sanger, fort, siden dette skjedde mens de var på turne. Doherty, som da var arbeidsledig, overtok Brickmans plass. Etter at "New Journeymen" ble oppløst i begynnelsen av 1965 ble Cass Elliot bedt om å bli med i et nytt band, "The Magic Circle" og seks måneder senere, i september 1965, underskrev de en platekontrakt med Dunhill Records. Etter at de hadde skiftet navn til "The Mamas and the Papas" begynte innspillingen av debutalbumet "If You Can Believe Your Eyes and Ears". Slutten på "The Mamas and the Papas ". Sent i 1965 fikk Denny Doherty og Michelle Phillips et forhold til hverandre. De greide å holde dette hemmelig lenge, mens bandet nøt sin suksess men til slutt ble det oppdaget. Etter at forholdet ble kjent flyttet John og Michelle Phillips ut fra leiligheten de delte med Denny, men bandet holdt fremdeles sammen. I juni 1966 avga bandet, støttet av plateselskapet, en uttalelse der det ble offentliggjort at Michelle Phillips ikke lengre skulle være en del av bandet. Hun ble raskt erstattet av Jill Gibson, produsenten Lou Adlers kjæreste. Hennes deltagelse i bandet varte i to og en halv måned, og i denne perioden begynte Doherty å drikke mye for å glemme Michelle Phillips. Siden gruppens fans fortsatte å spørre etter Michelle, men også på grunn av John, ble Michelle tatt inn i bandet igjen i slutten av august 1966. Jill Gibson ble belønnet og takket for sin innsats og forlot "the Mamas and the Papas". Etter at Michelle kom tilbake hadde bandet mistet inspirasjonen og retningsfølelsen. Mens de var holdt på å lage et nytt album forlot Cass Elliot gruppen, noe som betydde slutten for "The Mamas and the Papas". Bandet bekjentgjorde at de opphørte på slutten av sommeren 1968. Senere år. Etter at "The Mamas and The Papas" opphørte forble Elliot og Doherty venner, men Doherty fortsatte å drikke for å glemme Michelle Phillips. Ikke lenge etter at bandet var lagt ned, ble Cass Elliots soloshow en suksess. Hun fridde til Doherty, noe han sa nei til. Han ble lamslått og sjokkert da Elliot døde i 1974. Han og de andre medlemmene i bandet var i begravelsen. Doherty var produsent for et show kalt "Dream a Little Dream" som forteller historien om "The Mamas and The Papas" sett fra hans side. Showet ble godt mottatt og fikk gode kritikker. Doherty døde av en nyresykdom i sitt hjem i Mississauga, Ontario 19. januar 2007. Michelle Phillips. Michelle Phillips (født Holly Michelle Gilliam 4. juni 1944 i Long Beach i California) er en amerikansk sanger, låtskriver og skuespiller. Hun ble på 1960-tallet kjent som medlem av den populære folkgruppen "The Mamas and the Papas". Senere ble hun også kjent for opptredener i fjernsysserier som "Knots Landing" og '. I 1962 giftet Michelle seg med John Phillips som senere ble med i "The Mamas and The Papas". Sammen skrev paret en av gruppens kjente hits, «California Dreamin'». De fikk datteren Chynna som senere var med på opprettelsen av gruppen "Wilson Phillips". Etter at det ble kjent av Phillips hadde et forhold til Denny Doherty i 1966, ble paret skilt i 1970. Blant annet Phillips' utroskap førte til at hun sluttet i "The Mamas and the Papas". Etter at hun begynte å gå ut med et medlem i det konkurrerende bandet "The Byrds" ble hun erstattet med Jill Gibson. Siden gruppens fans fortsatte å spørre etter Michelle Phillips, ble hun hentet tilbake til bandet mens Gibson ble belønnet for tiden hun hadde vært en del av gruppen, og forlot den. Forholdet mellom gruppens medlemmer hadde nå blitt så dårlig at den ble oppløst kort tid etter. I 1970 var Phillips gift med skuespilleren Dennis Hopper i åtte dager. Om dette ekteskapet uttalte hun en gang: "«Jeg vil si dette om Dennis Hopper: Vi var gift i åtte dager og virkelig... de var de lykkeligste dagene i mitt liv.» " Waagan Transport. Waagan Transport AS er et norsk transportselskap som ble opprettet av Per Waagan i 1969. Fra starten med en bil som ble kjørt av selskapets grunnlegger, via overgangen til aksjeselskap i 1976, har selskapet utvidet kjøretøyparken og opprettet flere terminaler. I 1986 begynte satsingen på termotransport. Waagan Transport har i 2010 to terminaler, Waagan Logistikksenter på Blindheim i Ålesund, og Waagan Terminal i Årødalen i Molde. I årenes løp har det vært fler, blant annet i Sula og Ørsta. Selskapet satte i 2001 opp en distribusjonsavdeling i Trondheim for COOP Trøndelag. I 1989 overtok Waagan Transport flere konkurrerende, norske bedrifter og i 1994 etablerte det seg i Skagen i Danmark da det overtok et dansk selskap. I september 2008 ble selskapet selv overtatt da moderselskapet Waagan Transport Group ble solgt til DSV Road AS. Waagan Transport Group var da et av landets største transportselskaper i privat eie. Det hadde over 80 biler i drift og 110 ansatte. Adolf Henselt. Portrett av Adolph Henselt med noteeksempel Adolph von Henselt (opprinnelig "Hänselt"; født 9. mai 1814 i Schwabach; død 10. oktober 1889 i Warmbrunn) var en tysk komponist og klavervirtuos fra musikkens senromantikk. I følge samtidige beretninger var Henselts teknikk på et svimlende høyt nivå og foredraget usedvanlig sjelfullt. Robert Schumann og Franz Liszt var begeistret for komposisjonene hans. Johann Baptist Cramer. Johann Baptist Cramer (født 24. februar 1771 i Mannheim; død 16. april 1858 i Kensington, London) var en tysk pianist og komponist og klaverpedagog. Cramer var en av de mest berømte pianister i sin tid. Hans 84 etyder fra "Große praktische Pianoforte-Schule" (1815) op. 50 er fortsatt av betydning og uunnværlig i klaverpedagogikken. Hans von Bülow omarbeidet dem; hans versjon fikk navnet "Cramer-Bülow-Etüden". En del av Cramers klaververk er ganske teknisk enkle og beregnet på amatører som ønsket å spille «ekte Cramer». Fullskala-verkene skrev han hovedsakelig for seg selv. Stilistisk står disse teknisk krevende verkene mellom Hummel og Beethoven. Karol Kurpiński. Karol Kurpiński (* 6. mars 1785 i Włoszakowice ved Leszno, Polen; † 18. september 1857 i Warszawa) var en av de viktigste polske komponistene på 1800-tallet. I året 1810 reiste han til Warszawa hvor han ble andre hoffkapellmester ved folketetateret. Fra 1825 til 1842 var han kunstnerisk leder av operaen i Warszawa. Av de 26 operaene Kurpiński skrev var "Jadwiga" (1814), "Czorsztyn-slottet" (1819) og "Kalmora" (1820) de mest populære. Han skrev også en symfoni, tre balletter, fire ouverturer, en Te Deum, 50 poloneser og den i Polen svært kjente sangen "Warszawianka" som han skrev i forbindelse med folkeopprøret. Krakowiak. Krakowiak (fransk "Cracovienne", tysk "Krakauer") er navnet på en polsk folkedans. I snever betydning dreier det seg om en pardans som stammer fra området rundt Krakow. Den går i en rask formula_1 takt og karakteriseres av en synkopert rytme, veksling mellom hæl og støvlespiss, hælklinking og omdreining. På 1800-tallet var den en populær selskapsdans under det franske navnet "Cracovienne". Den ble brukt i opera, ballett og i instrumentalmusikken; eksempelvis av Frédéric Chopin i op. 11, 3. sats; K. op. 14. 21. januar. 21. januar er den 21. dagen i året. Det er 344 dager igjen av året (345 i skuddår). Ignaz Moscheles. Ignaz (Isaak/Isack) Moscheles (* 23. mai 1794 i Praha; † 10. mars 1870 i Leipzig) var en böhmisk – østerriksk komponist, pianist og musikkpedagog. Biografi. Moscheles var først elev av Friedrich Dionys Weber ved konservatoriet i Praha og studerte senere komposisjon hos Johann Georg Albrechtsberger (1736–1809) og Antonio Salieri (1750–1825) i Wien. Han var en venn av sitt idol Ludwig van Beethoven. Etter at han giftet seg med Charlotte Emden i 1825, bodde og arbeidet han i London til 1846. I 1846 headhuntet hans venn Felix Mendelssohn Bartholdy ham til å lede klaverklassen ved konservatoriet i Leipzig. I sin levetid ble Moscheles regnet som en av Europas fremste klavervirtuoser, som pedagog var han kjent for sin nidkjærhet. Verk. Hans klaverkomposisjoner, eksempelvis "klaverkonsert i g-moll" og de virtuose etydene ble svært beundret i hans levetid, og blir fortsatt spilt. Auguste Franchomme. Auguste-Joseph Franchomme (* 10. april 1808 i Lille, Frankrike; † 21. januar 1884 i Paris) var en fransk cellist og komponist. Francomme var en lokal størrelse i Paris og venn av Felix Mendelssohn Bartholdy og Frédéric Chopin. Chopin dediserte sin "sonate for cello og klaver g-moll op. 65" til Franchomme. Riksarbeidstjenestemedaljen. Riksarbeidstjenestemedaljen ("Dienstauszeichnung für den Reichsarbeitsdienst") er en utmerkelse ifra Det tredje rike som ble gitt som en medalje ved lang tjeneste i den tyske Reichsarbeitsdienst ("Riksarbeidstjenesten"). Design. Medaljen er oval med en eikekrans langs kanten på begge sider, på advers er det et hakekors på et spadeblad, og med to byggstrå i en «V» under. På revers er teksten «Für treue Dienste im Reichsarbeitsdienst» ("for tro tjeneste i Riksarbeidstjenesten"). Medaljen har blått medaljebånd, og for kvinner er denne i en sløyfe, og den har heller ikke spadebladet på advers. En vampyrs bekjennelser. "En vampyrs bekjennelser" (orig: "Interview with the Vampire: The Vampire Chronicles") er en film fra 1994, basert på Anne Rices roman "Interview with the Vampire" fra 1976. Filmen er regissert av Neil Jordan, og hovedrollene spilles av Tom Cruise, Brad Pitt, Antonio Banderas og Kirsten Dunst. Ferdinand Hiller. Ferdinand Hiller i sitt musikkværelse i Köln, 1881 Ferdinand Hiller (født 24. oktober 1811 i Frankfurt am Main; død 12. mai 1885 i Köln) var en tysk komponist, dirigent og musikkpedagog. Hiller bodde i Paris fra 1829 til 1836, hvor han blant annet sto for den første oppføringen av Beethovens Keiserkonsert i Paris. 8. januar 1839 oppførte han sin opera "La Romilda" i Milano og begynte å skrive på oratoriet "Die Zerstörung Jerusalems", som regnes som hans beste verk. Deretter reiste han til sin venn Mendelssohn i Leipzig, hvor han i årene 1843 og 1844 oppførte sitt oratorium og holdt en rekke Gewandhaus-konserter. Lillesands-Grimstad-Posten. "Lillesands-Grimstad-Posten – blad for Vestre Nedenes" var en avis som utkom to ganger i uken i perioden 1893 til 1901. Den ble trykket ved Hartmanns boktrykkeri i Grimstad. Avisen var på den tiden en konkurrent til Grimstad Adressetidende. Avisen ble først utgitt av et interessentselskap som en etterfølger og utvidelse av Lillesands-Posten. I 1898 ble selskapet omgjort til aksjeselskap. Formålet var å drive en venstreavis for Vestre Nedenes. Redaktører. I 1901 solgte aksjeselskapet forlagsretten for «Grimstad-Posten» til et boktrykkeri i Grimstad og overdro Lillesands-Posten til et nytt aksjeselskap. Aksjeselskapet Lillesands-Grimstad-Posten fortsatte imidlertid som en trykkeribedrift frem til 1960-årene. Josephine (pop/rock band). Josephine var et rockeband fra Trondheim som spilte sammen fra 2002 til 2007. Bandets kjerne bestod av Eirik Lian (vokal/gitar/låtskriver), Arne Slomann Johannessen (gitar/låtskriver), Håvard Ophaug (gitar/låtskriver) og Conor Patrick (tangenter, vokal). Musikalsk ble bandet ofte sammenlignet med band som Blonde Redhead, Kent, Kashmir og The Killers. I løpet av sin karriere ga bandet ut to fullengdere, tre EPer, sju musikkvideoer, gjennomførte to norgesturneer og spilte rundt 50 konserter. Bandet spilte sin siste konsert for et fullsatt Blæst i Trondheim i september 2007 i forbindelse med lanseringen av albumet "Together We'll Never". Historie. Josephine ble startet av Eirik Lian og Arne S. Johannessen som tidligere hadde spilt sammen i Fighting Fish og Thom Charmer. Håvard Ophaug ble tidlig med i Josephine etter å ha spilt gitar i Sherbet Shell på 90-tallet. John Ivar Rotnes (Sherbet Shell, SoSoSlow, nå i Asiago) kom inn i bandet i forbindelse med innspilling av debutalbumet i 2004. Bandet har skiftet flere bassister i løpet av årene. Først inne var Tom Holm (ex-Rifu), deretter Asgeir Steine før Sondre Sivertsen tok over som Josephines lengstvarende bassist, Øystein Eide (Johndoe) spilte på "Together We'll Never" i 2007, og Tore Øverleir (Karl Barx) var den siste bassisten. Inge Hanshus kom inn i bandet i 2006 på trommer. Alle Josephines utgivelser er produsert av Josephines tangentmann Conor Patrick i Trondheim Studio. Conor Patrick spilte så i sitt eget band 1001 sammen med Sondre Sivertsen. Sent i 2010 startet han opp et nytt prosjekt, Shooting Tsar, etter at 1001 ble oppløst. Spellemannvinner Marthe Valle bidro på singelen Quell fra [White Uniform] Contrast EP i 2006. Samme år var EPen Norges mest solgte EP en periode i 2006, lå på 10.plass på VG-lista, og 2.plass på Trøndertoppen. Tidligere samme år vant Josephine en nasjonal demo-konkurranse i regi av Eddie Kramer (tidligere produsent for Jimi Hendrix, Led Zeppelin, The Beatles, Rolling Stones, David Bowie med flere) og spilte for Kramer og Co. på deres showcase i Trondheim. I 2006 bidro Josephine med tre låter på spillefilmen Sirkel av Aleksander Nordaas. Filmen vant publikumsprisen på Bergen internasjonale filmfestival. Josephine hadde også flere låter med i ektremsportfilmer av padleren Benjamin Hjort og i skifilmen Kong Vinter. Labelen. Josephine har gitt ut alle sine utgivelser på Rhinoprod records som ble startet av Lian og Johannessen i 2002. Rhinoprod drives nå av ex-manager Stian Denstad, Arne Johannessen og Jonny Hanger von Humstad. Labelen står bak Alternativ Julekalender som hvert år bringer norsk undergrundsmusikk ut til et større nasjonalt publikum og har blant annet bandene PELbO, 1001, Tangueros del norte, Karl Barx og Poor Felix i stallen. Martha Goldstein. Martha Goldstein (født Martha Svendsen) er en cembalist og pianist som gir konserter i Norge, Sverige og USA. Hun framfører blant annet verk av Georg Friedrich Händel, Frédéric Chopin, Georg Philipp Telemann, Franz Liszt og Ferruccio Busoni. Rhinoprod. RhinoProd Records var et uavhengig plateselskap med base i Trondheim. RhinoProd Records artister distribueres av Musikkoperatørene og Phonofile. RhinoProd Records ble grunnlagt i 2002 og opphørte i 2010. Labelen ble startet av Eirik Lian og Arne Slomann Johannessen for utgivelse av egen musikk i bandet Josephine. Johannessen fortsatte driften sammen med Stian Denstad og Jonny Hanger von Humstad etter at Lian sluttet i 2007. Da RhinoProd opphørte startet Denstad, Johannessen og Humstad Riot Factory. Gåten Kaspar Hauser. "Gåten Kaspar Hauser" (tysk originaltittel "Jeder für sich und Gott gegen alle", på engelsk "The Enigma of Kaspar Hauser") er en vest-tysk spillefilm fra 1974 skrevet og regissert av Werner Herzog. Filmen handler om den mystiske 1800-tallsskikkelsen Kaspar Hauser. Handling og bakgrunn. Filmen bygger på den sanne historien om Kaspar Hauser, en ung gutt som plutselig dukket opp i den tyske byen Nürnberg våren 1828. Hauser var fremmed for alle og kunne knapt nok gå eller snakke. Han skal seinere ha forklart at han var blitt holdt fanget i en kjeller så lenge han kunne huske, og at han var blitt sluppet fri av uviss grunn. Filmen viser hvordan Professor Daumer forsøker å ta seg av gutten og innlemme ham i samfunnet, og beskriver merkelige enkeltepisoder fram til Hauser blir overfalt og seinere dør av skadene. Herzog er kjent for sin fascinasjon for menneskelig galskap og det som er uforståelig og annerledes. Dette viser også valget av hovedrolleinnehaver: 17-åringen Kaspar Hauser blir spilt av Bruno S., en 41-åring som selv ble mishandlet som barn og tilbrakte store deler av livet på mentalsykehus før han som voksen forsøkte å livnære seg som kunstner. Filmen kjempet om Gullpalmen under Filmfestivalen i Cannes i 1975. Der mottok den tre andre priser, deriblant juryens hovedpris og den økumeniske jurys pris. Taereung Indoor Ice Rink. Taereung Indoor Ice Rink er en hall for hurtigløp på skøyter i Sør-Koreas hovedstad Seoul. Hallen ble åpnet i 2000, og erstattet den tidligere banen fra 1969 som lå på samme sted. Banen ligger på 63 moh. Banen var arena for VM sprint i 2000 og VM enkeltdistanser 2004. Det arrangeres jevnlig verdenscupløp på denne banen. Juan Martín del Potro. Juan Martín del Potro (født 23. september 1988 i Tandil) er en argentinsk profesjonell tennisspiller. Han har sju ATP-titler. Han er 198 cm høy. Han er mest kjent for å ha slått Roger Federer i finalen av US Open i 2009, 3–6, 7–6(5), 4–6, 7–6(4), 6–2. Cesária Évora. Cesária Évora (født 27. august 1941 i Mindelo, død 17. desember 2011 samme sted) var en sanger fra Kapp Verde. Hun sang i musikksjangeren morna. Évora ble også kjent som «barfotdivaen», da hun pleide å opptre barføtt. Évora vant i 2004 Grammy Award for albumet "Voz D'Amor". I 2009 ble hun utnevnt til ridder av den franske Æreslegionen. Bjørgan prestegård. Bjørgan prestegård er et museum og en tidligere prestegård i Kvikne nord i Tynset kommune. Den er regnet som et kunstnerhjem ettersom forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) ble født her, og bodde her i sine første barndomsår 1832–1837. Huset ble bygget i 1780, og var i bruk som prestegård inntil 1860. I 1917 oppdaget Tilla Valstad at hovedbygningen skulle rives. Hun satte i gang en innsamling, med tanke på å gjøre stedet til et museum for Bjørnson, og i 1919 ble gården overlevert til staten som en gave. I 1932 ble det avduket en minnestein over Bjørnstjerne Bjørnson på Bjørgan, og i den gamle bygningen er flere ting fra Bjørnsons tid samlet. Museet lå fram til 2006 under De Sandvigske Samlinger på Maihaugen, som også har ansvar for Aulestad. Bjørgan er nå lagt inn under Nord-Østerdalsmuseet. Huset ble restaurert i 2010. Enkelte mener at den korte tiden på Bjørgan var av formende betydning for Bjørnson, og har satt sitt preg på hans Bondefortellinger. Bjørnstjerne gjestet Kvikne to ganger som voksen, i 1869 og i 1897. Reidar Nyborg. Reidar Nyborg (født 4. april 1923 i Ringsaker, død 30. april 1990 samme sted) var en norsk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Nyborg vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det norske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 10 km bak Sverige og Finland. De andre på laget var Erling Evensen, Olav Økern og Olav Hagen. Stefan Hula (skihopper). Stefan Hula (junior) (født 29. september 1986 i Bielsko-Biała) er en polsk skihopper som representerer SSR LZS SOKOL Szczyrk. Han debuterte internasjonalt med 50. plass (av 62 deltakere) i junior-VM i Schonach 21. januar 2002. Han deltok også i junior-VM i Stryn i 2004, der han tok sølvmedalje med det polske laget i lagkonkurransen og ble nummer 13 i det individuelle rennet. I verdenscupen debuterte han 8. januar 2005 i en lagkonkurranse der Polen ble nummer 10 av 11 lag. Hans beste indivuelle plassering i verdenscupen er 10. plass i Sapporo 31. januar 2009. Sammenlagt i verdenscupen er hans beste plassering 44. plass i sesongen 2008-09. I OL i Torino (Pragelato) i 2006 ble han nummer 29 i normalbakken og nummer 5 med Polen i lagkonkurransen. I VM i Liberec i 2009 ble han nummer 26 i normalbakken og nummer 4 med Polen i lagkonkurransen. Han har deltatt i VM i skiflyging i 2006 og 2008. I Kulm i 2006 ble han nummer 37 i den individuelle konkurransen, og var på det polske laget som ble sist av 9 lag i lagkonkurransen. I Oberstdorf i 2008 var han på det polske laget som ble nummer 10 av 13 lag i lagkonkurransen. Hans far med samme navn var kombinertløper og tok bronsemedalje i VM i 1974. Olav Hagen (langrennsløper). Olav Ingvaldsen Hagen (født 28. november 1921 i Vingrom) er en norsk tidligere langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Hagen vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det norske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 10 km bak Sverige og Finland. De andre på laget var Erling Evensen, Olav Økern og Reidar Nyborg. Stefan Hula (kombinertløper). Stefan Marian Hula (senior) (født 12. september 1947 i Szczyrk) er en polsk tidligere kombinertløper som representerte BBTS Włókniarz Bielsko-Biała. Han tok bronsemedalje i VM i Falun i 1974. Han var med i OL i 1972 og 1976, og ble henholdsvis nummer 17 i Sapporo i 1972 og nummer 16 i Innsbruck i 1976. Hans sønn med samme navn er skihopper og har også deltatt i VM og OL. Discovery-ekspedisjonen. Discovery-ekspedisjonen (engelsk: British National Antarctic Expedition, 1901–04, allment kjent som Discovery Expedition) var den første offisielle britiske utforsking av Antarktis siden James Clark Ross' reise seksti år tidligere. Den omfattende ekspedisjonen ble organisert i fellesskap av Royal Society og Royal Geographical Society (RGS), og tok sikte på å gjennomføre vitenskapelige og geografiske undersøkelser i det som hovedsakelig var et uberørt kontinent. Ekspedisjonen var også starten på den antarktiske karrieren for mange som senere skulle bli fremtredende personer i «den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning», blant andre Robert Falcon Scott, som ledet ekspedisjonen, Ernest Shackleton, Edward Wilson, Frank Wild, Tom Crean og William Lashly. De vitenskapelige resultatene dekket omfattende områder innen biologi, zoologi, geologi, meteorologi og magnetisme. Det ble gjort viktige geologiske og zoologiske funn, som oppdagelsene av de snøfrie McMurdo Dry Valleys og koloniene av keiserpingviner ved Cape Crozier. Den geografiske utforskningen ledet blant annet til oppdagelsen av King Edward VII Land og polarplatået via fjellruten i vest. Ekspedisjonen gjorde ingen seriøse forsøk på å nå Sørpolen, men presterte å sette en ny sørlig rekord da en gruppe på tre mann nådde 82°17' sørlig bredde. Som inspirasjon for senere reiser var Discovery-ekspedisjonen en milepæl i britenes utforsking av Antarktis. Etter at den kom hjem ble den feiret som en suksess, til tross for at det hadde vært nødvendig med en kostbar hjelpeaksjon for å få «Discovery» og mannskapet løs fra isen, og senere tvister om kvaliteten på noen av de vitenskapelige resultatene. Det har blitt hevdet at ekspedisjonens største feil var dens manglende evne til å mestre teknikken for effektive polarferder med ski og hunder – en arv som fulgte de britiske antarktisekspedisjonene gjennom den heroiske tidsalderen. Forløpere. Sir James Clark Ross, oppdager av Rosshavet, Rossbarrieren og McMurdo-sundet. Mellom 1839 og 1843 foretok Royal Naval-kapteinen James Clark Ross tre reiser til det antarktiske kontinentet, og på disse oppdaget og utforsket han en ny sektor i Antarktis som senere ble arbeidsfelt for mange britiske ekspedisjoner. Ross fastslo områdets omtrentlige geografi og navnga mange geografiske objekter: Rosshavet, den store isbarrieren (senere omdøpt til Rossbarrieren), Rossøya, Kapp Adare, Victoria Land, McMurdo-sundet, Cape Crozier og tvillingvulkanene Mount Erebus og Mount Terror. De sistnevnte fikk navn etter de to ekspedisjonsskipene, HMS «Erebus» og HMS «Terror». Han vendte tilbake til Rossbarrieren flere ganger i håp om komme gjennom, men lyktes ikke. I februar 1842 satte han imidlertid en ny sørlig rekord i en liten vik ved 78°10'. Ross antok at det lå landområder øst for barrieren, men han var ikke i stand til å fastslå dette. Etter Ross var det ingen registrerte reiser i denne delen av Antarktis på femti år inntil en norsk hvalfangstekspedisjon i januar 1895 tok en kort tur innom Kapp Adare, nordspissen av Victoria Land. Med på denne turen var Carsten Borchgrevink, og han utrustet fire år senere sin egen ekspedisjon, Southern Cross-ekspedisjonen. Den ble finansiert ved hjelp av en donasjon på  pund som ble gitt av den britiske mediemagnaten Sir George Newnes på den betingelsen at ekspedisjonen fikk navnet «"The British Antarctic Expedition"» («"Den britiske Antarktis-ekspedisjonen"»). I februar 1899 gikk Borchgrevink i land ved Kapp Adare der ti mann tilbrakte vinteren i en liten hytte de satte opp der. Sommeren etter seilte han sørover til den viken som Ross hadde funnet i barrieren. Herfra reiste en gruppe på tre med hundeslede over isen, og etter 16 km satte de en ny sørlig rekord ved 78°50'. Rundt århundreskiftet mellom det 19. og 20. århundre var det en tiltakende internasjonal interesse for det antarktiske området. På omtrent samme tid som Discovery reiste en tysk ekspedisjon under Erich von Drygalski for å utforske den delen av det antarktiske kontinentet som lå sør for Det indiske hav. Den svenske oppdagelsesreisende Otto Nordenskjöld ledet en ekspedisjon til Graham Land, mens en fransk ekspedisjon under ledelse av Jean-Baptiste Charcot ble sendt til Antarktishalvøya. Til sist reiste en skotsk gruppe, ledet av forskeren William Speirs Bruce, på en vitenskapelig ekspedisjon til Weddellhavet. Royal Navy, Markham og Scott. Kaptein Robert Falcon Scott, leder for Discovery-ekspedisjonen. Polarforskning var blitt Royal Navys ansvarsområde i fredstiden som fulgte etter Napoleonskrigene, med John Barrow, admiralitetets annensekretær som pådriver. Etter Sir John Franklins tapte ekspedisjon i 1845, og de mange resultatløse søkene som fulgte, avtok Marinens interesse for polare strøk. Senere kom dessuten problemene under George Nares' Nordpol-ekspedisjon i 1874–76, og Nares egen erklæring om at Nordpolen var «umulig», så til slutt besluttet admiralitetet at ytterligere oppdrag i polarstrøkene ville være farlig, dyrt og fåfengt. Royal Geographical Societys sekretær Sir Clements Markham var en tidligere marineoffiser som hadde tjenestegjort på en av leteekspedisjonene etter Franklin i 1851. Han hadde også fulgt Nares på en del av ekspedisjonen, og ble talsmann for at marinen skulle gjenoppta sin historiske rolle. En mulighet åpnet seg da den prominente biologen Sir John Murray, som deltok under Challengerekspedisjonen og dermed hadde førstehånds erfaring fra antarktiske farvann, i november 1893 presenterte et skriv med tittelen "The Renewal of Antarctic Exploration" («Gjenopptakelse av antarktiske ekspedisjoner»). I skrivet oppfordret han til å utruste en ekspedisjon i full skala med den hensikt å fremme britisk vitenskap. Murray fikk sterk støtte både av Markham og av Royal Society, Englands fremste vitenskapelige organisasjon. RGS og Royal Society opprettet en felles komité som fikk i oppdrag å avgjøre hvilken form ekspedisjonen skulle ha. En del av komitemedlemmene motarbeidet Markhams visjon om en stor marineoperasjon i stil med Ross og Franklin, men Markhams sto så hardnakket på sitt at ekspedisjonen i stor grad ble formet etter hans ønsker. Hans fetter og biograf skrev senere at ekspedisjonen var «skapt i hans hjerne, resultatet av hans energiske utholdenhet». Markham hadde lenge hatt for vane å notere seg unge lovende sjøoffiserer som kunne ha de kvalitetene som trengtes for å ta ansvar under eventuelle polarekspedisjoner. Han hadde først observert kadetten Robert Falcon Scott i 1887 da han tjenestegjorde på HMS «Rover» i Saint Kitts, og hadde lagt ham på minnet. Tretten år senere var Scott, som nå var torpedoløytnant på HMS «Majestic», på utkikk etter muligheter for karrieremessig avansement, og etter et møte med Markham i London, søkte han på posten som ekspedisjonens leder. Scott hadde lenge vært i Markhams tanker, og selv om han ikke alltid hadde vært førstevalget for denne oppgaven, hadde flere av de andre favorittkandidatene nå etter Markhams syn blitt for gamle, eller var opptatt på annet hold. Med Markhams avgjørende støtte i ryggen ble Scott den 25. mai 1900 utnevnt, og kort tid etter forfremmet til kommandørkaptein. Vitenskap eller eventyr. Fremdeles gjenstod det å få på plass ekspedisjonens kommandostruktur. Markham hadde hele tiden stått bestemt på at den øverste lederen burde være en marineoffiser fremfor en vitenskapsmann. Etter at han var blitt utnevnt til leder skrev Scott til Markham og gjentok at «han måtte ha den fulle kommando over skipet og landgruppene», og insisterte på han han ble rådført ved alle fremtidige ansettelser. Med Markhams godkjennelse hadde komiteen imidlertid allerede utnevnt John Walter Gregory, geologiprofessor ved University of Melbourne og tidligere assisterende geolog ved British Museum, til ekspedisjonens vitenskapelig leder. Gregorys standpunkt, som også ble støttet av Royal Societys fraksjon i den sammensatte komiteen, var at landgruppene burde organiseres og ledes av ham; «...Kapteinen skulle instrueres om å gi den bistand som kreves til mudring, tråling osv., og å plassere båter der de vitenskapelig ansatte har behov for dem.» I striden som fulgte hevdet Markham at Scotts kommando over hele ekspedisjonen måtte være total og entydig, og Scott selv presset hele veien på for dette under trussel om å trekke seg. Markhams og Scotts synspunkt vant fram, og Gregory trådte tilbake med bemerkningen om at det vitenskapelige arbeidet ikke burde «underlegges et orlogseventyr». Denne kontroversen forsuret forholdet mellom de to foreningene og fortsatte etter ekspedisjonens avslutning, noe man kan avlese av kritikken som ble rettet mot en del av de publiserte resultatenes omfang og kvalitet. Markham hevdet at årsaken til at han sto så hardt på en marinekommando først og fremst var et spørsmål om tradisjon og stil, og ikke et uttrykk for manglende respekt for vitenskapene. Han gjorde det også klart at han anså at målet om å nå så langt sør som mulig i seg selv ikke fortjente støtte. Personell. Ernest Shackleton, annenstyrmann på «Discovery». Markham hadde håpet på en fullverdig marineekspedisjon, men admiralitetet varslet om at marinen var i en presset situasjon og ikke hadde offiserer å avse. Admiralitetet gikk imidlertid med på å frigi Scott og Charles Royds, og senere også Michael Barne og Reginald Skelton, slik at de kunne bli med på ekspedisjonen. De øvrige offiserene var fra handelsflåten. Blant disse var andre nestkommanderende Albert Armitage, som hadde erfaring med Jackson-Harmsworth-ekspedisjonen, og Ernest Shackleton, som ble utpekt til offiser med ansvar for last, lager og forsyninger, samt for å arrangere underholdningstilstelningene. Admiralitetet friga også rundt tyve kvartermestere og sjømenn, mens resten av mannskapet kom fra handelsflåten eller fra annen sivil tjeneste. Blant mannskapet på nedre dekk fantes det flere som senere ble veteraner i Antarktis. Blant disse var Frank Wild, William Lashly, Tom Crean (som sluttet seg til ekspedisjonen etter at en sjømann deserterte i New Zealand), Edgar Evans og Ernest Joyce. Selv om ekspedisjonen ikke var et formelt marineprosjekt, foreslo Scott å gjennomføre ekspedisjonen etter marinens retningslinjer, og mannskapet inngikk frivillig en avtale om å arbeide under marinens disiplinregler. Forskergruppen hadde begrenset erfaring. Dr. George Murray, Gregorys etterfølger som sjefsforsker, skulle ikke være med lengre enn til Australia (faktisk forlot han skipet i Cape Town). Han benyttet reisen til å lære opp forskerne, men hadde ingen rolle i ekspedisjonens detaljarbeid. Den eneste vitenskapsmannen med tidligere erfaringer fra Antarktis var Louis Bernacchi, som hadde vært med Borchgrevink som meteorolog og observatør av jordmagnetismen. Geologen Hartley Ferrar, 22 år gammel og nylig utgått fra Cambridge, var en Markham mente «kunne gjøres til en mann». Marinebiologen Thomas Hodgson, fra Plymouth Museum, var en mer moden person. Den mest erfarne av to legene, Reginald Koettlitz, var med sine 39 år det eldste medlemmet av ekspedisjonen. I likhet med Armitage hadde han vært med på Jackson-Harmsworth-ekspedisjonen. Juniorlege og zoolog var Edward Wilson, som knyttet et nært forhold til Scott. Han hadde den roen, tålmodigheten og evnen til legge emosjonene til side som kapteinen skal ha manglet. Finansiering. Den totale kostnaden for ekspedisjonen ble beregnet til  pund (2009-verdi ca. 7,25 mill), hvorav ble gitt av den britiske regjeringen under forutsetning at de to foreningene kunne skaffe en tilsvarende sum. De oppnådde dette, i stor grad takket være en donasjon på  pund fra det velstående RGS-medlemmet Sir Llewellyn Longstaff. RGS bidro selv med  pund, foreningens største enkeltstående donasjonen til noen ekspedisjon til da. Ytterligere  pund kom fra Alfred Harmsworth som tidligere hadde finansiert Jackson-Harmsworth-ekspedisjonen til Arktis i 1894–97, mens resten kom fra mindre donasjoner. Ekspedisjonen dro også nytte av betydelig kommersiell sponsing: Colman's bidro med sennep og mel, Cadbury's ga pund (ca.  kg) sjokolade, Jaeger ga 40 % rabatt på spesialklær, og Bird's, Bovril og andre kom også med betydelige bidrag. Skip. «Discoverys» skipsklokke i messing, med inskripsjonen «SS Discovery, London 1901». Ekspedisjonens skip ble bygd av Dundee Shipbuilders Company, og var et spesialbygd fartøy beregnet på forskning i antarktiske farvann. Skipet var en av de siste tre-mastede seilskutene som ble bygd i tre i Storbritannia. Kostnaden for byggingen av skipet var  pund (2009-verdi ca. 2,7 mill), pluss  pund for motorer, og den samlede kostnaden var på  pund. Navnet hadde historiske assosiasjoner til marinen, blant annet til et av skipene som ble brukt i Nares-ekspedisjonen. Visse egenskaper dette eldre fartøyet hadde ble også tatt med i konstruksjonen av det nye skipet. Hun ble sjøsatt av Lady Markham den 21. mars 1901 som SS «Discovery» (betegnelsen Royal Research Ship ble tatt i bruk i 1920-årene). Ettersom hun ikke var et britisk marinefartøy, ville ikke admiralitetet tillate «Discovery» å bruke White Ensign. Hun seilte til slutt under Merchant Shipping Act, og brukte Blue Ensign og flagget til RGS, samt flagget til Royal Harwich Yacht Club. Målsettinger. Discovery-ekspedisjonen skulle i likhet med ekspedisjonene til Ross og Borchgrevink arbeide i området rundt Rosshavet. Andre områder på kontinentet hadde blitt vurdert, men prinsippet som ble fulgt var at «for å gå for det ukjente, skulle de starte med det kjente». De to hovedmål med ekspedisjonen ble oppsummert i komiteens «instruksjoner til kommandøren» som: «å så langt som mulig bestemme karakter, beskaffenhet og utstrekning av den delen av sydpollandet som omfattes av ekspedisjonen», og «å foreta magnetiske undersøkelser i de sørlige regionene sør for den førtiende breddegrad, og å utføre meteorologiske, oseanografiske, geologiske, biologiske og fysiske undersøkelser og forskningsoppgaver». Instruksjonen fastslo at «intet av disse målene skulle ofres til fordel for noen av de andre». Instruksjonene om de geografiske målene ble mer spesifikke: «Hovedpunktene av geografisk interesse er [...] å utforske isbarrieren til Sir James Ross til det østlige ytterpunktet; å oppdage landet som Ross antok flankerer barrieren på østsiden, eller for å konstatere at det ikke eksisterer [...] Hvis du skulle bestemme deg for å overvintre i isen... skal den geografiske utforskningsinnsatsen konsentreres om [...] et fremstøt mot de vestlige fjellene, et fremstøt mot sør, og utforskning av den vulkanske regionen». Første år. Et nyere bilde av «Discoverys» gamle ankersted i Winter Quarters Bay, McMurdo-sundet, ved Hut Point i høyre bakgrunn. Utreise. «Discovery» forlot britisk farvann den 6. august 1901 og ankom New Zealand via Cape Town den 29. november etter å ha foretatt en avstikker sør om 40°S for å utføre magnetiske undersøkelser. Etter tre uker med de siste forberedelsene var skipet klart for reisen sørover. Da skipet la ut fra Lyttelton Harbour den 21. desember, til jubel fra store folkemengder, falt den unge matrosen Charles Bonner ned fra toppen av hovedmasten og omkom. Han hadde klatret opp for å kunne gjengjelde publikums applaus. Han ble gravlagt i Port Chalmers to dager senere. «Discovery» seilte deretter sørover og kom til Cape Adare den 9. januar 1902. Etter en kort ilandstigning og undersøkelse av restene etter Borchgrevinks leir, fortsatte skipet langs kysten av Victoria Land. Ved McMurdo-sundet svingte «Discovery» østover mot land ved Cape Crozier. Her ble et forhåndsavtalt meldepunkt satt opp slik at eventuelle unnsetningsskip kunne finne ekspedisjonen. Deretter fulgte de barrieren til dens østlige ytterpunkt. Den 30. januar fikk de bekreftet at det virkelig var et landområde øst for barrieren, slik Ross antok. Området fikk navnet King Edward VII Land. Den 4. februar gikk Scott i land på barrieren og tok med en observasjonsballong han hadde anskaffet til luftundersøkelser. Ombord i denne steg han fort opp til en høyde på 600 fot (180 m). Shackleton var med under en andre oppstigning, men alt de kunne se var den uendelige overflaten på barrieren. Wilson noterte i sin private dagbok at han syntes flyvningene var den «fullstendige galskap», og eksperimentet ble ikke gjentatt. Winter Quarters Bay. «Disovery» fortsatte deretter vestover mens de lette etter et permanent overvintringssted, og den 8. februar ankom skipet McMurdo-sundet. Samme dag ankret hun opp nesten så langt sør det var mulig å komme i sundet på et sted som senere døpt Winter Quarters Bay. Wilson skrev: «Vi forstod alle hvor ekstremt heldige vi var som fant dette overvintringsstedet, trygt for skipet, med perfekt beskyttelse mot trykket fra isen.» Fyrbøter Lashly syntes imidlertid det så ut som «et trøstesløst sted.» Arbeidene på land begynte med oppføring av ekspedisjonens hytte på en steinete halvøy som fikk navnet Hut Point. Scott besluttet at ekspedisjonsmedlemmene skulle fortsette å bo og arbeide ombord. Han lot «Discovery» fryse fast i havisen, og brukte hovedhytta som lagerrom og ly. Korset ved Vince-minnesmerket reist på landtungen ved Hut Point. Det fantes ingen dyktige skiløpere i gruppen, og bare Bernacchi og Armitage hadde noe erfaring med hundesledekjøring. Mennenes første forsøk på å mestre disse teknikkene var lite oppløftende og bekreftet Scotts fordommer mot dem – han foretrakk menneskelig trekkraft. Farene som de uerfarne mennene ble stilt overfor under de uforutsigbare og ukjente forholdene ble bekreftet da en gruppe som returnerte fra en avbrutt prøvetur til Cape Crozier kom ut for en snøstorm den 11. mars og strandet i en isete skråning. Under et forsøk på å finne et tryggere sted skled matros George Vince over kanten av et stup og forsvant. Vince ble aldri funnet igjen, og et kors med en enkel innskrift som ble reist til hans minne står fremdeles på toppen av landtungen ved Hut Point. I vintermånedene mai–august arbeidet forskerne i sine laboratorier mens andre klargjorde utstyr for neste sesongs oppgaver. Som avslapning spilte de amatørteater og hadde lærerike aktiviteter i form av forelesninger. Shackleton redigerte avisen "South Polar Times". Utendørsaktivitetene opphørte heller ikke helt. Det ble spilt fotball på isen, og de planlagte magnetiske og meteorologiske observasjonene ble utført. Da vinteren gikk mot slutten foretok man sledeturer for å teste utstyr og proviant i forkant av den planlagte ferden mot sør som Scott, Wilson og Shackleton skulle gjennomføre. Samtidig reiste en gruppe, under ledelse av Royds, til Cape Crozier for å legge igjen en beskjed ved stasjonen der. På denne reisen oppdaget de en koloni med keiserpingviner. En annen gruppe under ledelse av Armitage utforsket fjellene i vest, og returnerte i oktober med ekspedisjonens første symptomer på skjørbuk. Armitage la senere skylden for utbruddet på Scotts «sentimentale motvilje» mot å slakte av dyr for kjøttets skyld. Hele ekspedisjonens kosthold ble raskt lagt om ved at hermetisk kjøtt ble erstattet med ferskt kjøtt, og dermed kom problemene under kontroll. Ferd mot sør. Ernest Henry Shackleton, Robert Falcon Scott og Edward Adrian Wilson den 2. november 1902. Den 2. november 1902 begav Scott, Wilson og Shackleton seg i vei med hunder og støttegrupper. Målet deres var «å nå så langt sør i en rett linje på isbarrieren som vi kan, nå polen om mulig, eller finne nytt land». Den første betydningsfulle milepælen ble nådd den 11. november da en hjelpegruppe passerte Borchgrevinks sørlige rekord på 78°50'. Mangelen på erfaring med hunder ble imidlertid snart synlig, og fremdriften gikk sent. Etter at støttegruppene hadde returnert den 15. november, begynte Scotts gruppe å dele opp lasten og transportere halvparten før de vendte tilbake og hentet den andre halvparten. Dette medførte at de måtte gå tre kilometer for hver kilometer de hadde i fremdrift sørover. Det var blitt gjort feil med hundeforet, og kombinasjonen av inkompetent behandling og feil ernæring svekket hundene slik at Wilson ble tvunget til å slakte de svakeste for å bruke kjøttet deres som fôr til de andre. Mennene led også. De slet med snøblindhet, frostskader og symptomer på tidlig skjørbuk, men de fortsatte sørover parallelt med fjellene i vest. Juledagen ble feiret med doble rasjoner og en Christmas pudding som Shackleton hadde spart for anledningen, gjemt blant sokkene sine. Den 30. desember 1902 nådde de sitt sørligste punkt ved 82°17'S, uten å ha forlatt barrieren. Problemene ble flere på hjemreisen da de resterende hundene døde og Shackleton kollapset med skjørbuk. Wilson erkjente i en dagboknedtegnelse den 14. januar at «vi har alle små symptomer på skjørbuk». Scott og Wilson slet seg videre med Shackleton, som var ute av stand til å dra, gående ved siden av og tidvis liggende på sleden. Gruppen nådde til slutt skipet den 3. februar 1903 etter å ha dekket, inkludert etappene for å hente last. De brukte 93 dager på reisen, og tilbakela dermed i snitt hver dag. Unnsetningsskipets ankomst. Forsyningsskipet «Morning» ankom mens den sørlige gruppen var underveis. Ekspedisjonens organisatorer regnet med at «Discovery» slapp ut av isen tidlig i 1903, slik at det ville være mulig for Scott å gjennomføre ytterligere ekspedisjoner og målearbeider til sjøs før vinteren satte inn. Planen var at «Discovery» skulle returnere til New Zealand i mars eller april, for så å reise hjem til England via Stillehavet, og fortsette de magnetiske målingene underveis. «Morning» skulle stå for eventuell assistanse som Scott måtte trenge under denne perioden. Denne planen holdt ikke ettersom «Discovery» forble innefrosset. Markham hadde forventet dette, og kapteinen på «Morning», William Colbeck, brakte med seg et hemmelig brev til Scott hvor det ble gitt tillatelse til å bli enda ett år i isen. Når dette nå var uunngåelig gjorde unnsetningsskipets nærvær det mulig for at noen ekspedisjonsmedlemmer kunne reise hjem. Blant disse var rekonvalesenten Shackleton, som ble sendt hjem mot sin vilje. Scott hadde bestemt at han «ikke burde risikere ytterligere vanskeligheter i sin nåværende helsetilstand». Historiene om en konflikt mellom Scott og Shackleton stammer fra denne perioden, eller fra en antatt uenighet mellom dem under fremstøtet mot sør, da de to skal ha hatt en hissig ordveksling. Noen av disse opplysningene kom fra Armitage. Forholdet mellom ham og Scott hadde brutt sammen, og etter at Scott, Wilson og Shackleton hadde gått bort, valgte han å avsløre detaljer som satte Scott i et dårlig lys. Andre vitner fortalte at Scott og Schakleton stort sett hadde et godt forhold for en periode; Shackleton møtte ekspedisjonen da den vendte hjem i 1904, og skrev senere et svært hjertelig brev til Scott. Andre år. Etter at vinteren 1903 var over forberedte Scott ekspedisjonens andre store reise: bestigning av fjellene i vest og utforskning av det indre av Victoria Land. Armitages rekognoseringsgruppe fra de foregående årene hadde lagt opp en rute til en høyde på fot før de skulle gjøre vendereis, men Scott ønsket å gå vestover fra dette punktet, og om mulig til den magnetiske Sydpolen. Etter en dårlig start på grunn av defekte sleder dro en gruppe som omfattet Scott, Lashly og Edgar Evans ut fra «Discovery» den 26. oktober 1903. Kolonien med keiserpingviner ved Cape Crozier ble oppdaget av en gruppe ledet av Charles Royds i oktober 1902. Da de besteg en stor isbre, som de ga navn etter gruppens geolog Ferrar, nådde de en høyde på fot (m) før de ble tvunget til å bli i leiren i én uke på grunn av en snøstorm. Dette medførte at de ikke nådde toppen av isbreen før 13. november. De gikk deretter videre, forbi Armitages sørligste posisjon, og oppdaget polarplatået som de ble den første gruppen til å vandre på. Etter at geologi- og støttegruppene hadde gjort vendereis, fortsatte Scott, Evans og Lashly vestover over den ensformige sletten i ytterligere åtte dager. De la bak seg en avstand på ca. 150 miles (241 km) og nådde sitt vestligste punkt den 30. november. Etter å ha mistet navigasjonstabellene i en storm under oppstigningen til isbreen, visste de ikke nøyaktig hvor de var, og de hadde ingen landemerker som kunne hjelpe dem med å bestemme posisjonen. Turen tilbake til Ferrarbreen ble foretatt under forhold som begrenset dem til noe mer enn 1,6 km per time. De var avhengige av at Scott navigerte etter tommelfingerregelene, samtidig som de var i ferd med å gå tomme for proviant. Under nedstigningen fra breen falt Scott og Evans ned i en bresprekk, et fall som lett kunne fått et fatalt utfall. Senere oppdaget de et snøfritt område, eller tørr dal, et sjeldent fenomen i Antarktis. Lashly beskrev den tørre dalen som «et glimrende sted for dyrking av småpoteter». Gruppen nådde «Discovery» den 24. desember etter en rundtur der de hadde tilbakelagt på 59 dager. Dagsgjennomsnittet på på denne turen, med menneskelig trekkraft, var betydelig bedre enn det som ble oppnådd med hunder på ferden mot sør den foregående sesongen. Dette styrket Scotts fordommer mot hunder ytterligere. Polarhistorikeren David Crane kalte denne ferden mot vest for «en av de store ferdene i polarhistorien». Flere andre turer ble fullført under Scotts fravær. Royds og Bernacchi gikk i 31 dager på barrieren i en sørøstlig retning, og observerte dens jevne flate karakter mens de gjorde ytterligere magnetiske målinger. En annen gruppe hadde utforsket Koettlitzbreen i sørvest, og Wilson hadde vært ved Cape Crozier for å observere keiserpingviner på nært hold. Andre unnsetningsekspedisjon. Scott hadde håpet at «Discovery» var frigjort fra isen innen han kom tilbake, men hun satt fremdeles fast. Arbeidet med frigjøringen hadde begynt med issager, men etter tolv døgn med arbeid var det bare to parallelle kutt på 450 fot (137 m), og skipet lå fremdeles 20 miles (32 km) fra åpent vann. Den 5. januar 1904 kom unnsetningsskipet «Morning» tilbake, denne gangen sammen med «Terra Nova». Colbeck hadde klare instrukser fra admiralitetet om at dersom «Discovery» ikke kunne frigjøres fra isen innen en bestemt dato, skulle skipet forlates og utstyret bringes hjem på de to unnsetningsskipene. Dette ultimatumet var et resultat av at Markham var avhengig av at statskassen dekket kostnadene for denne andre unnsetningsekspedisjonen, siden ekspedisjonskassen var tom. Admiralitetet ville dekke kostnadene kun på egne premisser. Fristen som ble avtalt mellom de tre kapteinene, var 25. februar, og det ble et kappløp med tiden for unnsetningsskipene å nå «Discovery», som fortsatt satt fast i isen ved Hut Point. Som en forsikring begynte Scott overføringen av sine vitenskapelige prøver til andre skip. Eksplosiver ble brukt for å bryte opp isen og sagingen av isen ble gjenopptatt. Selv om unnsetningsskipene mot slutten av januar var i stand til å nærme seg skipet, var «Discovery» fremdeles fast i isen to miles (ca. 3 km) fra redningsmannskapene. Den 10. februar innså Scott at han måtte forlate skipet, men den 14. februar brøt plutselig mesteparten av isen opp, og «Discovery» var endelig i stand til å seile sammen med «Morning» og «Terra Nova». En siste sprengladning fjernet den gjenværende isen den 16. februar. Dagen etter, etter at enda et problem oppstod da hun satte seg fast på en grunne, kunne «Discovery» sette kursen tilbake til New Zealand. Hjemkomst. De tørre dalene i fjellene i vest på Victoria Land, oppdaget under ekspedisjonens reise mot vest. På tilbakereisen til Storbritannia ble mottakelsen til å begynne med holdt hemmelig. Markham var til stede for å møte skipet i Portsmouth da «Discovery» la til 10. september 1904, men ingen myndighetspersoner hilste gruppen da den ankom London et par dager senere. Likevel var det betydelig offentlig entusiasme for ekspedisjonen, og offisielle anerkjennelser fulgte. Scott ble raskt forfremmet til kommandør. Han ble invitert til Balmoral Castle for å møte Kong Edward VII, som tok ham opp som kommandør (CVO) i Royal Victorian Order. Han fikk også en rekke medaljer og utmerkelser fra utlandet; blant annet den franske Æreslegionen. Polarmedaljen og forfremmelser ble gitt til andre offiserer og mannskap. De viktigste geografiske resultatene som ble oppnådd på ekspedisjonen, var oppdagelsen av King Edward VII Land, bestigelsen av fjellene i vest og oppdagelsen av polarplatået, den første sledeturen på platået og barriereturen til ny sørlig rekord på 82°17'S. Rossøyas natur ble fastslått, Transantarktiske fjellkjede ble kartlagt til 83°S, og posisjoner og høyder på mer enn 200 individuelle fjell ble beregnet. Mange andre objekter ble identifisert og navngitt, og det var omfattende undersøkelser av kysten. Det ble også gjort funn av stor vitenskapelig betydning. Disse omfattet snøfrie tørre daler i fjellene i vest, kolonien med keiserpingviner ved Cape Crozier og vitenskapelige bevis på at isbarrieren var en flytende isbrem. Et fossilt blad oppdaget av Ferrar, hjalp med å påvise Antarktikas forhold til superkontinentet Gondwana. Tusenvis av geologiske og biologiske prøver ble samlet og nye marine arter ble identifisert. Plasseringen av den magnetiske Sydpolen hadde også blitt kalkulert med en rimelig nøyaktighet. Et generelt bifall fra marinens hydrograf-sjef (og tidligere motstander av Scott) Sir William Wharton over de vitenskapelige resultatene var oppmuntrende. Nøyaktigheten av de meteorologiske dataene var imidlertid omstridt i vitenskapelige kretser, og ble kritisert av blant andre presidenten i Physical Society of London, Dr Charles Chree. Scott forsvarte ekspedisjonens arbeid, men privat innrømte han at Royds' papirarbeid hadde vært «fryktelig sjuskete». Det at de ikke unngikk skjørbuk var et resultat av medisinsk uvitenhet om årsakene til sykdommen heller enn ekspedisjonens skyld. På den tiden var det kjent at et kosthold bestående av ferskt kjøtt kunne gi en kur, men ikke at mangel på det var en årsak. Dermed ble ferskt selkjøtt tatt med på reisen sørover «i tilfelle vi finner oss selv angrepet av skjørbuk». Under Nimrod-ekspedisjonen i 1907–09 hadde Shackleton unngått sykdommen gjennom et forsiktig kosttilskudd, bestående av blant annet ekstra pingvin- og selkjøtt. Likevel hadde løytnant Edward Evans nesten dødd i løpet av Terra Nova-ekspedisjonen i 1910–13, og skjørbuk var spesielt ødeleggende for Rosshavsgruppen i 1915–16. Det forble en fare frem til årsakene ble fastslått rundt 25 år etter Discovery-ekspedisjonen. Etterspill. Scott fikk permisjon fra marinen for å skrive den offisielle ekspedisjonsutredningen, "The Voyage of the Discovery", som ble publisert i 1905 og solgte godt. Scotts utredning i boken om Shackletons sammenbrudd på vei nordover mot «Discovery» førte imidlertid til uenighet mellom de to. Uenigheten stod spesielt om Scotts versjon av i hvilken utstrekning hans følgesvenn hadde blitt fraktet på sleden. Implikasjonen var at Shackletons sammenbrudd hadde forårsaket den relativt lite imponerende sørlige rekorden. Scott gjenopptok til slutt sin karriere i marinen; først som assistent for sjefen for marinens etterretning, og deretter som flaggkaptein for kontreadmiral George Egerton på HMS «Victorious». Til tross for hans aversjon mot rampelyset hadde han på denne tiden blitt nasjonalhelt, og ekspedisjonen ble presentert for offentligheten som en triumf. Denne eufori var ikke gjenstand for objektiv analyse eller gjennomtenkte vurderinger av ekspedisjonens styrke og svakheter. Spesielt Scotts forherligelse av menneskelig trekkraft som noe mer nobelt enn andre teknikker for isferder ledet til en generell mistillit mot metoder som utnyttet ski og hunder. Denne tenkemåten ble viderebrakt til senere britiske ekspedisjoner. Dette forundret erfarne isfarere som Fridtjof Nansen, som vanligvis ble spurt til råds om slike anliggender, men ofte ble avfeid. Discovery-ekspedisjonen ble starten på den antarktiske karrieren for flere personer som ble betrodde deltagere og ledere for ekspedisjoner i de etterfølgende femten år. Bortsett fra Scott og Shackleton vendte Frank Wild og Ernest Joyce fra nedre dekk gjentatte ganger tilbake til isen, tilsynelatende ute av stand til å komme seg tilbake til et normalt liv. William Lashly og Edgar Evans, Scotts følgesvenner på reisen vestover i 1903, allierte seg med lederens fremtidige planer og ble hans faste sledepartnere. Tom Crean fulgte både Scott og Shackleton på senere ekspedisjoner. Løytnant «Teddy» Evans, førsteoffiser på unnsetningsskipet «Morning», begynte å legge planer for en egen ekspedisjon før han ble med på laget til Scott i 1910. Kort tid etter at han gjenopptok sine oppgaver i marinen avslørte Scott sin intensjon om å vende tilbake til Antarktis ovenfor Royal Geographical Society, men informasjonen ble ikke offentliggjort på dette stadiet. Shackleton kom Scott i forkjøpet da han tidlig i 1907 annonserte sine planer om å lede en ekspedisjon med de to målsettingene om å nå både den geografiske og den magnetiske Sydpolen. Under press gikk Shackleton med på ikke å arbeide fra McMurdo-sundet, ettersom Scott hevdet det var hans arbeidsområde. Shackleton var imidlertid tvunget til å bryte dette løftet ettersom han ikke var i stand til å finne et annet trygt landingssted. Hans ekspedisjon var svært vellykket. Fremstøtet mot sør endte ved 88°23', mindre enn 100 geografiske miles fra Sydpolen, og gruppen i nord nådde punktet for den magnetiske Sydpolen. Shackletons avtalebrudd førte imidlertid til en betydelig forverring i forholdet til Scott, som avviste sin tidligere ledsager som en løgner og en kjeltring. Scotts planer ble etter hvert en realitet – en omfattende vitenskapelig og geografisk ekspedisjon med erobringen av Sydpolen som sitt hovedmål. Scott var ivrig etter å unngå amatørstempelet som hadde vært knyttet til Discovery-ekspedisjonens vitenskapelige arbeid. Han utnevnte Edward Wilson som sin viktigste vitenskapsmann, og Wilson valgte ut et erfarent mannskap. Ekspedisjonen satte avsted i juni 1910 i «Terra Nova», et av Discovery-ekspedisjonens unnsetningsskip. Ankomsten til Antarktis samtidig som Amundsens norske ekspedisjon kompliserte ekspedisjonens program og det påfølgende kappløpet om Sydpolen. Amundsens gruppe nådde Sydpolen 14. desember 1911, og returnerte trygt hjem. Scott og fire ledsagere, inkludert Wilson, ankom Sydpolen 17. januar 1912; alle fem omkom på hjemreisen. Mikal Kirkholt. Mikal Kirkholt (født 9. desember 1920, død 28. juni 2012) var en norsk langrennsløper som deltok i De olympiske vinterleker i 1952 i Oslo. Kirkholt representerte Sportsklubben Troll i Rindal. Kirkholt vant en olympisk sølvmedalje i langrenn under vinter-OL 1952 i Oslo. Han gikk andre etappe på det norske stafettlaget som kom på andre plass på 4 × 10 km bak Finland. De andre på laget var Magnar Estenstad, Martin Stokken og Hallgeir Brenden. Leonard Chess. Leonard Chess (født 12. mars 1917, død 16. oktober 1969) var en amerikansk plateselskapsdirektør og grunnleggeren av Chess Records. Han var viktig for utviklingen av elektrisk blues. I 1991 ble Chess posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame. Chess var født Lejzor Czyz i en jødisk familie i Motal, Polen (som nå ligger i Hviterussland). Han og hans bror Fiszel, søsteren Malka og moren fulgte etter faren til Chicago, Illinois i 1928. Familien skiftet navn til Chess, Lejzor ble til Leonard og Fiszel til Philip. Leonard og hans bror Phil kom inn i nattklubbransjen i de svarte bydelene i South Side of Chicago i 1946. De tok over en nattklubb som het "Macomba Lounge". I 1947 begynte Leonard i selskapet Aristocrat Records, Han fikk etterhvert en større rolle i selskapet og tok etterhvert, sammen med sin bror, over hele forretningen. Brødrene Chess førte selskapet bort fra svart pop og jazz og andre stilarter og satset på rendyrket blues med artister som Muddy Waters. I 1950 skiftet Chess-brødrene navn på selskapet til Chess Records. "My Foolish Heart" (Gene Ammons), "Rollin' Stone" (Muddy Waters) og "That's All Right" (Jimmy Rogers) var blant de første utgivelsene. Leonard Chess spilte selv stortromme på et opptak med Muddy Waters i 1951. Chess kontaktet Sam Phillips (på Sun Records) for å få hjelp til finne nye artister fra Sørstatene. Phillips sendte Chess plater av Howlin' Wolf, Rufus Thomas og Doctor Ross blant andre. Av disse var det særlig Howlin' Wolf som slo godt ann. Chess Records måtte kjempe mot andre selskaper for å beholde ham, ettersom Phillips hadde sent opptak til flere forskjellige. Etterhvert kom andre viktige artister til, som Bo Diddley og Sonny Boy Williamson, mens Willie Dixon and Robert Lockwood Jr. spilte en viktig rolle i kulissene. På femtitallet vokste Chess´ sin kommersielle suksess med artister som Little Walter, The Moonglows, The Flamingos og Chuck Berry. På sekstitallet kom det utgivelser med Etta James, Fontella Bass, Koko Taylor, Little Milton, Laura Lee og Tommy Tucker, i tillegg hadde man underbrukene Checker, Argo og Cadet. Senere på sekstitallet utvidet Chess sin virksomhet med flere sjangere som gospel, tradisjonell jazz, spoken word, humor og mer. I begynnelsen av dette tiåret hadde Chess også gått inn kringkasting og var medeier i radiostasjonen WVON-AM og kjøpte senere også WSDM-FM, begge i Chicago. I oktober 1969, noe få måneder etter at han solgte sitt eget selskap til til General Recorded Tape, døde Leonard Chess av hjerteinfarkt. Bransjehistorikeren John Broven har skrevet at "Leonard Chess var selve dynamoen i Chess Records, et selskap som sammen med blant annet Atlantic og Sun, ble selve kroneksemplene på den uavhengige musikkbransjen. […] Leonard Chess satt en ny standard innenfor bransjen når det gjaldt talentutvikling, kontraktsarbeid, networking, markedsføring og PR…" Filmene "Cadillac Records" (med Adrien Brody i hovedrollen) og "Who Do You Love?" fra 2008 er begge oppdiktete versjoner av oppgangen (og nedturen) til selskapet og menneskene som var Chess Records. Sigurd Andersson. Sigurd Andersson (født 18. juli 1926, død 5. februar 2009) var en svensk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Andersson vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det svenske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 10 km bak Finland og Norge. De andre på laget var Nils Täpp, Enar Josefsson og Martin Lundström. Schiehallion-eksperimentet. Schiehallions isolert plassering og fjellets symmetriske form egner seg godt til eksperimentet. Schiehallion-eksperimentet var et eksperiment som ble gjennomført i det 18. århundre for å bestemme Jordens midlere tetthet. Med finansiering fra Royal Society ble forsøket gjennomført sommeren 1774 ved fjellet Schiehallion i Perthshire i Skottland. Forsøket innebar måling av meget små forskyvinger av en pendel på grunn av gravitasjonspåvirkning fra et nærliggende fjell. Schiehallion ble betraktet som en ideell plassering etter at en hadde lett etter passende kandidater. Dette på grunn av fjellets isolerte plassering uten andre nærliggende og forstyrrende fjell og den nær symmetriske formen som gjorde det lettere å beregne fjellet antatte tyngdepunkt. Eksperimentet var tidligere vurdert, men forkastet, av Isaac Newton som en demonstrasjon av hans teori om generell gravitasjon. Likevel var de en rekke vitenskapsmenn, særlig hoffastronom (Astronomer Royal) Nevil Maskelyne, som mente at effekten ville være målbar og påtok seg å gjennomføre forsøket. Pendelens utsving er bestemt av forholdet mellom den samlede masse av jorden og av det aktuelle fjellet. Mao. dersom en kunne bestemme massen og massens senter for Schiehallion kunne en beregne Jordens masse. Når denne er kjent, kan en også beregne tilnærmede verdier for massen til andre planeter, deres måner og solens masse. Tidligere hadde en bare en formening om deres relative masser. Som en sideeffekt ville en kunne bidra til å kartlegge fjellet og fastslå dets koter. Bakgrunn. I et ideelt gravitasjonsfelt, her fra jorden, vil en pendel henge rett ned. Dersom pendelen henges opp i nærheten av en større masse, slik som et fjell, vil gravitasjonen fra denne tilleggsmassen interferer med hovedfeltet fra Jorden og fjellet vil trekke på pendelen og bringe loddet noe ut fra vertikalen. Det svake utsvinget som loddlinen gjør sett mot et kjent objekt, som for eksempel en gitt stjerne, kunne måles ved å gjenta målingene på begge sider av fjellet. Hvis fjellets masse kan beregnes ut fra dets volum og gjennomsnittlige tetthet, så kan dette utnyttes til å ekstrapolere en verdi for Jorden tetthet og derved også jordens samlede masse når jordradiene er kjent. Isaac Newton hadde fremlagt sine betraktninger i "Principia", men antok at et reelt fjell ville gi et så lite utslag at det ville være nær umulig å måle med tilstrekkelig nøyaktighet. Han var av den oppfatning at gravitasjonseffekter bare var målbare når masser på størrelse av planeter var involvert. Newtons pessimisme var ubegrunnet. Selv om hans beregninger antydet et utsving på mindre enn 2 bueminutt (for et idealisert 5 000 m høyt fjell), ville denne lille vinkelen være innenfor kapasiteten til aktuelle måleinstrumenter på hans tid. Et eksperiment kunne både gi bevis for Newtons teori om generell gravitation og gi et estimat for jordene tetthet og masse. På den tid var andre himmellegemers masse bare kjent som forholdet mellom dem og ikke som absolutte verdier. Kunnskap om Jordens masse ville også gi gode estimater for massen til andre planeter, deres måner og for solen. Slike data ville også kunne gitt verdier for gravitasjonskonstanten "G". Noen verdi for "G" var imidlertid ikke en del av eksperimentet. "G" som begrep og erkjennelsen av "G" som en universell konstant dukket ikke opp i vitenskapelige artikler før nær hundre år senere. Søken etter et egnet fjell. Chimborazo, fjellet som ble brukt i det franske eksperimenetet i 1738 Chimborazo, 1738. De franske astronomene Pierre Bouguer og Charles Marie de La Condamine var de første som gjennomførte eksperimentet. De utførte sine målinger på den 6 268 m høye vulkanen Chimborazo i Ecuador i 1738. Med sin ekspedisjon forlot de Frankrike i 1735 i et forsøk på å måle lengden av en lengdegrad nær ekvator. Samtidig nyttet de anledningen til å gjennomføre et forsøk på å måle en pendels forskyvning. I desember 1738, med betydelige vanskeligheter grunnet klima og terreng, gjennomførte de to forsøk i en høyde på 4 680 og 4 340 m. Bouguer skrev i rapporten at de hadde lyktes med å detektere et utsving på 8 buesekund, men nedtonet samtidig betydningen av sine resultater og foreslo at eksperimentet burde gjennomføres under mer velegnede forhold i Frankrike eller England. Han la imidlertid til at de i alle fall hadde påvist at Jorden ikke kunne være et hult skall, slik Edmond Halley og flere andre mente kunne være tilfelle. Schiehallion, 1774. At ytterligere et forsøk burde foretas, ble foreslått for Royal Society i 1772 av Nevil Maskelyne, Astronomer Royal. Han mente at et slikt eksperiment ville «"Gjøre ære på den nasjon der det ble utført"» og foreslo Whernside i Yorkshire eller Helvellyn-Skiddaw massivet i Cumberland som passende kandidater. Royal Society satte ned en komité til å undersøke saken. Blant deltakerne var Maskelyne, Joseph Banks og Benjamin Franklin. Komiteen utpekte astronom og landmåler Charles Mason til å finne et egnet fjell til forsøket. Etter en omfattende leting sommeren 1773 etter et egnet sted, rapporterte Mason at den beste kandidaten var Schiehallion (på den tid stavet "Schehallien"), en nær 1 083 m topp som ligger mellom Loch Tay og Loch Rannoch i det sentrale Scottish Highlands. Dette fjellet hadde ingen andre fjell i nærheten som kunne påvirke eksperimentet og den symmetriske formen ville lette beregningene. De bratte sidene på nord- og sørsiden ville gjøre det mulig å bringe pendelen nær opp mot fjellets tyngdepunkt og dermed gi maksimalt utsving. Mason avslo imidlertid å gjennomføre arbeidet for den tilbudte godtgjøringen på en guinea per dag. Oppgaven falt derved på Maskelyne som ble innvilget en midlertidig permisjon fra sin tjeneste som Astronomer Royal. Han fikk assistanse i arbeidet av matematiker og landmåler Charles Hutton og Reuben Burrow, en matematiker fra Greenwich-observatoriet. Et antall arbeidere ble engasjert til å bygge observatorier for astronomene og til å assistere med landmålingen. Vitenskapsmennene var meget godt utstyrt; de hadde tilgang til en 30 cm kvadrant i messing fra James Cooks første reise i 1769 for å studere Venuspassasjen, et 3,048 m zenith teleskop, og en «regulator» - en presis pendelklokke for tidsmåling ved de astronomiske målingene. De anskaffet også en teodolitt og et landmålerkjede (Gunter's chain) for å kunne gjennomføre landmåling av fjellet og et par barometere for måling av høyde. En generøs finansiering var tilgjengelig idet det forelå ubrukte midler fra Venuspassasjeekspedisjonen. Disse midlene var stilt til rådighet for Royal Society av kongen. Astronomiske. Observatorier ble bygget på nord- og sørsiden av fjellet og et lagerbygg til å huse både utstyr og forskere. Mesteparten av arbeidsstyrken måtte imidlertid ta til takke med telt. Maskelyns astronomiske målinger ble utført først. Oppgaven var å bestemme vinkelavstanden mellom en rekke stjerner og loddlinen i det øyeblikk stjernen stod nøyaktig i syd. Værforholdene var ofte dårlige med yr og regn. På det sydlige observatoriet lyktes han likevel med å ta 76 målinger mot 34 stjerner i en retning, deretter 93 nye målinger og 39 stjerner i en annen retning. På den nordlige siden oppnådde han ett sett med 68 observasjoner mot 32 stjerner og ett sett med 100 mot nye 37 stjerner. Ved å utføre målingene vekselvis med zenith teleskopets måleplan mot henholdsvis øst og deretter mot vest oppnådde han å utligne mulig vertikalfeil ved oppstillingen av teleskopet. For å kunne bestemme utsvinget grunnet fjellets masse må en ta i betraktning jordens krumning: En observatør vil oppleve et skifte i det lokale zenith tilsvarende skifte i breddegrad. Etter å ha tatt hensyn til effekter som skyldes presesjon, aberrasjon og nutasjon, påviste Maskedyne at forskjellen mellom den lokalt bestemte zenith nord og sør for fjellet var på 54,6 buesekund. Da landmålerteamet hadde fastslått at de to målestasjonene hadde en bredde-forskjell på 42,94" kunne denne vinkelen trekkes fra i målingene. Etter avrunding kunne han fastlå at forskjellen i utslag nord og sør for fjellet var 11,6". Maskedyen publiserte sine innledende resultater i "Philosophical Transactions of the Royal Society" i 1775. Han måtte da benytte foreløpige data for fjellets form og dermed posisjonen for tyngdepunktet. Dersom en antar at gjennomsnittlig tetthet av Schiehallion og jorden er lik, forventet han en forskyvning på 20,9". Siden den målte forskyving var omtrent halvparten av dette kom han til det foreløpige resultat at tetteheten av jorden er omtrent det dobbelte av tettheten for Schiehallion. En mer nøyaktig verdi måtte utstå til landmålingene var gjennomført for derved bedre å bestemme fjellets form og dermed masse. Maskelyne noterte også i sin rapport at Schiehallion bevirket en gravitasjonstiltrekning og at alle fjell ville gjøre det. Herav trakk han den slutning at Newtons lov om universell gravitasjon var stadfestet. Royal Society verdsatte hans resultater og tildelte ham Copley Medal i 1775. Biografen Chalmers skrev: «Om noen frem til nå skulle ha hatt mistro til Newtons system, så er en slik tvil nå ryddet av veien». Landmåling. Landmålerne fikk store forsinkelser grunnet det vanskelige været, og de ble ikke ferdige før i 1776. For å finne volumet av fjellet valgte en å dele det opp i horisontale skiver og beregne volumet av hver skive. Trianguleringen som ble utført av Charles Hutton var formidabel. Landmålerne hadde tusenvis av peilinger mot mer enn tusen punkter rundt fjellet. Det var ikke alltid at peilepunktene stemte overens med høydepunkter som landmålerne hadde tatt ut. For å kunne håndtere datamengden fant han ut at han kunne interpolere verdier mellom de målte og derved dele fjellet opp i like tykke skiver. På denne måten ble arbeidet med volumberegningen forenklet og samtidig fikk en av linjenes bølger og svinger et inntrykk av fjellets form sett ovenfra. I realiteten hadde Hutten funnet opp det vi i dag kaller kartkoter, som siden har vært i bruk både innen kartografi og for å beskrive gjenstander og mindre detaljer. Etter at alle lagenes form var fastlagt, måtte Hutton beregne tiltrekningen som hvert enkelt lag hadde på loddet i loddlinen. Dette var et omstendelig arbeid som tok to år før han kunne presentere resultatene for Royal Society i 1778. Han kom frem til at tiltrekningningskreftene mot Jorden og mot fjellet hadde et forhold på 9,933 gitt at tettheten av Jorden og Schiehallion var den samme. Siden den målte forskyvningen på 11,6" indikerer et forhold på 17 804:1, når en tar hensyn til til høyde over havet og breddegrad, fastslo han Jordens midlere tetthet til å være formula_1, eller ca formula_2 av fjellets tetthet. Den omstendelige prosessen med landmålingen og den påfølgende beregningen hadde dermed ikke rokket ved Maskelyns tidligere beregninger. Hutten satte tettheten til Schiehallion til å være 2 500 kg·m−3 og annonserte at Jordens gjennomsnittlige tetthet var 4 500 kg·m−3. Sammenlignet med den i dag aksepterte verdi på 5 515 kg·m−3, hadde en lyktes i å fastslå Jordens tetthet med en feil mindre enn 20 %. At den gjennomsninttlige tettheten av Jorden var så mye høyere enn tettheten av stein som en finner på jordoverflaten, indikerer at de dypereliggende delene av Jorden har en betydelig høyre massetetthet. Hutton trakk den slutning at Jordens indre måtte innholde en vesentlig større andel av metallisk materiale enn det en finner på overflaten, og antydet en mulig tetthet på 10 000 kg·m−3. Han anslo denne metalliske andelen til å ugjøre i størrelsesorden 65 % av Jordens diameter. Med en verdi for Jordens gjennomsnittlige tetthet kunne Hutton beregne masseverdier for andre himmellegemer som var angitt i Jérôme Lalandes planettabell. Tidligere var disse bare gitt som forholdstall. Cavendish-eksperimentet. En mer direkte og nøyaktigere metode for måling av Jordens gennomsnitlige tetthet ble gjennomført 24 år senere i 1798 av Henry Cavendish. Cavendish brukte en ekstremt følsom torsjonsvekt for å måle tiltrekningen mellom kuler av bly. Cavendish' resultat, 5 448 ± 0,033 kg·m−3, var bare 1 % fra den i dag aksepterte verdi: 5 515 kg·m−3. Dette resultatet ble ikke nevneverdig forbedret av andre før i 1895 av Charles Vernon Boys. Den flid Cavenish utviste ved sitt eksperiment, og det nøyaktige resultat han oppnådde, har gitt opphav til at hans navn er knyttet til eksperimentet som ga et godt mål på Jordens tetthet. Hans eksperiment er også velegnet for å bestemme den generelle gravitasjonskonstanten "G", selv om Cavendish selv ikke ga noen verdi for "G". Senere målinger på Schiehallion. John Playfair gjennomførte en ny måling ved Schiehallion i 1811. På bakgrunn av en revurdering av fjellets strata kom han frem til en tetthet på 4 560 til 4 870 kg·m−3. Den nå eldre Hutton var ikke enig og forsvarte den eldre verdien i 1821 i en artikkel til Royal Society. Playfairs beregninger hadde økt verdien av jordens tetthet opp mot dagens anerkjente verdi, men var fremdeles dårligere enn verdien oppnådd av Cavendish noen år tidligere. a>, stedet for Henry James' eksperiment i 1856 Schiehallion-experimentet ble gjentatt i 1856 av Henry James, generaldirektør for Ordnance Survey, som i stedet brukte fjellet Arthur's Seat i Edinburgh. Med resultatene fra Ordonance Survey tilgjengelig utvidet James sine topgrafiske undersøkelser til en radius på 21 kilometer, en distanse som når helt til grensen til Midlothian. Han kom frem til en tetthet på ca 5 300 kg·m−3. Ved et nytt forsøk i 2005 gjorde en en endring fra arbeidet i 1774. I stedet for å måle de lokale variasjonene i zenith, gjorde en meget nøyaktige målinger på svingetiden for en pendel på toppen og ved foten av Schiehallion. Perioden for en pendel er en funksjon av "g", den lokale tyngdeakselerasjonen. Normalt vil en pendel i større høyde få en lengre periode grunnet større avstand fra jordens masse. Massen i fjellet vil imidlertid redusere en slik effekt. Fordelen er at dette er vesentlig enklere å gjennomføre. Imidlertid må en være istand til å fastslå perioden med en nøyaktighet på 1 ppm. Dette eksperimentet ga en verdi for jorden samlede masse på 8,1 ± 2,4×1024 kg, som tilsvarer en gjennomsnitlig tetthet på 7,500 ± 1,900 kg·m−3. En moderne gjennomgang av de geofysiske data har gjort det mulig å ta hensyn til faktorer som lå utenfor rekkevidde for teamet i 1774. Med en digital terrengmodell med radius 120 km, vesentig bedre kunnskap om geologien til Schiehallion og ikke minst tilgangen til moderne regnemaskiner, kom man i en rapport i 2007 frem til at jordens gjennomsnittlige tetthet er 5 480 ± 250 kg·m−3. Sammenlignet med moderne verdier på 5 515 kg·m−3, gir dette honnør til nøyaktigheten som Maskelyne utviste i sine astronomiske observasjoner. Matematisk prosedyre. Schiehallion kraftdiagram I kraftdiagrammet til høyre er forskyvningen kraftig overdrevet. Analysen er også noe forenklet ved å gjennomføre eksperimentet bare på den ene siden av fjellet. Et lodd med masse "m" er plassert i en avstand "d" fra "P", gravitasjonssenteret for et fjell med masse "MM" og tetthet "ρM". Under disse betingelser blir den førskjøvet en liten vinkel "θ" på grunn av tiltrekningen "F" i retning "P" mens dens tyngde "W" er rettet mot jorden. Vektorsummen av "W" og "F" resulterer i et strekk "T" i pendelens snor. Jordens har masse: "ME", radius: "rE" og tetthet: "ρE". De to gravitasjonskreftene som virker på loddet er gitt ved Newtons lov om universell gravitasjon Noter. a. På den tid en del av Visekongedømmet i Peru. b. Mason, sammen med Jeremiah Dixon, hadde tidlgere satt ut Mason-Dixon-linjen, delet mellom det nordlige og det sørlige USA. c. I dag finner en bare rester i fjellsiden etter disse konstruksjonene. d. Dette kan sies å være en gjenoppdagelse: Edmond Halley had plotted lines of equal magnetic variation (isopletter) i 1701 og Nicholas Cruquius dybdekoter i 1727. e. Verdien 5,48 kg·m−3 fremkommer i Cavendish' rapport. Han hadde imidlertid gjort en banal regnefeil, og verdien ut fra hans tall skulle vært 5,448 kg·m−3. Dette ble ikke oppdaget før i 1821 av Francis Baily. f. Gitt at jordens volum er 1,0832×1012 km³. Nordsjön (sang). «Nordsjön», også kalt «Gamla Nordsjön», er en svensk sang i valsetakt med sjømannsmotiv. Melodi og tekst er skrevet av Martin Nilsson. Sangen ble bestilt av Kooperativa förbundet (KF) og ble spilt inn på 78-platen Star S 6125 i 1931 av John Wilhelm Hagberg (under psevdonymet Wilhelm Arne), Karlssons blå gossar. Sangen het da «Sommersegling». «Nordsjön» var med i KFs reklamefilm, "Vi far till London", som ble spilt inn i 1935. Da hadde teksten blitt omskrevet med et Nordsjø-tema. Sangen forbindes ofte med artisten Harry Brandelius. Brandelius, Carl Jularbos Orkester spilte inn «Nordsjön» 16. oktober 1944. Den ble utgitt på 78-platen Sonora 7215. I 1980-årene ble det laget en musikkvideo, hvor Brandelius fremfører «Nordsjön». Den ble vist i TV-programmet "Nöjesmassakern". Andre svenske artister som har spilt inn «Nordsjön» på plate er Fred Åkerström (på albumet "Sjöfolk och landkrabbor", 1978), visesangeren Stefan Lundqvist (på albumet "Kustens pärlor", 2000) samt trekkspilleren Carl Jularbo. Nordmannen Jens Book-Jenssen, Egils Dragspels-orkester spilte inn sangen på svensk i Oslo 13.oktober 1956. Den ble utgitt på 78-platen Cupol 4999. Norske versjoner. Otto Nielsen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Nordsjøn». Mirja Hietamies. Mirja Kyllikki Hietamies-Eteläpää (født 7. januar 1931 i Lemi) var en finsk kvinnelig langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo og 1956 i Cortina d'Ampezzo. Hietamies vant en olympisk sølvmedalje i langrenn under vinter-OL 1952 i Oslo. Hun kom på andre plass på 10 km bak sin landsmann Lydia Wideman. Fire år senere, under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo ble hun olympisk mester i langrenn. Hun var med på det finske stafettlaget som vant 3 x 5 km foran Sovjetunionen og Sverige. De andre på laget var Sirkka Polkunen og Siiri Rantanen. Sterling White Halibut. Sterling White Halibut AS er et selskap med forretningskontor i Hjelmeland i Rogaland. Selskapet er 100 % eid av Marine Harvest A/S, har en aksjekapital på 10 millioner kroner og 38 ansatte. Selskapet driver oppdrett og markedsføring av kveite under varemerket Sterling. Selskapet ble opprettet i 2001. Fisken oppdrettes i de dype fjordene i Ryfylke i Rogaland. Det tar fire til fem år før fisken er klar til slakt og salg til restaurant- og forbrukermarkedet. Kurt Børset. Kurt Børset (født 1973) er en norsk tidligere skihopper som representerte Løkken IF. Han deltok i fem verdenscuprenn i perioden 1994–1998. Hans beste plassering kom i skiflygings-VM i Planica 20. mars 1994, der han ble nummer 8. Dette rennet var også en del av verdenscupen. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 59 i sesongen 1993-94. Han ble norgesmester for lag med Sør-Trøndelag i 1995 og 1998. Kurt Børset er i dag hoppdommer. Albert Lasker Basic Medical Research Award. Albert Lasker Basic Medical Research Award er en av Laskerprisene, og deles ut for grunnforskning innen medisin. Prisen har blitt utdelt siden 1946. På grunn av at arbeid med grunnforskningskarakter belønnes, dekker prisen i praksis også forskningsområdene som molekylærbiologi og biokjemi. Prisen har fått oppmerksomhet for at den fungerer som en indikasjon på hvilke personer som er sterke kandidater for Nobelprisen i fysiologi eller medisin. Omtrent halvparten av prisvinnerne har seinere blitt tildelt en nobelpris, enten i medisin eller i kjemi. Bukta dyrefredningsområde. Bukta dyrefredningsområde ligger sør for Sandane i Gloppen kommune, Sogn og Fjordane. Biotopvernområdet ble opprettet i 1990 og er sentrert rundt elveosen til Gloppeelva og nærområdet ved Gloppefjorden. Området er hekkested til en rekke arter av sjøfugl og vadere. Bannkulturen. Bannkulturen er et generelt begrep for den senmesolittiske flintindustrien i nordlige Irland og på øya Man i Irskesjøen. Kulturen er navngitt etter elven Bann, den lengste elven i Nord-Irland. Arkeologen professor Peter Woodman fra University College Cork har vist at Bannkulturens steinindustri var en del av et omfattende nettverk og distribusjon til andre mesolittiske kulturer i Irland mellom 5500 og 3800 f.Kr. Kulturen utmerket seg særlig med bruken av store steinflak, såkalte «bann-flak», og av en spesiell arbeidsteknikk med larnittflint. Bann-flak var store bladformede flintblader, spisse i den ene enden og butte i den andre. De ble brukt som spydspiss festet til skaft av tre. Woodman definerte spydspissene som enkelt bearbeidede store flak, uten tange av betydning. De kom i to former, langstrakte eller bladformet på mindre enn 3,2 cm på tvers. Mantoididae. Mantoididae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen knelere. Gruppen omfatter bare én kjent slekt fra Sør-Amerika. Utseende. Små, gulbrune eller mørke knelere (15-30 mm). Antennene er lange og trådformede, fasettøynene er runde og noe utstående. Hodet er temmelig stort, markert bredere enn forkroppen og nesten så bredt som kroppen på det bredeste. Pronotum er kvadratisk. Forbeina er mindre ekstremt utviklet til gripeorganer enn hos de fleste andre knelere, forlårene er bare moderat fortykkede. Forlårene- og leggene har ganske små pigger på undersiden for å holde fast på byttet, og griper mot hverandre som vanlig for knelere. Forleggen har en krum, skarp torn ytterst. Mellom- og bakbeina er slanke. Vingene er mer eller mindre klare med tydelig, ganske regelmessig årenett. Bakvingen er bare litt bredere enn forvingen. Haletrådene (cerci) er lange. Liv og utvikling. Som andre knelere er Mantoididae rovdyr som fanger andre insekter ved hjelp av de spesialiserte frambeina. Utbredelse. Slekten "Mantoida" finnes nesten bare i den neotropiske økosonen. Slekten er utbredt fra Florida i nord til Argentina i sør. Michał Kleofas Ogiński. Michał Kleofas Ogiński; litauisk: "Mykolas Kleopas Oginskis"; * 25. september 1765 i Guzów, Powiat Żyrardowski; † 1833 i Firenze) var grev av Ogiński og Michał Kazimierz Ogińskis nevø. Ogiński var medlem av Sejmen og ekstraordinær sendemann til Nederland. I 1793 ble han storskattemester, en stilling han sa fra seg allerede i 1794 for å lede et regiment han rustet ut for egen regning for å delta i Kosciuszko-oppstanden. Ogiński flyktet etter å ha tapt kampene, men vendte i 1802 med tillatelse av tsar Aleksander I. tilbake til sitt gods Zalesie ved Wilna i dagens Hviterussland. Etter freden i Tilsit reiste han med sin familie til Frankrike og Italia, men vendte tilbake til Polen i 1810 som senator og spesialrådgiver. I 1815 begav han seg igjen til Italia. Musikk. Ogiński var godt kjent som musiker og komponist, han var glad i italiensk og fransk opera, og spilte fiolin, klavikord og balalaika. Han begynte å komponere marsjer og militærmusikk i 1790-årene og ble populær blant opprørerne i 1794. Dessuten komponerte han flere pianostykker, poloneser, masurkaer, romanser, valser, og operaen "Zelis et Valcour ou Bonaparte au Caire". Hans "Mémoires sur la Pologne et les Polonais depuis 1788–1815" inneholder interessante opplysninger om tiden fra 1794 til 1798. En av Ogińskis kjente komposisjoner er polonesen "Pożegnanie Ojczyzny" («Avskjed med fedrelandet»). Amorphoscelididae. Amorphoscelididae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen knelere. Stavemåten til familienavnet (Amorphoscelidae eller Amorphoscelididae) synes uavklart. Utseende. Små, spinkle, grønnlige eller brune knelere. Hodet er ganske bredt, fasettøynene temmelig store og rundete, antennene tynne og middels lange. Pronotum er ganske kort. Forbeina er utviklet som vanlig hos knelere, men leggen mangler pigger på innsiden. Mellom- og bakbeina er lange og tynne. Vingene er velutviklede med tydelig årenett, oftest gjennomsiktige. Noen arter er helt vingeløse, særlig hunnene kan mangle vinger. Haletrådene (cerci) er nokså lange og tynne. Liv og utvikling. Knelere i denne familien finnes helst mellom busker og kratt. De flyr godt, og hannene kommer gjerne til lys om natten. Utbredelse. Familien er mest utbredt i Afrika og Australia, men forekommer også i Asia og Sør-Europa. I Europa finnes arten "Perlamantis alliberti" på den Iberiske halvøya og i Sør-Frankrike. Forsinket muskelømhet. Forsinket muskelømhet (fra engelsk: Delayed Onset Muscle Soreness eller DOMS) er smerte i musklene, som ofte opptrer 24-72 timer etter hardt fysisk arbeid, trening eller aktiviteter man normalt ikke pleier å utføre. Smertene forsvinner som regel etter 2-3 døgn, og er svært vanlig hos idrettsutøvere på alle nivåer. Forsinket muskelømhet regnes som ufarlig, men kan gjøre vondt og medfører ofte at musklenes styrke er redusert vesentlig. Ømheten skyldes at det oppstår en betennelseslignende tilstand (betennelse) i muskelen 12-24 timer etter hard trening eller annen belastning av muskelen. Uttøyninger reduserer ikke denne betennelsen, og derfor har uttøyninger ingen effekt imot akkurat denne typen smerte. Vardal ungdomsskole. Vardal ungdomsskole er en ungdomsskole i Gjøvik i Oppland. Hvert av de tre trinnene er delt inn i fire klasser. Skolens svømmehall brukes nå som auditorium Bombardier Regina. Regina er et svenskkonstruert, elektrisk drevet motorvognstog som Bombardier (tidligere Kalmar Verkstad) satte i produksjon i 2000. Det finnes ulike varianter med betegnelsene X50, X51, X52, X53 og X54. Teknisk sett har Regina-togene store likheter med Öresundståg, ettersom de kommer fra samme leverandør. Allikevel er fronten og karosseriets bredde forskjellig. På Regina er karosseriet 480 mm bredere og gir dermed akseptabel setebredde for regionaltog selv med fem seter i bredden. Fordelen med bredere togsett istedenfor dobbeltdekkere er at passasjerene slipper trapper (noe som ville kreve lengre tid ved stasjonsopphold). Toget har elektrisk moter, med tilbakeføring av energi til kontaktledningen via regenerativ motorbrems (motorene arbeider som generatorer). Den maksimale hastigheten er 180 eller 200 km/t avhengig av versjon. Til tross for den høye hastigheten er toget relativt stille. Toget leveres normalt med to eller tre vogner, selv om det er konstruert for maksimalt 11 vogner. Inntil tre togsett kan kobles sammen. Karosseriet er i hovedsak produsert i rustfritt stål. Døråpningene er brede for å sikre rask av- og påstigning. Toget har klimaanlegg og strømuttak ved alle sitteplasser. Motorboggiene i Regina-toget har en akselavstand på 2 700 mm og boggieavstand (sentrum) på 19 000 mm. Hver enkelt drivmotor har en effekt på 265 kW og toget er utstyrt med tre ulike bremsetyper: tilbakeførende elbrems, skivebrems og magnetbrems. Den maksimale aksellasten er 18,5 tonn. Historie. På begynnelsen av 1990-tallet ble det offentliggjort en studie laget av den statlige Tekniska högskolan i Stockholm, sammen med, Kalmar Verkstad (Statens Järnvägar deltok også). Formålet med studien var å utrede om et bredere vognskrog eller dobbeltdekker var best egnet til å øke passasjerkapasiteten utfra et økonomisk synspunkt. KVAB bygde en modell i fullskala som viste at det var teknisk mulig å innføre fem seter i bredden (muligheten for seks seter ble også diskutert) dersom en 3 450 mm bred vogn ble valgt. (X 2000 er til sammenligning 3 050 mm bred). 3 450 mm fikk ikke plass innenfor den gamle svenske vognprofilen med en maksimal bredde på 3 400 mm – men det viste seg mulig å «tøye grensene» noe. Eldre svenske lokaltog av typen X10 hadde allerede fem seter i bredden, men dette ble ansett for som trangt for regiontog (bredde 3 080 mm). For sammenlignings skyld har en Boeing 737 med 6 seter i bredden en gulvbredde på 3 250 mm, det vil si omtrent det samme som Regina. Regina er til en viss grad handikapptilpasset siden enkelte vogner har en lavgulvsdel og en heis innenfor døren som kan løfte rullestoler til det høyere golvnivå i resten av toget. Regina ble opprinnelig utviklet for regiontogstrafikk, men brukes også som lokaltog for Upptåget og også delvis for Pågatåg. For den stasjonstette og intensive Stockholms-trafikken viste imidlertid Regina-toget seg å ha for dårlige akselerasjonsegenskaper. Tre av fire boggier i tovognssvarianten er motorisert. For å oppnå raskere akselerasjon er det mulig å få samtlige boggier motorisert. Drivmotortypen en en trefaset asynkronmotor som reguleres med den siste generasjonen av IGBT-halvledere. Togets egenskaper. Produsenten har markedsført togene ikke bare som lokal- og regiontog, men også som fjerntog ("Intercity"). Trafikk. Reginatogene kjøres i dag både på korte (lokal-/pendlertog) og på mellomlange (regiontog) strekninger, blant annet av SJ, Tåg i Bergslagen, Västtrafik, Veolia Transport og UL. Regina er utviklet for svenske forhold og går i all hovedsak på svenske linjer, men også den internasjonale linjen Karlstad – Oslo trafikkeres av Reginatog. Norges jernbaner har samme kontaktledningsspenning (15 kV 16 2/3 Hz), samme signalsikkerhetsystem (andre optiske signaler) og ellers lignende regler som i Sverige. Hastighetsrekorder. 26. juli 2006 kom et ombygget Reginatog under en test opp i 281 km/t på rettstrekningen mellom Skövde og Töreboda på Västgötaslätten. Dermed ble den gamle svenske hastighetsrekorden på 276 km/t, satt av et X 2000-tog forbedret. 18. juli 2007 ble rekorden igjen forbedret på samme strekning, nå med 282 km/t som målt hastighet. 23. juli 2008 ble rekorden slått enda en gang. På strekningen Regumatorp -Töreboda lykkes man med å komme opp i 295 km/t. Den siste rekorden ble satt 14. september 2008 på Västra stambanan nord for Skövde da hastigheten kom opp i hele 303 km/th. Spesialversjonen har ingen kjent egen betegnelse. Det har også fraktet vanlige passasjerer, blant annet i Tåg i Bergslagen-nettet, riktignok da kun i vanlige hastigheter. Formålet med testene er å utvikle et nytt svensk høyhastighetstog, Gröna tåget. Nye motorer, boggier, strømavtagere, samt ett nytt bremsesystem testes. Det nye hurtigtoget er planlagt å bli tatt i bruk i 2015, når deler av strekningen Stockholm – Malmö skal vare klar for hastigheter opp til 250 km/t. Regina Intercity. Det statlige SJ bestilte i mai 2008 20 stk Regina-tog bestående av fire permanent sammenkoblede vogner. De nye togsettene vil bli innredet for fjerntogstrafikk med fire seter i bredden og kafévogn. De nye togene skal i første omgang erstatte X2000-togene på eksempelvis strekningene Karlstad–Stockholm og Falun–Stockholm. På denne måten frigjøres en del X2000-tog som skal settes i trafikk på linjene Göteborg–Stockholm, Sundsvall–Stockholm og Malmö–Stockholm. De nye togene kalles for Regina Intercity av produsenten og internt hos SJ kalles de for Alfa. Formelt kommer de til å hete X55. Karosseri, boggier og elutstyr baseres på tidligere versjoner, mens innredning og fargesetting skal ligne X2000 i størst mulig grad. Togene vil bli omtrent 107 meter lange og ha plass til 245 passasjerer, hvorav 64 i første klasse. Togene får gå i maks 200 km/t, men skal være mulig å oppgradere til høyere hastigheter. Tog til Kina. Bombardier har solgt tog til Kina, som utseendemessig ligner Regina. De er cirka 200 millimeter smalere en den svenske varianten. Togene har åtte vogner og 670 sitteplasser (med fem seter i bredden). Acanthopidae. Acanthopidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen knelere. Utseende. "Acanthops falcataria", merk de spisse øynene Artene i familien er middelsstore, slanke, grønne eller brunlige knelere. De kjennes lettest på at forbeina er påfallende lange (minst så lange som mellom- og bakbein). Antennene er trådformede og forholdsvis korte. Fasettøynene er mer eller mindre utstående, ofte spisse. Pronotum er mye lengre enn bredt. Forbeina er kraftige, lårene likevel mindre fortykket enn hos de fleste andre knelere. Forlårene- og -leggene har pigger på undersiden og griper mot hverandre for å holde byttet fast, som vanliog hos knelere. Forleggen har en krum, skarp spisstorn. Mellom- og bakbeina kan ha utvidete lår og legger, men føttene er slanke. Vingene er ganske variable og kan være reduserte. Forvingene er vanligvis hornaktige, av ulike form. Bakvingene kan ha skarpe farger. Utbredelse. Acanthopidae ser bare ut til å finnes i Sør-Amerika. Systematisk inndeling. Acanthopidae blir noen ganger regnet som en underfamilie av Mantidae. Enya (navn). Enya er en anglifisert form av det irsk-gæliske kvinnenavnet "Eithne", som betyr «kjerne». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Percy Sledge. Percy Sledge (født 25. november 1940) er en amerikansk artist innenfor musikksjangrene rhythm and blues og soul. Tidlig karriere. Percy Sledge jobbet i begynnelsen som bygningsarbeider i Leighton, Alabama før han fikk jobb som hjelpearbeider på "Colbert County Hospital" i Sheffield, Alabama. På midten 1960-tallet turnerte han i det sørøstlige USA sammen med Esquires Combo i helgene, mens han arbeidet på sykehuset på ukedagene. En tidligere pasient og venn introduserte Sledge for plateprodusenten Quin Ivy. En audition fulgte, og Sledge fikk platekontrakt. Sledge hadde en soulpreget stemme som gjorde ham perfekt for en lang rekke soulballader produsert av Ivy og Marlin Greene, noe musikkjournalisten Dave Marsh kalte "følelsesmessige klassikere for romantikere i alle aldre." "When a Man Loves a Woman" var Sledges første låt innspilt under kontrakt, og ble utgitt i 1966. Inspirasjon til sangen kom da Sledges kjæreste forlot ham til fordel for en modell-karriere etter at han ble oppsagt fra jobben i bygningsbransjen i slutten av 1965. Den nådde førsteplass i USA og er fortsatt en internasjonal hit. Sangen ble også den første gullplate utgitt av Atlantic Records. Denne soul-slageren ble hjørnesteinen i Sledges karriere, og ble etterfulgt av "Warm and Tender Love» (Gjeninnspilt av Elkie Brooks i 1981), "It Tears Me Up", "Take Time to Know Her" (hans nest største hit i USA, nådde 11. plass på hitlistene), "Love Me Tender" og "Cover Me". Slede lanserte låtene "I'll Be Your Everything" og "Sunshine" i løpet av 1970, og ble internasjonalt en yndet konsertartist, spesielt i Nederland, Tyskland, og på det afrikanske kontinentet Sør-Afrika i særdeleshet. Senere karriere. Sledge opplevd en renessanse i sin karriere på 1980-tallet da "When a Man Loves a Woman" igjen kom inn på den britiske hitlisten UK Singles Chart etter å ha blitt brukt i en TV-reklame for Levi's. I 1994 produserte Saul Davis og Barry Goldberg ett nytt album for Sledge, det Grammy-nominerte "Blue Night", som også involverte artister som Bobby Womack, Steve Cropper og Mick Taylor. I 2004 produsert Davis og Goldberg også albumet "Shining Through the Rain". Utmerkelser. Sledge ble i 1989 beæret med "Pioneer Award" av "Rhythm and Blues Foundation". I 2005 ble han innskrevet i Rock and Roll Hall of Fame. I mai 2007 ble Percy Sledge innskrevet i "Louisiana Music Hall of Fame" for sine bidrag til delstatens musikk. "Delta Music Museum" i Ferriday, Louisiana har også en egen avdeling om Percy Sledge. I november 2004 ble Percy Sledge innskrevet i "Carolina Beach Music Hall Of Fame". Familie. Percys fetter Jimmy Hughes havnet på topp 20 på Billboards hitlister i 1964 med hiten "Steal Away". Johanna Kinkel. Johanna Kinkel (pikenavn "Mockel"; født 8. juli 1810 i Bonn, død 15. november 1858 i London) var en tysk komponist, musikkpedagog og forfatter. Sammen med den politiske aktivisten, poeten og musikkritikeren Gottfried Kinkel, som hun senere giftet seg med, grunnla hun den kjente senromantiske dikterkretsen "Maikäferbund" («Oldenborreforbundet»). Hun ble regnet som midtpunktet i Bonns kulturelle liv, er den eneste betydelige 1800-talls forfatter av litteratur på den lokale dialekten, og hun var en tidlig kvinnesaksforkjemper. Biografi. Johanna Kinkel var datter av gymnaslæreren Peter Joseph Mockel som tidlig støttet henne i hennes musikalske aktiviteter. Allerede i 15-års alderen visste den strengt katolsk oppdratte jenta at hun ville bli musiker. Gjennom faren kom hun i kontakt med Franz Anton Ries og hans krets. Av Ries fikk hun undervisning i klaverspill. Kinkel arbeidet først som klaver- og sanglærer. 19 år gammel komponerte hun op. 1, "Vogelkantate" for sangforeningen «Musikalische Kränzchen», som Ries ville hun skulle overta ledelsen av. Hun ledet sangforeningen i periodene 1829-1832, 1834-1836 og fra 1839 til våren 1848. Første ekteskap. 22 år gammel giftet hun i 1832 seg med bok- og musikkhandleren Johann Paul Mathieux fra Köln, men etter seks måneder hentet foreldrene sin fysisk og psykisk nedbrutte datter tilbake til Bonn. Ifølge en legeerklæring var hun blitt grovt mishandlet. Etter over et år gjenopptok hun sine musikalske aktiviteter i Bonn. Utdannelse i Berlin. Johanna ble kjent med Felix Mendelssohn Bartholdy gjennom datteren Dorothea Schlegel. På hans råd begynte Johanna å studere generalbass hos Karl Böhmer i Berlin, og hos Wilhelm Taubert utdannet hun seg til konsertpianist. Kinkel finansierte selv studieoppholdet ved å gi private pianotimer. Via Georg von Brentano som hun hadde blitt kjent med i Frankfurt, og som hun også forelsket seg i, ble hun snart en venn av Bettina von Arnim. Hun ble dessuten venn med sin mentors søster, Rebecca Mendelssohn Bartholdy og Fanny Hensel. I denne kretsen, og i von Arnims salong, lærte hun flere andre samtidige berømtheter å kjenne, blant annet Clara Wieck, Adelbert von Chamisso, Karl August Varnhagen von Ense og Emanuel Geibel. Tiden i Berlin var en fruktbar periode, hun skrev blant annet duetter, kantater og satte musikk til dikt av Johann Wolfgang von Goethe, Emanuel Geibel og til egne tekster. Alt er god romantisk bruksmusikk som fikk gode kritikker av blant annet Robert Schumann, og musikken hennes var svært populær i samtiden. Tilbake i Bonn. I 1839 gikk Johann Paul Mathieux endelig med på skilsmisse, og hun vendte tilbake til Bonn. Der arrangerte hun morgenkonserter, og sammen med sine tidligere elever grunnla hun en sangforening som skal være den første i Tyskland ledet av en kvinne. Hun ble nå midtpunktet for det musikalske livet i Bonn, og begeistret blant annet Franz Liszt med sine konserter. Gottfried Kinkel var et flyktig bekjentskap fra Johannas ungdomstid, og i mai 1839 møttes de igjen. Etter en langdryg prosess var skilsmissen formelt i orden i 1840, og i 1843 konverterte hun til protestantismen for å kunne gifte seg om igjen. Gottfred og Johanna Kinkel fikk fire barn. Sammen grunnla paret "Maikäferbund", som ved siden av å holde sosiale sammenkomster ga ut et håndskrevet tidsskrift med samme navn som bare sirkulerte blant venner. Medlemmer av dikterkretsen var blant annet Jacob Burkhardt, Willibald og Franz Beyschlag, Karl Simrock, Alexander Kaufmann og Wilhelm Junkmann. Johanna Kinkel skrev som eneste kvinne i tidsskriftet; det dreide seg om dikt, fortellinger, anekdoter og musikk-kritikk. I 1849 publiserte hun fortellingen "Dä Hon on dat Eechhohn. Ä Verzellsche für Blahge." («Hunden og ekornet. En fortelling for barn.») Marsrevolusjonen. Gottfried Kinkel ble en av symbolfigurene under 1849-opprøret. Kravet var en fellestysk republikk og Johanna støttet sin mann helhjertet. Karl Marx, som utgav Neue Rheinische Zeitung i Köln under revolusjonen, ville ha henne som oversetter av engelske tekster, men Gottfried Kinkel motsatte seg dette. Under Kinkels fravær som utsending i Berlin og kort etter deltaker i revolusjonen, overtok Johanna Kinkel redaksjonsansvaret for Neue Bonner Zeitung. Etter at den siste badiske oppstanden var slått ned, og dermed den tyske marsrevolusjonen 1848/1849 i det hele, ble Gottfried Kinkel arrestert av det prøyssiske militæret og dømt til tukthusstraff på livstid. Men natten til 7. november 1850 klarte Carl Schurz å befri ham fra tukthuset i Spandau, og begge flyktet til Storbritannia. Emigrasjon til London. I januar 1851 kom Johanna og de fire barna til eksiltilværelsen i London. Etter en agitasjonstur i USA (september 1851 – februar 1852) for å samle inn penger og tropper til en ny revolusjon i Tyskland, grunnla hun en sangskole for barn og gav klaver- og sangtimer. Til tider var det den eneste inntektskilden familien hadde. Hun holdt konserter i London, Manchester og Edinburgh, gav privatundervisning og underviste ved flere institusjoner i London. Fordi Johanna i stor grad måtte sørge for familiens livsopphold hadde hun liten tid til å komponere, men hun skrev musikkvitenskapelige avhandlinger og holdt foredrag, blant annet om Mendelssohn, Chopin, Mozart og Beethoven. Kort før sin død avsluttet hun romanen "Hans Ibeles in London" som ble utgitt posthumt. I boken bearbeidet hun sine egne og sine venners erfaringer i eksil. I en alder av 46 år fikk Johanna Kinkel et hjerteinfarkt som hun kom seg av i første omgang. Helsetilstanden hennes ble imidlertid verre igjen i 1858, og på ettermiddagen 15. november døde hun etter et fall fra soveromsvinduet i 3. etasje. Omstendighetene tydet på selvmord under en depresjon, men årsaken ble ikke entydig fastslått. Lee Petty. Lee Petty (født 14. mars 1914 i Randleman, North Carolina, død 5. april 2000 i Greensboro i samme delstat) var en amerikansk racerfører og far til Richard Petty. Karriere. Petty kjørte sitt første race 34 år gammel, da NASCAR avholdt sitt første race. Han startet sitt eget team, Petty Enterprises, som senere ble drevet asv sønnen Richard med store fremganger. Lee tok selv tre titler, noe ikke mange har klart. Hans titler kom i 1954, 1958 og 1959. Sistnevnte år var Petty den første som vant Daytona 500 (Daytona International Speedway) etter å ha beseiret Johnny Beauchamp i en så tett duell at det tok NASCAR to dager å granske målfotoet. Han kjørte sitt siste race i 1964 i Watkins Glen International. Petty døde 86 år gammel i 2000 av aneurisme. Per G. Ravne. Per Galby Ravne (født 10. november 1925 i Drøbak) var ambassadør i Peking fra 1971 til 1974. Ravne ble student i 1945, og studerte deretter jus ved Universitetet i Oslo. Han ble cand.jur. i 1952 og tok deretter Utenriksdepartementets aspirantkurs. Han var sivil etterforsker i Follo 1945 til 1946, og etter studiene ble han i 1954 advokatfullmektig attaché ved generalkonsulatet i London. I 1955 ble han sekretær i UD, fra 1958 til 1961 var han ambassadesekretær ved delegasjonen til FN i New York. Han ble konsulent i UD i 1961 og byråsjef i 1963. Så kom han igjen til delegasjonen til FN i 1967, denne gang som ambassaderåd. I 1970 ble han ministerråd og året etter ambassadør i Peking. Fra 1975 var han Utenriksdepartementets rådgiver i energispørsmål, og i mars 1982 ble han utnevnt til ekspedisjonssjef og leder av politisk avdeling i UD. Michael Romeo. Michael James Romeo (født 6. mars 1968) er gitarist og grunnlegger av det amerikanske metalprogmetallbandet Symphony X. The Micropops. The Micropops er et bergensbasert band. Bandet består av Håkon Njøten og Sofie Storaas på vokal, Alf Holme på Gitar og Bjarte Baade Sandal på trommer. The Micropops slo gjennom som "Ukens urørt" med singelen "Moonlight"i uke 21, 2008. Siden har de gitt ut albumet "Nintendo or devotion" og singelene "Telephonebaby!" og "So surreal". The Micropops ble etablert i 2007 som et lite urbant pop-prosjekt i regi av Håkon Njøten. Låtene tok den gang utgangspunkt i demoer fra Håkons ”kjøkkenstudio” og skapte raskt interesse i undergrunnen ved å fremstå som meget melodiøst samtidig som den utstrålte noe mer ubegripelig og mystisk. Siden den gang har The Micropops skaffet seg en fyldig historie gjennom P3-hiten “Moonlight”, respektfulle giger, nytt særegent materiale og samarbeid med de fremste i Norsk musikkbransje. I dag er The Micropops mer bevisst og målrettet enn noen gang. De er i gang med innspilling av album nr 2 som kan ventes første halvår 2011. Nytt materiale blir skrevet av Sofie og Håkon, og er inspirert av et bredt spekter pop som omfavner kommersiell pop så vel som den mer uoppdagede urbane pop-verden. The Micropops utfører nyskapende og kall det gjerne trendy pop, som fremføres gjennom et vått, synthbasert og sårt lydbilde som kan relateres mot en krysning av svenske JJ, Lady Gaga og The XX. Et slikt lydbilde samt et ytterst sårt samspill mellom den nye Norske pop-duoen resulterer i et norsk unikt band Piggsvin. Piggsvinet (også pinnsvin'") ("Erinaceus europaeus") er en nattaktiv insekteter. Hvis det blir skremt, ruller det seg sammen til en ball for å beskytte seg mot mulige predatorer med piggene. Fysiologi. Størrelse: 25-40 cm. Vekt: 700-1600 g "(Piggsvin)." Farven er brunaktig, men hårene (piggene) er lysere ytterst. Piggsvin har en lang og spiss snute og er sålegjengere, slik man også finner hos andre insektetere. De har en ganske rund kropp hvor hårene har form som store, spisse pigger. Hårene er hule og innsatt med keratin. Et voksent piggsvin har 5-7 000 pigger som er 20-25 mm lange. Piggene er ikke giftige. Føler dyrene seg truet, vil de rulle seg sammen til en ball, med hode og ben trukket inn under kroppen, og piggene stikkende ut som et forsvarsverk. Forplantning. Paringstiden er etter vinterdvalen i april/mai, og drektighetstiden er ca 35 dager. Kullet er i gjennomsnitt på 5 (1-10) unger. Ungene forlater ynglebolet etter 5-6 uker "(normalt i overgangen juni/juli)". Alder. I fangenskap kan de bli over 10 år gamle, men i vill tilstand er det sjelden å finne eksemplarer som er eldre enn 5 år. Bare ca. 20% av ungene overlever det første leveåret. Utbredelse i Norge. Omkring år 1900 fantes piggsvin bare i Østfold, men det har senere spredt seg vestover, delvis ved menneskets hjelp, fordi det blir ansett som et nyttedyr. I dag er de mest tallrike i kystområdene fra Østfold til Rogaland, men finnes også spredt på Vestlandet og i Trøndelag langs Trondheimsfjorden. Bestanden på Sørlandet har gått tilbake de seneste år. Piggsvin som er satt ut på isolerte øyer i landet har nærmest utviklet seg til skadedyr ettersom de er blitt så tallrike at de øver sterkt press på den opprinnelige faunaen. De lever i løvskog, langs dyrket mark, og i hager. Adferd. Denne arten kan gå i dvale om vinteren. Den er altetende og tar et stort utvalg virvelløse dyr, men foretrekker snegler, makk, biller og andre insekter, men også små virveldyr, som slanger og amfibier, og også plantemateriale, frukt, eikenøtter, og sopp. Arten har blitt en alvorlig plage i Skottland, hvor innførte piggsvin eter eggene til vadefugler som hekker på bakken. Den regnes også som skadedyr i New Zealand. Andre steder regnes det piggsvinet som truet. De er nattaktive, og sover mesteparten av dagen. De går i dvale om vinteren, gjerne under hauger av blader. Det har faktisk forekommet at man har kunnet høre dem snorke. Da dyrene lever tett ved mennesker, kan de bli forholdsvis tamme og la seg mate av mennesker i nærheten av boliger. Voksne dyr tåler ikke mye melkesukker (laktose), og de skal derfor ikke fôres med kumelk, da de får diaré, og vil kunne dø av dehydrering. Vanlig katte- og hundemat er imidlertid ufarlig for piggsvin. Det er viktig at de har tilgang til friskt vann. Ikke alle piggsvin er ekte piggsvin. Navnet piggsvin brukes også om dyr som har et lignende utseende og anatomi, men som ikke er i slekt med de egentlige piggsvinene. Disse dyrene er hulepiggsvin og trepiggsvin, som er to forskjellige typer gnagere, og maurpiggsvin, som er kloakkdyr. Pigg eller pinn? Ifølge Artsdatabankens offisielle navnelister heter det "piggsvin" etter som det er pigger dyrene har på ryggen og ikke pinner. Piggsvin i religion. Innenfor zoroastrismen har piggsvinet en fremskutt plass, da det tilbringer mye av sin tid med å fortære insekter, som denne religionen anser som mørkets myldrende yngel. Ett av djevelens tilnavn, Belsebub, er egentlig "Baal Zebul" (= herre over fluene, fluenes herre). Michael Pinnella. Michael Pinnella (født 29. august 1969 i Point Pleasant Beach, New Jersey i USA) er en amerikansk musiker som spiller keyboard i det amerikanske progmetallbandet Symphony X. Tysk Røde kors medalje. Tysk Røde kors medalje ("Ehrenzeichen des Deutsches Roten Kreuzes") er en tysk utmerkelse som ble gitt som en medalje ved tjeneste i det tyske Røde Kors. I perioden 1937 til 1945 ble den erstattet av Sosialtjenestemedaljen. Design. Medaljen utført som et kors med hvit emalje på begge sider og en tynn gullkant. Fra 1922 til 1934 var det på advers en sort sirkel i senter hvor teksten «Deutsches Rotes Kreuz» ("Tyske Røde Kors") sto inni, og med et rødt kors inni sirkelen. I perioden 1934 til 1937 ble emblemet byttet ut med en sort ørn, med et skjold med et rødt kors, på brystet. Fra 1937 til 1939 fikk ørnen en krans med hakekors inni, i klørne. Reversen på alle utgavene er helt hvit. Medaljebåndet er rødt med hvite striper på sidene. 8. mai 1953 kom en ny versjon, denne lik til den opprinnelige medaljen, men med en laurbærkrans istedenfor tekst i den sorte ringen. 1. klasse av denne har gullkrans og gullstriper ved siden av de hvite stripene i båndet, mens på 2. klasse er disse i sølv. Michael Lepond. Michael Lepond (født 17. februar 1966 i New Jersey i USA) er en amerikansk musiker, kjent som bassist i det amerikanske progmetallbandet Symphony X. Jason Rullo. Jason Rullo (født 17. juli 1972 i New Jersey i USA) er en amerikansk musiker, kjent som trommeslager i det amerikanske progmetallbandet Symphony X. Symphony X (album). "Symphony X" er debutalbumet til bandet med samme navn. Det ble utgitt i 1994. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Symphony X. The Damnation Game. "The Damnation Game" er det amerikanske progmetallbandet Symphony X sitt andre album. Det ble utgitt i 1995, kun åtte måneder etter bandet debutalbum "Symphony X". Sporliste. Alle sangene er skrevet av Symphony X. The Divine Wings of Tragedy. "The Divine Wings of Tragedy" er det tredje albumet til det amerikanske progmetallbandet Symphony X. Det ble utgitt i 1997, og blir ansett som bandets gjennombruddsalbum. Sverige i Eurovision Song Contest. Sverige i Eurovision Song Contest er en oversikt over Sveriges deltakelse i Eurovision Song Contest. Sverige har deltatt i konkurransen 51 ganger, og har vunnet fem ganger. Deltakelse. "*Gikk til finalen som juryenes wildcard" Twilight in Olympus. "Twilight in Olympus" er det fjerde albumet til det amerikanske progmetallbandet Symphony X. Det ble utgitt i 1998. The New Mythology Suite. "V: The New Mythology Suite" er det amerikanske progmetallbandet Symphony X' femte album. Det ble utgitt i 2000. Motormann. a>, en maskinist, muligens motormann på jobb Motormann er betegnelsen på en faglært sjømann som arbeider i maskin. Stillingen oppsto etter overgangen fra seilskip til maskindrift og før maskinrom ble automatisert var det vanlig at motormenn gikk vakt sammen med maskinistene. I tillegg til vaktarbeide i maskinrommet så utførte motormenn ulike typer vedlikeholdsarbeider. Live on the Edge of Forever. "Live on the Edge of Forever" er det første konsertalbumet til det amerikanske progmetallbandet Symphony X. Det ble utgitt i 2001. The Odyssey (album). "The Odyssey" er det amerikanske progmetallbandet Symphony X' sjette album. Det ble utgitt i 2002. Paradise Lost (album). "Paradise Lost" er det amerikanske progmetallbandet Symphony X's sjuende album. Det ble utgitt i 2007, og det er gruppens bestselgende album. Prelude to the Millennium. "Prelude to the Millennium: Essentials of Symphony" er et samlealbum av det amerikanske progmetallbandet Symphony X. Det ble utgitt i 1999 og inneholder de beste sangene fra de fire første albumene, selv om ingen originale versjoner fra debutalbumet Symphony X er med. John Phillips. John Phillips (født "John Edmund Andrew Phillips", 30. august 1935 i Parris Island i South Carolina, død 18. mars 2001 i Los Angeles) var en amerikansk sanger, gitarist og låtskriver. Han var medlem og leder av folk-rockgruppen The Mamas and the Papas. Tidlig liv. Phillips ble født i Parris Island, South Carolina. Hans far kjempet i Europa under første verdenskrig, og underveis hjem vant han en kafé i et pokerspill med medsoldater. Phillips' mor var en Cherokee, foreldrene hans møttes og giftet seg i Oklahoma. Ifølge Phillips' selvbiografi ("Papa John") var faren en alkoholiker med dårlig helse. Under oppveksten i Alexandria i Virginia inspirerte Marlon Brando og andre filmstjerner han til å oppføre seg macho. På high school var han middelmådig faglig sett, fattig men likevel populær og stjerne på skolens basketballag. Etter high scool fortsatte han utdannelsen ved et marine-akademi og Hampden-Sydney College, men avsluttet ingen av studiene. Kort tid etter at han hadde avsluttet skolegangen giftet han seg med den som ble den første av hans fire koner, Susan Adams som kom fra en velstående familie. Sammen fikk de sønnen Jeffrey og datteren (Laura) Mackenzie Phillips. Datteren ble senere kjent for rollen hun spilte i filmen "American Graffiti". "The Mamas And The Papas". Phillips ville gjerne lykkes i musikkbransjen og på begynnelsen av 1960-tallet reiste han til New York på jakt etter en platekontrakt. Hans første band het "The Journeymen" og de spilte folk-rock. Under revival'en av den amerikanske folk-musikken traff han to av personene han senere dannet "The Mamas and The Papas" i Greenwich Village, Denny Doherty og Cass Elliot. Sangteksten "Creeque Alley" beskriver denne perioden. Mens han var på turne i California, møtte han den som skulle bli hans kone nummer to; Michelle Gilliam. De innledet et forhold, og dette førte til at hans første ekteskap ble oppløst. Gilliam og Phillips var gift i årene 1962 – 1970, og sammen fikk de datteren Chynna som startet bandet "Wilson Phillips". Phillips var den viktigste låtskriveren og arrangøren i "The Mamas and the Papas". I begynnelsen skrev John og Michelle de fleste sangene for gruppen, vanligvis kom John med en melodi og et par setninger, og Michelle hjalp ham med resten av teksten. Etter at "The Mamas and The Papas" hadde skrevet kontrakt med Dunhill Records, fikk de flere "Billboard Top Ten hits" i løpet gruppens korte liv. Blant disse «California Dreamin'», «Monday, Monday», «I Saw Her Again Last Night», «Creeque Alley» og «(Young Girls Are Coming to the Canyon)». John Phillips skrev også «San Francisco (Be Sure to Wear Flowers in Your Hair)» som ble en hit for Scott McKenzie i 1967. Phillips skrev også sangen «Me and My Uncle» som ofte ble oppfør både som cover og dessuten oftere enn noe annet nummer i løpet av 30 år med Grateful Deads konserter. Når det gjaldt popularitet, konkurrerte gruppen på slutten av 1960-tallet med "The Beatles" og "The Rolling Stones" om publikums oppmerksomhet. Selv den hadde eksisterte noen få år og bare slapp fem studioalbum, ble numrene fremdeles regelmessig spilt på begynnelsen av 2000-tallet. Gruppen ble oppløst på grunn av personlige problemer mellom Phillips, Michelle og Denny Doherty som følge av et forhold mellom Michelle og Doherty, samt at Cass Elliot ønsket å starte en solokarriere. Tiden etter "The Mamas And The Papas", opp-og nedturer. I 1970 slapp Phillips sitt første soloalbum, "Wolfking of L.A.". Det ble ingen kommersiell suksess, til tross for den lille hit'en «Mississippi», og Phillips trakk seg tilbake fra rampelyset mens hans narkotikabruk økte. Hans tredje ekteskap ble inngått i 1972, da han giftet seg med skuespillerinnen Genevieve Waite og sammen fikk de barna Tamerlane og Bijou Phillips. Ekteskapet var preget av år med ubegrenset narkotikabruk, utroskap og kunstneriske uttrykk som ikke slo an. Phillips produserte i denne tiden et album for konen, "Romance Is On The Rise", som ikke har etterlatt noe varig inntrykk. Waties karriere som skuespillerinne inspirerte Phillips til å fortsette å skrive musikk for filmer og oppføringer på Broadway. Blant arbeidene var også en musical, men denne kom aldri lengre enn til try-outs. Phillips flyttet så til London der han begynte å skrive sanger igjen. I 1973 oppmuntret Mick Jagger ham til å spille inn et nytt soloalbum som ble utgitt på Rolling Stones Records, og finansiert av Atlantic Records (RSRs distributør). Jagger og Keith Richards produserte og spilte på albumet, sammen med ex-Rolling Stone Mick Taylor og kommende Rolling Stone Ronnie Wood. Prosjektet ble ikke fullført, Phillips' økende bruk av kokain og heroin stoppet dette. Ifølge boken "E! True Hollywood Story" som ble skrevet av datteren Mackenzie Phillips, sa han at han «sprøytet det inn i kroppen hvert kvarter i to år». Han overlevde, men nesten alt annet i livet hans ble satt på venting. Flere tiår senere, i 2001, ble sporene til albumet fra 1973, "Half Stoned album", utgitt som "Pay Pack & Follow". Albumet er en interessant samling av vokal harmoni, country og rock 'n roll. I 1975 ble han bedt om å skrive filmmusikken til Nicolas Roegs nye film, "The Man Who Fell To Earth" som David Bowie skulle spille hovedrollen i. Phillips ba Mick Taylor om hjelp, og filmen hadde premiere i 1976. I tiden mellom 1978 og 1980 hadde Phillips et incestuøst forhold med datteren Mackenzie, noe hun beskrev i sin selvbiografi som ble utgitt i 2009. Etter at Phillips i 1981 ble dømt på grunn av narkotikabruk, deltok han og datteren Mackenzie i en anti-narkotika-kampanj i media. Deltagelsen bidro til at fengselsstraffen ble gjort kortere, slik at han kun måtte sitte en måned i fengsel. Etter at han ble satt fri gjenopprettet han "The Mamas And The Papas" sammen med datteren Mackenzie, Spanky McFarlane og Denny Doherty. Frem til han døde turnerte han med ulike kombinasjoner av gruppen. 12. januar 1988 ble The Mamas And The Papas inkludert i The Rock and Roll Hall of Fame. Skilsmissen fra Waite fant sted i 1985, og i 1986 utga han selvbiografien "Papa John" som ble en bestseller. Han var en av låtskriverne bak The Beach Boys-sangen «Kokomo» som nådde nummer en på hitlistene i 1988. På 1990-tallet endte stoffmisbruket, og i 1992 gjennomgikk han en levertransplantasjon. 18. mars 2001 døde John Phillips i Los Angeles av hjertesvikt. Han ble gravlagt i en krypt på Forest Cemetery, i nærheten av Palm Springs, California, der han bodde med sin fjerde kone, Farnaz. Han etterlot seg fem barn, Jeffrey, Mackenzie, Chynna, Tamerlane og Bijou, og en stor musikksamling. Han døde kort tid etter å ha fullført det nye albumet "Phillips 66". Albumet ble utgitt posthumt i august 2001. Bartholomeos I av Konstantinopel. Bartholomos I (født Dimitrios Arkhondonis 29. februar 1940 på øya Imbros) er den 270. patriark av Konstantinopel, og dermed Primus inter pares innen den ortodokse kirke. Han er tyrkisk statsborger, men tilhører den greske minoriteten i landet. Han tok navnet Bartholomeos da han ble viet til diakon 13. august 1961. Han ble presteviet 19. oktober 1969. Fra 1974 har han inngått i den hellige synode. Han ble 22. oktober 1991 valgt til patriark av Konstantinopel, og tiltrådte 2. november. Som økumenisk patriark har han engasjert seg i gjenoppbyggingen av kirkene i den tidligere østblokken etter kommunismens fall i 1990. Han har videreført sine forgjengeres forsoningsdialog med den romersk-katolske kirke. Han fører også dialog med andre kristne, muslimske og jødiske grupper. Patriarken har engasjert seg for miljøvern, og har derfor fått kallenavnet «den grønne patriarken». I 2002 var han i Norge for å motta Sofie-prisen for sitt miljøengasjement. Marcus Siepen. Marcus Siepen (født 8. september 1968 i Krefeld i Tyskland) er rytmegitarist i det tyske metallbandet Blind Guardian. Frederik Ehmke. Frederik Ehmke (født 21. juni 1978 i Malsch i Tyskland) er trommeslager i det tyske metallbandet Blind Guardian. Han er det nyeste medlemmet, da han i 2005 tok over for Thomen Stauch. Ehmke er også medlem av det tyske folkmetallbandet Schattentantz, hvor han blant annet spiller sekkepipe. Follow the Blind. "Follow the Blind" er det andre albumet til det tyske metallbandet Blind Guardian. Det ble utgitt i 1989. Somewhere Far Beyond. "Somewhere Far Beyond" er det tredje albumet til det tyske metallbandet Blind Guardian. Det ble utgitt i 1992. Lister (avis). "Lister" var en norsk avis som ble utgitt i Farsund i Vest-Agder. "Lister" ble startet i 1878, men gikk siden inn i 1881. Avisen gjenoppsto to år seinere og ble venstresidens talerør i Farsund helt fram til avisen gikk inn i 1934. Blant annet får avisen æren for at Farsunds Avis ble startet i 1889, etter at "presteskap" ble til "presteskrap" i en artikkel fra en fest arrangert av Farsund Høire. Navnet "Lister" ble fra januar 2010 tatt i bruk av nettopp Farsunds Avis. Navnet blir brukt på Farsunds Avis sin regionsutgave hver torsdag. Dermed gjenoppsto "Lister" etter 76 år, takket være sin gamle erkerival. Imaginations from the Other Side. "Imaginations from the Other Side" er et musikkalbum utgitt av det tyske metallbandet Blind Guardian. Det ble utgitt i 1995. Nightfall in Middle-Earth. "Nightfall in Middle Earth" er et konseptalbum av Blind Guardian basert på boken "Silmarillion" av J.R.R. Tolkien. Det ble utgitt i 1998, og er deres sjette studioalbum. A Twist in the Myth. "A Twist in the Myth" er det åttende albumet til det tyske metallbandet Blind Guardian. Det ble utgitt i 2006. The Forgotten Tales. "The Forgotten Tales" ble utgitt av det tyske metallbandet Blind Guardian i 1996. Albumet består av cover-versjoner og alternative versjoner av egne sanger. Tokyo Tales. "Tokyo Tales" ble utgitt i 1993, og er den første konsertutgivelsen til det tyske metallbandet Blind Guardian. A Night at the Opera (Blind Guardian-album). "A Night at the Opera" ble utgitt i 2002, og er det sjuende studioalbumet til det tyske metallbandet Blind Guardian. Det har samme tittel som Queens berømte album fra 1975. McMurdo-sundet. McMurdo-sundet er et cirka 60 km (maksimum 74 km) bredt og 148 km langt sund mellom Rossøya og Victoria Land i Antarktis. Det grenser i sør mot Rossbarrieren og har derfor mer karakter av en bukt. McMurdo-sundet ble oppdaget i 1841 av James Clark Ross. McMurdo-sundet er en viktig innfallsport til det antarktiske kontinentet. Flere antarktisekspedisjoner har hatt sine baser ved McMurdo-sundet, blant andre Robert F. Scott og Ernest Shackleton. Inntil sundet, på Rossøya, ligger også Antarktis' største samfunn, den amerikanske forskningsstasjonen McMurdo Station. Empusidae. Empusidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen knelere. Utseende. Middelsstore til store, spinkelt bygde knelere som særlig kjennes på at hodet har en høy, spiss "kam", på at forkroppen er svært lang og tynn, og på at bakkroppsleddene har nedhengende lapper på sidene. Hannene har fjærformede antenner, nymfenes antenner er kjegleformede, de voksne hunnenes korte og trådformede. Lårene har ofte også nedhengende lapper, dette bidrar til å bryte opp insektets omriss og forbedrer dermed kamuflasjen. a>", et eksempel på denne familiens særpregede utseende Liv og utvikling. Denne familien finnes særlig på blomsterenger og på steder med høyt gress. Empusidae er spinkelt bygde knelere og det tar mest ganske små byttedyr, mest små fluer. Empusidene har et grotesk utseende, men den franske entomologen Jean-Henri Fabre, som studerte knelernes atferd nøye, merket seg at disse knelerne er langt mindre aggressive enn medlemmene av familien Mantidae. Seksuell kannibalisme (at hunnen spiser hannen under parringen) forekommer visstnok ikke i denne familien. Begge kjønn flyr godt. De europeiske artene utvikler seg gjennom vinteren, og er fullvoksne om våren, de kan derfor ikke klare seg i områder med kaldt klima. Utbredelse. Familien er utbredt i Afrika, Asia og Sør-Europa. Eyðun Andreassen. Eyðun Andreassen (født 27. februar 1945 på Skúvoy) er en færøysk folklorist og forfatter. Han har examen artium fra Føroya Studentaskúli og HF-skeið fra 1964 og høyere handelsskoleeksamen fra 1966. Han er cand.mag. i folkloristikk, etnologi og historie fra 1974, mag. art. i folkloristikk fra Universitetet i Oslo fra 1976, samt dr.phil. fra Københavns Universitet fra 1992. Andreassen har vært lærer i grunnskolen, ansatt hos en handelsbedrift i Tórshavn, noen måneder i året hos Útvarp Føroya 1969–1976 og hos bildemagasinet "Magn" 1978–1979. Han var adjunkt ved Københavns Universitet 1977–1978, stipendiat hos Statens Samfundsvidenskabelige Forskningsråd 1979–1981, arkivar ved Landsskjalasavnið til 1988, lektor ved Fróðskaparsetur Føroya 1988–1994. Fra 1994 har han vært professor samme sted. Andreassen har vært nestformann og formann i Fróðskaparfelag Føroya, styremedlem i Dansk-Færøsk Kulturfond i tolv år, styremedlem i Rithøvundafelag Føroya i ett år og formann i Granskingarráðið en periode fra 1999. I 1987 ble han tildelt M.A. Jacobsens Heiðursløn for faglitteratur, og i 2005 ble han ridder av Dannebrogordenen. Oeversee. Oeversee (dansk: Oversø) er en tysk kommune og by som ligger cirka 15 kilometer sør for Flensburg. Kommunen består av byene Barderup, Frörup, Munkvolstrup, Sankelmark og Ågård i tillegg til selve Oversø. Oversø er kjent for den romanske kirken som ligger i kommunen og hærvejskroen "Den historiske Kro". Kroen nevnes første gang i 1519. Under den andre slesvigske krig var det danske hovedkontoret på kroen. Senere ble kroen bygd om til sykehus og kroparet hjalp skadede fra begge sider. Kirken i Oversø er preget av sin beliggenhet nær Hærvejen og vadestedet over Treene. Kirken er en av de få rundtårnkirkene i det nåværende Tyskland. Kirkens 1½ m tykke kampesteinstårn fra 1100-tallet har tidligere vært dobbelt så høyt og ble da brukt til beskyttelsesrom. På kirkegården finnes en dansk krigskirkegård fra de slesvigske krigene. Kirken er dedikert til de veifarendes helgen Sankt Jørgen. Hvert år avholdes "Oversømarchen" til minne om den humanitære innsatsen de flensborgske kjøpmennene gjennomførte etter slaget ved Sankelmark i 1864. Ta mig till havet. «Ta mig till havet» er en svensk kjærlighetsballade med sommertema. Melodi og tekst var skrevet av Peter Lundblad. Han spilte den inn på plate og fikk en hit med den i 1986. En innspilling med dansebandet Curt Haagers lå på Svensktoppen i fire uker i perioden 16. november-7. desember 1986, med en sjetteplass som beste resultat. I dag synges den ofte i TV-programmet "Allsång på Skansen" og regnes som en klassiker blant de låtene som i Sverige har vært en såkalt «sommerhit». Den ble også anvendt i introen til sommerferiemorgenprogrammet "Sommarlov" på SVT i 1988. Norske versjoner. Hanne Krogh har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Ta meg til havet». Krogh har spilt inn sangen. Den ble utgitt på CD-platen "Ta meg til havet" (CNR 109-2) i 1992. Jørn Hoel har spilt inn «Lær oss å leve». Den ble utgitt på albumet "Kjærlighetens teater" (Polydor 847 501-2 (LP), Polydor 847 501-4 (CD)) i 1991. Denne var skrevet på melodien til Lundblads sang, men Oddvar Nygårds tekst var helt uavhengig av originalteksten. Cryoshell. Cryoshell er et dansk rockeband som er spesielt kjent blant «LEGO»-fans. De er mest kjent for sangene «Creeping In My Soul», «Closer To The Truth (Take Me Home)» og «Bye, Bye Babylon». Karl Johan Aarsæther. __NOTOC__ Karl Johan Aarsæther (født 29. oktober 1920, død 5. desember 1971 i Ålesund) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig. Han ble dekorert med Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse, for sitt hemmelige arbeid i organisasjonen Antrum i Ålesund og på Sunnmøre. Antrum ble etablert tidlig i 1942 og var organisert av det britiske Special Operations Executive (SOE) med utgangspunkt i medlemmer av Kompani Linge, som etablerte egne organisasjoner av medhjelpere i sine distrikter. Gruppen opererte lenge uavhengig av Milorgs ledelse, men ble i 1945 omgjort til Milorg D 21/1. Aarsæther var leder for denne organisasjonen. Han vekslet på ledervervet med sin bror, Knut Aarsæther. Antrum-organisasjonen drev etterretning mot tyske militære mål i det okkuperte Norge og etablerte radiostasjoner. Den drev også flyktningtrafikk til Storbritannia og bisto agenter, som hadde sabotasjeoppdrag i Norge. Særlig tyske skipsbevegelser var viktige militære mål og Aarsæther kunne som telegrafist rapportere verdifull informasjon om disse, da Ålesund var en viktig havn. Antrum bygget etter hvert også opp hjemmestyrker. Fra 1944 ble disse trenet til å beskytte viktige mål ved et tysk nederlag, inkludert kraftverk, strømforsyning, samband og havneanlegg. Ved den tyske kapitulasjonen i mai 1945 var organisasjonen bygget opp til en styrke på 1100 mann, hvorav 900 kunne utrustes med våpen. I filmen «Shetlandsgjengen» (1954) spilte han seg selv. Utmerkelser. For sin innsats i Antrum ble løytnant Karl Johan Aarsæther i statsråd 7. mars 1947 tildelt Krigskorset med sverd. Han var allerede i oktober 1942 tildelt Krigsmedaljen for arbeidet med Antrum og ble i 1943 tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren for operasjonen Letter Bock. Han ble i 1944 utnevnt til medlem av Den britiske imperieordenen. Slavonic Channel International. Slavonic Channel International (ukrainsk: "Міжнародний Слов'янський Канал"; russisk: "Международный Cлавянский Канал"; engelsk: "Slavonic Channel International") er en ukrainsk TV-kanal som ble opprettet 14. desember 1994. Knyttneve. Knyttneve er en hånd hvor fingerene er bøyd inn mot håndflata, oftest med tommelen som øverstliggende finger. Hånden blir da bli sammenliknbar med en ball eller ruglete stein, noe som igjen gjør at knyttneven til tider vil bli utnyttet for å skade andre. Knyttnever blir ofte brukt i kamp uten våpen. Man kan utføre et slag på motstanderen ved å svinge eller kaste knyttneven raskt mot vedkommende, og la den harde neven gjøre legemsbeskadigelse. Dette er straffbart, og derfor har slåing med knyttneven blitt mest utbredt i kampsporter som karate og jujutsu. En mindre skadelig måte å bruke en knyttneve på er å ha på boksehansker mens man slår. Den knyttede hånden er brukt som symbol, kanskje mest kjent fra anarkismen. Den står da for opprørthet, sinne og beskjed om ikke å trå for nær. Knyttneven symboliserer stein i spillet «Saks, papir og stein» Mick Avory. Michael Charles «Mick» Avory (født i East Molesey, Surrey 15. februar 1944) er en engelsk trommeslager og perkusjonist. Han er antagelig best kjent fra The Kinks, som han var medlem av i årene 1964-1984, selv om han i 1962 spilte med det enda relativt ukjente bandet The Rolling Stones i en kort periode. Blant annet var han med på deres første opptreden i "The Marquee Club". Avory ble utdannet ved en skole for trommeslagere i London, "Drumtech". Han var hovedsakelig inspirert av jazztrommeslagere som Art Blakey og Max Roach, og mindre høylydt enn en del av sine samtidige pop- og rock-trommeslagere som Keith Moon og John Bonham. The Kinks. I januar 1964 ble han ansatt i The Kinks som like før hadde skiftet navn fra "the Ravens". Bandet reagerte på en annonse han hadde satt inn i bladet "Melody Maker". Det første året leide bandets produsent inn trommeslagere som Clem Cattini og Bobby Graham til plateinnspillinger siden han mente de var mer erfarne i slike situasjoner. Avory deltok med tamburin på enkelte numre. Blant innspillingene som han ikke deltok på som trommeslager var «You Really got Me». Etter sommeren 1965 forandret dette seg, da var han trommis på de fleste av "The Kinks' studioopptak. Det første albumet var "Kinda Kinks" i 1965, og til hans beste regnes sporene på albumene "The Kinks Are the Village Green Preservation Society" fra 1968, og "Arthur (Or the Decline and Fall of the British Empire)" fra 1969. De siste tre sporene han spilte inn er på albumet "Word of Mouth", som ble tatt opp etter at han hadde forlatt bandet. Sammen med Davies-brødrene var Avory den som hadde vært medlem i bandet lengst, da han etter lengre tids uenighet med gitaristen Dave Davies forlot The Kinks i 1984. Det var bare to av bandets medlemmer som han ikke spilte sammen med, Bob Henrit erstattet ham, og keyboardspilleren Mark Haley, som kom etter Ian Gibbons' død i 1989. Avory ble nok mindre eksponert enn andre av bandets medlemmer, og han ble sett som den stilleste personen i bandet. Han var likevel med på å bidra til at bandet fikk en egen, lett gjenkjennelig stil. Ifølge Ray Davies var han ikke en stor trommeslager, men han hadde en egen stil og var av samme skole og periode som jazztrommeslageren Charlie Watts. Konflikter. Avory var en nær venn av Ray Davies, mens han hadde et turbulent forhold til broren og den som faktisk ledet bandet, gitaristen Dave. Dette forholdet resulterte i flere konflikter, også under opptredener. Den største av disse konfliktene fant sted under en opptreden i Wales i 1965. Under opptredenen i "The Capitol Theatre" i Cardiff veltet Davies Avorys trommesett etter første nummer, hvoretter Avory dro til gitaristen med pedalen til hi-hat'en. Dette skal ha vært et etterspill etter et slagsmål mellom begge - som hadde drukket for mye - i Taunton kvelden før. Etter denne episoden levde Avory i skjul i flere dager slik at han ikke skulle bli arrestert for «livstruende legemsbeskadigelse» (grievous bodily harm). Senere kastet han mer enn en gang trommestikkene etter Davies. Til syvende og sist var det spenningen i dette forholdet som fikk ham til å forlate bandet i 1984. Forholdet mellom Ray Davies og Avory var fremdeles godt, og han spurte om Avory ville være manager for Konk Studios. Avory sa ja, og fortsatte å arbeide som produsent for the Kinks, og sporadisk deltok han på bandets album. I 1986, da Avory spilte på et av numrene på "Think Visual", «Rock 'N' Roll Cities», så det ut til at forholdet mellom Dave Davies og Avory hadde blitt bedre. Davies ba Avory om å komme tilbake, men fikk et nei til svar. Avory ville ta det med ro etter 20 år med non-stop turneer, konserter og annet arbeid for The Kinks. Tiden etter The Kinks. I forbindelse med "The Animals' " 40-årsjubileum i april 2004, ble Chip Hawkes fra "The Tremeloes" bedt om å opprette et band som kunne turnere med "The Animals". Hawkes samlet en supergruppe, bestående av medlemmer fra 1960-årenes store engelske grupper. Blant medlemmene var Avory, Eric Haydock fra "The Hollies" og Hawkes selv. Bandet reiste på flere turneer over hele verden, og spilte dessuten inn et album med hits fra medlemmenes tidligere bands. På konserten Ray Davies holdt i Royal Albert Hall i London 10. mai 2007 var Avory invitert, sammen med keyboardisten Ian Gibbons. Mick Avory spilte tamburin. Diskografi. "Inkluderer ikke alle the Kinks' innspillinger" Ole Haakon Bentsen. Ole Haakon Bentsen (født 20. oktober 1914, død 11. juni 1996) var en norsk offiser i handelsflåten og sjøforsvaret. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse, for sin innsats. Bentsen var i 1942 maskinsjef på en av de såkalte Kvarstadbåtene, de norske skipene som lå i Göteborg under det tyske angrepet på Norge 9. april 1940. Skipene ble forsøkt brakt over til alliert havn i Storbritannia. Bentsen var maskinmester på MT «Lind», den minste av utbryterne. Skipet, som ble ført av skipsfører Hans Anton Trovik, forlot Göteborg 31. mars 1942, samtidig som MT «B.P. Newton» og MT «Rigmor». MT «Lind» unnslapp svenske vaktfartøyer. Fartøyet ble forsøkt torpedert av tyske fly, men unngikk å bli rammet, og ankom Leith 4. april. I statsråd 21. august 1942 ble skipets skipsfører Hans Anton Trovik og maskinsjef Håkon Bentsen tildelt Krigskorset for å ha brutt blokaden. Bentsen gikk senere inn i den norske marinen i Storbritannia og utmerket seg igjen som maskinoffiser ved 54. MTB-flotilje. For innsatsen han gjorde her, fra juni 1942 og fram til frigjøringen, ble han i 1946 tildelt Haakon VIIs Frihetsmedalje. Håkon S. Bjørge. Håkon Særsten Bjørge (født 12. august 1920, død 9. oktober 1992) var en norsk motstandsmann og medlem av Shetlandsgjengen under andre verdenskrig. For sin innsats ble han dekorert med Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse. Bjørge tjenestegjorde i Marinens Spesialavdeling, også kalt Shetlandsgjengen, som i løpet av krigsårene satte i land 192 agenter i det okkuperte Norge og brakte viktig utstyr over fra Storbritannia. Avdelingen brakte 93 agenter tilbake til Storbritannia og førte 373 flyktninger i sikkerhet samme veg. Avdelingen hadde et tap på 10 fartøyer og 44 mann. I statsråd 2. august 1946 ble åtte medlemmer av Shetlandsgjengen tildelt Krigskorset med sverd, alle «For fremrakende innsats under utførelse av særoppdrag». Utskrevet ledende dekksmann Haakon S. Bjørge var blant disse. Bjørge tjenestegjorde vintersesongene 1943–1944 og 1944–1945 om bord på KNM «Hitra» og var med på til sammen 41 turer til det okkuperte Norge. Oslo fagottkor. Oslo fagottkor er et mannskor/showensemble bestående av 35–40 homofile menn. Koret er kjent for sin varierte og ofte humoristiske tilnærming til alle typer musikk og har et stort repertoar som strekker seg fra Alf Prøysen til Britney Spears og fra Edvard Grieg til Barbra Streisand. Dirigent for koret er Therese Kinzler Eriksen. Styreleder i Oslo fagottkor er Steinar Svendsen. Historie. Oslo fagottkor ble etablert i 2004. I dag teller koret nesten 40 sangere og har opptrådt på blant annet på Kvelden før kvelden på NRK1 (2008), Torsdag kveld fra Nydalen (2009) og Senkveld (2010)på TV 2 og Reiseradioen i NRK P1. Våren 2008 laget Stian Carstensen den nye nasjonalsangen «Ja, Noorge» på oppdrag fra NRK P2. Oslo fagottkor fremførte sangen sammen med Bjarte Hjelmeland i radiodokumentaren "Å være norsk i detalj". Fagottkoret har senere fremført sangen med Stian Carstensen og Kringkastingsorkesteret i Oslo Konserthus. Sommeren 2009 ble Oslo fagottkor verdensmestere i homokor under World Outgames i København. På Gay Galla i januar 2010 ble Oslo fagottkor nominert i kategorien «Årets superhelt». Under Ski-VM 2011 opptrådte Fagottkoret på Universitetsplassen sammen med blant andre Arve Tellefsen, Wenche Myhre, Madcon og Satyricon. I april 2011 fremførte Oslo fagottkor My heart is yours sammen med Didrik Solli-Tangen som pauseinnslag under den norske finalen av Melodi Grand Prix. Konserter. Koret har to faste konsertkonsepter hvert år: Sommerkonsert på Chat Noir og julekonserten God jul og Fagott nyttår i Lilleborg kirke. Flere enn personer så "God jul og fagott nyttår" i 2009, og koret satte publikumsrekord. I tillegg opptrer Oslo fagottkor på forskjellige arrangement og tilstelninger. Oslo fagottkors sommerkonserter er tradisjonelt i samarbeid med andre artister. Først ute som konferansier var Titten Tei (2005), etterfulgt av Eli Rygg (2006), Jonas Gardell (2007) og Ingrid Bjørnov (2008 og 2009). Bjørnov er den eneste som hittil har fått gjenta bedriften. Samarbeidet fortsatte med Cirkus Fagott på Chat Noir i juni 2010. Konserten høstet gode anmeldelser, blant annet fra Mona Levin i Aftenposten. Samme sommer spilte Fagottkoret og Bjørnov sommershow på Hvaler Gjestgiveri og fikk gode anmeldelser i Fredriksstad Blad (terningkast 6 i papirutgaven) og Demokraten. I juni 2011 spilte Oslo fagottkor forestillingen BADMEN sammen med Kari Slaatsveen på Chat Noir. Showet gikk for fulle hus og fikk strålende kritikker i, og. BADMEN var også omtalt på og. Man ska leva för varandra. «Man ska leva för varandra» er en svensk sang med melodi og tekst av Bengt Sundström. Trio me' Bumba utgav den på singlen Columbia DS 2405 i 1968. Sangen lå på Svensktoppen i 26 omganger i perioden 25.mai–16. november 1969, deriblant på en førsteplass. En innspilling med Jan Sparring lå på Svensktoppen i to uker i perioden 12.–19.april 1981, med en niendeplass som beste resultat. Den har senere blitt spilt inn på plate av danseband som Bernt Idoffs. Norske versjoner. Fredrik Friis har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «La oss leve for hverandre». Produsent for De syngende husmødrenes versjon var Ole Vidar Lien og produsent for Bente Linds versjon var Arve Sigvaldsen. Gluntans versjon lå på den norske VG-lista i 23 uker i 1969 og på en andreplass i tre uker. A. J. Beveridge. Arthur Joseph Beveridge (født 21. mars 1893 i Dublin, død 25. september 1959 i Venezia) var en britisk lege og militæroffiser. Han mottok det norske Krigskorset med sverd for sin innsats i kampene i Norge i april 1940. Beveridge var utdannet ved Belvedere College og studerte deretter medisin ved University og National University of Ireland, der han gikk ut i 1915. Etter dette gikk Beveridge inn i det britiske Royal Army Medical Corps (RAMC) og deltok under første verdenskrig i Frankrike. Etter verdenskrigen studerte han videre og avla mastergrad i medisin ved National University of Ireland i 1919. I 1926 avla han doktorgrad i folkehelse ved Queen's University i Belfast. Beveridge spesialiserte seg i patologi. Beveridge tjenestegjorde som sanitetsoffiser i Irak, Tyskland og Jamaica og var fra 1935 til 1938 i Singapore, der han var foreleser ved King Edward VII College of Medicine. Etter Tysklands angrep på Norge 9. april 1940 kjempet Beveridge med britiske styrker i Norge. Han tjenestegjorde da som nestleder for brigadens sanitetstjenester. Han fortsatte fra 1941 til 1947 i ledende stillinger som sanitetsoffiser, først i Storbritannia, deretter i Østafrika og Vestafrika, deretter fra 1947 til 1948 i Palestina og fra 1949 til 1950 ved Scottish Command. Fra 1950 til 1953 var Beveridge sjef for militærmedisinske tjeneste i de britiske Middle East Land Forces. Han gikk av med pensjon i 1953 og hadde da rang som generalmajor. Etter å ha forlatt det britiske forsvaret arbeidet Beveridge i skolehelsetjenesten i Lincolnshire County Council inntil 1958. Utmerkelser. Beveridge ble i 1918 tildelt Military Cross for edel dåd i innsatsen for skadede soldater ved fronten under første verdenskrig. I 1935 ble han utnevnt til offiser av Den britiske imperieordenen for innsatsen han la ned i forbindelse med bekjempelse av stridsgass Small Arms School. I 1942 ble han tildelt det norske Krigskorset med sverd for sin innsats for å sikre troppene medisinsk hjelp i kampene Trøndelag mellom 15. og 30. april 1940. Etter endt tjeneste i det britiske forsvaret ble han i 1953 utnevnt til følgesvenn av Badets orden. Vedtaket om tildeling av Krigskorset med sverd til Beveridge ble gjort i Statsråd 20. mars 1942 i lag med vedtak om tildeling til flere britiske, franske og polske offiserer, underoffiserer og menige som hadde kjempet i Norge. Diplomene ble for alle forsynt med følgende begrunnelse: "For på særlig fremragende måte å ha utmerket sig under krigen i Norge". I 1951 ble han utnevnt til æreslege for kong Georg VI av Storbritannia. Tây Sơn-perioden. Tây Sơn (西山) er et navn som knyttes til perioden med bondeoppstander og desentraliserte dynastier mellom det senere Le-dynastiet og etableringen av Nguyen-dynastiet i Vietnam. Noen ganger knyttes navnet Tây Sơn til lederne av storopprøret (Tây Sơn-brødrene), andre ganger til selve stridighetene (Tây Sơn-opprøret), eller til disse brødrenes styreform (Tây Sơn-dynastiet eller "Nguyễn Tây Sơn-dynastiet"). Siiri Rantanen. Siiri Johanna Rantanen (født "Lintunen" 14. desember 1924 i Tohmajärvi) var en finsk kvinnelig langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo, 1956 i Cortina d'Ampezzo og 1960 i Squaw valley. Rantanen vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1952 i Oslo. Hun kom på andre plass på 10 km bak sine landsmenn Lydia Wideman og Mirja Hietamies. Fire år senere, under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo ble hun olympisk mester i langrenn. Hun var med på det finske stafettlaget som vant 3 x 5 km foran Sovjetunionen og Sverige. De andre på laget var Sirkka Polkunen og Mirja Hietamies. Ha Tien. Tam Bảo-pagoden i Ha Tien Ha Tien eller Hà Tiên er en liten kystby i provinsen Kien Giang i Mekongdeltaet i Vietnam. Den hadde i 2002 et folketall på 39 957 innbyggere. Byen ligger inntil grensen til Kambodsja i vest. Historie. Hà Tiên ble bygd av en gruppe kinesiske flyktninger som støttet Ming-dynastiet som måtte vike plassen for Qing-dynastiet som makthavere i Kina. De ble ledet av Mo Jiu (vietnamesisk: Mạc Cửu). Da de ankom Đàng Trong (som det sørlige Vietnam den gang ble kalt, mens det ble regjert av Nguyễnherskerne), beordret Nguyễnherskerne kongen av Khmer (da vasallstat under Đàng Trong) til å avstå noe land til disse kineserne. De bygde markeder og gjorde stedet om til en travel handelsby. Vietnamesiske innbyggere tilkom etterhvert. Byen ble senere innlemmet som vietnamesisk territorium på Mo Jius ønske – som gjenytelse ble han hersker av byen for resten av sitt liv. Kirk Andreas. Kirk Andreas eller bare Andreas er en landsby på Man som ligger nord på øya i kirkesognet Andreas. Landsbyen har en skole, grunnskolen Andreas Primary School. Kirken. Som mange kirkesogn på Man er sognet oppkalt etter kirken, og kirken har også gitt navn til landsbyen Kirk Andreas. Kirken er dedikert helgenen sankt Andreas. Selv om kirken er uten større arkitektonisk betydning har den georgianske sognekirken en viss historisk interesse. Dagens kirke blir helst kalt for "St Andrew Church" framfor det eldre navnet "Kirk Andreas". Den tilhører den engelske kirke og er underlagt Sodor og Man bispedømme. Den er sognekirke for området. Den ble bygd i 1802 av naturstein fra dalen Sulby i sør på det samme stedet hvor oldtiden keltiske "Keeill" (kapell) hadde stått, dedikert til sankt Columba av Iona.Fra kirken er det god utsikt mot de sentralene fjellene på Man. Prestegården er holdt av Sodor og Man bispedømme og i samsvar med erkediakonen på Man. Glassmaleriet i rosevinduet kirkens østfasade har et motiv av en mann i en båt, antagelig en referanse til helgenens rolle som fisker i Genesaretsjøen. Båten er i tillegg merket med sankt Andreas’ flagg, et kors i en X-form. Det eldste kirkeregisteret er fra 1666 som sier at «Den gamle kirkeregisteret er meget ødelagt, revet og i dårlig forfatning, som var gjort av sir John Huddlestone, kapellan av Kirk Andreas under prest Jonathan Fletcher, erkediakon på denne øya, og prest for jarlen av Derby, som er nedtegnet og skrevet inn i dette nye registeret, så langt som navnene kunne bli lest og forstått av meg, Charles Wattleworth.» Det er funnet åtte gamle steinmonumenter, eller fragmenter av monumenter, som fortsatt kan bli sett på sørportalen av den nye kirken. Disse har både keltisk som norrøn opprinnelse. Blant de mest interessante er hva som kalles for "Gautes kors" ("Gaut's Cross", No. 99). Denne er hardt skadd, men har et kors og en sirkel på begge sider og kan sammenlignes med et tilsvarende i Kirk Michael ("No. 101") som antagelig er hogd av den samme Gaute. Inskripsjonen med runer på den ene siden er delvis brukket av. Den leses: "... thana, if (t) Ufaik, fauthur, sin, in, Kautr, karthi, sunr, Biarnar, fra, Kuli". Den kan oversettes som ("A.B. reiste) dette (kors) til mine om Ofeig sin far. Men Gaute sønn av Bjørn av Coll gjorde den". Gaute er den første norrøne skulptør som er identifisert med navn på Man. Man antar at han er sønn av norrøn mann på Hebridene, nærmere bestemt den lille øya Coll utenfor dagens Skottland. Et steinkors har motiv fra det førkristne sagnet om Sigurd Favnesbane ("Siguard's Cross – Fafni's Bane" (No. 121). Kapell. St Judes Chapel som ble bygget i 1869 i en romansk stil med et kvadratisk tårn. Kapellet er dedikert sankt Judas Taddeus, også kalt for Judas Jakobs sønn, en av Jesu tolv apostler. Venner av kapellet tok i mars 2005 over vedlikeholdet av kirkebygget, og drev med hell kampanje mot at det skulle rives. Det er nå tidvis brukt for bryllup, begravelser, og dåp. Sport. Ayre United er basert i landsbyen. De konkurrerer i Mans fotballiga og spiller sine hjemmekamper ved Andreas Playing Fields hvor de har et klubbhus. De var den første klubben på Man som installerte flomlys. Jorma Kortelainen. Jormo Aksel Kortelainen (født 17. desember 1932 i Pyhäselkä) var en finsk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Kortelainen vant en olympisk sølvmedalje i langrenn under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det finske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 10 km bak Sovjetunionen, de andre på det finske laget var August Kiuru, Arvo Viitanen og Veikko Hakulinen. Teater Øst. Teater Øst er en frittstående teatergruppe med base i Oslo. Oppstart og medlemmer. Teater Øst ble stiftet i 2009 av Jalil alAbody og Svend Erichsen. Jalil alAbody. Jalil alAbody (født 13. mai 1965) er en irakisk skuespiller, dramatiker, pedagog og regissør fra Basra, bosatt i Oslo. Arvo Viitanen. Arvo Albert Viitanen (født 12. april 1924, død 28. april 1999) var en finsk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Kortelainen vant en olympisk sølvmedalje i langrenn under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det finske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 10 km bak Sovjetunionen, de andre på det finske laget var August Kiuru, Jorma Kortelainen og Veikko Hakulinen. Han vant femmilen i Holmenkollen i 1956. Glee. Glee er en amerikansk TV-serie i sjangeren komedie/drama. Den handler om et show-kor (også kjent som "glee club"), «New Directions!», på den fiktive skolen William McKinley High School i Lima i Ohio. Matthew Morrison spiller Will Schuester Serien ble laget av Ryan Murphy, Brad Falchuk og Ian Brennan, som først tenkte at "Glee" skulle bli en film. Pilotepisoden ble sendt i USA 19. mai 2009 på kanalen FOX. Sesong 1 startet i september 2009. Sesong 2 startet i september 2010. Tredje sesong er under innspilling. I Norge sendes serien på TV 2, og den første episoden ble sendt 15. desember 2009. Musikk og dans/koreografi. Chris Colfer spiller Kurt Hummel Amber Riley spiller Mercedes Jones "Glee" inneholder flere musikalnumre som fremføres i serien. Sangene kan bl.a. kjøpes hos iTunes Store, og flere egne album med sanger fra serien har blitt gitt ut av plateselskapet Columbia Records. Musikken fra "Glee" har blitt en stor kommersiell suksess, med over tretten millioner solgte digitale singler og over fem millioner album solgt. I tilknytning til serien er det også gitt ut DVD-er og Blu-Ray-er, bokserier, iPad-applikasjoner og et karaokespill for spillkonsollet Wii. Det er flere listetopper som synges av karakterene i serien. Det er regissøren Murphy som er ansvarlig for å velge de samgene som fremføres, og han forsøker å holde en balanse mellom topplistesanger og egne sanger for serien. Om dette har han uttalt; "Jeg vil at det skal være noe for enhver i alle episodene. Det er en vanskelig miks, men balansen er svært viktig." Sangvalgene er også en integrert del av manuset til serien, for som Murphy forklarer; "Hver episode har et kjernetema. Etter at manuset er skrevet, vil sangene bli valgt for å hjelpe til med å føre handlingen i episoden fremover." I den andre sesongen ble det brukt flere Topp 40-sanger, i et forsøk på at serien skulle appellere mer til litt eldre publikum. Det var kun en liten andel av dem som ble forespurt som takket nei til at musikken kunne bli brukt i serien, inkludert Bryan Adams, Guns N' Roses og Coldplay. Sistnevnte ombestemte seg i juni 2010 slik at Glee likevel fikk tilgang til deres musikk. Adams twitret på Twitter at produsentene av "Glee" aldri hadde forespurt ham, og oppfordret programskaperne til å ringe ham. Musikeren Billy Joel tilbød mange av sangene sine for showet. og andre artister har tilbudt serien å bruke sangene sine uten vederlag. "Glee" blir koreografert av Zach Woodlee og inneholder mellom fem og åtte nummer per episode. Umiddelbart etter at Murphy har valgt en sang, blir rettighetene klarert av musikkansvarlig P. J. Bloom og musikkprodusent Adam Anders arrangerer sangen slik at den kan passe til serien. Sangene er spilt inn på forhånd av skuespillerne, mens Woodlee finner passende dansetrinn, som så blir lært til besetningen og til slutt blir filmet. Så lages studioversjoner av sangene. Denne prosessen begynner mellom seks og åtte uker før hver episode filmes, og kan avsluttes så sent som dagen før episoden skal filmes. Hver episode koster ca 3 millioner amerikanske dollar å produsere, og det kan ta opp til 10 dager å filme et resultat som er tilfredsstillende. I slutten av 2010 avslørte Bloom at prosessen hadde blitt enda kortere, og at de nå ikke trengte mer enn et par uker. For den andre sesongen ble serieskaperne tilbudt sanger som ennå ikke fra sluppet på markedet fra både musikere og plateselskap, slik at produksjonen kunne starte til og med før sangrettighetene ble klarert. Musikken fra TV-serien passerte i 2010 Beatles på Billboard-lista over flest spilte sanger. Rollebesetning. Dianna Agron spiller Quinn Fabray Lea Michele spiller Rachel Berry Nominasjoner, priser og utmerkelser. I løpet av den første sesongen mottok "Glee" jevnt over overstrømmende kritikk i alle land det ble sendt, og ble et fenomen særlig blant barn og ungdom. Den første sesongen ble nominert til nitten Emmy Awards, fire Golden Globe Awards, seks Satellite Awards og femtisju andre priser. Serien vant blant annet Golden Globe for beste TV-serie (musikal eller komedie), og Emmy awards til både Jane Lynch, gjesteartist Neil Patrick Harris, samt for Murphys regi av pilotepisoden. I 2011 vant serien igjen Golden Globe for beste TV-serie (musikal eller komedie). I tillegg vant både Jane Lynch og Chris Colfer en Golden Globe for h.h.v. beste kvinnelige/mannlige birolle i miniserie eller TV-film. I tillegg ble både Matthew Morrison og Lea Michele også nominert for beste kvinnelige/mannlige birolle. Lennart Larsson. Lennart «Lill-Järven» Larsson (født 7. februar 1930) var en svensk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo og 1960 i Squaw Valley. Larsson vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det svenske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 10 km bak Sovjetunionen og Finland, de andre på det svenske laget var Gunnar Samuelsson, Per-Erik Larsson og Sixten Jernberg. Larsson ble verdensmester i langrenn 1958 i Lahtis på 4 x 10 m stafett. Knut Bøgeberg. Knut Bøgeberg (født 15. juni 1911) fra Gamvik var en norsk offiser, som er kjent for sin innsats om bord på norske MTBer under andre verdenskrig. For sin innsats ble han dekorert med Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. Bøgeberg tjenestegjorde under andre verdenskrig i det norske sjøforsvaret i Storbritannia, der han var knyttet til MTB-flotiljen. Han gjorde seg særlig bemerket for innsats under operasjoner på Norskekysten vinteren 1944–1945. Bøgeberg var styrkesjef for en av gruppene som satte over fra Shetland til Norskekysten 6. januar 1945. Selv var han sjef på MTB 722. En tysk konvoi på to handelsskip med fire eskortefartøyer ble angrepet i Stavfjorden ved Askrova. Bøgebergs MTB torpederte og senket «Dora Fritzen», som var lastet med 11 500 tonn jernmalm. Bøgeberg ble i statsråd 26. januar 1949 tildelt Krigskorset med sverd «For fremrakende ledelse, mot og dyktighet som sjef for M.T.B.'er i kamp med tyske flåteenheter på norskekysten, hvorunder påført fienden store skader.» Han ble også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren, samt det britiske Distinguished Service Cross. Bøgeberg ble senere britisk statsborger. I 1962 ble han utnevnt til norsk honorær konsul i Weymouth i Storbritannia. Per-Erik Larsson. Per-Erik Larsson (født 3. mai 1929, død 31. mai 2008) var en svensk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Larsson vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det svenske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 10 km bak Sovjetunionen og Finland, de andre på det svenske laget var Gunnar Samuelsson, Lennart Larsson og Sixten Jernberg. Larsson ble verdensmester i langrenn 1958 i Lahtis på 4 x 10 m stafett. Gunnar Samuelsson. Gunnar Samuelsson (født 2. mai 1927 i Lima i Dalarna, død 4. november 2007 i Lima) var en svensk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Samuelsson vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det svenske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 10 km bak Sovjetunionen og Finland, de andre på det svenske laget var Per-Erik Larsson, Lennart Larsson og Sixten Jernberg. Coline Mattel. Coline Mattel (født 3. november 1995) er en fransk skihopper. Hun debuterte i kontinentalcupen med 37. plass (av 40 deltakere) i Schonach 17. februar 2007. Hennes beste plassering i kontinentalcupen er 2. plass i Schonach 23. januar 2010. Sammenlagt i kontinentalcupen ble hun nummer 26 i sesongen 2008-09. Hun har deltatt i junior-VM i 2007, 2008, 2009 og 2010. Hun tok sølvmedalje i Hinterzarten i 2010 og bronsemedalje i Štrbské Pleso i 2009. I det første senior-VM for kvinner i Liberec i 2009 ble hun nummer 5. Under VM på ski 2011 i Holmenkollen fikk hun bronse i normalbakke, bak Daniela Iraschko og Elena Runggaldier. Radja Jerosjina. Radja Nikolajevna Jerosjina (russisk: Радья Николаевна Ерошина; født 17. september 1930, død 23. september 2012) var en sovjetisk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo og 1960 i Squaw Valley. Jerosjina vant to olympiske sølvmedaljer i langrenn under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Hun kom på andre plass på 10 km bak sin landsmann Ljubov Kosyreva. Hun var også med på det sovjetiske stafettlaget som kom på andre plass på 3 x 5 km bak Finland, de andre på laget var Ljubov Kosyreva og Alevtina Koltsjina. I 1958 ble hun og det samme laget verdensmestere på 3 x 5 km stafett. Bit for bit, bilde for bilde. Bit for bit, bilde for bilde var en TV-programserie som gikk på NRK. Serien begynte i 1977, og hadde Roald Øyen som programleder. Konseptet var at to deltakere (A & B) hadde hver sin trykknapp som de skulle trykke på når de gjenkjente et bilde som ble vist bit for bit, bilde for bilde. Deltakerne valgte kategorier, hvor de så fikk fremvist en sort skjerm, hvor så en og en del av bildet ble vist frem til hele bildet var fremme. Karakteristisk var lydene når en deltaker trykket på knappen da ble bokstaven gjentatt flere ganger som: A-A-A-A-A-A. Når svaret var feil ble lyden av et toalett som spylte ned spilt. Utukt. Utukt ("mangel på eller fravær av tukt") er en betegnelse som i første rekke er brukt og dels brukes i bibelsk, religiøs og juridisk sammenheng om seksuelle handlinger. Handlingene det refereres til kan stride mot gjeldende moral eller norm for sedelighet eller anstendighet. I religiøse og enkelte moralske sammenhenger vil utukt innbefatte enhver form for seksuell adferd eller handlinger mellom individer som ikke er gift med hverandre. Avhengig av internaliserte, individuelle normer og moral, vil enkelte vil ikke betrakte all slik adferd eller handlinger som utukt og mene at betraktningene er gammeldagse eller foreldede. Dette skyldes ikke at begrepet er blitt betydningsløst, men fordi innstillingene og oppfatningene rundt seksuelt samkvem endrer seg. Hva som er utuktig og hva som ikke er det, vil til enhver tid være avhengig av en skjønnsmessig, og gjerne også individuell, vurdering. Utukt er en av de syv dødssynder som primært er et begrep utviklet i den katolske kirke. Utukt kalles i denne sammenhengen også "luxuria", "lyst" eller "begjær". Utukt i norsk lov. Ervervsmessig utukt er et begrep som tidligere ble brukt i norske lover og som i dag er erstattet med begrepet prostitusjon. Salg av seksuelle tjenester er ikke lovstridig i Norge, men kjøp er det. Hallikvirksomhet, tidligere også kalt rufferi og koppleri, har vært forbudt lenge. Utuktig skrift var en juridisk formulering for pornografi som ble tatt inn i straffeloven i 1902 for å presisere det tidligere (fra 1799) brukte begrepet «trykt skrift som krenker "Sædelighed og Blufærdighed"». "Bluferdigheten" forsvant fra lovteksten i 1889 og i 1985 ble språkbruken i disse straffebestemmelsene modernisert. Utukt i norsk, juridisk sammenheng var inntil 10. august 2008 inntatt i straffelovens kapittel 19, som omhandlet såkalte «Forbrydelser mod Sædeligheden». Utuktsforbrytelser var gradert i tre nivåer etter alvorlighet; "utuktig adferd", "utuktig handling" og "utuktig omgang". Dagens begrepsbruk. Fra 11. august 2008 kom omfattende endringer i lovteksten. I tillegg til en styrking av kvinners og barns rettsvern mot seksuelle overgrep, gjenspeiler begrepsbruken nå også at slike forbrytelser ikke bare påtales fordi de er brudd på samfunnets normer for sedelighet, men fordi de representerer overgrep mot det enkelte individ. Begrepet "anstendighet" er fortsatt en del av lovteksten. Begrepet «forbrydelser mod sædeligheden» er tatt ut av bruk til fordel for «seksualforbrytelser». "Utuktig handling" og "utuktig omgang" er strøket og erstattet med begrepene "seksuell handling" og "seksuell omgang". "Utuktig adferd" er også tatt ut og det nye begrepet er «seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd». Stein Henrik Tuff. Stein Henrik Tuff (født 16. august 1974 i Trondheim) er en norsk tidligere skihopper som representerte Byåsen IL og Selsbakk IF. Han har også vært fotballspiller og -trener. Han debuterte i verdenscupen med 44. plass i normalbakken i Liberec 15. januar 1994. Hans beste individuelle plassering i verdenscupen var 10. plass i Kuopio 28. februar 1996, og sammenlagt i verdenscupen var hans beste plassering 63. plass i sesongen 1995-96. Samme sesong vant han kontinentalcupen. Hans siste renn i verdenscupen var i Lahtis 1. mars 1996. Tuff ble nummer 43 i storbakken i OL på Lillehammer i 1994. I NM har han én individuell medalje og tre medaljer i lagkonkurranse for Sør-Trøndelag. Han tok sølvmedalje individuelt i storbakke i Meldal i 1996. Han ble norgesmester for lag i 1997, tok sølv i 1994 og bronse i 1993. Stein Henrik Tuff har spilt fotball for Byåsen Toppfotball og vært spiller og trener for Hommelvik IL. Lokalavisa Verran-Namdalseid. "Lokalavisa Verran-Namdalseid" er en lokalavis som utgis i Malm i Nord-Trøndelag og dekker kommunene Verran og Namdalseid. Første utgave ble utgitt den 10. desember 2009. Avisselskapets eier er "Trønder-Avisa". Ansvarlig redaktør er Borgar Jønvik. Opplag. Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser. Paul Wesley. Paul Wesley (født Paul Thomas Wasilewski 23. juli 1982 i New Brunswick i New Jersey) er en amerikansk skuespiller. Paul ble interessert i skuespill da han var med i et sommerkunstprogram i tredje klasse. I ble Wesley nominert i "YoungStar Award" og fikk prisen: "Best Young Actor" / "Performance" i en Daytime TV-Series på: "The Guiding Light" (1999). Anna-Lisa Eriksson. Anna-Lisa Eriksson (født 21. juni 1928 i Selånger, død 26. mai 2012) var en svensk kvinnelig langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Eriksson vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Hun var med på det svenske stafettlaget som kom på tredje plass på 3 x 5 km bak Finland og Sovjetunionen, de andre laget var Irma Johansson og Sonja Edström. W. A. Parish kraftverk. W. A. Parish kraftverk (engelsk: "W. A. Parish Electric Generating Station") er et varmekraftverk i byen Thompson i Fort Bend County, Texas i USA. Dette er delstatens største kraftverk målt etter effekt, med en installert produksjonskapasitet som i ulike kilder oppgis til 3.565 – 3.653 MW. Anlegget har 9 blokker / turbiner, hvorav 5 er gass-fyrte og 4 fyres med kull. Operatør er Texas Genco Holdings Inc, og NRG Energy. Utbyggingen skjedde 1975–1982. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 21.076.082 tonn. Gravdahl Bokhandel. Gravdahl Bokhandel er Hedmarks største bokhandelselskap med tre bokhandler og en café i Hamar. Bokhandelen ble stiftet av Marcus Gravdahl i 1937 og er en av de eldste lokalt eide butikkene i Hamar. Firmaet er i allianse med Norli Gruppen AS. Omsetningen i 2009 var på 29 millioner kroner og selskapet har 25 medarbeidere. Bokhandelen er et aksjeselskap som eies 100 % av Anne Bjørg Røed. I 2008 ble bokhandelen i Hamar sentrum kåret til Norges beste bokhandel av Den norske Forfatterforening. Anne Bjørg Røed ble samme året tildelt Den norske Forleggerforenings bokhandlerstipend for å ha «gjort en særlig innsats til fremme av norsk litteratur». Rikskrets. Rikskretsene slik inndelingen var rundt 1512. Rikskrets var regionale grupper av stater i Det tysk-romerske rike. Formålet for inndelingen var å bygge opp et mer strukturert forsvar, å organisere den keiserlige skatteinnkrevingen. Parlamentet Riksdagen ble også i noen grad organisert etter rikskretser. Hver rikskrets hadde sin egen forsamling kalt "Kreistag". Medlemmene av disse forsamlingene fikk ikke automatisk medlemskap i Riksdagen. Opprettelsen av rikskretsene. Dette året fikk også riket sin nye tittel, "Det hellige romerske rike av den Tyske nasjon" (tysk: "Heiliges Römisches Reich Deutscher Nation"). Disse ti kretsene forble mer eller mindre uendret inntil 1790-årene, da Revolusjonskrigene etter sigende førte til store omveltninger i rikets struktur. Modulsystemet. Modulsystemet er et system som brukes i byggebransjen der 1 modul er 100 millimeter, betegnes 1 M. Modulsystemet blir også brukt ved målsetting på tegninger, da blir 600 millimeter skrevet som 6 M. Byggevarer, plater og isolasjon er tilpasset senteravstand 6 M = 600 millimeter dermed legger man ofte Stendere i vegger, takstoler og bjelker i golvene med senter-avstand 6 M for å gjøre det enklere. Oppskrift. En oppskrift er et sett instruksjoner som beskriver hvordan noe skal tilberedes eller lages. Uttrykket brukes mest i tilknytning til matlaging. En oppskriftsamling i bokform kalles en kokebok – også når det gjelder brød og kaker. I noen tilfeller inneholder oppskriften også noe om holdbarhet og om evt. frysing er mulig. Eldre oppskrifter var ofte mere sparsomme, og forutstte at brukeren hadde basiskunnskaper som er i ferd med å bli sjeldnere i dag. Michael Keaton. Michael John Douglas, bedre kjent som Michael Keaton, (født 5. september 1951 i Coraopolis i Pennsylvania) er en amerikansk skuespiller, best kjent fra filmene Batman fra 1989 og Batman Returns fra 1992. Nexon. Nexon (koreansk:넥슨) er et sørkoreansk selskap som utvikler dataspill og er utgiver av spill på Internett. Hovedkontoret er plassert i Seoul i Sør-Korea, og har internasjonale kontorer i blant annet Tokyo, Los Angeles og London. Historie. Nexon utga sitt første spilltittel, ', i 1996 og var det første grafiske MMORPG-spillet. I 2001 utga Nexon MMORPG-strategi-spillet "Shattered Galaxy" som vant Seumas McNally Grand Prize under Spillutviklernes konferanse. I 2003 skapte Wizet det meget framgangsrike MMORPG-spillet "Maplestory" som senere kom å ha servere i Sør-Korea, Hongkong, Taiwan, Thailand, Sørøst-Asia, Nord- og Sør-Amerika, Europa og Vietnam. Wizet gikk senere sammen med Nexon og styrte Maplestory sammen. Med over 92 millioner spillere ble Maplstory plassert blant de mest populære MMORPG-spill i verden. Jassytraktaten. Jassytraktaten ble inngått) og traktaten avsluttet den russisk-tyrkiske krig (1787–1792) mellom Det osmanske riket og Det russiske keiserrike. Traktaten ble undertegnet av storvesiren Koca Yusuf-Pasha og Alexander Besborodko (som hadde erstattet Grigorij Potemkin etter at han døde året før) bekreftet blant annet Russlands ankomst og kontroll over Svartehavet og aksepterte Russlands anneksjon av Krim-khanatet som ble innlemmet i Russland av Potemkin i 1783 og den etterfølgende grunnleggingen av byen og flåtebasen Sevastopol. Russland beholdt festningen ved Osjakiv på den høyre bredden av munnen av Dnjepr-Bug og alt land øst for Dnestr. Den nordlige kysten av Svartehavet ble dermed russisk territorium. Elven Dnestr ble grenseelven mellom Russland og Det osmanske riket, mens grensedragningen langs elven Kuban i Kaukasus forble uendret. Richie Kotzen. Richie Kotzen (født 3. februar 1970 i Reading, Pennsylvania) er en amerikansk gitarist, vokalist og låtskriver. Som 21-åring i 1991 ble han med i glam metal-bandet Poison hvor han deltok på ett musikkalbum. I 1999 erstattet han Paul Gilbert som gitarist i bandet Mr. Big og deltok på fem album. Han har siden 1989 også gitt ut soloalbum. The Fame Monster. "The Fame Monster" er Lady GaGas andre studioalbum. Albumet ble utgitt i 2009. Den inneholder sporet «Bad Romance» som ble utgitt på singel, og som det også har blitt laget musikkvideo til. I mars 2010 ble musikkvideoen til «Telephone» (med Beyoncé Knowles) utgitt. Andreas (Man). Andreas er et kirkesognet i sheadingen Ayre på nordsiden av øya Man. Andreas er den ene av tre kirkesogn i Ayre, sammen med Bride og Lezayre. Området er generelt flatt, men meget fruktbart, og med mange forhistoriske gravhauger Geografi. Landsbyen Kirk Andreas ligger i overkant av syv km nordvest fra byen Ramsey. Sognet strekker seg fra Lhen Moar, rundt 6 km langs nordvestkysten til Bride og den ligger nord for Lezayre, øst for sognet Jurby og grenser mot Irskesjøen i nord. Derfra kan en tidvis skimte de skotske Southern Uplands og Mull of Galloway. Sognets totale område består av 38 849 821 m2. Demografi. Ved folketellingen i 2006 ble sognets befolkning beregnet til 1 381 mennesker, noe som var en økning fra 1 152 fra 2001. Liste over norske kunstnerhjem. a> 2 mil nord for Røros. Liste over norske kunstnerhjem omfatter kunstnerhjem etter forfattere, kunstnere og andre. Selv om enhver bolig som huser eller har huset en komponist, forfatter eller billedkunstner teknisk sett kan kalles et kunstnerhjem, vil man vanligvis reservere uttrykket for boliger som er preget av kunstnerens liv og virke, eller tilrettelagt for å bevare og formidle arven etter vedkommende kunstner. Mange bosteder for kjente, avdøde kunstnere er i dag museer, og i offentlig eie. Kunstnerhjem kan i noen tilfeller være kunstnerens fødested eller barndomshjem, slik som Bjørnsons fødested Bjørgan prestegård eller Vinjes barndomshjem Vinjestoga, men like mange er knyttet til kunstnerens aktive periode, og er i noen tilfeller utformet eller preget av kunstneren selv, slik som Lysøen av Ole Bull og Ratvolden av Johan Falkberget. Noen kjente kunstnerhjem er i privat eie, og er bare i liten grad tilgjengelig for allmennheten, slik som Kolbotn etter Arne og Hulda Garborg eller Midtbø etter Halldis og Tarjei Vesaas. Det vanlige er imidlertid at et hus som ettertiden oppfatter som et «kunstnerhjem», brukes til kulturarrangement, slik som Ingeborg Refling Hagens hjem Fredheim, eller utvikles til et museum over vedkommende, slik som Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk og Ibsenmuseet i Arbins gate i Oslo. Mange kunstmuseer er bygget rundt samlinger (av arkivalia, private eiendeler, boksamlinger eller billedkunst) som kunstneren eller dennes etterlatte har donert til det offentlige, slik som Grimdalstunet i Tokke, med samlinger etter Anne Grimdalen. Litteratur. "Listen er basert på disse tre kildene, med noen tilføyelser. Dagfinn Bonde. Dagfinn Bonde (død 1237) var sysselmann og kongelig rådgiver i Bergen. I sagaene står han beskrevet som leder for birkebeinerne som sørget for at Håkon Håkonsson ble konge i Norge i 1217. Han var kong Håkon Sverressons sysselmann i Bergen allerede i 1201, og lagmann i Gulatingslagen ved slutten av Inge Bårdssons regjeringstid. Etter å ha hjulpet Håkon Håkonsson til kongemakten var han en nær rådgiver til kongen, og hans støttespiller i maktkampene med kirken og andre motstandere. Han er sist nevnt i sagaen i 1233, men tjente nok kongen helt til sin død i 1237. Ulf Adelsohn. Ulf Adelsohn'", født 4. oktober 1941 i Östermalm, Stockholm, er en svensk politiker som var leder for Moderaterna 1981-1986. Adelsohn ble cand.jur. 1968 og var deretter ombudsmann för «Fastighets AB Stockholm City» 1968-70, direktørsassistent i SACO 1970-73, leder av ishockeyseksjonen til Djurgårdens IF 1974-77 samt medlem av Riksidrottsförbundets styre 1977-78. Han var leder for Fria Moderata Studentförbundet 1966-1968, nestleder for Moderata samlingspartiet i Stockholm 1968-73, medlem av partiledelsen fra 1978 og dets leder i 1981. Adelsohn var finansbyråd i Stockholm 1976-1979 og deretter statsråd og sjef for kommunikationsdepartementet (kommunikationsminister) 1979-1981 samt riksdagsmedlem 1982-1988. Da han var leder for Morderaterna, var han også partiets gruppeleder i Riksdagen. Adelsohn var landshövding i Stockholms län 1992-2002 og er siden styreleder for SJ AB. Han er også styreleder for Sveriges Hotell & Restaurangföretagare. Han er siden 1981 gift med Lena Adelsohn Liljeroth, kulturminister i regjeringen Reinfeldt. Sturle Holseter. Sturle Holseter (født 9. april 1976) er en norsk tidligere skihopper som representerte Vikersund IL. Han debuterte i verdenscupen med sisteplass av 76 deltakere på Raufoss 17. mars 1990. Hans beste plassering individuelt i verdenscupen er 2. plass i normalbakken i Sapporo 18. januar 1997. Sammenlagt i verdenscupen er 22. plass i sesongen 1996-97 hans beste plassering. Hans siste renn i verdenscupen var på Lillehammer 29. november 1998. Holseter ble nummer 15 i normalbakken i VM i Trondheim i 1997. Han ble norgesmester for lag med Buskerud i 1996, og tok bronse i 1997. Han tok også bronse individuelt i normalbakke i Mo i Rana i 1997. Rolf Rämgård. Rolf Rämgård (født 30. mars 1934) var en svensk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Rämgård vant to olympiske medaljer i langrenn under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han ble nunner to på 30 km bak sin landsmann Sixten Jernberg. På 50 km kom han på tredje plass bak Kalevi Hämäläinen og Veikko Hakulinen begge fra Finland. Transantarktiske fjellkjede. Kart over Antarktis som viser Transantarktiske fjellkjede. Transantarktiske fjellkjede (engelsk: "Transantarctic Mountains") er en fjellkjede på det antarktiske kontinent som strekker seg fra Kapp Adare ved Rosshavet til Coats Land ved Weddellhavet. Transantarktiske fjellkjede deler Antarktika i to deler, en østlig og en vestlig del. Transantarktiske fjellkjede har en total lengde på 3 500 km og er dermed en av de lengste fjellkjedene på jorda. Fjellkjeden består av flere grupper av fjell med særskilte navn, hvorav flere er igjen oppdelt i mindre fjellkjeder. Høyeste topp i Transantarktiske fjellkjede er det 4 528 meter høye Mount Kirkpatrick. Einar Østby. Einar Østby (født 17. september 1935 i Vinger) er en norsk tidligere langrennsløper. Han deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Østby vant en olympisk sølvmedalje i langrenn under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det norske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 10 km bak Finland. De andre på laget var Harald Grønningen, Hallgeir Brenden og Haakon Brusveen. Anne T. Wøien. Anne Tingelstad Wøien (født 18. juni 1965) er en norsk lærer og politiker (Sp). Hun har vært innvalgt på Stortinget fra Oppland siden 2009. Wøien tok allmennlærerutdanning ved Sagene lærerhøgskole 1987–1990. Senere utdanning innenfor henholdsvis 5–10-årspedagogikk 1996–1997 og pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 1997–1998, begge ved Høgskolen i Telemark. Wøien var lærer i Gran kommune 1990–2003, samt øvelseslærer ved Høgskolen i Hedmark 2000–2003. Hun var skolepolitisk sekretær i Senterungdommen 1989–1990, og deretter leder i Oppland Senterungdom 1990–1991. Medlem av Gran formannskap 1995–2003, og medlem av Oppland fylkesting 2003–2005. Politisk rådgiver i Olje- og energidepartementet 2005–2007, og i Samferdselsdepartementet fra 2007. 1. vararepresentant til Stortinget 2005–2009, fast innvalgt fra 2009. Geir Atle Wøien. Geir Atle Wøien (født 26. september 1975) er en norsk tidligere skihopper. Han deltok i til sammen 8 verdenscuprenn i sesongen 1993-94. Hans beste plassering var 8. plass i normalbakken i Predazzo 14. desember 1993, og sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 37. Sesongen 1992-93 ble han nummer 7 i kontinentalcupen. Anatolij Sjeljukhin. Anatolij Nikolajevitsj Sjeljukhin (russisk: Анатолий Николаевич Шелюхин; født 6. april 1930, død 21. oktober 1995) var en sovjetisk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo og 1960 i Squaw Valley. Sjeljukhin vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det sovjetiske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 10 km bak Finland og Norge, de andre laget var Gennadij Vaganov, Aleksej Kuznetsov og Nikolaj Anikin Hirono kraftverk. Hirono kraftverk er det kraftigste varmekraftverket i Japan, og ligger nordøst for Tokyo-området. Installert produksjonseffekt er 3.800 MW, fordelt på 5 blokker – 2 x 1000 mw og 3 x 600 mw. Den femte reaktoren på 600 MW ble installert i 2004, og ligger etpar hundre meter fra de fire eldre blokkene. Operatør er Tokyo Electric Power Co., Inc. (TEPCO). Brenselkilden er kull, fyringsolje og råolje, hvorav kull står for knappe en fjerdedel av kraftproduksjonen, dvs ca 800 MW. Installatør av turbiner og kokere er Mitsubishi. Gennadij Vaganov. Gennadij Viktorovitsj Vaganov (russisk: Геннадий Викторович Ваганов; født 25. november 1930) var en sovjetisk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Vaganov vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det sovjetiske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 10 km bak Finland og Norge, de andre laget var Anatolij Sjeljukhin, Aleksej Kuznetsov og Nikolaj Anikin Fire år senere, under vinter-OL 1964 i Innsbruck vant han en ny bronse i stafett. Han og Ivan Utrobin, Igor Vorontsjisjin og Pavel Koltsjin ble nummer tre bak Sverige og Finland på 4 x 10 km stafett. Morten Ørsal Johansen. Morten Ørsal Johansen (født 11. september 1964 i Sunndal) er en norsk politiker (Frp). Han har vært innvalgt på Stortinget fra Oppland siden 2009, og var 1. vararepresentant 2001–2009. Fra 6. oktober 2011 er han FrPs innvandringspolitisk talsmann. Han har fagbrev som maskinarbeider fra 1983 og 1994, og er Master of Management fra BI Gjøvik fra 2003. Fagarbeider ved Raufoss Ammunisjonsfabrikk 1984–1994, og prosesskontrollør 1994–1997. Prosessutvikler innen romfart ved Rfs. Technology 1997–2000. Medlem av Vestre Toten kommunestyre 1993–1995, formannskapsmedlem 1995–2003 og 2005–2009, samt gruppeleder 1995–2009. Gruppeleder og medlem av Oppland fylkesutvalg 1999–2009. Formann i Vestre Toten Frp 1992–2000, nestleder i Oppland Frp 1996–1999, samt leder i Oppland Frp fra 1999. Rådgiver i Frp 2008–2009. Aleksej Kuznetsov. Aleksej Ivanovitsj Kuznetsov russisk: Алексей Иванович Кузнецов (født 1929, død 2003) var en sovjetisk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Kuznetsov vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det sovjetiske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 10 km bak Finland og Norge, de andre laget var Gennadij Vaganov, Anatolij Sjeljukhin og Nikolaj Anikin Stian Kvarstad. Stian Kvarstad (født 25. januar 1973) er en norsk tidligere skihopper. Han debuterte i verdenscupen med 41. plass i storbakken på Lillehammer 11. mars 1993. Hans beste plassering i verdenscupen var 7. plass i Vikersund 28. februar 1998, og sammenlagt i verdenscupen er 50. plass i sesongen 1997-98 hans beste plassering. Samme sesong ble han nummer 8 sammenlagt i kontinentalcupen. Hans siste renn i verdenscupen var i Lahtis 8. mars 1998. Stian Kvarstad ble norgesmester for lag med Hedmark i 1994. Han tok bronsemedalje med Sør-Trøndelag i 1993 og med Hedmark i 1995 og 1998. Han tok også bronse individuelt i stor bakke (Odnesbakken) i 1993. Stian Kvarstad hadde bakkerekorden i Lierberget i Vang sammen med Noriaki Kasai. Han har vært smører for det norske hopplandslaget. Von Beetzen. Adelsslekten von Beetzen er mest kjent i Sverige, men har også medlemmer i Tyskland, Norge og USA. Adelsvåpen. Våpenskjoldet er avdelt i to deler i lengderetningen. På høyre siden er skjoldet blått eller azurfarget. På venstre siden er det gul eller gullfarget. Midt på skjoldet står et høyt oppvokset grønt tre. I det blå feltet står en opprett stående, bevinget gyllen grip med spisse ører, oppsperret nebb, rød uthengende tunge og mellom føttene en hopslingret svans. Gripen holder begge de fremre klørne mot treet. I det gyldne feltet står en tilsvarende stående svartbrun bjørn med oppsperret gap, rød uthengende tunge og med et hvitt eller sølvfarget halsbånd. Bjørnens fremre labber holdes mot treet. På skjoldet hviler et fritt liggende, åpent, fremadvendt, blåfarget og rødforet adelig rustningshjelm med et vedhengende gyllent smykke og en omkranset blå eller gul pøsende duk. Duken er på høyre siden blå eller gulfarget, mens den på venstre siden er svart og gull eller gulfarget. Oppå duken er det to innadvendte ørnevinger med åpne fjær. Mellom vingene er det en rustningskledd arm hvor en i hånden holder et skrått holdende sverd som har et forgylt feste og håndtak. Adelsvåpenet er utferdiget i de svenske og de tysk-romerske nasjonalfarger. Originalen av adelsbrevet fra 1734 oppbevares i forvaltningsarkivet til den østerrikske regjering. Slektsmedlemmer. I Bokenäs' gamla kyrkas informasjonsbrosjyre fremgår følgende: «Under langhusets midtgang har noen bokenesboere fått sitt siste hvilerom. Ved seneste restaureringen fant en 12 kister, de fleste barnekister, og alle trolig plassert der på 1700-tallet. Fem av dem tilhører ganske sikkert familien Carl Joachim von Beetzen, som var bosatt i Bokenes fra 1726 til 1779. Makerne von Beetzen og tre av deres barn har i h.t. kirkebøkene blitt gravlagt i kirken. Von Beetzens våpenskjold og initialer gjenfinnes forøvrig på to benkedører på hver side av midtgangen.» Il Triello. «Il Triello» er en italiensk melodi skrevet av Ennio Morricone og brukt i filmen "The Good, the Bad and the Ugly" (1966). Den ble inkludert i soundtrackalbumet samme år. Necati Şaşmaz. Necati Şaşmaz (født 15. desember 1971 i Elazig) er en tyrkisk skuespiller. Han spilte i den populære TV-serien "Ulvenes dal" og den påfølgende filmen "Ulvenes dal – Irak". Lokal myndighet på Man. Mans lokale myndigheter og "sheadinger" (administrative enheter. "Sheadinger". Man er delt inn i seks sheadinger; Ayre, Glenfaba, Garff, Michael, Rushen og Middle, og disse er kun betydningsfulle som Kirkesogn. Sognene har geistlige røtter, og er antatt å ha blitt introdusert på Man i løpet av 1000-tallet fra Skottland og med bispedømme på 1100-tallet. Verdslige sogn eksisterte også fra minst slutten av 1400-tallet, deres grenser avvek betydelig i en del tilfeller hvor et eller flere treener (en historisk betegnelse for en administrative enhet som et sogn på Man) kunne betale deres kirkelige tither (engelsk begrep for en tiendedel, tiende) til et sogn, men deres leie til deres herre til en annen. Sognenes grenser fulgt grovt sett de fysiske grensene som elver og vannskiller, men det var mange detaljerte uoverensstemmelse. Eksempelvis, en mølle og dens tuft som sto på vestsiden av en elv kunne bli inkludert i den tilstøtende sognet øst for elven med en sløyfe i grensen. Bydistrikter. Som en lov av Tynwald for 1777 gitt for utpekelsen av High Bailiff for hver av de fire byene, Castletown, Douglas, «Peeltown» (Peel) og Ramsey, med ulike juridiske og administrative ansvarsområder. Byloven av 1852 opprettet ved det første valg av lokale myndigheter på øya, gjorde det mulig for bykommisjonærer, "Town Commissioners", til å bli valgt i hver av de fire byene og med ansvar for belysning, rengjøring og søppelhåndtering. Imidlertid ble loven ikke adoptert av noen av byene, og en særegen lov ble vedtatt for å etablere kommisjonærer for hver by: Douglas 1860, Ramsey 1865, Castletown 1883 og Peel 1884. Grensene for bydistriktene har blitt utvidet over tid for å kunne tilpasse seg til nyutviklingen. I 1896 ble Douglas opptatt som en kommunal borough ved loven Douglas Municipal Corporation Act 1895, og som erstattet bykommisjonærene med et kommunestyre eller bystyre som ble kalt for «The Mayor, Aldermen and Burgesses of the Borough of Douglas», fungerende gjennom et byråd og bestående av ordfører ("mayor"), rådmann ("alderman") og bystyremedlemmer ("councillors"). I 1989 ble systemet med aldermen avviklet, og etterlot rådet bestående av ordføreren og bystyremedlemmene. De 18 bystyremedlemmene ble valgt fra 6 "warder" (valgkretser), hver for en periode på fire år og som utgikk 1. mai 2012, 2016 og videre. Ordføreren ble valgt årlig av bystyremedlemmene, vanligvis blant dem selv, men ikke nødvendigvis. Landsbydistrikter. Loven om offentlig helse for 1884 tillot opprettelsen av valgte sanitære myndigheter for sanitære distrikter. Port Erin var den eneste sanitære distriktet som er definert. Loven for lokale styring av 1886 sørget for opprettelsen av valgt råd for landsbykommijsonærene og opprettelsen av, ved beslutning av Tynwald, av nye landsbydistrikter. Den eksisterende sanitære autoriteten i Port Erin ble kommisjonærer og Port St Mary ble gjort om til landsbydistrikt i 1890, Laxey og Onchan i 1895, og Michael i 1905. I 1986 ble det eksisterende landsbydistriktet og sognedistriktet til Onchan slått sammen for å danne «lokalstyredistriktet Onchan» under et råd av kommisjonærer (men med eget rådgivende «jordbrukskomite» som representerte det tidligere sognedistriktet). I 1989 ble en tilsvarende bestemmelse (men uten komiteen) gjort for landsbydistriktet og sognet Michael.De nye distriktene er landsbydistrikter. Sogndistrikter. Loven om forbedring av lokalstyring for 1894 skapte råd av sognkomisjonærer for 17 sogndistrikter, hver som besto av de tilsvarende oldtidssognene og som ikke besto av en by- eller landsbydistrikt. Som notert over, sogndistriktene Onchan og Michael ble slått sammen med de tilsvarende landsbydistriktene. Fellesråd. I 1938 ble lokalstyrerådet gitt myndighet til å opprette et råd eller kommisjon (referert til som en ”kombinasjonsautoritet”) bestående av 2 eller flere lokalemyndighetsmedlemmer for å utøve bestemte funksjoner til disse myndighetene. En slik autoritet, nå kalt fellesråd, er utpekt fra medlemmene av de konstituerte lokale myndighetene (og i noen tilfeller representanter fra Departementet for lokalstyre og miljø). Fellesråd blir opprettet for en bestemt hensikt, og eksisterende råd arbeider med søppelinnsamling, boligspørsmål, kommunal forskjønning, og svømmebasseng. Sentral overvåking av lokale myndigheter. Et råd for lokalstyring ble opprettet i 1894 med ansvar for overvåking av de nye lokale myndighetene. Det ble rekonstituert i 1922, 1946 (de det ble omdøpt til "Isle of Man Local Government Board"), 1952 og 1957. I 1987 ble rådet oppløst og dens funksjoner overført til det nye Departementet for lokalstyre og miljø, ledet av en minister for lokalstyre og miljøet. Reorganisering av lokalstyrene. Strukturen på lokalstyringen på Man har blitt vedtatt som ikke tilfredsstillende siden før den andre verdenskrig, men det er ingen enighet om hvordan det skal bli reformert. Forslag om reformer har blitt gjort av lokalstyrerådene og ulike komiteer i 1934, 1949, 1963 og 1967. En utvalgt komite fra Tynwald i 1985 anbefalte en omfattende gjennomgåelse, og en interimrapport av en ytterligere utvalgt komite i 1986 førte til et rådleggingsdokument kalt "Tid for endringer" ("Time for Change") som inneholdt forslag fra Departementet for lokalstyre og miljø og ble utsendt i desember 1991. To interimrapporter ble etterfulgt i 1994 av en endelig rapport av Departementet som kom med anbefalinger reorganisering, i seg selv lagt til en rapport for Ministerrådet, men disse greide ikke å fremme noen av anbefalingene. De neste rekkene med forslag, også for fire lokale autoriteter, ble gjort av Departementet for lokalstyre og miljø i 2004, men ble lagt i skuffen på grunn av motstand fra de eksisterende lokalmyndighetene. En alternativ plan, som hadde til hensikt å bevare de eksisterende lokalmyndighetene, men overføre deres arbeid med søppelhåndtering boligpolitikk til et felles råd, ble produsert kort tid etterpå, men forlatt. Departementet gjennomgikk sine tidligere forslag i 2005, men oppga dem på grunn av mangel på støtte. Etter 30 år er de eneste skrittene som har blitt tatt mot en reorganisering av lokalstyringen, bortsett fra Onchan og Michael som nevnt over, har vært å rådføre seg med departementet for å kunne slå sammen 2 eller flere lokale autoriteter med deres samtykke. Martin County kraftverk. Martin County kraftverk er et varmekraftverk i Martin County i Florida, USA. Installert produksjonseffekt er maksimalt 3 705 MW, fordelt på blokker som brenner enten kull (opprinnelig) eller nyere blokker med naturgass-fyring. Operatør er Florida Power & Light (FPL). Vuglegorsk kraftverk. Vuglegirska kraftverk er et varmekraftverk nær millionbyen Donetsk i det østlige Ukraina. Det har en installert produksjonskapasitet på 3600 MW, fordelt på 7 blokker / turbiner, og er landets største varmekraftverk målt etter installert effekt. Én av blokkene er under avvikling. Anlegget ble påbegynt omkring 1970 og stod ferdig i 1977. Operatør er Centrenergo. Brenselskildene er kull (4x300 MW-blokker) og naturgass (3x800 MW-blokker). Eremiaphilidae. Eremiaphilidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen knelere. Det latinske navnet betyr "de som liker ørkener", denne familien skiller seg fra andre knelere ved at de foretrekker tørre områder med lite vegetasjon. Utseende. Små, nokså tettvokste, oftest brunspraglete knelere. Bakkroppen er kort og bred. Disse artene har ofte mer eller mindre reduserte vinger. Hodet er ganske bredt, fasettøynene er mindre utstående enn vanlig hos knelere. Frambeina har ikke kraftige pigger på undersiden av låret og leggen, bare stive børster. Mellom- og bakbeina er lange og tynne. Liv og utvikling. I motsetning til de fleste andre knelere som lever oppe i vegetasjonen holder disse knelerne seg på bakken i ørkenstrøk. Utbredelse. Familien er utbredt i Afrika og Asia. EM i friidrett innendørs. EM i friidrett innendørs gjennomføres annet hvert år og arrangeres av Det europeiske friidrettsforbundet. Det første mesterskapet ble gjennomført i 1970, før det het arrangementet Europeiske innendørsleker. Laila Marie Reiertsen. Laila Marie Reiertsen (født 19. oktober 1960 i Askøy) er en norsk politiker (FrP). Hun ble valgt inn på Stortinget i 2005 som vararepresentant nr. 3 for Hordaland og i 2009 som representant nr. 15 for Hordaland. Hun har en Bachelorgrad fra Betanien sykepleierhøgskole som sykepleier, og har studert filosofi og ledelse ved NKI og Norsk lærerakademi. Fra 1995 har hun jobbet som sykepleier og senere som leder frem til 2009 da hun ble medlem i Stortingets arbeids- og sosialkomité og varamedlem i Valgkomiteen. VM i kunstløp 2009. VM i kunstløp 2009. Verdensmesterskapet i kunstløp for menn, kvinner og par ble arrangert i Staples Center i Los Angeles i USA 23. til 29. mars 2009. Tamkanin. Tamkanin ("Oryctolagus cuniculus cuniculus") er en underart av kanin. Den holdes hovedsakelig som kjæledyr, men noen holder også tamkanin til pels og kjøtt. Kaniner blir også brukt som forsøksdyr. I Norge er kaninen det tredje mest populære kjæledyret etter katt og hund. Kaninens historie. Kaniner kan variere mye i både størrelse og eksteriør Tamkaninen nedstammer fra den nordlige underarten ("Oryctolagus cuniculus cuniculus") av europeisk villkanin ("Oryctolagus cuniculus"). Den ble trolig først oppdaget på den iberiske halvøy av føniske seilere rundt år 1000 f.Kr. Fønikerne trodde dyret var en variant av klippegrevlingen, og kalte derfor landet (klippegrevlingenes land). Kaniner i fangenskap er først beskrevet i tidlig romersk tid. Kaninene ble holdt i lukkede innhegninger kalt "leporarier", og brukt som mat for romerske soldater. Kaninhagene kunne være over 4 km i omkrets, og hadde høye gjerder for å beskytte kaninene mot rovdyr, og noen steder, rovfugl. Tamkaninen regnes som domestisert omkring år 600. Fra middelalderen er det funnet slike kaninhager både i Belgia, Storbritannia og Tyskland. Også øyer ble brukt, siden disse ikke trengte å gjerdes inn. Da kaninholderne ble lei, eller ikke trengte mer mat, ble kaninene oftest sluppet fri. Mens de fleste ble spist av rovdyr eller rovfugl, klarte noen seg og ble ville. Tyskerne holdt for eksempel kaniner allerede på 1100 tallet, mens ville kaniner i Tyskland ble ikke beskrevet før i 1423. Storbritannia fikk antageligvis sine første kaniner i 1135, og ble senere satt ut på mange øyer. Den virkelige domestiseringen av kaninen begynte sannsynligvis i klostre på begynnelsen av 1600-tallet, hvor man begynte med selektiv avl på egenskaper som størrelse og farge. På 1700-tallet fantes det allerede kaniner i flere fargevarianter; ensfarget svart, brun, blå, gul, hvit rødøyd (albino) og tegningene sølv og hollender. Frem til 1850 ble flere farger avlet frem sammen med langhårsstrukturen angora. Det finnes beskrivelser på at kaniner ble holdt som kjæledyr av adelen under middelalderen, men den fikk for alvor en rolle som kjæledyr under den industrielle revolusjonen på 1800-tallet. Da flyttet mange mennesker vekk fra gårdene og inn i byene. Kaninene ble et ettertraktet kjæledyr for middelklassen, fordi den ga byfolk en følelse av å være knyttet til landsbygda. Kaniner i moderne tid. På 1900-tallet ble kaninavl en populær hobby. Flere raser ble utviklet og pelsindustrien eksploderte i 1920, mye grunnet den nye rasen rex. Under første og andre verdenskrig ble det oppmuntret til å avle frem kaniner som mat, og mange familier holdt kaniner. Da matmangelen forsvant etter andre verdenskrig ble det mindre populært å holde kaniner til mat, men kaninen er fortsatt et nyttig produksjonsdyr, særlig i fattige land med begrensede ressurser. Kaniner som forsøksdyr. På 1900-tallet begynte forskere å utføre eksperiment på laboratorium-kaniner. I 1992 ble en vellykket kloning av en kanin gjennomført, og kaninen det andre dyret som har overlevd kloning. I Norge finnes det ikke oppdrett av andre forsøksdyr enn sau og gris. Forsøksdyravdelinger må importere dyrene sine fra utlandet. Kaniner blir kjøpt fra Tyskland og Sverige. De koster mellom cirka 300 og 1 000 kroner. Dersom de er drektige kommer prisen opp i 1 500 kroner. I følge oversikt fra Utvalg for forsøk med dyr benyttes årlig noen hundre kaniner i forskning, diagnostikk og medisinsk produksjon. Kaninene holdes vanligvis enkeltvis i små nakne bur med strødd bunn, men det finnes eksempler på at de holdes flere sammen i større og berikete binger, for eksempel inneholdende kasser og rør som kan tjene som ganger. Slakt og avliving. Av i alt tre slakterier som har vært godkjent for kanin i Norge, er det i dag ingen i drift. Kaninslakteriet bedøver dyrene med elektrisk strøm gjennom hjernen, men bruk av boltepistol er også tillatt. Ved privat slakting blir kaniner bedøvet eller drept ved slag mot hodet. Familiedyr blir vanligvis avlivet hos veterinær. Kaniner eter grov kost og omdanner denne effektivt til proteiner. Siden dagens store forbruk av storfe- og kyllingkjøtt ikke er bra for miljøet, anbefaler Sveriges jordbruksuniversitet at man heller spiser mer kaninkjøtt. Storfeavlen fører nemlig til store utslipp av den miljøskadelige gassen metan. Kaniner som pelsdyr. Kaniner har tidligere vært populære dyr for pelsdyrnæringen, men etter nytt forbud skal altså ingen kaniner lenger avles opp for pels. Høsten 2008 nedsatte Mattilsynet en referansegruppe for arbeidet med ny pelsdyrforskrift. Fagansvarlig i Dyrevernalliansen, Marianne Kulø, representerte dyrevernorganisasjonene. Til slutt vant altså Dyrevernalliansen og de andre dyrevernorganinsasjonenes syn gjennom, og et forbud ble opprettet. Australia. "State Barrier Fence of Western Australia" Før det første skipet med engelske fanger kom til Australia, fantes det ikke kaniner i landet. Det var kaptein James Cook som introduserte kaniner i Australia rundt 1770. I 1859 satte Thomas Austin fra Geelong, Victoria fri 25 kaniner. Man tror han gjorde dette da han var glad i å jakte. Kaninene spredde seg med en hastighet på 54 kilometer hvert år. Andre steder spredde den seg enda raskere, som i Northern Territory, der den spredde seg opptil 390 km i året. I løpet av bare 30 år var disse blitt til over 20 millioner kaniner. På midten av 1900-tallet skal visstnok bestanden ha nådd flere hundre millioner kaniner. Flere kaniner ble også satt ut andre steder i Australia og New Zealand og ga opphav til mangfoldige millioner flere. Flere av Australias særegne dyrearter har forsvunnet etter kaninene ble innført. Det gunstige miljøet, overflod av mat og mangelen på rovdyr førte til at kaninbestanden eksploderte og utviklet seg til et alvorlig problem for den opprinnelige floraen og dyreriket. Det har vært flere forsøk for å holde kaninbestanden nede, men de fleste har vært mer eller mindre mislykket. Rev og katter ble satt ut for å fjerne kaninene, men de fant raskt ut at de lokale artene var enklere å jakte enn kaninene. Situasjonen nå er at alle disse tre regnes som store trusler for den australske faunaen. Mellom 1901 og 1907 ble det bygget et 3 253 km langt gjerde av netting, kalt State Barrier Fence of Western Australia eller «Rabbit Proof Fence» for å holde kaninene unna, men ikke engang dette hjalp. I 1950-årene ble til slutt viruset "myxoma" introdusert, et virus fra Brasil som blir båret av mygg og lopper. Dette viruset fører til myxomatose, en dødelig sykdom for kaniner. Noen mener at viruset drepte 99% av kaninbestanden. Andre mener at 100 millioner kaniner overlevde. Uansett hva som stemmer, ble de gjenværende kaninene resistente for viruset. I dag regner man med at det er 250 millioner kaniner i Australia. Selv i dag er det ulovlig å eie en kanin som kjæledyr i Queensland i Australia, og i New Zealand er det totalforbud mot eierskap av kanin, samme hvilket bruksområde dyret er ment for. Amerika og Afrika. På midten av 1700 tallet ble de første kaninene satt ut i Sør-Amerika, og i Chile prøvde både jegere og misjonærer å «forville» tamkaniner. De første forsøkene mislyktes, men i 1936 fikk kaninen fotfeste i Chile. Før dette fantes det bare frittlevende kaniner på en liten øy. Her ble det satt ut 4 kaniner, og de ble til 30 millioner på 17 år. Kaniner finnes i dag på enkelte steder i Chile, hvor den lokalt er en plage. I Nord-Amerika er ikke kaninen så utbredt, men den finnes på enkelte øyer hvor arten har blitt svært tallrik. De fleste utsetningene mislyktes fordi kaninene var fra tamme stammer. En av de få stedene de har klart seg, er i et naturreservat i San Diego. Mange av disse dyrene har store, hvite bless og stammer sannsynligvis fra forvillede tamkaniner. I Afrika finnes det noen bestander i Marokko, Algerie og på noen øyer i Sør-Afrika. Europa. I Europa har kaninen spredt seg ganske sakte. Tørt klima med lite vann og kalde områder med mye snø begrenser spredningen. Villkaninen stammer fra Spania. Da jordbruket økte, og mer land ble dyrket, økte også antall kaniner. Samtidig med dette ble også kaniner som var oppdrettet i fangenskap, sluppet løs rundt i Europa. «Villkaniner» i Nord-Europa er derfor sannsynligvis mer i slekt med våre tamkaniner enn de originale spanske. Noen mener derfor at de eneste ekte villkaniner finnes i Spania og på noen øyer i Middelhavet, mens resten stammer fra tamme dyr, med viltfarge og større kropp enn den spanske. Allerede 1400-1300 f.Kr. ble kaniner satt ut på Menorca, en øy i Middelhavet. Fønikerne og senere romerne spredde deretter kaninen til Middelhavslandene. Viruset "myxoma" ble også ulovlig introdusert i Frankrike av en bonde, noe som resulterte i at 98% av villkaninene i Europa døde. Myxoma fører til den dødelige sykdommen myxomatose, og viruset rammet også Storbritannia. Kanin med sykdommen myxomatose, som kommer av viruset myxoma. Viruset ble introdusert i Australia og Frankrike, og spredte seg senere til Storbritannia. Norden. Det finnes også frittlevende kaniner i Norge. Noen overlever bare en kort stund, mens andre etablerer seg bedre. Villkaninene i Norge er forvillede tamkaniner. I 1875 kom noen kaniner fra Shetland til øya Fedje, og der lever visstnok etterkommerne enda. Også ni andre øyer fikk kaniner, bla. Mølen i Vestfold, Edøy ved Smøla og Utsira i Rogaland. Gressholmen i Oslofjorden er vel mest kjent, hvor det startet med rømte tamkaniner. Per i dag er det ingen kaniner på Gressholmen, etter at alle kaninene ble skutt. De ble et for stort problem, og de spiste verneverdige planter på øya, og det ble derfor vedtatt å skyte alle kaninene. Sveriges villkaniner stammer trolig fra en utsetning i Skåne i 1905, mens flesteparten i Danmark har kommet inn av seg selv fra Tyskland. Det finnes bare en helnorsk kaninrase, dette er trønderkanin, og den er etterkommer etter utsetninger av tamkaniner. Den er utrydningstruet, grunnet dårlige gener, og det drives store avlsprosjekter for å bevare rasen. Generelt. I følge beregninger fra Opinion (2001) har 53 000 norske husstander kanin, til sammen 216 000 dyr. Dette tallet omfatter både hold av kaniner for hobbybasert produksjon og de rene familiedyr. De kan bli ca. 6-13 år gamle, og man vet om kaniner som har fylt 16 år. Kaniner er sosiale dyr, og har behov for omgang med andre individer. En nylig undersøkelse i Storbritannia viser at så mye som 75% av kaniner får feil behandling av menneskene som har ansvaret for dem. Trolig er ikke disse tallene noe særlig lavere i Norge. Dette kommer av at i Norge er det et fåtall kaninkyndige veterinærer, og lite informasjon om kaniner. Stell og oppfølging. Kaniner er svært renslige dyr. De trives mye bedre i et rent og ryddig miljø. Dette kan vi se selv i villkaninene: de har et eget hulerom som blir brukt til do, mens de eter og oppholder seg i andre deler av hulene. I tillegg liker mange kaniner i fangenskap å ommøblere, og kan flytte på dokassen, matskålen og lignende. Den sosiale kaninen. Kaniner er kolonidyr. Det vil si at de i vill forstand bor i grupper på 6-10 individer, og alle gruppene samles i en koloni. Det kan bo opp til 100 kaniner i en koloni, og størrelsen på kolonien kan bli oppmot 20 tennisbaner. Altså er kaninene svært sosiale dyr som ikke trives alene. Kanin og marsvin sammen. Kaniner og marsvin er svært forskjellige arter, og egner seg ikke til å bo sammen, i motsetning til hva mange tror. Grunnene er mange, for det første har de ikke felles språk. Kroppsspråket til kanin skiller seg tydelig fra marsvinets. I tillegg er kaninen størst, og noen kan oppleve at kaninen «mobber» marsvinet i form av å stadig vekk jage det vekk. Også bakterien "Clostridium piliforme" (tidligere kjent som "Bacillus piliformis") kan være livstruende for marsvin. Bakterien kan finnes i klinisk friske kaniner. Hvis den forårsaker sykdom kalles det "Tysser's disease". Hos en del gnagere er dette dødelig, deriblant marsvin. Immunosupprimerte dyr og mennesker kan også bli syke. Bakterien danner miljø-motstandsdyktige sporer, og disse sporene vil kunne overleve i miljøet i ett år. En kanin som er "bærer" men ikke blir syk vil naturlig klarere bakterien etter noen uker. Flere kaniner sammen. Som tidligere nevnt er kaniner svært sosiale dyr. Kaniner trives bedre med andre kaniner, men da er det viktig å kastrere kaninene. Kastrering av hannkaniner som holdes som rene kjæledyr, anbefales som rutine i en del hobbybøker. Hannkaniner som holdes alene, retter ofte seksuell atferd mot gjenstander eller mennesker, og er generelt mer aggressive enn kastrater. Skal flere kaniner holdes sammen, er kastrasjon ofte nødvendig for å unngå slåssing. Ikke bare hannkaniner, men også hunnkaninene, spesielt med tanke på den skyhøye livmorkreftfaren. Mellom 80-90% av alle ukastrerte hunnkaniner får livmorkreft før fylte 6 år. Når to kaniner skal «bondes» (knytte bånd, etablere rang) vil de dominanspare. Slik finner de ut hvem som skal lede gruppen. Det er stor forskjell på bonding og slåssing, da bonding ofte skjer på et nøytralt område. Kaniner er naturlig territorielle, og angriper ofte inntrengere i sitt territorie. Kaninavl og reproduksjon. Kanin med redemateriale i munnen. Paring. Kaniner er svært reproduktive dyr, og hvert kull kan ha mellom 1-14 unger, i gjennomsnitt 6. Rett etter kaninmoren har født kan hun på nytt pare seg. Kaniner går drektige i 28-32 dager, vanligvis 31. Det kan derfor bli ganske mange kull i året (ca. 12). Hunnene er stort sett paringsvillige hele tiden, bortsett fra noen dager innimellom, i avlssesongen. Innekaniner kan godt være paringsvillige hele året. Dette fordi det er paringen som utløser eggløsning. Derfor er kaninens sjanse for å bli drektig ganske høy. Når hunnen oppsøker hannen i hans terriroie går hannen rett på sak. Om hannen skulle oppsøke hunnen i hennes territorie blir ofte hunnen svært beskyttende og territoriell, og kan ofte begynne å slåss med hannen. Selve paringen er over etter bare noen sekunder. Allikevel pleier hannene å pare 3-4 runder til, før de blir jagd vekk. Rede. Kaniner bygger reder til ungene sine. I naturen vil villkaninene grave en hule og samle blader og andre isolerende materialer, for så å nappe av seg pels på hals og brystkassen (evt. forlabber og mage). Kaniner i fangenskap har ofte en kasse med høy eller halm som de bruker som rede. Også her napper hunnen av seg pels for å gjøre redet mykt og varmt. Drektighet, fødsel og diing. Kaniner går drektige i 28-32 dager, vanligvis 31. Allerede etter 12 dager kan fostrene kjennes ved at man forsiktig kjenner på magen mellom lårene. Hunnen får mellom 1-14 unger, i gjennomsnitt 6. Hun vil i drektighetens første del grave og rote mye i buret. Det er denne perioden hunnen i det fri ville gravd ut en redehule. Hun trenger litt mer proteiner og mineraler når hun skal lage foster. Siste par dagene kan hun miste matlysten, dette er helt normalt. Det hunnen eter under diing vil kaninungene tåle (via bakterier i melken), og dersom hunnen eter variert vil ungene bli svært tolerante for fôr. Fødselen skjer oftest på natten og er fort unnagjort. Hunnen vil være i fred og trenger ingen hjelp, så i naturen forlater hun gruppen sin, og returnerer kort etter fødselen. Problemer er sjeldne. Hunnkaniner er ganske spesielle, da de tilbringer minimalt med tid hos ungene sine. Siden kaniner er byttedyr, er hunnen redd for at rovdyr skal kunne lukte seg frem til redet. Dette instinktet sitter sterkt igjen i dagens tamkanin, og derfor besøker hunnen bare redet et par ganger om dagen for å die ungene sine. Ellers er ungene alltid alene. Ungene veier cirka 45 gram ved fødselen. Kaninunger. Etter 9-11 dager åpner kaninungene øynene. Frem til nå har de vært både døve og blinde. Etter ca. to uker begynner ungene å komme ut av reiret på egen hånd. Ved 3 ukers alder begynner de å ete fast føde. De blir stadig flinkere og flinkere på kroppskontroll og har masse energi. Utfluktene blir lengre og lengre og de utvider horisonten. Frem til 4 ukers alder er de uredde og bekymringsløse, men fra 5 ukers alder begynner de å lære mer om hva som er farlig og hva som er trygt. Utviklingen til ungene er det som avgjør når de kan avvennes. De skal ete fast føde selv og være i god form. Det er anbefalt å vente med skilling til kaninungene er 8 uker, for da har de bedre immunforsvar. Kosthold og fôring. Kanin med malokklusjon (skjeve tenner) Den største feilen kanineiere gjør er feilfôring, og ca 80% av sykdomstilfeller hos kaniner skyldes nettopp dette. Kaninens kosthold. Høy: 80-85% av kaniners kosthold bør bestå av høy (det er cirka kaninens egen størrelse i høy). Dette er for å slipe kaninens tenner ned, slik at du kan unngå tannproblemer, hovedsakelig malokklusjon (skjeve tenner). Grunnet høyt nivå av ufordøyelig fiber (cellulose), er høy ekstremt viktig for kaninens fordøyelsessystem. Høy har i tillegg mange andre gode funksjoner, og er bl.a. bra for avføringsprosessen, og beskytter mot kolikk og tarmbetennelse. I tillegg inneholder høyet viktige vitaminer, mineraler og proteiner som kaninen trenger for å opprettholde en god helse. Pellets: Kaniner bør få servert pellets, da gnagerblanding kan ha skadelige effekter på dem, blandinger kan til og med føre til tidlig død. En pellet er en slags liten sylinder, og den består av komprimerte ingredienser. Pelletsen har mange fordeler, blant annet at kaninen får dekket alle sine næringsbehov, og du vil unngå selektiv spising. Kaniner er skumringsdyr, og er derfor mest aktive om morgenen og kvelden. Derfor foretrekker de å ete på disse tider av døgnet. Tilbehør: Tilbehør i kosten vil si grønnsaker, frukt, lyng, kvister, bær, blader, gress og blomster. Kaniner har gjennom avl mistet evnen til å lukte om planter er giftige. Vann: Kaniner skal alltid ha tilgang til friskt vann. Mange kaniner foretrekker å drikke fra skål, da dette er mer naturlig (villkaniner drikker fra bakkenivå). Kaniner med skål drikker mer enn kaniner med flaske. I løpet av et døgn skal en kanin drikke mellom 50-150 ml per kilo. Dersom kaninen drikker mindre enn 50 ml per kilo den veier er det noe galt med den, og den vil i løpet av kort tid bli dehydrert. Veterinærer pleier å injisere væske under huden på dehydrerte kaniner, og noen ganger gi væsken intravenøst. Drikker kaninen mer enn 150 ml per kilo den veier er også noe galt. Kaninen kan ha nyreproblemer, diabetes eller infeksjon for å nevne noe. Hva kaniner ikke bør spise. Grønt gress er bra for kaninen. Den bør imidlertid aldri gis gress som er klippet med gressklipper. Dette vil inneholde rester fra bensin og olje, og i tillegg er de viktige fibrene ødelagte. Hele frø, nøtter og korn har en fetende effekt på kaniner. Løk mais, erter, linser, bønner, poteter og bambusskudd må ikke kaninen ete, fordi det kan føre til alvorlige fordøyelsesproblemer. Kaniner bør ikke ete gnagerblanding, da de ikke er gnagere. I tillegg er disse blandingene laget for å dekke kostholdsbehovene til både kanin, marsvin, rotte, mus og hamster, som alle har svært forskjellige ernæringsbehov. Kaninblanding og gnagerblanding kan i seg selv forårsake skjevt kosthold, da mange kaniner velger ut sine favorittbiter og lar resten ligge igjen (selektiv spising). Kan kaniner ete løk og hvitløk? Det er kjent at mange dyr utvikler "hemolytisk anemi", eller får en anafylaktisk reaksjon etter å ha spist løk. Dette gjelder dyr som katter, sauer, hunder, hester og kveg. Det faktum at planteetere (herbivorer) kan utvikle hemolyse ved å ete løk/hvitløk er urovekkende siden kaninen også er en planteeter. Disse dyrene har mange av de samme bakteriene i magen eller cecum. Man mistenker at det er disse felles bakteriene som utløser hemolysereaksjonen (som bevist hos sauer). En anafylaktisk reaksjon er derfor fullt mulig for kaniner som har spist løk og hvitløk. Det er dessuten bevist at løk og hvitløk har en immundempende effekt på kaniner. Anatomi. De enkelte kaninrasene skiller seg særlig fra hverandre ved pelsfargen, tegningene i pelsen og pelslengde. De rasene som skiller seg mest fra de andre er vedderne som har hengeører. Kaninens fordøyelse. Fordøyelsen hos kanin er meget avansert og innviklet. Som hos alle andre dyr styres tarmmotorikken av nerveimpulser, men fiber (cellulose) er med på å stimulere tarmmotorikken og får tarmene til å jobbe bedre. I tarmen er det glatt muskulatur (ikke viljestyrt muskulatur, i motsetning til tverrstripet muskulatur som vi har i musklene) som jobber med å elte maten videre, og denne muskulaturen styres av nerveimpulser. Og nerveimpulsene stimuleres blant annet av fiber i maten. Tarmene jobber bedre på full fordøyelseskanal en tom. Mens rovdyr har et fordøyelsessystem som fint kan gå flere dager uten mat, er kaninen avhengig av å hele tiden ha mat i fordøyelsessystemet. Dette fordi maten de eter er svært næringsfattig sammenlignet med kjøttet rovdyrene har i seg, og for å få i seg tilstrekkelig næring er de avhengig av kontinuerlig tilførsel. Systemet er designet slik fra naturens side for å holde kroppsvekten lav slik at de kan flykte fort. De har ekstremt rask forbrenning, 3-8 timer fra maten blir spist til det kommer ut blindarmslort, som et ledd i dette. Det skal ikke gå lange tider uten mat før kaninen havner i negativ energibalanse og dermed henter energireserver fra fettreservene rundt i kroppen. Dette fettet brytes ned til energi i leveren, og blir en stor påkjenning for den, og dermed utvikles fettlever. Denne tilstanden er vanskelig å snu. Videre er kaninen avhengig av kontinuerlig tilførsel av fiber for å gi næring til riktig type tarmflora. Lang tid uten mat vil kunne føre til forstyrrelser her, og dette kan igjen spille inn på tarmmotorikken (utvikling av gass, toksinproduksjon, nedsatt fordøyelse, diaré, nedsatt næringsopptak osv). Fôr med for høyt innhold av karbohydrater, fett og protein er også med på å nedsette tarmmotorikken. Derfor skal ikke kaniner ha for eksempel mye frukt.I tillegg til høy bør kaninen ha litt kraftfôr som er beregnet på kanin. Dette for å sikre seg at de får i seg alt det de trenger av vitaminer og mineraler. Det er viktig at dette fôret er i pelletsform og ikke såkalte kornblandinger eller blanding med tørkede grønnsaker, rett og slett fordi den gjerne kun vil ete det den synes at smaker best. Kaninlort (delt i to) Det er ikke alle grønnsaker kaniner skal ha. Lyse salater, agurk og kål kan gi fordøyelsesproblemer og løs mage. For høyt innhold av karbohydrater og protein er ikke bra for kaniner, da dette kan medføre store problemer med fordøyelsen. Lorter. Kaniner produserer to typer avføring. 2/3 av avføringen består av harde, lysebrune, små kuler som inneholder store mengder fiber (cellulose), disse er de vanlige lortene. 1/3 av avføringen produseres av blindtarmen og kalles cecotrofer (eller blindtarmslorter). Disse er større, mykere og lukter sterkere enn den andre avføringen. Cecotrofene produseres på natten eller tidlig på morgenen og inneholder viktige næringsstoffer som vitaminer, fettsyrer og proteiner. Kaninen kjenner på seg at cecotrofer blir produsert og eter disse direkte fra endetarmsåpningen (koprofagi). Om kaninen av en eller annen grunn ikke klarer å ete cecotrofene, blir de liggende i buret og dette blir ofte misforstått som diaré. Cecotrofene ser ut som små drueklaser, og inni tarmen til kaninen er cecotrofene grønne og innkapselet i et lag med slim. Blir de ikke spist med en gang vil de etterhvert bli svartbrune i fargen. Om kaninen faktisk har diaré er det et tydelig tegn på at noe er galt. Søvn. Kaniner sover i 8-9 timer per døgn. Overraskende nok sover kaninens nære slektning, haren, istedet i flere korte perioder på 2-10 minutter hver. Dyrene har ulike måter å dempe sanseorganene (øyne, ører, nese) mot ytre påvirkning, slik at harmløse signaler filtreres fra signaler som varsler fare. Vaktsomheten overfor fiender oppheves ikke under søvn, også da forblir dyrene rede til flukt eller forsvar. Ikke alle virveldyr kan lukke sine øyne, simpelthen fordi de mangler bevegelige øyelokk. Kaninen gjør som haren, den holder sin pupill vidt åpen selv i det sterkeste lys, men under søvnen trekkes den sterkt sammen. Den amerikanske forskeren Jerome M. Siegel har sammenlignet søvnbehovet hos en rekke dyr og konkluderer med at det finnes en klar sammenheng mellom kaloriinnholdet i det dyret eter og dyrets søvnbehov. Mr. Siegel hevder at planteetere må bruke lang tid på måltidet for å få nok kalorier. Derfor sover planteeterne nokså kort. Små dyr sover generelt mer enn store. Illustrasjon av en kaninhjerne sett ovenfra Kaninens hjerne. Kaninhjernen veier 12 gram. Når kroppen er omtrent like stor som en katt, og kattens hjerne veier 30 gram, er det lett å tro at kaninen er under halvparten så smart som en katt. Men hjernestørrelse og intelligens har ikke nødvendigvis noe med hverandre å gjøre. Kaniner lærer ved hjelp av assosiasjoner, det vil si at de lærer ved å se sammenhenger. Dette har de til felles med blant annet hunder og katter, og mennesker har også denne evnen. Denne læringsformen gjør at kaniner egner seg ypperlig til klikkertrening. Kaninens tenner. Kaninens tenner vokser hele livet. Tennene vokser mellom 2-5 millimeter i uken. Høy sliper ned kaninens tenner naturlig, da det inneholder sterke fiber (cellulose) som også er nødvendig for kaninens avanserte fordøyelse. Kaniners kosthold bør bestå av mellom 80-85% høy. Kaninen har to fortenner oppe, to nede, to støttetenner bak de øverste fortennene, og to kinntenner plassert ved siden av fortennene oppe (på hver sin side). I tillegg har de jeksler, og det er jekslene som brukes når kaninen eter høy. Fortennene er mer for å kutte over noe, eller gripe noe. Kinntennene er for å male og knuse fôret med. Kaniner eter ved å føre over- og underkjeve skiftevis fra side til side. En del kaniner har fortenner som ikke slites normalt, oftest på grunn av feil tannstilling. Fortennene har også kun emalje på forsiden av tennene, så tennene slipes dermed lettere i møte med hverandre ved et lite overbitt. Vanlige sykdommer og skader. Det finnes ingen samlet statistikk over sykdomsfrekvenser hos norske kaniner. Kaniner regnes helsemessig som relativt sensible dyr, og det er ikke alltid like lett å oppdage sykdomstegn før dyret er alvorlig sykt. Kaniner kan rammes av en rekke spesifikke og uspesifikke infeksjoner, inkludert parasittære lidelser. Ved NVHs poliklinikk opplyses at 60–70 % av konsultasjonene på kanin gjelder tannproblemer. En del kaniner har fortenner som ikke slites normalt, oftest på grunn av feil tannstilling. Fordøyelsesproblemer forekommer også relativt hyppig. Illustrasjon av kanin med malokklusjon. Når tennene ikke møtes naturlig kan de heller ikke slipes ned, og da kan de krølle seg opp i ganen. Kaninens kjeve er her sett fra siden. Her er "i" en fortann, mens "i2" er en støttetann Malokklusjon (skjeve tenner). Den vanligste tannsykdommen hos kaniner er malokklusjon (skjeve tenner). Malokklusjon betyr gal plassering av tennene eller dårlig kontakt mellom tennenes tyggeflater når munnen lukkes. Over- og underbitt er også malokklusjon. Kaninens tenner vokser hele livet, cirka 2-5 millimeter i uken. Tennenes lengde justeres og holdes ved like når de sliper dem mot hverandre under daglig tygging av fôr. Hvis tennene ikke møtes og slipes mot hverandre, kan de bli for lange. Dette kan gi tannproblemer. Hvis tennene står hardt i spenn mot hverandre, kan det også gi problemer. Det gir en øm reaksjon i tannrøttene. Fordi tennene vokser hele livet, vil tennene i underkjeven i dette tilfellet, begynne å vokse nedover og ut i kjeven. Dette kan du kjenne med fingrene hvis du kjenner langs underkjevebena. Det kan kjennes som mange små kuler etter hverandre. Ved malokklusjon av fortennene kan man i noen tilfeller se disse stikke ut av munnen som lange huggtenner. Hvis fortennene er skjeve, skal man alltid kontrollere kinntennene også. Skjeve kinntenner kan være både årsak til og følge av skjeve fortenner. Hvis kinntennene blir skjeve, kan tannsiden ut mot kinnene bli veldig skarpe og spisse. Disse tannspissene kan forårsake sår og ev infeksjon eller bylldannelse. Noen ganger kan man se at spissene på de skjeve kinntennene vokser inn i kinnen og medfører mye smerte og ubehag for kaninen. Ved NVHs poliklinikk opplyses at 60–70 % av konsultasjonene på kanin gjelder tannproblemer. Dvergkaniner har en økt tendens til medfødt malokklusjon. Utover det er alle raser like disponert for tilstanden. Infeksjoner og parasitter. Alle dyr kan rammes av forskjellige virusinfeksjoner og en del av dem er helt harmløse. Myiasis. Myiasis (eller fly-strike, fluelarveangrep) er en tilstand som medfører stor lidelse for kaninene som rammes. Myiasis rammer gjerne utekaniner som bor på fuktig underlag i sommerhalvåret. Det er den vanlige spyfluen "Lucilia sericata" som er regnet for å forårsake lidelsen. Myiasis begynner ofte mellom hale og endetarm, da dette er et vanskelig område for kaninen å gjøre rent. Om kaninen er møkkete og fuktig bak vil fluene tiltrekkes av varmen. De legger egg, og deretter klekker larvene i løpet av to timer. Larvene begynner sakte men sikkert å ete på kaninens hud, slimhinner og muskulatur (vekk fra lyset). Man har også sett flere eksempler der fluelarvene har spist seg innover i endetarmen på kaninen. Årsaker til at kaniner kan bli møkkete og fuktige bak, er først og fremst at de er overvektige eller har fordøyelsesproblemer. Andre grunner til at kaniner ikke klarer å gjøre seg rene kan være ryggproblemer, tannfeil og feilfôring. Myxomatose. Myxomatose forårsakes av et Myxomavirus fra familien poxvirus. Sykdommen spres via direktekontakt mellom kaniner eller via insekter. Sykdommen er ikke registrert i Norge, men i Sverige forekommer den på ville kaniner på Gotland, Skåne og langs vestkysten opp mot Gøteborg. Sykdomsforløpet for myxomatose er relativt langt og kan foregå i flere uker. Det er vanlig med sekundære bakterieinfeksjoner, for eksempel lungebetennelse. Symptomene er relativt vanlige, men vil man være helt sikker på diagnosen må man obdusere det døde dyret. I Sverige er det slik at om man mistenker at kaninen hadde myxomatose, kan man sende inn kroppen til SVA (Statens Veterinärmedicinska Anstalt). Siden Myxomatose er forårsaket av et virus finnes det ingen ordentlig behandling. Dessverre er det svært få kaniner som overlever sykdommen. Myxomatose kan forebygges med vaksinasjoner. Selv om ikke sykdommen finnes i Norge er det mange som vaksinerer kaninene sine (det gjelder i første rekke kaniner som skal stilles ut, kaniner som skal reise utenfor Norge, og kaniner som importeres til Norge). Nervesystemet. Heteslag er en tilstand, hvor kroppen blir overopphetet på kort tid. Overoppheting skjer typisk ved at kaninen oppholder seg i varme omgivelser, men det kan også skje ved høy fysisk anstrengelse i varmt vær. Kaniner kan ikke svette, og er derfor utsatt for heteslag. En kanin som har hatt heteslag vil i de fleste tilfeller ikke ha varige mèn av hendelsen. Kaninens temperatur er ofte over 40°C under heteslag, mens normaltemperaturen skal ligge på 38,5-40°C. Lidelser i fordøyelseskanalen. Trommesyke skyldes unormal opphoping av gass i tarmene, ofte som følge av noe kaninen har spist. All luften gjør at kaninen svulmer opp, får vanskeligheter med å gå, og til slutt kan den dø av forgiftning eller kvelning. Hymenopodidae. Hymenopodidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen knelere. Utseende. Små til middelsstore knelere. Kroppen er gjerne mer eller mindre knudrete, med ulike slags utvekster. Hodet har gjerne en kam eller høye knøler. Noen arter av denne gruppen har utviklet en meget god kamuflasje for å sitte og vente på byttet i blomster, særlig orkidéer. Kneleren ser, når den sitter stille, ut som en del av blomsten. Andre ligner på visne blader, med kjøler på thorax og bakkroppen som står opp. Beina har gjerne brede fliker på ytter- eller undersiden, som også bidrar til kamuflasjen. Liv og utvikling. Disse knelerne sitter stille i blomster eller på annen vegetasjon som passer til deres svært spesialiserte kamuflasje, og venter på at et passende byttedyr skal komme til dem. Om dette skjer, griper de byttedyret med et lynraskt utfall, og holder det fast mellom låret og leggen på frambeinet. Byttet drepes med et bitt og spises så opp. Utbredelse. Familien er utbredt i Afrika og Asia. Datamodell. Datamodell er betegnelsen på den modellen man bruker for å strukturere data. Normalt dreier det seg om en modell realisert som et databaseskjema i en relasjonsdatabase VM i kunstløp 2007. VM i kunstløp 2007. Verdensmesterskapet i kunstløp for menn, kvinner og par ble arrangert i Tokyo i Japan 19. til 25. mars 2007. Andrija Hebrang. Andrija Hebrang (født 27. januar 1946 i Beograd i Serbia) er en kroatisk politiker. Han representerer høyrepartiet Hrvatska Demokratska Zajednica (HDZ, Kroatias demokratiske union) i nasjonalforsamlingen. Hebrang har tidligere vært helseminister og forsvarsminister. I 2009 stilte Hebrang som kandidat for HDZ i presidentvalget i Kroatia, men kom på tredjeplass i første valgomgang med 12,04 % av stemmene og gikk derfor ikke videre til andre, avgjørende valgomgang. Hebrang er utdannet lege og har siden 1985 undervist ved Universitetet i Zagreb. VM i kunstløp 2008. VM i kunstløp 2008. Verdensmesterskapet i kunstløp for menn, kvinner og par ble arrangert i Göteborg i Sverige 17. til 23. mars 2008. Ronald Golias. Ronald Golias (født 4. mai 1929 i São Carlos i São Paulo i Brasil, død 27. september 2005 i São Paulo i Brasil) var en brasiliansk skuespiller. Vitenskapsåret 1927. Vitenskapsåret 1927 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1927. Teratogen. Et teratogen er en miljømessig eller genetisk faktor som kan skade fosteret i den prenatale utviklingen. Teratogener er f.eks røyking og/eller drikking under svangerskapet, eller kromosomdefekter og/eller mutasjoner. Mange teratogener skader fosteret bare hvis eksponeringen for dem skjer i en sensitiv periode. Hovedorgansysteme har alle sin sensitive periode hvor f.eks armer og ben utvikles og teratogenene kan derfor gå utover denne utviklingen, som man så med Thalidomid Iridopterygidae. Iridopterygidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen knelere. Utseende. Slanke knelere av varierende størrelse. Familien omfatter blant andre den australske "Bolbe pygmea", som fullt utvokst er 1 centimeter lang og dermed den minste kjente knelerarten. De utmerker seg særlig ved at hodet er meget kort, sett ovenfra flere ganger så bredt som langt. Antennene er tynne og temmelig lange. Beina er slanke, også de omdannede forbeina er bare litt fortykket. Pronotum er mye lengre enn bredt. Vingene er vanligvis velutviklede, membranøse, med markert årenett. Utbredelse. Familien er utbredt i Afrika, Australia og Asia. Systematisk inndeling. Noen klassifikasjoner fører denne familien som en undergruppe av den artsrike familien Mantidae. Eremittkreps. Pagurus bernhardus ved Stavern - uten hus. Eremittkreps er en gruppe tifotkreps som mangler både ytre skall og tydelig segmentering på bakkroppen. De fleste artene kompenserer for dette ved å bo i tomme sneglehus, men noen bruker også sjøanemoner eller svamper som vern mot rovdyr. Hos denne familien er høyre klo større enn venstre, og de siste to parene med gangbein er reduserte. Selve ordet «eremitt» kommer fra gresk "eremos" som betyr «eneboer». Dette ivser til at eremittkrepsen antas å leve alene, noe som vanligvis ikke stemmer. De fleste artene i denne familien har nemlig utviklet mutualistiske former for symbiose med en eller flere andre arter, f.eks. er den norske bernhardkrepsen ("Pagurus bernhardus") ofte funnet med sjøanemoner, hydroider, svamp eller mangebørstemakk. Eremittkrepsene. "Eremittkrepsene" er en roman skrevet av den norske forfatteren Anne B. Ragde. Boken, som ble utgitt første gang i 2005, er den andre av tre i en trilogi om familien "Neshov" fra Byneset i Trondheim. De andre bøkene er "Berlinerpoplene", utgitt i 2004, og "Ligge i grønne enger", 2007. De første bøkene er dramatisert for teater og fjernsyn. Ragde fikk Riksmålsforbundets litteraturpris for "Berlinerpoplene", Bokhandlerprisen og Den norske leserprisen for "Eremittkrepsene", og hun ble kåret til «Årets trønder» i 2006 på grunnlag av de to første bøkene. Trilogien ble en enorm kommersiell suksess, og "Ligge i grønne enger" er den norske romanen som er solgt i flest eksemplarer i utgivelsesåret. Jonas. Jonas er et mannsnavn avledet av det greske navnet "Ionas", som kommer fra det hebraiske navnet "Jonah" og det hebraiske ordet "jona", som betyr «due». Det er mye brukt i Skandinavia. Skrivemåten på islandsk er "Jónas". Jonas er et oppkallingsnavn etter profeten Jona, nevnt i Det gamle testamente i Andre kongebok og i Jonas bok. Jonas har navnedag 29. mars i Norge, Sverige, Danmark og Finland, 21. september i Frankrike og 27. september i Tsjekkia. Varianten "Jónás" har navnedag 12. november i Ungarn. Jonas er også et vanlig navn i Litauen, men der er det ikke en oppkalling etter den gammeltestamentlige profeten, men etter døperen Johannes. Derfor er navnedagen i Litauen 24. juni, døperen Johannes' fødselsdag. Hans navn på hebraisk var "Jochanan". Avledninger av den greske navneformen Johannes har vært blant de mest utbredte i kristenheten. Det forklarer hvorfor den lokale avledningen har vært og stadig er så vanlig i Litauen. De tilsvarende norske avledningene Jon, Hans, Jens, Johan (og mange flere) har til sammen vært like vanlige i Norge. Utbredelse. Navnet var noe brukt i Norge på 1700- og 1800-tallet. I 1801 var det 859 menn som het Jonas, det vil si ca 0,19 % av den mannlige befolkningen i Norge i 1801, og i 1900 var det 2131, som også tilsvarer ca 0,19 %. I nyere tid har Jonas vært blant de mest populære døpenavnene i Norge fra ca 1990. I 2006 var Jonas det mest brukte navnet på nyfødte gutter. Når Jonas er det vanligste mannsnavnet i Litauen, skyldes det som nevnt foran at det ikke tilsvarer navnet "Jonas" på andre språk, men er den litauiske formen av det bibelske navnet Johannes. Med alle sine avledninger er dette et av de mest utbredte navn i kristenheten. I Sverige var navnet mest populært som døpenavn på 1960-, 1970- og 1980-tallet, men har siden dalt i popularitet. Figuren nedenfor viser utbredelsen av navnet i noen av landene hvor statistikk er tilgjengelig. Roberto D'Aubuisson. Roberto D'Aubuisson (født 23. august 1944, død 20. februar 2002) var en offiser og politiker i El Salvador. Han var grunnlegger av Alianza Republicana Nacionalista (ARENA), som han ledet fra starten til 1985. Han ble kjent som «Chele» og ble av motstanderne anklaget for å være den som organiserte og ledet dødsskvadronene som torturerte og drepte tusenvis av sivile før og under borgerkrigen i El Salvador. Biografi. Roberto D'Aubuisson ble født i Santa Tecla, i departementet La Libertad. Han fullførte det nasjonale militærakademiet i 1963. Etter å ha studert kommunikasjon på School of the Americas i 1972 gikk han inn i den militære etterretningstjenesten. Både før og under borgerkrigen, fra 1978 til 1992, kommanderte han tropper som av venstresiden ble anklaget for å være dødsskvadroner. 7. mai 1980, seks uker etter at erkebiskop Óscar Romero ble myrdet, ble Roberto D'Aubuisson og en gruppe sivile og soldater arrestert på en bondegård. Han gikk i eksil i Guatemala, men press og trusler om terror fra høyresiden gjorde at han kom tilbake. Siden opptrådte han jevnlig på høyresidens TV, hvor han i sine taler anklaget den revolusjonære juntaen og spesielle fiender, disse spesielle fiendene ble ofte drept etter sendingene. Alianza Republicana Nacionalista. Hans motstand mot juntaen ga ham internasjonal berømmelse. Han grunnla Alianza Republicana Nacionalista i 1981 og hevdet i sine taler at juntaen var en marxistisk trussel mot landet og at det var nødvendig å drepe to til tre hundre tusen mennesker for å få fred i landet. Trass i påstander om valgfusk og politisk vold vant ARENA valget 28. mars 1982 med 19 av 60 plasser og støtte fra 17 politikere fra andre partier. De valgte Álvaro Magaña som midlertidig president og D'Aubuisson som president for den lovgivende forsamling. Juntaens regjering brøt sammen i mai. Han førte så valgkamp for å bli president i 1984, men tapte for José Napoleón Duarte fra det kristeligdemokratiske partiet med 46 mot 54 prosent av stemmene. I 1985 tapte ARENA flertallet i den lovgivende forsamling. Roberto D'Aubuisson gikk av som leder for ARENA og Alfredo Cristiani ble partileder. Ved presidentvalget i 1988 ble han valgt til president. Ettermæle. Roberto D'Aubuisson døde i 2002 av spiserørskreft som han flere ganger hadde vært i USA for å få behandling for. Han ble aldri anklaget for noen av sine forbrytelser. Han blir omtalt som en mann som var glad i landet sitt og som ville bli kvitt kommunistene som hatet El Salvador. Men Bill Clinton omtalte ham så tidlig som ved presidentvalget i 1984 som en «patologisk morder», og flere undersøkelseskommisjoner peker på ham som den som ga ordre om å drepe erkebiskop Romero. Mange salvadoranere ærer likevel hans minne, og president Antonio Saca lovet 20. januar 2007 å føre ARENA videre basert på den ideologiske arv fra grunnleggeren. Partiet har imidlertid ikke klart i å utnevne ham til en "æret borger av El Salvador" på grunn av protester fra kirkeledere og menneskerettighetsforkjempere, og man har heller ikke klart å kalle opp noen gater eller plasser etter ham. Kjersti Toppe. Kjersti Toppe (født 20. oktober 1967 i Bergen) er en norsk politiker (Sp). Hun har avgangseksamen fra Åsane gymnas fra 1986 og medisinsk embedseksamen fra Universitetet i Bergen fra 1992, og var kommunelege II i Bremanger 1996–1997 og kommunelege II i Bergen 1999–2000. Før hun ble stortingspolitiker var hun gruppeleder i Bergen bystyre 2003–2009 og medlem av Hordaland fylkesting 2007–2009. Toppe ble ved stortingsvalget i 2009 valgt som representant nr. 12 for Hordaland. På Stortinget er hun 1. nestleder i Helse- og omsorgskomiteen og varamedlem i Valgkomiteen. Dødsskvadron. Dødsskvadron er en betegnelse på en bevæpnet gruppe (eller bande) som på eget eller andres initiativ og bestilling foretar forfølgelser og henrettelser uten forutgående rettergang. En dødsskvadron kan arbeide for en stats politiske og/ eller militære makthavere for å kvitte seg med motstandere og rivaler som ikke kan bekjempes effektivt med legale midler. Dødsskvadronenes medlemmer rekrutteres særlig i militære eller paramilitære organisasjoner og politiorganisasjoner, men kan også hentes i kriminelle bander. Utbredelse. Dødsskvadroner har særlig vært brukt av militærdiktaturer i Latin-Amerika i 1970-årene og 1980-årene. Omfattende eksempler fra Argentina og Chile har vært dratt inn i rettssaker mot en rekke generaler. Perus president fra 1990 til 2000, Alberto Fujimori, ble i april 2009 dømt for en rekke forbrytelser, herunder mord utført av dødsskvadroner i hans regjeringstid. I El Salvador ble mordet på erkebiskop Óscar Romero utført av en dødsskvadron på ordre av offiseren og høyrepolitikeren Roberto D'Aubuisson. At «Task force 373» er en dødsskvadron, hevdet avisen Dagbladet (med flere) i 2010. Vitenskapsåret 1928. Vitenskapsåret 1928 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1928. Makkaur. Makkaur er ei fraflytta bygd i Båtsfjord kommune i Finnmark. Den ligger på østsida av innløpet til Båtsfjorden. Rundt 2 kilometer øst for bygda ligger Makkaur fyr. Liturgusidae. Liturgusidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen knelere. Utseende. Disse knelerne er ofte spraglete på farge, som gir dem god kamuflasje mot barken av trær. Fargen kan variere svært mye innen en art. Hos en del arter er pronotum utvidet mot sidene og danner et stort skjold. Liv og utvikling. Liturgusidae finnes gjerne på lavkledte trestammer, der de har utmerket kamuflasje med sine spraglete farger. Utbredelse. Familien er utbredt i varme områder over det meste av Jorden. Systematisk inndeling. Noen klassifikasjoner fører denne familien som en undergruppe av den artsrike familien Mantidae. Ulriksdal gruver. Ulriksdal gruver er ei nedlagt gruve som ligger i Trondheim kommune like ved grensa til Klæbu kommune. Gruva ligger like sør for Fylkesvei 704 i Sjøla. Gruvedrifta ble starta av ridder og baron William Davidson i 1670 for å utvinne kobber. Engelskmannen drev samtidig Mostadmarkens Jærn-Værk i Malvik. Gerhard Schøning skriver om Davidsons privilegier ved sitt besøk i Klæbu i 1773: «Privilegiene indeholdte blant andet, at i Værkernes Cirkumference, af 4 Mile, alt Savbrug og alt Tiære-Brænderie afskaffes, men dette gav Anledning til Trætte og Processer, og det nye Ulrichsdalske Værk svarede ei til det Haab, man havde giort sig derom». Etter 5 års drift ble virksomheten innstilt. Driften ble tatt opp igjen noen år senere, men ble også da innstilt etter kort tid. Schøning rapporterte i 1773 at det var store gråfjellshauger utafor de to gruveinngangene etter kort tid. Han konkluderte med at gruvedrifta «maae have været temmelig vidt dreevet», gruvene var full av vann. Smeltinga av malmen foregikk først ved Sjølbekken på gården Nideng, senere ble det bygd smeltehytte ved Hyttfossen. I 1901 til 1903 var det et nytt forsøk på gruvedrift i Sjøla. Nordenfjeldske Grubeselskap sto bak drifta, denne gang etter svovelkis. I 1902 var 17 mann sysselsatt ved gruva og årsproduksjonen var ca 800 tonn svovelkis. Neste driftsforsøk var i 1909, da ble det tatt ut 1650 tonn eksportkis. Det siste driftsforsøket var mellom 1916 til 1918 i regi av A. Huitfeldt & Co. Kisen som ble tatt ut ble frakta til Ilsvika og blanda med kisen fra Kjøligruvene fra Ålen. Ulriksdal gruver ligger i grønsteinsfeltet i Vassfjellet. Dette grenser til gabbroforekomsten på gården Jesmo, der Franzefoss driver steinbrudd og pukkverk. Édouard du Puy. Jean Baptiste Édouard Louis Camille Du Puy (født ca. 1770 i Sveits, død 3. april 1822) var en musiker som bodde og arbeidet mange år i Stockholm og København. Du Puy var en dyktig sanger og fiolinist og opptrådte på turneer i Europa før han kom til Stockholm. Her ble han i løpet av noen år ansatt som konsertmester ved operaen. På en fest i Bellman-Selskapet "Par Bricole" i 1799 sang han republikanske viser og hyllet Napoleon og dette kom kong Gustav IV for øre. Du Puy ble utvist fra Sverige og reiste til København. Han ble snart en feiret musiker i Danmark og allerede den 29. mars 1800 ga han en konsert på Det Kgl. Teater. Han spilte bl.a. en av sine egne fiolinkonserter. Du Puy ble snart utnevnt til konsertmester i Det Kgl. Kapel og i 1802 også operasanger ved Det kgl. Teater. En av hans glansroller var partiet som Don Juan i Mozarts opera. Du Puy var en sensasjon i datidens København og ble svært populær. Han opptrådte i mange forskjellige sammenhenger både som sanger, fiolinist og dirigent og han var en suksess i selskaps-og salonglivet. Fra 1804 var han også en av direktørene i tidens mest ansette klubb Harmonien. Hans komposisjoner var populære, spesielt operaen "Ungdom og galskab" og en mengde viser som ble lagt inn i forskjellige teaterstykker. I mai 1803 giftet han seg med Anna Louise Frederikke Müller, datter av kobberstikker C. F. Müller. Dette var i en periode hvor Frederik VI var konge av Danmark-Norge og Christian Frederik – den senere Christian VIII – bodde som relativt nygift på Amalienborg sammen med sin ektefelle Charlotte Frederikke og deres sønn Frederik født i 1808. Charlotte Frederikke hadde en god sangstemme og ønsket å få undervisning av Du Puy. Ektefellen syntes opplagt at dette var en god ide og Du Puy ble en stadig gjest på slottet. Du Puy og Charlotte Frederikke innledet et forhold, og da dette etter en stund ble oppdaget, fikk det store konsekvenser for dem begge. Du Puy ble utvist fra Danmark og fikk bare noen timer på seg til å forlate sin familie. Charlotte Frederikke ble skilt fra sin mann og sønn og sendt i internt eksil til Horsens. Édouard Du Puys familie ble senere understøttet økonomisk av Frederik VI og de søkte flere ganger i årenes løp kongen om å benåde Du Puy, men fikk avslag hver gang. Etter utvisningen fra Danmark reiste Du Puy til Paris, men vendte etter kort tid tilbake til Stockholm hvor kong Gustav var blitt avsatt ved et kupp. Édouard Du Puy fikk i 1812 ansettelse ved operaen igjen både som kapellmester og sanger. En av hans glansroller i Stockholm var Figaro i Mozarts Figaros bryllup. Han ble senere medlem av Kungliga Musikaliska Akademien og i 1814 professor samme sted. Du Puy bodde i Sverige inntil sin død i 1822. Rudolf von Ems. Rudolf von Ems (født ca. 1200, død 1252) var en tysk dikter. Han oversatte legenden "Barlaam und Josaphat" fra latin og behandlet i versromanen Wilhelm von Orlens det stadig tilbakevendende motiv om de to som finner hverandre igjen etter lange prøvelser. I middelalderen var hans historisk-anekdotiske, versifiserte fremstillinger "Geschichte Alexanders des Grossen" og "Weltchronik" populære. Fylkesvei 94. Fylkesvei 94 (Fv94) går mellom Hammerfest og Hammerfest lufthavn. Veiarmen fra riksveien til Hammerfest havn er også del av fylkesveien. Før 1. januar 2010 var veien del av riksvei 94. St. Franciskus barnehage. St. Franciskus barnehage er Norges eneste katolske barnehage, og ligger på Tyholmen i Arendal sentrum, med 20 plasser for barn i aldersgruppen 1-6 år, i en avdeling. Barnehagen eies og drives av St. Franciskus Xaverius menighet. Historie. Barnehagen ble offisielt etablert i 1997, men den er en direkte etterfølger av St. Franciskus førskole som startet opp i 1962. Dette førskoletilbudet ble drevet av St. Franciskus Xavierussøstrene, og var i mange år et tilbud til 6-åringer i Arendal som alternativ til ordinær barnehage. Førskolen måtte avslutte sin virksomhet i forbindelse med Reform 97, som innebar at alle 6-åringer skulle begynne i førsteklasse fra høsten 1997. Førskolen hadde 40 barn fordelt på to grupper daglig. I samme anledning ble St. Franciskus barnehage vedtatt etablert. Barnehagen deler bygning med St. Franciskus SFO, og ligger i nær tilknytning til St. Franciskus skole og St. Franciskus Xaverius kirke. Niels Laurits Høyen. Niels Laurits Høyen (født 4. juni 1798 i København, død 27. september 1883) var en dansk kunsthistoriker. Han var den første vitenskapelige utdannede i dette faget i Danmark. Høyen hadde stor interesse for kunst og var stadig på besøk for å se Kobberstiksamlingen og Akademiets avstøpningssamling. Han ønsket å sette seg mer inn i kunstens historie, men fant lite litteratur på området. Han fikk plass som lærling ved Akademiets tegneskole, lærte perspektiv og anatomi og fikk adgang til kunstnere som Eckersberg, Christian David Gebauer, Jens Peter Møller, hvor han kunne sette seg inn i malernes arbeidsmåte og farvenes anvendelse. Han reiste utenlands for å studere og var i perioden 1822-1825 i Tyskland og Italia. I Tyskland mottok han sterke inntrykk fra den tyske romantikken og i Italia ble han påvirket av renessansen. Da han kom tilbake til København startet han med forelesninger ved Akademiet og han fikk etter hvert stor innflytelse på dansk nasjonal malerkunst og kulturliv, hvor han ofte grep aktivt inn. I 1825 var han medstifter av Kunstforeningen som ble konstituert i 1827. I 1829 ble han professor ved Kunstakademiet og den først utnevnte dosent i kunsthistorie ved Københavns Universitet (1856). Han var også i en periode direktør for malerisamlingen på Christiansborg. Hans Skrifter I–III ble utgitt etter hans død (3 bd., 1871–76) Liste over verdens lengste skihopp. Liste over verdens lengste skihopp er en oversikt over internasjonalt anerkjente skihopp på 230 m eller mer. Kun stående hopp regnes med. Mohamed Rahmat. Mohamed «Tok Mat» Rahmat (født 4. januar 1938, død 1. januar 2010) var en malaysisk politiker. Han var Malaysias informasjonsminister i to omganger: fra 1978 til 1982 under statsminister Tun Hussein Onn og fra 1987 til 1999 under statsminister Mahathir bin Mohamad. Fra 1982 til 1984 var han ambassadør i Indonesia med statsrådstatus. Fred- og demokratipartiet. Barış ve Demokrasi Partisi (forkortet BDP; norsk: "Fred- og demokratipartiet") er et politisk parti i Tyrkia. Partiet erstattet Demokratik Toplum Partisi etter at dette ble nedlagt Demîr Çelîk er leder av partiet. Matthias Hansen. Johan Matthias Hansen (født 10. april 1781 i København, død 29. august 1850 i Altona) var en dansk klassisistisk arkitekt. Han var nevø av C.F. Hansen. Hansen fikk sin utdannelse på Kunstakademiet i København under sin onkel C.F. Hansen, hvor han vant den lille sølvmedaljen i 1801. C.F. Hansen var landbygmester i Holsten fra 1784 og hadde en fremgangsrik tegnestue i Altona, hvor han i 1780-og 1790-årene skapte de husene langs Palmaille og Elbchaussee. I 1804 ble han imidlertid kalt hjem til København, hvor man hadde bruk for hans innsats etter Københavns brann i 1795 og Christiansborgs brann 1794. Etter Københavns bombardement 1807 vokste arbeidsoppgavene i hovedstaden og nevøen Matthias Hansen overtok derfor mye av C.F. Hansens arbeid i Altona og omegn. Han var konstituert statsbyggmester i Altona i perioden 1837-41. Ca. 1828-34 hadde han tegnestue sammen med Ole Jørgen Schmidt, som også var sterkt påvirket av C.F. Hansens strenge klassisisme. Hovedverket, Baurs landhus, er tegnet sammen med Schmidt. Tax. Tax er en norsk bergmannsslekt som stammer fra brødrene Jacob Mathias, Johan Georg og Tobias Tax. De tre ble vervet av adelsmannen Brostrup Gedde til Tommerup, og kom fra Sachsen til Norge i 1652. Jacob Mathias Tax var den første til å ta i bruk krutt ved norske bergverk, og han ble bergmester nordafjells i 1656. I årene 1659 – 1663 fungerte han også som direktør ved Røros kobberverk. Johan Georg Tax var i noen år direktør ved et par mindre bergverk. Under den krigen som kalles Gyldenløvefeiden, var han skriver ved Generalkrigskommisariatet. Han ble i 1680 bergtiendeskriver ved Kongsberg Sølvverk og senere for de sønnafjelske bergverkene. I 1687 – 1688 var han direktør ved Røros kobberverk, før han vendte tilbake til Kongsberg. Tobias Tax er det få opplysninger om. Han var åpenbart ved Kvikne kobberverk i 1661, og senere trolig på Røros. Han kan ha vært ved Ytterøya kobberverk i 1670. I 1676 var han i militærvesenet, og døde antagelig samme år under felttoget i Bohuslän. Brostrup Tax (død 1738), sønn av Jacob Mathias, ble direktør ved Kvikne kobberverk i 1716, men i 1726 gikk han av etter en langvarig konflikt med eierne. Han drev senere det lille kobberverket i Fådalen i Tynset, men måtte avhende det i 1737. Han satt i stor gjeld ved sin død. Eldstesønnen Lorentz Albert Tax flyttet til Kongsberg Sølvverk, og der ble han til slutt geschworner, altså driftsleder for et større gruveområde, et såkalt "revir". Hans sønn Brostrup Mathias Tax ble likeledes geschworner ved sølvverket. Sistnevntes datter, Maren Cathrine Tax, ble gift med Christian Adolph Diriks, som i et par dager i 1814 var Norges første (midlertidige) stortingspresident. En av deres sønner var Carl Fredrik Diriks, fyrdirektør og tegner, kalt Fyrdiriks. I deres etterslekt finnes også kunstmalerne Edvard Diriks og Ludvig Ravensberg. I Lorentz Alberts etterslekt finnes også myntgravøren Mathias Brostrup Tax og hans sønn Peder Teobald Tax, en victoriansk dyremaler bosatt i London. Yngste sønn til Brostrups Tax, Gothelf Tax, ble igjen i Nord-Østerdalen. Hans etterslekt finnes i Tronhuus-slekten fra Vågå. Brostrups døtre Kirstine og Elen Tax fikk stor etterslekt i Nord-Østerdalen, mens datteren Ovidia Tax flyttet til Kongsberg med sin familie. Fra hennes sønnesønn Daniel Pedersen stammer den slektsgrenen som idag heter Taxt. Mathias Wilhelm Tax (død 1741), eldste sønn av Johan Georg Tax, ble verksbas ved fortifikasjonsetaten i Helsingør og senere ingeniørkaptein ved Christiansø festning utenfor Bornholm. Anthon Tax (død 1740), en annen sønn av Johan Georg Tax, ble geschworner ved Kongsberg Sølvverk. Hans sønn Johan Jacob Tax var en tid hammerskriver ved verket. Anthons datterdatter Olea Hoff ble inngiftet i Wølner-slekten. Hun døde i Fröskog i Sverige i 1785. Norske etterkommere av henne flyttet til København i 1876 og Hamburg i 1888. Det fantes etterslekt med navnet Gaarn i Danmark rundt 1950. Ismael Tax (død 1731) var sønn av Tobias Tax. Etter Gyldenløvefeiden dro han fra Røros til Jämtland og giftet seg i Brunflo ved Östersund. Han dro senere tilbake til Norge med det meste av sin familie. Hans eldste datter, Anna, har etterslekt i Sverige – størstedelen i Jämtland. Litteratur. Harald Horten, Stig A. Nyberg og Simon Trøan: "Bergmannsslekten Tax", 2009.. Bokomtale og annet relatert stoff finnes på http://slektentax.com Tusen bitar. «Tusind stykker» (Svensk tittel: «Tusen bitar») er en dansk popballade med melodi og tekst av Anne Linnet. Hun utgav den på albumet "Jeg er jo lige her" (Pladecompagniet PCLP 8010 (LP), Pladecompagniet PCCD 8010 (CD) i 1988. Linnets opplegg av sangen er vers 1 + vers 2 + refreng + versenes sluttlinjer + repetert og uttrukket refreng. Sangen behandler det menneskelige hjertets skjørhet og gir oss en påminnelse om at vi skal ta hånd om våre medmenensker og forsøke å ikke såre hverandre. Bjørn Afzelius' versjon. I 1989 utgav Björn Afzelius en versjon hvor han har skrevet svensk tekst. Den finnes på albumet med samme navn fra 1990: "Tusen bitar" (Rebell RLP 17 (LP), Rebell RCD 17 (CD) Afzelius' tekst har for det meste samme innhold som Linnets, og ofte, hvor det er mulig, samme ordvalg. Det finnes imidlertid noen tekstlinjer som ikke har helt samme betydning eller betydningsnyanse. I Afzelius' versjon finnes også et refreng mellom begge versene. En annen forskjell i hans opplegg er at versenes sluttlinjer ("för när vännerna försvinner…") hos ham ikke kommer tilbake mellom refrengene i slutten, som de altså gjør hos Linnet. Musikkvideo. I musikkvideoen forekommer, i tillegg til Afzelius selv, Lasse Brandeby (i rollen som Kurt Ohlsson), Tomas von Brömssen samt Sven Wollter. Andre svenske versjoner. Sangen ble også spilt inn på plate i 1990, i Afzelius' svenske oversettelse, av dansebandet Vikingarnas forhenværende vokalist, Stefan Borsch, på albumet "Från Värmland til Mexico" samt av dansebandet Matz-Bladhs samme år på albumet "Leende dansmusik 90" (Frituna 0245 1). Matz-Bladhs anvendte seg imidlertid av en annen tekst, skrevet av Ulf Georgsson. Den har også blitt spilt inn av Black Ingvars på albumet "Earcandy Five" (Swedish Dancemetal Records SDMCD 1808) i 1995. Sangen har også blitt spilt inn av Scotts på albumet "På vårt sätt" i 2008. Italiensk versjon. Det finnes også en versjon på italiensk, «Mille parti», innspilt på plate av Don Bennechi. Norsk versjon. Steinar Storm Kristiansen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Tusen biter». Scandinavia utgav sangen på singlen Mariann Records MSN 156 i 1990. Arrangører var Pete Knutsen og Rutger Gunnarsson. Produsent var Steinar Storm Kristiansen. Eeva Ruoppa. Eeva Ruoppa (født 2. mai 1932 i Miehikkälä) var en finsk kvinnelig langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Ruoppa vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Hun var med på det finske stafettlaget som kom på tredje plass på 3 x 5 km stafett bak Sverige og Sovjetunionen. De andre på laget var Siiri Rantanen og Toini Pöysti. Toini Pöysti. Toini Pöysti (født 1. juli 1933) var en finsk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Pöysti vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Hun var med på det finske stafettlaget som kom på tredje plass på 3 x 5 km stafett bak Sverige og Sovjetunionen. De andre på laget var Siiri Rantanen og Eeva Ruoppa. Fire år senere, under vinter-OL 1964 vant hun en ny bronsemedalje, også denne gangen på 3 x 5 km stafett. Sammen med Senja Pusula og Mirja Lehtonen ble hun nummer tre bak Sovjetunionen og Sverige. Gudny Aspaas. Gudny Aspaas (født 13. februar 1951) er en norsk sanger mest kjent fra progrockgruppen Ruphus. Hun startet sin karriere som vokalist i bandet Leif Sonells (oppkalt etter Rolv Wesenlunds rollefigur i filmen "Mannen som ikke kunne le"). Bandet underskrev en kontrakt med Fredrik Friis' plateselskap Ekko i 1970. Hun medvirket også i Melodi Grand Prix 1976. Ruphus. Ruphus var et progressivt rockeband fra Oslo, dannet i 1970 og oppløst i 1981. Ruphus var et av flaggskipene innen norsk rock på 70-tallet. Bandet oppnådde stor anerkjennelse i flere europeiske land, og var mer populære i Vest-Tyskland enn de noensinne var hjemme i Norge. I løpet av sin karriere utviklet Ruphus seg fra å spille hard, progressiv rock til å bli ledende innen jazzrock. I begynnelsen. Ruphus ble dannet i februar 1970, da Asle Nilsen (fløyte) ble medlem av bandet Cat Food. Medlemmer kom og gikk, og fra den første besetningen var det bare Nilsen og Hans Petter Danielsen (gitar) som var tilbake da den første ordentlige besetningen av Ruphus ble en realitet sommeren 1972. Da hadde også Nilsen overtatt rollen som bassist. Foruten ham og Danielsen besto bandet nå av Kjell Larsen (gitar), Håkon Graf (keyboard), Gudny Aspaas (vokal), Rune Sundby (vokal) og Thor Bendiksen (trommer). Platekontrakt med Polydor ble skrevet våren 1973. Samme sommer gikk turen til et hus i Meråker, hvor Ruphus forberedte seg en hel måned før gruppen gikk i studio med produsent Stein Robert Ludvigsen. Albumet New Born Day inneholdt hardt­slående rock, med klare referanser til utenlandske storheter som King Crimson, Jethro Tull, Yes og Savage Rose (det siste takket være Aspaas’ kraftige stemme). Med to gode vokalister i front, markerte Ruphus seg som et band i en klasse for seg. Kort tid etter utgivelsen av New Born Day sluttet Danielsen, og de gjenværende seks laget singlen «Flying Dutchman Fantasy». Danielsen ble en av landets anerkjente lydteknikere, og hadde senere en finger med i spillet på flere av platene til Ruphus. Store i Vest-Tyskland. Våren 1974 sluttet Sundby, så Freddy Dahl, som tidligere hadde spilt i Junipher Greene, erstattet han en kort stund. Innen høsten kom, var både Aspaas og Dahl ute av bandet, og dermed sto Ruphus uten vokalister. Rune Østdahl ble ny vokalist, mest fordi stemmen hans lignet stemmen til Jon Anderson i Yes. Den neste LP-en, Ranshart, ble følgelig veldig Yes-aktig, helt ned til detaljene på plateomslaget. Platen fikk imidlertid dårlig mottakelse, og i 1975 gjennomgikk Ruphus en helt nødvendig musikalsk forandring. Østdahl sluttet, og Aspaas ble invitert tilbake igjen. Graf var begynt å spille sammen med Jon Eberson – han kom til å stifte Jon Eberson Group på 80-tallet – i jazzrockgruppen Moose Loose, og inspirasjonen derfra tok han med seg tilbake til Ruphus. Både Larsen, Nilsen og Bendiksen var begeistret for de raffinerte jazz-komposisjonene til Graf, og Terje Rypdal ble hyret som produsent da bandet gikk i studio i desember 1975. Resultatet ble Let Your Light Shine, et album som både var en milepæl og et vendepunkt i Ruphus’ karriere. Platen ble inngangsbilletten til det europeiske markedet, og da spesielt det tyske. Via en manager klarte gruppen å få noen spillejobber i Vest-Tyskland våren 1976, og da de dro ned igjen for en turné i oktober 1976, ble de møtt med fullsatte saler. Tyskerne hadde forberedt turneen godt; Let Your Light Shine var blitt utgitt på selskapet Brain og ble spilt mye på radio. Akkurat da suksessen begynte, mistet Ruphus to viktige medlemmer: Håkon Graf valgte å satse på egen hånd (blant annet med gruppen Hawk On Flight), mens Gudny Aspaas var blitt mor og ville konsent­rere seg om det fremfor å reise Europa rundt. Jan Simonsen (keyboard) kom med sommeren 1976, mens Sylvi Lillegaard ble ny vokalist fra januar 1977. Den nye besetningen laget to vellykkede album; Inner Voice som kom ut i 1977, som igjen var med Rypdal som produsent og Flying Colours utgitt i 1978, denne gang med Ruphus selv som produsenter, begge med var Larsen som bandets hovedkomponist. Bandet tilbrakte nå stadig mer tid i Vest-Tyskland, og levde nærmest i eksil. Slutten for Ruphus. Høsten 1978 gjennomgikk Ruphus enda en omrokkering i besetningen. I tur og orden sluttet Bendiksen, Simonsen og Lillegaard, for å bli erstattet av Udo Damen (trommer), Kjell Rønningen (keyboards) og Gudny Aspaas. Dette var faktisk tredje gangen Gudny ble medlem. Innen gruppen gikk i studio for å lage albumet Man Made i 1979, hadde Udo Damen sluttet. Ny trommeslager ble Bjørn Jenssen, som hadde spilt sammen med Rønningen (og Freddy Dahl) i gruppen Saluki. Man Made ble innspilt i England med Steven O'Donnel og Colin H. Jennings som produsenter. Alt materialet var komponert av Larsen, mens Lillegaard skrev alle tekstene. Den nye utgaven av Ruphus dro ut på en omfattende Europa-turné, men selv om den var vellykket gikk bandet mot oppløsning. Aspaas sluttet for tredje gang, Rønningen hoppet av, og til å erstatte dem ble Freddy Dahl tilkalt igjen. Ruphus gjorde noen innspillinger som kvartett våren 1980 og holdt noen konserter i Tyskland. Men da høsten kom, var det slutt. En besetning bestående av kvintetten som spilte inn Let Your Light Shine – Jenssen, Nilsen, Graf, Aspaas og Bendiksen – gjennomførte en siste turné i Tyskland våren 1981. Kjell Larsen startet sitt eget band, kalt Larsen, og laget et album med dem før han slo følge med Jon Eberson i et ensemble kalt Work Funny Hours. Han har senere deltatt i flere prosjekter, bl.a. gitartrioen Pigalle Guitar Ensemble sammen med Bjørn Christiansen fra Aunt Mary og Preben A. Olram. Asle Nilsen startet lydutleiefirmaet Crusing, og var i 1983–1984 medlem av New Jordal Swingers. Gudny Aspaas laget en soloplate, mens Bjørn Jenssen ble medlem av Jon Eberson Group. Han har senere markert seg som trommeslager i Dance With A Stranger. Et dobbelt samlealbum ble utgitt i 1996. Den ene av platene inneholdt de beste innspillingene, mens den andre besto av tidligere uutgitte opptak – deriblant det siste kuttet, som Ruphus spilte inn som kvartett i april 1980. I forbindelse med utgivelsen kom det forespørsler om nye konserter med Ruphus. Dessverre var det ikke mulig å gjennomføre, og mye av grunnen var at gruppens trommeslager Thor Bendiksen nå led av tinnitus. På 2000-tallet har Ruphus holdt en rekke gjenforeningskonserter. Seein' Red. "Seein' Red" er det tredje studioalbumet til det norske bandet So Much Hate. Albumet ble spilt inn i slutten av juli 1990. Låten «X-Song» er en kritikk av straight edge-bevegelsen som var i sterk vekst i Europa da albumet kom ut. Coveret til albumet er laget av Kine Røst. Cat Anderson. William Alonso «Cat» Anderson (født 1920, død 1981) var en amerikansk jazztrompetist. Anderson fikk sitt gjennombrudd ved å spille i Lionel Hamptons orkester i 1944, og samme år ble han engasjert av Duke Ellington, som han spilte med i lange perioder frem til 1953, da han startet sitt eget orkester. Han var spesialist i å utnytte trompetens høyeste register, og han anvendte gjerne en trompet stemt i ess, da denne har et høyere register enn andre trompeter. Denne formen for trompetspilling kan ofte føre til rene smakløsheter, men både han og Ellington selv har med hell brukt hans spill til å sette farge på sine ensemblepassasjer. Anderson utga flere plater med Duke Ellington, men også egne soloplater. Sankt Annæ Plads (København). a> i 1905, men ble flyttet til Sankt Annæ Plads i 1931. Sankt Annæ Plads er en langstrakt plass i København i Danmark. Plassen danner en overgang mellom området ved Nyhavn og Frederiksstaden. Ved plassens utløp i Bredgade står en rytterstatue i bronse av kong Christian X utført av Einar Utzon-Frank og reist i 1954. Plassen går mot øst til Kvæsthusbroen hvor Skuespilhuset ligger. Den regulære plassen ble anlagt på 1700-tallet da Frederiksstaden var under anleggelse. Før dette var det bare en smal gate, Sankt Annæ Gade, og langsmed denne løp en kanal som ble kalt Sankt Annæ Grav. På 1800-tallet var Garnisonspladsen en alminnelig betegnelse for Sankt Annæ Plads på grunn av Garnisons kirkes beliggenhet langs plassen. Ved Sankt Annæ Plads er det i tillegg til Utzon-Franks rytterstatue flere skulpturer, blant annet Rasmus Andersens skulptur av Carl Frederik Tietgen, Otto Evens` figurgruppe «En napolitansk fisker lærer sin sønn å spille på fløyte» og August Saabyes portrettskulptur av J.P.E. Hartmann. Den Kongelige Afstøbningssamling. Den Kongelige Afstøbningssamling holder til i Vestindisk Pakhus (oppført 1797) på Toldbodgade 40 i København og inneholder cirka 2.500 gipsavstøpninger av skulpturer fra ca.2.500 f.Kr. til rundt år 1600. Det er gratis entré til Den Kongelige Afstøbningssamling. Historie. Den Kongelige Afstøbningssamling ble grunnlagt i 1895 som en del av Statens Museum for Kunst. Det var brygger Carl Jacobsen som bestemte seg for å skape en avstøpningssamling for hele folket, hvor man kunne studere skulpturkunstens hovedverker. Enkelte av avstøpningene stammer fra 1700-tallet og var en del av Kunstakademiets samling, som inntil midten av 1900-tallet ble brukt daglig til å tegne og male etter som ledd i kunstnernes utdannelse. Samlingen ble først utstilt på Statens Museum for Kunst i Sølvgade og siden flyttet til Vestindisk Pakhus, som åpnet for publikum i 1995. Til tross for at Den Kongelige Afstøbningssamling består av en samling kopier, så er noen av skulpturene gradvis i ferd med å bli originaler. Flere av samlingens verker er avformet for så mange år siden, at originalskulpturene i dag ikke er i samme stand som ved tilblivelsen av avstøpningene. Avstøpningssamlingen representerer slik sett en mer intakt bevaringstilstand enn enkelte av originalene. I dag støper man i former med silikongummi som når inn i alle originalens fordypninger og som enkelt tas av. Tidligere var prosessen omstendelig. Man kunne bruke former av leire eller benlim; men normalt brukte man faste former i gips som møysommeligt ble bygget opp rundt originalene av opp til flere hundre enkeltstykker, atskilt og satt sammen igjen for å støpe i dem med gips. Titanic (band). Titanic var et norsk rockeband som ble dannet i Frankfurt, Vest-Tyskland i 1969 av congaspilleren Kjaperud, gitaristen Janne Løseth, trommeslageren Truls Lorck, keyboardisten Kenny Aas og den engelske vokalisten Roy Robinson. De fire nordmennene hadde først spilt i The Beatniks før de flyttet til Vest-Tyskland, hvor de rekrutterte den engelske vokalisten Roy Robinson etter å hørt ham på en klubb. Deretter gikk turen til Paris, hvor gruppen tok navnet Titanic og fikk platekontrakt med fransk CBS. Debutalbumet "Titanic" (1970) viste innflytelse fra grupper som Spooky Tooth, Vanilla Fudge og Procol Harum, og hadde blant annet sangen «I See No Reason» som ble liten hit i Frankrike. «Sultana», b-siden til oppfølgersingelen, er hovedsakelig instrumental jam fra studio og som tittelen indikerer er en hyllest til gruppa Santana. Denne ble lansert på nytt i 1971 og gikk da helt opp til 5. plass i Storbritannia og Norge, hvor albumet "Seawolf" (1971) nådde 7. plass. «Sultana» var den første internasjonale hiten for et norsk rockeband, men Titanic greide aldri å følge opp suksessen utenfor Frankrike og Vest-Tyskland var det noen som mente. Dette er imidlertid veldig feil. Titanic var enormt store i bl.a. Syd Amerika, der de som aller første ikke-latisnke band mottok en stor hederspris. I forbindelse med at de mottok denne prisen i 1984, spilte de samtidig live for 80.000 mennesker, og konserten ble TV-overført til over 400 millioner mennesker. De var også nummer 1 på legendariske Radio Luxembourg med "Sultana", og kom også på 5. plass på de engelske hitlistene med denne låta foran artister som bl.a. Rod Stewart. De holdt en rekke konserter på fornemme sted i bl.a. Frankrike der de spilte for et rimelig sofistikert publikum. Blant Titanic's fans fant man Mick Jagger, Keith Richards, Ringo Starr, Jim Morrison og flere andre storheter fra musikkens verden. De var også store yndlinger blant folk i filmindustrien, og hadde også folk som Brigitte Bardot, Steve Mc Queen og Jean paul Belmondo i salen på sine konserter. Også Caroline av Monaco var en hyppig gjest når Titanic spilte. Aas spilte på orgelets basspedaler fram til han sluttet i 1973, hvorpå Helge Grøslie (tidligere Junipher Greene) ble keyboardist og Eric «Arica» Siggs ble bassist. Flere utskiftninger fulgte etter "Eagle Rock" (1973) og "Ballad of a Rock'n Roll Loser" (1975). Titanic ble oppløst i 1976, men kom likevel tilbake med nye album i 1977 og 1979. På 1980-tallet ble de atter oppløst, men Lorck og Løseth ble boende i Frankrike. Løseth og Robinson var tilbake med nye besetninger i Titanic 1991-1994 og fra 2005, og disse ga ut album i 1993 og 2008. I 2011 spilte Titanic for første gang i gitarist Janne Løseths hjemby, Ålesund, der bandet var booket til Jugendfest. Bandet spilte også i Oslo den 19.august. Revolutionary United Front Party. Revolutionary United Front Party var et politisk registrert parti i Sierra Leone som ble stiftet i 2002. Det var et demokratisk parti og var grunnlagt av Revolutionary United Front (RUF), en sentral opprørsgruppe under borgerkrigen i Sierra Leone. Partiet fikk liten oppslutning under valget i 2002 med bare 2,2% av stemmene. I 2007 slo partiet seg sammen med det liberalistiske partiet All People's Congress (APC). Penrosetrapp. En Penrosetrapp er er et optisk illusjon, navnsatt etter Lionel Penrose og sønnen Roger Penrose. Det er en todimensjonal framstilling av en trapp med fire 90-graders vinkler, der tappetrinnene tilsynelatende stiger og stiger i en sluttet sirkel. Det vil være umulig å lage en Penrosetrapp i tre dimensjoner. Penrosetrappen kan sees som en variant av Penrosetriangelet. Kunstneren M. C. Escher baserte sin kjente litografi "Ascending and Descending" på en Penrosetrapp. Aksel Hagen. Aksel Hagen (født 4. oktober 1953 på Stange) er en norsk politiker (SV). Han har vært innvalgt på Stortinget fra Oppland siden 2009. Han var gymnasiast på Hamar 1969–1972 og deretter elev ved Jønsberg landbruksskole 1972–1973. Han studerte naturforvaltning og arealplanlegging ved Norges landbrukshøyskole 1974–1979 og har doktorgrad i samfunnsplanlegging fra Universitetet for miljø- og biovitenskap fra 2006. Hagen var generalplanlegger i Øystre Slidre 1980–1985, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oppland 1985–2003 samt naturvern- og friluftskonsulent for fylkesmannen i Oppland 1985–1986. Hagen var fylkessekretær i Hedmark Senterparti 1979–1980, men meldte senere overgang til Sosialistisk Venstreparti. Hagen var styremedlem i Lillehammer SV i 1980- og 1990-årene, nestleder i Oppland SV 1998–2000, leder i Oppland SV 2000–2004 og medlem av Lillehammer kommunestyre 1991–2003. Han var også medlem av Oppland fylkesting 2003–2009, herav fylkesvaraordfører 2003–2007. I 2009 ble han innvalgt på Stortinget fra Oppland. Hagen er samboer med tidligere Rødt-leder Turid Thomassen. Sedelighet. Sedelighet er et begrep som betegner en moralsk, anstendig, ærbar livsførsel og tenkemåte. Betegnelsen har sammenheng med "sed" som i denne sammenhengen refererer til en nedarvet og tradisjonell norm i et samfunn, et miljø eller en gruppe. Hva som er "sed" og hva som er "used" fremkommer gjennom konsensus. Sedelighetsnormer dreier seg i dag først og fremst om normer for seksualmoral. I filosofien er sedelighet (av Hegel) definert som «virkeliggjørelsen av det gode som en høyere enhet av den objektive rett og den subjektive moralitet i familie, samfunn og stat». Sedelighet og usedelighet. Sedelighet kan ses i sammenheng med begrepet "usedelighet" som innebærer en livsførsel og tenkning som krenker eller strider mot alment gjeldende anstendighet, norm, kjønnsmoral, ansett som umoralsk livsførsel, noe som bryter med det tilvante, det alment aksepterte, med gjeldende seksualmoral og sømmelighet i det seksuelle og som kan betraktes som utuktig, uanstendig og usømmelig. Sedelighet har, som sosialt begrep, et innhold og rammer som til dels er usynlige i form av normer, til dels nedfelt i lovbestemmelser, lokale forordninger, bibelske tekster og bud og i ytre, omforente rammer for et borgerlig liv. Den kan implisere regler for tenke- og adferdsmåter som ikke alle individer uten videre behersker, er i stand til eller ønsker å følge. Den gjeldende norm er ikke internalisert. Sedelighetsbetraktninger vil derfor variere over tid, med kjønns-, gruppe- eller klassetilhørighet, mellom regioner og lokalsamfunn, mellom trossamfunn og nasjoner, og også fra individ til individ. Sedelighet i norsk lov. På 1600-tallet kom en rekke lover og vedtekter i Norge som hadde til hensikt å beskytte sedeligheten. Blant annet skulle samfunnets støtter beskyttes fra usedelighet, for eksempel i form av kvinner som førte et løsaktig og lettferdig levnet. Begrep som skjøge, gemen hore, løsekone, løsaktig kvinne, løsferdig kvinne, horkvinne, ublu kvinne, løslevende kvinne, til forskjell fra dannekvinne (dannet kvinne), bidro til å sette en grense mellom de sedelige og usedelige. Det ble innført nye lovbestemmelser i forhold til sedelighetsforbrytelser som på denne tiden ble betraktet som brudd på religiøse plikter og Guds lov. I større grad enn for mange andre forbrytelser gjaldt det også for den verdslige makt å regulere undersåttenes seksuelle adferd for å avverge Guds fortørnelse og vrede. Gjennom lovverket søkte myndighetene, kongemakten og kirken, snarere å verne om samfunnsmoralen enn om enkeltmennesket. I Christian IVs Norske Lov understrekes det at almuen ikke må fortørne Gud med onde gjerninger og dermed forårsake Guds hevn og vrede i form av pest, krig og ulykker. Det religiøse elementet i lovgivningen ble også utnyttet i et forsøk på å heve almuens moral i retning bibelske idealer for samlivet mellom menn og kvinner. Lovene fra 1600-tallet medførte utvidet kriminalisering og skjerpede straffebestemmelser. Frem til 2000 definerte straffelovens kapittel 19 såkalte "sedelighetsforbrytelser", bl.a. forskjellige former for utukt. Fra august 2008 brukes betegnelsen "seksuallovbrudd" og omtales nå i straffelovens kapittel 26. Dagens bestemmelser er først og fremst motivert ut fra hensynet til den enkeltes, individuelle rett til å bestemme over sin egen seksualitet. Deler av lovbestemmelsene motiveres også ut fra hensynet til den alminnelige seksualmoral i samfunnet. Eksempler på det siste er seksuell omgang mellom voksne, nærbeslektede personer (incest), utnyttelse av andres ervervsmessige utukt (hallikvirksomhet) og kjøp av seksuelle tjenester. Simen Berntsen. Simen Berntsen (født 2. juli 1976) er en norsk tidligere skihopper som representerte Spydeberg IL. Han deltok i til sammen ni verdenscuprenn i 1996 og 1997. Hans beste individuelle plassering var 10. plass i Oslo 16. mars 1997; i tillegg var han på det norske laget som ble nummer 3 i lagkonkurransen i Lahtis 8. mars 1997. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 46 i sesongen 1996-97. Samme sesong ble han nummer 2 i kontinentalcupen. Han har vært smører for det norske hopplandslaget. Torsjonsvekt. __NOTOC__ En torsjonsvekt, eller torsjonspendel, er et vitenskapelig instrument som er egnet til måling av svært små krefter. Instrumentet oppfinnelse tilskrives i første rekke Charles-Augustin de Coulomb i 1777. Uavhengig av Coulomb ble en tilsvarende løsning oppfunnet av John Michell i 1783. De mest kjente anvendelsene er da Coulomb målte elektrostatiske krefter mellom ladninger og formulerte Coulombs lov og Henry Cavendish i 1798 da han målte Jordens gjennomsnittlige tetthet og masse i det som siden er kjent som Cavendish-eksperimentet. Cavendish-eksperimentet er senere blitt kjent som en metode for å finne en verdi for gravitasjonskonstanten "G" selv om Cavendish selv ikke anga noen verdi for "G". En særegenhet ved torsjonsvekten i denne utførelsen er at den måler gravitasjon mellom masser på Jordens overflate uten at Jordens gravitasjon inngår i målingen. En torsjonsvekt består av en stav eller bom opphengt på midten i en tynn fiber eller streng. Denne meget tynne fiberen fungerer som en meget svak torsjonsfjær. Dersom bommen påvirkes av en svak kraft vinkelrett på bommens ender, vil bommen dreie inntil torsjonskreftene i fiberen balanserer de yte kreftene. Vinkelutslaget er proporsjonalt med den påførte kraft. Følsomheten til instrumentet bestemmes ved valg av fjærkonstanten i opphengsfiberen. En svak torsjonskonstant vil gi et tilsvarende stort utslag selv ved små kraftpåvirkninger. I Coulombs eksperiment var torsjonsvekten bygget opp med en elektrisk isolerende bom med en metallplettert kule i hver ende opphengt i en silketråd. Kulen ble ladet med en kjent elektrisk ladning. En tilsvarende kule ble ladet med samme polaritet og bragt nær kulen i vekten. Kulene vil frastøte hverandre. Ved å måle vinkelutslaget kunne Coulomb beregne kraften mellom kulene. Ved gjentatte målinger med forskjellige ladninger og avstander beviste han det som nå er kjent som Coulombs lov. For å kunne måle en ukjent kraft må en imidlertid først kjenne torsjonskoeffisiente eller fjærkonstanten for den anvendte fiberen. Dette er svært vanskelig å måle direkte på grunn av at kreftene er så små. Cavendish fant imidlertid en metode som senere er blitt enerådende; han målte resonansperioden til vekten. Hvis bommen uten andre påvirkninger bringes ut av likevekt og slippes vil den svinge langsom frem og tilbake som en harmonisk oscillator. Svingefrekvensen er bestemt av bommens treghetsmoment og fiberens elastisitet. Siden bommens samlede treghetsmoment kan beregnes etter enkle geometriske målinger kan torsjonskoeffisienten bestemmes. Torsjonskoeffisienten kan være forskjellig for vridning med eller mot urviseren. Det er derfor vanlig å utføre parvise målinger der en utsving i begge retninger slik at eventuell forskjell i torsjonskoeffisient kan utlignes. Coulomb utformet teorien om torsjonsfiber og torsjonsvekten i sine memoarer i 1785: "Recherches theoriques et experimentales sur la force de torsion et sur l'elasticite des fils de metal &c". Dette førte til at prinsippene ble tatt i bruk i andre vitenskapelige instrumenter som galvanometer og Nichols radiometer. «Det viktigse fremskritt som ble gjort innen gravitasjonsforskning og andre kompliserte målinger var introduksjonen av torsjonsvekten, oppfunnet av Michell og anvendt av Cavendish. Dette har dannet grunnlaget for alle gravitasjonsforsøk senere» Torsjonsbasert harmonisk oscillator. I måleinstumenter som for eksemple D'Arsonvals ampèrmeter er det ofte ønskelig at svingebevegelsen dør ut raskt slik at en kan lese av resultatet. Dette kan en oppnå ved å tilføre dempning til systemet. Ofte gjøres dette med en fane som roterer i luft eller en væske slik vi kjenner det i et væskefylt kompass. Ved å velge kritisk dempning, formula_14, oppnår en raskest innsving til likevekt. Igor Vorontsjikhin. Igor Nikolajevitsj Vorontsjikhin (russisk: Игорь Николаевич Ворончихин; født 14. april 1938, død 10. mars 2009) var en sovjetisk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Vorontsjikhin vant to olympiske bronsemedaljer i langrenn under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han ble nummer tre på 30 km bak Eero Mäntyranta fra Finland og Harald Grønningen fra Norge. Han var også på det sovjetiske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 10 km, bak Sverige og Finland. De andre på laget var Ivan Utrobin, Gennadij Vaganov og Pavel Koltsjin. Acela Express. Acela Express er et høyhastighetstog som opereres av Amtrak langs Nordøstkorridoren i USA. Den betjener den 734 kilometer lange strekningen fra Boston via New York og Philadelphia til Washington DC på syv timer. Tjenesten har 20 åtte-vognstog bygd av Bombardier og Alstom og opererer i hastigheter opp til 240 km/t, med en gjennomsnittsfart på 116 km/t. Mellom New York og Washington (360 km) er gjennomsnittsfarten med 6 stopp på opptil 133 km/t, noe som er det høyeste for noe tog i USA. Acela Express kom på skinnene i 2000. Det erstattet Metroliner-togene, som ble faset ut i 2006 etter 37 års tjeneste. På strekningen New York-Washington har Acela Express klart å kapre minst like mange reisende som flyet (noe som er enestående i USA), mens markedsandelen mellom New York og Boston – hvor togene går tregere fordi skinnegangen er dårligere – er 37 %. 2007 NBA-draftet. 2007 NBA-draftet var NBAs årlige draftbegivenhet i 2007 som fant sted i Madison Square Garden i New York den 28. juni. Valgene. Draftet ble delt opp i to runder der de 30 NBA-lagene i prinsippet skulle velge spiller etter tur, men noen av klubbene har byttet rettighetene til disse trekkene mot spillere eller penger tidligere i sesongen slik at andre klubber trekker deres trekk til sitt eget lag. Liste over ordførere i Båtsfjord. Liste over ordførere i Båtsfjord kommune i Finnmark. Båtsfjord Ivan Utrobin. Ivan Stepanovisj Utrobin (russisk: Иван Степанович Утробин; født 10. mars 1934) var en sovjetisk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Utrobin vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det sovjetiske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 10 km, bak Sverige og Finland. De andre på laget var Igor Vorontsjisjin, Gennadij Vaganov og Pavel Koltsjin. Just Hjalmar Johansen. Just Hjalmar Johansen (født 18. juni 1956) var en norsk lokalpolitiker for Høyre. Han var ordfører i Båtsfjord 1999 – 2003, og statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet fra 21. februar til regjeringsskiftet 16. oktober 2005. 2. vararepresentant til Stortinget fra Finnmark 2001 – 2005, og møtte da 3 dager på Stortinget. Johansen er utdannet elektronikkingeniør, og har bakgrunn som selvstendig næringsdrivende og daglig leder i firmaet Karl Strømme på Sortland. Mirja Lehtonen. Mirja Lehtonen (født 19. oktober 1942, død 25. august 2009) var en finsk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Lehtonen vant to olympiske medaljer i langrenn under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Hun ble nummer to på 5 km for damer, bak Klavdija Bojarskikh fra Sovjetunionen. Hun var også med på det finske stafettlaget som kom på tredje plass på 3 x 5 km stafett bak Sverige og Sovjetunionen. De andre på laget var Senja Pusula og Toini Pöysti. Senja Pusula. Senja Pusula (født 26. mars 1941), finsk kvinnelig langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Lehtonen vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Hun var med på det finske stafettlaget som kom på tredje plass på 3 x 5 km stafett bak Sverige og Sovjetunionen. De andre på laget var Mirja Lehtonen og Toini Pöysti. Rådgivende provinsialstenderforsamlinger (Danmark). De Rådgivende provinsialstenderforsamlinger i Det Danske Monarki ble opprettet ved en anordning av 28. mai 1831, som fastslo hovedlinjene. Man nedsatte et utvalg og et lovutkast ble forelagt en forsamling av «oplyste mænd» i kongeriket og en forsamling av «erfarne mænd» i hertugdømmene. Den endelige anordning kom 15. mai 1834. Bakgrunnen var tyske oppfordringer til at de skulle innføres i Holsten, (som var medlem av det tyske forbund), men også et generelt forsøk på å komme de demokratisk/revolusjonære strømningene i tiden i forkjøpet. Valgretten. Kongen utpekte 7 medlemmer til hver forsamling. Disse kongevalgte skulle blant annet representere "Den lærde stand" (prester og universiteter). Dessuten utpekte kongen en "kongelig kommissarius", som deltok i møtene som regjeringens representant (på samme måte som ministrene deltar i Folketingets møter). Blant godseierne hadde "sædegårdsejerne" valgrett og de var også valgbare. Bøndene (de "mindre landejendomsbesiddere") hadde valgrett når de eide minst 4 tønner hartkorn eller festet minst 5 tønner hartkorn. Til valgbarhet krevdes det dobbelt så mye jord. (I en del valgdistrikter valgte bøndene prorietærer og andre som ikke hørte til bondestanden). I København hadde borgere med en eiendomsverdi på 4 000 riksdaler stemmerett, mens valgbarhet krevde den dobbelte eiendomsverdi. (Det vakte oppsikt at 73 brennevinsbrennere i København var valgbare ved det første valget mens kun én av hovedstadens professorer var valgbar i 1834). I kjøpstedene hadde borgere med en eiendomsverdi på 1 000 riksdaler stemmerett, mens valgbarhet krevde den dobbelte eiendomsverdi. Valgrettsalderen var på 25 år, mens man først ble valgbar når man var fylt 30 år. Jøder hadde stemmerett, men var ikke valgbare. (Det ble valgt jøder som hadde konvertert til kristendommen). I alt var det bare 32 000 stemmeberettigede velgere, eller 2,8 % av befolkningen. Sammensetningen av forsamlingene. Man valgtes for 6 år om gangen og man samlet seg hvert annet år, slik at 2 forsamlinger møttes om gangen. Professor J.F. Schouw var kongvalgt representant for Københavns Universitet både i Roskilde og i Viborg og han ble valgt som den første president for begge forsamlingene. På de første møtene i Roskilde og Viborg var Anders Sandøe Ørsted "kongelig kommissarius". I denne stillingen ble han populær som "Kongens og folkets mand". Senere ble stillingen som kongens representant overtatt av P. G. Bang. Stendenes betydning. Forsamlingene fikk ingen direkte innflytelse. Kongeloven forble i kraft, men stenderforsamlingene skulle ha lovutkast til betenkning og kunne stille forslag til nye lover. Etter behandling i stenderforsamlingene gikk sakene til videre behandling i kollegiet (nærmest: ministeriene). Kongen var ved hver stenderforsamling representert av en kongelig kommissarius. De Rådgivende provinsialstenderforsamlingene i kongeriket møttes første gang i 1835 og siste gang i 1848; I Hertugdømmene fortsatte de fra 1853 til 1863 og de fikk lovgivende makt i 1854. De fikk stor innflytelse på utviklingen i perioden takket være seriøst arbeid og til tross for mangel på makt Jevdokija Meksjilo. Jevdokija Pantelejevna Meksjilo (russisk: Евдокия Пантелеевна Мекшило; født 23. mars 1931 i Gorno-Altajsk) var en sovjetisk kvinnelig langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Meksjilo ble olympisk mester i langrenn under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Hun var med på det sovjetiske stafettlaget som vant 3 x 5 km for damer, foran Sverige og Finland. De andre på laget var Alevtina Koltsjina og Klavdija Bojarskikh. Hun ble nummer to på 10 km for damer bak sin landsmann Klavdija Bojarskikh. Martin Högberg. Martin Högberg (født 1912, død 1. desember 1999 i Stockholm) var en svensk frelsesoffiser. Han hadde lederstillinger både i Vest-Tyskland og Sveits og var sjef for Frelsesarmeens internasjonale offiserskole i London. Fra 1979 til 1981 var han nestkommanderende for Frelsesarmeen i Sverige og fra 1982 var han leder med rang som kommandør for Frelsesarmeen i Norge, Færøyene og Island. Eerikki Koivu. Eerikki Koivu (født 29. desember 1979, Karleby i Finland) er en norsk, finskfødt ishockeyspiller i den norske eliteserieklubben Lørenskog. Han kom til klubben før 10/11-sesongen. Koivu er også med i den norske landslagstroppen i VM i Slovakia i 2011. Tidligere klubber: Jyväskylä, ASG Angers, Hermes Kokkola, Hokki Kajaani og Storhamar 2007-10. Preterito-presentiske verb. Preterito-presentiske verb er en liten gruppe av verb i de germanske språkene der presens har en form som tilsvarer preteritum hos sterke verb. Til gruppen hører blant annet de fleste modale hjelpeverbene. Slike presensformer på norsk er "må", "skal", "vet" og "kan". På nynorsk er også "å eige" bevart som et preterito-presentisk verb, men "å eie" er blitt et svakt verb på bokmål og riksmål. Opprinnelsen til germansk preteritum er urindoeuropeisk perfektum. Denne verbformen uttrykte ikke tid, men durativt aspekt. De preterito-presentiske verbene uttrykker som regel varige tilstander i nåtiden, og perfektum har derfor beholdt sin opprinnelige betydning. I tillegg ble det utviklet en ny preteritum, som dannes på samme måte som hos svake verb, norsk "visste", tysk "wusste". I bokmål, og nynorsk med e-infinitiv, er likevel infinitiv og preteritum av de modale hjelpeverbene blitt like, slik at norsk "kunne" (preteritum) svarer til tysk "könnte" og norrønt "kunni". Verbet "å ville" bøyes som de preterito-presentiske verbene, men har en annen opprinnelse, og er dannet av en optativform i urindoeuropeisk. Kalvebakken bru. Kalvebakken bru (eller bruene på Kalvebakken) er tre generasjoner bruer som krysser Kalvebakkelva mellom Hundbergan og Lauksletta sør for Tromsø. Den nyeste brua har to kjørefelt, ett i hver retning og er en del av E8 og dermed forbinder Tromsø med omverdenen. Torgeir Trældal. Torgeir Trældal, født 2. januar 1965, er fra Narvik og er en norsk politiker (Frp). Han ble innvalgt på Stortinget fra Nordland i 2009. Forut for dette hadde Trældal noen år som kommunepolitiker i Narvik. P.C. Bønecke. Peter Christian Bønecke (født 19. april 1841, død 23. oktober 1914) var en dansk arkitekt, titulær professor ved Kunstakademiet og statsbyggmester i København. P.C. Bønecke ble født i København. Han kom tidlig i murerlære og ble samtidig i vintermånedene undervist på N.S. Nebelongs og senere på J.H. Nebelongs tegnekontorer. Han var på et flerårig opphold på bygningsskolen i Holtzminden og var i fire år assistent hos Theophilus Hansen i Wien. I perioden 1862–64 var han på studiereise i Italia. Etter hjemkomsten løste Bønecke i 1865 borgerskap som murermester, men ble snart utelukkende beskjeftiget med arkitektonisk virksomhet. I sin kunstneriske oppfatning var han preget av påvirkning fra Theophilus Hansen. Bønecke mottok C.F. Hansen-medaljen i 1875 for "En Musikforeningsbygning" og ble titulær professor ved Kunstakademiet i 1893. Han var bygningsinspektør i Københavns Kommune i tidsrommet 1873–87 og etterfulgte H.C. Stilling som statsbyggmester i København 1888–1911. Dessuten var han formann for styret for «Theophilus Hansens Rejselegat», styremedlem i Arbejdernes Byggeforening og Københavns Husflidsforening og i kommisjonen for bedømmelse av svenneprøver i København. Han var Ridder av Dannebrog og Dannebrogsmann. Bønecke stilte ut tegninger på Charlottenborg i 1875, 1877 og 1887 og deltok i henholdsvis "Den Nordiske Industri-, Landbrugs- og Kunstudstilling i Kjøbenhavn 1888" og Rådhusudstillingen 1901. Bønecke giftet seg den 3. juni 1866 i København med Augusta Vilhelmine Lorentze Biørn (28. februar 1845 i København – 10. oktober 1928) på Frederiksberg. Han er begravet på Assistens Kirkegård. Bygninger (alle i København). a> er tegnet av Bønecke og reist i 1883. Tårnet står på et fundament av granitt og har glasslykt i toppen. Fyret kom med elektrisk lys som hadde blitt introdusert til Gamle Carlsberg året før som et av de første stedene i København. Bjarne Andersson. Bjarne Andersson (født 28. april 1940 i Ödeshög, død 11. august 2004 i Mora) var en svensk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble. Andersson vant en olympisk sølvmedalje i langrenn under vinter-OL 1968 i Grenoble. Han var med på det svenske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 10 km bak Norge. De andre laget var Jan Halvarsson, Gunnar Larsson og Assar Rönnlund. Gunn Marit Nilsen. Gunn Marit Nilsen (født 24. november 1964) er en norsk politiker (H). Hun var ordfører i Båtsfjord fra 15. oktober 2009, etter at Frank Bakke Jensen ble innvalgt på Stortinget mens varaordfører Anne Grethe Strandheim ikke ønsket opprykk. Nilsen var selvstendig næringsdrivende og bestyrer på Vinmonopolet i Båtsfjord før hun ble ordfører.Hun gikk av som ordfører etter kommunevalget i 2011. Irene Lange Nordahl. Irene Lange Nordahl (født 11. februar 1968) er en norsk politiker fra Senterpartiet. Hun ble innvalgt på Stortinget fra Troms i 2009. Rita Atsjkina. Rita Nikolajevna Atsjkina (russisk: Рита Николаевна Ачкина; født 1938 i Mogiljov) var en sovjetisk kvinnelig langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble. Atsjkina vant en olympisk sølvmedalje i langrenn under vinter-OL 1968 i Grenoble. Hun var med på det sovjetiske stafettlaget som kom på tredje plass på 3 x 5 km stafett for damer, bak Norge og Sverige. De andre på laget var Alevtina Koltsjina og Galina Kulakova. Atsjkina ble verdensmester i langrenn 1966 i Oslo på 3 x 5 km stafett for damer Afrikamesterskapet i fotball 2010. Afrikamesterskapet i fotball 2010 var den 27. utgaven av Afrikamesterskapet i fotball, det kontinentale fotballmesterskapet i Afrika. Mesterskapet ble holdt fra 10. til 31. januar i Angola. 16 lag deltok; deltakerene kvalifiserte seg via kvalifiseringen til fotball-VM 2010. Vinneren av mesterskapet ble. Det var lagets sjuende seier i mesterskapet, og det tredje på rad. Vertskandidater. Den 4. september 2006 ble det kunngjort av CAFs eksekutivkomité at Angola skulle arrangere mesterskapet i 2010. Samtidig ble det meldt at Gabon og Ekvatorial-Guinea sammen skal arrangere mesterskapet i 2012, og at Libya skal arrangere mesterskapet i 2014 med Nigeria som reserve om noen av landene skulle mislykkes i å arrangere turneringen. Kvalifisering. Kvalifiseringen til turneringen ble avgjort gjennom kvalifiseringen til. Angola er som vertsnasjon direktekvalifisert til turneringen, men siden kvalifiseringen også var kvalifisering til fotball-VM deltok de altså der. De øvrige femten deltakerene kvalifiserte seg ved å ende på første-, andre- og tredjeplass i siste omgang i gruppespillet. Gruppe D. Zambia og Kamerun gikk videre på flest scorede mål i kampene mot de andre lagene med like mange poeng. Alfred Kälin. Alfred Kälin (født 16. januar 1949), sveitsisk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo. Kälin vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1972 i Sapporo. Han var med på det sveitsiske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 10 km, bak Sovjetunionen og Norge. De andre på laget var Albert Giger, Alois Kälin og Eduard Hauser. Wilhelm Brenna. Wilhelm Brenna (født 8. oktober 1979) er en norsk tidligere skihopper som representerte Magnor UL. Han ble juniorverdensmester i Canmore (Calgary) i 1997. Han debuterte i verdenscupen med 19. plass 9. mars 1997. Hans beste plassering i verdenscupen var 13. plass i Kuopio tre dager senere, og sammenlagt i sesongen 1996-97 ble han nummer 61. Sesongen 1998-99 ble han nummer 3 i kontinentalcupen. Hans siste renn i verdenscupen var i Engelberg 9. januar 2000. Han tok bronsemedalje i lagkonkurransen i NM i 1998 og 1999, begge gangene for Hedmark. Albert Giger. Albert Giger (født 7. oktober 1946), sveitsisk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo. Giger vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1972 i Sapporo. Han var med på det sveitsiske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 10 km, bak Sovjetunionen og Norge. De andre på laget var Alfred Kälin, Alois Kälin og Eduard Hauser. Båtliv. "Båtliv" er et norsk båtblad med ni utgivelser i året som skriver om motorbåter. Bladet het tidligere "Praktisk Båtliv". Bladet eies av Norsk Maritimt Forlag som også utgir bladet Seilas. Båtliv har også nyhetsside på nett som også leverer båtartiklene til VG-nett. I 2009 hadde Båtliv 104 000 lesere, ifølge tall fra Norsk Medieindeks. Båtliv skriver om nye båter på markedet, utfører tester av båter, presenterer aktuelle havner og farvann og generelle nyheter som angår båtfolket. Mottoet til Båtliv er å være Båtfolkets venn. Redaktør i Båtliv er Ole Henrik Nissen-Lie. Roger de Pont L'Évêque. Roger de Pont L'Évêque eller "Robert av Bishop's Bridge" (død 1181), født i Normandie, var en samtidig av Thomas Becket og senere erkebiskop av York. Han hadde forrang for Becket som erkediakon av Canterbury og sammen med Becket tjente han Theobald av Bec mens denne var erkebiskop av Canterbury. I Theobalds tjeneste ble Roger beskyldt for å ha begått en forbrytelse som Becket skal bidratt til å dekke over. Rover etterfulgte William Fitzherbert som erkebiskop i 1154 og mens han var i York bygde han opp York Minster som hadde blitt ødelagt av brann. Roger ble ikke sterkt involvert i striden mellom kong Henrik II av England og Becket før i 1170 da kongen fikk Roger til lede kroningen av hans sønn Henrik den unge konge, en funksjon som normalt ville ha blitt utført av erkebiskopen av Canterbury. Becket ekskommuniserte Roger som straff i slutten av 1170, og ekskommunikasjonen har blitt vurdert som en grunn for kongens raseri som førte til at Becket ble myrdet, og påfølgende martyrdom. Etter å ha blitt suspendert fra sin posisjon av paven for sin påståtte rolle i Beckets død fikk han til slutt sin sete tilbake i slutten av 1171, og han døde ti år senere, i 1181. Etter hans død forble York erkebispedømme forble ledig fram til 1189. Tidlig liv. Roger ble antagelig født en gang rundt 1115 og vokste opp i Pont-l'Évêque i Normandie. Hans eneste kjente slektninger var en nevø, Geoffrey, som Roger sørget fikk stillingene som henholdsvis domprost av Beverley og erkediakon av York. Roger var klerk hos erkebiskop Theobald før han ble utnevnt som erkediakon av Canterbury. Det skjedde en gang etter mars 1148. Da Thomas Becket ble medlem av Theobalds husholdning har deres samtidige William Fitzstephen nedtegnet at Roger mislikte den nye klerken og to ganger sørget for å få Becket fordrevet før erkebiskopens bror Walter sørget for at han kom tilbake. Barlow: Thomas Becket, s. 33–34 I henhold til John av Salisbury, som første rapporterte denne fortellingen i 1172 etter at Thomas Becket var død, var Roger som en klerk involvert i en skandale som involverte et homoseksuelt forhold til en gutt ved navn Walter. Etter at gutten gjorde forholdet kjent reagerte Roger med å forviklet Walter i en juridisk rettssak som endte med at Walters øyne ble gravd ut. Da Walter anklaget Roger for denne forbrytelsen overtalte Roger en dommer til å dømme Walter til døden ved henging. Becket skal etter sigende ha vært involvert i å dekke over dette etterpå ved å sørge for sammen med Hilary av Chichester og John av Coutances for å sverge en ed om at Roger var uskyldig. I henhold til John av Salisbury dro Roger deretter til Roma i 1152 og ble klarert for deltagelse av pave Eugenius III. John påsto at det var kun etter bestikkelser at paven fratok Roger for enhver skyld. Middelalderhistorikeren Frank Barlow som skrev Beckets biografi pekte ut i denne boken at mens Roger var anklaget for disse forbrytelsene, og kan ha vært skyld i noen former for kriminell homoseksualitet, var John av Salisburys motiver for å løfte fram denne historien i 1172 helt sikkert for å sverte Roger. En slik fortelling ville naturlig sette Roger i det verst tenkelig lys. Det var mens Roger var Theobalds klerk at han startet sitt langvarige vennskap med Gilbert Foliot og Hugh de Puiset. Roger deltok i kirkemøtet i Reims i 1148 sammen med Theobald, John av Salisbury, og muligens Thomas Becket. Dette rådet fordømte en del av læren til Gilbert de la Porrée og innviet Foliot som biskop av Hereford. Mens det senere ble nevnt at Roger og Becket ikke gikk godt sammen, er det ingen bevis på noe form for hat mellom de to før krisen med Becket begynte. Erkebiskop. Henrik II og Thomas Becket er avbildet på dette illuminerte manuskriptet fra 1300-tallet. Roger ble innviet som erkebiskop av York den 10. oktober 1154. Da han dro nordover til York, fulgte den juridiske lærde Vacarius, som hadde vært en del av Theobalds hushold, og tilbrakte de neste 50 årene i nord. Vacarius var ansvarlig for å introdusere den romerske sivile lov i England, "Liber pauperum", og var en viktig rådgiver for Roger. Roger var til stede ved kirkemøtet i Tours i 1163 sammen med en rekke biskoper fra England. Pave Alexander III (pave)|Alexander III navnga Roger i et pavelig legat i februar 1164, men hans makt omfattet ikke byen Canterbury eller noe som hadde å gjøre med erkebiskop Becket. De omfattet derimot Skottland. På slutten av 1164 ledet Roger en delegasjon fra kong Henrik II som besøkte det pavelige hoff, eller curia, for å forsøke å overtale Alexander at enhver beslutning om å avsette Becket skulle skje i England under pavelig legat framfor i Roma. Mens Becket var i landflyktighet greide Roger også å sikre seg pavens tillatelse for erkebiskopene av York å bære deres kors foran seg hvor som helst i England, en rett som lenge hadde vært et stridsemne mellom Canterbury og York. Senere trakk paven tilbake tillatelsen, men konsekvent nektet å gi forrang til hverken Canternury eller York. Roger mislikte munker, og William av Newburgh sa at han ofte refererte til grunnleggelsen av klosteret Fountains Abbey som den verste tabben til erkebiskop Thurstans episkopat. Roger ble også anklaget for griskhet og for å gjøre uverdige geistlige utnevnelser. Imidlertid begynte han også gjenoppbyggingen av katedralen York Minster, som hadde vært ødelagt av brann i 1137, og hjalp til med å få kirken i Ripon bygget. Han støttet også skolen i York med årlig bidrag på 100 shillinger. Striden med Becket. Roger ble trukket inn i striden med Becket ettersom Henrik II ønsket å få sin eldste levende sønn kronet som konge mens han selv ennå levde. Dette var en ny praksis i England, men hadde vært vanlig hos de franske kongene, og som Henrik II ønsket å etterligne. Henrik II insisterte at hans sønn, Henrik den unge konge, skulle krones i Westminster Abbey den 14. juni 1170 av erkebiskop Roger av York. Også tilstede ved kroningen var biskopene fra London, Salisbury, Exeter, Chester, Rochester, St Aspah, Llandaff, Durham, Bayeux, Evreux og Sées. De eneste engelske biskopene som synes å ha vært fraværende var Winchester, Norwich, Worcester, og naturligvis Thomas Becket, erkebiskopen av Canterbury, som var i landflyktighet. De gjenværende engelske bispesetene sto ledige. Dette endret en lang tradisjon som hadde reservert kroninger til erkebiskopen av Canterbury, en reservasjon som ble bekreftet av pave Alexander III så nylig som i 1166. I 1170 hadde imidlertid Henrik II mottatt pavens tillatelse til å få Roger til å krone kongens sønn, skjønt paven trakk senere denne tillatelsen tilbake. Før Becket kom tilbake til England den 1. desember 1170 bannlyste han Roger, og dessuten også Gilbert Foliot, biskop av Lincoln, og Josceline de Bohon, biskop av Salisbury. Etter Becket gikk i land i England dro de tre bannlyste til Becket og ba om syndsforlatelse, men Becket var kun villig til å løfte bannlysningen for Gilbert og Josceline, og han insisterte at kun paven kunne tilgi Roger. Denne greide å overtale de andre om å holde sammen, og alle tre dro til kong Henrik II i Normandie for å sikre seg kongens tillatelse for deres appeller til Roma. Roger og hans medbiskopers historier til Henrik er ofte sitert som det spark som tente kongens raseri mot Becket som igjen førte denne til hans martyrium. Imidlertid er det mer sannsynlig at fortellingene om Beckets oppførsel etter at han kom tilbake til England som hadde ført til kongens raseri, og som indirekte førte til Beckets død. Roger ble suspendert av pave Alexander III ettersom han var implisert i Beckets død, men fikk sin posisjon som erkebiskop av York tilbake i desember 1171. Død. Roger døde den 26. november 1181. Han ble gravlagt i Durham. Andre kilder har hevdet at dødsdatoen var 22. november eller 20. november. Etter at Roger var død erklærte kongen at hans testamente var ugyldig og konfiskerte all hans rikdom, og Henrik IIs unnskyldning var at biskopens testament var blitt gjort etter at biskopen var blitt syk, og hvor han ga det meste av sin eiendom til veldedighet. Roger hadde en sønn ved navn William en gang i løpet av sin karriere. Bispesetet York forble ledig fra Rogers død i 1181 og fram til 1189. Det var en praksis som kongen utnyttet; ved ikke å utnevne en ny erkebiskop ville bispesetets inntekter tilfalle kongen selv. Litteratur. Warren, W. L. (1973): "Henry II". Berkeley: University of California Press. ISBN 0-520-03494-5. Estádio 11 de Novembro. Estádio 11 de Novembro er en multi-bruks stadion i Luanda, Angola. Stadionen er under konstruksjon og ferdig til Afrikamesterskapet 2010 i fotball, der den vil holde flere kamper, inkludert finalen i turneringen. Kapasiteten vil bli på over 50 000 Helena Šikolová. Helena Šikolová (født 25. mars 1949), tsjekkoslovakisk kvinnelig langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo. Šikolová vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1972 i Sapporo. Hun kom på tredje plass på 5 km for damer, bak Galina Kulakova fra Sovjetunionen og finske Marjatta Kajosmaa. Estádio Chimandela. Estádio Nacional do Chiazi er en multi-bruks stadion i Cabinda, Angola som er blitt ferdigstilt til Afrikamesterskapet 2010 som finner sted i januar 2010. Stadionen vil få en kapasitet på sirka 25 000 tilskuere, og vil bli mest brukt til fotball. Frankonsk rikskrets. a> slik de var ved begynnelsen av det 16. århundre. Den frankonske kretsen er markert med blått Den frankonske rikskrets (tysk: "Fränkischer Reichskreis") var en rikskrets i Det tysk-romerske rike. Hein-Arne Mathiesen. Hein-Arne Mathiesen (født 4. april 1971) er en norsk tidligere skihopper. Han deltok i to verdenscuprenn i 1994 og fire i 1997. Hans beste plassering var 9. plass i Willingen 2. februar 1997, og sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 61 i sesongen 1996-97. Samme sesong vant han kontinentalcupen. Han ble norgesmester i lagkonkurransen i 1994 og tok bronsemedalje i 1995, begge gangene for Hedmark. Ljubov Mukhatsjeva. Ljubov Aleksejevna Mukhatsjeva (russisk: Любовь Алексеевна Мухачёва; født 23. juli 1947 i Boksitogorsk) var en sovjetisk kvinnelig langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo. Mukhatsjeva ble olympisk mester i langrenn under vinter-OL 1972 i Sapporo. Hun var med på det sovjetiske stafettlaget som vant 3 x 5 km stafett for damer, foran Finland og Norge. De andre på laget var Alevtina Oljunina og Galina Kulakova. The Shocking Miss Pilgrim. "The Shocking Miss Pilgrim" er en amerikansk romantisk musikalkomedie fra 1947 regissert av George Seaton, som også skrev manus, og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Betty Grable og Dick Haymes. Filmen handler om en ung stenograf på slutten av 1800-tallet som blir involvert i kampen for kvinnelig stemmerett. Seaton baserte manus på den upubliserte historien «Miss Pilgrim's Progress» skrevet av Ernest Maas og Frederica Sagor. You Were Meant for Me (film). "You Were Meant for Me" er en amerikansk musikal fra 1948 regissert av Lloyd Bacon og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Jeanne Crain og Dan Dailey. Filmen handler om en bandleder som gifter seg med en kvinne dagen etter deres første møte. Turnelivet viser seg å bli vanskelig for henne og børskrakket i 1929 gir ekteparet ytterligere problemer. Manus er skrevet av Valentine Davies og Elick Moll. Scudda Hoo! Scudda Hay! "Scudda Hoo! Scudda Hay!" er en amerikansk romantisk dramakomedie fra 1948 regissert av F. Hugh Herbert, som også skrev manus, og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller June Haver, Lon McCallister og Walter Brennan. Filmen handler om en hjelpegutt på en gård som har hendene fulle både med å trene noen muldyr og flørte med sjefens datter. Herbert baserte manus på romanen "Scudda-Hoo! Scudda-Hay!" skrevet av George Agnew Chamberlain. Benny Södergren. Benny Södergren (født 23. juni 1948), svensk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck. Södergren vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Han kom på tredje plass på 50 km, bak Ivar Formo fra Norge og Gert-Dietmar Klause fra Øst-Tyskland Travkongen. "Travkongen" (engelsk: "Green Grass of Wyoming") er en amerikansk westerndramafilm fra 1948 regissert av Louis King og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Peggy Cummins og Charles Coburn. Filmen handler om en ung gutt som kjøper seg en ny hest som han skal trene. Manus er skrevet av Martin Berkeley, basert på romanen "Green Grass of Wyoming" skrevet av Mary O'Hara. Løkkebergveien 41. Løkkebergveien 41 er en funkis-villa i Drammen. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren Sigurd Christiansen (1891–1947), fikk huset bygget til seg i 1931 og bodde her til sin død. Huset ble bygget i 1931 etter tegninger av arkitekt Christian Fredrik Arbo (1876–1951), for prispengene Christiansen mottok for romanen "To levende og en død" i 1931. Arbo hadde arbeidet innenfor en nyklassisistisk og nybarokk stil inntil ca 1930. Da fanget han opp impulser fra Bauhaus og Le Corbusier, og ved jubileumsutstillingen i Drammen i 1930 og i villaene i Løkkebergveien 1 og 41 arbeidet han i funksjonalistisk stil. Løkkebergveien 41 ligger på "Toppenhaugen", godt synlig og med god utsikt. Huset var opprinnelig sitrongul med rød kontrastfarge, og var på folkemunne kjent som «det gule huset i Løkkebergparken». Huset er i privat eie, og er bevart forholdsvis lite endret. Dagens eiere er de fjerde eiere av huset, og har eid huset siden 1984. Huset er ikke tilgjengelig for publikum. Right Cross. "Right Cross" er en amerikansk dramafilm fra 1950 regissert av John Sturges og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller June Allyson, Dick Powell, Ricardo Montalbán og Lionel Barrymore. Filmen handler om en bokser som er forelsket i datteren til manageren sin. Manus er skrevet av Charles Schnee. Cockfosters FC. Cockfosters F.C. er en klubb som for øyeblikket spiller på det 10. nivået i Engelsk fotball. Klubben holder til i Enfield i den nordlige delen av London. Historie. Cockfosters F.C ble grunnlagt i 1921 som Cockfosters Athletic F.C. Klubben skiftet navn i 1968 til Cockfosters F.C, og har ikke skiftet navn siden. Det høyeste nivået Cockfosters F.C. har spilt på er nivå 9. Det gjorde de 2007-08 sesongen, når de spilte i Spartan South Midlands Premier Division. Det ble bare med en sesong der grunnet baneregler. Cockfosters greide å skaffe nok poeng til å overleve, og havnet på 19. plass, men grunnet manglende fasiliteter ble man sendt ned til Spartan South Midlands Division One igjen. Skafoidbeinet. Skafoidbeinet, eller båtbeinet i dagligtale, er en del av menneskeskjelettet. Vi finner et båtbein i hver håndrot, men vi finner også båtbein i føttene. Båtbeinet i håndroten kalles skafoidbeinet på fagspråket. Skade. Brudd i skafoidbeinet er den vanligste bruddskaden i hånden, og oppstår oftest ved at personen tar seg i mot med strak arm etter ett fall. Hele 90 % av alle brudd i håndroten er brudd i skafoidbeinet. Dette beinet gror vanligvis saktere enn andre bein på grunn av mindre blodtilførsel enn andre bein, og behandles oftest med gipsbandasje. Det tar som oftest fra åtte til tolv uker før beinet er grodd. Dersom skaden ikke har blitt leget innen denne tiden kan det være nødvendig å operere inn skruer for å binde beinene sammen. The Fixtape Vol. 3. "The Fixtape Vol. 3: Special Delivery" er en mixtape av gruppen Bone Thugs-n-Harmony. Den ble kun sluppet på internett. Mixtapen inneholder remixer som blant annet Jay-Zs «D.O.A. (Death of Autotune)», men har også sanger produsert for Bone av blant annet Scott Storch, DJ U-Neek og The Dream. AFC Dunstable. A.F.C. Dunstable er en fotballklubb som holder til Dunstable,Bedfordshire,England. Klubben spiller for øyeblikket Spartan South Midlands Division One. Historie. A.F.C Dunstable ble grunnlagt i 1981 som Old Dunstablians, og var et lag for en nedlagt skole i område. Klubben kom inn i South Midlands League i 1995, og når den og Spartan League ble slått sammen, så var klubben en av de ledende aktørene. I 2004 tok klubben sitt nåværende navn. Klubben vant i 2006/2007 Spartan South Midlands Division Two, men rykket ikke opp grunnet manglende fasiliteter. I 2009/2010 har A.F.C Dunstable flyttet inn på en ny stadion som skal tilfredsstille kravene helt opp til det tredje nivået på den engelske pyramiden. Laget rykket også opp, slik at man nå spiller i Spartan South Midlands League Division One. Manx museum. Manx museum, forsiden av den gamle bygningen. Manx museum er det nasjonale museum for Man og ble etablert ved lov av Tynwald i 1886 med den hensikt å bevare øya kulturelle og historiske arv. Ved tilfeldighet ble det hus i hovedstaden Douglas som i dag huser museet bygget det samme året, men det var ikke før i 1922 at denne bygningen ble overlevert til museets stiftelse som dets endelige hjem. I dag er Manx museum ett av det aller beste små museum i Europa med en rekke utstillinger som viser øyas norrøne og keltiske fortid, foruten også begivenheter som tilhører moderne tid, som øyas årlige motorsykkelløp. I tillegg huser museet også Mans nasjonale kunstgalleri. Museets historie. Museets første kurator var P. M. C. Kermode som fungerte fra 1922 og fram til 1932. Han hadde allerede tilbrakt livet som fortidsminneforsker og hadde vært sekretær for Manx Museums stiftelse siden 1905. Det var særlig Kermodes entusiasme som førte til at samlingene fra det samtidige museet i Castle Rushen, hva som var lagret ved Peel, Ramsey og flere andre steder ble ført til det nye museet. I tillegg sørget han for etableringen av den første kunstsamlingen med lokale trykk og bilder og verkene av Man-kunstneren John Miller Nicholson (1840–1913). Før Kermode døde i 1932 hadde han lagt en akademisk standard som hans etterfølgere har bygd videre på. Med feiringen av museets hundreårsjubileum i 1986 avslørte stiftelsen planene for et ambisiøst utviklingsprogram som omfattet en betydelig utvidelse på 1,3 millioner pund. I løpet av de neste to årene ble det åpnet et ny førhistorisk arkeologisk galleri og et galleri for samtidskunst. Den nye utvidelsen ble åpnet av dronning Elizabeth II av Storbritannia i 1989, da med et forelesningsrom og kinosal for 200 mennesker. Severdigheter og faste gallerier. I løpet av 2010 vil et eget senter for mansk slektsforskning åpnes. Beliggenhet. Manx museum ligger ved Kingswood Grove i Douglas, både fotgjengere som bilister bør dra til parkeringshuset i Chester Street, og ta heisen til 8. etasje og gå over en viktoriansk gangbro, og videre 170 meter til inngangen. Spartan South Midlands Division One. Spartan South Midlands Division One er en divisjon i den enelske fotballpyramiden. Ligaen er en del av en sammenslåing mellom Spartan League og South Midlands League som ble til Spartan South Midlands League. Spartan South Midlands Division One er det 2. nivået på denne ligaen som består av Spartan South Midlands Premier Division som er det øverste nivået på denne pyramiden, og Spartan South Midlands Division Two som man har under seg. Ligaen består i dag av 21 lag. Kim-Roar Hansen. Kim-Roar Hansen (født 24. mars 1984) er en norsk tidligere skihopper som representerte Lier IL og Buskerudhopp. Han debuterte i verdenscupen med 14. plass i Trondheim 7. desember 2002. Hans beste plassering i verdenscupen var 12. plass samme sted dagen etter. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 36 i sesongen 2002-03. Hans siste verdenscuprenn var i Engelberg 20. desember 2003. Spartan League. Spartan League er en tidligere liga for den nordlige delen av London og omegn. Ligaen er i dag en del av en sammenslåing mellom Spartan League og South Midlands League i 1997 som ble til Spartan South Midlands League. South Midlands League. South Midlands League er en tidligere liga for South Midlands som i 1997 ble slått sammen med Spartan League til Spartan South Midlands League Spartan South Midlands League. Spartan South Midlands League består av tre divisjoner fra nivå 9 til 11 i den engelske fotballpyramiden. Ligaen dekker i dag geografisk områdene i Nord London og grenseområdene nord for London. Ligaen funker som en underliga for Southern Football League og Isthmian League hvor lagene som rykker opp kan havne i en av disse divisjonene. Ligaen består i dag av totalt 59 lag fordelt på disse tre divisjonene. 1997-98. For overgangsesongen ble lagene delt inn i tre divisjoner, hvor man hadde en "Premier, en "Senior også "Division One". Bunnen og toppen ble delt inn geografisk etter nord/sør. 1998-2001. I 1998 fjernet man den geografiske oppdelingen, og gikk over til et vanlig divisjonssystem med opprykk og nedrykk mellom divisjonene. 2001-. I 2001 så skiftet man navn på "Senior" og "Division One" til sine nåværende navn. Sandhedsfaklen. "Sandhedsfaklen" var et dansk ukeblad utgitt av krigsassessor Hald i perioden 1834–35. "Sandhedsfaklen" var inspirert av den bølgen av polemiske blader som dukket opp i 1830-årene etter inspirasjon fra "Politivennen" som kom ut først. I motsetning til de fleste andre etterliknerne var "Sandhedsfaklen" vesentlig mer avdempet i sin språkbruk. Det ble utgitt av en krigsassessor Hald, som haltet sterkt og derfor kaltes «den halte Hald» eller «Haltefanden» av sine motstandere, og bladets tendens var omtrent som "Politivennens". Krigsassessor Hald var i en skriftlig feide med daværende syngemester professor Giuseppe Siboni. Hald hadde i rykket inn en satirisk annonse "Adresseavisen" som etterlyste «en tyk Moppe af italiensk Race, lydende navnet «Siboni».» Senere forsvarte han seg i samme blad mot beskyldningen om at han med annonsen hadde ment syngemesteren med forsikring om at en slik mops virkelig var kommet bort og at den egentlig het «Symfoni», men at hans barn hadde vennet seg til å kalle den «Siboni» og at den også bare lød dette navnet. Det var lignende toner som ble videreført i "Sandhedsfaklen", men sammenlignet med størstedelen av lignende blader i tiden, var det stadig å anse som forholdsvis moderat. Spartan South Midlands Premier Division. Spartan South Midlands Premier Division er den øverste divisjonen i Spartan South Midlands League. Ligaen består i dag av 22 lag, og lagene som rykker opp, kan rykke opp til enten Southern Football League, eller til Isthmian League. Spartan South Midlands Division Two. Spartan South Midlands Division Two er den laveste divisjonen i Spartan South Midlands League. Ligaen består i dag av 16 lag, og er den minste i systemet. Ligaen er på nivå 11 i den engelske fotballpyramiden. Den heroiske tidsalder for antarktisutforskning. Den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning beskriver en epoke som strakte seg fra slutten av det 19. århundret til tidlig 1920-tallet. Gjennom denne 25-årsperioden ble det antarktiske kontinentet fokuset for en internasjonal innsats som resulterte i vitenskapelig og geografisk utforskning, og seksten store ekspedisjoner ble satt igang fra åtte forskjellige land. Felles for disse ekspedisjonene var begrensningen på tilgjengelige ressurser før fremskritt i transport- og kommunikasjonsteknologien revolusjonerte arbeidet under utforskningen. Dette betydde at hver ekspedisjon ble en bragd av utholdenhet som testet sitt personell til fysiske og mentale grenser, og noen ganger utover. Det «heroiske» merket, tilkjent senere, anerkjente motgangen som måtte overvinnes av disse pionerene. Mange overlevde ikke denne erfaringen, og 17 medlemmer omkom i løpet av denne perioden. I løpet av disse ekspedisjonene ble både den geografiske og magnetiske Sydpolen nådd. Det å være først til Sydpolen var et primært mål i noen av ekspedisjonene, og var den eneste begrunnelsen for Roald Amundsens vågestykke. Men dette var ikke det eneste aspektet av polarforskning på denne tiden; andre ekspedisjoner jobbet med definerte mål i ulike områder av kontinentet. Som et resultat av all denne aktiviteten ble store deler av kontinentets kystlinje oppdaget og kartlagt, og betydelige deler av innholdet ble utforsket. Ekspedisjonene genererte også store mengder vitenskapelige data og prøver over et bredt spekter av vitenskapelige områder. Eksaminasjonen og analysene holdt verdens vitenskapelige miljøer opptatt i flere tiår. Opprinnelse. Den opprinnelige drivkraften for den heroiske tidsalderen for antarktiskutforskning kom fra et foredrag i Royal Geographical Society i London i 1893. Foredraget ble holdt av professor John Murray fra Challengerekspedisjonen, som hadde seilt til antarktiske farvann i 1872–76, og han foreslo at en ny antarktisk ekspedisjon burde organiseres for å «løse de utestående geografiske spørsmålene som fremdeles lå i sør». I august 1895 vedtok den sjette internasjonale geografiske kongressen i London en generell resolusjon, og oppfordret vitenskapelige samfunn over hele verden til å promotere «saken» antarktiske ekspedisjoner «på den måten som synes dem mest effektive». Slikt arbeid ville «bringe tillegg til nesten alle grener av vitenskapen». Kongressen hadde blitt adressert av nordmannen Carsten Borchgrevink som nylig hadde returnert fra en hvalfangstekspedisjon, og hvor han hadde vært en av de første til å sette føttene på det antarktiske fastlandet. Gjennom denne adresseringen skisserte Borchgrevink planer for en fullskala banebrytende antarktisk ekspedisjon, som skulle være basert i Cape Adare. Den heroiske tidsalderen ble imidlertid satt i gang av en ekspedisjon lansert av det belgiske Geographical Society i 1897, og Borchgrevink fulgte ett år senere med en privat sponset ekspedisjon. Betegnelsen «heroisk tidsalder» kom senere; begrepet er ikke brukt i noen av de tidlige ekspedisjonenes redegjørelser eller memoarer, heller ikke i biografier om polare skikkelser som dukket opp i 1920- og 1930-årene. Det er ikke klart når begrepet ble oppfunnet eller tatt i bruk generelt; det ble brukt i mars 1956 av den britiske oppdagelsesreisende Duncan Carse, som skrev i "The Times". Da han beskrev den første kryssingen av Sør-Georgia i 1916, skrev han om «tre menn fra den heroiske tidsalderen for antarktiskutforskning, med 50 fot med tau mellom seg, og en snekkers skarøks». Dødsfall på ekspedisjoner under den heroiske tidsalderen. Minst tjue menn døde under antarktiske ekspedisjoner iløpet av den heroiske tidsalderen. Av disse døde fire av sykdommer som ikke var relatert til deres antarktiske ekspedisjoner, og to døde etter ulykker i New Zealand. De resterende omkom under tjenesten på eller nær det antarktiske kontinentet. Slutten på den heroiske tidsalder. Der finnes ulike synspunkter på når den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning endte. Shackletons Endurance-ekspedisjon er noen ganger referert til som den siste ekspedisjonen i den heroiske tidsalderen. Andre krønikerskrivere forlenger tidsalderen til datoen Shackleton døde, 5. januar 1922, og behandler Shackleton-Rowett-ekspedisjonen eller «Quest»-ekspedisjonen, som Shackleton døde under, som det siste kapittelet i tidsalderen. I følge Margerey og James Fissher, Shackletons biografer: «Hvis det var mulig å trekke en klar skillelinje mellom det som har blitt kalt den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning og den mekaniske alder, kunne Shackleton-Rowett-ekspedisjonen tjene like godt som et punkt som noen ved å trekke en slik linje.» En journalist som inspiserte skipet før hun seilte rapporterte «Gadgets! Gadgets! Gadgets overalt!». Dette inkluderte trådløst, en elektrisk oppvarmet kråkereir og en «odograf» som kunne spore og ta opp skipets rute og fart. Bedford FC. Bedford F.C. er en klubb som holder til i Bedford,England. Klubben spiller til daglig i Spartan South Midlands Division One. Historie. Klubben ble grunnlagt i 1957 av en gjeng printere i Diemer & Reynolds som Bedford United FC. Klubben sitt stadionnavn McMullan Park kommer fra en av grunnleggerne Jim McMullen. Etter at klubben ble grunnlagt så har de flyttet stadion flere ganger. Man startet på en lokal arbeidsbane, og man flyttet også for en liten periode ut av Bedford til Cople, før man returnerte til Bedford igjen. I 2002/2003 skiftet klubben navn til Bedford United & Valario FC. Dette etter en sammenslåing mellom Bedford og Unione Sportiva Valario. Klubben beholdt dette navnet under overgangsperioden frem til 2006/2007. Da ble sammenslåingen helt fullført, og man skiftet navn til Bedford Valerio United FC. Dette navnet beholdt man bare i en sesong,ettersom Valerio Gruppen gikk i oppløsning, og man gikk da over til navnet Bedford Football Club som er det nåværende navnet. This is Metal. This is Metal er en heavy metal-musikkfestival som arrangeres i Stavanger. Historie. This is Metal ble startet av Arne Ording, Aleksander Hakestad, Aleksander Holm og Ketil Espenæs som et prosjekt for å øke bevissthet for heavy metal i Stavanger. De bestemte seg da for å starte en musikkfestival. Den første This is Metal-festivalen gikk av stabelen den 10. januar 2009 og hadde over 300 besøkende. Det var tre band som spilte på første festival og disse var Caerimonium, ZeroZonic og K[nine] som alle er velkjente band i området. This is Metal har som mål å bli en festival som kan drives uten offentlig støtte. New Bradwell St. Peter FC. New Bradwell St. Peter F.C. er en klubb som holder til i New Bradwell i Milton Keynes i England. Klubben ble stiftet i 1902, og ble medlem i South Midlands League i 1970. Klubben spiller for øyeblikket i Spartan South Midlands Division One. Buckingham Athletic FC. Buckingham Athletic F.C. ble grunnlagt i 1933 som Buckingham Juniors, men skiftet til sitt nåværende navn i 1939. Buckingham Athletic er for øyeblikket en klubb i Spartan South Midlands Division One. Historie. Buckingham vant sin første tittel i 1960/61, da de vant North Bucks League Shield etter en 4-0 seier over Tickford Sports. I 1965 så ble klubben en del av Hellenic League, da de ble tatt opp i Divisjon 1 i Hellenic League. Her etablerte man seg som et lag rundt midten av tabellen med en gang. I 1968/69 så rykket man opp til Toppdivisjonen i Hellenic League, og i 1969/1970 så vant klubben Buckingham Senior Charity Cup etter at man slo Kings Sutton 6-1 i finalen. Etter 1970/1971 så fulgte noen mørke år, før klubben i 1978/79 kom tilbake til North Bucks League. I de neste årene gikk det fremover, og i 1984/85 så ble man akspert inn i South Midlands League etter at man gikk gjennom sesongen uten å tape en eneste kamp. På slutten av 80 og starten av 90 tallet så måtte laget vente med å rykke opp ved et par anledninger grunnet at banen ikke holdt standarden for et opprykk til Spartan South Midlands Premier Division. Dette fikk man etterhvert kontrollen på, og man rykket opp. I dag finner vi i midlertidig klubben tilbake i Spartan South Midlands Division One. London Colney FC. London Colney F.C. er en fotballklubb basert i London Colney,nær St. Albans,England. Klubben spiller til daglig i Spartan South Midlands Division One. Historie. London Colney ble grunnlagt i 1907, og ble med i Herts County League Division One 'A' i 1955. Klubben nådde i 1999/2000 helt til fjerde runde i FA-Trophy. I klubbens 100 års jubileums sesong var forventningene store med tanke på opprykk, men det gikk ikke så bra, og man endte rundt midten av tabellen, hvor man også tapte 9-1 mot et bunnlag. Holmer Green FC. Holmer Green F.C. ble stiftet i 1908 i Holmer Green nær High Wycombe i Buckinghamshire. Holmer Green var med på å starte opp Chiltonian League i 1984.De er for 2009/2010 sesongen å finne i Spartan South Midlands Division One. Holmer Green sin bane Watchet Lane er nevnt i David Bauckham sin bok "Dugouts" hvor et skilt fra stadion er fremhevet. På skiltet står det "Please do not swear"(Vennligst ikke bann). Crawley Green Sports FC. Crawley Green Sports & Social Club er en fotballklubb med base i Crawley Green, og ble stiftet i 1992. Klubben var en del av South Midlands League Division One i 1995, og ble også med i Spartan South Midlands League når den ble etablert i 1997. De falt ut av denne i 1998, men kom tilbake igjen i 1999. Klubben er for 2009/2010 sesongen med i Spartan South Midlands Division One. Ivan Garanin. Ivan Ivanovitsj Garanin (russisk: Иван Иванович Гаранин; født 1. august 1945) var en sovjetisk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck. Garanin vant to olympiske bronsemedaljer i langrenn under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Han ble nummer tre på 30 km, bak sin landsmann Sergej Saveljev og Bill Koch fra USA. Han var også med på det sovjetiske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 10 km stafett for menn, bak Finland og Norge. De andre på laget var Jevgenij Beljajev, Nikolaj Bazjukov og Sergej Saveljev. Garanin vant Vasaloppet i 1977. Nina Baldytsjova. Nina Viktorovna Baldytsjova (russisk: Нина Викторовна Балдычёва; født 18. juli 1947) var en sovjetisk kvinnelig langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck og 1980 i Lake Placid. Baldytsjova ble olympisk mester i langrenn under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Hun var med på det sovjetiske stafettlaget som vant 4 x 5 km stafett for damer, foran Finland og Norge. De andre på laget var Zinaida Amosova, Raisa Smetanina og Galina Kulakova. I den individuelle konkurransen på 5 km ble hun nummer tre bak Helena Takalo fra Finland og Raisa Smetanina fra Sovjetunionen. Fire år senere, under vinter-OL 1980 i Lake Placid vant hun en sølvmedalje på damenes 4 x 5 kilomerter stafett. Sammen med Nina Rotsjeva, Galina Kulakova og Raisa Smetanina kom hun på andre plass bak Øst-Tyskland. Geir Bekkevold. Geir Jørgen Bekkevold (født 19. november 1963) er en norsk politiker fra Kristelig Folkeparti. Han ble innvalgt på Stortinget fra Telemark i 2009. Han er utdannet teolog fra Det teologiske Menighetsfakultet, og arbeidet som prest i Skien da han ble valgt inn på Stortinget på et utjevningsmandat. Bekkevold har ved flere anledninger engasjert seg spesielt i saker om asylbarn som er født og oppvokst i Norge. Som saksordfører i kontroll- og konstitusjonskomiteen, fikk Bekkevold oppdraget med å lede Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av 22. juli-kommisjonen. Einar Sagstuen. Einar Sagstuen (født 22. mars 1951), norsk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck. Sagstuen vant en olympisk sølvmedalje i langrenn under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Han var med på det norske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 10 km stafett, bak Finland. De andre på laget var Pål Tyldum, Ivar Formo og Odd Martinsen. Liisa Suikhonen. Liisa Suihkonen (født 27. juli 1943 i Suonenjoki), finsk kvinnelig langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck. Suihkonen vant en olympisk sølvmedalje i langrenn under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Hun var med på det finske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 5 km stafett for damer, bak Sovjetunionen. De andre på laget var Marjatta Kajosmaa, Hilkka Riihivuori og Helena Takalo. Monika Debertshäuser. Monika Debertshäuser (født 18. september 1952), østtysk kvinnelig langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck. Debertshäuser vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Hun var med på det østtyske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 5 km stafett for damer, bak Sovjetunionen og Finland. De andre på laget var Sigrun Krause, Barbara Petzold og Veronika Schmidt. Sigrun Krause. Sigrun Krause (født 28. januar 1954), østtysk kvinnelig langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck. Krause vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Hun var med på det østtyske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 5 km stafett for damer, bak Sovjetunionen og Finland. De andre på laget var Monika Debertshäuser, Barbara Petzold og Veronika Schmidt. Bente Thorsen. Bente Thorsen, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet Bente Thorsen (født 31. oktober 1958) er en norsk politiker fra (Frp). Hun var vararepresentant i perioden 2005–2009 og ble innvalgt på Stortinget fra Rogaland i 2009. Lapplands län. Lapplands län (finsk: "Lapin lääni", nordsamisk: "Lappi leatna") er et tidligere len i Finland som bestod i tidsrommet 1936–2009. Administrasjonssetet lå i Rovaniemi. Lenet grenset til Uleåborgs län i sør. Dessuten grenset det til Norrbottens län i Sverige, til Troms og Finnmark fylker i Norge og til Murmansk oblast og Karelia i Russland. Lapplands län ble dannet i 1936 da det ble utskilt fra Uleåborgs län. Ved utgangen av 2009 ble alle len i Finland oppløst og deres ansvarsområder overført til regionforvaltningsverkene og nærings-, trafikk- og miljøsentralene. Lapplands län utgjorde samme geografiske område som landskapet Lappland. Lenet hadde 21 kommuner i 2009. Ivan Lebanov. Ivan Lebanov (bulgarsk: Иван Лебанов; født 10. desember 1957), bulgarsk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid. Lebanov vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1980 i Lake Placid. Han ble nummer tre på 30 km, bak Nikolaj Zimjatov og Vasilij Rotsjev begge fra Sovjetunionen. Det var første gangen som Bulgaria vant en medalje i et vinter-OL. Marlies Rostock. Marlies Rostock (født 20. april 1960), østtysk kvinnelig langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid. Rostock ble olympisk mester i langrenn under vinter-OL 1980 i Lake Placid. Hun var med på det østtyske stafettlaget som vant 4 x 5 km stafett for damer, foran Sovjetunionen og Norge. De andre på laget var Carola Anding, Veronika Schmidt og Barbara Petzold. Persillerot. Persillerot ("Petroselinum crispum" på latin) er en krydderurt som er i nær familie med persille. Den er en svært gammel plante og har sin opprinnelse fra områdene rundt Middelhavet. Persillerot er en hvit rot med lysebrune striper som ligner litt på en pastinakk. Roten oppbevares best rundt 0 til 2°C og med så høy luftfuktighet som mulig. Roten vokser i Norge fra august til april. Persillerot inneholder mye jern, kalium og vitaminene A og C. Den blir mye brukt både i europeisk, midtøstlig og amerikansk matlaging. Una Nwajei. Una Obiose Kriston Nwajei er en nigeriansk-engelsk fotballspiller som spiller på Amazon Grimstad. Nwajei ble født den 17. mars 1977 i Nigeria. Hun kom relativt tidlig til England, der hun reagerte på at hun ikke fikk spille fotball på skolen eller i klubbøyemed. Nwajei beholdt imidlertid fotballinteressen, og valgte visstnok universitet, Southampton Solent University, på grunn av at det eneste laget i Sør-England som spilte i den øverste divisjonen, Southampton Saints WFC, lå i nærheten. Nwajei tok utdannelse i Business and Information Technology ved universitetet i 2002. I januar 2002, i sitt siste år i utdannelsen, debuterte hun på det engelske landslaget.. Etter fullført utdannelse flyttet hun til London og Fulham Ladies. I Fulham vant Nwajei trippelseier i sin første og eneste sesong som profesjonell fotballspiller. Etter at Fulham ble omgjort til en halvprofesjonell klubb, dro Nwajei med lagkameratene Katrine Pedersen, Margunn Haugenes og Kristy Moore (Marianne Pettersen spilte i sesongen før Nwajei) til Norge. Mens Pedersen og Moore dro til Fløya, dro Nwajei og Haugenes til Amazon Grimstad. Nwajei ble en øyeblikkelig hit i Amazon, og var med på å sikre opprykket i 2005. I Amazons første sesong i den øverste divisjonen scoret Nwajei 14 mål. Hun ble lagets ubestridte toppscorer, og endte på fjerdeplass blant Toppseriens toppscorere. Nwajei ble noe klosset trukket inn i en sak mot Amazon Grimstad samme år, da laget sparket trener og fire spillere. Det ble spekulert i om Roald Eriksen, daværemde styreformann, hadde for mange roller, der én av dem er at han var sponsor for Nwajei. Da Nwajei jobbet på et rørleggerkontor og på et hotell, er det lite trolig at denne historien dreier seg om store pengene. Året etter gikk det dårligere både for laget og for Nwajei, og hun scoret bare fem mål, og endte på fjerdeplass i klubben (det var en tredelt førsteplass med seks mål). Imidlertid var hun vesentlig for laget i 2008-sesongen, der hun under den nye treneren Tor Martin Hegrenes scoret 11 mål. På tross av denne innsatsen, var ikke Hegrenes særlig imponert, noe han ga uttrykk for i et intervju med Fædrelandsvennen. Nwajei fant seg dermed ny arbeidgiver i Team Strømmen, og hun fortsatte å score mange mål, tilsammen 14. Hun opplevde også i 2009 å spille i den norske cupfinalen, men på tross av flere gode sjanser, greide verken hun eller de andre Strømmen-spillerne å score mål, og laget tapte 0-1. Da Hegrenes ble avskjediget av Amazon Grimstad og Una Nwajeis gamletrener Gaute Haugenes (fra Fulham og de to første sesongene i Amazon Grimstad) ble nyansatt, ble Una Nwajei kontaktet av Amazon, og hun takket til slutt ja. Kari Ristanen. Kari Antero Ristanen (født 27. juli 1958), finsk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary. Ristanen vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Han var med på det finske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 10 km stafett for menn, bak Sverige og Sovjetunionen. De andre på laget var Juha Mieto, Harri Kirvesniemi og Aki Karvonen Geoff Hoon. Geoffrey William «Geoff» Hoon (født 6. desember 1953) er en britisk politiker som representerer partiet Labour. Han ble valgt inn i parlamentet i 1992 fra distriktet Ashfield, og har vært forsvarsminister, transportminister, leder av Underhuset i Storbritannia og sjefsinnpisker (chief whip). Dagmar Švubová. Dagmar Švubová (født "Palečková" 9. august 1958), tsjekkoslovakisk kvinnelig langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo. Švubová vant en olympisk sølvmedalje i langrenn under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Hun var med på det tsjekkoslovakiske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 5 km stafett for damer, bak Norge. De andre på laget var Blanka Paulu, Gabriela Svobodová og Květoslava Jeriová. Patricia Hewitt. Patricia Hope Hewitt (født 2. desember 1948) er en australskfødt britisk politiker som representerer partiet Labour. Hun ble valgt inn i parlamentet i 1997 fra distriktet Leicester West, og har vært helseminister, handel- og industriminister og minister for kvinner. Blanka Paulů. Blanka Paulů (født 31. mars 1954), tsjekkoslovakisk kvinnelig langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo. Paulů vant en olympisk sølvmedalje i langrenn under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Hun var med på det tsjekkoslovakiske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 5 km stafett for damer, bak Norge. De andre på laget var Dagmar Švubová, Gabriela Svobodová og Květoslava Jeriová. Gabriela Svobodová. Gabriela Svobodová (født 27. februar 1953), tsjekkoslovakisk kvinnelig langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo. Svobodová vant en olympisk sølvmedalje i langrenn under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Hun var med på det tsjekkoslovakiske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 5 km stafett for damer, bak Norge. De andre på laget var Dagmar Švubová, Blanka Paulů og Květoslava Jeriová. Edgeworth David. Sir Tannatt William Edgeworth David (født 28. januar 1858 i St. Fagans ved Cardiff, død 28. august 1934 i Sydney) var en walisisk-australsk geolog og professor. David ble ansatt ved de geologiske undersøkelser i New South Wales i 1882, og var i perioden 1891-1924 professor i geologi ved universitetet i Sydney. I 1897 ledet han Royal Societys ekspedisjon til Elliceøyene for dypboringer på koralløya Funafuti, og i 1907-09 deltok han i Ernest Shackletons Antarktisekspedisjon og ledet gruppen som nådde den magnetiske Sydpolen. Han utførte en rekke arbeider innen ulike grener av Australias geologi på samme måte som innen det antarktiske områdets. Han ble i 1900 medlem av Royal Socitety og mottok en rekke geologiske priser og medaljer, deriblant Bigsbymedaljen 1899, Wollastonmedaljen 1915 og Clarkemedaljen 1917. Da første verdenskrig brøt ut viet han seg først til det organisatoriske arbeidet i hjemlandet, men i 1916 gikk han inn i aktiv tjeneste i de britiske styrkene i Frankrike, hvor han ble geologisk rådgiver for den britiske kommandoen. På krigsgeologiens område utførte han store arbeider i Frankrike, og spesielt gjaldt dette avleding av vann i det terrenget der de store angrepsposisjonene ble holdt. I militærtjenesten avanserte han til oberstløytnant og fikk i 1920 ridderverdighet. Eija Hyytiäinen. Eija Hyytiäinen gift "Ristanen" (født 4. januar 1961 i Saarijärvi), finsk kvinnelig langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo. Hyytiäinen vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Hun var med på det finske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 5 km stafett for damer, bak Norge og Tsjekkoslovakia. De andre på laget var Pirkko Määttä, Marjo Matikainen og Marja-Liisa Hämäläinen. Jan Spurkeland. Jan Spurkeland (født 16. desember 1941) er en norsk forfatter, kulturpersonlighet og kursholder. Han er bosatt på Seim i Nordhordland. Han var medlem som gitarist og vokalist i dansebandet Trio Intim på 50-tallet. Musiker. Jan Spurkeland var 1957-1960 gitarist og vokalist i dansebandet "Trio Intim" med bl.a Ivar Medaas. Senere med annen besetning i Kauslands Orkester. Relasjonsledelse. Jan Spurkeland er forfatter og kursholder innen fagområdet "Relasjonsledelse" Vitalij Fedortsjuk. Vitalij Vasiljevitsj Fedortsjuk (født 27. desember 1918, død 29. februar 2008 i Moskva etter et langt sykeleie) var en sovjetisk politioffiser som 26. mai 1982 avløste Jurij Andropov som sjef for KGB. Han hadde bare stillingen til 17. desember samme år. Da Andropov ble generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti og dermed leder i landet, utnevnte han Fedortsjuk til innenriksminister, en stilling han hadde til 1986. Fedortsjuk var fra en bondefamilie i Ukraina. Han gikk inn i KGB i 1939 og gjorde tjeneste i SMERSJ under andre verdenskrig. Han steg i gradene og ble leder av KGB i Ukraina i 1970. 12 år senere ble han utnevnt til leder av hele organisasjonen. Han er begravet i Moskva. John M. Turner. a> rundt 1920. John M. Turner er gutten til Høyre i bildet. John Maurice Turner (født 11. desember 1913, død 1993) var en norsk-britisk militæroffiser. Han spilte en sentral rolle i organiseringen av etterretningsvirksomhet og motstandsarbeid i det okkuperte Norge under andre verdenskrig. Han ble tildelt Krigskorset, Norges fremste utmerkelse, for sin innsats. Turner mor, Aslaug Pettersen, var norsk og han vokste opp ved Stongfjorden i Askvoll i Sogn og Fjordane. Hans britiske far, Maurice Russel Turner, var direktør for aluminiumsfabrikken Stangfjorden Elektrokemiske Fabriker eid av British Aluminium Company. Familien tok seg etter krigsutbruddet over til Storbritannia. Før han ble mobilisert tok Turner utdannelse til maskiningeniør. Turner tilhørte infanteriregimentet Green Howards og tjenestegjorde på Shetland da han i august 1941 ble gitt oppdrag for etterretningsorganisasjonen Secret Intelligence Service. Turner snakket norsk og arbeidet resten av krigen i organisasjonens norske og skandinaviske avdeling. Han hadde en sentral posisjon i organiseringen av agentvirksomhet i Norge og bidro til oppbyggingen av det norske motstandsarbeidet. Særlig opprettelsen av radiostasjoner som kunne sende etterretninger om tysk militær virksomhet var av stor betydning. Turner fikk blant annet organisert det slik at hans fetter Louis Pettersen ved hjelp av Shetlandsgjengen ble satt over fra Shetland til Staveneset i Sunnfjord, der han opererte under dekke av å være gårdsgutt hos deres felles bestemor. Pettersen ble senere tildelt Krigskorset for leveranser av utstyr, oppbygning av etterretningsorganisasjon og organisering av flyktningtjeneste i Bergensområdet. I etterkant av Telavåg-tragedien i april 1942 var flere av radiosenderne på Vestlandet og gruppene som opererte dem i en farefull situasjon. Turner deltok i en redningsekspedisjon med Catalina-flyet «Vingtor», for å evakuere tre menn, en kvinne og et barn, som var i fare på grunn av operasjonen av en hemmelig radiosender. Toktet gikk til Staveneset i Sunnfjord for å hente ut agentene Ole Hoff Snefjellå og Eivind Viken. Turner deltok i operasjonen som kjentmann. Operasjonen var ledet av kaptein Finn Lambrechts, og hele den øvrige besetning ble hedret med Krigskorset, inkludert Turner. Turner var fra august 1943 og ut krigen stasjonert ved den norske ambassaden i Stockholm, der han under dekknavnet «kaptein Jon Pettersen», organiserte virksomheten til Secret Intelligence Service. Han ble senere norsk statsborger. Løvøya (Porsgrunn). Løvøya er en øy ved Brevik i Porsgrunn kommune i Telemark. Løvøya ligger ved siden av Sandøya. Løvøya var stedet der det til da ukjente radioaktive grunnstoffet og metallet thorium første gang ble oppdaget i 1828. Dehns palé. __NOTOC__ Dehns palé er et palé som ligger i Bredgade 54 København, Danmark. Hovedbygningen er oppført i 1751–1755 ved arkitektene J.G. Rosenberg og Nicolai Eigtved. Senere bygget om ved G.F. Hetsch. Paléet danner pendant til Bernstorffs palé på den andre siden av Frederiksgade og disse to paléene har vært knyttet til hverandre gjennom hele sin bygningshistorie. Byggherrene Frederik Ludvig v. Dehn og Johan Hartvig Ernst Bernstorff valgte begge to arkitekt Rosenberg og det gjorde at han kunne foreta innkjøp av byggematerialer for begge prosjektene under ett. Dehns palé sto ferdig allerede i 1755. Det besto av tre paviljonger forbundet med lave mellombygninger i en rik barokkstil. Bygningen hadde to hovedinnganger og ved den ene var en staselig marmortrapp som er bevart til i dag. På begynnelsen av 1800-tallet sto arkitekt G.F. Hetch for en større ombygging av interiøret. Det ble innredet en rekke vakre rom med stor pietet for den opprinnelige utførelsen. Kunstindustrimuseet har flere signerte tegninger fra Hetchs hånd som vitner om hans omhu. Dehns palé har hatt mange forskjellige eiere og dagens innehavere er Danmarks Apotekerforening. Brann i 2010. Natten mellom 3. og 4. mai 2010 oppsto en voldsom brann i paléets takkonstruksjon. Brannen herjet den nordlige delen av paléet hvor de to øverste etasjene ble helt utbrent og første og andre etasje fikk vannskader. Mans fotballiga. Mans fotballiga (engelsk "The Isle of Man Football League") er en fotballiga for fotballklubbene på øya Man som blir administrert av Mans fotballforbund ("Isle of Man Football Association"). Ligaen er ikke en del av den engelske ligasystemet, og alle klubbene på øya er amatører. Ligaen ble grunnlagt i 1896. Format. Ligaen består av 26 klubber organisert i to divisjoner. Førstedivisjon består av 13 klubber og annendivisjon av også 13 klubber. To klubber blir løftet opp og to klubber går ned ved slutten av hver sesong. Man har også en divisjon for kvinner som består av to nivåer som begge har seks klubber. Alle disse er tilknyttet klubber bestående av deres mannlige motparter. Kvinnenes liga er sponset av HSBC. Førstedivisjon. Førstedivisjon er sponset av Sure Mobile og er derfor kjent som Sure Mobile Premier League. Sponsingen er inngått i en treårskontakt i 2007. Førstedivisjon var kjent som «Division One» siden 1951. Annendivisjon. Jurby F.C ble oppløst i løpet av slutten av sesongen og vil ikke delta for resten av 2009-2010. Alison Arngrim. Alison Arngrim (født 18. januar 1962 i New York City i New York) er en amerikansk skuespiller og stand up komiker. Hun driver mye med veldedig arbeid ved siden av jobben som skuespiller. Hun fokuserer mest på kampen mot AIDS og barnemishandling. Arngrim er kanskje mest kjent som en tidligere barnestjerne og debuterte som skuespiller i filmen "Throw Out the Anchor" i 1974. Deretter spilte hun rollen Nellie Oleson fra NBC-serien huset på prærien mellom 1974 og 1981. Hun dukket opp i forskjellige gjesteroller i TV-serier som Love Boat og Fantasy Island. Hun var en del med i panelet på den kortlivede TV-serien "Game Show Match Game". Gott, der Herr, der Mächtige redet. Gott, der Herr, der Mächtige redet (norsk: "Den Allmektige, Gud Herren, taler") er en kantate skrevet av komponisten Georg Bertouch, for strykere, orgel/cembalo, kor og solister. Kantaten er sannsynligvis skrevet på 1680-tallet og manuskriptet oppbevares i "Staatsbibliothek" i Berlin. Teksten er basert på tre elementer. Det første er de seks første versene av Bibelens salme 50 og som innledes med de ordene som har gitt kantaten navn. Det andre element er samtlige tre vers av Philipp Nicolais salme "Wachet auf, ruft uns die Stimme" (norsk: "Sions vekter hever røsten".)" Den tredje teksten er et dikt om dommedag, av ukjent forfatter. Kilde. Cæciliaforeningens konsertprogram 29. mars 2009 Johann Gottfried Rosenberg. Johann Gottfried Rosenberg (født 1709 i Slesvig, død 4. juni 1776) var en dansk-tysk arkitekt i rokokkotiden. Fødselsdato kjennes ikke, men han ble døpt den 20. oktober 1709 i Waldeck i Mecklenburg-Strelitz. Rosenberg var svært aktiv i Pløn, Slesvig og Danmark i 1740- og 50-årene og satte et tydelig preg for ettertiden, spesielt i Bredgade i København. Han samarbeidet ofte med hoffbyggmester Nicolai Eigtved, som ble kjent som dansk rokokkos mester. De to arbeidet bl.a. sammen om Dehns palé, Bernstorffs palé og det Berckentinske palé. Av andre bygninger han har vært med på å oppføre eller bygge om kan nevnes Margård og Frederiksdal. J.G. Rosenberg ble i 1760 utnevnt til landbyggmester i hertugdømmet Slesvig-Holsten og sto bl.a. for gjenoppbyggingen av Gråsten slott etter brannen i 1757. Det antas også at Augustenborg slott er oppført etter hans tegninger i perioden 1770–1776. Han giftet seg 28. november 1738 i Kiel med Catharina Dorothea Kühnel, datter av Jürgen Kühnel og ektefellen Catharina Margaretha. Rosenbergs sønn, Georg Erdman Rosenberg, ble også arkitekt, og slekten har siden fostret mange kjente personer innenfor kulturlivet. Paget Brewster. Paget Brewster (født 10. mars 1969 i Concord i Massachusetts) er en amerikansk skuespiller. Hun er mest kjent som SSA Emily Prentiss i den kjente krimserien Criminal Minds. Hun har også spilt i kjente serier som Two and a Half Men og Friends. Philipp Nicolai. Philipp Nicolai (født 10. august 1556, død 26. oktober 1608) var en tysk prest, komponist og salmedikter. Philipps far var også prest, og hadde gått over til evangelisk-luthersk lære mens Martin Luther ennå levde. Philipp hadde ulike tyske salmediktere, kirkemusikere og prester som læremestre, før han begynte å studere teologi i Erfurt og Wittenberg. Disse to salmene står også i Norsk salmebok. Melodiene til disse to salmane er benyttet til flere salmer av andre salmediktere. Valtellina. Kirken "Madonna della Sassella" mellom vinbergene i Valtellina Valtellina (lombardisk "Valtulina") er en alpedal i den norditalienske regionen Lombardia. Dalen begynner der elven Adda munner ut i Comosjøen og strekker seg oppover mot nordvest langs Addas løp mot Bormio. Valtellina er 100 km lang og utgjør med 2640 km² og 158 000 innbyggere mesteparten av provinsen Sondrio. Dalens viktigste byer er Sondrio, Morbegno, Tirano og Bormio. Geografi. Dalen kan deles i to deler. Den øvre Valtellina er en nokså smal og bratt dal, øverst i nord–sydlig retning, så i nordøst–sydvestlig retning. Denne delen ligger mellom Livigno-Alpene (opptil 3439 moh.) i vest og Ortler-Alpene (3905 moh.) og Sobretta (3296 moh.) i øst. Over Foscagnopasset er den forbundet med Val di Livigno, over Umbrailpasset med Val Müstair (Graubünden, Sveits), over Stilfspasset med Vinschgau (Syd-Tirol), og over Gaviapasset med Val Camonica (Lombardia) og Val di Sole (Trentino). Hovedbyen er Bormio. Sidedaler av den øvre Valtellina er Val Fraele (ubebodd), Val Viola Bormina og Val Grosina på dalens høyre (vestre) side, og Valfurva på dalens venstre (østre) side. Den nedre Valtellina er bredere og ikke så bratt, og strekker seg i øst–vestlig retning. Den rammes inn av Bernina-Alpene (4049 moh.) i nord og Bergamo-Alpene (3052 moh.) i syd. Apricapasset danner en forbindelse til Valcamonica. Sidedaler er Valmalenco og Val Masino mot nord og Valle di Tartano mot syd. Ved byen Tirano, som ligger mellom den nedre og øvre Valtellina, begynner dessuten Valposchiavo. Denne er også en sidedal til Valtellina, men hører til den sveitsiske kantonen Graubünden. Kommunen Livigno utgjør en egen dal, som hydrologisk sett ikke hører til Valtellina, men til Engadin. Den drenerer nemlig via elven Spöl til Inn, Donau og Svartehavet, ikke via Adda til Po og Adriaterhavet. Likevel regnes Livigno politisk og historisk til Valtellina. Den nedre Valtellina utgjør et viktig geologisk skille. Den er nemlig del av en stor forkastning ("den periadriatiske forkastning") som skiller "sydalpine" fra "østalpine" bergarter. Administrativ inndeling. De 65 kommunene i Valtellina har gått sammen i fire distrikter ("comunità montane"). I den nedre Valtellina ligger Valtellina di Morbegno og Valtellina di Sondrio. Ved overgangen til øvre Valtellina, med andel i begge deler av dalen, ligger Valtellina di Tirano. Det høyestbeliggende distriktet (Alta Valtellina) er sammenfallende med den historiske regionen Bormio. Ved siden av Valtellina består provinsen Sondrio av dalen Valchiavenna. Denne dalens 13 kommuner utgjør provinsens femte distrikt. Begge dalene møtes ved Comosjøen. Navn. Dalens navn betød sannsynligvis opprinnelig «Tellius-dalen», der "Tellius" var navnet på dagens landsby Teglio, som ligger omtrent midt i dalen. På tysk omtales dalen som "Veltlin". Historie. Valtellina ble bosatt i førromersk tid av keltiske, liguriske og etruskiske stammer. I folkevandringstiden kom langobarder til Valtellina. Karl den store ga dalen til Klosteret St. Denis, mens det var biskopen av Como som var den riksumiddelbare herskeren over dalen. Også biskopen av Chur gjorde krav på Alta Valtellina (samt Valchiavenna og Valposchiavo), og innsatte adelsslekten Matsch, som sannsynligvis hadde sin opprinnelse i Mazzo di Valtellina, som fogder i disse områdene. 1348 tilfalt Valtellina, Valchiavenna og Valposchiavo hertugdømmet Milano. Innbyggerne i Valposchiavo meldte seg imidlertid i 1408 inn i De tre forbund (dagens Graubünden). De tre forbund prøvde også å få kontrollen over de resterende dalene, og lyktes med det i 1512. Valtellina (tysk "Veltlin") inkludert Bormio (tysk "Worms") og Valchiavenna (tysk "Kleven") ble deretter gjort til "Untertanenlande" (vasallstater). Natten til den 19. juli 1620 ble reformasjonen i Valchiavenna stoppet gjennom drapet på mange hundre reformerte innbyggere. Dette skapte borgerkrigsaktige tilstander, som varte til 1639. Kontrollen over dalen lå i denne tiden midlertidig ved Milano (som da tilhørte den spanske linjen av huset Habsburg). Tiden som vasallstat under Graubünden tok slutt i 1797, da Napoleon slo Valtellina til den nyoppretta Cisalpinske republikken. Forhandlingene mellom Valtellina og Graubünden om medlemskap i kantonen førte ikke frem. Dermed kom dalen med Wienerkongressen (1815) til det habsburgske Lombardo-venetiske kongedømmet, 1859 til Kongedømmet Sardinia og 1861 til Kongedømmet Italia. Vin. Valtellina har mange vinberg og produserer flere viner av høy kvalitet. Dalen har gitt navn til druesorten "Veltliner". Tellina Valchiavenna. Valchiavenna er en alpedal i den norditalienske regionen Lombardia. Den 30 km lange dalen strekker seg fra Comosjøen (197 moh.) i syd til Splügenpasset (2113 moh.) ved den sveitsiske grensen i nord. Dalens største og navngivende by er Chiavenna. Valchiavenna utgjør et av provinsen Sondrios fem forvaltningsdistrikter. Geografi. Valchiavenna er på tre sider (vest, nord og øst) omgitt av den sveitsiske kantonen Graubünden. Dalen begynner der elven Mera munner ut i Comosjøen. Derfra strekker den seg mot nord langs Mera til Chiavenna. Her deler dalen seg i to. Sidedalen som bøyer av mot øst, heter Val Bregaglia og ligger hovedsakelig i Graubünden. Dalen som fortsetter nordover langs Liros løp mot Splügenpasset, heter "Val San Giacomo". Den ubebodde dalen Val di Lei regnes også administrativt og historisk til Valchiavenna, selv om den ligger nord for Alpenes hovedkam. Den er samtidig den eneste delen av Italia som ligger i Nordsjøens tilsigsfelt. Historie. I antikken og middelalderen hadde Valchiavenna stor betydning for handelen på tvers av Alpene, fordi veiene over både Splügen-, Settimo-, Maloja- og Julierpasset førte gjennom dalen (for de tre sistnevnte via Val Bregaglia). Dalen var omstridt mellom fyrstbiskopene av Chur og Como, men keiser Otto I av Det tysk-romerske rike bestemte i favør av Como, an avgjørelse som (i form av statsgrensen mellom Sveits og Italia) har overlevd til nåtiden. 1512 erobret graubünderne dalen (som på tysk het "Kleven") og gjorde den sammen med Valtellina til et "Untertanenland". Innbyggerne beholdt likevel en stor grad av autonomi, og profitterte på handelen og transporten over veipassene. Det var derfor mot innbyggernes uttalte vilje at de i 1797 ble løst fra Graubünden og slått til den nyoppretta Cisalpinske republikken. På 1800-tallet mistet veipassene i området sin betydning, hovedsakelig pga. jernbanetunnelen under St. Gotthard-passet. Til en viss grad har turismen kunnet skape nye inntektskilder. Chiavenna Val d'Ossola. a> "Magganaa") i Valle Anzasca (walsertysk "Vischpertal"), en sidedal til Val d'Ossola Val d'Ossola er en alpedal i den norditalienske regionen Piemonte som grenser mot de sveitsiske kantonene Wallis og Ticino. Dalen strekker seg fra Lago Maggiore i sør og oppover langs elven Toces løp frem mot Alpenes hovedkam i nord. Dalens største by er Domodossola, omtrent midt i dalen. Geografi. Val d'Ossola er Piemontes nordligste dal. Qua areal utgjør den mer enn to tredjedeler av provinsen Verbano Cusio Ossola, men har pga. dalens alpine karakter under halvparten av provinsens innbyggere. Strengt tatt er det bare den nedre, brede dalen frem til Domodossola som heter "Val d'Ossola". Fortsettelsen nordover langs Toce heter først "Valle Antigorio", mens den øverste delen heter "Val Formazza". Her fører flere uutbygde fjellpass til Sveits: Arbola- og Griespasset til Goms i Wallis og San Giacomo- og Boscopasset til Ticino. Fire bebodde sidedaler fører vestover inn i Wallis-Alpene. Den sydligste av disse, "Valle Anzasca", strekker seg opp mot Monte Rosa, Sveits’ høyeste fjellmassiv (4634 moh.). De neste er "Valle Antrona" og "Val Bognanco". "Val Divedro" fører frem til Simplonpasset. Denne sidedalens to siste kommuner (Gondo og Simplon) ligger i Sveits og er tysktalende. "Val Vigezzo" ligger på Val d'Ossolas østre side. Hydrologisk hører den til Ticino, dvs. dalens elv (Melezza) drenener ikke til Toce, men østover. Likevel regnes Val Vigezzo av historiske grunner til Val d'Ossola. Historie. I oldtiden var dalen bebodd av lepontinerne, en sannsynligvis keltisk stamme tilhørende golasecca-kulturen. Under keiser Augustus ble dalen innlemmet i den romerske provinsen Gallia Transpadana. Dalen hadde en større betydning enn i dag, siden Arbola- og Griespasset ble brukt for transport over Alpenes hovedkam. 1014 gjorde den tysk-romerske keiseren Henrik II biskopen av Novara til greve av Val d'Ossola. Fra 1200-tallet kolonialiserte walserne med herskernes velsignelse de høyest beliggende sidedalene. De kom over fjellpassene fra Goms og bosatte seg i de tidligere ubebodde Val Formazza (tysk "Pomatt") og Valle Anzasca (tysk "Vischpertal"). Via Boscopasset grunnla walserne fra Formazza også bosettingen Gurin i Ticino. Utover middelalderen ble det ført flere kriger om kontrollen over fjellovergangene. Biskopen av Sion og det sveitsiske edsforbund forsøkte å etablere seg sør for Alpenes hovedkam. Hertugdømmet Milano, som hadde kommet i besittelse av Val d'Ossola i 1381, klarte imidlertid å slå angrepene tilbake. Bare fra 1512 til 1515 lyktes sveitserne kortvarig å kontrolle Val d'Ossola (tysk "Eschental") som "Untertanenland". 1743 falt Val d'Ossola til slutt til Piemonte. Veien over Simplonpasset ble bygget under en kortvarig periode med fransk forvaltning under napoleonskrigene. Denne passveien samt jernbanetunnelen, som ble ferdigstilt i 1906, lot de gamle fjellovergangene i nord gå i glemmeboken. Etter første verdenskrig førte fascistenes italieniseringspolitikk til at walsertysken ble fortrengt som talespråk i walserlandsbyene. Bortsett fra Val Formazza, der noen gamle innbyggere fremdeles behersker språket og barna får to timer med walsertysk undervisning per uke, har dette språket nå forsvunnet fra Val d'Ossola. På slutten av andre verdenskrig klarte partisaner å befri hele Val d'Ossola fra fascistene og grunnla "Repubblica dell'Ossola", som eksisterte fra 10. september til 22. oktober 1944. Ekstern lenke. Ossola Alta Valtellina. Alta Valtellina er sammenfallende med det historiske landskapet "Bormio" (tysk "Worms", retoromansk "Buorm"), som var omstridt mellom fyrstbiskopene av Chur og Como. De førstnevnte overlot forvaltningen til fogder av den lokale adelsslekten Matsch. Fra 1348 til 1512 hørte Bormio til hertugdømmet Milano, og var deretter og frem til 1797 et graubündensk "Untertanenland". Selv om Bormio var en vasallstat, hadde innbyggerne nokså stor autonomi, spesielt i motsetning til resten av Valtellina. Graubünden stilte bare dommeren, mens lovgivning og forvaltning var i lokale hender. I 1797 kom Worms sammen med resten av Valtellina til Den cisalpinske republikk og senere til Italia. Bormio lå ved krysningen av flere passveier (Foscagnopasset til Val di Livigno, Fraelepasset til Engadin, Umbrailpasset til Val Müstair, Stilfspasset til Vinschgau, Gaviapasset til Valcamonica). Her passerte bl.a. Valtellinas vin på vei nordover og salt fra Tirols gruver på vei sydover. Denne handelen, i kombinasjon med frodige fjellbeiter og egen gruvedrift, gjorde Alta Valtellina til et velstående område. I dag tar transporten andre veier, og Alta Valtellina er hovedsakelig kjent for gode muligheter for fjellvandrere og vinterturister. Val di Lei. Val di Lei (italiensk og retoromansk "Val" = «dal», retoromansk "Lei" = «innsjø») er en ubebodd dal nord i den italienske regionen Lombardia, på grensen til den sveitsiske kantonen Graubünden. Den hører administrativt til kommunen Piuro og distriktet Valchiavenna i provinsen Sondrio. Dalens 51 km² er det eneste arealet i Italia som ligger i Nordsjøens tilsigsfelt. Dalens elv, "Reno di Lei" («innsjø-Rhinen») er nemlig én av Rhinens kildeelver. Dalen er 15 km lang og ligger på ca. 2000 moh i Platta-Alpene. For produksjon av vannkraft er Reno di Lei siden 1961 demmet opp til en kunstig innsjø, som heter "Lago di Lei" (italiensk "Lago" = «innsjø»; navnet betyr dermed egentlig «sjøsjøen»). Innsjøen er 8 km lang og 4,1 km² stor. Selve demningen er etter en grenseregulering i 1962 sveitsisk grunn. Elven forlater dalen gjennom et trangt juv nordover til den sveitsiske kommunen Ferrera. Val di Lei var besittelsen til det graubündenske grevehuset Werdenberg-Sargans, men var på grunn av juvet ikke tilgjengelig fra Graubünden. Det ble derfor brukt som fjellbeite av bønder fra Valchiavenna. Buskapen ble drevet over Lei- og Angelogapasset (2660 og 2435 moh.). På 1300-tallet fantes det sågar helårsbosetninger i dalen. 1462 solgte grevene dalen til kommunen Piuro. Lei Knud Jeppesen. Knud Jeppesen (15. august 1892 – 14. juni 1974), var en dansk musikkforsker og komponist. Han var internasjonalt kjent for sin forskning i 1500- og 1600-tallets musikk og hans doktorgradsdisputas "Palestrinastil med særligt henblik paa Dissonansbehandlingen" fra 1923 vakte europeisk oppsikt. Jeppesen var lærer i musikkteori ved Det Kgl. Danske Musikkonservatorium i 1920–47 og professor ved Aarhus Universitet i 1947–57. Hans lærebok i vokalpolyfoni "Kontrapunkt" fra 1930 var nyskapende og ble anvendt i årtier ved musikkstudiene i Danmark. Som komponist er han kjent for vakre sanger til danske tekster, klassiske kirkesanger og motetter, og endelig operaen "Rosaura" (etter Goldoni), som ble uroppført på Det Kgl. Teater i København 20. september 1950. Hans korsanger "Bygen flygter", "Forunderligt så sødt et smil", "Fjorden" og "Angelus" er ofte sunget av danske kor. Kirkeregionen Lombardia. Kirkeregionen Lombardia er den mest befolkningsrike av Italias 16 kirkeregioner. Den er sammenfallende med kirkeprovinsen Milano og består av ti bispedømmer. Kirkeregionen har 9 255 000 innbyggere og et areal på 22 898 km², fordelt over 3064 sogn. Kirkeregionens geografiske utstrekning er noe forskjellig fra den politiske regionen Lombardia. Enkelte lombardiske kommuner hører til Piacenza-Bobbio bispedømme (kirkeregionen Emilia-Romagna), Tortona bispedømme (kirkeregionen Liguria), Novara bispedømme (kirkeregionen Piemonte) og Verona bispedømme (kirkeregionen Triveneto). Til gjengjeld sogner den piemontesiske kommunen Sozzago til Vigevano bispedømme i kirkeregionen Lombardia. Struktur. I den følgende oversikten er kirkeprovinsen fremhevet i fet og metropolitanbispedømmet i kursiv. Como bispedømme. Como bispedømme er et romersk-katolsk bispedømme i det nordlige Italia (Lombardia). Det består av et sammenhengende område rundt bispesetet Como og Comosjøen (dvs. deler av provinsene Como og Lecco) samt Valchiavenna og Valtellina (hele provinsen Sondrio), pluss en eksklave i provinsen Varese (dalene Valcuvia og Val Marchirolo). Den sistnevnte er adskilt fra resten av bispedømmet gjennom erkebispedømmet Milano og den sveitsiske kantonen Ticino. Historie. Como bispedømme ble grunnlagt i 386 av erkebiskop Ambrosius av Milano. Como hørte også til Milanos kirkeprovins. Forholdet mellom Como og Milano var imidlertid preget av teologiske og politiske spenninger, og fra 608 valgte derfor biskopen av Como patriarken av Aquileia som sin metropolitt. Fra 900-tallet var biskopene av Como fyrstbiskoper av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon og var verdslige herskere over deler av bispedømmet sitt. Bispedømmet omfattet også deler av dagens Sveits, nemlig flere av dalførene i Ticino samt Valposchiavo i Graubünden. 1528 ble Como bispedømme tilbakeført til Milanos kirkeprovins, men fortsatte i ytterlige 70 år å følge den aquileianske ritus. 1598 antok bispedømmet den romerske ritus, mens resten av Milanos kirkeprovins fulgte den ambrosianske ritus. Fra 1751 til 1807, dvs. mens Lombardia var i habsburgsk besittelse, lå Como bispedømme under Görz erkebispedømme. På 1800-tallet ble bispedømmet tilpasset statsgrensen mellom Italia og Sveits. Dette innebar at Valposchiavo i 1870 ble overført til Chur bispedømme, mens Comos andeler av Ticino i 1884 inngikk i det nyoppretta Lugano bispedømme. Milano erkebispedømme. Milano erkebispedømme er et romersk-katolsk erkebispedømme i den italienske regionen Lombardia. Det er metropolitanbispedømmet over alle bispedømmer i kirkeregionen Lombardia. I store deler av erkebispedømmet og dets kirkeprovins brukes den ambrosianske ritus ved siden av den romerske. Historie. Milano bispedømme eksisterer sannsynligvis siden det 1. århundre. Ifølge legenden ble bispedømmet grunnlagt av apostelen Barnabas i år 52. I det 4. århundre, mens Milano ("Mediolanum") var residensbyen for de romerske keiserne, ble Milano opphøyet til erkebispedømme. Erkebispedømmets patron og viktigste erkebiskop var Ambrosius (339–397). Hans skrifter lå grunnlag for den ambrosianske ritus, som ble brukt fremfor den romerske ritus i Milano og dets suffraganbispedømmer. Milano var et innflytelsesrik og stort erkebispedømme. Selve "erkebispedømmet" strakte seg nordover helt til St. Gotthard- og Lucmagnpasset (Sveits). Milanos "kirkeprovins" omfattet ved siden av dagens Lombardia opprinnelig også Piemonte, Liguria, Emilia og de sveitsiske kantonene Ticino og Graubünden. Dermed nådde den fra Rhinen i nord til Ventimiglia ved Det liguriske hav i syd. Erkebiskop Ottone Visconti (1207–1295) la grunnsteinen for Visconti-familiens maktstilling. Som herskere over Milano, etter hvert med rang som hertuger av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon, var denne familien gjennom flere århundrer den dominerende maktfaktoren i Nord-Italia. Fire erkebiskoper av Milano har blitt valgt til pave (Urban III, Pius IV, Pius XI, Paul VI; samt motpaven Aleksander V). Milanos domkirke er en overdådig gotisk katedral i lys marmor. Den ble påbegynt på 1300-tallet, men ikke sluttført før i 1858. Milanos sogn i Ticino inngikk fra 1884 i det nyoppretta Lugano bispedømme. Vladimir Sakhnov. Vladimir Nikolajevitsj Sakhnov (russisk: Владимир Николаевич Сахнов; født 25. april 1961) var en sovjetisk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary. Sakhnov vant en olympisk sølvmedalje i langrenn under vinter-OL 1988 i Calgary. Han var med på det sovjetiske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 10 km stafett for menn, bak Sverige. De andre på laget var Vladimir Smirnov, Mikhail Devjatjarov og Aleksej Prokurorov. Emilia (Italia). a>. De seks vestlige provinsene utgjør landskapet Emilia. Emilia er et landskap i det nordlige Italia som utgjør størsteparten av regionen Emilia-Romagna. Det omfatter (fra øst og vestover) provinsene Bologna, Modena, Reggio Emilia, Parma og Piacenza. Landskapet begrenses av Po i nord og Apenninenes vannskille i sør. I øst danner elvene Sillaro og Reno den historiske grensen mot landskapet Romagna. Navnet er avledet av romerveien Via Aemilia, som forbandt Rimini ("Ariminum") med Piacenza ("Placentia"). Emilias provinshovedsteder ligger langs Via Aemilia som perler på en snor. Historisk var Emilia en del av Lombardia, mens nabolandskapet Romagna (men stort sett også Bologna) hørte til Kirkestaten. I middelalderen var Emilias byer selvstendige byrepublikker, som samarbeidet med de andre byene i den lombadiske liga. Fra 1500-tallet ble hertugdømmene Ferrara, Modena og Reggio og Parma og Piacenza de dominerende maktene i regionen. Radim Nyč. Radim Nyč (født 11. april 1966), tsjekkoslovakisk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary og 1992 i Albertville. Nyč vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1988 i Calgary. Han var med på det tsjekkoslovakiske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 10 km stafett for menn, bak Sverige og Sovjetunionen. De andre på laget var Václav Korunka, Pavel Benc og Ladislav Švanda. Václav Korunka. Václav Korunka (født 25. desember 1965), tsjekkisk/tsjekkoslovakisk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary, 1992 i Albertville og 1994 i Lillehammer. Korunka vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1988 i Calgary. Han var med på det tsjekkoslovakiske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 10 km stafett for menn, bak Sverige og Sovjetunionen. De andre på laget var Radim Nyč, Pavel Benc og Ladislav Švanda. Ladislav Švanda. Ladislav Švanda (født 4. februar 1959), tsjekkoslovakisk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary. Švanda vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1988 i Calgary. Han var med på det tsjekkoslovakiske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 10 km stafett for menn, bak Sverige og Sovjetunionen. De andre på laget var Václav Korunka, Pavel Benc og Radim Nyč. Pavel Benc. Pavel Benc (født 10. juli 1963), tsjekkisk/tsjekkoslovakisk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo, 1988 i Calgary, 1992 i Albertville og 1994 i Lillehammer. Benc vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1988 i Calgary. Han var med på det tsjekkoslovakiske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 10 km stafett for menn, bak Sverige og Sovjetunionen. De andre på laget var Radim Nyč, Václav Korunka og Ladislav Švanda. Benc var Tsjekkias flaggbærer under åpningsseremonien under vinter-OL 1994 på Lillehammer. Halvor Persson. Halvor Persson (født 11. mars 1966) er en norsk tidligere skihopper som representerte Bærums Skiklubb. Han debuterte i verdenscupen med 8. plass i normalbakken i Thunder Bay 8. desember 1984. Hans beste plassering i verdenscupen er 2. plass i Cortina d'Ampezzo 8. januar 1985. Sammenlagt i verdenscupen ble han som best nummer 17 i sesongen 1984-85. Hans siste verdenscuprenn var på Raufoss 17. mars 1990. Han var på det norske laget som ble nummer 7 (av 13 lag) i lagkonkurransen i VM i Innsbruck i 1985. Persson tok sølvmedalje med Akershus i lagkonkurransen i NM i 1991. Individuelt tok han sølv i normalbakke i Bardu i 1985 og bronse i normalbakke i Vikersund i 1989. Jaana Savolainen. Janna Savolainen (født 23. januar 1964 i Villmanstrand), finsk kvinnelig langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary og 1992 i Albertville. Savolainen vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1988 i Calgary. Hun var med på det finske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 5 km stafett for damer, bak Sovjetunionen og Norge. De andre på laget var Pirkko Määttä, Marja-Liisa Kirvesniemi og Marjo Matikainen. Savolainen ble verdensmester i langrenn 1989 i Lahtis på 4 x 5 km stafett for damer. Sjörövar Fabbe. «Sjörövar Fabbe» er en svensk barnesang fra filmen "Pippi Langstrømpe på de syv hav" (1970) med melodi av Georg Riedel og tekst av barnebokforfatteren Astrid Lindgren. I filmen ble den fremført av Inger Nilsson i rollen som Pippi Langstrømpe. Norsk versjon. Marit Trulsrud har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Sjørøverfabbe». Sangen ble utgitt av Anita Hegerland med Frank Cooks orkester på singlen Nor-Disc 2107 009 i 1970. Dorian Dervite. Dorian Pierre Dervite-Vaussoue (født 25. juli 1988 i Lille) er en fransk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Charlton Athletic. Łukasz Rutkowski. Rutkowski under prøve-VM i Holmenkollen, mars 2010. Łukasz Rutkowski (født 22. januar 1988 i Zakopane) er en polsk tidligere skihopper som representerte TS Wisła Zakopane. Han debuterte internasjonalt i et FIS-renn i storbakken i Zakopane 26. desember 2004. I verdenscupen debuterte han med 38. plass samme sted 25. januar 2008. Hans beste plassering individuelt i verdenscupen er 13. plass i Bad Mitterndorf (Kulm) 9. januar 2010. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 50 i sesongen 2008-09. Han ble nummer 3 sammenlagt i FIS-cupen i sesongen 2007-08. Han deltok i junior-VM i 2006, 2007 og 2008. Hans beste plasseringer individuelt er 4. plass i Kranj i 2006 og i Zakopane i 2008. I lagkonkurranse var han på det polske laget som tok bronsemedaljer i 2008. I senior-VM i Liberec i 2009 tok han 4. plass med det polske laget i lagkonkurransen. I de individuelle rennene ble han nummer 36 i normalbakken og nummer 39 i storbakken. Han debuterte i Olympiske leker under lagkonkurransen i Vancouver 2010, hvor det polske laget fikk en 6. plass. Han har bakkerekorden i HS94-bakken i Średnia Krokiew i Zakopane. Grunnet dårlig helse, la Łukasz Rutkowski opp som skihopper i november 2011. Han er yngre bror av Mateusz Rutkowski, som ble juniorverdensmester i 2004. Nokia 6720 classic. Nokia 6720 classic er en mobiltelefon utviklet av Nokia. Den er basert på plattformen S60, med operativsystemet Symbian. Den ble lansert i juli 2009. Eksterne lenker. 6720 classic Ingvald Raknem. Ingvald Raknem (født 1910 i Måndalen i Rauma, død 1980) var professor i engelsk ved daværende Norges lærerhøgskole i Trondheim, i dag NTNU. Raknem var cand. philol. 1941 og Ph.d. 1955 fra. Doktorgradsavhandlinga hadde tittelen "H. G. Wells' Fiction from 1887 to 1920 in the Light of the Literary Criticism of His Age" Raknem var styremedlem i NRK 1964-1970 og medlem av Norsk språkråd 1952-1958 og 1968-1970. Han var aktiv målmann og var formann i Romsdal mållag, Nidaros mållag og Trønderlaget. Under krigen var han motstandsmann og var medlem av den militære etterretningsorganisasjonen XU i Romsdal. Ingvald Raknem var redaktør for Årbok for Trøndelag, 1967-1972 utgitt av Trønderlaget i Trondheim. Montana oblast. Montana oblast (bulgarsk: Област Монтана) er en forvaltningsenhet nordvest i Bulgaria. Byen Montana er administrasjonssentrum og størst i oblastet. Geografi. Oblastet grenser i nordvest til Vidin oblast, i nord til Romania med Donau som grenseelv, i øst til Vratsa oblast i sør til Sofia oblast og i sørvest til Serbia. Befolkning. Montana oblast har 179 741 innbyggere fordelt på et 3 635 km² stort areal. Fridtjov Sæverud Giørtz. Fridtjov Sæverud Giørtz (født 1921, død 2005) var en norsk flyger under andre verdenskrig. Han ble for sin innsats blant annet dekorert med Krigskorset med sverd. Ved krigsutbruddet i 1940 var Giørtz fortsatt skoleelev, men han kom seg til England via Shetland i mai 1941. I juni 1941 ankom han Flyvåpnenes Treningsleir, også kalt Little Norway, i Canada. Der ble han utdannet på to-motorsfly, og fikk sin «ving» 10. april 1942. Etter opphold i diverse opplæringsskvadroner, var Giørtz i juli 1943 på plass i sin første operative skvadron, 76 Squadron RAF, som var tilsluttet Bomber Command. Skvadronen var utstyrt med Halifax bombefly. Det var hans siste tokt ved skvadronen som fikk Flyvåpnenes Felleskommando til å innstille Giørtz til Krigskorset. En runde, eller tour of duty, i Bomber Command besto av 30 tokt. Etter dette ble man sendt på hvile, før man ble sendt tilbake til en skvadron. Det tyvende toktet til Giørtz 3. november 1943 hadde Düsseldorf som mål. Ikke lenge etter at flyet hadde sluppet bombelasten over målet, ble det truffet av tysk luftvernild. Sterkt skadet, men med fire fungerende motorer, var det mulig å få flyet tilbake til England. Uten hydraulikk låste ikke landingshjulene seg, så Giørtz måtte buklande flyet i tett tåke på en base som het Foulsham, to mil nordvest for Norwich. Det ble senere besluttet at Giørtz var ferdig med sin «tour», selv om han bare hadde 20 tokt. Etter en tid som instruktør, ble Giørtz overført til Stockholmsruten, der han var til krigen sluttet 1945. Etter krigen ble Giørtz ansatt i DNL. Han var ansatt i SAS til han ble pensjonert i 1981. For sin krigsinnsats var Giørtz dekorert med blant annet Krigskorset med sverd, britenes Distinguished Flying Cross, Haakon VIIs 70-årsmedalje, Krigsmedaljen og Deltakermedaljen. Han var faren til jazzartisten Anne Marie Giørtz. Gabons herrelandslag i fotball. Gabons herrelandslag i fotball ("Azingo Nationale") representerer Gabon i fotball på herresiden, og er kontrollert av Det gabonske fotballforbundet. De har aldri kvalifisert seg for fotball-VM, men de var ganske nære i kvalifiseringen til fotball-VM 2010 der de tapte på målstreken for. Deres største stjerne er Daniel Cousin, som spiller på det engelske toppklubben Hull City FC Drejers Klub. Drejers Klub var en forening i København hvor medlemmer av borgerstanden møttes til diskusjoner og festlig lag på slutten av 1700-tallet. Drejers Klub var en dansk videreføring av det engelske klubbfenomenet som begynte å bre seg på slutten av 1600-tallet. Her kunne medlemmer av borgerstanden møtes på like vilkår og forenes i politisk og litterær diskusjon. Litterær opprinnelse. Drejers Klub var en fortsettelse av Det Danske Litteraturselskab som var stiftet i 1775. Klubben besto derfor i den tidligste perioden av 1770-årene fortrinnsvis av litterære personligheter. De opprinnelige medlemmene som var fra litteraturselskapets tid var selvfølgelig klubbens stifter Jacob Drejer og i tillegg personer som: Werner Hans Frederik Abrahamson, Ove Malling, Thomas Thaarup, Peter Magnus Trøjel, Peter Kofoed Trøjel, Hans Christian Sneedorff, Jens Wadum, Tyge Rothe og mange andre. På grunn av at mange av disse allerede i sin samtid hadde et godt ry som forfattere og diktere inntok Drejers Klub en mere fornem posisjon i datidens syn fremfor de mange konkurrerende klubbene, slik som Det Venskabelige Selskab, Kronprinsens Klub og Det Norske Selskab. Den begynte imidlertid etter hvert også å ta opp medlemmer utenfor den litterære kretsen og den hadde snart medlemmer fra alle avskygninger av samfunnet. Fra 1779 holdt klubben til i den gården som senere ble Efterslægtsselskabets i Østergade i København. Tidsskrifter. Ettersom klubben var hjemsted for de mest politisk sinnede av den borgerlige stand ble den snart hjemsted for tidens liberale opplysningsidéer. En gruppe av klubbens medlemmer hadde under navnet «recensents-selskabet» overtatt utgivelsen av tidsskriftet "Nyeste kiøbenhavnske Efterretninger om lærde Sager" i 1785, men etter at Knud Lyne Rahbek ble tatt opp i klubben og dessuten kort tid etter ble dets formann, var det hans nystartede tidsskrift Minerva som snart ble ansett som klubbens offisielle organ. Dette tidsskriftet ble også hele hovedstadens liberale tiddskrift og det skyldtes særlig at i perioden etter 1784 kunne en forholdsvis fri presse blomstre frem. Interne stridigheter. Klubbens frisinn holdt seg imidlertid innenfor lovens rammer og det kunne skje at enkelte av medlemmene, som f.eks. Niels Ditlev Riegels i forbindelse med Kirurgfejden tok idéen om frisinn for langt for klubbens øvrige medlemmer. Ved å sette en anmeldelse i "Nyeste kiøbenhavnske Efterretninger om lærde Sager", som var negativ overfor Henrich Callisen, bak redaktøren Rahbeks rygg, ble det stemning i klubben for at Riegels burde kastes ut. Det kom til en avstemning om spørsmålet og det viste seg at flesteparten allikevel var imot en eksklusjon av Riegels, da det gikk imot den overordnede stemning av toleranse som klubben fremhevet som en av sine kardinaldyder. Egentlige eksklusioner var sjeldne, men de innbyrdes stridighetene kunne skape noen heftige kampskrifter og diskusjoner i klubbens lokaler. Spesielt mellom de to partiene kalt henholdsvis «kameralisterne», som besto av satte borgermenn i ærefulle verv og «genierne» som var unge diktere bakket opp av sjøoffiserer. Drikkeviser. En annen produktiv litterær virksomhet som ble skapt innenfor klubbens rammer var visene, spesielt drikkevisene. Under de mange festlige lag var det kutyme at medlemmene brakte med seg hjemmelagede viser som fastlo klubbens kjerneidéer og samtidig gjorde litt ap med medlemmene innbyrdes. Disse visene ble samlet inn og trykket i årbøker og mange av dem var med på at gjøre omverdenen oppmerksom på nye unge diktere slik som f.eks. Jens Baggesen. Senere tid. Klubben eksisterte fortsatt et godt stykke inn på 1800-tallet, men med den gryende romantikken rundt 1800 var det for den nye generasjonen av diktere blitt umoderne å møtes på borgerlig manér. Til tross for dette var det i Drejers Klub at den unge dikteren Adam Oehlenschläger brøt vennskapet med Henrik Steffens, som snart skulle resultere i at Oehlenschläger skrev sitt romantiske gjennombruddsdikt Guldhornene. Knud Lyne Rahbek kunne imidlertid som en av de få av den eldre generasjonen ignorere dette generasjonsskiftet i kraft av sin hustru Kamma Rahbek som holdt salong for de unge dikterne i hjemmet deres i Bakkehuset. Klubben døde langsomt ut og i 1842 ble den slått sammen med «Kongens Klub». Spo2. For transkutan måling av partiell oksygenmetning (SpO2) i blodet ved hjelp av lys. Apparatene måler hemoglobinets metningsprosent i arterielt blod. Beregningen skjer ved at apparatet sender infrarødt lys gjennom vevet fra en sensor til en mottaker. Lysdioder i en spesialprobe belyser artierielt blod i vevet Lyset oppfanges av en detektor og måles deretter ved å benytte spektrofotometrisk teknikk. Perfektum. Perfektum er en grammatisk tid. Norsk språkråd tilrår at en i skoleverket kaller den presens perfektum. På norsk brukes perfektum å uttrykke handlinger som startet i fortiden, men som fortsetter, eller har virkning i nåtiden. Tiden kan også brukes for å uttrykke et hendelse i fremtiden som må fullføres før en annen hendelse kan skje (futurum exactum). Formen lages ved å sette hjelpeverbet "har" sammen med perfektum partisipp av hovedverbet. Hvis hovedverbet er et intransitivt overgangsverb, brukes hjelpeverbet "er" i stedet for "har". Dialektene på Vestlandet og i Nord-Norge følger denne regelen, mens østnorske dialekter stort sett bruker "har" overalt. Påvirkning fra østnorsk gjør at "har" er blitt vanligere, og det regnes ikke lenger som en feil å bruke ordet ved intransitive overgangsverb i skriftlig norsk. Perfektum passiv dannes ved å sette «er» sammen med «blitt» og perfektum partisipp av hovedverbet. Det er vanlig å utelatte «blitt», hvis setningen likevel blir forståelig. I de andre germanske språkene blir perfektum dannet og brukt omtrent som på norsk. I de sørtyske dialektene (alemannisk og bairisk) har de fleste verbene mistet preteritum, slik at perfektum brukes om alle hendelser i fortiden («Oberdeutscher Präteritumsschwund»). Også i afrikaans og jiddisch er preteritum stort sett erstattet av perfektum. Navnet perfektum viser til at tiden på latin brukes om handlinger som er avsluttet («perfekte») i fortiden, mens imperfektum blir brukt om handlinger i fortiden som ikke er fullført, eller handlinger som gjentok seg. De moderne romanske språkene danner presens perfektum på en tilsvarende måte som de germanske språkene. Avledede former av de latinske verbene "habere" og "esse" brukes sammen med perfektum partisipp. Selv om ordene "habere" og tysk "haben" er svært like, er de ikke kognater. I tillegg er syntetisk perfektum fra latin beholdt, men den regnes i muntlig fransk og italiensk som gammeldags, og den sammensatte tiden («passé composé», «passato prossimo») brukes mest. Jag vill ha en egen måne. «Jag vill ha en egen måne» er en svensk ballade med melodi av Ted Gärdestad og tekst av Kenneth Gärdestad. Ted Gärdestad utgav den på singlen Polar POS 1155 i april 1972 og sangen ble hans første hit. Den ble også testet på Svensktoppen, hvor den lå i fjorten uker i perioden 11. juni – 10. september 1972 og blant annet toppet listen. Sangen har blitt en vise med bestående popularitet. Den har også blitt spilt inn på plate av andre musikere, blant annet av dansebandet Thorleifs på albumet "Kurragömma" (Tor TORS 264) i 1978. En mer rockete versjon ble fremført av Gamblers i "Dansbandskampen 2009". Norske versjoner. Arne Riis og Steinar Storm Kristiansen har skrevet norske tekster. I Roos' versjon bærer den tittelen «Min egen måne». I Storm Kristiansens versjon heter den «Jeg vil ha en egen måne». KLH Arena. KLH Arena er et skianlegg i Murau i Østerrike. Anlegget består av langrennsløype og fem hoppbakker med størrelse K120, K85, K60, K35 og K20. Bare de tre minste bakkene er imidlertid i bruk i dag. Anlegget har vært arena for ett verdenscuprenn i spesielt hopp og fire i kombinert. Det ble også brukt under junior-VM i 1978 og 1982. K120-bakken har navnet Hans Walland-Großschanze ("Hans-Walland-storbakken"), mens K85-bakken kalles Gumpold-Schanze ("Gumpoldbakken"). Den første hoppbakken i Murau var Thurndorfer-Schanze ("Thurnhoferbakken"), som ble bygd i 1933. Gumpold-Schanze ble åpnet i 1936, og Hans Walland-Großschanze ble åpnet i 1968. Etter krigen søkte Murau to ganger om å få arrangere ski-VM, men tapte begge gangene. I stedet arrangerte Murau junior-VM i 1978 og 1982. Det eneste verdenscuprennet i hopp ble avholdt i storbakken i 1994. I kombinert ble det arrangert verdenscuprenn i 1986, 1990, 1992 og 1996, de to første gangene i normalbakken og de to siste i storbakken. I 2003 ble åpningsseremonien under VM i snøbrett i Kreischberg arrangert i KLH Arena. K120-bakken har bakkerekord 128,5 meter, satt av Bjarte Engen Vik (Norge) i verdenscupen i kombinert 18. februar 1996. Bakkerekord i de andre bakkene er henholdsvis 86 meter (av Günther Stranner, Østerrike, 1988), 62,5 meter (av Fabian Steindl, Østerrike, 15. februar 2009), 36,5 meter (av Florian Altenburger, Østerrike, 22. desember 2007) og 22 meter. De to minste bakkene ble modernisert og fikk plastmatter i 2005. K60-bakken ble modernisert i 2007. De to største bakkene er ikke lenger i bruk. Alle hoppbakkene med unntak av K85-bakken er for øvrig naturbakker. Cheech Marin. Richard Anthony «Cheech» Marin (født 13. juli 1946 i Los Angeles i California) er en amerikansk komiker og skuespiller mest kjent fra komediene Cheech og Chong på 1970- og 1980-tallet. Wallsend. Wallsend er en by i North Tyneside, Tyne and Wear, England. Byens navn kommer av at den ligger der Hadrians mur i sin tid sluttet. Arkeologiåret 1730. Arkeologiåret 1730 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1730. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Ivie Anderson. Iva «Ivie» Anderson (født 1904, død 1949) var en amerikansk jazzsangerinne best kjent for sine opptredener med Duke Ellington. Som 13-åring begynte hun å studere sangteknikk i Washington D.C, før hun to år senere vendte tilbake til vestkysten hvor hun begynte sin profesjonelle karriere. I ti år fremover opptrådte hun med forskjellige revyer og show, og et halvt år på turne i Australia. Fra 1930 og til begynnelsen av 1931 sang hun i showet «Grand Terrace Café» i Chicago, og ble deretter anbefalt av Earl Hines til Duke Ellington og engasjert av han. Sangtype. Anderson var ikke i og for seg noen bemerkelsesverdig sangerinne, men i Ellingtons orkester passet hun perfekt, og her ble hennes evner utnyttet i full utstrekning og på sin rette måte. På de mange plater der hun synger med Ellington-orkesteret viser hun ofte sin varme og mørke stemme, som hun bruker med stor overbevisning og innfølingsevne. Kjelsås vel. Kjelsås vel er en velforening på Kjelsås i Oslo kommune. Foreningen ble dannet i 1910. Beliggenhet. Fra Lachmanns vei (Gulldalen ned trappen) til Myrerskogveien, Kurveien, Myrerfeltet (Trygdeboligen tilhører Øvre Grefsen Vel), Hareveien, Arilds vei, (Aridsvingen tilhører Øvre Grefsen Vel, linjen over til Kjelsåsveien 99b, tilhører Øvre Grefsen Vel). Grensen følger deretter gangveien over til Grefsenveien til Myrerbekken, Myrerbekken over Kapellveien, deretter sørover parallelt med Kapellveien til Neptunveien. Videre Neptunveien til Akerselva. Følger elven til Kjelsåsveien, Kjelsåsveien opp til Brekkekrysset. Tilbake langs Markagrensen, Oset, Lachmanns vei og Rundhaugveien. Styre. Foreningen ledes av et styre på 7 medlemmer: Leder, nestleder, sekretær, kasserer og tre styremedlemmer. Styret velges av årsmøte. Valget gjelder for 2 år. Johannes Hentschel. Johannes Hentschel (født 10. mai 1908, død 27. april 1982) var en tysk mekaniker og elektriker. I 1934 ansatte Adolf Hitler Hentschel som maskinist i Rikskanselliet i Berlin og fra april 1945 var han maskinist i Førerbunkeren, hvor Hitler og hans nærmeste hadde gått i skjul for sovjetiske styrker som da var på vei mot Berlin. Hentschel var blant de siste som forlot førerbunkeren; han ble der selv etter at Hitler hadde begått selvmord for å holde maskinene gående, ettersom feltsykehuset over bunkeren stadig trengte strøm. Han overga seg til den røde armé da de ankom bunkeren. Han ble deretter tatt til fange og satt fri i 1949. Ettermæle. Hentschel, Johannes Arkeologiåret 1731. Arkeologiåret 1731 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1731. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Brynje. Brynje var fra eldre tid (vikingtiden og inn i middelalderen) en trøye eller skjorte av metalltråder, oftest jern, som var flettet/strikket sammen slik at brukeren beholdt bevegeligheten. Plagget var ment å dekke mot hogg, stikk og til en viss grad mot pilskudd. I og med nettingpreget, ble også plager med kondens mindre fremtredende. Inntil riddertidens heldekkende rustninger i jernplater, var brynjer og nærslektede plagg som dekket større deler av kroppen, den beste beskyttelsen en soldat kunne ha, sammen med skjold og hjelm. De mindre velstående brukte ofte lærtrøyer med påsydde jernringer for å oppnå liknende beskyttelse. I dag bruke brynjenavnet blant annet om helsetrøyer. Arkeologiåret 1732. Arkeologiåret 1732 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1732. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Villacher Alpenarena. Villacher Alpenarena er et idrettsanlegg i Möltschach i Villach i Østerrike. Anlegget består av fire hoppbakker med størrelse K90 (HS98), K60 (HS65), K30 (HS32) og K15, samt langrennsløype. Det er eid av SV Villach. Den største hoppbakken har fem ganger blitt brukt i verdenscupen i hopp, og har også hatt renn i kontinentalcupen både for menn og kvinner. Anerkjent bakkerekord på snø i K90-bakken er 103,5 meter, satt av David Unterberger (Østerrike) i det østerrikske juniormesterskapet 1. februar 2008. I K60- og K30-bakkene er bakkerekorden henholdsvis 68 meter (Lukas Tschuschnig, Østerrike) og 32 meter (Siegfried Mörtl, Østerrike). Historie. Det første dokumenterte hopprennet ved Villach ble arrangert i 1909. I 1937/38 ble hoppanlegget ombygd, og det ble raskt satt i stand igjen etter andre verdenskrig. De neste tiårene ble det regelmessig arrangert internasjonale hopprenn i anlegget. Mellom 1993 og 1995 ble hoppanlegget ombygd og utvidet. Alle hoppbakkene fikk plastmatter, og det ble i tillegg bygd langrennsløype. Det nyombygde anlegget ble innviet med verdenscuprenn i hopp 8. desember 1995. Det har også blitt arrangert verdenscuprenn i anlegget i 1997, 1999, 2001 og 2007, samt flere renn i kontinentalcupen. Det har ikke blitt brukt i verdenscupen i kombinert, men har hatt internasjonale renn på lavere nivåer. Villacher Alpenarena ble brukt under veteran-VM i skihopping og kombinert i 2005 og 2006. I 2006 ble mesterskapet holdt i Kranj og Medvode i Slovenia, men rennet i den største bakken ble på kort varsel flyttet fra Bauhenk i Kranj til Villacher Alpenarena i Villach på grunn av kraftig vind. Veteran-EM sommer ble arrangert i Villach i 2006 og 2010. Helsetrøye. Helsetrøye eller "nettingtrøye", er et klesplagg beregnet som undertøy for overkroppen. De finnes i utgaver fra singlet til langermet. De vanligste er i bomull, men der er pr. 2010 introdusert helsetrøyer også i ull. Disse finnes også i kvinnelige modeller. «E.K.T. Helsetrøye» var opprinnelig et varemerke. Opphavsmann var nordmannen Edvin K. Thorson som på 1950-tallet fikk idéen da han observerte at fugler holdt seg varme ved å pumpe luft inn i fjærdrakten. Bomullstrøyer med hull som skapte luftlommer ble derfor lansert. (Thorson var forøvrig den samme som under mottoet «Naturen er vår beste læremester» etablerte Langedrag Naturpark). Omkring 1970 var det også mulig å få nylonundertøy i nettingvev. Nettingtrøyer for kvinner ble forsøkt introdusert omkring 1980 uten at de ble den store sommermoten i nordlige strøk. Plaggene er vanligst for menn. Mange fikk dem introdusert som del av standardutrustningen til militærtjeneste i kalde strøk. De var beregnet som innerste plagg, under vanlig vinterundertrøye av bomull. I følge ekspertisen av i dag (2009), er ull innerst mest å anbefale i ekstremkulde. Fordelene med bomullsplagg er at de er vaskbare, rimelige og slitesterke. Bomull er bra isolerende så lenge det ikke er fuktig, men trekker varme fra kroppen når vann skal drives vekk/tørkes opp. Nettingmønsteret gjør at varmetapet minskes ved at det holdes et luftlag innerst mot kroppen tross fuktighet (svette) i bomullsplaggene. Arkeologiåret 1733. Arkeologiåret 1733 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1733. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Oppegård Skolemusikkorps. Oppegård Skolemusikkorps er et norsk musikkorps fra Oppegård i Akershus. Stiftelse & Forhistorie. Oppegård Skolemusikkorps ble stiftet 3. mars 1927 av Trygve Bratland som det første skolekorpset i Oppegård Kommune. Korpset kom godt i gang, og hadde mange bra år – både ved medlemstall og musikken de spilte. De første 31 åra var korpset forbeholdt gutter og het da Oppegård Guttemusikkorps. I 1958 ble korpset åpnet for jenter, og i 1964 skiftet det navn til Oppegård skolemusikkorps. Etter mange store korpsturer, stevner og arrangement frem til 1990 ble medlemstallet redusert. I 1997 var medlemstallet så lavt at det ble besluttet å legge ned skolekorpset. De få gjenværende musikantene fikk tilbud om å hospitere i nabokorpset, Sofiemyr Skolekorps, inntil re-etablering var mulig. Styrene i korpsene satte av OS driftsmidler på egen konto med formål for økonomi til re-etablering. I denne perioden ble det valgt alternative løsninger i 17.mai-toget i Oppegård Syd: Innleie av korps fra Kristinehamn i Sverige eller kassettspillere. I 2003 tok ildsjeler i Oppegård initiativ til å re-etablere korpset. Det startet med 50 aspiranter og korpset har siden utviklet seg til å bli et fullverdig korps med god spredning i aldersklassene. I dag. Oppegård Skolemusikkorps teller i dag ca. 50 musikanter (både aspirant-, junior- og hovedkorps). Dirigent siden 2008 er Hilde Olsrud. Gjennom året spiller Oppegård Skolemusikkorps på 17.mai og en rekke andre stevner og arrangement. I tillegg holder de høstkonsert, vårkonsert og drar hver sommer på korpstur til Norge eller utlandet. Liste over kriger Afghanistan har deltatt i. Afghanistan Brunnentalschanze. Brunnentalschanze (norsk: "Brunnentalbakken") er et skihoppanlegg i Stams i Østerrike. Anlegget består av to hoppbakker med størrelse K105 (HS115) og K60 (HS65). Det brukes hovedsakelig av skigymnaset i Stams. Hoppanlegget ble bygd mellom 1988 og 1990. Anlegget har heis og snøkanoner, og begge bakkene har plastmatter, noe som gjør at de kan brukes i sommerhalvåret. I 1992 måtte storbakken repareres etter et jordras i unnarennet. Mellom 1994 og 2001 ble det arrangert Sommer Grand Prix-renn i anlegget, men de senere årene har det ikke hatt internasjonale renn, etter at bakkene i Innsbruck og Bischofshofen er blitt utstyrt med plastmatter. Anlegget ble modernisert og plastmattene skiftet ut i 2010. Bakkerekorden i K105-bakken er 118 meter, satt av Gregor Schlierenzauer (Østerrike) i det østerrikske mesterskapet (plast) 17. oktober 2009. Arkeologiåret 1743. Arkeologiåret 1743 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1743. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Leif Halvorsen. Leif Fritjof Halvorsen født i Kristiania i 1887 død 1959, var en norsk fiolinist, dirigent og komponist. Han var ansatt som fiolinist ved Nationaltheatrets orkester fra 1904 til 1906, i Harmonien 1906 til 1907 og i Berlin og Paris fra 1908 til 1914. Debutkonsert i Kristiania i 1908. Halvorsen var konsertmester i Nationaltheatrets orkester fra 1915 til 1917. Kapellmester ved Opera Comique i Kristiana fra 1918 til 1921, hvor han ledet en rekke operaoppførelser. Musikkritiker i Tidens Tegn fra 1917 til 1918. I en årrekke var han primarius i Den norske strykekvartett. Han overtok i 1920 etter Karl Nissen som dirigent for Cæciliaforeningen og i 1921 Handelsstandens Sangforening. I 1930 ble han dirigent for Holters korforening. Leif Halvorsen var en sterkt ettertraktet fiolinpedagog og komponerte, fiolinstykker, en strykekvartett, to kantater, klaverstykker og sanger til tekster av Heinrich Heine og Vilhelm Krag. I 1921 satte han musikk til stumfilmen "Markens Grøde", regissert av den danske filmregissøren Gunnar Sommerfeldt. Dette var den første norske filmen som fikk originalskrevet musikk. Premieren fant sted på Nationaltheatret 26. desember 1921, der Hamsun selv var til stede. I 2009 ble filmen med musikk av Leif Halvorsen vist under Hamsunjubileet på Hamarøy. En dvd med filmen er nå utgitt. Her spiller KORK musikken til Leif Halvorsen. Flere dirigenter har ment at Leif Halvorsen er en foregangsmann innen filmmusikk med tanke på det melodiske og instrumentasjonen. Blant hans mange fiolinelever er Ørnulf Boye Hansen. Leif Halvorsen giftet seg i 1915 med sangerinnen Haldis Halvorsen, født Michelsen (1889–1936). Arkeologiåret 1758. Arkeologiåret 1758 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1758. Sennegras. Sennegras ("Carex vesicaria") er en art innen starrfamilien. Den blir rundt 50-60 cm høy, og har strå med skarpe kanter og smale lysegrønne blad. Sennegras vokser på våte steder og i vann og finnes over hele landet. Sennegras blir brukt som innlegg i samisk fottøy som skaller og komager. Planten blir først tørket og banket. En passende mengde blir deretter lagt inn i fottøyet, som forsiktig tas på slik at sennegraset blir liggende jevnt fordelt rundt foten. Dette gir god isolasjon og holder føttene tørre og varme. Som oftest er det dog den langt vanligere flaskestarr som blir brukt til dette formålet. Girolamo Benaglio. Girolamo Benaglio var en italiensk maler på 1400-tallet (renessansemaler). Han var i Verona der han laget en altertavle med Madonna og helgener i 1487. Han er slektning av og muligens læremester for Francesco Benaglio. Milka Planinc. Milka Planinc (født 21. november 1924 i Drniš, død 7. oktober 2010 i Zagreb) var statsminister i Jugoslavia fra april 1982 til mai 1986, den eneste kvinne som var statsleder i noe kommunistisk land. Biografi. Hun ble født i Dalmatia i Kroatia, men fikk sin utdannelse avbrutt av andre verdenskrig. Hun gikk inn i det kommunistiske ungdomspartiet i 1941 og sluttet seg 19 år gammel til partisanene. Året etter ble hun medlem av kommunistpartiet. Hun steg i gradene og ble fylkeskommisær i partiets 11, dalmatiske sjokkbrigade med oppgave å undervise i partiets politikk og prinsipper og å sikre lojaliteten til medlemmene. Senere tok hun høyere administrativ utdanning i Zagreb. Det er blitt sagt at hun var med i etterkrigsmassakren i Kočevski Rog. Politiske verv. Som statsminister prøvde hun å få hjelp til å gjenreise landets økonomi, blant annet ved besøk både i USA, Storbritannia og Sovjetunionen, men det lyktes henne ikke i særlig grad. Etter sin periode som landets leder trakk hun seg tilbake. Hun levde frem til sin død i stillhet i Zagreb. Rólant Lenvig. Rólant Lenvig (født 19. september 1921 på Nólsoy) er en tidligere færøysk lærer. Han ble født på Nólsoy, men vokste opp på Hestur. Da han var ferdig med barneskolen dro han til sjøs, og var borte i flere år før han gikk ved Føroya Læraraskúli 1946–1950. Jobbet som vikarlærer på Sandur 1950–1951, og deretter ansatt som lærer i Kvívík 1951–1991. Fra 1976 var han også førstelærer (rektor). Lenvig har alene og sammen med Jacob Olsen, lærer i Sandvík, skrevet flere lærebøker i geografi. Lenvig har også skrevet et lokalhistorisk verk, og har skrevet og oversatt flere barnebøker. Han mottok M.A. Jacobsens Heiðursløn for to av lærebøkene i 1969. Romerike Bakkesenter. Romerike Bakkesenter, også kalt Lundbybakkene, er et skihoppanlegg i Hurdal i Akershus. Anlegget ligger ved Lundbymoen, sørvest for Prestegårdshagen, og består av seks hoppbakker med størrelse K90, K63, K40, K25, K15 og K6. Det har flomlys, men ikke plastmatter. Bakkerekorden i K90-bakken er 101,5 meter, satt i 2009. I K63-bakken er bakkerekorden 73 meter, satt av Marius Småriseth. De tre største bakkene i anlegget ble brukt under veteran-VM 1994. Romerike Bakkesenter var arena for hopp og kombinert hopp under hovedlandsrennet på ski 2010, som ble arrangert i Hurdal og Nes. Edward Drinker Cope. Edward Drinker Cope (født 28. juli 1840, død 12. april 1897) var en amerikansk zoolog, som arbeidet med paleontologi, herpetologi, iktyologi og sammenlignende anatomi. Særlovselskap. Særlovselskap er en norsk selskapsform. Et særlovselskap skiller seg fra andre statlige aksjeselskap og statsforetak ved at hvert enkelt av selskapene er opprettet og drives med hjemmel i en egen lov. Særlovselskapene er i hovedsak opprettet der hovedvirksomheten er et monopol eller brukes som et politisk instrument. Oppgavene varierer fra pengespillforvaltning, næringsvirksomhet, bankvirksomhet til disponering av budsjettpolitiske virkemidler. Postbanken BA er et eksempel på et tidligere statlig særlovselskap som ikke var i en monopolsituasjon, men som bedrev tjenesteytring i et svært konkurranseutsatt marked. Postbanken er i dag et merkenavn eiet av DnB NOR. AS-betegnelsen. AS-betegnelsen i navnene til enkelte av særlovselskapene er historisk betinget. Vinmonopolet var ved etableringen i 1932 i privat eie. Fram til 1993 var Norsk Tipping AS eid i fellesskap av staten, Norges Idrettsforbund og Norges Fotballforbund. Spencer Fullerton Baird. Spencer Fullerton Baird (født 3. februar 1823, død 19. august 1887) var en amerikansk zoolog, som arbeidet med ornitologi og iktyologi. Han var nestleder ved Smithsonian Institution i Washington, DC 1850–78, og var deretter leder fram til sin død. Under hans ledelse ble det naturhistoriske museet ved institusjonen bygget opp til å bli et av de fremste i verden. Braddan. Braddan er et langstrakt sogn i sheadingen (administrativt område) Middle på Man og strekker seg fra sognene Michael og Lezayre i nord, grenser mot sognene German, Marown og Onchan midt på og grenser mot Santon i sør. Den nordlige enden av sognet er fjellrikt. Den sørlige delen er flatere og omfatter boområder som ligger nært hovedstaden Douglas. Elven Middle renner gjennom sognet og inn i området Kewaigue – Oakhill hvor den opprinnelige Alvebroen, Fairy Bridge, kan bli funnet. Sognekirken, Kirk Braddan fra 1876, er gjort av John Loughborough Pearson. Den tidligere sognekirken, Old Kirk Braddan fra 1777, inneholder en rekke oldtidskors som er betraktet som fortreffelig. Sognedistriktet Beaddan, den lokale regjeringsdistriktet administrert av "Braddan Parish Commissioners", består av hele sognet inkludert de delene som faller innenfor Douglas' borough. Kirkesognet Braddan består av sognedistriktet (se overfor), unntatt Baldwin-området, men med kapellet St Luke's som ble overført til kirkesognet Marown i 1978. Det omfatter også Anagh Coar, Ballaughton og Farmhill, alle forsteder til Douglas. Resten av oldtidens sogn, nå innenfor Douglas’ borough, består av kirkesognene St George's, St Barnabas' (nå sammenslått med St George's), St Matthew's, og deler av St Thomas' og St Ninian's, som ble etablert på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Ung og Dum. Ung og dum var et radioprogram laget av ungdommer ved "Levanger videregående skole". De hadde sin første sending 3. oktober 2008. Radioprogrammet ble sendt på lokalradioen i Nord-Trøndelag, Radio Midt-Trøndelag (RMT). Radioprogrammet ble laget i forbindelse med Medier- og kommunikasjons-faget lyd. Elevene var bare 17 år da de startet programmet, de har på disse årene utviklet det til å bli et originalt radioprogram av ungdom. Startfasen. Radioprogrammet var i startfasen et program der aktørene som elever skulle lære seg å lage radio. Programmet var et skoleprosjekt, men etter at gruppen utvide seg, og guttene tok radioprogrammet mer og mer seriøst ble det til etter hvert et program som i dag kan måle seg med andre underholdningsprogram som går på norsk radio. Utviklingen. I starten var programmet preget av at det var et amatørprogram med elever som ikke hadde gode nok kunnskaper om radio. Programmet inneholdt enkle "tablåer" (spalter) som sport, film og musikk. Dette ble ikke så underholdende siden alle disse tablåene krevde at de fulgte med tiden. Men siden radioprogrammet bare gikk annenhver fredag greide de ikke å lage et aktuelt program. I løpet av det første halvåret utviklet innholdet i programmet seg lite, men det tekniske og radiospråket til programlederne utviklet seg. De fikk også etter hvert mer og mer hjelp fra lærere ved skolen. Vegard Woll (redaksjonssjef i NRK Trøndelag), har godt erfaring fra å lage både radio og TV og hjalp guttene med det radioteoretiske. Ben Arild Engan har i den siste tiden vært til stor hjelp til guttene. Da guttene satte igang igjen høsten 2009, ca et år etter starten, fikk programmet en renovasjon. De fjernet sine gamle spalter, og erstattet dem med nye og noe mer underholdende. Topp 5-, diskusjons- og kjendisspalten er blant de mest populære. Dette piffet opp programmet, og i tillegg til at Ung og dum utviklet seg, fikk det en egen nettside. Det førte også til live webcam i studio under sending, pluss at det ble enklere for folk å høre sendingene og se filmene fra radiogjengen. Programmet var i 2010 et av de ledende radioprogram laget av ungdom i Nord-Trøndelag. Topp 5. 5. plass: Erik og Kriss – Svigermors drøm 4. plass: Alexander Rybak – Fairytale 3. plass: Jaa9 & OnklP – Glir Forbi 2. plass: Bjørn Eidsvåg – Floden 1. plass: Alexander Rybak – Funny Little World Kjendisspalten. Da de høsten 2009 gjorde om programmet til ren underholdning ble det også plass til nye tablåer og temaer. På denne måten kom kjendisspalten på plass. Spalten «Vi snakker med en kjendis (live)» førte til at Ung og dum fikk intervjue blant annet Truls Svendsen, Dagfinn Enerly, Dag Otto Lauritzen, Øyvind Sauvik («Vinnie»), Pål Anders Ullevålseter, Steffen Iversen, Vidar Riseth og Kristian Valen. Med så kjente folk med i programmer har det løftet seriøsiteten noen hakk. Siste sending. Ung og Dum hadde sin siste sending fredag 18. juni 2010. I den sendingen ble det annonsert at en ny gruppe skulle ta over Ung og Dum til høsten. I September 2010 har vi enda ikke sett noe til den nye gruppen, men det sies at de som sender radioprogrammet "Guta Boyz" på Radio Midt-Trøndelag skal legge ned programmet sitt og ta over Ung og Dum i oktober 2010. Idrettsgallaen 2003. Idrettsgallaen 2003 var en seremoni der Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité hedret de største idrettsnavnene og beste prestasjonene, samt andre som hadde gjort en stor innsats for norsk idrett i 2003. Gallaen ble arrangert den 3. januar 2004. Kniksenprisen ble dette året utdelt under Idrettsgallaen. Årets store vinner ble Petter Solberg med hele fire priser. Årets navn. a> vant prisen "Årets navn 2009", og ytterligere tre priser. Prisen deles ut etter avstemming blant folket, en folkejury. Kategorier, prisvinnere og nominerte. a> vant prisen for klassen "Konsentrasjon". a> vant prisen for klassen "Styrke, hurtighet og spenst". Olav og Emma Duuns hus. Olav og Emma Duuns hus «Fjellvang» er et museum og en villa i Holmestrand. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren Olav Duun (1876–1939) bodde her i årene 1914–1939. Duuns hadde flyttet til Holmestrand i 1908 da Duun ble ansatt som lærer ved Ramberg skole. De bodde forskjellige steder de første årene, inntil de kjøpte Fjellvang i 1914. Olav Duun bodde i huset resten av livet, og enken Emma Duun bodde her til sin død i 1970. Ekteparet hadde en datter, som var barnløs. Huset ligger dramatisk til, oppe på fjellet, med bratte berg nære ved, og med god utsikt over fjorden. Husets første etasje er bevart slik ekteparet Duun hadde det, og inneholder et bibliotek med boksamling, manuskript og brev. Husets andre etasje er innredet for stipendiater. I hagen finnes en minnepark. Duuns forfatterskap er nesten i sin helhet lagt til Namdalskysten, og det er lite i bøkene hans som kan tyde på noen direkte impulser fra huset eller miljøet rundt ham. Huset ble ved Emma Duuns død overdratt til "Olav og Emma Duuns Stiftelse", etablert i 1973 for å bevare huset som et minne over forfatteren. Stiftelsens styre har representanter fra kommunen, forfatterforeningen, Duun-familien og Duun-venneforeninger. Parken ble åpnet i 1976 til forfatterens 100-årsminne. Huset inngår i museumsenheten er tilgjengelig for publikum etter avtale, og på søndager i juni-august. Greatest Hits (Bone Thugs-n-Harmony-album). "Greatest Hits" er et samlealbum av Bone Thugs-n-Harmony. Det ble utgitt av Ruthless Records i 2004, og ble sluppet i en 2-Disk pakke. Albumet inneholder store hits som «Tha Crossroads», «Dayz of Our Livez» og «Breakdown» Arkeologiåret 1712. Arkeologiåret 1712 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1712. Utforskninger. En stille gate i Pompeii Arkeologiåret 1639. Arkeologiåret 1639 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1639. Kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996. Kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996 var en administrativ reform som ble vedtatt av Sachsens landdag den 24. juni 1993. Reformen innebar at 48 kretser (Landkreise) og 6 kretsfrie byer, som ble opprettet i 1952, ble erstattet av 22 nye kretser og 7 kretsfrie byer. Landkreis Döbeln ble ikke berørt av reformen. De 7 kretsfrie byene etter reformen var Chemnitz, Dresden, Görlitz, Hoyerswerda (fra 1. januar 1996), Leipzig, Plauen og Zwickau. I april 1991 besluttet delstatsregjeringen å opprette nye kretser med minimum 125 000 innbyggere. Lovutkastet ble vedtatt den 29. juni 1992 og sendt ut til høring blant de berørte kretsene. Forslaget ble delvis behandlet av Fristaten Sachsens forfatningsdomstol, grunnet klager om lovligheten av å oppløse kretsene Landkreis Dresden-Land, Landkreis Hoyerswerda, Kreis Kamenz, Landkreis Plauen, Landkreis Oelsnitz, Landkreis Reichenbach, Landkreis Auerbach og Landkreis Klingenthal. I juni / juli 1994 påpekte domstolen mangler i de klagende partenes deltagelse i den lovgivende prosessen, og loven ble delvis opphevet. Delstatsregjeringen ble etter dette tvunget til å gjøre tre endringer i loven: Den 6. september 1995 ble det vedtatt endringer av lovforslaget som angikk kretsene Meißen-Radebeul og Landkreis Westlausitz-Dresdner Land; samme dato ble det foretatt endringer i loven som angikk dannelsen av Vogtlandkreis, og den 23. mai 1996 ble det vedtatt endringer i loven som angikk dannelsen av Niederschlesischer Oberlausitzkreis. Kretsene eksisterte frem til Kretsreformen i Sachsen i 2008, da de ble slått sammen og videreført i 10 nye kretser, og 3 kretsfrie byer. Robert John Lange. Robert John «Mutt» Lange (født 11. november 1948 i Mufulira i Zambia) er en britisk plateprodusent, låtskriver og musiker. «Mutt» Lange er en av musikkbransjens mest suksessfulle produsenter, og har produsert og skrevet bestselgere for band og artister som DC, Def Leppard, Bryan Adams, Shania Twain, Foreigner, The Cars, Billy Ocean og The Corrs. Han er kjent som en hardtarbeidende og nyskapende produsent. «Mutt» Lange ble født i det tidligere Nord-Rhodesia, det nåværende Zambia. Han gikk på skole i Sør-Afrika, og flyttet senere til England. I 1976 begynte han sin karriere som plateprodusent, og hans gjennombrudd var singelen «Rat Trap» for Boomtown Rats i 1978. Det store verdensomspennende gjennombruddet kom året etter, med AC/DCs album "Highway to Hell" i 1979. Han produserte ytterligere to album for AC/DC, "Back in Black" i 1980 og "For Those About to Rock (We Salute You)" i 1981. Lange ble nå en ettertraktet produsent. Han produserte og skrev låter sammen med Def Leppard på albumene "High 'n' Dry", "Pyromania", "Hysteria" og "Adrenalize". På 1990-tallet produserte han Bryan Adams' album "Waking Up the Neighbours" samt Adams' album fra 2008, "11". Han produserte og skrev låter for sin kone Shania Twains album "The Woman in Me", "Come on Over" og "Up!". Nasjonale mesterskap i landeveissykling 2010. Nasjonale mesterskap i landeveissykling 2010 startet i Australia og New Zealand i januar. De fleste andre mesterskapene arrangeres i siste uke før Tour de France starter i slutten av juni. Travis Meyer. Travis Meyer (født 8. juni 1989 i Perth) er en australsk, profesjonell syklist som sykler for GreenEDGE. Hans bror, Cameron Meyer, sykler for samme lag. Han er blitt juniorverdensmester på bane fem ganger. I 2010 vant han det australske mesterskapet på landevei. Intercostalmuskler. Brystets dype musklatur, her ses intercostalmusklene "intercostalis internus" og "externus". Intercostalmuskler (av latin "inter" = mellom, og "costae" = ribbein også kalt pinne-muskler) er navnet på de små musklene som fyller ut mellomrommet mellom ribbeina. De er, sammen med mellomgulvet (diafragma), de viktigste respirasjonsmusklene i kroppen. Hilding Rosenberg. Hilding Rosenberg (født 21. juni 1892 i Bosjökloster, død 19. mai 1985 i Stockholm) var en svensk organist, pianist, dirigent og komponist. Fra 1909 var han organist i Kalmar og virket også som konsertpianist, lærer og for kort tid også som kirkemusiker. Fra 1914 studerte han klaver med Richard Andersson, senere komposisjon med Ernst Henrik Ellberg og Wilhelm Stenhammar og tok dirigentundervisning med Kurt Striegler og Hermann Schechen. Fra 1932 til 1934 var han kapellmester i Stockholmsoperaen. Deretter var han gjestedirigent i en rekke land i Europa og i USA. Blant hans egne elever finnes Karl-Birger Blomdahl, Svein-Erik Bäck, Ingvar Lidholm og Åke Hermanson. Rosenberg komponerte sju operaer, et operaoratorium ("Josef og hans brødre" 1946-48), sju balletter, fire oratorier, to melodrama, sju symfonier og andre symfoniske verker, to fiolin- og en cello- og en trompetkonsert, skuespill-, hørespill- og filmmusikk, kammermusikalske verker, klaver- og orgelmusikk, lieder og korverker. Hilding Rosenberg mottok Christ Johnson-prisen i 1962. Tom Arnold. Tom Arnold (født 6. mars 1959 i Ottumwa i Iowa) er en amerikansk skuespiller og stand up komiker. Arnold begynte som skribent for TV-serien Roseanne i 1983 og hadde denne jobben frem til 1993. Han giftet seg med showets stjerne, Roseanne Barr i 1990 etter at hun hadde skilt seg fra sin første ektemann. Parets ekteskap tiltrakk seg ofte media og spesielt tabloidens oppmerksomhet på grunn av deres noen ganger opprørende oppførsel. I 1992 spilte Arnold i sin egen sitcom som ble kalt The Jackie Thomas Show. Showet varte i 18 episoder før det ble lagt ned på grunn av lave seertall. I 1993 kjøpte Arnold og Barr et hus sammen i Arnolds hjemby Ottumwa i Iowa og de åpnet en restaurant som het "Roseanne and Tom's Big Food Diner". Begge skuespillerne opptrådte i filmen "The Woman Who Loved Elvis" som ble filmet i Ottumwa og kom ut i 1993. Arnold og Barr skilte seg i 1994 og restauranten de hadde sammen ble stengt året etter. I 1994 dukket Arnold opp som sidekick til Arnold Schwarzenegger sin karakter i James Camerons spillefilm True Lies. Arnolds rolle som en barnemishandler i filmen "Gardens of the Night" hadde spesiell betydning for ham da han selv ble utsatt for gjentatte seksuelle overgrep i barndommen. Arnold bestemte seg for å ta på seg rollen for å kaste mer lys over saken. Kerry Armstrong. Kerry Armstrong (født 12. september 1958 i Melbourne, Australia) er en australsk skuespiller på film, tv og teater. Hun er en av kun to skuespillere som har vunnet to Australian Film Institute Awards (AFI Awards) det samme år. Hun har blant annet hatt en rolle i såpeserien Dynastiet mellom 1985 og 1986. Armstrong var et hyppig brukt ansikt på australsk fjernsyn på 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet. En av hennes aller første roller var i TV-serien Marion som ble utgitt i mars 1974. Armstrong emigrerte til USA i 1981. Der studerte hun ved Herbert Berghof-skolen i New York på et fungerende stipend. For å få oppholdstillatelse inngikk Armstrong et proforma-ekteskap med Brad Robinson i 1981 slik at hun kunne bli amerikansk statsborger. I 1987 returnerte Armstrong til Australia for å gå i begravelsen til bestemoren sin. På begynnelsen av 1990-tallet var hun med i flere australske TV-serier inkludert Police Rescue, Ocean Girl og All Together Now. I 1991 ble Armstrong nominert til AFI-prisen for beste kvinnelige hovedrolle for sin rolle i filmen "Hunting" som ble utgitt av filmselskapet Paramount i USA. Armstrong var også forfatter og skrev en selvhjelpsbok som het The Circles og ble utgitt 1. november 2003. Hun beskrev boken som en praktisk øvelse i å myndiggjøre folk og kartlegge deres hjerte og følelser. Armstrong arbeider med flere veldedige organisasjoner inkludert Childwise og Big Hart og hun er talsmann for Cure for Life Foundation som sponser forskning på behandlinger mot hjernesvulst. Armstrong har offentlig gått svært hardt ut mot krigen i Irak. Hun har vært gift fire ganger og i 2008 ble hun beskrevet som en enslig mor med tre sønner som bor i Yarra Valley som ligger cirka 80 km fra Melbourne. Trio Intim. Trio Intim var et danseband fra Nordhordland som var aktive i perioden 1957–1960. Iron Maidens diskografi. Iron Maidens diskografi er diskografien til det britiske heavy metal-bandet Iron Maiden. Diskografi. Alle studioalbumene fra og med "Iron Maiden" til og med "Fear of the Dark" ble remastret og nyutgitt med multimediamateriale i 1998. ¹ "Live After Death" ble utgitt på nytt i 1998. Den nye utgaven hadde en ekstra CD med fem låter. Disse låtene var inkludert på vinylutgaven da den ble sluppet i 1985, men ikke på den originale CD-versjonen. ² "A Real Live One" og "A Real Dead One" ble slått sammen og gitt ut på nytt som "A Real Live Dead One" i 1998. ³ "Live at Donington '92" ble gitt ut på nytt i 1998, da originalalbumet kun ble utgitt i et begrenset opplag på 5 000 utgaver. Diskografi Isabella Bruce. Isabella Bruce (ca 1280–1358) (også kjent som "Isobel" eller "Isabella de Brus") var dronning i Norge, gift med kong Eirik II Magnusson, som hans andre hustru. Biografi. Isabella var født i Skottland som datter av Robert Bruce av Annandale, og var således søster til kong Robert Bruce (samme navn som sin far). Hennes mor var Marjorie av Carrick, 3. grevinne av Carrick. En annen bror var Edward Bruce, en tid konge av Irland. Hun reiste til Norge sammen med sin far for å bli gift med kong Eirik i Bergen i 1293 etter at hans første hustru døde, som for øvrig også var fra Skottland. Isabella var da rundt 12 år gammel. Hun fødte ham kun et barn, datteren Ingebjørg Eiriksdatter, i 1297. Hun ble enke 24 år gammel ved kongens død i 1299. Hun giftet seg aldri igjen til tross for at hun overlevde sin ektemann med 59 år. Deres ekteskap skaffet ikke en mannlig arving, og den norske tronen gikk da til Eiriks bror Håkon V Magnusson. Isabella ble boende i Bergen som enkedronning etter at ektefellens bortgang, og fram til sin død i 1358. Hun ser i denne perioden ut til å ha deltatt aktivt i det politiske liv, og hadde et nært forhold til kirken i Bergen, noe som blant annet vises ved at hun 1324 fikk i gave hus på Holmen i Bergen fra biskopen. Hun deltok i mange offisielle hendelser og seremonier og synes ikke å ha vært uten innflytelse. Isabella dro aldri tilbake til Skottland, men sendte soldater for å kjempe for sin bror Robert Bruce i krigene mot England. Det har vært foreslått at hun deltok som megler i konfliktene mellom Orknøyene, Shetlandsøyene og Skottland i 1312. I 1339 ga kongen nåde til en fange på hennes og biskopens bønn. Hun utvekslet brev med sin søster i Christina Bruce i Skottland. Datteren. Det antas at Isabella sto bak datteren Ingebjørg Eiriksdatters festmål med jarl Jon Magnusson av Orknøyene i 1300 som det aldri ble noe av grunnet brudgommens ubeleilige død. Isteden ble Ingebjørg Eiriksdatter gift med den svenske prinsen og hertugen Valdemar Magnusson i et dobbeltbryllup mellom en svoger og den norske kusinen, prinsesse Ingebjørg Håkonsdatter, i Oslo i 1312. Ingebjørg fikk en sønn med Valdemar i 1316, men ingenting mer er kjent om ham. Også Ingebjørg ble tidlig enke da hertugen døde i fangenskap i 1318, men Ingebjørg fortsatte å bo i Sverige. Siden 1340 ble hun titulert hertuginne av Öland. Et dokument av 1357 viste til at moren Isabella skal ha arv etter datteren i Sverige, noe som tyder på Isabella levde lengre enn sin datter. Walter Perceval Yetts. Walter Perceval Yetts (født 1878; død 1957) var en britisk medisiner og fotosamler, best kjent for sine arbeider innen særlig kinesisk kunsthistorie. Friedrich Alexander Bischoff. Friedrich Alexander Bischoff von Klammstein (født 18. mai 1928, død 14. januar 2009 i Wien) var en østerriksk Østasiakjenner – sinolog, tibetolog og mongolog. Biografi. Bischoff var professor ved Indiana University i Bloomington og senere, fra 1982 til 1983, professor for kinesiske språk og litteratur ved Universitetet i Hamburg. Etter sin emeritering var han honorarprofessor for mongolsk språk og kulturhistorie ved Universitetet i Wien og underviste der også i klassisk kinesisk. Anne Archer. Anne Archer (født 24. august 1947 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespillerinne. Hun debuterte som skuespiller i filmene "The Honkers" og "Cancel My Reservation" fra 1972. Den siste filmen hun har spilt i per 1. januar 2010 er Ghosts of Girlfriends Past fra 2009. Archer fikk sitt gjennombrudd som skuespiller for rollen som den forrådte husmoren og kona til Michael Douglas i thrilleren Fatal Attraction. Filmen fikk henne en Oscar-nominasjon for beste kvinnelige birolle. Hun spilte senere legen og kona til CIA-analytikeren Jack Ryan i to filmer som er basert på Tom Clancy sine romaner i filmen Patriot Games fra 1992 og 1994-filmen Overhengende fare der hun spilte mot Harrison Ford. Archer er medlem av Scientologikirken som også John Travolta og Tom Cruise er medlemmer av. I 2006 grunnla Archer non-profit organisasjonen Artister for menneskerettigheter (Artist for Human Rights) som er en gren av Scientologi-kirken. Artist for Human Rights forfekter like rettigheter for alle mennesker. Heinrich August Jäschke. Heinrich August Jäschke (født 17. mai 1817 i Herrnhut i Tyskland, død † 24. september 1883) var en tysk misjonær, lingvist og orientalist. Heinrich August Jäschke virket fra 1857 til 1868 som misjonær tilknyttet den herrnhutiske brødremenighet, og holdt til i Kyelang (i distriktet Lahaul og Spiti, et område nord i India er det tales en tibetansk dialekt). Han er særlig kjent for sine studier av tibetansk språk. Han sørget for å oversette Bibelen til tibetansk, og engasjerte seg i å oversette og utgi tibetanske tekster. William Montagu, 1. jarl av Salisbury. William Montagu (også kalt Montacute), 1. jarl av Salisbury og konge av Man (1301 – 30. januar 1344) var en engelsk adelsmann og lojal tjener av kong Edvard III av England. Han var sønn av William de Montagu, 2. baron Montagu, og kom inn i den kongelige husholdning i ung alder, og ble en nær venn av den unge prins Edvard. Vennskapet fortsatte etter at Edvard var blitt kronet konge da Edvard II var blitt avsatt i 1327. I 1330 var Montagu en av Edvards viktigste medsammensvorne i kuppet mot Roger Mortimer, sistnevnte hadde inntil da fungert som kongens beskytter. I de påfølgende årene tjente Montagu kongen på mange vis, hovedsakelig i krigene mot skottene. Han ble rikt belønnet, og mottok blant annet herreskapet over øya Man i Irskesjøen (dog kun av teoretisk betydning da Man fortsatt ble kontrollert av Skottland). I 1337 ble han forfremmet til jarl av Salisbury og gitt en årlig inntekt på 1000 merker som fulgte tittelen. Han tjenestegjorde på kontinentet i de første årene av hundreårskrigen, men i 1340 ble han tatt til fange av franskmennene, og som motytelse for sin frihet måtte han love å aldri krige mot Frankrike. Han døde fra de sår han hadde fått i en ridderturnering i 1344. Legendene vil ha det til at Montagus hustru Catherine ble voldtatt av Edvard III, men denne historien er helt sikkert ondsinnet fransk propaganda. William og Catherine hadde seks barn, de fleste ble gift adelig. Moderne historikere har kalt William Montague for kong Edvards «mest intime personlige venn» og «hovedinnflytelsen bak tronen fra Mortimers undergang i 1330 og fram til hans egen død i 1344». Familiebakgrunn. William ble født i Cassington i Oxfordshire i 1301. Han var den eldste sønnen av William de Montagu, andre baron Montagu, og Elizabeth Montfort, datter av Peter de Montfort av Beaudesert, Warwickshire. Montagu, en familie fra West Country med røtter som gikk tilbake til den normanniske erobringen av England i 1066, holdt store landområder i Somerset, Dorset og Devon. Hans far, William Montagu, utmerket seg selv i de skotske krigene under kong Edvard I av England og tjenestegjorde som steward i Edvard IIs husholdning. En del medlemmer av adelen, inkludert Thomas av Lancaster, så på Montadu med mistenksomhet, som et medlem av hoffpartiet med upassende innflytelse på kongen. Av denne grunnen ble han sendt til Aquitaine for å tjenestegjøre som "seneschal", seremonimester. Her døde han i oktober 1319. Selv om han satt i parlamentet som en baron, andre lord Montagu, steg han aldri opp over nivået av ren regional betydning. Tidlig tjeneste. Den unge William var fortsatt mindreårig på den tiden da hans far døde, og gikk inn i den kongelige husholdning som en myndling av kongen i 1320. Den 21. februar 1323 ble han gitt sin fars land og tittel. Hans tjeneste for Edvard II tok ham utenlands til kontinentet i både 1320 og 1325. I 1326 ble han gjort til ridder. Etter at kong Edvard II ble avsatt i 1327 fortsatte Montagu i tjeneste hos den avsatte kongens sønn Edvard III. Han bisto den nye kongen i å slå tilbake den skotske invasjonen i 1327, og ble ridderbanner, en ridder som ledet en gruppe soldater under eget banner, i 1328. Montagu hadde et nært vennskap med Edvard III og fulgte ham utenlands på diplomatisk reise i 1329. Det samme året ble han sendt som ambassadør for å forhandle fram et ekteskapsallianse med kong Filip VI av Frankrike. Hans viktigste oppgave var likevel å komme i forbindelse med pavedømmet i Avignon. Den unge kongen, sammen med sin regjering, var dominert av kongens mor, Isabella og hennes elsker Roger Mortimer, som hadde vært ansvarlig for å avsette kongens far. Montagu forklarte kongens situasjon, og pave Johannes XXII ba da om et særlig og entydig signal som sikret ham at han faktisk forhandlet med kongen i egen person. Etter Montagu kom tilbake skrev Richard Bury, «lordseglbevarer», for å informere paven at kun brev som inneholdt ordene "pater sancte" (hellige far), i Edvards egen håndskrift ville være fra kongens selv. Kun Edvard, Bury og Montagu var innforstått med dette. Kuppet mot Mortimer. Da Mortimer oppdaget konspirasjonen mot ham ble Montagu ført til ham for å bli forhørt, sammen med kongen, men de ga ikke noe fra seg.. Etterpå skal Montagu etter sigende ha rådet Edvard å gå imot sin beskytter ettersom «Det var bedre at de spiste hunden enn at hunden spiste dem». ". Den 19. oktober 1330 var Mortimer og Isabella tilstede ved en tilstelning i Nottingham Castle, konstabelen for borgen viste Montagu en hemmelige inngang gjennom en tunnel under jorden. Sammen med Edward de Bohun, Robert Ufford, og John Neville, og andre kom han seg inn i borgen hvor han nådde fram til kongen. Et kort slagsmål fulgte før Mortimer ble tatt til fange. Dronningen stormet inn i rommet mens hun ropte «Gode sønn, ha medlidenhet for den edle Mortimer!» Edvard bøyde seg ikke for sin mors desperate bønn, og noen få uker senere ble Mortimer henrettet for forræderi i London. Som belønning for deltagelsen i kuppet ble Mortimer gitt landområder verd 1000 pund, inkludert det walisiske herreskapet av Denbigh som tidligere hadde tilhørt Mortimer. Hans familie tjente også på hans nære forhold til kongen; hans bror Simon ble biskop av Worcester, og senere biskop av Ely. En annen bror, Edward de Montacute, 1. baron av Montacute, ble gift med Alice, en medarving av Thomas av Brotherton, jarl av Norfolk. Tjeneste for Edvard III. a> i 1348, og inklduerte Salisburys sønn blant grunnleggerne. I årene som kom fungerte Montagu som Edvard IIIs nærmeste ledsager. I april 1331 dro de to på en hemmelig ekspedisjon til Frankrike, forkledd som handelsmenn slik at de ikke ville bli gjenkjent. I september det samme året deltok Montagu en ridderturnering i Cheapside hvor han og kongen var forkledd som tatarer. Fra 1333 og framover var Montagu opptatt av å delta i kampene mot skottene, og han utmerket seg selv i beleiringen av Berwick og slaget ved Halidon Hill. Det var etter denne hendelsen at hans herreskap over Man ble anerkjent, en rett han holdt fra sin bestefar. Herreskapet var dog i øyeblikket kun teoretisk da øya fortsatt var under skotsk kontroll. I februar 1334 ble Montagu sendt på et oppdrag til Edinburgh for å kreve at Edward Balliol underkastet seg den engelske kongen. I den store sommerkampanjen i 1335 var det Montagu som skaffet den største engelske enkeltkontigenten med 180 fotsoldater og 136 bueskyttere. Han ble belønnet for sine bidrag: etter at skottene hadde blitt tvunget til avgi det skotske lavlandet ble Montagu gitt Peeblesshire. Han fikk også lov til å kjøpe formynderskapet til Roger Mortimers sønn Roger for 1000 merker, en avtale som ble meget lukrativ for Montagu.. På dette tidspunktet endret lykken for engelskmennene i Skottland. Montagu drev krigføring på nytt i Skottland i 1337, men beleiringen av Dunbar feilet. Etter forsøket i Skottland ble avsluttet vendte Edvard III oppmerksomheten mot kontinentet. Hundreårskrigen. Montagu ble opphevet til jarl av Salisbury den 16. mars 1337. Dette var en av seks adelige forfremmelser som Edvard III gjorde den dagen som forberedelse for va som kom til å bli Hundreårskrigen. For å gjøre det mulig Montagu underholde sin nye status begunstiget kongen ham med landområder og leieinntekter av en verdi av 1000 merker i året. Pengene kom fra kongelig tinngruver i Cornwall. Et samtidig dikt forteller om et løfte som jarlen ga på begynnelsen av krigen – han ville ikke åpne ett av sine øyne mens han slåss i Frankrike. Fortellingen er antagelig satire; sannheten var at Montagu allerede hadde mistet et øye i en ridderturnering. I april 1337 ble Montagu utpekt til å gjøre en diplomatisk ekspedisjon til Valenciennes for å etablere allianser med Flandern og tyske prinser. I juli 1338 fulgte han kongen på en annen reise til kontinentet, denne gangen med et større antall ledsagere, 123 soldater og 50 bueskyttere. I september det samme året ble han gjort til marskalk av England. Etter at Thomas av Brotherton, jarl av Norfolk, døde hadde denne posisjonen kom i hendene på Norfolks datter Margaret. Kongen stolte ikke på at hennes ektemann og besluttet å isteden gi den til sin trofaste venn, Montagu. Kongens politikk med å bygge allianser ga ham stor gjeld, og da han forlot Nederlandene for å dra tilbake til England i slutten av 1338 ble Salisbury igjen som sikkerhet for kongens debitorer, sammen med kongens familie og jarlen av Derby. Jarlen hadde tidligere advart mot de kostbare alliansene, men han var uansett lojal til kongens strategi. Mens Edvard utenlands ble Salisbury tatt til fange av franskmennene ved Lille i april 1340, og satt i fengsel i Paris. I følge av hva som ble fortalt ønsket kong Filip VI av Frankrike å få henrettet Salisbury og Robert Ufford, jarl av Suffolk, som ble tatt til fange sammen med ham. Filip ble derimot frarådet å gjøre dette av Johan den blinde, konge av Böhmen, som argumenterte at jarlene ville bli nyttige en utveksling om noen franskmenn ble tatt til fange. Selv om de ble løslatt i september, var det ikke før i mai 1342 at han kom til endelig enighet med franskmennene. Salisbury ble løslatt i en fangeutveksling, men kun på det vilkår at han aldri slåss mot Frankrike igjen. De siste årene. Salisbury hadde lenge vært frustrert av den engelske regjeringens mislykkethet i å skaffe nok kapital for krigsanstrengelsene. På tilbakereisen spilte han en liten rolle i konflikten i 1341 mellom kong Edvard og rikskansler John Stratford. I mai dette året ble han utpekt for en komite som skulle høre kongens anklager mot Stratford, men lite kom ut av dette. I 1342–1343 kjempet han med Robert av Artois i Den bretonske tronfølgerkrigen, og i 1342 hjalp han til med forhandle freden i Malestroit. Det var antagelig en gang på denne tiden at han fikk fullført sitt krav på øya Man i Irskesjøen ved å erobre øya mens den fortsatt var holdt av Skottland. Hans siste internasjonale oppdrag skjedde på slutten av 1343 da han fulgte Henry av Grosmont, jarl av Derby, på en diplomatisk reise til Castilla. Tidlig i 1344 var han tilbake i England hvor han deltok i en stor ridderturnering ved Windsor. Det var i denne turneringen, i henhold til kronikøren Adam Murimuth, at han fikk skader som viste seg å være dødelige. Han døde den 30. januar 1344 og ble gravlagt ved klosteret Bisham i Berkshire, ikke langt fra sitt hjem, Bisham Manor. Han hadde selv grunnlagt klosteret i 1337 da han ble forfremmet til jarl. Kong Edvards siste finansielle forpliktelser ble aldri helt betalt i jarlens levetid, og ved Salisburys død skyldte kongen ham 11 720 pund. Av dette ble rundt 6374 pund avskrevet av hans testamentfullbyrdere i 1346. Familie. I eller før 1327 giftet Salisbury seg med Catherine, datter av William de Grandison, 1. baron Grandison. To anekdotiske fortellinger gikk om Catherine Montagu; i en ble hun identifisert som «grevinne av Salisbury» og den som mistet et strømpebånd og som kongen deretter skapte Hosebåndsordenen. I den andre historien skal Edvard III ha blitt forelsket i grevinnen og sørget for å ha blitt alene med henne slik at han kunne voldta henne. Ingen av fortellingene er støttet av samtidige bevis, og det siste er helt sikkert et produkt av ondsinnet fransk propaganda. William og Catherine hadde seks barn, de fleste av dem gjorde gode giftemål med andre medlemmer av adelen. Den første jarlen av Salisbury skaffet store inntekter til familieformuen; på den tiden da hans far døde hadde landområdene hatt en verdi på noe over 300 pund. I 1344 var kun den årlige inntekten av landområdene blitt beregnet til mer enn 2 300 pund, tilsvarende til rundt 930 pund i dagen (kjøpeverdi ikke medregnet). Edvard ga også eksklusive rettigheter til Salisbury, inkludert rettigheten «return of writs» som ga jarlen autoritet over sine landområder som normalt ble holdt av den kongelig utpekte sheriff. Salisburys eldste sønn William etterfulgte sin far i juli 1349, fortsatt mindreårig, som William Montagu, 2. jarl av Salisbury. Den yngre William var en av de grunnleggende medlemmer av Hosebåndsordenen, en ære kongen ga ham, men han fikk aldri den samme favorisering av kongen som hans far hadde hatt. Takashi Fujisawa. Takashi Fujisawa (japansk: 藤沢隆; født 4. januar 1943 i Yoichi, Hokkaido) er en japansk skihopper og kombinertutøver som konkurrerte på 1960-tallet. Han vant sølv i storbakke i ski-VM 1966 i Oslo. Han ble den første japaner som vant en medalje i et ski-VM. Agrarsosialisme. Agrarsosialisme er en sosioøkonomisk politisk bevegelse som vil kombinere en agrarsk levemåte med sosialistisk (eller semi-sosialistisk) økonomisk politikk. Når det blir sammenlignet til det vanlige sosialistiske systemene, som vanligvis er urban/industriell (ofte fokusert på sentralisering og en enkel stat), internasjonalt orientert, og mer progressiv/liberal i forhold til sosial orientering, og mange agrarsosialistiske bevegelser ble ofte mer rurale (med fokus på desentralisering og mindre regjeringer), med mer fokus på det lokale, samt at de var mer tradisjonelle/konservative. Et moderne eksempel på et agrarisk politisk parti med sosialistiske tendenser er det tidligere Russlands Agrarparti, og det nåværende National Party of Australia. Agrarkommunisme. Noen former av kommunisme har vært mer agrarske, fokusert mer på landbruk, en industrielle. For eksempel kan man si at Mao Zedongs syn, at bøndene var den ekte revolusjonære styrken i et moderne samfunn (et viktig aspekt i den Maoistiske teorien), kan beskrives som en agrarsosialistisk filosofi. Tysso (Odda). Tysso er ei elv i Odda kommune i Hordaland. Den har utspring på de vestlige delene av Hardangervidda og renner mot vest via Ringedalsvatnet og munner ut i Sørfjorden ved Tyssedal. Den har en total lengde på og et nedbørfelt på. Den naturlige middelvannføringen ved munningen er. Elva er sterkt utbygd til kraftproduksjon. I 1908 ble Tyssedal kraftanlegg (Tysso I) åpnet, og det er senere bygget i alt åtte kraftanlegg i vassdraget, hvorav de største er Oksla og Tysso II. Det sistnevnte kraftverket medførte blant annet at to av Norges høyeste og mest kjente fossefall, Ringedalsfossen og Tyssestrengene, ble tørrlagt. Det gamle kraftanlegget Tysso I er nå fredet, og inngår som en del av Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum. Holters korforening. Holters korforening ble stiftet i 1897 av dirigenten og komponisten Iver Holter og ledet av Holter selv til 1920. Blant de etterfølgende dirigenter var Eyvind Alnæs fra 1920 til 1930 (eller 1931) og Leif Halvorsen fra 1930. Rolf Kahrs Baardvik. Einar Rolf Kahrs Baardvik (født 14. desember 1919)) er en norsk militæroffiser og tidligere leder for Skipsfartens beredskapssekretariat. Han er særlig kjent for sin innsats som motstandsmann og etterretningsagent under andre verdenskrig. Krigsinnsats. Baardvik vokste opp på Utvorda i Flatanger. Han tok i 1938 til 1939 Hærens befalsskole i Harstad. Etter Tysklands angrep på Norge 9. april 1940 deltok Baardvik i kampene i Nord-Norge og var troppssjef i slaget om Narvik, der norske og allierte franske, polske og britiske styrker gjenerobret byen. Etter at Norge hadde kapitulert ble Baardvik med i motstandsarbeid i Steinkjer og Trøndelag, et arbeid som var forbundet med stor fare da motstandsgruppene ble infiltrert av Rinnanbanden. Han fikk i oppdrag å drive etterretning mot det tyske slagskipet «Tirpitz». Sent i september 1942 sørget han for transport for gruppen fra Kompani Linge, som 4. oktober sprengte kompressoranlegget til Fosdalen gruver i Malm i Nord-Trøndelag. I 1943 måtte han flykte for å unngå arrestasjon og han tok seg over til Storbritannia. Han kom der i tjeneste for Secret Intelligence Service (SIS) og gjennomgikk opplæring i radiotelegrafi, sabotasje og fallskjermhopping. I oktober ble han gitt oppdrag i det okkuperte Norge og ble sluppet ut i fallskjerm over Skjækervatnet. Formålet var å fortsette etterretningen mot «Tirpitz», som da imidlertid var flyttet og ikke vendte tilbake til den tyske marinebasen i Åsenfjorden. Radiostasjonen CAPRICORN-1 ble etablert, men beordret trukket tilbake etter få uker. Baardvik tok seg over til Sverige og fikk derfra i januar og mai 1944 oppdrag med å bringe radiosendere inn til traktene ved Bodø. Senderne, med kodenavn DENEB og GLAUR, ble satt opp og hadde innledningsvis Baardvik som operatør og instruktør inntil andre kunne overta driften fram til krigens slutt. Etter igjen å ha tatt seg over til Storbritannia ble Baardvik i månedsskiftet august/september 1944 satt over til Flatanger ved hjelp av «Vigra» der Leif Larsen var sjef. Her opererte han sammen med Erling Moe radiostasjonen KANIN på hjemstedet Utvorda, like i nærheten av den tyske festningen Utvorda kystfort. Stasjonen sendte fram til krigens slutt regelmessig værmeldinger og to daglige rapporter om nordgående og sørgående tysk skipstrafikk. Rapportene var viktige for den allierte krigsinnsatsen fordi de gjorde det mulig for allierte fly å angripe tyske skip på et for de allierte gunstig sted. Etter krigen. Etter krigen fortsatte han i Forsvaret, der han tjenestegjorde i Heimevernet. Baardvik arbeidet i Heimevernsstaben og ble sjef for Heimevernsdistrikt 2 (HV-02). Han tok eksamen fra Krigsskolen i 1948 og gjennomgikk Forsvarets høgskole i 1962. I 1956 fikk Baardvik oberstløytnants grad. I 1963 deltok Baardvik i arbeidet i Norges Rederiforbund med å utrede organiseringen av beredskap i norsk, sivil skipsfart. Han begynte året etter som intendant i Den Norske Amerikalinje. I 1966 gikk han tilbake til Norges Rederiforbund og var deretter leder for beredskapssekretariatet til han gikk av med pensjon fra 1. januar 1985. Utmerkelser. Baardvik er dekorert med en rekke norske og utenlandske utmerkelser for sin innsats. Han er tildelt St. Olavsmedaljen med to ekegrener og Deltagermedaljen med rosett. Han mottok de britiske utmerkelsene Distinguished Service Cross, Defence Medal og 1939–1945 Star, samt den franske Croix de guerre med palme og den franske medaljen for Narvik. Baardvik er videre tildelt Det danske Hjemmeværnets Fortjensttegn og det svenske Hemvärnets förtjänstmedalj. Tildelingen av den første St. Olavsmedaljen med ekegren og Distinguished Service Cross ble meddelt per telegram dagen etter at Baardvik og Moe meldte om fem tyske jagere med sørgående kurs, som ikke mange timene etter ble angrepet av britiske fly. To av skipene ble senket og et tredje skadet. Baardvik ble i 1945 tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren for andre gang. Norges unioner. Norge ble gradvis samlet til ett rike mellom 800-tallet og 1300-tallet, og unionene nedenfor gjelder derfor ikke alltid hele Norge som vi kjenner det i dag, men deler av landet. Kilder. Fakta funnet i læreboka Historie for vg2, fra de eldste tider til 1700-tallet, av Ivar Libæk, Øivind Stenersen, Asle Sveen og Svein A. Aastad, og litt på andre sider på wikipedia. Kang & Kodos. Kang & Kodos er to romvesener fra tv-serien The Simpsons. De er store, grønne og enøyde, i tillegg kommer de fra planeten Rigel VII. De er som regel kun med i Treehouse of Horror episodene. Harry Shearer har stemmen til Kang, mens Dan Castellaneta har stemmen til Kodos. Liste over fylkesordførere i Finnmark. −Liste over fylkesordførere i Finnmark. Finnmark Presidentvalget i Ukraina 2010. Presidentvalget i Ukraina 2010 ble avholdt med første valgomgang 17. januar 2010 og med andre valgomgang 7. februar. I første valgomgang fikk Viktor Janukovytsj 35,3 % av stemmene og Julija Tymosjenko 25,1 % av stemmene. De to gikk videre til andre valgomgang. Opptellingen i andre valgomgang viste at Viktor Janukovytsj fikk 49 % av stemmene, med 45,5 % for Julija Tymosjenko. Valgobservatører fra OSSE konkluderte med at valgprosessen fant sted i henhold til de krav OSSE og Europarådet har stilt opp for frie og rettferdige valg. Julija Tymosjenko aksepterte ikke valgresultatet. Etter at hun brakte saken inn for domstolene, bestemte den øverste forvaltningsdomstolen først å suspendere valgresultatet inntil saken var vurdert. Domstolen bestemte samtidig at innsettelsen av Janukovytsj som president måtte utsettes. Etter få dager trakk Tymosjenko saken. Den øverste forvaltningsdomstolen la da saken til side opphevet samtidig suspenderingen av valgresultatet. Janukovytsj ble innsatt som president 25. februar. Presidentmakten. Ukrainas president har en sterk stilling og spiller en viktig rolle i utformingen av politikken. Det er presidenten som utnevner statsministeren, utenriksministeren og forsvarsministeren. Statsministeren setter sammen regjeringen for øvrig. Nasjonalforsamlingen, Verkhovna Rada, må godkjenne utnevnelsen av statsministeren og regjeringen er ansvarlig både overfor nasjonalforsamlingen og presidenten. Presidenten har rett til å utskrive nyvalg til nasjonalforsamlingen. Lover vedtatt av nasjonalforsamlingen må undertegnes av presidenten før de kan tre i kraft. Presidenten har anledning til å nedlegge veto i lovsaker. Presidentvalg. Presidenten i Ukraina velges for en periode på fem år i direkte, allmenne valg. Ingen kan velges til mer enn to sammenhengende presidentperioder. Valget i 2010 er det femte presidentvalget i Ukraina siden selvstendigheten i 1991. For å stille som kandidat til presidentvalg må man være fylt 35 år, ha ukrainsk statsborgerskap, ha bodd i Ukraina i minst ti år forut for valgdagen og beherske landets offisielle språk, ukrainsk. Valget er organisert i 225 valgdistrikter i Ukraina og 113 valgsteder utenlands. Første valgomgang. Nominasjonsprosessen til valget endte 6. november 2009. Det var 18 godkjente kandidater til valgets første omgang. Av disse ble valget regnet å stå mellom tidligere statsminister, opposisjonslederen Viktor Janukovytsj fra Regionpartiet og sittende statsminister Julija Tymosjenko fra alliansen Julija Tymosjenkos blokk, noe som også viste seg å skje. Valgresultatet fra første valgomgang ga Janukovytsj 35,3 % av stemmene og Tymosjenko 25,1 %. Landets sittende president Viktor Jusjtsjenko, fra partiet Vårt Ukraina, stilte til gjenvalg. Han fikk bare 5,5 % av stemmene i første valgomgang. Serhij Tihipko, tidligere finansminister, sentralbanksjef, og grunnlegger av Ukrainas arbeiderparti, fikk 13,1 % av stemmene i første valgomgang. Pjotr Simonenko fra Ukrainas kommunistiske parti fikk 3,6 %. Andelen ugyldige stemmer i første valgomgang var på 1,6 %, mens 2,2 % av velgerne stemte blankt. Andre valgomgang. Siden ingen av kandidatene fikk over halvparten av stemmene i første valgomgang ble det nødvendig med en andre valgomgang for å avgjøre hvem av de to ledende kandidatene som blir Ukrainas neste president. Andre valgomgang ble avholdt 7. februar. I andre valgomgang fikk Viktor Janukovytsj fikk 49 % av stemmene og Julija Tymosjenko 45,5 % av stemmene i valget. 4,4 % av velgerne stemte blankt (egentlig «imot begge kandidater»), mens 1,2 % av stemmene var ugyldige. Til tross for at internasjonale valgobservatører fant at var gjennomført på en fri og rettferdig måte, reiste Julija Tymosjenko tvil ved valgresultatet og akseptert ikke at andre valgomgang hadde gått riktig for seg. Tymosjenko ønsket omvalg for presidentvalgets andre valgomgang. Saken ble brakt inn for retten, og 17. februar ble resultatet midlertidig suspendert av den øverste forvaltningsdomstolen inntil klagen var behandlet. Samtidig bestemte domstolen at innsettelsen av Janukovytsj som president måtte utsettes inntil den har kommet til en avgjørelse. Etter få dager trakk Tymosjenko saken og den 21. februar la den øverste forvaltningsdomstolen saken til side. Samtidig opphevet retten suspenderingen av valgresultatet, som da ble endelig og gyldig. Janukovytsj ble innsatt som Ukrainas president i en seremoni 25. februar 2010. Eidslandet. Eidslandet (også kalt Eidsland) er ei bygd i Vaksdal kommune i Hordaland. Den ligger innerst i Eidsfjorden, i de nedre delene av Eksingedalen. Det bor rundt 120 personer på Eidslandet. Bygda har butikk, barneskole (nedlagt fra høsten 2009), grendehus, kapell og skytebane. Elva Ekso, som er rik på laks, sjø- og fjellaure, munner ut i Eidsfjorden ved Eidslandet. Ved bygda ligger også Myster kraftverk, drevet av BKK. Modalen-Eksingedalen Billag har sitt hovedkontor på Eidslandet. Hertug av Atholl. Hertug av Atholl er en britisk adelstittel, navngitt etter Atholl i Skottland, som ble opprettet kun en gang i britisk historie av dronning Anne av Storbritannia i 1703 for John Murray, 2. marki av Atholl. Den nåværende hertugen holder tallrike subsidiære titler: marki av Atholl (opprettet 1676), marki av Tullibardine (1703), jarl av Atholl (1629), jarl av Tullibardine (1629 og 1676), jarl av Strathtay og Strathardle (1703), vicomte av Balquhidder (1676), lord Murray av Tullibardine (1604), og lord Murray, Balvenie og Gask (1676). Alle disse tilhører den skotske adelskalender. Hertugens eldste sønn og arving holder ærestittelen som marki av Tullibardine. Mellom 1846 og 1957 var hertugen også baron Glenlyon i Storbritannia, noe som gjorde det mulig for ham å sitte i Overhuset. Da dette baroniet ble nedlagt i 1957 hadde hertugen av Atholl den tvilsomme ære å være den høyest rangerte adelsmann uten et sete i Overhuset inntil loven om adelskalenderen i 1963 (da alle arvelige skotske adelsfolk fikk retten til å sitte i denne forsamlingen). Hertugen av Atholl er den arvelige klanhøvdingen av klan Murray. Historie: Mormaerdømmet/jarldømmet Atholl. Mormaer eller jarl av Atholl referer til en middelaldersk grevetittel som går tilbake til høylansdprovinsen Atholl ("Ath Fodhla"), i dag i nordlige Perthshire. Atholl er et spesielt mormaerdømme ettersom en konge av Atholl er rapportert fra den piktiske tiden. Den eneste av de andre piktiske kongedømme som er kjent fra samtidige kilder er Fortriu og Circinn. Faktisk gjentar det tidligste dokument fra 1200-tallets kilder kjent for moderne forskere kravet at Atholl var et oldtids piktisk kongedømme. På 1000-tallet kan den kjente Crínán av Dunkeld ha hatt posisjonen som mormaer. Kongelige forbindelser med Máel Muire, som var sønn av Duncan I av Skottland (gælisk "Donnchad mac Crínáin"), og den yngre bror av Malcolm III av Skottland ("Máel Coluim III mac Donnchada"). Matad var kanskje den mest kjente av mormaerne, far til den gælisk-norrøne Harald Maddadsson, en notorisk opprører sett fra de skotske kongenes synsvinkel og hersket over Orknøyene som jarl. Slektslinjen til Máel Muire og Crínán ebbet ut da Forbhlaith, datter av mormaer Henry giftet seg med David de Hastings. Det sistnevnte ekteskapet frambrakte en datter, Ada, som ble giftet inn i familien Strathbogie, en normannisk adelsslekt med tilknytning til Fife. Den familien hersket fram til den skotske uavhengighetskrigen da familien (eller klanen) Campell tok over. Den gikk til slutt over til familien Stewart. Hertugene Atholl, store landeiere, var initiativtagere og de viktigste deltakere til den brutale utrenskningen av høylandet, «The Highland Clearances», på 1800-tallet da småfolks bosteder ble brent ned, sult og nød bredte seg og en stor del av Skottlands befolkning ble tvunget til utvandre for å skape rom for rikfolks sauemarker. Tradisjonell bolig og militær kommando. a> ble bygget hertugen av Atholl, men er i dag et noe slitt hotell. Hertugene av Atholls tradisjonelle bolig er borgen Blair Castle, skjønt familien eide flere andre boliger og slott i fortiden, mest kjent er Huntingtower Castle, Balvenie Castle, Tullibardine Castle og Dunkeld House (de sist to er revet). Holderen av tittelen kommanderer også den eneste lovlige private hær i Europa, Atholl Highlanders, hvis hovedkvarter er ved Blair Castle. Jarler av Atholl, sjette opprettelse (1403). Tapte jarledømmet ved sin brors død, Robert III av Skottland, i 1406. Jarler av Atholl, åttende opprettelse (1457). Lady Janet Stewart av Atholl; Lady Elizabeth Stewart av Atholl; John Stewart, 3. jarl av AthollAtholl (1507–1542); John Stewart, 3. jarl av Atholl (1507–1542); John Stewart, 4. jarl av Atholl (død 1579); og John Stewart, 5. jarl av Atholl (1563–1595). Jarler av Atholl, niende opprettelse (1596). med den subsidiære tittelen "Lord Innermeath" (1469) Hertuger av Atholl (1703). Nåværende arving er den nåværende tittelholderens sønn Bruce George Ronald Murray, marki av Tullibardine (født 6. april 1960) Arving av arvingen er hans sønn Michael Bruce John Murray, jarl av Strathtay og Strathardle (født 5. mars 1985). Robert Kloster. Robert Kloster, født 8. mars 1905 i Bergen, død 7. februar 1979 i Bergen, var en norsk kunsthistoriker og museumsmann. Som forsker var hans bidrag i stor grad knyttet til Vestlandet og hjembyen. Han ble den første professor i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen. Liv og virke. Etter examen artium i 1924 begynte han å studere kunsthistorie i Bergen. Som eneste student fulgte han forelesningene ved Bergens Museum til kunsthistoriker Einar Lexow og arkeologene Haakon Shetelig og Johs. Bøe. Magistergraden i kunsthistorie ble avlagt ved Universitetet i Oslo i 1929. Arbeid. Årene 1930–31 arbeidet han som konservator ved Stavanger Museum. Fra 1932 arbeidet han som underbestyrer ved Kulturhistorisk avdeling ved Bergens Museum. Han ble engasjert i bergensarkitekturen og i 1934 var han medstifter av Foreningen Gamle Bergen. Kloster utviklet her et tett samarbeid med museets leder, arkitekt Kristian Bjerknes. I 1935 la Kloster frem planer for en kulturgeografisk registrering på Vestlandet. Disse ble lagt fram i 1937 I 1943 tok Kloster doktorgraden med avhandlingen "Snekkerhåndverket i Bergen under renessansen". I 1949 ble han direktør for Vestlandske Kunstindustrimuseum som Einar Lexows etterfølger. Kloster arbeidet her videre med monteringen som var ferdig 1951. Årene 1961–64 var han med på å sikre museet Johan Wilhelm Normann Munthes samling av kinesisk kunst fra California. I 1957 utga han sammen med Thv. Krohn-Hansen tobindsverket "Bergens Gullsmedkunst fra laugstiden". Restaureringsarbeider. Etter eksplosjonen på Vågen i 1944 og den annen verdenskrig ble han engasjert i gjenoppbygging og restaureringen av Bergenhus festning. Riksantikvaren nedsatte en komité med Johs. Bøe som formann og Kloster som viseformann. Kloster arbeidet her bl.a. den moderne innredningen og utstyret i Håkonshallen. Ved restaureringen av Rosenkrantztårnet ble den opprinnelige takformen, et lavt saltak tekket med heller, tilbakeført på bakgrunn av avbildingen på Scholeusstikket. Den nye takformen var flatere enn Christies tidligere løsning og saken vakte mye debatt i sin samtiden. Kloster var inspektør ved Rosenkrantztårnet til 1976. Ved restaureringen av Nykirken ble det også debatt. Kloster valgte å gå inn for å tilbakeføre Nykirken med den tårnhetten den hadde før eksplosjonen. Flertallet i komitéen valgte derimot å basere tilbakeføringen på Reichborns tegning av kirken med et høyt, rikt utformet rokokkospir. Forskning. I 1964 ble Kloster den første professor i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen. Som forsker ga Klosters betydelige bidrag innen forskningen på laugsvesenet, vestnorsk kirkekunst, sølvsmedkunst og arkitekturhistorie. Hans bidrag innen forskningen på norsk folkekunst regnes som den mest betydningsfulle. Medlemskap. Kloster var medlem av Selskabet til Videnskabernes Fremme og sekretær årene 1942–46, medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1948. Han var fra 1934 aktiv som styremedlem i Fortidsminneforeningens Bergensavdeling og formann årene 1949–60. Han var også formann i Norges Museumsforbund årene 1949–57. Kloster var preses for Det Nyttige Selskab årene 1965–76. Han var æresmedlem av Fortidsminneforeningen og Vestlandske Kunstindustriforening, og æresdoktor ved The University of Aberdeen. Robert Kloster ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1954. Han var også ridder av Den islandske falkeorden og den franske Æreslegionen og var tildelt Bergens gullsmedlaugs Eligiumsmedalje. Annet. Robert Kloster giftet seg 14.4.1932 i Paris med Wibecke Trane Kielland (10. oktober 1902 – 30. juli 1992). Nordøstkorridoren (USA). Nordøstkorridoren (Engelsk: "Northeast Corridor" eller NEC) er en 735 kilometer lang jernbanelinje fra Boston via Providence, New Haven, New York, Philadelphia og Baltimore til Washington DC i USA. I tillegg har linjen forgreninger fra Philadelphia til Harrisburg (Keystonekorridoren), fra New Haven til Hartford og Springfield, fra New York til Albany og flere andre lokaltoglinjer. Det er den mest trafikkerte jernbanestrekningen i USA. I 2009 hadde Acela Express 3,0 mill. passasjerer, mens Northeast Regional – med flere stopp – hadde 6,9 mill. Nordøstkorridoren, særlig strekningen New York-Washington, er også en av de få jernbanestrekninger i USA hvor intercitytogene med hell har kunnet konkurrere med flyene. Nordøstkorridoren er en av USAs få elektrifiserte jernbanelinjer. Intercitytog langs linjen betjenes av Amtrak, inkludert høyhastighetstoget Acela Express. Lokaltog på linjen drives av Maryland Area Rail Commuter, Southeastern Pennsylvania Transportation Authority, New Jersey Transit, Long Island Rail Road, Metro-North Railroad, Shore Line East og Massachusetts Bay Transportation Authority. A Real Live Dead One. "A Real Live Dead One" er et konsertalbum fra det britiske heavy metal-bandet Iron Maiden. Albumet ble utgitt i 1998, og består av konsertopptak fra flere konsertopptredner. Albumet er et samlealbum av albumene "A Real Dead One" og "A Real Live One" Sporliste. Alle spor av Steve Harris, unntatt hvor annet er nevnt. Eva Glawischnig-Piesczek. Eva Glawischnig-Piesczek (født 28. februar 1969 i Villach) er en østerriksk politiker (GRÜNE). Hun har vært representant i Nasjonalrådet for Wien siden 1999, og har siden 2008 også vært partiets føderale talskvinne. Glawischnig-Piesczek er utdannet jurist fra Karl-Franzens-Universität Graz, og tok doktorgraden i 1999. Før hun gikk inn i politikken arbeidet hun som juridisk rådgiver for den østerrikske organisasjonen Global 2000. Glawischnig-Piesczek er gift med sportskommentatoren Volker Piesczek. Josef Pröll. Josef Pröll (født 14. september 1968 i Stockerau) er en østerriksk politiker (ÖVP). Han har siden desember 2008 vært landets visekansler og finansminister. Pröll er utdannet landbruksøkonom fra Universität für Bodenkultur Wien, og har hatt høye verv i det østerrikske bondelaget. I perioden 2003–2008 var han Østerrikes landbruksminister. Etter valget i 2008 overtok han som konservativ partileder etter Wilhelm Molterer. Han er nevø av politikeren Erwin Pröll. Heinz-Christian Strache. Heinz-Christian Strache (født 12. juni 1969 i Wien) er en østerriksk politiker (FPÖ). Han har siden 2006 sittet i Nasjonalrådet, og har siden 2005 vært FPÖs leder. Straches politiske kampsaker er flykting- og innvandringspolitikk, spesielt asyl-spørsmål. Han er uttalt EU-motstander og kritisk til det han mener er en økende islamsk innflytelse i Europa. Strache er utdannet tanntekniker. Før han gikk inn i rikspolitikken var han aktiv i lokal- og delstatspolitikken i Wien. Carmelo Elorduy. Carmelo Elorduy S.J. (født 25. januar 1901 i Mungia i Spania, død 1. september 1989) var en baskiskspansk katolsk prest tilknyttet jesuittordenen, kinamisjonær og sinolog. Han ankom Kina i 1926 og virket da i Wuhu i provinsen Anhui, der spanske jesuitter hadde misjonsfelt. I 1932 dro han tilbake til Spania og fullførte sin presteutdannelse og ble presteviet. Han returnerte til Kina i 1934 og ble der – i Fastlandskina – til 1951 da han flyttet til det portugisisk styrte Macao og året etter til Taichung. Av helsemessige årsaker kom han hjem til Spania i 1959, og mend han gjenvant sine krefter i Oña og oppmuntret av sin bror Eleuterio, begynte han å oversette noen av de kinesiske klassikere. I de fleste tilfeller var hans oversettelser de første som ble foretatt av kinesiske klassikere direkte fra kinesisk til spansk. Josef Bucher. Josef Bucher (født 19. august 1965 i Friesach) er en østerriksk politiker (BZÖ). Han har siden 2009 vært BZÖs partileder, og har siden 2002 sittet i Det østerrikske nasjonalrådet. Bucher er utdannet fra handelsskole og hotellfagskole, og arbeidet i hotellnæringen før han gikk inn i politikken. Han gikk inn i lokalpolitikken i Kärnten i 1997, før han ble valgt inn i det føderale parlamentet i 2002. Han har hatt flere politiske verv på delstatsnivå, blant annet turismedirektør i Kärnten. Kammer für Arbeiter und Angestellte. Kammer für Arbeiter und Angestellte (AK, i dagligtale ofte bare Arbeiterkammer) er en østerriksk sammenslutning av fagforbund. AK ble opprinnelig grunnlagt i 1920, og representerer omtrent 2,7 millioner medlemmer. Organisasjonen består av ni delstatsforeninger (én for hver av Østerrikes delstater) og et landsomfattende sekretariat (kalt "Bundesarbeitskammer", BAK) i Wien. Innenfor AK finnes det flere fraksjoner, deriblant Fraktion Sozialdemokratischer Gewerkschafter (FSG), Österreichischer Arbeitnehmerinnen- und Arbeitnehmerbund (ÖAAB) og Gewerkschaftlicher Linksblock (GLB). Siden 1997 har "Bundesarbeitskammer" blitt ledet av Herbert Tumpel. Bauhenk. Bauhenk er en hoppbakke i Kranj i Slovenia. Bakken ligger ved fjellet Šmarjetna Gora og har K-punkt 100 meter og bakkestørrelse 109 meter. Den ble brukt i junior-VM 2006, og brukes regelmessig i kontinentalcupen. Bakken er eid av SK Triglav Kranj. Den er Slovenias største hoppbakke utenom bakkene i Planica. To anlegg med mindre hoppbakker ble bygd ved Kranj på 1970-tallet. Storbakken Bauhenk ble bygget mellom 2001 og 2004. Bakken har plastmatter, slik at den kan brukes også i sommerhalvåret. I tillegg til junior-VM og kontinentalcupen, ble det satt opp et renn i verdenscupen i Bauhenk i desember 2007. Snømangel gjorde imidlertid at verdenscuprennet måtte avlyses. Bauhenk ble brukt under veteran-VM i skihopping og kombinert i 2010. K100-bakken er den største hoppbakken som har vært brukt i veteranmesterskapet. Bauhenk var også planlagt brukt under veteran-VM i 2006, men sterk vind gjorde da at rennet i den største bakken måtte flyttes til Villach i Østerrike. Bakkerekord på snø er 119 meter, satt av Peter Prevc (Slovenia) 9. januar 2011. Knoll. En knoll er et botanisk reservoar med opplagsnæring. Knoller er relativt runde i formen, men sjelden slette. Man skiller mellom stengelknoller og rotknoller. Stengelknoller kan være dannet av overjordiske stengler og har grønne blader og blomster. Hos underjordisk stengelknoller (for eksempel poteten) er bladene fargeløse, skjellaktige dannelser som raskt forsvinner. Rotknoller er bladløse rotdannelser, for eksempel hos georginer. Det finnes også eksempler på knoller som dannes av både stengel og rot, for eksempel hos bete. Thug On Da Line. "Thug On Da Line" er et studioalbum av rapperen Krayzie Bone. Albumet kom i 2001, og har gjester som Tiffany, Wish Bone & Kelis. Jurby. Jurby (mansk: "Jourbee") er et sogn i sheadingen Micheal på Man som har i henhold til folketellingen av 2006 659 innbyggere, en liten nedgang fra 677 fra 2001. Sognet er en av tre divisjoner av sheadingen (administrativt område) Michael. De andre to er Ballaugh og Michael. Det er hovedsakelig er jordbruksdistrikt på nord-nord-vest-kysten av Man, men har også en industripark på gamle Jurby Airfield. Her ligger også Mans nye fengsel som ble åpnet sommeren 2008. Den gamle flyplassen, "Jurby Airfield", ble opprinnelig benyttet som en treningsbase under den andre verdenskrig av det kongelige britiske flyvåpen, Royal Air Force (RAF). I løpet av 1950-tallet ble den også benyttet som treningsleir for offiserskadetter på korttidskommisjon for RAF. Kurset varte i tre måneder. Deler er benyttet i dag som industripark. Den gamle rullebanen blir i dag brukt som racerbane for motorsyklister. I 2009 ble det lenge utsatte "Manx Transport Museum" åpnet i en gammel hangar. Det finnes også et lignende museum i Man, "Manx Transportation Museum". Det nye fengselet, "Isle of Man Prison", med kapasitet for 138 celler, begynte å motta gjester i august 2008. I tillegg til menn vil fengselet også ta imot mindreårige og kvinner. Fengselet har moderne fasiliteter som senter for sport og utdannelse. UEFA-cupen 1986/87. UEFA-cupen 1986/87 ble vunnet av den svenske klubben IFK Göteborg med 2-1 sammenlagt over den skotske klubben Dundee United FC. Dette var UEFA-cupens 16 sesong, hvor engelske lag fra og med høsten 1985 til høsten 1990 var utestengt på grunn av Heysel-tragedien. Turneringens toppscorer ble for øvrig delt mellom Wim Kieft fra Torino Calcio, Peter Houtman fra Sporting CP, Paulinho Cascavel fra Vitória SC og Jari Rantanen fra IFK Göteborg med fem mål hver. Too Raw For Retail. "Too Raw For Retail" er et album av rapperen Krayzie Bone. Albumet kom i 2006. InterMedia. InterMedia er et tverrfaglig forskningssenter ved Universitetet i Oslo som arbeider i grenselandet mellom design, kommunikasjon og læring i digitale omgivelser. Sjömansjul på Hawaii. «Sjömansjul på Hawaii», også kjent som «Jag en ensam sjöman är» eller «Det är julkväll på Hawaii», er en svensk julesang med melodi av Yngve Stoor og tekst av Helge Roundqvist (under psevdonymet Miguel Torres). Santeksten skildrer hvorledes en svensk sjømann som befinner seg på Hawaii lengter hjem til Sverige når det er jul og sjømennene feirer jul ombord i båten, som de har lagt til ved kai mens solen skinner. Sangen ble spilt inn 20. september 1945 på 78-platen Sonora 7247 av Yngve Stoor, Olle-Johnny og var én av de mest populære sangene i 1945, selv om den var en såkalt «sesongsang». Stoor gjorde en nyinnspilling 12. oktober 1956 på Cupol 5000. Norsk versjon. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Sjømannsjul på Hawaii» Norske innspillinger (i utvalg). De to RCA-platene var samme innspilling. Borek Sedlák. Borek Sedlák (født 15. juni 1981 i Jablonec nad Nisou) er en tsjekkisk skihopper som representerer Dukla Liberec. Han debuterte i verdenscupen med 50. og siste plass i skiflygingsbakken i Harrachov 13. januar 2001. Hans beste individuelle plassering i verdenscupen er 16. plass i Kulm 10. januar 2010. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 47 i sesongen 2007-08. Han deltok i skiflygings-VM i 2006 og 2008, med 6. plass (av 13 lag) med Tsjekkia i lagkonkurransen og 31. plass i den individuelle konkurransen som beste resultater, begge i Oberstdorf i 2008. I OL i Torino (Pragelato) i 2006 han nummer 38 i normalbakken og nummer 40 i storbakken. I lagkonkurransen ble Tsjekkia med ham på laget nummer 9 (av 16 lag). I vinter-Universiaden i 2005 ble han nummer 33 (av 49 deltakere) i normalbakken i Seefeld og nummer 36 (av 46 deltakere) i storbakken i Innsbruck. Vidar Bøe. Vidar Bøe (født 29. september 1949) er en norsk idrettsleder og tidligere politimann bosatt i Lørenskog. På Idrettsgallaen 2010 ble han tildelt prisen som «årets ildsjel» for sin 40 årige innsats for Østmarka IL. Han ble kjent for norske tv-seere da han i 2009 gjennomførte sykkelrittet Den store styrkeprøven med blinde Tahir Hussain. Rittet, og forberedelsene, ble vist på TV 2 i programserien «Sykkeldrømmen» høsten 2009. Bøe har vunnet en rekke priser: Akershus idrettspris i 1999, Miljøprisen for Lørenskog kommune i 2002, Kulturprisen for Lørenskog kommune i 2004, Aktivitetspris fra Sosial- og helsedirektoratet i 2006 og "Årets frivillige" i Lørenskog i 2008. Led Lenser. Led Lenser er en serie lommelykter, som produseres av det tyske selskapet Zweibrueder Optoelectronics. Bibliografi over Bjørnstjerne Bjørnson. Bibliografi for artikkelen Bjørnstjerne Bjørnson. Grunnleggende verker er listet i selve artikkelen. Spesialstudier. For studier av Bjørnsons verker, se artiklene om de enkelte verkene. Liste over borgermestre i Hvannasund. Liste over borgermestre i Hvannasunds kommuna på Færøyene. Referanser. Hvannasund Kristian Fougner. Kristian Fougner (født 21. april 1919 i Halden, død 30. august 2012 i Oslo) var norsk motstandsmann under andre verdenskrig. Han ble tildelt Krigskorset, Norges fremste utmerkelse, og britiske Distinguished Service Cross for sin innsats. Fougner hadde som student ved Norges tekniske høgskole i Trondheim hatt sin militærtjeneste på Kjeller, og gjorde fra 10. april 1940 og ut måneden krigstjeneste ved svenskegrensen, først med Flyverskolen og senere for ambassaden i Stockholm. Etter fire uker returnerte han til NTH og fortsatte sine studier. Der kom han med i motstandsarbeidet, og fra september 1941 var han involvert i den illegale pressen. Etter hvert kom han også med i etterretningsarbeidet det britiske Secret Intelligence Service organiserte i Norge. Den 9. april 1942 ble han, sammen med blant andre Hugo Munthe-Kaas, fraktet over til Storbritannia om bord «Sigalos», ført av skipper Leif Larsen. Han gjennomgikk opplæring i radiotelegrafi og returnerte 7. mai til Brattvær og deretter med buss til Trondheim i det okkuperte Norge. Oppdraget var å drive etterretningsarbeid mot det tyske slagskipet «Tirpitz», som da befant seg i Trondheimsfjorden. Fougner etablerte radiostasjonen LEPORIS, som rapporterte tilbake til Storbritannia med opplysninger som ble ansett som svært betydningsfulle. Den 30. oktober 1942 ble NTH omringet, men Fougner og hans to studievenner Knut Alming og Erik Storsveen kom seg unna og til Stockholm. Fougner gjorde flere reiser mellom Norge og Storbritannia og var sentral i etableringen av hemmelige radiosendere. Utmerkelser. For sin innsats under andre verdenskrig ble Fougner i statsråd 2. juli 1943 hedret med tildeling av Krigskorset. Fougners diplom fikk også påskriften «For særlig fortjenstfull innsats i forbindelse med hemmelig militær virksomhet.» Han ble også tildelt det britiske Distinguished Service Cross i 1943. Confessions & Alcohol. "Confessions & Alcohol" (EP) er den første utgivelsen fra Audrey Horne og kom i 2005 på Tuba Records sitt underselskap DogJob. Låten "Confessions & Alcohol" er også singelen fra «No Hay Banda» (2005). De resterende låtene er kun utgitt på denne EP'en. Produksjon. All musikk skrevet av Audrey Horne Musikken i Danmark. Tidlig musikk. Om musikken i Danmark og i det før-kristlige Norden vet man ikke noe sikkert da man mangler en musikalsk overlevering. I nasjonal forstand er "dansk musikk" et begrep som først oppsto i vår egen tidsalder. Men i forhold til Danmarks avsides beliggenhet har tonekunsten tidlig satt sitt preg og delvis nådd en ikke ubetydelig utvikling. For den aller eldste periodens vedkommende har man noe ganske enestående i bronsealderens lurer, som kaster et eiendommelig lys over en fjern oldtidsperiodes høye teknikk og underlige sans for toner. Selvsagt danner lurene fremdeles bare et isolert kulturfenomen, idet man mangler alle holdepunkter for å kunne knytte dette sammen med den historiske tid og denne historiske perioden for dansk musikk begynner forholdsvis sent. Men man er imidlertid i Danmark, som i Norden forøvrig, ikke uten vitnesbyrd om at tonekunsten også i en tidlig periode har båret blomster som har avsatt frukt. a> med teksten "Drømde mik en drøm i nat, um silki ok ærlik pæl", ca. 1300 Musikkens stilling i sagatiden og dens forbindelse med skaldekunsten er ikke fullstendig klarlagt. Selv fra denne fjerne tiden har man imidlertid spredte interessante etterretninger og i de gamle danske kjempevisene og folkemelodier en musikkhistorisk skatt. Man er usikker på tidsbestemmelsen ettersom den aller første opptegnelsen av (folkevisefragmentet i Codex Runicus) ikke går lenger tilbake enn til ca. 1300. Men både i form og innhold vitner dette om Danmarks kultur også på dette området i denne tidlige perioden. Den egentlige kunstmusikken er derimot en fremmed fugl. I Middelalderen var musikken representert ved kirken, ved den gregorianske sangen som fulgte med den romerske kirken inn til Danmark. Rester av de tidligere praktfulle pergament-messebøkene viser at sangen i det store og hele har vært den samme som i andre katolske land. De relativt nyfunne latinske hymnene og sekvensene (12.-14. århundre) fra Lund og fra Ringsted bør også nevnes, disse ble funnet på begynnelsen av 1900-tallet. Deres skjønnhet og kultur peker mot en forbindelse med franske klostre og kirker, som også kjennes for Danmarks vedkommende i erkebiskop Eskils, Absalons og Andreas Sunesøns dager. Den verdslige musikken var representert ved sangere og farende spillemenn, "gjøglere", som kom opp til Danmark med sine giger eller fløyter og fant tilhold hos drotten eller hans hirdmenn.Man vet at flere av de tyske minnesangerne fra 1300-tallet har stått i forbindelse med Valdemarene i Danmark. derfor kunne Reinmar von Zweter besynge Erik Plogpenning og selve Tannhäuser har besunget Erik Klipping, Mester Rumeland kongemordet i Finderup Lade og Frauenlob har sunget til pris for Erik Menved. Christian II - 1500-tallet. Under Christian II finner man den første musikkinstitusjonen med fast tilknytning til hoffet i form av et kantori som skulle ivareta korsangen i kirken og som også gjorde tjeneste ved kongens taffel. Fra dette kongelige kantoriet nedstammer det nåværende kongelige kapell. Den fransk-belgiske («nederlandske») skolen førte på denne tiden an i musikken. Navn på personer fra denne skolen pryder også det Det Kongelige Kapels lister omtrent et hundreår gjennom, under Christian III, Frederik II og Christian IV. Blant dem kan nevnes Georg Preston (kanskje Jørgen Preston?), Johan Baston, Adrian Petit Coclicus (1499–1563), Franciscus Amsfortius (1559), Arnold de Fine (1530–1586), Gregorius Trehou (1550–1619) og Melchior Borchgrevinck. Christian IIIs «øverste Trompeter» var Jørgen Heide – Under Frederik II søkte engelske instrumentister seg til hoffet i rikt monn. Her opptrådte de også som skuespillere, mimere og dansere ved festlighetene på Københavns slott og på Kronborg under ledelse av William Kemp (død 1603), Shakespeares venn og kunstnerkollega. Som folkelig element fikk salmesangen i reformasjonsårene en særskilt betydning og kongene sørget for at kunnskap til musikk kunne bli alment utbredt. I latinskolene utgjorde sang og musikk et fast lærefag og universitetet fikk en egen lærestol for dette faget, som besto inntil inn i midten av 1800-tallet. Dels ved disse institusjonene og dels ved kongens direkte økonomiske støtte utviklet det seg et eiendommelig musikkliv i den lykkelige perioden Danmark opplevde i begynnelsen av Christian IV's regjering. Christian IV - 1600-tallet. Variasjoner fra "Paduana Lachrimae" av Melchior Schildt Med betydelige kostnader underholdt Christian IV et tallrikt og velutstyrt orkester av sangere og instrumentalister, et av de største på sin tid i Europa. Kapellet hadde ikke få utenlandske mestre i sin midte, slik som engelskmannen John Dowland, tyskerne Melchior Schildt og Heinrich Schütz og mange andre. Christian IV sto i utlandets øyne som en fremragende musikalsk mesén, noe flere dedikasjoner fra utenlandske tonemestre vitner om. Av andre musikere kan nevnes William Brade (1594-1596, 1599-1606 og 1620-1622), Jan Tollius (1601–1603), Vincentius Bertholusius (1607–1608), Melchior Borchgrevinck, Nicolo Gistou (eller Nicolas Gistow, død 1609), Thomas Simpson, Matthias Weckmann. Kongen sørget også for den nasjonale oppveksten idet hans oppmerksomhet var rettet mot å hjelpe unge danske musikktalenter som han sendte til Italia og England for å studere hos de største mestre. I Mogens Pedersøn, Hans Nielsen, Hans Brachrogge og Jacob Ørn finner man de første danske komponister som har gjort seg gjeldende som slike. Også orgelspillet har betydelige danske representanter fra denne perioden: Truid Aagesen, Johan Lorentz og Dietrich Buxtehude, sistnevnte fikk imidlertid sitt egentlige virkefelt i Lübeck og ikke i Danmark. I Hans Mikkelsen Ravn (Johannes Michaelis Corvinus) fikk man den første danske musikkteoretiker ("Heptachordum danicum", 1646). Denne lovende starten for dansk musikk fikk en brå slutt da Svenskekrigene kom inn over landet. For den nasjonale oppveksten ble det senere ikke lenger noen plass, utviklingen ble nå vesentlig preget av utlendinger. Den kjente tyske musikeren Kaspar Förster (1616–1673) var Frederik III's kapellmester og kapellet dyrket hovedsakelig kammermusikk med franske «Hof-Violons» etter fransk mønster. Operaens inntog i 1689. Operaen holdt sitt inntog i 1689 med "Der vereinigte Götterstreit" komponert av en av kongens «Violons», Poul Christian Schindler (1648–1740). Senere kom det tysk opera fra Hamburg og i den anledning virket den geniale Reinhard Keiser gjentatte ganger virket ved hoffet. Deretter kom franske skuespillere med sine musikalske intermedier i hyrdestilen og endelig den italienske operaen. I sesongen 1747-48 begynte italienerne sine forestillinger under Pietro Mingotti på Charlottenborg, kapellmestre var Giuseppe Sarti og Scalabrini samt (1748–49) den unge Gluck som i anledning av kronprinsens (Christian VII's) dåp komponerte et festspill. Skjønt italienerne var på mote manglet det ikke på opposisjon mot denne operaens opptreden. For eksempel fremsto den kjente tyske musiker og forfatter Johann Adolph Scheibe, som en tid lang virket i København og hadde tittel av kongelig dansk kapellmester, med stor energi for en reform av operaen. Det er mulig at Gluck ved dette har mottatt de første impulser til sine senere reformatoriske verker. Etter den italienske operaen ble særlig den franske Opéra comique av betydning for stilen i syngespillene på "Den Danske Skueplads", teateret. Danske konsertforetagender på 1700-tallet. Mer enn alt dette fremmede som aldri slo fast rot i dansk jord, interesserer de forskjellige innenlandske konsertforetagender. Fra midten av 1700-tallet førte de under vekslende kår en ganske frodig tilværelse og vitner om en til tider ikke liten musikalsk interesse som åpenbart har vært av betydning for utviklingen. Som begynnelsen til et offentlig konsertvesen oppsto det atskillige musikalske selskaper i Danmark på 1700-tallet med nesten likelydende og lett forvekselige navn; de første musikkselskapene i en kort perioden under navn av "Collegium musicum". Man opprettelsen av teateret i Lille Grønnegade i 1722 hadde man fått en nasjonal teaterscene "Den danske Skueplads" og et par årtier senere - i 1740-årene - fikk man den tanken å ha konserter med egne krefter og valgte formen av et musikkselskap som man hadde gjort før i Europa. Musikkselskapenes bakgrunn. Allerede på 15-og 1600-tallet oppsto det rundt om i Europa og særlig i Tyskland musikalske selskaper hvorav de fleste snart forsvant igjen. Noen av selskapene tok italienske akademier fra renessansen som mønster, andre knyttet seg til skolen og kirken med det hovedformål å gi kirkemusikken på de store høytidene et usedvanlig og festlig preg, og det var folk av den lærde stand som på denne måten begynte å musisere. Det var derfor fortrinnsvis universitetsbyene som ble sete for denne formen for mer eller mindre private musikkforeninger. I Leipzig dannet studentene i begynnelsen av 1700-tallet et velbesøkt musikalsk kollegium – et "Collegium musicum" opprettet av Georg Philipp Telemann 1701/02 – som utførte kirkemusikken i "Neukirche" og holdt øvelser på et kaffehus hvor også tilhørere hadde adgang. I 1730-årene hadde byen to forskjellige ukentlige studenterkonserter hvorav den ene ble dirigert av Johann Sebastian Bach. I England hadde man hatt noen av de første offentlige konserter fra begynnelsen av 1670-årene under ledelse av et medlem av "The King's Music", komponisten og fiolinisten John Bannister. At det i den pietistiske Christian VIs regjeringstid 1730-46 ikke kunne holdes teaterforestillinger, kan ha medvirket til at København ble en av de byene som forholdsvis tidlig utviklet et omfattende konsertliv. Schiørring skriver at dette skulle fremgå av offentlige bekjentgørelser for sommeren 1727 hvor det ble opplyst at det hver onsdag ettermiddag i hotel "Stadt Hamborg" skulle '«afholdes en smuk vokal- og instrumental musik, som begynder præcis kl. 15'». Man antar at Ludvig Holberg allerede under sitt opphold i England mellom 1706 og 1708 opplevde friluftskonsertene i "Vauxhall Gardens"; i Oxford var han medlem av "The musical Club" som holdt konsert hver onsdag og passasjer i et av Holbergs epigrammer fra 1737 om «de mulikalske Kollegier» – som på visse bestemte dager ble avholdt i hans hjem – skulle tale for at disse konsertene ikke hadde privat karakter, og at Holberg var aktiv i å fremme disse foretagender. Holberg satte så stor pris på en av de tidligste musikkforeningene – "Det musikalske Societet" (1744–49) – at han sidestilte det med selve "Den danske Skueplads" og kalte det «yndet og admireret såvel af fremmede som af egne Landsmænd». Cand. jur. Johannes Erasmus Iversen (1713–55) var en av lederne og en av de få danske menn som på dette tidspunkt gjorde seg gjeldende i musikk. "Det musikalske Societet", hvor også Johann Adolph Scheibe og C.A. Thielo (1707–1763) spilte en rolle, måtte imidlertid ligge under i konkurransen med den italienske opera. Men snart oppsto flere andre lignende selskaper av kunstinteresserte og musikere og noen så på det som sin oppgave «at bringe Musikken blandt vore Landsmænd i Flor». Enkelte av disse selskapene fortsatte sin tilværelse langt inn på 1800-tallet, rigtignok under noe endrede forhold, idet klubblivet særlig trådte frem. Blant de viktigste kan nevnes "Det kongelige musikalske Akademi" (1767–1817) og "Harmonien" (1778–1830). Det eldste musikalske selskap som holdt offentlige konserter i København for betaling, skriver seg fra Holbergs tid; det hadde først lokale hos vintapperne Cardinal og Pilloy i Pilestræde (nr. 32 o. 1900), deretter i "Bryggernes Laugshus" på hjørnet av Skindergade og Klosterstræde, hvor det fra mai 1744 fortsatte etter å ha blitt omorganisert under navn av «Det musikalske Societet». Lederen i dette selskapet av musikkvenner var den kongelige kapellmesteren Scheibe og den senere kantoren ved Vor Frue latinske skole J.E. Iversen. Selskapet besto hovedsakelig av studenter, sivile og militære embetsmenn. Iversen var både sanger, virtuos, konsertdirigent, komponist og musikklærer og akkurat som Scheibe hadde han et vennskapelig forhold til Holberg. Formålet med selskapet var dobbelt; «uskyldig Tidsfordriv» som det sies i statuttene, men selskapet skulle i tillegg være en musikkskole, et akademi i det små, hvor den lønnede konsertmester Iversen en gang i uken skulle undervise medlemmene. "Det musikalske Societet" var særlig aktivt i Christian VIs tid. Senere – i 1747 – ga Frederik V selskapet gratis lokale på Charlottenborg. Her ble det imidlertid snart fortrengt av den italienske opera. Under de endrede forholdene gikk det jevnt og trutt tilbake med selskapet og i 1749 ble det nedlagt ettersom alle «honette Folk» strømmet til italienerne. Men Iversen ga seg ikke og han stiftet et "Collegium musicum". Han og andre fortsatte å holde offentlige konserter i "Bergs Sal" i Læderstræde, i "Bryggernes Laugshus", i madame Lyders gård ved Gammelstrand, i vintapper Sieur Rhodes gård i Klædeboderne. I 1750 ble det opprettet et nytt musikalsk selskap av kunstnere og musikkvenner. Disse holdt ukentlige konserter i et lokale i Rådhusstræde rett ved Nytorv, noe som gjorde at musikkselskapet ble kalt "Rådhusstrædets-Selskab". Denne foreningen fikk snart et aristokratisk preg ettersom det ble mote blant standspersoner å dyrke musikken. Foreningen holdt seg i seksten år uten konkurranse inntil et annet musikalsk selskap begynte å holde konserter i "Bryggernes Laughus" i 1766. Medlemmene her ble særlig rekruttert fra borgerskapets og den dannede middelstands kretser. Dikteren Johannes Ewald og hans venn komponist og kapellmester Scheibe var æresmedlemmer i det sistnevnte selskap som etter hvert tok luven fra sin eldre konkurrent. Fra høsten 1770 hadde begge musikkforeningene lokale i "Bryggernes Laugshus", men "Rådhusstrædets Selskab", som det fremdeles kaltes, kunne ikke holde stand, men måtte legge ned på slutten av 1773. Konkurrenten fikk dermed en øket tilgang av medlemmer og den 10. august 1774 til og med tillatelse til å ha navn som "kongeligt musikalsk Akademi". Det bør imidlertid bemerkes at de aristokratiske konsertene på ingen måte opphørte selv om "Rådhusstrædets Selskab" var gått inn; tvert i mot fikk de et mer elegant preg enn før. Det ble ikke stiftet en egentlig forening med lover og generalforsamlinger. Lederne av foreningen, den saksiske minister grev Kalenberg og etatsråd livmedicus v. Berger, ordnet og styrte alt på egenhånd og med så avgjort hell, at disse konsertene etter samtidiges forsikring ble de beste og herligste. Disse såkalte "Concerts nobles" ble avholdt i to år (1774 og 1775) i Marechalsgården på Købmagergade og deretter i Gjethussalen på Kongens Nytorv og ble besøkt av alle byens fornemste herrer og damer. Karakteristisk nok klages det bestandig over det fine publikums livlige passiar, ikke bare før, men også under musikken «thi når der ikke spilles Virtuosnumre eller synges Bravourarier, kort sagt ikke udføres noget påfaldende, som vækker Forbauselse og Beundring, har Koncerten for dem ingen Interesse.» I 1786 opphørte de aristokratiske konsertene da Gjethussalen ble gjort om til en klubb for begge militæretatene: «Det militaire Selskab». Også "Det musikalske Akademi" hadde vanskeligheter med å holde hodet over vannet overfor klubbene, som var blitt høyeste mote. I disse bød man nemlig ikke bare medlemmene ukentlige konserter, men også andre selskapelige gleder, som lå utenfor de egentlige musikkforeningenes oppgaver. Akademiet synes imidlertid å ha vært stanset i fire år, inntil det i 1790 igjen ga livstegn fra seg for noen år etter å bøye seg for tidens fordringer, gi opp sin utelukkende musikalske karakter og bli en klubb. Klubbene. Tiden mellom 1780 og 1820 var klubbkonsertenes tid. De eldste klubbene i København hadde oppstått allerede på begynnelsen av 1770-tallet og avløste kaffehusene hvor småklikker blant gjestene hadde dannet utgangspunkt for flere private klubber hvor det oppkommende borgerskapet etter engelsk mønster var begynt å samles og da det i perioden mellom 1770 og 1799 ikke var sensur i Danmark, foregikk det en livlig politisk og litterær diskusjon i disse klubbene; fra 1775 ble det årlig dannet nye klubber og midt i klubb-tiden rundt 1800 skulle det ha vært 30-40 stykker i København. En av disse klubbene var Drejers Klub hvor ideen med å innføre musikken som ledd i de alminnelige klubbfornøyelsene skulle ha oppstått i 1778. Etter Trykkefrihetsforordningen av 1799 forandret klubblivet karakter «fra klubliv til selskapsliv og man ble mer forsiktig med samfunnskritiske ytringer. Til sammenkomstene i klubbene brakte man med seg leilighetsviser, diktet av poetisk begavede klubbrødre til neste fest rundt punsjebollen; Clausen kaller klubbvisen «datidens folkesang i borgerlige kredse.» Da klubbene i tiden etter 1800 utviklet seg mer i retning av selskapelige foreninger, mistet de også sin ledende stilling på sangens område; men klubbvisen holdt seg imidlertid som levende sang langt ned i århundret, idet den fikk friske impulser fra forskelligt hold, det folkelig-nasjonale foreningslivet, håndverkerstanden og studentene. Studenterforeningen fikk en visebok i 1822 og i 1839 ble Studenter-Sangforeningen dannet. Klubbperioden på slutten av 1700-tallet hadde brakt selskapssangen til full utfoldelse noe som også i høy grad kom til å prege familiesammenkomster og andre private selskaper. Fellessangen forandret imidlertid karakter i begynnelsen av 1800-tallet fra de klubbviser til en fellessang som var mer nasjonalt orientert; denne sammenkoplingen mellom fellessang og nasjonalisme skulle ta sin begynnelse med de krigssangene som fremkom i forbindelse med Englandskrigene fra 1801; de ble blant annet spredt til provinsen ved at skuespiller H.C. Knudsen, som fikk tilnavnet «fædrelandets frivillige sanger», reiste rundt og foredro dem. Syngespill fra 1776. Det første danske syngespillet på Det Kongelige Teater var "Belsor i Hytten" (1776) med musikk av Hans Hinrich Zielche (1741-1802, fløytist i kapellet). Som så mange av sine mere fremtredende verkfeller i kapellet var denne mannen av tysk avstamming, så noe «nasjonalt» verk skapte han ikke. Men mange av de fremmede komponistene akklimatiserte seg i Danmark og skrev musikk som avgjort tok opp danske trekk i seg. Dette gjelder blant annet Johann Ernst Hartmann den eldre med "Balders Død" og "Fiskerne" (1779–80), J.A.P. Schultz med "Høstgildet", "Peters Bryllup", oratorier, danske sanger, F.L.Æ. Kunzen med de interessante og vakre operaer "Holger Danske", "Erik Ejegod" o. a., fremdeles J.G. Naumann og Du Puy. De siste oppholdt seg ikke lenge nok i Danmark til å bli påvirket av det danske. Det kongelige Teater hadde fremragende sangerinner i kvinnene Walther, Dahlén, Frydendahl og Eleonora Zrza. Som komponister av sceniske arbeider virket kapellmester Claus Schall og etter ham J. Frederik Bredal (Ivar Bredal?) Det Kongelige Kapel hadde utmerkede krefter i fiolinistene Peter Mandrup Lem, Johan Heinrich Christian Tiemroth, den geniale Wexschall (norskfødt), fioloncellisten Frederik Christian Funck, fløytisten Niels Petersen ?, oboisten Barth (antakelig Christian Samuel Barth) med flere i sin midte. Den kongelige danske sangskolen som startet i 1773 under Potenza, fortsatte senere under J.W.L. Zinck og slo ut i full blomst under italieneren Giuseppe Siboni. Som klaverspiller merkes Catharina Wernicke og Josephine Tutein, f. Siboni. På alle punkter var det krefter som rørte seg. Men enda kjente man ikke sitt eget. Det nasjonale gjennombrudd på 1800-tallet. I litteraturen kom det nasjonale gjennombrudd med folkevisebevegelsen på begynnelsen av 1800-tallet og med Oehlenschläger. I musikken kom det imidlertid først omtrent et slektsledd senere med Hartmann og Gade. Overgangstiden betegnes ved Weyse og Kuhlau, begge tyskfødte, men hver på sin måte av stor betydning for det danske. De tok opp den nordiske folketonen i de danske kjempevisemelodiene som kunstnerisk utgangspunkt, slik man kan ane tidligere hos bl. annet Johann Hartmann den eldre med syngespillet "Balders Død" i 1779. Weyse komponerte sine romanser og ga ut den første kunstneriske bearbeidelsen av kjempevisenes melodier. Ved sin utforming av folkevisestoffet i "Elverhøj" viste Kuhlau hvilken ny og fruktbar kraft som var tilført dansk musikk. Kuhlau fikk forøvrig mest betydning som formidler av den Mozart-Beethovenske tidsalder. Hos Johannes Frederik Frølich klinger disse tonene allerede tydelig etter. Det er i denne perioden at nasjonalmelodiene oppsto med (Weyse, H.P. Rasmussen (Rasmussen, Poul Edvard, 1776-1860, komponisten av "Danmark dejligst Vang og Vænge" ?), Krøyer (Hans Ernst Krøyer), Rudolph Bay og flere). Abrahamson, Rasmus Nyerup og Knud Lyne Rahbek ga ut det bredt anlagte verket "Udvalgte danske Viser fra Middelalderen" i fire bind (1812–1814). J.P.E. Hartmann anslo tonen først med melodramaet "Guldhornene" i 1832. Senere fulgte operaen "Liden Kirsten" og de andre store verkene som i stor grad har satt Hartmanns navn på kartet i dansk musikhistorie. Hos den yngre Niels W. Gade kom det nasjonale straks sterkt frem i hans aller første arbeide, Ossian-ouverturen fra 1840 og c-mol-symfonien (1842); som bærende understrøm holdt dette seg også i hans senere arbeider. Det skal også nevnes at Gade var den første nyere danske komponisten som fikk et verdensnavn. Som dirigent for "Musikforeningen" i København vekket han også inspirasjon og sans for høyere musikk blant befolkningen og banet vei for de store monumentale verker fra verdenslitteraturen. Som samtidige av disse to ledende kunstnere kan nevnes: Henrik Rung (romanser og salmer, sceniske arbeider), A.P. Berggreen (sanger og salmer samt utgiver av den store folkevisesamlingen og av koralboken), Johann Christian Gebauer (barneviser, sanger og salmer, musikkteoretiker), H.S. Paulli, H.S. Løvenskjold (sceniske arbeider), brødrene Edvard og Carl Helsted, Christian Julius Hansen (sanger), Emil Horneman sen., krigsårenes folkekjære komponist, samt den «danske Strauss», H.C. Lumbye. Med det følgende slektsledd utfolder musikken i Danmark seg med en rikdom og mangfoldighet som står i eiendommelig motsetning til de svake og spredte forsøkene i begynnelsen av århundret. Som naturlig var ble det de to ofte nevnte lederne som først kom til å sette preg på utviklingen gjennom sin personlige og kunstneriske innflytelse, slik at dansk musikk opp mot 1800-tallets avslutning kan sies å stå i Hartmanns og Gades Tegn. Denne stilretningen ble fulgt av Peter Heise, den danske romansekomponisten fremfor noen (også operaer), Emil Hartmann jun., August Winding, Christian Barnekow, Erik Siboni, Franz Joseph Glæser, C.H. Glass med flere. Det etterfølgende slektsleddet samlet seg spesielt rundt den Hartmannske retning med sine hovedrepresentanter Lange-Müller og Otto Malling. Bare enkelte fra dette slektsleddet sto mer uberørte av denne og hadde snarere tilknytninger til utlandet: Asger Hamerik, C.F.E. Horneman jun., Hans og Gotfred Matthison-Hansen (far og sønn), Julius Steenberg, Theodor Bernhard Sick, 1827-93, komponist og offiser, til dels Jørgen Malling (Jørgen Henrik Malling 1836-1905, komponist). Musikalske foreninger. De forskjellige musikalske foreningene i hovedstaden og provinsene har vært av stor betydning for musikklivets fremme. I spissen for disse står "Musikforeningen" som ble stifteti København i 1836 med først Franz Gläser, senere Niels W. Gade, Emil Hartmann, Franz Neruda og Carl Nielsen som dirigenter. Blant dens fremtredende solosangere skal i tillegg til operaens krefter nevnes Viggo Bielefeldt, Beatrice Diderichsen og Ellen Beck. I 1851 ble "Cæciliaforeningen" grunnlagt av Henrik Rung som arnested for den «historiske» musikk, senere med H.S. Paulli, Frederik Rung og P.S. Rung-Keller som dirigenter. "Kammermusikforeningen", som ble stiftet i 1868 av Neruda, har med stor fremgang virket på sitt område og gitt støtet til dannelsen av mange andre foreninger til kammermusikkens fremme. På mannskorets område har "Studenter-Sangforeningen" (stiftet 1839) vært banebryter med dirigentene J.P.E. Hartmann, Chr. Richardt, C.J. Hansen, Peter Heise, Liebmann, Otto Malling, J. Bartholdy, og S. Levysohn, og i dennes spor er det oppstått tallrike andre foreninger, deriblant "Bel Canto" (dir. Vilhelm Poulsen 1875-1930?). Musikkonservatorier. Sitt første musikkonservatorium fikk København i 1827, grunnlagt av Prins Christian Frederik (Christian VIII) med Giuseppe Siboni som direktør, nærmest til utdannelse av operaens krefter. Det besto inntil 1841. Deretter fulgte det nåværende Det Kongelige Danske Musikkonservatorium som i 1867 begynte sin virksomhet med Gade, Hartmann og Paulli som direktører. Siden 1883 har det fast tilskudd fra staten. I 1871 ble "Samfundet til Udgivelse af dansk Musik" grunnlagt. Universitetet opprettet i 1896 en lærestol for musikkhistorie (Angul Hammerich). "Musikhistorisk Museum" med sin store instrumentsamling ble åpnet i 1898. UEFA-cupen 1987/88. UEFA-cupen 1987/88 ble vunnet av den tyske klubben Bayer Leverkusen på straffesparkkonkurranse etter 3-3 sammenlagt i finalekampene over den spanske klubben RCD Espanyol. Dette var UEFA-cupens 17 sesong, hvor engelske lag fra og med høsten 1985 til høsten 1990 var utestengt på grunn av Heysel-tragedien. Turneringens toppscorertittel ble for øvrig delt mellom Kenneth Brylle fra Club Brugge og Dimitrios Saravakos fra Panathinaikos med seks mål hver. Liste over borgermestre i Mikladalur. Liste over borgermestre i Mikladals kommuna på Færøyene. Referanser. Mikladalur Flatkvål. Flatkvål er ei bygd i Vaksdal kommune i Hordaland. Den ligger i Eksingedalen, rundt 10 kilometer (luftlinje) nordøst for Eidslandet. Fylkesvei 344 går gjennom bygda. Eksingedal kirke fra 1881 ligger på Flatkvål. Historie. Fra 1837 lå Flatkvål administrativt under Voss. 1. januar 1885 ble Evanger-distriktet, som også omfattet Eksingedalen og Flatkvål, skilt ut som egen kommune. 1. januar 1964 ble Bergsdalen og Eksingedalen, med i alt 251 innbyggere, slått sammen med Bruvik og en del av Modalen til den nye Vaksdal kommune. Flesh-n-Bone. Stanley Howse, bedre kjent som Flesh-n-Bone, (født 10. juni 1973 i Cleveland i Ohio) er en amerikansk rapper i hip-hop gruppen Bone Thugs-n-Harmony. Han er bror av Layzie Bone og fetter av Wish Bone I 1999 ble Flesh-n-Bone dømt til 11 års fengsel etter å ha truet en nabo med en AK-47. Han slapp ut på prøve i 2008, og slo seg til gruppen igjen, for innspillingen av. Flesh-n-Bone har sagt i flere intervjuer at han skal komme med et solo-album i 2010. Rykter sier at albumet skal hete «Blaze of Glory». Arne Eggen. Arne Eggen født 28. august 1881 i Trondheim død 26. oktober 1955 i Bærum, var en norsk organist og komponist. Han var sønn av urmaker Johan Andreas Eggen (1848–1927) og Berte Eriksen Kurud (1848–1927) og gift i 1916 med Engel Johanne Othilie Sparre Gulbranson (18. juli 1878–1. juni 1918), datter av grosserer Georg Robert Gulbranson (1828–1912) og Antonie Wilhelmine Lüttensee (1842–1936). Svoger til sangerinnen Ellen Gulbranson (1863–1947). Arne Eggen var elev ved Musikkonservatoriet i Oslo og studerte senere også i Leipzig. Han var fra 1908 til 1924 organist i Bragernes, Drammen og fra 1924 i Bryn og Tanum kirker i Bærum. Eggen var formann i Norsk Komponistforening fra 1927 til 1945 og i TONO fra 1928 til 1930. Ekstern lenke. , Oslo museum The Fixtape, vol 1 – Smoke On This. "The Fixtape, vol 1 – Smoke On This" er en mixtape av rapperen Krayzie Bone. Den ble sluppet ut på hans eget plateselskap Thugline Records, i april 2008. Nilo Zandanel. Nilo Zandanel (født 8. november 1937 i Cibiana di Cadore) er en italiensk tidligere skihopper som representerte GS Fiamme Gialle. Han er den eneste italiener som har hatt verdensrekorden i skiflyging. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1957-1966. Hans beste enkeltresultat var 3. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1961. Sammenlagt i hoppuka ble han som best nummer 7 i 1960-61. Han var med i VM i 1958 og 1962, med 28. plass i normalbakken i Zakopane i 1962 som beste plassering. Han deltok i OL i 1960 og 1964, og ble som best nummer 25 i storbakken i Innsbruck i 1964. 16. februar 1964 satte Nilo Zandanel verdensrekord i skiflyging med 144 meter under skiflygingsuka i Oberstdorf. Han ble italiensk mester i hopp i 1959, 1960, 1965 og 1967, og tok sølvmedalje fem ganger og bronse én gang. Han tok dessuten bronsemedalje i det italienske mesterskapet i kombinert i 1958. Strandstuen. a>. Siden 1985 er det et Kirsten Flagstad-museum her. Strandstuen er et hus i Hamar. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom operasangeren Kirsten Flagstad (1895–1962) ble født her i 1895, mens hennes besteforeldre eide huset. Huset har en kjent historie tilbake til 1840, da Kirsten Flagstads oldefar bosatte seg der. I 1895 bodde foreldrene til Michael Flagstad, Kirstens far, i huset. På dette tidspunktet var Michael og Maja Flagstad så å si etablert i Oslo, hvor de kjøpte eget hus på Vindern i 1902. De bodde likevel en periode hos hans foreldre, mens de fikk sitt andre barn. Flagstad bodde altså aldri i Hamar. Likevel omtalte hun ofte Hamar som «sin by»: «"Jeg sier alltid at jeg er fra Hamar – jeg er så stolt av det, jeg føler fremdeles slik at Hamar er min by!"» Huset ligger i "Kirkegata 11", få meter fra Hamar domkirke. Huset drives i dag som en del av Domkirkeodden - et av museene i Hedmark fylkesmuseum. Huset er åpent for besøkende i sommersesongen, men kan også besøkes etter avtale resten av året, og brukes som ressurssenter for studenter, lærere og forskere. Museets samlinger består av kostymer, rekvisitter, bilder og gjenstander fra sangerinnens liv på og utenfor operascenen, fotografier og programmer fra et utall oppsetninger, opptak av forestillinger og innspillinger på plate og CD. Museet arrangerer operaaftener, temakvelder og omvisninger. The Fixtape, vol 2 – Just One Mo' Hit. "The Fixtape, vol 2 – Just One Mo' Hit" er mixtape nummer to sluppet av rapperen Krayzie Bone. Albumet fikk ikke like bra kritikk som det første, men blir allikevel satt høyt av fans. Det kom i mars 2009. Thomas Buergenthal. Thomas Buergenthal (født 11. mai 1934 i Ľubochňa i Tsjekkoslovakia) er en amerikansk jurist og dommer ved Den internasjonale domstolen i Haag. Buergenthal har jødisk bakgrunn og ble 7 år gammel internert i gettoen i Kielce, mot slutten av andre verdenskrig havnet han i Sachsenhausen hvor den norske politiske fangen Odd Nansen tok seg av han. Thomas Buergenthal emigrerte i 1953 til USA, studerte jus ved New York University og internasjonal rett ved Harvard Law School. UEFA-cupen 1988/89. UEFA-cupen 1988/89 ble vunnet av den italienske klubben SSC Napoli med 5-4 sammenlagt i finalekampene over den tyske klubben VfB Stuttgart. Dette var UEFA-cupens 18 sesong, hvor engelske lag fra og med høsten 1985 til høsten 1990 var utestengt på grunn av Heysel-tragedien. Turneringens toppscorer ble for øvrig Torsten Gütschow fra Dynamo Dresden med syv mål. Kvartfinaler. a>) i den andre semifinalekampen mellom lagene. Mano Solo. Mano Solo (født Emmanuel Cabut 24. april 1963 i Châlons-sur-Marne, død 10. januar 2010 i Paris) var en fransk sanger. Norbert Darabos. Norbert Darabos (født 31. mai 1964 i Wien er en østerriksk politiker (SPÖ). Han har siden 2007 vært Østerrikes forsvarminister. Darabos er Burgenland-kroat. Han er utdannet med mastergrad i historie og statsvitenskap fra Universität Wien (1988). Han ble generalsekretær i det sosialdemokratiske partiet i 2003, og har vært representant i Nasjonalrådet siden 2004. FIFA 10. FIFA 10 (også kjent som FIFA Soccer 10 I Nord-Amerika) er den syttende tittelen til EA Sports sin FIFA-serie. Spillet ble utgitt i Norge den 2. oktober 2009, og kom til Playstation 2, Playstation 3, PC, Xbox 360 og Wii. Det ble også utviklet separate versjoner til iPhone og iPhone Touch, Nintendo DS, Nokia N-Gage, Playstation Portable (PSP), i tillegg til en versjon til mobiltelefoner. I følge EA selv, så er FIFA 10 det spillet som har solgt raskest i Europa. EA hevdet at spillet solgte 1,7 millioner kopier i løpet av den første uken. FIFA er også regnet for å være den spillserien EA tjener mest penger på. FIFA 10 har i stor grad fått gode kritikker av anmeldere. Gjennomsnittsvurderingen ligger på 91% hos Metacritic, og 90% hos GameRankings. Kommentatore er Martin Tyler og Andy Gray. Dave Davies. Dave Davies, født "David Russell Gordon Davies" (født 3. februar 1947 i Fortis Green, London, England) er en britisk rockemusiker (sanger og gitarist), best kjent fra bandet The Kinks. I 2003 plasserte Rolling Stone magazine Davies på 88. plass på listen over "tidenes 100 største gitarister". Barne- og ungdomstid. Dave Davies' fødested, 6 Denmark Terrace Davies er den yngste av åtte søsken, han hadde seks søstre og en bror, Ray, som han senere jobbbet sammen med i The Kinks. Dave Davies ble født i 6 Denmark Terrace, Fortis Green, London. Brødrene Davies lærte tidlig mange ulike musikkstiler å kjenne, alt fra foreldrenes music-hall til samtidig jazz og tidlig rock n 'roll. Brødrene begynte tidlig å rivalisere om å få oppmerksomhet fra foreldre og søstre. Davies begynte sin musikalske løpebane med å spille skiffle, men det varte ikke lenge før han kjøpte en elektrisk gitar og begynte å eksperimentere med rock. Peter Quaife, en kamerat av brødrene, kom hjem til dem for å improvisere sammen med dem. Mange musikalske aktiviteter fant sted i stuen hjemme hos familien Davies, ofte endte disse i en fest der hans foreldre sang og spilte piano sammen. Disse aktivitetene ga næring til brødrenes musikalske evner, og viser seg senere i hvordan the Kinks tolker tradisjonelt britiske musikktradisjoner som music-hall. På pianoet i denne stuen skal Dave og broren Ray ha jobbet frem to-tone-riffet de brukte i hit'en "You Really Got Me" fra 1964. The Kinks. Sammen med Pete Quaife grunnla Davies The Kinks i 1963, og ikke lenge etter sluttet broren Ray seg til bandet. Senere ville Ray bli bandets leder og mest kjente medlem. Trioen ble til en kvartett da de hentet inn trommeslageren Bob Henrit, som ikke lenge etter ble erstattet av Mick Avory. Forholdet mellom Dave Davies og trommeslageren var turbulent, og en av grunnene til at Avory forlot bandet i 1984, selv om de hadde delt hybel på 1960-tallet. Brødrene Davies var bandets kjerne, frem til 1984 sammen med Avory, mens bandet regelmessig byttet bassgitarister og keyboardspillere. Dave Davies holdt seg ofte bak scenen, men leverte av og til bidrag på bandets album som sanger og låtskriver med numre som "Death of a Clown" og "Strangers". 1963 - 1966. "You Really Got Me" var den tredje singlen gruppen slapp, de to første nådde aldri opp på listene. Den ble en stor hit som gikk til topps på listene i Storbritannia og klatret til 7. plass i USA. "The Kinks" slapp tre album og flere EP-er i løpet av de neste to årene, de opptrådte og reiste på turneer sammen med andre band som "The Yardbirds" og "Mickey Finn". All virksomheten førte til spenninger innad i bandet. Flere ganger vistes disse spenningene på scenen under opptredener, den mest kjente av disse fant sted på "The Capitol Theatre" i Cardiff i Wales i mai 1965. Davies og trommeslageren Avory begynte å slåss under den andre sangen, "Beautiful Delilah", og det endte med at Dave Davies fornærmet Avory og veltet trommesettet hans, noe Avory besvarte ved å slå Davies bevisstløs med pedalen til hi-haten sin. Etter dette rømte Avory, og gikk i skjul mens Davies ble brakt til sykehus der han fikk sydd 16 sting i hodet. Avory sa senere at dette var en del av en ny "act" der bandmedlemmene skulle kaste instrumenter på hverandre. Mens brorens evner som låtskriver og gruppen utviklet seg videre, ble Davies i bandet. Han begynte å lede det i en ny retning, de forlot traditisjonell R&B/Blues og gikk over til en mer nostalgisk, ettertenksom stil, noe som kommer til uttrykk både i sanger som "Autumn Almanac" og "Waterloo Sunset" og på LP-en "The Village Green Preservation Society". Soloprosjekter midt på 1960-tallet. Davies slapp sin første solo-singel, "Death of a Clown", i juli 1967. Den var kun kreditert ham selv, selv om broren Ray var medansvarlig og The Kinks var hans backing band. Dave Davies hadde inntil da bare gitt ut egne komposisjoner som medlem i The Kinks på B-sider og som en del av album. The Kinks' plateselskap mente at en soloutgave fra ham kunne selge, og lot ham debutere med "Death of a Clown". Da singelen ble sluppet gikk den rett inn på annen plass på singel-listen i Storbritannia, og rykter om en LP som skulle slippes i 1968 eller '69 oppstod. I november 1967 ble den neste singelen, "Susannah's Still Alive", sluppet. Den kom aldri høyere på listene enn en 20. plass på "Melody Maker chart", og soloalbumets slipp ble satt på vent – plateselskapet ville først se hvordan det ville gå med neste singel. Ventende fans ga LP-en de ventet på kjælenavnet "A Hole in the Sock Of", mens forventningene steg. Den tredje singelen, "Lincoln County", kom ikke inn på listene. At to av singlene ikke nådde opp, kombinert med Dave Davies mangel på interesse i å gå videre og plateselskapets nei til å fortsette, gjorde at håpet om at et soloalbum ville slippes ble tilintetgjort. 1970-årene. Mens opptakene til "the Village Green Preservation Society" og "Arthur" pågikk, arbeidet Davies med solo-LP-en. Kommersielt var disse albumene ingen suksess, selv om kritikerne og musikkpressen likte dem. I 1970 gjorde The Kinks comeback med singelen "Lola" og konseptalbumet "Lola versus Powerman and the Moneygoround, Part One" in 1970. Samtidig spilte Dave inn to av sine egne sanger på dette albumet, den akustiske "Strangers" og hard-rock, proto-punk-nummeret "Rats". Gruppen gjorde flere store stilendringer, og endringer i sin besetning i løpet av disse årene. De gikk fra å være et vanlig rockeband med en mer opprinnelig stil i albumet "Muswell Hillbillies" til å bli et stort teatralt ensemble, noe som vistes i albumene "Preservation (Parts One and Two)", "A Soap Opera" og "Schoolboys in Disgrace". Selv om han gjorde flere forsøk på å få til solo-album i løpet av disse årene, hadde han ikke nok entusiasme og interesse til å avrunde dem. Davies var ofte produsent og tekniker på fritiden i det studioet der The Kinks' tilbragte mest tid, Konk. Blant artistene han produserte album for var Claire Hamill og Andy Desmond. The Kinks byttet plateselskap i 1977, de gikk fra RCA Records til Arista, og skiftet igjen retning. De etterlot seg bakgrunnsvokalistene og messingblåserne som hadde fulgt dem gjennom den teatralske perioden og vendte tilbake til å være et rockeband med fem medlemmer. Debut-LP-en på Arista het "Sleepwalker" og ga gruppen et nytt comeback, både kommersielt og kritisk sett. Gruppen gikk over til produksjonsteknikker som var mer kommersielle og mainstream enn tidligere, og kritkerne kaller gjerne denne perioden for gruppens "arena rock-periode". Senere sa Dave Davies at han synes det var godt å vende tilbake til mer gitar-orienterte sanger, og han nevnte "Sleepwalker" som et av sine favorittalbum. 1980 og senere. Davies fulgte The Kinks gjennom motgang og medgang frem til de nådde et kommersielt høydepunkt tidlig på 1980-tallet. Underveis forandret gruppen sin kommersielle strategi og ble med i kulturen rundt MTV, som var en viktig salgskanal på den tiden. Musikkvideoen til singelen de slapp i 1982-'83 "Come Dancing" var en del av det som ga singelen en førsteplass på listene i Storbritannia, og en sjetteplass i USA. Dermed var "Come Dancing" The Kinks' største hit siden 1965 da "Tired of Waiting for You" gjorde det meget godt. Sangen var et nostalgisk tilbakeblikk på brødrenes barne- og ungdomstid i 6 Denmark Terrace. Sent i 1985 byttet The Kinks til MCA Records og begynte arbeidet med det neste albumet, "Think Visual", som ble sluppet i 1986. Albumet kom ikke høyere enn 81. plass på Billboard-listen. Albumet, med to sanger fra Dave Davies' hånd – "Rock 'n' Roll Cities" og "When You were a Child", fikk en lunken mottagelse av kritikerne. "Rock 'n' Roll Cities" ble sluppet som hovedsingle for albumet og ble relativt ofte spilt på radiostasjoner som sendte rock. Det så ut til at ting hadde falt til ro mellom Mick Avory og Dave Davies, og Davies ba Avory om å spille trommer på dette sporet. Gruppen spilte inn flere album for MCA Records, og det siste var "UK Jive" i 1989. Albumet fikk en litt bedre mottagelse enn "Think Visual", men kom ikke inn på Topp 100-listen. "UK Jive" hadde et nummer av Dave Davies, "Dear Margaret". Etter at gruppen forlot MCA Records hadde de vondt for å finne et nytt plateselskap, og at de opprinnelige fire medlemmene ble opptatt i the Rock and Roll Hall of Fame i 1990 hjalp heller ikke. Omsider fikk de kontrakt med Columbia Records, og i 1993 ble The Kinks' siste studioalbum, "Phobia", sluppet. Albumet fikk mye publisitet og oppmerksomhet i pressen, men ble ingen suksess. Singlene kom ikke inn på listene, og albumets høyeste plassering var på 166. plass. På dette albumet hadde Davies bidratt med "It's Alright (Don't Think About It)" og "Close to the Wire". Etter å ha blitt droppet av Columbia i 1994 gikk de tilbake til Konk Records, og slapp senere "To The Bone" på det lille og uavhengige selskapet Grapevine Records i 1994. I 1996 ble The Kinks oppløst. Soloprosjekter fra 1980-tallet til nå. Etter at Davies' solokarriere hadde blitt droppet på 1960-tallet, hadde lite skjedd frem til "Dave Davies (AFL1-3603)" ble sluppet i 1980. På dette albumet spiller Davies alle instrumenter, og albumet, som fikk samme navn som sitt eget serienummer, hadde 42. plass på Billboard 200 som høyeste plassering. I 1981 slapp han "Glamour", der han brukte et backing-band, og det albumet nådde en 152. plass. Det tredje soloalbumet, "Chosen People", ble sluppet i 1983 og kom ikke inn på Billboard 200. I 2002 slapp han det første virkelige studioalbumet på 20 år, "Bug". I januar 2007 slapp han et album med bare nytt materiale, "Fractured Mindz". Med unntak av nummeret "God In my Brain" (som ble tatt opp og sluppet på samlealbumet "Kinked" i januar 2006) var albumet det første studioarbeidet hans siden han fikk slag i 2004. Sykdom og liv utenfor rampelyset. I 2006 hadde Davies trent seg opp til å gå, snakke og spille gitar. Det er planlagt at han skal reise på turné i 2010, med noen spillejobber i New York, New England og Los Angeles. Davies er en venn av horrorfilm regissøren John Carpenter, som har brukt hans arbeide i sin remake av "Village of the Damned". Davies' sønn Daniel er vokalist i hard-rockbandet Year Long Disaster. Diskografi. "Inkluderer ikke alle the Kinks' innspillinger" Postament. Postament er i heraldikken forskjellige typer figurer som skjoldets underkant kan stå på eller sveve rett over. Samtidig er det da vanligvis også skjoldholdere som står på dette postamentet. Postamentet kan være en fast del av et våpenskjold, men kan også være et rent dekorativt element i en våpenavbildning, i et ikke-heraldisk segl eller i en annen framstilling. Et postament kan være en bygningskonstruksjon, en kartusj, en grassbakke, et fjell, bølger, liggende dyr, militære våpen, redskaper og andre grafiske figurer. Postamentet er vanligvis avbildet nokså naturalistisk og ikke i streng heraldisk stil. På eller inntil postamentet kan det være plassert ordenskjeder og flagrende bånd med motto skrevet på. Enkle postamenter forekommer i senmiddelalderen, men fra 1700-tallet ble de stadig mer kompliserte og kunstferdige. Postament finnes i noen adelsvåpen fra unionstiden med Danmark, men er ellers lite brukt i Norge – og ikke i riksvåpenet, kongevåpenet eller kommunevåpnene. Både i Islands riksvåpen og i nabolandenes kongevåpen brukes postament. Vi kan også i Norge finne noen utgaver av det gamle dansk-norske unionsvåpenet med de to villmennene som står på former for postament. Vi ser en god del bruk av postament i mange ikke-europeiske riksvåpen og i engelsk heraldikk. Et postament regnes som skjoldenes ytre utstyr og er blant de såkalte «praktstykker». Ofte er de bare kort nevnt, eller ikke nevnt, i de fagmessige våpenbeskrivelsene, blasoneringene. Isåfall er det helt opp til den enkelte tegner og våpeneier hvordan de ønsker at postamentet skal bli utformet. Noen våpeneiere som har postament og annet ytre utstyr i sine våpen, bruker likevel bare skjoldet. I mange segl fra 1700- og 1800-tallene er det satt former for postament under skjold eller symbolske figurer. Postamentet kan da være et rent dekorativt element. Dette ses bl.a. i flere av eidsvollsmennenes segl på Norges Grunnlov av 17. mai 1814, bl.a. i seglene til Valentin Sibbern, Frederik Schmidt og Nikolai Wergeland. Tanja Frieden. Tanja Frieden (født 8. februar 1976 i Bern) er en sveitsisk snøbrettkjører. Hun vant en sølvmedalje i EM i 2000 og en gullmedalje i den første snøbrettcrossfinalen under vinter-OL 2006 i Torino. I snøbrettcrossfinalen under vinter-OL i 2006 var Frieden på en andreplass, godt bak amerikanske Lindsay Jacobellis, da sistnevnte krasjet da hun forsøkte en "showboat". Hun passerte Jacobellis og vant gullmedaljen. Frieden, hvis mor er fra Norge, taler norsk flytende samt den sveitsisk-tyske dialekten fra hennes hjemområde. Hun taler også tysk. I begynnelsen av karrieren konkurrerte hun for Norge. Frieden ble kåret til Årets sportskvinne i Sveits i 2006. Før hun ble profesjonell arbeidet hun som barneskolelærer i Sveits. Halve året bor Friden nær sin hjemby i Berner Oberlands fjell. Den andre halvdelen er hun på verdensturné i snøbrettkonkurranser. Rafiq Charania. Rafiq Charania (født 1974) er en norsk IT-gründer og bedriftsleder. Charania holdt stillinger innen forskjellige IT-bedrifter før han i 2003 etablerte selskapet blogsoft med Per Kleven. Selskapet utviklet blogg-teknologien benyttet av blant annet Sprayblogg.no, Weblogg.no og sveriges største bloggsite, Blogg.se. Han etablerte blogg.no, som benyttet det egenutviklede softwaret. Selskapet ble på slutten av 2000-tallet Norges største bloggtjeneste-leverandør og det raskest voksende norske nettstedet. Charania ble i 2009 kåret til et av Norges hundre største unge ledertalenter 2009. John Heilemann. John Heilemann er en amerikansk journalist og sakprosaforfatter. Han er politisk korrespondent og kommentator for "New York Magazine", og har tidligere jobbet for "The New Yorker", "Wired" og "The Economist". I boken "Game Change" fra 2010 forteller han sammen med journalist Mark Halperin om den amerikanske presidentvalgkampen i 2008, og sier blant annet at forholdet mellom Joe Biden og Barack Obama var meget dårlig, og at John Edwards' medarbeidere håpet at han ikke skulle bli valgt som Demokratenes presidentkandidat. Auburn. Auburn var en virkelig eller oppdiktet landsby i Irland. Den ble skildret av Oliver Goldsmith i diktet «The Deserted Village» (1770). Irske og britiske utvandrere oppkalte mange steder i USA, Canada og Australia etter denne landsbyen. Mark Halperin. Mark Halperin (født 11. januar 1965) er en amerikansk journalist og sakprosaforfatter. Han er politisk analytiker for "Time", Time.com og ABC News. I boken "Game Change" fra 2010 forteller han sammen med journalist John Heilemann om den amerikanske presidentvalgkampen i 2008, og sier blant annet at forholdet mellom Joe Biden og Barack Obama var meget dårlig, og at John Edwards' medarbeidere håpet at han ikke skulle bli valgt som Demokratenes presidentkandidat. Hege Yli Melhus. Hege Yli Melhus (født 1974) er en norsk næringslivsleder. Melhus er siviløkonom fra Université Paris Dauphine. Hun var direktør for markeder i Hafslund. I 2009 ble hun administrerende direktør i Agito Nordic AS. Hun er videre styremedlem i Skagerak Ventures, det dansk-norske handelskammer og Nordea. Suodenniemi. Suodenniemi er en tidligere kommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 2004, og arealet var 208 km². Suodenniemi var en finskspråklig kommune. I 2007 ble Suodenniemi kommune slått sammen med Vammala. Den 1. januar 2009 ble Vammala kommune sammen med kommunene Mouhijärvi og Äetsä slått sammen til den nye kommunen Sastamala. Giuseppe Pulie. Giuseppe Pulie (født 26. desember 1964), italiensk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville. Pulie vant en olympisk sølvmedalje i langrenn under vinter-OL 1992 i Albertville. Han var med på det italienske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 10 km stafett for menn, bak Norge. De andre på laget var Marco Albarello, Giorgio Vanzetta og Silvio Fauner. Pete Quaife. Pete Quaife, født "Peter Alexander Greenlaw Quaife" (født 31. desember 1943, Tavistock, Devon, England, død 23. juni 2010, Herlev, Danmark) var en britisk musiker, artist og forfatter. Quaife var en av grunnleggerne av The Kinks og bandets opprinnelige bassgitarist. Han var medlem i årene 1963 til 1969. Fra The Ravens til The Kinks. Før Quaife startet The Kinks sammen med skolekameraten Dave Davies i 1962 studerte han "Commercial art" en kort periode. Ikke lenge etter at bandet var grunnlagt, ba de Daves bror Ray Davies bli med dem. Opprinnelig het bandet "the (Golden) Ravens" og de spilte rhythm and blues på lokale klubber som Hornsey Recreation Club på Crouch End Secondary School. Navnet 'The Kinks' bruker de først da de underskriver en platekontrakt sent i 1963. The Kinks gjorde det godt på platelistene over hele verden. Suksessen begynte med den tredje singelen, "You Really Got Me", som ble sluppet i 1964. På den tiden var det stort sett Quaife som snakket for bandet når pressen ønsket å intervjue bandet. Etter at en alvorlig bilkollisjon midt i 1966 gjorde det umulig for ham å opptre, ble han midlertidig byttet ut med John Dalton.Ikke lenge etter byttet sluttet han i The Kinks, men vendte tilbake i november 1966. I årene 1966-1968 spilte han bass blant annet på albumene "Something Else By The Kinks" og "The Kinks Are the Village Green Preservation Society", og deltok i øvelsene for noen av numrene på albumet "Arthur (Or the Decline and Fall of the British Empire)". Quaife forlot The Kinks for godt i april 1969, og Dalton kom tilbake og overtok bassen igjen. Mapleoak. Etter at han forlot The Kinks opprettet han country/rockgruppen Mapleoak. Gruppen fikk navn etter landene medlemmene kom fra. 'Maple' (lønn) refererte til gruppens to kanadiere, sangerne og låtskriverne Stan Endersby (født 17. juli 1947, i Lachine, Quebec og Marty Fisher (født 24. desember 1945, i Vancouver, British Columbia; mens 'Oak' (ek) refererte til de britiske medlemmene Quaife og trommeslageren Mick Cook. Quaife hadde flere kontakter i Danmark, så Mapleoak opptrådte ofte der og i Storbritannia i 1969 og i begynnelsen av 1970. Cook forlot gruppen i juni 1969, and og kanadieren Gordon MacBain (født 5. august 1947, i Toronto, Ontario) overtok hans plass. MacBain ville bli den som skrev mest materiale for gruppen. I april 1970 slapp Mapleoak den første singelen, "Son of a Gun", men den gikk ikke inn på listene og Quaife forlot både gruppen og musikkindustrien og flyttet etterhvert til Danmark. Quaife deltok ikke på albumet gruppen slapp i 1971, som ble gruppens eneste. 1980- og '90-tallet. Quaife gjenopptok aldri musikk-karrieren hundre prosent. I 1980 flyttet han til Canada, nærmere bestemt Belleville i Ontario, og arbeidet der som grafisk designer. Han opptrådte for første gang siden midten av 1960-årene med The Kinks igjen under en konsert i Toronto i 1981. I 1990 ble Quaife, sammen med de tre andre medlemmene av det opprinnelige The Kinks, opptatt i the Rock and Roll Hall of Fame. Under seremonien i New York improviserte Quaife sammen med de de andre musikerne som ble hedret det året. I 1998 fikk Quaife diagnosen nyresvikt, og mens han fikk dialyse, tegnet han tegneserier som beskrev hvordan han opplevde det. De ble godt mottatt av andre pasienter, og ble senere utgitt i bokform under navnet "The Lighter Side of Dialysis" (Jazz Communications, Toronto, 2004). Selv om han aldri var kjent som noe annet enn 'Pete' i tiden han var med i The Kinks, utgis bøkene hans under navnet 'Peter Quaife'. 2000 - nå. Quaife er ikke knyttet til the Kinks, men snakker fremdeles med glede om tiden han hadde i gruppen og møter opp på fan-sammenkomster. I september 2004 i Utrecht, Nederland leste han fra "Veritas", en historie han har skrevet om et fiktivt rockeband fra 1960-årene, og han spilte sammen med The Kast Off Kinks på et par numre. I 2005 flyttet Quaife tilbake til Danmark etter mer enn tyve år i Canada, og samme år ble han tatt opp i "UK Music Hall of Fame" sammen med de tre andre medlemmene av den opprinnelige versjonen av the Kinks. Šihččajávri. Šihččajávri (tidligere "Siccajavre") er en innsjø i Kautokeino kommune i Finnmark, rundt 30 km sørøst for Guovdageaidnu (Kautokeino) tettsted, nær grensen til Finland. Meteorologisk stasjon. Manuelt betjent stasjon som avleser instrumentelle målinger av lufttrykk, temperatur, fuktighet, vind, nedbør og snødybde samt gir vurdering av skykarakteristikker, synsvidde, værtype og markas tilstand. Observasjonene sendes met.no 3 – 8 ganger i døgnet. Har vært i tjeneste siden 1912. Stasjonen har flere værrekorder. Šihččajávri fjellstue. Statens fjellstue på ca 100 kvadratmeter. Šihččajávri fjellstue er i Statsbudsjettet definert som en "ikke" inntektsgivende eiendom. Bice Vanzetta. Bice Vanzetta (født 7. mars 1961), italiensk kvinnelig langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville og 1994 i Lillehammer. Vanzetta vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1992 i Albertville. Hun var med på det italienske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 5 km stafett for damer, bak SUS og Norge. De andre på laget var Manuela di Centa, Gabriella Paruzzi og Stefania Belmondo. To år senere, under vinter-OL 1994 i Lillehammer vant hun en ny bronsemedalje i stafett. Sammen med Manuela di Centa, Gabriella Paruzzi og Stefania Belmondo ble hun nummer tre på 4 x 5 km stafett bak Russland og Norge. Hun er søster til Giorgio Vanzetta. Senter for jobbmestring. Senter for jobbmestring er et nytt tilbud som er opprettet av NAV som et tiltak i Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse. Tilbudet er rettet mot personer som primært har angst- og/eller depresjontilstander, og som er sykmeldt, står i fare for å bli sykmeldt eller er på vei tilbake til jobb etter en tids fravær. Tilbudet finnes foreløpig i seks fylker: Oslo, Akershus, Østfold, Hordaland,Sør-Trøndelag og Troms. Ved Senter for jobbmestring jobber psykologer og rådgivere som har spesialkompetanse innen arbeid og psykisk helse. Senteret tilbyr veiledning til mennesker som har angst og/eller depresjon og som ønsker hjelp til å håndtere vanskene i arbeidssammenheng. Tilbudet ved senteret er gratis, og de ansatte har taushetsplikt på lik linje med annet helsepersonell. Tilbudet vil fra juni 2010 være gjenstand for forskning i regi av Uni Helse. Forskningen skal foregå over en periode på ett og et halvt år. Suolahti. Suolahti er en tidligere kommune i det finske landskapet Mellersta Finland. Kommunen hadde innbyggere i 2004. Suolahti var en finskspråklig kommune. Suolahti er et industristed ved sydbredden av innsjøen Keitele. De største bedriftene i Suolahti er traktorfabrikken Valtra og kryssfinerfabrikken til konsernet Finnforest. Den 1. januar 2007 ble kommunene Suolahti og Sumiainen slått sammen med byen Äänekoski. Mika Kuusisto. Mika Kuusisto (født 13. desember 1967 i Jurva), finsk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville. Kuusisto vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1992 i Albertville. Han var med på det finske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 10 km stafett for menn, bak Norge og Italia. De andre på laget var Harri Kirvesniemi, Jari Räsänen og Jari Isometsä. Han har også stafettsølv fra VM 1991 i Val di Fiemme, der han gikk førsteetappen for Finland. Også denne gangen utgjorde Kirvesniemi, Räsänen og Isometsä resten av laget. Fonden ad usus publicos. Fonden ad usus publicos (fondet til offentlig nytte/bruk) var et dansk fond som ble opprettet av Frederik V ved resolusjon av 15. juni 1765 og besto inntil det ble opphevet 26. februar 1842. Fra en beskjeden begynnelse hva angår både midler og formål vokste fondet i betydning og en gjennomgang av dens virksomhet viser en del om hva den danske stat over en lang periode gjorde for å fremme vitenskapelige, kunstneriske og utdannelsesmessige interesser. Fondets opprinnelige formål var å yte ekstraordinære tilskudd (såkalte "gratifikasjoner)" til fortjente embetsmenn samt til offentlige praktiske oppgaver. Etter hvert skiftet det karakter. Etter år 1800 ble fondets midler i stigende grad benyttet til å støtte særlig vitenskap, litteratur og kunst, og i 1820-og 1830-årene var dette helt overveiende fondets hovedformål. Fondet hadde flere inntektskilder som ble fastlagt og regulert ved kongelige resolusjoner. Årlig tilbakevendende inntektskilder var betalinger for karakterer (dvs. titler og kun frem til 1784), inntekter fra ekstraordinære mulkter (bøter), arveløse kapitaler, sjette- og tiendepenge (dvs. avgifter av arv som førtes ut av landet), sparte lønninger (ved dødsfall og vakanser), tilbakebetalinger av lån, renter av lån, aksjeutbytte, elevbetalinger fra seminarium (fra 1792). Andre inntektskilder var konfiskerte midler, testamentariske tilskudd, salg av bygninger og diverse (f.eks. bøker, kart). Til bestyrelse av fondet var det utnevnt en direktør, en revisor og en sekretær. Direktøren sendte sine forslag til støtteprosjekter til kongens kabinett og etter kongelig resolusjon ble han etterpå beordret til å utbetale den tildelte summen. Fondet huskes i dag især for sin støtte til unge forfatteres og kunstneres studieopphold i utlandet. Da fondet i 1842 ble nedlagt, ble saksakter og resterende midler overført til Kunstakademiet og Finansdeputationen. I glansperioden var sekretærene for fondet henholdsvis Jonas Collin (fra 1803–32) og sønnen Edvard Collin. Collin-familien utgjorde et av tidens kulturelle sentre i København, i hvis hjem de fleste kulturpersonligheter kom på besøk. Sekretærene har derfor hatt god mulighet for å vurdere de mulige mottakerne, på samme måte som de sannsynligvis har hjulpet noen med søknadene. På denne måten har de kunnet ha stor innflytelse på fordelingen av midlene. Jim McCarty. Jim McCarty, født "James Stanley McCarty" (født 25. juli 1943 i Liverpool, Lancashire) er en britisk musiker, kanskje best kjent som trommeslager for The Yardbirds og Renaissance. McCarthy ble født i Liverpool, og familien flyttet til London to år senere. Han var elev ved Hampton Grammar School i Richmond upon Thames, akkurat som Paul Samwell-Smith som han senere kom til å spille sammen med i The Yardbirds. I Yardbirds' tidlige år arbeidet han også som aksjemegler ved London Stock Exchange. Andre bands. McCarty har også spilt i bandene Shoot (sanger), Illusion (sammen med tre andre tidligere medlemmer av Renaissance (gitarist)), Stairway og Pilgrim. McCarty deltok også i the Yardbirds reunion-band Box of Frogs på 1980-tallet, og har vært en del av det gjennoppståtte Yardbirds etter 1992. Videre har han vært medlem i McCarty "The British Invasion All-Stars" og hans eget band, "Jim McCarty Band". Diskografi. Hoveddelen av McCartys musikk er utgitt som en del av den gruppen han var medlem i ved utgivelsen, men to solo-CD'er har blitt gitt under hans eget navn "James McCarty" Viljakkala. Viljakkala er en tidligere kommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 2004, og arealet var 200 km². Viljakkala var en finskspråklig kommune. I 2007 ble Viljakkala kommune slått sammen med byen Ylöjärvi. Jógvan Skorheim. Jógvan Skorheim (født 16. juni 1982 i Klaksvík) er en færøysk næringsdrivende og politiker (SF). Han var formann i Unga Sjálvstýri inntil 2011. Skorheim er innvalgt i kommunestyret og viseborgermester i Klaksvíkar kommuna fra 1. januar 2009. I kommunestyret er han også formann i kulturutvalget, nestformann i finansutvalget og medlem av teknisk utvalg. Skorheim er forøvrig styremedlem i det interkommunale renovasjonsselskapet IRF og styreformann i kommunens nye kulturhus. Fra 2011 møter han fast på Lagtinget for Kári P. Højgaard. Til hans yrkeserfaring kan regnes selger ved Idé Møblar i Tórshavn og Vøruhúsið i Klaksvík samt markedssjef i EL-IN i Klaksvík. Fra 2009 er han direktør i foretaket Undri, som er representant for det islandske såpemerket med samme navn på Færøyene. Statens Fjellstuer. Statens fjellstuer var losjihus bygd, vedlikeholdt og drevet av staten ved viktige fjelloverganger i Sør-Norge og langs ferdselsveier i Midt-Norge og Nord-Norge. Fjellstuer er nevnt i Gulatingsloven, hvor de kalles saluhus (sælehus). De hørte i eldre tid under kirken. Den første større fjellstue lå på Dovrefjell, ved nåværende Hjerkinn fjellstue, og ble oppført på initiativ av kong Øystein Magnusson på begynnelsen av 1100-tallet. Senere kom det fjellstuer på Filefjell (Maristuen, Nystuen), Hardangervidda, Haukelifjell (Haukeliseter), Strynefjell og flere andre fjelloverganger. I Finnmark skjedde utbyggingen av fjellstuer fra slutten av 1800-tallet. På det meste hadde Staten mer enn 40 fjellstuer i Finnmark. Mange av fjellstuene er etter hvert solgt til private og er gått over til å være gjestgiverier og hoteller. I Finnmark driver staten (ved Reindriftsforvaltningen) fremdeles tre fjellstuer (2010): Jotkajávri fjellstue i Alta kommune og Mollisjok fjellstue og Ravnastua i Karasjok kommune. I tillegg forvalter Statsbygg Bæivasgiedde ødelstue i Karasjok kommune, Šihččajávri fjellstue i Kautokeino kommune og Harvasstua i Hattfjelldal kommune. Fjellstuene tilbyr enkel og rimelig overnatting i gjestestuer som har rom med 2–6 køyer. De har fastboende oppsittere og er utstyrt med servise, kjøkken- og sengetøy. Oppsitterne har ikke serveringsplikt, men de fleste har likevel matservering og/eller salg av hermetikk, margarin, mel og brød. Måltider må forhåndsbestilles. Alle fjellstuer har telefon. De er åpne hele året. I Finnmark hadde staten tidligere også en del ødestuer (hvilestuer), som stod åpne. De var utstyrt med køyer, madrasser, hodeputer, kokeutstyr og bestikk, men ikke proviant. Den statlige driften av ødestuene er nedlagt. Ødestuene i Finnmark driftes nå av Finnmarkseiendommen. Statens fjell- og ødestuer er i Statsbudsjettet definert som Ikke inntektsgivende eiendommer. The Platters. The Platters var en suksessrik vokalgruppe som oppstod i den tidlige æraen i rock and roll. Deres særegne uttrykk var en forbindelse mellom den tradisjonelle musikksjangeren Tin Pan Alley og den nye populære rocken. De opprinnelige medlemmene i gruppen var Alex Hodge, Cornell Gunther, David Lynch, Joe Jefferson, Gaynel Hodge og Herb Reed. Etter å ha inngått platekontrakt med Buck Ram gikk gruppen gjennom flere utskiftninger av gruppemedlemmer innen de slo gjennom på hitlistene, og den mest vellykkede sammensetningen bestod av Tony Williams, David Lynch, Paul Robi, Herb Reed og Zola Taylor. Dannelse av bandet og de første årene. The Platters ble dannet i Los Angeles i 1953, opprinnelig med Ralph Bass som manager. Gruppen hadde platekontrakt med Federal Records, men hadde beskjeden suksess før møtet med produsent og låtskriver Buck Ram. De spilte inn en rekke singler som støtte-band for Linda Hayes før Ram gjorde noen endringer i besetningen, blant annet kom Linda Hayes' bror Tony Williams og Zola Taylor inn som vokalister. Under Rams veiledning spilte The Platters syv singler for Federal Records i rhythm-and-blues-/gospel-stil, og fikk noen gode plasseringer på de regionale hit-listene på vestkysten. En sang spilt inn i løpet av perioden under Federal Records, «Only You (And You Alone)», opprinnelig skrevet av Ram for Ink Spots, ble ansett som uegnet for utgivelse av plateselskapet. Til tross for deres mangel på suksess som plateartister gjorde The Platters innbringende turnéer, vellykkede nok til at bandet The Penguins spurte Ram om å være deres manager også. Med The Penguins som trumfkort klarte Ram å fremforhandle en kontrakt med Mercury Records, der en signering av anerkjente The Penguins også måtte inkludere mer ukjente The Platters. Ironisk nok fikk The Penguins ikke en eneste hit under denne kontrakten. Buck Ram engasjerte seg tungt i The Platters, og ulikt vanlig praksis ga han også bandmedlemmene eierskap i bandet, og betalte deres sosiale utgifter. Til gjengjeld fikk Ram og hans forretningspartner Jean Bennett fullt eierskap til merkenavnet «The Platters», noe som skulle få stor betydning senere. På hit-listene. Overbevist av Jean Bennett og Tony Williams om at «Only You» hadde potensial, hadde Ram fått The Platters til å spille inn sangen på nytt under deres første kontrakt med Mercury. Den ble utgitt sommeren 1955 og ble gruppens første topp-ti plassering på hitlistene og toppet Rhythm and Blues-lista i syv uker. Oppfølgeren «The Great Pretender», med tekst skrevet av Buck Ram i vaskeriet på Flamingo Hotel i Las Vegas, ga ytterligere suksess. Den ble The Platters' første nasjonale nr. 1 hit. «The Great Pretender» var også gruppas største rhythm-and-blues-hit med 11 uker på listene. I 1956 deltok The Platters i den første store filmatiseringen basert på rock and roll, "Rock Around the Clock", der de fremførte både «Only You» og «The Great Pretender». The Platters' unike vokale stil hadde truffet midt i blinken i musikkmarkedet, og en rekke hitsingler fulgte, inkludert flere listetopper, og mer beskjedne hits som «I'm Sorry» (nr. 11) og «He's Mine» (nr. 23) i 1957, «Enchanted» (nr. 12) i 1959 og «The Magic Touch» (nr. 4) i 1956. The Platters fant snart en vellykket formel for å spille inn eldre standardmelodier på nytt, for eksempel «My Prayer», «Twilight Time», «Harbor Lights», «To Each His Own», «If I Didn't Care» og «Smoke Gets in Your Eyes». Innspilling av sistnevnte sang forårsaket en liten kontrovers, etter at låtskriver Jerome Kerns enke uttrykte bekymring for at hennes avdøde manns komposisjon ville bli omgjort til en «rockelåt». Innspillingen toppet imidlertid både de amerikanske og britiske listene med The Platters' arrangement. Gruppen ble tatt opp i Rockens æresgalleri i 1990 og i Vocal Group Hall of Fame ved dets etablering i 1998. The Platters var det første rockebandet som fikk et album på topp-ti-listene i USA. De var også den eneste gruppen som fikk med tre sanger som filmmusikk til filmen "American Graffiti", som utløste en ny vår for gamle slagere i begynnelsen av 1970-tallet: «Smoke Gets In Your Eyes», «The Great Pretender» og «Only You». Endringer i besetningen. Gruppens besetning har forandret seg mange ganger. Den originale besetningen i 1953 inkluderte vokalist Cornelius Gunter, Herb Reed, Alex Hodge, Joe Jefferson og David Lynch. Denne besetningen ble endret da gruppen signerte kontrakt med Ram, som bygde gruppen rundt Tony Williams' særegne og allsidige stemme og hans evne til å bringe liv til Rams sanger. Innen et år var Hodge, Jefferson og Gunter ute av besetningen, og Paul Robi, Zola Taylor og den nye frontfiguren Tony Williams var kommet til. Denne besetningen – som huskes for gruppens mest suksessrike periode – var intakt frem til 1960. Som gruppe fikk The Platters problemer med sitt publikum i 1959, etter at fire av gruppens medlemmer ble arrestert i Cincinnati siktet for handel av narkotika og prostitusjon. Reed sa at han mistet kontakten med Taylor kort tid etter denne hendelsen. Selv om ingen ble dømt, ble deres faglige omdømme alvorlig skadet, og amerikanske radiostasjoner begynte å fjerne låtene deres fra spillelistene sine, noe som tvang gruppen til å ta spilleoppdrag i Europa. I løpet av denne tiden forlot også Williams gruppen til fordel for en solokarriere. Han ble erstattet av Sonny Turner. Mercury nektet å komme med flere utgivelser av The Platters uten Williams på vokal, noe som utviklet seg til en skarp strid mellom plateselskapet og manager Ram. Plateselskapet fortsatte i to år med å gi ut gammelt materiale fra perioden Williams var vokalist, inntil gruppens kontrakt utløp. Videre ettersom gruppens besetning ble ytterligere splittet, oppstod også krangel over hvem som hadde rett til å bruke det lukrative navnet «The Platters», med det resultat at flere versjoner av gruppen turnerte samtidig. Williams skulle lede sin egen gruppe, og det samme ville Zola Taylor (som gikk ut i 1964) og Paul Robi (som gikk ut i 1965). Buck Ram hadde imidlertid sterkest grep om navnet. Siden Ram hadde bygd opp gruppen for å promotere sine egne sanger, la han sitt eget navn til bandnavnet for å skille sin satsing fra etterligningene, og navnet ble da "The Buck Ram Platters". Til tross for forvirringen som oppstod, lyktes Rams besetning, med vokalist Sonny Turner, Herb Reed, David Lynch, Nate Nelson (tidligere frontfigur i The Flamingos og erstatning for Robi) og Sandra Dawn, å signere en ny kontrakt med Musicor Records og fikk en kort renessanse på hitlistene i 1966-67, med singlene «I Love You 1000 Times», «With This Ring» og den Motown-inspirerte «Washed Ashore». Herb Reed, det siste medlemmet fra den opprinnelige besetningen, forlot The Platters i 1969, samme år som Dawn forlot gruppen. Juridiske oppgjør. På 1980- og 90-tallet fulgte en rekke juridiske oppgjør om hvem som hadde opphavsretten til navnet "The Platters", og det ble mange bitre og lange prosesser mellom både gjenlevende medlemmer/involverte og etterlatte av innblandede som var døde. Herb Reed turnerer fortsatt med sin gruppe, "Herb Reed's The Platters", som er beskyttet som et føderalt varemerke og hans faste lisens siden 1987. I 2007 kommenterte han mangfoldet av grupper som turnerte under forskjellige versjoner av navnet The Platters: «Jeg må le, for når du spør meg hva jeg synes om det blir jeg irritert, jeg blir rasende... jeg har gått glipp av 25 ukers arbeid hvert eneste år.» Karin Moroder. Karin Moroder (født 30. november 1974), italiensk kvinnelig langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City og 2010 i Vancouver. Moroder vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1998 i Nagano. Hun var med på det italienske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 5 km stafett for damer, bak Russland og Norge. De andre på laget var Gabriella Paruzzi, Manuela di Centa og Stefania Belmondo. Sami Repo. Sami Repo (født 8. november 1971 i Simpele), finsk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer, 1998 i Nagano og 2002 i Salt Lake City. Repo vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1998 i Nagano. Han var med på det finske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 10 km stafett for menn, bak Norge og Italia. De andre på laget var Harri Kirvesniemi, Mika Myllylä og Jari Isometsä. Vitenskapsåret 1749. Vitenskapsåret 1749 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1749. Arkeologiåret 1749. Arkeologiåret 1749 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1749. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Café Odonata. Odonata er en restaurant og kafé i Bærum beliggende ved kontrolltårnet for nedlagte Fornebu flyplass. Restauranten ligger nå ved inngangen til den nyanlagte Nansenparken, oppkalt etter Fridtjof Nansen. Navet til kafeen stammer fra det vitenskapelige navnet på Øyenstikkere. En del av interiøret, i Art deco-stil, er bevart fra tiden da lokalene fungerte som restaurant for Fornebu flyplass, først for reisende, og siden som kantine for ansatte på flyplassen. Rune Trondsen fra Konditorlandslaget har vært kokk på stedet. The Staple Singers. The Staple Singers var en amerikansk gospel- soul- og Rhythm & Blues-sanggruppe. Roebuck «Pops» Staples, familiens patriark formet gruppen av sine barn Cleotha (født 1934), Pervis (1935), Yvonne (1936) og Mavis (1939). De er mest kjent for sine låter fra 1970-tallet: «I'll Take You There», «Respect Yourself», og «Let's Do It Again». Karriere. Familien startet å opptre i kirker i områdene rundt Chicago i 1948, og signerte sin første profesjonelle platekontrakt i 1952. I løpet av deres tidligere karriere spilte de inn akustiske gospelsanger inspirert av folkemusikk på forskjellige plateselskap: United Records, Vee-Jay Records, Checker Records, Riverside Records, og tilslutt Epic Records i 1965. Ettersom familiens etternavn var Staples, ble entallsformen av navnet brukt med det resultat i at gruppen ble kalt The Staple Singers. Det var under din periode med Epic Records The Staple Singers begynte å bevege seg over på popsjangeren, med låtene «Why (Am I Treated So Bad)» og «For What It's Worth» i 1967. Gruppen signerte med Stax Records i 1968 og ga ut to album med Steve Cropper og Booker T & the MG's, henholdsvis "Soul Folk in Action" og "We'll Get Over". Ved hjelp fra Al Bell og Terry Manning fikk familien i 1970 anledning til å gjøre innspillinger i de anerkjente platestudiene "Muscle Shoals Sound Studio" og "Ardent Studios", og beveget seg da i retning funk og soul. Den første suksesslåten på Stax Records var «Heavy Makes You Happy (Sha-Na-Boom Boom)». I 1971 nådde de andre plass på Rhythm & Blues-listen med sin innspilling av «Respect Yourself», skrevet av Luther Ingram og Mack Rice, og denne lå også på tolvte plass på poplisten. Sangens tema om selvrespekt fikk stor appell i sin samtid og ble en inspirasjon i kampen for borgerrettigheter på 1960-tallet. I 1972 fikk gruppen en listetopp i USA med låten «I'll Take You There» som toppet både Rhythm & Blues-listen og poplisten. «If You're Ready (Come Go With Me)» ble også en stor hit med 9. plass på poplisten og første plass på R&B-listen i 1973. Etter at Stax Records gikk konkurs i 1975 signerte de med plateselskapet til Curtis Mayfield, Curtom Records, og utga «Let's Do It Again» som ble deres andre låt på første plass på poplisten. I 1976 samarbeidet de med The Band på låten «The Weight» i deres film "The Last Waltz". Etter dette klarte de ikke å oppnå like stor suksess, og hadde bare sporadisk beskjedne plasseringer på hitlistene. Den siste listeplasseringen fikk de i 1984 med albumet "Turning Point". De gjorde også en re-innspilling av låten «The Weight» i 1994 sammen med country-artisten Marty Stuart. I 1999 ble gruppen tatt opp i Rockens æresgalleri. Pops Staples døde i 2000. I 2005 ble de beæret med prisen Grammy Lifetime Achievement Award. Mavis Staples har fortsatt karrieren som soloartist etter at gruppen sluttet å opptre sammen. Andrea Huber. Andrea Huber (født 9. mai 1975), sveitsisk kvinnelig langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano og 2002 i Salt Lake City. Huber vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Hun var med på det sveitsiske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 5 km stafett for damer, bak Tyskland og Norge. De andre på laget var Laurence Rochat, Brigitte Albrecht-Loretan og Natascia Leonardi Cortesi. Laurence Rochat. Laurence Rochat (født 1. august 1979), sveitsisk kvinnelig langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Rochat vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Hun var med på det sveitsiske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 5 km stafett for damer, bak Tyskland og Norge. De andre på laget var Andrea Huber, Brigitte Albrecht-Loretan og Natascia Leonardi Cortesi. Arkeologiåret 1748. Arkeologiåret 1748 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1748. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Brigitte Albrecht-Loretan. Brigitte Albrecht-Loretan (født 6. oktober 1970), sveitsisk kvinnelig langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville, 1994 i Lillehammer, 1998 i Nagano og 2002. Albrecht-Loretan vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Hun var med på det sveitsiske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 5 km stafett for damer, bak Tyskland og Norge. De andre på laget var Andrea Huber, Laurence Rochat og Natascia Leonardi Cortesi. Henryk Arctowski. Arctowski i Washington, mars 1940 Henryk Arctowski (født 15. juli 1871 i Warszawa, død 22. februar 1958 i Washington, DC) var en polsk vitenskapsmann, oseanograf og polarforsker. Arctowski studerte i Paris, Liege, Zürich og Lemberg. Han ledet de vitenskapelige observasjonene på Belgica-ekspedisjonen 1897–1899, den første ekspedisjonen som overvintert i Antarktis. Blant ekspedisjonsmedlemmene var Roald Amundsen og Frederick Cook. Oppkallinger. Hans navn har blitt gitt til et fenomen der en halo minner om en regnbue, der to partielle buer symmetrisk til hovedbuen dannes rundt sola når lys brytes gjennom iskrystaller i atmosfæren. Polens forskningsstasjon i Antarktis, beliggende på King George Island, er også oppkalt etter ham. UEFA-cupen 1989/90. UEFA-cupen 1989/90 ble vunnet av den italienske klubben Juventus med 3-1 sammenlagt i finalekampene over den italienske klubben ACF Fiorentina. Dette var UEFA-cupens 19 sesong, hvor engelske lag fra og med høsten 1985 til høsten 1990 var utestengt på grunn av Heysel-tragedien. Turneringens toppscorertittel ble for øvrig delt mellom Karl-Heinz Riedle fra Werder Bremen og Falko Götz fra 1. FC Köln med seks mål hver. Natascia Leonardi Cortesi. Natascia Leonardi Cortest (født 1. mai 1971), sveitsisk, kvinnelig langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville, 1998 i Nagano, 2002 og 2006 i Torino, Leonardi Cortest vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Hun var med på det sveitsiske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 5 km stafett for damer, bak Tyskland og Norge. De andre på laget var Andrea Huber, Laurence Rochat og Brigitte Albrecht-Loretan. The Cars. The Cars er et amerikansk new wave-rockband som ble startet i 1976 i Boston, Massachusetts av vokalisten og gitaristen Ric Ocasek, bassisten Benjamin Orr, gitaristen Elliot Easton, keyboardisten Greg Hawkes og trommeslageren David Robinson. Bandet skrev under platekontrakt med Elektra Records i 1977, og ga ut seks album mellom 1978 og 1987 før bandet ble oppløst i 1988. Bandets mest kjente låter er «Just What I Needed», «My Best Friend's Girl», «You Might Think», «Hello Again», «Magic» og powerpop-klassikeren «Drive». Historie. The Cars er et av de mest suksessfulle gitarbaserte bandene fra USA på slutten av 1970-tallet og på begynnelsen av 1980-tallet. Bandet baserer sin musikkstil på en melodiøs avledning fra new wave, en sjanger som oppsto i kjølvannet av punkbølgen. I tillegg har flere av The Cars' låter elementer av både ren rock, noe eksperimentell rock samt radiovennlig pop. Plateprodusenten Roy Thomas Baker produserte bandets fire første album, og The Cars kunne notere seg for flere gode plasseringer på singel-listene. I 1982 tok bandet en pause for å konsentrere seg om solo-prosjekter. På albumet "Heartbeat City" fra 1984 hentet de inn Robert John «Mutt» Lange som produsent. Albumet ble en storselger over hele verden, og hele fem singler fra albumet plasserte seg høyt oppe på blant annet Billboard Hot 100-listen. Bandet tok en ny pause fra våren 1985 til høsten 1986, og ga ut det som skulle vise seg å bli deres siste album, "Door to Door" i 1987. Albumet solgte relativt bra, men ble ikke godt mottatt av kritikerne. Bandet ble oppløst i 1988 og Ocasek var lenge en sterk motstander av en gjenforening. Ocasek har etter The Cars fortsatt sin solokarriere, og i tillegg er han en mye benyttet plateprodusent. Benjamin Orr spilte i bandene ORR, The Voices of Classic Rock og Big People før han døde av bukspyttkjertelkreft i oktober 2000. Robinson har ikke gjort seg bemerket i musikkbransjen etter The Cars, og antageligvis har han lagt opp som profesjonell musiker. Easton og Hawkes har spilt med flere artister, blant annet på flere av Ocaseks soloalbum. De fikk i 2005 med seg blant andre Todd Rundgren og startet bandet The New Cars, som spiller gamle The Cars-låter i tillegg til egne nye låter. De gjenlevende originalmedlemmene av The Cars ble gjenforent i 2010, og albumet "Move Like This" ble utgitt i mai 2011. Arkeologiåret 1747. Arkeologiåret 1747 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1747. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Mattenschanze. Mattenschanze (norsk: "Mattenbakken") var et skihoppanlegg ved Eggli i Gstaad i Sveits. Anlegget besto av fem hoppbakker med størrelse K88, K60, K40, K30 og K15. Den største bakken ble brukt i den sveitsiske hoppuka og verdenscupen. Hoppanlegget var eid av Gstaad Ski Club. Hovedbakken ble bygd i 1916 og ombygd flere ganger, sist i 1972. Ved den siste ombyggingen ble den utvidet til K88. Mattenschanze var mellom 1946 og 1966 arena for det årlige hopprennet Montgomery Cup, oppkalt etter den britiske feltmarskalk Bernard Law Montgomery, og i årene 1967-1990 den sveitsiske hoppuka, som da besto av renn i Gstaad, St. Moritz og Engelberg. Da verdenscupen startet opp i 1979/80, ble den sveitsiske hoppuka en del av den. Det siste verdenscuprennet i Gstaad ble arrangert i 1990. Fra 1992 ble hoppanlegget stående ubrukt og til forfalls, ettersom alle bakkene hadde foreldet bakkeprofil etter at V-stilen var blitt innført. I 2000 ble det tatt et initiativ til å få modernisert anlegget, men det mislyktes, og hoppanlegget ble revet i 2008. Den siste bakkerekorden i K88-bakken var 92 meter, satt av Ernst Vettori (Østerrike) i verdenscupen 21. februar 1986. Atle Merton. Atle Merton (født 5. mai 1934 i Flekkefjord) er en norsk skuespiller. Han har også arbeidet som oversetter. The Impressions. The Impressions er en amerikansk musikkgruppe fra Chicago dannet i 1958. Deres repertoar inkluderer doo-wop, gospel, Rhythm & Blues og soul. Gruppen ble startet under navnet "The Roosters" av Sam Gooden, Richard Brooks og Arthur Brooks, aller opprinnelig fra Chattanooga i Tennessee, men de hadde flyttet til Chicago. Etter hvert slo de seg sammen med Jerry Butler og Curtis Mayfield under navnet "Jerry Butler & the Impressions". I 1962 forlot både Butler og Brooks-brødrene gruppen, og Mayfield og Gooden fortsatte samarbeidet sammen med Fred Cash og ble under navnet "The Impressions" en suksess innenfor soulmusikken. Mayfield forlot gruppen til fordel for en solokarriere i 1970, men flere erstatninger kom til underveis, blant disse Leroy Hutson, Ralph Johnson, Reggie Torian, Sammy Fender og Nate Evans. The Impressions ble i 1991 innvalgt til Rockens æresgalleri. Idag er gruppen mest kjent for sine låter inspirert av borgerrettskampen i USA. Arkeologiåret 1704. Arkeologiåret 1704 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1704. Arkeologiåret 1671. Arkeologiåret 1671 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1671. Charles Brown (musiker). Charles Brown (født 13. september 1922 i Texas City, USA, død 21. januar 1999 i Oakland, USA) var en amerikansk bluessanger og -pianist som med sin myke klang og sitt langsomme tempo i blues-klubbstil påvirket utviklingen av bluesen på 1940- og 1950-tallet. Han hadde flere hits, blant disse var «Driftin' Blues» og «Merry Christmas Baby». Sent på 1940-tallet økte interessen for blues sterkt blant den hvite delen av tenåringspublikumet i de amerikanske sydstatene, og interessen spredte seg raskt nord- og vestover. "Blues shouters" fikk oppmerksomhet, men det som forfatteren Chariles Keil kalte "the postwar Texas clean-up movement in blues", som ble anført av artister som T-Bone Walker, Amos Milburn og Charles Brown, var også meget innflytelsesrikt. De arbeidet med band som brukte arrangert musikk, hadde saksofon-seksjoner og de sang i en lettere, mer avslappet stil. I 1996 ble Brown valgt inn i Blues Hall of Fame. Biografi. Som barn ble Brown undervist i klassisk pianospill, og han viste kjærlighet til musikk. Ganske tidlig flyttet han til Los Angeles der en stor innstrømning av fargede skapte grobunn for integrerte nattklubber der fargede artister minimaliserte de hardere elementene i blues-stilen de brukte. Den typiske blues-klubb-stilen med en lett rytme i bassen og høyrehåndsklunking på pianoet sammen med en myk vokal ble populær, og udødeliggjort av Nat King Coles jazz-piano. Når Cole forlot Los Angeles, California for å opptre nasjonalt, ble hans rolle overtatt av Johnny Moore's Three Blazers med Charles Browns på piano og sang. Brown signerte platekontrakt med Aladdin Records og opptakene han gjorde av «Driftin' Blues» med et lite bluescombo i 1945, var typisk for bluesklubbene. Singelen forble på den amerikanske "Billboard" R&B-listen i seks måneder, og dermed ble Brown plassert i fronten av en utvikling som skulle forandre utføringen av musikk i USA. Hans stil dominerte klubbene på Central Avenue i Los Angeles i denne perioden, og musikere som Floyd Dixon, Cecil Gant, Ivory Joe Hunter, Percy Mayfield, Johnny Ace og Ray Charles ble influert av ham. «Driftin' Blues» var den første av flere hits, og tidlig på 1950-tallet fulgte «Get Yourself Another Fool», «Black Night», «Hard Times» og «Trouble Blues» som alle ble store hits for plateselskaper som Modern Records og Aladdin. Selv om Brown hadde en trofast fanskare, klarte han ikke å holde stand mot rock 'n rollens inntog. Browns stil var for myk til at den kunne overleve overgangen til rockens hardere rytmer, og han forsvant etterhvert fra den nasjonale scenen. Hans «Please Come Home for Christmas» ble en hit på King Records i 1960 og fortsatte å være populær ved juletider. På 1960-, '70- og '80-tallet gjorde han flere ganger opptak og prøvde dermed å få mer oppmerksomhet igjen. Dette fortsatte frem til han fikk drahjelp av Bonnie Raitt til en "Charles Brown comeback tour". Brown gjenopptok karrieren, han spilte inn plater og opptrådte under gitaristen Danny Carons musikalske ledelse. Suksessen ble den største han hadde opplevd siden 1950-talllet og flere av albumene hans ble nominert til Grammy Awards. Charles Brown er tatt opp i Rock and Roll Hall of Fame, og mottok også National Endowment for the Arts' National Heritage Fellowship og dessuten W. C. Handy-prisen. Brown døde av hjertesvikt i 1999 i Oakland, California og ble begravet i Inglewood Park Cemetery, Inglewood. Arkeologiåret 1740. Arkeologiåret 1740 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1740. Utgravninger. En stille gate i Pompeii The Shirelles. The Shirelles var et amerikansk band som på 60-tallet ble den første jentegruppen til å toppe singellistene i USA. Gruppen bestod i Shirley Owens, Doris Coley, Beverly Lee og Addie "Micki" Harris og ble dannet i New Jersey i 1958. De er mest kjent for sine låter "Will You Love Me Tomorrow", "Mama Said", "Baby It's You" og "Sha La La". Arkeologiåret 1741. Arkeologiåret 1741 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1741. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Arkeologiåret 1742. Arkeologiåret 1742 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1742. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Wanda Jackson. Wanda Jackson, født "Wanda Lavonne Jackson", (født 20. oktober 1937 i Maud, Oklahoma, USA) er en amerikansk sanger og gitarist som hadde suksess som en av de første kvinnelige rockabilly- og rock 'n' rollartistene midt på 1950- og 1960-tallet. Hun er også for mange kjent som Rockabillyens første dame, eller dronning. Jackson blandet country med den hurtigere rockabillyen, og ofte dominerte de hver sin side av en plate. Da rockabillyen ble mindre populær på midten av 1960-tallet gikk hun over til countrymisikk, og fikk flere hits i årene 1966 - 1973. Blant disse var "Tears Will Be The Chaser For Your Wine", "A Woman Lives For Love" og "Fancy Satin Pillows". Hennes popularitet har tiltatt blant rockabilly i Europa, og 4. april 2009 ble hun opptatt i Rock and Roll Hall of Fame som en av dem som tidlig var av innflytelse på rocken. Barne- og ungdomsår. Hun ble født i Maud i Oklahoma, men tilbragte størstedelen av livet i Oklahoma City. Faren var en musiker, og i håp om et bedre liv tok han med seg familien og flyttet til California på 1940-tallet. To år senere kjøpte han en gitar til henne, og oppmuntret henne til å spille. Han tok henne også med på opptredener av Spade Cooley, Tex Williams og Bob Wills, noe som etterlot varige inntrykk hos henne. Familien flyttet tilbake til Oklahoma i 1952, og hun var da 15 år gammel, senere samme år vant hun en talentkonkurranse som ga henne et eget radioprogram. Programmet ble snart utvidet med 30 minutter ekstra. Allerede mens hun gikk på Capitol Hill High School begynte hennes profesjonelle karriere da hun ble oppdaget av musikeren Hank Thompson i Oklahoma City i 1954. Han inviterte Jackson til å opptre med bandet sitt, the Brazos Valley Boys. Hun spilte inn noen få numre på bandets plateselskap Capitol Records. Blant disse var "You Can't Have My Love", en duett med Billy Gray som ledet Thompsons band. Sangen ble sluppet som en singel i 1954 og oppnådde en 8. plass på countrymusikklisten. Jackson ba om en kontrakt med Capitol, men ble avvist av produsenten Ken Nelson som sa at "Girls don't sell records." Jackson skrev kontrakt med Decca Records. 1955–1959: Karrieren begynner. Etter at hun var ferdig på high school, begynte Jackson å reise med faren som manager og chaperone. Hun opptrådte ofte sammen med Elvis Presley, som oppmuntret hennne til å synge rockabilly. Hun var en av de faste artistene på ABC-TVs "Ozark Jubilee" i Springfield i årene 1955-1960, og i 1956 underskrev hun en kontrakt med Capitol, der hun spilte inn flere singler som blandet country og rock 'n' roll. "I Gotta Know" som ble sluppet i 1956, hadde 15. plass som beste plassering På 1950-tallet var hennes kostymer ofte laget av moren, og hun gjorde ikke som de fleste kvinnelige countrysangerne på den tiden, hun hadde kjoler med frynser, høye heler og lange øredobber. Jackson påstår at hun var den første kvinnen som bragte "glamor inn i countrymusikken." Hun fortsatte å spille inn rockabilly-singler med produsenten Ken Nelson i dette tiåret, og Jackson insisterte på at Nelson skulle gi henne samme sound som Gene Vincent and his Blue Caps som også hadde kontrakt med Capitol. Nelson hentet inn mange erfarne og populære sesjonsmusikere som for eksempel rock'n'nroll-pianisten Merill Moore og den da ukjente Buck Owens. Med hennes unike sangstil og material skapte hun noe av den mest innflytelsesrike rock 'n' roll-musikken på den tiden. På slutten av 1950-tallet spilte hun inn og slapp flere rockabilly-sanger, blant annet "Hot Dog! That Made Him Mad", "Mean, Mean Man", "Fujiyama Mama" (som gikk inn på 1. plass i Japan) og "Honey Bop". Sangene ble bare regionale hits. I februar og mars 1959 reiste hun på turne i Japan. 1960–1964: Dronningen av Rockabilly. I 1959 fikk Jackson en "Top 40 pop hit" med "Let's Have A Party" en sang som Elvis hadde sluppet året før. Hun var hovedakt på konserter med sitt eget band, The Party Timers, og viktige medlemmer av dette var pianisten Big Al Downing og gitaristen Roy Clark som da var forholdsvis ukjente. Et år senere spilte hun inn mer country-pop og "Right Or Wrong" fikk en niende plass på listene, mens "In The Middle Of A Heartache" fikk en sjetteplass på countrylisten. Hennes uventede suksess fikk Capitol til å slippe flere albumer med numre fra 1950-tallet. Blant disse albumene var "Rockin' with Wanda" og "There's a Party Goin' On" som blant annet hadde numrene "Tongue Tied" og " Riot in the Cell Block #9". På albumene fra 1961 og 1962, "Right or Wrong" og "Wonderful Wanda", finnes hennes to hits som havnet blant "top ten country hits" i 1961. I 1963 spilte hun inn et siste album kalt "Two Sides of Wanda". På dette finnes både rock 'n' roll og country musikk, blant annet gjorde hun et cover av Jerry Lee Lewis' "Whole Lotta Shakin' Goin' On". 1965–1979: Country- og gospel-hits. I 1965 gikk Jackson over til countrymusikken etterhvert som rockabillyen ble mindre populær, og i løpet av de kommende ti årene fikk hun flere hits på Top 40. Hun slapp to singler som gikk inn på countrymusikkens Top 20 i 1966, "Tears Will Be The Chaser For Your Wine"og "The Box It Came In". I 1967 spilte hun inn to album og i løpet av de neste årene slapp hun flere singler som ofte skildret hissige og voldelige personer. Blant disse var "My Big Iron Skillet", en top 20 hit fra 1969 som truet med døde n eller juling for utroskap mot en ektefelle. I 1970 og 1971 kom de siste top 20 country hit'ene med "A Woman Lives For Love" og " Fancy Satin Pillows". Jackson opptrådte som en stjerne i og rundt Las Vegas og fikk to nominasjoner til en Grammy award. Hun hadde sitt eget syndikerte tv-show kalt "Music Village," i årene 1967-'68. På begynnelsen av 1970-tallet ba barnene hennes henne om å gå i kirken, noe hun og Jackson mannen gjorde. De oppdaget da kristendommen. Som et resultat av dette begynte hun å spille inn gospelsanger og album, blant disse er "Praise the Lord" som ble sluppet på Capitol i 1972. Etter at Capitol lot henne gå spilte hun inn flere album for små, religiøse plateselskap og arrangerte hun flere turneer med mannen i kirker i USA. Hun ville gjerne ha en blanding av country og gospel på albumene, noe de religiøse plateselskap ikke var interessert i. 1980–nå: En ny start. Tidlig på 1980-tallet ble Jackson invitert til Europa for å spille inn og oppføre rockabillymaterial. Hun hadde flere turneer i Skandinavia, England og Tyskland og påvirket countryartister som Pam Tillis, Jann Browne og Rosie Flores. I 1995 spilte hun inn to duetter med Rosie Flores til albumet "Rockabilly Filly" og reiste deretter på turne i USA med henne. Dette var Jacksons første turne i USA siden 1970-årene. I 2001 opptrådte hun sammen med Narvel Felts og Bill Haley and His Comets på Rockabilly Festivalen i Jackson. Backupbandet hennes var The Cadillac Angels (Tony Balbino, Mickey Chihuahua og Anders Stone). Jackson lot ikke alderen bremse seg, men fortsatte å reise på turneer. Under CMTs 2002 show "The 40 Greatest Women of Country Music" var hun nummer 35. Hun slapp "Heart Trouble" på CMH Records i 2003, det var hennes første studioalbum siden 1980-årene. Blant albumets 16 numre er også gjesteopptredener av Elvis Costello, The Cramps og Rosie Flores. I 2005 spilte sangeren Amy LaVere den unge Wanda Jackson i filmen om Johnny Cash' liv, "Walk the Line". 28. oktober 2008 opptrådte Jackson på London Rock 'n' Roll Festival, som ble holdt i London Forum, sammen med Jerry Lee Lewis og Linda Gail Lewis. Sent i 2009 ble det bekjentgjordt at hun skulle i studio for å arbeide med Jack White. Anerkjennelse. Jackson er opptatt i Rockabilly Hall of Fame, Oklahoma Music hall of fame, Oklahoma Country Music hall of fame, the International Gospel hall of fame og den tyske Music hall of fame. I 2005 ble hun nominert til opptak i Rock and Roll Hall of Fame, men ble ikke valgt. Neste nominasjon fulgte i september 2008; og hun ble til slutt tatt opp 4. april 2009 som en 'Early Influence', det var da ni år siden sist noen ble tilføyd den kategorien. The Cars (album). "The Cars" er debutalbumet til det amerikanske new wave-bandet The Cars, utgitt i juni 1978. Albumet inneholder blant annet låtene «Just What I Needed» og «My Best Friend's Girl», som begge ble utgitt som singler. Albumet nådde en 18. plass på den amerikanske albumlisten Billboard 200. Per 1995 har albumet solgt til 6 x platina i USA. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Ric Ocasek, unntatt hvor annet er notert Arkeologiåret 1744. Arkeologiåret 1744 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1744. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Arkeologiåret 1745. Arkeologiåret 1745 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1745. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Arkeologiåret 1746. Arkeologiåret 1746 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1746. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Arkeologiåret 1750. Arkeologiåret 1750 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1750. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Ivan Alypov. Ivan Vladimirovitsj Alypov (russisk: Иван Владимирович Алыпов; født 19. april 1982), russisk langrennsløper som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino. Alypov vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 2006 i Torino. Sammen med Vasilij Rotsjev ble han nummer tre i sprintstafetten 6 x 1,1 km i klassiske stil, bak Thobias Fredriksson/Björn Lind fra Sverige og Jens Arne Svartedal/Tor Arne Hetland fra Norge. Sanborns. Sanborns er en stor restaurant-, detaljhandel-, apotek- og varemagasinkjede i Mexico. Det ble grunnlagt i Mexico by 19. juni 1903 av de amerikanske innvandrerbrødrene Walter og Frank Sanborn. Det første lokalet, den keramikkledde bygninga Casa de los Azulejos i det historiske sentrum, er fremdeles Sanborns-restaurant, og har også beholdt den opprinnelige spisesalen. Sanborns har i dag rundt 190 filialer i Mexico. Det er en del av Grupo Carso, som eies av Carlos Slim. Ecgfrith av Northumbria. a> som man antar avbilder slaget ved Dunnichen hvor Ecgfrith ble drept. Ecgfrith av Northumbria (angelsaksisk/gammelengelsk: "Ecgfrið"; ca. 645 – 20. mai 685) var konge av Northumbria fra 670 og fram til han døde. Han hersket over Northumbria da dette nordengelske området var på høyden av sin makt, men hans død endte med et katastrofalt nederlag, og hvor han også selv ble drept i. Ecgfrith var sønn av hans forgjenger, Oswiu av Northumbria. Beda den ærverdige forteller oss i sitt verk "Historia ecclesiastica gentis Anglorum" at Ecgfrith ble holdt som gissel «ved hoffet til dronning Cynwise i provinsen til mercianerne» på den tiden da Penda av Mercia invaderte Northumbria i 654 eller 655. Penda ble imidlertid beseiret og drept av mennene fra Northumbria, ledet av Oswiu, i slaget ved Winwaed. Denne seieren økte Northumbrias makt voldsomt. Ecgfrith ble gjort til konge av Deira i 664, et underkongedømme av Northumbria, og han ble konge av Northumbria ved sin fars død den 15. februar 670. Han hadde giftet seg med Æthelthryth, datter av Anna av East Anglia, i 660. Imidlertid tok hustruen sløret og ble nonne kort tid etter at Ecgfrith ble konge, en beslutning som var muligens årsaken til hans lange krangel og strid med Wilfred, erkebiskop av York. Ecgfrith giftet seg med en ny kvinne, Eormenburg, en gang før 678. Dette året var det han fikk forvist Wilfrid fra sitt kongedømme. I 671 i slaget ved de to elver, selve stedet er ukjent, slo han ned et opportunistisk opprør fra pikterne, stabiliserte northumbrianernes kontroll over nordlige Britannia for de neste 14 årene og skapte også et nytt klientkongedømme i nord kalt for Lothian. Ecgfrith dro videre i 674 med å beseire Wulfhere av Mercia, erobre og underlegge seg kongedømmet Lindsey. I 679 utkjempet han et slag mot mercianerne under Æthelred (som hadde giftet seg med Ecgfriths søster Osthryth) ved elven Trent. Ecgfriths bror Ælfwine ble drept i dette slaget, og provinsen Lindsey ble gitt opp da det ble inngått fredsavtale ved innblanding av Theodore av Canterbury. I 684 sendte Ecgfrith en ekspedisjon til Irland under sin hærfører Berht, som synes å ha mislyktes i den forstand at intet irsk land ble erobret av northubrianerne, men hærtoktet var suksessfullt i den forstand at Ecgfriths menn tok et stort antall fanger som slaver, og fikk herjet og plyndret på Irland. I 685 ledet han en stor styrke mot pikterne i Fortriu, på tross av råd om det motsatte av Cuthbert av Lindisfarne. Pikterne var ledet av hans fetter Bridei mac Bili, men han og hans menn ble lurt av en fingert flukt opp i deres fjell og ble deretter slaktet ned i slaget ved Dunnichen (enten Dunnichen i Angus eller Dunachton i Badenoch). Dette katastrofale nederlaget svekket Northumbrias makt i nord, og Bede daterer begynnelsen på Northumbrias nedgang fra Ecgfriths død. Han ble etterfulgt av sin illegitime halvbror Aldfrith. En populær legende som handlet om Ecgfriths død ved Nechtansmere hevdet at hans dronning reiste rundt til kirkene i Carlisle sammen med Cuthbert under hærtoktet da hun ikke greide å holde seg i de kongelige kvarter og sitte ventende på slagets resultat. I løpet av reisen stoppet Cuthbert, tok en pause og sa til Eormenburg: «Jeg har akkurat hatt et syn om din ektemanns død. Dra tilbake til ditt palass og redd dine barn!» I det samme kom en budbringer med beskjed fra slagmarken til Nechtansmere med de ulykkelige nyhetene at Ecgfrith var blitt drept. Foruten hans militære aktiviteter synes Ecgfrith å ha vært den første konge i Northumbria, og kanskje den tidligste angelsaksiske kongen som fikk preget en sølvpenny. Den ble malen for engelske mynter i århundrene etter. Tidligere angelsaksiske mynter har blitt gjort, men de er sjeldne, de fleste vanlige var gullshillinger eller "thrymsas", kopiert fra romerske modeller. Pennier, eller "sceattas", var tykke, støpt i støpeform, kanskje kopiert fra merovingenes mynter, og utgitt i stor skala. J.P.E. Hartmann. J.P.E. Hartmann – kort for Johann Peter Emilius Hartmann – (født 14. mai 1805, død 10. mars 1900) var en av Danmarks betydeligste komponister. Korverket "Vølvens Spaadom" er tatt opp i Kulturkanonen. Biografi. J.P.E. Hartmann var sønn av musikeren August Wilhelm Hartmann og var utdannet som jurist, men også en dyktig orgelspiller og allerede som 19-åring i 1824 ble han utnevnt til organist ved Garnisons kirke og etterfulgte dermed sin far. I 1827 ble han lærer ved det nylig opprettede musikkonservatorium. Han hadde i tillegg jobb som sekretær i Den Borgerlige Indrulleringskommission. Stillingen som organist hadde han til meget sent i livet, men etter hvert kom arbeidet med å skrive musikk til å ta mer tid. Han ble videre professor ved Københavns Universitet i 1849 og direktør for Musikkonservatoriet i 1890, da han etterfulgte Niels W. Gade. Hartmann var medstifter av Konservatoriet i 1867. I 1836 var Hartmann med på å stifte Musikforeningen i København og i 1839 var han tilsvarende med på å starte Studenter-Sangforeningen. Han ble senere formann i en lang årrekke for begge foreningene. Slekten. J.P.E. Hartmann selv var gift to ganger. Familien i musikkens og kunstens tjeneste omfatter farfaren Johann Hartmann som innvandret fra Tyskland, onkelen Johan Ernst Hartmann, faren August Wilhelm Hartmann samt J.P.E. Hartmanns sønn Emil Hartmann. Det kan også legges til at datteren Sophie giftet seg med Niels W. Gade og en annen datter Clara med komponisten August Winding. Komponisten Niels Viggo Bentzon, hans sønn jazzpianisten Nikolaj Bentzon samt den belgiske komponisten Jean Pierre Waelbroeck utgjør de seneste skudd på stammen. Emil Hartmanns datter Bodil Hartmann gift de Neergaard holdt i årene rundt 1900 musikalske sammenkomster på herregården Fuglsang mellom Nykøbing Falster og Nysted på Lolland. Her deltok bl.a. Carl Nielsen. I periferien kan man nevne Bodils bror Oluf Hartmann som var maler og til hvis begravelse Carl Nielsen skrev "Ved en ung kunstners båre", Niels Viggo Bentzons 2 fettere Jørgen og Johan samt N.W. Gades sønn av andre ekteskap, Axel Gade. De var alle tre involvert i musikken. Utenlandsreiser. Fra 1836 reiste Hartmann ofte i Europa. Den første reisen brakte ham f.eks. til flere byer i Tyskland, Sveits, Praha, Wien, Salzburg og Paris. Senere reiste han også i Norge og Sverige og nådde i 1857 også til Italia. Hans siste reise i 1878 gikk til Hamburg. Musikk. Gjennom sitt lange liv opplevde Hartmann store endringer i de herskende musikalske stilarter og det påvirket hans egne komposisjoner. Fra starten tilhørte verkene den wienerklassisistiske stil og mot karrierens slutt endte han i den senromantiske stilen. Samtidig kan man finne en nordisk tone i mye av musikken. Hartmann startet med å skrive musikk svært tidlig. De første bevarte komposisjoner er fra hans tidligste tid som organist hvor han var rundt 20 år. Teatermusikk. I tillegg til dette skrev han scenemusikk til en rekke skuespill av diktere som Adam Oehlenschläger, Johan Ludvig Heiberg og H.C. Andersen. Han hadde også et langvarig samarbeide med August Bournonville med å skrive ballettmusikk, blant annet 2. akt av "Et folkesagn". Kirkerelateret musikk. Som musiker virket han i en menneskealder som organist, men skrev kun få – men betydelige – verker for orgel. Han var etter sigende en dyktig improvisator, men skrev ikke sine improvisasjoner ned. Til gjengjeld har han skrevet mange kirkelige vokalverker, omfattende verker for solostemmer med enkel akkompagnement til store verker med kor og orkester. Mest kjent i dag er salmemelodier til f.eks. "Blomstre som en Rosengaard" og "Op dog, Sion, ser du ej". Musikalsk ettermæle. Med sin sentrale plassering i dansk musikk på 1800-tallet kom Hartmann til å påvirke mange yngre komponister. Han ble mot slutten av sitt liv betraktet som den musikalske inkarnasjon av den danske folkesjel og blant de mest markante av de komponister som er påvirket av ham, kan nevnes Peter Erasmus Lange-Müller, Edvard Grieg og Carl Nielsen. Candy-O. "Candy-O" er det andre albumet fra det amerikanske new wave-bandet The Cars, utgitt i juni 1979. Albumets cover ble malt av popkunstneren Alberto Vargas. Vargas var blitt 83 år og pensjonist da han ble spurt om han ville male coveret, og måtte overtales av sin niese som var fan av The Cars. "Candy-O" nådde en 3. plass på den amerikanske albumlisten Billboard 200 i 1979. Albumet har per 2001 solgt til 4 x platina i USA. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Ric Ocasek. Antti Tyrväinen. Antti Tyrväinen (født 11. mai 1933 i Ylöjärvi) var en finsk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Ski Valley. Tyrväinen vant en olympisk sølvmedalje i skiskyting under vinter-OL 1960 i Ski Valley. Han kom på andre plass på 20 km skiskyting bak Klas Lestander fra Sverige. Panorama (The Cars-album). "Panorama" er det tredje albumet fra det amerikanske new wave-bandet The Cars, utgitt i august 1980. Albumet nådde en 5. plass på den amerikanske albumlisten Billboard 200 i 1980. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Ric Ocasek. Viaducto Miguel Alemán. Viaducto Miguel Alemán er en motorvei som går tvers over Mexico by fra øst til vest. Den ble åpna i september 1950, men ble planlagt allerede i 1925 av arkitekten Carlos, sammen med andre viktige veier, blant annet Anillo Periférico. Motorveien er oppkalt etter president Miguel Alemán. I midten renner det ei elv i en sementtunnel. Aleksandr Privalov. Aleksandr Vasiljevitsj Privalov (russisk: Александр Васильевич Привалов; født 6. august 1933 i Moskva) var en sovjetisk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Ski Valley og 1964 i Innsbruck. Privalov vant en olympisk bronsemedalje i skiskyting under vinter-OL 1960 i Ski Valley. Han kom på tredje plass på 20 km skiskyting bak Klas Lestander fra Sverige og Antti Tyrväinen fra Finland. Fire år senere, under vinter-OL 1964 i Innsbruck ble han nummer to på 20 km skiskyting, bak sin landsmann Vladimir Melanjin. Shake It Up. "Shake It Up" er det fjerde albumet fra det amerikanske new wave-bandet The Cars, utgitt i november 1981. Albumet nådde en 9. plass på den amerikanske albumlisten Billboard 200 i 1981, og har per 2001 solgt til 2 x platina i USA. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Ric Ocasek, unntatt hvor annet er notert Avenida Presidente Masaryk. Avenida Presidente Masaryk ved krysset med Alejandro Dumas Gatenavnskiltet til Avenida Presidente Masaryk Avenida Presidente Masaryk er ei gate i Polanco i Mexico by. Den er Latin-Amerikas dyreste gate, og har et stort antall kjedebutikker samt mange av byens fineste restauranter. Gata starter ved Calzada General Mariano Escobedo og ender ved Avenida Ferrocarril de Cuernavaca. Gata er oppkalt etter Tomáš Masaryk, Tsjekkoslovakias president fra 1918 til 1935, etter en beslutning av president Lázaro Cárdenas i 1936. Bob Lynburne. Robert Samuel «Bob» Lynburne (født 30. juli 1909 i Fort William, Canada, død ca. 1936) var en canadisk skihopper. Han deltok i OL i Lake Placid i 1932, der han ble nummer 19 av 34 deltakere. Samme år gjorde han verdens lengste skihopp på 269 fot (82 meter) i hoppbakken i Revelstoke. Året etter ble verdensrekorden slått av Sigmund Ruud og Henri Ruchet, men Lynburne tok tilbake rekorden med et hopp på 287 fot (87,5 meter) senere vinteren 1933. Bob Lynburne var involvert i en episode under Dominion Championships i 1931, da tilreisende hoppere og ledere mente at storbakken i Revelstoke var for farlig. Lynburne trosset lederne som bestemte at rennet skulle holdes i en mindre bakke, og gjorde fire lange, sikre hopp i storbakken. Hoppkarrieren hans endte etter at han i februar 1935 falt i bakken i Revelstoke og pådro seg en kraftig hjernerystelse. En stund senere forsvant han i marka og ble aldri funnet igjen. Formuesskatt. Formuesskatt er en skatt på den økonomiske verdien av skattyters eiendeler, med fradrag for gjeld som skattyter hefter for. Viktige formuesobjekter er kontanter, bankinnskudd, aksjer, løsøre og fast eiendom. Skatter på nettoformue, fast eiendom, arv og gaver utgjør alle forskjellige former for skatt på kapitalbeholdninger. Dette er derfor nært beslektede skatteformer som det er naturlig å se i sammenheng. Utviklingen i EU og OECD har gått i retning av å avvikle skatter på nettoformue, men de fleste land opprettholder en betydelig beskatningen av fast eiendom og arv. Land med formuesskatt. Det er i dag kun et fåtall land i Europa og OECD som har skatt på nettoformue. I Europa har Frankrike, Island, Liechtenstein, Norge og Sveits formuesskatt. I tillegg har Nederland en skatt på beregnet kapitalavkastning som i realiteten er en formuesskatt. Utviklingen i EU og OECD har gått i retning av å avvikle skatter på nettoformue. Formuesskatten er nylig blitt avviklet i bl.a. Finland (2006) , Island (2006), Luxembourg (2006 - for personer), Sverige (2007) og Spania (2008). Etter finanskrisen har imidlertid Island gjeninnført formuesskatt. Frankrike. Husholdningers nettoformue opp til 800 000 Euro er skattefri. Nettotormue over dette ilegges en progressiv formuesskatt som trappes opp fra 0,55 % på nettoformue mellom 800 000 og 1 350 000 Euro til 1,8 % på formue over 16 790 000 Euro. I 2009 utgjorde inntektene fra formuesskatten 0,2 % av BNP og 0,4 % av de samlede skatteinntektene. Island. Island gjeninnførte formuesskatt i 2010. Formue under 75 mill. islandske kroner (ISK) er skattefri (100 mill. ISK for ektepar). Formue over dette ilegges formuesskatt på 1,5 %. Liechtenstein. Formue under 70 000  sveitsiske franc (SFr) er skattefri (140 000 SFr for ektepar). Formue over dette ilegges en progressiv formuesskatt som trappes opp til 0,9 % for skattepliktig nettoformue over 350 000 SFr. Nederland. Nederland har formelt ikke formuesskatt, men har en skatt på beregnet kapitalavkastning som i realiteten er en formuesskatt. Avkastningen beregnes til 4 % av kapitalbeholdningen, uavhengig av hva den faktiske kapitalavkastningen er. Den beregnede kapitalavkastningen (over 20 785 euro) skattlegges med 30 %. Dette er identisk med en skatt på kapitalbeholdningen på 1,2 %. Norge. Formue under 750 000 kroner er skattefri (1 500 000 kroner for ektepar). For nettoformue utover dette er satsen 1,1 %. Sveits. Formuesskatten ilegges på regionalt nivå og varierer fra kanton til kanton. Personer hjemmehørende i Sveits skattlegges for alle sine eiendeler i Sveits, mens personer som ikke er hjemmehørende i Sveits skattlegges for sine eiendeler i virksomheter og fast eiendom i Sveits. Formue under en minstegrense er skattefri. I kantonen Zürich ilegges formuesskatt med en sats på opp til 0,3 %. Formuesskatt og inntektsskatt. En skatt på kapitalbeholdning kan være likeverdig med en skatt på avkastningen av kapitalbeholdningen. Et eksempel kan illustrere dette. Anta at avkastningen av kapitalbeholdningen er 4 % og at avkastningen skattlegges med en inntektsskatt på 25 %. Inntektsskatten vil da utgjøre 1 % av kapitalbeholdningen og den vil dermed være identisk med en skatt på kapitalbeholdningen (formuesskatt) på 1 %. I praksis vil det imidlertid være vanskelig å utforme en skatt på kapitalinntekt og en skatt på kapitalbeholdning slik at de er fullstendig identiske. Dette skyldes bl.a. at det er vanskelig å utforme skatter på enkelte komponenter i kapitalavkastningen (f.eks. urealiserte kapitalgevinster) og at det er vanskelig å inkludere alle komponenter av formuen i skattegrunnlaget for formuesskatten (f.eks. innbo og løsøre). Beslektede skatteformer. Formuesskatt (skatter på nettoformue) utgjør i likhet med skatter på fast eiendom, arv og gaver forskjellige former for skatt på kapitalbeholdninger. Dette er derfor nært beslektede skatteformer som det er naturlig å se i sammenheng. Inntektene fra beskatningen av formue, fast eiendom, arv og finansielle transaksjoner (f.eks. dokumentavgift) har i OECD-landene samlet ligget på mellom 1,6 % og 2,0 % av BNP siden 1965. I 2008 utgjorde disse skattene 1,9 % av BNP. I 2008 utgjorde inntektene fra beskatningen av formue, fast eiendom, arv og finansielle transaksjoner i gjennomsnitt 5,4 % av de totale skatteinntektene i OECD. Andelen var høyest i USA, Sør-Korea, Storbritannia og Canada hvor de nevnte skatteinntektene utgjorde mer enn 10 % av de samlede skatteinntektene. Beskatningen av formue, fast eiendom, arv og finansielle transaksjoner var lavest i Tsjekkia, Østerrike, Slovakia, Mexico og Slovenia hvor inntektene fra disse skattene utgjorde mindre enn 2,0 % av de samlede skatteinntektene. Til sammenlikning var andelen i Norge 2,7 %. Debatten om formuesskatten. Formuesskatt er en svært omdiskutert form for skattlegging. Enkelte ser på formuesskatt som det mest effektivt virkemiddel for å oppnå økonomisk omfordeling, mens andre ser på formuesskatt som en urettferdig konfiskering av privat eiendom. Avsnittene nedenfor oppsummerer noen av hovedargumentene både for og mot formuesskatt. Fordeling. Det er vanligvis en sterk sammenheng mellom fordelingen av formue og fordelingen av inntekt i et samfunn. De med store formuer har gjennomgående høyere inntekt enn personer med lave formuer. I tillegg er fordelingen av formue skjevere enn fordelingen av inntekt. Formuesskatt kan derfor bidra til økonomisk utjevning mellom husholdninger ved at den øker gjennomsnittsskatten for personer som har store kapitalbeholdninger, og supplerer dermed inntektsskatt når det gjelder å ivareta fordelingshensyn. Skatteinntekter. Formuesskatten bidrar, i likhet med alle andre skatter, til å skaffe det offentlige inntekter til å finansiere offentlig virksomhet og overføringer til private. I land med formuesskatt utgjør formuesskatten imidlertid en liten andel av de samlede skatte- og avgiftsinntektene. I Sveits, Norge og Frankrike utgjorde formuesskatten hhv. 4,6, 1,5 og 0,4 % av de samlede skatteinntektene i 2009. Samfunnsøkonomisk effektivitet. For å sikre skatteinntektene vil det være behov for såkalte «vridende skatter», dvs. skatter som reduserer forbruksmulighetene for samfunnet som helhet. De fleste skattene og avgiftene er av denne typen, dvs. at de på en uheldig måte påvirker avveiningen arbeid og fritid, avveiningen mellom forbruk og sparing, avveiningen mellom ulike former for sparing og investering eller sammensetningen av forbruket. Det påfører samfunnet og den enkelte kostnader ved at arbeidskraft, kapital og naturressurser blir utnyttet mindre effektivt som følge av skattleggingen. Brede skattegrunnlag kombinert med lave skattesatser gir et mindre tap for samfunnet enn smale grunnlag og høye satser. Det skyldes at det samfunnsøkonomiske tapet knyttet til vridende skatter øker mer enn proporsjonalt med satsene. Hensynet til samfunnsøkonomisk effektivitet tilsier at beskatningen bør fordeles på flest mulig skattegrunnlag med lave skattesatser. Formuesskatten kan dermed bidra til å redusere kostnadene ved beskatning ved at skattebyrden spres på flere grunnlag. Reduserer samlet sparing. Formuesskatt øker den effektive skatten på kapitalinntekter og reduserer avkastningen av å spare. Formuesskatten bidrar dermed til å redusere den private sparingen og dermed kapitalmengden tilgjengelig for investeringer. Størrelsen på det samfunnsøkonomiske tapet som følge av denne vridningen i sparebeslutningen avhenger av den effektive kapitalbeskatningen, der både skatten på kapitalinntekter og formuesskatten inngår, og av hvor følsom sparingen er med hensyn til avkastningen etter skatt. Vrir sammensetningen av sparingen. Det er i praksis tilnærmet umulig å utforme en formuesskatt slik at verdsettingen av formuesobjektene reflekterer markedsprisen på formuesobjektene. Dette skyldes bl.a. at det er vanskelig å observere markedspriser på formuesobjekter som ikke omsettes i markedet. I praksis vil formuesskatten derfor forskjellsbehandle formuesobjekter ved at enkelte formuesobjekter verdsettes til markedspris mens andre formuesobjekter verdsettes lavere enn markedspris eller er helt fritatt for formuesskatt. Dette vil påvirke sammensetningen av sparingen slik at en større andel av kapitalen legges i formuesobjekter med lav verdsetting. Dersom verdsettingen av f.eks. aksjer og bankinnskudd er høyere enn verdsettingen av bolig og eiendom, kan det føre til at for mye kapital investeres i bolig og eiendom, på bekostning av investeringer i næringsvirksomhet. En slik overinvestering i bolig og underinvestering i næringsvirksomhet gir et samfunnsøkonomisk tap ved at den samlede kapitalavkastningen blir lavere enn det den ellers kunne vært. Flytter skattegrunnlag ut av landet.... Formuesskatt ilegges normalt etter globalprinsippet, dvs. at en skatteyter hjemmehørende i et land med formuesskatt er skattepliktig for hele sin formue, uansett hvor i verden formuen er lokalisert. Formuesskatt kan dermed kun unngås ved at skattyter bosetter seg i et land som ikke har formuesskatt. På denne måten kan skattegrunnlaget flyttes ut av land med formuesskatt. Det er imidlertid ikke åpenbart at dette vil påvirke kapitaltilgangen til selskaper lokalisert i land med formuesskatt. ... og kan redusere kapitaltilgangen for selskaper i land med formuesskatt. Formuesskatt er normalt utformet som en residensskatt. En investor hjemmehørende i et land med formuesskatt vil da skattlegges for hele sin formue, uansett hvor i verden den er plassert (globalprinsippet). Formuesskatten vil dermed ikke påvirke investorens valg mellom å investere i et land med formuesskatt eller i et land uten formuesskatt. Tilsvarende er personlige inntektsskatter også normalt utformet som en residensskatt. En investor hjemmehørende i et land uten formuesskatt vil da skattlegges for all sin inntekt, uansett hvor i verden den er opptjent (globalprinsippet). Formuesskatten vil derfor ikke påvirke investorens valg mellom å investere i et land med formuesskatt eller i et land uten formuesskatt. Dersom alle skatter ilegges etter residensprinsippet, vil investoren velge de prosjektene som gir høyest avkastning før skatt uavhengig av i hvilket land prosjektene er lokalisert. Forventet avkastning før skatt i opprinnelseslandet vil dermed være det avgjørende for lokaliseringen av investeringen. I dette tilfellet vil formuesskatten ikke påvirke kapitaltilgangen for selskapene. Globalprinsippet er imidlertid ikke gjennomført fullt ut i praksis. Enkelte skatteavtaler med andre land begrenser hjemlandet adgang til å beskatte enkelte faste eiendommer og anlegg i utlandet. Dermed kan høy kapital- og formuesbeskatning føre til at kapital omplasseres til fast eiendom og faste anlegg i utlandet. Dette kan føre til reduserte investeringer i et land med formuesskatt. Investorene kan også ha en tilbøyelighet til å investere i prosjekter lokalisert i nærheten av det stedet de selv er hjemmehørende, selv om disse prosjektene skulle ha en lavere forventet avkastning enn prosjekter lokalisert lenger borte. Dette fenomenet omtales som «home (country) bias» og kan bl.a. skyldes at investorene har mindre kjennskap til prosjekter lokalisert lenger borte eller at de oppfatter prosjekter lokalisert lenger borte som mer risikable. Siden formuesskatten gir skattytere i formuesskatteposisjon et insentiv til flytte fra land med formuesskatt, kan formuesskatten bidra til å redusere investeringene i land med formuesskatt. Formuseskatt kan gi likviditetsproblemer for eiere. Formuesskatt er en skatt som ilegges formuesobjekter uten hensyn til formuesobjektenes realiserte avkastning. Eiere av formuesobjekter med høy verdsetting kan derfor komme i en situasjon hvor de ikke har likvide midlert til å betale formuesskatten med, med mindre de realiserer hele eller deler av formuesobjektet. En slik tvungen realisasjon kan oppleves som uheldig for eierne av formuesobjektene. Likviditetsproblemet ved formuesskatten kan løses ved at skatteytere som tilfredsstiller bestemte kriterier (f.eks. lav inntekt relativt til formuesskatten) kan få utsatt skatten med rente. Skatten vil komme til betaling først når formuesobjektet realiseres eller når skattyter dør. Administrative kostnader. Alle skatter medfører administrative kostnader for skatteytere knyttet til etterlevelse av skatteregelverket og for ligningsmyndighetene knyttet til administrasjon av skatteregelverket. Formuesskatt kan være en skatteform med høye administrative kostnader sammenliknet med andre skatteformer. Størrelsen på de administrative kostnadene vil avhenge av den konkrete utformingen av skatteregelverket. Dobbeltbeskatning. Formuesskatt (og andre skatter på formuesobjekter som eiendomsskatt og arveavgift) innebærer «dobbeltbeskatning». Det er allerede betalt inntektsskatt på inntekten før den brukes til å anskaffe formuesobjekter som er gjenstand for formuesskatt. Denne formen for «dobbeltbeskatning» er imidlertid ikke spesielt for formuesskatten. De fleste skattesystem kombinerer f.eks. skatt på inntekt med skatt på konsum (merverdiavgift og særavgifter). Konsumskattene betales da med midler som allerede er skattlagt gjennom inntektsskatten. Holgerfeiden. Holgerfeiden kalles en litterær strid som ble utkjempet i Danmark i 1789. Foranledningen var at Jens Baggesen hadde skrevet en operatekst, "Holger Danske" og emnet var tatt fra Wielands "Oberon"; den ble oversatt til tysk av professor Carl Friedrich Cramer i Kiel med et sterkt rosende forord. P.A. Heiberg, som var likeså uvillig stemt mot den nye operasmaken som mot den nyvåknende tyskromantiske smaken i litteraturen, parodierte Baggesens opera i "Holger Tyske". Det vellet frem et hav av innlegg for og i mot Baggesens operatekst, 60 – 70 stykker, artikler og andre akter i alt; de viktigste deltakerne i striden i tillegg til Heiberg og Cramer var Knud Lyne Rahbek, Johan Clemens Tode, Friederike Brun, Schack von Staffeldt, Werner Hans Frederik Abrahamson og Christen Henriksen Pram. Baggesen selv holdt seg utenfor feiden, men den hadde så sterk virkning på hans mottakelige nervesystem, at hans venner fant det nødvendig å skaffe ham en større utenlandsreise, og "Holgerfeiden" ga derfor det første støt til Baggesens omflakkende reiseliv. Musikken til "Holger Danske" var skrevet av F.L.Æ. Kunzen. Ragnar Tveiten. Ragnar Tveiten (født 27. november 1938 i Veggli), norsk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck, i 1968 i Grenoble og i 1972 i Sapporo. Tveiten kom på fjerde plass på 20 km skiskyting under vinter-OL 1964 i Innsbruck, bak Vladimir Melanin og Aleksander Privalov fra Sovjetunionen og Olav Jordet fra Norge. Tveiten ble verdensmester i skiskyting to ganger, 1966 i Garmisch-Partenkirchen og 1967 i Altenberg, begge gangene i 4 x 7,5 km stafett. Bridget Marquardt. Bridget Marquardt (født Bridget Christina Sandmeier, 25. september 1973 i Tillamook, Oregon) er en amerikansk TV-personlighet, modell og skuespillerinne, best kjent for sin rolle i TV-serien "The Girls Next Door". Biografi. Bridget Marquardt ble født i Tillamook i Oregon, etter at hennes familie flyttet dit fra California. Kort tid etter hennes fødsel flyttet familien tilbake til California, der Marquardt vokste opp. Hennes foreldre skilte seg da hun var i femte klasse. Hennes mor giftet seg, Marquardt og hennes yngre bror Edward flyttet til deres stefars hjemme. De senere hadde en halvsøster som heter Anastasia. Marquardt studerte på universitet i Sacramento i California, og ble uteksaminert i 1998 med en bachelorgrad i kommunikasjon og en grad i public relations. I 2001 fikk hun en mastergrad i kommunikasjon i California. Hun fikk senere et nivå i journalistikk i UCLA, som ble vist på den første sesongen av "The Girls Next Door" (spesielt da hun måtte forlate sin første fotosession for "Playboy" for å delta på avsluttende eksamen). Karriere. I 2001 flyttet Marquardt til Los Angeles og gjorde modellering jobber og små roller som skuespiller. Etter uten hell testing to ganger for "Playboy", ble hun invitert til Playboy Mansion og ble snart vanlig der. I oktober 2002, etter mer enn et år, ble hun invitert til å flytte inn og bli en av Hugh Hefners kjærester. Marquardt var en av hovedpersonene i reality-serien "The Girls Next Door" på E!, og har sammen med Holly Madison og Kendra Wilkinson vært på tre forsider av "Playboy", i november 2005, september 2006 og mars 2008. Hun har opptrådt i flere filmer, inkludert komedien "Kottentail" der hun spiller en vitenskapsmann gjør genetisk forskning på kaniner. Hun opptrådte som seg selv i en episode av "Ingen grunn til begeistring" i 2005. Hun har også opptrådt som seg selv sammen med Madison, Wilkinson og Hefner i en episode av "Entourage". Hun har også spilt sammen med Anna Faris i "The House Bunny", med sine modellkolleger og Hefner. I februar 2009 gjorde Marquardt sin siste opptreden i "Playboy". Etter at hun forlot "Playboy" var hun vert for TV-serien "Bridget's Sexiest Beaches", som debuterte i mars 2009, og endte etter en sesong. I april 2010 annonserte Marquardt planer for hennes reality-serie. Piloten vil spilles inn i april og vil dekke hennes liv etter Playboy Mansion, og hennes nåværende forhold. Personlig liv. I september 2007 uttalte Marquardt at hun var gift, men separert og hadde bodd i Playboy Mansion siden oktober 2002. Ifølge intervjuet, støttet sin mann etter hun flyttet til Los Angeles, at de forble venner, og at de var i ferd med skilsmisse. I et intervju i desember 2008, uttalte Marquardt at hun var singel, og tidlig i januar 2009, ble det uttalt at Marquardt hadde flyttet ut av Playboy Mansion til å bli hennes egen person. Som sett på ulike episoder av "The Girls Next Door", har Marquardt en sort Pekingeser hund som heter Winnie, og en sort perser katt som heter Gizmo. Heartbeat City. "Heartbeat City" er det femte albumet fra det amerikanske new wave-bandet The Cars, utgitt i mars 1984. Det ble gitt ut fem singler fra albumet, som samtlige plasserte seg på topp 40-listen fra Billboard Hot 100 i USA. På "Heartbeat City" finnes bandets trolig mest kjente sang, powerpop-balladen «Drive», som var en stor hit i en rekke land. Albumet nådde en 3. plass på den amerikanske albumlisten Billboard 200 i 1984, og har per 2001 solgt til 4 x platina i USA. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Ric Ocasek, unntatt hvor annet er notert Greatest Hits (The Cars-album). "Greatest Hits" er et samlealbum fra det amerikanske new wave-bandet The Cars, utgitt i oktober 1985. Albumet inneholder sanger fra alle av bandets album til da, samt en tidligere uutgitt sang, «Tonight She Comes». Albumet har solgt til 6 x platinaplate per 2001 i USA, og nådde en 12. plass på den amerikanske albumlisten Billboard 200 i 1985. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Ric Ocasek. Door to Door. "Door to Door" er det sjette studioalbumet fra det amerikanske new wave-bandet The Cars, utgitt i august 1987. Albumet nådde en 26. plass på den amerikanske albumlisten Billboard 200 i 1987. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Ric Ocasek, unntatt hvor annet er notert Nørvasund. Nørvasund er en av de syv bydelene i Ålesund kommuna og har 4437 innbyggere (pr. 1/1-10), noe som er omkring 10% av byens befolkning. Den strekker seg fra Nørvasundet mellom Nørvøya og Uksenøya i vest til Hatlaåsen og Lerstadnakken i øst, og har et flatemål på 3,74 km² (3,8% av kommunens areal). Bydelen har en typisk forstadspreget bebyggelse med villastrøk i landlige omgivelser og har en folketetthet på 1186 innb. pr. km². Mot vest grenser bydelen mot Nørvøya bydel og mot øst Spjelkavik, Åse og Lerstad bydel. Nørvasund skole ligger i bydelen. Skrivemåten Nørvesund er gjerne brukt på bokmål. Highway to Heaven. "Highway to Heaven" er et amerikansk fjernsynsdrama som gikk på NBC fra 1984 til 1989. Shake It Up & Other Hits. "Shake It Up & Other Hits" er et samlealbum beregnet på lavpris-markedet fra det amerikanske new wave-bandet The Cars, utgitt i 2001. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Ric Ocasek. Complete Greatest Hits. "Complete Greatest Hits" er et samlealbum fra det amerikanske new wave-bandet The Cars, utgitt i 2002. Albumet inneholder 20 av The Cars' singler (A-sider) i kronologisk rekkefølge etter utgivelse. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Ric Ocasek, unntatt spor 6 – skrevet av Ric Ocasek og Greg Hawkes The Essentials. "The Essentials" er et samlealbum fra det amerikanske new wave-bandet The Cars, utgitt i 2005. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Ric Ocasek. Just What I Needed. «Just What I Needed» er en sang av The Cars fra deres debutalbum "The Cars", utgitt i 1978. Sangen er skrevet av Ric Ocasek, og synges av bandets bassist Benjamin Orr. «Just What I Needed» var bandets første singel, og nådde en 17. plass på singel-listene i Storbritannia og en 27. plass på Billboard Hot 100 i USA. My Best Friend's Girl. «My Best Friend's Girl» er en sang av The Cars fra deres debutalbum "The Cars", utgitt i 1978. Sangen er skrevet av vokalist Ric Ocasek. «My Best Friend's Girl» var bandets andre singel, og nådde en 3. plass på singel-listene i Storbritannia og en 35. plass på Billboard Hot 100 i USA. Hello Again. «Hello Again» er en sang av The Cars fra deres femte album "Heartbeat City", utgitt i 1984. Sangen er skrevet av vokalist Ric Ocasek. «Hello Again» var albumets fjerde singel, og nådde en 20. plass på Billboard Hot 100 i USA i 1984. Musikkvideoen til «Hello Again» ble regissert av Andy Warhol. Magic (sang). «Magic» er en sang av The Cars fra deres femte album "Heartbeat City", utgitt i 1984. Sangen er skrevet av vokalist Ric Ocasek. «Magic» var albumets andre singel, og nådde en 12. plass på Billboard Hot 100 i USA. Drive (sang). «Drive» er en sang av The Cars fra deres femte album "Heartbeat City", utgitt i 1984. Sangen er skrevet av Ric Ocasek og synges av bandets bassist Benjamin Orr. «Drive» var albumets tredje singel, og nådde en 5. plass på singellistene i Storbritannia og en 3. plass på Billboard Hot 100 i USA. I Norge lå singelen på VG-lista i to uker, med 9. plass som høyeste plassering. You Might Think. «You Might Think» er en sang av The Cars fra deres femte album "Heartbeat City", utgitt i 1984. Sangen er skrevet av vokalist Ric Ocasek. «You Might Think» var albumets første singel, og nådde en 7. plass på Billboard Hot 100 i USA. Musikkvideoen til «You Might Think» ble tidenes første vinner av MTV Video Music Awards for «Årets musikkvideo» i 1984. Lurene fra Brudevælte. Bronselurer funnet i Brudevælte i 1797 Lurene fra Brudevælte viser til de seks lurer, tre par, om lag 3000 år gamle, som bonden Ole Pedersen i 1797 fant under graving av torv i Brudevælte Mose, ved Fuglerupgaard nord for Lynge i Nordsjælland. Lurene lå to og to i en dybde på ca. 1,5 m under torven på hva som av Amtsforvalter Arentz i et brev til amtmannen, Geheime Conference raad Levetzow av 15. juni 1797 kalte blåleire. At funnene er gjort i overgangen mellom blåleire og torv antyder at objektene er nedgravd i mosehullet, mens det ennå var en innsjø, og før den begynte å gro igjen. Den omtalte blåleire er sannsynligvis gytje som er sedimenter som avleires på sjøbunnen. Torven dannes når innsjøen gror igjen, hvilket skjedde i den etterfølgende perioden. Fem av bronselurene oppbevares på Nasjonalmuseet i København. Den sjette Brudevælteluren ble under kompliserte diplomatiske og utenrikspolitiske manøvrer i 1845 gitt som gave til den russiske tsaren Nikolaj I gjennom den danske oldsakskommisjon som kronprins Frederik, den senere Frederik VII var president for. Kommisjonens medlemmer bifalt kronprinsens forslag om å avgi en av «Krigslurerne» med den begrunnelse, at den «var aldeles ligesom en af de andre». Kronprins Frederik bemyndiget prins Frederik av Hessen, som var iferd med å reise til Russland, til egenhendig å overbringe luren, og i dag befinner den seg i museet Eremitasjen i St. Petersburg. Europas største lurfunn. Da lurene ble funnet var det ingen som visste hva det egentlig var. Det var første gang at slike «hedenolds krigstrompeter» dukket opp fra jorda. I arkeologiens barndom for mer enn 200 år siden ble funnet registrert som lurer. Navnet er lånt fra de norrøne sagaer fra vikingtiden, som er rundt 1500 år senere enn lurene. Lurene er buet symmetrisk parvis og stemt i samme tone. De mer enn 2 meter lange lurer ble fremstilt i en kompleks støpeprosess. De har i generasjoner blitt brukt til seremonier, inntil de av ukjente grunner ble ofret i myra. Brudevæltelurene er Danmarks og verdens største lurfunn og ingen kan forklare hvorfor overflod av flotte instrumenter fra den danske bronsealderen er konsentrert her. De ca. 3000 år gamle bronselurer fra Brudevælte er så godt bevart at, med visse begrensninger kan spille en hel naturtonerekke på dem, og lyden av støpte bronserør i konisk form er helt unik. Siden 1797 er det funnet rundt 30 lurpar - eller deler av lurer - i Danmark, Nord-Tyskland og Sør-Norge og Sverige. De aller fleste er funnet i Danmark og alle har blitt funnet i torvmyrer. I nyere tid har man av og til spilt på lurene og særlig de godt bevarte Brudevæltelurene er kjent fra musikkinspilninger. Som det første funnet og de best bevarte er disse lurene også blitt avbildet og kopiert en rekke ganger. Mantidae. Mantidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen knelere. Denne familien omfatter ca. 80 % av alle knelerartene. Utseende. Små til store, langstrakte knelere, oftest grønne eller brunlige. Hodet er kort og bredt, trekantet sett forfra, med utstående, mer eller mindre runde fasettøyne. Antennene er tynne, trådformede og middels lange. Hannene har nesten alltid velutviklede vinger, hunnene er ofte kortvingede. Forvingen er smal og hornaktig med et tett årenett, bakvingen er stor, tynn og membranøs, og holdes sammenfoldet under forvingen. Den kan ha sterke farger eller øyeflekker. Pronotum er vanligvis mye lengre enn bredt, forkroppen (prothorax) sterkt forlenget. Frambeina er ganske lange, særlig er de svært bevegelige hoftene (coxae) påfallende lange og slanke, gjerne omtrent like lange som forlåret (profemur). Dette er temmelig kraftig, noe oppsvulmet, med kraftige pigger på undersiden i den ytre halvdelen. Forleggen har pigger på undersiden og en lang, spiss, krum endetorn. Mellom- og bakbeina er lange og slanke. Haletrådene (cerci) er tynne og består av tallrike ledd. Liv og utvikling. Mantidae er rovdyr som særlig finnes i busker, på blomsterenger og gresskledte områder. De sitter stille i vegetasjonen og venter på at et insekt eller et annet potensielt byttedyr skal passere innen rekkevidde. Når dette skjer, griper kneleren byttet mellom leggen og låret på forbeinet. Dette skjer med en meget rask bevegelse, godt hjulpet av de lange og bevegelige forhoftene ("procoxae"). Disse knelerne kan ta byffedyr som er større enn dem selv. Det er særlig innen denne familien at seksuell kannibalisme er blitt observert, det vil si at hunnen spiser hannen under parringen. Dette hemmer ikke hannens parringsatferd siden denne er styrt av ganglier (nervesentre) i bakkroppen, det siste som eventuelt blir spist. Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler, men i Europa mangler den i de nordligste delene. Arten "Mantis religiosa" er utbredt så langt nord som det sørlige Tyskland. Systematisk inndeling / europeiske arter. I noen klassifikasjoner blir familiene Acanthopidae, Iridopterygidae, Liturgusidae, Sibyllidae, Tarachodidae, Thespidae og Toxoderidae også regnet som undergrupper av Mantidae. Ungdom & Fritid. Ungdom & Fritid er en barne- og ungdomsorganisasjon for brukere, ansatte og frivillige i kommunale og kommunalt støttede fritidsklubber, ungdomshus og lignende tiltak. Organisasjonen ble stiftet i 1978. Over 600 fritidsklubber, ungdomshus, fritidssenter, aktivitetshus og lignende tiltak i hele landet er medlemmer i foreningen. Ungdom & Fritid skal påvirke og utvikle rammebetingelser for oppvekst, og jobbe for at alle barn og unge selv får bestemme over egen fritid. Ungdom & Fritid ønsker å påvirke planleggingen og utøvelsen av barne- og ungdomspolitikken. Organisasjonen arbeider for utbygging av kommunale fritidstiltak med mål om at alle skal ha et tilbud som fritidsklubb eller ungdomshus. Ungdom & Fritid arbeider for at de eksisterende tiltakene skal være gode tilbud til barn og unge- med medbestemmelsesrett. Organisasjonen ønsker å bidra til faglig utvikling av feltet, samt jobbe med holdningsskapende arbeid blant barn og unge, særlig tiltak som retter seg mot rasisme, vold og bruk av rusmidler. Moss Bymagasin. Moss Bymagasin er en gratisavis, som utgis i Moss i Østfold. Avisa kom ut med første utgave 27. august 2009. Avisa ble etablert av Ernst Rolf, som også er ansvarlig redaktør, en jobb han også hadde i Moss Dagblad, før denne avisa ble lagt ned i 2009 av A-pressen. I tillegg hadde Rolf med seg flere andre tidligere ansatte i Moss Dagblad. Avisa distribueres til samtlige husstander i Moss i et opplag på 22 000 eksemplarer, en gang i uka. Cape Evans. Cape Evans med den delveis begravde hytta fra Scotts ekspedisjon. Cape Evans er en berglendt odde på Rossøya som danner nordre side av innløpet til Erebus Bay i McMurdo-sundet. Den ble oppdaget på Discovery-ekspedisjonen 1901–1904 under ledelse av Robert F. Scott, som kalte den "Skuary". Scotts andre ekspedisjon, Terra Nova-ekspedisjonen 1910–1913, bygde sin hovedbase her og omdøpte odden Cape Evans etter løytnant Edward Evans, nestkommandrende på ekspedisjonen. Cape Evans er et viktig historisk minne om tidlig menneskelig aktivitet i Antarktis og et symbol på den heroiske tidsalder for antarktiske utforskninger. Området ble i 1997 utpekt til spesielt verneområde (ASPA nr. 155). Siden 1972 har Scotts hytte og et kors til minne om tre omkomne på Endurance-ekspedisjonen vært oppført på listen over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Jadebusen. Jadebusen er en 190 km² stor bukt på den tyske Nordsjøkysten mellom elvene Wesers och Ems' munninger. Jadebusen ble til ved omfattende oversvømmelser under og siden middelalderen og har fått sitt navn fra elven Jade. I nord er Jadebusen åpen mot Nordsjøen og viktige byer omkring bukten er Wilhelmshaven og Varel. Midt i bukten står Arngast fyr som merke for sjøtrafikken til Wilhelmshaven. Historie. Jadebusen ble til den 17. februar 1164 ved den såkalte Julianeoversvømmelsen, som etter samtidige kilder krevde 20000 menneskeliv langs Nordsjøkysten. Handelsbyen Aldessen (Haroldsheim) forsvant i bølgene og ligger nå på Jadebusens bunn for alltid. Sin største utstrekning fikk Jadebusen ved Antonioversvømmelsen den 16. januar 1511 da fødeleggelsene etter oversvømmelsene i 1509 og 1510 ble fullendet. Under disse tre år forsvant eller solgtes en stor del av den tyske kyst, og nye bosettinger ble til på høyere grunn. Jadebusen kom til å bli utnyttet som både havn for krigsfartøy og handelsreisende under de kommende årene. Kong Kristian V av Danmark lot i 1681 bygge byen Christiansborg ved Varel, men vannveien dit kunne med datidens teknikk ikke holdes åpen. Derfor oppgav danskene sitt prosjekt om å utvide Danmarks innflytelse vesterover i 1693. I begynnelsen av 1700-tallet planla tsar Peter den store p anlegge en orlogshavn i Hooksiel, der han hadde en av mange allierte. Men heller ikke denne nådde lengre enn tegnebordet og det eneste som gjenstår er et minnesmerke om det i Hooksiels havn. Wilhelmshaven og Jadebusen omkring 1888 Utover vanskelighetene med å holde vannveiene farbare var også leveforholdene vanskelige langs kystene da forsørgningen uten havn ble komplisert. Preussen klarte til slutt å grunnlegge byen Wilhelmshaven i år 1853 på det erhvervede Oldenburgs territorium. Store deler av arbeiderstokken led onder knappheten av ferskvann og de febersykdommer som herjet i områdets sumpmarker. Tidvis var oppimot 40 % syke, noen med malaria. Ved Preussens erverv av landområdet tok man en stor risiko ettersom det ikke var sikkert at det var mulig å kunne opprette en orlogshavn i Jadebusen. Man begynte 1854–55 med en måling av vanndybdene i og utenfor bukten og fant langs nordøstsiden av swn østfrisiske øya Wangerooge en farbar led som etter bearbeidelse ennå i dag benyttes som farled til Jadebusen. Det første sjøkartet ble til i 1856, og det første offisielle sjøkartet ble offentliggjort 1858/59. Gjennom Jadebusen går i dag Tysklands dypeste farled, som imidlertid ikke tillater dyperestikkende fartøy enn tankers. Det er arbeide på gang med å bygge JadeWesterPort på Jadebusens vestside, nord i Wilhelmshaven, og da skal også containerfartøy kunne gå inn i bukten. A Serious Man. "A Serious Man" er en amerikansk dramatisk/sort komediefilm fra 2009. Den er skrevet, produsert og regissert av Joel og Ethan Coen og ble utgitt 2. oktober 2009 i USA, med Michael Stuhlbarg, Sari Lennick og Richard Kind i hovedrollene. Filmen forteller historien om en ordinær mann som prøver å finne balanse og forståelse i verden. Filmen har fått meget god kritikk, og hovedrolleinnehaver Michael Stuhlbarg er nominert til en Golden Globe for sin rolle. Filmen hadde norsk premiere 6. november 2009. Sibyllidae. Sibyllidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen knelere. Utseende. Middelsstore til ganske store knelere (hunnene gjerne ca. 5 centimeter lange). Forkroppen ("protohrax") er svært tynn og forlenget, med en skarp pigg på ryggen. Forvingene er grønne og bladlignende, ellers er kroppen gjerne brunlig. Hodet har et "horn" i pannen, dette er tannet langs kanten. Antennene er ganske korte. Mellom- og bakbeina har asymmetriske, bladlignende fliker ved leddene som forsterker kamuflasjen. Liv og utvikling. Disse knelerne fanger mest flygende byttedyr, gjerne små fluer. Systematisk inndeling. Sibyllidae blir noen ganger regnet som en underfamilie av Mantidae. Tarachodidae. Tarachodidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen knelere. Utseende. Middelsstore, slanke knelere, grønne eller brunlige. Forvingene er ofte forkortede, bakvingene er brede, gjerne sterkt fargede i gult, rødt og svart. Utbredelse. Familien er utbredt i Afrika, Asia og det sørlige Europa. Den vanlige, søreuropeiske arten "Iris oratoria" har også blitt innført til Nord-Amerika. Systematisk inndeling / europeiske arter. I noen klassifikasjoner blir familien Tarachodidae regnet som en undergruppe av Mantidae. Risikosetninger. Risikosetninger er standardiserte setninger som benyttes i merking av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre farlige stoffer, og angir hvilken fare stoffet utgjør. Risikosetninger blir gjerne kombinert med faremerking og er regulert i Forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier § 15. Veiruter mellom Bergen og Oslo. Veiruter mellom Bergen og Oslo er en samlebetegnelse på de forskjellige hovedruter som finnes for veitrafikk mellom Bergen og Oslo. Historie. Gjennom generasjoner har det vakt debatt om hvilke ruter det skulle satses på, og faktorer som værforhold, naturvern, dyreliv, demografi og kryssing av fjorder har vært avgjørende for utviklingen. Mange politikere har lagt mye prestisje i sin kamp for nye veiprosjekter med mål om å effektivisere veitransporten på strekningen. Tidlig historie. Norges langstrakte land var en stor utfordring for all kommunikasjon som ikke kunne gå sjøveien. De store innlandsområdene i Sør-Norge hadde lenge svært dårlige vilkår når det gjaldt transport og postgang, og det ble også vurdert som en militær risiko å ikke ha et fungerende veinett. Britenes kornblokkade i perioden 1808–1811 under Napoleonskrigene synliggjorde også behovet for å kunne ha effektive alternativer til sjøtransport. Fra 1700-tallet begynte man for alvor å se behovet for en innlandsvei mellom Christiania og Bergen, og Den bergenske kongevei – også kalt "Den gamle Bergensvei" – ble påbegynt rundt 1780 og ferdigstilt i 1805. Fra Bergen gikk denne veien inn til Gudvangen, med båt til Lærdal og videre over Filefjell. Derfra gikk veien nedover gjennom Begnadalen i Valdres, langs Randsfjorden og videre gjennom Nittedal til hovedstaden. Fra 1826 ble ruten lagt om via Krokskogen mellom Sundvollen og Bærums Verk. Denne traséen var i bruk frem til rundt 1860 da den ble erstattet av "Ringeriksvegen" over Sollihøgda, og er bevart som kulturminne. Debatten rundt trasé for Bergensbanen gikk på slutten av 1800-tallet parallelt med utviklingen av veiforbindelsen mellom Norges to største byer, og mange av de samme argumenter ble brukt. Det er da nærmest et paradoks at jernbanen ikke har felles trasé med noen av de 5 høyfjellsovergangene man kan kjøre med bil. Utviklingen på 1900-tallet. Etterhvert som biltrafikken mer og mer tok over for hest og kjerre, stilte dette også nye krav til standarden på veinettet. Før andre verdenskrig var det en betydelig utfordring å ta seg over fjellet med bil på vinterstid, og på 50- og 60-tallet var også de strenge vintrene et stort problem. Først på 70-tallet var standarden på vei og kjøretøy blitt så bra at det i praksis lot seg gjøre å kjøre hele strekningen mellom Bergen og Oslo som en dagstur. Etter hvert som kostnadene til rassikring, vedlikehold, lys og ventilasjon i tunneler m.m. ble synliggjort som kraftig økende, ble det politisk enighet om å satse på en stamvei mellom øst og vest. Allerede i 1975 vedtok Stortinget at stamveien skulle gå over Filefjell. Gjennom 80- og 90-tallet var det likevel nye drakamper om hvor denne stamveien skulle gå, og i starten syntes de allerede etablerte rutene å være mest aktuelle. Med den vedtatte satsingen på tunnelforbindelse mellom Gudvangen og Flåm lå mye til rette for et nordlig alternativ, og Lars Gunnar Lie i Syse-regjeringen kjempet for en opprusting av strekningen "Aurland - Hol" gjennom sitt hjemfylke Sogn og Fjordane. I 1990 ble Kjell Opseth fra samme fylke ny samferdselsminister, og etter en sterk folkemobilisering fra Valdres klarte han å få vedtatt at den nye stamveien skulle gå over Filefjell.I en politisk hestehandel med SV klarte Ap-statsråden å få til et kompromiss som også omfattet forkorting av Bergensbanen med ny jernbanetrasé over Ringerike, et løfte som 20 år senere fortsatt ikke er innfridd. Nyere tid. På 2000-tallet står veitransporten fortsatt for en tredjedel både av person- og godstransport mellom Oslo og Bergen. Det er i hovedsak stamveien E16 som har fått store oppgraderinger i denne perioden; særlig gjelder dette strekningen mellom Lærdal og Borlaug. Dagens veiruter. Nedenstående opplisting er ikke komplett med hensyn til alle tenkelige variasjoner i valg av veirute, men beskriver i hovedsak de mest benyttede traséer. Til sammenligning er flyavstandet 301 km. Hardangervidda. Tradisjonelt har begrepet "Hardangervidda" vært brukt på Riksvei 7 på sørsiden av Hallingskarvet, selv om fjellovergangene "Aurland – Hol" og "Haukeli" også ligger på det samme høyfjellsplatået Hardangervidda. Fjellovergangen mellom Eidfjord og Geilo ble åpnet i 1939, og frem til ca. 1990 var Hardangervidda både den raskeste og mest benyttede strekning mellom Bergen og Oslo. Kombinasjonen av obligatorisk fergeoverfart og stor usikkerhet knyttet til føreforhold om vinteren, er hovedårsaken til at de alternative rutene lenger nord har tatt over mye av trafikken som tidligere gikk her. Av alle fjellovergangene i Sør-Norge er det Riksvei 7 som har lengst strekning på høyfjellet, noe som gjør brøyting om vinteren og vedlikehold etter tele i bakken også til en økonomisk utfordring. I årene etter at den fergefrie strekningen "Aurland - Hol" åpnet i 1991 ble det også vurdert å vinterstenge Hardangervidda, noe som førte til kraftige reaksjoner både i Hardanger og i Hallingdal. Planene har imidlertid ikke blitt realisert. Frem til 2009 var Riksvei 7 stamvei mellom Gol og Hønefoss. Fra Bergen starter man på E16 og tar på Voss mot Hardanger og følger Riksvei 13 ned gjennom "Skjervet" til Granvin og gjennom Vallaviktunnelen til fergeleiet i Bruravik. Alternativt kan man velge å følge Riksvei 7 gjennom Hardanger ved å ta av på Trengereid utenfor Bergen, men selv om dette alternativet er noen km kortere enn traséen via Voss, resulterer den skrøpelige veistandarden her i at man bruker noe lenger lengre tid på strekningen over Kvamskogen og Hardanger. Fra Bruravik går det ferge over til Brimnes, hvor man derfra følger Riksvei 7 til Hønefoss. Herfra kommer man inn igjen på E16 som man følger over Sollihøgda ned til Sandvika hvor man følger E18 det siste korte strekningen inn til Oslo. Parallelt med dalføret Hallingdal som går fra Geilo og ned til Flå går Numedal lenger sørvest. Ved å benytte Fylkesvei 40 fra Geilo gjennom Numedal til Kongsberg og derfra videre på E134 til Drammen, har man i veistrekning et nesten like kort alternativ som gjennom Hallingdal, men lavere veistandard og en langt mer kupert topologi gjør dette til et tidsmessig lengre valg. Fra Geilo er dette imidlertid en foretrukket rute for trafikk til Telemark, mens kjørende til Vestfold og sørlige Buskerud stort sett velger å ta av på Hamremoen og følger Fylkesvei 280 til Vikersund og derfra Fylkesvei 34 til Hokksund hvor man kommer inn på E134 mot Drammen. Denne ruten er også mulig å bruke for å komme til Oslo ved at man fra Drammen følger E18 nordover. Om ruten ikke lenger er den mest transportøkonomiske, har den fortsatt status som en av Norges mest populære turistveier. Strekningen mellom Steinsdalsfossen i Kvam og Halne på Hardangervidda er klassifisert som nasjonal turistvei og særlig strekningen gjennom Måbødalen er spektakulær hvor man også kan beskue Vøringsfossen. Turistene velger gjerne også den noe lengre ruten om Hardanger mellom Granvin og Bergen hvor den gamle Fyksesundbrua fra 1937 er en av "veiseverdighetene". Haukeli. Ruten over Haukelifjell har vært brukt siden middelalderen, og alt i 1704 ble det sendt søknad til Kongen om å anlegge kjørevei over fjellet for å få postgangen som den gang foregikk til fots over til hest og vogn. Veien ble imidlertid ikke realisert før i 1876 da man endelig kunne kjøre hele veien fra vest til øst. I 1900 sto også den første ferdig som en av Norges første veitunneler. Denne ble bygget for å unngå stadige problemer med ras i Dyreskardet som kunne ligge langt utover våren. Videre utover 1900-tallet ble standarden sakte oppgradert, bla. med ny veitrasé igjennom Dyrskar fra 1919, etterhvert som bilen mer og mer tok over for hesten på de lange strekningene. Det var imidlertid ikke før i 1968 det ble mulig å holde strekningen åpen på vinteren. Man åpnet da en helt ny trasé med mange lange tunneler. Den mest benyttede ruten fra Bergen via Haukelifjell følger Fylkesvei 7 gjennom Hardanger etter å ha tatt av fra E16 på Trengereid. Ved Norheimsund kjører man inn på Fylkesvei 49 og krysser fjorden med fergesambandet Tørvikbygd-Jondal, kjører inn på Fylkesvei 107 og kjører gjennom Jondalstunnelen og Folgefonntunnelen mot Odda. Derfra følger man Riksvei 13 det korte stykket inn til Jøsendal hvor man kommer inn på Europavei 134 fra Haugesund. Fra Røldal stiger det bratt oppover den utsatte "Austmannalia", og i denne stigningen er det normalt også vendested dersom det er kolonnekjøring over fjellet. Hvis man ser bort fra tunnelene ligger 15 km av høyfjellsstrekket over 1000 meters høyde. På østsiden er landskapet langt slakere, og det går langsomt nedover mot Haukeligrend på ca. 600 moh. Herfra er det mulig å svinge av til Riksvei 9 som går gjennom Setesdal til Kristiansand. Videre slynger veien seg gjennom det svært kuperte indre Telemark ned til Notodden før man kommer inn i Buskerud og gjennom byene Kongsberg og Hokksund. Derfra går en ganske ny trasé på sørsiden av Drammenselva før man i Drammen svinger opp på E18 og nordover mot Oslo. I likhet med alternativet over Hardangervidda er man avhengig av å krysse Hardangerfjorden for å kunne benytte fjellovergangen over Haukelifjell. Terskelen for stengning eller kolonnekjøring er normalt noe lavere enn for Hardangervidda, men fortsatt vesentlig høyere enn for de nordligste fjellovergangene fra Sogn og Fjordane. Likevel står Haukeli for rundt 1/3 av all veitrafikk mellom vest og øst, noe som først og fremst skyldes at dette er det klart raskeste alternativet fra Haugalandet og Sunnhordland. Det finnes følgelig også alternativer gjennom denne regionen. Man følger da Europavei 39 sydover fra Bergen mot Os, tar av på Riksvei 552 og krysser Fusafjorden over til Fusa hvor man følger Fylkesvei 48 til Gjermundshavn. Derfra må man ta ny ferge over til Rosendal, og derfra går det raskt på Fylkesvei 551 til Odda gjennom Folgefonntunnelen. Alternativt kan man følge Europavei 39 enda lenger og svinger av ved Våg i Tysvær kommune og følger Europavei 134 gjennom Etne mot Jøsendal. Forbindelsen over Haukeli er den på kartet retteste strekningen mellom de to byene. Den er samtidig den med størst totalstigning. Aurland - Hol. Oslo Lysverker gjennomførte på 70-tallet store kraftutbygginger i Aurlandsdalen. Samtidig anla kraftselskapet en helårs vei på strekningen med en rekke tunneler, og denne ble åpnet for trafikk i 1974. Dette ble en kjærkommen forbindelse østover for lokalbefolkningen i Aurland og Flåm, men da disse bygdene var forholdsvis isolerte fra resten av Vestlandet var det få andre som fikk praktisk glede av dette. Plasseringen av det nederste kraftverket er også hovedårsaken til at veien går opp Låvisberget og ikke opp de langt slakere stigningene lenger inne i Aurlandsdalen. I 1991 åpnet Gudvangatunnelen og Flenjatunnelen, førstnevnte var dengang Norges lengste veitunnel med sine 11,4 km. Det var nå veiforbindelse mellom Gudvangen og Flåm, og plutselig hadde man det første fergefrie alternativet mellom øst og vest. Mye av trafikken som tradisjonelt hadde gått Hardangervidda flyttet seg til "Aurland – Hol" som ble begrepet på folkemunne. Traséen følger E16 via Voss inn i Sogn og Fjordane og like til Aurland hvor man istedet for å fortsette inn i Lærdalstunnelen tar innover den smale Fylkesvei 50 innover langs Aurlandselva. Fra Vassbygdi stiger det bratt oppover Låvisberget og fra å kjøre ved Sognefjorden ved Aurlandsvangen til man er oppe på snaufjellet tar det bare et kvarter. På vestsiden er det en rekke lange tunneler og også noe korte gjennom de mest rasutsatte skarene. fjellovergangens høyeste punkt ligger 1160 moh ved "Vestredalsvatnet". Etter man har passerert Geitryggtunnelen under Sundhellerskarvet går det slakt nedover, og man passerer på nordøstsiden av Strandavatnet hvor man har god utsikt mot Hallingskarvet og Raggsteindalen på motsatt side. Fra enden av vatnet er det kort vei ned til den første bebyggelsen på Myrland og Sudndalen. Nedstigningen går da gradvis ned til Hol sentrum som ligger ved Holsfjorden. I enden av dette vatnet ligger Hagafoss hvor Fylkesvei 50 ender og man kommer inn på Riksvei 7. Herfra kan man enten fortsett østover og ned gjennom Hallingdal eller man kan kjøre de 11 km i motsatt retning for å komme til Geilo hvis man ønsker å kjøre gjennom Numedal. Generelt har vedlikeholdet av fjellovergangen vært nedprioritert etter at det ble satset på veien over Filefjell som stamvei. Høyfjellspartiet er imidlertid i langt mindre grad befengt med telehiv sammenlignet med Hardangervidda. Filefjell. Veitradisjonene over Filefjell strekker seg helt tilbake til Den bergenske kongevei. Veien over Filefjell ble bygget under ledelse av «generalvegmester» Christopher Johannes Hammer og byggeleder Wilhelm Jürgensen, og sto ferdig i 1793. Dengang var dette å betrakte som en postrute for ferdsel med hest og vogn om sommeren, og med slede om vinteren. Store deler av denne gamle traséen er bevart som kulturminne, og fortsatt står det en marmorstøtte på den gamle fylkesgrensen mellom Akershus og Bergen stift til minne om utbyggingen. I perioden 1837 til 1843 ble deler av traséen omgjort og lagt gjennom Smeddalen i forbindelse med opprusting av veien. Dette er også traséen for dagens stamvei. En ny større opprusting ble gjennomført i fra 1858 til 1861, og ytterligere i perioden 1905 til 1912. Fra 1933 startet man med vinterbrøyting, noe som gjorde Filefjell til den første helårs fjellovergangen mellom øst og vest. Veien mellom Voss og Gudvangen ble bygget først i 1840, men ble ikke oppgradert for å ta imot biltrafikk før på slutten av 30-tallet. Robåt og senere ferge var frem til 2000 eneste reelle transportmulighet mellom Gudvangen innerst i Nærøyfjorden, bygdene Flåm og Aurland ved Aurlandsfjorden og Lærdal i enden av Lærdalsfjorden. I 1992 ble det gjort endelig vedtak i Stortinget om at det skulle bygges tunnel mellom Aurland og Lærdal som skulle inngå som en del av den nye stamveien over Filefjell. Byggingen ble startet i 1995 og Lærdalstunnelen stod ferdig i 2000 som verdens lengste veitunnel. Dermed var ringen sluttet ved at traséen for Den bergenske kongevei igjen var den offisielle stamveien mellom Bergen og Oslo. Som stamvei går E16 helt fra Bergen til Sandvika. Den følger samme trasé som "Aurland – Hol" til Aurland hvor man etter å ha kjørt gjennom Lærdalstunnelen fortsetter innover dalen forbi Borgund og Borlaug. Stigningen opp på høyfjellet er bratt, men til gjengjeld er høyfjellspartiet det korteste av alle fjellovergangene mellom vest og øst. Man kommer ned raskt ned til de lavere partiene langs innsjøene Vangsmjøse og Slidrefjorden, hvor man i enden av sistnevnte passerer Fagernes og Leira. Veien fortsetter gjennom Begnadalen i Valdres og ned til Hønefoss, hvorfra den følger samme trasé som fra Hardangervidda til hovedstaden. Av alle høyfjellsovergangene er Filefjell den klart minst værutsatte, og det er relativt sjelden at denne veien stenges eller blir kolonnekjørt på grunn av uvær. Hemsedal. Traséen over Hemsedalsfjellet som idag kalles Riksvei 52 ble anlagt på siste halvdel av 1800-tallet. I 1870 åpnet også Fausko Skysstasjon. Fra 1936 ble veien brøytet om vinteren. I likhet med fjellovergangen over Filefjell må man også følge E16 via Voss og Lærdalstunnelen før man svinger av til Riksvei 52 ved Borlaug innerst i dalen. Herfra går det bratt oppover i slyngsvinger, men når man først har kommet opp denne stigningen er det stort sett lange, rette strekninger over høyfjellspartiet. I nedstigningen på østsiden må man gjennom noen mer svingete skar, men langt slakere landskap enn på vestsiden. Noe av det første man møter av bebyggelse er Hemsedal skisenter før man også passerer gjennom Hemsedal sentrum. Derfra er det rundt 3 mil ned til Gol hvor man kommer inn på Riksvei 7 og samme trasé som fra "Hardangervidda' og "Aurland – Hol". Fjellovergangen over Hemsedalsfjell er noe mer værutsatt enn "Filefjell", men fortsatt langt sjeldnere stengt eller kolonnekjørt sammenlignet med de tre sørligere alternativene. Alternativer via Sørlandet. Dersom det er kraftig uvær i fjellet eller man av andre årsaker ikke kan bruke fjellovergangene, er lavlandsalternativet en lang tur. Man kan da følge E39 via Stavanger til Kristiansand og følge E18 derfra til Oslo. Det noe kortere alternativet til å kjøre langs hele sørlandskysten er å svinge av fra E39 på Ålgård utenfor Sandnes, og følge Fylkesvei 45 til Høydalsmo i Telemark hvor man kommer inn på E134 og derfra følger samme trasé som fra "Haukeli". Deler av denne strekningen er vinterstengt. Men er det vinter kan man kjøre Fylkesvei 42 via Evje og komme inn på E-18 igjen i Arendal. Alternativene via Stavanger er 4-5 timer lengre i kjøretid enn fjellovergangene. Fremtidige planer og visjoner. Tatt i betraktning at avstanden mellom Bergen og Oslo i luftlinje kun utgjør drøyt 300 km, er det stort potensial for å finne løsninger som er kortere enn dagens korteste alternativ på 470 km. I 2012 er det fortsatt ikke mulig å kjøre bil mellom Norges to største byer der hele strekningen tilfredsstiller minimumsstandarden for kjørebanens bredde for tofelts vei. Bruker man stamveien E16 er kun 22 km av strekningen 4-felts motorvei. Ved ferdigstillelse av Hardangerbrua i 2013 vil også traséen over Hardangervidda bli fergefri, og strekningen vil også bli om lag 30 km kortere enn dagens rute når planlagte utbedringer i tilknytning til broen er ferdigstilt. Det antas at noe av trafikken som idag går over fjellovergangene i Sogn og Fjordane vil forflytte seg tilbake til Hardangervidda. Det foreligger også planer for opprusting av veiforbindelsen over Haukeli.. Regjeringen vedtok i 2011 planlegging av utbygging av E134 over Haukeli mellom Grostøl i Odda kommune i Hordaland og Vågsli i Vinje kommune i Telemark.. Dagens trasé på begge sider av Røldal har 1420 høydemeter stigning, mot anbefalt trasé som har 500 høydemeter, eller om lag en tredjedel av dagens trasé. Mellom Kongsberg og Århus foreligger det planer som vil korte ned reisetida med inntil 40 minutter. Folgefonntunnelen og Jondalstunnelen gir et grunnlag for Europavei 134 som stamveg mellom Oslo og Bergen. En slik veg er beregnet til å bli så kort som 380 km, 100 km kortere enn alternative veger mellom de to største byene i Norge.. I forskjellige sammenhenger har det også vært nevnt muligheter for å bygge en gjennomgående tunnel under hele Hardangervidda, men det har ikke blitt fremmet politiske forslag om dette. Tilsvarende er det foreslått å bygge Hardangertunnelen under Kvamskogen. Bygging av den foreslåtte Arnatunnelen vil medføre en forkorting av kjørelengden med ca. 15 km på veirutene som følger E16 inn i Bergen. Dersom de fergefrie sambandene Hordfast og Rogfast realiseres vil alternativene via Sørlandet bli fergefrie og få en kraftig reduksjon i kjøretid. Dersom veistandarden på E39 mellom Stavanger og Kristiansand og E18 videre mot Vestfold rustes opp tilsvarende, vil dette potensielt kunne gi et helårs alternativ langs kysten med en kjøretid godt ned mot den man idag har over fjellovergangene. Hjelper hjerne. "Hjelper hjerne" er en programserie på TV 2 om hjernen. Hvert program omhandler én person med et problem relatert til hjernen, og denne personen følges gjennom behandlingen. Serien er en co-produksjon mellom Frø film & media og Mediacircus. Programleder er Troy Gulbrandsen. Manus og regi er av André Marton. Produsent er Jo Torgersen. Premiere på serien var 7. januar 2010. UEFA-cupen 1990/91. UEFA-cupen 1990/91 ble vunnet av den italienske klubben Inter Milan med 2-1 sammenlagt i finalekampene over den italienske klubben AS Roma. Dette var UEFA-cupens 20 sesong, hvor engelske lag for første gang siden høsten 1985 fikk være med i europeiske klubbturneringer etter å ha vært utestengt på grunn av Heysel-tragedien. Turneringens toppscorer ble for øvrig Rudi Völler fra AS Roma med ti mål totalt. Bokhandelens forfatterstipend. Bokhandlerforeningens forfatterstipend skal gå til forfattere i etableringsfasen. Juryen består av Forfatterforeningens litterære råd. Hovedstipendet er på 200 000 for en «særdeles fremstående utgivelse», i tillegg deles det ut to stipend på 60 000. Prisen går til nye og sterke forfatterskap. UEFA-cupen 1991/92. UEFA-cupen 1991/92 ble vunnet av den nederlandske klubben Ajax Amsterdam på bortemålsregelen etter 2-2 sammenlagt i finalekampene over den italienske klubben Torino Calcio. Dette var UEFA-cupens 21 sesong. Turneringens toppscorer ble for øvrig walisiske Dean Saunders fra Liverpool FC med ni mål totalt. I Wish I Was in Dixie. Notene til «I Wish I Was in Dixie's Land» «I Wish I Was in Dixie», også kalt «I Wish I Was in Dixie's Land», «Dixie's land» eller bare «Dixie», er en folkelig sang om Sørstatene, også kalt Dixie. Den ble angivelig skrevet av nordsatsbeboeren Daniel Emmett fra Ohio og utgitt i 1859. Selv om det opprinnelig ikke er en folkesang, har den etterhvert gått inn i den felles folkelige kulturarven i Sørstatene og har bidratt sterkt til at betegnelsen Dixie har blitt en folkelig betegnelse på Sørstatene. Emmet påberopte seg opphavet til denne sangen med forskjellige begrunnelser, men sangens opphav er noe usikkert, da det er også flere andre som har påberopt seg å stå bak sangen, også i Emmets levetid. Emmet brukte den uansett i sitt blackface minstrel-show-gruppe og framførte den første gang i New York City og den ble umiddelbart svært populær og kjent og utgitt hovedsakelig som «Dixie», men også gitt ut som «Dixie's land». Sangen ble en uoffisiell nasjonalsang for Amerikas konfødererte stater under Den amerikanske borgerkrigen. Sangens popularitet og tema fra minstrel showene gjorde at den ble sterkt assosiert med Sørstatene, selv om det faktisk var skrevet i nord. I dag kan den allikevel bli oppfattet som fornærmende og rasistisk, mens andre betrakter den som et viktig element i Sørstatene kulturarv. Dette gjør at sangen i dag er kontroversiell. Abraham Lincoln skal ha bedt militærorkesteret om å spille sangen da han fikk melding om de konfødererte kapitulasjon ved Appomattox. Thespidae. Thespidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen knelere. Utseende. Stort sett slanke, brunlige knelere, ofte tynne og pinnelignende. Ofte er hannene fullt vingede, hunnene har reduserte vinger. Liv og utvikling. Disse knelerne kryper rundt i vegetasjonen, der de er utmerket kamuflert med sitt pinnelignende utseende. Hodet har ofte et par spisse knøler bak øynene. Utbredelse. Familien finnes representert i Amerika, Afrika og Asia, mangler i Europa. Systematisk inndeling. Thespidae blir noen ganger regnet som en underfamilie av Mantidae. Samoas sentralbank. Samoas sentralbank (engelsk: Central bank of Samoa, samoansk: Faletupe Tutotonu o Samoa) er sentralbanken på Samoa. Historie. Samoa, som het Vest-Samoa (Western Samoa) fram til 1997, fikk sin uavhengighet fra New Zealand 1. januar 1962. Før dette brukte Samoa engelske pund som valuta, utstedt av New Zealands sentralbank. Utstedelsen av valuta ble da overtatt av "Bank of Western Samoa", som var en forretningsbank, men som var delvis eid av regjeringen. Denne banken utførte en del sentralbankoppgaver på vegne av regjeringen, som valutaoperasjoner og valutapolitikk. På begynnelsen av 1970-tallet ønsket regjeringen større kontroll over valutaen, men så ikke behovet for en sentralbank enda. De etablerte derfor et valutaråd, "Monetary Board of Western Samoa", som startet sin virksomhet i 1975. Etter hvert som landet utviklet seg videre økte også behovet for en egen valuta. På slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet fikk Samoa høy inflasjon, rundt 30%, noe som også aktualiserte behovet for en uavhengig institusjon som kunne håndtere pengepolitikken i landet. I 1984 ble derfor sentralbankloven vedtatt, "Central Bank of Samoa Act", for å etablere en sentralbank. Senere har det blir vedtatt også andre lover som påvirker sentralbankens ansvarsområder og målsettinger, som "Financial Institutions Act" fra 1996 og "Money Laundering Act" fra 2000. Målsetting. I samme dokument tallfestes målet om prisstabilitet til ca. 3% årlig inflasjon. Sentralbanksjefer. Sentralbanken brukte ikke begrepet sentralbanksjef ("Governor") før sentralbankloven ble endret i 2001, men oversikten viser hvem som var direktør i banken før dette. Tommy Scanlan var direktør fra 1989, og sentralbanksjef fra 2001 da navneendringen ble gjennomført. Sentralbanksjefen kan utnevnes for maksimum tre år om gangen. Visesentralbanksjefer pr november 2011 er Magele Filipo Magele Penn og Iosefo Bourne. No Hay Banda. "No Hay Banda" er debutalbumet fra Audrey Horne og kom i 2005 på Tuba Records sitt underselskap DogJob. "No Hay Banda" er spansk for «Der er ikke noe band» og er en linje fra David Lynch filmen Mulholland Drive. Låten «Confessions & Alcohol» er også singelen fra "No Hay Banda". Produksjon. All musikk skrevet av Audrey Horne Le Fol. "Le Fol" er den andre platen fra Audrey Horne og kom ut 27. august 2007 på Indie Recordings. Mesteparten av låtene er skrevet av Arve «Ice Dale» Isdal med unntak av «So Long Euphoria» (Thomas Tofthagen) og «Pretty Girls make Graves» (Tofthagen / Ice Dale). Tekstene er skrevet av Toschie. Låten «Threshold» ble gitt ut som singel og har også blitt laget video til. Hærens befalsskole. Hærens befalsskole (HBS) er den norske Hærens befalsskole. På befalsskolen, som er to-årig, har man et år med utdanning, og et praksisår som sersjant ved en avdeling. Man kan da fortsette som avdelingsbefal, eller begynne rett på treårige Krigsskolen. Rena leir er HBS' hovedkvarter der undervisning med profesjonelle instruktører og moduler vil bli gjennomført, men utdanningen foregår i Hærens avdelinger, som en eller flere tropper i bataljonene. C-Optikk. C-optikk er norges største sammenslutning av selvstendige, med 140 butikker rundt om i Norge. Hovedkontoret til kjeden ligger på Kongsberg. Vitenskapsåret 1750. Vitenskapsåret 1750 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1750. Prisvinnere. Fremsiden av "Introduction à l'analyse des lignes courbes algébriques". Mühlig-Hofmannfjella. Mühlig-Hofmannfjella er en fjellkjede som strekker seg 105 kilometer fra øst til vest mellom Gjelsvikfjella og Orvinfjella i Fimbulheimen i Dronning Maud Land. Jøkulkyrkja (3148 moh.), Dronning Maud Lands høyeste fjell, ligger i den østre delen av Mühlig-Hofmannfjella. Mühlig-Hofmannfjella ble oppdaget under den tredje tyske antarktisekspedisjonen (1938–1939), ledet av kaptein Alfred Ritscher, og navngitt etter divisjonsdirektøren i Reichsluftfahrtministerium. Fjellene ble senere nedtegnet på nytt under den norske antarktisekspedisjonen (1956–60). Hans Rønningen (1904–1959). Hans Rønningen (født 21. februar 1904, død 10. februar 1959 i Rygge) fra Ringebu var en norsk offiser og flymaskinist, som deltok i kampene under andre verdenskrig. Han ble tildelt Krigskorset, Norges fremste utmerkelse, for sin innsats. Rønningen var fra midten av 1920-tallet i Marinens flygevåpen. Fra 1935 fløy han innenlands lufttrafikk for Det Norske Luftfartselskap. Tidlig i 1941 tok han seg via Sverige over til Storbritannia, der han ble teknisk sjef ved den norske flystasjonen i Skottland og bidro til å gjøre 333 skvadron operativ fra februar 1942. Han deltok selv i tokt med skvadronens Catalina-fly til Norskekysten. I etterkant av Telavåg-tragedien i april 1942 var flere av radiosenderne på Vestlandet, og gruppene som opererte dem, i en farefull situasjon. Rønningen deltok som maskinist i en redningsekspedisjon med Catalina-flyet «Vingtor», for å evakuere tre menn, en kvinne og et barn, som var i fare på grunn av operasjonen av en hemmelig radiosender. Toktet gikk til Staveneset i Sunnfjord for å hente ut agentene Ole Hoff Snefjellå og Eivind Viken. Operasjonen var ledet av kaptein Finn Lambrechts. Hele besetning på ni mann, åtte nordmenn og den britiske løytnant John M. Turner, som deltok som kjentmann, ble i statsråd 19. juni 1942 hedret med Krigskorset for denne innsatsen. Dette var de første tildelinger av Krigskorset til norske militære. Rønningen og de øvrige norske besetningsmedlemmer fikk sine utmerkelser overrakt av kong Haakon i London 3. juni 1942. Rønningen fortsatte etter krigen sin tjeneste i Luftforsvaret, der han ble oberstløytnant. Fra 1953 og inntil sin død i en bilulykke var han stasjonert ved Rygge flystasjon. Rønningen mottok også Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje, samt ble utnevnt til medlem (MBE) av Order of the British Empire. Dick Tracy. Dick Tracy er en amerikansk tegneseriestripe, skrevet og tegnet av Chester Gould i årene 1931-77, hvoretter andre overtok. Serien var trolig den første som skildret politiarbeid rimelig realistisk, skjønt de eksentriske skurkene som forekom i serien var høyst karikerte. Tross sine begrensede tegneferdigheter anses Gould som en av de mest innflytelsesrike tegneserieskaperne under mellomkrigstiden, først og fremst på grunn av sine ofte intenst spennende fortellinger. Mohammed Abdullah Hassan. Sayyīd Muhammad `Abd Allāh al-Hasan (somali: "Sayid Maxamed Cabdille Xasan", arabisk: محمّد عبد اللّه حسّان‎) (7. april 1856, Buuhoodle, Nord-Somalia–21. desember 1920, Imi, Ogaden), kalt Den gale Mulla ("the Mad Mullah") av britene, var en somalisk religiøs og nasjonalistisk leder. Han opprettet den somaliske Dervish-staten som kjempet en antiimperialistisk krig for en periode på tjue år mot britiske, italienske og etiopiske styrker, helt til han endelig ble beseiret av britene i 1920. Per Wåge Lea. Per Wåge Lea (født 24. april 1907, død 11. februar 1954 i Tjølling) var en norsk offiser (kapteinløytnant) og flyger, som deltok i kampene under andre verdenskrig. Han ble tildelt Krigskorset med sverd, Norges fremste utmerkelse, for sin innsats. Lea begynte på Marinens flygeskole i oktober 1929, og fikk sitt militære flysertifikat i juli 1930. I etterkant av Telavåg-tragedien i april 1942 var flere av radiosenderne på Vestlandet, og gruppene som opererte dem, i en farefull situasjon. Lea deltok i en redningsekspedisjon med Catalina-flyet «Vingtor», for å evakuere tre menn, en kvinne og et barn, som var i fare på grunn av operasjonen av en hemmelig radiosender. Toktet gikk til Staveneset i Sunnfjord for å hente ut agentene Ole Hoff Snefjellå og Eivind Viken. Operasjonen var ledet av kaptein Finn Lambrechts. Hele besetning på ni mann, åtte nordmenn og den britiske løytnant John M. Turner, som deltok som kjentmann, ble i statsråd 19. juni 1942 hedret med Krigskorset med sverd. Dette var de første tildelinger av Krigskorset til norske militære. Kapteinløytnant Lea og de øvrige norske medlemmer av besetningen fikk sine utmerkelser overrakt av kong Haakon i London 3. juni 1942. Constantin Christensen. Constantin Christensen, nummer to fra venstre, med resten av mannskapet på Vingtor etter et tokt 2. mai. Med et par unntak var dette det samme mannskapet som mottok Krigskorset for et tokt til Norge 16 dager senere. Constantin Arnold Christensen (født 14. september 1911, død 7. juni 1982) var en norsk kvartermester i Marinens flygevåpen, som deltok i kampene under andre verdenskrig. Han ble tildelt Krigskorset, Norges fremste utmerkelse, for sin innsats. I etterkant av Telavåg-tragedien i april 1942 var flere av radiosenderne på Vestlandet, og gruppene som opererte dem, i en farefull situasjon. Kvartermester Christensen deltok som telegrafist i en redningsekspedisjon med Catalina-flyet «Vingtor», for å evakuere tre menn, en kvinne og et barn, som var i fare på grunn av operasjonen av en hemmelig radiosender. Toktet gikk til Staveneset i Sunnfjord for å hente ut agentene Ole Hoff Snefjellå og Eivind Viken. Operasjonen var ledet av kaptein Finn Lambrechts. Hele besetning på ni mann, åtte nordmenn og den britiske løytnant John M. Turner, som deltok som kjentmann, ble i statsråd 19. juni 1942 hedret med Krigskorset med sverd. Dette var de første tildelinger av Krigskorset til norske militære. Kvartermester Constantin Christensen og de øvrige norske medlemmer av besetningen fikk sine utmerkelser overrakt av kong Haakon i London 3. juni 1942. Agnar Næss. Agnar Næss, helt til venstre på bildet, med resten av mannskapet på Vingtor etter et tokt 2. mai. Med et par unntak var dette det samme mannskapet som mottok Krigskorset for et tokt til Norge 16 dager senere. Agnar Næss (født 22. mars 1911 på Hvasser i Tjøme, død 5. juli 1976) var en norsk offiser i Marinens flyvåpen. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble tildelt Krigskorset med sverd, Norges fremste utmerkelse, for sin innsats. Næss dro allerede som fjortenåring på hvalfangst og tok etter hvert sjømannskole, ble styrmann og deretter skipper. Etter angrepet på Norge i 1940 kom Næss over til Storbritannia. I september 1940 begynte han ved Marinens radioskole. Han tjenestegjorde fra 1942 til 1945 i 333 skvadron og deltok i et stort antall flyvninger i forskjellige oppdrag. I etterkant av Telavåg-tragedien i april 1942 var flere av radiosenderne på Vestlandet, og gruppene som opererte dem, i en farefull situasjon. Kvartermester Næss deltok i en redningsekspedisjon med Catalina-flyet «Vingtor», for å evakuere tre menn, en kvinne og et barn, som var i fare på grunn av operasjonen av en hemmelig radiosender. Toktet gikk til Staveneset i Sunnfjord for å hente ut agentene Ole Hoff Snefjellå og Eivind Viken. Operasjonen var ledet av kaptein Finn Lambrechts. Hele besetning på ni mann, åtte nordmenn og den britiske løytnant John M. Turner, som deltok som kjentmann, ble i statsråd 19. juni 1942 hedret med Krigskorset med sverd. Dette var de første tildelinger av Krigskorset til norske militære. Kvartermester Agnar Næss og de øvrige norske medlemmer av besetningen fikk sine utmerkelser overrakt av kong Haakon i London 3. juni 1942. Etter andre verdenskrig fortsatte Næss sin tjeneste i Luftforsvaret. Han gjennomførte offisersskole i Storbritannia og tjenestegjorde blant annet ved Luftkommando Sør-Norge. Hans Bærewahr-Hansen. Hans Thorvald Bærewahr-Hansen (født 25. august 1920, død 30. juli 1943 på Ulven leir) var en norsk kvartermester, som deltok i kampene under andre verdenskrig. Han ble tildelt Krigskorset, Norges fremste utmerkelse, for sin innsats. I etterkant av Telavåg-tragedien i april 1942 var flere av radiosenderne på Vestlandet, og gruppene som opererte dem, i en farefull situasjon. Kvartermester Bærewahr-Hansen deltok i en redningsekspedisjon med Catalina-flyet «Vingtor», for å evakuere tre menn, en kvinne og et barn, som var i fare på grunn av operasjonen av en hemmelig radiosender. Toktet gikk til Staveneset i Sunnfjord for å hente ut agentene Ole Hoff Snefjellå og Eivind Viken. Operasjonen var ledet av kaptein Finn Lambrechts. Hele besetning på ni mann, åtte nordmenn og den britiske løytnant John M. Turner, som deltok som kjentmann, ble i statsråd 19. juni 1942 hedret med Krigskorset. Dette var de første tildelinger av Krigskorset til norske militære. Bærewahr-Hansen og de øvrige norske medlemmer av besetningen fikk sine utmerkelser overrakt av kong Haakon i London 3. juni 1942. Han ble sammen fem nordmenn og en brite henrettet av tyskerne 30. juli 1943, etter at MTB 345 hadde blitt tatt av tyske soldater. Li Rusong. Li Rusong (hanzi: 李如松; pinyin: "Lǐ Rúsòng"; født 1549 i Tieling i Kina, død 1598) var en berømt Míng-kinesisk general av koreansk avstamning. Han var øverstkommanderende for Ming-hæren som ble sendt for å forsvare Korea etter det koreanske kong Seonjos forslag under Imjinkrigen mot japanerne under Toyotomi Hideyoshi. Faren hans var også en berømt kinesisk-koreansk Ming-general, Li Chengliang. Li Rusong utmerket seg i en rekke slag utkjempet mens han ledet den forsvarende kinesisk-koreanske hæren mot den japanske invasjonsstyrken ledet av Katō Kiyomasa og Konishi Yukinaga. Sammen med Míng-generalen Song Yingchang ble han også påført flere nederlag, som slaget ved Byeokjegwan, men deretter beseiret han japanerne i en rekke seire på den koreanske halvøy. Li Rusong klarte å gjenerobre den koreanske hovedstaden Hanyang og byen Pyeongyang. Han beordret de kinesisk-koreanske soldatene at de skulle la være å drepe alle de japanske soldatene, og heller la dem få trekke seg tilbake. Li har også fått æren for å ha oppfunnet en sverdkampstil kalt jedok geom på koreansk. I 1598 døde han på Liaodong omringet flere tusen fiender under en tyrkisk invasjon av Ming-provinsen. Stordal Møbler AS. Stordal Møbler er en norsk møbelprodusent som holder til i Stordal på Sunnmøre. Bedriften produserer sofaer og stoler til privat bruk. Mer enn 50% av produksjonen blir eksportert. I 2010 er det ca. 95 ansatte hos bedriften. Historie. Stordal ble etablert som en familiebedrift av Ole Gustav Stavseng i 1932. Firmaet fikk sin første designpris med hvilestolen "Rektangel" i 1970. Bedriften gikk senere inn i et samarbeid med fire andre norske møbelprodusenter for å kunne levere komplett interiør til stuemøblering. Samarbeidet under navnet Norstil innbefattet en felles markedsføring, med utgivelse av eget magasin. Stordal stod da for produksjon av sofamøbler, en av de andre leverandørene var Hove møbler som produserte hvilestoler. Hove ble senere oppkjøpt av Hjellegjerde Møbler. Norstilsamarbeidet tok slutt i 1998. I 1998 startet bedriftens satsing på eksport, frem til da produserte de i hovedsak for det norske markedet. Samme år gikk Stordal fra å være en volumprodusent til å satse på eksklusiv kvalitet. I 2008 fikk Stordal designpris på møbelmessen Meuble-Paris for hvilestolen "Gol". Forhandlernett. I Norge selges Stordal sine møbler hos møbelkjedene Møbelringen, Bohus og hos en del frie forhandlere. Rovaniemi landkommune. Rovaniemi landkommune (svensk: "Rovaniemi landskommun", finsk: "Rovaniemen maalaiskunta", nordsamisk: "Roavvenjárgga dálongielda") er en tidligere kommune i landskapet Lappland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 2004. Rovaniemi landkommune var en finskspråklig kommune. Fossen Auttiköngäs i elven Auttijoki har et fall på 16 m. Tømmerrennen er fra slutten av 1800-tallet. Rovaniemi landkommune ble slått sammen med byen Rovaniemi i 2006. UEFA-cupen 1992/93. UEFA-cupen 1992/93 ble vunnet av den italienske klubben Juventus etter 6-1 sammenlagt i finalekampene over den tyske klubben Borussia Dortmund. Dette var UEFA-cupens 22 sesong. Turneringens toppscorer ble for øvrig franske Gerald Baticle fra AJ Auxerre med åtte mål totalt. Vilmoș Gheorghe. Vilmoș Gheorghe (født 3. februar 1941, død 2002) var en rumensk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck, 1968 i Grenoble og 1972 i Sapporo. Gheorghe som deltok i tre vinter-OL vant ikke noen olympisk medalje, hans beste plassering var en femteplass på 20 km under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Dick Tracy (andre betydninger). Dick Tracy er en amerikansk tegneseriestripe. Bjarne Smørdal. Bjarne Klausen Smørdal (født 1892) var en norsk maskinsjef og krigsseiler under andre verdenskrig. Han er kjent for sin deltagelse i «Flukten fra Dakar», da MS «Lidvard» i juli 1941 brøt blokaden den befant seg under i Fransk Vest-Afrika. For sin innsats ble han hedret med Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. I juli 1941 var Smørdal maskinsjef på handelsskipet MS «Lidvard», som var underlagt blokade i Dakar i Senegal, som da var kontrollert av den tyskvennlige Vichy-regjeringen i Frankrike. Skipet, som ble ført av Nikolai Fredrik Lindtner, brøt blokaden under dramatiske omstendigheter. Hendelsen vakte adskillig oppmerksomhet under og etter krigen. Bedriften ble senere beskrevet både i bok og i film, begge deler med tittelen "Flukten fra Dakar". Boken ble også oversatt til engelsk. For sin deltagelse ble skipssjef Lindtner, maskinsjef Smørdal og maskinist Johan Karlsen i statsråd 21. august 1942 tildelt Krigskorset. I filmen "Flukten fra Dakar" (1951) spilte Smørdal seg selv. Johan Karlsen. Johan Karlsen (født 1903 i Bergen) var en norsk sjømann og krigsseiler under andre verdenskrig. Han er kjent for sin deltagelse i «Flukten fra Dakar», da MS «Lidvard» i juli 1941 brøt blokaden den befant seg underlagt i Fransk Vest-Afrika. For sin innsats ble han hedret med Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. I juli 1941 var Karlsen maskinsjef om bord på handelsskipet MS «Lidvard», som var underlagt blokade i Dakar i Senegal, som da var kontrollert av den tyskvennlige Vichy-regjeringen i Frankrike. Skipet, som ble ført av Nikolai Fredrik Lindtner, brøt blokaden under dramatiske omstendigheter. Hendelsen vakte adskillig oppmerksomhet under og etter krigen. Bedriften ble senere beskrevet både i bok og i film, begge deler under tittelen "Flukten fra Dakar". Boken ble også oversatt til engelsk. For sin bedrift ble skipssjef Lindtner, maskinsjef Bjarne Smørdal og maskinist Karlsen i statsråd 21. august 1942 tildelt Krigskorset. Kemijärvi landkommune. Kemijärvi landkommune (svensk: "Kemijärvi landskommun", finsk: "Kemijärven maalaiskunta", nordsamisk: "Giemajávri dálongielda") er en tidligere kommune i landskapet Lappland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1970. Kemijärvi landkommune var en finskspråklig kommune. Kemijärvi landkommune ble slått sammen med byen Kemijärvi i 1973. Martin Fossedal. Martin Fossedal (født 25. mars 1991) er en norsk forsvarspiller som ble hentet opp fra juniorlaget til Sandefjord og opp til A-laget foran 2010 sesongen. Henrik Gustavsen. Henrik Gustavsen (født 8. april 1992) er en norsk midtbanespiller som ble hentet opp fra juniornivået og opp til A-laget til Sandefjord foran 2010-sesongen. Gustavsen debuterte for Sandefjord Fotball i andre runde i Tippeligaen 2010 i 3-1 seieren mot Molde. Han har tidligere spilt for Halsen Idrettsforening. Vladimir Gundartsev. Vladimir Iljitsj Gundartsev (russisk: Владимир Ильич Гундарцев; født 13. desember 1944) var en sovjetisk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble. Gundartsev ble olympisk mester i skiskyting under vinter-OL 1968 i Grenoble. Han var med på det sovjetiske stafettlaget som vant 4 7,5 km stafett for menn, foran Norge og Sverige. De andre på laget var Aleksandr Tikhonov, Nikolaj Puzanov og Viktor Mamatov. Gundartsev ble nummer tre i den individuelle konkurransen, bak Magnar Solberg fra Norge og Aleksandr Tikhonov fra Sovjetunionen. Gundartsev ble verdensmester i skiskyting 1969 i Zakopane i 4 x 7,5 stafett for menn. Nikolaj Puzanov. Nikolaj Vasiljevitsj Puzanov (russisk: Николай Васильевич Пузанов; født 7. april 1938 i Kysjtym, død 3. januar 2008) var en sovjetisk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble. Puzanov ble olympisk mester i skiskyting under vinter-OL 1968 i Grenoble. Han var med på det sovjetiske stafettlaget som vant 4 7,5 km stafett for menn, foran Norge og Sverige. De andre på laget var Aleksandr Tikhonov, Vladimir Gundartsev og Viktor Mamatov. Puzanov ble verdensmester i skiskyting 1969 i Zakopane i 4 x 7,5 stafett for menn. Fru Dalloway. Mrs Dalloway (publisert 14. mai 1925) er en roman av Virginia Woolf som detaljerer en dag i Clarissa Dalloways liv i England etter den første verdenskrig. "Mrs Dalloway" regnes fremdeles som en av Woolfs best kjente romaner. Den er skapt av to noveller, "Mrs Dalloway in Bond Street" og den ufullendte "The Prime Minister". Romanens handling går ut på Dalloways forberedelser til en fest, hvor hun skal være vertinne. Med romanens indre perspektiv reiser historien frem og tilbake i tid samt inn og ut av karakterenes sinn for å skape et komplett bilde av Clarissas liv og den sosiale strukturen i mellomkrigstiden. Magasinet "Time" inkluderte romanen i sin liste "TIME 100 Best English-language Novels from 1923 to 2000". Handlingsutdrag. Clarissa Dalloway går omkring i London om morgenen og gjør seg klar til å være vertinne for et selskap samme kveld. Den vakre dagen påminner henne om hennes ungdom i Bourton og får hennes til å undres over valget av ektemann. Hun giftet seg med den pålitelige Richard Dalloway i steden for den enigmatiske og krevende Peter Walsh. Clarissa hadde ikke opsjonen til å være med Sally Seton, som hun følte sterkt for. Peter gjenintroduserer disse konfliktene gjennom å avlegge et besøk om morgenen etter å vendt hjem fra India samme dag. Septimus Warren Smith, en veteran fra den første verdenskrig som lider av postraumatisk stress, tilbringer sin dag i parken med sin italienskfødte hustru Lucrezia, hvor de ble observert av Peter Walsh. Septimus blir hjemsøkt av hyppige hallusinasjoner som er vanskelige å forstå. De dreier seg mest om hans gode venn Evans, som døde i krigen. Senere samme dag, da han blir ordinert ufrivillig innleggelse i en psykiatrisk institusjon, tar han sitt eget liv ved på hoppe ut av et vindu. Clarissas fest om kvelden blir en langsom suksess. Den blir besøkt av flesteparten av figurene som hun har lest om i boken, innbefattet personer fra hennes fortid. Hun hører om selvmordet til Septimus på festen og kommer gradvis til å beundre handlingen til denne fremmede, som hun betrakter om en bestrebelse på å bevare renheten til hans egen lykke. Stil. I "Mrs. Dalloway" finner hele handlingen, bortsett fra flashbackene, sted på én eneste dag i juni. Det er et eksempel på stream of consciousness-historiefortelling. Hver scene sporer nært de flyktige tankene til en spesiell figur. Woolf gjør forskjellen mellom direkte og indirekte tale uklar gjennom romanens løp. Ola Wærhaug. Ola Wærhaug (født 24. desember 1937) er en norsk tidligere skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley, 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Wærhaug vant en olympisk sølvmedalje i skiskyting under vinter-OL 1968 i Grenoble. Han var med på det norske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 7,5 km stafett for menn, bak Sovjetunionen. De andre på laget var Olav Jordet, Magnar Solberg og Jon Istad. Wærhaug ble verdensmester i skiskyting 1967 i Altenberg i 4 x 7,5 stafett for menn. Tore Eriksson. Tore Eriksson (født 7. august 1937), svensk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble. Eriksson vant en olympisk bronsemedalje i skiskyting under vinter-OL 1968 i Grenoble. Han var med på det svenske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 7,5 km stafett for menn, bak Sovjetunionen og Norge. De andre på laget var Lars-Göran Arwidson, Olle Petrusson og Holmfrid Olsson. Hedmarksgeriljaen. Hedmarksgeriljaen var kallenavnet på en løs politisk gruppering innad i Senterpartiet på 1970-tallet. De ble sett på som radikale, og var motstandere av samarbeid med Høyre. Den ble særlig ledet av den Elverums-baserte avisa Østlendingen og ordfører i Tynset, Per N. Hagen. Lars-Göran Arwidson. Lars-Göran Arwidson (født 4. april 1946), svensk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble, 1972 i Sapporo og 1976 i Innsbruck. Arwidson vant en olympisk bronsemedalje i skiskyting under vinter-OL 1968 i Grenoble. Han var med på det svenske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 7,5 km stafett for menn, bak Sovjetunionen og Norge. De andre på laget var Tore Eriksson, Olle Petrusson og Holmfrid Olsson. Fire år senere, under vinter-OL 1972 i Sapporo vant han en ny bronsemedalje i skiskyting. Han ble nummer tre i den individuelle konkurransen, bak Magnar Solberg fra Norge og østtyske Hansjörg Knauthe. Vitenskapsåret 1811. Vitenskapsåret 1811 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1811. Éric Rohmer. Éric Rohmer (født 4. april 1920 i Tulle, død 11. januar 2010), født Jean Marie Maurice Schérer, var en fransk filmregissør, som var en viktig figur i den den nye franske bølge. Rohmer var den første redaktør av Cahiers du Cinema. I 1965 lagde han en dokumentar om Carl Theodor Dreyer for fransk TV. Hans bror René Schérer er filosof. Flatøy skule. Flatøy skule var en fådelt barneskole på Flatøy i Meland kommune, som tok imot elever fra Flatøy mellom 1. og 7. trinn. Elevene soknet til Meland ungdomsskule når de begynte på ungdomsskolen. Skolens målform var nynorsk. Historie. Skolen sto ferdig i 1937. I 1982 ble den imidlertid bygd ut med blant annet personalrom for de ansatte. Skolen fikk innlagt vann på 1950 tallet i tillegg til dusjanlegg, som den første bygningen på Flatøy. Elevtall. Elevtall ved skolen fra 2003 til 2009. Nedlegging. Den 16. desember 2009 vedtok Meland kommune at Flatøy skule skulle legges ned fra 1. august 2010; forslaget ble støttet av 21 mot seks stemmer i formannskapet. Én av de mest sentrale grunnene for å legge ned skolen var for å spare penger, da kommunen kunne spare ca. to millioner kroner. Elevene fra Flatøy blir fra høsten 2010 sendt til Sagstad skule på Frekhaug. Forslaget om nedlegging skapte debatt i Meland kommune. Olle Petrusson. Olle Petrusson (født 14. november 1943), svensk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble. Petrusson vant en olympisk bronsemedalje i skiskyting under vinter-OL 1968 i Grenoble. Han var med på det svenske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 7,5 km stafett for menn, bak Sovjetunionen og Norge. De andre på laget var Lars-Göran Arwidson, Tore Eriksson og Holmfrid Olsson. Hans Olav Sørensen. Hans Olav Sørensen (født 16. november 1942 i Selbu) er en norsk tidligere skihopper som representerte IL Mebonden. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka 1963/64 og 1965/66, med 5. plass i Oberstdorf 29. desember 1963 som beste plassering i enkeltrenn. Sammenlagt ble han henholdsvis nummer 10 og nummer 7 i de to hoppukene. I OL i 1964 ble han nummer 8 i normalbakken i Seefeld. I VM i Oslo i 1966 ble han nummer 26 i storbakken. I NM tok han sølvmedalje i storbakke og bronsemedalje i normalbakke i 1966, begge på Rena, og bronsemedalje på Voss i 1964 (det siste året det bare ble konkurrert i én bakke i NM). Het Bureau. "Het Bureau", eller kontoret, er en nøkkelroman i sju deler skrevet av den nederlandske forfatteren J.J. Voskuil. Den beskriver detaljert tingenes daglige gang på et kontor som baserer seg på Meertens Instituut hvor forfatteren selv arbeidet mellom 1957 og 1987. Den første delen ble gitt ut i 1996, den siste i 2000. Når romanen kom ut ble den meget populær, nesten en hype i det litterære Nederland og likevel ble romansyklusen kalt en «såpeopera for intellektuelle» og man snakket om en «Voskuilgalskap». Bakgrunn. Maarten Koning er hovedpersonen i den rundt fem tusen sider lange romanen. Leseren følger med ham på hans daglige arbeid på arbeidsplassen hans: et kontor hvor det ble forsket på sosiolingvistikk, etnologi og navnegranskning. I detalj blir alle Maarten Konings opplevelser og sosiale kontakt på arbeidsplassen beskrevet. Den dekker perioden 1957-1987. Romanen er veldig selvbiografisk, og alle personene som forekommer der er basert på virkelige personer. Heller ikke arbeidsplassen «het bureau» er ren fiksjon, men basert på Meertens Instituut i Amsterdam. Rob Rentenaar, Koos Rentjes i "Het Bureau", publiserte nøkkelen til "Het Bureau", der de fiktive navnene, slik de forekommer i Voskuils verk, plasseres ved siden av de virkelige navnene. Lista er å finne i en forenklet utgave i liste over personer i Het Bureau. I 2005 ble det også laget en hørespillserie med samme navn. Den bestod av 475 episoder på 14 minutter hver. Den ble regissert av Peter te Nuyl, hovedrollen ble fortolket av Krijn ter Braak som kjente Voskuil personlig. Fredrikstad Bryteklubb Atlas. Fredrikstad Bryteklubb Atlas (stiftet i 1947) er Østfolds største bryteklubb med 120 medlemmer, og er et selvstendig idrettslag. Rinnat Safin. Rinnat Ibragimovitsj Safin (russisk: Риннат Ибрагимович Сафин; født 29. august 1940) var en sovjetisk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo. Safin ble olympisk mester i skiskyting under vinter-OL 1972 i Sapporo. Han var med på det sovjetiske stafettlaget som vant 4 x 7,5 km stafett for menn, foran Finland og Øst-Tyskland. De andre på laget var Aleksandr Tikhonov, Ivan Bjakov og Viktor Mamatov. Safin ble verdensmester i skiskyting fire ganger, alle i stafett. Vitenskapsåret 1812. Vitenskapsåret 1812 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1812. __NOTOC__ Ivan Bjakov. Ivan Ivanovitsj Bjakov (russisk: Иван Иванович Бяков; født 21. september 1944, død 4. november 2009) var en sovjetisk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo og 1976 i Innsbruck. Bjakov ble olympisk mester i skiskyting under vinter-OL 1972 i Sapporo. Han var med på det sovjetiske stafettlaget som vant 4 x 7,5 km stafett for menn, foran Finland og Øst-Tyskland. De andre på laget var Aleksandr Tikhonov, Rinnat Safin og Viktor Mamatov. Fire år senere, under vinter-OL 1976 i Innsbruck vant han en ny gullmedalje i skiskyting, sammen med Aleksandr Jelisarov, Nikolaj Kruglov og Aleksandr Tikhonov vant han 4 x 7,5 km stafett foran Finland og Øst-Tyskland. Christoffer Selbekk. Christoffer Selbekk (født 26. mai 1939 på Stadsbygd i Sør-Trøndelag, død 11. januar 2012 i Bærum) var en norsk forretningsmann og skihopper. Han representerte Stadsbygd Idrettslag. I den tysk-østerrikske hoppuka 1966/67 var hans beste enkeltresultat 4. plass i Innsbruck 6. januar 1967. Sammenlagt ble han nummer 19. I VM i Oslo i 1966 ble han nummer 5 i storbakken og nummer 42 (av 61 deltakere) i normalbakken. Christoffer Selbekk hadde den siste bakkerekorden i Bjørnstadbakken i Tistedal. Han har sittet i ledelsen i Norges Skiforbund og Norges Golfforbund. Han fullførte en universitetsgrad i økonomi ved University of Denver i 1962. Han var administrerende direktør i firmaet Tretorn Norge mellom 1974 og 1978, og i sitt eget firma Chrisco Sport fra 1978. Christoffer Selbekk bodde på Eiksmarka i Bærum. Liste over personer i Het Bureau. Dette er en liste over personer som forekommer i J.J. Voskuils nøkkelroman Het Bureau. Boken beskriver J.J. Voskuils liv og arbeid. Alle personene, inklusiv forfatteren selv forekommer under et annet navn. Esko Saira. Esko Saira (født 14. juni 1938), finsk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo og 1976 i Innsbruck. Saira vant en olympisk sølvmedalje i skiskyting under vinter-OL 1972 i Sapporo. Han var med på det finske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 7,5 km stafett for menn, bak Sovjetunionen. De andre på laget var Juhani Suutarinen, Heikki Ikola og Mauri Röppänen. Fire år senere, under vinter-OL 1976 i Innsbruck vant han en ny sølvmedalje. Sammen med Henrik Flöjt, Juhani Suutarinen og Heikki Ikola ble han nummer to bak Sovjetunionen på 4 x 7,5 km stafett for menn. Mauri Röppänen. Mauri Röppänen (født 19. januar 1946), finsk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo. Röppänen vant en olympisk sølvmedalje i skiskyting under vinter-OL 1972 i Sapporo. Han var med på det finske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 7,5 km stafett for menn, bak Sovjetunionen. De andre på laget var Juhani Suutarinen, Heikki Ikola og Esko Saira. Joachim Meischner. Joachim Meischner (født 13. august 1946), østtysk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo. Meischner vant en olympisk bronsemedalje i skiskyting under vinter-OL 1972 i Sapporo. Han var med på det østtyske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 7,5 km stafett for menn, bak Sovjetunionen og Finland. De andre på laget var Hansjörg Knauthe, Dieter Speer og Horst Koschka. Meischner ble verdensmester i skiskyting 1967 i Altenberg, i 4 x 7,5 km stafett, menn. Horst Koschka. Horst Koschka (født 8. september 1943 i Altenberg), østtysk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble og 1972 i Sapporo. Koschka vant en olympisk bronsemedalje i skiskyting under vinter-OL 1972 i Sapporo. Han var med på det østtyske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 7,5 km stafett for menn, bak Sovjetunionen og Finland. De andre på laget var Hansjörg Knauthe, Dieter Speer og Joachim Meischner. Audrey Horne (album). "Audrey Horne" er det tredje albumet fra Audrey Horne og ble utgitt i 2010 på Indie Recordings. Produksjon. All musikk skrevet av Audrey Horne Målebånd. Målebånd er et vanlig redskap for måling av lengder utover lengden på en tommestokk eller linjal. Målebånd finnes vanligvis i kapsel med en strekkfjær, slik at det automatisk trekkes inn igjen etter bruk. Litt avanserte utgaver har en låseknast slik at en kan stille inn en lengde og forflytte målet til et nytt arbeidsstykke uten å måtte gjøre målingen omigjen. Lengde fra 1 til 5 meter er vanligst. De minste går lett inn i en bukselomme, mens de større har klype til belte eller lign. Båndet er påtrykt mål i centimeter, og ofte også tommer. Kapselen beskytter båndet mot unødig slitasje, for eksempel i en verktøykasse og gjør transport enkelt. Et målebånd for sydamer og skreddere var vanligvis en uelastisk strimmel av belagt tekstil, ca. 1 cm bredt og påtrykket delelinjer for millimetre og større streker med tall for sentimetre. Standard lengde: 150 cm. Disse ble oppbevart sammenrullet. Fordelen med målebånd framfor stive målestokker, lå i at båndet kunne følge kurvatur på en bedre måte. Dermed kunne mål som skulderbredde og blusehøyde tas fra målepunkt til målepunkt, selv om stoffet skulle trekkes inn og legges ut underveis. Vigdis Røising. Vigdis Røising (født 6. juli 1937 i Oslo, død 9. februar 1996 i Oslo) var en norsk skuespiller og sanger. Teater (i utvalg). I 1962 spilte hun rollen som Hvite Bekkeklomst i familieforestillingen Davy Crockett på Chat Noir. Sigurd Sollid. Sigurd Sollid var en norsk skihopper som var aktiv på 1930-tallet for IL i BUL. Han tok bronsemedalje i VM i Chamonix i 1937. Sydame. Sydamer var kvinner med godt øyemål og vanligvis håndlag med stoff og former. De færreste hadde annen opplæring enn det som ble gitt i håndarbeidstimer på datidens almueskoler. Noen hadde tjenestegjort i borgerlige hjem, der «piene» hadde å sy som del av arbeidet, gjerne sammen med husets øvrige kvinner. Sydamene hadde en del hjemmearbeide, men gikk ofte rundt til de hjem som hadde behov for tjenestene. Etterhvert som symaskin ble vanlig, klarte mange å kjøpe seg en som de bar med seg der man ikke hadde selv. I mange hjem var det vanlig at en kjøpte inn stoffer og tråd, samt de siste motebladene når en skulle kle spesielt damene opp til festlige anledninger. For yngre familiemedlemmer, var det mere vanlig at plagg gikk i arv, og måtte tilpasses/ syes om. Sydamens betydning var på et høydepunkt under annen verdenskrig og umiddelbart etter, da omsying og tilpasning var en nødvendighet på grunn av vareknapphet. I dag finnes funksjonen i større byer i form av syatelierer som tilpasser og retter klesplagg, gjerne med egendesignede plagg til salgs utenom. Medier i Norge. Medier i Norge er en oversikt over de største mediene i Norge etter type. Geir Ove Berg. Geir Ove Berg (født i 1947) fra Furnes er en norsk tidligere skihopper som var aktiv på 1970-tallet. Han satte verdensrekord med 173 meter i Oberstdorf 4. mars 1976. Etter at han la opp som aktiv hopper, var han en periode norsk landslagstrener. Nanticoke kullkraftverk. Nanticoke kullkraftverk er et kullkraftverk i byen Nanticoke i Haldimand County, provinsen Ontario i Canada, og ligger på nordbredden av Eriesjøen ikke langt fra Port Dover. Det har en installert produksjonskapasitet på 3 964 MW fordelt på 8 blokker/turbiner. Dette er det største kullkraftverket i Nord-Amerika målt etter installert effekt. Årsproduksjonen er på 20-24 TWh. Antall ansatte er 600, og operatør er Ontario Power Generation. Anlegget ble utbygd i 1972–1978. Brensel er kull. Det er investert betydelige summer i rensing, men i 2014 skal anlegget etter eksisterende planer stenges som kullkraftverk. Det prøves ut biomasse som brensel for eventuell framtidig drift. Anlegget er sannsynligvis Canadas største enkeltkilde til klimagassutslipp. Selskapet Stelco har et stålverk like ved anlegget. I 1996 var årsproduksjonen 10.35 TWh. Peräseinäjoki. Peräseinäjoki er en tidligere kommune i landskapet Södra Österbotten i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 2002, og arealet var 445 km². Peräseinäjoki var en finskspråklig kommune. Den 1. januar 2005 ble Peräseinäjoki kommune slått sammen med byen Seinäjoki. Atikokan kullkraftverk. Atikokan kullkraftverk er et kullkraftverk 8 km nord for byen Atikokan og 190 km vest for Thunder Bay, i distriktet Rainy River i det nordvestre av provinsen Ontario i Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 230 MW fordelt på 1 blokk/turbin, med årsproduksjon på omkring 900 GWh (0,9 TWh). Antall ansatte er 90, og operatør er Ontario Power Generation. Anlegget ble utbygd i 1980–1985, med overhaling i 2003. Brenselstypen er kull. Det er investert betydelige summer i rensing, men i 2012 skal anlegget etter eksisterende planer stenges som kullkraftverk. Det planlegges drift med biomasse (trepellets) i framtidig drift. Nimrod-ekspedisjonen. a> på den sørligste posisjonen 88° 23' den 9. januar 1909. Dette bildet ble tatt av ekspedisjonslederen Ernest Shackleton. Nimrod-ekspedisjonen (engelsk: "The British Antarctic Expedition 1907–09", allment kjent som "Nimrod Expedition") var den første av tre ekspedisjoner Ernest Shackleton ledet til Antarktis. Hovedmålet var å bli først til å nå Sydpolen, i tillegg hadde ekspedisjonen en rekke geografiske og andre vitenskapelige formål. Ekspedisjonen nådde 88° 23' sørlig bredde, til da det sørligste punkt nådd av mennesker og kun 97 nautiske mil (180 km) fra Sydpolen. Ekspedisjonen var den første til å bestige Mount Erebus, den nest høyeste vulkanen i Antarktis, og en separat gruppe ledet av den walisisk-australske geologen og professoren Edgeworth David nådde den beregnede posisjonen for den magnetiske Sydpolen. Nimrod-ekspedisjonen fikk verken statlig eller institusjonell støtte, og ble avhenging av private lån og bidrag fra enkeltpersoner. Den ble derfor hemmet av finansielle problemer, og forberedelsene ble forsert. Ekspedisjonens skip, «Nimrod», var under halve størrelsen av «Discovery» som Robert Falcon Scott hadde brukt på Discovery-ekspedisjonen 1901–04, og Shackletons mannskap manglet relevant erfaring. Det oppstod en uoverensstemmelse med Scott på grunn av Shackletons beslutning om å legge basen for ekspedisjonen nær Scotts gamle hovedkvarter ved McMurdo-sundet, i strid med et løfte til Scott om ikke å gjøre det. Selv om ekspedisjonen i utgangspunktet holdt en mye lavere profil enn Scotts ekspedisjon seks år tidligere, tiltrakk resultatene seg landsomfattende interesse og gjorde Shackleton til en nasjonalhelt. Den vitenskapelige gruppen utførte omfattende geologiske, zoologiske og meteorologiske undersøkelser. Shackletons transportmidler, bestående av mandsjuriske ponnier, et motorkjøretøy og hundesleder, var nyvinninger som til tross for begrenset suksess ble kopiert av Scott under hans skjebnesvangre Terra Nova-ekspedisjon tre år senere. Da ekspedisjonen vendte hjem, overvant Shackleton den tidligere skepsisen fra Royal Geographical Society og mottok mange offentlige æresbevisninger, inkludert ridderskap fra Kong Edward VII. Han oppnådde liten økonomisk gevinst fra denne ekspedisjonen, og var til slutt avhengig av et offentlig tilskudd for å kunne dekke sine forpliktelser. Det gikk ikke mer enn tre år før hans sørlige rekord ble slått, da Roald Amundsen den 14. desember 1911 nådde Sydpolen. I sine memoarer skrev Amundsen likevel: «Sir Ernest Shackletons navn vil for alltid stå risset i den antarktiske forsknings historie med flammende bokstaver». Bakgrunn. Shackleton deltok som underoffiser på Scotts første antarktisekspedisjon fra 1901 til 1903. Under denne ekspedisjonen gjorde Scott sammen med Shackleton og Edward Wilson et mislykket forsøk på å nå Sydpolen. Ifølge Scotts dagboksopptegnelser ble Shackleton så syk av skjørbuk at han måtte transporteres på slede over lengre strekninger under returen mellom 21. og 30. januar 1903. Til tross for at Shackleton frisknet hurtig til etter at de var kommet til basen ved Hut Point, sendte Scott ham tilbake til England mot Shackletons eget ønske – med en syltynn begrunnelse om at han var tjenesteudyktig. Man kan bare spekulere på Scotts egentlige motiver. Enkelte historikere, som Beau Riffenburgh og Hugh Robert Mill, ser det som ironisk at den egenrådige, utålmodige og lite fleksible Scott av alle mennesker skulle velge Shackleton som ledsager. Karaktermessig var han Scotts rake motsetning, og dessuten lite underdanig. Ekspedisjonslederen kan også ha vært sjalu på den anerkjennelse de andre ekspedisjonsmedlemmene viste Shackleton (spesielt Scotts nærmeste medarbeider, Edward Wilson). I tillegg skal Scott ha sett det slik at hans autoritet ble undergravet av at Shackleton sto på vennskapelig fot med ekspedisjonsdeltakere utenfor offiserskorpset. Det finnes også belegg for en konflikt mellom Shackleton og Scott under sydpolferden som Edward Wilson valgte å ikke fortelle om. Sir William Beardmore, senere Lord Invernairn. Scotts skrev at Shackleton ikke «burde utsettes for ytterligere anstrengelser i sin nåværende helsetilstand». Shackleton følte dette som et personlig stigma, og kom tilbake til England fast bestemt på å bevise at han, i ordene til «Discovery»s nestkommanderende Albert Armitage, var en «bedre mann enn Scott». Han avslo likevel tilbudet om en rask retur til Antarktis som førsteoffiser for «Discovery»s andre avløsningsskip, «Terra Nova», etter å ha hjulpet til med å utstyre henne. Han bidro også med å utstyre «Uruguay» som ble forberedt for å frigjøre Otto Nordenskjölds ekspedisjon som satt fast i Weddellhavet. I løpet av de neste fem årene, mens han pleiet håpet om å gjenoppta sin antarktiske karriere, søkte Shackleton andre muligheter, og jobbet i 1906 for industrimagnaten Sir William Beardmore som kontaktperson. Ifølge biograf Roland Huntford ble Shackletons stolthet ytterligere såret av henvisningene til hans fysiske sammenbrudd i Scotts beretning "The Voyage of the Discovery", publisert i 1905. Det ble da hans personlige mål å returnere til Antarktis og utkonkurrere Scott. Han begynte å se etter potensielle støttespillere for en ekspedisjon. De opprinnelige planene finnes i et upublisert dokument datert tidlig i 1906. Disse inneholdt et kostnadsestimat på £ (2008-verdi ca £1,3 mill) for hele ekspedisjonen. Han mottok det første løftet om finansiell støtte da hans arbeidsgiver, Beardmore, tidlig i 1907 tilbød £ i lånegarantier. Med dette følte Shackleton seg trygg nok til å kunngjøre sine planer overfor Royal Geographical Society (RGS) den 12. februar 1907. Shackleton følte at det hastet, vel vitende om at den polskfødte oppdagelsesreisende Henryk Arçtowski også planla en ekspedisjon. Denne ble kunngjort for RGS samme dag som Shackletons planer, men denne ekspedisjonen viste seg å ikke bli noe av. Innledende planer. I sin opprinnelige, upubliserte plan så Shackleton for seg å benytte Discovery-ekspedisjonens gamle hovedkvarter ved Hut Point i McMurdo-sundet som hovedbase. Derfra ville han forsøke å nå både den geografiske og den magnetiske sydpolen. Han skisserte også andre ekspedisjonsgrupper og et kontinuerlig program for vitenskapelige arbeider. Denne tidlige planen viste også at Shackleton ville bruke en kombinasjon av hunder, ponnier og et spesiallaget motorkjøretøy. Hverken ponnier eller motorkjøretøy var prøvd ut i Antarktis tidligere, men Frederick Jackson hadde benyttet ponnier under Jackson-Harmsworth-ekspedisjonen til Frans Josefs land i 1894–97. Shackleton var så overbevist om ponnienes egnethet at han valgte å gå inn for femten ponnier som senere ble redusert til ti. Han valgte ponnier til tross for uklare rapporter fra Jackson og i strid med konkrete råd fra Fridtjof Nansen. Før han offentliggjorde sine planer for RGS i februar 1907 hadde Shackleton revidert sine kostnadsestimater til et mer realistisk nivå, £ (2008-verdi ca £2,3 mill). Responsen fra RGS var imidlertid laber. Shackleton fikk senere vite at RGS på denne tiden var klar over Scotts ønske om å lede en ny ekspedisjon, og at de ønsket å forbeholde sin fulle støtte til Scott. «Nimrod». Ekspedisjonsskipet «Nimrod» på vei mot Antarktis. Shackleton planla ankomst i Antarktis i januar 1908, noe som innebar at han måtte forlate England i løpet av sommeren 1907. Han hadde derfor seks måneder på seg til å sikre finansieringen, skaffe og utruste et skip, kjøpe alt utstyr og forsyninger, og å rekruttere mannskapet. I troen på at han hadde støtte fra den skotske forretningsmannen Donald Steuart reiste Shackleton i april til Norge for å kjøpe «Bjørn», en 700–tonns polarskute som ville ha fungert ideelt som et ekspedisjonsskip. Steuart trakk imidlertid sin støtte til ekspedisjonen slik at «Bjørn» ikke lenger var økonomisk oppnåelig for Shackleton. «Bjørn» ble til slutt solgt til den tyske oppdagelsesreisende Wilhelm Filchner, som døpte skuta om til «Deutschland» og benyttet den på sin reise til Weddellhavet i 1911–13. Shackleton måtte nøye seg med den eldre og mye smalere «Nimrod», en førti år gammel selfangstskute av tre på 334 registertonn, som han klarte å anskaffe for £ (2008-verdi ca £). «Nimrod» kom til London fra Newfoundland i juni 1907, og Shackleton ble sjokkert da han så fartøyet for første gang: «Hun var veldig nedslitt og luktet sterkt av selolje, og en inspeksjon [...] viste at hun trengte kalfatring og at mastene måtte fornyes.» Men i hendene på erfarne skipsbyggere fikk hun raskt «et mer tilfredsstillende utseende». Senere rapporterte Shackleton at han hadde blitt svært så stolt av det lille, robuste skipet. Innsamling. Ved begynnelsen av juli 1907 hadde ikke Shackleton skaffet mye finansiering ut over Beardmores garanti, og manglet midler for å kunne fullføre ombyggingen av skipet. I midten av juli oppsøkte han den filantropiske Edward Guinnes, jarl av Iveagh og leder for den anglo-irske bryggerifamilien, som gikk med på å garantere for £ forutsatt at Shackleton fant andre støttespillere som kunne bidra med ytterligere £. Shackleton klarte å skaffe beløpet, og de ekstra midlene inkluderte £ fra Sir Philip Brocklehurst som betalte for å sikre en plass på ekspedisjonen. Selv om Shackletons fetter, William Bell, ga en gave på £ i siste øyeblikk, var ekspedisjonen fremdeles langt unna de nødvendige £, men det var nå mulig å fullføre ombyggingen av «Nimrod». Innsamlingen fortsatte i Australia etter at skipet ankom der. Ytterligere £ ble gitt som en gave fra regjeringen i Australia og regjeringen på New Zealand bidro med £. På grunn av disse midlene, og sammen med andre små lån og donasjoner, ble målet på £ nådd, skjønt de totale kostnadene ved slutten av ekspedisjonen hadde økt til £ i følge Shackletons estimater. Shackleton forventet å gjøre store summer på sin bok om ekspedisjonen og fra forelesninger. Han hadde også håpet å tjene på salg av spesielle frimerker poststemplet det antarktiske postkontoret som Shackleton, utnevnt til midlertidig postmester av New Zealands regjering, planla å etablere der. Ikke noe av dette gav de forventede inntektene, selv om postkontoret ble satt opp ved Kapp Royds og brukt for ekspedisjonens post. Personell. Professor Edgeworth David, som ledet den vitenskapelige gruppen. Shackleton håpet å rekruttere en sterk kontingent fra Discovery-ekspedisjonen og tilbød sin tidligere kamerat Edward Wilson stillingen som sjefsforsker og nestkommanderende. Wilson avslo imidlertid dette tilbudet og henviste til sitt arbeid i landbruksdepartementets komite for undersøkelse av rypesykdom. Avslo gjorde også de tidligere «Discovery»-kollegene Michael Barne, Reginald Skelton og til slutt George Mulock, som utilsiktet hadde avslørt for Shackleton at offiserene på «Discovery» hadde forpliktet seg til Scott og hans ennå ikke kunngjorte planer. De eneste fra «Discovery» som ble med Shackleton var kvartermesterne Frank Wild og Ernest Joyce. Angivelig hadde Shackleton fått øye på Joyce på toppdekket på en buss da den passerte ekspedisjonens kontor i London, hvorpå noen ble sendt for å hente ham. Shackletons nestkommanderende – selv om dette ikke ble avklart før ekspedisjonen nådde Antarktis – var Jameson Boyd Adams, en løytnant i Royal Naval Reserve som hadde avslått en offisersutnevnelse for å bli med Shackleton. Han skulle også fungere som ekspedisjonen meteorolog. «Nimrods» kaptein var en annen reserveoffiser i Royal Naval Reserve, Rupert England. Den 23 år gamle John King Davis, som senere skulle få sin egen karriere som kaptein i Antarktis, ble utnevnt til styrmann i siste øyeblikk. Aeneas Mackintosh, en handelsflåteoffiser fra rederiet P&O, var opprinnelig satt opp som førstestyrmann, men ble senere flyttet over til landgruppen. Andre i landgruppen var de to kirurgene Allistair Mackay og Eric Marshall, motoreksperten Bernard Day og Sir Philip Brocklehurst, det betalende medlemmet som ble tatt med som assisterende geolog. Douglas Mawson, som tiltrådte den vitenskapelige gruppen i Australia. Den lille vitenskapelige gruppen som reiste fra England omfattet også den 41 år gamle biologen James Murray og den 21 år gamle geologen Raymond Priestley, senere grunnlegger av Scott Polar Research Institute. To viktige tilføyelser til ekspedisjonen ble gjort i Australia. Den første av disse var Edgeworth David, professor i geologi ved University of Sydney, som ble gruppens viktigste vitenskapelige offiser. Den andre var Davids tidligere elev Douglas Mawson, lektor i mineralogi ved University of Adelaide. Begge hadde opprinnelig planlagt å seile til Antarktis og deretter rett tilbake med «Nimrod», men ble overtalt til å bli fullverdige medlemmer av ekspedisjonen. David hadde vært en viktig brikke når det gjaldt å sikre den australske regjeringens bidrag på £. Før avreisen til Antarktis i august 1907 tok Joyce og Wild et lynkurs i trykkemetoder; Shackletons intensjon var å utgi en bok eller et blad mens de var i Antarktis. Et løfte til Scott. Shackletons kunngjøring i februar 1907 om at han aktet å legge basen for sin ekspedisjon ved det gamle hovedkvarteret til «Discovery» ble bemerket av Scott, som på dette tidspunktet ikke hadde offentliggjort sine planer om en ny ekspedisjon. I et brev til Shackleton hevdet Scott rettigheter til McMurdo-sundet. «Jeg føler jeg har en slags rett til mitt eget arbeidsområde» skrev han, og la til: «enhver som har hatt med utforskning å gjøre vil se på dette området hovedsakelig som mitt». Han avsluttet med å påminne Shackleton om hans plikt og lojalitet overfor sin tidligere overordnede. Shackletons første svar var imøtekommende: «Jeg ønsker å følge ditt synspunkt så langt som mulig uten å havne i en posisjon som vil være uholdbar for meg selv». Likevel tok Edward Wilson, som var spurt av Shackleton om å megle, en tøffere linje enn Scott. «Jeg synes du burde trekke deg fra McMurdo-sundet» skrev han, og rådet Shackleton til ikke å legge noen planer om å arbeide fra noe sted i området ved Rosshavet før Scott hadde bestemt «hvilke grenser han satte på sine egne rettigheter». Til dette svarte Shackleton: «Det er ingen tvil i min sjel om at hans rettigheter ender med basen han ba om [...] Jeg anser å ha nådd min grense og jeg går ikke lengre». Saken var fremdeles uten løsning da Scott vendte tilbake fra tjeneste på sjøen i mai 1907. Scott presset på for å trekke en linje med avgrensing ved 170°V – alt vest for den linjen, inkludert Rossøya, McMurdo-sundet og Victoria Land, skulle være reservert for Scott. Shackleton, som hadde andre bekymringer hengende over seg, følte seg forpliktet til å gå med på dette. Den 17. mai undertegnet han en erklæring som sa at «jeg overlater McMurdobasen til deg», og at han skulle søke land lengre øst, enten ved Hvalbukta, som ble avlagt et kort besøkt under Discovery-ekspedisjonen, eller ved King Edward VII Land. Han skulle ikke røre kysten av Victoria Land i det hele tatt. Dette var en kapitulasjon overfor Scott og Wilson, og betydde at ekspedisjonens mål om å nå den magnetiske sydpolen i Victoria Land måtte oppgis. Polarhistorikeren Beau Riffenburgh mener dette var «et løfte som etisk sett aldri skulle ha vært krevd og som aldri skulle ha blitt gitt, så stor påvirkning som det kunne ha på hele sikkerheten til Shackletons ekspedisjon». Denne tvisten forsuret forholdet mellom de to mennene, og førte til fullstendig brudd mellom Shackleton og den tidligere vennen Wilson. De beholdt likevel en høflig tone i offentligheten. I sin beretning om ekspedisjonen nevner ikke Shackleton krangelen med Scott. Han fastslår bare at «før vi forlot England hadde jeg bestemt at hvis mulig ville jeg etablere min base i King Edward VII Land i stedet for [...] McMurdo-sundet». Reisen sørover. Etter at skipet var inspisert av Kong Edvard VIII og Dronning Alexandra, seilte «Nimrod» av gårde den 11. august 1907. Shackleton ble igjen på grunn av forretninger i forbindelse med ekspedisjonen, og han og andre medlemmer fulgte etter i raskere skip. Hele følget ble samlet i New Zealand, klare for skipets avgang til Antarktis på første nyttårsdag 1908. For å spare verdifullt drivstoff hadde Shackleton ordnet med den newzealandske regjeringen at «Nimrod» skulle slepes ut til den antarktiske sirkel, en avstand på om lag nautiske mil (km), og at kostnadene med slepingen skulle deles mellom regjeringen og Union Company. Den 14. januar ble slepet avsluttet, og de hadde da de første isfjellene innenfor synsvidde. «Nimrod» fortsatte sørover for egen maskin mot den flytende pakkisen, med kurs mot barrierefjorden der «Discovery» seks år tidligere hadde ligget mens Scott og Shackleton hadde utført eksperimentelle ballongflyvninger. Barrieren (senere kjent som Rossbarrieren) ble observert den 23. januar, men innløpet hadde forsvunnet. Kanten av barrieren hadde endret seg betydelig de siste årene, og den delen hvor innløpet var hadde brutt seg løs slik at det var blitt dannet en stor bukt. Shackleton ga denne navnet Hvalbukta på grunn av det store antallet hvaler som ble sett der. Shackleton var ikke forberedt på å risikere en overvintring på en barriereoverflate som kanskje kunne kalve ut i sjøen, så han satt kursen mot King Edward VII Land. Etter gjentatte forsøk på å nærme seg kysten av King Edward VII Land, og med raskt bevegende is som truet med å stenge skipet inne, var «Nimrod» tvunget til retrett. Shackletons eneste valg nå, annet enn å gi opp ekspedisjonens mål, var å bryte løftet han hadde gitt Scott. Den 25. januar ga han ordre til at skipet skulle sette kursen mot McMurdo-sundet. Etablering av basen. Ved ankomst i McMurdo-sundet den 29. januar 1908 var innseilingen mot Discovery-basen ved Hut Point blokkert av havis. Shackleton bestemte seg for å vente et par dager i håp om at isen skulle bryte opp. I løpet av ventetiden kom førsteoffiseren Aeneas Mackintosh ut for en ulykke som førte til at han mistet høyre øye. Etter at Marshall og Mackay utførte en akutt operasjon, ble Mackintosh tvunget til å gi avkall på plassen i landgruppen og returnerte med «Nimrod» til New Zealand. Han ble imidlertid tilstrekkelig restituert til å vende tilbake med skipet den påfølgende sesongen. Den 3. februar besluttet Shackleton å ikke vente på at isen skulle sprekke opp, men i stedet sette opp hovedkvarteret ved det nærmeste mulige landgangsstedet, Kapp Royds. Sent om kvelden ble skipet fortøyd, og et egnet sted for ekspedisjonens prefabrikkerte hytte ble funnet. Stedet lå 20 nautiske mil (37 km) fra Hut Point via sjøveien, og uten en mulig rute over land. Utad uttrykte Shackleton at gruppen var «heldige som fikk vinterkvarteret såpass nær startpunktet [for ferden] mot sør», men privat var han redd for at sjøen ikke skulle fryse tilstrekkelig til at gruppen kunne krysse den og begynne ferden den følgende våren. De påfølgende dagene ble forsyninger og utstyr brakt i land. Dette arbeidet ble vanskeliggjort av dårlig vær og av kaptein Englands forsiktighet, da han stadig tok skipet ut i bukta i påvente av at isforholdene ved landsettingsstedet – etter hans mening – skulle bedre seg. Dette gjentok seg regelmessig de neste fjorten dagene, og førte til en skarp uenighet mellom Shackleton og kapteinen. På et punkt ba Shackleton kapteinen om å bruke sykdom som begrunnelse for å gå av, noe kapteinen nektet. Oppgaven med å losse skipet ble ifølge Riffenburgs beskrivelse «latterlig vanskelig», men ble omsider fullført 22. februar. «Nimrod» seilte tilslutt nordover, med kaptein England uvitende om at ingeniøren Harry Dunlop hadde med seg et brev til ekspedisjonens agent i New Zealand hvor Shackleton ba om en ny kaptein på neste års returreise. Dette var en offentlig hemmelighet hos landgruppen. Marshall skrev i sin dagbok at han var «glad for å ha sett det siste av [England]... hele greia en forbannet skamplett på vårt lands navn!» Bestigelsen av Mount Erebus. Mackay, Marshall, Adams og David (fra venstre mot høyre) på toppen av Mt. Erebus 9. mars 1908 Etter «Nimrod»s avreise brøt havisen opp og avskjærte gruppens vei til barrieren, og dermed ble forberedende sledekjøring og utlegging av depoter umuliggjort. Shackleton bestemte seg for å gi ekspedisjonen noe å bryne seg på ved å sette igang et forsøk på å bestige Mount Erebus. Dette fjellet, med en høyde på 3794 moh., hadde aldri tidligere blitt besteget. En gruppe fra Discovery-ekspedisjonen, blant andre Frank Wild og Ernest Joyce, hadde utforsket foten av fjellet i 1904, men hadde ikke vært høyere enn rundt 900 m. Hverken Wild eller Joyce deltok i gruppen som nå skulle forsøke å bestige Erebus. Gruppen bestod av Edgeworth David, Douglas Mawson og Alistair Mackay, mens Marshall, Adams og Brocklehurst skulle danne en støttegruppe. Den 5. mars begynte klatringen. Den 7. mars var de to gruppene sammen på rundt 1700 m og alle avanserte mot toppen. Dagen etter ble hele gruppen hindret av en snøstorm, men tidlig 9. mars fortsatte klatringen; senere den dagen ble toppen av det lavereliggende hovedkrateret nådd. På dette tidspunktet var Brocklehursts føtter så frostskadet at han ikke kunne fortsette. Han ble værende igjen mens de andre fortsatte mot det aktive krateret, som de nådde etter fire timer. Flere meteorologiske eksperimenter ble utført og mange steinprøver ble samlet inn, før de foretok en rask nedstigning hovedsakelig ved å skli ned snøbakkene. I følge Eric Marshall var gruppen «nærmest død» da den nådde hytten ved Kapp Royds den 11. mars. Vinteren 1908. Ekspedisjonshytten, en prefabrikkert hytte som målte 33×19 fot (10×5,8 m), var klar til bruk i slutten av februar. Den var oppdelt i en rekke dobbeltrom, og med et kjøkkenområde, et mørkerom, lager og et laboratorium. Ponniene ble plassert i staller bygd på den mest skjermede siden av hytta, mens hundehusene ble plassert nær trammen. Shackletons inkluderende lederstil, i motsetning til Scotts, betydde ingen avgrensing mellom lederne og resten av gruppen – alle bodde, jobbet og spiste sammen. Ifølge geologassistenten Philip Brocklehurst var moralen høy, og han skrev at Shackleton «hadde en evne til å behandle hvert enkelt medlem av ekspedisjonen som om han var verdifull for den». I de påfølgende månedene med vintermørke skrev Joyce og Wild opp mot 100 kopier (eksakt tall er ukjent) av ekspedisjonens bok, "Aurora Australis", hvorav 25–30 kopier ble sydd og bundet ved å bruke emballasjematerialer. Det viktigste vinterarbeidet var likevel forberedelsene til den følgende sesongens store reiser, som inkluderte forsøk på å nå både den geografiske og den magnetiske sydpolen. Ved å legge basen i McMurdo-sundet kunne Shackleton igjen ha den magnetiske sydpolen som et mål for ekspedisjonen. Shackleton selv skulle lede sydpolferden. Det var imidlertid et alvorlig tilbakeslag at fire av de gjenværende ponniene døde i løpet av vinteren, hovedsakelig fordi de hadde inntatt saltholdig vulkansk sand. Den sørlige ferden. Sporet til høyre viser Shackletons rute i 1908–09 til 88°23'S. Til venstre vises til sammenligning Amundsens rute til Sydpolen i 1911. Fremstøtet mot Sydpolen. At Shackleton valgte et firemannslag for ferden mot Sydpolen var i stor grad bestemt av antall gjenlevende ponnier. Basert på sine erfaringer fra Discovery-ekspedisjonen hadde Shackleton satt sin lit til ponnier fremfor hunder for den lange ferden. Motorkjøretøyet som gikk godt på flat is kunne ikke brukes på barrierens overflate, og ble ikke vurdert for denne ferden. Mennene Shackleton valgte til å følge ham var Marshall, Adams og Wild. Joyce, som med unntak av Wild var den med lengst erfaring i Antarktis, ble ikke plukket ut da Marshalls medisinske undersøkelse reiste tvil om hans fysiske form. Ferden begynte den 29. oktober 1908, og Shackleton hadde beregnet avstanden frem og tilbake til Sydpolen til omtrent  nautiske mil ( km). Hans opprinnelige plan tillot dem å bruke 91 dager tur/retur, noe som krevde en gjennomsnittlig distanse på omtrent 16 nautiske mil (30 km) daglig. Etter en treg start grunnet en kombinasjon av dårlig vær og halte ponnier, reduserte Shackleton den daglige matrasjonen slik at den totale tilgjengelige reisetiden ble 110 dager. Dette krevde et kortere daglig gjennomsnitt på om lag 13,5 nautiske mil. Mellom 9. og 21. november hadde de god fremdrift, men ponniene led under den vanskelige overflaten på barrieren og den første av de fire måtte skytes da gruppen nådde 81°S. Den 26. november ble en ny sørlig rekord satt da de passerte 82° 17' som Scotts sørlige gruppe nådde i desember 1902. Shacletons gruppe tilbakela avstanden på 29 dager sammenlignet med Scotts 59 dager ved å bruke en rute betydelig øst for Scotts. De valgte denne ruten for å unngå de problemene med ulendt terreng som tidligere ekspedisjoner hadde opplevd. Etter hvert som gruppen beveget seg inn i ukjent terreng ble barriereoverflaten mer ujevn og opprevet. Ytterligere to ponnier bukket under for presset. Fjellene i vest buet seg rundt dem og blokkerte ruten videre sørover, og gruppens oppmerksomhet ble rettet mot et «skimrende glimt av lys» på himmelen foran dem. Grunnen til dette fenomenet ble klart den 3. desember da de etter en klatring opp foten av fjellkjeden fikk se det Shackleton senere beskrev som «en åpen vei mot sør, [...] en stor isbre som gikk nesten fra sør til nord mellom to store fjellkjeder». Refleksjonen av breens overflate hadde forårsaket det store isblinket som tidligere ble observert på himmelen. a>, oppdaget av Shackletons sørlige gruppe 3. desember 1908. Shackleton døpte denne breen «Beardmore» etter ekspedisjonens hovedsponsor, Sir William Beardmore. Ferden over breen viste seg å bli en utfordring, spesielt for den gjenværende ponnien «Socks», som hadde store problemer med å finne sikkert fotfeste. Den 7. desember forsvant Socks ned i en dyp bresprekk, og var nær ved å ta Wild med i fallet. Heldigvis for gruppen slet ponniens sele seg, og sleden som inneholdt forsyningene ble værende på overflaten. Men for resten av ferden sørover og hele hjemturen måtte de nå stole på menneskelig trekkraft. Ettersom ferden fortsatte vokste de personlige motsetningene, og Wild uttrykte et personlig ønske om at Marshall skulle «falle ned en bresprekk omtrent tusen fot dyp». Marshall skrev at å følge Shackleton mot Sydpolen var «som å følge en gammel kvinne. Alltid panikk». Likevel ble første juledag feiret med crème de menthe og sigarer. Posisjonen deres var 85°51′S, fremdeles 249 nautiske mil (461 km) fra Sydpolen, og de bar nå på en knapp måneds matforsyning ettersom de hadde lagret resten i depoter for hjemturen. De kunne ikke dekke den gjenværende avstanden til Sydpolen og tilbake med denne mengden av mat. Shackleton var imidlertid ikke klar for å innrømme at målet om Sydpolen var tapt, og bestemte seg for å gå videre ved å kutte matrasjonene ytterligere og dumpe alt bortsett fra det viktigste utstyret. Andre juledag ble oppstigningen av breen endelig fullført, og marsjen på polarplatået begynte. Forholdene gjorde det imidlertid ikke lett, og Shackleton beskrev 31. desember som den «hardeste dagen vi noensinne har hatt». Neste dag noterte han at etter å ha nådd 87°6½′S hadde de slått rekorden både for Nordpolen og Sydpolen. Den dagen skrev Wild at «om vi bare hadde hatt Joyce og Marston her fremfor de to irriterende unyttige tiggerne...» (Marshall og Adams) «...Ville vi ha klart det [Sydpolen] lett.» Den 4. januar innrømmet Shackleton omsider nederlaget, og reviderte målet til å komme innenfor symbolske 100 nautiske mil fra Sydpolen. Gruppen slet seg videre på grensen til overlevelse, frem til 9. januar, da den etter et siste stykke uten sleder avsluttet ferden. «Vi har tatt oss helt ut» skrev Shackleton, «og tallet er 88°23′S». De var 97 nautiske mil fra Sydpolen. Det britiske flagget ble behørig plantet og Shackleton navnga polarplatået etter Kong Edward VII. Tilbaketuren. På tilbaketuren. Gruppen har nådd et depot på Rossbarrieren. Gruppen returnerte hjemover etter 73 dagers reise sørover. Rasjonene hadde blitt redusert flere ganger for å forlenge ferden utover det opprinnelige estimatet på 110 dager. Shackleton tok nå sikte på å nå Hut Point i løpet av 50 dager, fordi i følge Shackletons forutgående ordre skulle «Nimrod», etter å ha returnert for å hente ekspedisjonen hjem, reise senest 1. mars. De fire mennene var nå mer eller mindre fysiske vrak, men på vei nordover gjennomførte de imponerende dagsmarsjer og nådde kanten av breen 19. januar. Da de begynte nedstigningen hadde de mat til fem dager med halv rasjon som skulle vare frem til depotet i nederste del av breen; under oppstigningen hadde den samme distansen tatt 12 dager. Shackletons fysiske helse ble nå en stor bekymring, men «jo verre han følte seg, desto hardere trakk han» ifølge Adams. Depotet ble nådd 28. januar. Wild, som var syk av dysenteri, var ikke i stand til å dra eller spise noe annet enn kjeks, og kjeks var mangelvare. Den 31. januar presset Shackleton sin egen frokostkjeks på Wild, en gest som fikk Wild til å skrive: «Gud, jeg skal aldri glemme. Tusenvis av pund kunne ikke ha kjøpt den ene kjeksen». Noen dager senere ble resten av gruppen slått ut av alvorlig enteritis etter å ha spist bedervet ponnikjøtt. Til tross for dette måtte de fortsatt opprettholde fremdriften; under marsjen mellom depotene hadde de med så lite mat at en forsinkelse kunne bli fatal. Til alt hell gjorde sterk vind det mulig å bruke vindseil for å holde en god marsjhastighet. Wild, Shackleton, Marshall og Adams ombord på «Nimrod» etter den sørlige ferden. «Vi er så tynne at beina verker når vi ligger på den harde snøen», skrev Shackleton. Fra 18. februar og fremover begynte de å plukke opp kjente landemerker, og den 23. februar nådde de Bluffdepotet, som til deres store lettelse hadde blitt rikelig fylt opp av Ernest Joyce. Utvalget av delikatesser utover kassene med vanlige forsyninger ble listet opp av Shackleton: «Carlsbadplommer, egg, kaker, plum pudding, ingefærbrød og kandisert frukt». Wilds lakoniske kommentar var «Gode gamle Joyce». Matproblemene var nå løst, men de måtte fremdeles komme seg tilbake til Hut Point før fristen den 1. mars. Den siste etappen av ferden ble avbrutt av en snøstorm som tvang dem til å holde seg i leieren i 24 timer. Den 27. februar, fremdeles 33 nautiske mil (61 km) unna sikkerhet, kollapset Marshall. Shackleton bestemte da at han og Wild skulle gjøre et forsøk på å nå Hut Point i håp om å finne skipet og holde det igjen frem til de to andre var blitt reddet. De nådde hytten sent den 28. februar. I håp om at skipet var i nærheten forsøkte de å få dets oppmerksomhet ved å sette fyr på en liten trehytte som ble brukt til magnetiske observasjoner. Kort tid etter kom «Nimrod», som hadde ankret opp ved bretungen, til syne: «Ikke noe gladere syn hadde noensinne møtt en manns øyne» skrev Wild senere. Det tok ytterligere tre dager før Adams og Marshall kunne bli hentet ut fra barrieren, men den 4. mars var hele den sørlige gruppen ombord og Shackleton kunne beordre full fart nordover. Den nordlige gruppen. Under forberedelsene til den sørlige ferden gav Shackleton instruksjoner til Edgeworth David om å lede en nordlig gruppe til Victoria Land for å utføre magnetiske og geologiske arbeider. Gruppen skulle forsøke å nå den magnetiske sydpolen, og skulle utføre en full geologisk undersøkelse i McMurdo Dry Valleys. Davids gruppe bestod foruten av ham selv av Douglas Mawson og Alistair Mackay. De skulle benytte seg av menneskelig trekkraft, og hundene ble igjen i basen for å bli brukt til utlegging av depoter og annet rutinearbeid. Gruppen hadde ordre om å plante Union Jack på den magnetiske Sydpolen og å ta Victoria Land i besittelse for det britiske imperiet. Etter flere dagers forberedelser startet de ferden 5. oktober 1908, og de ble trukket de første kilometerne av motorkjøretøyet. På grunn av sjøisens tilstand og dårlig vær var fremdriften veldig liten i starten. Ved utgangen av oktober hadde de krysset McMurdo-sundet og avanserte 60 miles (100 km) oppover den vanskelige kysten av Victoria Land, hvor de hadde besluttet å konsentrere alle sine forsøk på å nå den magnetiske Sydpolen. Etter traverseringen av Nordenskiöld istunge og den forræderske Drygalski-tungen var de endelig i stand til å forlate kysten og svinge nordvest, mot den magnetiske sydpolens omtrentlige beliggenhet. Før dette hadde David et uhell da han falt ned i en bresprekk, men ble reddet av Mawson. Veien opp til innlandsplatået gikk via en labyrintisk isbre (senere navngitt Reevesbreen etter Royals Geographical Societys kartkurator), som brakte dem til en hard overflate av snø den 27. desember. Dette gjorde dem i stand til å bevege seg raskere fremover, med en hastighet på om lag 10 nautiske mil (18,5 km) daglig, mens de foretok magnetiske observasjoner. Den 16. januar viste disse observasjonene at de var om lag 13 nautiske mil (24 km) fra den magnetiske sydpolen. Neste dag, 17. januar, nådde de sitt mål og fastsatte den magnetiske sydpolens posisjon til 72° 15'S, 155° 16'Ø i en høyde på  fot ( m). I en dempet seremoni tok David formelt området i besittelse på vegne av det britiske imperiet. Utslitte og med lite mat stod gruppen overfor en tilbakereise på 250 nautiske mil (460 km) med bare 15 dager til rådighet hvis de skulle rekke det forhåndsavtalte møtet med «Nimrod» ved kysten. Til tross for den stadig svekkede fysiske tilstanden opprettholdt de sine daglige distanser, og den 31. januar var de 16 nautiske mil (30 km) fra det avtalte møtepunktet. Dårlig vær førte imidlertid til at de ble forsinket, og nådde ikke møtestedet før 2. februar. Den natten passerte «Nimrod» dem i et heftig snøvær, ute av stand til å finne leiren. To dager senere, etter at «Nimrod» hadde snudd sørover igjen, ble imidlertid gruppen oppdaget fra skipet. De var nå i stand til å karre seg ombord i sikkerhet, selv om Mawson falt 18 fot (5,5 m) ned i en bresprekk i kaoset med å komme seg ombord. Gruppen hadde reist i fire måneder og gikk i de samme klærne som de hadde hatt ved avreise fra Kapp Royds; angivelig var «duften overveldende». Før denne opphentingen hadde «Nimrod» plukket opp en gruppe bestående av Priestley, Brocklehurst og Bertram Armytage som hadde utført geologiske arbeider i området ved Ferrarbreen. Etterspill. Den 23. mars 1909 ankom Shackleton New Zealand og skrev en rapport på ord til "Daily Mail" i London, som han hadde en eksklusiv kontrakt med. Fra polarforskere, deriblant Nansen og Amundsen, mottok Shackleton anerkjennelse og generøs ros, mens responsen fra Royal Geographical Society var mer avmålt. Den tidligere presidenten, Sir Clements Markham, uttrykte privat sin mistro til Shackletons hevdede sørlige rekord. Da Schackleton den 14. juni ankom til Londons Charing Cross stasjon ble han imidlertid møtt av RGS-president Leonard Darwin, en heller motvillig kaptein Scott og en stor, begeistret folkemengde. Grunnen til at det ble stilt tvil om den sørligste posisjonen, var at etter 3. januar ble alle beregninger av posisjonene utført etter bestikkregning som baserer seg på retning, hastighet og medgått tid. Den siste observasjonen den 3. januar hadde angitt breddegraden som 87°22′. Shackletons tabell over distanser viser at de over de neste tre dagene dekket en avstand på litt over 40 nautiske mil (74 km) for å nå et estimert 82°7' den 6. januar, før de ble oppholdt i to dager av en snøstorm. Den 9. januar viser tabellen at gruppen reiste fra sin siste leir og ytterligere 16 nautiske mil (30 km) for å nå sitt sørligste punkt, og den samme distansen tilbake til leiren. Denne avstanden på én og samme dag var langt mer enn for noen annen etappe på ferden. Shackleton forklarte at dette var en strekning «halvt løpende, halvt gående», uhemmet av sleden eller annet utstyr. Hver av de fire mennene bekreftet sin tro på den oppnådde breddegraden uavhengig av hverandre, og ingen oppga senere noen grunn for at hans ord skulle trekkes i tvil. Shackleton fikk raskt offisiell anerkjennelse i form av utnevnelse til Commander of the Royal Victorian Order av kongen, som senere tildelte ridderskap. RGS tildelte ham en gullmedalje, riktignok med en reservasjon: «Vi vil ikke foreslå å lage medaljen så stor som den som ble tildelt kaptein Scott», ble det uttalt fra offisielt hold. Selv om han var en helt i publikums øyne, fikk ikke Shackleton den rikdommen han hadde forventet. De økte kostnadene ved ekspedisjonen og behovet for å møte lånegarantier gjorde at han måtte reddes fra finansiell ydmykelse ved et statlig stipend på £. «Farthest South»-rekorden som Nimrod-ekspedisjonen satte stod i mindre enn tre år, til Amundsen nådde Sydpolen 14. desember 1911. For sin banebrytende bedrift mottok Shackleton hyllest fra Amundsen: «Det Nansen er for nord, er Shackleton for sør». Deretter ble Shackletons ambisjoner for Antarktis løst med en transkontinental kryssing som han forsøkte på uten hell med Endurance-ekspedisjonen i 1914–17. Hans status som en ledende figur i den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning ble imidlertid sikret. Andre medlemmer av Nimrod-ekspedisjonen oppnådde også berømmelse og posisjoner i de kommende årene. Edgeworth David, Adams, Mawson og Priestley mottok alle til slutt ridderskap, og de to siste fortsatte sine polare arbeider på senere ekspedisjoner, selv om ingen av dem dro sørover med Shackleton igjen. Mawson ledet den australasiatiske antarktisekspedisjonen i 1911–13, og Priestley var en del av Terra Nova-ekspedisjonens vitenskapelige lag. Frank Wild var nestkommanderende for «sjefen» på Endurance-ekspedisjonen og på den korte Shackleton-Rowett-ekspedisjonen, hvor han tok over kommandoen etter Shackletons død på Sør-Georgia i 1922. Ti år etter returen fra Antarktis ble «Nimrod» knust til pinneved i Nordsjøen etter å ha gått på grunn ved Barber Sands utenfor kysten av Norfolk den 31. januar 1919. Kun to av hennes mannskap på tolv overlevde. Thunder Bay kullkraftverk. Thunder Bay kullkraftverk er et kullkraftverk ved Mission Island ved Thunder Bay, i Ontario i Canada, og ligger på nordbredden av Øvresjøen. Det har en installert produksjonskapasitet på 326 MW fordelt på 2 gjenstående blokker/turbiner, med årsproduksjon på omkring 1 500 GWh (1,5 TWh). Antall ansatte er 90, og operatør er Ontario Power Generation. Anlegget ble utbygd omkring 1960–1963, med to nye blokker fra 1981 og 1983, mens den første blokken ble stengt i 1984. Brenselstypen er kull. Seinäjoki landkommune. Seinäjoki landkommune (svensk: "Seinäjoki landskommun", finsk: "Seinäjoen maalaiskunta") er en tidligere kommune i landskapet Södra Österbotten i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1957, og arealet var 111 km². Peräseinäjoki var en finskspråklig kommune. Den 1. januar 1959 ble Seinäjoki landkommune slått sammen med Seinäjoki köping. Bruno Reuteler. Bruno Reuteler (født 2. april 1971 i Saanen) er en sveitsisk tidligere skihopper som representerte Skiclub Gstaad. Han debuterte i verdenscupen med 54. plass (av 59 deltakere) i St. Moritz 17. januar 1992. Hans beste plassering i verdenscupen var 2. plass i Oslo 15. mars 1998. Sammenlagt i verdenscupen ble han som best nummer 20 i sesongen 1997-98. Hans siste verdenscuprenn var i Planica 18. mars 2000. Han deltok i VM i 1993, 1995, 1997 og 1999. Hans beste plassering indivuelt i VM var 17. plass i storbakken i Trondheim i 1997. I lagkonkurranse var han på det sveitsiske laget som ble nummer 5 i Thunder Bay i 1995. Han var med i skiflygings-VM i 1994, 1996, 1998 og 2000, med 17. plass i Oberstdorf i 1998 som beste resultat. I OL i Nagano i 1998 var han på det sveitsiske laget som ble nummer 6 i lagkonkurransen. I de individuelle rennene ble han nummer 18 i normalbakken og nummer 19 i storbakken. Kullsyremaskin. Kullsyremaskin er et husholdningsapparat som tilsetter kullsyre i vann fra springen ved hjelp av en innebygd kullsyrepatron. Maskinen leveres gjerne med smaksstoffer som kan tilsettes vannet for å lage brus, for eksempel appelsin, sitron eller cola. Dermed får husholdningen et alternativ til å kjøpe kullsyreholdig vann og brus på flaske utenfor hjemmet. Kullsyremaskinen kan kobles til en egen vannkran i boligen eller være frittstående. Enkelte moderne kjøleskap leveres med en innebygd kullsyremaskin og oppgis da å ha en såkalt kullsyrefunksjon. Aleksandr Jelizarov. Aleksandr Matvejevitsj Jelizarov (russisk: Александр Матвеевич Елизаров; født 7. mars 1952) var en sovjetisk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck. Jelizarov ble olympisk mester i skiskyting under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Han var med på det sovjetiske stafettlaget som vant 4 x 7,5 km stafett for menn, foran Finland og Øst-Tyskland. De andre på laget var Ivan Bjakov, Nikolaj Kruglov og Aleksandr Tikhonov. Jelizarov ble nummer tre på den individuelle konkurransne på 20 km skiskyting, bak sin landsmann Nikolaj Kruglov og Heikki Ikola fra Finland. Hinnerjoki. Hinnerjoki er en tidligere kommune i landskapet Satakunta i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1963. Hinnerjoki var en finskspråklig kommune. I 1970 ble kommunene Hinnerjoki og Honkilahti slått sammen med Eura kommune. Med støv på hjernen. Med støv på hjernen er den norske forfatteren Eva Ramms debutroman. Den kom ut i 1958, fikk et opplag på 55000 eksemparer og ble oversatt til flere språk. Den ble filmatisert året etter under tittelen "Støv på hjernen". I romanen møter vi en drabantbyhusmor som er så opptatt av å være perfekt husmor at hun til slutt neglisjerer både seg selv og sin ektemann. Situasjonen endres når en kvinnelig nabo med andre prioriteringer dukker opp. Brindisi Sud kraftverk. Brindisi Sud kraftverk, også kjent som "Federico II", er et varmekraftverk beliggende i regionen Puglia i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 640 MW fordelt på 4 like store blokker / turbiner. Anlegget ble utbygd omkring 1991–1993. Brenselstypen er kull og råolje, og operatør er energiselskapet Enel SpA. Utslippene av CO2 er 14,4 millioner tonn årlig. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 14 915 000 tonn, som var det høyeste i Europa for anlegg utenom kullkraftverkene. Fiume Santo kraftverk. Fiume Santo kraftverk (italiensk: "Centrale termoelletrica di fiumesanto") er et varmekraftverk beliggende i regionen Sardinia i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 960MW fordelt på 4 blokker / turbiner. Anlegget ble utbygd omkring 1983–1993. Brenselstypen er kull og fyringsolje, og operatør er energiselskapet E.ON Italia SA. Det eksisterer planer om utvidelse. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 3 928 000 tonn. Tormod W. Karlstrøm. Tormod W. Karlstrøm er født i 1944 og er assisterende fylkesmann i Hedmark. Karlstrøm har fungert som assisterende fylkesmann siden 1997, men etter Sigbjørn Johnsens utnevnelse til finansminister i oktober 2009 ble Karlstrøm utnevnt til vikarierende fylkesmann fram til Sylvia Brustad ble konstituert i stillingen i februar 2010. Fusina kraftverk. Fusina kraftverk er et varmekraftverk beliggende i regionen Veneto i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 230 MW fordelt på 5 blokker / turbiner. Anlegget ble utbygd omkring 1962–1992. Brenselstypen er kull og råolje, og operatør er energiselskapet Enel SpA. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 4 767 000 tonn. Henrik Flöjt. Henrik Flöjt (født 24. mai 1952 i Kajana, død 26. september 2005 i Kajana) var en finsk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck. Flöjt vant en olympisk sølvmedalje i skiskyting under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Han var med på det finske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 7,5 km stafett for menn, bak Sovjetunionen. De andre på laget var Juhani Suutarinen, Heikki Ikola og Esko Saira. Vehmersalmi. Vehmersalmi er en tidligere kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 2002. Vehmersalmi var en finskspråklig kommune. Den 1. januar 2005 ble Vehmersalmi kommune slått sammen med byen Kuopio. Monfalcone kraftverk. Monfalcone kraftverk er et varmekraftverk beliggende i provinsen Gorizia i regionen Friuli-Venezia Giulia i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 960 MW fordelt på 4 blokker / turbiner. Anlegget ble utbygd omkring 1965–1984. Brenselstypen er kull, biomasse og råolje, og operatør er energiselskapet A2A SpA. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 340 000 tonn som innebar en merkbar nedgang fra året før, mens det 2008-kvoten var 2,295 mill tonn. Sulcis kraftverk. Sulcis kraftverk er et varmekraftverk beliggende i provinsen Cagliari i regionen Sardinia i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 720 MW fordelt på 3 like store blokker / turbiner. Anlegget ble utbygd omkring 1962-192. Brenselstypen er kull og råolje, og operatør er energiselskapet Enel SpA. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 356 000 tonn, mens det samme årets kvote som var 2,368 mill tonn. Stephen Merchant. Stephen James Merchant (født 24. november 1974) er en British Comedy Award-, BAFTA-, Emmy-, Golden Globe-vinnende skuespiller, skribent, programleder i radio. Han er kanskje mest kjent som skaper og manusforfatter til de britiske tvseriene The Office og Extras i lag med Ricky Gervais, hvor de i den sistnevnte tvserien begge innehar hovedroller. Sammen med Ricky Gervais og Karl Pilkington har han vært med i tidenes mest suksessfulle podcasts, The Ricky Gervais Show. Stephen Merchant vil i 2011 gjøre sin første stand-up turne i England. Stephen har sin stemme som Wheatley i Portal 2. Vado Ligure kraftverk. Vado Ligure kraftverk er et varmekraftverk beliggende i provinsen Savona i regionen Liguria i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 280 MW fordelt på 4 like store blokker/turbiner. Anlegget ble utbygd omkring 1965–1971. Brenselstypen er kull, koksgass og råolje, og operatør er energiselskapet Tirreno Power SpA. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 4 341 000 tonn. Karl-Heinz Menz. Karl-Heinz Menz (født 17. desember 1949), østtysk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck. Menz vant en olympisk bronsemedalje i skiskyting under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Han var med på det østtyske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 7,5 km stafett for menn, bak Sovjetunionen og Finland. De andre på laget var Frank Ullrich, Manfred Beer og Manfred Geyer. Tanjung Bin kullkraftverk. Tanjung Bin kullkraftverk er et kullkraftverk ved utløpet av elva Sungai Pulai i regionen Johor i Malaysia. Det har en installert produksjonskapasitet i enhet A-b er på 2224 MW fordelt på 3 nøyaktig like store blokker / turbiner. Eier er Malakoff Berhad Co. Anlegget ble utbygd i årene 2003–2006. Brenselstypen er kull. "Anlegget må ikke forveksles med Tanjung Jati kullkraftverk i Indonesia." Manfred Geyer. Manfred Geyer (født 23. mai 1951 Altenfeld), østtysk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck. Geyer vant en olympisk bronsemedalje i skiskyting under vinter-OL 1976 i Innsbruck. Han var med på det østtyske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 7,5 km stafett for menn, bak Sovjetunionen og Finland. De andre på laget var Frank Ullrich, Manfred Beer og Karl-Heinz Menz. Franz Neuländtner. Franz Neuländtner (født 29. januar 1966 i Höhnhart) er en østerriksk tidligere skihopper. Han debuterte i verdenscupen med 69. plass (av 89 deltakere) i Innsbruck 4. januar 1983. Han vant to verdenscuprenn, i normalbakken i Lake Placid 15. desember 1985 og i storbakken i Lahtis 3. mars 1990. Sammenlagt i verdenscupen var hans beste plassering 4. plass i sesongen 1985-86. Samme år ble han nummer 2 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka. Han la opp som skihopper etter at han falt og brakk kragebeinet i Kulm 31. januar 1993. Han deltok i VM i 1987 og 1989. Han var på det østerrikske laget som tok bronse i lagkonkurransen i Oberstdorf i 1987. Hans beste individuelle plassering var 6. plass i storbakken i Lahtis i 1989. Han var med i skiflygings-VM i 1985 og 1986, og tok sølvmedalje i Kulm i 1986. Manjung kullkraftverk. Manjung kullkraftverk er et kullkraftverk i regionen Perak i Malaysia. Det har en installert produksjonskapasitet på 2100 MW fordelt på 3 nøyaktig like store blokker / turbiner. Eier er Tenaga Janamanjung Sdn Berhad. Anlegget ble utbygd i årene 2000–2003. Brenselstypen er kull. Sultan Salahuddin Abdul Aziz kullkraftverk. Sultan Salahuddin Abdul Aziz kullkraftverk, også kjent under navnet "Kapar", er et kullkraftverk i regionen Selangot i Malaysia. Det har en installert produksjonskapasitet på 2200 MW fordelt på 5 ganske jevnstore blokker / turbiner. Eier er Tenaga Nasional Berhad. Anlegget ble utbygd i årene 1988–2000. Brenselstypen er kull. Afsin Elbistan kullkraftverk. Afsin Elbistan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Kahramanmaras i Tyrkia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1440 MW fordelt på 4 nøyaktig like store blokker / turbiner. Eier er Elektrik Uretim AS. Anlegget ble utbygd i årene 1999–2006. Brenselstypen er brunkull (lignitt). Catalagzi kullkraftverk. Catalagzi kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Zonguldak i Tyrkia. Det har en installert produksjonskapasitet på 420 MW fordelt på 8 blokker / turbiner. Eier er Elektrik Uretim AS. Anlegget ble utbygd i årene 1948–1991. Brenselstypen er steinkull (antrasitt). Cayirhan kullkraftverk. Cayirhan kullkraftverk er et kullkraftverk i nærheten av Ankara i Tyrkia. Det har en installert produksjonskapasitet på 620 MW fordelt på 4 omtrent like store blokker / turbiner. Eier er Park Termik Elektrik AS. Anlegget ble utbygd i årene 1987–2000. Brenselstypen er brunkull (lignitt). Charles Douglass. Charles Rolland Douglass (født 2. januar 1910 i Guadalajara i Mexico, død 8. april 2003 i Templeton i California) var en lydtekniker fra USA. Han regnes som oppfinner av kunstig latter på fjernsyn. Douglass vokste opp i Nevada, hvor han også tok ingeniørutdanning. Han jobba så som lydingeniør, blant annet ved CBS Radio i Los Angeles. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han i marinen med utvikling av radarsystemer. Etter fortsatte han i marinereserven og fikk etter hvert kommandørkapteins grad. Sivilt fortsatte han i CBS og var med på utviklinga av tv-mediet. Latterboksen. I radio- og tv-sendingenes barndom foregikk det meste av underholdningsprogrammer med publikum til stede. Det forekom ikke sjelden at produsentene var misfornøyd med publikums respons – manglende eller beskjeden latter, for mye latter, for sein respons og så videre. Douglass tok oppgaven med å avhjelpe dette. Han samla timevis med latter, applaus og andre publikumsreaksjoner på en spesiell bandspiller, "latterboksen" (The Laff Box). Dermed hadde han materiale til å forlenge eller endre på den naturlige reaksjonen. I begynnelsen skjedde dette på direkten, men da en på slutten av 1950-tallet gikk over fra å spille inn på film til å benytte videoband, gav dette også større muligheter til å redigere innspillinga i ettertid. Slik klipping gav gjerne et uryddig lydspor. Douglass kunne da hjelpe til med å «utjamne» publikums reaksjoner. Etter hvert oppdaga både produsenter og artister de store mulighetene som lå i latterboksen. Fra å foreta mindre justeringer gikk en over til å lage et heilt nytt lydbilde. Utover på 1960-tallet blei det mer og mer vanlig å spille inn komiserier uten annet publikum enn latterboksen, en teknologi som Douglass – gjennom selskapet Northridge Electronics – hadde tilnærma monopol på til ut på 1970-tallet. Boksen fantes bare i et eksemplar, og Douglass bevokta den strengt. Charles Douglass pensjonerte seg i 1980. I 1992 fikk han en spesiell Emmy-pris for sitt virke. Sønnen Robert overtok Northridge Electronics. Han har vunnet ei rekke Emmy-priser innen lydfaget. Kangal kullkraftverk. Kangal kullkraftverk er et kullkraftverk i nærheten av Sivas i Tyrkia. Det har en installert produksjonskapasitet på 450 MW fordelt på 3 nøyaktig like store blokker / turbiner. Eier er Elektrik Uretim AS. Anlegget ble utbygd i årene 1989–2000. Brenselstypen er brunkull (lignitt). Seyitomer kullkraftverk. Seyitomer kullkraftverk er et kullkraftverk i nærheten av Kutahya i Tyrkia. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på 4 nøyaktig like store blokker / turbiner. Eier er Elektrik Uretim AS. Anlegget ble utbygd i årene 1973–1989. Brenselstypen er brunkull (lignitt). Sugözü kullkraftverk. Sugözü kullkraftverk er et kullkraftverk i nærheten av Adana i Tyrkia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1320 MW fordelt på 2 nøyaktig like store blokker / turbiner. Eier er Iskenderun Enerji AS. Anlegget ble utbygd i årene 2000–2003. Brenselstypen er steinkull (antrasitt). Arkeologiåret 1755. Vitenskapsåret 1755 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1755. Skogbelte. Skogbelte er betegnelsen på et geografisk belte av skog som strekker seg øst-vest mellom visse breddegrader, og strekker seg over land på ett eller flere kontinenter. Skogbeltet avgrenses ved at det som biom deler visse økologiske karakteristika, vanligvis at det omfatter arter med en viss gruppelikhet (for eksempel bartrær eller løvtrær), og en viss likhet hva angår habitat eller levesett (for eksempel løvfelling). De store skogbeltene i verden avgreses i praksis ofte av hovedskogstype og klimabelte. Enkelte skogbelter utgjør et økosystem, men begrepet er i mange tilfeller ikke helt presist. UMBI. Universitetet for miljø- og biovetenskaps idrettslag, forkortet UMBI, er et idrettslag tilknyttet Universitetet for miljø- og biovitenskap. Idrettslaget ble stiftet i 1902 under navnet NLHI (Norges landbrukshøgskoles idrettslag), men da landbrukshøgskolen ble til universitet i 2005 skiftet idrettslaget navn. UMBI har flere undergrupper, og de fleste trener i eller ved GG-hallen i Ås kommune. Port Erin. Den viktorianske promenaden ligger høyt over sandstranden. Bredda Head med iøynefallende landmerk, Port Erin til høyre. Port Erin (mansk: "Purt Çhiarn") er en landsby helt sør på Man. Det bor 3 575 mennesker der (i henhold til folketellingen i 2006, en økning fra 3 369 i 2001). Historie. Port Erin betyr noe slikt som «den irske havn» eller «havnen til Irland»; Port = havn, Erin er den anglifiserte formen for irske Éirinn som igjen peker tilbake på gudinnen Ériu. Forhistoriske levninger viser at det har bodd mennesker i området siden steinalderen, og det var kanskje her innvandrere fra Irland først gikk i land på Man. På den ene skulderen av havnen ligger Meayll Hill (uttales og stundom skrives som "Mull Hill") med utsyn over bukten og motstående av Bradda Head. Her står et megalittisk monument i form av en steinsirkel fra enten sen neolittisk tid eller tidlig bronsealder. Steinenes arrangement er så spesiell at det er ikke funnet noe tilsvarende på de britiske øyer, skjønt minner om enkelte gravhauger i Skandinavia. Synbart på den sørlige siden av Port Erin ligger et dypt sår i klippene hvor de første beboerne med primitive redskaper utvant kobber, antagelig tilbake til rundt 1200 f.Kr. Dette kalles for Braddagruvene. Ved hjelp av ild brakk man seg inn mot den rike kvartsåren i fjellet. Ved å varme kvartsen opp til flere hundre grader og deretter dynket med vann ble mineralet skrøpelig slik at det var mulig å slå bort biter ved hjelp av steinhammer. Senere gruvedrift i form av små åpninger kan bli sett på den nordklippens overdel hvor munker våget seg ned i undergrunnen på 1200-tallet. Dette arbeidet er spredt over et stort område. Historiske nedtegnelser dekker gruvedriften fra 1656 til 1874. Produksjonen er beregnet løselig til 817 tonn med kobber og 2000 tonn med bly. Den lune havnen var også en yndet smuglerbase i sin tid. Den ytre bølgebryteren, synbar ved fjære, var et forlatt prosjekt som ble konstruert i 1863 ved hjelp av tog, "Port Erin Breakwater Railway", og var det første damplokomotiv som ble brukt på øya. Den tung storm i 1864 ødela bølgebryteren og den ble aldri bygget opp igjen. I dag er det en flytebøye som viser bølgebryterens omfatning og landenden er fortsatt lett å skjelne. Dagens landsby. Mans damptog har endestasjon på Port Erin. Tilknyttet stasjonsbygningen er det et eget jernbanemuseum. Port Erin er i dag en rolig landsby som er attraktiv for badeliv på grunn av en dyp og lun havn med lange sandstrender. Havnen er omgitt av to odder som leder vestavinden mot landsbyen. Den ene odden, Bradda Head, har et minnetårn kalt for Milner's Tower. Promenaden mellom landsbyen og havnen ligger oppe på en knaus, og består hovedsakelig av tidligere hoteller som ble bygget i viktoriansk tid, men grunnet at turistenes smak har endret seg er disse i stor grad omgjort til boliger for fastboende. Landsbyen er kjent for sin solnedgang utover bukten, Port Erin Bay, og Bradda Head, og direkte utsyn mot Calf of Man, og i det fjerne kan man tidvis også se Mournefjellene i Nord-Irland. Landsbyen er fortsatt et populært mål for turister og besøkende. Det er en rekke butikker, puber og spisesteder. Landsbyen har et kunstsenter, Erin Arts Centre, som er vertskap til den største musikkonkurransen i bratsj i verden. "Mananan International Festival of Music and the Arts" blir arrangert hver sommer. Ved å være et moderne teater arrangeres det over 200 show i året, fra klassisk musikk til drama. Det er båtturer ut til Calf of Man tre ganger om dagen i sommermånedene med sjanse til å oppleve gråsel (havert), sjøfugler og midt på sommeren tidvis også brugde, den nest største haiart i verden. Det er et jernbanemuseum i landsbyen som er tilknyttet Port Erins jernbanestasjon, den ene endestasjonen for Mans damptogjernbane. En av de mest kjente av de fastboende i de senere år er racerbilkjøreren Nigel Mansell som levde i Bradda i åsen over landsbyen. Filmen "Stormbreaker" fra 2006 med Ewan McGregor i hovedrollen ble blant annet filmet på stranden foran Port Erin. Universitet i Liverpools departement for marinbiologi og havforskning var stasjonert ved havnen, men ble nedlagt i 2006 på grunn av mangel av bevilgninger. Statsaksjeselskap. Et statsaksjeselskap er et aksjeselskap som i sin helhet er eiet av den norske stat. Et statsaksjeselskap er et selvstendig rettssubjekt som til en viss grad er skilt fra den øvrige statsforvaltningen. Selskapet disponerer sine egne inntekter uavhengig av budsjettvedtak i Stortinget og kan eventuelt ta opp lån for å finansiere driften. Et statsaksjeselskap kan allikevel indirekte få sitt inntektsgrunnlag påvirket av politiske vedtak. Et eksempel er NRK som får sine årlige lisensinntekter vedtatt av Stortinget. På samme måte kan et statsaksjeselskap være pålagt bestemte rammebetingelser. NRK må eksempelvis sørge for landsdekkende kringkasting. Generalforsamlingen. Selskapets generalforsamling representeres av ansvarlig statsråd eller den hun bemyndiger. Gaahlskagg. Gaahlskagg er et norsk black metal-band fra Sunnfjord. Bandet ble etablert i 1998 av Gaahl og Skagg, derav navnet. Begge var medlem av bandet Sigfader på den tiden, og de startet Gaahlskagg pga ønske om å spille mer ekstrem musikk. Første utgivelse var split-albumet "Erotic Funeral Party I" sammen med Stormfront i 1999. I 2000 kom debutalbumet "Erotic Funeral" som ble innspilt i Grieghallen studio i 1999. Nissebakken. Nissebakken, eller Nissebakkin er en gård i Sør-Aurdal. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren Mikkjel Fønhus (1894–1973) bodde her i årene 1927–1973. Huset, som er laftet i to etasjer, ble bygget for Fønhus i årene 1926–27. Det ligger kort vei fra hans barndomshjem "Lundby" og slektsgården "Nordre Fønhus". Her stiftet han familie; han giftet seg i 1934 med "Margrete Frøshaug", som overlevde ham. I Fønhus forfatterskap er det særlig "Det skriker fra Kverrvilljuvet" (1920) som har tilknytning til områdene rundt gården. Det oppdiktede Kverrvilljuvet kan minne om en trang kløft i Høleraelva i nærheten. Huset eies i dag av familien, og er tilgjengelig for publikum etter avtale. Hovedhuset på Nissebakken er bevart uendret siden Mikkjel og Margrete bodde der. Mikkjels arbeidsrom er urørt slik han forlot det siste gang en høstdag i 1973. Innredningen omfatter blant annet jakt- og fiskeustyr, utstoppede dyr og fugler og andre minner fra reiser i Norge og Afrika. Da Mikkjel Fønhus' datter Gudbjørg Fønhus Stensrud i 2001 fikk kommunens kulturpris var hennes innsats for å ivareta barndomshjemmet en del av begrunnelsen. I et nylig oppført laftet hus på tunet er det innredet et lite museum. Hun har også beskrevet faren og hjemmet i to bøker, først en kort artikkel om barndommen på Nissebakken i minneboka "Mikkjel Fønhus. Slik vi husker ham" (1974), deretter i boka "Mikkjel – far min" (1985). Trelldom (band). Trelldom er et norsk black metal-band fra Sunnfjord, etablert av Gaahl i 1992. Ric Ocasek. Ric Ocasek (født Richard T. Otcasek, 23. mars 1949 i Baltimore i Maryland) er en amerikansk musiker, låtskriver og plateprodusent. Han er mest kjent som vokalist og gitarist i new wave-rockbandet The Cars i perioden 1976–1988 og fra 2010. Ocasek har skrevet samtlige av The Cars' låter, fire av de sammen med bandkollega Greg Hawkes. Han har produsert album for artister som Weezer, Bad Brains, Bad Religion, Nada Surf, No Doubt, Guided by Voices, Bran Van 3000 og Suicide. Under den første perioden som vokalist for The Cars hadde Ocasek også en solokarriere gående, og ga ut to soloalbum i 1982 og 1986. Han hadde også mindre roller i filmene "Made in Heaven" i 1987 og "Hairspray" i 1988. Etter at The Cars ble oppløst i 1988, fortsatte han solokarrieren og har gitt ut ytterligere fem soloalbum, samt et album med lydeffekter. Han har på 2000-tallet vært meget aktiv som plateprodusent. I 2010 var Ocasek med på gjenforeningen av The Cars, til tross for at han flere ganger tidligere hadde sagt at det aldri ville bli noen gjenforening av bandet. Benjamin Orr. Benjamin Orr (født Benjamin Orzechowski, 8. september 1947 i Lakewood i Ohio, død 3. oktober 2000) var en amerikansk musiker og låtskriver, mest kjent som bassist og vokalist for new wave-rockbandet The Cars fra 1976 til 1988. Orr sang flere av The Cars' låter, blant annet hit-låtene «Just What I Needed» og «Drive». Karriere. Han begynte sin karriere som vokalist, låtskriver og gitarist i bandet The Grasshoppers, som ga ut to singler i 1965. På begynnelsen av 1970-tallet flyttet han til Cleveland, hvor startet bandet Milkwood, som ga ut albumet "How's The Weather?" i 1972, men uten særlig suksess. I Cleveland møtte han også Ric Ocasek, som han i 1976 startet bandet The Cars sammen med. Selv om han skrev egne låter, bidro han aldri til låtskrivingen i The Cars. Han var derimot hovedvokalist på omtrent en tredel av The Cars' sanger. Under bandets pause mellom 1985 og 1987 ga han ut sitt eneste soloalbum, "The Lace", i 1986. Da The Cars ble oppløst i 1988, forsøkte Orr seg med en solokarriere, men denne resulterte ikke i noen utgivelser. Han var med i tre band, ORR, The Voices of Classic Rock, og Big People. I april 2000 fikk han diagnosen bukspyttkjertelkreft, og ble innlagt på sykehus. Han fortsatte senere en turné med bandet Big People, og holdt sin siste konsert i Anchorage i Alaska 27. september. Seks dager senere døde han i sitt hjem i Atlanta. The Cars. "se The Cars' diskografi" Elliot Easton. Elliot Easton (født Elliot Steinberg, 18. desember 1953 i Brooklyn i New York) er en amerikansk gitarist, mest kjent som gitarist for new wave-rockbandet The Cars fra 1976 til 1988 og fra 2010. Han har studert musikk ved Berklee College of Music. Karriere. Easton ga ut sitt eneste soloalbum, "Change No Change" i 1985, men har spilt sammen med en rekke band og artister utenfor The Cars. Han startet bandet Band of Angels, som spilte inn et album som ikke ble utgitt. Han har også spilt på tidligere The Cars-kollega Ric Ocaseks soloalbum. Elliot Easton var på et tidspunkt medlem av bandet Creedence Clearwater Revisited, som ble startet av Stu Cook og Doug Clifford fra Creedence Clearwater Revival. Han var en periode medlem av bandet The New Cars, som spilte gamle låter fra The Cars, samt noen nyskrevne egne låter. Easton var i 2010 med på gjenforeningen av The Cars. The Cars. "se The Cars' diskografi" Greg Hawkes. Greg Hawkes (født 10. oktober 1952 i Fulton i Maryland) er en amerikansk multi-instrumentalist og låtskriver, mest kjent som keyboardist og saksofonist i new wave-rockbandet The Cars fra 1976 til 1988 og fra 2010. Han har studert ved Berklee College of Music. Hawkes har også skrevet fire låter for The Cars sammen med Ric Ocasek. Hawkes regnes som hjernen bak The Cars særegne musikalske stil, som varierer fra melodisk new wave og rock, eksperimentell rock og powerpop. Hawkes er allsidig og spiller en rekke instrumenter i tillegg til keyboards og saksofon, blant annet klarinett, gitar, perkusjonsinstrumenter og ukulele. Han er en ofte benyttet studiomusiker, og spilte i bandet The New Cars sammen med blant andre tidligere The Cars-kollega Elliot Easton. Hawkes er per 2011 med på gjenforeningen av The Cars. The Cars. "se The Cars' diskografi" David Robinson (musiker). David Robinson (født 2. april 1949 i Woburn i Massachusetts) er en amerikansk trommeslager. Robinson er mest kjent som trommeslager i new wave-rockbandet The Cars fra 1976 til 1988 og fra 2010. Han spilte i alternativ rockbandet The Modern Lovers fra 1970 til tidlig i 1976, og punkbandet DMZ en kort periode i 1976 før han ble med i The Cars. Robinson trakk seg tilbake fra musikkbransjen etter at The Cars ble oppløst i 1988, men ble i 2010 med på gjenforeningen av bandet. The Cars. "se The Cars' diskografi" Kampgruppe 3. Kampgruppe 3 var den første Milorg-avdelingen på Sørlandet, ledet av major Arne Laudal. Gruppen besto av 3 500 mann, og strakk seg tilslutt fra Kragerø til Stavanger. Aust-Agder. Fra Risør til Grimstad, samt de innenfor bygdene, var ledet av Ragnvald Olsen. De vestliggende bygdene i Aust-Agder var ledet av Ånund Tveit i Vestre Moland, og Setesdal ble ledet av Knut Bø i Bygland. Opprullingen. Organisasjonen ble opprullet og oppløst av tyskerne høsten 1942, etter at et bud ble tatt i Oslo. Nærmere 200 menn ble arrestert, og flere ble henrettet, blant annet fem mann fra Aust-Agder og Arne Laudal, disse ble skutt 9. mai 1944 i Trandum leir. Omtrent 150 mann ble sendt til Tyskland 10. juni 1943, de fleste kom til Sachsenhausen og Natzweiler. Av de 71 som kom til sistnevnte, overlevde kun 12, Nils Onsrud var en av disse. Fra Aust-Agder døde 53 av de som ble sendt til Tyskland. Totalt døde omkring 100 menn grunnet opprullingen av gruppen. Thore Idsal Tau. Thore Idsal Tau (født 22. juni 1909 i Lillesand, død 20. september 1981 i Lillesand) var en norsk oberst og motstandsmann under andre verdenskrig. Tau foreldre var fanejunker Ola Olsen Tau (1971–1951) og Inga Margrethe Kjetsaa (1873–1950). Etter examen artium i Kristiansand tok han Krigsskolen, og ble løytnant i 1934 i Hans Majestet Kongens Garde. Andre verdenskrig. Tau var den første norske offiser som møtte tyske invasjonssoldater på norsk jord, da han kom til Lillesand 8. april 1940 for å ta seg av overlevende etter senkingen av MS «Rio de Janeiro» samme dag. Han var under krigen politifullmektig ved Arendal politikammer, og sjef for det sivile luftvern i byen, hvor det var mange som jobbet i det illegale motstandsarbeidet. Han ble etter hvert med i ledelsen av Milorgs Kampgruppe 3 i Arendal. Under opprullingen av organisasjonen på høsten 1942 ble han arrestert av Gestapo, og sendt med buss mot Kristiansand for avhør på Arkivet. Politimann og Milorgleder i Arendal, Ragnvald Olsen, fikk i oppdrag å sende ham med bussen, og det ble laget en fluktplan. Han ble eskortert av en ny uerfaren politibetjent, som fikk beskjed å sette seg bak i bussen, mens Tau satt foran. Sjåfør på bussen var Knut Lauvrak, som også var motstandsmann. Etter avtale stoppet bussen underveis og Tau klarte å unnslippe. Han ble funnet av politimann Oddvar Dyvik fra Lillesand, som gjemte han i heia, og fikk etter hvert eskortert han til Froland ikledd en politiuniform. Tau reiste deretter med jernbanen til Sverige, og kom seg så til England. I England sluttet han seg til de militære styrker, og han giftet seg med Dorothy Helen Hart i 1944, samme år ble han kaptein. Etter krigen. Tau var bataljon- og stabssjef i Tysklandsbrigaden etter krigen. Han fortsatte i det militære, og da han gikk av med pensjon, var han oberst og sjef for Infanteriregiment #7 i Kristiansand, som han hadde ledet siden 1962. Han var også en ivrig idrettsmann og lokalpolitiker. Tau fikk tildelt Deltagermedaljen med rosett for sin tjeneste under andre verdenskrig. Todd Rundgren. Todd Harry Rundgren (født 22. juni 1948 i Philadelphia i Pennsylvania) er en amerikansk musiker, låtskriver og plateprodusent. Han er kanskje mest kjent som stilskapende gitarist og som produsent av Meat Loafs episke album "Bat Out of Hell" fra 1977. Han startet i 2005 bandet The New Cars sammen med The Cars-originalmedlemmene Elliot Easton og Greg Hawkes. God Seed. God Seed er et norsk black metal-band med base i Bergen. Bandet ble opprettet i 2009 da Gorgoroth medlemmene Gaahl og King ov Hell forsøkte å sparke Infernus fra bandet i 2007. Etter den påfølgende rettssaken fikk Infernus beholde navnet Gorgoroth, og Gaahl og King ov Hell fortsatte under navnet «God Seed». God Seed opptrådte på festivalene «Hellfest Summer Open Air» og «With Full Force» på sommeren 2009. Vinteren 2012 jobbet bandet med ti nye sanger for et kommende debutalbum. Toxoderidae. Toxoderidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen knelere. Utseende. Store, lange og tynne knelere med sterkt forlenget forkropp. Antennene er fine og trådformede, kortere enn forkroppen. Fasettøynene kan være spisst utstående. Forkroppen ("prothorax") er svært lang og tynn, minst fem ganger så lang som bred. Forbeina er slanke, spesielt de lange hoftene ("procoxae") som er smale og omtrent så lange som låret. Forlåret og -leggen er ganske slanke, bare litegrann fortykkede. På mellom- og bakbeina har lårene og leggene fliker på sidene, men føttene er tynne. Vingene er vanligvis velutviklede, bakkroppen lang og sylindrisk. Systematisk inndeling. Toxoderidae blir noen ganger regnet som en underfamilie av Mantidae. Marco Enríquez-Ominami. Marco Antonio Enríquez-Ominami Gumucio (født 12. juni 1973) er en chilensk filmskaper og politiker. På grunn av det lange navnet, er han også kjent som «MEO» eller «ME-O». I desember 2005 ble han innvalgt i Chiles nasjonalforsamling for Partido Socialista de Chile (sosialistpartiet), men brøt ut av dette for å kunne stille som uavhengig kandidat til presidentvalget i desember 2009. Han gjorde et godt valg og fikk i overkant av 20 % av stemmene, men kom likevel på tredjeplass og gikk derfor ikke videre til andre valgomgang. Magnus Hesselberg Oppen. Magnus Hesselberg Oppen (født 4. oktober 1862 i Tjølling, død 5. august 1946) var en norsk jurist, banksjef og politiker (H). Oppen tok juridikum og ble i 1897 sjef for Laurvigs Privatbank. Han var ordfører i Larvik fra 1901, men ble valgt inn på Stortinget for Høyre i 1903 og representerte bykretsen Sandefjord og Larvik frem til valget i 1906. Han var igjen ordfører i Larvik i 1911 som representant for Borgerlisten. Magnus Hesselberg Oppen var eldste sønn av stortingsmann, skipsreder og sageier Magnus Gotthilf Oppen fra Elverum og dennes hustru Anna Cecilie f. Hesselberg fra Tjølling. Orval Faubus. Orval Eugene Faubus (født 7. januar 1910 ved Huntsville i Madison i Arkansas, død 14. desember 1994 i Conway i Arkansas) var politiker for Demokratene i USA. Han var Arkansas' 36. guvernør, fra 1955 til 1967. I ettertid er han mest kjent for sitt standpunkt til integrering av svarte elever i de offentlige skolene, særlig knytta til saken med de ni fra Little Rock. Oppvekst. Faubus vokste opp i fattige kår. Faren, John Samuel Faubus, var en politisk radikaler, og sønnen fikk mellomnavnet etter fagforeningslederen og sosialisten Eugene Debs. Orval arva farens interesse for politikk, men valgte mer moderate standpunkter, som stadig blei prøvd ut i hjemlige debatter. Faubus jobba i landbruk og skogbruk, samtidig som han prøvde å få seg utdanning. I 1934 – tre år etter at han hadde gifta seg – fikk han tatt eksamen fra high school. Deretter studerte han ved Commonwealth College i Mena. Karriere. I 1936 forsøkte Faubus – uten å lykkes (han tapte med fire stemmer) – å bli valgt inn Representantenes hus i Arkansas. I 1938 blei han valgt til rettsfullmektig i Madison county. I 1942 blei han nominert til et dommerverv, men trakk seg for å delta i andre verdenskrig. Her var han etterretningsoffiser i staben til general George Patton og deltok i Ardenneroffensiven. Etter krigen fikk han stilling som postmester, og etter å ha spart opp en del penger, kunne han overta lokalavisa "Madison County Record", som han hadde skrevet rapporter til fra Europa. Som redaktør støtta Faubus blant annet guvernør Sid McMath, som i 1948 hadde gått til valg på et program for sosiale reformer og mot korrupsjon. I 1951 blei Faubus utnevnt til direktør for delstatens vegvesen. I 1952 tapte McMath i kampen om å bli gjenvalgt som Demokratenes guvernørkandidat. Den mer konservative Francis Cherry vant og overtok som guvernør. Han blei imidlertid raskt så upopulær at Faubus utfordra ham ved primærvalga i 1954. I valgkampen måtte han forsvare seg mot beskyldninger om kommunistsympatier. Bakgrunnen for disse var at Faubus hadde studert ved Commonwealth College, som var etablert av akademikere og aktivister på venstresida, flere av dem med band til kommunistpartiet. Faubus benekta først å ha gått på skolen, men vedgikk seinere å ha vært der noen uker. I virkeligheta var han student der i mer enn ett år, var valgt leder for studentrådet og deltok i arbeidet med å få utdanning fra skolen offisielt godkjent. Tross svertekampanjen, som kom da McCarthy-tida var på hell, blei Faubus valgt som Demokratenes guvernørkandidat. I sjølve guvernørvalget fikk han 63 prosent av stemmene, det svakeste resultatet for en demokrat på mange tiår. Det relativt svake valget og beskyldningene om venstresympatier gjorde at Faubus var sårbar for kritikk fra høyresida i partiet, noe som kan ha vært en viktig faktor når han skulle ta beslutninger i integrasjonsspørsmålet. Krisa i Little Rock. Faubus taler til demonstranter i samband med Central High-saken I 1954 fastslo USAs høyesterett (i saken Brown mot skolestyret) at segregerte (raseskilte) skoler var grunnlovsstridig. Borgerrettsorganisasjonen National Association for the Advancement of Colored People (NAACP) satte da i gang en kampanje for å få svarte elever til å registrere seg på «hvite skoler». I 1955 vedtok skolestyret i Arkansas' hovedstad Little Rock å følge høyesteretts avgjørelse. En plan blei lagt om gradvis å gjennomføre integrerte skoler fra og med høsten 1957. I området som sokna til byens Central High School, bodde det 517 svarte barn og unge i aktuelle årskull. Ni av disse blei innmeldt. De var utvalgt av NAACP og organisasjonens delstatsleder Daisy Gatson Bates – og også godkjent av skolens ledelse. Da opplysningene om integrering blei kjent, kom det kraftige protester, og ved skolestart var det varsla demonstrasjoner. 3. september 1957, dagen før første skoledag, kunngjorde Faubus at de ni ikke kunne starte på skolen. Den offisielle grunnen var at en ikke kunne garantere for deres sikkerhet og at ro og orden i byen var trua. En rettskjennelse samme dag sa imidlertid at integreringa skulle iverksettes, og de ni møtte opp på skolen 4. september. De blei møtt av store demonstrasjoner, og ved inngangen var det utplassert tropper fra nasjonalgarden, som nekta de ni adgang. De nasjonale myndighetene greip nå inn. President Dwight D. Eisenhower satte nasjonalgarden under føderal kommando og sendte inn tropper fra 101. luftbårne divisjon for å sikre de ni retten til skolegang. I tillegg til å dreie seg om raseskille fikk saken dermed et element av lokal kamp mot sentralmakta, noe Faubus benytta seg mye av i retorikken. Åtte av de ni svarte elevene fullførte skoleåret ved Central High. Neste år valgte Faubus en annen strategi: han vedtok å stenge alle byens fire offentlige high schools, samtidig som han støtta etableringa av privatskoler. Dette grepet førte imidlertid etter hvert til splittelse blant hvite foreldre, og neste år åpna skolene igjen. Sakte, men sikkert blei integreringa av skolevesenet i Arkansas gjennomført. Orval Faubus' holdning i denne saken kan virke underlig, tatt i betraktning at han var valgt på et liberalt reformprogram. Han hadde godkjent desegregering av offentlig transport i Arkansas. Juridisk fakultet ved University of Arkansas og de offentlige bibliotekene i Little Rock var integrert. Imidlertid hadde han tidlig i 1957 fått gjennomført ei upopulær skatteøkning, blant annet for å øke lærerlønningene, og ved primærvalget samme høst ville han få James D. Johnson, en konservativ segregasjonistleder, som motkandidat. Faubus hadde derfor behov for å markere seg. Journalisten Harry Ashmore (som vant Pulitzerprisen for kommentarartikler om Little Rock-saken) mente at Faubus med vilje "skapte" krisa for å sikre si stilling blant hvite velgere. I så måte var taktikken en suksess. Ved guvernørvalget i 1958 fikk Demokratene 82,5 prosent av stemmene. I ei nasjonal meningsmåling kom Faubus inn på lista over «de ti menn i verden som amerikanere beundrer mest». Videre karriere. Faubus blei valgt til guvernør seks ganger og satt i vervet i tolv år. Han inntok etter hvert ei mindre konfrontativ stilling overfor føderale myndigheter og hadde et godt forhold både til John F. Kennedy og Lyndon B. Johnson. Han huskes i ettertid mest for Central High-saken, men det bør bemerkes at han leda staten gjennom ei stortsilt oppbygging etter krigen, der stikkord er industrialisering, vegbygging, utvidelse av delstatens naturvernområder, styrking av psykiatrien og tiltak for utviklingshemma barn. Valgresultatene blei med tida mindre imponerende. I 1960 fikk han 69,2 prosent av stemmene. I 1962 var det bare så vidt han blei guvernørkandidat, etter at høyregrupper som White Citizens' Councils valgte å støtte en annen. Bakgrunnen for dette var sannsynligvis at Faubus' motstand mot integrasjon var mer pragmatisk enn ideologisk begrunna. I hans guvernørtid blei det da også tatt noen viktige tiltak for å bedre forholda for svarte innbyggere, for eksempel når det gjaldt mulighetene for å få offentlige jobber og for støtte til svarte skoler. Ikke minst viktig var det at systemet for velgerregistrering blei reformert. Dette førte til at Faubus – noe paradoksalt – tidvis hadde sterk støtte fra svarte velgere. Ved guvernørvalget i 1964 fikk han for eksempel 81 prosent av stemmene avgitt av svarte. Faubus stilte ikke til valg i 1966. Dette året vant Republikanerne ved Winthrop Rockefeller guvernørvalget i Arkansas for første gang sia 1872. I 1960 var Faubus presidentkandidat for det høyreorienterte National States Rights Party. Han dreiv ikke noen særlig aktiv valgkamp og fikk bare 0,07 prosent av stemmene nasjonalt. I hjemstaten Arkansas fikk han imidlertid 6,76 prosent. I 1968 var Faubus en av dem som blei vurdert som mulig visepresidentkandidat for den uavhengige presidentkandidaten George Wallace. I 1970, 1974 og 1986 gjorde Faubus mislykka forsøk på igjen å bli demokratisk guvernørkandidat. Den siste gangen blei han slått av Bill Clinton. I 1984 støtta Faubus Jesse Jackson, da denne forsøkte å bli Demokratenes presidentkandidat. Faubus tilbrakte sine seinere år med å skrive kommentarartikler og memoarer i to bind ("Down from the Hills", 1980 og 1985). Camille Stamaty. Camille-Marie Stamaty (* 23. mars 1811 i Roma; † 19. april 1870 i Paris) var en fransk pianist og komponist. Stamatys far var gresk, moren fransk. Fra 1830 studerte han hos Friedrich Kalkbrenner, og ble regnet som hans beste elev. Fra Kalkbrenner lærte han teknikken med å bruke kraften i fingrene i stedet for underarmene, en teknikk Stamaty underviste i senere. Han studerte også hos Felix Mendelssohn i Leipzig i 1836. Stamaty led av reumatiske lidelser, og hans karriere som pianist var ujevn. I 1837 ble han professor i klaverspill i Paris, og hadde tallrike elever, blant annet Camille Saint-Saens og Louis Moreau Gottschalk. Stamatys komposisjoner er stort sett glemt, men noen øvingsstykker for klaver er fremdeles å få, framfor alt "Le Rhytme des doigts: exercises types à l'aide du métronome", op 36. Steinar Nilssen. Steinar Nilssen (født 9. desember 1954 i Mo i Rana) er en tidligere fotballspiller. Han startet fotballkarrieren i Mo IL som junior, og spilte deretter i Rosenborg fram til han la opp pga ryggplage i 1987. I sin tid som junior, var han fast inventar på den norske juniorlandslaget, og spilte også kamper for den norske seniorlandlaget. Han fikk flere tilbud fra en rekke norske eliteklubber, men valgte å takke nei med unntak av Rosenborg Fotballklubb, der han spilte fotball for klubben mellom 1971-1987. I samme periode fullførte han studiene Sivilingeniør i geologi ved NTH (i dag NTNU). Landkreis Mittelsachsen. Mittelsachsens kommuner med forvaltningshovedstaden Freiberg avmerket Landkreis Mittelsachsen er en Landkreis i Fristaten Sachsen, som ble opprettet den 1. august 2008 i forbindelse med Kretsreformen i Sachsen i 2008. Kretsen ble opprettet gjennom en sammenslåing av de tre tidligere kretsene Landkreis Döbeln, Landkreis Freiberg og Landkreis Mittweida. Kretsen grenser i nord til Landkreis Leipzig og Landkreis Nordsachsen, i øst til Landkreis Meißen og Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge, i vest til byen Chemnitz, Erzgebirgskreis, Landkreis Zwickau og Landkreis Altenburger Land i Thüringen og i sør til Tsjekkia. Kretsens hovedsete er Freiberg. Kretsen hadde 330,672 innbyggere per 31. mai 2010. Folketall. Folketallet innenfor de områdene som idag utgjør Landkreis Mittelsachsen, gikk nedover fra 1990 til 2008, med en nedgang på 57.394 innbyggere eller 14,6 % av det totale folketallet: Også etter kretsreformen i 2008 har denne trenden fortsatt. Byer og kommuner. Landkreis Mittelsachsen består av 21 byer og bykommuner, og 40 landkommuner ("Gemeinde"). 27 av disse kommunene inngår i 12 forvaltningsfellesskap med interkommunale samordninger av forvaltningen. Nedenfor ser vi kommunenes innbyggertall pr 31. desember 2008. Produksjonsgap. Produksjonsgapet gir uttrykk for en vurdering av den samlede kapasitetsutnyttingen i økonomien i forhold til et normalnivå. Perioder med et positivt produksjonsgap omtales normalt som høykonjunktur, mens perioder med negativt produksjonsgap indikerer lavkonjunktur. Norges Banks anslag for produksjonsgapet drøftes i "Pengepolitisk rapport". Sølvsøm. Sølvsøm er en art i gruppen Cichlasomatinae. Det er en fisk som lever i ferskvann ved stillehavskysten i Peru. Den er oppkalt etter den norske akvaristen Alf Stalsberg. Før den ble beskrevet som en egen art, gikk man ut fra at det var en variant av gullsøm ("Andinoacara rivulatus"). «Terra Nova». «Terra Nova» ("latin" for Newfoundland) var en ishavsskute på 744 brt som ble bygget i 1884 for hval- og selfangstflåten i Dundee. De ti første årene ble hun benyttet i den årlige selfangsten i Labradorhavet, før hun ble utrustet til ekspedisjonsskip. «Terra Nova» var ideell for fart i polare strøk. Hennes første oppdrag som ekspedisjonsskip var som assistanseskip for Jackson-Harmsworth-ekspedisjonen til Frans Josefs land fra 1894 til 1897. I 1898 ble hun kjøpt av Bowring Brothers og seilte under Nicholas Kennedys kommando, senere underkaptein Abram Kean. I 1903 seilte hun sammen med eks-hvalfanger «Morning» til McMurdo-sundet i Antarktis for å hente ut medlemmene av Discovery-ekspedisjonen under ledelse av Robert F. Scott. I 1909 ble hun for kjøpt inn av Scott for å tjene som ekspedisjonsskip på den britiske sydpolekspedisjonen, kjent som Terra Nova-ekspedisjonen. Forsterket fra med kraftige eikebord som beskyttelse mot den antarktiske pakkisen, seilte hun fra Cardiff den 5. juni 1910. Ekspedisjonen gjennomførte viktige vitenskapelige undersøkelser, men Scotts siste ekspedisjon er best kjent for kappløpet mot Sydpolen og det tragiske utfallet der Scott og fire andre polfarere omkom på tilbakeveien. Etter å ha returnert fra Antarktis i 1913, ble «Terra Nova» kjøpt tilbake av de forrige eierne og gjenopptok selfangst ved Newfoundland. Under sin karriere som selfanger stod hun for en fangst på om lag 800 000 skinn. I 1918 ble hun chartret av Dominion Steel and Coal Corporation for å transportere kull fra kullgruvene i North Sydney i Nova Scotia til Bell Island. I 1942 ble hun satt inn for å befrakte forsyninger til Grønland for entreprenører fra Newfoundland. Den 13. september 1943 ble hun skadet i isen og sank sørvest av Grønland. Besetningen ble reddet av en kutter fra US Coast Guard. I juli 2012 ble vraket funnet på ca. 300 meters dyp av et amerikansk forskningsskip. «Terra Nova»s gallionsfigur ble demontert i 1913 og sendt til National Museum of Wales. Skipsklokken oppbevares ved Scott Polar Research Institute, hvor den daglig benyttes for å signalisere tepause. Ny fleksibel alderspensjon. Lov om ny fleksibel alderspensjon ble vedtatt av Stortinget i mai 2009 og innføres gradvis fra og med januar 2010. Den nye loven utgjør hovedtyngden i den norske pensjonsreformen som er under innføring. Loven berører ulike aldersgrupper på ulik måte og er fullt ut implementert i 2025. Hensikten med en ny fleksibel alderspensjon er å få flere til å stå i arbeid lengre. Dagens alderspensjonsregler er ikke bærekraftige nok for fremtiden. Det fødes for få barn og gjennomsnittlig levealder blir høyere. Pensjonskommisjonen la i 2001 ned grunnsteinen til det som i dag utgjør pensjonsreformen og nytt regelverk for fleksibel alderspensjon. De nye reglene skal oppfordre folk til å stå lengre i arbeid og gjør det samtidig lettere å kombinere arbeid med pensjon. Man får heller ingen avkorting i pensjon på grunn av arbeidsinntekt. Snarere tvert imot. Jo mer man tjener, (også etter fylte 62 år) jo høyere blir pensjonsutbetalingen. Det skal lønne seg å stå i arbeid lengre. Nye regler for uttak av alderspensjon i 2011. Det er først i 2011 at de aller første kan ta ut alderspensjon etter nye uttaksregler. De nye uttaksreglene er fleksible og man kan selv velge (dersom man har høy nok opptjening) om man vil ta ut pensjon fra fylte 62 år. Det er også mulig å gradere uttaket og velge om man vil ta ut 20, 40, 50, 60, eller 80 prosent av pensjonen. Graderingen av pensjon skal gjøre det lettere å kombinere arbeid og pensjon. Inntekten man har frem til man blir 75 år er medregnet i pensjonsopptjeningen. Pensjonsbeholdningen man har opptjent ved pensjoneringsalder skal levealdersjusteres. Det vil si at beløpet blir fordelt på antall år som er forventet levealder for det aktuelle årskullet man tilhører. Hvordan reguleres alderspensjonen? Alderspensjon blir regulert årlig gjennom endringen i Grunnbeløpet som vedtas av Stortinget. De nye reguleringsreglene omfatter både nåværende og kommende pensjonister. Alderspensjon som enda ikke er tatt ut reguleres i takt med lønnsveksten. Pensjon under uttak følger både lønns- og prisveksten. Francis David Stephen Scott-Malden. Francis David Stephen Scott-Malden (født 26. desember 1919, død 1. mars 2000) var en britisk offiser og flyger. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig. Andre verdenskrig. Under andre verdenskrig var han den første operasjonsgruppesjef (Wing Commander Flying) for North Weald Wing (senere kalt 132 (Norwegian) Wing), en jagerving bestående av blant andre de to norske skvadronene 331- og 332 skvadron. Han ble tildelt Krigskorset i 1942, innstilt av norske myndigheter for "med mot og omtanke å ha ledet norske flygeavdelinger under fellesoperasjoner mot fienden, og i høy grad bidradd til de resulter som norske flygere har oppnådd i kamp". David Scott-Malden fikk «vingen» i april 1940. I september 1941 ble han sjef for sin første skvadron, No. 54 Squadron RAF. I mars 1942 overtok han North Weald Wing, der de norske jagerskvadronene inngikk. Etter verdenskrigen. Scott-Malden var Air Vice-Marshal da han sluttet i Royal Air Force av helsegrunner i 1966. Han begynte da i det britiske transportministeriet, der han jobbet til han ble pensjonist i 1978. Utmerkelser. Scott-Malden ble høyt dekorert under andre verdenskrig. Han mottok det norske Krigskorset med sverd, de britiske Distinguished Service Order, Distinguished Flying Cross med barre, 1939–1945 Star med barre (Battle of Britain) og Air Crew Europe Star med barre. Han var i tillegg innehaver av Defence Medal, War Medal og Air Efficiency Award. Scott-Malden var også offiser av den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen. Piet Dankert. Pieter (Piet) Dankert (født i Stiens, Friesland 8. januar 1934 – Perpignan, Frankrike, 21. juni 2003) var en nederlandsk politiker, medlem av PvdA. Dankert gikk over fra skoleverket til politikken i 1968 og var medlem av Nederlands Tweede Kamer. Han ble talsmann for Utenriks- og forsvarsdepartementet, og han talte varmt om en større integrasjon i den europeiske union. På slutten av 1970-tallet gikk han over til Europaparlamentet, som han var president for i årene 1982 til 1984. Under regjeringen Kabinet-Lubbers III (1989–1994) var han statssekretær for europeiske saker. Etter denne perioden ble han medlem av Europaparlamentet igjen. Dankert profilerte seg som budsjettspesialist og var medlem av Europarådets, NATOs og den vesteuropeiske unionens parlamentære sammenkomster. Under sin siste periode som medlem av Europaparlamentet var en av fanesakene hans at Tyrkia skulle bli en del av EU. Piet Dankert hadde også en annen side, denne viste han i 1992 da han sammen med klovneparet «Bassie en Adriaan» spilte i serien «De geheimzinnige opdracht» (det hemmelighetsfulle oppdraget), også kjent som «Bassie og Adriaans reise gjennom Europa». I serien lot han, som statssekretær for europeiske saker, Bassie og Adriaan reise gjennom alle landene i EU for å lære barna mer om dem. Jan-Eirik Hanssen. Jan-Eirik Hanssen (født 1961) er redaktør i Avisa Nordland som utkommer i Bodø. Han har tidligere vært nyhetsredaktør i Nordlands Framtid (hvor han var nyhetsredaktør), samt arbeidet i Nordlandsposten, Lofotposten og Nordlandsbanken. Nevrorthidae. Nevrorthidae er en familie av nettvinger. Det er ingen norske arter. Utseende. Små (forvingen 6-10 mm), spinkle, mørke nettvinger. De voksne insektene ligner sterkt på svampefluer (Sisyridae), og familien ble lenge regnet til denne gruppen. De skiller seg fra svampefluene ved at vingene ikke er hårete, og ved at noen av tverr-årene ved vingens fremkant er gaffeldelte, dessuten ved en del anatomiske trekk ved hodet og kjønnsorganene. Larvene er spoleformede med en smal, uttrukket forkropp ("prothorax"). Hodet er bredere enn denne, rektangulært, lengre enn bredt, med lange, sigdformede kjever som vanlig hos nettvingelarver. Antennene og palpene er lange og trådformede. Fasettøynene er redusert til noen få fasetter. Beina er middels lange. Både hodet og kroppen har spredte, lange, utstående børster, bakkroppsspissen har et par ekstra lange børster som går skrått bakover. I motsetning til svampeflue-larver mangler de utvendige gjeller. Liv og utvikling. Larvene lever i rasktrennende bekker, og de voksne finnes i vegetasjonen i nærheten av disse. Det er mulig at noen av artene har larver som lever i fuktig løvstrø. Utbredelse. Familien forekommer i Middelhavsområdet (tre arter i sør-øst-Europa), øst-Asia (blant annet Japan) og Australia. Systematisk inndeling. Nevrorthidae blir gjerne plassert i en underorden for seg selv, Nevrorthiformia. Arkeologiåret 1768. Arkeologiåret 1768 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1768. Christopher Lindahl. Christopher Bricknell Lindahl (født 26. juni 1975) er en norsk trommeslager med artistnavnet Chris Nitro. Han spiller i det norske rockebandet The Carburetors. Edwin Pinilla Gustoff. Edwin Pinilla Gustoff (født 25. mai 1974) er en norsk musiker. Han er vokalist i det norske rockebandet The Carburetors, med artistnavnet Eddie Guz. Han har tidligere sunget i heavy metal-bandet Chrome Division. Gunnar Lund Wang. Gunnar Lund Wang, med artistnavnet King O'Men, (født 4. september 1967) er en norsk bassist. Han spiller i hard-rockbandet The Carburetors. Stian Krogh. Stian Krogh, også kjent under artistnavnet Stian K, (født 29. juli 1972) er en norsk gitarist. Han spiller i hard-rockbandet The Carburetors. Arkeologiåret 1717. Arkeologiåret 1717 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1717. Kai Kristiansen (musiker). Kai Kristiansen (født 12. juni 1965) er en norsk gitarist. Han spiller i hard-rockbandet The Carburetors under navnet Kai Kidd. Concertación de Partidos por la Democracia. Concertación de Partidos por la Democracia har regnbuen som sitt symbol a> er koalisjonens leder og var Chiles president i perioden 2006–2010 Koalisjonen for demokrati (sp: Concertación de Partidos por la Democracia) er en sentrum-venstre-allianse av politiske partier i Chile. Koalisjonen benevnes ofte bare Concertación. Koalisjonen for demokrati består av partier som ideologisk spenner fra kristendemokrater, over sosialdemokrater til sosialister. Koalisjonen for demokrati ble etablert i 1988 etter at Augusto Pinochets regime tillot politiske partier. Partiene i koalisjonen var alle motstandere av Pinochets styre. Etter overgangen til demokrati i Chile i 1990 har partiene som inngår i koalisjonen dominert chilensk politikk og koalisjonens kandidater har vunnet hvert presidentvalg siden. Ved presidentvalget i 2009–2010 stilte koalisjonen til valg med Eduardo Frei Ruiz-Tagle som presidentkandidat. Han var Chiles president fra 1994 til 2000. Pain Is Temporary, Glory Is Forever. "Pain Is Temporary, Glory Is Forever" er debutalbumet til det norske rockebandet The Carburetors. Det ble utgitt i 2004. Alianza por Chile. Alianza por Chile eller kort bare La Alianza (norsk: Alliansen for Chile eller bare Alliansen) er en sentrum-høyre-koalisjon av politiske partier i Chile. De viktigste partiene i alliansen er Renovación Nacional (Nasjonal fornyelse) og Unión Democrática Independiente (Den uavhengige demokratiske union). Alliansen ble grunnlagt i 1989 etter at Augusto Pinochets regime tillot politiske partier. Den har eksistert under skiftende navn: Democracia y Progreso (1989–1992), Participación y Progreso (1992–1993), Unión por el Progreso (1993–1996) og Unión por Chile (1996–2000). Etter overgangen til demokrati i Chile i 1990 har sentrum-venstre-koalisjonen Concertación de Partidos por la Democracia dominert landets politikk og Alianza por Chile har vært i opposisjon. Ved presidentvalget i 2009–2010 stiller alliansen til valg under navnet "Coalición por el Cambio" ("Koalisjon for forandring") og har Sebastián Piñera som presidentkandidat. Modern Day Delilah. «Modern Day Delilah» er en sang fra det amerikanske hard rockbandet Kiss. Sangen ble utgitt på musikkalbumet "Sonic Boom" fra 2009, og var den første singel fra albumet, og var med det bandets første singelutgivelse siden 1998. «Modern Day Delilah» er skrevet av vokalisten Paul Stanley, og varer i 3 minutter og 36 sekunder. Ole Ivars i 2000. "Ole Ivars i 2000" er et samlealbum fra dansebandet Ole Ivars. Albumet kom ut i 1999. Eilif Amundsen. Eilif Kahrs Amundsen (født 20. januar 1930 i Bergen, død 1. november 2007) var en norsk maler. Han ble utdannet ved Kunstakademiet i Oslo i 1950-årene, og debuterte i Unge Kunstneres Samfund i 1960. Amundsens kunst er kjennetegnet av stillebener og enkle natur- og aktstudier, hvor lyse gråtoner og oljefargens stofflighet og materielle egenskaper tilsammen danner sterke maleriske kvaliteter. Renovación Nacional. Renovación Nacional (norsk: Nasjonal fornyelse) er et liberalt-konservativt politisk parti i Chile. Partiet ble grunnlagt i 1987 og inngår i sentrum-høyre-koalisjonen Alianza por Chile (norsk: Alliansen for Chile). Partiet har sitt utgangspunkt i en samling av politiske partier, dannet av folk som sto Augusto Pinochet styre nær, men som på slutten av 1980-tallet var uenige i retningen for den politiske utviklingen i Chile. De sterkeste tilhengerne av Pinochet gikk videre i partiet Unión Demócrata Independiente, mens andre, som var tilhengere av frie valg, og også en del som foretrakk en annen presidentkandidat, dominerte Renovación Nacional. Renovación Nacional har i valg til nasjonalforsamlingen fått mellom 14 og 18 prosent av stemmene. Ved presidentvalget i 2009–2010 stiller sentrum-høyre-koalisjonen Alianza por Chile til valg under navnet "Coalición por el Cambio" ("Koalisjon for forandring") og har Renovación Nacionals leder Sebastián Piñera som presidentkandidat. Ingvill Merete Stedøy-Johansen. Ingvill Merete Stedøy-Johansen (født 12. november 1957) er en norsk matematiker og lærebokforfatter. Stedøy-Johansen var i perioden 2002-2009 faglig leder for Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen. Hun var matematikklærer i dokumentarserien Klasse 10 B våren 2009. Stedøy-Johansen har doktorgrad i algebra fra Den allmenvitenskapelige høgskolen (AVH), Universitetet i Trondheim og jobbet ved Institutt for Matematiske fag ved NTNU i flere år under navnet Ingvill Holden. I dag jobber hun som matematikk- og fysikklærer ved Lillestrøm videregående skole i Akershus. Angus McLaren. Angus McLaren (født 3. november 1988 i Leongatha i Victoria) er en australsk skuespiller. Han er best kjent for. Angus McLaren har også hatt en rolle i The Amanda Show i en episode der han var Zane Beber, den nye skole gutten. Tidligere karriere. Angus McLaren gikk på University of Victoria der han studerte musikk, dans og drama i tre år. Sluk (avløpssystemer). Et sluk er den synlige delen av et avløp i et større vannavtakssystem. Sluket er ofte i metall, med en sil som skal hindre innhold som kan tette opp rørene videre. Sluk brukes til å fjerne overflatevann fra gater og plasser og noen steder fra plenanlegg og beplantninger. Disse skal etter forskriftene lede overflatevann til egne renseanlegg eller felles kloakkanlegg før vannet slippes ut igjen. Sluk finnes for å ta mot og fjerne vann fra gulvnivå i våtrom, for eksempel i dusj. Det er viktig at det er tilstrekkelig fall mot sluket (gulvet i våtrom heller eriktig vei) slik at vannet ledes bort. Sluket er koblet til bygningens avløpssystem via en vannlås som forhindrer at lukt kommer opp fra avløpssystemet. Dersom sluket tørker ut vil gasser fra avløpssystemet kunne trenge opp. Slik uttørking kan forebygges ved at vannlåsen tilsettes vegetabilsk olje eller frostvæske. Presidentvalget på Sri Lanka 2010. Presidentvalget på Sri Lanka 2010 var det siste presidentvalget på Sri Lanka. Valget ble annonsert den 23. november 2009, da sittende president Mahinda Rajapaksa besluttet å søke et nytt mandat før utløpet av hans første periode som går ut i 2011. Valget ble avholdt den 26. januar 2010, og nominasjonene gikk frem til 17. desember 2009. Mahinda Rajapaksa, som ble valgt til president i 2005, var kandidaten til det sittende regjeringspartiet Frihetsalliansen (UFPA). Motkandidaten var den tidligere sjefen for den Srilankesiske hæren, general Sarath Fonseka. Fonseka har blitt støttet av en rekke opposisjonsparti, inkludert United National Party (UNP) og Janatha Vimukhti Peramuna (JVP). Presidentmakten og presidentvalg. Grunnloven på Sri Lanka tillater en sittende president å skrive ut gjenvalg etter fire år i presidentens første periode. I henhold til denne bestemmelsen kunngjorde president Mahinda Rajapaksa den 23. november 2009 at han hadde intensjoner om å avholde presidentvalg før utgangen av hans nåværende periode, og stilte opp til en ny presidentperiode. Kommissæren for valg på Sri Lanka, Dayananda Dissanayake annonserte den 27. november at presidentvalget skulle avholdes den 26. januar 2010, og nominasjonsprosessen startet 17. desember 2009. I følge valginstituttet på Sri Lanka vil 14 088 500 srilankesere ha stemmerett ved valget, noe som er en økning fra valget i 2005, da tallet var 13 327 160 stemmeberettigete. I følge grunnloven på Sri Lanka velges presidenten for en periode på seks år. Over 11 000 valglokaler vil bli satt opp rundt på øya for å gjøre det mulig for innbyggerene til å avgi stemme ved valget. Valgdeltakelsen ble til slutt på rundt 70 %. Mahinda Rajapaksa. I november 2009 besluttet regjerende president Mahinda Rajapakse å avslutte sin seksårsperiode nesten to år for tidlig, og søke et nytt mandat og en ny seksårsperiode som president. Hovedårsaken til det tidlige valget var Rajapaksas ønske om å dra nytte av sin økte popularitet etter nederlag til Tamiltigrene (LTTE), noe som førte til slutten på 26 års borgerkrig på Sri Lanka i mai 2009. Dette var en bragd de forrige tre presidentene på Sri Lanka mislyktes i å oppnå, og resulterte i Rajapaksas parti Frihetsalliansen vant provinsvalget etter krigens slutt. Sarath Fonseka. General Sarath Fonseka regnes som en nasjonalhelt siden han fikk slutt på Sri Lankas borgerkrig da han tjenestegjorde som sjef for den srilankesiske hæren fra 2005 til 2009. Etter den militære seieren økte spenningene mellom president Rajapakse og General Fonseka, som senere anklaget Rajapaksa for å skvise han ut å ta all æren selv. Opposisjonspartiene forventet nyvalg og nærmest ba Fonseka om å stille som en "felles kandidat" fra opposisjonen og utfordre Rajapakse, som nøt betydelig popularitet etter krigen. Etter uker med rykter trakk Fonseka seg tilbake fra det militære og i november 2009 kunngjorde han sitt kandidatur. Resultater. Rajapaksa vant alle distrikter utenom to. Mahinda Rajapaksa vant valget etter å ha vunnet distriktene 20 mot 2. Rajapaksa er altså vinner av valget og sitter i seks år til. Jäppilä. Jäppilä er en tidligere kommune i landskapet Södra Savolax i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 2002. Jäppilä var en finskspråklig kommune. Den 1. januar 2004 ble kommunene Jäppilä, Virtasalmi og Pieksämäki landkommune slått sammen til den nye kommunen Pieksänmaa. Den nye kommunen bestod i bare tre år. Den 1. januar 2007 ble Pieksänmaa innlemmet i byen Pieksämäki. Liste over ordførere i Tydal. Liste over ordførere i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Tydal Virtasalmi. Virtasalmi er en tidligere kommune i landskapet Södra Savolax i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 2002. Virtasalmi var en finskspråklig kommune. Den 1. januar 2004 ble kommunene Jäppilä, Virtasalmi og Pieksämäki landkommune slått sammen til den nye kommunen Pieksänmaa. Den nye kommunen bestod i bare tre år. Den 1. januar 2007 ble Pieksänmaa innlemmet i byen Pieksämäki. Pieksämäki landkommune. Pieksämäki landkommune (svensk: "Pieksämäki landskommun", finsk: "Pieksämäen maalaiskunta") er en tidligere kommune i landskapet Södra Savolax i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 2002. Pieksämäki landkommune var en finskspråklig kommune. Den 1. januar 2004 ble kommunene Jäppilä, Virtasalmi og Pieksämäki landkommune slått sammen til den nye kommunen Pieksänmaa. Den nye kommunen bestod i bare tre år. Den 1. januar 2007 ble Pieksänmaa innlemmet i byen Pieksämäki. Elgøye. Elgøye var en tidligere figur som man fant i barne-tvs åpnings-intro på NRK1 sammen med Fantorangen (da het han orangufanten) og Kuraffen. Elgøye var en blanding av elg og fugl. Etter at NRK Super kom på skjermen fikk Orangufanten navnet Fantorangen og Elgøye ble tatt av skjermen. Men fremdeles er han å finne i et av spillene på Manaid-TVs hjemmesider. Hitachinaka kraftverk. Hitachinaka kraftverk er et varmekraftverk i Japan, og ligger ved kysten i Ibaraki-prefekturet, nordøst for Tokyo-området.. Installert produksjonseffekt er 1000 MW, fordelt på 1 blokk. Operatør er Tokyo Electric Power Co., Inc. (TEPCO). Anlegget ble utbygd omkring årene 2000–2003. Brenselkilden er kull og subsidiært råolje, men normalt kommer all kraftproduksjon fra kullfyring. Rensesyskemet er delvis kalksteinbasert og gir gips som sluttprodukt. Teknologien er levert av Hitachi. Ishikawa kraftverk. Ishikawa kraftverk er et varmekraftverk i Japan, og ligger på Okinawa-øya. Installert produksjonseffekt er 562 MW, fordelt på 4 blokker. Operatør er Okinawa Electric Power Co., Inc. Anlegget ble utbygd omkring årene 1972–1986. Brenselkilden er kull og råolje. Teknologien er levert av Kawasaki. Kashima kraftverk. Kashima kraftverk er et varmekraftverk i Japan, og ligger i Ibaraki-regionen. Installert produksjonseffekt er 507 MW, fordelt på 1 blokk. Operatør er Sumitomo Metal Industries Ltd. Anlegget ble utbygd omkring årene 1972–2007. Brenselkilden er kull. Teknologien er levert av Toshiba. Kin kraftverk. Kin kraftverk er et varmekraftverk i Japan, og ligger på Okinawa. Installert produksjonseffekt er 440 MW, fordelt på 2 blokker. Operatør er Okinawa Electric Power Co Ltd. Anlegget ble utbygd omkring årene 2000–2003. Brenselkilden er kull. Teknologien er levert av Hitachi. Umbra. Umbra er et latinsk uttrykk, og betyr «skygge». I flertall sier man umbrae eller umbræ. Man kan også omtale et objekt eller et tema som umbralsk, som betyr at det er totalt eller delvis ukjent/tildekket. Eksempel på umbra, penumbra og antumbra utenom astronomi. Uttrykkene umbra, penumbra og antumbra er navn på tre deler av skyggen laget av en lyskilde. For en lyskilde som kommer fra ét punkt, består skyggen av bare umbra. Uttrykkene brukes som regel i sammenheng med himmellegemer. Umbra. Umbra (Latin for "skygge") er det mørkeste punktet i en skygge. I skyggen er ingen del av lyset fra den gitte lyskilden tilstede. I astronomi vil en som ser en solformørkelse fra umbraen, se en total formørkelse. Penumbra. Penumbra (fra det latinske ordet "paenes" "nesten" og "umbra" "skygge") er området hvor bare en del av lyskilden er dekket til. En som ser en solformørkelse fra penumbra vil oppleve en delvis formørkelse. Antumbra. Antumbra er når objektet som lager skygge er helt omsluttet av lyskilden. Dersom en som ser en solformøfkelse fra antumbra beveger seg nærmere lyskilden, vil størrelsen på objektet øke helt til det oppnår full umbra, eller total formørkelse. En som ser en slik solformørkelse opplever en annulær formørkelse. Jordens skygge (i rikitge proporsjoner) i forhold til månen (den gule prikken). Maizuru kraftverk. Maizuru kraftverk er et varmekraftverk i Japan, og ligger i Kyoto-distriktet. Installert produksjonseffekt er 900 MW, fordelt på 1 blokk. Operatør er Kansai Electric Power Co Ltd. Anlegget ble utbygd omkring årene 2000–2003. Brenselkilden er kull. Teknologien er levert av bl.a Melco. Matsuura kraftverk. Maizuru kraftverk er et varmekraftverk i Japan, og ligger i Saga-distriktet. Installert produksjonseffekt er 900 MW, fordelt på 1 blokk. Operatør er Kyushu Electric Power Co Ltd. Anlegget ble utbygd omkring årene 1985–1989. Brenselkilden er kull. Teknologien er levert av Hitachi. Misumi kraftverk. Misumiu kraftverk er et varmekraftverk i Japan, og ligger i prefekturet Shimane. Installert produksjonseffekt er 1000 MW, fordelt på 1 blokk. Operatør er Chugoku Electric Power Co Ltd. Anlegget ble utbygd omkring årene 1995–1998. Brenselkilden er kull. Teknologien er levert av bl.a Melco. Heinola landkommune. Heinola landkommune (svensk: "Heinola landskommun", finsk: "Heinolan maalaiskunta") er en tidligere kommune i landskapet Päijänne-Tavastland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1992. Heinola landkommune var en finskspråklig kommune. I 1997 ble Heinola landkommune slått sammen med Heinola by. Nakoso kraftverk. Nakoso kraftverk er et varmekraftverk i Japan, og ligger i Fukushima-distriktet. Installert produksjonseffekt er 1625MW, fordelt på 1 blokk. Operatør er Joban Kyodo Power Co Ltd. Anlegget ble utbygd omkring årene 1966–1983. Brenselkilden er kull og råolje. Teknologien er levert av Hitachi og Toshiba. Nanao-Ohta kraftverk. Nanao-Ohta kraftverk er et varmekraftverk i Japan, og ligger i Ishikawa-distriktet. Installert produksjonseffekt er 1200 MW, fordelt på 2 blokker. Operatør er Hokuriku Electric Power Co Ltd. Anlegget ble utbygd omkring årene 1995–1998. Brenselkilden er kull. Teknologien er levert av Toshiba. Rebecca Angus. Rebecca Louise Angus er en engelsk kvinnelig fotballspiller fra Redcar utenfor Middlesbrough i Nord-England. Hun begynte sin fotballkarriere i Marton Ladies FC i Middlesbrough, før hun dro til Carson Newman College i Tennessee i USA, der hun spilte på collegelaget Carson Newman Lady Eagles i South Atlantic Conference. Angus ble, sammen med lagkamerat Claire Ramsdale, valgt ut av Kolbotn, og kom med laget i januar 2007. Angus viste seg som en god målscorer, men det var i en annen posisjon hun fikk mest oppmerksomhet. Norges Fotballforbund lot ikke Kolbotn få dispensasjon ettersom de manglet målvakt, og Angus fikk da den oppgaven. Angus ble etter hvert dømt for viljehands utenfor sekstenmeteren, en avgjørelse som var kontroversiell. Avgjørelsen ga rødt kort til Angus, og det påfølgende frisparket gikk i mål. Imidlertid kom hun sterkt tilbake i løpet av sesongen, og var med på å sikre en andreplass for Kolbotn bak Røa. Angus ble med 11 mål lagets tredje mestscorende spiller. I 2008 gikk det dårlig for Angus som slet med skader i begge anklene. 2009-sesongen var bedre for henne, og i begynnelsen av 2010 ble hun beskrevet som «ei ekte Kolbotn-jente» på klubben sin side. Imidlertid ble sesongen hennes siste for Kolbotn. Den endte med en tredjeplass på tabellen, og 10 mål for Angus, som deretter dro til Jitex BK. I Jitex fikk hun mye spilletid, startet i 14 kamper og kom inn i tre. Likevel ble det bare tre mål på henne. Den 14. november ble hun presentert som Vålerenga-spiller. Angus ble tatt ut til det engelske U23-landslaget, og den 11. februar 2008 scoret hun i en kamp mot USA. Reihoku kraftverk. Reihoku kraftverk er et varmekraftverk i Japan, og ligger i Kumamoto-distriktet. Installert produksjonseffekt er 1400 MW, fordelt på 2 like store blokker. Operatør er Kyushu Electric Power Co Ltd. Anlegget ble utbygd omkring årene 1995–2003. Brenselkilden er kull. Teknologien er levert av Toshiba. Sakata kraftverk. Sakata kraftverk er et varmekraftverk i Japan, og ligger i prefekturet Yamagata. Installert produksjonseffekt er 700 MW, fordelt på 2 like store blokker. Operatør er Joban Kyodo Power Co Ltd. Anlegget ble utbygd omkring årene 1975–1978. Brenselkilden er kull, tungolje og dieselolje. Teknologien er levert av Hitachi og Toshiba. Sendai kraftverk. Sendai kraftverk er et varmekraftverk i Japan, og ligger i Miyagi-prefekturet. Installert produksjonseffekt er 525 MW, fordelt på 3 like store blokker. Operatør er Tohoku Electric Power Co Ltd. Anlegget ble utbygd omkring årene 1959–1962. Brenselkilden er kull, og råolje. Teknologien er levert av Hitachi og GE Power. Shin-Isogo kraftverk. Shin-Isogo kraftverk er et varmekraftverk i Japan, og ligger i Kanagawa-distriktet. Installert produksjonseffekt er 600 MW, fordelt på 1 blokk. Operatør er J-Power Co. Anlegget ble utbygd omkring årene 2000–2002. Brenselkilden er kull. Teknologien er levert av Fuji og Siemens. Shin-Onoda kraftverk. Shin-Onoda kraftverk er et varmekraftverk i Japan, og ligger i Yamaguchi prefekturet. Installert produksjonseffekt er 1000 MW, fordelt på 2 like store blokker. Operatør er Chugoku Electric Power Co Ltd. Anlegget ble utbygd omkring årene 1985–1987. Brenselkilden er kull. Teknologien er levert av Toshiba. Shinko Kobe kraftverk. Shinko Kobe kraftverk er et varmekraftverk i Japan, og ligger i Hyogo-distriktet. Installert produksjonseffekt er 1400 MW, fordelt på 2 like store blokker. Operatør er Shinko Kobe Power Co Ltd. Anlegget ble utbygd omkring årene 2002–2004. Brenselkilden er kull Teknologien er levert av Hitachi. Barne-TV Bladet. Barne-TV Bladet var et blad basert på Barne-TV, der leseren fikk være med programlederne på morsomme sprell og fikk vite hva som ville skje på TV og nettfronten for barn utover. Bladet ble utgitt på begynnelsen av 2000-årene. Dukkemann. «Dukkemann» var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1967 og ble fremført på norsk av Kirsti Sparboe. Melodien ble skrevet av Tor Hultin og teksten ble skrevet av Ola B. Johannessen. Sangen er en ballade, hvor jeg-personen sammenlikner livet med det å være en marionett. Hun beskriver en dukke, som synes å ha et kynisk syn på verden, kun for å få sine strenger kuttet. Således, synger hun, burde lytterne huske på å gripe livet med begge hendene lik dansende dukker. Sangen ble fremført som trettende bidrag om kvelden 8. april 1967 etter Spanias Raphael med «Hablemos del amor» og før Monacos Minouche Barelli med «Boum-Badaboum». Da avstemningen var ferdig, hadde den fått to poeng og havnet på en fjortendeplass blant 17 deltakere. Kirsti Sparboe har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Triola TN 466 i 1967. Tachibana-wan kraftverk. Tachibana-wan kraftverk er et varmekraftverk i Japan, og ligger i Tokushima-distriktet. Installert produksjonseffekt er 2100 MW, fordelt på 3 like store blokker. Operatør er Shikoku Electric Power Co Ltd. Anlegget ble utbygd omkring årene 1995–2000. Brenselkilden er kull, og subsidiært råolje. Teknologien er levert av Hitachi og Toshiba. Iver Johan Unsgård. Iver Johan Unsgård (født 26. juni 1903 i Tydal, død 30. juni 1993) var en norsk anleggs- og skogsarbeider, småbruker og politiker (Ap). Han hadde ingen høyere utdannelse bortsett fra folkehøyskole fra 1924. Han var først engasjert som styremedlem og senere formann i Tydal AUF i 1920-årene, og var senere formann i Tydal Arbeiderparti 1947–1948. Medlem av Tydal herredsstyre 1945–1947, ordfører 1947–1958, samt formannskapsmedlem 1958–1959. Medlem av Sør-Trøndelag fylkesting 1947–1958. Unsgård var innvalgt på Stortinget fra Sør-Trøndelag 1958–1969, og var 3. vararepresentant 1954–1957. Tsuruga kraftverk. Tsuruga kraftverk er et varmekraftverk i Japan, og ligger i prefekturet Fukui. Installert produksjonseffekt er 21200 MW, fordelt på 3 like store blokker. Operatør er Hokuriku Electric Power Co Ltd. Anlegget ble utbygd omkring årene 1991–2000. Brenselkilden er kull. Teknologien er levert av Toshiba. Konginkangas. Konginkangas er en tidligere kommune i det finske landskapet Mellersta Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1988. Konginkangas var en finskspråklig kommune. Den 1. januar 1993 ble Konginkangas slått sammen med Äänekoski kommune. Tomato-atsuma kraftverk. Tomato-atsuma kraftverk er et varmekraftverk i Japan. Installert produksjonseffekt er 1650 MW. Operatør er Hokkaido Electric Power Co Ltd. Anlegget ble utbygd omkring årene 1995–2000. Brenselkilden er kull. Teknologien Gubben og katten. Gubben og katten (svensk: "Pettson och Findus") er hovedpersonene i en serie barnebøker av den svenske forfatteren Sven Nordqvist om den gamle, vimsete gubben Pettersen og hans hyperaktive, snakkende katt Findus, som bor på et lite, avsidesliggende småbruk. Bøkene er svært populære, og har blitt bearbeidet til dataspill, tegneserie, teaterforestillinger, kinofilmer og tv-serie. Hekinan kraftverk. Hekinan kraftverk er et varmekraftverk i Japan. Installert produksjonseffekt er 4100 MW. Operatør er Chubu Electric Power Co Ltd. Anlegget ble utbygd omkring årene 1995–2000. Brenselkilden er kull. Toyama Shinko kraftverk. Toyama Shinko kraftverk er et varmekraftverk ved innløpet til Toyamabukta i prefekturet Toyama i Japan. Installert produksjonseffekt er 2700 MW. Operatør er Hokuriku Electric Power Co Ltd, mens Sumitomo aluminiumsverk er deleier i to av blokkene (2 x 350 MW olje- og kullfyrt), mens enhet 3-4 er utelukkende oljefyrte (2 x 500 MW). Anlegget ble utbygd omkring årene 1970–1981. Brenselkilden er kull, fyringsolje og råolje. Port Chalmers. Port Chalmers er hovedhavnen til byen Dunedin, New Zealand. Selv om det har vært en forstad siden den lokale omorganiseringen i 1980 er den fremdeles ansett, av de fleste menneskene i Dunedun, som en egen by med omtrent innbyggere. Port Chalmers ligger ti kilometer inne i Otago Harbour, omtrent femten kilometer nordøst for sentrum av Dunedin. Mye av Port Chalmers ligger på en liten kupert halvøy i den nordlige enden av det som er et stort tørrlagt område som nå er området for Dunedins containerhavn. Nær den sørøstlige kysten av denne halvøya ligger øyene Kamau Taurua og Rakiriri, som ligger ovenfor havnen, mellom Port Chalmers og Otago-halvøya. Før den lokale omorganiseringen i 1980-årene bestod Port Chalmers av det sentrale området Roseneath, Sawyers Bay, Aramoana og en rekke andre forsteder. De omkringliggende landsbyene Long Beach, Purakanui og flere andre mindre nærliggende landsbyer og gårder var også en del av Port Chalmers. Selv om havnen på den andre siden av Port Chalmers regelmessig blir utvunnet er det meste av aktiviteten sentrert på Port Chalmers snarer enn på det sentrale Dunedin. Deler av grunnene til dette er bredden på Victoriakanalen, den ene delen av Otago Harbour som er farbar for store skip, som gjør det langt enklere å foreta sidefortøyninger ved Port Chalmers, nærmere åpent hav. Eventuelle store skip som går inn i den øvre havnen og Dunedins egne verft må styres ut ved hjelp av slepebåter. Forstaden ble sist besøkt av Robert Falcon Scott før han satte kursen mot Antarktis. Et stort monument i stein står nå over byen, dedikert til Scotts siste ekspedisjon. Det meste av Port Calamers økonomiske aktiviteter er sentrert rundt containerterminalen. Fisking, av historisk betydning, er nå bare en liten del av økonomien. Den kreative kunsten er også en viktig del for byens økonomi; Port Chalmers og de omkringliggende bydelene Careys Bay, Roseneath og Sawyer Bay har et blomstrende kunstsamfunn, og byen regnes som et fristed for de med alternative livsstiler. Bemerkede innbyggere i byen inkluderer blant annet māorikunstneren Ralph Hotere. Port Chalmers var også navnet på et skip som seilte mellom England, Australia og New Zealand på begynnelsen av det 20. århundre. Skipet ble torpedert i midten av oktober 1940 og sank. Deler av mannskapet overlevde etter fjorten dager på sjøen i en livbåt. Haramachi kraftverk. Haramachi kraftverk er et varmekraftverk i Japan. Installert produksjonseffekt er 2 000 MW. Operatør er Tohoku Electric Power Co Ltd. Brenselkilden er kull. Dette er et såkalt "superkritisk" kraftverk som fyrer med svært høyt trykk, selv når kokerne går på lav fyring. Dette øker utnyttelsesgraden i kraftverket. Takehara kraftverk. Takehara kraftverk er et varmekraftverk i Japan. Installert produksjonseffekt er 1300 MW. Operatør er EPDC Co. Anlegget ble utbygd omkring årene 1995–2000. Brenselkilden er kull. Noshiro kraftverk. Noshiro kraftverk er et varmekraftverk i Japan. Installert produksjonseffekt er 1200 MW. Operatør er Tohoku Electric Power Co Ltd. Säynätsalo. Säynätsalo er en tidligere kommune i det finske landskapet Mellersta Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1988. Säynätsalo var en finskspråklig kommune. Den 1. januar 1993 ble Säynätsalo kommune slått sammen med byen Jyväskylä. Matsushima kraftverk. Matsushima kraftverk er et varmekraftverk i Japan. Installert produksjonseffekt er 1000 MW. Operatør er EPDC Co. Anlegget ble utbygd omkring årene 1995–2000. Brenselkilden er kull. Paul Svedenborg. Paul Svedenborg (født 24. april 1947) er en norsk sjakkspiller som har vunnet Norgesmesterskapet i sjakk to ganger, i 1966 og 1967. Paul Svedenborg bor i Narvik og spiller for Narvik sjakklubb. Han deltok på det norske landslaget i sjakkolympiadene i 1964 i Tel Aviv og i 1968 i Lugano. Svedenborg sin spillstil er prega av aktivt spill, der han søker utvikling og rom, til prisen av materiell og/eller bondestruktur. I åpningsteori har Svedenborg fått en variant oppkalt etter seg i Lettisk gambit. Etter 1.e4 e5 2.Sf3 f5 3.Lc4 fxe4 4.Sxe5 så har Svedenborg vist at 4...d5 er spillbart, og denne varianten bærer nå hans navn. Selv om trekket var kjent tidligere, så viste Svedenborg at den svarte stillinga var holdbar etter 5.Dh5+ g6 6.Sxg6 hxg6 7.Dxg6+ Kd7, i stedet for den gamle varianten Ke7. Houshi kullkraftverk. Huayang Houshi kullkraftverk, også kjent som "Hua Yang Houshi kullkraftverk", er et stort kullkraftverk i Fujian-provinsen i det østre Folkerepublikken Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 4.200 MW som gjør det til et av landets større kraftverk målt etter effekt. Det er nylig utvidet fra 3.600 MW, ved at den sjuende 600 MW-enheten ble installert. Brenselstypen er utelukkende kull. Teknologien er levert av bl.a Hitachi. Anlegget eies av et Taiwan-registrert selskap, kalt "Huayang Power Co Ltd". Dette er et av de få taiwanske kraftverket på det kinesiske fastlandet. Harald Huysman. Harald Huysman (født 7. januar 1959) er en tidligere motorsportfører fra Norge. Huysman konkurrerte blant annet i Formel Ford, Britisk Formel 3 og Indy lights. I etterkant av sin egen karriere har Huysman vært manager for briten Jenson Button. Heilongjiang Indoor Rink. Heilongjiang Indoor Rink er en skøytehall i Harbin i provinsen Heilongjiang i det nordøstlige Kina. Hallen ble åpnet 18. november 1995, og var første innendørsbane for hurtigløp på skøyter i Asia. Banen ble bygd på samme sted som den gamle utendørsbanen fra 1955. Banen ligger 141 moh. De asiatiske vinterleker i 1996 var det første store arrangementet som ble holdt i hallen. Hallen er jevnlig arena for verdenscupløp på skøyter. Svarthund. Svarthund (engelsk "black dog") er et generelt navn som gitt til skumle vesener fra folkeminne som finnes hovedsakelig på de britiske øyer. Den svarte hunden er i hovedtrekk et dyr om natten, ofte knyttet til djevelen, og når man så den var det et forvarsel om døden. Det ble beskrevet som antatt større enn en vanlig hund og med store, skinnende øyne. Svarthund er ofte knyttet til tordenvær, som med en spøkelseshund i Bungay i Norfolk som ble kalt for «Black Shuck». Slik skumle hunder knyttes også til vegkryss, steder for henrettelser og gamle gangvei og stier fra gamle dager. Opprinnelsen til fortellingene om og frykten for svarthunden er vanskelig å oppdage. Det er heller ikke vært mulig å avdekke om den har sitt opphav i de keltiske eller germanske elementene i britisk kultur. I all europeisk mytologi er hunder benyttet i nedsettende vendinger og knyttet til døden, noe som spesielt med tanke på det nære forhold som tradisjonelt har eksistert mellom hund og menneske. Antagelig er svarthunden en abstrakt hund, en "annen" hund, i motsetningen til ens "egen" kjente og tidvis kjære hund. Svarthunder som skumle vesener er blant annet Cŵn Annwn, Garmr og Cerberus, alle disse er på en eller annen måte assosiert som voktere av underverden. Denne assosiasjonen synes derfor å være knyttet til hunders generelle hang og interesse for avfall og søppel. Det er mulig at den svarte hund er den mytiske summen av disse forestillingene. Svarthundene er bortimot generelt sett på som ondskapsfull, og noen av dem, slik som "Barghest", er sagt å være direkte farlige. Noen få slik som med "Gurt Dog" i Somerset skal etter sigende ha vært harmløse. Disse hundene, eller avarter av dem har også gått igjen i skjønnlitteraturen; i Bram Stokers bok "Dracula" tar Drakula form av en stor svart hund som kan minne om en barghest. Barghest finnes også med i barneboken "The Whitby Witches", skrevet av Robin Jarvis. En monsterhund finnes i boken "The Witches" av Roald Dahl. I Sherlock Holmesboken "Hunden fra Baskerville", skrevet av sir Arthur Conan Doyle, finnes en skummel hund ute på den øde, tåkefylte engelske landsbygda som selve essensen av disse nevnte forestillingene. Lokale svarthunder på de britiske øyer. Blant de mest kjente svarthundene er Barghest fra Yorkshire og Black Shuck fra East Anglia. Andre former som er nedtegnet i folkeminne er ulike navn som «Hairy Jack», «Skriker», «Padfoot», «Cu Sith», «Galleytrot», «Capelthwaite», «Mauthe Doog», «Bogey Beast», «Guytrash», «Gurt Dog», og på kontinentet fantes «Oude Rode Ogen» i Nederland og spanske «Dip» i Catalonia. England. Svarthunder har blitt rapportert i bortimot samtlige fylker i England, unntatt Middlesex og Rutland. På Quantock Hills i Somerset skal det ha vært vennlig spøkelseshund kalt Gurt Dog. Devons Yeth-hund. Yeth-hund, også kalt for yell-hund er en svart hund som finnes i folkeminne i Devon. I henhold til Brewers "Dictionary of Phrase and Fable" er dette en hodeløs hun som er ånden til et udøpt barn. Den rasler gjennom skogene om natten og lager støy. Denne ble nevnt i Denham-traktatene, en rekke pamfletter i små opplag på midten av 1800-tallet som rapporterte om folkeminne og overtro. Også denne hunden har blitt nevnt som inspirasjon for Conan Doyles hund fra Baskerville som ble beskrevet som «en enorm kullsvart hund, men ikke en slik hund som dødelige øyne noen gang ville se». Man. I solskinn er det vanskelig å forestille seg en skummel hund vandrer rundt på festningsmurene på Peel Castle. Inntrykket endrer seg kanskje om natten. Kanaløyene. På Guernsey er det to navngitt hunder. Den ene kalles "Tchico" ("Tchi-coh" to normanniske ord for hund, hvorfra "cur" kommer fra) og er hodeløs og antatt å være et fantom av tidligere lensmann (bailiff) på Guernsey, Gaultier de la Salle, som ble hengt etter å ha falskt anklaget en av sine vasaller. Den andre hunden er kjent som "Bodu" eller "tchen Bodu" ("tchen" er "hund" på Guernsey-normannisk – "Dgèrnésiais"). Denne dukker opp vanligvis i Clos du Valle, og forutsier døden til den som ser den eller noen som står denne nær. Det nevnes også et antall andre vesener, vanligvis knyttet til stedsnavn avledet fra "bête" (udyr). I folkeminne på Jersey er denne dødens svarthund også kalt for "Tchico", men en beslektet overtro i "Tchian d'Bouôlé" (Svarthunden fra Bouley) forteller om en fantomhund som opptrer når det er forferdelig uvær. Denne fortellingen er forklart som at den ble satt ut av smuglere som ønsket å avskrekke folk for å være ute og bli vitne til piratenes bevegelser. På fastlandet Normandie er hunden referert til som "Rongeur d'Os" (beingangeren). Wales. Motpart i Wales er "gwyllgi", mørkets hund, en fryktelig gjenferd av en stor hund med fordervelig ånde og lynende røde øyne. Kanskje beslektet er Cŵn Annwn, knyttet til Annwns underverden, slik det er beskrevet i "Mabinogis fire deler", men disse vesener er beskrevet som skinnende hvite enn kullsvarte i middelalderens tekster. Ferrarbreen. Ferrarbreen er en antarktisk isbre omkring 65 km lang som renner fra platået Victoria Land vest for Royal Society Range og ned til New Harbor i McMurdo-sundet. Isbreen gjør en østlig sving nordøst for Knobhead, hvor den går sammen med Taylorbreen. Derfra fortsetter den østover langs den sørlige siden av Kukri Hills til New Harbour. Breen ble oppdaget under Discovery-ekspedisjonen, ledet av Robert Falcon Scott, og ble oppkalt etter Hartley T. Ferrar, en av ekspedisjonens geologer. Navnet Ferrarbreen ble opprinnelig gitt både til den delen av breen nedenfor den østlige svingen og til den nåværende Taylorbreen. Griffith Taylor, en av ekspedisjonens geologer under Terra Nova-ekspedisjonen, fant imidlertid bevis for at disse to ikke var to deler av en enkelt isbre, men to isbreer som møtte hverandre. Med denne oppdagelsen ga Scott navnene Ferrarbreen og Taylorbreen som i dag hovedsakelig brukes; Taylorbreen gjør en venstresving ved Cavendish Rocks og renner østover langs den nordlige siden av Kukri Hills. Bærent Bærentsen. Bærent Bærentsen (født 16. januar 1825 på Sund, død 6. desember 1896) var en færøysk offiser og politiker. Han var bror av Enok Bærentsen. Bærent Bærentsen tok examen artium og tok utdannelse i den danske hæren. Han var først sekondløytnant, og premierløytnant fra 1854. Kaptein fra 1879, oberstløytnant fra 1887, og senere oppsynsmann ved Blegdamshospitalet i København. Bærentsen var innvalgt på Folketinget 1872–1884. Mata Hari (sang). «Mata Hari» var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1976. Sangen ble fremført på norsk av Anne-Karine Strøm. Melodien er skrevet av Frode Thingnæs og teksten er skrevet av Philip A. Kruse. Sangen er et up tempo-nummer, hvor Strøm synger om de problemene sangens jeg-person møter i livet. Kuren mot dette, synger hun, er å låne noe av mystikken til Mata Hari, som hun henvender seg til i sangen. De seksuelle bedriftene til den berømte kvinnen blir implisert å ha vært betraktelige. Sangen ble fremført som niende bidrag om kvelden 3. mai 1976 etter Nederlands Sandra Reemer med «The Party's Over» og før Hellas' Mariza Koch med «Panayia Mu, Panayia Mu». Da avstemningen var ferdig hadde den fått syv poeng og endte på en attendeplass (sist) blant 18 deltakere. Anne-Karine Strøm hadde deltatt i Eurovision Song Contest to ganger før: I 1973 som medlem av vokalgruppen Bendik Singers og i 1974 som soloutøver. Per 2009 holder Strøm fremdeles rekorden i konkurransens historie i å være den eneste artisten som har kommet på en sisteplass to ganger. Første gang var i 1974 med «Hvor er du?». Strøms versjon ble utgitt på singlen Triola TN 698 i 1976. Lohnestrand. Lohnestrand er et sted på vei mellom Vigeland og Spangereid i Lindesnes kommune i Vest-Agder. Fylkesvei 460 går fra Lindesnes fyr og forbi Lohnestrand, hvor fylkesvei 423 tar av til Åvik. Christian Bærentsen. Christian Bærentsen (født 14. mai 1862 i Tórshavn, død 6. januar 1944) var en færøysk jurist og politiker. Han var sønn av Enok Bærentsen og nevø av Bærent Bærentsen. Han tok examen artium i 1880, og var cand.jur. fra 1886. I studenttiden i København var han engasjert i Føroyingafelag. Han var ansatt ved rådhuset på Frederiksberg 1886–1889, og i Justisdepartementet i København 1889–1897. Bærentsen var amtmann på Færøyene 1897–1911, og gikk av grunnet helseplager. Dommer i Østre Landsret 1911–1933. Han var innvalgt på Landstinget for Venstrereformpartiet 1902–1906. Han skrev boken "Færøsk lovsamling". Day of Mourning. "Day of Mourning" er det fjerde studioalbummet fra det canadiske deathcore-bandet Despised Icon. Jon Erling Wevling. Jon Erling Wevling (født 2. april 1973) er en norsk skuespiller. Alex Hansen. Alex Hansen (født 4. desember 1955 i Oslo) er norsk fysiker. Hans hovedvirkefelt er innen komplekse systemers fysikk. Hansen er cand. real. fra Universitetet i Oslo (1981) og Ph.D. fra Cornell University (1986). Etter flere post doc opphold, blant annet ved Ecole Normale Supérieure i Paris, habiliterte Hansen ved Universitetet i Rennes 1 i Frankrike i 1992. I 2009 ble Hansen tildelt graden Doctor honoris causa ved dette universitetet. Fra 1994 har Hansen virket som professor i fysikk ved NTNU. Professor Hansen er visepresident i IUPAP i perioden 2011-2014. Kultur i Troms. Kultur i Troms består av tre tidligere enheter i Troms fylkeskommunes kulturetat; Den kulturelle skolesekken, Musikk i Troms (landsdelsmusikerordningen) og Kulturbussen. Disse har blitt slått sammen til en enkelt avdeling av kulturetaten. Kultur i Troms er lokalisert i Harstad og har til sammen 20 ansatte. Daglig leder er Kjell Arthur Helmersen. Landsdelsmusikerne i Troms omfatter ulike genre; klassisk ved ensemblet Arctimus, folkemusikk ved ensemblet Fotefar og joik ved den ansatte musikeren Inga Juuso. Den kulturelle skolesekken (DKS) i Troms tilbyr profesjonell kunst- og kulturformidling ut i grunnskoler og videregående skoler i Troms fylkeskommune. Lorentz Høyer Buchwaldt. Lorentz Høyer Buchwaldt (født 7. desember 1841 i Viborg, død 14. desember 1933) var en dansk jurist. Han tok examen artium i 1858, og var cand.jur. fra 1865. Han arbeidet i den danske sjø- og handelsretten 1865–1878, og var sorenskriver på Færøyene 1878–1884. Buchwaldt var Færøyenes amtmann 1885–1896, og senere herredsfogd i Lejre i Danmark 1897–1904. Han var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1880–1882, og møtte senere som amtmann. SeByen. SeByen er en uavhengig TV-kanal og iPhone-kanal med fokusområde nordlige Rogaland og Sunnhordland. Kanalen sender kultur, aktuelt, sport og serier. Kanalen ble etablert 5. november 2009 av Kristen Borum og Øivind Lindøe. Kardinge. Sportcentrum Kardinge er et idrettskompleks i den nederlandske byen Groningen. Hoveddelen av anlegget er en delvis overbygd bane for hurtigløp på skøyter, men komplekset omfatter også anlegg for svømming, ishockey, tennis og squash. På denne banen ble junior-VM arrangert i 2001, ellers brukes banen for det meste til nasjonale løp. Mathias Jung. Mathias Jung (født 17. desember 1958 i Trusetal), østtysk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid. Jung vant en olympisk sølvmedalje i skiskyting under vinter-OL 1980 i Lake Placid. Han var med på det østtyske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 7,5 km stafett for menn, bak Sovjetunionen. De andre på laget var Klaus Siebert, Frank Ullrich og Eberhard Rösch. Jung ble verdensmester i skiskyting to ganger, 1981 i Lahtis og 1982 i Minsk, begge i stafett. Helse Vest IKT. Helse Vest IKT AS (HVI) er totalleverandør av IKT-tjenester til spesialisthelsetjenesten i Helse Vest, og skal være den foretrukne IKT-leverandøren basert på kostnadseffektivitet, kvalitet, lokasjon, bransjekunnskap og bred erfaring. Helse Vest IKT ble etablert i 2005 da det ble utført en sammenslåing av IKT avdelinger i Helse Vest. Helse Vest IKT har hovedkontor i Bergen og er organisert som et Aksjeselskap heleid av Helse Vest. I 2010 har Helse Vest IKT cirka 220 ansatte fordelt seks geografiske steder. Helse Vest IKT bidrar til å bedre helsetjenesten ved innovativ bruk av IKT-løsninger som er skaffet til veie, innførte og forvaltet i nær dialog med kundene. Helse Vest IKT leverer IKT-tjenester som alltid er tilgjengelige for kundene ved behov. Helse Vest IKT har det overordnede ansvaret for IKT tjenester til helseforetak i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Administrerende direktør Erik M. Hansen har ledet Helse Vest IKT siden etableringen i 2005. Før dette hadde han ledet IT-avdelingen ved Haukeland universitetssykehus i en årrekke. Helse Vest IKT samarbeider nært med tilsvarende virksomheter i de andre helseregionene Helse Nord IKT, Helse Midt-Norge HEMIT og Helse Sør-Øst Sykehuspartner. Taliban-salafister. Taliban-salafister er medlemmer av en salafistisk frittstående gruppering innen Taliban. Medlemmer av denne grupperingen skal kun ha tilhold i Kunar-provinsen i Afghanistan og er ikke i stor grad utbredt i resten av landet. Det er noe uklart hvilken forbindelse gruppen har med Taliban men de har sverget troskap til Talibans øverstekommanderende Mullah Omar. Gruppen er i stor grad inspirert av salafisme som opprinnelig stammer fra Saudi-Arabia og som ble brakt til Afghanistan av arabiske mujahedin-krigere som slåss mot den sovjetiske okkupasjonen av Afghanistan på 1980-tallet. Salafisme er en trosretning innen islam som i likhet med mange andre muslimske fundamentalister ønsker å gå tilbake til røttene av islam. Det finnes både voldelige og ikke-voldelige trosretninger innenfor salafisme. Denne grupperingen er i Norge mest kjent for å ha kidnappet den norske journalisten og fotografen Pål Refsdal den 5. november 2009 da han var i Afghanistan for å produsere filmen "Den andre siden". Franz Bernreiter. Franz Bernreiter (født 13. februar 1954 i Bärnzell), vesttysk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid. Bernreiter vant en olympisk bronsemedalje i skiskyting under vinter-OL 1980 i Lake Placid. Han var med på det vesttyske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 7,5 km stafett for menn, bak Sovjetunionen og Øst-Tyskland. De andre på laget var Hans Estner, Peter Angerer og Gerhard Winkler. Hans Estner. Hans Estner (født 7. april 1951 i Tegernsee), vesttysk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid. Estner vant en olympisk bronsemedalje i skiskyting under vinter-OL 1980 i Lake Placid. Han var med på det vesttyske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 7,5 km stafett for menn, bak Sovjetunionen og Øst-Tyskland. De andre på laget var Franz Bernreiter, Peter Angerer og Gerhard Winkler. Gerhard Winkler. Gerhard Winkler (født 17. januar 1951 i Langewiesen), vesttysk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1980 i Lake Placid. Winkler vant en olympisk bronsemedalje i skiskyting under vinter-OL 1980 i Lake Placid. Han var med på det vesttyske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 7,5 km stafett for menn, bak Sovjetunionen og Øst-Tyskland. De andre på laget var Franz Bernreiter, Peter Angerer og Hans Estner. Paulo Thiago. Paulo Thiago (født 25. januar, 1981) er en brasiliansk Jiu-jitsu- og Judo-mester. Jilin Provincial Speed Skating Rink. Jilin Provincial Speed Skating Rink er en hall for hurtigløp på skøyter i Changchun i provinsen Jilin i det nordøstlige Kina. Banen ble opprinnelig bygd som en utendørs kunstisbane i 1974, men i forbindelse med de asiatiske vinterlekene i 2007 ble banen overbygd. Banen ligger 210 moh. Banen var arena for et 09. Sergej Bulygin. Sergej Ivanovitsj Bulygin (russisk: Сергей Иванович Булыгин; født 1. juli 1963) var en sovjetisk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo. Bulygin ble olympisk mester i skiskyting under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Han var med på det sovjetiske stafettlaget som vant 4 x 7,5 km stafett for menn, foran Norge og Vest-Tyskland. De andre på laget var Dmitrij Vasiljev, Jurij Kasjkarov og Algimantas Šalna. Bulygin ble verdensmester fire ganger, alle i stafett eller lagkonkurranse. Perfect Dark Zero. Perfect Dark Zero er et førstepersonsskytespill utviklet av Rare. Man styrer Jo Dark, en førsteklasses agent som ofte går under kodenavnet "Dark Zero". Spillet er kun gitt ut på Xbox 360. Historien går over ca. tre døgn over hele verden. Ernst Reiter. Ernst Reiter (født 31. oktober 1962), vesttysk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo og 1988 i Calgary. Reiter vant en olympisk bronsemedalje i skiskyting under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Han var med på det vesttyske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 7,5 km stafett for menn, bak Sovjetunionen og Norge. De andre på laget var Peter Angerer, Walter Pichler og Fritz Fischer. Fire år senere, under 1988 i Calgary vant han en sølvmedalje, sammen med Peter Angerer, Stefan Höck og Fritz Fischer ble han nummer to på 4 x 7,5 km stafett, bak Sovjetunionen. Walter Pichler. Walter Georg Pichler (født 23. oktober 1959 i Bad Reichenhall), vesttysk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo. Pichler vant en olympisk bronsemedalje i skiskyting under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Han var med på det vesttyske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 7,5 km stafett for menn, bak Sovjetunionen og Norge. De andre på laget var Peter Angerer, Ernst Reiter og Fritz Fischer. Stemland. Stemland er ei lita grend i Valnesfjord i Fauske kommune i Nordland. Etternavn. 139 personer i Norge har etternavnet Stemland i følge Statistisk sentralbyrå. Noen av disse er Kristin Mürer Stemland, Bjørn Erik Stemland, Tore Stemland og Linn Stemland. Kiikka. Kiikka er en tidligere kommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1973. Kiikka var en finskspråklig kommune. I 1981 ble kommunene Keikyä og Kiikka slått sammen med Äetsä kommune. Den 1. januar 2009 ble Äetsä kommune sammen med kommunene Mouhijärvi og Vammala slått sammen til den nye bykommunen Sastamala. Huaibei Guoan kullkraftverk. Huaibei Guo'an kullkraftverk er et kullkraftverk i Huaibei i provinsen Anhui i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 640 MW fordelt på 2 like store enheter. Det eksisterer planer om å bygge ut ytterligere 2 x 660 MW, slik at totaleffekten i så fall kan komme opp i 1.960 MW. Anlegget er deleid av selskapet Citic Pacific og av Guoan Corporation. Like i nærheten ligger Huaibei Hushan kullkraftverk. Zhengzhou Xinli kullkraftverk. Zhengzhou Xinli kullkraftverk, også kjent som "Zhenzhou Thermal", er et kullkraftverk ved Zhengzhou i provinsen Henan i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1000 MW fordelt på 5 like store blokker. Anlegget ble bygd ut 1990–2007, og er deleid av selskapet Citic Pacific. Årsproduksjonen skal opp i 7,9 TWh elektrisk kraft. Årlig utslipp er 9,17 millioner tonn CO2. Ligang kullkraftverk. Ligang kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Jiangsu i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 3960 MW fordelt på 6 blokker. Anlegget ble bygd ut 1990–2006, og er deleid av selskapet Citic Pacific. Epark. I de ortodokse samt orientalsk-katolske kirker betegnes biskoper som eparker. Tilsvarende kalles bispedømmer "eparki", erkebiskoper "erkeepark" og erkebispedømmer "erkeeparki". Et eparki som ligger utenfor sin respektive kirkes utbredelsesområde, omtales som "eksarkat". Navnet er avledet av gresk "eparkhía" (επαρχία), som var navnet for provinsene i Det bysantinske rike. Eparki. De sivile forvaltningsdistriktene i Det bysantinske rike ble betegnet som eparki (gresk επαρχία). Et eparki tilsvarte en romersk provins, og de sistnevnte ble også omtalt som "eparkier" på gresk. Stattholderen over et eparki het "epark". Betegnelsen "eparki" har også blitt brukt om forvaltningsdistrikter i Hellas, og er de ortodokse kirkenes betegnelse for bispedømme. Shenzhen Mawan kullkraftverk. Shenzhen Mawan kullkraftverk (kinesisk "Ma Wan" betyr «Mother Bay»), også kjent under navnet "Shenzhen Xibu kullkraftverk", er et kullkraftverk i havneområdet ved millionbyen Shenzhen i provinsen Guangdong i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.800 – 1.840 MW, i 6 blokker av ca 300 MW hver. Anlegget ble bygd ut av selskapet Shenzhen Energy. Shenzhen Øst kullkraftverk. Shenzhen Øst kullkraftverk er et kullkraftverk i havneområdet ved millionbyen Shenzhen i provinsen Guangdong i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1170 MW. Anlegget ble bygd ut av selskapet Shenzhen Energy. Mollisjok fjellstue. Mollisjok fjellstue (eller "Mollesjohka, Mollesjok") i Karasjok kommune i Finnmark er en av statens fjellstuer og forvaltes av Reindriftsforvaltningen. Fjellstua har 54 sengeplasser og ligger like sør for innsjøen Iešjávri, i nærheten av Iesjokka, et av de mest fiskerike vannene i fylket. Det er omtrent like langt til Alta, Karasjok, Kautokeino og Lakselv. Fjellstua er uten veiforbindelse. Den gamle ferdselsåra mellom Alta og Karasjok er merket forbi fjellstua, og tar om lag fire dagsmarsjer. Eksarkat. Et eksarkat er et eparki (ortodokst eller orientalsk-katolsk bispedømme) som ligger utenfor utenfor sin respektive kirkes utbredelsesområde. Eksarkater kan dermed betegnes som diaspora-bispedømmer, og tilsvarer et apostolisk vikariat i den romersk-katolske kirke. Lederen av et eksarkat, "eksarken", er ikke nødvendigvis epark eller biskop. Katolske eksarkater er vanligvis immediate, men de kan også bli grunnlagt av og være underordnet f.eks. en patriark. I ortodokse kirker kan eksarken derimot være en patriarks stedfortreder, og dermed ha høyere rang enn en metropolitt. Eksarkater er ikke bundet til grensene for andre kirkers bispedømmer, og kan til og med inkludere flere land. Det ukrainsk-katolske eksarkatet for Tyskland og Norden med sete i München omfatter f.eks. alle ukrainsk-katolske troende i Tyskland, Finland, Norge og Sverige, på tvers av stats- og de romersk-katolske bispegrensene. Guangdong Heyuan kullkraftverk. Guangdong Heyuan kullkraftverk er et kullkraftverk ved millionbyen Shenzhen i provinsen Guangdong i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW fordelt på to like store enheter med fire generatorer. Anlegget ble bygd ut av selskapet Shenzhen Energy. Eksark. En eksark var stattholderen for en militær forvaltningsenhet ("eksarkat") i Det bysantinske rike. Tittelen "eksark" brukes også om enkelte ortodokse biskoper. Yongfu kullkraftverk. Yongfu kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Guangxi i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW, i blokker av 300 MW hver. Anlegget ble bygd ut av bl.a NWPCG. Zhumadian kullkraftverk. Zhumadian (Gucheng) kullkraftverk er et kullkraftverk ved Zhengzhou i provinsen Henan i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på to like store blokker. Anlegget ble bygd ut fram til 2009, og har (2012) under planlegging en ytterligere utvidelse med 2 x 1 000 MW enheter. Totaleffekten kommer med dette opp i 2 600 MW. Luoyang kullkraftverk. Luoyang kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Henan i Kina. Det ligger i byen Luoyang, i prefekturet av samme navn. Det har en opprinnelig installert produksjonskapasitet på 600 MW, i blokker av 300 MW hver. Det er i ettertid installert 2 x 165 MW og 1 x 75 MW i tillegg. Anlegget ble bygd ut av bl.a NWPCG. Baoji kullkraftverk. Baoji kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shaanxi i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 3000 MW, i blokker av 300-600 MW hver. Anlegget ble bygd ut av bl.a NWPCG. Huaneng Tongchuan kullkraftverk. Huaneng Tongchuan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shaanxi i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2400 MW, i blokker av 300-600 MW hver. Anlegget ble bygd ut av bl.a NWPCG. Hancheng kullkraftverk. Hancheng kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shaanxi i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2400 MW, i blokker av 300-600 MW hver. Anlegget ble bygd ut av bl.a NWPCG. Pucheng kullkraftverk. Pucheng kullkraftverk er et kullkraftverk i fylket Puchengi provinsen Shaanxi i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1860 MW, i blokker av 300-600 MW hver. Anlegget ble bygd ut av bl.a NWPCG, og eies av Shaanxi Huadian Pucheng Power Generation Co Ltd. Det har vært gjennomført japansk-ledede CDM-prosjekter her som reduserer CO2-utslippene med drøye 235.000 tonn årlig. Weihe kullkraftverk. Weihe Tongchuan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shaanxi i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1800 MW, i blokker av 300-600 MW hver. Anlegget ble bygd ut av bl.a NWPCG. Ningxia Shizuishan kullkraftverk. Ningxia Shizuishan kullkraftverk er et kullkraftverk i den autonome regionen Ningxia i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1320 MW, i blokker av 300-600 MW hver. Anlegget ble bygd ut av bl.a NWPCG, og siste byggetrinn vil stå ferdige i 2012. Yuheng kullkraftverk. Yuheng kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shaanxi i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW, i blokker av 300-600 MW hver. Anlegget ble bygd ut av bl.a NWPCG. Cammin bispedømme. Cammin bispedømme var et romersk-katolsk bispedømme i Pommern i dagens nordvestlige Polen og nordøstlige Tyskland. St. Johannes-katedralen i Cammin ble bygget mellom 1180 og 1350. a> viser den "geistlige" ustrekningen til Cammin bispedømme (oppe i brunt) Bispedømmet ble grunnlagt i 1140 av pave Innocent II. Siden både Magdeburg og Gniezno erkebispedømme gjorde krav på Cammin som suffraganbispedømme, løste Innocent problemet ved å eksemptere bispedømmet. Bispesetet lå først i Julin (dagens "Wolin", tysk "Wollin"), men ble i 1176 flyttet til Cammin (dagens "Kamień Pomorski", tysk også "Kammin"). Biskopene var for det meste tyske adelige og fremmet innvandringen av tysktalende bosettere. Dette førte bl.a. til (ny)grunnleggelsen av byene Kolberg ("Kołobrzeg"), Köslin ("Koszalin"), Massow ("Maszewo") og Naugard ("Nowogard"). Bispesetet ble i 1277 flyttet til Kolberg (som allerede hadde vært et bispesete i 1000, men ble gitt opp få år senere). På 1200-tallet ble Cammins biskop fyrstbiskop og ervervet store besittelser. Som verdslig hersker over dette høystiftet kom han ikke sjelden i konflikt med Pommerns hertuger. Gjennom skiftende koalisjoner med hertugdømmet Pommern og markgrevskapet Brandenburg prøvde fyrstbiskopen å sikre sin uavhengighet, men mistet i praksis i 1355 sin riksumiddelbarhet til Pommern. I løpet av reformasjonen ble Pommern 1534 protestantisk, og den siste katolske biskopen døde i 1544. De følgende biskopene var altså protestantiske, og dessuten fra 1556 samtidig hertuger av Pommern. Med freden i Westfalen (1648) ble høystiftet Cammin sammen med resten av Hinterpommern slått til Brandenburg. Den siste (protestantiske) biskopen av Cammin, Ernst Bogislaw von Croÿ, ga avkall på høystiftet i 1650. Fra katolsk hold ble bispedømmet oppfattet som tapt, og tilfalt på det kirkelige plan det apostoliske vikariat i nord. 1972 opprettet pave Paul VI et bispedømme med sete i Szczecin, som fikk navnet Szczecin-Kamień bispedømme for å knytte an til Kamieńs tidligere rolle som bispesete. Binchang kullkraftverk. Binchang kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shaanxi i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW, fordelt på blokker av 600 MW hver. Anlegget ble bygd ut av bl.a NWPCG. Qinling kullkraftverk. Qinling kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shaanxi i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 800 MW, i blokker av 400 MW hver. Anlegget ble bygd ut av bl.a NWPCG. Ninxia Ningdong Gangue kullkraftverk. Ninxia Ningdong Gangue kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shaanxi i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 660 MW, i blokker av 330 MW hver. Anlegget ble bygd ut av bl.a NWPCG. Eier og operatør er Xishan Coal Electricity Group Co Ltd. Anlegget har 270 ansatte, og genererer årlig 7,2 TWh elektrisk kraft. Zouxian kullkraftverk. Zouxian kullkraftverk (betyr "Zou fylkes kullkraftverk") er et kullkraftverk i provinsen Shandong i det nordøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2540 MW, i 4 blokker á 3-400 MW og to blokker á 600 MW hver. Anlegget ble bygd ut av bl.a NWPCG, og operatør er Huadian Power International Co Ltd. Oppstart av anleggets drift skjedde i 1985. Yongji kullkraftverk. Yongji kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shanxi i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW, i blokker av 300 MW hver. Anlegget ble bygd ut av bl.a NWPCG. Yuci kullkraftverk. Yuci kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shanxi i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW, i blokker av 300 MW hver. Anlegget ble bygd ut av bl.a NWPCG. Xiaolongtan kullkraftverk. Xiaolongtan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Yunnan i det sørvestlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 200 MW, en dobling fra første utbyggingstrinns opprinnelige ytelse som var på 2 blokker à 300 MW. Anlegget ble bygd ut av bl.a NWPCG, men eies nå av China Guodian Corporation. Lebus bispedømme. Lebus eller Lubusz bispedømme var et bispedømme på begge sider av elven Oder, som eksisterte fra 1125 til 1598. Den ble del av maktkampen mellom hertugdømmet Polen og markgrevskapet Brandenburg om det tysk–polske grenseforløpet. Bispedømmet ble grunnlagt i Lubusz (tysk "Lebus") av hertug Bolesław III av Polen. Målet med grunnleggelsen var å komme den tysk-romerske keiseren i forkjøpet med å gjøre krav på dette området. Lebus’ metropolitanbispedømme var derfor det polske erkebispedømmet Gniezno. 1248 falt imidlertid det verdslige herredømmet over bispedømmet Lebus til markgrevskapet Brandenburg og fyrsterkebispedømmet Magdeburg (som kondominium). Dermed havnet biskopen i en loyalitetskonflikt mellom hans geistlige overhode og verdslige hersker. Den langvarig tautrekning om innflytelsen over biskopen av Lebus resulterte bl.a. i at bispesetet ble flyttet østover til Górzyca (tysk "Göritz") i 1276, der det ble lagt i grus i 1325; at biskopen etter mange års eksiltilværelse returnerte til Lebus i 1354; og at bispesete ble flyttet nordvestover til Fürstenwalde (polsk "Przybór") i 1373 etter at også domkirken i Lebus hadde blitt ødelagt. 1424 lyktes Brandenburgs markgrever med å få løst Lebus fra Gniezno erkebispedømme. Lebus ble dermed suffraganbispedømme under Magdeburg erkebispedømme. Bispedømmet ble reformert i 1555. Inntil 1598 fungerte den protestantiske administratoren for Magdeburg erkebispedømme også som Lebus’ administrator; så ble bispedømmet sekularisert. Ninghai kullkraftverk. Ninghai kullkraftverk er et kullkraftverk i fylket Ninghai i provinsen Zhejiang i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 3400 MW. Brenseltypen er kull. Operatør er Beijing Guohua Electric Power Corporation, og "Shenhua Group Co Ltd". Teknologien for rensing er utviklet av Hitachi og Zhejianguniversitetet. Tuoketuo kullkraftverk. Tuoketuo kullkraftverk er et kullkraftverk ved byen Tuoketuo like øst for storbyområdet Hohhot i provinsen Indre Mongolia, i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 3 600 MW, fordelt på 6 like store generatorer. Utbyggingen skjedde i tre faser med to enheter i hver fase, ffra 2003 til 2005. Årsproduksjonen er om lag 23,3 TWh elektrisk kraft. Brenseltypen er kull, og operatør er Datang International Power Generation Company Ltd, som eier 60% av aksjene i anlegget. All kraften sendes til kraftnettet i Beijing-Tianjin-Tangshan-området. Szczecin-Kamień erkebispedømme. Szczecin-Kamień erkebispedømme er et romersk-katolsk erkebispedømme nordvest i Polen. Bispedømmet ble skilt ut av Berlin bispedømme i 1972. Bispesetet er Szczecin, men "Szczecin-Kamień" ble valgt som bispedømmets navn for å knytte an til det historiske Kamień bispedømme med sete i Kamień Pomorski (tysk "Cammin"), som hadde eksistert fra 1140 til 1544. St. Johannes-katedralen i Kamień Pomorski fungerer også som konkatedral ved siden av St. Jakobs-katedralen i Szczecin. Szczecin-Kamień bispedømme var først suffraganbispedømme under Gniezno, men ble i 1992 selv opphøyet til erkebispedømme. Som suffraganer fikk det tildelt Koszalin-Kołobrzeg og Zielona Góra-Gorzów bispedømme. Nummis. Nummis (finsk: Nummi) er en tidligere kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1973. Nummis var en finskspråklig kommune. I 1981 ble kommunene Nummis og Pusula slått sammen til den nye kommunen Nummi-Pusula. Suralaya kullkraftverk. Suralaya kullkraftverk er et kullkraftverk ved byen Merak i provinsen Banten på øya Java i Indonesia. Det har en installert produksjonskapasitet på 3 400 MW fordelt på 7 blokker á 400 eller 600 MW hver. Årsproduksjonen er om lag 24,0 TWh elektrisk kraft. Brenseltypen er kull. Utbyggingen skjedde 1980–1997. Operatør er PT Indonesia Power. Gniezno erkebispedømme. Gniezno erkebispedømme er Polens eldste og historisk mest betydningsfulle erkebispedømme. Erkebiskopen av Gniezno tituleres derfor som «primas av Polen». Historie. I år 1000 besøkte den tysk-romerske keiseren Otto III graven til sin nære venn, misjonæren Adalbert av Praha, som hadde lidd martyrdøden tre år tidligere og blitt begravd i den polske hovedstaden Gniezno. I anledning dette besøket, og med pave Sylvester IIs velsignelse, oppfylte keiseren hertug Bolesław I av Polens ønske om et eget polsk metropolitanbispedømme. Samtidig med erkebispesetet ble det opprettet suffraganbispedømmer i Kołobrzeg, Kraków, Włocławek og Wrocław. Bispedømmene Kraków og Włocławek kan muligens også ha vært noen år eldre enn Gniezno, men ble uansett lagt til Gnieznos kirkeprovins ved dens opprettelse. Det samme skjedde i 1075 med Poznań og det nygrunnlagte Płock bispedømme. Med grunnleggelsen av en egen polsk kirkeprovins hadde Polens biskoper blitt uavhengige av den tysk-romerske kirken. Dette var ikke bare av stor kirkelig, men også politisk betydning for det polske hertugdømmet. Dette spesielle forholdet mellom Polens hertuger og Gnieznos erkebiskoper kom også til uttrykk gjennom en rekke privileger. Erkebiskopen kronet de polske hertugene og kongene og var deres stedfortreder. Som "primas av Polen og Litauen" hadde (og har) erkebiskopen av Gniezno høyere rang enn andre polske erkebiskoper. Det andre polske erkebispesetet ble grunnlagt i 1375 i Lwów ("Lviv"). Etter Wienerkongressen ble Warszawa erkebispedømmet for «Kongress-Polen», mens Gnieznos kirkeprovins ble begrenset til de delene av Polen som hadde falt til Preussen gjennom Storhertugdømmet Posen. 1821 ble Poznań bispedømme lagt sammen med Gniezno erkebispedømme til Gniezno-Poznań erkebispedømme (tysk "Erzbistum Gnesen-Posen"). 1948 ble de to bispedømmene igjen skilt fra hverandre. Fra 1946 til 1992 var dessuten erkebiskopen av Gniezno samtidig (i personalunion) erkebiskop av Warszawa. Lamma kraftverk. Lamma kraftverk er et varmekraftverk like utenfor Hongkong i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 3796 MW, fordelt på 15 turbiner. Brenseltypen er kull (8 blokker) og naturgass (5 blokker), pluss to kombinasjonsblokker og en vindkraftturbin. Operatør er Hong Kong Electric Company. Utbyggingen skjedde i 1982. Ravnastua. Ravnasua fjellstue ligger ca.3 mil fra Karasjok og er helt spesiell med sine naturskjønne omgivelser. Den første bosetninga på Ravnastua var ca.1850. Fjellstuene har sin historie allerede på 1100 tallet. Stuene ble i sin tid opprettet for å være skysstasjon for embedsverket. Ravnastua var/er en av stoppestedene på turen mellom Karasjok og Alta. I gamle dager tok det en dag fra Karasjok til Ravnastua og videre en dag til neste fjellstue (Mollisjok). For å komme til Ravnastua kjører man etter bilvei ca 13 km til Assebakti, deretter er det ca. 17 km. Gangvei, kjerrevei, skiløype eller scooterløype. Fjellstua kan ta i mot 30 personer for overnatting. Servering av mat til maks 24 personer (frokost, lunsj og middag) Møte og konferanserom for 24 personer. Fjellstua har eget kraftverk til lys. Poznań erkebispedømme. Poznań erkebispedømme ble grunnlagt i 968 og er dermed Polens eldste bispedømme. 1948 ble det opphøyet til erkebispedømme. Historie. Den første biskopen i Polen, Jordanes, ble sendt til Poznań av pave Johannes XIII i 966 for å døpe hertug Mieszko I av Polen. To år etter at hertugen hadde gått over til kristendommen, ble bispedømmet opprettet. Det lå i Magdeburgs kirkeprovins og omfattet hele hertugdømmet Polen. Med grunnleggelsen av erkebispedømmet Gniezno og bispedømmene Kołobrzeg, Kraków, Włocławek og Wrocław i år 1000 samt av Płock i 1075 ble bispedømmets størrelse kraftig redusert. Landskapet Masovia inkludert Warszawa i det østlige Polen forble imidlertid hos Poznań, slik at bispedømmet var todelt. 1075 ble også Poznań bispedømme lagt til Gnieznos kirkeprovins, etter å ha vært immediat. Først i 1798 ble den østlige delen av bispedømmet, dvs. Masovia, skilt ut som Warszawa bispedømme. 1821, mens Vest-Polen gjennom Storhertugdømmet Posen lå under prøyssisk styre, ble Poznań bispedømme lagt sammen med Gniezno erkebispedømme til Gniezno-Poznań erkebispedømme (tysk "Erzbistum Gnesen-Posen"). 1948 ble de to bispedømmene igjen skilt fra hverandre. Poznań fikk beholde erkebispetittelen, men hadde foreløpig ingen suffraganer. Først i 1992, da Kalisz bispedømme ble opprettet bl.a. med deler av Poznań erkebispedømme, ble Poznań opphøyet til metropolitanerkebispedømme. Wrocław erkebispedømme. Wrocław erkebispedømme ble grunnlagt i år 1000 og er dermed et av Polens eldste bispedømmer. Det ble opphøyet til erkebispedømme i 1930. Historie. Grunnleggelsen skjedde samtidig med opprettelsen av Gniezno erkebispedømme og den polske kirkeprovinsen. Biskopen i Wrocław var ansvarlig for landskapet Schlesien. Frem til 1051 var biskopene lite akseptert av den fremdeles stort sett hedenske befolkningen og måtte tilbringe flere år på flukt. Etter at hertug Henrik IV av Polen i 1290 godtok biskopens verdslige herredømme over hertugdømmet Nysa, førte biskopene tittelen "fyrstbiskop". 1348 aksepterte fyrstbiskopen kongen av Böhmen som lensherre. Bispedømmet var dermed, selv om det på det kirkelige plan fremdeles lå under den polske metropolitten i Gniezno, blitt en del av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Men selv om biskopene beholdt sine verdslige besittelser og fortsatte å føre fyrstbiskop-tittelen (faktisk helt frem til 1918), ble de aldri riksumiddelbare, dvs. var ikke "riks"fyrster. På 1430-tallet ble store deler av Schlesien reformert. Bare de sydligste delene, som også omfattet hertugdømmet Nysa, forble katolske. Etter at Schlesien i 1526 sammen med Böhmen kom til huset Habsburg, var katolisismen igjen på fremmarsj. Etter den første schlesiske krig kom mesteparten av Schlesien i 1742 til det protestantiske Preussen. Bispedømmet "Breslau", som det het på tysk, var nå delt mellom Preussen og Østerrike. Pave Pius VII reagerte på dette i 1821 ved å eksemptere bispedømmet, dvs. løse det fra erkebiskopen i Gniezno og stille det umiddelbart under Den hellige stols administrasjon. Samtidig ble bispedømmet utvidet med Brandenburg (inkludert Berlin) og Pommern, som siden reformasjonen hadde ligget under det apostoliske vikariat i nord. De prøyssiske besittelsene av hertugdømmet, inkludert residensbyen Nysa (tysk "Neiße") ble sekularisert i 1810. På den østerrikske siden fortsatte hertugdømmet Nysa å eksistere frem til 1850, da besittelsene ble sekularisert også der. Etter første verdenskrig måtte Det tyske rike avstå Schlesiens sydøstlige del rundt byen Katowice til Polen. For dette området ble det derfor i 1922 opprettet en apostolisk administrasjon, som ble opphøyet til Katowice bispedømme i 1925. Til gjengjeld ble Breslau bispedømme i 1930 opphøyet til metropolitanerkebispedømme over de østlige delene av Preussen, dvs. bispedømmene Ermland (Øst-Preussen), Berlin (Brandenburg og Pommern) og Schneidemühl (Posen/Vest-Preussen). De to sistnevnte ble opprettet samtidig med Breslaus opphøyelse, mens Ermland hadde overlevd fra middelalderens kirkeprovins Riga. Etter andre verdenskrig ble bispedømmet delt opp i fire apostoliske administrasjoner: tre med sete i Wrocław, Opole og Gorzów for de delene som hadde blitt polsk; og én med sete i Görlitz for den gjenværende tyske delen. Arbeidet til de polske administratorene ble delvis hindret av det kommunistiske styre i Polen. Først i 1972 fikk Wrocław en ny erkebiskop, og forholdene ble tilpasset de nye grensene: Berlin og Görlitz ble løst fra Wrocław; Schneidemühl ble opphevet; Górzow og Opole ble opphøyet til bispedømmer og underlagt Wrocław som suffraganer; og det forhenværende grevskapet Kladsko ble overført fra Praha erkebispedømme til Wrocław. Motsatt ble tsjekkisk Schlesien i 1978 overført fra Wrocław til Olomouc erkebispedømme. Ved omstruktureringen av Polens bispedømmer i 1992 ble Warmia selv opphøyet til erkebispedømme, Gorzów ble flyttet til kirkeprovinsen Szczecin-Kamień og Opole til kirkeprovinsen Katowice. Som nytt suffraganbispedømme ble Legnica bispedømme utskilt fra Wrocław erkebispedømme. Den siste endringen skjedde i 2004, da suffraganbispedømmet Świdnica ble opprettet av deler av Legnica og Wrocław bispedømme. Pusula. Pusula er en tidligere kommune i landskapet Nyland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1973. Pusula var en finskspråklig kommune. I 1981 ble kommunene Nummis og Pusula slått sammen til den nye kommunen Nummi-Pusula. Gdańsk erkebispedømme. Gdańsk erkebispedømme er et av Polens 14 romersk-katolske erkebispedømmer. Historie. Gdańsk sognet i middelalderen til Włocławek bispedømme. Rett på motsatt side av elven Wisła (innenfor dagens bykommune) begynte De tyske riddernes ordensstat med Pomesania bispedømme. Etter reformasjonen var det i lengre tid ikke noe romersk-katolsk bispedømme som omfattet Gdańsk, mens byen senere kom til Chełmno bispedømme. Situasjonen endret seg først da Gdańsk/Danzig etter første verdenskrig ble en fristat. Paven opprettet derfor i 1922 en apostolisk administrasjon for "fristaden Danzig", som ble opphøyet til bispedømme i 1925, men forble immediat. Paven bestemte grev Eduard O'Rourke som første biskop, siden han som hviterusser med irske røtter ble ansett som etnisk nøytral. Likevel ble han av Danzigs nasjonalsosialistiske regjering tvunget til å gå av i 1938. Den neste biskopen, Carl Maria Splett, ble etter andre verdenskrig arrestert av polske kommunister. Etter åtte år i fengsel fikk han reise ut til Vest-Tyskland, der han døde i 1964. 1992 ble Gdańsk opphøyet til metropolitanerkebispedømme over Pelplin og Toruń bispedømme, som samtidig hadde blitt dannet ved delingen av det tidligere Chełmno bispedømme. Donghae kraftverk. Donghae kraftverk er et varmekraftverk i Donghae i provinsen Gangwon i Sør-Korea. Det har en installert produksjonskapasitet på 440 MW fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Brenseltypen er kull antrasitt). Operatør er Korean East-West Power Co. Utbyggingen skjedde omkring 1995–1999. Hadong kraftverk. Hadong kraftverk er et varmekraftverk i Hadong i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. Det har en installert produksjonskapasitet på 3000 MW fordelt på 6 like store blokker / turbiner. Årsproduksjonen er 21,8 TWh kraft. Brenseltypen er kull. Operatør er Korean Southern Power Co. Utbyggingen skjedde omkring 1997–2001. Territorialprelaturet Schneidemühl. Territorialprelaturet Schneidemühl (tysk) eller Piła (polsk) var et tysk og senere polsk romersk-katolsk territorialprelatur som eksisterte fra 1930 til 1972. Med opprettelsen av den polske korridor etter første verdenskrig hadde mesteparten av de tyske provinsene Vestpreussen og Posen blitt gitt tilbake til Polen. På det kirkelige plan innebar det at deler av Chełmno ("Kulm") bispedømme og Poznań-Gniezno ("Posen-Gnesen") erkebispedømme fremdeles lå i Det tyske rike, men var blitt adskilt fra sine respektive bispeseter gjennom den nye statsgrensen. Erkebiskop Edmund Dalbor av Poznań-Gniezno oppnevnte derfor i 1920 en generalvikar for de berørte sognene. Området, som bestod av fire adskilte «øyer» langs den tysk-polske grensen, fikk i 1923 av pave Pius XI status som apostolisk administrasjon med sete i Tütz ("Tuczno"). Setet ble i 1926 flyttet til Schneidemühl ("Piła"). 1930 ble administrasjonen opphøyet til territorialprelatur, og samtidig løst fra Poznań-Gniezno erkebispedømme og i stedet lagt til Breslaus ("Wrocławs") kirkeprovins. Prelat Franz Hartz tok opp sitt arbeid i 1931, men måtte flykte til Vest-Tyskland i 1945. Selv om prelaturet etter andre verdenskrig lå i Polen, bestod det videre. Etter Hartz' død i 1953 valgte Polens kirkemyndigheter en kapitularvikar til prelaturet. Opphevelsen skjedde først i sammenheng med reorganiseringen av de polske bispedømmene i 1972. Prelaturets område gikk da opp i de nye bispedømmene Gorzów og Koszalin-Kołobrzeg. Schneidemühl Schneidemühl Honam kraftverk. Honam kraftverk er et varmekraftverk i provinsen Sør-Jeolla i Sør-Korea. Det har en installert produksjonskapasitet på 500 MW fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Brenseltypen er kull og tungolje. Operatør er Korean East-West Power Co. Utbyggingen skjedde omkring 1970–1973. Poryong kraftverk. Poryong kraftverk er et varmekraftverk i Boryeong i provinsen Sør-Chungcheong, Sør-Korea. Det har en installert produksjonskapasitet på 4000 MW fordelt på 8 like store blokker med gass- og damp turbiner. Det ytes 2.000 MW fra kulldrift og 2.000 MW fra gassdrift. Årsproduksjonen er 27,8 TWh kraft. Brenseltypen er kull og LNG. Operatør er Korean Midland Power Co. Utbyggingen skjedde omkring 1983–2008. Teknologien er delvis levert av Toshiba. Anlegget er et av verdens kraftigste kullkraftverk. Yongdong kraftverk. Yongdong kraftverk er et varmekraftverk i provinsen Gangwon i Sør-Korea. Det har en installert produksjonskapasitet på 325 MW fordelt på 2 blokker / turbiner. Brenseltypen er kull og antrasitt. Operatør er Korean South-East Power Co. Utbyggingen skjedde omkring 1975–1979. Teknologien er levert av Hitachi. Merete Kristiansen. Merete Kristiansen (født 1968) fra Klæbu er en norsk tidligere skihopper. Hun hoppet 100 meter i Skuibakken 17. mars 1985, som den første norske kvinne. 22. januar 1989 satte hun verdensrekord med 111 meter i Odnesbakken. Yonghungdo kraftverk. Yonghungdo kraftverk er et varmekraftverk i provinsen Incheon i Sør-Korea. Det har en installert produksjonskapasitet på 1600 MW fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Brenseltypen er kull og antrasitt. Operatør er Korean South-East Power Co. Utbyggingen skjedde omkring 2000–2004. Teknologien er levert av Alstom og Doosan. Det er under bygging ytterligere 2x870 MW blokker, slik at samlet effekt vil komme opp i 3340 MW. Yosu kraftverk. Yosu kraftverk er et varmekraftverk i provinsen Sør-Jeolla i Sør-Korea. Det har en installert produksjonskapasitet på 530 MW fordelt på 2 blokker / turbiner. Brenseltypen er kull og råolje. Operatør er Korean South-East Power Co. Utbyggingen skjedde omkring 1975–1977. Det skal i tillegg leveres en 340 MW superkritisk enhet fra Doosan-Alstom, slik at totalkapasiteten for produksjon når 870 MW. Den katolske kirke i Polen. Den katolske kirke representerer den dominerende trosretningen i Polen – rundt 90 % av befolkningen bekjenner seg til katolisismen. Kirken er organisert i 41 bispedømmer, derav 14 erkebispedømmer. Struktur. Kart over Polens romersk-katolske bispedømmer og kirkeprovinser I den følgende oversikten er kirkeprovinsene fremhevet i fet og metropolitanbispedømmer i kursiv. Personer. a> er en av Polens nasjonalhelgener Primas. Erkebiskopen av Gniezno er, som overhode for landets eldste erkebispedømme, også Polens primas. Nuntius. Pavens nuntius til Polen siden 1989 er Józef Kowalczyk. Kardinaler. Tradisjonelt utnevnes Polens primas og erkebiskopen av Kraków til kardinaler. For tiden (per 2009) fins det åtte polske kardinaler. Tre av disse har stemmerett: erkebiskopen av Kraków, Stanisław Dziwisz, samt Zenon Grocholewski, Stanisław Ryłko. De resterende er de emeriterte erkebiskopene av Gniezno og Warszawa, Józef Glemp, Kraków, Franciszek Macharski, og Wrocław, Henryk Roman Gulbinowicz; samt Andrzej Maria Deskur og Stanisław Nagy. Paver. Johannes Paul II var 1978–2005 den eneste polske paven. Klostre og valfartssteder. Historisk viktige klostre i Polen er bl.a. Jasna Góra-klosteret i Częstochowa og cistercienserklostrene Lubiąż ved Wrocław og Oliwa ved Gdańsk. De mest kjent valfartsstedene i Polen er Middelalderen. Kristningen av Polen skjedde gjennom bryllupet mellom hertug Mieszko I av Polen og den kristne bömiske prinsessen Dobrawa i 965. Året etter lot hertugen seg døpe av Jordanes, som hadde blitt sendt av pave Johannes XIII. Jordanes ble også Polens første biskop, når Poznań bispedømme ble grunnlagt i 968. Bispedømmet omfattet hele hertugdømmet Polen og lå på det kirkelige plan opprinnelig i kirkeprovinsen til Magdeburg erkebispedømme. Mieszkos og Dobrawas sønn, hertug Bolesław I av Polen, fikk i 1000 oppfylt sitt ønske om en egen polsk kirkeprovins. Dette skjedde da den tysk-romerske keiseren Otto III besøkte graven til sin nære venn, misjonæren Adalbert av Praha, som hadde lidd martyrdøden tre år tidligere og blitt begravd i den polske hovedstaden Gniezno. I anledning dette besøket, og med pave Sylvester IIs velsignelse, opprettet keiseren Gniezno erkebispedømme som Polens metropolitanbispedømme samt suffraganbispedømmene Kołobrzeg, Kraków, Włocławek og Wrocław. 1075 ble Płock bispedømme grunnlagt og sammen med Poznań bispedømme lagt til Gnieznos kirkeprovins. Med grunnleggelsen av en egen polsk kirkeprovins hadde Polens biskoper blitt uavhengige av den tysk-romerske kirken. Dette var ikke bare av stor kirkelig, men også politisk, sosial og kulturell betydning for Polen. Den katolske kirken hadde en samlende og identitetsskapende funksjon, spesielt med tanke på at Polens østlige naboer var ortodokse og de tyske naboene i vest i løpet av 1500-tallet ble protestanter. Etter at Polen hadde ervervet fyrstedømmet Halytsj-Volynia (i dagens Ukraina), ble i 1375 det opprettet en ytterligere polsk kirkeprovins med Lwów ("Lviv") som erkebispesete. Litauen, som fra 1386 dannet en personal- og senere realunion med Polen, hørte imidlertid til kirkeprovinsen Gniezno. Derimot hørte mesteparten av Østersjøkysten til andre kirkeprovinser: De tyske riddernes ordensstat i nordøst, som eksisterte fra 1230 til 1525, lå under Riga erkebispedømme; Cammin bispedømme i nordvest var immediat. 1424 mistet Gniezno også sin vestlige forpost, da Lubusz bispedømme ble overført til Magdeburgs kirkeprovins. Nyere tid. Etter Polens tre delinger (1773, 1793 og 1795) ble det opprettet en tredje kirkeprovins med sete i Mohylew ("Mogiljov/Mahiljoŭ"), som ble metropolitanbispedømmet for de bispesetene som var falt til Russland. Den katolske kirken ble møtt med en rekke represalier, først og fremst i den russiske delen av Polen, men i mindre grad også i den prøyssiske. Bare den østerrikske delen av Polen var kommet til et katolsk land, men måtte i tråd med habsburgernes opplyste absolutisme også godta en rekke innskrenkninger av kirkens uavhengighet. Etter Wienerkongressen ble det i 1818 opprettet en fjerde kirkeprovins for «Kongress-Polen» ved at det forholdsvis nye Warszawa bispedømme ble opphøyet til erkebispedømme. Dermed var kirkeprovinsene tilpasset de nye statsgrensene med Gniezno-"Poznań" som erkebispesete i den prøyssiske delen, Warszawa i den «polske», Lwów ("Lemberg") i den østerrikske og Mohylew i den (hvite)russiske. Etter første verdenskrig ble det foretatt flere justeringer. Kraków ble opphøyet til erkebispedømme bl.a. over områder som hadde falt tilbake til Polen (Katowice og Tarnów bispedømme). Wrocław ("Breslau") ble opphøyet erkebispedømme for de områdene som hadde forblitt hos Tyskland (Berlin bispedømme i Pommern, Ermland bispedømme i Øst-Preussen og territorialprelaturet Schneidemühl i områdene som grenset til den polske korridor). Gdańsk, som hadde blitt fristad, fikk opprettet et eget, nytt bispedømme, som ble direkte underlagt Den hellige stol. Den følgende oversikten gjengir de historiske kirkelige strukturene i mellomkrigstiden, dvs. kirkeprovinser og bispedømmer som per 1930 lå "helt eller delvis" i dagens eller datidens Polen. Fete navn viser at bispesetet lå innenfor "dagens" polske grenser, kursive navn at bispesetet lå innenfor "datidens" polske grenser. Etterkrigstiden. Etter andre verdenskrig tok det derimot lang tid før de kirkelige forholdene ble tilpasset til de nye grensene. Årsaken var bl.a. at Den hellige stol ikke anerkjente den nye tysk-polske grensen før Warszawa-traktaten (1970). Paven tok konsekvensen i 1972 ved å oppnevne en ny erkebiskop for Wrocław, oppheve prelaturet Schneidemühl, opprette egne bispeseter (Koszalin og Szczecin) for de polske delene av Berlin bispedømme, overføre det forhenværende grevskapet Kladsko fra Praha til Wrocław erkebispedømme og tsjekkisk Schlesien fra Wrocław til Olomouc erkebispedømme. Bispegrensene i øst ble først justert etter Sovjetunionens oppløsning: I 1991/92 ble bispesetene Białystok, Drohiczyn og Lubaczów opprettet for de polske andelene av hhv. Vilnius (Litauen), Pinsk (Hviterussland) og Lviv (erke)bispedømme (Ukraina). Under kommunistregimet hadde den katolske kirken vanskelige kår. Valget av Krakóws erkebiskop Karol Wojtyła til pave Johannes Paul II styrket imidlertid kirkens stilling betraktelig. Johannes Paul II stod også for den største omorganiseringen av kirkestrukturen i Polen: Han opprettet mellom 1991 og 2004 hele 17 nye bispedømmer, og opphøyet 9 bispedømmer til erkebispedømmer. Mesteparten av disse endringene skjedde den 25. mars 1992 med den pavelige bulle "Totus Tuus Poloniae Populus" («helt ditt polske folk»). Polen Taean kraftverk. Taean kraftverk er et varmekraftverk helt vest i Sør-Korea, Taean i Sør-Chungcheongprovinsen. Det har en installert produksjonskapasitet på 4000 MW. Brenseltypen er kull. Operatør er Korean Western st Power Co. Dette anlegget er landets nest kraftigste kullkraftverk, og et av de største i verden målt etter installert effekt. Hertugdømmet Nysa. Hertugdømmet Nysa (polsk), Neiße ("Neisse", tysk) eller Nisa (tsjekkisk) var et schlesisk fyrstedømme og høystift som bestod fra 1200- til 1800-tallet. Det ble oppkalt etter residensbyen Nisa i dagens Polen. Området kom i besittelse av Wrocławs biskop i 1199. Da Schlesien på 1200-tallet ble delt opp i en rekke små hertugdømmer, fikk også Nysa status som hertugdømme, slik at Wrocławs biskop ble anerkjent som verdslig hersker (fyrstbiskop) over området. Hertugdømmet Nysa ble dermed Wrocławs ("Breslaus") høystift'". Hertugrangen ble imidlertid ikke anerkjent av den tysk-romerske keiseren, og Nysa ble heller aldri riksumiddelbar, men lå først under Polens hertug og fra 1342 under Böhmens konge. Fyrstbiskopene utvidet etter hvert hertugdømmet med Otmuchów ("Ottmachau") og Grodków ("Grottkau"). På grunn av gruvedriften i området tiltrakk hertugdømmet seg fra 1200-tallet mange tyske bosettere. Hertugdømmet ble derfor etter hvert overveiende tysktalende. Da mesteparten av Schlesien ble erobret av Preussen i 1742, havnet også 1231 km² av hertugdømmet Nysa under prøyssisk forvaltning. Denne delen ble sekularisert i 1810. De resterende 900 km² lå i østerriksk Schlesien og forble i fyrstbiskopens besittelse inntil 1850, da også denne delen ble sekularisert. Dermed sluttet fyrst(bisp)edømmet Nysa å eksistere, selv om biskopene av Wrocław/Breslau fikk lov til å føre fyrstetittelen frem til 1918. Den østerrikske delen av det forhenværende hertugdømmet kom i 1918 til Tsjekkoslovakia (fra 1993 Tsjekkia), den prøyssiske delen i 1945 til Polen. Dangjin kraftverk. Dangjin kraftverk er et varmekraftverk i Dangjin i Sør-Chungcheongprovinsen i Sør-Korea. Det har en installert produksjonskapasitet på 2400 MW, fordelt på 4 like store blokker / turbiner. Brenseltypen er kull. Utbygger var Korea Electric Power Co. Utbyggingen skjedde i årene 1994–2001. Grevskapet Kladsko. Grevskapet Kladsko (tsjekkisk), Glatz (tysk) eller Kłodzko (polsk) var et grevskap i det nåværende sydvestlige Polen. Det tilsvarer omtrent dagens powiat Kłodzki og har navnet etter landskapets forvaltningssete Kłodzko. Landskapet utgjorde en viktig forbindelse mellom Schlesien ("Śląsk") i nord og Böhmen ("Čechy") i sør. Geografisk hører landskapet til Schlesien, siden elven Nysa Kłodzka er en bielv til Oder ("Odra"), men har politisk vært en böhmisk besittelse minst siden 900-tallet. Da keiser Lothar III av Det tysk-romerske rike fastsatte grensen mellom Böhmen og Schlesien i 1137, ble Kladskos tilhørighet til Böhmen bekreftet. Fra 1200-tallet begynte innvandringen av tyskspråklige bosettere. Landskapet var opprinnelig et borggrevskap, men ble i 1459 opphøyet til riksgrevskap. I løpet av de schlesiske kriger ble grevskapet Kladsko okkupert av Preussen i 1742 og offisielt innlemmet i den prøyssiske provinsen Schlesien i 1763. 1818 ble grevskapet opphevet som administrativ enhet. Sammen med Schlesien tilfalt området i 1945 Polen. Samchonpo kraftverk. Samchonpo kraftverk er et varmekraftverk i Sacheon i Sør-Gyeongsang, Sør-Korea. Det har en installert produksjonskapasitet på inntil 3 372 MW. Anleggets årsproduksjon er 23,7 TWh elektrisk kraft. Brenseltypen er kull og råolje. Mans lovgivende råd. Medlemmene av Det lovgivende råd er valgt av House of Keys ved hemmelig valg for en periode på fire år. Fire stykker går av hvert andre år, slik at fire medlemmer blir valgt samtidig. Et medlem må være minst 21 år gammel og ha fast bosted på Man. Tidligere var det viseguvernøren som ledet Det lovgivende råd og over Tynvalds rett (fellesmøter for Rådet og House of Keys). I dag er det imidlertid presidenten av Tynwald, som er valgt av hele Tynwald for en periode på seks år, som ex officio (i embets medfør) av Det lovgivende råd og presidere over både Det lovgivende råd og Tynwalds rett, unntatt når viseguvernøren presiderer en gang i året på Tynwald-dagen. I tillegg er den engelske kirkes biskop av Sodor og man og regjeringsadvokaten utpekt av herren av mann til å ha sete i Det lovgivende råd. Presidenten har en avgjørende stemme, biskopen kan stemme som de andre medlemmene mens regjeringsadvokaten ikke har en stemme i det hele tatt. Til tross for navnet er ikke Rådet som normalt fremmer lovgivningen (den siste loven som kom fra Rådet var "Loven om Deling av kirkebygninger" av 1986), men isteden gjennomgår lovgivningen fra House of Keys. Rådet som blir valgt av medlemmene selv har ingen betydningsfull autoritet i Tynwald. Bøffelbærslekten. Bøffelbærslekten ("Shepherdia") er en planteslekt i tindvedfamilien i ordenen Rosales. Den omfatter 3 arter som vokser i Nord-Amerika og Mellom-Amerika. Bladene er ofte avrundet lang-ovale eller svakt spatelformede, og kan være dunhårete. a>, "Shepherdia canadensis", i ungt skudd. Artene omfatter sølvbøffelbær, kanadisk bøffelbær (såpebær) og rundbladet "Shepherdia rotundifolia". Bærene er føde for bjørner og noen slags larver, og er også spiselige for mennesker. I USA og Canada lager man syltetøy og sauser av bærene. Kanadisk bøffelbær har svært bitre, gule frukter, som delvis er giftige (psykedeliske) og som derfor aldri spises direkte. Giftering. Gifteringen påtas av kvinne og mann den dag de inngår forlovelse eller ekteskap. I Norge bæres ringen vanligvis på høyre ringfinger, eller gullbrand som den også kalles. Ringen viser omverdenen at respektive mann eller kvinne har inngått i ekteskapet og lovet hverandre evig troskap. Ringen er et symbol på evigheten, da den hverken har en begynnelse eller ende. Den brukes også på venstre hånd. Britiske rettsvesen. Våpenskjold for de britiske myndigheter og Nord-Irland. Britiske rettsvesen referer til britisk lov som i Storbritannia har tre forskjellige rettssystem; engelsk lov (for England og Wales); nordirsk lov (basert på "common lov" – felles lov); ogskotsk lov (et hybridsystem basert på "civil law" (som ikke norsk motsvarighet) og bestanddeler av "common lov" – Loven om Unionen av 1707 garanterer Skottland et eget rettssystem). For øyeblikket er Overhuset den høyeste domstolen for anker for alle kriminelle og sivile rettshendelser i England, Wales og Nord-Irland, og for alle sivile rettshendelser i Skottland. Under "Loven om Konstitusjonelle reformer av 2005" skal en ny øverste domstol, "Supreme Court of the United Kingdom", trå i kraft i 2009. Den øverste domstol for jurisdiksjon i England og Wales består av ankedomstolen, "Court of Appeal, High Court of Justice" (for privatrett) og "Crown Court" (for strafferett), mens den skotsk "sheriff courts" er en motsvarighet til engelske "county courts". Intet felles lovverk. I Storbritannia finnes det ikke almen lov som isteden erstattes av delvis hevdvunne rettsregler, hvilket pleier å sammenfalle under benevnelsen uskrevne lover eller såkalte "common lov" – felles lov, til dels kongelige forordninger og parlamentsbeslutninger, såkalte "statute law" – lovfestet lov, dels såkalt "equity" – billighetsrett, det vil si rettsregler som har oppstått ved at rikskansleren har gitt mildere dom i tilfeller hvor "common law" ikke var tilstrekkelig, samt til dels i tilfeller som romersk og kanonisk rett. Sølvbuskslekten. Sølvbuskslekten ("Elaeagnus") er en planteslekt i tindvedfamilien i ordenen Rosales. Den omfatter om lag 50 arter som vokser i Asia og Australia, trolig også i Nord-Amerika (én art) og antakelig i Europa via kultivasjon. Svært mange av artene er endemiske i Kina. Bladverk av hybriden "Elaeagnus x ebbingei". Bladene er ofte sølvglinsende og kan være avlange og ujevnt kantete. Artene inneholder tidvis ulike virksomme stoffer. Japansk sølvbusk "(Elaeagnus umbellata)" inneholder lykopen og er trolig kreftmotvirkende. Også Gumi "(Elaeagnus multiflora)" i Kina brukes innvortes som medisinplante. Tindvedslekten. Tindvedslekten ("Hippophaë" – ë indikerer at uttalen er "hippofae" og ikke "hippofæ") er en planteslekt i tindvedfamilien under ordenen Rosales. Den omfatter om lag 6 arter og 12 underarter som vokser i Asia og Europa. I Norge vokser tindved ("H. rhamnoides") mange steder langs kysten. Denne arten er den klart mest utbredte geografisk, og har oransje bær. Tindvedslekten må ikke forveksles med geitvedslekten "(Rhamnus)", som den likner i mangt. På engelsk har de to slektene såpass like navn som hhv "sea-bucktorn" og "bucktorn". En del arter er satt ut i USA gjennom kultivasjon, og har spredd seg der. Bladene er ofte sølvglinsende og matt sølvgrønn-grå, og stammen er ofte besatt med torner. Artene inneholder tidvis ulike virksomme stoffer som garvesyre og vitaminer. Bærene er ofte spiselige, og sunne og rike på C-vitaminer. Artene tåler ofte litt salt og kan derfor vokse på havstrand. Vanlige produkter av tindved er syltetøy, sauser, marmelade og drikke. I Kina brukes den i tradisjonell medisin, blant annet mot kreft. Katedralen i Peel. Katedralen i Peel, offisielt navn er "Katedralkirken til sankt Germain" (engelsk "Cathedral Church of Saint German") eller det eldre navnet "Kirk German", er en katedral som er lokalisert i byen Peel på Man. Katedralen er også sognekirken til sognet German som omfattet byen Peel, og kirken ble gjort om til katedral ved Lov av Tynwald i 1980. Ruinene av den opprinnelige katedralen Den opprinnelige katedralen til sankt Germain var på innsiden av murene til festningen Peel Castle på øya St Patrick's Isle rett utenfor havnen av Peel, men denne falt i ruiner på 1700-tallet og ble oppgitt. Grunnen var maktstriden mellom kirken (biskopen) og staten (guvernøren). Katedralen er dedikert den franske helgen sankt Germain av Paris (også kalt for Germanus). Katedralen er også setet for Sodor og Man bispedømme. Arbeidet på den nye katedralen begynte på 1600-tallet, men ble utsatt og kom egentlig først i gang for alvor i 1879, og ble fullført i 1884. Opp til da var det en annen kirke, Sankt Nicholas’ kapell ("Chapel of St Nicholas") i Bishopscourt i sognet Michael (som også var biskopen av Sodor og Mans sete og bolig) som fungerte som såkalt "pro-katedral" (sognekirke som tjener midlertidig som katedral for et bispedømme). Katedralen har en domprost og ordenskapittel. Biskopen av Sodor og Man er domprost i embets medfør ("ex-officio"), og ordenskapittelet består av erkediakonen av Man og fire kanniker som alle er geistlige av sognet. Sogneprest for sognet German er ikke medlem av ordenskapittelet. Jordskjelvet i Haiti 2010. Jordskjelvet i Haiti 2010 var et jordskjelv med styrke 7,0 Mw (tilsvarende 8,2 på Richters skala) som skjedde 12. januar 2010 klokken 16:53 lokal tid (UTC-5). Jordskjelvet hadde episenter i kommunen Léogâne 25 kilometer vest sørvest for den haitiske hovedstaden Port-au-Prince. Det ble registrert flere etterskjelv, de sterkeste på styrke på 5,9 Mw, 5,5 Mw og 5,1 Mw. Antall rammede var meget høyt: Ett år etter jordskjelvet uttalte statsminister Jean-Max Bellerive at over 316 000 mennesker var omkommet, og ytterligere tre tusen omkom som følge av kolera etter jordskjelvet. Ytterligere 250 000 ble skadet og 1,5 millioner mistet sine hjem. Skadeomfang. Befolkningen i den delen av Haiti der skjelvet var på sitt kraftigste og forårsaket større skader, er blitt estimert til 3,7 millioner. Flere faktorer vanskeliggjorde øyeblikkelige og koordinerte hjelpetiltak. Jordskjelvet skjedde én time før mørkets utbrudd, strøm og telefonnett ble slått ut. Haiti, som er et meget fattig land, hadde heller ikke særlig kriseberedskap. Den medisinske infrastruktur, som var svak i utgangspunktet, ble også rammet av jordskjelvskader, og var fullstendig overveldet av hjelpebehovene. Ut på kvelden den 12. januar uttalte landets generalkonsul i New York at antallet dødsofre for skjelvet kanskje kunne komme opp i over 100 000, mens Haitis president René Préval viste til overslag som spente fra 30 000 til 50 000 dødsofre. En av de mest prominente ofre for skjelvet var Port-au-Princes katolske erkebiskop, msgr. Joseph Serge Miot; han var i et møte i erkebispegården sammen med et hundretall av sine prester og prestekandidater, hvorav mange omkom. Også en rekke nonner døde. Dette svekket den stedlige katolske kirkes innsatsevne etter jordskjelvet. En rekke politikere omkom også, blant dem opposisjonslederen Michel Gaillard, likeså forfatteren Georges Anglade og flere haitiske musikere. Andre dødsofre var utlendinger, som tunisieren og FN-diplomaten Hédi Annabi, leder for FN-misjonen for stabilisering av situasjonen i Haiti (MINUSTAH), Annabis stedfortreder brasilianeren Luiz Carlos da Costa, og lederen for de internasjonale politienhetene, Doug Coates fra Royal Canadian Mounted Police. Også brasilianske Zilda Arns, leder for en stor katolsk humanitær organisasjon, omkom. Ifølge øyenvitner lå det rett etter skjelvet en støvsky over hovedstaden; tusener av bygninger var rast sammen. Slumområdene var hardt rammet fordi man der ofte hadde bygd sine ustabile boliger uten særlig fundamentering, ofte i raviner og hellinger og hus oppå hus. Svært mange av hyttene/skurene rauset ut og falt sammen. Etter skjelvet rådet det katastrofale og kaotiske forhold. Kabelforbindelser var brutt, og gravingen etter overlevende skjedde for det meste bare med hendene. Kraftig utstyr egnet for løfting var det lite av. Presidentpalasset i Haiti etter jordskjelvskadene. Blant de mange bygninger som raste ned, var også landemerker og viktig infrastruktur. Deler av presidentpalasset raste sammen, dessuten var det svært store ødeleggelser på hovedstadens katolske domkirke, den anglikanske domkirke, FN-styrkenes hovedkvarter (Christopher Hotel), et barnesykehus og flere andre sykehus. Hovedstadens to brannstasjoner ble begge ødelagt. Havneanleggene fikk store skader. Det ble formodet at områdene sør og vest for hovedstaden, altså over episenteret, kunne være særlig hardt rammet. I februar 2010 anslo regjeringen i landet at ca. 230 000 mennesker var omkommet, ytterligere 250 000 skadet, og at dessuten 1,5 millioner hadde mistet sine hjem. Antall døde ble oppjustert til 316 000 ett år etter jordskjelvet. Tidlige problemer for redningsarbeidet. Usikkerheten over hvor mange som hadde mistet livet under jordskjelvet, vedvarte i dagevis, og det var også åpenbart at svært mange døde som følge av sine sår eller av utmattelse etter skjelvet, fordi hjelpearbeidet kom til kort. Den 18. januar hørte man flere overslag som langt oversteg de første dagers gjetninger, og nå kunne man høre tall på rundt 200.000 personer. Dette var imidlertid – likesom de tidlige overslagene – gjetninger basert på ekstrapolering av anekdotiske observasjoner. Bare i byen Leogane, ca 29 km vest for Port-au-Prince og nær skjelvets episenter, ble det anslått at 20.000-30.000 personer var omkommet, og at 80-90 % av bebyggelsen var ødelagt. Det stod ikke på det internasjonale samfunns vilje når det gjaldt å bistå Haiti. På plussiden må regnes at USA ikke ligger så langt unna, og at landet sendte hjelp både med store transportfly, hospitalskipet USNS «Comfort», et hangarskip, et helikopterhangarskip og store styrker både for hjelpearbeid, reparasjoner av havneanleggene, gjenoppbygging av annet infrastruktur, og for å skape orden og motvirke lovløse tilstander. Da det ble kjent at et fengsel med tildels alvorlige voldsforbrytere var skadet på en slik måte at alle fanger var rømt, var det en tid dem som fryktet det verste. Men for det meste viste engstelsen for å være uberettiget – fangene stakk heller til sine slektninger for å bistå dem. Selv om FN-styrkene i landet selv var hardt rammet, var de i stand til å yte mye bistand. Frankrike sendte også militære enheter, Canada sendre styrker særlig til byen Jacmel, som også hadde store skader, og fikk åpnet flyplassen der. Cuba tillot fritt overflyvninger av sitt territorium, noe som skapte større smidighet, og sendte også hjelpemannskaper. Skadede ble evakuert, blant annet til nabolandet Den dominikanske republikk og til den amerikanske basen Guantanamo på Cuba. Den dominikanske republikk, som selv er et fattig land, stilte også sine krefter til rådighet på mange andre måter. Internasjonale hjelpeorganisasjoner overtok eller støttet opp om sykehusene og etablerte klinikker, land som Israel, Spania og Russland etablerte effektive feltsykehus. Mane europeiske hjelpeorganisasjoner, blant dem flere norske, bidro med stor innsats. Nevnes kan også Brasil og Folkerepublikken Kina. Oppstillingsplassen på flyplassen i Port-au-Prince fem dager etter skjelvet Et stort minus var at Haitis egen politiske ledelse var så godt som helt slått ut, likeså landets helsevesen, FN-styrken i landet og langt på vei kirkens hjelpeapparat. Selv om den haitiske befolkning selv stod på fra første stund, var det et stort hinder at så godt som alle ledelsesstrukturer var satt ut av spill – for eksempel var politiet svært svekket og desorientert. Hovedstadens flyplass viste seg raskt å være for liten til å håndtere all den nødhjelp som ankom, og det var dessuten et stort problem å få bragt hjelpen derfra og inn til de rammede områdene. Det var også knapt med oppstillingsplasser for ankommende fly fra hele verden. Men få dager etter at amerikanske militære hadde tatt kontroll var flyplassens kapasitet tredoblet til 100 flights i døgnet – og videre opp til 153 flybevegelser den 19. januar. Å få inn hjelp over Haitis havn var også vanskelig på grunn av skadene der, men dette ble også mulig etter en drøy uke. Imens var de mindre havnene i de relativt fjerntliggende Gonaïves og Cap-Haïtien de eneste man hadde noe nytte av. I mange dager etter skjelvet ble det funnet overlevende i ruinene. Den 21. januar fant man overraskende justisministeren Paul Denis, som var antatt omkommet ettersom justisdepartementets bygning var blant dem som raste helt sammen. Geologi. Det orange punktet viser episenter, den grønne streken er forkastningslinjen Jordskjelvet oppstod i forkastningssonen mellom den nordamerikanske og den karibiske tektoniske plate. Jordskjelvet oppstod inne i landet omkring 25 km vestsørvest fra Port-au-Prince på en 13 kms dybde kl 16.53 UTC-5. Det var tett ved den nordlige grense for den karibiske tektoniske plate, som beveger seg østover med ca 20 mm pr. år i forhold til den nordamerikanske plate. Forkastningssonen er delt i to forgreninger på Haiti, en i nord og en i sør. Både skjelvets plassering og fokalmekanisme tyder på at jordskjelvet var forårsaket av bevegelser i den nordlige forgreningen, som inntil da hadde ligget stille i 250 år og bygd opp spenning. Denne spenningen måtte før eller siden utløses, enten ved et stort jordskjelv eller en serie av mindre jordskjelv. Dette var forsåvidt kjent og myndighetene i Haiti var bekymret, men i et så fattig land er det ikke lett å oppgradere gammel bygningsmasse. Friksjonssonen i dette jordskjelvet var omkring 65 km lang med en gjennomsnittlig tilbakelagt gnidning på 1,8 meter. Innledende analyser av gnidningsavstanden viser at det visse steder var utsving helt opp til fire meter. Historiske jordskjelv. Denne delen av Haiti har også vært rammet av kraftige jordskjelv tidligere, men det var relativt lang tid siden. Et antagelig mellomstort skjelv rammet den 18. oktober 1751, og et meget kraftig et kom den 3. juni 1770. Den nordlige delen av Haiti ble rammet den 7. mai 1842; da ble byen Cap-Haïtien ødelagt, og det var store skader i Port-de-Paix, Gonaïves, Fort-Liberté og i byer nord i det som nå er Den dominikanske republikk. Nord i landet var det også store skjelv i 1887 og i 1904. Eksterne lenker. Haiti Psychopsidae. Psychopsidae er en familie av nettvinger. Det er ingen norske arter. Utseende. Middelsstore til store (forvingen 10-35 mm), bredvingede nettvinger. Kroppen har et silkeaktig skinn, mange arter kan ligne på møll. Larvene har påfallende store hoder med svære, sigdformede kjever, hodet inkludert kjevene utgjør nær halve kroppslengden. Det er grovt punktert og har spisse vorter på sidene. Øynene er redusert til enkle øyeflekker, antennene er forholdsvis lange og trådformede. Beina er middels lange, bakkroppen jevnt avsmalnende bakover. Liv og utvikling. Svært lite er kjent om denne familiens biologi. Eggene legges på barken av trær og dekkes med et ukjent sekret. I Australia har man funnet larvene under løs bark, mest trolig er de rovdyr som ligger på lur og fanger passerende byttedyr. Larveutviklingen går gjennom tre larvestadier og kan ta to år. Den utvokste larven spinner seg inn i en kokong av to lag silke. Utbredelse. Familien forekommer i Afrika sør for Sahara, Sørøst-Asia og Australia. I tillegg kjenner man fossile arter fra Nord-Amerika og Europa. InCreo. InCreo er et norsk firma som først ble etablert i 1997 som Bjørviks Webdesign, men endret navn til InCreo Interactive Creations AS i 2000. InCreo ledes av gründer Hallgrim Bjørvik, og per januar 2010 har selskapet 17 medarbeidere. Hovedkontoret ligger på Nedre Elvehavn i Trondheim. Bodø-kontoret ble opprettet i 2004, og består i dag av 3 webutviklere. Kontoret er i Storgata 30, rett ved Torget i sentrum. I Oslo holder InCreo til i Fred Olsensgate. Bedriften leverer webdesign og programmering av nettsider, og har et egenutviklet publiseringsverktøy (CMS). I tillegg leverer InCreo servertjenester som domenenavn, webhotell, e-post og dedikert server. De siste tre årene har bedriften fått utmerkelser på Gulltaggen . Bedriften har også vært på Gaselle-listen til Dagens Næringsliv. SIX News. SIX News er et nordisk finansnyhetsbyrå med redaksjoner i Oslo, Göteborg og Stockholm. SIX News formidler kursdrivende nyheter til det norske og svenske finansmarkedet. Nyhetsbyrået SIX News er en del av SIX Telekurs som formidler kursinformasjon fra samtlige nordiske børser samt fra de ledende internasjonale. SIX Telekurs i Norden har hovedkontor i Stockholm og kontorer i Oslo, København, Göteborg og Helsingfors. SIX sine eiere er sveitsiske SIX Telekurs som er en del av SIX Group AG. SIX Telekurs er den tredje største leverandøren av finansiell informasjon i Europa. De er spesialister på å bearbeide og distribuere internasjonal finansiell informasjon som benyttes av investorer, rådgivere, fondsforvaltere, porteføljeforvaltere, analytikere og verdipapiradministrasjon. Sveitsiske SIX Telekurs ble etablert i 1930 og har global tilstedeværelse med kontorer i 23 land. CNBC benytter SIX sitt studio i Stockholm til intervjuer med nordiske finansaktører Crocidae. Crocidae er en familie av nettvinger. De er blant de største nettvingene. Det er ingen norske arter. Utseende. Crocidae er middelsstore (forvingens lengde 7-15 mm), spinkle nettvinger med svært forlengede bakvinger. De ligner på Nemopteridae, og ble også inntil nylig regnet til denne familien. De skiller seg fra nemopteridene ved at forvingene er smalere med et grovere årenett, ved at bakvingene er enda lengre og smalere (trådsmale), og ved larvenes svært forlengede hals. I tillegg er eggenes struktur ganske ulik. Larven har en trinn, pæreformet kropp uten påfallende hår, hos noen av artene er forkroppen ("prothorax") trukket ut til en lang, stilkaktig hals som er rundt dobbelt så lang som hodet, hos andre er halsen ganske kort, men i alle fall er larvene ikke så tettbygde som hos Nemopteridae. Hodet er tre- eller firekantet med lange, sigdformede kjever. Beina er ganske lange og tynne. Liv og utvikling. Larvene kan leve i huler og sprekker, eller mellom løvstrø. De jakter trolig mest ved å sitte på lur og vente på at et bytte skal passere innen rekkevidde, men kan også forfølge byttet mer aktivt. I likhet med larvene til Nemopteridae har de et langsomt stoffskifte og utvikler seg sakte. De voksne flyr om dagen eller i skumringen og besøker blomster der de spiser pollen. Utbredelse. Crocider finnes i varme og tørre områder over det meste av verden bortsett fra Nord-Amerika. I Europa forekommer det to arter i Spania. Systematisk inndeling. Det er ingen norske arter. Familien har nylig blitt skilt ut fra Nemopteridae. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Per (kjeks). Per kjeks er et sesongprodukt fra Sætre og tas inn i de største butikkene fra oktober til desember. Per kjeks brukes som ingrediens i delfiakake. Partido Demócrata Cristiano de Chile. Partido Demócrata Cristiano de Chiles logo Partido Demócrata Cristiano de Chile (norsk: Chiles kristendemokratiske parti) er et politisk parti i Chile. Det ble grunnlagt i 1957. Partiet tilhører sentrum-venstre-alliansen Concertación de Partidos por la Democracia (Koalisjonen for demokrati). Partiet var i opposisjon under president Salvador Allende. Det var også motstandere av Augusto Pinochets militærdiktatur, da politiske partier var forbudt. Etter at politiske partier igjen ble tillatt mot slutten av 1980-tallet, gikk Chiles kristendemokratiske parti sammen med Partido por la Democracia, Partido Socialista de Chile, Partido Radical Socialdemócrata i en allianse som var motstandere av Pinochets fortsatte kandidatur til presidentvervet og som ledet an i kampen for frie valg og demokrati. Etter overgangen til demokrati i 1990 har alliansen Concertación de Partidos por la Democracia dominert Chilensk politikk og vunnet alle presidentvalg. Kristendemokraten Patricio Aylwin var president fra 1990 til 1994 og ble etterfulgt av partikollega Eduardo Frei Ruiz-Tagle i perioden 1994 til 2000. I de to påfølgende presidentperiodene har sentrum-venstre-alliansen besatt presidentposten med Ricardo Lagos fra det sosialdemokratiske Partido por la Democracia (2000 til 2006) og Michelle Bachelet fra sosialistpartiet (2006 til 2010). Ved presidentvalget i 2009-2010 stiller sentrum-venstre-alliansen igjen med Eduardo Frei Ruiz-Tagle som sin kandidat. Ved valget til nasjonalforsamlingen i 2005 fikk Partido Demócrata Cristiano de Chile 20,8 % av stemmene til deputérkammeret og 29,7 % av stemmene i valget til senatet. Ved valget i desember 2009 vant partiet 14,2 av stemmene i valget til deputérkammeret og 16,6 % av stemmene i valget til senatet. Errico Malatesta. Errico Malatesta (14. desember 1853-22. juli 1932) kom fra Sør-Italia, og var en aktiv og kjent anarkist. Malatesta var inspirert av Pariserkommunen, og sluttet seg til Den første internasjonale, Napoli-avdelingen. I 1872 ble han kjent med Michail Bakunin og deltok sammen med ham på kongressen til Internasjonalen samme år. De neste fire årene var Malatesta med og propaganderte for Internasjonalen i Italia, og han ble fengslet to ganger for dette. Etter en periode med voldelige aksjoner, særlig rettet mot den italienske kongefamilien, begynte politiet med systematisk overvåking av anarkistene. Blant andre Malatesta hevdet på det sterkeste at de ikke hadde noe med de disse aksjonene å gjøre. Malatesta dro i eksil, og havnet til slutt i London. Der arbeidet han som mekaniker og iskremselger. Imidlertid holdt han seg ikke borte fra politisk aktivitet. Flere ganger reiste han tilbake til Italia i hemmelighet, der han i 1883 var med og grunnla ukeavisen La Questione Sociale (Det sosiale spørsmålet). For å unngå fengsling måtte han forlate Italia, og fra 1885 oppholdt han seg i Argentina. Der var han blant annet med på stiftelsen av en landets første fagforeninger, Bakerforeningen. Fra 1889 var han igjen tilbake i Europa, og etter hvert mest i London. Her skrev han flere anarkistiske pamfletter. I 1912 ble han stilt for retten i London, dømt til tre mådeders fengsel og truet med utvisning av landet. Denne trusselen ble det imidlertid ingen ting av bl.a. på grunn av demonstrasjoner og motstand i den radikale pressen. Etter første verdenskrig reiste Malatesta tilbake til Italia for godt, og arbeidet bl.a. med avisen Umanitova Nova (Den nye menneskeslekten). I 1921 ble han fengslet nok en gang, og slapp ut bare to måneder før fascistene fikk regjeringsmakten i landet. Fra 1924 til 1926 gav Malatesta, til tross for store vanskeligheter, ut bladet Pensiero e Volonta (Tanke og vilje). Men fra 1926 hadde fascistene gjort det helt umulig å drive uavhengig presse. Resten av livet levde Malatesta tilbaketrukket og arbeidet som elektriker. Han var mye plaget av bronkitt, og døde til slutt av lungebetennelse. Malatesta var gjennomført anarkist. Han så med argusøyne på all partipolitikk, og var til og med skeptisk til anarkosyndikalistiske fagorganisasjoner. Han var ikke pasifist, og mente vold kunne være nødvendig i den sosiale revolusjonen siden staten i siste instans også bygget på vold. Derimot tok fra avstand fra alle former for terrorisme og undertrykkelse, ikke minst den han så i den sovjetiske bolsjevisme. Vårt Ukraina. Vårt Ukraina står sterkest i vestlige deler av landet. Kartet viser velgeroppslutning i parlamentsvalget i 2007 fordelt på region Vårt Ukraina (ukrainsk: Наша Україна) er et ukrainsk politisk parti, som inntil juli 2009 var kjent under navnet "Folkeunionen Vårt Ukraina". Partiet ble grunnlagt i mars 2005. Det anses som et sentrum-høyreparti og som et støtteparti for Viktor Jusjtsjenko, Ukrainas president fra Oransjerevolusjonen i 2004 og fram til 2010. Vårt Ukraina støttet Jusjtsjenkos kandidatur i presidentvalget i 2010. I nyvalget til nasjonalforsamlingen Verkhovna Rada i september 2007 stilte partiet til valg i alliansen "Vårt Ukraina – Folkets selvforsvarsblokk". Alliansen vant 14,16 % av stemmene og fikk 72 av 450 mandater. Det ble dermed det tredje største partiet, bak de to dominerende partiene Regionenes parti og Julija Tymosjenkos blokk. Vårt Ukraina har observatørstatus i partialliansen Det europeiske folkepartiet. Grensevatn. Grensevatn (russisk: "Гренсеватн") er en innsjø som ligger på grensen mellom Norge og Russland. Den norske delen ligger i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Skogvatn. Skogvatn (russisk: "Скугватн") er en innsjø som ligger på grensen mellom Norge og Russland. Den norske delen ligger i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Fossevatn. Fossevatn (russisk: "Фоссеватн") er en innsjø som ligger på grensen mellom Norge og Russland. Den norske delen ligger i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Regionpartiet. a>, Regionpartiet kandidat i presidentvalget i 2004 Kartet viser den geografiske fordelingen av velgerstøtten til Regionpartiet i parlamentsvalget i mars 2006. Partiets står sterkest sørøst i Ukraina Regionpartiet (ukrainsk: Партія регіонів, russisk: Партия регионов) er et ukrainsk politisk parti. Det ble grunnlagt i mars 2001 og ledes av Viktor Janukovytsj, som også er partiets kandidat ved presidentvalget i 2010. Partiet har gjort seg til talsmann for den russiskspråklige befolkningen i Ukraina, som i hovedsak er konsentrert i de østlige delene av landet. Partiet står sterkest i sørøstlige deler av landet. Regionpartiet støttet Leonid Kutsjma, som var president fra 1994 til 2005, og ble med i alliansen For et samlet Ukraina ved parlamentsvalget i 2002. Etter valget kom Regionpartiet i regjeringsposisjon med Viktor Janukovytsj som statsminister fra november 2002 til desember 2004. Foran presidentvalget i 2004 gikk partiet til venstre og vant velgere som tidligere hadde stemt på kommunistpartiet, særlig i det østlige Ukraina. Partiet ønsket å gjøre russisk til landets andre offisielle språk og ønsket en Russlandsvennlig utenrikspolitikk. I innenrikspolitikken lovet det å øke utgiftene til velferdsordninger. Som følge av Oransjerevolusjonen måtte partiet etter omvalget i desember 2004 gå i opposisjon. I 2005 inngikk partiet en samarbeidsavtale med partiet Forent Russland i Russland, Vladimir Putins støtteparti. I valget til nasjonalforsamlingen i mars 2006 fikk partiet 32,12 % av stemmene og vant 186 av 450 mandater i Verkhovna Rada. Etter at Ukrainas sosialistparti forlot oransjekoalisjonen, kunne Viktor Janukovytsj etterfølge Julija Tymosjenko som statsminister. Regionpartiet dannet i juli 2006 en koalisjonsregjering med Ukrainas kommunistiske parti. Koalisjonsregjeringen satt til september 2007, da presidenten oppløste nasjonalforsamlingen og utskrev nyvalg. Regionpartiet vant 34,37 % av stemmene og fikk innvalgt 175 representanter. Partiene Vårt Ukraina og Julija Tymosjenkos blokk gikk imidlertid sammen i en koalisjon og Julija Tymosjenko ble igjen statsminister. Nymphidae. Nymphidae er en familie av nettvinger. De er blant de største nettvingene. Det er ingen norske arter. Utseende. De voksne insektene er store (forvingen 18 – over 40 mm) insekter med store, avlange vinger og slank bakkropp. Underfamilien Nymphinae ligner mye på maurløver (Myrmeleonidae) men skiller seg fra disse ved at antennene er temmelig lange. Underfamilien Myiodactylinae ligner mer på gulløyne (Chrysopidae), men skiller seg fra disse på at antennene er perlekjed-formede. Vingene har et tett årenett og ofte fargede flekker i spissen. Larvene er brede og flate, langs sidene med hårete, fingeraktige utvekster som er særlig påfallende hos Myiodactylinae. Hodet er kraftig, bredere enn langt, med lange, sigdformede kjever som har en kraftig tann på innerkanten. Liv og utvikling. Som hos mange andre nettvinger legges eggene på lange, trådaktige stilker. Disse kan være opprettstående eller gå i en bue slik at egget er i kontakt med underlaget. Stilken kan være dekket av væskedråper, det er uvisst hvilken funksjon disse har. Underfamilien Myiodactylinae har larver som lever i bladverket på trær, mens larvene til Nymphinae lever mellom løvstrø på bakken eller under løs bark. De voksne insektene kan samles i store ansamlinger, men funksjonen til disse er ukjent. Noen arter ser ut til å være knyttet til akasier. Utbredelse. Vinge av "Nymphes georgei", en rundt 50 millioner år gammel fossil art fra Washington, USA Familien finnes bare i Australia, Ny-Guinea og på nærliggende øyer. Det er kjent fossiler fra Eocen i Europa og Nord-Amerika, så familien har tidligere hatt en videre utbredelse. Systematisk inndeling. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Norsk Militær Tattoo. Norsk Militær Tattoo arrangeres hvert andre år i den norske hovedstaden. Showet gjennomføres fire ganger (fredag til søndag) med to ganger på lørdagen i den helgen tattooen pågår. Scene for tattooen er Oslo Spektrum, som blir iscenesatt som en mindre versjon av Akershus festning. Historie. Norsk Militær Tattoo ble første gang arrangert i 1994, i Vikingskipet på Hamar. I 1996 ble showet flyttet til Oslo spektrum. De siste årene er det gjennomsnittlige antallet utøvere vokst til ca. 1000 menn og kvinner. Antallet besøkende hvert år er beregnet til rundt 20 000, mens over 1 million mennesker ser den TV-sendte versjonen av showet. I Norge har NRK stått for sendingene. Tattooen ble satt opp av Forsvaret for å fremme militærmusikk og militær kultur. Aktører. Deltagerne kommer fra hele verden og i 2010 er Storbritannia, Nederland, Russland, Sveits, Sverige, USA og Norge representerte nasjoner. Norsk Militær Tattoo har utviklet seg til å bli et show for hele familien med blant annet militær musikk og drill, rytmisk dans, solistnummer og motorsykkelnummer. Norsk militærmusikk og drill. Hans Majestet Kongens Gardes Musikk- og drillkompani (3. gardekompani) har som eneste deltager deltatt fast på tattooen, men fra 1996 har to av Forsvarets profesjonelle musikkorps delt på oppgaven som husorkester, Forsvarets stabsmusikkorps og Kongelige Norske Marines Musikkorps. Sjef Norsk Militær Tattoo. Sjef for samtlige Norsk Militær Tattoo er oberst (p) Christer Johannesen. Han var tidligere musikkinspektør i Forsvarets musikk. Partido por la Democracia. Partido por la Democracia (norsk: Partiet for demokratiet) er et chilensk politisk parti. Det ble grunnlagt i 1987. Partiet regnes som sosialdemokratisk og tilhører sentrum-venstre-alliansen Concertación de Partidos por la Democracia (Koalisjonen for demokrati). Etter at politiske partier igjen ble tillatt mot slutten av 1980-tallet, gikk Chiles kristendemokratiske parti sammen med Partido Demócrata Cristiano de Chile, Partido Socialista de Chile og Partido Radical Socialdemócrata i en allianse som var motstandere av Augusto Pinochets fortsatte kandidatur til presidentvervet og som ledet an i kampen for frie valg og demokrati. Koalisjonen har dominert chilensk politikk etter overgangen til demokrati og har vunnet alle presidentvalg siden. Partileder Ricardo Lagos fra Partido por la Democracia ble valgt til Chiles president i 2000 og satt i en periode på seks år til 2006. Ved valget til nasjonalforsamlingen i 2005 fikk Partido por la Democracia 15,4 % av stemmene til deputérkammeret og 10,7 % av stemmene i valget til senatet. Ved valget i desember 2009 vant partiet 12,7 av stemmene i valget til deputérkammeret og 13,8 % av stemmene i valget til senatet. Partiet er medlem av Sosialistinternasjonalen. Haakon Tveten. Tveten ledet plateavdelingen i landets første plateselskap "Rex", da Elektrisk Bureau i 1934 fikk rettighetene av det tyske I 1937 gikk han over til trekkspillavdelingen i "Carl M. Iversens musikkforretning" i Oslo. Raskt ble han leder for plateavdelingen i "Iversen & Frogh" og dermed agentur-ansvarlig for Columbia Records. Fast ensemble var Ottar E. Akres trio og Tveten fremholdte blant annet den unge Jens Book-Jenssen. Tveten ordnet i april 1947 den første plateinnspilling av Alf Prøysen etter å ha sett ham i et studentrevy-nummer. I 1952 gikk han og Prøysen over til Philips. Senere ledet Tveten Norsk Phonogram Records. Tveten og Prøysen laget flere meget godtselgende utgivelser i denne tiden. Fire av Prøysens tekster har melodi av Tveten: Lillebror alene inne, Vårvisa, Havregrøten og Mora og dattera. Tveten skrev også med Juul Hansen, blant annet under psevdonymet "H. Conn" («Mor kjære mor», 1941). Av andre artister han lanserte nevnes Arne Bendiksen, Elisabeth Granneman, Søstrene Bjørklund og Vidar Sandbeck. Han var bror til operasangeren Hans Tveten. Bergens Svømme & Livredningsklub. Bergens Svømme & Livredningsklub (BS-LK) er etablert i Bergen 21. januar 1910. Klubben er i dag en klubb med omtrent 100 medlemmer i alle aldre og på alle nivå, og er en av de 4 moderklubbene til eliteklubben Bergenssvømmerne (BS). Blant klubbens konkurranse-svømmere gjennom tidene, er det medlemmer som har deltatt i NM, EM, verdenscup-stevner og i ungdoms-OL i løpet av det siste året. I 1972, 1976 og 1992 hadde BS-LK sågar to svømmere som deltok i OL. Alle disse flinke svømmerne har gjort sine første svømmetak på et av våre kurs, og derfra gått gradene oppover via Mini-delfinen (F-gjeng), E-, D-, C-, B-gjengen, A-gjengen og til slutt inn i elitesamarbeidet Bergensvømmerne. Det er ikke dermed sagt at alle våre medlemmer har så høye ambisjoner. De aller fleste er der fordi de trives i en klubb med et solid sosialt fokus og et tilbud til alle prestasjons- og aldersnivå. Hos oss er det plass til alle som en. Klubben består idag av 6 gjenger: F-, E-, D-, C-, B- og A-gjengen som trener i 25m basseng på Ortun skole, Fyllingsdalen i Bergen, og i en naturlig progresjon rykker svømmerne gradvis opp i systemet. De dyktigste svømmerne befinner seg i A-gjengen og Bergensvømmerne (elitegruppen til BS-LK). Klubben har en god bredde, fra unge svømmere, til eldre senior svømmere. BS-LK driver også med rygg-, bryst- og crawlsvømmekurs. På svømmekursene får svømmerne trent inn de grunnleggende teknikkene til den respektive svømmearten. I tillegg til vanlige treninger deltar alle gjengene på stevner. De fleste stevnene BS-LK deltar på ligger i Bergen, men vi deltar også på flere utenbys stevner. Klubben reiser samlet til Førde og Stord en gang i året for å delta på stevner der. A-gjengen deltar også på nasjonale mesterskap og internasjonale stevner blant annet i utlandet. Hvert år arrangeres en oppstartningsleir etter sommerferien. Klubben reiser da utenbys en ukes tid for å ha det kjekt og for å svømme. Katedralen i Port-au-Prince. Katedralen i 1924 eller noe tidligere. Katedralen i Port-au-Prince før jordskjelvet i 2010. Katedralen i Port-au-Prince ("Cathédrale Notre-Dame de Port-au-Prince" eller "Cathédrale de Port-au-Prince") var en katolsk katedral i Port-au-Prince, hovedstaden i Haiti. Den var et landemerke i byen også på grunn av sine arkitektoniske kvaliteter. Luftfoto av katedralens ruiner to dager etter jordskjelvet 12. januar 2010 Historie. Katedralen ble påbegynt i 1884 og stod ferdig i 1915 i rosa og gul stein, med to store tårn på bygningens vestside. Den ble dedisert 13. desember 1928 og ble de det katolske erkebispedømmets domkirke. Cupolaen på nordre tårn fungerte som det fremre av et par fyr som ledet sjøfarere inn til havns. Katedralen ble sterkt skadet, kanskje uopprettelig ødelagt, under Jordskjelvet i Haiti i januar 2010. Ingen planer er utarbeidet (2012) for noen gjenreisning. Det nasjonale palass i Haiti. Det nasjonale palass i Haiti (eller Presidentpalasset) ligger i Port-au-Prince og er residens for Haitis president. Det ble sterkt skadet under jordskjelvet i Haiti i januar 2010. Historie. Et tidligere palass, det nåværende palassets umiddelbare forløper, ble ødelagt av en kraftig eksplosjon i 1912 som tok livet av daværende president Cincinnatus Leconte og hundrevis av soldater. Et enda tidligere palass ble ødelagt under et opprør i 1869. Den nåværende bygning ble bygd i 1918 og var tegnet av Georges Baussan, en ledende haitisk arkitekt den gang. I likhet med en rekke andre offentlige bygninger i Haiti står Nasjonalpalasset i den franske renessansearkitekturs tradisjon. Det er to etasjer høyt og inngangspartiet har en pedimentert portiko med fire joniske søyler. Taket har fire kupler såvel som flere gavler, og hele palasset er hvitmalt. Jorskjelvskader. Den 12. januar 2010 ble palasset sterkt skadet av et jordskjelv med en momentmagnitude på 7,0. Trinitésykehuset. Trinitésykehuset er et hospital i Port-au-Prince, hovedstaden i Haiti. Det drives av Médecins Sans Frontières (MSF). Her er det akuttmottak, ett av fire som organisasjonen driver i byen (2010). Don Carlos. Don Carlos (født 29. juni 1959 i Kingston) er en jamaicansk reggaeartist. Hans egentlige navn er "Euvin Spencer". Don Carlos vokste opp i bydelen Waterhouse i hovedstaden Kingston. I 1973 startet han sin musikalske karriere ved å grunnlegge vokalgruppa Black Uhuru sammen med Garth Dennis, som senere ble med i reggaegruppen The Wailing Souls, og Derrick Ducky Simpson. Bare ett år senere brøt Don Carlos med Black Uhuru og begynte sin solokarriere. Don Carlos er en høyt respektert rastaman og musiker innenfor reggaemusikken, han er fortsatt aktiv som reggaeartist. Hotel Oloffson. Hotel Oloffson er et overnattingssted sentralt i Port-au-Prince, hovedstaden i Haiti. Hoveddelen av hotellet er i 1800-talls nygotikk (viktoriansk stil), og den er omgitt av en liten tropisk have. Bygningen var opprinnelig residens for den mektige familien Sam, som blant annet to av landets presidenter kommer fra. Hotel Oloffson gav inspirasjonen til Graham Greenes fiktive "Hotel Trianon", beskrevet i romanen "«Gjøglerne»" (1966). Université Notre Dame d'Haïti. Université Notre Dame d'Haïti (det vil si "Vår Frues universitet i Haiti") er et katolsk universitet i Port-au-Prince i Haiti. Det ble grunnlagt i 1995 og er (2010) organisert i fem fakulteter. Tre av fakultetene har campus i andre byer enn hovedstaden; i Cap-Haitien (administrasjonslære), Cayes (jordbruk) og Jacmel (administrasjonslære). I Port-au-prince er, i to fakulteter, undervisning i medisin og helsevitenskap, og økonomi og politologi. Runa Vikestad. Runa Vikestad (født 13. august 1984) er en norsk kvinnelig fotballspiller fra Finnsnes i Troms. Hun spiller på Kolbotn. Vikestad ble født i Finnsnes, men vokste opp på Senja, der hun spilte på guttelaget fra hun var fem til hun ble 16. Deretter dro hun til Fløya i 2001. Som Fløyaspiller var Vikestad med på opprykk med laget i 2002-sesongen, en overraskende femteplass i påfølgende sesong og to bronser i 2004- og 2005-sesongen. I 2004 debuterte Vikestad på landslaget, og har vært ut og inn av landslaget med jevne mellomrom. Etter avsluttet sesong 2005 flyttet Vikestad til Danmark og Fortuna Hjørring. Der ble hun cupmester i første forsøk, men ellers ble det en samling sølvmedaljer, med to seriesølv og et cupsølv. I 2007 flyttet Runa Vikestad tilbake til Norge og til Kolbotn. Hun gjorde en god innsats, og hennes innsats i sin første sesong tilbake i Norge speilet første sesong i Danmark, med seriesølv og cupgull. I 2008 debuterte hun på landslaget i Kypros mot England. Der spilte hun fast til og med Algarve cup i mars, men holdt stort sett benken varm resten av året, da Marit Fiane Christensen og Ane Stangeland Horpestad dominerte. I serien spilte hun ofte for Kolbotn, men laget greide ikke å oppnå bedre enn en fjerdeplass. I 2009-sesongen fikk hun skryt og ble kalt inn på landslaget til EM, noe Vikestad selv ble overrasket over. Paradoksalt nok hadde hun imidlertid ingen landskamper for Norge i 2009. Runa Vikestad ble imidlertid en av de viktigste spillerne på et svært ungt og fornyet Kolbotn-lag som under Dan Eggen tok en sterk bronse samme år etter å ha knivet om gullet fram til de tre siste serierundene. I 2010 var Vikestad fortsatt Kolbotn-spiller og fortsatt viktig for Kolbotns bronse. I motsetning til i 2009 var det nå enda mer reduserte Kolbotn-laget aldri i gull- eller sølvstriden. For Vikestad ble det imidlertid et gjensyn med landslaget da hun spilte en treningskamp mot Canada. Det gikk bra nok til at hun fikk fornyet tillit hos landslagstrener Eli Landsem. Vikestad spilte også da den viktige bortekampen mot Nederland som avgjorde gruppespillet. Vikestad scoret sitt per februar 2012 eneste landslagsmål i den kampen og var sterkt delaktig i at Norge spilte uavgjort og dermed kunne avgjøre på egen hånd. Vikestad fortsatte under Eggen også i 2011, og tok sin og Kolbotns tredje bronse på rad. Vikestad ble også tatt ut til VM i Tyskland, men hun spilte ingen kamper bortsett fra en treningskamp før VM begynte. Etter VM fikk ikke Vikestad tillit av Landsem. I de siste siste sesongene har Vikestad vært blant de første til å fornye kontrakten med Kolbotn på tross av et stort fall av profiler fra klubben, og hun er den eneste gjenværende landslagsspilleren fra EM i 2009 som fortsatt spiller for Kolbotn. Université Caraïbe. Université Caraïbe er et universitet i Port-au-Prince i Haiti. Det ble grunnlagt i 1988 og er organisert i seks fakulteter (2010). Cité Soleil. Barn på en avfallsplass i Cité Soleil, juli 2002 Cité Soleil (kreolsk: "Site Soley") er et svært tett befolket fattigkvarter nord for sentrum i Port-au-Prince i Haiti. Det ligger mellom havnen og andre fattigområder. Dette slumområdet er blant de største på den vestlige halvkule. Opprinnelig var området ment som billig boområde for arbeidere. Det anslås (2010) at mellom 200 000 til 400 000 mennesker bor her på et areal på ca fem kvadratkilometer. Subject Matter Expert. Subject Matter Expert (SME) er en betegnelse som brukes om en person som kan mye om datainnholdet i en datakilde. Ofte er dette en egen rolle i dataintegrasjonsprosjekter. Personen med denne rollen har ansvaret for å bistå med hjelp til utviklere av informasjonssystemer for å forstå dataene. Det kan også innebære å definere nye forretningsbegreper og forretningslogikk. Günter. Günter og Günther er mannsnavn med opprinnelse i det germanske navnet "Gundahar", dannet av gammelhøytyske "gund", «slag, kamp», og "heri", «hær». Günther er også autorbetegnelsen for zoologen Albert Günther. Utbredelse. "Günter" og "Günther" er svært vanlige navn i befolkningen i Tyskland. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Falkehammen. Falkehammen var hammen Frøya brukte som en slags «vinge» til å bære seg, og til å fly med. Hammen ble kalt «falkehammen», pga at den var svart med en maske som så ut som et falk i ansiktet. I fortellingen «Tor og Loke hos jotnene» måtte Loke få låne falkehammen av Frøya, for å kunne dra til Jotunheimen, der Viskokobling. Viskokobling også kalt viskodifferensial, er en type kobling som fordeler kraften mellom drivakslene og som anvendes på biler med firehjulstrekk Salhus Musikklag. Salhus Musikklag er et amatørkorps som ble stiftet 26. april 1911 som et janitsjarkorps. I 1988 gikk de over til å bli et rent brassband, og korpset har i dag en medlemsmasse på 28 musikere. Dirigenten heter Knut Emil Mjøs. Jødefeiden 1813. Jødefeiden 1813 eller den litterære jødefeiden er betegnelsen for den striden som førtes i Danmark i 1813–1814 mellom antisemitter og deres motstandere. I motsetning til Jødefeiden 1819–1820 ble denne striden først og fremst en skriftlig og litterær feide. Opptakten. De danske jødene hadde i løpet av 1790-og 1810-årene fått bedre muligheter med hensyn til deltakelse i det danske samfunn. Spesielt ved en stor forbedring av deres utdannelsesmuligheter og dessuten muligheten for å livnære seg som håndverkere i tillegg til det tradisjonelle handelsfaget. Kombinert med den danske statsbankerotten i 1813 og den generelle nederlagsfølelsen som følge av Danmarks feilslåtte politikk i Napoleonskrigene, vokste det frem en betydelig bølge av antisemittisme i bestemte samfunnslag av befolkningen. Dette manifesterte seg i antisemittiske pamfletter og særlig var oversatte pamfletter fra Tyskland populære. Tyskland opplevde en liknende bølge av antisemittisme i samme perioden. Den danske dikteren Thomas Thaarup oversatte et av de mest populære tyske skriftene, prøysseren Friedrich Buchholzs "Moses og Jesus" (1803). Under dekke av å ville omvende jødene til kristendommen kom dette skriftet med en mengde falske beskyldninger mot dem, ofte med sitater fra jødiske religiøse verker som var uredelig tatt ut av enhver sammenheng. Til tross for at skriftet i seg selv var ille nok, skrev Thaarup et forord på 62 sider, som inneholdt enda verre fornærmelser og løgner mot jødene. Han hevdet at jødene, på grunn av deres ikke-kristne religion, var fritatt fra å oppfyllelse moralske og borgerlige plikter overfor deres danske landsmenn. Motskriftene. Grosserer Gottleb Euchel skrev et motskrift "Til evig Fred" (1813) som påviste at Thaarup bare hadde benyttet argumenter fra gamle antisemittiske skrifter som allerede var blitt motbevist. Han oppfordret videre Thaarup til å anvise bare et enkelt sted i jødenes lovbok som tillater dem å utøve vold mot kristne eller å begå mened mot dem. Dessuten opptrådte juristen og etatsråden Johan Hendrich Bærens mot Thaarup med en artikkel i "Nyeste Skilderie af Kjøbenhavn" og med et selvstendig skrift "Tillæg til Moses og Jesus" (1813), hvor han påviste at jødene i København hadde oppfylt sine moralske og borgerlige plikter like godt som enhver kristen, og at de til og med, sammenlignet med de dårlige forholdene de hadde levd under, hadde faktisk vist en imponerende forbedring av generell utdannelse i løpet av de foregående tiår. I tillegg ramset han opp en lang rekke av personer av jødisk herkomst som var fremtredende skikkelser i det danske samfunn. Thaarup svarte igjen i skriftet "Aftvunget Svar" hvor han startet med å fremheve at det absolutt ikke var hans mening å ville legge jødene for hat, for deretter å fortsette med å gjenta de samme beskyldningene fra sitt tidligere skrift. Flere andre utga skrifter til forsvar for jødene, blant annet Jens Baggesen med skriftet "Om Jøderne" og Johan Werfel som opprettet uketidsskriftet "Nordlyset" utelukkende skrevet med det formål å gjendrive Thaarup. Også Jens Kragh Høst sto opp mot Thaarups beskyldninger. Han utga en dansk oversettelse av det opprinnelige tyske motskriftet mot Buchholz skrevet av August Ferdinand Lueder kalt "Om Jødernes Forædling ved Regeringen" (1813). Jens Kragh Høst tilføyde dessuten et tillegg til boken som gjennomgikk de tidligere 25 års økonomiske forhold i Danmark og effektivt gjendrev den ofte fremførte påstanden om at det var jødene som var skyld i Danmarks dårlige økonomi. Det fremkom anonymt i boken, men var skrevet av etatsråd Mendel Levin Nathanson. I tillegg skrev dikteren Steen Steensen Blicher skriftet "Bør Jøderne taales i Staten?" (1813) som var et ubetinget ja til tittelens spørsmål. Den økende antisemittismen. Til tross for denne massive motstanden mot Thaarup var feiden langtfra over. En bølge av pamfletter, artikler og skrifter mot jødene ble følgen av hans opptreden. Blant disse var de eneste forholdsvis fremtredende personer visedekan Otto Horrebow som i 1813 startet tidsskriftet "Jødernes Krønike", som gjennom 13 utgivelser talte for at jødene burde tvangskristnes da de ellers ville «desorganisere» staten, og Thomas Christopher Bruun som ga ut en pamflett kalt "Ikke om Jøderne, men deres Gienlöser, Justitsraaden " som var rettet mot Jens Baggesens innlegg i saken og var fylt med personlige æreskrenkelser. Videre fulgte Bruun opp på denne med en rekke pamfletter de følgende årene, blant annet "End videre om bemeldte Justitsraad" (1814), "Beretning om Justitsraadens Tilfælde, Sygdom og Hedenfart" (1814) og "Gjenganger-Justitsraadens sidste Besked" (1814). Resten av de talløse antisemittiske skriftene viser ved sitt språk og sine argumenter at de først og fremst ble skrevet av en lavere utdannet samfunnsklasse og de var da også fortrinnsvis blant fattigere arbeidere at antisemittismen viste seg. Den litterære feiden fortsatte enda noen år fremover og ble enda forsterket da Thaarup i 1816 sendte ut en oversettelse av det tyske antisemittiske teaterstykket "Unser Verkehr" ("Vor Haandtering"). Stykket ble oppført på et privat teater i København under stormende jubel. Den alminnelige stemningen som denne antisemittiske bølgen fremkalte fikk tidvis voldelig utfall. Mange jøder turde knapt å vise seg offentlig på gatene i denne perioden av frykt for å bli forhånet eller skjelt ut av tilfeldig forbipasserende. Det finnes eksempler på at noen jøder faktisk ble overfalt og prylt opp. En slik episode foregikk i Frederiksberg Have, hvor en gammel mann ble så forslått av et par «trøjeklædte personer» (det vil si folk av arbeiderklassen), at han i en kritisk tilstand ble brakt på sykehuset. Jødenes posisjon i staten. Som følge av denne feiden ble det fra regjeringens side nødvendig å fastsette jødenes stilling i staten. Den eneveldige Frederik VI kunne på ingen måte slutte seg til de antisemittiske angrepene og den 29. mars 1814 utkom en forordning som inneholdt nærmere bestemmelser om jødenes medborgerlige stilling i staten og dessuten ordnede deres kommunale forhold og bestyrelse. Mye av innholdet var imidlertid allerede tidligere blitt utarbeidet av de københavnske jøders representantskap, men det kan ikke utelukkes at feiden har vært medvirkende årsak til at det meste av dette ble lagt inn i forordningen. På denne måten fikk jødene tillatelse til å livnære seg i de fleste yrker, i tillegg til at den mosaiske trosretningsstyrelse ble autorisert og bestemt ved kongelig bud. Fra offisielt hold var det dermed tatt et stort skritt i retning av at jødenes var fullstendig tatt opp i det danske samfunn. Men de antisemittiske strømningene var stadig utbredt spesielt i underklassen i København. Dette kulminerte i opptøyene som kalles for Jødefeiden 1819-1820. Dataforvaltning. Dataforvaltning (Data governance) er prosessen med å sikre at virksomhetskritiske data for en organisasjon forvaltes på en strukturert og kvalitetssikret måte. Motivasjon. I de senere år har det vært mange beslektede initiativ innen forvaltning av IT infrastruktur. Det kan nevnes MDM, metadata, datakvalitet, mv... Ingen av disse ivaretar organisasjonens totale behov mht forvaltning av data. Dette, sammen med erkjennelsen av at data representerer verdier på lik linje med fysiske gjenstander, har drevet frem behovet for Data Governance. Dette er et begrep som er sterkt beslektet med begrepet dataansvarlig(Data Steward). Beslektede / overlappende emner. Informasjonsforvaltning (Enterprise Information management – EIM) er et felt som tilsynelatende overlapper med Data Governance. Mens Data Governance er en innadrettet aktivitet, som skal sikre at data gjøres effektivt tilgjengelig, er Information Management en utadrettet aktivitet som skal sikre at informasjon blir formidlet riktig til de riktige mottagerne. Informasjonsforvaltning. Informasjonsforvaltning ("Enterprise Information Management") er et felt innen IT som befatter seg med å sikre best mulig utnyttelse, kommunikasjon og beskyttelse av informasjon i en organisasjon. EIM kombinerer innholdsforvaltning ("Enterprise Content Management", ECM) og BI. Mens ECM handler kun om dokumenter og ustrukturerte data, handler BI om strukturerte data. I informasjonsforvaltning er det ikke et slikt skille. Mens dataintegrasjon handler om å konsolidere og gjøre tilgjenelig data fra flere kilder, handler informasjonsforvaltning om å formidle informasjon basert på disse, eller andre data, på en strukturert måte. Afrofletter. Afrofletter eller rastafletter, på engelsk kalt cornrows («maisrader»), er en hårfrisyre med fletter helt inntil hodebunnen slik at man får alt håret inn i jevne, stramme rader eller mønstre. Frisyren har gjennom århundrene vært brukt over hele Afrika, men er i dag også populær mange steder, særlig blant personer av afrikansk opphav. Frisyren er enkel å vedlikeholde og kan beholdes i flere uker av gangen. Afrofletter blir ofte forvekslet med dreadlocks der hårene er filtret inn i hverandre, slik at de danner tykke, klumpete lokker. Jorunn Bjørgum. Jorunn Bjørgum (født 22. januar 1942, fødenavn "Jorunn Hagen") er en norsk historiker. Hun er professor i historie ved Universitetet i Oslo, og har vært instituttbestyrer ved Historisk institutt (2000–2003) og det sammenslåtte Institutt for arkeologi, konservering og historie (2005–2008). Hennes forskning har konsentrert seg om arbeiderbevegelsens historie. Bjørgum ble cand. philol. ved UiO i 1968 med historie hovedfag og engelsk og fransk mellomfag. Hun arbeidet i Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund 1969–1971 og var stipendiat, vitenskapelig assistent og amanuensis ved Historisk institutt ved UiO i perioden 1972–1980. Hun var fra 1981 til 1998 førsteamanuensis samme sted og ble professor i historie i 1999. Hun ble dr. philos. i 1996, med avhandlingen "Martin Tranmæl og radikaliseringen av norsk arbeiderbevegelse 1906–1918" (gjenutgitt i 1998). Hun har vært gjesteforsker ved University of Pittsburgh (1988–1990), og har gjestet Stockholms universitet og Södertörns högskola (1997–1998). Som instituttbestyrer var Bjørgum involvert i konflikten med professor Arnved Nedkvitne, som førte til avskjedssaken mot ham. Jorunn Bjørgum er søster av Carl I. Hagen. Faren Ragnar Hagen (1908–69) var disponent. Hun er opprinnelig fra Røa. Priser og utmerkelser. Bjørgum mottok Eilert Sundt-prisen for 2006. Min kamp. Første bok. Min kamp. Første bok av Karl Ove Knausgård, er første bind i hans romansyklus "Min kamp". Dette første bindet tar for seg Knausgårds ungdomstid på åttitallet og hans reaksjoner og opplevelser når hans far dør i 1998. Boken tar for seg hvordan faren går i hundene etter at han blir skilt og hvordan han utvikler en stadig kraftigere alkoholisme. Boken fikk strålende kritikker og Brageprisen for 2009. Boken avfødde også sterke reaksjoner fra 14 slektninger av Knausgård som rykket inn et leserinnlegg i Klassekampen der de refererte til Knausgårds bok som «Judas-litteratur». Dimensjonsmodellering. Dimensjonsmodellering går ut på å lagesåkalte rapporteringskuber for bruk til OLAP og lignende systemer for informasjonsuthenting. 1. Lag en databasetabell som inneholder verdiene for en eller flere typer fakta. For eksempel SALDO. 2. Fordel verdiene på forskjellige dimensjoner. For eksempel "Tid", "sted" og "markedssegment". Eksempel på stjernemodell De fleste kuber er imidlertid hyperkuber da de har flere dimensjoner. Fordeler med kuber. Kuber gir en uniform og fleksibel måte å trekke ut data på som gjør det mulig å akkumulere langs noen dimensjoner og eksponere andre (Slice and dice). I mange OLAP verktøy kan man enkelt velge dimensjoner og fakta i et grafisk brukergrensesnitt og lage rapporter som viser informasjonen på et 2 dimensjonalt, papir og skjermvennlig, format. Kogenerasjon. Detalj fra kraftvarmeverk med kogenerasjon i Italia. a> på Svalbard er et kraftvarmeverk som leverer fjernvarme. Kogenerasjon (engelsk: "cogeneration") er en form for energigjenvinning innen energiproduksjon som innebærer at et varmekraftverk utnytter og leverer to ulike typer energi til markedet. Såkalte kraftvarmeverk fanger eller gjenbruker varmeenergien i produksjonen, og leverer denne til eksterne kunder som fjernvarme. Kogenerasjonen i et slikt tilfelle innebærer leveranse av både elektrisitet og fjernvarme. Dersom det leveres energi i tre ulike former til eksterne brukere – elektrisitet, kraftvarme og kuldeenergi – snakker vi om trigenerasjon, eller mer generelt "polygenerasjon" om utnytting og leveranse av mer enn to typer energi. Den første som utnyttet prinsippet var Thomas Edison i sitt kraftverk Pearl Street Station fra 1882, som leverte både kraft og varme. Kogenerasjon skjer ved at et varmekraftverk nytter én eller flere kogenerasjons-turbiner eller "Combined-cycle Gas Turbin (CCGT)", som gjenvinner varmen og gjenbruker den enten til ytterligere kraftproduksjon i kraftverket, eller i ekstern fjernvarmeleveranse. Dette gjør at virkningsgraden til anlegget øker fra ca. 30–40 % til rundt 90 %. Levering av kraftvarme som holder 80 til 130 °C bygger på at det finnes fjernvarmenett som kan ta imot den varmen som blir til overs ved produksjon av elektrisitet. Fjernvarme er svært vanlig i Danmark, Finland, Nederland, Tyskland, Øst-Europa, Canada og deler av USA som har kaldt klima. På engelsk kalles dette "Combined Heat and Power (CHP)". I miljøperspektiv kan kogenerasjon øke effektiviteten av kraftverk og dermed redusere utslippene fra fossile brensler. EU har inkludert kogenerasjon i sin energipolitiske strategi. I EU stammer 11 % av elektrisiteten fra kogenerasjon og det reduserer kullfrorbruket. Flere EU-land har ambisiøse mål om å øke kogenerasjonen. Kogenerasjon oppnås vanligvis i kullkraftverk og oljekraftverk, men i de senere årene har mange kogenerasjonsanlegg begynt å konvertere til fornybar energi som torv og biobrensel. Longyear Energiverk i Longyearbyen på Svalbard driver kogenerasjon og leverer fjernvarme til hele tettstedet. Hvor er du? «Hvor er du?» var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1974 og ble fremført på engelsk av Anne-Karine Strøm. Dette var første gang Norges bidrag ikke hadde noen som helst tekst på norsk. Den engelske tittelen er «The First Day of Love». Melodien var skrevet av Frode Thingnæs og teksten var skrevet av Philip A. Kruse. Sangen er et inspirerende nummer, hvor Strøm synger om kjærlighetens fornyende kraft. Hun synger at alle i verden ønsker det samme og at ved å bevege seg mot det målet vil menneskeslekten komme nærmere. Sangen ble fremført som fjerde bidrag om kvelden 6. april 1974 etter Spanias Peret med «Canta y sé feliz» og før Hellas' Marinella med «Krasi, Thalasa Ke T' Agori Mu». Da avstemningen var ferdig, hadde den kun fått tre poeng og havnet, kanskje urettferdig, sist på en delt fjortende plass blant sytten deltakere. Strøm og hennes backingsangere Ellen Nikolaysen, Bjørn Kruse og Philip A. Kruse hadde alle representert Norge i Eurovision Song Contest 1973 som medlemmer av Bendik Singers. Anne-Karine Strøm har spilt inn sangen. Den ble utgitt på norsk på singlen Polydor 2052 088 i 1974. Produsent var Johnny Sareussen. Angelniemi. Angelniemi er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1963. Angelniemi var en finskspråklig kommune. Angelniemi ligger på en odde mot nordøst av øya Kimitoön. Den øvrige del av Kimitoön har svenskspråklig flertall. I 1967 ble Angelniemi kommune slått sammen med Halikko kommune som i 2009 ble slått sammen med byen Salo. Småting. «Småting» var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1972 og ble fremført på norsk av Grethe Kausland og Benny Borg. Melodi og tekst er skrevet av Kåre Grøttum og Ivar Børsum. Sangen er en ballade, hvor duoen sammenlikner menneskelivets store suksesser («arve et slott, lande på månen») med "småting", slik som å se på solnedgangen, som de synger er høyere opplevelser. Sangen ble fremført som sjette bidrag om kvelden 25. mars 1972 etter Storbritannias The New Seekers med «Beg, Steal or Borrow» og før Portugals Carlos Mendes med «A festa da vida». Da avstemningen var ferdig, hadde den fått 73 poeng og havnet på en fjortendeplass blant sytten deltakere. Sangen ble utgitt av Grethe og Benny på singlen Triola TN 627 i 1972. Metsämaa. Metsämaa er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1973. Metsämaa var en finskspråklig kommune. Den 1. januar 1976 ble Metsämaa slått sammen med Loimaa landkommune som den 1. januar 2005 ble en del av byen Loimaa. Uskela. Uskela er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1963. Uskela var en finskspråklig kommune. I 1967 ble Uskela kommune slått sammen med Salo. Heraldisk høyre og venstre. Heraldisk høyre og venstre er motsatt av høyre og venstre for den som ser på et våpenskjold. Retningene høyre og venstre i heraldisk språkbruk er dermed sett fra den som står bak skjoldet og holder det foran seg med bildeflaten vendt utover. a> i betydningen skrådelt fra heraldisk venstre. Betegnelsene «høyre» og «venstre» i betydningen heraldisk høyre og venstre, brukes særlig i fagmessige beskrivelser av våpenskjold, de såkalte blasoneringene. I Norge brukes uttrykkene blant annet i de våpenbeskrivelsene som blir fastsatt for kommunevåpen ved godkjenninger i kongelig resolusjon. To eksempler fra 1988 er Granvins kommunevåpen som er «På grøn grunn ei gull fele, skråstilt venstre-høgre», og Halsas kommunevåpen som er «Venstre skrådelt av sølv og blått ved tindesnitt». Da Norges riksvåpen ble fastsatt i 1905, ble det brukt uttrykket "Løve, vendt mod Høire", og da med «høyre» ment i heraldisk forstand. Ved fastsettingen i 1937 ble løvens retning ikke nevnt, fordi dyr, gjenstander og andre figurer i våpen, alltid har retning mot heraldisk høyre, dersom annet ikke er særskilt omtalt i våpenbeskrivelsen. Disse heraldiske retningsangivelsene har tradisjon tilbake til middelalderen, og de er kjent fra alle land som har europeisk heraldikk. I mange land brukes de latinske ordene «dexter» (dekster) og «sinister» i stedet for disse språkenes vanlige ord for høyre og venstre. Dels skyldes dette gammel tradisjon, slik som i Storbritannia. Dels er dette en nyere terminologi som ønskes brukt for å vise at retninger i heraldisk språkbruk har en annen betydning enn i dagligspråket. Særlig i Danmark har flere (blant annet Sven Tito Achen) ivret for å bruke de latinske ordene, men også noen svenske og norske har uttalt seg i samme retning. Humanistisk verdenskongress. Humanistisk verdenskongress er en internasjonal kongress som arrangeres av International Humanist and Ethical Union (IHEU) hvert tredje år på forskjellige steder i verden. Hver kongress arrangeres med en medlemsorganisasjon som vertskap, sammen med IHEUs Executive Committee. Den neste verdenskongressen, "Den 18. humanistiske verdenskongress – Humanism and Peace", skal arrangeres av (HEF), i Oslo 12. – 14. august 2011. Kongressens hovedtema er Humanisme og Fred. Formålet med kongressen er å samle humanister fra hele verden til å diskutere felles problemstillinger, utveksle erfaringer og å bli bedre kjent. HEF har vært vertskap for to verdenskongresser tidligere, i henholdsvis 1963 og i 1986. De siste kongressene har vært arrangert i Buffalo, USA (1988), Brussel, Belgia (1990), Amsterdam, Nederland (1992), Mexico by, Mexico (1996), Mumbai, India (1999), Noordweijkerhout, Nederland (2002), Paris, Frankrike (2005) og Washington DC (2008). IHEU inviterer sine medlemsorganisasjoner til å søke om å bli vertskap for kongressene. HEFs hovedstyre vedtok å søke for 2011, og på IHEUs generalforsamling sommeren 2007 ble det vedtatt å legge kongressen i 2011 til Norge, i konkurranse med flere andre søkere. Joseph Serge Miot. Joseph Serge Miot (født 23. november 1946 i Jérémie i Haiti, død 12. januar 2010 i Port-au-Prince) var katolsk erkebiskop av Port-au-Prince. Levned. Joseph Serge Miot studerte filosofi og teologi ved "Grand Séminaire Notre-Dame de Turgeau" i Port-au-Prince. Han ble presteviet 4. juli 1975 i katedralen i Jérémie og var til å begynne med sjelesørger i Jérémie. Fra 1975 til 1982 studerte han filosofi ved det pavelige universitet Urbaniana i Roma, der han tok doktorgraden. Fra 1978 til 1994 var han professor i filosofi ved Grand Séminaire Notre-Dame de Turgeau. Fra 1994 til 1995 var han gjesteprofessor ved Institut Catholique de Paris. Fra 1996 til 1998 var han rektor for Université Notre-Dame de Janvier. Pave Johannes Paul II utnevnte ham i 1997 til koadjutorbiskop og administrator "Sede Plena" for erkebispedømmet Port-au-Prince, og han ble bispeviet 12. oktober 1997. Joseph Serge Miot rykket den 1. mars 2008 opp til ordinær erkebiskop av Port-au-Prince. Han var president for den haitianske katolske bispekonferanses kommisjon for evangelisering, og for dens kommisjon for rettferdighet og fred. Han var også medlem av den pavelige kommisjon for Latin-Amerika. Under sin embedstid fordømte han regjeringen Gérard Latortues fengsling av presten Gérard Jean-Juste. Senere suspenterte han fader Jean-Juste etter at presten hadde trosset biskopens forbud mot at han stilte opp som politisk kandidat. Erkebiskop Serge Miot omkom under jordskjelvet i Haiti den 12. januar 2010; han ble om morgenen funnet død i erkebispegårdens ruiner. Okells Brewery. Okells Brewery er et lokalt ølbryggeri i Douglas på Man som ble grunnlagt av William Okell i 1850, og eier i dag bortimot halvparten pubene på Man. Historie. Dr. William Okell, en kirurg fra Cheshire i England startet et bryggeri i Castle Hill ved Douglas i 1850. Ved 1874 eide Okell mange av pubene på Man og fikk overtalt Tynwald til å vedta en lov som sikret at det øl som ble produsert på øya holdt den nødvendige renhet; "Manx Beer Purity Law". Denne Reinheitsgebot (en tysk betegnelse for en tysk regulering som også er blitt gjentatt i andre land) på Man tillot kun øl som besto av malt, humle, sukker og vann kunne bli brygget. De ingredienser som ikke ble tillatt var råkorn, kornsirup og opium. Han fraktet deretter over sitt dampdrevne bryggeri og bygde "Falcon Steam Brewery" rett utenfor Douglas. I 1972 ble Okells kjøpt av Heron & Brearley, et lokalt leskedrikkselskap, og i 1986 ble det slått sammen med Castletown Brewery og omdøpt til The Isle of Man Breweries. I 1994 flyttet selskapet til et nytt bryggeri utenfor Douglas og gikk da tilbake til navnet Heron & Brearley. I en tid brygget Okells også pils under lisens for det kanadiske bryggeriet Labatts, en bevisst kommersiell beslutning ettersom Formel 1-kjøreren Nigel Mansell bodde på Man og Labatts var en av hans sponsorer. Da Mansell forlot Man forsvant også dette pilsmerket. Tilgjengelighet. Ølet er også tilgjengelig gjennom større britiske distributører i Storbritannia. Flaskeøl er også tilgjengelig på Man, og blir enkelte tilfeller også spesialimportert til en del land utenfor Man, blant annet Finland. Anton Diffring. Anton Diffring (Egentlig navn: Alfred Pollack) (Født 20. oktober 1918 i Koblenz, død 20. mai 1989) var en tysk skuespiller, som hadde en filmkarriere i Storbritannia etter 1950. Han studerte skuespillerkunst i Berlin inntil han utvandret til Canada før krigsutbruddet i 1939. Sin første teateropptreden hadde Diffring i Canada i 1949. Han var best kjent i den engelsktalende verden for sine portretteringer av tyske offiserer og hovedsakelig liknende skumle roller i filmer som ""Ørneredet"" (1968, "Where Eagles Dare") og "Heltene fra Telemark" (1965, "The Heroes of Telemark"). Diffring spilte også hovedrollen i filmen "Attentat ved daggry" ("Operation Daybreak") som SS-offiser Reinhard Heydrich. Han hadde hovedrollene i skrekkfilmene "The Man Who Could Cheat Death" og "Sirkusfantomet" ("Circus of Horrors"). Diffring spilte også i ganske mange internasjonale filmer, slik som "Fahrenheit 451", regissert av Francois Truffaut. Hans siste rolle var igjen som nazifigur, for BBC, i "Doctor Who"-serien "Silver Nemesis" (1988), som han gikk med på å spille i, ettersom inspillingen sammenfalt med Wimbledon-turneringen i tennis som han ønsket å se. Diffring arbeidet helt til sin død da han bukket under for AIDS. Han døde i sitt hjem i Chateauneuf-de-Grasse i Sør-Frankrike. Anjala. Anjala er en tidligere kommune i landskapet Kymmenedalen i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1973. Anjala var en finskspråklig kommune. Anjala ligger langs østre elvebredd av Kymmene älv. I 1975 ble kommunene Anjala og Sippola slått sammen til den nye köpingen Anjalankoski. Den 1. januar 2009 ble kommunene Anjalankoski, Elimäki, Jaala, Kuusankoski og Valkeala slått sammen med byen Kouvola. Carrefour (Haiti). Carrefour (haitisk kreol: "Kafou") er en fattig forstad til Haitis hovedstad Port-au-Prince. Byen hadde i 2003 en beregnet befolkning på 373 916. Området var da hovedsakelig temmelig tilbakestående. Carrefour var ikke alltid en fattig forstad. Innen politiske problemer tok kvelertak på landet var byen et populært turistmål. Université d'État d'Haïti. Université d'État d'Haïti ("Statsuniversitetet i Haiti") er et universitet i Haiti, med hovedsete i Port-au-Prince. Universitetets historie kan føres tilbake til 1820, da det medisinske og det juridiske fakultet der ble opprettet. I 1942 ble de da eksisterende fakulteter samlet under navnet Université d'Haïti". Etter studentbevegelsene i 1960, tok François Duvaliers regjering kontroll over det meste av styret av virksomheten og gav universitetet det nye navnet "Université d'État d'Haïti". Sippola. Sippola er en tidligere kommune i landskapet Kymmenedalen i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1973. Sippola var en finskspråklig kommune. Sippola og Anjala ligger på hver side av Kymmene älv. I 1975 ble kommunene Anjala og Sippola slått sammen til den nye köpingen Anjalankoski. Den 1. januar 2009 ble kommunene Anjalankoski, Elimäki, Jaala, Kuusankoski og Valkeala slått sammen med byen Kouvola. Bushy's Brewery. Bushy's Brewery er et lokalt ølbryggeri i Douglas på Man som ble grunnlagt av søskenparet Martin og Nicky Brunnschwieler i 1986. I oktober 1984 overtok de utstedet Zhivago's Bar i Victoria St i Douglas, og to år senere startet de et minibryggeri i kjelleren og utviklet det nå kjente merket "Old Bushy Tail", et rødbrunt øl med en søt maltsmak og som har en ettersmak av humle og karamell. Utstedet ble da omdøpt til Bushy's Brewpub. En profesjonell brygger, Davey Jones, fra London ble ansatt for sikre kvaliteten, og i 1990 ble et nytt bryggeri åpnet med den kjente britiske skribenten Michael Jackson, kjent for den anerkjente boken "The World Guide To Beer" (1977) og som «ølguru», til å foreta den offisielle åpningen. I dag er det bryggeren Neil «Curly» Convery som har hovedansvaret, og bryggeriet er knyttet til det årlige motorsykkelløpene på Man, TT Races, som «Ale of Man». Karhula. Karhula er en tidligere kommune og by i landskapet Kymmenedalen i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1973. Karhula var en finskspråklig kommune. Karhula er en forstad til byen Kotka på østsiden av Kymmene älv. I 1977 ble kommunene Karhula og Kymmene slått sammen med byen Kotka. Glattkarett. Glattkarett ("Caretta caretta") er en art i slekten Caretta og gruppen havskilpadder. Fredrik av Nederland. Fredrik av Nederland ca. 1850 Fredrik av Nederland, "Willem Frederik Karel" (1797–1881), var nest eldste sønn av Vilhelm I av Nederland og yngre bror av Vilhelm II av Nederland. Ekteskap og barn. Han ble gift med sin kusine Louise av Preussen i 1825. Jon Hippe. Jon Mathias Hippe (26. september 1959) er en norsk velferdsstatsforsker og næringslivsleder. Han er daglig leder i Forskningsstiftelsen Fafo og A-pressen. Hippe har hovedfag i statsvitenskap med støttefagene sosialøkonomi og offentlig rett fra Universitetet i Oslo. Han ble i 1997 dr.philos. fra Universitetet i Bergen. Han har tidligere vært kommunikasjonsdirektør i Telenor ASA, viseadministrerende direktør i Storebrand Liv og konserndirektør i Storebrand ASA. Hippe er siden 2004 daglig leder for FAFO. Han ble i juni 2009 oppnevnt som leder av Finanskriseutvalget. Tidligere har han ledet det offentlige utvalget som utredet private tjenestepensjonsordninger i Norge og som avla sin innstilling i juni 2009. Han er broren av journalisten Ivar Hippe. Stefan Höck. Stefan Höck (født 10. mai 1963 i Benediktbeuern), er en vesttysk tidligere skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary. Höck vant en olympisk sølvmedalje i skiskyting under 1988 i Calgary. Han var med på det vesttyske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 7,5 km stafett for menn, bak Sovjetunionen. De andre på laget var Ernst Reiter, Peter Angerer og Fritz Fischer. Ivar Hippe. Ivar Hippe (født 19. mars 1953) er en forfatter og tidligere journalist. Han jobber nå som konsulent. Han har tidligere jobbet med tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla. Hippe dannet sammen med noen venner Latin-Amerikagruppene i Oslo, som senere byttet navnet sitt til Latin-Amerikagruppene i Norge. Han er bror til Jon Hippe. Werner Kiem. Werner Kiem (født 30. november 1962), er en italiensk tidligere skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary. Kiem vant en olympisk bronsemedalje i skiskyting under 1988 i Calgary. Han var med på det italienske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 7,5 km stafett for menn, bak Sovjetunionen og Vest-Tyskland. De andre på laget var Gottlieb Taschler, Johann Passler og Andreas Zingerle. Debatt. En debatt er en måte for interaktiv utveksling av argumenter. En debatt kan være i en uformell setting, eller i formell setting med en dirigent eller møteleder, og med regler for hvordan debatten skal foregå. Differdinger. Differdinger også kalt H-bjelke er en bredflenset stålbjelke med H-profil. Den har fått sitt navn etter at den første gang ble fremstilt i Differdange i Luxembourg Gottlieb Taschler. Gottlieb Taschler (født 21. august 1961), italiensk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo, 1988 i Calgary og 1992 i Albertville. Taschler vant en olympisk bronsemedalje i skiskyting under 1988 i Calgary. Han var med på det italienske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 7,5 km stafett for menn, bak Sovjetunionen og Vest-Tyskland. De andre på laget var Werner Kiem, Johann Passler og Andreas Zingerle. Taschler ble verdensmester i skiskyting 1991 i Lahtis i lagkonkurranse. Kryvorozje kraftverk. Kryvorozje kraftverk er et varmekraftverk i Ukraina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2820 MW, fordelt på 10 blokker / turbiner, hvorav 3 under avvikling. Dette er et av Øst-Europas største kraftverk målt etter effekt. Operatør er energiselskapet Dniproenergo. Anlegget ble påbegynt omkring 1962 og stod ferdig i 1973. Brenselkilden er kull, naturgass og olje. Gulltaggen. Gulltaggen er en årlig faglig konferanse og kreativ reklamekonkurranse innen digital markedsføring, etablert i 1998. Over de siste fjorten årene har arrangemnetet vokst seg stadig større, og de siste årene har Gulltaggen hatt et tusentall deltakere. Gulltaggen arrangeres av INMA (Interesseorganisasjonen for interaktiv markedsføring), og finner sted i Oslo, Norge. Gulltaggen har blitt Norges og Nordens største markeds- og kommunikasjons arrangement, og en arena for kompetanse- og kunnskapsdeling og nettverksbygging for alle som jobber med digital markedsføring, kommunikasjon, kreativitet, innovasjon og ledelse. Av de mange internasjonale talerne som har vært på Gulltaggen ekan nevnes: Sir Richard Branson, Guy Kawasaki, Sir Tim Berners-Lee, Chris Andersen, Faris Yacob, Clay Shirky, James Hilton, Ajaz Ahmed, Luke Williams med flere. Prydinprov kraftverk. Prydinprov kraftverk er et varmekraftverk i Ukraina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1756 MW, fordelt på 9 blokker/turbiner, hvorav 2 under avvikling. Dette er et av landets største kraftverk målt etter effekt. Operatør er energiselskapet Dniproenergo. Anlegget ble påbegynt omkring 1955 og stod ferdig i 1966. Brenselkildene er kull, naturgass og olje. Starobesjov kraftverk. Starobesjov kraftverk er et varmekraftverk i det østre Ukraina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1725 MW, fordelt på 10 blokker / turbiner, hvorav 2 under fornyelse. Dette er et av landets største kraftverk målt etter effekt. Operatør er Donbasenergo. Anlegget ble påbegynt omkring 1958 og stod ferdig i 1967. Brenselkilden er kull, naturgass og olje. Vilhelm I av Nederland. Vilhelm I (Opprinnelig "Willem Frederik Prins van Oranje-Nassau") (født 25. august 1772 i Haag, død 12. desember 1843 i Berlin) var konge av Nederland 1813-1840. Han var sønn av Vilhelm V av Oranien og Vilhelmina av Preussen. Han ble gift med sin kusine Wilhelmine av Preussen (1774–1837). Som ung bodde han en tid i eksil i Preussen under napoleonskrigene. Han lot seg utrope til konge i 1813 og ble i 1815 også tilkjent Belgia og Luxembourg. Han ønsket å styrke landets økonomi, og regnes for en dyktig person når det gjaldt finanspolitikk. Men han gjorde også flere ting som ikke ble satt pris på. Han gjorde nederlandsk til offisielt språk i hele landet. Han førte også en uforsonlig politikk overfor katolikkene. I 1830 gjorde belgierne opprør. Opprøret ble slått ned, men Frankrike støttet siden belgiernes sak. Til sist måtte Vilhelm bøye seg for kravet om Belgias selvstendighet. Han abdiserte i 1840 og ble etterfulgt av sønnen Vilhelm II. Han slo seg ned i Berlin sammen med sin annen kone, Henrietta d'Oultremont. Der bodde han til sin død. Sloviansk kraftverk. Sloviansk kraftverk er et varmekraftverk i det østre Ukraina. Det har en installert produksjonskapasitet på 800 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør er Donbasenergo. Anlegget ble påbegynt omkring 1968 og stod ferdig i 1971. Brenselkilden er kull, naturgass eller olje, og drøye 4% av fyringen går med naturgass. Bursjtyn kraftverk. Foto av deler av anlegget. Bursjtyn kraftverk, også kjent som "Bursjtynska TES", er et varmekraftverk i småbyen Bursjtyn i Ivano-Frankovsk oblast i det vestre Ukraina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2300 MW, fordelt på 12 blokker/turbiner, hvorav én befinner seg under fornyelse. Anlegget ligger ved et vannreservoar på 8 x 2 km. Dette er et av landets største kraftverk målt etter effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1962 og stod ferdig i 1969. Brenselkilden er kull, naturgass og olje. Operatør er Zakhidenergo. Vilhelm II av Nederland. Vilhelm II, "Willem Frederik George Lodewijk" (født 6. desember 1792, død 17. mars 1849), var konge av Nederland 1840–1849. Han gjorde tjenste under Wellington mot franskmennene i Spania og som kronprins var han øverstbefalende over de nederlandske troppene under Slaget ved Waterloo. I hans regjeringstid ble statsfinansene stabilisert, delvis ved hjelp av overskuddet fra koloniene i Ostindia. Politisk var han konservativ, men han bøyde seg allikevel for de liberale reformkravene etter februarrevolusjonen i 1848. Han underskrev den nye grunnloven (grondwet) for Nederland som var ført i pennen av Johan Rudolph Thorbecke. Det ble innført et parlament med to kammere. Vilhelm III av Nederland. Vilhelm III, "Willem Alexander Paul Frederik Lodewijk" (født 17. februar 1817, død 23. november 1890), var konge av Nederland 1849-1890. Han gikk med på å følge konstitusjonen og å ha Johan Rudolph Thorbecke som statsminister. Men da han etterhvert motsatte seg å la katolikkene få gjenopprette sin erkebispestol i Utrecht, fant han en måte å motsette seg Thorbeckes politikk på. Thorbecke ledet flere regjeringer frem til sin død i 1872. Hans første ekteskap ble inngått i 1839 med Sophie av Württemberg. Med henne fikk han sønnene Vilhelm (1840–1879; kronprins, død av en lungesykdom), Morits (1843–1850) og Alexander (1851–1884; kronprins, død av tyfus). Ektefellene levde adskilt fra 1855. Han giftet seg for andre gang 7. januar 1879 med Emma av Waldeck-Pyrmont. Med henne fikk han datteren Wilhelmina av Nederland, som ble regjerende dronning. Hans andre ektefelle, Emma av Waldeck-Pyrmont, fungerte som regent da han ble rammet av sykdom i 1890. Han ble etterfulgt på tronen av sin datter Wilhelmina. Dobrotvorsk kraftverk. Dobrotvorsk kraftverk er et varmekraftverk i Ukraina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW, fordelt på 2 blokker, 7 kokere og 3 turbiner. Operatør er Zakhidenergo. Anlegget ble påbegynt omkring 1955 og stod ferdig i 1961. Brenselkilden er kull, naturgass og olje. Ladyzjin kraftverk. Ladyzjin kraftverk er et varmekraftverk i Vinnytsia oblast i det vestre Ukraina, i grensetraktene mot Moldova. Det har en installert produksjonskapasitet på 1800 MW, fordelt på 6 blokker/turbiner. Operatør er Zakhidenergo. Anlegget ble påbegynt omkring 1968 og stod ferdig i 1971. Brenselkilden er kull, og i noen grad naturgass og olje. Hans Helbæk. Hans Peter Helbæk (født 8. april, død 10. februar) var en dansk arkeolog og paleobotaniker som undersøkte planterester fra arkeologiske utgravninger i for eksempel Çatal Höyük. Han skrev blant annet om Grauballemannens siste måltid. Tyrväntö. Tyrväntö er en tidligere kommune i landskapet Egentliga Tavastland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1963. Tyrväntö var en finskspråklig kommune. I 1971 ble Tyrväntö kommune slått sammen med Hattula kommune. Hôtel Montana. Hôtel Montana er et firestjerners hotell i Port-au-Prince i Haiti. Det ble bygd i 1946. Hotellet raste helt sammen under jordskjelvet i Haiti i januar 2010. Citybanan. Skisse av Citybanans trasse gjennom det sentrale Stockholm Citybanan er en seks kilometer lang jernbanestrekning som bygges i tunnel under sentrum av Stockholm i Sverige. Forbindelsen blir med dobbeltspor samt en service- og redningstunnel og er beregnet på å adskille trafikk med pendeltog fra annen togtrafikk gjennom byen. I prosjektet inngår de underjordiske stasjonene Stockholm City og Stockholm Odenplan samt en 1,4 km lang jernbanebro i Årstaberg. Knutepunktene med dagens jernbanenett er stasjonene Tomteboda og Stockholms södra. I prosjektet inngår også en 1,4 km lang jernbanebru over Årstaberg stasjon og Älvsjö godsstasjon. Den blir bygd for å føre fjerntrafikk fra Älvsjö stasjon til østre plattform på Stockholm södra slik at det unngås at fjern- og lokaltrafikk må krysse der. Hele prosjektet er anslått til å koste 16,3 milliarder svenske kroner, etter 2007-verdi. Offisiell byggestart var 24. januar 2009 og Trafikverket regner med å åpne tunnelen for trafikk i 2017, kapasiteten blir da 24 tog i timen hver vei. Datamodellering. Datamodellering er beskrivelse av datastrukturer uten å bruke begreper som forutsetter datatekniske løsninger. Datamodellering blir brukt til å sette opp datastrukturer som blir benyttet av både firma og privat folk for å holde orden i informasjon, tabeller, system o.l. Attributter. En attributt er en konstant som beskriver en egenskap hos et objekt(entitet – forklares senere i teksten). Entiteter. Et objekt eller informasjonsbit som kan anvendes til å identifisere en post som er distinkt fra andre poster. En logisk samling av attributter. Entitet er satt sammen av en gruppe attributter, attributter innen det samme emnet (emnet = entitet). Harri Eloranta. Harri Henrik Eloranta (født 4. desember 1963 i Kjulo), finsk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville og 1994 i Lillehammer. Eloranta vant en olympisk bronsemedalje i skiskyting under 1992 i Albertville. Han kom på tredje plass på 10 km skiskyting, bak Mark Kirchner og Ricco Gross begge fra Tyskland Konvergent evolusjon. a> er nesten identiske, selv om de to ikke er nært beslektet Konvergens er tilfeller der organismer har utviklet analoge egenskaper på grunn av likt levemiljø. Slike egenskaper kan være ytre bygning, fysiologi og/eller atferd. Hos enkelte grupper kan konvergens være vanskelig å oppdage, og gi opphav til såkalte oppsamlingstaxa der ubeslektede organismer er gruppert sammen i systematikken. Leif Höegh & Co. Leif Höegh & Co er et norsk familieeid rederi grunnlagt 1927 av Leif Høegh. Rederiet er i dag stasjonert i Bermuda. Hovedkontoret ligger i Oslo. I 1950-årene vokste rederiet til å bli Norges nest største. Westye Høegh, grunnleggerens sønn, er styreleder fra 1984. Rederiet har to underavdelinger; Höegh LNG og Höegh Autoliners. Höegh LNG. Höegh LNG har en flåte på i alt syv Gasstankskip. Skipene frakter LNG (flytende naturgass). Höegh Autoliners. Höegh Autoliners har en flåte på i alt 49 RO-skip og seks skip under bygging pr. 2010. Zilda Arns. Zilda Arns Neumann (født 25. august 1934 i Forquilhinha i Brasil, død 12. januar 2010 i Port-au-Prince i Haiti) var en brasiliansk barnelege og helsearbeider. Zilda Arns var et av 12 barn av det tyske immigrantekteparet Gabriel og Helena Arns. Hun var søster av den senere erkebiskop og kardinal Paulo Evaristo Arns. Hun ble barnelege og grunnla i 1982 på oppdrag av den brasilianske katolske bispekonferanse (CNBB) organisasjonen Pastoral da Criança som tiltak mot den høye barnedødeligheten i Brasil. Organisasjonen fikk 250.000 frivillige medarbeidere og assisterer (pr 2009) 1,3 millioner familier i alle landets forbundsstater, og dermed er "Pastoral da Criança" Brasils største frivillige hjelpeorganisasjon. Hun omkom i jordskjelvet i Haiti i januar 2010 da hun var med i en delegasjon fra "Pastoral" som besøkte landet med tanke på økt støtte til arbeidet blant gatebarn. Paavola. Paavola er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1970. Paavola var en finskspråklig kommune. Den 1. januar 1973 ble kommunene Paavola og Revonlahti slått sammen til den nye kommunen Ruukki som den 1. januar 2007 ble innlemmet i Siikajoki. Oppsamlingstaxon. Oppsamlingstaxon eller papirkurvtaxon er et uttrykk brukt i systematisk biologi for et gruppe som er samlet under ett navn utelukkende fordi de ikke passer inn noe annet sted. De er gjerne definert ved at de mangler en eller flere egenskaper eller bygningstrekk (apomorfier) eller ved at de ikke «tilhører» andre systematiske enheter i en gruppe. Slike oppsamlingstaxa er derfor nesten alltid parafyletiske og noen ganger polyfyletiske og er stort sett ikke regnet som gyldige enheter i systematikken. Det kjente begrepet invertebrater (virvelløse dyr) er et eksempel på en slikt «alt mulig annet»-kategori, og består av de 98% av aller kjente dyrearter som mangler ryggrad. Andre kjente grupper inkluderer protister, parasitter, antiloper og "Megalosaurus", den første slekten av rovdinosaurer som ble beskrevet. Systematisk arbeide går ofte ut på å splitte opp slike oppsamlingstaxa og sortere artene i naturlige grupper. Noen ganger kan oppsamlingstaxa «reddes» ved at man strammer inn på kravene og derved skaper naturlige grupper som kan beholde navn med en hvis historisk eller sentimental verdi. "Megalosaurus" ble reddet på denne måten. Andre grupper har for mye «lort og langhalm» til at de kan reddes som systematiske enheter, slik som antiloper. Parafyletiske grupper er eksempler på relativt ryddige oppsamlingstaxa. I systematikken forsøker man å unngå slike, men noen av de mest kjente gruppene er likevel beholdt av både sentimentale og praktiske grunner, slik som amfibier, krypdyr, dinosaurer og forskjellige grupper av menneskets forfedre. Et beslektet begrep er «formtaxa», der grupper deler levevis (ofte som generalister) og derved likner hverandre på grunn av konvergent evolusjon. Faunaen i ediacara – uansett om de er forløpere for de kambriske gruppene eller ikke er beslektet med noen moderne rekker – kan per i dag bare grupperes som formtaxa. Sjøfugler er et annet eksempel på en formgruppe som ikke representerer en slektskapsgruppe. Slike revideringer kan noen ganger gå den andre veien. Vannsalamandere, som i utgangspunktet var tenkt på som et uttrykk for en måte å leve på, ser nå ut til å representere en monofyletisk gruppe. Ådring. Ådringsmalt skatollskuff - skuffen er laget i furu, mens skuffronten likner nøttetre el.l. Ådring er en maleteknikk innen faget dekorasjonsmaling. Teknikken går ut på å male et mønster som likner et naturlig tre; treets årringer fremheves. Vanligvis maler man på vanlige, billige treslag som furu og gran, og det malte sluttresultat likner edle treslag som eik, ask, bjørk eller importert materiale som nøttetre og mahogny. Historie. De eldste kjente eksempler på ådring er funnet på 4 000 år gamle egyptiske sarkofager. Teknikken kom til Sverige ved innredning av kirker i middelalderen. I barokken omkring år 1700 ble mahognyimitasjoner utbredt over hele landet, og på 1800-talet ble ådring svært vanlig både i Sverige og Norge. Særlig var eikeimitasjonene vanlige på slutten av 1800-tallet. Ådring var særlig utbredt i Norge og Sverige i siste halvdel av 1800-tallet. Teknikken ble brukt på møbler og interiørdetaljer som dører, trapper, gulv og gerikter omkring dører og vinduer. På denne tiden var ådring en teknikk alle profesjonelle malere måtte kunne. I dag mestres ådring kun av håndverkere som har spesialisert seg innen antikvariske malerteknikker. Teknikken er nødvendig når antikvariske bygninger skal restaureres og vedlikeholdes. Fremstilling. Ådringsmønsteret tar utgangspunkt i anatomien til ulike treslag, og tremønsteret som vert skapt ved tangential-, radialsnitt eller skjering av finér. Mønsteret bør også tilpasses vanlige dimensjoner på planker. Ådringsmønsteret males med ulike spesialpensler på en grunning i lysere farge. Enkelte dekorasjonsmalere har utviklet mønsteret til fri ådring, uavhengig av farge og utseende til kjent treslag. Yatagan kullkraftverk. Foto av byen og anlegget. Yatagan kullkraftverk er et kullkraftverk i Yatağan i provinsen Muğla i det sørvestre Tyrkia, ved Egeerhavet. Det har en installert produksjonskapasitet på 3780 MW. Brenselstypen er brunkull (lignitt). Kullkonsumet per år er på om lag 5,4 millioner tonn. Majuba kullkraftverk. Majuba kullkraftverk er et av verdens største kullkraftverk. Det har en installert produksjonskapasitet på 4 110 MW fordelt på 6 omtrent like store blokker, og er lokalisert i Sør-Afrika utenfor Volksrust i regionen Mpumalanga. Utbyggingen skjedde i årene 1983–1996. Årsproduksjonen er på 23,0 TWh elektrisk kraft. Rautio. Rautio er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1970. Rautio var en finskspråklig kommune. I 1973 ble Rautio kommune slått sammen med Kalajoki kommune. Hallvard Vikholt. Hallvard Vikholt, nr. 4 fra venstre, med Gunnar Halle stående til høyre og resten av mannskapet på et av 76 Squadrons Halifax-fly Hallvard Kjell Vikholt (født 1916, død 2004) var under andre verdenskrig både mekaniker, navigatør og flyger. Han ble tildelt Krigskorset med sverd for «fremrakende innsats for Norges sak ved å ha deltatt i 50 operasjonsflygninger i Bomber Command over sterkt befestede fiendtlige mål, og derved tilføiet fienden store skader». Vikholt var før krigen utdannet som mekaniker på Kjeller. Han reiste til England 7. juni 1940 med HMS «Devonshire». Ved Little Norway i Canada tjenestegjorde han først som mekaniker, før han fikk utdannelse som navigatør. Tilbake i England ble han tilsluttet No. 76 Squadron RAF, der han fløy en tjenesteperiode som navigatør på Halifax, hovedsakelig i mannskapet til Gunnar Halle. I hvileperioden reiste han tilbake til Little Norway og fikk flygerutdannelse. I sin andre tjenesteperiode havnet han i bombeflyskvadronen No. 166 Squadron RAF, der han fløy som skipper på Avro Lancaster. Etter krigen begynte Vikholt i SAS. Han var også medlem i Havarikommisjonen. Vikholt fikk foruten Krigskorset med sverd også den britiske utmerkelsen Distinguished Flying Cross. Bergstølsaga. Bergstølsaga er en gammel, men fremdeles operativ sag på gården Bergstøl i Vigmostad i Lindesnes kommune i Vest-Agder. Saga ble bygd rundt 1870 og hadde den gangen fem eiere. Saga har skåret til materialer til mange hus og uthus, men den har først og fremst blitt brukt til produksjon av tønnestav. Enkelte år ble det skåret opp til 1 500 lester – dette tilsvarer materialer til 18 000 sildetønner. Referanser. Glimt fra Lindesnes, Lindesnes historielag – årgang 3 1984, s. 19 Henri Namphy. Henri Namphy (født 11. februar 1932 i Cap-Haïtien i Haiti) var Haitis president fra 6. februar 1986 til 7. februar 1988 og fra 20. juni til 17. september 1988. Namphy var en general og ble president da regimet til Jean-Claude Duvalier falt i 1986. Matimba kullkraftverk. Matimba kullkraftverk er et av verdens største kullkraftverk. Det har en installert produksjonskapasitet på 3690 MW fordelt på 6 like store blokker, og er lokalisert i Sør-Afrika utenfor Ellisras i nord. Utbyggingen skjedde i årene 1981–1988. Årsproduksjonen er 24,0 TWh elektrisk kraft. Det er om lag 750 ansatte ved anlegget. Tottijärvi. Tottijärvi er en tidligere kommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1973. Tottijärvi var en finskspråklig kommune. Tottijärvi kommune ble slått sammen med byen Nokia i 1976. Harald Andersen (arkeolog). Harald Andersen (født 25. februar 1917, død 29. januar 2005) var en dansk arkeolog, som grunnla tidsskriftet "Skalk". Harald Andersen tok examen artium ved Akademisk Kursus i København og ble i 1941 knyttet til Det danske Nationalmuseet. Samtidig begynte han arkeologistudier hos Johannes Brøndsted, som nettopp var blitt professor i forhistorisk arkeologi ved Københavns Universitet. Andersen tok allikevel aldri embedseksamen, men ble flittig benyttet ved flere utgravninger. I 1950 ble Harald Andersen hentet av P.V. Glob til Forhistorisk Museum i Århus – som seinere flyttet til herregården Moesgård og i dag heter Moesgård Museum – hvor han skulle være museumsinspektør. I tiden her gjennomførte han blant annet de første utgravinger i Illerup Ådal. I 1957 begynte han fra lokalene i Forhistorisk Museum for Jysk Arkæologisk Selskab utgivelsen av tidsskriftet "Skalk", som raskt oppnådde store opplagstall. Da "Skalk" i 1966 gikk fra 36 000 abonnenter til 48.000 (en økning på 33%), forlot Harald Andersen Forhistorisk Museum og fikk en lønnet fulltidsstilling som redaktør for "Skalk", som samtidig ble løsrevet fra Jysk Arkæologisk Selskab og nå ble utgitt Wormianum, en selveiende institusjon stiftet av "Skalk" selv. Da Forhistorisk Museum flyttet til Moesgård, bygget Wormianum et eget hus i Højbjerg, hvor Harald Andersen innredet en leilighet til seg selv. I 1978 ble det også innredet et dendrokronologisk laboratorium i huset. I 1996 sluttet Harald Andersen som redaktør for "Skalk", men ble boende i leiligheten i Højbjerg. Tutuka kullkraftverk. Tutuka kullkraftverk er et av verdens største kullkraftverk. Det har en installert produksjonskapasitet på 3 510 MW fordelt på 6 like store blokker, og er lokalisert i Sør-Afrika 25 km fra Standerton i provinsen Mpumalanga. Utbyggingen skjedde i årene 1985–1990. Årsproduksjonen er 8,9 TWh elektrisk kraft. Det er om lag 950 ansatte ved anlegget. Matla kullkraftverk. Matla kullkraftverk er et av verdens største kullkraftverk. Det har en installert produksjonskapasitet på 3 450 MW fordelt på 6 like store blokker, og er lokalisert i Sør-Afrika 30 km fra Secunda i provinsen Mpumalanga. Utbyggingen skjedde i årene 1974–1983. Årsproduksjonen er 25,2 TWh elektrisk kraft. Det er om lag 1 100 ansatte ved anlegget. Suoniemi. Suoniemi er en tidligere kommune i landskapet Birkaland i Västra Finlands län. Kommunen hadde innbyggere i 1970. Suoniemi var en finskspråklig kommune. Suoniemi kommune ble slått sammen med byen Nokia i 1973. Troels Arnkiel. Troels Arnkiel (født i Toldsted, døpt 28. april 1638, død 7. september 1712 i Aabenraa) var en dansk prest og forsket på steinaldergraver. I dag kan man se en langdysse (gravhaug) i Munkwolstrup, som Arnkiel ledet utgravningen av. Kosovo A kraftverk. Kosovo A kraftverk er et kullkraftverk i Kosovo på Balkan. Det har en installert produksjonskapasitet på 820 MW. brenseltypen er brunkull eller lignitt. Anlegget ble påbegynt 1962 stod ferdig i 1975. Søsteranlegget Kosovo B kraftverk har installert 678 MW. Jean-Max Bellerive. Jean-Max Bellerive (født 1958 i Port-au-Prince) er en haitisk politiker, som har vært statsminister siden 2009. Haitis president, René Préval, i følge ordre fra senatet, nominerte Bellerive 30. oktober 2009 til å erstatte tidligere statsminister Michèle Pierre-Louis. Dagen før stemte 18 av de 29 senatorene i Senatet for å avsette Pierre-Louis etter beskyldninger om at hun hadde oppnådd for dårlige resultater i å lede Haitis økonomiske utvikling. Bellerive er gift, og er far til to jenter. Som sønn av en fremtredende lege forlot han hjemlandet i svært ung alder for å studere i Sveits, Frankrike og Belgia. Han er utdannet innen statsvitenskap og internasjonal politikk, og flyttet tilbake til Haiti i 1986, like før diktatoren Jean-Claude Duvalier ble styrtet. Kosovo B kraftverk. Kosovo B kraftverk er et kullkraftverk i Kosovo på Balkan. Det har en installert produksjonskapasitet på 678 MW. Brenseltypen er brunkull eller lignitt. Anlegget ble påbegynt omkring 1975 stod ferdig i 1984. Søsteranlegget Kosovo A kraftverk har installert 820 MW. Flybe. Flybe British Aerospace 146-300 (G-JEBD) på Bristol lufthavn, Bristol, England. Flybe Limited (uttales "Flaibi") er et britisk flyselskap med hovedkvarter i Jack Walker House på flyplassen Exeter International lufthavn i Devon, England. Det har 180 flyruter mellom 55 europeiske flyplasser. Flyselskapets største base er Southampton lufthavn og det har også større baser på Manchester lufthavn, Birmingham lufthavn og Belfast City lufthavn. De har besetninger og mannskap i Storbritannia, Kanaløyene og Man. Selskapet har tillatelse til å frakte passasjerer, last og post i fly med 20 eller flere seter. Historie. Flybe startet operasjonene den 1. november 1979 som Jersey European Airways (JEA), etter å ha overtatt rutene til Intra Airways. Jersey European Airways var uttenkt av John Habin fra Jersey og største investor i JEA. Etter å ha solgt Aviation Beauport og andre forretningsinteresser, etablerte Habin noen få nøkkelruter mellom Jersey og Storbritannia. Jersey European Airways ble overtatt i 1963 av Jack Walkers Walker Steel Group som allerede var morselskapet til det Blackpool-baserte charterflyselskapet Spacegrand Aviation. De to flyselskapene ble drevet separat med delvis felles ledelse fram til de ble slått sammen i Walker Aviation Group i 1985, da under navnet Jersey European Airways. Flyselskapet fikk nytt navn, British European, i juni 2000, det forkortet nsvnet til Flybe den 18. juli 2002 og reposisjonerte seg som lavprisselskap. Den 3. november 2006 ble det annonsert at det var oppnådd enighet i prinsippet om at Flybe overtok BA Connect med unntak av rutene til London City Airport. Overtagelsen ble gjennomført i mars 2007. Flyselskapet er eid av Rosedale Aviation Holdings (69 %), ansatte i Flybe (16 %) og British Airways (15 %) som en konsekvens av overtagelsen av BA Connect. Selskapet hadde 3 000 ansatte i januar 2008. I følge passasjerstatistikk fra National Airworthiness Authority (CAA) for april-mai 2009 er Flybe i dag Storbritannias største flyselskap for innlandsreiser (26 % av det totale antallet passasjerer fra Storbritannia som flyr utenlands i april valgte Flybe, 3 % flere enn de som valgte easyJet). Selskapet fraktet 451 413 innenlandspassasjerer i løpet av april 2009, eksklusive flyvninger som ble operert av Loganair. Det plasserer Flybe på førstplass blant innenlandske reisende i Storbritannia, foran easyJet, British Airways, BMI Group og Ryanair. I løpet av denne perioden ble Flybe også London Gatwicks største, innenlandske operatør. I 2009 mottok direktør Jim French en anerkjennelse i form av CBE for sine tjenester for Storbritannias luftfartsnæring i forbindelse med dronningens fødselsdag. I Juli 2011 ble det kunngjort at Flybe og det finske Finnair ble enige om å etablere et felles flyselskap Flybe Nordic gjennom at Flybe kjøper opp Finnish Communer Airlines. Målet er å skape et sterkt regionalt nordisk flyselskap. Destinasjoner. Flyby flyr til ca 75 destinasjoner på i hele Europa, deriblant 38 i Storbritannia, 17 i Frankrike og enkelte i blant annet Spania, Irland eller Italia. Leopold von Schroeder. Leopold von Schroeder (født i Dorpat, død 8. februar 1920 i Wien) var en tysk indolog. Leopold von Schroeder ble professor i indologi ved universitetet i Innsbruck i 1896 og var fra 1899 ved universitetet i Wien. Han oversatte blant annet "Bhagavadgita" fra sanskrit til tysk. Moriz Winternitz. Moriz Winternitz (født 23. desember 1865 i Horn i Niederösterreich, død 9. januar 1937 i Praha) var en østerriksk indolog og etnolog. Winternitz var professor i sanskrit og etnologi ved det tyskspråklige Karl-Ferdinand-universitetet i Praha. Han beskjeftiget seg først og fremst med sanskritisk litteraturhistorie og senvediske ritualer. Hovedverket hans er en "Geschichte der indischen Litteratur" («Indisk litteraturhistorie») i tre bind, som også ble oversatt til engelsk. René Préval. René Garcia Préval (født 17. januar 1943 fra Cap-Haïtien i Haiti) er en haitisk politiker og agronom. Han har vært Haitis president siden mai 2006. Han var også president fra februar 1996 til februar 2001, og var statsminister fra februar til oktober 1991. Han er gift for tredje gang. Kostolac A kraftverk. Kostolac A kraftverk er et kullkraftverk i Serbia. Det har en installert produksjonskapasitet på 300 MW fordelt på 2 blokker / kokere. Operatør er det nasjonale energiselskapet Elektroprivreda Srbije. Anlegget ble påbegynt 1967 stod ferdig utbygd i 1980. Brenselskilden er brunkull og lignitt. Kostolac B kraftverk. Kostolac B kraftverk er et kullkraftverk i Serbia. Det har en installert produksjonskapasitet på 697 MW fordelt på 2 like store blokker / kokere. Operatør er det nasjonale energiselskapet Elektroprivreda Srbije. Anlegget ble påbegynt 1987 stod ferdig utbygd i 1991. Brenselskilden er brunkull og lignitt. Nicola Tesla A kraftverk. Nicola Tesla A kraftverk er et kullkraftverk i Obrenovac i Serbia, ved elva Sava. Det har en installert produksjonskapasitet på 1502 MW fordelt på 6 omtrent like store blokker / kokere. Operatør er det nasjonale energiselskapet Elektroprivreda Srbije. Anlegget ble påbegynt 1970 stod ferdig utbygd i 1979. Brenselskilden er brunkull og lignitt. Nicola Tesla B kraftverk. Nicola Tesla B kraftverk er et kullkraftverk i Obrenovac i Serbia, ved elva Sava. Det har en installert produksjonskapasitet på 1240 MW fordelt på 2 nøyaktig like store blokker / kokere. Operatør er det nasjonale energiselskapet Elektroprivreda Srbije. Anlegget ble påbegynt 1980 stod ferdig utbygd i 1985. Brenselskilden er brunkull og lignitt. Mads Sandbækken. Mads Sandbækken (født 2. juli 1987) er en norsk bowlingspiller fra Asker som representerer Frogner BK. Etter sitt gjennombrudd i 2004/2005 har Sandbækken utviklet seg til å bli en av Europas fremste mannlige bowlingspillere. Sandbækken har vunnet NM gull individuelt i bowling i 2006,2007 og 2012, gull i U23 VM, og i juli 2007 ble Sandbækken den yngste noen sinne til å vinne gull i europmesterskapet senior. Dette er den største prestasjonen til nå i hans karriere. Alexander Hamilton (indolog). Alexander Hamilton (født 1762, død 1824) var en engelsk indolog. Som Friedrich Schlegels lærer i sanskrit spilte han en nøkkelrolle for utbredelsen av kunnskap om sanskrit i Tyskland. Hamilton tjenestegjorde i India, hvor han lærte sanskrit og var en av grunnleggerne av The Asiatic Society of Bengal. I 1802 kom han til Paris, hvor han som engelskmann ble holdt tilbake etter at freden i Amiens mellom England og Frankrike var utløpt. Her ble han kjent med Friedrich Schlegel, som også var kommet til Paris i 1802, og underviste ham i sanskrit i løpet av årene 1803 og 1804. På denne måten kom Hamilton til å spille en viktig rolle for grunnleggelsen av indologien som vitenskap i Tyskland ved begynnelsen av 1800-tallet. I Paris samlet og utga han dessuten en katalog over de indiske manuskriptene ved Bibliothèque nationale. Tønsbergregionen. Byregion. I "storbymeldingen" til Stortinget (2002–2003) ble Norge delt inn i èn storbyregion og 15 byregioner, åtte på Østlandet og åtte utenfor Østlandet. De åtte på Østlandet danner en geografisk sammenhengende helhet. De åtte byregionene utenfor Østlandet er alle geografisk frittstående. Alle byregionene er definert ved en bykommune som senter og med et utvalg omlandskommuner rundt. Drammens- og Mosseregionen er en del av Oslo-regionen, mens de andre byregionene langs Oslofjorden pluss Mjøsbyene i utgangspunktet ikke har en slik relasjon. Valerij Kirijenko. Valerij Viktorovitsj Kirijenko (russisk: Валерий Викторович Кириенко; født 13. februar 1965 i Murmansk), russisk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville og 1994 i Lillehammer. Kirijenko vant en olympisk sølvmedalje i skiskyting under vinter-OL 1992 i Albertville. Han var med på stafettlaget til Samveldet av uavhengige stater som kom på andre plass på 4 x 7,5 km stafett for menn, bak Tyskland. De andre på laget var Valerij Medvedtsev, Aleksandr Popov og Sergej Tsjepikov. To år senere, under vinter-OL 1994 i Lillehammer vant han en ny sølvmedalje i stafett. Han var med på det russiske laget som ble nummer to bak Tyskland. De tre andre på laget var Vladimir Dratsjov, Sergej Tarasov og Sergej Tsjepikov. Isle of Man Steam Packet Company. "Ben-my-Chree" på veg inn i havnen i Douglas. Det historiske skipet "Mona's Queen" (4) i 1961. Isle of Man Steam Packet Company (mansk: "Sheshaght Phaggad Bree Ellan Vannin") er det eldste kontinuerlig operative ferge- og passasjererselskap i verden, og feiret sitt 175 årsjubileum i 2005. Selskapet frakter gods, passasjerer og motorfartøyer mellom havnene i Douglas og fire havner i Storbritannia og Irland. Steam Packet Company er eid av Macquarie Bank, en investeringsbank i Australia. Selskapet startet på Man, som navnet antyder, i 1830 ettersom Man på det tidspunkt hadde en meget uregelmessig skipstrafikk og kunne være isolert i ukevis. Folket på Man følte at det var vesentlig at de hadde deres egen dedikerte trafikktjeneste. Et møte i Douglas i 1829 ble det dannet en komite som utredet kostnadene av et dampskip. Den 30. juni 1830 ble selskapet "Isle of Man Steam Packet Company" dannet da et nytt skip, "Mona’s Isle", ble bygget for en kostnad av 7 250 pund, og seilte fra Douglas til Liverpool på sin første tur. Siden da har selskapet forsøkt å holde på sine prinsipper om å tjene Man og dets folk med dedikert og pålitelige tjenester. Ulf Johansson. Ulf Johansson (født 26. mai 1967) er en svensk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville og 1994 i Lillehammer. Johansson vant en olympisk bronsevmedalje i skiskyting under vinter-OL 1992 i Albertville. Han var med på det svenske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 7,5 km stafett for menn, bak Tyskland og Russland. De andre på laget var Mikael Löfgren, Tord Wiksten og Leif Andersson Christian Blinkenberg. Christian Blinkenberg (født 1863, død 1948) var en dansk arkeolog, som sammen med Karl Frederik Kinch fant den Lindiske Tempelkrønike. I perioden - stod de i spissen for utgravninger ved Lindos på øyen Rhodos, og i fant de Tempelkrøniken fra 99 f.Kr. Ved foten av Lindos finnes det en minneplate for Christian Blinkenberg og Karl Frederik Kinch. Deler av den Lindiske Tempelkrønike finnes nå på Det danske Nationalmuseets Antikksamling i København. Leif Andersson (skiskytter). Bo Leif Andersson (født 26. april 1961), er en svensk tidligere skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo, 1988 i Calgary, 1992 i Albertville og 1994 i Lillehammer. Andersson vant en olympisk bronsemedalje i skiskyting under vinter-OL 1992 i Albertville. Han var med på det svenske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 7,5 km stafett for menn, bak Tyskland og Russland. De andre på laget var Mikael Löfgren, Tord Wiksten og Ulf Johansson. German (Man). Sognekirken St John's i landsbyen St John's German (mansk: Carmane) er et sogn i sheadingen Glenfaba på Man. Det inkluderte tidligere byen Peel hvor "Katedralkirken til sankt Germain" (Katedralen i Peel) er lokalisert og som har gitt navn til sognet. Katedralkirken har navn fra den franske helgenen sankt Germain av Paris (også kalt for Germanus). German omfatter landsbyen St John's hvor seremonien til Tynwald, Tynwald-dagen, blir holdt. Her ligger også den relativt store sognekirken som dedikert til "Sankt John", det vil si Evangelisten Johannes, og landsbyen og prestegjeldet er navngitt etter kirken. German er hovedsakelig er berglendt område, unntatt et mindre flatt kystområde i nærheten av Peel. German strekker seg fra elven Neb til dalføret Glen Cam ved kysten, og fra sjøen og til Greeba og Slieau Ruy. Området består også av den vestlige delen av den store sentrale dalen på Man. Herfra er kilden til elven Dhoo («Den mørke elva»), en av hovedkildene til hovedstaden Douglas. Området er tradisjonelt preget av jordbruk og delvis fiske. Jelena Belova. Jelena Dmitrijevna Belova (russisk: Елена Дмитриевна Белова; født 25. juli 1965 i Magnitogorsk i daværende Sovjetunionen), russisk kvinnelig skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville. Belova vant to olympiske bronsemedaljer i skiskyting under vinter-OL 1992 i Albertville. Hun kom på tredje plass på 7,5 km bak sin landsmann Anfisa Reztsova og Antje Misersky fra Tyskland. Hun var også var med på stafettlaget til Samveldet av uavhengige stater som kom på tredje plass på 3 x 7,5 km stafett for damer, bak Frankrike og Tyskland. De andre på laget var Anfisa Reztsova og Jelena Melnikova. Herbert Ponting. Herbert George Ponting (født 1870 i Salisbury i England, død 1935 i London) var en engelsk fotograf. Han er best kjent for sin oppgave som fotograf på Robert Falcon Scotts Terra Nova-ekspedisjon til Rosshavet og Sydpolen fra 1910 til 1913. Som medlem av ekspedisjonen var Ponting med på å sette opp ekspedisjonens base på Cape Evans i 1911, og denne ble utstyrt med et lite mørkerom. Selv om ekspedisjonen foregikk 20 år etter at fotografisk film var oppfunnet, foretrakk Ponting å bruke gammeldagse glassplater når han tok bilder. Med på ekspedisjonen var også et filmkamera. Før Ponting var med til Antarktis hadde han blant annet vært gruvearbeider i USA og fotograf under den russisk-japanske krig. Etter krigens slutt reiste han rundt i Asia som fotograf og solgte bildene til engelske magasiner. Frans Blom. Frans Blom, 1922.Frans Blom ("Frants Ferdinand Blom", 9. august 1893 i København – 23. juni 1963 i San Cristóbal de las Casas, Chiapas, Mexico) var en dansk oppdager og arkeolog. Blom kom til Mexico i 1919, hvor han arbeidet i oljeindustrien, men fattet interesse for mayaruinene, som han i forbindelse med sitt arbeidet støtte på i jungelen, og som førte til at han ble ansatt ved Mexicos nasjonalmuseum, som finansierte noen av hans ekspedisjoner. Han møtte Sylvanus G. Morley, som fikk ham til Harvard University i Boston i USA, hvor han tok en mastergrad i arkeologi. Han ble deretter ansatt ved Tulane University i New Orleans, som sendte ham på flere arkeologiske ekspedisjoner i Mellom-Amerika. I 1923 dokumenterte hans undersøkelser i Palenque en rekke egenskaper som var oversett av tidligere forskere. I 1924 oppdaget Blom mayaruinen Waxaktun i Guatemala. Hans utforskning av Tehuantepeceidet ga de første vitenskapelige rapporter om en rekke av olmeker-sivilisasjonens forhenværende byer. I 1926 ble Blom leder av Tulane-universitetets nyopprettede Department of Middle Amercian Research (den mellomamerikanske avdeling). I 1932 giftet Blom seg med amerikaneren Mary Thomas, men seks år senere ble de skilt, og Blom fikk et begynnende alkoholmisbruk, som ble en medvirkende årsak til, at han seinere måtte søke avskjed fra universitetet. Blom flyttet til Mexico, hvor han på en ekspedisjon møtte den sveitsiske fotograf og konservator Gertrude Duby (1901–1993), som han ble gift med. Blom og Duby kjøpte i 1950 et stort hus i San Cristóbal de las Casas. Huset fikk navnet "Casa Na Bolom" – "na" betyr på det lokale lacandon-mayaspråket, "hus", og "bolom" er et ordspill på "balum" (eller "b'alum" på noen mayaspråk), som betyr "jaguar" og samtidig en referanse til Bloms navn (da "Bolom" og lignende variasjoner stadig var forholdsvis alminnelige mayaetternavn, gikk noen mayaer ut fra, at dette var Bloms navn). Frans og Gertrude Blom gjorde huset til et kulturelt og vitenskapelig senter med plass til overnattende gjester, som Gertrude førte videre i årtier etter Frans død. I dag fungerer huset også som museum. Blom og Duby fortsatte med å dra på ekspedisjoner, nå for den mexicanske regjering. Blom døde i 1963, 70 år gammel. Jelena Melnikova. Jelena Vladimirovna Melnikova-Tsjepikova (russisk: Елена Владимировна Мельникова-Чепикова; født 17. juni 1971 i Artjomovskij i daværende Sovjetunionen), russisk kvinnelig skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville. Melnikova vant en olympisk bronsemedalje i skiskyting under vinter-OL 1992 i Albertville. Hun var med på stafettlaget til Samveldet av uavhengige stater som kom på tredje plass på 3 x 7,5 km stafett for damer, bak Frankrike og Tyskland. De andre på laget var Anfisa Reztsova og Jelena Belova. Hun er gift med Sergej Tsjepikov. Reidar Schjei. Reidar Schjei (født 1948 i Steinkjer) er en norsk fotballtrener, tidligere forballspiller og offiser. Han har jobbet som sportlig leder og leder Fotballakademiet i Elverum Fotball siden 2002-. Schjei er utdannet trener i Norges Fotballforbund med UEFA A-lisens og diplomtrener fra NIF/Olympiatoppen. Spilte som yngre for Kvams smågutte-guttelag hvor det ble 2 KM titler. Han har tidligere spilt fotball for Steinkjer FK i perioden 1965 til 1972 med SM finale mot Lyn i 1970 som det største høydepunkt i sin karriere. Schjei har jobbet i Forsvaret og var blant annet sjef for Alta Bataljon mellom 1989 og 1991 og som pressetalsmann for den norske KFOR-styrken mellom 2000 og 2002. Schjei er tildelt Forvarsmedaljen med 3 stjerner, og Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner med 1 stjerne. Han startet sin trenerkarriere for Verdal i 1973 samt har vært trener for 9 andre klubber rundt i Norge. Er tildelt følgende priser: Elverum Fotball sitt Hederstegn 2008. Indre Østland Fotballkrets Hederspris 2009. Årets trenerildsjel i Norsk Fotball 2010. HAL Computer Systems. HAL Computer Systems, Inc var en produsent av datamaskiner og SPARC mikroprosessorer med hovedkvarter i Campbell i California. Selskapet ble grunnlagt i 1990 av Andrew Heller, som også var den primære arkitekten bak den opprinnelige IBM POWER arkitekturen. Selskapets forretningsidé om å utvikle en mikroprosessor basert på SPARC-arkitekturen, førte i 1991 til at det fikk økonomisk støtte av det japanske selskapet Fujitsu, mot at Fujitsu kjøpte 44 % av aksjene for $40.2 millioner. På denne tiden hadde HAL 140 ansatte. I midten av 1993 trakk Heller seg som formann og administrerende direktør av HAL og ble rådgiver for Fujitsu. Stillingen som president i HAL ble da tatt over av Scott Metcalf. I november 1993 betalte Fujitsu mer enn $50 millioner for de resterende 56% av aksjene, og HAL ble da et rent datterselskap av Fujitsu. HAL produserte flere generasjoner med datamaskiner basert på SPARC64 og dens etterfølgere. Den første SPARC64 mikroprosessoren var også den første basert på spesifikasjonen SPARC versjon 9, og ble lansert noen måneder før Sun Microsystems lanserte UltraSPARC. HAL konstruerte også mikroprosessorene SPARC64 II, SPARC64 III og SPARC64 IV. De konstruerte også en mikroprosessor kalt SPARC64 V som aldri ble produsert; derimot lanserte Fujitsu en mikroprosessor med samme navn. Mesteparten av salget gikk til det japanske markedet, og i midten av 2001 ble HAL nedlagt som en mikroprosessor-produserende underavdeling av Fujitsu. HAL hadde også en programvare-avdeling som stod bak lanseringen av styringsverktøyet Distributed Computing Environment. Senere produkter, som ble lansert i mars 1994, omfattet "Olias Browser", "Olias Build Tools", "Olias Remote Information Broker", og "Olias Filter Development Kit" for å håndtere SGML, HTML og relasjonsdatabaser. I juni 1996 ble "HAL Software Systems" skilt ut av Fujitsu som "Chisholm Technologies, Inc.", og fortsatte å eksistere som en utvikler av administrative verktøy for intranett. Heysham. Ruinene av St. Patrick's Chapel Heysham er en relativ stor kystlandsby i nærheten av Lancaster i grevskapet Lancashire i England. Med utsikt over bukten Morecambe er Heysham havn for ruter til Man og til Irland. Det er to kjernekraftstrasjoner ved landsbyen som er landemerker fra åsene i det omliggende områdene. Administrativt er Heysham en del av bydistriktet til Lancaster med administrative enheter ("wards"): Heysham Central (med en befolkning på 4 397), Heysham North (5 477) og Heysham South (6 262); til sammen har de en boldkning på 16 136 (folketelling i 2001), skjent disse strekker seg inn i områder som går bortenfor landsbyen Heysham som har rundt 6 500 innbyggere. Historie. Av historisk interesse er steingravene i ruinene av oldtidskapellet St. Patrick's Chapel som ligger nært inntil kirken St. Peter's Church. De er begge antatt å være fra 1000-tallet, og er begge bygget med lokal stein hogget fra berg. Lokal legende hevder at sankt Patrick av Irland gikk i land her etter å ha krysset Irskesjøen fra Irland og deretter å ha etablert kapellet. Det har imidlertid blitt etablert at kapellet ble bygget rundt 300 år "etter" at Patrick døde. Steingravene er avbildet på omslaget av rockegruppa Black Sabbaths album "The Best of Black Sabbath". På kirkegården fra angelsaksiske og norrøne levninger, og kirken selv inneholder en norrøn stein med avbildning av et villsvin. Hensikten med disse til dels merkelige steinskulpturene er mye omdiskutert, men det er funnet mange tilsvarende i nordlige England, foruten også i Skottland, Wales, Man og på Irland, og dessuten noen få områder i sørlige England med tilknytning til vikinger og norrøn bosetning. Lancaster Museum oppbevarer kulturgjenstander fra området, blant annet steinøkser og hammerhoder (noen som veier opp til 4 kg) og som er datert tilbake til neolittisk tid. Mange av disse gjenstandene og deres opprinnelige lokalisering tyder på at dette var gravlund i oldtiden, eller gravhøyde. Området er fortsatt kjent som «The Barrows» (= gravhøydene). Disse er på den eneste kystklippene i Lancashire og inneholder på et relativt lite område, skogland, åpent gressland, sandstrender, og steinbassenger. Havna i Heysham. Heysham Harbour ble bygget i 1900, og det er fast fergeforbindelse til Man, foruten også frakt til Irland og til østlige delen av Irskesjøen og gassfeltene i bukta Morecambe Bay. En hurtigbåttjenste til Belfast ble åpnet i 1999. En del ferger har forbindelser med tog fra jernbanestasjonen og videre til Lancaster. Tidevannstabeller kan bli sett ved Bay Horse Lancasters værtjeneste. Kultur. Kunstneren J.M.W. Turner var i Heysham på 1790-tallet da han reiste rundt i Storbritannia. Hans malerier viser en tidlig landsby med iøynefallende tjern i bakgrunnen. Haysham vant landsbyprisen Blomstrende Britannia, Britain in Bloom, både i 2005 og i 2007. Underholdning. Heysham har en stor utendørs gokartbane ved Heysham Head hvor racerbilsjåføren Nigel Mansell pleide å farte rundt i tenårene. Alexander Kruse Berg. Alexander Kruse Berg (født 12. august 1991 i Bergen) er en norsk futsalspiller som er spillende trener for Lillestrøm Futsal. Han har også spilt fotball på bestemte alderstrinn i LSK, og har også fått en kamp for LSK 2 borte mot Vindbjart i 2 divisjon avdeling 1. Zambias herrelandslag i fotball. Zambias herrelandslag i fotball representerer Zambia og er styrt av Football Association of Zambia. Før uavhengigheten i 1964 var de kjent som det Nord-Rhodesiske herrelandslaget i fotball. Laget blir kalt Chipolopolo (norsk: Kobberkulene) fordi kobber er en av de største eksportartiklene i Zambia. Zambia har vunnet Afrikamesterskapet en gang (i 2012) og har vært tapende finalist to ganger (i 1974 og 1994). Flytragedien i Gabon. Da det zambiske landslaget fløy til Senegal for å spille en VM-kvalifiseringskamp 27. april 1993 var uhellet ute. Reisen krevde to mellomlandinger for å fylle bensin, og ved den første, i DR Kongo, ble det oppdaget motorproblemer. Til tross for dette fortsatte flyet, og kun få minutter etter take-off fra den andre mellomlandingen, i Libreville, Gabon, tok en av motorene fyr. Piloten, som var utslitt etter å ha fløyet fra Mauritius tidligere samme dag, slo av feil motor, som førte til at flyet mistet all kraft og styrtet i vannet 500 meter fra kysten. Samtlige 30 passasjerer og mannskap, inklusive 18 spillere, så vel som landslagssjefen og støtteapparatet, døde i ulykken. Lagets kaptein, og senere landslagssjef, Kalusha Bwalya, var ikke ombord i flyet, fordi han var i Nederland og spilte for PSV da ulykken skjedde. Han hadde lagt egne planer for hvordan han skulle komme seg til Senegal. VM-historikk. Zambia var tidligere en britisk koloni under navnet Nord-Rhodesia. Derfor deltok ikke Zambia i VM før etter uavhengigheten i 1964. Det zambiske fotballforbundet ble stiftet i 1929, og ble medlem av FIFA i 1964. Nåværende spillerstall. Følgende lag er tatt ut til Afrikamesterskapet i fotball 2012. Keepere. 1 Kalililo Kakonje 16 Kennedy Mweene 22 Joshua Titima Forsvarere. 2 Francis Kasonde 4 Joseph Musonda 5 Hijani Himoonde 6 Davies Nkausu 13 Stophira Sunzu 15 Chintu Kampamba 23 Nyambe Mulenga Midtbanespillere. 3 Chisamba Lungu 7 Clifford Mulenga 8 Isaac Chansa 10 Felix Katongo 14 Noah Chivuta 17 Rainford Kalaba 19 Nathan Sinkala 21 Jonas Sakuwaha Angrepsspillere. 9 Collins Mbesuma 11 Christopher Katongo 12 James Chamanga 18 Evans Kangwa 20 Emmanuel Mayuka Tropical Light. Tropical Light er et ølmerke fra Grupo Modelo som ble introdusert på markedet i Mexico den 28. mai 2005. Tropical Light ble introdusert for å dekke markedet for lettkonsumerende øl. Det er et lavkaloriøl og har et lavt alkoholnivå (3.0 prosent). Ølet er av typen pilsner, har en lys gyllen farve og blir produsert i 355 ml aluminiumsbokser. Bryne Cykleklubb. Bryne Cykleklubb er en av Norges største aktive sykkelklubber og har de siste årene vært en av de klubbene som har tatt mange medaljer i NM for veteraner. Bryne CK er en av de største rittarrangørene i Norge på turrittsiden. Fredriksodde. Fredriksodde var et lite fort anlagt noe sør for Larkollen i Østfold. Fortet skulle beskytte den lokale havnen. Fortet ble anlagt etter utbruddet av Den store nordiske krig og de første anleggskostnadene kan spores til Generalkvartermester Caspar Schøller i 1711 med en anvisning for en "redoute med Corps de Garde". Fortet har sitt navn etter at Fredrik IV besøkte det i 1719. Tordenskiold nevner havnen hele 34 ganger og han lå der selv med linjeskipet «Laaland» i tre døgn i 1717. Etter at Den store nordiske krig var slutt, hadde fortet mindre betydning, men ble opprettholdt frem til 1730. I dag finnes bare rester etter kruttkjelleren i en villahave på Larkollen. Kilde. Kavli Guthorm: "Norges festninger",Universitetsforlaget 1987, ISBN 82-00-18430-7 Torbjørn Schei. Torbjørn Schei (født 1982) er en musiker fra Steinkjer, kjent under artistnavnet «Thebon». Han har vært vokalist i Keep of Kalessin siden 2004, og har også vært med i Subliritum, Twinsoul og Powdr. Schei arbeider til vanlig som SFO-medarbeider på Eberg skole. Forhjulsdrift. Forhjulsdrift, vanlig teknikk for fremdrift av motorkjøretøy hvor forhjulene driver bilen fremover. En av fordelene med forhjulsdrift sammenlignet med bakhjulsdrift er en mer kompakt installasjon ved at motor,girkasse og differensial er samlet i en kompakt enhet. De fleste biler har motoren foran og det blir dermed ikke behov for noen kardang for kraftoverføring til bakhjulene. Kjøretøy med forhjulsdrift blir trukket, ikke dyttet, og dette gir i de fleste situasjoner et mer stabilt forhold mellom drivkreftene og bilens treghet, noe som resulterer i bedre retningstabilitet. I mange tilfeller vil biler med forhjulsdrift også ha bedre fremkommelighet på grunn av mer tyngde over drivhjulene. En av ulempene med forhjulsdrevne kjøretøy er at den manglende mulighet til å utnytte overstyringen som finnes på bakhjulsdrevne biler og som kan benyttes til å forsere kurver i relativt høy hastighet. Kraftig akselerasjon vil også medføre stor vektforflytting bakover og dette gjør forhjulsdrift mindre egnet på motorsterke biler. Drygalskitungen. Isfjellet C-16 kolliderer med Drygalskitungen 30. mars 2006. Drygalskitungen (engelsk: "Drygalski Ice Tongue", "Drygalski Barrier" eller "Drygalski Glacier Tongue") er en istunge i den nordlige delen av McMurdo-sundet i Antarktis, 240 kilometer nord for Rossøya. Istungen strekker seg 70 kilometer ut i havet fra David Glacier der denne når havet fra en dal i Prince Albert Mountains i Victoria Land. Bredden på Drygalskitungen varierer mellom 14 og 24 kilometer. Drygalskitungen ble oppdaget av Robert F. Scott i januar 1902 under Discovery-ekspedisjonen. Han kalte den opp etter professor Erich von Drygalski, en tysk polarforsker som befant seg i Antarktis på samme tid. Drygalskitungen er antatt å være minst 4 000 år gammel. I mars-april 2005 kolliderte et stort isfjell, betegnet B-15A, med istungen og brakk av to deler, hver med en størrelse på om lag. Dette er et isfjell som er rester av B-15 som kalvet fra Rossbarrieren i 2000. I slutten av mars 2006 kolliderte et nytt isfjell kavlet fra Rossbarrieren, C-16, med Drygalskitungen og løsrev en blokk på over. Det svenske alfabetet. I tillegg til de vanlige bokstavene i det latinske alfabetet, A–Z, har det svenske alfabetet de tre bokstavene «Å», «Ä» og «Ö». Disse tre bokstavene er ansett som egne bokstaver i svensk, og sorteres etter «Z», slik som ovenfor. Det islandske alfabetet. Alfabetet er basert på det latinske alfabet med diakritiske tegn, samt bokstaven edd Ððog runen thorn Þþ. "Ææ" og "Öö" er ansett som selvstendige bokstaver, ikke ligaturer eller diakritiske versjoner av deres respektive bokstaver. Glyffene blir ofte forenklet ved håndskrift, slik som f.eks. ligaturen "æ" (selvstendig bokstav), som kan skrives som "ae". Edouard Dupont. Edouard Dupont (født 1841, død 1911), var en belgisk geolog og arkeolog. Dupont var direktør for Det naturhistoriske museet i Bryssel og ble kjent for sine undersøkelser av belgiske grotter, som inneholder spor etter landets tidligste befolkning. Blant hans skrifter kan nevnes "L'homme pendant les âges de la pierre dans les environs de Dinant-sur-Meuse" (andre opplag, 1872). MINUSTAH. United Nations Stabilization Mission In Haiti (fransk: "Mission des Nations Unies pour la stabilisation en Haïti"), også kjent som MINUSTAH, forkortet fra den franske versjonen av navnet, er en fredsskapende innsatsgruppe fra De Forente Nasjoner som har vært i virksomhet siden 2004. Den har både en militær og en sivil komponent. Den militære komponent er sammensatt av en multinasjonal styrke der den brasilianske hær stiller med den største kontingenten og med lederskapet. I mai 2008 bestod denne styrken av 9.055 mann i uniform, hvorav 7.174 militære og 1.881 politi. Den sivile komponenten av MINUSTAH består av både internasjonalt og lokalt rekruttert personell. MINUSTAHs mandat løper til oktober 2010. Misjonens daværende sivile øverste leder, tunisieren og FN-diplomaten Hédi Annabi, omkom under jordskjelvet i Haiti i januar 2010. Teddy Pendergrass. Theodore DeReese «Teddy» Pendergrass, Sr. (født 26. mars 1950, død 13. januar 2010) var en amerikansk R&B/soul-sanger og låtskriver. Han var også kjent under navnene Teddy P, TP, og Teddy Bear. Pendergrass ble kjent som sanger i Harold Melvin & the Blue Notes på 1970-tallet før han gjorde solokarriere på slutten av 80-tallet. Pendergrass ble lam fra livet og ned i en bilulykke i 1982. All Kinds of Everything. «All Kinds of Everything» var Irlands vinnerbidrag i Eurovision Song Contest 1970 og ble fremført på engelsk av Dana. Melodi og tekst er skrevet av Danny Lindsay og Jackie Smith. «All Kinds of Everything» representerte en tilbakevending til balladeformen fra de mer energiske fremførelsene som hadde dominert Eurovision Song Contest de senere årene. Dana synger om alle tingene som påminner henne om kjæresten med innrømmelsen på slutten av hvert vers at "«all kinds of everything remind me of you»". Danas innspilling ble en stor internasjonal slager. Hennes fremførelse av «All Kinds of Everything» vant den nasjonale irske Eurovision Song Contest-finalen i 1970, og 21. mars samme år – en lørdag – sang hun den under den internasjonale finalen i Amsterdam. Dana var tolvte og siste deltaker (etter Vest-Tysklands Katja Ebstein med «Wunder gibt es immer wieder»). Irland valgte å ikke sende en egen dirigent, og Dorf van der Linden, den berømte lederen for Nederlandske Metropol Orkester, var dirigent for Irlands bidrag. Dana sang sittende på en krakk formet som en sylinder, som etterlot hennes føtter hengende over gulvet og gav henne bekymringer om at hun ville gli av. Dana fremførte imidlertid sangen med den selvbeherskelse hun hadde vist under prøvene da produksjonsteamet fikk henne til å reise seg midt under fremføringen for å tilpasse innstillingen på stolen og hun fortsatte å synge. Hun fikk stående ovasjoner fra orkesteret for dette. «All Kinds of Everything» tok førsteplassen i konkurransen med sammenlagt 32 poeng og beseiret Mary Hopkins «Knock Knock, Who's There?» på andreplassen med syv poeng. 1970 ble spådd å bli et redusert år for Eurovision Song Contest med seks nasjoner som boikottet konkurransen og med seier enten til Hopkin eller til Julio Iglesias (som faktisk kom på en fjerdeplass med «Gwendolyne»). «All Kinds of Everything» ble den første seieren for Irland i Eurovision Song Contest. Seks senere seire i konkurransen har gjort denne nasjonen til det mest suksessfulle deltakerlandet. Bidraget var politisk følsomt, ettersom Dana som kom fra Derry i Nord-Irland, representerte Republikken Irland og ikke Storbritannia. Hitplate. Dana hadde spilt inn «All Kinds of Everything» etter den nasjonale irske finalen med komponisten bak «Puppet on a String» og «Congratulations», Phil Coulter, som arrangør for Ray Horrocks produksjon. Singlen ble utgitt 14. mars 1970 på merket Rex, hvor hun tidligere hadde utgitt fire singler (innnbefattet «Look Around»). Den ble en massiv hit i Republikken Irland også før seieren i den internasjonale finalen. Platens betegnelse var Rex R.11054. Singlen ble også utgitt i Australia, men ble der overskygget av en coverversjon med vokalisten Pat Carroll fra Melbourne. Det samlede salget av Danas «All Kinds of Everything» blir anslått til to millioner enheter. Da Dana – som Dana Rosemary Scallon – deltok i det irske presidentvalget i 1997, anmodet Den irske republikkens Independent Television & Radio Commission at irske radiostasjoner skulle avstå fra å spille sangen på lufta, da det ville fremme sangerens kandidatur. Radiostasjoner som insisterte på å spille sangen ble anmodet om å redusere dekningen av Danas kandidatur med tre minutter for hver spilling av sangen (som er tre minutter lang) Under valget ble journalist Vincent Browne kritisert for å ha intervjuet Dana på en konfronterende måte. Hans unnskyldning tok form av en utførelse av «All Kinds of Everyting» under en påfølgende paneldiskusjon på radio. Dana kalte sin selvbiografi fra 2007 for "All Kinds of Everything". Norsk versjon. Fredrik Friis har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Det jeg ser omkring». Drikkekartong. Drikkekartong er emballasje for kullsyrefrie drikkevarer som melk, juice, drikkeyoghurt, sauser, puddinger og annet flytende. Hvert år forbruker vi om lag 750 millioner drikkekartonger i Norge. Det finnes gode returordninger for drikkekartong i så godt som alle norske kommuner. Som oftest skal drikkekartongene returneres med papiravfallet, men ordningen kan variere noe fra kommune til kommune. I 2009 ble 50,3 % av alle drikkekartonger kildesortert og materialgjenvunnet og 30 % energiutnyttet i restavfallet. Når kartongene kildesorteres og materialgjenvinnes spares ressurser og miljøet. De to store produsentene av drikkekartonger er Elopak og Tetra Pak. Grønt Punkt Norge AS administrerer returordningen for drikkekartonger. MinID. MinID er en personlig elektronisk ID (eID) som er utviklet og forvaltet av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Om MinID. MinID brukes til innlogging på mer enn 200 offentlige nettjenester og er eneste innloggingsalternativ når man leverer selvangivelsen eller søker om studielån hos Lånekassen. Andre typiske tjenester der MinID brukes til innlogging er flere nettjenester hos NAV, søknad om studieplass gjennom Samordna opptak og plass i videregående skole gjennom Vigo, samt innlogging til kommunale skjemaer og nettportaler. MinID er sammen med BankID den mest utbredte elektroniske identitetsløsningen i Norge. MinID passerte 2.7 millioner brukere i januar 2012. MinID versjon 3.0 (sluppet i november 2009) er en av tre innloggingsløsninger i den offentlige innloggingsplattformen ID-porten. Brukeridentifikasjonen i MinID er fødselsnummer. I bruk. For å bli MinID-bruker trenger man et PIN-kodebrev som kan bestilles fra. PIN-kodebrevet sendes kun til den adressen brukeren er registrert med i folkeregisteret. Når brukeren har fått PIN-kodebrevet kan han/hun registrere seg med fødselssnummer, selvvalgt passord, mobilnummer og e-post. Ved fremtidige innlogginger med MinID vil alle koder bli sendt til brukernes mobiltelefon. Hvem kan bruke MinID? Alle innbyggere i Norge over 13 år som har et gyldig fødselsnummer eller D-nummer kan bruke MinID. Dette forutsetter at man står oppført med gyldig folkeregistrert adresse. Sikkerhet. MinID er en eID på sikkerhetsnivå 3. Sikkerhetsnivå 3 vil si at MinID anbefales brukt som autentiseringsløsning (innlogging) for offentlige nettjenester opp til risikonivå 3 av FAD. Det vil si at MinID-løsningen kan brukes som løsning for viktige og kritiske tjenester i offentlige virksomheter, inkludert helsesektoren. Opioidreseptor. Opioidreseptor er reseptorer som binder og reagerer på opioider. De spiller en viktig rolle i smertelindring og bedøvelse. Marcel Arntz. Marcel Arntz (født 18. november 1965 i Lobith, Gelderland) er en nederlandsk tidligere profesjonell landeveissyklist og mountainbiker. Han var profesjonell i årene 1987 til og med 1997, og deltok i Sommer-OL i 1996 i terrengsykling men ble ikke plassert. Selv om han ikke tok OL-medalje, tilhørte han verdenstoppen i terrengsykling en periode. Koettlitzbreen. Koettlitzbreen er en stor isbre i Antarktis, beliggende vest for Mount Morning og Mount Discovery. Den starter på Antarktisplatået i nærheten av Mount Cocks og strekker seg nordøstover til Rossbarrieren ved innløpet av McMurdo-sundet. Den er om lag 65 kilometer lang, og ved munningen er den 20 kilometer bred. Isbreen ble oppdaget sommeren 1902/03 på Discovery-ekspedisjonen under ledelse av Robert F. Scott. Den er oppkalt etter ekspedisjonens lege og botaniker, Reginald Koettlitz. Roger Deakins. Roger Antony Deakins (født 24. mai 1949) er en engelsk BAFTA-belønnet filmfotografer, best kjent for sitt samarbeid med Coen-brødrene. Deakins er medlem av både "American Society of Cinematographers" og "British Society of Cinematographers". Priser og nominasjoner. Oscar for beste kinematografi BAFTA Awards August Wilhelm Schlegel. August Wilhelm von Schlegel (født 8. september 1767 i Hannover, død 12. mai 1845 i Bonn) var en tysk litteraturhistoriker, oversetter, forfatter, indolog og filosof. Sammen med broren Friedrich Schlegel regnes han som grunnlegger av den tyske romantikken. Liv. Schlegel var sønn av pastoren Johann Adolf Schlegel og studerte teologi og filologi i Göttingen. 1791–95 var han huslærer i Amsterdam, og slo seg så ned i Jena, hvor han sammen med blant andre sin hustru Caroline Schlegel, sin bror Friedrich Schlegel og dennes hustru Dorothea Schlegel, Johann Gottlieb Fichte, Ludwig Tieck og Novalis dannet en krets som virket bestemmende på fremveksten av den romantiske skolen. Sammen med broren utga han i årene 1798–1800 tidsskriftet "Athenaeum. Han skrev dessuten på en oversettelse av Shakespeares skuespill, som utkom i årene 1797–1810 og fremdeles regnes som de beste tyske oversettelsene. Etter oppløsningen av ekteskapet med Caroline Schlegel var han i årene frem til 1817 husvenn hos Madame de Staël på slottet Coppet ved Genfersjøen, og fulgte henne på reiser i Tyskland, Østerrike og Russland. I 1818 ble han utnevnt til professor i litteratur ved universitetet i Bonn, og vendte tilbake til filologien, særlig den indiske. Sammen med Wilhelm von Humboldt og Franz Bopp er han en av grunnleggerne av den sammenlignende språkforskningen. Charles Wilkins. Charles Wilkins (født 1749 i Frome i Somerset, død 13. mai 1836 i London) var en engelsk typograf og indolog. Han er særlig kjent som den første som oversatte "Bagavadgita" til engelsk, og som den første som støpte egne typer for devanagari-skriften. Wilkins arbeidet som typograf for Det britiske ostindiske kompani. Den engelske guvernøren Warren Hastings bidro til at han kunne studere sanskrit under en brahminsk paṇḍit i Varanasi. I 1785 kunne han utgi en engelsk oversettelse av "Bagavadgita", den første oversettelsen av et sanskritverk til et europeisk språk. To år senere fulgte en oversettelse av fabelverket "Hitopadeśa" og i 1795 en oversettelse av Śakuntala-episoden i "Mahabharata". Han vendte tilbake til England i 1786, hvor han utviklet egne typer for devanagari-skriften. Disse brukte han ved trykkingen av sin egen "Grammar of the Sanskrita Language" («Grammatikk over sanskrit-språket») i 1808. Warren Hastings. Warren Hastings (født 6. desember 1732 i Churchill i Oxfordshire, død 22. august 1818 i Daylesford) var den første engelske generalguvernøren i Bengal 1773–1785. Han ble anklaget for korrupsjon i 1787, men frikjent i 1795. Han ble medlem av det kongelige rådet i 1814. Hastings kom på mange måter til å forme det engelske kolonistyret i India. Han innså at Englands herredømme i India bare kunne opprettholdes dersom man tok hensyn til de eksisterende sosiale og religiøse institusjonene. Derfor ble det for eksempel bestemt at indiske lærde skulle være til stede ved rettsforhandlingene, for at de engelske dommerne skulle kunne ta hensyn til indiske rettsbøker. Han bidro også til å fremme studiet av indisk språk og kultur blant engelskmennene i India, særlig da han støttet grunnleggelsen av William Jones’ Asiatic Society. Nord-Darfur. Nord-Darfur (arabisk: "شمال دارفور") er én av 15 wilayat eller delstater i Sudan, og en del av Darfur-regionen. Området er på 296 420 km² og har en befolkning på omtrent 1 583 000 (2006). Al-Fashir er hovedstaden i staten, mens andre viktige byer er Kutum og Tawila. LUFS. LUFS – Landslaget for nærmiljøskolen ble dannet i 1988, og arbeider for å styrke nærmiljøskoler, og for å gi råd og kurstilbud til foreldre, lærere og andre. LUFS er en desentralisert dugnadsorganisasjon, som er partipolitisk nøytral. Organisasjonen har siden midt på nittitalet vært høringsinstans i saker som gjelder grunnskolen. Det politiske arbeidet har siden starten handlet om å synliggjøre skolens plass som samfunnsaktør og som sentralt knutepunkt i lokalsamfunnet. Det har i stadig sterkere grad også handlet om å hjelpe foreldregrupper som slåss for skolen sin, så de får rett saksbehandling – i tråd med lovverket. Både Barneombudet og andre offentlige instanser viser til LUFS, som sitter på svært høy kompetanse innenfor feltet saksbehandling i skolenedleggingssaker. Komiteen viser til at LUFS – Landslaget for nærmiljøskolen – gjør et viktig arbeid for foreldre og elever på små skoler.” (Statsbudsjettet 2005). LUFS samarbeider også med en rekke landsomfattende organisasjoner om Nærmiljøskolene forsvinner. LUFS mener at selve Folkestyret er tufta på en offentlig, gratis skole – knutepunktet der alle må møtes. Kutum. Kutum er en landsby i den sudanske staten Nord-Darfur. Den ligger 120 kilometer nordvest for hovedstaden i staten, Al-Fashir. Landsbyen ligger langsmed en wadi, og dermed også kjent som "Wadi Kutum". Den ligger i nord, ved Marrafjellene. Per 2006 hadde landsbyen en befolkning på 45 000, hovedsakelig furfolk, tunjurfolk og bertifolk. Massiv. Et massiv er innen geologien en del av en planets jordskorpe som er avgrenset ved forkastninger eller bøyninger. Ved forflytninger i jordskorpen pleier vanligvis et massiv å beholde sin interne struktur, og blir dermed forflyttet som en helhet. Begrepet benyttes også når man referer til en gruppe fjell som er blitt formet ved en slik struktur. Innen litteraturen for alpinklatring og vanlig klatring, brukes ofte begrepet for å vise til hovedmassen til et fjell. Massivet er en mindre enhet av jordskorpen enn en litosfærisk plate. Stambrøk. En stambrøk er en brøk hvor telleren er lik 1 og nevneren er et positivt heltall, for eksempel 1/2, 1/3 og 1/12 osv. Disse brøkene ble brukt av egypterne i sin brøkregning. Alle brøker kan skrives som en sum av stambrøker. For eksempel er 13/15 = 1/2 + 1/3 + 1/30. Elsa Brita Marcussen. Elsa Brita Marcussen (født 2. februar 1919 i Stockholm, død 17. desember 2006) var en prisbelønt filmkritiker og kulturarbeider. Hun var datter av statsminister Per Albin Hansson. I hjembyen var hun journalist i Morgon-Tidningen 1936-45 inntil hun flyttet til Norge etter den andre verdenskrig. Hun var sekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet 1949-51, redaktør av bladet Filmdebatt 1951-56, filmanmelder ("Filmrevyen") etter Sigurd Evensmo for NRK radio, journalist i Arbeiderbladet og "Film og kino". Marcussen var også kinosjef og kulturmedarbeider i Eidsvoll såvel som ansatt ved Voksenåsen AS der hun også satt i representantskapet. På 90-tallet var hun filmmedarbeider i bladet Foreldre og barn. Av nasjonale verv kan nevnes at hun ledet Norsk Filmkritikerlag 1963-66 og 1986-90, og satt lenge i juryen for Filmkritikerprisen. Hun ledet Norsk Filmsamfunn 1951-61, Norsk Barnefilmnemnd 1960-81, Landslaget for medieundervisning 1975-81. I 1974 trakk hun seg i protest fra barnefilmkomiteen etter at Dizzie Tunes fikk statsstøtte til filmen "Hurra-ta-ta". Internasjonalt, var hun president i International Centre of Films for Children 1963-71, visepresident i Prix Jeunesse 1964-74. Som innvandret svenske var hun leder i Norsk-Svensk Forening og medlem av representantskapet i Foreningen Norden. Hun skrev flere publikasjoner om film, blant annet "På kino i kveld". I 1989 opprettet hun «Elsa Brita Marcussens mediestipend». Sven Ivar Dysthe. Sven Ivar Dysthe (født 25. august 1931) er en norsk industridesigner, som er særlig kjent for sine møbler. Dysthe er utdannet møbelsnekker og tok i 1950 svennebrev i dette faget. Deretter studerte han videre i Storbritannia, der han i 1953 avla eksamen i industridesign ved Royal College of Art i London. I 1958 startet han egen praksis i Oslo og vant raskt anerkjennelse, også internasjonalt, for sine arbeider. Han har utformet en lang rekke typer produkter, inkludert skibinding, sekkestativ og trykkluftkompressor, men har vunnet størst anseelse for sine møbelprodukter. Dysthe er særlig kjent for sin bruk av lamineringsteknikk i produksjon av møbler i tre. I 1963 tegnet han stolen «Laminette», som har fått bred offentlig anvendelse og som regnes som den mest solgte stol i Norge. Stolen har solgt i nærmere en million eksemplar. Den halvkuleformede stolen «Planet», som Dysthe formgav i 1965, regnes som et annet av hans hovedverk. Dysthe har hatt oppdrag i forbindelse med viktige byggeprosjekter. Han designet stolen «Pop Corn» til Henie Onstad kunstsenter, som ble åpnet i 1968. Dysthe er også kjent for å ha tegnet sittemøblene i ventehallen på Oslo lufthavn, Gardermoen. Det kongelige hoff kunngjorde 13. januar 2010 at kongen har utnevnt Dysthe til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for innsatsen hans som industridesignar.» Dysthe ble i 1989 hedret med Jacobprisen, Norges fremste utmerkelse for formgivende kunstnere. Han er flere ganger tildelt Norsk Designråds Merke for god design. Han har i tillegg vunnet en lang rekke andre norske og internasjonale priser. Den haitiske revolusjon. a>. Maleriet viser kamper mellom polske soldater i tjeneste for franskmennene mot haitiske rebeller. Den haitiske revolusjon (1791–1804) er perioden med voldelige konflikter i den franske kolonien Saint-Domingue, som førte til slaveri ble avskaffet og at Haiti ble etablert som den første republikken styrt av mennesker av afrikansk avstamning. Til tross for at hundrevis av rebeller dukket opp i Den nye verden under århundret med slaveri, var det kun oppgjøret på Saint-Domingue, som begynte i 1791, som greide å oppnå permanent frihet. Ljubiša Rajić. Ljubiša Rajić (serbisk: Љубиша Рајић, født 1947, død 4. juni 2012) var en serbisk professor i nordiske språk og litteratur ved Universitetet i Beograd. På slutten av 1990-tallet ble han i Norge kjent som «stemmen fra Beograd». Rajić avla i 1975 hovedfag i nordisk ved Universitetet i Oslo. Senere avla han magistergrad og doktorgrad ved Universitet i Beograd. Rajić arbeidet med norsk og skandinavisk litteratur og oversatte norske forfattere til serbisk. Under Kosovokrigen ble Rajic kjent for et bredere norsk publikum gjennom intervjuer og innlegg i norske medier. I tre måneder rapporterte han jevnlig sine inntrykk fra Beograd i "Dagbladet", innlegg som senere ble utgitt i boken "Dagbok fra Beograd" (2000). Rajić ble 12. desember 2009 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fremme av de norsk-serbiske forbindelser, særlig innen språk, litteratur og kultur.» Han var innvalgt som medlem i Det norske Videnskaps-Akademi, der han tilhørte gruppe 5, Filologi og språkvitenskap, i den historisk-filosofiske klasse. Rajić ble i 2007 tildelt Fritt Ords Honnør. Eräjärvi. Eräjärvi er en tidligere kommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1970. Eräjärvi var en finskspråklig kommune. Eräjärvi kommune ble slått sammen med byen Orivesi i 1973. Karkku. Karkku er en tidligere kommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1970. Karkku var en finskspråklig kommune. Kommunene Karkku og Tyrvää ble slått sammen med byen Vammala i 1973. Den 1. januar 2009 ble Vammala sammen med kommunene Mouhijärvi og Äetsä slått sammen og ble til byen Sastamala. Riistavesi. Riistavesi er en tidligere kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1970. Riistavesi var en finskspråklig kommune. I 1973 ble Riistavesi kommune slått sammen med byen Kuopio. Kuopio landkommune. Kuopio landkommune (svensk: "Kuopio landskommun", finsk: "Kuopion maalaiskunta") er en tidligere kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1963. Kuopio landkommune var en finskspråklig kommune. I 1969 ble Kuopio landkommunene delt mellom byene Kuopio og Siilinjärvi slik at størstedelen gikk til Kuopio og en mindre del til Siilinjärvi. Isle of Man College. Isle of Man College (mansk: "Colleish Ellan Vannin") er et undervisningssenter for høyere og faglig utdanning på Man siden grunnleggelsen i 1880. Senteret ligger sentralt i Homefield Road i hovedstaden Douglas, rett over politistasjonen. Fakultet tilbyr en rekke med kurs på akademisk nivå og en rekke kurs innenfor høyere utdannelse i samarbeid med en rekke britiske universitetsinstitusjoner som blant annet Universitet i Chester og Liverpool John Moores University. Fakultet står under direkte utøvende kontroll av Mans regjerings undervisningsdepartement i motsetningen til britiske fakulteter og universiteter som ble tatt ut av kontrollen til lokale og nasjonale myndigheter tidlig på 1990-tallet. Fakultet mottar alene rundt 10 prosent av departementets årlige budsjett, tilsvarende rundt 9 millioner pund. Fakultet tjener rundt en million pund for sine tjenester til andre institusjoner, blant annet fengselsundervisning og deltidsundervisning. Fakultet har 413 ansatte, hvorav 109 på fulltid. 819 kurs blir tilbudt, fra lese- og skrivetrening hos voksne til hovedfagsstudenter, og 73 av kursene er fulltid, mens resten er kveldsundervisning og lignende. Hvert år er det mer enn 8 000 faste beboere på Man som deltar i undervisningen, men de fleste, rundt 7 200, deltar i deltidsundervisningen. Med rundt 10 prosent av Mans befolkning som har nyttegjort seg av fakultets tjenester hvert år har flertallet av Mans befolkning gått på skolen, inkludert de fleste medlemmer av Mans regjering. Janet Garton. Janet Garton (født 1944) er en britisk professor i litteraturvitenskap. Hun er professor ved University of East Anglia. Garton studerte fransk, tysk og norsk moderne og middelaldersk språk og avla doktorgrad ved University of Cambridge. Hun har siden 1969 arbeidet ved University of East Anglia, der hun særlig har forsket på det 20. århundres norske og danske skjønnlitteratur. Garton har oversatt blant andre Knut Faldbakken, Edvard Hoem og Bjørg Vik til engelsk. Hun har utgitt en biografi om Jens Bjørneboe og har redigert og utgitt Amalie Skrams brev. Garton har vært president i International Association of Scandinavian Studies og redaktør for litteraturtidsskriftet "Scandinavica". Hun er leder for forlaget Norvik Press, der det utgis norsk skjønnlitteratur oversatt til engelsk. Garton ble 12. desember 2009 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fremme av de norsk-britiske forbindelser, særlig innen språk, litteratur og kultur.» I 2007 ble hun tildelt Fritt Ords Honnør. Äänekoski landkommune. Äänekoski landkommune (svensk: "Äänekoski landskommun", finsk: "Äänekosken maalaiskunta") er en tidligere kommune i det finske landskapet Mellersta Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1963. Äänekoski landkommune var en finskspråklig kommune. Äänekoski landkommune ble slått sammen med Äänekoski köping den 1. januar 1969. Koskenpää. Koskenpää er en tidligere kommune i det finske landskapet Mellersta Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1963. Koskenpää var en finskspråklig kommune. Den 1. januar 1969 ble Koskenpää kommune slått sammen med Jämsänkoski kommune. Jämsänkoski ble slått sammen med byen Jämsä i 2009. VLM Airlines. VLM Airlines (kort for "Vlaamse Luchttransportmaatschappij" – "Flamske flytransportselskap") er et belgisk flyselskap. Historie. VLM Airlines begynte flyvninger i mai 1993 med faste ruter mellom flyplassene Antwerp Airport og London City Airport. Det er i dag over 400 ansatte i selskapet og det fraktet 745 781 passasjerer i 2007. Selskapet var tidligere basert i Antwerpen, men deres base er i dag ved London City Airport. I 2008 rapporterte selskapet sitt tiende sammenhengende inntektsår som ble avsluttet den 31. desember 2007, og hadde en nettoinntekt på 3,6 millioner Euro. Omsetningen hadde vokst til 112 millioner Euro og passasjerantallet vokste med 9 prosent til 745 781 i løpet av 2007. Den 24. desember 2007 annonserte Air France-KLM at de hadde signert en avtale om overtagelse av selskapet fra Panta Holdings. Air France-KLM meddelte den 28. mai 2009 at VLM Airlines vil gradvis gå over til fly under navnet CityJet. Dette navnet er allerede i bruk av Air France-KLMs irske regionale partner. Ruter. De bestemmelsessteder som ikke lenger blir opprettholdt av VLM er Liverpool, Southampton, Man, Brussel, Genève og Frankfurt. Victor Stahlschmidt. Victor Stahlschmidt (født 25. mars 1884 i Århus, død 6. februar 1920) var en dansk jurist. Han tok examen artium i 1901, og var cand.jur. fra 1907. Han jobbet i Justisdepartementet 1909–1918, og var Færøyenes amtmann fra 1918 til sin tidlige død i 1920. Cammag. Cammag er et gammelt lagspill fra Man. Det er tilsvarende med irske hurling og er beslektet med det skotske spillet shinty. Det var i sin tid det mest populære og utstrakte lagspillet på Man, men gikk sterkt tilbake rundt 1900 etter at fotballen kom til landet. I den siste tiden har cammag blitt gjenopplivet som en del av nasjonal selvfølelse. Cammag involverer en kølle ("cammag") og en ball ("crick") og spilles med alt fra fire personer til flere hundre. Tidvis var hele byer og landsbyer som deltok, eller spilte mot hverandre. Kølla kan være en hvilken som helst kølle som var bøyd i enden, og er formgivet tilsvarende til "caman" i shinty, begge er ulik den irske "camán" som ikke har et kølleblad. Det manske ordet Cammag som i moderne skotsk-gælisk og irske camán er avledet fra det gæliske rotordet "cam" i betydningen «bøyd». Ballen kan være laget av kork eller tre. En cammang av gulltorn, om den har passende størrelse og form, var en meget verdsatt eiendel. Gamle nedtegnelser forteller at den tidvis var dekket av tøy eller lær for å gjøre den mindre smertefull å bli truffet. Kampsesongen for cammag begynner på "wrendagen", 26. desember, og ble tradisjonelt kun spilt av menn (i alle aldre) i løpet av vinteren. I dag ser man at også kvinner deltar på samme lag som menn. Corris's Close (i dag Athol Street) var hovedbanen i byen Peel. I dag er årlige kamper med cammag i den symboltunge landsbyen St Johns hvor også Tynwald-dagen markeres hvert år. Homofili. Homofili (fra gresk "homos", «samme» og "filos" «venn», dvs. elske den samme, og da i forstand en av samme kjønn) er en seksuell orientering karakterisert av romantisk og/eller seksuell tiltrekning til personer av ens eget kjønn. Homofili og heterofili er relative begreper på hver side av en kontinuerlig skala, med bifili et sted på midten. Ordets opprinnelse og bruk. Ordet «homofil» kan oversettes direkte til «samme-elsker». Det er et adjektiv, og kan brukes til å beskrive en persons seksuelle orientering, historie eller selvidentifisering. Ordet «homoseksuell» er synonymt med «homofil», men brukes oftere til å beskrive handlinger, mens «homofil» oftere brukes til å beskrive personer. Homofile kvinner omtales også ofte som «lesbiske». Ordet stammer fra den greske øya Lesbos, hvor dikterinnen Sapfo, kjent blant annet for sine kjærlighetsdikt til andre kvinner, levde. Det kan som «homofil» brukes om seksuell orientering, historie eller selvidentifisering, men da kun når det gjelder kvinner. I norsk dagligtale brukes ofte ord som «homse» (homofil mann) og «lesbe» (homofil kvinne). Betegnelsen homse er også navnet på et vesen i Tove Janssons mummitrollunivers. Ordet «homo» brukes hovedsakelig om homofile menn, men kan også omfatte kvinner, da som regel i samlebegreper som for eksempel «homobevegelsen». Disse uttrykkene har tidligere vært, og er fremdeles i enkelte miljøer, brukt som skjellsord, men de homofile miljøene har i stor grad tatt dem til seg og ufarliggjort dem ved å bruke dem selv. Ordet «skeiv» har i de senere tiårene blitt brukt for å omtale alle som ikke identifiserer seg som eksklusivt heterofile, på samme måten som ordet "queer" brukes på engelsk. Ordet har et noe spesielt opphav: "Skeiv" skal i denne betydning ha sin opprinnelse i at Det norske forbundet av 1948 (senere LLH) en tid holdt til på Venstres Hus. Uttrykket å møtes "på keiva" (som i "venstre"hendt = "keiv"hendt) ble til "skeiv" , og vi fikk en norsk betegnelse på homofile som spilte tilbake på de skeive/vridde/vrange/litt rare. Ikke så veldig ulikt det engelske "queer" (= merkelig). «Skeiv» har ikke vært i utstrakt bruk som skjellsord i Norge, slik «queer» har vært brukt i engelskspråklige land før det ble adoptert av de «skeive» selv. I tillegg til «skeiv» som samlebetegnelse for ikke-heterofile, blir ordet brukt som norsk oversettelse av "queer" i "queer theory" / skeiv teori. «Skeiv» teori er ikke ukontroversielt blant homofile. Enkelte mener begrepet «skeiv» brukes som en aforisme, for å søke bredere aksept, alminneliggjøre og dekke over de mer kontroversielle begrepene «homofil», «lesbisk» og «bifil». Internt i LLH har det vært mye debatt om skeiv teori, og i forkant av organisasjonens landsmøte i 2006, ble et forslag om å innarbeide «skeiv» i den politiske plattformen nedstemt av et stort flertall. I senere tid har uttrykkene menn som har sex med menn (MSM) og kvinner som har sex med kvinner (KSK) som samlebetegnelser om alle som har seksuelle relasjoner med det samme kjønn, uavhengig av om de selvidentifiserer seg som homofile eller bifile. Ordet «homoseksuell» ble introdusert i Krafft-Ebings bok "Psychopathia Sexualis" fra 1886. Tidligere hadde man hatt begrepet "Uranismus", introdusert i 1860-årene av en sakfører fra Hannover ved navn Karl Heinrich Ulrichs, som selv var homofil. Ulrichs mente at «uranisme» var et medfødt avvik, som skyldes at en kvinnelig sjel er fanget i en manns kropp, kalt en "Urning". Homofile diktere i England tok til seg uttrykket og kalte seg "Uranians". Den irske forfatteren Oscar Wilde, som midtveis i livet inngikk homofile forhold, sa om "Uranian love" (= «uranisk» kjærlighet): «Jeg synes den er nobel - noblere enn andre former [for kjærlighet].» Mannlige prostituerte kalte seg iblant for "gay", inspirert av kvinnelige prostituerte, som dengang var kjent som "gay ladies" (= muntre damer). I dag er betegnelsen "gay" alminnelig brukt om homofile uten noen tilknytning til prostitusjon. Homofili og samfunnet. De fleste samfunn er i dag heteronormative, det vil si at de baserer seg på antagelsen om at alle mennesker er heterofile. I disse samfunnene er det sosialt og juridisk vanskelig eller umulig for personer av samme kjønn å inngå åpne forhold til hverandre, og det er derfor vanlig for homofile personer å gifte seg og få barn med personer av motsatt kjønn for å skjule sin orientering. I homonormative samfunn skjer det motsatte, at personer med hovedsakelig heterofil orientering likevel deltar i homoseksuelle forhold. En ekstrem versjon av dette forekommer i fengsler og andre situasjoner der individer kun møter andre av samme kjønn over lengre tidsperioder (se "Situasjonsbetinget seksuell atferd"). Samfunnets holdninger til likekjønnede forhold, reflektert i holdningene til befolkningen, staten og religiøse institusjoner, har variert gjennom tidene og fra sted til sted. Holdningene har variert fra en forventning og et krav om at alle menn skal delta i samkjønnede forhold, gjennom full integrasjon, aksept, et syn om at homofili er en mindre synd, og kraftig fordømmelse, til dødsstraff. De fleste nasjoner legger ikke noe hinder for frivillig seksuelt samkvem mellom individer som ikke er i slekt, og som er over den seksuelle lavalderen, men noen gir identiske rettigheter, beskyttelse og privilegier til familiestrukturene til både likekjønnede og ulikekjønnede par. Noen nasjoner krever at alle individer begrenser seg til heterofile forhold, hvilket vil si at homofili er ulovlig noen steder. De som bryter disse lovene står i noen fundamentalistiske muslimske områder som Iran og deler av Nigeria i fare for å få dødsstraff, selv om det ofte er stor forskjell på offisielle prinsipper og håndhevingen av disse. Napoleon avkriminaliserte homofili i sitt lovverk av 1804. Året før hadde han solgt Louisiana til USA, men likevel fikk man i New Orleans slang-uttrykket "to follow the Napoleonic code" for «å være homofil». I Norge straffet en kristenrett fra 1268 med landsforvisning og formuesinndragelse menn som hadde kjønnslig samvær «"med annet levende enn kvinner"», men dette var maksimumsstraffen. I 1528 ble bonden Gunnar Ramstad i Nittedal idømt en større bot for «kjetteri» med Per Slåtten. Pers bot var mindre. Det er ukjent om dette var alt de eide, og om de ble landsforvist i tillegg. Etter reformasjonen ble straffen for homofili skjerpet til dødsstraff. I 1687 sier Christian Vs Norske Lov at «"Omgængelse, som er mod Naturen, straffes med Bål og Brand"». Men ingen slik straff ble eksekvert. Tvert om er homofili nærmest fraværende i norske, svenske og danske tingbøker og rettsreferater. Absalon Pederssøn Beyer omtaler i sin dagbok fra 1560-årene to saker om «bestialitet» (omgang med dyr) i Bergen, men ingen om homofili. I Danmark reiste fogden en sak i 1636/37, men tiltalte ble frikjent av mangel på lovlig bevis. En sak kunne ikke påtales uten at fogden fikk kjennskap til den, og deretter måtte det foreligge enten tilståelse eller minst to vitner. Hvis retten ikke godtok et vitnemål om en kriminell handling, måtte det underkjente vitnet regne med samme straff som den anklagede ville ha lidd, hvis vitneprovet var blitt trodd. Vitner i saker om homofili var vanskelige å skaffe, slik at det ble stor avstand mellom gjeldende lov og rettspraksis. Seksuell praksis. Menn som har sex med menn, oppnår seksuell nytelse på en rekke forskjellige måter. Disse kan deles inn i fire kategorier: gjensidig masturbasjon, full kropp (inkludert penetrering mellom partnerens sammenstilte lår), oral-genital og anal sex. Gjensidig masturbasjon, penetrering mellom partnerens lår, og stimulering med munnen er de mest vanlige seksuelle praksisene, i den rekkefølgen. I Storbritannia ble det i slutten av 1960-årene antatt at ikke mer enn 15 % av menn som har sex med menn, hadde analsex, et antall som sannsynligvis var likt eller lavere enn antallet heterofile par som praktiserte samme teknikk. Blant kvinner som har sex med kvinner, er tingene noe mer diffuse, siden det har vært gjort relativt lite forskning på kvinners seksualitet seg imellom. Mengden forskning på emnet er voksende, og denne forskningen har ført med seg debatt angående kvinners seksualliv, og en redefinisjon av kvinnelig seksuell nytelse og avkreftelse av negative seksuelle stereotyper. Ett eksempel på sistnevnte er «lesbisk sengedød» (fra engelske «lesbian bed death»), et begrep oppfunnet av sexforskeren Pepper Schwartz for å beskrive det antatt uunngåelige svinnet av seksuell lidenskap i langvarige lesbiske forhold. Denne idéen forkastes av mange lesber, som peker på at lidenskap har en tendens til å minke i nesten hvilket som helst forhold, og at mange lesbiske par melder om gode og tilfredsstillende sexliv. Seksuell aktivitet mellom kvinner er like variert som sex mellom kvinner og menn, eller mellom menn. Noen kvinner i likekjønnede forhold identifiserer seg ikke som lesbiske, men som bifile. Senere kulturelle endringer i vestlige samfunn har tillatt lesber å uttrykke seksualiteten sin friere enn det tidligere var mulig, noe som har resultert i nye studier om den kvinnelige seksualitets natur. Det amerikanske "Government's National Center for Health Research" publiserte i 2002 en rapport med tittelen "Sexual Behavior and Selected Health Measures: Men and Women 15-44 Years of Age, United States, 2002" (Seksuell oppførsel og utvalgte helsetiltak: Menn og kvinner i aldersgruppen 15-44 år). Resultatene tydet på at 11 % av kvinnene i undersøkelsen hadde hatt en seksuell opplevelse med en annen kvinne, og 4,4 % hadde hatt det i løpet av det siste året. Komme ut. Forskning viser at de fleste homofile ungdommer først legger merke til tiltrekning til samme kjønn i 10-årsalderen, og selvidentifiserer som homofile i 14-16-årsalderen. Enkelte får likevel ikke klarhet i sin seksuelle orientering før de er godt voksne. De fleste kommer ut i skole- eller studiealder, altså i løpet av eller ikke lenge etter puberteten. I denne alderen vil mange ikke stole på eller be om hjelp fra andre, spesielt når orienteringen deres ikke er akseptert i samfunnet. Å komme ut kan noen ganger føre til en livskrise som kan øke til selvmordstanker og i sjeldne tilfeller selvmord. Krisesentre i byer og informasjonssider på nettet kan hjelpe disse i å akseptere orienteringen sin. Selvmordstallene er betydelig høyere blant ungdommer som viser homofile tendenser enn hos deres heterofile jevnaldrende. Dette gjelder spesielt tilfeller der familien er avvisende. Holdninger til homofili. Kart over lovgiving for likekjønnet samliv i forskjellige deler av verden. Danmark var det første land i verden som tillot partnerskap mellom to av samme kjønn. Senere er dette blitt tillatt også i Norge, Argentina, Belgia, Canada, Island, Portugal, Spania, Sør-Afrika, Nederland, Belgia, samt delstatene Massachusetts, Connecticut, Iowa, Vermont, New Hampshire og New York, samt District of Columbia i USA. Mauritania, Sudan, Somalia, Jemen, Saudi-Arabia, Iran og Afghanistan praktiserer dødsstraff for seksuelle handlinger mellom mennesker av samme kjønn. Seksuelle forbindelser mellom personer av samme kjønn er kjent og beskrevet i mange deler av verden opp igjennom historien. Det er kanskje mest omtalt i litteratur fra antikkens Hellas, men er også kjent fra enkelte afrikanske stammesamfunn, fra Øst-Asia, Melanesia, og noen steder i Arabia og Orienten, for eksempel Afghanistan. Mange steder har det vært akseptert og endatil oppmuntret. Homofilt samliv mellom menn var straffbart i Norge frem til 1972, og homofilt samliv er fremdeles forbudt i mange land,særlig de islamske. Iran er et eksempel på et land som mer eller mindre systematisk henretter Seksuell adferd mellom kvinner er svært populært i pornografi rettet mot heterofile menn. Det blir antatt at det å utelate menn og kun vise kvinner som boltrer seg, forhindrer sjalusi. Ordene homse, homo og lesbe blir ofte brukt som skjellsord. Religiøse holdninger. Homoseksuell kjønnslig omgang har historisk blitt entydig fordømt av de fleste innen jødedommen, kristendommen og islam. I Bibelen finner man en rekke omtaler av homoerotisk atferd, og den tradisjonelle tolkningen vektlegger at de fleste tekstene er negative til en slik atferd. Dette synet utfordres stadig og det foregår en større debatt omkring tekstene og deres betydning i dag. Kristne som er negative til homofil praksis begrunner sitt syn med at Bibelens tekster er tydelig i sin avvisning av homofil praksis. Imidlertid finnes det også teologer som ikke regner homofilt samliv som synd, og som argumenterer for at homofilt samliv lar seg forsvare med kristen tro og verdier. Også flere andre religioner inntar en negativ stilling til homofili og homofil praksis. Dalai Lama er kjent for å akseptere homofili som et samfunnsfenomen, men hevder at homofili ikke kan aksepteres innenfor buddhismen eller praktiseres av buddhister. Den norske ekteskapsloven som trådte i kraft i 2009 likestiller homofile og heterofile par, dvs. den nye ekteskapsloven diskriminerer ikke mellom såkalte likekjønnede og ulikekjønnede ekteskap. For Den norske kirke og andre trosamfunn betyr det at de har rett til å vie likekjønnede par, men ikke plikt. I lovbehandlingen ble det presisert at for Den norske kirke er det bare vigsel foretatt med hjemmel i kirkens liturgi, som er gyldig. Prester eller vigslere har fått reservasjonsrett mot å utføre slike vigsler, i likhet med reservasjonsretten mot å vigsle skilte brudefolk. Homofile overgripere. Maskuline homofile menn er overrepresentert innen seksuelle overgrep mot barn. De utgjør kun fem prosent av samfunnet, men står for like mange overgrep mot barn utenfor familien som det samlede antall heterofile overgripere. Psykolog Thore Langfeldt mener at undertrykt homofili kan gjøre menn til overgripere, og sier at nesten alle som misbruker mindreårige gutter seksuelt, er homofile menn. Blant menn som begår seksuelle overgrep mot unge gutter, hender det at de ikke vedgår sin homoseksualitet, og anser seg selv heller som pedofile enn homofile. Former. Både kjønns- og aldersstrukturerte former involverer ofte at den ene partneren tar en «aktiv», og den andre en «passiv» rolle. Mellom menn er den passive partneren som regel mottaker av sæd, enten ved å utføre oralsex eller ved å motta analsex. Dette oppfattes ofte som en vektlegging av den aktive partnerens seksuelle nytelse, noe som ikke alltid er tilfelle. For eksempel i kjønnsstrukturert kvinnelig homofili i Thailand, vil den aktive partneren vektlegge den passive partnerens nytelse, og vil ofte nekte den passive partneren å tilfredsstille seg. Som regel dominerer en av disse tre formene i et gitt samfunn, men en viss sameksistens er vanlig. I antikkens Hellas sameksisterte egalitære forhold med pederasti, og både homofil og heterofil fascinasjon for ungdommer kan finnes i dagens samfunn. I vestlige land øker andelen av egalitære homofile forhold, mens andelene av kjønnstrukturerte og aldersstrukturerte forhold synker. På grunn av vestlig kulturdominans sprer dette mønsteret seg også til andre kulturer, men det finnes fremdeles klare forskjeller mellom de forskjellige kulturene. Forekomst. Det har vært gjort mange forsøk på å anslå hvor stor del av befolkningen som er homofile. Dette er problematisk, siden definisjonene av seksuell orientering ikke er entydige, og undersøkelsesmetodene varierer sterkt. Dette vises tydelig i resultatene, som i sitt anslag av andelen av befolkningen som hovedsakelig tiltrekkes av sitt eget kjønn, varierer fra sosialt stigma og noen steder er straffbart. Teorier om årsaker. Noen heller til at homoseksualitet har genetiske eller hormonelle årsaker. Andre tenker seg at miljøfaktorer er årsaken. I "Encyclopedia Britannica" er det skrevet en lengre drøftelse om saken, hvor det nevnes forskjellige faktorer før og etter fødselen. American Academy of Pediatrics har uttalt at det er sannsynlig at flere forskjellige årsaker har noe å si for hva slags seksuell orientering man har. Biologiske forklaringsmodeller. En senere hypotese rundt fastsettelsen av seksuell orientering er teorien om hormonpåvirkning i fosterlivet. Denne framsetter at siden hormonpåvirkning i fosterlivet bestemmer om et foster vil utvikle mannlige eller kvinnelige karakteristika, er det sannsynlig at den samme påvirkningen, sammen med en genetisk faktor, bestemmer seksuell orientering. Tvillingstudier gir sterk støtte til denne teorien, ved at eneggede tvillinger, som deler 100 % av sitt genetiske materiale, svært ofte har samme orientering. Toeggede tvillinger, som med søsken født på forskjellig tid, deler bare omtrent 50 % av sitt genetiske materiale, og har i mye større grad forskjellige orienteringer. Hos et foster som er genetisk disponert for homofili, vil kjønnshormoner fra moren og i mindre grad fra fosterets egne kjønnskjertler, utløse dette genet. På den annen side er det verdt å merke seg at tvillingene også sannsynligvis er preget av svært like sosiale omgivelser. Disse studiene er kontroversielle fordi eneggede tvillinger ikke bare deler det genetiske materialet, men også i stor grad de sosiale påvirkningsmekanismer. Sosiale mønstre er variabler som i stor grad vil avvise de fleste biologiske og psykobiologiske undersøkelser på dette feltet Flere senere studier viser at det er påviselige forskjeller mellom fysiologien til heterofile og homofile menn. Disse forskjellene er hovedsakelig sett i hjernen, det indre øre, og luktesansen. Forskerne oppdaget i en dobbel blindtest at omtrent 10 % av de undersøkte homofile mennene hadde hjerner som var fysiologisk forskjellige fra heterofile menns hjerner. Studier av kvinner har ikke ført til tilsvarende resultater. Noen senere studier har sett en sammenheng mellom hvor mange eldre brødre enn mann har, og sannsynligheten for at han er homofil. Resultatene tyder på at for hver eldre bror en mann har, øker sannsynligheten hans for å være homofil med 33 %. Dette er tilsynelatende en villkårlig sammenkobling, men teorien har fått betydelig støtte de siste årene, og er kjent som "fraternal birth order effect" (engelsk «broderlig fødselsrekkefølge-effekten») En mulig årsak for effekten kommer av hormonelle forandringer hos moren, og er per i dag den sterkeste kjente determinanten for menns seksuelle orientering. Det har ikke vært observert tilsvarende effekter for kvinner. Homofil oppførsel er vanlig i dyreriket, spesielt hos arter nærmt mennesket i evolusjonsskalaen, slik som menneskeaper. Janet Mann, professor ved Georgetown University, har spesifikt teoretisert at homofili, i hvert fall hos delfiner, er en evolusjonistisk fordel som minsker aggresjon mellom hann-individer av arten. Psykologiske forklaringsmodeller. Det blir også fremholdt at psykologiske faktorer i oppveksten kan spille en rolle for utviklingen av en homofil orientering. Blant forskere er det en utbredt oppfatning at de seksuelle følelser den enkelte har er et resultat av mange faktorer i løpet av utviklingen fra barn til voksen. Et menneskes seksualitet anses for å være noe som utvikler seg i samspill med ulike forutsetninger på det følelsesmessige plan. Det gjelder både homoseksuelle og heteroseksuelle følelser. Man tenker seg da at menneskets seksuelle følelser ikke i sin helhet er medfødt, men i stor grad er noe som er tilegnet. Miljøpåvirkning eller rent personlige faktorer i følelseslivet kan derfor spille en viktig rolle. De følelsene man har om sitt eget og det motsatte kjønn er noe som på den måten kan anta ulik karakter. Sigmund Freud er kjent for å ha ment at infantile bindinger, hans såkalte stadieteori, til en av foreldrene kunne være en årsak. Dette er ikke noen godt underbygd påstand, men enkelte homofile hevder å ha hatt slike følelser. Status i dag. Homofile har i dag samme diskrimineringsvern som andre norske borgere. Det er dermed forbudt å diskriminere noen på grunn av homofil legning for eksempel ved utleie av leilighet, ansettelse eller i døra til et utested ((arbeidsmiljøloven § 13-1) og på boligmarkedet husleieloven § 1-8 annet ledd, borettslagsloven § 1-5 nr. 2 og eierseksjonsloven § 3a annet ledd). Den som utsetter noen for vold eller trakassering vil få strengere straff dersom det bevises at årsaken var vedkommendes homofile legning. Trossamfunn kan nekte å ansette homofile i enkelt stillinger. Ny kjønnsnøytral ekteskapslov ble vedtatt av Stortinget, og avløste partnerskapsloven 1. januar 2009. Homofile ektefeller kan nå søke om adopsjon, og lesbiske ektepar kan få gjennomført assistert befruktning i Norge. Den moren som ikke er biologisk mor, må søke om medmorskap og får (når dette er godkjent) likeverdige juridiske rettigheter som den biologiske moren, fastslår barnelovens § 4a. Før den nye ekteskapsloven var på plass, kunne homofile inngå partnerskap.De som er registrert i et partnerskap kan nå velge å bli gift i stede eller holde situasjonen uendret. Man kan ikke inngå nye partnerskap. Registrert partnerskap er på en del, men ikke alle områder likestilt med ekteskap. Registrerte partnere arver hverandre og har det samme ansvar for hverandre som ektefeller, men de kan ikke søke om godkjenning som adoptivforeldre sammen, og dersom den ene av dem får et biologisk barn, må den andre adoptere barnet for at de begge skal bli juridiske foreldre. Historikk. Ettersom mannlig homofili var forbudt i Norge frem til 1972, og sosialt uakseptert enda lenger, har mange som i dag lever homofilt tidligere vært gift med en av motsatt kjønn. Straffeloven av 1902 opprettholdt straffebestemmelsen for «utugtig omgjængelse mellem personer af mandkjøn». Maksimalstraffen ble nedsatt til ett års fengsel. Bestemmelsen uttrykte også at «Påtale finder alene sted, når det påkræves af almene hensyn.» Det var denne paragrafen som stod til 1972. I praksis innebar dette i hovedsak en avkriminalisering av mannlig homoseksualitet i Norge allerede fra begynnelsen av 1900-tallet. Norge hadde få straffesaker sammenliknet med andre land. Slik sett er de homofiles historie i Norge mindre dyster: Homofobien har her vært mindre brutal og mer diskret, men kanskje like effektiv? I enkelte norske miljøer med sterke religiøse føringer eller med røtter i andre kulturer er det fremdeles så liten aksept for homofili at mange gifter seg med en av motsatt kjønn og forsøker å leve heterofilt. Dermed har mange homofile barn fra tidligere eller nåværende heterofile forhold. De siste årene har flere og flere homofile fått barn ved hjelp av sæddonasjon (kvinner) eller eggdonasjon og surrogat (menn). Det er gjort svært mye forskning om barn i homofile familier rundt om i verden, og ingen undersøkelser tyder på at disse barna har det dårligere eller bedre enn andre barn, hverken hjemme eller ute. Forskningen er imidlertid nesten uten unntak kvalitativ, det vil si at forskerne har studert få tilfeller, og at det ikke er benyttet tilfeldig utvalg. Endel mener derfor at denne forskningen er verdiløs. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner er en landsomfattende organisasjon som arbeider politisk og sosialt for at lesbiske, homofile og bifile skal kunne leve åpent uten frykt for å bli sosialt utstøtt, diskriminert eller trakassert. De har lokallag over hele landet som arrangerer sosiale aktiviteter og driver grupper av for eksempel fjellklatrere, fotballspillere, dansere, foreldre eller kunstinteresserte og arbeider politisk i sine nærmiljøer. Flere av lokallagene har dessuten egne grupper for homofile med innvandrerbakgrunn, Skeiv Verden. På landsbasis har organisasjonen prosjekter for å sikre homofiles rettigheter innenfor helsevesenet, i idretten og i møte med politiet, og en juridisk rådgiver som gir råd til homofile som er utsatt for diskriminiering eller har andre juridiske spørsmål. Ungdomsorganisasjonen Skeiv Ungdom arbeider på samme måte lokalt ovenfor ungdom, og driver i tillegg ungdomstelefonen, der unge svarer både unge og gamle på spørsmål om homofili. Foreningen for Partnerskapsbarn arbeider for at barn født inn i homofile forhold skal få de samme rettighetene som barn som har blitt til på samme måte men som fødes inn i heterofile ekteskap. Den norske kirke er delt i spørsmålet om å ansette homofile prester. Kirkemøtet og flertallet av biskoper er imot likekjønnede ekteskap, men enkelte prester og biskoper har uttalt at de stiller seg positive. Norge regnes internasjonalt for å være et liberalt land hva holdninger til homofile angår. Likevel opplever mange homofile trakassering og vold. En undersøkelse publisert av NOVA 13. september 2007 der 11 500 ungdommer i ungdoms- og videregående skole i Oslo ble spurt, viste at homofile og bifile gutter og jenter er overrepresentert på trakasserings- og voldsstatistikken. Der en og to prosent av hhv. heterofile jenter og gutter opplevde mobbing i hverdagen, var tallet for homofile og bifile jenter og gutter hhv. fem og 23 %. Videre viste rapporten at der 15 og 36 % av heterofile jenter og gutter hadde opplevd trusler om vold, var tallet for homofile og bifile jenter og gutter hhv. en tredjedel og halvparten. Tallene for vold så alvorlig at den rammede har måttet oppsøke legehjelp, viser at hhv. 40 % og 18 % homofile og bifile gutter og jenter har opplevd dette, mot hhv. 13 % og fem % for heterofile. Undersøkelsen viser også at mobbingen, truslene og volden hovedsakelig utøves av jevnaldrende og familie. Elias Olrik. Elias Olrik (født 2. desember 1885 i Dalby på Sjælland, død 28. januar 1975) var en dansk teolog og jurist. Han tok examen artium i 1903, var cand.theol. fra 1909, samt cand.jur. fra 1917. Olrik var lærer for kronprins Frederik og prins Knud av Danmark 1909–1914. Sekretær i Justisdepartementet 1917–1920. Han var Færøyenes amtmann 1920–1929, og var den siste amtmannen som fungerte som lagtingsformann 1920–1923. Dommer i Helsingør fra 1929. Gujiao kullkraftverk. Gujiao kullkraftverk er et kullkraftverk under utbygging 50 km fra Taiyuan i provinsen Shanxi i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW, i blokker av 300 MW hver fra 2005. Neste utbyggingsfase på 2 x 600 MW venter fortsatt på godkjenning, mens tredje utbygging blir 2 x 600 MW slik at totaleffekten kommer opp i 3 000 MW etter eksisterende planer. Eier og operatør er Xishan Coal Electricity Group Co Ltd. Bergensdalen. Bergensdalen er en dal i Bergen kommune som befinner seg mellom fjellene Ulriken, Landåsfjellet og Nattlandsfjellet i øst og Løvstakken i vest. Dalen strekker seg ca. 10 km fra Solheimsviken ved Danmarks plass forbi Minde, Sletten, Landås og Paradis og videre mot Nesttun. Dalen dekker små deler av bydelene Bergenhus og Fana og dekker nesten hele Årstad bydel. Hjalmar Ringberg. Hjalmar Ringberg (født 19. oktober 1889 på Præstø, død 7. september 1978) var en dansk jurist. Han tok examen artium i 1908, og var cand.jur. fra 1913. Han jobbet i Justisdepartementet 1918–1924, dommer i Køge 1924–1925, avdelingsleder i Justisdepartementet 1928–1929, Færøyenes amtmann 1929–1936, samt dommer i Odense 1936–1959. Super Mario Galaxy 2. Super Mario Galaxy 2 er oppfølgeren til det populære spillet Super Mario Galaxy. Spillet selges til Nintendo Wii og ble sluppet ut mot midten av 2010. Spillmekanismer. Dette spillet er ganske likt det første spillet. Grunnleggende kontroller og systemer er direkte overført: Man styrer Super Mario i en verden full av små og store planeter ved hjelp av kontrollspaken. Et tillegg i dette spillet er Cosmic Guide. Den vil vise seg hvis man sliter med et område, og vil kunne spille banen for deg. Man vil da imidlertid ikke lenger ha muligheten til å få tak i en Power Star, og vil få en Bronse Star i stedet. Oppgraderinger. Mange oppgraderinger følger med fra det første spillet, eksempler inkluderer Bee Mushroom og Spring Mushroom. Det finnes også mange nye oppgraderinger og funksjoner. Eksempler på dette er Cloud Flower (Lar Mario gå på skyer, og også plassere opp til tre skyer der han vil), Rock Mushroom (Gjør Mario til stein så han tåler mer, og gir ham også evnen til å rulle rundt som en stein) og en drill (Lar Mario drille seg tvers igjennom, og noen ganger inn i, planeter) Yoshi. En viktig ny funksjon i spillet er muligheten til å ri Yoshi. Mario kan finne Yoshi i egg rundt om i de forskjellige galaksene. Når man rir Yoshi vil man bevege seg fortere, man kan legge til litt sveving i slutten av hopp ved at Yoshi "flakser" med bena, og man kan også bruke Yoshis tunge til å spise fiender med. Noen fiender kan spyttes ut igjen etter at man har spist dem, og kan derfor brukes som våpen. Yoshi har også flere oppgraderinger: Blimp Fruit (Gjør at Yoshi blir full av luft og begynner å sveve oppover), Dash Pepper (Gjør Yoshi veldig rask og lar ham løpe opp vegger) og Bulb Berry (Gjør Yoshi lysende i et kort tidsrom og lar ham lyse opp usynlige deler av banen). Utvikling. Nintendo sa at spillet ville inneholde mer enn 90% nye elementer, der resten ville være gamle elementer fra Super Mario Galaxy Spillet var ganske langt fram i utviklingsprosessen i slutten av 2009, men Nintendo valgte å utsette utgivelsen til 2010. Grunnen til dette var at de allerede hadde en planlagt utgivelse lagt til slutten av 2009. Hesthamar skrivargard. Fasade mot nordvest med ark Hesthamar er en tidligere embetsmannsgård som ligger rundt 4 kilometer nordvest for Utne i Ullensvang herad, Hordaland. Sorenskrivergården er en av de eldste og mest autentiske i Norge. Etablering. "Skrivargarden" ble kjøpt av bygdefolket fra futen Lauritz Johnsen på Torsnes i 1637, knappe 50 år etter at sorenskriverembete ble etablert i 1591. På tross av at almuen hadde investert i gården måtte de betale skrivertoll, noe som førte til en årelang strid. Hovedhuset. Hovedhuset er en 1 ½-etasjes tømmerbygning med hvitmalt, liggende staffpanel og stort saltak tekket med teglpanner. Bygningen er rundt 16 meter lang og 10 meter bred. Fasaden mot nordvest domineres av en spissgavlet ark. Mot sørøst preges bygningen av svalgangen og en dobbelfløyet inngangsdør. Hovedhuset som står på gården i dag ble oppført i 1723 av sorenskriver Jens Fabricius. I 1733 overtok Johan Sechmann Fleischer (1702–1789) embete og gården. Han bygde på huset og ga bygningen den utforming den har idag. Stilmessig preges bygningsdetaljene av regence og rokokko, samt noen eldre innslag av barokk. Eierskifter. Bygningen ble brukt som embetsmannsgård fra 1637 til 1790, da "skrivargarden" ble flyttet til Helleland ved Lofthus. Hesthamar fikk en rekke ulike eiere i tiden fram til 1882, da Kinsarvik Sparebank overtok gården. I 1888 ble gården overdratt vederlagsfritt til Ullensvang fattigstyre. I 1902 overtok kommunen skjøte på eiendommen og brukte denne som fattiggård og fattighjem for 20 personer. I 1923 ble hovedbygningen på "Hesthammer Fattiggaard" fredet som kulturminne av Riksantikvaren. Gården ble i 1935 stilt til rådighet for Hardanger Jordbruks- og fruktdyrkingsskule. Skolen ble nedlagt i 1957 og i noen år ble bruket drevet av heradet selv, før det i 1960 ble paktet bort til andre. Etter avtale med kommunen disponerte filosof Arild Haaland huset mellom 1973-2005. Matt Smith (skuespiller). Matthew Robert Smith (født 28. oktober 1982) er en engelsk skuespiller. Han er nok mest kjent som den ellevte inkarnasjonen av Doktoren i den britiske serien "Doctor Who" hvor hans første opptreden i rollen var i del to av episoden «The End of Time» som først ble vist 1. januar 2010. Smith fikk sin første store tv-rolle i 2006 som Jim Taylor i BBCs versjon av Philip Pullmans «Rubinen i røyken». I 2010 vil Smith også ha rollen som den engelske forfatteren Christopher Isherwood i BBC-dramaet «Christopher and His Kind» hvor hans medskuespillere inkluderer blant annet Lindsay Duncan og Toby Jones. Goodbye (sang). «Goodbye» er en britisk sang med melodi og tekst av Paul McCartney (men kreditert McCartney). Den ble utgitt i Storbritannia på singlen Parlophone APPLE 10 28. mars 1969. Sangen var produsert av Paul McCartney og arrangert av Richard Hewson. Sangerinnen Mary Hopkin, som hadde én av de første platekontraktene med Apple Records, fikk her en oppfølger til «Those Were the Days» – en debut som hadde solgt godt. Platen nådde en andreplass på den britiske singlelisten, og ble kun forhindret fra å nå førsteplassen av The Beatles' egen single «Get Back». Paul McCartneys innspilling. «Goodbye» ble aldri offisielt utgitt på plate med The Beatles, selv om det finnes bootleginnspillinger, hvor Paul McCartney synger sangen. Norsk versjon. Marit Trulsrud har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Farvel». Rannveig Kvello & Beefeeters har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Nor-Disc NOR 196 i 1969. Tamga. Tamga (tamgas) er asiatiske bumerker og brukes som kjennetegn i mange asiatiske land. De består av enkle streker eller sterkt stiliserte figurer av grafisk karakter. Tamgas finnes risset i stein, utskåret, vevd, brukt til merking av gjenstander, som dyremerker, eiendomsmerker og på mange andre måter. De kjennes tilbake til forhistorisk tid. Tamgas finnes blant annet på store steiner ved veiskiller eller veikryss, og de har vært risset inn av personer som har reist forbi. Tamgas kan være kjennetegn for stammer, slekter og enkeltpersoner. De er også brukt i noen heraldiske våpenskjold og er da gjengitt som tykke streker i fargelagte, flatemessige figurer. Dette ser vi bl.a. i Ukrainas riksvåpen. Tamgas har vært brukt også i religiøse og magiske sammenhenger. Sørin Danielsen. Sørin Danielsen (født 13. desember 1885 i Miðvágur, død 3. september 1968) var en færøysk postmann og politiker (SB). Han var kommunestyremedlem i Miðvágs kommuna 1921–1951, og var borgermester 1935–1939 og 1949–1951. Danielsen var innvalgt på Lagtinget fra Vágar 1950–1954. Andreas Frederik Djurhuus. Andreas Frederik Djurhuus (født 3. august 1906 i Vágur, død 5. juni 1984) var en færøysk postmann og politiker (SB). Han hadde ansvaret for postgangen i Vágur 1933–1980, ble derfor et kjent innslag i lokalsamfunnet, og fikk tilnavnet «Andreas Post». Djurhuus var kommunestyremedlem i Vágs kommuna 1935–1962, herav borgermester 1935–1946 og 1951–1962. Han var også innvalgt på Lagtinget fra Suðuroy 1943–1945 og 1970–1974, og møtte ellers fast som vararepresentant for Kristian Djurhuus 1950–1954 og 1967–1970. 2010 AL30. 2010 AL30 er et jordnært uidentifisert flygende objekt (sannsynligvis en astroide eller komet) som ble oppdaget 4. januar 2010, kl 13.48. Det var da mindre enn 130 000 km fra jordkloden, og anslått til å være omkring 10 til 15 meter stort. Selv om objektet antas å være en astroide, kan det likevel være menneskeskapt: En mulig kandidat er det øverste trinnet i en russisk Soyuz-rakett, som ble benyttet til å sende sonden Venus Express ut i rommet i november 2005. Sumpbever. Sumpbever ("Myocastor coypus") er en stor, beverlignende gnager. Den er eneste art i gruppen Myocastoridae, og man regner med fire underarter. Beskrivelse. Sumpbever har en kroppslengde, halelengde og en vekt på. Pelsen er gråbrun med hvit snute. De store gnagertennene er tydelig teglrøde. Svansen er rund og ligner en rottehale. Bakføttene har svømmehud mellom tærne. Utbredelse. Den lever i Sør-Amerika men er innført til Europa framfor alt for pelsens skyld. Viltlevende populasjoner finnes i de fleste verdensdeler unntatt Australia og Antarktis, men bare sparsomt i Afrika. I Sverige er den observert i Småland, Södermanland, Värmland, Dalarna, Härjedalen og Norrbotten. Habitat. Sumpbeveren lever i og nær vann, såvel saltvannsstrender som sjøer og elver. Den ser ut til å foretrekke langsomt rennende elver med gjengrodde strender. Den blir sjelden sett mer enn 100 meter fra vann. Atferd. Den er en god svømmer og dykker, men oppholder seg også på land. Sumpbeveren kan være aktiv hele døgnet, men er mest aktiv morgen og kveld. Pelsen holdes vanntett ved hjelp av et fett sekret som kommer fra kjertler i munnvikene. Dyret graver ganger med et hi i strandkantene, men kan også overta ganger fra bisam. Sumpbeveren lever i par eller familiegrupper, som kan vokse til små kolonier. Forplantning. Sumpbeveren kan få unger hele året og får per år. Etter omtrent 4 måneders drektighet føder hunnen (vanligvis) velutviklede, seende unger. De dier i, og kan gjøre det også i vann på grunn av spenenes plassering. De kan bli opp til 12 år gamle. Føde. Den lever mest av vannplanter, men kan også i mindre utstrekning ta animalsk føde, for eksempel snegler. Nurmes landkommune. Nurmes landkommune (svensk: "Nurmes landskommun", finsk: "Nurmeksen maalaiskunta") er en tidligere kommune i landskapet Norra Karelen i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1970. Nurmes landkommune var en finskspråklig kommune. Nurmes landkommune ble slått sammen med Nurmes köping i 1973. Pielisensuu. Pielisensuu er en tidligere kommune i landskapet Norra Karelen i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1952. Pielisensuu var en finskspråklig kommune. Pielisensuu kommune ble slått sammen med byen Joensuu i 1954. Fritz Petzholdt. Fritz Petzholdt eller Ernst Christian Frederik Petzholdt (født 1. januar 1805 København, død 1. august 1838 i Patras i Hellas) var en dansk landskapsmaler. Petzholdt studerte ved Kunstakademiet og hos C.W. Eckersberg. Han vant akademiets sølvmedaljer i 1827-28. «Portræt af en Sømand» (1828) var det eneste offentlig utstilte portrettet. Han gikk over til landskapsmaleriet og allerede i 1829 ble «En Mose ved Høsterkjøb» innkjøpt til den kongelige malerisamling. Petzholdt var sønn i en velstående familie og fikk midler hjemmefra til å dra ut på reise, først til Harzen og i 1830 til Italia. Han besøkte Sicilia og levde siden i Roma inntil han vinteren 1835–36 var hjemme på grunn av farens sykdom og dødsfall. Snart etter dødsfallet reiste han igjen over München til Italia og derfra til Hellas, hvor han den 1. august 1838 ble funnet død på sitt hotellværelse i Patras med overskåret strupe – antakelig skjedd for egen hånd. Pielisjärvi. Pielisjärvi er en tidligere kommune i landskapet Norra Karelen i Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1970. Pielisjärvi var en finskspråklig kommune. Pielisjärvi kommune ble slått sammen med byen Lieksa i 1973. Vitenskapsåret 1929. Vitenskapsåret 1929 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1929. Eindride Simonsson. Eindride Simonsson (nevnt 1308, død 1337 eller rett etter) var en norsk ridder og lagmann i Bergen. Han er en av de mest kjente lagmennene fra middelalderen, og var i denne rollen, som er hjemlet i Magnus Lagabøtes bylov av 1276, kongens representant og lovutøver i Bergen i mer enn 20 år. Han kan ha vært den omtalte norske «herr Eindride» som krevde inn landskyld for hertug Håkon Magnusson påPapa Stour på Shetland før 1299 (da Håkon Magnusson ble konge). Sikkert er han likevel først kjent fra 1308, da han som lagmann utstedte et domsbrev i Bergen. Mye tyder på at hans rolle som lagmann også omfattet det å være formann for rådmennene i Bergen, og i 1316 var han også assisterende skattmester og førte oppsyn med at utenlandske handelsmenn fulgte de pålegg kongen hadde gitt. Han håndterte vanskelige saker som dommer og flere av disse fikk politisk betydning. Blant disse var to tvister i 1311: den ene var om hvem som skulle ha råderett over en allmenning Bergen og den andre var strid om tiende mellom byens biskop og tyske vintersittere. Den første saken håndterte han sammen med lagmannen i Gulating, som også holdt til i Bergen, mens den andre håndterte han alene på lagmannsstevne. Dette var nok ikke uvanlig på denne tidens rettergangsordning, og et uttrykk for at det sannsynligvis ikke var noe klart skille mellom hvilke saker som hørte hjemme under den ene eller andre lagmannens jurisdiksjon. Eindride må ha hatt stor tillit hos kong Håkon Magnuisson, da han i 1316 også er omtalt som assisterende fehirde (skattmester) i håndhevelsen av kongens handelspolitikk. Han opptrådte her sammen med den regulære regionale fehirden i Bergen og beslagla gods fra westfalske kjøpmenn som hadde søkt å lure varene sine unna kongens forkjøpsrett, og de to ble satt til å kjøpe opp varer for videresalg fra utlendinger i byen mellom korsmessene om vinteren. Han hadde betydelige eiendommer både i Bergen og ellers på Vestlandet. Han eide en eller to bygårder og hadde en jordeiendom med møllehus i Mylnudal i Sandviken. Han eide også jord på Voss og eide også Bjorøy i Fjell eller Gulen. I disse dokumentene ble han delvis omtalt som «Eindride på Leikvin», og dette må henvise til gården Løken i Eid sogn i Nordfjord. Blant hans eiendommer skal også være annen jord i Nordfjord (Eid og Davik), og han hadde fast kirkestol i Eid kirke. Dette er bakgrunnen for at man antar at han kom derfra. I sitt testament 1336 skjenket Eindride betydelige eiendommer til slekt og venner under forutsetning av at de skulle sørge for ay det ble utført bildefremstillinger med hans våpenskjold under: et glassmalt Maria-bilde i den nordre korveggen i Mariakirken i Bergen og et malt bilde av St. Kristoffer i byens domkirke, Kristkirken på Holmen i Bergen. Han skal ha blitt begravet i Kristkirken eller i kirken på Nordfjordeid. Jørgen Arentz Rostrup. Jørgen Christian Arentz Rostrup (født 1966) er konsernsjef for finans i Hydro. Rostrup har tidligere vært sjef for Hydros energi-avdeling. Han begynte i konsernet i 1991. Han er siviløkonom fra NHH. Thierry Dusserre. Thierry Dusserre (født 25. juli 1967 i Drôme), fransk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer og 1998 i Nagano. Dusserre vant en olympisk bronsevmedalje i skiskyting under vinter-OL 1994 i Lillehammer. Han var med på det franks stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 7,5 km stafett for menn, bak Tyskland og Russland. De andre på laget var Patrice Bailly-Salins, Lionel Laurent og Hervé Flandin. Lionel Laurent. Lionel Laurent (født 10. oktober 1964 i Moutiers), fransk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville og 1994 i Lillehammer. Laurent vant en olympisk bronsevmedalje i skiskyting under vinter-OL 1994 i Lillehammer. Han var med på det franks stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 7,5 km stafett for menn, bak Tyskland og Russland. De andre på laget var Patrice Bailly-Salins, Thierry Dusserre og Hervé Flandin. Drammen Tigers Bowlingklubb. Drammen Tigers BK (stiftet 1. februar 1997) er en norsk bowlingklubb fra Drammen. Drammen Tigers spiller sine hjemmekamper i Bowling 1 Drammen. Klubben har i dag ett lag i den øverste divisjonen Umbroligaen. I tillegg har klubben lag i 3. divisjon. Klubben stiller også 2 lag i den lokale Osloligaen. Lagene spiller i henholdsvis 1. og 2. divisjon. Hervé Flandin. Hervé Flandin (født 4. juni 1965 i Modane), er en fransk tidligere skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary, 1992 i Albertville og 1994 i Lillehammer. Flandin vant en olympisk bronsemedalje i skiskyting under Vinter-OL 1994 i Lillehammer. Han var med på det franske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 7,5 km stafett for menn, bak Tyskland og Russland. De andre på laget var Patrice Bailly-Salins, Lionel Laurent og Thierry Dusserre. Norra Karelens län. Norra Karelens län (finsk: "Pohjois-Karjalan lääni") er et historisk len i Finland. Lenet bestod i tidsrommet 1960–1997 og hadde Joensuu som administrasjonsete. Norra Karelens län svarer til det nåværende landskapet Norra Karelen. Området hørte tidligere til Kuopio län. Etter landskapsreformen i 1997 ble Norra Karelens län en del av det nye Östra Finlands län. Isle of Man TT. Joey Dunlop kjører ned fra Kate's Cottage mot Creg ny Baa. Steve Hislop, Brian Reid, og Robert Dunlop under Isle of Man TT i 1992 Isle of Man TT (Tourist Trophy) Race, stundom kalt for kun «Tourist Trophy», er navnet på det årlige motorsykkeltevlingen som blir kjørt på øya Man i Irskesjøen. Konkurransen skjer årlig og betraktes som det eldste og meste prestisjefylte landevegsløp for motorsykler. I årene 1949–1976 hadde løpet status som delkonkurranse i VM og var en tid også Storbritannias Grand Prix. Fra 1968 har løpet blitt utviklet av Mans departement for turisme som "Isle of Man TT Festival". Begynnelsen. Motorkonkurransen begynte i 1904 med "Gordon Bennett Eliminating Trial" og var i begynnelsen begrenset til biler. Da loven om motorkjøretøyer i 1903 satte en fartsbegrensning på biler i Storbritannia dro Julian Orde, sekretær for Storbritannia og Irlands motorbilklubb, til myndighetene på Man for tillatelse for å konkurrere med biler på Mans offentlige veger. En ny lov året etter ga tillatelse for at et slikt løp kunne settes i gang og det første løpet ble vunnet av Clifford Earl. I 1905 ble det første "Isle of Man Tourist Trophy Race" for racerbiler satt i gang, da kjent som "RAC Tourist Trophy" og vunnet av John Napier. Den internasjonale cupen for motorsykler for 1906 som ble holdt i Østerrike ble anklaget om juks og svindel. En samtale på toget hjem fra Østerrike mellom Freddie Straight, sekretær for den britiske motorsykkelklubben, og brødrene Charlie og Harry Collier fra motorsykkelselskapet Matchless, førte til et forslag om en årlig konkurranse for motorsykler basert på billøpene på Man. Det første løpet ble holdt i 1907 og ble vunnet av Charlie Collier og Rem Fowler i de to ulike klasser. Løpet. Navnet på selve løpet er "Snaefall Mountain course" ettersom banen går rundt det største fjellet på Man, Snaefell. Banen er i dag 60,7 kilometer lang og har 226 kurver, men strekningen har blitt endret flere ganger i årenes løp. De MC-tevlinger som ble kjørt på andre asfalterte baner (veger) ble også kalt for «TT-lopp» (landevegsløp). Den typen konkurranse kalles i dag for roadracing. Isle of Man TT er den del av den spektakulære formen for motorsykkelsport som kalles for virkelig roadracing, og som blant annet blir utøvet i Irland, Storbritannia og i Macao i Kina. Under denne formen for motorsykkelkonkurranser kjører førerne på avstengte veger som ikke alltid lever opp til de sikkerhetskrav som ellers er standard innenfor roadracing. Førere. I årenes løp har flere hundre førere deltatt i løpet. Den mest framgangsrike føreren på Man er Joey Dunlop som var vinner av ulike klasser i konkurransen 26 ganger. Blant de svensker som har deltatt finnes Börje Jansson med to andreplasser, flygeren Peter Lindén som ellers arbeider i det svenske forsvaret, med en tredjeplass, og en del andre svensker. Det har vært med minst en nordmann, Per Ivar Breland fra Kristiansand som debuterte i 2002. Beste tid hittil for fjelløpet er 17.12,30, og ble notert i 2009 av John McGuinness, kjørende på en Honda CBR 1000. Hans gjennomsnittlige hastighet under løpet var 211.557 km/timen. Høyeste toppfart på banen hittil – 331,51 km/t – ble oppnådd i 2006 på en Sulby Straight, av newzealenderen Bruce Anstey. Ulykker. Hvert år skjer det større eller mindre ulykker, både førere og funksjonærer har mistet livet. I 2005 var svensken Joakim Karlsson en av de ni som mistet livet bare i dette året. Dette året hadde det største antallet døde i løpets hundreårige historie. I 1985 omkom svenskene Sven Tomas Eriksson og Mats Urban Eriksson under trening. Andre kjente førere som har blitt drept under Isle of Man TT David Jefferies (2002), Gus Scott og Jun Maeda (begge 2006). Da den italienske føreren Gilberto Parlotti døde i Isle of Man TT for 1972 begynte hans landsmann Giacomo Agostini, da regjerende verdensmester, å boikotte dette løpet. Han fikk flere og flere med seg, og i 1977 ble løpet tatt av VM-programmet. I løpet av årene har konkurransene Isle of Man TT og Manx GP tatt livet av 226 personer i konkurranser og trening samt 13 personer tilknyttet løpene. At konkurransen fortsatt blir satt opp hvert eneste år, dødstallene til tross, har sin økonomiske grunn for Mans turismeindustri. Silverburn river. Silverburn renner ut i havnen til Castletown nedenfor den gamle middelalderborgen Castle Rushen. Silverburn eller Silver Burn er en elv på Man som oppstår ved St Marks i nærheten av South Barrule og lyter under Monks Bridge at Ballasalla, og når havet ved havnen i Castletown, rett nedenfor Castle Rushen. I områdene rundt Silverdale Glen er det skogområder og overfor dette mer overgrodd. Mellom Ballasalla og Castletown går elva gjennom åpne enger. Elva passerer det gamle klosteret Rushen Abbey. Elva kan bli fisket både oppover og nedover. I nyere tid har svartsvane kommet som en del av dyrelivet som har bosted langs elva. Dommedagsklokka. Dommedagsklokka er en symbolsk urskive som viser en analogi på at menneskerasen lever i en tid som er «minutter på midnatt», hvor midnatt representerer «katastrofal ødeleggelse». Klokka er fra 1947, da den ble stilt på 7 minutter på midnatt, og har siden da blitt opprettholdt av lederne av "Bulletin of the Atomic Scientists" ved University of Chicago. Opprinnelig representerte analogien trusselen om global kjernefysisk krig (atomkrig), men senere har også teknologi som har innvirkning på klimaet (klimaendringene) og «ny utvikling innen biovitenskap og nanoteknologi som kan føre til ugjenkallelige skader» blitt regnet med. Jo nærmere viserne kommer midnatt, jo større estimerer man risikoen for utvikling av en verdensomfattende katastrofe. Antall minutter før midnatt, som baseres på målinger av grad av trusselen for atomkrig, miljø og teknologiske trusler mot menneskeheten, blir jevnlig oppdatert. Pr. 14. januar 2010 står Dommedagsklokka på 6 minutter på midnatt. Dommedagsklokka er blitt nevnt eller refert til i en rekke bøker, filmer, tv-serier samt i forskjellige musikkutgivelser. Tidsendringer. I 1947, under Den kalde krigen, ble klokken stilt for første gang, og viste syv minutter på midnatt. Senere har den blitt stilt frem eller tilbake ettersom hvordan situasjonen i verden er, etter hvordan man anser faren for en atomkrig. Det er lederne av "Bulletin of the Atomic Scientists" som bestemmer hvordan klokka skal stilles, ut fra den globale situasjonen. Klokka har ikke alltid blitt stilt eller stilt tilbake like raskt som hendelser forekommer; ved den største trusselen om atomkrig, Cubakrisen i 1962, nådde konflikten klimaks og ble løst før klokka kunne bli stilt for å reflektere den mulige «dommedagen». Den siste offisielt annonserte stillingen av klokka – tilbake til seks minutter på midnatt – var den 14. januar 2010. Klokka har blitt stilt nitten ganger, etter hvor farlige internasjonale hendelser har vært for menneskeheten. Graf over Dommedagsklokka. Merk at jo lavere grafen kommer, jo høyere anses faren for en katastrofe. Didrik Fløtre. Didrik Knutsen Fløtre (født 31. desember 1991) er en norsk fotballspiller, som spiller for Kristiansund, på lån fra Aalesund. Eksterne lenker. Fløtre, Didrik Fløtre, Didrik Fløtre, Didrik Skriiik og skriiik igjen. "Skriiik og skriiik igjen" (engelsk: "Scream and Scream Again") er en britisk skrekkfilm fra 1970 regissert av Gordon Hessler, med Christopher Lee, Vincent Price og Peter Cushing. Handling. En seriemorder er løs i London og politiet følger ham til et hus eid av en eksentrisk forsker. Morderen som har en tørst etter blod kommer på nattklubber for fersk unge offeret og han har en smak for kvinnelige kjød. Han mord og suger en ung kvinne tørr etter slashing henne. Per Bergsland. Per Bergsland (født 17. januar 1918, død 9. juni 1992) var en norsk flyger under og etter andre verdenskrig. Han var én av tre personer som klarte å rømme fra Stalag Luft III under det som er blitt kalt Den store flukten. Bergsland hadde deltatt i krigshandlingene i Norge etter 9. april 1940, men kom seg til England i november 1940. Etter flyutdanning ved Flyvåpnenes Treningsleir i Little Norway, ankom han 332 skvadron i mars 1942. Han ble skutt ned i luftkamp i forbindelse med Diepperaidet 19. august 1942, og havnet i tysk fangenskap. For å spare familien i Norge for tyske represalier, oppga han navnet sitt som Peter Rockland. Etter å ha blitt flyttet mellom diverse fangeleire, endte han til slutt i Stalag Luft III. Natt til 25. mars 1944 gjennomførte fangene ved Stalag Luft III en masseflukt. 82 fanger klarte å komme seg ut før flukten ble oppdaget, men 79 ble raskt tatt av tyskerne. Bare Bergsland, Jens Müller og nederlenderen Bram van der Stok klarte seg. Etter flukten kom Bergsland seg til Stettin og videre til Sverige. Han ble instruktør på flyskolen i Canada, før han ble overført til Ferry Command, der han fraktet fly fra fabrikk til stridende enhet. Etter krigen var Bergsland ansatt som flyger i Fred. Olsens Flyselskap til han ble ansatt i Austrian Airlines. Etter dette var han luftfartsinspektør i Østerrike, før han var tilbake i Norge som direktør i Fred. Olsens. Fra 1970 til han ble pensjonist i 1982 var Bergsland administrerende direktør i Widerøes Flyveselskap. Hadley FC. Hadley F.C. er en engelsk fotballklubb som ble grunnlagt i 1882. Klubben pleide å spille på Hadley Common i Monken Hadley. Før i tiden så tiltrakk Hadley seg en del personer, men de måtte gi tapt til Barnet. Hadley F.C. sin mest kjente spiller er den tidligere engelske landslagsspilleren Lester Finch. Finch var en del av England sitt landslag under OL i 1936, han dro senere til Barnet. Hadley ble en del av Spartan South Midlands League i 2008, og rykket opp fra Spartan South Midlands Division Two på første forsøk. De spiller for øyeblikket i Spartan South Midlands Division One. Through Times of War. "Through Times of War" er debutalbumet til det norske ekstrem metal-bandet Keep of Kalessin. Albumet ble utgitt av Avantgarde Music i 1997 og 1999, så av World War III i 2002, og av Peaceville Records i 2007. Reclaim. "Reclaim" er den første EP-en til det norske ekstrem metal-bandet Keep of Kalessin. Armada (album). "Armada" er det tredje studioalbumet til det norske ekstrem metal-bandet Keep of Kalessin. Kolossus. "Kolossus" er det fjerde studioalbumet til det norske ekstrem metal-bandet Keep of Kalessin. Marco Rubio. Marco Rubio (født 1971 i Miami) er en amerikansk senator som representerer Florida og Det republikanske parti. Han fikk 49 % av stemmene i senatorvalget mot to andre kandidater. Han satt i Floridas Representantenes hus fra 2001 til 2009, de to siste årene som speaker. Han er tidligere katolikk og nåværende tilhenger av Christ Fellowship Church i West Kendall, Florida, som igjen tilhører Sørstatsbaptistene. Skygger av sorg. "Skygger av sorg" er en demo fra Keep of Kalessin, utgitt i 500 eksemplarer. Ithonidae. Ithonidae er en familie av nettvinger. Utseende. Voksne Ithonidae minner om møll eller vårfluer. De har avlange vinger, antennene er lange og trådformede, hodet og kroppen ganske hårete. De er temmelig store nettvinger, forvingen er 15-30 mm lang. Larvene er helt ulike andre nettvingelarver, men ligner på billelarver fra gruppen Scarabaeoidea. Kroppen er C-formet, sylindrisk med korte og kraftige bein, i motsetning til de fleste andre nettvingelarver har de ikke påfallende lange kjever. Levevis. Lite er kjent om biologien til denne familien. Larvene klever i jorden. Eggene blir lagt enkeltvis i jorden og har en klebrig overflate slik at de blir dekket av jordpartikler. I alle fall noen av artene er knyttet til røttene av visse busker og trær, men man vet ikke hva de spiser. Larveutviklingen tar trolig to eller flere år. De voksne insektene klekkes etter regn. De lever bare noen få dager, og kan samles i store svermer. Biologien til Rapismatinae er totalt ukjent, og larvestadiet har ingen ennå funnet. Utbredelse. Familien finnes i Australia, i det sørlige Asia, i Mellom-Amerika og i det sørvestlige USA. Systematisk inndeling. Et latinsk familienavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Gullstrimmelen. Gullstrimmelen (etablert 1972) deles ut av Norsk Kinoforbund som en hederspris til noen som har utmerket seg i arbeidet for at barn og unge skal få gode kinofilmer. Premien er laget av Leif Gjerme fra Voss og har siden tidlig 80-tall vært delt ut ved Filmfestivalen i Haugesund. Charlotte Spetalen. Charlotte Spetalen (født 1973) er en prisbelønt norsk fotografkunstner. Hun har vunnet den internasjonale fotoprisen Eisa Awards, og fått bilder trykket i fotokunstmagasinet Shots Magazine. Hun har også stilt ut i Gallery Opera i Monaco, der et Picasso-maleri til 3,9 millioner euro ble midlertidig erstattet med den norske fotografens verk. I 2008 vant hun årets første runde av Vinnerbildet i Fotografi for nettmagasinet Fotografi.no. Spetalen er utdannet diplomøkonom fra Handelshøyskolen BI og er gift med finansmannen Øystein Stray Spetalen. Informasjonsintegrasjon. Informasjonsintegrasjon (engelsk "enterprise information integration", EII) er type teknologi innen IT for å integrere heterogene kilder i ett grensesnitt, et format, slik at de fremstår som en homogen kilde. Denne teknologien tar oftest form som en mellomvare mellom kilden og uttrekksverktøyet. Serhij Tihipko. Serhij Tihipko (født 13. februar 1960 i Dragonesti i Moldova) er en I 1992 grunnla Tihipko PrivatBank, som vokste til Ukrainas største forretningsbank. Han solgte senere banken til Swedbank-konsernet, men fortsatte i ledelsen for dette konsernet i Ukraina. I 2000 etablerte Tihipko Ukrainas arbeiderparti, et parti som i 2007 gikk inn i Regionpartiet. Tihipko var fra desember 1999 til juli 2000 Ukrainas finansminister. Fra desember 2002 til desember 2004 var han sentralbanksjef. Han har vært en nær alliert av tidligere president Leonid Kutsjma og senere av Viktor Janukovytsj. Tihipko stilte som kandidat til presidentvalget i Ukraina i januar 2010, men ble slått ut i første valgomgang med 13,1 % av stemmene. STCW-F-konvensjonen. STCW-F-konvensjonen beskriver normer for opplæring, sertifikater og vakthold for personell på fiskefartøyer. Siktemålet med konvensjonen er å redusere ulykker som gjelder fiskerivirksomhet. Modellen for konvensjonen er Den internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk av 1978 (International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafares STCW-95-Convention), som gjelder sjøfolk på tradisjonelle handelsfartøy. Fiske er et farlig yrke, og ulykkesratene for fiskere er i mange stater flere ganger høyere enn for andre yrkesgrupper. I Norge praktisertes allerede de sikkerhetskrav for fiskere som konvensjonen la opp til. Konvensjonen setter minimumskrav for personell på havgående fiskefartøy og gir bestemmelser om kvalifikasjonskrav for besetningen og om vakthold på dekk, i maskinen og i radioavdelingen på fartøy med en lengde på 24 meter og over. Videre gir den påbud om grunnleggende sikkerhetsopplæring for alt fiskefartøyspersonell. Personell på havgående fiskefartøy under partens flagg skal være sertifisert. En part har rett til å gjennomføre kontroll av utenlandsk fiskefartøy dersom det tilhører en konvensjonspart. Konvensjonen stiller krav til utstedelse av sertifikater og påtegninger. Det skal føres tilsyn med utdanning og opplæring, og sørges for at det finnes et oppdatert register over alle sertifikater som er utstedt. Flaggstaten skal føre kontroll med kvalifikasjoner for sjøfolk med sertifikater fra andre stater. Det skal fastsettes prosedyrer for slik kontroll, og flaggstaten skal utstede et påtegningsdokument. Alt personell på fiskefartøy skal ha gjennomgått offentlig godkjent grunnleggende sikkerhetsopplæring STCW-F-konvensjonen ble antatt ved en konferanse i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen – IMO i 1995. Sikkerhetsopplæring. Norge har lenge vært et foregangsland på sikkerhetsopplæring for fiskere. Takket være dette og andre målrettede tiltak er den norske fiskeflåten i dag mindre risikofylt. Füchse Berlin. Füchse Berlin er en håndballklubb i bydelen Pankow i Berlin. Klubben ble grunnlagt i 1891 og spiller i Bundesliga. Klubbens hjemmearena er Max Schmelinghallen. Den norske landslagsspilleren Kjetil Strand spilte for klubben fra 2007 til 2010, og Stian Vatne spilte for klubben fra 2009 til 2011. Konvensjon om Lastelinjer. Den Internasjonale konvensjon om lastelinjer (engelsk "International Convention on Load Lines") ble opprettet i 1996 som et resultat av erkjenelse av at krav til minimum fribord for skip som anvendes på internasjonale reiser utgjør. Konvensjonen utgjør et viktig bidrag til sikkerheten for menneskeliv til sjøs. Konferanse med formål å sette opp konvensjonen ble avholdt i London 3. mars til 5. april 1966. Fuzzymatching. FuzzyMatching er et felt innen IT som har sterk anvendelse innen tolkning av fritekstfelter. Innen dataintegrasjon har man ofte det problemet at to records fra forskjellige systemer ikke lar seg sammenligne når man skal kombinere informasjon fra disse. Typisk, når man skal finne informasjon om en person, vil man bruke Navnet for å identifisere personen. Et vanlig dataprogram klarer ikke å se at dette er samme navn. Til det trenger vi fuzzy matching. Skrivefeil. I slike tilfeller kan man definere likheten ved å telle antall basisperasjoner av typen Alle disse får verdien 1, mens "match" får verdien 0. A[overskriv d med n][overskriv n med d]ersen Forkortelser. I eksempelet med H.C. Andersen ovenfor ser vi at de tre linjene er varainter av samme navn med forskjellig (grad) av forkortelser. Ved å gjenkjenne første bokstav i hvert ord, og deretter se at alle forkortelsene er delstrenger eller sammentrekninger av det fullskrevne, kan man finne match med hovedsakelig samme prinsipp som for skrivefeil. Erik Werner. Erik Lønnmark Werner (født 1957 i Oslo) er kommuneoverlege i Arendal, spesiallege i allmennmedisin, og har doctor medicinae på ryggproblemer. Bakgrunn. Werner har medisinsk embedseksamen fra Universitetet i Oslo fra 1986. Han er tilknyttet Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen på allmennmedisinsk forskningsenhet, og Unifob helse som forsker. Werner har vært fastlege i Arendal siden 1990, og har praksis ved Eydehavn legekontor. Doktorgrad. Werner tok doktorgrad i medisin på Universitetet i Bergen i med avhandlingen "Media campaign for improving Knowledge, Attitude and Practice in low back pain – An evaluation of the «Active Back» project" fra 2007. Den ble skrevet som resultat av Werners oppgave som prosjektleder i forskningsprosjektet "Aktiv Rygg". Avhandlingen viser at aktivitet er best mot dårlig rygg, og at man bør gå på jobb selv om man sliter med ryggproblemer. Det gjør at man blir raskere frisk og slipper langvarig sykefravær. Avhandlingen består av fire artikler, som alle er publisert i anerkjente internasjonale tidsskrifter. Rhein-Neckar Löwen. Rhein-Neckar Löwen er en håndballklubb i Mannheim i delstaten Baden-Württemberg i Tyskland. Klubben ble grunnlagt i 2002 og spiller i Bundesliga. Laget har SAP Arena som hjemmearena. Guðmundur Þórður Guðmundsson er lagets trener. De norske landslagsspillerne Bjarte Myrhol og Børge Lund spiller i klubben. Norsk Sjøoffisersforbund. Norsk Sjøoffisersforbund er en norsk fagforening og ble stiftet 1. januar 1995 da Norges Skibsførerforbund (stiftet 1889) og Norsk Styrmandsforening (stiftet 1910) besluttet å slå seg sammen. Sjøoffiserforbundets oppgave er å ivareta medlemmenes økonomiske og sosiale interesser og arbeide for bedring av den generelle sikkerhet til sjøs. Forbundet er ikke tilknyttet noen hovedorganisasjon og skal være partipolitisk nøytralt. Norsk Sjøoffisersforbund organiserer hovedsakelig norske navigatører (skipsførere og styrmenn). Forbundet hadde per 1. januar 2010 ca 8000 medlemmer, av disse er nesten 5500 seilende. Landsmøtet. Landsmøtet er Norsk Sjøoffisersforbunds høyeste myndighet i alle saker som ikke er henlagt til stemmeseddelen. Landsmøtet holdes annethvert år innen utgangen av april og legges hver gang til forskjellige deler av landet. Alle medlemmer har møterett. Styret. Forbundets styre har 14 medlemmer som velges for fire år om gangen og fem varamedlemmer, valgt for 2 år av gangen. Styret skal alltid ha seks medlemmer som representerer innenriksfart og seks medlemmer som representerer utenriksfart. Administrasjonen. Forbundets administrasjon har 20 ansatte på hel- og deltid. I «Maritimt Hus» i sentrum av Oslo, holder hovedkontoret hus sammen med Norsk Sjømannsforbund og Det norske maskinistforbund. Forbundet har også distriktskontor i Bergen og et avdelingskontor med tre ansatte i Ålesund. De ansatte i administrasjonen arbeider hovedsakelig med medlemssaker og tariffmessige og sosiale forhold som angår medlemmene. Randulf Hansen. (født 26. august 1858 i Bergen, død 5. september 1942 på Fjære ved Grimstad) Han gikk i lære hos skipsbyggerne Ananias Dekke og Jens Gran, og var tømmermann i Philadelphia og New Brunswick. Etter en kort tid som skipstegner hos Flages verft i Bergen, gikk han til Raylton i Middlesbrough. I 1882 begynte han hos det nystartede Martens, Olsen & Co. og konstruerte «Skomvær» (1890) og DS «Vøringen» (1891). Så meldte han overgang til det nye Fevigs Jernskipsbyggeri, der han frem til 1909 forestod 72 farkoster i jern, deriblant «Ragna» (1892), DS «Dronningen» (1893) og DS «Sand» (1898). Selv ledet han verftet "Randolph A/S" 1916-23 som laget to skip. Bjørn Løvstad. Bjørn Thomas Løvstad (født 1967 i Oslo) er en bedrageridømt nordmann som startet sin svindelkarriere på 1990-tallet da han drev utestedene Gozzip og Galleriet i Oslo med sin daværende samboer Linda Johansen. I 2009 tok økokrim ut tiltale mot ham for en rekke lovbrudd i perioden fra 1998 – 2008. Den 14/10-11 ble han i Oslo tingrett dømt til ubetinget fengsel i 3 år og 9 måneder for flere grove bedragerier på ca. 6 millioner kroner, forsøk på grove bedragerier på ca. 9,8 millioner, grov utroskap på ca. 2,6 millioner kroner og momsbedragerier på ca. kr 640 000. Løvstad skal blant annet gjennom grov utroskap ha skaffet seg 2,6 millioner kroner da han tidligere var daglig leder i utelivsbransjen. Dommen mot ham gjelder trygdesvindel, brudd på merverdiavgiftsloven og korrupsjon. Bedrageriene inkluderer også svindel av personer, NAV og 62 ulike bank- og kredittkortsvindler. I tillegg har han betalt en takstmann for å gi uriktige verdivurdering på eiendom. Løvstad ble som følge av lovbruddene også dømt til å betale erstatning til de fornærmede på til sammen 3 964 295 kroner, og fikk i tillegg dom på inndragning på til sammen 3 469 513 kroner. Han ble i tillegg fradømt retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet, blant annet retten til å være daglig leder eller å ha ledende stilling i et selskap, og retten til å sitte i et selskapsstyre. Fernando. Fernando er en spansk og portugisisk form av mannsnavnet "Ferdinand", som har opprinnelse i "farði", «reise», og "nanð", «modig». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Svein Haagensen. Svein Haagensen (født 18. desember 1947 i Hønefoss, død 26. september 2001 i Asker) var en norsk skuespiller og sanger best kjent som sjømannen Ruben Den Røde og den onde jungelfyrsten Maga Kahn i Kaptein Sabeltann-forestillingene fra 1990 til 1999. I 1996 og 1997 var ikke rollefiguren sjømannen Ruben Den Røde med i Sabeltann-forestillingen som da ble satt opp, nemlig Kaptein Sabeltann og "Jakten På Den Magiske Diamant" ettersom handlingen ikke foregikk i Kjuttaviga, slik de to første fortellingene/forestillingene gjorde, og Haagensen hadde da istedet rollen som den onde jungelfyrsten Maga Kahn. Haagensen jobbet også som instruktør til forestillingene. I 1998 hadde Haagensen en av hovedrollene i barnefilmen "Drømmen om Kaptein Sabeltanns rike", hvor han igjen spilte sjømannen Ruben Den Røde. Somrene 1998 og 1999 gikk Haagensen igjen tilbake til å aktivt spille sjømannen Ruben Den Røde når en sammenslåing av de to første Kaptein Sabeltann-fortellingene/forestillingene "Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga" (som opprinnelig ble satt opp somrene 1990 til 1993) og "Kaptein Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttaviga" (som opprinnelig gikk somrene 1994 og 1995) ble satt opp som "Kaptein Sabeltann Og Skatten I Kjuttaviga". Sommeren 1999 var siste gang Haagensen aktivt spilte i Kaptein Sabeltann forestillingene, noe han hadde gjort siden starten sommeren 1990. Sommeren 2000 når den fjerde forestillingen om Kaptein Sabeltann ble satt opp, kalt "Kaptein Sabeltann Og Den Forheksede Øya", fungerte Haagensen som instruktør bak kulissene. I tillegg til dette hadde han en rekke roller for NRK Radio tidlig på 1980-tallet, deriblant i "Spøkelsesbussen" hvor han hadde en liten rolle, og som Elektrikeren i "Elidor". Han var med i Terje Formoes barnemusikal Vår Dyreverden, som "Bosse Bever", "Tigeren Tanga" og "Jeger nr.1", og i Kjell Pell Pottitskrell, hvor han spilte "Jan Pan Marsipan", i 1993/1994 på dagtid i Kristiansand Dyrepark. Haagensen spilte også "Kasper" i Kardemomme By på 90-tallet. Han har også medvirket på flere plater som sanger, blant annet Teskjekjerringa På Camping, utgitt på Barneselskapet 1997. Han var født og oppvokst i Hønefoss, men levde det meste av sitt voksne liv i Asker. Han gikk ut av Teaterhøgskolen i 1973 og begynte ved Riksteatret i 1974, hvor han var ansatt det meste av karrieren. Haagensen døde i 2001 av kreft. Olav Bergene Holm. Olav Bergene Holm (født 14. januar 1935 i Kvelde) var ordfører i Hedrum fra 1976 til 1985. Han representerte Kristelig Folkeparti, og var i perioden 1985 til 1989 vararepresentant til Stortinget for Kristelig Folkeparti i Vestfold. Han møtte 65 dager i perioden. Som ordfører i Hedrum engasjerte han seg i samarbeidet med kommunens vennskapsby i Polen, Malbork. Han har besøkt byen 15 ganger med hjelpesendinger fra Polen-komiteen fra 1982 til 1998. Biografi. Olav Bergene Holm er sønn av grunnleggeren av Bergene Holm, sagbruksbedriften i Larvik. Han har arbeidet som teknisk direktør i bedriften i 50 år og sterkt engasjert i næringslivets bransjeorganisasjoner i Larvik. I tillegg til politisk engasjement har han også vært engasjert i Normisjon, Norsk Luthersk Misjonssamband og Kristen Muslimmisjon. Marte Kvaale. Marte Unhammer Kvaale er en tidligere norsk målvakt som spilte fotball på Røa. I 2010 måtte hun legge opp da skadene hennes hindret videre spill. Kvaale begynte på det lokale laget Snøgg, med en treårsperiode i Flatdal som følge av flytting, fram til hun var 16. I mesteparten av den tiden var hun spiss, men etter kneskade ble hun satt tilbake og spilte reservekeeper en periode. Hun overbeviste, og fikk etter hvert plassen. Mens hun spilte på Snøgg, trente hun med Notodden Fotballklubbs gutter. Da hun ble 16 år gammel dro hun til Bø for å spille på seniorlaget til Skarphedin i andre divisjon. Etter én sesong ble hun oppdaget av det stadig nyopprykkende laget Liungen. Kvaale spilte ett år i Liungen, og opplevde flere harde dueller og påfølgende skader. På tross av god innsats på laget, greide hun ikke å forhindre at laget gikk på Toppseriens styggeste målforskjell og flest baklengsmål med svimlende 104 mål bak. Imidlertid ble Kvaale lagt merke til av Røa, som tilbød henne kontrakt. Kvaale har spilt på Røa siden, men hun har vært andrekeeper bak Caroline Knutsen, som begynte i Røa samme år. Imidlertid fikk Kvaale nok kamper til å bli seriemester i 2007 og serie- og cupmester i 2008. I 2009-sesongen var Kvaale skadet hele sesongen, og ble derfor verken serie- eller cupmester med laget. Kvalle spilte heller ingen treningskamper for Røa det året. Røas siste hjemmekamp if 2008, mot Trondheims-Ørn ble hennes siste kamp. Graveyard Paradise. «Graveyard Paradise» er en singel utgitt av det norske rockebandet 1-2-6 i mai 1967. Sangen er skrevet av bandets vokalist og gitarist, Asbjørn «ASA» Krogtoft. Låten ble senere med på gruppens eneste studioalbum Curtains Falling (1968). Og senere på samleplatene Graveyard Paradise (1982) og One Two Six (1995). Historie. Vinteren 1966-1967 hadde bandet hatt en liten hit i Bodø med deres første single «Veto»/ «Little You», men ellers lite oppmerksomhet i resten av landet. Dette snudde seg et halvt år senere da bandet fikk sitt gjennombrudd med «Graveyard Paradise». Krogtoft hadde sett Dracula, mørkets fyrste, en film med Christopher Lee i hovedrollen. Noe som sammen med vietnamkrigen og Bob Dylan ga ham en visjon om at statsministre, diplomater og militære var vampyrer på jakt etter blod. Teksten ble satt til en fengende Bob Dylan-lignende folkrock/popmelodi. «Graveyard Paradise» vakte ikke så stor oppsikt da den ble utgitt i mai 1967, men da Ti i skuddet kom tilbake etter sommerferie valgte Vidar Lønn-Arnesen å spille - og skryte av låta, selv om den ikke var inne på lista. Bandet fikk etter det opptre på TV-programmet Pop-korn. Så, i august 1967 og utover høsten lå låta femten uker på VG-lista. Ingen band i Norge - med unntak av The Pussycats - hadde opplevd slik suksess på den tiden. Det vakte berettiget oppsikt at en ung nordmann – 20 år gamle ASA – kunne skrive en så reflektert sang, og det attpåtil på velformulert engelsk. ASA var imidlertid skuffet over at så få platekjøpere forsto det alvorlige budskapet i sangen. Sangen hadde egentlig fire vers, men at det ene ble kuttet for at låten skulle passe bedre til single-formatet. Den lange versjonen kan høres på samleplaten One Two Six, utgitt i 1995. Tjue år senere ble den av Dagbladets lesere valgt til tidenes nest beste norske melodi, kun slått av «Du ska få en dag i mårå». Og I 2004 ble sangen kåret til beste nordnorske sang, av avisen Nordlys. Albumet Psst! Psst! av The Pussycats ble kåret til beste nordnorske album. Innspilling. I 1966 vant 1-2-6 en lokal talentkonkurranse i Bodø. Premien var en tur til Oslo og plateinnspilling for A/S Nera som hadde agenturet for amerikanske RCA records. I Roger Arnhoff studio i midten av juli 1966 begynte bandet innspillingen sammen med den nyansatte Arve Sigvaldsen - som hadde jobbet der bare én uke hos Nera - og studioteknikeren Meny Bloch. Resultatet av en dags arbeid ble singlen «Veto» og «Little You». Innspillingen ble lagt merke til av enkelte av hovedstadens musikkanmeldere, og førte til at Nera ville satse videre på bandet. Krogtoft komponerte flere låter og sendte demoinnspillinger Sigvaldsen i Oslo. Rett før påsken 1967 sto 1-2-6 igjen i studio. Denne gang ble en rekke sanger spilt inn. «Graveyard Paradise» skilte seg ut som en fin oppgølger til «Veto». Opptakene skjedde på tospors stereomaskiner. De fire guttene spilte alle instrumenter selv, men grunnet tidspress, ble bakgrunnskoret lagt på senere av produsent Arve Sigvaldsen med folk som Lars Bjune og medlemmer av Key Brothers. «Graveyard Paradise» ble et stort gjennombrudd for gruppen og platen ble gitt ut i mange land. «Edens kirkegård». ASA hadde opprinnelig skrevet teksten som et dikt på norsk, og det var et av mange dikt som utgjorde samlingen Epigon, tiltenkt Gyldendal Norsk Forlag. Diktsamlingen så aldri dagens lys, men i mai 1990 – da 1-2-6 skulle markere sitt 25-årsjubileum – møttes de fire medlemmene av 1-2-6 for å drøfte mulighet for gjenforening. Bandet spilte inn fem låter og brukte de fleste norske strofene i en nyinnspilling av låta med undertittelen «Edens kirkegård». Den nye versjonen var en kombinasjon av både norsk og engelsk tekst. Baksiden på denne singlen var «Våren –65», der ASA gjenfortalte historien om de fire ungguttene fra Bodø som satset alt for musikken. Fire av de fem innspillingene som det gjenforente 1-2-6 gjorde i 1990, ble funnet gode nok for den samlealbumet One Two Six, som ble utgitt i 1995. Up in the Air. "Up in the Air" er en amerikansk dramakomediefilm fra 2009. Filmen er regissert av Jason Reitman, som også har produsert filmen sammen med sin far Ivan Reitman og skrevet manus sammen med Sheldon Turner. "Up in the Air" er basert på romanen ved samme navn av Walter Kirn fra 2001. Filmen har bl.a. George Clooney, Vera Farmiga, Anna Kendrick og Jason Bateman i hovedrollene. Filmen mottok seks Oscar-nominasjoner i 2010: "Beste film", "beste regi" (Jason Reitman), "beste skuespiller i en hovedrolle" (George Clooney), "beste skuespillerinne i en birolle" (Vera Farmiga), "beste skuespillerinne i en birolle" (Anna Kendrick) og "beste bearbeidede manus" (Jason Reitman og Sheldon Turner). Den fikk også strålende kritikker fra et samlet pressekorps, og spilte inn 166 millioner dollar på verdensbasis. Handling. Ryans (George Clooney) jobb er å fjerne andre mennesker fra sin. Han har over 250 reisedager i året og flere millioner kilometer med fly på samvittigheten. Han utnytter andre folks desperasjon og tomhet til sin egen fordel, og han lever for jobben sin. Han evner ikke å se at hans eget liv er minst like tomt som livene til de han sparker. Jobben fører også til at han forelsker seg i den like reiseglade Alex (Vera Farmiga). Men når hans sjef Craig (Jason Bateman) ansetter den unge og svært ambisiøse Natalie (Anna Kendrick), som presenterer sitt eget teknologiske fremtidsprogram, blir ideologien som han så desperat i hele sitt liv har vernet om, plutselig truet. Så han får henne som sin elev, og tar henne med seg rundt i hele landet for å lære henne sin jobb. Etter hvert som Natalie lærer seg opp og dermed ser sårbarheten til menneskene hun og Ryan sparker, blir hun mer og mer skeptisk til den. I begynnelsen frustrerer dette Ryan, men snart begynner han å innse at hun har rett – ikke bare om jobben, men også hans livsstil. Lieke. Lieke er et nederlandsk kvinnenavn. Det har opprinnelse som en kjæleform av "Angelique", som er en fransk form av "Angelica". Dette navnet har opprinnelse i latinske "angelicus", «engleaktig». Dette er igjen relatert til greske "αγγελος" ("angelos"), «sendebud». Utbredelse. "Lieke" var et svært populært navn på jentebarn født i Nederland i 2007. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Argentina. Republikken Argentina er et land i Sør-Amerika, plassert mellom Andesfjellene i vest og Atlanterhavet i øst og sør. Det grenser til Paraguay og Bolivia i nord, Brasil og Uruguay i nordøst, og Chile i vest og sør. Argentina gjør krav på de britiske oversjøiske territoriene Falklandsøyene og Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Landet gjør også krav på 1 000 000 km² av Antarktis som overlapper deler av Chile og Storbritannias krav. Arealmessig er landet det nest største i Sør-Amerika etter Brasil, og det åttende største i verden. Historie. Arkeologiske undersøkelser har vist spor etter mennesker i Patagonia som kan dateres tilbake til 11 000 f.kr. Argentina var en spansk koloni fra 1516 og frem til 1816, da landet ble selvstendig. Helt frem til andre verdenskrig opplevde imidlertid landet interne motsetninger. Disse motsetningen var til dels mellom konservative og liberale politikere, og til dels mellom politikere og militære. I perioden 1946–55 var Juan Perón president. Han kom tilbake i denne posisjonen i 1973 men døde året etter, og ble da etterfulgt av sin tredje kone Isabel Perón som ble styrtet av militærjuntaen i 1976. Dette militærdiktaturet ble kraftig svekket etter nederlaget i Falklandskrigen i 1982. Etter valget i 1983 har Argentina vært et demokrati. Landet opplevde en økonomisk kollaps i 2001. I 2003 ble Néstor Kirchner valgt som president og landet opplevde en økonomisk vekst i hans presidentperiode. I 2007 overtok hans kone Cristina Fernández de Kirchner presidentvervet. Administrativ oppdeling. Buenos Aires*, Provincia de Buenos Aires, Catamarca, Chaco, Chubut, Córdoba, Corrientes, Entre Ríos, Formosa, Jujuy, La Pampa, La Rioja, Mendoza, Misiones, Neuquén, Río Negro, Salta, San Juan, San Luis, Santa Cruz, Santa Fe, Santiago del Estero, Tierra del Fuego, Antártida e Islas del Atlántico Sur, Tucumán Politikk. Den Argentinske grunnloven stammer fra 1853 og ble sist revidert i 1994. Den skiller mellom utøvende, lovgivende og dømmende makt, både på nasjonalt- og på provinsnivå. Det er direktevalg på president og visepresident hvert fjerde år. Begge kan holde disse posisjonene i to påfølgende perioder. Dersom de vil stille til valg for tredje gang, må de stå over minst en presidentperiode. Grunnloven gir presidenten omfattende makt siden han både er statsleder og regjeringssjef, og han peker blant annet selv ut sine ministre. Presidenten har også mulighet til å utstede nye lover på egen hånd dersom dette er nødvendig, i tillegg har han omfattende vetorett. Argentinas parlament heter "Congreso Nacional" og er delt i to kammer. Dette er senatet ("Senado") med 72 plasser og "Cámara de Diputados" med 257 plasser. Etter 2001 har senatorene blitt valgt direkte fra hver provins, hvor hver provins har tre senatorer hver. Disse sitter alle i 6 år, hvor en tredjedel skiftes ut ved valg hvert andre år. Medlemmene av "Cámara de Diputados" velges ved direktevalg hvert fjerde år via et system med proporsjonal representasjon. Geografi. Argentina kan grovt deles inn i tre områder. Den nordlige halvdelen utgjøres av grøderik pampas. Dette området danner hovedgrunnlaget for Argentinas inntekter fra landbruket. I den sørlige delen ned til Ildlandet finner man det bølgende landskapet Patagonia. I grenseområdene i vest mot Chile finner man et stort fjellområde, hvor det høyeste punktet er Aconcagua på 6962 m. Viktige elver er Paraguay, Bermejo, Colorado, Uruguay samt den største elva, Paraná. De to sistnevnte elvene møtes før de renner ut i Atlanterhavet og danner Rio de la Plata. Det argentinske klimaet er hovedsakelig temperert, med subtropiske områder i nord og subantarktiske helt i sør. Økonomi. Argentina har rike naturressurser, en godt utdannet befolkning, en eksportorientert landbrukssektor og en bred industriell plattform. Sent på 1980-tallet havnet allikevel landet opp i en gjeldskrise. Inflasjonen har vært oppe i 200 % og industriproduksjonen sank dramatisk. For å bekjempe den økonomiske krisen, innførte IMF (Det internasjonale pengefondet) strukturtilpasningsprogram, som i korte trekk innebar at valutaen ble devaluert, næringslivet privatisert og handelen liberalisert. I 1991 innførte man videre en radikal pengepolitikk, der blant annet pesoen ble låst til dollar-kursen. På slutten av 2001 kollapset økonomien fullstendig. Demografi. Hoveddelen av Argentinas befolkning er etterkommere av spanske og italienske innvandrere. Anslag antyder at disse utgjør om lag 88 % av befolkningen. På slutten av det 19. århundre og begynnelsen av det 20. århundre kom det bølger av immigranter fra flere europeiske land. Dette innbefatter folk fra blant annet Tyskland, Frankrike, Irland og Wales. Også fra Midtøsten kom det immigranter til landet, spesielt fra Libanon og Syria. Det finnes også gruppe av innvandrere fra enkelte asiatiske land, som Japan. Kultur. Tango, Milonga, Chacarera, Vidala, Chamamé, Huayno, Carnavalito Rustelefonen. RUStelefonen er en råd-, veiledning- og informasjonstjeneste om rusmiddelproblematikk som ble startet opp i desember 2002. Den er åpen mandag til søndag fra klokken 11.00 til 19.00, og innringere er anonyme. På RUStelefonen arbeider profesjonelle veiledere som gir råd og kvalitetssikret informasjon om rusmidler, rusbruk og rett hjelpetiltak i landsdelen den som kontakter tjenesten ber om informasjon fra. Historie. RUStelefonen 08588 ble startet opp i desember 2002 etter en hektisk tre måneders prosjektperiode. Helseministeren ønsket seg en landsdekkende telefontjeneste som kunne bidra med saklig og korrekt informasjon om rusmidlene og deres virkninger, og til å finne veien ut av misbruk og misbruksrelaterte problemer. I Rusmiddeletaten i Oslo kommune fantes et fagmiljø som hadde slik kunnskap, og Helsedirektoratet gav dem oppdraget og påtok seg finansieringen. Bestillingen var dessuten å opprette en veilednings- og informasjonstjeneste for ungdom som var i en eksperimenterende fase med utprøving av rusmidler. Også deres pårørende og fagfolk i rusfeltet kunne benytte seg av tjenesten. Til å begynne med roterte betjening av RUStelefonen som en oppgave blant Uteseksjonens ansatte, men det tok ikke lang tid før man forstod at dette var en spesialisert tjeneste som krevde spesialisert innsats. En gruppe ansatte gikk over til å betjene RUStelefonen på heltid. Tjenesten betjenes i 2010 av 5 ansatte i 4,5 stillinger. Tilbud. I tillegg til telefontjenesten kan tjenesten nåes gjennom en SMS-tjeneste der man kan velge mellom informasjon fra en database eller svar på spørsmål. Informasjonen fra databasen kan fås hele døgnet, svar på andre spørsmål kun i kontortiden. Videre har RUStelefonen en anonym spørretjeneste på sine nettsider. Ananias Dekke. Ananias Christopfer Hansen Dekke (født 22. juli 1832 i Bergen, død 22. mai 1892 samme sted) var en norsk skipskonstruktør, i sin tid landets viktigste bygger av treskip. Som ung lærte han å male og som sin far, å bake. Han gikk ved Bergen katedralskole 1844, men i 1848 begynte han ved Georgernes verft og i 1852 var han ett år i lære hos McKay i Boston. Tilbake i Bergen kjøpte han halve Georgernes verft og drev det under navnet "Brunchorst & Dekke" frem til sin død i 1892. De bygget 41 seilskip og 14 dampskip og dokken het "Dekkedokken" eller "Dikkedokken". Dekke satt i bystyret 1859-72, 1877-92 og formannskapet 1865-69, og var suppleant til Stortinget 1880-82. Ananias Dekke var morfar til skipsreder Erling Dekke Næss og filosofen Arne Næss. Dekkes store kunstsamling ble solgt til Rasmus Meyer i 1905. Polystoechotidae. Polystoechotidae er en familie av nettvinger. Utseende. De voksne insektene har en påfallende stor kropp og lange vinger (forvingens lengde 15-40 mm). De ligner på familien Ithonidae, men har større vinger med et tettere årenett, i tillegg til forskjeller i kjønnsorganene. De kan også minne om svært store Hemerobiidae. Hodet og kroppen er mer eller mindre sterkt hårete. Antennene er trådformede og middels lange. Vingene er store og brede med et tett årenett og mer eller mindre utbredte, mørke tegninger. Mesteparten (midten) av vingen utgjøres av tallrike, skrå, avlange celler, som ligger to etter hverandre, den fremre cellen i hvert par går ut fra en gjennomgående lengdeåre som løper parallelt med vingens fremkant. Eggene er store, uten stilk og dekket med et klebrig stoff. Det første larvestadiet ligner larvene til familien Hemerobiidae. De er avlange med forholdsvis lange bein, spisse kjever og korte men mangeleddete antenner. Levevis. Av larvene kjenner man bare det første larvestadiet. Man har mistanke om at larvene er planteetere (uvanlig for nettvinger, der nesten alle larver er rovdyr), men vet det ikke med sikkerhet. Utbredelse. Familien finnes i dag bare i Amerika. I Nord-Amerika synes bestandene i alle fall noen steder å ha gått kraftig tilbake. Gruppen er også kjent fra fossiler fra Danmark, så den må tidligere ha hatt en videre utbredelse. Det er beskrevet 16 fossile arter men bare 4 nålevende, så det meste tyder på at denne gruppen har vært mer mangfoldig i tidligere tidsperioder. Systematisk inndeling. Fossil vinge av arten "Palaeopsychops marringerae" Et latinsk familienavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Tonton Macoute. Tonton Macoute var presidentens privatmilits i Haiti. Gruppen ble opprettet i 1959 av François Duvalier "«Papa Doc»" to år etter at han ble president. Navnet er fra haitisk kreol og kan oversettes med «mannen med ljåen» eller «busemann». Etter at sønnen Jean-Claude Duvalier "«Baby Doc»" overtok presidentposten etter farens død i 1971 fikk privatmilitsen det offisielle navnet "Milice de Volontaires de la Sécurité Nationale" (MVSN). The Sea Devils. "The Sea Devils" er en historie på sju episoder i den britiske TV-serien "Doctor Who". Den ble vist for første gang på BBC One fra 26. februar til 1. april 1972. Sammendrag. Doktoren og Jo Grant besøker Master som er fengslet på en øy hvor de møter sea devils. Produksjon. Under planleggingen av "Doctor Who"s niende sesong, bestemte Barry Letts og Terrance Dicks seg for at de ville ha en historie som foregikk i eller rundt sjøen. Malcolm Hulke ble kalt inn for å skrive en oppfølger til sin historie "Doctor Who and the Silurians" fra sesong sju. Denne gangen skulle Doktoren møte på sjøutgavene av silurerne og "The Sea Silurians" ble bestilt 29. mars 1971. For den åttende sesongen hadde Letts fått til et samarbeid med Royal Air Force og han henvendte seg denne gang til marinen. De gikk med på å låne ut mannskap og utstyr mot at marinen ble skildret i et positivt lys. "The Sea Devils" var satt opp som den tredje historien i sesong ni, noe som normalt ville ha betydd at innspilling på location skulle ha foregått rundt årsskiftet 1971–72. Letts bestemte seg for å bytte om på innspillingsrekkefølgen av historie to og tre slik at de kunne dra ut på marinens innspillingssteder tidligere på høsten før været ble for kaldt. Dette var første gang at to historier ble spilt inn i en annen rekkefølge enn de ble vist. Jørn Landes diskografi. Jørn Landes diskografi er en opplisting av musikkalbum med den norske vokalisten Jørn Lande. Tiburonhalvøya. Tiburonhalvøya (fransk: "Le Tiburon") er den største halvøya på øya Hispaniola i Karibia. Politisk tilhører halvøya Haiti, og her er hele de haitiske departementene Grand'Anse, Nippes og Sud og de vestlige deler av departementene Ouest og Sud-Est. Østre del av halvøya ble rammet av jordskjelvet i Haiti i januar 2010. Tiburonhalvøya danner den sørvestlige del av Hispaniola og strekker seg 250 km inn i det karibiske hav. Den avgrenser Gonâvebukten i nord fra det karibiske hav. Halvøya er poå sitt bredeste 60 kilometer bred, og på sitt smaleste knapt 30 kilometer. Den har et areal på rundt 9000 km² og omfatter dermed nærmere en tredjedel av Haiti. Høyeste punkt er Pic Macaya på 2347 m; den ligger i Massif de la Hotte vest på halvøya. Største by er Les Cayes på sørkysten med ca 60.000 innbyggere (2005). Bimbo (sang). «Bimbo» er en populær amerikansk sang skrevet i 1948 eller 1949 av Glenn O'Dell, men kreditert Rodney (Rod) Morris eller «Pee Wee» King. Sangen ble spilt inn av Gene Autry og opprinnelig utgitt på 78-platen Columbia 21204 i 1954. Den finnes også på albumet "Always Your Pal, Gene Autry" (1998). Det er et album med «singalong»-cowboymelodier for barn Den ble spilt inn av Jim Reeves på platen Abbott 148 i 1953. En versjon sunget av Suzi Miller ble spilt på BBC radios "Children's Favourite Show" i 1950- og 1960-årene. «Bimbo» blir brukt som temasang til Liverpool-komikeren John Bishops radioshow på City Talk. Norske versjoner. Juul Hansen og Henry Ruud har skrevet norske tekster. Hansens versjon bærer tittelen «Bimbo». Ruuds versjon har tittelen «Bingo». De to HMV-platene er samme innspilling. Martha Coakley. Martha Coakley (født 14. juli 1953 i Pittsfield, Massachusetts) er en amerikansk demokratisk politiker. Hun har vært justisminister i delstaten Massachusetts siden 2007. Coakley tok bacheloren sin ved Williams College i 1975. I 1979 avla hun juridisk embetseksamen ved Boston University og begynte deretter en karriere som advokat i Boston. Hun var distriktsanklager i Middlesex County fra 1999 til 2007. I 2007 tok Coakley over jobben som delstatens justisminister etter Thomas Reilly. Hun meddelte den 1. september 2009 at hun hadde planer om å stille til spesialvalget til USAs senat, som ble holdt for å fylle Ted Kennedys sete. I suppleringsvalget tapte hun for republikaneren Scott Brown. Grønliåsen. Grønliåsen ligger på Oslos sydlige grense, og er en skogkledd åskam mellom Prinsdal i vest og Bjørndal i øst, som strekker seg mellom Hauketo gård i nord og Oppegård i sør. Oldtidsveien går langs toppen av åskammen. Europavei 6 ligger inntil i sørøst, hvor skogen fortsetter på motsatt side. Denne veistrekningen har flere over- og underganger, noen dedikert til elgen, andre også for turgåere. Hebe Camargo. Hebe Maria Camargo (født 8. mars 1929 i Taubaté i São Paulo, død 29. september 2012 i São Paulo) var en brasiliansk TV-programleder, skuespiller og sanger. IT Business Intelligence. IT Business Intelligence (ITBI) viser relasjonen mellom IT Drift og Forretning, og visualiserer hvordan endringer i det ene påvirker det andre. Hensikt. Målet med ITBI er å øke forretningens fortjeneste ved å redusere IT kostnad og øke service nivå. Denne kombinasjonen blir realisert gjennom optimalisering av tekniske resurser samt justering av brukermønster og forretningskrav. Sammenkobling av IT og Forretningens måleenheter gjør at ITBI forenkler og styrker dialogen mellom IT og forretningens ledelse. Virkemåte. Som standard samler ITBI teknisk informasjon fra IT drift, dette gjelder: servers, storage, nettverk, applikasjoner, brukeraktivitet, etc. På samme tid tar også ITBI inn relevant finansiell- og forretnings informasjon. All informasjon blir kontinuerlig bearbeidet, satt i system og lagret i ett flerdimensjonalt DataGrid. Beslutningstakere og analytikere kan da fra DataGridet til enhver tid få status, prognoser og analyser på bedriftens bruk av IT. Informasjonen blir vist gjennom verktøy som er kjent fra klassisk Business Intelligence (BI). Informasjonsnivået fra ITBI kan spenne fra detaljert teknisk til overordnet ledelse i samme system. Samme informasjon kan bli visualisert i flere dimensjoner, f.eks.: tid, applikasjon, geografisk, avdeling, forretningsområde, markedsegment eller en annen brukerdefinert definisjon. Videre kan informasjonen presenteres i teknisk- eller forretnings terminologi, alt etter behov. Det betyr at ITBI kan levere spesifikk informasjon som er relevant for den enkelte beslutningstakers ansvarsområde. Sol (gudinne). Sol (norrønt "Sól") eller germanske "Sunna" er en gudinne, åsynje, i norrøn mytologi. Hun er datter av Mundilføre, søster til Måne, og gift med Glen. Sol er dokumentert i de skriftlige kildene i "Den eldre Edda", satt sammen på 1200-tallet fra eldre, tradisjonelle kilder, og i "Den yngre Edda", skrevet på samme tid av islenderen Snorre Sturlason. I den ene av to gammelhøytyske Merseburgerformler, skrevet på 800- eller 900-tallet, attesterer Sunna som søster til Sinthgunt. I både "Den eldre Edda" og "Den yngre Edda" er hun beskrevet som søster til personifiseringen av månen, Måne (norrønt "Máni"), datter av Mundilføre. Det ble sagt at faren valgte slike vakre navn for sine barn ettersom barna var så fagre og vene at han sammenlignet dem med de lysende himmellegemene. Som straff for dette hovmodet straffet gudene med å ta fra ham barna og satte dem til å kjøre den rette solen og månen over himmelen. Det er forutsagt at hun vil bli drept av fryktelig ulv under Ragnarok. Før den tid vil hun føde en datter som vil fortsette morens ferd over himmelhvelvingen. I Den eldre Edda er Sol beskrevet som hustru av Glen (norrønt "Glenr", «skyåpningen»). Som egennavn opptrer Sol i hele den norrøne litteraturen. Forskere av norrøn mytologi har fremmet teorier om utviklingen av gudinnen fra en mulig rot i den nordiske bronsealder og urindoeuropeisk bakgrunn. «Hestekuren» – "Merseburgerformelen". «Wodan helbreder Balders hest» (1905) av Emil Doepler. I den ene av to Merseburgerformler («Hestekuren»), nedtegnet i gammelhøytysk, blir "Sunna" nevnt og det fortelles at hun har en søster, "Sinthgunt". Formelen beskriver hvordan de germanske gudene Phol (tolket som Balder) og "Wodan" (tilsvarende Odin) red ut til en skog, og der vrikket "Phols" fole sin fot. Sinthgunt sang besvergelser, hennes søster Sunna sang besvergelser, "Friia" (tilsvarende Frigg) sang besvergelser, og til sist sang også Widan besvergelser, fulgt av et vers som beskrev helbredelsen av folens bein. Norrøne kilder. En beskrivelse av Sol, hennes datter og Fenrisulven, (1895) av Lorenz Frølich. "Den eldre Edda". I diktet "Vavtrudnesmål" i "Den eldre Edda" spør Odin i vers 23 (i forkledning som Gagnråd) jotnen Vavtrudne om opprinnelsen til solen og månen. Vavtrudne svarer at Mundilføre er far til Måne og Sol, og at de sveve over himmelen hver eneste dag "«til årmåls méd og merke»". "Den yngre Edda". «Ulvene forfølger Sol og Måne» (1909) av John Charles Dollman. «Langt unna og for lenge siden» (1920) av Willy Pogany. Sol nevnes i boken "Gylvaginning" i "Den yngre Edda" hvor hun dukker opp i et sitat fra vers 5 i "Voluspå". I Kapittelet «Natt og dag. Sol og måne» spør Ganglere (kong Gylve i forkledning) person på tronen kalt Den Høye (Odin) om hvordan solen og månen er styrt. Den Høye forteller at Sol er den ene av de to barna til Mundilføre, og sier at barna var så vakre at de ble gitt navn etter solen og månen. Gudene ble sinte for dette hovmodet og "«let Sol styre hestane som drog kjerra åt den sola gudane hadde skapt av gneistane som fløy or Muspellsheimen til å lyse opp verda.»" Mundilføre har gitt Sol bort i ekteskap til en mann ved navn Glen. Ganglere sier at Solen beveger så raskt, faktisk så raskt at det er som om hun frykter noe, at hun ikke kunne ha reist raskere enn om hun fryktet for sitt liv. Den Høye svarer at "«Det er ikkje underleg om ho fer med hast; for han er nær henne, han som står henne etter livet. Og ho har ingen annan utveg enn å renne unna.»" Ganglere spør hvem som vil drepe Sol, og Den Høye svarer at det er to ulver, den ene heter Skroll, og den som løper foran henne er Hate Rodvitnesson og vil ta månen. Og det vil den også greie. Litt lengre ute i samme tekst forteller Den Høye om hendelsene etter Ragnarok. Sols arv vil bli fortsatt av en datter som ikke er mindre vakker enn hun er og som vil reise den samme vegen som Sol pleide å reise. I "Skaldskaparmål" som også er samlet i Den yngre Edda er Sol presentert i hvor hun benytter i kjenninger som «Mundilføres datter», «Månes søster», «Glens hustru», «himmelens ild og luft». I alle moderne utgaver av "Skaldskaparmål" tar med dette avsnittet. Teorier. a>, er en vogn trukket av en hest. Den runde skiven formet som en sol på vognen. Datidens mennesker forestilte seg at solen ble transportert over himmelen i en vogn. Forskeren John Lindow har hevdet at kjenninger som «solens hall» for himmelen ikke nødvendigvis tilkjennegir en personifisering av gudinnen. I poesien er det kun et vers i "Vavtrudnesmål" som er assosiert med Sol som gir sikkerhet i at gudinnen var personifisert. At Sol er oppgitt som hunkjønn og Måne som hannkjønn, har antagelig å gjøre med substantivenes grammatikalske kjønn. Sol er feminin og Måne er maskulin. Lindow hevder at selv om solen synes å ha vært fokus for en eldre nordisk religiøs praksis, er det vanskelig å gi den samme status og sentrale rolle i de bevarte kildene for norrøn mytologi. Rudolf Simek har hevdet at arkeologiske funn fra nordisk bronsealder, som helleristninger og Trundholmsvognen, har gitt tilstrekkelig med bevis for at solen er blitt sett på som en livgivende guddommelig skikkelse for bronsealderens mennesker, og at solen ganske sannsynlig var objekt for en form for tilbedelse. Simek hevder at de eneste bevis som finnes for at solen hadde fått en personifisering, stammer fra Merseburgerformelen og fra diktene i Den eldre Edda, og at disse referansene ikke gir nok informasjon for å anta at det eksisterte en germansk solkult. «På den annen side,» sier Simek, «en storhetstid for konseptet er åpenbar» med Trundholmsvognen, som særlig støtter oppfattelsen av at solen ble trukket over himmelen ved hester. Simek teoretiserer videre at kombinasjonen av solsymboler med skip i religiøs praksis som skjedde fra bronsealderen og inn i middelalderen, synes å være avledet fra religiøs praksis som var knyttet til en fruktbarhetsguddom som eksempelvis Njord eller Frøy, og ikke til en personifisert sol. Ettersom man finner solguder i andre mytologier og forhistoriske religioner, har det vært foreslått at Sol, som en personifisert gudinne, kan representere en utvidelse av tidligere ureuropeiske guddommer grunnet lingvistisk forbindelse mellom norrøne Sól, sanskrit "Surya", galliske "Sulis", litauiske "Saulė", og slaviske "Solnitse". Avledninger av Sol. Solveig er et norrønt og norsk navn som har forstavelsen sol i seg. Søndag er en nordisk og germansk ukedag som er oppkalt etter solen. "Sowilo" er en rekonstruert urgermansk navn på runetegnet s og har betydningen sol. Navnet er attestert for det samme runetegnet i alle tre runedikt, norske og islandske "Sól" og angelsaksiske "Sigel", og foruten også det korresponderende bokstaven i det gotiske alfabetet som ble kalt "sauil". En moderne utgave av dette tegnet ble utviklet til de doble sikksakkformede 14px-tegnene til Schutzstaffel, en del av det nazistiske spesialstyrker. Runetegnet har i seg selv ingen direkte forbindelse, men ble assosiert via nazistisk mystikk og ariosofi. Snorre Krogsgård. Snorre Krogsgård (født 25. mai 1991) er en norsk fotballspiller som spiller for Odd Grenland. Han ble hentet til juniorlaget til Odd fra Hei i 2006, og fikk sin A-lagsdebut i cupkamp mot Kjelsås i 2009. Før sesongen 2010 fikk han proffkontrakt med klubben. Krogsgaard er en offensiv spiller og blir først og fremst brukt på kanten i Odds 4-3-3-system. Databaseskjema. Databaseskjema (eng. "Database Schema") er betegnelsen som brukes på definisjonen som beskriver definisjonen av en relasjonsdatabase. Skjemaet beskrives i et data definisjonsspråk (eng. "Data Definition Language" forkortet DDL) som beskriver tabeller, felter, relasjoner, tabelloversikter, indekser, pakker. prosedyrer, funksjoner, køer, triggere, typer, sekvenser, materialiserte tabelloversikter, synonymer, databaselenker, brukerinformasjon, med mer. Skjemaet lagres i en datakatalog (eng. data dictionary). Selv om skjemaet er definert i tekstform som DDL, brukes betegnelsen også om den grafiske beskrivelsen av en database. IBM DB2 bruker betegnelsen skjema (schema) om nivået over tabeller, som noen andre databaser kaller bruker (bruker som eier tabellene). Golden Copy løsning. Golden Copy-løsning er en betegnelse for systemer som har til hensikt å ivareta kvaliteten på data som deles av flere applikasjoner, for eksempel person- og adresseinformasjon. Navnet henspiller på at nettopp denne kopien av dataene, som kan være distribuert flere steder, er en kopi med god kvalitet. Dette slik at klienter til løsningen med sikkerhet kan kopiere data fra dette registeret når det er viktig å få oppdaterte og korrekte data. Golden Copy er et relativt nytt begrep innen IT. Det har sitt utspring i en presisering av begrepet Masterdata Management (MDM). Mange lager Golden Copy-løsninger, mens de tror at de lager MDM-løsninger. Bakgrunn. 1. En MDM-løsning er mye mer enn å vedlikeholde en "Golden Copy" av alle data. 2. En Golden Copy-løsning går grundigere til verks mht å forbedre datakvaliteten. En MDM-løsning kan gjerne ha en eller flere Golden Copy-løsninger som delkomponenter. Funksjon. Den viktigste funksjonen til Golden Copy-løsninger er altså å vedlikeholde datakvalitet for det aktuelle domenet. Behovet for denne typen løsninger har vokst frem på grunn av kompleksiteten i det å sikre god datakvalitet over tid. Dette innebærer ikke bare, slik tilfellet er i enkle datavask løsninger, å standardisere og deduplisere data, men å sikre alle sider ved datakvaliteten. Inkludert å kontrollere at dataene er up to date, komplette og konsistente. For å få dette til, må det en mer helhetlig og strukturert tilnærming til håndteringen av datakvalitet. Dette omfatter å ha tilsyn til data som har (eller kan ha) gått ut på dato, verifisering av nye og eksisterende data, berikelse med manglende informasjon, etc... En Golden Copy-løsning er altså, i motsetning til mer lavnivå datakvalitetsverktøy, mer et administrasjonsverktøy for å sikre at nødvendig vask har blitt utført. Løsningen har gjerne egne grensesnitt for såkalte SME'er (Subject Matter Experts) til å vedlikeholde data manuelt og for å overvåke hel og halvautomatiserte datakvalitetsprosesser. Eksterne referansedata. Det er vanlig å bruke eksternt kildemateriale fra pålitelige kilder til å oppdatere informasjon med nyere informasjon. Dette er spesielt vanlig ved bruk av store kontakt- eller kunde-registre, hvor man for eksempel kan benytte data fra flere, eksterne leverandører. En Golden Copy-løsning har gjerne innebygd egne mekanismer for datarevisjon, slik at evt inkonsistenser kan eksponeres og rettes opp. Landkreis Döbeln. Landkreis Döbeln var en Landkreis i Fristaten Sachsen, som eksisterte fra 1990 til 2008. Den lå dengang i Regierungsbezirk Leipzig. Kretsen grenset til Landkreis Torgau-Oschatz i nord, til Landkreis Riesa-Großenhain og Landkreis Meißen i øst, til Landkreis Mittweida i sør og til Muldentalkreis i vest. En lignende geografisk enhet eksisterte i Kongeriket Sachsen fra 1834 under navnet Amtshauptmannschaft Döbeln, og i den tyske demokratiske republikk under navnet Kreis Döbeln fra 1952 til 1990. Landkreis Döbeln ble ikke berørt av kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996. Under kretsreformen i Sachsen i 2008 ble den slått sammen med Landkreis Freiberg og Landkreis Mittweida til den nye kretsen Landkreis Mittelsachsen. Dermed ble Landkreis Döbeln sitt areal overført fra Regierungsbezirk Leipzig til den nydannede Direktionsbezirk Chemnitz, som således økte med 424,34 km² sammenliknet med den tidligere Regierungsbezirk Chemnitz. Landkretsene Mittweida og Freiberg byttet derimot ikke region, de tilhørte allerede Regierungsbezirk Chemnitz før omorganiseringen i 2008. Byer og kommuner. Landkreis Döbeln bestod i 2007 av 13 kommuner, herav 5 bykommuner. 8 av disse kommunene inngikk i 4 forvaltningsfellesskap med interkommunale samordninger av forvaltningen. Nedenfor ser vi kommunenes innbyggertall pr 30. juni 2007. Dataansvarlig. Dataansvarlig, eller "Data Steward", er en rolle innen IT, som har som ansvar å ivareta integritet og tilgjengelighet av grunndata i organisasjonen. Atum-Ra. Atum-Ra (eller Atum-Re) er en sammensmelting av de egyptiske gudene Atum og Ra, og var produktet av at Tutankhamons far innførte monoteisme i Egypt. Dette ble møtt av at folket ikke ville gi slipp på blant andre Ra. Løsningen ble Atum-Ra. Landkreis Freiberg. Landkreis Freiberg var en Landkreis i Fristaten Sachsen, som eksisterte fra 1. august 1994 til 1. august 2008. Kretsen grenset til Landkreis Meißen i nord, Weißeritzkreis i øst, den tsjekkiske regionen Ústí nad Labem region i sør, Mittlerer Erzgebirgskreis i sørvest, den kretsfrie byen Chemnitz i vest og Landkreis Mittweida i nordvest. Forvaltningsenheten hadde sin historiske opprinnelse i Amtshauptmannschaft Freiberg (1875–1938) i kongedømmet Sachsen, som senere (1938–1952) også hadde navnet Landkreis Freiberg, uten å omfatte helt det samme området. Den sørlige delen av denne forvaltningsenheten ble skilt ut som Kreis Freiberg (1952–1990) i den tyske demokratiske republikk. Etter Tysklands gjenforening ble den omdøpt til Landkreis Freiberg (1990–1994). Landkreis Freiberg i denne artikkelen ble opprettet den 1. august 1994 som en del av en kretsreform, gjennom en sammenslåing av kretsene Landkreis Freiberg (1990–1994), Landkreis Brand-Erbisdorf og Landkreis Flöha. Under kretsreformen i Sachsen i 2008 ble Landkreis Freiberg slått sammen med Landkreis Döbeln og Landkreis Mittweida til den nye kretsen Landkreis Mittelsachsen. Landkreis Freiberg hadde et areal på 913.79 km² og et folketall på 141 622 innbyggere den 31. desember 2007. Geografi. Kirken St. Petri i FreibergSlottet Augustusburg i Augustusburg Landkretsen strakk seg fra det middelsaksiske åslandet i nord, over en smal stripe langs foten av Erzgebirge frem til høydene av Osterzgebirge. I nord dannet Bundesautobahn 4 en del av dens grense. I øst dannet blant annet Tharandtskogen grensen langs sin vestlige rand, sammen med høydedraget mellom elvene Colmnitzbach, Sohrbach, Bobritzsch og Gimmlitz. I vest grenset landkretsen mot deler av de østlige høydene til dalene rundt elvene Zschopau og Flöha. I sør strakk kretsen seg til grensen mellom Tyskland og Tsjekkia. Kretsen grenset til Landkreis Meißen i nord, Weißeritzkreis i øst, den tsjekkiske regionen Ústí nad Labem region i sør, Mittlerer Erzgebirgskreis i sørvest, den kretsfrie byen Chemnitz i vest og Landkreis Mittweida i nordvest. Kretsens nordlige del befant seg på et platå, mens landskapet i den sørlige delen varierte fra høyder på 227 moh. i dalen til elven Freiberger Mulde ved Siebenlehn til 837 moh. i Kohlberg ved Neuhausen i Erzgebirge. De viktigste vassdragene var Freiberger Mulde, Zschopau, Bobritzsch, den større og mindre Striegis, Gimmlitz, Flöha, Talsperre Rauschenbach og Talsperre Lichtenberg. Disse elvene, som for det meste var kilder til andre vassdrag, går i en nordlig retning og skjærer V-formede daler gjennom det omliggende landskapet. Frem til byggingen av bruer på 1800-tallet representerte de en stor hindring for ferdselen. I sin sørlige del var deler av kretsen innenfor Vogtland. Den tidligere Villa Immenhof i Flöha. Idag senteret for en ungdomsklubb Bemerkelsesverdige var de gamle malmårene i terrenget, kjent som "Züge". Dette var etterlatenskaper etter nedlagte gruver som gikk mellom Halsbrücke, Freiberg og Brand-Erbisdorf. Kunstige dammer og kunstige diker rundt Freiberg, Brand-Erbisdorf og Großhartmannsdorf sørget i flere hundre år gjennom sine diker og sitt steinbrosystem ("Röschensystem") for vannforsyningen i malmgruvene. Av disse kan nevnes den kunstige elven Rothschönberger Stolln som førte vann fra Brand-Erbisdorf og Freiberg over Triebisch i retning Elbe. Ved begynnelsen av det 21. århundre var det en sterk tendens til urbanisering, i en sone som omfattet byene Großschirma, Freiberg og Brand-Erbisdorf, og som fortsatte til Roßwein i Landkreis Döbeln og Nossen i Landkreis Meißen. I 2004 hadde disse byene omkring 75.000 innbyggere. Jernbaneviadukt over elven Colmnitzbach i strekningen Dresden-Chemnitz Historie. Den 1. august 2008 ble kretsreformen i Sachsen i 2008 iverksatt. Landkreis Freiberg ble slått sammen med Landkreis Döbeln og Landkreis Mittweida til en ny og større krets med Freiberg som kretshovedstad. Valget av Freiberg ble støttet av Sachsens innenriksminister; borgermesteren i Döbeln, Axel Buschmann, forsøkte også å vinne gehør for Döbeln som ny kretshovedstad. Et flertall i kretsdagen ønsket å bruke navnet «Landkreis Freiberg» også om den nye kretsen. Den 2. mars 2007 sendte kretsdagen dette forslaget videre til Landdagen. Dette ble ikke tatt til følge, og den nye kretsen ble opprettet under navnet Landkreis Mittelsachsen. Landrat. Landkreis Freiberg hadde to "Landräter" i løpet av sin eksistens. Begge representerte Christlich Demokratische Union Deutschlands (CDU). Byer og kommuner. Landkreis Freiberg bestod i 2007 av 25 kommuner, fordelt på 3 store kretsbyer, 5 andre bykommuner og 17 landkommuner. 10 kommuner inngikk i 5 forvaltningsfellesskap med interkommunale samordninger av forvaltningen. Nedenfor ser vi kommunenes innbyggertall pr 31. desember 2006. Young World (sang). «Young World» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Jerry Fuller. Rick Nelson utgav den på singlen Imperial 5805 i februar 1962. Listeplasseringer. Rick Nelsons versjon kom inn på den britiske singlelisten 31. mars 1962 og lå på listen i tretten uker med nummer nitten som høyeste plassering. Den nådde en femteplass på Billboard Hot 100-singlelisten samme år. IOGT-NTO. IOGT-NTO er en svensk avholdsorganisasjon grunnlagt i 1970 gjennom en sammenslåing av IOGT i Sverige og NTO. Anna Carlstedt har vært leder siden 2009. IOGT-NTO er en del av IOGT-NTO-bevegelsen og IOGT International. IOGT sto opprinnelig for "Independent Order of Good Templars", men har senere blitt en internasjonal organisasjon, samt avskaffet ordenssystemet, slik at navnet har blitt endret til "l International Organisation of Good Templars". NGO står for "Nationaltemplarorden". Etter sammenslåingen har ikke forkortelsene blitt benyttet. Virksomhet. Deres "alkohol- og narkotikapolitiske arbeid" går ut på å minske det totale alkoholkonsumet i samfunnet, i tillegg til å gjøre samfunnet fritt for narkotika. Dette arbeidet retter seg i stor grad mot politikere. Det "forebyggende arbeidet" har alltid vært viktig i IOGT-NTO, og går ut på å danne rusmiddelfrie møtesteder som fester, studiesirkler med mer. I bunn og grunn handler det forebyggende arbeidet om å minske etterspørselen etter rusmidler, men også om å skape en motkultur. Gjennom det "sosiale arbeidet" når organisasjonen ut til rusmisbrukere som trenger en ny omgangskrets og/eller en alkoholfri møteplass etter avsluttet misbruk. Medlemmer. IOGT-NTO er Sveriges største avholdsorganisasjon med 44 000 medlemmer per 2009. I 2005 satte organisasjonen i gang en storskilt vervekampanje hvor målet var å verve 1000 medlemmer hver måned – altså 12 000 nye medlemmer i løpet av året. I 2006 fortsatte den kraftige medlemsutviklingen, og i juli 2007 kunne organisasjonen fortelle at de hadde vervet 22 000 medlemmer i løpet av to år. Institusjonsdrift. IOGT-NTO driver to folkehøgskoler: Wendelsberg i Mölnlycke og Tollare i Nacka. De driver også et behandlingshjem, Dagöholm, som er en del av IOGT-NTOs sosiale arbeid. Organisasjonen har også en rekke eiendommer og lokaler: alt fra de minste samlingslokaler til store kurssteder. Hatteland Display. Hatteland Display er en produksjonsbedrift i Nedre Vats i Vindafjord, Rogaland som produserer monitorer for blant annet navigasjon, automasjon, posisjonering og overvåking. Hatteland Display levererer løsninger til systemintegratorer over hele verden, og har bygget opp sitt virke innenfor den maritime næring. Historie. Hatteland Displays historie går tilbake til 1989, med etableringen av Jakob Hatteland Instrument innen Hatteland-gruppen. Selskapet jobbet tidlig sammen med store systemintegratorer som for eksempel Kongsberg Maritime med utvikling av robuste monitorer for bruk i belastende miljø. Selskapet har hatt typegodkjente produkter siden 1995, da det første produktet passerte EN60945-testen. I 1998 introduserte selskapet for første gang «nattsyn» med lysdimmer på sine monitorer. I år 2000 ble selskapsnavnet endret til Jakob Hatteland Display. I 2001 var selskapet det første til å tilby IMO ARPA-tilpasset display i 23,1" størrelse. I 2002 åpnet selskapet salgskontor i Tyskland. Litt etter litt hadde selskapet begynt å produsere datamaskiner og i 2005 ble datamaskinproduksjonen offisielt etablert. Samme år hadde selskapet åpning av nytt produksjonsanlegg i Nedre Vats. I 2004 ble det åpnet salgskontor i USA. I 2005 kom displayserien til yacht og fritidsbåtmarkedet, Series 2. I 2006 ble salgskontor i Frankrike åpnet, samt åpning av produksjonanlegg nr 2 i Nedre Vats for Optical Bonding. I 2007 ble selskapsnavnet endret til Hatteland Display. Selskapet ble samme år solgt ut av Hatteland gruppen og kjøpt av Herkules Capital. I 2009 lanserte selskapet verdens første 23" display med LED Backlight. Cyanide (Metallica). «Cyanide» er den 42. singlen av det amerikanske metal-bandet Metallica, og den 3. fra deres niende studioalbum, "Death Magnetic". Metallica spilte denne sangen for første gang på Ozzfest 2008 i Dallas 9. august 2008. Den var også den første sangen som ble fremført fra albumet "Death Magnetic". Annullering. Annullering er å tilbakedra eller erklære noe ugyldig. Et annullert ekteskap er et ekteskap hvor vielsen ikke er gjort med lovlig vigselsmann, eller er forbudt med lov, som å ekte noen som er i et ekteskap. Et annullert poeng i sport, er et poeng som ble gitt laget eller personen, men senere ble tilbakedratt på grunn av oppdaget juks, eller regelbrudd. Marihandslekta. Marihandslekta ("Dactylorhiza") er en slekt av blomsterplanter i orkidéfamilien (Orchidaceae). Dette er den mest artsrike slekta av orkideer i Norge med ca. åtte taksa, litt avhengig av hvordan man avgrenser formene. Noen av artene er også blant de vanligste av orkideartene våre. Marihandplantene er ganske like av utseende: et antall blader (ofte med mørke flekker) fra basis, én stengel med en tett blomsterstand i toppen bestående av mange blomster og blomstene er ganske små, rosa til purpurfargete blomster med mørkere flekker og tegninger. Navn. Navnet 'marihand' kommer av formen på plantenes rotknoller som er forgreina og kan minne om hender. Mange orkideer på våre breddegrader samler opplagsnæring i rotknollene og dette fører til at en marihandplante (f.eks.) har to rotknoller: Den rotknollen som bygges opp gjennom innværende sommer og rotknollen fra forrige sesong som ble brukt til å gi sesongens plante næring til årets vekst. Den nye knollen er lys og frisk og ble i folketro forbundet med Jomfru Marias hånd, fjorårets knoll er svart og innskrumpa og ble forbundet med Fandens hånd. Pollinering. Marihandplantene produserer ikke nektar selv om de har nektarspore. De baserer seg på å lure til seg insekter som tolker fargesignalet blomstene innebærer som et signal om belønning (dvs. nektar). Denne strategien – narrepollinering ("deceptive pollination") – er svært utbredt i orkidefamilien; anslag på en tredel av artene er vanlig. Taksonomi. Artsavgrensing i marihandslekta er problematisk og enkelte taksa som oppfattes som arter av noen forskere oppfattes av andre som underarter, f.eks. purpurmarihand. I tillegg kan de aller fleste artene hybridisere med andre marihandarter og i noen tilfelle også med arter fra andre orkideslekter, for eksempel "Gymnadenia". Nyere molekylære analyser av slektskap har vist at marihandslekta er nært beslektet beslekta med grønnkurleslekta og at hvis man ønsker monofyletiske slekter må grønnkurle ("Coeloglossum") inkluderes i marihand ("Dactylorhiza"). Imidlertid gjør de store morofologiske forskjellene (blomsterfarge og -form) og det faktum at en slik sammenslått slekt pga. navnereglene, ville måtte endre navn til "Coeloglossum", at de aller fleste forskere opprettholder de to slektene. Nordvest-Europa har tilsynelatende den høyeste artsrikdommen innenfor slekten. En oversikt fra 2001 angir for eksempel hele ni endemiske arter på De britiske øyer. Dette kan skyldes at det meste av forskning på denne slekten har vært utført i Nordvest-Europa. Genetiske metoder antyder at diversiteten egentlig er høyere i Middelhavsområdet og Kaukasus. Medlemmene i slekten "Orchis" kalles også marihand. I eldre litteratur ble alle marihandartene regnet til "Orchis", men artene med forgrenet rotknoll er nå flyttet til "Dactylorhiza", slik at "Orchis" kun omfatter arter med rund rotknoll. Av og til blir navnet "Dactylorchis" brukt i stedet for "Dactylorhiza". Radio Sør. Radio Sør er en kommersiell og kjedeuavhengig lokalradio med lokalt eierskap. Radiostasjonen byr på lokale sendinger døgnet rundt på frekvensen 98,6 MHz i Kristiansand, og henvender seg i hovedsak til lyttere i aldersgruppen fra 25 år og oppover. Radio Sør er en sammenslåing av tidligere Radio Ung og Radio Kristiansand, og har dermed en historie som strekker seg tilbake til Kristiansands første lokalradio i 1985 og frem til i dag. Radio Sør samarbeider med Radio Loland, Radio Lindesnes, Radio Kvinesdal og Radio Evje, fire andre godt etablerte lokalradioer i regionen. Kanalens sendinger formidles på bakgrunn av samarbeidet i 13 kommuner i Vest-Agder og 3 kommune i Aust-Agder. Samlet dekker Radio Sør et geografisk område med mennesker. Radio Sør er medlem av Norsk Lokalradioforbund, som igjen er tilknkyttet Norsk Presseforbund. Profilen er bygd på musikk og lokalt innhold, og skal speile det lokale nyhetsbildet, lokal musikk, lokal idrett, lokalt kultur og underholdningsliv. Radio Sør har også et tilbud til alle som ønsker å lage lokalradio på frivillig basis. Det er i dag omkring 35 frivillige medarbeidere tilknyttet radioen. Slaget ved Bouvines. Den franske kongen Filip 2 ved Bouvines, maleri av Horace Vernet (1789-1863) Slaget ved Bouvines fant sted 27. juli 1214 og som avsluttet den 12 år lange krigen om Bouvines. Utkommet av slaget var viktig både for den tidlige utviklingen av Frankrike ved å bekrefte den franske kronens overhøyhet over normannernes områder i Bretagne og Normandie men også ved at den engelske kongen Johan ble tvunget til å undertegne Magna Carta. Bill Buchanan. Bill Buchanen er en sjef i CTU (Counter Terrorist Unit) i sesong 4,5 og 6 av TV-serien 24. Bill Buchanen blir spilt av James Morrison. Bill Buchanen dør i sesong 7. Teri Bauer. Teri Bauer er konen til Jack Bauer. Teri Bauer spiller i sesong 1 av 24. Hun dør i sesong 1 av Nina Mayers. Teri Bauer blir spilt av Leslie Hope. William Lashly. a> i november 1911, under den britiske antarktisekspedisjonen 1911–1913. William Lashly (født 1867 i Hambledon, Hampshire, død 1940) var en sjømann i den britiske marinen og deltaker på begge antarktisekspedisjonene til Robert Falcon Scott. Lashly jobbet som fyrbøter ombord på HMS «Duke of Wellington», i den britiske marinen, før han ble med i Scotts Discovery-ekspedisjon. Under ekspedisjonen var han en del av gruppen som gikk lengst vest, og utforsket Victoria Land i 1903. Under den andre ekspedisjonen var Lashly i utgangspunktet ansvarlig for en av ekspedisjonens to motoriserte sleder som skulle frakte forsyninger sørover for å støtte gruppen som gikk mot Sydpolen. Vorteøgle. Vorteøgle er en øgle som lever i vestlige deler av Mexico og Guatemala. Den er den eneste nære slektningen til den mer kjente gilaøglen. Den er en stor øgle med kraftig kropp, stort hode, og korte, men kraftige lemmer. Halen er kort og tjukk, og kan ikke kastes av om en fiende angriper. Totallengden varierer fra 70–87 cm, så den er betraktelig større enn gilaøglen. Tunga er svart og dypt kløftet, og Jacobsons organ er sannsynligvis viktig for å finne bytte. Den har i likhet med gilaøgle et giftig bitt, men det er svært sjelden at mennesker blir bitt. Vorteøgle er en spesialisert predator på fugle- og reptillegg, og klatrer av og til opp i trær for å sikre seg et bytte. Ellers kan den også ete små fugler og pattedyr, frosker, øgler og insekter. Hunnene legger 2–30 egg mellom oktober og desember, men de klekkes ikke før i juni–juli neste år. Utbredelsen omfatter lave fjell med avrenning til Stillehavet i vestlige Mexico fra sørlige Sonora til Chiapas, og i tillegg er det en isolert bestand i det sørøstlige Guatemala. Innenfor dette området forekommer den i en høyde fra 400 til 1000 m over havet. Det er vanligst å finne den i tropisk lauvfellende skog, men den er også funnet i buskmark, og i eikeskoger i lav høyde. Den deles i fire underarter. Ekstern lenke. To vorteøgler i en dyrehage Save Your Kisses for Me. «Save Your Kisses for Me» var Storbritannias vinnerbidrag i Eurovision Song Contest 1976 og ble fremført på engelsk av sanggruppen Brotherhood of Man i Haag, Nederland. Melodi og tekst var skrevet av Tony Hiller, Lee Sheriden og Martin Lee. De to sistnevnte var medlemmer av gruppen. Dette var tredje gang på rad at en gruppe gikk hen og vant konkurransen. Sangens opprinnelse. "«Jeg hadde et år til å tenke på det. Jeg visste eksakt hva jeg vil gjøre med arrangementet: Klokkespillet i begynnelsen og den store tolvstrengers akustiske gitaren og strykerne, og så kom dagen til å spille inn sangen. Det var omkring midnatt og jeg sang den og det gikk godt. Jeg kunne se alle bak glasspanelet bli opphisset og jeg tenkte «Stort. De liker alle virkelig sangen» og idet jeg sluttet ventet jeg på at de skulle trykke ned knappen så de kunne snakke til meg og si: «Stort, vi har en hit» eller hva som helst, og personen som trykket den ned sa: «Lee, vi synes Martin skulle synge den sangen» Men jeg brydde meg ikke om det, for Martin kom inn og sang til den til perfeksjon»". Den vant den britiske Eurovision Song Contest-finalen, "A Song for Europe", 25. februar 1976 og slo sangen på andreplassen «Co-Co» med kun to poeng. «Save Your Kisses for Me» ble 5. mars 1976 utgitt på singlen Pye 7N 45569 og nådde førsteplassen på den britiske singlelisten to uker før finalen i Eurovision Song Contest 3. april 1976. Produsent var Tony Hiller. Seier i Eurovision Song Contest. Opptredenen bestod av to mannlige sangere kledd i sorte og hvite dresser og to kvinnelige sangere i hvite og røde overaller med matchende baskerluer, stående stille og synge med lite hånd- og benkoreografi. Den spretne jinglen beskrev de milde stridende følelsene til en ung mann som forlater sin tilbedte elskede om morgenen idet han reiser til arbeidet. Siste linje stod for vrien: at han forlot et tre år gammelt barn. "«Won't you save them for me...although you're only three?»" Sangen ble belønnet med maksimale tolv poeng av syv land, totalt 164 poeng, sammenliknet med Frankrikes bidrag på andreplass med 147 poeng. Ifølge John Kennedy O'Connors bok, "The Eurovision Song Contest – The Official Story", finnes sangen på den mestselgende singlen for et vinnerbidrag i konkurransens historie. Etter seieren. Sangen ble valgt i en internettavstemning, utført av Den europeiske kringkastingsunionen i 2005, som én av de fjorten mest populære sangene i konkurransens historie og var én av deltakerne under femtiårsjubileumskonserten "Congratulations" i København, Danmark, i oktober 2005. «Save Your Kisses for Me» ble fremført igjen av gruppen (som fremdeles holder det gående) sammen med tolv dansere kledd i røde, hvite og sorte kostymer med kofferter og liveorkester, mens originalopptaket ble vist i bakgrunnen. Den fikk en femteplass under den siste avstemningen. Norsk versjon. Philip A. Kruse har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Du får det beste». Listeplasseringer. Etter å ha vunnet finalen i Eurovision Song Contest 1976 nådde sangen førsteplassen på singlelistene i mange land rundt i Europa og solgte etter hvert mer enn fem millioner eksemplarer. I Storbritannia ble den sertifisert til platina av BPI. Wisła Płock (Håndball). Wisła Płock er en håndballklubb i byen Płock i Masoviske voivodskap i Polen. Klubben ble etablert i 1964 og utgjør håndballavdelingen i idrettslaget Wisła Płock. Klubben er polsk mester sju ganger, i 1995, 2002, 2004, 2005, 2006, 2008 og 2011. Den norske landslagsspilleren Vegard Samdahl spilte for klubben fra 2009 til 2011. Den norske landslagsspilleren Christian Spanne har i 2011 skrevet under en to års kontrakt med klubben. Ungdomens Nykterhetsförbund. Ungdomens Nykterhetsförbund (UNF) er en svensk avholdsorganisasjon for ungdom, tilsluttet den svenske IOGT-NTO-bevegelsen. UNFs visjon er «en demokratisk og solidarisk verden fri for rusmidler.» Virksomhet. UNF arbeider både politisk og på andre måter i sitt arbeid mot visjonen sin: en demokratisk og solidarisk verden fri for rusmidler. Alle medlemmer i organisasjonen har valgt å være avholds. Det jobbes både ut mot allmennheten, politikere med flere, i tillegg til at det drives foreninger. I foreningene er det viktig å skape alkoholfrie møteplasser, og det satses derfor på festivaler, fritidsgårder, fester med mer. På solidaritetsfeltet jobber UNF spesielt med å skolere medlemmene i "kameratstöd", som handler om å diskutere hvordan det er å vokse opp med rusmisbrukende foreldre og å gjøre livet enklere for disse barna, både de innenfor og utenfor organisasjonen. De driver også solidarisk arbeid gjennom IOGT-NTO-bevegelsens internasjonale institutt, som tilsvarer norske FORUT. Foreningene. Fra et organisasjonsperpektiv har de lokale foreningene alltid vært viktig for UNF. Brorparten av de aktiviteter som skjer i organisasjonen, skjer i regi av de lokale foreningene, som det finnes over 100 av i hele Sverige. Internasjonal tilknytning. UNF er, i likhet med norske Juvente, tilknyttet ACTIVE. ACTIVE er en europeisk paraplyorganisasjon som samler avholdsorganisasjoner for ungdom. Videre er UNF tilknyttet IOGT International, som er en verdensomspennende organisasjon som samler avholdsorganisasjoner over hele verden. Historikk. UNF ble stiftet i 1970 gjennom en sammenslåing av "Sveriges Godtemplares Ungdomsförbund" (IOGTs ungdomsforbund) og "Heimdal" (NTOs ungdomsforbund). Samme år ble også IOGT i Sverige og NTO slått sammen til IOGT-NTO. På kongressen i Göteborg i 2009 ble Vidar Aronsson valgt til forbundsleder i organisasjonen. Elin Lundgren har vært generalsekretær siden august 2009. Charles Wright. Charles Seymour Wright, også kalt «Silas» Wright etter forfatteren Silas Hocking, (født 7. april 1887 i Toronto, død 1. november 1957) var en kanadisk fysiker og medlem av Robert Falcon Scotts Terra Nova-ekspedisjon mot Sydpolen i 1910 – 1913. Under ekspedisjonene utførte Wright en rekke eksperimenter på isformasjoner og grunnstrålinger. Fra januar til midten av mars 1911 var han en av fire ekspedisjonsmedlemmer (med Thomas Griffith Taylor, Frank Debenham (geolog) og Edgar Evans) som utforsket og kartla de vestlige fjellene i Victoria Land og utførte vitenskapelige studier og geologiske observasjoner. 1. november 1911 var Wright en del av gruppen som gikk sørover fra basen på Cape Evans med den intensjon å nå Sydpolen. Han håpte å bli en del av gruppen, utvalgt av Scott, som skulle gjøre det siste fremstøtet mot Sypolen; han ble imidlertid sendt hjem den 22. desember da de befant seg på 85°15’S. Wright har blitt tildelt Order of the Bath, Order of the British Empire og Military Cross. Kryptisk art. En kryptisk art er i biologien betegnelsen på et medlem av en gruppe arter, som tilfredsstiller definisjonen på en art ved at de er reproduktivt adskilt. De er likevel vanskelig å adskille ved hjelp av morfologiske trekk. En må i stedet skille artene ved hjelp av for eksempel molekylærgenetikk, eller lydsignaler. Det kanskje først kjente eksemplet på kryptiske arter er da Christian Ludwig Brehm i 1820 påviste at trekryper og kortklotrekryper er to adskilte arter. Han brukte den ulike sangen hos de to fugleartene som bevis for at de er egne arter. Den australasiatiske antarktisekspedisjonen. Den nyoppførte ekspedisjonshytta på Cape Denison. Den australasiatiske antarktisekspedisjonen var en australasiatisk forskningsekspedisjon til Antarktis som ble gjennomført fra 1911 til 1914. Den ble ledet av den australske geologen Douglas Mawson som ble adlet for sin innsats. I 1910 startet han planleggingen av en ekspedisjon som skulle kartlegge den 3 200 kilometer lange kystlinjen av det antarktiske kontinent som ligger sør for Australia. "Australian Association for the Advancement of Science" godkjente hans planer og bidro med betydelig finansiering av ekspedisjonen. Den resterende finansieringen ble skaffet til veie gjennom offentlig innsamling og andre donasjoner. Forberedelser. Mannskapet til ekspedisjonen kom hovedsakelig fra universiteter i Australia og New Zealand. Av de som deltok i landekspedisjonen var det 22 australiere, fire newzealendere, tre briter og én sveitser. Tre av lederne (Mawson, Wild og Davis) hadde erfaring fra tidligere antarktisekspedisjoner. Selfangstskuta «Aurora» fra Newfoundland ble utrustet som ekspedisjonsskip. Hun hadde en lengde på 165 fot (50 m) med en tonnasje på 380 tonn, og var utstyrt med en dampmaskin med ytelse på 98 bhp. Kaptein var John King Davis. Skuta avgikk 2. desember 1911 for Macquarieøya, beliggende halvveis mellom Australia og Antarktika, og ankom ni dager senere etter en stormfull kryssing. Et hjelpeskip, «Toroa», fulgte etter med forsyninger og passasjerer. Etter avreise fra Macquarieøya 23. desember startet «Aurora» utforskning av kyststrekningen og oppdaget og navnga King George V Land og Queen Mary Land. Blant eksepdisjonsmedlemmene deltok Frank Hurley som offisiell fotograf, Frank Wild som leder for den vestlige leiren, Charles Hoadley som geolog og Cecil Madigan som meteorolog. Leirer. Commonwealth Bay har senere blitt beskrevet som «den mest stormfulle kysten på jorda». Ekspedisjonen etablerte sin hovedleir ved Cape Denison i Samveldebukta. Leiren var vinterkvarter for atten menn gjennom vinteren 1912, vinteren etter for syv. Hyttene finnes der fremdeles – to intakte og to i ruiner. De oppførte også to feltstasjoner: en støtte- og reléstasjon på Macquarieøya og en vestlig leir på Shackelton Ice Shelf. Plasseringen Mawson valgte for hovedleiren viste seg å være en av de mest forblåste plasser på kloden. Den lokale geomorfologien, med den steile gradiente mellom polarplatået og Sørishavet, skaper forhold som gir nesten kontinuerlige karabatiske vinder. Mannskapene ved de tre stasjonene gjennomførte rutinemessige vitenskapelige og meteorologiske observasjoner som ble detaljert nedtegnet i de omfattende ekspedisjonsrapportene, som ikke ble publisert før 1922–1942. De overvant også månededer med utstyrsproblemer da de omsider fikk etablert den første trådløse radioforbindelsen fra det antarktiske kontinent, koblet til Hobart via Macquarieøya. Sledeturer. Sledeturer langs kysten og i innlandet brakte deltakerne til hittil ukjent land. I det siste halvåret av 1912 var det fem lengre turer fra hovedleiren og to fra den vestlige leiren. Mawson selv deltok i et tremanns sledelag med Xavier Mertz og løytnant B. E. S. Ninnis som satte kursen østover 10. november 1912 for å undersøke King George V Land. Etter tre uker med ypperlig framdrift krysset de en isbre, da Ninnis falt gjennom en snødekt bresprekk. Seks hunder, mesteparten av matrasjonene, teltet og annet uunnværlig utstyr forsvant i dypet, 480 km unna basen på Cape Denison. Mertz og Mawson observerte én død og én skadet hund på en avsats 150 meter ned, men det var ingen tegn til Ninnis. Mawson og Mertz visste at skipet ville dra fra basen på en fastsatt dato og at de med lite forsyninger og hunder ville ha problemer med å nå avreisen. De vendte tilbake umiddelbart, og deres knappe forsyninger tvang dem til å spise de få gjenværende hundene. Mertz ble ute av stand til å gå videre, og i et forsøk på å få ham til hektene igjen, fôret Mawson ham med hundelever. Han var uvitende om at det høye Vitamin A-innholdet i hundelever kan være svært helseskadelig og føre til hypervitaminose A, og Mertz døde kort tid etter. Mawson forsatte alene med én av sledene som han hadde delt i to. Med sleden lastet med geologiprøver og minimalt med mat, gikk han de 160 siste kilometerne tilbake til Cape Denison. Under denne reisen falt han i en sprekk, men ble reddet av at sleden ble hengende igjen på overflaten. Da Mawson endelig ankom Cape Denison 8. februar 1913, uttalte den første som møtte ham: «Gode Gud, hvem av dere er du?» Det var imidlertid bare timer siden «Aurora», som skulle hente ut ekspedisjonsdeltakerne, hadde avgått fra Cape Denison. Skipet ble tilbakekalt over trådløst samband, men kom ut for uvær som forhindret henne i å gå tilbake. Mawson og seks andre menn som hadde blitt igjen for å vente på Mawsons sledelag ble derfor nødt til å overvintre en sesong til, fram til desember 1913. To av breene som ble krysset av Mawsons sledelag, Ninnisbreen og Mertzbreen, har blitt navngitt etter de to omkomne deltakerne. Geologi. Siden ekspedisjonens leder selv var geolog, var undersøkelser av isfrie stein- og fjellformasjoner i Wilkes Land en av hovedaktivitetene til ekspedisjonen. Ekspedisjonen var den første som oppdaget en meteoritt, en kondritt, i Antarktika. I det påfølgende århundre har det vært gjort en rekke meteorittfunn i denne regionen av Antarktis. Etterspill. Det har i ettertid blitt spekulert i om grunnen til at Mawson overlevde var at han spiste liket til Mertz for å få næring, Mawson benektet naturlig nok dette. I november 2007 sendte Channel 4 et program, "When Hell Freezes", hvor man gjenskapte forholdene som Mawson og Mertz opplevde. Resultatene kunne tyde på at Mawson kunne overlevd uten at han måtte ha tydd til kannibalisme. Jack Mercer. Jack Mercer (født 13. januar 1910 i New York, død 4. desember 1984 i Queens) var en stemmeskuespiller og animatør fra USA. Han er mest kjent for å ha gitt stemme til Skipper'n. Mercer starta i tegnefilmbransjen som animatørassistent ved Fleischer Studios. Han likte å imitere stemmer, blant annet stemmen til Billy Costello, som var den opprinnelige Skipper'n (fra 1933). Da Costello røyk uklar med studioet, fikk Mercer prøve seg, og debuten var i filmen "King of the Mardi Gras" i 1935. Etter dette hadde han rollen i tallrike filmer og tv-show fram til 1978. Mercer hadde også mange andre stemmer, blant annet samtlige roller i "Felix the Cat"-filmer produsert i 1959 og 1960. Han skreiv også manus, blant annet til mange "Skipper'n"-episoder. Han var en periode gift med Margie Hines, som da hadde stemmen til Olivia i "Skipper'n"-filmene. Erland Vestli. Erland Vestli er økonomisjef i Fremskrittspartiet, og var tidligere også generalsekretær. Han har vært ansatt i Fremskrittspartiet siden 2002, først som skoleringsrådgiver, fra og med 2006 som administrasjonssjef og i desember 2009 tok han over som generalsekretær etter Geir Mo. I oktober 2010 trakk han seg imidlertid fra denne stillingen, men fortsatte som økonomisjef. Dette pga personlige og familiære årsaker. Savo. Savo er en vulkan-øy og en del av Salomonøyene i Stillehavet. Øya ligger nord for Guadalcanal, og språket er Savosavo. Siste gang øya hadde vulkanutbrudd var mellom 1835 og 1850. Ett av utbruddene var så kraftig at det utryddet alt liv på øya. Ifølge World Organization of Volcano Observatories har øya utbrudd hvert 100-300 år. Andre verdenskrig. Grunnet nærheten til Guadalcanal var øye involvert i flere slag under andre verdenskrig, spesielt sjøslag. Soul Kitchen. "Soul Kitchen" er en tysk komediefilm fra 2009, regissert av Fatih Akın. Den forteller historien om bistrorestauranten Soul Kitchen i Hamburg. Filmen hadde premiere i Venezia på Filmfestivalen den 10. september 2009. Priser. Akın, Bederke, Roggan, Bousdoukos (Venezia 2009) "Soul Kitchen" vant 2009 bl. a. den "Store Pris" på filmfestivalen i Venezia og filmmanusprisen på Nordiske filmdager. Norman Wisdom. Norman Wisdom (født 4. februar 1915, død 4. oktober 2010) var en engelsk komiker, sanger, sangskribent, musiker og skuespiller. Første år. Norman Wisdom ble født i distriktet Marylebone i London. Hans foreldre var Frederick, en sjåfør, og Maud Wisdom (født Targett), en dameskredder som ofte arbeidet for teatrene i West End. Paret ble gift i Marylebone i 1912. Normans eldste bror, Fred, ble født i 1913 og Norman ble født to år senere. Familien bodde i en ettromsleilighet i Fernhead Road 91 i London W9. Militæret. Etter en periode i et barnehjem i Deal i Kent rømte Norman hjemmefra da han var 11 år, men kom tilbake for å bli visergutt i en matbutikk etter å ha sluttet på skolen da han var 13 år. Etter at han i følge seg selv hadde gått til fots til Cardiff, hvor han ble messegutt i handelsflåten. Han arbeidet også som kullgruvearbeider, kelner og hotellarbeider. Han ble deretter innrullert som trommeslager i 10. kongelige husarer i den britiske hæren og i 1930 ble hans stasjonert i Lucknow i India som orkestermedlem. Der skaffet han seg en utdannelse, red hester, ble boksemester i fluevekt i den britiske hæren i India og lærte å spille trompet og klarinett. Mens han drev tulleboksing i gymnastikkhalen til de tilstedeværendes munterhet oppdaget han at han hadde et talent for underholdning og begynte å utvikle sine talenter som musiker og underholder på scenen. Etter at han forlot hæren lærte han seg å kjøre bil og arbeidet som privatsjåfør. Etter å ha forbedret sin diksjon i hæren kunne han også få jobb som telefonoperatør om natten. Andre verdenskrig. Ved utbruddet av andre verdenskrig ble Wisdom sendt for å arbeide i et kommunikasjonssenter i en kommandobunker i London hvor koblet telefonsamtaler fra hærledelsen til statsministeren. Han møtte Winston Churchill ved flere anledninger som spurte om oppdateringer om innkomne samtaler. Han ble deretter tilsluttet Det kongelige signalkorps og utførte tilsvarende oppgaver for en militærenhet basert i Cheltenham i Gloucestershire. Etter en veldedighetskonsert ved Cheltenham Town Hall, kom skuespilleren Rex Harrison bak scenen for å oppmuntre ham til å bli en profesjonell underholder. Teateret. Etter å ha forlatt hæren i 1946 hadde Wisdom sin debut som profesjonell underholder i en alder av 31 år. Han steg mot topp særdeles raskt. Innledningsvis var han en medhjelper til tryllekunstneren David Nixon. Hans opptreden besto av en klesdrakt som ble hans kjennemerke; tweedlue med skyggen foran brettet opp; en dress som var minst to størrelser for trang; en krøllete krage og manglende slips. Karakteren var kjent som "«The Gump»" (= «tullingen») og kom også til å dominere hans filmkarriere. Etter å ha blitt en stjerne på West End i løpet av to år og fikk sin debut på TV det samme året hvor han igjen fikk suksess. Charlie Chaplin kalte Wisdom for sin «favorittklovn». Filmkarriere. Wisdom gjorde en rekke komedier med lavt budsjett for Rank Organisation, og startet med filmen "Trouble in Store" i 1953. Denne filmen skaffet ham en pris, British Academy Film Awards (BAFTA), som «Mest lovende nykommer» i 1954. Filmenes muntre og ikke særlig pretensiøse appell gjorde dem til direkte etterkommere av en rekke filmer gjort en generasjon tidligere av George Formby. Kritikerne hadde ikke mye ros, men var populære hos det britiske filmpublikumet og blant de som solgte best i sin tid. De var i tillegg suksessfulle i en del land utenfor Storbritannia, noe som sørget for Rank Organisation holdt seg flytende finansielt da andre og mer kostbare filmprosjekter ikke gjorde det bra. Filmene involverte vanligvis hans faste Gimp-figur, Norman Pitkin, i en form av et manuelt yrke som han knapt behersket og hans medskuespiller var ofte framført av Edward Chapman som «Mr. Grimsdale». De trakk veksler på Wisdoms evner på fysisk slapstick-komedie, og hans dyktighet i å skape en følelse for figurens hjelpeløshet. Filmene hadde ofte en romantisk tilleggshandling. Pitkins uunngåelige tafatthet med kvinner var et karakteristisk trekk som han delte med de tidligere Formby-filmene. Til tross for beslutningen om å filme i farger var Wisdoms kommersielle filmappell nådd sitt høydepunkt på midten av 1960-tallet. Det var opplagt ikke troverdig at en mann på femti år spilte statsministerens barnebarn i filmen "Press for Time" (1966). Hans egentlige alder ble for øvrig rapport unøyaktig i mange år. Senere karriere. I 1966 dro Wisdom til USA for å spille i en produksjon på Broadway til James Van Heusen og Sammy Cahn, musikalkomedien "Walking Happy". Hans framføring ble nominert til en Tony Award. Han fullførte også sin første amerikanske film som en vaudevillekomiker i "The Night They Raided Minsky's". Etter en typisk framføring på Ed Sullivan Show ble de muligheter som kunne ha kommet i USA minsket da han måtte dra tilbake til London ved at hans andre hustru gikk fra ham. Han påfølgende karriere var stort begrenset til fjernsyn, men turnert utenfor Storbritannia med en meget populært kabaret. Han fikk kritikernes ros i 1981 for sin rolle som en døende pasient i fjernsynsstykket "Going Gently". Den 11. februar 1987 ble Norman Wisdom emne for Thames Televisions show "This Is Your Life" for andre gang. Han ble fremtredende igjen på 1990-tallet, hjulpet av den unge komikeren Lee Evans, som selv hadde store likheter med Wisdoms arbeid. Hans klassiske Rank-filmer ble framført for et nytt publikum på fjernsyn og på DVD. Han fikk et voksende antall av unge tilhengere i Storbritannia og i utlandet. Høydepunktet i hans nye popularitet var at han ble utnevnt til Knight Bachelor og derved adlet i 2000. Han fikk dermed også rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. Wisdom er også utnevnt til offiser av Order of the British Empire. Fra 1995 og fram til 2004 opptrådte han i en periodisk rolle som Billy Ingleton i den langvarige BBC-komedien "Last of the Summer Wine". Rollen var opprinnelig tenkt som en enkeltstående opptreden, men viste seg så populær at han gjentok figuren ved en rekke anledninger. I 1996 ble han mottaker av en pris for særskilt prestasjon fra Londons filmkritikere. Norman Wisdom var en gjest på en spesialutgave av "This Is Your Life" i 2000 for skuespilleren og regissøren Todd Carty. Han opptrådte som en pausegjest ved kvalifikasjonsfotballkampen England-Albania i 2002 ved St James' Park, Newcastle upon Tyne. I 2002 filmet han en liten rolle som butleren Winston i filmen "Alone in the Dark", skjønt den ble ikke utgitt før i 2008 under tittelen "Evil Calls: The Raven". I 2004 gjorde han en opptreden i "Coronation Street" hvor han spilte pensjonisten og mosjonsfanatikeren Ernie Crabbe. I 2007 kom han igjen ut av pensjonering for å ta en betydelig rolle i en kortfilm kalt "Expresso". Populær i Albania. Wisdom er et kultikon i Albania hvor han var den eneste vestlige skuespiller hvis filmer ble tillatt i landet under diktaturet til Enver Hoxha. Han er kjent som «Herr Pitkin» etter sin Gump-figur. I 1995 besøkte han det poststalinistiske samfunnet hvor han til sin overraskelse ble møtt av mange takknemlige tilhengere, inkludert den daværende presidenten i Albania, Sali Berisha. Under et besøk i 2001 som falt samtidig med Englands landslag i fotball spilte mot Albanias lag i byen Tirana. Wisdoms tilstedeværelsen på treningsleiren overgikk selv den populariteten som kom David Beckham til del. I sin bok og TV-serie "One Hit Wonderland", slo Tony Hawks seg sammen med Wisdom og sir Tim Rice for å utgi en singel, «Big In Albania», i et forsøk på å komme på de albanske poplistene. Sangen nådde plass 18 på albansk radios mest spilte. Pensjonering. Wisdom annonserte sin pensjonering fra underholdningsindustrien på sin 90-årsdag den 4. februar 2005. Han uttalte at han ønsket å tilbringe mer tid med familien, spille golf og kjøre rundt på øya Man hvor han også bor. I 2007 gjorde han likevel en enkeltstående rolle i en spillefilm regissert av Kevin Powis. Filmen, som Wisdom senere annonserte skulle være hans aller siste filmrolle, er lokalisert i et kafeteria i løpet av en dag og finansiert av UK Film Council and ScreenWM. Filmen ble innspilt i januar og hadde premiere ved filmfestivalen i Cannes den 27. mai 2007. Den ble senere sluppet på DVD som støtte for veldedighetsorganisasjonen Macmillan. I filmen spiller Wisdom en prest som blir plaget av en flue på en kafeteria. Produsent Nigel Martin Davey ga ham utelukkende en visuell rolle slik at han ikke trengte å huske noen tekst, men på den dagen var Wisdom på hogget og fikk sin framføring endret for å gjøre den mer komisk. Personlig liv. Wisdom ble gift med sin andre hustru Freda Isobel Simpson, en danser, i oktober 1947. De har to barn sammen; Nicholas (født 1953) og Jacqueline (født 1954). Paret ble skilt i 1968, og Wisdom fikk foreldreretten til barna. Freda Wisdom døde i Brighton i 1992. Wisdom er en livslang tilhenger og tidligere styremedlem av fotballklubben Brighton and Hove Albion F.C.. Han liker å spille golf og er et medlem av Grand Order of Water Rats, veldedighetsforening for underholdningsverden i Storbritannia. Han er godt likt på man hvor han levd i snart 30 år i et hus i sognet Andreas. Huset heter Ballylough som er mansk for «Latterens hus». Han elsker biler og eide både en Rolls-Royce Silver Spirit 1987-modell og en Jaguar S-Type, inntil hans alder og etterhvert skrøpelige mentale helse betydde at han ikke kunne ha bilsertifikat lenger, og bilene ble solgt i september 2005. Ettersom han har støttet en rekke veldedighetsforeninger, blant annet Mencap, deltok han i 2005 i en video med jentegruppa Twisted Angels fra Man for deres singel «LA» som støtte for et lokalt velferdsprosjekt. I løpet av 2006 ble helsen stadig dårligere og han ble fløyet til Liverpool i et helikopter for å få en pacemaker installert og i august 2007 ble han innlagt på sykehjemmet Abbotswood i Ballasalla. Den 16. januar 2008 sendte BBC2 fjernsynsprogrammet "Wonderland: The Secret Life Of Norman Wisdom Aged 92 and ¾", en dokumentar som fortalte om dilemmaet med å håndtere en aldrende pasient. Hans minneproblemer var da såpass at han selv ikke gjenkjente sine egne filmer. I 2007 ble det åpnet en bar med en Norman Wisdom-tema i Sefton Hotel i Douglas som ble kalt for «Sir Norman's». Den har stillbilder fra mange av filmene hans på veggene og TV-skjermer som framviser en del av hans gamle filmer. En bronsestatue som tidligere sto ved en benk utenfor rådhuset har nå blitt flyttet til trappene som fører inn til baren. Mascot Bowlingklubb. Mascot Bowlingklubb (stiftet 12. september 1963) er en norsk bowlingklubb fra Bergen. Mascot spiller sine hjemmekamper i Bowling 1 Vestkanten. Klubben har i dag ett lag i den øverste divisjonen Umbroligaen. I tillegg har klubben 2 lag i lokalligaen i Bergensområdet. Mascot Bowlingklubb er en av Norges eldste bowlingklubber. Bowling 1 Vestkanten. Bowling 1 Vestkanten åpnet årsskiftet 1999/2000 er en 18 baners bowlinghall i Bergen. Hallen ligger i tilknytning til kjøpesenteret Vestkanten i bydelen Loddefjord. Bowlinghallen er hjemmebane for bowlingklubbene Mascot Bowlingklubb og Vestkanten BC. Cincinnatus Leconte. Jean-Jacques Dessalines Michel Cincinnatus Leconte (født 29. september 1854 i Ouanaminthe i Haiti, død 8. august 1912 ved en eksplosjon i Presidentpalasset i Port-au-Prince) var øverste revolusjonsleder fra 24. juli 1911, og ble Haitis president den 14. august 1911. Han hadde denne posten frem til sin død. Norsk Forening for Rettsfilosofi. Norsk Forening for Rettsfilosofi er den norske avdelingen av "Internationale Vereinigung für Rechts- und Sozialphilosophie" (IVR). Den internasjonale foreningen ble grunnlagt i Berlin i 1909 med den hensikt fremme juridisk og sosial filosofi både på nasjonalt som internasjonalt nivå. Landkreis Mittweida. Landkreis Mittweida var en Landkreis i Fristaten Sachsen, som eksisterte fra 1994 til 2008. Kretsen grenset til Muldentalkreis og Landkreis Döbeln i nord, til Landkreis Meißen i nordøst, til Landkreis Freiberg i sørøst, til den kretsfrie byen Chemnitz og Landkreis Chemnitzer Land i sør, og til Landkreis Leipziger Land og Landkreis Altenburger Land i Thüringen i vest. Landkreis Mittweida ble opprettet den 1. august 1994 som en del av en kretsreform, gjennom en sammenslåing av de tidligere kretsene Landkreis Hainichen og Landkreis Rochlitz. Under kretsreformen i Sachsen i 2008 ble den slått sammen med Landkreis Döbeln og Landkreis Freiberg til den nye kretsen Landkreis Mittelsachsen. Byer og kommuner. Landkreis Mittweida bestod i 2007 av 23 kommuner, herav 8 bykommuner. 9 av disse kommunene inngikk i tre forvaltningsfellesskap med interkommunale samordninger av forvaltningen. Nedenfor ser vi kommunenes innbyggertall pr 31. desember 2007. Liste over Antidiabetika. Antidiabetika (entallsform: Antidiabetikum) er en fellesbetegnelse på legemidler som brukes i behandling mot høyt blodsukker (hyperglykemi) ved sykdommen Diabetes mellitus (Type1 og eller Type2). Gaojing kullkraftverk. Gaojing kullkraftverk er et kullkraftverk i forstaden Shijingshan i vestre del av storbyområdet Beijing i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på 6 generatorer. Årsproduksjonen er om lag 3,7 TWh. Anlegget stod ferdig i 1974. Operatør er Datang International Power Generation Co Ltd, som eier anlegget 100%. Ningde kullkraftverk. Ningde kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Fujian, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 520 MW fordelt på 4 like store generatorer. Anlegget stod ferdig i 2009. I tillegg er to enheter på 1 000 MW hver planlagt, men utbyggingen er ikke igangsatt. Transmisjonslinjen er på 500 kV. Operatør er China Datang International Co. Liancheng kullkraftverk. Liancheng kullkraftverk er et kullkraftverk i distriktet Liancheng i provinsen Gansu, i det nordvestlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på 2 like store generatorer. Anlegget stod ferdig i 2004. Operatør er Datang International Power Generation Co Ltd, som eier 51% av aksjene i kraftverket. Douhe kraftverk. Douhe kullkraftverk er et kullkraftverk i bydistriktet Kaiping i byen Tangshan i provinsen Hebei, i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1550 MW fordelt på 8 generatorer. Årsproduksjonen er om lag 10 TWh. Anlegget stod ferdig i 2004. Kraften fordeles til kraftnettet i Beijing, Tanjing og Tangshan. Operatør og eneste eier er Datang International Power Generation Co Ltd. Tangshan kullkraftverk. Tangshan kullkraftverk er et kullkraftverk i storbyen Tangshan i provinsen Hebei, i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på 2 like store generatorer. Anlegget stod ferdig i 2004. Det produseres om lag 4,8 TWh årlig. Kraften fordeles til kraftnettet i Beijing, Tanjing og Tangshan. Operatør er Datang International Power Generation Co Ltd. Chaozhou kullkraftverk. Chaozhou kullkraftverk er et kullkraftverk i byen Chaozhou i provinsen Guangdong, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 200 MW fordelt på 2 like store generatorer. Anlegget stod ferdig i 2006. Kraften fordeles til kraftnettet i Guangdong. Operatør er Datang International Power Generation Co Ltd, som eier 75% av kraftverket. Shiliquan kullkraftverk. Shiliquan kullkraftverk er et kullkraftverk i byen Zaozhuang i provinsen Shandong, i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 740 MW fordelt på 3 turbiner. Anlegget stod ferdig utbygd med dagens kapasitet i 1979. Qingdao kraftverk. Qingdao kullkraftverk er et kullkraftverk i byen Qingdao i provinsen Shandong, i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1260 MW fordelt på 4 turbiner á ca 300 MW hver. Anlegget stod ferdig utbygd med dagens kapasitet i 1999. Operatør er Huadian Power International, som har en 55% eierandel i anlegget. Weifang kullkraftverk. Weifang kullkraftverk er et kullkraftverk i byen Weifang i provinsen Shandong, i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2000 MW fordelt på 4 turbiner á hhv 2 x 330 MW og 2 x 670 MW. Anlegget stod ferdig utbygd med dagens kapasitet i 1999. Operatør er Huadian Power International, som er største eier med 45% eierandel i anlegget. Zibo kullkraftverk. Zibo kullkraftverk er et kullkraftverk, og samtidig et kraftvarmeverk med kogenerasjon. Det ligger ved byen Zibo i sentrale strøk av provinsen Shandong, i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 467 MW fordelt på 4 turbiner á hhv 2 x 71,5 MW og 2 x 145 MW. Operatør er Huadian Power International, som eier 100% av anlegget. Zhangqiu kullkraftverk. Zhangqiu kullkraftverk er et kullkraftverk som ligger ved byen Zhangqiu i nærheten av millionbyen Ji'nan, i provinsen Shandong i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 890 MW fordelt på 4 turbiner á hhv 2 x 145 MW og 2 x 300 MW. Operatør er Huadian Power International, som eier 87,5% av anlegget. Tengzhou kullkraftverk. Tengzhou kullkraftverk er et kullkraftverk som ligger ved byen Tengzhou i sørlige deler av provinsen Shandong, i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 930 MW fordelt på 4 turbiner á hhv 2 x 150 MW og 2 x 315 MW. Operatør er Huadian Power International, som eier 89,26% av anlegget. Lingwu kullkraftverk. Lingwu kullkraftverk er et kullkraftverk som ligger ved byen Lingwu i den autonome regionen Ningxia, i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW fordelt på 2 turbiner á 600 MW hver. Operatør er Huadian Power International, som eier 65% av anlegget. Zhongning kullkraftverk. Zhongning kullkraftverk er et kullkraftverk som ligger ved byen Zhongning iden autonome regionen Ningxia, i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 660 MW fordelt på 2 turbiner á 330 MW hver. Operatør er Huadian Power International, som eier 50% av anlegget. Changshu kullkraftverk. Changshu kullkraftverk er betegnelsen på to kullkraftverk i byen Changshu i provinsen Jiangsu, i det østlige Kina. D Shouyangshan kullkraftverk. Shouyangshan kullkraftverk er et kullkraftverk i byen Yanshi i provinsen Henan, i det sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 000 – 1 200 MW fordelt på 4 turbiner á 200-300 MW hver. Anlegget stod ferdig i 2006, og per 2008 oppgis utvidelse med 2 x 600 MW som skal bringe totalytelsen til hele 2 200 MW. Operatør er selskapet China Resources Power Co Ltd, som eier 85% av anlegget. Yangzhou kullkraftverk. Yangzhou kullkraftverk, eller "Yangzhou-2", er et kullkraftverk i byen Yangzhou i provinsen Jiangsu, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 400 MW fordelt på 4 like store turbiner á 600 MW hver. Anlegget stod ferdig med første byggetrinn (1.200 MW) i 1998, og kapasiteten ble siden fordoblet. Operatør er China Resources Power Holding Co Ltd, som eier 45% av anlegget, en annen stor eier er "China Power Investment Co". Zhenjiang kullkraftverk. Yangzhou kullkraftverk er et kullkraftverk ved Zhenjiang i provinsen Jiangsu, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 695 MW fordelt på 6 turbiner á 2 x 600 MW, 2 x 140 MW, og 2 x 137,5 MW. Anlegget stod ferdig i 2005. Operatør er China Resources Power Co Ltd, som eier 42,5% av anlegget. Guanghope Shaojiao kullkraftverk. "Shaojiao A (1)" har installert 1 200 MW fordelt 2 x 300 MW og 3 x 210 MW enheter. Dette er det eldste anlegget og regnes som et separat kraftverk. "Shaojiao C (3)" har installert 1 980 MW fordelt på 3 turbiner á 660 MW hver. Anlegget stod ferdig i 1996. Operatør er China Resources Power Co Ltd, som eier 35% av anlegget. Dette anlegget kalles "Guanghope". "Shaojiao B (2)" har installert 700 MW, fodelt på 2 x 350 MW turbiner. Anlegget stod ferdig i 1987. Operatør er Shenzhen Energy Co, som er hovedeier av dette anlegget. Changzhou kullkraftverk. Changzhou kullkraftverk er et kullkraftverk i byen Changzhou sørvestlige strøk av i provinsen Jiangsu, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 200 MW fordelt på 2 like store turbiner á 600 MW hver. Anlegget stod ferdig i 2006. Operatør er selskapet China Guodian Co, mens China Resources Power Co Ltd eier 25% av anlegget. Puqi kullkraftverk. Puqi kullkraftverk er et kullkraftverk i byen Chibi i provinsen Hubei, i det sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på 2 like store turbiner á 300 MW hver. Anlegget stod ferdig i 2004. Operatør er selskapet China Resources Power Co Ltd, som eier 100% av anlegget. Gucheng kullkraftverk. Gucheng kullkraftverk, eller "Gu Cheng", er et kullkraftverk i byen Zhumadian i provinsen Henan, i det nordlig-sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på 2 like store turbiner á 300 MW hver. Anlegget stod ferdig i 2004. Operatør er selskapet China Resources Power Co Ltd, som eier 90% av anlegget. Tangshan Caofeidian kullkraftverk. Tangshan Caofeidian kullkraftverk er et kullkraftverk i distriktet Caofeidian utenfor Tangshan, i provinsen Hebei, i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på 2 like store turbiner á 300 MW hver. Anlegget stod ferdig i 2009. Operatør er selskapet China Resources Power Co Ltd, som eier 90% av anlegget. Dengfeng kullkraftverk. Dengfeng kullkraftverk er et kullkraftverk i byen Dengfeng, i provinsen Henan, i det nordlig-sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på to like store turbiner à 300 MW. Anlegget stod ferdig i 2009. Det er samtidig (2012) under bygging en utvidelse med ytterligere 2 x 600 MW, slik at totaleffekten når opp i 1 800 MW. Operatør er selskapet China Resources Power Co Ltd, som eier 85 % av anlegget. Xuzhou Huaxin kullkraftverk. Xuzhou Huaxin kullkraftverk er et kullkraftverk i byen Xuzhou i den nordvestlige delen av provinsen Jiangsu, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 660 MW fordelt på 2 like store turbiner á 330 MW hver. Anlegget stod ferdig i 2006. Operatør er selskapet China Resources Power Co Ltd, som eier 67% av anlegget. Nanjing Banqiao kullkraftverk. Nanjing Banqiao kullkraftverk er et kullkraftverk ved millionbyen Nanjing i provinsen Jiangsu, i det nordlig-sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 930 MW fordelt på 4 turbiner á 330 MW hver, og 2 turbiner á 135 MW hver. Anlegget stod ferdig i 2005. Operatør er selskapet China Resources Power Co Ltd, som eier 65% av anlegget. "Anlegget må ikke forveksles med Huaneng Nanjing kullkraftverk på 600 MW, som ligger i samme by." Cangzhou kraftvarmeverk. Cangzhou kraftvarmeverk er et kullkraftverk og et såkalt kraftvarmeverk basert på kogenerasjon, i byen Cangzhou i provinsen Hebei, i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 650 MW fordelt på 3 like store turbiner á 650 MW hver. Anlegget stod ferdig i 2007. Operatør er selskapet China Resources Power Co Ltd, som eier 95% av anlegget. Xuzhou kullkraftverk. Xuzhou kullkraftverk er et kullkraftverk i byen Xuzhou som ligger helt nordvest i provinsen Jiangsu, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.900 MW, en utvidelse med 2 x 300 mw etter første byggetrinns nivå på 4 x 300 MW. Anlegget stod ferdig i 2004 med 1.200 MW og fikk dagens kapasitet innen 2008. Selskapet China Resources Power Co Ltd, eier 35% av anlegget, en annen stor eier er Guohua Xudian Co Ltd. Jinzhou kullkraftverk. Jinzhou kullkraftverk, er et kullkraftverk i byen Jinzhou i provinsen Liaoning, i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW fordelt på 6 turbiner á 200 MW hver, i to utbyggingstrinn. Anlegget stod ferdig i 1998. Operatør er selskapet China Resources Power Co Ltd, som eier 100% av anlegget. Jiaozuo kraftvarmeverk. Jiaozuo kraftvarmeverk, er et kullkraftverk og et såkalt kraftvarmeverk basert på kogenerasjon, i byen Jiaozuo helt nord i provinsen Henan, i det sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.150 – 1.200 MW, men fra første og andre byggetrinn opprinnelig bare 270 MW fordelt på 2 turbiner á 135 MW hver. Anlegget stod ferdig i 2005 med 270 MW og ble utbygget videre fram til 2008. Det er ytterligere 2 x 660 MW under utbygging (2012), slik at totaleffekten skal opp i ca 2.500 MW. Operatør er selskapet China Resources Power Co Ltd, som eier 60% av anlegget. Nansha kraftvarmeverk. Nansha kraftvarmeverk, er et såkalt kraftvarmeverk i millionbyen Guangzhou i provinsen Guangdong, i det sørligle Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 660 MW fordelt på 2 turbiner á 180 MW hver, og en turbin på 300 MW. Anlegget stod ferdig i 2009. Operatør er selskapet China Resources Power Co Ltd, som eier 100% av anlegget. Brenselstypene er kull og naturgass, som forbrennes med høyutnyttelse av energien gjennom kogenerasjon.. Huaneng Yingkou kullkraftverk. Huaneng Yingkou kullkraftverk, er et kullkraftverk i frisone-byen Yingkou ved Bohaibukta i provinsen Liaoning, i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1840 MW fordelt på byggetrinn med hhv 2 turbiner á 320 MW hver, og deretter 2 turbiner á 600 MW hver i andre utbyggingstrinn. Anlegget er under utvidelse med et byggetrinn som skal gi totaleffekt på 4.840 MW. Årsproduksjonen i 2007 var på 6,5 TWh. Anlegget ble utbygd fra 1995 og stod ferdig med første byggetrinn i 2007. Operatør er selskapet China Huaneng Power International Inc, som eier 100% av anlegget. Doris Haddock. Doris Haddock (opprinnelig Ethel Doris Rollins) (født 24. januar 1910 i Laconia i New Hampshire, død 9. mars 2010 i Dublin i New Hampshire), populært kalt Granny D (Bestemor D), var en politisk aktivist. I 1999–2000 gikk hun tvers over det kontinentale USA som ledd i en kampanje for å få regulert pengebruken i valgkampene. Haddock studerte tre år ved Emerson College i Boston. Hun blei imidlertid – slik reglementet foreskreiv på den tida – nekta å fortsette studiene da hun gifta seg. (I 2000 blei hun i stedet tildelt en æresgrad fra samme institusjon.) Haddocks karriere som politisk aktivist starta i 1960, da hun og mannen deltok i en vellykka aksjon for å stoppe et planlagt prøvefelt for hydrogenbomber ved Point Hope i Alaska. På 1970-tallet var Haddock aktiv i lokalpolitikken og satt blant annet i byplanrådet i Dublin i New Hampshire. På 1990-tallet kom systemet med finansiering av valgkampene i USA under sterk kritikk. Saken vakte Haddocks interesse, og hun satte i gang en underskriftskampanje. 1. januar 1999 starta hun så en kampanjemarsj fra Pasadena i California til Washington DC. I løpet av 14 måneder gikk hun 1–2 mil daglig. Aksjonen vakte stor medieoppmerksomhet. I 2004 måtte Demokratenes kandidat til Senatet fra New Hampshire trekke seg etter en skandale rundt finansiering av valgkampen. Haddock, som da var 94, blei i siste liten utpekt til ny kandidat. Hun tapte imidlertid for den sittende senatoren fra Republikanerne. Samme året fikk hun av retten godkjent tilnavnet «Granny D» som offisielt mellomnavn. Haddock feira 99-årsdagen med kampanjeaktiviteter for valgkampreform. Ekvatorialprovinsen. Ekvatorialprovinsen (Al-Istiwa'iyah på arabisk) startet som en provins under Egypt, helt syd i dagens Sør-Sudan langs den øvre delen av den Hvite Nil. Den omfattet også mesteparten av den nordlige delen av dagens Uganda, inkludert Albertsjøen. Den var et forsøk på å etablere en modellstat i det indre av Afrika, men besto aldri av mer enn en håndfull eventyrere og soldater på isolerte utposter. Ekvatorialprovinsen ble etablert av Samuel Baker i 1870. Charles George Gordon tok over som guvernør i 1874, etterfulgt av Emin Pasha i 1878. Det muslimske opprøret på 1880-tallet gjorde slutt på ideen om modellstaten, og Ekvatorialprovinsen opphørte å være under egyptisk herredømme i 1889. Blant senere britiske guvernører kan nevnes Martin Parr. Viktige bosetninger i Ekvatorialprovinsen omfattet Lado, Gondokoro, Dufile og Wadelai. De to siste ligger i den delen av Ekvatorialprovinsen som nå tilhører Uganda. Senere har provinsen blitt delt opp i flere nye provinser, og også rammet av krigshandlinger. Det siste omfatter herjinger begått av Herrens motstandsarmé. Ekvatorialprovinsen sammenfaller geografisk for en stor del med Syd-Sudan. Erlend Antonsen. Erlend Antonsen (født 15. desember 1959) er en norsk musiker, tidligere trommeslager i blant annet Stage Dolls. Pétionville. Pétionville er en forstad til Port-au-Prince i Haiti, i bakkene øst for byen. Den ligger atskilt fra Port-au-Prince i nordhellingene til Massif de la Selle. Byen er oppkalt etter Alexandre Sabès Pétion (1770–1818), en haitisk general og president som senere er blitt betraktet som en av landets fire grunnleggende fedre. Pétionville er en mer velstående del av storbyområdet Port-au-Prince, og mesteparten av turistnæringen er lagt til dette området. Mange diplomater, utenlandske forretningsfolk, og et stort antall velstående haitiere bor i Pétionville. Trass i avstanden til Port-au-Prince og den relative overflod blant beboerne har den manglende håndhevelse av byggeforskrifter ført til fremveksten av shantytowns i utkanten av byen. Tilstrømningen av fattige har vært sterk. Pétionville har i sektorer som Laboule og Morne Calvaire en rekke palasslignende herregårder. De rike der er også langt bedre beskyttet av politi eller vaktstyrker enn hva tilfellet er i landet generelt. Nattelivet og forretningsvirksomheten, de mange barer, klubber, hoteller og restauranter, gir byen et ganske annet preg enn det sentrale Port-au-Prince. Det berømte hotell "El Rancho" ligger i Pétionville. Cap-Haïtien. Cap-Haïtien ("Okap" eller "Kapayisyen" på haitisk kreol) er en by med om lag 180 000 innbyggere på Haitis nordkyst. Den er hovedstaden i departementet Nord. Under kolonitiden het den Cap-Français. De sentrale delene av byen ligger mellom Cap-Haïtien-viken i øst og nærliggende fjellsider i vest. Fjellsidene er i stor grad bebygd av shantytowns. Gatene er generelt sett smala og arrangert i rutenett. Den lille flyplassen rett sørvest for byen betjenes av en rekke små innenriksselskaper. En internasjonal linje flyr til Fort Lauderdale i Florida. Den store avstanden til hovedstaden Port-au-Prince i kombinasjon med det dårlige veinettet har ført til at Cap-Haïtien stadig har vært arnested for opprør. I februar 2004 ble byen overtatt av kuppmakere som var imot regjeringen under president Jean-Bertrand Aristide, og opprøret førte etter en tid til at Aristide mistet makten. Dorestad. a> gull "Tremissis" med kristent kors, slått av myntslageren Madelinus i Dorestad på midten av 600-tallet Dorestad var en av de viktigste og mest suksessrike internasjonale handelssteder i Nordvest-Europa fra 600-tallet til midten av 800-tallet. Stedet var plassert ved det nåværende Wijk bij Duurstede der elven Nederrijn (en sideelv til Rhinen) skifter navn til Lek, ved restene av et tidligere romersk kastell, muligens Levefano. I den tidligste byutviklingen i Nederland fikk Dorestad sin posisjon av handel og produksjon. Dorestad blir også sett på som en usedvanlig plass, og «eksperimentell utvekslingplass» mellom de kristne frankerne og de ikke-kristne nordlige områdene. Stedet var særlig kjent for at det ble slått mynt der. Fra rundt 640 var myntslageren i Dorestad Madelinus. Senere ble det slått sceattas og karolingiske mynter der. Dorestad mistet mye av sin betydning fra rundt 850 og ble et lite jordbrukssted. I 896 nevnte imidlertid kong Zwentibold av Lotharingia i dokumenter at stedet fortsatt hadde handles- og byprivilegier. I dag har mye av restene fra den gamle byen blitt vasket bort av elven. Norsk Maritimt Forlag. "Norsk Maritimt Forlag" utgir bladene Båtliv og Seilas. Forlaget driver også nettjenester som havna.com og batguiden.no i tillegg til nettbasert bokhandel med hovedvekt på maritime utgivelser. Administrerende direktør og redaktør for bladene er Ole Henrik Nissen-Lie. Johann Adolf Scheibe. Johann Adolph Scheibe. Som dette udaterte maleriet klart viser hadde han bare et øye. Johann Adolf Scheibe (også: "Adolph"; født 5. mai 1708 i Leipzig; død 22. april 1776 i København) var en tysk-dansk barokkkomponist, og var som forfatter og utgiver av tidsskriftet "Der critische Musikus" en av de første publiserende musikkritikere. Biografi. Johann A. Scheibe var sønn av orgelbyggermesteren Johann Scheibe (ca 1680–1748), og var født og oppvokst i Leipzig. I 1725 begynte han på et studium i rettsvitenskap og filosofi ved byens universitet, men måtte avbryte studiene etter at familiens finansielle situasjon forverret seg. Han begynte da å lære seg å spille orgel og cembalo, stort sett på egen hånd. Etter et mislykket forsøk på å få posten som organist ved Thomaskirken i Leipzig i 1729 – Johann Sebastian Bach var en av meddommerne – arbeidet han mellom 1730 og 1735 som musikklærer og komponist i hjembyen. I 1736 reiste han til Hamburg, hvor han snart fikk innflytelsesrike venner som Mattheson og Telemann. Oppmuntret av begge utga han fra 1737 til 1740 "Der critische Musicus", et tidsskrift som befattet seg med viktige problemstillinger innen tidens musikkestetikk. Scheibe ble i 1739 ansatt som kapellmester hos markgreve Frederik Ernst av Brandenburg-Kulmbach i Itzehoe, stattholder hos den danske kongen i hertugdømmene Slesvig og Holstein. Markgrevens søster, den danske dronning Sophie Magdalene, hentet i 1740 Scheibe som kapellmester og hoffkomponist til kong Christian VIs pietistisk pregede danske hoff på Christiansborg slott i København. Scheibe ble snart en av de ledende figurene i hovedstadens musikalske liv; han ledet orkesteret, komponerte vokal- ("Passionsoratorium" 1742, musikken er tapt) og instrumentalmusikk, og var den drivende kraften bak dannelsen av Danmarks første musikalske selskap, «Det musikalske Societet» som gav offentlige konserter i årene 1744 til 1749. Etter kongens død i 1746 kom Frederik V på tronen. Han vendte seg fra pietismen og lot i 1749 Det Kongelige Teater på Kongens Nytorv gjenåpne. Da teater og opera igjen var tillatt i København, endret musikksmaken seg og italiensk opera og franske syngespill kom på moten. Scheibe var en innbitt motstander av den nye italienske operamusikken og mistet i 1748 stillingen som kapellmester. Han ble etterfulgt av italieneren Paolo Scalabrini. Scheibe arbeidet deretter som musikkpedagog i Sønderborg og oversatte dansk litteratur til tysk. Han holdt sine kontakter med det københavnske musikkliv ved like, komponerte for det halvoffentlige «musikalske Societet» og skrev leilighetsmusikk til det kongelige hoff – sørgekantatene for kong Frederik V og dronning Louisa hører til hans hovedverk. I 1749 publiserte han samlingen "Neue Freymaurerlieder mit bequemen Melodien"; han var blitt tatt opp i Københavns frimurerlosje "Zorobabel" i 1746. På denne tiden besøkte han København flere ganger for å lede oppføringer av sin musikk. Han trakk han seg helt tilbake i 1762 og døde 14 år senere. Musikk-kritikeren Scheibe om sine samtidige. Scheibe holdt Johann Sebastian Bach og Georg Friedrich Händel for å være de beste komponistene av klaviaturmusikk, særlig på grunn av deres overlegent strukturerte og ornamenterte verk. Også som organist, cembalist og klavikordspiller regnet han Bach som uovervinnelig, bare Händel kunne sammenlignes. Bachs italienske konsert (BWV 971) proklamerte han som et forbilde som fortjente at alle komponister aktet det som et eksempel på en godt konstruert konsert. Når det gjelder Bachs kirkemusikk mente Scheibe den var alt for kunstferdig og snirklete, og sto på at musikken til Georg Philipp Telemann og Carl Heinrich Graun var klart overlegne Bachs verker, som "«ikke i noe tilfelle viste slikt ettertrykk, overbevisning og fornuftig ettertenksomhet [som Telemann og Grauns musikk].»". De fleste tyskere på denne tiden rangerte Telemann, Graun og Johann Adolf Hasse som de største komponistene. Scheibe publiserte i 1737 en usignert essay formet som et brev der han uten å nevnte navn gikk til angrep på Bach. For å fornærme ham betegnet han Bach som en "«Musicus»"; den gang betød det nærmest «spillemann», mens Bach i virkeligheten var en svært godt utdannet musiker, riktignok mest gjennom egenstudier. Scheibe mente Bachs musikk var unaturlig, pretensiøs og holdt i en forvirrende stil. Fordi Bach skrev ut alle ornamentene i stedet for å overlate forsiringene til utøveren, ble melodiens og harmoniens skjønnhet tildekket. I tråd med tidens nye smak foretrakk Scheibe en melodistemme med akkompagnement, mens Bach skrev polyfone verk der alle stemmene var likeverdige, noe som førte til komplekse musikkverk. Scheibe mente at Bachs musikk var overlesset, affektert og overveldende i stedet for ren, naturlig og høytidsstemt, slik han mente det var verd å strebe etter. Scheibes kritikk førte til at den berømte retorikk-dosenten Johann Abraham Birnbaum (1702-1748) ilte til med et forsvar av Bach. På grunn av sin Bach-kritikk ble og blir Scheibe uglesett av mange musikkvitere, spesielt Bachforskere. Litterære verk. Scheibe oversatte Holbergs verk til tysk, skrev en biografi om ham og publiserte en samlet, revidert 2. utgave av "Der critische Musikus" (1745), såvel som "Abhandlung vom Ursprung und Alter der Musik" (1754) og "Über die musikalische Komposition" (1773). Musikalske verk. Bare få og mindre komposisjoner ble trykt. En nyhet for Danmark var pasjonsoratoriet som Scheibe oppførte i 1742 på Christiansborg slott. Den gang var oppføringer med store ensembler på mer enn et dusin medvirkende noe nytt og overveldende. Pasjonskantatene hans satte preg på tidens konsertliv i Danmark. Scheibes mest produktive skaperperiode falt sammen med tiden ved Christiansborg slott, som sammen med musikkbiblioteket brant ned 26. februar 1794. Inge Kristiane Brander karakteriserte Scheibes stil som grunnlagt på barokktidens idealer, men preget av en "«streben etter et enklere og klarere musikalsk uttrykk, etter en vakker og følelsesladet melodi.»" Scheibes musikk er i ferd med å bli oppdaget på ny. Musikkstil. Scheibe var en av de viktigste representantene for opplysningstidens musikk, påvirket av den franske klassisismen og litteratene Johann Christoph Gottsched og Christian Wolff. Gjennom en rasjonell imitasjon av naturinntrykk og anvendelse av pedagogisk-moralske elementer i instrumentalmusikken beredte den grunnen for den ekspressive stilen. Harmonien måtte underordne seg den uttrykksfulle melodien. Fløytekomposisjonene hører til de få som ble trykt i Scheibes levetid, men publikasjonen er tapt og stykkene kjennes bare gjennom avskrifter fra det kongelige danske nasjonalbiblioteket. THE VELVET. THE VELVET er fortsettelsen av det japanske bandet Velvet Eden, som mistet sin tidligere vokalist og skiftet navn i 2002. De tre resterende medlemmene rekrutterte en ny vokalist, Reina, og var aktive frem til 2004. I denne perioden ga de ut et mini-album og en maxi-singel, i tillegg til å holde konserter jevnlig. I 2004 forlot Reina bandet, og de gikk inn i en fire år lang pauseperiode. I 2008 startet THE VELVET å holde konserter igjen, denne gang med bassisten MiMi på vokal. Samme år utga de sin første singel med den nye line-upen, etterfulgt av nok en singel i september 2009. MiMi. MiMi (født 26. februar) er en japansk musiker. Han er for tiden vokalist og bassist i THE VELVET. Draco (båt). "Draco" var en motorbåtprodusent, som ble grunnlagt av flekkefjordingen Kåre Drangsholt i 1963. Draco Boats gikk konkurs i 1992. Mange av Draco båtene er fortsatt i bruk, og er ikke uvanlig å se blant fritidsbåtene i norske farvann. Draco var en produsent som tidlig forstod nytteverdien av glassfiber, og de muligheten glassfiber gir for utforming av båtskrog. Oppstart. I 1963 flyttet Kåre og Vibeke Drangsholt inn i en nedlagt skole på Røyken utenfor Oslo, og starter produksjon av de første glassfiberbåtene. De første var "Dolphin-jollene", Kalosjen og en jolle på åtte fot som gikk under navnet Loppa. Loppa kostet i 1966 845 kroner. Kåre Drangsholt inngikk i 1966 en avtale med Flekkefjord, om kjøp av en nedlagt ullvarefabrikk i Flekkefjord, og gjør den om til produksjonshall for plastbåter. Den første båten var Draco 20 HT Sportling, basert på skisser tegnet av Jan Herman Linge. Gjennomgående for Draco's båter var raske båter med hekkaggregat, og gode sjøegenskaper. Kåre Drangsholt hadde en sterk preferanse for amerikanske muskelbiler, og designet i flere båter reflekterte dette med førermiljø inspirert av amerikanske biler. Gründeren Kåre Drangsholt. Kåre Drangsholdt var en visjonær bedriftseier, som var engasjert både i produksjon, salg og design av båtene.Det fortelles at han var respektert og godt likt av de ansatte, som forteller at de var stolte av å være ansatt hos Draco Boats. Der er mange historier om hvordan han kjørte sin Chevrolet Camaro med båt på henger, og reiste rundt i hele Skandinavia for å promotere produktet. I 1971ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Draco og danske Coronet om salg av 1700 Topless. Coronet manglet en mindre båt i modellutvalget og bestillte 200 båter fra Draco i første omgang. Historien forteller at under et forhandlermøte hos Coronet-sjefen, Ole Botved, i Danmark, ble en Draco 1700 Topless sjøsatt i hans svømmebasseng, fra et [Bell Ranger] helikopter. Draco 1700 Topless ble solgt av Coronet under navnet "17 Runabout". Draco i dag. Draco båtene var velbygde robuste kvalitetsbåter. Flere entustiaster holder i dag flere Draco båter i live og det er flere aktive nettsamfunn og nettsider som er aktive med informasjon om Draco båter. Det er observert reproduksjon av noen båter, basert på gamle former. En Draco 1800 ST med produksjonsår 2003 er er observert på finn.no, men dette er ikke bekreftet. I 2008 er det bygd en variant av Draco 23, Ocean 780 Extreme, i Flekkefjord, basert på en av de gamle forlatte formene. Dracomar omsettes forsatt på bruktmarkedet i Spania. 1970 Tallet. DRACO Sunwind 24 Produksjonsperiode ikke kjent 1980 Tallet. DRACO 15 GH (Produksjonsperiode ikke kjent) Huaneng Xindian kullkraftverk. Huaneng Xindian kullkraftverk er et kullkraftverk ved Dahu-fjellet i storbyen Zibo i provinsen Shandong i det nordøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1050 MW fordelt på to utbyggingsfaser: Fase I i årene 1970–74 med 450 MW effektutbygging, og Fase II med 600 MW utbygging (2 x 300 MW) ferdigstilt i 1977. Årsproduksjonen er ca 4,78 TWh. Selskapet Huaneng Power International Inc overtok anlegget i 2003. Fristaden Danzigs flagg. Fristaden Danzigs flagg var nasjonalflagget til Fristaden Danzig, som eksisterte i årene 1920 til 1939. Da byen ble en del av Polen etter andre verdenskrig, ble flagget videreført i en noe modifisert form som byflagg. I 1996 gikk imidlertid byen over til å bruke det opprinnelige flagget igjen. Som mange andre tidligere hansabyene, er fargene i flagget rødt og hvitt. Bunnfargen er rødt, og langs flaggstangen er det to hvite kors med en gull-farget krone over. Flagget stammer fra hansaflagget på 1300-tallet, hvor byen brukte et rødt flagg med to hvite mantuakors, som er smalere ved korsmidten (også kalt "Tatzenkreuz" på tysk, eller "cross pattée" på engelsk). Fra 1457 fikk korsene dagens utforming og plassering, og med en krone i gull over. Framover ble imidlertid de ulike flaggutformingene brukt litt om hverandre. Lek (elv). Lek er en elv vest i Nederland med en lengde på 62 km. Den ligger i forlengensen av Nederrijn etter at Kromme Rijn blir en bielv ved byen Wijk bij Duurstede. Hovedløpet vestover blir fra dette punktet kalt Lek. Nederrijn er igjen en bielv fra Rhinen. Like etter Wijk bij Duurstede krysser elven Amsterdam-Rijn-kanalen, som fortsetter sørover mot elven Waal. En gren av denne kanalen, "Lekkanaal", er tilsluttet elven ved tettstedet Nieuwegein. Navnet Lek kommer fra det middelnederlandske ordet "leek" som betyr «vannvei». Historikk. Geologiske undersøkelser som er foretatt av Universitetet i Utrecht viser at elven begynte som et gjennombrudd i et dike eller en elvebredd mellom Wijk bij Duurstede og Rijswijk rundt år 200 f.Kr. Rundt år null ble Lek mer aktiv, som sidegren av Rhinen økte vanngjennomstrømningen og ledet den mer vann bort fra hovedløpet. De eldste skriftilge kildene angir at navnet mellom annen halvdel av det 8. og første halvdel av det 10. århundre ble skrevet som "Lokkia(m)" og "Loccham". Etterhvert som gjennomstrømningen gjennom Lek tiltok, hopet mudderet seg opp i Kromme Rijn. Lek overtok ikke som hovedgren før tidligst i det 10. århundre. Først da Rhinen ble demmet opp ved Wijk bij Duurstede i 1122, ble Lek Rhinens hovedgren. Etter omlegginger av elveløp og andre forandringer har løpet den gamle Rhinen fulgte via blant annet Kromme Rijn og Oude Rijn mellom Harmelen og Nordsjøen mistet sin betydning som viktig vannvei. Lek i moderne tid. Frem til Vianen er Lek grensen mellom provinsene Utrecht og Gelderland, den passerer gjennom provinsen Utrecht ved Vianen og angir derfra frem til Willige-Langerak der den går inn på Zuid-Hollands område, hvor grensen mellom Utrecht og Zuid-Holland ligger. Ved Lek ligger flere små, historiske byer: Wijk bij Duurstede, Culemborg, Vianen, Ameide, Nieuwpoort og Schoonhoven. Ved elvens utløp ligger blant annet de to litt større tettstedene Lekkerkerk og Krimpen aan de Lek. Nieuwegein ved Utrecht er det største tettstedet langs elveløpet, riktig nok ligger ikke senteret lengre ved elven, men det gjør derimot stedets historiske sentrum, Vreeswijk. Amsterdam-Rijnkanalen krysser Lek ved Wijk bij Duurstede Lek er forbundet med andre vannveier blant annet via Amsterdam-Rijnkanalen, Lekkanalen og Merwedekanalen. Amsterdam-Rijnkanalen krysser Lek like ved Wijk bij Duurstede og Merwedekanalen ved Vianen. En eldre forbindelse finnes ved Schoonhoven der elven Vlist forbinder Lek med Hollandse IJssel, som er en av Leks gamle sideelver. Ved Hagestein ligger et stort anlegg som kontrollerer vannivået og sluser trafikk (nederlandsk: "stuw"). Broer over elven finnes ved Vianen og ved Culemborg ligger en jernbanebro. Bortsett fra disse er det, med unntak av de mange fergene, ikke mulig å krysse elven. Qatars sentralbank. Qatars sentralbank (engelsk: Qatar Central Bank (QCB), arabisk: مصرف قطر المركزي) er sentralbanken i Qatar. Historie. Qatar fikk sin uavhengighet fra Storbritannia 3. september 1971. Fram til 1966 var det valutar som var knyttet til det britiske pundet (Pound Sterling) som var i sirkulasjon i Qatar, eksempelvis indisk rupi og Gulf-rupi. Den 6. juni 1966 devaluerte India de to rupi'ene med ca. 35%, dette gjorde at mange land i Midtøsten som etablerte sine egne valutaer. Qatar og de fleste landene i Traktatkysten (Trucial States) adopterte da saudiarabisk riyal som valuta, inntil de fikk etablert en egen valuta. Den 21. mars 1966 signerte Qatar og Dubai en felles valutaavtale, og etablerte et felles valutaråd; "Qatar-Dubai Currency Board". Senere samme år, 18. september, utstedte dette valutarådet den første nasjonale valutaen; qatar-dubai riyal (QDR). Den 2. desember 1971 ble Dubai med i De forente arabiske emirater, og valutarådet ble erstattet med "Qatar Monetary Agency" (QMA). I 1973 fikk Qatar egen valuta, da qatarsk riyal (QR) ble etablert. QMA hadde som ansvar å holde stabil valutakurs mot andre valutaer, samt full konvertibilitet. Snart ble QR knyttet opp imot amerikansk dollar i stedet, med en kurs basert på USD sin kurs mot IMFs spesielle trekkrettigheter (SDR). Kursen mot andre valutaer skulle bestemmes ut ifra kursen på den amerikanske dollaren mot disse andre valutaene. På slutten av 1970-tallet revaluerte QMA den qatarske riyalen flere ganger mot USD, for å holde valutakursen stabil i forhold til valutaen hos sine handelspartnere; til sammen ble den revaluert 12 ganger fra 1976 til 1980. Qatars sentralbank, slik den framstår i dag, ble etablert i august 1993. Den har overtatt pengepolitikken fra QMA, med fast valutakurs. Raten er 3,64 qatarsk riyal pr amerikansk dollar. I 2001 besluttet GCC at alle medlemslandene skulle ha fast valutakurs mot amerikansk dollar, som en forberedelse til den valutaunionen Sentralbanksjef. Pr november 2011 er HE, sjeik Abdullah Saoud Al-Thani sentralbanksjef. Visesentralbanksjef er HE, sjeik Fahad Faisal Al-Thani. The Groom's Still Waiting at the Altar. «The Groom's Still Waiting at the Altar» er en låt skrevet og fremført av Bob Dylan. Den ble utgitt som B-siden til singelen «Heart of Mine», utgitt i 1981. Låta ble spilt inn 11. mai 1981, under innspillingen av albumet, Shot of Love. Låta fikk en del avspillning på radio, sent i 1981. Og den blir sett på som et tilbakeblikk på Dylan's elektriske blues-dager, tilbake fra midten av 60-tallet. I et intervju gjort med Bob Dylan i forbindelse med Biograph-albumet. Forteller han: "Danny Kootch played on this and maybe Ringo Starr, I can't remember." Utgivelse. Originalt var låten kun tilgjengelig som B-siden til Heart of Mine frem til 1985, da Shot of Love ble gjenutgitt med låta som spor nummer seks. Og der har den vært siden. Den har også dukket opp på noen av Dylan's samlealbum. Svetlana Paramygina. Svetlana Vjatsjeslavovna Paramygina (russisk: Светлана Вячеславовна Парамыгина; født 5. februar 1965 i Sverdlovsk i daværende Sovjetunionen), hviterussiak skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville, 1994 i Lillehammer og 1998 i Nagano. Paramygina vant en olympisk sølvmedalje i skiskyting under vinter-OL 1994 i Lillehammer. Hun kom på andre plass på 7,5 km for damer bak Myriam Bédard fra Canada. Paramygina ble verdensmester i skiskyting to ganger, 1990 i Oslo og 1991 i Lahtis, begge i lagkonkurranse. Hun vant verdenscupen sesongen 1993/1994. Nederrijn. Nederrijn («Nedre Rhinen») er en bielv av Rhinen i Nederland. Den ligger i forlengelsen av Pannerdensch Kanaal, og strekker seg fra landsbyen Angeren, like før IJssel forgrener seg ved Arnhem i provinsen Gelderland. Nederrijn renner videre til byen Wijk bij Duurstede og herfra fortsetter den som elven Lek mot Nordsjøen, mens det gamle hovedløpet, Kromme Rijn, fortsetter mot byen Utrecht. Det er flere broer over Nederrijn, ved Arnhem (jernbanebro og tre veibroer), ved Heteren (A50) og ved Rhenen. Elven kan også krysses med ferge ved Doorwerth, Wageningen (Lexkesveer), Opheusden, Elst og Amerongen. For å regulere vannivået og mengden vann som strømmer til Nordsjøen via Rhinens ulike sidegrener har flere sluse-/reguleringskompleks (nederlandsk: "stuw") blitt bygget i Nederrijn. Dersom alle er stengt, er vanngjennomstrømningen lav, og ledes det meste vannet via IJssel. Et stort anlegg ligger ved Amerongen. I årene 1530-36 ble Rhinens løp flyttet ved Arnhem. Byen som hadde vokst frem på bredden av St. Jansbeek, fikk bedre utviklingsmuligheter da den ble liggende ved Rhinen, samtidig som den kunne forsvare seg bedre mot den spanske trusselen under de gelderske krigene. Valentyna Tserbe. Valentyna Adamivna Tserbe-Nesina, ukrainsk Валентина Адамівна Цербе-Несіна (født 8. januar 1969), ukrainske skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer og 1998 i Nagano. Tserbe vant en olympisk bronsemedalje i skiskyting under vinter-OL 1994 i Lillehammer. Hun kom på tredje plass på 7,5 km for damer bak Myriam Bédard fra Canada og Svetlana Paramygina fra Hviterussland. Seksagesimalsystem. Sexagesimalt (base 60) er et tallsystem med 60 som grunntall. Det stammer fra Sumererne i det 3. årtusen f.Kr., videreført til Babylonerne. I modifisert form er tallsystemet forsatt i bruk innen måling av tid, vinkler og for geografiske koordinater. Tallet 60 er et sammensatt tall og har hele tolv faktorer: —1, 2, 3, 4, 5, 6, 10, 12, 15, 20, 30, 60. Av disse er 2, 3, og 5 primtall. Med så mange faktoriseringsmuligheter er mange brøker av sexagesimale tall ganske enkle. For eksempel kan en time deles i hele antall av 30 minutter, 20 minutter, 15 minutter etc. Seksti er også det minste tallet som er delelig med alle tall fra 1 til 6. Modernisert notasjon. Den østerriksk-amerikanske matematikeren og vitenskapshistorikeren Otto Eduard Neugebauer innførte på 1930-tallet en notasjon basert på vanlige tall. Han brukte semikolon som desimalskilletegn, og komma til å skille posisjonene. 15,32;7,57 betyr i titallsystemet 15·60+32+7/60+57/3600 For bruk og flere eksempler, se Pytagoras læresetning. Ukrainas arbeiderparti. Ukrainas arbeiderparti (ukrainsk: Трудова Україна; "Trudova Ukrajina") var et politisk parti i Ukraina. Det eksisterte fra 2000 til 2007. Partiet var forbundet med grunnleggeren, bankmannen Serhij Tigipko, som også var partiets leder. Partiet ble offisielt registrert i juni 2000. Partiet støttet president Leonid Kutsjma. Ved valget i mars 2002 stilte Ukrainas arbeiderparti som en del av valgalliansen For et samlet Ukraina, og partiet fikk innvalgt representanter i nasjonalforsamlingen Verkhovna Rada. I valget i 2006 gikk det imdidlertid dårlig. Partiet stilte alene, fikk bare 0,09 % av stemmene og vant ingen mandater. I 2007 gikk partiet sammen med Regionpartiet. Grunnleggeren av Ukrainas arbeiderparti, Serhij Tigipko, stiller til presidentvalget i 2010. Det kunstfaglige fakultet (UiT). Det kunstfaglige fakultet ved Universitetet i Tromsø gir utdanning og driver forskning og utviklingsarbeid på høyt nivå innen et bredt kunstfaglig felt. Fakultet spiller en viktig rolle i det lokale og regionale kunst- og kulturliv gjennom en utstrakt utøvende, publikumsrettet virksomhet, både i egen regi og i samarbeid med andre aktører. Bachelor i Samtidskunst, utøvende og pedagogisk bachelor og master innen musikk, bachelor i kunst- og kulturformidling, ettårig forfatterstudium med et halvt års påbygging, en rekke emner innenfor musikk, dans og drama tilpasset lærerutdanningene, samt et bredt utvalg av videreutdanningstilbud. Fakultetet har om lag 75 hel- og deltidsansatte og 345 hel- og deltids studenter. "«I høyere grad enn fornuftige mennesker aner, er kunstnere folkets nødvendige sanseorganer.»" Fra André Bjerkes Kunstneren (II) i diktsamlingen "Den hemmelige sommer" (1951). Luiza Noskova. Luiza Nikolajevna Noskova (russisk: Луиза Николаевна Носкова; født 7. juli 1968 i Labytnangi i daværende Sovjetunionen), russisk kvinnelig skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer. Noskova ble olympisk mester i skiskyting under vinter-OL 1994 i Lillehammer. Hun var med på stafettlaget til Russland som vant 4 x 7,5 km stafett for damer, foran Tyskland og Frankrike. De andre på laget var Nadejda Talanova, Natalja Snytina og Anfisa Reztsova. Partido Comunista de Chile. Partido Comunista de Chile (Chiles kommunistiske parti) er et chilensk politisk parti. Det ble grunnlagt i 1922, som en fortsettelse av Partido Socialista Obrero (Det sosialistiske arbeiderpartiet). I parlamentsvalget 13. desember 2009 fikk partiet 2 % av stemmene og tre mandater i deputerkammeret. Partiet stilte samtidig til presidentvalget, som en del av alliansen Juntos Podemos Más og med Jorge Arrate som kandidat. Alliansens kandidat fikk 6,2 % av stemmene i første valgomgang. Ernst Alexanderson. Ernst Frederick Werner Alexanderson (født 25. januar 1878, død 14. mai 1975) var en svenskamerikansk elektroingeniør og en pioner innen utviklingen av radio og TV. Bakgrunn. Alexanderson ble født i Uppsala, Sverige og ble utdannet ved Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm og den tekniske høgskolen i Berlin, Tyskland. Han emigrerte til USA i 1902 og bruke mesteparten av sitt yrkesaktive liv som ansatt hos General Electric. Han designet Alexanderson alternatoren, en høyfrekvent generator for langbølge-transmittering som gjorde kringkasting av modulert (stemme) radio praktisk mulig. Den eneste gjenværende senderen som fungerer finnes ved radiostasjonen i Grimeton utenfor Varberg i Sverige. Senderen ble lagt til UNESCOs verdensarvliste i 2004. Han hadde vært ansatt hos General Electric kun i en kort periode, da GE mottok en bestilling fra en kanadiskfødt professor og forsker Reginald Fessenden på en alternator med mye høyere frekvens en de som allerede eksisterte. Sommeren 1906 kunne Alexanderson presentere en 50 kHz-alternator installert i Fessendens radiostasjon i Brant Rock, Massachusetts. I løpet av høsten var utgangseffekten økt til 500 watt og 75 kHz. På julaften 1906 gjennomførte Fessenden sin første radiosending med musikk og stemmer hvor han selv spilte fiolin og leste fra juleevangeliet. Oveføringen kunne oppfattes så langt unna som i det karibiske hav. Alexanderson fant også opp en amplidyne, en direkte spenningsforsterker. Alexanderson var også sentral i utviklingen av televisjon. Den første TV-sendingen i USA ble mottatt i hans hjem i Schenectady i 1927. I løpet av livet fikk Alexanderson godkjent 345 amerikanske patenter, den siste i 1968 i en alder av 89 år. Han døde i 1975 og ble begravet nær sitt hjem i staten New York. Anerkjennelser. I 1983 fikk han plass i National Inventors Hall of Fame og i 2002 Consumer Electronics Hall of Fame. Allerede i 1919 ble han tildelt IEEE Medal of Honor. Jorge Arrate. Jorge Félix Arrate Mac-Niven (født 31. mai 1941) er en chilensk advokat, økonom, skribent og politiker. Han var regjeringsmedlem under president Patricio Aylwin og Eduardo Frei. Han stilte som kandidat for Partido Comunista de Chile og alliansen Juntos Podemos Más ved presidentvalget 13. desember 2009. Han fikk fikk 6,2 % av stemmene og ble slått ut i første valgomgang. Musikkonservatoriet i Tromsø. Musikkonservatoriet ved Det kunstfaglige fakultet, Universitetet i Tromsø tilbyr utøvende og pedagogisk bachelor og master innen musikk, bachelor i kunst- og kulturformidling og en rekke emner innenfor musikk, dans og drama tilpasset lærerutdanningene, samt et bredt utvalg av videreutdanningstilbud. Danzig gulden. Gulden var en valuta som ble benyttet i Fristaden Danzig i årene mellom 1923 and 1939. Den var delt i 100 Pfennige. Fram til 1923 benyttet Danzig kun papirpenger, kalt Danzig mark. Da gulden ble innført, ga den ingen bestemt vekslingsrate i forhold til de tidligere pengene, men mot Britisk pund, hvor et britisk pund ga 25 gulden. Da Danzig ble inkorporert i Tyskland ved innledningen til andre verdenskrig, ble tyske Reichsmark innført også i Danzig. Vekslingsraten ble satt til 0,7 Reichsmark = 1 Gulden. Juntos Podemos Más. Ved presidentvalget i 2005 stilte alliansen med Tomás Hirsch fra Humanistpartiet som sin kandidat. Han fikk 5,4 % av stemmene. Ved parlamentsvalget samme år fikk alliansen 7,4 % av stemmene ved valget til deputerkammeret, men fikk ikke invalgt noen av sine kandidater. I parlamentsvalget 13. desember 2009 fikk Partido Comunista de Chile, som er en del av alliansen, 2 % av stemmene og tre mandater i deputerkammeret. Alliansen stilte samtidig til presidentvalget med Jorge Arrate som kandidat. Han fikk 6,2 % av stemmene og ble slått ut i første valgomgang. Nadezjda Talanova. Nadezjda Aleksandrovna Talanova (russisk: Надежда Александровна Таланова; født 17. april 1967 in Udmurtia i daværende Sovjetunionen), russisk kvinnelig skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer. Noskova ble olympisk mester i skiskyting under vinter-OL 1994 i Lillehammer. Hun var med på stafettlaget til Russland som vant 4 x 7,5 km stafett for damer, foran Tyskland og Frankrike. De andre på laget var Luiza Noskova, Natalja Snytina og Anfisa Reztsova. Kunstakademiet i Tromsø. Kunstakademiet i Tromsø ved Det kunstfaglige fakultet, Universitetet i Tromsø åpnet dørene høsten 2007, og er landets fjerde kunstakademi. Kunstakademiet tilbyr en bachelorprogram i samtidskunst ettårig forfatterstudium med et halvt års påbygging. Samtidskunststudiet fokuserer særlig på utvikling av kunstpraksis i forhold til stedsorientering, økologi, samfunn og identitetspolitikk. Samtidskunsten forventes å spille en aktiv, nyskapende og utfordrende rolle innenfor de naturgitte og kulturelle betingelser i byen Tromsø, i regionen og i de nordlige sirkumpolare områder generelt. Shave ice. Variant av shave ice med fruktsirup og kondensert melk (Shanghai) Variant av shave ice med melonsmak (Yokosuka, Kanagawa) Shave ice eller barbert is er en type vann-is som er veldig fint kuttet opp slik at den kan smakssettes med safter som lett absorberes av isen. Isformen har sin opprinnelse på Hawaii, der shave ice ofte blir solgt i kjegleformete kopper som forfriskning. Andre betegnelser på tilsvarende kan være "snow cone" (snø-kjegle), som fremstår nesten som det samme, men hvor isen er oppstykket i mer grove biter. Historikk. Shave ice har sitt opphav på Hawaii, der det på 1920- og 1930-tallet innvandret japanere for å arbeide på sukker- og ananasplantasjene. Hawaii har et varmt klima og shave ice ble blant plantasjearbeiderne benyttet som forfriskning i pauser i arbeidet. Plantasjearbeiderne benyttet machete til å skalle av isflak fra en stor isblokk. Isflakene ble samlet i kopper og forskjellige fruktsafter ble helt på isen. Da arbeiderne senere flyttet fra plantasjene åpnet noen av disse egne matbutikker, der de tilbød shave ice til lokale kunder. Fremstilling. Shave ice fremstilles ved at en isblokk spinnes over et høvelblad. Dette gir isflak med en myk, snøaktig konsistens. Isen samles i et beger og det helles over sirup med forskjellig smak. Kunden kan som regel velge forskjellige smaker, gjerne flere i samme porsjon shave ice. Det tilføyes gjerne også vaniljeis, Azuki-bønner (søte røde bønner), søtende kondensert melk eller li-hing-mui pulver (pulverisert tørket saltet plomme) i bunnen av begeret eller på toppen av isen for aroma og smak. Shave ice i Norge. I Norge er selskapet Laguna Produkter AS landets største produsent og leverandør av shave ice, som det markedsfører under merket "Tropical Shave Ice". Natalja Snytina. Natalja Anatoljevna Snytina (russisk: Наталья Анатольевна Снытина; født 13. februar 1971 i Zlatoust i daværende Sovjetunionen), russisk kvinnelig skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer. Snytina ble olympisk mester i skiskyting under vinter-OL 1994 i Lillehammer. Hun var med på stafettlaget til Russland som vant 4 x 7,5 km stafett for damer, foran Tyskland og Frankrike. De andre på laget var Luiza Noskova, Nadejda Talanova og Anfisa Reztsova. Simone Greiner-Petter-Memm. Simone Greiner-Petter-Memm (født 15. september 1967 i Jena som "Simone Greiner-Petter"), tysk kvinnelig langrennsløper og skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1988 i Calgary og 1994 i Lillehammer. Greiner-Petter vant en olympisk sølvmedalje i skiskyting under vinter-OL 1994 i Lillehammer. Hun var med på det tyske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 7,5 km stafett for damer, bak Russland. De andre på laget var Uschi Disl, Antje Harvey og Petra Schaaf. Greiner-Petter ble verdensmester i skiskyting fire ganger, alle i stafett. Splashtop. Splashtop er en øyeblikkelig-på kommersiell Linux distribusjon markedsført mot hovedkortprodusenter og andre duppedittprodusenter. Den er utviklet av DeviceVM. Den skal fungere som et øyeblikkelig-på mini OS som ligger på selve hovedkortet, å dermed trengs ikke noe harddisk. Asus hovedkort. Asus har eget navn på OS-et "Express Gate" Delphyne Burlet. Delphyne Burlet (født 24. november 1966 i Chamonix), fransk kvinnelig skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1992 i Albertville, 1994 i Lillehammer og 2002 i Salt Lake City. Burlet vant en olympisk bronsevmedalje i skiskyting under vinter-OL 1994 i Lillehammer. Han var med på det franske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 7,5 km stafett for damer, bak Russland og Tyskland. De andre på laget var Corinne Niogret, Véronique Claudel og Anne Briand. Collegium musicum. Collegium musicum (pl. "collegia musica") var en betegnelse som ble brukt om private grupper musikkelskere, spesielt i tyskspråklige områder. Medlemmene var ofte borgerlige eller studenter som framførte musikk for hverandre, men "collegia musica" kunne også akseptere tilhørere, og i enkelte tilfeller ta inn yrkesmusikere. Opprinnelse. På 1500-tallet var collegia musica overveiende vokalensembler, men i blomstringstiden på 1600- og 1700-tallet beskjeftiget de seg mest med instrumentalmusikk. De første offentlige konsertene holdt av et collegium musikum fant sted i Hamburg i 1660 under ledelse av Matthias Weckmann. Leipzig. Det collegium musicum som Georg Philipp Telemann grunnla som student i Leipzig i 1701, og som ble videreført av Melchior Hoffmann, og i 1729 av Johann Sebastian Bach, fungerte godt på et profesjonelt plan og ble godt kjent i offentligheten. Profesjonelle krefter som Gottfried Heinrich Stölzel, Johann Georg Pisendel og bass-sangeren (1691–1742) opptrådte allerede under Hoffmann. Under navnet «Bachische Collegium Musicum» ledet Bach i minst tolv år mer enn fem hundre totimers program blant annet med gjester som Johann Adolf Hasse, hans kone, divaen Faustina Bordoni og luttvirtuosen Silvius Leopold Weiss. Senere bruk. På 1800-tallet gikk betegnelsen «collegium musicum» ut av bruk, men ble tatt opp igjen da Hugo Riemann grunnla en forening med dette navnet i 1908, og det førte til at flere begynte å bruke betegnelsen. I 1979 ble Neues Bachisches Collegium Musicum grunnlagt i Leipzig med formål å knytte an til tradisjonene fra Bachs collegium musicum og oppføre historisk informert musikk. I dag danner særlig universitetstudenter "collegia musica", eksempelvis finnes slike i Heidelberg, Bonn og Köln. Dolna Odra kullkraftverk. Dolna Odra kraftverk er et kullkraftverk ved elva Oder i Polen. Det har en installert produksjonskapasitet på 1720 MW fordelt på 8 turbiner à 215 MW. Anlegget ble utbygd omkring 1970–1977. Brenselstypen er steinkull, og annet bitumenøst kull. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 5 635 000 tonn, betydelig over det årets kvote. Kozienice kullkraftverk. Kozienice kraftverk er et kullkraftverk ved elva Wisła, i kommunen Kozienice i det sentrale Polen. Det har en installert produksjonskapasitet på 2720 MW fordelt på 3 turbiner à hnhv 8 x 215 MW, og 2 x 500 MW. Anlegget ble utbygd omkring 1970–1979. Brenselstypen er steinkull og annet bitumenøst kull. Dette er landets nest kraftigste kraftverk målt etter installert effekt. Utslippene av CO2 er 10,8 millioner tonn i 2007. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 10 005 000 tonn. Ostroleka kullkraftverk. Ostroleka kraftverk er et kullkraftverk med kombinert gassdrift og oljedrift i Polen. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW i enhet B, fordelt på 3 turbiner à 200 MW. Anlegget ble utbygd omkring 1965–1972. Brenselstypen er steinkull, og annet bitumenøst kull. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 766 000 tonn, mens det samme årets kvote som var 2,291 mill tonn. Polaniec kullkraftverk. Dolna Odra kraftverk er et kullkraftverk i Polen. Det har en installert produksjonskapasitet på 1800 MW fordelt på 8 turbiner à 225 MW. Anlegget ble utbygd omkring 1975–1983. Brenselstypen er steinkull, og annet bitumenøst kull. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 5 140 000 tonn. Goethitt. Goethitt er et meget utbredt, brunlig jern-mineral. Det er kjemisk et jernhydroksid, α-FeOOH, med rombisk symmetri. Lepidokrokitt, γ-FeOOH, er et annet mineral med samme kjemiske sammensetning men med en annen krystallstruktur (se polymorfi). Goethitt dannes for en stor del ved forvitring og oksidasjon av andre jernholdige mineraler. Det er en viktig bestanddel i brunjernstein (minettemalmer; jernoolitter) og i myrmalm, og forekommer dessuten i den «jernhatt» som ofte dannes i oksidasjonssonen over en jernmalm. Jordaktige materialer, som oker, rust, limonitt og lateritt, inneholder goethitt i vekslende mengder, ofte tilblandet noe lepidokrokitt. Goethitt kan også opptre i mer velkrystallisert form som primært hydrotermalmineral, f.eks. i Oslofeltets kontaktforekomster. Mineralet er oppkalt etter J. W. Goethe. Siekierki kullkraftverk. Siekierki kraftverk er et kullkraftverk ved Warszawa i det sentrale Polen. Det har en installert produksjonskapasitet på 620 MW fordelt på 8 turbiner à hnhv 4 x 30 MW, og 5 x 100 MW. Anlegget ble utbygd omkring 1961–1978. Brenselstypen er steinkull, og annet bitumenøst kull. Det drives kogenerasjon og leveres også lit fjernvarme. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 3 421 500 tonn. Wijk bij Duurstede. Wijk bij Duurstede er en kommune og en by i det sentrale Nederland. Byen er plassert ved elven Nederrijn som er en bielv av Rhinen. Ved Wijk bij Duurstede bryter Kromme Rijn av fra Nederrijn, og hovedløpet videre kalles Lek. Navnet 'Wijk bij Duurstede' betyr 'nabolag ved Duurstede'. Duurstede er navnet til det nærliggende slottet hvor biskopen av Erkebispedømmet Utrecht i tidligere tider bodde. Wijk bij Duurstede er plassert ved der Dorestad, som ble plyndret av vikinger rundt 850, tidligere var. I Wijk bij Duurstede er den eneste drive-through vindmølle i verden. De ligger på det som tidligere var byens bymurer ut mot elven. Vindmøllen blir ofte forvekslet med møllen som ble gjort kjent av Ruisdaels maleri fra 1670, "Vindmøllen ved Wijk bij Duurstede". Men av denne møllen er det kun grunnmuren igjen av, de er et lite stykke unna den eksisterende møllen. Ved hovedgaten i byen er det et stort kirketårn. Dette kirketårnet er et av de få i Nederland som har flatt tak, fordi biskopen ikke hadde råd til et høyt tak. Wijk bij Duurstede fikk bystatus i 1300. Turów kullkraftverk. Foto av anlegget i 2009. PGE Górnictwo i Energetyka Konwencjonalna S.A. Oddział Elektrownia Turów er et kullkraftverk i kommunen Bogatynia i Polen, helt sørvest i landet ved grensen til Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 2160 MW fordelt på 9 turbiner à hernholdsvis 3 x 325 MW, 3 x 261 MW og 3 x 206 MW. Anlegget ble utbygd omkring 1962–1993. Brenselstypen er lignitt, og annet lav-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 er 13,0 millioner tonn årlig. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 12 880 000 tonn. Krakow kullkraftverk. Krakow kraftverk er et kullkraftverk med kombinert gassdrift og oljedrift ved storbyen Krakow i det sørlige Polen. Det har en installert produksjonskapasitet på 480 MW fordelt på 4 turbiner à 120 MW hver. Anlegget ble utbygd omkring 1977–1985. Brenselstypen er steinkull, og annet bitumenøst kull. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 792 000 tonn, mens det samme årets kvote var 1,595 mill tonn. Skawina kullkraftverk. Skawina kraftverk er et kullkraftverk i Polen. Det har en installert produksjonskapasitet på 590 MW fordelt på 7 turbiner à hnhv 3 x 50 MW, og 4 x 110 MW. Anlegget ble utbygd omkring 1957–1961. Brenselstypen er steinkull, og andre typer kull. De totale CO2-utslippene ble kraftig redusert i 2008 og var ca. 1 670 600 tonn, mens det samme årets kvote var 2,332 mill tonn. Jaworzno kullkraftverk. Jeworzno kraftverk er et kullkraftverk i Polen. Det har en installert produksjonskapasitet på 1275 MW fordelt på 9 turbiner à hnhv 5 x 225 MW, 1 x 220 MW, 2 x 70 MW og 1 x 60 MW. Anlegget ble utbygd omkring 1975–1979, med utvidelse av anlegg II i 1998. Brenselstypen er steinkull, og andre typer bitumenøst kull. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 5 645 000 tonn, pluss i tillegg 905 750 tonn ved "Jaworzno II"-anlegget, litt over kvotemålet. Lagisza kullkraftverk. Lagisza kraftverk er et kullkraftverk i Polen. Det har en installert produksjonskapasitet på 1300 MW fordelt på 7 turbiner à 120 MW hvorav bare noen er i bruk, og én ny turbin på 460 MW. Anlegget ble utbygd omkring 1980–1967, med utvidelse i 2009 (1 x 460 MW). Brenselstypen er steinkull, og annet bitumenøst kull. I dag er det bare anlegg III som er i drift, mens tidligere anlegg som skriver seg helt tilbake fra 1898, er nedlagt. De totale CO2-utslippene i 2008 gikk betydelig ned og var ca. 2 354 000 tonn, mens det samme årets kvote som var 2,622 mill tonn. Laziska kullkraftverk. Laziska kraftverk er et kullkraftverk med kombinert gassdrift og oljedrift i Polen. Det har en installert produksjonskapasitet på 1140 MW fordelt på 6 turbiner à hnhv 4 x 225 MW og 2 x 120 MW. Anlegget ble utbygd omkring 1965–1972. Brenselstypen er steinkull, koksgass og høyt bitumenøst kull. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 4 896 000 tonn. Rybnik kraftverk. Rybnik kraftverk er et kullkraftverk i byen Rybnik 1100 km vest for Krakow i det sørlige Polen, ikke langt fra grensa til Tsjekkia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1775 MW fordelt på 8 turbiner à 225 MW. Anlegget ble utbygd omkring 1970–1978. Årsproduksjonen er på hele 9 TWh. Brenselstypen er steinkull (antrasitt). Utslippene av CO2 er 8,6 millioner tonn i 2007. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 8 122 000 tonn. Bełchatów kraftverk. Bełchatów kraftverk er et kullkraftverk nær byen Bełchatów i Polen. Det har en installert produksjonskapasitet på 4 320 MW, og årsproduksjonen er 25-28 TWh, eller 20% av Polens kraftproduksjon. Dette er Polens største kraftverk målt etter installert effekt, og Europas største kraftverk som brenner lignitt. Anlegget ble utbygd omkring 1980–1993. Brenselstypen er lignitt, og andre typer lav-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 er 30,1 millioner tonn årlig., mer enn noe annet europeisk kraftverk og mer enn halvparten av de totale norske CO2-utslippene. Et prosjekt for karbonfangst og lagring (CCS) ved kraftverket er under utvikling med EØS-midler fra Norge. Patnow kullkraftverk. Patnow kraftverk er et kullkraftverk i Polen. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 660 MW, fordelt på én ny generator á 460 MW, og 6 blokker á 200 MW hver. Anlegget ble utbygd omkring 1967–2008. Brenselstypen er lignitt, og andre typer lav-bitumenøst kull. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 7 071 000 tonn ved "Patnow I", og videre 1 055 900 tonn ved "Patnow II". Konin kullkraftverk. Konin kraftverk er et kullkraftverk i Polen. Det har en installert produksjonskapasitet på 488 MW, fordelt på 7 små blokker. Anlegget ble utbygd omkring 1970–1977. Brenselstypen er lignitt, og andre typer lav-bitumenøst kull. De totale CO2-utslippene ble mer enn halvert i 2008 og var ca. 968 000 tonn, mens det samme årets kvote var 2,06 mill tonn. Adamów kullkraftverk. Adamów kraftverk er et kullkraftverk i Polen. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW, fordelt på 5 blokker á 120 MW hver. Anlegget ble utbygd omkring 1960–1966. Brenselstypen er lignitt, og andre typer lav-bitumenøst kull. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 4 112 000 tonn. Mohave kraftverk. Mohave kraftverk (engelsk: "Mohave Power Station") var inntil 2005 et varmekraftverk i Clark County delstaten Nevada i det vestlige USA. Anlegget lå sørøst for Las Vegas helt i sør i delstaten, nær grensen til California og Arizona, og ved Mojave nasjonalpark. Det hadde en installert produksjonskapasitet på inntil 1 580 – 1 636 MW, fordelt på 2 blokker av 790-818 MW hver. Kraftverket stod ferdig utbygd i 1971. Brenseltypen var lav-bitumenøst kull. Utslippene var meget høye, mer enn 40.000 tonn SO2 årlig, og anslått godt over 20 millioner tonn [CO2. Anlegget ligger i Sonoraørkenen ved Colorado-elva i Clark County, ikke langt fra byen Laughlin. I 2009 ble det igangsatt demontering av kraftverket. Det er vedtatt at kullet som ble fraktet hit skal brukes i Navajo kullkraftverk som ligger over grensen i Arizona, og som har enda større kapasitet med 2 250 MW. Turceni kullkraftverk. Turceni kullkraftverk (rumensk: "Complexul Energetic Turceni") er et kullkraftverk i Romania, i sørvestre deler av landet mellom byene Craiova og Targu Jiu. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 310 MW, fordelt på syv blokker á 330 MW hver. Anlegget ble utbygd omkring 1970–1979. Brenselstypen er lignitt, og andre typer lav-bitumenøst kull. Dette er landets største kraftverk målt etter installert effekt. I året 2008 ble det produsert 7,7 TWh elektrisk kraft. Utslippet av CO2 var 6,1 millioner tonn i 2005. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 7 450 000 tonn. Rovinari kraftverk. Rovinari kraftverk er et varmekraftverk nær byen Targu Jiu i Gorj fylke i det sørvestre Romania, ved elven Jiu. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 720 MW, fordelt på fire blokker á 330 MW hver, og to blokker på 200 MW hver. Anlegget ble utbygd omkring 1970–1979. Brenselstypen er bitumenøst kull, naturgass og råolje. Dette er landets nest største termiske kraftverk målt etter installert effekt. Utslippet av CO2 var 5,53 millioner tonn i 2005. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 5 854 000 tonn, eller én million tonn over kvotemålet. Helikon (blåseinstrument). Helikon (fra gresk "helix", «spiral»/«buktning») er et messingblåseinstrument, en variant av tubaen, som ofte brukes av musikkorps ved marsjering. Instrumentet ble først tatt i bruk i Russland og Østerrike omkring 1850. Sousafonen har i stor grad tatt over for helikonen, men instrumentet er fremdeles populært i Sentral- og Østeuropa. Helikonen skiller seg fra tubaen ved at røret går i en kveil omkring tubaisten, og hviler på tubaistens skulder. Den har også en trangere boring og mindre sjallstykke. Likesom tubaen har den konisk rør og kan variere mellom rotorventil og stempelventil. Isalnita kraftverk. Isalnita kraftverk er et varmekraftverk i byen Craiova i det sørvestre Romania. Det har en installert produksjonskapasitet på 630 MW, fordelt på to blokker á 315 MW hver. Seks eldre generatorer med turbinsett har blitt stengt ved dette verket. Anlegget ble utbygd omkring 1985–1988. Brenselstypen er naturgass, lignitt, og andre typer lav-bitumenøst kull. Av og til regnes Craiova kraftverk og Isalnita som ett anlegg – Craiova-Isalnita. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 3 264 400 tonn. Brasov kraftverk. Brasov kraftverk er et varmekraftverk i Romania. Det har en installert produksjonskapasitet på 1290 MW, og første byggetrinn fra 1983 var på 2 x 50 MW. Videre utbygging skjedde med sluttføring i 1995, og videre et tredje trinn etter dette. Brenselstypen er råolje, lignitt, og andre typer lav-bitumenøst kull. Utslippet av CO2 var 450 000 tonn i 2005. Christopher Hotel. Christopher Hotel, etter jordskjelvet i 2010 Christopher Hotel (også kalt "Hotel Christopher") var et hotell i Port-au-Prince, Haiti. Det ble ødelagt under jordskjelvet i Haiti i januar 2010. Det var et trestjerners hotell i fem etasjer, og de siste fire årene av sin eksistens huset det hovedkvarteret for den fredsbevarende FN-styrken MINUSTAH. Hotellet lå i en åsside med utsikt over hele byen. Craiova kraftverk. Craiova kraftverk er et varmekraftverk i byen Craiova i det sørvestre Romania. Det har en installert produksjonskapasitet på 400 MW, fordelt på to blokker á 150 MW hver, og eldre blokker på totalt 100 MW. Anlegget ble utbygd med andre byggetrinn omkring 1980–1988. Brenselstypen er naturgass, lignitt, og andre typer lav-bitumenøst kull. Av og til regnes Isalnita kraftverk og Craiova som ett anlegg – Craiova-Isalnita. Utslippet av CO2 var 2,16 millioner tonn i 2005. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 257 600 tonn, mens det samme årets kvote som var 1,445 mill tonn. Timișoara kraftverk. Timișoara kraftverk er et varmekraftverk i byen Timisoara i det nordvestre Romania. Det har en installert produksjonskapasitet på 270 MW. Brenselstypen er lignitt, og andre typer lav-bitumenøst kull. Anlegget leverer også fjernvarme, damp og varmtvann. Utslippet av CO2 var 167 000 tonn i 2005. William Brade. Forsiden til "Newe ausserlesene liebliche Branden" (1617) William Brade (* 1560 i England; † 26. februar 1630 i Hamburg) var en engelsk komponist, fiolinist og gambevirtuos fra senrenessansen og tidlig barokk som hovedsakelig var aktiv i Nord-Tyskland og Danmark. Biografi. Lite er kjent om Brades tidlige liv, sannsynligvis kom han til Tyskland rundt 1590. I årene 1594 til 1596 var han ved kong Kristian Kvarts hoff i København, deretter ved det brandenburgske hoffet i Berlin, fra 1606 til 1608 og fra 1611 til 1613 hos greve Ernst III. Holstein-Schaumburg i Bückeburg. I tiden fra 1608 til 1610 og fra 1613 til 1615 var han ved "Hamburger Ratskapelle", deretter i København igjen (1615 til 1618 og 1620 til 1622), Halle (1618 til 1619) og Güstrow (1619 til 1620), fra 1622 på Gottorp slott, og tilslutt i Berlin igjen. Brade var en anerkjent instrumentalist og komponist som fikk trykt fem samlinger danser som alle var komponert eller bearbeidet av ham, og det var en anselig mengde på den tiden. Han er det første engelskmann man har overlevert en canzona og et solostykke for fiolin. I tillegg er Brades musikk representert i trykte samlinger hvor også andre av tidens komponister er med. Njål Torgeirsson. Njål Torgeirsson (islandsk: "Njáll Þorgeirsson"; født sannsynligvis en gang før 950; død ca. 1010) eller Brennu-Njál ("Brente-Njål") var en islandsk høvding på 900-tallet som bodde på Bergþórshvoll (Bergtorskvål), og er personen som Njåls saga er navngitt etter, og han spiller en viktig rolle i denne sagaen. Njål var i følge sagaen sønnen til Torgeir "gollnir" Torolfsson ("Þorgeir "gollnir" Þórólfsson") og Åsgerd Askelsdotter ("Ásgerður Áskelsdóttir"; moras virkelige navn er ukjent mens Åsgerd egentlig var hans bestemor, en flyktning fra Norge). Kona hans var Bergtora Skarphedinsdotter ("Bergþóra Skarphéðinsdóttir"). I sagaen blir han beskrevet som snill, rik og vakker mann, til tross for at han var skjeggløs. Han var særlig lovkunnig, klok og framsynt, og ga alle som kom til ham gode råd. Han var ellers en god venn av Gunnar fra Lidarende. Njål døde sammen med resten av familien da han velger å brenne inne på gården Bergþórshvoll selv om han blir tilbudt å gå fri da gården ble angrepet av fiendene til Njåls sønner. Nedbrenningen av Bergþórshvoll skjedde i følge arkeologiske utgravninger ca. 1010. Njáll er en norrøn form av det gæliske navnet Niall, som tilsvarer det moderne engelske navnet Neil. Li Rubai. Li Rubai (hanzi: 李如柏; født 1553, død 1619) var en kinesisk-koreansk Míng-general. Han var den yngre broren til Li Rusong og den tredje sønnen til Li Chengliang, som begge var andre berømte Míng-generaler. Li deltok i Imjinkrigen i Korea mot den japanske invasjonen og i felttogene mot Det senere Jin-dynastiets khan Nurhaci. Han begikk selvmord etter det katastrofale nederlaget i slaget ved Sarhū i 1619. Tommy Scanlan. Leasi Papali'i Tommy Dempsey Scanlan (3. august 1953) er en samoansk økonom, som var sentralbanksjef i Samoas sentralbank fra 1989 til 2011. «Leasi» og «Papali'i» er to ulike "matai" (høvdingtitler) han har opparbeidet seg. Scanlan har jobbet i sentralbanken siden slutten av 1984, før dette jobbet han for "South Pacific Bureau for Economic Cooperation" (SPEC) på Fiji. I sentralbanken begynte han som "Assistant Manager" i den internasjonale avdelingen. I 1987 overtok han som "manager" for den samme avdelingen, og året etter ble han visesentralbanksjef ("Deputy Chief Executive"). Sentralbanken brukte ikke begrepet sentralbanksjef ("Governor") før sentralbankloven ble endret i 2001, men brukte fram til dette tittelen "Chief Executive". I april 1989 sluttet sentralbanksjef John A. Howard, og Scanlan overtok som sentralbanksjef. Han ble med dette Samoas første samoanske sentralbanksjef. Han gikk av i august 2011, og Atalina Enari overtok stillingen. Han er utdannet Bachelor of science i økonomi fra Canterbury University på New Zealand. Han er gift og har seks barn. Karl-Bertil Jonssons jul. "Sagan om Karl-Bertil Jonssons julafton" (norsk: Karl-Bertil Jonssons jul) er en svensk animert kortfilm av Per Åhlin, basert på en julerelatert fortelling skrevet av Tage Danielsson fra 1964. Kortfilmen er senere tradisjonelt blitt vist på julaften i såvel Sverige (hvor den blir vist på SVT), Norge (hvor den blir vist på NRK), Danmark som i Finland. Handling. Advarsel: Handlingen kan bli avslørt i teksten. Filmen handler om den fjortenårige Karl-Bertil Jonsson, som jobber på posthuset ved siden av skolen. Hans far, Tyko Jonsson, er eier av et varehus. Karl-Bertil bor sammen med faren, moren og lillesøsteren i et av byens bedre strøk. Karl-Bertils store ideal er Robin Hood. På vei hjem fra posthuset legger Karl-Bertil merke til fattigdommen i byen; samtidig tenker han på Robin Hoods råd om å ta fra de rike og gi til de fattige. Karl Bertil bestemmer seg derfor for å ta med seg noen pakker fra posthuset, legger dem i en stor sekk og sender dem hjem til seg selv. Neste dag (på julaften) kommer pakkene på døren hjemme hos Karl-Bertil. Han klistrer så nye lapper på bakkene, over der hvor både mottaker og avsender står. Mot kvelden går han ned til slumkvarteret hvor han gir gavene bort til de fattige mennesker han ser. Pakkenes egentlige mottakere er personer som tjener mye penger og dem med titler som blant annet "direktør". Én av gavene han gir bort, er fra Karl-Bertils tante Märtha til Karl-Bertils far Tyko. Etter at Karl-Bertil har kommet hjem, ringer tante Märtha og spør om de har fått den porselenstallerkenen hun sendte dem. Når familien deretter forteller at de ikke har mottatt den, tilstår Karl-Bertil hva han har gjort, til farens raseri, som ser på Karl-Bertils handling som kommunistisk. Filmen ble utgitt på DVD 23. november 2011. Montenegrinsk. Montenegrinsk er det offisielle språket i Montenegro. Montenegrinsk er i nær slekt med serbisk, kroatisk og bosnisk. Lubango. Lubango er hovedstaden i provinsen Huíla i Angola. Byen har omtrent 100 000 innbyggere. Fram til 1975 var byens offisielle navn Sá da Bandeira. Algeries herrelandslag i fotball. Algeries herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Algerie. Laget blir administrert av Algeries fotballforbund, Fédération Algérienne de Football. Algerie har deltatt i tre VM-sluttspill i 1982, 1986 og 2010. I 1990 vant Algerie Afrikamesterskapet i fotball etter å ha slått 1–0 i finalen. Svartalvheim. Svartalvheim (norrønt "Svartalfheim") er i norrøn mytologi ett av de ni verdener og hjemmet til svartalvene i henhold til Snorre Sturlason i "Den yngre Edda". Den adskilte gruppen svartalver har en uklar forståelse, og det er mulig at dette kan være det samme sted som dvergenes hjem i det underjordiske, Nidavell ("Niðavellir"). I henhold til Gylvaginning ("Gylves synkverving"), den første delen av Snorres "Den yngre Edda", er Svartalvheim referert til som et sted hvor dvergene («dverga nökkurra») gjorde Gleipner, det reip som Fenrisulven ble bundet med. Nigerias herrelandslag i fotball. Nigerias herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Nigeria. Laget blir administrert av Nigerias fotballforbund, Nigeria Football Association, og spilte sin første kamp i 1949. Laget har deltatt i verdensmesterskapet tre ganger og gikk videre til åttendedelsfinalen i 1994 og 1998. Dessuten har de to ganger vunnet Afrikamesterskapet i fotball og vant OL i 1996. I OL var de også tapende finalist i Beijing i 2008. Akademia. Akademia er et samlebegrep for fellesskap av studenter og lærde innenfor høyere utdanning og forskning. Ordet kommer fra det greske "akademeia", som har sin opprinnelse etter et tempel i utkanten av Aten som etter tradisjonen skulle være oppkalt etter helten Akademos. Platons akademi lå i nærheten til tempelet, og fikk sitt navn etter dette. Det hellige stedet som var dedikert til Atene, den greske visdomsgudinnen, hadde tidligere vært en olivenlund. Ordet akademia har også fått en bibetydning, og kan beskrive den kulturelle samlingen av kunnskap, dens utvikling og overføring gjennom generasjoner. I det syttende århundre populariserte britiske og franske lærde uttrykket til å beskrive enkelte typer institusjoner for høyere læring. De britiske tok i bruk "academy", mens de franske brukte "acadème" og "académie". En akademiker er en person som arbeider med forskning eller undervisning ved universitet, høyskole eller lignende institusjoner. Han eller hun har nesten alltid en høyere etterutdanning (f.eks. en doktorgrad). Akademiske administratorer slik som universitetspresidenter går vanligvis ikke inn i beskrivelsen av akademikere, selv om mange administratorer har høy utdannelse og driver med akademisk forskning og skrivning mens de samtidig også følger sine administrative plikter. I dagligtale kan akademiker også sees brukt om personer som har hel eller delutdannelse fra «akademeia», dvs. universitet, kanskje mest om personer med humaniora-bakgrunn. Det nye utdanningsbildet gir at dette blir mindre vanlig, siden titulaturer fra universitet også går igjen i høyskolesystemet. Iosefo Bourne. Iosefo Bourne er en samoansk økonom, som har vært visesentralbanksjef i Samoas sentralbank siden 2007, da han ble utpekt til denne stillingen, i tillegg til Magele Filipo Magele Penn som også var visesentralbanksjef. Bourne har en mastergrad i økonomi, og hadde jobbet i sentralbanken i 22 år da han ble utnevnt, de siste 13 årene som leder for forsknings- og statistikkavdelingen. Han er gift og har seks barn. Trubbel. «Trubbel» er en svensk vise skrevet av Olle Adolphson og første gang spilt inn i Europafilms studio i Stockholm med Adolphson og Hans Wahlgrens orkester 16. mars 1961. Den ble utgitt på EP-platen "Visor tryckta i år". Visen er også utgitt på liveinnspillingen "En stol på Tegnér" fra 1962. «Trubbel» er formodentlig mest kjent i Monica Zetterlunds versjon på LP-platen "Monica Monica" (Odeon 4E 062-34337) fra 1971. Visen handler om et par som har levd lykkelig inntil det visersseg at den ene parten har vært utro. Derpå følger en krangel, hvor det imidlertid blir oppdaget at den utro i sin tur har blitt lurt og overgitt. Fortelleren søker opp den som partneren har vært utro med for å gi igjen, men går så smått om sen derfra med uforrettet ærend. Visen var opprinnelig fortsettelsen på historien i en annen av Adolphsons viser, «Balladen om Adam och Vera, eller hur man snuvar en fattig flicka från Söder». I den har overklasseunggutten Adam, "«en ung löytnant i flygarkåren, rik som själva fan»" en kort affære med "«hyggliga Victoria»" fra Södermalm, men overgir henne. I «Trubbel» får vi samme hendelse "«sedd från Söder»", som Adolphson skriver i sin presentasjon på innspillingen på "En stol på Tegnér". Da affæren er over og Victoria har tatt "«en ljusblå spårvagn och for bort, tillbaka upp til backarna på Söder»" kommer altså konfrontasjonen mellom henne og den opprinnelige partneren – fortelleren i «Trubbel». I denne konteksten har visen – på toppen av relasjonsdramaet – et tydelig sosialt aspekt, hvor fortelleren, söderkisen fra den proletære delen av Stockholm blir forvirret av den overlegne rivalen med såvel ord som konjakk og sigarer. Klasseskillet blir også antydet på flere steder i teksten. Fortelleren blir "«grundtligt jämförd med din fina vän»" og får spydigheter for sin mangel på penger (i teksten kalt sekiner). Mens «Balladen om Adam och Vera» inneholder mange detaljer som forankrer den i en viss tid og i en viss by (Stockholm) er teksten i «Trubbel» mer almengyldig. Det er sikkert én av grunnene til at den har blitt så kjent og likt. Selv om fortelleren opprinnelig er en mann, pleier kvinnelige sangere å tilpasse teksten gjennom å bytte ut noen «han» med «hun» og noen typisk mannlige klesplagg med kvinnelige. Andre som har spilt inn visen på plate er Tommy Körberg, Freddy Wadling og Håkan Hellström. Norsk versjon. André Bjerke har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Trøbbel». Sangen ble utgitt av Kirsti Sparboe på singlen Polydor 2052 124 i 1975. Produsent var Benny Borg. Altbach-Deizisau kraftverk. Foto av det nyeste anlegget fra 1997 - "Altbach 2". Altbach-Deizisau kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Baden-Württemberg i det sørlige Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 1270 MW, fordelt på tre fortsatt operative blokker. Enheten "Altbach 2" ble tatt i bruk i 1997 og er svært moderne med bruk av kogenerasjon. Ialt kan 280 MW leveres som fjernvarme. Anlegget ble påbegynt omkring 1955 og stod ferdig i 1997. I mellomtiden er tre blokker stengt ned. Brenselkilden er kull og fyringsolje. Operatør er energiselskapet Energie Baden-Württemberg (EnBW Kraftwerke) AG. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 529 800 tonn, mens det samme årets kvote som var 1,9525 mill tonn. GKM Mannheim kraftverk. GKM Mannheim kraftverk (tysk: "Grosskraftwerk Mannheim") er et varmekraftverk ved storbyen Mannheim i delstaten Baden-Württemberg i det sørvestlige Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 1521 MW, fordelt på 6 fortsatt operative blokker. Anlegget ble påbegynt omkring 1950 og stod ferdig i 1993. i mellomtiden er 3 blokker stengt ned. Brenselkilden er kull, råolje og naturgass. Operatør er energiselskapet Grosskraftwerk Mannheim AG. Utslippene av CO2 er 7,7 millioner tonn i 2007. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 7 101 000 tonn, godt over årets kvote som var 5,87 mill tonn. Heilbronn kraftverk. Foto av anlegget fra øst. Heilbronn kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Baden-Württemberg i det sørlige Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 130 MW, fordelt på 3 fortsatt operative blokker. Anlegget ble påbegynt omkring 1955 og stod ferdig i 1985. I mellomtiden er 4 blokker stengt ned. Brenselkilden er kull. Operatør er energiselskapet Energie Baden-Württemberg (EnBW Kraftwerke) AG. Inntil 300 MW kan leveres som fjernvarme. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 3 280 o00 tonn. Zolling kraftverk. Zolling kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Bayern i det sørlige Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 450 MW, fordelt på 1 blokk. Anlegget stod ferdig i 1985. Brenselkilden er steinkull. Operatør er energiselskapet E.ON Energie AG. De totale CO2-utslippene ved enhet nr 5 pluss hjelpeanlegg i 2008 var ca. 2 129 000 tonn, mens det samme årets kvote var 1,345 mill tonn. Farge kraftverk. Farge kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Bremen i det nordvestlige Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 350 MW, fordelt på 1 blokk. Anlegget ble påbegynt omkring 1960 og stod ferdig i 1969. Brenselkilden er kull og råolje. Operatør er energiselskapet E.ON Energie AG. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 706 000 tonn, mens det samme årets kvote var 1,067 mill tonn. Hafen kraftverk. Hafen kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Bremen i det nordvestlige Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 440 MW, fordelt på 2 operative blokker. Anlegget ble påbegynt omkring 1972 og stod ferdig i 1989. Brenselkilden er kull, råolje og naturgass. Operatør er energiselskapet SWB AG. Reuter West kraftverk. Reuter West kraftverk er et varmekraftverk i ortsteilen Siemensstadt i bydelen Spandau i Berlin. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW, fordelt på 2 like store blokker. Anlegget ble påbegynt omkring 1979 og stod ferdig i 1989. Brenselkilden er steinkull. Operatør er energiselskapet Vattenfall. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 956 000 tonn, mens det samme årets kvote som var 2,55 mill tonn. Moabit kraftverk. Moabit kraftverk er et varmekraftverk i ortsteilen Moabit i Berlins bydel Mitte. Det har en installert produksjonskapasitet på 168 MW, fordelt på 2 blokker. Anlegget ble påbegynt omkring 1957 og stod ferdig i 1990. Brenselkilden er steinkull. Operatør er energiselskapet Vattenfall. Hastedt kraftverk. Hastedt kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Bremen i det nordvestlige Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 280 MW, fordelt på 2 blokker. Anlegget ble påbegynt omkring 1972 og stod ferdig i 1989. Brenselkilden er kull, råolje og naturgass. Operatør er energiselskapet SWB AG. Jänschwalde kraftverk. Jänschwalde kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Brandenburg i det nordøstlige Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 3 000 MW, fordelt på 6 like store blokker. Anlegget ble påbegynt omkring 1981 og stod ferdig i 1988. Brenselkilden er lignitt (brunkull). Operatør er energiselskapet Vattenfall. Utslippene av CO2 er 23,7 millioner tonn i 2007. Utslipp i 2008 var 23 457 300 tonn, mot en kvote samme år på 12,23 mill tonn. Rostock kraftverk. Rostock kraftverk er et varmekraftverk i byen Rostock ved Østersjøkysten i delstaten Mecklenburg-Vorpommern i det nordøstlige Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 550 MW, fordelt på 1 blokk. Anlegget ble påbegynt omkring 1985 og stod ferdig i 1994. Brenselkilden er kull. Operatør er energiselskapet e.ON Energie AG med 47% eierandel, mens Vattenfall eier 25% og RWE Power eier 24,6%. Schwarze Pumpe kraftverk. Schwarze Pumpe kraftverk er et varmekraftverk i byen Schwarze Pumpe i delstaten Brandenburg i det nordøstlige Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 1600 MW, fordelt på 2 like store blokker. Anlegget ble påbegynt omkring 1990 og stod ferdig i 1998. Brenselkilden er lignitt (brunkull). Operatør er energiselskapet Vattenfall. Utslippene av CO2 er 12,2 millioner tonn årlig. I 2006 ble det satt igang forsøk med oksygen-brenning og igangsatt et CCS-prosjekt (Carbon Capture and Storage) ved Schwarze Pumpe. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 12 461 300 tonn, mens det samme årets utslippskvote var på 8,124 mill tonn. Hamburger Hafen kraftverk. Hamburger Hafen kraftverk var et varmekraftverk i havneområdet i delstaten Hamburg i det nordlige Tyskland. Det hadde en installert produksjonskapasitet var 235 MW, fordelt på 2 blokker. Anlegget ble påbegynt omkring 1971 og stod ferdig i 1981. I dag er anlegget stengt ned. Brenselkilden var kull og råolje. Operatør var energiselskapet Vattenfall. Tiefstack Ersatz kraftverk. Tiefstack Ersatz kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Hamburg i det nordlige Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 180 MW, fordelt på 1 blokk. Anlegget ble påbegynt omkring 1990 og stod ferdig i 1993. Brenselkilden er kull. Operatør er energiselskapet Vattenfall. Staudinger kraftverk. Foto av anlegget fra luften. Staudinger kraftverk, også kjent under navnet "Großkrotzenburg kraftverk", er et varmekraftverk i kommunen Großkrotzenburg i delstaten Hessen i Tyskland, rundt 25 km øst for storbyen Frankfurt am Main. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 000 MW, fordelt på 5 fortsatt operative blokker. Kraftverket ble igangsatt utbygd i 1965 og har fått mange enheter fram til endelig ferdigstillelse i 1982 og sluttoppføring av dagens anlegg i 1992. Hovedbrenselskilden er steinkull, naturgass bruke i tillegg av blokk 4 for å utligne varierende belastning. Den siste blokken slipper ikke ut avgasser til luft men frigjør dem sammen med kjølevannet i det ene kjøletårnet. Operatør er energiselskapet E.ON Energie AG. Det drives en del kogenerasjon fra blokk 2 og 5, og disse leverer i sum 500 MW som fjernvarme. Det slippes ikke ut klimagasser fra blokk 2. De isolerte CO2-utslippene ved "Blokk 5" i 2008 var ca. 2 101 000 tonn, mens det samme årets kvote var 1,819 mill tonn. Utslippene ved "Blokk 4" var 398 650 tonn mot en kvote på 81 900 tonn for samme blokk. Utslippene ved "Blokk 3" var 1 001 000 tonn mot en kvote på 694 000 tonn for samme blokk. Utslippene ved "Blokk 1" 1 039 000 tonn, mot en kvote på 481 200 tonn. Siri Fjellvang Tobiassen. Siri Fjellvang Tobiassen (født 1966 i Nordkapp kommune i Finnmark) er en nord-norsk forfatter som har skrevet boken "I Evigendt". Etter noen år flyttet familien til Bardu i Troms før de senere flyttet til Evenes i Nordland. Tobiassen var ferdig utdannet ved Tromsø lærerhøgskole i 1993, og flyttet deretter til et fiskevær på Sørøya i Vest-Finnmark. Senere flyttet hun til Karlsøy i Troms, før hun vendte tilbake til Evenes hvor hun jobber som lærer. Malis herrelandslag i fotball. Malis fotballandslag er det nasjonale fotballaget til Mali, og dette landslaget blir administrert av Malis fotballforbund, "Fédération Malienne de Football". De har aldri kvalifisert seg for sluttspill i VM. Frank Wild. John Robert Francis Wild, kjent som Frank Wild (født 10. april 1873 i Skelton-in-Cleveland i North Yorkshire, død 19. august 1939 i Klerksdorp i Sør-Afrika) var en britisk polarutforsker som deltok på fem ekspedisjoner til Antarktis under den heroiske tidsalder for antarktiske utforskninger. Han er den eneste i tillegg til Ernest Joyce som har mottatt den britiske Polarmedaljen med fire spenner for sin innsats. Tidlig liv. Frank Wild hadde sin skolegang i Bedford. I en alder av 16 år reiste han til sjøs og fikk opplæring i seiling på klipperen «Sobaron». I handelsflåten steg han i gradene til 1. styrmann, men i 1900 sluttet han seg til Royal Navy. Antarktisutforskning. Frank Wild (til venstre) ved siden av Shackleton Under Endurance-ekspedisjonen var Wild leder for en gruppe på skipbrudne 21 mann på den øde øya Elefantøya mens Shackleton og et mannskap på fem gjennomførte en enestående redningsbragd ved å seile i en livbåt til Sør-Georgia etter hjelp. Fra 24. april til 30. august 1916 overlevde Wild og hans menn på Elefantøya på en diett av sel- og pingvinkjøtt samt tang. Etter flere redningsforsøk ble de omsider reddet av det chilenske skipet «Yelcho». Point Wild på Elefantøya er oppkalt etter Frank Wild, og der er det oppført en byste av «Yelcho»s kaptein Luis Alberto Pardo til minne om bergingen. Da Wild returnerte til Storbritannia i 1916, meldte han seg til krigstjeneste og ble utnevnt til midlertidig løytnant i Royal Naval Volunteer Reserve. Etter å ha tatt russiskkurs, ble han Royal Navys transportoffiser i Arkhangelsk hvor han hadde overoppsyn med krigsmateriell som ankom under den allierte intervensjonen i Russland. Etter krigen reiste han til Sør-Afrika hvor han sammen med Francis Bickerton og James McIlroy, to tidligere kamerater fra Antarktis, drev en gård i Nyasaland. Senere liv. I 1922 giftet han seg med Vera Latmann og startet med bomullsdyrking i Zululand. Etter flere år med tørke ga de imidlertid opp, og i en periode var han involvert i jernbaneutbygging i Sør-Afrika. Han havnet etter hvert i økonomiske problemer og endte opp nærmest blakk. I 1928 ble han skilt fra Vera, og de neste par årene hadde han flere småjobber, samtidig som han slet med alkoholproblemer. I 1931 giftet han seg på nytt, med den 37 år gamle Beatrice Lydia Rhys Rowbottom. De bosatte seg i Johannesburg, og Wild tok arbeid i en gullgruve i Witwatersrand. Han spedde på sin magre lønn ved å holde foredrag om Endurance-ekspedisjonen. Hans alkoholproblemer fortsatte, og i 1938 hadde hans helsetilstand forverret seg. Han døde 19. august 1939 i Klerksdorp av lungebetennelse og sukkersyke. Utmerkelser. Wild ble utnevnt til kommandør av Order of the British Empire i 1920. Han mottok en rekke utmerkelser for sine bidrag innen polarutforskning, inkludert den britiske Polarmedaljen med fire spenner. I mai 1923 ble han utnevnt til "Freeman of the City of London". Cape Wild på Elefantøya er oppkalt etter ham, det samme er Mount Wild og Point Wild i andre deler av Antarktis. Kleppsuppe. Kleppsuppe ("klubbvelling") er en melkesuppe med lange tradisjoner i Norge. Det finnes flere oppskrifter på suppen, gjerne med lokale variasjoner, men den kan for eksempel bestå av melk med boller ("klepper") laget av byggmel, egg og salt. Jerry Siegel. Jerome «Jerry» Siegel (født 17. oktober 1914 i Cleveland i Ohio, død 28. januar 1996 i Los Angeles i California), som også skrev under pseudonymer som Joe Carter, Jerry Ess og Herbert S. Fine, var sammen med Joe Shuster en av skaperne av figuren Supermann, den første mest kjente av de store tegneserie-superheltene i det 20. århundre. Han står også bak figurene "Slam Bradley" og "Doctor Occult" (begge med Shuster) og superhelten "The Spectre" (med Bernard Baily) som alle fortsatt opptrer i forlaget DC Comics' tegneserier. Joe Shuster. Joseph «Joe» Shuster (født 10. juli 1914, død 30. juli 1992) var en kanadisk-amerikansk tegneserieskaper mest kjent for å ha skapt figuren Supermann sammen med forfatteren Jerry Siegel. Shuster var involvert i flere rettssaker angående eierskapet til figuren Supermann, og klarte til slutt å bli anerkjent for hans rolle som medskaper. Hans tegneseriekarriere etter Supermann var ikke spesielt suksessfull, og på midten av 1970-tallet hadde han sluttet helt på grunn av delvis blindhet. Trykkefrihetstiden. Trykkefrihetstiden er benevnelsen for en periode i Danmarks litteraturhistorie da det hersket full trykkefrihet under eneveldet. Trykkefrihetstiden var fra Johann Friedrich Struensees første selvstendige lov, reskriptet av 14. september 1770 og til gjeninnføring av sensuren igjen etter Struensees fall fra makten ved reskript av 20. oktober 1773. Bakgrunn. Det hadde eksistert en sensurlovgivning siden eneveldets innføring i Danmark i 1660 og den ble spesifisert i Christian V's "Danske Lov" kap. 21 artikkel 1-6: "Om Bøger og Almanakker". Denne loven sier at alle som ville utgi noe, først skulle la teksten leses gjennom av det fakultet som emnet tilhørte, deretter ville signaturen Imprimatur og professorens navn bak på bokens forreste eller siste tittelblad vise at boken var godkjent av sensuren. Loven siktet først og fremst på skrifter av politisk og teologisk innhold, og disse ble sett gjennom av sensuren før utgivelse. Loven. Struensees mening var å oppmuntre til en fri debatt om den lange rekken av reformer og omveltninger som hans styre skulle avstedkomme. Og han hadde sannsynligvis også regnet med at han med dette trekket ville vinne befolkningens sympati. Som så mye annet i Struensees styre ble resultatet imidlertid ikke som forventet. Forfatterne. To skrifter gitt ut i trykkefrihetsperioden hhv. før og etter Struensees fall. Mottakelsen av reskriptet vakte ublandet glede både fra landets egne forfattere og rundt omkring i Europa. Den franske opplysningsfilosofen Voltaire skrev et hyllningsdikt til kongen, som høstet æren. Suhm så hvilke følger en fullstending opphevelse av sensur kunne ha i en stat som var helt uvant med denne friheten. Man hadde ikke bygget opp en selvstendig litteratur og deler av den som fantes var en strøm av anonyme skrifter hvis eneste formål var å kaste skitt. Det varte heller ikke lenge før de første skrifter av dette slaget dukket opp og snart fulgte en regelrett flodbølge av skrifter. Embetsmannen og boksamleren Bolle Willum Luxdorph samlet på skriftene så godt han kunne i løpet av de tre årene Trykkefrihetstiden varte. Etter hans død ble de overlevert til det Kongelige Bibliotek, hvor de er i dag. De 1051 forskjellige skriftene er innbundet i 45 tykke bind. Samlingen er allikevel ikke komplett. Tross den fullstendige pressefriheten var det svært få av forfatterne som turde stå frem med sitt forfatternavn på tittelbladet. I stedet fant de på greske navn som symboliserte deres kjærlighet til fedrelandet og folket: Philodanus, Philokosmus, Philodaneias, Philalethes osv. Alle navnene av denne typen fremkalte vittigheten om at det var på grunn av alt det «phileri» (philos = elsker) at litteraturen led. Langt de fleste av disse skriftene kritiserte Struensees mange tiltak både i det skjulte og åpent. Skriftene ble godt mottatt av leserne og på grunn av sitt ofte svært lettleselige innhold ble de lest av alle sosiale lag i København. Det medførte at mange skrifter ikke hadde annet formål enn å tjene penger. Mange av skriftene hentydet til forholdet mellom Struensee og dronning Caroline Mathilde. Det var Struensee som var far til Caroline Mathildes datter Louise Augusta. Ryktene florerte i samtiden. Insinuasjonene ble ofte fremsatt i form av mer generelle diskusjoner rundt ekteskaps-og sedelighetsforholdene, men samtiden var ikke i tvil om hva de hentydet til. Reskriptet av 7. oktober 1771. Selv Struensee ble overrasket og forarget over resultatet av sin trykkefrihetsforordning og strammet den inn med reskriptet av 7. oktober 1771. Loven opphevet ikke sensurfriheten, men bekjentgjorde at forfatterne av disse satiriske og opprørske skriftene ikke måtte inneholde noe som gikk imot gjeldende lovgivning. Dessuten fastslo den at boktrykkerne ikke måtte utgi noe skrift uten å vite hvem forfatteren var. Intet skrift måtte gis ut uten at det enten bar boktrykkerens eller forfatterens navn på tittelbladet. Formuleringen om at et skrift ikke måtte overtre gjeldende lovgivning var imidlertid uheldig ettersom de fleste lovene på området var gitt langt tilbake i tid og ofte i vage og uklare vendinger. Det var som om en demning brast med det første trykkefrihetsreskript. Strømmen av skrifter ble ikke dempet ved det andre og de fortsatte i samme kritiske ånd. Struensees styre ble mer og mer upopulært i befolkningen etter hvert som hans lover grep inn i alle avkroker og røsket opp i danskenes dagligliv. Dessuten skaffet han seg utallige fiender ved mange avskjedigelser på grunn av rasjonaliseringen og sentraliseringen av regjeringsapparetet. Selv trykkefrihetslovgivningen var med på å vende folkestemningen mot ham. Ikke som følge av selve loven, men på grunn av at den overveiende ble benyttet til å skrive mot Struensee. Struensees fall. «Den Stormægtigste Dronning Caroline Mathilde til Hæst». Et av de mange satiriske trykk fra tiden etter Struensees fall i 1772. Det viser dronning Caroline Mathilde til hest iført herreklær. Struensee kikker ut gjennom sprinklene fra sin fengselscelle, mens ammen bærer deres felles barn, prinsesse Louise Augusta. Natten mellom den 16. og 17. januar ble det gjennomført et kupp mot Struensee og grev Enevold Brandt. De ble kastet i fengsel og enkedronning Juliane Marie og hennes sønn arveprins Frederik ble satt i spissen for en ny regjering. Under rettssaken mot Struensee forble de lovene han hadde formulert gjeldende. Det betydde at strømmen av skrifter mot Struensee fortsatte selv i denne perioden. Mange av dem var formulert som samtaler mellom Struensee og hans medsammensvorne eller mellom Struensee og hans foreldre eller til og med Struensee i helvete i samtale med Satan. Etter hvert som som rettssaken kom i gang og den første euforien over regjeringsskiftet hadde lagt seg, syntes en viss medfølelse å melde seg for Struensee og særlig dronning Caroline Mathilde, som satt i husarrest på Kronborg. Dette viste seg tydelig etter at presten Balthasar Münter ga ut Struensees omvendelseshistorie. Münther hadde besøkt Struensee i arresten og angivelig fått han omvendt fra inkarnert fritenker til angrende kristen. Skrifter begynte å komme ut hvor Struensee ble fremstilt som en som beklaget seg over at onde mennesker utga skrifter som fant opp fiktive samtaler med han. Innskrenkninger i trykkefriheten. Ove Høegh-Guldberg ble utnevnt til stats- og geheimekabinettsekretær i den nye regjeringen. Det innebar at han oppnådde omtrent den samme stilling som Struensee hadde tidligere. Nå formulerte han Danmarks lover med den viljeløse kongens underskrift. Høegh-Guldberg var ikke tilhenger av de moderne opplysningstankene og spesielt mente han at trykkefriheten med dens utallige fornærmelser mot kongelige, kirken og staten var utilbørlig. Det resulterte i reskriptet av 20. oktober 1773 som forbød å sette noe inn i bladene Overtredelser kunne politimesteren straffe med bøter fra 50 til 200 riksdaler eller i mangel av betaling fengsling. Politimesterens kjennelse kunne ikke appelleres. En måned senere ble forbudet utvidet med reskriptet av 27. november 1773 til også å omfatte kobberstikk og andre former for offentliggørelser. Selv om sensuren ikke ble gjeninnført i sin gamle form som krevde forhåndsgodkjennelse av sensorer før offentliggørelse, ble resultatet av denne nye loven i realiteten et skritt tilbake til de gamle tider. Tilstanden varte til statskuppet den 14. april 1784, foranlediget av kronprins Frederik, den senere Frederik VI og Andreas Peter Bernstorff. Spesielt Bernstorff ble ansett som hovedkraften bak en gjeninnføring av en relativt stor pressefrihet. Følger. «En skribent får ris». Satirisk stikk som gjør narr av den gjeninnførte sensurlovgivningen. Til tross for den generelt lave kvaliteten på de fleste av trykkefrihetstidens skrifter er det klare utviklingstendenser som følge av den: I den foregående tid hadde holdningen vært at statssaker bare ble diskutert av statsmenn og at det politiske ansvaret ene og alene lå hos staten; men på grunn av åpningen for diskusjon innenfor disse emnene endret holdningen blant skribentene seg. Det ble nå ansett som en rett at borgeren kunne diskutere statens saker. Det var heller ikke utelukkende stridsskrifter som kom ut i perioden, selv om de utgjorde langt størstedelen. Nasjonaløkonomen Andreas Schytte begynte å utgi sitt omfangsrike verk om "Staternes indvortes Forfatning" i 1773, som fastla statens plikter ut fra Montesquieus ideer. Et av de første skriftene etter reskriptet av 14. september 1770 var diktet "Philet" skrevet av Johannes Ewald. Det er karakteristisk for perioden ettersom det er kritisk mot Struensee. Men kritikken er kun indirekte, idet det er utformet som en hyllest til minister J.H.E. Bernstorff, som Struensee hadde fått avsatt. Diktet er til gjengjeld høyst ukarakteristisk ved å føre et vakkert språk uten skjellsord. I 1772 utga Ewald komedien "Harlekin Patriot", som var en satire over Trykkefrihetstidens mange pamflettskrivere. Det var også i denne perioden at de norske dikterne med Johan Herman Wessel og Johan Nordal Brun i spissen briljerte i Københavns åndsliv. Det Norske Selskab ble stiftet i 1772 og ble en vesentlig institusjon for den videre inpirasjon i den dansk-norske litteraturen. En annen følge var en fri import av skandaleombruste bøker og bøker som var forbudt i utlandet. F.eks. franskmannen Charles Theveneaus "Le Gazetier Cuirassé: ou Anecdotes Scandaleuses de la Cour de France" utgitt under pseudonym, som sannsynligvis ble kjøpt både av Bolle Willum Luxdorph og Suhm straks etter utgivelsen i 1771. Dessuten anskaffet Suhm seg også den politisk kritiske fremtidsromanen "L'An 2440" fra 1770 av Louis-Sebastien Mercier. Disse forbudte bøkene ble importert av bokhandler Claude Philibert, som hadde bokhandel både i København og i Sveits. Herfra kunne han skaffe de bøkene som var ulovlig i Frankrike og fullt lovlig selge dem i Danmark. Både boktrykkerne og forleggerne fikk et økonomisk oppsving på grunn av den stigende bokproduksjonen. Som for eksempel bokhandleren Søren Gyldendal som ga ut sine første selvstendige forleggerarbeider med den den bibliografiske "Kritisk Fortegnelse over alle de Skrifter, som siden Trykkefriheden ere udkomne...". Den ble utgitt i tre årganger og redigert av kopist og senere stifter av Det danske Litteraturselskab Jens Wadum. Utgivelsen av skrifter i trykkefrihetstiden ga Gyldendal den nødvendige kapital til å slå seg ned som egentlig forlegger med forlaget Gyldendal i 1772. Selv om trykkefriheten bare varte en kort periode og sensuren hurtig ble gjeninnført, la det grunnen til det som kom under den neste trykkefrihetsperioden 1784 til 1799. Gong. En samling med gong-instrumenter fra Indonesia. Gong (kinesisk: 锣, pinyin: "luó"), også kjent som gongong eller tamtam, er et opprinnelig kinesisk musikkinstrument som består av en rund metallskive som er hengt opp i en ramme. Lyd frembringes med kølle eller en tung slagstokk. Gonger finnes i flere størrelser og former. De kan være stemte og da kan de i samspill benyttes til å fremføre melodier. Men de kan også være ustemte. Da har/hadde de som regel til hensikt å formidle signaler. Ville Räikkönen. Ville Räikkönen (født 14. februar 1972 i Tusby), finsk skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano og 2002 i Salt Lake City. Räikkönen vant en olympisk bronsevmedalje i skiskyting under vinter-OL 1998 i Nagano. Han kom på tredje plass på 10 km, bak Ole Einar Bjørndalen og Frode Andresen begge fra Norge. Aleksej Ajdarov. Aleksej Ajdarov (født 15. november 1974 i Sverdlovsk i daværende Sovjetunionen), hviterussik skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano og 2002 i Salt Lake City. Ajdarov vant en olympisk bronsemedalje i skiskyting under vinter-OL 1998 i Nagano. Han kom på tredje plass på 20 km, bak Halvard Hanevold fra Norge og Pieralberto Carrara fra Italia. Bolungarvíkurgöng. Bolungarviktunnelen (lokalt: "Bolungarvíkurgöng" eller "Óshlíðargöng") er en veitunnel nordvest på Island. Tunnelen går fra bygda/dalen Hnífsdalur i sørøst og gjennom fjellet Arafjall til bygda/dalen Bolungarvík i nordvest. Den er 5156 meter lang og ble åpnet 25. september 2010. I tillegg til tunnelen ble det bygget 3,7 kilometer med ny vei som har en 32 meter lang bru over elven Ósá som ligger nordvest for tunnelen og en 8 meter lang bru over elven Hnífsdalsá som ligger sørøst for tunnelen. Prosjektet har en antatt kostnad på 5000 million islandske kroner. Hans Jacob Horst. Hans Jacob Horst (født 7. november 1848 i Hammerfest, død 17. mars 1931 i Oslo) var en norsk skolemann, bankdirektør og politiker for Venstre. Horst var rektor ved Tromsø høiere skole i perioden 1892–1908. Han var stortingsrepresentant for Venstre i periodene 1889–1903 og 1906–1909, odelstingspresident i perioden 1892–1899, lagtingspresident i perioden 1900–1903. Han var bankdirektør Norges Hypotekbank i perioden 1909–1926. Horst var medlem av Nobelkomiteen fra 1. november 1901 til 17. mars 1931. Han var dets nestleder i perioden 1913–1922 og dets leder fra 21. august 1922 til 2. oktober 1922. Han var også varamedlem fra 7. august 1897 til 1. november 1901. Horst var medlem av Den internasjonale voldgiftsdomstol i Haag i perioden 1906–1929. Gong (tittel). Gong (kinesisk: 公 pinyin: "gōng") var en av de høyeste adelstitler i Kina på Zhou-dynastiets tid. Det oversettes gjerne med "hertug". Det var bare lavere i rang enn tittelen "wang", som tilsvarer "konge". Olena Petrova. Olena Jurijivna Petrova (ukrainsk: Олена Юріївна Петрова, russisk: Елена Юрьевна Петрова (Jelena Jurjevna Petrova); født 24. september 1972 i Moskva), ukrainsk kvinnelig skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer, 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Petrova vant en olympisk sølvemedalje i skiskyting under vinter-OL 1998 i Nagano. Hun kom på andre plass på 15 km for damer bak Ekaterina Dafovska fra Bulgaria. Petrova var Ukrainas flaggbærer under åpningsseremonien vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Terra Nova Bay. a> helikopter ved den italisenke forskningsstasjonen Zucchelli i Terra Nova Bay. Terra Nova Bay er en bukt i Antarktis, beliggende mellom Cape Washington og Drygalski-tungen på kysten av Victoria Land. Bukta er om lag 64 kilometer bred og er ofte isfri. Terra Nova Bay ble oppdaget under Discovery-ekspedisjonen (1901–04) som ble ledet av Robert F. Scott. Den er oppkalt etter ekspedisjonens støtteskip, «Terra Nova», som senere tjente som ekspedisjonsskip på Scotts sydpolekspedisjon. Bukta er beskyttet som spesielt verneområde i Antarktis (ASPA nr. 161) og den italienske forskningsstasjonen Zucchelli er beliggende her. Mario Zucchelli (forskningsstasjon). Forskningsstasjonen Mario Zucchelli i Terra Nova Bay. Mario Zucchelli er en italiensk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende i Terra Nova Bay. Stasjonen er bemannet i sommermånedene, fra oktober til februar. Det italienske antarktisprogrammet, Programma Nazionale di Ricerche in Antartide, jobber i tett samarbeid med United States Antarctic Program og Antarctica New Zealand. Stasjonen er oppkalt etter Mario Zucchelli, tidligere direktør for Programma Nazionale di Ricerche in Antartide. Olga Melnik. Olga Ivanovna Melnik (russisk: Ольга Ивановна Мельник; født 12. mai 1974), russisk kvinnelig skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano. Melnik vant en olympisk sølvmedlje i skiskyting under vinter-OL 1998 i Nagano. Hun var med på det russiske stafettlaget som kom på andre plass 4 x 7,5 km stafett for damer, bak Tyskland. De andre på laget var Galina Kukleva, Albina Akhatova og Olga Romasko. Bernhard Hanssen. Cornelius Bernhard Hanssen (født 25. februar 1864 i Feda i Kvinesdal, død 16. april 1939 i Flekkefjord) var norsk skipsreder, skolelærer, redaktør og politiker. Hanssen var stortingsrepresentant fra Flekkefjord i periodene 1900–1915 og 1919–1921, og varamann til Stortinget fra kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland i perioden 1922–1927. Han var Flekkefjords ordfører i 1933 og fra 1936 til 1937. Hanssen var medlem av Nobelkomiteen fra 8. januar 1913 til 16. april 1939. Han var dets nestleder fra 2. oktober 1922 frem til han avgikk ved døden. På grunn av sykdom deltok han lite i Nobelkomiteens aktivitet i sitt siste leveår. Inexpressible Island. Inexpressible Island er en steinete øy som ligger i Terra Nova Bay ved 74° 54'S 163° 43'E. Historie. Robert Falcon Scotts ekspdisjon i 1910–1913 bestod av flere grupper. En av disse, "Northern Party" som var ledet av Victor Campell, slo ikke følge med Scott til det indre, men overvintret ved Kapp Adare. I 1912 begynte denne gruppen, bestående av totalt seks mann, en lang reise hjemover da de startet reisen mot Cape Evans via Hut Point. De ble imidlertid sluppet av ved Evans Coves med sledeprovisjon for seks uker med den intensjon å fullføre geologiske arbeider. Etter at arbeidene var ferdig satt de igjen med rasjoner for omtrent fire uker ettersom det ikke var forutsatt noe problem med å plukke dem opp senere i februar. «Terra Nova» var imidlertid ikke i stand til å nå dem på grunn av all pakkisen. Ute av stand til å komme i kontakt med skipet var gruppen tvunget til å overvintre i Antarktika. De grov ut en liten ishule i snøen, 12×9 fot, som de ga navnet «Inexpressible Island». Her tilbrakte de vinteren under elendige forhold og supplerte rasjonene med å drepe seler og pingviner for å få kjøtt. Et skilt som avgrenser området for ishulen som ble bygd av "Northern Party" på Inexpressible Island i 1912. Det steinete terrenget på Inexpressible Island. Mennene startet hjemturen mot Hut Point den 30. september 1912 omtrent 200 miles nedover kysten, og reisen inkluderte kryssingen av Drygalski-tungen. Browning var veldig syk og Dickason strøk nesten med av dysenteri. De nådde Hut Point 5. november. Stedet for ishulen på Inexpressible Island er oppført på listen over historiske steder og kulturminner i Antarktis og er beskyttet av bestemmelsene som blir gjort i Antarktistraktaten. Frogner Bowlingklubb. Frogner BK (stiftet 9. april 1975) er en norsk bowlingklubb fra Asker. Frogner BK bruker Metro Holmen som hjemmehall. Klubben stiller ingen lag i ligaspillet. Sist klubben stilte lag i ligaspillet var i sesongen 2007/2008. De spilte da i den øverste divisjonen i Norge; Umbroligaen. Laget ble trukket etter sesongen 2007/2008. Meritter. Klubben har vunnet NM for lag 4 ganger (1984, 1990, 1998 og 2006) og blitt seriemestere for herrer 5 ganger (1985, 1990, 1991, 2002 og 2006), og 1 gang for damer (2008). Klubben har også 10 NM titler i klasse A (8 i herreklassen og 2 i dameklassen), samt 3 Norgesmestere for junior eldre gutt, 2 for junior yngre gutt, 1 for junior yngre jente og 1 for junior eldre jente. Vitenskapsåret 1930. Vitenskapsåret 1930 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1930. Fáskrúðsfjarðargöng. Faskrudsfjordtunnelen (lokalt: "Fáskrúðsfjarðargöng") er en veitunnel øst på Island. Tunnelen er 5900 meter lang og har mer enn en kilometer med fjell som tak. Tunnel ble åpnet i 2005. Før tunnelen gikk veien mellom bygda/dalen Fáskrúðsfjörður i sør og bygda Reyðarfjörður i nord rundt fjordkysten og Vattarnes (nes) som er en distanse på nesten 60 km, som etter tunnelen er redusert til 15 km. De utgravde massene er brukt til å bygge veier med. Irina Nikultsjina. Irina Nikultsjina (bulgarsk: Ирина Никулчина; født 8. desember 1974) er en bulgarsk kvinnelig langrennsløper og skiskytter som deltok i de olympiske vinterleker 1994 i Lillehammer, 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Nikultsjina vant en olympisk bronsemedalje i skiskyting under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Hun kom på tredje plass på 10 km jaktstart for damer bak Olga Pyljova fra Russland og Kati Wilhelm fra Tyskland. Christen Worm. Christen Worm'", (født 10. juni 1672 i København – død 9. oktober 1737), var biskop over Sjælland fra 1711 til sin død. Oppvekst og utdanning. Worm ble født i København, og han var sønn av Willum Worm. I 1686 begynte han på Vor Frue Skole og ble student i 1689. I ungdommen ble han god venn med den Arne Magnussen fra Island, han ble kjent med hans kristiske arbeid med Are Frodes «"Íslendingabók" og fikk en avskrift. Våren 1692 tok Worm teologisk eksamen og bodde deretter i Tranebjærg på Samsø hos en lærd orientalist, presten Mads Iversen Vejle. Året etter ble han ansatt som «hører» (hjelpelærer) ved Frue Latinskole. I årene 1692-1694 holdt han en rekke foredrag ved Københavns Universitet over jødiske antikviteter og oldsaker. I 1694 ble Worm lovt et professorat i filosofi av Christian 5. med tanke på seinere opprykk til et teologisk professorat, og i 1695 disputerte han for professoratet. Våren 1696 ble han ferdig med «"Sabellius og hans antitrinitariske vranglære"». Skriftet ble utgitt samme år i Frankfurt am Main og fikk gode anmeldelser i utlandet. Men i Danmark undret man seg over hvordan han på så kort tid kunne ha tilegnet seg så mye kunnskap, og det var også noen som mente det ikke var hans eget arbeid. Worm fortsatte sine studier i utlandet. I oktober 1696 oppholdt han seg i Leiden, men reiste kort etter til England, hvor han studerte i Oxford. På denne tiden planla han en utgave av Danmarks og Islands historiske kildeskrifter. Han begynte å utgi årbøker fra Esrom ("Esromenses") og av Are Frodes "Islands Historie", men stanset utgivelsene. I 1698 kom han tilbage fra utlandet, men han fikk ikke professoratet som han var forespeilet. I 1699 giftet Christen Worm seg med Christine Tistorph (død 18. januar 1729), datter av hans forgjenger ved Nicolai kirke. Samme år ble han hjelpeprest hos Mikkel Henriksen Tistorph ved Nicolai kirke og overtok (i 1701) som sogneprest etter ham. I 1707 ble han prest ved Vor Frue kirke. Biskop over Sjællands Stift. I disse årene arbeidet han iherdig for å fremme almueskolen. I 1706 fikk han opprettet Nicolai Kirkes danske skole, og i 1707 opprettet han en lignende for Frue Sogn. I 1710 ble han professor i teologi, og i 1711 ble han Sjællands biskop. I 1714 ble Missionskollegiet opprettet, og de traff på egen hånd avgjørelser i viktige teologiske saker, som egentlig hørte til biskopens ansvarsområde. Hans Bartholin var på denne tid teologisk professor og hadde ansett seg som selvskreven til å belkle embedet som Sjællands biskop. Han ble en av Worms mest iherdige motstandere, som gjorde stillingen vanskelig og førte til at han fikk liten innflytelse. Frederik 4. hadde i 1724 nedsatt en hemmelig kommisjon som skulle undersøke underslag fra geistlige og verdslige embedsmend. I denne kommisjonen var Bartholin medlem, og Worm anklaget ham bl. a. for mened. Dronning Anna Sophie var sterkt interessert i kommisjonens undersøkelser, og hun var ikke vennligsinnet mot Worm, som hørte til dronning Louises parti. I 1721 hadde Worm holdt likprediken over den avsatte dronningen og rost henne i fine ordelag. Under Københavns brann i 1728 brant bispegården med stiftsarkivet og Worms omfattende bibliotek, som for en del var en arv fra hans bestefar, Ole Worm. I 1730 ledet Worm jubileumsfesten til minne om Den augsburgske trosbekjenelsen, og 12. desember samme år holdt han likprediken over Frederik 4. I denne talen kritiserte han den strenge sabbatsordningen (av 21. april 1730) og bruken av gapestokk. Ikke lenge etter opphevet Christian 6. loven. Helligdagsforordningen som kongen innførte i 1735 var noe mildere. I 1731 kronet Worm Christian 6. og Sophie Magdalene. Under den nye regjeringen ble Worms innflytelse på kirkelige saker enda mindre enn det hadde vært under Fredrik 4. Derimot fikk han god anledning til praktisk arbeid i en rekke kommisjoner, hvor det var han som trakk lasset. I 1731 ble han medlem av en kommisjon som skulle lage plan for universitetets virksomhet, og i 1733 fikk de utvidet mandat til å reformere hele den høyere utdanningen. I 1732–1737 var han meddirektør for Herlufsholm stiftelse. Jubileumsfest for den danske reformasjonen. I 1736 ble det holdt en jubileumsfest til minne om den danske reformasjonen. Ved denne anledningen skulle det deles ut doktortitler, men siden det ikke var noen dr. theol. som kunne dele ut graden til andre, fikk Worm den oppgaven ved et kongeligt diplom. På denne tiden hadde kongens pietistiske rådgivere Johannes Bartholomæus Bluhme og Johan Vilhelm Schrøder forberedt innføring av konfirmasjonen. Worm var den eneste av landets biskoper som ble bedt om å avgi en erklæring om forslaget, og han uttalte seg meget forsiktig. Han mente konfirmasjonen kunne vøre nyttig og hensiktsmessig, men var redd for at den kunne svekke dåpens sakramentale betydning, og han henstilte kongen til å utsette innføringen, slik at almuen kunne få tid til å forstå denne nye kirkeskikken, og ikke stille seg uvillig til den. Det ble ikke tatt hensyn til Worms erklæring, og derfor gav han i 1737 ut et lite skrift om «"Børnedaabens Fornødenhed og Konfirmationens Nytte"», og «"Et velment Sendebrev angaaende den gudelige Konfirmationsforretning"». Det var også Worms som forfattet konfirmasjonsbønnen. FlevOnice. Oversiktstegning av banen. Nede til venstre ligger en standard 400 m-bane FlevOnice er et skøyteanlegg ved Biddinghuizen i Flevoland, Nederland. Hoveddelen av anlegget er en 5 km lang kunstfrossen bane for tur- og langløp på skøyter. Anlegget er det eneste i sitt slag i verden. Foruten rundløypa er det en standard 400 m konkurransebane for hurtigløp på skøyter på området. Banen ble åpnet 15. desember 2007. Banen er åpen for skøyteløp fra midten av november til månedsskiftet februar/mars. I sommersesongen er anlegget tilrettelagt for BMX og rulleskøyter. Anders Kjepperud. Anders Kjepperud (født 5. mars 1977) er en norsk musiker, dirigent og sanger. Han er best kjent som sanger og bassist i showgruppa Cheezy Keys, som han var medlem i fra 1999 til 2008. Han har spilt i flere norske revyer, blant annet i "På nett med byen" Edderkoppen teater i 2003. Han var med i Melodi Grand Prix 2005 med låta «Feel the Beat» som kom på 3. plass. Han er også mye brukt som dubber i norske tegnefilmer, blant annet i "Dumbo" og "Min bror bjørnen", mye på grunn av sin veldig dype bass. Har også flere TV-serier bak seg, for eksempel "Det gode selskap" som ble vist på TV 2. Han hadde hovedvokal på sangene «Jålegris» og «Gammelkanten» fra barne-TV-serien "Skrimmel Skrammel" som ble sendt i 2007. Kjepperud er også dirigent for flere kor. Svein Roger Olsen. Svein Roger Olsen (født 10. januar 1981) er en norsk bowlingspiller fra Oslo som representerer Frogner BK. Olsen startet å spille bowling i 1997, og i 2003 ble han tatt ut på landslaget. Olsen har vunnet Umbroligaen 4 ganger med Solli BK. I 2008 ble han Norgesmester i singel og vant kongepokal. Sammen med Thomas Fredrik Fagerstrøm (Solli BK) har Svein Roger vunnet NM i dobbel 2 ganger. Med Solli BK har han også vunnet lag-NM flere ganger. I 2011 ble han Norgesmester for lag nok en gang, denne gangen med sin nye klubb, Frogner BK. I 2012 spilte han EM i Wien og tok med seg bronse i lag og spilte seg også frem til bronsemedalje i Master-sluttspillet. Spiller også for den Svenske eliteserieklubben Waxnäs BC, fra Karlstad. Dánjal Jacob Danielsen. Dánjal Jacob Danielsen (født 14. september 1838 i Tórshavn, død 8. januar 1923) var en færøysk embetsmann. Han var ansatt hos sorenskriveren på Færøyene 1853–1862. Sysselmann på Norðoyar 1862–1864, samt sysselmann på Eysturoy 1864–1898. Han var innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy 1871–1874. B-by-livet går sin gang. "B-by-livet går sin gang" er et musikkalbum utgitt av Tramteatret i 1982, da de lanserte serien "Hemmelighetene i B-by". Tramfart. "Tramfart" er et musikkalbum av Tramteatret, utgitt den 11. mai 1978. Noen av sangene ble brukt i revyen "Hvem er redd for Frøken Lunde?". Nygaard. Nygaard er et skandinavisk etternavn. Som etternavn i Norge er den alternative stavelsen Nygård vanligere. Per 2009 er det i følge SSB 3284 personer i Norge med Nygaard som etternavn Pelle Parafins Bøljeband (1981-album). "Pelle Parafins Bøljeband" er et musikkalbum utgitt av Tramteatret i 1981. Dette albumet er på mange måter Pelle Parafins Bøljebands første plate og teaterets store gjennombrudd. Musikken er fra seriene "Serum, Serum" og "Pelle Parafin og automatspøkelsene". Albumet ble tilgjengelig på CD i 2003. Leif Arne Olaussen. Leif Arne Olaussen (født 12. mai 1974) er en norsk musiker og bassist. Han har i årenes løp spilt i flere band. I 2010 ble han bassist i det norske countryrock- og dansebandet Sie Gubba. Olaussen er også kjent som bassist i Clarion Call som ble dannet i 1989. Regionforvaltningsverk. Regionforvaltningsverk (svensk: "regionförvaltningsverk" (RFV), finsk: "aluehallintovirasto" (AVI)) er benevnelsen på et statlig regionalt embetsverk i Finland med ansvar for iverksettelses-, kontroll- og tilsynsoppgaver i forbindelse med lovverket. Regionforvaltningverkene ble opprettet 1. januar 2010. Sammen med nærings-, trafikk- og miljøsentralene har regionforvaltningsverkene overtatt oppgavene til lenene, som ble oppløst ved utgangen av 2009. Ansvarsområder. Regionforvaltningsverkenes fem ansvarsområder er grunnleggende rettigheter, rettssikkerhet og konsesjoner, arbeidervern, miljøkonsesjoner, redningsvesen og beredskap samt politi. Regional inndeling. Alle regionforvaltningsverkene har ansvar for basisoppgavene, men innen mer spesialiserte oppgaver er ansvaret sentralisert til en eller flere enheter. Eksempelvis har regionforvaltningsverket i Vasa ansvar for det svenskspråklige undervisningsvesenet i hele Finland. På Åland har Ålands "landskapsregjering" ansvar for mange av de oppgavene som ellers i Finland er tillagt regionforvaltningsverkene. De forvaltningsoppgaver som staten har ansvar for, skjøttes av Statens embetsverk på Åland. Embetsverket har sete i Mariehamn. Morten Horn. Morten Ragnar Horn (født 9. juni 1966) er en norsk gitarist. Han dannet i 1997 bandet Publiners sammen med brødreparet Ronny og Bertil Bertelsen, Ken-Børre Langås og Sveinung Brattland. Han jobber til daglig som pedagogisk leder i Kløvermarka barnehage i Brønnøysund. Are Frode Søholt. Are Frode Søholt (født 4. oktober 1974 på Rauland i Vinje kommune, død 18. januar 2012 i Bergen) var en norsk musiker (sanger) og dikter. Han debuterte i 2010 med diktsamlingen "ho står i rommet mitt og brenn". I 2011 kom den andre diktboka "Antisorg". Begge på Tiden Forlag. Søholt var Cand. Philol. fra Griegakademiet, institutt for musikk ved Universitetet i Bergen. Fra 2003 var han festivalsjef for Gloppen Musikkfest, og sanger i Det Norske Solistkor fra 2004 til 2009. Han gikk på Firda videregående skole fra 1989 til 1993. Fra Universitetet i Bergen hadde han blant annet grunnfag i musikk (1995), grunnfag i kunsthistorie (1997), grunnutdanning i sang (1998), praktisk-pedagogisk utdanning (2001) og utøvende hovedfag innen sang (2004). Kildevang. "Kildevang" er et musikkalbum som Mandal kantori ga ut i 2008. Opptaket ble gjort i Mandal kirke i mai 2008. Fred Endresen. Fred Endresen under MGP 2010 i Skien. Fred Endresen (født 21. desember 1971 i Værøy) er en norsk sanger, produsent, pianist og trekkspiller. Han er best kjent som livepianist i det norske folkrockbandet Publiners siden innspillingen av albumet "Heim" i 2005. Publiners deltok i Melodi Grand Prix 2009 med sangen «Te Stein», som havnet på fjerdeplass i finalen i Oslo Spektrum. Som soloartist deltok han i Melodi Grand Prix 2010, med låten «Barracks on the Hill», skrevet av Olaf Øwre fra Finnsnes og han selv. Denne gikk ikke videre fra delfinalen i Skien. Han deltok også i programmet The Voice den 27. januar 2012, men gikk ikke videre. Sønner av Norske Jenter. "Sønner av Norske Jenter" er en samleplate med 14 av The Kids største hits. Samleplata ble utgitt sommeren 1996 og innholdt en ny låt, «Vil du værra me mæ hjæm i natt», som ble en bestestselgende singel det året. Hits fra Kids. "Hits fra Kids" er en samleplate utgitt av det norske rockebandet The Kids i 2007. Plata inneholder de 15 beste låtene fra de tre tidligere albumene, og i tillegg en engelsk og svensk versjon av «Forelska i lærer'n», en ny låt som heter «Kyss mæ godnatt», og til slutt en akustisk versjon av «Vil du værra me mæ hjæm i natt». Royal Medal. Royal Medal, også benevnt Queen's Medal, er en medalje som deles ut for framstående bidrag til naturvitenskapen av Storbritannias monark foreslått av Royal Society. Medaljene ble først innstiftet av Georg IV, og ble da delt ut for de fremste bidragene innen naturvitenskap det siste året. Tidsspennet har seinere blitt forlenget, forkortet og forlenget igjen til det nåværende ti år. BERA. BERA (født 18. august) er gitarist og leder for det japanske bandet THE VELVET. Han var tidligere medlem av Velvet Eden, der han først gikk under navnene "Masahiro" og "Bella". Kiel kraftverk. Kiel kraftverk (tysk: "Gemeinschaftskraftwerk Kiel") er et varmekraftverk i delstaten Schleswig-Holstein i det nordlige Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 350 MW, fordelt på 1 blokk. Anlegget ble påbegynt omkring 1965 og stod ferdig i 1970. I 999 fikk anlegget nye brennere med lavere NOX-utslipp. Brenselkilden er kull. Operatør er energiselskapet GKW Kiel AG. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 893 300 tonn, mens det samme årets kvote var 1,319 mill tonn. Mehrum kraftverk. Mehrum kraftverk er et varmekraftverk i bezirk Peine i delstaten Niedersachsen i det nordlige Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 750 MW, fordelt på 1 blokk, kalt "Mehrum 3". Anlegget ble påbegynt omkring 1975 og stod ferdig i 1979. Fram til 2010 eide E.ON Energie 50% av dette kraftverket. Brenselkilden er kull og råolje. Majoritetseier er energiselskapet Stadtwerke Hannover. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 400 300 tonn, mot en kvote på 2,12 mill tonn. Hédi Annabi. Hédi Annabi (هادي عنابي, født 4. september 1944, død 12. januar 2010 på Haiti) var en tunisisk diplomat og spesialutsending for FNs generalsekretær og leder for FNs Stabilization Mission in Haiti (MINUSTAH). Han var tidligere assisterende generalsekretær for FNs avdeling for fredsbevarende operasjoner i perioden fra 1997 til 2007. Annabi ble meldt savnet etter jordskjelvet på Haiti i 2010 etter at hovedkvarteret kollapset under jordskjelvet. Kroppen hans ble funnet i restene til FN-hovedkvarteret den 16. januar 2010. Wedel kraftverk. Wedel kraftverk er et varmekraftverk utenfor storbyen Hamburg, beliggende i delstaten Schleswig-Holstein i det nordlige Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 501 MW, fordelt på 3 fortsatt operative blokker. Anlegget ble påbegynt omkring 1962 og stod ferdig i 1991. I mellomtiden er 1 blokk stengt ned. Brenselkilden er kull og råolje. Operatør er energiselskapet Vattenfall. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 376 500 tonn, mot en utslippskvote samme år på 1,32 mill tonn. Wilhelmshaven kraftverk. Wilhelmshaven kraftverk er et varmekraftverk i havnebyen Wilhelmshaven i delstaten Niedersachsen i det nordlige Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 747 – 770 MW (ulike kilder oppgir ulike tall), fordelt på 1 blokk. Anlegget ble påbegynt omkring 1970 og stod ferdig i 1976. Brenselkilden er kull og råolje, med turbiner og generatorer levert av Siemens AG. Operatør er energiselskapet E.ON Energie AG. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 3 761 000 tonn, mens kvoten var omlag 2,334 mill tonn. Flensburg kraftverk. Flensburg kraftverk er et varmekraftverk i grensebyen Flensburg i delstaten Schleswig-Holstein i det nordlige Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 195 MW, fordelt på seks omtrent like store blokker, med kokere delvis levert av ABB. Anlegget ble påbegynt omkring 1971 og stod ferdig i 1985. I mellomtiden er fire blokker stengt ned. Brenselkilden er kull og biomasse. Operatør er Stadtwerke Flensburg. Bergkamen kraftverk. Bergkamen kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestre Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 747 MW, fordelt på én blokk, levert av Siemens AG. Anlegget ble påbegynt omkring 1975 og stod ferdig i 1981. Brenselkilden er kull. Operatør er et lokalt energiselskap, men RWE Power er medeier. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 448 000 tonn, mens det samme årets kvote som var 2,262 mill tonn. Datteln kraftverk. Datteln kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestre Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 3513 MW, fordelt på 3 operative blokker. Anlegget leverer også noe fjernvarme ved hjelp av kogenerasjon. Anlegget ble påbegynt omkring 1964 og stod ferdig i 1969. Brenselkilden er kull og koksgass. Operatør er energiselskapet E.ON Energie AG. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 494 100 tonn, mens det samme årets kvote var 0,983 mill tonn. Frimmersdorf kraftverk. Frimmersdorf kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestre Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 2265 MW, fordelt på 12 operative blokker levert av Siemens. Årsproduksjonen er om lag 21 TWh elektrisk kraft. Anlegget ble påbegynt omkring 1959 og stod ferdig i 1970. Brenselkilden er brunkull. Operatør er energiselskapet RWE Power AG. Utslippene av CO2 er 19,3 millioner tonn i 2007. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 18 550 000 tonn. Goldenberg kullkraftverk. Goldenberg kullkraftverk er et av de eldste varmekraftverk i delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestre Tyskland. Allerede i 1914 ble et kullkraftverk anlagt her, oppkalt etter RWE-ingeniøren Bernhard Goldenberg. Anlegget ble installert i 1953 og ombygd igjen i 1993, med en installert produksjonskapasitet på 200 MW, fordelt på 2 fortsatt operative blokker. I 1993 skulle anlegget egentlig stenges ned fordi det ikke maktet å møte nye utslippskrav, men langsiktige kraftkontrakter medførte at man installerte to nye blokker i kraftverket. Brenselkilden er brunkull. Operatør er energiselskapet EnBW RWE Power AG. Gustav Knepper kraftverk. Historisk bilde av de gamle kjøletårnene Gustav Knepper kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestre Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 3250 MW, fordelt på 1 blokk levert av Siemens og AEG. Anlegget ble påbegynt omkring 1965 og stod ferdig i 1971. Brenselkilden er steinkull, naturgass og råolje. Operatør er energiselskapet E.ON Energie AG. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 654 300 tonn, mens det samme årets kvote var 1,13 mill tonn. Herne Baukau kraftverk. Herne Baukau kraftverk er et varmekraftverk ved industribyen Herne i delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestre Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 1100 MW, fordelt på 4 operative blokker, levert av Siemens. Anlegget ble påbegynt omkring 1962 og stod ferdig i 1989. Brenselkilden er steinkull. Operatør er energiselskapet STEAG AG. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 784 000 tonn, mens det samme årets kvote som var 2,484 mill tonn. Ibbenbüren kraftverk. Ibbenbüren kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestre Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 752 MW, fordelt på 1 blokk levert av Siemens. Blokken er den kraftigste antrasitt-fyrte enkeltblokken i verden. Anlegget ble påbegynt omkring 1972 og stod ferdig i 1976. Brenselkilden er kull og antrasitt (steinkull). Operatør er energiselskapet RWE Power AG. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 4 335 000 tonn. Lausward kraftverk. Lausward D&E kraftverk er et varmekraftverk utenfor industribyen Düsseldorf i delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestre Tyskland. Det er byens største kraftverk med en installert produksjonskapasitet på 520 MW, fordelt på 2 operative blokker. Anlegget leverer blant annet store mengder strøm til tysk jernbane. Anlegget ble påbegynt omkring 1957 og stod ferdig med tre påbygg i 1976. Tre eldre blokker ble stengt ned i 1998, samtidig som tre 100-150 meter høye skorsteiner da ble revet. Brenselkilden naturgass og fyringsolje. Operatør er energiselskapet Stadtwerke Düsseldorf AG. Lünen kraftverk. Lünen kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestre Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 500 MW, fordelt på 2 operative blokker, levert av Siemens og AEG. Anlegget ble påbegynt omkring 1962 og stod ferdig i 1970. Brenselkilden er kull. Operatør er energiselskapet STEAG AG. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 209 600 tonn, mens det samme årets kvote som var 1,9168 mill tonn. Neurath kraftverk. Blokk A (høyre) til E (venstre) uten de to blokker under konstruksjon. Bergkamen kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestre Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 100 MW, fordelt på 5 operative blokker. Ytterligere to blokker på 1 094 MW hver er under bygging, slik at totalkapasiteten i 2010 kommer opp i 4 288 MW. Anlegget ble påbegynt omkring 1972 og stod ferdig i 1976. Brenselkilden er brunkull. Operatør er energiselskapet RWE Power AG. Utslippene av CO2 var 17,9 millioner tonn årlig i 2007. Utslippene i 2008 var ca. 17 950 000 tonn. Scholven kraftverk. Foto av anlegget fra luften. Scholven kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestre Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 056 MW, fordelt på 5 fortsatt operative blokker levert av Siemens. Anlegget ble påbegynt omkring 1968 og stod ferdig i 1975. I ettertid er 2 blokker hver på 692 MW stengt ned. Brenselkilden er steinkull og fyringsolje. Operatør er energiselskapet E.ON Energie AG. Utslippene av CO2 er 10,8 millioner tonn i 2007. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 10 577 000 tonn. Slaget om Westerplatte. Slaget om Westerplatte stod mellom den polske garnisonen på Westerplatte og angripende tyske styrker. Dette var det første slaget i Europa under andre verdenskrig og markerte innledningen til felttoget i Polen i 1939. Bakgrunn. I 1925 hadde Folkeforbundet gitt Polen tillatelse til å opprette et militært transittdepot på Westerplatte, og dette var operativt fra året etter. Dette lå innenfor territoriet til Fristaden Danzig (nå Gdańsk), og var svært konfliktfylt for den vesentlig tyske befolkningen i Danzig. Polen fikk lov til å ha en væpnet vaktstyrke på 88 soldater på Westerplatte, men i forbindelse med den politiske og militære spenningen i 1939 hadde denne styrken økt til 182 soldater. Det var ingen egentlige befestninger, men en del forsterkede vakthus skjult i skogen. Den polske garnisonen var adskilt som en enklave i Fristaden Danzig og bare et smalt eid knyttet denne til fastlandet. Den militære strategien var for polakkene at dersom garnisonen ble angrepet, skulle den holde stand i 12 timer slik at regulære polske enheter kunne komme til unnsetning. Det tyske angrepet. a> posisjon og bombardement er markert I slutten av august 1939 hadde det tyske slagskipet SMS «Schleswig-Holstein» seilt til Fristaden Danzig, angivelig som et ordinært flåtebesøk, og ankret opp i kanalen utenfor Westerplatte. Ombord var det imidlertid stormtropper («Stoßtruppen») som hadde ordre om å angripe Westerplatte 25. august. Denne ordren ble imidlertid trukket tilbake rett før iverksettelsen, på bakgrunn av den britisk-polske militærpakten som ble underskrevet samme dag, samt tysk usikkerhet etter Italias nøling om å stå ved sine forpliktelser i Stålpakten. Tyske soldater på Westerplatte etter slaget Kl 04.40 1. september 1939 innledet Tyskland felttoget mot Polen, og fem minutter etter åpnet SMS «Schleswig-Holstein» fiendtlighetene med en bredside mot den polske garnisonen på Westerplatte. Deretter stormet de tyske styrkene i land, men møtte uventet hard motstand fra de polske styrkene, som hadde lagt seg i et nøye planlagt bakhold som fanget inn de tyske angriperne etter at de hadde forsert muren mot byen som utgjorde første forsvarslinje. Major Henryk Sucharski (til høyre) overgir posten på Westerplatte Det første angrepet viste seg mislykket, og tyskerne innledet et nytt bombardement. Samme morgen ble så andre angrepsbølge satt inn, men også dette ble slått tilbake. De tyske styrkene led større tap enn ventet og de polske forsvarerne konsentrerte forsvaret. Deres eneste feltkanon ble satt ut av spill etter å ha avfyrt 28 granater mot de tyske posisjonene. Etter slagets første dag, var bare en polsk soldat blitt drept og syv såret (hvorav tre senere døde). I de kommende dagene ble de polske styrkene utsatt for flere kraftige bombardementer, herunder et kraftig stupbombeangrep i to bølger fra Junkers Ju 87. Den tidligere frodige Westerplatte, som tidligere hadde vært et spa med grønne, frodige parkområder, ble gjennom disse bombardementene omdannet til et månelandskap. Flere angrep langs land ble slått tilbake av de stadig mer utslitte polske styrkene, samtidig som den polske radioen kringkastet rapporter om den heroiske motstanden på Westerplatte hver morgen. Polsk kapitulasjon. 7. september konkluderte den polske kommandanten, major Henryk Sucharski at situasjonen var håpløs. Forsvarerne av Westerplatte manglet både vann og medisinsk utstyr, og det var umulig for dem å ta vare på de sårede. Allikevel møtte hans beslutning om å overgi seg motstand blant flere av hans offiserer og soldater. De tyske angriperne var så imponerte over det polske forsvaret at den tyske kommandanten, general Friedrich Eberhardt tillot Sucharski å bære den polske seremonielle sabelen ved overgivelsen av garnisonen og senere i fangenskapet (den ble senere konfiskert). Ettervirkninger. Den sterke polske motstanden på Westerplatte ble en viktig faktor for kampmoralen på polsk side, både i motstanden mot det tyske angrepet, men også den senere motstandskampen mot de tyske okkupantene. Det er senere en myte at de polske forsvarerne hadde kjempet til siste mann, og at alle døde. I 1943 ble en polsk styrke oppkalt etter forsvarerne av Westerplatte, kalt "1. polske panserbrigade av forsvarerne av Westerplatte". Etter krigen har en rekke polske fartøyer og skoler blitt oppkalt etter «forsvarerne av Westerplatte» eller «heltene fra Westerplatte». Ruinene av kasernene og vakthusene står fremdeles. Etter krigen ble et av disse gjort om til museum. To 280 mm granater fra SMS «Schleswig-Holstein» står ved inngangen. Vinterkrigens minnemedalje. Vinterkrigens minnemedalje (finsk: "Talvisodan muistomitali", svensk: "Vinterkrigets minnesmedalj") er en finsk medalje for deltagelse i vinterkrigen 1939–1940. Opprinnelig var medaljen på svensk benevnt som "Minnesmedalj for deltagande i 1939–1940 års krig". Medaljen ble innstiftet 2. august 1940 av president Kyösti Kallio. Den ble tildelt både finner og utenlandske frivillige, men i noe ulik utførelse. Tildeling ble innstilt i 1952. Utforming. Vinterkrigens minnemedalje er laget i matt, blånet jern. Adversen har en vinterkledd soldat med gevær i skytestilling. Motivet er omgitt av heraldiske våpen for de historiske finske landskapene. De heraldiske våpnene er gjengitt i skjold, med unntak av Karelens våpen, som er plassert på et kors øverst. Korset danner overgangen til medaljens oppheng i båndet. I nedre del av adversen står årstallene «1939» og «1940». Baksiden har innskriften«KUNNIA – ISÄNMAA», som betyr "ære" og "fedreland". Minnemedaljen er utformet med lik advers, men med ulik revers for finske mottagere og utlendinger. Adversen på medaljene for utlendinger hadde Finlands løve som motiv og bar omskriften «SUMMO IN PERICULO FAUTORIBUS ADIUTORIBUS FINLANDIA MEMOR» ("Det for forsvarerne og redningsmennene takknemlige Finland"), det hele innenfor en ytre krans. Utenlandske frivillige ble tildelt medaljen i flere valører. I tillegg til blånet jern, kunne utlendinger også få medaljen i gull, sølv eller bronse. Medaljen som ble tildelt utenlandske frivillige hadde også større diameter. Medaljen er utformet av kunstneren, major Aarno Karimo. Tildeling. Tildeling av Vinterkrigens minnemedalje tok til høsten 1940 og fortsatte til 1952. Tildelinger fant sted i feltmarskalk Carl Gustaf Mannerheims navn. Han var øverstkommanderende for de finske styrkene under Vinterkrigen. Minnemedaljen ble tildelt i overkant av 700 000 personer. Til utlendinger ble medaljen gitt i et antall av 10 000 i jern, 1961 i bronse, 42 i sølv og sju i gull. Norske innehavere. Vinterkrigens minnemedalje ble også tildelt norske frivillige. Voerde-West kraftverk. Voerde-West kraftverk er et anlegg bestående av to sammenføyde varmekraftverk nær storbyen Essen i delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestre Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 2220 MW, fordelt på 2 blokker i hvert av anleggene. Voerde-anlegget består av 2 x 761 MW blokker, mens West-anlegget har 2 x 350 MW blokker. Anlegget ble påbegynt omkring 1970 og stod ferdig i 1985. Brenselkilden er steinkull. Operatør er energiselskapet STEAG AG med 75% eierandel, mens RWE Power eier 25%. CO2-utslippene ved det største anlegget i 2008 var ca. 6 726 000 tonn. Utslippene ved det minste anlegget ble halvert i 2008 og var ca. 1 664 800 tonn, mens det samme årets kvote var 1,78 mill tonn. Cuba (sjokolade). Cuba er en sjokolade produsert av Nidar. Den består av nougat og sprøristede mandler, og ble lansert i 1938. Ingredienser. Sukker, tørrmelk, mandler (11%), vegetabilsk fett, kakaosmør, kakaomasse, hasselnøtter, kakaopulver, emulgator (soyalecitin), salt og aroma (vanillin) Kan inneholde spor av andre nøtter. Walsum kraftverk. Walsum kraftverk er et omfattende varmekraftverk med flere historiske byggetrinn, i Duisburg i delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestre Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 710 MW, fordelt på 3 fortsatt operative blokker levert av MAN og Siemens. Innen 2010 bygges en ny Hitachi-blokk "Walsum-10" på 750 MW, og anlegget når 1 460 MW effekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1959 og stod ferdig i 1988, mens "Walsum-ao" gjennomførte sin første kokertest for det nye anlegget i 2009. Brenselkilden er kull. Operatør er energiselskapet STEAG AG. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 024 500 tonn, mens det samme årets kvote var 1,543 mill tonn. Weisweiler kraftverk. Weisweiler kraftverk er et varmekraftverk nær byen Eschweiler i delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestre Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 293 MW, fordelt på 6 fortsatt operative blokker, mens 2 blokker er stengt ned. Anlegget har historikk tilbake til 1913 under navnet "Kraftwerk Zukunft" på 12 MW effekt. Dagens anlegg ble påbegynt omkring 1955 og stod ferdig i 1975. Brenselkilden er brunkull. Operatør er energiselskapet RWE Power AG. Årsproduksjonen er 15,93 TWh kraft. Utslippene av CO2 er 18,8 millioner tonn årlig i 2007. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 21 441 000 tonn. Werdol-Elverlingsen kraftverk. Foto av anlegget sett fra luften. Werdol-Elverlingsen kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestre Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 750 MW, fordelt på 3 blokker. Én av blokkene er en kogenerasjons-blokk som gjenbruker kraftvarmen. Anlegget ble påbegynt omkring 1971 og stod ferdig i 1982. Brenselkilden er kull og fyringsolje samt naturgass. Operatør er energiselskapet Mark-E AG. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 934 000 tonn, mens det samme årets kvote var 1,177 mill tonn. Werne kraftverk. Werne kraftverk, også kjent som "Gersteinwerk Block K", er et varmekraftverk i delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestre Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 770 MW, fordelt på én blokk og 3 turbiner levet av Siemens. Gassfyringsenhetene inngår som blokk K i det enda større Gersteinwerk kraftverk, som også er vekselvis gass- og kulldrevet. Anlegget ble påbegynt omkring 1975 og stod ferdig i 1984. Brenselkilden er steinkull og naturgass. Operatør er energiselskapet RWE Power AG. De totale CO2-utslippene i 2008 gikk merkbart ned og var ca. 2 299 000 tonn, mens det samme årets kvote som var 2,186 mill tonn. På samme stedet ligger Gersteinwerk kraftverk som er gassfyrt, og på hele 1.680 MW. Westfalen kraftverk. Westfalen kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestre Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 670 MW, fordelt på 3 gjenværende blokker. Anlegget utvides til 2 470 MW når to nye 800 MW-blokker installeres. Dette anlegget ligger på stedet hvor det 1 300 MW store Hamm kjernekraftverk lå, men det ble stengt ned etter Tsjernobylulykken i 1986. Anlegget slik det idag ser ut ble påbegynt omkring 1963 og stod ferdig i 1969. Brenselkilden er steinkull og fyringsolje. Operatør er energiselskapet RWE Power AG. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 958 000 tonn, mens det samme årets kvote som var 2,061 mill tonn. Bexbach kraftverk. Bexbach kraftverk er et varmekraftverk i byen Bexbach sør i delstaten Saarland i det vestre Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 773 MW, fordelt på én blokk. Anlegget ble påbegynt omkring 1975 og stod ferdig i 1983. Brenselkilden er kull. Operatør er et lokalt energiselskap, mens e.ON Energie har en liten eierpost på 8,3%. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 461 000 tonn, mens det samme årets kvote som var 1,966 mill tonn. Ensdorf kraftverk. Ensdorf kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Saarland i det vestre Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 310 MW, fordelt på én blokk. Anlegget ble påbegynt omkring 1965 og stod ferdig i 1971. Brenselkilden er kull og fyringsolje. Det kan også brennes litt biomasse ved anlegget. Operatør er energiselskapet RWE Power AG. Völklingen-Fenne kraftverk. Völklingen-Fenne kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Saarland i det vestre Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 407 MW, fordelt på 2 blokker levert av Siemens. Anlegget ble påbegynt omkring 1980 og stod ferdig i 1989. Brenselkilden er kull. Operatør er energiselskapet STEAG AG. Weiher kraftverk. Weiher (III) kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Saarland i det vestre Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 707 MW, fordelt på én blokk ("Weiher-3"). Anlegget ble påbegynt omkring 1970 og stod ferdig i 1976. Brenselkilden er kull. Operatør er energiselskapet Saarenergie GmbH. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 949 000 tonn, mens det samme årets kvote var 1,637 mill tonn. Gersteinwerk kraftverk. Gersteinwerk kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestre Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 680 MW, fordelt på 4 x 427 MW blokker med dampturbiner fra Siemens. Gassfyringsenhetene ved Werne kraftverk inngår som blokk K i dette anlegget. Brenselkilden er steinkull og naturgass. Operatør er energiselskapet RWE Power AG. De totale CO2-utslippene økte merkbart i 2008 og var ca. 1 044 600 tonn, langt over kvoten det samme året som var 0,255 mill tonn. Utslippet er likevel lavt sammenliknet med anleggets effekt. På samme stedet ligger Werne kullkraftverk (Gersteinwerk-K). HC Leipzig. Handball-Club Leipzig e.V. er en håndballklubb i Leipzig i delstaten Sachsen i Tyskland. Klubben ble stiftet i 1999 og spiller i Bundesliga. De norske spillerne Renate Urne, Mette Ommundsen og Rannveig Haugen spiller i klubben. Else-Marthe Sørlie Lybekk spilte for klubben fra 2003 til 2008. Boxberg kraftverk. Boxberg kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Sachsen i det østre Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 2570 MW, fordelt på en rekke operative blokker. Blokken Boxberg-Q hr en Siemens-generator og -turbin på 907 MW og ble ferdig i 2000. Anleggets totalkapasitet oppnås gjennom utbygginger innen 2011. Brenselkilden er brunkull (lignitt). Operatør er energiselskapet Vattenfall. Utslippene av CO2 vr 15,5 millioner tonn i 2007. Sykkelgir. Sykkelgir er mekanismer benyttet på tråsykler som gjør mulig en endring i utveksling mellom pedaler og hjulet som driver sykkelen fremover. Sykkelgir muliggjør endring i utveksling mellom inngående og utgående løp av kraftoverføringssystemet på sykkelen. På tradisjonelle sykler er inngående løp som regel plassert rundt krankhuset på sykkelen, ved et kranklager, krankarmer og pedaler. Når syklisten trår på den foroverlente pedalen roterer krankarmene rundt krankhuset med sykkelens retning. På en kjededrevet sykkel er et kjede montert på et kranktannhjul som roterer med krankarmen rundt krankhuset. Kjedet er strukket bakover for å dra et motsvarende tannhjul som roterer rundt navet på sykkelens bakhjul. Typer sykkelgir. De to vanlige typer sykkelgir-system er eksterne derailleurgir og interne navgir. Det finnes også andre systemer, og hybrider, for eksempel der derailleurgir eller navgirmekanismer er montert på atypiske steder i rammen. Operasjon Desert Fox. a> klargjøres for «Operasjon Ørkenrev» den 17. desember 1998 a> den 21. desember 1998 i forbindelse med «Operasjon Ørkenrev» a> i FN var tungt involvert i konflikten rundt våpeninspektørene a> krysserrakett. Et våpen som ble mye benyttet i de innledende fasene av angrepet a>, president i USA i 1998 a>, president i Irak i 1998 Scott Ritter, leder for våpeninspektørene i Irak 1991-98 a>, generalsekretær i FN i 1998 De amerikansk-ledede luftangrepene på Irak i 1998 (kjent under operasjonsnavnet Operasjon Desert Fox, eller Operasjon Ørkenrev) var benevnelsen på et massivt militært luftangrep som USA og Storbritannia iverksatte overfor Irak i desember 1998. Angrepet varte i tre dager og påførte Irak store ødeleggelser. Angrepet ble i all hovedsak utført med fly og missiler. Det uttalte målet til USA og Storbritannia var å ødelegge Iraks evne til å lage masseødeleggelsesvåpen, samt tvinge dem til å etterleve FNs vedtak og la våpeninspektørene returnere. Den bakenforliggende årsak er antatt å ha vært Iraks økende samarbeidsproblemer med FN, samt deres beslutning om å ha nektet å samarbeide med FNs våpeninspektører (UNSCOM). Irak nektet gjentatte ganger å samarbeide med våpeninspektørene fordi de mente det var et spionorgan for USA. De krevde også at FNs sanksjoner mot landet skulle opphøre. Det har også blitt antatt at en av målsettingene for angrepet var å oppmuntre og styrke opposisjonen i Irak for på sikt å kunne styrte Hussein. Angrepet ble iverksatt den 16. desember, bare syv timer etter at våpeninspektørenes leder, Richard Butler, hadde lagt frem en ufordelaktig rapport om Irak. Til tross for angrepet fikk ikke våpeninspektørene returnere til Irak. Inspektørprogrammet ble avviklet i 1999 etter å ha blitt diskreditert da det ble avslørt at det hadde blitt brukt til å spionere for USA, samt for å ha fremprovosert konflikter mellom Irak og USA. Noen analytikere mente at den egentlige årsaken til det USA-ledede angrepet var å destabilisere den irakiske regjeringen. Enkelte andre analytikere mente at Bill Clinton hadde til hensikt å lede oppmerksomheten vekk fra den nært forestående høringen og trusler om riksrett vedrørende sexskandalen med Monica Lewinsky. Angrepet hadde en begrenset suksess. Enkelte forskere, blant annet lederen for utenrikspolitiske studier ved Brookings Institution, Richard N. Haass, mente at de amerikanske målsettingene var for uklare og egenrådige. Han stilte seg tvilende til en eventuell suksess og om Hussein ville svekkes. Forsker Anthony Cordesman var også kritisk til målsettingen. Hussein ble oppfattet som seierherren blant irakere flest. Årsaker / Bakgrunn. Det uttalte målet til USA og Storbritannia var å ødelegge Iraks evne til å lage masseødeleggelsesvåpen, samt tvinge dem til å etterleve FNs vedtak og la våpeninspektørene returnere. Den bakenforliggende årsak er antatt å ha vært Iraks økende samarbeidsproblemer med FN, samt deres beslutning om å nektet å samarbeide med FNs våpeninspektører (UNSCOM) tidligere på året. Irak nektet å samarbeide fordi de mente at våpeninspektørene var et spionorgan for USA. De krevde også at FNs sanksjoner mot landet skulle opphøre. Striden strakk seg tilbake til februar 1998 da Irak nektet å samarbeide med våpeninspektørene - og dermed oppstod det en stillingskrig mellom den amerikanske administrasjon og FNs generalsekretær om hvilke virkemidler som var best for å få Saddam Hussein til å sette FN-resolusjonene om ødeleggelse av masseødeleggelsesvåpen ut i livet. Noen analytikere mente at den egentlige årsaken til det USA-ledede angrepet var å destabilisere den irakiske regjeringen, samt styrke opposisjonen for på sikt å kunne styrte Hussein. Enkelte andre analytikere hevdet at Bill Clinton hadde til hensikt å lede oppmerksomheten vekk fra den nært forestående riksretthøringen vedrørende hans sexskandale med Monica Lewinsky. Høringen ble utsatt flere dager på grunn av luftangrepet. Enkelte dro paralleller til filmkomedien "Wag the dog" fra 1997, som handler om en president i Det hvite hus som starter en liten krig for å avlede oppmerksomheten fra nyheten om at presidenten er avslørt i en sexaffære med ei ung jente. Høringene i Representantenes hus rundt Lewinsky-skandalen startet samme dag som angrepene mot Irak ble avsluttet. FN og våpeninspektørene (UNSCOM). Fra høsten 1997 og gjennom 1998 ble våpeninspektørene (UNSCOM) i Irak utsatt for stadige vanskeligere arbeidsforhold ved at de ble nektet tilgang til steder de ønsket å undersøke. Dette tiltok i styrke i løpet av 1998 og førte både FN, USA og Irak inn i flere verbale konfrontasjoner. USA truet i løpet av 1998 gjentatte ganger med å bruke militærmakt overfor Irak. Den 5. november 1998 fordømte FNs sikkerhetsråd Iraks avgjørelse om å innstille samarbeidet med FNs våpeninspektører, og krevde at beslutningen straks skulle omgjøres. Resolusjonen ble enstemmig vedtatt, etter et britisk forslag, men sa ingenting om bruk av makt hvis Irak fortsatt nektet å bøye seg. USA og Storbritannia uttalte like etter at de var autorisert til å gjøre det som måtte være nødvendig for å få Irak til å slutte å blokkere FNs våpeninspeksjoner. Det ble fra irakisk hold hevdet at UNSCOM var et redskap i amerikanernes hender, og at våpeninspeksjonene var et tilbakelagt stadium. De irakiske anklagene mot UNSCOM ble bekreftet noen uker etter at den amerikansk-ledede angrepet var over. Da ble det avslørt at Amerikanere i FNs UNSCOM, jobbet som spioner for CIA. En etterretningsagent i Bagdad klarte i mars 1998 å plassere avlyttingsutstyr som gjorde at USA kunne trenge inn i Saddams etterretningsnett. Amerikanerne skal også ha brukt UNSCOMs informasjoner under bombeaksjonen i desember 1998. Israelsk etterretning skal også ha deltatt i dette spillet. Det er antatt at avsløringene bidro til å svekke hele FNs internasjonale arbeid for våpenkontroll. UNSCOM ble avviklet i 1999. Svensken Rolf Ekéus, som var sjef for våpeninspektørene på det meste av 1990-tallet, hevdet i 2002 at USA forsøkte å få FNs våpeninspektører i Irak til å samle informasjon som lå langt utenfor deres mandat, blant annet om hvor Saddam Hussein befant seg. Ekéus hevdet videre at det på slutten av 1990-tallet foregikk flere tvilsomme inspeksjoner som hadde som formål å frambringe konflikter med Irak. «USA ville kreve provoserende inspeksjoner, for eksempel av forsvarsdepartementet. Dersom Irak avviste dette, kunne det berettige større angrep på Irak». Det amerikanske UNSCOM-medlemmet Scott Ritter har hevdet at USA plasserte CIA-agenter i kommisjonen. Ritter beskrev Iraks militære kapasitet som mindre dramatisk enn amerikanske myndigheter gjorde. Han hevdet videre at Irak var avvæpnet allerede i 1995, men at de hadde problemer med å få FNs sikkerhetsråd til å gi sin tilslutning til denne konklusjonen. Han tilbakeviste påstanden om at Irak ikke hadde samarbeidet med FN, slik USA har hevdet. Den tidligere våpeninspektøren mente det var USA som regisserte det hele, og at at UNSCOM-leder Richard Butler fortalte inspektørene: «Vi må provosere fram en konfrontasjon med Irak». UNSCOM ble opprettet i 1991 av FN som en følge av Gulfkrigen. Kommisjonen var direkte underlagt Sikkerhetsrådet, som skulle forestå avvæpningen av Irak (UN Special Commission on Iraq, UNSCOM). Våpenhvileresolusjonen (S/Res/687,1991) forbød Irak å ha masseødeleggelsesvåpen og raketter med rekkevidde over 150 km, og UNSCOM skulle se til at forbudet ble respektert. Det ble bygd opp et omfattende apparat for inspeksjoner, for ødelegging og fjerning av raketter, kjernefysisk, kjemisk og biologisk materiale og utstyr, og for kartlegging av de internasjonale innkjøpene Irak hadde gjort. Inspektørene skulle ha umiddelbar, ubetinget, og ubegrenset adgang til alt UNSCOM fant relevant. Men dette skulle vise seg vanskelig. I 1998 var Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), som hadde ansvaret for de kjernefysiske inspeksjonene i samarbeid med UNSCOM, nær ved å konkludere at jobben var gjort på dette området. Men fortsatt var det betydelige uavklarte spørsmål i kjemisk og biologisk sektor. Samme år ble det gjort en egen avtale om inspeksjoner i de såkalte presidentområdene – åtte store områder, til sammen på kommunestørrelse – som Irak ville unndra innsyn. Bakgrunnen hadde dels med irakisk suverenitet og ære å gjøre, dels med det skamfylte ryktet UNSCOM fikk under Richard Butlers ledelse. På dette tidspunktet var det en utbredt oppfatning at amerikansk etterretning hadde infiltrert UNSCOM og gjort bruk av inspeksjonsregimet for egne formål. Irak fryktet at inspeksjoner i presidentområdene kunne brukes til å oppspore og drepe Saddam – noe de fortsatt er på vakt mot, særlig ettersom USA åpent hadde uttalt at han bør drepes, likegyldig på hvilken måte. Konklusjonen ble at inspeksjoner i presidentområdene skulle varsles på forhånd og at inspektørene skulle ledsages av diplomater. Ordningen ble nedfelt i en sikkerhetsrådsresolusjon, og har altså samme status som inspeksjonsregimet i øvrig. Høsten 1998 ble inspektørene utvist fra Irak og UNSCOM oppløst. Irak hadde lenge spilt på økende uenighet i Sikkerhetsrådet, og kunne nå profittere på UNSCOMs tvilsomme integritet og uavhengighet. UNSCOM ble i 1999 avviklet og erstattet av UNMOVIC (United Nations Monitoring, Verification and Inspection Commission), som ble ledet av Sveriges tidligere utenriksminister og IAEA-sjef Hans Blix i perioden 2000 – 2003. Richard Butlers rapport. Den 16. desember, få timer før angrepet ble iverksatt, la våpeninspektørenes leder, Richard Butler, frem en ufordelaktig rapport om Irak. Det ble i rapporten fremsatt en rekke kritiske påstander: Blant annet ble det hevdet at inspektørene ble nektet adgang til det regjerende Baath-partiets hovedkvarter, at de ble nektet å fotografere steder de tidligere hadde hatt adgang, at de fikk ikke lov til å kopiere dokumenter eller videofilme et anlegg som var mistenkt for delproduksjon av biologiske våpen, og at Irak knapt hadde levert fra seg et eneste dokuments siden våpeninspektørene slapp til igjen en måned tidligere. Irak skal også ha nektet inspektørene å jobbe på fredager. Påstanden i sistnevnte forhold skal ha vært årsaken til at Butler valgte å evakuerte alle våpeninspektørene fra Irak. FNs sanksjoner. Irak kunngjorde i november 1998 at de ikke ville innlede noe samarbeide med våpeninspektørene før FNs sanksjoner mot landet ble opphevet. De krevde i tillegg at sjefen for våpeninspektørene, Richard Butler, skulle bli fjernet fra stillingen som leder for våpeninspektørene. FN sanksjonene hadde rammet det irakiske samfunn hardt i løpet av de syv årene det hadde eksistert og sivilbefolkningen var særlig hardt rammet. FNs koordinatorer for humanitær hjelp til Irak fra 1997 til 1998, Denis Halliday, trakk seg i 1998 fra jobben i protest mot sanksjonene. Han uttalte til pressen at sanksjonene i praksis fungerte som et folkemord. Hans etterfølger, Hans von Sponeck trakk seg av samme årsak to år senere. En UNICEFs rapport som ble utgitt 21. november 2002 viste at en fjerdedel av irakiske barn led av kronisk underernæring og at barnedødeligheten var to og en halv ganger høyere enn det den var på begynnelsen av 1990-årene, før sanksjonene ble innført. Angrepet. Det USA-ledede angrepet ble i all hovedsak gjennomført med fly (britiske Tornado-jagere og tunge amerikanske B-52-bombefly) og Tomahawk-missiler. Missilene ble sendt fra de over 20 krigsskipene amerikanerne hadde i området, mens mange av flyoperasjonene ble iverksatt fra hangarskipet «USS Enterprise» og fra land. USA hadde på forhånd planer om å ramme 100 mål i Irak. De innledende angrepene ble rettet mot irakiske luftvern- og kommandosystemer, for deretter også å omfatte påståtte produksjonsanlegg for masseødeleggelsesvåpen og styrker som beskyttet disse anlegg. I tillegg ble angrep rettet mot Saddam Husseins spesialstyrker (Republikanergarden), flyplasser og det som ble beskrevet som økonomiske mål. Til sammen ble 50 mål angrepet i løpet av operasjonens første døgn, og ytterligere 75 mål det neste døgn. USA skal ha sendt over 200 krysserraketter mot mål i Irak i den innledende fasen. Krysserrakettene var av typen Tomahawk og var i følge amerikanske myndigheter ment å gjøre første del av «ryddejobben». Andre bølge av angrepet ble først og fremst gjennomført ved hjelp av kryssermissiler levert fra B-52-bombefly stasjonert på øya Diego Garcia i Indiahavet og tunge B-1-bombefly med baser på den arabiske halvøy. Dette var første gang at bombefly av typen B-1B Lancer ble benyttet i kamp. Den amerikanske forsvarssjefen Henry Shelton hevdet at det ble avfyrt flere krysserraketter i dette angrepet enn under Golfkrigen i 1991. Angrepene møtte lite motstand fra de irakiske militære. Dette var noe som i hovedsak skyldest at det irakiske militærapparatet fremdeles var i dårlig forfatning etter Golfkrigen i 1991. Selv om landet fortsatt hadde et stort antall soldater under våpen, var de fleste avanserte våpensystemene satt ut av spill. Landets flyvåpen hadde fortsatt en del operative kampfly, men det ble antatt at de ikke hadde et ledelsesapparat som kunne gjøre bruken av dem effektiv. Flere eksperter mente at dette var en klok avgjørelse av Irak å avstå fra motstand siden landet trolig var ferd med å vinne krigen i verdensopinionen, samt at det irakiske militære på det tidspunkt hadde lite å stille opp med mot amerikansk og britisk militær høyteknologi. Resultat. Bombetokten påførte den irakiske infrastrukturen forholdsvis store ødeleggelser. Bagdad ble hardest rammet. En rekke ulike militærinstallasjoner ble rammet, men også sivil infrastruktur. Kilder i det amerikanske forsvarsdepartementet sa at bomber og raketter hadde truffet forlegninger for Saddam Husseins elitestyrker, tv-sendere og radaranlegg. I følge FNs barnefond Unicef og FNs matvareprogram WFP ødela det USA-ledede angrepet en landbruksskole, skadet flere andre skoler og sykehus og slo ut vannforsyningen for 300.000 mennesker i Bagdad. Et stort matvarelager fylt med 2600 tonn ris nord for Bagdad skal også ha blitt ødelagt. I byen Basra skal ti skoler ha blitt skadet i angrepene, og i byen Kirkuk i nord skal en landbruksskole ha blitt bombet flat. 97 ulike områder i Irak skal ha blitt rammet i angrepet. Det er anslått at mellom 600 og 2000 irakere døde i angrepet. Amerikansk etterretning hevdet at flere irakiske toppoffiserer ble drept under flybombingen. Iraks visepresident, Tariq Aziz, hevdet at 62 militære ble drept og 180 såret under angrepene. Opposisjonsgruppen Islamic Supreme Council of Iraq (med base i Iran) hevdet at Saddam Husseins fetter Ali Hasan Al-Majid, som ledet de militære styrkene i Sør-Irak, skal ha henrettet flere offiserer for ordrenekt under de amerikanske og britiske bomberaidene. Våpeninspektørene, som høsten 1998 ble utvist fra Irak, fikk ikke komme tilbake etter det amerikansk-ledede bombetoktet. Noen dager etter angrepet ble UNSCOM diskreditert etter at det ble avslørt at den hadde spionert for amerikanske myndigheter. I 1999 ble organisasjonen avviklet. Irak kunne dermed notere seg en viss politisk suksess. Bombeaksjonene bidro til å splitte de fem faste medlemmene i Sikkerhetsrådet i to blokker. USA/Storbritannia på den ene siden og Frankrike/Russland/Kina på den andre. Dette førte til et mer handlingslammet sikkerhetsråd. Flere arabiske kommentatorer mente at Saddam Hussein hadde styrket sin posisjon i den arabiske verden etter angrepet. Den amerikanske forsvarsministeren William Cohen mente at de fire nettene med bombing hadde satt Iraks rakettprogram minst ett år tilbake. I Pentagon hevdet flere militære analytikere at de militære resultatene ikke var så store som det ble hevdet. Hussein ble like etter angrepene oppfattet som seierherren av irakere flest. USA stengte 40 av sine ambassader i Afrika som et forebyggende tiltak mot eventuelle terrorangrep. Reaksjoner. Bombeaksjonen førte til økende raseri rettet mot USA i den arabiske verden. I Damaskus, Syrias hovedstad, marsjerte tusener av mennesker gjennom byen. Rundt tusen av dem brøt ut og gikk til angrep på USAs ambassade, ambassadørens bolig og USAs kultursenter. Over hundre mennesker klatret over muren rundt ambassadørens hus, brøt ned framdøra og stormet inn der de ødela møbler, vinduer og ambassadørens arbeidsrom. Bøker, bokhyller og kjøkkenskap ble revet ned. Demonstranter tok seg også inn i den britiske ambassaden og i deres kultursenter, hvor de ødela møbler og strødde bibliotekets bøker om seg. I Egypt brente rundt 4000 studenter USAs og Israels flagg ved Universitetet i Banha, nord for Kairo. Egypts president, Hosni Mubarak, en viktig alliert for USA under Golfkrigen, oppfordret Bill Clinton til å stanse angrepene. Saudi-Arabia var det eneste muslimske landet som støttet angrepet. Russland hjemkalte sine sine ambassadører i London og Washington i protest mot luftangrepet. Reaksjonen ble betegnet som uventet og sterk. Politikere i den russiske Statsdumaen dro koblinger mellom krigen og Monica Lewinsky-afferen. Nasjonalisten Alexander Filatov gikk så langt som å levere et forslag der han ba Monica Lewinsky om å «henvende seg til sin tidligere elsker for å roe gemyttene hans». Kommunistlederen Gennadij Sjuganov sa at: «Mange mennesker forbinder angrepet på Irak med riksrett og en viss person. Hvis det stemmer, er ikke det amerikanske demokratiet verd en penning». Fransk UD gav Hussein ansvaret for at situasjonen hadde utartet, men tok samtidig avstand fra det amerikanskledede angrepet. Det kom til voldsomme sammenstøt i Cape Town vinteren 1999 da Tony Blair kom på statsbesøk. Demonstrantene ville vise sin avsky mot USAs og Storbritannias bombing av Irak, men ble brutalt stoppet av politi med sjokkgranater, gummikuler og tåregass. Den USA-ledede militæraksjonen møtte lite kritikk fra Bondevik-regjering og Stortinget. Det var kun SV som kritiserte USAs handlinger. Sverige var langt krassere i sin kritikk overfor USA. De norske politikeres støtte til militæraksjonene førte til krass kritikk fra NRKs utenriksreporter Fritz Nilsen. Han hevdet i artikkels form at de var «feige og umoralske». Flere sentrale medlemmer i Verdikommisjonen, samt organisasjoner som Redd Barna og Kirkens Nødhjelp stilte seg bak mye av Nilsens kritikk. Den 19. desember ble det holdt en demonstrasjon utenfor den amerikanske ambassade i Oslo. Det var rundt 100 demonstranter, for det meste bestående av personer tilknyttet Blitz og personer med tilknytninger til muslimske land. Aslak Sira Myhre holdt appell foran ambassaden. Demonstrasjonen utartet da flere av demonstrantene begynte å kaste gjenstander mot ambassaden. Rundt 50 politifolk med skjold og annet verneutstyr voktet ambassaden. Det kom til konfrontasjoner mellom demonstrantene og politiet. Etterpå flyttet demonstrantene seg til UD. Pave Johannes Paul II reagerte kraftig på angrepet og uttrykte et ønske om at krigshandlingene skulle stanses så raskt som mulig. Pjotr Simonenko. Pjotr Nikolajevitsj Simonenko (russisk: Пётр Никола́евич Симоне́нко; født 1. august 1952 i Donetsk) er en ukrainsk politiker for Ukrainas kommunistiske parti. Simonenko har russisk som morsmål. Simonenko ble valgt som det ukrainske kommunistiske partiets presidentkandidat til det ukrainske presidentvalg i 1999. Han gikk til andre valgomgang, der han tapte for Leonid Kutsjma. Ved presidentvalget i oktober 2004 fikk Simonenko 5 % av stemmene og ble slått ut i første valgomgang. Simonenko var kandidat til presidentvalget i Ukraina i 17. januar 2010, men fikk denne gang bare 3,6 % av stemmene. Kromme Rijn. Kromme Rijn («Den krumme Rhinen», av dens mange svinger) er en elv i provinsen Utrecht i Nederland. Elven kommer fra Nederrijn-Lek ved den gamle byen Wijk bij Duurstede (kalt Dorestad før middelalderen), og etter dette svinger den seg gjennom provinsen Utrecht, forbi byene Cothen, Werkhoven, Odijk, Bunnik og Zeist, og ender opp i Stadsbuitengracht (vollgraven) ved byen Utrecht. Elven er ca 28 km lang og har en maksimal bredde på 15 meter, mens den er 2 meter dyp. Fra Wijk bij Duurstede til Utrecht har den et fall på 2 meter. Elven ble antagelig til rundt år 1000 f.Kr. og i romertiden var den rikets nordligste grense, "Limes Germanicus". På denne tiden var Kromme Rijn 100 meter bred, og dessuten Nederrijns hovedløp frem til middelalderen. Langs elven lot romerne flere castella bygge for å beskytte grensen. Den avskårne bukten i Ossenwaard ved Cothen I 1122 lot biskop Godebald av Utrecht en demning bli bygget ved Wijk bij Duurstede, for slik å beskytte de bakenforliggende områdene mot oversvømmelser. Dermed ble Kromme Rijn med årene mindre og mindre dyp. Elven Lek overtok dens funksjon, og byen Utrecht mistet sin direkte tilknytning til en viktig vannvei. I 1440 ble en kanal gravet ved Werkhoven slik at en av buktene ble avskåret, noe som gjentok seg ved Ossenwaard og Odijk i 1870. Opprinnelig ble byen Utrecht bygd av romerne ved et vadested nær der Kromme Rijn forgreiner seg til elvene Vecht (nordlig løp) og Leidse Rijn (vestlig løp). Innenfor Utrechts bymurer passerer vannet fra Kromme Rijn gjennom kanalene Stadsbuitengracht, Oudegracht, Nieuwegracht, Kromme Nieuwegracht, Drift, Plompetorengracht og slusen Weerdsluis før det går over i Utrechtse Vecht. Fra Stadsbuitengracht fortakker også Vaartse Rijn (mot Nieuwegein) og Leidse Rijn (mot Harmelen) seg, før de går over i Oude Rijn mot Nordsjøen. Skipsfart er ikke mulig, med unntak av strekningen Beverweerd-Utrecht. De to slusene i elven, en ved Werkhoven og den andre ved Cothen, brukes nå kun til å regulere vanngjennomstrømning og -nivå (nederlandsk: "stuw") i elven. Langs elven ligger flere slott og landsteder / gods, eksempler på dette er Amelisweerd, ridderhofstad Rhijnauwen (adelig gods), Rhijnestein og Beverweerd. Michael Ironside. Michael Ironside (født som "Fredrik Reginald Ironside" den 12. februar 1950 i Ontario, Canada) er en canadisk skuespiller. Han har også jobbet som stemmeskuespiller, filmprodusent, regissør og manusforfatter i flere amerikanske og canadiske filmer og TV-serier. En av de første rollene Ironside hadde var som den onde Darryl Revok i filmen "Scanners" fra 1981 som ble produsert av David Cronenberg. Hans gjennombrudd som skuespiller kom med hans rolle i TV-miniserien "V: The Final Battle" fra 1984 der han spilte rollen som Ham Tyler. Han er også kjent for sine roller i filmene Top Gun (1986), "Extreme Prejudice" (1987) og Total Recall (1990). Og han er stemmen til Sam Fisher i Splinter Cell spillene. Lysette Anthony. Lysette Anthony (født 26. september 1963 i London) er en engelsk skuespillerinne som har spilt innen engelsk film, fjernsyn og teater. I 1980 i en alder av 16 år ble Anthony proklamert som "Face of the Eighties" av fotografen David Bailey. Anthony ble en svært vellykket modell før hun debuterte som skuespiller i en alder av 20 år. Hun er best kjent for sine roller i Woody Allens film "Husbands and Wives" fra 1992 og situasjonskomedien "Three Up, Two Down". Hun bor sammen med komponist Simon Boswell og har en sønn som heter Jimi og ble født i 2004. I 2008 ble hun diagnostisert med leddgikt, men har kommet til hektene igjen etter en operasjon året etter. Hun bruker mye av sin tid til å samle midler til forskning. Anthony har også dukket opp i en rekke musikkvideoer for forskjellige artister, blant annet Bryan Adams' video Summer of `69. June Allyson. June Allyson i "The Secret Heart" June Allyson (født 7. oktober 1917 i New York City, død 8. juli 2006 i California) var en amerikansk skuespiller som var populær på 1940- og 1950-tallet. Allyson vant en Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle for sin rolle i filmen "Too Young to Kiss" (1951). I april 1918, da June bare var seks måneder gammel forlot hennes alkoholiserte far, som hadde jobbet som vaktmester, familien sin. For å få nok penger til at endene kunne møtes måtte moren jobbe både som telefonoperatør og kasserer i en restaurant. I 1925 da June var 8 år gammel falt en gren fra et dødt tre ned på henne mens hun var på sykkeltur. Hun brakk flere ben og legene sa at hun aldri noensinne ville klare å gå igjen. Hun gjennomgikk flere måneder med badeøvelser og klarte etter iherdig trening til slutt å få tilbake sin mulighet til å kunne gå. Allyson debuterte som skuespiller i filmen "Best Foot Forward" fra 1943. Hennes siste film var "A Girl, Three Guys and a Gun" fra 2001. For hennes innsats for filmindustrien har June Allyson fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 1537 Vine Street. Østafjells. Østafjells betegner området i Sør-Norge som ligger øst for vannskillet som dannes av fjellkjeden Langfjella som starter ved Setesdalsheiene i sør og ender ved Dovrefjell i nord. Fjellkjeden deler Sør-Norge i to: Vestlandet og Østlandet. Begrepet Østafjells er mye benyttet i meteorologi da det ofte er et værskille ved fjellene. Samlerobjekt. Samlerobjekt er elementer som anses for å ha samlerverdi av samlere. Samlerobjekt kan være kunst eller regulære produkter av forskjellig størrelse, karakter og økonomisk verdi. Paul de Vivie. Paul de Vivie (født 29. april 1853, død 27. februar 1930), alias "Velocio" var en fransk sykkelturist, skribent og sykkelambassadør. Han var en tidlig forkjemper for benyttelse av girsystem på sykkel. Franz Gabl. Franz Gabl (født 29. desember 1921 i St. Anton am Arlberg) var en østerriksk alpinist som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Gabl vant en olympisk sølvmedalje i alpint under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han kom på andre plass i utfor bak Henri Oreiller fra Frankrike. Han deltok også i VM 1950 i Aspen. Der kom han på 9. plass i slalåm, 36. plass i storslalåm og 11. plass i utfor. Rolf Olinger. Ralph «Rolf» Olinger (født 17. desember 1924 i Engelberg, død 25. juni 2006) var en sveitsisk alpinist som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Olinger vant en olympisk bronsemedalje i alpint under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han kom på delt tredjeplass i utfor sammen med sin landsmann Karl Molitor. Henri Oreiller fra Frankrike vant foran Franz Gabl fra Østerrike. Jens Müller (flyver). Jens Einar Müller (født 30. november 1917 i Shanghai, død 30. mars 1999) var en norsk flyger under andre verdenskrig, som var én av tre krigsfanger som klarte å rømme fra Stalag Luft III i det som kalles Den store flukten. Müller studerte i Zürich da andre verdenskrig brøt ut, men kom seg i mai 1940 til England. Den flyinteresserte Müller hadde fått flysertifikat allerede som attenåring i 1935, men gjennomgikk likevel flygeropplæring i det første kullet i Flyvåpnenes Treningsleir i Little Norway. Etter tildeling av «vingen», ble han beordret til en engelsk enhet for å få trening i operativ flyging (No. 52 OTU (Operational Training Unit)), før beordring til 331 (Norwegian) Squadron. 19. juni 1942 deltok flere flyenheter, deriblant 331 skvadron, i luftstøtten i forbindelse med Dieppe-raidet. Müller ble skutt ned av tyske fly og havnet til slutt i Stalag Luft III nær Żagań i Polen. Natt til 25. mars 1944 klarte 76 fanger å rømme. Müller, som blant annet hadde bidratt til flukten ved å konstruere en pumpe for ventilering av luften i flukttunnelene, var én av tre fanger som ikke ble tatt etter flukten. Som gjengjeldelse for flukten henrettet tyskerne 50 av de 73 fangene som ikke kom seg unna. Müller og Per Bergsland, den andre nordmannen som unnslapp, kom seg til Stettin og derfra videre til England. De havnet begge tilbake i Canada som instruktører på flyskolen. Etter krigen begynte Jens Müller i DNL, der han straks ble kaptein. Han fortsatte der da DNL gikk over i SAS, frem til han pensjonerte seg i 1977. Resi Hammerer. Therese «Resi» Hammerer (født 18. februar 1925 i Mittelberg, død 14. juni 2010) var en østerriksk alpinist som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Hun vant en olympisk bronsemedalje i alpint under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Hun kom på tredje plass i utfor for damer, bak Hedy Schlunegger fra Sveits og Trude Jochum-Beiser fra Østerrike. Antoinette Meyer. Antoinette Meyer, gift Molitor, (født 19. juni 1920 i Hospental, død 19. juli 2010) var en sveitsisk kvinnelig alpinist som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Meyer vant en olympisk sølvmedalje i alpint under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Hun kom på andre plass i slalåm for damer, bak Gretchen Frazer fra USA. Hun deltok også i utfor, der hun ble nummer 11. Hun er gift med Karl Molitor. Leidse Rijn. Leidse Rijn, tidligere Leidse vaart, («Leidens Rijn») er en kanal i provinsen Utrecht i Nederland. Den ble gravd ut i middelalderen, da meanderløpet til den gamle Rhinen ble fylt med avleiringer. Leidse Rijn er 13 km lang. Langs Leidse Rijn ligger De Meern og Harmelen. Mens den fremdeles er i byen Utrecht krysser Leidse Rijn Merwede-kanalen og Amsterdam-Rhinen-kanalen. Den er fortsettelsen av Kromme Rijn fra vollgravsystemet rundt Utrecht. Kanalen går til Harmelen der den fortsetter som Oude Rijn, som munner ut i Nordsjøen ved Katwijk. Historie. Siden begynnelsen av vår æra har det gamle løpet til Rhinen mellom Utrecht og Harmelen blitt stadig vanskeligere å manøvrere i. Byggingen av en demning i Kromme Rijn i 1122 førte til at den gamle Rhinen ble fylt med avleiringer, særlig nedenfor Utrecht siden den der har et meanderløp i svært flatt terreng. Allerede tidlig i middelalderen (ca. år 700) ble det gravd en kanal fra Utrecht til Vleuten. Da strekningen Vleuten-Harmelen etterhvert ble for smal og slyngete ble kanalen "Oude Rijn" (Harmelen-Utrecht) gravd ut i 1381. Som en følge av byutviklingsplanene til borgermesteren i Utrecht, Hendrick Moreelse, ble Leidse Rijn gravd ut mellom 1662–1665. Denne ble koblet til Oude Rijn-kanalen der denne gjør en sving mot nordøst. Ved stedet der den nye kanalen går over i Oude Rijn bygde jonker Everard Meyster et landsted kalt Oog in Al. Lippovanere. Lippovanere under utøvelse av et religiøst rituale i Romania Lippovanere (rumensk: "lipoveni") er en folkegruppe som utvandret hovedsakelig fra Russland til området i og rundt Donaudeltaet i Bulgaria, Romania og Ukraina. De tilhørte De gammeltroende som ble forfulgt av den russisk-ortodokse kirken da de ikke ville bøye seg for reformer i kirken. Demografi. I Romania bodde det i 2002 35 791 lippovanere, hvorav 21 623 i landskapet Dobrudsja. Hovedsentret for det lippvanske samfunnet i Ukraina er byen Vilkovo ved Donau. Etymologi. Navnet er ifølge én teori utledet av det russiske Липа (lipa), lindetreet eller av Flippovka, en fridag oppkalt etter Sankt Filip. Den rådende teori er imidlertid at navnet er avledet av fornavnet til den religiøse lederen Filip Pustosviat (1672–1742), idet hans tilhengere ble kalt "filippovcy" eller ("fi)lippovane" (norsk filipponer). Historie. Lippovanerne utvandret fra Russland på 1700- og 1800-tallet da de kom i konflikt med hovedstrømningene i den russiske ortodokse kirken. Deres religiøse tradisjoner skriver seg tilbake fra før reformene i den russiske ortodoks kirken på 1600-tallet. Da gudstjenesten ble endret i 1652 fortsatte en del av menigheten på den tradisjonelle måten. De fortsatte å snakke gammelrussisk, korset seg med to fingre istedenfor tre og lot skjegget gro. Kirken forfulgte dem og noen av de gammeltroende begikk selvmord ved å sette fyr på seg selv, mens andre ble tvunget til å utvandre. I Romania bosatte lippovanerne seg i Tulcea i Dobrudsjaregionen øst i Romania og i Bukovina. I Ukraina slo de seg ned i den sørvestre delen av Odessa oblast (i den historiske regionen Budjak) og i Chernivtsi oblast. I Bulgaria bosatte lippovanerne seg i to landsbyer nordøst i landet. Den østerrikske keiseren Josef II ble oppmerksom på lippovanernes flid og avholdenhet og bestemte seg for å dra nytte av deres moral. Keiseren ga dem et fristed i Bukovina som i 1775 var innlemmet i det habsburgske riket. De fikk religionsfrihet og bygget egne klostre enda de som folkegruppe ikke var flere enn ca 3000. Lippovanerne ble også fritatt for verneplikt mot at de gjorde sykehustjeneste. De underkastet seg de østerrikske lovene samtidig som de videreutviklet sine egne bondetradisjoner. Ceausescus kanaliseringer av Donaudeltaet førte til en stor utflytting av lippovanere i dette området og tilsvarende nedgang i turisttilstrømmingen. Deltaets befolkning var i 1970 ca 21 000 og var i 1995 sunket til ca 15 000. Etter kommunismens fall er deltaet igjen åpnet for utenlandsk turisme. Næringsveier og levemåte. Lippovanerne var opprinnelig virksomme som birøktere, brønngravere og fremfor alt fruktdyrkere. Med sine små vogner transporterte de bl.a. kirsebær, aprikoser, epler, pærer, plommer, nøtter, druer, honning, olje og voks og eksporterte dette også til land utenfor det habsburgske riket. De gjenværende lippovanerne bor også i dag i stor utstrekning i karakteristiske hus bygget av leire, tre og med halmtak. Hustomtene er skapt ved å drenere den fuktige grunnen. Deres svarte rosjekter som i dag gjerne også blir påmontert en motor, er et særlig kjennetegn liksom det blå korset på gravene. Nærings-, trafikk- og miljøsentral. Nærings-, trafikk- og miljøsentral (fork. ntm-sentral, ntm, finsk "elinkeino-, liikenne- ja ympäristökeskus" (ely-keskus, ely), svensk "närings-, trafik- och miljöcentralen" (ntm-centralen, ntm) er benevnelsen på et statlig regionalt embetsverk i Finland med ansvar for iverksettelses- og utviklingsoppgaver. Nærings-, trafikk- og miljøsentralene ble opprettet 2010. Sammen med regionforvaltningsverkene har ntm-sentralene overtatt oppgavene til lenene, som ble oppløst ved utgangen av 2009. Nærings-, trafikk- og miljøsentralene viderefører dessuten oppgaver til de tidligere arbeids- og næringssentralene, regionale miljøsentralene, miljøkonsesjonsverkene, veidistriktene og arbeiderverndistriktsbyråene. Toni Spiss. Toni Spiss (født 8. april 1930 i Sankt Anton am Arlberg, død 20. mars 1993 i Sankt Anton) var en østerriksk alpinist som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Spiss vant en olympisk bronsemedalje i alpint under vinter-OL 1952 i Oslo. Han kom på tredje plass i storslalåm, bak Stein Eriksen fra Norge og Christian Pravda fra Østerrike. Den militære Maria Teresia-ordenen. Den militære Maria Teresia-ordenen (tysk: "Militär-Maria-Theresia-Orden", senere "Österreichischer Militär-Maria-Theresien-Orden") var en militær fortjenstorden i Habsburgmonarkiet. Ordenen ble innstiftet 18. juni 1757 av keiserinne Maria Teresia. Ordenen bærer keiserinnens navn. Den militære Maria Teresia-ordenen ble tildelt for tapperhet og fortjenstfull innsats på slagmarken og kunne tildeles offiserer uten hensyn til mottagerens status, rang, nasjonalitet eller religion. Ordenen rangerte etter Ordenen det gylne skinn. Etter monarkiets fall i 1918 ble keiserlig tildeling av ordenen innstilt, men ordenskapittelet fortsatte sin virksomhet til 1931. Den siste innehaver av Den militære Maria Teresia-ordenen døde i 1986. Militær fortjenstorden. Den militære Maria Teresia-ordenen ble innstiftet som en militær fortjenstorden til belønning av innsats på slagmarken. Den brøt således med det tradisjonelle ordensvesenet, som med middelalderlig forbilde, opptok medlemmer av adelsstanden og der status var avgjørende for ordensmedlemskap. Fortjenstordener, som også ble innstiftet i andre land, skulle tildeles på bakgrunn av meritter og bæres som utmerkelsestegn. Den militære Maria Teresia-ordenen ble innstiftet i begynnelsen av syvårskrigen, samme dag som slaget ved Kolin, der feltmarskalk Leopold von Daun ledet Habsburgmonarkiets til seier over Preussen. Prøysserne hadde beleiret Praha, som ble forsvart av hertug Karl av Lothringen. Disse to ble også ordenens første medlemmer. Ordenens statutter ble offentliggjort 2. desember 1758. Stormesterembetet ble gitt til keiser Frans I og det ble bestemt at dette embetet for ettertiden skulle fylles av overhodet for huset Habsburg. Statuttene fastslo at utnevnelse til ordenen skulle skje på bakgrunn av tapperhet på slagmarken. Ordenen kunne tildeles enhver offiser, også underoffiserer, uten hensyn til vedkommendes status eller rang, eller til nasjonalitet eller religiøs tilhørighet. Det var ikke satt begrensninger på antallet medlemmer ordenen kunne ha, da fortjeneste i møte med fienden på slagmarken skulle være avgjørende. Den hellige Teresias dag, 15. oktober, ble utsett til ordensdag. Utnevnelse til ordenen medførte adelskap eller standsforfremmelse. Den som ikke allerede var adelig ble ved utnevnelse til ordenen opphøyet i ridderstanden. Utnevnelse til storkors medførte opphøyelse eller forfremmelse til den arvelige friherrestand. Fra 1895 medførte alle utnevnelser opphøyelse til friherre i Østerrike eller baron i Ungarn. Det var knyttet en årlig pensjon til ordensmedlemskap, med en ordning der etterlatte av ordensmedlemmer fikk rett til halv pensjon. Ordensmedlemmer fikk rett til å ta inn ordenstegnet i sitt våpenskjold. Etter at Habsburgmonarkiet gikk i oppløsning og keiseren ble avsatt i 1918 falt Den militære Maria Teresia-ordenen bort som offisiell statlig utmerkelse. Keiseren overlot fra eksil i Sveits verdigheten som stormester til feltmarskalk Conrad von Hötzendorf. Ingen flere offisielle keiserlige utnevnelser fulgte, men ordenskapittelet fortsatte sin virksomhet til 1931 og utstedte erklæringer om ordensverdighet for nye personer. I mars 1938 overtok riksforstander Miklós Horthy etter eget initiativ stormesterens funksjoner i Ungarn, men foretok bare én utnevnelse, i januar 1944. I 1938 ble det i Østerrike etablert en egen Maria Teresia-ordensstiftelse. En tilsvarende stiftelse har fungert i den andre østerrikske republikk etter 1945. I 1966 besluttet Nasjonalrådet, Østerrikes nasjonalforsamling, å bevilge æreslønn til de gjenlevende ordensmedlemmene. Den siste ordensinnehaver, marineflygeren Gottfried von Banfield, døde 23. september 1986 og med ham utsloknet ordenen. Insignier. Praktutgave av ordensstjerne for storkors av Den militære Maria Teresia-ordenen i sølv og gull med diamanter, smaragder og rubiner. Utført og datert Wien 20. desember 1765 av gullsmed J. A. Schöll. Oppbevares i Kunsthistorisches Museum Wien, Weltliche Schatzkammer Ordenstegnet for Den militære Maria Teresia-ordenen består av et utbuet hvitemaljert kors med gullkanter og med bølgede korsender. Midtmedaljongen er rød med en hvit bjelke, det erkehertuglige østerrikske våpen. Motivet er i dag Østerrikes riksvåpen og flagg. Medaljongen er omgitt av en hvit bord med innskriften «FORTITUDINI» ("tapperhet"). Reversen bærer initialene «M.T.F.» for "Maria Theresia Franciscus", navnene til keiserinne Maria Teresia og hennes mann keiser Frans I. Ordenstegnet er opphengt i et rødt bånd med en hvit midtstripe, også dette en henvisning til Østerrikes våpen. Fra 1765 kom det til en brodert ordensstjerne. Denne hadde ordenstegnet på en grønn laurbærkrans og besto ellers av perler i gull og diamanter. Tildeling. Utnevnelse til Den militære Maria Teresia-ordenen skjedde i krigstid. Etter de første tildelinger i årene etter innstiftelsen kom det neste store antall av tildelinger i forbindelse med krigene mot Frankrike og Napoleonskrigene. Da ble ordenen for første gang også tildelt utlendinger, Østerrikes russiske allierte. Videre tildelinger i større antall fulgte av krigene i Italia i 1848–1849 og 1859 og mot Danmark i 1864 og 1866. Ved utbruddet av første verdenskrig fantes det bare to gjenlevende ordensmedlemmer, begge utlendinger. Tildeling tok til på nytt, både til habsburgmonarkiets militære og til prominente allierte. Ordenen ble blant annet tildelt keiser Vilhelm II av Tyskland og feltmarskalk Helmuth von Moltke, og også kong Ferdinand I av Bulgaria og kong Ludwig III av Bayern. De siste keiserlige tildelinger til militæroffiserer fant sted 30. juni 1918. Det ble foretatt bare 1240 utnevnelser til Den militære Maria Teresia-ordenen, inkludert forfremmelser. Ni personer ble forfremmet tre ganger og 87 personer fikk to forfremmelser. Til sammen 1135 personer ble hedret med ordensmedlemskap. Ordenen tilfalt 1069 offiserer i Det habsburgske rike og 171 utlendinger. Det ble foretatt 46 utnevnelser av habsburgske undersåtter til storkors. Femten utlendinger nøt samme ære. 111 habsburgske og 29 utenlandske offiserer ble utnevnt til kommandørgraden. Til riddergraden ble det foretatt 912 utnevnelser av offiserer fra Det habsburgske rike. 127 utlendinger fikk ridderkorset av Den militære Maria Teresia-ordenen. Annemarie Buchner. Annemarie «Mirl» Buchner (født 16. februar 1924) var en tysk kvinnelig alpinist som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Buchner vant tre olympiske medaljer i alpint under vinter-OL 1952 i Oslo. Hun kom på andre plass i utfor, bak Trude Jochum-Beiser fra Østerrike. Hun ble nummer tre i både slalåm og storslalåm. Hun ble valgt til årets tyske sportskvinne i 1948. Sven Tito Achen. Sven Tito Achen (født 29. juli 1922 i Buenos Aires, Argentina, død 14. november 1986) var en dansk heraldiker. Han ble student 1940 og arbeidet i Politikens Forlag 1944-1953. Han var redaktør for "Grimbergs verdenshistorie " 1958-1961, og medredaktør for "Bibelen i kulturhistorisk lys" (9 bind) 1968-1971. Achen var medstifter av det skandinaviske Heraldisk Selskap og gjorde et stort arbeid som "Heraldisk Tidsskrift"s første redaktør. Han skrev selv flere viktige artikler om heraldikk og symboler, bokanmeldelser og omtaler av heraldiske nyheter, begivenheter og fenomener. Han lanserte begrepet «similarisering» om at mange våpenskjold med hensikt ble gjort like hverandre. Vanligvis brukes i heraldikken begrepet differensiering om dette. Achen var medlem av Académie internationale d'héraldique, og han deltok på en rekke internasjonale heraldiske og genealogiske kongresser. Han ble først særlig kjent da han vant 10 000 kroner i emnet heraldikk, i det danske TV programmet 'Kvitt eller dobbelt' i 1956. Georges Anglade. Georges Anglade (født 18. juli 1944 i Port-au-Prince i Haiti, død 12. januar 2010 samme sted) var en haitsk-kanadisk forfatter, geograf og politiker. Levned. Etter almenskoleavslutning i 1962 studerte Anglade juss i Port-au-Prince, og tok slutteksamen i juss (bakkalaureat) og sosialvitenskaper (diplom) i 1965. Han fortsatte med studier i Strasbourg i Frankrike og tok lisensiatgrad i 1967 i belletristikk og mastergrad i 1969 i anvendt geografi. Etter undervisning ved instituttet for geografi i Strasbourg i ett år fortsatte han å undervise i 1969 i Montréal. Der ble han medgrunnlegger av Université du Québec à Montréal (UQAM) og underviste der som professor i geografi frem til 2002. Han beskjefriget seg særlig med utviklings- og demokratiseringsproblemene i hjemlandet, og dessuten med samme problemkrets vedrørende Cuba, Den dominikanske republikk, Venezuela, Martinique og Bahamas. Som forfatter arbeidet Georges Anglade mye innen den litterære genre som kjennes som lodyans, og som er særegen for Haiti og bygger på verkene til forfatteren Justin Lhérisson. Anglade var motstander av Duvalier-diktaturet og ble fengslet i 1974 og senere samme år sendt i eksil. Han ble også¨sendt i eksil i 1991. I Montréal grunnla han MAS ("Mouvement haïtien de solidarité", «Den haitiske solidaritetsbevegelse») og offentliggjorde i 1990 manifestet "La chance qui passe". I 1994 ble han rådgiver for regjeringen Aristide og ble i 1995 minister for offentlige oppgaver og i 1996 spesialrådgiver for regjeringen Péval (første regjeringsperiode; 1996-2001. Anglade omkom sammen med sin hustru under jordskjelvet i Haiti i januar 2010 da hjemmet deres raste sammen. Giuliana Chenal-Minuzzo. Giuliana Chenal-Minuzzo (født 26. november 1931 i Vallonara di Marostica) var en italiensk kvinnelig alpinist som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo, 1956 i Cortina d'Ampezzo og 1960 i Squaw Valley. Minuzzo vant en olympisk bronsemedalje i alpint under vinter-OL 1952 i Oslo. Hun kom på tredje plass i utfor, bak Trude Jochum-Beiser fra Østerrike og Annemarie Buchner fra Tyskland Åtte år senere, under vinter-OL 1960 i Squaw Valley vant hun en ny bronsemedalje. Hun ble nmmer tre i storslalåm bak Yvonne Rüegg fra Sveits og amerikanske Penelope Pitou. Chenal-Minuzzo avla den olympiske ed under åpningsseremonien i 1956. Claudette Werleigh. Claudette Werleigh (født 1946 i Cap-Haïtien i Haiti) var statsminister for Haiti fra 7. november 1995 til 7. februar 1996. Claudette Werleigh studerte retts- og samfunnsvitenskap i USA, Sveits og Haiti. Fra 1976 til 1987 var hun generalsekretær for det haitiske Caritas. I september 1993 ble hun designert utenriksminister for Haitis eksilregjering. Fra 1995 til 1996 var hun i tre måneder landets statsminister. I 2007 ble Werleigh valgt til generalsekretær for den internasjonale katolske fredsorganisasjonen Pax Christi International. Vi vet inte vart vi ska men vi ska komma dit. "Vi vet inte vart vi ska men vi ska komma dit" er et musikkalbum fra 2004 av den svenske hiphopgruppen Snook. Ólafsfjarðargöng. Olafsfjordtunnelen (lokalt: "Ólafsfjarðargöng" eller "Múlagöng") er en veitunnel nord på Island. Den er 3400 meter lang, har bare et kjørefelt og er en del av Riksvei 82 (Ólafsfjarðarvegur). Tunnelen går gjennom fjellet Ólafsfjarðarmúli mellom fjorden/dalen/bygda Ólafsfjörður i nordvest og bygda Dalvik i fjorden Eyjafjörður i sørøst. Tunnelen åpnet 1. Mars 1991. Kort tid etter åpningen av Olafsfjordtunnelen ble det enighet i parlamentet på Island om at der skulle bygges videre to tunneler mellom Ólafsfjörður i sør og bygda Siglufjörð i nord. I 2006 ble Hedinsfjordtunnelen som prosjektet heter startet og er forventet ferdig i 2010. Raymond Fellay. Raymond Fellay (født 16. januar 1932 i Verbier, død mai 1994) var en sveitsisk alpinist som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Fellay vant en olympisk sølvmedalje i alpint under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han kom på andre plass i utfor, bak Toni Sailer fra Østerrike. Get Me to the Church on Time. «Get Me to the Church on Time» er en amerikansk sang med melodi av Frederick Loewe og tekst av Alan Jay Lerner. Den ble skrevet til musikalen "My Fair Lady" (1956), hvor den ble introdusert av Stanley Holloway. Den blir fremført av cockneyrollefiguren Alfred P. Doolittle, en søppelmann, far til musikalens hovedperson Eliza Doolittle. Han har mottatt en overraskende testamentarisk gave på fire tusen pund årlig fra en amerikansk millionær, noe som har gitt ham middelklasse-aktverdighet. Følgelig føler Doolittle at han må gifte seg med Elizas «stemor», kvinnen som han har levd i synd med i mange år. Doolittle og hans venner må ha en siste rangel før bryllupet og sangen er en appell til hans venner om ikke å la hans berusede lystighet glemme hans gode intensjoner og sørge for at han kommer til bryllupet. Norsk versjon. André Bjerke har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Få mæ i kjærka strakas». Henki Kolstad med kor og orkester, dirigent: Mats Olsson, har spilt inn sangen. Den ble utgitt på EP-platen "My Fair Lady: utdrag" (RCA ERAN 50) i 1959. Oude Rijn. Oude Rijn («Gamle Rhinen») er et løp i Rhindeltaet i provinsen Utrecht og Zuid-Holland i Nederland. I 2009 er den 52 km lang. I romertiden var dette hovedløpet til Rhinen, og var nordgrensen til Romerriket. I middelalderen ble elven brukt til transport og det er slepeveier langs store deler av elven, mange av dem har etterhvert blitt oppgradert til veier. I løpet av middelalderen ble elven fylt opp med avleiringer, og på 1600-tallet hadde den mistet sin betydning. Beskrivelse. Byen Utrecht ble grunnlagt ved et vadested nær der elven Kromme Rijn deler seg til Vecht til nord og Oude Rijn til vest. Idag er det lite igjen av dette opprinnelige elvedelet, både Vecht og Oude Rijn starter fra vollgraven til byen. Den første strekningen er elven kanalisert, og kalles Leidse Rijn. Den blir Oude Rijn etter jernbanebroen nær Harmelen (i kommunen Woerden). Deretter renner den i vestlig retning gjennom Woerden hvor først elven Linschoten bryter av mot sør før Oude Rijn blir en del av vollgraven til byen Woerden. Etter Woerden bryter kanalen Grecht av mot nord, og Oude Rijn fortsetter gjennom landsbyene Nieuwerbrug, Bodegraven, og Zwammerdam. Her munner elven De Meije ut i Oude Rijn. Aar-kanalen munner ut i Oude Rijn i Alphen aan den Rijn, på samme sted hvor elven Gouwe bryter av mot sør. Den renner deretter videre og får sidegrenen Luttike Rijn like før Koudekerk aan den Rijn og som gjenforenes med Oude Rijn like øst for broen "Koudekerkse Brug". Deretter fortsetter de som Oude Rijn videre forbi Hazerswoude-Rijndijk (begge i kommunen Rijnwoude). Etter Zoeterwoude-Rijndijk og Leiderdorp (hvor den korte elven Does munner ut i Oude Rijn), renner den gjennom Leiden. I Leiden får den sidegrenen Zijl mot nord, mens Rijn-Schie-kanalen takker av mot sør. Nieuwe Rijn er en kort gren som sammen med Oude Rijn er del av Leidens kanalsystem, og elveløpene slår seg sammen rett etter byens sentrum. Herfra er elven også kjent som "Rijn". Før (Oude) Rijn krysser Leidens grenser, blir Korte Vliet en del av den, og Oude Rijn fortsetter gjennom Oegstgeest og Katwijk. Før elveløpet går over til å bli mer som en kanal muner Oegstgeesterkanalen ut i den, og elven skifter navn til Uitwateringkanaal før den munner ut i Nordsjøen. Oude Rijns opprinnelige munning ligger litt nord for den som er kjent i 2009. Det gamle oset ble for grunt rundt 1163, og en sving i Haarlemmertrekvaart og et par kanaler er det eneste som fremdeles minner om dette. Romertiden. I romertiden var elven Oude Rijn, som var mye bredere, Romerrikets nordlige grense ("Limes Germanicus"). Mange av de castella og castra som ble bygd for å vokte grensen utviklet seg til byer og landsbyer, bl.a. "Laurum" (Woerden), "Nigrum Pullum" (Zwammerdam), "Albaniana" (Alphen aan den Rijn), "Matilo" (Leiderdorp), "Praetorium Agrippinae" (Valkenburg), and "Lugdunum Batavorum" (Katwijk). I Valkenburg har omrisset av det romerske castellum blitt avmerket i gaten. Lars Søraas d.e.. Lars Søraas d.e. (født 20. juli 1862, død 4. november 1925 i Bergen) var en lærer, sangpedagog, kordirigent, organist og komponist fra Sørås i Fana. Han bodde det meste av livet i Bergen. Han startet tidlig med sang, 17 år gammel ledet han Fana Sangforening. Han var organist i Sandviken kirke i mer enn 30 år. Han startet å gi ut Lars Søraas Skulesongbok i 1907. Det arbeidet fortsatte sønnen Lars Søraas d.y. med etter at faren var død. Som komponist er Lars Søraas d.e. særleg kjent for å ha laget melodier til sivlesongane "Den fyrste song" og "Lerka". Héðinsfjarðargöng. Hedinsfjordtunnelen (lokalt: "Héðinsfjarðargöng") er to veitunneler på Nord-island. Den nordvestlige tunnelen mellom bygda/fjorden Siglufjörður og den ubebodde fjorden Héðinsfjörður er 3640 meter lang. I den ubebodde fjorden Héðinsfjörður går en 600 meter lang vei med ei bru over elva som kun går til sørøstlige tunnelen på 6930 meter mellom Héðinsfjörður og bygda/fjorden Ólafsfjörður. Byggingen av tunnelene og veien startet i 2006, og de ble åpnet den 2. oktober 2010. Hensikten med tunnelene var å korte ned veien mellom bydgene Ólafsfjörður og Siglufjörður på halvøya Tröllaskagi i Fjallabyggð kommune. Disse bygdene ligger ca. 15 km fra hverandre, men to høye fjell på over 900 meter gjør at man måtte kjøre rundt en avstand på 60 km. Om vinteren kunne platået Lágheiði på denne veien være uframkommelig, og man måtte kjøre om ringveien, noe som tilsvarer enda 230 km ekstra. Den totale veistrekninga mellom bygdene er nå på 15 km og har to kjørefelt. Walter Schuster. Walter Schuster (født 2. juni 1929 i Lermoos) var en østerriksk alpinist som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Schuster vant en olympisk bronsemedalje i alpint under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Hun kom på tredje plass i storslalåm, bak sine landsmenn Toni Sailer og Andreas Molterer. Slepevei. Oljemaleriet "The leaping horse" av John Constable viser en hest som hopper over en hindring på en slepevei. En slepevei er en vei eller et jernbanespor som går langs bredden til en elv, kanal eller en annen vannvei. Meningen er at et kjøretøy på land, et trekkdyr eller en arbeidsgjeng sleper en båt, ofte en lekter. Denne transportmetoden var vanlig der seiling ikke var mulig på grunn av sterk strøm, tunneler og bruer, eller ugunstige vindforhold. Etter den industrielle revolusjonen ble sleping på denne måten foreldet når båtene ble motoriserte og jernbanetransport erstattet den trege slepemetoden. Siden den gang har mange av disse slepeveiene blitt utviklet til gang- og sykkelveier eller bilveier. Mange av disse blir fremdeles kalt slepeveier selv om de ikke har blitt brukt til dette formålet på lang tid. Gamle ferdselsårer i Norge kalles også "sleper". Se f.eks. Nordmannsslepa. Lars Søraas d.y.. Lars Søraas d.y. (født 20. mars 1887 i Bergen, død 1. april 1976 i Bergen) var en norsk lærer, sanger, kordirigent, organist og komponist. Han videreførte arbeidet til sin far, Lars Søraas d.e., med Lars Søraas Skulesongbok og stod bak mange av de seneste utgavene. Lars Søraas d.y. dirigerte mange kor. I NRK ledet han skolekringkastingsprogrammet "Syng med oss". En kjenner til en komposisjon av Lars Søraas d.y., melodien til Jakob Sandes julesang Det lyser i stille grender. Semantisk profilering. Semantisk profilering er et helt nytt felt innen dataprofilering. Sistnevnte kan gjøres ved å bruke såkalt input annotation før evt behandling av dataene. Dvs, at dataene, etter profilering, får noen ekstra attributter som sier noe om semantikken. Josefin Frandl. Josefin «Putzi» Frandl (født 5. juli 1930 i Radstadt) var en østerriksk kvinnelig alpinist som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo og 1960 i Squaw Valley. Frandl vant en olympisk sølvmedalje i alpint under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Hun kom på andre plass i storslalåm for damer, bak Ossi Reichert fra Tyskland. Gunnar Scheffer. Gunnar Scheffer, (Carl Gunnar Ulrik Scheffer) födt 22 november 1909 i Härnösand, död 19 juli 1981 i Stockholm, var en svensk statsheraldiker, historiker og hofftjenestemann. C.G.U. Scheffer, som han alltid skrev seg, ble 1953 fil.lic. i Lund med historie og heraldikk som emne. Han arbeidet i riksarkivet fra 1938, ble arkivar der 1944 og var statsheraldiker der 1955-1974. Han var den første statsheraldikeren, fordi den tidligere stillingen som riksheraldiker ved det særskilte riksheraldikerembetet da var blitt avskaffet. Scheffer var ivrig talsmann for en streng heraldisk stil («flatestilen»), og han erklærte seg påvirket av den norske førstearkivar Hallvard Trættebergs avhandling Heraldiske farvelover. I Scheffers tid som statsheraldiker ble alle nye statlige og kommunale våpen sterkt forenklet i forhold til tidligere svenske våpen, og han fikk omformet avbildningene av en rekke eldre offentlige våpen. Etter i 1955 å ha begynt som kammerjunker ved det svenske kongehoffet, ble Scheffer kammerherre i 1955 og seremonimester i 1973. Han var medlem av det svenske «Kungliga Samfundet för utgivande av handskrifter rörande Skandinaviens historia» og i Académie internationale d'héraldique. Litteratur. Olof v. Feilitzen: «Statsheraldikern C.G.U. Scheffers trycta skrifter», "Heraldisk Tidsskrift", bind 2, side 476-480, København 1965-1969 Dorothea Hochleitner. Dorothea «Thea» Hochleitner (født 10. juli 1925 i Bad Gastein, død 11. mai 2012 i Kufstein) var en østerriksk kvinnelig alpinist som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Hochleitner vant en olympisk bronsemedalje i alpint under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Hun kom på tredje plass i storslalåm for damer, bak Ossi Reichert fra Tyskland og Josefin Frandl fra Østerrike. Strákagöng. Inne i tunnelen (18. juli 1975). Strakatunnelen (lokalt: "Strákagöng") er en veitunnel nord på Island. Den er 800 meter lang og går gjennom fjellet Strákar, om lag 2 kilometer nord for Siglufjörður. Tunnelen sto ferdig i 1967 og ble dermed den andre tunnelen på Island. Den første var Arnarnesstunnelen. Før tunnelen var ferdig, måtte innbyggerne i Siglufjörður over den 630 meter høye fjellet Siglufjarðarskarð for å nå omverdenen. Veien over denne passasjen, som ble ferdig i 1950, var åpen kun ca. 4 til 5 måneder i året. Med åpningen av tunnelen økte tilgjengelighet til Siglufjörður enormt, selv om tunnelen fortsatt noen ganger var stengt på grunn av snøfall. Boniface Alexandre. Boniface Alexandre (født 31. juli 1936 i Ganthier i Haiti) var fungerende president i Haiti fra 2004 til 2006. I 1990 ble han dommer ved Haitis høyesterett ("Cour suprême"). I juni 2001 utnevnte president Jean-Bertrand Aristide ham til president for Høyesterett. Som dette vant han seg et ry som en aktverdig dommer innen et rettssystem som ellers ble betraktet som ille plaget av korrupsjon. Han gjorde store anstrengelser i kampen mot korrupsjon og inkompetanse innen rettssystemet. Ved siden av sin virksomhet ved domstolen underviste han som professor i rettsvitenskap ved Statsuniversitetet i Haiti i Port-au-Prince. President Aristide mistet makten ved et statskupp i 2004, og etter suksesjonsreglene ble Alexandre, i egenskap av sitt verv som leder for høyesterett, fungerende president. Hans presidentsperiode ble ikke kronet med den samme suksess og beundring som hans dommergjerning. Amnesty International hevdet at landet under hans periode var preget av politibrutalitet, ekstrajudisielle henrettelser og stadig mer rettsløse tilstander. Alexandre fratrådte det midlertidige prsidentverv den 14. mai 2006, da René Préval, vinner av presidentvalgene i februar 2006, ble tatt i ed som president. Alexandre, Boniface Alexandre, Boniface Regina Schöpf. Regina Schöpf (født 16. september 1935 Seefeld in Tirol, død oktober 2008) var en østerriksk kvinnelig alpinist som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Frandl vant en olympisk sølvmedalje i alpint under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Hun kom på andre plass i slalåm for damer, bak Renée Colliard fra Sveits. Halmyris. Antikke byer og kolonier i Dobrudja (dagens kystlinje inntegnet). Halmyris var en romersk legionsby og havn i 600 år, anlagt i Donaudeltaet. Den tidligere romerske byen ligger ved byen Murighiol i dagens Romania. Etymologi. "Halmyris" (salt vann) var det greske navnet på byen som lå i "Halmyrisbukta". Det latinske navnet brukt av romerne var "Salmorus/Thalamonium". Historie. Regionen ble befolket i Jernalderen. To getiske gravplasser fra det fjerde til det andre århundret før Kristus er funnet i nærheten. I den romerske perioden ble det av Trajan oppført et castrum på en tidligere getisk bosetting. Fortet ble ødelagt og gjenoppbygget flere ganger, og endelig forlatt i det sjuende århundret. Det siste romerske fortet hadde en trekantet form, to innganger, 15 tårn og et forsvarssystem med tre vollgraver. Innenfor murene var et bad (thermae), en basilika, administrative steder og steder for rekreasjon. Halmyris var det østligste punkt langs grensen i Donau og tjente sannsynligvis som forsyningshavn for flåten. Tidlige romerske inskripsjoner tyder på eksistensen av landsbyer for sjøfolk ("vicus classicorum"). Under den siste romerske perioden kan to romerske marineavdelinger "Classis in Plateypegiis" og "Musculi Schytici" ha vært plassert her. De hadde små fartøyer som passet for Donau. Jevgenija Sidorova. Jevgenija Nikolajevna Sidorova (russisk Евгения Николаевна Сидорова; født 13. desember 1930 i Moskva, død 29. oktober 2005) var en sovjetisk kvinnelig alpinist som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo, 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Sidorova vant en olympisk bronsemedalje i alpint under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Hun kom på andre plass i slalåm for damer, bak Renée Colliard fra Sveits og Regina Schöpf fra Østerrike. Almannaskarðsgöng. Utsikten fra toppen av den avløste veien mot vest. Almannaskardstunnelen (lokalt: "Almannaskarðsgöng") er en veitunnel sør på Island. Tunnelen ligger like øst for Höfn i Almannaskarð kommune. Den avløste en bratt og smal passasje til distriktet øst for kommunen. Denne bratte og smale passasjen var ofte stengt om vinteren på grunn av snø, slik at all trafikk til og fra øst-Island var helt blokkert. I 2004 begynte byggingen av tunnelen og 24. juni 2005 ble den åpnet. Tunnelen går gjennom 1150 meter solid fjell og 162 meter med betongelementer, slik at den totale lengden er 1312 meter. Den har to kjørefelt og har tre steder å passere beredskapstrafikk. Den sørlige inngangen av tunnelen ligger 39 moh. og den nordlige ligger på 82 moh., så stigningsprosenten er 4,6%. Roar Løwer Nilsen. Roar Løwer Nilsen (f. 18. januar 1942) er en tidligere bandy- og fotballspiller fra Drammen, født og oppvokst et steinkast fra Marienlyst stadion. Han spilte hele sin aktive karriere for Drafn og fikk sju norgesmesterskap i bandy, samt to junior-NM. Han har 33 landskamper for Norge. Han var også med og sikret Norge sølv i VM i bandy i 1965, og scoret sågar det eneste målet i den avgjørende 1–0-seieren over Finland. «Løwern» spilte finale i Norgesmesterskapet for junior i fotball i 1960, da Drafn etter omkamp tapte 1–2 for Fredrikstad på Marienlyst i Drammen. Han ble toppscorer i 2. divisjon i fotball i 1970. Til tross for svakt syn var han toppscorer i både bandy og fotball, og forteller spøkefullt at han ofte ikke forsto han hadde scoret før publikum jublet. Roar Løwer Nilsen er for øvrig utdannet typograf og ble i 2004 tildelt Kongens fortjenstmedalje. Liste over land etter HDI (2006). Dette er en liste over land etter HDI (2006), som beskrevet i FNs '. HDI er en engelskspråklig forkortelse for "Human Development Index" (norsk: "Måleskala for menneskelig utvikling"). HDI brukes på samme måte som bruttonasjonalprodukt (BNP) for å måle velstand i land. Mens BNP kun måler økonomiske kilder, sies HDI å gi et mer komplett bilde, da det inkluderer fattigdom, lese- og skrivekyndighet, utdanning, forventet levealder, fødselstall og andre faktorer. HDI ble utviklet av den pakistanske økonomen Mahbub ul Haq (1934–1998), og blir fra 1990 brukt i FNs årlige rapport "Human Development Report". HDI angis på en skala fra 0 til 1, hvor 1 er best. __TOC__ Komplett liste over land. Denne utgaven av indeksen ble publisert 18. desember 2008. Tidligere førsteplasser. Disse landene har ligget øverst på listen de årene indeksen har blitt oppdatert. Eksterne lenker. HDI AFM Records. AFM Records er et plateselskap med base i Schwalmstadt, Tyskland. De har fokus på heavy metal-sjangeren, med signerte band som U.D.O., Doro, Jorn, Masterplan og Annihilator. I 2005 inngikk selskapet en samarbeidsavtale med Candlelight Records, hvor de sammen utgir og markedsfører musikkalbum. Hans-Peter Lanig. Hans-Peter Lanig (født 7. desember 1935 i Bad Hindelang) var en tysk alpinist som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo og 1960 i Squaw Valley. Lanig vant en olympisk sølvmedalje i alpint under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han kom på andre plass i utfor, bak Jean Vuarnet fra Frankrike. Schwalmstadt. thumb Schwalmstadt er den største byen i Schwalm-Eder-Kreis i delstaten Hessen i Tyskland. Byen ble etablert i 1970 ved sammenslåing av byene Treysa og Ziegenhain, sammen med noen mindre tettsteder. Byen har et areal på 84.74 km2, og har 18 811 innbyggere (desember 2008). Arnarnessgöng. Arnarnesstunnelen (lokalt: "Arnarnessgöng") er en veitunnel nordvest på Island. Noen få kilometer nordøst for Ísafjörður er en lang tynn klippe som stikker ut i sjøen, denne klippen går tunnelen gjennom. I 1948 ble den 35 meter lange passasjen gjennom klippen åpnet, og ble dermed den første og korteste tunnelen på island. På den andre siden av byen Ísafjörður i vest ligger Vestfjordtunnelen som er islands lengste tunnel og nord for byen Ísafjörður åpner Bolungarviktunnelen med den nye veien i 2010. Mathias Leitner. Matthias «Hias» Leitner (født 22. september 1935 i Kitzbühel) er en østerriksk tidligere alpinist som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Leitner vant en olympisk sølvmedalje i alpint under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han kom på andre plass i slalåm for menn, bak sin landsmann Ernst Hinterseer. Ostrau (Sachsen). Ostrau er den nordligste kommunen i Landkreis Mittelsachsen i Fristaten Sachsen i Tyskland. Kommunen grenser i nord mot kommunene Mügeln og Naundorf i Landkreis Nordsachsen, i sør mot Großweitzschen og Zschaitz-Ottewig i Landkreis Mittelsachsen og i øst mot Lommatzsch og Stauchitz i Landkreis Meißen. Før kretsreformen i Sachsen i 2008 var den en del av Landkreis Döbeln. Kommunen er en del av forvaltningsfelleskapet Ostrau. Buschhaus kraftverk. Byschhaus kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Sachsen-Anhalt i det østre Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 380 MW, fordelt på en blokk. Blokken Buschhaus-A er en lignitt-fyrt enhet med Siemens turbin og generator. Operatør er energiselskapet BKB AG. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 270 600 tonn, mens det samme årets kvote som var 1,518 mill tonn. Penny Pitou. Penelope Theresa «Penny» Pitou (født 8. oktober 1938) var en amerikansk kvinnelig alpinist som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo og 1960 i Squaw Valley. Pitou vant to olympiske sølvmedaljer i alpint under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Hun kom på andre plass i både utfor og storslalåm. Hun ble nummer to i utfor bak Heidi Biebl fra Tyskland og i storslalåm vant Yvonne Rüegg fra Sveits. I Could Have Danced All Night. «I Could Have Danced All Night» er en amerikansk sang fra musikalen "My Fair Lady" med melodi av Frederick Loewe og tekst av Alan Jay Lerner. Sangen blir fremført av stykkets heltinne, Eliza Doolittle, som uttrykker glede og opphisselse etter en impromptu dans med sin læremester, Henry Higgins. «I Could Have Danced All Night» ble først fremført av Julie Andrews i den originale Broadway-oppsetningen av "My Fair Lady". I filmversjonen fra 1964 ble sangen fremført av Marni Nixon, som dubbet sangstemmen til Eliza Doolittle (som ble spilt av Audrey Hepburn) Hitversjoner av sangen har blitt spilt inn på plate av Rosemary Clooney, Jamie Cullum, Dinah Shore, Frank Sinatra og Sylvia Syms. Den var med i spillefilmen "Lånte fjær" ("The Birdcage"), fremført av Nathan Lane, Hank Azaria, Gene Hackman, Robin Williams og Dianne Wiest. Mange kvinnelige skuespillere har også fremført sangen i sceneversjonene av musikalen, innbefattet Martine McCutcheon, Laura Michelle Kelly, Amy Nuttall og Lisa O'Hare. Petula Clark spilte inn en versjon. Den ble utgitt på hennes album, "The Other Man's Grass Is Always Greener", fra 1968. Sangen ble også fremført av Jane Powell i TV-specialen "«Sunday Showcase» Give My Regards to Broadway", hvor et kineskop-opptak fremdeles eksisterer. «I Could Have Danced all Night» ble fremført av Gemma Mays i episoden "Mess Up" i TV-serien "Glee" på Fox. Norsk versjon. André Bjerke har skrevet en norsk tkst. På norsk bærer den tittelen «Jeg kunne ha danset». Innspillinger. Arrangør for Skaars versjon var Sigurd Jansen. Hagenwerder kullkraftverk. Hagenwerder kullkraftverk var et varmekraftverk i DDR, nå i delstaten Sachsen-Anhalt i det østre Tyskland. Det stod ferdig i 1977, men ble nedlagt etter Tysklands samling og jevnet med jorden i 2003. Anlegget hadde en installert produksjonskapasitet på 1000 MW, fordelt på 2 operative blokker. Anlegget lå like ved grensen til Polen. Brenselkilden var brunkull (lignitt). Operatør i den siste tiden var Vattenfall. Thierbach kullkraftverk. Thierbach kullkraftverk var et varmekraftverk i DDR, nå delstaten Sachsen i det østre Tyskland. Det hadde en installert produksjonskapasitet på 840 MW, fordelt på 4 blokker á 210 MW hver. Anlegget ble bygd ut 1969–71 med russisk teknologi, men nedlagt i 1999 og jevnet med jorden i 2002. Brenselkilden var brunkull (lignitt). Operatør i de siste årene var Vattenfall. Heyden kraftverk. Heyden kraftverk er et varmekraftverk i byen Petershagen nord for Porta Westfalica, helt nordøst i delstaten Nordrhein-Westfalen nær grensen til Niedersachsen i det østre Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på brutto 920 MW, og er en av Europas største steinkull-fyrte enkeltblokker. Maksimal produksjon er inntil 4,7 TWh årlig. Anlegget ble installert første gang i 1951 med 120 MW effekt. Tre blokker ble stengt på 1980-tallet, men blokk 4 drives fortsatt. Brenselkilden er bitumenøst kull og steinkull. Operatør er energiselskapet E.ON Energie AG. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 3 967 000 tonn. Betsy Snite. Betsy Baxter Snite (født 20. desember 1938 Grand Rapids i Michigan, død 15. juni 1984) var en amerikansk kvinnelig alpinist som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo og 1960 i Squaw Valley. Snite vant en olympisk sølvmedalje i alpint under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Hun kom på andre plass i slalåm, bak Anne Heggtveit fra Canada. Ida Flodin. Ida Emilia Basilier Flodin Aavatsmark (født 29. juli 1870 i Uleåborg, død 1957) var en norsk-finsk sangerinne. Hun var datter av embedsmann Frithiof Flodin (1828–1921) og Fanny Virginia Basilier (1842–1897) og niese av sangerinnen Ida Basilier-Magelssen (1846–1928). Ida Flodin giftet seg med Ivar Aavatsmark i Den tyske kirken i Helsingfors den 24. november 1898. De ble foreldre til blant andre Fanny Aavatsmark. Buer kullkraftverk. Buer kullkraftverk er et varmekraftverk i byen Gelsenkirchen i delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestre Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på brutto 70 MW, og stod ferdig i 1985. Brenselkilden er bitumenøst kull og steinkull. Operatør er energiselskapet E.ON Energie AG. Svenske Hollywoodfruer. Svenske Hollywoodfruer (svensk: "Svenska Hollywoodfruar") er en Svensk dokumenterserie som sendes på TV3 i september og oktober i 2009. I serien følger man hollywoodfruene Anna Anka, Maria Montazami og Agnes-Nicole Winter. Serien ble ført TV3s mest sette program igjennom tidene med over en million seere per episode, mye takket være Anna Ankas atferd i programmet. Anna Anka ble etter første episode av serien omtalt som tv-personlighet og ble stemt til "Årets svenske kändis 2009" som den mest omskrevne og omtalte kjendisen i Sverige. Serien fikk også en spin-off med Anna Anka der hun feiret jul sammen med andre TV3 personligheter som kalles "Anna Anka och hennes vänner önskar en god jul" som går over fem episoder. Sesong 2 av Svenske Hollywoodfruer kommer til å vises senere i 2010 med tre nye Hollywoodfruer etter suksessen med sesong 1. Sesong 1 av serien har premiere på TV3 i Norge den 18. Januar 2010. TV3 planlegger også å lage en egen norsk versjon av den svenske originalserien som antaglig kommer til å hete Norske Hollywoodfruer. Shamrock kullkraftverk. Shamrock kullkraftverk er et varmekraftverk i byen Herne i delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestre Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på netto 132 MW, og stod ferdig i 1957. Brenselkilden er bitumenøst kull og steinkull. Operatør er energiselskapet E.ON Energie AG. Kassel kullkraftverk. Kassel kullkraftverk er et varmekraftverk i byen Kassel i delstaten Hessen i det sentraleTyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på netto 33 MW, og stod ferdig i 1988. Brenselkilden er bitumenøst kull og brunkull. Operatør er energiselskapet E.ON Energie AG. Jørgen Christian Knudsen. Jørgen Christian Knudsen (født 5. desember 1843 i Saltrød i Arendal, død 25. desember 1922 i Porsgrunn) var en norsk skipsreder, fabrikkeier og politiker fra Høyre. Knudsen var stortingsrepresentant for Kjøpstedet Porsgrunn i periodene 1880–1890, 1892–1900 og 1904–1906. Knudsen var varamedlem i Nobelkomiteen fra 7. august 1897 til 31. desember 1912 og fra 1. januar 1922 til han avgikk ved døden. Knudsen var sønn av Christen Knudsen og Guro Aadnesdatter, samt bror av statsminister Gunnar Knudsen. Han var far til NS-fylkesmannen i Telemark, Christen Knudsen. Barbara Henneberger. Barbara-Maria «Barbi» Henneberger (født 4. oktober 1940 i Oberstaufen, død 12. april 1964) var en tysk kvinnelig alpinist som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Henneberger vant en olympisk bronsemedalje i alpint under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han kom på tredje plass i slalåm, bak Anne Heggtveit fra Canada og amerikanske Betsy Snite. Henneberger omkom i en skredulykke i Val Selin nær St. Moritz under en filminnspilling i 1964. Schkopau kraftverk. Schkopau kraftverk er et varmekraftverk i byen Schkopau langt sør i delstaten Sachsen-Anhalt i det sentraleTyskland, nær grensen til Sachsen. Anlegget ligger ikke så langt fra byen Saale. Det har en installert produksjonskapasitet på brutto 900 MW, og stod ferdig i 1996. Brenselkilden er brunkull, og det brennes inntil 9 mill tonn årlig. Operatør er energiselskapet E.ON Energie AG. Det leveres strøm til kjemisk industri i området, til Deutsche Bahn, og til Vattenfall. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 6 336 600 tonn. Veltheim kraftverk. Veltheim kraftverk er et varmekraftverk i byen Porta Westfalica langt norsøst i delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestre Tyskland, nær grensen til Hessen. Det har en installert produksjonskapasitet på brutto 880 MW, og stod ferdig i 1965–1975. Brenselkilden er steinkull, naturgass og fyringsolje, og det produseres 2,2 TWh årlig. Enhei I ble stengt i 2000, men fortsatt drives de eldre enhetene II (93 MW) og III (303 MW). Enhet nr IV er en gassblokk på 390 MW med kogenerasjon, slik at anlegget også leverer fjernvarme. Operatør er energiselskapet E.ON Energie AG. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 414 100 tonn, mot en kvote på 1,124 mill tonn. Hvalstadbroen. Hvalstadbroen (1872–1915) var i sin tid skandinavias største trebro og ble bygget for at den nye smalsporede Drammenbanen skulle kunne krysse Hvalstaddalen. Broen ble revet i forbindelse med utvidelsen til normalspor i 1914–1915. Toget krysser i dag Hvalstaddalen på en fylling. Lippendorf kraftverk. Foto av det nye anlegget. Lippendorf kraftverk er et varmekraftverk i byen Böhlen langt vest i delstaten Sachsen i det sørøstre Tyskland, nær grensen til Sachsen-Anhalt. Det har en installert produksjonskapasitet på brutto 1867 MW fordelt på to like store blokker, og stod ferdig i 1999–2000. Brenselkilden er brunkull. Operatører er energiselskapene E.ON Energie AG, og Vattenfall. Utslippene av CO2 er 12,4 millioner tonn i 2007. De totale CO2-utslippene gikk litt ned i 2008 og var ca. 11 385 500 tonn, langt over det samme årets kvote som var 8,584 mill tonn. Utslippet er likevel lavt sammenliknet med anleggets effekt. Lars Gjendemsjø. Lars Gjendemsjø (født 31. mars 1906 i Fræna, død 26. mai 1996 i Bergen) var en norsk motstandsmann og offiser under andre verdenskrig. Etter krigen markerte han seg med sosialt arbeide særlig for krigsveteraner, spesielt krigsseilere, og som lobbyist for disse gruppenes sak. For dette arbeidet ble han i 1972 hedret med St. Olavs Orden. Gjendemsjø arbeidet som gårdsarbeider, fisker og deltok på selfangst før han i 1924 kom inn på treårig lærerskole i Tromsø. På grunn av nedgangstidene og dårlig økonomi i kommunene viste det seg umulig å få praktisert yrket etter avsluttende eksamen. Han arbeidet som livsforsikringsagent, senere ble han annonserekvisitør i Bergens Arbeiderblad og fra 1931 annonsesjef i NKP-avisen Arbeidet i Bergen. I 1937 tok han eksamen ved Handelsskole. I august 1940 ble Arbeidet forbudt av de tyske okkupantene, og Gjendemsjø gikk inn i en vikarstilling som lærer. Fra sommeren 1940 til oktober 1941 var Gjendemsjø medlem av motstandsgruppen Stein-organisasjonen. Gruppen ble infiltrert av Gestapo og rullet opp i oktober 1941. Gjendemsjø ble arrestert 2. oktober. I november samme år ble han innlagt på det tyske krigslasarettet på Grønnestølen skole. Ved hjelp av en medfange klarte han rømme herfra natten mellom 17. og 18. november. Han ble holdt skjult av Hjemmefronten, og den 10. februar 1942 ble han sammen med omkring 40 andre flyktninger sendt fra Bremnes til Shetland med motorkutteren MK «Rupee». Gjendemsjø ble innrullert ved Den norske brigaden i Skottland, hvor han ble utdannet som liaison-offiser og tilsluttet 4. bataljon av Kings Own Scottish Borderers. Her ble han videreutdannet som etterretningsoffiser, etterhvert forfremmet til løytnant. I perioden oktober 1944 – april 1945 fulgte han denne bataljonen i kamp på kontinentet, i en periode som kompanisjef. I april 1945 ble han kalt til Political Investigation Department London, hvor han ble tilsluttet en gruppe med oppdrag å forhøre tyske krigsfanger. Han vendte tilbake til Norge med skip til Stavanger 17. mai 1945, hvor han fortsatte som liaison ved de britiske styrkene inntil disse ble trukket tilbake. Etter krigen ble Gjendemsjø ansatt som lærer ved Bergen folkeskole. Han engasjerte seg i sosialt arbeid, spesielt blant krigsseilere, krigsveteraner og krigsenker, hadde en rekke verv i veteranorganisasjonene og drev lobbyvirksomhet for en rettferdig fordeling av Nortrashipfondet. For dette arbeidet ble han i 1972 utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden. Gjendemsjø satt 1963–67 i Bergen bystyre for Sosialistisk Folkeparti. Av andre verv kan nevnes medlem av Nortrashiputvalget 1970, formann i Kristian Stein-organisasjonens forening 1945–50 og formann i Aktive Krigsdeltageres Forening fra 1952. For sitt virke under krigen mottok han Deltakermedaljen med rosett, Haakon VIIs 70-årsmedalje, France and Germany Star og Defence Medal. Han ble dessuten «Mentioned in Dispatches» mens han var i britisk krigstjeneste. Hamburg-Moorburg kraftverk. Hamburg-Moorburg kraftverk er et varmekraftverk i Hamburg i det nordligge Tyskland, nær grensen til Niedersachsen. Det får en installert produksjonskapasitet på brutto 1 640 MW, ogstod ferdig i 2011. På stedet stod det tidligere et kombinert gasskraftverk9 og 8oljekraftverk. Brenselkilden er kull, og utbygger er energiselskapet Vattenfall. Jens Carl Peter Brandt. Jens Carl Peter Brandt (født 20. juni 1848 i Frogn i Akershus, død 10. august 1912 i Frogn) var en norsk jurist, godseier og politiker. Han var stortingsrepresentant for Akershus amt i perioden 1900–1906. Brandt var varamedlem i Nobelkomiteen fra 1. januar 1907 til han avgikk ved døden. Niederaussem kraftverk. Niederaussem kraftverk er et varmekraftverk i byen Bergheim sørvest i delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestre Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på brutto 3 864 MW. Utslippet av CO2 er blant de største i hele Europa fra ett enkeltpunkt, med 27,4 millioner tonn CO2 i 2007, eller halvparten av Norges totale klimagassutslipp. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 22 300 000 tonn. Utbyggingen startet i 1960 og nådde 2 700 MW i 1974. Et tilleggsanlegg ble bygd 1986–88, med kalksteinsbasrt rensing som gir biproduktet gips. Sommeren 2002 åpnet den hittil siste enheten. Anlegget opplevde en brann den 6. juni 2006. Brenselkilden er steinkull, naturgass og fyringsolje, og det ble i perioden 2004–06 i gjennomsnitt produsert 25,43 TWh årlig. Enhet I ble stengt i 2000, men fortsatt drives de eldre enhetene II (93 MW) og III (303 MW). Enhet nr IV er en gassblokk på 390 MW med kogenerasjon, slik at anlegget også leverer fjernvarme. Operatør er energiselskapet RWE Power AG. Ludvig Kragtorp. Ludvig Larsen Kragtorp (født 14. november 1862 i Rødenes) var en norsk lege og politiker (V). Han tok examen artium i 1884, og var cand.med. fra 1892. Han var lærer ved Smaalenenes amtsskole 1885–1886, privatlege i Høland i 1893, kommunelege i Spydeberg 1893–1912, samt direktør i Abnormskolevæsenet 1913–1928. Kragtorp var ordfører i Spydeberg 1904–1907, og var innvalgt på Stortinget fra Eidsberg krets i Smaalenenes amt (Østfold) 1907–1915. Laurentius Laurinus. Laurentius Laurinus (født cirka 1573 i Söderköping, død 1655/1656) var rektor i Söderköping og kyrkoherde i Häradshammars församling, en menighet i Norrköping kommune i Östergötland. Biografi. Etter å ha studert i Uppsala 1594 og tatt en filosofieksamen ved et av de tyske universitetene ble han presteviet i 1603 og utnevnt til rektor ved Söderköpings skole i 1608. I 1609 ble han til kyrkoherde i Häradshammars og Jonsbergs församlingar i Linköpings stift. Bibliografi. I 1622 gav han ut en musiklærebok, "Musicae rudimenta pro incipientibus necessaria", den første svenske undervisningsbok i sang. I tillegg til salmer skrev han en rekke teologiske verk og oversatte andre fra latin. Han har også skrevet andre skrifter, deriblant "En kort Sveriges chrönika ifrån Magog alt inn till Fröken Christinas regemente" I himmelen, i himmelen. Han er kjent som forfatter av salmen "I himmelen, i himmelen" fra 1620. Salmen, som opprinnelig hadde fem vers, ble trolig brukt i hans hustrus begravelse og ble tatt med da talen fra begravelsen ble trykket i 1622 under tittelen "En Christeligh Liikpredikan". Den har vært i svenske salmebøker siden midt på 1600-tallet. Landkreis Nordsachsen. Landkreis Nordsachsen er en Landkreis i Fristaten Sachsen, som ble opprettet den 1. august 2008 i forbindelse med Kretsreformen i Sachsen i 2008. Kretsen ble opprettet gjennom en sammenslåing av de to tidligere kretsene Landkreis Torgau-Oschatz og Landkreis Delitzsch. Kretsen grenser i nord mot Sachsen-Anhalt, i øst mot Brandenburg og Landkreis Meißen og i sør mot Leipzig, Landkreis Leipzig og Landkreis Mittelsachsen. Kretsens hovedsete er Torgau. Kretsen hadde 207 589 innbyggere per 31. mai 2010. Veier. Schkeuditzer-krysset forbinder A 9 og A 14, og har seks felt. Folketall. Folketallet innenfor de områdene som idag utgjør Landkreis Nordsachsen, gikk nedover fra 1990 til 2008, med en nedgang på 24 750 innbyggere eller 10,5 % av det totale folketallet: Også etter kretsreformen i 2008 har denne trenden fortsatt. Byer og kommuner. Landkreis Nordsachsen har 12 byer og bykommuner, og 22 landkommuner ("Gemeinde"). 15 av disse kommunene inngår i interkommunale samarbeidsavtaler i form av 4 forvaltningsfellesskap og 2 forvaltningsforbund. Nedenfor ser vi innbyggertallet pr 31. mai 2010. Backbeat og begjær. "Backbeat og begjær" er et musikkalbum utgitt av Rex Rudi i april 2005. Albumet ble utgitt for å feire tegneserien Rex Rudis 5-års jubileum. Albumet førte til at bandet fikk litt mer oppmerksomhet i landet. Kampens hete. "Kampens hete" er et musikkalbum av rockebandet Rex Rudi, utgitt høsten 2003. Dette var bandets første plate på fem år og det første med Julius Lind på kontrabass og Johan Klüwer på munnspill. Plata er utgitt på selskapet Tylden & co. Landkreis Leipzig. Landkreis Leipzig er en Landkreis i Fristaten Sachsen, som ble opprettet den 1. august 2008 i forbindelse med Kretsreformen i Sachsen i 2008. Kretsen ble opprettet gjennom en sammenslåing av de to tidligere kretsene Muldentalkreis og Landkreis Leipziger Land. Kretsen grenser i nord mot Leipzig og Landkreis Nordsachsen, i vest mot Sachsen-Anhalt, i sørvest mot Thüringen, og i sørøst mot Landkreis Mittelsachsen. Kretsens hovedsete er Borna. Kretsen hadde 268,695 innbyggere per 31. mai 2010. Folketall. Folketallet innenfor de områdene som idag utgjør Landkreis Leipzig, gikk nedover fra 1990 til 2008, med en nedgang på 8.683 innbyggere eller 3,1 % av det totale folketallet: Også etter kretsreformen i 2008 har denne trenden fortsatt. Priit Pärn. a>en Priit Pärn under Helsinki Book Fair 2004 Priit Pärn (født 26. august 1946 i Tallinn i Estland) er en estisk regissør, animatør, illustratør og grafiker. Han har laget en rekke særegne tegnefilmer og er den estiske filmskaperen som er best kjent og mest prisbelønnet i utlandet. Arbeid og filmer. Pärn ble utdannet som biolog i 1970 og var ansatt som planteøkolog fram til 1976. Siden slutten av 1960-tallet arbeidet han også som illustratør, karikaturtegner og tegneserieskaper og startet filmkarrieren med å lage konseptdesign til tegnefilmen "Kilplased" (1974). Etter kort tid som lærling ved Tallinnfilm Studio (siden 1994 Eesti Joonisfilm) regisserte han sin første film "Kas maakera on ümmargune?" (1977). Blant hans viktigste filmer regnes "Kolmnurk" (1982), "Eine murul" (1987), "Hotel E" (1992), "1895" (regissert sammen med Janno Põldma 1995) og "Porgandite öö" (1998). Pärns stil er kjennetegnet av svart humor, leken surrealisme og et eget grafisk uttrykk. Hans rå stil skiller seg både fra Rein Raamats overdrevent seriøse og moraliserende filmer såvel som det sovjetrussiske Sojusmultfilms Disney-inspirerte filmer. Av yngre estiske filmskapere som har fugt i Pärns fotspor, kan nevnes Ülo Pikkov og Priit Tender. Utenlandske produksjoner som har hentet inspirasjon fra Pärn, er blant andre den amerikanske TV-animasjons-serien "Rugrats" og "AAAHH!!! Real Monsters!''. I 2002 fikk Pärn utmerkelsen "Lifetime Achievement Award" av International Animated Film Association. Pärn har undervist i animasjon ved Kunstakademiet i Åbo i Finland siden 1994. I 1989 ble Priit Pärns bildebok "Tagurpidi" utgitt på norsk under tittelen "Tvertom-Tom". Dumarsais Estimé. Dumarsais Estimé (født 21. april 1900 i Verrettes i Haiti, død 20. juli 1953 i New York City i USA) var president i Haiti fra 16. august 1946 til 10. mai 1950. Ivan Maksimov. Ivan Maksimov ("Иван Максимов" på russisk, født 19. november 1958 i Moskva) er en russisk animatør, illustratør og tegnefilmskaper. Ivan Maksimov studerte fysikk før han tok utdannelse i animasjon fra 1986 til 1988. Fra 1987 regisserte han filmer for flere Moskva-baserte studioer og har siden 1995 arbeidet uavhengig med film, video og dataanimasjon. Han har siden 2002 også undervist i filmlregi ved VGIK og studio-skolen Shar i Moskva. I tillegg har Maksimov arbeidet som illustratør for ulike aviser og magasiner og tegnet logoer for forskjellige selskaper og festivaler. Hans filmografi inneholder "Bolero" (1992), som vant Gullbjørnen under Filmfestivalen i Berlin 1993, "Wind Along the Coast" og "Rain Down from Above". Tegnefilmene hans er preget av morsomme figurer og en leken surrealisme. Hugh d'Avranches, 1. jarl av Chester. Hugh d'Avranches, 1. jarl av Chester (født 1047, død 27. juli 1101), med tilnavnet den fete eller ulven var den første Jarl av Chester. Modellbyrå. Et modellbyrå er en juridisk enhet, ofte med besøksadresse og et profileringsmedium som for eksempel en webside. Modellbyråer representerer mennesker som jobber som modeller og ivaretar deres interesser. Oppgavene til et modellbyrå er å bistå modellene til å bygge opp en bildeportefølje som blir markedsført ut mot bedrifter som har behov for profilering. Når et modellbyrå mottar en oppdragsforespørsel så blir prisen og oppdragets art diskutert. Når det er enighet om dette blir oppdraget presentert for de aktuelle modellene. Det er vanlig at modellbyråer krever en prosentandel av oppdragets totale verdi som et konsulenthonorar. Wolfgang Bartels. Wolfgang Bartels (født 14. juli 1940 i Bischofswiesen, død 6. februar 2007 i Ramsau bei Berchtesgaden) var en tysk alpinist som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Bartels vant en olympisk bronsemedalje i alpint under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han kom på tredje plass i utfor, bak Egon Zimmermann fra Østerrike og Léo Lacroix fra Frankrike. Oddsskarðgöng. Oddsskardtunnelen (lokalt: "Oddsskarðgöng") er en veitunnel øst på Island. Den er 626 meter lang og ligger på fjellveien mellom bygda/fjorden Eskifjörður i sørvest og bygda/fjorden Neskaupstaður i nordøst. Tunnelen er svakt opplyst og veien gjennom den klaustrofobiske tunnelen har bare et kjørefelt. Midtveis er det et møtefelt. I dårlig vær stenges tunnelen på begge ender. Tidligere var bygda/fjorden Neskaupstaður kun tilgjengelig med båt, før den første veien over dette fjellet ble åpnet i 1949 (fortsatt eneste veien). Det var en passasje som på vinteren var ekstremt vanskelig å ta da det er mye snø. Byggingen av denne tunnelen startet 1974 og ble åpnet 1977. Oddsskardtunnelen er Islands høyeste tunnel og ligger 632 moh. Selv om dette området på våren er et populært skisted, er det stor snøskredfare her. Edith Zimmermann. Edith Zimmermann (født 1. november 1941 i Lech am Arlberg), østerriksk kvinnelig alpinist som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Zimmermann vant en olympisk sølvmedalje i alpint under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Hun kom på andre plass i utfor for damer, bak Christl Haas fra Sveits. Robert Fitzhamon. Robert Fitzhamon (født mellom 1045-1055, død mars 1107) var lord av Gloucester og deltok i Normannernes invasjon av England i 1066. Cross Bowlingklubb. Cross Bowlingklubb (stiftet 1. januar 1970) er en norsk bowlingklubb fra Stavanger. Cross Bowlingklubb bruker Stavanger Bowling som hjemmehall. Hallen ligger på industriområdet Åsen, like ved E39 i Stavanger. Klubben stiller totalt 5 lag i ligasystemet. Førstelaget spiller i Umbroligaen, mens de andre tre lagene spiller i 3. divisjon. Klubben har også lag i 1. divisjon veteranligaen. Wouldn't It Be Loverly. «Wouldn't It Be Loverly» er en populær amerikansk sang med melodi av Frederick Loewe og tekst av Alan Jay Lerner. Den ble skrevet til musikalen, "My Fair Lady" (1956). Sangen blir fremført av blomsterselgersken Eliza Doolittle og hennes gatevenner. Den uttrykker Elizas ønske om et bedre liv. I tillegg til å uttale "lovely" som "loverly" fremhever sangteksten andre fasetter av cockneyaksenten som professor Henry Higgins ønsker å foredle som en del av hans sosiale eksperiment. I den originale sceneversjonen ble den sunget av Julie Andrews. I filmversjonen fra 1964 dubbet Marni Nixon sangen for Audrey Hepburn. Norsk versjon. André Bjerke har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Vi'kke det bli fe'mentalt». Innspillinger. Akkompagnementet er betegnet som "Bengt Hallbergs kvintett" på singlen og som "Bengt Hallbergs orkester" på EP-platen, men det er samme innspilling. Rheinhafen-Karlsruhe kraftverk. Rheinhafen-Karlsruhe kraftverk (tysk: "Rheinhafen Dampfkraftwerke Karlsruhe (RDK)") er et varmekraftverk i delstaten Baden-Württemberg i det sørlige Tyskland, i elvahavna i Rhinen i byen Karlsruhe. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 260 MW, fordelt på 4 blokker (blokk 4-7). Kapasiteten økes til 2 172 MW når en femte blokk (blokk 8) bygges med en bruttoeffekt på 912 MW. Utbygger er Energie Baden-Württemberg (EnBW) AG. Anlegget ble påbegynt omkring 1950 og stod ferdig i 1955 men blokk 1-3 ble stengt i 1984. Deretter ble det utvidelse i 1998 med blokk 7, mens blokk 8 ble påbegynt i 2008. Av de opprinnelige sju blokkene er bare tre fortsatt i drift, i tillegg til to nye blokker fra 1998 og 2008. Brenselkilden er kull (550 MW) og naturgass (365 MW, siden 1998 og 912 MW siden 2007). Blokk kan levere inntil 220 MW som fjernvarme. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 626 400 tonn, mens det samme årets kvote som var 1,953 mill tonn. Tilståelsesrabatt. Tilståelsesrabatt er den populære betegnelse på regelen i straffeloven § 59 annet ledd om at retten skal legge vekt på at siktede har tilstått når den skal utmåle straff i en straffesak. Regelen ble innført i straffeloven i 2001 og den er videreført i den nye straffeloven som ventelig trer i kraft i 2012, jf. § 78 bokstav f. Det er bare en uforbeholden tilståelse som gir krav på strafferabatt, dvs. en tilståelse som omfatter alle de forhold som gjør handlingen straffbar. Hvis siktede ikke husker noe, f.eks. på grunn av beruselse, men likevel tilstår fordi han finner bevismaterialet overveldende, har han ikke krav på tilståelsesrabatt. Men også en slik tilståelse vil kunne ha betydning i formildende retning. Tilståelsesrabatten er særlig begrunnet i prosessøkonomiske hensyn, når siktede tilstår det han er anklaget for, kan straffesaken iretteføres hurtigere og med mindre kostnader. I slike tilfeller kan saken behandles ved en forenklet rettergang etter straffeprosessloven § 248 der det bare er en fagdommer som kontrollerer at tilståelsen er uforbeholden og at handlingen er straffbar, og deretter utmåle straffen. Dette kalles gjerne tilståelsesdom (tidligere dom i forhørsrett). Tilståelsen har størst betydning hvis den kommer tidlig i etterforskningen og særlig der en mistenkt legger alle kort på bordet og erkjenner også andre straffbare handlinger enn politiet knytter ham til. Men tilståelsen har også betydning der siktede skjønner at politiet har betydelige beviser som knytter ham til saken. Og selv der tilståelsen kommer sent, f.eks. under ankeforhandlingen i lagmannsrett, vil den kunne ha en viss betydning ved straffeutmålingen. Et annet viktig hensyn bak tilståelsesrabatten er at den ofte sparer fornærmede fra den belastning det kan være at man ikke blir trodd og at man må møte og gi vitneforklaring i tingretten og også i lagmannsretten hvis saken blir anket dit. Særlig i voldtektssaker og andre sedelighetssaker der det ofte kan være ord mot ord, vil en tilståelse være viktig for fornærmede og bør derfor gi en markert lavere straff enn om siktede hadde nektet. Det er ikke fastsatt i loven hvor stor tilståelsesrabatten skal være og det vil i første rekke avhenge av når tilståelsen kommer og hvor viktig den er for å få saken oppklart. Susan Corrock. Susan Corrock (født 30. november 1951), amerikansk kvinnelig alpinist som deltok i de olympiske vinterleker 1972 i Sapporo. Corrock vant en olympisk bronsemedaljer i alpint under vinter-OL 1972 i Sapporo. Hun kom på tredje plass i utfor for damer, bak Marie-Therese Nadig fra Sveits og Annemarie Moser-Pröll fra Østerrike. Raoul Cédras. Raoul Cédras (født 9. juli 1949 i Jérémie i Haiti) var kuppmaker og sjef for en militærjunta i Haiti fra 30. september til 8. oktober 1991. I realiteten var han landets leder helt frem til oktober 1994, da USA intervenerte og slik at han mistet makten. I 2000 ble han og en rekke andre offiserer dømt til livstids fengsel "in absentia" på grunn av en massakre i byen Raboteau. Han lever i landflyktighet i Panama. Joseph Nérette. Joseph Nérette (født 9. april 1924 i Port-au-Prince i Haiti, død 29. april 2007 samme sted) var en hatitisk dommer og politiker. Han var landets president fra 1991 til 1992. Marc Bazin. Marc Bazin (født 6. mars 1932 i Saint-Marc i Haiti, død 16. juni 2010) var president for Haiti fra 19. juni 1992 til 15. juni 1993. Han hadde under president Jean-Claude Duvaliers diktatur i 1982 blitt finans- og nærinfsminister. Han har ubestikkelig, og pådro seg etter en tid Duvaliers raseri, og ble avsatt. Deretter var han en tid medarbeider ved Verdensbanken og så ved FN i New York City. Espen Ytreberg. Espen Ytreberg (født 1964) er professor og instituttleder ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Hans forskningsområder er kringkasting, konvergens/interaktivitet, mediert sosial interaksjon, medieproduksjon og medie- og kommunikasjonsteori. Ytreberg forsvarte doktorgraden i 1999, og ble professor i 2003. I perioden 2001-2002 ledet han forskningsprosjektet "Scheduling in Nordic public service television", finansiert av Nordisk Ministerråd. I perioden 2003-2007 ledet han forskningsprosjektet "Participation and Play in Converging Media", sammen med professor Trine Syvertsen. Forskningsprosjektet var hovedsakelig finansiert av Norges Forskningsråd. Ytreberg har skrevet flere bøker og artikler, og har publisert bredt i både nasjonale og internasjonale tiddskrifter. Landkreis Meißen. Landkreis Meißen er en Landkreis i Fristaten Sachsen, som ble opprettet den 1. august 2008 i forbindelse med Kretsreformen i Sachsen i 2008. Kretsen ble opprettet gjennom en sammenslåing av Landkreis Meißen med den tidligere kretsen Landkreis Riesa-Großenhain. Kretsen grenser i nord mot Brandenburg, i øst mot Landkreis Bautzen, i sørøst mot Dresden, i sør mot Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge, i sør og vest mot Landkreis Mittelsachsen og i vest mot Landkreis Nordsachsen. Kretsens hovedsete er Meißen. Kretsen hadde 253,957 innbyggere per 31. mai 2010. Folketall. Folketallet innenfor de områdene som idag utgjør Landkreis Meißen, gikk nedover fra 1990 til 2008, med en nedgang på 31.694 innbyggere eller 11 % av det totale folketallet: Også etter kretsreformen i 2008 har denne trenden fortsatt. Byer og kommuner. Landkreis Meißen består av 10 byer og bykommuner, og 24 andre kommuner ("Gemeinde"). 13 av disse kommunene inngår i 6 interkommunale forvaltningsfellesskap. Nedenfor ser vi kommunenes innbyggertall pr 31. desember 2008. Mount Sugartop. Mount Sugartop er en fjelltopp i fjellkjeden Allardyce Range på øya Sør-Georgia i Sør-Atlanterhavet. Mount Sugartop ligger åtte kilometer nordvest for Mount Paget, øyas høyeste fjell (2935 moh.). Navnet Sugarloaf Peak har vært i utstrakt bruk på kart, men South Georgia Survey, som i perioden 1951–1957 kartla Sør-Georgia, rapporterte at navnet Mount Sugartop var lokalt etablert. På bakgrunn av den lokale bruken er derfor Mount Sugartop det offisielle navnet. Karoline Wendelborg. Karoline Fjugstad Wendelborg (født 5. juli 1990 i Tønsberg) er en norsk artist bosatt i Oslo. Hun fikk et kjent navn blant mange da hun i 2003 skrev og spilte inn låta «Min Sang Til Deg» til en avdød venn. Låta ble svært populær på nett, og ble blant annet brukt hyppig på diverse nettsider og minnesider. Senere har låta blitt brukt i forbindelse med programmet «Thune» på TV Norge og som bakgrunnsmusikk til en minnefilm laget om en av de omkomne på Utøya 22.07.11. Wendelborg var deltager i Melodi Grand Prix Junior 2005 med sangen «Står i regnet» og endte på 5.plass i den norske finalen. Samlealbumet til MGPjr-deltakerne dette året solgte til gull og Wendelborg var derfor med på utgivelsen av en andre samleplate, «Junior 2«med utvalgte av deltakerne. Senere samme år ble hun valgt ut til å være Norges "spokesperson” i den europeiske finalen. I årene etter har Wendelborg fortsatt å synge og skrive låter, og hennes mest kjente sanger er «Min sang til deg», «On this bus» (med LidoLido), «Confession» (med Mads Veslelia) og «Står i regnet». Hun har gjort stor suksess på nett med over 200 000 nedlastninger og lyttinger på låtene hennes. Wendelborg spiller også teater, og har i mange år vært medlem av Hortensgruppa Scenekunstensemblet, hvor hun har spilt hovedroller som Milja i "Ungen", Lady Marion i "Robin Hood" og Blousey Brown i "Bugsy Malone". Wendelborg har sunget/samarbeidet med artister som LidoLido, Jabaman, Endless og Madrugada (Vestfolds representant på "Lift Me"-duetten). Akira Takasaki. Akira Takasaki (jap:高崎 晃) (født 22. februar 1961 i Osaka) er en japansk gitarist, best kjent for å ha startet det japanske heavy metal-bandet Loudness. Han startet først opp med å spille i bandet Lazy med Munetaka Higuchi. Da musikkstilen ikke passet han noe særlig, valgte han å starte opp Loudness i 1981. Preben Fiveltun. Preben Fiveltun (født 15. februar 1993) er en norsk håndballspiller som spiller for Bodø HK. Han fikk sin debut i eliteserien den 25. november 2009 mot Sandefjord (29-27 seier). Nonius. __NOTOC__ En noniusskala er en tilleggsskala som tillater høyere nøyaktighet på avlesningen ved måling eller innstilling av vinkler og lengder på måleinstrumenter eller i fullskala. Noen eksempler på bruk er på verktøymaskiner, kanonsikter, sekstanter og på eldre teodolitter. Den er særlig kjent fra skyvelære og mikrometerskrue. Historie. Nonius i sin nåværende form ble innført i 1631 av den franske matematikeren Pierre Vernier (1580–1637). En rekke land bruker derfor "vernier-skala" som betegnelse. Særlig innen germanske språk brukes ofte "nonius" etter det latiniserte navnet på den portugisiske astronomen og matematikeren Pedro Nunes (Petrus Nonius 1502–1578) som i 1542 fant opp en lignende metode for å oppnå høyere avlesningsnøyaktighet på et astrolabium eller astrolab. Funksjonsprinsipp. Et noniussystem består av to skalaer, en fast og en forskyvbar, slik at den relative posisjonen til delestrekene kan sammenlignes. Skalaen på nonius har for det meste 10 delestreker med en avstand på 0,9 mm, 20 delestreker i avstand 0,95 mm, 40 delestreker på 0,975  eller 50 delestreker i avstand 0,98 mm. Under måling glir nonius enten over eller langs hovedskalaen og gjør det mulig å lese av med en oppløsning på fra 0,1 til 0,02 mm av hengig av inndeling av nonius. For det menneskelige øye er det vanskelig å avgjøre brøkdeler av en mm uten en nonius. Det er vesentlig enklere å avgjøre når to streker står rett overfor hverandre. Dette gjør det enklere å bestemme nøyaktigheter på 1/10 eller bedre. For ytterligere å lette lesbarheten er også enkelte nonier utført slik at 9 delestreker på nonien dekker 19 streker på hovedskalaen. Det menneskelige øye kan skille på avstander på ca 5/100 mm uten hjelpemidler. Det finnes også delinger på 2/100. Da er instrumentet gjerne utstyrt med en lupe. Avhengig av utforming kan det ved avlesning opptre en parallaksefeil. Det inntreffer dersom det er en høydeforskjell mellom nonius og hovedskala og en ikke ser vinkelrett inn mot avlesningspunktet. Bruk. Når en lengde måles, avleses resultatet på hovedskalen. Som oftest faller verdien mellom to av strekene på hovedskalane. Flytter en nå blikket over på nonius og følger denne utover vil en finne en strek på nonius som stemmer best mulig overens med en tilfeldig sterk på hovedskalane. Den akutelle nonius-verdien blir tillegget til hovedmålet som er avlest på hovedskalen. Eksempler. Nærbilde av nonius på skyvelæret over Bildet til høyre viser et nærbilde av hovedskala og nonius fra bildet ovenfor av et skyvelære. En ser her at den avleste verdi er 3,58 mm. Dette fremkommer ved at en først avleser at noniusskalaens 0-merke ligger mellom 3 og 4 på hovedskalaen. Når en nå følger nonius ut til høyre finner en verdien 0,58 mm der en strek på nonius stemmer overens med en strek på hovedskalaen. I dette tilfelle er det vanskelig å avgjøre om verdien er 3,58 eller 3,60. En har her en avlesningsusikkerhet på +/-0,01. I tillegg kommer usikkerheten i avsetningen av strekene, temperatur på instrumentet og annen produksjonsunøyaktighet. right Eksterne lenker. En animasjon av en avlesning der en bruker nonius for å øke avlesningsnøyaktigheten Karla Keck. Karla Keck (født 30. juli 1975 i Oconomowoc, Wisconsin) er en amerikansk tidligere skihopper og idrettsleder. Hun regnes som en av pionerene innen skihopping for kvinner på 1990- og 2000-tallet. Som junior oppnådde hun gode resultater i konkurranse med amerikanske guttehoppere. I 1992 var hun og Eva Ganster de to første jentene som ble tatt inn i klassen for skihoppere ved det kjente skigymnaset i Stams i Østerrike. Sesongen 1992-93 var de prøvehoppere i Hoppuka, og samme sesong deltok de i mennenes klasse i kontinentalcupen, Alpen Cup (juniorcup) og den østerrikske nasjonale cupen. Også de neste årene var Karla Keck prøvehopper i Hoppuka, verdenscupen og VM. I 1997 vant hun det første nasjonale USA-mesterskapet for kvinner. Fra 1995 til 2001 trente og konkurrerte hun i Norge og Sverige, blant annet i mennenes klasse i kontinentalcupen og norgescupen. Hun ble nummer 4 i det første uoffisielle VM for kvinner under junior-VM i St. Moritz i 1998. Hun tok andreplass sammenlagt i den første tysk-østerrikske hoppuka for kvinner, Ladies Grand Prix, i 1999. Karla Keck deltok i de to første sesongene av kvinnenes kontinentalcup i 2004-05 og 2005-06, men greide da ikke å markere seg noe særlig. Hun ble henholdsvis nummer 22 og 40 sammenlagt i de to sesongene. Hun la opp som aktiv skihopper etter sommerrennet i Park City 22. juli 2006. Fra 2006 til 2008 var hun lagleder for det amerikanske landslaget VISA Women's Ski Jumping Team. Våren 2009 var hun en av 15 aktive og tidligere kvinnelige skihoppere som anla sak mot organisasjonskomiteen for OL i Vancouver i 2010 med krav om at de kvinnelige hopperne skulle få delta i OL. Sammen med tre andre kvinnelige amerikanske skihopp-pionerer ble Karla Keck i desember 2009 tatt inn i The American Ski Jumping Hall of Fame. Jan Pijnenburg. Jan (Johannes Baptist Norbertus) Pijnenburg (Tilburg, Noord-Brabant, 15. februar 1906 – 2. desember 1979) var en nederlandsk banesyklist som deltok i sommer-OL i 1928 og ellers fikk flere gode resultater i 1930-årene. Under de olympiske sommerlekene i 1928 deltok han som amatør og tok, sammen med Janus Braspennincx, Jan Maas og Piet van der Horst sølv i temporitt for lag på landevei. Etter dette ble han profesjonell. Pijnenburgs mer enn 300 seire i parritt på bane gjorde ham kjent. Han konkurrerte først sammen med Janus Braspennincx og senere med Cor Wals. I 1932 ble paret Braspennincx-Pijnenburg kåret til Europas beste sykkelpar. Pijnenburg vant 17 av de 50 seksdagers-konkurransene han deltok i, noe som rangerer ham som den 33. av alle syklistene om har deltatt. Med et snitt på 0.33 er hans score meget god. I 1934 satte han verdensrekord i banesykling på 5 kilometer med 6.18,6. Videre ble han nederlandsk mester blant de profesjonelle fire ganger. Da Pijnenburg skulle gifte seg, fortalte byfogden ham at hans etternavn offisielt var "Pijnenbo'"rg" og ikke Pijnenburg. På denne tiden var han allerede så godt kjent under det feilstavede navnet at han lot være å endre det. Hans avskjed fra banesyklingen fant sted 8. september 1940 i 's-Hertogenbosch med et konkurranse mot Gerrit Schulte. Etter dette drev han frem til 1975 en restaurant i Tilburg. Jan Maas. Jan (Johannes Leonardus) Maas (Steenbergen, 17. juni 1900 – 5. september 1977) var en nederlandsk bane- og landeveissyklist som deltok i sommer-OL i 1924 og 1928. Som amatør tok Maas sjetteplass i temporitt for lag under Sommerolympiaden i 1924 sammen med Cor Heeren, Anton Gerrits og Philip Innemee. Han deltok dessuten i det individuelle temporittet. Under de neste sommerlekene, i 1928, deltok han igjen som amatør. Denne gangen tok han, sammen med Janus Braspennincx, Jan Pijnenburg en Piet van der Horst sølv i temporitt for lag på landevei. Han deltok dessuten i det individuelle temporittet, og fikk der en syvende plass. I 1929 tok han, fremdeles som amatør, sølv under det nederlandske mesterskapet i landeveissykling. Han ble slått av Joep Franssen. Janus Braspennincx. Janus (Adrianus Jacobus) Braspennincx (Zundert, Noord-Brabant, 5. mars 1903 – Breda, Noord-Brabant, 7. januar 1977) var en nederlandsk landeveissyklist som deltok i sommer-OL i 1928 og ellers fikk flere gode resultater i 1930-årene. Under de olympiske sommerlekene i 1928 deltok han som amatør og tok, sammen med Jan Maas, Jan Pijnenburg og Piet van der Horst sølv i temporitt for lag på landevei. Etter dette ble han profesjonell og tok 544 seire. Sammen med Jan Pijnenburg vant han flere stafetter på bane. I 1932 ble de kåret til Europas beste sykkelpar. Han ble i 1930 nederlandsk mester i sykling. Janus Braspennincx' sønn, Piet, tok opp arven etter faren og ble en profesjonell landeveissyklist med mange gode resultat. Antoine Mazairac. Antoine (Antonius Hendricus) Mazairac (Roosendaal, Noord-Brabant, 24. mai 1901 – Dortmund, Tyskland, 11. september 1966) var en nederlandsk banesyklist som ved siden av andre gode resultat tok sølv under sommer-OL i 1928 og ble verdensmester i 1929. Mazairac begynte med sykling da han var 16 år gammel, og i 1921 ble han nederlandsk mester i sprint på bane for første gang, noe han gjentok fem ganger. Han kom blant de tre beste i tre verdensmesterskap, 2. plass i 1923, 3. plass i 1926 og han ble verdensmester i 1929. I 1929 forårsaket et stygt fall at Mazairac ønsket å avslutte karrieren innen sykkelsport. Han stilte likevel en siste gang til start under VM, og ble da verdensmester i banesykling. Under de olympiske sommerlekene i 1928 deltok han som amatør. På 1000m sprint på bane individuelt fikk han sølv da han slo danske Willy Falck Hansen, og så seg slått av franskmannen Roger Beaufrand. Ved siden av karrieren som syklist arbeidet Mazairac også som kontorfunksjonær for en kommune, før han senere ble bilmekaniker og eier av et bilverksted i Bergen op Zoom. Under et sykkelritt for veteraner i Dortmund, Tyskland falt han stygt, og dagen etter døde han av skadene. David Zauner. David Zauner intervjues under prøve-VM i Holmenkollen, mars 2010. David Zauner (født 9. april 1985 i Leoben) er en østerriksk skihopper og tidligere kombinertløper. Han representerer WSV Eisenerz. Zauner debuterte internasjonalt i B-verdenscupen i kombinert i Planica i 2001. Han ble nummer 34 (av 41 deltakere) i sitt første verdenscuprenn, i Oslo 8. mars 2003 (K115, 7,5 km). Hans beste plassering i verdenscupen var 9. plass i Sapporo 29. januar 2005 (fellesstart HS134, 10 km). Sammenlagt i verdenscupen var hans beste plassering nummer 18 i sesongen 2007-08. Hans siste verdenscuprenn i kombinert var i Lahtis 7. mars 2009. Han deltok i junior-VM i 2003, 2004 og 2005. I Sollefteå i 2003 tok han sølvmedalje i sprint K107, 5 km. I Stryn i 2004 tok han bronsemedalje både i normaldistanse K90, 10 km og med Østerrike i lagkonkurransen K90, 4 x 5 km. Siden sommeren 2009 har han satset på spesielt hopp. Han debuterte i verdenscupen i spesielt hopp med 9. plass i Sapporo 16. januar 2010. Hans beste plassering i verdenscupen i spesielt hopp er 4. plass i Lillehammer 12. mars 2010. Ålesund videregående skole. Ålesund videregående skole er en videregående skole i Ålesund, Møre og Romsdal. Den består av to lokaliteter; Latinskolen og Volsdalsberga. Det er to elevråd ved skolen, et for hver lokalitet. Elevrådsledere på Latinskolen er Charlotte Karlsen og på Volsdalsberga Krister Krogsæter. Taku Takeuchi. Taku Takeuchi (japansk: "竹内 択", "Takeuchi Taku") (født 20. mai 1987) er en japansk skihopper. Han representerer Kitano Construction Corp. Ski Club. Takeuchi debuterte internasjonalt i kontinentalcupen i storbakken i Sapporo i 2005. I verdenscupen debuterte han med 23. plass i Kuusamo 24. november 2006. Hans beste plassering i verdenscupen er 8. plass i Sapporo 2. februar 2008. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 28 i sesongen 2007-08. I junior-VM i Rovaniemi i 2005 ble han nummer 6 i det individuelle rennet og nummer 8 med Japan i lagkonkurransen. I skiflygings-VM i Oberstdorf i 2008 ble han nummer 39 i den individuelle konkurransen og nummer 7 med Japan i lagkonkurransen. Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge er en Landkreis i Fristaten Sachsen, som ble opprettet den 1. august 2008 i forbindelse med Kretsreformen i Sachsen i 2008. Kretsen ble opprettet gjennom en sammenslåing av de to tidligere kretsene Landkreis Sächsische Schweiz og Weißeritzkreis. Kretsen grenser i nord mot Landkreis Meißen, Dresden og Landkreis Bautzen, i øst og sør mot Tsjekkia og i vest mot Landkreis Mittelsachsen. Kretsens hovedsete er Pirna. Kretsen hadde 253,064 innbyggere per 31. mai 2010. Folketall. Folketallet innenfor de områdene som idag utgjør Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge, gikk nedover fra 1990 til 2008, med en nedgang på 19.155 innbyggere eller 7 % av det totale folketallet: Også etter kretsreformen i 2008 har denne trenden fortsatt. Byer og landkommuner. Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge består av 19 byer og bykommuner, og 21 landkommuner ("Gemeinde"). 23 av disse kommunene inngår i 10 interkommunale samarbeidsavtaler (forvaltningsfellesskap). Nedenfor ser vi kommunenes innbyggertall pr 31. desember 2009. Olga Charvátová. Olga Charvátová (født 11. juni 1962 i Gottwaldov), var en tsjekkoslovakisk kvinnelig alpinist som deltok i de olympiske vinterleker 1984 i Sarajevo. Charvátová vant en olympisk bronsemedaljer i alpint under vinter-OL 1984 i Sarajevo. Hun kom på tredje plass i utfor for damer, bak Michela Figini og Maria Walliser begge fra Sveits. Gardenia jasminoides. Gardenia ("Gardenia jasminoides") er en subtropisk busk som vokser vilt i det sør-østlige Asia. Bladene er skinnende og mørkegrønne, med tydelige nerver. Blomstene er hvite, voksaktige, fylte eller enkle, og ofte svært velduftende. Planten tilhører samme plantefamilie som kaffeplanten, Rubiaceae, eller maurefamilien. Gardenia trives i en noe sur og kalkfattig jord. Planten dyrkes ofte på grunn av de velduftende blomstene, som også har vært brukt som dufttilsetning i te. Flere arter utvikler en spiselig bærfrukt. Planten brukes noe i medisin og plantefarging. På 1800-tallet var den overklasse-planten fremfor noen, og blomstene ble ofte brukt i brudebuketter og som knapphullsblomst. I slekten "gardenia" finnes over 200 arter. Liste over veitunneler på Island. Liste over veitunneler på Island er en komplett liste over realiserte veitunneler på Island i tillegg en ukomplett liste over uferdige og planlagte veitunneler. Florin Spulber. Florin Cristinel Spulber (født 23. mai 1970 i Săcele) er en rumensk tidligere skihopper og nåværende trener. Han er rumensk landslagstrener, og hadde tidligere den rumenske rekorden i skihopping på 118 meter. Spulber deltok i kontinentalcupen i sesongen 1999-2000. Han var med i den tysk-østerrikske hoppuka 1997-98, men greide ikke å kvalifisere seg til noen av rennene. 14. mars 1999 satte han rumensk rekord med 118 meter i Borşa i Romania. Han ble rumensk mester individuelt i 1995, 1997 og 1999, og rumensk lagmester i 1993, 1994, 1995, 1997, 1999, 2000 og 2001. Han vant også den rumenske cupen i 1996 og 1998. Siden 2001 har han vært trener i klubben Dinamo Brașov. Samme år begynte han også som trener for det rumenske landslaget, og han har vært hovedtrener siden 2007. Rolf Adolf Hansen. Rolf Adolf Hansen (født 5. april 1916 på Notodden, død 17. januar 1941 på Fevik) var den tredje nordmannen som ble henrettet av tyskerne under andre verdenskrig. Hendelsen på Herøya. Hansen bodde på Herøya ved Porsgrunn under under krigen sammen med sin kone Elna Mary Smith og sin unge datter på ett år. En dag som han hadde drukket alkohol, var han oppbragt og sint på den tyske okkupasjonsmakt. Han tok på seg sin militæruniform, og sa til sin kone at han skulle skyte den første tyskeren han så. Han gikk så ut og kom i basketak med en soldat, og sistnevnte ble skutt og skadet. Hansen stakk av, men han mistet en knapp under basketaket. Denne knappen førte til at han ble funnet, og han ble ført til Arendal hvor han ble stilt for krigsrett. Dommen og henrettelsen. I krigsretten i Arendal ble han dømt til fem års tukthus, og dødsstraff. Hansen søkte om benådning, men dette ble avslått av general Nikolaus von Falkenhorst. Han sonet ikke straffen i tukthus, men ble sendt rett til henrettelse på Storesand på Fevik. Ifølge sokneprest Halvor B. Sigurdsen fra Barbu kirke, som var med, ble den tomme kisten båret til henrettelsestedet 17. januar 1941, samtidig med at Hansen ble ført ned. Hansen ga presten et bilde av sin ett år gamle datter, hvor han hadde skrevet på baksiden: «Farvel elskede». Han ble så henrettet, 24 år gammel, ved skyting, bundet til et tre. Kisten med Hansen i ble ført til Kristiansand, hvor den ble lagt i en umerket grav på Kristiansand hovedkirkegård, 22. januar samme år. Det ble avslått å få liket utlevert. Det har blitt i ettertid blitt spekulert på om henrettelsen ble gjennomført for å statuere et eksempel fra tyskernes side. Synet av blodet og prosjektilene i treet dagen etter henrettelsen gikk dypt inn på beboerne på Fevik. Ingen visste hva som hadde skjedd, annet at noen hadde blitt skutt av tyske soldater. Over 60 år senere, kom det frem hvem som var blitt henrettet. Graven. Selv på oppfordring fra de etterlatte under krigen ville ikke tyskerne oppgi hvor Hansen var gravlagt. Einar Svendsen fra Kristiansand fant papirer om henrettelsen og hvor graven lå, da han på jakt etter papirer om russergraver på Statsarkivet fant tyske papirer hvor graven var tegnet ned. Det sto beskrevet at graven lå i parsell 1, rekke D, nr. 2. Beskrivelsen var blitt sendt til Krigsretten, men var aldri blitt gitt videre til etterlatte eller andre. Det viste seg så at politiet etter krigen hadde forsøkt å finne ut hvem som lå gravlagt i graven, men opplysninger som ble gitt var at det var en ukjent tysk soldat. En politirapport fra 1946 stadfestet at saken var uoppklart. Det tok 63 år før det kom frem hvem som hadde blitt lagt i graven. Minnesmerke. Avdukingen ble foretatt av Rustenberg og Jytte Rasmussen fra Porsgrunn, Rolf Adolf Hansens barnebarn. Tony Alexander Syversen. Tony Alexander Syversen (født 30. juli 1975 i Fredrikstad) er en norsk kunstner, forfatter, filmskaper, mest kjent som bassist og komponist i det norske bandet Fjorden Baby! (2004–2009). I august 2009 valgte Tony Alexander Syversen å slutte i Fjorden Baby! og ble erstattet av Kjetil Grimsby Haarr. Syversens siste konsert fant sted under Hovedscenen på Øyafestivalen-09. Bandet beskrev Syversen som: «en sentral kreativ aktør i utviklingen av det særegne lydbildet bandet er kjent for» Jordskjelvet i Colima 2003. Jordskjelvet i Colima var et jordskjelv med styrke 7,6 på Richters skala som rammet stillehavskysten ved delstaten Colima i Mexico den 21. januar 2003 klokken 20:06 lokal tid UTC-6 og varte i omtrent 50 sekunder. Episenteret var ved Cuyutlán. Rundt 2000 bygninger ble ødelagt og 10 000 mennesker ble hjemløse etter jordskjelvet. Colima 2003 Colima, 2003 Jordskjelvet i Acapulco-Coyuca 2001. Jordskjelvet i Acapulco-Coyuca var et jordskjelv med styrke 6,1 på Richters skala som rammet stillehavskysten ved Acapulco i delstaten Guerrero i Mexico den 7. oktober 2001 klokken 21:39 lokal tid UTC-6. Episenteret var ved Coyuca like utenfor Acapulco. Ingen større skader ble meldt etter jordskjelvet. Acapulco-Coyuca 2001 Acapulco-Coyuca, 2001 Remi Johansen. Remi Johansen (født 4. mars 1990 i Hessfjord) er en norsk fotballspiller for Tromsø. Han scorte sitt første eliteseriemål for TIL mot Start høsten 2009. Han spilte 8 kamper for Tromsø denne sesongen. Året etter fikk han 29 kamper og 4 mål og etablerte seg fast på A-laget. Den 67. Golden Globe-utdelingen. Den 67. Golden Globe-utdelingen 17. januar 2010 Den 67. Golden Globe-utdelingen ble avholdt søndag 17. januar 2010 for å tildele priser til de beste prestasjonene innen film og TV i 2009. Ricky Gervais var årets programleder. Vinnere. Beste film – drama: "Avatar" Beste kvinnelige skuespiller i film – drama: Sandra Bullock – "The Blind Side" Beste mannlige skuespiller i film – drama: Jeff Bridges – "Crazy Heart" Beste film – musikal eller komedie: "Hangover" Beste kvinnelige skuespiller i film – musikal eller komedie: Meryl Streep – "Julie & Julia" Beste mannlige skuespiller i film – musikal eller komedie: Robert Downey Jr. – "Sherlock Holmes" Beste kvinnelige birolle i film: Mo'Nique – "Precious" Beste mannlige birolle i film: Christoph Waltz – "Inglourious Basterds" Beste animasjonsfilm: "Se Opp" Beste fremmedspråklig film: "Det hvite båndet" (Tyskland) Beste regi: James Cameron – "Avatar" Beste manus: Jason Reitman og Sheldon Turner – "Up in the Air" Beste originalmusikk: Michael Giacchino – "Se Opp" Beste originale låt: "«The Weary Kind»" – Ryan Bingham ("Crazy Heart") Beste TV-serie – drama: "Mad Men" Beste kvinnelige skuespiller i TV-serie – drama: Julianna Margulies – "The Good Wife" Beste mannlige skuespiller i TV-serie – drama: Michael C. Hall – "Dexter" Beste TV-serie – musikal eller komedie: "Glee" Beste kvinnelige skuespiller i TV-serie – musikal eller komedie: Toni Collette – "United States of Tara" Beste mannlige skuespiller i TV-serie – musikal eller komedie: Alec Baldwin – "30 Rock" Beste miniserie eller TV-film: "Grey Gardens" Beste kvinnelige skuespiller i miniserie eller TV-film: Drew Barrymore – "Grey Gardens" Beste mannlige skuespiller i miniserie eller TV-film: Kevin Bacon – "Taking Chance" Beste kvinnelige birolle i en TV-serie, miniserie eller TV-film: Chloë Sevigny – "Big Love" Beste mannlige birolle i en TV-serie, miniserie eller TV-film: John Lithgow – "Dexter" 67 Golden Globe Dilaridae. Dilaridae er en familie av nettvinger. Utseende. Små til middelsstore (forvingens lengde 3-22 mm), spinkle nettvinger med store, rundede vinger. De ligner mye på Hemerobiidae men kan kjennes på at hodet har noen markerte knøler som ligner på punktøyne ("ocelli"), på at hannen har kamformede antenner og på at hunnen har et langt, tynt, krumt eggleggingsrør ("ovipositor"). Vingene er avrundede, noe hårete og flekkete, Hver vinge har en gjennomgående lengdeåre langs forkanten, foran denne tallrike, korte, skrå, ugreinede tverr-årer som går til forkanten. Levevis. Lite er kjent om biologien til denne familien. Larvene til slekten "Nallachius" er knyttet til gamle trær, mens slekten "Dilar" har larver på bakken eller under bark, mest i skog. Man vet ikke hva de spiser, men de synes å stille ganske strenge krav til livsmiljøet. Mest trolig lever larvene å små, tynnskallede leddyr. Eggene er avlange uten stilk. Utviklingen tar trolig ett år. De voksne flyr i skumringen, mest på steder med frodig vegetasjon. Utbredelse. Familien er utbredt i varme og varm-tempererte områder i alle verdensdeler bortsett fra Australia. De to underfamiliene deler verden mellom seg: Dilarinae finnes bare i den gamle verden, Nallachiinae utelukkende i den nye verden bortsett fra én art i Sør-Afrika. I Europa forekommer ti arter av slekten "Dilar" i sør-Europa nord til Frankrike og Ukraina. Seks av de europeiske artene lever på den Iberiske halvøy. Systematisk inndeling / Europeiske arter. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...oidea". Vassvika. Vassvika er ei idyllisk vik på østsiden av Gullesfjorden i Kvæfjord kommune. Stedet framstår som en gryte med høye og bratte fjell på 3 sider der Vassvikeggen er den mest markerte fjellryggen mot øst. Noen hundre meter fra sjøen ligger Vassvikvannet ca 13 moh. Stedet har fra gammelt av vært brukt som seter for bygdene Bogen og Flesnes på vestsiden av Gullesfjorden. I dag er stedet et mye brukt rekreasjonsområde for bygdene på vestsiden av Gullesfjorden og det ligger et 20-talls hytter fra sjøen og opp til Vassvikvannet. Vassvikvannet er ca 1.5 km langt, og er nesten delt i 2 deler 2/3 bakover i vannet. Vannet har i flere 10-år hatt en bestand mest av småvoksen røye og noe litt større ørret. I dag inneholder vannet imidlertid en bestand av fin røye og ørret ofte i størrelse 0.5 – 1 kg, men noen ganger opp mot og over 2kg. Det finnes også en meget liten bestand av laks i Vassvikelva som går fra Vassvikvannet og ned til sjøen. Pensjonsreformen. Den norske pensjonsreformen er under implementering og ble påbegynt i 2001 da Stoltenberg I regjeringen nedsatte Pensjonskommisjonen. Kommisjonen ble ledet av Sigbjørn Johnsen og bestod av både stortingspolitikere og uavhengige eksperter. Reformen er beregnet ferdig sluttført og implementert i 2025 når det aller første årskullet blir fullt ut berørt av nytt regelverk. Det nye regelverket iverksettes gradvis fra 2010. Bakgrunnen for å innføre nytt regelverk på alderspensjon er å opprettholde et bærekraftig pensjonssystem som skal kunne håndtere en økning i antall eldre/høyere forventet levealder, samtidig som det blir født færre barn. Pensjonsreformen har derfor til hensikt å få flere til å stå i arbeid lengre, samt gi mulighet til å kombinere arbeid og pensjon uten at det skal gå på bekostning av pensjonsuttaket for den enkelte. På bakgrunn av Pensjonskommisjonens sluttrapport la regjeringen Bondevik frem "St.meld. nr 12 (2004-2005) Pensjonsreform – trygghet for pensjonene". Et bredt storingsflertall fattet i 2005 vedtak nr 254 om hovedprinsippene for en pensjonsreform med krav til regjeringen om å komme med forslag og vurderinger til enkelte endringer. Regjeringen Stoltenberg II la i 2006 frem "St.meld. nr 5 (2006–2007) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden". Meldingen kan sees som et resultat av Stortingets pensjonsforlik. Stoltenbergregjeringen foreslo en ny modell for opptjening og fleksibelt uttak av pensjon. I 2007 ble Stortingets vedtak nr 406 vedtatt på grunnlag av Innst. S. nr 168 (2006 – 2007). Regjeringen sendte tidlig i 2008 ut et forslag på høring som omhandlet blant annet konkretisering av levealdersjusteringen samt hvordan man innfaser de nye reglene. På bakgrunn av høringsnotatene la Arbeids- og inkluderingsdepartementet frem et lovforslag i februar 2009, lydende "Ot. prp nr 37 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon)" Stortinget vedtok forslaget på forsommeren hvor det blant annet fremkommer at nye opptjeningsregler inkluderer forbedret pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid og arbeidsledighet som gjelder fra og med 2010. Fleksibelt uttak av pensjonen ble vedtatt å gjelde fra 2011. Levealdersjusteringen ble vedtatt å gjelde for pensjoner som tas ut fra og med 2011. Rudolf Rocker. thumb Rudolf Rocker (født 25. mars 1873 i Mainz, død 19. september 1958 i USA) var en tysk forfatter/historiker, journalist og anarkist. Rocker ble født i byen Mainz i Tyskland. Han meldte seg inn i SPD i begynnelsen av 1890-årene, men forlot raskt partiet. Han var svært utilfreds med det han mente var dogmatiske holdninger hos sosialdemokratene. Mens han gikk i bokbinderlære kom han i kontakt med anarkistiske ideer. I 1893 måtte han som opposisjonell rømme landet, og han emigrerte til Paris. Der ble han værende til 1895. Senere reiste han til London, nærmere bestemt til Whitechapel. Der bodde han i det jødiske kvarteret og ble etter hvert aktiv i anarkistbevegelsen. Rocker begynte å skrive for den jiddisch-språklige avisen Det frie ordet. I starten skrev han på tysk og fikk andre til å oversette tekstene, men etter hvert lærte han jiddisch selv. Senere gav han ut Arbeidervennen (på jiddisch Arbeter-Fraynd). Denne avisen skulle bli organ for en føderasjon av av jødiske anarkister som ble grunnlagt i Whitechapel i 1902. Rocker repressenterte denne bl.a. under den internasjonale anarkistkongressen i Amsterdam. Under første verdenskrig ble han som tysker internert i England, og avisen ble forbudt. Etter krigen reiste han tilbake til Tyskland der han samarbeidet med den gryende anarkosyndikalistiske bevegelsen. I 1922 spilte han en sentral rolle i grunnleggelsen av Internasjonale Arbeiderassosiasjon (IAA), der han ble en av sekretærene. Hans tekst «Der Bankrott des russischen Staatskommunismus» (1921) inneholdt en skarp anti-leninistisk kritikk av sovjetregimet. I tiden som fulgte kom en rekke brosjyrer med tekster av Rocker ut på forlaget Der Syndikalist – Fritz Kater. Etter nazistenes maktovertakelse i 1933 forlot Rocker Tyskland for siste gang. I sitt eksil i USA skrev han ferdig sitt viktigste verk, Nationalism and Culture, i 1937. Etter andre verdenskrig gikk han inn for en mer pragmatisk linje i anarkistbevegelsen, noe som førte til en del kritikk fra egne rekker. Han var resten av sitt liv (i USA) aktiv som frihetlig forfatter. Noam Chomsky regner Rocker som en av sine største litterære inspirasjonskilder. Australian Antarctic Division. Australian Antarctic Division (AAD) er en enhet i Australias Department of the Environment, Water, Heritage and the Arts. Dette er det offentlige organet som forvalter Australias stasjoner i antarktiske og subantarktiske stasjoner og territorier som en del av Australian Antarctic Program – historisk kjent som Australian National Antarctic Research Expeditions (ANARE). Australian Antarctic Division er lokalisert i Kingston på Tasmania, like sør for Hobart. Stasjoner. I tillegg finnes en stasjon på den subantarktiske øya Macquarie Island (Macquarieøya). Carl Johan Berg. Carl Johan Berg (født 12. november 1947 i Selbu) er en norsk journalist, politisk kommentator, redaktør og forfatter. Universitetseksamener i statsvitenskap, offentlig rett og kriminologi. Leder i Borge Høyre og medlem av Borge kommunestyre 1971–75. Stortingsjournalist for det tidligere Høyres Pressebyrå 1972-81, med unntak av 1975 da han var redaktør i Finnmarksposten. Etablerte Oslo Pressetjeneste som han ledet fra 1981 til 1983. Dette året – 1983 – startet han magasinet Dine Penger som ble en stor suksess og forandret journalistikken på feltet privatøkonomi i Norge. Berg var redaktør i Dine Penger til 1985, deretter startet han Lokalavisen Nordstrand som han utga til 1989 da han ble redaktør i fagbladet Hotell & Restaurant, senere Hotell, Restaurant & Reiseliv. I 2005 etablerte han nettmagasinet kommentar.no hvor han fortsatt er redaktør. I de senere år har han vært mest kjent som dylanolog/ foredragsholder om Bob Dylan, som han også har skrevet tre bøker om. Mawson (forskningsstasjon). Mawson Station sett fra Welch Island mot David Range. Mawson Station er en helårsbemannet forskningsstasjon i Antarktis, beliggende i Mac Robertson Land. Den drives av Australian Antarctic Division og er oppkalt etter den australske polarutforskeren Douglas Mawson. Mawson er den eldste av Australias tre forskningsstasjoner i Antarktis, og også den eldste kontinuerlig bemannede stasjonen sør for den sørlige polarsirkelen. Mawson Station bemannes av om lag 20 personer om vinteren og 60 om sommeren. Ved stasjonen finnes en underjordisk detektor for kosmisk stråling, og det gjennomføres forskningsprogrammer innen meteorologi, aeronomi og geomagnetisme. I tillegg studeres dyrelivet, spesielt de nærliggende koloniene med adelie- og keiserpingviner. Vindkraft står for over 70 % av energiforsyningen, noe som erstatter over 600 000 liter diesel per år. Stasjonen er bare tilgjengelig med båt fra februar til mars. Frank Berg Olsen. Frank Berg Olsen (født 30. desember 1954) er en norsk trommeslager. Han spilte trommer på Vømmøl-platene, senere Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken og Veslefrikk. Han spiller nå på hobbybasis på platene til Raymond Coll. Peder Iversøn til Fritsø. a>)Lensherre i Brunla og Numedals len Peder Iversøn til Fritsø var født på Fresje ved Farris i nåværende Larvik kommune i 1551 - "Torsdagen næst for St Pauli Converthoris dag". Hans fedrene slekt er blitt kalt både Jernskjegg (uriktig) og Baden (offisielt). Jernskjegg er de blitt kalt pga likheten mellom våpnene til Baden og Jernskjegg. Han ble aldri kalt verken Jernskjegg eller Baden i samtiden. Foreldrene var Iver Jenssøn til Fritsø og Karine Olavsdatter Galle. Flere opplysninger om anene hans finnes i artiklene Hedrum kirkes heraldikk og Tanum kirkes heraldikk. Peder gikk først på skole i Oslo, studerte så i Rostock og gikk deretter i tjeneste i marinen hos slektningen, admiral og lensherre over Brunla len, Hans Lauridsen til Oddenstrup. Utdrag fra likprekenen. a>)"Han var Hjemme til sit 7de Aar opfødt og oplært i Gudsfrygt og sin Børnelærdom, da sendte Forældrene han til Oslo Skole at informeres i boglige Kunster, Skrivning, Læsning og anden Gudlighed, Tøigtighed og gode Sæder; og der var han i 3 Aar, derpaa sendte de ham til Rostok for at lære det Tyske Sprog og bevandre sig udi Tyske Steder og øve sig adskillige ridderlige Øvelser. Der ophold han sig ligeledes i 3 Aar; For at han ydermere kunde prøve og forsage Verden forskrev hans Fader ham til sin Broderson, Hans Laurizsøn til Odenstrop j Sjæland, som den Tid var K. F2 Skibsamiral, og i hans Tjeneste var Peder Jfverssøn i 3 Aars Tid. Derpaa blev han sat til Chfer Valkendorp til Glorup, og paa 3 Aars Tid i hans Tjeneste lod sig bruge udi den anden Svenske Fejde, som en Ærlig Adelsmand, vel anstod. Nu var han paa sit 19de Aar, og da kaldte hans Fader, som befandt sig svagelig, formedelst sin Alderdom, ham Hjem, og da han havde været Hjemme ½ Aars Tid, døde Faderen [dette bliver omtr. 1570 eller 1569]. Efter Faderens død holdt han med sin Søster, Jfru Ulfvilde Jfversdatter, Hus paa Fridsø paa 10 Aars Tid. A. 1579 d. 28 Oct. Søndag for S. Simonis Judæ Dag ægtede han Margreta Breide, en Datter af E. V: Jochim Brejde til Vorgaard. Deres Bryllup stod vdi Halmstad, og Povel Hvitfeld gjorde det. Sex Aar derefter blev han af Kongen forlænet med Brunlag og Nomedal Læn [rimeligen 1589], hvilket han paa 31 Aars Tid har havt i Forvaltning, og imedlertid beflittet sig paa at holde hver ved Norges Lov og Ret, den Fattige saavelsom den Rige, og altid lagt sig efter at ville have alle og hver, den F. saavelsom den R. til Vens, saa meget muligt." Likprekenen over Peder ble holdt av Peders egen "hoffprediger", Hans Jersin. Det er hans gravplate vi finner i kirkegolvet i Hedrum kirke – Johannes Jacobssøn Jersenius død 1637. Perioden 1588-1593. Galde - Peders mødrene slekt - norsk adel (Tanum kirke) Margrethe Breides våpen i Hvarnes kirke - kanskje er det sønnen som er avbildet? Barselsgilde for sønnen Iver i 1593. "Den store sall, som folckit vaare til giest vdj, vaar megit stor, och panelet rund omkring baade vegger och tag, och vaar megit statteligt giort och vdgraffut. Och vaar altsammen farffuit met guel farffue och somesteds suart besprengd och met oliefarffue, saa at det glimmet deraff". Han listet opp hele bordplasseringen – et herrebord og et damebord. Hans Dresselberg var kjøkemester (var giftet inn i Galle-ætta). Magister Halvard Gunnarssøn var en av fadderne. I borgstuene satt "den gemeine mann". Gildet foregikk i den nye storsalen. Herrebordet. Våpen for Peder Iversøn og Margrete Breide på prekestolen i Hedrum kirke Damebordet. Margrete Breide - gravplate i Hedrum kirke.Ulvilde Iversdatter til Meløe - Peders søster. Hun var ugift, og ble plassert langt nede ved bordet. Gravplate i Hedrum kirke. Denne eneste sønnen, Iver (d.y.),studerte i flere land (England, Frankrike, Tyskland, Italia og Nederland). Han kom så hjem, men etter ett år på Fritsø, dro han ut igjen, men ble syk og døde i 1615 i Rostock, bare 22 år gammel. Han var da forlovet med Margreta Urne. Perioden 1593-1599. Baden - fra Iver Jenssøns gravplate i Hedrum kirke (Peders far).Baden - fra Peders gravplate i Hedrum kirke.Baden - Ulvilde Iversdatter til Meløe sin gravplate i Hedrum kirke (Peders søster).Kane - Peder var på morsiden av den gamle norske adelsslekten Kane (gravplate i Hedrum kirke) Peder Iversøn makeskifter med Kronen 1614. a> på grunnen til den gamle gården Dragenes som Peder til Fritsø makeskiftet til seg (dagens fengsel nærmest) C. IV. G.a.v., at efterdi os elskelige Peder Iverssøn til Fritsø, vor Mand, Tjener og Befalingsmand over Brunla og Numedals Lene, nu for Magelaug og evig Eiendom underdanigst haver udlagt til os og Norges Krone dette efterne Gods af hans Arvegods udi vort Rige Norge, i Akershuus Len paa Eker liggendes, som er: først Vestre Skarre, Laurits Nilssøn paabor, skylder aarligen til forne Peder Iverssøn 18L Korn, Fornød 1 Daler, for Arbeide 3 Mark, udi hvilken forne Gaard Peder Iverssøn altid Bygselen haver havt; af samme Gaard skyldes og aarligen til Joachim Gertssøn, Borger udi vor Kjøbsted Oslo, 18 L Korn; til samme Vestre Skarre er en sameieskov, udi hvilken forne Peder Iverssøn Fjerdeparten tilkommer, hvorudi findes Skov til Tømmer, Spirer, Bjelker og Sparrer, herforuden Fjerdeparten i en Kvernefos og Fjerdedelen i en "Halvøre Slede" i Jungersvands Fiskeri, af hvilke Lutter og Lunder ingen Landskyld afgaar. Nok 2 B Smør udi en Gaard i Tunsberg Len, kaldet Reine, udi hvilken Gaard forne Peder Iverssøn eier og haver 3 B og 6 M Smør saa og en halv Hud, med hvilke forne 2 B Smør Landskyld vi Bygselen udi samme Gaard bekomme, og ligger til forne Gaard Reine en sameiende Skov med Søndre Reine, hvorudi findes hjælpelige Huustømmer og Sparrer. - med al forne Gaardes og God's Rente og rette Tilliggelse, aldeles intet undtaget i nogen Maade, eftersom det Brev, forne Peder Iverssøn os underdanigst derpaa givet haver, ydermere formelder og udviser. Da have vi derimod til fyldeste Vederlag naadigst igjen udlagt til forne Peder Iverssøn og hans Arvinger vore og Norges Krones Gaarde og Gods udi forne vort Rige Norge, udi Brunla Len liggendes, som er først: Dragenes, Lauritz Anderssøn paabor, skylder aarligen 1 Hud; nok vor og Norges Krones Rettighed og Herlighed udi Yttersrød, som Gunhild N. Paabor, skylder aarlig til os og Kronen 1 Hud; nok vor og KronensRettighed udi Frostved, Søfren Paulssøn paabor, skylder aarlig til os og Kronen 10 Kalvskind, til Gjerpen Kirke udi Bratsberg Len 9 Kalvskind og 1 B Lax, udi hvilken forne Gaard Bygselen os og Kronen altid fulgt haver; nok Langøen, som Gest paabor, skylder aarlig en halv Hud. Hvilke forne vore og Norges Krones Gaarde og Gaardparter og Gods med al deres Rente og rette Tilliggelse [etc] Perioden 1615-1616. Gravplate tilhørende Peder Iversøn til Fresje og Margrete Breide (Hedrum kirke). Peder flyttet administrasjonen av Brunla til Fresje. Før han døde i 1616, hadde han også satt i gang jernproduksjon på stedet (i liten skala). I 1623, da Gunde Lange overtok Fritzøe/Fritsø, fantes det sju-åtte sager, seks kverner/møller, ei jernhytte og ei stampe (vanndrevet stampeverk ble bl.a. benyttet til stamping av vadmel). Gift med Margrethe Breide. Slekten Breide - våpen i Tanum kirke.Peder ble gift med Margrethe Joakimsdatter Breide til Nørgaard (oppreist kronet løve). Hun ble undervist av huslærer til hun var 7 år og kom så i klosterskole – slik det var vanlig. Mora døde da hun var ca 10 år og hun kom da til en slektning på Akershus, som var gift med stattholder Poul Huitfeldt. Det var han som holdt bryllup da hun ble gift med Peder Iversøn i Halmstad i 1579. Far til Margrethe Breide var Joachim Breide til Vorgård. Han var bror av Karen Breide, gift med Gunde Lange d.e. Foreldre til Joachim og Karen var Hans Breide og Tale Emmiksen. Det er en minnestein over Joakim i sakristiet i Hammelev kirke. Mor til Margrete Breide var Emerence Emmiksen. Anene hennes kan studeres nærmere i artiklene Hedrum kirkes heraldikk og Tanum kirkes heraldikk. Datteren Emmerenze. Datter til Peder til Fritsø, Emerense eller Emmerenze, og ektemake Klaus Eilertsen Brockenhus hadde så godset en kort periode fra 1617 til 1623, da de solgte til Langene. Emerenze var født 1587 og døde 1639. Hun var først gift med Hans von Mehlen, seinere med Brockenhus. Brockenhus var landdommer på Fyn. Han hadde kausjonert for slekt og venner (over 100.000 rdl), og måtte ut med kontanter da kongen sa opp lånene. Han solgte da Fresje 15.12.1623 til Gunde Lange. Nieuwe Maas. Nieuwe Maas («Nye Maas») er en elvegren i Rhinen-Maasdeltaet i Nederland som passerer gjennom og langs byene Rotterdam, Schiedam og Vlaardingen i provinsen Zuid-Holland. Den oppstår ved Slikkerveer der elvene Noord og Lek slår seg sammen, og flyter vestover mot Nordsjøen. Den ender vest for Rotterdam ved Vlaardingen, der den går sammen med elven Oude Maas («Gamle Maas») og danner Het Scheur som ved Maeslantkeringen skifter navn til Nieuwe Waterweg før den munner ut i Nordsjøen. Nieuwe Maas er omtrent 24 km lang. Nieuwe Maas renner gjennom noen av de tettest befolkete og mest utbygde områdene i Nederland. Langs breddene ligger det mange havner og industriområder. Historie. I romertiden hadde Maas en bred munning, som da ble kalt Helinium. Elvens løp ble forandret flere ganger i løpet av middelalderen. Elvens «vandring» resulterte i at den fikk sitt løp gjennom Botlek-området (en del av havnene i Rotterdam i det 21. århundre), forbi byen Brielle og ut i Nordsjøen. Dette gjorde at byer som Vlaardingen, Schiedam og Rotterdam ikke lengre hadde en god forbindelse med Nordsjøen, noe som førte til at Kanalen gjennom Voorne ble anlagt i 1830. Mudderet og sanden la seg i munningene av Het Scheur og Nieuwe Maas, og dette, sammen med manglende bredde på Kanalen gjennom Voorne, førte etter hvert til at for lite skipstrafikk kunne nå havnebyene i forhold til hva som var ønskelig. Dette førte til at Nieuwe Waterweg ble gravet ut i årene 1866-72, slik at forholdene for skipsfarten skulle bli bedre. Nieuwe Maas' opprinnelige munning, som lokalt kalles Brielse Maas, ble demmet opp ved Oostvoorne i 1950. Det tidligere elveløpet kan fremdeles følges gjennom Botlek og innsjøene Brielse og Oostvoornse Meer. Tidligere svingte elven Het Scheur mot syd ved Maeslantkeringen og gikk via det som har blitt til Oostvoornse Meer til Nordsjøen. Da Nieuwe Waterweg ble anlagt, ble en kanal på 4,3 km gravet gjennom sanddynene og Het Scheur demmet opp. Nieuwe Maas' viktigste sideelv er Hollandse IJssel som 4 km etter at elven begynner ved Slikkerveer, renner ut i Nieuwe Maas ved Kralingseveer. Lengre vest skjer det samme med elvene Rotte og Schie. Elvens navn gjennom tidene. Nieuwe Maas og dens munning i 1769 Tidlig i middelalderen ble Nieuwe Maas regnet for å være en fortsettelse av elven Merwede og hadde derfor dette navnet. Opprinnelig var Merwede en fortsettelse av elven Waal (som igjen er en gren av Rhinen), men etter noen store flommer endret Maas kurs og rant også ut i Merwede. Fra da av ble flere strekk av den opprinnelige Merwede kalt Maas. Som følge av dette ble Nieuwe Maas og Oude Maas i flere århundrer regnet for å høre til Maas-deltaet. Nær Vlaardingen møtes de to før de igjen skiller lag ved det som var øyen Rozenburg. Den nordlige grenen ble kjent som Het Scheur og den sørlige grenen Nieuwe Maas eller "Brielse Maas" siden den rant nær Brielle. De møttes igjen og dannet et estuar kjent som "Maasmond" («Maasmunning»). Etterhvert endret både Maas og Rhinen elveleie igjen og tok en mer sørlig kurs. Dette gjorde at Nieuwe Maas igjen er en hovedgren av Rhinen, mens Maas for tiden står for en liten andel av vannet til dens tidligere munning. Hvordan krysse elven? Langs elven ligger store havne- og industriområder, tilhørende Rotterdam havn. Hovedsakelig befinner disse seg på sydsiden av Nieuwe Maas. Vannbussrute 1 trafikkerer Nieuwe Maas og Noord. Piggyback. Piggyback er navnet på et Oslobasert band som eksisterte mellom 1999 og 2001. Medlemmer. Bandet ga ut en femspors EP i september 2000 kalt Knucklesandwich. I 2001 ga de ut to singler som ble playlistet i Radio Nova og andre lokalradioer. De spilte mange konserter i Oslo, og var blant annet oppvarmingsband for Crash Test Dummies på deres konsert på Betong i 2001. Tommy Lorange Ottosen har senere hatt suksess som Tommy Tokyo i "Tommy Tokyo & Starving For My Gravy" Ung i RIF. Ung i Rådgivende Ingeniørers Forening (URIF) ble etablert i Oslo i 2006 etter initiativ fra RIF (Rådgivende ingeniørers Forening), og har siden den gang fått lokalavdelinger i Stavanger, Bergen og Trondheim. Hensikten med å opprette en egen avdeling for de yngre medarbeiderne i konsulentfirmaer, er å gi et talerør for de unge i bransjen og fronte saker som de under 35 år er opptatt av. URIF er alltid representert på RIFs høstmøte og har i dag en representant i RIF-styret for å fremme dialogen mellom veteranene og ungdommene. Hver måned utnevnes derfor «månedens unge rådgiver» på nettsidene til RIF. Dette er en uformell serie der hensikten er å presentere unge teknologer i rådgiverbransjen. I tillegg deles prisen «Årets unge rådgiver» ut på RIFs årlige høstmøte. Prisen gis for fremragende arbeid innenfor prismottakers arbeidsområde. For å nå de overordnede målene om å fremme erfaringsutveksling og synliggjøre RIF både internt og eksternt, arrangerer URIF kurs, ekskursjoner og sosiale møter. Det lokale URIF-styret sender ut invitasjoner til arrangementer, og alle under 35 år i RIFs medlemsbedrifter kan møte opp. URIF bidrar med sine arrangementer til sosial og faglig nettverksbygging. Bomarsunds festning. Bomarsunds festning er en kasematt i Sund på Åland. Festningen ble oppført av russerne fra 1832, men ble i 1854 erobret og sprengt av britene og franskmennene under Krimkrigen. Den er i dag en ruin. Festningen lå strategisk til rundt Bomarsund mellom Fasta Åland og Prästö midt på Åland, ved innløpet til Bottenviken og midtvegs mellom Sverige med hovedstaden Stockholm og Finland. Russland begynte byggingen av det som skulle ble rikets vestligste befestede punkt i 1832, etter at Åland sammen med Finland falt til Russland fra Sverige som en del av Freden i Fredrikshamn i 1809. Hovedfestningen var en 290 meter lang halvrund væpnetbrakke med to etasjer, designet for å huse 2–500 menn. Hovedfestningen ble oppført i tegel og rød ålandsk granitt. Rundt hovedfestningen ble det planlagt femten kanontårn, men bare tre av disse ble ferdig oppført. Festningen var omgitt av den bylignende bebyggelsen Skarpans. Angrepet på Bomarsund. I Krimkrigen ble den da halvferdige festningen angrepet av en britisk flåte, som førte med seg den franske divisjonen Baraguay-d'Hilliers. Flåten var under kommando av admiral Charles Napier. I april 1854 ankom flåten Älvsnabben. Forsøket på å ødelegge den russiske flåten ved Kronstadt mislykkes og Napier angrep Bomarsund. Den 8. august 1854 ble tropper satt i land på tre steder. Bomarsunds festning ble 10. august angrepet fra landsiden av 12 000 franske soldater og fra sjøsiden av 80 franske og britiske fartøyer. Festningen ble forsvart av 2 000 mann med 40 kanoner. For å hindre fienden i å finne beskyttelse i bebyggelsen i Skarpans, ble byen brent av russerne. Etter at to av de ytre forsvarstårnene falt, ble hovedfestningen 16. august tvunget til å kapitulere. Kommandanten ved festningen, general Bodisco, ble sammen med flere enn 2 200 mann tatt til fange. Kommandanten på Prästötornets, kaptein Chatelain, kapitulerte under forutsetning av at krigsfangenskapet skulle finne sted i Frankrike. Krigsfangene ble ført til øyen Aix utenfor La Rochelle i Frankrike. Det 500 mann sterke finske skarpskytteregimentet ble ført i krigsfangenskap til Lewes i England. Festningen sprengt – ettervirkninger. De britiske og franske erobrerne bestemte seg for å ødelegge Bomarsund og sprengte festningen 2. september 1854. Det ble senere tatt ut sten til byggevirksomhet andre steder. Den ligger i dag som en ruin, med lite igjen av de veldige konstruksjonene. Ruinen er utviklet til et friluftsmuseum og kulturhistoriskt besøksmål. Det regnes som en av Ålands fremste severdigheter. I Frankrike ble Bomarsunds fall ansett som en stor seier. En inskripsjon ble påført Triumfbuen i Paris til minne om seieren. Ved freden i Paris i 1856 forpliktet Russland seg gjennom det såkalte "Ålandsservitutet" til aldri å befeste Åland militært eller besette Åland med tropper av noe slag. Dette ble starten på Ålands demilitarisering, en situasjon som vedvarer til denne dag. Eddingtonmedaljen. Eddingtonmedaljen (Engelsk: "Eddington Medal"), har fått sitt navn etter Sir Arthur Eddington, og blir som regel utdelt annethvert år av Royal Astronomical Society for merittert arbeid innen teoretisk astrofysikk. Léogâne. Léogâne er en kystby i département Ouest i Haiti. Denne havnebyen ligger om lag 29 km vest for landets hovedstad Port-au-Prince. Léogâne var fødested til taínodronningen Anacaona og til Marie-Claire Heureuse Félicité, kona til den hatiske revolusjonslederen Jean-Jacques Dessalines (1758), og til Simone Duvalier, som en gang var Haitis førstedame. I 2010 var Léogâne ved episenteret for jordskjelvet på Haiti den 12. januar, og ble katastrofalt rammet ved det at 80-90% av byens bygninger ble ødelagt. Titusener omkom. Charlemagne Péralte. Charlemagne Péralte, leder for den haitiske motstandskamp mot den amerikanske okkupasjon av landet som tok til i 1915, hadde vært militær offiser stasjonert i Léogâne. Han gikk ut av militæret og nektet å overgi seg til de amerikanske styrker uten kasmp. Han dro til sin fødeby Hinche og begynte motstandskapen (kalt "cacos") mot okkupasjonsmakten. Jordskjelvet i 2010. thumb Léogâne var ved episenteret for jordskjelvet på 7,0 momentmagnituder som rammet Haiti den 12. januar 2010. Et team fra FN som noen dager etter vurderte tilstanden i tre større byer vest for Port-au-Prince meldte at Léogâne var det hardest rammede området med ødeleggelser av 80-90 prosent av bygningsmassen og ingen gjenværende offentlig infrastrukktur. Nær hver eneste struktur av sement var brutt sammen. Det militære anslo at 20.000 til 30.000 mennesker var omkommet. Rajon Rondo. Rajon Pierre Rondo (født 22. februar 1986 i Louisville, Kentucky) er en amerikansk basketballspiller som spiller point guard for Boston Celtics i NBA. Rondo ble trukket opp til serien i 2006 fra University of Kentucky. McMurdo Dry Valleys. Kart over McMurdo-sundet og Dry Valleys, US Government map McMurdo Dry Valleys er en rekke av daler i Antarktis, beliggende i Victoria Land vest for McMurdo-sundet. Området omfatter mange interessante geologiske fenomener, inklusive den enforheiske sjøen Lake Vida og Onyx River, den lengste elven på det antarktiske kontinent. Det er også en av verdens mest ekstreme ørkener. Klima. McMurdo Dry Valleys har fått sitt navn på grunn av den ekstremt lave fuktigheten og mangel på snø- og isdekke. Området dekker 4 800 kvadratkilometer og danner det største relativt isfrie området på kontinentet. Dalbunnene er dekket med et løst gruset materiale, der iskiler kan forekomme. De unike forholdene i McMurdo Dry Valleys er forårsaket av katabatiske vinder. Disse opptrer når kald, tett luft trekkes ned dalsidene av gravitasjonskrefter. Vindhastigheten kan komme opp i 320 km/h og i dragsuget fordamper all fuktighet – vann, is og snø. Geologi. Dalene skjærer gjennom en geologisk formasjon kalt Beacon sandstone. Grusen kommer tilsynelatende fra to kilder. Den første er endemorener som er dannet ved frontene på isbreene som strekker seg ned i dalene. Disse breene sublimerer hovedsakelig direkte til luften og bidrar lite til fuktighet i dalene. Den andre potensielle kilden til grus er forholdsvis uvanlig. Det antas at under perioder med istid, kan mengden med is i det nærliggende Rosshavet ha vært så stor at den har presset seg innover land og avsatt en endemorene. Flora og fauna. Endolitiske fotosyntesiskebakterier er funnet i Dry Valleys, beskyttet fra den tørre luften inne i det relativt fuktige miljøet i fjellgrnnen. Smeltevann fra isbreene står for den viktigste kilden av næringsstoffer til jordsmonnet. Forskere anser Dry Valleys for muligens å ha det miljøet på jorda som minner nærmest om forholdene på Mars, og dermed som et viktig område for å studere mulighetene for utenomjordisk liv. Anaerobe bakterier med metabolisme basert på jern og svovel lever ved temperaturer under frysepunktet under Taylorbreen og farger isen som kommer til syne ved Blood Falls rød. Deler av Dry Valleys ble utpekt til spesielt forvaltningsområde i Antarktis (ASMA nr. 2) i 2004. Geografi. Dry Valleys omfatter et system av et titalls daler, hvorav de tre største er Victoria Valley, Wright Valley og Taylor Valley. Enkelte av innsjøene i Dry Valleys er blant verdens mest saltholdige sjøer, med høyere salinitet enn Assalsjøen og Dødehavet. Den mest saltholdige av alle er den lille Don Juan Pond. Lake Vida i Victoria Valley er en av de største innsjøene i området og ligger i et endorheisk bekken. Onyx River i Wright Valley er med sin lengde på 40 kilometer den lengste i Antarktis. Lierstranda. Lierstranda er en tettbebyggelse i Lier kommune og en av Drammens forsteder. Bebyggelsen strekker seg fra Brakerøya østover langs Drammensfjorden forbi Frydenlund gård og ender ved den såkalte Amtmannsvingen. Den skal ha fått navnet sitt fordi det i sin tid bodde tre amtmenn der. Lierstranda grenser til Brakerøya i vest, Nøste i nordvest, Jensvoll i nord, Huseby i nordøst og Linnesstranda i øst. De første spor av bebyggelse i området stammer fra 1650-1660. Lierstranda fikk bybebyggelse de første tiårene av 1900-tallet. Etter omfattende veibygging, blant annet med etablering av E18 på 1960- og 70-tallet, ble store deler av bebyggelsen rasert. Idrettsforeningen Sparta, senere Bragerøen, ble stiftet på Lierstranda i 1919. Innholdsforvaltning. Innholdsforvaltning (engelsk "content management") er aktiviteter og verktøy for å administrere innnhold på websider og andre media for publisering av dokumenter og informasjon. Reskript. Et reskript eller rescript (latin: "rescriptum") var opprinnelig et skriftligt svar fra en romersk keiser eller en pave på et spørsmål om lov eller moral. Senere fikk det en videre betydning som offisiell forordning eller skrivelse fra en regjering. Før innføringen av Grundloven i Danmark kunne kongen gi lover i form av reskripter, som innebar en befaling rettet mot kollegier og andre underordnede myndigheter. Dette var i motsetning til en forordning eller anordning som var en generell befaling rettet til alle landets borgere. Reskripter ble utgitt enkeltvis og tilsendt de relevante myndighetene og deres bestemmelser ble offentliggjort via plakater slått opp på offentlige steder. Men ettersom de i motsetning til forordningene ikke ble samlet i årganger og tilbudt for salg, var den eksakte viten om disse i realiteten utilgjengelige for den almene befolkningen når plakatene var tatt ned igjen. Dette betydde ikke at borgerne kunne påberope seg uvitenhet overfor loven som unnskyldning, idet de statlige forordningene under eneveldet var gyldige uansett om de var kunngjort eller ikke. Dette endret seg delvis i 1786 da juristen Laurids Fogtman begynte utgivelsen av verket "Samlingen af kgl. Reskripter, Resolutioner og Kollegialbreve, udtogsvis og i kronologisk Orden, for Tiden fra 1660 til 1812", for så vidt som man hadde mulighet for å anskaffe eller på annen måte benytte verket. Serien ble ført opp til 1865 av juristen Tage Algreen-Ussing. I tillegg til dette ble mange reskripter offentliggjort i "Collegial-Tidende" som begynte å komme ut i januar 1798. Christoph Waltz. Christoph Waltz (født 4. oktober 1956 i Wien i Østerrike) er en østerriksk skuespiller som også har tysk statsborgerskap. Han har en lang karriere fra teater og TV, men er best kjent for rollen som den språkmektige nazisten Hans Landa i Quentin Tarantinos film "Inglourious Basterds" fra 2009. For denne rollen ble han tildelt både en Golden Globe og en Oscar for beste mannlige birolle. Christoph Waltz har siden blant annet spilt i "The Green Hornet", "The Three Musketeers" og "Blodig alvor – Carnage" (alle fra 2011). Applikasjonsintegrasjon. Applikasjonsintegrasjon (engelsk "enterprise application integration", EAI) er betegnelsen på teknologi som brukes til å få applikasjoner til å snakke sammen. Dette er typisk et rammeverk med mellomvare som brukes for å kommunisere mellom applikasjonene. EAI er et godt komplement til bottom up-dataintegrasjon. Eolisk skala. Eolisk skala også kalt «naturlig moll» eller «rein moll» er en modal skala som tar utgangspunkt i stamtonerekka. Den eoliske skalaen starter på tonen A, sjette trinn (sekst) i stamtonerekka. Tonevis oppover blir dette: A – H – C – D – E – F – G – A. Lage. Lage er et mannsnavn med opprinnelse i det norrøne tilnavnet "Félagi". Norrøne "félagi" betyr «følgesvenn, kamerat». Den gammelsvenske formen av navnet var "Laghi". "Lage" har svensk navnedag 27. februar. Utbredelse. Lage er noe brukt som guttenavn i Norge og Sverige. Men bare 120 personer i Norge hadde i 2009 Lage som første eller eneste fornavn – Sverige hadde ca 2200, hvorav 709 som tiltalenavn. Navnet var per 2009 ikke i bruk i Danmark i formen "Lage", men fantes i variantene "Lau" og "Lauge". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. 1. Borgestad. 1. Borgestad speidergruppe (grunnlagt 22. september 1932) er en speidergruppe under Grenland krets av Norges speiderforbund. Speidergruppa har tilholdssted på Borgestad gård som ligger mellom Skien og Porsgrunn. Iljusjin Il-114. Iljusjin Il-114 er et to-motors passasjerfly med én midtgang, produsert av det russiske Iljusjin (russisk: Илью́шин). Terje Englund. Terje B. Englund (født 1963 i Oslo) er en norsk journalist og forfatter med Sentral- og Øst-Europa som spesialfelt. Han har vært bosatt i Praha siden 1993. Englunds første bok, "The Czechs in a Nutshell", var i 2005 Tsjekkias bestselgende bok på engelsk. Hans andre bok, "Spionen som kom for sent", var den første bredere fremstillingen av den tsjekkoslovakiske etterretningstjenesten StBs operasjoner i Norge under den kalde krigen. Englund er en regelmessig bidragsyter til programmet Radioselskapet i NRK P2. Norges Amerikanske Idretters Forbund. Norges Amerikanske Idretters Forbund (NAIF) er et norsk idrettsforbund formelt stiftet 1. januar 2010. Forbundet har fire seksjoner; amerikansk fotball, cheerleading, disksport og lacrosse. Stiftelsesmøtet var 8. november 2009, og forbundet er en sammenslåing av Norges Amerikansk Fotball og Cheerleading Forbund, Norges Frisbeeforbund og Norges Lacrosse Forbund. Lacrosse ble med dette tatt opp som ny idrettsgren i Norges idrettsforbund. Forbundet har ca. 4 000 aktive medlemmer, og rundt 80 tilknyttede klubber. Norges Amerikansk Fotballforbund. Norges Amerikansk Fotballforbund (NoAFF) ble etablert i 1983 og forbundets første formann var Christian Pran (f. 1964). Det var rundt 100 utøver i Norge på den tiden og det eksisterte kun noen få klubber i Oslo-området. Adjuvant. Adjuvant (også adjuvans) (fra latin; "adjuvare"; hjelpe, støtte) betegner en substans, oftest farmakologisk eller immunologisk, som modifiserer og forsterker effekten av andre substanser (f.eks virkesoff i vaksiner), mens et adjuvant i seg selv har få, om noen, direkte virkning gitt alene. På norsk brukes adjektivet adjuvant innen medisin om en forsterkende eller kompletterende terapi. Adjuvant terapi er da en behandling som kommer i tillegg til hovedbehandlingen. Et eksempel på adjuvant terapi kan være bruk av Tamoxifen i forbindelse med brystkreft. Det er forsket lite på adjuvanter i mat, næringsmidler og miljø, men man kjenner til eller mistenker at forskjellige substanser kan ha adjuvant effekt i forhold til f.eks anlegg for atopisk sykdom. Eksempler på dette kan være dieseloljeprodukter og utslipp av forbrente dieselprodukter, tobakksrøyking og tobakksrøyk. On the Street Where You Live. «On the Street Where You Live» er en amerikansk sang med melodi av Frederick Loewe og tekst av Alan Jay Lerner fra Broadway-musikalen "My Fair Lady" (1956). Den blir fremført i musikalen av rollefiguren Freddy Eynsford-Hill, som ble portrettert av John Michael King i originalproduksjonen. I filmversjonen fra 1964 ble den fremført av Bill Shirley, som dubbet for Jeremy Brett. Norsk versjon. André Bjerke har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «I det strøk hvor du bor». Innspillinger. Arrangør for Berggrens versjon var Sigurd Jansen. Akkompagnementet er betegnet som "Bengt Hallbergs kvintett" på singlen og som "Bengt Hallbergs orkester" på EP-platen, men det er samme innspilling. På TV. Den var med i en episode i den tredje serien av situasjonskomedieserien "My Family" på BBC One og i første episode av AMCs "Mad Men". I spillefilmen "Blast from the Past" synger Brendan Frasers rollefigur, Adam, et vers for Alicia Silverstones rollefigur, Eve. Den har også blitt sunget av rollefiguren Tony, spilt av Nicholas Hoult, i første episode av tenåringsdramaserien "Skins" på Channel 4. Port-de-Paix. Port-de-Paix er en by i det nordlige Haiti, med et innbyggertall (pr. 2007) på ca 125.000. Byen er hovedstad i departementet Nord-Ouest og ligger på landets Atlanterhavskyst. Saint-Marc. Saint-Marc (på haitisk kreol: "Sen Mak") er en havneby i det vestre Haiti i departementet L'Artibonite. Folketallet ble i 2005 beregnet til ca 66.200. En stor del av Haiti kan betjenes handelsmessig av havnen i Saint-Marc, noe som er en viktig grunn til at havnen der er blitt den største i landet. Mellom Saint-Marc og hovedstaden Port-au-Prince går en 100 km lang jernbane bygget i 1905 av "Compagnie Nationale". Hinche. Hinche er en by i det sentrale Haiti, med et innbyggertall (pr. 2003) på ca 50.000. Byen er hovedstad i departementet Centre og ligger ikke langt fra grensen til nabolandet Den dominikanske republikk. Jacmel. Jacmel er en by i det sydlige Haiti, med et innbyggertall (pr. 2003) på ca 40.000. Byen er hovedstad i departementet Sud-Est og regnes for et viktig kulturelt senter i landet. Les Cayes. Les Cayes er en havneby på det vestlige Haiti, med et innbyggertall (pr. 2005) på cirka 60.000. Byen ligger i departementet Sud og er en av Haitis viktigste havnebyer. Ouanaminthe. Ouanaminthe er en by i departementet Nord-Est i Haiti, med ca 100 000 innbyggere. Den er grenseby mot Den dominikanske republikk og omfatter delvis en økonomisk frisone. En av de fire hovedveiene mellom Haiti og Den dominikanske republikk passerer gjennom byen. Ganthier. Ganthier er en bykommune i Haiti med 71.261 innbyggere (2003). Den ligger 29 km øst for hovedstaden Port-au-Prince. Noord. Noord («Nord») er en 9 km lang tidevannselv i Zuid-Holland i Nederland. Den vestlige bredden dannes av øya IJsselmonde og den østlige bredden av Alblasserwaard. Noord er en sterkt trafikkert vannvei mellom Beneden-Merwede/Oude Maas ved Dordrecht og nordsiden av Ridderkerk der Noord og munningen til Lek danner Nieuwe Maas. Elven pleide å bli regnet som en del av elven Merwede, men mistet dette navnet etterhvert. Tidligere var det mange skipsbyggerier langs Noord. Retningen på elven er tidevannsavhengig. Ved Hendrik-Ido-Ambacht går et lite sideløp, "Rietbaan", parallelt med Noord. Mellom dem ligger øya Sophienpolder. Ved Rietbaan er det flere opphoggerier. Broen over Noord ved Alblasserdam ble bygget i 1939 som en følge av riksveiplanen av 1927. Denne var en del av riksvei 15 (A15) inntil 1992 da Noordtunnelen ble åpnet. Broen brukes fremdeles til lokaltrafikk. Mellom Alblasserdam og Papendrecht går jernbanelinjen "Betuwelinjen" gjennom Sophientunnelen under Noord, Sophienpolder og Rietbaan. Totalt er denne tunnelen over 8 km lang. Langs Noord ligger følgende steder: Zwijndrecht, Hendrik-Ido-Ambacht, Papendrecht, Alblasserdam, Kinderdijk og Ridderkerk. Magnus Dahl. Magnus Rogne Dahl (født 28. september 1988) er en norsk håndballspiller som er målvakt for BM Atlético de Madrid og Norges herrelandslag i håndball. Han har tidligere spilt for Nordstrand Idrettsforening, Follo Håndball, Fyllingen Håndball og Paris Handball. Jérémie. Jérémie er hovedstad for departementet Grand'Anse i Haiti, med et folketall på ca 31.000 innbyggere (2003). Byen er nesten isolert fra resten av landet. I 1964 ble 27 personer massakrert under "Jérémievesperen", en massakre forvoldet av den haitiske hær og av militsen "Tonton Macoutes", etter at tretten medlemmer av "Jeune Haiti" tidlig i august 1964 hadde forsøkt å styrte regjeringen til diktatoren François Duvalier («Papa Doc»). Jérémie kalles gjerne "dikterbyen" ettersom mange forfattere, diktere og historikere ble født der, som Etzer Vilaire og Emile Roumer. Forfatteren Alexandre Dumas d.e.s far, general Thomas-Alexandre Dumas, ble født i Jérémie. Noordtunnelen. Noordtunnel er en motorveitunnel som passerer under elven Noord i den nederlandske provinsen Zuid-Holland og forbinder området Alblasserwaard met øyen IJsselmonde. Tunnelen ble ferdigstilt i 1989 og åpnet i 1992. Etter dette har den overtatt mesteparten av trafikken som tidligere gikk over broen over Noord. Broen, som er en del av N915 brukes stort sett for lokal trafikk, men taes i bruk når tunnelen vedlikeholdes eller transporter med farlig gods ikke har lov til å bruke tunnelen. Den delen av veien med tak over seg er 540 meter lang, det vi kaller tunnel i norge. Chloë Sevigny. Chloë Stevens Sevigny (født 18. november 1974 i Springfield i Massachusetts) er en amerikansk skuespiller, moteskaper og tidligere modell. Chloë fikk sin debutrolle i filmen "Kids" da hun var 18 år. Da jobbet hun allerede som rådgiver for motemagasinet "Sassy" og var kjent for sin klesstil i New Yorks innerkreteser. Broen over Noord. Broen over Noord er en veibro over elven Noord i den nederlandske provinsen Zuid-Holland som forbinder området Alblasserwaard met øyen IJsselmonde ved byene Alblasserdam og Hendrik-Ido-Ambacht. Broen ble bygget som del av «Rijkswegenplan 1927» (norsk: Riksveiplanene fra 1927) og åpnet i november 1939. Broen er en del av det nederlandske riksveinettet, nærmere bestemt N915. Broen overlevde annen verdenskrig dels fordi den ikke var tegnet inn på de tyske militære kartene, noe den nederlandske hærledelsen ikke var klar over. Først sent på ettermiddagen den 10. mai 1940 oppdaget Generalløytnant Student at nederlandske styrker rykket opp mot broen, og han lot den besette. Den nederlandske hærledelsen som ikke hadde hatt vakter ved broen, og etter at de tyske troppene hadde inntatt den, lyktes de nederlandske styrkene ikke i å gjenerobre den. Opprinnelig var broen en del av det nederlandske riksveinettet, nærmere bestemt A15. Etterhvert som trafikken over den vokste, utviklet den seg til en flaskehals. Dette førte til at man vedtok å bygge en tunnel til avlastning. I 1992 ble Noordtunnelen åpnet og etter dette har broen gjort tjeneste for lokal trafikk, transport av farlige stoffer som ikke kan passere gjennom tunnelen og som omdirigering når tunnelen vedlikeholdes. Beleiringen av Sevastopol. Beleiringen av Sevastopol fant sted fra september 1854 til september 1855 under Krimkrigen. De russiske styrkene i Sevastopol sto overfor de beleirende styrkende fra Det osmanske riket, Frankrike, Storbritannia, og fra 1855 også Kongedømmet Sardinia. Forløp. 12. september 1854 gikk britiske og franske tropper i land i bukten utenfor Jevpatorija nord for Sevastopol på Krim. 9. oktober, etter at de hadde vunnet slaget ved Alma, begynte de å beleire Sevastopol, hovedhavnen til den russiske tsar Nikolai Is Svartehavsflåte. For å forhindre et alliert flåtestøttet angrep senket russerne sin egen svartehavsflåte i byens havn. Festningsanleggene var hovedsakelig rettet mot sjøsiden, dvs mot nord, og de allierte valgte å beleire Sevastopol fra syd. Byen ble dermed ikke fullstendig innesperret, og den tysk-baltiske ingeniøroffiseren og senere generalen Eduard Ivanovitsj Totleben lot hurtigst anlegge et system med skanser, batteristillinger og skyttergraver som gjorde det mulig å forsvare byen i nesten et helt år. Den medisinske tilstanden for de allierte var katastrofalt dårlig og en mengde soldater døde av kolera, blant annet den franske overbefalshaveren Saint-Arnaud, den britiske befalshaveren Lord Raglan og befalshaveren for den franske flåten Armand Joseph Bruat. Fra oktober 1854 ble bombardert fra begge siders stillinger, og en ukjent mengde granater ble brukt. Russerne forsøkte å bryte beleiringen 25. oktober 1854 (Slaget ved Balaklava) og 5. november 1854 (Slaget ved Inkerman), men forgjeves. 9. april 1855 startet en særlig intensiv bombardering av byen. Den britiske sjefsingeniøren John Fox Burgoyne så sentrum av de russiske stillingene i Fort Malakov og konsentrerte den allierte ildgivningen dit. I mai 1855 sto det 35 000 briter og 75 000 franskmenn (innbefattet en reservearme på 30 000 mann i Istanbul) og 60 000 osmaner på Krim. På slutten av mai kom 14 000 italienere til. Admiral Pavel Nakhimov ble skutt i hodet av en skarpskytter og døde den 30. juni 1855. Den allierte flåten behersket Svartehavet, og senket transportskip og beskjøt såvel militære som sivile mål langs kysten. 16. august forsøkte russerne å bryte beleiringen enda en gang ("slaget ved Tsjernaja"), også det forgjeves. Kampen om Sevastopol festning nådde sitt høydepunkt og samtidig sin avslutning med stormingen av Fort Malakov, etter nesten et års beleiring. Etter at festningen ble erobret av franske styrker under kommando av generalene Patrice de Mac-Mahon og Pierre Bosquet 8. september 1855 måtte de russiske forsvarerne gi opp byen Sevastopol. Fordi man fra festningen hadde kontroll over Sevastopol havn sprengte de russiske troppene anleggene og trakk seg tilbake. 30. mars 1856 sluttet Russland fred med sine motstandere i Parisfreden av 1856. Treningsvolum. Treningsvolum er et mål for det du har gjennomført av trening i løpet av en treningsøkt, en uke eller et lengre tidsrom. Treningsvolumet for én enkelt muskelgruppe i en treningsøkt er antall repetisjoner x serier x motstand(kg). Erfarne utøvere regner treningsvolumet i antall kilo eller tonn som de har løftet. Danmarks historie (1814–1848). Danmarks historie (1814–1848) er preget av to begivenheter som var av stor betydning for demokratiet i Danmark. I 1813 gikk Danmark konkurs og i 1814 tapte Danmark Norge til Sverige ved Kielfreden. Det var et utarmet land som sto igjen etter statsbankerotten, Englandskrigene og tapet av Norge til Sverige. Frederik VI inviterte seg selv med til Wienerkongressen i 1814–15 for å sikre seg så gunstige betingelser som mulig og det lyktes han å få Lauenburg som ble makeskiftet med Svensk Pommern fra Preussen, samt et pengebeløp fra Sverige, som erstatning for tapet av Norge. I den mellomliggende perioden ble landet rammet av en landbrukskrise samtidig som romantikken blomstret. Etter julirevolusjonen i Frankrike i 1830 innførte den eneveldige kongen Frederik VI stenderforsamlinger, som imidlertid aldri fikk noen reell makt. Under Frederik VIs etterfølger Christian VIII oppsto det en bevegelse mot eneveldet og ved hans død var motstanden ikke blitt mindre. Da de tyske nasjonalliberale i hertugdømmene Slesvig og Holstein samtidig ønsket selvstendighet fra Danmark og den kongevalgte regjeringen nølte, gikk en deputasjon til den nye kongen Frederik VII. Han meddelte at han nettopp hadde avskjediget sitt ministerium og ville utnevne en ny samlingsregjering. Eneveldet var avskaffet og treårskrigen brøt ut da hertugdømmene utnevnte sin egen regjering. Mot periodens avslutning ble eneveldet avskaffet og Danmark fikk en folkevalgt regjering som arbeidet for å utforme en fri forfatning. Reformer. I 1814 ble det sendt ut en "«anordning, som bestemmer, hvad bekendere af den mosaiske religion, der opholder sig i Danmark, har at iagttage.»" Denne tittelen dekket over en opphevelse av alle lover om jøder i Danmark. Nå fikk jødene alminnelig borgerrett og rett til å livnære seg i ethvert lovlig yrke. Det hadde i første rekke vært et mindretall av velstående jøder med M.L. Nathanson i spissen som hadde arbeidet for den nye loven. De fattigere medlemmene av menigheten ønsket derimot å bevare det jødiske særpreget. Den nye anordningen kom mindretallet i møte ved å kreve at jødene skulle følge landets alminnelige lover om skifte, fattigvesen og skolegang. Dokumenter vedrørende ekteskap eller testamente skulle skrives på dansk eller tysk og følge dansk tidsregning for å være rettsgyldige. Dessuten ble det i forbindelse med oppnåelse av borgerretten tilknyttet det krav at de unge jødene skulle bestå en eksamen i den mosaiske tro på linje med konfirmasjonen i folkekirken. Selv om jødedommen nå var blitt en offisiell religion, gikk mange jøder i de følgende årene skrittet videre og lot seg selv eller sine barn døpe. Blant dem var Henrik Hertz og C.N. David. Forordningen var ikke like populær i befolkningen og resulterte blant annet i de såkalte jødefeidene i 1819 i København og flere provinsbyer etter den økonomiske krisen i 1816. Landbrukskrise. Landbruket ble hardt rammet av pengereformen i 1813 og da mulighetene for eksport til de lukrative markedene var stengt, var det ikke åpning for å eksportere seg ut av problemet. Etter krigen innførte en rekke land proteksjonistiske lover for å beskytte det hjemlige kornmarkedet mot utenlandsk import; England innførte en kornlov i 1815 som forbød kornimport hvis den hjemlige kornprisen falt under et visst nivå og Frankrike fulgte etter i 1819. Også Norge, som hadde øket kornproduksjonen under krigen grunnet sviktende forsyninger fra Danmark, forsøkte å beskytte hjemmemarkedet sitt gjennom toll på utenlandsk korn. Den virkelige krisen begynte i 1818, da prisene og også salget til utlandet falt dramatisk. Det gikk mest ut over de kornproduserende godsbrukene og de nye selveierne med store lån i eiendommen og dette førte til mange tvangsauksjoner. Ny nasjonalbank. Etter statsbankerotten i 1813 gjennomførte regjeringen en rekke reformer og den største ble gjennomført 1. august 1818, da den statlige riksbanken ble erstattet av Nationalbanken i København, som i følge sine kongelige anordnede vedtekter var et privat interessentskap. Banken skulle sørge for utstedelse av sedler, fortsette inndragingen av sedler som riksbanken hadde startet og ellers føre en utlånspolitikk til nytte for arbeidslivet. Som noe nytt ga kongen og regjeringen avkall på innblanding i bankens drift og beslutninger. Det var et brudd på eneveldets prinsipp om at all makt lå hos kongen. Ledelsen besto av et 15 mann stort representantskap som ble valgt blant aksjeeiere og låntakere i banken. Inndragingen av sedler gikk svært langsomt og først i 1830–årene var seddelomløpet halvert og i 1838 nådde banken pålydende verdi. Banken førte en meget stram og forsiktig utlånspolitikk som spesielt København kom til å lide under, med det resultat at Hamburg i etterkrigsårene overtok byens posisjon som regionens verdenshandelsby. Mange jyske handelsfolk foretrakk nå Hamburg og hamburgsk mynt. Den københavnske handel på Ostindia og Afrika gikk helt i stå og bare eneretten på handelen og raffinering av vestindisk sukker holdt byen på et akseptabelt nivå. Etterkrigstiden gjorde det slutt på mange av Københavns store handelshus. De siste forsvant i 1820 i forbindelse med at det ble tatt opp et stort innenlandsk statslån på seks millioner riksdaler med en svært gunstig rentetilskrivning. Det tømte mange firmaer for kapital, firmaer som stadig led under handelskrisen etter krigen. Danmarks posisjon i verdenshandelen var tapt og i de kommende årene ble det bare gjort få forsøk på å starte nye selskaper. De eksisterende måtte konsentrere seg om å utvikle og handle med danske forbedrede industri- og landbruksprodukter. Romantikken. I 1820–årene avtok interessen for den romantiske åndsretningen som var oppstått i starten på 1800-tallet. I stedet kom det en fornyet interesse for den engelske litteraturen fra det førromantiske 1700–tallet, spesielt hos den yngre generasjonen. En av hovedkreftene var Steen Steensen Blicher som i 1824 skapte en ny poetisk realisme med sin novelle "Brudstykker af en landsbydegns dagbog". En annen tendens i romantikken var en fornyet interesse for dansk og norsk oldtid, språk og opprinnelse. Folkets etterlatenskaper: gravhauger fra oldtiden og runestener vakte ærefrykt. Dette var en radikal endring siden 1793 da en veiforordning hadde bestemt at de nye hovedlandeveiene skulle anlegges så tett på haugene som mulig da de ga mengdevis av råmaterialer til grus til veiene. I 1807 hadde regjeringen opprettet "Den kongelige kommission til oldsagers opbevaring" som fikk plass på loftet til Trinitatis kirke og i 1816 kom den under ledelse av Christian Jürgensen Thomsen. Thomsen revolusjonerte samlingen ved å dele den inn etter ideen om at det hadde eksistert en steinalder som var blitt avløst først av en bronse–og senere av en jernalder. Staten fredet også flere og flere oldtidsminner i det danske landskapet i disse årene. Mange interesserte seg også for de gamle tekstene; Rasmus Nyerup ga ut Snorres Edda i dansk oversettelse i 1808 og i fra 1810 og utover utga Grundtvig sine gjendiktninger av Saxo og Snorre. Han dro også frem det gammelengelske Beowulfkvadet fra 800-tallet. I 1825 ble "Det kongelige nordiske oldskriftselskab" stiftet. Det skulle utgi de gamle islandske skriftene og beskjeftige seg med alt som kunne belyse Nordens gamle språk, historie og oldsaker. Inspirert av den skotske forfatteren Walter Scott ble den historiske romanen populær i 1820–årene; B.S. Ingemann ga ut en rekke historiske romaner om den danske middelalderen, som skulle vekke danskenes bevissthet om seg selv som nasjon. Romanene ble trykket i store opplag og har antakelig nådd alle samfunnslag. På begynnelsen av 1800–tallet gjennomgikk skoleundervisningen en større forandring. I 1814 kom en skolelov som krevde at all undervisning skulle skje ved en faglærer (og ikke en tilfeldig teolog på jakt etter et prestekall). Samtidig ble det innført skolepenger. Det innebar nedleggelse av en rekke latinskoler og antall elever sank. Det ble nå i større grad enn tidligere de bedrestiltes barn som fikk undervisning. Undervisningen fikk til gjengjeld en høyere standard. Også på de høyere læreranstaltene skjedde det forandringer. Blant annet ble de tradisjonelle fagene teologi, jus og medisin ved Københavns Universitet supplert av to-årige utdannelser i mekanikk og anvendt naturvitenskap i 1829. Dette ble tilbudt ved den nyopprettede Polyteknisk Læreanstalt. Den var blant annet opprettet etter initiativ av elektromagnetismens oppdager H.C. Ørsted. Også offiserutdannelsen fikk en høyere standard ved opprettelsen av Den Kongelige Militaire Højskole, som skulle gi en vitenskapelig overbygning på den utdannelsen kadettakademiet tilbød på. Julirevolusjonen 1830. I juli 1830 abdiserte den franske kongen Karl X etter massive demonstrasjoner til fordel for Ludvig Filip som måtte underskrive en forfatning. Denne lille revolusjonen gav gjenlyd over store deler av Europa og ledet blant annet til uroligheter i Nederland og Polen. Frederik VI var også engstelig for at folket ville vende seg mot ham, men den jevne befolkningen i Danmark var ikke interessert i store omveltninger. Store deler av borgerskapet arbeidet for kongemakten og kongen nøt stadig stor popularitet blant bøndene for sine landboreformer. Urolighetene fikk imidlertid betydning for Danmark. I 1814 hadde Frederik VI lovet å innføre en stenderforsamling for Holstein. Dette kravet ble nå fremsatt igjen av en representant fra Det tyske forbund. En ung dansk embetsmann i det tyske kanselli, Uwe Jens Lornsen, ga ut en liten bok på 12 sider i 1830, som vakte oppsikt. Boken het "«Ueber das Verfassungswerk in Schleswigholstein»" og i den krevde Lornsen at Slesvig-Holstein skulle ha en fri forfatning og kun skulle ha «konge og fiende» felles med Danmark. Frederik VI ble bekymret for denne oppdelingen av riket som Uwe Lornsen skisserte og han ble avskjediget. Boken hans hadde imidlertid vunnet tilslutning spesielt blant studentene og borgerstanden i Kiel. Stenderforsamlinger. I København ble regjeringen klar over at den måtte gjøre noe og innfridde sitt løfte fra 1814. I motsetning til Lornsen ville man ikke forene de to hertugdømmene, men hvis Holstein fikk en stenderforsamling, måtte man også gi Slesvig en. Som konsekvens av eneveldets prinsipp om like vilkår måtte kongen også innføre stenderforsamlinger i selve kongeriket. Etter en behandling i statsrådet sendte regjeringen den 28. mai 1831 ut to anordninger om rådgivende provinsialstenderforsamlinger i kongeriket og i hertugdømmene. Det ble til sammen opprettet fire forsamlinger; en for Øerne, en for Jylland, en for Slesvig og en for Holstein. Forslaget ble utformet av en stenderkomité og 15. mai 1834 kunne den utstede den endelige forordningen som ble det rettslige grunnlaget for de fire stenderforsamlingene. Velgerkorpset var delt inn i tre klasser; grunneierne i byen, godseierne og bøndene. Hver klasse fikk en tredjedel av stemmene. Forsamlingen for Øerne fikk sete i Roskilde med 70 medlemmer, forsamlingen for Jylland i Viborg med 55 medlemmer, den slesvigske i Slesvig med 43 medlemmer og den holsteinske i Itzehoe med 47 medlemmer. Bare ca. 3 % av befolkningen hadde valgrett til forsamlingene, som ikke kunne gi lover, men kun gi råd til kongen og hans administrasjon. Da medlemmene fikk rede på den store statsgjelden på godt over 130 mill. riksdaler fremsatte de krav om å få kontroll med statsfinansene, noe statsrådet avviste kontant. Mellom 1837–41 ble det innført kommunale råd, byråd, amtsråd, sogneråd og i København en borgerrepresentasjon med omtrent samme stemmerett som til stenderforsamlingene. Utilfredsheten med den begrensede stemmeretten til stenderne fikk de liberale kreftene til å bli mer synlige; C.N. David grunnla i 1834 det liberale ukebladet "Fædrelandet", som brakte kritiske anonyme artikler som blant annet talte for en fri forfatning. Bladet ble hurtig nedlagt etter at kongen hadde bedt myndighetene om det og han utsendte et reskript som klart fortalte at "«Vi alene vide»". Arvekravet fra Augustenborgerne. Det siste kravet innebar at Augustenborgerne skulle overta hertugdømmene etter Frederik VIIs død. Striden hadde sitt utspring i de forskjellene i arvefølge som det var mellom kongeriket og hertugdømmene. I Danmark var arveretten bestemt av Kongeloven som påbød at den gikk gjennom nærmeste kvinnelinje i tilfelle av at mannslinjen etter Frederik III døde ut. I Holstein gjaldt kun mannlig arvefølge og augustenborgerne hevdet at det også var tilfellet i Slesvig. På denne måten ville augustenborgerne arve begge hertugdømmene og kunne opprette en stat som strakte seg helt opp til Kongeåen. Danskene fastholdt at Slesvig var en del av Danmark og at det derfor var Kongelovens bestemmelser som gjaldt og Slesvig altså skulle forbli under den danske kongen og grensen skulle dras ved Ejderen slik de nasjonalliberale i Danmark ønsket. Politisk organisering. Stenderforsamlingenes mangel på innflytelse fikk en liberal politisk bevegelse til å vokse frem, drevet av avisdebatten som oppsto etter opprettelsen av stenderforsamlingene. Blant annet beskrev kaptein A.F. Tscherning i 1831–32 manglene ved det danske forsvaret og anbefalte en folkevæpning i stedet for den udemokratiske verneplikten som påhvilte bøndene alene. Da kapteinen kritiserte både Danmarks forsvars-og utenrikspolitikk i Kjøbenhavnerposten i 1833, sendte Frederik VI ham på en mangeårig «studiereise» til utlandet. Alle kunne se at dette var en dårlig skjult landsforvisning og hyllesttalene ved avreisen hans i juni samme år viste viljen til å organisere en liberal opposisjon i Danmark. Trykkefriheten trues. Utilfredsheten med stenderforsamlingene var størst blant studenter og akademikere. C.N. David, professor i statsøkonomi, advarte mot overvekten av grunneiere i stenderne. Han var i 1834 i forbindelse med valget til stenderforsamlingene med på å opprette "Fædrelandet". Tonen i bladet var fra starten av kritisk mot stenderne og eneveldet. På tross av sensuren ga David ut en rekke kritiske anonyme artikler. Det fikk Frederik VI til i desember 1834 å pålegge kanselliet dels å overveie sak mot David, dels en generell skjerpelse av sensuren, bl.a. ved å frata domstolene muligheten for å underkjenne politimyndighetens inngripen. Da en gruppe akademikere i København fikk rede på tiltaket, organiserte de en innsamling på nesten 600 underskrifter på en "trykkefrihetsadresse" til kongen. I den ba de i ydmyke vendinger kongen om ikke å endre trykkefrihetslovgivningen og opprettholde domstolenes mulighet for inngripen. Kongen svarte i et ofte sitert reskript: Kongen og hans administrasjons oppvisning i bedreviten var et dårlig varsel om hvor lite kongen ville lytte til råd fra stenderforsamlingene. Det satte for alvor gang i organiseringen av de liberale kreftene. På vårparten i 1835 stiftet en gruppe moderate liberale "«Selskabet for Trykkefrihedens rette Brug»" som både skulle virke for å sikre den daværende trykkefrihet og motvirke «misbruk» av trykkefriheten. Ikke bare fra smusspressen, men også fra ultraliberalt hold. Selskapet hadde i april allerede 500 medlemmer og tallet steg til 2 256 ved årets utgang, noe som gjorde selskapet til datidens største. Det var dominert av akademikere; en gruppe som fra starten av var delt opp i to grupper: En yngre, spesielt københavnske, ultraliberale, som ønsket at selskapet skulle virke for en ubegrenset trykkefrihet som prinsipp. Og en eldre med moderate liberale som ønsket å opprettholde den opprinnelige målsetningen. C.N. David ble i forbindelse med rettssaker i desember og mai frikjent både ved første instans og i Højesteret. De liberale påpekte nå overfor administrasjonen at stenderforsamlingene ville få vanskeligheter med å gi kongen råd dersom de ikke kunne få kjennskap til hva som rørte seg i offentligheten gjennom en forholdsvis fri meningsutveksling i pressen. Regjeringen nøyde seg med å avskjedige David fra hans professorstilling. Stenderforsamlingenes møter. Fra oktober 1835 til februar 1836 ble Øernes og Holsteins stenderforsamlinger innkalt til sitt første møte. Rett før offentliggjorde regjeringen i "Kollegialtidende" for første gang en oversikt over statsfinansene. Her fremgikk det at det var et lite underskudd på budsjettet og den største enkeltposten var avdrag på statsgjelden. De tunge postene var blant annet militæret og hoffet. De liberale i Roskilde stenderforsamling, med Tage Algreen-Ussing i spissen, satte kravet om orden og besparelser i statshusholdningen øverst på dagsordenen. Frem til rundt 1840 var de liberales ledende tanke ønsket om skattebevillingsrett, utfra tanken om at pengene lå best i borgernes lommer. Overfor de liberale sto en konservativ gruppe på opp mot 25 av dens 70 medlemmer. I denne gruppen var godseierne de toneangivende. Forsamlingens halve snes bønder hørte man ikke mye til, men andre politikere, blant annet president i Landhusholdningsselskabet J.C. Drewsen tolket og fremførte bondestandens ønsker. Utenfor møtesalen videreførte bondestanden den organiseringsformen den hadde utviklet på slutten av 1700–tallet. Gjennom en lang rekke petisjoner, bønneskrifter, med tallrike underskrifter la den press på stenderrepresentantene spesielt for å få avskaffet gårdmannshoveriet. Godseiernes svar lød at skulle festebøndene ha større frihet så skulle godseierne ha friere rådighet over festejorden som var deres eiendom. Petisjonsbevegelsen innledet tendensen til at de deputerte selv kom med forslag til debatt i stedet for bare å drøfte lovforslag fremsatt av regjeringen. Til de liberales forargelse var ikke møtene offentlige og de første referatene fra møtene som ble utgitt i "Stændertidende", var mangelfulle. Etter hvert tok stenderforsamlingene med eller mot regjeringens vilje mange politiske spørsmål opp til debatt, som var vanskelige å debattere i et eneveldig samfunn med utstrakt pressekontroll. I april 1836 møttes de to andre stenderforsamlingene i Viborg og Slesvig. Den jyske forsamlingen var både mindre og hadde et mer ensartet preg enn øyenes. De fleste bønder på Jylland var selveiere og godsene var mindre, og akademikerne og embetsmennene var lenger vekk fra det «dannede» København og var nærmere bøndenes og byboernes daglige liv. I alle fall utgjorde bøndene en større gruppe i forsamlingen og var ikke så tause som dem i Roskilde. Spesielt gjorde selveieren Ole Kirk seg bemerket ved et godt grep om de parlamentariske formene. Da de sosiale skillene var mindre på Jylland, ble motsetningene mellom de liberale og konservative samt mellom bønder og godseierne ikke så store som i Roskilde. Ofte fant de to gruppene sammen for å motvirke skattekravene og det regulerende presset fra København. Dansk språk i Nordslesvig. I den slesvigske stenderforsamlingen anmodet den nordslesvigske bonden Nis Lorentzen den 8. juni 1836 om innføring av dansk rettsspråk i Nordslesvig. Det ønsket var neppe av nasjonalistisk karakter, men mer en mulighet for de dansktalende bøndene til å få sine saker behandlet på sitt eget språk og av embetsmenn som kunne snakke med dem på deres språk. Episoden innebar at de små kretsene som i Kiel og Nordslesvig kjempet for det danske språkets rett i Slesvig og de liberale danske kretser fant sammen for første gang. Professor Christian Paulsen slo i brev til "Fædrelandet" til lyd for Nis Lorentzens synspunkter. De yngste liberale, med juristen og journalisten Orla Lehmann i spissen, tok saken opp i Trykkefrihetsselskapet og fikk vedtatt at selskapet skulle bre sin virksomhet ut til de dansktalende områdene av Slesvig. Det var et uhyre populært trekk som fikk medlemstallet til å stige til rundt 5 000. Episoden viste imidlertid også at de dansk-og tysktalende slesvig-holsteinske liberale kunne få vanskeligheter med å arbeide sammen i stenderforsamlingen. Den danske opposisjonen i Slesvig fikk enda fastere form da kjøpmannen P.C. Koch i Haderslev begynte å sende ut bladet "Dannevirke". De liberale i København støttet aktivt denne virksomheten selv om bladets kongetro linje ga visse betenkeligheter. Forholdet mellom byen og landet. I 1837 ble "portkonsumtionen" (en form for avgift) lempet for å sikre en større vareutveksling mellom byen og landet og provinsbyene opplevde i 1830–årene en generell vekst i innbyggertall og handelsomsetning, mens Københavns vekst nesten var gått i stå etter krigen. Samtidig ble det bygget grunnmurte hus med tak av teglstein og ofte i flere etasjer, mens underklassen ble stuet sammen i bakhus og tilbygg. Flere provinsbyer fikk på slutten av 1700–tallet sine egne aviser, imidlertid trykket de langt opp i 1800–tallet gjenbruksstoff fra hovedstaden eller utlandet og kom ut bare en til to ganger i uken. Provinsbyene opplevde både øket vekst og øket konkurranse. Byhåndverkernes laugssmonopol ble presset, dels fra den økte importen av utenlandske industrivarer, dels fra den store gruppen av landhåndverkere som tross byhåndverkernes lovfestede monopol, ble tolerert av regjeringen. På grunn av den store veksten i landbruket i 1830 og 40–årene ble det behov for flere håndverkere på landet og derfor bodde opp mot 60 % av landets håndverkere i 1840-årene i landdistriktene og unndro seg dermed laugenes kontroll. Byhåndverkerne klaget forgjeves sin nød til stenderforsamlingene og det ble mer og mer klart at det antakelig ville komme en liberalisering av laugsystemet, med eller uten deres medvirkning. I 1838 sendte regjeringen ut en liberal tollov som skulle binde helstaten sammen ved å gjøre Danmark, Slesvig, Holstein og Lauenburg til et felles marked for å motvirke den tyske tollforeningen, som var begynt å virke i 1834. Tollsatsen ble hevet overfor det tyske markedet mens importtollen ved Kongeåen for varer fra Hertugdømmene ble opphevet. Imidlertid opprettholdt kongeriket en høyere toll enn Hertugdømmene på manufakturvarer, tømmer, kaffe og sprit blant annet for å beskytte den skrøpelige danske klesproduksjonen. København ønsket å gjøre seg fri fra det tyske markedet for import og derfor opprettet en gruppe polyteknikere Industriforeningen i 1838 for å fremme dansk industriproduksjon. Samtidig plasserte eldre ledende liberale med forretningsmannen L.N. Hvidt seg i spissen sentralt i Nationalbankens styre, for på denne måten å gjennomføre en mer aktiv utlånspolitikk til fremme for arbeidslivet. Industriforenings medlemmer var i de første par årene hovedsakelig håndverkere som ønsket å benytte foreningen til å forsvare laugsinstitusjonen. Imidlertid var flesteparten av dem fra industrinæringen, de store handlende og liberale politikere, liberalister og dette førte til en splittelse og dannelsen av Håndværkerforeningen i 1840. I løpet av de siste femti årene før opphevingen av stavnsbåndet var landbruket blitt totalt forandret. En opptelling året før hadde vist at under én prosent av landbruksjorden stadig var uutskiftet. Utviklingen var gått hurtig i starten, hvor halvparten av landets gårder opp til år 1800 var gått fra feste til selveie, men deretter gikk utviklingen i stå ved krigens utbrudd rundt århundreskiftet og først i løpet av 1830–årene tok utviklingen for alvor fart igjen og dette hadde skapt en interesse for en ny landboreform. Orla Lehmann grep sjansen og fremsatte et kontroversielt forslag på et hasteinnkalt "festmøde i anledning af stavnsbåndsjubilæet". På møtet påsto han at da bondestanden så lenge hadde hatt bruksretten til festejorden, selv om den var eid av godseierne, hadde de fått hevd på medeiendomsrett til jorden. Derfor hadde de rett til å forlange at jorden mot en rimelig betaling gikk over til selveie. Lehmann forlangte også hoveriet avskaffet og innføring av alminnelig verneplikt og innskrenkninger i godseiernes jaktrett på bøndenes festejord. Med disse forslagene tok de liberale de første skrittene mot en allianse med bondestanden som ville være nødvendig for å velte eneveldet. Christian VIII. Da Frederik VI døde 3. desember 1839 var det stor jubel blant de liberale, som nå mente veien for en forfatning sto åpen. Frederik VI var på sine gamle dager blitt meget konservativ, men nå skulle hans fetter Christian VIII ta over. Han hadde i et par måneder i 1814 vært konge i Norge, hvor han hadde akseptert en fri forfatning for Norge. Men alle de store forventningene ble gjort til skamme da kongen besteg tronen. Han hadde ikke tenkt å gi makten fra seg; statsrådet ble sittende og sensuren ble ikke lempet. Mange av de nye liberale uke-og dagbladene som kom frem i 1830–og 1840–årene ble inndratt av sensuren. Etter en rekke henvendelser om en fri forfatning som Christian VIII avslo, gikk han med på å arbeide for større selvstyre i landsognene og i byene. Den første byen som fikk glede av en rekke administrative reformer, var København, som i 1840 fikk kommunalt selvstyre med direkte valg til en 36 mann stor borgerrepresentasjon. Valgbarheten til den nye borgerrepresentasjonen ble utvidet til alle grunneiere og skatteytere over en viss høy grense. Dessuten kunne den utnevne seks rådmenn til Københavns Magistrat, som stadig ble ledet av en overpresident og tre borgmestre utnevnt av kongen. Selvstyre nådde ut på landet med de såkalte "sogneforstanderskap", en forløper for dagens kommuner. Grensen mellom bønder og husmenn gikk ved en tønne hartkorn og den ble også grensen for valg til den nye instansen som altså ble dominert av gårdmenn. Presten var født medlem og beholdt ansvaret for fattigvesenet og skoletilsynet. Kongen blandet seg også i den slesvigske språksaken og sendte ut et språkreskript i mai 1840 som påla at rettssystemet og embetsmennene skulle benytte dansk språk i områder hvor det ble snakket dansk i skolen og kirken. Det utløste store protester i den slesvigske stenderforsamlingen som ikke likte denne direkte innblandingen fra København. Kongen og regjeringen ble nå meget forsiktige ettersom de ønsket å bevare den eneveldige helstat samlet for enhver pris. Motstanden mot eneveldet. Tradisjonelt støttet bøndene kongemakten ettersom de anså at kongen kunne skaffe dem rettferdighet overfor godseierne og embetsmennene. Særlig landboreformene hadde styrket denne oppfatningen. Derfor ble det i spesielt utvalgte kretser samlet inn underskrifter mot en fri forfatning og skattebevillingsrett til stenderne i 1840–årene. Etter at de intellektuelle ikke fikk innfridd sitt håp om en fri forfatning i forbindelse med Christian VIIIs tronbestigelse, viste de interesse for å vinne bøndene for seg. I februar 1841 fikk Orla Lehmann muligheten til å vinne bøndenes gunst. Han hadde holdt en tale for velgere av bondestanden på Falster, en tale han senere ga ut. Her fremhevet han at det snarere var tidsånden enn Frederik VI som hadde frembrakt landboreformene og at bøndene ikke hadde noen garanti for at andre konger ville være like bondevennlige som den gamle monarken. Derfor ville skattebevillingsrett og en fri forfatning være et sikkert gode for bøndene. Det varte ikke lenge før Lehmann ble anklaget av generalfiskalen å ha oppfordret til å "«udbrede had og misnøje mod landets forfatning»". Han ble i første omgang frikjent i underretten, men Højesteret idømte han i januar 1842 tre måneders «simpelt fængsel». Rettssaken hadde som resultat at Orla Lehmann med ett ble populær i hele landet. Da han fikk trykket sin forsvarstale for Højesteret fra fengselet ble den revet vekk. Selve fengselsoppholdet ble nærmest en parodi ettersom han hver dag mottok besøkende og gaver fra beundrere. Etter løslatelsen ble han hyllet på det årlige 28. mai–møtet som feiret utstedelsen av stenderandordningene av 1831. Deretter var han sikker på full støtte for den endringen han ville gi den liberale bevegelsen. På møtet fastslo han i sin tale «for Danmark» parolen "«Danmark til Ejderen»". Her langet han ut etter de tyske planene om blant annet å gjøre Danmark til det tyske forbunds marinebase eller admiralstat. Den slesvig-holsteinske bevegelsen, som ville skille hertugdømmene fra Danmark ble også angrepet. Det gjorde at de liberale i København ble nasjonalliberale og satte bevaringen av Slesvig høyere på dagsordenen enn kravet om en fri forfatning. Bondebevegelsen. Samtidig startet en ny politisk bondebevegelse rundt skomaker J.A. Hansen og skolelærer Rasmus Sørensen, som begynte å gi ut bladet "Almuevennen" i 1842. Utgangspunktet for denne folkebevegelsen var målet om å kutte ned på og avvikle de avgiftene som festerne ytet godsene, spesielt avviklingen av hoveriet. Bondebevegelsen nådde et foreløpig høydepunkt i 1844–1845. Stenderforhandlingene i 1844 – ikke minst på stenderforsamlingen for Øyene i Roskilde – ble helt dominert av landbospørsmål med skarpe motsetninger mellom godseiere og andre konservative på den ene siden og tilhengere av bøndenes og husmennenes reformkrav på den andre. Det var viktig at i tillegg til J. C. Drewsen trådte nå Orla Lehmann og Balthazar Christensen frem som talsmenn for bøndenes krav. Dermed var en allianse mellom land og kjøpsteder i sikte. Det medførte en styrkelse av landboernes agitasjon og fremkalte uro hos godseiere og embetsmenn. Ved et folkemøte på Ulkestrup mark i Holbæk amt den 30. juni 1845 viste bondebevegelsen sin styrke og i oktober begynte husmenn på godsene på Sjælland i fellesskap å stille krav om forandringer i sine vilkår. Reaksjonen førte til "bondesirkulæret av 8. november 1845" som forbød at man kunne avholde møter om bondestandens rettsforhold uten tillatelse fra den stedlige politimyndigheten. Det forbød også personer fra utenom sognet å kunne delta og derfor kunne ikke møter i kjøpsteder finne sted. Sirkulæret var særlig rettet mot Rasmus Sørensen og Peder Hansen som hadde reist rundt og talt ved forskjellige møter. Sirkulæret ble snart opphevet igjen ettersom det vakte kritikk både blant bondevenner og nasjonalliberale og kun medførte at disse folkebevegelsene nærmet seg hverandre og det kulminerte med opprettelsen av Bondevennernes Selskab den 14. mai 1846. Dermed hadde opposisjonen mot godseierne og de konservative funnet et felles ståsted. Marsrevolusjonen 1848. 20. januar 1848 døde Christian VIII og hans sønn Frederik VII overtok tronen. Frederik VII hadde lovet sin far å innføre en forfatning og en uke etter offentliggjorde administrasjonen et reskript om den nye forfatningen. Dette foreslo at stenderforsamlingene fikk besluttende myndighet om lovgivning og skatter. Rammene for den nye forfatningen skulle drøftes av kongen og 52 «utvalgte» menn valgt av henholdsvis kongen og stenderforsamlingene. Ideen var å bevare helstaten og visse aspekter av eneveldet og sikre overklassen en dominerende innflytelse i det nye systemet. Utspillet splittet eneveldets opposisjon. Mens overklassen hilste det nye utspillet velkommen, var de nasjonalliberale i både Danmark og hertugdømmene i mot ettersom det langtfra oppfylte deres forventninger til nasjonale og politiske reformer. Det ble arbeidet etter reskriptet og det kongelige opplegget ble drøftet i stenderforsamlingene som også valgte de «utvalgte» menn. I slutten av februar nådde nyheten om den franske revolusjonen helstaten og inspirerte en rekke revolusjonære stemninger som hadde ulmet under overflaten. I Holstein ble det den nasjonalliberale venstrefløyen med Theodor Olshausen i spissen som satte dagsordenen. Gruppen var styrket etter stenderforsamlingens valg av utvalgte menn den 13. mars. Utilfredsheten over den politiske tilhørigheten til Danmark førte til opprettelsen av borgerforeninger og borgervæpninger og i mange byer i Holstein nådde den politiske debatten nye høyder. Utviklingen fikk de konservatives leder Frederik Reventlou-Preetz til å innkalle de to hertugdømmenes stenderforsamlinger til møte den 18. mars i et forsøk på å få kontroll med utviklingen. Den store salen i Casino, et teater i København, flere av de viktigste møtene under marsrevolusjonen ble holdt her Denne revolusjonære stemningen fikk Orla Lehmann og andre nasjonalliberale i København til å kreve valgrett for alle og på en serie møter i Casino og Hippodromen 11. og 12. mars fikk han også bøndene og håndverkerne med på dette programmet som også inneholdt en bevarelse av "«Danmark til Ejderen»". Etter de to innledende møtene innkalte ledelsen av de nasjonalliberale til et stormøte i Casino den 22. mars. Samtidig med det lukkede stendermøtet i Rendsburg den 18. mars hadde Olshausen innkalt til et åpent borgermøte et annet sted i byen. Deltakerne på møtet var overveiende politiske radikale som var kommet fra store deler av hertugdømmene. Formålet med møtet var å legge press på de konservative stenderdeputerte og det lyktes. Olshausen innledet med å fremsette en serie ytterliggående krav, blant annet fiendskap mot Danmark, men det lyktes de moderate å nedstemme kravene hans. En deputasjon fra borgermøtet ble avvist på samme måte. En deputasjon med Olshausen i spissen fikk i oppgave å reise til København for å presentere resolusjonen for kongen. Deputasjonen fikk ikke tillatelse til å akseptere et halvt svar og visse møtedeltakere la ikke skjul på at alt annet enn en full aksept av forslaget ville resultere i et opprør. Deputasjonen gikk ombord i post-damperen «Skirner» i Kiel 21. mars og ville nå København 22. mars. Nyheten om utfallet av møtet nådde imidlertid hovedstaden allerede den 20. mars om morgenen da damperen «Copenhagen» ankom fra Kiel. a> sees i det øverste hjørnevinduet til høyre i bildet. Orla Lehmann sto for utarbeidelsen av en resolusjon som krevde en ny og handlekraftig regjering og sluttet med de truende ordene: "«Vi anråber Deres Majestæt om ikke at drive nationen til fortvivlelsens selvhjælp»". Kl. 6 ble resolusjonen forelagt for borgerrepresentasjonen som hadde rett til å gå direkte til kongen og den ble vedtatt. Kl. 20 begynte Casinomøtet med at man sang fedrelandssanger. Møtet hadde tiltrukket seg rundt 2 500 mennesker som alle hyllet de nasjonalliberale lederne da de kom på scenen. Tilhørerne ble først orientert om situasjonen i hertugdømmene og deretter presentert for resolusjonen, som de sluttet seg til. Resolusjonen oppfordret kongen til å utnevne en ny regjering, avvise de slesvig-holsteinske kravene og i stedet opprette en demokratisk dansk-slesvigsk stat. Til slutt ble alle tilhørerne invitert til å delta i demonstrasjonstoget til Christiansborg den følgende dag. Eneveldet avskaffes. Det lyktes å få dannet en ny regjering den 22. mars med deltakere både fra det gamle ministerium og de nasjonalliberale. Ved den nye regjeringens tiltredelse uttalte kongen at han for fremtiden ville betrakte seg som en konstitusjonell monark; så smertefritt forsvant eneveldet. Den 24. mars kom den slesvig-holsteinske delegasjonen og fikk regjeringens svar forfattet av Orla Lehmann. Det inneholdt et rent ejderdansk program og avviste alle krav fra hertugdømmene. Holstein kunne fritt slutte seg til Tyskland, mens Slesvig sto i uoppløselig forbindelse til Danmark. Den provisoriske regjering for hertugdømmene Slesvig-Holstein bryter med Danmark. Da ryktene om begivenhetene i København nådde frem til hertugdømmene steg den opprørske stemningen og 23. mars ble det opprettet flere borgervæpninger og borgerne i Rendsburg fikk utlevert 400 geværer av den danske generalen Lützow. Da postbåten ikke ankom til riktig tid og ingen hadde hørt om regjeringens avgang, ble det tolket som en avvisning av de slesvig-holsteinske kravene. Alle fløyer ble i løpet av den 23. mars enige om at de måtte handle og på et advokatkontor ble de ledende politikerne enige om å danne en provisorisk regjering. Den ble utropt av Wilhelm Beseler fra rådhuset i Kiel kl. 1 om morgenen den 24. mars. Opptakten til Treårskrigen. Opprørernes selvbestaltede øverstkommanderende Prinsen av Nør, beordret det 4. jegerkorpset til å rykke fra Slesvig til Rendsburg. Fra kasernen i Kiel fikk han offisiell anerkjennelse av sin stilling fra den provisoriske regjeringen og de 400 geværene som var utlevert ble gitt til militsfolk som sikret seg kontroll over jernbanen til Kiel. Samtidig med postbåten «Copenhagen»s ankomst til Rendsburg kjørte Prinsen av Nør, Beseler, 5. jægerkorps og andre bevæpnede menn inn i festningen i Rendsburg. Festningen var det siste symbolet på den danske staten; etter å ha kommet inn anmodet prinsen om å få kontrollen over festningen. Etter diskusjon fikk prinsen oppfylt anmodningen og festningen ble overdratt til prinsen sammen med krigskassen og alt militært utstyr. Det innebar at den provisoriske regjeringen i løpet av den 24. mars stort sett fikk både politisk og militær kontroll. Dermed var grunnen til Treårskrigen lagt. Landkreis Bautzen. Landkreis Bautzen (sorbisk: "Wokrjes Budyšin") er en Landkreis i Fristaten Sachsen, som ble opprettet den 1. august 2008 i forbindelse med Kretsreformen i Sachsen i 2008. Kretsen ble opprettet gjennom en sammenslåing av Landkreis Bautzen og den tidligere kretsen Landkreis Kamenz. Kretsen grenser i nord mot Brandenburg, i øst mot Landkreis Görlitz, i sør mot Tsjekkia, Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge og Dresden, og i vest mot Landkreis Meißen. Kretsens hovedsete er Bautzen. Kretsen hadde 323,811 innbyggere per 31. mai 2010. Folketall. Folketallet innenfor de områdene som idag utgjør Landkreis Bautzen, gikk jevnt nedover fra 1990 til 2008, med en negang på 60.209 innbyggere eller 13,4 % av det totale folketallet: Også etter kretsreformen i 2008 har denne trenden fortsatt. Byer og kommuner. Landkreis Bautzen består av 12 byer og bykommuner, og 46 andre kommuner ("Gemeinde"). 29 av disse kommunene inngår i 11 interkommunale forvaltningsfellesskap og forvaltningsforbund. Nedenfor ser vi kommunenes innbyggertall pr 31. desember 2008. Kenscoff. Kenscoff er en liten by i Haiti i fjellene ca 10 km sørøst for hovedstaden Port-au-Prince. Byen hadde i 2005 ca 4000 innbyggere. Den tilhører departementet Ouest. Oslohumanistene. Oslohumanistene, også kalt Østlandshumanistene, var betegnelsen på en lærd krets av korsbrødre tilknyttet domkapitlet ved Hallvardskatedralen og katedralskolen mellom 1580 og 1610. Gjennom sitt litterære virke gjorde de Oslo til Norges kultursentrum. Sentrale i kretsen var Jens Nilssøn, Claus Berg og Hallvard Gunnarssøn – den første biskop, den andre kantor og dekanus og den tredje magister og lektor. Bispesetet og katedralskolen var arnested for miljøets litterære produksjon som ble skrevet på latin. Polarmedaljen. Polarmedaljen (engelsk: "Polar Medal") er en britisk fortjenstmedalje innstiftet i 1904 til belønning av innsats for utforskning av Antarktis. Utforming. Polarmedaljen er i sølv og bronse og har oktogonal form. På adversen bærer den portrett av den regjerende britiske monark, omsluttet av en omskrift med dennes navn og tittel. Reversen viser en scene med skipet RRS «Discovery» og et seks mann sterkt parti som drar sleder. Medaljen er opphengt i et hvitt bånd. Medaljebåndet utstyres med en eller flere spenner med innskriften «ANTARCTIC» og årstallene for ekspedisjonene. Tildeling. Polarmedaljen ble opprinnelig innført for å belønne deltagerne i Den nasjonale britiske Antarktisekspedisjon, under ledelse av Robert Falcon Scott. Medaljen ble også tildelt mannskapet fra unnsetningsskipene «Terra Nova» og «Morning». Tildeling av medaljen fulgte deretter for nye ekspedisjoner, i hovedsak slik at sølvmedaljen gis til offiserer og mannskaper som har gjort den mest farefulle innsatsen, mens medaljen i bronse tildeles dem som har en mindre fremtredende rolle. Ved utgangen av 2005 var 948 personer tildelt medaljen i sølv. 80 av disse fikk medaljen mer enn en gang, på bakgrunn av deltagelse i mer enn en ekspedisjon. 259 personer tildelt medaljen i bronse. Av disse er det ti som er tildelt medaljen mer enn en gang. Frank Wild og Ernest Joyce er de eneste som har mottatt medaljen med fire spenner. Etzer Vilaire. Etzer Vilaire (født 7. april 1872 i Jérémie i Haiti, død 22. mai 1951) var en haitisk dikter, romanforfatter og essayist. Etzer Vilaire studerte rettsvitenskap og ble advokat og dommer. Inspirert av Georges Sylvain ble han interessert i poesi, og kom med i den litterære sirkel "La Ronde". Han gjorde raskt stor suksess som skribent. Hans "Nouveaux poèmes" ble påskjønnet av Académie française i 1912. Erzgebirgskreis. Erzgebirgskreis er en Landkreis i Fristaten Sachsen, som ble opprettet den 1. august 2008 i forbindelse med Kretsreformen i Sachsen i 2008. Kretsen ble opprettet gjennom en sammenslåing av de fire tidligere kretsene Landkreis Aue-Schwarzenberg, Landkreis Annaberg, Landkreis Stollberg og Mittlerer Erzgebirgskreis. Kretsen grenser i nord mot Landkreis Zwickau, Chemnitz og Landkreis Mittelsachsen, i sør mot Tsjekkia, og i sørvest mot Vogtlandkreis. Kretsens hovedsete er Annaberg-Buchholz. Kretsen hadde 365 155 innbyggere per 30. september 2011. Folketall. Folketallet innenfor de områdene som idag utgjør Erzgebirgskreis, gikk nedover fra 1990 til 2008, med en nedgang på 79.543 innbyggere eller 17,4 % av det totale folketallet: Også etter kretsreformen i 2008 har denne trenden fortsatt. Fra 2008 til 2011 sank folketallet med ytterligere 13.504 innbyggere. Tabellen nedenfor viser folketallet per 31. desember i ulike år. Byer og kommuner. Erzgebirgskreis består idag av 28 byer og bykommuner, og 39 landkommuner ("Gemeinde"). Ved opprettelsen bestod kretsen av 43 landkommuner, men 4 av disse er forsvunnet gjennom kommunesammenslåinger. Ved sammenslåingene opphørte også interkommunale samarbeidsavtaler som omfattet en bykommune og 5 landkommuner innenfor to forvaltningsfellesskap og et forvaltningsforbund. 27 av de gjenværende by- og landkommunene inngår i 10 forvaltningsfellesskap og et forvaltningsforbund. Nedenfor ser vi innbyggertallet pr 31. mai 2010. Thomas Alexandre Dumas. Thomas Alexandre Dumas, egentlig Thomas Alexandre Davy de la Pailleterie (født 25. mars 1762 i Jérémie i Sainte-Dominique, død 26. februar 1806 i Villers-Cotterets i Frankrike) var en fransk general. Han var far til forfatteren Alexandre Dumas den eldre. Dumas var sønn av marki Pailleterie og en svart slavinne, Marie-Césette Dumas. Da han var 12 år gammel døde moren, og faren tok ham med hjem til Frankrike og lot ham få en aristokratisk utdanning. Med morens navn gikk Thomas Alexandre Dumas i 1786 inn i den franske hæren som husar. Han gjorde karriere i revolusjonsårene, og deltok som høy offiser i kriger i Italia og Egypt. Han ble gift med Marie-Louise Elisabeth Labouret i 1792. I 1802 ble sønnen Alexander født. Sønnen ble senere en kjent forfatter, og i verkene sine skal han ha diktet videre på tallrike eventyrlige episoder fra livet til faren. Nylands og Tavastehus län. Nylands og Tavastehus län (svensk: "Nylands och Tavastehus län", finsk: "Uudenmaan ja Hämeen lääni") er et historisk len i Finland. Administrasjonssete i lenet var Tavastehus. Lenet bestod i tidsrommet 1775 til 1831, da det ble delt i Nylands län og Tavastehus län. En mindre del ble ved delingen lagt inn under det nydannede Sankt Michels län. Eksterne lenker. Finland Finland Landkreis Zwickau. Landkreis Zwickau er en Landkreis i Fristaten Sachsen, som ble opprettet den 1. august 2008 i forbindelse med Kretsreformen i Sachsen i 2008. Kretsen ble opprettet gjennom en sammenslåing av de to tidligere kretsene Landkreis Chemnitzer Land og Landkreis Zwickauer Land og den kretsfrie byen Zwickau. Kretsen grenser i sørvest mot Vogtlandkreis, i nordvest mot Thüringen, i nordøst mot Landkreis Mittelsachsen, i øst mot Chemnitz, og i sørøst mot Erzgebirgskreis. Kretsens hovedsete er Zwickau. Kretsen hadde 343,772 innbyggere per 31. mai 2010. Folketall. Folketallet innenfor de områdene som idag utgjør Landkreis Zwickau, gikk nedover fra 1990 til 2008, med en nedgang på 61.258 innbyggere eller 14,9 % av det totale folketallet: Også etter kretsreformen i 2008 har denne trenden fortsatt. Kjell Hovland Olsen. Kjell Hovland Olsen (født 23. juni 1944) er en norsk bandyspiller, bandydommer og bandyleder fra Drammen. Han var president i Norges Bandyforbund fra 1996 til 2006 og representerer Bragerøen. Han innehar Norges Bandyforbunds gullmerke. Spillerkarriere. Hovland Olsen vokste opp i umiddelbar nærhet til Brakerøyabanen, hjemmebanen til det som den gang het Bragerøens Ballklubb. Han debuterte som 15-åring i 1959 og fikk drøye 500 kamper fram til han ga seg som spiller i 1980. Han ble omtalt som en hurtig og teknisk midtbanespiller. Dommerkarriere. Hovland Olsen ble utnevnt til forbundsdommer i bandy i 1971 og til internasjonal dommer i 1979. Han har dømt fire NM-finaler og i tre verdensmesterskap, i 1987, 1991 og i 1993. Totalt har han dømt 33 A-landskamper. Han dømmer fremdeles i Eliteserien. Lederkarriere. Da Hovland Olsen var 20 år ble han spurt om å være kasserer i styret til Bragerøen. Dette var innledningen på en lang lederkarriere. I 1986 ble Hovland Olsen for første gang valgt inn i Norges Bandyforbunds hovedstyre og var en stund visepresident, før han i 1996 ble valgt til president. Dette vervet hadde han i ti år fram til 2006. Han er den som har sittet lengst som president siden forbundet ble stiftet i 1920. Samme år som han gikk av ble han tildelt bandyforbundets gullmerke. Hovland Olsen har også sittet i styret i det internasjonale bandyforbundet (FIB). Émile Roumer. Émile Roumer (født 5. februar 1903 i Jérémie i Haiti, død april 1988 i Frankfurt am Main i Tyskland) var en dikter fra Haiti. Han er mest kjent foer sine satiriske dikt og dikt om natur og kjærlighet. Roumer studerte i Frankrike og i Manchester i England. Børre Hallingstad. Børre Hallingstad (født 1. september 1951) er en tidligere bandyspiller fra Drammen. Han var målvakt og representerte Bragerøens Ballklubb. Hallingstad debuterte på det norske landslaget i 1974 og fikk 15 A-landskamper. Han var også sentral i arbeidet med å slå sammen Bragerøen med Idrettsforeningen Sparta til Bragerøen i 1983, og satt i klubbens første styre etter sammenslåingen. Hallingstad har gjennom en årrekke hatt sentrale verv i Sparta/Bragerøen. So You Think You Can Dance (UK). "So You Think You Can Dance" er et danseprogram som premierte i Storbritannia 2. januar 2010. Programmet har blitt sendt i USA siden 2005. Programmet gikk på BBC One, og vinneren ble Charlie Bruce. Format. De viste kun en auditionepisode fra forskjellige prøveuttak fra London og Manchester. Dansere som gikk videre, kom til Choreography Camp, der de måtte gjennom mange utfordringer. Der bestemte dommerne hvem som skulle bli de topp 14 danserne. Deretter hadde de livesending 1, der danserne fikk en partner og en stil. Publikum stemte på favorittene, og de 2 parene med færrest stemmer måtte danse solo. Dommerne valgte hvem som måtte gå ut av jentene og guttene. Samme skjedde neste sending. Livesending 3 og framover trakk danserne alltid en ny partner, og publikum stemte på individer. De 2 guttene og jentene med færrest stemmer måtte danse solo, og den dårligste gutten og jenten gikk ut, valgt av dommerne. Livesending 4 måtte alle danse solo. Det samme skjedde livesending 5, i tillegg til at de fikk to stiler de måtte danse. Livesending 6 bestemte publikum alt, og alle danset med alle. Dsign music. Dsign Music er et låtskriver og produksjonsselskap som har sitt hovedsete i Trondheim, Norge. Selskapet ble til i 2006 og teamet består av Robin Jenssen, Anne Judith Wik, Nermin Harambasic og Ronny Svendsen. Dsign Music signerte en avtale med Universal Music Publishing Group høsten 2008. Dsign Music har siden oppstarten og frem til nå vært med på å skrive og produsere popsanger som til sammen har solgt mer enn millioner album og singler. Blant de musikere som selskapet har jobbet med er Monrose, Room2012, Nikki Kerkhof, RBD, Leki & The Sweet Mints og Indra. Klorpikrin. Kloropikrin er en stridsgass med formel Cl3-c-no2. Den produseres ved reaksjon mellom 1mol nitromathan og 3mol natriumhypokloritt løsning i vann. Dødelig konsentrasjon i luft er ca 100ppm. Liste over Norges forbruker- og administrasjonsministre. Norges forbruker- og administrasjonsminister var medlem av Norges regjering og sjef for Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Forbruker- og administrasjonsministerens offisielle tittel var, som de øvrige regjeringsmedlemmene, statsråd, til forskjell fra statsministeren og utenriksministeren, som tituleres "minister". Forbruker- og administrasjonsdepartementet ble opprettet 8. mai 1972 og nedlagt 1. januar 1990. Forbruker- og administrasjonsministre. Bunnfargen angir partitilhørighet. Se kolonnen "Parti". Eksterne lenker. Forbruker- og administrasjonsministre Roar Børø. Roar Børø (født 9. mars 1951 i Trondheim) er en norsk musiker og gitarist. Han er best kjent for sin tid i Heimevernslaget til Hans Rotmo. Bandet eksisterte fra 1978 til 1980. Torgeir Henriksen. Torgeir Henriksen (født 3. juni 1953 i Trondheim) er en norsk musiker og trekkspiller. Han dannet i 1978 bandet Heimevernslaget sammen med blant andre Hans Rotmo. Bandet opplevde stor suksess helt til bandet ble oppløst etter tre plateutgivelser i 1980. Sjøslaget ved Sinope. Sjøslaget ved Sinope fant sted 30. november 1853 ved den nordtyrkiske havnebyen Sinope der den russiske flåten tilintetgjorde de osmanske skipene som lå for anker. Dette slaget blir ofte sett på som det siste store slaget hvor klassiske seilskip var involvert, og var det første store slaget i Krimkrigen (1853–1856). Det hadde foregått mindre kamper mellom osmanske og russiske styrker i ukene forut, og osmanerne hadde sendt flere skvadroner inn i Svartehavet og samlet dem ved Sinope. Russerne, anført av admiral Pavel Nakhimov angrep de tyrkiske linjene i en formasjon på to linjer, hver med tre krigsskip. Slaget varte i to timer. Russerne benyttet ødeleggende bombekanoner med glatte rør av Henri Joseph Paixhans for å tilintetgjøre den tyrkiske flåten. Flere skip eksploderte, andre tok fyr og drev for vind og hardt skyts mot den steinete kysten. Den russiske krigsflåten ødela også de tyrkiske kystbatteriene. Det eneste skipet som klarte seg var "Taif", som flyktet mot Istanbul foran russiske dampskip. Slaget ved Sinope gav Storbritannia og Frankrike påskudd til få måneder senere erklære krig mot Russland for å komme det vaklende osmanske riket til unnsetning. Sagstad skule. Sagstad skule er en barneskole i Meland kommune som ble bygget i 1961. Elevene sokner til Meland ungdomsskule når de begynner på ungdomstrinnet. Historie. Skolen sto uten gymsal inntil 1960, da den både fikk gymsal og svømmehall; frem til da skal mesteparten av gymtimene ha foregått utendørs. I dag blir svømmehallen benyttet som lager. Elevtallet begynte å vokse på 70-tallet, med knappe 100 elever i 1970 til dagens ca. 260. Elevveksten har medført mange utbygninger av skolen, seneste utbygging blir nå iverksatt. Skolen ble også utbygd i 1996, da seksåringene skulle begynne i grunnskolen. Den 16. desember vedtok Meland kommune at Flatøy skule på Flatøy skulle nedlegges fra 1. august 2010, noe som vil medføre at de drøye 50 elevene fra Flatøy skule vil begynne på Sagstad til skoleåret 2010/2011. Omtrent samtidig ble det også bestemt at naboskolen Vestbygd skule ikke skulle fortsette med bokmålsklasser til høsten 2010, og at bokmålselevene eventuelt må starte på Sagstad skule. Geirmund Simonsen. Geirmund Tangvik Simonsen (født 27. januar 1983) er en norsk komponist, musiker og produsent. Han kommer opprinnelig fra Enebakk, og er utdannet ved Norges Musikkhøgskole i Oslo (2003–2007). Simonsen har laget musikken til en rekke film- og TV-produksjoner, deriblant flere Lars Monsen-serier, Uti vår hage 2, Svik, Thale og Hvaler. På sistnevnte synger han også seriens tittellåt. I 2008 ble Simonsen en del av folk metal-prosjektet Glittertind. Han spiller bass og trommer og har produsert bandets album Landkjenning fra 2009. Greplyng. Greplyng (Loiseleuria procumbens på latin) er en plante som tilhører Lyngfamilien. Greplyng finnes på forblåste topper på fjellet, og andre tørre steder til fjells. Planten er lav og brer seg som et teppe over bakken. Bladene er vintergrønne. Den blomstrer i juni-juli, og har lyserøde blomster med 5 begerblad. Greplyng ble tidligere benyttet som medisin mot jurbetennelse hos kyr og mot knuterosen hos mennesker. Meland ungdomsskule. Meland ungdomsskule er en ungdomsskole i Meland kommune. Skolen tar imot barneskoleelever fra deler av Meland kommune. Skolen ligger i Frekhaug og har nynorsk som målform. Estrella Damm. Bryggeriet S.A. Damm i Barcelona Estrella Damm er et merke spansk pilsnerøl fra Barcelona i Catalonia. Ølet produseres av bryggeriet S.A. Damm, og har blitt laget siden 1876. Johan Brandtzæg. Johan Asbjørn Brandtzæg (født 11. april 1949) er en norsk bassist. Han spilte i et trøndersk viseband på 70-tallet som kalte seg Heimevernslaget. Dette bandet opplevde stor suksess i de to årene bandet holdt ut. Etter Heimevernslaget startet han bandet Nordsia vel som i dag består av Gunnar Green på gitar, munnspill og sang, Bjørn Diesen på mandolin, gitar og sang, han selv på kontrabass og sang og Øyvind Brandtzæg på gitar og sang. Rossland skule. Rossland skule er en barne- og ungdomsskole i Meland kommune. Skolen ligger i den nordvestre delen av kommunen og tar imot elever fra Rosslandområdet. Ungdomsskolen de har der tar imot elever fra Vestbygdbarneskole, det er elever fra Hjertåsområdet. Skolen har en egen hjemmeside: http://rossland.meland.iskole.no/ Skolen jobber med mobbing, men som alle vet kan psykisk mobbing være den verste måten å mobbe på og vanskelig å følge opp. Derfor er det viktig at skolen og lærere hører på elever. Dette er ikke alltid like lett å se at læreren vil bry seg... Helge Basmo. Helge Basmo (født 1. september 1953 i Trondheim) er en norsk gitarist, best kjent for sin tid i Heimevernslaget hvor han hadde kallenavnet «Menig Basmo». De siste årene har han deltatt som studiomusiker på blant annet på Jan Borseths plate "Festen Fortsetter" på låta «Bikkja Mi». Han underviser nå på Blussuvoll skole i Trondheim, i norsk, samfunnsfag, gym, og selvfølgelig, musikk. José Clementino de Azevedo Neto. José Clementino de Azevedo Neto (født 27. august 1960 i Natal i Rio Grande do Norte) er en brasiliansk sanger. Miles Aldridge. Miles Aldridge (født 1964 i London) er en britisk motefotograf. Han er sønn av Alan Aldridge, som er en kjent kunstdirektør som bla Designet albumkunst for the Beatles, the Rolling Stones, Cream and the Who. Aldridge gikk på kunstskole I London og startet som en illustratør, men dette var ikke noe han trivdes med. Da kjøpte han seg et Super 8 kamera. Han begynte å lage små poetiske filmer om blomster og solnedganger. Det var i disse eksperimentene han fant ut at han hadde lyst til å ta bilder, som en forsterket versjon av virkeligheten. En direktør-venn av han ga han lov til å låne redigeringsverktøyene på en lokal produksjonsbedrift for å redigere opptakene sine. Etter en stund oppdaget sjefen i selskapet han mens han redigerte og spurte hva han gjorde der. Han fortalte at han var interessert i å lage filmer og ikke hadde noen ting å tape. Da fikk han en sang av sjefen og en oppgave om å komme opp med en idè for en musikkvideo til sangen. Denne sjansen ledet han til en tre års musikkvideo regissør-jobb. I denne perioden tok Aldridge noen bilder av kjæresten sin, en modell som var på vei til å bli noe. Disse bildene ble oppdaget av British Vouge’s redaktør og slik ble Aldridge fotograf. Etter hvert fikk han flere jobber av store magasiner som Vogue, Paris Vogue, amerikanske Vogue, Vogue Italia, The Face, Numero og The New York Times Magazine, samt reklame for YSL, Armani, Longchamp, L'Oréal, Hugo Boss og Paul Smith. På nettstedet, har Aldridge laget en liten selvbiografi-film, som er litt utenom det vanlige. Istedenfor standard spinn om klienter og priser, har han satt inn en bisarr liten film som nevner hans 16 grunnleggende momenter. Selv om filmen er såpass kort, er dette en film fra hjertet. Miles beskriver seg selv som veldig detalj-besatt og planlegger alle shootene sine til den minste detalj. Han har også sagt: Hvis verden var vakker nok, ville jeg knipset bilder på location hele tiden, Men verden er bare ikke laget med skjønnhet som en prioritet. Så jeg foretrekker å gjenoppbygge verden i stedet for å fotografere den ekte. Aldridge’s bilder kan være urbane, drømmeaktige og ofte litt spooky. Hans arbeider har blitt beskrevet som surrealistiske, men han er rask til å avvise denne karakteriseringen. Han mener selv at surrealisme ikke er interessant i det hele tatt, fordi han synes slike bilder er kalde og meningsløse hvis de ikke har et snev av virkeligheten. Han sier at arbeidet hans ikke bare handler om en drøm, men en drøm av virkeligheten. Det er alt forsterket, men egentlig bilder fra virkeligheten og i hovedsak moderne. Miles Aldridge er også veldig kjent for hans valg av location. Han sier selv at han er veldig presis om stedene han velger. Dette kommer fra de årene da han nektet å forlate studio. De to tingene som ødelegger et bilde er dårlig plassering og dårlig lys. Med denne påstanden i tankene, prøver han å få en flott beliggenhet. Han er veldig rask på å avgjøre om et sted vil fungere eller ikke. Når han finner et sted han liker, kan han se mulighetene kjapt. Han kommer også ofte tilbake til forskjellige tider på døgnet, bare for å se hvordan lyset er. Lyset virker på den måten at den hjelper han med å fortelle historien han vil formidle. Enten det er en lykkelig følelse, eller en skummel følelse. Han mener man kan ta gode bilder med rå belysning og at det ikke alltid trenger å være en perfekt balanse i lyset. Han synes det er viktigst at lyset får modellen til å se bra ut og ikke for å skape en stemning, for ser modellen bra ut skapes stemningen av seg selv. Aldridge velger alltid å ha hele bildet i fokus, fordi det er slik han oppfatter virkeligheten. Når alt er skarpt, virker det mer ekte for han. Miles er interessert i å lage en spesiell stemming i bildet når han bruker farger som et hjelpemiddel. Han synes at svart-hvitt fotograferinger føles litt for vintage. Han er mer opptatt av det moderne. Miles Aldrige sier at den største utfordringen med å være fotograf er å komme med noe nytt og originalt hele tiden. Folk har jo ikke lyst til å se noe han har gjort før. Men det er ikke noe han er helt opphengt i. Han liker utfordringene han møter og han vet at det er mange bilder som ikke har blitt tatt enda, som må bli tatt. Han mangler ikke ideèr og hver dag kommer han på flere. Fremtidsplanene hans er egentlig bare å bli der han er akkurat nå. Han er veldig fornøyd med jobben han har for øyeblikket. Nå jobber han for det amerikanske vouge og det har åpnet opp mange muligheter for han. Han føler seg mye modigere og har tatt bilder på steder hvor han aldri ville drømt om å ta bilder. Han er veldig spent på fremtiden og hvor den vil føre han. En dag ønsker han å ta alt han har lært og erfart fra stillbilder og bruke det for film – for å finne ut hvordan man får disse fargebildene til å bevege seg. Ivar Elvestad. Ivar Torstein Elvestad (født 31. juli 1949) er en norsk gitarist og trekkspiller. Han er best kjent som gitarist og trekkspiller i bandet Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken som ble dannet i 1975. Denne gruppa solgte dårlig men vant en gang Spellemannprisen 1976 i klassen rock for albumet "Grovarbeid". Bandet ble oppløst etter dette. Ivar er storebroren til Ole Ivars-gitaristen Bjørn Elvestad, som også spilte i bandet, Leiv Prestvik. Leiv Prestvik (født 6. august 1949) er en norsk bassist og sanger. Han er best kjent som Vømmøl Spellmannslags bassist gjennom hele det bandets karriere. I den senere tiden har han fortsatt spilt for Hans Rotmo, blant annet på Ola Uteliggers plate "Brølloppet i Kanaan". Geir Solheim. Geir Solheim (født 1951, død 2007) var en norsk musiker og gitarist. Han var best kjent som gitarist i Vømmøl Spellmannslag hvor han var med fra starten i 1974 til bandet ble oppløst i 1975 og da bandet ble gjenforent i 1984. Paper Roses. «Paper Roses» er en populær amerikansk sang med melodi og tekst av Fred Spielman og Janice Torre, som først ble en slager i 1960 med Anita Bryant med Monty Kelly's Orchestra and Chorus og senere med Marie Osmond i 1973. Bryants versjon av «Paper Roses» ble opprinnelig utgitt som single i 1960 med «Mixed Emotions» på B-siden (Carlton 528) og var åpningssporet på hennes album "Hear Anita Bryant in Your Home Tonight!" (Carlton STLP 12/127) fra 1961, innspilt i «Provocative Stereo». «Paper Roses» var Bryants største slager på Billboard Hot 100-singlelisten og nådde en femteplass i 1960. Den lå også som best på en sekstendeplass på Billboard R&B Singles-listen samme år. Hun fortsatte å utgi singler etter suksessen med «Paper Roses». Selv om Bryant hadde slagere som nådde Top 40, fikk hun aldri en så stor slager som «Paper Roses». Marie Osmonds versjon. Mike Curb, som hadde produsert hennes bror Donny Osmonds slagercoverversjoner av "oldies" som «Go Away Little Girl», «Puppy Love», «Sweet and Innocent» samt «My Girl», brukte samme tilnærmelse med Marie. Ifølge Curb i boken "Billboard Hot 100 Hits" av Fred Bronson lette han etter countrysanger som Marie skulle spille inn på sitt første album, da Sonny James foreslo at hun skulle synge «Paper Roses». «Paper Roses» var den første sangen som ble spilt inn på plate av Marie samt hennes første singleutgivelse. Strykerarrangementet var ved Cam Mullins. Arrangør og produsent var Sonny James. Eksekutiv produsent var Don Ovens. Singlen ble utgitt i august 1973. MGM Records promoterte platen først overfor countryradiostasjoner, og sangen ble møtt av en velvillig reaksjon fra radiostasjoner og disc jockeyer. Snart ble den en slager for Osmond og nådde hele veien til toppen av Billboard Country Singles-listen. Den krysset også over til popradiostasjonene og nådde en femteplass på Billboard Hot 100-singlelisten og en førsteplass på Billboard Adult Contemporary Singles-listen. Singlen og albumet ble sertifisert til gull i USA. I Storbritannia, hvor Osmond-mania var like sterk (eller kanskje sterkere enn) i USA kom den på singlelisten 17. november 1973, lå der i femten uker og klatret helt til en andreplass. Osmond gjeninnspilte «Paper Roses» med samme produsent og i samme studio for hennes greatest hits-album "The Best of Marie Osmond" på Curb Records i 1990, fordi hennes plateselskap på den tiden ikke hadde rettighetene til å inkludere originalinnspillingen. Norske versjoner. Erik Diesen, Arne Riis og Ivar Simastuen har skrevet norske tekster. Diesens og Riis' norske versjoner bærer tittelen «Falske roser». Simastuens norske versjon heter «Kjære minner». Arrangør for Mai-duon's versjon var Ragnar Danielsen. Arvid Esperø. Arvid Helge Esperø (født 1950 i Oslo) er en norsk plateprodusent. Han har produsert plater for mange norske artister og band siden han startet på 1970-tallet. En av de første var debutplata til Vømmøl Spellmannslag som ble utgitt i 1974. I dag er han prosjektleder ved rockmuseet i Trondheim. Dürnrohr kraftverk. Isolerte fjernvarmerør under installasjon, 31 km, DN 400, Årsproduksjonen er 200 GWh fjernvarme Dürnrohr kraftverk er et varmekraftverk i byen Zwentendorf i Bezirk Tulln, delstaten Niederösterreich i Østerrike. Det har en installert produksjonskapasitet på 750 MW, fordelt på 2 nesten like store blokker / turbiner. Operatør er Verbund Austrian Thermal Power og EVN. Anlegget ble bygget ut i årene 1980–1986, like ved det stedet hvor det mislykkede Zwentendorf kjernekraftverk ble oppført. Dürnrohr-anlegget benytter krafthovednettet som ble anlagt til bruk for Zwentendorfverket. Brenselkilden er steinkull og naturgass. Det brennes også årlig 300 000 tonn biomasse i form av husholdningsavfall. Potensialet for fjernvarme er på ialt 200 MW. CO2-utslippene ved den ene enheten i 2008 var 1 435 400 tonn og gikk da kraftig ned. Samme år var kvoten på 1,139 mill tonn for dette kraftverket. Den andre enheten hadde utslipp på 968 300 tonn, en klar nedgang fra 2007, og lå like under kvoten op 901 000 tonn CO2. IT Fornebu. I 1995 startet Fred. Olsen og Norsk Investorforum et bredt næringspolitisk arbeid som inkluderte ideen om etableringen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu.
 Utviklingen av et konsept for et kunnskapssenter skjedde parallelt med diskusjoner og senere vedtak om plassering av Telenors hovedkontor på Fornebu. I januar 1996 leverte Norsk Investorforum utredningen ”Fremtidig næringsutvikling på Fornebu” og i oktober 1996 ble visjonsselskapet IT Fornebu AS stiftet av Fred. Olsen-relaterte selskaper. Samme år vedtok Bærum kommune Kommunedelplan 1 for Fornebu, der det fremgikk at: ”Området skal kunne romme et kunnskapsorientert senter for høyteknologisk næringsvirksomhet på nasjonalt og internasjonalt nivå.” I 1997 ble eiendomsselskapet IT Fornebu Eiendom AS stiftet av Fred. Olsen-relaterte selskaper. Regjeringen Jagland og Stortinget støttet planen om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Regjeringen Bondevik utlyste nasjonalt og internasjonalt en konkurranse om konsept for og deltakelse i utviklingen av et kunnskapssenter på Fornebu. Utlysningen resulterte i at syv private tilbydere fremmet forslag til konsept for realisering av kunnskapssenteret i samarbeid med staten. I desember 1999 anbefalte regjeringen etter en samlet vurdering Nettverk Fornebu AS som statens samarbeidspartner for utvikling kunnskapssenteret. Året etter ble det gjennomført en åpen høring i Stortinget knyttet til valget av statens samarbeidspartner. Høringen pågikk i hele 8 timer og var den 9. behandlingen av kunnskapssenteret i Stortinget. Flertallet i næringskomiteen (Ap og FrP) kom til en annen konklusjon enn Regjeringen. Den konkluderer med at ”Stortinget bes samtykke til inngåelse av Hovedavtale og Kjøpsavtale mellom staten og konstellasjonen IT Fornebu Technoport” (Konstellasjonen var Fornebu Technoport og IT Fornebu Eiendom). 
Dette ble også Stortingets vedtak den 7. mars 2000. Totalt ble ca. 316 daa av statens eiendom på Fornebu inklusiv bebyggelse overført til IT Fornebu Eiendom AS etter takst i juni 2001. Av dette ble ca. 76 daa overført videre til KLP Eiendom AS. Siden det siste flyet lettet fra Fornebu i 1998, har området gjennomgått en transformasjon. Nå samles kunnskap og innovasjon på den gamle flystripa. Fornebu er idag et område i sterk vekst både på nærings- og boligsiden. Innen 2015 antas det at rundt 20 000 mennesker vil ha sin arbeidsplass i området og rundt 40 000 mennesker vil være bosatt i region Fornebu/Snarøya. Store, høyteknologiske virksomheter som Telenor, Aker Solutions, Hewlett Packard, Ventelo og Software Innovation er allerede etablert på Fornebu. Videre er IT Fornebu i gang med ferdigstillelse av Statoils nye regionkontor, som vil gi plass til 2 500 Statoil-ansatte i 2012. IT Fornebu er idag et sted og et eiendomsselskap som utvikler og drifter eiendomsklynger for kunnskapsintensive selskaper med høyt miljøfokus på Fornebu. IT Fornebu er dessuten et buss stoppested, der hvor det tidligere var flyoppstillingsplass for flyplassen Oslo Lufthavn Fornebu i Bærum ved Oslo. Ospf. Open Shortest Path First. OSPF er en Internal Gateway Protocol (IGP) som opererer I Lag 3 i OSI-modellen. Den er en link-state routing protokoll som kjører innenfor et Autonomous System. OSPF ble funnet opp som ett alternativ til Routing Information Protocol (RIP) for å håndtere begrensningene denne hadde. Den bygger et tre som definerer nettverkstopologien og ved hjelp av Dijkstras algoritme regner den ut korteste veien til destinasjoner/nettverk. Opprinnelse. OSPF er en routingprotokoll utviklet av Interior Gateway Protocol (IGP) gruppen av Internet Engineering Task Force(IETF). Gruppen ble formet i 1988 for å designe en IGP basert på Shortest Path First (SPF) algoritmen. Protokollen stammer fra forskning fra blant annet Richard Bolt, Leo Beranek og Robert Newman sin SPF algoritme utviklet i 1978 for ARPANET, deres senere arbeid med Area Routing i 1986, Radia Perlman sin forskning på feil-tolerant broadcasting av rutinginformasjon i 1988 og en tidlig versjon av Intermediate System-to-Intermediate System (IS-IS) rutingprotokollen. Den er en åpen standard som hvem som helst kan implementere uten lisenskostnader. Dette har gjort at mange leverandører av nettverksutstyr støtter protokollen. Som en følge av dette har OSPF blitt populær som en erstatning for proprietære rutingprotokoller. Virkemåte. OSPF er en Link-state Rutingprotokoll i motsetning til den eldre Router Information Protocol som baserer seg på Distance Vector Routing. Ideen med Link State Ruting at alle rutere på nettverket samler informasjon om de andre ruterene og lager seg en database som beskriver nettverkstopologien. Denne databasen er lik på alle rutere og ut fra denne kalkuleres den korteste veien til alle destinasjoner på nettverket, resultatene legges i rutingtabellen. Det første en OSPF ruter må gjøre er å finne og opprette relasjoner til sine naborutere. Dette gjøres ved hjelp av ”Hello” pakker. Disse danner relasjoner og opprettholder de ved å fortsette å sende ”Hello” til naboen. Med Hello Interval defineres antall sekunder mellom hver gang en ruter sender ”Hello” pakker. Router Dead Interval definerer hvor lang tid ruteren skal vente på å få svar før naboen deklareres død. Når relasjonene er opprettet er OSPF ruterene klare for å utveksle databaseinformasjon. Dette gjøre med noe som kalles Link State Advertisements(LSA). Rutere utveksler LSA med hverandre og bygger opp hver Link State Databases(LSDB). Det er viktig at LSDBene på alle rutere er like slik at det ikke oppstår rutingloops, LSDBene må derfor synkroniseres jevnlig. En utfordring oppstår når LSDBene skal synkroniseres, hvordan forteller man naboen om alle sine LSA uten å sende over hele databasen? For å overkomme dette problemet bruker OSPF Database Description og Link State Request meldinger. Istedenfor å sende hele innholdet sendes en Database Description som inneholder en liste over tilgjengelige oppføringer uten å inkludere data fra oppføringene. Ruteren som mottar denne leter i sin egen database og sender en Link State Request over oppføringer den mangler. OSPF rutere i nettverket har funnet hverandre, naborelasjoner har blitt dannet, LSA har blitt utvekslet og LSDB er synkronisert. Rutere bruker informasjonen i sin LSDB sammen med Dijkstras algoritme for å regne ut den korteste veien til alle nettverk i tilhørende Area og plasserer oppføringene i rutingtabbellen sin. Designated Router Types. Hvis alle routere I ett broadcast nettverk utveksler ruter med hverandre kan dette bidra til mye trafikk og begrense båndbredden spesielt på trege linker. For å redusere trafikk velger alle broadcast nettverk en Designert Ruter(DR). En DR lytter til LSAer på All Designated Routers multicast-adresse 224.0.0.6. Dette er for å forhindre at andre routere tar imot og bruker ressurser på å prossessere meldinger som ikke er adressert til dem. Den sender ut nettverks LSA til andre rutere på 224.0.0.5 dette forsikrer alle at alle rutere har den samme Link State Databasen. Backup Designated Router (BDR) lytter også på LSA på multicast-adressen 224.0.0.6. BDR sikrer kjapp failover hvis den designerte ruteren skulle bli utilgjengelig. Andre OSPF rutere sender LSA til DR og BDR med multicast-adressen 224.0.0.6 og lytter til nettverks LSAer på 224.0.0.5. Point-to-point og point-to-multipoint nettverk velger ikke DR og BDR. Stuttgart-Münster kraftverk. Foto av anlegget sett fra elva Neckar. Stuttgart-Münster kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Baden-Württemberg i det sørlige Tyskland, ved elva Neckar like utenfor millionbyen Stuttgart. Det har en installert produksjonskapasitet på 614 MW, fordelt på 164 MW til elektrisitetsproduksjon og 450 MW til leveranse av fjernvarme. Det er 3 produksjonsblokker i anlegget, alle steinkullfyrte. Historien går tilbake til 1908. Anlegget slik det står i dag ble påbegynt omkring 1980 og stod ferdig i 1991. Brenselkilden er steinkull. Operatør er energiselskapet Energie Baden-Württemberg (EnBW Kraftwerke) AG. I tillegg er det en fyringsolje-brenner fra 1974. I 2007 ble det bygd ut biomasse-koker for husholdningsavfall, og denne brenner årlig 420.000 tonn. Bærumsavisen. Bærumsavisen er en gratisavis som distribueres til samtlige husstander og bedrifter i Bærum kommune i tilsammen vel 43.000 eksemplarer. Første utgave kom 25. november 2009 og hadde i starten en utgivelsesfrekvensen på annenhver uke. Ansvarlig redaktør er Anette Hobæk Ravnsborg. Både Askeravisen og Bærumsavisen ble kjøpt opp av Budstikka Media i februar 2011. Bærumsavisen kommer nå ut hver onsdag, med unntak av lengre ferier. Slaget ved Alma. Slaget ved Alma (20. september 1854) var et slag under Krimkrigen som sto mellom Russland på den ene siden og Frankrike og Storbritannia på den andre. De engelsk-franske styrkene gikk i land på Krim 13. september 1854. Seks dager senere marsjerte de allierte inn i landet til de kom til elven Alma der russerne under ledelse av fyrst Mensjikov ventet på dem på et fjellplatå der de hadde bygd opp gode stillinger. Gortsjakov kommanderte russernes høyre fløy, Kirjakov den venstre. Forløp. Etter vanskeligheter med å koordinere det allierte angrepet mellom de øverste befalshaverne Marsjall Arnaud og Lord Raglan klarte Pierre Bosquets franske divisjon å nå platået. Britene skulle foreta et lignende angrep på den høyre fløyen, men det var dårlig koordinert, og man ungikk en katastrofe bare takket være de britiske soldatenes utholdenhet. I mellomtiden klarte franskmennene å få en divisjon til opp på platået, og med det avgjøre slaget. Ronald Putans. Ronald Putans (født 19. september 1991, Sigulda, Latvia) er en norsk håndballspiller som spiller for Drammen Håndballklubb i eliteserien i håndball for menn. Han spilte for Bodø Håndballklubb fra 2009 til 2011, Håndballklubben Herulf fra 2011 til 2012, og tidligere for Nidelv IL. Han debuterte for Bodø i eliteserien mot NIF 27. september 2009. Han er sønn av Valery Putans, som er mangeårig håndballtrener. Bare ett år gammel kom Ronald med sin familie til Norge og de bosatte seg i Melhus, som er like utenfor Trondheim. Hans håndballkarriere begynte som 6-åring for klubben Gimse IL. Som 13-åring dro han til Nidelv IL. Han har også spilt på seniornivå for Strindheim IL, som var en samarbeidsklubb med Nidelv IL. Ronald har også spilt 26 kamper på aldersbestemt landslag og har 62 mål. Infinity Ward. Infinity Ward, Encino, California, er et amerikansk spillutviklingsfirma stiftet i 2002. De er mest kjent for videospillene "Medal of Honor: Allied Assault og Call of Duty: Modern Warfare 1-3." Firmaet ble kjøpt opp av Activision i oktober 2003. For tiden (2010) er antallet ansatte nær 100. John Simm. John Ronald Simm (født 10. juli 1970) er en engelsk skuespiller og musiker. Han er mest kjent i rollen som Sam Tyler i det prisbelønte BBC-dramaet "Life on Mars" og som den nåværende inkarnasjonen av The Master i den britiske science-fiction serien "Doctor Who". Kambodsjas nasjonalbank. Kambodsjas nasjonalbank (engelsk: National Bank of Cambodia) som har hovedkontor i Phnom Penh, er sentralbanken i Kambodsja. Den ble etablert i 1954, etter landets uavhengighet fra Frankrike. Den er også kjent som "Den Røde Banken", eller "Banque Rouge". Historie. Kambodsja fikk sin uavhengighet fra Frankrike i 1953. 23. desember året etter ble sentralbanken etablert. Sentralbanken tok over trykkingen av landets nye valuta, kambodsjanske riel, for å markere avslutningen av valutafellesskapet med Vietnam og Laos. Samtidig bygde man opp et banksystem, med et samarbeid mellom offentlige og private banker. Fra 1964 foregikk det en nasjonalisering av sentralbanken og bankvesenet. Sentralbanken ble gjort om fra å være en halvveis uavhengig institusjon til å være en statseid bank, samtidig som mange banker ble lagd ned, mens regjeringen etablerte statseide banker som "Bank of Inadanajati", "Development Bank og "Rural Agricultural Bank". På første halvdel av 1970-tallet snudde denne trenden igjen, og banknæringen ble liberalisert. Private banker fikk tillatelse til å drive virksomhet på linje med de offentlige bankene, regulert og under oppsyn av sentralbanken. Den 17. april 1975 ble imidlertid sentralbanken stengt og bygningen ble sprengt til ruiner. Banknæringen ble også ødelagt. Dette var et av Røde Khmers tiltak mot kapitalismen. Valutaen Riel ble ikke lenger gyldig. Fire år senere, 10. oktober 1979 ble sentralbanken igjen etablert, under navnet "People's Bank of Cambodia". Denne ble bygd opp fra bunnen av, det fantes ingen ting fra den foregående sentralbanken å gjenbruke – hverken penger, dokumenter eller personell med erfaring. Hans Eksellense Chea Chanto stod sentralt i etableringen av den nye sentralbanken. Siden de gamle lokalene var ødelagte etablerte de seg i den øverste etasjen av forretningsbanken Khmer Bank. 20. mars 1980 kunne sentralbanken også gjeninnføre Riel som valuta. Gjennom 1980-tallet hadde Kambodsja et mono-banksystem, der sentralbanken i tillegg til å være landets pengepolitiske myndigheter og statskasse, fungerte som bank for folket. Siden 1989 har den også bygd opp flere regionale, spesialiserte kontorer, som tidligere har vært selvstyrt, men som nå styres av sentralbanken. Den 30. januar 1992 vedtok nasjonalforsamlingen i Kambodsja en lov om endring av sentralbankens navn og oppgaver, der navnet ble endret fra "People's Bank of Kampuchea" til "National Bank of Cambodia". Den ødelagte bygningen ble gjenoppbygd i 1990, og pusset opp i 2003. Sentralbanksjef. Pr januar 2010 er Hans Eksellense, Dr. Chea Chanto sentralbanksjef. Visesentralbanksjef er Hennes Eksellense Neav Chanthana. Pål W. Olsen. Pål Wilhelm Olsen (født 21. februar 1961) er en lokalpolitiker for Høyre i Tønsberg kommune. Pål W. Olsen var styreleder i det kommunalt eide aksjeselskapet Tønsberg Parkering fram til 2007, da han valgte å gå av etter avsløringer om korrupsjon og ukultur i selskapet. Han trakk seg også fra Høyres liste til kommunevalget den høsten. I perioden 2007-2011 er han varamedlem for Tønsberg Høyre og styremedlem i Tønsberg kommunale Eiendom, et kommunalt foretak som driver eiendomsforvaltning. Pål W. Olsen er daglig leder i Edda Distribusjon, et selskap som leverer blader og aviser i blant annet Vestfold og Buskerud. Han er tvillingbror til Per Arne Olsen, nestleder i Fremskrittspartiet og tidligere ordfører i Tønsberg. Grasdal skule. Grasdal skule er en barneskole i Meland kommune. Skolen ligger på Holsnøy ved Austerbygd og tar imot elever fra samme sted. Skolen ble åpnet i 1988. Elevene sokner til Meland ungdomsskule når de skal begynne på ungdomstrinnet. Skolen har 79 elever og 15 ansatte. Verrettes. Verrettes er en by i departementet L'Artibonite i Haiti. Den har 90.226 innbyggere. Vestbygd skule. Vestbygd skule er en barneskole i Meland kommune. Skolen ligger på Frekhaug. Elevene sokner til Meland ungdomsskule når de begynner på ungdomstrinnet. I desember 2009 ble det gjort klart at skolen ikke åpner for flere bokmålsklasser til høsten 2010. Foreldrene til bokmålselevene valgte å gå til sak mot kommunen, til tross for at kommunestyret bestemte at bokmålselevene eventuelt måtte flyttes over til Sagstad skule, som også ligger på Frekhaug. Den 25. mars 2010 fikk foreldrene medhold hos Fylkesmannen i Hordaland, og Meland kommune må gi bokmålselevene plass på Vestbygd. Norsk Tidend (1940–1945). Norsk Tidend var under andre verdenskrig informasjonsavisa til den norske eksilregjeringa i London. Avisa ble utgitt to ganger i uka fra 30. august 1940 til 23. mai 1945, bare med et opphold da trykkeriet ble bombet. Avisa ble først utgitt av Utenriksdepartementet, men ble overført til regjeringas informasjonskontor i oktober 1940. Redaktører var først Jacob Vidnes (august-oktober 1940), så Sigvard Andreas Friid (1940–1942) og til sist Jonas Schanche Jonasen (1942–1945). Sigvard Andreas Friid. Sigvard Andreas Friid (født 1885, død 1970) var en norsk journalist og redaktør. Han var redaktør i Haugesunds Dagblad 1919-1921, Morgenavisen 1921–22 og journalist i Norsk Telegrambyrå mellom 1921 og 1940. Han ble andre redaktør av Londonregjeringas informasjonsavis Norsk Tidend i 1940. I 1942 ble han presseattaché på Island før han i 1945 ble journalist i Høyres Pressebyrå. Moneypoint kraftverk. Moneypoint kraftverk er et kullkraftverk i Irland, på vestkysten ved Atlanterhavet. Det har en installert produksjonskapasitet på 915 MW, fordelt på 3 like store blokker / turbiner. Operatør er Electricity Supply Board. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1980–1987. Brenselkilden er kull. Anlegget leverer om lag 25% av landets elektrisitet. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 3 951 000 tonn. Miragoâne. Miragoâne er en havneby i det sørvestre Haiti. Den er hovedstad for departementet Nippes. Byen ligger ved en bukt ved samme navn, ca 100 km vest for landets hovedstad Port-au-Prince. Den ble grunnlagt av engelskmenn på 1600-tallet. Under en borgerkrig ble byen rasert i 1883. Miragoâne har en viktig havn hvorfra det utskipes kaffe, frukt og trevirke. Pljevlja kullkraftverk. Pljevlja kullkraftverk er et varmekraftverk i Pljevlja i Montenegro. Det har en installert produksjonskapasitet på 210 MW, fordelt på én enkelt blokk. Operatør er Elektroprivreda Crne Gore AD. Det planlegges å installere én til blokk på 210 MW, og denne skal i så fall også avgi fjernvarme til Pljevlja by. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1970–1982. Brenselkilden er brunkull (lignitt) fra to dagbrudd i nærheten. Dette er landets kraftigste termiske kraftverk målt etter effekt. Det leverer om lag 30% av landets elektrisitet. Gressier. Gressier er en by i departementet Ouest i Haiti, et stykke vest for hovedstaden Port-au-Prince. Den har 25.947 innbyggere. Et overslag fra et FN-team etter jordskjelvet i 2010 konkluderte med at 40 til 50 prosent av bygningsmassen i Gressier var blitt ødelagt. Ulaanbaatar kraftverk. Ulaanbaatar kraftverk er et varmekraftverk med flere enheter i hovedstaden Ulaanbaatar i Mongolia. "Ulaanbataar 4" har en installert produksjonskapasitet på 570 MW, fordelt på 6 omtrent like store blokker. Anlegget ble bygget ut i årene 1981–1989. Brenselkilden er kull og råolje, og anleggsteknologien er russisk. Dette er landets kraftigste, termiske kraftverk målt etter effekt. Det leverer om lag 70 % av elektrisiteten og 60 % av kraftvarmen til hovedstaden. "Ulaanbataar 3" har en installert produksjonskapasitet på 148 MW, fordelt på 4 små blokker. Anlegget ble bygget ut i årene mellom 1960–1969. Brenselkilden er kull og råolje, og anleggsteknologien er russisk. Anlegget ble rehabilitert og oppgradert gjennom et internasjonalt lån i 2000. Dette er landets nest kraftigste termiske kraftverk målt etter effekt. Det leverer elektrisitet og fjernvarme til hovedstaden. Huntly kraftverk. Huntly kraftverk er et varmekraftverk 70 km fra Auckland i New Zealand, ved Waikato River. Det har en installert produksjonskapasitet på 1435 MW, fordelt på 4 like store kullblokker á 250 MW hver, og en ny gassblokk på 435 MW. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1980–1985. Brenselkilden er 3,6 mill tonn kull årlig, og råolje. Anleggsteknologien er canadisk. Kullet kommer fra egne gruver og fra Indonesia. Dette er landets kraftigste termiske kraftverk målt etter effekt. Det drives kogenerasjon i én gassfyrt blokk, men ikke i de øvrige fire kull- eller gassblokkene. Kilroot kraftverk. Kilroot kraftverk er et varmekraftverk i fylket Antrim i Nord-Irland. Det har en installert produksjonskapasitet på 520 MW, fordelt på to like store blokker á 260 MW hver. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1980–1982. Operatør er AES Northern Ireland Ltd. Brenselkilden er steinkull (antrasitt) og råolje. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 191 000 tonn, mens det samme årets kvote var 1,64 mill tonn. Naylorprisen. Naylorprisen (Offisielt navn: "Naylor Prize and lectureship in Applied Mathematics") er en pris fra London Mathematical Society som blir utdelt annet hvert år til mine om Dr V.D. Naylor. Bare personer som bor i Storbritannia får motta prisen. Prisen blir gitt for «... arbeid med, påvirning på, og bidrag til anvendt matematikk og/eller bruk av matematikk, og forelesningsevner.» Sines kraftverk. Sines kraftverk er et varmekraftverk i kystbyen Sines i distriktet Alentejo i det sørlig-sentrale Portugal. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 200 MW, fordelt på 4 like store blokker á 300 MW hver. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1985–1989. Operatør er EDP sa. Brenselkilden er steinkull. Anlegget har kalksteinbasert renseanlegg som gir biproduksjon av gips. Utslippet av CO2 er 8,7 millioner tonn årlig. Croix-des-Bouquets. Croix-des-Bouquets er en by i departementet Ouest i Haiti, 12,9 km nordøst for Port-au-Prince. Den hadde i 2003 en befolkning på 229.127 innbyggere. Fra denne byen stammer musikeren Wyclef Jean. Under Port-au-Prince-jordskjelvet i 1770 forsvant byen under den tsunamien og det leirraset som ble utløst; den havnet da under havoverflaten. Pego kraftverk. Pego kraftverk er et varmekraftverk 150 km nord for Lisboa i Portugal. Det har en installert produksjonskapasitet på 628 MW, fordelt på 2 like store blokker á 314 MW hver. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1990–1995. Brenselkilden er steinkull. Anlegget har renseanlegg. Thomazeau. Thomazeau er en by i departementet Ouest i Haiti. Den har 52.017 innbyggere. Cornillon. Cornillon er en by i departementet Ouest i Haiti, tett ved grensen til Den dominikanske republikk. Den har 48.934 innbyggere. Bitola kraftverk. Bitola kullkraftverk er et av ialt tre varmekraftverk i byen Bitola helt sør i Makedonia. Det ligger 12 km øst for sentrum av byen og har en installert produksjonskapasitet på 675 MW fordelt på 3 blokker á 225 MW hver. Kjølingen skjer via Crna-elva. Brenselkilden er lav-bitumenøst kull og lignitt, ogt det brukes råolje til å tenne opp kokerne. Hvert år brennes 6,3 millioner tonn kull. Årlig utslipp av CO2 er 5,7 millioner tonn, mens det slippes ut 64 000 tonn SO2, 6 200 tonn NOX og 2 400 tonn svevepartikler. Operatør er selskapet REK Bitola. Blokk 1-3 ble utbygd 1980–1988. De tre kraftverkene i Bitola leverer 70% av landets elektrisitet. Forøvrig ligger Strezevo vannkraftverk – landets største – i samme kommune. Shinty. Shinty (eller "camanachd" eller "iomain" på moderne skotsk-gælisk) er en lagsport som blir spilt med køller og baller. Shinty er i dag spilt bortimot utelukkende på det skotske høylandet, og blant skotter fra høylandet i de store byene i Skottland, men var tidligere populært i langt større områder, også i England og andre steder hvor skotter som hadde utvandret fra høylandet. Mens det har vært gjort sammenligninger med landhockey har disse to lagspillene flere betydelige forskjeller. I shinty kan en spiller slå ballen i luften og har lov til å bruke begge sidene av køllen. Køllen kan også bli brukt til å blokkere og takle, skjønt en spiller kan ikke kom ned på motstanderens kølle, en praksis som kalles for «hacking». En spiller kan takle ved å bruke kroppen, så sant det er skulder-mot-skulder, akkurat som i fotball. Hensikten med spillet er få en liten ball inn i målet som kalles for «hail», stående i enden av banen som er mellom 125 og 155 meter lang og vanligvis gresskledd. Sporten er avledet fra de samme røtter som det irske lagspillet hurling, men har utviklet forskjellige regler og eiendommeligheter. Reglene ble administrert av "Camanachd Association", sportens forbund. Shinty er også en av forgjengerne til ishockey: i 1800 begynte skotske utvandrere i Nova Scotia å spille på isen ved Windsor. I Canada blir uformelle ishockeyspill fortsatt kalt for «shinny». En annen sport med felles bakgrunn er bandy. Historie. Shinty er like gammel som Skottlands dokumenterte historie og er antatt å ha kommet til landet faktisk "før" kristendommen, enten med en irsk stamme, de såkalte skotere, fra Irland, eller at lagsporten kom som irsk kulturpåvirkning noe senere. Hurling, et tilsvarende spill som shinty, er avledet fra et historisk spill som for felles for folkene i Irland og Skottland, og som har vært en fritidssyssel for irlenderne i antatt minst 2000 år. Shinty og hurling har en framtredende plass i legenden om Cúchulainn i irsk mytologi. Et lignende spill ble praktisert på øya Man i Irskesjøen og kalt for cammag, et navn som er beslektet med camanachd. Den eldste formen for hurling som ble spilt i den nordlige delen av Irland minner mer om shinty enn av den standardiserte utgaven av dagens hurling. Som shinty var spillet vanligvis kjent som "camánacht" og ble tradisjonelt spilt om vinteren (da jordbruksfolk hadde mindre å gjøre enn i sommermånedene). Opprinnelsen til navnet shinty er ikke fastlagt, men det er en teori om at navnet er avledet fra ropene som kom under spillets gang; "shin ye", "shin you" og "shin t'ye". Andre dialektnavn var "shinnins", "shinnack" og "shinnup", eller som Hugh Dan MacLennan forslår, at det kommer fra skotske-gæliske ordet sinteag. Det var imidlertid aldri ett felles navn for spillet, og ble kalt ulike ting fra dal til dal, glen til glen, inkludert c"luich-bhall" (= ballspill) og lavlandet ble det tidligere referert til som "hailes", foruten de navnene som benyttes i moderne gælisk, "camanachd" eller "iomain". I 1887 utspant en historisk kamp mellom Glenurquhart Shinty Club og Strathglass Shinty Club i Inverness. Kampen ble fulgt av tusener av folk og var en betydelig vendepunkt i å utvikle et sett med felles regler, noe som er spesielt ettersom spillet etter sigende har vært praktisert i nær 2000 år. Den skotske komikeren, skuespilleren og tidvis sangeren Billy Connolly foreslo i september 2009 at shinty burde bli forfremmet til Skottlands nasjonalsport ettersom s prestasjoner har vært så elendige. AES Puerto Rico kraftverk. AES Puerto Rico kraftverk er et varmekraftverk i Puerto Rico. Det har en installert produksjonskapasitet på 510 MW fordelt på to blokker á 255 MW hver. Anlegget leverer også fjernvarme (industridamp) til anlegget Phillips Puerto Rico Core Inc. Brenselkilden er kull. Anlegget ble utbygd i perioden 1995–2002. Operatør er selskapet AES Corp. Vojany kraftverk. Vojany kraftverk er et varmekraftverk i Slovakia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1320 MW fordelt på 12 blokker á 110 MW hver. Teknologien er levert av Skoda. Brenselkilden er kull (steinkull), naturgass og fyringsolje. Anlegget ble utbygd omkring årene 1964–1974. fra 1970 til 1986 ble gassdriften bygd ut. Operatør er selskapet Slovenske Elektrarne. De totale CO2-utslippene gikk merkbart ned i 2008 og var ca. 1 583 800 tonn, mens det samme årets kvote var 2,9 mill tonn. Albert Einstein-medaljen. Albert Einstein-medaljen er en pris som deles ut av Albert Einstein Samfunnet i Bern. Den ble først delt ut i, og skal gis til personer som har "ytt fremragende tjenester" i forbindelse med Albert Einstein hvert år. Eksterne lenker. * Novaky kraftverk. Novaky kraftverk er et varmekraftverk i Prievidza i Slovakia. Det har en installert produksjonskapasitet på 518 MW fordelt på syv mindre blokker. Teknologien er levert av Skoda. Det leveres fjernvarme til 15 000 hjem. Brenselkilden er brunkull (lignitt) og fyringsolje. Anlegget ble utbygd omkring årene 1953–1976. Operatør er selskapet Slovenske Elektrarne. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 495 000 tonn, mens det samme årets kvote som var 2,505 mill tonn. Savolax og Karelens län. Savolax og Karelens län (svensk: "Savolax og Karelens län", finsk: "Savon ja Karjalan lääni") er et historisk len i Finland som bestod i tidsrommet 1775–1831. Administrasjonssete var Kuopio. Ved lensinndelingen i 1831 ble den nordlige delen av lenet videreført under navnet Kuopio län. En mindre del som lå i det nåværende landskapet Södra Savolax, ble lagt til det nyopprettede Sankt Michels län. Sostanj kraftverk. Sostanj kraftverk er et varmekraftverk i Slovenia. Det har en installert produksjonskapasitet på 755 MW fordelt på 5 blokker. Teknologien er levert av Siemens og andre tyske selskaper. Rensing ble installert i 2000. Det er to 43 MW gassturbiner i anlegget. Brenselkilden er brunkull (lignitt) fra Velenje, og noe naturgass. Anlegget ble utbygd omkring årene 1956–1977. Operatør er selskapet Termoelektrarna Sostanj po. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 4 798 000 tonn, som er meget høyt i forhold til anleggets ytelse. Ho-ping kraftverk. Ho-ping kraftverk er et varmekraftverk i Hualien-fylket i nordøstre Taiwan. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 330 MW fordelt på 2 like store blokker á 660 MW. Teknologien er levert av Alstom. Brenselkilden er importert kull. Anlegget ble utbygd omkring årene 1995–2002. Operatør er selskapet Ho-Ping Power Services Corp. Det er et joint venture mellom Taiwan Cement Company (60%) og One Energy (40%), som igjen eies av Mitsubishi og China Light & Power. Anlegget har en 25 års salgskontrakt med TaiPower. Taichung kraftverk. Taichung kraftverk er et varmekraftverk i Taichung i Taiwan. Det har en installert produksjonskapasitet på 3 300 MW, fordelt på 10 blokker. Brenselkilden er kull. Anlegget stod ferdig i 1998, men ble utvidet i 2006. Operatør er Taiwan Power Company (Taipower). Anlegget brenner 12 millioner tonn bitumenøst kull og 2,5 millioner tonn lav-bitumenøst kull (brunkull) årlig. Mye av kullimporten kommer fra Indonesia. Utslippene av CO2 er blant verdens største fra ett punkt – mer enn 40 millioner tonn årlig, eller nesten like mye som hele Norges CO2-utslipp. Ved siden av ligger "Taichung-2 kraftverk", en installasjon på 1 930 MW oppført ferdig i 1992. Totalt har de to anleggene dermed en effekt på samlet 4 130 MW. I havneområdet lengre nord i Taichung oppførte Mitsui og Toshiba i det kulldrevne "Taichung IPP kraftverk" i år 2000. Det er på 1 000 MW, fordelt på to 500 MW-blokker som også er kullfyrte. Dette anlegget har mindre direkte fysisk sammenbinding med Taichung kraftverk, men de leverer kraft til samme grossistselskaper under likeartede kontrakter. Mailiao kraftverk. Mailiao kraftverk er et varmekraftverk i Mailiao i Taiwan. Det har en installert produksjonskapasitet på 4 200 MW. Brenselkilden for anlegget er kull. Dette er et av verdens ti største kullkraftverk målt etter installert effekt. MS «Tidekongen». MS «Tidekongen», nå "Kongen", ved verftet i Frankrike MS «Kongen», tidligere MS «Tidekongen», er et av tre skip som trafikkerer strekningen Oslo–Nesoddtangen for Ruter. De to andre er MS «Dronningen» og MS «Prinsen». Skipet er en gassferge som tar 600 passasjerer. Moderne teknologi gjør det enkelt å manøvrere skipet. Båten er utstyrt med to thrustere. Bygging. Skipet ble bygget av Aker Yards i Frankrike for levering i juli 2009. Dåp. Skipet ble døpt 29. august 2009, sammen med de nye båtene til Tide Sjø A/S. Problemer. Den 27. september 2009 fikk skipet total motorstopp, og måtte evakueres av MS «Tidebaronessen». Skipet har i tillegg til dette hatt problemer med blant annet landgangen. Vogtlandkreis. Vogtlandkreis er en Landkreis i Fristaten Sachsen, som ble opprettet den 1. januar 1996 gjennom en sammenslåing av de tidligere kretsene Landkreis Auerbach, Landkreis Klingenthal, Landkreis Oelsnitz, Landkreis Reichenbach og Landkreis Plauen. I forbindelse med Kretsreformen i Sachsen i 2008 ble Vogtlandkreis utvidet til å omfatte også den kretsfrie byen Plauen den 1. august 2008. Kretsen grenser i nordøst mot Landkreis Zwickau og Erzgebirgskreis, i sørøst mot Karlovy Vary regionen i Tsjekkia, i sørvest mot Bayern og i nordvest mot Thüringen. Kretsens hovedsete er Plauen. Kretsen hadde 246,040 innbyggere per 31. mai 2010. Folketall. Folketallet innenfor de områdene som idag utgjør Landkreis Zwickau, gikk nedover fra 1990 til 2008, med en nedgang på 45.754 innbyggere eller 15,5 % av det totale folketallet: Også etter kretsreformen i 2008 har denne trenden fortsatt. Byer og kommuner. Vogtlandkreis består av 18 byer og bykommuner, og 25 landkommuner ("Gemeinde"). 28 av disse kommunene inngår i 11 interkommunale forvaltningsfellesskap og forvaltningsforbund, eller interkommunale samarbeidsavtaler. Murray Dowey. Murray Albert Dowey (født 3. januar 1926) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Dowey ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det canadiske laget som vant turneringen foran Tsjekkoslovakia og Sveits. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Både Canada og Tsjekkoslovakia vant sju kamper og spilte en uavgjort. Kampen mellom Canada og Tsjekkoslovakia endte 0-0 og begge lagene fikk 15 poeng. Canada vant serien på bedre målforskjell, +64 mål 69-5 mot Tsjekkoslovakias + 62 mål 80-18. Dowey ble verdensmester i ishockey i 1948, OL-turnering i St. Moritz var også det 15. verdensmesterskapet i ishockey. Bygg Band. Bygg Band er et norsk cajun-band fra Østlandet som ble dannet tidlig på 1980-tallet av Geir Otnæs sammen med Christopher Kika Hjort, Thorkild Thorkildsen og Harald Aanes. Bygg band var i stor grad ansvarlig for å popularisere de fransk-amerikanske musikkformene cajun og zydeco i Norge, og var første band som satte norske tekster til kjente cajun-låter. Debutplaten "Vaskebrett og bælj" ble produsert av Terje Tysland. Tekstene ble hovedsakelig skrevet av Thorkild Thorkildsen, men også tekster fra Geirr Lystrup, Geir Otnæs og Egil Mongstad. Sistnevnte deltok også som vokalist på sangen «Strilagut». Bygg Band klarte å skaffe seg spillejobber i cajunmusikkens «hjemland» Louisiana. Under oppholdet spilte de også inn en ny LP der, som ble kalt for nettopp "Louisiana" med Otnæs som produsent. Flere kjente lokale musikere deltok på plata, blant annet Michael Doucet (fele), Cleveland Chenier (vaskebrett), Link Davis jr. (saksofon, trekkspill, vokal) og Kim Moreau (triangel). Denne gangen var det færre sanger med norske tekster. Gruppa gikk hver til sitt senere. Geir Otnæs ble senere medlem av Geirr Lystrups gruppe Godtfolk. Aroskraft kraftverk. Aroskraft kraftverk er et varmekraftverk i Västmanland i Sverige. Det har en installert produksjonskapasitet på 650 MW fordelt på 4 blokker. Brenselkilden er kull og fyringsolje. Anlegget ble utbygd omkring årene 1963–1973. Operatør er selskapet Mälarenergi AB, etter at dette selskapet i 2006 overtok Fortums aksjer i anlegget. Bernard Dunster. Bernard Francis «Frank» Dunster (født 24. mars 1921, død 8. april 1995) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Dunster ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det canadiske laget som vant turneringen foran Tsjekkoslovakia og Sveits. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Både Canada og Tsjekkoslovakia vant sju kamper og spilte en uavgjort. Kampen mellom Canada og Tsjekkoslovakia endte 0-0 og begge lagene fikk 15 poeng. Canada vant serien på bedre målforskjell, +64 mål 69-5 mot Tsjekkoslovakias + 62 mål 80-18. Dunster ble verdensmester i ishockey i 1948, OL-turnering i St. Moritz var også det 15. verdensmesterskapet i ishockey. Jean Gravelle. Israel Jean Orval «Red» Gravelle (født 7. desember 1927, død 18. januar 1997) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Gravelle ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det canadiske laget som vant turneringen foran Tsjekkoslovakia og Sveits. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Både Canada og Tsjekkoslovakia vant sju kamper og spilte en uavgjort. Kampen mellom Canada og Tsjekkoslovakia endte 0-0 og begge lagene fikk 15 poeng. Canada vant serien på bedre målforskjell, +64 mål 69-5 mot Tsjekkoslovakias + 62 mål 80-18. Gravelle ble verdensmester i ishockey i 1948, OL-turnering i St. Moritz var også det 15. verdensmesterskapet i ishockey. Patrick Guzzo. Patrick «Patsy» Guzzo (født 14. oktober 1917, død 1993) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Guzzo ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det canadiske laget som vant turneringen foran Tsjekkoslovakia og Sveits. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Både Canada og Tsjekkoslovakia vant sju kamper og spilte en uavgjort. Kampen mellom Canada og Tsjekkoslovakia endte 0-0 og begge lagene fikk 15 poeng. Canada vant serien på bedre målforskjell, +64 mål 69-5 mot Tsjekkoslovakias + 62 mål 80-18. Guzzo ble verdensmester i ishockey i 1948, OL-turnering i St. Moritz var også det 15. verdensmesterskapet i ishockey. Värtan kraftverk. Värtan kraftverk er et varmekraftverk i Stockholm i Sverige. Det har en installert produksjonskapasitet på 374 MW fordelt på 4 blokker. Det leverer også fjernvarme. Brenselkilden er kull, naturgass/kullgass og tungolje. Anlegget ble utbygd omkring årene 1976–1990. Operatør er selskapet Fortum AB. Teknologien er bl.a levert av ABB. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 610 400 tonn. Walter Halder. Walter Edwin Halder (født 15. september 1925, død 27. oktober 1994) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Halder ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det canadiske laget som vant turneringen foran Tsjekkoslovakia og Sveits. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Både Canada og Tsjekkoslovakia vant sju kamper og spilte en uavgjort. Kampen mellom Canada og Tsjekkoslovakia endte 0-0 og begge lagene fikk 15 poeng. Canada vant serien på bedre målforskjell, +64 mål 69-5 mot Tsjekkoslovakias + 62 mål 80-18. Halder ble turneringens toppscorer med 21 mål. Halder ble verdensmester i ishockey i 1948, OL-turnering i St. Moritz var også det 15. verdensmesterskapet i ishockey. Gunhild Herregården. Gunhild Kvaalen Herregården er en norsk forsvarsspiller som spiller fotball på Røa. Herregården begynte sin fotballkarriere på Ulefoss, der hun for det meste spilte sammen med gutter. Da Herregården ble 15 begynte hun på det daværende førstedivisjonslaget Bamble. Herregården ble fort lagt merke til, og i 2005 ble hun kalt inn til J16-laget. Etter endt sesong 2005, flyttet Herregården til Norges Toppidrettsgymnas i Bærum, og spilte i den tiden for Asker Herregården fikk noe spilletid, og hun utviklet seg også på J19-landslaget, der hun ble både målscorer og tilrettelegger. Imidlertid ville det seg ikke for Herregården på Asker (blant annet spilte hun verken i cupfinalen i 2006 eller 2007), delvis på grunn av beinhinnebetennelse i 2007-sesongen. I oppkjøringen til 2008-sesongen skiftet hun til Røa. På landslaget gikk det stadig bedre, og Herregården var med på å spille J19-laget til finale samme år. Imidlertid hadde hun ingen lett oppgave foran seg da hun konkurrerte mot to av Norges beste midtstoppere, Siri Nordby og Marit Fiane Christensen, om plassen. Herregården opplevde i 2008-sesongen å få lite spilletid. Det bedret seg i 2009-sesongen, særlig på våren, da de fleste kampene ble spilt. Likevel var hun på sin fjerde cupfinale på rad uten å få spilletid under finalen i norgesmesterskapet det året. 2010-sesongen forandret ting for Herregården. To ting av viktighet skjedde. Det første var at hun ble skadet i begynnelsen av året, det andre var at Marit Fiane Christensen ble gravid og var ute for sesongen. Herregården måtte derfor trene seg tilbake til god form mens skaden ble helet, og først i høsthalvåret fikk hun spille. Til gjengjeld ble hun det åpenbare førstevalget på plassen, og utmerket seg i stor grad med godt forsvarsspill. Herregården spilte samtlige kamper ut sesongen, og var med på å få Røa til både lagets og Herregårdens femte cupfinale. For første gang fikk Herregården også spille. Herregården spilte hele cupfinalen, og fikk notert seg for en målgivende pasning ved 2-0. 2011-sesongen artet seg derimot klart annerledes enn de foregående. Herregården spilte samtlige kamper for Røa fra start, både i serien og cupen. Bare Stine Andreassen matchet det. Hun ble også tatt ut på U23-landslaget flere ganger, og hun ble matchvinner i en kamp mot Sverige den 25. oktober 2011. Herregården scoret også sitt første mål for Røa i 2011-sesongen, da hun scoret mot Klepp den 3. august. Baksiden av medaljen ble at Herregården satt på benken i hele cupfinalen. Västerås kraftverk. Västerås kraftverk er et varmekraftverk i Västerås i Sverige. Det har en installert produksjonskapasitet på 242 MW fordelt på 6 små blokker. Det leverer også fjernvarme fra to av blokkene. Brenselkilden er kull og tungolje. Anlegget ble utbygd omkring årene 1945–1951. Operatør er selskapet Vattenfall AB. Teknologien er bl.a levert av ASEA. Thomas Hibberd. Thomas Hibberd (født 22. april 1926) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Hibberd ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det canadiske laget som vant turneringen foran Tsjekkoslovakia og Sveits. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Både Canada og Tsjekkoslovakia vant sju kamper og spilte en uavgjort. Kampen mellom Canada og Tsjekkoslovakia endte 0-0 og begge lagene fikk 15 poeng. Canada vant serien på bedre målforskjell, +64 mål 69-5 mot Tsjekkoslovakias + 62 mål 80-18. Hibberd ble verdensmester i ishockey i 1948, OL-turnering i St. Moritz var også det 15. verdensmesterskapet i ishockey. Drax kraftverk. Drax kraftverk er et varmekraftverk i Selby i North Yorkshire i det nordlig-sentrale Storbritannia. Anlegget ligger vedelva Ouse. Det har en installert produksjonskapasitet på 3870 – 4000 MW, fordelt på blokker á 660 MW superkritiske enheter fra Doosan-Babcock. Brenselkilden er kull. Anlegget ble utbygd omkring årene 1970–1974/86. Operatør er selskapet Drax Power. Kraftverket undergår en omfattelse fornyelse for å fase inn mer fornybar energi og redusere CO2-utslippene med 3,5 mill tonn. Det skal blant annet innfases fyring med biomasse. Totalt ble det i 2007 sluppet ut 22,8 millioner tonn CO2, det største utslippspunktet i landet. Drax kraftverk leverer om lag 7 % av all elektrisitet i Storbritannia. Det arbeider om lag 750 mennesker ved kraftverket. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 22 300 000 tonn. Cottam kraftverk. Cottam kraftverk er et varmekraftverk 15 km fra Retford i Nottinghamshire i det sentrale Storbritannia, ved elva Trent. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 400 MW, fordelt på blokker á 400 MW. Brenselkilden er kull (2 008 MW), naturgass (400 MW) og biomasse. Anlegget ble utbygd omkring årene 1965–1970. Operatør er selskapet EDF Energy. Utslippet av CO2 er 10,0 millioner tonn i 2007. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 10 157 000 tonn. Drakelow kraftverk. Drakelow kraftverk er et varmekraftverk i Staffordshire i det sentrale Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 100 MW, fordelt på tre blokker på ca 350-375 MW hver. Det er godkjent utvidelse med en 1 220 MW blokk for kogenerasjon på området, som da vil erstatte dagens gjenværende blokker. Brenselkilden er kull og naturgass. Anlegget ble utbygd omkring årene 1960–1967. Operatør er selskapet PowerGen plc. Eggborough kraftverk. Eggborough kraftverk er et varmekraftverk i Lincolnshire i det sentrale Storbritannia, ved elva Trent. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 960 MW, fordelt på fire blokker á 500 MW hver. Anlegget ble fornyet teknisk 2000–2005. Brenselkilden er kull. Anlegget ble utbygd omkring årene 1965–1969. Operatør er selskapet British Energy plc. Det er kalksteinbasert renseanlegg som gir biproduksjon av gips. Utslippet av CO2 er 7,6 millioner tonn i 2007. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 8 115 000 tonn. Ironbridge kraftverk. Ironbridge kraftverk er et varmekraftverk i Shropshire i det sentrale Storbritannia, ved elva Severn. Det har en installert produksjonskapasitet på 970 MW, fordelt på to blokker på 485 MW hver. Brenselkilden er kull. Anlegget ble utbygd omkring årene 1965–1970. Operatør er selskapet E.ON UK plc. De totale CO2-utslippene ble nesten halvert i 2008 og var ca. 1 841 000 tonn, mens det samme årets kvote var 1,362 mill tonn. Ratcliffe kraftverk. Ratcliffe kraftverk er et varmekraftverk i Nottinghamshire i det sentrale Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 000 MW, fordelt på 4 blokker på 500 MW hver. Brenselkilden er kull. Anlegget ble utbygd omkring årene 1965–1970. Operatør er selskapet E.ON UK plc. Det er Utslippet av CO2 er 7,8 millioner tonn i 2007. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 9 901 000 tonn. Rugeley kraftverk. Rugeley kraftverk er et varmekraftverk i Staffordnshire i det sentrale Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 006 MW, fordelt på 2 blokker på ca 503 MW hver. Brenselkilden er kull. Anlegget ble utbygd omkring årene 1965–1970. Operatør er selskapet International Power plc. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 732 500 tonn, mens det samme årets kvote som var 2,49 mill tonn. Tilbury kraftverk. Tilbury kraftverk er et varmekraftverk i Essex i det sørlig-sentrale Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 038 MW, fordelt på 4 blokker på ca 350 MW hver. Brenselkilden er kull og litt biomasse. Anlegget ble utbygd omkring årene 1965–1972. Operatør er selskapet RWE Power. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 4 255 000 tonn. West Burton kraftverk. West Burton kraftverk er et varmekraftverk i Nottinghamshire i det sentrale Storbritannia, ved elva Trent. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 972 MW med kullbrenning, fordelt på 4 blokker på ca 500 MW hver. Dessuten tas det ut en effekt på 1.270 MW fra gassbrenning. Det er gjennomført store investeringer i tiltak som reduserer utslippene fra anlegget. Brenselkilden er kull. Anlegget ble utbygd omkring årene 1965–1968, og videre utvidet til gassdrift fram til 2010. Operatør er selskapet EDF Energy plc. Det er kalksteinbasert renseanlegg som gir biproduksjon av gips. Utslippet av CO2 er 8,9 millioner tonn i 2007. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 9 651 000 tonn. Kreis Plauen-Land. Kreis Plauen-Land var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Karl-Marx-Stadt i den tyske demokratiske republikk. Fra 1990 til 1996 fortsatte den å eksistere som Landkreis Plauen innenfor Fristaten Sachsen. Den 1. januar 1996 ble den slått sammen med Landkreis Auerbach, Landkreis Klingenthal, Landkreis Oelsnitz og Landkreis Reichenbach til den nye Vogtlandkreis. Ferrybridge kraftverk. Ferrybridge kraftverk er et varmekraftverk i Ferrybridge i Yorkshire i det nordlig-sentrale Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 935 MW, fordelt på fire blokker på ca 500 MW hver. Det var landets eneste 2 GW-anlegg i lang tid etter at det ble bygd ut. Brenselkilden er kull. Anlegget ble utbygd omkring årene 1965–1968. Operatør er selskapet Scottish and Southern Energy plc. Det er kalksteinbasert renseanlegg som gir biproduksjon av gips. Utslippet ved enhet 2 var CO2 er 8,9 millioner tonn i 2007. De totale CO2-utslippene i 2008 ved enhet nummer 2 var derimot nede i ca. 3 728 000 tonn, såvidt under dette årets kvote. Fiddlers Ferry kraftverk. Fiddlers Ferry kraftverk er et varmekraftverk i Cheshire i det nordlig-sentrale Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 990 MW, fordelt på tre blokker på ca 350-375 MW hver. Brenselkilden er kull. Anlegget ble utbygd omkring årene 1965–1973. Operatør er selskapet Scottish and Southern Energy plc. Utslippet av CO2 var 5 635 900 tonn i 2007 og ca. 2 594 700 tonn i 2008, mens det samme årets kvote som var 4,86 mill tonn. Lynemouth kraftverk. Lynemouth kraftverk er et varmekraftverk i Lynemouth i Northumberland i det nordlig-sentrale Storbritannia, ved elva Trent. Det har en installert produksjonskapasitet på 420 MW, fordelt på tre blokker på ca 140 MW hver. Anleggget leverer strøm til et nærliggende aluminiumsverk som eies av Alcan. Brenselkilden er kull fra lokale gruver. Anlegget ble utbygd omkring årene 1967–1972. Operatør er selskapet Scottish and Southern Energy plc. Det er kalksteinbasert renseanlegg som gir biproduksjon av gips. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 802 000 tonn, mens det samme årets kvote som var 2,795 mill tonn. Didcot kraftverk. Didcot kraftverk er et varmekraftverk i Oxfordshire i det sørlig-sentrale Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 3 372 MW, fordelt på fire blokker på ca 500 MW hver, samt det nyere "Didcot-B" med 2 x 686 MW blokker med gassturbiner fra 2000. Brenselkilden er kull og naturgass. Anlegget ble utbygd omkring årene 1968–1973. Operatør er selskapet RWE Power plc. Utslippet av CO2 er 9,5 millioner tonn i 2007. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 5 183 000 tonn, mens underanlegget "Didcot B" ble bygget opp på gassfyring og økte sitt utslipp fra 2,952 mill tonn til 3,308 mill tonn CO2 fra 2007 til 2008. Kingsnorth kraftverk. Kingsnorth kraftverk er et varmekraftverk i Kent i det sørlige Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 940 MW, fordelt på fire blokker på ca 500 MW hver. Brenselkilden er kull og naturgass. Anlegget ble utbygd omkring årene 1969–1973. Operatør er selskapet E.ON UK plc. Utslippet av CO2 er 8,9 millioner tonn i 2007. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 6 405 000 tonn. Cockenzie kraftverk. Cockenzie kraftverk er et varmekraftverk i East Lothian i Skottland, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 000 MW, fordelt på fire blokker på ca 500 MW hver. Brenselkilden er kull. Anlegget ble utbygd omkring årene 1965–1968. Operatør er selskapet ScottishPower plc. Fra 2004 fyres det også med biomasse. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 4 8382 000 tonn. Longannet kraftverk. Longannet kraftverk er et varmekraftverk i East Lothian i Skottland, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 400 MW, fordelt på fire blokker på ca 600 MW hver. Det er gjort investeringer i utslippsreduserende teknologi, særlig for NOX-utslipp. Brenselkilden er kull. Anlegget ble utbygd omkring årene 1966–1971. Operatør er selskapet ScottishPower plc. Utslippet av CO2 er 10,1 millioner tonn i 2007. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 5 871 000 tonn. Uskmouth kraftverk. Uskmouth kraftverk er et varmekraftverk i Monmouthshire i Wales, Storbritannia. Anlegget har hatt opp mot 2 000 ansatte. Det har en installert produksjonskapasitet på 360 MW, fordelt på tre blokker på ca 120 MW hver. Ved anlegget "Uskmouth" (1956) er seks små blokker nedlagt, mens "Uskmouth-B" (1962) drives videre med betydelige oppgraderinger og NOX-rensing. Brenselkilden er kull og biomasse. Operatør er selskapet Uskmouth Power plc. De totale CO2-utslippene ble doblet i 2008 og var ca. 1 261 300 tonn, mens det samme årets kvote var 0,89 mill tonn. Aberthaw kraftverk. Aberthaw kraftverk er et varmekraftverk i Glamorgan i Wales, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 455 MW, fordelt på tre blokker på ca 500 MW hver. Brenselkilden er kull, antrasitt og biomasse. Anlegget ble utbygd omkring årene 1970–1979. Operatør er selskapet RWE Power plc. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 7 028 000 tonn. King's Lynn kraftverk. King's Lynn kraftverk er et gasskraftverk og såkalt kraftvarmeverk nær King's Lunn i Norfolk, sørøstre Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 325-350 MW, med årsproduksjon omkring 900 GWh. Det drives kogenerasjon med levering av fjernvarme. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd omkring årene 1995–1997. Operatør er selskapet Centrica Energy plc. Anlegget har 40 ansatte. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 836 941 tonn, betydelig over 2007-nivået og langt mer enn kvotemålet. Kreis Reichenbach. Kreis Reichenbach var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Karl-Marx-Stadt i den tyske demokratiske republikk. Kretsen ble opprettet i 1952 fra deler av de tidligere kretsene Amtshauptmannschaft Plauen, Amtshauptmannschaft Auerbach og Amtshauptmannschaft Zwickau. Fra 1990 til 1996 fortsatte den å eksistere som Landkreis Reichenbach innenfor Fristaten Sachsen. Den 1. januar 1996 ble den slått sammen med Landkreis Auerbach, Landkreis Klingenthal, Landkreis Oelsnitz og Landkreis Plauen til den nye Vogtlandkreis. Kawęczyn kullkraftverk. Kawęczyn kullkraftverk er et kullkraftverk i Warszawa, i det sentrale Polen. Det har en installert produksjonskapasitet på 605 MW fordelt på 3 blokker. Anlegget ble utbygd omkring 1983–2005. Brenselstypen er kull. Skorstenen er hele 300 meter høy. Operatør er Vattenfall. Kreis Oelsnitz. Kreis Oelsnitz var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Karl-Marx-Stadt i den tyske demokratiske republikk. Kretsen ble opprettet i 1952 fra den tidligere kretsen Amtshauptmannschaft Oelsnitz. I 1952 ble deler av denne skilt ut som Kreis Klingenthal, og den resterende kretsen fortsatte å eksistere under navnet Kreis Oelsnitz. Fra 1990 til 1995 fortsatte den å eksistere som Landkreis Oelsnitz innenfor Fristaten Sachsen. Den 1. januar 1996 ble den slått sammen med Landkreis Auerbach, Landkreis Klingenthal, Landkreis Reichenbach og Landkreis Plauen til den nye Vogtlandkreis. Kreis Klingenthal. Kreis Klingenthal var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Karl-Marx-Stadt i den tyske demokratiske republikk. Kretsen ble opprettet i 1952 fra deler av de tidligere kretsene Amtshauptmannschaft Oelsnitz og Amtshauptmannschaft Auerbach. Fra 1990 til 1996 fortsatte den å eksistere som Landkreis Klingenthal innenfor Fristaten Sachsen. Den 1. januar 1996 ble den slått sammen med Landkreis Auerbach, Landkreis Oelsnitz, Landkreis Reichenbach og Landkreis Plauen til den nye Vogtlandkreis. Kreis Auerbach. Kreis Auerbach var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Karl-Marx-Stadt i den tyske demokratiske republikk. Kretsen ble opprettet i 1952 da deler av den tidligere kretsen Amtshauptmannschaft Auerbach ble skilt ut som Kreis Klingenthal og Kreis Reichenbach. Fra 1990 til 1996 fortsatte den å eksistere som Landkreis Auerbach innenfor Fristaten Sachsen. Den 1. januar 1996 ble den slått sammen med Landkreis Klingenthal, Landkreis Oelsnitz, Landkreis Reichenbach og Landkreis Plauen til den nye Vogtlandkreis. Emilie Haavi. Emilie Bosshard Haavi (født 16. juni 1992 i Bærum) er en norsk fotballspiller som spiller på Røa. Haavi begynte på Stabæk da laget fortsatt tilhørte nedre del av divisjonssystemet, og før fusjonen med Asker. I 4. divisjon var hun best på seniornivå som fjortenåring. I oppkjøringen til 2008-sesongen ble hun, Gunhild Herregården, Hedda Vedeler og Ada Finskud hentet til Røa. I Røa ble Haavi en hit, på tross av at hun følte seg «sjanseløs» og som en «dust». På tross av at hun ikke scoret noen mål, gjorde hun seg bemerket, og i cupfinalen fikk hun et innhopp mot slutten. 2009-sesongen ble bedre for Haavi, som gjorde seg bemerket gjentatte ganger. I 5. serierunde scoret hun sitt første toppseriemål, da mot Sandviken. Haavi scoret samtlige Toppserie-mål mot Bergens-lag, da hun scoret vinnermålet hjemme, igjen mot Sandviken, og to ganger borte mot Arna-Bjørnar. Imidlertid kom Haavis store gjennombrudd i Champions League-kampen mot Everton Ladies, der Haavi, som ble kastet innpå etter at Lene Mykjåland overtråkket, ble banens beste med en målgivende og en scoring. Haavi fikk igjen spille mot slutten av cupfinalen. Også på aldersbestemt landslag briljerte hun stort i 2009, og etter at Mykjåland skrev under for Washington Freedom, ble Haavi fast på venstre kant på førsteelleveren i Røa. Haavis karriere tok av i 2010-sesongen. Hennes fart, ballsikkerhet og målteft gjorde at hun debuterte på A-landslaget i en treningskamp mot Canada i en alder av 17 (om enn to uker før hennes 18. fødselsdag). Haavi imponerte nok til å få fornyet tillit, og i de fire neste kampene hun spilte, scoret hun fire mål. Haavi vant Statoils pris for månedens talent den 31. august 2010. På klubblaget var hun nær ustoppelig, og hun kjempet om toppscorertittelen i den første sesongen hun fikk tillit. Dessverre for Haavi ble sesongen avbrutt i hjemmekampen mot Stabæk den 25. september, da hun ble taklet. Den påfølgende skaden gjorde at hun ikke kunne spille fotball resten av sesongen, det vil si de fire siste seriekampene og semifinalen og finalen i cupen, i tillegg til Champions League-kampene. Dermed endte Haavi på tredjeplass på toppscorerlisten, tre mål bak Lise Klaveness. I 2011 ble Haavi tatt ut til VM, der hun scoret et av Norges to mål (det andre ble scoret av Elise Thorsnes). Haavis mål ble det eneste i åpningskampen mot Ekvatorial-Guinea. Slaget ved Inkerman. Slaget ved Inkerman var et militært oppgjør mellom russiske styrker på den ene siden og franske og britiske styrker på den andre. Slaget sto 5. november 1854, og var en del av Krimkrigen som varte fra 1853 til 1856. Bakgrunn. De engelsk, franske og tyrkiske styrkene gikk i land på i Jevpatoria på Krim den 14. september 1854. Kort tid etter hadde de omringet festningen Sevastopol, og holdt den beleiret i nesten et år. Russerne forsøkte å bryte beleiringen ved hjelp av en unnsetningsstyrke fra Bessarabia, og dette førte 25. oktober 1854 til slaget ved Balaklava, men slaget endte uten en avgjørende seier, og russerne var fortsatt beleiret. De allierte armeene. Troppestyrkene viser hvor mange soldater enhetene satte inn i slaget, ikke deres nominelle styrke. Slaget. 5. november 1854 forsøkte de beleirede russerne å gjøre et utfall mot de britiske troppene som sto ved Inkerman. De avanserte i tre avdelinger: mens general Gortsjakov skulle binde de franske styrkene ved Balaklava med 22 000 mann, angrep generalene Soimonov og Paulov britene ved Inkerman med tilsammen 35 000 mann. Russerne forsøkte å falle britene i flanken ved å besette høyden ved den nordlige enden av de britiske stillingene. Britene svarte ved å dreie frontlinjen og gå over til å forsvare seg. I omtrent tre timer med bitre kamper holdt ca 8 000 britiske soldater stillingen mot rundt 30 000 russere før franske zouaver og styrker fra fremmedlegionen angrep russerne på deres flanke, og tvang dem til tilbaketrekning. På denne måten lyktes det de allierte å forhindre et russisk utbrudd og fortsette beleiringen, riktignok med svært høye tap. De britiske enhetene som var i kamp mistet mer enn en tredjedel av sine menn, inklusive kommandanten av den divisjonen som bar hovedbyrden, generalmajor George Cathcart. Berothidae. Berothidae er en familie av nettvinger. Det er ingen norske arter. Utseende. Små til middelsstore (forvingens lengde 6-15 mm) nettvinger med brun kropp og brune vinger. Forvingens ytterkant er ofte dypt innskåret. Levevis. Lite er kjent om biologien til denne familien, bortsett fra den nordamerikanske slekten "Lomamyia." Eggene, som sitter på stilker, legges i klynger festet til lange silketråder på døde trær og stokker som har kolonier av termitter inne i seg. Det første larvestdiet er små og bevegelige, og vandrer inn til termittkolonien. Der skifter den hud og blir til et passivt andre larvestadium som ikke tar næring til seg. Det tredje stadiet lever av termittene, som den unngår å bli angrepet av ved å sende ut beroligende feromoner. Den dreper termitter ved hjelp av en nervegift som skilles ut fra munndelene. Trolig er også de andre medlemmene i familien knytte til termitter. Utbredelse. Familien er utbredt i subtropiske og tropiske områder over hele Jorden. Flest arter er det i Afrika. Systematisk inndeling. Familien Rhachiberothidae ble tidligere regnet som en underfamilie av Berothidae, men det er nå vanlig å regne den som en familie for seg. Spellemannprisen 2009. Spellemannprisen 2009 ble delt ut i Oslo Spektrum i Oslo lørdag 6. mars 2010. Donkeyboy ble kveldens store vinnere med tre priser, mens Alexander Rybak ble kåret til Årets Spellemann og Jahn Teigen mottok sin andre hederspris. Ved siste påmeldingsfrist for Spellemannprisen 30. november 2009, var det registrert 761 påmeldinger, noe som er ny rekord for utdelingen. Blant disse ble de nominerte til 21 av klassene plukket ut og offentliggjort 25. januar 2010. De nominerte til årets musikkvideo ble offentliggjort 9. februar mens årets hit ble offentliggjort 23. februar. I begge disse klassene er det mulig for publikum å stemme via internett. For spesialpriser som Årets spellemann, bransjeprisen og hedersprisen blir det ikke offentliggjort noen navn på forhånd. Prisutdelingen ble overført direkte på TV 2 med Solveig Kloppen og Ivar «Ravi» Johansen som programledere. Mykpapir. Mykpapir (også kalt "tissue") er en type papir som anvendes til hygieneformål slik som toalettpapir, husholdningspapir, papirservietter, papirlommetørkler og lignende. Fremstilling. Mykpapir lages av kjemisk papirmasse eller returfiber avhengig av kvalitet. Overflatevekten til mykpapir er relativt lav sammenlignet med andre papirkvaliteter og er normalt under 30 g/m² og helt ned til 12 g/m². De fleste kvaliter kreppes før de rulles på store ruller, kalt "jumboruller". Fra jumborullene blir det lagd konsumentprodukter. Denne prosessen kalles "konvertering". I konverteringen kan flere sjikt limes sammen, trykkes, preges med mønster, tilsettes additiver som parfyme og mykgjørere. BioMar. BioMar er verdens tredje største leverandør av fiskefôr til oppdrettsnæringen. Selskapet har hovedkontor i Danmark og to fabrikker i Norge. BioMar Gruppen. BioMar Gruppen er dannet med utgangspunkt i Dansk Ørretfoder. I dag omfatter selskapet fabrikker i Danmark, Norge, Skottland, Frankrike, Hellas og Chile. Hovedproduktene er fôr til laks, ørret og torsk i Norge, Storbritannia og Chile, og til hvitfisk som abbor (sea bass) og havkarus (sea breams) i resten av Europa. Avdelinger i Norge. BioMar Norge AS har hovedkontor på Myre i Vesterålen, fabrikker på Myre og på Karmøy ved Haugesund. Kontor for forskning og utvikling, innkjøp, salg og markedsføring ligger i Trondheim. Forskning og utvikling. BioMars virksomhet i Norge startet med lisensproduksjon for Dansk Ørretfoder ved fabrikken på Myre. Etter å ha bygd opp sin egen forsknings- og fagkompetanse, regnes selskapet i dag som ett av de ledende innenfor utviklingen av effektive og miljøvennlige fôrtyper. Programmet BioSustain er utviklet for å skape fiskefôr med større vekt på fremtidens krav til optimal råstoffutnyttelse. Bl.a. ved å kombinere økt bruk av vegetabilske råvarer med marine råvarer på lavere nivå i næringskjeden. Slik at vi kan høste havet og videreforedle oppdrettsnæringen på mer bærekraftig vis. Produkter. BioMar utviklet de første fôrtypene der vekten på fisken økte med tilnærmet like mye som fôret den tok inn. Fortsatt er tilvekst et sentralt mål for utvikling av fôr til oppdrettsnæringen, men utviklingen går også i retning av å legge større vekt på den effekten av å velge riktig fôr i forhold til vekstfase, råvarekostnad og miljø. I 2008 overtok BioMar PROVIMI og utvidet samtidig sortimentet til å omfatte mer enn 25 ulike fiskearter i over 50 land. Fort Malakov. Fort Malakov ("Малаховская крепость"), også Kornilov-bastionen på "Malakov-høyden", var en av festningsverkene i dagens ukrainske by Sevastopol på Krim. Festningen var bygget av mur forsterket med jord. Fort Malakov under Krimkrigen. Framstilling av en nærkamp mellom franske og russiske styrker under erobringen av fortet Fort Malakov var heftig omstridt under den nesten ett år lange beleiringen av Sevastopol. Etter at fortet ble erobret av franske styrker under kommando av marskalk Pélissier, den senere hertugen av Malakov (fransk: "Duc de Malakoff"), og general Patrice de Mac-Mahon 8. september 1855, måtte de russiske forsvarerne rømme byen Sevastopol, og dermed var Krimkrigens mest intense fase over. Festningen gjorde det mulig å kontrollere Sevastopol havn, så russerne sprengte anleggene før de trakk seg tilbake. Under beleiringen av Sevastopol måtte russerne gi opp sine festningsanlegg langs Svartehavet, og dermed raknet også russernes gamle håp om å dominere Svartehavet og få fri tilgang til Middelhavet og verdenshavene via Bosporos. Rhachiberothidae. Rhachiberothidae er en familie av nettvinger. Det er ingen norske arter. Utseende. Familien ligner på knelernettvinger (Mantispidae) med at de har frambein som er omdannet for å gripe byttedyr. Levevis. De voksne insektene er rovdyr som bruker sine spesialiserte frambein til å fange bytte. Utbredelse. Nålevende arter finnes bare i Afrika sør for Sahara, men familien er kjent fra fossiler i rav (opptil 125 millioner år gamle) fra store deler av verden. Systematisk inndeling. Rhachiberothidae ble tidligere regnet som en underfamilie av Berothidae, men det er nå vanlig å regne den som en familie for seg. Karl Schwarzschild-medaljen. "Karl Schwarzschild-medaljen (På tysk: "Karl-Schwarzschild-Medaille"), som har fått sitt navn etter astrofysikeren Karl Schwarzschild, er en pris som deles ut av Astronomische Gesellschaft (Det tyske astronomiske selskap) til en fremragende astronom og astrofysiker. Folke Hauger Johannessen. Folke Hauger Johannessen (født 2. desember 1913 i Göteborg, død 17. april 1997 i Somerset) var en norsk sjøoffiser. Under andre verdenskrig var han nestkommanderende og sjef på jagere, og var sjef for ekskortegruppe i konvoitjeneste i Nord-Atlanterhavet. Sjef for operasjonsstaben ved Sjøforsvarets overkommando 1950–1952, stabsoffiser i det allierte hovedkvarteret i Paris 1952–1954, sjef for operasjonsstaben i Forsvarsstaben 1954–1956, stabsoffiser ved det allierte hovedkvarteret i Norfolk i Virginia 1956–1958, samt sjef for Sjøkrigsskolen i 1958. Av militære grader var han kontreadmiral fra 1963, viseadmiral fra 1964, forsvarssjef 1964–1972, samt admiral fra 1970. Direktør ved Forsvarets høgskole 1972–1973. Johannessen ble i 1972 tildelt storkors av St. Olavs Orden for «embetsfortjeneste». Vitnemøte. Et vitnemøte er en møteform som brukes i kristne sammenhenger. Under vitnemøtet er det ingen taler som snakker til forsamlingen, men det er publikum selv som står for det åndelige innholdet. Her har publikum mulighet til å dele hendelser i livet sitt hvor de føler Gud har vært med dem, bønnesvar de har fått, bønneemner/ting de ønsker at forsamlingen skal være med og be for, og sanger og bibelvers som betyr noe for dem. Kjempemudderfluer. Kjempemudderfluer (Corydalidae) er en gruppe av insekter med et market og rikt utviklet ribbenett eller årenett på vingene. Utseende. Store (40-75 mm), brune insekter med store, mer eller mindre røykfargede vinger som har et tett nett av grove årer. Særlig hannene kan ha svært forstørrede kjever (mandibler). Antennene er middels lange og trådformede, hodet stort og ovalt, fasettøynene ganske små. Hanner i underfamilien Chauliodinae har ofte fjærformede antenner. Pronotum er smalere enn hodet, omtrent kvadratisk. Larven er avlange, hodet er stort med kraftige kjever. Bakkroppen har trådformede gjeller på alle leddene. Larvene i underfamilien Corydalinae er kjent som "hellgrammites" i USA. Levevis. Larvene er rovdyr som lever i rennende vann, enkelte "Chauliodes-"arter også i stillestående ferskvann. Utviklingen kan være ett-årig men tar ofte 2-3 år. Disse store larvene har ofte mindre organismer som lever på kroppsoverflaten deres, både alger, hjuldyr og protozoer synes å være knyttet til dem. Det er heller ikke uvanlig å finne fjærmygglarver som har hengt seg fast på de store larvene. Hannen bruker sine forstørrede kjever til å holde hunnen fast under parringen, som skjer like etter at hun er klekket. Hunnen drikker nektar eller fruktsafter, mens hannen ikke tar næring til seg som voksen, men kan drikke noe vann. Eggene legges i klynger som kan omfatte over 1000 egg. De voksne insektene er tross sine store vinger relativt dårlige flygere. De er mest aktive om natten og kommer gjerne til lys. Noen arter av Chauliodinae kan ha spektakulære masseklekkinger, blant annet i Mississippi-elven. Utbredelse. Familien finnes i Nord- og Sør-Amerika og i det østlige Asia. Systematisk Inndeling. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...idea". Herschelmedaljen. Herschelmedaljen (Engelsk: "Herschel Medal") er en medalje Royal Astronomical Society deler ut for fremragende arbeid innen området for observerende astrofysikk. Fonds-Verrettes. Fonds-Verrettes ("Fonvèrèt" på haitisk kreol) er en kommune i departementet Ouest i Haiti. Byen ligger øst for hovedstaden Port-au-Prince og tett inntil landegrensen mot Den dominikanske republikk. Avskogingen i området har blitt et stort problem for Fonds-Verrettes; skogbruk har lenge vært en hovednæring der. Petit-Goâve. Petit-Goâve er en kystby i departementet Ouest i Haiti. Den ligger ca 68 km vest for hovedstaden Port-au-Prince. Befolkningen er på rundt 12.000 innbyggere. Byen er en av de eldste i landet, og navnet "Goâve" ble gitt av de lokale indianerne. Spanjolene kalte den "Aguava" ved slutten av 1500-tallet. Etter at Frankrike ble kolonimakten ble byen delt i to halvdeler; Grand-Goâve og Petit-Goâve. Sistnevnte ble den rikere. En kort stund var den en slags forgjenger som hovedstad for den rike franske kolonien Saint-Domingue. Under jordskjelvene i 1770 og i 2010 ble byen hardt rammet. Grand-Goâve. Grand-Goâve er en by i departementet Ouest i Haiti. Den har over100.000 innbyggere. Byen er en av de eldste i landet, og navnet "Goâve" ble gitt av de lokale indianerne. Spanjolene kalte den "Aguava" ved slutten av 1500-tallet. Etter at Frankrike ble kolonimakten ble byen delt i to halvdeler; Grand-Goâve og Petit-Goâve. Under jordskjelvet i Haiti i januar 2010 ble byen hardt rammet. Arcahaie. Arcahaie (haitisk kreol: "Lakayè") er en by i departementet Ouest i Haiti. Den har 102.639 innbyggere, og ligger ved kysten nordvest for hovedstadfen Port-au-Prince. Fort-Liberté. Fort-Liberté (haitisk kreol: "Fòlibète") er hovedsete for departementet Nord-Est i Haiti. Byen ble grunnlagt av franskmennene i 1578 og er således en av landets eldste. Den ligger i en bukt og er omgitt av noen fort. Det mest kjente er Fort-Dauphin, som ble bygd i 1732. De to andre fortene ved bukta er Fort-Lachatre og Labouc eller Fort-Labourque. Byen ble kalt Bayaha av indianerne og spanjolene; franskmennene kalte den Fort-Dauphin. Men da landet ble selvstendig i 1804, fikk byen sitt nåværende navn. Etter at Henri Christophe utropte seg selv til kong Henri I av Haiti i 1811, gav han byen navnet Fort-Royal; etter hans død i 1820 ble det Fort-Liberté igjen. Pytt-i-panne. Pytt-i-panne (dansk: biksemad) er en lapskauslignende kjøttrett til å brune i panne. Terninger av potet blandes med løk og biter av kjøtt og brunes i en varm panne. Retten serveres med speilegg og syltede rødbeter og gjerne med HP-saus, worcestersaus eller ketchup, samt ofte med rugbrød ved siden av. Pytt-i-panne regnes som husmannskost og var opprinnelig en måte å anvende rester fra tidligere måltider. Running Bear. «Running Bear» er en amerikansk sang, skrevet av J.P. Richardson (også kjent som The Big Bopper). Johnny Preston gjorde den første innspilling av den. Bakgrunn. Richardson var en venn av Preston og tilbød ham «Running Bear» etter å ha sett ham opptre på en klubb. Preston spilte inn sangen i Gold Star Studios i, Texas, i 1958. Produsent var Bill Hall med Preston som vokalist, Link Davis på saksofon. Richardson, Hall og George Jones fremførte den indianske messingen. Preston underskrev en kontrakt med Mercury Records og «Running Bear» ble utgitt på singlen Mercury 71474X45 i august 1959, syv måneder etter flystyrten som tok livet av Buddy Holly og Ritchie Valens. Handling. De to, som ønsker å være sammen tross deres hindringer og risiko med å navigere i elven, stuper uti den rasende elven for å forenes. Etter å ha delt et lidenskapelig kyss blir de trukket ned av en rask strøm og drukner. Teksten forteller resten: "«Now they'll always be together in their happy hunting ground»". Coverversjoner. I slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene hadde Sonny James en enestående suksessrekke med sine kommersielt utgitte singler. Mange av dem var coverversjoner av tidligere popsalagere. Én av hans seksten nummer én-sanger på Billboard Hot Country Singles-listen var en coverversjon av «Running Bear». Den ble utgitt i april 1969. Pat Boone spilte inn en versjon. Den ble utgitt på LP-platen "Great! Great! Great!" (Dot DLP-25346 (stereo) og Dot DLP-3346 (mono)) i 1961 Stikkan Anderson skrev en svensk tekst. Den svenske tittelen var «Långe Jan». Sangen ble innspilt av Dizzie Tunes, Sven Olof Walldoffs orkester og utgitt på singlen Troll TR 276 i 1969. Dizzie Tunes hadde suksess med den på Svensktoppen. Norske versjoner. Philip A. Kruse og Andreas Diesen har skrevet norske tekster. Kruses versjon har tittelen «Legenden om Sorte Bjørn». Diesens norske tittel er «Barnevakt». Listeplasseringer. Johnny Prestons versjon av «Running Bear» lå på en tredjeplass på Billboard R&B Singles-listen og på førsteplassen på Billboard Hot 100-singlelisten i tre uker i januar 1906 Den kom på den britiske singlelisten 4. juni 1960 og lå der i seksten uker med nummer én som høyeste plassering. Sonny James' versjon av «Running Bear» lå på toppen av Billboard Hot Country Singles-listen i midten av juni 1969 og ble liggende der i tre uker. Den lå også på en 94. plass på Billboard Hot 100-listen. Worcestersaus. Worcestersaus er en gjæret, flytende smakstilsetning som særlig brukes til grillet kjøtt. Sausen ble funnet opp av to apotekere, John Wheeley Lea og William Henry Perrins, i Worcester i England, og ble kommersialisert i 1837. Worcestersaus, som fortsatt produseres etter originaloppskriften, inneholder eddik, melasse, sukker, salt, ansjos, tamarindekstrakt, løk, hvitløk og krydder. Sausen anvendes som tilbehør til mange matretter, både varme og kalde, for eksempel til drinkene Bloody Mary og michelada, i dressing til cæsarsalat, til pytt-i-panne eller generelt til kjøtt. Sialidae. Sialidae er en gruppe av insekter med et market og rikt utviklet ribbenett eller årenett på vingene. Utseende. Middelsstore (10-15 mm), tettbygde, vanligvis mørke insekter med stort, kvadratisk hode, små fasettøyne. Antennene er lange og trådformede. Vingene er store og røykfargede med mørke, grove årer, og holdes taklagt over ryggen. De ligner på steinfluer (Plecoptera) men kjennes blant annet på hvordan de holder vingene i hvile (steinfluer legger dem flatt over bakkroppen eller folder dem tett rundt) og på at de alltid mangler haletråder. Larvene ligner på billelarver. De har et stort, bredt hode med forholdsvis kraftige kjever, og en langstrakt kropp med trådformede gjeller på sidene av bakkroppsleddene. Levevis. Larvene er rovdyr som lever i ferskvann. De spiser mest insektlarver, snegler, børstemark og andre små, virvelløse dyr. Kannibalisme forekommer. De trives best på steder der det er mye mudder eller dødt plantemateriale på bunnen, larvene kan grave ned i dette. Ulike arter har ofte ulike habitatkrav. Larveutviklingen tar ett eller to år. Den fullvoksne larven kryper på land, graver seg ned i mudderet og forvandler seg til en puppe. De voksne insektene er noe trege og klossete insekter som mest sitter i ro. De er mest aktive om dagen, det er usikkert om de tar næring til seg som voksne men mulig at i alle fall noen besøker blomster. Eggene legges i klynger på 300-900 egg, ikke direkte i vannet men gjerne på undersiden av blader som henger ut over vannet. Når larven klekkes, skifter den straks hud før den slipper seg ned på vannet og svømmer til bunnen. Utviklingen går gjennom ca. 10 larvestadier. Systematisk Inndeling / Europeiske arter. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...idea". Edward Evans. Edward Ratcliffe Garth Russell Evans, 1st Baron Mountevans of Chelsea (kjent som «Teddy» Evans; født 28. oktober 1881 i London, død 20. august 1957) var en britisk marineoffiser og antarktisutforsker. Han tjente som nestkommanderende på Robert F. Scotts skjebnesvangre Terra Nova-ekspedisjon til Sydpolen i 1910–1913 og som kaptein på ekspedisjonsskipet «Terra Nova». Tidlig liv. Edward Evans var sønn av advokaten Frank Evans. Han ble utvist fra Merchant Taylors' School for skulking, men fikk omsider fullført tilstrekkelig skolegang til å kunne mønstre på treningsskipet HMS «Worcester» i handelsflåten. Etter to års opplæring ble han kadett i marinen 1896, og fra 1900–02 gikk han på Royal Naval College. I 1902 tjente han som førstestyrmann på «Morning», avløsingsfartøyet på Scotts første antarktis-ekspedisjon. Scotts andre antarktisekspedisjon (1910–13). Scott tilbød Evans stillingen som nestkommanderende på Terra Nova-ekspedisjonen for at han skulle skrinlegge planene om en egen ekspedisjon for å utforske King Edward VII Land. De hadde imidlertid et anspent forhold til hverandre, da Scott fortsatte å betrakte ham som en rival. I Antarktis var Evans til å begynne med ansvarlig for Scotts motorsledelag. Etter at sledene havarerte, fortsatte han videre sørover med ski og slede som leder for det siste støttelaget for Scotts sydpolgruppe. Om lag 240 kilometer fra polen besluttet Scott at støttelaget, med unntak av Henry Bowers som skulle fortsette til Sydpolen, skulle returnere til hovedleiren ved Cape Evans. På hjemreisen ble Evans alvorlig syk av skjørbuk, og 11. februar, med fremdeles 160 kilometer igjen å gå, var han ikke lenger i stand til å stå oppreist uten hjelp. Resten av følget, Tom Crean og William Lashly, ble derfor nødt til å trekke ham på en av sledene. Evans beordret dem til å la ham være igjen, da han fryktet at ellers kunne alle omkomme. De nektet imidlertid dette, og senere uttalte Evans at dette var første og siste gang i hans karriere at noen hadde nektet å etterkomme hans ordre. Evans' sviktende helsetilstand ble nedskrevet i Lashleys loggbok, som observerte at Evans «ble svart og blå og flere andre farger med», og senere at han hadde store smerter og ute av stand til å stå. Evans skrev senere: «Svært alvorstyngede og triste satte de igjen opp teltet og la meg inn i det. Jeg trodde jeg ble lagt i graven...». På dette tidspunktet, med forsyninger som ikke rakk til tre mann de siste fem-seks milene, påtok Crean seg å gå det siste stykket alene for å hente hjelp. Den 19. februar, etter å ha gått uten stans i 18 timer, nådde han Hut Point hvor han traff på to ekspedisjonsmedlemmer – legen Edward L. Atkinson og hundepasseren Dimitri Gerov – som satte avgårde med hundesleder og berget Evans og Lashly. På grunn av Evans tilstand ble han hjemsendt med ekspedisjonsskipet «Terra Nova» i mars 1912, men han ble raskt frisk igjen og returnerte året etter som kaptein på skipet for å hente resten av de overlevende fra ekspedisjonen. Han skrev senere en rekke bøker om Antarktis: "South with Scott" (1921); "British Polar explorers" (1944); "The desolate Antarctic (1950)". Senere tjeneste. Etter sine bedrifter i Antarktis, hadde Evans en suksessrik karriere i marinen. Den 20. april 1917, mens han var på nattpatrulje nær Goodwin Sands, kommanderte han destroyeren HMS «Broke» i kamp mot seks destroyere fra den tyske keiserlige marine som hadde igangsatt bombardering av Dover. Sammen med HMS «Swift» engasjerte Evans de tyske destroyerne i det som ble kjent som slaget om Doverstredet. En torpedo fra HMS «Swift» senket en av de fiendtlige krigsskipene. Deretter rant HMS «Broke» inn i et annet av skipene med vilje, og brakk det nesten i to. De to skipene ble sittende fast i hverandre, og for en stund var det nærkamp på «Broke»s dekk inntil «Broke» kom seg løs og den tyske destroyeren sank. De øvrige tyske skipene trakk seg tilbake, mens de hardt skadde britiske skipene kom seg til havn. For sin innsats mottok Evans måneden etter Distinguished Service Order. Evans beskrev hendelsen utenfor Dover i sin bok "Keeping the Seas" (1920). I februar 1928 ble han forfremmet til kontreadmiral med kommando over Royal Australian Navy. I november 1932 ble han viseadmiral. Han var øverstkommanderende ved Afrikastasjonen og stedfortredende høykommissær for de britiske protektorater fra 1933 til 1935. Han var øverstkommanderende ved Nore-kommandoen fra 1935 til 1939. Under andre verdenskrig tjente han i sivilforsvaret. I 1945 ble han utnevnt til baron, og i juli 1946 oppnådde han admirals grad. Han tok avskjed fra Royal Navy i 1949. Fra 1936 til 1942 var han rektor ved Aberdeen University. Han hadde i januar 1916 blitt gift med norske Elsa Andvord. Utmerkelser. Cape Evans, der Terra Nova-ekspedisjonens hovedleir ble etablert, er oppkalt etter ham. Johan Piribauer. Johan Piribauer er en svensk artist og låtskriver fra Arvidsjaur. Han spiller en blanding av viserock, pop, og prog rock. Parisfreden (1856). Parisfreden (eller "Tredje pariserfred") ble sluttet i Paris den 30. mars 1856 og gjorde slutt på Krimkrigen. Partene var Det osmanske riket med forbundsfellene Frankrike, Storbritannia og Kongedømmet Sardinia på den ene siden, og Det russiske keiserdømmet på den andre. Vilkår og umiddelbar virkning. Russerne hadde lenge ønsket å beherske Svartehavet og få fri tilgang til Middelhavet og verdenshavene gjennom Bosporos. Traktaten tvang dem til å godta at Svartehavet skulle være nøytralt territorium og lukket for alle krigsskip. De fikk heller ikke ha fort eller nærvær av våpen langs havet. Disse fredsbetingelsene innebar et kraftig tilbakeslag for den russiske innflytelsen i regionen. Moldavia og Valakia skulle stå under nominelt ottomansk styre, men gis uavhengige grunnlover og nasjonalforsamlinger – overvåket av seierherrene. Det skulle også holdes folkeavstemning for å undersøke om det var stemning for en sammenslåing av de to landene, og Moldavia ble tildelt den sørlige delen av Bessarabia (Budjak). Traktaten demilitariserte Åland som tilhørte det russiske Storfyrstedømmet Finland. Engelske og franske styrker hadde ødelagt det ålandske fortet Bomarsund i 1854, og ønsket å forhindre at russerne brukte det som militærbase. Langtidsvirkning. Pariserfreden førte til en ny maktkonstellasjon i Europa. Frankrike overtok som den nye kontinentalmakten etter Russland. «Den hellige alliansen» mellom Russland, Østerrike Preussen fra 1815 gikk i oppløsning og forholdet mellom Russland og Østerrike ble varig svekket. Siden Russland vendte seg til Frankrike og Preussen ble Østerrike isolert. Motsetningene mellom Russland og Storbritannia ble større, og forholdet mellom dem bedret seg ikke før begynnelsene av 1900-tallet. Russlands militærmakt kunne imidlertid ikke svekkes på lengre sikt. Nøytraliseringen av Svartehavet var en av Russlands viktigste ettergivelser, men ordningen ble revidert allerede i 1871. Under den fransk-prøyssiske krig opphevet Russland den 9. november 1870 ensidig bestemmelsene og Londonkonvensjonen (1871) 3. mars 1871 besluttet å avnøytralisere Svartehavet. Stredene forble likevel sperret for fremmede krigsskip og bare sultanen kunne tillate vennligsinnede staters krigsskip å passere. Til gjengjeld var Russland fri til å bygge skip og festninger langs Svartehavet. Sevastopol ble igjen havn for den russiske krigsflåten og kom til å spille en aktiv militær rolle mot det osmanske riket allerede i den russisk-tyrkiske krigen i 1877-78. Forventningene til den franske keiser og vert for fredskongressen, Napoleon III, ble heller ikke oppfylt. Han håpet forgjeves at Storbritannia og Østerrike skulle gå med på en omfattende reorganisering av Europa med Italias samling og gjenopprettelsen av en polsk stat. Bestemmelsene om den nøytrale sivile sjøfarten fikk derimot varig virkning ved at Parisdeklarasjonen fra 16. april 1856 innledet en ny æra innen den internasjonale sjørett. Bloody Mary. Bloody Mary er en vodkabasert drink som regnes som et godt reparasjonsmiddel for urolig dagen-derpå-mage. Navnet kommer av at drinken har farge som blod på grunn av ingrediensene, som opprinnelig var vodka og tomatsaft. Drinken består i dag i sin enkleste form av vodka, tilsatt tomatsaft og Worcestersaus, og serveres i longdrinkglass. Den skal drikkes i én slurk. Enkelte bruker også en dash Angostura eller andre tilsetninger. Tilsetninger for de mer avanserte drinkene har vært slikt som buljong, finmalte sterktsmakende grønnsaker og lignende. Drinken har i perioder vært populær på grunn av at enkelte kjendiser har brukt den som del av sitt image. Av helsemessige årsaker bør inntak begrenses og suppleres med vann for å unngå at promillen begynner å stige igjen, slik at en får en ny dagen derpå senere. Oude Maas. Oude Maas («Gamle Maas») er en ca 30 km lang tidevannselv i Rhinen-Maasdeltaet i Zuid-Holland i Nederland. Elven starter ved byen Dordrecht der elven Noord bryter ut fra elven Beneden-Merwede. Øyen IJsselmonde danner den nordlige bredden til Oude Maas, og øyen Dordrecht ligger sør for den inntil elven Dordtsche Kil bryter av mot sør, da blir øyen Hoeksche Waard den sørlige bredden. Ved Oud-Beijerland bryter også elven Spui av mot sør. Etter dette danner øyen Voorne-Putten den sørvestlige bredden. Oude Maas fortsetter mellom Spijkenisse og Hoogvliet og munner ut sammen med Nieuwe Maas i Het Scheur ved byen Vlaardingen. Videre renner den gjennom kanalen Nieuwe Waterweg ut i Nordsjøen. Oude Maas var tidligere munningen til Maas, men etter at Bergsche Maas ble gravd ut kommer det meste av vannet fra Rhinen, og elven regnes ikke lengre som endel av Maasvassdraget, men er et viktig estuar i Rhinen. Området Oude Maas renner gjennom er et populært rekreasjonsområde. Hvordan krysse elven? Siden elven befinner seg i et av Nederlands mest tett befolkede og bebygde områder har det opp igjennom årene blitt bygget flere tuneller under den og broer over den, både for offentlig transport, fotgjengere, syklister og veitransport. Natura 2000. Et 399 ha stort område er markert som Natura 2000-område. Det befinner seg i kommunene Albrandswaard, Barendrecht, Binnenmaas, Oud-Beijerland en Rotterdam. Inocelliidae. Inocelliidae er en gruppe av insekter med et market og rikt utviklet ribbenett eller årenett på vingene. De tilhører den lille ordenen kamelhalsfluer (Raphidioptera). Utseende. Små til middelsstore, svarte insekter som har forkroppen ("prothorax") forlenget til en lang, smal "hals" bak det ovale hodet. Antennene er trådformede, munndelene bitende med små men kraftige kjever, fasettøynene ganske små og runde. Denne familien mangler punktøyne ("ocelli") i pannen, på dette kan de skilles fra Raphidiidae. Vingene er glassklare med tydelig årenett og tydelig, mørkt vingemerke (pterostigma). Larvene er lange og slanke, litt flattrykte. Levevis. Disse artene er knyttet til trær og larvene kan finnes under løs bark. Utbredelse. Familien er utbredt i Palearktis og Nord-Amerika. Noen arter finnes også på grensen mot den Orientalske økosonen i Asia. Systematisk Inndeling / Europeiske arter. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...idea". Robert Dennard. Robert Dennard (født 5. september 1932) er en amerikansk elektroingeniør og oppfinner. Dennard ble født i Terrell, Texas, USA. Han fikk sin bachelor- og mastergrad i elektronikk fra Southern Methodist University, Dallas, i henholdsvis 1954 og 1956. Han har en Ph.D. fra Carnegie Institute of Technology i Pittsburgh, Pennsylvania i 1958. I sitt yrkesaktive liv arbeidet han som forsker for IBM. I 1968 fant Dennard opp dynamic random access memory (DRAM). Dennard var også blant de første vitenskapsmenn som så det enorme potensialet som lå i nedskalering av såkalte MOSFETs. Skaleringsteorien som han og hans kolleger formulerte i 1974 la til grunn at MOSFET ville fortsette å fungere som spenningskontrollerte brytere, mens tetthet, hastighet og energieffektivitet ville øke forutsatt at dimensjonene, spenning og tettheten ble skalert slik at samme elektriske spenningsfelt ble opprettholdt. Denne egenskapen ligger til grunn for Moores lov og utviklingen av mikroelektronikk de siste tiårene. Kappløpet om Sydpolen. Kart som viser rutene Scott (blå) og Amundsen (grønn) fulgte til polpunktet. Kappløpet om Sydpolen utspant seg den antarktiske sommeren 1911/1912, da en britisk og en norsk ekspedisjon kjempet om å bli først til å nå den geografiske Sydpolen. Fram-ekspedisjonen under ledelse av Roald Amundsen benyttet seg i stor utstrekning av hunder, og var fremme ved polpunktet 14. desember 1911 etter 57 dagers marsj fra basen Framheim i Hvalbukta, via Axel Heiberg-breen opp til Polarplatået. Den 25. januar 1912 var de fem sydpolfarerne tilbake ved Framheim. Terra Nova-ekspedisjonen under ledelse av Robert F. Scott baserte seg på å benytte motorsleder og ponnier på turen over Rossbarrieren fra hovedleiren Cape Evans til Beardmorebreen. Etter store problemer underveis, nådde fem mann Sydpolen 17. januar 1912, 34 dager etter Amundsen. Mens Amundsen returnerte trygt tilbake til utgangspunktet og kom tilbake Norge i triumf, omkom Scott og hans mannskap på sin returmarsj omkring 20 km fra et depot. Raphidiidae. Raphidiidae er en gruppe av insekter med et market og rikt utviklet ribbenett eller årenett på vingene. De tilhører den lille ordenen kamelhalsfluer (Raphidioptera). Utseende. Små til middelsstore, svarte insekter som har forkroppen ("prothorax") forlenget til en lang, smal "hals" bak det ovale hodet. Antennene er trådformede, munndelene bitende med små men kraftige kjever, fasettøynene ganske små og runde. Denne familien har tre punktøyne ("ocelli") i pannen, på dette kan de skilles fra Inocelliidae. Vingene er glassklare med tydelig årenett og tydelig, mørkt vingemerke (pterostigma). Hunnen har et langt eggleggingsrør. Larvene er lange og slanke, litt flattrykte. Levevis. Disse artene er knyttet til trær og larvene kan finnes under løs bark. Utbredelse. Familien er utbredt i Palearktis og Nord-Amerika. Noen arter finnes også på grensen mot den Orientalske økosonen i Asia. Systematisk Inndeling / Europeiske arter. Et latinsk familenavn ender med "...idae", og et navn på en overfamilie på "...idea". Tidligere ble de aller fleste artene regnet til én slekt, "Raphidia". Dagbladets Sommerkassett. "Dagbladets Sommerkassett" er en kassett med Tramteatret, utgitt i 1983 av Dagbladet. TV 2 Skole. TV 2 Skole er TV 2 AS sin satsing på digitale læremidler. Den første innholdstjenesten er en nyhetskanal for grunnskolen. Tjenesten består av to sendinger med tilhørende oppgaver til ulike alderstrinn. Nyhetskanalen for grunnskolen koster NOK 50,- per elev per år. Nyhetskanalen for innvandrere i voksenopplæringen koster NOK 200,- per elev per år. Første sending gikk av stabelen i uke 35, 2009. Drømmen om Elin (Tramteatret-album). "Drømmen om Elin" er det nest siste albumet Tramteatret ga ut. Albumet kom ut i 1985 og noe av musikken var med på revyen med samme navn som ble utgitt et år tidligere. Anarkokommunisme. Anarkokommunisme (eller kommunistisk anarkisme) er en retning innenfor anarkismen som står for gjensidig hjelp på grasrotnivå, organisert nedenfra. Denne retningen skiller seg fra den individualistiske anarkismen (anarkoindividualismen), og vektlegger de sosiale forholdene i samfunnet mer enn enkeltindividets rolle. Noe som også er viktig å understreke er at dette først og fremst er en "anarkistisk" retning, og ikke en retning innenfor kommunismen. Stort sett alle anarkistiske retninger står i opposisjon til den kommunistiske ideologi som bygger på teoriene til Karl Marx. Bakgrunnen for å bruke begrepet «kommunisme» i denne sammenhengen er å betone fellesskapets rolle. Det latinske "communis" betyr nettopp «felles». JoinGame. JoinGame er et nasjonalt ressursnettverk på dataspill, der målet er å styrke forskning, utvikling og samarbeid mellom ulike institusjoner som jobber med dataspill. JoinGame er finansiert av Norges forskningsråd, og en av hovedaktivitetene er å arrangere workshops for medlemmer og andre spillinteresserte. Ressursnettverket startet sin virksomhet i 2007, og har per april 2010 medlemmer fra over 160 organisasjoner. Tramteatret (album). "Tramteatret" er et musikkalbum utgitt av Tramteatret høsten 1982. Norsk Hestesenter. Stiftelsen Norsk Hestesenter eller NHS (i Enhetsregisteret, stiftet 1. januar 1986) har til formål å fremme kvaliteten på hestehold og avl i Norge og å være det øverste faglige senter for utdanning av hestepersonell og for avl av hest i Norge. Senteret holder til på Starum i Østre Toten. Norsk Hestesenter har ansvar for utarbeidelsen av avlsplaner for norske hesteraser. Stiftelsen fører stambok eller dyreregister for raser der dette ikke gjøres av egne avlsforeninger eller andre, utsteder føllsertifikat for alle raser og er ansvarlig for hingstutstillinger i Norge. Den står også bak utgivelsen av "Stambok for norske hester". Stiftelsens styreleder oppnevnes av Landbruks- og matdepartementet. Nåværende styreleder er Anne Kathrine Fossum, som er landbruksdirektør hos fylkesmannen i Hedmark. Hun ble utnevnt til styreleder i 2009 etter Johan C. Løken. Landbruks-og matdepartementet avgjorde i 2009 at Norsk Hestesenter for 2010 får kroner i driftstilskudd, med mulighet for 1 million kroner ekstra dersom senteret synliggjør en egeninntjening på 30 % av totalbudsjettet. Dream Theaters diskografi. Dream Theaters diskografi er en liste over offisielle musikkalbum fra Dream Theater. Randi og Ronnis restaurant (musikkalbum). "Randi og Ronnis restaurant" er Tramteatrets siste studioalbum. Albumet ble utgitt våren 1986, og inneholder musikken til TV-serien med samme navn. Panorpidae. Egentlige skorpionfluer (Panorpidae) er en gruppe (familie) av insekter som hører til den lille ordenen skorpionfluer (Mecoptera). Det finnes tre arter i Norge. Skorpionfluer har hodet trukket ut i en snabel eller et nebb. Denne karakteristiske hodefasongen gjør det lett å skille en skorpionflue fra andre insekter. Utseende. Kroppen er langstrakt, for det meste gul, med noe svart, hos de tre norske artene i denne familien. Vingene, med et vingespenn på 25-30 mm., har sorte flekker, men dette kan også mangle. Hannen, har et oppbøyd og stort rødfarget kjønnsapparat. Dette kan ligne på en skorpionhale, og herav kommer det norske navnet. Hunnene har ikke en slik «hale», men en spiss (eggleggningsrør) avslutning av bakkroppen. Liv og utvikling. Skorpionfluer lever av forskjellig organisk materiale, som døde insekter, plantesaft og nektar. Dette er ikke en «ekte» flue, selv om navnet sier så. De «ekte» fluene er alle plassert i ordenen Diptera. Skorpionfluer liker seg best på litt skyggefulle steder. Hanner og hunner finner hverandre ved lukt (kjønnsferomoner). Hannen har ofte med en «bryllupsgave» til hunnen, for kunne få parre seg med henne. Er ikke gaven bra nok blir han avvist, men da kan det likeså godt hende at han «tar henne med makt». Eggene legges i jorden. Skorpionfluer gjennomgår en fullstendig forvandling. Larvene, som ikke er helt ulik enkelte sommerfugllarver, må gjennom et puppestadium, der gjennomgripende forandringer av kroppsbygningen skjer. Puppen ligger nede i vegetasjonen eller like under jordoverflaten. Skorpionfluene finner en lettest på litt skyggefulle plasser i utkanten av en skog eller lignende. Gjerne der det er frodig urterik vegetasjon. Systematisk inndeling / Europeiske arter. Norsk entomologisk forening har utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg Skorpionfluene. I Norge er det 3 arter. Nomenklaturen innen ordenen Mecoptera, følger Ottesen (1993). (se kilde for detaljer). Et latinsk familenavn ender med "...idae". Juba Juba. "Juba Juba" er et musikkalbum utgitt av duoen Knutsen & Ludvigsen i 1983. Denne plata inneholder noen av duoens største hits, blant annet «Dum og deilig» og «Kanskje kommer Kongen». De fikk Spellemannprisen i 1983 i kategorien «barneplate». Platen ble høsten 2011 kåret til det femte beste norske album noensinne av Morgenbladet topp 100. Clarence Nash. Clarence Charles «Ducky» Nash (født 7. desember 1904, død 20. februar 1985) var en stemmeskuespiller fra USA. Han er best kjent som stemmen til Donald Duck for Walt Disney Animation Studios. Han ble født i Watonga i Oklahoma, og en gate i hjembyen er oppkalt etter han. Referanser. Clarence ble oppdaget av Disney i en melk reklame 1. Skotfoss. 1. Skotfoss speidergruppe (grunnlagt 5. april 1922) er en speidergruppe under Grenland krets av Norges speiderforbund. Sensory Records. Sensory Records er et amerikansk plateselskap, og en del av "The Laser's Edge Group". Selskapet ble etablert i 1997 og satser på artister innen progressiv metal, og har blant annet gitt ut to album med norske Circus Maximus. 1. Gulseth. 1. Gulseth speidergruppe er en speidergruppe under Grenland krets av Norges speiderforbund. Speidergruppa har tilholdssted i Gulset kirke som ligger i Skien kommune. Kolgrafafjörður. Kolgrafafjörður er en fjord på den nordlige halvøya Snæfellsnes på Island. Den ligger øst for fjorden Grundarfjörður. Det gamle navnet til fjorden er Urthvalafjörður, men muligens har navnet bare referert til den ytre delen av fjorden, fra hvor fjorden Hraunsfjörður stikker ut fra fjorden østover. Det ble bygget en bru over Kolgrafafjörður i 2004, som korter veien mellom kommunene Grundarfjarðar og Stykkishólmur med 6 km. Roy Bjørnli. Roy Bjørnli (født 25. juni 1962) er en norsk musiker og trommeslager. Han er best kjent som trommeslager i folkrockbandet Publiners, hvor han overtok etter Svein Brattland i 1998. Han har spilt i mange ulike sammenhenger og jobber til daglig som musiker og lærer ved Kulturskolen i Brønnøy. Moviestar. «Moviestar» er en populær svensk sang fra 1975 skrevet og spilt inn på plate av artisten Harpo. Den finnes både i engelsk- og svenskspråklig versjon. Arrangør og produsent var Bengt Palmers. Låten ble en verdenshit. 10. juli 1976 nådde den svenskspråklige versjonen, også under tittelen «Moviestar» førsteplassen på Svensktoppen. Sangen forekom i en reklamefilm for Nissan Primera i 1996/1997 og lyktes som best i å nå en 21. plass på den svenske singlelisten. Det finnes også med på det tyske synthpopbandet And Ones album "Nordhausen" (1997). Norsk versjon. Øivind Hatland og Helge Nilsen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den også tittelen «Moviestar». Sangen ble utgitt av Helge Nilsens orkester på singlen Triola TN 699 i 1976. Den lå på en førsteplass på Norsktoppen i 1976 og var det årets mest populære plate. Den har blitt kåret til den syttende mest populære sangen i Norsktoppens historie. Scott Brown (politiker). Scott Philip Brown (født 12. september 1959 i Kittery, Maine) er en amerikansk politiker og har siden 2010 vært senator. Han er republikaner og vant overraskende suppleringsvalget som ble avholdt 19. januar 2010 for å erstatte Ted Kennedy som døde høsten 2009. Demokratene hadde holdt dette mandatet siden 1953, da John F. Kennedy ble valgt. Fra 2004 til 2010 var Brown delstatssenator i Massachusetts for distriktet Norfolk, Bristol og Middlesex. Brown ble støttet av grupperinger innen Tea Party-bevegelsen da han ble valgt, men har vært en av de mer moderate republikanerne siden innsettelsen. Han står foran et nytt valg allerede i 2012. Hans motstander er demokraten Elizabeth Warren Han ble kåret til årets person i Boston 2010 av avisa "Boston Globe". Datarevisjon. Datarevisjon (Data auditing) er aktiviteten med å etterse at data holder ønsket kvalitet. Dataene det gjelder kan da vurderes i henhold til kriterier for datakvalitet generelt eller ved egne regler spesielt for området det er snakk om. Datarevisjon kan rapportere avvik fra forventet kvalitet. For eksempel om en adresse har gatenavn, så forventes det (normalt) at den også har et husnummer. Da man bruker avvik, er det viktig å kunne definere presist hva man venter å finne. Man bruker derfor egne konsistensregler, lister med gyldige verdier for enkeltfelter (gjerne hentet fra en Ontologi). Fraksjon. Fraksjon. Hydrokarboner med omtrent samme kokepunkt danner én fraksjon – Råolje består av svært mange forskjellige hydrokarboner. Flere av disse har ganske like kokepunkter. Ved destillasjon av råolje klarer man derfor ikke å skille ut stoffene enkeltvis, bare «grovsortere» dem i ulike fraksjoner. Hver "fraksjon" består av hydrokarboner med kokepunkt innenfor et bestemt temperaturområde. Kokepunktet for hydrokarboner øker med antall C-atomer i molekylene. De såkalte "lette fraksjonene" består av hydrokarboner med "få" C-atomer i hvert molekyl og lave kokepunkter. De "tunge fraksjonene" består av hydrokarboner med "mange" C-atomer i hvert molekyl og høye kokepunkter. Fraksjonene i et oljeraffineri kan derfor beskrives både ut fra antall C-atomer i molekylene og ut fra kokepunktene til stoffene. Tessa Dahl. Chantal Sophia Dahl (født 11. april 1957 i Buckinghamshire, England), best kjent som Tessa Dahl, er en engelsk forfatter. Hun er datter av forfatteren Roald Dahl og skuespilleren Patricia Neal, og er moren til modellen og forfatteren Sophie Dahl. Etter å ha forsøkt seg som skuespiller på 1970-tallet, ble Dahl etter hvert forfatter, først og fremst av barnebøker. Hun har også skrevet for flere engelske aviser, samt det engelske livsstilsmagasinet Tatler. Leopoldsordenen (Østerrike). Leopoldsordenen (tysk: "Österreichisch-kaiserlicher Leopolds-Orden" eller "Leopoldsorden") var en østerriksk orden innstiftet 8. januar 1808 av keiser Frans I til belønning av sivile og militære fortjenester og i særdeleshet tiltenkt andre samfunnsgrupper enn adelen. Ordenen fikk navn etter keiserens far, Leopold II. Keiseren var ordensherre. Etter Habsburgmonarkiets fall i 1918 ble ordenen avskaffet. Inndeling. Inntil 1884 gjaldt det en bestemmelse om at den som ble tildelt storkors også fikk tittelen "geheimeråd", mens utnevnelse til kommandør var fulgt av opphøyelse i friherrestanden og utnevnelse til ridder til den adelige ridderstand. Mottakere kunne da føye til tittelen "ritter" og adelspredikatet "von" til navnet. Insignier. Seremoniell ordensdrakt for Leopoldsordenen, utstilt i Weltliche Schatzkammer Wien Ordenstegnet for Leopoldsordenen besto av et kors med utsvingte korsarmer (tysk: "Tatzenkreuz"). Korset var i gull og emalje, rødt med hvite kanter. Midtmedaljongen var i rød emalje og bar monogrammet «FIA» (for "Franciscus Imperator Austriae") i sammenslyngede bokstaver i gull. Medaljongen var omgitt av en hvit bord med innskriften «INTEGRITATI ET MERITO» ("rettskaffenhet og fortjeneste"). Reversen bar Leopold IIs valgspråk: «OPES REGUM CORDA SUBDITORUM» ("kongenes gjerninger vinner undersåttenes hjerter") omgitt av en eikekrans gull. De første ti årene fantes det eikeblad i korsvinklene, men disse ble fjernet. Korset var opphengt i båndet i et ledd bestående av en østerriksk keiserkrone. Ordensstjernen var i sølv, besto av åtte grupper av stråler og hadde ordenskorset i midten. Ordensbåndet var rødt med smale hvite striper ved kantene. Ordenskjedet besto av 16 ledd av eikekranser og 16 ledd av de kronede initialene «FL». Midtleddet besto av en eikekrans der ordenskorset var opphengt. Den 23. januar 1860 ble det innført tilleggstegn for militær fortjeneste i møte med fienden. Disse besto av laurbærgrener i underkant av keiserkronen. Videre kunne ordenstegnene utstyres med korslagte sverd i sølv eller gull under ordenskorset. Sverdene forekom også på ordensstjernen. Storkorset kunne også tildeles i briljanter. Tildeling. Leopoldsordenen var tiltenkt samfunnsgrupper utover de som var aktuelle for tildeling av den fornemme Ordenen det gylne skinn eller Den militære Maria Teresia-ordenen. Ordenen ble innrettet som en fortjenstorden for stats- og samfunnsgavnlig virke og til belønning av innsats innen vitenskap og litteratur. Ordenen ble imidlertid utdelt i forholdsvis moderat omfang. Siste tildeling av Leopoldsordenen fant sted 1. november 1918, bare femten dagers tid før Karl I trådte tilbake fra sin keisergjerning. Henri-André Laperrière. Henri-André Laperrière (født 12. juni 1925) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Laperriere ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1948 iSt. Moritz. Han var med på det canadiske laget som vant turneringen foran Tsjekkoslovakia og Sveits. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Både Canada og Tsjekkoslovakia vant sju kamper og spilte en uavgjort. Kampen mellom Canada og Tsjekkoslovakia endte 0-0 og begge lagene fikk 15 poeng. Canada vant serien på bedre målforskjell, +64 mål 69-5 mot Tsjekkoslovakias + 62 mål 80-18. Laperriere ble verdensmester i ishockey i 1948, OL-turnering i St. Moritz var også det 15. verdensmesterskapet i ishockey. John Lecompte. John Howard Louis Lecompte (født 28. juli 1914, død februar 1970) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Lecompte ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det canadiske laget som vant turneringen foran Tsjekkoslovakia og Sveits. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Både Canada og Tsjekkoslovakia vant sju kamper og spilte en uavgjort. Kampen mellom Canada og Tsjekkoslovakia endte 0-0 og begge lagene fikk 15 poeng. Canada vant serien på bedre målforskjell, +64 mål 69-5 mot Tsjekkoslovakias + 62 mål 80-18. Lecompte ble verdensmester i ishockey i 1948, OL-turnering i St. Moritz var også det 15. verdensmesterskapet i ishockey. George Mara. George Edward Mara (født 12. desember 1921 i Toronto, død 30. august 2006) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Mara ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var lagkaptein på det canadiske laget som vant turneringen foran Tsjekkoslovakia og Sveits. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Både Canada og Tsjekkoslovakia vant sju kamper og spilte en uavgjort. Kampen mellom Canada og Tsjekkoslovakia endte 0-0 og begge lagene fikk 15 poeng. Canada vant serien på bedre målforskjell, +64 mål 69-5 mot Tsjekkoslovakias + 62 mål 80-18. Mara ble verdensmester i ishockey i 1948, OL-turnering i St. Moritz var også det 15. verdensmesterskapet i ishockey. Albert Roméo Renaud. Albert Roméo Renaud (født 2. oktober 1920) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Renaud ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det canadiske laget som vant turneringen foran Tsjekkoslovakia og Sveits. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Både Canada og Tsjekkoslovakia vant sju kamper og spilte en uavgjort. Kampen mellom Canada og Tsjekkoslovakia endte 0-0 og begge lagene fikk 15 poeng. Canada vant serien på bedre målforskjell, +64 mål 69-5 mot Tsjekkoslovakias + 62 mål 80-18. Renaud ble verdensmester i ishockey i 1948, OL-turnering i St. Moritz var også det 15. verdensmesterskapet i ishockey. Reginald Schroeter. Reginald Schroeter (født 11. september 1921, død 30. juli 2002) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Schroeter ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det canadiske laget som vant turneringen foran Tsjekkoslovakia og Sveits. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Både Canada og Tsjekkoslovakia vant sju kamper og spilte en uavgjort. Kampen mellom Canada og Tsjekkoslovakia endte 0-0 og begge lagene fikk 15 poeng. Canada vant serien på bedre målforskjell, +64 mål 69-5 mot Tsjekkoslovakias + 62 mål 80-18. Schroeter ble verdensmester i ishockey i 1948, OL-turnering i St. Moritz var også det 15. verdensmesterskapet i ishockey. Irving Taylor. Irving Taylor (født 13. august 1919, død desember 1991) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Taylor ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det canadiske laget som vant turneringen foran Tsjekkoslovakia og Sveits. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Både Canada og Tsjekkoslovakia vant sju kamper og spilte en uavgjort. Kampen mellom Canada og Tsjekkoslovakia endte 0-0 og begge lagene fikk 15 poeng. Canada vant serien på bedre målforskjell, +64 mål 69-5 mot Tsjekkoslovakias + 62 mål 80-18. Taylor ble verdensmester i ishockey i 1948, OL-turnering i St. Moritz var også det 15. verdensmesterskapet i ishockey. Adam Arkin. Adam Arkin (født 19. august 1957 i Brooklyn i New York) er en amerikansk TV, film og teater-skuespiller og regissør. Han spilte rollen som Aaron Shutt i TV-serien Chicago Hope. Han er sønn av skuespiller Alan Arkin. Arkin har dukket opp i diverse TV-serier som "Northern Exposure" fra 1990 til 1995, der han spilte den eksentriske kokken Adam, og i Chicago Hope mellom 1994 og 2000. Han spilte en statsadvokat ved navn Charles Graham i en episode av TV-serien Lov og Orden i sesong 16 som ble sendt på TV i 2005. Andre nylige fjernsynsopptredener inkluderer psykolog Dr. Stanley Keyworth i The West Wing (1999). I Frasier der han spilte som en obsessiv fan av Frasier's. Han har også spilt i Boston Legal, Monk og "8 Simple Rules for Dating My Teenage Daughter" (2002). Hans filmroller inkluderer "Hitch" (2005) og "Halloween H20: 20 Years Later" (1998). Arkin er også en teater-skuespiller og han har blant annet opptrådt på Broadway, Off-Broadway og i flere regionale teater-produksjoner. Vladimír Bouzek. Vladimír Bouzek (født 3. desember 1920 i Třebíč, død 31. juli 2006) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Bouzek vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på andre plass i turneringen bak Canada Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Både Tsjekkoslovakia og Canada vant sju kamper og spilte en uavgjort. Kampen mellom Tsjekkoslovakia og Canada endte 0-0 og begge lagene fikk 15 poeng. Canada vant serien på bedre målforskjell, +64 mål 69-5 mot Tsjekkoslovakias + 62 mål 80-18. Gustav Bubník. Augustin «Gustav» Bubník (født 21. november 1928 i Praha) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Bubník vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på andre plass i turneringen bak Canada Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Både Tsjekkoslovakia og Canada vant sju kamper og spilte en uavgjort. Kampen mellom Tsjekkoslovakia og Canada endte 0-0 og begge lagene fikk 15 poeng. Canada vant serien på bedre målforskjell, +64 mål 69-5 mot Tsjekkoslovakias + 62 mål 80-18. Iver Jenssøn til Fritsø. Baden – våpen på gravplata til Iver Jenssøn i Hedrum kirke Iver Jenssøn til Fritsø (ca. 1500–1570) var lensherre og berghøvedsmann, og den første av de såkalte «jernskjeggene» på Fresje. Han skrev seg først som Iver Jenssøn til Hovin – som viser til Helgøya i Mjøsa. Det var før han kjøpte gården Fresje ved Farris i 1541. Han var egentlig av slekten Baden og var sønn av bispelensmann i Ellinge i Danmark, Jens Lauridsen til Oddenstrup og Karen Graa, kalt Karen Marcusdatter i likprekenen til sønnen Peder. Jernskjegg - Baden. Iver Jenssøn til Fritsø og sønnen Peder er begge blitt tillagt slektsnavnet Jernskjegg. Det kan ikke dokumenteres at disse brukte dette som slektsnavn – det gjorde heller ikke samtidens offentlige skrivere. Våpenet til Iver Jenssøn var likt med det som ble ført av den danske adelsslekten Baden, dvs liggende gul måne over et hvitt kamskjell på blå bunn. Slekten Jernskegg hadde kun kamskjellet – hvitt på blå bunn. Det er påstått at slekten i Larvik er blitt tillagt navnet Jernskjegg på grunn av at nevnte Iver hadde fru Edle Jernskjegg som fadder. Denne slekten var utdødd på mannssiden i 1513. Påstanden finnes i NST (Norsk Slektshistorisk Tidsskrift) – uten kildeangivelse. Edle tilhørte Skjoldenæs eller Ellinge-linjen. Baden er det offisielle slektsnavnet for Ivers slekt, og den danske adelsdamen Lisbet Bryske benyttet dette i si våpenbok fra ca 1650. Se også artiklene Hedrum kirkes heraldikk og Tanum kirkes heraldikk. Akershus slott – Gimsøy kloster – Frøland skibrede. Akershus slott og festningIver utførte tjenester i ledende stilling for Akershus slott 1528-29 – hos Mogens Gyldenstjerne. Iver var forøvrig onkel til admiral Hans Lauridsen (Baden), som var gift med Karen Knudsdtr Gyldenstjerne. Denne Hans ble også bl.a. lensmann i Brunla en periode. "Iver Jenssøn fik Livsbrev paa Kongens og Norges Krones Kloster Gimsø pro servitio facto et faciendo, mod tilbørlig Tjeneste og slig Tyngde og Afgift baade til Jomfruerne, som i samme Kloster ere, og andensteds, som der pleier at gjøres af, bygge og forbedre Klostret, holde de dertil liggende Tjenere ved Lov og Ret o.s.v. Gottorp Søndag Invocavit [14. febr] 1529. I Randen tilføiet: Det blev forbrudt, og Kgl. Maj. Undte ham et andet Len, ul sequitur." "Laurits Jenssøn Væbner til Ramløse har berettet for Kongen, at hans Broder Iver Jenssøn, som havde Gimsø Kloster i Forlening, blev greben af Kong Christiern nu han der i Riget kom, og blev nødt til at sige Kong Christiern Tjeneste imod sin Vilje; da efter slig Leilighed har Kongen undt og givet ham Leide at komme til Kongen og Danmarks Riges Raad for sig at forantvorde og fordagtinge (Vaaren 1532)." "Iver Jenssøn fik Følgebrev ad gratiam til Bønder og Almue i Frøland Skibrede i sædvanlig Form. Tirsdag eft. Petri ad vincula [6. august] 1532. Iver Jenssøn fik Brev paa Frølands Skibrede med al Kongelig Rente og Rettighed, al den Stund han beviser sig med Troskab og villig Tjeneste mod Kongen og Riget, og giør deraf tilbørlig Tjeneste og Afgift. Onsdag eft. Bartholomæi [28. aug] 1532." Selv om det langt tilbake hadde vært både stamper og kverner i Farriselva, eller Nannarå som den ble kalt i 1399, så må man vel kunne si at det var Iver Jenssøn som startet industrieventyret ved Farriselva i 1539, da han dette året startet moderne sagbruk her. Noen år tidligere hadde man i Norge begynt å ta i bruk oppgangssaga, noe som gjorde det mulig å utnytte vannkraft og sage mekanisk. Tidligere var det håndsagskjæring og bjelkehugging for hånd. Overtar gårdene Fresje, Nanset og Rolsrud 1541. Her ved Farris og Farriskilen, nord for Bøkeskogen i Larvik lå den gamle gården FresjeIver Jensøn makeskifter med Kronen gårdene Fresje, Nanset og Rolsrud – brev datert 21. mars 1541. Han kaller seg ved denne anledningen "Jegh Juer Jensson aff wobenn tiill Hoffuyn" og skriver videre "…haffuer hans kon: mats giort eth iorde skiiffte meth megh som hans naades høgmectuge breff ther om vdt ydermere wdtuisser ath ieg her effther skall til euerdeliigh eyghe myn hustruff och begges vore arffuinghe skulle beholle och ffølge thesse eptherscreffne gorde som er Ffresse Nannesetther och Rolsrudh meth alle synne reetthe tiill liigelsze…" I Norske Rigsregistranter (NRR) finner vi denne hendelsen beskrevet slik: "Iver Jenssøn fik Mageskiftebrev paa efternævnte Kongens og Norges Krones Gaarde til sig og sine Arvinger til evig Tid: Fressegaard i Brunla Len i Hedrum Sogn, som skylder 4 Løber Smør, Nannesetter sammesteds 2 Løber Smør, 1 Kohud, Rolsrud sammesteds 1 Løb Smør, 4 Kalvskind, Kvernefossen skylder 3 Skippund Bygmel, af Laxefisket i Elven 1 Tønde Lax;" "og haver han derimod udlagt til Kronen følgende Gaarde og Gods: Vestren i Hedrum Sogn i Brunla Len, skylder 3 Løber Smør, Esbernsrud sammesteds, skylder 2 Løber Smør, Ostdal i Nes paa Hedemarken 1 Pund Rugmel, 2 Landsgaarde i Ringsager Sogn, skylder hver 1 Pund Rugmel, 4 Skind af en Ødegaard, Foss i Tofte [Tuft] Sogn i Lagerdal 1 1/2 Pund Bygmel, Hauge i Rygge Sogn, skylder 3 Pund Salt til aarlige Landgilde; cum. claus. consv.," "dog saa, at naar Kongen selv kommer til Norge, og erfarer, at samme Gods er Norges Krone saa beleiligt, at det ikke fra Kronen undværes kan, da skal det staa paa begge Siider frit, at hver maa annamme sit Eget. Kjøbenhavn Mandag efter Søndag Oculi [21. mars] 1541." Iver Jenssøn startet antakelig ganske raskt med byggingen av den såkalte Fresjeborgen. Berghøvedsmann i Norge 1545. Baden – våpen i Tanum kirke.I NRR finner vi følgende: "Iver Jenssøn fik Brev, da han har sagt Kongen Tjeneste for en Berghøvedsmand i Norge, og skal troligen tilhjælpe og forfordre det, saa det fanger en god Fremgang, og ingen Umage spare deri," "har Kongen for denne Tjeneste undt og forlenet ham Skien Len, Skiens Syssel, Gimsø Kloster og Frølands Skibrede med al deres rette Tilliggelse, Bønder, Tjenere, Biskoprente med al anden kongelig Rente og Rettighed, Intet undtaget uden alene Langesund, at have, bruge og beholde, saalænge han er Berghøvedsmand, og have det i Befaling, dog at han af alle de nævnte Len aarligen til gode Rede af al visse og uvisse Rente giver 200 Daler og dem hvert Aar inden Pintsedag lader yde paa Kjøbenhavns Slot i Daler og "nerst" Klæde, Stykket for 4 Daler beregnet, og desforuden troligen tjener og forfordrer Bergverk og Bergfolk og holder Kongens Gaard Bratsberg, som samme Len tilliggendes er, ved skjellig Bygning og Godset der tilligger ved Hævd og Magt, og Tjenerne ved Norges Lov og Ret og ingen af dem uforretter, beskatter eller fratager, og tilholder Bønderne og Tjenerne at førdre Bergverket baade med Baade, Heste, Slæder og i anden Maade, og at hugge Tømmer til Kongens Skibes Last og anden tilbørlig Tjeneste, naar Behov gjøres." "Han skal og være pligtig til paa Kongens Vegne at lade opbære og til sig med klare Registre annamme hvis Told, Sise, Vrag, Forkjøb og anden Rettighed, som Kongen med rette bør og tilfalder i Langesund og andensteds under alt Skienssyssel, og aarligen gjøre Kongen godt Regnskab derfor og samme Told med klare Registre fra sig antvorde og hvert Aar følge de 200 Dalers Afgift, og skal han hvert Aar skikke sit Skib til Kjøbenhav efter Korn og Fetalie, som behøves til Bergverkets Underholdning, paa sin egen Fragt og Hyre og paa Kongens Eventyr gjennom Søen, og han maa bruge den gamle Kreier dertil, som ligger for Skien. Koldinhuus Tirsdag efter Midfaste Søndag (17. mars) 1545." Påbud om borgerskap i Skiens len 1545. "Brev til Iver Jenssøn, at mange Udlændiske fordriste sig til at bygge og bo i Skien og Skiens Len, der bruge Kjøbmandshandel baade med Indlændiske og Udlændiske under Borgernes Skin og Frihed, og ikke ere Kongen svorne eller gjøre Bergverket nogen Tilføring; men hvis Kjøbmandskab de bruge det føre de af Landet og der bruge deres Næring, og dog beraabe sig paa Bjergverkets Frihed, desligeste gjøre andre af Undersaaterne der i Riget Forkjøb paa hvis Vare der falder i Lenet baade hos Indlændiske og Udlændiske." "Alle og Enhver, Indlændiske og Udlændiske, forbydes derfor herefter at bygge og bo i Skien eller bruge nogen Handel eller Landkjøb der i Lenene omkring, uden de have svoret Berghøvedsmanden Iver Jenssøn og have Borgerskab, uden hvis de gjøre Bergverket Tilføring, saafremt Berghøvedsmanden ikke skal straffe derover. 17. mars 1545." Perioden 1545-1553. Det ble drevet et myntverk på Gimsøy klosters grunn 1543–46. Mange av gårdene i Brunlanes var forøvrig klosterets eiendom. Iver bodde først på Gimsøy, men da klosteret brant i 1546, skal han ha flyttet han over til Bratsberg gård. Iver skal for øvrig ha plaget nonnene i klosteret – "beskjemmet" dem. Hamarbispen klaget på dette og mente at han også hadde et «skalkerykte» i Borgsyssel. Et annet sted står at Oslobispen (Reff/Rev) klaget på at Iver hadde «utformet» jomfruene. Han hadde fått Gimsøy i len av Fredrik 1. "mod slig tyngde og afgift til nonnene, som det er skik". Det er ikke så sikkert at han flyttet til Bratsberg, for i juni samme år som brannen, blir det tilsatt ny Berghauptmand: "Følgebrev til Indbyggerne i Skienssyssel, der pleie at tjene til Bratsberg, som Iver Jenssøn hidtil har havt i Befaling, at Kongen nu har forordnet Høvedsmanden paa Agershuus Peder Hanssøn til at være øverste Berghauptmand over alle Bergverker, og Hans Dringelberg at være Foged og Tilsynsmand paa Bratsberg og til efter Peder Hanssøns Underviisning at skaffe Bergfolkene Kul og anden Nødtørft, som de have Behov. Thorsdag efter Pintsedag (17. juni) 1546." Iver mistet vel samtidig Frølands Skibrede, men året etter (1547) kan vi lese at: "Iver Jenssøn fikk Brev ad gratiam paa Frølands Skibrede at have, nyde og beholde efter Kong Fredriks Brevs lydelse som han derpaa har, paa tilbørlig Tjeneste og ikke besvære Bønderne med noget nyt Paalæg eller Huusbondshold eller Indfæstning. Thorsd. efter St. Andræa." Iver var høvedsmann på Akershus i fraværet til Jesper Friis i 1552. Perioden 1553 til Ivers død i 1570. Gravplate i Hedrum kirke for Iver Jenssøn til Fritsø 1553: "Da han har berettet, at Iver Jenssøn, er syg og skrøbelig, og derfor ikke kan drage den Reise til Island, sender Kongen et Brev til Oluf Kalips (svigersønnen), at denne skal reise i hans Sted. Instructioner medfølge lydende paa dem begge." "Tønne Galde får forleningsbrev på Frølands Skibrede (Edsberg, Thrygstad og Rakkestad Sogne) som Iver Jenssøn hertil i Forlening havt har. 28. sept 1559."...men "Ivar Jenssøn fik [på nytt] Forleningsbrev paa Frølands Skibrede ad gratiam, eftersom os elskelige Tønne Galde nu udi Værge har. 4. juli 1560." Iver Jenssøn eide det gamle skriftet «Eirspennil», som bl.a. inneholder slutten av Snorres kongesagaer – skrevet rundt 1280. Iver Jenssøn til Fritsø døde 19. feb 1570 – visstnok i "fruerstuen" i Fritzøe Stenhus. Gift med Karine Olavsdatter Galle/Galde. Galde – Karine Galles far var Olav GalleFriis – Karine Galles mor var Ulvhilde Friis "…ath vy tha hørdhæ ath ærligh och velburdigh iomffrv, iomffrv Karinæ Al(f)sdotther gaff syn kære ff(r)ænckæ ffrw Karine Olufftzdotther tiil ewærligh eyghæ vndher fforne ffrw Karine och hyndes arffwinghæ en hyndes gordh lygyndes paa Vestfollen vdti Sandæ soghen som hædher Baagaardh…" Karine Galle var datter av Olav Svensson Galle til Tomb og Ulvhilde Henriksdatter Friis. Olav Galle til Tomb i Råde var lensherre i Akershus og stattholder sønnafjells 1525-27. Karine Galle døde på Fresje 12. april 1565. Melissa Sue Anderson. Melissa Sue Anderson (født 26. september 1962 i Berkeley i California) er en amerikansk skuespillerinne. Hun spilte rollen som Mary Ingalls i NBC-serien Little House on the Prairie som hun var med i fra 1974 til 1983. Hun vant en Emmy Award for sin opptreden i "Hvilken mor er min?" fra 1979. En av hennes mer nylige opptredener er blant annet som "First Lady Megan Hollister" i TV mini-serien "10.5: Apocalypse fra 2006". Melissa Sue Anderson fikk rollen i TV-serien Huset på prærien i en alder av elleve år og hun vant foran hundrevis av andre konkurrenter. Hun forlot serien i 1982. Hun fortsatte som skuespiller i flere andre TV-serier blant annet i "The Equalizer", "Alfred Hitchcock presenterer" og Jessica Fletcher. Hennes siste skuespillerrolle per 1. januar 2010 er TV-miniserien Marco Polo fra 2007. Melissa Sue Anderson ble tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame for sitt arbeid som skuespiller. I 1998 ble hun opptatt i den vestlige versjonen av "Hall of Fame ved National Cowboy & Western Heritage Museum" som ligger i Oklahoma. Hun er gift med Michael Sloan og de har de to barna Piper (født i 1991) og sønnen Griffin (født 1996) sammen. Přemysl Hajný. Přemysl Hajný (født 18. desember 1925, død 24. oktober 1993) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Hajný vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på andre plass i turneringen bak Canada Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Både Tsjekkoslovakia og Canada vant sju kamper og spilte en uavgjort. Kampen mellom Tsjekkoslovakia og Canada endte 0-0 og begge lagene fikk 15 poeng. Canada vant serien på bedre målforskjell, +64 mål 69-5 mot Tsjekkoslovakias + 62 mål 80-18. Sikasso. Sikasso er en by i det sørlige Mali. Den har et innbyggertall på cirka 130 000, og er med det landets nest største. Byen ligger ca 375 kilometer sørøst for hovedstaden Bamako og tett ved grensene til både Elfenbenskysten og Burkina Faso. Pointe-à-Raquette. Pointe-à-Raquette (haitisk kreol: "Pwentarakèt)" er en liten by på søndre bredd av øya "Île de la Gonâve" (tidligere "Île de la Gonaïve") i Haiti. Øya hører under departementet Ouest Nye Ringnesin. Nye Ringnesin er ei norsk gammeldansgruppe stiftet i 1984. Gruppas medlemmer kommer fra Vågå, Lom og Sør-Fron. Zdeněk Jarkovský. Zdeněk Jarkovský (født 3. oktober 1918 i Nový Bydžov, død 8. november 1948 i Den engelske kanal) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Jarkovský vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på andre plass i turneringen bak Canada Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Både Tsjekkoslovakia og Canada vant sju kamper og spilte en uavgjort. Kampen mellom Tsjekkoslovakia og Canada endte 0-0 og begge lagene fikk 15 poeng. Canada vant serien på bedre målforskjell, +64 mål 69-5 mot Tsjekkoslovakias + 62 mål 80-18. Jarkovský omkom i en flyulykke 1948. Flyet mellom Paris og London med spillere på tsjekkoslovakias herrelandslag i ishockey krasjet i Den engelske kanal. Kreis Döbeln. Kreis Döbeln var en krets som eksisterte i Bezirk Leipzig i den tyske demokratiske republikk (DDR) med hovedsete i Döbeln. Etter at landene ble oppløst i DDR i 1952, ble Kreis Döbeln skilt ut som deler av den tidligere Landkreis Döbeln (inntil 1938 kalt Amtshauptmannschaft Döbeln). Fra 1990 frem til 2008 fortsatte kretsen å eksistere innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Döbeln. I forbindelse med Kretsreformen i Sachsen i 2008 ble Landkreis Döbeln slått sammen med Landkreis Freiberg og Landkreis Mittweida til Landkreis Mittelsachsen den 1. august 2008. Vladimír Kobranov. Vladimír Kobranov (født 4. oktober 1927) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Kobranov vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på andre plass i turneringen bak Canada Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Både Tsjekkoslovakia og Canada vant sju kamper og spilte en uavgjort. Kampen mellom Tsjekkoslovakia og Canada endte 0-0 og begge lagene fikk 15 poeng. Canada vant serien på bedre målforskjell, +64 mål 69-5 mot Tsjekkoslovakias + 62 mål 80-18. Orkanen på Stadhavet. Orkanen på Stadhavet var et kraftig uvær som fant sted på Stadhavet, ved Selje, i 1594, ifølge biskop Absalon Pedersson Beyer, og som angivelig skal ha kostet mellom 300 og 600 mennesker livet. Minst 15 fraktefartøyer og jekter med besetning skal ha forlist, med 20 og 40 menn, kvinner og barn i hver. Nick Jonas and the Administration. Nick Jonas and the Administration er et sideprosjekt fra Nick Jonas, som er mest kjent fra Jonas Brothers. Bandet består av sanger, gitarist og låtskriver Nick Jonas, bassist John Fields, trommeslager Michael Bland, keyboardist Tommy Barbarella, og gitarist David Ryan Harris. Sonny Thompson vil ta over plassen til David Ryan Harris under tureen i 2010. Gruppa fikk navnet Nick Jonas and the Administration pga Nick's interesse for politikk. Starten. "I had written five or six songs that were on my heart, things that were just pouring out of me with this new and exciting sound," sa Nick Jonas. "They weren't necessarily right for the Jonas Brothers, but I thought they could be perfect for something else." Jonas Brothers skrev på sin personlige Myspace side 28.oktober at dette bare var et sideprosjekt og ikke slutten på Jonas Brothers. Debutalbumet "Who I Am" kommer ut 2.februar 2010. Gustav Johnsen. Gustav Johnsen (født 1876 i Bodø, død 1967) var en norsk bakermester og politiker. Han kom til Stjørdal som baker like etter 1900, og han etablerte G. Johnsen Bakeri, som fremdeles eksisterer. Johnsen var aktiv i IOGT og var innvalgt i Stjørdal kommunestyre for Avholdspartiet 1910–1913. Han var senere innvalgt for Venstre og Halsens liste, og representerte Venstre da han var ordfører 1935–1937. Den første Gjæslingulykken. Den første Gjæslingulykken var en større ulykke som fant sted i Foldafjorden i Nord-Trøndelag den 23. februar 1625. Det skal angivelig ha vært rundt 700 fiskebåter ute på havet da de ble overrasket av en orkan. 210 mann skal ha omkommet. Visstnok skal en kvinne ved navn Barbro Hasfjord fått skylden for ulykken, og hun skal senere ha blitt brent som heks. Vladimír Zábrodský. Vladimír Zábrodský (født 7. mars 1923 i Praha) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Zábrodský vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på andre plass i turneringen bak Canada Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Både Tsjekkoslovakia og Canada vant sju kamper og spilte en uavgjort. Kampen mellom Tsjekkoslovakia og Canada endte 0-0 og begge lagene fikk 15 poeng. Canada vant serien på bedre målforskjell, +64 mål 69-5 mot Tsjekkoslovakias + 62 mål 80-18. Zábrodský var Tsjekkoslovakias flaggbærer under åpningseremonien vinter-OL 1948. Stanislav Konopásek. Stanislav Konopásek (født 18. april 1923 i Hořovice, død 6. mars 2008 i Praha) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Konopásek vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på andre plass i turneringen bak Canada Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Både Tsjekkoslovakia og Canada vant sju kamper og spilte en uavgjort. Kampen mellom Tsjekkoslovakia og Canada endte 0-0 og begge lagene fikk 15 poeng. Canada vant serien på bedre målforskjell, +64 mål 69-5 mot Tsjekkoslovakias + 62 mål 80-18. Asansol. Asansol (bengali:) er en by i distriktet Bardhaman i den indiske delstaten Vest-Bengal. Den ligger 97 moh. i Damodardalen, 125 km nordvest for Kolkata. Byen er faktisk den nest største byen i delstaten etter Kolkata. Byen er kjent for sin storstilte industri, som først og fremst utgjør kulldrift. Asansol ligger i det såkalte Raniganj-kullfeltet med bl.a. jern-, stål- og tekstilindustri. Byen er også et viktig jernbaneknutepunkt med store jernbaneverksteder. På grunn av sin posisjon som en stor industriby er Asansol en av de travleste kommersielle sentrene i landet. I 2001 hadde selve byen 486 304 innbyggere, men med det urbane området rundt inkludert var befolkningstallet 1 067 369. Dette storbyområdet, "Asansol Urban Agglomeration", inkluderer tretten andre steder og utgjør 354,9 km². Større forsteder er Jamuria, Kulti og Raniganj. Byen har stor arbeidskraft, relativt høy inntekt per innbygger, gode utdanningstilbud, gode transportforbindelser, flere boligkomplekser og landområder egnet for industri. Asansol grenser til Nord-Bengal og distriktene Bankura og Purulia, som er knyttet til deler av delstatene Orissa og Jharkhand. Det planlegges å oppgradere Asansol til en storby. Ifølge en rapport utgitt av International Institute for Environment and Development, en britisk ikke-statlig organisasjon som driver forskning innen politikk, er Asansol blant de elleve indiske byene som finnes på listen over raskest voksende byene i verden. Byen ligger som nr. 42 på denne listen. Demografi. Ved folketellingen i 2001 hadde Asansol en samlet befolkning på 1 067 369 innbyggere. Menn og kvinner utgjorde henholdsvis 53 % og 47 % av dette tallet. Gjennomsnittlig lesekyndighet var 73 %, noe som var høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. 11 % av befolkningen i byen var barn under 6 år. Miroslav Sláma. Miroslav Sláma (født 17. februar 1917 i Třebíč i Vysočina, død 30. november i Thousand Oaks i California) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Sláma vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på andre plass i turneringen bak Canada Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Både Tsjekkoslovakia og Canada vant sju kamper og spilte en uavgjort. Kampen mellom Tsjekkoslovakia og Canada endte 0-0 og begge lagene fikk 15 poeng. Canada vant serien på bedre målforskjell, +64 mål 69-5 mot Tsjekkoslovakias + 62 mål 80-18. Ladislav Troják. Ladislav Troják (født 15. juni 1914 i Košice, død 8. november 1948 i Den engelske kanal) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Troják vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på andre plass i turneringen bak Canada Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Både Tsjekkoslovakia og Canada vant sju kamper og spilte en uavgjort. Kampen mellom Tsjekkoslovakia og Canada endte 0-0 og begge lagene fikk 15 poeng. Canada vant serien på bedre målforskjell, +64 mål 69-5 mot Tsjekkoslovakias + 62 mål 80-18. Han spilte 75 landskamper og scoret 37 mål for tsjekkoslovakias herrelandslag i ishockey. Troják omkom i en flyulykke 1948. Flyet mellom Paris og London med spillere på tsjekkoslovakias herrelandslag i ishockey krasjet i Den engelske kanal. Hello Muddah, Hello Fadduh. «Hello Muddah, Hello Fadduh (A Letter from Camp)» er en amerikansk Grammy-vinnende noveltysang basert på klagebrevet Allan Sherman mottok fra sin sønn Robert da han befant seg på Camp Champlain i Westpoint, New York. Sangen er en parodi som klager på den fiktive «Camp Granada» og blir ledsaget av melodien til Amilcare Ponchiellis «Timenes dans». Tittelen er hentet fra de første linjene: "«Hello Muddah, Hello Fadduh. Here I am at Camp Granada. Camp is very entertaining. And they say we'll have some fun when it stops raining»". Etter at sangen nådde en andreplass på Billboard Hot 100-listen fra 24. august 1963 skrev Sherman en ny «back at Camp Granada»-versjon, «Hello Muddah, Hello Fadduh!», til en opptreden på "The Tonight Show Starring Johnny Carson" 27. mai 1964. Sherman skrev en tredje versjon for og opptrådte i en TV-reklame for et brettspill om Camp Granada, en «real rotten camp» (1965). Sangen vant en 1964 Grammy Award for Comedy. Den har blitt spilt tallrike ganger på Dr. Demento show og finnes på samlealbumet "Dr. Demento 20th Anniversary Compilation" (Rhino Records). Sangen lå som nummer én i Hongkong, som ikke har sommerleire. «Hello Muddah, Hello Fadduh» har blitt oversatt til esperanto, finsk, nederlandsk, norsk samt svensk («Brevet från kolonin» av Cornelis Vreeswijk). Vreeswijks innspilling lå på Svensktoppen i ti uker i perioden 10. april-12. juni 1965, med en fjerdeplass som beste resultat. En versjon ble hebraisk ble skrevet av Hanouch Levin i 1966 og sunget av Tsippi Shavit: «Michtav Min HaKaitana». Norsk versjon. Karole har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Brev fra leier'n». Birgit Strøm har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Nor-Disc NOR 149 i 1967. Miloslav Pokorný. Miloslav Pokorný (født 5. oktober 1926 i Praha, død 8. november 1948 i Den engelske kanal) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Pokorný vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på andre plass i turneringen bak Canada Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Både Tsjekkoslovakia og Canada vant sju kamper og spilte en uavgjort. Kampen mellom Tsjekkoslovakia og Canada endte 0-0 og begge lagene fikk 15 poeng. Canada vant serien på bedre målforskjell, +64 mål 69-5 mot Tsjekkoslovakias + 62 mål 80-18. Pokorný omkom i en flyulykke 1948. Flyet mellom Paris og London med spillere på tsjekkoslovakias herrelandslag i ishockey krasjet i Den engelske kanal. Myklerud skole. Myklerud skole er en barneskole beliggende like ved Gjøfjell kapell på Fagerstrand i Nesodden kommune, Akershus. Skolen har i overkant av 250 elever, og dagens lokaler stod ferdige i 1974. Hommelvik-ulykken. Hommelvik-ulykken var en jernbaneulykke ved Nygården nord for Hommelvik den 19. november 1940. Det ene toget var et lokaltog fra Kopperå stasjon med en motorvogn med tilhenger, mens det andre var et damplokomotiv med 10 vogner fra Stjørdal stasjon. Utbyggingen av Værnes flyplass krevde at mange arbeidere dagpendlet til Stjørdal. 22 mennesker ble drept og 45 ble skadet i ulykken, som regnes blant de verste jernbaneulykkene i norsk historie. Josef Trousílek. Josef Trousílek (født 16. mars 1918 i Praha, død 10. oktober 1990 i Praha) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Trousílek vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på andre plass i turneringen bak Canada Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Både Tsjekkoslovakia og Canada vant sju kamper og spilte en uavgjort. Kampen mellom Tsjekkoslovakia og Canada endte 0-0 og begge lagene fikk 15 poeng. Canada vant serien på bedre målforskjell, +64 mål 69-5 mot Tsjekkoslovakias + 62 mål 80-18. Polarsirkelen frimerkeklubb. Polarsirkelen frimerkeklubb er en forening for filatelister i Rana og nabokommunene Hemnes, Nesna, Lurøy og Rødøy. Foreningen ble grunnlagt i 1969 under navnet Rana filatelistklubb, og ble tilsluttet Norsk Filatelistforbund i 1974. I 1981 endret den navn til Polarsirkelen frimerkeklubb. Den 23. februar 2009 flyttet klubben inn i Robert's Trafikkskole AS i Fridtjof Nansens gt 2B i Mo i Rana sentrum. Jøsenfast. Jøsenfast er navnet på en planlagt undersjøisk vegtunnel i Rogaland. Tunnelen er ment å erstatte fergesambandet Hjelmeland-Nesvik på Riksvei 13 over Jøsenfjorden. Ideen ble lansert i desember 2009 og planen er at tunnelen også skal ha en avstikker til Ombo der det også er fergeforbindelse. Planene er foreløpig på skisseplanet. Karel Stibor. Karel Stibor (født 5. november 1924 i Praha, død 8. november 1948 i Den engelske kanal) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Stibor vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på andre plass i turneringen bak Canada Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Både Tsjekkoslovakia og Canada vant sju kamper og spilte en uavgjort. Kampen mellom Tsjekkoslovakia og Canada endte 0-0 og begge lagene fikk 15 poeng. Canada vant serien på bedre målforskjell, +64 mål 69-5 mot Tsjekkoslovakias + 62 mål 80-18. Stibor omkom i en flyulykke 1948. Flyet mellom Paris og London med spillere på tsjekkoslovakias herrelandslag i ishockey krasjet i Den engelske kanal. Vilibald Šťovík. Vilibald Šťovík (født 9. oktober 1917 i Praha, død 8. november 1948 i Den engelske kanal) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Šťovík vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på andre plass i turneringen bak Canada Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Både Tsjekkoslovakia og Canada vant sju kamper og spilte en uavgjort. Kampen mellom Tsjekkoslovakia og Canada endte 0-0 og begge lagene fikk 15 poeng. Canada vant serien på bedre målforskjell, +64 mål 69-5 mot Tsjekkoslovakias + 62 mål 80-18. Šťovík omkom i en flyulykke 1948. Flyet mellom Paris og London med spillere på tsjekkoslovakias herrelandslag i ishockey krasjet i Den engelske kanal. Václav Roziňák. Václav Roziňák (født 7. desember 1922 i Praha, død 1. mars 1997 i Zürich) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Roziňák vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på andre plass i turneringen bak Canada Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Både Tsjekkoslovakia og Canada vant sju kamper og spilte en uavgjort. Kampen mellom Tsjekkoslovakia og Canada endte 0-0 og begge lagene fikk 15 poeng. Canada vant serien på bedre målforskjell, +64 mål 69-5 mot Tsjekkoslovakias + 62 mål 80-18. Bohumil Modrý. Bohumil Modrý (født 24. september 1916 i Praha, død 21. juli 1963 i Praha) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Modrý vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på andre plass i turneringen bak Canada Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Både Tsjekkoslovakia og Canada vant sju kamper og spilte en uavgjort. Kampen mellom Tsjekkoslovakia og Canada endte 0-0 og begge lagene fikk 15 poeng. Canada vant serien på bedre målforskjell, +64 mål 69-5 mot Tsjekkoslovakias + 62 mål 80-18. Tindtunnelen. Tindtunnelen er et forslag om å lage en veitunnel gjennom Tromsdalstinden mellom Tomasjorda og Ramfjorden i Tromsø. Paramagnetisme. Paramagnetisme er en type magnetisme som produseres av visse materialer. Det kjennetegnes ved at det kun oppstår når et ytre magnetfelt finnes (til forskjell fra ferromagnetisme) og er rettet i samme retning som det ytre feltet (til forskjell fra diamagnetisme). Oldřich Zábrodský. Oldřich Zábrodský (født 27. februar 1926 i Praha) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Zábrodský vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på andre plass i turneringen bak Canada Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Både Tsjekkoslovakia og Canada vant sju kamper og spilte en uavgjort. Kampen mellom Tsjekkoslovakia og Canada endte 0-0 og begge lagene fikk 15 poeng. Canada vant serien på bedre målforskjell, +64 mål 69-5 mot Tsjekkoslovakias + 62 mål 80-18. Ullensaker Skiklubb. Ullensaker Skiklubb (stiftet i 1958) er en norsk skiklubb fra Ullensaker. Den har avdelinger i alpint, telemarkskjøring, langrenn, skihopp og skiskyting. Alpintkjører Ole Kristian Furuseth var medlem av klubben. Andre, mindre kjente medlemmer inkluderer skihopperene Kim Rene Elverum Sorsell og John Erik Strømberg, langrennsløperen Silje Ekroll Jahren og alpintkjører Cathrine Meisingset. Stortingsvalget 1888. Stortingsvalget 1888 ble avholdt i Norge i 1888. Valget var et indirekte valg hvor det ble valgt valgmenn som igjen valgte de 114 representantene til Stortinget. 128 368 menn hadde stemmerett, ingen kvinner. Av disse stemte 90 416, det vil si en valgoppslutning på 70,4 %. Valget ga stor framgang for partiet Høyre. Venstre hadde fått en avskalling til høyre ved at Moderate Venstre ble dannet kort tid før valget. Denne grupperingen, som var den lavkirkelige delen av Venstre, fikk en betydelig del av stemmene og sammen med Høyre veltet de Johan Sverdrups regjering i 1889. Emil Stang d.e. dannet deretter sitt første ministerium Resultat. 1I tillegg var det 4 representanter med ukjent eller uklar partitilhørighet. I valgene før 1906 kunne man stemme på flere kandidater. Dessuten var kandidatene ikke alltid knyttet til et parti. Derfor blir fordelingen av stemmene mellom partiene noe skjønsmessig. Hans Bänninger. Hans Bänninger (født 17. mars 1924, død 22. august 2007) var en sveitsisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz og 1952 i Oslo. Bänninger vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og Tsjekkoslovakia. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Sveits vant seks kamper og tapte to, de tapte med 0-3 mot Canada og 1-7 til Tsjekkoslovakia. Sveits fikk tolv poeng og ble nummer tre i tabellen bak Canada og Tsjekkoslovakia som begge fikk femten poeng. Canada vant serien med to måls bedre målforskjell enn Tsjekkoslovakia. Alfred Bieler. Alfred Bieler (født 18. april 1923 i St. Moritz) var en sveitsisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Bieler vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og Tsjekkoslovakia. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Sveits vant seks kamper og tapte to, de tapte med 0-3 mot Canada og 1-7 til Tsjekkoslovakia. Sveits fikk tolv poeng og ble nummer tre i tabellen bak Canada og Tsjekkoslovakia som begge fikk femten poeng. Canada vant serien med to måls bedre målforskjell enn Tsjekkoslovakia. Heinrich Boller. Heinrich Boller (født 6. september 1921, død 30. juni 2007) var en sveitsisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Boller vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og Tsjekkoslovakia. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Sveits vant seks kamper og tapte to, de tapte med 0-3 mot Canada og 1-7 til Tsjekkoslovakia. Sveits fikk tolv poeng og ble nummer tre i tabellen bak Canada og Tsjekkoslovakia som begge fikk femten poeng. Canada vant serien med to måls bedre målforskjell enn Tsjekkoslovakia. Ferdinand Cattini. Ferdinand Cattini (født 27. september 1916, død 17. august 1969) var en sveitsisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Cattini vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og Tsjekkoslovakia. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Sveits vant seks kamper og tapte to, de tapte med 0-3 mot Canada og 1-7 til Tsjekkoslovakia. Sveits fikk tolv poeng og ble nummer tre i tabellen bak Canada og Tsjekkoslovakia som begge fikk femten poeng. Canada vant serien med to måls bedre målforskjell enn Tsjekkoslovakia. Kvinner på tvers. Kvinner på tvers er et samarbeid mellom kvinnedominerte fagforeninger, kvinneorganisasjoner og andre interesseorganisasjoner, på tvers av skillene mellom fagbevegelse og kvinnebevegelse, mellom ulike forbund og hovedsammenslutninger, mellom offentlig og privat sektor, mellom mannsdominerte og kvinnedominerte yrker, mellom norske kvinner og minoritetskvinner, mellom homofile og heterofile etc. Samarbeidet organiseres først og fremst rundt en årlig landsomfattende konferanse i september og har pågått i femten år. Temaene for konferansene varierer fra år til år; mye er konsentrert rundt spørsmål som angår kvinner i arbeidslivet, som lønn, arbeidstid og arbeidsforhold, men konferansen har også tatt opp en rekke andre spørsmål som ulike sider ved velferdsstaten, f.eks. pensjon og forholda for eneforsørgere, kvinners helse, situasjonen til kvinner med minoritetsbakgrunn, menns vold mot kvinner og internasjonal kvinnesolidaritet. Hans Cattini. Hans Cattini (født 24. januar 1914, død 2. april 1987) var en sveitsisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Cattini vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og Tsjekkoslovakia. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Sveits vant seks kamper og tapte to, de tapte med 0-3 mot Canada og 1-7 til Tsjekkoslovakia. Sveits fikk tolv poeng og ble nummer tre i tabellen bak Canada og Tsjekkoslovakia som begge fikk femten poeng. Canada vant serien med to måls bedre målforskjell enn Tsjekkoslovakia. Hans Dürst. Hans Dürst (født 28. juni 1921) var en sveitsisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Dürst vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og Tsjekkoslovakia. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Sveits vant seks kamper og tapte to, de tapte med 0-3 mot Canada og 1-7 til Tsjekkoslovakia. Sveits fikk tolv poeng og ble nummer tre i tabellen bak Canada og Tsjekkoslovakia som begge fikk femten poeng. Canada vant serien med to måls bedre målforskjell enn Tsjekkoslovakia. Walter Dürst. Walter Dürst (født 28. februar 1927 i Davos) var en sveitsisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz og 1952 i Oslo. Dürst vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredjeplass i turneringen bak Canada og Tsjekkoslovakia. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Sveits vant seks kamper og tapte to, de tapte med 0-3 mot Canada og 1-7 til Tsjekkoslovakia. Sveits fikk tolv poeng og ble nummer tre i tabellen bak Canada og Tsjekkoslovakia som begge fikk femten poeng. Canada vant serien med to måls bedre målforskjell enn Tsjekkoslovakia. Arild Samstad. Arild Sammy Samstad (født 6. oktober 1961) er en norsk musiker og keyboardist. Han er best kjent som keyboardist i rockebandet The Kids. Etter at bandet var oppløst ble han med i legendariske Lennart - The Beat Band. Han har spilt i flere andre band i de senere årene, men reiser nå rundt med sin egen mobile PIANOBAR som pianoentertianer! Han jobber på dagtid hos artistbyret Intro Music AS (http://www.intromusic.no) som artistansvarlig. I 1996 ble The Kids gjenforent for sommerturne og for utgivelsen av en samleplate. I 2007 ble de igjen gjenforent, men da med ny bassist; Terje Storli fra Stage Dolls, som ble bassist etter Svein Mortens bortgang i høsten 1996. Emil Handschin. Emil Handschin (født 19. mars 1928 i Basel, død 27. mars 1990 i Basel) var en sveitsisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz, 1952 i Oslo og 1956 i Cortina d'Ampezzo. Handschin vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og Tsjekkoslovakia. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Sveits vant seks kamper og tapte to, de tapte med 0-3 mot Canada og 1-7 til Tsjekkoslovakia. Sveits fikk tolv poeng og ble nummer tre i tabellen bak Canada og Tsjekkoslovakia som begge fikk femten poeng. Canada vant serien med to måls bedre målforskjell enn Tsjekkoslovakia. Handschin spilte 133 landskamper for Sveits. Svein Morten Lunde. Svein Morten Lunde (født 16.06.1959, død 14.12.1996) var en norsk musiker. Han er best kjent for sin tid som bassist i det norske pop-/rockebandet The Kids, hvor han var medlem fra bandet ble startet i 1979 til dets oppløsning våren 1982. Etter at The Kids var historie, etablerte han etter hvert eget firma for utleie av lydutstyr. I 1996 ble The Kids gjenforent for en sommerturné, og ga i den forbindelse også ut en samleplate. I desember samme år døde Lunde av hjertesvikt under et helgeopphold i København. Han ble 37 år gammel. Selius Marselis. Selius Marselis (født 16. desember 1600 i Rotterdam, død 20. mars 1663 i København) var en hollandsk kjøpmann som kom til Christiania (Oslo) og ble både postdirektør og bergråd i Norge på 1650-tallet. Kort biografi. Selius Marselis var bror (og svoger) til Gabriel Marselis (1609–73). Sammen med sine brødre førte han farens handelsvirksomhet videre. Han drev handel med korn, våpen, kobber og trelast. Marselis bosatte seg i Christiania i 1644. Han sørget for å ha gode relasjoner til stattholder Hannibal Sehested og fikk en rekke særrettigheter. Borgerskapet i Christiania klaget over denne særbehandlingen, uten at klagen ble tatt til følge. Marselis bygget opp en stor kapital gjennom diverse leveranser til kongen, blant annet av krigsskip. Han og broren Gabriel Marselis ble etter hvert de største eiendomsbesittere i Norge. Selius Marselis studerte bergverk i sin ungdom. Stattholder Sehested rådførte seg med ham om å opprette en norsk bergrett i Norge. Opprettelsen skjedde i 1654. Marselis ble assessor i bergamtet fra 1657 (bergråd). Han og broren Gabriel gav kongen betydelige lån og fikk til vederlag flere bergverk. Det norske postvesen ble opprettet 1647. Postprivilegiene ble ved etableringen gitt til andre, men i 1653 oppnådde Selius Marselis å bli postdirektør. Sønnen Gabriel ble utnevnt til generalpostmester 1667. Marselis' gate i Oslo er oppkalt etter brødrene Selius og Gabriel Marselis. I Christiania oppførte Marselis et stort lyststed på området som senere ble kalt Grünings løkke. Stedet hadde en stor have med tulipanbed og fem fiskedammer og ble kalt Marselienborg. Fra 1659 til sin død var han den reelle eier av Frogner Hovedgård. Werner Lohrer. Werner Lohrer (født 4. mars 1917) var en sveitsisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Lohrer vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og Tsjekkoslovakia. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Sveits vant seks kamper og tapte to, de tapte med 0-3 mot Canada og 1-7 til Tsjekkoslovakia. Sveits fikk tolv poeng og ble nummer tre i tabellen bak Canada og Tsjekkoslovakia som begge fikk femten poeng. Canada vant serien med to måls bedre målforskjell enn Tsjekkoslovakia. Kreis Freiberg. Kreis Freiberg var en krets som eksisterte i Bezirk Karl-Marx-Stadt i den tyske demokratiske republikk (DDR) med hovedsete i Freiberg. Etter at landene ble oppløst i DDR i 1952, ble Kreis Freiberg dannet av den tidligere Landkreis Freiberg (inntil 1938 kalt Amtshauptmannschaft Freiberg). Fra 1990 frem til 1994 fortsatte kretsen å eksistere innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Freiberg. I forbindelse med Kretsreformen i Sachsen i 2008 ble Landkreis Freiberg slått sammen med Landkreis Döbeln og Landkreis Mittweida til Landkreis Mittelsachsen den 1. august 2008. Heini Lohrer. Heini Lohrer (født 29. juni 1918, død 12. desember 2011) var en sveitsisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Lohrer vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og Tsjekkoslovakia. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Sveits vant seks kamper og tapte to, de tapte med 0-3 mot Canada og 1-7 til Tsjekkoslovakia. Sveits fikk tolv poeng og ble nummer tre i tabellen bak Canada og Tsjekkoslovakia som begge fikk femten poeng. Canada vant serien og ble olympiske mestere med to måls bedre målforskjell enn Tsjekkoslovakia. Reto Perl. Reto Perl (født 23. november 1923) var en sveitsisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Perl vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og Tsjekkoslovakia. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Sveits vant seks kamper og tapte to, de tapte med 0-3 mot Canada og 1-7 til Tsjekkoslovakia. Sveits fikk tolv poeng og ble nummer tre i tabellen bak Canada og Tsjekkoslovakia som begge fikk femten poeng. Canada vant serien og ble olympiske mestere med to måls bedre målforskjell enn Tsjekkoslovakia. Tim Staffel. Timothy Tim Staffell (født 24. februar 1948) er en engelsk rockeartist. Han var mest kjent på 1960-tallet, da han var vokalist i Smile, som var forløperen til Queen. Etter at han slutta i Smile startet han bandet Morgan, som eksisterte fra 1971 til 1973. Bandet ga ut to plater. Ulrich Poltera. Ulrich Poltera (født 17. juli 1922, død mars 1994) var en sveitsisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz og 1952 i Oslo. Poltera vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og Tsjekkoslovakia. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Sveits vant seks kamper og tapte to, de tapte med 0-3 mot Canada og 1-7 til Tsjekkoslovakia. Sveits fikk tolv poeng og ble nummer tre i tabellen bak Canada og Tsjekkoslovakia som begge fikk femten poeng. Canada vant serien og ble olympiske mestere med to måls bedre målforskjell enn Tsjekkoslovakia. Gebhard Poltera. Gebhard Poltera (født 14. desember 1923, død 11. november 2008) var en sveitsisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz og 1952 i Oslo. Poltera vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og Tsjekkoslovakia. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Sveits vant seks kamper og tapte to, de tapte med 0-3 mot Canada og 1-7 til Tsjekkoslovakia. Sveits fikk tolv poeng og ble nummer tre i tabellen bak Canada og Tsjekkoslovakia som begge fikk femten poeng. Canada vant serien og ble olympiske mestere med to måls bedre målforskjell enn Tsjekkoslovakia. Beat Rüedi. Beat Rüedi (født 19. februar 1920, død 29. oktober 2009) var en sveitsisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz. Rüedi vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og Tsjekkoslovakia. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Sveits vant seks kamper og tapte to, de tapte med 0-3 mot Canada og 1-7 til Tsjekkoslovakia. Sveits fikk tolv poeng og ble nummer tre i tabellen bak Canada og Tsjekkoslovakia som begge fikk femten poeng. Canada vant serien og ble olympiske mestere med to måls bedre målforskjell enn Tsjekkoslovakia. Otto Schubiger. Otto Schubiger (født 6. januar 1925) var en sveitsisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz og 1952 i Oslo. Schubiger vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og Tsjekkoslovakia. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Sveits vant seks kamper og tapte to, de tapte med 0-3 mot Canada og 1-7 til Tsjekkoslovakia. Sveits fikk tolv poeng og ble nummer tre i tabellen bak Canada og Tsjekkoslovakia som begge fikk femten poeng. Canada vant serien og ble olympiske mestere med to måls bedre målforskjell enn Tsjekkoslovakia. Hans-Martin Trepp. Hans-Martin Trepp (født 9. november 1922, død 17. august 1970) var en sveitsisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz og 1952 i Oslo. Trepp vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1948 i St. Moritz. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og Tsjekkoslovakia. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Sveits vant seks kamper og tapte to, de tapte med 0-3 mot Canada og 1-7 til Tsjekkoslovakia. Sveits fikk tolv poeng og ble nummer tre i tabellen bak Canada og Tsjekkoslovakia som begge fikk femten poeng. Canada vant serien og ble olympiske mestere med to måls bedre målforskjell enn Tsjekkoslovakia. Magny-Cours. Magny-Cours er en kommune i departementet Nièvre i regionen Bourgogne sentralt i Frankrike. Stedet er mest kjent for motorsportbanen Circuit de Nevers Magny-Cours, hvor Frankrikes Grand Prix i Formel 1 tidligere fant sted. Åsvang (Stange). Åsvang er et lite tettsted i Stange kommune i Hedmark. Stedet ligger ikke langt fra Ilseng, Løten, Romedal, Åsbygda og Vallset. P. S. Eikrem. Peder Simonsen Eikrem (født 9. januar 1876 i Søvden på Sunnmøre, død 12. mars 1956) var kinamisjonær for Det norsk-lutherske Kinamissionsforbund. Eikrem studerte i 4 år på Forbundets misjonsskole. Han ble utsendt til Kina i 1902, og kom hjem i 1914 på grunn av helsen. Han har vært kretsformann og sekretær i 18 år i Hardanger og Sunnhordland krets. Han var også en tid styrer ved Bibelskolen i Bergen. Eikrem drev en omfattende litterær virksomhet. Han var Gift med Marie Eikrem. Gabriel Marselis. Gabriel Marselis (født 1609, død 1673) var en hollandsk kjøpmann som kom til Norge midt på 1600-tallet. Han var en yngre bror av Selius Marselis. Begge brødrene bygget opp store verdier i Norge. Marselis' gate i Oslo er oppkalt etter de to brødrene. Før Gabriel M. flyttet til Norge ledet han et stort handelshus i Amsterdam og var kommissær for kong Christian IV. Brødrene Marselis ytte kongen store lån mot pant i eiendommer og bergverk, og hadde betydelige privilegier ved trelastutførsel fra Norge. Gabriel ble eier av blant annet Bærums verk og Eidsvoll verk. Han ble adlet i 1665. Lois Andrews. Lois Andrews (født Lorraine Gourley 24. mars 1924, død 5. april 1968) var en amerikansk skuespillerinne. Biografi. Lorraine Gourley ble født 24. mars 1924 i Huntington Park i California. Hun hadde sin filmdebut som tegneseriefiguren Dixie Dugan i filmen med samme navn fra 1943. Ektemannen George Jessel, som hun var gift med fra 1940 til 1943, produserte flere filmer som hun hadde små roller i, blant annet "Møt meg etter showet" fra 1951. Fra 1946 og frem til sin død var hun gift med skuespilleren Steve Brodie. Andrews døde 5. april 1968 i Encino i California av lungekreft. Marilyn Maxwell. Marilyn Maxwell (født Marvel Marilyn Maxwell 3. august 1921, død 20. mars 1972) var en amerikansk skuespillerinne og sangerinne. Biografi. Marvel Marilyn Maxwell ble født 3. august 1921 i Clarinda i Iowa. Hun startet karrieren som sangerinne på radio, før hun i 1942 fikk filmkontrakt med Metro-Goldwyn-Mayer. MGM-sjef Louis B. Mayer insisterte på at hun droppet Marvel fra navnet sitt. Hun begynte derfor å bruke mellomnavnet Marilyn som fornavn i stedet. Blant filmene hun spilte i er "Vi har'em i harem" (1944), "Champion" (1949), "Svindlere på Broadway" (1951) og "Rock-A-Bye Baby" (1958). Hun spilte også hovedrollen i TV-serien "Bus Stop", som ble sendt på ABC i 1961 og 1962. Maxwell døde 20. mars 1972 i Beverly Hills i California av hjerteinfarkt. Monday Monday. «Monday Monday» er en amerikansk sang skrevet av John Philips og spilt inn av The Mamas & The Papas for deres album "If You Can Believe Your Eyes and Ears". Den ble også utgitt på singlen Dunhill 45-D-4026. Produsent var Lou Adler. Det var gruppens eneste nummer én slager på den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten og den første sangen med en seksuelt integrert gruppe til å nå toppen av listen. «Monday Monday» har bemerket seg for sin falske slutt, da det er en pause før sangens koda. Den har også bemerket seg for å gå opp en halv note i broene og refrengene. 2. mars 1967 vant The Mamas & The Papas en Grammy Awards for Best Pop Performance by a Duo or Group with Vocal for denne sangen. Norsk versjon. H. Karlsen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Mandag, mandag». Sangen ble utgitt av Teknikum Four på singlen Nor-Disc NOR 144 i 1967. Gale Robbins. Gale Robbins (født Betty Gale Robbins 7. mai 1921, død 8. februar 1980) var en amerikansk skuespillerinne og sangerinne. Biografi. Betty Gale Robbins ble født 7. mai 1921 i Chicago i Illinois. Hun fullførte high school i 1939, og startet en sangkarriere med Phil Levants band året etter. Etter å ha jobbet som modell og nattklubbsangerinne hadde hun sin filmdebut i "In the Meantime, Darling" i 1944. Hun spilte blant annet også i "Calamity Jane". Senere fokuserte hun på TV og var vertinne for "Hollywood House" fra 1949 til 1950. I 1958 slapp hun albumet "I'm a Dreamer", akkompagnert av Eddie Cano og hans orkester. Robbins døde 8. februar 1980 i Tarzana i Los Angeles av lungekreft. Barbara Britton. Barbara Britton (født Barbara Brantingham 26. september 1919, død 17. januar 1980) var en amerikansk skuespillerinne. Biografi. Barbara Brantingham ble født 26. september 1919 i Long Beach i California. Hun fikk filmkontrakt med Paramount Pictures i 1941. De to første filmene hun spilte i, "Secret of the Wasteland" og "Louisiana Purchase", ble utgitt samme året. Brittons første rolle i en storfilm var i "Reap the Wild Wind" fra 1942. I løpet av 1940-tallet spilte hun også blant annet i "Kaptein Kidd" og "Mannen fra Virginia". På 1950-tallet spilte Britton en av hovedrollene i TV-serien "Mr. and Mrs. North". Hun var også talsperson for kosmetikkmerket Revlon på 1950- og 1960-tallet. Britton var den første skuespillerinnen som spilte rollen som Laura Petrie i en pilotepisode av et TV-program som ble kalt "Head of the Family". Det ble senere endret og ble til "The Dick Van Dyke Show", og Mary Tyler Moore tok over rollen hennes. En av Brittons siste roller var i TV-serien "One Life to Live" i 1979. Britton døde 17. januar 1980 i New York av magekreft. Kreis Flöha. Kreis Flöha var en krets som eksisterte i Bezirk Karl-Marx-Stadt i den tyske demokratiske republikk (DDR) med hovedsete i Flöha. Etter at landene ble oppløst i DDR i 1952, ble Kreis Flöha dannet av den tidligere Landkreis Flöha (inntil 1938 kalt Amtshauptmannschaft Flöha). Fra 1990 frem til 1994 fortsatte kretsen å eksistere innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Flöha. Den 1. august 1994 ble den sammen med Landkreis Brand-Erbisdorf slått sammen med Landkreis Freiberg. Enok Osnes. Enok Osnes (født 5. november 1881 i Vanylven, Sunnmøre, død 1954) var en norsk misjonær og rektor. Han var i 20 år misjonær i Kina for Det norske lutherske Kinamissionsforbund (nå Norsk Luthersk Misjonssamband). Osnes studerte ved lærerskolen i Volda fra 1901 og han fikk examen artium i 1914. Han hadde et års studieopphold i Skottland. I 1904 kom han til Kina, der han særlig var knyttet til skolearbeidet i Laohokow. Han var tilsynsmann i tre år. I 1924 kom Osnes tilbake til Norge, og var fra 1925 styrer for Kinaforbundets skole på Fjellhaug. Han ble senere skolens rektor. Som rektor gav han tillatelse for bruk av skolens stensilmaskin til to skoleelever som under okkupasjonen under den andre verdenskrig utga en illegal avis. Osnes var i flere år formann i Norsk misjonsråd. Enok var gift med Gyda Osnes (født Berg) (1884–1942). Det er opprettet et minnelegat etter Gyda og Enok Osnes av Fjellhaug utdanningssenter. Legatet blir blant annet utdelt til lærere og elever med særlige økonomiske problem. Louis Secco. Louis John Secco (født 18. januar 1927, død 27. oktober 2008) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Secco ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han spilte på det canadiske ishockeylaget som vant turneringen foran USA og Sverige. Det var laget «Edmonton Mercurys» som representerte Canada under OL-turneringen. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant sju kamper og spilte uavgjort 3-3 mot USA. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, de tapte en kamp, 2-4 til Sverige Secco ble verdensmester i ishockey i 1952, OL-turnering i Oslo var også det 19. verdensmesterskapet i ishockey. Louis B. Mayer. Louis Burt Mayer (født Lazar Meir 4. juli 1884, død 29. oktober 1957) var en hviterussiskfødt amerikansk Oscar-vinnende filmprodusent og studiosjef. Han stiftet Louis B. Mayer Pictures, som senere slo seg sammen med Metro Pictures og Goldwyn Pictures, og dermed ble Metro-Goldwyn-Mayer. Mayer døde 73 år gammel av leukemi. Barndom. Lazar Meir ble født i 1884 i Minsk i Det russiske keiserdømmet (nå hovedstad i Hviterussland), som sønn av Jacob og Sarah Meir. Fødselsdatoen hans er ukjent, for han valgte selv den patriotiske datoen 4. juli da han ble amerikansk statsborger. Han hadde fire søsken, Yetta, Ida, Gershon og Rubin. Da han fortsatt var svært ung immigrerte familien hans til Saint John i Canada. I 1904 flyttet Mayer til Boston. Karriere. Mayer renoverte det tidligere burleskhuset Gem Theater i Haverhill i Massachusetts. Han åpnet det på nytt under det nye navnet Orpheum 28. november 1907. Dette var den første kinoen han eide. I et forsøk på å endre det dårlige ryktet som bygget hadde bestemte han seg for å begynne med å vise en religiøs film. I løpet av fem år eide Mayer fem kinoer i Haverhill. Han begynte å samarbeide med Nathan H. Gordon, og sammen eide de den største kinokjeden i New England. I 1914 startet de to deres eget filmdistribusjonsselskap i Boston. To år senere begynte han å samarbeide med Richard A. Rowland, som hadde startet produksjonsselskapet Metro Pictures i New York. I 1918 sluttet Mayer for å starte sitt eget produksjonsselskap, Louis B. Mayer Pictures. Deretter ble han partner med B. P. Schulberg i Mayer-Schulberg Studio. Det store gjennombruddet kom i april 1924 da Marcus Loew, eieren av Loew's, Inc., slo sammen Metro Pictures, Samuel Goldwyns Goldwyn Pictures og Mayer Pictures til Metro-Goldwyn-Mayer. Mayer var visepresident i det nye filmselskapet og produksjonsansvarlig. Mens sjefen Nicholas Schenck holdt til i New York, jobbet Mayer i Los Angeles og styrte filmselsskapet de neste 27 årene. Som studiosjef var Mayer med på å gjøre Metro-Goldwyn-Mayer til det finansielt mest suksessfulle filmselskapet i verden, og det eneste som gikk med overskudd under den store depresjonen. Han hadde imidlertid flere uoverensstemmelser med produksjonssjef Irving Thalberg over hvilke typer filmer det skulle satses på. Han erstattet Thalberg som produksjonssjef med flere uavhengige produsenter i 1932, etter at Thalberg måtte hvile etter et hjerteinfarkt. Etter Thalbergs død i 1936 tok Mayer over som produksjonssjef. Mellom 1939 og 1950 var Mayer den høyest betalte mannen i USA. På 1950-tallet begynte filmselskapene å merke konkurransen fra TV. I 1951 hadde det gått tre år siden MGM hadde en storfilm under Oscar-utdelingen, noe som førte til ytterligere konflikt mellom Mayer og Nicholas Schenck. Mayer fikk ordre om å begrense utgiftene og ansette en «ny Thalberg». Valget falt på manusforfatteren og filmprodusenten Schary Dore Schary. Han var 20 år yngre enn Mayer og foretrakk filmer med et budskap, i motsetning til Mayer som foretrakk rene underholdningsfilmer. Det endte med at Schenck ga Mayer sparken fra stillingen han hadde hatt de siste 27 årene. Etter dette trakk han seg tilbake fra offentligheten. Privatliv. I 1904 giftet Mayer seg med Margaret Shenberg, som han fikk to døtre sammen med. Den eldste, Edith Mayer, giftet seg med filmprodusenten William Goetz, som senere ble sjef for Universal Pictures. Den yngste, Irene Gladys Mayer, giftet seg med filmprodusenten David O. Selznick. Mayer skilte seg fra Shenberg i 1947. Året etter giftet han seg med Lorena Danker som han var gift med frem til sin død. Mayer støttet Det republikanske parti og var viseformann i deres avdeling i California fra 1931 til 1932. Fra 1932 til 1933 var han formann. Han gav også sin støtte for å få Herbert Hoover gjenvalgt som president i 1932. Mayer døde 29. oktober 1957 i Los Angeles i California av leukemi. Han er begravet på Home of Peace Cemetery i East Los Angeles. Jørgen Munkeby. Jørgen Munkeby (født 3. september 1980 i Oslo) er en norsk saksofonist, fløytist og keyboardist. Han er best kjent som saksofonist i bandet Shining som ble dannet i 1999. Han spilte fløyte, altfløyte, tenorsaksofon, bassklarinett og keyboards i jazzbandet Jaga Jazzist fra 1994 til 2002. Han spiller også i Damp og Chrome Hill. Gordon Robertson. Gordon Robertson (født 25. juni 1926) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Robertson ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han spilte på det canadiske ishockeylaget som vant turneringen foran USA og Sverige. Det var laget «Edmonton Mercurys» som representerte Canada under OL-turneringen. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant sju kamper og spilte uavgjort 3-3 mot USA. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, de tapte en kamp, 2-4 til Sverige Robertson ble verdensmester i ishockey i 1952, OL-turnering i Oslo var også det 19. verdensmesterskapet i ishockey. Dagens skandale. "Dagens skandale" (engelsk: "Reckless") er en amerikansk dramamusikal fra 1935 regissert av Victor Fleming og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Jean Harlow, William Powell og Franchot Tone. Filmen handler om en musikalstjerne som får karrieren sin truet etter at hennes ektemann begår selvmord. Manus er skrevet av David O. Selznick og P. J. Wolfson. Filmen ble ingen suksess, hverken blant kritikerne eller publikum, og tjente ikke inn produksjonskostnadene. Handling. Musikalstjernene Mona Leslie blir fengslet for uaktsom kjøring. Hennes gode venn, sportspromotøren og gambleren Ned Riley, betaler kausjonen hennes for at hun skal kunne delta på et veldedig arrangement. Da hun kommer frem oppdager hun imidlertid at alle plassene er kjøpt av den velstående Robert Harrison jr., lederen for, og det eneste medlemmet i, S.A.M.L. (Society for the Admiration of Mona Leslie). Robert og Mona innleder et forhold med samtykke fra Ned. Monas bestemor forteller Ned at dersom han forteller Mona hva han føler for henne kommer hun til å avslutte forholdet. Han bestemmer seg til slutt for å kjøpe en giftering til Mona. Før han får informert henne om dette gifter Mona seg med Robert en kveld mens de er fulle. Neste dag er Mona svært fornøyd med avgjørelsen deres, men Robert blir deprimert når han tenker på hvordan familien og vennene sine kommer til å reagere. I tillegg var han allerede forlovet med barndomsvenninnen sin, Josephine Mercer. Da Mona skal bli introdusert for Roberts familie og venner får hun en kjølig mottakelse av alle utenom Josephine. Robert har lyst til å flykte tilbake til New York, men Mona råder han til å bli i håp om at det skal løse seg. Robert klarer imidlertid ikke å riste av seg følelsen at han har gjort en stor tabbe og dette blir forsterket da Josephine gifter seg. Han orker ikke tanken på henne sammen med en annen mann og drikker seg full. Da han forteller Jo hva han føler for henne og at han føler at han ble lurt til å gifte seg med Mona overhører Mona samtalen. Hun spør om Ned kan følge henne tilbake til hotellet. Robert følger etter og prøver å starte en krangel, men er for full. Mona og Ned legger han ned for at han skal sove, men da de forlater rommet hører de et skudd. De oppdager at Robert har begått selvmord. Både Mona og Ned blir tiltalt for mord, men blir frikjent. I folkets øyne var imidlertid Mona skyldig i å ha drevet Robert til å ta livet sitt. Mona føder Roberts sønn og kommer dermed i videre konflikt med familien hans. Hun går med på å si fra seg arven på en million dollar dersom hun får beholde foreldreretten til barnet. Mona forsøker å fortsette karrieren sin ettersom hun trenger penger til å forsørge barnet, men ingen seriøse aktører ønsker å ansette henne. I all hemmelighet finansierer Ned en forestilling for henne, men advokaten hans, som er bekymeret for at Ned risikerer å gå konkurs, informerer Mona om hva han har gjort. Hun tilbyr Ned å trekke seg, men dette nekter han å gå med på. På åpningskvelden er hennes tidligere svigerfar og Josephine blant publikum. Da Mona begynner å synge blir hun forstyrret av tilrop fra publikum. Hun bestemmer seg for å fortelle sin versjon av det som skjedde med Robert, og begynner deretter å synge fra begynnelsen igjen. Etter at hun er ferdig blir hun møtt av stående applaus fra publikum. Da hun synger den neste sangen frir Ned til henne fra sidelinjen. Bakgrunn og produksjon. Da Metro-Goldwyn-Mayer-skuespillerne Jean Harlow og William Powell innledet et forhold bestemte filmselskapet seg for å promotere dette. Harlow erstattet Joan Crawford i filmen "A Woman Called Cheap", og filmens tittel ble endret til "Reckless". Handlingen i filmen var basert på Broadway-skuespillerinnen Libby Holman, som opplevde at hennes første ektemann, den velstående tobakksarvingen Zachary Smith Reynolds, begikk selvmord. Dette førte til en skandale der Holman ble anklaget for å ha vært ansvarlig for hans død. Harlow opplevde imidlertid også noe svært ligndende da hennes andre ektemann, Paul Bern, begikk selvmord, to måneder etter at de giftet seg i 1932. Harlow kunne hverken synge eller danse, så sangstemmen hennes ble dubbet av Virginia Verrill, mens dansetrinnene hennes ble fremført av Betty Halsey. Under innspillingen oppstod den en krise da Harlow begynte å miste håret etter flere års bleking. Frisøren Marcel Machu ble i all hemmelighet tilkalt til settet for å begrense skadene. Han masserte olivenolje i håret hennes til det sluttet å brekke. I mellomtiden ble spesialdesignede parykker bestilt fra New York, som Harlow brukte resten av innspillingen. Mottakelse. Filmen ble ingen suksess, hverken blant kritikerne eller publikum og tjente ikke inn produksjonskostnadene. "Variety" var skeptiske til filmen og mente at den kom til å trenge all drahjelpen den kunne få av Harlow og Powells stjernestatus. "The New York Times" var heller ikke overbevist og mente Metro-Goldwyn-Mayer hadde malplassert Harlow i rollen. Mot Maalet. "Mot Maalet" ble skrevet av den norske predikanten Ludvig Hope. Boken er en andaktsbok, eller «huspostill» som ble nyttet til andakter i hjemmet. Han starter boken med å sitere fra Filipperbrevet 3, 14 «Måtte lysten som fikk meg til å skrive være Gud. Da vet jeg at han ligger sannhet i papiret og pustet nåde på ordene til lys for dem som søker sannhet og til kraft for Jesu Kristi stridsmenn, som kjempet seg mot målet.» Nicolai Hauan. Nicolai Hauan under en konsert med Postgirobygget i Langesund. Lars Nicolai Hauan (født 11. april 1971 i Oslo) er en norsk musiker og bassist. Han er best kjent som tidligere bassist i Baba Nation. I 2009 ble han medlem i Postgirobygget etter at Gunnar Westgaard hadde forlatt bandet. Robert Watt. Robert Watt (født 24. juni 1927, død 11. mars 2010) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Watt ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han spilte på det canadiske ishockeylaget som vant turneringen foran USA og Sverige. Det var laget «Edmonton Mercurys» som representerte Canada under OL-turneringen. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant sju kamper og spilte uavgjort 3-3 mot USA. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, de tapte en kamp, 2-4 til Sverige Watt ble verdensmester i ishockey i 1952, OL-turnering i Oslo var også det 19. verdensmesterskapet i ishockey. To år tidligere under, 1950 i London spilte han på «Edmonton Mercurys» som representerte Canada og vant VM-turneringen. «Charlemagne». «Charlemagne» var et fransk krigsskip med 80 kanoner, klasse "Bayard", av typen linjeskip, tremastet, fullrigget orlogsfartøy flere dekk. Det ble bygget i 1851 i Toulon og endte i 1867. Krigsskripet var oppkalt etter den store franske kongen Karl den store, på fransk "Charlemagne". I 1852 lå det nye krigsskipet i Middelhavet. «Charlemagne» ble sendt av Napoleon III til Svartehavet som en maktdemonstrasjon og da i krenkelse av London-konvensjonen av 1841. Dette var en av handlingene som ført til en opptrapping av de konflikter som førte fram til utbruddet av Krimkrigen. Otto Preminger. Otto Ludwig Preminger (født 5. desember 1906, død 23. april 1986) var en østerriksk-ungarskfødt amerikansk regissør, filmprodusent og skuespiller. Han startet karrieren som regissør på Broadway før han regisserte over 35 filmer i Hollywood i løpet av fem tiår. Han opparbeidet seg anerkjennelse med film noirer som "Laura" (1944) og "Spill i mørket" (1945). På 1950- og 1960-tallet regisserte han flere høyprofilerte filmatiseringer av populære romaner og teaterstykker. Flere av disse tøyde grensene for sensurloven ved å ta opp tema som var tabu i Hollywood, slik som narkomani ("Mannen med den gyldne arm", 1955), voldtekt ("En studie i mord", 1959), og homofili ("Storm over Washington", 1962). Han ble nominert til Oscar for beste regi to ganger. I tillegg prøvde han seg som skuespiller noen få ganger. Preminger døde 79 år gammel av lungekreft og Alzheimers sykdom. Eli Wallach. Eli Herschel Wallach (født 7. desember 1915) er en amerikansk BAFTA-, Emmy- og Tony Award-vinnende skuespiller. Han fikk sitt gjennombrudd på slutten av 1950-tallet. Blant hans mest kjente roller er Tuco i "Den gode, den onde og den grusomme", Don Altobello i "Gudfaren del III" og Arthur Abbott i "The Holiday". Joshua Logan. Joshua Lockwood Logan III (født 5. oktober 1908, død 12. juli 1988) var en amerikansk Golden Globe- og Tony Award-vinnende regissør og manusforfatter som var aktiv både på Broadway og i Hollywood. J. Lee Thompson. John Lee Thompson (født 1. august 1914, død 30. august 2002) var en britisk regissør som var aktiv både i England og i Hollywood. Olga Biskopstø. Olga Biskopstø (født 1957) er en færøysk lærer og politiker (T). Hun har høyere forberedelseseksamen fra 1976. Hun er utdannet innenfor statsvitenskap og kommunikasjon fra Roskilde Universitetscenter. Biskopstø var daglig leder ved Sosialkontoret ("Almannastovan") på Norðoyar 1989–1994 og 1996–1997, og jobbet i administrasjonen i Roskilde kommune 1994–1996. Hun har undervist i samfunnsfag og teknologi ved Tekniski Skúlin í Klaksvík siden 2000, samt vært direktør ved spinneriet Filana siden 2005. Hun har også vært styremedlem i Útoyggjafelagið siden 2002, og møtte fast på Lagtinget for Tórbjørn Jacobsen fra februar til september 2008. Asker rådhus. Asker rådhus - vestsiden, mai 2010 Asker rådhus - østsiden,hovedinngang, mai 2010 Asker rådhus er oppført i strukturalistisk stil og ble tatt i bruk 27. desember 1963, men offisielt innviet først våren 1964. Bakgrunn. Asker rådhus ble vedtatt bygget i 1958 og er tegnet av arkitektfirmaet Lund & Slaatto. Rådhuset er oppført i betong og består av en 7 etasjers høyblokk med kontorer, og to lavere fløyer som også inneholder representasjonslokaler. Rådhuset ligger i et parklignende område i utkanten av Asker sentrum og rett ovenfor Venskaben, hvor kommunen hadde sine kontorer inntil rådhuset ble innviet. Rådhuset er beskrevet som «et av de viktigste byggene i Norge fra 1960-tallet [med] et seinmodernistisk preg og en rustikk norsk holdning i farger og materialer. Det er et usedvanlig konsekvent byggverk.» Bygget ble tildelt Betongtavlen i 1964. I tillegg til verker av Rolf Nesch, Sigrun Berg og Synnøve Anker Aurdal fra innvielsen finnes også malerier av flere kjente kunstnere, deriblant maleriet "Hvalstaddalen" av Otto Valstad Donald Gauf. Donald Valentine Gauf (født 1. januar 1927) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Gauf ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han spilte på det canadiske ishockeylaget som vant turneringen foran USA og Sverige. Det var laget «Edmonton Mercurys» som representerte Canada under OL-turneringen. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant sju kamper og spilte uavgjort 3-3 mot USA. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, de tapte en kamp, 2-4 til Sverige Gauf ble verdensmester i ishockey i 1952, OL-turnering i Oslo var også det 19. verdensmesterskapet i ishockey. To år tidligere under, 1950 i London spilte han på «Edmonton Mercurys» som representerte Canada og vant VM-turneringen. RK Zagreb. RK Zagreb (Rukometni Klub Zagreb) er en håndballklubb i Zagreb i Kroatia. Klubben ble grunnlagt i 1922 og er blitt kroatisk mester hvert år siden 1992. Klubbens navn har variert etter hvem som har vært hovedsponsor, klubbens offisielle navn er nå RK Croatia Osiguranje Zagreb. Ivano Balić, som to ganger er kåret til verdens beste håndballspiller, spiller i klubben. Den norske landslagsspilleren Frank Løke spilte i klubben fra 2009 til 2010. Mans politikk. Mans politikk er det parlamentariske, representative demokrati på øya Man i Irskesjøen. Som en kronbesittelse er Man underordnet regjeringen i Storbritannia som sjelden blander seg inn i de innenlandske forhold på øya. Storbritannias monark er også herren av Mann, og er det formelle overhodet av staten Man. Monarkens representant på øya er viseguvernøren av Man, men hans rolle er i dag hovedsakelig seremoniell, skjønt han har myndighet til å bevilge Kongelig samtykke (det motsatte er samme som veto). Selv om Man ikke er en integrert del av Storbritannia er borgere av man britiske borgere under britisk lov – det er ikke et atskilt mansk statsborgerskap. Storbritannia har ansvaret for Mans utenrikspolitikk, øyas forsvar, «good governance» ("ansvaret for styringen"), og forholdet til utenlandske stater. Øya har ingen representasjon i det britiske parlamentet eller Europaparlamentet. Den lovgivende myndighet er sikret i et lokalt parlament med to kammer kalt Tynwald, som etter sigende er verdens eldste vedvarende eksisterende parlament, og består av House of Keys, med direktevalg, og Det lovgivende råd, med indirekte valg. Etter hvert parlamentsvalg for House of Keys velger medlemmene av Tynwald blant seg selv en førsteminister («Chief Minister») som tjener som overhode av regjeringen i fem år (inntil neste valg). Utøvende myndighet er sikret i viseguvernøren, førsteministeren og Mans ministerråd. Domstolene er uavhengige av myndighetene og lovgivningsmakt. Douglas, den største byen på Man, er også dens hovedstad og sete for regjeringen, hvor regjeringskontorene og kamrene i parlamentet (Tynwald) er lokalisert. Utøvende myndighet. Statens overhode er formelt herren av Mann som er en nedarvet posisjon holdt av den britiske monark (for øyeblikket dronning Elisabeth II). Viseguvernøren er utnevnt av dronningen på råd av Storbritannias justisdepartement (egentlig "Secretary of State for Justice") for en periode av fem år og utøver formelt myndighet på vegne av dronningen. Førsteministeren er valgt Tynwald ved hvert valg av House of Keys og sitter i fem år eller fram til neste valg. Når dronningen fungerer som herre av Mann skjer det på råd fra det britiske justisdepartementet. Den utøvende myndighet under førsteministeren er referert til som «regjeringen» eller «statsforvaltningen» («Civil Service»), og består av Ministerrådet, ni departementer, ti juridiske styrer og tre kontorer. Hver departement er ledet av en minister (fra Ministerrådet) som rapporterer direkte til Ministerrådet. Statsforvaltningen har mer enn 2000 ansatte og det totale antallet ansatte i den offentlige sektor, inkludert statsforvaltningen, lærere, sykepleiere, politi, og videre, er på rundt 9000 mennesker. Dette er omtrent 10 prosent av Mans befolkning, og rundt 23 prosent av arbeidsstokken på øya. Dette inkluderer ikke militære styrker da ansvaret for forsvaret ligger helt og holdent på Storbritannia. Lovgivende myndighet. Mans lovgivningsmakt er Tynwald som består av to kammer. House of Keys har 24 medlemmer, valgt for en fem årsperiode i valgkretser med ett eller flere seter over hele øya. Den lovgivende myndighet har 11 medlemmer, presidenten av Tynwald, biskopen av Sodor og Man, regjeringsadvokaten (statens øverste juridiske rådgiver) og åtte andre medlemmer som er valgt fra generelle befolkningen av House of Keys for en fem årsperiode. Ofte er de åtte allerede medlemmer av House of Keys – men de må derimot forlate House of Keys om de blir valgt. Politiske partier og valg. De fleste politikere på Man blir valgt som uavhengige framfor som representanter av et politisk parti. Selv om politiske partier eksisterer er deres innflytelse ikke på langt nær så sterk som i Norge eller Storbritannia. Følgelig har den manske lovgivning utviklet seg gjennom konsensus (enighet) blant medlemmene av Tynwald, i kontrast til det langt mer kontradiktorisk vesen i det britiske parlamentet. Det største politiske partiet er det nylig etablerte Liberal Vannin Party som fremmer større uavhengighet for Man og et mer ansvarlig regjering. LibVannin, som det kalles for kort, har to medlemmer i Tynwald, inkludert leder Peter Karran MHK ("medlem av House of Keys"). Et Mans arbeiderparti, Manx Labour Party, eksisterer også, men er ikke tilknyttet det britiske arbeiderpartiet. En politisk pressgruppe, Mec Vannin, fremmer etableringen av en selvstendig republikk løsrevet fra Storbritannia og den britiske monarken. Øya hadde tidligere også et mansk nasjonalt parti og et mansk kommunistparti. Det er medlemmer fra Man i Celtic League, den keltiske liga, en politisk pressgruppe som fremmer større samarbeid og politisk selvstendighet blant de keltiske nasjoner. De fremste politiske sakene er øyas forhold til den finansielle sektor, huspriser og boligmangel, og mansk språk. Det store flertallet av House of Keys er ikke partitilhengere (19), med to representanter fra Manx Labour Party og tre fra Alliansen for progressiv regjering. Ravenheart. Ravenheart er et sveitsisk melodisk power metal-band som ble startet opp i 1997 av Roger. Siden 19. april 2008 har bandet vært under kontrakt med plateselskapet Twilight Zone Records. Historie. Da bandet ble grunnlagt hentet Roger inn Greg, Marco, Luca og Bea, og de startet og spille små konsterter før de laget demo-CD-en "Timeless Knights". Så begynte de på materialet til CD-en som senere skulle bli hetende "Valley of the Damned". Under dette arbeidet, i 2006, døde Luca, og det ble ett opphold i låtskrivingen. Phil Eichenberger sluttet seg til bandet litt senere, og arbeidet startet på nytt før det ble ferdig rundt sommertid 2007. Da med hjelp fra flere kjente musikere som Chris Bay fra Freedom Call, Cede Dupont fra Symphorce, Oliver Hartmann fra Avantasia og Werner Schweizer fra Kharma. "Valley of the Damned" ble utgitt 3. oktober 2008. Kreis Brand-Erbisdorf. Kreis Brand-Erbisdorf var en krets som eksisterte i Bezirk Karl-Marx-Stadt i den tyske demokratiske republikk (DDR) med hovedsete i Brand-Erbisdorf. Etter at landene ble oppløst i DDR i 1952, ble Kreis Brand-Erbisdorf dannet av den sørlige delen av Landkreis Freiberg (inntil 1938 kalt Amtshauptmannschaft Freiberg) og den vestlige delen av Landkreis Dippoldiswalde (inntil 1938 kalt Amtshauptmannschaft Dippoldiswalde). Fra 1990 frem til 1994 fortsatte kretsen å eksistere innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Brand-Erbisdorf. Den 1. august 1994 ble den sammen med Landkreis Flöha slått sammen med Landkreis Freiberg. Agal. Agal (på arabisk عقال‎, ‘iqāl), også skrevet akal, igal, iqal, ikal, ogal og okal, er en hodering som brukes til å holde på plass en kefije (ghutra), det tradisjonelle hodetørkleet for arabiske menn. Ringen legges da dobbelt omkring issen. Agaler kan også være formet som kranser i to eller tre rader. De er ofte laget av svart ulltråd som er flettet eller viklet stramt rundt et tau, eller en kjerne av geitehår eller sammenbuntede tøystykker, og avsluttet eller forsynt med en dekorasjon av tynnere snorer med kvaster. Finere agaler kan være av silke og sammenholdt med garn i farger eller med gull- eller sølvtråder. Opprinnelig ble agaler brukt til å tjore fast beina på kameler. De ble da tvunnet rundt de bøyde forbeina på dyra om kvelden for å forhindre at de fjernet seg for langt fra nomadeleiren i løpet av natta. Om dagen ble agalen båret av kameleieren. I dag er agaler flere steder i den arabiske verden stilsert til en seremoniell draktdetalj. Kolbotn (Tynset). a> skrev mens han bodde her. Kolbotn er ei hytte, eller østerdalsstue ved Savalen i Tynset, på grensen til Alvdal. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatterekteparet Arne (1851–1924) og Hulda Garborg (1862–1934) bodde her i årene 1885–1896. Det var Garborgs venn Ivar Mortensson-Egnund som bragte Garborg til Nord-Østerdalen, og som hjalp ham å kjøpe en tomt på et sted der det tidligere hadde vært en kullmile, derav navnet "Kolbotn". Et hus ble flyttet hit og reist i 1885, og var Arne Garborgs første egne hjem. Da han i desember 1887 giftet seg med Hulda, født Bergesen, flyttet paret til Kolbotn. De bodde her mer eller mindre fast fram til 1896, da sønnen Arne Olaus hadde nådd skolealder. Huset og familiens liv der er særlig gjort kjent gjennom Harriet Backers maleri av ekteparet: «Gamlestua på Kolbotn», men også fra hans essaysamling "Kolbotnbrev" (1890) og hennes "Fra Kolbotnen og andetsteds" (1903). Flere andre bøker ble også til her: "Hjaa ho mor" (1890), "Trætte Mænd" (1891), "Fred" (1892), "Læraren" (1896) og deler av "Haugtussa" (1895). Huset eies i dag av familien. Det er fredet, og det er noen ganger kulturarrangement på tunet eller utflukter til stua i forbindelse med "Garborg-dagane" på Tynset. Lektor Arne Dag Østigaard, Tynset, har skrevet en omfattende bok om parets liv i stua, med utgangspunkt i sin egen hovedfagoppgave fra 1970. Torkild Viig. Torkild Viig (født 8. februar 1963 i Stavanger) er en norsk musiker og produsent. Viig begynte sin karriere i bandet Catrix (som senere skiftet navn til Mods) i 1979. Var med på tre album med Mods i perioden 1980 til 1984, og hadde også sin debut som studiotekniker på Mods' siste album, "Time Machine". Etter at Mods ble oppløst, begynte han som bassist ved Rogaland Teater i 1985, et oppdrag som varte fram til 1991. Spilte i denne perioden også med et bluesband fra Stavanger som het Rått & Råde. Torkild Viig var også nært tilknyttet Staccato Studio i denne perioden, som lydtekniker og session bassist. Ola Selvær, som var innehaver av Staccato Studio hvor bl.a. alle Mods LP'ene er spilt inn, ble inngangsbilletten til Torkild Viigs videre karriere som lydtekniker og produsent. Startet i 1985 bandet Leif & Kompisane, sammen med Mods sin første trommeslager, Leif Nilsen. Produserte to album for Leif & kompisane,"Kanon beibi" i 1993 og"Full Kontrol" i 1997. Samarbeidet med Leif Nilsen skulle vare helt frem til 2003. Det ble også tid til litt låtsnekring sammen med tidligere Mods-kollega Morten Abel midt på 1980-tallet, og dette resulterte i en singel med låtene «It's your Life» og «See you around, Peter», som ble gitt ut i 1985 på Mods' gamle label, Desperado (Slagerfabrikken.) I 1987 produserte Torkild Viig bluesmannen Reidar Larsen sitt andre album "You don't have to be black to be blue" sammen med Larsen. Dette førte til flere år med turnering, TV-opptredener og studiojobbing sammen med Stavangers blueskonge, med gitarist Geir Samsonsen og trommeslager Per Vervik som faste medlemmer. Bandet ble oppløst i 1991, etter Geir Samsonsen's tragiske bortgang. Per Vervik og Torkild Viig begynte derfor i orkesteret Vestlandsfanden samme år, under Reidar Brendelands ledelse. Var med på albumet "Livet har aldri vært rettferdig" i 1992. Sluttet i Vestlandsfanden i 1993, etter to år med omfattende turnering rundt i Norge. Tok deretter kontakt med Leif Nilsen for å blåse liv i Leif & kompisane, som hadde ligget i dvale siden 1985. Vestlandsfandens gitarist, Alf Terje Hana, ble med som viktig støttespiller for å starte opp igjen Leif 6 kompisane, sammen med broren Stein Hana på trommer og Albert Skurtveit på keyboards. Det ble etter en tids kontakt med Terje Engen i SONET avtalt å spille inn albumet "Kanon Beibi" som kom ut på SONET i 1993 med brask og bram. Torkild Viig tok så en pause fra Leif & kompisane i 1994 for å bli med Stavangerbandet The September When på deres omfattende norgesturneer i forbindelse med lanseringeen av og i etterkant av utgivelsen av albumet "Hugger Mugger". Det ble to heftige år med pop på høyt nivå, "Hugger Mugger" var September When's mestselgende album noensinne, med over 100.000 solgte eksemplarer, og bandet trakk fulle hus over hele landet. September When turnerte også i Tyskland i 2 måneder i 1995 som support for det tyske bandet "Fury in the Slaughterhouse". Det var muligens her drømmen fra guttedagene gikk i oppfyllelse, etter å faktisk ha spilt i Grugehalle i Essen for 10.000 tyskere, samme plass som NrK's første nattrock sendinger ble sendt fra, tidlig på 80 tallet. Disse konsertene fra Rockpalatz var utvilsomt med på å gjøre det til en aktuell mulighet å velge å satse på musikk som levebrød for den unge bassisten. Engasjementet varte til 1996, da September When ble oppløst. Viig deltok på samlecd'en "Prestige de la Norvege" som satte punktum for September When epoken for hans del. Torkild Viig spiller også bass på September When's første album, som ble spilt inn i Marcus Studios i London i 1989. Trommeslager på denne plata er Graham Broad, som bl.a. spiller trommer på Tina Turner's "What's love got to do with it" og flere album med Roger Waters bl.a. Etter at September When ble oppløst var det duket for nok en periode som produsent og bassist for Leif & kompisane. Startet også et band sammen med Per Vervik, Alf Terje Hana, Albert Skurtveit og Knut Køningsberg, som fikk det siddisaktige navnet "Sardines". Albumet "Until our hats fell off" ble utgitt i 1996 på selskapet MEGA records, hvor Terje Engen nok en gang var involvert. Produsent på plata var Sverre Henriksen. Viig satset samtidig på å bygge opp sitt eget lydstudio, etter å ha jobbet som studiotekniker siden 1983, først i Staccato Studio og siden i West Audio Studio. Leif & kompisane sitt album "Full kontroll" ble derfor innspilt i Torkild Viig's studio, hjemme i barndomshjemmet på Sunde. Viig deltok også på albumet "Cabriolet" som kom ut i begynnelsen av inneværende århundre, før samarbeidet med Leif Nilsen opphørte i 2003. Overtok i 2004 studioet i Ryfylkegaten 45 i Stavanger etter West Audio som flyttet sin virksomhet til nye lokaler. Måtte dessverre gi fra seg dette i 2007. Torkild Viig jobber nå som lydtekniker og producer ved ungdomssenteret Metropolis i Stavanger, og samarbeider med vokalisten Tine Wigdel Hedland i duoen Whitecrow. Det er foreløpig ikke gitt ut noen cd med Whitecrow, men musikken kan høres på www.myspace.com/whitecrowww. Sjur Robert Nilsen. Sjur Robert Nilsen (født 3. desember 1967 i Sarpsborg, en tidligere ishockeyspiller og trener nå Sparta Warriors i den norske GET-ligaen. Nilsen la opp etter 2000/2001-sesongen og har spilt for lag som Lillehammer Ishockeyklubb og Sparta Warriors, og han hadde også to sesonger som proff i den tyske klubben EC Bad Nauheim. Nilsen hadde til sammen 209 kamper, 40 mål og 70 assister i sin karriere som ishockeyspiller, noe som tilsvarer 110 poeng. 135-film. Begrepet 135 (ISO 1007) ble introdusert av Kodak i 1934 som en betegnelse på et film- og kassettformat. Formatet benytter rullefilm med en bredde lik 35 mm. Formatet kombinerer en kompakt størrelse med forholdsvis høy bildekvalitet, og er det mest brukte filmformatet for systemkameraer. Ruller med 135-film selges innelukket i en lystett metallkassett med 24 eller 36 bilder som gjør det mulig å lade fotoapparater med filmen i dagslys. Filmen er rullet opp på en spole inne i kassetten og stikker ut gjennom en smal spalte utstyrt med sorte fiber for at ikke lys skal trenge inn. For å bruke filmen plasseres kassetten i en fordypning på høyre side i kamerahuset. Filmen trekkes deretter ut gjennom spalten og festes til en spole på venstre side i kameraet. Når alle bilderuter på filmen er eksponert, må filmen spoles tilbake inn i kassetten igjen. Kassetten beskytter den eksponerte filmen mot lys og mekanisk påvirkning inder transport til laboratorium for fremkalling. 135-film for stillbilder har samme dimensjoner og perforering som 35 mm kinofilm. Historie. 35mm-film for kinofilm ble opprinnelig utviklet i Thomas Edisons laboratorium av William Kennedy Laurie Dickson i 1892. Dickson tok utgangspunkt i 70 mm filmformatet som ble levet av George Eastmans Kodak. Han delte 70 mm filmen på langs og fikk på den måten to striper som hver hadde en bredde på 35 mm. Hver enkelt filmrute var på 24 x 18 mm, tilsvarende det som i dag kalles for halvformat. Ganske snart dukket det opp kameraer for stillbilder som tok utgangspunkt i 35mm-film. Et patent for et slik kamera ble gitt til Leo, Audobard og Baradat i England i 1908. Det første serieproduserte kamera som benyttet 35mm-film var Homeos, et stereo-kamera, som var i produksjon mellom 1913 og 1020, og tok stereo-par med format 24 x 18 mm. Det selskapet framfor noe som bidro til å gjøre dette filmformatet populært for stillbilder er Leitz i Wetzlar. Selskapets sjef for produktutvikling, Oskar Barnack, begynte rundt 1913 å eksperimentere med 35mm-film i ulike kameraer. Pga. kinofilmes popularitet var formatet billing og lett tilgjengelig. I 1923 ble en liten serie (serienummer 100 til 130) av det som skulle bli Leica-kameraet produsert, og i 1925 startet ordinær serieproduksjon. Leica hadde et negativformat som målte 36 x 24 mm. Leica var på ingen måte det eneste stillbildekameraet som benyttet dette formatet på denne tiden, men fordi Leica-kameraene ble kjent for presisjonsmekanikk, objektiver av høy kvalitet, og fordi mange kjente fotografer tok merket i bruk, ble Leica raskt det mest anerkjente merket som benyttet 35mm-film. Leica, og de fleste andre kameramerkene som benyttet 35mm-film forutsatte at fotografen selv ladet film inn i kassetter før bruk. Lading av kassetter måtte skje i mørke, ved at man kjøpte kinofilm og delte opp i passende lengder. Ulike kameramerker som Leica, Contax og Agfa hadde ulike utforming på filmkassettene. I 1934 introduserte imidlertid Kodak en kassett med 35mm-film som kunne settes inn i kamera i dagslys. Denne kassetten med 35mm-film fikk av Kodak modellbetegnelsen "135". Kassetten var konstruert slik at den passet både i kameraer fra Leica og fra Contax, i tillegg til det kamera den var konstruert for: Kodak Retina. Retina-kameraet og kassetten som kunne settes inn i kamera i dagslys var oppfunnet av Dr. August Nagel som arbeidet for Kodak AG Dr. Nagel Werk in Stuttgart. Nagel hadde utviklet denne teknologien i sitt eget selskap, som ble kjøpt opp av Kodak og fusjonert inn i Kodaks tyske datterselskap i 1931. Etter introduksjonen av Kodaks filmkassetter økte populariteten på formatet kraftig, og det ble raskt det mest utbredte småbildeformatet. I tillegg til målsøkerkameraer som Leica, ble 135-film også det foretrukne filmformatet for en rekke rimelige kompaktkameraer. Fra og med 1950-tallet er 135-film benyttet som filmformat i de speilreflekskameraene som praktisk talt var enerådende blant presse- sports- og naturfotografer fram till 2000-tallet (da digitale modeller begynte å få innpass blant slike fotografer). Både i Tyskland og Japan vokste det på denne tiden fram en rekke bedrifter som spesialiserte seg på å lage objektiver tilpasset bildesirkelen for 135-film. Gjennom tidene har særlig Kodak lansert ulike filmformater som alternativ til 135-film, blant annet 828, 126, 110, Disc film og APS, men ingen av disse har oppnådd samme suksess. I dag, når digitale kameraer har supplert film, brukes bildesensorer av mange ulike størrelser. De mest populære digitale speilreflekskameraene benytter en bildesensor som er noe mindre enn halvformat (typisk 23.6 x 15.8 mm). Det eksisterer imidlertid digitale kamera som har bildesensorer med samme dimensjoner som 135-film (36 x 24 mm), og som derfor kan benytte objektiver konstruert for 135-film og oppnå samme utsnitt. Eksempler på slike digitale kameraer er Canon 1Ds mark iii, Kodak DCS Pro 14n, Leica M9, Nikon D3s, og Sony Alpha A900. Panorpodidae. Panorpodidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til den lille ordenen skorpionfluer (Mecoptera). Skorpionfluer har hodet trukket ut i en snabel eller et nebb. Denne karakteristiske hodefasongen gjør det lett å skille en skorpionflue fra andre insekter. Utseende. De ligner på familien Panorpidae men skiller seg ved at hodet er kortere. Denne familien har ikke hodet trukket ut til et langt "nebb" som de fleste andre skorpionfluer. Hos "Brachypanorpa" er "nebbet" ganske kort, hos "Panorpodes" er det omtrent dobbelt så langt som øyets diameter, mens det er minst tre ganger så langt som øyets diameter hos Panorpidae. Kroppen er gul til gulbrun, de membranøse delene ofte grønnlige, vingene ensfarget gulbrune. Hunnene har reduserte, korte vinger hos slekten "Brachypanorpa", mens vingene er velutviklede hos hunner av "Panorpodes". Larven er scarabaeiform, det vil si kort og tykk, C-formet med korte bein. Liv og utvikling. Observasjoner kan tyde på at "Brachypanorpa-"artene er planteetere, men dette er foreløpig uvisst. Det har blitt sett at de skraper det øvre cellelaget (epidermis) fra blader. Hunnen legger eggene i jorden eller i råtten ved. Utbredelse. Familien er utbredt med én slekt ("Brachypanorpa") i Nord-Amerika og én slekt ("Panorpodes") i Øst-Asia, sistnevnte har også én art i California. Nylig ble slekten "Austropanorpodes" beskrevet fra fossiler fra Patagonia, denne bør trolig plasseres i denne familien. Ydersbotn. Ydersbotn er en grend langs Fv123 helt sør i Aurskog-Høland kommune, om lag 12 km sør for tettstedet Hemnes. Ydersbotn ligger sør for innsjøen Øgderen. Fotballspilleren Henry "Tippen" Johansen hadde i sin tid hytte på Ydersbotn. Gåsbu. Gåsbu, serveringssted og hytteområde på Vangsåsen i Hamar kommune og populært utgangspunkt for turer på Hedmarksvidda. Det går skiløyper blant annet over til skistedet Budor. Vang Skiløperforening har arrangert NM i langrenn på Gåsbu seks ganger – i 1973, 1977, 1986, 1988, 2000 og 2002 (2. del), og del 1 av norgesmesterskapet på ski 2013 skal arrangeres på Gåsbu. Gåsbu skiarena har ved flere anledninger vært reservearena for Holmenkollen skimaraton. Hundekjøring NM sledehund 2011 sprint og mellomdistanse ble arrangert 29.-30. januar 2011 på Gåsbu hundekjørerarena. Arrangør Hamar Trekkhundklubb. Modell 1853 Enfield. Pattern 1853 Enfield (også kalt P53 Enfield og Enfield Rifle-Musket) var et munnladningsgevær med perkusjonslås som ble brukt av den britiske hæren på 1850 og -60-tallet. Våpenet ble først tatt i bruk i stor skala under Krimkrigen. Enfiled-riflen var presis og hadde stor rekkevidde i forhold til tidligere, glattborede musketter. Bruken av den tvang fram reformer i taktikk. Modellen ble eksportert i store mengder til andre land og ble blant annet brukt på begge sider under den den amerikanske borgerkrigen. Riflen har, som mange andre av våpnene til den britiske hæren gjennom tidene, navn etter Enfield Town i London der Royal Small Arms Factory som produserte våpenet ligger. Konstruksjon. Modell 1853 erstattet en serie med våpen i den engelske hæren. Da Enfield-riflen ble introdusert, var både glattborde perkusjonsmusketter (Modell 1839 Muskett, i praksis en Brown Bess bygget om til perkusjonslås og Modell 1842 Musket) og tidlige rifler som Modell 1851 Minié-rifle i bruk. Enfield riflen var ment som en nytt standardvåpen for å erstatte dem alle og gjøre forsyninger enklere. Etter innføringen av 1851 Minié-riflen hadde man kommet til at mengden bly i et sylindrisk minié-prosjektil med samme kaliber som de gamle runde muskettkulene var større enn nødvendig og gjorde våpen og ammunisjon unødvendig tunge. Enfield-riflen fikk derfor mindre kaliber enn sine forgjengere (alle de nevnte våpnene hadde kalber rundt.75, ca 19 mm), mens 1853 Enfield hadde kaliber.577 (15 mm). Ammunisjon. Ammunisjonen til Enfield-riflen var etter samtidens standard og besto av en papirhylse med den tilmålte mengden svartkrutt og Minié-prosjektilet. Selve papiret var satt inn med en fett/voks for å tåle fuktighet. For å lade våpenet ble patronen åpnet ved å bite i den og rive av bunnen, kruttet helt i løpet og til slutt prosjektilet dunket ned i kammeret med ladestokken. Patronen til Enfield-riflen ble den utløsende årsaken til det indiske opprøret i 1857. De indiske soldatene i britisk tjeneste fryktet at patronen var satt inn med fett fra gris og ku, noe som ville være tabu for henholdsvis muslimer og hinduer. Bare noen få indiske avdelinger hadde på dette tidspunktet mottatt den nye Enfield-riflen, og delvis takket være den overlegne rekkevidden og treffsikkerheten til britiske styrker utstyrt med det nye våpenet ble opprøret slått ned. Produksjon. Det ble produsert omkring en og en halv million Enfield-rifler fra 1853 til 1867, da modellen ble erstattet av Snider-Enfield, en «midlertidig» modell der Enfield-riflen var bygget om til baklader. Fortsatt er Modell 1853 Enfield Enfield etterspurt blant svartkruttentusiaster og reenactere, og det produseres stadig nye rifler av forskjellige selskaper. Finn Kvalem. Finn Kvalem (født 12. april 1934 i Seljord, død 26. februar 1990) var en norsk skuespiller, instruktør og oversetter. Hans debut var på Det Norske Teatret i 1955, hvor han jobbet fra 1956 til 1969. Siden var han ved Nationaltheatret fra 1969 til 1975 og igjen i 1985. Han var i Fjernsynsteatret fra 1975 til 1979 og sjef for Telemark Teater i perioden 1982 til 1984. Han huskes særlig for sin tolkning av Vidkun Quisling i Stein Ørnhøis dokudrama «Et liv – en rettssak» fra 1988. Han spilte også i flere norske filmer. Kvalem var forbundsleder for Norsk Skuespillerforbund 1974–1976. Natit. Natit eller nâtit var et tradisjonelt skrittklede eller en smal underbukse i gamle dagers Grønland. Plagget ble forbundet med en livreim og framstilt av avhåret selskinn. Natit ble brukt som hjemmeplagg inne i de store felleshusene eller teltene som ble oppvarmet med spekklamper. Kvinnenes naniter var smalere og mer g-streng-liknende enn mennenes. Bortsett fra denne vesle husdrakten, som ofte ble båret sammen med kamikker (selskinnsstøvler) og enkelte snorer, gikk inuitene nakne innendørs. Mitsubishi ASX. Mitsubishi ASX er en bilmodell som produseres av Mitsubishi Motors. Bilen er en kompakt fem-seter crossover, og den leveres med både forhjuls- og firehjulstrekk, samt både bensin- og dieselmotor. Bilen ble lansert under navnet Mitsubishi RVR i Japan i februar 2010. I Europa ble bilen presentert på bilmessen i Geneve i mars 2010, da under navnet ASX. I USA selges den under navnet Outlander Sport, med støtfangerne lakkert i bilens farge. Da Mitsubishi er i samarbeid med PSA-Gruppen (Peugeot/Citroën), kom kopiene til ASX, Peugeot 4008 og Citroën C4 Aircross, ut i oktober 2011. På samme måte er Peugeot 4007 og Citroën C-Crosser kopier av Mitsubishi Outlander. ASX kom i salg i Norge på forsommeren 2010, 5. juli hadde Mitsubishi Norge solgt over 400 biler. Tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken viser at Mitsubishi ASX kom på fjerdeplass over mest solgte biler i 2011, med 4 194 solgte biler (3% av totalsalget). Endringen er hele 201,7% fra 2010, da det ble solgt 1 390 biler (1,1%). Black Edition. Mitsubishi ASX kommer også i en «Black Edition» utgave, hvor bilen har sort tak og glasstak, sorte 17 tommers felger, sort grill, spoiler og sidespeil, samt sorte skinnseter med logo. Bilen blir levert i både bensin og diesel-utgave i Storbritannia fra 11. november 2011, med et tillegg i prisen på 1 000 britiske pund. Eksterne lenker. __NOTOC__ Victor Campbell. Victor Lindsay Arbuthnot Campbell (født 20. august 1875 i Brighton, død 19. november 1956 i Corner Brook, Newfoundland) var en britisk sjømann og oppdagelsesreisende. Fra 1910 til 1913 deltok han på Terra Nova-ekspedisjonen til Antarktis under ledelse av Robert F. Scott. Hans rolle var å lede en gruppe på seks mann som skulle utforske King Edward VII Land, som er beliggende øst for Rossbarrieren, under navnet "Eastern Party". Den 26. januar 1911 seilte de med ekspedisjonsskipet «Terra Nova» østover fra hovedleiren ved Cape Evans i McMurdo-sundet. Etter forgjeves å finne et ilandstigningssted i King Edward VII Land, bestemte Campbell seg for å seile til Victoria Land, nordvest for McMurdo-sundet. På denne reisen støtte de på Roald Amundsens leir Framheim i Hvalbukta. Eter å ha returnert til Cape Evans og informert Scott om Amundsens tilholdssted, satte gruppen avsted til Robertson's Bay, nær Kapp Adare under navnet "Northern Party". De bygde en hytte og overvintret ved Kapp Adare, men på grunn av isforholdene var de ikke i stand til å fullføre alle oppgavene de hadde planlagt for sommeren 1911/1912. I januar 1912 returnerte «Terra Nova» fra New Zealand og transporterte Campells gruppe til Evans Coves, om lag 400 kilometer sør for Kapp Adare og 320 kilometer nordvest for Cape Evans. De hadde imidlertid bare slederasjoner for seks uker, og planla å fullføre de geologiske undersøkelsene i løpet av et par uker. Det ble ikke forventet at skipet ville ha problemer med å plukke dem opp, men «Terra Nova» kunne ikke nå dem på grunn av kraftig pakkis. De ble derfor nødt til å overvintre en sesong til. De bygde en ishule på Inexpressible Island, der de tilbrakte vinteren under ynkelige forhold. For å spe på matrasjonene, drepte de sel og pingviner. Den 30. september 1912 startet de å gå mot Cape Evans, der de omsider ankom 7. november etter å ha krysset mer enn 320 kilometer med sjøis. Etter å ha hørt om skjebnen til Scott og resten av sydpolgruppen, overtok Campell ledelsen av ekspedisjonen de siste ukene. Under første verdenskrig kjempet Campbell i slaget om Gallipoli med kommando over Drakebataljonen, der han mottok Distinguished Service Order (DSO). Han deltok også i slaget ved Jylland i 1916, krigens største sjøslag, og i Zeebruggeraidet i 1918. I sistnevnte slag uskadeliggjorde han en fiendtlig ubåt ved å renne den i senk med sitt skip, HMS «Warwick». For dette mottok han en spenne til sin DSO. Campbell emigrerte til Newfoundland i 1922, hvor han døde i 1956. Jalgaon. Jalgaon (marathi:) er en by beliggende nord i den indiske delstaten Maharashtra. Byen er administrasjonssentrum i distriktet med samme navn. Dette distriktet ligger på det nordlige Deccanplatået. Jalgaon ligger innenfor den produktive, irrigerte jordbruksregionen Khandesh, og er et selvstendig kommunestyre. Jernbanelinjen som forbinder Mumbai med Allahabad passerer byen. Jalgaon ligger omtrent 260 km nordøst for storbyen Mumbai. Den fungerer som et vei- og jernbaneknutepunkt. I selve byen foregår det stor handel med bomull, og byen er best kjent for sin bomullsindustri. Ved folketellingen i 2001 hadde byen 368 579 innbyggere. Jalgaon er hjembyen til Pratibha Patil, Indias nåværende president. Dagens by kan skryte av store industriområder, utdanningsinstitusjoner og gode sykehus. Byen har også godt utbygd veinettverk og transportinfrastruktur. Byen har som alle andre store byer kjøpesentre og egne boligområder. I nærheten av Jalgaon ligger de verdensberømte Ajantagrottene ("Ajanta Caves"). Dette er en av hovedattraksjonene i området og trekker til seg turister fra hele verden. Byen ligger i gjennomsnitt 209 moh. og har et variert klima. Somrene er svært varme og tørre, og temperaturen kan bli så høy som 47° C. Jalgaon mottar omtrent 700 mm nedbør i monsunperioden, som blir fulgt av et behagelig klima om vinteren. Demografi. I følge den nasjonale folketellingen i 2001 hadde Jalgaon 368 579 innbyggere. Av disse var 52 % menn og 48 % kvinner. Gjennomsnittlig lesekyndighet var 76 %, noe som var høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. Mannlig lesekyndighet var 80 %, mens 71 % av kvinnene kunne lese. 13 % av befolkningen utgjorde barn under 6 år. Hans Christian Bugge (1910). (født 9. januar 1910 i Kristiania var en norsk jurist innen sjøfart og forsikring. Han var også fjellklatrer og med Arne Næss på å bestige Tirich Mir (1950). Han studerte til cand.jur. 1931 og virket som dommerfullmektig i Hallingdal 1933-36 før han tiltrådte i Justisdepartementet i 1937. I 1940 startet han for Sjøassurandørenes Centralforening der han var direktør 1945-57 og styremedlem 1957-67. Han virket mellomtids for Nortraship i London i 1944. Sist jobbet han fra 1957 for forsikringsselskapet Christiania Sø og Poseidon. Han hadde en rekke sentrale verv, blant annet med i Sjølovskommisjonen (1959), leder av styret for Statens Varekrigsforsikring (1955), i direksjonen for Norske Selskab (1964), i ledelsen for Norsk Tindeklub 1945-58, styremedlem for Den Norske Sjøretts-forening (1955), formann i (1960), i styret for Nordens Sjø-forsikringspool 1959-71, med i Executive Committee i International Union of Marine Insurance 1962-70 og styremedlem i Det Norske Veritas (1965). Han var sønn av disponent Yngvar Bugge og far til Hans Christian Bugge (f. 1942). Klappskøyte. Klappskøyter benyttes til hurtigløp på skøyter. I motsetning til tradisjonelle skøyter hvor hele jernet er festet til skoen, så er det for klappskøytene kun montert permanent i front ved hjelp av et hengsel. Dette tillater jernet å være i kontakt med isen lenger, og ankelen kan følge hele skyvet. Dette gir en mer naturlig bevegelse, og effektivt fraspark. Klappskøyter ble utviklet ved Vrije Universiteit of Amsterdam, ledet av Gerrit Jan van Ingen Schenau. Selve ideen til klappskøyter er allikevel mye eldre, modeller fra rundt år 1900 er kjent. Klappskøytene ble første gang benyttet i 1984/85 sesongen. Det var allikevel ikke før sent på 1990-tallet at bruken virkelig skjøt fart. I 1996/97 sesongen benyttet det kvinnelige nederlandske landslaget klappskøyter med stort hell. Resten av verden fulgte snart etter, og resultatet ble et ras av nye verdensrekorder i de påfølgende sesongene. Dette var spesielt synlig under Vinter-OL 1998 i Nagano i Japan, hvor Ådne Søndrål satte verdensrekord på 1.500 meter for herrer. Andre verdensrekorder satt i dette mesterskapet var 5.000 og 10.000 meter for herrer, og 1.500 meter for kvinner. Klappskøyter benyttes nå både av topputøvere og aktive amatører. Bittacidae. Bittacidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til den lille ordenen skorpionfluer (Mecoptera). Skorpionfluer har hodet trukket ut i en snabel eller et nebb. Denne karakteristiske hodefasongen gjør det lett å skille en skorpionflue fra andre insekter. Med ca. 170 beskrevne arter er dette den mest artsrike gruppen av skorpionfluer etter Panorpidae. Utseende. Middelsstore, slanke, stankelbein-lignede insekter. Hodet har markert "nebb", antennene er lange og perlekjede-formede. De fire vingene er ganske like på form, lange og smale med et fint årenett, helt glassklare eller med en svart flekk i spissen. Beina er lange og tynne med to lange sporer i spissen av hver legg (tibia). Hos denne familien har ikke hannene en oppoverbøyd bakkroppsspiss som hos mange andre skorpionfluer. Den amerikanske slekten "Apterobittacus" er helt vingeløs og ligner sterkt på vingeløse stankelbein. Larven er kort og trinn, med markert avsatt hodekapsel og spredte, lange hår. På ryggen har de parrede, lange, tre-grenede kjøttfulle utvekster. Liv og utvikling. De voksne insektene er rovdyr som fanger små insekter ved hjelp av bakbeina. De er særlig kjent for son paringsatferd: hannene fanger byttedyr som de tilbyr hunnen og som hun spiser under parringen (hannen tar gjerne en bit, også). Hannen henger etter frambeina fra et strå eller en kvist og holder byttet fram med mellombeina. Enkelte ganger kan andre hanner late som de er hunner for å stjele byttet som blir frambudt. Larvene lever for det meste av døde insekter, men kan også spise dødt plantemateriale. Bittacidae finnes særlig i løvskog, og går ikke særlig høyt opp i fjellene. Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler bortsett fra polområdene, men mangler i Nord-Europa. De er de eneste skorpionfluene som forekommer i Afrika. Corday-Morgan-medaljen. Corday-Morgan-medaljen (Full pristittel på engelsk: "Corday-Morgan Medal and Prize") er en prestisjefylt pris som årlig er blitt utdelt av Royal Society of Chemistry siden for de mest ansette bidragene til eksperimentell kjemi, inkludert simulering ved hjelp av datamaskin. Antall priser økte til 2 pr år i 1964 og tre pr år i 1967. Mottakere av Corday-Morgan-medaljen innbefatter mange av Storbritannias mest fremgangsrike kjemikere. Budor. Budor er ei turisthytte, et hytteområde og alpinanlegg beliggende nord i Løten kommune i Hedmark, omtrent 600 meter over havet. Det er et populært utgangspunkt for turer på Hedmarksvidda. Om vinteren finnes et løypenett på mer enn 300 kilometer i ulike retninger. Del 2 av Norgesmesterskapet på ski 2013 skal arrangeres på Budor. Alpinanlegget har 2 heiser og 5 nedfarter med middels til enkel vanskelighetsgrad. Traselengde: 900 meter. Deler av anlegget er flombelyst. Ava. "Ava" kan også være et guttenavn, men svært sjeldent. Utbredelse. "Ava" har vært et svært populært navn på jentebarn født i engelsktalende land på begynnelsen av 2000-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kamikker. Moderne kamikker laget i tradisjonell stil. Kamikker eller kamikk, på østgrønlandsk "kamiit", er støvler som tradisjonelt har blitt båret av inuitene, blant annet i Grønland. De har bløte såler og lages av selskinn i to lag: en ytterstøvel av vanntett skinn uten hår og en innerstøvel eller -strømpe med hårsida inn. Mellom lagene er det isolerende sennegress, på dansk kalt "kamikhø". Støvlene bæres av både kvinner og menn. Lengde, farge og utsmykning kan variere, men mens kvinnenes kamikker kan nå opp til over knærne, er mennenes lavere. En brodert variant inngår som del av den grønlandske nasjonaldrakten. Enkle kamikker og skinnstøvler er fortsatt vanlig som vinterfottøy. Fridtjof Nansen beskriver i «Paa ski over Grønland» fra 1890 hvordan østgrønlenderne bare var kledt i natiter, minimale skrittkleder, og kamikker innendørs. Frihetsstøtten. Frihetsstøtten på Vesterbrogade ved Københavns Hovedbanegård er en 20 meter høy obelisk reist som et monument til minne om stavnsbåndets opphevelse ved landboreformene fra 1788. Grunnstenen ble lagt ned av kronprins Frederik (senere Frederik VI) 31. juli 1792 i faren Christian VIIs navn og monumentet sto ferdig i september 1797. Det står i dag på omtrent samme sted, men det var i 1792 utenfor Københavns voller. Nikolaj Abildgaard har tegnet støtten, Johannes Wiedewelt har utført statuen "Troskab" og medaljongen "Retfærdighedens Genius". Nicolai Dajon har stått for statuene "Borgerdyd" og "Tapperhed". Andreas Weidenhaupt har utført medaljongen "Trældom afskaffes" og og figuren "Agerdyrkningsfliden". Sistnevnte figur ble skiftet ut med en ny i 1911, utført av billedhuggeren Jens Lund. I forbindelse med byggingen av Hovedbanegården og Boulevardbanen ble monumentet tatt ned i 1909–10 og gjenoppført 5,3 meter øst for sin opprinnelige plassering. Frihetsstøtten ble renovert første gang i 1850–51. I 1999 ble monumentet gjeninnviet etter enda en gjennomgripende renovering som ble iverksatt etter en innsamling i anledning av 200-året for stavnsbåndets opphevelse. Her ble obelisken med relieffene og de fire statuene erstattet av nye, som er utført som nøyaktige kopier av de opprinnelige. De to nærliggende gatene Bernstorffsgade og Reventlowsgade, som går på hver side av Hovedbanegården, samt Colbjørnsensgade, som går et stykke vest herfra, er oppkalt etter Andreas Peter Bernstorff, Christian Ditlev Frederik Reventlow og Christian Colbjørnsen, som var hovedkreftene bak stavnsbåndets opphevelse. Boreidae. Snøskorpionfluer (Boreidae) er en gruppe (familie) av insekter som hører til den lille ordenen skorpionfluer (Mecoptera). Det finnes to arter i Norge. Skorpionfluer har hodet trukket ut i en snabel eller et nebb. Denne karakteristiske hodefasongen gjør det lett å skille en skorpionflue fra andre insekter. Utseende. Små (gjerne 2-3 mm), tettbygde, mørke insekter. Kroppen er noe flattrykt fra sidene, kroppsbygningen kan minne om lopper. Hannen har korte vingestubber, hunnen er helt vingeløs. De har hodet trukket ut til et "nebb" som vanlig for skorpionfluer. Beina er slanke. Hannens ytre kjønnsorganer er ganske store, men ikke bøyd opp over bakkroppen som hos mange andre skorpionfluer. Hunnen har et kraftig, litt oppoverbøyd eggleggingsrør ("ovipositor"). Liv og utvikling. Denne familien fører normalt et skjult levevis nede mellom mose, som både larvene og de voksne spiser. Et uvanlig trekk er at de voksne insektene lever om vinteren. I mildværsperioder kan de komme opp og hoppe omkring oppe på snøen. Siden de voksne insektene er vingeløse kan de naturligvis ikke fly, men beveger seg framover i hopp. Utbredelse. Boreidae lever i kjølige områder på den nordlige halvkulen, særlig i barskogsbeltet. Siden de lever av mose, foretrekker de et fuktig og kjølig klima. Systematisk inndeling / Europeiske arter. Norsk entomologisk forening har utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg Skorpionfluene. I Norge er det 2 arter. Nomenklaturen innen ordenen Mecoptera, følger Ottesen (1993). (se kilde for detaljer). Et latinsk familenavn ender med "...idae". Norsk Barnefilmnemnd. Norsk Barnefilmnemnd (etablert 1960) var drevet av den norske stat for å sikre barns filmvilkår. Den dekket saker som ikke ble handtert av Statens filmproduksjonsutvalg eller Norsk filmråd (1969–84). Et underutvalg for katalogisering så dagens lys i 1970, og i 1987 ble den første barnefilmkonsulent ansatt. Nemnden ga ut "Norske barnefilmer 1950-1992", et verk som fikk oppfølgeren "Norske barnefilmer 1992-94", utgitt av Det norske filminstitutt. Choristidae. Choristidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til den lille ordenen skorpionfluer (Mecoptera). Skorpionfluer har hodet trukket ut i en snabel eller et nebb. Denne karakteristiske hodefasongen gjør det lett å skille en skorpionflue fra andre insekter. Utseende. Middelsstore (forvingen 13-17 mm lang), slanke skorpionfluer. Antennene er trådformede og lange, minst så lange som forvingen. Vingene har et åpent årenett med mange tverr-årer. Vingemerket ("pterostigma") er tydelig, ellers er vingene glassklare. Hannens bakkroppsspiss er ikke oppoverbøyd. Liv og utvikling. Disse skorpionfluene treffes helst på fuktige, gresskledte steder. Larvene lever i fuktig jord, i løvstrø og i mosetepper, der de spiser planterester, mose og lav. De voksne insektene finnes på ettersommeren og høsten. Utbredelse. Familien er bare utbredt i det sørøstlige Australia. Bodhi-treet. Bodhi-treet var et veldig stort og gammelt tre av arten "Ficus religiosa" i Bodh Gaya i India. Under dette treet skal Siddharta Gautama ha sittet i lotusstilling for å rense tankene. Treet er et viktig reisemål for buddhistiske pilegrimer. Gérard Latortue. Gérard Latortue (født 19. juni 1934 i Gonaïves i Haiti) var statsminister i Haiti fra 12. mars 2004 til 9. juni 2006. Han hadde før dette vært embedsmann i FN i mange år, og hadde en kort periode i 1988 vært utenriksminister under regjeringen Leslie Manigat i Haiti. I februar 2004 ble president Jean-Bertrand Aristide som følge av et statskupp avsatt som president og sendt i eksil. Latortue ble utpekt til regjeringssjef for en overgangsregjering den 9. mars, mens han ennå bodde i USA, og han ble tatt i ed tre dager etter. De internasjonale intervensjonsstyrker innsatte et "de vises råd" – et organ som ikke var hjemlet i haitisk lovverk – som utvalgte Latortue. Hans regjering ble anerkjent av USA, Canada og Den europeiske union, men noen andre – Jamaica, St. Kitts og Nevis, Venezuela og Cuba, såvel som Den afrikanske union – markerte sin avstandtagen og erklærte offisielt at de ikke anerkjente denne regjeringen. Regjeringen ble også møtt med motstand av det haitiske politiske parti Fanmi Lavalas. De påfølgende år ble preget av en stadig kapitalflukt av utenlandsk kapital og emigrasjon av menneskelige ressurser (særlig fra landets økonomiske elite, som gjennom 184-gruppen hadde støttet kuppet mot Aristide og hadde bidratt sterkt til den nye regjeringen), og tiltakende gjengkriminalitet og opptreden av privatmilitser (særlig i og rundt Port-au-Prince. Mange av de væpnede gruppenes medlemmer hadde tidligere vært med i Det haitiske væpnede styrker (som ble oppløst av Aristide) eller var fra den kriminelle gategjengen "Chimere" som hadde støttet Aristide. En rekke menneskerettsorganisasjoner har fremlagt dokumentasjon om massakrer som skal ha vært utført av politets dødsskvadroner for Latortue-regjeringen. Journalisten Abdias Jean ble drept av styrker tro mot Latortue-regjeringen og andre journalister som Jean Ristill og Kevin Pina ble tidvis satt i fengsel. Hundrevis av Lavalas-aktivister og -politikeres ble illegalt fengsalet, og flere tusener ble drept, ble det fremholdt. Blant dem som ble politiske fanger på denne tiden var presten Gerard Jean-Juste, Yvon Neptune og Ronald Dauphin. I 2006 ble Latortue etterfulgt av Jacques-Édouard Alexis. Latortue var senere leder av en valgobservatørdelegasjon fra La Francophonie i Togo under parliamentsvalgene der i 2007. Thor Johannessen. Thor Johannessen (født 1953) er en norske kremmer, arving av butikk-kjeden Pytt&Panne, mest kjent for sin store samling eksklusive biler. Merwede. Merwede er navnet på den nedre delen av Waal, og tidligere elven Maas frem til den ble demmet opp ved Andel i 1904 etter at Bergsche Maas hadde blitt gravd ut. Denne strekningen av Maas fikk da navnet Afgedamde Maas. Afgedamde Maas er nå knyttet til (Bergsche) Maas via kanalen Heusdensch kanaal. Merwede starter ved Slott Loevestein øst for Woudrichem der elvene Maas og Waal tidligere gikk sammen. Den første delen av elven, Boven-Merwede («Øvre Merwede»), danner grensen mellom provinsene Zuid-Holland og Noord-Brabant, og dessuten den historiske grensen mellom Gelre og Holland. Ved Gorinchem munner elven Linge og Merwede-kanalen ut i Boven-Merwede. Elven skifter navn til Beneden-Merwede («Nedre Merwede») ved Werkendam etter at kanalen Nieuwe Merwede («Nye Merwede») tar mesteparten av vannet i sørvestlig retning. Nieuwe Merwede slår seg sammen med Amer (fortsettelsen av Bergsche Mass) i Hollandsch Diep. Beneden-Merwede fortsetter til Dordrecht, der elven deler seg i elvene Noord (mot nord) og Oude Maas. Det er mye skipstrafikk på elven, og mange skipsverft og relaterte bedrifter ligger her – hovedsakelig i Gorinchem, Hardinxveld-Giessendam og Sliedrecht. Blant de historiske byene langs elven er blant annet Gorinchem, Dordrecht og Woudrichem. Omvendt osmose. Omvendt osmose er en filtreringsmetode som ligner på membranfiltrering, men det er viktige forskjeller mellom omvendt osmose og filtrering. I membranfiltrering stanses partikler fordi de er større enn filterets åpninger og denne filtreringsmetoden skjer dermed uavhengig av trykk og partikkelkonsentrasjon på den løsningen som skal filtreres. I omvendt osmose skjer separasjonen av ulike stoffer ved diffusjon gjennom en halvgjennomtrengelig membran. Prosessen skjer ved at man øker trykket i oppløsningen som skal renses slik at trykket blir høyere enn det osmotiske trykket mellom løsning (urenset væske) og løsemiddel (renset væske). Eksempelvis vil det være en osmotisk trykkforskjell mellom saltvann og ferskvann når de to forbindes med en halvgjennomtrengelig membran. Denne trykkforskjellen fører til at vannmolekyler naturlig vandrer gjennom membranen fra ferskvanns- til saltvannssiden. Dersom trykket på saltvannet økes slik at det overstiger det osmotiske trykket, vil strømmen av vannmolekyler snu og prosessen kan for eksempel brukes til avsalting av havvann. Omvendt osmotisk desalinasjonsanlegg er blant annet bygget opp på Gran Canaria, ved Jinamar kraftverk like sør for hovedstaden Las Palmas. Det osmotiske trykket mellom saltvann og ferskvann kan også utnyttes som energi i et saltkraftverk. Lungevolum. Lungevolum er en betegnelse på det maksimale volumet av luft man kan ha i lungene (kalt total lungekapasitet), det volumet man klarer å puste ut etter å ha fylt lungene med så mye luft man klarer (vitalkapasitet), og det volumet som blir igjen etter å pustet maksimalt ut (residual volum). Ved å bruke et spirometer, kan man finne lungevolumet sitt, og se hvor mye luft som inn- og utåndes av lungene. Merwedebroen. På vei over broen mot Breda, i sydlig retning. Merwedebroen eller veibroen over elven Boven-Merwede knytter sammen de nederlandske provinsene Zuid-Holland og Noord-Brabant ved Gorinchem. Den er en buebro med to buer, noe som ikke er vanlig i Nederland, og den ble åpnet 15. mars 1961 av dronning Juliana. Broen er velkjent i trafikkmeldingene på nederlandsk radio, jevnlig har det blitt meldt om køer her. De viktigste årsakene er at broens venstre fil ikke er mer enn 2 meter bred, mot normalt 3,5 meter, og at to store riksveier (A15 og A27) møtes i trafikknutepunkt Gorinchem, like før broen. Broen skal skiftes ut i perioden 2010-'20, og man håper at dette skal forminske trafikkproblemene. Arbeidene vil også gi skipsfarten fordeler, elveløpet skal gjøres bredere ved at en del av den nordlige bredden graves ut samt at en del av bropilarene skal skiftes ut. Nordhue. Nordhue er en lavtliggende fjelltopp (767 moh.) og et populært turmål og utsiktspunkt beliggende øst på Hedmarksvidda i Løten kommune, på grensen til Elverum kommune. Det var her Helge Væringsaasen i årene 1886 til 1991 bygde hytten "Borgen", rekreasjonssted og jaktslott for seg selv og sine nærmeste. I 1919 overført som testamentarisk gave til speidergruppen Mjølner. Væringsaasen fikk også reist en bauta (varde) over sin venn Per Sivle på Nordhuetoppen. Det var etter sigende her Per Sivle fikk inspirasjon til sitt kjente dikt "Vardevakt". På Nordhuetoppen finnes også Nordhue-senderen, en 195 meter høy mast for overføring av tv- og radiosignaler. Fasett. Fasett er en planslipt og polert del av overflaten på edelsteiner og dekorative glassgjenstander. Ordet stammer fra det franske "facette" (diminutiv av "face" – «ansikt»). Boven-Merwede. Boven-Merwede («Øvre Merwede») er en 8,8 km lang elv i Nederland. Den danner grensen mellom provinsene Zuid-Holland og Noord-Brabant, og var dessuten den historiske grensen mellom Gelre og Holland Den starter som fortsettelsen av Waal ved slottet Loevestein nær Woudrichem hvor Afgedamde Maas munner ut. Afgedamde Maas var tidligere løpet til Maas inntil kanalen Bergsche Maas ble gravd ut i 1904 og avledet vannet fra Maas i vestlig retning til Hollandsch Diep. Afgedamde Maas er nå knyttet til (Bergsche) Maas via kanalen Heusdensch Kanaal. Elven Linge og Merwede-kanalen munner ut i Boven-Merwede ved Gorinchem. Boven-Merwede deler seg i elven Beneden-Merwede og kanalen Nieuwe Merwede ved Werkendam. Hovedløpet videre er Nieuwe Merwede som går til Hollandsch Diep. L'amour est bleu. L'amour est bleu var Luxembourgs bidrag i Eurovision Song Contest 1967 og ble fremført på fransk av den gresk-tyske sangeren Vicky Leandros (som Vicky). Melodien ble komponert av André Popp og teksten ble skrevet av Pierre Cour i 1967. Brian Blackbourn skrev senere en engelsk tekst til den. Den har siden blitt spilt inn på plate med mange andre musikere, mest notabelt med den franske orkesterlederen Paul Mauriat, hvis kjente instrumentalversjon ble den eneste nummer én-slageren med en fransk artist til å toppe den amerikanske Billboard Hot 100-listen. Sangen beskriver kjærlighetens glede og smerte i termene farger (blått og grått) samt elementer (vann og vind). Den engelske teksten ("«Blue, blue, my world is blue...»") fokuserer kun på farger (blått, grått, rødt, grønt og sort) og bruker dem til å beskrive elementer av tapt kjærlighet. Eurovision Song Contest 1967. Sangen ble fremført som andre bidrag om kvelden 8. april 1967. Da avstemningen var ferdig hadde den fått sytten poeng og havnet på en fjerdeplass bak «Il doit faire beau là-bas» (Frankrike), «If I Could Choose» (Irland) og vinnersangen «Puppet on a String» (Storbritannia). Mer enn førti år etter sin originale utgivelse regnes «L'amour est bleu» (sammen med Domenico Modugnos «Nel blu dipinto di blu» og Mocedades' «Eres tu») som én av de få ikke-vinnende bidragene i Eurovision Song Contest som har blitt en verdensomspennende slager. Greskfødte Leandros spilte inn sangen både på fransk og engelsk og fikk en beskjeden slager med den i Europa, men i Japan og Canada fikk hun en stor slager med denne sangen. Hun sang den deretter inn på gresk, tysk («Blau, wie das Meer»), italiensk («L'amore è blu»), spansk samt nederlandsk («Liefde ist zacht»). «L'amour est bleu» har siden blitt en favoritt blant fans av Eurovision Song Contest, og mest notabelt inngikk den i en medley som introduserte semifinalen i Eurovision Song Contest 2006 i Athen, én av to ikke-vinnende sanger som var med (den andre var «Dschinghis Khan)». Mauriats versjon. Mot slutten av 1967 dirigerte Paul Mauriat en easy listening-orkesterversjon, som var en nummer én-slager i USA i fem uker i februar og mars 1968. Den ble den eneste låten med en fransk artist noensinne til å toppe Billboard Hot 100-listen. Ikke overraskende tilbrakte «L'amour est bleu» elleve uker på toppen av Billboard Easy Listening Singles-listen. Det er den best kjente versjonen av sangen i USA. Mauriats versjon ble spilt gjentatte ganger i en episode av Chris Carters TV-serie "Millennium" med tittelen "A Room With No View", som opprinnelig ble vist 24. april 1998 på Fox Network. I episoden blir den allestedsnærværende melodien brukt av en kidnapper til å hjernevaske en gruppe ungdommer. Hans versjon kan også høres en kort stund i Simpsons-episoden "There's No Disgrace Like Home". Coverversjoner. «L'amour est bleu» har bemerket seg som én av de mestselgende Eurovision Song Contest-bidragene og også som én av de som det har blitt gjort flest coverversjoner av. Den fortsetter å være en viden kjent melodi, noe som delvis skyldes dens fortsatte gjentakelser i popmusikkmedia. Ed Ames, Chara, Claudine Longet, Al Martino, Johnny Mathis, Stephin Merritt (fra Future Bible Heroes), Marty Robbins, Frank Sinatra, Michèle Thorr og Lawrence Welk er blant de artistene som har spilt inn en coverversjon av «L'amour est bleu». Norsk versjon. Karole har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Blå, blå min kjærlighet». AEG-Turbinenfabrik. AEG-Turbinenfabrik er et funksjonalistisk industribygg i området Moabit i bydelen Mitte i Berlin. Bygningen ble tegnet av Peter Behrens for firma AEG og reist i 1909. Bygget er blant de mest kjente industribygg i Tyskland og ansees som epokegjørende arkitektonisk, med sin enkle og rene fremtoning, uten ornamentering. Det fremstilles fremdeles turbiner i hallen, samme produkt som ved åpningen for hundre år siden. I 1939 ble hallen forlenget i nordlig retning og i dag er bygget eiet av det tyske industrikonglomeratet Siemens. Vintage. Vintage er et engelsk uttrykk som betyr «av fin (gammel) årgang». Ordet er opprinnelig latinsk for «vinhøst», men brukes i dag som positiv karakteristikk om gamle, edle produkter, spesielt viner som er ekstra notable, men også om annet som lar seg årsfeste, for eksempel klær og designprodukter som følger en særpreget, gammel mote. Enkelte av de mest prestisjefylte franske vinhusene har i lang tid nøyd seg med å årgangsmerke bare viner fra eksepsjonelt gode dyrkningsår, og levert blandingsviner i mellomperiodene. Vinprodusenter i andre land har stort sett enten levert blandinger eller merket sine med årstall for innhøsting, uavhengig av gode eller dårligere årganger. Vintagebegrepet synes å ha blitt overført til biler og fly, og til å bety at de ble laget i de årene da en brukte håndverksmetoder. "Vintage cars" er veteranbiler laget eller opprinnelig konstruert i mellomkrigstiden eller fra 1919 til 1945. Noe av det samme finner en i dag igjen i begrepet veteranbil og -fly, selv om tankegangen er tynnet ut ved at en har avgiftsfritak for "alle" biler over en viss alder. En kan også finne år og dato for tapping på en del brune brennevinssorter, der lagring utgjør en del av kvalitetskriteriene. Der er ennå ikke utviklet noe vintage-begrep knyttet til dette. Kvaliteten knyttes derimot opp mot lagringstiden i antall år før tapping. Nannochoristidae. Nannochoristidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til den lille ordenen skorpionfluer (Mecoptera). Skorpionfluer har hodet trukket ut i en snabel eller et nebb. Denne karakteristiske hodefasongen gjør det lett å skille en skorpionflue fra andre insekter. Nannochoristidae er antatt å være den mest primitive av de nålevende skorpionflue-familiene. Utseende. Små (forvingen mindre enn 13 mm) skorpionfluer. Vingene har et åpent årenett ved få tverr-årer. Larvene er slanke med forholdsvis lange bein (campodeiforme larver). Liv og utvikling. Denne familien er de eneste skorpionfluene som har larver som lever i vann. De voksne finnes helst i vegetasjonen ved elver, bekker og innsjøer, og legger eggene i vått mudder og planterester i vannkanten. Larvene lever på finkornet bunn, som de graver i. De er rovdyr og synes mest å ernære seg av fjærmygglarver. Noen mener at larvene har velutviklede, ekte fasettøyne, mne dette er omstridt. De er i så fall de eneste holometabole insektene som har dette på larvestadiet. De voksne insektene er aktive sent på våren og på forsommeren. Utbredelse. Familien er utbredt i Australia, New Zealand og det sørlige Sør-Amerika og er en typisk sørkontinent-gruppe som antas å ha oppstått på urkontinentet Gondwanaland. Beneden-Merwede. Beneden-Merwede («Nedre Merwede») er en 14,8 km lang elv i provinsen Zuid-Holland i Nederland. Den begynner ved Werkendam der elven Boven-Merwede deler seg i Beneden-Merwede og kanalen Nieuwe Merwede. Ved Dordrecht deler Beneden-Merwede seg i elevene Noord (til høyre) og Oude Maas (til venstre). Hvordan komme seg over elven? Riksvei 3 (N3) går over elven på en bro ved Papendrecht og det er en enkeltsporet jernbanebro vest for Sliedrecht. Eutychian. Pave Sankt Eutychian eller Eutychianus (ukjent fødselsår, død 7. desember 283) var pave fra 4. januar 275 til sin død (i henhold til Annuario Pontificio 2003). Han sies å ha tillatt velsignelse av druer og bønner på alteret, og å ha begravd 324 martyrer med sine egne hender. Noen historikere tviler på disse tradisjonene, da det ikke var kristenforfølgelser etter at keiser Aurelian døde i 275 og velsignelser av markens grøde antas å tilhøre en senere periode. Feiring av Eutychianus holdes 8. desember. Referanser. «Pope St. Eutychianus» in the 1913 Catholic Encyclopedia. Apteropanorpidae. Apteropanorpidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til den lille ordenen skorpionfluer (Mecoptera). Skorpionfluer har hodet trukket ut i en snabel eller et nebb. Denne karakteristiske hodefasongen gjør det lett å skille en skorpionflue fra andre insekter. Utseende. Små (6 mm), helt vingeløse skorpionfluer. De ligner på den nordlige familien snøskorpionfluer (Boreidae) men i motsetning til disse har hannen forstørrede ytre kjønnsorganer som holdes bøyd opp over ryggen. Liv og utvikling. De voksne insektene er funnet i mai og september, på snø og i lave busker. De er rovdyr som lever av ulike smådyr. Larven lever mellom mose. Familien blir dermed et motstykke til Boreidae på den nordlige halvkulen, men de to familiene er sannsynligvis ikke nært beslektet. Til tross for at de voksne insektene ofte finnes på snø er de ikke spesielt kulderesistente og dør om temperaturen kommer under −7 ° Celsius. Utbredelse. Familien er bare utbredt i høytliggende områder på Tasmania. Systematisk inndeling. Inntil nylig regnet man bare med én art i denne familien, men grundige undersøkelser ()av morfologi og DNA har vist at det finnes minst fire arter. Gudefiken. Gudefiken, bodhi-tre eller pipal er en art i gruppen fiken. Det er et stort tørketids-løvfellende eller tildels eviggrønt tre som blir opptil 30 meter høyt med opptil tre meter tykk stamme. Skyr. Skyr (uttales "ski:r", "sjy:r" eller "sjø:r") er et fettfritt meieriprodukt med lange tradisjoner i norsk og islandsk kultur. Produktet kan minne om yoghurt, men har en tykkere konsistens. Skyr har en litt syrlig melkesmak med et snev av gjenværende sødme, og leveres i smakstilsatte varianter på linje med fruktyoghurt for å øke sin appell hos forbrukerne. Historie. Opprinnelig var det vikingene som tok med seg skyr fra Norge da de bosatte seg på Island for over 1100 år tilbake. Siden den gang har kunnskapen om og tradisjonene med skyr blitt borte i det meste av Skandinavia, men lever i beste velgående på Island og deler av vestlandet. Tradisjonen med hjemmelaget skyr/skjør holdt seg på nordvestlandet til midten av 1900-tallet. Den norske uttalen er "sjy:r" eller "sjø:r". Produksjonsprosessen. Skyr blir laget av skummet melk som pasteuriseres ved høy temperatur. Etter kjøling til ca 35 grader blir en blanding av melkesyrebakterier tilsatt. Denne blandingen er særegen for Skyr. Etter 15–20 timers fermentering blir den syrnede melken varmebehandlet og filtrert. Slik får man ut ostestoffet av melka. Ostestoffet gjennomgår så nok en varmebehandling og den ferdige skyren kjøles ned for fylling i beger og deretter lagring. Næringsinnhold. Skyr inneholder tre ganger så mye protein som yoghurt. Skyr har i tillegg det samme høye innholdet av kalsium som i andre melkeprodukter. Skyr er i utgangspunktet ikke tilsatt sukker og inneholder ikke fett. Skyr på Island. Skyr er en populær ingrediens i islandsk mat, og serveres tradisjonelt kald, toppet med fløte og sukker. Det brukes også blant annet i en tradisjonell islandsk rett kalt hræringur (som betyr «rørt» eller «laget ved røring») som består av omtrent lik mengde Skyr og grøt. Den serveres ofte som dessert med syltetøy eller frukt, eller med korn til frokost. Retten holder seg godt uten kjøling, noe som gjør den til god proteinrik turmat. I dag selges det mer skyr enn yoghurt på Island. Skyr i Norge. I Skandinavia var skyr tidligere kun tilgjengelig i nisjeforretninger, men 1. september 2009 lanserte Q-meieriene den første norskproduserte skyr i norske dagligvareforretninger. Nieuwe Merwede. Nieuwe Merwede («Nye Merwede») er en 18,2 km lang kanal som går på sørøstsiden av øyen Dordrecht i Nederland. Ved Werkendam deler elven Boven-Merwede seg i elven Beneden-Merwede (mot vest) og Nieuwe Merwede (mot sørvest). Kanalen ble gravd ut mellom 1861 og 1874 for å redusere flomfaren ved å lede vann vekk fra Beneden-Merwede. Nieuwe Merwede ender opp i Hollandsch Diep. Nieuwe Merwede er en del av grensen mellom provinsene Zuid-Holland og Noord-Brabant. Ingen broer eller tunneler krysser Nieuwe Merwede, men en bilferge går fra Kop van 't Land på Dordrecht til Brabantse Oever i nasjonalparken Biesbosch ved Werkendam. Lovehatehero. LoveHateHero er et post-hardcore band fra Los Angeles, California. De er signert til Ferret Records og har gitt ut tre album, "Just Breathe" i mai 2005, og "White Lies" i februar 2007 og nylig "Amerika Underwater". De har turnert med band som Chiodos, Eighteen Visions, Funeral for en kollega, han Legend og It Dies Today. [3] De opptrådte på Black on Black tur med Escape the Fate, Blessthefall, Before Their Eyes, og Dance Gavin Dance. I løpet av oktober og november 2007 samarbeidet LoveHateHero en tur med So They Say, som ble støttet fra National Product, Tokyo Rose, og Before Their Eyes. LoveHateHero har nettopp avsluttet sitt One Moment Management Tour med Before Their Eyes, I See Stars, Oceana, Eyes Set To Kill og Ice Nine Kills samt deres TerminaTOUR med Blessed By A Broken Heart, Agraceful, Karate Gymnas, og Kiros og Dead or Alive Tour med I Am Ghost og Karate Highschool. Deres neste tur er med Eyes Set To Kill og Dreaming of Eden. De spilte på Vans Warped Tour 2009 i Seattle, Portland, Fresno, San Francisco, Sacramento og San Diego arenaer. Bandet har nylig sluppet sitt nye album og det har totalt ti spor, med tittelen "Amerika Underwater". Noen av de nye sporene er kalt «Echoes», «America Underwater», «Saints and Sinners», "«Blood, Sweat And Tears», «Trying To Forget» og «Too Little Too Late». Bandet har gjort en innsats for å støtte flere veldedige organisasjoner. Mens de var på 2009 Vans Warped Tour signerte de autografer for Music Saves Lives og de hadde samarbeid med mange andre hjelpeorganisasjoner på turen. Johnny Hide. Johnny Palmar Hide (født 20. mai 1976) er en norsk musiker gitarist og artist. Han dannet popbandet Number Seven Deli på slutten av 1990-tallet. I de siste årene har han også gjort seg oppmerksom som soloartist. I 2010 deltok han i Melodi Grand Prix 2010 i første delfinale. Sangen «Rewind Love», skrevet av Julian Berntzen, gikk til Sistesjansen. Den syntetiske stemmen Brage. Den norske syntetiske stemmen Brage er en av tre stemmer til tekst-til-tale (TTS) systemet Filibuster. Filibuster er utviklet av det svenske Talboks- og punktskriftsbiblioteket (TPB). Bokmålsstemmen Brage er utviklet av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) i samarbeid med TPB. Uttaleleksikonet bygger på den norske Språkbanken. Talesyntesen Brage har vært i bruk siden september 2009. Bakgrunn. Filibuster ble utviklet for å produsere digitale lydbøker med syntetisk tale for studenter med lesevansker i Sverige. NLB har ansvar for studielitteratur til studenter med syns- og lesevansker i Norge, samt allmenn litteratur til alle som har vansker med å lese trykt tekst. Bruk av talesyntese har tidsmessige og økonomiske fordeler. Én time innlest lyd tilsvarer gjennomsnittlig to timer arbeidstid, mens Filibuster kan prosessere mange timer lyd i løpet av én time, avhengig av serverkapasitet. Talesyntese egner seg godt til hasteproduksjoner, og gjør det mulig å utvide produksjonskapasiteten. NLB har tidligere benyttet kommersielt tilgjengelige talesynteser, men ønsket en velutviklet tekstprosessor som biblioteket selv kan modifisere, og et større og utvidbart uttaleleksikon. Filibustersystemet. Filibuster er en serverbasert datadrevet bølgeformsyntese, utviklet av datalingvist Christina Tånnander og taleteknolog Kåre Sjölander ved TPB. Filibustersystemet er basert på enhetsseleksjon, en av flere konkatenative teknologier. Filibuster genererer automatisk tale gjennom seleksjon og konkatenering av lydsegmenter. Disse lydsegmentene hentes fra en omfattende lyddatabase med innspilte setninger. Filibuster er skrevet i åpen kildekode. Uttaleleksikon. Uttaleleksikonet til den norske talesyntesen består av ca 780 000 oppslagsord på bokmål hentet fra den norske Språkbanken, komplettert med 16 000 oppslagsord hentet fra det svenske systemet, samt om lag 50 000 egennavn fra HLT Resource Collection og det svenske systemet (pr 1. januar 2010). Transkribering er tilpasset norsk SAMPA. Det benyttes 15 xenofoner. Stemmedatabase. Stemmedatabasen består av 15 604 innspilte setninger. Innspillingen er foretatt av en menneskelig innleser i NLBs lydstudioer. Innspillingsmanuskriptet bygger på et tekstkorpus tilsvarende produksjonsområdet til NLB. Ut fra et utvalg tekster ble det ekstrahert statistikk over fonemkombinasjoner for å sikre et minimum av setningskomposisjoner og ord. Tekstprosessor. Den eksisterende svenske tekstprosessoren ble tilpasset norsk bokmåls uttale. Det er implementert en språkdetektor i filibustersystemet. Denne sondrer mellom hovedspråket og engelsk ved å søke opp mot ordforekomster i alle leksikon, og foreslår språkoppmerking, avhengig av hvilke språkoppmerking ord som står før og etter det aktuelle ordet, har. Utdata fra tekstprosessoren sendes gjennom tekst-til-tale-motoren i SSML-format. Benyttelse. Talesyntesen Brage blir benyttet til produksjon av digitale lydbøker internt i NLB, men det er også utviklet en nettapplikasjon som tillater læresteder å produsere tekster selv ved hjelp av talesyntese. Nettapplikasjonen kalles PipeOnline, og er et grensesnitt for produksjon av tekster i DAISY-format med talesyntesen Brage. PipeOnline er utviklet av det internasjonale DAISY Consortium (DC) og bygger på kjernefunksjonaliteten i DAISY Pipeline, utviklet av svenske TPB. Kim Bergseth. Kim Edvard Bergseth (født 2. oktober 1972) er en norsk låtskriver og produsent. Han er best kjent som produsent av Alexander Rybaks debutalbum "Fairytales", som ble utgitt i slutten av mai 2009. Han har også jobbet med bandet Tweens som i 2007 ga ut sin første plate "Tweens Hitmix". I 2010 deltok Gaute Ormåsen i Melodi Grand Prix, der han sang en låt som heter "Synk eller Svøm", skrevet av Bergseth, Gaute Ormåsen og Laila Samuelsen. Svartediket (musikal). Svartediket er en black metal-musikal som settes opp av Den Nationale Scene under Festspillene i Bergen 26. mai 2010. Musikalen er basert på historien om pastor Tarlebø på Garmannslund innerst i Isdalen, som på 1800-tallet, sammen med jordmoren «Sluggstein-Matja», drepte hundrevis av barn og senket dem i vannet Svartediket i Bergen. I forestillingen møter man den lille familien Deinaren, som grunnet nød måtte sette bort sitt barn til pastoren. Historien skal angivelig være sann. Jarl Aanestad. Jarl Aanestad (født 2. april 1973 i Oslo) er en norsk musikkprodusent og låtskriver. Jarl Aanestad har produsert og skrevet låter for en rekke kjente artister som Karpe Diem (Fireogtyvegods, Regnvær), Samsaya (ADHD, Money), Madcon, Morten Abel, Joddski, Lilyjets, Christian Ingebrigtsen, Mira Craig m.fl. Han har også jobbet med Wyclef Jean og Alexander Rybak. Jarl Aanestad er eier av studioet og produksjonsselskapet Aanestad Productions, og har forlagskontrakt med EMI Music publishing. Han skrev Maria Trøens «Hear When I'm Calling» i Melodi Grand Prix 2008, Lene Alexandra Øiens «Prima Donna», som var med i Melodi Grand Prix 2010, og Endre Nordviks «Oh Oh (Puppy Love)» i Melodi Grand Prix 2011. Massachusetts' suppleringsvalg til USAs senat 2010. Massachusetts' suppleringsvalg til USAs senat 2010 var et suppleringsvalg som ble avholdt 19. januar 2010 i den amerikanske delstaten Massachusetts. Det ble holdt for å fylle klasse 1-setet som ble ledig da Edward Kennedy døde august 2009, som da hadde holdt setet siden 1962. I tiden mellom Kennedys død og innsvergingen av den nyvalgte senatoren har demokraten Paul Kirk holdt plassen. Republikaneren Scott Brown vant med 51,9% av stemmene, mens Demokratenes Martha Coakley fikk 47,1%. Caius (pave). Pave Saint Caius eller Gaius var pave fra 17. desember, 283 til 22. april, 296. Kristen tradisjon gjør ham til en innfødt av den dalmatiske byen Salona dag Solin nær Split, sønn av en mann ved navn Caius, og et medlem av en fornem familie relatert til keiser Diokletian. Hans legende hevder at Caius tilflukt i katakombene i Roma og døde som en martyr. Caius 'grav, med original gravskrift, ble oppdaget i katakombene av Callistus, og i den ringen som han brukte til å forsegle hans brev. I 1631 ble hans angivelige residens i Roma forvandlet til en kirke. Imidlertid ble det revet i 1880 for å gjøre plass til krigsdepartementet. Hans relikvier ble overført til kapellet i Barberini familien. Saint Caius's festdag er den 22. april. Han er nevnt i det romerske "Martyrologi", den offisielle listen over kjente helgener. Thomas Aslaksen. Thomas Aslaksen (født 5. august 1984) er en norsk trommeslager fra Åmli, bosatt i Oslo. Han var med å starte bandet Pow Pow i 2005, og har siden februar 2008 spilt i bandet til Thom Hell. Høsten 2012 ble han fast medlem i bandet til lillebroren Jonas Alaska. Han var også trommeslager i bandet The Cheaters fra 2009 til 2012. Mare (mytologi). Mare (i østlandske dialekter også "muru"), ofte omtalt i bestemt form som maren eller mara (eller "murua"), er et overnaturlig vesen i norrøn mytologi og germansk folketro. Maren blir oftest skildret som en kvinnelig vette, en kvelerdemon, som plager sovende folk og dyr, særlig hester, ved å trykke på brystet deres, sitte eller ri på dem. Maren kan også sette seg på trær. Maren har gitt opphav til ordet mareritt om ubehagelige drømmer. Vern mot mara var stål og marekvist. Ordet "mare" kan også brukes som skjellsord om en plagsom kvinne eller synonymt med en (trykkende eller knugende) plage. Bakgrunn. I sagn og gammel folketro kan maren være en gjenganger etter en gammel jomfru, skjebnen kan være kastet på henne ved trolldom eller det kan være resultatet av en spesiell fødsel. En vanskelig fødsel kunne bli satt igang ved at den fødende krøp gjennom fosterhinnen av et føll, men da ville det barnet som ble født, bli en mare om det var en jente, eller en varulv om det var en gutt. En mare kunne også filtre sammen manen på en hest eller hodehåret på mennesker når de sov. Slike marefletter eller marelokker skulle være umulige å gre ut. Det var også forestillinger om at det var nissen som lagde lokker på hestene. Disse ble kalt nisse- eller tussefletter. Ordbakgrunn og liknende vesener. Ordet "mare" er fellesgermansk. På norrønt heter det "mara", på engelsk "nightmare" og tysk "Mahr". Som det gammelirske "mor-rigain", det vil si «mare-dronning», og gammelslavisk "mora", «heks», kan ordet føres tilbake til det indoeuropeiske ordet "mora", «mare», som inneholder den språkhistoriske roten "mer" med betydningen «rive opp, gripe». På fransk er den vanligste betegnelsen "cauchemar", der "cauche" kommer fra latin "cakcare", som betyr «å trykke». På tysk kalles maren også "Alp" og mare-rittet "Alpen-druck", der "alp" er beslektet med de nordiske ordene alv (alf) og ellefolk. På tysk er det også betegnelsen "Drude" eller "Trute" vanlig. Det brukes dels om en trollkvinne eller heks, dels om en mare. "Drude" brukes også på dansk. Det er mulig dette er beslektet med navnet på valkyrien Trud, en av guden Tors døtre. Dette gammelnordiske navnet betyr egentlig «den kraftige». Som for de fleste overnaturlige vesener, har det vært liknende figurer og forestillinger også i andre kulturer, for eksempel romernes marerittdemon incubus og kvinnedjevelen succubus. Mare er en form for hest, og hoppe heter "mare" på engelsk, et ord som går igjen i det norske "merr" (norrønt "merr" og "marr"). Airwing. Airwing er et norsk taxi- og charterselskap med hovedbase på Oslo lufthavn, Gardermoen. Selskapet ble etablert i 2004. Airwing administrerer en flåte av Beechcraft King Air. Airwing AS ble stiftet for å betjene de som stiller andre krav enn et ordinært passasjerfly kan oppfylle. Selskapet opererer og en flyrute mellom Notodden lufthavn og Stavanger lufthavn, Sola Marcellinus (pave). Pave Sankt Marcellinus ble ifølge den liberiske Katalog biskop av Roma den 30. juni, 296. Forgjengeren hans var pave St Caius. Marcellinus er ikke nevnt i Martyrologium hieronymianum, eller i Depositio episcoporum, eller i Depositio martyrus. St Marcellinus 'pontifikat begynte i en tid da Diokletian var romersk keiser, men hadde ennå ikke begynt å forfølge de kristne. Han lot kristendommen i fred og kirkens medlemmer vokste. Cæsar Galerius ledet hedenske bevegelser mot kristendommen og fikk Diocletian til å gå mot kristendommen i år 302. Først måtte kristne soldater forlate hæren, senere ble Kirkens eiendommer konfiskert og kristne bøker ødelagt. Etter to branner i Diokletians palass tok han hardere tiltak mot de kristne: de måtte enten forsake kristendommen eller så ble de dømt til døden. Liber Pontificalis, baserer seg på Acts of St Marcellinus, teksten som er tapt, forteller at under Diokletians forfølgelse Marcellinus ble tilkalt for å ofre til avgudene, men at kort tid etterpå tilsto han troen på Kristus, og led martyrdøden med flere kamerater. Under hans pontifikat ble Armenia den første kristne nasjon i 301. Saint Marcellinus 'festdag feires den 26. april sammen med blant andre Sankt Cletus. Sankt Stefans orden. Kommandørkors av Sankt Stefans orden Ordensstjerne i briljanter for Sankt Stefans orden, utstilt i Weltliche Schatzkammer Wien Ordensdrakt for Sankt Stefans orden, utstilt i Weltliche Schatzkammer Wien Sankt Stefans orden formelt Den kongelige ungarske Sankt Stefans orden (ungarsk: "Magyar királyi Szent Istvan lovagrend", tysk: "Königlich-Ungarische Sankt Stephans-Orden" eller "Königlich ungarischer Orden des heiligen apostolischen Königs Stephan"), var en ungarsk orden innen Habsburgmonarkiet. Den ble innstiftet av keiserinne og dronning Maria Teresia 5. mai 1764, samme dag som hennes sønn Josef II ble kronet til Konge av romerne. Ordenen ble oppkalt etter helgenkongen Stefan I av Ungarn, Ungarns første konge (regjerte (997-1038). I ordenens statutter ble ordenen hevdet å være en fornyelse av en orden som eksisterte i Stefan Is tid. Dette var et forsøk på å utstyre ordenen med en gammel og fornem historie, men uten rot i virkeligheten. Kongen av Ungarn var ordenens stormester. Da Karl I i november 1918 trådte tilbake fra sin keiser- og kongegjerning ble ordenen avskaffet. Ordenen ble i 1938 gjenopptatt som ungarsk statsorden av riksforstander Miklós Horthy, som foretok tre utnevnelser, den siste i 1944. Insignier. Ordenstegnet for Sankt Stefans orden besto av et grønnemaljert gullkantet kors med utsvingte korsarmer (på tysk kalt "Tatzenkreuz"). Midtmedaljongen var rød og bar Ungarns riksvåpen, et dobbeltkors på et treberg, flankert av bokstavene «M» og «T» for Maria Teresia. Medaljongen var omgitt av mottoet «PUBLICUM MERITORUM PRAEMIUM» ("offentlig tegn på fortjeneste"). Korset var kronet med den ungarske kongekrone, den såkalte Stefanskronen. Reversen bar innskriften «STO./STRI./AP.» (for "Sancto Stephano Regi Apostolico", "den hellige apostoliske konge Stefan"). Ordensbåndet var grønt med røde striper. Fargene forekommer i Ungarns riksvåpen og Ungarns flagg. Ordensstjernen for storkors hadde åtte grupper av stråler og bar i midten midtmedaljongen fra ordenskorset omgitt av en hvit bord med en eikekrans i grønn emalje og gull. Ordensstjernen kunne også være utført i briljanter. Ordenskjedet besto av 25 ledd utformet som Stefanskronen, 13 ledd med monogrammet «SS» (for "Sanctus Stephanus") og 12 ledd med monogrammet MT (for "Maria Teresia"). Midtleddet hadde en svevende ørn som motiv, omgitt av mottoet «STRINGIT AMORE» ("den forbinder ved kjærlighet"). Ordensdrakten var grønn med rødt for og hermelinskanter. Tildeling. Sankt Stefans orden ble tildelt for sivile fortjenester, hovedsakelig til innehavere av sentrale statsembeter og viktige stillinger i diplomatiet. Ordenen ble tildelt medlemmer av den keiserlige- og kongelige familie og eller i hovedsak ungarske adelige, som kunne vise til forfedre i minst fire adelige slektsledd. Fra midten av 1800-tallet ble den også tildelt for innsats inne vitenskap og kunst. Ordenen var begrenset til 100 medlemmer: 20 storkors, 30 kommandører og 50 riddere. Ordenen ble tildelt i hele Habsburgmonarkiet, men med overvekt av mottagere fra Ungarn og Siebenbürgen. Den ble også tildelt utlendinger. Etter at riksforstander Miklós Horthy i 1938 gjenopptok ordenen som ungarsk statsorden, ble det foretatt utnevnelser i 1940, 1943 og 1944. Bezirk Karl-Marx-Stadt. Bezirk Karl-Marx-Stadt var det mest folkerike og tettest befolkede distriktet (Bezirk) i Den tyske demokratiske republikk (DDR). Det ble opprettet under forvaltningsreformen i DDR i 1952, som et av 14 distrikter ("Bezirke") og eksisterte frem til oppløsningen av DDR i 1990. Dets administrative senter var Chemnitz, fra 1953 kalt Karl-Marx-Stadt. Før denne byen skiftet navn, ble det kalt Bezirk Chemnitz. Distriktet omfattet de vestlige og sentrale delene av Erzgebirge, Erzgebirgsvorland og Vogtland, mot grensen til det tidligere Tsjekkoslovakia. Byen Oberwiesenthal, beliggende 914 moh. mot den tsjekkiske grensen, var den høyest beliggende byen i hele DDR. Det tilgrensende 1214.6 meter høye Fichtelberg var i tillegg den høyeste fjelltoppen i landet. Historie. Distriktets navn var i begynnelsen "Bezirk Chemnitz". Da byen Chemnitz ble omdøpt til Karl-Marx-Stadt den 10. mai 1953, ble det foretatt en tilsvarende navneendring av distriktet. Den 23. april 1990 stemte tre fjerdedeler av byens innbyggere for å gjeninnføre byens gamle navn Chemnitz, og samtidig ta i bruk distriktets opprinnelige navn. Med virkning fra 1. juni 1990 tok distriktet igjen navnet "Bezirk Chemnitz". Da DDR ble oppløst den 3. oktober 1990, ble distriktet oppløst og integrert i territoriet til Fristaten Sachsen. Distriktets kretser fortsatte å eksistere med et par marginale forskjeller frem til kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996. Regierungsbezirk Chemnitz, som ble etablert i Sachsen den 1. januar 1991, og det nåværende Direktionsbezirk Chemnitz, som ble etablert den 1. august 2008 i forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 2008, omfatter nesten det samme geografiske området som "Bezirk Chemnitz". Referanse. Karl Skihopp under Vinter-OL 2010 – Normalbakke. Skihopp i Normalbakke under Vinter-OL 2010 i Vancouver, Canada, ble arrangert i Whistler Olympic Park i Whistler, British Columbia 12. og 13. februar. Bakkestørrelsen var K-95. Tittelforsvarer var Lars Bystøl, men han hadde lagt opp og deltok ikke i konkurransen i Vancouver. Kvalifisering. Kvalifiseringen foregikk 12. februar. Dagen startet med en prøveomgang kl. 09:00 lokal tid, og kvalifiseringsomgang kl. 10:00. De 10 beste hopperne i verdenscupen var forhåndskvalifiserte til konkurransen, mens de øvrige hopperne måtte kjempe om de 40 neste plassene. Fordi plass nr. 40 i kvalifiseringen ble delt mellom to hoppere, fikk 51 hoppere delta i finalen. Finale. Hovedkonkurransen gikk 13. februar. Konkurransen bestod av to omganger der de 30 beste hopperne etter første omgang fikk hoppe finaleomgangen. Den totale poengsum av to hopp og stilkarakterer danner den endelige rekkefølgen. Konkurransedagen ble innledet med en treningsomgang som startet kl. 08:30 lokal tid. Første omgang startet kl. 09:45 og finaleomgangen 10:45. Østerrike og Norge var de eneste nasjonene som fikk alle sine hoppere kvalifisert for finaleomgangen. Referanser. Normalbakke Cirkusbygningen. Cirkusbygningen i København er oppført i perioden 1885–1886 og ble innviet 8. mai 1886. Den er tegnet av arkitekt Henrik Vilhelm Brinkopff. Bygningen kjennetegnes ved sin sirkulære form og kuppel. Den er plassert på Axeltorv overfor Palads og Scala. Historie. I mars 1914 brant det meste av Cirkusbygningen og bare yttermurene og inngangspartiet klarte seg og kan sees den dag i dag. I perioden fra 1918 helt frem til 1963 var det Schumann-familien, som drev sirkusvirksomhet i bygningen, bortsett fra en periode fra 1938 til 1942. Fra 1970 til 1990 var det Benneweis-familien som hadde sirkus i bygningen. Bygningen ble renovert i 1983, og i 1988 ble den fredet. Det svenske underholdningskonsernet Wallmans salonger inngikk i 2002 en avtale med Københavns Kommune om å overta driften av Cirkusbygningen i 10 år, og fra 2004 har det derfor vært showopptreden på stedet. Finanskrisen i 1857. a> i Seamen's Savings' Bank under panikken i 1857. Finanskrisen i 1857 var en brå nedgang i økonomien i USA som også fikk internasjonale konsekvenser. En generell nedgang kom først sent i 1856, men påfølgende sammenbrudd i bank- og forretningsverden karakteriserte en panikk som oppsto i midten av 1857. Mens den generelle økonomiske nedgangen var kortvarig, var forbedringen av økonomien uvanlig, og den varige virkningen var mer politisk enn økonomisk. Panikken begynte med et tillitstap til en bank i Ohio, men spredde seg da jernvegene sviktet, og frykt for at den amerikanske regjeringen ikke ville betale obligasjoner i hard valuta. Mer enn 5 000 amerikanske forretninger brøt sammen og arbeidsløsheten ble fulgt av protestmøter i urbane strøk. Fra toppen i 1852 og til bølgedalen i 1857 hadde aksjemarkedet en nedgang på 66 prosent sammenlignet med inflasjonen. Panikken og konjunkturnedgang spredde seg til Europa, Sør-Amerika og Midtøsten. Det var ingen bedring i de nordlige delene av USA på et og et halvt år, og noen bedring skjedde ikke før begynnelsen av den amerikanske borgerkrig. Årsaker. Disse hendelsene utløste en senkning av verdien på aksjer og verdipapir som ble holdt av amerikanske banker, noe som ytterligere reduserte deres muligheter til investeringer. Investorenes tillit ble også rystet i midten av september da 30 000 pund (14 000 kg) med gull gikk tapt ved skipsforlis på veg fra San Francisco Mint til bankene på den amerikanske østkysten. Gullet og mer enn 400 menneskeliv gikk tapt da «SS Central America» (tidvis kalt for "Ship of Gold") sank på grunn av en orkan utenfor North Carolina. Publikums tillit til regjeringens mulighet til støtte papirvalutaen med klingende mynt ble således svekket. Forfatterne Charles Calomiris og Larry Schweikart har foreslått at «den politiske kampen mellom «fri jord» og slaveri i territoriene» begynte med høyesteretts avgjørelse i saken Dred Scott vs. Sandford i 1857 kan ha bidratt til å utløse panikken. Høyesteretts beslutning truet å åpne alle vestlige territorier for slaveri, noe som førte til at alle jernbaner som gikk øst-vest sank i verdi, noe som bidro til bankkrise i de betydelige bankene i New York. De amerikanske sørstatene ble i langt mindre grad påvirket av panikken på grunn av stabiliteten i bomullsmarkedet. Terje Wiig. Terje Wiig er en norsk journalist og dramatiker. Wiig studerte ved Sorbonne i Paris etter eksamen fra økonomisk gymnas ved Oslo Handelsgymnasium. Han arbeidet i Frankrike som reiseleder og oversetter. Han var journalist og senere redaksjonssekretær i Larvik Morgenavis. Wiig begynte i Aftenposten som kriminalreporter i 1964, og ble senere reportasjeleder og desksjef. I 1970 ble han utnevnt til første sjef for det som i begynnelsen het Weekend-redaksjonen og som senere ble omdøpt til Feature-redaksjonen. Terje Wiig var aktiv medarbeider i A-magasinet med reisereportasjer som spesialfelt. Senere ble portrettintervjuer i Aftenposten hans hovedbeskjeftigelse. Han sluttet i Aftenposten i 2000 og fortsatte som freelancer. I 2007 debuterte han som dramatiker med et stykke om Gisken og Herman Wildenvey. Året etter skrev han et stykke om Henrik Wergeland og hans liv. Hallgeir Brumoen. Hallgeir Brumoen (født 9. juni 1958) er tidligere norsk musiker og sanger. Han er best kjent som tidligere vokalist i det nå oppløste norske bandet Baiage. Sammen med Eldar Vågan og Bjørn Berg dannet han bandet i 1978 og opplevde stor suksess lokalt i Toten-området. I 1979 deltok han og bandet i NM i rock. Samtidig ga bandet ut en EP. Kort tid etter ble bandet oppløst, og Eldar og Bjørn startet bandet Vazelina Bilopphøggers. I dag jobber han i Høgskolen i Lillehammer som førstelektor Så lenge det er natt. "Så lenge det er natt" er en EP utgitt av Rex Rudi i juni 2008. Denne utgivelsen ble utgitt i et Nemi-blad. Rock'n'roll Jul. "«Rock'n'roll Jul»" er en singel utgitt av Rex Rudi i november 2003 denne utgivelsen fulgte med det første juleheftet. Den Fynske Landsby. Den Fynske Landsby er et friluftsmuseum i Fruens Bøge i Odense med 25 bygninger fra landsbyer på Fyn. Disse er oppført på 1700- og 1800-tallet. Den Fynske Landsby begynte som et arbeidssprosjekt i 1942 under andre verdenskrig. Den 1. april 1946 åpnet museet for publikum med blant andre Kong Christian X til stede. Allerede i 1944 hadde museets friluftsscene åpnet for offentligheten. Under krigen ble scenen benyttet til allsangstevner. For å skape stemning og forsøke å vise hvordan livet var på landet på 1800-tallet, har gården flere forskjellige dyr av danske raser. Det finnes danske melkekyr og brune danske landhøns. To av hestene er Frederiksborghester; en av verdens eldste raser med stambokføring fra slutten av 1500-tallet. Den Fynske Landsby har også flere hager; kålgård eller grønnsakshage, humlehage hvor det dyrkes humle til ølbrygging, frukt-og bærhage og prydhager. Skihopp under Vinter-OL 2010 – Stor bakke. Skihopp i stor bakke under Vinter-OL 2010 i Vancouver, Canada, ble arrangert i Whistler Olympic Park i Whistler, British Columbia den 19. og 20. februar. Bakkestørrelsen er K-120. Tittelforsvarer er Thomas Morgenstern fra Østerrike. Kvalifisering. Kvalifiseringen fant sted den 19. februar. Dagen startet med en prøveomgang kl. 08:30 lokal tid, og fortsatte med kvalifiseringsomgang kl. 10:00. De 10 beste hopperne i verdenscupen var forhåndskvalifiserte til konkurransen, mens de øvrige hopperne kjempet om de 40 neste plassene. Konkurranse. Hovedkonkurransen fant sted den 20. februar. Konkurransen bestod av to omganger der de 30 beste hopperne etter første omgang fikk hoppe finaleomgangen. I finaleomgangen ble startrekkefølgen bestemt av plasseringen etter første omgang; hopperen med lavest poengsum hoppet først, og hopperen med høyest poengsum hoppet sist. Den totale poengsum av to hopp og stilkarakterer dannet den endelige rekkefølgen. Konkurransedagen ble innledet med en treningsomgang som startet kl. 08:30 lokal tid. Første omgang startet kl. 11:30 og finaleomgangen 12:30. Referanser. Stor bakke Aimable Pélissier. Aimable Jean Jacques Pélissier, marki av Malakov, marskalk av Frankrike. Aimable Jean Jacques Pélissier (født 6. november 1794, død 22. mai 1864) var en fransk militær, marki av Malakoff. Pélissier blev offiser 1815, oberst 1842, brigadegeneral 1846, marskalk av Frankrike 1855. Han utmerket seg under felttoget i Spania 1823 og var med under erobringen av Algerie 1830, der han siden tjenstgjorde en tid og ble guvernør 1845. Han organiserte den første ekspedisjonen mot kabylerne. Under Krimkrigen ble han i mai 1855 øverstkommanderende for Orientarméen og inntok etter stormingen av Malakov den 8. september 1855 Sevastopol. Fra 1858 till 1859 var han ambassadør i London og 1860 igjen guvernør i Algerie. Skihopp under Vinter-OL 2010 – Lag. Lagkonkurranse i skihopp under Vinter-OL 2010 i Vancouver, Canada, ble arrangert i Whistler Olympic Park i Whistler, British Columbia 22. februar. Bakkestørrelsen er K-120. Tittelforsvarende nasjon er Østerrike med skihopperne Andreas Widhölzl, Martin Koch, Andreas Kofler og Thomas Morgenstern. Resultater. Konkurransen består av to omganger der de 8 beste lagene etter første omgang fikk hoppe finaleomgangen. Laget med høyest poengsum etter første omgang startet sist i finaleomgangen, mens det åttende beste laget startet først. Den totale poengsum av lagets åtte hopp og stilkarakterer danner den endelige rekkefølgen. Konkurransedagen ble innledet med en treningsomgang som startet kl. 08:30 lokal tid, og første omgang startet kl. 10:00 og finaleomgangen 10:45. Referanser. Lagkonkurranse Bårdar Danseinstitutt. Bårdar danseinstitutt, oftest bare kalt Bårdar, er en norsk danseskole startet i 1937. Den holder til i Oslo. Danseskolen. Kveldsskolen er videreføringen av den tradisjonelle danseskolen og har tradisjon for å tilby mange forskjellige dansekurs. Eksempler på kursene man kan finne er: Flamenco, Hip Hop, Klassisk Ballett, Pilates, Salsa og mange flere. Dette gjør Bårdar til en av de skolene i Norge som har et størst tilbud til sine dansere. Historie. Bårdar Danseinstitutt ble etablert i 1937 og var den første skolen i Norge som underviste swingdans. Fra 1937 til 1945 hadde Bårdar sitt tilholdssted i Odd Fellow-bygningen i Stortingsgata, før skolen etter andre verdenskrig flyttet inn i lokalene Bårdar fortsatt benytter, nærmere bestemt i Kristian Augusts gate 15 på Tullinløkka. Bårdar har arrangert diverse konkurranser igjennom årene. Eksempelvis har dette vært: VM i Latin, Swing, Rock ’n’ Roll, aerobic, Oslo Open, Lindy Hop, boogie woogie, Norway International, VM i rullestoldans, VM i jazzdans og World Cup i Moderne. Bårdar Danseinstitutt eies og drives idag av Freddy Haugan Utdanningen. Bårdar Danseinstitutt ble i 2007 kåret til Oslos beste danseinstitusjon av TVNorge, Oslo TV. Utdanningen fra Bårdar har resultert i at mange Bårdar-elever har spilt roller i oppsetninger som "Mamma Mia", "West Side Story", "Singin in the Rain og Les Miserables", "Peter Pan", "Hair", "Tolvskillingsoperaen", "Manndomsprøven", "Which Witch", "Peer Gynt", "Jesus Christ Superstar" og "Fame". The Orioles. The Orioles var en suksessfullt og viktig amerikansk R&B gruppe fra slutten av 1940- og begynnelsen av 1950-tallet. Bandet var et av de første vokalgruppene som grunnla stilarten doo-wop. The Orioles regnes vanligvis som den første vokalgruppa innenfor R&B. Disse karene fra Baltimore blandet rytmer med gruppeharmonier. De tok navnet etter delstatsfuglen til Maryland. The Orioles startet en trend der andre grupper tok lignende fuglenavn, som for eksempel The Cardinals, The Crows, The Flamingos, The Larks, The Penguins, The Ravens, The Wrens m.fl.). Oppskriften ga dem deres første hit med sangen "It’s Too Soon To Know", som nådde førsteplass i september 1948. De fikk en ny hit i desember samme året med sangen «(It's Gonna Be A) Lonely Christmas» De første årene. Omkring 1947 opptrådte Sonny Til regelmessig i amatørshow på Avenue Cafe i Baltimore. Her møtte han Nelson, Sharp og Gaither. De bestemte seg for å danne en gruppe og kalte seg The Vibra-Naires. Den lovende låtskriveren and aspiring songwriter Deborah Chessler ble deres første manager. I april 1948 var gruppa med på radio i et talentshow i New York. Richard Williams hadde basstemmen, men han ble erstattet av Johnny Reed. Gruppa fikk platekontrakt med selskapet "It's A Natural", et underbruk til Jubilee Records. De skiftet så navn til The Orioles. I juli 1948 spilte de inn Chesslers sang "It's Too Soon To Know", med Sonny som hovedvokalist. Plata solgte anslagsvis eksemplarer den første uka. Plata nådde første plass på den nasjonale R&B-lista i november 1948, og den ble siden spilt inn av the Ravens, Ella Fitzgerald og Dinah Washington. Den var også en av de første «svarte» låtene som gjorde det godt i det vanlige markedet og nådde en 13. plass på poplista. The Orioles la ut på en omfattende turné og gjorde innspillinger for selskapet Jubilee. Deres neste store hit ble «Tell Me So» i 1949, som igjen nådde førsteplassen på R&B-lista, men nådde ikke denne gangen opp på Pop-lista. Andre store hiter var blant annet «Forgive And Forget» og «Lonely Christmas». På scenen var The Orioles et fenomen, med publikummere som hylte, svimte av og forsøkte å nå deres idol Sonny. De skilte seg fra andre grupper som Mills Brothers og Ink Spots på den måten at de var en ren vokalgruppe med kun akkompagnement av Tommy Gaither på sologitar. Fra 1948 til 1954 gjorde de over 120 innspilninger for selskapene Natural og Jubilee. I løpet av året 1950 hadde de blitt store stjerner, selv om antallet topplåter hadde dabbet av. I november 1950 skjedde det en stor ulykke. Gruppen reiste i to biler fra Baltimore. Gaither kjørte den ene, med Reed og Nelson som passasjerer. Han kuttet en sving og mistet kontrollen over bilen. De kjørte av veien og kræsjet inn i en drive-in restaurant. Gaither omkom og Nelson og Reed ble hardt skadet. Til og Sharp som satt i den andre bilen var ikke nærheten av ulykken og fikk vite om den da de kom hjem. I en kort periode var det bare Til og Sharp som opptrådte med the Orioles. Men det gikk ikke lenge før to nye medlemmer kom til, gitarist/andretenor Ralph Williams og pianisten Charlie Harris. Nelson ble med igjen noen dager senere og Reed noen uker etterpå. Bare et år etter den forrige ble gruppa utsatt for nok en ulykke. Denne gangen skjedde det i nærheten av Akron i Ohio, men ingen ble alvorlig skadet. I 1952 fikk de en ny R&B-hit med bluessangen "Baby Please Don't Go", som var en tidlig 45rpm utgivelse, kun tilgjengelig på rød vinyl. Tidlig i 1953 forlot George Nelson, som hadde et alkoholproblem, Orioles. Han ble erstattet av John «Gregory» Carroll, tidligere medlem av en annen Baltimore gruppe, Four Buddies. I juni 1953 spilte de inn en versjon av Darrell Glenns countrylåt «Crying In the Chapel». Dette skulle bli Orioles' største hit, lå på førsteplass på R & B-lista i fem uker i august og september, og nådde # 11 på hitlistene. Det skulle også bli deres siste store hit, med bare en versjon av «In The Mission of St. Augustine» senere samme år nådde R & B-listene. Williams forlot bandet sent i 1953, og i 1954 sluttet gruppens manager Deborah Chessler. I februar 1955 forlot Reed og til slutt ble med i en versjon av The Ink Spots. Han ble erstattet av Maurice Hicks. Williams og Harris forlot kort tid etter. Gruppa fortsatte en en stund til, men ble etterhvert oppløst. Anerkjennelse. The Orioles ble tatt opp i Rockens æresgalleri i 1995 som innflytelse. Alle medlemmene fra 1946 til 1995 ble nominert. Bjørn Gunnar Sando. Bjørn Gunnar Sando (født 31. desember 1959) er en norsk musiker og trommeslager. Han er best kjent som trommeslager i countrybandet Hellbillies, som ble startet i 1990. Arne Henry Sandum. Arne Henry Sandum og Hellbillies under en konsert i Langesund i 2011. Arne Henry Sandum (født 14. februar 1947) er en norsk musiker og bassist. Han er best kjent som bassist i det norske countryrockbandet Hellbillies som han startet i 1990 sammen med blant andre Aslag Haugen, og sin gode venn Arne Moslåtten. Juleskrei. Juleskrei kan ha to forskjellige betydninger. Lars Christian Narum. Lars Christian Narum (født 11. desember 1970) er en norsk musiker (piano og orgel) og låtskriver. Han har spilt i flere band siden han startet på 90-tallet. Han er kanskje mest kjent som innleid tangentspiller i Hellbillies siden midten av 2000-tallet, men er også komponist og tangentspiller i trioen Narum hvor han spiller sammen med sine to søsken. For musikken til trioens debutalbum "Samma hen du fær", ble han nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen populærkomponist. Marcellus. Pave Sankt Marcellus I, pave fra mai 308 til 309, etterfølger til Marcellinus, sannsynligvis i mai eller juni 308. Under Maxentius ble han forvist fra Roma i 309 på grunn av forvirring forårsaket av alvorlighetsgraden av botsøvelser han hadde pålagt kristne som hadde nektet kristus under den siste forfølgelsen. Han døde samme år og ble etterfulgt av Eusebius. Hans relikvier er under alteret i San Marcello al Corso i Roma. Hans festdag er minnet den 16. januar. British Guiana 1c magenta. British Guiana 1c magenta, populært kalt magentafrimerket, er av mange betraktet som verdens mest berømte frimerke. Frimerket ble utgitt i et begrenset opplag i British Guiana (idag Guyana) i 1856, og bare et eneste eksemplar er idag kjent. Frimerket er utagget, er trykt med sort blekk på magenta papir, og viser et seilskip omgitt av den tidligere engelske koloniens latinske motto "Damus Petimus Que Vicissim" («Vi gir og forventer tilbake»). Skipet er omgitt av en ramme bestående av fire tynne linjer, og landets navn og frimerkets valør er trykt i sort over og under rammen. Bakgrunn. Frimerket er en del av en serie bestående av tre ulike frimerker, som ble utgitt dette året. 1 cent magenta ble utgitt til bruk på lokale aviser. De to andre frimerkene i utgaven, 4 cent magenta og 4 cent blå, ble brukt på brev. Utgaven ble utgitt ved en feiltagelse. En forventet forsyning av frimerker ankom aldri med skip i 1856, og den lokale postmesteren E.T.E. Dalton ansatte Joseph Baum og William Dallas, som var utgivere av avisen "Official Gazette" i Georgetown, for å trykke en nødutgave på tre frimerker. Dalton ga enkelte spesifikasjoner om utseendet, men trykkerne valgte selv å tilføye et bilde av et skip på serien. Dalton var ikke tilfreds med resultatet, og som en forsikring mot forfalskninger ga han ordre om at frimerket ved bruk skulle påføres postmesterens signatur. Det eneste kjente eksemplaret av frimerket har initialene E.D.W. til postmesteren E.D.Wight. Historie. Bare et eneste eksemplar av 1 cent magenta er kjent. Det er brukt og har blitt klippet i en oktogonal form. En signatur er påført venstre side. Selv om det er skittent og påført mye blekk, kan det likevel være det mest verdifulle frimerket som eksisterer. Frimerket ble oppdaget i 1873 av den 12 år gamle skotske skolegutten Vernon Vaughan, i byen Demerara i British Guiana, blant brevene til hans onkel. Det fantes ingen beskrivelser av frimerket i hans frimerkekatalog, og noen uker senere solgte han det til den lokale forhandleren N.R. McKinnon for noen få skilling. Etter dette eskalerte prisen, og etter å ha blitt solgt til en rekke samlere, ble det i 1880 kjøpt av Philippe la Rénotière von Ferrary på 1880-tallet for US$750. Hans enorme frimerkesamling var ønsket av et museum i Berlin, men etter hans død i 1917 ble hele hans samling overtatt av Frankrike som en del av krigserstatningen for første verdenskrig. I 1922 ble magentafrimerket kjøpt av Arthur Hind, i løpet av en serie på fjorten auksjoner, for mer enn US$36,000, etter å ha bydd over tre konger, deriblant Georg V av Storbritannia. Etter hans død ble det solgt av hans enke til en ingeniør i Florida for US$40,000. I 1970 ble frimerket kjøpt for $280,000 av et syndikat med investorer fra Pennsylvania, ledet av Irwin Weinberg, som brukte store deler av dette tiåret på å stille ut frimerket i en verdensomfattende turné. I 1980 ble det kjøpt av John E. du Pont for $935,000. Idag antar man at det er låst inne i et bankhvelv, mens eieren soner 30 års fengsel for drap. Kontroversielle påstander. På et tidspunkt ble det hevdet at det eneste kjente eksemplaret av magentafrimerket var et falsum som var blitt laget av 4 cent frimerket fra 1856-serien, et frimerke som ligner mye på 1 cent magenta. Disse påstandene er blitt motbeviste. På 1920-tallet gikk det rykter om at et annet eksemplar av frimerket var blitt oppdaget, og at den daværende eieren Arthur Hind i stillhet hadde kjøpt det andre eksemplaret og ødelagt det. Disse ryktene er aldri blitt bevist. I 1999 dukket det opp et angivelig magentafrimerke som ble hevdet å ha blitt oppdaget i Bremen, Tyskland. Eieren var Peter Winter, som var vidt kjent for å produsere forfalskninger av klassiske filatelistiske objekter som var blitt trykt som faksimiler på moderne papir. To europeiske eksperter, Rolf Roeder og David Feldman, har likevel uttalt at Winters frimerke er ekte. Merket ble to ganger undersøkt og erklært som å være et falsum av "Royal Philatelic Society London". Etter deres oppfatning var dette merket et forandret 4 cent magenta frimerke. Per-Arne Tuftin. Per-Arne Tuftin (født 23. juni 1960 i Elverum) er reiselivsdirektør i Innovasjon Norge, en stilling som av "Dagbladet" er beskrevet som «en av de mest innflytelsesrike i norsk reiseliv.» Tuftin startet sin karriere i reiselivsnæringen i 1985 og overtok stillingen som reiselivsdirektør i Innovasjon Norge i mai 2006. Tuftin er frimurer. Baiage X 4. "Baiage X 4" er en EP av Baiage, utgitt i 1979. Crescendo i gågata. «Crescendo i gågata» er en norsk vise med melodi og tekst av Lillebjørn Nilsen. Nilsen spilte den selv inn i Bel studio i 1982. Den ble utgitt på LP-platen "Original Nilsen" (Studio B BLP 4006). Produsent var Johnny Sareussen. Visen ble gjenutgitt på dobbelt-CD-platen "40 spor" (Grappa GMCD 4103) i 1996. Kunstløp under Vinter-OL 2010 – Herrer singel. Mennenes singelløp i Vinter-OL 2010 fant sted i Pacific Coliseum, Vancouver den 16. februar (kortprogram) og 18. februar (friløp). Kortprogram. Kortprogrammet ble avholdt den 16. februar 2010. Friløp. Friløpet ble avholdt den 18. februar 2010. Australian Open 2010. Australian Open 2010 var en Grand Slam-turnering i tennis som ble arrangert i Melbourne 18. – 31. januar 2010. Kunstløp under Vinter-OL 2010 – Kvinner singel. Kvinnenes singelløp i Vinter-OL 2010 fant sted i Pacific Coliseum i Vancouver, Canada, den 23. februar (kortprogram) og 25. februar (friløp). Kortprogram. Kortprogramskonkurransen ble avholdt den 23. februar 2010. Vinneren var Kim Yu-na fra Sør-Korea, som satte ny verdensrekord på 78.50 poeng. Friløp. Friløpskonkurransen ble avholdt den 25. februar 2010. Kunstløp under Vinter-OL 2010 – Parløp. Parløpet i kunstløp i Vinter-OL 2010 ble avholdt i Pacific Coliseum, Vancouver den 14. februar (kortprogram) og 15. februar (friløp). Kortprogram. Kortprogrammet ble avholdt den 14. februar 2010. Det kinesiske paret Shen Xue og Zhao Hongbo satt en ny verdensrekord for kortprogrammet, med 76.66 poeng. Friløp. Friløpet for par ble avholdt den 15. februar 2010. Pang Qing og Tong Jian fra Kina satt en ny verdensrekord for friløp, med en sum på 141.81 poeng. Shen Xue og Zhao Hongbo fra Kina satte ny verdensrekord for total poengsum, med 216.57 poeng. Det var første gang siden 1960 at et russisk eller sovjetisk lag ikke vant gullmedaljen. Kunstløp under Vinter-OL 2010 – Isdans. Isdanskonkurransen i kunstløp i Vinter-OL 2010 fant sted i Vancouver og Pacific Coliseum den 19. februar (obligatorisk dans), 21. februar (orginaldans) og 22. februar (fridans). George Abel. George Abel (født 23. februar 1916, død 16. april 1996) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Abel ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han spilte på det canadiske ishockeylaget som vant turneringen foran USA og Sverige. Det var laget «Edmonton Mercurys» som representerte Canada under OL-turneringen. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant sju kamper og spilte uavgjort 3-3 mot USA. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, de tapte en kamp, 2-4 til Sverige Abel ble verdensmester i ishockey i 1952, OL-turnering i Oslo var også det 19. verdensmesterskapet i ishockey. Allan Purvis. Allan «Al» Purvis (født 9. januar 1929, død 13. august 2009) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Purvis ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han spilte på det canadiske ishockeylaget som vant turneringen foran USA og Sverige. Det var laget «Edmonton Mercurys» som representerte Canada under OL-turneringen. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant sju kamper og spilte uavgjort 3-3 mot USA. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, de tapte en kamp, 2-4 til Sverige Purvis ble verdensmester i ishockey i 1952, OL-turnering i Oslo var også det 19. verdensmesterskapet i ishockey. To år tidligere under, 1950 i London spilte han på «Edmonton Mercurys» som representerte Canada og vant VM-turneringen. John Davies (ishockeyspiller). John Francis Davies (født 14. juli 1928, død 19. januar 2009) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Davies ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han spilte på det canadiske ishockeylaget som vant turneringen foran USA og Sverige. Det var laget «Edmonton Mercurys» som representerte Canada under OL-turneringen. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant sju kamper og spilte uavgjort 3-3 mot USA. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, de tapte en kamp, 2-4 til Sverige Davies ble verdensmester i ishockey i 1952, OL-turnering i Oslo var også det 19. verdensmesterskapet i ishockey. To år tidligere under, 1950 i London spilte han på «Edmonton Mercurys» som representerte Canada og vant VM-turneringen. AtB. AtB AS (tidligere Trøndelag kollektivtrafikk AS) er administrasjonsselskapet for kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag, eid av Sør-Trøndelag fylkeskommune. AtB skal planlegge, bestille, markedsføre og utvikle kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag. Takster fastsettes av Sør-Trøndelag fylkeskommune som ledd i fylkeskommunens budsjettbehandling. AtB har to hovedfinansieringskilder: Billettinntekter og tilskudd fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. All operativ kjøring utføres på AtB vegne av bussoperatørselskapene som har inngått kontrakt med AtB. AtB har kundesenter i Kongens gate 34 i Trondheim og på Trondheim sentralstasjon. Statistikk. I 2010 ble det registrert totalt 20 437 162 reisende i hele Sør-Trøndelag (18 753 437 reisende i Trondheim og 1 683 725 reisende i Sør-Trøndelag for øvrig). 1. april 2010 ble Miljøpakken satt i drift med bomstasjoner ved innkjøringen til Trondheim. Etter denne innføringen ble det registrert 10 % flere reisende. Historie. AtB overtok i 2010 ansvaret for oppfølgingen av busstilbudet i Trondheim som ble utført av Team Trafikk. Dette tilbudet ble i 2010 utført med en del på kontrakt gjennom anbud og en kontrakt basert på konsesjon. Konsesjonskjøringen opphørte i august 2011 når hele tilbudet i Trondheim ble overført til tjenestekontrakter etter anbud. De første bussene med AtBs logo ble satt inn i trafikk 23. august 2010. Disse bussene kjører på de linjene som var en del av det første anbudet, som omfattet de fem av de mest trafikkerte linjene i Trondheim (rutene 4, 5, 6, 7 og 9). Resten av bussene i Trondheim fikk AtBs profil og logo i august 2011 etter at de øvrige busslinjene ble satt ut på anbud. AtB overtok i 2010 også planleggingen av anbud for båttilbudet på «Øyrekken». AtB overtok oppfølgingen av alle konsesjonsavtalene med buss og trikk for hele Sør-Trøndelag 1. januar 2011. Avtalene som dekker båttrafikken overtas i løpet av 2011/2012 i forbindelse med at avtalene som i dag kjøres på konsesjon lyses ut på anbud. AtBs mål er å ha all kollektivtrafikk på anbud innen 2014. Sanntidsinformasjon og signalprioritering. AtB inngikk i slutten av 2009 avtale med Swarco Norge AS om levering av system for sanntidsinformasjon og signalprioritering i Trondheimsregionen (SISST). I løpet av 2010 ble prosjektet i all hovedsak gjennomført, og systemet ble rullet ut i sin helhet i løpet av 2011. Prosjektet ble utført i samarbeid med Trondheim kommune, Statens vegvesen og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Totalt er det installert utstyr i 280 busser og på 100 holdeplasser. Linjenettverk. AtB administrerer totalt 42 bussruter. Derav er 13 såkalte arbeidsruter og 29 bussruter i det vanlige nettverket. Nettbuss Trøndelag, Trønderbilene og Tide er operatører på vegne av AtB. Første anbudsrunde ble vunnet av Nettbuss Trondheim (senere fusjonert inn i Nettbuss Trøndelag), mens Tide og Trønderbilene vant henholdsvis en og to pakker i den andre anbudsrunden. Fra 22. august 2011 er alle bybussene i Trondheim grønne. Fra natt til 27. august 2011 overtok AtB også ansvaret for Nattbussen i Trondheim. Nettbuss Trøndelag vant den siste pakka i Trondheim og fortsetter også å kjøre rute 301 Melhus – Trondheim – Vikhammer – Stjørdal mens Trønderbilene overtok busskjøringa i Klæbu. Disse rutene hadde anbudsstart 1. januar 2012. Busser. Alle bussene som kjøres på anbudene er laventrebusser, bortsett fra bussene som går på linje 47 og i Klæbu. Trondheim er den byen i Norge med flest gassbusser i drift. Foreløpig drives bussene av naturgass, men på lengre sikt er det planlagt at bussene skal gå på biogass. Nettbuss Trøndelag kjører seks forskjellige typer busser på oppdrag for AtB. Hovedvekten av disse er gassdrevne Solaris Urbino 12 LE CNG eller Urbino 15 LE CNG. Det ble også kjøpt inn 10 Volvo 7700 Hybrid og en Solaris Alpino 8,9 LE midibuss. I tillegg hadde Team Trafikk (senere Nettbuss Trondheim og deretter fusjonert inn i Nettbuss Trøndelag) 41 Volvo Vest Center LE fra før som var mulig å benytte i anbudet. Fra juni 2012 blir det og satt inn 13 MAN Lion's City GL CNG leddbusser på linje 5. Tide og Trønderbilene har tilsammen 131 gassdrevne MAN Lion's City LE CNG. Tide har også en Irisbus Iveco Daily minibuss til matekjøring og bruk på rute 40. Trønderbilene har i tillegg 13 Volvo 8700 til bruk på rute 47. Nettbuss Trøndelag har skaffet 32 Volvo 8900LE biodieselbusser til kjøring på 301. Billie Dawe. Billie Dawe (født 8. juni 1924) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Dawe ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han spilte på det canadiske ishockeylaget som vant turneringen foran USA og Sverige. Det var laget «Edmonton Mercurys» som representerte Canada under OL-turneringen. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant sju kamper og spilte uavgjort 3-3 mot USA. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, de tapte en kamp, 2-4 til Sverige. Dawe ble verdensmester i ishockey i 1952, OL-turnering i Oslo var også det 19. verdensmesterskapet i ishockey. To år tidligere under, 1950 i London spilte han på «Edmonton Mercurys» som representerte Canada og vant VM-turneringen. Her om dagen i Lagunen. "Her om dagen i Lagunen" er et musikkalbum utgitt av Rex Rudi i 1999. Langrenn under Vinter-OL 2010 – 10 kilometer fristil kvinner. Kvinnenes 10 kilometer fri teknikk i langrenn under Vinter-OL 2010 ble avholdt i Vancouver, Canada 15. februar 2010 i Whistler Olympic Park i Whistler klokken 10:00. Hver deltaker startet med et intervall på 30 sekunder og distansen på 10 kilometer gikk i fri teknikk. Estlands Kristina Šmigun (Šmigun-Vähi siden juli 2007) var regjernede olympisk mester på distansen, som ble holdt i klassisk stil under vinter-OL 2006 i Torino. Aino-Kaisa Saarinen var regjerende verdensmester på distansen selv om også distansen ble holdt i klassisk stil i siste VM. Robert Dickson. Robert Dickson (født 22. april 1931) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Dickson ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han spilte på det canadiske ishockeylaget som vant turneringen foran USA og Sverige. Det var laget «Edmonton Mercurys» som representerte Canada under OL-turneringen. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant sju kamper og spilte uavgjort 3-3 mot USA. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, de tapte en kamp, 2-4 til Sverige Dickson ble verdensmester i ishockey i 1952, OL-turnering i Oslo var også det 19. verdensmesterskapet i ishockey. Langrenn under Vinter-OL 2010 – 15 kilometer fristil menn. Herrenes 15 kilometer fri teknikk i langrenn under Vinter-OL 2010 ble avholdt i Vancouver, Canada 15. februar 2010 på Whistler Olympic Park i Whistler klokken 12:30. Hver deltaker startet med et intervall på 30 sekunder og skøytet hele den 15 kilometer lange løypetraséen. Estlands Andrus Veerpalu var regjerende olympisk mester på distansen, som ble holdt i klassisk stil under vinter-OL 2006 i Torino. Lars Berger er regjerende verdensmester på distansen som ble holdt i fri stil. Dario Cologna vant denne øvelsen, og vant med det Sveits' første OL-gull i langrenn noen sinne. Nordmennene skuffet stort, og Tord Asle Gjerdalen ble beste norske utøver med 28. plass. Norges antatte bestemann, Petter Northug kom på 41. plass. William Gibson (ishockeyspiller). William James «Billy» Gibson (født 22. april 1927 i Lethbridge, død 29. august 2006) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Gibson ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han spilte på det canadiske ishockeylaget som vant turneringen foran USA og Sverige. Det var laget «Edmonton Mercurys» som representerte Canada under OL-turneringen. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant sju kamper og spilte uavgjort 3-3 mot USA. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, de tapte en kamp, 2-4 til Sverige. Gibson ble turneringesn toppscorer med 15 mål og 7 assists. Gibson ble verdensmester i ishockey i 1952, OL-turnering i Oslo var også det 19. verdensmesterskapet i ishockey. Langrenn under Vinter-OL 2010 – 15 kilometer jaktstart kvinner. Kvinnenes 15 kilometer jaktstart under Vinter-OL 2010 ble holdt i Vancouver, Canada den 19. februar 2010 på Whistler Olympic Park i Whistler klokken 13:00. 15 kilometer dobbelt jaktstart, også kalt duatlon, har vært konkurransegren i langrenn siden 2005 og i OL siden 2006. Hver deltaker går først 7,5 kilometer i klassisk stil, før de skifter ski og går de siste 7,5 kilometerne i fri teknikk. Estlands Kristina Šmigun (Šmigun-Vähi siden juli 2007) var regjerende olympisk mester på distansen fra vinter-OL 2006 i Torino. Justyna Kowalczyk var regjerende verdensmester på distansen og hun vant også prøve-OL i 2009. Langrenn under Vinter-OL 2010 – 30 kilometer jaktstart menn. Herrenes 30 kilometer jaktstart under Vinter-OL 2010 gikk i Vancouver, Canada den 20. februar 2010 på Whistler Olympic Park i Whistler klokken 13:30. 30 kilometer dobbelt jaktstart, også kalt duatlon, har vært konkurransegren i langrenn siden 2005 og i OL siden 2006. Hver deltaker går først 15 kilometer i klassisk stil, før de skifter ski og går de siste 15 kilometerne i fri teknikk. Russlands Jevgenij Dementjev var regjerende olympisk mester på distansen fra vinter-OL 2006 i Torino, mens Petter Northug var regjerende verdensmester på distansen. Ralph Hansch. Ralph Lawrence Hansch (født 20. mai 1924 i Edmonton, død 29. februar 2008 i Edmonton) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Hansch ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han var målvakt på det canadiske ishockeylaget som vant turneringen foran USA og Sverige. Det var laget «Edmonton Mercurys» som representerte Canada under OL-turneringen. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant sju kamper og spilte uavgjort 3-3 mot USA. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, de tapte en kamp, 2-4 til Sverige. Hansch ble verdensmester i ishockey i 1952, OL-turnering i Oslo var også det 19. verdensmesterskapet i ishockey. David Miller (ishockeyspiller). David Miller (født 15. desember 1925, død 8. oktober 1996) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Miller ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det canadiske ishockeylaget som vant turneringen foran USA og Sverige. Det var laget «Edmonton Mercurys» som representerte Canada under OL-turneringen. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant sju kamper og spilte uavgjort 3-3 mot USA. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, de tapte en kamp, 2-4 til Sverige. Miller ble verdensmester i ishockey i 1952, OL-turnering i Oslo var også det 19. verdensmesterskapet i ishockey. Eric Paterson. Eric Paterson (født 11. september 1929) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Paterson ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det canadiske ishockeylaget som vant turneringen foran USA og Sverige. Det var laget «Edmonton Mercurys» som representerte Canada under OL-turneringen. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant sju kamper og spilte uavgjort 3-3 mot USA. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, de tapte en kamp, 2-4 til Sverige. Paterson ble verdensmester i ishockey i 1952, OL-turnering i Oslo var også det 19. verdensmesterskapet i ishockey. Langrenn under Vinter-OL 2010 – 30 kilometer klassisk kvinner. Kvinnenes 30 kilometer klassisk stil under Vinter-OL 2010 ble avholdt i Vancouver, Canada den 27. februar 2010 på Whistler Olympic Park i Whistler. 30 kilometer fellesstart har vært konkurransegren i langrenn siden 2005 og i OL siden 2006. Tsjekkias Kateřina Neumannová var regjerende olympisk mester på distansen fra vinter-OL 2006 i Torino. Justyna Kowalczyk er regjerende verdensmester på distansen. Langrenn under Vinter-OL 2010 – 50 kilometer klassisk menn. Herrenes 50 kilometer klassisk stil under Vinter-OL 2010 ble arrangert i Vancouver, Canada den 28. februar 2010 på Whistler Olympic Park i Whistler klokken 09:30. 50 kilometer er en av de klassiske OL-distansene, men har tidligere vært avviklet med individuell start. Fellesstart har vært konkurransegren i langrenn siden 2005 og i OL siden 2006. Italias Giorgio di Centa var regjerende olympisk mester på distansen fra vinter-OL 2006 i Torino. Petter Northug var regjerende verdensmester på distansen. Langrenn under Vinter-OL 2010 – 4 x 5 kilometer stafett kvinner. Kvinnenes 4 x 5 kilometer stafett under Vinter-OL 2010 ble holdt i Vancouver, Canada den 25. februar 2010 på Whistler Olympic Park i Whistler klokken 11:15. Russland var regjerende olympisk mester på distansen fra vinter-OL 2006 i Torino. Finland er regjerende verdensmester på distansen fra 2009. Robert Meyers. Robert Meyers (født 11. august 1924) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Meyers ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det canadiske ishockeylaget som vant turneringen foran USA og Sverige. Det var laget «Edmonton Mercurys» som representerte Canada under OL-turneringen. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant sju kamper og spilte uavgjort 3-3 mot USA. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, de tapte en kamp, 2-4 til Sverige. Meyers ble verdensmester i ishockey i 1952, OL-turnering i Oslo var også det 19. verdensmesterskapet i ishockey. Magnar Rismyhr. Magnar Rismyhr (født 1950 i Elverum) er en norsk langrennsløper og billedkunstner. Rismyhr studerte maling ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1968-1969, deretter også maling ved Statens Kunstakademi 1970-1973. Han studerte grafikk ved Statens Kunstakademi 1976-1977. Langrenn under Vinter-OL 2010 – 4 x 10 kilometer stafett menn. Herrenes 4 x 10 kilometer stafett under Vinter-OL 2010 ble avholdt i Vancouver, Canada den 24. februar 2010 på Whistler Olympic Park i Whistler klokken 11:15. Italia var regjerende olympisk mester på distansen fra vinter-OL 2006 i Torino. Norge er regjerende verdensmester på distansen fra 2009. Thomas Pollock. Thomas Pollock (født 1. august 1925, død 17. august 1994) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Pollock ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det canadiske ishockeylaget som vant turneringen foran USA og Sverige. Det var laget «Edmonton Mercurys» som representerte Canada under OL-turneringen. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant sju kamper og spilte uavgjort 3-3 mot USA. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, de tapte en kamp, 2-4 til Sverige. Pollock ble verdensmester i ishockey i 1952, OL-turnering i Oslo var også det 19. verdensmesterskapet i ishockey. Francis Sullivan. Francis Sullivan (født 7. juli 1917, død 5. januar 2007) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Sullivan ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det canadiske ishockeylaget som vant turneringen foran USA og Sverige. Det var laget «Edmonton Mercurys» som representerte Canada under OL-turneringen. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant sju kamper og spilte uavgjort 3-3 mot USA. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, de tapte en kamp, 2-4 til Sverige. Sullivan ble verdensmester i ishockey i 1952, OL-turnering i Oslo var også det 19. verdensmesterskapet i ishockey. Ole Jonny Friise. Ole Jonny Friise (født 3. juli 1941) er en norsk tidligere bandy- og fotballspiller fra Drammen. Han representerte Strømsgodset og tok seks NM-titler i bandy i perioden 1962–70, og fikk 51 landskamper. Han var kaptein på laget som tok VM-sølv i 1965. I fotball ble han cupmester i 1969 og 1970 og seriemester i 1970. Bandy. Friise spilte i forsvaret hele karrieren og var kjent som en kompromissløs, fysisk tøff og meget god senterhalf som gjerne spilte på grensen av det tillatte. Han debuterte på Strømsgodset som 19-åring i 1960 og fikk sin første landskamp mot Sverige i 1961. Han var en ledertype og var kaptein både på klubb- og landslag, blant annet på sølvlaget fra Bandy-VM i 1965. Han var den første norske spiller som oppnådde 50 kamper med flagget på brystet, og han fikk totalt 51 landskamper. Friise spilte aktivt til han var rundt 40 år, og han ble senere trener, både for Strømsgodset, Mjøndalen og Drafn. Fotball. Selv om Ole Jonny Friise er to ganger norgesmester, seriemester og var med på fire opprykk med Strømsgodset i fotball, spilte han bare 48 obligatoriske kamper på klubbens førstelag, fra 1965 til 1970. Friise var målvakt, men var for det meste reserve for Inge Thun. Da Thun var i militæret i 1965 spilte Friise samtlige kamper i en sesong som ble kronet med opprykk fra 3. divisjon. Friise ble hele karrieren regnet som en meget pålitelig og allsidig spiller. Han spilte faktisk om lag fem sekunder som angriper mot Viking i 1970, og han spilte to kamper som høyreback i 1967. Langrenn under Vinter-OL 2010 – Sprint menn. Herrenes sprintkonkurranse i klassisk stil under Vinter-OL 2010 ble avholdt i Vancouver, Canada den 17. februar 2010 på Whistler Olympic Park i Whistler. Nikita Krjukov fra Russland vant gull, mens hans lagkamerat Aleksandr Panzjinskij vant sølv og Petter Northug gikk inn til bronse. Björn Lind var regjerende olympisk mester på distansen fra vinter-OL 2006 i Torino. Ola Vigen Hattestad er regjerende verdensmester på distansen fra 2009. Prolog. Prologen startet 10.45 lokal tid (PST). Finale. Finalen gikk 13.55 lokal tid (PST). Langrenn under Vinter-OL 2010 – Sprint kvinner. Kvinnenes sprintkonkurranse i klassisk stil under Vinter-OL 2010 ble avholdt i Vancouver, Canada den 17. februar 2010 på Whistler Olympic Park i Whistler. Marit Bjørgen vant sin første gullmedalje under et OL. Chandra Crawford var regjerende olympisk mester på distansen fra vinter-OL 2006 i Torino. Arianna Follis er regjerende verdensmester på distansen fra 2009. Odense slott. Odense slott som ligger i Kongens have i Odense, ble opprinnelig bygget som et hospital ("Domus hospitalis St. Johannis") i 1280 av Johanniterordenen, senere ble det til et kloster (Sankt Johannes Kloster). I 1571 ble klosteret, som da var nedlagt, bygget om til lensmannsbolig, men i 1579 ble det igjen ombygget, denne gang til Odense slott på befaling av Frederik II. Slottet ble endret på et senere tidspunkt. Frederik IV fikk arkitekt J.C. Krieger til å oppøre den lange nordfløyen i to etasjer med valmet tak og dette ble utført i perioden 1721–23. Samtidig anla Krieger Kongens have foran bygningen. Frederik IV døde forøvrig på slottet i 1730. I H.C. Andersens barndom bodde Christian Frederik, den senere Christian VIII, med sin ektefelle Caroline Amalie på Odense slott; Christian Frederik var guvernør på Fyn og slottet fungerte som guvernørbolig. H.C. Andersens mor arbeidet på slottet og H.C. Andersen ble som barn invitert til slottet av prinsen, hvor H.C. Andersen i følge sin egen beskrivelse i "Levnedsbogen" skal ha spilt noen scener fra Holberg og improvisert sang. Christian Frederiks sønn, Frederik bodde senere på slottet sammen med sin andre kone Mariane av Mecklenburg-Strelitz og senere grevinne Danner. Etter marsrevolusjonen i 1848 og slutten på eneveldet, ble slottet overtatt av staten. I 1907 kjøpte Odense kommune bygningskomplekset og det inneholder i dag administrasjonskontorer. Ut av kontroll med sola i auan. "Ut av kontroll med sola i auan" er et musikkalbum utgitt av D.D.E. sommeren 2009. Plata er å finne i Reitangruppens mange butikker. Langrenn under Vinter-OL 2010 – Lagsprint menn. Herrenes lagsprint under Vinter-OL 2010 ble holdt i Vancouver, Canada den 22. februar 2010 på Whistler Olympic Park i Whistler. Björn Lind og Thobias Fredriksson er regjerende olympisk mester på distansen fra vinter-OL 2006 i Torino. Ola Vigen Hattestad og Johan Kjølstad er regjerende verdensmester på distansen fra 2009. Semifinaler. Semifinalene blei avholdt klokken 11:35 PST. Finaler. Finalen blei avholdt klokken 13:25 PST. Langrenn under Vinter-OL 2010 – Lagsprint kvinner. Kvinnenes lagsprint under Vinter-OL 2010 ble avholdt i Vancouver, Canada den 22. februar 2010 på Whistler Olympic Park i Whistler. Lina Andersson og Anna Dahlberg var regjerende olympisk mester på distansen fra vinter-OL 2006 i Torino. Virpi Kuitunen og Aino-Kaisa Saarinen er regjerende verdensmester på distansen fra 2009. Semifinaler. Semifinalene ble avholdt klokken 10:45 og 11:10 PST. Finale. Det følgende er resultatene etter finalen. Elverum kunstgalleri. Elverum Kunstgalleri er et privateid galleri som ligger sentralt i Elverum. Galleriet ble åpnet 25. november 2005. Det arrangerer salgsutstillinger og har i tillegg kommisjonssalg av et utvalg av malerier, grafikk, keramikk, skulptur og glasskunst. I forbindelse med Margrethe Munthes 150 års jubileum ble hennes sangbok, illustrert av Eli Hovdenak, lansert i galleriet. Göte Almqvist. Göte Almqvist (født 25. juni 1921 i Skellefteå, død 21. desember 1994) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Almqvist vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han spilte på det svenske ishockeylaget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og USA. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, Sverige og Tsjekkoslovakia fikk begge tolv poeng og samme målforskjell +29. De møttes i en kamp om bronsemedaljene 25. februar, Sverige vant kampen med 5-3. Almqvist ble verdensmester i ishockey 1953. Han spilte 52 landskamper for sveriges herrelandslag i ishockey. Rune Johansson. Rune Johansson (født 23. august 1920 i Stockholm, død 1983) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz og 1952 i Oslo. Johansson vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han spilte på det svenske ishockeylaget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og USA. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, Sverige og Tsjekkoslovakia fikk begge tolv poeng og samme målforskjell +29. De møttes i en kamp om bronsemedaljene 25. februar, Sverige vant kampen med 5-3. Johansson ble verdensmester i ishockey 1953. Han spilte 103 landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey. Phillips Petroleum Company. Phillips Petroleum Company var et olje og gassfirma, grunnlagt i 1917. Den 30. august 2002 fusjonerte det med Conoco Inc. til ConocoPhillips. Selskapet ble grunnlagt i 1917 i Bartlesville, Oklahoma av L.E. Phillips og hans bror Frank Phillips. I 1954 bestemte den amerikanske høyesterett i saken "Phillips Petroleum vs. Staten Wisconsin" at det var staten som skulle regulere prisene for gass. Senere på året i 1954 forsøkte selskapet Mesa Petroleum å overta Phillips i et fiendtlig oppkjøp. Phillips avverget oppkjøpet, men måtte økes sin belåning. Under prøveboring i 1969 oppdaget Phillips på Ekofiskfeltet den første oljen i Nordsjøen i norsk sektor. No går det så det suse. "No går det så det suse" er et musikkalbum av den norske musikkgruppa D.D.E., utgitt i 2007. Lars Pettersson. Lars Pettersson (født 19. mars 1925, død 8. mai 1971) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Pettersson vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han spilte på det svenske ishockeylaget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og USA. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, Sverige og Tsjekkoslovakia fikk begge tolv poeng og samme målforskjell +29. De møttes i en kamp om bronsemedaljene 25. februar, Sverige vant kampen med 5-3. Pettersson spilte alle ni kampene og scoret seks mål. You Are the Sunshine of My Life. «You Are the Sunshine of My Life» er en amerikansk popsang fra 1973 med melodi og tekst av Stevie Wonder. Han spilte den inn og produserte den i november 1972 og utgav den på singlen Tamla T 543232 F i mars 1973. Dette var den andre singlen hentet fra albumet "Talking Book". Singleversjonen av sangen skilte seg fra albumversjonen ved at horn ble lagt til i mixen. De to første linjene i sangen ble sunget, ikke av Wonder, men av James Gillstrap og Lani Groves. «You Are the Sunshine of My Life» åpnet 194 Radio City 21. oktober 1974. Wonder vant en Grammy Award for Best Male Pop Vocal Performance for den. Magasinet Rolling Stone rangerte «You Are the Sunshine of My Life» som nummer 281 på listen over The 500 Greatest Songs of All Time. Coverversjoner. Det har blitt spilt inn mer enn 25 coverversjoner av sangen, innbefattet versjoner med Acker Bilk, Shirley Bassey, Petula Clark, Richard Clayderman, Perry Como, Ray Conniff, Ferrante & Teacher, Ella Fitzgerald, Engelbert Humperdinck, Tom Jones, Morgana King, Liza Minnelli, Wenche Myhre, Anita O'Day, Frank Sinatra, Mel Tormé, The Ventures og Pauline Eilson. Sacha Distel og Brigitte Bardot har spilt inn en coverversjon på fransk som duett. Den franske tittelen er en eksakt oversettelse av originaltittelen: «Tu Es Le Soleil De Ma Vie». Teksten ellers er ganske forskjellig på fransk. Khalil Fong, en Hongkong-basert soulsanger, tok med sangen på sitt album "Timeless", utgitt i august 2009. Norsk versjon. Kari Neegaard (Kari Diesen dy) har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Du gir meg solskinn i mitt liv». På film og TV. I 1982 var Wonders versjon med i episoden "Jim's Inheritance" i den amerikanske TV-serien "Taxi". Melodien er også med i krigsdramaet "Jarhead" fra 2005. Listeplasseringer. Sangen ble Wonders tredje nummer én-sang på Billboard Hot 100-singlelisten og hans første nummer én på Billboard Adult Contemporary-listen. Den nådde også en tredjeplass på Billboard R&B Singles-listen. James Whitley Deans Dundas. James Whitley Deans Dundas (født 4. desember 1785, død 3. oktober 1862) var en britisk admiral og "First Sea Lord". Karriere i marinen. James Whitley Deans ble født i 1785 som sønn av Dr. James Deans av Calcutta. Han gikk inn i marinen 19. mars 1799. Etter å ha tjenestegjort 6 år i Middelhavet, Frankrikes vestkyst og i Nordsjøen ble han utpekt av Lord Keith til å bli løytnant på "HMS Cambrian" fra mai 1805 og ett år fremover etter at han hade vært flaggkvartermester på "Hon" i noen uker. George Cranfield Berkeley ble gjort til kommandør 8. oktober 1805. Han ble såret under Slaget om København i 1807, og 13. oktober samme år ble han postert og var fortsatt operativ i Østersjøen og Nordsjøen frem til krigsslutt. 2. april 1808 giftet han seg med sin egen kusine Janet som var eneste datter og arving av Charles Dundas (senere "Lord Amesbury"), og på samme tid tok han etternavnet "Dundas" Fra 1815 til 1819 hadde han kommandoen på fregatten "HMS Tagus" i Middelhavet. Fra 1830 til 1832 var han Sir William Parkers flaggkaptein på "HMS Prince Regent" med 120 kanoner på kysten av Portugal. I perioden 1836 til 1838 hadde han kommandoen på "HMS Britannia" ved Portsmouth som flaggkaptein for Sir Philip Durham. I oktober 1839 ble Dundas nominert for Order of the Bath og ble forfremmet til kontreadmiral 23. november 1841. I noen måneder av 1841 og også i 1850 hadde han plass i "Admiralty", det øverste råd for Royal Navy. I januar 1852 ble han utpekt som kommandør for den britiske middelhavsflåten og ble forfremmet til viseadmiral 17. desember 1852. Han var fortsatt i Middelhavet da Krimkrigen brøt ut i 1854. Sommeren og høsten det året hadde han den operative kommandoen for den britiske marinen, deriblant troppetransport til Krim, støtteoperasjoner for de allierte i Slaget ved Alma, samt involveringen av kystfortene under Beleiringen av Sevastopol 17. oktober. Dundas disposisjoner i forbindelse med dette bombeangrepet har blitt kraftig kritisert, og ifølge The Times' korrespondent har mange historieforfattere gjenfortalt myten om leiren hvor man drev rundt i uvitenhet om alle detaljer og bekymringer den ledende offiser måtte ha. På samme tidspunkt er det vanskelig å utelukke at Dundas – til tross for sine utpregede manerer og ridderlige mot – var moden både aldersmessig og konstitusjonelt, og at han hadde det riktige fokus som situasjonen krevde. Etter å ha stått den påkrevde tjenestetid ble han i januar 1855 etterfulgt av sin nestkommanderende Sir Edmund Lyons (senere "Lord Lyons") og returnerte til England. 5. juli samme år ble han nominert for Order of the Bath og hans innsats ble anerkjent av de britiske allierte med storkors av Æreslegionen og Mecidi-ordenen av første klasse. Han ble forfremmet til admirals grad 8. desember 1857, men hadde ingen militær tjeneste frem til han døde 3. oktober 1862. Familie. Dundas' første kone døde i april 1846, og i august året etter giftet han seg med Lady Emily Moreton, datter av Thomas Reynolds Moreton, jarl av Ducie, og yngre søster av Lady Charlotte Moreton som i 1834 hadde giftet seg med Admiral Berkeley. Gjennom sin første kone fikk Dundas en livslang interesse i store eiendommer i Flintshire og Berkshire som han ved sin død etterlot til sin sønnesønn Mr. Charles Amesbury Deans Dundas. Sønnen Charles Whitley Deans Dundas døde allerede i 1856. Dundas ble også innvalgt til parlamentet i Greenwich. Thord Flodqvist. Thord Flodqvist (født 5. august 1926, død 15. mars 1988) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Flodqvist vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han var målvakt på det svenske ishockeylaget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og USA. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, Sverige og Tsjekkoslovakia fikk begge tolv poeng og samme målforskjell +29. De møttes i en kamp om bronsemedaljene 25. februar, Sverige vant kampen med 5-3. Flodqvist ble verdensmester i ishockey to ganger, 1953 og 1957. Göte Blomqvist. Göte Blomqvist (født 11. januar 1928, død 28. februar 2003) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Blomqvist vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han spilte på det svenske ishockeylaget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og USA. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, Sverige og Tsjekkoslovakia fikk begge tolv poeng og samme målforskjell +29. De møttes i en kamp om bronsemedaljene 25. februar, Sverige vant kampen med 5-3. Blomqvist ble verdensmester i ishockey 1953. Han spilte 67 landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey i perioden 1947–1957. Fjerdingen. Fjerdingen er et navn på et tidligere strøk i Oslo. Det var opprinnelig en forstadsbebyggelse nord for Vaterland, som i dag er vekk. Her lå fra 1807 noen fattigstuer som ble kalt Fjerdingstuene. Imidlertid har dagens bebyggelse i det samme området ikke fått noe nytt strøksnavn, slik det er med mange mindre områder i sentrumsranden (ytterkant av sentrum). Navnet Fjerdingen brukes fremdeles i dokumenter, men er lite kjent og brukt blant befolkningen i byen. Fjerdingen avgrenses av Brugata i sør (noen vil regne bebyggelsen på nordsiden av Brugata til Vaterland), Storgata i vest, og Akerselva i øst og nord og av strøkene Vaterland i sør, Hausmannsområdet i vest, Tøyen i nord og øst, og Grønland i sørøst. Fjerdingen er det nordøstligste sentrum av Oslo, og ligger i Bydel Grünerløkka. Gatene i dagens strøk har navn etter den tidligere bebyggelsen. Christian Krohgs gate het til 1896 Fjerdingens Gade. Slåmotgangen, Nedre Vaskegang og Øvre Vaskegang har alle navn fra 1700 / 1800-tallet. Ellers går den østligste delen av Hausmanns gate øst-vest gjennom midt i strøket. Av institusjoner og organisasjoner finner man her Stein-organisasjonen. Stein-organisasjonen var en norsk motstandsgruppe under andre verdenskrig. Gruppen organiserte på det meste omkring 1500 personer, og var aktive på Vestlandet med utgangspunkt i Bergen fra sommeren 1940 til oktober 1941. Motstandsgruppen har i ettertid fått navn etter sin leder, Kristian Stein. Stein var postekspeditør på Hurtigruten, og organisasjonens aktiviteter ble sentrert rundt Hurtigrutens stoppesteder. Det startet med illegale aviser og organisering av flyktningeruter til England, men ekspanderte raskt til etterretningsvirksomhet og våpentrening. Stein-organisasjonen var ikke underlagt Milorg, men hadde kontakt med Milorgs distriktssjef major Mons Haukeland. Stein «mottok råd derifra, men ingen ordrer» Organisasjonen hadde også knyttet forbindelser til den kommunistiske motstandsbevegelsen i Bergens-området, og hadde også kommunistiske medlemmer. Stein var overbevist om at en alliert invasjon var forestående, og mye av virksomheten var innrettet mot forberedelser for dette. Sommeren 1941 opprettet man derfor en hemmelig radioskole i et rom i Skulestadgården på Bryggen i Bergen for å utdanne sambandsfolk. I denne perioden ble organisasjonen infiltrert av Gestapo-agenten Marino Nilsson. Nilsson hadde kommet på sporet av Stein ved å infiltrere en flyktningeskøyte på vei til England, som så ble oppbragt av tyskerne. Blant flyktningene var postekspeditør Sverre Nielsen, som hadde forbindelser til Stein. Stein-organisasjonen ble rullet opp av Gestapo i en operasjon som startet 2. oktober. Mer enn 200 medlemmer ble arrestert. 204 ble sendt til Tyskland, og ankom Kiel som Nacht und Nebel-fanger den 12. mai 1942. Stein ble henrettet i Hamburg den 28. juni 1943. Også åtte andre ble henrettet i Tyskland. 46 døde i fangenskap i Tyskland eller kort etter hjemkomst. Lørdag e'det fæst. "Lørdag e'det fæst" er et musikkalbum utgitt av Sie Gubba i 2002. Albumet var produsert av Simen Eriksrud. Leszek Engelking. Leszek Engelking (født 2. februar 1955 i Bytom i Øvre Schlesien i Polen) er en polsk dikter, forfatter, kritiker, litteraturhistoriker og oversetter. Sie Gubba (album). "Sie Gubba" er et musikkalbum utgitt av Sie Gubba i 2006. Dette er den første plata med Petter Øien som vokalist og Tommy Folstadli som trommeslager. Bykar. "Bykar" er et musikkalbum utgitt av Sie Gubba i 2003. Dette var den siste med Bjørn Lillevold som trommeslager. Kastellet gård. Kastellet gård var opprinnelig en husmannsplass under Nordseter gård, fra 1750-årene. I 1813 ble en flott hovedbygning oppført, i kombinasjon med den gamle bygningen fra 1700-tallet. Huset er i laftet tømmer, med ytre panel av nyere dato. I 1832 ble gården kjøpt av Jørgen Wright Cappelen, grunnleggeren av J. W. Cappelens forlag. Kastellet er i dag totalrenovert innvendig og utvendig og er et sjeldent hus i Oslo-sammenheng, og ett av de aller eldste større hus som er bevart i Nordstrand bydel. Fra innsiden kan man fremdeles beundre originale brede furugulv og tømmervegger. Huset befinner seg nedenfor Ekebergveien, rett syd for Kastellet trikkeholdeplass. Obeliskskipet. Obeliskskipet er et spesialisert transportfartøy fra det gamle Egypt og Romerriket i antikken for frakt av obelisker. Meget lite er kjent om disse transportfartøyene som bare få ganger var skildret for ettertiden. De meste tydeligste avbildninger av en pram for frakt av obelisker er å finne i dronning Hatshepsut (1508-1458 f.Kr)`s gravtemplet i Deir el-Bahri som har utsøkte relieffer bevart for ettertiden. Obelisken. Den egyptiske obelisken er en høy, slank og kvadratisk formet monumental søyle på opptil 30 meter, den største av disse veier bortimot 500 tonn. Som et opprinnelig kultsymbol for den egyptiske solguden Ra, også som et åpenbart fallisk symbol, hadde dette stammet fra «benben»-steinen i egyptisk mytologi med en pyramidetopp, den såkalte "pyramidion", (den lille pyramide), som symbolet på verdens skapelse. De meste imponerende eksempler på disse talløse egyptiske obelisker er disse skåret eller hogget ut som en sammenhengende stein, en såkalt monolitt i polert granitt. Den eldste tempelobelisk som fortsatt står i moderne tid er den som var reist av farao Senusret I (1971-1926 f.Kr) i det tolvte dynasti ved Heliopolis, ca. 20 meter høy. Man vet om at omtrent 28 oldtidsobelisker har overlevd fram til moderne tid foruten en ikke fullført obelisk etterlatt i steinbruddet ved Aswan. Denne granittobelisken er 43 meter lang og 3 meter tykk i den nedre enden med en vekt på 110 tonn. Den meste kjente obelisken som fortsatt står i dag, er den prominente obelisken på 25,5 meter høyde, som veier omtrent 455 tonn på Petersplassen i Roma etter å ha vært flyttet av keiser Caligula fra Egypt ved år 37 e.Kr. Men den største obelisken ligger litt bortskjemt på plassen foran Laterankirken med en høyde på 32,18 m. Steintransport i Nilen. Relieffet av steintransport på steinblokken fra Unas`s pyramiden, som hadde forvitret i nyere tid. Allerede i det gamle riket i Egypt (2631-2151 f.Kr) kunne egypterne transportere tyngre gjenstander som disse ni svære røde granittblokkene, tilsammen 400 tonn, for kongens gravkammer inne i den store Kheopspyramiden ved ca. 2551 f.Kr. Fra det gamle rikets tidsregning har man flere bevarte beretninger om diverse sjøfartøyer deriblant lekterfartøyer under slep, betegnet som "«satch»", omtalt av embetsmannen Ueni som «åtte-ribbede skip» ved å ha åtte spanter. En andre type, et "«sekhet»" skip som et bredt og rommelig fraktfartøy med seil var også beskrevet, som var oppgitt å være på seksti egyptiske alen langt og tretti alen bredt (32m lengde x 16 meter bredde). Fra det femte dynastiet hadde relieffer funnet på en steinblokk vist skip under slep med et par 10,5 meter lange steinblokker. Typen på dette skipet som lå dypt i vannet minnet om de første havgående fartøyene fra det gamle riket med rette stevner, men av robust konstruksjon med et åpent dekk. På dekket var det mulig å observere et par transportsleder fastmontert til fartøyet under en tripodmast i hvilestilling på et par gafler. Teksten på steinblokken fra farao Unas (2375-2345 f.Kr)s tid forklarte at lasten var granittblokker fra Elefantine til Unas`s pyramiden på Saqqara. De fleste fartøyene for tungtransport i det gamle Egypt fra begynnelsen til slutten var alltid bukserte av flere åredrevede fartøyer. Men det hendt at seil var brukt på veien oppover Nilen til steinbruddene. Obeliskskipet. Disse to obeliskene er bevart til moderne tid, og tilsammen veier omlag 372 tonn, og man hadde fraktet begge samtidig ombord på et fartøy som er oppgitt å være på 63 meter lengde og 21 meter bredde. Dette skipets skjebne er ikke kjent, men Björn Landström har en hypotese om at det kan ha blitt lagt i opplag etter å ha blitt oppbrutt. Å buksere et så stort og massivt fartøy mot strømmen oppover Nilen ville ha vært meget vanskelig, så Landström antok det kan ha blitt tatt fra hverandre og fraktet som et byggesett til steinbruddet. Det er påstått at Hatshepsuts obeliskskip kan være det samme som hennes far Tuthmosis I's obeliskskip, eller at det gamle obeliskskipet kan ha blitt brukt som modell eller ombygd i tråd med nyere krav for større lasteevne. Embetsmannen Ineni som en meget respektverdig arkitekt var fremdeles en meget sentral person i dronningens regjeringstid. Respekten for hans person skal ha vært så stor lenge etterpå at Hatshepsuts navn og gjerninger var ikke meiset bort over tjue år etter dronningens død i hans gravmæle. Dronning Hatshepsut som i begynnelsen regjerte som medregent for sin stesønn Tuthmosis III rundt 1479 f.Kr, var den første egyptiske kvinne som fikk guddommelig status som farao, en tittel som var forbeholdt menn. For å kunne holde på makten var hun nødt til å bruke vidd og list for å kunne regjere med hjelp av sterke allierte. Hun klarte å vinne til seg det mektige presteskapet rundt Amon som fikk en rekke byggeprosjekter som gave fra hennes side. Hundrevis av storslåtte byggeverk var reist i løpet av hennes regjeringstid, deriblant flere obelisker til ære for gudene i Karnak. Hatshepsuts gjenstående obelisken i Karnak. Den er over 29 meter høy med en vekt på 378 tonn. Obeliskskipet i dronning Hatshepsuts tid skulle dermed frakte de største obelisker som det overhodet var mulig å transportere nedover Nilen, og én obelisk som har overlevd, er fremdeles å finne i Karnak. Den hadde blitt beskyttet av stesønnen som reiste en mur rundt den, de andre hadde blitt ødelagt. Den gjenstående obelisken er omtrent 30 meter høy med en vekt på rundt 350 tonn ut av opprinnelige to stykker på tilsammen 700 til 748 tonn. Men det er flere obelisker som hadde blitt ødelagt i ettertiden av Tuthmosis IIIs etterfølgerne deriblant hans sønn Amenhotep II. Sønnen ble samkonge med sin far ved cirka 1430 f.Kr. Fra dette tidspunktet begynte man å meise bort tekster om dronningens regjeringstid og deretter forsøkt å utradere alle minnesmerker over Hatshepsut. En tekst som var funnet i nyere tid ved 1970 ifølge Landström, hevdet at det var to enorme obelisker, 108 alner høyt eller 57 meter, som var reist av dronningen. Om disse skulle ha de samme proporsjoner som Karnak-obelisken, så skulle vekten være på 1200 tonn. Tilsammen omlagt 2400 tonn for begge obelisker. Hatshepsuts obeliskskip. Det stiliserte relieffet av det store fartøyet og bukserfartøyene kan ha blitt forvrengt med vilje for å vise hva slags transport man hadde på skipet, det er to obelisker liggende med den flate enden mot hverandre. Det betyr at det blir bare spekulasjoner om hva slags obelisker kan ha blitt fraktet på skipet, og størrelsesforholdet mellom gjenstander på relieffet er ikke pålitelige. Den mest pålitelige tolkningen av avbildningen er at man hadde to obelisker liggende side om side, de mange utvendige trosser for å motstå hogging langs fartøyets lengderetning er en indikasjon på et bredt skip som lå høy over vannet. August Kösters hypotesen om størrelsen. I 1934 ble boken "«Studien zur Geschicte des antiken Seewesens»" utgitt i Leipzig, Tyskland av August Köster om hans studier av antikkens skipene. Köster tok utgangspunktet i obelisken på tretti meter høyde og sammenlagt vekt på 748 tonn for et par obelisker og relieffets lengde/høyde proporsjoner for hans beregninger av den aktuelle størrelsen. Han beregnet høyden på skroget midtskips til 6 m med en tykkelse på bordleggingen på 40 cm og bjelkenes dimensjoner på 60 x 30 cm utenfor skrogssiden om skipet var bygd med lokale treemner. Deretter konkluderte Köster med at prammen skulle være 84 m langt og 28 m bredt. Dødsvekten på obeliskskipet skulle være på 1130 tonn, med last på 1502 tonn med dybde på 2 meter ned i vannet. Basert på relieffet med to obelisker langs lengderetningen mellom stevnene mente Köster at det var to tretti meter lange obelisker pluss 24 m ekstra, dermed skulle skipet være 84 m langt med et deplasement på 2664 tonn. Carl V. Sölvers hypotesen om størrelsen. En dansk forfatter, Carl V. Sølver, hadde utgitt flere artikler på tidsskriftet The Mariner’s Mirror (MM 26, 33, 34, 39, 55) om de egyptiske obeliskskipene fra 1940- og 1950-årene. Sølver kom med den herskende teorien om at relieffet egentlige var misledende fordi kunstneren ønsket å vise at lasten besto av to obelisker. En lite kjent avbildning av et obeliskskip funnet på en tekst annetsteds vist bare en obelisk med spissen vendt mot forstevnen. Med dette som utgangspunktet sluttet Sølver seg til den konklusjonen om at skipets bredden med rom for to obelisker side om side, kunne observeres ved å telle opp antallet trosser som var spent over lasten mellom stevnene. Relieffet fra dronningens gravtemplet viste fem massive trosser som var spent over sju til åtte gaffelstøtter med kraftige tverrgående stokker reist over lasten. Sølver beregnet seg fram til følgende data for Hatshepsuts skipet; en lengde på 63 m, bredden på 25 m, høyde midtskips 6 m, bordleggingens tykkelse på 30 cm, dødsvekt på 800 tonn, deplasement med last på 1500 tonn. Størst dybde ned i vannet på 2 meter. G.A. Ballard med hans artikler om obeliskskipet i The Mariner’s Mirror (MM 6, 12, 13, 23, 33) kom til den samme konklusjonen om hvor stort prammen skulle være; lengde på 63 m, hvorav over 35 m langs vannlinjen og bredde på 21 meter ved vannlinjen. Med 57 meter høye obelisker. En av de ødelagte obelisker i Karnak. Ett nytt tekstfunn om lasten på obeliskskipet hevdet at disse to obelisker i virkeligheten skulle være 108 alner eller 57 meter høye, bare biter av disse eksisterte i dag etter å ha blitt ødelagt. Dessverre vet man ikke hvor store disse ødelagte obelisker egentlige var, folk som hadde forsøkt å utradere alt om dronning Hatshepsut var meget grundige i deres ødeleggelsene. Om man skulle akseptere Sølvers hypotesen om størrelsen på obeliskskipet som opprinnelige er basert på frakt av tretti meter høye obelisker, vil det være et enormt skip med utrolige proporsjoner; lengde 95 meter, bredde 32 meter, dødsvekt omkring 2500 tonn, deplasement med last 7300 tonn, dybdegående omkring 3 meter ned i vannet i Nilen. Kösters hypotesen som gikk ut på hva relieffet viser, mente at det vil være en utrolig lengde på 140 meter. Konstruksjon. Landström rekonstruerte utseendet av obeliskskipet basert på relieffet i hans bok "«Egyptiska Skepp 4000-600 f.Kr»" med de to 57 m høye obelisker som utgangspunktet, men måtte konstaterte at ethvert rekonstruksjonsforsøk basert på relieffet og ufullstendige opplysninger ville aldri klarte å gjengi det korrekte bildet. Sluttresultatet var et umåtelig stort skip med et 95 meter langt skrog som skulle være 9,5 meter høyt midtskips. Men detaljene om prammens konstruksjon har blitt bevart på relieffet og er generelt ansett for å være lettere å tolke. Tre synlige rekker av utstikkende endestykker på de gjennomgående bjelker kunne observeres på skroget. Dette betyr at man hadde forsterket konstruksjonen med bedre tverrskips styrke med 22 bjelker per rekke låst fast mellom bordgangene fra relingen nedover til vannlinjen, dermed tilsammen 66 tverrgående bjelker formodentlig av sedertre istedenfor lokal treemner. For- og akterstevner var nesten visket bort på relieffet, og kunne ikke rekonstrueres med absolutt sikkerhet utover grove skisser. Massive trosser var bundet rundt endene for å spenne sammen endene på skroget som på havgående skip under ekspedisjonen til Punt i Hatshepsuts regjeringstid, et konstruksjonstrekk som hadde eksistert helt siden det gamle rikets tidsregning. Nesten samtidige havgående fartøyer i det gamle Egypt fram til slutten på det nye rikets tidsregning hadde ikke indre avstivning i lengderetningen, og dermed var ekstra sårbart mot hogging-fenomenet. Det oppstår bøyespenninger på skipsskroget når det er i vannet, om man har mer last foran og akter i akipet, kan det bøye seg under vekten, dvs. "hogging". Det motsatte tilfellet er om man har mer last i midten av skipet og mindre foran og akter, dvs. "sagging". Skroget måtte ha tilfredsstillende styrke i lengderetningen, og det var ikke mulig å ha kjøl på obeliskskipet. Egypterne hadde deres egne løsning på dette, og det er den utvendige trossen som ble spent til mellom stevnene ovenpå galger eller gafler. Obeliskskipet hadde ikke én, men mange utvendige trosser fra forstevnen mot en tverrgående stokke reist mellom to «gaffelstøtter», deretter seks andre fram til akterstevnen over det åpne lasterommet som de to obelisker var lagt på. Et komplisert system med minst fem trosser var brukt for å spenne sammen stevnene på skroget og dermed stabilisere det på langs. Dessverre, det er ikke gode detaljene om dette systemet på relieffet, slik at det kom en rekke tolkninger på hva og hvordan dette var. Sølvers tolkningen av dette systemet gikk ut på at man hadde meget kraftige trosser midtskips mellom de to innerste gaffelstøtter som trossene fra stevnene sluttet mot, men det er bare en hypotese. Som de fleste elvefartøyer i Nilen hadde ikke prammen kjøl, men var flatbunnet, med hjelp av vanntrykket som skulle holde sammen undervannsskroget. Forholdene på den relative rolige floden med nedgående strøm med muddergrunn og sandbanker gjorde kjølen overflødige, den flate og glatte bunnen var mest hensiktsmessig. Obeliskskipet hadde fire store stevnror, to på hver side, som er nesten lik lange som den mindre båten langs forskipet på relieffet. Landströms rekonstruksjonen indikerte en lengde på 18 meter. Under slep. Storparten av relieffene på veggen i gravtemplet ble opptatt av et stort antall fartøyer i tillegg til det enslige obeliskskipet. Fra forstevnen på prammen går tre slepetauer til de tre siste bukserfartøyer i en flåte på ti fartøyer med et utseende tatt fra «Punt-skipene» med kjøl, deretter løpet slepetauet fra skip til skip langs rekken av bukserfartøyene. Sammenlagt 27 til 30 skip hadde tatt obeliskskipet under slep, hver av disse hadde tretti roere med hver sin åre. G. A. Ballard, Sølver og Edouard Naville kom med deres tolkninger av systemet om hvordan tretti skip kunne buksere et enslig storskip, men disse er omstridte. Slepetauen går først til det siste skipet, ble fastgjort på akterstevnen ved stevnrorene og ført opp til en slags mast uten rigging, deretter til forstevnen. Men hvordan man kunne koble sammen ti fartøyer med ét slepetau er ikke mulig å få et tilfredsstillende svar på. Nedover Nilen var det enkelt å flyte nedover så lenge man hadde akterskipet mot strømmen, men det var viktige å kunne kontrollere skipets bevegelser med deres stevnrorer eller styreårer så man ikke mistet styret. De mange bukserfartøyene egentlige skulle bare ha det store obeliskskipet under kontroll så lenge det var i fart med strømmen. Transport til Assyria. Den første beretningen om transport av obelisker fra Egypt som krigsbytte har blitt funnet på tekstene fra den assyriske kongen Asurbanipal (ca. 668-627 f.Kr) på steler. Det gamle Egypt etter det nye rikets kollapset hadde blitt kastet ut i en langvarig forfallsperiode preget av okkupasjon og selvstendige styre i den tredje mellomepoken (1070-664 f.Kr) i den gamle Egypts tidsregning. Det kom til krig mellom Assyrerriket og Egypt fra cirka 671 f.Kr, etter flere omganger vant den nye assyrerkongen, Asurbanipal, til seg herredømmet over det egyptiske riket og innsatt ett nytt dynasti, det seksogtyvende dynastiet. Dessverre er det ikke kjent om hvordan transporten av disse to obelisker foregikk, bare denne teksten forklarte at man hadde transporterte et par obelisker som krigsbytte til Mesopotamia der riket Assyria med hovedstaden Ninive lå. En kanal formodentlig eksisterte mellom Nilen og Rødehavet i det nye rikets tidsregning siden Seti Is regjeringstid (1290-1279 f.Kr). Denne kanalen gikk fra Nilen langs Wadi Tumilat til Heroopolis ved havnestedet Pithom mot Bittersjøene. Derfra kunne obeliskskipet for ut i Rødehavet langs den arabiske kysten og rundt den arabiske halvøya fram til munningen av Tigris. Transport til Romerriket. Romerne hadde en meget stor fascinasjon for den svunne fortiden av det gamle Egypt, og forsynte seg med egyptiske kunst og egyptiske gjenstander både som trofeer og som ett uttrykk for den sterke interessen. En form for "egyptomani" hadde festet sitt grep på Romerriket for flere århundrer, man hadde for vane å kopiere egyptisk stil inkludert pyramider og obelisker. Flere egyptiske obelisker ble deretter transportert til Roma og andre steder i Romerriket. Publius Victor kom med påstander om at man på et tidspunkt hadde 6 store og 42 mindre obelisker alene i storbyen Roma. Augustus`s obelisker. Fra hans tid er to obelisker satte opp av keiseren i Roma, obelisken ble brukt som viser i et stort solur på Marsmarken, og obelisken i Circus Maximus, hippodromen som et vendepunkt, "spina". Dette var begynnelsen på den romerske anvendelsen av obelisker. Begge var hentet fra Heliopolis, den førstnevnte ble pekeren i det største soluret, Solarium Augusti, fra antikken man kjente til. Den er nå i Piazza Montecitorio med en høyde på 22 meter. Den andre obelisken ble flyttet til Piazza del Popolo av pave Sixtus V i 1589, den har en høyde på 24 meter og en vekt på 263 tonn. Caligulas storskip. Keiser Caligula i år 37 e. Kr fikk en stor obelisk på 25,5 meter høyde brakt fra Egypt til Roma for å sette den oppe i en ny hippodrom der Vatikanet nå ligger. Den nye anvendelsen av obelisker var som et vendepunkt, "spina", for banen hvor konkurransene i krigsvognkjøring fant sted til allmenn underholdning. Denne hippodromen skal ha vært stedet der apostelen Peter led martyrdøden, og deretter begravet på Vatikan-høyden i 67 e.Kr. I 1587 ble obelisken slept til ett nytt sted der den ble satt opp foran Peterskirken. Plinius den eldre har i sitt historieverk Naturalis Historiae også referert til transporten av obelisken fra Egypt til Roma, dessuten omtalt den som en enestående hendelse med et stort skip eller en gigantisk lekter. Lekteren som fraktet den store obelisken hadde en ekstra stor mast som armene til fire menn ikke kunne favne rundt. Hundre og tyve linseskjepper var nødvendig som ballast for å gi lekteren stabilitet. Konstantius II`s obeliskskipet. Den romerske keiseren Konstantius II (337-361) fikk to obelisker transportert fra Theben i Øvre Egypt nedover Nilen til Alexandria der et stort skip var gjort i stand. Den ene obelisken ble deretter overført til skipet i år 357 for transport videre til Roma. Fra historikeren Ammianus Marcellinus er en beskrivelse av skipet og transporten bevart i hans historieverket "«Res Gestae Libri XXXI»", opprinnelige i 31 bøker, men de første tretten binder har forsvunnet. De overlevende atten bøker dekker perioden fra 353 til 378. Obeliskskipet i år 357 var en meget stor åredrevet farkost med tre hundre roere, som fraktet den største obelisken som noensinne har blitt overført fra Egypt med en imponerende høyde på 32,18 meter og en vekst på 230 tonn (455 tonn) i dag. Den kan ha vært litt høyere ettersom den hadde kollapset og blitt brutt i tre stykker i senere tid, Sixtus V som satte den opp på nytt foran Laterankirken i 1588, hadde forkortet denne obelisken med 4 meter. Skipet seilte over Middelhavet frem til munningen av elven Tiber, ble deretter tatt under slep oppover den svingete elven fram til tre mil fra storbyen Roma. Der ble obelisken ført på landet til en slede og deretter trukket fram til Circus Maximus. Transporten til Konstantinopel. Den gjenstående obelisken i Alexandria som var fraktet dit fra Theben ved året 357, senere ble hentet til den østlige hovedstaden av keiser Theodosius den store (379-395) som i de siste tre årene var den siste keiseren som hersket over Romerriket. Som den østromerske keiseren i år 390 beordret han transporten fra Alexandria av obelisken med et skip som underveis kom ut for en storm i Egeerhavet. Detaljene om dette obeliskskipet er dessverre ikke kjent, men beretningen om denne begivenheten gikk ut på at skipet led havari ved å drive på land i nærheten av Athen på det greske fastlandet. Men lasten gikk ikke tapt, og ble senere berget sammen med skipet. Obelisken ble reist på hippodromen i Konstantinopel som en "spina". Den var opprinnelige på tretti meter høyde, men er forkortet til bare 18,54 meter i høyde, muligens fordi den nedre delen av obelisken hadde blitt ødelagt. Det kan ha hendt under skipsforliset ved Athen. Den er fremdeles stående i dagens Istanbul. «Luxor». Diagram som viser hvordan obelisken var tatt ned og ført inn i «Luxor». Den egyptiske visekonge Muhammed Ali som senere titulerte seg som khediv av Egypt, skjenket to obelisker i Luxor til Frankrike i 1829 som gest. En ekspedisjon dro fra Toulon for å undersøke disse to obelisker i året 1831, og man hadde besluttet å bare motta den ene av de to obelisker fra inngangen til templet i Luxor. Den valgte obelisken i rød granitt er 23 meter høy og veie over 250 tonn. Størrelsen og vekten på obelisken ble en meget stor utfordring for franskmennene som hadde tekniske begrensninger på deres transportmidler. Den franske marinen bygde en flatbunnet pram egnet for seilas på den grunne elven Nilen med interne lasterom, som var rigget som tremastet skonnert. Dette fartøyet under navnet «Luxor» forlot havnen i Toulon den 15. april 1831, seilte over Middelhavet og nådde Alexandria den 3. mai. Ved Rosette passerte det franske skipet elvemunningen, og deretter dro videre etter hvert som flommen stiget så dypgangen ikke skulle bli et problem for ferdselen oppover Nilen til Luxor. «Luxor» nådde bestemmelsesstedet ca. 270 m fra templet i Luxor der obelisken var tatt ned og satt under forberedelser for frakt. Forstevnen på prammen som var vendt mot landet, ble avsaget og løftet så sleden med obelisken kunne ved hjelp av gangspill føres inn i lasterommet. Etterpå ble forstevnen forseglet på resten av fartøyet som med stort møye ble ført nedover floden fram til havet. For å kunne passere den grunne elvemunningen med lasten ombord ble to massive treprammer, såkalte «kameler» forbundet med skipet for å løfte det og fordele vekten på vannet. Bruk av «kameler» har vært kjent i flere århundrer fra meget grunne havnesteder som i Nederland. Ferden fra Luxor til Alexandria var overstått den 25. januar 1833, men «Luxor» måtte vente på et bukserfartøy fram til den 1. april det samme året. Dampkorvetten «Sphinx» tok prammen under slep og førte den fra den ene havn til den andre under store vansker, først nådde man Toulon den 10. mai, deretter dro man videre til Gibraltar og Le Havre i løpet av sommeren. «Luxor» kom til munningen av Seinen den 14. september. Bestemmelsesstedet for obelisken, havnen utenfor Place de la Concorde i Paris, var nådde den 23. desember 1833. Ekspedisjonen hadde tatt to og et halvt år, teknisk sett var transporten meget krevende. Tre år senere, 25. oktober 1836, ble obelisken reist på Concordeplassen. «Cleopatra». «Kleopatras nål» sett fra Thamesfloden. I 1819 tilbød Muhammed Ali den berømte obelisken «Kleopatras nål» som en minnestein over admiral Nelsons seier under Slaget på Nilen i 1798, der det franske ekspedisjonskorpset mistet sin flåte etter ankomsten i Egypt. Selv om den britiske regjeringen tok imot gesten, avslo man fra å finansiere bekostningen av transporten til London. Det britiske militæret hadde på egen hånd allerede i 1801 ønsket å ta den nevnte obelisken, som hadde falt fra pidestallen under et jordskjelv som rammet Alexandria i året 1301, som krigsbytte, men var forhindret etter ordre fra regjeringen i London. Historien om «Kleopatras nål» begynte allerede rundt 1468 f.Kr, da kong Thutmosis III (1479-1426 f.Kr) hadde reist et par obelisker lagd av rød granitt i Heliopolis, som var omtrent 21 meter høye med en vekt på 224 tonn. To århundrer senere ble inskripsjoner om militære begivenheter lagt på obeliskene av Ramses II (1279-1213 f.Kr) fra hans kriger, deriblant det kjente Slaget ved Kadesh. Obeliskene ble flyttet til Alexandria og satt opp i den romerske bydelen Caesareum av den romerske keiseren Augustus i 12 f.Kr. Disse var oppført mot et tempel som tidligere var bygd av Kleopatra til ære for Marcus Antonius. Der sto disse to obeliskene i mange hundre år, fram til den arabiske historikeren Abd-el-latif (1162-1231 e.Kr) så disse under sitt besøk i Alexandria. Han var meget sterkt interessert i det gamle Egypt fra oldtiden, og er en av de første pionerene innenfor arkeologi i historien. Det er fra Abd-el-latif, som også var kjent som Abdallatif eller "«al-Baghdadi»", vi har noen av de første egyptologiske nedskrivelser, som blant annet gav obeliskene den vage betegnelsen «faraos nåler». Etter dette tidspunktet, muligens under det store jordskjelvet i året 1301, som ødela store deler av bymuren, falt den ene obelisken ned og ble liggende på bakken, hvor den senere ble dekket med sand og jord. Denne obelisken ble oppdaget og utgravd av de britiske soldatene som hadde gått på land for å ødelegge det franske ekspedisjonskorpset Napoleon måtte forlate for å redde Frankrike. Dermed ble navnet «Cleopatra’s needle» tatt i bruk om denne obelisken som var oppdaget. Etter seirene under Slaget ved Alexandria den 21. mars 1801 og beleiringen av Alexandra fram til 2. september 1801 som hadde tvunget den franske hæren til overgivelse, ønsket britene å ta med seg den oppdagede obelisken som et monument over deres seirene i Egypt. En av de erobrede franske fregattene, «El Corso», var kjøpt og gjort i stand for frakt av den store obelisken som skulle trekkes inn på en slede gjennom akterskipet. Fregatten fikk en stor og massiv plattform av tømmerstykker for å kunne tåle vekten av obelisken ovenpå kjølen. Men den britiske regjeringen gav ordre om å stoppe arbeidet gjennom den øverstkommanderende i Middelhavet. Etter å ha fått obelisken som gave skjenket av den egyptiske herskeren Muhammed Ali i 1819, var britene stundom opptatt av spørsmålet om hvordan transporten til London skulle skje, men ofte strandet alle forslag og planer i møte med spørsmålet om utgiftene. Underlig nok ville ikke regjeringene gjennom tiårene finansiere transporten til et land med sterk egyptomani, så en britisk forretningsmann skaffet fram den betydelige sum på 10 000 pund i 1877 som privat initiativ på transportprosjektet. Transportprosjektet ble startet av general Alexander, sir William James Erasmus Wilson og ingeniøren John Dixon med en kontrakt om hvordan å bygge en farkost for 7000 pund. Farkosten representerte et meget imponerende stykke ingeniørkunst fra slutten på 1800-tallet ved å være en slags krysning mellom en lekter og en sylinder som skulle bukseres over åpent hav med den tunge lasten. Det var et merkelig fartøy konstruert av vanntette jernplater i sylindriske form med loddrette og skarpe ender, delt i ti skotter og skulle være minst 93 fot (28 meter) langt og 15 fot (4,9 meter) i diameter. «Cleopatra» har blitt beskrevet som «a worse seaship has never been built» i samtiden, med meget dårlig sjødyktighet, som rullet meget fælt i bølgene og dertil var plaget av ulemper samt å være nesten umulig å slepe etter seg. Etter obelisken var gjort i stand for transport, ble den innkapslet av sylinderen som var oppført på stedet i Alexandria. Etter ferdigstillelsen ble «Cleopatra» rullet ut i vannet, men truffet en skarp klippe som skar seg gjennom jernplatene og delvis oversvømte lekteren med vann. Etter å ha blitt berget ble lekteren reparert og ombygd i en flytedokk. To lensepumper, slingrekjøl, et ror og et dekkhus med en brygge som ført fram til en bølgebryter samt en kort mast for seil var tilføyd. Den 21. september 1877 dro en skonnertrigget damper, S/S «Olga», ført av kaptein Booth, ut på havet med «Cleopatra» på slep fra byen Alexandria med en besetning på ni menn ombord, inkludert kaptein Henry Carter. Lekteren hadde fått 20 tonn ballast av jern slik at deplasementet medregnet obelisken kom på 270 tonn. Seilasen gjennom Middelhavet var preget av rolig vær, men allerede da hadde alvorlige ulemper med «Cleopatra» oppstått. Den var meget vanskelige å slepe ettersom det har vist seg umulig å kunne styre selv med hjelp av bukserfartøyet. Men hellet var med Booth og Carter som bare hadde rolige og stille vær både på Middelhavet og Atlanterhavet. Først utover i Biscayabukten begynte det å blåse opp, og sjøen ble etter hvert røffere med bølger som brøt seg over lekteren som dermed var kommet utenfor kontroll. Det var den 14. oktober 1877 katastrofen hendt, det kom stormvær som veltet «Cleopatra» over på siden med en stor sjø. Ballasten hadde forskjøvet seg, og Carter hadde besluttet om å forlate skipet. Men redningsbåten ble knust mellom bølgene og skipssiden, og da Booth skulle sende over en båt til dem, kantret den og forsvant i bølgene sammen med seks mann. Etter den stormfulle natten klarte Booth å berge alle mennene fra «Cleopatra», etter å ha ført sitt skip ved siden av lekteren. Men «Cleopatra» forsvant mellom bølgene. Fire dager senere observerte flere spanske fiskebåter den etterlatte lekteren i fritt drift, og den skotske damperen S/S «Fitzmaurice» fra Glasgow tok den på slep til den spanske byen Ferrol senere på dagen. Booth og Carter var i den tro at «Cleopatra» hadde sunket, og hadde dratt videre til Falmouth. Rederiet forlangte 5000 pund i belønning for å ha berget lekteren, men til slutt gikk man med på et krav på 2000 pund etter Admiralitetsrettens inngripen. Den største og sterkeste slepebåten i Storbritannia, S/S «Anglia», en hjuldamper på 257 tonn deplasement dro til Ferrol for å hente «Cleopatra». Kaptein David Glue tok lekteren på slep og dro ut i havet den 16. januar 1878. Ferden til Thames foregikk uten problemer for Glue, som kunne seile fram til Gravesend den 21. januar, bare få dager senere. Ankomsten ble bivånet av skolebarn i byen som hadde skolefri. Disse sammen med store deler av byen så slepebåten med «Cleopatra» i slep. Senere på året, den 12. september, ble obelisken reist på sin pidestall på Victoria Embankment i London. Den dag i dag står "Kleopatras nål" utenfor hjertet av storbyen mot elven Thames. Sven Tumba. Sven Tumba (født som Sven Olof Gunnar Johansson 27. august 1931 i Stockholm, død 1. oktober 2011 i Stockholm) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo, 1956 i Cortina d'Ampezzo, 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. «Tumba» Johansson vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det svenske ishockeylaget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og USA. Tolv år senere, under vinter-OL 1964 i Innsbruck vant han en sølvmedalje med Tre Kronor som ble nummer to bak Sovjetunionen. Tumba ble verdensmester i ishockey tre ganger, 1953 og 1957 og 1962. I løpet av 17 år spilte 245 landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey og scoret 186 mål. Han vant åtte svenske mesterskap i ishockey i perioden 1954-1963 med Djurgårdens IF. Han spilte også fotball i Allsvenskan med Djurgårdens IF og ble i 1959 svensk mester. Han spilte en landskamp for Sveriges herrelandslag i fotball, mot i Oslo i 1956. Ingvild Wedaa Tennfjord. Ingvild Wedaa Tennfjord (født 27. april 1977) er en norsk journalist som jobber i Dagbladets lørdagsmagasin, Magasinet. Der skriver hun ukentlig På Tomannshånd, et personlig intervju med politikere, kjendiser og andre aktuelle personer. Hun er kjent for å ha en knapp, direkte og humoristisk stil og benytter i stor grad dialog i tekstene sine. Siden 2005 har Tennfjord vært kåsør i Norgesglasset på NRK P1. I 2006 ble Tennfjord tildelt Arne Hestenes' journalistpris for god portrettjournalistikk. Tennfjord har mellomfag i medievitenskap fra Universitetet i Bergen og journalistutdanning fra Høgskulen i Volda. Før hun ble journalist, arbeidet hun som teaterlærer, ekstravakt på gamlehjem, bartender og budeie. Hallstein. Hallstein er et norsk og færøysk mannsnavn med opprinnelse i det norrøne navnet "Hallsteinn" eller "Hallstæinn", som er dannet av "hallr", «helle, stein», og "steinn", «stein». "Halsten" er den gammeldanske og gammelsvenske formen av navnet. "Hallstein" har norsk navnedag 7. desember. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Finpapir. Finpapir er trykk- og skrivepapir basert hovedsakelig på kjemiske masser. Normalt er innholdet av mekaniske masser under 10 % og andelen fyllstoff i området 5-25 %. Produksjon. Finpapir er normalt overflatelimt eller pigmentert med kalsiumkarbonat. Ubestrøket finpair blir oftest kalendrert på papirmaskinen med en kalander. Nowy Dwór Królewski. Nowy Dwór Królewski – en landsby i voivodskap Kujaviskpommerske fylke Chełmno. Landsbyen ble etablert i middelalderen. Isabella av Burgund. __NOTOC__ Isabella av Burgund (også kjent som Elisabeth av Østerrike, Elisabeth av Habsburg, spansk: Isabel de Austria y Trastámara), født 18. juli 1501 i Brussel, død 19. januar 1526 i Gent, gift med Christian II, var dronning av Danmark og Norge og 1520-21 den siste dronning av Sverige under Kalmarunionen. Oppvekst. Hun var datter av Johanna av Castilla og Filip I; hennes mormor og morfar var Isabella I og Ferdinand II av Aragonia, og hennes farmor og farfar var Maria av Burgund og keiser Maximilian I tysk-romersk keiser. Etter farens død i 1506 ble hun oppdratt av sin tante, Margarete, som regjerte i Nederlandene i byen Mechelen. Elisabet og hennes søsken ble ansett som dens tids «edleste barn», Elisabeth er også den uten sammenligning mest fornemme dronning Danmark har hatt. Hennes brødre Karl V og Ferdinand I ble som tysk-romerske keisere Europas mektigste menn. De måtte imidlertid kjempe med religiøse problemer utløst av Martin Luther og Reformasjonen. Christian II. Elisabet sto høyt i kurs på det europeiske ekteskapsmarkedet. Den dansk-norsk-svenske kongen Christian II ønsket seg en hustru etter sin tronbestigelse, som kunne gi gode handelsmessige forbindelser. Hans valg falt på Elisabet. Hun tok med stor resignasjon imot beskjeden om at hun skulle gifte seg med den tyve år eldre kongen. På grunn av sin unge alder hadde hun ikke annet valg enn å rette seg etter sine formyndere. I juni 1515 seilte den danske erkebiskopen sammen med et antall adelsmenn til Nederland for å følge den unge Elisabet til Danmark. Den 4. august 1515 steg hun i land i Helsingør. Søndag den 12. august 1515 ble den 14-årige prinsesse Elisabet gift med den 34-årige kong Christian. Nederlendere på Amager. Elisabet vant snart det danske folks hjerte. Christian II rådførte seg ofte med sin hustru, da hun – tross sin unge alder – var meget politisk bevisst. Sin manns forhold til sin elskerinne Dyveke bar Elisabet med tålmodighet. I året 1517 døde Dyveke plutselig i Helsingør, muligens forgiftet av kirsebær. Elisabet savnet de friske grønnsakene som hun var vant til fra Mechelen. Dette gjorde at Christian II inviterte nederlandske bønder til å bo i og dyrke Store Magleby på Amager. Landflyktighet. Christian IIs reformer hadde skapt motstand. Adelen i Jylland reiste seg mot kongen, som ble tvunget til å flykte. Den 13. april 1523 reiste Christian til Nederland sammen med Elisabeth, deres barn og Dyvekes mor, Sigbrit. I Nederland bodde de først hos Elisabeths tante Margarete. I slutten av 1524 flyttet familien til Lier i Belgia. Der opplevde de en vanskelig tid, fylt med bekymringer og mangel på penger. På grunn av de vanskelige forholdene ble Elisabeth syk. I slutten av 1525 reiste hun med sin mann til klosteret Zwijnaarde utenfor Gent. Elisabeth døde 19. januar 1526, kun 24 år gammel. Hun ble opprinnelig begravet i Sankt Peterskirken i Gent. Siden oktober 1883 har hun og sønnen Hans, dog vært begravet ved siden av sin mann og svigerforeldre i Sankt Knuds kirke i Odense. Maheshtala. Maheshtala (bengali:) er en by og kommune som ligger i distriktet South 24 Parganas i den østindiske delstaten Vest-Bengal. Kommunen har politistasjoner i Maheshtala, Thakurpukur, Metiaburuz og Behala, som alle er underavdelinger av politistasjonen i Alipore. Alipore er administrasjonssentrum i dette distriktet. Byen, "Maheshtala Municipality", inngår i Kolkatas storbyområde og hadde 389 214 innbyggere i 2001. Demografi. Ved folketellingen i 2001 hadde Maheshtala et befolkningstall på 389 214 innbyggere. Av disse var 53 % menn og 47 % kvinner. Byen hadde da en gjennomsnittlig lesekyndighet på 69 %, noe som var høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. Mannlig lesekyndighet var 74 % mens kvinnelig lesekyndighet var 63 %. 11 % av byens befolkning var barn under 6 års alder. Utvikling av byen. Et London-basert selskap har inngått en avtale med en bengalsk NRI ("Non-resident Indian") om å utvikle et lite bosetningsområde i byen. Dette prosjektet ved navnet "The Maheshtala project" gjennomføres i samarbeid med Maheshtala kommune. Et landområde på 85 900 m² har blitt kjøpt ved Nungi jernbanestasjon. Selskapet vil forbedre veiinfrastrukturen i området. Edward L. Atkinson. Edward Leicester Atkinson (født 23. november 1881 på Windwardøyene, død 20. februar 1929 til sjøs) var en lege i Royal Navy og medlem av den vitenskapelige besetningen på Terra Nova-ekspedisjonen under ledelse av Robert F. Scott fra 1910 til 1913. Han hadde kommandoen på ekspedisjonens hovedleir ved Cape Evans i 1912 og ledet gruppen som fant teltet med likene av Scott, Henry Bowers og Edward Wilson. Tidlig liv. Atkinson vokste opp på Windwardøyene i Karibia. Han tok utdanning i London og hadde sin turnustjeneste ved St. Thomas' Hospital. I 1908 ble han militærlege i Royal Navy, basert ved marinenhospitalet i Gosport i Hampshire. Han var først og fremst forsker, og hadde publisert en artikkel om gonoréisk revmatisme da han ble utpekt til ekspedisjonslege og parasittolog på Scotts sydpolsekspedisjon. Sydpolsekspedisjonen. Etter en overvintring hovedsakelig fylt med vitenskapelig arbeid, fulgte Atkinson Scotts sydpolgruppe over Rossbarrieren og opp Beardmorebreen til polarplatået. Den 22. desember 1911 returnerte han mot hovedbasen, og ankom Cape Evans sammen med fire andre den 29. januar 1912 etter en reise uten store begivenheter. Atkinson hadde mottatt muntlige ordre fra Scott angående fremtidig bruk av ekspedisjonens hunder, som hadde returnert til Cape Evans før bestigningen av Beardmorebreen. Disse ordrene innebar at Atkinson måtte sørge for at hundene ble sendt til "Ett-tonns-depotet" i februar, og derfra komme så langt som mulig med de forsyningene som fantes i depotet. Dette var avvikende fra tidligere ordre angående hundene, og mangelen på en klar intensjon i den nye ordren skulle føre til problemer senere. Ansvarlig på Cape Evans. Ved tilbakekomsten til Cape Evans, overtok Atkinson ledelsen som den eneste marineoffiseren tilstede. Sammen med hundepasseren Dimitri Gerov satte de avgårde med hundene. De passerte Hut Point 19. februar, der de møtte Tom Crean. Han meldte at Edward Evans lå sterkt medtatt av skjørbuk i et telt 56 kilometer lenger sør og trengte umiddelbar hjelp. Atkinson besluttet at dette hadde førsteprioritet og satte ut med hundene for å bringe Evans tilbake. Den 22. februar var oppgaven fullført og alle var tilbake ved Hut Point. Evans meddelte at siste ordre fra Scott angående hundene var å bringe dem sørover til 82 eller 83 grader, med håp om å møte sydpolgruppen i midten av februar. Atkinsons ble imidlertid værende hos Evans på grunn av hans helsetilstand. Apsley Cherry-Garrard overtok oppgaven med å lede hundene sørover til "Ett-tonns-depotet", og den siste ordren meddelt av Evans ble tilsidesatt. Cherry-Garrard og Gerov dro sørover med hundene 26. februar for å legge igjen ekstra rasjoner til sydpolgruppen på "Ett-tonns-depotet". De fortsatte ikke lenger sørover enn depotet, men returnerte 16. mars etter å ha ventet på Scott i flere dager. Den 26. mars dro Atkinson igjen ut, denne gang sammen med Patrick Keohane (og uten hundene), for å spore opp sydpolgruppen. Den 30. mars hindret været dem i å gå videre, og Atkinson registrerte: «Jeg var praktisk talt sikker på at sydpolgruppen var fortapt». Før vinteren satte in for fullt, ledet Atkinson et forsøk på å komme "Northern Party" til unnsetning. Ingen hadde hørt fra dem siden avreisen for over ett år siden. Bergingsgruppen bega seg i vei fra Hut Point den 17. april, men de var ikke i stand til å gå lenger enn til Butter Point ved munningen av Ferrarbreen. Den følgende vinteren på Cape Evans ble en tøff og anstrengt periode for de utmattede ekspedisjonsdeltakerne, men Atkinson gjennomførte et vitenskapelig program og fritidsaktiviteter og var i stand til å holde moralen oppe. Da vinteren tok slutt, sto de overfor et dilemma: skulle de forsøke å fastslå skjebnen til sydpolgruppen, eller skulle prioritere et nytt forsøk på å lete etter "the Northern Party"? De valgte det første. Funnet av Scotts telt. Den 29. oktober 1912 ledet Atkinson en patrulje med hunder og muldyr for å søke etter sydpolsgruppen. Den 11. november fant de teltet med Scott, Wilson og Bowers 18 kilometer sør for "Ett-tonns-depotet". Atkinson fant Scotts dagbok og fikk dermed rede på omstendighetene rundt katastrofen. De lette videre sørover etter Oates, men fant bare hans sovepose. Da de kom tilbake til Hut Point 25. november, fikk de greie på at "the Northern Party" hadde kommet trygt tilbake. Victor Campbell overtok dermed ledelsen av ekspedisjonen. Første verdenskrig. Ikke lenge etter hjemkomsten til England reiste Atkinson på en medisinsk ekspedisjon til Kina for å undersøke parasittisk flatorm som forårsaket sneglefeber blant britiske sjøfolk, men etter utbruddet av krigen meldte han seg til aktiv tjeneste og ble sendt til Gallipoli for å undersøke flueoverførte sykdommer. Her pådro seg plevritt og ble liggende på sykehus. I 1916 tjenestegjorde han på Vestfronten og kjempet i slaget ved Somme, noe han mottok Distinguished Service Order for. I september 1918 ble han alvorlig skadet i en eksplosjon ombord i HMS «Glatton» i Dover havn. Senere liv. Etter krigen avslørte Atkinson for Cherry-Garrard resultatene fra forskning han hadde gjennomført på næringsinnholdet i rasjonene Scott og hans menn hadde spist på isbarrieren og polarplatået. Han hadde oppdaget at barriererasjonene bare ga 51 % av kaloriene som var nødvendig for denne typen påkjenninger, mens tilsvarende tall for platårasjonene var 57 %. Disse verdiene ga en plausibel forklaring på den fysiske utmattelsen sydpolgruppen opplevde. Atkinson fortsatte sin karriere i marinen. Den 20. februar 1929 døde han plutselig ombord på et skip på vei fra Middelhavet til England. Svin på skogen. Svin på skogen er et uttrykk fra før selvangivelsens tid, da inntekten for gårdeiere ble fastsatt ved at ligningsmenn oppsøkte gårdene for skjønnsmessig å fastsette verdien av gård, grunn og besetning, sendte under tiden bonden noen av dyrene til skogs for at ligningsfunksjonæren ikke skulle ta disse med i inntektsgrunnlaget. I slike tilfeller kunne naboer ved å lese skattelisten gjøre skjønnsmennene oppmerksom på at naboen hadde «svin på skogen». Christian August av Augustenborg. Christian August av Augustenborg (født 19. juli 1798, død 11. mars 1869) var svoger av Christian VIII (Christian Frederik) og sønn av Frederik VIs søster Louise Augusta og hertug Fredrik Kristian II av Holstein-Augustenburg. Hans bror var prins Frederik av Nør. Christian August var medlem av stenderforsamlingen i Slesvig (by) og deltok i 1848 på tysk side i det slesvig-holsteinske opprøret. Som etterkommer av hertug Hans den Yngre gjorde han og lillebroren Frederik av Nør krav på den danske kronen ettersom den siste oldenborgske kongen Frederik VII ville dø uten etterkommere. Dette kravet ble avvist av Christian VIII i 1846. Under opprøret i 1848 skaffet han prøyssisk hjelp til de tyske slesvig-holsteinerne. Etter tyskernes nederlag i 1850 ble Christian August landsforvist. I 1852 fikk han 3 mill. riksdaler for sine gods mot å gi avkall på arveretten. På tross av dette overdro han i 1863 sine arvekrav til sønnen Friedrich, som lot seg utrope til "Frederik VIII", men ble feiet vekk av Bismarck. 1. Langesund sjø. 1. Langesund sjøspeidergruppe (grunnlagt 30. januar 1922) er en sjøspeidergruppe under Grenland krets av Norges speiderforbund. Gruppen har tilholdssted i kjelleren på Skougaards Hus i Langesund, og er i dag den eneste sjøspeidergruppa i Grenland krets. Ujjain. Ujjain (hindi:) er en gammel by i den indiske delstaten Madhya Pradesh og administrasjonssentrum i distriktet med samme navn og Ujjain divisjon. Byen ligger 50 km nordvest for Indore, i den såkalte Malwa-regionen i det sentrale India. Ujjain ligger på den østre bredden av elven Shipra (hi: क्षिप्रा) i en høyde av 491 moh.. I 2001 hadde byen 429 933 innbyggere, men ved en uoffisiell folketelling i 2005 hadde byens befolkningstall steget til rundt 457 800 innbyggere. Ujjain fungerer som et jernbaneknutepunkt med betydelig handel med jordbruks- og tekstilprodukter. Byen har også bomulls- og næringsmiddelindustri. Et universitet fra 1957 finnes også i byen. Ujjain er en av Indias eldste byer og kultursentra, og et av hinduenes berømte syv valfartssteder. I eldre tid ble byen kalt Ujjayini. Som nevnt i eposet Mahabharata var Ujjayini hovedstaden i Avanti-riket, og byen har vært et viktig pilegrimssted for hinduistiske geografer siden det 4. århundre f.Kr.. Ujjain er som nevnt en av hinduenes i alt syv hellige byer, og den religiøse festivalen Kumbh Mela avholdes her hvert 12. år. Ujjain er også hjemmet til Mahakaleshwar Jyotirlinga, en av de tolv Jyotirlinga-helligdommene til guden Shiva, og stedet hvor guden Krishna tok utdanning med Balarama og Sudama fra Maharshi Sandipani. Demografi. Ved folketellingen i 2001 hadde byen 429 933 innbyggere. Av dette tallet utgjorde 52 % menn og 48 % kvinner. Gjennomsnittlig lesekyndighet i Ujjain var da 72 %, noe som var høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. Mannlig lesekyndighet var 79 %, mens 66 % av kvinnene kunne lese. 13 % av byens befolkning var barn under 6 år. Strengt hemmelig. "Strengt hemmelig – Skuddene på Karl Marthinsen" er en norsk dokumentar om nasjonalsosialisten og politisjefen Karl Marthinsen, samt hvilke virkninger slektskapet med ham hadde og har på familien. Marthinsen var sjef for Statspolitiet og etter hvert også Hirden i Norge under andre verdenskrig. Han ble likvidert av Oslogjengen på Blindern da han var på vei til arbeidet i Statspolitiets hovedkvarter i Kronprinsens gate 10. Marthinsen var også i hovedsak ansvarlig for deportasjonen av de norske jødene til Tyskland. Bak filmen står regissør Benedicte Maria Orvung, som oppdaget at hun var i slekt med Marthinsen, og hvordan historien var holdt hemmelig i familien. Filmen hadde premiere 8. februar 2010 på norske kinoer. Den ble vist på NRK1 lørdag 8.mai 2010 (som også er 65 årsdagen for frigjøringen). Hugues Wembangomo. Hugues Wembangomo (født 10. mai 1992) er en norsk-kongolesisk fotballspiller som spiller for Aalesund. Han har spilt landskamper for Norge G17 og G18. Magnar Ødegaard. Magnar Ødegaard (født 11. mai 1993) er en norsk fotballspiller som spiller for. Han har tidligere spilt for Skjeberg, og. I en alder av 16 år debuterte han for Sarpsborg 08 i Adeccoligaen, og siden den gang har unggutten spilt tilnærmet fast for Østfold-klubben, både i 1.divisjon og Tippeligaen. Ødegaard er forsvarsspiller og kan bekle de fleste posisjoner i de bakre rekker. I juni 2010 viste den italienske Serie A-klubben Brescia Calcio interesse for Ødegaard. Augustinus Fonden. Augustinus Fonden er et dansk ideelt fond, stiftet 1942 av S på initiativ av tobaksfabrikant Ludvig Augustinus. Med en total kapital på over 7 milliarder danske kroner (2005) virker Augustinus Fonden for alment velgørende, humane, kunstneriske, videnskapelige og lignende formål. Stian Andersrød. Stian Andersrød (født 7. april 1989) er en norsk fotballspiller som spiller for Sarpsborg 08 Fotballforening. Andersrød var en del av A-lags troppen 2010, men i 2011 vil han først og fremst spille for 2. laget i 4. divisjon. Colin Burns. Colin Burns (født 30. juni 1982) er en fotballspiller fra USA som spiller for Sandefjord Fotball. Han kom til Sandefjord fra Sarpsborg 08 Fotballforening før 2011-sesongen. Før dette spilte han to år i svenske Ljungskile SK. Emmanuel Amarh. Emmanuel «Metafor» Nii Ashitey Amarh (født 14. desember 1992) er en norsk/ghanesisk fotballspiller som spiller for Kvik Halden, på utlån fra Sarpsborg 08 Fotballforening. Han har spilt landskamper for Norge G17, hvor han debuterte mot Sverige. Han var en av de raskeste i sin årsklasse da han drev friidrett som ungdom (Askim IF, Moss IL). Rekkekjuke. Rekkekjuke ("Antrodia serialis") hører til gruppen av sopp som går under betegnelsen tømmersopp. Soppen danner ofte innvendige råtesoppskader hvor trematerialets overflate forblir intakt, mens de indre delene nedbrytes og danner karakteristiske små kubiske sprekkeklosser. Benjamin R. Tucker. Benjamin Ricketson Tucker (født 17. april 1854 i South Dartmouth, Massachusetts, død 22. juni 1939 i Monaco) var en amerikansk journalist og individualistisk anarkist. I 1881 grunnla Tucker tidsskriftet "Liberty" i New York, der han var ansvarlig redaktør frem til 1908; da brant nemlig hans livsverk ned til grunnen. Som en bitter motstander av det kapitalistiske system hadde han tidligere nektet å kjøpe forsikring. Svært lite overlevde brannen, og Tucker slo seg etter hvert ned i Frankrike. Ifølge Tarjei Straume i "Gateavisa" er "Liberty" det mest fremragende og innflytelsesrike anarkistiske tidsskriftet som noen gang har vært utgitt. Tucker skrev også engelske oversettelser av Pierre-Joseph Proudhon, Max Stirner og Bakunin, og gav ellers ut en rekke bøker om anarkisme og beslektede temaer. Baklader. a> fra 1867, en tidlig baklader av tipp-blokktypen a>, en moderne enkeltskudds baklader som fortsatt er i produksjon Baklader eller kammerlader er en betegnelse på skytevåpen som lades ved at kammeret åpnes og krutt og prosjektil (eventuelt patron) føres inn i selve kammeret, uten å gå veien om løpet. Motsatsen er forladere, der krutt og prosjektil må lades via munningen. Bakladere har flere fordeler i militære våpen. De kan gjerne lades hurtigere enn munnladere, de kan lades liggende og rifler kan lades med prosjektiler som er nøye tilpasset løpets diameter, slik at de styres av riflingen i løpet uten først å måtte bankes i form av ladestokk eller kruttladningen (se minié-prosjektil). Bakladere ble først vanlige og praktiske ved oppfinnelsen av fenghette, som gjorde det mulig å framstille patroner som kunne lades inn i kammeret slik de var, uten å måtte rives opp slik patroner til munnladere må. Bunnen i patronhylsa fungerte som et segl og sørget for at kruttgasser ikke slapp ut gjennom mekanismen. Fra 1860 og utover ble nesten alle skytevåpen laget som bakladere, fra kanoner til små pistoler. I dag brukes uttrykket «baklader» først og fremst for å betegne våpen som lades via kammeret med et enkelt skudd, i motsetning til magasinvåpen som lades med flere skudd. Selv om de fleste skytevåpen i dag framstilles med en eller annen form for repetermekanisme, lages det forsatt enkeltskudds bakladere til spesielle formål, slik som Ruger no 1 som brukes en del til jakt på rein. Andre betydninger. Begrepet «baklader» brukes også i overført betydning om motorskip med overbygg og maskinrom plassert akter, eksempelvis veteranskipet DS «Hestmanden», som ble bygget i 1911. Simen Eriksrud. Simen Matre Eriksrud (født 12. november 1975 i Oslo) er en norsk låtskriver og produsent, og gift med D´Sounds Simone Larsen. Han er best kjent som produsent for mange norske artister. Etter at han startet produserte han blant annet Sie Gubba-albumet "Lørdag e'det fæst", som ble utgitt i april 2002. I det siste mye omtalt som låtskriver og produsent for Drammensbandet Donkeyboy. Han var i 2010 med i Melodi Grand Prix med låta «Yes man» som blir sunget av Bjørn Johan Muri. Låta gikk til finalen og lå flere uker på 1 plass på VG-lista Topp 20. Simen har flere MGP-meritter på CVen, bl.a. som produsent for Ovis «Playing with fire» og Maria Haukaas Storeng på «Hold On Be Strong». Politidepartementet. Politidepartementet ble opprettet 25. september 1940 i forbindelse med utnevnelsen av rikskommissær Josef Terbovens kommissariske statsråder under andre verdenskrig. Departementet ble opprettet på grunnlag av enheter utskilt fra Justisdepartementet. Det opphørte ved frigjøringen i 1945. Departementet kom som et følge av et tysk krav og Jonas Lie ble satt til å ledet dette. Mer enn noen andre departement ble dette satt under innflytelse av den tyske okkupasjonsmakten, og allerede måneden etter opprettelsen fikk Lie direktiv fra Wilhelm Rediess om at det norske politiet skulle stå under Reichskommissarens ledelse. Tyskerne ønsket at det norske politiet skulle være organisert etter tysk mønster, hvor det ble en sterkere sentral styring på bekostning av den enkelte politimesters mer selvstendige stilling. Videre ønsker både Lie og tyskerne at politiet ble utvidet. Denne ekspansjonen avspeilet seg også i departementet, da bemanningen opprinnelig var på rundt 30 stillinger, mot 182 mot slutten av krigen. Fra 1. juli 1941 ble departementet delt i to avdelinger, "Avdelingen for ordenspolitiet" og "Avdelingen for sikkerhetspolitiet", tilsvarende den tyske organiseringen. Avdelingslederne rapporterte direkte til Lie, og de hadde tittel av generalmajor i politiet. Under "Avdelingen for ordenspolitiet" sorterte politimestrene, alle mindre politikamre og pris- og rasjoneringspolitiet. Under "avdelingen for Sikkerhetspolitiet" lå kriminalpolitiet, senere også Statspolitiet, herunder også Grensepolitiet, som også hadde sin ledelse utenfor departementet. I 1944 ble Statspolitiet og Grensepolitiet flyttet inn i departementet som nå fikk en egen avdeling for statspoliti, grense- og fremmedkontroll. Departementet hadde medlemmer av Nasjonal Samling i de fleste ledende stillingene, og en høy andel NS-medlemmer blant tjenestemennene, men ikke alle avdelinger var like NS-dominerte. Elisabeth Carew. Elisabeth Carew (født 13. juni 1985 i Lørenskog) er en norsk musiker og artist. Hun var en av deltagerne i Melodi Grand Prix 2010 hvor hun sang låta "Rocketfuel", men gikk ikke videre etter første delfinale på Ørland. Hun er også søster av fotballspilleren John Carew. Hun sang på refrenge til «Feelgood» med A-Lee Borgerkrigen i Palestinamandatet. Borgerkrigen i Palestinamandatet fant sted i kjølvannet av de britiske planene om å trekke seg helt ut av mandatområdet. Krigen varte fra 30. november 1947, den datoen da Forente nasjoner stemte for oppløsningen av det britiske Palestinamandatet og FNs delingsplan for Palestina, som ble stemt fram dagen før. Denne perioden utgjorde første fase av Den arabisk-israelske krig 1948, eller den israelske uavhengighetskrig, da Israel proklamerte sin selvstendighet. Denne begynte den 15. mai 1948 ved oppløsningen av det britiske Palestinamandatet og opprettelsen av staten Israel da konflikten i Palestina brøt ut i en ren krig mellom den nye staten og dens arabiske naboer. Vegar Larsen. Vegar Ytterdal Larsen (født 14. februar 1978) er en norsk trommeslager. Han er best kjent som trommeslager i Black metal-bandet Keep of Kalessin, hvor han ble medlem i 2004. Simon Anthony Walker. Simon Anthony Walker (født 1968) er en engelsk låtskriver og tekstforfatter basert i Oslo. Han har samarbeidet med diverse band og artister i Europa og USA. I Norge er han blant annet kjent for sitt samarbeid med Eva & the Heartmaker, og er en av låtskriverne på deres tredje album "Dominoes", som nådde 6-plass på VG-lista Topp 40 Album i uke 9, 2011, og inneholder fem singler. «Mr. Tokyo», «Signals» og «Gone In A Flash» ble alle A-listet på norsk radio, tittellåten «Dominoes» ble kåret til 2011s syvende beste single av VG, og en remixversjon av «Not Alone» av den italienske DJ'en Riccardo Piparo ble også spillelistet på norsk radio. Flere av singlene ble i tillegg spilt på radio i Italia, Danmark og Finland. «Signals» var den nest mest spilte norske låta på NRK P3 i 2011. Eva & the Heartmaker ble kåret til Best Norwegian Act på MTV European Music Awards i 2011, og ble nominert til beste popgruppe på Spellemannsprisen i 2012. Walker er også tekstforfatter på Montées kristikerroste andrealbum Rendition Of You, som nådde 5-plass på VG-lista Topp 40 Album i uke 17, 2011. Singlene Ghost, «Faith» og tittellåten «Rendition Of You» ble spilt med høy rotasjon på radio i Norge, mens sistnevnte og «Staying Up» også var spillelistet på dansk radio. «Rendition Of You» er blant 12 nominerte album til Nordic Music Prize 2011 og var i følge VG og Dagbladet blant de fem beste albumene i 2011. "Faith" ble kåret til årets beste norske låt av Dagbladet i 2011. Montée ble også nominert til beste popgruppe på Spellemannsprisen i 2012. Fra 1999 til desember 2006 var Simon Walker låtskriver og bassist i det London-baserte bandet Vega4. De ga ut to album, "Satellites" i 2001 produsert av John Cornfield (Muse, The Verve, Stone Roses) og Ron Aniello (Lifehouse, Barenaked Ladies) og andrealbumet "You & Others" i 2006 produsert av Garret ‘Jacknife’ Lee (U2, REM, Snow Patrol). Den mest kjente låta til Vega4, «Life Is Beautiful», lå 12 uker på US Hot AC radio charts Top 40 i 2007, og har vært brukt i internasjonale filmer som "My Sister's Keeper", "Sex Drive", "StreetDance" og Walt Disneys "African Cats" og TV-seriene "Grey's Anatomy", "One Tree Hill", "Pushing Daisies' og "Defying Gravity". Simon Walker var også en av låtskriverne bak «Time of Our Lives» utgitt av DJen Paul Van Dyk fra hans album "Reflections". «Time Of Our Lives» ble brukt i filmene "Into The Blue" og "Sisterhood Of The Traveling Pants" og en rekke reklamefilmer rundt i verden for blant annet Motorola og Jeep. Thomas Eriksen. Thomas Eriksen (født 17. februar 1983) er en norsk musiker, keyboardist, låtskriver og produsent. Han er best kjent som musikkprodusent. Han har blant annet skrevet låta «Rocketfuel» som var et av bidragene i Melodi Grand Prix 2010. Sangen gikk ikke videre i konkurransen. Han har samarbeidet med flere artister i Norge og utlandet. I høsten samme år platedebuterte han som soloartist med albumet "Cannibal". Eriksen er bror til musikkprodusent og tidligere Idol-dommer David Eriksen. Merethe La Verdi. Lene Merethe La Verdi (født Ellefsen den 30. august 1966 i Oslo) er en norsk manager, musiker og låtskriver. Merethe La Verdi ga ut hitsinglen «Stormen» i 1993 og hitsinglen «Vinger» i 1994, samme år ga ut hun albumet «La Verdi» og var norges første artist som sang «dance» på norsk. Merethe La Verdi sluttet som artist men er fortsatt låtskriver og veldig aktiv i musikkbransjen både med artistutvikling, PR og booking. La Verdi har hatt bookingansvaret for VG lista Topp 20 i 8 år og har vært presseansvarlig på både Quart og Hovefestivalen. I tillegg var hun med å starte hip hop scenen «Morra di», som hun fortsatt jobber aktivt med. Hun er også kjent som manager for Sandra Lyng Haugen, Name og Mira Craig. I 2010 deltok La Verdi som låtskriver i Melodi Grand Prix 2010 med låta «Make My Day», som hun skrev for Maria Haukaas Storeng, som også har samarbeidet med Mira. Denne gikk til finalen. La Verdi var igjen låtskriver av «Allergic» i Melodi Grand Prix 2011, fremført av Mimi Blix. Denne gikk til Sistesjansen. Merethe var tidligere gift med Tommy La Verdi. Vilhelmina av Preussen. Vilhelmina av Preussen (født i 1751, døde i 1820) var gift med Vilhelm V av Oranien. Hun var niese av Fredrik den store og søsteren til Fredrik Vilhelm II. Hun var moren til Vilhelm I av Nederland. Aer Arann. En ATR 42 på veg til landing i Dublin, i eldre fargeskjema. Et enkelt hvitt Aer Arann ATR 72 på Edinburgh Airport. a>, i nytt fargeskjema.Aer Arann er et irsk flyselskap basert i Dublin i Irland som har faste ruter fra Irland, til Man til Storbritannia, Nord-Irland, Frankrike og Jersey. Hovedflyplassen er Dublin Airport, og selskapet har en flåte på 14 fly, bestående av ATR 42, ATR 72 og Britten-Norman Islander, et mindre tomotorsfly). Aer Arann er eid av Pádraig Ó Céidigh og har utvidet fra et enkelt fly til å bli Irlands tredje største flyselskap etter Ryanair og Aer Lingus, henholdsvis det største og nest største. Aer Aranns første tjeneste, etablert i 1970, opprettholdes fremdeles, og går mellom Galway og Aranøyene utenfor vestkysten av Irland. Den siste tiden har Aer Arann gått med underskudd, og ble nødt til å redusere besetningen. Det er fare som at selskapet vil måtte selges. Blant selskapene som var interesserte i å kjøpe Aer Arann i 2010 var det britiske Stobart Group. August von Platen. Karl August Georg Maximilian Graf von Platen-Hallermünde (født 24. oktober 1796 i Ansbach, død 5. desember 1835 i Siracusa på Sicilia), som regel omtalt som August von Platen, var en tysk dikter. Liv. Platen stammet fra en forarmet adelsfamilie. Som ung mann deltok han i felttoget mot Napoleon i 1814. I 1818 begynte han å studere, men ga opp studiene i 1819 for å vie seg til diktningen. Han begynte å studere persisk språk og litteratur og ga i 1821 ut "Ghaselen" («Gaseler») og i 1823 "Neue Ghaselen" («Nye gaseler»). Høsten 1824 resite han for første gang til Venezia, hvor fikk inspirasjon til "Sonette aus Venedig" («Sonetter fra Venezia»). Etter en offentlig strid med Heinrich Heine, som gjorde offentligheten oppmerksom på Platens homoseksualitet, mens Platen angrep Heine for hans jødiske røtter, forlot han Tyskland for godt i 1826 og slo seg ned i Italia. Her ble han kjent med blant andre Giacomo Leopardi. I 1835 flyktet han fra koleraen i Napoli til Palermo og videre til Siracusa, hvor han døde. Innflytelse. Thomas Mann baserte figuren Gustav von Aschenbach (August = Gustav, Platens fødested Ansbach = Aschenbach) i "Døden i Venedig" delvis på Platen. Han skrev også et essay om ham. I Norden var særlig Vilhelm Ekelund opptatt av Platen. Coward of the County. «Coward of the County» er en amerikansk sang fra 1979 med melodi og tekst av Roger Bowling og Billy Ed Wheeler. Kenny Rogers spilte inn sangen. Den ble utgitt på singlen United Artists Records UA-X1327-Y. Produsent var Larry Butler. Sangen var hentet fra albumet "Kenny". Handling. «Coward of the County» er en historiefortellende sang som handler om en ung mann med navn Tommy. Da Tommy var ti år gammel døde hans far i fengsel. Tommy og hans onkel kommer for å se ham en siste gang. Tommys far ber sønnen om å love og helst ikke slåss når han blir provosert. Å vende "det andre kinnet til" blir ikke sett på som en svakhet. Dette gir Tommy et rykte som «Coward of the County» («Countyets feiging»). Tommy blir forelsket i ei jente med navn Becky. Hun elsker ham til tross for at han ikke vil slåss. En dag, da Tommy er ute og arbeider, angriper de tre «Gatlin Boys» («Gatlinguttene») Becky. Da Tommy kommer hjem og påtreffer Becky skadet tvinges han til å velge mellom å bryte løftet til sin far eller å hevne forbrytelsen som har blitt begått mot hans livs kjærlighet. Under historiens klimaks begir Tommy seg til den lokale baren, hvor Gatlinguttene befinner seg. Først ser det ut som om han skal holde løftet når de ler av ham idet han vender seg mot døren. Han har imidlertid gjort slik for å stenge den. Det bryter ut et slagsmål som ender med at de de tre Gatlinguttene blir slått bevisstløs. Så forklarer han at selv om hans far bad ham om å unngå trøbbel, håper han at faren (som spøkelse) forstår at en iblant må slåss fordi en er mann. TV-film. Sangen inspirerte i 1981 til en TV-film med samme navn som utspiller seg i Georgia under den andre verdenskrig. I filmen medvirker Kenny Rogers selv som pastor Matt Spencer (historiefortelleren), Fredric Lehne som hans fetter Tommy Spencer og Largo Woodruff som Becky. I filmen finnes også figurer som ikke blir nevnt i sangen, som Car-Wash (Noble Wwillingham), Violet (Ana Alicia) og Lem Gatlin, faren til Gatlinguttene (brødrene Jimmy, Paul og Luke). Kontroverser omkring Gatlinguttene. Det har blitt påstått at Gatlin Boys refererer til virkelighetenes brødrene Gatlin. I "The Billboard Book of Number One Country Singles hevder imidlertid Rogers at han ikke innså sammenhengen, og hvis han hadde gjort det, ville han bedt om at navnet ble endret. Larry Gatlin gav også sangen god kritikk ("«It's a good song»", "«Det er en god sang»"). I 1980 reiste de med Kenny Rogers på turné og stod for backingvokalene på hans single "Buried Treasure" i 1981. Norsk versjon. John Norman har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Feigest i byen». Norman har spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen "Farvel Marie" (Sonet SLP 1470) i 1981. Bonfire (band). Bonfire er et tysk heavy metal-band etablert i Ingolstadt under navnet Cacumen i 1972. De skiftet navn til Bonfire i 1986. Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden. Kommandørkors av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden (italiensk: "Ordine dei Santi Maurizio e Lazzaro") er en italiensk orden forbundet med Huset Savoia. Ordenen ble innstiftet i 1572 gjennom foreningen av to ordener, Sankt Maurits' orden og Sankt Lasarus' orden. __TOC__ Den hellige Mauritius var skytshelgen for Huset Savoia. I september 1572 opprettet pave Gregor XIII Sankt Mauritius' religiøse militærorden, med hertug Emmanuel Filibert av Savoia som stormester. Den 13. november samme år ble hertugen utnevnt til leder av Sankt Lasarus' orden og de to ordenene ble forent, igjen med pavelig velsignelse. Hensikten med å forene de to ordenene var å styrke de italienske kristnes forsvar mot angrep til sjøs og å fortsette Sankt Lasarus-ordenens tradisjoner for hospitalarbeid. Sankt Lasarus-ordenen, opprinnelig fra omkring år 1200, var en av de mindre betydelige ridderordener i Det Hellige Land. Ordenen ble avskaffet av paven i 1489, da dens virksomhet og eiendommer ble beordret overført til Johanitterordenen. Samtidig ønsket hertugen å styrke sin egen stilling gjennom å knytte adelen nærmere til seg og øke sin status i forhold til andre fyrster. Den opptok opprinnelig bare adelige medlemmer. Ordenens militær betydning avtok raskt og dens veldedige arbeid trådte i forgrunnen. Ordenen har fulgt medlemmene av Huset Savoia gjennom deres historie som hertuger av Savoie, konger av Sardinia og til sist konger av Italia. Under Napoleonskrigene ble ordenens eiendommer konfiskert og tilbakeført til de opprinnelige adelige eiere. Ordenen ble gjenopprettet i 1816, mistet etter hvert sine religiøse oppgaver og fikk karakter av fortjenstorden. Da Viktor Emmanuel II i 1861 ble konge av Italia fortsatte tildeling av ordensherren som hertug av Savoia. Ordenen rangerte etter Annunziataordenen, som Italias nest fremste utmerkelse. Etter at monarkiet ble avskaffet i Italia i 1946 utdeles ordenen ikke lenger av den italienske stat, men eksisterer fortsatt som en dynastisk orden innen dynastiet Savoia. Inndeling. I 1839 ble det innstiftet en medalje i tilknytning til ordenen. Denne ble kalt Mauritiusmedaljen for militærtjeneste. De som ble tildelt medaljen ble ikke medlemmer av ordenen. Insignier. Ordenstegnet består av kombinasjonen av to kors: Sankt Maurits' ordenens hvitemaljert kløverbladkors og Sankt Lasarus' ordenens grønnemaljerte malteserkors. Korsene er kombinert på en slik måte at det grønne malteserkorset er satt bak kløverbladkorset og framkommer i korsvinklene av dette. Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd utformet som en kongekrone. Ordensbåndet er grønt. Ordenstegnene har identisk utforming for alle grader bortsett fra i størrelsen og i måten båndet er utformet på. Ordensstjernen er i sølv, består av åtte grupper av tagger og bærer ordenskorset i midten. Tildeling. Storkors av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden ble tildelt ambassadører, regjeringsmedlemmer, ledende embetsmenn, generaler og admiraler. Fra 1868 av ble riddere av Annunziataordenen automatisk tildelt storkors med kjede av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden. Storoffisergraden ble tildelt diplomater av lavere rang, høyere dommere, generalmajorer, kontreadmiraler, borgermestre i større byer og andre av tilsvarende rang. Ordenen ble også tildelt utlendinger. Norske innehavere. Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden ble også tildelt nordmenn. Jørgen Løvland, Georg Sibbern og Johannes Irgens ble utnevnt til storkorsridder, Fridtjof Nansen ble utnevnt til storoffiser og Frits Thaulow og Otto Richard Kierulf ble utnevnt til offisersgraden. Også Ivar Lykke mottok ordenen. Landkreis Chemnitzer Land. Landkreis Chemnitzer Land var en Landkreis i Fristaten Sachsen, som ble opprettet den 1. august 1994 gjennom en sammenslåing av de tidligere kretsene Landkreis Glauchau, Landkreis Hohenstein-Ernstthal og deler av Landkreis Chemnitz. I forbindelse med Kretsreformen i Sachsen i 2008 ble kretsen den 1. august 2008 slått sammen med Landkreis Zwickauer Land og den kretsfrie byen Zwickau til den nye kretsen Landkreis Zwickau. Anne Frank-huset. Anne Frank-huset eller Prinsengracht 263 er stedet i Amsterdam der jøden Anne Frank sammen med sin familie, en vennefamilie og en eldre mann gjemte seg for jødeforfølgerene under den andre verdenskrig da Tyskland okkuperte Nederland. Huset er et museum i dag. Bakgrunnshistorie. En rekonstruksjon av bokhylla som skjulte inngangen til bakdelen av huset. Prinsengracht 263 var opprinnelig der firmaet til Anne Franks far, Otto Frank, holdt til. Da Frank-familien og Van Pels-familien gikk i skjul, ble det satt ei bokhylle foran inngangen til bakdelen av huset for å skjule den. Dermed kunne de to familiene oppholde seg der i hemmelighet. Etterhvert kom også den eldre tannlegen Fritz Pfeffer for å gjemme seg med dem. Etterkrigstiden. Etter krigens slutt, sto huset tomt, og risikerte å bli demolisert. Den publiserte boka Anne Franks dagbok rettet imidlertid mye oppmerksomhet mot stedet, noe som førte til at det ble reddet og pusset opp igjen. Museet åpnet for publikum i 1960 Landkreis Zwickauer Land. Landkreis Zwickauer Land var en Landkreis i Fristaten Sachsen, som ble opprettet den 1. august 1994 gjennom en sammenslåing av de tidligere kretsene Landkreis Werdau og Landkreis Zwickau-Land. I forbindelse med Kretsreformen i Sachsen i 2008 ble kretsen den 1. august 2008 slått sammen med Landkreis Chemnitzer Land og den kretsfrie byen Zwickau til den nye kretsen Landkreis Zwickau. Ravioli. Ravioli er en type pasta der to lag med pastaflater legges over hverandre med fyll imellom. Ordet ravioli kommer fra det italienske verbet "riavvolgere" ("å pakke inn"). Fyllet inneholder gjerne kjøtt, fisk, eller ost. Institutt for byforming og planlegging. Institutt for byforming og planlegging er et institutt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Instituttet har undervisning for arkitektstudenter ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, og for ingeniørstudenter ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. Instituttet tilbyr også et engelskspråklig Master of Science studium i "Urban Ecological Planning", beregnet på utenlandske studenter og et program kalt Master i fysisk planlegging beregnet på studenter med bakgrunn i ulike typer bachelorutdanning. Instituttet gir også undervisning på PhD-nivå gjennom ordinære fag og ledede selvstudier. Det tilbys også kortere etterutdanningskurs (EVU-kurs). I tillegg kommer studenter fra andre fakulteter ved NTNU, bl.a. fra biologiske fag og geografi, eller som hospitanter fra yrkeslivet. Undervisningen er konsentrert til byforming, fysisk planlegging og eiendomsutvikling. Instituttets forskningsvirksomhet omfatter stedsutvikling inkludert den politisk-administrative prosessen, fysisk planlegging (arealplanlegging), med planlegging for en bærekraftig utvikling på oversikts- og detaljnivå, inkludert planlegging i utviklingsland, byforming, byfornyelse, tettsteds- og landskapsplanlegging, utvikling av planleggingsmetodikk og bruk av informasjonsteknologi (GIS). Kreis Zwickau-Land. Kreis Zwickau-Land var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Karl-Marx-Stadt i den tyske demokratiske republikk. Fra 1990 til 1994 fortsatte den å eksistere som Landkreis Zwickau-Land innenfor Fristaten Sachsen. Den 1. august 1994 ble den slått sammen med Landkreis Werdau til den nye Landkreis Zwickauer Land. Donau-fyrstedømmene. Donau-fyrstedømmene (rumensk "Principatele Dunărene") var en betegnelse på de to historiske fyrstedømmene Moldavia og Valakia. Disse oppstod tidlig på 1300-tallet, og dannet senere kjernen i den moderne rumenske staten. Begrepet oppstod i Habsburgmonarkiet etter Freden i Kutschuk-Kainardji (1774) i den hensikt å skape en felles geopolitisk betegnelse på områdene ved det nedre Donau. Tidlig historie. Nicolae Mavrocordats våpenskjold (tidlig 1700-tall). De to fyrstedømmene framsto som vasaller av den ungarske krone (i tilfellet Valakia hadde ungarsk overherredømme vært tilstede for den politikk som innledet det forente styret til Basarab I av Valakia), og forble så fram til deres uavhengighet; i 1330 for Valakia og i 1359 for Moldavia. I 1476 og 1538 kom henholdsvis Valakia og Moldavia inn under osmansk styre. Selv om de hadde selvstyre innledningsvis, unntatt for utenrikspolitikken, og i de tider de var enkeltstående prinser som gjorde opprør mot det osmanske overherredømmet og inngikk omfattende utenlandske forbindelser. Et slikt styre, det til Michael den tapre (1558- 1601), førte også til en kortvarig personalunion med de donauske fyrstedømmene, og med Transilvania i 1600. Etter en markert nedgang i uavhengighet og framgang på 1500- og 1600-tallet, direkte knyttet til kravene fra Høyporten i løpet av Det osmanske rikes stagnasjon, kom ytterligere avhengighet og opprør som knyttet de to fyrstedømmene sammen med Habsburgmonarkiet og Det russiske keiserdømmes offensiver under den store tyrkiske krig, ble blokkert av osmanerne ved introduksjonen av Fanarioter-reglene over de to landene, i 1711 for Moldova og i 1714 for Valakia. Disse, sammen med de aller første administrative reformer, som generelt hadde å støtte seg på plyndring, og overensstemmelse med en ulykkelig tid i de to landenes historie, gitt at de to ble åsted for en rekke kriger mellom russerne, habsburgerne og osmanerne (fram til midten av 1800-tallet da de hyppig kom inn under kortvarige russisk eller habsburgsk okkupasjon, og tidvis administrasjon, hvilket var tilfellet med regioner i Oltenia, Bukovina og Bessarabia). Den tunge skattleggingen, straffeaksjoner, kriger og herjinger i løpet av disse hundre årene førte til en betydelig forringelse av økonomisk og kulturelt liv, og til sterk nedgang i befolkningen. Tidlig på 1800-tallet. Donauske fyrstedømmer på midten av 1800-tallet. De to landene ble koblet sammen med den gresk kampen for uavhengighet under Den greske selvstendighetskrigen (1821–1829): organisasjonen Filiki Eteria, støttet av de fleste fanariotere, manøvrerte inn i Moldova, mens opprøret i Valakia i 1821 kombinert med anti-fanariotisk følelse for en lydighet til Filiki Eteria førte sluttligen til at disse to aspektene kom i konflikt innenfor bevegelsen selv, og initiativet i Valakia ble veltet av en Filiki Eteria-administrasjon som måtte trekke seg tilbake i møte med den osmanske invasjonen. Selv om disse hendelsene opphevet Fanarioter-reglene av Høyporten selv, hadde de få konsekvenser da en ny russisk-tyrkisk krig førte til en periode med russisk okkupasjon, formelt under overoppsyn av osmanerne. Denne tiden strakte seg fra 1829 og fram til Krimkrigen. En parallell russisk militæradministrasjon ble etablert mens de to fyrstedømmene ble gitt det første felles styringsdokument ("Regulamentul Organic", «Det organiske dokument»): skjønt aldri fullstendig iverksatt, bekreftet det moderne regjering, skapte en ny juridisk rammeverk som reformerte den offentlige administrasjon, og påvirket det politiske liv i de neste tiårene. Russisk press for endringer i teksten ble oppfattet i Moldova og Valakia som en drivkraft å løsrive områdene fra osmansk styre og annektere dem til et langt mer sentralistisk og eneveldig styre; det russiske keiserdømme. Dette falt sammen med en periode med nasjonal oppvåkning og revolusjonene i 1848 – avvisningen av russisk formynderskap under denne revolusjonære perioden i begge land ble sett på med en grad av sympati av Høyporten, mens russerne holdt fast på okkupasjonen og knuste alle forsøk på opprør. De forente fyrstedømmer. I kjølvannet av det russiske nederlaget i 1856 etter Krimkrigen og Freden i Paris av 1856, førte til en periode med ny osmansk undertrykkelse, og en kongress med stormaktene (Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Det andre franske keiserdømme, Kongedømmet Sardinia, Det østerrikske rike, Prøyssen, og Russland). Mens saken om de forente Moldova og Valakia, som var blitt de dominerende kravene og sett på med sympati av franskmennene, prøysserne, russerne, og sadinerne, ble de avvist av østerrikerne, og sett på med mistenksomhet av britene og osmanerne. Forhandlinger innebar enighet om en minimal og formell union, men valg for diwan (muslimsk riksråd) i 1859 trakk fordel av en tvetydighet i teksten til den endelige avtalen (som spesifiserte to troner, men forhindret ikke at samme person kunne sitte i begge) og gjorde det mulig for at Alexandru Ioan Cuza kunne herske som domnitor (monark) for De forente fyrstedømmer Valakia og Moldova (av Romania fra 1861). Selv om denne staten ble internasjonalt anerkjent for kun perioden med Cuzas styre ble unionen sementert av Cuzas innblanding i teksten til de tidligere organiske lovene som ikke var sanksjonert, foruten også omstendighetene rundt hans avsettelse i 1866 med et raskt valg av Carol av Hohenzollern-Sigmaringen. Det førte til støtte fra et økende betydningsfullt Prøyssen. Den østerriksk-prøyssiske krig gjorde grep mot unionen umulige. I 1878, etter Den rumenske uavhengighetskrigen, kastet Romania av seg det osmanske styret, men kolliderte med landets russiske allierte over spørsmålet med det russiske kravet på Budschak (sørlige Bessarabia). Til sist ble Romania belønnet med Nordlige Dobrudsja i bytte for sørlige Bessarabia. Romania ble kongedømme i 1881. Kreis Werdau. Kreis Werdau var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Karl-Marx-Stadt i den tyske demokratiske republikk. Fra 1990 til 1994 fortsatte den å eksistere som Landkreis Zwickau-Land innenfor Fristaten Sachsen. Den 1. august 1994 ble den slått sammen med Landkreis Zwickau-Land til den nye Landkreis Zwickauer Land. Skårøya. Skårøya er en øy i skjærgården Kvenværet utenfor selve Kvenvær på Hitra i Sør-Trøndelag. Skårøya er i dag uten fast bosetning, men var tidligere et aktivt fiskersamfunn sentrert rundt fiskeværet som også bærer navnet Skårøya. I kort avstand fra fiskeværet ligger Hitra leirskole, som eies av Hitra kommune og ellers fokuserer på tradisjonell fiske og fangst på kysten. Skrivemåten Skårøya ble godkjent av Statens kartverk i 1971. Skårøya var en del av Kvenvær kommune fra 1913, og er fra 1964 en del av dagens Hitra kommune. Øya sogner til Kvenvær kirke, og tidligere var også Skårøya kirkegård i bruk som gravsted. Fastpriskontrakt. Fastpriskontrakt innebærer at arbeidet skal leveres for en fast pris. Entreprenøren tar risikoen for økning i byggevarepriser og lønninger, men ikke for forandringer i omfanget av arbeidet. Er for eksempel grunnforholdene dårligere enn antatt, skal han ha kompensasjon for det. Åke Lassas. Åke Lassas (født 21. august 1924, død 16. april 2009) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo og 1956 i Cortina d'Ampezzo. Lassas vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han spilte på det svenske ishockeylaget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og USA. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, Sverige og Tsjekkoslovakia fikk begge tolv poeng og samme målforskjell +29. De møttes i en kamp om bronsemedaljene 25. februar, Sverige vant kampen med 5-3. Lassas spilte 94 landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey og i 1956 ble han som første spiller tildelt Guldpucken. Holger Nurmela. Holger Nurmela (født 28. oktober 1920, død 1. mars 2005) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz og 1952 i Oslo og 1956 i Cortina d'Ampezzo. Nurmela vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han spilte på det svenske ishockeylaget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og USA. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, Sverige og Tsjekkoslovakia fikk begge tolv poeng og samme målforskjell +29. De møttes i en kamp om bronsemedaljene 25. februar, Sverige vant kampen med 5-3. Nurmela spilte 153 landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey og scoret 111 mål. Han spilte også bandy og fotball på elitenivå. Illis Quorum. Illis quorum meruere labores, ofte bare forkortet Illis quorum er en svensk sivil fortjenstmedalje innstiftet av kong Gustav III av Sverige i 1785 til belønning av statsborgerlige fortjenester. Medaljen tildeles siden 1974 av Sveriges regjering. Medaljen tildeles særlig for kulturell eller kunstnerlig virke eller for samfunnsinnsats. I Gustav IIIs tid ble medaljen i hovedsak tildelt utlendinger, på 1800-tallet også til flere nordmenn. Senere ble den også gitt til svensker, som etterhvert er nærmest enerådende blant mottagerne. Belønningsmedaljen fikk økt betydning etter at svenske ordener fra 1975 ikke lenger ble tildelt svenske borgere. Større formater bæres i kjede eller bånd om halsen, de øvrige i bånd på brystet. Utforming. Medaljen utdeles nå bare i gull, men i flere størrelser (klasser). Adversen bærer portrett av regjerende monark omgitt av dennes navn og tittel på latin. Baksiden bærer innskriften «ILLIS • QUORUM • MERUERE • LABORES», opprinnelig innen en laurbærkrans. Devisen betyr «til dem hvis strev har fortjent det» (svensk: "Åt dem vilkas verksamhet gjort dem därav förtjänta"). Dette er et sitat fra den romerske dikteren Properts' elegier. Senere har reversen endret komposisjon flere ganger, men alltid slik at devisen er med. Devisen for medaljene som utdeles i våre dager er gjort til en omskrift ved kanten og har fått en eikekrans i medaljens nedre del. Devisen har gitt medaljen navn. Medaljen ble opprinnelig båret i kjede om halsen, men den ble senere opphengt i bånd av varierende farge, både grønt og svart, hvitt, samt også Sverdordenens blå og gule bånd og Vasaordenens grønne bånd er kjent. Siden 1842 er medaljen opphengt i blått bånd med gule kanter, enten på brystet eller om halsen avhengig av tildelingsstørrelse, eller i gullkjede om halsen for største tildelingsstørrelse. Sven Thunman. Sven Thunman (født 20. april 1920, død 8. juli 2004) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz og 1952 i Oslo. Thunman vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han spilte på det svenske ishockeylaget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og USA. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, Sverige og Tsjekkoslovakia fikk begge tolv poeng og samme målforskjell +29. De møttes i en kamp om bronsemedaljene 25. februar, Sverige vant kampen med 5-3. Thunman ble verdensmester i ishockey 1953. Han spilte 135 landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey, han debuterte på landslaget 4. januar 1947 i en kamp mot Norge. Robin Isaksen. Robin Isaksen (født 17. desember 1977) er en norsk black metal-musiker og bassist. Han er best kjent som bassist i metalbandet Keep of Kalessin som han har vært medlem i siden 2004. Han spilte også i bandet Eternal Silence. Liste over ordførere i Kristiansand. Eksterne lenker. Kristiansand Hans Tvilling. Hans Tvilling (født Hans Andersson 15. juli 1928 i Bromma i Stockholm) er en tidligere svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo og 1956 i Cortina d'Ampezzo. Sammen med sin tvillingbror Stig vant han olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Tvilling spilte på det svenske ishockeylaget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og USA. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, Sverige og Tsjekkoslovakia fikk begge tolv poeng og samme målforskjell +29. De møttes i en kamp om bronsemedaljene 25. februar, Sverige vant denne kampen 5-3. Tvilling ble videre verdensmester i ishockey 1953. Han spilte 87 landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey og fikk også fire landskamper i. Han ble svensk mester i ishockey fire ganger med Djurgårdens IF, 1950, 1954, 1955 og 1958. Stig Tvilling. Stig Tvilling (født Stig Andersson 15. juli 1928 i Bromma i Stockholm, død 20. september 1989) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo og 1956 i Cortina d'Ampezzo. Sammen med sin tvillingbror Hans vant Tvilling olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han spilte på det svenske ishockeylaget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og USA. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, Sverige og Tsjekkoslovakia fikk begge tolv poeng og samme målforskjell +29. De møttes i en kamp om bronsemedaljene 25. februar, Sverige vant kampen med 5-3. Tvilling ble verdensmester i ishockey 1953. Han spilte 84 landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey og fikk også én landskamp i. Han ble svensk mester i ishockey fire ganger med Djurgårdens IF, 1950, 1954, 1955 og 1958. Rhys Ifans. Rhys Ifans (født Rhys Evans den 22. juli 1967 i Pembrokeshire, Wales) er en walisisk skuespiller. Ifans spilte i mange walisiske fjernsynsprogrammer før han startet på sin filmkarriere i London. Han opptrådte på Royal National Theatre i London og på Royal Exchange Theatre i Manchester. Han var for en kort stund vokalist i rockebandet Super Furry Animals før de fikk sin nasjonale suksess i Storbritannia. Han fikk internasjonal eksponering som skuespiller i sin rolle som karakteren Spike i den britiske filmen Notting Hill fra 1999. Ifølge DVD-kommentarene for denne rollen kunne Ifans verken vaske eller børste tennene som forberedelse til denne rollen. Han ble også kjent for i sin rolle i filmen Little Nicky som kom ut i 2000. Hans filmroller inkluderer: Eyeball Paul i filmen Kevin and Perry Go Large (2000), som Nigel i The Replacements (2000), William Blakken i Vanity Fair (2004) og Vladis Grutas i Hannibal Rising fra 2007. Han spilte også rollen som Jed Parry i filmversjonen av Ian McEwan sin film Enduring Love og han hadde hovedrollen som Danny Morgan i filmen Danny Deckchair (2003). I 2005 ble Ifans tildelt en BAFTA-pris for sin kritikerroste skildring av komikeren Peter Cook i TV-filmen Not Only, but forever. Senere dette året gjorde han en gjesteopptreden for rockebandet Oasis i videoen til singelen The Importance of Being Idle samt at han mottok en pris for Video of the Year i 2005/2006 i NME Awards. Dette var ikke Ifans eneste rolle i musikkvideoer. Han har også vært med i mange musikkvideoer for flere forskjellige vokalister og band. Den 16. juli 2007 mottok han en Fellowship fra Bangor University i North Wales for sine arbeider for filmindustrien. I 2002 fikk han en del kontrovers i flere britiske medier for sin påståtte støtte til den walisiske nasjonalistisk gruppen Meibion Glyndŵr som er en militant gruppe som støtter vold mot engelske huseiere i de walisiske kjerneområdene. Denne kontroversen skyldtes hovedsakelig noen kommentarer han gjorde i et intervju som ble utført av Mariella Frøstrup for avisen The Observer. Ifans fikk ytterligere kontrovers i avisene i mars 2007 da han kom med en vits på en anti-slaveri-veldedighetskonsert som mange publikummere fant usmakelig. Striden kom da Ifans fortalte publikum: Hvorfor er seksuelle overgrep mot barn så populært? Fordi barna er så jævlig sexy. Siden 2007 har Ifans sunget med det walisiske psykedeliske rockebandet The Peth som spilte på en rekke konserter i store deler av Sør-Wales og i London høsten 2008. Rhys var kjæreste med den britiske skuespilleren Sienna Miller fra august 2007 og har en tatovering på hans høyre håndledd som matcher hennes tatovering. I juni 2008 ble det rapportert at Sienna Miller hadde avsluttet forholdet med Ifans. Skanksters. Skanksters er et norsk skaband som ble startet i 1991. I 1995 ga bandet ut en EP med tittelen "Skanksters". Bandet er inspirert av britiske skaband fra slutten av 70-tallet, som Madness, The Specials og Selecter. I tillegg var de inspirert av pønk og blue-eyed soul som Dexy's Midnight Runners. Fra samme periode de senere årene har interessen for 60-talls Jamaica ska og Rockstedy samt reggae vist tydeligere i bandets lydbilde. Etter noen 7 tommere på vinyl og nye EP-er kom et helt album i januar 2000. Bandet hadde dai nesten ti år vært en institusjon i det stavangerske musikkmiljøet, særlig rundt klubben Checkpoint Charlie. Etter noen stille år ga bandet i august 2004 ut en ny EP. Skanksters har også deltatt på flere samleplater. I januar 2010 deltok bandet i Melodi Grand Prix med låten «Life is here today», som gikk videre til Sistesjansen. Der tapte de duellen mot Bjørn Johan Muri. Frank Debenham. Frank Debenham (født 26. desember 1883 i Bowral i New South Wales, Australia, død 23. november 1965 i Cambridge) var en australsk geolog og geograf. Han ble utdannet ved University of Sydney, der han studerte geologi under Edgeworth David. Han var én av tre geologer som deltok på Terra Nova-ekspedisjonen (1910–1913) under ledelse av Robert F. Scott. Fra januar til mars 1911 utforsket han sammen med Thomas Griffith Taylor, Charles Wright og Edgar Evans de vestlige fjellene i Victoria Land. Han kunne ikke dalta på den skjebnesvangre sydpolferden, da han hadde skadet kneet under fotballsparking på snøen. For sin innsats i Antarktis ble han tildelt den britiske Polarmedaljen. Under første verdenskrig deltok han i infanteriet. Han tjente i Frankrike og Thessaloniki, og ble alvorlig skadet i 1916. I 1919 ble han tildelt Order of the British Empire. Han var ubetalt direktør ved Scott Polar Research Institute, som han var med å stifte, fra 1920 til 1946. Fra 1931 var han professor i geografi ved University of Cambridge. Han var visepresident i Royal Geographical Society fra 1951 til 1953 og mottok selskapets Victoria Medal i 1948. Debenham skrev mange bøker om geografi. Hans memoarer fra Antarktis, "The Quiet Land – The Diaries of Frank Debenham", ble publisert i 1992. Hanne Haugsand. Hanne Kristine Haugsand (født 14. oktober 1975 i Asker, vokst opp i Oslo) er en norsk musiker, artist og designer. Hun er mest kjent for sin deltagelse i Eurovision Song Contest 2000 som medlem av trioen Charmed sammen med Lise Monica Nygård og Oddrun Valestrand. I finalen i Stockholm fremførte de bidraget «My Heart Goes Boom», skrevet av Tore Madsen og Morten Henriksen. De kom på 11. plass. Senere deltok Haugsand som soloartist i Melodi Grand Prix 2006 med bidraget «Heaven's In Your Eyes», skrevet av Kristian Hermansen, og i Melodi Grand Prix 2010 med bidraget «Don't Stop», skrevet av Mariann Thomassen og Lars-Erik Westby. Ingen av bidragene gikk videre fra delfinalene. Musikalsk har hun beveget seg nærmere den elektroniske sjangeren, gjennom soloprosjektet Psykoschwester og duoen Tundra Mode (med Oddrun Valestrand). I 2010 ble hun co-grunnlegger av samvirkeforetaket Eco Creatives SA (under stiftelse), som skal hjelpe kreative enkeltpersonforetak til å bli mer inspirerte, produktive og lønnsomme i sine prosjekter. Gerd Grønvold Saue. Gerd Grønvold Saue (født 20. januar 1930) er en norsk journalist og forfatter, særlig kjent som salmedikter. Gerd Grønvold Saue vokste opp i Lillestrøm. Hun var journalist i Familien i 12 år, fra 1954 til 1966. Hun har arbeidet freelance for NRK og Arbeiderbladet. Hun har også vært litteraturkritiker for Arbeiderbladet, Vårt Land og Stavanger Aftenblad. Hun er også kjent for sitt engasjement i fredsarbeid og har vært leder for Norges Fredsråd og styremedlem i Det internasjonale fredsbyrå. Fra 1985 til 1989 var hun leder for Kristne Arbeidere, en organisasjon hun ble medlem av så tidlig som i 1949. Som salmedikter er hun mest kjent for sine dåpssalmer, "Det skjer et under i verden" er mye brukt i Den norske kirke. Hun vant Den norske kirkes konkurranse om å skrive en millenniumsalme i 1999. Hun har vært styremedlem i Forfatterforeningen og Norsk kritikerlag Arne Hovda. Arne Hovda (født 25. august 1972 i Stavanger) er en norsk låtskriver, keyboardist og produsent. Han spilte fra 1994 til 2001 i gruppen The Getaway People, som ga ut to plater på det amerikanske plateselskapet Columbia. De hadde opprinnelig kontrakt på syv plater, men Columbia sa opp kontrakten etter det andre albumet. Det tredje albumet ble påbegynt, men aldri fullført. Han var medlem i cabaretgruppen Dozerne, og spilte fra 1996 til 1997 også med Leif & Kompisane. Han har vært studiomusiker på en lang rekke plater, blant annet med Robbie Williams og Morten Abel. Han har også samarbeidet, både som låtskriver, musiker og produsent, med mange andre artister, som Tim McGraw, Thomas Dybdahl og Chris Barron (vokalist i Spin Doctors) med flere. Han deltok i Melodi Grand Prix 2004 som låtskriver av «Crying» framført av Christian Hovda som kom på ellevte plass, og i Melodi Grand Prix 2010 som låtskriver for to melodier: «Life is Here Today» framført av skabandet Skanksters, og «The Best of Me is You» framført av Heine Totland. Begge gikk videre til «Sistesjansen». I Melodi Grand Prix 2012 deltar Hovda som utøver i kvartetten The Canoes, som fremfører låta «Seemed Like a Good Idea». Hans Öberg. Hans Öberg (født 21. november 1926, død 11. mars 2009) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo og 1956 i Cortina d'Ampezzo. Öberg vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det svenske ishockeylaget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og USA. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, Sverige og Tsjekkoslovakia fikk begge tolv poeng og samme målforskjell +29. De møttes i en kamp om bronsemedaljene 25. februar, Sverige vant kampen med 5-3. Öberg ble verdensmester i ishockey to ganger, 1953 og 1957. Han spilte 131 landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey og han ble i tildelt Guldpucken i 1957. Han ble svensk mester i både ishockey (1957) og bandy (1959). Hendrik-Ido-Ambacht. Hendrik-Ido-Ambacht er en by og kommune i provinsen Zuid-Holland i Nederland, rett nord for Dordrecht. Den ligger på øyen IJsselmonde og grenser til Zwijndrecht, Ridderkerk, og elven Rietbaan/Noord, og er en av drechtbyene. Navnet. Byen har navnet sitt fra en lokal herremann, som i 1331 var delaktig i å bygge diker på øyen. Tidligere het byen "Hendrik-Ido-Schildmanskinderen-Ambacht en de Oostendam". I 1855 slo den seg sammen med "Sandelingen-Ambacht" og ble hetende "Hendrik-Ido-Oostendam-Schildmanskinderen-Groot-en-Klein-Sandelingen-Ambacht" for en periode. Historie. Detalj av kart fra 1584 Området har vært bosatt siden ca år 1000. Jordbruk og husdyrhold dannet livsgrunnlaget i flere århundrer. Alt land var eid eller under kontroll av adelskapet i Dordrecht. Industriell aktivetet langs elveleiet startet ikke før rundt Åttiårskrigen. Også hagebruk og dyrking av lin utviklet seg. På grunn av den hurtige industrielle veksten i Tyskland og de daglige tidevannene startet to borgere et skipsopphuggeri som etterhvert ble en viktig industri som Hendrik-Ido-Ambacht er kjent verden over for. Som en følge av industrietableringen i regionen gikk man fra sesongarbeid til fast arbeid med høyere lønninger. Dagens situasjon. Bare noen få monumentale bygninger, bl.a. den reformerte 1300-talls kirken, er tilbake fra Hendrik-Ido-Ambachts historiske fortid. I utkanten av byen er det fremdels noen gårdsbruk. Skipsopphuggeriet fra 1800-tallet er fremdeles i drift, men framfor alt er Hendrik-Ido-Ambacht en pendlerkommune. Mange innbyggere jobber i omkringliggende byer, bl.a. Rotterdam og Dordrecht. Hendrik-Ido-Ambacht er forbundet med Alblasserwaard gjennom en tunnel og en bro. Motorveiene A15 og A16 (Rotterdam-Dordrecht) ligger i nærheten. Det er ikke noen jernbaneforbindelser, men traséen til Betuwelinjen mellom Alblasserdam og Papendrecht går i "Sophientunnelen" under byen. Hans Petter Aaserud. Hans Petter Aaserud (født 12. desember 1971) er en norsk musiker, gitarist og sanger. Aaserud er best kjent som gitarist i bandet Trang Fødsel, som ble dannet i 1992. Han har også samarbeidet med flere andre norske artister. Han spiller også i Mulle Miktor. I 2009 og 2010 deltok han i Melodi Grand Prix, henholdsvis med låtene «Carrie», som er skrevet av han og Solgunn Ivana Valstad, som sistnevnte sang under artistnavnet Sunny, og med «The best of me is you», som er skrevet av han og Arne Hovda, og som synges av Heine Totland. Begge låtene gikk videre til siste sjanse. I Melodi Grand Prix 2012 deltar Aaserud som utøver i kvartetten The Canoes, som fremfører låta «Seemed Like a Good Idea». Guldpucken. Guldpucken er en svensk pris som årlig blir delt ut til sesongens fremste ishockeyspiller i eliteserien og landslaget. Prisen blir delt ut av Expressen og Svenska Ishockeyförbundet. Guldpucken ble første gang delt ut i 1956. Tre spillere har fått prisen to ganger: Anders Andersson, Leif Holmqvist og Peter Forsberg. Sachsens landdag. Sachsens landdag (tysk: "Der Sächsische Landtag"), også omtalt som parlamentet i Sachsen eller det saksiske parlament, er parlamentet i den tyske delstaten Sachsen. Dagens parlament arbeider etter en konstitusjon for Fristaten Sachsen som ble vedtatt i 1992. Valget til landdagen i 2009. I henhold til Sachsens delstatsforfatning skal landdagen ha 120 medlemmer. Gjennom overhengsmandater og utjevningsmandater er landdagen utvidet til 132 medlemmer i valgperioden 2009 til 2014. Varanfamilien. Varanfamilien er en gruppe skjellkrypdyr, som omfatter varaner, øreløs varan og noen utdødde arter. Levevis og kroppsbygning er beskrevet i artiklene om delgruppene. Følgende kladogram bygger på en morfologisk studie av nålevende og utdødde arter publisert av Jack L. Conrad i 2008. Utdødde taxa er merket med et kors (†). Den øreløse varanen ("Lanthanotus") har hatt en usikker posisjon, og regnes ofte til en egen familie, Lanthanotidae. │ ├─øreløs varan De eldste fossile medlemmene av Varaniformes er funnet i lag fra kritt i Mongolia. Funnene omfatter "Proplatynotia", "Saniwides", "Telmasaurus grangeri", "Cherminotus" og "Aiolosaurus". I paleocen og eocen hadde slekten "Saniwa" flere arter, og var utbredt både i Europa og Nord-Amerika. Det ser ut til at denne slekten overlevde til oligocen i Nord-Amerika. "«Saniwa» feistii" fra Messelgruven (Tyskland, eocen) hører antakelig ikke til varanfamilien, men er en nær slektning. "Necrosaurus cayluxi" fra eocen i Europa regnes ofte til en egen familie Necrosauridae. I følge Conrad hører denne arten til Varaniformes, mens "«Necrosaurus» eucarinatus" er nærmere i slekt med giftøglene. "Iberovaranus catalaunicus" levde i Spania, Portugal og Tyskland i miocen. I samme epoke opptrer slekten "Varanus" for første gang, og det er gjort funn i Østafrika, Sentral-Asia og Europa. Den siste europeiske varanen var "Varanus marathonensis" som dødde ut da klimaet ble kaldere i pliocen. Noen utdødde arter ble svært store, som "Varanus sivalensis" (India, pliocen), og "Varanus priscus" (Australia, pleistocen). Ragnvald Moe. Ragnvald Moe (født 1873 i Bergen, død 1965) var en norsk historiker. Cand.philol. 1900, amanuensis ved Universitetsbiblioteket 1904 – 1909. Sekretær for Nobelkomiteen og direktør Nobelinstituttet 1910 – 1946. Levende (så lenge det varer). "Levende (så lenge det varer)..." er et konsertalbum av rockebandet Jokke & Valentinerne, og ble innspilt i 23. desember 1996 på Sentrum Scene i Oslo. Albumet ble utgitt på Sonet i 2009. Albumet er sannsynligvis det eneste som er gjort av liveopptak av Jokke & Valentinerne som har blitt tatt opp på 24 spor. Albumet er tatt opp på en av bandets mange «avskjedskonserter», og det kom som en overraskelse både på fansen og restene av bandet at det var gjort liveopptak denne lillejulaften i 1996. Albumet viser en glad og fornøyd Jokke, og da en av mange halvlitere som blir kastet opp på scenen treffer ham, spør han med humor i stemmen: «var det et kjærtegn, eller?». Åke Andersson. Åke Andersson (født 8. juni 1918, død 11. mai 1982) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Andersson vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det svenske ishockeylaget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og USA. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, Sverige og Tsjekkoslovakia fikk begge tolv poeng og samme målforskjell +29. De møttes i en kamp om bronsemedaljene 25. februar, Sverige vant kampen med 5-3. Andersson ble verdensmester i ishockey to ganger, 1953 og 1957. Han spilte 134 landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey i perioden 1937 til 1954. Han ble svensk mester i ishockey seks ganger med Hammarby IF. Andersson spilte også tre landskamper i bandy og fotball i Allsvenskan. PSP Go. thumb PSP Go er en versjon av den håndholdte spillkonsollen PlayStation Portable produsert av Sony. Konsollen ble sluppet 1. oktober 2009 i Europa og Nord-Amerika, og 1. november 2009 i Japan. Konsollens er ikke ment å erstatte PSP 3000, som Sony vil fortsette å produsere, selge og støtte. I motsetning til tidligere PSP-modeller, har ikke PSP Go en UMD-leser, men har i stedet et 16GB flashminne for å lagre spill, videoer og annen multimedia. Erik Johansson. Erik Johansson (født 29. september 1927, død 16. desember 1992) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Johansson vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det svenske ishockeylaget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og USA. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, Sverige og Tsjekkoslovakia fikk begge tolv poeng og samme målforskjell +29. De møttes i en kamp om bronsemedaljene 25. februar, Sverige vant kampen med 5-3. Johansson ble verdensmester i ishockey 1953 og europamester tre ganger 1951, 1952 og 1953. Han spilte 142 landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey i perioden 1946 til 1959. Han ble svensk mester i ishockey to ganger med Södertälje SK. Han spilte 17 sesonger for klubben 1944 til 1960 tilsammen 224 kamper og scoret 132 mål. Gösta Johansson. Gösta Johansson (født 2. mars 1929 i Stockholm, død 10. april 1997 i Stockholm) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Johansson vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det svenske ishockeylaget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og USA. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, Sverige og Tsjekkoslovakia fikk begge tolv poeng og samme målforskjell +29. De møttes i en kamp om bronsemedaljene 25. februar, Sverige vant kampen med 5-3. Johansson ble verdensmester i ishockey 1953. Han ble svensk mester i ishockey seks ganger med Djurgårdens IF 1950, 1954, 1955, 1958, 1959 og 1960. Han vant også et tyskt mesterskap i Krefeld. Isokylätunnelen. Isokylätunnelen (lokalt: Isokylän tunneli) er en motorveitunnel på Riksvei 1 (Finland) og E18 (Finland). Den ligger i Salo. Tunnelens lengde er ca. 435 meter. Europavei 18 Lars Svensson. Lars Svensson (født 30. juni 1926, død 25. juni 1999) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo og 1956 i Cortina d'Ampezzo. Svensson vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han var målvakt på det svenske ishockeylaget som kom på tredje plass i turneringen bak Canada og USA. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, Sverige og Tsjekkoslovakia fikk begge tolv poeng og samme målforskjell +29. De møttes i en kamp om bronsemedaljene 25. februar, Sverige vant kampen med 5-3. Svensson spilte 52 landskamper for sveriges herrelandslag i ishockey, han debuterte på landslaget 25. november 1949 i en kamp mot Canada som endte 5-5. Arnold Oss. Arnold Carl Oss (født 18. april 1928 i Minneapolis i Minnesota) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Oss vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Canada. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. USA vant seks kamper, spilte uavgjort 3-3 mot Canada og tapte en kamp, 2-4 til Sverige. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng. James Sedin. James Walter «Jim» Sedin (født 25. juni 1930 i St. Paul i Minnesota) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Sedin vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Canada. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. USA vant seks kamper, spilte uavgjort 3-3 mot Canada og tapte en kamp, 2-4 til Sverige. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng. Kreis Glauchau. Kreis Glauchau var en krets som eksisterte i Bezirk Karl-Marx-Stadt i den tyske demokratiske republikk (DDR) med hovedsete i Glauchau. Etter at landene ble oppløst i DDR i 1952, ble Kreis Hohenstein-Ernstthal og Kreis Zwickau-Land dannet ut av det tidligere distriktet Amtshauptmannschaft Glachau, mens de resterende delene av distriktet fortsatte under navnet Kreis Glauchau. Fra 1990 frem til 1994 fortsatte kretsen å eksistere innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Glauchau. Den 1. august 1994 ble den sammen med Landkreis Kreis Hohenstein-Ernstthal og Landkreis Chemnitz slått sammen til Landkreis Chemnitzer Land. Vararepresentant. Vararepresentant (ofte i kortform: Vara) er en person som erstatter et fast medlem av en forsamling eller styre dersom et fast medlem har fravær. En personlig vararepresentant møter bare for et bestemt medlem. Vararepresentantene velges normalt gjennom det samme valg som de faste medlemmene. Til stortingsvalg er det den som følger etter den sist innvalgte på partilisten som møter som vararepresentant dersom en av representantene har fravær. Innvalgte stortingsrepresentanter som er statsråd i regjeringen blir erstattet av en fast møtende vararepresentant. Skræmmer'n. "Skræmmer'n", også kjent som "Bygdeskremmeren" og "Helgrim Berg", er en figur av komikeren Trond Kirkvaag, og blant hans mest kjente og populære figurer. "Skræmmer'n" kom for første gang på TV i programmet "Trotto Libre", som ble sendt på NRK1 høsten 1996 og 1998, og senere i Trond Kirkvaags eget talkshow, "Showtalk", i 2000 og 2002. "Skræmmer'n" dukket i disse programmene opp i korte sketsjer. Kjennemerket til "Skræmmer'n" var at han likte å skremme folk og han førte en protokoll over de han hadde skremt. Derav hadde "Skræmmer'n" også uttrykket «"Vart du skræmt, no?"», som ble en kjent kommentar i Norge etter dette. Arne Novang. Arne Novang (født 20. januar 1920 i Fredrikstad, død juli 2010 i Oslo), var en norsk cellist. Han studerte cello og musikkteori med Filharmonisk selskaps orkesters solocellist Karl Andersen og debuterte i 1940. Han ble medlem av Filharmonisk selskaps orkester i 1945 og etterfulgte Karl Andersen som solocellist i 1962. Som kammermusiker og orkestercellist gjorde han en lang rekke konsertopptredener i inn- og utland. Direksjon studerte han med Herbert Blomstedt som var fast kapellmester for Oslo-Filharmonien 1962 – 1968. Novang virket også i hjembyen Fredrikstad som dirigent blant annet for Fredrikstad Byorkester og Borg Symfoniorkester. Som dirigent ved NASOLs årlige kurs var han en skattet medarbeider. Novang har også spilt inn en rekke plater i egenskap av kammermusiker. Med Ørnulf Gulbransen på fløyte og "Oscar Harlem" på harpe spilte han inn Gunnar Sønstevolds musikk til filmen De dødes tjern. Spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten er den delen av helsevesenet som har ansvar for somatiske og psykiatriske sykehus, andre institusjoner samt ambulansetjenesten. Ansvarsfordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten endrer seg over tid. I 2009 overtok spesialisthelsetjenesten ansvaret for legemiddel assistert rusbehandling. I Norge er det fire regionale helseforetak som via sine helseforetak yter slike tjenenester for hvert sitt geografiske område. Det er i 2009 ca 160 000 ansatte i spesialisthelsetjenesten. Kreis Hohenstein-Ernstthal. Kreis Hohenstein-Ernstthal var en krets som eksisterte i Bezirk Karl-Marx-Stadt i den tyske demokratiske republikk (DDR) med hovedsete i Hohenstein-Ernstthal. Etter at landene ble oppløst i DDR i 1952, ble Kreis Hohenstein-Ernstthal og Kreis Zwickau-Land dannet ut av det tidligere distriktet Amtshauptmannschaft Glachau, mens de resterende delene av distriktet fortsatte under navnet Kreis Glauchau. Fra 1990 frem til 1994 fortsatte kretsen å eksistere innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Hohenstein-Ernstthal. Den 1. august 1994 ble den sammen med Landkreis Glauchau og Landkreis Chemnitz slått sammen til Landkreis Chemnitzer Land. Didrik Solli-Tangen. Didrik Solli-Tangen (født 11. juni 1987 i Porsgrunn) er en norsk sanger. Solli-Tangen hadde sitt nasjonale gjennombrudd da han deltok i Melodi Grand Prix 2010 med låta «My Heart Is Yours», skrevet av Hanne Sørvaag og Fredrik Kempe. Den 23. januar 2010 gikk Didrik Solli-Tangen, sammen med A1, videre fra delfinalen i Skien til finalen i Oslo Spektrum som han gikk seirende ut av 6. februar. Han representerte Norge i Eurovision Song Contest 2010 på hjemmebane, men endte på en skuffende 20. plass til tross for Norges overlegne seier i Moskva i 2009. Didrik Solli-Tangen møter pressen før MGP 2010. Didrik Solli-tangen har også gjort seg bemerket som operasanger i USA i 2009. Solli-Tangen studerer klassisk sang ved Barratt Due musikkinstitutt i Oslo, hvor han også har blitt god venn med Alexander Rybak. Han har vokst opp på tettstedet Heistad i Porsgrunn kommune. Våren 2012 gikk Solli-Tangen til topps i kjendisutgaven av den norske realitykonkurransen 71° nord. Stratford Canning, 1. vicomte Stratford de Redcliffe. Stratford Canning, 29 år gammel i 1815. Stratford Canning, 1. vicomte Stratford de Redcliffe (4. november 1786 – 14. august 1880) var en britisk diplomat og i lang tid ambassadør ved den tyrkiske Høyporten i Konstantinopel. Første år. Stratford var sønn av Stratford Canning, Jr. (1744–1787), en irskfødt handelsmann basert i London, og fetter av den framtidige statsminister George Canning og den framtidige 1. baron Garvagh. Han studerte først ved Eton College og deretter på King’s College ved University of Cambridge. I 1807 ble han gitt en mindre posisjon i utenriksdepartementet av sin fetter, og ble sendt på oppdrag til Danmark senere det samme året. I diplomatiet. Hans første reise til Konstantinopel skjedde i 1808 da han var deltager i oppdraget til Robert Adair som gjenopprettet freden mellom Storbritannia og tyrkerne. Da Adair forlot Konstantinopel i 1810 ble Canning ministerfullmektig, og det var Canning som hjalp til med å forhandle Fredsavtalen i Bucureşti (1812) mellom osmanerne og russerne den 28. mai 1812. Canning reiste tilbake til London senere det året og bidro til å grunnlegge "Quarterly Review", et litterært og politisk magasin som kom til vare fram til 1967. I juni 1814 ble han utpekt som ministerfullmektig for Sveits hvor han sammen med andre representanter fra de allierte statene bidro til forhandle fram Sveits’ nøytralitet og en ny sveitsisk forbundskonstitusjon. I oktober dro han til Wien hvor han fungerte som støtte for lord Castlereagh, den britiske representanten ved Wienerkongressen. Etter forhandlingene med den sveitsiske nøytraliteten i 1815 ble hans rolle kjedsommelig for ham, men han ble likevel fram til 1819 da han ble kalt tilbake og deretter sendt til Washington som ministerfullmektig i USA. Selv om han håpet på et større resultat i Washington som kunne gi ham sjanse til å klatre i hierarkiet var han i det store og hele uten resultater. Initiativet fra hans fetter George, nå på nytt i utenriksdepartementet, for en felles britisk-amerikansk garanti for latin-amerikansk uavhengighet, førte til kunngjøringen av Monroedoktrinen. I 1820 ble Canning gjort til medlem av Det kongelige råd. Canning reiste tilbake til London i 1823, og året etter ble han sendt på oppdrag til Russland hvor han forhandlet fram en avtale om grensene mellom Russland og Britisk Nord-Amerika, men han greide ikke å skaffe en avtale i henhold til det greske opprøret. I 1825 ble Canning på nytt sendt til Konstantinopel, denne gangen som ambassadør. Han flyktet fra byen som følge av slaget ved Navarino i 1827, men etter en kort tur tilbake til London, da sammen med de franske og russiske ambassadørene som flyktet sammen med ham, satte han opp leir ved Poros. I 1828 hadde han og de andre ambassadørene signert Poros-protokollene som ga den nye greske staten retten til øyene Kreta, Samos, og Evvia, Selv om han hadde blitt oppmuntret i denne sjenerøse posisjonen mot grekerne av sin overordnede, lord Aberdeen, var dette miskjent av den britiske regjeringen, og av den grunn gikk Canning av. Britisk politikk. Da han kom tilbake til England forsøkte Canning seg som britisk politiker, og kom inn i Underhuset i 1831, men ble ikke en figur av større betydning. Da whigene tok regjeringsmakten og toryenes fraksjon canningittenes lord Palmerston ble britisk utenriksministeren dro Canning igjen tilbake til Konstantinopel i 1831, men kom tilbake allerede året etter, misfornøyd med Palmerstons manglende rådspørring med ham og valget av prins Otto I av Bayern som konge av Hellas. Dette året ble han utpekt som ambassadør til Russland, men han kunne ikke ta posisjonen da tsar Nikolaj nektet å motta ham. Canning ble imidlertid sendt på et nytt diplomatisk oppdrag, og da til Madrid hvor han forhandlet med den rivaliserende kravene til den portugisiske tronen, men klarte ikke å utrette noe særlig. Han dro igjen hjem og forsøkte atter en politikerkarriere innenlands ved å knytte seg til lord Stanleys gruppe av frafalne whiger, de såkalte Derby Dilly, men da Stanleys tilhengere gikk i regjering med Robert Peel i 1841 ble Canning ikke tilbudt en posisjon. Han gikk da til lord Aberdeen, den nye utenriksministeren, som han hadde et tvetydig forhold til, og Canning ble igjen tilbud ambassadeposten ved Konstantinopel. Ambassadør i Konstantinopel. Cannings tid i Konstantinopel varte fra 1842 til 1852, og i denne tiden ble han sett på som en ledende person i hovedstaden til Det osmanske rike da den britiske innflytelsen over Høyporten økte og tyrkerne ble i stadig større grad sett på som britiske klienter. Da hans gamle allierte Stanley, nå jarlen av Derby, dannet regjering i 1852, håpet Canning på posisjonen som utenriksminister, eller i det miste som ambassadør i Paris. Isteden ble han forfremmet til adelskalenderen som vicomte Stratford de Redcliffe i grevskapet Somerset. Han reiste hjem i 1852, men da Aberdeens koalisjonsregjering ble dannet ble Stratford igjen sendt tilbake til Konstantinopel. I Konstantinopel for siste gang kom Stratford i sentrum av en krise som oppsto på grunn av en strid mellom tsar Nikolaj I og Napoleon III av Frankrike over beskyttelsen av de hellige stedene i de muslimske områdene. Krisen ble opptakten til Krimkrigen. Stratford er anklaget for å ha oppmuntret tyrkerne til å avslå kompromissavtalen som Aleksandr Mensjikov forsøkte å hale i land. Det synes som om Stratford hele tiden presset tyrkerne til å forkaste kompromissene ved å argumentere at enhver russisk avtale ville bli å underkaste Det osmanske rike som protektorat under tsar Nikolaj I. Frykten var at russerne skulle få tilgang til Middelhavet. Stratford forlot Konstantinopel for siste gang i 1857 og gikk av tidlig det neste året. Pensjonering. I de 22 årene som lord Stratford de Redcliffe levde som pensjonist forsøkte å holde på intellektuelle sysler og kjedet seg stort over å ikke lenger være en del av det offentlige liv. Han var tilstede i Overhuset jevnlig og talte hyppig om utenrikspolitikken. I 1869 ble han gjort til ridder av Hosebåndsordenen. Han var også storkorsridder av Order of the Bath. Under den østlige krisen på 1870-tallet skrev Stratford mange leserinnlegg til "The Times" om emnet. Familie. Stratford Canning var den yngste av fem barn, flere av dem utmerket seg, selv om ingen av hans søsken skrev så mye om sitt liv som Stratford gjorde. Hans eldste bror Henry Canning (1774–1841) ble britisk konsul i Hamburg i 1823, en post han beholdt for resten av livet. Hans bror Charles Fox Canning (1784–1815) var på den tid han døde var han ADC for hertugen av Wellington i slaget ved Waterloo. Alle barna hans døde uten å bli gift. Canning selv døde da han var 93 år gammel i 1880, og hans adelsskap døde også ut. Han er gravlagt under en meget stor og grå monument på den vestlige siden av gravlunden i Frant i Sussex i England. Lars-Erik Westby. Lars-Erik Westby (født 14. juni 1966 i Oslo) er en norsk musiker, komponist, produsent og artist. Han er best kjent for sine samarbeid med flere norske artister. Han har deltatt på låtene til band som SPHERE og One people. I 2010 deltok han i Melodi Grand Prix med låta «Don't Stop» som ble sunget av Hanne Haugsand. Han skrev låta med Mariann Thomassen. Tilbake til Howard's End. "Tilbake til Howard's End" (originaltittel: "Howards End") er en britisk dramafilm fra 1992, basert på E. M. Forsters roman fra 1910 med samme navn, en historie om klasserelasjoner ved slutten av 1900-tallet i England. Filmen ble produsert av Merchant Ivory Production. Den var deres tredje film som bygger på en roman av Forster (som etterfulgte "A Room With a View" i 1986 og "Maurice" i 1987). Manuskriptet ble skrevet av Ruth Prawer Jhabvala, og filmen ble regissert av James Ivory og produsert av Ismail Merchant. Jerry Maguire. "Jerry Maguire" er en amerikansk dramakomedie fra 1996 med Tom Cruise i hovedrollen. Filmen ble skrevet og regissert av Cameron Crowe. Kasjira kullkraftverk. Kasjira kullkraftverk er et kullkraftverk i Kasjira i Moskva fylke, ved elva Oka i det vestre Russland. Kraftverket har en installert produksjonseffekt på 1 910 MW, og produserer årlig om lag 6,5 TWh elektrisk kraft. Kraftverket ble påbegynt i 1922, og er utvidet flere ganger fram til 2008. Anlegget har en rekke blokker og turbiner av ulik alder. Brenseltypen er kull. Sjatura kraftverk. Sjatura kraftverk er et varmekraftverk i byen Sjatura i Moskva fylke i Russland. Det har en installert produksjonseffekt på 1 500 MW. Anlegget ble påbegynt i 1925, og ferdigstilt i dagens form i 2010. Brenselskilden er Naturgass, torv, kull og tungolje. Verkhnij Tagil kraftverk. Verkhnij Tagil kraftverk er et varmekraftverk i byen Verkhnij Tagil i det asiatiske, sørvestlige Sibir, i Russland. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1 497 MW, og stod ferdig med første byggetrinn i 1956. Brenselkildene er kull og naturgass. Kemerovo kraftverk. Kemerovo kraftverk er et varmekraftverk med en installert produksjonskapasitet på 485 MW, beliggende i byen Kemerovo i det sørlige Sibir, i asiatisk Russland. Brenselskildene er olje og kull. Anlegget ble påbegynt i 1934, og har 10 turbiner og 13 aggregater. Operatør er Kutsbassenergo, og anlegget har 760 ansatte. Kirisji gasskraftverk. Kirisji gasskraftverk er et varmekraftverk med en installert produksjonskapasitet på 2100 MW, beliggende i byen Kirisji i Leningrad oblast, i det vestlige Russland. Brenselskilden er naturgass. Anlegget ble påbegynt i 1965. Operatør er Kutsbassenergo, og anlegget har 998 ansatte. Krasnojarsk kullkraftverk. Krasnojarsk kullkraftverk er et varmekraftverk i byen Zelenogorsk i Krasnojarsk fylke, 167 km øst for storbyen Krasnojarsk i Russland, i Sibir. Det har en installert produksjonseffekt på 1 250 MW. Anlegget ble påbegynt i 1955, og ferdigstilt i dagens form i 1983. Brenselskilden er kull. Nevinnomyssk gasskraftverk. Nevinnomyssk gasskraftverk er et gasskraftverk med en installert produksjonskapasitet på 1 290 MW, beliggende i Nevinnomyssk i Stavropol kraj i det sørlige Russland nord for Kaukasus. Anlegget ble påbegynt i 1960, og stod ferdig utbygd i 1972. Det har 14 aggregater og 13 turbiner. Operatør er OGK-5. Njagansk gasskraftverk. Njagansk gasskraftverk er et gasskraftverk med en installert produksjonskapasitet på 1 260 MW fordelt på 3 blokker á 420 MW hver, beliggende i Njagansk i det autonome området (OA) Khanty-Mansia i det sentraleRussland like øst for Uralfjellene. Anlegget ble påbegynt omkring år 2000, og stod ferdig utbygd i 2008. Operatør er Fortum. Årsproduksjonen er 8,6 TWh. Serov kraftverk. Serov kraftverk er et varmekraftverk med en installert produksjonskapasitet på 526 MW, beliggende utenfor Serov i Sverdlovsk oblast i Russland, litt øst for Uralfjellene. Brenselskildene er kull og naturgass. Anlegget ble påbegynt i 1954, og stod ferdig i 1985. Operatør siden året 2006 er OGK-2. Sredneuralsk kraftverk. Sredneuralsk kraftverk er et varmekraftverk med en installert produksjonskapasitet på 1 182 MW fordelt på 11 enheter, beliggende i byen Sredneuralsk i Sverdlovsk oblast i Russland, øst for Uralfjellene. Årsproduksjonen er 6,0 TWh. Anlegget ble påbegynt i 1936, og stod ferdig i 1949. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje.Operatør er OGK-5. Tomj-Usinsk kullkraftverk. Tomj-Usinsk kullkraftverk er et kullkraftverk med en installert produksjonskapasitet på 1 310 MW, beliggende i byen Myski i det sørlige Sibir, i asiatisk Russland. Stedet ligger ved Tomj-Usinsk-kullfeltet 45 km fra Novokuznetsk, i Kemerovo oblast. Brenselskildene er kull. Operatør er Kutsbassenergo. Anlegget har 1 047 ansatte. Troitsk kullkraftverk. Troitsk kullkraftverk er et kullkraftverk med en installert produksjonskapasitet på 2 059 MW fordelt på 8 blokker, beliggende i byen Troitsk i det sørlige Tsjeljabinsk oblast, like øst for Uralfjellene i astiatisk Russland. Brenselskildene er kull. Operatør er OGK-2. Tsjerepovets kraftverk. Tsjerepovets kraftverk er et varmekraftverk med en installert produksjonskapasitet på MW fordelt på 3 blokker, og beliggende ved Tsjerepovets i Vologda oblast, i det nord-østlig-sentrale området av europeisk Russland, lit vest for Uralfjellene. Brenselskildene er kull og naturgass. Anlegget ble påbegynt i 1967 og stod ferdig med dagens kapasitet i 1978. Operatør er OGK-6. Sosialt entreprenørskap. Sosialt entreprenørskap er en form for entreprenørskap som handler om å bruke virkemidler fra forretningsverdenen for å bidra til å løse problemer som er knyttet til sosiale og samfunnsmessige forhold. Det legges gjerne til grunn av motivasjonen for slik virksomhet i hovedsak ikke er profittdrevet. Sosiale entreprenører finnes både i privat, offentlig og frivillig sektor. De kan jobbe innenfor etablerte bedrifter/organisasjoner eller være i prosessen med å etablere egen virksomhet. «En sosial entreprenør er essensielt en som har en innovativ løsning på et sosialt problem (for eksempel en forretningmodell for å hjelpe fattige). [...] Ideen bak sosialt entreprenørskap er at friske, forretnings-inspirerte ideer skal skape en ny driv i den sosiale sektoren (offentlig tjenester og veldedighet).» Sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører er viktige aktører som egentlig alltid har vært til stede i samfunnet, men det er først i senere tid at det er blitt vanlig å benytte fagterminologi rundt dette fenomenet. Sosialt entreprenørskap dreier seg ofte om å dyktiggjøre mennesker til å hjelpe seg selv. En sosial entreprenør som har fått mye omtale er fredsprisvinneren Muhammad Yunus, grunnleggeren av Grameen Bank som driver med mikrofinans. I Norge kan magasinet =Oslo trekkes fram som eksempel. En organisasjon som bidrar til å bygge opp sosiale entreprenører er FERD Sosiale Entreprenører. Utdanningsinstitusjonene har i det siste fått et økt fokus på sosialt entreprenørskap. Universitetet i Oslo (UiO) har et eget studieprogram om emnet. Slaget ved Kinburn (1855). "Slaget ved Kinburn/Kil-Bouroun" var et sjøslag på tampen av Krimkrigen, den 17. oktober 1855. Slaget sto ytterst på halvøya Kinburn på den sydlige bredden av Dnjepr i dagens Ukraina. En kombinert styrke fra den britiske Royal Navy og franske Marine Nationale angrep russiske fort på stranda. Kampen ble betydningsløs for utfallet av Krimkrigen, men er av betydning som et tidlig eksempel på pansrede fartøys effektivitet. Selv om de franske pansrede stykkprammene ble truffet mange ganger i løpet av fire timer, led de minimale tap. Sammen med erfaringene fra Sinop overbeviste dette samtidens mariner om at tiden for krigsskip med trebekledning var over, og at pansrede fartøy var framtida. Herulf Mathisen. Herulf Mathisen (født 26. juli 1957) er en internasjonal Taekwondo-instruktør, med 4.dan svart belte. Mathisen har 2 VM-sølv fra 2009. Han styrer Chang-Hun Taekwon-Do Akademy i Harstad, som han starteti 2006. Han har også vært instruktør i den andre ITF-klubben i Harstad fra 1984-1989. Mathisen er en av de høyeste rangerte Taekwondoinstruktører i Norge, blant ITF-forbundene. Han er pr. dato generalsekretær i Taekwon-Do Academies of Norway med Master John Svendsen som president. Herulf er bosatt i Harstad, og styrer klubben sin ved siden av jobb og familie. Meropeidae. Meropeidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til den lille ordenen skorpionfluer (Mecoptera). Skorpionfluer har hodet trukket ut i en snabel eller et nebb. Denne karakteristiske hodefasongen gjør det lett å skille en skorpionflue fra andre insekter. Utseende. Middelsstore, brunlige skorpionfluer som særlig utmerker seg ved hannenes meget store, leddete, klypelignende ytre kjønnsorganer. Den amerikanske arten er kjent som "earwig fly" (saksedyr-flue) på grunn av dette. Kroppen er litt flattrykt. Vingene er temmelig brede og ovale, uten fargeflekker, og har et tett årenett. Ulikt andre skorpionfluer med vinger holdes de flatt over bakkroppen i hvile, ikke taklagt. Liv og utvikling. Disse skorpionfluene lever på bakken, gjerne i skog. De er regnet som sjeldne og nokså lite er kjent om biologien deres, men innsamlinger med flygefeller har vist at de er mer utbredte enn man har trodd. Voksne dyr av "Austromerope poultoni" finnes om vinteren og våren, mens "Merope tuber" ser ut til å være aktiv i hele sommerhalvåret. De er nattaktive. Larvene er ikke kjente for noen av artene. Utbredelse. Familien har en oppdelt utbredelse med én slekt i Nord-Amerika og én i Australia. Dette er sannsynligvis en typisk relikt-gruppe, der den nåværende utbredelsen er en liten rest av en tidligere mye videre utbredelse. Denne antagelsen blir styrket av at man kjenner én fossil art, "Boreomerope antiqua," fra Russland, denne er fra så langt tilbake som Jura-tiden. Kinas universitet for vitenskap og teknologi. Kinas universitet for vitenskap og teknologi (kinesisk: 中国科学技术大学, "University of Science & Technology of China (USTC)" er et universitet i Folkerepublikken Kina. Det ble grunnlagt i 1958 av Folkerepublikkens Academia Sinica. Det anses som et av Kinas toppuniversiteter. Universitetet har hovedcampus i Hefei, har ni fakulteter og 23 fagområder, ca. 16.000 studenter og ca. 1100 professorer og dosenter. Winnenden. Winnenden er en by ca 20 km nordøst for Stuttgart i delstaten Baden-Württemberg. Det bor ca 27 500 innbyggere i byen (31.12.2008). Det tyske selskapet Alfred Kärcher GmbH, som bl.a. produserer høyttrykksvaskere har sitt hovedkontor i Winnenden. Anna Sophie av Danmark og Norge. Anna Sophie Reventlow (født 16. april 1693, død 7. januar 1743) var dronning av Danmark-Norge 1721–1730 gjennom sitt ekteskap med Frederik IV. Anna Sophie Reventlow var datter av storkansler lensgreve Conrad Reventlow (1644–1708) og Sophie Amalie Hahn (1664–1722) til Clausholm slott. Hennes bror var Christian Ditlev Reventlow. Frederik IV. Hun møtte kong Frederik IV på et maskeball på Koldinghus i 1711 og de ble forelsket. Kongen bortførte henne året etter fra hennes hjem på Clausholm og giftet seg med henne til venstre hånd, da han allerede var gift med dronning Louise. Ved Louises død i 1721 ektet kongen Anna Sophie til høyre hånd, og hun fikk tittel av dronning. De fikk flere barn sammen, men ingen overlevde de første årene. Etterhvert ble ektefellene mer og mer preget av denne tragiske situasjonen. Frederik IV arbeidet nesten døgnet rundt. I deres siste år sammen drømte de om å abdïsere og trekke seg tilbake til Fredensborg slott, som han hadde latt oppføre etter italienske forbilder. Da kongen døde i 1730 forviste Christian VI henne fra København til hennes barndomshjem, godset Clausholm i nærheten av Randers. Hun ble fratatt alle midler utenom Clausholm og pålagt livslangt eksil: hun hadde ikke tillatelse til å forlate godset. I sitt eksil engasjerte hun seg i bøndenes liv – og i å forskjønne Clausholm med haver og alleer. I sine siste år led hun av en alvorlig, ubehandlet sorgpsykose og ble mer og mer religiøs. Hoffbilledhuggeren Didrick Gercken fremstilte en vakker sarkofag til henne i Roskilde domkirke. Tveit på Askøy. Tveit er en bygd vest på Askøy i Hordaland. Bygden skilles i øst fra Ravnanger og Breidablikk av Storavatnet, og i nordvest fra Kollevåg ved et dalsøkke. Grunnkretsen Tveit/Tveitevåg er den nest største på Askøy, med 1 673 innbyggere (2012). Sentralt i bygden ligger barneskolen Tveit skole, og Tveit kirke med gravplass. Siden 1995 har det vært stor utbygging av nye boliger i bygden, og antall boliger er i denne perioden fordoblet. I 2009 ble Tveit Hotell etablert i forbindelse med industrivirksomheten på Hanøytangen. Forøvrig er det beskjedent med næringsvirksomhet på Tveit. I 2005 ble fylkesvei 219 lagt i ny trasé mellom Rævura og Svartevatn, noe som betyr at veitrafikk til Kollevåg, Hanøy, Ramsøy og Hanøytangen ikke lenger går gjennom bygden. Fortsatt er den smale gamleveien langs Storavatnet det raskeste alternativet fra Tveit til Ravnanger, og der veien forlater Storavatnet opp mot kirken og skolen, fortsetter en stikkvei til Tveitevåg, en liten bygd ved Hauglandsosen. Karsten. Karsten og Carsten er mannsnavn med opprinnelse som lavtyske former av "Christian", som betyr «tilhenger av Kristus». "Karsten" har norsk navnedag 14. mai. Utbredelse. "Carsten" og "Karsten" er vanlige navn i Danmark og Tyskland. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Akola. Akola (hindi:) er en by i den indiske delstaten Maharashtra. Byen ligger i Vidarbha-regionen i det sentrale India, omtrent 600 km øst for storbyen Mumbai og 250 km vest for Nagpur. Den er administrasjonssentrum i distriktet med samme navn, som ligger i Amravati divisjon. Distriktet Akola har et areal på ca. 54,31 km² og hadde i 2001 en befolkning på 1 629 305 innbyggere. Marathi er det mest brukte språket, men engelsk og hindi blir også brukt. Distriktet Akola grenser i nord og øst til Amravati distrikt, i sør til distriktet Washim og i vest til distriktet Buldhana. Akola, også kalt "Bomullsbyen", er kjent for sin produksjon av bomull og er det distriktet i India som produserer mest bomull hvert år. Byen er også kjent for sin pulser (dhal), olje-og tekstilmøller. Byen har også gode medisinske fasiliteter. Det finnes et stort senter for avansert medisinsk behandling, som for eksempel tar i bruk metoden kjent som In vitro-fertilisering. Det finnes tre store sykehus i byen; Civil Hospital, Chaudhary Hospital og Akola Critical Care Unit. "Dainik Deshonnati", en av de mest leste marathiavisene Vidharbha-regionen, stammer fra Akola. Andre fremtredende aviser fra Akola er "Lokmat Samachar" og "Dainik Matrubhumi". Demografi. I følge den nasjonale folketellingen i 2001 hadde Akola 399 978 innbyggere. Av disse var 52 % menn og 48 % kvinner. Gjennomsnittlig lesekyndighet var 75 %, noe som var høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. 13 % av befolkningen var barn under 6 år. Agdenes festning. a> ved Agdenes befestninger i perioden 1915 til 1931 21 cm Armstrong kanon ved Brettingen Agdenes festning var en gruppe befestninger som ble opprettet ved utløpet av Trondheimsfjorden på slutten av 1800-tallet, som en del av den generelle opprustningen opp i mot unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Agdenes befestning fikk tildelt utbyggingsmidler i 1895, og alt i 1896 begynte grunnervervelsen og utbyggingen av fortene. Kanonstillingene og kanonene kom på plass i perioden 1897 til 1899, mens støttefunksjoner og bygningsmasse for innkvartering av mannskap etc. ikke kom på plass før en del år senere. Agdenes befestninger. Det opprinnelige navnet på den gruppen med fort som Hysnes, Brettingen og Hambåra utgjorde, var Agdenes befestninger. Dette navnet var det offisielle navnet i perioden 1886 til 1937. Fortene ble opprinnelig oppsatt med kanoner av typen 15cm Armstrong L/47,5M og 21cm Armstrong L/45M. I tillegg til fortene ved Hysnes, Brettingen og Hambåra, så besto festningen av kystmeldestasjoner ved Røysa, Løkhaugen, Smellingen, på Grande og på Tarva Agdenes festning. Agdenes festning eksisterte fra 1937 til ca. 1962, med unntak av krigsårene 1940-1945, da anleggene var okkupert av det tyske militærvesenet. Andre verdenskrig. Under andre verdenskrig ble de tre fortene i Agdenes festning overtatt av den tyske okkupasjonsmakten, og de inngikk som en del av artillerigruppe Drontheim-Ost. Tyskerne forsterket fortene betydelig i løpet av krigen, i tillegg til å etablere en rekke nye fort og torpedobatterier i Trondheimsfjorden, på Ørland, Tarva og Storfosna. Det ble bl.a. etablert et marinekystfort, 506 Stördal, ved Åremsneset. Ved Hambåra ble det i tillegg til marinekystfortet 506 Hambaara, etablert et torpedobatteri. På Ørland ble det etablert en rekke kystfort, med Austrått fort som muligens det best kjente. På vestsiden av Trondheimsfjorden ble det i tillegg til Hysnes og Brettingen, etablert et torpedobatteri ved Sørviknes. Dette ble ikke ferdigstilt innen krigens slutt, 8. mai 1945. Etter tyskernes kapitulasjon i 1945 ble det raskt klart at det norske kystartilleriet hverken hadde kapasitet på det tidspunktet, eller noensinne ville få kapasitet til å bemanne alle fortene og befestningene den tyske okkupasjonsmakten hadde bygget iløpet av krigsårene, og man begynte etter hvert jobben med å vurdere hva man skulle gjøre med alt materiellet og anleggene etterlatt av tyskerne. Gruppe Agdenes. Som en følge av Stortingsproposisjon nr 3 1960/61, ble festningsorganisasjonen opphevet. Selve overgangen skjedde iløpet av 1962, og Agdenes festning ble da delvis erstattet av Gruppe Agdenes. Gruppe Agdenes eksisterte frem til den ble lagt ned 31. desember 1993. Med nedleggelsen av Gruppe Agdenes avsluttet man dermed en nesten 100 år lang historie. Blåtårn. Blåtårn var tårnet på Københavns slott. Man vet ikke når det ble bygget, men det antas å ha vært under Erik av Pommern (f.1382-d.1459); man vet at det eksisterte da Kong Hans regjerte. Bygningen. Tårnet lå mellom riddersalen og portbygningen. Det var i 5 etasjer og med et kvadratisk grunnplan, som målte omtrent 16 meter på hver side. Da Christian IV ble kronet i 1596, ble muren forhøyet med nesten 3 meter til rundt 28 meter (44 alen), og det ble føyet til et spir med kobbertak. Da Frederik IV bygget om Københavns slott i begynnelsen av 1700-tallet, ble Blåtårn stående, men det ble gjennombrutt av den nye hovedporten til slottsgården og kom dermed også til å fungere som portbygning. Øverst oppe var det innredet fengsel og mest kjent er det nok for Leonora Christinas lange fengselsopphold; hun satt der i 22 år for medvirkning til Corfitz Ulfeldts forræderi. Det var her hun i 1673–1674 påbegynte sitt skrift "Jammersminde" en skildring av fengselslivet stilet til sine barn. Av andre kjente fanger kan nevnes Torben Oxe riksråd, Knud Pedersen Gyldenstjerne, biskop Joachim Rønnov, Agnete Sophie Budde og Kristina Nilsdotter Gyllenstierna. Blåtårn ble revet ned sammen med resten av slottet i 1731–1732. Heretter betegnet «Blåtårn» en arrestbygning i enden av Frederiksholms Kanal, revet 1848. Ruinene. Ruinene av Blåtårn ble funnet av arkeologer i 1902 og ligger under Christiansborg slott, nærmere bestemt under slottsplassen. Ruinene ble gravet ut i 1917 og det har vært offentlig adgang til dem siden 1924. Evan Rachel Wood. Evan Rachel Wood (født 7. september 1987) er en amerikansk skuespiller og sanger. Hun begynte sin karriere på slutten av 90-tallet med tv-seriene "American Gothic" og "Once and Again", hennes filmdebut var "Little Secrets" fra 2002. Gjennombruddet ble likevel med filmen "Thirteen" fra 2003 hvor hun ble nominert til en Golden Globe for sin innsats. I den kritikerroste musikalen "Across The Universe" fikk hun vist seg frem som også en dyktig sanger. Hun spiller vampyrdronningen Sophie-Ann i serien True Blood. Hun var forlovet med Marilyn Manson, noe som fikk mye oppmerksomhet i media. Oppvekst. Wood vokste opp i Raleigh i Nord-Carolina i en jødisk familie som bestod av mange skuespillere. Faren hennes er teaterdirektør og moren hennes er skuespiller og underviser også i teaterkunst. Både Wood og hennes søsken opptrådte på teateret hvor faren jobber. Karriere. Wood har deltatt i hele 26 filmer, hvorav hun har hatt hovedrollen i åtte. Hun har blitt nominert til ni prestisjefylte priser, inkludert Golden Globe. Personlig. I 2007 ble det offentlig kjent at Wood og Marilyn Manson hadde et forhold, noe som skapte storm i media. I 2008 ble det kjent at de var forlovet, men forholdet tok slutt samme år. I desember 2009 annonserte de at de hadde funnet tilbake til hverandre, og 5. januar 2010 ble det kjent at de igjen var forlovet. 17. april 2011 uttalte Wood at hun er bifil til Esquire. Egeninkasso. Egeninkasso betyr at kreditor gjennomfører inkassorutinene uten hjelp fra advokat eller inkassobyrå. Fordringshavere som velger å kjøre inkassosakene i eget navn kan også legge på inkassogebyr, men satsene er lavere enn for inkassobyråer. Dette fører til lavere totalkrav for den som skylder penger (debitor). I 2006 ble inkassoreglene betydelig forenklet og saksgangen kortet ned gjennom Inkassoforskriften. Påbudet om å ta alle saker innom Forliksrådet ble opphevet. Uomtvistede pengekrav kan nå sendes direkte til Namsmannen (Namsfogd) etter et forutgående varsel. Hvis debitor er en privatperson går det minst 14 dager fra fakturaen forfaller til begjæring om tvangsinndrivelse kan sendes til Namsmannen. Dette trinnet i inkassoprosessen kalles utleggsforretning. Hvis skyldneren er et foretak og kravet er uomtvistet (ingen uenighet foreligger), kan kreditor sende konkursvarsel gjennom Stevnevitnet, og deretter konkursbegjæring til Tingretten. Omtvistede krav mot private og foretak må behandles og avgjøres i Forliksrådet eller Tingretten. Det er bare rettsvesenet som i siste instans har fullmakt til å kreve inn penger eller naturalfordringer med lovmessig tvang. Fellesbenevnelsen er tvangsfullbyrdelse. Parallellprosessering. Parallellprosessering er et begrep innen IT. Det går ut på å utføre en oppgave på en slik måte at den kan deles opp i flere deloppgaver, som utføres samtidig av flere prosessorer. Parallellprosessering må ikke forveksles med multitasking, som er å dele en ressurs mellom flere oppgaver. Altså det motsatte av parallellprosessering, som er å dele én oppgave på flere ressurser. Flere paradigmer for maskinarkitektur. Innen parallellprosessering operer man med flere grunnprinsipper, eller paradigmer. Med andre ord, det finnes flere måter å klassifisere typer parallellprosessering, arkitekturer, osv... Flynns taksonomi. Flynns taksonomi deler parallellprosessering inn i fire typer, basert på partisjonering av data på den ene siden og oppsplitting av instruksjoner på den andre siden. Denne 2 dimensjonale inndelingen ble foreslått av Michael J. Flynn, ved Stanford Universitetet i 1966. SISD – Single "I"nstruction Stream, Single Data stream "Dette er den sekvensielle enprosessorarkitekturen, kun tatt med for å gjøre taksonomien komplett." MIMD – Multiple Instruction Stream, Multiple Data stream "Dette er en type parallellprosessering hvor hver enkelt prosessor gjør forskjellige oppgaver på forskjellige data." SIMD – Single Instruction Stream, Multiple Data stream "Dette er en type arkitektur, der flere prosessorer utfører samme instruksjonen, men på forskjellige datastrømmer. Denne krever at datastrømmene har likt format og struktur og er like i størrelse." MISD – Multiple Instruction Stream, Single Data stream "Denne arkitekturen er bare mulig ved hjelp av pipeline prinsippet. Ellers ville det være en selvmotsigelse. Dvs, det er ikke mulig for to instruksjoner å utføre forskjellige instruksjoner på samme dataelement samtidig, og beholde en datastrøm ut." Løst og tett koblede prosessorer. Løst og tett koblede maskiner har forskjellige ulemper og fordeler. Tett koblede maskiner kan løse langt flere oppgaver enn løst koblede, fordi overhead, ved kommunikasjonskostnaden mellom prosessorene, er dramatisk lavere. Ulempen med disse er betydelig mer kostbar maskinvare, programvare og meget høye nedskrivingskostnader. Sistnevnte representerer et risikoaspekt ved en slik investering som er en av de sterkeste motivasjonene for de mer løst koblede arkitekturene. Løst koblede arkitekturer som cluster og grid benytter langt billigere maskiner og kan skaleres uten for store kostnader. Army of ants og Herd of elephants. Dette er noen analogier for å illustrere to tilnærminger til parallellprosessering. Army of ants er en type parallelliseringsstrategi som går ut på å ha et "massivt" antall billige prosessorer som er tett koblet for effektiv kommunikasjon dem imellom. Normalt en SIMD arkitektur. Analogien er spesielt god siden maur kommuniserer ved hjelp av utskilling av enzymer på kort avstand. De er individuelt svake, utfører en forsvinnende liten del av oppgavene i samfunnet, men er sterke sammen fordi de opptrer i et "massivt" antall. Herds of elephants er en analogi for få, løst koblede prosessorer. Elefanter er få i antall men individuelt sterke, utfører store oppgaver, og kan kommunisere på lang avstand. Dette er typisk en MIMD konfigurasjon. Massiv parallellprosessering. Massiv parallellprosessering (MPP) er en type parallellprosessering som benytter tett koblede prosessorer. Jo flere prosessorer, jo viktigere er det med god kommunikasjon dem imellom. Dette egner seg til problemer som har store mengder med ensartede data som skal prosesseres på samme måte. En typisk oppgave er strukturelle beregninger med mange parametre som representeres som matriser og vektorer. Den mest berømte konfigurasjonen er the Connection machine produsert av Thinking Machines. Blant annet brukt til å produsere grafikken i Jurassic Park filmene. Andre produsenter er MasPar, som har navnet sitt etter konseptet. koblingsskjema. Et problem med tett koblede prosessorer er layout for koblingsmønsteret. Da kommunikasjonen mellom prosessorene er den mest kritiske faktoren, er det også viktig å finne et koblingsmønster som lar seg implementere effektivt. De to vanligste formene er Grid (må ikke forveksles med grid computing) og hyperkube. Produsenten NCUBE har navnet sitt etter hyperkube-skjemaet. For å kommunisere sender prosessorene meldinger seg imellom. I en hyperkube med N prosessorer er avstanden aldri større enn log N. I en grid er avstanden < formula_1 Cluster prosessering. Et cluster er en samling med løst koblede datamaskiner i et nettverk, med relativt stor båndbredde, som samarbeider om å løse en oppgave. Grid prosessering. Grid prosessering er den mest løst koblede, og mest distribuerte, formen for parallellprosessering. Typisk distribuert på mange uavhengige datamaskiner på internett. Minneorganisering. Et fundamentalt problem er hvordan man skal unngå interferens mellom prosessorene. Spesielt påvirker dette minnehåndteringen. SMP (Symmetric Multi Processing). Denne konfigurasjonen, som blant annet brukes i multi core prosessorer, tillater to eller flere ensartede prosessorer til å aksessere et felles minne. For å gjøre dette mulig, må tilgangen til de enkelte minnesegmentene administreres strengt. Tidligere var dette en stor programmeringsmessig utfordring, men nå gjøres som oftest i operativsystemet. NUMA (Non Uniform Memory access). I non uniform memory access tildeles hver prosessor, eller gruppe av prosessorer, sitt eget minne. Tilgang til dette minnet fra andre prosessorer må gjøres via prosessoren som eier minnet. Flere typer partisjonering. For å kunne dele en oppgave mellom flere prosessorer må input partisjoneres, slik at en prosessor har sin partisjon. Det finnes to forskjellige måter å partisjonere på Partisjonering i uavhengige datastrømmer. Når man partisjonerer i uavhengige datastrømmer, finner man et nøkkelbegrep som man kan partisjonere på i datastrømmen. Nøkkelen må være slik at hver partisjon er uavhengig av hverandre. Dette gjelder typene MIMD og SIMD. Pipelining. Pipelining er analogi til flyten av væske gjennom et rørsystem. Dette er et samlebåndsprinsipp, der resultatet av en operasjon er input til den neste. Denne formen for parallellisering er nyttig når det er høy grad av avhengighet mellom dataene, og følgelig vanskelig å finne en partisjoneringnøkkel. Den er også effektiv når prosesseringen I tilfellet MISD ovenfor partisjoneres ikke dataene, men det er regler for hvilke prosessorer som kan aksessere hvilket minneområde. Lavnivå pipelining. På lavnivå (prosessornivå) finnes det egne prosessorer som er designet for å kunne utføre flere basisoperasjoner samtidig. Dette slik at, i utgangspunktet, sekvensielle programmer kan starte på neste instruksjon i programmet for forrige dataelement. Samtidig som addisjonen for A[i] utføres, utføres multiplikasjonen for A[i+1] og divisjonen for A[i+2], etc... Logikken for å fordele disse oppgavene er innebygget i kompilatoren. Maskiner som bruker denne formen for pipelining kalles gjerne for vektormaskiner. Den mest kjente produsenten er Cray Inc. Høynivå pipelining. Ved høynivå pipelining praktiseres en bufring av datastrømmen, slik at flere ensartede buffre sendes i sekvens gjennom pipen. Hvert buffer prosesseres av en separat prosessor som så sender halvfabrikerte data videre til neste prosessor i pipen. Hvor skjer parallelliseringen. Parallelliseringen har, siden parallellprosessering kom på moten på midten av 80 tallet, flyttet seg mer og mer fra selve programmene og mot operativsystemet. Det faktum at maskinvaren utviklet seg raskere enn programvareutviklerne klarte å følge etter, gjorde at man krevde mer automatikk i parallelliseringen. I operativsystemet. To og 4 kjerners CPUer har kommet på markedet de senere årene, og operativsystemene har fulgt etter med innebygd parallellisering av programmer. Parallelle rammeverk. En annen variant er parallelle rammeverk som mottar halvkompilert kode, som så parallelliseres til å kjøre på vertsmaskinen(e). Speedup. Hvor T1 er tiden det tar med 1 prosessor og TN er tiden det tar med N prosessorer. Amdahls lov. Amdahls lov, etter maskinarkitekten Gene Amdahl, sier hvor stor speedup man kan oppnå ved å parallellisere et program. Rijssen. Rijssen er en by i Twenteregionen, som ligger i provinsen Overijssel i øst-Nederland. Rijssen har rundt 28 000 innbyggere, og fikk byretter i 1243, men blei først nevnt i skriftlige kilder i 1188 som "parrochia Risnen". Rijssen er også hovedstaden i kommunen Rijssen-Holten og ligger ved elven Regge. Rijssener lett tilgjengelig med tog via linjen Deventer-Almelo og med bil via motorveien A1. Mange innbyggerene snakker en form for nedersaksisk dialekt som kalles Twentsk-Graafschapsk. Den lokale dialekten har likevel beholdt mange særtrekk, som skiller den fra dialekten i andre byer i området. Dag Brattli. Dag Brattli (født 24. november 1969) er gründer av teknologiselskapet ObexCode AS. Brattli etablerte ObexCode i 2001 sammen med Haakon Bryhni og Nunatak AS. I dag er han CTO og styremedlem i bedriften. Utdannelse og erfaring. Dag Brattli ble i 1996 utdannet sivilingeniør i informatikk ved Universitetet i Tromsø, og jobbet i årene før 2001 som forsker ved Universitetet i Tromsø og prosjektleder ved Fast Search & Transfer ASA. I denne perioden utviklet Brattli Linux-IrDA-stacken, og han har administrert Linux-IrDA-samfunnet siden 1996. Forskningssentre for miljøvennlig energi. Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) er et program i regi av Norges forskningsråd med tidsbegrenset støtte til norske forskningssentre på høyt internasjonalt nivå innen forskning på miljøvennlig energi. Det finnes (per januar 2012) 11 slike sentre. Haakon Bryhni. Haakon Bryhni (født 5. januar 1968) er daglig leder for teknologibedriften ObexCode AS og arbeider som teknologirådgiver for selskapene i inkubator-bedriften Nunatak AS, som han har etablert sammen med Ivar Søvold, Tore Engebretsen og Thor Andre Talhaug. Han sitter dessuten som styreleder for bedriftene ObexCode AS, og som styremedlem i Faster Imaging AS, Media Network Services AS, Redimi AS, TransPacket AS. Utenom arbeidet i Nunatak er han styremedlem i stiftelsen Christian Relief Network og styreleder for Stiftelsen Steinerbarnehagene i Oslo. I 2003 mottok Bryhni Telenors forskningspris. Utdannelse og erfaring. Haakon Bryhni har en PhD i "High speed communication" og "Multiprocessor server systems" fra Universitetet i Oslo, samt en Master of Science-grad i telekommunikasjonssystemer fra NTNU. I 1998 var han med-gründer av teknologibedriften Advanced Communication Technology som i 2000 ble innlemmet i Birdstep Technology ASA. Der jobbet han som CTO til 2006. Bryhni har vært daglig leder for Advanced Communication Technology AS, Mobyson Technology AS, Media Network Services AS, Faster Imaging AS og VoiceRoaming Technology AS. Espen Sagen. Espen Eide Sagen (født 9. april 1977) er tidligere daglig leder for teknologiselskapet ObexCode AS i Tromsø. Sagen har hovedfag i informatikk fra Universitetet i Oslo og en MBA fra Høgskolen i Bodø. Han jobbet ved teknologibedriftene Coda Enterprises, Rampco AS og Chinovation AS før han begynte i ObexCode i 2003. Der ble han CTO i 2006 og han var daglig leder i bedriften fra 2008 til mai 2010. Eomeropidae. Eomeropidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til den lille ordenen skorpionfluer (Mecoptera). Familien er også kjent som Notiothaumidae. Skorpionfluer har hodet trukket ut i en snabel eller et nebb. Denne karakteristiske hodefasongen gjør det lett å skille en skorpionflue fra andre insekter. Denne familien omfatter bare én nålevende og fire kjente, utdødde arter. Utseende. Disse skorpionfluene kjennes særlig på de brede vingene med tett årenett. Overflatisk ligner de mest på enkelrte kakerlakker. Kroppsformen er temmelig flat. Liv og utvikling. Også atferdsmessig ligner "Notiothauma reedi" på en kakerlakk. De løper omkring på skogbunnen i sørbøk ("Nothofagus")- skog om natten. Man vet ikke hva den eter men den kan lokkes med havremel. Larven er ukjent. Utbredelse. Familien finnes bare i Sør-Amerika, i sørbøk-skogene i Chile og Argentina. De fossile artene i slekten "Eomerope" er beskrevet fra Nord-Amerika og den asiatiske delen av Russland. Trondheim Atletklubb. Trondheim Kraftsportklubb ble stiftet 14. juni 1960 og endret navn til Trondheim Atletklubb den 14. november 1968. Klubben fikk en flying start ved at etablerte vektløftere i AK-45 ble med i den nystiftete klubben. I den landsdekkende lagserien ble klubben nummer tre de to første sesongen, før den gikk seirende ut de to påfølgende sesongene. De aktive hentet hjem 20 medaljer i de norske junior- og seniormesterskapene i de første fem årene, hvorav syv var av edleste slaget. Klubbens dominerende løftere var i denne perioden Ingebrigt Nordtvedt, Johan Nystrøm, Bjørn Øyangen, Bjørn Feøy og juniorene Thor Inge Myklebust og Knut Jacobsen. Da klubbens administrative krefter med stifteren Gunnar Hoff-Leirvik i spissen ble valgt inn i styret til Norges Vektløfterforbund på Tinget i 1964, og klubben samtidig ble stående uten treningslokale, kunne den ha gått en tidlig død i møte. Redningen kom da klubben ble tildelt treningstider i Kurbadets gymnastikksal i kjelleren i Kjøpmannsgata 28, hvor den holdt hus med god rekruttering og høy aktivitet til huset brant ned i 1985. Klubben ble da nok en gang uten lokale i lang tid. Etter mye om og men fikk klubben endelig lokaler på Ila skole, hvor det med STUI-midler og en betydelig egeninnsats ble treningsforhold som man tidligere bare kunne drømme om. Etter 15 år på Ila skole, hadde Kommunen bruk for lokalene til andre formål, og kluben flyttet til nye lokaler i gymsalen på tidligere Lademoen skole. Etter en betydelig egeninnsats også der, besitter Trondheim AK i dag kanskje landets beste lokale for styrketrening, noe også andre idretter som håndball, fotball, friidrett og alpint har nytt godt av gjennom samarbeidet med Olympiatoppen avd. Midt-Norge. Klubben har vært en aktiv arrangør av vektløfterstevner, alt fra nybegynnerstevner til 11 norske mesterskap, en landskamp og to nordiske mesterskap. Klubben arrangerte sist NM for senior og veteran i 2010. I klubbens første 20 år var lagkampene mot Sundsvall, Østersund og Gjøvik høydepunkter for de aktive, både sportslig og sosialt. Klubbens aktive har hentet 151 medaljer i norske mesterskap, hvorav 75 av edleste sort. Etter de tidligere nevnte har de mest dominerende utøverne vært Jan Nystrøm, Eskil Lian, Jan Egil Trøan, Knut Terje Verkland, Nils Petter Floan, Ole Erik Raad, Olav Viken, Eskil Forås, Ketil Eriksen, Roar Hoff, Katarina Sederholm (Hoff), og Torstein Gjervan. Våre veteraner Ingebrigt Nordtvedt, Jan Nystrøm, Bjørn Øyangen, Eskil Lian og Gunnar Hoff-Leirvik har i tillegg hentet hjem åtte gull, ni sølv og seks bronse fra EM og VM for veteraner. Scott Polar Research Institute. Scott Polar Research Institute (SPRI) er et forskningssenter for polarforskning og glasiologi. Det er et institutt under fakultet for geografi ved University of Cambridge i England. SPRI ble etablert i 1920 som et nasjonalt minnesmerke over Robert F. Scott og hans mannskap som omkom under tilbaketuren fra Sydpolen i 1912. Instituttet gjennomfører forskningsaktiviteter innen miljøteknologi, samfunnsvitenskap og humaniora som er relevante for polare strøk. Det er om lag 60 personer tilknyttet instituttet, inkludert vitenskapelig og administrativt personale samt studenter og stipendiater. SPRI fungerer også som sekretariat for International Glaciological Society og Den vitenskapelige komite for antarktisforskning, og er en del av NERC Centre for Polar Observation and Modelling. Telenors forsknings- og innovasjonspris. Telenors forsknings- og innovasjonspris er en årlig pris som deles ut til personer som har bidratt til å fremheve betydning av forskning og innovasjon innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi i Norden. Utmerkelsene omfatter en utbetaling på 250 000 norske kroner. Prisen skiftet navn i 2007 fra Telenors forskningspris. Noida. Noida (hindi: (Nōēḍā)), forkortelse for Naveen ("ny" på hindi) Okhla Industrial Development Authority, er et område som styres av New Okhla Industrial Development Authority (også kalt NOIDA eller New Okhla) og ligger omtrent 20 km sørøst for New Delhi. Noida ligger dermed rett utenfor hovedstadsområdet. Området er administrassjonssentrum i distriktet Gautam Buddha Nagar i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Noida er en såkalt "census town" og ble grunnlagt den 19. april 1976. Denne dagen blir i dag feiret som "Noidadagen". I 2001 hadde området 293 908 innbyggere. Sanjay Gandhi satte opp området som en del av en urbanisering under den kontroversielle unntakstilstanden (1975–1977). Byen ble opprettet under UP Industrial Area Development Act. Den har førsteklasses bekvemmeligheter og regnes som en av de mer moderne forstedene til Delhi i hovedstadsområdet. Området er også hjem til Noida Film City (Noida filmby). Distriktet Gautam Buddha Nagars administrative hovedkvarter ligger i den nærliggende byen Surajpur, men mannen med den høyeste offentlige stillingen (District Magistrate, distriktets sorenskriver) er bosatt i Noida. Byen er en del av Noida-Dadri Vidhan Sabha (delstatsforsamling) valgkrets og Gautam Budh Nagar Lok Sabha (parlamentarisk) valgkrets. Geografi. Noida ligger gjennomsnittlig 200 moh. og grenser i vest og sørvest til elven Yamuna, i nord og nordvest til Delhi, i nordøst til byene Delhi og Ghaziabad og i nordøst, øst og sørøst til Hindon-elven. Noida faller i nedslagsfeltet til Yamuna-elven, og ligger på det gamle elveleiet. Jordsmonnet er leiraktig og rikt på næringssalter. Det er egnet for dyrking av sesongavhengige grønnsaker, korn som hvete og avlinger som sukkerrør. Med den raske urbaniseringen har grønnsaker og frukt blitt de viktigste avlingene. Området har tørre løvtrær som saltre, shesham og teak. Demografi. Ved folketellingen i 2001 hadde Noida en befolkning på 293 908 innbyggere. Av disse var 55 % menn og 45 % kvinner. Gjennomsnittlig lesekyndighet var 80 %, noe som var mye høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. Av mennene var det 84 % som kunne lese, mens 78 % av kvinnene var lesekyndige. 14 % av Noidas befolkning var barn under 6 år. Noida har i dag har en befolkning på mer enn 500 000 innbyggere, spredt over et område på 203,16 km². Rundt 50 % av innbyggerne pendler til og fra Delhi hver dag på grunn av arbeid. Arveavgiftsloven. Lov om avgift på arv og visse gaver av 19. juni 1964, også kalt arveavgiftsloven, er en norsk lov som omhandler arveavgiften til staten ved arv. Loven definerer hva som skal betales arveavgift for og hvordan avgiften skal beregnes. Bindingsentalpi. Bindingsentalpi er et begrep innen Fysikalsk kjemi og er den energien som skal til for å bryte ett mol av en type binding. Vi oppgir bindingentalpien, ∆H, i kJ/mol, og den er alltid positiv. Den energien som "frigjøres" ved å "danne" ett mol av en type binding, har samme måltall som bindingsentalpien, men ∆H får negativt fortegn. Mark Hart. Mark Hart (født 2. juli 1953 i Fort Scott, Kansas) er en amerikansk musiker, plateprodusent, bassist, gitarist og keyboardist. Hart er best kjent som medlem i rockebandet Supertramp og i Crowded House. Han var medlem av Supertramp fra 1985 fram til de ble oppløst i 1988. Bandet ble gjenforent i 1996 og Hart ble med igjen. Han har produsert plater for flere artister i USA. Løsningsentalpi. Løsningsentalpi er et begrep som brukes innenfor kjemien når vi snakker om kjemiske løsninger og prosesser. Varmen som skal til for å løse et stoff i vann, kaller vi løsningsentalpi. Ukrainas herrelandslag i håndball. Ukrainas herrelandslag i håndball er Ukrainas landslag i håndball for menn. Ukraina har deltatt i to verdensmesterskap og kom på sjuendeplass i 2001 og på 14.-plass i 2007. Laget har deltatt i europamesterskap i 2000, 2002, 2004, 2006 og 2010. Håndball Love's Gonna Live Here. «Love's Gonna Live Here» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Buck Owens. Owens har spilt den inn. Sangen ble utgitt på single for Capitol i 1963. B-siden var «Getting Used to Losing You». Norsk versjon. Karole har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «I militæret». Listeplasseringer. Singleutgivelsen med Buck Owens ble hans andre nummer én-sang på Billboard Hot Country Singles-listen. Den tilbrakte 16 uker på toppen og totalt 30 uker på listen. James Tavernier. James Henry Tavernier (født 31. oktober 1991 i Bradford) er en engelsk fotballspiller som spiller for Premier League-laget Newcastle United som forsvarsspiller. Karriere. Tavernier ble en del av Leeds Uniteds ungdomssystem i en alder av ni, og spilte for Leeds i seks sesonger før han flyttet til Newcastle United. Han debuterte på reservelaget i 2008, og 22. september 2009 debuterte han for førstelaget i en ligacupkamp mot Peterborough United. Hans første kamp fra start for Newcastle kom i en annen ligacupkamp, 25. august 2010, mot Accrington Stanley, som Newcastle vant 3–2. 7. januar 2011 ble Tavernier lånt ut til Gateshead i Conference National på et korttidslån, sammen med lagkamerat Jóan Símun Edmundsson. Dagen etter debuterte Tavernier for Gateshead, i 2–2-kampen mot Kidderminster Harriers. 8. februar ble Taverniers låneopphold i Gateshead forlenget frem til 9. april. Etter en rekke imponerende kamper i Gateshead-drakten, sa Gatesheads manager, Ian Bogie, at han var sikker på at Tavernier hadde en stor fotballfremtid foran seg. Selv om låneavtalen egentlig strakk seg til 9. april, ble Tavernier tilbakekalt av Newcastle 24. mars på grunn av suspensjons- og skadeproblemer i forsvar. Shane Ferguson. Shane Ferguson (født 12. juli 1991 i Derry) er en nordirsk fotballspiller som spiller for den engelske Premier League-klubben Newcastle United. Han debuterte for i 2009. Newcastle United. Ferguson ble tatt opp i Newcastle Uniteds ungdomsakademi i juli 2007. Året etter ble han forfremmet til reservelaget, og i juni 2009 signerte han en treårskontrakt med Newcastle. Han debuterte for A-laget som venstre-back 25. august 2010 i en bortekamp mot Accrington Stanley i den engelske ligacupen., og fikk sin første premier league-kamp mot West Ham 5. januar 2011, som innbytter for Jonás Gutiérrez i annen omgang. Han fikk sin første Premier League start den 2. April i en 4-1 seier over Wolverhampton. Nord-Irland. Ferguson har spilt kamper på forskjellige nivåer. A-landslagsdebuten hans kom 6. juni 2009 da han kom innpå som innbytter i en vennskapskamp mot. Chattanooga Choo Choo. «Chattanooga Choo Choo» er en amerikansk storband/swingsang, skrevet av låtskriverteamet Mack Gordon og Harry Warren. De skrev den mens de reiste med Southern Railways «Birmingham Special»-tog. Sangens inspirasjonskilde var et lite damplokomotiv av typen 2-6-0 som tilhørte Cincinnati Southern Railway. Det er nå en del av Norfolk Southern Railway System. Toget er i dag en museumsgjenstand. Sun Valley Serenade. «Chattanooga Choo Choo» var med i spillefilmen "Høyfjellets sang" ("Sun Valley Serenade") (1941) med Sonia Henie, John Payne, Glenn Miller and his Orchestra, The Modernaires, Milton Berle og Joan Davis i hovedrollene. Den ble først fremført av Tex Benneke, Paula Kelly og The Modernaires, så av Dorothy Dandridge til et akrobatisk dansenummer med The Nicholas Brothers. Plateinnspilling. Sangen ble innspilt 7. mai 1941, for platemerket Bluebird, tilhørende RCA Victor. Innspillingen med Glenn Miller and His Orchestra, RCA Bluebird N-11230-B, ble den første til å bli sertifisert som gullplate 10. februar 1942 for et salg på 1,2 millioner eksemplarer. Innspillingen ble opptatt i Grammy Hall of Fame i 1996. I Vest-Tyskland. Melodien har blitt brukt to ganger til vest-tyske sanger. Begge handler om tog og begge starter med (forskjellige) oversettelser av "«pardon me»". Den første ble spilt inn på plate i 1947 av Bully Buhlan («Zug nach Kötzchenbroda»). Den andre ble spilt inn på plate av rockmusikeren Udo Lindenberg i 1983 og ble meget populær på grunn av dens politiske innblanding. Tittelen var «Sonderzug nach Pankow». Sangens ironiske tekst rettet en direkte appell til den daværende formann i DDRs statsråd, Erich Honecker. Derfor ble sangen vidt utbredt (skjønt forbudt) i DDR. Den blir sett på som et tidlig bidrag til Berlinmurens fall. Norske versjoner. Karole og P. E. Pedersen har skrevet norsk tekster. Karoles versjon bærer tittelen «Toget til Sørum». Pedersens versjon heter «Kom og bli med». Absolutt moral. Absolutt moral er en del av etikkfilosofi der det hevdes at det finnes moral som er felles for alle mennesker. Et absolutt moralsk krav, enten det er basert på prinsipper, plikt, rettigheter eller forpliktelser, er et krav det ikke kan finnes unntak fra. Det er fullstendig uten betingelse. Troen på moralske absolutter er ofte knyttet til oppfatningen om at slike prinsipper er intuitive eller selvinnlysende. Diskusjon om moralske absolutter reiser to spørsmål. Ett av dem dreier som om vår moralske kunnskap. Det andre er hvorvidt et moralsk krav er noe det ikke kan finnes unntak fra. Når det gjelder det første spørsmålet, støtter mange filosofer ideen om at vi simpelthen vet at det er visse ting vi bør eller ikke gjøre. For eksempel bør vi ikke myrde, lyve, stjele og så videre. Noen anerkjenner bare negative forbud som disse, siden de er mer entydige enn positive formaninger som "vær vennlig" eller "si sannheten". Andre snakker om absolutte goder og onder. H. A. Prichard hevdet at moralske vurderinger er en spesiell type intuisjon. Han mente at moralfilosofer før ham hadde gjort feil ved å forskøke å finne grunner til å gjøre sin plikt – noe folk allerede vet de bør gjøre uten diskusjon. Moralske sannheter, hevdet Prichard, må enten kjennes direkte eller ikke i det hele tatt: "Følelsen av at en bestemt handling er en plikt, eller at den er riktig, er absolutt selvstendig eller udmiddelbar". Kritikk på filosofien om moralske absolutter. En etikk med intuitive absolutte prinsipper byr imidlertid på visse problemer. Først og fremst kommer problemer med moralsk uenighet. Hvis den moralske plikten er så klar, hvorfor har forskjellige folk uforenelige oppfatninger? Det er lett å anta at hvis der virkelig fantes intuitive moralske absolutter, da ville det ha vært lite etisk uenighet, hvis det da fantes i det hele tatt. Men der virker absolutt som om det finnes uenigheter om moral, ikke bare forskjellige kulturelle grupper og samfunn, men også mellom individer. Graden av forskjeller kan imidlertid være overdrevet. De kan være mer tilsynelatende enn reelle, produkt av uvitenhet, selvbedrag eller dårlig kommunikasjon. Det andre spørsmålet som reises i forbindelse med moralske absolutter, er om noen moralske prinsipper overhodet ikke tillater unntak. I et innflytelsesrikt essay "Modern moral philosophy", kritiserte Cambridge-filosofen G.E.M Anscombe den moderne filosofiens tendens til å innta det utilitaristiske synet at ethvert prinsipp kan modifiseres i lys av omstendighetene. Ifølge den jødiskkristne etikken, hevdet hun, er bestemte ting forbudt uavhengig av konsekvensene. Finnes det prinsipper på forskjellige nivåer? En mulig løsning på dette problemet er å finne i begrepet "prima facie"-plikter – et begrep innført av filosofen sir David Ross. I boken "The Right and the Good" forsøkte Ross å unngå de mer uakseptable konsekvensene av å hevde, slik Kant og Prichard hadde gjort, at grunnlegende moralske plikter gjelder under enhver omstendighet. For å illustrere sitt syn betraker han en situasjon der noen har gitt et løfte til en person, men kan redde en annen fra alvorlig skade bare ved å bryte det løfte. Ross påpeker at to plikter ganske visst er involvert her: en plikt til å holde et løfte, og en plikt til å hindre lidelse. Og under de gitte omstendigheter kan den sistnevnte være den som veier tyngst. Det Kant og andre mente var absolutte plikter, beskrives dermed av Ross som "prima facie"-plikter. Med dette mente Ross plikter som er resultatet av at man bare betrakter deler av en situasjon. Hva som faktisk er en plikt, er avhengig av at man betrakter hele situasjonen. Ikke desto mindre er disse pliktene selvinnlysende i den forstand at de ikke trenger ytterlige bevis eller belegg. Ross' teori gir håp om kompromiss mellom autoriative moralprinsipper og ønsket om å åpne for unntak i ekstreme tilfeller – et foretagende som er ført videre i arbeidet til Oxford-filosofen R.M. Hare, som erkjente både et behov for enkle prinsipper for plikt i det daglige liv og et behov for å vurdere konsekvensene i noen komplekse situasjoner. Faren ved en forhastet avvsining av moralprinsipper uten unntak er at det kan oppfattes som et uttrukk for utilfredshet med hele ideen om moral og kanskje også generelt en manglende vilje til å ta det på alvor. Kilder. "Filosofi, 1. utgave, 1. opplag, Cappelen Damm AS, 2009, ISBN 978-82-02-30696-0 House of Keys. House of Keys (mansk: "Kiare as Feed") er det direktevalgte nedre kammer av Tynwald, Mans parlament, det andre kammeret et Det lovgivende råd. Den eldste kjente referansen til navnet er i et dokument fra 1417, skrevet av en engelsk lærd på latin, som referer til «Claves Mann» og «Claves Legis» ("Keys av Mann" og "Keys av Lov"). Navnets opprinnelse er omdiskutert, og det er størst enighet om at «Keys» ikke referer til det engelske ordet for nøkler, men er en korrupsjon av den norrøne ordet "kjósa" i betydningen «valgt». Det er også en annen tolkning som henviser til feiloppfattelse av det manske begrepet for «fireogtyve», "kiare as feed" (uttalt "kee-air"), og dette huset har alltid hatt 24 medlemmer. Manskspråklige navnet for House of Keys er derimot "Yn Chiare as Feed", hvilket betyr «De fire-og-tyve». Medlemmene er kjent som medlemmene av House of Keys, forkortet til MHK. Borgere som er minst 16 år gamle kan stemme, men man må være minst 21 år gammel og ha fast bosted på øya i tre år for å bli valgt. Det er 15 valgkretser basert på sheadinger (administrativt område) og andre lokale styringsområder. Det er for tiden to valgkretser med 3 medlemmer, fem med 2 medlemmer og åtte med 1 medlem. Tiden man er valgt for er normalt fastsatt til fem år, men det muligheter for å oppløse Huset før tiden er utgått. Husets talsmann («Speaker of the House of Keys», forkortet til SHK) er et medlem av House of Keys som er valgt til å være møteleder. Han kan stemme på lik linje med de andre medlemmene, men han kan også avstå, i motsetningen til de andre medlemmene. Om det blir uavgjort kan talsmannen dog ikke avstå og må da gi sin avgjørende stemme. Vanligvis er medlemmene ved lov nødt til å være tilstede og om et medlem ikke kan være tilstede må vedkommende søke om tillatelse. Det kreves gyldig grunn for å utebli. House of Keys møtes en gang i måneden med Det lovgivende råd i et fellesmøte som er kalt for «Tynwaldretten». Tynwalds president, valgt av begge kammer, leder dette fellesmøtet og over Det lovgivende råd. En gang om året er viseguvernøren som formelt leder, og da på Tynwald-dagen, Mans nasjonaldag. Fylkesvei 35. Fylkesvei 35 (Fv35) går mellom Langebru i Øvre Eiker og Tønsberg. Veien har dessuten traséer i mellom Hov og Bærenga i Ringerike, med armer til Heradsbygda og Hvervenkastet. Disse traséene har ingen direkte forbindelse med resten av fylkesveien. Før 1. januar 2010 var veien del av riksvei 35, etter at regionsreformen trådte i kraft har den status som fylkesvei. Før regionsreformen var Fv35 en vei i Nedre Eiker og Drammen, nå og. Da Vestfoldbanen ble oppgradert mellom Barkåker og Tønsberg i 2011 ble planovergangen ved Tomsbakken eliminert. Eksterne lenker. 035 Gårdstun. Gårdstun, tun eller gårdsplass er et åpent, sentralt samlingssted innenfor et gårdsbruk. Som romlig begrep oppstår et tun når driftsbygningene blir plassert så tett at de danner et romlig fellesskap. Samlokalisering av våningshus kan skje når en større gård blir oppdelt ved arveskifte, der bønder samler husene sine for å oppnå driftsfordeler eller for gjensidig beskyttelse. I bymiljø har portrommet og borggården lignende funksjon. Et tradisjonelt gårdstun kan være sammensatt av ett eller to våningshus, ildhus, bur, stall, ulike typer fjøs og låve. Badstue (for tørking av korn o.a.) og smie er gjerne trukket unna av hensyn til brannfaren. Ofte er tunets midtpunkt markert ved et "tuntre". Historie. Begrepet "tún" er av gammelgermansk opprinnelse, og har utviklet seg ulikt i de enkelte språkavleggerne. På engelsk er "town" blitt betegnelsen for en samling av hus eller grend. På tysk er "Zaun" blitt ordet for gjerde. På nederlandsk er "tuin" blitt ordet for hage. På islandsk betegner nå "tún" en åker. I Norge er det flere regionale byggeskikker med tun. Skikkene har også endret seg over tid. I Setesdal forekommer rekketun med innhus og uthus i hver sin rekke. På Sør- og Vestlandet forekommer klyngetun. Mot slutten av 1700-tallet utviklet det seg en byggestil på Østlandet med færre og større bygninger samlet omkring et firkantet tun. Samtidig ble det i Trøndelag bygget lukkede firkanttun. Lukkede firkanttun er også vanlig i Sverige, Danmark og Nordtyskland. I Gudbrandsdalen ble det utviklet totunsløsninger med et skille mellom "inntun" og "uttun". Langs kysten i Nord-Norge ble det bygget sjøtun, med våningshus og uthus plassert ovenfor naust og brygge. I nyere tid er begrepet tun også brukt om andre samlinger av bygninger, som f.eks. «helsetun» og «bygdetun». Jernmoskéen. Jernmoskéen, eller Marché de Fer på fransk, er et byggverk i Haitis hovedstad Port-au-Prince. Den ble reist i 1889 av gammelt jern. Den er bygd i en orientalsk arkitektonisk stil og ligner på en moské, med minareter. Bygget ble utstilt i Les Halles i Paris. I november 1891 ble den innviet av den haitiske president Florvil Hyppolite. Les Halles. Les Halles ("Hallene") var tidligere et stort markedssentrum i det sentrale Paris, bygd i middelalderen. Det ble revet i 1971, på grunn av at de mange lastebilene som hver morgen transporterte markedsvarene til Les Halles forpestet luften i den indre by. Hallene ble deretter erstattet med et stort underjordisk kontor- og shoppingsentrum, Forum des Halles, i flere etasjer, på samme sted. "Forum des Halles" utgjør i likhet med Centre Pompidou et stykke moderne arkitektur som kontrasterer mot de eldre bygningene som bykjernen ellers er preget av. Metrostasjonen Les Halles betjener området. Musée d'Art Haïtien. Musée d'Art Haïtien i Port-au-Prince, hovedstaden i Haiti, er et museum for haitisk kunst. Samlingen inneholder blant annet verker av Hector Hyppolite, Philomé Obin og Robert Saint-Brice. Korba (India). Korba (hindi:) er en by og et kommunestyre i den indiske delstaten Chhattisgarh. Byen er administrasjonssentrum i distriktet med samme navn. Korba er også stedet for et aluminiumsverk som opereres av det privateide Bharat Aluminium Company (BALCO). Byen er godt forbindet med tog til andre store indiske byer. Disse byene inkluderer Delhi, Mumbai, Kolkata, Chennai, Hyderabad, Bangalore, Ahmedabad og Nagpur. Korba mangler fortsatt direkte togforbindelser til prominente store byer som Bhopal, Indore, Gwalior, Ujjain, Lucknow, Kanpur, Jaipur osv. Nærmeste togstasjon er Champa, mens nærmeste flyplass ligger omtrent 250 km unna i Raipur. Korba og Champa (et område i nærheten) er kjent for "Kosa", et spesielt utvalg av silke som brukes for å produsere høykvalitets tekstiler. På grunn av sin lette vekt og skinnende stil blir "kosa" brukt til å lage kurta, sari, skjorter, salwar-dresser og andre festklær og hverdagslige klesplagg. Geografi. Korba ligger i gjennomsnitt 252 moh.. Elvene Hasdeo og Ahiran renner forbi byen. Området rundt byen står for mesteparten av elektrisitetsproduksjonen i delstaten Chhattisgarh. Korba har variert klima. Demografi. Ved folketellingen i 2001 hadde Korba en befolkning på 315 695 innbyggere. Menn utgjorde52 % av befolkningen, mens kvinner utgjorde de resterende 48 %. Gjennomsnittlig lesekyndighet i byen var da 69 %, noe som var høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. 77 % av mennene var lesekyndige, mens kun 59 % av kvinnene var det samme. 14 % av Korbas befolkning var barn under 6 år. Robert Saint-Brice. Robert Saint-Brice (født i 1893 i Pétionville i Haiti, død 1977) var en haitisk maler. Han ble oppdratt som anglikaner, men som voksen etablerte han en egen voodoopraksis i Port-au-Prince. Han leide et rom hos den amerikanske maler Alex John, som han lot seg inspirere av kunstnerisk. Saint-Brice stil er svært særegen. Han bruker mye farge, for det meste mørkere farger. Hans motiver er som oftest religiøse og sterkt preget av voodoo. Dains me mæ. "Dains me mæ" er et musikkalbum utgitt av Åge Aleksandersen & Sambandet i 1982. Den originale LP-utgivelsen var et dobbeltalbum, der side en og to besto hovedsakelig av nye sanger, mens side tre og fire besto av coverlåter og konsertopptak. På CD-utgivelsen er spor 1–9 de nye sangene – med unntak av spor 5 («Gamle Svarten») – og sporene 10–19 er coverlåtene og konsertopptakene. Konsertopptakene ble spilt inn under en serie konserter på Vestlandet i november 1981. Heiner Brand. Heiner Brand (født 26. juli 1952 i Gummersbach i Nordrhein-Westfalen) er en tidligere tysk håndballspiller, og var den tyske landslaget håndballtrener fra 1997 til 2011. Han er den eneste personen som har vunnet Håndball-VM både som spiller og trener. Karriere som spiller. Heiner Brand sluttet i en alder av syv klubben VfL Gummersbach. Han var med at klubben seks ganger tysk mester. I 1976 var Brand en del av det vesttyske laget som ble nummer fire i den olympiske turneringen. Han spilte alle seks kamper og scoret tolv mål. Heiner Brand var også vellykket på landslaget, spilte han totalt 131 kamper og scoret 231 mål, inkludert en straff. I 1978 spilte han med det nasjonale verdensmesterskapet. Hans to første internasjonale mål han scoret i sin første kamp for Tyskland var i juli 1974 mot Israel. Karriere som trener. Heiner Brand har vært en lang tid trener i VfL Gummersbach. Han har også trent i mellom SG Wallau-Massenheim. Selv før hans tid som trener, var han assisterende trener for det tyske landslaget som han har trent siden januar 1997. I oktober 2007 ville Heiner Brands kontrakt som trener for landslaget med Deutscher Handballbund forlenges til 30. juni 2013. Imidlertid ble det kjent at han fratrådte den 30. juni 2011. Dette hadde blitt innledet av et tiendeplass på EM 2010 og en ellevte plass på VM 2011 og dermed den verste plassen i mesterskapshistorie av det tyske landslaget. Heiner Brand er kjent for sin brede bart. Da Tyskland vant Euro 2004, barberte han høytidelig av barten. Da Tyskland vant VM 2007 feiret spillere Brand ved å ta på løsbarter. Personlig liv. Heiner Brand er gift og har to barn. Hans to eldre brødre Klaus og Jochen var også håndballspillere. Alfonso La Marmora. Alfonso Ferrero, Cavaliere La Marmora (født 18. november 1804, død 5. januar 1878) var en italiensk general og politiker. La Marmora var statsminister i Kongedømmet Sardinia og Kongedømmet Italia. Alfonso La Marmoras bror Alessandro La Marmora grunnla den italienske hæren som nå kalles Bersaglieri. Biografi. La Marmora ble født i Torino i 1804. Han gikk inn i Sardinias hær i 1823. I mars 1848 var han kaptein i hæren og forfremmet til major da beleiringen av Peschiera startet. Han greide 5. august 1848 å få Karl Albert av Sardinia løslatt fra revolusjonsmafiaen i Milano. I oktober 1848 ble han forfremmet til general og utnevnt til krigsminister. I 1859 deltok La Marmora i krigen mot Østerrike. I juli 1859 ble han utnevnt til statsminister i kongedømmet Sardinia. Han ble 1860 sendt til Berlin og St. Petersburg for å tilrettelegge for Italias samling. Etter dette var han guvernør i Milano og "kongelige løytnant" i Napoli før han i september 1864 etterfulgte Marco Minghetti som statsminister for Italia. La Marmora fikk endret omfanget av September-traktaten av 15. september 1864 inngått med Napoleon III av Frankrike. Han krevde i et notat full handlefrihet for Italia. Dette dro Visconti-Venosta senere fordel av etter okkupasjonen av Roma i 1870. I april 1866 ingikk Marmora allianse med Preussen mot Østerrike-Ungarn. Ved utbruddet av den tredje italienske uavhengighetskrigen i juni 1866 ledet han hæren. Han kan i stor grad klandres for den nølende opptreden i de første fasene av den italienske invasjonen, som til tross for det den italienske overlegenheten førte til nederlaget i Slaget ved Custoza, 23. juni 1866. Han ble anklaget for forræderi av sine landsmenn (særlig av andre generaler i Italia) og for falskneri av prøysserne. Han publiserte i sitt forsvar av sin taktikk en rekke dokumenter med tittelen "«Un po 'più di luce sugli eventi dell'anno 1866»" («Mer lys på hendelsene i 1866»). Dette medførte irritasjon i Tyskland, og han ble anklaget for å røpe Italias statshemmeligheter. La Marmora ble i 1867 sendt til Paris for å motvirke en fransk innmarsj i Roma. Han døde i Firenze 5. januar 1878. Hans forfatterskap inkluderer blant annet "«Un episodio di Risorgimento italiano»" (1875) og "«Il Segreto di stato nel Governo costituzionale»" (1877) Katalysator (album). "Katalysator" er et musikkalbum utgitt av Åge Aleksandersen i 2008. Åge-boks 2. "Åge-boks 2" er den andre delen av Åge Aleksandersens to samlebokser som ble utgitt 21. mars 2009 Louise av Mecklenburg-Güstrow. Louise av Mecklenburg-Güstrow (født 28. august 1667, død 15. mars 1721) var dronning av Danmark-Norge, gift med kong Frederik IV. Hun var datter av hertug Gustav Adolf av Meklenborg-Güstrow og Magdalene Sibylle av Slesvig-Holsten-Gottorp. Louise kom fra et lite fyrstehus og hadde fått en religiøs oppdragelse. Frederik var på utkikk etter en ektefelle som ville holde fred i hjemmet og ikke blande seg i hans kvinneaffærer. Valget falt på Louise ettersom hun antakelig ikke kom til å begå «Unruhe oder Molestrie», når han forsynte seg med andre kvinner. Bryllupet med Frederik ble inngått på Københavns slott den 5. desember 1695. Både det og prinsessens inntog i byen ble feiret med pomp og prakt. I perioden 1697-1706 fødte hun tilsammen fem barn, men bare to av dem ble voksne, Christian VI og prinsesse Charlotte Amalie. Det var nok ikke like enkelt å være Louise med en ektefelle som hadde flere åpenlyse forhold med sine elskerinner. Han begikk i tillegg bigami ved å gifte seg to ganger til under deres ekteskap, med Elisabeth Helene von Vieregg i 1703 og andre gang med Anna Sophie Reventlow i 1712. Louise søkte trøst i religionen og hennes hovedinteresse var lesing i religiøse bøker. Boksamlingen gikk etter hennes død over til Det Kongelige Bibliotek og den besto i hovedsak av tyske asketiske skrifter. Stortingsvalget 1891. Stortingsvalget 1891 ble avholdt i Norge i 1891. Valget var et indirekte valg hvor det ble valgt valgmenn som igjen valgte de 114 representantene til Stortinget. 136 690 menn hadde stemmerett, ingen kvinner. Av disse stemte 102 931, det vil si en valgoppslutning på 73,3 %. Norge hadde ikke allmenn stemmerett for menn enda, dette ble innført i 1898. Venstres leder, Johannes Steen, hadde dannet sin første regjering (Johannes Steens første regjering) noen måneder før valget. Han gikk til valg med krav om en mer offensiv unionspolitikk. Dette ga en betydelig fremgang i valget og rent flertall på Stortinget. Steen sin regjering kunne dermed fortsette. Resultat. 1I tillegg var det 1 representant med ukjent eller uklar partitilhørighet. I valgene før 1906 kunne man stemme på flere kandidater. Dessuten var kandidatene ikke alltid knyttet til et parti. Derfor blir fordelingen av stemmene mellom partiene noe skjønsmessig. Ruben Bjorkman. Ruben Bjorkman (født 27. februar 1929) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Bjorkman vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Canada. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. USA vant seks kamper, spilte uavgjort 3-3 mot Canada og tapte en kamp, 2-4 til Sverige. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng. Leonard Ceglarski. Leonard Stanley «Lenny» Ceglarski (født 27. juni 1929 i East Walpole i Massachusetts) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Ceglarski vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Canada. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. USA vant seks kamper, spilte uavgjort 3-3 mot Canada og tapte en kamp, 2-4 til Sverige. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng. Joseph Czarnota. Joseph John «Joe» Czarnota (født 25. mars 1925 i Wakefield i Massachusetts, død 9. oktober 1968) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Czarnota vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Canada. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. USA vant seks kamper, spilte uavgjort 3-3 mot Canada og tapte en kamp, 2-4 til Sverige. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng. Åge-boks 1. "Åge I" er en av to samlebokser utgitt av Åge Aleksandersen 21. mars 2009. The Pink Robots. The Pink Robots er et popband med base i Bergen. Bandet startet opp sommeren 2006 og består av medlemmer fra Sogn og Fjordane og Nordland. Bandet ble kåret til Årets Urørt 2010 med sangen «Curly». Richard Desmond. Richard Joseph «Dick» Desmond (født 2. mars 1927 i Medford i Massachusetts, død 1. november 1990 i Los Angeles i California) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Desmond vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Canada. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. USA vant seks kamper, spilte uavgjort 3-3 mot Canada og tapte en kamp, 2-4 til Sverige. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng. André Gambucci. André Peter «Andy» Gambucci (født 12. november 1928 i Eveleth i Minnesota) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Gambucci vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Canada. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. USA vant seks kamper, spilte uavgjort 3-3 mot Canada og tapte en kamp, 2-4 til Sverige. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng. Clifford Harrison. Clifford «Cliff» Harrison (født 30. oktober 1927 i Walpole i Massachusetts, død 15. desember 1988) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Harrison vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Canada. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. USA vant seks kamper, spilte uavgjort 3-3 mot Canada og tapte en kamp, 2-4 til Sverige. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng. Snöharpan. "Snöharpan" er et musikkalbum utgitt av Åge Aleksandersen i 2006. Albumet inneholder tonesatte dikt av Dan Andersson. Gerald Kilmartin. Gerald Walsh «Gerry» Kilmartin (født 7. juli 1926 i Providence, Rhode Island; døde den 16 juni 1970) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Kilmartin vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Canada. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. USA vant seks kamper, spilte uavgjort 3-3 mot Canada og tapte en kamp, 2-4 til Sverige. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng. Kilmartin deltok også i to verdensmesterskap i ishockey 1947 i Praha og 1949 i Stockholm. Gull (Åge Aleksandersen-album). "Gull" er et samlealbum utgitt av Åge Aleksandersen i 2005. Dette er en samleplate med 12 av hans mest kjente sanger. John Mulhern. John Francis «Jack» Mulhern (født 18. juli 1927 i Boston i Massachusetts, død 19. september 2007 i Charlestown i Massachusetts) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Mulhern vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Canada. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. USA vant seks kamper, spilte uavgjort 3-3 mot Canada og tapte en kamp, 2-4 til Sverige. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng. Rasta (Lørenskog). Rasta er et område i Lørenskog i Akershus, som ligger i nærheten av Røykås og Kjenn. Området har eget senter (Rasta Senter), legesenter, barneskole Rasta skole og en Steinerskole. Fritidsmuligheter. I Rasta-området har man om vinteren tilgang til skimuligheter (se Østmarka), og det blir laget skøytebane ved Røykås vellhus i Vestaveien hvis dette er mulig. Speideren i Lørenskog har sitt tilholdssted i Østmarka og det er også store muligheter for fugletitting. Østmarka. Rasta-området har inngang til Østmarka ved Vestaveien/Østaveien og nedenfor Torvmyrveien. Det er ca 40-60 min gange til Mariholtet og 30-40 min gange til fylkesgrensen til Oslo. Det er store fiske- og jaktmuligheter, skiterreng og skimuligheter på vinteren og rikelig med bær og spiselig sopp om høsten/sensommer. Valg. Ved kommune- eller stortingsvalg brukes Rasta barneskole som valglokale. 4 skritt tilbake. "4 skritt tilbake" er et konsertalbum utgitt av Åge Aleksandersen & Sambandet i 2005. Opptaket er fra en konsert i 2004. Karianne Prytz. Karianne Prytz (født 21. mars 1969 i Trondheim) er en norsk doktoringeniør, fagbokforfatter og næringslivsleder. Hun er siden 2009 ansatt i Telenor Online. Prytz tok doktorgraden ved daværende NTH (nå NTNU) i 1995 med en avhandling om felles hukommelsessystem for bedrifter. Hun er medforfatter av lærebøker fra Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk ved NTH. Prytz har arbeidet i Telenor siden 2000, hovedsakelig i det malaysiske teleselsksapet DiGi Brd som ansvarlig for 3G-utviklingen fra 2002, og som leder for produktutviklking fra februar 2006. Deretter var hun fra 2006 til 2009 vice president for tjenesteutvikling på tvers av markedene i Telenor "Group Global Coordination". Karianne Prytz er styremedlem i More Mobile Relations AS. Hun har tidligere vært kvalitetssjef ved Jordan. Misjonen (radioprogram). Misjonen med Atle Antonsen og Johan Golden, er et humorprogram som går på P4 Radio Hele Norge. Her diskuterer de om nyhetene rundt om i Norge, og tar opp saker som har hendt. Programmet har den faste spalten "Stopp Pressen!" som omhandler lokale nyheter. Spalter som Golden Duck, Uglenytt, øyenbrynnytt og ting vi ikke lurte på er med i programmet iblant. Bakgrunn. Programmet oppsto i kjølvannet av Kanal 24s nedleggelse, som medførte at Golden og Antonsens program der, Kommisjonen, også ble nedlagt, likhetstrekkene mellom programmene stopper ikke bare ved navnet, men inkluderer også bl.a. spalten "Golden Duck". To skritt frem. "To skritt frem" er et musikkalbum utgitt av Åge Aleksandersen og Sambandet i 2005. Albumet ble en suksess i Norge sommeren 2005. Albumet lå 24 uker på VG-lista Topp 40 i 2005 og 2006, med 1. plass som beste plassering. Blues Brothers 2000. "Blues Brothers 2000" er amerikansk spillefilm fra 1998 og oppfølgeren til "Blues Brothers" fra 1980. Filmen hadde premiere den 6. februar 1998 i USA og kom ut i Norge den 26. juni samme år. John Belushi er ikke med i filmen, siden han døde i 1982. Elwood Blues Dan Akroyd er med, inkludert resten av bandet. I tillegg til disse finner vi også andre kjente artister, som B.B. King, James Brown, Aretha Franklin og Eric Clapton. Handling. Elwood Blues slipper ut av fengselet i Illinois etter 14 år. På tiden han har sittet inne har det skjedd mange forandringer: Broren Jake er død, bandet er oppløst og barnehjemmet deres er lagt ned. Elwood vil samle bandet igjen og finner derfor frem til bandmedlemmene, som har funnet seg forskjellige jobber. I tillegg får Elwood med en ny vokalist, nemlig bartenderen Mighty Mack McTeer. En annen foreldreløs gutt, Buster, blir senere også med i bandet. For deres første spillejobb, skal de komme seg ned til «The Battle of the Bands» i Louisiana. Av nonnen Mary får Elwood greie på at Curtis (som også er død) hadde en sønn, Cabel Chaimberland, som er politioffiser. Elwood oppsøker ham senere, men blir kastet på dør når han spør Cabel om han vil bli med i bandet. Elwood klarer derimot å få med seg lommeboka til Cabel, kjøper en ny bil (en politibil) og leverer lommeboka tilbake. Når Cabel finner ut av dette, starter biljakten etter Elwood og resten av bandet, som er på vei mot Louisiana. Mottagelse. Filmen ble omtalt som en økonomisk fiasko; man tjente bare inn halvparten av hva man hadde brukt på filmen i utgangspunktet. Filmen skal også ha fått dårlige kritikker. In memoriam, til minne om. Alle tre var med i første film, men døde før oppfølgeren kom. John Noah. John Michael Noah (født 21. november 1927 i Crookston i Minnesota) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Noah vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Canada. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. USA vant seks kamper, spilte uavgjort 3-3 mot Canada og tapte en kamp, 2-4 til Sverige. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng. Robert Rompre. Robert Edward «Bob» Rompre (født 11. april 1929 i International Falls i Minnesota, død 13. september 2010 i Sun Prairie i Wisconsin) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Rompre vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Canada. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. USA vant seks kamper, spilte uavgjort 3-3 mot Canada og tapte én kamp, 2-4 mot Sverige. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng. Etter OL-turneringen i 1952 fikk Rompre tilbud om å spille for New York Rangers i NHL men valgte i stedet å fullføre sine collegestudier. Til tross for sitt store talent, ble Rompre aldri NHL-spiller. Etter endt karrière ble Rompre klubbtrener og senere talentspeider for det amerikanske ishockeylandslaget. Åge Aleksandersens beste. "Åge Aleksandersens beste" er en samleplate utgitt av Åge Aleksandersen i 1977. Allen Van. Allen Alfred «Al» Van (født 30. mars 1915 i Newport i Minnesota, død 27. august 1995) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz og 1952 i Oslo. Van vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Canada. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. USA vant seks kamper, spilte uavgjort 3-3 mot Canada og tapte en kamp, 2-4 til Sverige. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng. Donald Whiston. Donald Francis «Don» Whiston (født 19. juni 1927 i Lynn i Massachusetts) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Whiston vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Canada. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. USA vant seks kamper, spilte uavgjort 3-3 mot Canada og tapte en kamp, 2-4 til Sverige. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng. Paul Denis. Denis var under president Jean-Bertrand Aristides tid opposisjonspolitiker og senator. Dagen etter parlamentvalgene den 21. mai 2000 ble han arrestert og anklaget for ulovlig våpenbesittelse, men ble etterhvert løslatt. Da Aristide dro i landflyktighet ble Denis innsatt som en av "de tres råd", sammen med regjeringsministeren Leslie Voltaire og Haitis FN-representant Adama Guindo, som fikk som oppgave å forberede en overgangsregjering. Ved presidenvalgene i 2006 var han kandidat for partiet Òganizasyon Pèp Kap Lité (OPL) og fikk 2,62% av stemmene. Senere ble Denis justisminister i René Prévals regjering. Denis ble straks etter jordskjelvet den 12. januar 2010 erklært omkommet, ettersom justisdepartementet ble fullstendig ødelagt og han var savnet. Men den 21. januar ble han overraskende berget fra et hull i bakken – han hadde forlatt departementet kort tid før jordskjelvet. Ken Yackel. Kenneth James «Ken» Yackel (født 5. mars 1930 i Saint Paul i Minnesota, død 12. juli 1991 i St. Paul i Minnesota) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Yackel vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Canada. Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. USA vant seks kamper, spilte uavgjort 3-3 mot Canada og tapte en kamp, 2-4 til Sverige. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng. Rådalslien skole. Rådalslien skole er en kommunal ungdomsskole i Rådal i Fana bydel i Bergen. Skolen åpnet i august 2008. Elevene kommer hovedsakelig fra barneskolene Apeltun, Skeie, Skjold og Søreide. Skolen har plass til 450 elever. Skolen er en såkalt baseskole. Det betyr at skolen ikke har tradisjonelle klasserom, men elevene har sin arbeidsplass i en større base. Fokuset er på elevens læring, ikke lærerens undervisning. Denne formen for læring kalles gjerne basepedagogikk. Skolens rektor var Ole Henry Halleraker fram til høsten 2012. Han har gitt navn til den lokale akebakken, «Olehenryen», som ligger i Stjerneparken. Skolen har eget storkjøkken og driver kantinen "Chez Nous" som har åpent i lunsjpausen hver dag. Ellers er skolen utstyrt med spesialrom for kunst og håndverk, realfag og musikk, tre fløyer på to etasjer med arbeidsplass til hhv 60 og 90 elever i hver etasje, og Rådalslihallen. I Rådalslihallen arrangeres den årlige volleyballturneringen "Råliball", som samler lærerlag fra mange av skolene i bydelen. Michel Gaillard. Michel «Micha» Gaillard (død 14. januar 2010 i Port-au-Prince i Haiti) var en haitisk politician og universitetsprofessor. Han var en i 2004 fremtredende røst mot statskuppet mot president Jean-Bertrand Aristide. I 2005 var han med på å få i stand en sammenslåing haitiske sosialdemokratiske partier. Gaillard omkom i samband med jordskjelvet i Haiti i januar 2010. Han var på et møte i justisdepartementet da bygningen brøt sammen, overlevde selve skjelvet, men døde ut på ettermiddagen to dager etter. Blasius Merrem. Blasius Merrem (født 4. februar 1761 i Bremen, død 23. februar 1824) var en tysk naturforsker. Basepedagogikk. Basepedagogikk henviser ofte til den formen for pedagogikk som foregår på en baseskole. Slike skoler har ofte en arkitektur som skiller seg fra de tradisjonelle «klasseromsskolene». Elevene har arbeidsplass i en større base, her arbeider det som regel mer enn 30 elever i samme rom. I basepedagogikk flyttes fokuset fra undervisning til læring. Elevene skal være aktive i sine egen læringsprosess, og selv velge hvilken læringsstil som passer dem best. «Frontalundervisning» ved tavlen skjer i liten grad, men forelesninger kan brukes for å spore elevene inn på en oppgave de skal løse. Fokus på læringsmålene fremfor oppgavene, nivåtilpasset læring, graderte kompetansemål, elever som samarbeider om læring og ulike læringsstasjoner preger skoledagen på baseskoler. Det er også mulig å løse opp timeplan og faginndeling for å lage større læringssituasjoner (hele dager eller uker) som fokuserer på et større emne, ser tverrfaglig på et tema eller viser praktisk bruk av teori elevene skal beherske. Resultatene viser at baseskoler og tradisjonelle skoler med klasserom gir samme læringsutbytte for elevene. Mølje og sodd. "Mølje og sodd" er en kassett utgitt av Oluf Raillkattli og Åge Aleksandersen i 1980. Kassetten ble utgitt av Dagbladet. Lys og varme (samleplate). "Lys og varme" er et samlealbum utgitt av Åge Aleksandersen i 1984. Plata ble utgitt igjen i 1997 med nytt cover. Jurij Krylov. Jurij Nikolajevitsj Krylov (russisk: Юрий Николаевич Крылов; født 11. mars 1930 i Moskva, død 4. november 1979 i Moskva) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Krylov ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det sovjetiske laget som vant turneringen foran USA og Canada. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks. Krylov ble verdensmester i ishockey to ganger, 1954 i Stockholm og 1956, OL-turnering i Cortina d'Ampezzo var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Han spilte 70 landskamper for Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret 29 mål. Apeltun skole. Apeltun skole er en kommunal barneskole på Smørås i Fana bydel i Bergen. Skolen er en baseskole med åpen arkitektur, og er bygget for 400 elever. Skolen startet opp i 2003, og ble offisielt åpnet av Dronning Sonja 10. februar 2004. I 2007 fikk skolen Dronning Sonjas skolepris, og fikk nok en gang besøk av dronningen. Linedans (album). "Linedans" er et musikkalbum utgitt av Åge Aleksandersen i 2002. The Charge of the Light Brigade (dikt). "The Charge of the Light Brigade " er et narrativt dikt skrevet av lord Alfred Tennyson i år 1854. Diktet handler om de katastrofale følger av et engelsk angrep på de russiske linjer under slaget ved Balaklava under Krimkrigen. Om diktet. Tennysons dikt, som ble trykket 9. desember 1854 i den engelske avis "The Examiner", priser det mot og den offervilje som de engelske soldater viste: "«When can their glory fade? O the wild charge they made!»". At fedrelandet er langt over det enklete individs liv, står klart når man ser setningen: "«Not tho' the soldier knew, someone had blunder'd… Charging an army, while all the world wonder'd.» " Diktet ble, ifølge Tennysons barnebarn, Sir Charles Tennyson, skrevet på få minutter etter at hans farfar hadde lest om Krimkrigen i The Times. Diktet fikk enorm popularitet, og det blev til og med delt ut som pamflett til de kjempende engelske soldater. Hvert vers beskriver en ny del av den samlede historie, og der er en hårfin balanse mellom storhet og brutalitet gjennom hele diktet. Selv om diktets emne er det edle i å tjene sitt land og diktets rytme er oppildnende, så er skildringen av krigens forferdeligheter direkte: "«cannon to right of them, cannon to left of them, cannon in front of them, volley'd and thunder'd»". Med uttrykket "«into the valley of Death»" viser Tennyson til den kjente bibelske strofen fra Salme 23, vers 4: "«Selv om jeg går i dødsskyggens dal,»" (på engelsk:"«the shadow of the valley of Death»") en strofe som også dengang ble brukt i begravelser. I populærkulturen. I filmen "Saving Private Ryan" siterer Corporal Upham en linje fra diktet,:"«Ours not to reason why»" med referanse til soldatenes leting etter menig Ryan. I den sjette sesong av "Star Trek: Deep Space Nine", resiterer to av hovedpersonene, Chief O'Brien og Dr. Bashir, tredje vers før de de går inn på slagmarken. Oversatt til norsk. Den norske gjendiktningen heter "Den lette brigades angrep" og står i samlingen "Ring, ville klokker – en viktoriansk antologi" redigert av Geir Uthaug. Den kom ut i 2000 og er en norsk gjendiktning med den engelske teksten løpende parallelt med den norske. ISBN 82-525-4038-4) Alfred Kutsjevskij. Alfred Iosifovitsj Kutsjevskij (russisk: Альфред Иосифович Кучевский; født 17. mai 1931 i Moskva, død 15. mai 2000) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo og 1960 i Squaw Valley. Kutsjevskij ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det sovjetiske laget som vant turneringen foran USA og Canada. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale 10 poeng foran USA mee 8 og Canada med 6. Kutsjevskij ble verdensmester i ishockey to ganger, 1954 i Stockholm og 1956, OL-turnering i Cortina d'Ampezzo var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Han spilte 51 landskamper for Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret sju mål. Ole Ivars (album). "Ole Ivars" er et musikkalbum av Ole Ivars, utgitt i 1968. Nettball. Nettball er et lagspill med røtter i basket. Sporten, som er svært likt basket i seg selv, ble grunnlagt i USA i det som i begynnelsen ble kalt for «kvinnenes basket» ("«women basketball»"). Nettball er et populært ballspill for kvinner og jenter. Nettball ligner på basketball, men er enklere. Nettball ble grunnlagt hovedsakelig av Clara Gregory Baer i USA på slutten av 1800-tallet. I dag en stor sport for selv tilskuere som deltagere i Australia, New Zealand, Jamaica, Barbados, Sør-Afrika, Sri Lanka og Storbritannia. Også volleyball ble i begynnelsen på 1930-tallet kalt for «nettball». Nettball finnes ikke i organisert form i Norge, men i Sverige ble den første og fortsatt den eneste klubben for nettball startet av en australsk jente i Stockholm i mai 2008. Forbindelse til basket. Nettball kan spore sine røtter til basket. I 1891 ble bakset funnet opp av James Naismith som et lagspill for hans studenter på School for Christian Workers (senere kalt for YMCA). De kvinnelige lærerne ble nysgjerrige og begynte å formulere en egen versjon av basket som var tilpasset jenter. De klær som kvinner brukte på denne tiden forhindret dem fra å gjøre bevegelser som var nødvendig i basket, eksempelvis å løpe og drible. Spillet ble derfor modifisert for komme rundt disse begrensningene. Kvinnenes basket ble således skapt. Soneregler. I 1895 spurte Clara Baer, en gymnastikklærer fra New Orleans, om en kopi av reglene for basket. Baer misforsto Naismiths blyantmarkeringer, for de områder som spillerne best burde overvåke, som områder hvor kvinnelige spillere kunne bevege seg, og introduserte således «soneområder». Det ble begynnelsen på en formalisering av nettball. Disse sonereglene, sammen med en rekke andre bestemmelser, eksempelvis at dribling ikke var tillatt, var med i det første utkastet til «Regler for kvinners basket». I 1901 ble reglene ratifisert og nettball ble offisielt en konkurransesport, skjønt det gikk flere år før faste kamper ble holdt. Introdusert til det britiske samveldet. Nettball kom svært tidlig til England. I 1895 ble det spilt ved Madame Osterburg's College, en skole drevet av den svenske kvinnepioneren Martina Bergman-Österberg (1849–1915). Fra England spredte spillet seg snart til Australia, deretter til andre britiske kolonier som Jamaica og Antigua, og de fleste statene i Samveldet. Det var ikke faste regler i begynnelsen. Noen spill brukte ni spillere i hvert lag, mens brukte kun fire. Nettene var lite effektive da de ikke var åpne i begge ender. Etter hvert mål måtte man slite for å få ballen tilbake. Anerkjennelse. Banen i nettball er inndelt i tre deler. Nettball har blitt spilt i Samveldelekene siden 1998 etter å ha blitt anerkjent som olympisk sport i 1995. Spillets hensikt. Hensiktet med spiller er å gi ballen videre til en lagkamerat innenfor motstanderens målsirkel og skåre mål. Laget med flest mål i slutten av hver kamp vinner. Hver kamp er spilt i fire kvarter, og hver kvart varer i femten minutter og med en pause på tre minutter mellom første og andre kvart, og mellom tredje og fjerde kvart. Ved halvtid er det en pause på fem minutter. Banen er inndelt i tre deler hvor alle spillere har lov til å bevege seg, samt to halvsirkler, målområdene, hvor alle poeng blir tatt. Nettballspillere kan ikke ta mer enn ett skritt eller steg med ballen i hånden. Den eneste måten å føre ballen framover på er via en pasning. Man kan heller ikke holde på en ball i mer enn tre sekunder. Av den grunn blir hele laget involvert i spillet. Forsvarspillet er begrenset. Kontakt er ikke tillatt og man må stå minst 90 cm fra spilleren med ballen. Fysisk kontakt er derfor sjeldent. Om det oppstår kontakt blir det bedømt frikast til de berørte og motspilleren må stille seg utenfor inntil ballen er i spill igjen. Ole Ivars Vol. 2. "Ole Ivars 2" er et musikkalbum utgitt av Ole Ivars i 1968. Ivan Tregubov. Ivan Sergejevitsj Tregubov (russisk: Иван Сергеевич Трегубов; født 19. januar 1930 i Mordovia, død 22. desember 1992) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Tregubov ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det sovjetiske laget som vant turneringen foran USA og Canada. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale 10 poeng foran USA mee 8 og Canada med 6. Tregubov ble verdensmester i ishockey 1956, OL-turnering i Cortina d'Ampezzo var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Han spilte 100 landskamper for Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret 29 mål. Viktor Sjuvalov. Viktor Grigorjevitsj Sjuvalov (russisk: Виктор Григорьевич Шувалов; født 15. desember 1923 i Ruzajevka i Mordovia) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Sjuvalov ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det sovjetiske laget som vant turneringen foran USA og Canada. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale 10 poeng foran USA mee 8 og Canada med 6. Sjuvalov ble verdensmester i ishockey to ganger, 1954 i Stockholm og 1956, OL-turnering i Cortina d'Ampezzo var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Han spilte 51 landskamper for Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret 40 mål. Knut Amundsen. Knut Magne Amundsen (født 18. november 1964) er en norsk musiker og trommeslager. Han er best kjent som trommeslager i rockebandet Blått og Rått, som han ble medlem av på 1990-tallet. Bandet er blitt godt mottatt i Norge i de siste årene. Isle of Man Railway. Damplokomotiv på stasjonen i Douglas, Man. Isle of Man Railway (IMR) er smalsporet jernbanelinje med et lite damplokomotiv på øya Man. Jernbanen knytter sammen byene Douglas og Castletown, og videre til landsbyen Port Erin. Sporvidden er 914 mm og linjen er 24,6 km lang. Opprinnelig var den en del av et langt større system på rundt 74 km som knyttet det meste av øya sammen, fra byen Peel på vestkysten, den nordlige byen Ramsey og den lille gruvebyen i Foxdale. I dag er jernbanen eid av staten Man, og benytter fortsatt den historiske vognparken og gamle damplokomotiver til glede for særlige besøkende, turister og togentusiaster verden over. Historie. Togentusiaster gleder seg stort over den historiske jernbanen på Man. Opprettelse. Jernbanelinja fra Douglas og til Port Erin er den siste gjenværende delen av den tidligere 74 km lange systemet som var eid av "Isle of Man Railway Company" som ble grunnlagt i 1870. Dens første linje som gikk fra Douglas til Peel ble åpnet den 1. juli 1873, og ble fulgt av en linje til den sørlige landsbyen Port Erin den 1. august 1874. Opprinnelig var den sistnevnte linjen ment å ende i Castletown, men byggingen av en undervannsmolo ved Port Erin førte til at linja ble utvidet. En storm ødela moloen og denne ble oppgitt. Et tredje jernbanespor ble bygget i 1878–1879 av et annet selskap, "Manx Northern Railway", som gikk fra landsbyen St Johns og nordover til Ramsey. En kortere strekning fra St Johns til Foxdale ble strukket i 1885 for å gi et tilbud til gruvene der. Selv om den siste strekningen ble bygget av det uavhengige selskapet F"oxdale Railways" ble linja leid ut og operert av Manx Northern. Tapet av frakt av mineraler fra Foxdale og konkurranse fra passasjertrafikken mellom Douglas-Ramsey fra Manx Electric Railway ga Manx Northern Railway etter hvert økonomiske vanskeligheter. Lokomotiv No 13 i Port Erin, 1974. Stoppested og stasjon ved Ballabeg. Linja ble tatt over og operert som en del av Isle of Man Railway i 1904. I løpet av 1920-tallet dannet Isle of Man Railway et busselskap som etter hvert betjente de fleste bussene på øya, og som bidro til at selskapet gikk med fortjeneste fram til 1960-tallet. Etter at "County Donegal Railways" ble nedlagt i 1960 overtok Isle of Man Railway to moderne dieseltog fra Donegal som da ble satt på linja til Peel. Hele systemet ble stengt etter 1965-sesongen, men ble kortvarig gjenåpnet da markien av Ailsa leide systemet og gjenåpnet alle tre rutene. Det varte fram til den endelige nedleggelsen i 1967. Både Peel og Ramsey ble nedlagt etter 1968-sesongen, men Ailsa fortsatte å drive godstrafikk mellom Peel og Milntown fram til midten av 1969, og passasjertjenesten på sørlinja for ytterligere tre sesonger inntil også denne ble oppgitt etter 1971-sesongen. Det var sporadiske tjenester Douglas og Port Erin tidlig på 1970-tallet, og i 1975 ble det kjørt tog kun mellom Castletown og Port Erin, utvidet til Ballasalla i 1976, og returnering til Douglas i 1977, – det siste året da jernbanen ble operert av "Isle of Man Railway Co. Ltd." Etter nasjonaliseringen ble jernbaneselskapet oppløst i 1981 etter å ha eksistert i 110 år. Nytt eierskap og ny igangsettelse. No. 4 «Loch» kommer fra Douglas til Port St Mary i 1988. Mans regjering overtok jernbanen og nasjonaliserte den i 1978. Den ble da markedsført som «Isle of Man Steam Railway». Den er eid og administrert av "Isle of Man Transport" som en del av Departementet for turisme og underholdning. Den het tidligere "Isle of Man Railway" inntil den ble nedlagt i 1965. Fra 1969 og fram til 1972 ble den operert under det mer storslåtte navnet "Isle of Mann Victorian Steam Railway Company Limited". En elektriske jernbanen ble i større grad endret med en rekke uhistoriske drakter og lignende, men i 2007 ble det endret og også denne jernbanen ble markedsført som "Isle of Man Steam Railway", men for å beholde den historiske konteksten har vogner og lokomotiv de opprinnelige navn og andre andeler. Banneret ble endret på nytt i 2009 og er nå kollektivt kjent som "Isle Of Man Heritage Railways". «Heritage» betyr arv eller i dette tilfellet historisk fornminne. Jevgenij Babitsj. Jevgenij Makarovitsj Babitsj (russisk: Евгений Макарович Бабич; født 7. januar 1921 i Moskva, død 11. juni 1972 i Moskva) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Babitsj ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det sovjetiske laget som vant turneringen foran USA og Canada. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale 10 poeng foran USA mee 8 og Canada med 6. Babitsj ble verdensmester i ishockey to ganger, 1954 i Stockholm og 1956, OL-turnering i Cortina d'Ampezzo var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Han spilte 60 landskamper for Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret 19 mål. Valentin Kuzin. Valentin Jegorovitsj Kuzin (russisk: Валентин Егорович Кузин; født 23. september 1926 i Novosibirsk, død 13. august 1994) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Kuzin ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det sovjetiske laget som vant turneringen foran USA og Canada. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale 10 poeng foran USA mee 8 og Canada med 6. Kuzin ble verdensmester i ishockey to ganger, 1954 i Stockholm og i 1956, OL-turnering i Cortina d'Ampezzo var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Han spilte 50 landskamper for Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret 27 mål. Dmitrij Ukolov. Dmitrij Matvejevitsj Ukolov (russisk: Дмитрий Матвеевич Уколов; født 23. oktober 1929 i Moskva, død 25. november 1992) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Ukolov ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det sovjetiske laget som vant turneringen foran USA og Canada. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale 10 poeng foran USA mee 8 og Canada med 6. Ukolov ble verdensmester i ishockey to ganger, 1954 i Stockholm og i 1956, OL-turnering i Cortina d'Ampezzo var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Han spilte 85 landskamper for Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret 15 mål. Kjøter (album). "Kjøter" er et musikkalbum utgitt av Blått og Rått i 2009. Hut Point-halvøya. a> i horisonten og Scotts hytte i forgrunnen. Hut Point-halvøya er en lang og smal landmasse i Antarktis, mellom 3,2 og 4,8 km bred og 24 km lang, som strekker seg sørvestover fra hellingene nedenfor Mount Erebus på Rossøya. Discovery-ekspedisjonen (1901–04) under Robert Falcon Scott satte opp ekspedisjonshytta på Hut Point, et lite punkt som ligger 1,6 km nordøst for Kapp Armitage på den sørlige enden av halvøya. Medlemmene under Scotts andre ekspedisjon (1910–13) overvintret på Cape Evans og brukte ofte hytta i løpet av sine reiser. De refererte til dette området som Hut Point-halvøya. McMurdo Station (USA) og Scott Base (New Zealand) er antarktiske forskningsstasjoner som ligger på Hut Point-halvøya. Området rundt Hut Point er beskyttet under Antarktistraktaten som spesielt verneområde i Antarktis. Selve hytta er oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis, i likhet med minnesmerket på Hut Point over George T. Vince som omkom under Discovery-ekspedisjonen og minnesmerket på Observation Hill ved McMurdo Station over de omkomne polfarerne på Terra Nova-ekspedisjonen. Bodega Aurrerá. Bodega Aurrerá er en supermarkedkjede i Mexico som var tidligere eid av Almacenes Aurrerá men er nå en del av Wal-Mart. Navnet "Bodega Aurrerá" ble første gang benyttet i 1970. Sondre Båtstrand. Sondre Lindholm Båtstrand (født 27. februar 1983) er en norsk politiker og tidligere nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne. Han har hatt flere verv i flere perioder i Miljøpartiet De Grønne, slik som landsstyremedlem og nasjonal talsperson i ungdomspartiet Grønn Ungdom. Han var førstekandidat for Miljøpartiet De Grønne ved kommunevalget i 2007 i Bergen og ved stortingsvalget for Hordaland i 2009, men ble ikke valgt inn. Ved kommunevalget i 2011 ble han valgt inn i Bergen bystyre, der han er medlem av finanskomiteen, valgstyret og fullmakts- og styringskomiteen. Båtstrand vokste opp på Nøtterøy, og gjennomførte fra 1990 til 2002 Rudolf Steinerskolen i Vestfold og Vestoppland Folkehøgskole i 2002-2003. Fra 2003 til 2008 gjennomførte han bachelorgrad og mastergrad i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen med masteroppgaven "Politikk teller, kjønnsroller avgjør. Om kjønnsfordelingen i 30 europeiske parlamenter". Han er nå stipendiat ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. Hans forskningsfelt omfavner miljøvern, kjønn, demokrati. Han skriver doktoravhandling om parlamentariske diskurser om klima. Båtstrand er forfatter av boken "Hamp! Industriell bruk og dyrking – fra historisk tid til i dag". BBVA Bancomer. BBVA Bancomer er Mexicos største finansinstitusjon som står for omtrent 20 % av markedet når det gjelder innskudd. Banken ble etablert i 1932 under navnet Banco de Comercio (Bancomer). Banken har omtrent 15,7 millioner kunder, og den spanske banken BBVA har siden 2000 vært hovedaksjonær. Oxxo. Oxxo-kiosk i San Miguel de Cozumel Cadena Comercial OXXO, S.A. de C.V., bedre kjent som Oxxo, er en kjede av døgnåpne kiosker i Mexico. Kjeden består av omtrent 7000 butikker og er eid av FEMSA. De første butikkene ble åpnet i 1978 i Monterrey. Granite Harbour. Granitt Harbor er en bukt på Victoria Land, Ross Dependency i Antarktis. Bukta ble oppdaget av Discovery-ekspedisjonen (1901–04), ledet av Robert Falcon Scott, under leting etter en trygg havn for overvintring i «Discovery», og ble oppkalt etter de store mengdene granitt i området. Koldinghus. Koldinghus i dag, sett fra nord Koldinghus er et kongeslott i Kolding i Danmark som ble grunnlagt midt på 1200-tallet. Det brant i 1808 og sto lenge som en ruin, innen en langvaring restaurering ble satt i verk. Både slottet, selve restaureringen og museet på Koldinghus er i dag severdigheter. Fra vollanlegget rundt slottet er det flott utsikt over byen og vannet. Historie. Koldinghus i Kolding ble grunnlagt på slutten av 1200-tallet og bygget opp gjennom århundrer, hvor slottet hadde en skiftende tilværelse og mange forskjellige funksjoner som festning, kongelig residensslott, ruin, museum og ramme om utallige forhandlinger. Under den voldsomme pestepidemien i København i 1711 oppholdt kong Frederik IV og hoffet seg på Koldinghus. Sin karakteristiske profil fikk Koldinghus rundt 1600 da Christian IV fikk forhøyet vestfløyen med en etasje og oppførte det såkalte «Kæmpetårn», som fikk sitt navn på grunn av de fire statuene av helter og kjemper fra gresk mytologi som ble oppført på tårnet. I dag er bare statuen av Herkules igjen. Slottet brant i 1808 under de spanske hjelpetroppenes innkvartering og lå som en ruin i en årrekke. Gjennom en periode på ca. 100 år er ruinen gradvis blitt overdekket og bygget opp igjen for endelig å stå ferdigrestaurert i 1991. Koldinghus administreres av Museet på Koldinghus som ble opprettet i 1890. Staldgården. Staldgården, som ligger ved Koldinghus, har vært benyttet som staller for hester tilhørende konger og embetsmenn på Koldinghus. Akkurat som Koldinghus stammer Staldgården fra slutten av 1200-tallet, men bygningenes nåværende utseende stammer fra slutten av 1600-tallet. I 1718 innredet Frederik IV Staldgården til bruk for kavaleriet og i mer enn 100 år var denne hjemsted for kavaleriet, først Koldinghus Rytterdistrikt, senere Det holstenske Lansenerregiment. Staldgården unngikk brannen på Koldinghus i 1808, og ble brukt til oppmagasinering av militært materiell under Englandskrigene i 1808-1814. Senere ble bygningene benyttet av byens kjøpmenn til oppmagasinering. I 1907 ble Staldgården igjen overtatt av militæret, og det ble innredet et remontedepot (dvs. oppdrett og øvelsesriding av hester til hæren). Fra 1942 lå Gestapos syd- og sønderjyske hovedkvarter her. I den ene av Gestapos to celler, hvor de danske motstandsfolkene som var tatt til fange var innesperret, kan man se fangenes navnetrekk og inskripsjoner risset inn på veggene. 1. Helle. 1. Helle speidergruppe (grunnlagt 23. april 1978) er en speidergruppe under Grenland krets av Norges speiderforbund. speidergruppa har tilholdssted i Helle kirke. Gaya (India). Gaya (hindi:) er en by i den indiske delstaten Bihar. Det er også administrativt hovedkvarter for distriktet med samme navn. I dette distriktet ligger også den kjente byen Bodh Gaya. Gaya ligger 100 km sør for Patna, som er delstatshovedstaden. Byen ligger på bredden av elven Falgu (i "Ramayana" kalt "Niranjana") og er en viktig møteplass både for hinduer og buddhister. Byen er omgitt av små fjelltopper ("Mangla-Gauri", "Shringa-Sthan", "Ram-Shila" og "Brahmayoni") i tre retninger, med elven rennende på den fjerde og østre siden. Gjennomsnittlig høyde over havet er 111 m. Gaya har en blanding av naturlige omgivelser, gamle bygninger og smale bygater. I 2001 hadde distriktet en samlet befolkning på 3 473 428 innbyggere, men selve byen hadde kun 383 197 innbyggere. Gaya var en del av det tidligere indiske riket Magadha. Tekari Raj-familien var den mest fremtredende representanten av Bhumihar Brahmin (en høy kaste) i Sør-Bihar. Familiens opphold i Gaya kan faktisk dateres tilbake til tidlig i det 18. århundre. Demografi. Ved folketellingen i 2001 hadde Gaya 383 197 innbyggere. Av disse var 53 % menn og 47 % kvinner. Gjennomsnittlig lesekyndighet blant befolkningen var da 68 %, noe som var høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %; mannlig lesekyndighet var 74 % mens kvinnelig lesekyndighet var kun 60 %. 14 % av befolkningen i byen utgjorde barn under 6 år. Johan Georg Müller. Detalj av Johan Georg Müllers prospekt med fanabønder ved Stadsporten (1796) Johan Georg Müller (født 1771 i Bergen, død 28. mars 1822 i Bergen) var en norsk maler. Han var elev ved Kunstakademiet i København i tiden 1790–92. Etterpå slo han seg ned i Bergen som håndverksmester. Like ved Mariakirken drev han fargehandel og verksted med flere svenner og læregutter. Han ble laugsmester i 1793. Sammen året etablerte han en tegneskole hvor det ble undervist i figurtegning og senere også arkitektur- og perspektivtegning. Årene 1803–1809 var I. C. Dahl læregutt og svenn hos Müller. Müller ble den ledende malermester i Bergen og mye brukt dekorasjonsmaler. Av hans bevarte arbeider kan nevnes utsmykningen i storstuen på Brødretomten, som framstiller "Slaget på Københavns red 2. april 1801" og "Den engelske flåte på vei gjennom Øresund" (1802). Han fikk også utført dekorasjoner på lysstedene Frydenlund og Elsesro. I 1794 ble Müller teatermaler og maskinmester ved Det Dramatiske Selskab. Han fikk her ansvar for dekorasjoner og kulisser. Barry McGuire. Barry McGuire (født den 15. oktober 1935 i Oklahoma City, Oklahoma) er en amerikansk sanger. Han er mest kjent for å ha spilt inn sangen «Eve of Destruction» fra 1965, skrevet av P. F. Sloan. Han var da medlem av gruppen "The New Christy Minstrels". Han er fortsatt aktiv som kristenpopmusiker. AA-12. Auto Assault-12 (AA-12 – opprinnelig Atchisson Assault Shotgun) er en helautomatisk militær-haglegevær i kaliber 12, som brukes av blant annet av United States Army. Våpenet har et tønnemagasin på 32 patroner eller stavmagasin på åtte. Både magasin og kammer tar patroner opp til 76 mm. Våpenet er effektivt opp til 100 meter med slug-prosjektil]er. Fiskipedia. Fiskipedia er et Internett-basert fiskeleksikon, med hovedvekt på artsbestemmelse, utbredelse og biologi til fiskearter i norske farvann (både salt- og ferskvann). Sidene ble lansert 1. januar 2009 og blir utarbeidet på dugnad av redaktørene Tom Ole Holth, Arve Lynghammar og Irvin Kilde. Fiskipedia opererer med 293 norske fiskearter, og per 18. oktober 2010 hadde prosjektet 172 ferdigstilte artsbeskrivelser. Selv om navnet speiler på Wikipedia, er det ikke åpnet for direkte bidrag fra publikum. Redaktørene oppfordrer imidlertid publikum til å sende inn relevante observasjoner, spesielt vedrørende arter som opptrer på uvanlige steder, eller dersom det skulle oppdages feil på sidene. Artsartiklene er basert på relevant litteratur, blant annet "Aschehougs store fiskebok" (Per Pethon), "Fishes of the North-eastern Atlantic and the Mediterranean" (FNAM), FishBase, Fiskeridirektoratets fiskeristatistikk og andre relevante vitenskapelige artikler. Samarbeidspartnere. Fiskipedia benytter bilder fra Rudolf Svensen ved bildebyrået UWPhoto ANS, Thomas de Lange Wenneck ved Havforskningsinstituttet og Sven O. Kullander ved Naturhistoriska riksmuseet i Stockholm. Krimkrigen i skjønnlitteraturen. Krimkrigen i skjønnliteraturen er en liste over skjønnlitterære verk som relaterer seg til Krimkrigen. I musikken. Også i musikksammenheng finner man spor av Krimkrigen. Mahmudiye (skip). "Mahmudiye" var et linjeskip og førsteklasses krigsskip av sin generasjon. Det ble konstruert etter bestilling fra sultanen av det osmanske rike, Mahmud II og ble bygget på 1820-tallet av "Imperial Naval Arsenal" ved Det gylne horn i Konstantinopel. Det var i mange år verdens største krigsskip med 62 meters lengde, 17 meters høyde og 7 meters bredde. Fordelt på tre dekk var skipet utstyrt med tilsammen 128 kanoner. Mahmudiye deltok i en rekke avgjørende sjøslag, deriblant Beleiringen av Sevastopol (1854–1855) under krimkrigen. Skipet ble tatt ut av tjeneste i 1875. Anna Rupprecht. Anna Rupprecht (født 29. desember 1996) er en tysk skihopper som representerer SC Degenfeld. Hun debuterte i kontinentalcupen (sommer) med 30. plass (av 60 deltakere) i Bischofsgrün 10. august 2008, bare 11 1/2 år gammel. Hennes beste plassering i kontinentalcupen er 9. plass i Schonach 23. januar 2010. Anna Rupprecht ble nummer 9 i junior-VM i Hinterzarten i 2010. Sergio Canales. Sergio Canales (født 16. februar 1991 i Valdenoja i Santander) er en spansk fotballspiller som spiller for Valencia CF. Italias historie under senantikken og middelalderen. Italias historie under senantikken og middelalderen strekker seg fra perioden fra Det romerske keiserrikets deling mellom vest og øst i 395 og Vestromerriket oppløsning 4. september 476, og fram til innledningen av Den italienske renessansen fra slutten av 1300-tallet. Perioden for det området vi idag kaller Italia var preget av erobringer av folkegrupper utenfor Apenninerhalvøya, samt en rekke ulike, lokale/regionale statsdannelser, dels under kontroll av andre stater. Videre er et særlig kjennetegn framveksten av Den katolske kirkes posisjon, etter hvert også politisk gjennom etableringen av Kirkestaten i 752 og dennes videre vekst. Invasjon av gotere og langobarder. Etter at Vestromerriket hadde blitt invadert, og Roma blitt beleiret av den vestgotiske kongen Alarik I to ganger, ble den siste vestromerske keiseren Romulus Augustus avsatt av Odovakar i 476. Dette markerer opphøret av Vestromerriket, og Odovakar regnes som den første italienske kongen. Odovakar sendte den vestromerske keiserens regalia til den østromerske keiser Zenon, og etablerte det nye kongeriket Italia som en vasallstat til Konstantinopel i 480. Forholdet mellom keiseren og Odovakar forverret seg med tiden, og Zenon sendte i 489 den østgotiske hærføreren Teoderik den store til Italia for å fjerne Odovakar. Teoderik lyktes etterhvert å overvinne Odovakar, og i 493 ble han tvunget til å overgi seg. Teoderik plasserte etter dette seg selv som konge i Italia. 560- og 570-tallet etablerte Langobardere et kongedømme med kjerneområde i de nåværende Lombardia og med hovedstad i Pavia. Det første senteret av betydning de hadde tatt kontroll over var Cividale del Friuli. De bysantinske styrkene hadde trukket seg ut av disse områdene på grunn av kriger de var i med østgoterne andre steder, og ønsket å konsentrere sine styrker til forsvar av kystområdene. Det langobardiske kongedømmet var en vasallstat under den østromerske keiseren, og denne beholdt kontrollen over kystområder, herunder Liguria og langs Adriaterhavskysten, samt i det sentrale Italia, tilsvarende områdene i dagens Lazio og Romagna, samt øyene Sardinia og Sicilia. I det sørlige Italia var det delvis selvstendige hertugdømmer under kontroll av langobardene. Det var imidlertid det dårlig forhold mellom paven og de arianske langobardiske herskerne. Frankiske konger. På pavelig oppfordring invaderte Karl den store det langobardiske kongedømmet i 774 og annekterte dette. I 782 ble Karl den stores tredje sønn, Pippin av Italia kronet til konge over Italia av pave Hadrian I, og dette innledet en periode med frankiske konger fram til kongedømmet Italia ble stått sammen med Det tysk-romerske riket i 962, noe som skulle vare fram til oppløsningen av dette i 1806, i hvert fall for den nordlige delen av landet. Deler av kysten og hele det det sørlige Italia var under langobardisk eller bysantisk kontroll, og Republikken Venezia var en av flere uavhengige statsdannelser. Etter fredsavtalen "Pax Nicephori" fra 803 mellom Karl den store og den bysantinske keiseren Nikeforos I Logothetes var venetiansk uavhengighet sikret da de to toneangivende makthaverne i området garanterte byens uavhengighet. I kjølvannet av denne skiftet Venezia formelt side over på den frankiske siden. Det tysk-romerske rike. Det hellige romerske rike oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843. Det var slik en videreføring av det frankiske herredømmet over det sentrale og nordlige Italia, mens det sørlige Italia forble under østromersk kontroll eller langobardisk kontroll. Noen kystbyer, som Gaeta, Amalfi og Napoli mot Tyrrenhavet, og Venezia mot Adriaterhavet forble under latinsk/gresk kontroll og opparbeidet seg en stadig støtte uavhengighet fra østromerriket. Årene under Karl den store var fredelige for dette området, og pave Leo III er den første pavene som referer til Karl den stores regjeringstid, i stedet for til østromerske keisere. Tiden etter Karl den store er preget av veksten av sarasenernes militære ekspansjon i området, og erobring av særlig østromerske besittelser i sør. I 827 erobret de Sicilia, og holdt denne fram til normannerne under Huset Hauteville erobret øya i 1053. I 846 ble Roma erobret av arabiske muslimer, og plyndret den daværende Peterskirken, noe som førte til at pave Leo IV samme år startet byggingen av muren (senere kalt «den leoniske muren») rundt Vatikanet, ferdigstilt i 853. Fra 936 hadde Otto vært tysk konge, og fra 951 ble han også konge over Italia. I 962 ble disse kongedømmene slått sammen til Det tysk-romerske riket, og Otto regnes derfor som den første tysk-romerske keiser. Den katolske kirkes vekst. Den katolske kirke begynte sin eksistens i Romerriket som en forbudt bevegelse, og var dermed også ute av stand til å inneha eiendom eller foreta transaksjoner i eget navn. Etter at forbudet mot kristendommen ble opphevet i 313 av keiser Konstantin I, vokste kirkens eiendommer raskt ved gaver og arv fra de troende. Lateranpalasset var den første større donasjon, og var gitt av keiser Konstantin selv. Andre donasjoner fulgte, for det meste på den italienske halvøy, men også i provinsene. Lenge hadde kirken bare kontroll over de eiendommer som utgjorde "«Patrimonium Sancti Petri»" (St. Peters arvestykke, «kirkegods»), særlig knyttet til Roma. Men de eiendommen kirken hadde fått donert rundt på den italienske halvøy var som privat landeier, og ikke som uavhengig verdslig makthaver. Fra 754 ble imidlertid kirkens kontroll mer tydelig, spesielt over Roma og områdene omkring, og også over de landeiendommer kirken hadde fått donert og disse ble også en del av kirkens verdslige myndighetsområde. I løpet av 800-tallet omfattet Kirkestaten en stor del av Mellom-Italia. Hendelser på 800-tallet utsatte den konflikten som avtegnet seg; Frankerriket falt fra hverandre og ble oppdelt mellom Karl den stores barnebarn. Samtidig forfalt pavedømmets prestisje på grunn av et dypt forfall. I praksis var pavene ute av stand til å utøve reelt overherredømme over de langstrakte og fjellrike pavelige områder; store deler av regionen holdt fast på det gamle langobardiske styresett med mange små fyrster og markgrever som styrte sine områder fra befestninger. Etter en rekke felttog lyktes det den tyske hersker Otto I å legge det nordlige Italia under seg på midten av 900-tallet. Pave Johannes XII kronet ham til keiser, og de to ratifiserte «Diploma Ottonianum», som garanterte Kirkestaten dens selvstendighet. Imidlertid var det over de neste to hundre år stadige konflikter mellom keiser og pave, og de tyske keisere brukte gjerne trusler mot pavestatenes selvstendighet som aktivt virkemiddel. Men etter hohenstaufernes tid unnlot de tyske keisere stort sett å legge seg inn i italienske anliggender. Fra omkring år 1300 var de italienske fyrstedømmers selvstendighet, og deriblant Kirkestatens, sikret og ubestridt. Sør-Italia. Etter Karl den stores erobring av det langobardiske riket i nord, var Nord- og Sør-Italia fullstendig adskilt. Østromerriket hadde kontroll over deler av Puglia og Calabria, mens de tidligere langobardiske hertugdømmene erklærte seg uavhengig etter Karol den stores erobring. Dette ble innledningen til en omskiftelig periode, med etablering av uavhengige hertugdømmer, særlig med basis i Benevento og Salerno, og de byene som hadde opparbeidet seg større uavhengighet tidlige, som Napoli, Sorrento og Amalfi. Det var stadig kamper disse imellom og skiftende allianser for kontroll og utvidelse av maktområdet. Etter 827 var Sicilia under kontroll av sarasenere, og disse angrep også fastlandet. I 852 tok de Bari og etablerte et emirat der. Særlig den østromerske innflytelsen i området ble svekket, og de søkte assistanse hos den romerske keiseren Ludvig II hvor de gjenerobret Bari i 871 etter en lang beleiring. Under det makedonske dynastiet i Østromerriket gjenvant dette noe av den tidligere makten, også i det sørlige Italia, herunder utvidelse av det territoriet som var underlagt det østromerske keiserriket. Fra rundt 1000 hadde Østromerriket økt sitt området fra deler av Puglia og Calabria til hele det sørlige Italia sør for en linje mellom Amalfi og Foggia, og dette ble organisert som en egen provins, kalt" katepanat Italia". Samtidig, rundt 999 ankom normannerne området og la under seg stadig støtte områder. Først i Puglia, men beveget seg etter hvert lengre vest mot Calabra og tilslutt også Sicilia. I motsetning til Normannernes invasjon av England i 1066, gikk den normanniske erobring av Sør-Italia over flere ti-år, og uten avgjørende slag tilsvarende slaget ved Hastings. Tilsvarende ble det i første omgang opprettet flere normanniske stater som i perioder var uavhengige av hverandre, selv om herskerne var i nær slekt gjennom Huset Hauteville, og først senere, i 1282 ble de normanniske besittelsene samlet i et rike. Erobringen av Sicilia ble fullført av Roger I av Sicilia i 1091, og Kongedømmet Sicilia ble opprettet av Roger II av Sicilia i 1130. Sen-middelalderen. På slutten av middelalderen var det sentrale og sørlige Italia, to ganger selve hjertet i Romerriket, langt fattigere enn det nordlige Italia. Roma var en by som hovedsakelig lå i ruiner, og pavestatene var et løst administrert område med lite lov og orden, på grunn av at paven hadde flyttet til Avignon i Frankrike etter press fra kong Filip IV av Frankrike. Napoli, Sicilia og Sadinia hadde for en tid vært under utenlandsk herredømme. Mitja Mežnar. Mitja Meznar i Holmenkollen under prøve-VM, mars 2010. Mitja Mežnar (født 30. juni 1988) er en slovensk skihopper som representerer NSK Trzic Trifix. Han debuterte internasjonalt i et FIS-renn i Villach i 2003. I verdenscupen debuterte han med 43. plass i Engelberg 22. desember 2007. Hans beste individuelle plassering i verdenscupen er 17. plass på Lillehammer 6. desember 2009. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 57 i sesongen 2008-09. Mežnar deltok i junior-VM i 2004, 2005, 2007 og 2008. Han ble juniorverdensmester i lagkonkurransen for Slovenia i Rovaniemi i 2005 og i Tarvisio i 2007. Individuelt er hans beste plassering 4. plass i 2007. I senior-VM i Liberec i 2009 ble han nummer 31 i normalbakken og nummer 47 i storbakken, og var på det slovenske laget som ble nummer 7 (av 12 lag) i lagkonkurransen. Ginger Baker. Ginger Bakers håndavtrykk på Hollywood Rock Walk of Fame Peter Edward «Ginger» Baker (født 19. august 1939 i Lewisham i London) er en engelsk trommeslager mest kjent for sin tid i bandene Cream og Blind Faith sammen med blant andre Eric Clapton, Jack Bruce og Steve Winwood. Han har også spilt sammen med en rekke andre artister og band som for eksempel Paul McCartney og Wings, Gary Moore, Hawkwind og Public Image. Baker ble først kjent da han spilte i bandet Graham Bond Organisation, før han i 1966 startet Cream sammen med Eric Clapton og Jack Bruce. Da Cream oppløstes i 1969, startet han Blind Faith sammen med Clapton, Steve Winwood og Ric Grech. Blind Faith ble oppløst etter kort tid, og Baker startet senere sine egne band samt at han har holdt en solokarriere gående. __NOTOC__ Armand Joseph Bruat. Armand Joseph Bruat (født 26. mai 1796 i Colmar, død 19. november 1855 på sjøen) var en fransk admiral. Bruat startet sin sjømilitære karriere i den franske marine i 1811, altså mens Napoleonskrigene gikk mot slutten. Hans første år deltok han i flere oppdrag i fjerntliggende farvann, deriblant i Brasil og Vest-India, men han var også innom Skandinavia. I perioden 1817 til 1820 deltok han med de franske styrkene i Levanten i Midtøsten. Derfra og frem til 1824 var han stasjonert først i Senegal og deretter i Middelhavet. Som løytnant deltok Bruat i Slaget om Navarino i 1827, og ble her dekorert for sin innsats i slaget. I 1830 ble han tildelt kommandoen over briggen "Silenus" men opplevde å vrake skipet og ble tatt som krigsfange i Algerie. Han ble løslatt i en fangeutveksling i 1831, forfremmet til kaptein og også gjort til guvernør av Marquesasøyene i 1843. I løpet av denne tiden var han også Frankrikes representant i rådgiverskapet til Dronning Pomare av Tahiti, og klarte å overbevise henne om betydningen av å la Tahiti bli underlagt fransk protektorat. I 1849 ble Bruat guvernørgeneral i Antillene og ble 1852 forfremmet til viseadmiral. I 1854 under krimkrigen ble han utnevnt til kommandør for den franske flåten. Han døde på sjøen på vei tilbake til hjemlandet 19. november 1855. Dødsårsaken var kolera som var en utbredt sykdom blant sjøfolk på denne tiden. Han ble begravet på gravstedet Père Lachaise i Paris hvor det også er reist en storslagen skulptur til ære for ham. Tsawwassen Indian Reserve. Tsawwaseen Indian Reserve var et indianerreservat i kommunen Delta nær storbyen Vancouver i Canada, sør for byen og ut mot Strait of Georgia, et sund i Stillehavet. Det var det eneste reservatet for tsawassenstammen, og omfattet 272,6 hektar. Det lå inntil en viktig fergeterminal, fra det kanadiske fastland til Vancouverøya. En viktig næring for befolkningen var tjenesteytelser og underholdning for passerende fergepassasjerer. Statusen som indianerreservat vedvarte til 3. april 2009. Nedre Glomma Avis. Nedre Glomma Avis er en gratisavis som distribueres til alle husstandene i Sarpsborg og Fredrikstad. Det gir et opplag på 53.000. Avisen kom første gang ut i november 2009, og gis ut annenhver uke. Ansvarlig redaktør i avisen er Tom Helgesen, tidligere redaktør i Sarpsborg Arbeiderblad. Avisens overordnede misjon er å være en brobygger mellom Sarpsborg og Fredrikstad, og speile den utviklingen som skjer i regionen. Etter at Edda Media la ned sin gratisavis SarpsborgAvisa tidligere i 2009, åpnet det seg et rom i markedet for en ny gratisavis, noe Nedre Glomma Avis har benyttet. Tsawwassen (indianere). Tsawwassen er navnet på en kanadisk indianerstamme. Den hadde sitt tradisjonelle utbredelsesområde ved Strait of Georgia på Canadas vestkyst, nær grensen til USA; for det meste på fastlandssiden av dette sundet. Språklig hører de til språkfamilien salish, og taler en variant ved navn "Hun’qum’i’num". Ifølge kanadiske myndigheters definisjon tilhørte 278 personer denne stammen i august 2009. Stammen hadde frem til april samme år et lite indianerreservat i fylket Delta, Tsawwassen Indian Reserve. Alexander Groven. Alexander Groven (født 2. januar 1992) er en norsk fotballspiller som spiller venstre back for Hønefoss BK Han kom til Lyn fra KFUM-Kameratene Oslo i 2006. Groven fikk sin debut 4. oktober 2009 med et innhopp i bortekampen mot Lillestrøm på venstre kant, og dette var også hans eneste opptreden for Lyn sitt A-lag i 2009. 8. januar 2010 ble det kunngjort av Lyn at Groven hadde signert en kontrakt som bandt ham til klubben ut 2011, men innen den tid gikk Lyn konkurs og Groven signerte for Hønefoss sommeren 2010. Han har en rekke kamper for aldersbestemte landslag. I 2011 byttet han etternavn fra Hassum til Groven. Cupvinnercupen i håndball. Cupvinnercupen i håndball er en håndballturnering for klubblag som hvert år arrangeres av European Handball Federation. Turneringen ble første gang i spilt i sesongen 1975/1976 for menn og sesongen 1976/1977 for kvinner. Deltakere er de lag som har vunnet cupmesterskapet i sine respektive hjemland. Dessuten kommer de lag som blir nummer tre i gruppespillet i EHF Champions League inn i turneringen. Turneringen starter i september og finalene spilles over to kamper (hjemme og borte) i mai. Edwin Kjeldner. Edwin Kjeldner (født 1. mars 1990) er en norsk fotballspiller som spiller for Lyn. Han kan bekle flere roller på midtbanen. I 2009 og 2010 spilte han for Lyn og fikk sin debut for klubben 23. august 2009 med et innhopp i hjemmekampen mot Start, som også ble hans eneste opptreden for Lyn sitt A-lag i 2009. Etter nedrykket til Adeccoligaen fikk han en mer sentral rolle i Lyn. Kjeldner har aldersbestemte landskamper for Norge. Etter at klubben gikk konkurs, gikk han til Ålgård, klubben han forlot til fordel for Lyn. Han kom tilbake til Lyn i 2012. Tarjei Aase Omenås. Tarjei Aase Omenås (født 2. februar 1992) er en norsk keeper som spiller for Skeid. Frem til sommeren 2010 spilte han for Lyn, men kontrakten med klubben ble avsluttet da den gikk konkurs i 2010. Han signerte for Skeid i august 2010. Han kom til Lyn 1. august 2009 fra Herd i Ålesund. Han debuterte for Lyn mot Fredrikstad FK 1. november 2009, da han kom inn etter at Arnar Darri Pétursson fikk rødt kort. Ole T. Ytterdal. Ole Th. Ytterdal (født 1890 i Ytterdal nå Eidsdal, død 1971) var en norsk billedkunstner. Ytterdal var naturlig begavet og laget gode malerier allerede i 13-årsalderen. Han dro som 16-åring til Kristiania på tegneskole. I 1908 dro han på et studieopphold på kunstakademiet Collarossie i Paris. Han begynte i 1910 på det da nyopprettede Kunstakademiet i Oslo med Chr. Krohg og Halfdan Strøm som lærere og fullførte sin utdannelse der. Ytterdals debut var på Høstutstillingen i 1913. Der var han representert 10 ganger, siste gang i 1935. Han hadde sin første separatutstilling i Oslo i 1917, og senere i kunstforeningene i Bergen, Trondheim, Stavanger og Ålesund. I Ålesund hadde han en rekke utstillinger. Han reiste mye og i 1920 dro han på nytt til Paris, denne gangen til den kjente Othon Friesz, og studerte malerkunst der i flere år. Etter dette dro Ytterdal hjem til Eidsdal og ble boende der resten av livet. Der malte han mange lokale naturbilder, i tillegg til en rekke både stilleben og portretter. I 1932 tok en storflom i Ytterdalselva atelieret til Ytterdal, og han mistet 150 bilder. To bilder ble funnet igjen på fjorden, og i tillegg til ett som han hadde på Vestlandsutstillingen var det alt han hadde igjen. Ytterdal fortsatte å male så lenge han levde, og blir sett på som en av de fremste, mest særmerkte kunstnere Sunnmøre har hatt. Han har også blitt kalt Sunnmøres Nikolai Astrup. Royal College of Music. Royal College of Music er et college i South Kensington, London. Det ble etablert i 1882 av den daværende Prins av Wales, senere kong Edvard VII av Storbritannia. Runhild Olsen. Runhild Olsen (født 19. november 1976, Reine i Lofoten) er en norsk skuespiller og vokalist bosatt på Nesodden. Biografi. Runhild Olsen ble i 1996 tatt opp som skuespiller-aspirant i Lofoten Teater. Da teateret delte seg i to grener og det nye Teater NOR ble skapt, fortsatte hun som skuespiller og medeier i den nye friteatergruppen. I 1999 flyttet hun til Oslo for å jobbe freelance innen teater, film og musikk og hun har siden 2008 vært fast tilknyttet ensemble Fabula Rasa hvor hun er kjent fra forestillingene En Hemmelig Hage, (Basert på Den hemmelige hagen av Frances Hodgson Burnett) og Veras Vinduer. Som vokalist blir hun ofte betegnet med røykfull fortellerstemme og sammen med musikkprodusent Thomas Hildebrand er hun gjestevokalist og co-låtskriver i bandet HILDEBRAND fra 2002. Hun har siden viet tid til sitt andre band Annonyme Melankolikere (AM), i tett samarbeide med scenekunstner Marius Kolbenstvedt. Blått & Rått. "Blått & rått" er Blått og Råtts debutalbum fra 1996. Jag var så kär. «Jag var så kär» er en en svensk sang med melodi og tekst av Agnetha Fältskog. Det var hennes platedebut. Fältskog og Sven-Olof Walldoffs Orkester utgav den på singlen Cupol CS 211 i november 1967. Den andre siden var «Följ ned mig». «Jag var så kär» ble også Fältskogs første nummer én-sang på Kveldstoppen i begynnelsen av 1968. Singlen ble solgt i over åttitusen eksemplarer. Sangen lå på Svensktoppen i tolv uker i perioden 28. januar-10. mars 1968 og lå som best som nummer tre på listen. «Jag var så kär» har senere blitt tolket av blant annet danseband som Vikingarna på albumet "Kramgoa låtar 3" (1979), Thorleifs på albumet "Och du tände stjärnorna" (1994) samt Carina Jaarneks orkester på albumet "Under alla dessa år" (1998). Norsk versjon. Yngve Svendsen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Mitt tapte paradis». Sangen ble utgitt av Albatross på LP-platen "Med et smil" (Sheeba Records SLP 80 3005) i 1980. Fabula Rasa. Fabula Rasa (stiftet i 2004) er en fri teatergruppe med tilknytning til Nesodden, Akershus som produserer ny scenekunst med inspirasjon fra performance, film, billedkunst, konsert og teater, med utgangspunkt i en tematikk som oppleves som relevant for samtiden. Fast ensemble består av kunstneriske ledere Marius Kolbenstvedt og Nina Ossavy, skuespiller Thomas Hildebrand og Runhild Olsen. Fabula Rasa ble nominert til Gullsekken 2007 for deres barneforestilling En Hemmelig Hage, og vant konkurransen om å lage ny dramatikk for barn, utlyst av Norsk Dramatikkfestival i samarbeid med Dramatikerforbundet og Scenekunstbruket; barneforestillingen Istialia i 2009. EA Sports F1 2002. EA Sports F1 2002 er et formel 1 spill med de ekte teamene, de ekte førerne og de ekte banene fra 2002 sesongen. Spillet finnes til PC, Playstation 2, Xbox, Gamecube og Gameboy Advance. I spillet kan man kjøre treningsrunder på den banen man vil, man kan kjøre et valgfritt løp eller man kan kjøre en hel sesong med det laget og den føreren man vil. Manfred Mann (musiker). Manfred Mann (født Manfred Sepse Lubowitz, 21. oktober 1940 i Johannesburg i Sør-Afrika) er en britisk musiker, låtskriver og plateprodusent, mest kjent som leder av bandene Manfred Mann, Manfred Mann Chapter Three og Manfred Mann's Earth Band. Historie. Mann startet sitt første band, The Vikings, i 1959. Dette bandet regnes som Sør-Afrikas første rock 'n' rollband. Bandet ga ut to album og ble oppløst i 1961 da Manfred Mann, som var en sterk og aktiv motstander av apartheid, flyttet til Storbritannia. I 1962 startet han blues-jazzbandet Mann Hugg Blues Brothers sammen med keyboardisten og trommeslageren Mike Hugg. Bandet fikk i 1963 platekontrakt med EMI på deres underselskap HMV, og endret navnet på bandet til Manfred Mann. Bandet Manfred Mann skiftet stil til radiovennlig popmusikk, og hadde en rekke hits fra 1964 til 1969, blant andre «Do Wah Diddy Diddy», «Sha La La», «Pretty Flamingo» og «Mighty Quinn». I 1969 ble bandet oppløst. Manfred Mann og Mike Hugg startet så det eksperimentelle bandet Manfred Mann Chapter Three, som ga ut to album i 1969 og 1970 før det ble oppløst. Manfred Mann's Earth Band ble startet i 1971 som et mere rendyrket rockeband. Bandet hadde flere hits på 1970-tallet, blant annet «Blinded By the Light» som ble skrevet av Bruce Springsteen, «Runner» og «Davy's on the Road Again». Manfred Mann's Earth Band er fremdeles aktive. Manfred Mann har også gitt ut album med soloprosjektet Manfred Mann's Plain Music. What the World Needs Now Is Love. «What the World Needs Now Is Love» er en populær amerikansk sang fra 1965 med melodi av Burt Bacharach og tekst av Hal David. Den ble først spilt inn på plate og gjort populær av Jackie DeShannon. Hennes innspilling fant sted 22. mars 1965 i New Yorks Bell Sound studios. Platen ble utgitt 15. april 1965 på platemerket Imperial med katalognummeret 66110 etter at en utgivelse på søstermerket Liberty Records ble kansellert måneden før. «What the World Needs Now Is love» ble opprinnelig tilbudt Dionne Warwick, men hun avslo, selv om hun senere spilte den inn for sitt album, "Here Where There Is Love". Den har blitt spilt inn på plate og fremført live av over hundre artister, innbefattet Ed Ames, Rick Astley, Judy Garland, Wynona Judd, Barry Manilow, Aimee Mann, Andrea Ross, The Staple Singers, The Supremes, McCoy Tyner og Luther Vandross. Tom Clays versjon. «What the World Needs Now Is Love» tjener som basis for en særegen remix fra 1971. Disc jockeyen Tom Clay arbeidet på radiostasjonen KGBS i Los Angeles, California, da han skapte singlen "What the World Needs Now Is Love"/"Abraham, Martin and John", en sosial kommentar som ble en overraskende slagerplate sommeren 1971. Sangen begynner med en mann som spør en ung gutt om å definere slike ord som bigotteri, segregering og hat (Gutten svarer at han ikke vet). Han sier at fordommer er "«when someone's sick»". Etter dette følger en sound bite med en drillsersjant som leder en bataljon til trening, sammen med lydeffekter av geværild. Deretter høres biter av de to sangene, begge innspilt av The Blackberries, en sessioninnspillingsgruppe. Spredt er utdrag av taler med John F. Kennedy, Robert F. Kennedy, eulogien etter mordet på Robert av Edward Kennedy og Martin Luther King Jr. og sound bites av nyhetsdekningen av mordene på hver av dem. Slutten på sangen er identisk med introduksjonen. Norsk versjon. Daniel har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Nå trenger verden kjærlighet». Sangen ble utgitt av Brutus med Arve Seths orkester på singlen Decca F 45003 i 1970. Listeplasseringer. Jackie DeShannons versjon nådde en syvendeplass på den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten i mai 1965. "What the World Needs Now Is Love"/"Abraham, Martin and John" nådde en fjerdeplass på Billboard Hot 100-singlelisten i august 1971 og var Tom Clays eneste Top 40-slager. Sangen kom også på den amerikanske countrylisten med den lite kjente sangeren/låtskriveren, Ron Shaw, på plateetiketten Pacific Challenger, i slutten av 1970-årene. Din dag. "Din dag" er et musikkalbum av Åge Aleksandersen, utgitt i 1993. Tittelåta «Din dag» ble en stor hit i Norge i 1993. Guvernementet Taurida. Guvernementet Taurida () var et guvernement i det russiske keiserdømmet. Det inkluderer Krimhalvøya og fastlandet mellom nedre del av elven Dnepr og kystlinjene til Svartehavet og Azovhavet. Det ble dannet i 1802 ved oppløsningen av oblastet Taurida som en følge av den administrative reformen til Paul I som reorganiserte de sørvestlige territoriene som ble annektert av Krim-khanatet. Administrativt sentrum for guvernementet var byen Simferopol. Provinsen fikk sitt navn "Taurida" etter det tidligere greske navnet på Krimhalvøya. Administrative inndelinger. Guvernementet var delt inn i åtte ujezder (landkommuner) og to områder med bystatus (градоначальство). Geografi. Taurida grenset til naboguvernementene Yekaterinoslav og Kherson i nord. Ved Kertsjstredet grenser det til "Det frie land av doniske kosakker". Forøvrig er området naturlig avgrenset av Svartehavet og Azovhavet. Fastlandet og halvøya skiller seg ganske mye fra hverandre. Guvernementets størrelse var 39.497 km², der fastlandet utgjorde 23.583 km² og i hovedsak består av stepper. Befolkningen i regionen utgjorde i 1906 1.634.700 innbyggere. På denne tiden var fastlandet i hovedsak befolket av ukrainere og russere, men hadde også betydelige innslag av minoriteter som tyskere, grekere, armenere og jøder, mens befolkningen på Krimhalvøya var Krim-tatarer og russere, også her med minoriteter av tyskere, grekere, armenere og karaimitter. De urbane sentrene var Simferopol, Sevastopol, Theodosia, Bakhchisaray og Yalta på Krimhalvøya, og Aleshki (nå Tsyurupynsk), Berdyansk, og Melitopol på fastlandet. Åge Original. "Åge Original" er en samleplate utgitt av Åge Aleksandersen i 2001. Plata inneholder 32 av hans beste låter gjennom karrieren fra Prudence sin «14 pages» til hans «La Casita». NRK Nord-Trøndelag. NRK Nord-Trøndelag var NRKs distriktskontor i Nord-Trøndelag fra 1984 til 2002. NRK opprettet et eget kontor på Steinkjer 28. september 1976, og NRK Nord-Trøndelag ble offisielt åpnet som en egen enhet 7. januar 1984. I 1988 var delingen mellom NRK Nord-Trøndelag og NRK Sør-Trøndelag fullført. De to distriktskontorene ble til slutt slått sammen til NRK Trøndelag igjen fra 1. juli 2002. Lokalene på Steinkjer eksisterer fremdeles som et lokalkontor av NRK Trøndelag. Referanser. Nord-Trøndelag Lambertseter Skøyteklubb. Lambertseter Skøyteklubb - Lambertseter Sk (Hp) er en skøyteklubb på Lambertseter. Mellom tidsperioden 1968 til 1986 brukte skøyteklubben Lambertseter stadion som arena. Mit danske eventyr. "Mit Danske Eventyr" er en samleplate utgitt av Åge Aleksandersen i 2000. Manfred Mann (band). Manfred Mann var et britisk beat, rhythm and blues og popband, som tok sitt navn etter musikeren Manfred Mann som startet bandet i 1962 som Mann Hugg Blues Brothers sammen med Mike Hugg. Bandet hadde flere hits på 1960-tallet, blant andre «Do Wah Diddy Diddy», «Sha La La», «Pretty Flamingo» og «Mighty Quinn». Bandet tok navnet Manfred Mann da de fikk platekontrakt med HMV/EMI i 1963. Blant musikerene som var medlem av bandet var Jack Bruce, som sluttet i 1966 for å starte Cream sammen med Eric Clapton og Ginger Baker. Klaus Voormann, kjent for sitt samarbeide med The Beatles og som bassist for John Lennon og George Harrison, var også med i Manfred Mann en periode, og spilte på bandets siste album "Mighty Garvey!" i 1968. Bandet ble oppløst i 1969, og Hogg og Mann startet bandet Manfred Mann Chapter Three. Etter at «MM Chapter Three» ble oppløst i 1970, startet Mann opp bandet Manfred Mann's Earth Band, som hadde flere hits på 1970-tallet. George Hamilton Seymour. George Hamilton Seymour (født 21. september 1797, død 2. februar 1880) var en britisk diplomat. Biografi. Seymour ble født i Harrow, Middlesex, og var eldste sønn av Lord George Seymour (1763–1848, den sjuende sønn av Francis Seymour-Conway) og hans kone Isabella Hamilton (barnebarn av James Hamilton, 7. jarl av Abercorn). Han ble først sendt til marinen, før han deretter ble sendt til Eton College, og i mars 1813 ble han utnevnt til Gentleman Usher Daily Waiter til George III. Han ble stipendiat ved Merton College, Oxford, og tok en bachelorgrad i 1818, før han fortsatte på en fil.kand i 1823. Han hadde allerede i mars 1817 blitt utnevnt til attaché til det britiske gesandtskapet i Haag. Fra den gang ble hele hans karriere tilbrakt i diplomatiet. I desember 1819 ble han assistentsekretær og forfatter til daværende utenriksminister Lord Castlereagh, og Castlereaghs private sekretær i januar 1822. Han var oså sammen med Castlereagh kort tid før hans selvmord i august 1822. I oktober 1822 ble han knyttet til Hertugen av Wellingtons spesielle oppdrag til Verona, Italia. Han ble sekretær i legasjonen i Frankfurt am Main den 18. august 1823 og ble overført den 6. september 1826 til Stuttgart, 28. desember 1827 til Berlin, og den 30. juli 1829 til Konstantinopel. Den 13. november 1830 ble Seymour utnevnt til diplomat i Firenze. I 1831 ble han sendt på et (mislykket) spesialoppdrag til Roma, der England ikke hadde noen fast representasjon på dette tidspunktet, for å prøve å overtale Pave Gregor XVI å ta en forsonlig linje overfor opprørerne i 1830–1831 og garantere for borgerrettighetene. Den 21. juli 1831 giftet han seg med Gertrude Brand (død 1883), som var tredje datter av Henry Trevor. De fikk fire sønner og tre døtre. Den 27. november 1835 ble han utnevnt til statsråd og fullmakt til det belgiske rettsvesen, der han deltok i forhandlingene hvor Belgias uavhengighet var endelig sikret. Den 10. desember 1846 ble han flyttet til Lisboa i samme ærend, og han representerte den britiske regjeringen gjennom store deler av perioden med opprør da den britiske makt støttet den portugisiske tronen. I 1850 ønsket lord Palmerston å sende han til Berlin, mens dronning Victoria ville at han skulle til Berlin for Lord Bloomfield og i april 1851 dro Seymour til St. Petersburg i stedet. Han er her best kjent for "Seymour-samtalene" med Nikolaj I av Russland i januar-februar 1853. Tsaren som var oppmuntret av dannelsen av Aberdeen-koalisjonen i Storbritannia, stilte igjen spørsmålet om beredskap dersom det ottomanske riket skulle kollapse som han før hadde diskutert med Lord Aberdeen og daværende statsminister Sir Robert Peel da han besøkte London i 1844. Samtalene ble senere fortalt i «St. Petersburg Gazette» og «The Times», og bidro til den britiske troen på at tsaren var aktivt ønsket oppløsning av det osmanske riket. Seymour ble kalt tilbake i februar 1854, like før Storbritannias inntreden i krimkrigen. Han ble pensjonert i oktober 1854, men ble kalt tilbake for å gå som utsending til Wien i november 1855 for å delta i de internasjonale diskusjonene som til slutt førte til krimkrigens slutt og Paris-traktaten fra 1856. Han trakk seg endelig tilbake i april 1858. Seymour ble utnevnt storkorsridder av Guelferordenen 16. mars 1836 og storkorsridder av Order of the Bath den 28. januar 1847. Han ble på bakgrunn av ordensutnevnelsen opphøyet i ridderstanden og hadde rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn. Den 21. november 1855 ble han medlem av det kongelige rådet. Han døde den 2. februar 1880 i sitt hjem i London, og ble gravlagt i Kensal Green Cemetery. Gamle ørn. "Gamle ørn" er et musikkalbum utgitt av Åge Aleksandersen i 2000. Italias historie under monarkiet og første verdenskrig. Italias historie under monarkiet og første verdenskrig er den perioden hvor Kongedømmet Italia er et konstitusjonelt monarki, og perioden strekker seg fra fra Italias samling og fram til den fascistiske maktovertakelsen i 1922 som innleder den fascistiske perioden hvor landet fortsatt formelt er et monarki, men ikke lenger et konstitusjonelt monarki. Italias samling. Det Italia vi kjenner i dag, ble en nasjonalstat i forbindelse med den politiske og sosiale prosessen som førte til at de forskjellige statene på den italienske halvøy ble forent til kongedømmet Italia i det 19. århundre og begynnelsen av det 20. århundre. Denne prosessen startet ved slutten av Napoléon Bonapartes herredømme og Wienerkongressen i 1815, mens Den fransk-prøyssiske krig i 1871 antas som avslutningen. Samlingen var komplett ved traktaten i Saint-Germain etter første verdenskrig da også de siste statene som i dag er en del av Italia ble med i kongedømmet. Samlingen ble gjennomført med utgangspunkt i Kongedømmet Sardinia og dets konge Viktor Emmanuel fra Huset Savoia. Den politiske arkitekten bak samlingsprosessen var Piemonte-Sardinias statsminister, grev Camillo Benso di Cavour. 5. mars 1860 hadde Parma, Toscana, Modena og Romagna avgjort gjennom folkeavstemninger bestemt at de ville gå sammen med Sardinia. Senere, i mai 1860 ledet den italienske patrioten Giuseppe Garibaldi sine styrker, omkring 2 000 mann, inn i det Habsburg-kontrollerte kongedømmet De to sicilier og erobret Sør-Italia, ved ført å innta Sicilia, og deretter fastlandet. Imens sendte Viktor Emmanuel sendte styrker inn i Umbria. Begge kongedømmer stemte, under press fra Garibaldi og kongen, for union med Sardinia. Dermed kunne opprettelsen av kongedømmet Italia proklameres i mars 1861. Med unntak av Venezia og rikets naturlige hovedstad Roma var dermed Cavours plan for forening av Italia fullført. Han døde to måneder senere; Venezia ble tilsluttet Italia i 1866. 17. mars 1861 ble kongedømmet Italia proklamert. Sardinia (og spesielt Piemonte) skulle bli de mest dominerende og velstående regionene i Italia. Industrialisering i nord, fattigdom i sør. En motivasjon bak samlingsbestrebelsene var at et samlet Italia kunne bli en del av de moderne stormaktene. I den nordlige delen av landet pågikk en omfattende industrialisering og utvikling av en moderne infrastruktur fra 1890-årene, herunder utbygging av jernbanelinjer til Frankrike, Tyskland og Østerrike gjennom Alpene. I tillegg ble det bygget to jernbanelinjer i nord/sør-retning av landet. Mye av industrialiseringen ble finansiert med tyske, britiske og franske midler. I tillegg støtte og oppmuntret de italienske myndighetene utvikling av tung-industri som bilfabrikker, stålverk og skipsverft, og opptok en proteksjonistisk handelpolitikk med utlandet fra 1880-årene. Også landbruket i Nord-Italia ble modernisert, men det sørlige Italia, som den gangen lå så langt fra markedene, ble oversett i disse moderniseringstiltakene. Dette førte til en stor utvandring av sør-italienere til både Nord-Italia med også til andre europeiske, industriland. Erobring av Kirkestaten, Roma som hovedstad. I ly av Den fransk-prøyssiske krig, erklærte kongedømmet Italia krig mot Kirkestaten den 10. september 1870, og den 20. september nådde de italienske styrker Roma. Selv om alle involverte innså at pavens lille hær umulig kunne motstå angriperne, beordret paven en symbolsk motstand slik at det ikke skulle være noen tvil om at Italia bemektiget seg Roma ved makt, ikke ved samtykke. Etter en tre timer lang kanonade rykket så italienerne under general Raffaele Cadorna inn i byen og Kirkestatens opphørte. I 1871 ble den italienske hovedstad flyttet fra Firenze til Roma. Pavens tidligere residens Quirinalpalasset ble den kongelige residensen, og paven trakk seg i protest tilbake til Vatikanet, der han anså seg selv som «fangen i Vatikanet». Han nektet å forlate Vatikanet og heller ikke utpå Petersplassen. På 1920-tallet oppgav pavedømmet sitt krav på retur av Kirkestaten. I 1929 ble Laterantraktaten undertegnet, og dermed ble Vatikanstaten opprettet som en enklave innen Italia. Politikk. Den italienske staten var ganske svak, og hadde vanskeligheter med å gå legitimitet, særlig i sør, hvor man i motsetning til i nord både var inntatt militært, og ikke opplevde noen positive effekter gjennom økonomisk utvikling som følge av samlingen. Dette er også en bakgrunn for at det i hele denne perioden (og helt fram til Sicilia ble en autonom region i 1946) eksisterte separatistiske strømninger på Sicilia. Videre åpnet de svake politiske strukturene for både korrupsjon, bytte av tjenester og utnevnelser av venner og andre man kunne av fordeler av til offentlige verv. Den konservative statsministeren Marco Minghetti ble i 1876 skiftet ut med sosialisten Agostino Depretis, og han og Benedetto Cairoli satt sammenhengende som statsminister fram til 1887 og avløst av Francesco Crispi fram mot århundreskiftet. Denne lange sosialistperiode ble imidlertid preget av omfattende korrupsjon, ustabilitet, fortsatt fattigdom i sør og uro ble møtt med autoritære midler. Denne situasjonen, kombinert med den sårbare, men også sterkt lønnsomme sitrondyrkingen på Sicilia, ga bakgrunnen for framveksten av den organiserte kriminaliteten på Sicilia, noe som gjorde den sentrale statlige styringen anda vanskeligere. Samtidig hersket det en frykt for at grensene ikke var sikre i nord, og i 1882 sluttet Italia seg til Trippelalliansen som et defensivt tiltak mot Østerrike-Ungarn, som var også en alliansepartner, men slik sørget Italia for velvilje fra Tyskland. Men det sterke fokuset på utenrikspolitikken førte til at utviklingen av landbruket som hadde vært i nedgang, ble forsømt slik at fattigdommen og klasseskillet på landsbygda bare økte. Samlet førte dette til at offentlige, økonomiske virkemidler ikke fungerte. I 1890-årene ble Giovanni Giolitti statsminister første gang. Han var en tidligere medarbeider av Depris og Garibaldi, og hadde vært drivkraften for tilslutningen til Trippelalliansen. Han var også en autoritær politiker, som ikke vek tilbake for å bruke unntakslover mot sine politiske motstandere, men innførte også en liberal helsereform og etablerte også mekanismer for å anke politiske vedtak som ble opplevet som overgrep. I 1913 ble det innført stemmerett for alle menn, og dette førte til at sosialistpartiet ble den desiderte sterkeste politiske kraften. Italiensk kolonialisme. Italias fokus på utenrikspolitikken i denne perioden var ikke bare rettet mot sikring av grensene i nord mot Østerrike-Ungarn, og også utfra et ønske om å få en del av den internasjonale økonomien. Etter landets samling vokste det fram en forestilling om at også Italia fortjente sitt oversjøiske imperium, på lik linje med de andre europeiske kolonimaktene, samt at de hadde en spesiell posisjon i Middelhaven, som ble sett på som et "mare nostrum" («vårt hav») som det var i Romertiden. Men Italia kom sent med i Kappløpet om Afrika og hadde ikke politisk eller militær styrke til å gjøre seg gjeldende i dette. Men Italia deltok på Berlinkonferansen i 1884-1885 som regulerte en fordeling av områdene i Afrika og bestemte blant annet at det skulle være handelsfrihet i de områdene som var at interesse for Italia. Eritrea. Etter at flere europeiske land hadde styrt Eritrea, utkjempet italienske styrker fra Somalia i januar 1887 et slag i Dogali mot militsen til Ras Alula Engida, og italienerne hadde et tap på 500 mann. Som følge av disse store tapene, måtte regjeringen gå av, samtidig med at statsminister Agostino Depretis døde 29. juli samme år. Han ble erstattet av Francesco Crispi som hadde planer om italiensk bosetting i området. 2. mai 1889 ble det derfor undertegnet en fredsavtale med den etiopiske keiseren Menelik II som anerkjente den italienske kolonien i Eritrea, med hovedstad i Asmara. Italiensk Somaliland. Tilsvarende tok Italia kontroll over ulike deler av Somalia utover 1880-tallet, i likhet med også Frankrike og Storbritannia. Mot slutten av 1888 inngikk Italia en allianse med sultan Yusuf Ali Kenadid som satte hans sultanat Hobyo under italiensk beskyttelse som et protektorat. Dette var særlig rettet mot trusler fra sultanen av Zanzibar. Året etter inngikk Italia en tilsvarende avtale med Kenadids rival Boqor Osman i sultanatet Majeerteen. Den italienske motivasjonen for å engasjere seg i dette området, var den tilgangen til strategiske havner i forhold til Suezkanalen og Adenbukta. Sammen med det siste området som italienerne sikret seg kontroll over, Kismaayo, utgjorde dette Italiensk Somaliland. Det ble også oppmuntret til italiensk bosetning, for slik å sikre bedre kontroll over området. Etiopia. Italia hadde støttet Menelik IIs erobring av Tigrey og Amhara, samt også Meneliks utnevnelse til keiser av Etiopia 25. mars 1889, etterfulgt av fredsavtalen om Eritrea. Imidlertid var teksten i fredsavtalen ulik i italiensk versjon og i amharisk, hvor den italienske omtalte Etiopia som et protektorat, mens den amhariske utgaven åpnet bare for at Etiopia og Italia kunne ha en felles utenrikspolitikk. For å sikre at sin tolkning ble realiteter, gikk Italia i 1895 til angrep på Etiopia fra både Eritrea og Somalia, i den såkalte Den første italiensk-abessinske krig. Krigen ble utkjempet fram til det kommende året, og endte med et avgjørende italiensk nederlag i slaget ved Adwa 1. mars 1896 som kom under en italiensk tilbaketrekning. Etiopias militære seier i krigen gjorde landet til det eneste afrikanske land som motstod europeisk kolonisasjon militært, fram til Mussolini erobret landet i 1936 under den italiensk-abessinske krig, og gjorde Etiopia til en del av Italiensk Øst-Afrika. Libya. I 1911 godkjente Giovanni Giolittis regjeringen å sende militære styrker for å okkupere Libya. Italia erklærte krig mot Det osmanske rike som hadde holdt Libya siden 1500-tallet som de tre provinsene Tripolitania, Fezzan og Kyrenaika. Dette ble Den italiensk-tyrkiske krig som Italia gikk seirende ut av og slo de tre provinsene sammen til Libya. Italia antok navnet «Libya» (brukt av grekerne for hele Nord-Afrika, med unntak av Egypt) som offisielt navn på kolonien. Under Den italiensk-tyrkiske krig inntok Italia også Dodekanesene i Egeerhavet fra osmanerne, noe som ble anerkjent i Freden i Sèvres i 1920. Første verdenskrig. Ved utbruddet av første verdenskrig påberopte Italia seg nøytralitet og hevdet at Trippelalliansen fra 1882 utelukkende var en forsvarsallianse, og ikke kunne iverksettes ved offensive tiltak og denne krigen var igangsatt av Østerrike-Ungarn. Imidlertid forsøkte både sentralmaktene og Trippelententen og få Italia over på sin side og i april 1915 gikk den italienske regjeringen med på å erklære Østerrike-Ungarn krig, mot at de skulle få territorielle gevinster etter krigen. Dette var Südtirol, Provinsen Trieste, Istria og Dalmatia). I oktober 1917 hadde tyskerne samlet 15 divisjoner og iverksatte 24. oktober den såkalte Caporetto-offensiven under ledelse av Otto von Below. 10. november falt den italienske byen Belluno i provinsen med samme navn, og dette var det siste italienske tapet. 8. november ble Armando Diaz utnevnt til ny sjef for generalstaben etter den egenrådige Luigi Cardorna. Italienerne trakk seg imidlertid ytterligere tilbake fra det nordøstre hjørnet av landet og helt til Piave-elven, ikke langt fra Venezia, tilsammen trakk de seg 96 kilometer tilbake til en forsvarslinje som i henhold til planer fra 1916 var den siste forsvarslinjen i en krisesituasjon. Etter ytterligere et år med skyttergravskrig og en vellykket italiensk offensiv sensommeren 1918 falt de østerriksk-ungarske styrkene sammen og startet fredsforhandlinger under slaget om Vittorio Veneto. Virkninger av første verdenskrig. Den østerrikske-italienske våpenhvilen i Villa Giusti ble undertegnet 3. november 1918, og ble iverksatt dagen etter. De italienske styrkene benyttet anledningen til å okkupere Tirol og tok over 300 000 østerriksk-ungarske krigsfanger. Saint-Germain-traktaten bygget på avtalen i London fra 1915, og slo fast at områdene Sørtyrol, Welschtyrol og Kanaldalen ble overført til Italia, og at Istria også ble ble en del av landet. Imidlertid ble ikke Dalmatia en del av Italia, men i stedet en del av det nyopprettede Kongeriket Jugoslavia. Versaillestraktaten skapte stor misnøye i Italia. Første verdenskrig var den første krigen som Italia kjempet som selvstendig nasjon og som involverte alle italienere fra nord til sør. Avtalene betraktet ikke Italia som likeverdig med de andre allierte. Særlig den amerikanske president Woodrow Wilsons holdninger førte til at den italienske delegasjon måtte forlate avtalens utforming. Sinnet over at Fiume ikke ble en del av Italia, førte til et opprør blant de italienske soldatene som var stasjonert i byen, og Gabriele D'Annunzio ble bedt om å lede en irregulær italiensk styrke som 12. september 1919, ti dager etter undertegningen av Saint-Germain-traktakaten, okkuperte byen og området rundt og etablerte den uavhengige staten Reggenza Italiana del Carnaro. Først 29. desember 1920 kapitulerte D'Annunzio etter et omfattende italiensk bombardement av byen. I kjølvannet av misnøyen og ekko av den russiske revolusjon med en sosial og politisk uro ble mellomkrigsårene preget av streik, opprør og angst for revolusjon. Utbruddet av første verdenskrig hadde medført at den utvikling som hadde vært i retning av demokratiske strukturer stoppet opp, og tiden rett etter krigsavslutningen var vanskelig. Samtidig vokste det fram politiske krefter som mente at Italia var snytt i krigsoppgjøret. I 1922 utnyttet Benito Mussolini misnøyen og uroen etter første verdenskrig til å ta makten med sin fascistiske bevegelse. Manfred Mann Chapter Three. Manfred Mann Chapter Three var et britisk eksperimentelt jazz-rockband, startet i 1969 av musikeren Manfred Mann og Mike Hugg etter at bandet Manfred Mann ble oppløst. Bandet ga ut to album før det ble oppløst i 1970. Manfred Mann startet rockebandet Manfred Mann's Earth Band i 1971. Flyg av sted. "Flyg av sted" er et musikkalbum utgitt av Åge Aleksandersen i 1999 plata er produsert av Ulf Risnes Hollandsch Diep. Hollandsch Diep (også: Hollands Diep, historisk navn: Buttervliet) er en elv i Nederland. Den ligger på grensen mellom provinsene Zuid-Holland i nord og Noord-Brabant i sør. Den er 905–2 070 m bred og 21 km lang, og er er en viktig del av vannveien mellom Rotterdam og Antwerpen. Beskrivelse. Hollandsch Diep oppstår ved Lage Zwaluwe der kanalen Nieuwe Merwede og elven Amer (som er fortsettelsen av kanalen Bergsche Maas) møtes, og er med det en del av estuaret til Rhinen og Maas. Nord for Hollandsch Diep ligger øyene Dordrecht og Hoeksche Waard. Mellom dem danner elven Dordtse Kil, som munner ut i Hollandsch Diep ved Moerdijk, en forbindelse til elven Oude Maas. Ved østsiden av Hollandsch Diep ligger naturreservatet Biesbosch. På vestsiden munner den ut i Nordsjøen via buktene Volkerak i sør og Haringvliet i vest. Både disse buktene og Hollandsch Diep er demt opp som en del av Deltaprosjektet. Kryssing av elven. Ved Moerdijk knytter tre broer øyen Dordrecht sammen med Noord-Brabant. En for biler og sykler, en for vanlig jernbane og en for hurtigtogbanen HSL-Zuid. I vest ligger den kunstige øyen Hellegatsplein som et trafikknutepunkt og knytter sammen Hoeksche Waard (mot nord, via broen "Haringvlietbrug"), Goeree-Overflakkee (mot vest, via demningene "Hellegatsdemningen") og Noord-Brabant (mot sørøst, via "Volkerakdemningen"). BRA (musikkgruppe). B.R.A. var et prosjekt Ulf Risnes, Bjarne Brøndbo og Åge Aleksandersen hadde på midten av 1990-tallet. Gruppa opplevde stor suksess på salgslista i 1997 da de ga ut en single-plate med navnet "Snørosa" sammen med Nidarosdomens Guttekor. Navnet "B.R.A." er satt sammen av den første bokstaven i etternavnet til hver av de tre medlemmene (Brøndbo, Risnes, Aleksandersen). Lohmar. Lohmar er en by som ligger i delstaten Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Byen hadde 31 198 innbyggere i 2008. Hvite engel. "Hvite engel" er et musikkalbum utgitt av Blått og Rått i 1997. Sirsa (Haryana). Sirsa (hindi:, punjabi:) er en by og et kommunestyre i distriktet Sirsa i den nordvestindiske delstaten Haryana. Byen er distriktets hovedstad, og dens historie strekker seg tilbake til Mahabharata-perioden. Tidligere strømmet Sarasvati-elven gjennom dette området. Byen ligger i gjennomsnitt 205 moh.. Dera Saccha Sauda, en sekt som har sine røtter i Sirsa, har i nyere tid vært bakgrunn for kontrovers i sikhsamfunnet. Demografi. Ved den offisielle folketellingen i 2001 hadde Sirsa et innbyggertall på 160 129. Av disse var 54 % menn og 46 % kvinner. Gjennomsnittlig lesekyndighet var da 68 %, noe som var høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. 73 % av mennene var lesekyndige, mens kun 62 % av kvinnene kunne lese. Barun under 6 år utgjorde 13 % av befolkningen. Det er en stor populasjon av sikher i Sirsa. Det finnes også to historiske gurdwaraer (sikhtempler) i byen. Jean Stéphane Yao Yao. Jean Stéphane Yao Yao (født 6. oktober 1990) er en ivoriansk kantspiller som spiller for CSS Richard-Toll. Han kom til Lyn, sammen med Bi Hverve Guessan, fra SEFA etter å ha imponert for på Norway Cup og påfølgende treningsopphold hos Lyn sommer 2009. Yao Yao er liten av vekst, rask og teknisk. Han debuterte for Lyn borte mot Strømsgodset 18. oktober 2009 og fikk til sammen tre innhopp i 2009-sesongen. Etter at Lyn gikk konkurs sommeren 2010 gikk han til Selfoss sammen med Guessan. Bi Hverve Guessan. Bi Hverve Guessan (født 6. april 1991) er en ivoriansk midtbanespiller som spiller for UMF Selfoss. Han kom til Lyn, sammen med Jean Stéphane Yao Yao, fra SEFA etter å ha imponert for på Norway Cup og påfølgende treningsopphold hos Lyn sommer 2009. Guessan debuterte med scoring for Lyn etter å ha kommet inn som innbytter i det 73. minutt i 1-2 tapet mot Fredrikstad 25. april 2010. Etter at Lyn gikk konkurs sommeren 2010 gikk han til Selfoss sammen med Yao Yao. Fredløs – Dylan på norsk. "Fredløs – Dylan på norsk" er et musikkalbum utgitt av Åge Aleksandersen på Kirkelig Kulturverksted i 1997. Plata inneholder Bob Dylan-låter som er oversatt til norsk. Tekstene er oversatt av forfatteren Håvard Rem. Severin Freund. Severin Freund (født 11. mai 1988 i Freyung, Bayern) er en tysk skihopper som representerer WSV DJK Rastbüchl. Han debuterte internasjonalt i et FIS-renn i Hinterzarten i 2002. I verdenscupen debuterte han med 50. plass i Engelberg 22. desember 2007. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 48 i 09 og nummer 42 i sesongen 10. Han fikk sitt store gjennombrudd 11 da han vant to renn, samt en andreplass og to tredjeplasser. 2012 har han fulgt opp den gode hoppingen og har hatt 3 pallplasseringer. Freund deltok i junior-VM i 2003, 2005, 2006 og 2008. Han ble juniorverdensmester med Tyskland i lagkonkurransen i Zakopane i 2008. Individuelt er hans beste plassering 13. plass i Kranj i 2006. Han deltok i Ski-VM i Oslo og tok bronsen i Midtstubakken i lagkonkurransen sammen med Martin Schmitt, Michael Neumayer og Michael Uhrmann. Han ble nummer 7. individuelt i normalbakken og 12. i storbakken. Med hud og hår. "Med hud og hår" er et musikkalbum utgitt av Åge Aleksandersen i 1995. Zebrahead. Zebrahead er et amerikansk band som ble dannet i Orange County i California i 1996 av gitaristene Justin Mauriello (het tidligere Once There), Greg Bergdorf, bassist Ben Osmundson (het tidligere 3-Ply) og trommeslageren Ed Udhus. De har turnert med band som Trivium (band), Offspring og fler. Manfred Mann's Earth Band. Manfred Mann's Earth Band er et jazz fusion, progressiv rock, blues rock og rockeband startet i 1971 av musikeren Manfred Mann. Bandet er kjent for sine singelhits «Blinded by the Light», skrevet av Bruce Springsteen, og «Davy's on the Road Again» av John Simon og Robbie Robertson. Historie. Etter at bandet Manfred Mann ble oppløst i 1969 og Manfred Mann Chapter Three sluttet i 1970, satte Manfred Mann i gang med å samle musikere til et nytt band. Manfred Mann gikk bevisst inn for å danne et band som skulle fjerne seg fra hans tidligere band Manfred Manns popmusikk. Manfred Mann Chapter Three var en slags ekstrem forgjenger, med sin eksperimentelle jazz-rock. Manfred Mann's Earth Band skulle være et kompromissløst band med musikken i sentrum, men med et litt mere salgbart tilsnitt. Bandets første seks album hadde samme besetning, med Mann på keyboard, Mick Rogers på gitar og vokal, Colin Pattenden på bass og Chris Slade på trommer. Slade skulle senere bli kjent som medlem av bandene DC og Asia. Bandets store gjennombrudd kom med en singelhit i form av Bruce Springsteen-låten «Blinded by the Light» fra bandets album "The Roaring Silence" i 1977. Singelen «Davy's on the Road Again» fra bandets neste album, "Watch" fra 1978, ble også en stor hit. Dermed var Manfred Mann's Earth Bands rykte som et hitmaker-band etablert, uansett Manfred Manns egne ambisjoner for bandet. Manfred Mann's Earth Band har også blitt kjent for å spille inn coverversjoner av andre kjente artisters mindre kjente sanger, og har hatt suksess med dette. I tillegg til Springsteen-låter, har bandet spilt inn en rekke låter av Bob Dylan samt låter av blant andre Joni Mitchell, McCartney, Randy Newman og Jagger/Richards. Manfred Mann's Earth Band eksisterer fremdeles, og er stadig vekk på turné rundt om i Europa. Laika (album). "Laika" er et musikkalbum utgitt av Åge Aleksandersen i 1991. Plata fikk terningkast 1 av Dagbladet og 2 av VG. Røykås. Røykås er et kommuneområde i Lørenskog kommune i Akershus. Det ligger nord for Rasta og sør for E6, like ved kommunegrensa mot Oslo. Bradfield College. Bradfield College er en privat internatskole ligger i den lille landsbyen Bradfield i Berkshire i England. Skolen ble grunnlagt i 1850 av Thomas Stevens, rektor og eier av Bradfield. Den har nå rundt 480 mannlige og 240 kvinnelige elever. Skolen fungerer også som sommerskole om sommeren. Snørosa. "Snørosa" er en musikk-EP med B.R.A. og Nidarosdomens Guttekor, utgitt av Norske Gram i 1996. "Snørosa" var den offisielle VM-sangen for Ski-VM 1997 i Trondheim. Den lå 10 uker på "VG-lista Topp 20" i 1996-1997, med 3. plass som beste plassering. Ronald Alertsen. Ronald Jøran Alertsen (født 20. mars 1965) er en norsk musiker og bassist. Han er best kjent som bassist i det norske rockebandet Blått og Rått hvor han har vært siden 1993. Isabel Coursier. Isabel Patricia Coursier (født 21. mars 1906 i Revelstoke, British Columbia, død 16. oktober 1980 i Penticton, British Columbia) var en canadisk skihopper som var aktiv på 1920-tallet. Hun konkurrerte med mannlige hoppere blant annet i hjembyen Revelstoke. Som 16-åring satte hun verdensrekord for kvinner med 84 fot (25,5 meter) i Revelstoke i 1922. På trening hoppet hun over 100 fot (30,5 meter). Hun la opp som hopper i 1929. Etter at hun sluttet med skihopping, bodde hun i flere perioder i Skottland, der hun blant annet var skiinstruktør og kunstlærer. Siste delen av livet bodde hun i Parksville på Vancouver Island i Canada. Frederik Raastad. Carl Frederik Raastad (født 1929) er en tidligere norsk lektor, lingvist og ordboksforfatter. Sammen med Ivar Orgland ga han ut språkkurset "Lær litt islandsk" i 1981. De ga også ut læreboka "Við lærum íslensku", i tillegg til norsk-islandsk ordbok i 1993 og islandsk-norsk ordbok i 1985/1992. Raastad var lektor ved både Norsk Korrespondanseskole og Stabekk videregående skole i Bærum. Han studerte også islandsk ved Universitetet i Reykjavik. Raastad er i dag bosatt i Bærum. Næ næ næ næ næ næ. "Næ næ næ næ næ næ" er et musikkalbum av D.D.E., utgitt i 2005. Fædrelandet (avis). "Fædrelandet" var en dansk avis som kom ut i årene 1834–1882. "Fædrelandet" var en av de førende aviser i kampen om en fri forfatning, særlig da den på 1840-tallet skrev om nasjonalitetskampen i Slesvig og dermed de nasjonalliberale synspunkter «Danmark til Ejderen!». Under marsrevolusjonen i 1848 ble møtene mellom de nasjonalliberale holdt i avisens lokaler. Etter 1849 fremholdt avisen det nasjonalliberale synspunkt, blant annet gjennom redaktøren Carl Ploug. Eksterne lenker. Danmark Here We Come. "Here We Come" er et musikkalbum utgitt av a1 i 1999. Albumet lå elleve uker på VG-lista og endte med fjerdeplass som beste plassering. J. Evan Bonifant. James Evan Bonifant (født 19. august 1985) er en amerikansk skuespiller. Han har vært aktiv skuespiller siden 1991. Bonifant har spilt i mange filmer og serier, blant annet i Blues Brothers 2000, der han hadde rollen som "Buster «Blues»". I 1995 ble Bonifant mottaker av Young Artist Award. Denne prisen mottok han for sin medvirkning i "3 Ninjas Kick Back". The A List. "The A List" er et musikkalbum av a1. Albumet ble utgitt i 2000, og inneholder en coverversjon av a-has superhit «Take on Me». Albumet lå 15 uker på VG-lista og endte med fjerdeplass som beste plassering. Kjøbenhavnsposten. Kjøbenhavnsposten var en dansk avis som kom ut i perioden 2. januar 1827 – 31. mars 1859. Avisen ble utgitt av Andreas Peter Liunge og var en fortsettelse av avisen "Aftenblad" og "Nyt Aftenblad" som utkom 1822–1826. Fra å være et blad som primært var opptatt av kulturstoff ble det i 1830-årene omformet til å bli den borgerlige demokratiske opposisjonens mest radikale organ. Fra 1835 ble "Kjøbenhavnsposten" utgitt av Liunge i sammen med Jens Finsteen Giødwad og Orla Lehmann og bladets linje var på dette tidspunktet tilpasset den nasjonalliberale partilinjen. Bidragsyterne til bladets spalter var i denne perioden bl.a. Anton Frederik Tscherning og Abraham Wessely. På dette tidspunktet hadde avisen sitt største opplag med bl.a. 1000 abonnenter og utkom fra 1. september 1835 alle ukens dager på kvelden (på søndager med "Søndagsposten", som opphørte 1844). I 1839 gikk Giødwad, Lehmann og en rekke av bladets faste skribenter over til "Fædrelandet", og "Kjøbenhavnsposten" endret seg under Johan Peter Martin Grünes ledelse til å bli av nærmest sosialistisk observans, «Organ for det extreme Democratie» som ofte kom i skriftlig konflikt med de tidligere medarbeiderne i "Fædrelandet" såvel som med loven. Fra 1849 skiftet Grüne igjen partilinje og bladet ble etter hvert til organ for den reaksjonære royalismen som bekjempet den nye demokratiske grunnloven. Sjefredaktører. Avisen hadde i 1830-og 1840-årene en rekke stråmannsredaktører som mottok alle bøter og fengselsstraffer bladet blev idømt for overtredelse av Trykkefrihetsforordningen av 1799, men bare de egentlige redaktører nevnes i listen nedenfor. Mogensine Bentzen. Mogensine Bentzen (født i Skien 1782 og døde i Christiania 1856) var en norsk memoarforfatter. Hun kalte seg til dels for «Signe». Hun er karakterisert som en livsglad og ferm dame som i dag særlig blir husket for sine memoarer, trykt i "Byminner 2". Signe Bentzen skrev disse ungdomserindringene noen år før hun døde. Hun forteller om demonstrerende arbeidsfolk i Skien på grunn av matmangel i 1794, men også om fjelltur til Kongsberg, selskapsliv i Skien, samt et storslagent prinsebesøk i byen. Hun var datter til rådmann Bentzen i Skien og var først gift med skipperen Andreas Hall (død 1816). Som enke med ikke mindre enn seks barn og fire stebarn, ble hun fridd til av kammerjunker Anton Beatus Adeler (1767–1843) fra Gjemsø kloster. Hun sa ja og memoarene dreier seg mye om forholdet til hans familie, bl.a. om de danske baronenes skepsis mot giftemålet. Men ekteskapet gikk visst bra og de fikk et barn sammen. Barbara Stanwyck. Barbara Stanwyck (født Ruby Katherine Stevens 16. juli 1907, død 20. januar 1990) var en amerikansk Oscar-, Golden Globe- og Emmy-vinnende skuespillerinne. Gjennom sin 60 år lange karriere var hun kjent for å være allsidig og ble en favoritt hos regissører som Cecil B. DeMille, Fritz Lang og Frank Capra. Hun startet karrieren på Broadway før hun spilte i 85 filmer i løpet av sine 38 år i Hollywood. Hun avsluttet karrieren med å spille på TV. Hun ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle fire ganger, og ble belønnet med en æresoscar. Hun vant to Golden Globe- og tre Emmy-priser. I tillegg fikk hun ærespriser fra Film Society of Lincoln Center, Los Angeles Film Critics Association og Screen Actors Guild, samt en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1999 ble hun kåret til tidenes ellevte største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet. Stanwyck døde 82 år gammel av hjertesvikt, kronisk obstruktiv lungesykdom og lungeemfysem. Anne Clausdatter. Anne Clausdatter, også kjent som Anne Arnold (født i Skien 1659 og død på Borgestad gård 1713) var en norsk forretningskvinne. Anne tilhørte en mektig personkrets i Grenland, som drev trelasthandel, skog- og jordeiendommer samt skipsrederi. Dette var gjennom foreldrenes slekter og hennes ektemenn, først Stig Andersen Tønsberg (død 1690), og så generalmajor Johan Arnold (død 1709) som hadde kjøpt Borgestad. Anne drev aktivt næringsvirksomhetene derfra mens mannen var i offiserstjeneste. Anne Clausdatter var datter til lagmann og bruks- og godseier Claus Andersen (1624–1681), Skien, og Anne Christensdatter, som begge var etterkommere til den mektige borgermesteren Jørgen von Ansbach, Skien. Anne Clausdatter var søster til overhoffrettsassessoren Anders Claussen som eide storgården Nordre Brekke i Skien, som var arvet etter faren deres. I dag har vi minner om Anne Clausdatter i et vakkert, malt portrett som henger på Borgestad gård, og ikke minst i visen om Stolt Anne på telemål, skrevet av presten Hans Paus, som var hennes tremenning, en vise som gav uttrykk for at hun var populær blant bøndene i Telemark. Inge Morath. Ingeborg Morath (født 27. mai 1923 i Graz i Østerrike, død 30. januar 2002 i New York City i USA) var en østerrikskfødt amerikansk fotograf som var tilknyttet Magnum Photos i nesten 50 år. Hun var gift med forfatteren og dramatikeren Arthur Miller fra 1962 og frem til sin død. Inge Morath Foundation ble opprettet i 2003 for å bevare og dele arbeidet hennes. Kollegaene hennes i Magnum opprettet prisen Inge Morath Award i 2002. Den deles ut årlig av Inge Morath Foundation og går til en kvinnelig fotograf under 30 år for å støtte arbeidet deres med et langsiktig prosjekt. Sevastopolfortellingene. "Sevastopolfortellingene" (russisk: Севастопольские рассказы, Sevastopolskiye rasskazy) er noen få korte skisser om beleiringen av Sevastopol skrevet av Leo Tolstoj i 1855. De kom ut på dansk i 1911 under tittelen "Fortællinger og skildringer fra Sebastopol" og på norsk i 1983. Fortellingene handler om livet til russiske soldater og sivile i den russiske byen Sevastopol på Krim under Krimkrigen. Dette verket har gjort at Tolstoj er blitt kalt verdens første krigskorrespondent. Sevastopol i desember måned. I "Sevastopol i desember måned" introduserer Tolstoj leserne for livet i Sevastopol ved å ta dem med på en første omvisning. Den detaljerte turen er trolig lik en tur han selv fikk da han kom dit i november 1854. Han hadde tidligere vært offiser i hæren to år i Kaukasus, men ordnet det slik at han ble flyttet til aktiv tjeneste på Donau, hvor russerne kjempet mot tyrkerne. Da beleiringen av Sevastopol begynte i 1854, var det første gang siden Napoleonskrigene at fremmede styrker sto på russisk territorium. Tolstojs enhet ble flyttet til Sevastopol i mars, og der skrev den unge løytnanten denne første fortellingen bak bombesikrede vegger på sine frivakter. Sevastopol i mai. I "Sevastopol i mai" skriver han om det fornuftstridige og forfengelige i krig. Skissen ser på krigens psykologi og det faktum at det er misvisende å tro at det er humanisme i våpenhvile, land går kontinuerlig til krig mot hverandre til tross for tidligere våpenhvileavtaler. Og offiserer bruker krig for personlig vinning. Tolstoj konkluderer med å erklære at sannheten er den eneste helten i hans fortelling: "«The hero of my tale — whom I love with all the power of my soul, whom I have tried to portray in all his beauty, who has been, is, and will be beautiful — is Truth.»" Denne skissen ble stoppet av sensuren og fikk ikke bli utgitt før den var omskrevet til å bli et stykke med en helt annen tone enn opprinnelig, mer som et propagandaskrift for regjeringen, Da nektet utgiveren å gi det ut, men sensurens formann krevde det utgitt, og det kom ut uten forfatterens navn. Sevastopol i august 1855. Etter at Sevastopol ble oppgitt 1855, reiste Tolstoj tilbake til St. Petersburg som kurer. Mens han var der, søkte han avskjed fra hæren. Mens han ventet på svar, skrev han denne skissen. Her forteller han blant annet om brødrene Kozeltsov og andre skikkelser og om fortvilelsen over at byen ble overgitt etter at tusener hadde omkommet og mens soldater fremdeles ønsket å forsvare byen. Måten han skildrer krigen og personer på peker framover mot hans store Krig og fred. Make it Good. "Make it Good" er et musikkalbum utgitt av a1 i 2002. Dette var det siste albumet med Paul Marazzi som medlem i bandet. Albumet lå fem uker på VG-lista og endte med fjerdeplass som beste plassering. Regjeringen Moltke I. Regjeringen Moltke I var Danmarks regjering 22. mars 1848 – 16. november 1848. Ble også kalt Marsministeriet. Endringer: 24. mars, 6. april, 1. november Eva Mendes. Eva Mendes (født 5. mars 1974 i Miami i Florida) er en amerikansk skuespiller. Hun begynte som skuespiller på slutten av 1990-tallet og ble kjent etter en rekke roller i flere store Hollywoodfilmer, inkludert "2 Fast 2 Furious", "Hitch", "Training Day", "We Own the Night" og "The Spirit". Sounds of the Universe. "Sounds of the Universe" er et album av Depeche Mode, sluppet i Europa 20. april 2009, og 21. april i USA og Canada. Entrenett. Entrenett er et nett i kraftig tauverk. Maskevidden er ca 15-20 cm. Entrenett brukes som et redningsmiddel til sjøs. Det henges over rekka og ned i sjøen slik at det blir mulig for personer i sjøen eller i mindre båter å ta seg ombord. Entrenett kan være den eneste muligheten for å få et større antall personer ombord i urolig sjø. Den nødstedte må imidlertid være sterk nok til å klatre opp eller mannskap fra hjelpefartøyet må ta stor egen risiko ved å klatre ned for å hjelpe. Oljekraftverk. Skjematisk tegning av et oljekraftverk Oljekraftverk er et varmekraftverk som benytter olje som brenseltype, ofte i form av tungolje, fyringsolje eller dieselolje. Noen få kraftverk kan også brenne råolje direkte. Denne typen kraftverk er lite vanlige i Europa, men er spesielt mye brukt i Midtøsten i tilknytning til avsaltingsanlegg, og er dessuten en god del brukt i Russland, Mexico og noen andre oljeproduserende land. Hver enkelt kraftverksblokk kan yte inntil 1 000 MW, og kraftverkene som helhet yter sjelden mer enn 4 000 MW totalt (Surgut, Al-Shuaibah, Ghazlan). De minste kraftverkene installeres ofte i land som er helt uten andre energikilder og som er avhengige av importbrensel – ikke minst i øystater i Stillehavet og Karibien. Disse kraftverkene bruker ofte standard dieselolje. med blokkytelse omkring 10-20 MW. Også mange nødaggregater er oljefyrte. Oftest er gasskraftverkene nyere enn oljekraftverkene, både fordi oljeutvinning og -utnytting har en lengre historie, og fordi gasskraft har fått et sterkt oppsving med den senere tids fokus på global oppvarming og miljø. Gass har et av de største spesifikke energiinnhold av de fossile brenslene, og har minst karboninnhold per energiinnhold. Dermed gir avbrenning av gass det minste utslipp av CO2 per produsert energimengde. Fyring med naturgass er omlag 65 % så utslippsintensivt som kullfyring og omlag 90 % så utslippsintensivt som oljefyring. Fordi gasskraftverk ofte har nyere og mer effektivt utstyr, kan utslippene være så lave som 30 % av kullfyrte kraftverker per produsert kraftmengde. Oljefyrte kraftverk ligger omtrent midt mellom gass- og kullkraftverk hva angår CO2-utslipp. De seneste ti årene har det nesten bare blitt bygget gasskraftverk i Europa og USA, og mange tidligere kull- eller oljekraftverk har blitt omstilt til gassdrift, ofte ved at det er installert gassturbiner til erstatning for dampturbiner. Det bygges ikke oljekraftverk i Europa idag, og det eksisterer ingen slike i Norge. Mange av oljekraftverkene utenfor Europa har kombinert fyring med olje og naturgass. Det sveitsiske Chavalon oljekraftverk var i drift fra 1965 til 1999, men typisk for Europa ble det ombygd til gasskraftverk fra 2007. Hydrofon. Hydrofon (fra gresk ὕδωρ, "hydor": «vann» og φωνή, "fone": «stemme», «lyd») betegner et apparat som omformer undervannslyd til en elektrisk spenning. En annen betegnelse er undervanns-mikrofon. Oleg Velyky. Oleg Velyky, bilde fra 2007. Oleg Velyky (født 14. oktober 1977 i Brovary, Ukrainske SSR, Sovjetunionen, død 23. januar 2010 i Kiev, Ukraina) var en tysk håndballspiller av ukrainsk opprinnelse som spilte for Bundesligaklubben HSV Hamburg. Han kom til klubben i 2008, etter å ha spilt fire sesonger hos ligarivalene Rhein-Neckar Löwen. Velyky fikk tysk statsborgerskap 1. april 2004. Han var gift og hadde én sønn. Landslag. Velyky nådde før sitt bytte av statsborgerskap 59 kamper på det ukrainske landslaget. Han debuterte på det tyske landslaget i 2005, og har spilt 38 landskamper og scoret 123 mål for tyskerne. Han var blant annet med å vinne VM-gull i 2007. Kreft. Han fikk diagnosen hudkreft i 2003. Han ble erklært frisk etter behandling, men ble syk igjen i 2008, og døde i 2010. Sodin skole. Sodin skole er en grunnskole i Hemne kommune i Sør-Trøndelag. I skoleåret 2009/2010 har skolen totalt 534 elever, hvorav 323 på barnetrinnet og 211 på ungdomstrinnet. I tillegg kommer 73 lærere, 11 assistenter, 3 SFO-ansatte, 4 PPT-ansatte, 1 sekretær, 2 vaktmestre og 11 renholdere. Rektor er Svein Ustad. Davanger. Davanger er et tettsted i Askøy kommune i Hordaland. Bygden har egen barneskole, Davanger skole, som også gir skoleplass til elever fra nabobygda Breivik. Ved skolen ligger kunstgressbane som disponeres av fotballklubben Apollo IL. Davanger er omgitt av områder med skog, myr og en rekke vann, blant disse er Hammyrsvatnet, Sagavatnet, Skogatjern og Svartetjønn de største. Øst i bygden ligger også høydedraget Storekletten (121 moh.). Fra området ved barneskolen går det skogssti inn til hytteområdet Skotnes, som ellers kun har adkomst sjøveien. I mange år har Davanger vært tilholdssted for fabrikken til Rieber & Søn som har produsert King Oscar sardiner. I 2008 ble imidlertid driften nedlagt og overtatt av fabrikk i Polen. Tidligere hadde bygden egen landhandel og bensinstasjon, men dette ble nedlagt på 1980-tallet. Dampbåten la til med Davanger kai som et av stoppestedene på rundturen rundt Askøy og nærliggende områder. Gonâvebukta. Gonâvebukta (fransk: "Golfe de la Gonâve") er en stor bukt på vestkysten av Haiti. Hovedstaden i Haiti, Port-au-Prince, og byene Gonaïves, Saint-Marc, Miragoâne og Jérémie ligger langs bukta. En finner også flere øyer der, blant annet Les Cayemites og den største øya i landet, La Gonâve. Elva Artibonite, som er den lengste på hovedøya Hispaniola, renner også ut i bukta. Truls Vaagan. Truls Vaagan (født 23. mars 1977 i Hamar) er en tidligere norsk fotballspiller som i sin aktive karriere spilte forsvar for Hamarkameratene (1996–1997), Ullern Fotball (1998–2000) og Bærum SK (2001–2003). Vaagan har gått gradene i Hamarkameratenes yngre avdeling og fikk én sesong på førstelaget før han på grunn av studier flyttet til Oslo hvor han spilte for Ullern og Bærum. Han avsluttet fotballkarrieren etter 2003-sesongen som kaptein på Bærum SK i 1. divisjon. Odd Arild Amundsen. Odd Arild Amundsen (født 6. juni 1951) er en tidligere fotball- og bandyspiller fra Drammen. Han tilbrakte sine ungdomsår i Bragerøen, men spilte fra 1968 fotball i Strømsgodset. Der ble han med på klubbens storhetstid og var med på å vinne tre norgesmesterskap (1969, 1970 og 1973) og ett seriegull i 1970. Amundsen spilte 176 obligatoriske kamper for Strømsgodset og scoret 29 mål fram til han ga seg i 1975. Han spilte midtbane og var kjent for sitt gode skudd og sin målteft. I 1976 gikk Amundsen til Lyn og ble der i en sesong før han meldte overgang til Drafn hjemme i Drammen. I Drafn ble han fra 1977 til 1982, fra 1979-1980 var han spillende trener. Han gjorde comeback for Strømsgodset i 1984 i daværende 2. divisjon. I bandy spilte Odd Arild Amundsen for sin moderklubb Bragerøen, senere Bragerøen så å si hele karrieren. I sesongene 1969/70 og 1970/71 var han imidlertid i Strømsgodset, men slapp ikke til på førstelaget fordi han ikke hadde tid til å trene for fullt. Han gikk derfor tilbake til Bragerøen i 1971. Han spilte senest i bandyens øverste divisjon i 86-sesongen. Urindoeuropeisk religion. a>, ca 1600 f.Kr., var utstrakt i indoeuropeiske mytologier, selv om motivet er fra en senere dato enn den urindoeuropeiske periode og må ha sin grunn i den kulturelle spredning på 2000-tallet f.Kr. Urindoeuropeisk religion henviser til likhetene mellom guddommer og religiøs praksis til de indoeuropeiske folkene som eksisterer og som derfor gir glimt av en felles opphavlig, urindoeuropeisk religion og mytologi til senere indoeuropeisk religion, og videre germansk mytologi og norrøn mytologi, og andre språklig beslektede religioner. Rekonstruksjonen av hypotesene nedenfor er basert på lingvistisk analyse ved hjelp av den komparative metode (sammenlignende). "Arkeologi"sk bevis er vanskelig å tilpasse en bestemt kultur i perioden av tidlig indoeuropeisk kultur i kobberalderen. Andre tilnærminger til urindoeuropeisk mytologi er mulig, mest kjent er trefunksjonalitetssystemet eller hypotesen til den franske komparativ filologen Georges Dumézil. Verdenstreet. Det synes å ha vært en forestilling om et verdenstre i de tidligste tider. I germansk mytologi var det et asketre, som med "Irminsul". I norrøn mytologi "Yggdrasil", en ask med grener som rekker ut over hele verden og opp over himmelen, men også et sammensatt og komplisert bilde hvor treet var Odins tre som han red som hest (derav navnet "Ygg", «skrekkelig», og "drasill", «hest»). I hinduismen eksisterte forestillingen om et Banyantre. Det var en eik i slavisk mytologi og keltisk mytologi et hasseltre. I klassisk gresk mytologi er den nærmest analogien til dette konseptet Olympos, et fjell øst i Hellas. Det var imidlertid også en senere folkeminnetradisjon om et verdenstre som ble saget ned av "Kallikantzaroi", greske underjordiske gobliner eller nisser/dverger; kanskje et lån fra andre kulturer. Dragen eller slangen. Sigurd Fåvnesbane fra venstre planke av "Hyllestad I -portalen" Det er også analoge fortellinger i andre nabomytologier: An eller Marduk mot Tiamat i mesopotamisk mytologi; Ra mot Apep i egyptisk mytologi; Baal eller El mot Lotan eller Yam i mytologier i Levanten; Jahve eller engelen Gabriel mot Leviatan eller Rahab eller Tannin i jødisk mytologi; Erkeengelen Mikael og Jesus mot Satan (i form av en syvhodet drage); Jomfru Maria som knuser en slange i romersk-katolsk ikonografi; sankt Georg mot dragen i kristen mytologi. Myten symboliserer et sammenstøt mellom ordenskreftene og kaoskreftene (representert med slagen), og guden eller helten vil alltid vinne (unntatt i en del mytologier slik som den norrøne myten om Ragnarok). Det er derfor mest sannsynlig at det i den urindoeuropeiske gudeverden eksisterte en form for drage eller slange, muligens med flere hoder, og antagelig knyttet til en gud for underverden og/eller vann. Det finnes mange slangeaktige vesener i flere ktoniske og/eller akvatiske indoeuropeiske gudeverdener, eksempelvis i mange greske akvatiske guddommer, mens kjent er Poseidon, Okeanos, Triton, Tyfon (som også bar mange ktoniske attributter men er ellers ikke særlig knyttet til havet), Ophion, og dessuten i slaviske Veles. Det er mulig at gudenavnet var *kʷr̥mis, eller et navn beslektet med *"Werunos" eller rotordet *"Wel"/"Vel"- (sanskrit "Varuna", som er assosiert med slangelignende "naga", "Vala" og "Vṛtra", slaviske "Veles", baltiske "velnias"), eller «slange» (hettittisk "Illuyanka", sanskrit "Ahis", iranske "azhi", greske "ophis" og "Ophion", og latinske "anguis"), eller rotordet *"dheubh"- (greske "Tyfon" og "Python"). Solen. Beslektet med myten om kampen mot dragen er myten «Solen i fjellet» som handler om en krigerhelt eller guddom som deler et fjell hvor Solen eller Morgenen er holdt fengslet. En slik myte er bevart i Rig Veda hvor Usjas og kuene, stjålet av demonene panisene, var holdt fengslet. Den myten er knyttet til andre myter om bortførelser ned i underverden, som med mysteriene i Eleusis knyttet til Persefone, Dionysos og Triptolemos. Solen var representert som ridende i en vogn trukket av hester. Se Trundholmsvognen. "Panteon" – gudene. Lingvister er i stand til å rekonstruere navnene på en del guddommer i det urindoeuropeiske språket fra flere kilder. En del av de foreslått navnene på guddommene er mer akseptert blant forskere enn andre navn. Himmelguden dreper dragen Illuyankas. Bak ham er hans sønn Sarruma. Den buktende formane av slangen er avbildet i bølgeformete linjer med de menneskelige figurene sklidende langs. "Museum for anatoliske sivilisasjoner", Ankara, Tyrkia En mer omfattende behandling av emnet den indoeuropeiske gudeverden vil ikke bare liste de beslektede navn, men også beskrive ytterligere tilsvarigheter i «familiebeslektskapene», datoer for festivaler, assosierte myter og særskilte guddommelige krefter. Ronald Jenkees. Ronald Jenkees er en amerikansk musiker og komponist. Jenkees er kjent for sine forestillinger postet på YouTube, og har blitt dekket av Attack of the Show! og Paste Magazine. Jenkees slapp sitt første album i 2007 ("Ronald Jenkees") og har nylig gitt ut sitt andre album, "Disorganized Fun". Femten ferske. "Femten ferske" er et musikkalbum av Ole Ivars, utgitt i 2009. Manske runesteiner. Et kart over det norrøne kongedømmet som omfattet øya man på slutten av 1000-tallet. Manske runesteiner ble gjort av den norrøne befolkningen på Man i løpet av den tiden som kalles for vikingtiden, eller middelalderen, hovedsakelig i tiden mellom 900- og 1000-tallet, og til dels inn på 1100-tallet. Til tross for Mans relative lille størrelse utmerker øya seg med mange runesteiner. I henhold til opptelling fra 1983 var det blitt bevart så mange som 26 steiner på Man. Til sammenligning er det funnet 33 i hele Norge. En årsak til forskjellen kan være at den norske tradisjonen var å gjøre utskjæringer og skulpturering i tre, noe stavkirkene vitner om, mens de norrøne innflytterne på Man kom i kontakt med og ble påvirket av den eksisterende lokale keltiske tradisjonen med å reise utskårne høykors, en tradisjon som går tilbake til 500-tallet og med innflytelse fra Irland. På Man har høykors tjente som gravmarkeringer og minnesteiner. Til dags dato har det blitt funnet 204 dekorerte steiner fra tidlig middelalder på Man, noe som representerer den største konsentrasjonen av slike steiner i denne perioden. Det store flertallet av disse har blitt bevart i kirker og på kirkegårder, «cross shelters», i det sognet hvor de opprinnelig ble satt opp. Avstøpningskopier av alle steinene blir oppbevart i Manx Museum og danner der en uvurderlig referansesamling. Hver enn steinene blir oppbevart blir de behandlet som oldtidsmonumenter og er som det under beskyttelse og administrert av Manx National Heritage. For steiner og steinkors av norrøn opprinnelse har kirken på Man ikke fordømt disse som hedenske, men isteden har de oppmuntret nedtegnelsen av folk for kristne hensikter. Den mest vanlige formel som går igjen på hele 16 steiner er følgende «N... satte opp dette korset til minne av M», men det er også en stein som ble reist til gagne for den som risset runene. Manske runesteiner er følgelig tilsvarende med de som er funnet i Norge, men hvor en norsk runestein blir kalt for en «stein» med inskripsjoner, selv om de også har form som et kors, er runesteiner som er blitt reist på de britiske øyer kalt for «kors». Det finnes også to steinplater med angelsaksiske runer ved Maughold. I listen nedenunder er det gitt en oversettelse der hvor det er mulig, og norrøne navn er gjengitt med tilsvarende moderne norske der hvor det også er mulig. Br Olsen;183 (Andreas (I), MM 99). Denne runesteinen er et steinkors som har blitt lokalisert i kirken Andreas. Inskripsjonen er i den yngre futhark i såkalt kortkvistruner og de minnes en far. Br Olsen;184 (Andreas (II), MM 131). Denne runesteinen er et steinkors som har blitt lokalisert i kirken Andreas. Inskripsjonen er i den yngre futhark i såkalt kortkvistruner, og er datert til ca år 940. Det ble reist i minnet av en hustru. Thorwald's Cross: Br Olsen;185A (Andreas (III), MM 128). Referert til på engelsk som Thorwald's Cross, – «Torvalds kors». Denne steinkorset ble funnet i selve kirken Andreas. Kun tilskrivelsen til den som reiste korset, Torvald, er igjen av beskjeden på korset. Stein har blitt meget ødelagt siden korset ble nedtegnet. Stein avbilder en mann med skjegg som holdet et spyd rettet nedover mot en ulv, ulven glefser om mannens høyre fot mens en stor fugl sitter på mannens skulder. Runedata daterer steinen til år 940, mens Pluskowski daterer den til noe senere på 1000-tallet. Avbildningen har blitt tolket som norrøne hedenske guden Odin, som med helst en ravn (men kanskje også en ørn) på skulderen blir spist av ulven Fenris under endetiden Ragnarok. Ved siden av bildet er det en avbildningen av et stort kors og et annet bilde ved siden av som er blitt tolket som Kristus triumf over Satan. Disse kombinerte elementene har ført til at steinen har blitt beskrevet som «synkretisk kunst»; en blanding av hedenske og kristne motiver. Andy Orchard har som mange andre hevdet at fuglen på Odins skulder kan ha vært enten Hugin eller Munin, de kjente ravnene som er en del av mytologien rundt Odin. Br Olsen;185B (Andreas (IV), MM 113). Dette steinkorset er lokalisert i kirken Andreas. Det er gravert med den yngre futhark i såkalt kortkvistruner, datert til 900-tallet. Hva som gjenstår av beskjeden forteller kun at det er reist i minnet av noen og hvor navnene på begge har gått tapt. Br Olsen;185C (Andreas (V), MM 111). Kun fragmenter er igjen av dette steinkorset, og de er lokalisert i kirken Andreas. Inskripsjonen har ikke blitt tolket, men den er bemerkelsesverdig ved at den består av uvanlige kortkvistruner, og binderuner. Br Page1998;9 (Andreas (VI), MM 121). Kun et fragment er tilbake fra denne steinplaten som en gang var en del av en grav. Den er datert til vikingtiden, antagelig i tiden rundt 1000-tallet, og er lokalisert i kirken Andreas. Altfor lite gjenstår av inskripsjonen til at den kan tolkes. Br NOR1992;6B (Andreas (VII), MM 193). Dette fragmentet ble oppdaget ved Larivane Cottage. Den er steinplate som en gang var en del av en grav. Inskripsjonen ble gjort som relieff, og er i dag bevart på Manx Museum. Hva som er igjen av inskripsjonen kan ikke bli lest eller tolket. Br Olsen;189 (Ballaugh, MM 106). Denne steinkorset er lokalisert i Ballaugh. Inskripsjonen består av den yngre futhark i såkalt kortkvistruner, og ble gjort en gang på den andre halvparten av 900-tallet. Steinen ble reist i minnet av en sønn. Br Olsen;190A (Balleigh). Disse fragmentene av et steinkors er funnet ved Balleigh, og de er datert til vikingalderen, en gang mellom 900-tallet og 1000-tallet. Kun spor av runer er igjen, og de kan ikke lenger bli lest. Br Olsen;190B (Braddan (I), MM 112). Denne steinen er lokalisert i kirken Braddan. Inskripsjonen består av kortkvistruner og er datert til mellom 930-950. Den ble reist til minne av en mann. Br Olsen;191A (Braddan (II), MM 138). Denne steinen er funnet i kirken Braddan. Inskripsjonen består av kortkvistruner og er datert til andre halvpart av 900-tallet. Den forteller om forræderi om en man stolte på. Br Olsen;191B (Braddan (III), MM 136). Denne steinen er funnet i kirken Braddan. Inskripsjonen består av kortkvistruner og er datert til 980-tallet. Runemesteren er identifisert som Torbjørn, som også gjorde Br Olsen;193A, below. Steinen har blitt meget ødelagt siden den ble nedtegnet. Br Olsen;193A (Braddan (IV), MM 135). Denne runesteinen er datert til 980-tallet, og er funnet i kirken Braddan. Inskripsjonen består av kortkvistruner og er gjort av runemesteren Torbjørn, som også gjorde Br Olsen;191B, over. Den ble reist i minnet av en sønn. Br Page1998;20 (Braddan (V), MM 176). Dette fragmentet av en runestein er i dag lokalisert på Manx Museum. Den er antagelig fra vikingtiden og gjort av nordboere, men er per 2006 ikke analysert. Br NOR1992;6A (Braddan (VI), MM 200). Denne runesteinen består av et fragment av en skiferhelle. Den er datert til vikingtiden og blir i dag oppbevart ved Manx Museum. Den eneste beskjeden som er igjen består av ordet «gjort». " gerði " vil bli oversatt til moderne norsk som «gjorde»"... Meningen av dette ordet er avheng av resten av setningen, som har gått tapt, men henspeiler antagelig på at stein er gjort, det vil si reist. Br Olsen;193B (MM 118). Dette steinkorset er funnet i kirken Bride. Inskripsjonen består av kortkvistruner og er datert til mellom 930-950. Den ble reist til minne om en hustru. Denne norrøne runesteinen nevner personer med keltiske navn. Br Olsen;194 (MM 141). Denne runesteinen består av en inskripsjon med kortkvistruner på en gammel irsk steinkors. Inskripsjonene A, B og C dateres fra vikingalderen, mens D er senere. A og B er gjort av samme runemester, mens C og D er gjort av en annen og en tredje, mens fjerde skriver gjorde E, F og G. Hun har identifisert seg selv som Turid. Det er et bevis for at runekunsten ikke var utelukkende en kunstart for menn. Br Olsen;199 (German (I), MM 107). Dette steinkorset er lokalisert utenfor kapellet til sankt Johannes. Inskripsjonen er i kortkvistruner og er datert til mellom 930-950. Inskripsjonen er sekundær og er dårlig bevart. Kun noe få er synbare. Br Olsen;200A (German (II), MM 140). Dette steinkorset er i dag bevart på Manx Museum. Inskripsjonen er kortkvistruner, men kan være senere enn vikingalderen og en gang etter 1050-tallet. De ble risset inn til minne av en hustru. Br Olsen;200B (MM 127). Dette steinkorset er funnet i Jurby og kortkvistrunene er datert til andre halvpart av 900-tallet. Det har blitt mye ødelagt siden det ble nedtegnet. En av figurene som er avbildet på korset holder et lite sverd i sin høyre hånd og et gjallarhorn i sin venstre mens en ravn flyr over. Det har blitt foreslått at denne figuren representerer den norrøne hedenske guddom Heimdall som holder Gjallarhornet som ble brukt for utrope at Ragnarokk kommer. Br Olsen;201 (MM 139). Denne steinen er lokalisert i kapellet til sankt Trinian. Kortkvistrunene er datert til vikingtiden. Br Olsen;202A (Maughold (I), MM 145). Denne runeinskripsjonen er funnet på en steinplate som ble brukt i en grav. Den er lokalisert i nærheten av kirken Maughold. Inskripsjonen er datert til andre halvpart av 1100-tallet, og ble gjort av samme runemester som Br Olsen;202B. På en stein kan det også bli sett første halvpart av det irske alfabetet ogham. Br Olsen;202B (Maughold (II), MM 144). Denne inskripsjonen er funnet på en steinplate som ble brukt på en grav. Den ble oppdaget på den øvrige enden av dalen Corna, men er i dag bevart i kirken Maughold. Kortkvistrunene er datert til andre halvpart av 1100-tallet og ble gjort av den samme runemesteren som Br Olsen;202A. Br Olsen;205A (Maughold (III), MM 133). Dette fragmentet av et steinkors ble funnet i Ballagilley. Den er for tiden lokalisert i kirken Maughold. Den er datert til vikingtiden, men kun fire runer er igjen av den opprinnelige inskripsjonen. Br Olsen;205B (Maughold (IV), MM 142). Denne inskripsjonen er datert til rundt år 1000 og er funnet på en steinplate som var blitt brukt på en grav. Den er lokalisert i kirken Maughold. Inskripsjonen er gjort kortkvistruner, unntatt for S-runen, og det er derfor grunn til å anta at den ble gjort av en besøkende på øya Man. Br Page1998;21 (Maughold (V), MM 175). Denne inskripsjonen er funnet på steinplate som var blitt brukt på en grav. Den er i dag lokalisert i Manx Museum. Den er gjort med kortkvistruner og er datert til vikingtiden. Det ble risset til minne om en hustru. Br Olsen;208A (Kirk Michael (I), MM 102). Dette fragmentet av et steinkors er lokalisert i kirken Kirk Michael. Inskripsjonen er i kortkvistruner og er datert til vikingtiden. Br Olsen;208B (Kirk Michael (II), MM 101). Dette steinkorset er lokalisert i kirken Kirk Michael, og er datert til vikingtiden. Inskripsjonen er gjort i kortkvistruner og er dedikert til en mann mens han fortsatt levde. Navnene synes å være både keltiske og norrøne. Br Olsen;215 (Kirk Michael (III), MM 130). Dette er en gammel irsk stein som har fått en inskripsjon i langkvistruner, og var sannsynligvis gjort av en dansk besøkende en gang på 1000-tallet. Det er også inskripsjoner med ogham på begge sider. Innskriften er bemerkelsesverdig med betraktningen om at god fostersønn er bedre enn en dårlig biologisk sønn. Br Olsen;217A (Kirk Michael (IV), MM 126). Dette er et steinkors som er funnet i kirken Michael. Inskripsjonen er med kortkvistruner og ble gjort på andre halvpart av 1000-tallet. Br Olsen;217B (Kirk Michael (V), MM 132). Dette steinkorset er lokalisert i kirken Michael. Inskripsjonen er med kortkvistruner en gang på 980-tallet av en runemester ved navn Torbjørn. Br Olsen;218A (Kirk Michael (VI), MM 129). Dette steinkorset er lokalisert i kirken Michael. Det ble risset inn med kortkvistruner på den andre halvparten av 900-tallet. Br Olsen;218B (Kirk Michael (VII), MM 110). Dette fragmentet av et steinkors er lokalisert i kirken Kirk Michael. Inskripsjonen ble gjort med kortkvistruner mellom 930 og 950. Br Olsen;219 (Kirk Michael (VIII), MM 123). Dette fragmentet av en steinkors er lokalisert i kirken Kirk Michael. Inskripsjonen ble gjort i løpet av vikingtiden med kortkvistruner. Eksterne lenker. Manske runesteiner Runesteiner Hugh McGregor Ross. Hugh McGregor Ross (født 31. august 1917 i Nairobi, Kenya) er en tidlig pioner innen den britiske databehandlingsprosessen. Han var involvert i standardiseringen av ASCII og ISO 646 og jobbet tett sammen med pioneren Bob Bemer. ASCII ble først allment kjent i Europa som "Bemer-Ross koden". Ross var også en av de tre designerne bak ISO 6937 som han lagde sammen med Peter Fenwick og Luek Zeckondorf. Han var en av de viktigste arkitektene bak den universelle Tegnsett ISO / IEC 10646 da den først ble unnfanget. Hugh er ekspert i Thomas-evangeliet i Bibelen og han har skrevet flere bøker om dette evangeliet. Han er også kveker og har skrevet om George Fox. James Robertson. James Robertson (født i Middlesex, England i 1813 – død i Yokohama, Japan i april 1888) var en britisk fotograf og myntgravør. Fra 1841 arbeidet han som myntgravør i Konstantinopel, og det var mens han var her at han ble interessert i fotografering, noe som etter hvert førte ham til Krim og muligens i India. Han var en av de første krigsfotografene i verden. Robertson og Beato. I 1853 begynte han å fotografere sammen med den britiske fotografen Felice Beato, som han etablerte et firma sammen med i den europeiske delen av Konstantinopel, Peran. Etter hvert kom også broren Antonio Beato med i fotograferingen og var med dem på turer til Malta, Hellas og Jerusalem. Firmaet fikk en rekke oppdrag, blant annet overtok de fotograferingen av Krimkrigen fra Roger Fenton. De ble også tildelt oppdraget med å fotografere britiske tropper under det indiske opprøret i 1857, trolig var det bare Beato som dro dit. Robertson giftet seg med Leonilda Maria Matilda Beato, søster til de to brødrene. De hadde de tre døtrene Catherine Grace (født i 1856), Edith Marcon Vergence (født i 1859) og Helen Beatruc (født i 1861) sammen. Robertson er mest kjent for sine reportasjer angående Krimkrigen og fra Aten. I 1860 dro Felice Beato til Kina for å fotografere den andre opiumskrigen, Antonio dro til Egypt og James Robertsen ble igjen i Konstantinopel. Der samarbeidet han med Charles Shepherd. Firmaet Robertson & Beato ble oppløst i 1867. De hadde da besøkt en lang rekke steder og laget reportasjer fra blant annet Malta, Hellas, Tyrkia, Damaskus, Jerusalem, Egypt, Krim og India. Imperial Ottoman Mint. Robertson ga etter hvert opp fotograferingen og gikk i 1860-årene tilbake til arbeidet som myntgravør ved Imperial Ottoman Mint, en jobb han beholdt til han gikk av med pensjon i 1881. Da flyttet han til Yokohama, hvor han ankom våren 1882 og hvor han ble boende til han døde i 1888. Karl Robert von Nesselrode. Grev Karl Robert von Nesselrode (født 14. desember 1780 i Lisboa, Portugal – død i Sankt Petersburg) var en russisk diplomat og en ledende europeisk konservativ statsmann som var medlem av den Hellige Alliansen. Hans selvbiografi ble utgitt posthumt i 1866. I en alder av 16 år begynte han i den russiske marinen og tjenestegjorde deretter i hæren før han gikk inn i diplomatisk tjeneste under Tsar Paul I sin sønn og etterfølger tsar Alexander I. Han var knyttet til den russiske ambassaden i Berlin og ble senere overført derfra til Haag. I august 1806 mottok Nesselrode en kommisjon for å reise i Sør-Tyskland for å rapportere om de franske troppene der og deretter ble han vedlagt som diplomatisk sekretær for de russiske generalene Kamenski, Buxhoewden og Bennigsen. Nesselrode ble statssekretær i 1814 og var leder for Russlands offisielle delegasjon til kongressen i Wien. I 1816 ble Nesselrode utnevnt til russisk utenriksminister. Mellom 1845 og 1856 jobbet han som kansler. Som utenriksminister i 1824 var han i flere forhandlinger med USA for å definere grensen mellom den russiske delen av Amerika og det amerikanske Oregon Country. Forhandlingene førte med seg den russisk-amerikanske traktaten av 1824. Et århundre senere, i 1924, ble Mount Nesselrode i Boundary Ranges på grensen mellom Alaska og British Columbia oppkalt etter ham. Nesselrode jobbet med å utvide Russlands innflytelse på Balkan og i Middelhavet og denne innsatsen førte til mange konflikter med andre land blant annet Tyrkia, Storbritannia, det daværende hertugdømmet Savoie og Frankrike som var allierte under Krimkrigen (1853–1856). Storbritannia og Frankrike var bekymret over Russlands økende innflytelse i verden og var fast bestemt på å støtte Tyrkia for å kunne begrense Russlands innflytelse utenfor den russiske grensen. ESBF Besançon. Entente Sportive Bisontine Féminin (ESBF) er en fransk håndballklubb fra Besançon i Franche-Comté i Frankrike. Klubben ble grunnlagt i 1970 og spiller på nest øverste nivå i fransk kvinnehåndball. Klubben har fire seriemesterskap. I sesongen 2002/2003 vant klubben cupvinnercupen i håndball for kvinner. Tribschen. a> bodde i fra 1866 til 1872. Tribschen er en liten landtunge i Vierwaldstättersee i utkanten av Luzern, hvor det står et landsted som rommer et Richard Wagner-museum. Tribschen var bebygd allerede i senmiddelalderen; de første beboerne ble kalt «Herren zu Tripschen». På 1700-tallet kjøpte den rike familien "Am Rhyn" fra Luzern huset og bygde det om til slik det framstår i dag. Stedet er mest kjent fordi Richard Wagner bodde her fra 1866 til 1872 på kong Ludwig II av Bayerns reging. For Wagner ble dette det første stedet han slo seg til ro etter mange omstreifende år; han kalte det «mitt asyl». Her bodde han i seks år sammen med Cosima og barna, og det var her han fullførte "Die Meistersinger von Nürnberg", arbeidet videre på "Ring des Nibelungen" og skrev fødselsdagsgaven til Cosimas 32. års dag, "Siegfried-Idyll". Den 17. mai 1869 kom den unge Friedrich Nietzsche for første gang til Tribschen. Nietzsche kom på besøk til sin venn over 20 ganger de seks årene Wagner bodde i Tribschen, han hadde sitt eget gjesterom, og forelsket seg i Cosima som han senere kalte sin «heimlich geliebte Ariadne». Nietzsche betegnet i blant tiden i Tribschen som sin aller lykkeligste. I 1931 kjøpte byen Luzern huset og den 300 000 m² store parken, og gjorde stedet om til museum to år etter. Port Arthur (Texas). Port Arthur er en by i Jefferson County i delstaten Texas i Amerikas forente stater (USA) med 57 755 innbyggere (2000). Byens totale areal er 372,3 km², hvorav 214,8 km² er land mens 157,6 km² er vann. Grigorij Mkrtytsjan. Grigorij Mkrtytsjevitsj Mkrtytsjan (russisk: Григорий Мкртычевич Мкртычан; født 3. januar 1925 i Krasnodar, død 14. februar 2003) var en sovjetisk ishockeyspiller av etnisk armensk opprinnelse, som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Mkrtytsjan ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var målvakt på det sovjetiske laget som vant turneringen foran USA og Canada. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale 10 poeng foran USA mee 8 og Canada med 6. Mkrtytsjan ble verdensmester i ishockey to ganger, 1954 i Stockholm og i 1956, OL-turnering i Cortina d'Ampezzo var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Han spilte 25 landskamper for Sovjetunionens herrelandslag i ishockey som målvakt. Den hellige Carls orden. Ordensstjernen for Den hellige Carls orden Den hellige Carls orden (fransk: "Ordre de Saint-Charles") er en monegaskisk orden innstiftet 15. mars 1858 av fyrst Karl III til belønning av innsats for fyrsten og staten. Den ble oppkalt etter Sankt Karl. Ordenen tildeles både monegaskere og utenlandske borgere. Den hellige Carls orden er Monacos fremste orden og rangerer foran Grimaldiordenen, Kroneordenen og Den kulturelle fortjenstorden. Regjerende fyrste er stormester. Insignier. Ordenstegnet for Den hellige Carls orden består av et malteserkors i hvit emalje med røde kanter. Korsendene er besatt med kuler. Midtmedaljongen er rød og bærer innstifterens speilmonogram, bestående av to sammenslyngede og kronede bokstaver «C». Korset er satt på en gull laurbærkrans med blader i grønn emalje og med røde bær. Medaljongen er omgitt av en hvitemaljert bord der innskriften «PRINCEPS ET PATRIA» ("fyrste og fedreland") står. Reversen har en medaljong som bærer rutene fra Monacos riksvåpen omgitt av omskriften «DEO JUVANTE» ("med Guds hjelp"). Dette er landets motto. Korset er opphengt i båndet ved hjelp av et element utformet som en krone. Ordensbåndet er rødt, med en bred sentral midtstripe i hvitt og to smale hvite kantstriper. Rødt og hvitt er fargene i Monacos riksvåpen og flagg. Ordensstjernen er i sølv og har åtte grupper av stråler. Den har ordenstegnet uten krone i midten. Ordenskjedet består av seksten ledd, åtte medaljonger med ukronede doble Cer og åtte medaljonger med Monacos riksvåpen. Medaljongene er ovale og er omgitt av laurbærkranser. Ordenstegnet er opphengt direkte i kjedet. Tildeling. Den hellige Carls orden tildeles også i diplomatisk sammenheng. Storkors et er tildelt andre lands statsoverhoder. Norske innehavere. Den hellige Carls orden er også tildelt nordmenn, blant dem Christian Thams og Gustav Natvig-Pedersen. Mathilde Wesendonck. Agnes Mathilde Wesendonck, f. "Luckemeyer", (født 23. desember 1828 i Elberfeld (dagens Wuppertal), død 31. august 1902 i villaen Traunblick i Altmünster ved Traunsee i Østerrike) var en tysk forfatter og lyriker, mest kjent som Richard Wagners venn og mulige elskerinne. Forholdet til Wagner. Richard Wagner levde i eksil etter å ha deltatt i 49, og Mathildes ektemann, den rike silkehandleren Otto Wesendonck, støttet Richard Wagner finansielt slik at det ble mulig for ham å bo og arbeide i Zürich. Wagner og hans kone Minna bodde først i et enkelt bindingsverkshus i parken like ved den nybygde "Villa Wesendonck". Det utviklet seg et dypt «Seelenfreundschaft» mellom Wagner og Mathilde, hun forsto hans kunst, åpenbart til forskjell fra Wagners kone. Wagner satte musikk til fem av Mathildes dikt, i dag kjent som "Wesendonck-Lieder". To av disse danner en musikalsk forstudie til operaen "Tristan und Isolde". Wagner la på denne tiden arbeidet med Nibelungenringen på is, da han nå ble inspirert til arbeidet med "Tristan und Isolde", som omhandler et lignende trekantforhold mellom ridderen Tristan og den allerede gifte Isolde. Operaen var Wagners minnemerke over Mathilde, hun var hans «Isolde». I tillegg utstyrte han forspillet til "Die Walküre" med initialene "G.S.M." – «Gesegnet sei Mathilde». Det tette og sannsynligvis platonske forholdet endte brått sommeren 1858 da Minna Wagner snappet opp et brev fra Wagner til Mathilde og provoserte fram en skandale som førte til skilsmisse. Wagner reiste til Venezia og fortsatte arbeidet med "Tristan und Isolde" der. Mathilde og ektemannen flyttet til Dresden i 1872 og til Berlin i 1882. Hun døde i Altmünster (Østerrike) i 1902 og er gravlagt på Alter Friedhof i Bonn. Jind. Jind (hindi:, panjabi:) er en by i den nordvestindiske delstaten Haryana. Det er administrasjonssentrum i distriktet med samme navn. Byen ligger i et av eldste områdene av Haryana, og området er kjent for å ha vært et av de første sikh-rikene. Jind ligger sentralt i delstaten, omtrent 54 km fra Rohtak. Byen ligger i gjennomsnitt 227 moh.. Rani Talab er en stor turistattraksjon og Pandu-Pidara og Ramrai er de viktigste religiøse stedene som tiltrekker troende for "Amaavas" bad. Byen var hovedstad i vasallstaten med samme navn. Kongefamilien er sikher av klanen Sidhu Jat gotra. Demografi. Ved den offisielle folketellingen i 2001 hadde Jind 136 089 innbyggere. Menn og kvinner utgjorde henholdsvis 54 % og 46 % av befolkningen. Jind hadde da en gjennomsnittlig lesekyndighet på 69 %, noe som var høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. 75 % av mennene var lesekyndige, mens kun 61 % av kvinnene var det samme. Barn under 6 år utgjorde 14 % av befolkningstallet til byen. Nikolaj Putsjkov. Nikolaj Georgijevitsj Putsjkov (russisk: Николай Георгиевич Пучков; født 30. januar 1930 i Moskva, død 8. august 2005 i St. Petersburg) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo og 1960 i Squaw Valley. Putsjkov ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var målvakt på det sovjetiske laget som vant turneringen foran USA og Canada. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks. Putsjkov ble verdensmester i ishockey to ganger, 1954 i Stockholm og 1956, OL-turnering i Cortina d'Ampezzo var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Han spilte 90 landskamper for Sovjetunionens herrelandslag i ishockey som målvakt. Nikolaj Sologubov. Nikolaj Mikhajlovitsj Sologubov (russisk: Николай Михайлович Сологубов; født 8. august 1924 i Moskva, død 30. desember 1988 i Moskva) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo og 1960 i Squaw Valley. Sologubov ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det sovjetiske laget som vant turneringen foran USA og Canada. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks. Sologubov ble verdensmester i ishockey to ganger, 1956, OL-turnering i Cortina d'Ampezzo var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey og 1963 i Stockholm. Han spilte 91 landskamper for Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret 26 mål. Sologubov var Sovjetunionens flaggbærer under åpningsseremonien 1960 i Squaw Valley. Genrikh Sidorenkov. Genrikh Ivanovitsj Sidorenkov (russisk: Генрих Иванович Сидоренков; født 11. august 1931 i Moskva, død 5. januar 1990) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo og 1960 i Squaw Valley. Sidorenkov ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det sovjetiske laget som vant turneringen foran USA og Canada. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks. Sidorenkov ble verdensmester i ishockey to ganger, 1954 i Stockholm og 1956, OL-turnering i Cortina d'Ampezzo var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Han spilte 107 landskamper for Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret 15 mål. Vsevolod Bobrov. Vsevolod Mikhajlovitsj Bobrov (russisk: Всеволод Михайлович Бобров; født 1. desember 1922 i Morsjansk, død 1. juli 1979) var en sovjetisk fotball- og ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors, 1956 i Cortina d'Ampezzo og 1960 i Squaw Valley. Bobrov ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det sovjetiske laget som vant turneringen foran USA og Canada. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks. Bobrov ble verdensmester i ishockey to ganger, 1954 i Stockholm og 1956, OL-turnering i Cortina d'Ampezzo var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Han spilte 59 landskamper for Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret 89 mål. Bobrov ble sovjetisk mester i fotball sju ganger og i ishockey tre ganger. Bobrov var en målscorer utover det vanlige på 130 fotballkamper med CSKA Moskva scoret han 254 mål og han scoret fem mål i OL-turneringen 1952 i fotball. Bobrov var også en fremgangsrik trener, han vant VM-gull som trener 1974 og 1975 med Sovjetunionens herrelandslag i ishockey. Danilo Is orden. Ordenstegn for Danilo Is orden Danilo Is orden (montenegrinsk: "Орден Књаза Данiла I", "Orden Knjaza Danila I") er en montenegrinsk orden innstiftet 23. mai 1853 av fyrst Danilo I. Ordenen ble innstiftet til belønning av militære fortjenester i kampen for Montenegros selvstendighet mot Det osmanske rike. I 1861 ble ordenen utvidet til også å omfatte sivile fortjenester. Ordenen ble utdelt som statsorden så lenge Montenegro var et selvstendig monarki. Etter at landet i 1918 ble innlemmet i Serbia gikk ordenen over til å bli utdelt som en dynastisk orden innen Huset Petrović-Njegoš. Ordenen er siden 2004 registrert som en privat organisasjon i Montenegro og driver veldedig arbeid der. Insignier. Ordenstegnet for de fire øverste klassene av Danilo Is orden er et kors med utsvingte og utbuede korsarmer. Korset er blått med røde og hvite kanter, fargene i Montenegros gamle trikolor. Midtmedaljongen er rød og bærer Danilo Is kronede monogram («ДI») i gull. Medaljongen er omgitt av en blå bord med en innskriften «Kнязь Цpнoгopcкiй», som betyr "Fyrste av Montenegro". Borden med omskriften er igjen omgitt av en ytre border i rød emalje, hvit emalje og gull. Reversen har årstallene «1852-3» i stedet for monogrammet og er omgitt av en bord med en omskrift som betyr "for Montenegros uavhengighet". Korset er opphengt i båndet i et element utformet som en fyrstekrone med bånd. Ordensbåndet er hvitt med røde striper nær kantene. Ordenstegnet for laveste grad er enklere og var basert på ordenstegnet for den enklassige ordenen ved innstiftelsen i 1853. Ordenskorset har utsvingte og utbuede korsarmer, men den nedre korsarmen er lengre. Korset er i sort emalje på sølv. Adversen bærer Danilo Is navn og tittel, mens reversen har omskriften "for Montenegros uavhengighet" og årstallene "1852-3" i midten. Ordensstjernen har seksten grupper stråler, vekselvis fasetterte og rette, og bærer ordenstegnet for de øvre grader i midten. Ordenskjedet består ledd med fyrstekroner og ornamenter. Midtleddet, der ordenstegnet er opphengt, består av Montenegros riksvåpen. Tildeling. Danilo Is orden ble tildelt både montenegrinere og utlendinger, noe som fortsatt er tilfelle med ordenen som dynastisk orden. I 2005 ble Montenegros president, Filip Vujanović tildelt ordenens storkors under en seremoni i det gamle kongepalasset i Cetinje. Norske innehavere. Danilo Is orden ble også tildelt nordmenn, blant dem Henrik Angell og Christian Thams. Aleksandr Uvarov. Aleksandr Nikolajevitsj Uvarov (russisk: Александр Николаевич Уваров; født 20. mars 1922, død 24. desember 1994) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Uvarov ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det sovjetiske laget som vant turneringen foran USA og Canada. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks poeng. Uvarov ble verdensmester i ishockey to ganger, 1954 i Stockholm og i 1956, OL-turnering i Cortina d'Ampezzo var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Han spilte 59 landskamper for Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret 23 mål. Ulrich Friderich von Cappelen. Ulrich Friderich von Cappelen (født på Bragernes i 1668, død i Skien i 1722) var en norsk kjøpmann. Han var trolig oppkalt etter stattholder U.F. Gyldenløve som i 1666 utnevnte hans tyskfødte far Johan von Cappelen (død 1688), til fogd i Lier. Ulrich Friderich von Cappelen er stamfar for skiensgrenen av den norske slekten Cappelen. Han har et høyt antall etterkommere i mange slekter. Han var farfars far til bl.a. Ulrich Fredrich von Cappelen (død 1820), og fornavnene Ulrik Fredrik og Ulrikke Fredrikke blir brukt i slekten Cappelen og av andre etterkommere, helt inn i vår tid. Ulrich Friderich von Cappelen var fra 1690 borger og kjøpmann i Hamburg, der han 1692 ble gift med den tyske Susanna Anna Buschmann (1671–1709). Som enkemann med fire små barn, flyttet han ca 1709 til Skien, der han var kjøpmann, drev trelasthandel og sagbruk. Faren skal ha vært bl.a. «bergskriver ved Skiens malmberg» noen år, og det var muligens derfor Ulrich Friderich valgte å starte en næringsvirksomhet i Skien. Denne virksomheten ble fortsatt og utvidet av hans etterkommere. Miniatyrportretter som skal være av Ulrich Friderich og Susanna Anna er i privat eie hos etterkommere. Ulrich Friderich von Cappelen ga i 1714 et epitafium til Kviteseid gamle kirke og det er der ennå. På epitafiet er han betegnet som "den Achtbare Welfor-----------Kiøb og Handelsmand udi Skien Edle Sig:" Epitafiet i et fotografi av Frode Inge Helland, er gjengitt på Kunsthistoriewiki. Jurij Pantjukhov. Jurij Borisovitsj Pantjukhov (russisk Юрий Борисович Пантюхов; født 15. mars 1931 i Moskva, død 22. oktober 1981) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Pantjukhov ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det sovjetiske laget som vant turneringen foran USA og Canada. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks poeng. Pantjukhov ble verdensmester i ishockey i 1956, OL-turnering i Cortina d'Ampezzo var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Han spilte 68 landskamper for Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret 32 mål. Pavel Nakhimov. Pavel Stepanovitsj Nakhimov (russisk:; født, død) var en russisk sjøoffiser. Han er en av de mest berømte admiralene i historien til den russiske marinen, og er best kjent som sjef for både de sjømilitære og landstyrkene under den russiske beleiringen av Sevastopol under Krimkrigen. Han gjorde sin alle første sjøreise i 1817 om bord på fregatten «Feniks» som blant annet reiste utenfor kysten av Sverige og Danmark. Kort tid senere ble han forfremmet til underoffiser. I februar 1818 gikk han opp til eksamen for å begynne som sjøkadett og han ble nesten umiddelbart tildelt en plass i den russiske Østersjøflåten. I begynnelsen av hans sjømilitære karriere var Nakhimovs erfaring begrenset kun til reiser i Østersjøen og en mer omfattende tur fra den russiske havnebyen Arkhangelsk til marinebasen Kronstadt som lå nær byen St. Petersburg. Hans militære gjennombrudd kom i mars 1822 da han ble tildelt ansvaret fregatten «Kreiser» som var en del av en ekspedisjon som var ledet av kjente russiske oppdageren Mikhail Lazarev som allerede hadde gjennomført flere ulike reiser over det meste av verden. I løpet av verdensomseilingen med fregatten Kreiser som tok tre år ble Nakhimov forfremmet til graden løytnant. På slutten av denne ekspedisjonen mottok han sin første pris, nemlig St. Vladimir IV-ordenen. Han returnerte etter ekspedisjonen til sitt hjemland og slo seg ned i Smolensk og i løpet av sin tid borte fra den russiske flåten ble han forelsket i en jødisk kvinne ved navn Aesjya. Hun var av fransk og ukrainsk avstamning og var mye yngre enn det han var. Han giftet seg med henne i løpet av sommeren 1825. I 1825 ble Nakhimov tildelt styringen av krigsskipet «Azov» med over 70 kanoner som gjorde sin jomfrutur fra Arkhangelsk til Kronstadt høsten 1826. Det var på denne turen han fikk nyheten om at hans kone var gravid med det som senere skulle vise seg å være tvillingjenter som ble hetende Natalja og Olga. Krimkrigen. Under Krimkrigen utmerket Nakhimov seg ved å tilintetgjøre store deler av den ottomanske flåten ved Sinope i 1853. Han har senere beskrevet det som hans fineste time da han under beleiringen av Sevastopol der han forsvarte byen og dets havn mot ottomanerne fra en base for den russiske Svartehavsflåten. Han ble utnevnt til admiral på grunn av dette slaget, men han ble dødelig såret i hodet av en snikskytter kort tid senere og døde av skadene to dager etterpå. Nakhimov ble gravlagt i St. Vladimir-katedralen i Sevastopol sammen med flere andre russiske offiserer. Det ble også reist et monument til hans minne. Han ble tildelt flere æresbevisninger posthumt. Nakhimov-ordenen ble bevart som en av de høyeste militære dekorasjoner i Sovjetunionen. I Sovjetunionen ble Nakhimov sjøskole introdusert for tenåringer og ble oppkalt etter den berømte admiralen. Bergsche Maas. Bergsche Maas (også Bergse Maas) er en 24,5 km lang kanal i Noord-Brabant i Nederland. Siden 1904 har den vært fortsettelsen av Maas fra Well og til Geertruidenberg, som kanalen har fått navnet sitt av. Bergsche Maas er den sørlige grensen til øyen Land van Heusden en Altena. Beskrivelse. I tidsrommet 1273 til 1904 gikk hovedløpet til Maas gjennom det som idag er Afgedamde Maas til Woudrichem der den sammen med Waal (hovedløpet til Rhinen) dannet Merwede. Stor vannføring i Waal førte imidlertid ofte til store oversvømmelser, og det ble i 1883 ved lov, "Maasmondwet", besluttet å konstruere Bergsche Maas. Mellom 1888 og 1904, under ledelse av ingeniøren Cornelis Lely, ble Maas sperret av ved Andel og vannet ledet ned den nygravde Bergsche Maas til elven Amer ved Geertruidenberg og videre til Hollandsch Diep. Det tidligere løpet til Mass ble Afgedamde Maas («Oppdemde Maas»). Det nye Mass-løpet følger omtrent et enda eldre (pre 1273) elveløp, som den parallelløpende elven Oude Maasje («Gamle lille Maas») nok er restene av. De små landsbyene "Gansoijen" og "Hagoort" måtte forlates som følge av byggingen av Bergsche Maas. Vest for stedet Heusden starter kanalen Heusdensch Kanaal som forbinder Afgedamde Maas med Maas. I sør munner elven Donge ut i Bergsche Maas ved Geertruidenberg. Over Bergsche Maas er det to broer, Keizersveer ved Raamdonksveer og en ved Heusden. Ellers går det ferjer ved Dussen, Drongelen og Herpt. Aleksej Gurysjev. Aleksej Mikhajlovitsj Gurysjev (russisk: Алексей Михайлович Гурышев; født 14. mars 1925 i Moskva, død 16. desember 1983) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Gurysjev ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det sovjetiske laget som vant turneringen foran USA og Canada. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks poeng. Gurysjev ble verdensmester i ishockey i to ganger, 1954 i Stockholm og 1956, OL-turnering i Cortina d'Ampezzo var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Han spilte 92 landskamper for Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret 71 mål i perioden 1954 og 1959. Gurysjev ble sovjetisk mester i ishockey fire ganger og han var toppscorer fem sesonger, 1949, 1953, 1955, 1957 og 1958. Han scoret 379 mål på 300 kamper. Nikolaj Khlystov. Nikolaj Pavlovitsj Khlystov (russisk Николай Павлович Хлыстов; født 10. november 1932 i Moskva, død 14. februar 1999) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Khlystov ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det sovjetiske laget som vant turneringen foran USA og Canada. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks poeng. Khlystov ble verdensmester i ishockey i to ganger, 1954 i Stockholm og 1956, OL-turnering i Cortina d'Ampezzo var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Han spilte 81 landskamper for Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret 18 mål. Tre Kronor (slott). __NOTOC__ a>s kongebolig lå mellom de to tårnene til venstre der man også kan se et karnapp. Tre Kronor var en borg og et slott i Stockholm, som fungerte som forsvarsanlegg og kongelig residens. Det ble oppført av Birger jarl på Stadsholmen på midten av 1200-tallet. Bygningene ble ødelagt i en brann 7. mai 1697 og på stedet ble isteden det nåværende Stockholms slott oppført. Borgen besto av to deler: "høyborgen", som lå på Gamla stans høyeste punkt med et kjernetårn i midten, og den store "økonomigården" som lå lavere og nord for høyborgen ved Norrström. Denne var omgitt av mur. I renessanseslottet ble økonomigården senere kalt "Stora borggården" og bakkenivået ble da forhøyet til et nivå som var lavere enn dagens borggård. I høyborgen lå en lengde med boliger og saler ved den østlige muren ved siden av tårnet og den var bevart frem til slottsbrannen i 1697. Ved økonomigården mot den nordre muren ved Norrström lå økonomibygninger. Senere ble det bygget på en mindre økonomigård til som ble kalt "Smedjegården". Denne lå øst for høyborgen mot det nåværende Selve tårnet oppe i høyborgens borggård – senere kalt "Lilla borggården" – kan ha vært eldre, men var i begynnelsen betydelig lavere enn det ble senere. Navnet Tre Kronor fikk borgen formodentlig under kong Magnus VIIs tid på midten av 1300-tallet. Endringer. Da Gustav Vasa i 1521 brøt med Kalmarunionen og Sverige ble selvstendig ble borgen Tre Kronor landets mest fornemme kongeresidens. Gustav Vasa forsynte borgen med et ytre forsvarsbelte og Johan III skapte borgen om til et praktfullt renessanseslott med elegante gavler. Det som ble oppført var; en ny kongeleilighet (mellom Norrström og Storkyrkan) i en ny rad inntil den gamle økonomigårdens vestmur mellom og inklusive porttårnet (det sydvestlige tårnet) og det nordvestlige tårnet; en helt ny rad med rikssal ved den vestlige muren i den gamle høyborgen (mot Storkyrkan til); og en ny slottskirke mot Norrström som utgjorde den ena østlige halvparten av en ny lengde ved økonomigårdens nordmur. En del av denne kirken lå også under det nordøstlige tårnet. I det nordvestlige tårnet innredet Johan III sin praktfulle audienssal med koppergulv, kalt "fyrkanten". Kopperet i gulvet ble senere benyttet for å betale Älvsborgs løsen. Mellom de nordvestre og nordøstre tårnene ble det oppført en smal korridor oppe på nordre lengdens takrygg over blant annet slottskirken. Den ble kalt "Gröna gången". Den gikk mellom "fyrkanten" og Johan IIIs gemals, Katarina Jagellonicas, katolske kapell som ble innredet i det nordøstre tårnet. I tillegg fikk Johan III forhøyet midtårnet med to etasjer (det hadde også blitt forhøyet av Gustav Vasa som bestykket det med kanoner). Under ledelse av slottsarkitekten Nicodemus Tessin d.y. startet en ombygging av slottet. Slottets norddel mot Norrbro fikk da sitt nye utseende i stram romersk barokk. Brannen. Kobberstikk av ukjent kunstner, 1697 Den 7. mai 1697 brøt det ut en brann som ødela store deler av det gamle slottet. Store deler av Sveriges gamle riksarkiv og kongelige bibliotek ble ødelagt. Av slottsbibliotekets cirka 24 500 trykte verk og nærmare 1 400 manuskripter ble bare 6 000 trykte bøker og 300 manuskripter reddet. Brannen startet på loftet overfor rikssalen i den sydlige delen av slottet klokken to på ettermiddagen. Det var brannvaktmesterens ektefelle som først oppdaget røyken og hun ba brannknekt Anders Andersson om å løpe bort for å kontrollere hva som var på ferde. Da han kom frem til loftet oppdaget han at det brant, men han klarte ikke å komme til brannslukkingsutstyret ettersom brannen blokkerte veien. Karl XI hadde avgått ved døden 5. april og lå fremdeles på slottet. Da kongefamilien og hoffet ble tvunget til å forlate slottet ble han tatt med. Tjenerne forsøkte å redde så mye som mulig av kongefamiliens eiendeler, men ilden bredde seg raskt til alle fløyene av slottet. Slottet var bygget av sten, men taket av kobber ledet varmen og satte fyr på bjelkene av tre. Brannårsaken har aldri blitt klarlagt, man vet bare at brannen startet på loftet. Når det gjaldt forsømmelser hadde man navn på tre personer. De som var ansvarlige for brannvakten denne dagen var to knekter, Anders Andersson og Mattias Hansson, og deres sjef brannmesteren Sven Lindberg. Knekten Anders Andersson hadde mot gjeldende regler gått et ærend for brannmesteren for å levere en vev til brannvaktmesterens ektefelle. Mattias Hansson hadde på eget initiativ forlatt sin post for å gå ned i kjøkkenet og spise. Han hevdet at brannmesterens ektefelle hadde sagt at han kunne gjøre det, noe hun benektet. I forbindelse med utredningen etter brannen kom det også frem at brannmesteren hadde tatt i mot penger for å ansette bestemte personer. Sven Lindberg og Mattias Hansson ble dømt til døden, mens Anders Andersson ble dømt til å løpe spissrotgang fem ganger. Dødsstraffene ble satt ned av Karl XII og gjort om til å løpe spissrot syv ganger og seks års straffearbeide på Carlstens festning. Sven Lindberg som var en gammel mann døde av de alvorlige skadene han fikk under spissrotgangen. Island under Vinter-OL 2010. a> var flaggbærer for Island under åpningsseremonien Island under Vinter-OL 2010. Fire sportsutøvere fra Island deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Alle fire deltok i alpine grener. Viktor Nikiforov. Viktor Vasiljevitsj Nikiforov (russisk: Виктор Васильевич Никифоров; født 4. desember 1931 i Moskva) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Nikiforov ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det sovjetiske laget som vant turneringen foran USA og Canada. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks poeng. Nikiforov ble verdensmester i ishockey 1956, OL-turnering i Cortina d'Ampezzo var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Han spilte 9 landskamper for Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret 4 mål. Hviterussland under Vinter-OL 2010. __TOC__ Hviterussland under Vinter-OL 2010. Sportsutøvere fra Hviterussland deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Menn. Hviterussland hadde en ekstra sjanse for å nå sluttspillet da de spilte mot Sveits, men tapte på straffekonkurransen og var dermed ute av konkurransen. Oskisk. Tilnærmet spredning av språk under den italienske jernalder i Italia i løpet av 500-tallet f.Kr. Oskisk var et indoeuropeisk språk innenfor den sabelliske gruppen av italiske språk og som i dag er utdødd, antagelig en gang rundt 100 e.Kr. Oskisk er kjent fra innskrifter fra begynnelsen av 400-tallet f.Kr. og ble talt av samnittene i datidens områder Samnium, Campania, Lucania og Abruzzo. De viktigste oskiske innskriftene er Tabula Bantina og Cippus Abellanus, sistnevnte fra byen Abella. Oskisk ble skrevet med det latinske alfabetet, det greske alfabetet samt ulike varianter av det gammelitaliske alfabetet. Både i fonetikk, ordformer og vokabular, skjønt ikke i den grad i syntaksen skilte oskisk seg fra latin, som ble det dominerende språket på den italienske halvøya eller Apenninerhalvøya. Oskisk hadde dog mye til felles med latin, men det var også mange påfallende forskjeller, og mange felles ordgrupper i latin var fraværende og representert av fullstendig andre former i oskisk. For eksempel var latinske "volo, velle, volui", og andre slike former fra urindoeuropeiske rot "*wel" («å ville») representert med ord avledet fra "*gher" («å begjære»): oskisk "herest" («han ønsker, begjærer», norsk tilsvarighet «higer, lengter») i motsetning til latinske "vult". Latinske "locus" («sted») var fraværende og representert av "hapax slaagid" («sted»), noe den italienske lingvisten Alberto Manco har referert til som en lokal bevart toponymi. Oskisk er betraktet som det mest konservative av alle kjente italiske språk, og blant de attesterte indoeuropeiske språkene er det i konkurranse med kun gresk i bibeholdelse av nedarvet vokalisk system med diftongene (tvelydene) intakt. Auguste van Pels. Auguste «Gusti» van Pels-Röttgen, (født 29. september 1900 i Buer, Keiserriket Tyskland, død 1945 i Theriesenstadt, Tsjekkoslovakia), også kjent som Petronella van Daan fra Anne Franks Dagbok, var en jødisk flyktning under andre verdenskrig. Sammen med hennes sønn Peter van Pels og hennes mann Herman van Pels gikk de i dekning sammen med familien Frank. Tidlig liv. Gusti Röttgen giftet seg med Hermann van Pels den 5. desember 1925 i Tyskland. Den 8. november 1926 fikk de sønnen Peter van Pels. Etter at Adolf Hitler kom til makta, måtte familien flykte til Amsterdam, Nederland i 1937. I dekning. Etter forsøk på å flykte til Amerika måtte de gå i dekning sammen med familien Frank. Dette skjedde den 13. juli 1942. I følge Annes dagbok var Auguste interessert i politikk, som hun gjerne ville snakke om. Samtalene endte, humoristisk nok, med at hun kranglet med sin mann. Arrestasjon. Den 4. august 1944 ble de åtte jødene som lå i dekning, arrestert og sendt til Westerbork konsentrasjonsleir. Hun ble videre transportert til Auschwitz-Birkenau og så til Bergen-Belsen. Flere vitner (også Annes venn, Hanneli Goslar) har sagt at Anne og Auguste møtte hverandre. Fra Bergen-Belsen ble hun sendt til Raguhn konsentrasjonsleir. Hun ble tvunget til å deporteres til Theresienstadt. Dødsdatoen hennes er ukjent, men antas å være enten i april eller i mai. Grimaldiordenen. Ordenstegn for riddere av Grimaldiordenen Grimaldiordenen (fransk: "Ordre de Grimaldi") er en monegaskisk orden innstiftet 18. november 1954 av fyrst Rainier III til belønning av fortjenester av fyrsten. Den ble oppkalt etter det regjerende dynasti i Monaco, Huset Grimaldi. Ordenen tildeles både monegaskere og utenlandske borgere. Grimaldiordenen rangerer som nummer tre i Monacos ordensvesen, etter Den hellige Carls orden og Kroneordenen, men foran Den kulturelle fortjenstorden. Regjerende fyrste er stormester. Insignier. Ordenstegnet for Grimaldiordenen består av et hvitemaljert kors med utbuede armer som har kuler i korsendene. Korset er i sølv for laveste grad, i gull for de fire høyere grader. Midtmedaljongen er viser et ryttersegl med Grimaldivåpenet og med omskriften «RAINIER GRIMALDI PRINCE DE MONACO» ("Rainier Grimaldi fyrste av Monaco"). Reversen bærer årstallet 1950 og innskriften «PRINCIPAUTÉ DE MONACO» ("Fyrstedømmet Monaco"). Over korset står en krone i gull med oppheng for båndet gjennom rikseplet. Ordensbåndet erhvitt med smale røde striper nær kantene. Rødt og hvitt er fargene i Monacos riksvåpen og flagg. Ordenstegnet er i utforming lik for de forskjellige grader, men er av ulik størrelse og er opphengt i bånd med forskjellig utforming. Ordensstjernen er i sølv og har seksten stråler utformet som fasetterte romber. Den bærer Midtmedaljongen fra ordenskorset. I anledning Rainier IIIs femtiårsjubileum som regjerende fyrste ble det laget et ordenskjede for stormesteren. Kjedet har medaljonger med samme seglavbildning som i midtmedaljongen i ordenstegnet. Det sentrale leddet, der ordenstegnet er opphengt, er utformet som Rainiers kronede monogram. Kjedet ble gitt fyrsten i gave av hans undersåtter. Cargosafe. Cargosafe er et norsk selskap som utvikler sensorsystem til sikring av last for transport- og logistikkbransjen. Tore Eide har utviklet sensorsystemet for Cargosafe og ble utvalgt til å delta med produktet i nyskapingsprogrammet Take-Off Midt-Norge på Senter for entreprenørskap ved NTNU i 2007. Albania under Vinter-OL 2010. Den albanske delegasjonen under innmarsjen på åpningsseremonien. Albania under Vinter-OL 2010. Én sportsutøver fra Albania deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Britisk Columbia i Canada, som ble avviklet 12. til 28. februar 2010. Utøveren, Erjon Tola, konkurrere i alpint på Whistler Blackcomb. Det var andre gang Albania var representert i et vinter-OL, etter at landet debuterte i Torino 2006. Også den gangen var Tola eneste deltagende utøver. Albania vant ikke noen medalje, beste plassering var en 48. plass i slalåm. Eksterne lenker. Vinter-OL 2010 Aleksandr Sergejevitsj Mensjikov. Fyrst Aleksandr Sergejevitsj Mensjikov (født 26. august 1787 – død 1. mai 1869 i St. Petersburg) var en finsk-russisk militær kommandant og statsmann og et prominent medlem av den russiske adelen. Han ble utnevnt til generaladjutant i 1817 og admiral i 1833. Han er et av oldebarna til Aleksandr Danilovitsj Mensjikov som var hertug av Ingermanland og en av etterkommerne av det fyrstelige huset Golitsyn. En annen av hans oldefedre var fyrst Mikhail Golitsyn, den anerkjente og humane militærguvernøren i Åbo under den russiske okkupasjonen i den store nordiske krig. Aleksandr var i russisk tjeneste som militær-attaché til den russiske ambassaden i Wien i 1809. Han jobbet tett med tsar Aleksander I og han ledsaget keiseren gjennom hans felttog mot Napoleon. I 1817 ble Mensjikov konstituert som General Quartermeister av generalstaben. I 1823 ble han overført til en jobb i det russiske Utenriksdepartementet. Han ble utnevnt til sjef for det sjømilitære hovedkvarteret og ble statsråd for Nikolaj I. Han utmerket seg ved beleiringen av Varna og ble i 1830 medlem av Riksrådet. I 1831 holdt Mensjikov stillingen som generalguvernør i Finland. Han viet det meste av tiden sin der hovedsakelig til sjømilitære saker og hadde svært dårlig innflytelse på utviklingen av den russiske marinen både når det gjaldt dens tekniske utvikling og kamptreningen til kadettene. I 1853 ble Mensjikov sendt på spesialoppdrag til Konstantinopel og da Krimkrigen brøt ut ble han utnevnt til øverstkommanderende både på land og sjøen. Han ledet den russiske hæren i slaget ved Alma og der viste han både inkompetanse og manglende militært talent i krig. Den 15. februar 1855 ble Mensjikov fjernet fra kommandoen, og ble erstattet av fyrst Mikhail Dmitrijevitsj Gortsjakov. Mellom desember 1855 og april 1856 holdt han stillingen som generalguvernør i Kronstadt og pensjonerte seg kort tid senere. Han fikk etter sin død et dampskip oppkalt etter seg. Kroneordenen (Monaco). Kroneordenen (fransk: "Ordre de la Couronne") er en monegaskisk orden innstiftet 20. juli 1960 av fyrst Rainier III til belønning av fortjenester av fyrsten og som et tegn på anerkjennelse. Ordenen tildeles både monegaskere og utenlandske borgere. Kroneordenen rangerer som den nest fremste i Monacos ordensvesen, etter Den hellige Carls orden, men foran Grimaldiordenen og Den kulturelle fortjenstorden. Regjerende fyrste er ordensherre. Insignier. Ordenstegnet for Kroneordenen består av et kors med utbøyde armer. Korset består av fem deler, den midtre i gull, de fire øvrige i sølv. Midtmedaljongen er i hvit emalje og bærer en krone i gull med rødemaljert lue. Medaljongen er omgitt av en bord i sølv uten innskrift. Reversen har Monacos riksvåpen i gull. Rainier IIIs monogram er plassert i korsvinklene. Ordenskorset er opphengt i båndet i et ledd utformet som en krans av eikeløv og laurbærblader. Ordensbåndet er grønt med rød midtstripe. Ordenstegnet er i utforming lik for de forskjellige grader, men er av ulik størrelse og er opphengt i bånd med forskjellig utforming. Ordensstjernen er en større versjon av ordenskorset. Tildeling. Det er ikke kjent at Kroneordenen noen gang er tildelt andre enn fyrst Rainier III, som var ordensherre. Donald Rigazio. Donald Edmond «Don» Rigazio (født 3. juli 1934 i Cambridge i Massachusetts) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Rigazio vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant fire kamper og tapte en, 0-4 til Sovjetunionen i sluttspillsserien. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks. Rigazio spilte i fire ishockey-VM for USA, 1955 – 1958. OL-turnering i Cortina d'Ampezzo var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Île à Vache. Île à Vache utenfor Haitis sørkyst Île à Vache (fra fransk: "île," øy, og "vache," ku) er en øy som tilhører Haiti og er 52 kvadratkilometer stor. Den hadde i 2004 rundt 15.000 innbyggere. Den ligger utenfor sørkysten ved byen Les Cayes, på Tiburonhalvøya, og er administrativt del av departementet Sud. Øyas vestside er bakkete med 150 meter som høyeste punkt. Østsiden har sumper; her er Haitis største mangroveskog, og en lagune dannet og beskyttet av et korallrev. Det opprinnelige indianske navnet på øya lyder Abaca. Buccaneren Captain Morgan hadde i 1668 øya som base for angrep mot spanske skip. En annen sjørøver som opererte herfra var Laurent de Graff. Under den amerikanske borgerkrig tilbød øyas eier, Bernard Kock, amerikanerne om å la frigitte slaver bosette seg her. Forslaget førte ikke frem, trass i tilslutning fra president Abraham Lincoln. Den kulturelle fortjenstorden (Monaco). Ordenstegn for riddere av Den kulturelle fortjenstorden Den kulturelle fortjenstorden (fransk: "Ordre du Mérite Culturel") er en monegaskisk orden innstiftet 31. desember 1952 av fyrst Rainier III til belønning av fortjenester av kunst, litteratur og vitenskap i Monaco eller som har fremmet fyrstedømmets kulturelle og intellektuelle anseelse. Ordenen tildeles både monegaskere og utenlandske borgere. Den kulturelle fortjenstorden rangerer som fjerde og siste i Monacos ordensvesen, etter Den hellige Carls orden, Kroneordenen og Grimaldiordenen. Regjerende fyrste er stormester. Insignier. Ordenstegnet for Den kulturelle fortjenstorden består av en medaljong med Rainier IIIs ukronede monogram omgitt av «PRINCIPAUTÉ DE MONACO» ("Fyrstedømmet Monaco") og årstallet «1952». Dette er igjen omgitt av en sirkel av ruter, som i Monacos riksvåpen, og utenfor dette igjen en laurbærkrans. Reversen bærer innskriften «ARTS / LETTRES / SCIENCES» ("kunst, litteratur, vitenskap") over tre linjer til høyre i øvre del, sammen med motiver knyttet til kunst, litteratur og forskning. Medaljongen er kronet og opphengt i et rødt bånd med en stripe frittstående hvite ruter i midten. Rødt og hvitt er fargene i Monacos riksvåpen og flagg. Medaljongen er i gull for kommandører, i sølv for offiserer og i bronse for riddere. Tildeling. Den kulturelle fortjenstorden kan tildeles borgere av Monaco, så vel som utlendinger. Île de la Gonâve. Satellittbilde, - OBS - ikke orientert mot nord Île de la Gonâve er en 743 km² stor øy ved Haiti med cirka 80.000 innbyggere, (2003), nordvest for Port-au-Prince. Øya er den største av Hispaniolas øyer. Øya omfatter kommunene Anse-à-Galets og Pointe-à-Raquette, og er overveiende befolket av fiskere og bønder. Øya har en lengde på ca. 56 km, og en maksimal bredde på 16 km. Den er dermed Hispaniolas største biøy. Øya, som for en stor del består av kalkstein, er omgitt av rev, og store deler av øya er udyrket. Høyeste punkt er 778 meter over havet. Den årlige nedbørsmengden ligger mellom 800 og 1600 mm. Île de la Gonâve var det siste retrettområde for den opprinnelige befolkning taínoene på Haiti etter at de 1503 flyktet fra Hispaniola. Fra dem stammer den nåværende betegnelsen for øya, som de gav navnet Guanabo. Senere var øya base for pirater. I 1925, mens øya var okkupert av USA, utnevnte US-sersjanten Faustin Wirkus seg selv til konge over øya. Faustino II («le roi blanc de la Gonâve») ble imidlertid drevet i eksil i 1929 av de haitanske myndigheter. Etter at en orkan 1976 raserte deler av det sydlige Haiti flyttet noen av de overlevende til Île de la Gonâve og grunnla de første jordbrukslandsbyene på øya. Det hersker en utbredt vannmangel som avhjelpes ved sisterner og brønner. Artibonite (elv). Artibonite er en elv i Haiti og Den dominikanske republikk med en lengde på 320 km. Det er både den lengste og den viktigste elv på hele øya Hispaniola. Den utspringer i Cordillera Central i Den dominikanske republikk, men det meste av elveløpet er i Haiti. Den utløper i Gonâvebukta. Den blir brukt til irrigasjon og av Peligredemningen, som produserer strøm ved hjelp av vannkraft. Artiboniteelven utgjør deler av grensen mellom Haiti og Den dominikanske republikk. Richard Caton Woodville (1856–1927). Richard Caton Woodville (født 7. januar 1856 i London – død 17. august 1927) var en engelsk kunstner og illustratør som er mest kjent for å være en av de mest produktive og effektive malerne av slagscener på slutten av det 19. og tidlig i det 20. århundre. Richard Caton Woodvilles første opplevde slag var da han ble sendt ut av Illustrated London News for å rapportere om den russisk-tyrkiske krig (1877–1878). Han likte å gjenskape historiske scener i både olje og akvarell. I løpet av sin levetid nøt Woodville stor popularitet både i sitt eget hjemland og i utlandet og var antagelig en av de mestselgende kunstnerne i denne sjangeren. Han både skrev og malte og ble ofte gjenstand for magasin-og tidsskriftartikler. Han hadde en dyp lidenskap for den britiske hæren og melde seg i 1914 til National Reserve som kaptein ved utbruddet av 1. verdenskrig. Richard Caton Woodville bilder og fotografier er fortsatt utstilt flere steder blant annet i National Army Museum, Walker Art Gallery og Royal Academy. Kapp skole. Kapp skole sett fra sør Kapp skole ligger på tettstedet Kapp i Østre Toten. Før skoleåret 2007-08 het skolen Kihle skole siden den lå på jord som tidligere hadde tilhørt Kihle gård. I 2007-08 ble Kihle skole og Bjørnsgård skole slått sammen til Kapp skole og tidligere Kihle skole ble renovert og utvidet. Elevtallet ligger på rundt 250 og det er mellom 40 og 50 ansatte; lærere, assistenter, renholdspersonale og barnevernspedagog. Skolens rektor er Aase Berit Sønsteby, inspektør er Rannveig Theisen. Mange av elevene som har gått på Kihle/Kapp skole har senere gjort seg bemerket i flere sammenhenger. Det kan nevnes en spesiell årgang av elever der disse tre Torbjørn Dyrud, Gustav Nilsen og Sverre Fredrik Nordheim, er blitt feiret som medlemmer av Urbane Totninger. En elev som gikk litt etter disse tre, er blitt komponist, og jobber som film-musiker i Los Angeles, Kristin Øhrn Dyrud. Mons Haukeland. Mons Olai Haukeland (født 29. februar 1892 i Os i Hordaland, død 26. juli 1983) var en norsk offiser og motstandsmann. Under andre verdenskrig var han distriktsleder for Milorg i Bergen. Fra 1946 var han generalinspektør for Heimevernet. Han ble utnevnt til generalmajor i 1954. Haukeland fullførte Krigsskolens øverste avdeling og ble utnevnt til premierløytnant i 1917. I 1919 tok han eksamen ved Statens gymnastikkskole. De neste tyve årene vekslet han mellom tjeneste som offiser og arbeide som gymnastikklærer. Under nøytralitetsvakten 1939–40 var han innkalt som mitraljøsekompanisjef ved Fjordane infanteriregiment, og under den tyske invasjonen av Norge i 1940 ledet han kompaniet sitt i kamp i Valdres. Kompaniet overga seg 30. april. Allerede sommeren 1940 organiserte han det som gjennom det kommende året var en av de tre største motstandsorganisasjonene i Bergen. Sammen med en av de andre gruppene, organisert av major Kjeld Bugge, dannet Haukelands gruppe grunnlaget for det som senere ble Milorg distrikt D20:2. Den tredje gruppen, Stein-organisasjonen, ble sprengt av Gestapo i 1941. Han vekslet med Fredrik W. Rieber-Mohn, som hadde vært sammen med Haukeland i hans gruppe, om å være Milorgs distriktsleder i Bergen. Haukeland var nestkommandrende 1941 og leder 1942–43, inntil han i 1943 ble arrestert. Han ble første sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, senere til Neuengamme. Etter krigen gjorde Haukeland karriere som yrkesmilitær. Han ble i 1946 sjef for IR 10 med obersts grad. Fra 1. august samme år inntil han gikk av med pensjon i 1958, var han generalinspektør for Heimevernet. Haukeland er blitt omtalt som «Heimevernets far» for sin betydning med å bygge et Heimevern tuftet på erfaringene fra Milorg og Kompani Linge. Haukeland ble i 1959 kommandør av St. Olavs Orden. Han ble også hedret som kommandør av Dannebrogordenen, kommandør av den svenske Svärdsorden, med Deltakermedaljen med rosett, Heimevernets fortjenstmedalje og det svenske Hemvärnets Gustaf Petri-medalje. Et relieff av Mons Olai Haukeland er reist på Sydneshaugen i Bergen. Relieffet er utført av Andreas Hauge og ble avduket i 1988. George MacDonald Fraser. George MacDonald Fraser (født 2. april 1925 i England, død av kreft 2. januar 2008 på Isle of Man) var en britisk forfatter av både historiske romaner og flere faglitterære bøker samt flere filmmanus. Han var med i The Border Regiment under andre verdenskrig. Fraser ble utnevnt til korporal fire ganger men ble redusert til menig soldat igjen tre av gangene på grunn av hans mindre forseelser. En av gangene mistet han en tekanne så den gikk i tusen knas og det var nok til å bli degradert. George MacDonald Fraser ble utnevnt til offiser (OBE) av Order of the British Empire i 1999. Ekeberg Sendeplateklubb. Ekeberg Sendeplateklubb (etablert 1998) er et idrettsklubb som driver med frisbeesport, i hovedsak frisbeegolf. Klubbens aktiviteter foregår på frisbeegolfbanen på Ekeberg i Oslo. Ekeberg Sendeplateklubb er organisert under Norges Frisbeeforbund, som siden 2009 er blitt en seksjon av Norges Amerikanske Idretters Forbund. Trude Simensen ble klubbens første Norgesmester da hun vant kvinneklassen i NM i 2007. Klubben er medarrangør av turneringen "Maigolfen", en av Europas eldste frisbeegolfturneringer, vanligvis med status som Norgescup, og parturneringen "Ekeberg Triple Challenge". Richard Rodenhiser. Richard Peter «Dick» Rodenhiser (født 17. oktober 1932 i Malden i Massachusetts) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo og 1960 i Squaw Valley. Rodenhiser vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant fire kamper og tapte en, 0-4 til Sovjetunionen i sluttspillsserien. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks. Fire år senere, under vinter-OL 1960 i Squaw Valley ble han olympisk mester i ishockey. USA vant alle fem kampene i finaleserien som besto av seks lag. Canada ble nummer to og Sovjetunionen kom på tredje plass. Rodenhiser ble også verdensmester i ishockey 1960, OL-turnering i Squaw Valley var også det 27. verdensmesterskapet i ishockey. Han deltok i fire verdensmesterskap. À la carte. À la carte er fransk for "på (spise)kartet", og refererer til en opplisting av tilgjengelige matretter på et spisested. Ved å bestille fra à la carte, kan kunden selv komponere sin egen fler-retters middag. Rettene inkluderer forretter, hovedretter, desserter og tilbehør, og er individuelt priset. Utvalget av rettene på spisekartet er kjøkkensjefens ansvar. "Menu" er - i motsetning til "à la carte" - en ferdig oppsatt kombinasjon av forrett, hovedrett, dessert og tilbehør, til en samlet pris. Daniel McKinnon. Daniel Duncan «Dan» McKinnon (født 21. april 1922 i Williams i Minnesota) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. McKinnon vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant fire kamper og tapte en, 0-4 til Sovjetunionen i sluttspillsserien. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks. McKinnon spilte i tre ishockey-VM for USA, 1955 og 1958 i tillegg til OL-turnering i Cortina d'Ampezzo som også var det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Luiz Carlos da Costa. Luiz Carlos da Costa (født 4. juni 1949 i Brasil, omkommet 12. januar 2010 i Port-au-Prince i Haiti) var en brasiliansk internasjonal embedsmann som begynte å arbeide for FN i 1969; han var med i organisasjonen inntil sin død. Han døde sammen med sin overordnede, Hédi Annabi, som følge av jordskjelvet i Haiti i 2010. Han var den høyest rangerende brasilianer i FN-systemet, og beskjeftiget seg særlig med fredsbevarende operasjoner. Han hadde lederoppgaver i så henseende blant annet i Kosovo og i Liberia. Etter sin død ble han beskrevet av FNs generalsekretær Ban Ki-moon som «en legende for FNs fredsbevarende operasjoner». Gesner Abelard. Gesner Abelard (født 11. februar 1922 i Port-au-Prince i Haiti) er en haitisk maler og billedhugger. Han begynte som mekaniker men begynte så kunststudier i Port-au-Prince under maleren Humberman Charles. Han bler medlem av Haitis "Centre d'Art" i 1948. Mange av hans malerier viser fugler, trær og folkeliv, og innordnes som naivistisk kunst. Florvil Hyppolite. Florvil Hyppolite (født 26. mai 1828 i Port-au-Prince i Haiti, død 24. mars 1896 samme sted), sønn av Jacques Sylvain Gelin Hyppolite var president for Haiti fra 17. oktober 1889 til 24. mars 1896. Black Sabbaths diskografi. Black Sabbaths diskografi er en liste over offisielle musikkalbum fra det britiske heavy metal-bandet Black Sabbath. Trapes (geometri). Et trapes er en firkant hvor to sider er parallelle. Høyden i et trapes er den vinkelrette avstanden mellom de to parallelle sidene. formula_1 Alfred Hagn. Alfred Obert Hagn (født 6. desember 1882 i Odda, død 1958 i Oslo) var en norsk maler, spion, forfatter og kirkerestauratør. Hagn, som var vokst opp i Stavanger, Chicago og Kristiania, het opprinnelig "Hagen", men skiftet senere etternavn til Hagn. I tiden før første verdenskrig var han kunstmaler og kubist, trolig Norges første. Men han fikk liten suksess. I 1916 ble han rekruttert som spion for tysk etterretningstjeneste, men ble i 1917 arrestert av MI5 i London og dømt til døden. Han ble til slutt benådet og slapp ut av britisk fengsel i 1919. Fra 1920 til 1945 arbeidet han som kirkerestauratør for Riksantikvaren. Under annen verdenkrig ble han medlem av NS, medlem av og medhjelper for den tyske SS-organisasjonen Ahnenerbe i Norge. Etter krigen ble han dømt for landssvik. Barndom. Alfred Hagn ble født som Alfred Obert Hagen i 1882 i Odda, foreldrene var kjøpmannen Åsmund Olsen Hagen (1882–1886) og hustru Julie Marie Hagen f. Helland (1857–1933). Faren døde da Hagn kun var tre år. Kort tid etter dødsfallet flyttet han med moren til hennes hjemby Stavanger. Men Hagn hadde resten av livet en tett tilknytning Odda og nabobygda Røldal, farens hjembygd der han hadde mye slekt. Hagn tilbrakte mange sommere i Røldal og var tett knyttet til bygda og dens stavkirke. Alfred Hagn og moren Julie Hagen ble før 1890 medlemmer av Syvendedagsadventistkirken og flyttet i 1890 til adventistenes hovedkvarter i Battle Creek i Michigan i USA. Moren ble innrullert på sykepleierskolen ved Battle Creek Sanitarium, adventistkirkens enorme kursted som lå der. Denne institusjonen ble ledet av den berømte legen John Harvey Kellogg. Hagn gikk i denne perioden også på skole i Chicago. Han og moren bodde i Amerika i fem år, helt til helseproblemer tvang Julie Hagen å dra til Norge i 1895. Amerikaoppholdet skulle prege Alfred Hagn for livet, og han var amerikavennlig og anså alltid engelsk som sitt annet morsmål. Modernistisk kunstner. Etter at han kom tilbake til Norge utdannet Hagn seg som gravør og bodde en rekke steder, blant annet Stavanger, Kristiania og Røldal. Han flyttet tilbake til USA i 1905, denne gangen alene, han aktet å livnære seg som tegner. Han returnerte allerede året etter og besluttet å bli kunstmaler. I årene 1905-06 gikk han på Harriet Backers malerskole i Kristiania og besøkte også kunstakademiet i København. Det var i denne perioden at han endret etternavn fra "Hagen" til det mer moderne of fikse "Hagn". I årene 1910-13 hadde han tre lengre opphold i det internasjonale kunstnermiljøet på Montparnasse i Paris. Det var en så å si obligatorisk del av utdannelsen til de som ønsket å bli moderne kunstnere. Hagn deltok på Høstutstillingene hvert år fra 1912–16 til mildt sagt blandede kritikker. Han deltok på utstillingen Salon des Indépendants i Paris i 1914. Hagn er dag innkjøpt av Nasjonalgalleriet og nyter en viss anerkjennelse for sin rolle i kunsthistorien; hans malerier dukker av og til opp på kunstauksjoner. Som kunstner var han i tiden før første verdenskrig en utpreget modernist, noe som gjorde han omstridt. Han kom tilbake fra Paris som trolig Norges første kubist, og noe senere, i 1917, ble han beskrevet som landets da eneste futurist. Hagn var særlig inspirert av den russiske maleren og kunstteoretikeren Vasilij Kandinskij, både når det gjaldt malerstil og kunstfilosofi. I 1916 ga han ut en delvis selvbiografisk novellesamling med tittelen "Skilderier". Han skrev også reisebrev og artikler for flere aviser, blant annet Bergens Tidende, Dagbladet og Ukens Revy. I disse årene vanket han i Kristianias kunstmiljø, og hadde blant annet Per Reidarson, Reidar Mjøen, Pauline Hall, og Kristen Gundelach blant sine venner. Han ble også hjulpet av forfatteren Vilhelm Krag. Spion for tyskerne under første verdenskrig. a>, norsk minister i London i 1917 Etter 1913 bodde Alfred Hagn i Kristiania, og om somrene arbeidet han som restaureringsassistent ved Røldal stavkirke. Der var han en del av et tyskvennlig kunstnermiljø rundt redaktør Victor Mogens og hans blad Ukens Revy, som han også skrev for som journalist. Under første verdenskrig kom han i kontakt med Den tyske keiserlige flåtes etterretningtjeneste "Nachrichtenabteilung" og høsten 1916 ble han vervet som tysk spion og fikk i oppdrag å reise til London i Storbritannia. Tyskland drev en stor etterretningsvirksomhet i Norge, på grunn av landets skipsfart og dets rolle som inngangsdør til Storbritannia. Hagn reiste under dekke av å være korrespondent for Dagbladet, dette oppdraget fikk han gjennom sin venn Reidar Mjøen. Han fikk da med seg anbefalinger til britiske myndigheter fra sjefredaktør Einar Skavlan i Dagbladet, utenriksminister Niels Claus Ihlen, og Benjamin Vogt som var norsk minister i London. Hagn ankom London i april 1917, men ble arrestert allerede 24. mai av den britiske kontraetterretningstjenesten MI5 på hotellet han bodde på i London. Tipset kom opprinnelig fra det norske Opdagelsespolitiet, som var ledet av Joh. Søhr. Dette går frem av nedgraderte britiske dokumenter, først frigitt på 1990-tallet. Arrestasjonen av Hagn var en pinlig affære både for de involverte personlig og for nasjonen Norge. Fra norsk side prøvde man derfor å legge lokk på saken, men noe kom likevel ut etter at det britiske War Office valgte å lekke saken ut i pressen som en advarsel til Norge. Kombinasjonen av ledende norske embetsmenn og pressefolk klarte likevel å legge borti mot fullstendig lokk på saken, og den endte som små notiser i avisene. Siden Hagn var en utenlandsk spion ble hans sak ført for en militær domstol, der den kom opp i august 1917. Den norske ambassadøren i London, Benjamin Vogt, bisto Hagn på mange måter. Den norske legasjonen betalte for forsvarsadvokat med utenrikstjenestens penger. Etter en summarisk rettssak ble Alfred Hagn dømt til døden 28. august 1917. Det var ikke bevist at han hadde klart å sende noen hemmelige meldinger til sine oppdragsgivere, men han var funnet med hemmelig blekk og en kjent tysk dekkadresse i sin besittelse, det var nok. Det var krig, og i krigstid henrettet man fiendtlige spioner. Hagn ble ført til Tower of London og satt inn på en dødscelle. Der ventet han på at dødsdommen skulle eksekveres, men kort tid før dette skulle skje fikk han beskjed om at straffen var blitt omgjort til livsvarig straffearbeid, og Hagn ble overført fra Tower til Maidstone-fengselet sør for London hvor han skulle sone straffen. Hagn var langt fra den første tyske spionen som hadde kommet til Storbritannia fra det nøytrale Norge, eller som britene hadde påvist at hadde sendt spionmeldinger dit. Den britiske regjeringen brukte saken til å presse den norske regjeringen til å innta et mer britisk-vennlig ståsted - Norges handel med Tyskland ble sterkt mislikt i London. Norge hadde som et nøytralt land store utfordringer under den første verdenskrig. For landets myndigheter gjaldt det å unngå å bli dratt inn i krigen. Dette var hele tiden en vanskelig balansegang, da også tyskerne presset på Norge. Britene var også misfornøyde med det de så på som norsk ettergivenhet overfor Tyskland. Det britiske utenriksdepartementet (Foreign Office) så en mulighet for bruke Hagn-saken til å legge ytterligere press på Norge. At utenriksminister Ihlen nærmest tvang Kong Haakon til å sende en benådningssøkand til sin svoger, den britiske kongen, spilte derfor en mindre rolle for utfallet av saken. Det var norsk ettergivenhet overfor britene i pågående handelsavtaler som reddet livet til Hagn. I stedet for å dødsdom, ble Hagns straff omgjort til livsvarig fengsel. Den falt i tid sammen med de begynnende tyske Zeppeliner-angrepene mot Sør-England og London. Alfred Hagn ble benådet og utvist av Storbritannia i 1919, etter å ha sultestreiket. Også nå la minister Benjamin Vogt ned et stort arbeid bak kulissene. Han lykkes med å overbevise britene om at Hagns helsetilstand var så dårlig at han var i fare for å miste livet, og at det ville være en kjedelig sak for Storbritannia om det skjedde. Kirkerestauratør. Alfred Hagn som kirkerestauratør. Bilde tatt ved en uidentifisert kirke en gang på 1920-30-tallet Etter at han kom hjem til Norge, ble Alfred Hagn frosset ut av kunstnermiljøet i Kristiania. Han sluttet derfor etter hvert å male og ga opp å være moderne kunstner. I 1921 ble han gift med Ragnhild Høegh-Omdahl (f. Lundh) som han hadde truffet rett etter hjemkomsten til Norge, mens han rekonvaleserte på Bamble prestegård i Telemark. Hagn sa at ekteskapet var langt mer gjennomgripende for ham enn «Englands-affæren» hadde vært. Han kalte ekteskapet sin siste «viderværdighet». I England hadde han nær truffet sin skjebne, derfor hadde han ved hjemkomsten til Norge gått til den motsatte ytterlighet. I 1923 reiste ekteparet til Bayern, hvor de oppholdt seg vel et år sammen med flere andre tyskvennlige nordmenn, blant dem teatermannen Bjørn Bjørnson journalisten Sven Elvestad og Victor Mogens. Under dette oppholdet var han vitne til Adolf Hitlers kuppforsøk i München. Etter at han kom tilbake til Norge i 1924, trakk han seg unna offentligheten, giftet seg og slo seg ned på Grav i Bærum. Der bygde han hus og levde et stille og rolig liv. Han fikk seg arbeide som kirkerestauratør hos Riksantikvaren og arbeidet med kirkeinteriører, malerier og skulpturer. Han arbeidet den første tiden som assistent på oppdragsbasis for Domenico Erdmann, siden på egen hånd. Men han ble ikke fast ansatt. I tjue- og trettiårene arbeidet og restaurerte han en lang rekke kirker over hele Norge. Hagn var særlig ekspert på stavkirker og ble anerkjent som en dyktig fagmann i sitt felt. Han tok også opp malingen. I årene rett før andre verdenskrig konsentrerte Hagn seg særlig om Nord-Norge. I disse årene utviklet han et nært vennskap med psykologen Ingjald Nissen. Andre verdenskrig og Ahnenerbe. Under andre verdenskrig kom imidlertid Hagn tilbake i søkelyset. Da en fast stilling som restaureringskonsulent åpent seg hos Riksantikvaren i 1941 - han hadde før det kun arbeidet på oppdragsbasis, hadde Hagn tilstrekkelig gode kontakter til å få NS’ kultur- og folkeopplysningsminister Gulbrand Lunde til å tilsette ham i stillingen. Hagn måtte dog melde seg inn i NS. Han var gjennom resten av krigen Riksantikvarens representant i NS', da riksantikvar Harry Fett unnslo å møte fordi han ikke var partimedlem. Fra 1943 samarbeidet Hagn nært med, den tyske representanten for Heinrich Himmlers Forschungs- und Lehrgemeinschaft das Ahnenerbe i Norge. Ahnenerbe var en del av SS, og drev med antropologisk og kulturhistorisk «forskning» på den ariske rasen. Organisasjonen var meget opptatt av den gamle norske bondekulturen, og Hagn som var ekspert på kirkemalere og stavkirker, var derfor en naturlig samarbeidspartner. I 1943 var han reiseleder for en kommisjon av Ahnenerbe-forskere på studietur rundt om i Sør-Norge. Hagn var i denne perioden permittert fra sin stilling i Riksantikvariatet. Hagn og hans familie ble som følge av hans tyske venner og NS-medlemskap frosset ut i lokalmiljøet på hjemstedet Grav. Etterkrigstiden. Hagn ble arrestert kort tid etter frigjøringen i 1945. Det viste seg imidlertid vanskelig å få ham straffet for landssvik på grunn av hans dårlige helse og det endte med at han ble idømt et års fengsel som foreleggsstraff. Men han var for svak til å kunne sone og i 1947 ble han derfor benådet. De siste årene av sitt liv bodde han på Tøyen i Oslo. Alfred Hagn døde i Oslo 16. desember 1958. Ettermælet. Etter sin død – og lang på vei før – var Alfred Hagn en glemt mann. Både spionhistorien under første verdenskrig, hans kunsthistoriske rolle og hans virke under annen verdenskrig var lite kjent. Som NS-mann ble hans bidrag til kunsten oversett og det var lenge lite interesse for første verdenskrig blant norske historikere. I 2010 ble det imidlertid gitt ut en biografi om Alfred Hagn, med tittelen "Den mislykkede spionen. Fortellingen om kunstneren, journalisten og landssvikeren Alfred Hagn". Forfattere er historikerne Nik Brandal, Eirik Brazier og Ola Teige. Norrøn religion. Kart viser tilnærmet regionale forskjeller dyrkelse eller religiøs praksis en gang rundt år 900, bestemt utfra stedsnavn og arkeologiske data. Blå viser til områder som hovedsakelig dyrket vanegudene, rødt til områder hvor Tor, Odin og andre æser var mest framtredende, og purpur (blårødt) viser til områder hvor tilsynelatende begge kulter sameksisterte. Grønne prikker indikerer stedsnavn dedikert Odin. Norrøn religion er et begrep som beskriver de førkristne, hedenske religiøse tradisjoner (se norrøn mytologi) som var felles for de germanske folkene som levde i de nordiske landene før og under innføringen av kristendommen til Nord-Europa. Norrøn religion er derfor en undergruppe av germansk hedendom, som var praktisert i land som var befolket av germanske stammer over det meste av nordlige og sentrale Europa i tidlig middelalder eller vikingtiden. Kunnskap om norrøn religion og mytologi er hovedsakelig samlet fra resultater av arkeologi, etymologi, stedsnavn, og skriftlige materiale, blant annet sagalitteratur og skriftene til særlig islendingen Snorre Sturlason. Betegnelsen hedendom var opprinnelig ikke nødvendigvis en ensbetydende nedsettende karakter, men også betydningen av den hjemlige tro kontra den utenlandske tro. En del forskere, som den franske filologen Georges Dumézil har foreslått at en del strukturelle og tematiske elementer innenfor den attesterte norrøne religiøse tankeverden plasserer norrøn religion innenfor rammeverket av de felles indoeuropeiske uttrykk av åndelige ideer som en helhet. Den norske filologen og religionsforskeren Gro Steinsland har tolket den norrøne guden Heimdall som en norrøn religiøs nytenkning i møtet med den nye troen kristendommen, da som den norrøne mytologiens siste endepunkt og stadium i utviklingen. Terminologi. Norrøn religion var et kulturelt fenomen, og som de fleste førlitterære trosforestillinger, hadde de som praktiserte troen antagelig ikke det samme navnet for deres religion før de kom i kontakt med folk utenfor deres område eller med en konkurrerende tro. De eneste titler som ble anvendt på norrøn religion er de som ble benyttet for å beskrive religionen i konkurrerende vis, vanligvis på et antagonistisk og nedsettende vis. En del av disse var hedendom (Norden), "Heidentum" (Tyskland), "Heathenry" (England) eller "Paganus" (latinsk). Den nye religionen, kristendommen, ble omtalt som "kristinn dómr", det kristne herredømmet, mens den gamle religionen som eksisterte før kristendommen, ble omtalt som "forn siðr", som sed og skikk. Tilsvarende ble også ny tro omtalt som "nýr siðr". Overgangen ble karakterisert som "siðaskipti", og den førkristne tiden fikk i tiden etter en ny betegnelse, "heiðinn dómr", hedenskapets herredømme. Hedenskap, fra ordet "heiðinn", hører til ordet "hede", utkant, øde område, og det latinske, "Paganus", hang sammen med "pagus", landsbygd. Hedenskap var knyttet til de i utkanten, hedningene, i motsetningen til de siviliserte i sentrum (som Roma) og i byene. Fra kristendommen fikk feste i Norge og Norden, innført med makt og vold av konger, ble religion omtalt med begreper for "makt", "herredømme" og "herskerfunskjon". Det er ulik tradisjon hva man skal kalle de førkristne religiøse forestillingene i Norden under vikingtiden. I norsk fagmiljø omtales det gjerne som «norrøn religion» eller «norrøn mytologi», mens det i svensk fagmiljø omtales som «fornnordisk religion», skjønt i senere tid har svenskene foretrukket «fornskandinavisk religion». Dansk fagtradisjon synes å foretrekke «oldnordisk religion». Det er vanskelig å enes om felles begrep. Norrøn peker tilbake på de språklige kildene, litteratur og tekster som i overveldende grad var skrevet på vestnordisk (som praktisert i Norge og Island). Nordisk religion er i streng forstand misvisende da det inkluderer samiske og finsk-ugriske religioner, som tilhører andre kultursammenhenger og må studeres på andre premisser. Norrøn religion eller hedendom er de begrepene som mest treffende dekker emnet. Kildene. Hva som er kjent om norrøn hedendom har blitt samlet fra arkeologiske spor og fra litteratur som er skrevet ned etter at kristendommen ble innført. Litterære kilder. De litterære kildene som referer norrøn hedendom ble skrevet ned etter at religionen hadde gått tilbake og kristendommen hadde fått et solid grep om de nordiske landene og norrøne øyene i vest i havet. Det store flertallet av dette kom fra Island på 1200-tallet hvor kristendommen tok lengst tid med å få fotfeste og samtidig med mindre strid på grunn av Islands mer fjerntliggende lokalisering. Nøkkeltekster for studiet av norrøn hedendom og mytologi er "Den yngre Edda" av Snorre Sturlason, latinske "Gesta Danorum" av Saxo Grammaticus, og "Den eldre Edda", av ukjent forfatter eller flere forfattere. Sistnevnte er en samling med dikt som handler om norrøne guder og helter. Boka åpner med det store verdensdiktet "Voluspå". Deretter følger tre dikt med Odin som hovedperson, hvorav det første er "Håvamål". Så følger ett dikt om Frøy ("Skirnesmål"), fire om Tor og til slutt to som er vanskelig å plassere. Diktene handler om situasjoner av avgjørende betydning i gudeverdenen. Deler av disse diktene antas å høre til en større indoeuropeisk kulturarv. Arkeologiske kilder. Mange steder i Skandinavia har gitt verdifull informasjon om tidlig skandinavisk kultur. De eldste bevarte kulturelle eksempler er petroglyfer, billedsteiner, eller som det helst kalles på norsk, helleristninger. Disse er vanligvis delt inn i to kategorier i henhold til alder: helleristninger i henhold jegere og samlere, og helleristninger i henhold til jordbrukssamfunn. Førstnevnte er de eldste, fra mellom 9 000 og 6000 f.Kr. og er hovedsakelig funnet i nordlige Skandinavia som (Jämtland, Nord-Trøndelag og Nordland. Disse synes å indikere en eksistens basert hovedsakelig på jakt og fiske. Motivene ble gradvis innbefattet eller underordnet i tiden mellom 4 000 og 2 000 f.Kr. av motiver med mer zoomorfiske eller dyremotiver, eller det som kan tolkes som religiøse motiver. Helleristninger er uklare i sitt vesen, og det er vanskelig å avdekke deres fulle betydning og mening. Det er antatt at de hadde magisk funksjon, kanskje ikke utelukkende i deres motiver, men også i utførelsen da mange faste motiver, som skålgroper, synes å ha blitt gjentatt på samme sted i løpet av mange år. Helleristninger fra region norske Østlandet og dagens svenske område Bohuslän (tidligere det norsk lenet Båhuslen) synes å være preget av senere tillegg av en yngre jordbrukshelleristninger fra tiden 2 300-500 f.Kr., risset av samfunn basert hovedsakelig på jordbruk. Disse motivene avbilder skip, sol og månemotiver, geometriske spiraler og antropomorfiske figurer (vesener med overmenneskelige egenskaper eller dyrelignende vesener med menneskelige egenskaper). Disse synes å indikere en ideografi eller begrepskifte til begynnelsen av en skandinavisk religion, norrøn hedendom. Andre bemerkelsesverdige arkeologiske funn som kan avbilde tidlig norrøn religion er jernalderens moselik, eksempelvis Tollundmannen som er funnet nær Silkeborg i Jylland. Dette "kan" være en indikasjon på menneskelig ofring, senket ned i myr, i en tilsynelatende religiøs kontekst. Fra andre steder i Danmark er det funnet gjenstander i store mengder som er blitt lagt i vann og tjern, særlig Illerupfunnet. Her er det blitt avdekket mer enn 15 000 gjenstander, hovedsakelig våpen og personlig utstyr. Arkeologene regner med at dette utgjør knapt halvparten av det som er blitt ofret. Det er identifisert fire separate ofringer, anslått i tid til 200, 225, 375 og 450 e.Kr. 90 prosent av gjenstandene er fra den første ofringen rundt år 200. Dette tolkes som flere krigerske angrep mot østjyderne. Etter seire i større slag har fiendens utstyr blitt ødelagt, lagt i sekker og senket i sjøen. Nerthus, en urnordisk eller gammelgermansk jord- og fruktbarhetsgudinne, antagelig beslektet med norrøne Njord, beskrives av Tacitus, en ikke-kristen romersk historiker fra slutten av 100-tallet, i boken "Germania" som en "terra mater" – «moder jord» – og blir ført i en vogn som besøker alle de lokale stammene, og hun knyttes til vann. Denne kulten blir bekreftet av flere arkeologiske funn hvor det er avdekket krigsbytte som er ofret til vann i innsjøer, som med Illerupfunnet. Senere i tiden før og under vikingtiden er det avdekket materiale som synes å indikere en voksende forfinelse i den norrøne religion, eksempelvis gjenstander som portretterer "gripdjur" eller motiver av udyr og beist, kompliserte kunst og smykker med abstrakte flettinger, symbolske smykker som hammeren Mjølner, og tallrike våpen og brakteater (en liten, rund, tynn gull- eller sølvplate, som er forsynt med et hull eller en hempe, og som bæres i en snor rundt halsen) med runer risset eller støpt inn i dem, særlig "alu"-runen, knyttet til mjød, som hadde antatt magisk betydning. Runene synes å ha utviklet seg fra tidligere helleristninger siden de synes å ha en hel ideografisk anvendelse. Runer utviklet seg senere til et skriftsystem som kanskje var avledet fra en kombinasjon av førgermanske språk og etruskisk eller gotisk skrift. Opprinnelsen har ennå ikke blitt fyllestgjørende fastsatt, og det eksisterer mange teorier. Runene dukket opp som innskrifter på arkeologiske funn fra rundt 100-200 e.Kr. og de eldste, fra 200-800 e.Kr., hadde stor spredningen innenfor de germanske språkområdene. Men fram til 400 e.Kr. forekommer de nesten utelukkende i Norden (noe som har blitt sett på som en indikasjon at Norden var runenes kjerneområde og mulige opprinnelse). Mange andre ideografiske og ikonografiske motiver kan også ha portrettert religiøs tro finnes på runesteiner, som vanligvis ble reist som minne eller som markører. Disse minnesteinene var vanligvis ikke plassert i umiddelbar nærhet til en gravlagt, og flere ganger er det en epitaf(ium) skrevet i runer for å minnes den avdøde. Denne praksisen fortsatte godt inn i nytiden med innføring av kristendommen. Et interessant eksempel er Gripsholm-runesteinen i nærheten av Gripsholm slott i Mariefred, Södermanland i Sverige. Selve runeteksten minnes de døde etter det svenske Ingvartogets ferd, ledet av høvdingen Ingvar den vidfarne, til Svartehavet. Men de er formet som en slange, et av de dyr som hadde mytologisk betydning. Midgardsormen som ble oppfattet som et produkt av kryssavl og med dertil kosmologiske krefter som går ut over ordinære grenser, men også den som holder verden sammen og med betydning for endetiden Ragnarok. Som med antikkens og middelalderens folk var samfunnene i Norden og Island delt inn i flere klasser, og de praktiserte målbevisst slaveri. Flertallet av de jordfestinger fra den hedenske tiden synes å være avledet hovedsakelig fra de øvre klassene. Nyere utgravninger, blant annet i middelalderkirker, men også lokale gårdstun i eksempelvis Trøndelag, har derimot gitt et bredere innblikk i livet til folk flest, eller i de bredere samfunnslag. Germansk fellesskap. Helleristning av ville dyr i Moelv i Norge. Under den tiden som vi kaller vikingtiden er det vanskelig å sette en klar avgrensning av Norden. Grenser var flytende, og når man bevegde seg vekk fra hjemmet ble de kulturelle forskjeller gradvis større inntil man nådde fram til en nytt kulturområde. Det var kommunikasjon og faste reiser mellom de landområdene som i dag er Norge, Sverige og Danmark. Overordnet sett utgjorde de religiøse forstillingene i Norden et relativt homogent semantisk univers hvor det synes å ha vært høy grad av kulturell kontinuitet i de brede befolkningen. Samtidig var det regionale ulikheter, noe som kommer fram i dialektforskjeller, men også i religiøs praktisering av troen, blant annet var enkelte guder mer framtredende i visse områder, andre guder i andre områder. Samtidig var den nordiske kultur en del av et større germansk fellesskap som lengre ute i tid var en del av en indoeuropeisk. Nordisk religion var således en samling av lokale religioner som til tross for lokale forskjeller ble holdt sammen av et felles nordisk språk. Religionen hadde over tid vokst sammen og besto av mange elementer som til dels hadde forskjellig opphav. Det kunne både være gammel overlevering og samtidig lån fra andre, ytre kulturer. Gro Steinsland beskriver på denne bakgrunn norrøn religion som en etnisk religion eller en folkereligion. Den hadde vokst fram som en del av tradisjonen innenfor en bestemt befolkningsgruppe, og var en integrert del av en bestemt kultur. Hun påpeker videre at tyngdepunktet ikke lå i trosforestillingene, men i den rituelle praksis. Mytologien hadde derfor ikke en fast og endelig form, men varierte i tid og sted, i motsetningen til kristendommen, Den var også knyttet til et bestemt folks territorium og man ble automatisk født inn i fellesskapet. Det var også naturlig for et samfunn og religiøse forestillinger som bygget på ætten og minnet av forfedrene. Det er ikke noen opplagt tidspunkt bakover i tid for når norrøn hedendom oppsto, og det er ikke mulig å peke på et avgjørende skille hvor det skjedde religiøse endringer i en samfunnsmessigst overgang fra en tid til en annen, eksempelvis som under utbruddet av pest på begynnelsen av 500-tallet. Grunnen er at kildematerialet er spinkelt, men ettersom forskerne mener at de nordiske samfunnene ble såpass rystet at språket endret seg, fra urnordiske språk til vestnorrønt i Norge, kan man ikke utelukke at ikke de religiøse forestillingene endret seg samtidig. Norden har vært bebodd av mennesker siden slutten av siste istid, men graden av kulturell kontinuitet mellom det opprinnelige samfunnet av jegere og samlere og det som oppsto under vikingtiden er bare i begrenset grad dokumentert. Rundt år 300 e.Kr. dukker de første spor opp fra det germanske området som indikerer dyrkelsen av guder som bar de navn som gjenfinnes i de litterære kildene. Den indoeuropeiske forbindelse. Begrepet indoeuropeisk dekker et språklig slektskap mellom en rekke folkeslag som hovedsakelig stammer fra Eurasia. Teorien om et indoeuropeisk utgangspunkt for den nordiske kultur bygger derfor på lingvistiske forbindelser. Det er antatt at det indoeuropeiske språk spredte seg til Europa og vestlige Asia en gang mellom 3000-tallet og 2000-tallet f.Kr. Fremst i denne teoribyggingen sto den litauiske og amerikanske arkeologen Marija Gimbutas. I nyere tid har denne teorien blitt nyansert fra både lingvistisk og genetisk utgangspunkt. Den engelske arkeolog Colin Renfrew har kommet fram til at utbredelsen går helt tilbake til rundt 5000 f.Kr. og da samtidig med utbredelsen av jordbruket i denne delen av verden. Denne ekspansjonen var heller ikke et resultat av en plutselig utvandring, men skjedde langsomt og gjennom naturlig ekspansjon av dyrkbare områder. Likevel har Renfrews teori mistet noe av tyngdepunktet, og Gimbutas’ Kurgan-hypotese om omfattende folkevandringer har igjen fått større tyngde i forskningsmiljøene. Det gjenstår dog ytterligere forskning på dette området, og det er naturlig at tilliten til teorier går i bølger. Blandingskultur. De nordiske språk tilhører den germanske språkgruppe og det er naturlig å søke etter paralleller til nordisk hedenskap blant de folkeslag som tilhører denne. Germansk kultur var språklig og i geografisk utstrekning et løst fellesskap uten noe sentralt sentrum. Likheter i bevarte navn på gudene er et tegn på kulturell forbindelse mellom sør- og nordgermanske områder. Tilsvarende navn på ukedagene er også et slående eksempel. Ytterligere et tegn er bruken av runer over hele det germanske området. I Norge oppsto kulturen hverken isolert eller kun importert sørfra, men i møte mellom germanske, keltiske og samiske kulturer. Gro Steinsland legger vekt på at den nordiske kultur lå i utkanten av det germanske området. I eldre forskning har det vært en tendens til at samene kun lånte fra germansk kultur, men Steinsland påpeker at samene sannsynligvis ble betraktet som en likeverdig kultur av nordboerne og forskningen har derfor hatt oppmerksomhet på fellestrekk mellom de to kulturer, for eksempelvis seidtradisjonen som har store likheter med cirkumpolare sjamanistiske tradisjon. Nyere forskning er derfor mer åpne for muligheten av samisk påvirkning av norrøn hedendom. Steinsland advarer dog mot overdrevet fokus på likhetene mellom seid og samisk noaidetradisjon som kan skygge for de faktiske forskjeller mellom dem. Det var store ulikheter mellom den samiske og norrøne samfunnsstruktur ved at den ene var nomadisk og den andre fastboende. Hun foretrekker å beskrive de to kulturer som selvstendige enheter som i årtusener sameksisterte i Skandinavia og hvor likhetene ikke nødvendigvis er resultat av direkte lån, men uttrykk for møtepunkter mellom to forskjellige kulturer. Steinalder og bronsealder. Nord-Europa var fram til midten av 1000-tallet f.Kr. uten et skriftsystem, men arkeologiske spor i form av bilder og gjenstander, hvor av mange kan tolkes i religiøs sammenheng, gjør at det er mulig å få et glimt av de eldste tiders tro og tanker. I bronsealderen er jordbruket innført og med den andre religiøse behov og forestillinger enn samfunnet av jegere og samlere. Helleristninger, bilder risset inn i berg og fjellsider, er i sitt vesen uklare og gåtefulle, men er antagelig skapt i forbindelse med fruktbarhetskulter og med solen som et sentralt element. Andre bronsealderfunn tegner et lignende bilde, for eksempel Solvognen fra Danmark. Navn på guder eller de myter de henspiller på kan derimot ikke utledes fra disse funn. Den danske religionssosiologen Morten Warmind mener at funnene fra bronsealderen med stor sannsynlighet forestiller datidens ritualer hvor helleristningenes figurer svar til funn man har av utstyr til mennesker og dyr. Helleristninger avbilder skip og hester som antagelig framstiller prosesjoner av en eller annen form, og disse kan avspeile mytens forløp. Gjennom deltagernes medvirkning ble det oppfattet at gudene selv deltok i ritualene. Jernalderen. Fra jernalderen stammer de eldste skriftlige kilder hvor den nordiske religion omtales. De stammer alle fra Middelhavsområdet og er skrevet på gresk og latin. I de fleste tilfeller dreier det seg om gudenavn som tolkes fra skribentens egen bakgrunn, og oversettes til hva som oppfattes som tilsvarende greske eller romerske guder. Innimellom finnes det korte beskrivelser av nordboernes religiøse skikker. Den mest omfattende beskrivelsen er ved romeren Tacitus. Hans verk "Germania" forteller om dyrkelsen av en kvinnelig gud Nerthus som etymologisk er blitt knyttet til den mannlige gud Njord. Tacitus nevner også andre guder med sterke paralleller til guder fra yngre tider, men også her gitt romerske navn. Av dette kan det sluttes at det har vært religiøs kontinuitet i Norden fra jernalderen og til middelalderen. Ett av problemene med "Germania" er at det står alene som kilde, noe som har påpekte at Tacitus skrev for romerne en helt ukjent og fremmedartet verden som ikke kunne forklares uten sammenligninger, og således ikke inneholder objektive observasjoner. I jernalderen og i vikingtiden bodde de fleste nordboere enten i små landsbyer eller i isolerte gårder. De første begynnelser til byer kan spores til vikingtidens begynnelse, men de egentlige byer i moderne forstand kom først i slutten av perioden. En egentlig bykultur kom langt senere. På alle samfunnsnivå var det høvdinger som sto i spissen for fellesskapets ritualer. Hans makt ble sikret gjennom utveksling av gaver og lojalitet slik også kongen var avhengig av sikre seg bøndenes støtte for bevare sin posisjon. Det religiøse liv var knyttet til lokalsamfunnet og sentret rundt lokalsamfunnets fellesskap. Jordbruket og siden fiske var det viktigste erverv, og den religiøse kulten fokuserte på fruktbarhet og beskyttelse mot naturkrefter og ulykker. En direkte kommunikasjon mellom gudene og menneskene var avgjørende for samfunnets trivsel. Man forestilte seg at gudene manifesterte seg direkte i alle livets forhold og således fikk alle handlinger mulig religiøs betydning. Høytider og gilder var et felles anliggende. I en beskrivelse av en stor kultfest i Uppsala framgår det at det var straffbart å utebli. Karakterstikk av norrøn hedendom. Norrøne bosetninger i vikingtiden. Rødlige, oransje og gule farver markerer områder som var bebodd av nordboere i tidsrommet 700-1000. I disse områder ble norrøn hedendom praktisert i mer eller mindre grad. Den danske religionsforsker Jens Peter Schjødt har beskrevet norrøn hedendom som praksisorientert. Nordboerne la ikke vekt på moral, men fokusert på overholdelsen av en rekke religiøse plikter. Formålet med religionsutøvelsen var å opprettholde et godt forhold til de krefter som styrte verden. Kontrollen over verden var delt mellom mange ulike guddommelige makter, og et framtredende element i de bevarte kildene er forestillingen om en evig kamp mellom gudene og fiendtlige krefter, jotnene. Gudene var de som sørget for orden og rikdom, også for menneskene, mens jotnene søkte å kaste verden ut i kaos, det vil si å omgjøre verdens skapelse. I motsetningen til den samtidige kristendommen, var norrøn hedendom ikke sentralt organisert og hadde ikke en formell prestestand, men enkelte runefragmenter tyder på at det eksisterte særlige kultspesialister. Disse utgjorde dog ikke en profesjonelle samfunnsklasse og var kjent som goder, og de kvinnelige var goda. Disse fungerte som den religiøse og politiske leder eller høvding for sitt distrikt som ble kalt for godord ("goðorð"). Begrepet gode (norrønt "goði", flertall "goðar") betyr bokstavelig den som taler for gudene. Goden var den som ledet blotet på hovet, og hovet var knyttet til godens eget hus og eiendom. Religionen var knyttet til samfunnet, og fungerte i en sosial sammenheng. Norden var i vikingtiden preget av store avstander, og økonomiske forskjeller. Arkeologien har konstatert stor forskjell i gravskikkene mellom de regionene som ble til Norge, Sverige og Danmark. Det kan også innebære en forskjell i religiøs praksis, og stedsnavn tyder også på at det var ikke de samme gudene som ble dyrket over alt. Likevel skal forskjellene i overvurderes da felles språk og skipstrafikken knyttet regionene sammen. Skikker og kultur var ikke vesensforskjellige, noe som gjør betegnelsen nordisk religion meningsfullt. Nordboernes myter forteller om gudenes tilværelse i en uavbrutt kamp mot fiendtlige krefter for å opprettholde orden i kosmos. Andre betydningsfulle mytologiske temaer var lov, orden og regler for forholdet menneskene imellom, samt fruktbarhet og rikdom. I tillegg kom krigeridealer, dikterisk inspirasjon og makt. Det religiøse liv var forankret i dagliglivet på samme vis som man ikke skilte mellom det naturlige og overnaturlige, de som lå mellom det virkelige og uvirkelige. I den før-kristne tid hadde man ikke et begrep som svarte til begrepet religion, men benyttet "siðr", sed og skikk, den tradisjon som sagalitteraturen benevnte som "forn siðr", forfedrenes sedvane, mens den nye religion var å betrakte som nýa siðr, nye sedvaner. Den kinesisk-koreanske vennskapsbrua. a> og er siden ikke gjenoppbygget. Den kinesisk-koreanske vennskapsbrua, sett mot Kina. Den gamle brua t.v. Den kinesisk-koreanske vennskapsbrua (kinesisk: 中朝友誼橋; hangul: 조중우의교) knytter sammen Dandong i Kina med Sinŭiju i Nord-Korea. Brua krysser Yaluelva og håndterer både biler og tog. Fotgjengere er forbudt. Dagens navn er fra 1990, da den ble omdøpt fra "Yalu-brua". Den eldste av de to bruene på stedet ble bygd mellom mai 1909 og oktober 1911. Denne ble bombet og skadet på den nordkoreanske siden av grensa under Koreakrigen i 1950 og i 1951 i et forsøk på å hindre at kinesiske soldater skulle få tilgang til Korea. Brua står i dag som da den ble bombet. Den er i dag en av severdighetene på stedet, med plattformer påmontert teleskoper som gjør at en kan se inn i Nord-Korea. Den nye brua ble konstruert av den japanske okkupasjonsmakten i Kina og Korea mellom april 1937 og mai 1943 og ble også skadd under Koreakrigen, men ble reparert etter krigen. Tog mellom Kina og Nord-Korea trafikkerer brua daglig, og grensa er relativt åpen, blant annet fordi brua er en av de få bilvegene som knytter Nord-Korea til omverdenen. Bandy-VM 2010. Bandy-VM 2010 ble arrangert i Moskva i Russland mellom 24. og 31. januar. Det var det 29. verdensmesterskapet i bandy. Samtlige kamper ble spilt i innendørshallen Krylatskoje. Totalt deltok elleve lag, seks lag i A-gruppen og fem lag i B-gruppen. I A-gruppen ble det spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang og de fire første lagene gikk til semifinale. Sverige ble verdensmester etter å ha beseiret Russland med 6-5 foran 7209 tilskuere. Kampen ble avgjort tjue minutter inn i spilleforlengelsen etter at det hadde stått 5-5 ved ordinær tid. Norge endte på femte plass og kvalifiserte seg dermed for A-gruppen i Bandy-VM 2011. Finaler. e.f. = etter forlengelse (første målet vinner). Novemberforfatningen. Østerrike, fra "To hundrede Træsnit. Tegninger fra Krigen i Danmark 1864", Forlagsbureauet i Kjøbenhavn (G.E.C. Gad, Gyldendalske Boghandel, C.C. Lose & Delbanco), Thieles Bogtrykkeri, 1864 Novemberforfatningen var en felles forfatning for Danmark og Hertugdømmet Slesvig. Den var utarbeidet av Konseilspræsident C.C. Hall og trådte i kraft 18. november 1863. Tross store betenkeligheter underskrev den nye kongen, Christian IX forfatningen. Han fryktet Tysklands reaksjon, men var samtidig redd for å virke unasjonal. Novemberforfatningen avløste den såkalte fellesforfatningen (også kalt helstatsforfatningen) fra 1855. Novemberforfatningens formål var å knytte Slesvig nærmere til Danmark og samtidig koble de konservative holstenske adelige ut fra regjeringsmakten. Den felles folkerepresentasjonen, Rigsrådet, skulle ifølge denne forfatning bestå av to direkte valgte kamre (folketing og landsting, det sistnevnte skulle bestå av kongevalgte og valgte ved privilegert valgrett). Under Rigsrådet hørte de politiske saker, som ikke uttrykkelig var forbeholdt de særlige folkerepresentasjoner for Danmark (Rigsdagen) og Slesvig. Da Østerrikes og Preussens krav i januar 1864 om at novemberforfatningen skulle oppheves ikke ble etterkommet av den danske regjering, ga dette de to landene påskudd til å angripe Danmark, i det som ble kalt Andre slesvigske krig. Krigen førte til, gjennom Freden i Wien, at Slesvig ble løsrevet fra Danmark. Som følge av dette ble novemberforfatningen opphevet i 1866. Bandy-VM 2010 (kvinner). Bandy-VM 2010 for kvinner ble arrangert i Drammen i Norge mellom 24. og 28. februar. Det var det femte verdensmesterskapet i bandy for kvinner. Sverige ble verdensmestre for femte gang etter seier 3-2 mot Russland i finalen. De Nationalliberale. De Nationalliberale var en retning innen dansk politikk i årene 1842–1882. Det var ikke et parti i form av en ordinær partiorganisasjon, men snarere en gruppering av tilhengere av en nasjonalliberalistisk ideologi. De Nationalliberale var den sterkeste pådriveren for innføringen av en fri forfatning i Danmark og begivenhetene som særlig fant sted i København i 1848. Utviklingen av nasjonalliberalismen startet tidligere, allerede i 1820-årene hvor de dominerte den politiske debatten. Utover i 1830-årene kontrollerte tilhengerne de viktigste politiske kommunikasjonskanalene og i særlig grad gjaldt dette avisen "Fædrelandet", som ble en mektig oponionsdanner. Av viktige personer kan nevnes juristen Orla Lehmann, som spilte en helt avgjørende rolle i 1848. Andre personer var Carl Ploug som var mangeårig redaktør av "Fædrelandet", D.G. Monrad, C.C. Hall, H.N. Clausen, J.F. Schouw og A.F. Krieger. Gonna Get Along Without Ya Know. «Gonna Get Along Without You Now» er en populær amerikansk sang med melodi og tekst av Milton Kellem.Den ble publisert i 1951. Sangen ble opprinnelig skrevet på engelsk, og er blitt innspilt i forskjellige stiler og tempo. Originalversjonen, innspilt av Teresa Brewer med orkester dirigert av Ray Bloch 10. januar 1952, ble utgitt av Coral Records med katalognummer 60676 5. april 1952. Den ble gjort i swingstil med storbandbacking (innbefattet munnspill). Norsk versjon. Tor Lindberg har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Lenge til vi sees igjen». Vikings har spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen "Vikings 5: I rockeheksens klør!" (Sheeba Records SLP 81 3008) i 1981. Listeplasseringer. Brewers versjon nådde en 25. plass på Billboard-listen. Patience and Prudence fikk større suksess med sangen da den ble spilt inn i 1956 og nådde en førsteplass på listen. To andre versjoner nådde den amerikanske Billboard Hot 100-listen i 1964: Tracy Dey (som best # 51) og Skeeter Davis (som best # 48). Davis' versjon nådde Top 10 på countrylisten. Viola Wills' versjon nådde en 52. plass på discolisten. Edward Sampson. Edward Horace «Ed» Sampson (født 23. desember 1921 i Fort Frances i Ontario i Canada, død august 1974) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Sampson vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant fire kamper og tapte en, 0-4 til Sovjetunionen i sluttspillsserien. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks. OL-turneringen var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Mary Seacole. Mary Seacole (født i 1805 – død 14. mai 1881) var en sykepleier fra Jamaica som er mest kjent for sin involvering i Krimkrigen. Hun satte opp og drev et pensjonat i Panama og i Krymsk for å bistå med å behandle de syke og skadde soldatene. Seacole ble undervist i sykepleierstudiene av en urtemedisiner og lærte om folkemedisin av hennes mor som drev et pensjonat for funksjonshemmede europeiske soldater og sjømenn. I dag er blir hun husket for sin tapperhet og medisinske kompetanse og som "kvinnen som på tross av rasistiske fordommer trosset innflytelsesrike deler av det viktorianske samfunnet for å hjelpe dem som trengte det". Hennes selvbiografi som heter "Wonderful Adventures of Mrs. Seacole" og som kom ut i 1857 er en levende beretning om hennes opplevelser og er en av de tidligste selvbiografier som utelukkende handler om en kvinne. Seacole hadde sluttet seg til den katolske kirken rundt 1860 og returnerte etter at Krimkrigen var over tilbake til Jamaica som i hennes fravær hadde havnet i en nedgangskonjunktur. Prins Victor von Hohenlohe, (en nevø av dronning Victoria) hadde som ung løytnant vært en av Mary Seacoles pasienter under Krimkrigen. Han fikk senere hugget ut en byste i marmor av henne i 1871 som han fikk utstilt på Royal Academy sin sommerutstilling i 1872. Seacole ble også den personlige massøren til prinsessen av Wales som led med dårlige ben og revmatisme. Cospas-Sarsat. Cospas-Sarsat er en internasjonal satellittbasert søk og redning (SAR) system for nødvarslingsgjenkjenning og informasjonsdeling som ble etablert av Canada, Frankrike, USA og det tidligere Sovjetunionen i 1979. Romsegmentet av Cospas-Sarsat systemet består nå av SAR-prosessorer ombord på 4 geosynkrone satellitter som kalles GEOSARer og 5 lavjordpolarbane satellitter som kalles LEOSARer. Kenneth Purpur. Kenneth Richard «Ken» Purpur (født 1. mars 1932 i Grand Forks i Nord-Dakota, død 5. juni 2011) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Purpur vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant fire kamper og tapte en, 0-4 til Sovjetunionen i sluttspillsserien. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks. OL-turneringen var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Beryl Bainbridge. Beryl Bainbridge (født 21. november 1932 i Liverpool, død 2. juli 2010) var en engelsk forfatter og er fem ganger nominert til Booker-prisen men hun har aldri vunnet. Hun har likevel blitt beskrevet som «en nasjonalskatt». I 1954 giftet hun seg med kunstneren Austin Davies. De to skilte seg etter kort tid og etterlot Bainbridge som en enslig mor med to barn. I 1958 forsøkte hun å begå selvmord ved å putte hodet i en varm ovn. Hun tilbrakte også noen år med å jobbe som skuespiller og dukket blant annet opp i en episode av såpeserien Coronation Street i 1961 der hun spilte en demonstrant som var imot atomvåpen. De første bøkene hun skrev var i stor grad basert på hendelser fra barndommen. Hennes tidlige romaner ble godt mottatt av kritikerne men solgte aldri mye og hun klarte derfor ikke å tjene så mye penger. Hennes første roman, "Harriet said...", ble skrevet på denne tiden. På slutten av 1970-tallet skrev hun et filmmanus basert på hennes roman "Sweet William". Filmversjonen av boken ble regissert av Sam Waterston og ble utgitt i 1979. Romanen "A Terrible Big Adventure" (1989) ble filmatisert i 1995 med filmstjerner som Alan Rickman og Hugh Grant. I 1998 vant hun James Tait Black Memorial Prize for sine fiksjonsbøker. Siden 1990-tallet har Bainbridge også fungerte som teaterkritiker for det månedlige tidsskriftet "The Oldie". Hennes vurderinger inneholder sjelden negativt innhold og blir vanligvis publisert etter at stykket er tatt av lerettet. I 2003 ble hun tildelt David Cohen Dobloug-prisen sammen med Thom Gunn. I 2005 kjøpte British Library mange av Bainbridges private brev og dagbøker. I juni 2001 ble Bainbridge tildelt en æresgrad ved Open University som "Doctor of the University". Richard Dougherty. Richard Leo «Dick» Dougherty (født 5. august 1932 i International Falls i Minnesota) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Dougherty vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant fire kamper og tapte en, 0-4 til Sovjetunionen i sluttspillsserien. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks. Dougherty spilte i tre ishockey-VM, 1955 og 1957 i tillegg til OL-turneringen 1956 i Cortina d'Ampezzo som også var det 23. verdensmesterskapet i ishockey. William Howard Russell. William Howard Russell (født 28. mars 1820, død 11. februar 1907) var en irsk reporter for avisa The Times og ble ansett for å ha vært en av de første moderne krigskorrespondentene etter at han brukte 22 måneder på å dekke Krimkrigen og spesielt Charge of the Light Brigade. Opprinnelig ble han sendt av The Times-redaktøren John Delane til Malta for å dekke den engelske støtten til Russland i 1854. Russell foraktet uttrykket «krigskorrespondent», selv om hans dekning av krimkrigen brakte ham internasjonal berømmelse. Det ble under krigen satt ut rykter om at han ikke fortjente suksessen han fikk som reporter fordi han ikke gjorde så mye mer enn å drikke brennevin og røyke sigaretter og lot andre gjøre jobben for ham. Dette ryktet var ikke sant med det førte imidlertid til at Russell ble svartelistet fra enkelte kretser og den britiske kommandanten Lord Raglan rådet sine offiserer til å nekte å snakke med reporteren. Reportasjene hans var av stor betydning fordi publikum for første gang fikk muligheten til å lese om virkelighetens krigføring. I 1856 ble Russell sendt til Moskva for å beskrive kroningen av tsar Alexander II og og senere ble han sendt til India der han var vitne til beleiringen av Lucknow (1858). I 1861 dro Russell til Washington. Han dagbøker fra hans tid i India og om den amerikanske borgerkrigen ble senere publisert. Russell returnerte til England i 1863. John Mayasich. John Edward Mayasich (født 22. mai 1933 i Eveleth i Minnesota) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo og 1960 i Squaw Valley. Mayasich vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant fire kamper og tapte en, 0-4 til Sovjetunionen i sluttspillsserien. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks. Fire år senere, under vinter-OL 1960 i Squaw Valley ble han olympisk mester i ishockey. USA vant alle fem kampene i finaleserien som besto av seks lag. Canada ble nummer to og Sovjetunionen kom på tredje plass. Mayasich ble også verdensmester i ishockey 1960, OL-turnering i Squaw Valley var også det 27. verdensmesterskapet i ishockey. Han deltok i åtte verdensmesterskap, 1957, 1958, 1961, 1962, 1966 og 1969. William Cleary. William John «Bill» Cleary jr. (født 19. august 1934 Cambridge i Massachusetts) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo og 1960 i Squaw Valley. Cleary vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant fire kamper og tapte en, 0-4 til Sovjetunionen i sluttspillsserien. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks. Fire år senere, under vinter-OL 1960 i Squaw Valley ble han olympisk mester i ishockey. USA vant alle fem kampene i finaleserien som besto av seks lag. Canada ble nummer to og Sovjetunionen kom på tredje plass. Cleary ble også verdensmester i ishockey 1960, OL-turnering i Squaw Valley var også det 27. verdensmesterskapet i ishockey. Han deltok i fire verdensmesterskap, i tillegg til OL-turneringene som også var verdensmesterskap, VM 1957 og 1958. Wellington Burtnett. Wellington Parker Burtnett jr. (født 26. august 1930 i Somerville i Massachusetts) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Burtnett vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant fire kamper og tapte en, 0-4 til Sovjetunionen i sluttspillsserien. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks. OL-turneringen var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Fylkesvei 73. Fylkesvei 73 (Fv73) går mellom Trofors og Båfjellmo i Grane. Før 1. januar 2010 var veien del av riksvei 73. Wendell Anderson. Wendell Richard Anderson (født 1. februar 1933 i Saint Paul) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Anderson vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant fire kamper og tapte en, 0-4 til Sovjetunionen i sluttspillsserien. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks. OL-turneringen var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Anderson var Minnesotas 33. guvernør 1971 til 1976. Eugene Campbell. Eugene Howard «Gene» Campbell (født 17. august 1932 i Minneapolis i Minnesota) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Campbell vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant fire kamper og tapte en, 0-4 til Sovjetunionen i sluttspillsserien. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks. OL-turneringen var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Voi Voi. «Voi Voi» var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1960 og ble fremført på norsk av Nora Brockstedt. Melodi og tekst ble skrevet av Georg Elgaaen. Dette var Norges debut i Eurovision Song Contest og følgelig første gang norsk ble brukt i konkurransen. Uttrykket betyr «hei hei» eller et lett oppgitt «ja ja» alt etter betoning. Sangen er i chansonstil, som var populær i konkurransens første år. Brockstedt begynner med å fortelle sine lyttere at hun én gang hørte sangen til en samejente nord i landet, før hun gjentar teksten til vedkommende sang. Sangen-i-en-sang er en kjærlighetssang fra ei jente til hennes elsker og forteller ham hvor meget hun ser frem mot å tilbringe tiden med ham på lørdag. «Voi Voi» ble fremført som sjette bidrag om kvelden 29. mars 1960 etter Belgias Fud Leclerc med «Mon amour pour toi» og før Østerrikes Harry Winter med «Du hast mich so fasziniert» Da avstemningen var ferdig, hadde den fått elleve poeng og havnet på en fjerdeplass blant tretten deltakere. Etter Elgaaens død i 2005 går sangens royalties til Human-Etisk Forbund, som han var medlem av. Pilgrim har skrevet en engelsk tekst med tittelen «Big Boy». Innspillinger (i utvalg). Vokalgruppene Pitsj og Bjelleklang har utgitt hver sin versjon, Knut Mikaelsen Bopalong Quintet har laget en jazzversjon og gruppa Superstars har laget en rapversjon. Versjonene til Pitsj og Superstars kom i 2006. Arrangør for Aas' innspilling var Ragnar Danielsen. Gordon Christian. Gordon Eugene Christian (født 21. november 1927 i Warroad i Minnesota) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Christian vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant fire kamper og tapte en, 0-4 til Sovjetunionen i sluttspillsserien. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks. OL-turneringen var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Christian spilte i tre ishockey-VM, 1955 og 1958 i tillegg til OL-turneringen 1956 i Cortina d'Ampezzo som også var det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Charles John Napier. Charles John Napier (født 6. mars 1786, død 6. november 1860) var en britisk marineoffiser som hadde jobbet i seksti år i Royal Navy, inkludert under Napoleonskrigene, den syriske krigen og Krimkrigen og i en periode ledet han den portugisiske marinen i Venstres Wars. Han ble kjent som en nyskaper som var opptatt av utviklingen med jernskip og han var en talsmann for en mer human reform i Royal Navy. Han var også aktiv innenfor politikken som et liberalt parlamentsmedlem. Han ble sjøkadett i 1799 ombord på HMS Martin og var etter det stasjonert på flere forskjellige skip i den britiske marinen. Han ble forfremmet til løytnant den 30. november 1805. Han ble forfremmet til kommandør den 30. november 1807 og han ble konstituert som sjef for skipet Brig Pułtusk som hadde 16 kanoner. I april 1809 deltok Napier i erobringen av Martinique og senere utmerket han seg i arbeidet for å borde tre franske linjeskip og senere var han med da det franske flaggskipet Hautpoult ble kapret av britene. Som et resultat av dette ble han forfremmet til fungerende kaptein. Da han kom hjem som midlertidig kaptein på skipet HMS «Jason» begynte han ved University of Edinburgh og deretter dro han til Portugal for å besøke sine tre fettere som alle var oberster. Napier deltok i slaget ved Bucaco hvor han reddet sin fetter Charles liv og ble selv såret. I 1811 ble han utnevnt til kaptein på fregatten HMS «Thames og han tjenestegjorde i en stund i Middelhavet. Blant hans fremste bragder mens han var i Middelhavet var erobringen av øya Ponza som var et mulig tilfluktssted for korsarene. Etter overgivelsen til Napoleon Bonaparte i 1814 ble Napier og hans skip overført til kysten av USA der 1812-krigen fortsatt pågikk. Han deltok i ekspedisjonen fra Potomac til Alexandria. Denne gangen som nestkommanderende under kaptein James Alexander Gordon. Den britiske skvadronen brukte 10 dager på å reise 80 km oppstrøms men de fikk til slutt byen Alexandria til å kapitulerte og de skipene som lå i havn der ble beslaglagt. Skvadronen trakk nedover igjen med sine premier til tross for flere amerikanske angrep mot skvadronen fra land. Under denne tilbaketrekningen ble Napier såret i nakken. I 1815 giftet han seg med Frances Elizabeth Elers som han hadde kjent og elsket i Edinburgh mens han fortsatt var tenåring. Mens Napier var til sjøs hadde Eliza allerede vært gift en gang med en løytnant Edward Elers og hun hadde blitt enke. Hun hadde fire barn som Napier adopterte som sine egne. Frances og Napier fikk en sønn og en datter sammen. Sønnen Charles døde som et resultat av en ulykke i en alder av fem år. I løpet av de neste årene begynte Napier en utrettelige korrespondanse med britiske myndigheter for å forandre den britiske marinen. Han forsøkte å overtale den etterfølgende sivile administrasjon om behovet for et mer innovativt design på skipene, at de trengte andre taktikker hvis de skulle vinne mer, utviklingen av dampskip, og om å kunne ta i bruk jernmalm som en del av skipets konstruksjon. Dessuten mente han at offiserene ikke fikk riktig og nok trening til å kunne håndtere et skip og de vanlige sjøfolkene på skipene måtte få mer anstendige levevilkår. Napier mente at pisking ombord på skipene burde avskaffes som straffemetode og at sjøfolkene skulle få riktig lønn og mer penger i etterlønn når de gikk av med pensjon. I alt dette var han langt forut for sin tid. Men alle brevene han sendte hadde liten effekt, tvert imot, alle de påfølgende administratorene betraktet Napier som en eksentrisk ordensforstyrrelse. Napier startet et selskap som skulle bygge dampskip som både skulle brukes som passasjerskip og til militære formål, men i 1827 gikk han konkurs og han etterlot familien sin i alvorlige økonomiske vanskeligheter. Napier fortsatte som kommandør på skip og begynte etterhvert i de portugisiske tjenestene der han ledet landstyrkene i det vellykkede forsvaret av Lisboa i september 1833. For disse tjenestene ble han tildelt Grand Commander of the Tower med sverd og han utnevnt til greve i Portugal. I anerkjennelse av hans fremragende tjenester i sjøforsvaret ble Napier adlet den 4. desember 1840. Napier ble invitert til å stå som parlamentarisk kandidat i to valgkretser og på hans eget ønske ble han plassert med halv lønn i forhold til de andre parlamentsmedlemmene. Han var tilbake som parlamentsmedlem for Marylebone i parlamentsvalget i 1841. Han snakket hovedsakelig om sjømilitære emner og spesielt om forholdene for vanlige sjøfolk og om å øke styrken på marinen. Han begynte også å skrive bøker om alle slagene han hadde vært med på og hva han hadde opplevd. Den 28. mai 1853 ble han forfremmet til viseadmiral. Ved utbruddet av den russiske krigen bedre kjent som Krimkrigen fikk han kommandoen over den største flåten som Royal Navy hadde samlet siden Napoleonskrigene. Flåten mistet mange skip og menn og de britiske myndighetetn forsøkte å få Napier til å fremstå som en syndebukk for de tapte skipene og det var flere innen flåten som begynte å få mistro til ham. Weldon Olson. Weldon Howard «Weldy» Olson (født 12. november 1932 i Marquette i Michigan) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo og 1960 i Squaw Valley. Olson vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant fire kamper og tapte en, 0-4 til Sovjetunionen i sluttspillsserien. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks. Fire år senere, under vinter-OL 1960 i Squaw Valley ble han olympisk mester i ishockey. USA vant alle fem kampene i finaleserien som besto av seks lag. Canada ble nummer to og Sovjetunionen kom på tredje plass. Olson ble også verdensmester i ishockey 1960, OL-turnering i Squaw Valley var også det 27. verdensmesterskapet i ishockey. Han deltok i fem verdensmesterskap, 1957, 1958 og 1959, i tillegg til OL-turneringene som også var verdensmesterskap. Øystein Elvestad. Øysten Elvestad (født 6. august 1984) er en norsk fotballspiller som spilte i forsvar for Sandnes Ulf. Elvestad startet å spille fotball for Lura IL. Som guttespiller fikk han tilbud fra Viking FK, og han spilte i 3 år for klubben. I Viking var han med å vinne NM for juniorer. I 2004 begynte han å spille for Sandnes Ulf, da klubben hadde behov for en forsvarsspiller med stor løpskapasitet. Elvestad var skadet hele 2010-sesongen og fikk ikke ny kontrakt med Sandnes Ulf, men har en rolle som assistent på U23-laget i påvente av at kneskaden skal leges. John Petroske. John Edward Petroske (født 6. august 1934 i Hibbing i Minnesota) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Petroske vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant fire kamper og tapte en, 0-4 til Sovjetunionen i sluttspillsserien. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks. OL-turneringen var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Petroske spilte også under ishockey-VM 1958, i tillegg til OL-turneringen 1956 i Cortina d'Ampezzo som også var det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Richard Meredith. Richard Otis «Dick» Meredith (født 22. desember 1932 i South Bend i Indiana) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo og 1960 i Squaw Valley. Meredith vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant fire kamper og tapte en, 0-4 til Sovjetunionen i sluttspillsserien. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks. Fire år senere, under vinter-OL 1960 i Squaw Valley ble han olympisk mester i ishockey. USA vant alle fem kampene i finaleserien som besto av seks lag. Canada ble nummer to og Sovjetunionen kom på tredje plass. Meredith ble også verdensmester i ishockey 1960, OL-turnering i Squaw Valley var også det 27. verdensmesterskapet i ishockey. Han deltok i fire verdensmesterskap, 1958 og 1959, i tillegg til OL-turneringene som også var verdensmesterskap. John Matchefts. John Peter Matchefts (født 18. juni 1931 i Eveleth i Minnesota) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Matchefts vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant fire kamper og tapte en, 0-4 til Sovjetunionen i sluttspillsserien. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks. OL-turneringen var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Matchefts spilte i tre ishockey-VM, 1955 og 1957, i tillegg til OL-turneringen 1956 i Cortina d'Ampezzo som også var det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Willard Ikola. Willard John Ikola (født 28. juli 1932) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Ikola vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var målvakt på det amerikanske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant fire kamper og tapte en, 0-4 til Sovjetunionen i sluttspillsserien. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks. OL-turneringen var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Empoleon. Empoleon er en Pokémon som utvikles fra Prinplup. Den tilhører klassen Emperor Pokémon. Den er en Water/Steel Pokémon med bare tre svakheter: Electric, Ground og Fighting. Den er immun til Poison. Den har to doble «not very effective»: Ice og Steel. Det er to typer angrep som er normalt effektivt: Fire og Grass. Resten er ikke så effektivt. Den finnes i Pokémon Diamond og Pearl og Pokémon Platinum ved å velge Piplup som starter. I de andre spillene må man bytte fra Pokémon Diamond, Pokémon Pearl og Pokémon Platinum. I Pokémon Mystery Dungeon Explorers of Time, Pokémon Mystery Dungeon Explorers of Darkness og Pokémon Mystery Dungeon Explorers of Sky finnes den i Crevice Cave og Zero Isle South. Arnolfo di Cambio. a> etter en tegning av av Arnolfo di Cambio og med malerier av Barna da Siena Arnolfo di Cambio (født ca. /1245, død /) var en italiensk arkitekt og skulptør fra Colle Val d'Elsa, nær Siena i det sentrale Toscana. Den første skriftlige kilden om Arnolfo di Cambio er fra 1265, og bekrefter at han først virket som hovedassistent i Niccolo Pisanos atelier. Sammen med Pisano fullførte han prekestolen i Sienas domkirke. Fra begynnelsen på 1270-tallet arbeidet han i Roma. Det kan dokumenteres at han i 1277 arbeidet for Charles I av Anjou, daværende hersker av Napoli. Verket «Charles som romersk senator» (som i dag befinner seg Palazzo dei Conservatori, Roma) utførte han i 1281-84. Samtidig skapte han monumentet over kardinal Riccardo Annibaldi (1276, Laterankirken, Roma) og gravmelet over pave Hadrian V (død 1276) i San Francesco i Viterbo. I 1281 deltok han i utførelsen av av marmorbrønnen på Piazza Grande i Perugia (kun brudstykker igjen i Galleria Nazionale dell' Umbria, Perugia). Hans mest betydningsfulle skulpturale verk og som har overlevd inntil vår tid, er sannsynligvis gravmelet over kardinal Guillaume de Braye i San Domenico i Orvieto. Dette hører til de tidligste veggraver med katafalk (forhøyning til kisten). I tillegg deltok Arnolfo di Cambio i utførelsen av alteroverbygningen i S. Paolo fuori le Mura (1285) og S. Cecilia in Trastevere (1293) i Roma, samt gravmelet over pave Honorius IV (død 1287), i dag Savelli-kapellet i S. Maria in Aracoeli. I Roma sto han for gravmelet over pave Bonifacius VII (som i dag er i krypten til St. Peterskirken.), samt at den berømte bronseskulpturen av apostelen St. Peter i St. Peterskirken er tilskrevet Arnolfo di Cambio. I perioden 1294-95 arbeidet han i Firenze og utførelsen av byens nå berømte Il Duomo, Santa Maria del Fiore ga han et solid omdømme som arkitekt. Samtidig skapte han «Den tronende Madonna med barnet». Ingen andre bygninger er sikkert tegnet av di Cambio, men både Santa Croce og byens rådhus, Palazzo Vecchio er i følge Giorgio Vasari tilskrevet ham. Om det i tillegg viser seg at han var skaperen av en skulpturrekke på den nedre del av fasaden på Firenze-domen, må han betraktes som en av middelalderens viktigste arkitekter og utmerkede skulptører. Enkelte av disse skulpturene som var laget for Santa Maria del Fiore, står i dag utstilt i Museo dell'Opera del Duomo i Firenze. Øvrige deler av denne fasaden gikk tapt i 1589. VM i skiflyging 1986. Verdensmesterskapet i skiflyging 1986 ble arrangert i Bad Mitterndorf, Østerrike fra 7. til 9. mars 1986. Mesterskapet ble avviklet med tre omganger hver av de to konkurransedagene, der de to beste omgangene hver dag talte i sammendraget. Østerrikerne Andreas Felder og Franz Neuländtner hoppet stabilt godt og tok gull- og sølvmedalje, og dette mesterskapet ble dermed det første VM i skiflyging der én nasjon tok to medaljer. VM i 1986 ble preget av flere stygge fall, og i alt ble syv hoppere skadet. Blant disse var norske Rolf Åge Berg (hjernerystelse og ødelagt korsbånd, 12 % invalid), japanske Masahiro Akimoto (hjernerystelse og brudd i høyre ankel) og østtyske Ulf Findeisen (hjernerystelse, ribbeinsbrudd og hjertestans). Bakken. Kulm var blitt utbygd til mesterskapet og hadde K-punkt 185 meter. Før VM var bakkerekorden 167 meter, satt av Hubert Neuper (Østerrike) i verdenscupen 13. mars 1982. Under mesterskapet i 1986 tangerte Andreas Felder verdensrekorden med 191 meter. Det var siste gang på 25 år at en verdensrekord ble satt et annet sted enn i Planica. Etter mesterskapet bestemte FIS at 191 meter skulle være den største tellende lengden i skiflyging – hopp over den lengden skulle ikke måles, og skulle få lengdepoeng kun for 191 meter. Kilder. 1986 Omar Pasja. Omar Pasha Latas gresk: Ομέρ Πασάς (født 1806, død 1871) var en serbisk osmansk general, hvis fødenavn var Mihajlo Latas (serbisk: Михајло Латас). Han er også kjent under navnene Michael Latas, Michael Lats og Michael Lattus. Biografi. Han ble født i Janja Gora i det som er dagens Kroatia, den gang del av den kroatiske Krajina-regionen i det østerrikske riket. Han ble utdannet i Gospić, og senere ved en militær skole i Zadar, der han ble grensevakt. Latas flyktet til Bosnia i 1823 for å slippe anklager om underslag, der han også konverterte til islam. Hans far Petar tjenestegjorde i den østerrikske hæren, og i ble utnevnt til løytnant i distriktet Ogulin. Michael var intelligent og livlig som barn, og utviklet en lidenskap for militæret, og forlot skolen med en gang han ble akseptert som kadett i sin fars regime i Ogulin. Han hadde en vakker håndskrift, og ble derfor tildelt geistlige plikter. Faren led senere en dom for korrupsjon og Michael følte med det at det var på tide å troppe av for Bosnia. I 1839 ble han ble skriver for den ottomanske arvingen Abdülmecid, og ble senere samme år utnevnt til oberst. Han var militær-guvernør i Libanon i 1842, og vant i opprørene i Albania (1843), Kurdistan (1846), og Bosnia (1850). Men hans viktigste tjeneste gjorde han da han lykkes i å slå Kalafat i 1853 i den russiske krigen, før han i 1854 inntok București og slo russerne neste år i Krim. Etter å ha bodd under tøffe forhold en stund, ble han tilbudt en stilling som lærer for barna til en tyrkisk kjøpmann, på betingelse av at han skiftet religion fra ortodoks til islam. Dette ble en stor kulturell forskjell (her skiftet han navnet til Omar Pasja) og han bestemte seg for at hans fremtid var hos tyrkerne. Hans store gjennombrudd kom da familien flyttet til Konstantinopel, og her ble han utnevnt til foreleser ved det tyrkiske militærakademiet. Ved denne eksponeringen fikk han senere jobb for den polsk-osmanske generalen Wojchiech Chrzanowski, som var engasjert i re-organiseringen av den ottomanske hæren etter nederlaget i Janissaries Nå som han var blitt utnevnt til major, avsluttet Omar et kartleggingsoppdrag i Bulgaria og Donau-området for å få detaljert kunnskap om områdene som skulle tjene ham godt i fremtiden. Chrzanowski diskuterte også sine ideer for ny organisering av hæren, og til gjengjeld bante han vei for Omars innføring i det tyrkiske samfunnet. Der møtte han og giftet seg med en rik arving, noe som ble starten på hans økende popularitet i de militære kretsene i Tyrkia, før han kort tid etter ble utnevnt til militærguvernør av Konstantinopel. I 1840–1841 ledet han en vellykket ekspedisjon for å slå ned på et opprør i Syria, og en stund var også guvernør i Libanon. Etter den ungarske revolusjonen i 1848 ble han satt i ledelsen for de tyrkiske styrkene i Moldova og Valakia. Hans faste og effektive håndtering av en situasjon med potensielle konfrontasjoner i de russiske og østerrikske styrkene, viste at han hadde betydelig diplomatiske ferdigheter. Senere tok han kommandoen i Bosnia i 1851 og i Montenegro i 1852. Det er ingen tvil om at Omars ekteskap hadde åpnet alle de riktige veiene for ham, men likevel var det ingen tvil om at han viste at han tok utfordringene han fikk. Han var en klar og presis militær leder og han tok modige avgjørelser og fulgte dem opp alltid. Selv om han hadde et rykte som en streng og hensynsløs disiplinerende leder, ble han aktet og respektert av sine menn. Omar Pasja døde i 1871, 65 år gammel. Bondevennernes Selskab. Bondevennernes Selskab ble stiftet den 5. mai 1846 av de to stænderdeputerte Johan Christian Drewsen og Balthasar Christensen, på oppfordring av skolelærer Asmund Christian Gleerup som var formann for Holbæk Amts Landkommunalforening. Foreningens formål skulle være å «erhverve omfattende og nøjagtige Oplysninger» om forholdene på landet og å «virke for Bondestandens Emancipation og ligeborgerlige Ret med de andre Samfundsklasser». Foruten de tre nevnte ble også Orla Lehmann og Anton Frederik Tscherning medlemmer av foreningens ledelse, og Tscherning var inntil 1848 dens formann. I selskapets program nevnes en bedre folkeopplysning, alminnelig verneplikt (på denne tiden var det kun bøndene som var vernepliktige i Danmark), næringsfrihet, forbedring av husmenns kår og festernes overgang til selveie som de viktigste punkter. Foreningen var delt i distriktsavdelinger med særlige formenn, under hvilke det igjen var sogneformenn. Ledelsen var for de første tre år valgt av foreningens stiftere. Bondevennernes Selskab ble opprettet som et uttrykk for den bevegelse som «Bondecirkulæret» av 8. november 1845 hadde vakt blant bøndene, og det vant snart betydelig utbredelse og innflytelse. Allerede midt i 1847 hadde det over 5 500 medlemmer, og senere steg dette tall til over 10 000. For valgene til den grunnlovgivende riksforsamling ble foreningen av stor betydning, og den gjorde sitt til, at Junigrunnloven fikk en så demokratisk karakter. Også for de landbruksreformer, som ble vedtatt av den første ordinære Riksdag, var foreningen virksom, og den ga ved valgene 1849 og på 1850-tallet det bondevennlige parti den faste organisasjon, som sikret det stor innflytelse på riksdagen. Blant dets ledende menn på 1850-tallet må foruten Balthasar Christensen og Tscherning især nevnes J.A. Hansen og C.C. Alberti. Under forfatningskampene ble foreningens innflytelse svekket, og fra midten av 1850-tallet var den i sterk tilbakegang. Den fortsatte imidlertid å virke inntil langt ut på 1860-tallet og ble aldri formelt nedlagt. Cross Purposes Live. "Cross Purposes Live" er det andre offisielle konsertalbumet til heavy metal bandet Black Sabbath. Albumet er det eneste konsertalbumet med vokalist Tony Martin, og ble gitt ut i en CD/VHS-pakke. Videoen kom i 2003 på en u-lisensiert DVD med ni av de seksten sporene. James Logan. James Logan (født 17. september 1933 i Whitby i Ontario) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. Logan vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det canadiske ishockeylaget som kom på tredje plass i turneringen bak Sovjetunionen og USA. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Canada vant tre og tapte to kamper i sluttspillsserien. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks. OL-turneringen var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Logan spilte alle åtte kampene og scoret sju mål. Jack McKenzie. John William «Jack» McKenzie (født 22. juli 1930) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo. McKenzie vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det canadiske ishockeylaget som kom på tredje plass i turneringen bak Sovjetunionen og USA. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Canada vant tre og tapte to kamper i sluttspillsserien. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks. OL-turneringen var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. McKenzie spilte alle åtte kampene og scoret sju mål. The Sabbath Stones. "The Sabbath Stones" er det andre samlealbumet fra det britiske heavy metal-bandet Black Sabbath. Albumet inneholder spor fra albumet "Born Again" (1983) til "Forbidden" (1995), og ble aldri formelt utgitt i USA eller Canada. Robert Gibb. The Thin Red Line – av Robert Gibb Robert Gibb (født 28. oktober 1845, død 11. februar 1932) var en skotsk kunstner som var sjef for nasjonalgalleriet i Skottland fra 1895 til 1907 og var kongelig kunstner fra 1908 til sin død i 1932. Han bygde sitt omdømme på romantiske, historiske og militære malerier, men var også en betydelig portrettmaler. Gibb ble født i Lauriston, Skottland og var sønn av en byggmester. Han studerte kunst på kveldskurs i Edinburgh og ved Royal Scottish Academy, før begynte å stille ut på RSA i 1867, der han viste Arran-landskapet. Dette var det første av ikke færre enn 143 malerier som ble utstilt på akademiet. Ved slutten av neste tiår hadde han begynt å etablere sitt rykte som en maler som malte militære slag. Etter "Comrades", som var hans første steg inn i den militære sjangeren, ble han valgt som en representant for Royal Scottish Academy. Temaet for dette maleriet, som var en gruppe av tre soldater der en av dem har gått ned i snøen, er hentet fra maleriet hans som viste retrett fra Moskva og som ble vist året etter. Han ble et fullverdig medlem av akademitet etter den enorme suksessen med sitt maleri fra 1881, "The Thin Red Line", som var inspirert av hans studering av Alexander Kinglakes bok "The Invasion of the Crimea". Tre år senere kom "Schoolmates" som var to offiserer i kampens hete, en fallende og såret i armene på den andre. Han fortsatte å male militære scener i hele den store krigen, og hans siste militære maleri "Backs to the Wall" dukket opp i 1929. Gibb var også ettertraktet også som portrettmaler og blant hans undersåtter var den afrikanske oppdageren Henry M. Stanley, pastor Joseph Parker, Sir Arthur Halkett, og kunstnerens kone, den tidligere Margaret Shennan, andre datter av Lord Dean of the Guild, som han giftet seg med i 1885. Kunstneren døde i sin hjem i Bruntsfield Crescent, Edinburgh i 1932, og han fikk en full militær begravelse med æresvakt ved hans begravelse i Warriston Cemetery i Edinburgh 15. februar. Tor Richter. Tor Richter (født 20. april 1938 i Stjørdal, død 30. september 2010) var en norsk ingeniør og skytter. Han var tilknyttet Stjørdal skytterlag og Nord-Trøndelag skytterkrets. Richter tok sitt første kretsmesterskap i Trondheim i 1951, tok to norgesmesterskap som junior, og var med på det norske landslaget ved verdensmesterskapet i Beograd i 1957. Han deltok under Sommer-OL 1960 i Roma, hvor han kom på 34. plass i 50 meter rifle, liggende. I 1960-årene vant han flere konkurranser på lokalplan, og vant Stjørdalsmesterskapet i 1966. Han hadde ialt åtte norgesmesterskap i miniatyrskyting. Richter begynte uvanlig tidlig ved jern- og metallavdelingen ved Stjørdal yrkesskole, hvor han tok utdannelse som landbruksmekaniker. Han studerte senere ingeniørfag ved Trondheim tekniske skole. We Sold Our Soul for Rock 'n' Roll. "We Sold Our Soul for Rock 'n' Roll" er det første offisielle samlealbumet fra britiske heavy metal-bandet Black Sabbath. Albumet ble først utgitt 1. desember 1975 i Storbritannia, og så i februar 1976 i USA. Ola Skaalvik Elvevold. Ola Skaalvik Elvevold (født 12. juni 1988 i Tromsø) er en norsk miljøpolitiker. Han var leder i miljøorganisasjonen Natur og Ungdom fra 2010 til 2011, etter to år som nestleder i organisasjonen. Per 2012 jobber han som Rådgiver for internasjonal klimapolitikk hos Norges Naturvernforbund og Regnskogsfondet. Elvevold har tidligere også jobbet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Bellona. Jiang Yikang. Jiang Yikang (kinesisk: 姜异康; født i januar 1953 i Zhaoyuan i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er partisekretær for det kinesiske kommunistpartis sentralkomite for Shandongprovinsen. Han er også medlem av den 17. sentralkomite for det kinesiske kommunistparti og har vært medlem av Det kinesiske folks politisk konsultative konferanse og av Den nasjonale folkekongress. Tom Hedalen. Tom Hedalen (født 1967) er en norsk politiker(V), organisasjonsleder og sivilingeniør. Han er utdannet i teknisk geologi fra Norges Tekniske Høyskole og Lunds Universitet i Sverige. I perioden 1997-2000 ledet Tom Hedalen det nasjonale Bedre byluft-prosjektet. Fra 2000-2006 var Hedalen sjefsingeniør i Drammen kommune, deretter arbeidet han i Rambøll. Fra 2011 er han sjefsingeniør i Statens Vegvesen med hovedansvaret for bl.a utbyggingen av E134. Tom Hedalen er fylkesleder for Human-Etisk Forbund i Buskerud siden 2008,er ansvarlig redaktør for det regionale medlemsbladet (HEFtet) til Human-Etisk Forbund i Vestfold, Telemark og Buskerud, har vigselsrett og er gravferdstaler. Han er også medlem av Forstanderskapet i Sparebanken Øst, meddommer i Drammen Tingrett, leder i Drammen Venstre (2009) og nestleder og kasserer i Buskerud Venstre (2008–10). Hedalen er bosatt på Konnerud i Drammen. På Human-Etisk Forbunds landsmøte i 2011 ble Tom Hedalen valgt til. Åse Kleveland ble gjenvalgt som hovedstyreleder. Hisense. Hisense (海信) er et multinasjonalt selskap for elektronikkproduksjon. Det er hjemmehørende i Folkerepublikken Kina med hovedkvarter i Qingdao i provinsen Shandong, der det hadde sin spede begynnelse i 1969. Hisensegruppen er børsnotert med to selskaper, Hisense Electric Co Ltd, ved Shanghaibørsen, og Hisense Kelon Electrical Holdings Co Ltd, notert i Shenzhenbørsen. Dessuten har den et høyt antall datterselskaper. Hisense har (2009) produksjonssteder i Guangdong, Guizhou, Huzhou, Jiangsu, Liaoning, Linyi, Shandong, Sichuan, Yangzhou, Yingkou, Xinjiang, Zibo og Beijing, og utenlands i Ungarn, Sør-Afrika, Egypt, Algerie og Frankrike. Hisense selger produkter under fem varemerker: Ditt eget navn, Kelon, SAVOR, Ronshen og Hisense-Hitachi. Selskapet selger også noen produkter under andre selskapers varemerker, som for eksempel under Carrefours "Produits libres" eller "HP". Reunion (album). "Reunion" er et konsertalbum av det britiske heavy metal-bandet Black Sabbath, utgitt i oktober 1998. Albumet er det første med den originale besetningen med Ozzy Osbourne, Tony Iommi, Geezer Butler og Bill Ward siden de brøt opp i 1979. Albumet inneholder også to helt nye spor. Arild Holm. Arild Ragnar Holm (født 11. februar 1942 i Stjørdal) er en tidligere norsk alpinist. Han har representert Strømmen Idrettsforening og Bærums Skiklub i Akershus. Holm vant alle de fire NM-øvelsene i alpint i 1963, og mottok Kongepokalen i 1962 og 1964. Han deltok under Vinter-OL 1964 i Innsbruck, hvor han kom på 38. plass i utfor, 21. plass i storslalåm, samt 35. plass i slalåm. Non Stop Rock'n'Roll. "Non Stop Rock'n'Roll" er et musikkalbum av Wig Wam, utgitt i 2010. De åtte trigrammers opprør. De åtte trigrammers opprør var et opprør i provinsen Shandong i det nordlige Kina i 1774. "De åtte trigrammer" var en sekt som lignet, eller var utsprunget fra, sekten Den hvite lotus. Den oppstod nær byen Linqing i provinsen Shandong. Den beskjeftiget seg opprinnelig med hemmelige meditasjonsøvelser. Lederen var Wang Lun, som drev med kampsport og urtemedisin. Wang Lun satte i gang og ledet et opprør mot myndighetene i tre småbyer og beleiret den noe større byen Linqing, som var strategisk viktig ettersom den lå langs Keiserkanalen. Opprøret hadde endel fremganger til å begynne med, men ble etterhvert slått ned av mandsjuenes militære styrker og av lokale kinesiske militser som kjempet under det såkalte grønne banner. En grunn til at opprøret ble såpass lokalt og lett ble slått ned, kan være at Wang Lun forsømte å forsøke å få den jevne kinesiske befolkning med seg. Han distribuerte ikke erobret gods eller mat til den fattige befolkningen, og han lovet heller ikke å lette de tunge skattebyrdene. Uten folkelig støtte måtte han snart evakuere de tre byene han hadde erobret for å unnvike de fremrykkende regjeringsstyrkene. Selv om han opererte i et område med en befolkning på nærmere en million bønder som i og for seg hadde grunn til å føle seg utbyttet av Qing-regimet, kom hans styrker aldri opp i mer enn ca 4.000 mann, hvorav mange kjempet under tvang. Flashman at the Charge. Flashman at the Charge er en roman fra 1973 som ble skrevet av den britiske forfatteren George MacDonald Fraser. Dette er den fjerde boken av Flashman-romanene. Boken er en historisk roman med 286 sider i den engelske versjonen av boken. Den presenteres innenfor rammen av den angivelig oppdagede historiske Flashman Papers og hovedpersonen er mobberen Harry Flashman fra boken "Tom Brown's Schooldays" som ble skrevet av Thomas Hughes. Flashman befinner seg midt inni Krimkrigen som en høyst ufrivillig deltaker i viktige historiske hendelser. Hovedpersonen Flashman er vergen til en av dronning Victorias fettere og blir utsendt for å slåss under Krimkrigen. Flashman bevitner og deltar i noen av de mest bemerkelsesverdige offensivene og defensive handlingene i krigen og til slutt befinner han seg reisende over det meste av Asia i et desperat forsøk på å redde den britiske kolonien India da russiske offiserer planlegger å innvandere kolonien for å få en slutt på det britiske kolonistyret. Mauro Zárate. Mauro Zàrate (født 18. mars 1987 i Haedo i Argentina) er en argentinsk fotballspiller. Han spiller på det italienske Serie A-laget Inter. Manitowoc. Manitowoc () er en by i Wisconsin i USA. Den er administrasjonssentrum i Manitowoc County, og ligger ved Manitowocelvens utløp i Michigansjøen. Ved folketellingen i 2000 hadde Manitowoc 34 053 innbyggere. Byens borgermester er en av USAs yngste gjennom tidene, Justin Nickels (født 1987), og han er dessuten den yngste borgermesteren som noen gang er valgt i Wisconsin. Oskar Midtlyng bodde i Manitowoc da han døde i 1994. Live in Tokyo (Wig Wam). "Live in Tokyo" er et konsertalbum av Wig Wam, utgitt i 2007. Albumet inneholder opptak av en konsert bandet spilte i Tokyo. François Certain de Canrobert. François Certain de Canrobert (født 27. juni 1809, død i Paris 28. januar 1895) er mest kjent som Maréchal Canrobert var marskalk av Frankrike. Han dro til Algerie i 1835 og tjenestegjorde i ekspedisjonen til Mascara ved den franske erobringen av Tlemcen og i 1837 ble han forfremmet til kaptein. I det samme året mottok han Æreslegionen for modig oppførsel. I 1839 ble han ansatt til å organisere en bataljon innen den franske fremmedlegionen for karlistkrigene. Han ble utnevnt til oberstløytnant i 1846 og ble oberst i det 3. regiment i 1847. Han ledet en ekspedisjon mot Ahmed Sghir i 1848 og slo araberne ved Djerma Pass. I Krimkrigen ledet han en avdeling i Slaget ved Alma hvor han ble såret to ganger. Han ble lettere såret og fikk en hest han satt på drept under ham under slaget ved Inkerman. Han var også med under beleiringen av Sevastopol men stadige forlengelser i beleiringen førte til at han trakk seg fra kommandoen. Etter hjemkomsten til Frankrike ble han sendt ut på diplomatiske oppdrag til Danmark og Sverige. Etter krimkrigen ble Canrobert utnevnt til medlem av den overlegne krigsråd i Frankrike og han var også aktivt med i det politiske liv og ble valgt inn som senator både i 1876, 1879 og i 1885. Han døde i Paris og fikk en offentlig begravelse. Rembang kullkraftverk. Rembang kullkraftverk er et kullkraftverk på Java i Indonesia, som åpnet sent i 2009. Det eies av det statlige energiselskapet PT Jawa Power / PLN "(PT Perusahaan Listrik Negara)", og har en installert produksjonseffekt på 600 – 630 MW, fordelt på 2 x 300 MW blokker. Anlegget kjøper 950 000 tonn kull årlig fra innenlandske leverandører. Kraftverket er ett av tre like store kraftverk som nå installeres av det statlige PLN i Indonesia. Anleggets utstyr er hovedsakelig levert av kinesiske "Dongfang Electric". Napoléon Joseph Charles Paul Bonaparte. Napoléon Joseph Charles Paul Bonaparte (hadde mange navn, men er vanligvis kjent som Prins Napoléon) (født 9. september 1822 i Østerrike, død 17. mars 1891) var den andre sønnen til Jérôme Bonaparte, som var konge av Westfalen, og hans kone Catherine, prinsesse av Württemberg. Han ble raskt gjort seg populær blant befolkningen ved å spille på sine familiebånd til Napoleon I. Etter den franske revolusjonen i 1848 ble han valgt inn i nasjonalforsamlingen som representant for Korsika. Da hans fetter ble president i 1848 ble Napoleon utnevnt til minister og diplomat til Spania. Han fikk senere en militær kapasitet som general for en avdeling under Krimkrigen. Etterpå var han guvernør i Algerie og jobbet som korpssjef i den franske hæren som var utstasjonert i Italia på 1850-tallet. Det finnes ingen gjenværende legitime etterkommere i mannlig linje fra andre av Napoleons brødre enn fra denne sønnen. Det er imidlertid en betydelig antall illegitime etterkommere av Napoleon I. De regnes ikke som legitime fordi de ble født utenfor ekteskap av Napoleons mange elskerinner. Wig Wamania. "Wig Wamania" er et musikkalbum av Wig Wam, utgitt i 2006. Trygve Knudsen. Trygve Kristofer Knudsen (født 23. juni 1897, død 18. januar 1968) var en norsk språkprofessor, filolog, lingvist og en av skaperene til "Norsk Riksmålsordbok". Knudsen var også en viktig bidragsgiver til studier av norsk språkhistorie og språkvitenskap. Han ga ut mange bøker om språk og la mye vekt på norsk grammatikk og språkhistorie. Tidlig liv. Knudsen ble født i Tønsberg og var sønn av Knud Peder Knudsen (1863–1937) og Henriette von Lachmann Mørck (1867–1923). I 1916 tok han eksamen artium ved Tønsberg høyere almenskole. Senere gikk veien til Universitetet i Kristiania hvor han studerte filologi, som han i 1921 tok pedagogisk eksamen i. To år senere ble han cand.philol i norsk, tysk og historie. Han ble tilknyttet Det norske litterære ordboksverk i 1923, hvor han blant annet sammen med Alf Sommerfelt arbeidet med "Norsk Riksmålsordbok", som kom ut i 1930. Språkviter. Trygve Knudsen var fra 1925 til 1930 universitetsstipendiat i norsk språkhistorie og i 1935 ble han lektor ved Oslo katedralskole; i mellomtiden hadde han jobbet som lærer på forskjellige skoler i Oslo- og Aker – området. Fra 1946 var han dosent i norsk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han ble utnevnt til professor i 1946, en stilling han hadde frem til 1967 like før sin død. Knudsen var mest opptatt av bymål, og var riksmålsmann; han brukte blant annet mye tid på å studere bymålene i Oslo og Tønsberg. Knudsen var leder av Bymålslaget. Riksmålsordboken han begynte på, ble fullført i 1957. Annet. I 1944 ble han medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og i 1960 le han æresdoktor ved Universitetet i Stockholm. Han var også medlem av "Kungliga Gustav Adolfs Akademien" og "Kungliga Humanistiska Vetenskapssamfundet" i Uppsala i tillegg til "Kungliga Vetenskaps- och vitterhetssamhället" i Göteborg. Hard to Be a Rock 'n' Roller.. in Kiev! "Hard to Be a Rock'n'Roller.. in Klev!" er et musikkalbum av Wig Wam, utgitt i 2005. Manxkors. Manxkors, eller steinplater med kors, er karakteristiske kristne markører på graver og som minnesteiner på øya Man fra tidlig middelalder og fram til og med vikingtiden til den ebbet ut på 1100-tallet. Rundt 204 dekorerte steiner har blitt funnet, noe som representerer den største konsentrasjonen av slike steiner for denne perioden. Kanskje den mest bemerkelsesverdige av keltiske korsene var den såkalte «Calf of Man Crucifixion», «korsfestelsen fra Calf of Man», som antagelig var et alter eller en helligdom framfor en gravmarkør. De tidligste steinene hadde enkel formgivning som etterhvert ble mer kompleks. Inskripsjonene var på ogham, keltiske bokstaver og tidvis latin. I siste fase fikk korsene også norrøne runetekster. Enkelte av runemesterne markerte seg med navn, eksempelvis en som het Gaute. Mange av korsene er fortsatt på sitt opprinnelige sted som Kirk Maughold, Jurby, Michael, Old Kirk Lonan, Old Kirk Braddan og sognekirken i Onchan, men enkelte foruten avstøpninger er tatt vare på i Manx Museum i hovedstaden Douglas. Eksterne lenker. Manxkors Manxkors Tshopo. Tshopo er en provins i Den demokratiske republikken Kongo. Hovedstad i Tshopo er byen Kisangani. Provinsen ligger ved elven Tshopo sentralt i landet. Past Lives. "Past Lives" er et dobbelt konsertalbum fra det britiske heavy metal-bandet Black Sabbath. Den første CD-en er den tidligere uoffisielle utgivelsen "Live at Last" fra 1980, mens den andre består av radio og TV-opptak. 667.. The Neighbour of the Beast. "667.. The Neighbour of the Beast" er et musikkalbum utgitt av Wig Wam i 2004. Albumet er produsert av Trond Holter, Ole Evenrud og Tomas Siqveland. Stephen Baxter. Stephen Baxter (født 13. november 1957) er is a produktiv britisk science fiction forfatter. Han var oppdratt til å bli romersk-katolsk, og har doktorgrader i matematikk og ingeniør. Stil. Sterkt påvirket av H. G. Wells, har Baxter har vært visepresident i den internasjonale HG Wells foreningen siden 2006. Hans fiction faller inn i tre hovedkategorier, hver med en helt annen stil og tone. Hans «"Xeelee Sequence"»-historier er satt i fjern fremtid, hvor menneskene er på nippet til å bli den nest mektigste rase i universet, ved siden av Gud som er Xeelee. Karakterutviklingen i disse historiene er avbildning av avanserte teorier og ideer, slik som den sanne naturen til den store tiltrekking og den store kampen mellom baryone og mørk materie- livsformene. Eksempler på romaner som er skrevet i denne stilen er: "«Ring»" og "«Timelike Infinity»". Dagens historier er mye mer menneskelige, med tegn portrettert med større dybde og omsorg. NASA er behørig behandlet, og en god del forskning har åpenbart vært gjort av han i sine interne struktureringer og metoder. Disse romanene har en mye mørkere tone enn noen av hans andre historier, og ikke ofte har portrettene mye håp for menneskeheten som en moralsk art. Eksempler på romaner skrevet i denne stilen inkluderer hans «"NASA Trilogy"», inkludert «"Voyage"». Hans "Evolution"-bøker handler om den økende interessen for utviklingen av menneskeheten. Disse synes å ha sin opprinnelse i hans andre skrivestiler, for eksempel «Mammoth og Manifold: Origin». Romanen "«Evolution»" er et eksempel på denne stilen. Baxter dekker også mange andre stiler: hans «Mammoth» historier, tilsynelatende for barn, er ofte til stor glede for voksne, mens «"The Time Ships"» er vanligvis sett på som en av hans største romaner. Boken vant John W. Campbell Memorial Award, the Philip K. Dick-Award, BSFA Award og ble nominert for andre store science fiction-priser, inkludert Hugo Award. Priser. Baxter's story "Last Contact" is nominated for the 2008 Hugo Award for best short story. Tanjung Priok kraftverk. Tanjung Priok kraftverk er et varmekraftverk ved Jakarta, på øya Java i Indonesia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 344 MW fordelt på 16 generatorer i 5 blokker av ulik størrelse opptil 780 MW. To blokker er fyrt med dieselolje, to blokker fyres med naturgass gjennom kogenerasjon, mens én blokk er en konvensjonell gassblokk. Brenseltypen er naturgass og dieselolje. Utbyggingen skjedde 1960–1972, med en utvidelse i 1992–94. Operatør er PT Indonesia Power. Årsproduksjonen er om lag 7,0 TWh. Anna Christie. "Anna Christie" er et teaterstykke som hadde premiere på Broadway 2. november 1921. Arthur Hopkins var produsent. I hovedrollene spilte Pauline Lord, George F. Marion og Frank Shannon. Teaterstykket handler om en tidligere prostituert som forelsker seg, men får problemer når fortiden hennes blir kjent. Manus er skrevet av Eugene O'Neill. Produksjonen ble avsluttet i april 1922 etter 177 forestillinger. Handling. Chris Christopherson mottar en dag et brev fra den voksne datteren sin, Anna, som han ikke har sett siden hun var baby. De avtaler og møtes på en bar. Chris er kaptein på en lekter som frakter kull, og Anna går med på å bli med han på båten. Ombord i båten redder mannskapet Mat Burke og fire andre menn som hadde blitt skipbrudne. Selv om Anna og Mat ikke kommer overens i begynnelsen ender de opp med å forelske seg. Mat vil gifte seg med Anna, men Chris vil ikke at hun skal gifte seg med en sjømann. Anna blir oppgitt over at de to mennene prøver å bestemme over henne. Hun forteller dem sannheten om livet sitt, at hun ble voldtatt mens hun bodde hos slektninger på en gård i Minnesota og at hun endte opp som prostituert. Mat blir rasende da han får høre dette, og begge mennene forlater Anna. Etter en tenkepause vender de tilbake. Anna tilgir Chris for at han ikke var en del av barndommen hennes, og etter en dramatisk konfrontasjon tilgir Mat Anna for at hun var en prostituert. Chris går deretter med på å la dem gifte seg. Det viser seg at både Chris og Mat begge har gått med på å seile med et skip som skal til Sør-Afrika allerede neste dag. Begge mennene lover imidlertid Anna at de skal komme hjem igjen til henne etterpå. Andre versjoner. I 1923 ble en filmatisering av teaterstykket, regissert av John Griffith Wray og Thomas H. Ince, utgitt. I hovedrollene spilte Blanche Sweet, William Russell, George F. Marion og Eugenie Besserer. I 1930 ble en ny filmatisering av teaterstykket, regissert av Clarence Brown, utgitt. I hovedrollene spilte Greta Garbo, Charles Bickford, George F. Marion and Marie Dressler. Filmen markerte Garbos talefilmdebut. Året etter ble en tysk filmatisering av teaterstykket, regissert av Jacques Feyder, utgitt. I hovedrollene spilte Garbo, Theo Shall, Hans Junkermann og Salka Viertel. Den 23. januar 1952 hadde en nyoppsetning av teatersykket premiere på Broadway. Produksjonen ble avsluttet 2. februar 1952 etter 8 forestillinger. Den 14. mai 1957 hadde "New Girl in Town", en musikalversjon av teatersykket, premiere på Broadway. Produksjonen ble avsluttet 24. mai 1958 etter 431 forestillinger. Den 14. april 1977 hadde en nyoppsetning av "Anna Christie" premiere på Broadway. Produksjonen ble avsluttet 30. juli 1977 etter 124 forestillinger. Den 14. januar 1993 hadde enda en nyoppsetning av teaterstykket premiere på Broadway. Produksjonen ble avsluttet 28. februar 1993 etter 53 forestillinger. Anna Christie (1923). "Anna Christie" er en amerikansk stumdramafilm fra 1923 regissert av John Griffith Wray og Thomas H. Ince og produsert av First National Pictures. I hovedrollene spiller Blanche Sweet, William Russell, George F. Marion og Eugenie Besserer. Filmen handler om en tidligere prostituert som forelsker seg, men får problemer når fortiden hennes blir kjent. Manus er skrevet av Bradley King, basert på Broadway-teaterstykket "Anna Christie" skrevet av Eugene O'Neill. Redningsdrakt. Redningsdrakt er et maritim påkledning som fungerer som redningsmiddel i kaldt vann. Med dårlig påkledning vil en svømmer i vinterkaldt vann allerede etter 10–12 minutter begynne å få alvorlige problemer med å holde seg flytende på grunn av hypotermi. Etter 30–45 minutter er det fare for å dø av hypotermien. En redningsdrakt dekker hele kroppen inkludert hodet. Den gir økt oppdrift som en redningsvest og isolasjon mot vannet. Derved vil en normal person kunne øke sin overlevelsestid i 4 °C med flere timer, noe som kan øke sjansen for redning. Slike plagg blir også omtalt som «Overlevesesdrakt». Siden drakten ikke kan sikre overlevelse mener flere produsenter at en bør bruke ordet «Redningsdrakt». En redningsdrakt skal kunne tas på utenpå vanlige klær og sko på 2–3 minutter i mørke. Den har integrerte sko og hansker og er helt tett når den er lukket. Hodet er dekket av en stor, isolert hette da en vesentlig del av varmetapet i kaldt vann skjer fra hodet. På nyere drakter er ansiktet beskyttet av en skjerm som både beskytter mot skumsprøyt og mot fuglangrep på utmattede eller bevisstløse personer. Stoffet er vanntett og i en signalfarge med refleks. Ofte er drakten også utstyrt med fløyte og lykt. På ryggen og kanskje i front er det store hemper som kan lette innhenting av en person i sjøen. Disse er sterke nok til heising. Slike hemper var et resultat av erfaringer fra "Alexander L. Kielland"-ulykken. Tambak Lorok kraftverk. Tambak Lorok kraftverk, også kjent under navnet "PLTG Semarang", er et varmekraftverk ved Semarang, på det sentrale Java i Indonesia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1338 MW fordelt på 13 generatorer i 4 blokker av ulik størrelse opptil 658 MW. To blokker er fyrt med dieselolje, og to blokker fyres med naturgass hvorav én gjennom kogenerasjon og én som konvensjonell gassblokk. Brenseltypen er naturgass og dieselolje. Operatør er PT Indonesia Power. Årsproduksjonen er om lag 4,5 TWh. Anna Christie (1930). "Anna Christie" er en amerikansk romantisk dramafilm fra 1930 regissert av Clarence Brown og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Greta Garbo, Charles Bickford, George F. Marion og Marie Dressler. Filmen handler om en tidligere prostituert som forelsker seg, men får problemer når fortiden hennes blir kjent. Manus er skrevet av Frances Marion, basert på Broadway-teaterstykket "Anna Christie" skrevet av Eugene O'Neill. Anna Christie (1931). "Anna Christie" er en tyskspråklig amerikansk dramafilm fra 1931 regissert av Jacques Feyder og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Greta Garbo, Theo Shall, Hans Junkermann og Salka Viertel. Filmen handler om en tidligere prostituert som forelsker seg, men får problemer når fortiden hennes blir kjent. Manus er skrevet av Frank Reicher, Walter Hasenclever og Frances Marion, basert på Broadway-teaterstykket "Anna Christie" skrevet av Eugene O'Neill. Grati kraftverk. Grati kraftverk, også kjent under navnene "Perak-Grati" eller "Tanjung-Perak", er et varmekraftverk ved Pasuran, på Java i Indonesia. Det har en installert produksjonskapasitet på 864 – 924 MW fordelt på 7 generatorer i 3 blokker av ulik størrelse opptil 302 MW. Alle er fyrt med dieselolje, og to blokker drives gjennom kogenerasjon mens én er enkonvensjonell blokk. Alle blokkene kan fyres med naturgass, men dette er ennå ikke tilgjengelig for kraftverket. Brenseltypen er naturgass og dieselolje. Anlegget ble utbygd omkring 1990–1997. Operatør er PT Indonesia Power. Utstyret ble hovedsakelig levert av Mitsubishi. Årsproduksjonen er om lag 2,0 TWh. Conrad Svendsen Senter. Conrad Svendsen Senter er et norsk senter for voksne døve og døvblinde. Det omfatter boliger for døve, dagsenter og utredningsenhet, og ligger på Nordstrand i Oslo. Senteret er en del av Stiftelsen Signo, en diakonal stiftelse innen Den norske kirke. Det er oppkalt etter Conrad Svendsen, en norsk prest som la ned et stort arbeid for å bedre de døves situasjon på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Senterets historie går tilbake til grunnleggelsen av Hjemmet for Døve på Nordstrand i 1898, og ble siden oppkalt etter grunnleggeren Conrad Svendsen. Fritz Moen bodde store deler av sitt liv på Conrad Svendsen Senter, og testamenterte alt han eide til senteret. Etter Moens død mottok Conrad Svendsen Senter hele Moens erstatning på 20 millioner kroner fra staten for justismordene han ble utsatt for. Jimah kullkraftverk. Jimah kullkraftverk er et kullkraftverk ved Mukim Jimah i regionen Port Dickson, distriktet Negeri Sembilan på kysten av det vestre Malaysia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1400 MW fordelt på 2 nøyaktig like store blokker / turbiner. Eier er Jimah Energy Ventures Sdn Berhad. Anlegget ble utbygd i årene 2003–2009. Brenselstypen er kull. Song Loulou vannkraftverk. Song Loulou vannkraftverk med "Song Loulou-demningen" er et vannkraftverk i elva Sanaga i den vestafrikanske staten Kamerun, i innlandet innenfor Douala. kraftverket har installert 384 MW brutto produksjonseffekt, men vanlig nettoeffekt er om lag 50 MW. Kraftverket har åtte Francis-turbiner. Operatør er AES SONEL, tidligere "Societé Nationale d'Electricité du Cameroun". Fallhøyden (head) er 39,2 meter, og demningen ble installert i to faser, i årene 1981 og 1988. Anleggets turbiner ble totalt rehabilitert 1995–2005, og først dette året har kraftverket vært reelt operativt. Sanaga. Kart over kameruns topografi, med Sanaga som det sentrale vassdraget midt i landet. Sanaga er ei 918 km lang elv i det sørlig-sentrale Kamerun. Elva er landets største og har to utspring, på hhv 1.150 moh. og 1.200 moh. Vassdragets nedslagsfelt er på 129 212 km². Den renner sørvestover og ut i Atlanterhavet og Biafrabukta i vest, om lag 50 km sør for Douala, etter å ha passert tropisk regnskog på begge elvens sider. De største byene langs elva er Ngana Ekobo (631 moh.) og Bélabo (610 moh.). Storbyen Yaoundé ligger sør for elva, men i nedslagsfeltet. Ved elva ligger bl.a Song Loulou-demningen med tilhørende vannkraftverk på 384 MW. Ved småbyen Edéa er det jernbane-overgang og hydrografisk målestasjon. De største sideelvene er øverst "Mbuku", og lengre nede "Mbam" på 425 km, begge kommer fra nord og renner inn på høyrebredden. Einar Riegelhuth Koren. Einar Riegelhuth Koren (født 12. november 1984 i Tønsberg) er en norsk håndballspiller som spiller for Haslum Håndballklubb. Han er gift med håndballspilleren Linn-Kristin Riegelhuth Koren. Karriere. Einar Riegelhuth Koren er strekspiller. Han har tidligere spilt for Runar og Haslum og FCK Håndbold. Han debuterte på det norske landslaget mot Danmark 18. november 2006. Han ble hentet inn i den norske troppen til EM 2010 etter det innledende gruppespillet som erstatning for skadede Stian Vatne. Individuelt. Årets spiller i Norge sesongen 2008/09 Mintia-Deva kullkraftverk. Mintia-Deva kullkraftverk (rumensk: "Centrala Termoelectrica Mintia – Deva") er et varmekraftverk 7 km fra byen Deva i Hunedoara fylke i det vestre Romania. Det ligger ved elva Mureș og har en installert produksjonskapasitet på 1260 MW, fordelt på seks blokker á 210 MW hver. Utbyggingen skjedde fra 1966 til 1971. Brenselstypen er brunkull, lignitt, og andre typer lav-bitumenøst kull. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 3 537 000 tonn. Brǎila kraftverk. Brǎila kraftverk (rumensk: "Centrala Termoelectrica Brǎila") er et varmekraftverk i byen Brǎila i Brǎila fylke i det historiske "Muntenia", i Romania. Det ligger ved elva Mureș og har en installert produksjonskapasitet på 960 MW, fordelt på tre blokker á 210 MW hver, og én blokk på 330 MW. Utbyggingen skjedde fra 1966 til 1971. Brenselstypen er brunkull, kull, og naturgass. Utslippet av CO2 var 334 000 tonn i 2005. Paroșeni kullkraftverk. Paroșeni kullkraftverk (rumensk: "Centrala Termoelectrica Mintia – Deva") er et varmekraftverk i Hunedoara fylke i det vestre Romania. Det ligger ved elva Jiu og har en installert produksjonskapasitet på 300 MW, fordelt på tre blokker á 50 MW hver, og én blokk på 150 MW. Brenselstypen er brunkull, lignitt, og andre typer lav-bitumenøst kull. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 970 900 tonn, mens det samme årets kvote var 787 000 tonn. Candiota kullkraftverk. Candiota kullkraftverk, også kjent under navnet "Presidente Médici", er et kullkraftverk under bygging ved byen Candiota i delstaten Rio Grande do Sul i Brasil. Det har en installert produksjonskapasitet på 350 – 446 MW og åpnes tidlig i 2010, etter om lag 40 måneders byggearbeider. Det stod allerede en 127 MW-enhet på stedet. Brenselstypen er kull. Dette blir landets andre større kullkraftverk etter Jorge Lacerda kullkraftverk. Utbyggingen har skjedd med finansiering fra Folkerepublikken Kina, og utbygger er det kinesiske selskapet Citic International. I tillegg planlegger selskapet Tractebel Energia å bygge ut et anlegg på 340 MW like ved. Stein Vale. Stein Vale (født 1957) er en norsk jurist, statsadvokat ved Oslo statsadvokatembeter og forfatter. Han har blant annet vært dommerfullmektig, sekretær for Straffelovkommisjonen, politiadvokat, assisterende sjef i Politiets sikkerhetstjeneste, tingrettsdommer og rådgiver i NORLAG (The Norwegian Mission of Rule of Law Advisers to Georgia). Fra 1999 til 2001 var han redaktør av Politiembetsmennenes Blad. Som statsadvokat skrev han påtalemyndighetens tilsvar til Arne Treholts tredje begjæring om gjenopptagelse av straffesaken hans. Vale utgav i 2009 en bok om Treholt-saken. Nordre Helgelands fogderi. Nordre Helgelands fogderi var et fogderi som omfattet den nordlige delen av Helgeland. I nord grenset det til Salten fogderi og i sør til Søndre Helgelands fogderi. Fra slutten av 1500-tallet til 1863 var Søndre og Nordre Helgeland fogderier slått sammen til ett fogderi, med navnet Helgelands fogderi. Fogderiet var en del av Nordlandenes amt. Søndre Helgelands fogderi. Søndre Helgelands fogderi var et fogderi som omfattet den sørlige delen av Helgeland. I nord grenset det til Nordre Helgelands fogderi og i sør til Namdalens fogderi. Fra slutten av 1500-tallet til 1863 var Søndre og Nordre Helgeland fogderier slått sammen til ett fogderi, med navnet Helgelands fogderi. Fogderiet var en del av Nordlandenes amt. Salten fogderi. Salten fogderi var et fogderi som omfattet landskapet Salten, bortsett fra det som idag utgjør kommunen Meløy. Begrepet "Salten" inkluderte den gang også nåværende Ofoten. I nord grenset det til Vesteraalens og Lofotens fogderi og til Senjen og Tromsø fogderi, i sør til Nordre Helgelands fogderi. Fogderiet var en del av Nordlandenes amt. Greatest Hits 1970–1978. "Greatest Hits 1970–1978" er et samlealbum fra det britiske heavy metal-bandet Black Sabbath. Albumet inneholder spor fra de første åtte studioalbumene hvor hele den originale besetningen er med. Vesteraalens og Lofotens fogderi. Vesteraalens og Lofotens fogderi var et fogderi som omfattet landskapene Vesterålen og Lofoten i dagens Nordland. I nord grenset det til Senjen og Tromsø fogderi og i sør til Salten fogderi. Fogderiet var en del av Nordlandenes amt. Live at Hammersmith Odeon. "Live at Hammersmith Odeon" er et dobbelt konsertalbum fra det britiske heavy metal-bandet Black Sabbath. Albumet består av spor innspilt under tre konserter fra 31. desember 1981 og 2. januar 1982 under "Mob Rules"-turneen. Albumet ble utgitt i et begrenset opplag på 5000 eksemplarer, og ble utsolgt umiddelbart. Senjen og Tromsø fogderi. Senjen og Tromsø fogderi var et fogderi som omfattet dagens Troms. Fogderiet var fra 1668 en del av Nordlandenes amt, fra 1787 en del av Finmarkens amt og utgjorde fra 1866 Tromsø amt. I nord grenset det til Finmarkens fogderi og i sør til Vesteraalens og Lofotens fogderi og til Salten fogderi. The Rules of Hell. "The Rules of Hell" er en samleboks av det britiske heavy metal-bandet Black Sabbath. Boksen inneholder fire musikkalbum – samtlige tre studioalbum med Ronnie James Dio som vokalist, samt konsertalbumet "Live Evil". Ray Gillen. Raymond Gillen (født 12. mai 1959, død 1. desember 1993) var en amerikansk vokalist. Gillen sang for Rondinelli i 1986 da han fikk tilbud om å synge for Black Sabbath. Han var med på skrivingen av musikkalbumet "The Eternal Idol", men på grunn av uoverensstemmelser sluttet han før albumet var ferdig. Tony Martin erstattet ham, og albumet ble innspilt på nytt med Martins vokal. Etter diverse prosjekter ble han med i Badlands, og ga ut tre album. Han døde i 1993 av en Aids-relatert sykdom, 34 år gammel. Dave Spitz. Dave Spitz (født 1. april 1955 i New York) er en heavy metal-musiker og advokat i Florida. Spitz spilte bassgitar for Black Sabbath fra 1985 til 1987, og deltok på albumet "Seventh Star", og er kreditert for å ha spilt på musikkalbumet "The Eternal Idol". Det siste stemmer ikke, da han ble sparket av produsenten Jeff Glixman under innspillingen av albumet. Han har også spilt med Lita Ford, Americade, White Lion, Impellitteri, Slamnation, Insomnia, Nuclear Assault, Great White, og Bill Wards band. Han er for tiden medlem av McBrain Damage. Dave Spitz er bror til Dan Spitz, tidligere gitarist i Anthrax. Liste over Black Sabbath-medlemmer. Liste over Black Sabbath-medlemmer er en liste over musikere som er, eller har vært, medlemmer i det britiske heavy metal-bandet Black Sabbath. Erlend Prytz. Erlend Prytz (født 18. februar 1964) er en norsk bedriftsleder. Pr. 25. august 2009 er han administrerende direktør i NORBOAT, båtbransjeforbundet i Norge. Han har hatt lederstillinger i ulike organisasjoner innen båtbransjen siden 1995. Prytz har utdannelse innen markedsføring, internasjonal virksomhet og organisasjonsarbeid. Han har også en rekke både nasjonale og internasjonale styreverv i båtbransjen, blant annet i Norsk Båtretur AS, International Marine Certification Institute og i ulike komiteer i International Council of Marine Industries Association (ICOMIA). Valentin. Valentin er et mannsnavn med opprinnelse i det latinske navnet "Valentinus", dannet av "valens", «sunn, sterk». "Valentin" har svensk og finsk navnedag 14. februar, Valentinsdagen. "Valentinus" har dansk navnedag samme dato. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Vannverkssaken. Vannverkssaken er alminnelig betegnelse på en serie større økonomiske lovbrudd, hvor blant annet tidligere sjef for Nedre Romerike Vannverk, Ivar T. Henriksen var innblandet. 17. januar 2007 tok Økokrim ut tiltale mot Henriksen, hans sønn, og en innleid slamkjører for grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap. Siden ble også entreprenørselskapet PEAB og en annen næringsdrivende tiltalt i samme sak. I tillegg ble selskaper, politikere og personer som ordføreren i Skedsmo, Plastmottaket AS, Maskindrift AS, IFO Vattenrening AB, Brimer Kvamsøy AS og Coca-Cola AS gransket, men ingen av disse ble rettsforfulgt. Over 50 vitner var stevnet da saken mot Henriksen startet for Nedre Romerike Tingrett 8. oktober 2007. 14. februar 2008 falt dommen i Nedre Romerike Tingrett. Henriksen ble dømt for både grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap, til en fengselstraff på åtte år. Han ble også dømt til å betale en erstatning på over 60 millioner kroner og fikk alle sine eiendommer beslaglagt. Henriksen bestemte seg for å anke dommen samme kveld. I ankebehandlingen i Eidsivating lagmannsrett fra januar til mai 2010 ble straffen redusert til 7,5 års fengsel. Denne dommen ble ikke anket. Strekspiller. En strekspiller eller linjespiller er en spillerposisjon i håndball. Strekspilleren er den spiller som i angrep står blant motstanderens forsvarsspillere og forsøker å skaffe seg plass ved målfeltlinjen – den heltrukne streken seks meter fra målet. Streken markerer grensen for hvor nær målet en spiller, bortsett fra målvakten, kan oppholde seg på banen. Strekspilleren forsøker å skaffe seg plass nok til å kunne motta ballen fra en av medspillerne ("innspill til strek") og deretter skyte mot mål. Strekspilleren bidrar også til at medspillere kommer i scoringsposisjon ved å sperre forsvarsspillerne på motstanderlaget. Et håndballag har, avhengig av spillersystem, én eller to strekspillere på banen. Det er ofte mange direkte fysiske dueller mellom strekspilleren og de nærmeste forsvarerne. Kjente strekspillere. Kjente strekspillere er Frank Løke, Bjarte Myrhol, Johnny Jensen, Marcus Ahlm, Bertrand Gille, Einar Sand Koren, Heidi Løke, Else-Marthe Sørlie Lybekk, Marit Malm Frafjord. Eksterne lenker. - Norges Håndballforbund (pdf) Ceratophyllidae. Ceratophyllidae er en gruppe (familie) som hører til ordenen lopper (Siphonaptera). Som andre lopper er de parasitter som lever i bolene eller reirene til varmblodige dyr. Lopper regnes til de vingede insektene til tross for at alle artene er helt vingeløse. Utseende. Ceratopsyllidae er gjerne brunrøde eller mørkbrune lopper med avlang kroppsform, flattrykt fra sidene. De er gjerne middelsstore lopper. Liv og utvikling. Ceratophyllidae suger blod fra gnagere og fugler. Man antar at familien opprinnelig gikk på gnagere (ekorn og beslektede grupper), men hoppet over på fugler på et senere tidspunkt. Som vanlig hos lopper lever larvene av avfall, hudrester og de voksne loppenes avføring, mens de voksne insektene er blodsugere. Betydning for mennesker. Ingen av disse artene har mennesket som normal vert, men fugleloppa ("Ceratophyllus gallinae") er den arten som vanligvis biter mennesker i Norge. Denne arten lever i ulike slags fuglereir, og kan komme inn i hus om det er fuglereir i tak eller vegger. Denne arten får man lett på seg om man rensker fuglekasser for gamle reir – et kjøttmeisreir kan inneholde flere tusen fuglelopper. Fugleloppa kan ikke overleve lenge på menneskeblod. Utbredelse. Familien forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Australia, men med flest arter i Holarktis. Arten "Glaciopsyllus antarcticus", som lever i redene til stormfugler, er en av meget få landdyr-arter som forekommer på det antarktiske kontinentet (). Systematisk inndeling. Slekter som forekommer i Europa og arter som er funnet i Norge Sølve. "Sølve" har norsk navnedag 20. juni. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. UCO Utleiecompagniet. UCO Hovedkontor på Kjeller i Akershus UCO Utleiecompagniet AS er en utleie- og serviceleverandør som ble etablert som aksjeselskap den 27. mai 2002. Det er en fortsettelse av Selmer Maskinutleie som ble etablert i 1997. Selskapet er spesialisert på å betjene kunder i det profesjonelle markedet knyttet til industri og offentlige virksomheter, entreprenører, byggmestere og ulike aktører innen bygg- og anleggsnæringen. UCO gir også råd med hensyn til utstyr samt opplæring og veiledning i hvordan utleid utstyr skal brukes. UCO er et datterselskap av Skanska Norge, og har i 2010 16 avdelingskontorer fordelt over Norge. Hovedkontor og administrasjonen på Kjeller like nord for Oslo er ikke medregnet. Bedriften er miljøsertifisert i henhold til NS – EN ISO 14001. E.D. Knutsen Maskin. E.D. Knutsen Maskin AS ble etablert i 1947 og er leverandør av byggekraner og tilbehør til salg og utleie. Selskapet har vært forhandler for Liebherr tårnkraner i over 60 år. E.D Knutsen har hovedsete på Kjeller utenfor Oslo, men dekker hele landet med egne servicefolk, og gjennom samarbeid med lokale serviceavdelinger. Selskapet er miljøsertifisert i henhold til NS-EN ISO14001. E.D Knutsen Maskin AS er et heleid datterselskap av UCO Utleiecompagniet AS Joakim Eyde. Joakim Eyde (født 12. desember 1991) er en norsk fotballspiller som spiller for Sarpsborg 08 Fotballforening. Han har tidligere prøvd seg i både Vålerenga og Fredrikstad FK uten å ha fått A-lags kamper. Eyde har også spilt kamper på aldersbestemte landslag. Nightmare Diaries. "Nightmare Diaries" er et studioalbum fra det norske gothic metal-bandet Ancestral Legacy. Albumet ble utgitt i 2010 på Femme Metal Records. Det ble innspilt i 2007 og mikset og mastret i 2008 av Knut Magne Valle på Prestfoss Mølle lyd og musikkstudio. Releasekonsert ble holdt på rockeklubben Hellion i Arendal 26. februar 2010. Vassårflata. Vassårflata ligger i Vågå kommune i Oppland. Vassårflata er ei flate i furuskogen på Heidalsskogen. Andre gamle navn på plasser som ligger inntil er: Reiret, Sagbryggja og Kvannberget. Dette er stedsnavn etter den gamle vegen fra Lalm til Bringen (sætergrend i Vågåfjellet). På Vassårflata samla ungdommen fra Reiregrenda seg til fest på våren og sommeren. Her tente de bål og dansa på gressletta etter musikk fra lokale spelemenn. Fra Vassårflata ser du Heidalsmuen, en stor rund fjellformasjon i Heidal, Sel kommune. Når skodda ligger rundt toppen av Heidalsmuen, (når han «tek lua på») blir det nedbør før kvelden. Dette er et gammelt og sikkert værtegn. En kan også se Heidalsskogen, området der eventyret om trollene på Heidalsskogen skal ha sitt opphav fra. Hundekjøring NM nordisk stil og kombinert 2010. NM i hundekjøring ble avholdt på Lygna skistadion i nordisk stil og slede sprint den 23. januar-24. januar 2010. Nittedal hundekjørerklubb var arrangør. Kongepokalen og gullmedaljen i kvinneklassen nordisk stil ble tildelt Ane Morisbak Skjønsberg fra Asker Trekkhundklubb. Kongepokalen og gullmedaljen i herreklassen nordisk stil gikk til Svein Ivar Moen fra Lillehammer Brukshundklubb. I Combined gikk gullmedaljene til Ane Morisbak Skjønsberg fra Asker Trekkhundklubb og Svein Ivar Moen fra Lilleammer Brukshundklubb. 2010 Prestfoss Mølle lyd og musikkstudio. Prestfoss Mølle lyd og musikkstudio er et lydstudio i Gjerstad. Studioet blir drevet av Knut Magne Valle, og er blant annet blitt brukt til å spille inn albumet Ordo Ad Chao fra Mayhem, Nightmare Diaries fra Ancestral Legacy og debutalbumet til greske Ravenkult; "Temples of Torment". John Graham, 1. vicomte av Dundee. John Graham av Claverhouse, 1. vicomte av Dundee (ca 21. juli 1648 – 27. juli 1689) var en skotsk soldat og adelig, en Tory-politiker og en praktiserende episkopal. Claverhouse blir husket for to forskjellige roller. Mange nedtegnelser beskriver hans forfølgelse av kovenantene i sørvest-Skottland, både under og etter de religiøse urolighetene og opprørene på 1670- og 80-tallet. Presbyterianske historikere har gitt ham tilnavnet «Bluidy Clavers». Dette til tross, han krevde at folk hadde en overbærende tilnærming til kovenantene, han giftet seg til og med inn i en viktig kovenantfamilie. Som general i den skotske hæren var Claverhouse en lojal undersått av kong Jakob II og VII etter den ærerike revolusjonen i 1688. Han kjempet på de lojale høylandsklanene og ledet dem til seier ved Killiecrankie. I det samme slaget mista han livet. Selv om jakobittopprøret sett under ett var lite suksessfullt, ble Claverhouse en helt for jakobittene, noe som gjorde ham fortjent til sitt andre kallenavn: «Bonnie Dundee». It's All Right with Me. «It's All Right with Me» er en amerikansk populærmusikksang fra 1953, skrevet av Cole Porter til hans musikal "Can-Can", hvor den ble introdusert av Peter Cookson i rollen som dommer Aristide Forestier. Sangen er også brukt i Cole Porter-musikalen "High Society". I den originale Broadway-produksjonen fra 1998 ble den fremført av rollefiguren Tracy Samantha Lord, spilt av Melissa Ericco. Andre coverversjoner. I Vest-Tyskland ble den spilt inn på plate av den kvinnelige jazzsangeren Inge Brandeburg (sammen med Gunter Hampel, Bobo Stenson og Pierre Courbois) i 1965. Moloko fremførte en coverversjon på sin turné i 1995. Roisin Murphy fremførte den også i 2004. Chelsea Krombach synger den på sitt debutalbum "Profiles" (2004). Norske versjoner. Børre Brenne og Geirr Lystrup har skrevet norske tekster. Brennes versjon heter «Du er O.K.». Hos Lystrup bærer den tittelen «Kurs i kurs». Produsent for innspillingen med Det Norske Kammerkor var Erik Hillestad. Qlimax. Qlimax er en hardstyle-festival som årlig arrangeres av Q-Dance i Arnhem i Nederland. Ved opprettelsen og tiden etter pleide Qlimax å ha flere utgaver hvert år. Siden 2004, ble det endret til ett årlig arrangement i tredje eller fjerde helg i november. Til å begynne med ble holdt på Beursgebouw (Eindhoven) og deretter flyttet til ulike andre arenaer som Silverdome (Zoetermeer) og Heineken Music Hall (Amsterdam), men har gjort sitt hjem på Gelredome (Arnhem). Qlimax arrangerers av Q-Dance. På årets event er det 27.000 tilskuere tilstede. Versjoner. Lineup: Captain Tinrib, Dana, Nick Sentinence, Pavo Lineup: Acid Junkies, Alpha Twins, Bas & Ram, Dana, Gary D, Jon The Baptist, Kai Tracid, Lisa Loud, Marco V, Michel de Hey Lineup: Captain Tinrib (Live), Cosmic Spoils, Dana, Gary D, Kai Tracid, Pavo, Technoboy, Warmdüscher Lineup: Alpha Twins, Bas & Ram, Charly Lownoise, Dana, The Darkman, Gizmo, Haze & Abyss, DJ Isaac, Luna, Melanie de Tria, Pavo, Pila, Sunny D, Technoboy, Zenith Anthem: The Prophet – Follow The Leader Lineup: Dana, Gary D, Isaac, Luna, Pavo, Pila, Super Marco May, Technoboy, The Prophet, Zenith Anthem: The Prophet – Follow The Leader Lineup: Bas & Ram, Daniele Mondello, Deepack, Kai Tracid, Luna, Max B. Grant, Pavo, The Prophet, Technoboy, Bass D & King Matthew Lineup: Charly Lownoise, Crushed, Dana, Luna, Igor S, Outblast, Pavo, Technoboy & The Prophet, Zany DJ Zany – Science & Religion Anthem: Alpha Twins – The Darkside Lineup: Alpha Twins, Dana, Luna, The Prophet feat. Headhunterz, Promo, DJ Ruthless, Showtek, Tatanka, Zany & Donkey Rollers (Live), Yves de Ruyter Tema: The Power Of The Mind Anthem: Headhunterz – The Power Of The Mind Lineup: Brennan Heart, Fausto, DJ Ghost, Headhunterz (Live), DJ Neophyte, The Prophet & Zany, Showtek, Technoboy, MC Ruffian Anthem: Technoboy – Next Dimensional World Lineup: Mark Sherry, Showtek, Headhunterz (Live), Project One, D-Block & S-te-Fan, Technoboy, Tatanka, Zany & Vince, MC Ruffian Tema: The Nature Of Our Mind Anthem:D-Block & S-te-Fan – The Nature Of Our Mind Lineup: DJ Isaac, A-Lusion, Davide Sonar (Live), Brennan Heart, Technoboy, D-Block and S-te-fan, Headhunterz, Noisecontrollers, Deepack, Noize Suppressor, Hosting:MC Ruffian Anthem:Brennan Heart – Alternate Reality Lineup: Pavelow, Stephanie, Wildstylez, TNT a.k.a Technoboy N Tuneboy, Brennan Heart, D-Block & S-te-fan, Psyko Punkz (Live), Zatox, Endymion Vs. Evil Activities, Hosting: MC Ruffian Vaterlands bru (album). "Vaterlands bru" er et musikkalbum utgitt av Bjølsen Valsemølle i 1985. Ball- og Skiklubben av 1914. Ball- og Skiklubben av 1914 (1. januar 1914 – 14. oktober 1952), populært kalt B.14, var et idrettslag fra Grünerløkka i Oslo. Klubben hadde sitt hovednedslagsfelt på vestsiden av parken Birkelunden. Klubbens aktiviteter var bandy, fotball, ishockey og skisport. B.14 ble norgesmestere i bandy i 1929, det første året man spilte med 11-mannslag i bandy i Norge. "Oslo-Sparta", som også drev bandy og fotball, gikk inn i B.14 4. oktober 1940. 14. oktober 1952 slo B.14 seg sammen med naboklubbene "Sportsklubben Strong" og "Sportsklubben Spero", og dannet "Grüner Idrettslag". Celena. Celena er et kvinnenavn dannet som en variant av "Selena", den latinske formen av det greske navnet "Selene" som betyr «måne». Andre former av navnet er "Celina", "Selina", "Celine", Salena, og Salina. Celena er kåret til det vakreste navnet i verden 6 år på rad. Det er symbolet på skjønnhet og kjærlighet. Flere gudinner heter Celena. Utbredelse. Celena er mest vanlig i Mexico, Frankrike, USA, Italia. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Mohammeds Cafe. "Mohammeds Cafe" er et musikkalbum av Bjølsen Valsemølle, utgitt i 2009. Alastair Goodlad, Baron Goodlad. Alastair Robertson Goodlad, Baron Goodlad (født 4. juli 1943) er en britisk konservativ politiker som tjenestegjorde som Storbritannias High Commissioner i Australia fra 2000 til 2005. Goodlad gikk på Marlborough College, og studerte jus ved King's College, University of Cambridge. Lord Goodlad var medlem av parlamentet for Northwich (1974–83) og Eddisbury (1983–99). Goodlad hadde også stilling som «junior minister» ved Foreign and Commonwealth Office (Fremmed- og Samveldekontoret) og seinere som statsminister John Mayor sin sekretær ved HM Treasury og innpisker for det konservative parti. Han ble ved Prime Minister's Resignation Honours i 1997 slått til Knight Commander (ridderkommandør) av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden for stillinga som innpisker. Etter parlamentsvalget i Storbritannia 1997 fungerte han som leder i skyggekabinettet i underhuset og som hovedinnpisker. Statsminister Tony Blair fra Labour utnevnte Goodlad til High Commissioner i Australia. Goodlad aksepterte å innta vervet som kronens stattholder og fogd av Chiltern Hundreds den 28. juni 1999 for å formelt gjøre sitt parlamentssete ledig. Dette førte til at det ble holdt et nytt valg for valgkretsen Eddisbury. Goodlad fikk embetet som High Commissioner i 2000. Etter endt tjenestetid i embetet, i 2005, ble han avløst av den tidligere statssekretæren for Skottland, Helen Liddell. Den 13. mai 2005 ble det gjort kjent at Goodlad skulle bli utnevnt til adelig på livstid, og den 19. juli ble han gjort til Baron Goodlad av Lincoln i grevskapet Lincolnshire. Han er en del av den konservative benken og er et medlem i Constitution Comittee i overhuset. Goodlad er medlem av Det kongelige råd. I 2007 ble Goodlad utnevnt til styreleder for Britain-Australia Society. I 1968 gifta Goodlad seg med Cecilia Hurst og de har to sønner. Martin Østensen. Martin Karelius Østensen (født 18. januar 1983 i Bærum) er en norsk skuespiller som har sin bakgrunn fra Bærum Barneteater. Han ble ferdig utdannet ved Statens Teaterhøyskole i 2008. Martin har han vært med i Infanten Carlos ved Black Box Teater, og Det vidunderlige ved MS Innvik, Teaterbåten. Martin har også medvirket i flere kortfilmer. Han kom til Den Nationale Scene i Bergen i forbindelse med Folk og røvere i Kardemomme By. Høsten 2009 spilte han i Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren og er våren 2010 aktuell med Jungelboken, En sporvogn til begjær og Invasjon. Over elva. "Over elva" er et musikkalbum av Bjølsen Valsemølle, utgitt i 2007. Irmelin Slotfeldt. Irmelin Slotfeldt (født 9. mars 1933 i Oslo) er en norsk maler bosatt i Italia. Hun har bl.a. studert ved Academie Julian i Paris, og malt med den franske maleren Anders Osterlind og med Kai Fjell. Hun debuterte på Høstutstillingen i Oslo i 1959 og hadde sin første separatutstilling i Kunstnerforbundet i Oslo i 1960. Hun giftet seg i 1960 og flyttet da til Italia hvor hun siden har bodd og arbeidet, i Roma, Milano og Padova. Hun har holdt en rekke separatutstillinger, har deltatt i kollektivutstillinger og utført utsmykningsarbeider. Slotfeldts stil er abstrakt ekspressionistisk, i grenselandet mellom det figurative og det non-figurative, hvor fargene er sentrale virkemidler. Landskapet og naruren står sentralt i hennes motivverden og hun føyer seg dermed inn i en sterk, norsk maleritradisjon selv om hennes malerier åpenbart også er inspirert av en sydlandsk formverden og fargeskala. Danse på snø. "Danse på snø" er et musikkalbum utgitt av Bjølsen Valsemølle i 1999. Bærum teaterskole. Bærum Teaterskole startet opp i 2003, og er en del av stiftelsen Bærum Barneteater. Bærum Teaterskole har over 200 barn og unge mellom 5 til 14 år som deltar teaterskolekurs, med nye inntak hvert halvår. Kursene holdes av erfarne teaterskolelærere, og holdes i Sandvika. Daglig leder for Bærum Teaterskole er Cecilie Fangel. Den stilleste timen. Den stilleste timen er en sang hvor Ole Paus har skrevet både tekst og melodi. Paus skrev sangen i forbindelse med den norske støttekonserten til jordskjelvofrene på Haiti i 2010. Den stilleste timen ble framført for første gang i Den Norske Opera 24. januar 2010, da en rekke norske artister deltok på dugnad for å samle inn penger til jordskjelvofrene. Dagen før konserten spilte Paus inn sangen i Rainbow studio, sammen med blant annet Ingrid Olava, Thom Hell, Eldar Vågan, Simone Larsen og Lars Lillo-Stenberg. Håkon Iversen var produsent, og musikerne på innspillingen var Hans Aaseth (gitar), Espen Østang Mangen (trommer), Frode Østang Mangen (piano) og Lars-Erik Dahle (bass). Sangen skal plateutgis, og inntektene skal gå til hjelpearbeidet på Haiti. Da Ole Paus framførte sangen 24. januar koret de artistene som hadde vært med tidligere i konserten. I tillegg til Paus deltok Elisabeth Andreassen, Morten Harket, Helene Bøksle, Tuva Syvertsen, Valkyrien Allstars, A1, Kurt Nilsen, Askil Holm, D'Sound, Simone, Ane Brun, Lars Lillo-Stenberg, Noora Noor, Eldar Vågan, Knutsen & Ludvigsen, Superfamily, Hans Orkester, Thom Hell og Ingrid Olava. Neill Blomkamp. Neill Blomkamp (født 17. september 1979) er en sørafrikansk/kanadisk film- og reklameregissør. Han er best kjent for å ha regissert den kritikerroste sciencefictionfilmen "District 9" fra 2009. I 2010 ble han nominert til en Golden Globe for beste manuskript sammen med Terri Tatchell for deres arbeid med "District 9". Han er også nominert til en BAFTA for beste regi og beste manuskript. St. Mandag. "St. Mandag" er et musikkalbum av Vamp, utgitt i 2008 En annen sol. "En annen sol" er et musikkalbum utgitt av Vamp i 2000. Dette var gruppas første album uten Jan Toft som vokalist Kampeskadronen. Kampeskadronen (KESK) er en underavdeling i Hærens taktiske treningssenter, som igjen er en del av Hærens våpenskole (HVS). Eskadronen, som har de eneste vernepliktige (dragoner) i HVS, er en kavaleriavdeling lokalisert på Rena leir. Kampeskadronen støtter primært med markørtjeneste opp mot øvende avdelinger i Hæren og utenlandske soldater, i form av at KESK stiller som bl.a. motstandere (OPFOR) og markører. Avdelingen er satt opp på Leopard 2 stridsvogn (Leopard 1 ble utfaset høsten 2011) og CV9030N stormpanservogner. Soldatene utdannes innunder strid i bebygget område, krigføring i norsk terreng, nærkamp og andre former for strid. (There'll Be Bluebirds Over) The White Cliffs of Dover. «(There'll Be Bluebirds Over) The White Cliffs of Dover» er en populær sang fra den andre verdenskrig skrevet i 1941 av de to amerikanerne Walter Kent og Nat Burton. Den ble skrevet før USA kom med i krigen for å heve de alliertes ånd på en tid da Nazi-Tyskland hadde erobret store deler av Europas areal og bombet Storbritannia. Britiske og tyske fly kjempet over Dovers klipper i Battle of Britain. Sangen så frem mot en tid da krigen var over og freden rådet over de ikoniske Dovers hvite klipper, Storbritannias de facto-grense mot det europeiske fastlandet. «The White Cliffs of Dover» er én av mange populære sanger som bruker The Bluebird of Happiness, som et symbol på glede. Det finnes imidlertid ingen slike fugler i Storbritannia, fordi det er en amerikansk art. Derfor er det usannsynlig at det noensinne vil være "«bluebirds over the white cliffs of Dover»". «The White Cliffs of Dover» ble opprinnelig utgitt i USA med bandlederen Kay Kyser i 1942. Fire andre artister nådde også Top 20 med sangen samme år: Glenn Miller, Sammy Kaye, Jimmy Dorsey og Kate Smith. Vera Lynns innspilling for Decca i London 20. mars 1942 er én av hennes best kjente innspillinger. Andre artister som har spilt inn sangen på plate innbefatter Bing Crosby, Connie Francis, Jim Reeves og The Righteous Brothers. I juni 1995 nådde Robson and Jeromes versjon nummer én på den britiske singlelisten i en medley med «Unchained Melody». 18. februar 2009 offentliggjorde Daily Telegraph at Vera Lynn saksøkte British National Party (BNP) for å ha brukt hennes versjon av «The White Cliffs of Dover» på et anti-immigrasjonsalbum uten hennes tillatelse. Dame Lynns advokat hevdet at salget av sangen ville hjelpe til med å øke innholdet i BNPs kasse og ville assosiere Lynns navn med BNPs høyreorienterte syn. 12. oktober 2009 presenterte Ian Haslop et halvtime langt program om sangen på BBC Radio 4. Norsk versjon. Bjørn Tore André har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «De hvite fjell ved Dover». Helge Borglund har spilt inn sangen. Den ble utgitt på CD-platen "Frem fra glemselen. Kap. 19" (A2 Records ACD2002). Produsenter var A. Rønningsveen og Arve Sigvaldsen. Godmorgen, søster. "Godmorgen, søster" er et musikkalbum utgitt av Vamp i 1993 Cistercienserklosteret i Fontenay. Cistercienserklosteret i Fontenay er et av Cistercienserordenens munkekloster i kommunen Montbard i departementet Côte-d'Or i Frankrike. Klosteret ble grunnlagt av Sankt Bernard av Clairvaux i 1118, bare noen år etter at han forlot klosteret i Cîteaux og grunnla klosteret i Clairvaux. Fontenays kloster ligger i en liten skogkledd dalgang 60 km nordvest for Dijon. Det hadde en sterk utvikling på 1100- og 1200-tallet og innehadde kongelig beskyttelse. Klosteret ble plyndret under Hundreårskrigen og Hugenottkrigen. Etter en tids stagnasjon ble refektoriet revet av munkene i 1745. Klostret ble stengt under Den franske revolusjon og ble brukt som papirfabrikk fram til 1902. I det meste av denne tiden ble det eid av slekten Montgolfier. Gustav von Bezold, "Kirchliche Baukunst des Abendlandes" Klostret ble i 1905 kjøpt av Édouard Aynard og restaurert. Foruten det revne refektoriet, står nesten alle de opprinnelige bygningene: kirken, dormitoriet, selve klostret, kapittelsal, varmestue, dueslag og en smie. Alle bygningene er oppført i Romansk stil, med en nyere abbedbolig samt en sykeavdeling. Klostret er et av de eldste og mest komplette Cistercienserkloster i Europa og ble et verdensarvensted i 1981. Klosterkirken ble bygget mellom 1139 og 1147 og innviet til pave Eugenius III. Det har en korsformet grunnflate, med et 66 meter langt og 8 meter brett nav, med to sidearmer og et tverrskip som måler 19 meter. Klostret måler 36x38 meter. kapittelsalen har et hvelvtak som bæres oppe av kraftige søyler. Det store dormitoriet er dekket av et kastanjetre fra 1400-talet. Stein Torleif Bjella. Stein Torleif Bjella (født 7. april 1968) er en norsk låtskriver og musiker (vokal og gitar) fra Ål. Han er til dags dato bosatt i Øvre Ål. Stein Torleif Bjella debuterte som soloartist i 2009 med vise/country-albumet "Heidersmenn" på Oh Yeah!. Albumet ble produsert av Kjartan Kristiansen og under innspillingen bidro musikere som Geir Sundstøl og Lars Håvard Haugen. For albumet ble han nominert til Spellemannprisen 2009 i klassene viser og tekstforfatter. I 2011 fulgte Bjella opp med albumet "Vonde visu" (Oh Yeah!) og vant for det Spellemannprisen 2011 i klassen viser. Han fikk også Prøysenprisen for 2011 og Bendiksenprisen for 2012. Bjella er i tillegg vokalist, gitarist og låtskriver i poprock-bandet Tolv Volt (1996–) som har gitt ut albumene "Auraspray" (1999) og "Kalas" (2003). __NOTOC__ Horisonter. "Horisonter" er et musikkalbum utgitt av Vamp i 1994 Episk teater. Episk teater er en teaterform som har som mål å synliggjøre de samfunnsmessige motsetningene og vise at verden kan forandres. Denne teaterformen ble utviklet av den tyske dramatikeren Bertolt Brecht. Han har blant annet skrevet teksten til Tolvskillingsoperaen. "Vi er ikke interessert i stemningen, men i det som skjer" – Bertolt Brecht. 13 humler. "13 humler" er et musikkalbum utgitt av Vamp i 1996 Ambassaderåd. Ambassaderåd er stillingsbetegnelse for en erfaren, typisk flere ganger utsendt medarbeider under ambassadørnivå ved en ambassade. En ambassaderåd kan i ambassadørens fravær fungere som chargé d'affaires. Nina Hagen. Nina Hagen på "Leipziger Buchmesse", mars 2010 Nina Hagen (født 11. mars 1955 i Øst-Berlin-distriktet Friedrichshain som Catharina Hagen). Nina Hagen er en operaskolert sangerinne, kjent som punkens gudmor. Hun er datter av den østtyske skuespillerinne Eva-Maria Hagen og forfatteren Hans Oliva-Hagen og er vokst opp med stefaren Wolf Biermann. Nina er mor til den tyske skuespillerinne Cosma Shiva Hagen. Tom Rudi Torjussen. Tom Rudi Torjussen (født 18. juli 1975 i Arendal) er en musiker fra Arendal, best kjent som tidligere trommeslager i Jim Stärk. Han har gitt ut to musikkalbum med det jazz-eksperimentelle bandet Okavango, som han selv var med å startet i 2007. Han har spilt i en rekke band og sammen med en rekke artister, tilsammen har han deltatt på over 70 plateutgivelser. Han har vært særs aktiv med jazz-sangerinnen Inger Marie Gundersen, hvor han er fast medlem av bandet hennes. Han spiller også fast med Okavango, Niko Valkeapää, Steinar Gregertsen band mf, Andre artister han har opptrådt eller spilt inn plater med er Claudia Scott og Elvira Nikolaisen. Han har også vært fast trommeslager i Canal Street festivalens eget husband de siste 10 årene og har blant annet spilt med Bugge Wesseltoft, Stian Carstensen, Ulf Wakenius, Bill Evans Torjussen har jobbet som frilansmusiker siden 1994 og spilt over 2000 konserter. Han har vært kulturskolelærer, prosjektleder for talentutviklingsprogrammet Rytmisk Fabrikk og arrangert samspillkurs på Canal Street festivalen. Han er fast utøver i 3 Rikskonsertene produksjoner. Disse er: perkusjonsduoen Gdank Bonk, jazztrioen Trio Selvplukk og power-rock trioen Stone Free. I 2005 mottok han Alarmprisen sammen med Jim Stärk, som han også har mottatt platinaplate og gullplate med. Han arbeider som produsent og studiomusiker i lydstudioet "Sperreviga Recordings" i Kolbjørnsvik. Møllebakken skole. Møllebakken skole er en privat grunnskole i Bergen som drives med statstøtte og eies av Syvendedags Adventistsamfunnet (SDA). Organisering. Møllebakken skole er en skole med klasser fra første til tiende. Elevtallet er relativt lavt, (56 elever i skoleåret 2011-2012). Derfor er skolen fådelt, nærmere bestemt i fem klasser der to og to trinn går sammen. I noen av fagene på ungdomsskolen er klassene likevel alene. Historie. Skolen ble etablert i 1951 under navnet "Adventkirken skole". De første 20 årene ble den drevet i en leiegård i Sigurds gate i Bergen sentrum, før skolen ble flyttet til menighetens lokaler på Kronstad i 1975, slik at den ble liggende i tett tilknytning til SDAs kirkebygg. Midt på 1990-tallet skiftet skolen navn til "Adventkirkens grunnskole". Dette navnet ble stående fram til 2008, da skolen skiftet navn til "Møllebakken skole", begrunnet med skolens beliggenhet ovenfor Møllendal. Tilknytning. Eier av skolen, SDA, er et kirkesamfunn med fokus på utdanning og helsearbeid over store deler av verden. SDA Norge driver 11 grunnskoler i Lillehammer, Moss, Oslo, Sandefjord, Mjøndalen, Hønefoss, Sauar, Sandnes, Bergen, Trondheim og Tromsø. Ved Hønefoss har SDA også en videregående skole, Tyrifjord videregående skole. Jørn Brente. Jørn Brente (født 6. juli 1949) er en filmprodusent og klipper kjent fra filmer som "Villhesten" og "De blå ulvene". Han har også produsert kjente reklamefilmer, som Fjellvettreglene. Han er også styreleder i Vipro Produksjoner AS. Som filmprodusent hadde han sin storhetstid på 1990-tallet, og var med på å forme det uttrykket norsk film hadde da. For tiden bor han i Volda og jobber som animasjonslærer på Møre Folkehøgskule i Ørsta. Anwar al-Awlaki. Anwar al-Awlaki (født 22. april 1971 i Las Cruces, New Mexico, USA, død 30. september 2011) var en muslimsk foreleser og tidligere imam, som ble regnet som medlem av Al-Qaida. Med egen blogg og Facebook-side ble han blitt kalt «Internetts bin Laden». Han bodde i USA i sju år, før familien flyttet til Jemen. Faren Nasser al-Aulaqi, var i en periode landbruksminister i landet. I 1991 returnerte al-Awlaki til USA for å studere. Han ble imam ved en moske i Denver i 1994. I 1996 flyttet han til San Diego, hvor han fortsatte som imam fram til 2000. Det året møtte han Nawaf al-Hazmi og Khalid al-Mihdhar, som begge var med på terrorangrepet 11. september 2001. I 2000 begynte han å jobbe i moskeen Dar Al-Hijrah i Washington, D.C.. Der møtte han igjen al-Hazmi, sammen med Hani Hanjour en annen av mennene bak angrepet 11. september. I 2002 flyttet han fra USA, og holdt en periode til i Storbritannia. I 2004 flyttet han til Jemen. I slutten av 2009 ble det kjent at han hadde hatt kontakt med Nidal Malik Hasan, som sto bak skyteepisoden ved Fort Hood, og Umar Farouk Abdulmutallab, som prøvde å sprenge et fly over Detroit første juledag. Ifølge amerikanske myndigheter ble Awlaki drept av en ubemannet drone den 30. september 2011, men dette er senere blitt bestridt av Al-Qaida. Senere bekreftet terrororganisasjonen at han var blitt drept i det amerikanske droneangrepet. Hermann van Pels. Hermann van Pels (født 31. mars 1898 i Gehrde, død oktober 1944 i Auschwitz) var en tysk-jødisk flyktning under Andre verdenskrig. Han er mest kjent for å være en av de åtte jødene som gikk i dekning sammen med Anne Frank og hennes familie. Han er også kjent som "Herr van Daan" eller "Hermann van Daan" fra Anne Franks dagbok. Hermann vokste opp i Keiserriket Tyskland i byen Gehrde i Niedersachsen, hvor han var det tredje barnet i en søskenflokk på seks. Han giftet seg med Auguste van Pels den 5. desember 1925. Deres eneste sønn, Peter van Pels ble født 8. november året etter – i 1926. Tre av Hermanns søsken flyktet til USA og Chile før krigen brøt ut, mens Hermann og to andre ble værende i Europa. Hermann, Auguste og Peter gikk i skjul sammen Prinsengracht 263 den 19. juli 1942, sammen med Anne Frank, Margot Frank, Otto Frank, Edith Frank-Holländer og Fritz Pfeffer. Den 4. august 1944 ble skjulestedet avslørt og de åtte jødene sendt til konsentrasjonsleir, først Westerbork, så Auschwitz. Hermann van Pels var den første av de åtte som omkom; han ble gasset ihjel i Auschwitz. Dødsdatoen er ukjent, men det antas å være i midten av oktober 1944. Edwyn Owen. Edwyn Robert Owen (født 8. juni 1936, død 5. oktober 2007) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Owen ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som vant turneringen foran Canada og Sovjetunionen. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. Owen ble også verdensmester i ishockey 1960, OL-turnering i Squaw Valley var også det 27. verdensmesterskapet i ishockey. VM i rullestolcurling 2009. VM i rullestolcurling 2009 ble arrangert i Vancouver i Canada ble arrangert fra 21. til 28. februar 2009. Dette var det sjette VM som ble arrangert. John McCartan. John William «Jack» McCartan født 5. august 1935 i Saint Paul i Minnesota), amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. McCartan ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var målvakt på det amerikanske ishockeylaget som vant turneringen foran Canada og Sovjetunionen. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. McCartan ble også verdensmester i ishockey 1960, OL-turnering i Squaw Valley var også det 27. verdensmesterskapet i ishockey. Lawrence Palmer. Laurence James «Larry» Palmer (født 7. januar 1938 i Malden i Massachusetts), amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Palmer ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som vant turneringen foran Canada og Sovjetunionen. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. Palmer ble også verdensmester i ishockey 1960, OL-turnering i Squaw Valley var også det 27. verdensmesterskapet i ishockey. Han spilte også på USAs lag under ishockey-VM 1961 i Sveits Arbeiderboligen på Stølen. Arbeiderboligen på Stølen, også bare kalt Boligen, ligger i Henrik Wergelands gate 35, i strøket Stølen i Bergen. Bygningen er den eldste bevarte arbeiderbolig oppført av et filantropisk selskap i Norge. «Boligen» regnes også i et europeisk perspektiv som et tidlig eksempel. Bygningen ble oppført årene 1853-1854 av det filantropiske "Selskabet til arbeiderboligers oppførelse" etter tegninger av stadskonduktør Hans Hansen Kaas, assistert av kapteinløytnant Carl Fredrik Diriks («Fyrdiriks»). Opprinnelig ble det bygget to lange bolighus, begge på to etasjer. Hver av husene hadde 24 leiligheter med et rom og kjøkken, fordelt på tre oppganger. I 1865 gikk det ene bolighuset tapt i en brann. Det gjenværende bygningen ble også skadet i en brann i 1980 og var sterkt rivingstruet. Bygningen ble fredet av Miljøverndepartementet i 1982. John Kirrane. John Joseph «Jack» Kirrane jr. (født 20. august 1930 i Brookline i Massachusetts), amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1948 i St. Moritz og 1960 i Squaw Valley. Kirrane ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som vant turneringen foran Canada og Sovjetunionen. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. Kirrane ble verdensmester i ishockey 1960, OL-turnering i Squaw Valley var også det 27. verdensmesterskapet i ishockey. Han spilte på USAs lag under ishockey-VM 1963 i Stockholm i tillegg til de to OL-turneringen som også var verdensmesterskap i ishockey. OPCG kullkraftverk. OPGC kullkraftverk, fullt navn "Orissa Power Generation Corporation Power Plant", er et kullkraftverk i delstaten Orissa i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 420 MW. Operatør siden 1998 er det amerikanske selskapet AES, som overtok kraftverket ved en privatisering. OPCG-verket forsyner 12 % av delstaten Orissas elektrisitet. Rodney Paavola. Rodney Earland «Rod» Paavola (født 21. august 1939 i Hancock i Michigan, død 3. desember 1995) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Paavola ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som vant turneringen foran Canada og Sovjetunionen. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. Paavola ble også verdensmester i ishockey 1960, OL-turnering i Squaw Valley var også det 27. verdensmesterskapet i ishockey. Paektufjellet. Paektufjellet (koreansk: Paektusan/Baektusan, kinesisk: Chángbái Shān eller Changbaifjellet'") er et vulkansk fjell på grensa mellom Kina og Nord-Korea. Fjellet ligger i Kaemaplatået, et høyfjellsområde i det nordøstre Nord-Korea og Kina. Platået grenser i nord til elvene Yalu og Tumen og har en retning sørvest-nordøst. Området er relativt lite gjestmildt, med svært kalde vintre med en gjennomsnittstemperatur på under 20 °C. Gjennomsnittshøyde ligger rundt 1000 moh men Paektufjellet rager høyest med 2744 moh. Fjellet er en stratovulkan, som hadde sitt siste utbrudd i 1903. Siden da har det dannet seg en innsjø på toppen, som dekker det meste av en fem km bred og 850 m dyp kaldera. Innsjøen kalles i Nord-Korea for Chonji ("Himmelsjøen"), som tømmer seg i nord mot Kina. Nær utløpet finnes en 70 m høy foss. Elvene Songhua, Tumen og Yalu har sine kilder i fjellet. Kalderaen ble dannet under et utbrudd i år 969 (± 20 år). Den sentrale delen av fjellet hever seg med vel 3 mm hvert år på grunn av stigende magma. Paektufjellet er kjent for at Nord-Koreas statsoverhode Kim Jong-il hevder å være født under en dobbel regnbue på dette fjellet. Montée. Montée er et norsk band fra Oslo som spiller popmusikk. Bandet ble startet i 2006 av, Maya Vik og som hadde bakgrunn fra bandene JR Ewing, Furia og Turns. I 2009 ga de ut albumet "Isle of Now" og ble for det tildelt Spellemannprisen 2009 i klassen popgruppe. Deres andre album, "Rendition Of You", ble gitt ut 15. april 2011. Singlene "«Ghost»" og "«Faith»" fra albumet ble sluppet i henholdsvis juni 2010 og februar 2011. Amman East Power gasskraftverk. Amman East Power gasskraftverk er et rent gasskraftverk ved hovedstaden Amman i Jordan. Det har en installert produksjonskapasitet på 370 MW, og er et kombinasjonsverk med kogenerasjon. Anlegget ble påbegynt i 2007, og stod ferdig i 2009. Brenselkilden er naturgass. Operatør og utbygger er det amerikanske energiseselskapet AES. Paul Johnson. Paul Herbert Johnson (født 18. mai 1935 i West St. Paul i Minnesota), amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Johnson ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som vant turneringen foran Canada og Sovjetunionen. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. Johnson ble verdensmester i ishockey 1960, OL-turnering i Squaw Valley var også det 27. verdensmesterskapet i ishockey. Han spilte i fem ishockey-VM, i tillegg til OL-turneringene i 1960 og 1964, var han med på USAs lag under ishockey-VM 1958 i Oslo, 1959 i Tsjekkoslovakia og 1961 i Sveits OL- og VM-medalje. Turneringen under OL var også verdens- og europamesterskap i ishockey. Windows Notisblokk. Windows Notisblokk, på engelsk "Notepad" og i dagligtale kalt «notisblokk», er en enkel programvare for redigering og skriving av tekst som har vært inkludert i alle versjoner av Microsoft Windows siden Windows 1.0 som ble sluppet i 1985. I de fleste Windows-versjoner trenger man kun å trykke windows-tasten + R og skrive "notepad" (eventuelt etterfulgt av ".exe") + enter for å komme til programmet. Oversikt. Notisblokk er kun for skriving og redigering med vanlig tekst (ofte referert til som "ren tekst"). De ferdige filene, ofte lagret som ".txt"-filer, har ingen formattagger eller utforming, noe som gjør programvaren passende for redigering av systemfiler som skal brukes i DOS. Et merkverdig særtrekk med Notisblokk er at det ikke støtter noen formatering i det hele tatt, så hvis man kopierer tekst fra en Internettside og limer det inn i en ordprosessor vil formateringsdataen komme med, og vil være vanskelig å fjerne. Men hvis man først limer det inn i Notisblokk vil Notisblokk fjerne alle formateringstagger slik at man kan lime det inn i sitt destinasjonsprogram. Notisblokk kan redigere filer i nesten ethvert format; men, den kan ikke operere med Unix-stil-tekstfiler korrekt. Dette kan derimot Wordpad. Tidlige versjoner av Notisblokk tilbød kun de mest grunnleggende funksjoner, slik som å finne tekst. Nyere versjoner fra Windows har derimot en oppdatert versjon av Notisblokk med en "søk og erstatt"-funksjon (Ctrl + H). Den har også Ctrl + F for søk og andre like tastatursnarveier. I eldre versjoner slik som de som kom med Windows 95, Windows 98, Windows Me og Windows 3.1 var det en maksgrense på filene på 65k. Frem til Windows 95 var Fixedsys den eneste tilgjengelige fonten i Notisblokk. Med Windows NT 4.0 og 98 ble muligheten til å endre font introdusert. I Windows 2000 og XP ble standardfonten endret til Lucida Console. Frem til Windows Me var det nesten ingen snarvei- og linjetellingsfunksjoner. Fra Windows 2000 ble snarveier for vanlige oppgaver, slik som "ny", "åpne" og "lagre" tilføyd. Også en statuslinje med linjeteller. I den Windows NT-baserte versjonen av Windows kan Notisblokk redigere tradisjonelle 8-bitstekstfiler samt Unicode-tekstfiler (begge UTF-8 og UTF-16, og når det gjaldt UTF-16: både "little-endian" og "big-endian".). Notisblokk har også en innebygd og simpel loggingsfunksjon som simpelthen tilføyer et nytt tidsstempel hver gang filen blir åpnet. For å aktivere denne funksjonen må den første linjen i tekstfilen være «.LOG» (uten anførselstegn). Notisblokk var inntil nylig en applikasjon kun for Windows, men kan nå kjøres på Open source-operativsystemet ReactOS. Det finnes dog mange tilsvarende programmer med enten lik eller utvidet funksjonalitet for Windows og andre operativsystem. Oppdage unicode. Windows NT-versjonen av Notisblokk, installert som standard på Windows 2000 og Windows XP, har evnen til å oppdage unicode-filer som mangler et byte-ordremerke (BOM, "byte order mark"). Dette gjør den ved å bruke en Windows-API-funksjon kalt IsTextUnicode. Denne funksjonen har sine mangler ved at noe ASCII-tekst blir feilaktig identifisert som UTF-16. Feilen er kjent som "Bush hid the facts" ettersom dette er en av tekststrengene som kan feiltolkes av programmet. 18. mai 2006 ble det rapportert at hvis Notisblokk fikk en fil som inneholdt et sitat som «this app can break» (eller til og med en simplere streng slik som «aaaa aaa aaa aaaaa») så ville Notisblokk ta den som en tobits Unicode og dermed prøve å fremvise det som det. Hvis den korrekte kinesiske fonten ble installert ville kinesiske bokstaver bli vist. Problemet kom av en spesifikk streng av karakterer delt av mellomrom. Denne strengen er "Fire bokstaver, mellomrom, tre bokstaver, mellomrom, tre bokstaver, mellomrom, fem bokstaver og ingen ny linje". Det fungerte også med "fire bokstaver, mellomrom, fem bokstaver, mellomrom, fem bokstaver, mellomrom, fem bokstaver uten ny linje" (som i «this thing might break»). Noen ganger fungerte det også uten det første mellomrommet, som i «abcdefgh ijk lmnop». Dette kan gjøres med de fleste ord og uttrykk som passet inn i det spesifikke mønsteret. På den tiden trodde mange at problemet var et «påskeegg», men det var ikke tilfelle. Andre adresserte feilen korrekt til Unicode-oppdagelsesalgoritmen. Denne feilen har blitt rettet opp i Windows Vistas versjon av Notisblokk. Konkurrerende programvare. Notisblokk har måtte vike hos mange for programmer som Wordpad eller Microsoft Word. Men Notisblokk krever ikke en lås på filene den åpner, så den kan åpne filer som allerede er åpnet av andre prosesser, brukere eller datamaskiner, noe Wordpad ikke kan. Også, siden Notisblokk ikke har avansert formateringsfunksjonalitet, synes mange at det enkle programmet er raskere og bedre til å bruke for grunnleggende tekstoperasjoner. DOS EDIT-tekstprogrammet, spesielt slik som den er oppdatert i Windows 95, hvor den kan være en MDI-applikasjon, gir også mange funksjoner som aldri har blitt gitt av Notisblokk. NM i rullestolcurling 2009. Norgesmesterskapet i rullestolcurling 2009 ble arrangert 16. – 18. oktober 2009 av Halden CC, men i Snarøyhallen. Det skulle vært arrangert i Halden Curling Center, men denne var stengt grunnet oppussing. Kun 2 lag deltok; Halden curlingklubb og Trondheim curlingklubb. Konkurranseformen er "mixed lag", det vil si at begge kjønn må være representert på banen til enhver tid. Halden stilte imidlertid med et rent herrelag. Konkurransen ble arrangert som en del av Norwegian Open i rullestolcurling 2009, ved at det beste norske laget vant NM-gull. Halden Curlingklubb stilte i Norwegian Open som Norge I, og Trondheim Curlingklubb stilte som Norge II. Trondheim Curlingklubb ble best av de norske lagene, og ble dermed norgesmester i rullestolcurling. Abdisalam Ibrahim. Abdisalam Abdulkadir Ibrahim (født 1. mai 1991 i Burco i Somalia) er en norsk-somalisk fotballspiller som for tiden er spiller for Strømsgodset på utlån fra Manchester City FC. Han fikk sin seniordebut da han den 24. januar 2010 spilte fra start i en FA Cup-kamp mot Scunthorpe United. I serien debuterte han da han ble byttet inn i en kamp mot Liverpool. Domino (sang fra 1951). «Domino» er en fransk populærmusikksang. Den ble skrevet i 1951 med melodi av Louis Ferrari. Den franske originalteksten bler skrevet av Jacques Plante og den engelske teksten ble skrevet av Don Raye. Slagerversjoner ble spilt inn på plate av Tony Martin og Bing Crosby. Sangen har også blitt spilt inn av Doris Day og Andy Williams. Tony Martin with Henri René and His Orchestra spilte den inn i Hollywood 2. oktober 1950. Den ble utgitt på RCA Victor 20-4343A (i USA), på His Master's Voice B 10167 og på His Master's Voice A.L. 3198 (sistenvnte i Norge). Innspillingen med Bing Crosby ble utgitt av Decca Records med katalognummeret 27830. Norsk versjon. Erik Diesen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den også tittelen «Domino». Roger Christian. Roger Allan Christian (født 1. desember 1935 i Warroad i Minnesota, død 9. november 2011 i Grand Forks i North Dakota), amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Christian ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som vant turneringen foran Canada og Sovjetunionen. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. Christian ble verdensmester i ishockey 1960, OL-turnering i Squaw Valley var også det 27. verdensmesterskapet i ishockey. Han spilte i fem ishockey-VM, i tillegg til OL-turneringene i 1960 og 1964 var han med på USAs lag under ytterligere tre verdensmesterskap i ishockey. OL-og VM-medalje. Turneringen under OL var også verdens- og europamesterskap i ishockey. Hilde Vemren. Hilde Vemren (født 4. juli 1954) er en norsk maler. Hilde Vemren er utdannet keramiker fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1971-74. I perioden 1977- 81 studerte hun maleri ved Statens Kunstakademi. Vemren debuterte i 1983 i Galleri K i Oslo, hvor hun senere også har hatt en rekke utstillinger. Hun har i tillegg stilt ut i Kunstnerforbundet i Oslo, Trondheims kunstmuseum og Bergen Kunstforening, og deltatt på en rekke kollektive mønstringer, som Høstutstillingen, Norske Bilder, samt utstillinger i Milano og München. Hilde Vemren er innkjøpt av blant annet Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Norsk Kulturråd, Kunstindustrimuseet, Oslo Kommunes Kunstsamling, Sten Stenersen Jr Samlinger og en rekke andre private og offentlige samlinger. Vemren var formann for den nasjonale juryen for Høstutstillingen i 1990 og 1991. Hun har dessuten vært gjestekunstner for Porsgrund Porselænsfabrik og for designfirmaet Alessi. Hilde Vemren har bodd i Trolltun Borettslag på Bøler i Oslo. William Christian. William David «Bill» Christian (født 29. januar 1938 i Warroad i Minnesota), amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Christian ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som vant turneringen foran Canada og Sovjetunionen. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. Christian ble også verdensmester i ishockey 1960, OL-turnering i Squaw Valley var også det 27. verdensmesterskapet i ishockey. Han eldre bror, Roger Christian spilte også på laget. Prima Vera (album). "Prima Vera" er debutalbumet til musikk- og humorgruppen Prima Vera, utgitt i 1977. Sporliste. Alle tekstene skrevet av Prima Vera. Eugene Grazia. Eugene Grazia (født 29. juli 1934 i West Springfield i Massachusetts), amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Grazia ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som vant turneringen foran Canada og Sovjetunionen. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. Grazia ble også verdensmester i ishockey 1960, OL-turnering i Squaw Valley var også det 27. verdensmesterskapet i ishockey. Han spilte også på USAs lag under ishockey-VM 1959 i Tsjekkoslovakia. Supersonic Wave Engine. __NOTOC__ Supersonic Wave Engine (SWE) («Supersonisk bølge-motor») er en type forbrenningsmotor under utvikling (2010) med vesentlig høyere virkningsgrad enn dagens forbrenningsmotorer. Motoren omformer forbrenningsenergien til elektrisk energi ved en høyfrekvent lineær bevegelse. Den forventes å gi mindre utslipp og inneholder få bevegelige deler. Funksjonsprinsipp. Dagens bensin- og dieselmotor er er bygget opp med en eller flere sylindere med stempler som får en veivaksel til å rotere mens gassturbiner er bygget opp med skovler som alle er montert på en felles roterende aksel. Den produserte kraften tas ut direkte som mekanisk energi eller som en skyvkraft. Denen type mototorer er alle basert på en forbrenning som skjer ved hastigheter under lydhastigheten, ved deflagrasjon. Supersonic Wave Engine er bygget opp rundt en høyfrekvent lineær bevegelse som driver en elektrisk generator. I et forbrenningskammer skapes en puls med en frekvens på 50Hz idet brennstoffet detonerer. Gassen i forbrenningsrommet trenger ikke kompresjon som i en ottomotor eller turbin. Per i dag (2010) eksperimenteres med et trykk på 1,5 bar. Detonasjonen er kraftig, men bevegelsen er liten og stempelet beveger seg bare 2-3 mm. Stempelet kan derfor trolig erstattes av en membran. Bevegelsen fra stempelet overføres til et system av oscillerende masser og fjærer som igjen driver en lineær generator. En forventer en virkningsgrad i størrelsesorden 40-45% med tilsvarende mindre drivstofforbruk og forurensning. Aktuelle drivstoff er naturgass, metan, biogass og hydrogen. Omtale. Det internsjonale energibyrået IEA mener at verden trenger en vesentlig reduksjon av utslipp av CO2, noe som vil kreve vesentlig mer effektive forbrenningsmotorer. WWF ser på SWE som et mulig betydelig teknologisk fremskritt. Brakara. "Brakara" er det andre musikkalbumet av Prima Vera, utgitt i 1978. Albumet ble bandets store gjennombrudd og solgte over 100 000 eksemplarer. Albumet ble relansert på CD august 2001. Thomas Williams. Thomas Mark Williams (født 17. april 1940 i Duluth i Minnesota, død 8. februar 1992 Marlborough i Massachusetts) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Williams ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som vant turneringen foran Canada og Sovjetunionen. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. Williams hadde fire assists og scoret et mål. Williams ble også verdensmester i ishockey 1960, OL-turnering i Squaw Valley var også det 27. verdensmesterskapet i ishockey. Etter OL spilte han åtte sesonger i Boston Bruins Salmer og sanger vi gjerne hiver. "Salmer og sanger vi gjerne hiver" er det tredje musikkalbumet fra Prima Vera, utgitt i 1979. Albumtittelen har kun to bokstaver i siste ord som skiller tittelen fra NRK radioprogrammet «Salmer og sanger vi gjerne hører» som blant annet ble kringkastet rundt albumets utgivelse. Mange eldre personer som lyttet til nevnte program, kjøpte platen uten å ta den i nærmere øyesyn. Da de satte på platen og hørte første låt, ble de straks oppmerksom på at de hadde kjøpt feil plate og returnerte til butikken for å bytte den. På omslagsbildet ser vi Joku Fahr (egentlig Tom Henry Mathisen) som dørvakt ved en nattklubb som Tom Mathisen og Herodes Falsk i prestedrakter, skal inn i. De ser forskrekket på at de blir fotografert. Jahn Teigen er forkledd som en hyrde med stokk og han prater med en lettkledd dame. Félix Éboué. Adolphe Sylvestre Félix Éboué (født 26. desember 1884 i Cayenne i Fransk Guyana, død 17. mai 1944 i Kairo i Egypt) var en fransk-guyanskfødt fransk politiker for sosialistpartiet Section française de l'Internationale ouvrière og koloniadministrator i forskjellige deler av (og senere hele) Fransk Ekvatorial-Afrika. Éboué var avgjørende i å skaffe tsjadisk støtte til Charles de Gaulles Frie franske styrker i 1940 under andre verdenskrig, noe som førte til at Ekvatorial-Afrika sluttet seg til de Gaulles fraksjon. Éboué jobbet som koloniadministrator for å forbedre de innfødte afrikanernes stilling under det franske styret, men samtidig som han var en stor humanist for svarte rettigheter var han også en ivrig forkjemper for det koloniale styret. Liste over ordførere i Vega. Liste over ordførere i Vega omfatter ordførere i Vega kommune i Nordland. Referanser. Vega Claes Joachim Olsson. Claes Joachim Olsson (født 20. mars 1987 i Lysekil i Sverige, død 25. januar 2010 i Afghanistan) var en soldat i den norske Hæren. Han tjenestegjorde ved Telemark bataljon i den norske ISAF-styrken i Afghanistan, hvor han var tilknyttet den norske stabiliseringsstyrken PRT-14 i Meymaneh. Olsson ble drept den 25. januar 2010 da hans CV9030N stormpanservogn kjørte på en veibombe fire kilometer sørøst for Ghowrmach nord i Afghanistan. Taliban skal ifølge Aftenposten ha tatt på seg ansvaret for hendelsen. Biografi. Olsson ble født 20. mars 1987 i Lysekil i Sverige, men vokste opp i Gressvik utenfor Fredrikstad i Østfold fylke. I januar 2007 startet han sin tjeneste i Forsvaret ved Panserbataljonen i Indre Troms. Fra september 2008 tjenestegjorde han ved Telemark bataljon. I desember 2009 ankom Olsson Afghanistan sammen med stabiliseringsstyrken PRT-14, der han tjenestegjorde som vognfører på CV9030F1 stormpanservogn i Meymaneh. Olsson ble av medsoldater beskrevet som dyktig, og han var godt likt blant medsoldatene. I følge kollegene var han omgjengelig, pliktoppfyllende og sosial. Han var lett å bli kjent med og fikk fort tillit blant medsoldatene. Dødsfall. Den ødelagte stridsvognen hvor Olsson var vognfører. Olsson ble drept den 25. januar 2010 da hans CV9030F1 stormpanservogn kjørte på en veibombe sørøst for Ghowrmach nord i Afghanistan mandag formiddag. Olsson deltok som vognfører på en CV9030F1 stormpanservogn i en kolonne på 11 kjøretøyer og 40 norske soldater tilhørende infanterienheten fra Telemark bataljon på en operasjon i Ghowrmach-distriktet. Soldatene var på vei for å møte soldater fra den afghanske hæren for å gjennomføre felles patruljer i området. Styrkens oppdrag var å operere som partnere for den afghanske hæren, opprettholde sikkerheten på ringveien som er hovedtrafikkåren i området og å opprettholde ISAFs tilstedeværelse i dette området. Ghowrmach-distriktet er preget av mye aktivitet fra Taliban-opprørere og kriminelle. Klokken 09:46 lokal tid (06:16 norsk tid) kjørte Olssons stormpanservogn på en nedgravd veisidebombe rundt fire kilometer sørøst for Ghowrmach. Eksplosjonen drepte Olsson momentant og skadet to andre soldater som satt i samme vogn. Kort tid etter eksposjonen ble den avdøde sammen med de to skadde evakuert av stabiliseringsstyrkens helikopter i Meymaneh. Ansvar. Talibans talsmann Zabiullah Mujahid bekreftet at det var Taliban som sto bak veisidebomben som drepte Olsson, som sa at «det eksploderte kjøretøyet ble etterlatt på stedet» av «lokale mujahedin, hellige krigere». Soldater fra Telemark bataljon står æresvakt. Reaksjoner. Statsminister Jens Stoltenberg sa at «Selv om vi hele tiden vet at dette oppdraget kan være farlig, går tapet av en norsk soldat veldig inn på meg.» Forsvarssjef general Harald Sunde uttrykte at: «Mine tanker og min dype medfølelse går først og fremst til familien og de nærmeste som i dag har lidd et ubeskrivelig tap. Jeg tenker også på soldatene som ble skadet, avdelingen som har mistet et verdifullt medlem, på medsoldatene som har mistet en venn og på alle norske soldater i Afghanistan som nok en gang blir minnet på oppdragets alvorlighet.» Hans Majestet Kong Harald V sendte også et kondolansetelegram, hvor han uttrykte sin medfølelse overfor Olssons pårørende. Oberstløytnant Rune Solberg, sjef for Telemark Bataljon fra april 2008 til desember 2009, sa at «Vi føler oss sterkt, sterkt involvert i det som har skjedd», og fortsatte med å si at «Vi i TMBN ser på dette som et feigt angrep, utført av usle kryp som ikke har andre midler å ty til enn dette.» Feltprest Peter Wilhelmsson i Rena leir omtalte Olsson som en «usedvanlig dyktig kriger». Han sa videre at «Det er ikke skryteord, for han var virkelig en bra mann. Han var særdeles pliktoppfyllende og tok stort ansvar både for trening, materiell og kamerater. Han var et veldig godt menneske som delte av seg selv.» Under forsvarsminister Grete Faremos besøk til Pentagon den 27. januar 2010, benyttet USAs forsvarsminister Robert Gates anledningen ved møtets begynnelse til å uttrykke sin medfølelse med de pårørende og Norge for det tapet er som lidd. Olsson ble tildelt Forsvarets medalje for falne i strid. Robert Cleary. Robert Barry Cleary (født 21. april 1936 i Cambridge i Massachusetts), amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Cleary ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som vant turneringen foran Canada og Sovjetunionen. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. Cleary ble også verdensmester i ishockey 1960, OL-turnering i Squaw Valley var også det 27. verdensmesterskapet i ishockey. Hans eldre bror William Cleary spilte også på laget. Changuinola vannkraftverk. Changuinola vannkraftverk er et vannkraftverk under bygging i Bocas del Toro helt nordvest i Panama. Kraftverket ligger i elva Changuinola, som er hovedvassdraget i provinsen. Installert effekt er 233 MW, og operatør er det amerikanske energiselskapet AES Corp. Utbyggingen startet i 2006, og kraftverket var forventet å stå ferdig installert i 2011. I 2009 stoppet imidlertid The Inter-American Commission on Human Rights videre bygging på grunn av at utbyggingen truet området til guaymí-indianerne i området. Robert McVey. Robert Patrick McVey (født 14. mars 1936 i Hartford i Connecticut), amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. McVey ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det amerikanske ishockeylaget som vant turneringen foran Canada og Sovjetunionen. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. McVey ble verdensmester i ishockey 1960, OL-turnering i Squaw Valley var også det 27. verdensmesterskapet i ishockey. Han spilte også på USAs lag under ishockey-VM 1959 i Tsjekkoslovakia. Best of Ebba. "Best of Ebba" er et samlealbum utgitt av Prima Vera 15. januar 1981. Osvald Floa. Osvald Karl Julian Floa (født 25. januar 1935) er en tidligere deltidsbonde og ordfører i Vega kommune i Nordland. Osvald Floa var ordfører i Vega i 16 år. Han var leder for en rekke kommunale utviklingsprosjekter iverksatt av Kommunenes Sentralforbund og Kommunaldepartementet. Han har vært rådsordfører i Helgeland Kraftselskap og ombud i Torghatten Trafikkselskap. Han har også vært styremedlem i Helgeland Skogselskap. Tyra Teodora Tronstad. Tyra Teodora Tronstad (født 7. januar 1972 i Elverum) er en norsk forfatter. Tronstad vokste opp på Koppang i Østerdalen, og er nå bosatt i Trolltun Borettslag på Bøler i Oslo. Hun debuterte som forfatter i 2007 med diktsamlingen "Mandag morgen står de døde i kø". Boken "Hvis det er flere som juger nå" ble nominert til Kulturdepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur for 2011. Fisle Narrepanne i Tyrol. "Fisle Narrepanne i Tyrol" er det fjerde musikkalbumet fra Prima Vera, utgitt i 1981. Harold Hurley. Harold Head Hurley (født 16. november 1930 i Stratford i Ontario), canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Hurley vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var målvakt på det canadiske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak USA. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Canada vant fire kamper og tapte en, 1-2 til USA. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. Hamani Diori. Hamani Biori (født 6. juni 1916 i Soudouré, Niger, Fransk Vest-Afrika, død 23. april 1989 i Rabat, Marokko) var en nigersk politiker fra djerma-folkegruppen som tjente som landets første president etter uavhengigheten i 1960 til han ble styrtet i et kupp i 1974. Deretter satt han i fengsel og husarrest til 1987, og flyttet deretter til Marokko. Han hadde lenge hadde et nært forhold til den tidligere kolonimakten Frankrike (se "Françafrique"), helt til Georges Pompidou besøkte Niger i 1972. Den 5te. "Den 5te" er det femte musikkalbumet fra Prima Vera, utgitt i 1981. Albumet fikk mye oppmerksomhet i det norske kongehuset fordi det hadde en manipulert versjon av kongefamilien som cover. Tre coverbilder måtte til for at «alle» skulle være fornøyd. «Kongecoveret» syntes daværende kabinettsjef Vincent Bommen var «helt forferdelig», og sendte saken over til regjeringssjef Bjørn Haug. Ca. 11 000 eksemplarer ble spredt til platekjøpere i to dager før Herodes Falsk og Jahn Teigen gikk med på å inndra coveret. Til et nytt cover måtte de ta i bruk et bilde som ble tatt på Karl Johans gate 9. oktober 1981. Da var det nemlig åpning av det nye Stortinget og gutta benyttet sjansen til et PR-stunt. Men så var det slik at det første «Karl Johan» coveret ble utgitt i svart/hvitt; ergo kom ikke morsomheten med de grønne stilongsene fram. Så nok et nytt cover måtte lages. Coveret i svart/hvitt er det mest sjeldne av disse covrene. Jesuittenes misjonsstasjoner i Chiquitos. Jesuittenes misjonsstasjoner i Chiquitos (spansk: "Misiones jesuíticas de Chiquitos") i departementet Santa Cruz i Bolivia ble grunnlagt av jesuittene på 1600- og 1700-tallet som en bosetningstype kalt jesuittreduksjoner (spansk "reducciones de indios"). Hensikten med stasjonene var å drive kristen misjon overfor landets opprinnelige innbyggere. Seks av misjonsstasjonene er blitt oppført på UNESCOs verdensarvsliste. Disse misjonsstasjonene utmerker seg ved blandingen av europeisk kultur og indianske tradisjoner. Den indre regionen som lå innenfor de spanske og portugisiske territoriene i Sør-Amerika, var for det meste uutforsket på slutten av 1600-tallet. Med velsignelse fra det spanske kongehuset utforsket jesuittene området og grunnla elleve bosetninger i Chiquitanía i løpet av 70 år. De bygget kirker i en unik og distinkt stil som kombinerte elementer fra både europeisk og lokal arkitekturtradisjon. Urbefolkningen i området ble opplært i europeisk musikk som et middel i den religiøse konverteringen. Misjonsstasjonene var selvforsynte, hadde en blomstrende økonomi og var dermed relativt uavhengige i forhold til det spanske kongehuset. Etter undertrykkelsen av jesuittordenen sent på 1700-tallet bortfalt grunnlaget for misjonsdriften i Sør-Amerika, og stasjonene ble forlatt til forfall. Likevel er svært mye av arkitekturen fortsatt bevart, og disse er unike fordi de er de eneste gjenværende spor etter jesuittenes virksomhet i Bolivia. Et omfattende restaureringsprosjekt av misjonsstasjonene begynte på siste halvdel av 1900-tallet. Disse har nå blitt turistmål med økende popularitet og interesse. Annethvert år arrangeres en internasjonal musikkfestival og kulturelle aktiviteter støttet økonomisk av myndighetene, og dette bidrar til økt oppslutning om disse verdensarvstedene. Beliggenhet. Misjonsstasjonene i Chiquitos ligger i høylandet nordøst for Santa Cruz. De seks misjonsstasjonene som er oppført på verdensarvlisten, ligger i det varme lavlandet med steppeklima i departementet Santa Cruz. De ligger øst og nordøst for Santa Cruz de la Sierra, mellom elvene Paraguay og Guapay, på fjerne og utilgjengelige områder av Gran Chaco. De vestligste stasjonene befinner seg i San Javier og Concepción, begge i provinsen Ñuflo de Chávez mellom elvene San Julián og Urugayito. Stasjonene i Santa Ana, San Miguel og San Rafael ligger øst i provinsen José Miguel de Velasco, nær grensen til Brasil. Misjonsstasjonen San José de Chiquitos ligger i provinsen Chiquitos, om lag 200 km sør for San Rafael. Ytterligere tre misjonsstasjoner – San Juan Bautista, Santo Corazón og Santiago de Chiquitos – som ikke har blitt oppført på UNESCOs verdensarvliste, ligger øst for San José de Los Chiquitos i området ved byen Roboré. San Ignacio de Velasco, hovedstaden i provinsen med samme navn, er en annen by som ble grunnlagt som en jesuittisk misjonsstasjon. Denne er heller ikke på verdensarvlisten. Navngiving. Ñuflo de Chaves, en spansk conquistador og grunnlegger av Santa Cruz «la Vieja», introduserte navnet "Chiquitos" (spansk for «små»). Navnets opphav var fra de lave dørene inn til stråhyttene hvor urbefolkningen bodde. "Chiquitos" har siden blitt brukt som betegnelse både på kulturen og regionen kjent som Chiquitanía. Den nåværende provinsinndelingen av Santa Cruz gjenspeiler ikke de tidligere inndelinger som ble foretatt av misjonærene. Det opprinnelige Chiquitanía ligger idag fordelt over fem nåværende provinser: Ángel Sandoval, Germán Busch, José Miguel de Velasco, Ñuflo de Chávez og Chiquitos. Historie. Ifølge den amerikanske historieprofessoren Stafford Poole ble prester på 1500-tallet sendt fra forskjellige katolske ordener til Amerika for å forkynne kristendom til urbefolkningen. Blant disse var fransiskanerne og jesuittene som ble sendt til Chiquitanía. Disse misjonærene utviklet strategien med å samle urbefolkningene fra sine tildels nomadiske levesett til større kollektive samfunn kalt "reduksjoner" for mer effektivt å kunne kristne dem. Denne tenkemåten hadde sitt utspring i kolonistenes syn på indianerne som mennesker fra en laverestående kultur, og som måtte holdes under kontroll av europeiske misjonærer for ikke å forgå i synd. Jesuittene praktiserte dette likevel annerledes i sine reduksjoner, og ga indianerne frihet til å fortsette å praktisere mange av sine tradisjoner. Oppstart i Peru. I 1566 reiste en gruppe jesuitter til Visekongedømmet Peru med tillatelse fra Filip II av Spania; dette var mer enn 30 år etter at fransiskanerne, dominikanerne, augustinerne og mercedianerne hadde etablert seg i Peru. Jesuittene kom til i Lima i 1569 før de forflyttet seg østover mot Paraguay, og i 1572 ankom "Audiencia y Cancillería Real de La Plata de los Charcas" som hadde jurisdiksjon over dagens Bolivia. De fikk ikke tillatelse til å etablere bosettinger på grensen, og etablerte istedet kapittelhus, kirker og skoler i allerede etablerte landsbyer som La Paz, Potosí and La Plata (idag Sucre). I 1587 ankom Fr. Diego Samaniego og Fr. Diego Martínez som de første jesuitter til Santa Cruz de la Sierra, sør for det som senere ble San José de Chiquitos. Byen ble, som en følge av en konflikt med de innfødte, flyttet 250 km vestover i 1592 til dagens plassering. Restene av den opprinnelige byen er en del av det arkeologiske stedet "Santa Cruz la Vieja". Jesuittene startet ikke sitt misjonsarbeid i dalførene nordøst for Cordillera før på 1600-tallet. De to sentrale områdene de var aktive i var Moxos i regionen Beni, og Chiquitanía i regionen Santa Cruz de la Sierra. I 1682 grunnla Fr. Cipriano Barace den første jesuittreduksjonen i Moxos, lokalisert i Loreto. Jesuittene i Chiquitanía. Kart fra 1732 som viser Paraguay og Chiquitos med misjonsstasjonene San Javier ("S. Xavier"), Concepción ("Concepc."), San Rafael ("S. Raphael"), San Miguel ("S. Miguel"), San José ("San Joseph") og San Juan Bautista ("S. Juan"). Mens misjonsstasjonene i Paraguay blomstret, viste evangeliseringen av guarani-folket seg å være vanskeligere. Etter påskyndelse fra guvernøren i Santa Cruz, Agustin Gutierrez de Arce, fokuserte jesuittene da på regionen Chiquitanía, der innbyggerne viste mottakelighet for den kristne lære. Elleve misjonsstasjoner ble derfor grunnlagt mellom 1691 og 1760. Imidlertid var misjonsstasjonene svært utsatt for brann, flom, pest, hungersnød og angrep av fiendtlige stammer eller slavehandlere, og måtte gjenoppbygges flere ganger. Men i motsetning til sine naboer i Paraguay ble stasjonene i Chiquitos spart for de store epidemiene som en følge av lite kontakt med omverden grunnet vanskelige transportmuligheter. Den første jesuittreduksjon i Chiquitanía var misjonsstasjonen "San Francisco Javier", som ble grunnlagt i 1691 av jesuittpresten José de Arce. Stasjonen ble senere flyttet. Ifølge legenden dro José de Arce og Br. Antonio de Rivas ut i september 1691 for å møte syv andre jesuitter ved elven Paraguay for å etablere en forbindelse mellom Paraguay og Chiquitanía. På grunn av dårlig vær fra den gryende regntiden klarte Arce og hans kompanjong bare å ta seg til den første bosettingen i Chiquitos. Den lokale piñoca-stammen var hardt rammet av pest og bønnfalt Arce of Rivas om å bli værende. Til gjengjeld lovet de å bygge et hus og en kirke som de fullførte ved utgangen av det samme året. Ytterligere ti stasjoner ble grunnlagt i Chiquitanía av jesuittene. Disse ble etablert i tre avgrensede perioder: 1690-tallet, 1720-tallet og etter 1748. På 1690-tallet ble i tillegg til "San Francisco Javier" misjonsstasjonene "San Rafael" (1696), "San José de Chiquitos" (1698), "Concepción" (1699) og "San Juan Bautista" (1699) grunnlagt. Det er kun ruiner igjen av sistnevnte stasjon, og denne står ikke på verdensarvlisten. Den spanske arvefølgekrigen fra 1701 til 1714 resulterte i mangel på misjonærer og en uforutsigbar situasjon på misjonsstasjonene. Ingen nye stasjoner ble bygget i denne perioden. I 1718 var San Rafael blitt det største samfunnet med 2 615 innbyggere og fikk problemer med å opprettholde livsgrunnlaget som følge av befolkningsveksten. Som følge av dette etablerte Felipe Suárez og Francisco Hervás misjonsstasjonen "San Miguel" i 1721 som en utskillelse fra San Rafael. Stasjonen "San Ignacio de Zamucos" ble også etablert i 1724, men ble nedlagt og forlatt allerede i 1745, og det er idag ingenting igjen av denne stasjonen. En tredje periode med nye misjonsstasjoner startet i 1748 med etableringen av "San Ignacio", eller San Ignacio de Velasco som den er kjent som idag, og som ikke er registrert som verdensarvsted. Dagens kirke er bygget på 1900-tallet som en sirlig bygget kopi fra den originale kirken som ble bygget i 1761. I 1754 grunnla jesuittene misjonsstasjonen "Santiago de Chiquitos". Også her er dagens kirke en rekonstruksjon av den originale, men står heller ikke på verdensarvlisten. Den eneste stasjonen på verdensarvlisten fra denne perioden er "Santa Ana", som ble etablert i 1755 av Fr. Knogler. Den siste stasjonen i Chiquitanía var "Santo Corazón". Den ble etablert i 1760, men ingenting av den opprinnelige bosettingen er bevart i dagens landsby. Jesuittene i Chiquitanía hadde et sekundært mål, da de i tillegg til sin misjonsgjerning også skulle sikre en mer direkte transportrute til Asunción enn veien via Tucuman og Tarija som dengang ble brukt for å komme i forbindelse med sine misjonærbrødre i Paraguay. Konsekvent ble misjonsstasjonene grunnlagt lenger og lenger øst mot elven Paraguay, og stasjonene sør for Asunción flyttet nærmere elven ved å etablere nye stasjoner lenger nord for derved å unngå de ufremkommelige områdene i Chacoregionen. Selv om Ñuflo de Chaves fulgte en rute gjennom Chaco på en ekspedisjon allerede i 1564, var jesuittenes forsøk på å utforske områdene i 1702, 1703 og 1705 alle mislykkede. De ble stoppet av fiendtlige stammene payaguá og guaycuru, og de ufarbare sumpene i Jarayes. I 1715 satte José de Arce, grunnleggeren av det første oppdraget i San Javier, ut fra Asunción på Paraguayelven med den flamske presten Bartolomé Blende. Men Blende ble drept av Payaguás-indianerne under denne reisen, og Arce slet med å nå San Rafael. På tilbaketuren til Asunción ble også han drept. I 1767, da misjonsstasjonene hadde oppnådd tilstrekkelig kontroll over de ustabile områdene, og like før jesuittene nedla sitt misjonsarbeide, klarte Fr. José Sánchez Labrador å gjennomføre en reise fra Belén i Paraguay til Santo Corazón. Undertrykkelse og utviklingen den siste tiden. I 1750 ble syv misjonsstasjoner overført fra spansk til portugisisk kontroll som en følge av Madridtraktaten. I forbitrelse over at landområdene ble overtatt av portugiserne som hadde vært deres fiender i et helt århundre, innledet de innfødte guarani-stammene et opprør som resulterte i Guaranikrigen. I Europa ble jesuittene anklaget for å støtte opprørerne og ble oppfattet å forsvare indianerne, noe som ble problematisk ettersom jesuittordenen allerede var under sterk kritikk i Europa. I 1758 ble jesuittene anklaget for en sammensvergelse om å drepe kongen av Portugal kjent som Távora-affæren. Alle medlemmer av jesuittordenen ble kastet ut fra portugisiske territorier i 1759, og fra franske territorier i 1764. I 1766 ble jesuittene beskyldt for å ha forårsaket opptøyer i Madrid, og som en konsekvens undertegnet Karl III av Spania 27. februar 1767 en kongelig resolusjon med fullmakt om å utvise alle medlemmer av jesuittordenen på spansk territorium. Utvisningsordren nådde Chiquitanía i august 1767. Fra da av måtte åndelig og sekulær administrasjon være strengt atskilt. På tidspunktet for utvisningen administrerte 25 jesuitter en kristnet befolkning på minst 24 000 på de ti misjonsstasjonene i Chiquitanía. Chiquitosmisjonens gods inkluderte da 25 farmer med 31 700 kveg og 850 hester. Bibliotekene på misjonsstasjonene inneholdt tilsammen 2 094 bøker. Innen september 1767 hadde alle utenom én jesuitt blitt tvunget til å flytte, og den siste flyttet året etter. Spanjolene anså det som viktig å opprettholde bosettingene som en buffer mot portugisisk ekspansjon. Erkebiskopen i Santa Cruz de la Sierra, Francisco Ramón Herboso, etablert derfor en ny styreform etter modell fra jesuittene. Han fastsatt at hver stasjon skule styres av to sekularprester, der den ene tok seg av de åndelige behov, og den andre av de praktiske og administrative behov, såvel politisk som økonomisk. Som en nyskapning ble indianerne gitt anledning til å delta i handel. Mangelen på kvalifiserte prester som snakket urbefolkningens språk medførte imidlertid en generell nedgang i befolkningen ved misjonsstasjonene. Prestene brøt både etiske og religiøse normer, stakk av med storparten av inntektene ved stasjonene og oppmuntret til illegal handel med portugiserne. Innen to år etter utvisningen av jesuittene falt folketallet ved Chiquitanías misjonsstasjoner under 20 000. Til tross for generell befolkningsnedgang for bosettingene, ble kirkebygningene vedlikeholdt og i noen tilfeller utvidet av innbyggerne. Byggingen av kirken i Santa Ana inntraff i denne perioden. Bernd Fischermann, en antropolog som studerte Chiquitos-indianerne har notert tre grunner til at Chiquitano har bevart arven fra jesuittene selv etter deres utvisning: Minnet av velstandstiden med jesuittene, ønsket om å fremstå som siviliserte kristne overfor mestiser og hvite mennesker, og å bevare den tilhørigheten som stammet fra en blanding av ulike kulturelt distinkte grupper og felles språk og skikker arvet fra jesuittene. I januar 1790 avsluttet "Audiencia de los Charcas" vanstyret og overlot den praktiske administrasjonen til sivile administratorer, noe som igjen gjorde misjonsstasjonene økonomisk levedyktige. Seksti år etter utvisningen av jesuittene fungerte kirkene fortsatt som gudstjeneststeder, ifølge den franske naturforskeren Alcide d'Orbigny som rapporterte fra området under sin ekspedisjon til Sør-Amerika i 1830 og 1831. Selv om mye ble redusert, økonomisk og politisk, var kulturen jesuittene etablerte fremdeles tydelig å spore. Ifølge d'Orbigny, var musikken på søndagsmessen i San Javier bedre enn alt han hadde hørt i de mest velstående byene i Bolivia. Befolkningen ved misjonsstasjonene i Chiquitanía nådde et lavnivå på rundt 15 000 innbyggere i 1830. I 1842 besøkte den franske naturhistorikeren Francis de Castelnau området og proklamerte med referanse til kirken i Santa Ana: «Denne vakre bygningen, omgitt av hager, gir et av de mest storslagne inntrykk man kan forestille seg.» Ved midten av 1800-tallet hadde reduksjonssystemet ved misjonsstasjonene forsvunnet. Mestiser som hadde tilflyttet området på jakt etter land hadde vokst seg større enn den opprinnelige befolkningen i Chiquito. Ved dannelsen av provinsen José Miguel de Velasco i 1880 ble det opprinnelige Chiquitanía splittet i flere administrative inndelinger. Under gummiboomen ved århundreskiftet kom flere nybyggere til området og etablerte store plantasjer, og flyttet den økonomiske virksomheten sammen med indianerne ut av byene. I 1931 ble den åndelige administrasjon av misjonsstasjonene gitt til tysktalende fransiskanermisjonærer. Den ekklesiologiske kontrollen ble flyttet tilbake til området ved etableringen av "Det apostoliske vikariatet Chiquitos" i San Ignacio. I dag er kirkene ikke bare åpne for de lokale indianerne men også åndelige sentre for mer perifere stammer. I 1972 startet den sveitsiske arkitekten og jesuittpresten Hans Roth et omfattende restaureringsprosjekt av kirkene på misjonsstasjonene og de mange tilstøtende bygninger som lå i ruiner. Takket være hans innsats fremstår kirkene idag i sin opprinnelige form, og han arbeidet med restaureringen sammen med noen få kolleger og mange lokale medhjelpere frem til sin død i 1999. Arbeidet fortsatte helt inn i begynnelsen av 2000-tallet. Seks av misjonsstasjonene ble i 1990 oppført på UNESCOs verdensarvliste. Kirkene i San Ignacio de Velasco, Santiago de Chiquitos og Santo Corazon har blitt rekonstruert fra bunnen av og er ikke en del av verdensarven. I San Juan Bautista ligger det bare ruiner igjen. UNESCO begrunnet sin oppføring etter kriteriene IV og V, noe som stadfester tilpasningen av tradisjonell kristen arkitektur til lokale forhold og kultur, samt den unike arkitekturen tydeliggjort ved søylene og rekkverkene i tre. ICOMOS - "The International Council on Monuments and Sites", har advart mot at den lokale arkitekturtradisjonen er truet av jordbruksreformer fra 1953 som berørte befolkningen i Chiquitos. Da kirkene ble nominert, var verdensarvstedet under beskyttelse av komiteen "Pro Santa Cruz", "Cordecruz", "Plan Regulador de Santa Cruz" og de lokale styringsinstansene ved misjonsstasjonene. Verdensarvstedene. San Javier. Kirke med kirketårn sett forfra. Den hvite fasaden er dekorert med håndmalte motiver i oransje. Concepción. Kirke med kirketårn sett forfra. Den hvite fasaden er dekorert med håndmalte motiver i oransje. San Miguel de Velasco. Kirke i tre og kirketårn i stein i trekvart visning. Den hvite fasaden er dekorert med håndmalte motiver i oransje. Santa Ana de Velasco. Kirke med kirketårn i tre sett forfra mot et gressdekket område. San Javier. Misjonsstasjonen ble etablert i 1691 og var den første av stasjonene som nå er på verdensarvlisten. I 1696 ble stasjonen flyttet nærmere elven San Javier som en følge av angrepet fra Paulistas fra Brasil i øst. I 1698 ble stasjonen igjen flyttet, denne gangen nærmere Santa Cruz, bare for å bli flyttet tilbake i 1708 for å beskytte indianerne fra spanjoler. Innbyggerne i San Javier var Piñocas-indianere. Kirken ble bygget mellom 1749 og 1752 av den sveitsiske jesuitten og arkitekten Fr. Martin Schmid. Skolen og kirken og flere andre karakteristiske bygninger fra denne perioden er fortsatt bevart i San Javier. Landsbyen ble restaurert av Hans Roth på slutten av 1900-tallet. San Rafael de Velasco. Misjonsstasjonen San Rafael de Velasco er den andre på verdensarvlisten. Den ble grunnlagt i 1695 av jesuittene Fr. Zea og Fr. Hervás. San Rafael ble også flyttet en rekke ganger, deriblant mellom 1701 og 1705 grunnet epidemier i regionen. I 1719 ble stasjonen igjen flyttet på grunn av brann. Martin Schmid bygget kirken mellom 1747 og 1749, og denne har overlevd. San Rafael de Velasco ble restaurert på 1900-tallet som en del av Hans Roths restaureringsprosjekt. San José de Chiquitos. Som tredje oppføring på verdensarvlisten er San José de Chiquitos misjonsstasjon som ble grunnlagt av jesuittene Fr. Suarez og Fr. Ávila i 1698. Her bodde opprinnelig Penoquisindianere. Misjonskirken ble bygget mellom 1745 og 1754 med ukjent arkitekt, og er oppført i stein, i motsetning til de andre kirkene i området, som ble bygget av lokal tørket leire og tømmer. Denne misjonsstasjonen er en av de få som fortsatt står på sin opprinnelige plassering. Idag er fortsatt kirken, et begravelseskapell, kirketårn, et hus for prestene og et verksted bevart, og disse ble restaurert av Hans Roths prosjekt mellom 1988 og 2003. Concepción. I Concepción ble misjonsstasjonen opprettet i 1699 av jesuittprestene Fr. Francisco Lucas Caballero og Fr. Francisco Hervás, og dette er den fjerde oppføringen på verdensarvlisten. Stasjonen ble flyttet tre ganger, i 1707, 1708 and 1722, og ble befolket fra Chiquitanos. Kirkebygget ble reist i perioden 1753 til 1756 av Fr. Martin Schmid og Fr. Johann Mesner. Fra 1975 til 1996 ledet Hans Roth rekonstruksjonen av Concepción. San Miguel de Velasco. Misjonsstasjonen San Miguel de Velasco er den femte på UNESCOs liste, og ble grunnlagt i 1721 av jesuittene Fr. Suarez og Fr. Hervás. San Miguel var en utskudd fra misjonsstasjonen San Rafel som en følge av den kraftige befolkningsveksten der. Kirken ble bygget mellom 1750 og 1757 av en arkitekt man tror har vært samarbeidspartner eller elev av Martin Schmid. Kirken ble restaurert i perioden 1979 til 1983 som en del av Hans Roths prosjekt. Santa Ana de Velasco. Misjonsstasjonen Santa Ana de Velasco var den siste som havnet på verdensarvlisten. Stasjonen ble grunnlagt av jesuittppresten Fr. Julian Knogler i 1755. Innbyggerne var indianere fra stammene Covarecas og Curuminacas. Kirkebygget ble reist i perioden 1770 til 1780, altså etter forvisningen av jesuittene, av ukjent arkitekt og utelukkende av urbefolkningen. Bygningsmassen består av kirken og flere hus på linje på en gresskledt eng, og er den man antar å ligne mest på de opprinnelige bosettingene på misjonsstasjonene. Disse har gjennomgått delvis restaurering under ledelse av Hans Roth. Arkitektur. alt=Gress-sletter, palmer og andre treslag. Da misjonssamfunnene skulle bygges, var det med inspirasjon fra "de ideelle byene" Utopia og Arcadia beskrevet av 1500-tallets filosofer Thomas More og Philip Sidney. Jesuittene hadde spesifikke kriterier ved plassering av reduksjonene: lokalisering med rik tilgang på tømmer, tilstrekkelig med drikkevann for innbyggerne, godt jordsmonn for jordbruk, og ute av rekkevidde for flommen som oppstod i regntiden. Selv om de fleste av landsbyene ble flyttet minst en gang under Jesuittenes virke, er fire av ti fortsatt på sine opprinnelige plasseringer. Tømmer og tørket leire var de viktigste bygningselementene ved etablering av bosettingene. Misjonsstasjonene. alt=Oversiktsplan over bosettingene med fransk navngiving som viser bygninger, innmark, en elv, innsjøer og veier. Arkitekturen og den interne oppbygging av misjonsstasjonene fulgte et oppsett som ble gjentatt senere med noen variasjoner ved andre misjonsstasjoner etter reduksjonsprinsippet blant indianerne. San Javier ble som den eldste stasjonen en mal for det organisatoriske design, som bestod av modulær struktur der sentrum er formet som en stor rektangulær åpen plass med kirkebygget på den ene siden og indianernes hus på de tre øvrige sider. Jesuittenes sentraliserte organisering la grunnlag for en bestemt og gjenkjennelig bruk av mål og størrelser. Selv om alle bosettingene i Chiquitos er basert på dette prinsippet er det likevel tydelige variasjoner. Landsbytorg. Landsbytorget var en rektangulær åpen plass som i størrelse varierte fra 124 x 148 meter i San Javier og San Rafael, til 166 x 198 meter i San Ignacio. Disse ble brukt både i åndelige og praktiske sammenhenger og var åpne arealer uten annen vegetasjon enn noen få Arecaceae-palmer rundt et kors i midten av torget. De eviggrønne palmene som symboliserte evig kjærlighet er inspirert fra salme 92,12. Fire kapell pekende mot midten av torget ble plassert i hjørnene og ble brukt under prosesjoner. Bare ruiner er tilbake av disse kapellene fordi torgene ble omgjort for å imøtekomme levesettet til de nye folkegruppene som overtok etter Jesuittene. Trær og busker ble plantet, og i noen tilfeller ble det reist monumenter. Torget i Santa Ana er det eneste som fortsatt fremstår uten store forandringer i forhold til den originale konstruksjon som en åpen gresslette. Hus. alt=Tverrsnitt av et hus med åpne terrasser på begge sider av huset. alt=Forplass ved en kirke med solur i midten og et klokketårn i tre i forplassens hjørne. Klokketårnet består av en opphøyet plattform støttet av fire tømmerstokker, med trapp som leder opp til plattformen. Soluret er plassert på enden av en tømmerstokk. alt=Kirkeskipet av en kirke og venstre fløy med vinduer. Interiøret domineres av hvitt og skarpe oransje farger. På baksiden står et alter med en statue omgitt av fem religiøse malerier. Indianernes hus hadde en avlang form og var oppstilt i parallelle linjer ut fra landsbytorget i tre retninger. I husene nærmest torget bodde høvdingene for indianerstammene, og disse var ofte noe større bygget. Husenes arkitektur var enkel og besto av store rom (6 x 4 meter), vegger opptil 60 cm tykke, og tak laget av siv (caña) og tømmer (cuchi) som i midten nådde en høyde på fem meter. Doble dører og åpne terrasser sørget for tilstrekkelig vern mot elementenes påvirkning. Disse har hatt en funksjon som sosiale møteplasser helt frem til idag. Gjennom de siste 150 årene har denne tradisjonelle byggemåten blitt erstattet av den moderne spanske byggekultur med hus bygget av store murstener og med utegårder. Rester av den gamle byggeskikken kan fortsatt ses i San Miguel, San Rafael og Santa Ana da disse stedene i mer beskjeden grad ble eksponert for modernisering sammenlignet med de andre bosettingene. Kirkekompleks. Langs den fjerde siden av landsbytorget lå landsbyens religiøse, kulturelle og kommersielle sentrum. I tillegg til selve kirkebygget som var det viktigste i komplekset, var det normalt også et begravelseskapell, et tårn og en «skole», sammenkoblet med en murvegg ut mot landsbytorget. På innsiden av denne muren var utegården med rom for innkvartering av prester og besøkende, rom for landsbyens konsil, for musikk, lagring og også verksteder som ofte ble lagt sammen med enda en utegård. Bak bygningsmassen lå en grønnsakshage omgitt av en mur, og en kirkegård kunne også ligge på denne siden. Verkstedene og kirkegårdene er forsvunnet helt fra alle misjonsstasjonene, mens de øvrige fasilitetene i varierende grad har overlevd. To steintårn (i San Juan og San José) og ett i tørket leire (i San Miguel) kan spores helt tilbake til jesuittenes tidsepoke. Andre er av nyere oppføring eller resultat av nyere tids restaurering. Mange av disse høye tømmerkonstruksjonene er åpne på alle sider. Av jesuittskolene er kun dem i San Javier og Concepción blitt bevart i sin helhet. I likhet med indianernes hus var bygningene i kirkekomplekset kun med én etasje. Kirken. Straks en ny bosetting var etablert, startet misjonærene arbeidet med å reise kirkebygget sammen med den innfødte befolkningen. Dette bygget var landsbyens sentrum for undervisning, kultur og økonomi. Den sveitsiske presten og komponisten Martin Schmid var arkitekt for tre av misjonskirkene: San Javier, San Rafael de Velasco og Concepción. Schmid kombinerte elementer fra tradisjonell kristen kirkearkitektur og tradisjonell lokal byggeskikk for å skape sin unike byggestil. Schmid plasserte et sitat fra 1. Mosebok 28:17 over hovedinngangen på alle tre kirkene. I San Javier står dette på spansk, og på latinsk over de to andre kirkene. Ordlyden er «Her er Guds hus, her er himmelens port.» Konstruksjonen av dagens kirker skjedde i perioden mellom 1745 og 1775 og karakteriseres av bruken av lokalt tilgjengelige byggematerialer som tømmer brukt til søyler med utskjæringer, prekestolen og skuffeseksjoner. Kunstneriske utsmykkinger ble lagt til rundt 1810. Noen av altrene er dekket med gull. Ofte var veggene i kirkene laget av tørket leire, det samme byggemateriale som indianernes hus ble bygget av. Kirken i San José er unntaket som inspirert fra barokken har en steinfasade fra rundt 1805. Det er bare ytterligere ett eksempel på bruk av stein som byggemateriale i utstrakt skala, og det er i konstruksjonen av San Juan. Samtlige kirker består av et reisverk i tømmer med søyler slått ned i grunnen, noe som ga stabilitet i bygningen og støttet det stenlagte taket. Veggene i tørket leire var bygget rett på grunnen, tilsynelatende uavhengig av tømmerkonstruksjonen, og hadde ingen bærefunksjon. Søyleganger og et stort overbygg ga beskyttelse mot det kraftige tropiske regnet. Gulvet var belagt med fliser som i likhet med takstenen ble produsert lokalt. Kirkene kunne ligne på låver, men hadde monumentale mål (16–20 m bred, 50–60 m lang, 10–14 m høy) med en kapasitet på mer enn 3 000 personer med sin vide struktur og lave takutstikk. Denne stilen går også igjen i forsamlingshus for indianere. Byggingen av kirkebygget krevde stor innsats av lokalbefolkningen og sysselsatte hundrevis av innfødte tømmermenn. Veggene ble dekorert med gesimser, border, pilastere og noen ganger arkader. I begynnelsen ble veggene pusset i sin helhet med en miks av leire, sand og halm, både innvendig og utvendig. Deretter er veggen hvitkalket og malt, og ornamenter tegnet med motiv fra flora og fauna, samt engler, helgner og geometriske mønstre. I noen tilfeller ble glimmer brukt for å dekorere vegger, søyler og treverk. Store ovale “oeil-de-boeuf”-vinduer, omgitt av relieffer av kronblad fra blomster, var et karakteristisk kjennetegn over inngangspartiet. Kirkene hadde tre skip, inndelt av søyler av tømmerstokker, ofte "Salomonske søyler", skåret med vridd profil for å etterligne "St. Peters baldakin" i Peterskirken i Roma. Inntil nyere tid fantes det ikke benkerader, så tilhørerne måtte sitte på kne på gulvet. Et utvalg av fine kunstgjenstander pryder kirkene innvendig, deriblant altrene som i noen tilfeller var kledd i gull, sølv og glimmer. Spesielt prekestolene var bemerkelsesverdige med lyst malt tre støttet av sirener. Prekestolen i kirken i San Miguel er dekorert med motiver fra den lokale vegetasjonen. Elementer som er betegnende for misjonsstasjonene i Chiquitos finnes også i andre dekorasjoner. Altrene i kirkene i San Javier og Concepción har depiksjoner av jesuitter sammen med indianere. Det finnes også originale verk som forestiller Madonna, Jesus på korset eller helgner utskåret i tre og malt. Skulpturene uttrykker en spesiell stil som er unik for Chiquitos-regionen og skiller seg fra misjonsstasjonene i Paraguay og på høylandet i Bolivia. Tradisjonen med treskjæring har blitt videreført til dagens generasjoner ved å opprettholde verkstedene hvor man har laget søyler, kupler og vinduer for nye og restaurerte kirker og kapell i området. I tillegg har treskjærerne laget englefigurer og andre arbeider for turistmarkedet. Livet i landsbyene. Jesuitt-reduksjonene var selvforsynte kollektiver med 2 000–4 000 innbyggere, normalt ledet av to jesuittprester og en lokal stammehøvding. Sistnevnte fikk beholde mye av sin funksjon og var et viktig bindeledd mellom urbefolkningen og jesuittene. Det er imidlertid delte meninger om hvor sterk autoritet jesuittene hadde og hvor mye de lot den innfødte kulturen leve videre, og den sosiale organiseringen av reduksjonene har blitt beskrevet med alt fra en oase i jungelen til et teokratisk terrorregime. Jesuittene lærte seg raskt det innfødte språket, noe som gjorde misjonsarbeidet lettere og bidro sterkt til misjonsarbeidets suksess. Flere stammefamilier bodde i Chiquitanía, ofte som nærmeste naboer i samme jesuitt-reduksjon. Ifølge en rapport fra 1745 blant de 14 706 innbyggerne i reduksjonene, snakket 65,5 % gorgotoqui, 11 % arawak, 9,1 % otuque, 7,9 % zamuca, 4,4 % chapacura og 2,1 % guarani. Denne store etniske spredningen er unik for alle av jesuittenes misjonsstasjoner i Amerika. Med kolonimaktenes tradisjoner til sammenligning, skilte jesuittene kun mellom kristne og ikke-kristne indianere. Det lokale stammespråket gorgotoqui ble det offisielle språket i landsbyene, og de forskjellige stammene ble kulturelt forent i en etnisk gruppe i Chiquitano. Men bare tre år etter utkastelsen av jesuittene innførte spanske myndigheter en ny praksis som innebar en kraftig dreining av språkpolitikken, og dette medførte en nedgang i antall innbyggere som snakket de lokale språkene. Mange indianere som sluttet seg til misjonsstasjonene, søkte tilflukt fra portugisiske slavehandlere eller de spanske conquistadorenes "encomienda". I reduksjonene var indianerne frie mennesker. Jorda var felleseie i misjonsstasjonene. Ved inngåelse av ekteskap ble det tildelt egen tomt til de nyetablerte familiene. For jesuittene var målet å etablere byer i totalt samsvar med det paradis de fant indianerne i da de som misjonærer ankom området. Selv om bosettingene offisielt var en del av Visekongedømmet Peru både politisk og religiøst, medførte deres utilgjengelige beliggenhet i praksis en autonom og selvforsynt status. Så tidlig som i 1515 tok Bartolomé de las Casas initiativ til en «utlendingslov» for det indianske folket, og utenom jesuittene og offisielle myndighetspersoner fikk ingen hvite eller sorte mennesker bo på misjonsstasjonene. Handelsreisende fikk lov til å bo der opptil tre døgn. Økonomi. Tradisjonelt hadde de fleste urinnbyggerne i Chiquitos praktisert svedjebruk, og dyrket mais og maniok i beskjeden skala. Etter kontakten ned spanjolene ble opprettet, ble kakao og ris også dyrket. Jakt og fiske gav matauk i den tørre årstiden. Jesuittene introduserte dyrehold. Jesuittene administrerte arbeidsstokken, innføringen av ny teknologi, og disponeringen av de produserte varer, og de sørget for at hver familie hadde de nødvendige midler for sitt livsopphold. Jesuittene kunne ikke basere sin drift på donasjoner, og de hadde definert rettigheter for prestene å motta en fast inntekt fra misjonssamfunnet. Den blomstrende økonomien i reduksjonene gjorde dem i stand til å eksportere overskuddsvarer til alle deler av det øvre Peru. Inntektene ble brukt til å betale de kongelige tributtene og å kjøpe inn varer som de ikke kunne skaffe lokalt, eksempelvis bøker, papir og vin, i noen tilfeller varer helt fra Europa. Internt blant innbyggerne i landsbyene ble penger ikke benyttet. Dette la grunnlaget for oppfatningen av at Jesuittene disponerte enorme rikdommer ervervet gjennom indiansk arbeidskraft. I virkeligheten var landsbysamfunnene økonomisk bærekraftige, men de utgjorde neppe noen vesentlig inntektskilde for jesuittenes orden. Alle innbyggere, både unge og eldre, ble innlemmet i en tidsplan for arbeidsoppgaver, religionsutøvelse og fritid. Ifølge d'Orbigny nøt Chiquitania-indianerne betydelig større frihet enn i jesuittenes misjonsreduksjoner i Mojos. Det ble også brukt mindre tid på å religionsutøvelse enn i Mojos. Indianerne fikk også fagopplæring av forskjellig slag av jesuittene. De lærte raskt og ble raskt dyktige snekkere, malere, vevere og skulptører.. Hver misjonsstasjon hadde sine egne håndverkere og som et resultat av dette oppsto en ny sosial klasse av håndverkere. Denne gruppen og resten av befolkningen som i hovedsak arbeidet med jordbruk og dyrehold var begge representert av to "alkalder". I begynnelsen var de viktigste handelsvarene honning, kristtorn, salt, erteblomster, bomull, sko og lær. Senere eksporterte håndverkerne musikkinstrumenter, rosenkranser og sølvtøy. Musikk. En konsert foran alteret i San Javier. Et kor i kirken i San Javier. Musikken spilte en spesiell rolle i alle aspekter av livet på misjonsstasjonene og evangeliseringen blant de innfødte. Etter å ha oppdaget de musikalske evnene hos indianerne, sendte jesuittene betydningsfulle komponister, korledere og instrumentmakere til Sør-Amerika. Den mest berømte er antagelig den italienske barokkomponisten Domenico Zipoli, som arbeidet ved misjonsstasjoner i Paraguay. De to musikalske jesuittene Johann Mesner og Martin Schmid dro til Chiquitanía. Spesielt Schmid tok ansvar for å utvikle de musikalske evnene til et så høyt nivå at flerstemte kor kunne synge og hele orkestre kunne spille operaer fra barokken på håndlagde instrumenter. Han satte igang produksjon av fioliner, harper, fløyter og orgler, og skrev og arrangerte messer, operaer, og motetter. Han bygde et orgel med seks registre i Potosí og fraktet det med muldyr over en avstand på 1000 km på en skrøpelig vei til lavlandet i Chiquitanía. Jesuittene brukte de musikalske erfaringene som et første skritt i kristningen av de innfødte. Restaurering. Kirkene ved misjonsstasjonene skiller seg ut som de fremste arkitektoniske særegenhetene i området. Hans Roth tok initiativ til et avgjørende prosjekt for å restaurere disse kirkene i 1972. I San Javier, San Rafael, San José de Chiquitos, Concepción, San Miguel og Santa Ana har kirkene gjennomgått omfattende restaurering. På 60-tallet ble kirken i San Rafael erstattet av et nytt og mer moderne kirkebygg, men dette ble på 90-tallet også ombygget for å ligne mer på originalen. I tillegg til å restaurere kirkene rekonstruerte også Roth mer enn hundre nye bygninger, deriblant skoler og boliger. Han opprettet også flere museer og arkiver. Gjennom grundig forskningsarbeid klarte Roth å identifisere og dokumentere den originale konstruksjonsteknikken, og brukte denne ved restaurering av kirkene. Han etablerte ny infrastruktur for å drive bygningsarbeider, deriblant sagbruk drevet av vindmøller, smier, snekkerverksteder og serviceboder, og ga opplæring til lokalbefolkningen i tradisjonelle håndverk. Prosjektet ble støttet av frivillige deltakere fra Europa og fra "Bolivian Learning Institute" (IBA). Roth klarte å overbevise de lokale innbyggerne om betydningen av restaureringsarbeidene, som krevde betydelig arbeidskraft. Typisk var det nødvendig med 40 til 80 arbeidere til restaureringsarbeidet i landsbyer med befolkning på mellom 500 og 2000. Indianernes innsats demonstrerte den sterke tilhørigheten de hadde til landsbyene og deres historie. Restaureringen har resultert i en ny æra for de lokale tradisjonene og løftet også kompetansenivået hos arbeiderne. Landsby, kirke, festival. Noen av jesuittinstitusjonene eksisterer fremdeles. Eksempelvis har San Rafael, San Miguel og San Ignacio fungerende landsbyråd, og "caciquene" og sakristiene har fortsatt sine funksjoner. Selv om majoriteten av befolkningen er katolsk, finnes det fortsatt en rik mytologi. Fra 1992 til 2009 ble innbyggertallene i San Javier og Concepción tredoblet, og det har også vært markant befolkningsøkning i de øvrige landsbyene. I 2009 hadde San José, San Javier og Concepción 10 000 innbyggere, og San Ignacio hadde 26 000 innbyggere som den største byen i Chiquitanía. Imidlertid er det idag bare noen få hundre mennesker bosatt i Santa Ana. De fleste innbyggerne i byene er mestiser, mens noen landsbybeboere er chiquito-indianere. Man antar at det finnes mellom 30 000 and 47 000 chiquitoer i dag, hvorav mindre enn 6 000 behersker det lokale språket. Økonomisk støtter områdene seg på jordbruk. Mais, ris, maniok, bomull og palmehjerter produseres og eksporteres. Dyrehold og industriell prosessering av melk har blitt videreutviklet betydelig de senere år. Produksjon av souvenirer, ofte treskjæringer etter de gamle tradisjonene, gir ekstra inntekter. Siden lanseringen av "Jesuit Mission Circuit" – et merkenavn for å promotere turisme – på slutten av 1900-tallet, ble produksjon av souvenirer nært knyttet til turistindustrien. Musikkfestivalene og konsertene som jevnlig avholdes i landsbyene hvor misjonsstasjonene lå, er dedikert til den kulturelle og kunstneriske arven i området. Noen av de originale instrumentene og skulpturene laget av Schmid og hans elever er bevart i små museer ved misjonsstasjonene, det største i Concepción som også inneholder arkivet med noter. I San Javier, San Rafael og Santa Ana er de eneste tre originale harpene fra jesuittperioden bevart. Kirken i Santa Ana har det eneste originale orgelet i Chiquitos. Mer enn et dusin orkestre og kor samlet under "Sistema de Coros y Orquestas" (SICOR) er spredd i området. Siden 1996 har den ideelle institusjonen "Asociacion Pro Arte y Cultura" (APAC) arrangert "Festival Internacional de Musica Renacentista y Barroca Americana" annethvert år. Festivalen har utgangspunkt i såkalte "Plazas Misionales" blant annet på landsbytorget i Santa Cruz. I en av sesjonene konkurrerer orkestre fra forskjellige land mot hverandre. Et av de lokale orkestrene, "Orquesta Urubicha", består av musikere som alle er innfødte ved misjonsstasjonene som spiller på instrumenter de selv har laget etter de gamle instruksene fra jesuittene. Turisme. Ikke lenge etter at restaureringsprosjektet startet, ble potensialet for turisme ved misjonsstasjonene vurdert i en rapport publisert av UNESCO i 1977. For å promotere misjonsstasjonene som turistdestinasjoner, organiserte blant andre reisebyrå, handelskamre, byenes borgermestre, innfødte institusjoner "Lanzamiento mundial del Destino Turístico «Chiquitos», Misiones Jesuíticas de Bolivia", et femdagers turistarrangement i perioden 23.–27. mars 2006. Journalister og internasjonale turoperatører fikk omvisning på de viktigste turistattraksjonene og ble introdusert for kulturen ved besøk på museer, verksteder, konserter, danseforestillinger, høymesser, prosesjoner, brukskunstfestivaler og matkultur. Initiativtakerne satset på å øke det årlige antall turister fra 25 000 til 1 million over en tiårsperiode, noe som ville utgjøre en inntekt på 400 millioner amerikanske dollar. Turisme er allerede en viktig inntektskilde for regionen, og bare i Concepción Municipio utgjør dette 296 140 amerikanske dollar, eller 7,2 % av den årlige produksjonen. Ytterligere 40 000 dollar, eller 1 %, kommer fra produksjon av brukskunst/souvenirer. Ifølge en rapport publisert av "Coordinadora Interinstitucional de la Provincia Velasco" i 2007, besøkte 17 381 personer San Ignacio (den største byen i regionen) som turister i 2006. Rundt 30 % av disse kom fra andre land enn Bolivia. Hovedattraksjonen for toristene i San Ignacio er de nærliggende misjonsstasjonen i San Miguel, San Rafael og Santa Ana. Turismen i San Ignacio genererte 7 821 450 Bolivianos i bruttoinntekter i 2006. Turistinntektene omsettes i hovedsak i oppgradering av infrastruktur. I tillegg til de historiske stedene og musikkfestivalene har regionen også mange naturattraksjoner å tilby som elver, laguner, varme kilder, grotter og fossefall. Kulturelle referanser. Mange elementer fra jesuittenes første tid fremstilles i filmen "The Mission". Handlingene knyttet til utvisningen av jesuittene visualiseres i Fritz Hochwälders teaterstykke "Das heilige Experiment", som filmen "The Mission" også er fundert på. I begge tilfeller tar disse handlingene utgangspunkt fra Paraguay. Det antas at "Das heilige Experiment" førte til ny interesse på 1900-tallet blant forskerne for jesuittenes glemte misjonsinnsats. Du er eit svin/Jeg bare sitter her og kjeder meg. "Du er eit svin/Jeg bare sitter her og kjeder meg" er en singleplate utgitt av Prima Vera i 1977. Robert Attersley. Robert «Bob» Attersley (født 13. august 1933 i Oshawa i Ontario, død 12. mars 2010) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Attersley vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det canadiske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak USA. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Canada vant fire kamper og tapte en, 1-2 til USA. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. Fred Etcher. Fred Etcher (født 23. august 1932 i Oshawa i Ontario, død 25. november 2011) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Etcher vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det canadiske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak USA. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Canada vant fire kamper og tapte en, 1-2 til USA. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. George Samolenko. George Samolenko (født 20. desember 1930 i Oshawa i Ontario), canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Samolenko vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det canadiske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak USA. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Canada vant fire kamper og tapte en, 1-2 til USA. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. Darryl Sly. Darryl Sly (født 3. april 1939, død 28. august 2007) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Sly vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det canadiske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak USA. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Canada vant fire kamper og tapte en, 1-2 til USA. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. Eventyrskog. Eventyrskog er en populær og uvitenskapelig betegnelse på gammel skog med stor opplevelsesverdi. Begrepet ble utviklet og brukt av Naturvernforbundet i Oslo og Akershus for å beskrive variert og opplevelsesrik skog i Oslomarka. Eventyrskog-begrepet henspiller på den tradisjonelle, norske kulturarven med uttrykk fra blant annet folkeeventyrene (Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe), litteratur som "En Jægers Erindringer" (Bernhard Herre) og tilhørende billedkunst (Theodor Kittelsen, Erik Werenskiold, Otto Sinding med flere), som alle formidler et sanseinntrykk av skogen som mystisk og tiltrekkende, «spennende og trolsk». Eventyrskog er først og fremst gammel skog med få spor etter skogsdrift, der skognaturen har sitt opprinnelige preg, og finnes i dag helst i områder som har vært vanskelig tilgjengelig for moderne hogstmaskiner. Eventyrskog står i motsetning til "industriskog", det vil si skog med liten opplevelsesverdi som resultat av flatehugst, og gjenvekst av teiger med granskog der trærne stort sett har samme alder og størrelse. Industriskog dominerer nå store deler av skogene på Østlandet, inklusive Oslomarka, etter at flatehugst-skogbruket har vært dominerende siden 1950-årene. Begrepet eventyrskog ble utviklet videre i arbeidet med å utarbeide en særskilt lov om Oslomarka. Inntil "markaloven" («Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner») ble vedtatt 5. juni 2008 kunne områder i Norge kun vernes i henhold til naturfaglige kriterier (nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater og naturminner). Oslomarka har med sin beliggenhet nær store befolkningskonsentrasjoner i Oslo-området særdeles stor verdi for friluftsliv og naturopplevelse. Markaloven innførte lovhjemmel for vern av "friluftslivsområder", dvs. områder med særlig store opplevelsesverdier for friluftslivet. Markaloven åpnet derved for å kunne verne Markas siste eventyrskoger. Jack Douglas. John «Jack» Douglas (født 2. april 1931 i Trenton i Ontario, død 12. januar 2003) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Douglas vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det canadiske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak USA. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Canada vant fire kamper og tapte en, 1-2 til USA. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. Olav Skogen. Olav Skogen (født 1917, død 2003) var en norsk motstandsmann under den andre verdenskrig. Han var Milorgs områdesjef på Rjukan da Gestapo tok han ved juletider 1942. Han overlevde fangenskapet og skrev etter krigen boken «Ensom krig mot Gestapo». Olav Skogen er en av få torturofre fra krigen i Norge som selv har stått frem og beskrevet i detalj hva det ville si å havne i Gestapos klør. Disse beskrivelsene utgjør likevel ingen «fråtsing» i ondskap, men er en studie i krefter som kan motstå ondskapen. Skogen hadde utdannelse fra Befalsskolen for Ingeniørvåpenet (1938) og Norges Handelshøyskole (1940). Etter studiene var han praktikant ved Norsk Hydro, Rjukan Salpeterfabrikk, avbrutt av fangenskap i Norge og Tyskland. Etter krigen var Skogen byråsjef i Handelsdepartementet og administrerende direktør i Norsk produktivitetsinstitutt (1954 – 60) og KEFAS (1960 – 86). Han hadde en rekke offentlige og private verv i styrer, representantskap og bedriftsforsamlinger. Olav Skogen er far til blant andre Kristin Skogen Lund. Ha ha he he ho! (De gærne har'e godt). "Ha ha he he ho! (De gærne har'e godt)" er det sjette musikkalbumet fra Prima Vera, utgitt i 1982. Øivind Blunck synger sangen «Berre piss». Changuinola (elv). Changuinola er ei elv i provinsen Bocas del Toro helt nordvest i Panama. Dette er hovedvassdraget i provinsen, og ligger stort sett i distriktet Changuinola. Elva er 110 km lang, og har et nedslagsfelt på 3 202 km². Den renner nordover og munner ut i Karibiske hav innenfor arkipelet og byen Bocas del Toro. Spanjolen Juan Vázquez de Coronado lette etter gull i området i 1563. Det er betydelig turisme i dette naturskjønne området, som har tropisk regnskog og verneområder. Elva er utbygd med Changuinola vannkraftverk på 233 MW. Viktigste by langs elva er Changuinola med om lag 80.000 innbyggere. Hallelujah. «Hallelujah» er en sang skrevet av Leonard Cohen og opprinnelig utgitt på studioalbumet "Various Positions" (1984). I senere år ble den fremført av et stort antall og bredt spekter av artister, både på studioopptak og i konsert, og «Hallelujah» har nå passert «Suzanne» som den mest dekkede Cohen-sangen. Blant coverartistene er Bono, Chris Botti, Jeff Buckley (også live), John Cale, K.D. Lang, Willie Nelson, Susanna and the Magical Orchestra, Jan Vardøen, Rufus Wainwright og kvartetten Kurt Nilsen, Espen Lind, Alejandro Fuentes og Askil Holm. Sangen er også gjendiktet til norsk («Halleluja») og sunget av Ole Paus på albumet "Sanger fra et hvitmalt gjerde i sjelen" (2005). Cohen har senere fremført versjoner med nye vers og annet arrangement på platene ' (i et opptak fra 1988) og "Live in London" (innspilt 2008). Mange av andre artisters innspillinger er basert på John Cales sammensmeltning av de to settene med vers på hyllestalbumet ' (1991). Floyd Martin. Floyd Martin (født 6. juni 1926) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo og 1960 i Squaw Valley. Martin vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det canadiske ishockeylaget som kom på tredje plass i turneringen bak Sovjetunionen og USA. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Canada vant tre og tapte to kamper i sluttspillsserien. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks. OL-turneringen var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Fire år senere, under vinter-OL 1960 i Squaw Valley var han med på det canadiske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak USA. I finalerunden spilte de seks beste lagene en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Canada vant fire kamper og tapte en, 1-2 til USA. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. OL-turneringen var også det 27. verdensmesterskapet i ishockey. Rolf Vestvik. Rolf Vestvik (født 25. januar 1940) er en norsk kulturbyråkrat som har utdannelse fra Universitetet i Oslo og fra Universitetet i Tromsø. Det meste av yrkeslivet har han jobbet med kultruadministrasjon. Rolf Vestvik var fylkeskultursjef i Nord-Trøndelag fra 1987 til 1997. Da han sluttet, gikk han over i stilling som spesialrådgiver. Da var han også prosjektleder for Bernadotteseminarene. Før han kom til Nord-Trøndelag fylkeskommune var han prosjektleder for EU-prosjektet "Festivals on the Top of Europe". Der deltok 19 musikkfestivaler fra de nordlige områder av Skottland, Norge, Sverige og Finland. Da han i 1976 fikk Petter Dass-medaljen, var han leder av Festspillene i Nord-Norge, en stilling han hadde fra 1969 til 1977. Suppleringsvalget i Eddisbury 1999. Suppleringsvalget i Eddisbury 1999 var et suppleringsvalg som ble avholdt den 22. juli 1999 for underhuset i Storbritannia for valgkretsen Eddisbury i Cheshire. Den 25. mai 1999 kunngjorde Foreign and Commonwealth Office at Eddisbury sitt parlamentsmedlem (MP), Alastair Goodlad, hadde blitt utnevnt til High Commisioner for Australia. Dette gjorde at parlamentsmedlemskapet han hadde fått som konservativ kandidat etter valget i 1997 stod ledig. Sir Alastair Goodlad sa fra seg medlemskapet ved å akseptere embetet som Chiltern Hundredsfogd og stattholder av the Three Hundreds Chiltern den 28. juni 1999 for å formelt bli avskjediget fra parlamentet. Kandidater. De konservative valgte Stephen O'Brien, en tidligere medlem av det sosialdemokratiske partiet, som bodde i Chichester, til sin kandidat. Labour Party nominerte Margaret Hanson, kona til David Hanson (Labour MP for Delyn) som også hadde vært kandidat i valget i 1997. Labour hadde bare vært 1000 stemmer fra de konservative i 1997 og hadde en intens valgkamp, der de blant annet tok opp spørsmålet om revejakt, noe hun lovde å bannlyse. Statsminister Tony Blair drog til valgkretsen for å støtte opp om labourkandidaten. Dette ble sett på som et noe merkelig trekk, da det vanligvis ikke er ønskelig å la en sittende statsminister besøke suppleringsvalgkamper. På valgdagen så man at det ble stort sett samme resultat som i 1997; begge kandidater hadde fått omtrent like mange stemmer. Rules of Engagement. Rules of Engagement er en amerikansk situasjonskomedie, først sendt 5. februar 2007 på CBS. Serien er produsert av Adam Sandlers "Happy Madison Productions" og distribueres av "Sony Pictures Television". To par og en singel venn møter dagliglivets problemer med dating, forpliktelser og ekteskap. Single Russell Dunbar er sjefen til Adam Rhodes, som er forlovet med Jennifer. De deler leilighet i samme bygning som ekteparet og vennene Jeff og Audrey Bingham. Siden de alle er i forskjellige faser i livet når det kommer til forhold, er det kjernen i seriens innhold. Russell er ungkaren som aldri vokser opp, han later som om han er mye yngre enn han egentlig er, og hopper fra dame til dame, tydeligvis for å opprettholde selvtilliten. Adam er den usikre og pene som er forlovet med drømmedama. Sammen er de naive og går på forholdet med stor iver og tro. Jeff og Audrey har vært gift lenge, og kjenner godt til når et ekteskap går inn i rutiner. De er lykkelige og barnløse, og Jeff er klumsete, gjerrig og sarkastisk, og liker å tirre på Russell. De pleier ofte å treffes på «Island Diner» (egentlig «Ritz Diner»), en 24-timer cafe som ligger nært der de bor. Sesonger. Serien har gått i tre sesonger, totalt 35 episoder, på omtrent 21 minutter hver. Sesong 4 er planlagt med sendestart 2. mars 2010. Galați kraftverk. Galați kraftverk er et varmekraftverk i byen Galați i Romania. Installert total produksjonseffekt er 535 MW. Operatør er energiselskapet CEZ. Utslippet av CO2 var 841 000 tonn i 2005. De totale CO2-utslippene i 2008 gikk ned med ca 50 % og var ca. 884 000 tonn, mens det samme årets kvote var 960 000 tonn. Her kommer Olavs menn. "Her kommer Olavs menn" er det syvende musikkalbumet fra Prima Vera, utgitt i 1983. Albumet inneholder musikk fra filmen "Soga om Olav den Hellige". Dette var det siste studioalbumet Prima Vera rakk å spille inn før gruppen ble oppløst etter en mislykket konsert i Sverige året etter. Grue Idrettslag. Grue Idrettslag er et idrettslag fra Grue i Hedmark. Idrettslaget ble stiftet 18. februar 1906 under navnet "Urædd". Grue IL driver blant annet grupper for fotball, friidrett, håndball, orientering, taekwondo og ski. Håndball. Sesongen i 2011/2012 spiller Grue IL (Damer) i 2. divisjon. Trener: Steffen Stegavik. Hjemmebane: Gruehallen. Fotball. Grue ILs fotballag har spilt to sesonger på nest øverste nivå i Norge med sin deltagelse i 2. divisjon for herrer i 1976 og 1977, og med en 5. plass fra 1976 som den beste prestasjonen. Mest spilte kamper gjennom tidene: Johnny Lysgård, 552 kamper. Sesongen i 2010 spiller Grue IL (Herrer) i 4. divisjon. Trener: Knut Nordnes. Hjemmebane: Grue Stadion. Veniamin Aleksandrov. Veniamin Veniaminovitsj Aleksandrov (russisk: Вениамин Вениаминович Александров; født 18. april 1937 i Moskva, død 12. november 1991) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley, 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Aleksandrov spilte på Sovjetunionens herrelandslag i ishockey 1957 til 1968. Han ble olympisk mester to ganger, 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble og verdensmester seks ganger. Han spilte 161 landskaper og scoret 119 mål for Sovjetunionen. Aleksandrov spilte for klubben CSKA Moskva 1955-1969 og ble sovjetisk mester ti ganger. Han spilte 400 kamper og scoret 345 mål. I 1963 var han ligaens toppscorer med 53 mål. Aleksandr Almetov. Aleksandr Davletovitsj Almetov (russisk: Александр Давлетович Альметов; født 18. januar 1940 i Kiev, død 18. januar 1992 i Moskva) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Almetov spilte på Sovjetunionens herrelandslag i ishockey 1960 til 1967. Han ble olympisk mester en gang, 1964 i Innsbruck og verdensmester fem ganger. Han spilte 107 landskaper og scoret 75 mål for Sovjetunionen. Almetov spilte for klubben CSKA Moskva 1958-1967 og ble sovjetisk mester flere ganger. Han spilte 260 kamper for klubben og scoret 212 mål. De Guas teorem. De Guas teorem er en romlig analogi til Pythagoras' læresetning og har navn etter eponymet Jean Paul de Gua de Malves. de Malves publiserte satsen i 1783, men den var kjent også tidligere av René Descartes og Johannes Faulhaber. "I ethvert tetraeder med en rett vinkel er: kvadratet av arealet på motstående side til det rett hjørnet lik summen av kvadratet av arealene på de sider som danner det rette hjørnet." Pythagoras' sats og de Guas sats er begge spesialtilfeller av et alment n-simplex med et rett hjørne. Banghwabrua. Banghwabrua er en bru i Sør-Korea. Den er en av mange som krysser Hanelva og knytter Mapo-gu i Seoul sammen med Goyang i Gyeonggiprovinsen. Brua ble ferdigstilt i 2000. Colin Renfrew. Andrew Colin Renfrew, "Baron Renfrew av Kaimsthorn" (født 25. juli 1937 i Stockton-on-Tees) er en britisk arkeolog, kjent for sitt arbeid med karbondatering, språkenes forhistorie, genetikk i arkeologien, og forebygging av forurensning av arkeologiske funnsteder (for eksempel av DNA fra moderne mennesker). Han utviklet «Renfrews hypotese», som argumenterte for at urindoeuropeerne levde rundt 2 000 år før kurganerne i Anatolia, og senere spredte seg langs kystene av hele Middelhavet og inn i sentrale og nordlige Europa. Sammen med arkeolog Paul Bahn har Renfrew sammensatt «Renfew og Bahns indikator for religion og ritualer», en definisjon for avgjøre om handlinger eller oppførsel i arkeologiske sivilisasjoner kan bedømmes som et religiøst ritual. Biografi. Renfrew fikk sin utdannelse ved St Albans School i Hertfordshire og fra 1956 til 1958 tjenestegjorde han i det britiske flyvåpen. Deretter begynte han på St John's College ved University of Cambridge hvor han studerte arkeologi og antropologi med eksamen i 1962. I 1965 fullførte han sin doktorgrad med avhandlingen "Neolittiske og bronsekulturer i Kykladene og deres ytre forbindelser". Det samme året giftet han seg med Jane M. Ewbank. I 1965 ble han utpekt til posisjonen som foreleser ved Fakultet for forhistorie og arkeologi ved University of Sheffield. Mellom 1968 og 1970 ledet Renfrew utgravninger ved Sitagroi i nordlige Hellas. Han forsøkte uten hell i 1968 å stille til valg for det konservative partiet i valgkretsen Sheffield Brightside. Det samme året ble han med hell valgt som medlem av Samfunnet for fortidsminner ("Society of Antiquaries") og i 1970 for den tilsvarende organisasjonen i Skottland. I 1972 ble Renfrew professor i arkeologi ved University of Southampton hvor han etterfulgte Barry Cunliffe. Ved hans tid i Southampton ledet han utgravninger ved Quanterness på Orknøyene og på Phylakopi på øya Milos i Hellas. I 1973 utga han Before Civilisation: The Radiocarbon Revolution and Prehistoric Europe, et verk hvor han utfordret antagelsen at den forhistoriske kulturelle innovasjonen hadde sin opprinnelse i Midtøsten og deretter spredte seg til Europa. Han drev også arkeologiske undersøkelser sammen med Marija Gimbutas ved Sitagroi i Hellas. I 1980 ble Renfrew valgt som medlem (fellow) ved British Academy. Året etter ble han valgt Disney professoratet i arkeologi ved Universitet i Cambridge, en posisjon han holdt inntil pensjonering. I 1990 ble Renfrew utpekt til direktør av McDonalds institutt for arkeologisk forskning, også ved Cambridge. I 1987 utga han "Archaeology and Language: The Puzzle of the Indo-European Origins", en avhandling om urindoeuropeerne. Hans «Renfrews hypotese» postulerte at disse menneskene levde rundt 2 000 år før kurganene i Anatolia, og senere spredte seg til Hellas, deretter Italia, Korsika, sørkysten av Frankrike, Spania og Portugal. En annen avdeling av denne urbefolkningen spredte seg langs de fruktbare elvedalene til Donau og Rhinen inn i sentrale og nordlige Europa. Renfrew fungerte som lektor ("master") av Jesus College ved Universitet i Cambridge fra 1986 og fram til 1997. I 2004 pensjonerte han seg fra universitet. Han ble adlet til baron i 1991 gjennom et såkalt "life peerage", hvilket innebærer, at han selv kan titulere seg "Lord Renfrew av Kaimsthorn", men hans arvinger arver ikke adelskapet. Viktor Jakusjev. Viktor Prokhorovitsj Jakusjev (russisk: Виктор Прохорович Якушев; født 16. november 1937 i Moskva, død 5. juli 2001 i Moskva) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley, 1964 i Innsbruck. Jakusjev spilte på Sovjetunionens herrelandslag i ishockey 1959 til 1968. Han ble olympisk mester en ganger, 1964 i Innsbruck og verdensmester fem ganger. Han spilte 134 landskaper og scoret 50 mål for Sovjetunionen. Rai 2. "Rai 2" er et musikkalbum utgitt av D.D.E. i 1994. Dette var den første plata med Arnt Egil Rånes som sologitarist. Emmanuel Mbola. Emmanuel Mbola (født 10. mai 1993 i Kabwe) er en zambisk fotballspiller som spiller for den armenske klubben Pyunik FC fra Jerevan og det landslaget. Karriere. Mbola startet karrieren sin i 2007 i den zambiske klubben Mining Rangers, og ble hentet til den armenske klubben Pyunik FC i mai 2009. Internasjonal karriere. Mbola debuterte for hjemlandet sitt i en VM-kvalifiseringskamp mot 29. mars 2008. I en alder av 16 år, åtte måneder og tre dager, ble Mbola den nest yngste spilleren som deltok i Afrikamesterskapet gjennom tidene, kun slått av s Shiva N'Zigou. Jean Paul de Gua de Malves. Jean Paul de Gua de Malves (født 1713 i Carcassonne, død 2. juni 1785 i Paris) var en fransk geistlig, encyklopedist og matematiker. Abbé Jean Paul de Gua de Malves publiserte i 1740 sine arbeider innen analytisk geometri der han viste hvordan en kan finne tangenten og asymptoten til algebraiske kurver uten å benytte differensialregning. De Guas teorem har navn etter ham. Danmarks Fauna. "Danmarks Fauna" er en bokserie med bestmmelsesnøkler med en omfattende beskrivelse til dyr i Danmark. Tilsammen er det utgitt 88 bøker (bind). Bøkene er utgitt av Dansk Naturhistorisk Forening på G.E.C. Gad forlag i København. Den første boken utkom i 1907 og omhandler krypdyr og padder. Det siste bind i serien utkom våren 2004 og omhandlet bladlus. Flere av bøkene er fortsatt i salg, men mange er utsolgt. Noen av de eldste bøkene kan leses eller lastes ned fra internett. På grunn av alderen har enkelte av bøkene begynt å gå ut på dato, fordi kunnskapen om dansk fauna har økt. Mange av artene har endret sitt vitenskapelige navn eller blitt flyttet til andre slekter. Allikevel står bokserien i en særklasse, fordi den i flere tilfeller er den beste og noen ganger den eneste nordiske eller nord europeiske bestemmelseslitteratur på enkelte dyregrupper. Eksterne lenker. Fauna Ethiopian Airlines Flight 409. Ethiopian Airlines Flight 409 var en flyulykke som skjedde den 25. januar 2010. Flyet var på vei fra Beirut til Addis Abeba i Etiopia da det styrtet i sjøen like etter avgang fra Libanon. Flyet. Flyet var av type Boeing 737-800, med registreringsnummer ET-ANB, s/n 29935. Flyet ble i 2002 levert til Ryanair, før det i september 2009 ble levert videre til Ethiopian Airlines, og omregistrert. Den siste vedlikeholdsjekken av flyet ble gjort den 25. desember 2009, der det ikke ble funnet noen feil. Ulykken. Flyet fra Ethiopian Airlines styrtet i Middelhavet, rett etter take-off fra Beirut Rafic Hariri internasjonale lufthavn i Beirut, Libanon den 25. januar 2010. Flyet er rapportert å ha 83 passasjerer og et mannskap på sju, og skulle fra Beirut i Libanon til den etiopiske hovedstaden Addis Abeba. Det er enda ikke klart hva den direkte årsaken til ulykken var, men det skal ha intruffet en storm da flyet skulle ta av. Av passasjerene er 54 bekreftet å være libanesiske statsborgere, mens 23 av dem er etiopiske. Dette er første gang siden 1996 at Ethiopian Airlines, da Ethiopian Airlines Flight 961 ble kapret av tre menn. Kapringen endte i en flystyrt rett utenfor Komorene. Kilder. http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/middle_east/8479868.stm Eksterne lenker. Libanon Jens Peter Schjødt. Jens Peter Schjødt (født 1952), "mag.art. & dr.phil.", er en dansk religionshistoriker og professor ved Afdeling for Religionsvidenskab og Arabisk – og Islamstudier på Aarhus Universitet. Schjødts viktigste forskningsområde er nordisk religion, samt fenomenologi og komparative religionsstudier av indoeuropeiske religioner. Han fokuserer i sin forskning hovedsakelig på mytologiens funksjon som kosmologisk forklaringsrammer for forhistoriske samfunn. Jens Peter Schjødt forsvarte sin magistergrad (mag.art.) i 1980 ved Århus Universitet. I 1988 ble han ansatt som adjunkt ved Afdeling for Religionsvidenskab, og utnevnt til lektor i 1990. Han ble tildelt doktorgraden (dr.phil.) i 2004, og i 2008 blev han utnevnt til professor samme sted. București Sud kraftverk. București kraftverk er et varmekraftverk i byen București i Romania. Installert total produksjonseffekt er 550 MW. Operatør er energiselskapet SC Electrocentrale București SA. Brenseltypen er naturgass, tungolje og koks. Anlegget ble påbegynt omtrent 1965, og stod ferdig i 1975. Utslippet av CO2 var 1,8 millioner tonn i 2005. CO2-utslippene gikk noe ned i 2008 og var ca. 1 386 000 tonn, mens det samme årets kvote var 1,461 mill tonn. Suceava kullkraftverk. Suceava kullkraftverk er et varmekraftverk ved byen Suceava i det nordøstre Romania. Installert total produksjonseffekt er 250 MW. Operatør er energiselskapet Termoelectrica. Brenseltypen er kull. Utslippet av CO2 var 473 000 tonn i 2005. București Vest kraftverk. București Vest kraftverk er et varmekraftverk ved byen București i Romania. Installert total produksjonseffekt er 430 MW. Operatør er energiselskapet Termoelectrica. Brenseltypen er naturgass, og subsidiært koks eller tungolje. Anlegget har to konvensjonelle 125 MW-blokker for gass- eller oljefyring, og en helt ny 190 MW-enhet med kogenerasjon, ferdig i 2009. Anlegget leverer med denne enheten også noe fjernvarme. Utslippet av CO2 var 776 000 tonn i 2005. St. Andrä kraftverk. St. Andrä kullkraftverk er et kullkraftverk i St. Andrä i Østerrike. Det har en installert produksjonskapasitet på 325 MW, fordelt på 305 MW effekt av kull-enheten. Deler av anlegget er betydelig oppgradert. Anlegget ble bygget ut i årene 1985–1990. Brenselkilden er steinkull og biomasse. Yeniköy kullkraftverk. Yeniköy kullkraftverk er et kullkraftverk i Tyrkia. Det har en installert produksjonskapasitet på 420 MW over én enhet. Anlegget ble bygget ut i årene 1983–1987. Brenselkilden er brunkull. Kermeköy kullkraftverk. Kermeköy kullkraftverk er et kullkraftverk i Tyrkia. Det har en installert produksjonskapasitet på 630 MW over én enhet. Anlegget ble bygget ut i årene 1989–1993. Brenselkilden er brunkull. Tekirdag kullkraftverk. Tekirdag kullkraftverk er et kullkraftverk i Tyrkia. Det har en installert produksjonskapasitet på 960 MW over én enhet. Anlegget ble bygget ut i årene 1990–1995. Brenselkilden er kull og steinkull. Lada kullkraftverk. Lada kullkraftverk er et kullkraftverk i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 505 MW over én enhet. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1980–1987. Operatør er selskapet Iberdrola. Brenselkilden er kull. De totale CO2-utslippene ved "Lada 3"-anlegget i 2008 var ca. 795 800 tonn, utslippskvoten var samme år 998 096 tonn. En kraftlinje som myndighetene godtok 2004 mellom Velilla kullkraftverk i Palencia og Lada kullkraftverk i Asturias, skulle gå igjennom et område som er erklært Biosfærereservat av UNESCO - men er foreløpig lagt i bero av EU. Puente Nuevo kraftverk. Puente Nuevo kraftverk er et kullkraftverk i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 550 MW over én enhet. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1988–1992. Operatør er energiseslskapet E.ON. Brenselkilden er kull. De totale CO2-utslippene i 2007 var ca. 1 919 950 tonn, utslippskvoten i 2008 var på 1 153 888 tonn. Litoral de Almeria kullkraftverk. Litoral de Almeria kullkraftverk er et kullkraftverk i Almería i Spania. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 100 MW over én enhet. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1980–1984. Operatør er energiselskapet Endesa. Brenselkilden er kull. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 4 995 500 tonn, utslippskvoten var samme år 1 194 8150 tonn. Rodenhuize kraftverk. Rodenhuize kraftverk er et varmekraftverk i Belgia. Det har en installert produksjonskapasitet på 425 MW over én enhet. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1985–1990. Brenselkilden er steinkull, naturgass og råolje. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 3 786 000 tonn. Dimo Ditsjev kullkraftverk. Dimo Ditsjev kraftverk er et kullkraftverk i Bulgaria. Det har en installert produksjonskapasitet på 1680 MW over 3 enheter. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1970–1995. Brenselkilden er brunkull. Carling kraftverk. Carling kraftverk er et varmekraftverk i Frankrike. Det har en installert produksjonskapasitet på 1274 MW over én enhet. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1975–1981 og videre i 1991. Brenselkilden er kull, steinkull og koks. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 067 000 tonn, mens det samme årets kvote var 1,317 mill tonn. Monterau kraftverk. Monterau kraftverk er et varmekraftverk i Frankrike. Det har en installert produksjonskapasitet på 734 MW over én enhet. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1960–1965. Brenselkilden er olje, steinkull og naturgass. Salvador Cabañas. Salvador Cabañas Ortega (født 5. august 1980) er en fotballspiller fra Paraguay som siden 2011 spiller for Club Libertad. Han har spilte for den meksikanske fotballklubben Club América i Mexico by fra 2006 til 2010. I 2007 ble han tildelt prisen for Sydamerikas beste fotballspiller. Han spilte på. Cabañas startet sin karriere i fotballklubben 12 de Octubre og gikk deretter Club Guaraní, før han flyttet fra Paraguay og fortsatte sin karriere i den meksikanske ligaen, først ved overgang til Jaguares de Chiapas i 2003 og deretter til Club América i 2006. Skutt. Den 25. januar 2010 (klokken 05:18 lokal tid, UTC-6) ble han skutt i hodet inne på toalettet ved baren «Bar Bar», som ligger langs Avenida de los Insurgentes syd i Mexico by. Han ble operert ved sykehustet Hospital Ángeles del Pedregal samme morgen. Fotballspillerens tilstand etter operasjonen var fremdeles veldig alvorlig. Det har i ettertid blitt rettet kritikk mot baren grunnet at de ikke hindret at våpen ble medbrakt og at de ikke overholdt sjenketidsbestemmelsene. Bar Bar ble klausurert etter hendelsen. Etter videopptak av hendelsen, ble gjerningsmennene identifisert. Leptopsyllidae. Leptopsyllidae er en gruppe (familie) som hører til ordenen lopper (Siphonaptera). Som andre lopper er de parasitter som lever i bolene eller reirene til varmblodige dyr. Lopper regnes til de vingede insektene til tross for at alle artene er helt vingeløse. Utseende. Disse loppene kan blant annet kjennes på at de har to kraftige, pigglignende børster i pannen og en kam av fire butte pigger langs munnkanten. Liv og utvikling. Mange av disse artene lever i reirene til ulike fugler, blant andre svaler, mens andre er knyttet til gnagere. Betydning for mennesker. Ingen av artene har mennesket som vert, men husmusloppa er indirekte knyttet til mennesker i og med at vertsarten husmus nesten bare finnes i og ved menneskeboliger. Utbredelse. Familien forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Sør-Amerika, men hører hjemme på den nordlige halvkulen. De artene som finnes på den sørlige halvkulen, er kommet der med mennesker eller dyr som har fulgt mennesket. Dette gjelder særlig husmusloppa ("Leptopsylla segnis"), som finnes over nesten hele Jorden. Systematisk inndeling. Slekter som forekommer i Europa er nevnt. Familien blir av og til regnet som en undergruppe av Ceratophyllidae. Ane Morisbak Skjønsberg. Ane Morisbak Skjønsberg (født 1986) er en norsk hundekjører fra Bærums Verk. Hun kjører for Asker Trekkhundklubb. Skjønsberg vant begge klassene i Hundekjøring NM nordisk stil og kombinert 2010, og fikk kongepokal. Hun tok tre gull i Hundekjøring EM Nordisk stil 2010 på distansen 15 kilometer snørekjøring, combined og i stafett. 2010 AB78. Den røde prikken i midten av bildet er 2010 AB78. 2010 AB78 er en jordnær asteroide som ble oppdaget i 2010. Det er den første asteroiden som ble oppdaget av den astronomiske satellitten WISE. Den første observasjonen av 2010 AB78 var 12. januar 2010. Den ble observert igjen neste dag. Mauna Kea-observatoriet bekreftet oppdagelsen den 18. og 19. januar. Asteroiden er rundt 1 km i diameter. Amer. Amer er en elv i provinsen Noord-Brabant i Nederland. Den er 12,1 km lang og rundt 400 m bred. Den starter som fortsettelsen av kanalen Bergsche Maas ved Geertruidenberg. Også elven Donge munner ut her. Elven er den sørlige avgrensningen til nasjonalparken Biesbosch. Den munner ut sammen med Nieuwe Maas i østenden av Hollandsch Diep. Langs elven ligger stedene Drimmelen og Lage Zwaluwe. Tomas Northug. Tomas Northug (født 19. april 1990) er en norsk langrennsløper fra Mosvik i Nord-Trøndelag som representerer Strindheim IL. Han fikk sitt gjennombrudd i 2010 da han ble juniorverdensmester i sprint. Tomas Northug er yngre bror av langrennsløper og olympisk mester, Petter Northug jr. De to brødrene har vært venner og treningskamerater i oppveksten. På samme måte som sin storebror har Tomas Northug et godt taktomslag og en sterk spurt. Han har fri teknikk som sin spesialitet. Karriere. Northug ble i 2009 tatt ut til å representere Norge i juniorverdensmesterskapet (Junior VM) som ble arrangert i Praz de Lys Sommand i Frankrike i perioden 1.-6. februar 2009. Tomas Northug ble tatt ut til å gå både 10 km fristil, sprint klassisk (1,5 km), 20 km fellesstart med skibytte og 4x5 km stafett. Best gikk det på stafetten, der det ble bronse. Han fikk 9. plass på sprinten, 10. plass på 10 km og 13. plass på 20 km. I januar 2010 kom det definitive gjennombruddet da Northug ble juniorverdensmester i sprint i Hinterzarten i Tyskland foran en annen nordmann, Pål Golberg. I tillegg fikk han gull på 4 x 5 km stafett, sammen Didrik Tønset, Pål Golberg og Finn Hågen Krogh. Som følge av gullet i junior-VM fikk Northug sjansen til å prøve seg i verdenscupen når det arrangeres prøve-VM i Oslo i mars 2010. Drømspel. "Drømspel" er en prisbelønt norsk-svensk film fra 1995. Den var regissert og produsert av Unni Straume, som også skrev manuset, basert på August Strindbergs ekspresjonistiske livssynsdrama "Ett drömspel" fra 1902. Produksjonen. Bente Erichsen, Lars Jönsson og Peter Aalbæk Jensen. Scenografi var ved Carle Lange. Utover 9,8 millioner fra Statens Filmproduksjonsutvalg, tilkom svenske produksjonsstøtte via Per Lysander. Opptakene ble gjort i Odda og Tyssedal på våren 1993 og avsluttet i Oslo og London i desember samme året. Handling. Hinduguden Indra har en datter Agnes, spilt av Ingvild Holm fra Laksevåg, som besøker jorden for å finne ut om menneskene har berettigede klager. Bjørn Willberg Andersen fra Bergen og får barn. dikteren Bjørn Sundquist. Liv Ullmann var billettør, Erland Josephson blind mann, Lars-Erik Berenett offiser, Joachim Calmeyer en som klistret plakater, Svein Scharffenberg bartender, Torgeir Fonnlid fyllik og Randi Koch sykepleier. Espen Skjønberg var gift med Mona Hofland, Merete Moen var Kristin. Brudeparet var Eindride Eidsvold og Camilla Strøm-Henriksen. Elskeren til Bibi Andersson var Nils Ole Oftebro, mens Arne Hestenes og Sossen Krohg var venner. Korte innslag var med Nicoline Haugsvær, Finn Schau og Tom Remlov. Mottakelse. var ved Filmfestivalen i Cannes den 16. mai 1994 i avdeling for "Un certain regard" (smalere kunstfilm), og filmen var Straumes andre i Cannes. Den var Norsk Filminstitutts mest distribuerte film i 1994, invitert til festivaler i Marseille, Edinburgh, Figueira La Paz, Warszawa, Ghent, Vancouver, Sao Paulo, Puerto Rico, Göteborg, Cambridge og Montreal. ga VG filmen fem stjerner med underteksten «en vellykket Strindberg-filmatisering». I Bergen gikk den for fulle hus. Den ble landets minst sette film med sine 7500 besøkende i 1994. Donge. Donge er en rundt 35 km lang elv i provinsen Noord-Brabant i Nederland. Den har ingen tydelig definert kilde, men oppstår ved at grunn- og regnvann fra et større område samles til en bekk. Donge oppstår i grenseområdet mellom Alphen og Baarle-Nassau der den går gjennom naturområder før den passerer gjennom et bymessig område ved Tilburg. Deretter passerer den gjennom gamle industriområder ved Dongen til den sammen med Bergsche Maas munner ut i Amer ved Geertruidenberg. I Nederland beskrives Donge som en "beek", en bekk eller liten elv Jóanes Nielsen. Jóanes Sekjær Nielsen (født 5. april 1953 i Tórshavn) er en færøysk forfatter. Han vokste opp i Tórshavn, og bodde også en tid i Tvøroyri, og har foruten forfatter vært fisker og bygningsarbeider. Nielsen er selverklært kommunist og færøysk nasjonalist, og har markert seg som samfunnskritisk. Han har skrevet både noveller, skuespill, diktsamlinger og romaner. Mange av Nielsens utgivelser er oversatt til dansk og norsk, til sistnevnte av Lars Moa. I 1984 mottok han M.A. Jacobsens Heiðursløn for "Pinnabrenni til sosialismuna" og i 2012 mottok han samme pris for romanen Brahmadellarnir. I 2002 mottok han Nordisk dramatikerpris for "Eitur nakað land week-end?". Han har vært nominert til Nordisk Råds litteraturpris fra Færøyene fire ganger, i 1988, 1994, 1999 og 2004. FemFemten. FemFemten er et folk/rock band med base i Skjoldastraumen i Tysvær kommune. Tekstene er på norsk og selvfølgelig på dialekt, og melodiene blir i hovedsak komponert av Lasse Staurland og Anders Lindanger. Bandet består av Stig Helgesen bass og vokal, Årdin A Lindanger akustisk gitar og grunnlegger av bandet, Anders Lindanger gitarer, trombone, mandolin, munnspill osv, Lasse Staurland vokal og akustisk gitar, Stig Hop el gitar, Nils M Sæbø slagverk og Rune Hervik tangenter. Ole Ben Pedersen er organisator og tekstforfatter. Etter å ha gitt ut en demo cd i 500 eksemplarer i 2007, gav bandet ut sin første studio cd i november 2009. Plata ble gitt ut på labelen Crystal Air Music og produsert av Lars Kåre Hustoft. FemFemten spiller på små og større scener i distriktet, og hadde i 2009 foruten diverse dansetilstelninger, opptredener på Tysvær kommunes Midtsommarfest, på hovescenen i Tysværtunet Kulturhus og Høvleriet i Haugesund. Floriography. "Floriography" er det første studioalbumet til den norske singer/songwriteren Moddi. Plata ble spilt inn i Greenhouse Studio i Reykjavik og Bugge's Room i Oslo, produsert av Valgeir Sigurðsson og Daniel Mikael Wold, og ble sluppet 8. februar 2010 på Impeller Records til gode kritikker. For albumet ble Moddi nominert til Spellemannprisen 2010 i klassene mannlig artist og årets nykommer. The Snake Decides. The Snake Decides er en jazz/impro-duo bestående av André Kassen på saksofoner og Jørn Erik Ahlsen på gitar og elektronikk. Duoen har sitt navn etter en plate av Evan Parker. Første tog til Tomahawk. "Første tog til Tomahawk" (engelsk: "A Ticket to Tomahawk") er en amerikansk westernmusikalkomedie fra 1950 regissert av Richard Sale og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Dan Dailey og Anne Baxter. Filmen handler om et tog som blir forsøkt forhindret i å komme frem i tide. Manus er skrevet av Mary Loos og Richard Sale. Handling. Den omreisende salgsmannen Johnny Jameson er den eneste passasjeren på den første turen til Western Railroads toglinje til Tomahawk i 1876. Konduktøren forteller Johnny at enkelte personer, eksempelvis eiere av diligenser, ønsker at toglinjen skal mislykkes. Like etter må toget stoppe på grunn at et steinras som er utløst av de tre mennene Dakota, Trancas og Gila. Trioen jobber for oberst Dawson, som er er områdets ledende diligens-eier. Toget kan ikke kjøre videre før steinene blir flyttet, så Johnny bestemmer seg for å gå inn til byen Epitaph. Mens han er på sheriffkontoret for å melde om forsinkelsen, men blir slått ned av Trancas. Sheriffen, Kit Dodge, og hans barnebarn Kit, havner i skuddveksling med Trancas og Gila, og han blir såret. Kit blir utnevnt som midlertidig sheriff, ettersom bestefaren er såret, og blir beordret til å eskortere toget til Tomahawk. Hun tror at Johnny er en del av bandittgjengen og ber han om å forlate byen. Johnny kjøper en billett og setter seg på toget til Tomahawk. Ettersom det mangler togskinner på store deler av ruten, må toget trekkes av esler. Det er nemlig viktig at toget når frem til Tomahawk innen en bestemt tid, for å møte kravene i lisensen som Western Railroad har fått. Obert Dawson beordrer Dakota til bli med togeskorten, mens de andre gjengmedlemmene planlegger å sprenge toget i luften i løpet av natten. Forsøket er imidlertid mislykket ettersom Johnny våkner opp og oppdager dynamitten. Underveis mot Tomahawk sprenger banditter en bro, noe som fører til at eskorten må legge om ruten. Like etterpå blir de angrepet av indianere. Johnny kjenner imidlertid indianerhøvdingen og bestemmer seg for å oppsøke han for å forhindre et nytt angrep. Han lykkes i å overtale indianerne i å hjelpe dem videre på ferden mot Tomahawk. Ettersom broen er sprengt, tar de toget fra hverandre og legger ferden over et fjell. Dakota saboterer et vanntårn underveis, men blir oppdaget og kaprer toget, som nå er blitt satt sammen igjen. Johnny og Kit hopper på toget og etter et basketak blir Dakota drept. Toget blir så utsatt for et bakholdsangrep fra Dawson og hans gjeng. De skyter hull i tanken slik at toget stopper, men blir jaget vekk av indianerne. Toget har stoppet like utenfor bygrensen til Tomahawk, og Johnny får ordføreren i byen til å utvide bygrensene slik at toget møter lisenskravene. Johnny og Kit ender opp med å gifte seg, og Johnny begynner å jobbe som togkonduktør. Bakgrunn og produksjon. 20th Century Fox kjøpte rettighetene til manuset til Mary Loos og Richard Sale for 30 000 dollar i februar 1949. De to var modelljernbane-entusiaster og hadde brukt to år på å undersøke smalsporede jernbaner før de skrev manuset. Filmselskapet gjorde en avtale med Denver and Rio Grande Western Railroad om å få spille inn filmen langs deres toglinje. Den strakk seg fra Durango til Silverton i Colorado. I filmen foregikk handlingen i begge de fiktive byene Epitaph og Tomahawk i Silverton. Etter seks ukers filming i Colorado ble innendørsscenene spilt inn i studio fra slutten av september til midten av oktober 1949. Andre versjoner. En radioversjon av filmen ble sendt på "Lux Radio Theater" 4. juni 1951 med Dan Dailey og Anne Baxter i hovedrollene. The Fireball. "The Fireball" er en amerikansk dramafilm fra 1950 regissert av Tay Garnett og produsert av Bert E. Friedlob Productions. I hovedrollene spiller Mickey Rooney og Pat O'Brien. Filmen handler om en gutt som rømmer fra et barnehjem og blir en mester på rulleskøyter. Manus er skrevet av Tay Garnett og Horace McCoy. Grømstad-Posten. Grømstad-Posten (før 1927 Grimstad-Posten'") var en lokalavis for Grimstad, som kom ut i perioden 1901 til mars 1952. Avisen utkom to dager i uken (tirsdag og fredag) og var organ for partiet Venstre. Avisen var en lokal konkurrent til Grimstad Adressetidende. Historie. Da den lokale venstre-avisen «Andvake» ble nedlagt ca. 1886-87, var det krefter i sving for å starte en ny venstre-avis for Grimstad, og det ble dannet et interesseorgan «Grimstad-Posten». I 1893 gikk de sammen med Lillesands-Posten og dannet organet Lillesand-Grimstad-Posten. I 1901 ble forlagsretten til «Grimstad-Posten» utskilt og et eget organ med dette navn ble etablert i desember samme år. Avisen ble trykket av «Lillesand-Grimstad-Postens bogtrykkeri» i Storgaten 10. Første redaktør var John A. Schefte. Han ble imidlertid avskjediget på grunn av sin republikanske innstilling, og i februar 1908 overtok lærer Knut Dyvik (f. 4.12.1872) redaktørstillingen. I 1926 ble avisens navn forandret til Grømstad-Posten. Det antas at endringen ble initiert av nynorsk-forkjemperen Kristen Stalleland, som var styreformann i selskapet på denne tiden. Sommeren 1927 overtok Wilhelm Rogdo som redaktør. Han fratrådte høsten 1928, da aksjeselskapet med forlagsretten ble kjøpt av ekteparet Knut og Dina Dyvik sammen med deres nest eldste sønn Olav. Ved overtagelsen ble Dina Dyvik ansatt som redaktør, en stilling hun hadde frem til 1934. Hun er forøvrig omtalt som en av de første kvinnelige redaktører i journalist Jorunn Kvales bok «Kvinner i norsk presse gjennom 150 år». I 1934 tok sønnen Olav Dyvik over redaktøransvaret. Krigsårene. Etter den tyske invasjonen i 1940, nektet Olav Dyvik å etterkomme tyske redaksjonelle krav til avisen "(på forsiden av 17. mai nummeret i 1940 var det blant annet bilde av Kong Haakon VII og bilde av det norske flagget)." Avisen ble så innstilt den 19. november 1940. Hele Dyvikfamilien var forøvrig engasjert på motstandssiden. Knut Dyvik ble arrestert i februar 1941, satt syv uker i fengsel, og hadde resten av krigsårene daglig meldeplikt kl. 12:00 hos Ortskommandanten. Olav Dyvik ble arrestert sammen med sine fire brødre i januar 1943. Han ble dømt til døden og henrettet på Trandum 9. mai 1944. De andre brødrene ble sendt i tyske konsentrasjonsleire. Tre av dem (Alv, Einar og Kaare) havnet i KZ Sachsenhausen og ble befridd av Greve Folke Bernadotte våren 1945. Den fjerde (Oddvar) kom som NN-fange til Natzweiler-Struthof in Vogense, hvor han døde 25. juni 1944. Etter krigen. Etter mange oppfordringer startet Knut Dyvik (da 72 år gammel) opp igjen utgivelsen av avisen høsten 1945, med sin sønn Einar som trykkeriansvarlig. Det skulle imidlertid vise seg vanskelig å gjenopprette den posisjonen avisen hadde før den ble stanset i 1940, og utgivelsen ble innstilt i mars 1952. Den 27.4.1992 ble plassen foran Storgaten 10 i Grimstad offisielt tildelt navnet «"Dyviks plass"» ved enstemmig vedtak i Grimstad formannskap, og det ble videre vedtatt å plassere «"en minnetavle over familien Dyviks store offer og innsats under krigen 1940-1945"» på dette stedet. Willard Gibbs-prisen. Willard Gibbs-prisen (Engelsk: The "Willard Gibbs Award") som består av en atten karat gullmedalje Willard Gibbs-medaljen, ble grunnlagt i av William A. Converse. Medaljen har fått navn etter J. Willard Gibbs. Prisen gir anerkjennelse til «fremragende kjemikere som... har frembrakt utvikling som gjøre at alle kan leve mer komfortabelt og forstå verden bedre.» Prisen finansieres nå av Chicago-avdelingen av American Chemical Society. Innbyggerundersøkelse. En innbyggerundersøkelse er en form for meningsmåling og dreier seg gjerne om å undersøke hvordan innbyggerne i et land opplever det offentlige og det offentlige tjenestetilbudet. En slik undersøkelse kan også kartlegge vurderinger av private virksomheter eller organisasjoner. Innbyggerundersøkelsen 2009-2010. En stor offentlig undersøkelse ble gjennomført i Norge 2009-2010. Undersøkelsen ble gjennomført av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) på oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD). 94 prosent av de som svarte på innbyggerundersøkelsen 2009 er fornøyd med med å bo og leve i Norge. Nesten like mange, 89 prosent, er fornøyd med kommunen de bor i. Samtidig viser undersøkelsen at flere områder har et forbedringspotensial. Undersøkelsen høsten 2009 viste at det innbyggerne er mest fornøyd med er mulighetene for arbeid og utdanning, kultur, idrett og oppvekst, og naturressurser og miljø. Innbyggerne er minst fornøyd med veinettet og kollektivtransporten, med inkluderingen i fellesskapet (NAVs tjenester), og med hvor mye penger som brukes av det offentlige (58 % mener det offentlige sløser med ressursene). Undersøkelsen følges opp i 2010 og det vil da bli spurt mer detaljert om erfaringer med store publikumsrettede offentlige tjenester. Reusltatene vil offentliggjøres i november 2010. Zak Starkey. Zak Starkey, (født 13. september 1965 i Hammersmith) er en engelsk trommeslager, og er mest kjent for å være det første barnet til The Beatles trommeslager Ringo Starr (Richard Starkey) og hans første kone Maureen Cox. Starkey er videre kjent for sitt uoffisielle medlemskap i The Who siden 1994, hvor han var den fjerde trommeslageren. Han er også kjent for å ha vært den tredje trommeslageren i Oasis fram til sommeren 2008. Starkey har også på turneer og i studio arbeidet med artister som Johnny Marr, Paul Weller, The Icicle Works, the Waterboys, ASAP og The Lightning Seeds Etter at foreldrene skilte lag i 1975, bodde Ringo mest i Los Angeles, og unge Zak vendte seg til Ringos bestevenn Keith Moon for faderlig støtte. Keith lærte Zak å spille trommer, noe pappa Ringo ikke hadde tatt seg tid til. Zak sier i dag at det var Keith som viste ham hvilken vei han skulle gå. I 1978, tre år etter foreldrenes skilsmisse, døde imidlertid Moon, noe som gikk svært hardt innpå Starkey. Etter en krevende periode, klarte han særlig fra 1986 å etablere seg i musikkbransjen. Zak spilte i pappas All-Starr Band i 1992 og 1995, og avløste Kenny Jones som Moons etterfølger i The Who i 1996. Starkey var med som trommeslager da The Who gjestet Oslo Spektrum 26. april 1997. Senere samarbeidet han med blant andre John Entwistle. Han kan nærmest regnes som frilans trommeslager, med en fot godt innenfor The Who-leiren. I dag bor Zak i Berkshire i England med sin kone Sarah og datter Tatia. Tatia Jayne Starkey ble født den 7. september 1985 som det første Beatles-barnebarnet. Ischnopsyllidae. Ischnopsyllidae er en gruppe (familie) som hører til ordenen lopper (Siphonaptera). Som andre lopper er de parasitter som lever i bolene eller reirene til varmblodige dyr. Lopper regnes til de vingede insektene til tross for at alle artene er helt vingeløse. Utseende. Siden disse loppene stort sett lever på mørke steder er de gjerne bleke på farge. Øynene er mer eller mindre reduserte. Liv og utvikling. Disse artene er knyttet til flaggermus. Larvene lever i flaggermuskolonier, mens de voksne insektene også kan finnes på flaggermus som er ute og flyr. Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler. Systematisk inndeling. Klassifikasjonen følger. Arter som er funnet i Norge Jens Rathke. Jens Rathke (født 14. november 1769 i Christiania, død 28. februar 1855) var en norsk professor og vitenskapsmann. Rathke tok teologisk embedseksamen i København i 1792, men forlot snart teologien og begynte å studere naturvitenskap. Han gjorde flere reiser til Nordland for å undersøke forholdene ved fiskeriene, og samtidig benyttet han anledningen til å studere Norges havfauna. Resultatene av disse reisene har han fremlagt i innberetninger, samt i "Beiträge zur Fauna Norwegens", som utkom i 1843, og flere avhandlinger. Han blev i 1810 professor i København, men da Universitetet i Christiania var stiftet, overtok han i 1813 posten som professor i naturhistorie der. Ved sin død testamenterte han sin formue, 60 000 kroner, til universitetet. Skulpturer i Lindesnes kommune. Skulpturer i Lindesnes kommune er en oversikt over hvilke skulpturer Lindesnes kommune har. Vigeland. Etter initiativ fra Per Salvesen, bekostet av Brdr. Reme A/S. (Dette bildet er nå fjernet fra sentrum.) Frø film & media. Frø film & media er et filmproduksjonsselskap basert i Bergen. Selskapet ble etablert av André Marton og Joar E.M. Klette i 2006. Frø produserer både oppdragsfilm og egenproduksjoner. Blant de mest kjente produksjonene er Hjelper hjerne (programserie, TV 2). Daglig leder er André Marton. Dum og dummere. Dum og dummere er en amerikansk komedie fra 1994. Hovedrollene spilles av Jim Carrey og Jeff Daniels. Synopsis. Lloyd og Harry er to ungkarer med jobbproblemer og veldig lav IQ. Når Lloyd får jobb som limousin-sjåfør og Harry som hunde-kjører(i en bil som ser ut som en hund) blir drømmen deres om å styre en mark-dyrebutikk lysere. På første arbeids-dag møter Lloyd en dame han blir hodestups forelsket i, Mary Swanson. Han får høre at hun skal til Aspen(som han tror er i California). Når han har kjørt henne til flyplassen, ser han på henne mens han kjører, og kræsjer i en annen bil. Mary får øye på at air-bagen blir blåst opp, og glemmer kofferten hennes. Lloyd løper og tar kofferten og prøver å nå igjen Mary. Planen var at en mann og en dame skulle ta kofferten, men de finner han ikke igjen. Imens har Harry fått sparken fra jobben. Kort tid etter får Lloyd også sparken. Lloyd når ikke igjen Mary, og tar kofferten med seg hjem. Når Lloyd er på vei hjem etter å ha handlet, blir han ranet av en gammel dame i rullestol. Når han kommer hjem får han høre at hodet til papegøyen til Harry har falt av, blir de så desperate at de drar til Aspen for å gi Mary tilbake kofferten. Damen og mannen på flyplassen(som de tror er rørleggere) får høre om dette, og følger etter. Puss. Puss eller verk er gullig, mer eller mindre tyktflytende væske som oppstår i forbindelse med infeksjoner i sår. Væsken er sammensatt av lymfe, døde og levende hvite blodceller, dødt vev og bakterier eller andre fremmedlegemer. Hovedtyngden av det viskøse materialet i væsken vil være nøytrofil granulocytter, celler som har til oppgave å angripe uspesifikke fremmedlegemer og bakterier. Den vanligste bakterien som forårsaker puss er "Staphylococcus aureus". Når puss samles rundt en infeksjon under huden vil det kunne danne en verkebyll eller kvise. Lyn Ski. Lyn Ski (3. mars 1896) er avdelingen for skiidrett i Ski- og Fotballklubben Lyn. Klubben har en lang og ærerik historie innenfor sine to primæridretter, og har to olympiske mestere innen skisporten. Alf Andersen tok gull i hopp i St. Moritz i 1928. Klubbens kanskje fremste skiløper er Ivar Formo som tok OL-gull i Innsbruck. Blant klubbens mange fremragende skihoppere kan særlig nevnes Arne Hoel (NM i 1956, Holmenkollen-vinner i 1949, 1951, 1959 samt i ekstrarennet i 1954). Gunnar Andersen satte verdensrekord i hopp samme år som han var kaptein for landslaget under OL i Stockholm i 1912. Han ble tildelt Egeberg Ærespris i 1918. I 1920 ble han tatt ut på Verdenslaget i fotball – som første nordmann. Ella Gjømle er klubbens siste OL-deltaker. Hun deltok under lekene i Torino (2006). I 2010 vant Lyn Ski Klubb-NM som betyr at kan kalle seg Norges beste klubb. Begrunnelsen var den positive utviklingen av klubben de siste årene og den store bredden klubben har. Klubben har også fått fram gode løpere de siste årene på junior- og seniornivå. Eksterne lenker. Ski Leszek Mozdzer. Leszek Mozdzer på polsk: "Leszek Możdżer" (født: Lesław Możdżer, 23. mars 1971 i Gdańsk) er en polskjazzpianist. Han har arbeidet og opptrådt med artister og grupper som: Zbigniew Namysłowski, Tomasz Stańko, Jan A. P. Kaczmarek, Zbigniew Preisner, Anna Maria Jopek, Kazik Staszewski, Pat Metheny, David Gilmour, Behemoth og Lester Bowie. Han er kanskje mest kjent for sine "Impressions", som er nytolkninger av Chopins musikk. Han har deltatt i turneer som har bragt ham til de fleste land i Europa, samt flere i Asia og Amerika. Lilleborg. Lilleborg er en betegnelse på en rekke steder og institusjoner i Oslo. De er alle oppkalt etter Lilleborg gård. Mesteparten av gården og de oppkalte institusjonene ligger på det som i dag kalles strøket Torshov i Bydel Sagene. Roar Johansen (fotballspiller). Roar Johansen (født 8. juli 1935) er en tidligere norsk fotballspiller. Som midtstopper i Fredrikstad var han med på å vinne seriemesterskap i 1957, 1960 og 1961, og cupmesterskap i 1957, 1961 og 1966. Johansen var også en viktig spiller på det norske, hvor han spilte 61 A-landskamper. I perioden 1960 til 1967 spilte han 54 landskamper på rad, og var blant annet med på Norges sensasjonelle 3–0-seier over Jugoslavia i 1965. Roar Johansen (fotballtrener). Roar Johansen (født 19. november 1968) er en norsk fotballtrener som er hovedtrener for Sarpsborg 08 Fotballforening. Han overtok som hovedtrener etter Conny Karlsson som gikk av sommeren 2009. Johansen førte i 2010 Sarpsborg 08 til opprykk til Tippeligaen 2011. For dette ble han blant annet kåret til Årets trener i 1. divisjon av nettstedet tips. Johansen har tidligere vært junior- og keepertrener i Moss og trener på aldersbestemte jentelandslag. Global Dignity. Global Dignity er en uavhengig, ideell organisasjon som fokuserer på alle menneskers rett til et verdig liv. Organisasjonen ble stiftet i 2006 av Kronprins Haakon, John Hope Bryant og Pekka Himanen. Organisasjonen jobber for å skape en global samtale om verdighet, promotere verdighetsbasert lederskap og diskutere verdighet med ungdom. Dignity Day er et årlig, skoletilpasset arrangement, første gang gjennomført i 2008. Dagen er lagt til oktober og går ut på å dra i gang diskusjoner om hva verdighet er og betyr i skoleklasser rundt om i verden. Skoler i 20 land deltok første året. Per Müller. Per Ewald Müller (født 4. september 1932 i Hamburg) er en tidligere norsk musiker og sanger. Han er best kjent for sin deltagelse i den aller første Melodi Grand Prix-sendingen i 1960. Han deltok med låta «Frøken Alfabet», og havnet på sisteplass. Han deltok også i Melodi Grand Prix 1968 med «Nordlys» som kom på tredjeplass og «Ingenmannsland» som kom på femte- og sisteplass. I Melodi Grand Prix 1969 kom han på femteplass med «Sangen om den flygende hollender». Müller har blant annet spilt inn en norsk versjon av «Cerisier rose et pommier blanc» med tittelen «Den ene hvit, den andre rød». Xiphiopsyllidae. Xiphiopsyllidae er en gruppe (familie) som hører til ordenen lopper (Siphonaptera). Som andre lopper er de parasitter som lever i bolene eller reirene til varmblodige dyr. Lopper regnes til de vingede insektene til tross for at alle artene er helt vingeløse. Liv og utvikling. I alle fall noen av artene er knyttet til gnagere som lever i høylandet i Afrika. Utbredelse. Familien ser ut til å være begrenset til Øst- og Sentral-Afrika. Systematisk inndeling. Arter som er funnet i Norge Andvake (avis). "Andvake" var en lokal venstre-avis for Grimstad. Den kom ut to ganger i uken (tirsdag og fredag). Den hadde som program "at samle alle kræfter om det folkelige arbeide". Abonnementet kostet kr. 1,25 i kvartalet. Første nummer kom ut 1. november 1884 med skolebestyrer T. Davidsen som redaktør. Utgiver var boktrykker E. Olsen. Den ble trykket ved hjelp av en håndpresse i baker Lorentzens gård i Nygaten. Etter bare et par års drift måtte imidlertid avisen innstille virksomheten. Avisen ansees som forløperen til «Lillesands-Grimstad-Posten» og «Grimstad-Posten». Individuell plan. Individuell plan er et betegnelse som brukes om en plan som viser mål, ressurser og behov for personer som mottar offentlige tjenester i Norge. Formålet med planen er at brukerens behov settes i sentrum uavhengig av tilbud og tilbydere på tjenestesiden. Samhandling i forvaltningen er hovedutfordringen i samhandlingsreformen. Individuell plan er et verktøy som skal gi brukere som har behov for langvarige og koordinerte tjenester det tilbudet de har behov for. Ved å få alle som skal gi et tilbud (eksempelvis fastlege, fysioterapeut, hjemmehjelp etc.) til å utarbeide planene i samarbeid med bruker, søker man å sikre at det er lik forståelse for mål og behov, samt at det til enhver tid er noen som er ansvarlige for å tilby de tjenestene som planen forutsetter. Brukeren har rett til å delta i å lage planen (se brukermedvirkning), men hovedansvaret for utarbeidelsen av planen ligger hos tjenesteapparatet. Selv om tiltak eller ytelser er beskrevet i planen må det søkes om på vanlig måte. Planen er ikke en godkjenning av eksempelvis ytelser fra NAV. Rett til individuell plan. Forskriften om individuell plan tilsier at de som har behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Pasienten/brukeren har rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan, og det skal legges til rette for dette. I tillegg kan pårørende delta i å utarbeide planen om brukeren ønsker dette. Langvarige tjenester betyr at brukeren/pasienten vil trenge dem i et stykke tid fremover. Forskriften sier ikke noe om hvor lenge dette er. Koordinerte tjenester betyr brukere/pasienter som mottar ulike tjenester, og her er individuell plan et verktøy for å få disse til å henge sammen og gi et best mulig tilbud. Planarbeidet. I utgangspunktet er det kommunen eller helseforetaket som har ansvaret for å starte arbeidet med individuell plan når brukeren har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Brukeren eller pårørende kan også ta initiativet til å få utarbeidet en individuell plan. Både kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og sosialtjenesten vil ha plikt til at det blir satt igang et arbeid om brukeren krever dette. For brukeren kan det oftest være enklest å ta kontakt med fastlegen eller saksbehandler på NAV, da plikter de å videreformidle dette til riktig person. Lovverk som hjemler retten til individuell plan. Retten til individuell plan ble hjemlet i helselovgiviningen i 2001 og gjelder for både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Etter dette har det skjedd endringer i pasientrettighetsloven, sosialtjenesteloven og NAV-loven. Proffice. Proffice AB er et nordisk bemanningsselskap som tilbyr tjenester innen personalutleie, rekruttering og omstilling. Proffice har over 10 000 medarbeidere på cirka 100 kontorer i Sverige, Norge, Danmark og Finland. Administrerende direktør er Lars Kry, og hovedkontoret ligger i Stockholm. Proffice-aksjen er notert på NASDAQ OMX Nordiska Börs i Stockholm. Selskapets kunder består av private og offentlige selskaper og organisasjoner blant annet innen IT, økonomi, kontor og kundeservice, industri og logistikk. Historikk. Virksomheten ble etablert i Sverige i 1960 og har over 100 kontorer i Norge, Sverige, Finland og Danmark med omtrent 12 000 ansatte. Den norske delen av selskape ble etablert i Norge i 1985 og har 30 kontorer forskjellige steder i landet. PAMA. PAMA står for Proffice Arbeidsmarkedsanalyse og er en spørreundersøkelse som gjennomføres to ganger i året blant arbeidstakere og ledere, om arbeidsrelaterte temaer. Undersøkelsen har vært gjennomført siden 2005 med temaer som fravær og arbeidsmoral, kvinner og graviditet, sosial dumping og konfliktskye ledere. Ole Langeland. Ole Langeland (født 26. desember 1830 i Skien, død 27. juni 1934 i Tønsberg) var en norsk predikant og andaktsbokforfatter. Biografi. Ole Langeland vokste opp under fattige kår i Skien. Han fikk liten skolegang, men omkring 1850 hørte han forkynnelsen til sokneprest Gustav Adolph Lammers og begynte å studere Bibelen og Johan Arndts "Den sanne kristendom". Da han var 25 år, begynte han som predikant. Det ble sagt at hans forkynnelse var haugiansk. I 1881 flyttet han til Vestfold, hvor han drev en gård han hadde kjøpt. Ledig tid brukte han til å forkynne og til å skrive bøker. Hans andaktsbok "Guds råd til frelse" kom ut første gang i 1902. Den kom i to opplag til, det siste i 1924. Etter hans død ble den bearbeidet språklig av cand.theol. Hans Salomonsen, før den kom ut i 1948 og i et nytt opplag i 1978. Han ga også ut en egen sangbok, "Sandheds Røst". Wayne Routledge. Wayne Neville Anthony Routledge (født 7. januar 1985 i Sidcup, London) er en engelsk fotballspiller som spiller for Swansea City i Premier League. Han er hovedsakelig høyreving, men kan også bekle venstreving. Routledge har representert på U-16, U-19 og U-21-nivå. 26. januar 2010 ble han kjøpt av Newcastle United fra Queens Park Rangers. Routlegde signerte en 3,5 års kontrakt med den tidligere storklubben. Overgangssummen ligger på rundt 1,5 millioner pund. Routledge har fått tildelt draktnummer 10 i Newcastle. Maria Wetterstrand. Ingrid Maria Wetterstrand (født 2. oktober 1973 i Eskilstuna) er en svensk politiker. Hun er talsperson for Miljöpartiet de Gröna. Den andre talspersonen i partiet er Peter Eriksson. Dette er det høyeste vervet man har i Miljöpartiet. Hun har sittet i Riksdagen siden 2001, innvalgt fra Stockholm. I en måling publisert 26. desember 2009 sa 52 % at de hadde stor eller veldig stor tiltro til Miljöpartiets talspersoner, bare statsminister Fredrik Reinfeldt var mer populær. Populariteten skyldes i stor grad Wetterstrand. Hun har en master i biologi, og er gift med den finske politikeren Ville Niinistö. Toril Støa Karseth. Toril Støa, gift Karseth (født 7. juli 1947) er en norsk musiker og sanger. Hennes første plate, for selskapet Manu, ble utgitt i 1963. Støa er best kjent som tidligere vokalist i dansebandet Ole Ivars fra 1971 til 1972. Hun har også deltatt i Melodi Grand Prix i 1967 med sangen «Skitur» som ble en megahit det året. Kari Medaas. Kari Medaas (født Lothe den 12. mai 1939 i Oslo) er en norsk musiker og sanger, kjent som Ivar Medaas' kone og kollega. De spilte inn en rekke plater sammen under navnet Vestlandsduoen, og de deltok i Melodi grand prix 1967 med låten «Jeg vet om en jente». Blant duoens mest kjente innspillinger er «Draumen om fred» («Last Night I Had the Strangest Dream»/«I natt jag drömde»), «Eg hadde ein gong ein båt» («Sloop John B»), «Det sa presten ikkje noko om» og «Ver glad i den nasen du har». Axel Gran. Axel Gran (født 19. april 1950 i Oslo) er en norsk musiker og sanger. Han er best kjent for sin deltagelse i Melodi Grand Prix 1977 med låta «Ikke mitt bord», som havnet på 4. plass. Vokalist i Tromsø-bandet Adams fall som utgav singelen Sov sov sov / Komme seg vekk. (Rocky records 3030, 1982) Waterton-Glacier International Peace Park. Waterton-Glacier International Peace Park er et verdensarvområde og et biosfærereservat i USA og Canada; det består av nasjonalparkene Waterton Lakes nasjonalpark i Alberta, Canada og Glacier nasjonalpark i Montana, USA. Områdene ligger øst for Rocky Mountains og vest for Great Plains og består av prærie, skog, alpine områder og breer. Nasjonalparkene ble opprettet i henholdsvis 1895 og 1910. Etter initiativ fra Rotary-medlemmer fra begge delstatene ble denne verdens første «fredspark» etablert i 1932. Parkene ble biosfærereservat i henholdsvis 1976 og 1979 og verdensarvområde i 1995. Freestyle disco. Freestyle disco, også kalt freestyle/disco jazz eller Disco Freestyle, er en dynamisk dansegren med høyt tempo. Det er fem forskjellige "nivåer" som er rekruttering. litt øvet, mester, Champion og Elite. Elite er best! Michelangelo (sang). «Michelangelo» er en svensk sang med melodi og tekst av Bengt Palmers og Björn Skifs. Skifs sang den i den svenske Melodifestivalen 1975, hvor den endte på en femteplass. Teksten handler om å forsøke og ringe Michelangelo Buonarotti for å få greie på hvordan han gjorde det da han malte bilder. Sangen ble utgitt av Skifs på singlen EMI 4E 006-35180 i 1975. Arrangør og produsent var Bengt Palmers. Den var hentet fra LP-platen "Schiffz!" (EMI 062-34998). «Michelangelo» ble testet på Svensktoppen, hvor den lå i elleve uker i perioden 9. mars-18. mai 1975 og lå på en førsteplass de syv første ukene. Sangen lå på den norske VG-lista i fire uker i 1975, hvorav på en syvendeplass i tre uker. I Dansbandskampen 2009 ble den fremført av Mannerz. Norsk versjon. Philip A. Kruse har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «Michelangelo». Korleder. En korleder er en dirigent som leder et kor ved hjelp av stemme-og kroppsbruk; til å begynne, avslutte og, dersom koret er flerstemmig, komme inn på riktige steder i korsangen. Manuel Belgrano. Manuel José Joaquín del Corazón de Jesús Belgrano (3. juni 1770-20. juni 1820) var en argentinsk intellektuell, økonom, advokat, politiker og militær leder. Belgrano var født i Buenos Aires som fjerde sønn av den italienske forretningsmannen Domingo Belgrano y Peri og Josefa Casero. Han deltok i den argentinske uavhengighetskrigen og lagde Argentinas første flagg i 1812 nær Rosario. Belgrano var et medlem av criollobefolkningen i Buenos Aires og jobbet for criolloenes politiske rettigheter mot kolonimakten Spania. Først støttet han Carlota Joaquinas ambisjoner om å styre visekongedømmet, men oppnådde ingen suksess. Sammen med andre criolloer deltok han i Mairevolusjonen, som førte til at visekonge Baltasar Hidalgo de Cisneros ble fjernet fra stillingen, og Belgrano ble deretter valgt til medlem av Den første juntaen som overtok makta etter Cisneros. Han ble deretter valgt til kommandant for Nordarméen, og sloss for sitt lands uavhengighet i Paraguay til han ble beseiret av de spansk-lojale styrkene. I 1812 dirigerte han utvandringen fra Junjuy, som førte til seirene mot rojalistene i slagene om Salta og Tucumán. Deretter deltok han på Tucumán-kongressen som erklærte Argentinas uavhengighet i 1816, hvor han fremmet idéen om å opprette et monarki med en inkakonge, men oppnådde ikke nok støtte. Helsen hans ble stadig dårligere under hans felttog, og han døde i 1820 50 år gammel, så godt som glemt av sin regjering. Mads inc. Mads inc var et norsk rockeband fra Namsos som ble startet i 1965 da Åge Aleksandersen startet som musiker. Bandet fikk stor oppmerksomhet i nærområdet i Namsos og Namdalen. Gruppa er best kjent for sin deltagelse i Namdalsmesterskapet i rock i 1966. I 1967, da vokalist Åge Aleksandersen ville starte en karriere i Telegrafskolen i Oslo, ble bandet oppløst. I 2008, 41 år etter at bandet slutta, ble de gjenforent for en konsert i Samfundshuset. Ikke ein av dem. "Ikke ein av dem" er en EP av Chand Torsvik, utgitt i 2004. Det siste sporet på plata er en hyllest til Snåsamannen. Andre verdenskrig. Andre verdenskrig var en global konflikt som pågikk fra 1939 til 1945. Konflikten involverte de aller fleste av verdens nasjoner, alle stormaktene inkludert, og to stridende militære allianser, de allierte og aksemaktene, ble dannet. Det var den mest omfattende krigen i historien, med mer enn 100 millioner mobiliserte soldater. I en tilstand av "total krig", hadde de største stridende nasjonene plassert alle økonomiske, industrielle og vitenskapelige ressurser tilgjengelig for krigsinnsatsen, og skillet mellom sivilie og militære ressurser var borte. Preget av betydelige hendelser som involverte massedød av sivile, inkludert Holocaust og det eneste tilfellet av atombomber brukt i krig, resulterte konflikten i 50 til 70 millioner drepte, noe som gjør den til den dødeligste konflikten i menneskehetens historie. Selv om Japan allerede var i krig med Kina fra 1937 av, er det den generelle oppfatning at andre verdenskrig brøt ut 1. september 1939, da Tyskland invaderte Polen, med påfølgende krigserklæringer fra Frankrike samt de fleste land i det britiske imperiet og samveldet av nasjoner. Tyskland brøt ut for for å grunnlegge et større rike i Europa. Fra sent i 1939 til tidlig i 1941, i en serie av felttog og avtaler, erobret og annekterte Tyskland en betydelig del av det kontinentale Europa. I henhold til tysk-sovjetiske avtaler okkuperte og annekterte Sovjetunionen territorier fra seks av sine europeiske naboland, blant disse Polen. Storbritannia og samveldestatene ble eneste stormakten som fortsatte kampen mot aksemaktene, med slag som fant sted i Nord-Afrika så vel som det langvarige slaget om Atlanterhavet. I juni 1941 iverksatte de europeiske aksemaktene en invasjon av Sovjetunionen i det som ble den største landbaserte krigsscenen i historien, og som bandt opp store deler av aksemaktenes militære styrker. I desember 1941 gikk Japan, som siktet seg inn på asiatisk dominans, til angrep på USA samt europeiske posisjoner i Stillehavet, i en rask erobring av det vestlige Stillehavet. Aksemaktenes framrykking ble stoppet i 1942, etter at Japan tapte en rekke sjøslag og de europeiske aksemaktene ble beseiret i Nord-Afrika og i det avgjørende slaget om Stalingrad. I 1943, gjennom en rekke tyske tap i Øst-Europa, den allierte invasjonen av det fascistiske Italia, samt amerikanske seire i Stillehavet, mistet aksemaktene initiativet og foretok strategiske tilbaketrekninger på alle fronter. I 1944 invaderte de vestlige allierte det okkuperte Frankrike, mens Sovjetunionen gjenvant alle tapte territorier og invaderte Tyskland og dets allierte. Krigen i Europa endte med sovjetiske og polske troppers erobring av Berlin etterfulgt av Tysklands betingelsesløse overgivelse 8. mai 1945. Den keiserlige japanske flåten ble beseiret av USA, og invasjonen av Japan var nært forestående. Krigen i Asia endte 15. august 1945, da Japan gikk med på å overgi seg. Krigen endte med total seier for de allierte over aksemaktene i 1945. Andre verdenskrig endret politiske landskap og sosiale strukturer på et globalt nivå. De Forente Nasjoner ble etablert for å fremme internasjonalt samarbeid og for å hindre framtidige konflikter. Sovjetunionen og USA sto fram som rivaliserende supermakter i opptakten til den kalde krigen, som skulle komme til å vare i 46 år. Samtidig avtok europeiske supermakters innflytelse, og dekoloniseringen av Asia og Afrika begynte. De fleste land hvis industri hadde blitt rammet, gikk mot en ny økonomisk høykonjuktur. Politisk integrasjon, særlig i Europa, vokste fram i et forsøk på å stabilisere relasjoner etter krigen. Opptakten. Tysklands nederlag i første verdenskrig skapte en dyp politisk og økonomisk krise i landet. Fredsavtalen etter første verdenskrig, Versailles-traktaten, innskrenket ikke bare tysk territorium, men påla også Tyskland svært høye krigserstatninger til seiersmaktene. Inntjening til disse ble vanskelig, da landet i henhold til traktaten mistet sine (få) oversjøiske kolonier. Både kapitulasjonen, som ga næring til forestillinger om indre svik som i Dolkestøtlegenden, og de harde vilkårene i Versailles-traktaten som krevde en avmilitarisering av landet, ble opplevd som ydmykende i Tyskland, i hvert fall i nasjonalistiske kretser. Med Vilhelm IIs abdikasjon og avskaffelsen av keiserdømmet oppstod et maktpolitisk vakuum. Mellomkrigstiden i den tyske Weimarrepublikken ble derfor preget av store politiske motsetninger, økonomisk kaos, sosial uro og gatekamper, særlig mellom kommunister og de såkalte frikorpsene. Mange tyskere følte at Versaillestraktaten var nedverdigende. Den hadde splittet opp landet blant annet ved at den polske korridoren til Østersjøen hadde avskåret Østpreussen fra resten av Tyskland. Dessuten følte mange at Fristaden Danzig (polsk: Gdańsk), en tysk havneby omkranset av Polen, burde tilhøre Tyskland. Byen hadde status som en fristat under beskyttelse av Folkeforbundet, men var i utenrikspolitikken underlagt Polen, som på sin side slapp å betale avgifter for å bruke havnen der. Mange tyskere fant situasjonen urettferdig. 96 prosent av innbyggerne i denne historisk og økonomisk viktige byen var tyskere og ønsket å tilhøre Tyskland. Den verdensomspennende økonomiske krisen som tok til i 1929 rammet Tyskland spesielt hardt og landet opplevde hyperinflasjon. Krisen var en av de mange faktorer som gjorde det mulig for Adolf Hitler å komme til makten i Tyskland i januar 1933. Han agiterte sterkt mot det han anså som Weimarrepublikkens styringsudyktighet og Versaillestraktatens urimeligheter. Straks han var kommet til makten satte han i gang Tysklands omveltning mot et totalitært samfunn, der all makt lå i nasjonalsosialistenes hender. Hitler skapte det han kalte et «tredje rike», et ensrettet Tyskland der politisk opposisjon og fagforeninger ble forbudt, jødene ble forfulgt og media ble strengt kontrollert. Allerede i oktober 1922 hadde Benito Mussolini og hans fascister kommet til makten i Italia, etter den såkalte marsjen mot Roma. Mussolini gjorde gradvis Italia om fra et demokrati til et diktatur, der all makt lå samlet hos føreren på samme måte som i Tyskland. Etter at Hitler hadde kommet til makten, begynte han å undergrave Versailles-traktatens militære restriksjoner og styrkemessige begrensinger. I 1935 ble verneplikten gjeninnført, samtidig med en voldsom økning av forsvarsbudsjettet. Den viktigste arkitekten bak disse økonomiske disposisjonene i en i teorien konkurs stat var Hjalmar Schacht. I 1936 gikk Hitler inn i Rhinland, et område Versailles-traktaten krevde skulle være demilitarisert. Traktaten satte et tak på tyske soldater, men etter hvert var dette nesten bare offiserer, slik at en relativt raskt klarte å absorbere den sterke økningen som kom utover 1930-tallet. I tillegg la Tysklands sterkt voksende nazistiske barne- og ungdomsorganisasjoner sterk vekt på fysisk fostring og militærrettet trening, slik at overgangen til regulær militær opplæring og tankegang gikk raskere enn den ellers ville ha gjort. Mussolini hadde også store utenrikspolitiske ambisjoner. Han sørget for å befeste grepet Italia hadde på kolonien Libya, og i oktober 1935 invaderte han og erobret Etiopia. I april 1939 var turen kommet til Albania, som også falt under italiensk styre. Den spanske borgerkrigen brøt ut i 1936. Den høyreorienterte general Francisco Franco kjempet med støtte fra Italia og Tyskland, mot den demokratisk valgte spanske regjeringen. Frivillige fra hele Europa kjempet på begge sider, men hovedsakelig for regjeringen. Franco vant likevel krigen i 1939, mye takket være massiv hjelp fra Italia og Tyskland. Det tyske Luftwaffe deltok aktivt i kampene ved strategisk bombing av Guernica og Madrid. Tysk ekspansjon i Europa før krigsutbruddet. I mars 1938 kom det tyske Anschluss av Østerrike. Sammenslåingen av de to landene hadde i flere tiår vært ønsket i begge statene, men i det demokratiske Østerrike fryktet man likevel for konsekvensene av å gå sammen med den mye sterkere naboen i nord og var derfor nølende. Hitler satte snart alle forhandlinger mellom statene om en sammenslåing til side ved å kreve at Østerrikes kansler Kurt Schuschnigg skulle gi fra seg makten til østerrikske nasjonalsosialister. Samtidig gikk tyske militære styrker inn i landet. Schuschnigg, som forsto at vestmaktene ikke ville komme ham til unnsetning, gav raskt etter for presset. De tyske styrkene besatte Østerrike og innlemmet landet i det tyske riket. Frankrike og Storbritannia forholdt seg passive til utviklingen og Hitlers åpenbare brudd på Versailles-traktaten. Deres sikkerhetspolitiske strategi gikk på å føre en diplomatisk appeasement-politikk overfor Tyskland. Hitler satset på at vestmaktenes holdning skulle fortsette og fremsatte sitt neste krav som var at den tsjekkoslovakiske provinsen Sudetenland, som hadde hørt inn under Østerrike frem til 1918, skulle overføres til Tyskland. Dette ble grunngitt med at landområdet hovedsakelig bestod av en etnisk tysk befolkning som ønsket å tilhøre Tyskland. Territoriet var verdifullt av både økonomiske og militærstrategiske årsaker. Tsjekkoslovakia hadde mesteparten av sine festninger og forsvarsverk mot nord og vest nettopp i Sudetenland. Det bygget seg opp en spent sikkerhetspolitisk situasjon som i siste liten ble løst ved et diplomatisk forlik. Tross bitre tsjekkoslovakiske protester godtok Storbritannias statsminister Neville Chamberlain og Frankrikes statsminister Édouard Daladier gjennom Münchenavtalen den 30. september 1938 at Sudetenland skulle tilfalle Tyskland. I mars 1939 brøt imidlertid Hitler denne avtalen ved å okkupere resten av Tsjekkoslovakia, og gjorde området til et tysk protektorat. Vestmaktene erkjente nå at de ikke kunne stole på avtaler med Hitler og gjorde det klart at de ikke ville tolerere flere utvidelser av Tyskland. Hitler krevde imidlertid at grensen mot Polen skulle revideres for å fange opp den betydelige tyske befolkningen der og gjenopprette landforbindelsen med Østpreussen. Hovedinteressen for Hitler var byen Danzig (Gdansk). Denne byen hadde etter første verdenskrig fått status som fristad, til tross for at flertallet i byen var etniske tyskere og ønsket å høre til Tyskland. Hitler brukte dette som argument for å innlemme byen i Tyskland, men Frankrike og Storbritannia garanterte nå for Polens sikkerhet og advarte om at et angrep på Polen ikke ville bli godtatt. Hitler valgte imidlertid å gamble på at vestmaktene atter en gang ville akseptere tyske grenseutvidelser. Den 1. september 1939 begynte Tyskland sin invasjon av Polen. Japans ekspansjon på det asiatiske fastland. Det japanske nærværet i Kina begynte i 1931, da japanerne etablerte satellittstaten Mandsjukuo i Mandsjuria. Japanernes ambisjoner strakte seg imidlertid lengre enn Mandsjuria, og i 1937 satte de i gang en invasjon i full skala av Kina. Kina var på denne tiden rammet av en borgerkrig mellom nasjonalistene under Chiang Kai-shek, og kommunistene under Mao Zedong. Selv om disse la den interne striden til side da japanerne angrep, var kineserne et lett bytte for den japanske hæren. I løpet av 1937 ble Shanghai, Nanjing og Shanxi med letthet erobret. Etter hovedstaden Nanjings fall i desember ble byens innbyggere utsatt for et seks uker langt terrorregime ofte omtalt som Nanjingmassakren. I løpet av disse ukene ble byen plyndret av den japanske hæren, samtidig som store mengder sivile ble voldtatt og drept. Antallet døde under denne massakren anslås til å være mellom og mennesker. Utover i 1938 fortsatte den japanske fremgangen, samtidig som de kinesiske troppene trakk seg lenger og lenger innover i landet. Med på veien tok kineserne med seg krigsviktig industri og kompetanse, og etablerte et provisorisk hovedsete i Chóngqìng. I mai 1939 ble det uro langs den japansk-sovjetiske grensen, da japanske styrker gikk inn på sovjetisk territorium. Begge sider samlet sammen store hærstyrker, og i august utviklet uroen seg til et regulært slag. Under ledelse av general Georgij Zjukov vant sovjeterne en knusende seier i Slaget om Khalkhin Gol, noe som førte til at japanerne måtte be om en våpenhvileavtale den 16. september. Dette nederlaget bidro til at den japanske ledelsen gikk bort fra ideen om en mulig invasjon av Sovjetunionen og erobringen av Sibir, og heller vendte blikket sørover mot det franske Indokina og spesielt det oljerike nederlandske Ostindia. Invasjonen av Polen. Tyske soldater river ned den polske grensebommen etter at de tyske styrkene krysset grensen 1. september 1939. Som en reaksjon på den tyske invasjonen to dager før, erklærte Frankrike og det britiske imperiet Tyskland krig den 3. september. Dette var i henhold til garantiene de hadde gitt om Polens uavhengighet. De polske styrkene hadde små sjanser mot det tyske militærmaskineriet. Tyskland angrep fra nord, vest og sør, og med tallmessig overlegenhet og den nyutviklede lynkrigsdoktrinen kom store deler av Polen raskt under tysk kontroll. Den 17. september ble også Polen invadert fra øst av Sovjetunionen, i samsvar med den hemmelige delen av Molotov–Ribbentrop-pakten. Den polske regjeringen rømte da landet via Romania, men den polske motstanden varte frem til 6. oktober da de siste lommene av militære polsk motstand gav opp. Etter felttogets slutt ble Polen delt i to. Den østlige delen ble innlemmet i Sovjetunionen, og de vestlige delene ble innlemmet i Tyskland som gau Danzig-Westpreussen. Store deler av det sentrale Polen ble styrt av tyskerne gjennom det såkalte Generalguvernementet. De polske styrkenes kapitulasjon avsluttet imidlertid ikke polakkenes krigsinnsats. Både deler av den polske hæren og marinen kom seg over til Storbritannia, hvor de fortsatte å kjempe på alliert side ved en rekke krigsavsnitt krigen ut. Vinterkrigen: Finland angripes av Sovjetunionen. Den 30. november gikk Sovjetunionen til angrep på Finland, noe som førte til at Sovjetunionen ble ekskludert fra Folkeforbundet. Bakgrunnen for angrepet var sovjetiske krav som blant annet gikk ut på at finnene måtte trekke seg tilbake fra grensen mot Leningrad, et krav finnene avslo. Det finske avslaget gav Stalin påskuddet han trengte til å invadere nabolandet. Sovjetunionen satte inn hele 450 000 mann i angrepet, mot finnenes 250 000. Overlegenheten i antall gjorde likevel ikke at Den røde armé seiret så lett som forventet. Under den uvanlig harde vinteren 1939-40 ble de sovjetiske tapene svært store. Stalins utrenskninger noen år i forveien hadde kostet den røde armé 80 % av offiserene, noe som førte til at de sovjetiske styrkene led under dårlig lederskap. I flere slag, blant annet slaget ved Suomussalmi, ble hele sovjetiske divisjoner utslettet. Angrepet på Finland førte til stor sympati for finnenes sak i resten av verden. Frivillige fra Finlands naboland, spesielt Sverige, kjempet på finnenes side mot den sovjetiske krigsmakten. Regjeringene i Frankrike og Storbritannia vurderte også å gripe inn til fordel for finnene. Utover i 1940 ble imidlertid overmakten for stor. Sovjetiske styrker hadde endelig greid å trenge gjennom Mannerheimlinjen, samtidig som hjelpen fra Vestmaktene lot vente på seg. I slutten av februar innledet den finske regjeringen forhandlinger om en fredsavtale, og med freden i Moskva den 7. mars måtte finnene avstå betydelige deler av territoriet til Sovjetunionen. Angrepet på Norge og Danmark. Tyske styrker angriper med bombekaster ved Leiteberget. Dette bildet er fra angrepet på fenrik Kvaals sikringsstyrke. For å sikre nordflanken, malmforsyningen over Narvik og gode muligheter for u-båtbaser, invaderte Tyskland Norge og Danmark den 9. april 1940. Angrepet var historiens første integrerte luft, sjø- og landangrep under en kommando, general Nikolaus von Falkenhorst. Danmark hadde ingen sjanse til å stå i mot den tyske invasjonen, og etter mindre trefninger langs grensen overgav den danske regjeringen seg mot å få beholde et indre selvstyre. Invasjonen av Norge innebar tyske angrep på Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Narvik og Egersund. Etter at norske styrker på Oscarsborg festning senket den tyske krysseren «Blücher» i Drøbaksundet der 1000 tyskere omkom, ble imidlertid erobringen av Oslo utsatt, noe som gav kongen og regjeringen tid til å evakuere. Med unntak av kampene under innseilingen til Oslo og kampene nord for Oslo i områder hvor det ble mobilisert eller hvor mobiliserte styrker kjempet, hadde de tyske styrkene relativt små problemer med å besette Sør-Norge. Noen steder ble det på kort tid organisert irregulære styrker som stoppet tysk fremmarsj og kontroll på nøkkelpunkter. Disse var sentrale i at konge og regjering unnslapp. Valdresgruppen, som bestod av en landvernbataljon fra IR 6, tre infanteribataljoner fra IR 9 og IR 10 og en bataljon fra IR 4 var involvert i noen av de hardeste kampene i Sør-Norge. En mindre gruppe av disse klarte å stanse de tyske styrkene, som så returnerte til Nes og Hønefoss natt til 20. april. Disse bestod av 163. infanteridivisjon med III. bataljon av IR 236 og III. bataljon av IR 159. Dette var første gang under den andre verdenskrig at tyske styrker av denne størrelsen ble drevet på flukt. Senere vendte de tilbake og kampene fortsatte til 30. april. Narvik ble besatt av de tyske angriperne den 9. april, men den norske 6. divisjon greide sammen med britiske, franske og polske styrker å gjenerobre byen den 28. mai. Dette var Tysklands første nederlag under krigen, og ble en viktig moralsk seier for de allierte. Gleden ble imidlertid kortvarig, siden Tysklands angrep på Frankrike 10. mai gjorde at de allierte styrkene måtte trekkes ut i starten av juni. Uten fremmed støtte måtte Norge oppgi kamphandlingene på norsk jord. Kongen og regjeringen dro imidlertid i eksil i Storbritannia, slik at de med base i London kunne fortsette motstandskampen mot den tyske okkupasjonen. Det tyske flåte-angrepet på Norge kostet den tyske Kriegsmarine så store materielle tap at den aldri kom seg ordentlig etter dette, noe som hjalp den allierte krigsinnsatsen betydelig. Allierte marinefartøyer klarte blant annet å senke to tyske kryssere og 10 destroyere. Vestfronten 1940. a> endte likevel mange soldater i tysk fangenskap. Krigens første åtte måneder var preget av stillstand på vestfronten. Denne fasen av krigen har blitt kjent som skyggekrigen, da hverken de allierte eller Tyskland foretok offensive handlinger i denne sektoren. Noen små sammenstøt skjedde allikevel, uten at disse var av alvorlig karakter og fikk følger for den stillesittende situasjonen. Stillstanden endte i mai 1940 da Tyskland satte i gang offensiven mot Benelux og Frankrike. Om morgenen den 10. mai angrep tyske fallskjermsoldater Belgia og Nederland, støttet av panserdivisjoner. Dette angrepet førte til at allierte styrker trakk nordover, da hærledelsen forventet en tysk repetisjon av Schlieffen-planen brukt under første verdenskrig. Da det tyske angrepet på Frankrike kom den 13. mai, var hovedtyngden av angrepet i Ardennene. Dette kom uventet på de allierte, som hadde vurdert terrenget i området som uegnet til panserkrigføring. Ved å legge angrepet til Ardennene unngikk også tyskerne den tungt befestede Maginotlinjen, som gikk langs den tysk-franske grensen. Etter å ha fått et gjennombrudd i sentrum satte de tyske panserstyrkene full fart mot den engelske kanal. Den 20. mai var de britiske styrkene i nord isolert fra den franske hovedstyrken, og forsvaret av Frankrike klappet raskt sammen. Den britiske ekspedisjonsstyrken var etter dette fanget ved Dunkerque, men i en utrolig evakueringsmanøver fikk man reddet restene av styrken tilbake til Storbritannia i begynnelsen av juni. Fra den 10. juni deltok også Italia i krigen. Samme dag evakuerte den franske regjeringen Paris, og den 22. juni kapitulerte Frankrike. Tyskland besatte etter dette det nordlige Frankrike samt hele Atlanterhavskysten, samtidig som et tyskvennlig regime, Vichy-regimet, ble innsatt i sør under ledelse av marskalk Pétain. De allierte nederlagene førte til at den britiske statsministeren Neville Chamberlain måtte gå av. Han ble erstattet av Winston Churchill. Churchill nektet å gi opp krigen mot Tyskland på tross av bortfallet av sin viktigste allierte, og fikk støtte fra den franske offiseren Charles de Gaulle, som med sine frie franske styrker ville fortsette kampen mot tyskerne. Slaget om Storbritannia. a>s berømte takk til de engelske jagerflygerne som man anså hadde reddet landet fra invasjon Storbritannia sto nå alene igjen som Tysklands motstander i krigen. USA var på dette tidspunktet ikke i krig med Tyskland. Hitlers plan om å invadere Storbritannia, Operasjon Sjøløve, krevde tysk luftherredømme over det sørlige England. Dette motiverte slaget om Storbritannia, en luftoffensiv der Luftwaffe skulle tvinge britene ut av krigen. Luftslaget tiltok sommeren 1940. I slagets første fase var britiske flyplasser og radarstasjoner langs kysten tyskernes primære mål. På tross av store tyske tap førte denne strategien frem. Da toktene var på sitt mest intense i andre halvdel av august var det britiske luftforsvaret Royal Air Force (RAF) nær ved å gi opp flybasene i det sørlige England. Etter et britisk bombeangrep på Berlin i slutten av august gav Hitler den 4. september ordre om at Luftwaffe skulle svare med gjengjeldelsesangrep mot London. Den 7. september satte den tyske ledelsen denne ordren ut i livet og begynte å bombe større britiske byer. Da var man gått bort fra ideen om en invasjon av Storbritannia, og ønsket gjennom angrep på sivile mål heller å «bombe britene til overgivelse». Dette skiftet i strategi gav RAF tiden de trengte til å bygge seg opp igjen. Den 15. september ble to store tyske raid stoppet over London, og de tyske tapene gjorde at de heretter holdt seg til angrep nattestid. Mot slutten av 1940 og inn i 1941 fortsatte de tyske luftangrepene, selv om planene om invasjon nå var skrinlagt for godt. Slaget om Storbritannia sluttet ut i 1941 da de tyske skvadronene ble overført til andre fronter og andre oppgaver. Bombingen hadde da tatt livet av nesten 30 000 briter og skadet like mange. Slaget om Atlanterhavet. a>. Disse var heldige som overlevde, da u-båtmannskaper sjelden overlevde at skipet gikk ned. I løpet av krigen gikk 30 000 av 38 000 mann ned med u-båtene sine, noe som er de høyeste tapstall for en våpengren i krig noensinne Øynasjonen Storbritannia var avhengig av import av matvarer og andre livsnødvendigheter fra imperiet. Denne trafikken søkte den tyske Kriegsmarine å stoppe. Mange nordmenn var mannskap på handelskonvoiene, og den norske veteranen Gunnar Sønsteby har uttalt at krigsseilernes innsats, var det det eneste betydningsfulle norske bidraget til den allierte krigsinnsatsen. Ved krigsutbruddet hadde tyskerne få skip i Atlanterhavet. Lommeslagskipet «Admiral Graf Spee» opererte imidlertid i Sør-Atlanteren, der det fra september til desember senket ni allierte handelsskip. Trusselen mot konvoiene i Sør-Atlanteren gjorde at britene satte inn store ressurser på å få stoppet «Admiral Graf Spee», og den 13. desember ble det tyske skipet sterkt skadet av de britiske krysserne HMS «Ajax», HMS «Achilles», HMS «Exeter» og HMS «Cumberland» utenfor Montevideo. Kaptein Langsdorff tok skipet inn til Montevideo for reparasjoner, men måtte forlate havnen, og valgte å senke skipet selv. Den tyske marinens hovedstrategi var å sulte ut britene ved hjelp av ubåter, en velkjent metode de også hadde brukt under første verdenskrig. Etter erobringen av Frankrike og Norge hadde Tyskland fått tilgang på så mange atlanterhavshavner at britene ikke lenger kunne hindre de tyske ubåtene adgang til Atlanteren. Nye og større tyske ubåtmodeller gjorde også at de kunne operere i de delene av Atlanterhavet der britene ikke kunne sette inn luftstøtte til fordel for de allierte handelsskipene. Britene hadde på sin side flere mottrekk mot den stadig voksende ubåtfaren. Handelsskip ble organisert i konvoier slik som under første verdenskrig, der hver konvoi fikk væpnet eskorte. Jagerne som ledet ubåtjakten ble utstyrt med sonarer, samtidig som det nye våpenet Hedgehog ble utviklet. Hedgehog viste seg å være langt mer effektiv enn de tidligere synkeminene, og førte til at overtaket i sjøkrigen gikk til de allierte. I mai 1941 dro det tyske slagskipet «Bismarck» på tokt i Atlanterhavet. Etter å ha senket det britiske skipet «Hood» utenfor Island den 24. mai, ble «Bismarck» angrepet og satt ut av spill to dager senere. Den 27. mai ble «Bismarck» senket av en britisk flåte ledet av flaggskipet «King George V». USA trådte inn i krigen i desember 1941 etter et japansk angrep på Pearl Harbor, den største amerikanske flåtebasen i Stillehavet. Med dette fikk de tyske ubåtene mange nye angrepsmål: I løpet av en knapp måned i starten av 1942 senket tyske ubåter hele 156 939 tonn amerikanske skip utenfor kysten av USA, og det uten egne tap. Denne nedslaktingen foregikk hele første halvår av 1942, før sjefen for ubåtvåpenet, Karl Dönitz, trakk ubåtene sine tilbake til Nord-Atlanteren for å fortsette operasjonene der. Utover i krigen ble forholdene vanskeligere og vanskeligere for de tyske ubåtene. Forbedrede allierte doktriner og våpen, sammen med det etter hvert totale allierte luftherredømmet, gjorde at ubåtene utviklet seg til rene dødsfeller. Av totalt 40 000 mann som tjenestegjorde på tyske ubåter omkom hele 28 000. Slagskipet «Scharnhorst» var et av de tyske skipene som utgjorde en alvorlig trussel mot konvoiene. Britene fikk sjansen til å eliminere trusselen da «Scharnhorst» julaften 1943 gikk ut for å senke en alliert konvoi til Russland. Tyskerne visste ikke at det britiske slagskipet HMS «Duke of York», krysseren «Jamaica», «Stord» og tre andre allierte jagere fulgte konvoien på avstand den 26. desember 1943. «Scharnhorst» trakk seg tilbake etter første angrep, men så tok den 36 knop raske torpedojageren «Stord» opp forfølgelsen. Snart kom de britiske fartøyene til assistanse, og «Scharnhorst» ble senket om lag 60 nautiske mil utenfor Nordkapp. Den siste tyske trusselen mot alliert skipsfart var slagskipet «Tirpitz». «Tirpitz» lå i norsk farvann i Nord-Norge, og selv om det sjelden dro ut på tokt var det en kontinuerlig fare for de allierte konvoiene til Sovjetunionen i Nordishavet. I 1943 og 1944 gjorde de allierte flere forsøk på å senke «Tirpitz», noe som ikke lyktes før november 1944 da det endelig ble senket av et britisk luftraid utenfor Tromsø. Kampene i Nord-Afrika: Fra Sidi Barrani til El Alamein. I september 1940 satte 500 000 italienske soldater seg i bevegelse inn i britisk-kontrollert Egypt. De rykket fort 100 kilometer inn i landet, og erobret Sidi Barrani der de satte opp defensive stillinger. Med bare 20 000 soldater gikk nå britene inn i en overraskende motoffensiv, kjent som Operasjon Compass. Dette ble en stor suksess, store deler av den italienske hæren overgav seg mens britene rykket inn i Libya og erobret den østlige delen av landet. I februar 1941 måtte tyskerne gripe inn til fordel for sine italienske allierte. Under ledelse av Erwin Rommel ble Afrikakorpset organisert og sendt til Libya. Afrikakorpset gjenvant territoriet italienerne hadde mistet, men i en alliert motoffensiv i november ble aksemaktenes styrker igjen kastet tilbake. Sommeren 1942 satte Rommel i gang en ny offensiv. De tyske styrkene gjenerobret Libya, og dyttet den britiske åttende armé tilbake inn i Egypt. I hele juli raste det første slaget om El Alamein, et slag som stoppet den tyske fremrykningen. De britiske styrkene fikk nå en ny leder i general Bernard Law Montgomery. Under hans ledelse vant britene det andre slaget om El Alamein i oktober og november, og begynte å presse Rommel vestover. Aksemaktene erobrer Balkan. Mussolini hadde i løpet av 1940 sett sin tyske allierte gå fra seier til seier, samtidig som krigsutbyttet hadde vært heller magert for Italia. Den 28. oktober invaderte derfor Italia Hellas fra Albania, men uten å ha konferert med Hitler på forhånd. Angrepet ble en fiasko. Den italienske fremrykningen ble stoppet bare noen kilometer inn på gresk jord, og den 14. november gikk grekerne til motangrep. Motangrepet var i utgangspunktet vellykket, men etter å ha kastet italienerne ut av Hellas og ført kampen over på albansk territorium stoppet offensiven etter hvert opp på grunn av forsyningsproblemer. Italia måtte nå ha hjelp av storebror Tyskland til å rette opp fadesen. Fra baser i Bulgaria invaderte tyske divisjoner Hellas den 6. april 1941, og på tross av at britene grep inn på gresk side hadde de tyske angriperne nokså små problemer med å erobre det greske fastlandet. Samtidig gikk også aksemaktene til angrep på Jugoslavia. Den jugoslaviske hæren hadde ingen sjanser mot angrepet, som kom samtidig fra Albania, Bulgaria, Ungarn og Tyskland, og allerede etter elleve dager måtte den jugoslaviske regjeringen be om våpenhvile. Tyskland gikk nå til angrep på den greske øya Kreta. På grunn av de alliertes totale herredømme i Middelhavet var en invasjon fra sjøen umulig, så det ble heller satt i gang en luftlandsetting. Slaget om Kreta ble en kostbar affære for de tyske fallskjermtroppene, men etter ti dagers harde kamper kapitulerte de siste allierte styrkene på øya den 1. juni. Den tyske erobringen hadde da kostet hele 6500 av de 20 000 soldatene som ble satt inn. Aksemaktenes kontroll over Hellas og Jugoslavia ble aldri absolutt. Sterke geriljabevegelser opererte i begge land, og spesielt i Jugoslavia hadde disse stor suksess med motstandskampen. De jugoslaviske partisanene ble ledet av Josip Tito, og hadde på egen hånd frigjort store deler av landet da frontlinjen kom til området mot slutten av krigen. Tyskland angriper Sovjetunionen. Om morgenen den 22. juni 1941 satte to og en halv million tyske og tyskallierte soldater over grensen til Sovjetunionen. Dette innledet Operasjon Barbarossa, historiens største og blodigste militære felttog. Den sovjetiske hæren ble tatt fullstendig på sengen. Etterretningsrapporter som advarte om store tyske troppekonsentrasjoner tett opp til grensen, var bare dager i forveien blitt avfeid av Stalin som upålitelige. Aksemaktenes styrker hadde den første tiden en enorm fremgang, mye på grunn av inkompetanse fra Stalin og de sovjetiske generalers side. Den røde hær var på dette tidspunkt dårlig organisert og mangelfullt utrustet. Den tyske taktikken med motoriserte bakkeenheters konsentrerte stormangrep i kombinasjon med intense flyangrep, viste seg svært effektiv i de første månedene av krigen. Stalins ordre om forbud mot all form for tilbaketrekning, medvirket sterkt til at Wehrmachts knipetangmanøvre raskt omringet betydelige sovjetiske styrker. Hele 2,4 millioner sovjet-soldater ble tatt som krigsfanger det første halvåret. De tyske styrkene var delt i tre hoveddeler. Armégruppe Nord rykket inn i de baltiske stater, som i 1940 hadde blitt innlemmet i Sovjetunionen. I starten av september var armégruppen nådd frem til Leningrad, og innledet en beleiring av byen som skulle vare i ni hundre dager. Armégruppe Syd angrep Ukraina, og hadde som mål å nå oljefeltene i Kaukasus. Innen vinteren kom hadde denne armégruppen erobret hele Ukraina, og nådd helt til Rostov ved inngangen til Kaukasus. Hovedtyngden av angrepet kom gjennom Hviterussland, der Armégruppe Senter rykket inn mot det russiske hjertelandet. Ved Minsk og Smolensk vant Tyskland store seirer, og rykket frem med stormskritt mot den sovjetiske hovedstaden Moskva. I starten av oktober kunne den tyske fortroppen skimte Kreml i horisonten, og situasjonen så håpløs ut for sovjeterne. Wehrmacht rakk imidlertid ikke å sette inn det siste, avgjørende støtet før vinterkulden tvang angrepstroppene til å stoppe opp. Den raske fremrykkingen gjennom de enorme landområdene hadde vært svært ressurskrevende og tyskerne var ikke forberedt på vinterkrig. Mens tyskerne ventet på forsterkninger til det endelige angrepet på Moskva, fikk Den røde hær tid til å områ seg og forberede motangrep. Slaget om Moskva skulle vare i tre måneder, og endte til slutt med sovjetisk seier. Med temperaturer omkring 30 kuldegrader slet de tyske styrkene under Fedor von Bock tungt, og da den sovjetiske kommandanten Georgij Zjukov satte inn motangrepet den 5. desember, mistet tyskerne initiativet og ble drevet tilbake. Japan angriper vestmaktene. Japans militære engasjement i Kina og nærværet i Fransk Indokina hadde ført til at Storbritannia, USA og Nederland hadde sluttet å selge olje til Japan. Dette var en stor trussel for den japanske krigsmaskinen, og som et resultat av dette måtte japanerne skaffe seg olje på egen hånd. Den åpenbare løsningen på problemet var det oljerike Nederlandsk Østindia (dagens Indonesia), der den svake nederlandske eksilregjeringen neppe ville kunne stå i mot et japansk angrep. Det ble av den japanske regjeringen antatt at et slikt angrep ikke ville bli godtatt av USA og Storbritannia, noe som gjorde det nødvendig å komme disse i forkjøpet med et overraskende angrep. Om morgenen den 7. desember 1941 gikk den japanske marinen til angrep på den amerikanske flåtebasen Pearl Harbor. Angrepet ble noenlunde en suksess, da japanerne fikk senket atten amerikanske skip (hvorav fem slagskip), med amerikanske tapstall på 2403 mann mot bare 29 japanske fly, 5 japanske ubåter og 64 mann. Samtidig unnslapp det japanske hovedmålet, de amerikanske hangarskipene, fordi de var ute på øvelse. Samtidig erobret også japanske styrker den britiske kronkolonien Hongkong. Dagen etter, den 10. desember, ble de to britiske slagskipene HMS «Repulse» og HMS «Prince of Wales» senket utenfor kysten av Britisk Malaya. Thailand ble tvunget med i krigen på japansk side, og samtidig falt de to amerikanske øyene Guam og Wake Island. Det japanske angrepet førte til at den amerikanske Kongressen erklærte krig mot Japan den 8. desember. Tre dager senere erklærte Tyskland krig mot De forente stater, noe som førte til at de hittil uavhengige krigene i Europa og Asia ble forbundet til en global konflikt. I januar 1942 falt i rask rekkefølge Burma og Britisk Malaya, samtidig som Ny-Guinea, Filippinene og Nederlandsk Østindia ble invadert. I februar ble den britiske bastionen Singapore erobret, noe som gjorde at 130 000 allierte soldater falt i japansk krigsfangenskap. I slaget i Javahavet i månedsskiftet februar-mars ble den allierte flåten knust, noe som brakte Nederlandsk Østindia under japansk kontroll. I løpet av våren ble også de amerikanske styrkene på Filippinene slått slik at også denne øygruppen ble kontrollert av Japan. I tillegg ble Salomonøyene okkupert, slik at øygruppen kunne brukes som base for bombefly som kunne true konvoier til Australia. Den tyske fremgangen stoppes ved Stalingrad. Den sovjetiske vinteroffensiven i overgangen 1941/42 hadde ikke hatt den ønskede virkningen. Tross betydelige tyske tap, klarte Wehrmacht å etablere forsvarsstillinger fremfor å rykke bakover. Da våren kom var den tyske krigsmaskinen igjen klar til ny offensiv. Den tyske offensiven på østfronten i 1942 fikk navnet Operasjon Blau. Det virket sannsynlig at det første målet for tyskerne ville være å erobre Moskva. Men tross advarsler fra sin generalstab valgte Hitler isteden å beordre et fremstøt i den sørlige frontsektoren, mot elven Volga og det oljerike Kaukasus. Angrepet skulle egentlig begynne i mai, men på grunn av at beleiringen av Sevastopol trakk i langdrag kom ikke offensiven i gang før den 28. juni. De tyske, italienske, rumenske og ungarske angriperne erobret raskt sovjetisk territorium, og var i slutten av august kommet frem til byen Stalingrad ved bredden av Volga. Denne byen var oppkalt etter den sovjetiske lederen Josef Stalin, og hadde derfor viktig symbolverdi. Stalin beordret derfor at byen skulle holdes for enhver pris, og at alle som trakk seg tilbake skulle skytes. Tysk soldat med sovjetisk maskinpistol PPSch 41 under slaget ved Stalingrad Slaget om Stalingrad ble særdeles blodig. I starten hadde Wehrmacht fremgang og det lot til at byen snart ville være på tyske hender. De sovjetiske forsvarerne kjempet imidlertid med innbitt besluttsomhet, og gav angriperne kamp om hver bygning. Det utviklet seg snart til en intens stillingskrig der frontlinjen bølget frem og tilbake nærmest fra time til time. Tapene på begge sider var enorme, en periode var den gjennomsnittlige levetiden til en sovjetisk nyankommen infanterist i Stalingrad under 24 timer. I november hadde tyskerne erobret 90 % av byen. Tiden var imidlertid moden for et sovjetisk motangrep, og den 19. november ble Operasjon Uranus satt i verk. Denne knipetangmanøveren var rettet mot de svake ungarske og rumenske enhetene som voktet de tyske flankene, og allerede den 22. november hadde disse kollapset slik at 250 000 tyske soldater var omringet i Stalingrad. Hitler nektet den innesperrede tyske 6. armé å bryte ut, og insisterte på at slaget om byen skulle fortsette. Hermann Görings Luftwaffe opprettet en luftbro med forsyninger inn til byen, men det viste seg snart at dette langt fra var nok til å forsyne de tyske troppene. Forsyningssituasjonen for tyskerne ble snart prekær, samtidig som sovjetiske angrep stadig presset den tyske lommen sammen. Hjelpetropper som omsider ble dirigert i retning av de omringede styrkene, kom for sent og var for svake til å kunne hindre den tyske katastrofen. I løpet av januar ble situasjonen for de omringede styrkene desperat. De var i ferd med å slippe opp for mat og ammunisjon. Soldatene var sterkt utmattet av underernæring og den intense kulden. Mange enheter hadde ikke lenger noe overnattingskvarter og måtte sove ute. Stor mangel på helsepersonell og medisiner innebar at tusener av sårede ikke lenger kunne regne med hjelp. Den 2. februar 1943 så den tyske kommandanten Friedrich Paulus seg nødt til å kapitulere. Dette markerte slutten på den tyske ekspansjonen; heretter hadde Sovjetunionen det strategiske og psykologiske overtaket på østfronten. Det er antatt at kampen om Stalingrad kostet 750 000 sovjetiske soldater livet. Wehrmacht mistet 850 000 mann. Den endelige løsning: Tyske planer for det okkuperte Europa. Allerede med okkupasjonen av Polen høsten 1939 begynte de tyske myndighetene å innføre den tyske rasepolitikken i det okkuperte området. Tyske Einsatzgruppen dro i hærens fotspor, og arresterte folk som kunne bli sett på som en trussel mot Tyskland, som for eksempel lærere og prester. Samtidig ble Polens jøder samlet i egne gettoer, og deres formuer ble beslaglagt. Med invasjonen av Sovjetunionen sommeren 1941 ble Einsatzgruppenes virkeområde utvidet dit. Hitler hadde store planer for det erobrede territoriet, og med Generalplan Ost skulle Europas slaviske og jødiske befolkning (samt andre «uønskede») fjernes eller utslettes slik at det ble plass til et stortysk rike i øst. I de tyskokkuperte delene av Sovjetunionen ble én million jøder, kommunister, sigøynere og andre «undermennesker» brutalt drept. Den 20. januar 1942 fant Wannsee-konferansen sted like utenfor Berlin. Her ble «Den endelige løsning på jødespørsmålet» diskutert, og det ble bestemt at man måtte få fortgang i utryddelsesprosessen. Flere tilintetgjørelsesleirer ble opprettet i det okkuperte Polen, den mest kjente av disse er Auschwitz-Birkenau. Innen krigens slutt var millioner av jøder og andre blitt utryddet. Det er vanskelig å tallfeste nøyaktig hvor mange som ble drept i konsentrasjonsleirene, men mange anslår antallet drepte jøder til ca. seks millioner, og et samlet antall døde til over ti millioner. Afrika vinnes av de allierte. De franske koloniene i Nord-Afrika var blitt kontrollert av Vichy-regjeringen etter Frankrikes fall. Marokko og Algerie var derfor regnet som et egnet sted for en alliert invasjon, da man antok at motstanden ville være liten her. I november 1942 ble fransk Nord-Afrika invadert, noe som også utløste et kupp mot den franske administrasjonen i området. Den franske motstanden var liten, og de allierte vant enkelt kontrollen over Marokko og Algerie. Rommels nederlag i Egypt hadde ført til at planene om en erobring av Midtøsten måtte oppgis. Afrikakorpset satte derfor kursen vestover, og dro til Tunisia for å bekjempe de allierte invasjonsstyrkene. Den tyske motoffensiven var ganske fremgangsrik, og i februar 1943 vant Rommel en stor seier mot den amerikanske generalmajor Lloyd Fredendall i slaget ved Kasserinepasset. Problemer med forsyningen til aksemaktene gjorde imidlertid at de tyske og italienske linjene raskt kollapset etter at Montgomery angrep i slutten av mars. Den 13. mai måtte Afrikakorpset gi opp, og Afrika var endelig under alliert kontroll. Den japanske fremgangen stoppes. a>. Den amerikanske seieren ved Midway gjorde at trenden snudde i Stillehavskrigen, heretter var det de allierte som hadde initiativet. Den japanske fremgangen fortsatte våren 1942. I mars og april gikk en hangarskipgruppe inn i Det indiske hav, og senket nesten 100 000 tonn allierte skip, og det bare i Bengalbukten. Hangarskipgruppen gjennomførte raid mot britiske baser på Ceylon, og tvang britene til å trekke krigsskipene sine helt tilbake til Øst-Afrika. Samtidig intensiverte japanerne angrepet på Ny-Guinea, og planla en invasjon sjøveien av Port Moresby på Ny-Guinea. Et amerikansk gjennombrudd med dekodingen av japansk radiotrafikk gjorde at de allierte var forberedt på dette angrepet, slik at admiral Nimitz sendte en hangarskipgruppe nedover for å stoppe angrepet. Den 4. mai møttes de to styrkene i Korallhavet utenfor Australia, og i løpet av fire dager med harde kamper mistet begge sider hvert sitt hangarskip. Slaget endte i en begrenset japansk seier, men forhindret samtidig angrepet på Port Moresby. Den japanske admiral Yamamoto ønsket nå å fullføre jobben han påbegynte ved Pearl Harbor. Planen var å erobre den lille atollen Midway, slik at amerikanerne ble fremprovosert til å sette inn hangarskipene sine mot den mektige japanske hovedstyrken. Japanerne hadde imidlertid mistet overraskelsesmomentet da amerikanerne kunne avlytte radiosambandet deres, og da angrepet kom den 5. juni var amerikanerne godt forberedt. Angrepet ble katastrofalt for Japan. Tapet av fire hangarskip samt 322 fly med erfarne piloter gjorde at styrkeforholdet i Stillehavet nå definitivt gikk i USAs favør. Sovjetisk fremgang i øst. a> var et av historiens største panserslag som også omfattet voldsomme luftkamper Det tyske tapet ved Stalingrad hadde flyttet frontlinjen vestover, men Ukraina var fortsatt under tysk kontroll. I februar 1943 var byen Kharkov blitt frigjort av sovjeterne, men et hurtig motangrep fra de tyske styrkene under Erich von Manstein gjorde at tyskerne gjenerobret byen i starten av mars. Denne tyske seieren gjorde at de tyske generalene planla et nytt fremstøt, denne gangen ved Kursk. De sovjetiske styrkene hadde i denne frontsektoren en fremskutt posisjon i forhold til resten av frontlinjen, noe som gjorde dem sårbare for et tysk knipetang-angrep med en påfølgende omringning. Dette problemet var også åpenbart for den sovjetiske hærledelsen, noe som gjorde at begge sider bygget opp styrkene sine i flere måneder i denne sektoren. Med 2700 stridsvogner, 1800 angrepsfly og 800 000 infanterister var den tyske angrepsstyrken den mektigste tyske armeen gjennom historien. Mot disse sto 1 300 000 sovjetiske infanterister, 3600 stridsvogner, 20 000 artillerienheter og 2400 fly. Dette gjorde at slaget ved Kursk ble ett av historiens største slag. Angrepet begynte den 5. juli, men kjørte seg raskt fast i den harde sovjetiske motstanden. Etter en uke kom den sovjetiske motoffensiven, og ved Prokhorovka møttes over 1500 stridsvogner til det som ble historiens største panserslag. Etter at den tyske offensiven ble slått tilbake gikk den røde armé i gang med offensiver langs hele fronten. Kharkov ble gjenerobret samme høst, og da vinteren kom ble seks tyske divisjoner omringet ved Korsun ved Dnepr. Senere ble det også innledet en offensiv i nord, rundt Narva, noe som endelig gjorde slutt på den langvarige beleiringen av Leningrad. Luftkrig over Tyskland. Brannslukking etter britisk bombetokt mot Hamburg 4. februar 1943 a>. «Operation Gomorrah» var på den tiden historiens mest omfattende bombekampanje, og gjorde over én million mennesker hjemløse. I krigens første år var den britiske bombekampanjen over Tyskland rettet mot tysk industri. Dette viste seg å være lite effektivt på grunn av dårlig treffsikkerhet. De tyske fabrikkene som ble ødelagt ble også raskt bygget opp igjen. Utover i 1942 begynte Storbritannia med en ny strategi: massiv bombing av større tyske byer. Under ledelse av Arthur «Bomber» Harris ble RAFs bombeflyskvadroner bygd opp, samtidig som store ressurser ble lagt i utvikling og produksjon av nye tunge bombeflymodeller. Den britiske doktrinen gikk ut på å bruke massive formasjoner med bombefly om natten, og man la lite fokus på treffsikkerhet. Etterhvert kom også det amerikanske flyvåpenet på banen. Amerikanerne bombet heller på dagtid, slik at presisjonen kunne bli bedre. Dette var på grunn av at amerikanerne var mer selektive i sine bombemål enn britene, de amerikanske målene var hovedsakelig ting som var viktige for den tyske krigsøkonomien slik som kraftverk, oljeinstallasjoner og industri. De amerikanske luftraidene viste seg snart å være svært kostbare, da tunge bombefly ikke kunne forsvare seg selv effektivt mot tyske avskjæringsjagere. Det var ikke før man fikk satt det langtrekkende jagerflyet P-51 Mustang i tjeneste at de allierte oppnådde luftherredømme over Tyskland, og tapene kom ned på et akseptabelt nivå. Utover i krigen ble problemene med de allierte bomberaidene store for den tyske krigsindustrien, spesielt i Ruhr. Med de kontinuerlige bombeangrepene og de store sivile tapene håpet man å knekke den tyske kampmoralen. Denne strategien gikk spesielt hardt ut over Berlin, Hamburg, Köln og Kassel hvor opp i mot to tredjedeler av bystrukturene ble utradert. I februar 1945 rammet bombene også Dresden i noe som var en av de mer kontroversielle hendelsene i løpet av andre verdenskrig i Europa. Bombingen av Dresden var så intens at det brøt ut ildstorm i sentrum av byen. De alliertes bombing hadde likevel liten negativ innvirkning på den tyske kampmoral. I likhet med erfaringene fra siviles reaksjoner på Luftwaffes bombing av London, lot det til at de alliertes luftangrep faktisk bidrog til å styrke det tyske samholdet og stimulere til fortsatt motstand. Luftkrigens ødeleggelser ble dessuten bevisst brukt av tysk propaganda i dens forsøk på å bevise fiendens hensynsløshet. Felttoget i Italia. I juli 1943 gikk allierte tropper i land på Sicilia. De tyske og italienske forsvarerne hadde små muligheter til å stå i mot, og evakuerte til fastlandet i august. Den 3. september gikk amerikanske og britiske tropper over Messinastredet, som en fortropp til hovedangrepet på Italia som skulle komme uken etter. Den 8. september ble en våpenhvileavtale mellom de allierte og Italia undertegnet. Dette skjedde etter at et statskupp hadde avsatt Mussolini, og den nye italienske ledelsen ønsket ikke å fortsette krigen. Den tyske hæren var imidlertid forberedt på en slik hendelse, og avvæpnet raskt den italienske hæren og besatte landet. Mussolini ble ble befridd fra fangenskap av en Waffen SS aksjon ledet av Otto Skorzeny. Mussolini ble gjeninnsatt som en tysk marionett, som leder for den tyskstøttede Italienske sosialrepublikk, også kalt «Salò-republikken» etter hovedstaden Salò, en liten by ved Gardasjøen. Terrenget i Italia gjør det til en naturlig festning og den allierte offensiven gikk tregt. Den tyske øverstkommanderende generalfeltmarskalk Albert Kesselring visste godt hvordan terrenget kunne utnyttes til forsvarernes fordel og etablerte flere forsvarslinjer på tvers av landet, hvor den såkalte «Vinterlinjen» eller «Gustavslinjen» var den sentrale. De allierte greide ikke å bryte igjennom denne, og i januar 1944 bestemte de allierte seg for å landsette styrker ved Anzio for å kunne falle de tyske forsvarerne i ryggen, men amerikansk nøling etter ilandsettelsen gjorde at mulighetene for å avskjære de tyske styrkene lenger sør gikk tapt. Gjennom hele våren forsøkte de allierte å bryte gjennom de tyske linjene i slaget om Monte Cassino. I slutten av mai erobret polske styrker endelig Monte Cassino, og den 4. juni falt Roma. Kampene i Italia fortsatte resten av krigen og de allierte ønsket på denne måten å binde opp mest mulig av de tyske ressursene her, for å lette trykket på de styrkene som nærmet seg Tyskland fra vest og øst. Kesselring etablerte nye forsvarslinjer, hvor særlig «Den gotiske linjen» var den viktigste. Denne fulgte Appenninene fra sør for Rimini på østkysten, krysset mellom Firenze og Bologna, og til sør for La Spezia på vestkysten. I september 1944 brøt den tyske forsvarslinjen sør for Bologna sammen, med det var ikke før i april 1945 at det tyske forsvaret i Nord-Italia falt sammen. Generaloberst Heinrich von Vietinghoff kapitulerte for de allierte 29. april 1945. Invasjonen i Normandie. a> (kjent som D-dagen) var den største amfibiske operasjonen noen sinne. I løpet av 1943 og 1944 hadde de allierte bygd opp store troppekonsentrasjoner i det sørlige England, med tanke på en invasjon av det tyskokkuperte kontinentet. Allerede i 1942 hadde kanadiske styrker gjennomført Diepperaidet, et raid som endte i katastrofe, men som gav verdifull kunnskap om amfibieoperasjoner. Erfaringene herfra gjorde at man valgte å gå i land på strendene i Normandie, i stedet for direkte i en havneby. Den 6. juni 1944 gikk de allierte styrkene i land i Normandie (D-dagen), under ledelse av den amerikanske generalen Dwight D. Eisenhower. De allierte møtte på hard tysk motstand, og de første to månedene hadde de allierte liten fremgang. Det var ikke før i slutten av juli at general Omar Bradley greide å bryte ut av den allierte lommen i Normandie. Den 25. august gikk allierte styrker i land på den franske rivieraen, og kjempet seg nordover i stort tempo. Frankrike var nå tapt for Tyskland, og den 25. august ble Paris frigjort. I september fikk general Montgomery overtalt den allierte ledelsen til å gjennomføre operasjon Market Garden, en dristig operasjon der broene over elvene i det tyskokkuperte Nederland skulle tas slik at den videre invasjonen inn i Tyskland ville bli lettere. Operasjonen ble mislykket, dels fordi tyskerne kjente til de allierte planene, og dels fordi tyskerne hadde sterkere militær tilstedeværelse enn hva planene forutsatte. En hel britisk divisjon ble omringet og ødelagt av tyske styrker. Tyskland mister kontrollen over Øst-Europa. Sommeren 1944 innledet de sovjetiske styrkene operasjon Bagration. Denne offensiven ble innledet på treårsdagen for den tyske invasjonen av Sovjetunionen, og ble derfor symbolsk viktig. Offensiven endte med at den tyske forsvarslinjen i Hviterussland brøt sammen. 28 tyske divisjoner ble satt ut av spill og ca. 350 000 tyske soldater ble drept, såret eller tatt til fange. Langs hele østfronten mellom Karpatene og Finland mistet aksemaktene fotfestet. Det østlige Polen samt deler av Baltikum ble gjenerobret. Fra fronten til Tysklands østligste provins Østpreussen var det nå bare 500 kilometer i luftlinje. Den tyske Armégruppe Sentrum fikk stygg medfart under denne offensiven, mye på grunn av Hitlers fanatiske motstand mot tilbaketrekninger. Høsten 1944 sto den sovjetiske krigsmakten ved grensen til Romania. Kongedømmet Romania hadde deltatt på tysk side i angrepet på Sovjetunionen, under ledelse av general Ion Antonescu. I slutten av august ble Antonescu kastet, og Romania skiftet side. Samtidig prøvde Bulgaria å trekke seg ut av krigen. Bulgaria hadde deltatt i angrepene på Hellas og Jugoslavia, men hadde aldri erklært krig mot Sovjetunionen. Ledelsen i landet prøvde å forhandle om fred med de allierte, men den 8. september erklærte Sovjetunionen Bulgaria krig. Én uke senere var landet erobret. Samtidig gikk sovjetiske styrker inn i Ungarn. Den 15. oktober erklærte Ungarns leder Miklós Horthy at krigen var over for Ungarns del, noe som gjorde at tyskerne straks avsatte ham. De tyske styrkene i landet begynte nå å rasere infrastrukturen, og da de siste tyske styrkene ble kastet ut av Ungarn i april 1945 var det et land i totalt kaos Den røde armé overtok. Da de sovjetiske styrkene nærmet seg Warszawa i august 1944, startet den polske motstandsbevegelsen Armia Krajowa et opprør mot de tyske okkupantene i byen. Dette resulterte i harde kamper mellom Waffen-SS og polakkene, men fordi Den røde armé stikk i strid med polakkenes forhåpninger valgte å forholde seg som passive tilskuere til kampene, kunne tyskerne til slutt slå ned oppstanden. Etter at den polske ledelsen kapitulerte den 2. oktober begynte de tyske okkupantene å systematisk ødelegge byen, og da Den røde armé endelig erobret byen den 17. januar, lå hele 85 % av byen i ruiner. Amerikansk erobring av Stillehavet. En måned etter angrepet på Pearl Harbor forsvarte amerikanerne Midwayøyene i Slaget ved Midway i juni 1942. Amerikanerne hadde klart å knekke radiokodene til japanerne, og sto klare da japanerne startet sitt angrep, som de trodde skulle være en overraskelse på samme måte som ved Pearl Harbor. Amerikanerne klarte å slå tilbake angrepet, og mistet kun ett hangarskip, mens Japans hadde et stort nederlag ved å miste fire av totalt seks hangarskip. Amerikanske styrker invaderte øya Guadalcanal i Slaget om Guadalcanal august 1942. Dette var de alliertes første større offensiv under Stillehavskrigen, og endte med at de japanske styrkene trakk seg ut av Salomonøyene i 1943. I løpet av 1943 og 1944 ble stadig flere øygrupper under japansk kontroll erobret av de allierte. New Britain og New Ireland ble gjenerobret i løpet av 1944, samtidig som britiske styrker begynte gjenerobringen av Burma. De amerikanske styrkene møtte på intens japanske motstand under «øy-hoppingen», da de japanske militære æresbegrepene gjorde at overgivelse av den største skam. Under slaget om Iwo Jima led det amerikanske marinekorpset et tap på 20 000 mann, samtidig som 19 800 av de 20 000 japanske forsvarerne ble drept. Våren 1945 begynte japanerne med de fryktede kamikazeangrepene. Disse angrepene var de angrepene som førte til størst amerikanske tap mot slutten av krigen, og ødela eller skadet 400 skip, samt drepte 4900 amerikanske sjøfolk. Det var ikke bare fly som ble sendt ut på selvmordsoppdrag, i april ble en flåte med slagskipet «Yamato» i spissen sendt for å hjelpe til med forsvaret av Okinawa ved Slaget om Okinawa, noe som i realiteten var et selvmordsoppdrag, da den japanske flåten måtte raskt gi tapt for bomber og torpedoer fra amerikanske fly. Tysklands nederlag. a>. Da det tyske nederlaget syntes klart forsøkte mange tyske soldater å ta seg vestover, da de heller ønsket å overgi seg til vestmaktene enn til Sovjetunionen Situasjonen i Europa ved Tysklands kapitulasjon Mot slutten av 1944 var Tyskland hardt presset på alle fronter. Krigen til sjøs var tapt, mesteparten av Øst-Europa var falt i sovjeternes hender, og på vestfronten var de allierte overlegne så vel i luften som på bakken. I desember satte den tyske hæren i gang en siste offensiv på vestfronten. I Ardenneroffensiven var planen at den tyske hæren skulle slå en kile i den allierte fronten, for så å gjenerobre Belgia og tvinge frem en våpenhvile med de allierte. Offensiven, som krevde de siste ledige tyske ressurser, mislyktes. Den 7. januar 1945 måtte tyskerne trekke seg tilbake. Den allierte fremrykkingen inn i selve Tyskland sto nå for tur. Den tyske hæren kunne i 1945 ikke gjøre noe særlig motstand på vestfronten, og de allierte hærene kunne med letthet rykke østover. Den 19. mars 1945 utstedte Hitler den såkalte Neroforordningen som gikk ut på at den brente jords strategi også skulle brukes i selve Tyskland. Dette var i tråd med hva som skjedde andre steder, som i Finnmark. De tyske befalhavende tok i bare liten grad strategien i bruk, og sparte befolkningen for store lidelser. Tyskland prøvde i slutten av 1944 forgjeves å etablere et forsvarsverk ved landets østgrense, men med et styrkeforhold på en til ti var det umulig å hindre at Den røde armé krysset Østpreussens grense i januar 1945 og med stor fart veltet inn i det tyske kjernelandet. De tyske forsvarerne ble presset tilbake av den tallmessig totalt overlegne sovjetiske hæren, samtidig som hundretusener av tyske sivile flyktet fremfor den fremrykkende Røde armé. Med unntak av Kurland og enkelte smålommer ved Østersjøkysten, var områdene øst for Oder i hovedsak erobret i løpet av januar, og da Königsberg kapitulerte den 9. april, kunne den siste sovjetiske offensiven begynne. Den 16. april satte 2,5 millioner sovjetiske tropper i gang angrepet på Berlin. Hitler hadde proklamert at han ville bli i byen, samtidig som han erklærte at byen skulle holdes for enhver pris. Etter to ukers harde kamper var mesteparten av byen på sovjetiske hender, og den 30. april begikk Hitler selvmord i førerbunkeren. Hitler hadde i sitt testamente utpekt Karl Dönitz til ny rikspresident, og Joseph Goebbels til ny rikskansler. Dagen etter Hitlers selvmord tok imidlertid Goebbels sitt eget liv, noe som gjorde at Dönitz måtte utpeke Lutz Schwerin von Krosigk til ny kansler. Dönitz og Krosigk hadde et noe mer realistisk syn på situasjonen enn Hitler, og gikk straks inn for å slutte fred med de allierte. En kapitulasjon var imidlertid et tveegget sverd. Selv om de innså at krigen var tapt prøvde tyskerne å forhale overgivelsen enda noen dager. Dette for at Kriegsmarine skulle rekke å få evakuert flest mulig flyktninger bort fra Østpreussen og Pommern hvor Den røde hær behandlet sivilbefolkningen uten medlidenhet. Berlins forsvarere kapitulerte 2. mai, og to dager senere kapitulerte de tyske styrkene i Nederland. 7. mai kl 02:41 underskrev en delegasjon utsendt av Dönitz til general Montgomery i Reims, et dokument som sa at alle tyske styrker skulle innstille kampene innen kl 11 neste dag, og Churchill og president Harry S. Truman erklærte 8. mai som seiersdag. Stalin forlangte imidlertid at kapitulasjonshandlingen også skulle skje overfor hans egne representanter, og 8. mai kl 23:30 dro en tysk delegasjon til Karlshorst i Berlin. Pga ulike tidssoner var det da allerede 9. mai i Moskva, og derfor feires seiersdagen i Russland på denne dato. Japan kapitulerer. Etter amerikanernes erobring av øyene Okinawa og Iwo Jima var selve Japan nå kommet innenfor rekkevidde av amerikanske bombefly. Under ledelse av general Curtis LeMay ble en massiv bombekampanje satt i gang mot alle større japanske byer. I et bombeangrep mot Tokyo natt til den 10. mars 1945 omkom 100 000 japanere, samtidig som store deler av byen gikk med i flammehavet. På tross av at den militære situasjonen etter hvert var blitt håpløs for Japan, nektet landets ledelse å kapitulere. Japanerne var forberedt på å forsvare fedrelandet for enhver pris, noe som gjorde at amerikanerne så etter alternativer til en kostbar invasjon. Den 6. august ble byen Hiroshima bombet med en kjernefysisk bombe i det som var historiens første atomangrep. I angrepet, samt av senskader, døde ca. 200 000 japanere, samtidig som hele byen ble jevnet med jorden. Den 8. august gikk Sovjetunionen til angrep på det Japan-kontrollerte Mandsjuria. Den sovjetiske offensiven førte til at den japanske keiser Hirohito bad regjeringen vurdere kapitulasjon, men sterke krefter strittet imot og ønsket å fortsette kampen. Dagen etter, den 9. august, ble også Nagasaki utsatt for et atomangrep. Denne bomben var kraftigere enn den over Hiroshima, men førte likevel til færre dødsfall. Ved utgangen av året hadde 74 000 mennesker omkommet som en følge av bombingen og 83 000 som følge av Sovjets invasjon. Nå gav endelig den japanske ledelsen opp, og den 15. august kapitulerte Japan. Denne dagen markerer «VJ-Day» ("Victory over Japan"), men først 9. september regnes andre verdenskrig for offisielt slutt, med Japans overgivelse til Republikken Kina, sju dager etter underskrivelse av kapitulasjonserklæringen ombord på slagskipet USS «Missouri». Enkelte japanere, eksempelvis Onoda Hirō, overga seg riktignok ikke før i 1975. The Town I Loved So Well. «The Town I Loved So Well» er en sang, skrevet av Phil Coulter om hans barndom i Nord-Irland. De to første versene handler om den enkle livsstilen han vokste opp med i Derry, mens de to siste handler om konflikten i Nord-Irland. Han beklager seg over hvordan hans blide by har blitt en stor militær utpost, forpestet av sekterisk vold. The Dubliners. Gruppas coverversjon ble utgitt på LP-platen "Plain and Simple" (Polydor 2383 235) i 1973. Produsent var Phil Coulter. Pierre Bensusan. Hans coverversjon ble utgitt på LP-platen "Prés de Paris" (Dadgad Music DM-1001) i 1975. Tri Yann, en berømt bretonsk muskikkgruppe, har også spilt inn en coverversjon. Den bærer tittelen «La Ville que J'ai Tant Aimée» og ble utgitt på LP-platen "Café du Bon Coin" (Marzelle 814 276-1) i 1983. Teksten er på fransk. Produsent var Joël Cartigny. Denne franske teksten gjengir ikke innholdet i Phil Coulters original. Hannes Wader gjorde en tysk coverversjon med tittelen «Kleine Stadt». Norsk versjon. Lillebjørn Nilsen har gjendiktet originalteksten til norsk. Den norske tittelen er «Byen jeg kjente som min». Nilsen spilte inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen "Original Nilsen" (Studio B BLP  4006) i 1982. Canadian Rocky Mountain Parks. Denne nasjonalparken ble erklært som en del av UNESCO sin liste over verdensarv i 1984 på grunn av dens mange fjellandskaper som inneholder både fjelltopper, isbreer, innsjøer, fosser, daler og kalksteinsgrotter samt flere gamle fossiler. Nahanni nasjonalpark. Nahanni nasjonalpark ligger i Dehcho-region i Northwest Territories, Canada som er ca. 500 km vest for Yellowknife. Parken beskytter en del av Mackenzie Fjell Natural Region. Parkens midtpunkt er South Nahanni River. Parken omfatter blant annet varme kilder av svovel, tundra, fjellkjedene og de store skogsområder av både gran og osp som er hjemmet til mange arter av både fugler, fisk og forskjellige pattedyr. Den første menneskelige okkupasjonen av området er beregnet til å ha skjedd mellom 9 000 og 10 000 år siden. Beviser på forhistorisk menneskelig bruk har blitt funnet på flere steder i nærheten av Yohin Lake og på noen få andre steder rundt om i parken. De lokale muntlige historiene inneholder mange referanser til Naha-stammen av indianerne og det er funnet en fjell-bolig som mest sannsynlig har tilhørt dem. Men disse indianerne skal ha forsvunnet fra området ganske raskt for det er bare funnet spor etter dem i en kort periode før det stopper opp. Den første kontakten med området kom med pelshandlere fra Europa rundt 1700-tallet og de europeiske bosetningene økte med Alexander Mackenzies utforskning av Mackenzie River og området rundt denne elven. Og det ble bygd flere handelsstasjoner i nærheten av Fort Simpson og Fort Liard. I løpet av 1800-tallet forlot de fleste menneskene som bodde i parken deres nomadiske livsstil og bosatte seg isteden i mer permanente miljøer som ofte lå i nærheten av et handelssted. Faste bosetninger ble etablert på steder som Nahanni Butte, Fort Liard og Fort Simpson. Mellom 800 og 900 personer besøker parken hvert år. Den eneste praktiske måten å komme til Nahanni nasjonalpark på er enten med sjøfly eller med et helikopter. Albin Viggen. Viggen er en type kjølbåt, det vil si en mindre seilbåt med kjøl. Viggen ble konstruert i 1964 av den kjente seilbåtkonstruktøren Per Brohäll. Det finnes to utgaver av Viggen: Karlskrona-Viggen som er en langkjølet båt og Albin Viggen som har finnekjøl. Viggen er kjent som «lillebroren» til den mer kjente Albin Vega. Historie. Viggen ble presentert på midten av 60-tallet og ble produsert frem til 1978. Totalt ble det produsert 1380 eksemplarer. Konstruktøren Per Brohäll presenterte Viggen til Kungliga Svenska Segelsällskapets konkurranse i 1964. Båten fikk ingen pris, men ble det ble produsert en prototype. Denne vant sin klasse i Baltic Race og ble serieprodusert ved Karlskronaverftet fra 1967. I begynnelsen ble Viggen produsert av Karlskronaverftet og derav navnet «Karlskrona-Viggen». I 1971, etter 300 eksemplarer, tok imidlertid Albin Marin over og en ny utgave av båten ble satt i produksjon – Albin Viggen som fikk jern finnekjøl. Konstruksjon. Skroget og dekket er i sprutlaminert glassfiber uten kjernemateriale. Forskjellen mellom Karlskrona-Viggen og Albin-Viggen er blant annet at Karlskrona-Viggen har innplastet langkjøl, mens Albin-Viggen har finnekjøl i jern. Albin Viggen har heller ikke noen luke på akterdekket, dette gjør sittebrønnen litt større. Innredning. Begge båtene har fire køyer, to i forpiggen og to i salongen. Pentryet i Karlskrona Viggen ligger midt i båten, mens det på Albin Viggen befinner seg ved nedgangen. Det er ikke ståhøyde i båten, utenom ved pentryet på Albin Viggen, der en kan lage mat med hodet opp av luken. Det er en vanntank på 45 l med pumpe for fersk- og saltvann. Klasseklubb. Viggenklubben i Sverige er en aktiv klubb, og har også en del norske medlemmer. Newfoundland-engelsk. Newfoundland-engelsk er navnet på flere dialekter av engelsk, som brukes i provinen Newfoundland og Labrador på øya Newfoundland i Nord-Amerika. Den regnes ofte som den mest særegne av de engelske dialektene. Noen av Newfoundland-dialektene ligner på dialektene i den sørøstre delen av Irland, i Wexford og Waterford, mens andre ligner de som brukes i West Country, eller en kombinasjon av disse, hovedsakelig på grunn av innvandring fra disse regionene. Newfoundland-engelsk ble anerkjent som en egen dialekt på slutten av 1700-tallet, da George Cartwright ga ut en ordliste med newfoundlandske ord. Go west. Richard Drummie og Peter Cox i 1985 Go West er en engelsk popduo, dannet i 1982 av vokalist og trommeslager Peter Cox og vokalist og gitarist Richard Drummie. De har hatt mange hitsingler i England men er nok best kjent for sangene «King of Wishful Thinking» og «Faithful». 16. oktober 2009 ble det kjent at Peter Cox er den ny vokalisten i Manfred Mann's Earth Band. Saab Spyker Automobiles. Saab Spyker Automobiles er et firma som ble stiftet i 2010 da Spyker kjøpte Saab Automobile fra General Motors Dunedin. Dunedin er den nest største byen på Sørøya i New Zealand og har 123 000 innbyggere. I Dunedin ligger universitetet University of Otago som er New Zealands eldste universitet grunnlagt i 1869. Universitetet står for 20% av byens befolkning. Skraphandlerne. "Skraphandlerne" er en norsk film fra 1975. Filmen er en norsk versjon av den britiske TV-serien "Steptoe and Son", men hovedrollene baserer seg på navnene fra den svenske versjonen "Albert og Herbert". Filmen er skrevet og instruktert av Bo Hermansson fritt etter Ray Galton og Alan Simpson. Frode Kristensen. Frode Kristensen (født 27. januar 1979) er en norsk musiker og lærer. Han er best kjent som vokalist og gitarist i det norske indierockbandet Rumble in Rhodos. Chris Smalling. Christopher Lloyd «Chris» Smalling (født 22. november 1989 i Greenwich i London) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Manchester United. Etter å ha slått igjennom i 2009/2010-sesongen for Fulham FC ble han ettertraktet av flere engelske toppklubber, og den 26. januar 2010 ble det bekreftet at Smalling fra og med sommeren 2010 skulle spille for Manchester United. Spillerkarriere. Chris Smalling startet sin karriere hos Maidstone United, hvor han fikk sin debutkamp i en alder av 17 år i 2007/2009-sesongen i en ligacupkamp mot Canvey Island FC. Han debuterte to måneder siden i ligasammenheng mot Heybridge Swifts FC i Isthmian League. Han spilte siden elleve kamper for Maidstone, hvor han i sin siste kamp mot East Thurrock United FC skårte sitt første mål. Fulham. Etter å ha spilt kun én sesong på nivå syv i det engelske ligasystemet ble han hentet til Craven Cottage og Fulham FC i juni 2008. Der ble han av klubbens ungdomstrener Billy McKinlay gjort til kaptein for ungdomslaget. Den 24. mai 2009 fikk han sin debutkamp i FA Premier League hjemme mot Everton FC etter å ha kommet inn som innbytter for Aaron Hughes i det 77' minutt. Han fikk sin debut fra start i UEFA Europa League borte mot CSKA Sofia den 19. september 2009. Den 29. desember 2009 debuterte han fra start i Premier League borte mot Chelsea FC, hvor Fulham holdt stand med uavgjort 1-1 helt til Smalling satte ballen i eget mål via målvakt Mark Schwarzer. Manchester United. Den 26. januar 2010 ble det klart at Smalling hadde signert under en kontrakt med de regjerende ligamesterne Manchester United, men at Smalling skulle spille ut vårsesongen 2010 for London-klubben. Smalling har blitt veldig god etter at han kom til Manchester, og vi kan vente å se han i England drakta i mange år fremover. Det é D.D.E.. "Det é D.D.E." er et konsertalbum utgitt av D.D.E. i 1995. Denne liveplaten ble på mange måter bandets gjennombrudd, blant annet fordi albumet solgte over 100 000 eksemplarer. Albumet er innspilt på Bajazzo i Trondheim 16. februar 1995. Joh. Søhr. Johan Olaus Søhr (opprinnelig Sørensen) (født 1867 på Oterøy i Sannidal (nå i Kragerø kommune), død 1949 i Bærum) var en norsk politimann. Tidlig liv og karriere. Joh. Søhr kom opprinnelig fra Oterøy i Sannidal utenfor Kragerø. Etter artium gjennomførte han Krigsskolens nederste avdeling i 1887, før han ble Cand. jur. i 1890. Etterpå arbeidet han i noen år som på sorenskriverkontorer og som sakfører før han i 1896 ble ansatt ved Kristianiapolitiet. Søhr hadde på denne tiden et studieopphold hos Metropolitan Police i London, og var resten av livet utpreget anglofil. Sjef for Oppdagelsespolitiet i Kristiania. Fra 1913 til 1925 var Joh. Søhr sjef for Oppdagelsespolitiet i byen (tilsvarer Overvåkningspolitiet og Kripos). Under første verdenskrig stod han sentralt i arbeidet med etterretning og spionasje i Norge. Før krigen hadde det ikke eksistert noe sentralt overvåkningspoliti Norge. Den nye situasjonen etter krigsutbruddet, med økende utenlandsk etterretningsaktivitet førte til et sterkt press på allerede begrensede resurser hos politiet. Sommeren 1915 hadde Justisdepartementet derfor bestemt at Oppdagelsespolitiet i Kristiania skulle være den sentrale overvåkningsinstitusjonen for hele landet og koordinere oppdagelsesavdelingene i de lokale politikamrene. «Sleipe, drevne forbrytere, som forstaar at gardere sig. Det er ikke ”lazzaronjøder” dette, det er jøder av gentlemanstypen, dog naturligvis med noget vist forlorent over sig.» Etter den russiske revolusjonen i 1917, og særlig etter at krigen var over og spionjakten hadde mistet mye av sin aktualitet, vendte Søhr seg i økende grad mot "bolsjevikjøder". Han var også bekymret for spionfaren de mange utlendingene utgjorde. Søhr fratrådte som oppdagelsessjef i 1925. Betegnende nok, stanset samtidig oppdagelsespolitiets innsamling og behandling av opplysninger angående fremmede makters spionasje i Norge. Hans etterfølger Reidar Sveen mente de alvorligste og mest akutte truslene mot rikets sikkerhet alle var innenlandske, ikke utenlandske. Endringen av fokus førte til at ingen ble etterforsket eller dømt for spionasje i Norge før helt på slutten av 30-tallet. Senere karriere og pensjonstid. Søhr avsluttet sin karriere som politimester i Aker 1925-1937. Etter han gikk av ga han ut en populær memoarbok om sitt arbeide som politimann under 1. verdenskrig. Søhr var sterkt engasjert i Foreningen for dyrenes beskyttelse og var en tid formann der. I 1938 ga Søhr ut sine memoarer fra tiden sin som oppdagelsessjef under første verdenskrig. "Spioner og bomber. Fra opdagelsespolitiets arbeide under verdenskrigen" var en rikt illustrert og lettlest beskrivelse av det som hadde vært hans mest dramatiske tid som politimann, nemlig årene mellom 1913 og 1918 da han ledet kampen mot fremmede makters spionasje i Norge. Han beskrev de ulike spionsakene norsk politi hadde etterforsket. Formålet med boka var ikke bare å underholde ved fortelle om gamle dager. Søhr hadde også et alvorlig budskap til sin samtid. Det var også en advarsel til alle som ikke visste om, eller som hadde glemt skadene fremmede spioner hadde gjort i Norge under første verdenskrig. Så urolig som verdenssituasjonen var blitt i 1938, kunne Norge lett bli hjemsøkt på samme måte som da. Nordmenn måtte derfor være årvåkne, legge av seg av sev ubetenksomhet, naivitet og godfjottet tiltro overfor mistenkelige utlendinger. Det var det samme som han hadde argumentert for i alle år: Norge var stod overfor for en diffus, mens høyst skadelig fremmed trussel. For å bekjempe den var det nødvendig å ha et stort overvåkningspoliti med ressurser, omfattende fullmakter og allmennhetens tillit. Asker sentrum. Strøket - en av hovedgatene i Asker sentrum Bakerløkka i Asker sentrum, med Asker kulturhus Asker sentrum er handels- og administrasjonssentrum i Asker kommune og avgrenses av Asker stasjon, Asker stadion Føyka og Asker rådhus. Sentrum lå opprinnelig i tilknytning til Askergårdene noen få hundre meter lengre nordøst, men fikk sin nåværende beliggenhet i forbindelse med etableringen av jernbanen i 1872. Selv om enkelte eldre trehus er bevart, er sentrum i dag til en viss grad dominert av Trekanten senter, et kjøpesenter med 80 butikker fordelt på 40 800 kvm. I tilknytning til senteret, ved Bakerløkka, ligger også Asker kulturhus, et av landets mest moderne (2004). Utmerkelser. Asker kommune ble tildelt Miljøverndepartementets bymiljøpris for 2007 for utviklingen av et "bærekraftig by- og tettstedsutvikling ". Lommetørkle. Et lommetørkle (i flertall lommetørklær) er et lite tørkle av tøy eller papir som en bærer i lomma for å kunne snyte eller tørke seg uten å måtte bruke klærne eller liknende. Immortal Technique. Felipe Coronel (født 19. februar 1978 i Lima) bedre kjent som Immortal Technique, er en undergrunnsrapper og politisk aktivist. Han ble født på et militærsykehus i den peruanske hovedstaden Lima, men innvandret til Harlem, New York på begynnelsen av 1980-tallet. Johanna Thoren. Johanna Thoren (født 20. januar 1889 i Fredrikstad, død 11. mars 1969) var en norsk telegrafist, bedriftseier og politiker (H). Hun var datter av malermester Johan Anton Iversen (1860–1942) og Mina Andresen (1860–1946). Hun hadde middelskole fra 1905 og tok senere telegrafistutdannelse og var ansatt i Telegrafvesenet. Thoren var medarbeider i Azora Thoréns begravelsesbyrå 1913–1923 og bedriftens eneinnehaver 1923–1962. Thorsen var varamedlem av Oslo bystyre 1928–1937 og medlem 1937–1945 og medlem av Oslo formannskap 1945–1947. Hun var 1. vararepresentant til Stortinget fra Oslo 1945–1953 og møtte ialt nærmere to år. Thoren var formann i Høyrekvinners Landsforbund 1945–1958 og ble hedret med æresmedlemskap i 1960. Hun hadde også en rekke andre verv i partiet, organisasjoner og offentlige utvalg. Risenga idrettspark. Risenga idrettspark er fellesbetegnelse på idrettsanleggene på Risenga i Asker. På området sør for Asker sentrum, mellom Røykenveien og Bleikerveien, ligger også Risenga ungdomsskole og Bleiker videregående skole. Risenga svømmehall. Risenga svømmehall, svømmehall og badeland åpnet i 2006. Eies og drives av Asker kommune. Risenga svømmehall er lokalisert i Risenga idrettspark sør for Asker sentrum. Aftenposten kåret i 2007 anlegget til Oslo-områdets beste badeanlegg. Hovedgården ungdomsskole. Hovedgården ungdomsskole er en ungdomsskole i Asker beliggende i Heggedal, nabo til Heggedal hovedgård (derav navnet) og Kistefossdammen. Den har ca. 225 elever fordelt på tre klassetrinn (8.-10.). Elevene kommer hovedsakelig fra barneskolene Heggedal og Solberg. Skolen er blant de beste skolene i Asker innenfor det sosiale miljøet. På diverse undersøkelser viser det seg også at skolen er blant landets 40 beste skoler, innenfor lite mobbing. Også innenfor det faglige er skolen frempå. Historie. Heggedal idrettshall ligger like ved skolen, og tjener som skolens gymsal. Hovedgården ungdomssklubb drives i samarbeid med skolen. Skolen var egentlig ment å bli bygd der hvor Heggedal Hovedgård ligger, men da Heggedal Hovedgård ble fredet ble skolen bygd like nedenfor mellom gården og Kistefossdammen. Tidligere sognet alle elevene helt Engelsrud, Dikemark, Solberg, Heggedal, Vollen, Arnestad, Torp Høymyr, deler av Blakstad og Gullhella til Hovedgården skole. Frem til medio 1990 tallet var det derfor rundt 50 elever i klassen, og to klasser på hvert trinn. Det var da tilsammen rundt 300 elever Etter byggingen av diverse nye skoler i Asker midt på 90-tallet er Hovedgården nå bare en skole for elevene fra Dikemark, Solberg, Heggedal og deler av Blakstadmarka, noe som gjør at det bare er rundt 30 elever i hver klasse. Skolen har en egen kantine der elevene kan kjøpe mat hver dag. Det går også an å kjøpe et abonnement for et semester, da hvert måltid kommer på 13 - 14 kroner. Skolens kantine er i tillegg til et spisested et sosialt samlingspunkt. Raymond Priestley. Raymond Edward Priestley (født 20. juli 1886 i Tewkesbury i Gloucestershire, Storbritannia, død 24. juni 1972) var en britisk geolog, geograf og polarforsker. Under Ernest Shackletons ledelse deltok han i 1907–1909 på Nimrod-ekspedisjonen til Antarktis, der han jobbet tett sammen med de kjente geologene Edgeworth David og Douglas Mawson. Priestley samlet prøver av mineraler og lav fra øyer i Rosshavet, nordsiden av Mount Erebus og fra fjell rundt Ferrarbreen. I 1910 ble han med i Terra Nova-ekspedisjonen med Robert F. Scott, der han deltok i "the Northern Party" under ledelse av Victor Campbell. Etter å ha gjennomført feltarbeid i Terra Nova Bay, gjorde isforholdene det umulig for ekspedisjonsskipet «Terra Nova» å hente dem ut, og de ble nødt til å overvintre i en snøhule på Inexpressible Island. Priestley ble tildelt Military Cross for sin tjeneste under første verdenskrig. Sammen med Frank Debenham grunnla han Scott Polar Research Institute. Etter å ha hatt viktige verv ved universitetene i Melbourne og Birmingham var han president i Royal Geographical Society fra 1961 til 1963. Jørgen Skjelvik. Jørgen Skjelvik (født 5. juli 1991) er en norsk fotballspiller fra Hosle i Bærum som spiller på Kalmar. Skjelvik ble hentet opp til A-laget fra Stabæks juniorstall i april 2009 og fikk sin debut for A-laget i første runde i cupen mot Sander IL den 10. mai. Debuten i Tippeligaen kom den 16. mai i 4–1 seieren mot Sandefjord i den 9. serierunden i 2009. Skjelvik har flere kamper for norske U-landslag. 2. august 2011 ble Skjelvik hentet av den svenske klubben Helsingborg IF for resten av sesongen. Den 13. august debuterte han når han kom inn som spiss i det 77. minutt. Han klarte også å score mål med en fin lobb etter gjennomspill fra Ardian Gashi i Helsingborgs 3-1 seier mot Trelleborgs FF. 22. november signerte Skjelvik for den svenske klubben Kalmar FF som bosmanspiller. Skjelvik signerte en 3 års avtale og har blitt omskolert fra venstrekant til venstreback. Skjelvik har per 03.08.2012 vært den mest brukte spilleren i Kalmar FF, kun stått over 2 offisielle kamper. Jørgen er dessuten en av de raskeste spillerne i verden. På Fifa 13 er han han ranket til 98 av 99 i spurtehastighet! Jerusalem (band). Jerusalem er et svensk kristent hardrockband fra 1975. De var pionerer innen kristen-hardrock, ikke bare i Sverige, men også utover landets grenser. De var fra starten store i det kristne ungdomsmiljøet i Norge, på grunn av sin banebrytende musikkstil. Ulf Christiansson («Uffe») har hele tiden vært frontfigur og har skrevet de fleste av låtene. Han er gitarist og sanger. De andre bandmedlemmene har blitt byttet ut opp gjennom årene. Bandet består av gitar, bass, keyboard og slagverk. Bandhistorie. Det første albumet kom i 1978, og vakte stor oppmerksomhet. Rock var nytt innen kristen musikk. Flere av låtene er blitt klassikere, som "Noa" og "Pappa, vem har gjort". På det neste albumet "Volym 2" var balladen "Jag vill ge dig en blomma". I 1981 kom albumet "Krigsman", med flere av låtene som senere har blitt en del av det obligatoriske reporteoaret på bandets konserter: "Ständig förändring", "It's mad", "Moderne man" og "Sodom". Det neste albumet "Vi kan inte stoppas" var mer kommersielt. Bandet var nå inne i sin mest aktive periode, med turneer både i USA og Europa. Flere album ble utgitt både i svenskspråkige og engelskspråkige utgaver. I 1985 kom live-albumet "In His Majesty's Service – Live in USA", med låtene "Warrior" og "Can't stop us now". Bandet hadde en pause på midten av 1980-tallet, der de gikk på bibelskolen hos menigheten Livets Ord i Uppsala. De seneste årene har gruppen opptred sporadisk. Bandet har hatt ulike medlemmer. I 2006 feiret gruppen sitt 30 års jubileum med tre konserter, der bandets ulike medlemmer deltok. I samme anledning ble det utgitt to samleplater, "Tretti" och "Greatest hits" og én DVD. Finn Dæhli. Finn Dæhli (født 21. mai 1954, død 4. august 1984 i Trango) var en norsk fjellklatrer som omkom i en klatreulykke i pakistansk Himalaya sammen med Hans Christian Doseth i 1984. Bartel Leendert van der Waerden. __NOTOC__ Bartel Leendert van der Waerden (//) (født 2. februar 1903 i Amsterdam, død 12. januar 1996 i Zürich) var en nederlandsk matematiker. Livsløp. Van der Waerden er sønn av en matematikklærer. Allerede som ung viste han seg som en matematisk begavelse. I 1919 begynte han sine studier i matematikk i Amsterdam med blant annet Hendrik de Vries som lærer. Senere studerte han i Göttingen under Emmy Noether. I 1928 ble han professor ved Universitetet i Groningen og i årene 1931 til 1945 var han professor og direktør ved matematisk institutt Universität Leipzig. Hans samtidige, Werner Heisenberg og interesse for kvantemekanikk hadde ledet ham dit. Gjennom seminarer ved universitetet fremkom boken "Gruppeteoretiske metoder innen kvantemekanikk". I 1940-årene ble det vanskelig for ham i Tyskland idet han ikke ville oppgi sitt nederlandske statsborgerskap. Etter krigen arbeidet han en tid for Shell i Amsterdam før han gikk til det amerikanske Johns Hopkins University og var professor der i årene 1948-1951. Fra 1951 til 1972 var han professor ved Zürich universitet. Virke. Han er kjent for sin tobinds lærebok i algebra som utkom første gang i 1930 med tittelen "Moderne algebra". Dette arbeidet var sterkt influert av forelesninger av Emil Artin og Emmy Noether. Dette var den første lærebok som reflekterte de store endringer som skjedde innen algebra på begynnelsen av det 20. århundre og ble et standardverk gjennom flere tiår. Han befattet seg også med anvendelser av elementærgeometeri, aksiomer innen geometri, statistikk, topologi og tallteori. Med et så vidt interessefelt er han oppfattet som en av de siste generalistene innen matematikken. Van der Waerdens sats er en viktig læresetning innen Ramsey-teori og innen kombinatorikk. I 1953 beviste han sammen med Kurt Schütte «kyssetallproblemet» i tre dimensjoner der en sentral kule kan berøres av maksimalt ytterligere tolv like store kuler. Ifølge Richard Gregory tror en at Isaac Newton mente antallet kunne settes til 13. I tillegg var han en ledende vitenskapshistoriker og befattet seg særlig med gresk matematikk og algebraens historie. Van der Waerden ble den 12. januar 1996 innvalgt som æresmedlem i Sächsische Akademie der Wissenschaften. Gjennom mange år var han utgiver av de Matematiske Analer. Priestleymedaljen. Joseph Priestley som utmerkelsen er oppkalt etter Priestleymedaljen (Engelsk: The "Priestley Medal") er den høyeste utmerkelsen som blir gitt av American Chemical Society (ACS) og blir tildelt for fremragende arbeid innen fagfeltet kjemi. Den ble etablert i, og har fått navn etter Joseph Priestley, oppdageren av oksygen som emigrerte til USA i. Medaljen ble opprinnelig delt ut hvert tredje år, men fra er den delt ut årlig. Den alternative skolen (Asker). Den alternative skolen i Asker er en offentlig ungdomsskole i Asker kommune. Skoletilbudet i den alternative skolen gis til elever som selv søker og ønsker å ha et alternativt skoletilbud. Skolen følger de samme læreplaner, lover og regler som øvrige kommunale skoler. Avdelinge. Den alternative skolen har fire ulike avdelinger. Tre avdelinger med 9 faste elevplasse hver. Blakstadbukta. Ingen fast elevpasser. Et lavterskeltilbud som driver utadrettet virksomhet ovenfor øvrige barne- og ungdomsskoler i Asker. Beliggende på Børsholmen. Ollestua. Ollestua er nabo til Asker videregående skole, nær Asker sentrum. Undrvisning i alle fag i små gupper. Sjøskolen. Ligger i Vollen og tilbyr praktisk undervisning til ungdomsskoleelever basert på håndverk og kultur. Gir også et opplevelsestilbud på Oslofjorden til barneskolene i Asker. Stordammen. Ligger ved småbruket Nedre Arnestad på Vollen og tar utgangspunkt i mulighetene knyttet til dyreliv og småbruksdrift i undervisningen. Leikvollhallen. Leikvollhallen er en flerbrukshall for innendørsidretter beliggende i Risenga idrettspark i Asker. Hallen har 2 baner med internasjonale mål for håndball, basketball og volleyball. I tillegg til garderober har anlegget også møterom med kantine og scene. Leikvollhallen har også et miljørom som benyttes av Risenga ungdomsskole. Hallen åpnet 1. september 2005. Navnet skriver seg fra gården Leikvoll som tidligere lå på dette området. Verdenscupen i orientering. Verdenscupen i orientering er en serie orienteringsløp i regi av International Orienteering Federation. To uoffisielle mesterskap ble arrangert årene 1983 og 1984. Den første offisielle verdenscupen ble arrangert i 1986. Deretter hvert andre år fram til og med 2004. Siden 2004 blir cupen arrangert hvert år. Verdenscupvinnere. Simone Niggli-Luder, vinner i 2002-2007, 2009-2010 Anne Margrethe Hausken, vinner i 2008 Kvinner. Daniel Hubmann, vinner 2008-2011Thierry Gueorgiou, vinner 2006 og 2007 Dan Fredrik Nygård. Dan Fredrik Nygård (født 22. februar 1986) er en norsk ishockeyspiller som for tiden spiller i Tønsberg Vikings. Han har tidligere spilt for Stjernen Hockey. Dan er storebror til Stjernens andrekeeper Chris-Henrik Nygård. Chris-Henrik Nygård. Chris-Henrik Nygård (født 10. april 1991) er en norsk ishockeyspiller som for tiden deler plassen som andrekeeper med Henrik Holm i Stjernen. Han er også lillebror til Manglerud Stars Dan Fredrik Nygård. Historisk mål. Den 30. september 2011 ble han historisk da han spilte på Stjernen 2 da de møtte Grüner Nygård scoret 3-2 mål. Det har nemlig aldri skjedd før at en keeper har scoret i Norge. Kristin Sem Thagaard. Kristin Sem Thagaard (født 2. januar 1970) fra Fossum, Bærum), er en norsk langrennsløper med en rekke seire i klassiske turrenn. Meritter. Har i tillegg flere gode plasseringer i blant annet Vasaloppet. Sem Thagaard ble i 1998 første kvinne som har besteget alle de 300 norske fjelltoppene over 2000-meter (etter den såkalte Røynelisten). Ole-Marius Bach. Ole-Marius Bach (født 7. mai 1988) er en norsk langrennsløper. Han representerer Team Veidekke. Han startet sin langrennskarriere for Kolvereid IL. I 2002-03 sesongen Byttet han klubb til Inderøy IL. I januar 2010 ble han verdensmester på sprint under U23-VM på ski i Hinterzarten i Tyskland. I samme mesterskap fikk han sølv på 30 km skiathlom (15 km klassisk + 15 km fristil). På nasjonalt nivå har han som juniorløper en 3.plass 15 km fristil fra Junior NM Steinkjer 2006 & 3.plass stafett Junior NM Stokke 2008. Seniornivå har han bronse fra 30 km dobbel jaktstart (15 km klassisk + 15 km fristil) ved NM 2009. Ved NM 2011 var han med på Byåsens stafettlag som kom på fjerdeplass på 3 x 10 km stafett. I 2012 tok Ole-Marius sin første NM-gull, da i stafett for 1.laget til Byåsen. Han fikk også en 4.plass i 30km Skiathlom.Norgesmesterskapet på ski 2012. Ellen Sofie Olsvik. Ellen Sofie Olsvik (født 7. juli 1962) er en norsk orienteringsløper, verdensmester i stafett 1987 og vinner av den første sammenlagte verdenscup i orientering for kvinner i 1986. Verdensmester i skiorientering stafett 1987. Verdensmesterskap i orientering. Vant guldmedalje i stafett, verdensmesterskapet arrangert i Gerardmer, Frankrike 1987 sammen med Ragnhild Bratberg, Ragnhild Bente Andersen og Brit Volden. Stafettsølv i 1985. Verdenscupen. Olsvik vant den første verdenscupen i 1986 med 112 poeng, før Jorunn Teigen (108 poeng) og Karin Rabe (101 poeng). Skiorientering. Verdenmester i stafett, skiorientering i Batak, Bulgaria (1986) sammen med Toril Hallan og Ragnhild Bratberg. Hystrichopsyllidae. Hystrichopsyllidae er en gruppe (familie) som hører til ordenen lopper (Siphonaptera). Som andre lopper er de parasitter som lever i bolene eller reirene til varmblodige dyr. Lopper regnes til de vingede insektene til tross for at alle artene er helt vingeløse. Liv og utvikling. Disse loppene lever i reir og bol av ulike små pattedyr, blant andre gnagere, insektetere og pungdyr-familiene Peramelidae og Dasyuridae i Australia. Disse loppene er også funnet i humlebol, men dette skyldes etter all sannsynlighet at humlene har bygd bolet sitt i et forlatt småpattedyr-reir som har inneholdt lopper. Utbredelse. Familien finnes i alle verdensdeler men først og fremst i Holarktis. Systematisk inndeling. Klassifikasjonen følger. Arter som er funnet i Norge Ragnhild Bente Andersen. Ragnhild Bente Andersen (født 1965) er en norsk orienteringsløper og verdensmester. Hun vant stafettgull i verdensmesterskapet i 1987. Stafettsølv i 1991. Andesen vant den sammenlagte verdenscupen i 1990. Stephen O'Brien. Stephen Rothwell O'Brien (født 1. april 1957 i Mtwara i Tanzania) er en politiker fra det konservative parti. Han er parlamentsmedlem fra valgkretsen Eddisbury. Han ble valgt i suppleringsvalget i Eddisbury 1999, etter at Alastair Goodlad ble utnevnt High Commissioner for Australia av Tony Blair og måtte av denne grunn forlate parlamentet. George Murray Levick. George Murray Levick flår en pingvin ombord i «Terra Nova». George Murray Levick (født 1877 i Nottingham i Storbritannia, død 1956) var en britisk polarutforsker og grunnlegger av "British Schools Exploring Society". Etter en kort medisinsk karriere, ble han ansatt i Royal Navy i 1910. Han ble etter kort tid innvilget permisjon for å delta på Robert F. Scotts skjebnesvangre Terra Nova-ekspedisjon til Antarktis. Han deltok i "the Northern Party" og tilbrakte sommeren 1911/12 midt i en pingvinkoloni ved Kapp Adare. Hans observasjoner av adeliepingviners kurtise, paring og oppfostring av unger er beskrevet i hans bok "Antarctic Penguins". Pakkis forhindret dem i å bli hentet ut av ekspedisjonsskipet «Terra Nova» høsten 1912, så Levick og de fem andre i gruppen ble nødt til å overvintre i en ishule på Inexpressible Island. Under første verdenskrig tjenestegjorde han i Grand Fleet og deltok i slaget ved Gallipoli. Etter krigen forlot han Royal Navy og startet opplæring av blinde i fysioterapi. I 1932 etablerte han "British Schools Exploring Society", der han forble president frem til sin død i 1956. Formålet med skolen var å ta med unge menn på ekspedisjoner til ukjente og fjerntliggende steder. Elsa Uhlen. Elsa Uhlen (født 28. mars 1901 i Russland, død 4. mai 1976 i Oslo) var en norsk-russisk oversetter. Hun mottok i 1956 Bastianprisen for sin oversettelse av Tolstojs "Fortellinger og legender". Ung.no. ung.no er et nettsted, det offentliges informasjonskanal for ungdom. Drives av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Opprinnelig var UNG et magasin som ble distribuert til 9.- og 10.-klasser i Norge. Magasinet gikk inn i 2001, men i februar 2003 ble navnet og noe av innholdet videreført gjennom nettstedet ung.no. Nettsiden henvender seg til ungdom i alderen 13 til 20 år, og utgangspunktet for nettsidens innhold er FNs konvensjon om barns rettigheter. Spesielt artikkel 13, om retten til å få informasjon, og artikkel 17 om at staten skal sikre barn tilgang til informasjon fra et mangfold av nasjonale og internasjonale kilder, er spesielt vesentlige i denne sammenhengen. Nettsiden tar opp emner som utdanning, arbeid, forelskelse, verneplikt, sex og samliv, pubertet, psykisk helse, kultur, osv. Nettsiden informerer også om hvilke rettigheter, plikter og muligheter ungdom har. Nettsiden har en gratis og anonym spørretjeneste der ungdom kan stille spørsmål, som besvares av et fagpanel og legges i en offentlig svarbase. Siden har 500.000 besøk og mer enn 1.200.000 sidevisninger hver måned Samarbeidspartnere. Informasjonen på ung.no har hovedsakelig offentlige kilder. Nettstedet samarbeider med departementer, statlige etater og andre offentlige organer. Ung.no informerer også om organisasjoner og institusjoner som driver ikke-kommersiell virksomhet og som har oppgaver eller informasjon som kan være viktig for ungdom. Kunsthallen Nikolaj. Kunsthallen Nikolaj i København er et utstillingssted for samtidskunst som holder til i restene av Sankt Nikolaj kirkes tårn. Utstillingsstedet avholder mellom 5 og 6 danske og internasjonale utstillinger i året. I tillegg blir det avholdt konserter og holdt foredrag, gjerne i forbindelse med utstillingene. Kunsthallen Nikolaj har også en liten bokhandel i tilknytning til utstillingslokalene. Kunsthallen Nikolaj tilhører Københavns kommune. Bygningens historie. Sankt Nicolai ble oppført i begynnelsen av 1200-tallet og er Københavns tredje eldste kirke etter Skt. Clemens kirke og Vor Frue kirke. Den nevnes første gang i et testamente i 1261, men var antagelig langt eldre. Kirken lå rett ved stranden, var sjømennenes kirke og fikk navn etter de sjøfarendes helgen Sankt Nikolas. Den var opprinnelig en senromansk teglstenskirke med tre fløyer. Rundt 1500 ble den avløst av en stor treskipet bygning i gotikk med koromgang og takrytter. I årene 1582-1591 ble det føyet til et tårn vest for skipet, dette er tilskrevet Hans van Steenwinckel den eldre. Tårnet ble i 1611 forsynt med et åttekantet spir. I 1628 falt spiret ned og forårsaket skader på kirken, i hovedsak i koret. Hans van Steenwinckel den yngre sto for gjenreisingen av koret som ble ferdigstilt rundt 1630. Fra dette tidspunkt og frem til kirken ble ødelagt i bybrannen i 1795 var kirken mye benyttet og ble den ledende kirken for deler av borgerskapet og adelen. Flere kjente personer ble begravet i selve kirken eller på kirkegården. Hans van Steenwinckel den yngre var blant dem, det samme var Mikkel Vibe (1565-1624) som var handelsmann og borgermester i København. Rikshoffmester Joachim Gersdorff (1611-1661) ble også begravet her. Da spiret styrtet ned i 1628 har sannsynligvis også orgelet blitt ødelagt for i begynnelsen av 1630-tallet bygget Johan Lorentz d.e. et nytt orgel på 40 stemmer til kirken. Sønnen - Johan Lorentz d.y. - var ansatt som organist i kirken fra ca 1634/35 og holdt hverdagskonserter på farens orgel. Fra 1805 har den ikke offisielt vært en kirke. Kirkeruinene ble revet ned, mens det solide tårnet er bevart. Rundt tårnet ble det bygd slakterboder, som mot slutten av 1800-tallet ble nedlagt. Etter at spiret ble ødelagt i 1795 bestod tårnet av en plattform på toppen, og man fant ut at det kunne utnyttes på flere måter. En tårnvekter ble plassert for å oppdage brann, og hvis han så tegn til brann skulle han signalisere med en lanterne. Nåværende spir er en moderne rekonstruksjon av det opprinnelige, etter initiativ og bekostning av Carl Jacobsen. Dagens bygning ble innvidd i 1912 og er en moderne rekonstruksjon i mindre størrelse av den ødelagte kirken, og i forbindelse med det gamle tårnet har den også blitt brukt som orlogsmuseum og hovedbibliotek før den fikk sin nåværende funksjon. Chimaeropsyllidae. Chimaeropsyllidae er en gruppe (familie) som hører til ordenen lopper (Siphonaptera). Som andre lopper er de parasitter som lever i bolene eller reirene til varmblodige dyr. Lopper regnes til de vingede insektene til tross for at alle artene er helt vingeløse. Liv og utvikling. Disse loppene snylter blant annet på den unikt afrikanske pattedyrgruppen springspissmus (Macroscelidea). The Originals. "The Originals" er en samleboks med de tre første musikkalbumene til den amerikanske hardrock/heavy metal-bandet Kiss. Etter at albumet Destroyer solgte til gullplate ønsket plateselskapet å øke salget på de forrige albumene, og satt så sammen denne samleboksen som ble utgitt i 1976. Double Platinum. "Double Platinum" er et samlealbum fra det amerikanske hardrock/heavy metal-bandet Kiss. Albumet er det første «Greatest Hits» fra bandet, og ble utgitt 2. april 1978. Ironisk så solgte det aldri til dobbel platinaplate. Harry Pennell. Harry Lewin Lee Pennell (født 1882, død 31. mai 1916) var en offiser i Royal Navy. Han deltok på Terra Nova-ekspedisjonen 1910–1913 under ledelse av Robert F. Scott. Etter at ekspedisjonen var satt i land ved Cape Evans overtok han kommandoen over ekspedisjonsskipet «Terra Nova» og seilte østover med en gruppe som planla å utforske King Edward VII Land. Ute av stand til å finne et egnet ilandstigningssted, ble det besluttet å reise vestover og utforske Victoria Land. På veien støtte de på Roald Amundsen i Hvalbukta under hans forberedelser i kappløpet om Sydpolen. Den 22. februar 1911 oppdaget han Oates Coast som han kalte opp etter kaptein Lawrence Oates. Han døde i slaget ved Jylland 1916 da HMS «Queen Mary» ble senket av tyske skip. Killers (Kiss-album). "Killers" er et samlealbum fra det amerikanske hardrock/heavy metal-bandet Kiss. Albumet ble kun utgitt utenfor USA, og har fire nye sanger. Ace Frehley deltar ikke på disse, da han ikke lengre var aktiv medlem. Han sluttet offisielt senere på året. På albumets fire nye spor er det Bob Kulick som spiller for Frehley. Pigg. Pigg er et ord som brukes om de spisse rommene i et fartøys ender, man taler om forpigg og akterpigg. Ordet kommer av det engelske ordet "peak" for spiss eller topp. Monetary History of the United States. "A Monetary History of the United States 1867-1960" er en bok skrevet i 1963 av den nobelprisvinnende økonomen Milton Friedman og Anna J. Schwartz. Boken diskuterer betydningen av pengepolitikken i den amerikanske økonomien fra borgerkrigen til midten av det 20. århundre. Boken kritiserer Federal Reserve for ikke å holde tilførselen av penger stødig, og ikke opptre som långiver i siste instans – og gjør dermed at kommersielle banker mislykkes og lar den økonomiske depresjonen bli dypere. OSI-modellen. OSI-modellen (egentlig Open Systems Interconnection Basic Reference Model, OSI BRM) er en referansemodell for datakommunikasjon. Den er definert av den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO. Denne modellen deler datakommunikasjonen inn i syv lag, i motsetning til de fem lagene i IP-protokollstabelen. De to lagene som kommer i tillegg er presentasjonslaget og sesjonslaget. OSI-modellen er en ren referansemodell, og inneholder ikke noen implementerte protokoller. OSI-modellen er bygd opp av 7 lag. Modellen representerer oppbygningen av nettverkskommunikasjon. Den ble innført i 1978 av det internasjonale standardiseringsorganet ISO, for å standardisere nivåene og typene av interaksjoner for datamaskiners kommunikasjon i nettverk. OSI-modellen beskriver de felles oppgavene som utføres i nettverkskommunikasjon. Du kan anse hvert lag i OSI modellen som programvare, som utfører en spesifik oppgave for dette laget. Hvert lag kommuniserer med laget over og under seg. Data som blir sendt i nettverket må passere gjennom alle disse lagene. OSI-modellen blir brukt som et felles referansepunkt, for å sammenligne funksjonene til forskjellige protokoller og typer nettverksmaskinvare. Det er viktig å forstå OSI-modellen for å kjenne funksjonen til diverse maskinvare, f.eks. oppgir produsentene at deres produkt er en «lag 2 switch» eller en «lag 3 switch». Lagene de her referer til er lagene i OSI-modellen. Lag 7 - Applikasjon. Lag 7 Tilpasser brukerens programmer til nettverket. For eksempel tekstbehandling, e-post osv. Disse programmene sørger for at data kan utveksles mellom systemer uavhengig av hvordan dataene fremstilles på hvert enkelt system. For eksempel kan FTP overføre filer mellom Linux- og Windows-systemer selv om disse to bruker forskjellige filsystem. Lag 6 - Presentasjon. Lag 6 oversetter data mellom forskjellige datasystemer på et nettverk. Presentasjonslaget oversetter applikasjonslagets datasyntaks til en felles transportsyntaks egnet til å sendes over nettverket. Når data når frem til målsystemet, oversetter presentasjonslaget hos målsystemet datastrømmen til sin egen syntaks igjen. Lag 5 - Sesjon. Lag 5 muliggjør at to applikasjoner kan opprette en vedvarende kommunikasjonsforbindelse. Dette laget sørger for at både sender og mottaker er klare til å kommunisere med hverandre. Dette laget oppretter også kontrollpunkter for å sørge for at kommunikasjonene kan gjenopptas ved forstyrrelser. Her foregår det i tillegg komprimering, dekomprimering, kryptering og dekryptering. Lag 4 - Transport. Lag 4 sørger for at pakker blir levert i den tilstanden de blir sendt og ikke er forandret, tapt eller duplisert. På sendesiden er dette laget ansvarlig for å bryte ned store pakker i mindre pakker for sending på nettverket. På mottakersiden er dette laget ansvarlig for å gjenoppbygge større pakker ut ifra de mindre, slik at de kan sendes videre til Sesjonlaget. Lag 3 - Nettverk. Lag 3 fastslår den fysiske stien for dataene som skal sendes basert på nettverkets betingelser, prioriteten for tjenesten og andre faktorer. Dette er det eneste laget som benytter «logical networking» og kan flytte pakker mellom forskjellige nettverk. Lag 2 - Datalink. Lag 2 sørger for en feilfri overførsel av datarammer (frames) mellom datamaskiner igjennom det fysiske laget, lag 1. MAC (media access control) adressen til ett nettverkskort befinner seg i dette laget, og legges til pakken for å skape en ramme (frame). I OSI modellens referansebetydning, er en ramme (frame) en elektronisk konvolutt av informasjon som inkluderer pakken og annen informasjon som legges til av de sju lagene i OSI-modellen. Datalink-laget er ansvarlig for å bestemme når rammen skal sendes på nettverket, og så videresende data til det fysiske laget (lag 1). Data sendes fra Datalink-laget til det fysiske laget (lag 1) som en strøm av 1-tall og 0-er. Lag 1 - Fysisk. Lag 1 oppretter det fysiske grensesnittet og mekanismer for å plassere en rå strøm av databits i nettverkskablene. Ettersom hver «bit» med informasjon mottas fra data-link laget, omgjør det fysiske laget datastrømmen til et passende format og sender det ut på nettverket. På et tråd-nettverk blir hver «bit» omgjort til et elektronisk signal, på fiberoptisk nettverk vil hver «bit» gjøres om til et lyssignal. Meldal videregående skole. Meldal Yrkeskole er en videregående skole i Sør-Trøndelag. Skolen startet høsten 1946 med snekkerkurs og maskin og mekanikerkurs, med Meldal kommune som eier. I 1963-65 bygde kommunen nytt skolebygg på 4500 m². Til skolens 50-års jubileum i 1996 ble det skrevet jubileumsbok av skolens rådgiver Odd Haugen. Til markering av 60-års jubileet i 2006 har Odd Haugen skrevet om skolens utvikling de 10 siste år. Tillegget inneholder også beretningen om de 10 første år for Meldalshallen BA Nord-Norge (avis). "Nord-Norge" var en avis som ble etablert i Tromsø i august 1912 av Thoralf Willumsen og Frithjof Chr. Lehne. Avisens program gikk ut på å være et frisinnet organ for alle nord-norske interesser, til støtte for landsdelens næringsveier, kommunikasjoner og kulturelle liv. I kommunal-politiske spørsmål inntok bladet et frisinnet-konservativt standpunkt. Erling Steinbø ble ansatt som redaktør og redigerte en utgave før han ble erstattet av Otto H. Munthe-Kaas. Siste utgave kom ut 31. desember 1913. Pocahontas II – Reisen til en ny verden. "Pocahontas II – Reisen til en ny verden" (originaltittel: "Pocahontas II: Journey to a New World") er en amerikansk direkte-til-video tegnefilm av The Walt Disney Company fra 1998 som er en oppfølger til "Pocahontas". Historien om Pocahontas ble filmet første gang allerede i 1910. Filmen ble sluppet direkte på video i 4. august 1998 og 5. september 2000 på DVD. Nordbygdo ungdomsskule. Nordbygdo ungdomsskule er en skole på Stord i Hordaland. Skolen ble tatt i bruk januar 2010, men ble offisielt åpnet 10. februar av stortingsrepresentant og tidligere ordfører Magne Rommetveit. Rektor på skolen er Bente Eide. Massachusetts (sang). Massachusetts er en sang skrevet av The Bee Gees. Gruppen spilte den inn i IBC Studios, Portland Place, London 9. og 17. august 1967. Sangen ble utgitt på single i 1967 og fantes senere på deres album "Horizontal" fra 1968. Produsenter var Robert Stigwood og The Bee Gees. Gruppens medlemmer hadde aldri vært i delstaten Massachusetts, da sangen ble spilt inn, de bare likte lyden av navnet. Syngingen ble besørget av Robin Gibb (det meste av ledesangen), Barry Gibb og Maurice Gibb. Bandet var Barry Gibb (rytmegitar). Maurice Gibb (bassgitar), Vince Melouney (sologitar) og Colin Petersen (trommer) med orkesterarrangement av Bill Shepherd. For Maurice Gibb hadde sangen et vondt minne knyttet til seg. Kort etter at «Massachusetts» ble spilt inn på plate fortalte The Beatles' manager Brian Epstein ham at sangen var vakker og ville bli sommerens hit. Dette viste seg å bli Epsteins siste ord til Maurice. Han døde få dager senere. Sangen har et lite krav på berømmelse i britisk radiohistorie. Selv om mange mennesker vet at «Flowers in the Wind» med Move var den første sangen som ble spilt på BBC Radio 1, var «Massachusetts» den andre. Ed Ames spilte inn en versjon av sangen på sitt album "Who Will Answer?" i 1968 Singlen var den første nummer én-hitsinglen med en ikke-japansk artist på Japans offisielle hitliste, Oricon. Rart, for selv om «Massachusetts» var en verdensomspennende nummer én-sang nådde den bare en ellevteplass i USA, der delstaten Massachusetts ligger. Da Barry, Robin og Maurice Gibb skrev denne sangen var det opprinnelig meningen at den skulle bli utgitt på plate med gruppen The Seekers, noe den ikke ble. The Seekers spilte til slutt inn «Massachusetts» først etter Maurice Gibbs død i 2003, som en tributt til ham. Norsk versjon. Arne Riis har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «En maske og et smil». Anne-Karine Strøm har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Polydor 2052.070 i 1972. Edward W. Nelson. Edward W. Nelson måler havtemperaturen. Edward W. Nelson (født 1883, død 1923) var en britisk biolog og polarforsker. Etter studier i biologi ved University of Cambridge arbeidet han ved Plymouth Marine Laboratory, før han deltok i Terra Nova-ekspedisjonen 1910–1913 under ledelse av Robert F. Scott. Ved ekspedisjonens hovedleir på Cape Evans gjennomførte han ulike tidevannsstudier. Han deltok også i utlegging av depoter på Rossbarrieren for sydpolekspedisjonen. For sin innsats ble han tildelt den britiske Polarmedaljen. Alf A. Sæter. Alf A. Sæter (født 8. november 1935) er en norsk forfatter. Han har utgitt 13 bøker, derav 12 på Det Norske Samlaget. På Romsdal sogelags forlag kom "Kystlandskap" (noveller og dikt) til forfatterens 70-årsdag i 2005. Alf A. Sæters kjærlighetsdikt er ofte brukt i antologier og på nettet i private blogger. Sæter har fått både Melsom-prisen og Sunnmørsprisen, og han er også oversatt til tysk. I eldre år har han befattet seg mest med lokalhistorie og erindrings-stoff. Sæter har vært medlem i Den norske Forfatterforening siden 1976. Furuberget naturreservat. Furuberget naturreservat er et naturreservat på 300 dekar som ligger i Hamar kommune og som grenser mot Mjøsa i vest og Ringsaker kommune mot nord. Området ble vernet den 9. juli 1993 på grunnlag av både vegetasjon og geologi. Furuberget er en kalksteinsformasjon av mellomordovicisk alder på rundt 450 millioner år, hvor den nordlige delen består av fjell i mjøskalk med et høyt kalkinnhold kalt Mjøsformasjonen med inntil 90% CaO. Berggrunnen er oppsprukket og drenerer dermed unna mye vann. Som følge av dette er det sparsomt med løsmasse på skogbunnen som igjen gir gode vekstvilkår for tørkebestandig furuskog av Oslofelttypen og kalkkrevende arter i bunnsjiktet. Kalkfuruskogen i Furuberget er en av Norges største sammenhengende og har derfor verneverdi. Utvinning av kalk forekommer i et åpent dagbrudd tett opptil reservasjonsgrensen. Dette dagbruddet er åstedet i Knut Faldbakkens krimroman Natthagen. Den sørlige delen av Furuberget ligger i en helling mot Hamar vest og Mjøsa, og består av mindre ren kalk og et større innslag av leirskifer. På grunn av den varierte jordkvaliteten finnes det derfor flere sjeldne plantearter i området. Både Dovrebanen og en gang- og sykkeltrasé går igjennom Furuberget mellom reservatet og mjøstranda. Furuberget brukes også til tur- og rekreasjonsområde for innbyggere i Hamar, og har derfor et stort nettverk av både stier og lysløyper. I den østlige delen av Furuberget ligger Hedmarktoppen. Messier 50. Messier 50 (også kjent som M 50 eller NGC 2323) er en åpen hop i stjernebildet Enhjørningen. Den ble kanskje oppdaget av G. D. Cassini før 1711 og uavhengig oppdaget av Charles Messier i 1772. M50 befinner seg omtrent 3 000 lysår fra jorden. Den beskrives som en «hjerteformet» figur. Eksterne lenker. Messier 050 Klaus M. Schwab. Klaus M. Schwab (født 30. mars 1938 i Ravensburg) er en tysk økonom som er grunnlegger av og leder for Verdens økonomiske forum. Biografi. Han er sønn av en sveitsisk fabrikkdirektør i Ravensburg og studerte først på Eidgenössische Technische Hochschule Zürich, ble maskiningeniør med diplom og tok doktorgraden (dr.sc.techn.) der i 1965. Han studerte også bedriftsøkonomi ved Université de Fribourg til 1963 og fikk i 1967 også en doktorgrad derfra. Et studium på Harvard University brakte ham en mastergrad i ledelse. Han er æresdoktor ved flere universiteter og æresprofessor ved Ben Gurion universitet i Israel og Kinas utenriksuniversitet. Han var professor ved Universitetet i Geneve fra 1971 til 2003. I 1971 grunnla han "European Management Conference" som en allmennyttig stiftelse med formål å bedre verdens situasjon, fra 1987 kalt Verdens økonomiske forum. Administrasjonen holder til i Geneve. Fra 1979 har han gitt ut "Global Competitiveness Report", en årlig rapport om evne og praksis i verdens næringsliv. Som leder for stiftelsen har han gjort den til et globalt kommunikasjonsforum som samler 2500 toppledere innen næringsliv og politikk til de årlige møtene i Davos. I 1998 grunnla han sammen med sin kone Hilde Schwab Foundation for Social Entrepreneurship. Han har vært medlem av flere FN-komiteer og av en rekke kommersielle og ideelle styrer. Øivind Hansen. Medalje av Øivind Hansen i anledning av at Oslo Sparebank i 1967 passerte 1 milliard i forvaltningskapital. Bilde i Byhistorisk samling, Oslo Museum. Øivind Hansen (født 30. mars 1925 på Kongsberg, død 2. mai 2005 på Kongsberg) var en norsk myntgravør og medaljekunstner. Hansen arbeidet ved Den Kongelige Mynt. I sitt virke formgav han en rekke norske mynter og medaljer. Utdannelse. Hansen avla i 1942 middelskoleeksamen og ble samme år rekruttert til Den Kongelige Mynt som læregutt, da han allerede som skolegutt viste talenter som tegner. Høsten 1942 reiste han til Oslo der han gikk i gullsmedklassen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Han fikk undervisning i frihåndstegning og modellering, med blant andre Thorbjørn Alvsåker som lærer. I 1946 avla han diplomeksamen ved Skolen for brukskunst. Hansen reiste deretter til utlandet for å utdanne seg videre. I årene 1946 til 1947 var han først hos myntgravør Leo Holmgren ved Kungliga Myntverket i Stockholm og deretter hos Lucien Bazor ved La Monnaie i Paris, der han studerte medaljekunst. Hansen gjorde i 1966 en studiereise til Roma, der han oppholdt seg ved myntverket La Zecca under medaljekunstneren Francesco Giannone. Virke ved Den Kongelige Mynt. I 1948 ble Hansen myntgravør ved Den Kongelige Mynt, fra 1949 som fast ansatt. Hansen arbeidet, som Norges eneste myntgravør, ved Den Kongelige Mynt hele sitt yrkesaktive liv fram til pensjoneringen i 1987 og hadde verksted i den gamle Myntmestergården på Kongsberg. I dette tidsrommet utformet han alle norske mynter, med unntak av den såkalte dyreserien fra 1958, formgitt av kunstneren Per Palle Storm. Hansen var også representert i den rådgivende komité som fra 1968 uttalte seg om utformingen av norske mynter. Ved Den Kongelige Mynt var Hansen også leder for medaljeavdelingen. Etter pensjonering i 1987 fortsatte han sin kunstneriske virksomhet i privat regi. I tillegg til sirkulasjonsmynt utformet Hansen et stort antall minne- og jubileumsmynter, offisielle medaljer, minnemedaljer, portrettmedaljer og relieffer. Blant hans offisielle fortjenstmedaljer er Kongens fortjenstmedalje med kong Olav Vs portrett, samt andre medaljer med samme konges portrett på advers, nærmere bestemt H.M. Kongens Erindringsmedalje, Medaljen for edel dåd, Medaljen for redningsdåd til sjøs, Kong Olav Vs jubileumsmedalje 1957–1982, H.M. Kongens gullmedalje for vitenskapelig arbeid ved Universitetet i Oslo og Norges tekniske høgskoles prismedalje. Hansen utformet en rekke minnemedaljer i forbindelse med begivenheter i det norske kongehuset, blant annet kronprinsparets bryllupsmedalje i 1968, portrettmedalje av kong Olav i 1978, minnemedaljen for kongeparets sølvbryllup i 1993 og portrettmedaljen til kronprins Haakons 25-årsdag i 1998. Han var også ansvarlig for utførelsen av minnemedaljen til kronprinsparets bryllup i 2001. Av fortjenst- og prismedaljer var Hansen også ansvarlig for Medaljen for borgerdåd og medaljer for Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Hansen utformet plaketten med minnemedaljen til Prøysenprisen. Han var også ansvarlig for formigvingen av filmprisen «Sølvklumpen», en plate i teak med påmontert plakett i sølv og en naturlig sølvklump. Hansen hadde videre en betydelig produksjon av forskjellige private eller ikke-offisielle minne- og jubileumsmedaljer, premie- og prismedaljer. Bare for årene 1979 til 1986 omfatter hans produksjon 32 medaljer i anledning forskjellige utstillinger, arrangementer, jubileer med mer. Han er videre kjent for sine portrettmedaljer. Medaljene med portrett av Gerhard Munthe, Ivar Throndsen, Erik Brofoss, Einar Gerhardsen, Sten Broman, Arne Bakken og Kolbjørn Skaare nevnes gjerne som gode eksempler på Hansens medaljekunst. Blant Hansens offisielle jubileums- og minnemynter finnes utgivelser i anledning 25-årsdagen for frigjøringen i 1970 (25 kroner), utvandrerjubileet i 1975 (5 kroner), kong Olavs 75-årsdag i 1978 (50 kroner), Hærens 350-års jubileum i 1978 (5 kroner), 175-årsjubileet for grunnloven i 1989 (175 kroner), samt 100-års jubileet for Nobels fredspris i 2001. Hansens siste verk var forsiden av en serie minnemynter utgitt i anledning hundreårsjubileet for unionsoppløsningen i 1905. Hansen utførte her et trippelportrett av kong Haakon, kong Olav og kong Harald. Utstillinger. Hansen stilte ut sine arbeider både nasjonalt og internasjonalt. I 1967 holdt han sin første separatutstilling på Kongsberg, en begivenhet som ble dekket i "Dagsrevyen" og i programmet "Epoke", der hans læremester fra Paris, Lucien Bazor, også medvirket. Utstillingen ble året etter vist i Oslo. I anledning hans tredveårsjubileum som myntgravør ble det i 1979 avholdt jubileumsutstilling over hans produksjon i Kunstindustrimuseet i Oslo. Hansen var representert ved 20 av de internasjonale utstillingene arrangert av Fédération internationale de la médaille d'art (FIDEM). Utmerkelser. Hansen ble i 1987 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull, en medalje han selv var ansvarlig for den kunstnerlige utforming av. Nils Aas utførte i 1979 en støpt bronsemedalje med Hansens portrett. Toppmøte. Et toppmøte er betegnelsen for et offisielt møte mellom to eller flere statsoverhoder. Toppmøtene finner sted etter en forutgående avtalt dagsorden og har ofte form av forhandlinger om større politiske emner. I motsetning til audienser er partene nominelt likestilte og anerkjenner implisitt hverandres status som øverste representant for sine respektive land. Historie. Historisk sett er toppmøter en nyskapelse fra ca. 1700-tallet. Det kan nevnes møter mellem regenter helt tilbake til antikken, men de var sporadiske, blant annet på grunn av den dårlige infrastruktur, noe som førte til at man måtte delegere forhandlinger om f. eks. militære allianser, fredsforhandlinger eller giftermål til sendemenn. Først i det 20. århundre ble toppmøter institusjonalisert som en del av diplomatiets virkemidler. Etter hvert har også andre møter blitt kalt toppmøter, for eksempel Verdens økonomiske forum. Mike Williamson. Michael James «Mike» Williamson (født 8. november 1983 i Stoke-on-Trent) er en engelsk fotballspiller som er midtstopper for Championship-laget Newcastle United. Newcastle kjøpte ham for en sum som ligger rundt 1 million pund. Williamson vil spille med draktnummer 6 for Newcastle. Hervé Renard. Hervé Renard (født 30. september 1968 i Aux-les-Baines, Savoie) er en fransk fotballtrener og tidligere spiller som trener landslaget til. Dette er Renards andre periode som landslagstrener for Zambia. Han har tidligere vært landslagstrener for og har blant annet trent Cambridge United i England, i tillegg til klubber i både Frankrike og Algerie. Renard førte til topps i Afrikamesterskapet i fotball 2012, hvor de slo på straffer i finalen. Louis Kébreau. Louis Kébreau (født 8. november 1938 i Jérémie i Haiti) er katolsk erkebiskop av Cap-Haïtien i Haiti, medlem av presteordenen salesianerne (S.D.B.). Han trådte inn i salesianerordenen i 1963 og ble presteviet i 1974. I 1986 ble han utnevnt av pave Johannes Paul II til hjelpebiskop i Port-au-Prince. Den 30. juni 1998 ble han forflyttet til biskop av Hinche. Han ble dessuten president for Haitis katolske bispekonferanse i 2004. Etter at hans tidligere medbror i salesianerordenen, Jean-Bertrand Aristide, ble styrtet som president samme år, fryktet man at væpnede Aristide-tilhengere skulle gå til angrep på biskopen, og han kunne deretter bare reise rundt med væpnede livvakter. Bakgrunnen for frykten var særlig at 1983 til 1986 hadde vært daværende pater Aristides foresatte i ordenslivet. Da han ved en anledning rettet formaninger mot Aristide om hans forpliktelser som katolsk prest, ble han bortført og holdt i fangenskap i flere dager av Aristide-tilhengere. Da president René Garcia Préval ble tatt i ed i 2006 krevde biskopen av de regjerende politikere at de skulle ta skikkelige grep for å få en slutt på det haitiske folks lidelsesvei. Den 1. mars 2008 utnevnte pave Benedikt XVI til erkebiskop av Cap-Haïtien. Vi e konga. "Vi e konga" er et musikkalbum utgitt av D.D.E. i 2003. Dette er den første plata uten Terje Tranaas i bandet. An Old Fashioned Love Song. «An Old Fashioned Love Song» er en amerikansk sang fra 1971 med melodi og tekst av den kjente låtskriveren Paul Williams. «An Old Fashioned Love Song» ble spilt inn av pop/rockbandet Three Dog Night og utgitt på singlen Dunhill 45-D-4294. Produsent var Richard Podolor. Den var hentet fra albumet "Harmony" (1971). Teksten antyder sangens enkle og melodiske natur: "«Just and old fashioned love song / Gettin' down in three part harmony / Just an old fashioned love song / One I'm sure they wrote for you and me»". Paul Williams' versjon. Sanger/låtskriver Paul Williams spilte inn sin egen versjon av sangen han hadde skrevet og den var med på hans album "Just an Old Fashioned Love Song" fra 1971. Williams fremførte senere sangen da han opptrådte på The Muppet Show i 1976. Andre versjoner. Countrymusikksangeren Jerri Ross utgav en coverversjon av «An Old Fashioned Love Song». Norsk versjon. Arne Riis har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Som en gammeldags lovsang». Anne-Karine Strøm har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Polydor 2052.027 i 1972. Listeplasseringer. Three Dog Nights' single nådde en fjerdeplass på den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten i desember 1971 og ble bandets syvende Top 10-single. Den ble også den første platen med Three Dog Night til å toppe den amerikanske Billboard Adult Contemporary-listen (Bandet fikk nok en nummer én-hit på denne listen i 1972 med «Black and White»). Jerry Ross' utførelse nådde en 58. plass på den amerikanske Billboard Hot Country Singles-listen. Liste over guvernører i Hawaii. Dette er en liste over guvernører i delstaten Hawaii og det tidligere Territoriet Hawaii. Guvernøren er delstatens øverste leder og kommandør for delstatens væpnede styrker. Da Hawaii ble annektert av USA som et territorium i 1898, hadde området en president. Guvernøren ble utnevnt av USAs president fra 1900. Hawaii ble en ny delstat den 21. august 1959 og guvernørene velges av folket. Guvernøren velges for en periode på fire år, og tiltrer den første mandagen i desember etter valget. Viseguvernøren ("lieutenant governor") velges for samme periode, og har siden 1964 blitt valgt på samme valgseddel som guvernøren. En grunnlovsendring i 1978 opprettet en grense på tre perioder for begge embeder. Dersom guvernøren er utenfor delstaten eller midlertidig ute av istand til å utøve sine plikter, overtar viseguvernøren stillingen som fungerende guvernør. Viseguvernøren overtar også som guvernør dersom guvernøren trekker seg eller dør før embedsperioden opphører; dette har imidlertid hittil aldri skjedd. Av delstatens sju guvernører, har to blitt valgt for tre perioder og tre har blitt valgt for to perioder. Bare den første guvernøren William F. Quinn ble valgt for en periode, selv om han også tjenestegjorde en periode som territoriets guvernør. Ingen guvernør har trukket seg fra embedet før perioden har utløpt, og ingen har dødd i embedstiden. Den sjette guvernøren Linda Lingle ble valgt i 2002 og gjenvalgt i 2006. Hun var den første kvinnelige og den første jødiske guvernør i delstaten. Neil Abercrombie er den nåværende guvernøren. Transgen. Et transgen er et kunstig gen. Transgenet er en DNA-bit med syntetisk rekombinant DNA, som blir flettet inn i DNAet i genomet hos en plante eller dyr. De første mus som ble født etter å ha fått innsatt et transgen ved mikroinjeksjon, kom i ca. 1980. Peter Eriksson. Lars-Johan Peter Eriksson (født 3. august 1958 i Tranås, Jönköpings län) er en svensk politiker. Han er talsperson for Miljöpartiet de Gröna. Den andre talspersonen i partiet er Maria Wetterstrand. Dette er det høyeste vervet man har i Miljöpartiet. Han har sittet i Riksdagen siden 2002, innvalgt fra Östergötlands län. Han har også vært innvalgt t Riksdagen fra 1994 til 1998 Flamma/Kvinnfolk. «Flamma/Kvinnfolk» er en singel av D.D.E., utgitt i 1992 Takht-i-Bahi. Takht-i-Bahi (blir også kalt Takhtbai) er et buddhistisk klosterhelt -kompleks som kan dateres tilbake til det 1. århundre før Kristus. Klosteret blir regnet av arkeologer som spesielt representativt for hvordan typisk arkitektur fra buddhistiske klostre fra denne tiden ble bygd. Klosteret ble oppført på UNESCO sin verdsarvliste i 1980. Takht betyr "trone" og bahi betyr "vann" eller "vår" på urdu. Kloster-omplekset ble kalt Takht-i-Bahi fordi det ble bygget på toppen av en ås om våren. Den ligger ca 15 kilometer fra Mardan i North-West Frontier Province i Pakistan. En liten befestet by som stammer fra omtrent den samme tiden ligger i nærheten av klosteret. Den første moderne historiske referansen som ble gjort til disse ruinene av klosteret ble gjort rundt 1836 av den franske Offiseren General Court. Undersøkelsene og utgravningene på dette stedet startet så tidlig som i 1864. Klosteret gjennomgikk en større restaurering på 1920-tallet. Sagarmatha nasjonalpark. Gokyo Lake i Sagarmatha nasjonalpark Sagarmatha nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger i Nepal og som inneholder deler av Himalaya og den sørlige delen av fjellet Mount Everest. Parken ble grunnlagtt den 19. juli 1976 og i 1979 ble parken oppført på UNESCO sin verdensarvliste over natur-og kultursteder som har stor betydning for menneskeheten.. Nasjonalparken dekker et areal på 1148 km ² og varierer i høyden fra det laveste punktet på 2845 meter og til 8850 meter på toppen av Mount Everest. Det meste av området i parken er svært kupert og bratt terreng som er fullt av flere dype elver og isbreer. I motsetning til andre nasjonalparker kan denne parken deles inn i fire klimasoner på grunn av dens stigende høyde. Disse klimasonene inkluderer en skogkledd lavere sone, en sone av alpint kratt, den øvre alpine sonen som omfatter øvre grense for der vegetasjon kan klare å overleve og ligger mellom 5700 og 5800 meter, og til slutt er det den arktiske sonen der hverken dyr kan leve og ingen planter kan vokse. Hvilke typer planter og dyr som finnes i parken avhenger av høyden på området. Partialtrykket av oksygen synker med høyden. Derfor er de dyrene som er funnet så langt opp tilpasset seg og lever på mindre oksygen og ved kaldere temperaturer enn det dyrene ved lavere temperaturer gjør. Dyrene som lever på denne høyden har tykkere pelsen for å klare holde på kroppsvarmen sin. Noen av dem har kortere lemmer for å hindre store tap av kroppsvarme. Himalaya-bjørner går i dvalemodus i huler i løpet av vinteren når det ikke er mer mat tilgjengelig det året. Reaksjonsprodukt. Reaksjonsprodukter er hva du får etter en kjemisk reaksjon. Det kalles også "sluttstoffer". F.eks fotosyntesen. Den kjemiske formelen er 6CO2 + 6H2O → C6H12O6 + 6O2. I fotosyntesen er druesukkeret og oksygenet sluttstoffene, eller reaksjonsprodukter. Latinxua Sin Wenz. Latinxua Sin Wenz (拉丁化新文字; pinyin: "Lādīnghuà Xīn Wénzì") også kjent som "Sin Wenz", "Latinxua Sinwenz", "Zhongguo Latinxua Sin Wenz", "Beifangxua Latinxua Sin Wenz" eller "Latinxua") er et lite benyttet system for romanisering av mandarin. Den ble som regel skrevet uten tonetegn ut fra formodningen om at rett tone fremgå av konteksten. Systemet har i sitt bokstavvalg meget til felles med pinyin. Men palatale frikativer skrives med samme bokstaver som velare plosiver, slik at "Beijing" blir skrevet «Beiging» på Sin Wenz. Blant andre avvik er at "x" benyttes både for lyden [x] og lyden [ɕ], slik at tegnene 畫 (pinyin: "huà") og 下 (pinyin: "xià") skrives som «xua» og «xia». Latinxua er historisk interessant blant annet fordi dette romaniseringssystemet var benyttet istedenfor kinesiske tegn av personer som er oppvokst med kinesisk som førstespråk. Det ble utviklet av Sovjetunionen og benyttet av kinesiske innvandrere i landet. Arbeidet med systemet begynte i Russland i 1928. Det ble raskt konkludert at det latinske alfabet tjente hensikten bedre enn kyrillisk skrift. En prototype av systemet ble lansert i 1929 i Moskva av den kinesiske lærde Qu Qiubai (1899–1935) og den russiske lingvist V.S. Kolokolov (1896–1979). Systemet forelå i sin endelige form i 1931, og ble støttet av en rekke kinesiske intellektuelle, som Guo Moruo og Lu Xun. Det ble benyttet blant 100.000 kinesiske gjestearbeidere i Sovjetunionen i en periode på fem år. Senere ble det fra 1940 til 1942 benyttet i det kommunistiskkonrollerte området som omfattet grenseområdene mellom Shaanxi, Gansu og Ningxia i det nordlige Kina. Det ble benyttet i over 300 publikasjoner med et opplag på ca en halv million, men ble så på det nærmeste henlagt i 1933. Senere var det en kortere periode i bruk igjen; i november 1949 tok jernbanene i det nordøstre Kina i bruk Latinxua Sin Wenz for alle sine telekommunikasjoner. Til slutt avskaffet Folkerepublikken Kina bruken. David Spade. David Wayne Spade (født 22. juli 1964) er en amerikansk skuespiller, komiker og TV-personlighet. Spade ble først kjent gjennom sin deltakelse på Saturday Night Live på 1990-tallet. Fra 1997 til 2003 spilte han Dennis Finsch i situasjonskomedien "Just Shoot Me!". Han har også spilt C.J. Barnes i serien "8 Simple Rules". I 2007 begynte han å spille en av hovedrollene i "Rules of Engagement". Kolbjørn Skaare. Kolbjørn Skaare (født 6. april 1931 i Strinda) er en norsk numismatiker og professor emeritus ved Kulturhistorisk museum Universitetet i Oslo. Skaare avla studenteksamen i 1950 og ble i 1957 cand.mag. I 1976 ble han dr.philos. med en avhandling med tittelen "Coins and Coinage in Viking-Age Norway". Fra 1954 var Skaare tilknyttet Universitetets Myntkabinett, der han i 1966 ble førstekonservator. Han var myntkabinettets bestyrer fra 1967 til 1976. Skaare var fra 1983 til 2001 professor i numismatikk ved Universitetet i Oslo. Skaare har publisert et stort antall arbeider om mynthistorie, numismatikk, medaljer og lignende. Skaare ble i 1995 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Han er innvalgt som medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Den historisk-filosofiske klasse, Gruppe 5: Filologi og språkvitenskap. I årene 1979-1986 var Skaare sekretær for Commision internationale de numismatique og president i årene 1986–91. Skaare var i mange år medlem av Norges banks pregekomite. Midnattsgrøss. Midnattsgrøss (engelsk: "The Midnight Library") er en serie grøsserfortellinger for ungdom av Nick Shadow. Det har utkommet tolv bind i serien, som i Norge utgis av Cappelen Damm. Hver bok inneholder flere historier. Den engelske originalversjonen utgis av Hodder Children’s Books. Risenga. Risenga er en grunnkrets og boligområde beliggende sør for Asker sentrum, mellom Røykenveien og Bleikerveien i Asker kommune. På Risenga ligger også Risenga idrettspark, Risenga ungdomsskole og Bleiker videregående skole. På Risenga ligger også det konkurranseutsatte Risenga bo- og omsorgsenter. Senteret ble åpnet i 1997, eies av Asker kommune gjennom Stiftelsen Risenga, men driftes av private aktører (Norlandia Omsorg AS). Her bli det liv! De beste 1992–2002. "Her bli det liv! De beste 1992–2002" er en samleplate utgitt av D.D.E. i 2002. Dette er det siste med Terje Tranaas i bandet. Gwaii Haanas nasjonalpark. Gwaii Haanas nasjonalpark er en nasjonalpark som ble grunnlagt i 1988. Parken blir ofte bare referert til som Gwaii Haanas og ligger på den sørligste delen av Haida Gwaii og ligger 130 kilometer utenfor kysten av British Columbia i Canada. Gwaii Haanas nasjonalpark beskytter en øygruppe på til sammen 138 øyer der den største øya er Moresby Island og den sørligste øya er Kunghit Island. Parken ble erklært som UNESCOs verdensarvliste i 1981. Det finnes anslagsvis 750 000 sjøfugl som hekker hvert år langs kysten av Gwaii Haanas nasjonalparken mellom mai og august. Nasjonalparkens flora og fauna har utviklet seg over en periode på flere tusener av år. Dyrene og plantene på øyene avviker ofte fra de dyrene og plantene som finnes på fastlandet rundt øyene. Mange vanlige kontinentale arter finnes ikke på øyene men de har i steden utviklet flere unike underarter som ikke finnes noen andre steder på jorden. Andre arter som finnes på øya har blitt introdusert relativt nylig blant annet hjort, ekorn og bever. De introduserte artene finnes nå i det store flertall men det går mye på bekostning av de lokale plantene og dyrene som var på øyene først. Jippi. "Jippi" er et musikkalbum utgitt av D.D.E. sommeren 2000. Sangay nasjonalpark. Sangay nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger i provinsene Morona Santiago, Chimborazo og Tungurahua i Ecuador. Parken inneholder de to aktive vulkanene Tungurahua og Sangay og flere økosystemer som blant annet spenner over tropiske regnskoger og isbreer. Parken ble grunnlagt i 1979. Parken har vært oppført som en del av UNESCOs verdensarvliste siden 1983. I 1992 ble parken lagt til listen over den delen av verdensarven som var i fare på grunn av ulovlig jakt, omfattende beite, planlagt veibygging og en utbredelse av parkens areal. Parken ble fjernet fra UNESCOs liste over truede områder i 2005 da den ikke lenger ble oppfattet som i overhengende fare. Nasjonalparken er et viktig fristed for sjeldne arter fra Andesfjellene blant annet fjell tapir og bebrillede bjørner. Mellom 300 og 400 fugleartar holder til i parken det meste av året. Ville Niinistö. Ville Niinistö (født 30. juli 1976 i Åbo) er en finsk politiker. Han er nestleder for partiet Gröna förbundet og har sittet i Finlands riksdag siden 2007. Han har en master i statsvitenskap som han tok ved Åbo universitet. Ved siden av politikken jobber han på universitetet. Han er gift med den svenske politikeren Maria Wetterstrand, og nevø av presidentkandidaten Sauli Niinistö. Vi ska fæst – aill' mot aill. "Vi ska fæst – aill' mot aill" er et musikkalbum utgitt av D.D.E. i 2001. De hadde egentlig planer om at dette skulle vært en liveplate med en ny låt, men så kom flere låter etter hvert og etter turnéen dette året hadde Terje Tranaas planer om og forlate bandet i 2002. Wood Buffalo nasjonalpark. En skogsbison i Wood Buffalo nasjonalpark Wood Buffalo nasjonalpark ligger i det nordøstlige Alberta og det sørlige Nordvestterritoriene og er den største nasjonalparken i Canada med sine 44 807 km². Parken ble etablert i 1922 for å beskytte verdens største flokk med skogsbison som fremdeles ikke er satt i fangenskap. Foreløpig er bestanden av skogsbison i denne parken anslått til å være på rundt 5000 bisoner. Parken varierer i høyde fra 183 meter ved Little Buffalo River til 945 meter i Caribou Mountains. Parken har hovedkvarteret sitt i Fort Smith med et noe mindre satellittkontor i Fort chipewiansk i Alberta. Parken inneholder en av verdens største ferskvannsdeltaer som heter Freden-Athabasca Delta. Wood Buffalo nasjonalpark inneholder et stort utvalg av ville dyrearter, for eksempel elg, svartbjørn, ulv, gaupe, bjørn og snøskohare. Denne nasjonalparken ble utpekt som en del av UNESCOs verdensarvliste i 1983 på grunn av det biologiske mangfoldet i Peace-Athabasca-deltaet som er ett av verdens største innlandsdeltaer, samt befolkningen av villbisoner. Støylsnestunnelen. Støylsnestunnelen er en 2630 meter lang tunnel på riksvei 5 i Jølster kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen går mellom Lunde og Føreneset i Kjøsnesfjorden, og erstattet den rasfarlige gamle veien. Byggingen startet 17. august 2007 og tunnelen ble åpnet 2. november 2009. Ehrlichia. Ehrlichia er en slekt bakterier i ordenen rickettsiales som overføres til mennesker ved flåttbitt. Flere arter kan forårsake infeksjon (Ehrlichiose) hos mennesker. Slekten har navn etter den tyske mikrobiologen og nobelprisvinneren Paul Ehrlich (1854–1915). Ehrlichiose er ikke zoonotisk, dvs at den ikke smitter fra dyr til mennesker, kun via flåttbitt. Historikk. Sykdommen ble først påvist i Sør-Afrika på 1800-tallet. At flått var smittekilden ble første gang påvist i 1900. Selve organismen ble påvist i 1925 da den ble klassifisert som en "rickettsia". Den fikk opprinnelig navnet "Rickettsia ruminantium". I 1945 ble det utviklet en behandling for å immunisere husdyr. Dette er fortsatt den eneste tilgjengelige «vaksine». I 1985 klarte man for første gang å dyrke ehrlichiabakterien i vevskultur. Ehrlichiose ble først beskrevet av den norske legen Johan Bakken i USA i 1994. Det første dokumenterte tilfellet i Europa ble oppdaget i Slovenia i 1997. De første tilfellene i Norge ble beskrevet i 1998. De første svenske tilfellene av human granulocytær ehrlichiose ble beskrevet i 1999. Sykdommen arter seg vanligst som en akutt, febril tilstand med hodepine og muskelsmerter som de vanligste kliniske funn, men nedsatt matlyst, kvalme, leddsmerter og tørrhoste forekommer hyppig. Ubehandlet kan sykdommen vare i uker. Et alvorlig, sepsisliknende sykdomsbilde med dødelig utgang forekommer hos under 2 % av pasientene, da spesielt blant eldre mennesker. I en norsk, seroepidemiologisk studie ble det funnet at 10 % av pasienter med sikker borreliose også hadde antistoffer også mot ehrlichioseagens. "Human granulocytær ehrlichiose" skyldes en rickettsiabakterie som i dag har navnet Anaplasma phagocytophilum (tidligere kalt "Ehrlichia equi" eller "Ehrlichia phagocytophila"). Sykdommen betegnes i dag Human granulocytær anaplasmose. Åbo universitet. Åbo universitets hovedbygning til høyre, og realfagsbygning I til venstre. Åbo universitetet (finsk: Turun yliopisto) er et universitet som ligger i Åbo i Finland. Det ble grunnlagt i 1920, og har cirka 21 000 studenter og 3 000 ansatte (2011). Det har vært statlig siden 1974. Før universitetet ble statlig var det nesten bare kjent under sitt finske navn. Åbo universitet er finskspråklig. Rektor er professor Keijo Virtanen. Fra 2010 er Åbo handelshögskola en del av Åbo universitet. Head-Smashed-In Buffalo Jump. Head-Smashed-In Buffalo Jump er en nasjonalpark som ligger i den canadiske provinsen Alberta ved foten av fjellet Rocky Mountains. Parken ble satt opp på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder i 1981 på grunn av sitt vitnesbyrd angående forhistorisk liv og urfolkets skikker. The Buffalo Jump ble brukt i flere 1000 år av urfolk som drepte bøffel på disse slettene ved å dytte dem utenfor de minst 10 meter dype klippene. Head-Smashed-In ble forlatt i løpet av det 19. århundre etter den første europeiske kontakten med urbefolkningen i området. Stedet ble først nedtegnet på et kart av europeiske oppdagelsesreisende på 1880-tallet. Keijo Virtanen. Keijo Aarre Virtanen (født 28. august 1945 i Nådendal) er en finsk historiker og dr.philos. Han ble tilknyttet Åbo universitet i 1970. Tjue år senere ble han professor i kulturhistorie, og i 1997 ble han rektor ved universitetet. Quseir Amra. Quseir Amra eller Quṣayr ʿAmra ("Lite palass i Amra") er et ørkenpalass i Jordan og ligger cirka 85 kilometer øst for hovedstaden Amman. Det er det mest betydningsfulle av de gjenstående ørkenslottene i Jordan. Stedet ble tatt opp i UNESCOs verdensarvliste 1985. Historie. Palasset ble bygd under Umayyadene, trolig under kalifen Walid I i begynnelsen av 700-talet (sannsynligvis mellom 711 og 715). Den forlatte bygningen ble gjenoppdaget av den østerriksk-ungarske Alois Musil i 1898. Palasset utgjør et av de viktigste eksemplene på tidlig islamsk kunst og arkitektur. Bygningen. Palasset består av en sentral hall, noen siderom, et badehuskompleks med et vannsystem. Veggene er utsmykket med fresker som forestiller jaktscener, badescener, håndverk, nakne kvinner samt erotiske scener. Bakerløkka. Bakerløkka i Asker sentrum, med Asker kulturhus Bakerløkka er det parklignende området utenfor Asker kulturhus i Asker sentrum. Navnet Bakerløkka henviser til bakeriene som historisk sett har vært knyttet til denne delen av Asker sentrum. Parken var siste og tredje etappe i et byutviklingsprosjekt kalt "Torget, strøket og vannet" som ble påbegynt i november 1990. Bakerløkka representerer vannet i form av et grunt vannbasseng. Parken ble ferdigstilt i 2001 og offisielt åpnet 15. september samme år. Utsmykningen var gjenstand for stor debatt lokalt, ikke minst på grunn av store kostnader for kommunen. Parkens areal er omtrent 1800 kvm og består av 800 kvm tredekke, 500 kvm grøntområde og et basseng på omtrent 250 kvm. Resten av området er belagt med granitt, samt områdets hovedinstallasjon: "Askerpyramiden". Pyramiden beskriver Askers geologiske historie og er satt sammen med ulike lag med steinsortene Granitt og Gneis i ulike fargenyanser. Arkitekt for anlegget var Økaw arkitekter AS og 13.3 Landskapsarkitekter AS. Høsten 2006 ble utsmykkingen "Don’t be a Stranger" av Irene Nordli avduket på plassen utenfor hovedinngangen til Asker Kulturhus. IPad. a> presenterte iPad 27. januar 2010 iPad er et nettbrett som er utviklet og designet av Apple Inc. iPad er primært laget som en plattform for audiovisuell media, bøker, film, musikk, spill og internett. Den første iPad-modellen ble introdusert i USA 27. januar 2010 av daværende sjef for Apple Steve Jobs. Dens størrelse og vekt gjør den til en mellomting mellom en ordinær smarttelefon og en bærbar datamaskin. iPad bruker operativsystemet iOS, som også blir brukt av iPod Touch og iPhone. iPad vil også kunne brukes til å kjøre iPhone-applikasjoner. Applikasjonene kan kjøres i både et format tilpasset iPhone og i et forstørret format som er tilpasset iPad-skjermen. Enn om de eldre applikasjonene vil fungere vil de ikke utnytte skjermstørrelsen til iPad og oppløsningen vil ofte være lav. Uten å modifisere enheten vil iPad kun være i stand til å kjøre applikasjoner godkjent av Apple Inc. gjennom deres egen App Store. Ulikt tidligere nettbrett bruker iPad – i likhet med iPhone og iPod Touch – en multiberøringsskjerm som kontrolleres med fingrene. iPad bruker også et virtuelt skjermtastatur for f.eks. epost og SMS. Enheten har en bakgrunnsbelyst LED-skjerm som måler 25 cm (diagonalt) med XGA-oppløsning. iPad bruker et lokalt datanett for tilgang til lokale nettverk og internett. Enkelte modeller har også innebygget 3G som bruker HSDPA og GSM for oppkobling til internett. I likhet med iPhone og iPod Touch administreres enheten via iTunes, hvor brukeren i tillegg til å synkronisere musikk, film og bøker også kan redigere innhold som applikasjoner og personlige data. Dette skjer ved å koble enheten til PC eller Mac via USB. I siste utgave av iOS (iOS5) kan enheten også synkroniseres trådløst mot iTunes over et trådløst datanett. Da Apple lanserte den første iPad-modellen i april 2010 solgte denne over tre millioner enheter på åtti dager. I 2010 solgte Apple fjorten millioner enheter verden over, hvilket representerte syttifem prosent av det totale salget av nettbrett i 2010. Alt i fjerde kvartal 2010 hadde 150 000 personer i Norge tilgang til en iPad, ifølge svar gitt til TNS Gallup, som anslo at om lag 500 000 i Norge ville eie en iPad ved utgangen av 2011. Da iPad 2 ble lansert i mars 2011 var hele femten millioner enheter solgt verden over – dette tallet var høyre enn noe annet nettbrett solgt siden iPad ble lansert. I løpet av 2011, er det forventet at iPad vil innta 83 prosent av det totalt nettbrettmarkedet i Amerika. iPad 1. Spesifikasjonene er for Wi-fi modellen, se ² for Wi-fi- og 3G-utgaven. iPad 2. Spesifikasjonene er for Wi-fi modellen, se ² for Wi-fi og 3G utgaven. Programvare. Applikasjonene Safari, Mail, Photos, Video, YouTube, iPod, iTunes, App Store, Maps, Notes, Calendar og Contacts følger alle med iPad-en. iPad-en vil også kunne brukes til å kjøre iPhone-applikasjoner. Applikasjonene kan kjøres i både iPhone-størrelse og i et forstørret format som er tilpasset iPad-skjermen. iBooks. iBooks er en applikasjon på iPad som kan brukes til å laste ned bøker i ePub-format fra iBook Store. iWork. En modifisert versjon av iWork kan brukes på iPad. De tre programmene Pages, Keynote og Numbers selges separat og skal i USA koste $9,99. Norsk pris er 55 kroner. Skipper Clement. Klemen Andersen "Skipper Clement" (født 13. november 1485, død 9. september 1536) var en dansk fribytter og tilhenger av Christian II. Født i Vedsted, Vendsyssel i en selveierbondefamilie. Ble kjøpmann i Aalborg og senere skipper og viseadmiral under Christian II. Gjorde i 1525 mytteri mot Frederik I og ble kaper i Christian IIs tjeneste. Sluttet seg senere til grev Christoffer av Oldenburg og Lübeck. I 1534 reiste han de jyske bøndene til opprør til fordel for Christian II. Bondeopprøret er blitt kjent som Klement-feiden og var en del av borgerkrigen Grevefeiden i 1534-36. Forsterket med landsknekter fra grev Christoffer beseiret Clements bondehær den jyske adelshæren den 16. oktober 1534. Adelshæren var sendt ut for å knuse opprøret. Slaget sto nær Aalborg litt nord for Svenstrup. 14 fremtredende jyske adelsmenn og et ukjent antall fotfolk falt på adelshærens side. I et par måneder behersket de opprørske bøndene store deler av Nørrejylland. Christian IIIs hærfører Johan Rantzau pressedt i løpet av høsten opprørshæren tilbake til Aalborg som ble stormet og plyndret den 18. desember 1534. Clement ble kort tid etter pågrepet i Storvorde øst for Aalborg. Han satt blant annet fengslet på Koldinghus inntil han blev halshugget, partert og steilet ved Viborg landsting den 8. september 1536. D. J. Campbell. Dudley Junior «D.J.» Campbell (født 12. november 1981 i London) er en engelsk fotballspiller som spiller for Ipswich, på lån fra Queens Park Rangers. Klubbkarriere. Campbell ble født i London, men startet karrieren i Aston Villa som juniorspiller, men fikk aldri kontrakt med dem. I 2000 gikk han til non-league fotball med Isthmian League Premier Division-klubben Chesham United FC og scoret 16 mål på 29 kamper. Den 20. mai 2001 gikk han til Conference League-klubben Stevenage Borough FC. På to år i klubben spilte han 23 kamper og scoret 3 mål. I august 2002 ble Campbell plassert på transferlisten etter eget ønske. Han ble lånt ut til Isthmian League Premier Division-klubben Billericay Town FC. Den 4. februar gikk han gratis til Yeading FC, som spilte i Isthmian League Division One North. Der ble han umiddelbar suksess og scoret totalt 83 mål på 109 kamper. Den 7. juni 2005 gikk han til Brentford FC i League One på en 1-års kontrakt med mulighet for forlengelse for 5000£. Der scoret han 12 mål på 28 kamper for Bradford, før turen i januar gikk videre til Premier League klubben Birmingham City FC for 500 000£. Han gjorde debuten sin den 4. februar mot Arsenal FC, da han kom inn som innbytter og spilte de siste 20 minuttene. Barnatro. «Barnatro» eller «Har du kvar din barnatro» er en svensk åndelig sang skrevet en sommerdag i 1929 av musikeren Ejnar Westling. Westling var medlem av Frelsesarmeens musikkorps i Ljusdal i 1909, hvor han allerede som fjortenåring skrev sin første kjente komposisjon «O själ, du som vandrar din väg framåt». Han kom bort fra det kristne miljøet etter skolegangen og militærtjenesten. Ved en tilfeldighet gikk han inn i én av Frelsesarmeens lokaler i Stockholm, hvor en kvinnelig frelsesoffiser nettopp fremførte sangen «O själ...», den sangen han selv hadde skrevet som fjortenåring. Han stod som forsteinet og hørte sangen bli sunget ferdig, hvorpå han ruste i vei derfra. Dagen etter søkte han opp offiseren og overrekte henne «Barnatro», som han hadde skrevet om natten, hvorpå han forlot henne. I 1934 solgte han sangen til en forlegger for femti kroner under psevdonymet Gunnar Dahl. Lapp-Lisa (Anna-Lisa Öst) tok opp «Barnatro» på sitt repertoar i 1936. I september samme år spilte Öst, Walfred Andersen (fiolin), Willard Ringstrand (piano) inn den på Sonoras religiøse undermerke Sonata. Den ble utgitt som Sonata 62. Innspillingen ble en salgsfremgang, som savner sidestykke, og hadde ved avviklingen av Sonora i 1958 solgt i mer enn 85.000 eksemplarer. I 1954 gjorde Lapp-Lisa, datteren Siv, strengetrio en nyinnspilling på merket Cupol. Den ble utgitt som Cupol 4862. Gustaf Holm med Frälsingsarméns barnkör, Dir.: Paul Anefelt, spilte den inn i Stockholm 13. mai 1947. Den ble utgitt på 78-platene His Master's Voice X 7369 (i Sverige) og på His Master's Voice A.L. 2974 (i Norge). I.M.s og Luth. Missionsforenings strengekor Solist: Inger Freltoft Dir: Thomas Evald har også spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen Nomi Nr. 4. Anne Lofthus m. gitar og Hammond-orgel spilte inn sin versjon 1. februar 1965. Den ble utgitt på EP-platen Harmoni HEP 229. Til tross for at sangen er så alment kjent finnes den bare med i få svenske salmebøker, nemlig den laestadianske "Sions Sånger 1952", "Sions Sånger 1981" og Frelsesarmeens "Sångboken 1998". Foruten Lapp-Lisas fremførelser har sangen også blitt utgitt på LP-platen "Tjyvballader och barnatro" av Jailbird Singers. Den svenske hardrockgruppen Black Ingvars spilte inn «Barnatro» på albumet "Heaven Metal" (Independent Records POOLCD016) fra 1999. Rita Engebretsen og Helge Borglund sang den inn på platen "Frem fra Glemselen kap.15" i 1985, og fremførte den også på TV Norsk versjon. Torleif Larssen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Barnetro». Cáceres (by). Cáceres er provinshovedstaden i Cáceres i Extremadura i Spania. Byen har rundt 90 000 innbyggere og kommunen har et areal på 1750,33 KM², den største kommunen i hele Spania. Det har vært bebyggelse nær Cáceres siden førhistorisk tid. En ha funnet spor etter denne i grottene i Maltravieso og El Conejar. Byen ble grunnlagt av romerne i 25 f.Kr.. I gamlebyen ("Ciudad Monumental") står fremdeles bymurene fra antikken, og denne delen av byen er kjent for de mange storkereira. Innenfor bymurene ligger en middelalderby uten ytre tegn på modernisering, og av den grunn er mange filmer spilt inn her. Universidad de Extremadura og to astronomiske observatorier ligger i Cáceres. Byen er også et bispesete. Cáceres ble innskrevet på verdensarvlisten til UNESCO i 1986 på grunn av blandingen av romansk, islamsk, nordgotisk og italiensk renssanse-arkitektur. Tredve tårn fra den muslimske perioden står fremdeles i Cáceres, og av disse er Torre del Bujaco det mest kjente. Cáceres er en av byene som kjemper om å bli europeisk kulturhovedstad i 2016. Historie. Opprinnelsen til Cáceres går tilbake til førhistorisk tid med funn fra grottemaleri i Cuevas de Maltravieso (Maltravieso-grottene) som går tilbake til sen steinalder. Turister kan se rester fra middelalderen, romertida, maurertida og gullalderen for jødisk kultur i Spania. Cáceres har fire hovedområder som kan utforskes: den historiske bydelen, den jødiske bydelen, det moderne sentret og utkantstrøkene. Byen ble grunnlagt som "Castra Caecilia" av Quintus Caecilius Metellus Pius og ble viktig som en strategisk by under romertida. Rester av de første bymurene bygd av romerne på 200-tallet og 300-tallet eksisterer fremdeles, inkludert en port, Arco del Cristo. Etter at Vestromerriket tok vestgoterne over byen og han gikk inn i en nedgangsperiode frem til araberne erobret Cáceres på 700-tallet. De neste hundreårene var han under arabisk styrer, men maktforholdet skiftet stadig mellom maurere og kristne. I denne perioden bygde araberne om byen, med murer, palass og mange tårn, som Torre de Bujaco. Cáceres ble gjenerobra av de kristne på 1200-tallet. I denne perioden hadde byen en viktig jødisk bydel. På 1400-tallet var folketallet nesten 2000, og nesten 140 jødiske familier bodde i Cáceres. Den jødiske befolkningen ble drive ut da dronning Isabella og Ferdinand av Aragon kom til makten i 1492, men mange spor fra ruinene er fremdeles synlige i dag i Barrio San Antonio. Cáceres blomstret under reconquistaen og under oppdagelsen av Amerika, og viktige spanske familier og adlige bygde hjemmene sine og små palass her. Mange familier fra Extremadura deltok i reiser til Amerika hvor de gjorde seg rike. På 1800-tallet art Cáceres hovedstad i provinsen, og byen startet å vokse. Under den spanske borgerkrigen flatet folketallet ut. No e D.D.E. jul igjen. "No e D.D.E. jul igjen" er et musikkalbum utgitt av D.D.E. i 1999 og 2004 da med to nye låter og DVD. Realfagbygget (Universitetet i Bergen). Realfagbygget ligger i Allegaten 41 på Nygårdshøyden i Bergen, like ved Nygårdsparken. Bygningen er en del av Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen. Universitetets arealstrategi var å samle flere funksjoner og fagmiljøer under ett tak. Bygningen ble tegnet av arkitekt Harald Ramm Østgaard og oppført mellom 1963-1977. Realfagbygget er et av landets største enkeltstående bygninger med sine 47000 kvadratmeter bruksflate fordelt på 7 etasjer. For at bygningen ikke skulle virke for dominerende ble hovedfasaden trukket bort fra gaten og sokkelen kledd med naturstein. Bygningen regnes som et av de beste eksempel på brutalistisk arkitektur i Bergen. Østgaard skal etter eget utsagn ha vært inspirert av den japanske arkitekten Kunio Maekawa som han fikk nærmere kjennskap til under en studiereise til Japan. Utearealene ble utført av landskapsarkitekt Endre Vik. Odd Johan Fritzøe. Odd Johan Fritzøe (født 10. januar 1962 i Drøbak) er en norsk danser og koreograf, utdannet ved Statens balletthøgskole i 1987. Han har også studert afrikansk dans hos Rose-Marie Guiraud i Elfenbenskysten i 1988. Fritzøe var tilknyttet Collage Dansekompani 1989–95, og har danset med Scirocco Dansekompani og Imago Dance Company. Han debuterte som koreograf med Hundedagsnatt i 1992, og har senere koreografert for Riksteatret, Den Finske Nasjonalballetten, Stellaris Dansekompani og Henie-Onstad Kunstsenter. Sammen med koreograf Lise Nordal var han initiativtaker til CODA International Dance Festival i Oslo i 2001. Han danset 600 forestillinger for Den Kulturelle Skolesekken i perioden 1998 til 2007. Siden 2002 har han vært lektor ved Høgskolen i Bodø. Fritzøe ble tildelt Scenekunstprisen i 1999 for "Stjerne*" og Kritikerprisen 2008/2009 for "Sne". Pep Blay. Pep Blay ("Josep Blay Boqué", født 02.09.1966 i Tarragona, Spania) er en katalansk forfatter, musikkjournalist og skriver filmmanus. Han tilhører til de kjente forfattere i Catalonia. Som musikkjournalist har han intervjuet kjendiser som Lou Reed, The Cure og Nick Cave. Han pleier å samarbeide med spanske kunstnere, for eksempel Enrique Bunbury, Iván Ferreiro og Amparanoia.Pep BlayPep Blay Hans liv. Som det yngste av tre barn ble Blay født i Tarragona den 02.09.1966. Allerede i de tidlige årene ble han tiltrukket av litteratur og språk. Det var grunnen til at han studerte katalansk filologi ved universitetet "Universitat de Barcelona", fakultet Tarragona. Under studietiden jobbet han som kulturjournalist for den katalanske avisen "Catalunya Sud", publiserte dikt i bladet "Negre+Roig" og stiftet kollektivet "Andrògina Productions". Etter universitetet flyttet Blay til Barcelona for å studere teaterteori og –kritikk pluss japansk. Samme år begynte han å skrive artikler om litteratur for den katalanske avisen "AVUI" og ledet bladet "Rock & Classics". Dessuten skrev han for bladene "El Temps", "Catalònia" og "Cultura". Mellom 1990 og 2000 resiterte han poesie under sporadiske framføringer, hvorav det også finnes et fragment på Dvden "Poesia en viu a Barcelona" (Habitual Video Team/ Propost. Org, 1991-2003). Hans karriere som musikkredaktør startet i 1993 i avisen "AVUI". Samme året begynte han som vokalist i det tarragoniske post mortem-bandet "Els Patètix", hvor han ble i tre år. I 1995 publiserte han en biografi om den katalanske musikeren Lluís Llach. Fire år senere jobbet han i tv-kanalen "Televisió de Catalunya", som bl. a. programleder i kabaretshow "Bohèmia", filmmanusforfatter og art director. Senere publiserte Blay bøkene "”Sopa de cabra. Si et quedes amb mi”" (Rosa dels Vents, 2002) og "“Els Pets. Cara a cara”" (Rosa dels Vents, 2003) som er biografier om to kjente katalanske rockgrupper. For bladet "Enderrock" skrev han serien "”Sexe, Blay & rock´n´roll”". Denne serien står i nær sammenheng med hans senere publikasjoner. Siden Blay elsker å reise, var han allerede i de tidlige årene i forskjellige europeiske land og i USA, Island, Tanzania og Mexico. I september 2003 gikk han på verdensreise for å oppleve kulturene i Australia, New Zealand, Papua Ny-Guinea, Brasil og Japan. Den reisen hadde stor betydning for Blays liv, og han begynte i 2006 sitt arbeid som filmmanusforfatter i reiseprogrammet "Km33" fra den katalanske tv-kanalen "Tv3", slik at han kunne fortsette med sine reiser, nå til Marocco, Burkina Faso, Mali og New York. Reisereportasjer og andre artikler pleier Blay å sende på den katalanske radiokanalen "iCat fm". Blay som alltid har vært interessert i vampirer og polipoesi, publiserte romanen "”Vampíria Sound”" (Plaza & Janés Editores S.A., 2004) som er en radikal musikkthriller. Med sin romanbiografi "”Enrique Bunbury. Lo demás es silencio”" (Plaza & Janés, 2007) ble han kjent over natten, særlig blant spansktalende lesere og internasjonale fans av Enrique Bunbury og Bunburys tidligere band Héroes del Silencio. Boken har blitt et spennende portrett av den spanske musikeren og ble utgitt både i Spania og Mexico hvor den også publiseres som pocketbok i 2010. Pep Blay viste sin mangfoldighet også i 2009. Den tenåring-fantasi-romanen "”Gotholàndia”" (Montena) ble utgitt på katalansk. Samtidig ble "”Erótica Mix”", fire noveller om sex og musikk, publisert både på katalansk (Rosa dels Vents) og spansk (Plaza & Janés). Som art director produserte han bl. a. sammen med spanske kjendiser som f. e. Enrique Bunbury, Iván Ferreiro og Amparanoia Cden "”Més raons de pes. El tribut a Umpah-Pah”". Blay bodde lenge i Barcelona, men han reiser om og om igjen rundt jordkloden, mens han trekker seg tilbake til havet for å skrive bøkene sine. Verker. "“Lluís Llach“" (Col•lecció "Los Autores", SGAE, Barcelona, 1995) er en biografie om den katalanske musikeren Llach, som inneholder en interessant kronologi, en samling av bilder, antologi av sangene og discografi. "“Sopa de Cabra. Si et quedes amb mi”" (Rosa dels Vents, 2002) er biografien om en katalansk rockgruppe som hadde stor innflytelse i Catalonia mellom 1986 og 2002. Vokalisten Gerard Quintana bestemte seg etterpå for en solokarriere. "“Els Pets. Cara a cara”" (Rosa dels Vents, 2003) er en biografi om en rockgruppe som er blitt et fenomen i den katalanske rockhistorien. "“Vampíria Sound“" (Plaza & Janés Editores S.A., 2004) er en musikkroman med elementer av thrilleren og vampyrismen som har sin handling i Barcelona etter en konsert fra Lou Reed. I høyt tempo og uten utenomsnakk skriver han om mye sex, musikk og alkohol. "“Enrique Bunbury. Lo demás es silencio”" (Plaza & Janés, 2007) er en romanbiografi som på en spennende, kunstnerisk og menneskelig måte viser leseren den ekte musikeren Enrique Bunbury. "“Gotholàndia“" (Montena, 2009) er en fantasiroman for litt eldre barn og tenåringer. En tenåring liker å spille videospill og havner plutselig oppi ett. Blay skrev boken for niesen og nevøen sin slik at de skulle bli motivert til å lese mer. Hans geniale idé er å skrive den direkte talen til protagonisten i speilskrift slik at det blir på en måte et spill å lese den boken. "“Eròtica Mix“" (katalansk, Rosa dels Vents, 2009) / "“Erótica Mix“" (spansk, Plaza & Janés, 2009) inneholder fire morsomme, melankoliske og spennende noveller om et moderne liv med internett, musikk og sex. "“Pretòria"“ (katalansk, Ara Llibres, 2010) – Catalunya er i fare. For å nå sine mål, gir presidenten et delikat oppdrag til den beste agenten i landet, Rosa Blanca, som er en musikkfanatiker og knyttet til Ipod. Uventet fører sporene til Pretoria, hvor borgermesteren, inspisienten til bygningsetaten, eks-visepresidenten til generalitat, en mann fra politikk og finans og en eks-partimann er involvert i en kompleks intrige. Fem mørke personligheter som er vanskelige å anklage, men Rosa er klar til å følge dem, også til fengslet... En thriller, skrevet med ironisk og vill pen, en etsende satire om den store skandalen i den urbane korrupsjonen som rørte det katalanske samfunnet i slutten av 2009: saken Pretoria. Litteratur fra Pep Blay. "Lluís Llach". Col•lecció "Los Autores", Barcelona, 1995, SGAE. "Sopa de Cabra. Si et quedes amb mi". Barcelona, 2002, Rosa dels Vents. 1ª Edición, 336 sider, katalan. ISBN10 8401386071; ISBN13 9788401386077. "Els Pets. Cara a cara". Barcelona, 2003, Rosa dels Vents. 1ª Edición, 360 sider, katalan. ISBN10 8401386306; ISBN13 9788401386305. "Vampíria Sound". Barcelona, 2004, Plaza & Janés Editores S.A. Colección Narrativa Rosa dels vents. Katalan. ISBN 8401386543. "Enrique Bunbury. Lo demás es silencio". Barcelona, 2007, Plaza & Janés. 448 sider, spansk. ISBN 9788401305511. "Gotholàndia". Barcelona, 2009, Montena. 272 sider, katalansk. ISBN 9788484415046. "Eròtica Mix". Barcelona, 2009, Rosa dels Vents. 304 sider, katalansk. ISBN 9788401387272. "Erótica Mix". Barcelona, 2009, Plaza & Janés. 296 sider, spansk. ISBN 9788401337079. "Pretòria". Barcelona, 2010, Ed. Alisis. Ara Llibres SCCL. 229 sider, katalansk. ISBN 978-84-937628-6-5. Kilder. 1. Intervju med Pep Blay: PAGÈS, Rosa: "Pep Blay: defugint el localisme". Revistes catalanes, Revista del Centre de Lectura de Reus, Jahr 1990, Nr. 23 Februar. http://www.raco.cat/index.php/RevistaCLR/article/viewFile/87693/153846 2. Bokpresentasjon: PALMER, Jordi: "Els Pets ja tenen biografia". Ritmes.cat. 09.04.2003. http://www.ritmes.cat/pritmes/rtItem.jsp?hiItemId=103509617&hiEstil=poprock&hiItemNom=noticies 3. Intervju og bokpresentasjon: PEÑAS, Esther: "Pep Blay, periodista musical. Bunbury tiene auténtica obsesión por sentirse libre". La crónica social. 26.10.2007. http://www.cronicasocial.com/hem/20071026/actualidad_comun/entrevista/entrevista_noticia10.html 4. Intervju med Pep Blay: GARRANCHO, Juan: "Entrevista a Pep Blay". Olvidados Magazine. 31.01.2008. http://olvidadosmagazine.blogspot.com/2008/01/entrevista-pep-blay.html 5. Radioreportasje om Pep Blay: CERVERA, Jordi: "Pep Blay".Radio iCat fm. http://www.icatfm.cat/ 6. Video fra Polipoesiefestivalen i Barcelona: "17 festival de polipoesia de barcelona pep blay" fragmentos del festival realizado en torre llobeta 2009 oktubre docuMentalidades http://www.archive.org/details/17FestivalDePolipoesiaDeBarcelona_620 http://www.lapapa.org/ http://www.dalealplay.com/informaciondecontenido.php?con=203603 Perkinmedaljen. Perkinmedaljen (Engelsk: The "Perkin Medal") er en utmerkelse som årlig av amerikanske avdelingen av Society of Chemical Industry til en forsker som bor i Amerika for en "nyvinning innen anvendt kjemi som har resultert i fremragende kommersiell utvikling." Den regnes som den høyeste utmerkelsen som blir gitt av den kjemiske industrien i USA. Perkinmedaljen ble opprinnelig opprettet i som et 50-års minne for oppdagelsen av mauve (lyfiolett), verdens første syntetisk anilin fargestoff, av William Henry Perkin, en engelsk kjemiker. Utmerkelsen ble gitt til William Perkin i anledning av hans velkjente besøk i USA året før han døde. Den ble neste gang utdelt i og har siden blitt delt ut hvert år. 15 år Live. "15 år Live" er et konsertalbum av D.D.E., utgitt 27. oktober 2007. Bandet hadde jobbet med dette prosjektet siden 2004. Lykka kjæm itj rekan på ei fjøl. «Lykka kjæm itj rekan på ei fjøl» er en sang utgitt på singel av D.D.E. i 2005. Madararytteren. Madararytteren (bulgarsk: Мадарски конник, Madarski konnik) er et stort steinrelieff på Madara-platået øst for Sjumen i det nordøstlige Bulgaria, nær landsbyen Madara. Tidsmessig er inskripsjonene regnet til rundt tidlig middelalder. Madararytteren er avbildet på mindre bulgarske mynter (1 til 50 stotinki) som ble utstedt i 1999 og 2000., og vil bli et av designene på euroen i Bulgaria da disse blir tatt i bruk. Dette ble klart etter en folkeavstemning den 29. juni 2008. Monumentet. Relieffet avbilder en majestetisk rytter ca. 23 meter over bakken på en loddrett 100 meters høy klippe. Rytteren som er pekt mot høyre stikker et spyd inn i en løve, mens en hund løpet etter han, og en ørn flyr foran han. Scenen viser en militær triumf. Monumentet er datert tilbake til ca 710 e.Kr. og har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 1979. Dateringen betyr at monumentet ble opprettet under styret til Bulgar Khan Tervel, og støtter tesen om at det er en skildring av khanen selv og et verk av bulgarerne, en nomadisk stamme med krigere som bosatte seg i det nordøstlige Bulgaria i slutten av 7. århundre e.Kr. og etter sammenslåing med de lokale slaverne gav opphav til de moderne bulgarerne. Andre teorier kobler relieffet med de gamle trakerne og hevder at det skildrer en trakisk gud. Inskripsjonene. Av inskripsjonene i relieffet er det tre delvis bevarte tekster i på gresk og finnes rundt bildet av rytteren. Disse setningene bærer viktig informasjon om historien til Bulgaria i perioden. Ifølge professor Veselin Beshevliev og hans bok «"Protobulgarians"», er den eldste innskriften et verk av Tervel (695-721 e.Kr.), og er dermed også blitt opprettet under hans styre. De andre inskripsjoner viser til khanene Krum (796-814 e.Kr.) og Omurtag (814-831 e.Kr.) og var sannsynligvis hugget på bestilling fra disse. "[...] of Bulgars [...] and came to Tervel. My uncles in Thessaloniki region didn't credit to the slit-nosed Emperor and returned to Kisinas [...] his one [...] through treaty the ruler Tervel gave to the Emperor [...] 5 thousand [...] the Emperor together with me won well." "[...] gold coins [...] he gave [...] gold coins the ruler [...] soldiers [...] the ruler [...] the Greeks [..] what I gave to you every year, I am going to give you, because you helped me [...] every year we are going to give you and the Emperor sent to the ruler [...] and begged the ruler Kroumesis [...] the ruler [...] when distributed the gold coins [...] they began [...] gave from [...] the ruler Kroumesis gifted [...] this lake [...] you did [...] the ruler [...] broke the treaties [...] war [...] at that time [...] name [...]" "[...] was fed [...] broke and from the God Omourtag ruler [...] sent [...] help me [...]" Mauritz Amundsen. Mauritz Amundsen (født 4. juni 1904 i Oslo, død 8. mars 1982 i Oslo) var en norsk skytter, olympisk deltager i skyting og verdensmester i 1931. Han ble individuell verdensmester i 1931, og lagmester i 1947. Han deltok i tre ulike sommer-OL, i Berlin 1936, London 1948 og Helsingfors 1952 med 11. plass som beste resultat. Amundsen representerte Oslo Østre Skytterlag og ble Nordisk mester fire ganger, Norgesmester 31 ganger (20 ganger geværskyting og elleve ganger pistolskyting). Mottok kongepokalen i 1955. Dronning Astrids gate. Dronning Astrids gate (1-7) er en gate på Majorstuen i Oslo. Den går i en vinkel fra Vibes gate over til Bogstadveien. Gaten fikk sitt navn i 1901 og er oppkalt etter Dronning Astrid som var gift med Olav den hellige. Der gaten svinger ligger den lille parken som uformelt heter Dronning Astrids park. Bygninger. Dronning Astrids gate 3 er adressen til et boligbygg i Oslo, ferdig reist i 1994, tegnet av Gunnarsjaa + Kolstad AS Arkitekter MNAL med arkitekt Jan Terje Iversen. Boligblokken ble oppført for grosserer Thomas Wilmers legat. Bygningen har seks etasjer og en tilbaketrukket overetasje. Det er en betongkonstruksjon med fasader forblendet med gul teglstein. Toppetasjen har metallpanel. Taket er flatt. Vindusutformingen er variert og balkongene har avrundete hjørne og delvis karnapper. Bygningen har små, men romslige leiligheter og er beregnet på enslige kvinner. Erri De Luca. Erri De Luca (født 20. mai 1950 i Napoli) er en italiensk forfatter, dramatiker, oversetter og poet. Han debuterte som skjønnlitterær forfatter i 1989 med romanen "Non ora, non qui" (Feltrinelli), og har siden utgitt en rekke romaner, essays, dramatikk, poesi og opera. Han har mottatt flere priser for sitt forfatterskap, og blitt utnevnt til «tiårets forfatter» av litteraturkritikeren i "Corriere della Sera", Giorgio Di Rienza. Han er oversatt til mange språk og to av hans romaner, "Montedidio" og "Tre Hester" er utgitt på norsk av Aschehoug Forlag. Nina Rysina. Nina Rysina (født 17. april 1986) er en russisk langrennsløper. I februar 2009 vant hun gull i sprinten under U23-VM på ski i Praz-de-Lys. I august 2009 ble hun utestengt i to år for bruk av EPO, fram til 12. august 2011. Hun ble da fratatt VM-gullmedaljen fra tidligere på året. Gullmedaljen tilfalt dermed norske Karianne Bjellånes. Frelsesarmeens Juleplate (2008). "Frelsesarmeens Juleplate" er et musikkalbum utgitt av D.D.E. i 2008. Litteraturåret 2010. Litteraturåret 2010 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2010. Moody Blue. "Moody Blue" er Elvis Presleys siste studioalbum, utgitt i 1977. Elvis døde kun fire uker etter utgivelsen av albumet. Bursaphelenchus mucronatus. "Bursaphelenchus mucronatus" er en mikroskopisk nematode (rundorm) i ordenen Aphelenchida. Den tilhører furuvednematodene og lever på furutrær og kan finnes både på friske levende trær og skadde eller eldre trær. Den finnes i Norge. "Bursaphelenchus mucronatus" kan bare bevege seg over korte avstander. Spredningen skjer ved samboerskap (symbiose) med furubukker (trebukker). I Norge finnes tre arter, men vanligst er furubukken "Monochamus sutor". Nematodene kryper inn i billens trakéer under puppestadiet. En furubukk kan ha flere tusen nematoder. Fra Japan er det funnet furubukker med omtrent 100 000 nematoder. Nematodene skader tilsynelatende ikke billene, men blir transportert til nye furutrær. Der kryper den ut og tar seg inn (borer seg inn) i furutreet gjennom sårskadene etter furubukkenes gnag på skudd og bark. Herfra sprer de seg nedover i treet, noe som forårsaker celleskade og at vanntransporten i treet blir redusert eller uteblir. "Bursaphelenchus mucronatus" forårsaker visning og skade på treet. I Norge er det ikke påvist at furutrær dør av skadene. Under et forsøk i veksthus, men unormal høy temperatur, ble tre år gamle furutrær, skadd og utsatt for et kraftig nematodeangrep (ca. 10 000 nematoder), dette medførte død for noen trær. I varmt klima kan en generasjonstid være kort, bare noen dager og spredningen foregår raskt. Regjeringsforandringen 14. april 1784. Andreas Peter Bernstorff og kronprins Frederik. Regjeringsforandringen 14. april 1784 er betegnelsen for den palassrevolusjonen som kronprins Frederik av Danmark foretok mot Guldberg-styret på denne datoen. Bakgrunn. Kong Christian VII led av en sinnsykdom som gjorde han viljeløs og ute av stand til å regjere. Derfor utviklet det seg snart hoffklikker rundt kongen med det formål å få kontroll over hans person og dermed kontroll over statens regjering. Den første dette lyktes for var J.H.E. Bernstorff. Han ble etterfulgt av Struensee og da han ble styrtet ved et kupp natten mellom 16. og 17. januar 1772, ble hans rolle overtatt av enkedronning Juliane Marie, hennes sønn arveprins Frederik og Ove Høegh-Guldberg som snart overtok den egentlige kontrollen i regjeringen. J.H.E. Bernstorffs nevø A.P. Bernstorff deltok også i denne nye regjeringen som sjef for Tyske Kancelli og utenriksminister. Men han kom snart i konflikt med Høegh-Guldberg om prinsippet for hvordan regjeringen skulle fungere. Bernstorff ønsket et mer utpreget kollegiestyre noe som ville resultere i en større spredning av makten hos de forskjellige lederne for kollegiene. Høegh-Guldberg, enkedronningen og arveprinsen ønsket å opprettholde kabinettstyret, som sikret dem taket på regjeringen så lenge de hadde kontrollen over kongens underskrift og dermed i realiteten kunne utarbeide sine egne kabinettordre. Denne uenigheten førte til at Bernstorff ble avskjediget den 13. november 1780 og han trakk seg tilbake til sine gods i Holstein. Men det var ikke utelukkende uenighet om de politiske prinsippene som medførte Bernstorffs avskjedigelse. Det var en annen vektig grunn; nemlig kronprins Frederik. Han var ikke lenger et barn og med sin fødselsdag i januar 1781 ville han fylle 13 år. Dette var myndighetsalderen ifølge Kongeloven og det ville bety at han hadde krav på å delta i regjeringen. Guldberg-styret fryktet at Bernstorff ville alliere seg med kronprinsen og danne en vektig opposisjon mot seg. Forberedelsene til kuppet. Historikeren Morten Petersen har fremlagt en teori om at det var hovmesteren for enkedronningens pasjer Niels Ditlev Riegels som var den som tok initiativ til kuppet Han tilføyer imidlertid at det aldri vil være mulig å få full visshet om dette, men at indisiene taler for det. Uansett hvem som var inspiratoren til kuppet, så vokste det seg fra 1781 og fremover et virksomt opposisjonsparti som måtte arbeide i det skjulte. Kronprinsens kammerjunker Theodor Georg Schlanbusch hadde fått overbevist han om å innlede en korrespondanse med Bernstorff og Riegels hadde sørget for en sikker postrute til Bernstorff. Brevene ble sendt via Riegels' tidligere lærer, professor i Kiel, Johan Andreas Cramer. Bernstorff viste interesse for saken og dette satte ytterligere fart på prosjektet på Christiansborg. Snart ble mer innflytelsesrike personer som Christian Ditlev Reventlow, Johan Ludvig Reventlow, Ernst Heinrich von Schimmelmann, Joachim Otto Schack–Rathlou, Hans Henrik von Eickstedt og Johan Bülow involvert. Disse adelige og mektige personene skubbet snart de lavere hoffansatte til side og overtok styringen i kupplanene. Schlanbusch var noe drikkfeldig av seg og hadde kommet til å snakke over seg til sin forlovede. Kuppet var blitt fastsatt til å foregå i påsken 1783 og ryktene om det spredde seg som ild i tørt gress på slottet. På grunn av denne bommerten måtte kuppet fremskyndes. Kronprinsen sørget dessuten for at Schlanbusch ble forflyttet til et embete i Norge. Riegels mistet også innflytelsen på kupplanleggingen, men fikk allikevel etter at det var overstått tildelt en pensjon på 1 200 riksdaler i året. Kuppet. Til tross for kronprinsens alder var han enda ikke blitt konfirmert. Guldberg-styret hadde bevisst utsatt denne begivenheten som endelig ville bekrefte kronprinsen voksenstatus. Men i 1784, da kronprins Frederik fylte 16 år, kunne ikke dette utsettes lenger. Han ble derfor konfirmert 4. april og den 14. april skulle han første gang møte opp i gehejmestatsrådet som fullverdig medlem. Guldberg-styret hadde prøvd å motvirke kronprinsens innflytelse i statsrådet ved å fastsette at Høegh-Guldberg og to andre lojale embetsmenn skulle tre inn i rådet på samme dato. Kuppet var allerede planlagt og datoen var fastsatt til nettopp dagen for kronprinsens inntreden i rådet. Planen var at kronprinsen som det første i statsrådet skulle lese opp en resolusjon som opphevet kabinettstyret og deretter sikre seg kongens underskrift på dokumentet. Utenfor ventet kronprinsens medsammensvorne. Planen lyktes, kronprinsen klarte å overrumple de langt mere politisk erfarne motstanderne ved sin opplesning og han la dokumentet foran kongen, som viljeløst underskrev det. Arveprinsen løp frem for å få tak i dokumentene, men kronprinsen fikk fatt i dem og holdt dem tett inntil seg. På grunn av oppstyret ble kongen skremt og flyktet inn i det tilstøtende værelset. Arveprinsen fulgte tett i hælene på ham og låste døren etter seg. Men på tross av at arveprinsen nå hadde kontroll over kongens person, var han tvilrådig. Han var av en uselvstendig natur og det hadde alltid vært hans mor, enkedronningen, som hadde tatt de viktige beslutningene. Han forsøkte derfor å komme seg til hennes gemakker i etasjen nedenunder. Men på veien ned ble han stoppet av kronprinsen og en regelrett slåsskamp oppsto om kongens person. Ingen av de to prinsene var særlig fysisk sterke. De var begge spinkle og arveprinsen var lutrygget og svakelig. Det var derfor kronprinsen, til tross for at han var liten, som til slutt løp av med seieren og fikk tak i kongen. Arveprinsen måtte se seg slått og ga opp videre motstand. Følgene. Det hadde blitt truffet militære foranstaltninger i tilfelle av at det skulle oppstå væpnet motstand. En avdeling soldater sto klar utenfor slottet, men det ble aldri nødvendig for dem å trå til. De tidligere makthaverne innså nederlaget og overga seg til kronprinsens forgodtbefinnende. Men kronprinsen avholdt seg fra et rettsoppgjør og de tidligere lederne kunne trekke seg tilbake til sine gods uten annet tap enn sine embeter og innflytelse. Kabinettstyret var som nevnt blitt opphevet og den egentlige regjeringsmakten ble overført til statsrådet under kronprins Frederiks ledelse. Illusjonen om at det var Christian VII som regjerte ble imidlertid fortsatt opprettholdt og det var derfor stadig nødvendig å få kongens underskrift på kronprinsens dokumenter. Dette fortsatte helt til kongens død i 1808. Med Bernstorff i spissen trådte de nye ministrene inn i regjeringen, blant andre Schack-Rathlou og Frederik Christian Rosenkrantz. Allerede i 1788 oppsto det imidlertid splittelse i regjeringen i spørsmålet om landboreformene. Godseierne Schack-Rathlou og Rosenkrantz var uenige i opphevingen av stavnsbåndet og forlot regjeringen. Deretter ble det i realiteten Bernstorff som kom til å stå i spissen for en langt mere reformvennlig linje. Ikke minst i spørsmålet om landboreformene, men f.eks. også i forbindelse med trykkefriheten kom dette til uttrykk. Jødisk historie. Jødisk historie er historien til det jødiske folket, deres tro og kultur. Ettersom jødisk historie er over fire tusen år gammel og omfatter hundrevis av ulike befolkningsgrupper, vil enhver behandling av emnet kun bli gitt med brede penselstrøk. Ytterligere informasjon kan bli funnet i tilleggsartikler listet nedenfor. De som levde i oldtidens Israel kalles israelitter, men borgere av den moderne staten Israel kalles for israelere, ikke israelitter. For historien til staten Israel, "se artikkelen Israels historie". Oldtidens israelitter. I de to første periodene av jødenes historie er også historien om Den fruktbare halvmåne. Den begynner blant de folkene som bosetter seg langs de fruktbare elvene Nilen, Tigris og Eufrat. Omgitt av oldtidens seter for høykulturer i Egypt og Babylonia, av den arabiske ørkenen og ved fjellene og høylandene i Lilleasia var landet Kanaan et møtested for mange kulturer. Kanaan ble senere kjent som Israel, og ved ulike tider som Judea, Koilesyria, Palestina, Levanten, Det hellige land, og til slutt Israel igjen. Kanaan var et gjennomfartssted for etablerte handelsruter fra så langt tilbake som til steinalderen, og hadde viktige havner ved kysten av Middelhavet og i Akababukten mot Rødehavet. Bosetningene ved Middelhavet preget kulturene i Den fruktbare halvmåne. Israel, Judea og omliggende kongedømmer, 800-tallet f.Kr. Israelsk kultur hadde sin opprinnelse i den kanaanittiske kulturen på slutten av bronsealderen og i løpet av begynnelsen av jernalderen, løselig sett rundt 1200-1000 f.Kr., og kulturelt er vanskelig å skille disse to folkene. De tidligste arkeologiske bevisene for eksistensen av Israel og Judea som stater eller samfunn er datert fra midten av 800-tallet f.Kr. (Israel) og midten av 700-tallet f.Kr. (Judea). De to nasjonene ble forent under Saul som den første konge som Det forente kongedømme Israel, befestet under David, og oppnådde en form for «gullalder» under Salomo før det forente riket ble delt under Salomos etterfølger, en gang rundt 930 f.Kr. Kongedømmet Israel ble veltet av sine fiender på andre halvdel av 700-tallet f.Kr., fulgt av kongedømmet Judea i de første årene av 500-tallet f.Kr. Etter dette ble Israel benyttet som litterært begrep for et folk mens Judea i ulike former ble navnet på en provins som i rekkefølge var underlagt babylonere, persere, grekere og romere. Israel og Judea delt kultur med sine nærmeste naboer. Som edomittene og moabittene snakket de et vestsemittisk, en større undergruppe av semittiske språk, og som kanaanittene dyrket de guden El (navnet «El» betyr gud på hebraisk og andre semittiske språk). I motsetning til sine naboer i øst og vest dyrket de også en gud ved navn Jahve som ble identifisert med El, men fiendtlig til den viktige kanaanittiske guden Baal. I henhold til "Bibelen" anså folket i Israel seg selv som fremmed som hadde tatt landområder fra kanaanittene. Tradisjonelt har jøder verden over hevdet å nedstamme fra oldtidens israelitter som bosatte seg i landområdet i Kanaan. Israelittene sporer deres slekt tilbake til et felles opphav og stamfar, den bibelske patriarken Abraham via Isak og Jakob, som var hebreere, etterkommere av Ever. Jødisk tradisjon hevder at israelittene var etterkommere av Jakobs tolv sønner (en av dem het Juda), som bosatte seg i Egypt. Mens deres slektninger i Egypt ble gjort til slaver av den egyptiske farao, tidvis identifisert med Ramses II. I den jødiske tradisjon emigrerte israelittene fra Egypt og til Kanaan ("Exodus" – «utvandringen»), ledet av profeten Moses. Denne hendelsen markerer dannelsen av israelittene som et folk, delt i tolv stammer med navn etter Jakobs tolv sønner. Jødisk tradisjon og "Bibelen" ("Første Mosebok" til "Første Krønikebok") forteller at israelittene vandret i ørkenen i over tyve år før de erobret Kanaan under ledelse av Josva, deres leder etter Moses’ død. Landet ble delt mellom de tolv stammene og for en tid var det ledet av en rekke ledere kjent som dommere. I tiden etter ble israelittisk monarki under Saul, og fortsatte under kong David og hans sønn Salomo. Kong David erobret Jerusalem og gjorde den til sin hovedstad. Davids sønn bygde det første tempelet i Jerusalem. Etter Salomos regime ble nasjonen delt i to riker, Israel i nord, som besto av ti av stammene, og Judea i sør, som besto av to av stammene, Juda og Benjamin. Israel ble erobret av den assyriske herskeren Salmanassar V på 700-tallet f.Kr. Det er ingen felles akseptert historisk nedtegnelse for de ti stammene, og de er blitt referert til som Israels ti tapte stammer. Det babylonske fangenskap. Jødene ble tvangsført til Babylon fra deres land.Kongeriket Juda ble erobret av babylonsk hær i slutten av 500-tallet f.Kr. Landets elite ble forvist til Babylon, men senere kom i det minste en del av dem tilbake, ledet av profetene Esra og Nehemja etter at Babylonia var blitt erobret av perserne. Ettersom zoroastrisme var statsreligionen for det persiske riket har det blitt spekulert i hvilken grad denne religionen har vært en innflytelse for utviklingen av jødedommen, eksempelvis ideen om monoteisme. Tiden etter fangenskapet. Konstruksjonen av det andre tempelet ble fullført under lederskapet til de siste tre jødiske profetene Haggai, Sakarja, og Malaki, og med godkjennelse fra perserne. Etter at den siste profeten var død og fortsatt under persisk overherredømme, kom lederskapet av det jødiske folket i hendene på påfølgende generasjoner av zugot («par av») ledere. De blomstret først under perserne og deretter under grekerne. Som et resultat ble fariseere og saddukéere dannet. Jødiske mynter som som Yehud-mynting ble framstilt i Judea, både i tiden under perserne som under grekerne. Hellenistiske Judea. Erobringene til Aleksander den store på slutten av 300-tallet spredte gresk språk og kultur, også i Midtøsten, og ga opphav til den hellenistiske tidsalder som søkte å skape felles eller universal kultur. Jødiske tankeretninger ble påvirket av hellenistisk filosofi fra 200-tallet f.Kr., især den jødiske diaspora i Aleksandria, og kulminerte i sammenstillingen av "Septuaginta", som var en kritisk oversettelse til gresk av den hebraiske Bibelen. Arbeidet ble gjort i stadier og ble fullført i år 132 f.Kr. Den jødiske filosofen Filon av Alexandria var en viktig talsmann for symbiosen av jødisk teologi og hellenistisk filosofi. Det hasmonske kongedømme. Etter Aleksanders død ble hans verdensrike delt mellom hans generaler, og et av dem var Selevkidriket. Forholdet mellom hellenistiske jøder og andre jøder ble derimot forringet. Da jødiske ritualer og praksis ble bannlyst av selevkidkongen Antiokos IV Epifanes gikk de ortodokse jøder til opprør mot det greske styret. Opprøret ble ledet av det hasmonske dynasti (også kjent som makkabeere) og førte til opprettelsen av et uavhengig, jødisk kongedømme, det hasmonske kongedømme. Dette riket varte fra år 165 f.Kr. til 63 f.Kr. Kongedømmet endte i borgerkrig mellom sønnene til Salome Alexandra, Johannes Hyrkanos II, og Aristobulos II. De jøder som ikke ville bli ledet av et hellenistisk dynasti og en konge, men av et teokratisk presteskap, appellerte til Roma, noe som endte med total romersk erobring og annektering av landet, ledet av Pompeius. Romersk styre (63 f.Kr. – 400 e.Kr.). Judea under romersk styre var først et uavhengig jødisk kongedømme, først ved den hasmoneaske familie, deretter ved familien Herodes, men gradvis gikk deres makt tilbake inntil landet kom direkte inn under romersk styre og ble omdøpt til "Iudaea Province". Romerriket var ofte ufølsom og brutal i sin behandling av sine jødiske undersåtter. I år 66 gjorde jødene opprør mot de romerske herskerne i Judea. Opprøret ble knust av de framtidige romerske keiserne Vespasian og Titus. Beleiringen av Jerusalem i år 70 førte til at romerne ødela det meste av tempelet i Jerusalem og i henhold til en del redegjørelser, plyndret gjenstander fra tempelet, eksempelvis "Menorá", en kostbar syvarmet lysestake som ble brukt i tempelet, men først og fremst oppfattet som et symbol på jødedommen. Jødene fortsatte å leve i betydelig antall i sitt land fram til rundt midten av 100-tallet da den romerske generalen Sextus Julius Severus herjet Judea for å slå ned Bar Kokhba-opprøret, det tredje større opprøret mot Romerriket. 985 landsbyer ble ødelagt og det meste av den jødiske befolkningen ble hovedsakelig utryddet, drept, solgt som slaver og tvunget til å flykte. Forvist fra Jerusalem ble det som var igjen av det jødiske folket sentrert rundt Galilea. Diaspora. I Roma hvor Titus’ triumfbue fortsatt står er ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem avbildet sammen med jøder som er gjort til slaver og fraktingen av krigsbytte fra tempelet til Roma. Mange av jødene i Judea ble solgt som slaver mens andre ble borgere i andre deler av Romerriket. "Apostlenes gjerninger" ("Acta"), den femte boken i "Det nye testamente" i Bibelen, foruten andre Paulustekster, har hyppige referanser til store befolkningsgrupper av hellenistiske jøder i mange byer rundt om i Romerriket. Disse var kun påvirket av "diaspora" (gresk διασπορά, «spredning») i dets åndelige forstand, og absorberte savnet og tapet av et hjemland, noe som ble en hjørnestein i den jødiske tro, underbygget av jødeforfølgelser i forskjellige deler av verden. Politikken mot omvendelse og konvertering jødedommen, som spredde jødisk religion ut over hele den hellenistiske verden, synes å ha endt med krigene mot romerne, og den påfølgende rekonstruksjonen av jødiske verdier i tiden etter ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem. Av kritisk betydning for å omforme den jødiske tradisjonen fra den tempelbaserte religionen til tradisjonene under diaspora var utviklingen av fortolkningene av Tora funnet i Misjná og Talmud. Den sene romerske perioden. Til tross for det feilslåtte Bar Kokhba-opprøret forble jøder fortsatt i landet Israel i betydelig antall. Jøder som ble igjen gjennomgikk mange hendelser og bevæpnede konflikter mot påfølgende okkupanter av landet. En del av de mest kjente og viktigste jødiske tekster ble satt sammen i israelske byer på denne tiden. Den jerusalemske Talmud ("Talmúd jerusjalmí"), sammenstillelsen av Misjná og niqqud, et vokalpunkt-system som er brukt i hebraisk skriftspråk, er eksempler på dette. I denne perioden var "tannaim" og "amoraim" aktive, rabbinere som organiserte og diskuterte jødiske muntlige lover. Beslutningene til tannaim er fortsatt i Misjná, Baraita, Tosefta og ulike sammenstillinger av Midrash. Misjná ble satt sammen kort tid etter 200 e.Kr., antagelig av Judah haNasi, en betydelig leder i det jødiske samfunnet i Judea. Kommentarene av amoraim om Misjná er satt sammen i Den jerusalemske Talmud, antagelig en gang rundt 400, og muligens i Tiberias. I 351 startet den jødiske befolkningen i Sepphoris, en by rundt seks km nord-nordvest for Nasaret, et opprør ledet av Patricius mot det undertrykkende styrtet til Constantius Gallus, den romerske keiseren i øst. Opprøret ble til sist knust av den romerske generalen Ursicinus som ødela med romersk grundighet mange byer. I Sepphoris ble opprørerne nedkjempet, men byen ble likevel ikke ødelagt, skjønt den ble likevel knust i jordskjelvet i Galilea i 363. En hentydning i jødiske skrifter tyder på at Patricius ble drept i kampene. I henhold til tradisjonen skapte den jødiske religiøse lederen Hillel II den hebraiske kalender basert på at månedene ble beregnet ut fra månefaser og at justeringer ble lagt inn over tid for å sikre overensstemmelse med solåret og årstidene. Inntil da var hele det jødiske samfunnet utenfor landet Israel avhengig av kalenderen godkjent av Sanhedrin, "det store rådet", jødenes høyeste politiske og religiøse organ i gresk-romersk tid. Dette var nødvendig for behørig føring av de jødiske helligdager. Imidlertid var deltagerne avhengige av rådets godkjennelse og samtidig var de budbærere som kommuniserte rådets beslutninger ut til fjerne jødiske samfunn stadig utsatt for farer. Da den religiøse forfølgelsen fortsatte besluttet Hillel II å konstruere en autorisert kalender for all tid framover. Den siste hedenske romerske keiser, Julian II, tillot jødene å reise tilbake til «hellige Jerusalem som dere i så mange år har ønsket å gjenoppbygge», og ikke minst reise tempelet på nytt. Imidlertid ble keiseren drept i et slag den 26. juni 363 i hans feilslåtte hærtokt mot Sasanide-dynastiet, og tempelet ble ikke gjenoppbygd. Bysants. Østromerrikets utstrekning i tiden før keiser Leo III, ca. 717 Jødene ble spredt over hele Romerriket og denne utviklingen fortsatte i noe mindre grad under Bysants, Østromerriket, i det sentrale og østlige Middelhavet. Den militante og eksklusive kristendommen og cæsareopapismen i Østromerriket behandlet ikke jødene godt, og forholdene og innflytelsen av jødene i diaspora riket dalte dramatisk. Det var offisiell kristen politikk å konvertere jøder til kristendommen, og kristne ledere brukte makten til Romas myndigheter i sine forsøk. Etter opprøret i Galilea i 351 ble mange av byene ødelagt, og Sepphoris og Lydda hvor to av de mest betydelige juridiske akademiene lå reiste seg aldri igjen. Uansett er det i denne perioden hvor "nasiene" (prinsene) i Tiberias fikk skapte den jødiske kalender, og med kalenderen var det ikke behov for ytterligere autoritet fra Judea. På den samme tid lovet keiser Julian II opphevelse av den offisielle forfølgelsen av jødene, men ved hans død var de kristnes makt over riket total. Fra 398 hvor Johannes Chrysostomos, hans tilnavn betyr «gullmunn», ble innviet som patriark av Konstantinopel, økte den ondsinnet retorikken mot jødene mot nye høyder med en rekke av prekener som «Mot jødene» hvor Johannes prekte mot «den jødiske sykdom». Det hatefulle språket bygde opp et klima av mistillit mot større jødiske bosteder som de i Konstantinopel og Antiokia ved Orontes. Levningene av den jødiske gravlund i dagens Istanbul. På begynnelsen av 400-tallet sendte keiser Theodosius den store ut en rekke med dekreter som etablerte en offisiell forfølgelse av jødene. Jødene hadde ikke liv til å eie egne slaver, bygge nye synagoger, ha stillinger i staten eller føre en rettssak. Giftemål mellom en jøde og en ikke-jøde var et lovbrudd som kunne straffes med døden. Det samme var det for en kristen å konvertere til jødedommen. Theodosius forbød Sanhedrin, den store rådet, og avskaffet nasienes posisjon. Under keiser Justinian I den store begrenset myndighetene jødenes sivile rettigheter ytterligere, og truet deres religiøse privilegier. Keiseren blandet seg også inn i synagogenes indre anliggender, og forbød eksempelvis bruken av hebraisk språk i jødiske gudstjenester. Trassighet fra jødene ble straffet med fysiske straffer, landsforvisning, og tap av eiendom. Jødene i Borium, ikke langt fra Syrtis Major, som motsto den bysantinske general Belisarius i hans krig mot vandalene, ble tvunget til omfavne kristendommen, og deres synagoge ble omgjort til en kirke. Justinian I og hans etterfølgere hadde bekymringer utenfor provinsen Judea og det var ikke nok soldater til å gjennomføre disse reguleringene. Som et resultat, ironisk nok, ble det bygget en rekke nye synagoger på 500-tallet med vakre mosaikkgulv. Jødene assimilerte de rike kunstformene til den bysantinske kulturen. Det eksisterte mosaikker som avbildet mennesker, dyr, menoráer, dyrekretsen, og bibelske figurer. Storslåtte eksempler på disse synagogegulvene har blitt funnet i Beit Alfa i Israel (som blant omfatter scenen hvor Abraham ofrer en sau isteden for sin sønn Isak, sammen med veldig stor avbildning av dyrekretsen), Tiberias, Bet She'an,og Sepphoris. Den utrygg og farlige eksistensen for jødene under bysantinsk styre varte ikke lenge, hovedsakelig på grunn av eksplosjonen av muslimsk religion fra den fjerne arabiske halvøya hvor det også bodde store befolkningsgrupper med jøder. Det muslimske kalifatet jagde bysantinerne fra Det hellige land i løpet av et par år etter deres seier i slaget ved Jarmuk i 636. Et vitnemål over bysantinernes grusomheter mot jødene kan bli merket i det store antallet jøder som flyktet fra de gjenværende bysantinske områdene til fordel for datidens trygghet under muslimsk områder i de påfølgende århundrene. Dog ble ikke størrelsen av de jødiske samfunnene i Østromerriket ikke påvirket av keisernes forsøk på tvangskonverteringer til kristendommen da disse ikke hadde større effekt. Den nøyaktige statusen til jødene i Lilleasia under Østromerriket er fortsatt et forskningsemne for historikerne. Khazarfestning ved Sarkel. Luftfoto av utgravningene ledet av Mikhail Artamonov i 1930-årene. En kuriøs historisk hendelse skjedde som et resultat av denne utvandringen. En gang i løpet 600-tallet eller 700-tallet, synes det som om khazarene, en tyrkisk stamme i det området som i dag er Ukraina, konverterte til jødedommen. Hvor fullstendig denne konverteringen var er uklart, men det er sikkert at det hadde vært en jødisk befolkning på Krimhalvøya siden den hellenistiske tiden, og disse kan ha blitt styrket av flyktende jøder fra Østromerriket. Den persiske geografen Ibn al-Faqih rapporterte på 900-tallet at «hele khazarfolket er jøder». På tross av dette utsagnet mener de fleste forskerne at bare overklassen konverterte til jødedommen. Påvirket og truet av både islam og det kristne Østromerriket, og samtidig mottok store fordeler av sin jødiske befolkning, kan ha vært grunnen til khazarenes omvendelse. Det er spekulert i om khazarske herskerne konverterte til jødedommen i et forsøk på å være nøytrale i striden mellom muslimene og bysantinerne, og som en sikkerhet for egen uavhengighet. Under islam og korsfarerne. Det hadde vært i en lang tid, om enn usikkert hvor lenge, et betydelig antall med jøder i Arabia. En del arabiske historikere hevdet at det kunne være så mye som opp til 80 000 som kom etter ødeleggelsen av det første tempelet i Jerusalem. Ved handelsstasjonene i Medina og Mekka var det jødiske gravlunder. Arabiske historikere nevner navnene på rundt 20 jødiske stammer. Som en del av diaspora hadde et stort antall jøder utvandret til den arabiske halvøya for å være utenfor kontrollen til den romerske staten. Allerede under Muhammed begynte araberne føre krig mot jødiske stammer. I 624 ble en jødisk stamme som ble kalt for Banu Qaynuqa forvist etter stridigheter og året etter ble en større jødisk stamme i Medina, Banu Qurayza, angrepet og utryddet da muslimene angrep deres befestninger, noe som er blitt nevnt i "Sura" 33:25-27 i "Koranen". Historien til jødene under muslimsk styre var tidvis like ustabilt som andre steder: de fleste jøder ble forvist fra vestlige Arabia kort tid etter at profeten Muhammed døde på midten av 600-tallet. Til tross for slike tilbakeslag kontrollerte jødene det meste av handelen i Palestina, selv etter at araberne erobret Midtøsten, og som "dhimmi" (monoteister som under islam blir tålt med begrensede sivile rettigheter) hadde jødene en blomstring til tross for de ble underlagt restriksjoner. Kulturelt hadde jødene framgang og "niqqud" synes å ha blitt oppfunnet i Tiberias i området til det islamske kalifat. Ved at jødene tross foretrakk å bli diskriminert av arabere framfor å bli forfulgt og tidvis drept av kristent styre deltok også jødene i forsvaret av Jerusalem mot korsfarernes angrep i 1099 under det første korstoget. Om de mislyktes ville det bety massakre. På denne tiden var det jødiske samfunn over hele landet, inkludert Jerusalem, Tiberias, Ramla, Ashkelon, Caesarea, og Gaza. Selv om disse befolkningsgruppene var ikke et spesielt angrepsmål for korsfarerkongedømmene ble jødisk liv under korsfarernes styre langt mer vanskelig og farlig. Under mamelukkenes tid bosatte Nachmanides (1194 – 1270), hans egentlige navn var rabbi Moses ben Nachman fra Spania, en rabbiner, filosof, lege, og bibelkommentator, seg ned i Gamlebyen i Jerusalem i 1267 etter at korsfarerne hadde forvist befolkningen, og siden hadde det vært en fast jødisk tilstedeværelse der. Den synagoge som han etablerte eksisterer fortsatt. Spania, Nord-Afrika, og Midtøsten. I løpet av middelalderen ble jødene generelt behandlet bedre av muslimske herskere enn av kristne. Til tross for annenklasses borgerskap spilte jødene framtredende roller ved muslimske hoff, og opplevde en form for «gullalder» i "al-Andalus", maurernes Spania i tiden 900-1100, skjønt forholdene forverret seg drastisk etter denne tiden. Opptøyer som resulterte i at jøder ble drept skjedde stadig i Nord-Afrika i de neste århundrene, særlig i Marokko, Libya og Algerie hvor jødene etter hvert ble tvunget til å leve gettoer. a>, egentlig rabbi Moshe ben Maimon, en jødisk lege og filosof. Han døde i Egypt etter å ha flyktet fra de islamske jødeforfølgelsene i Spania. På 1000-tallet kom det muslimske pogromer (jødeforfølgelser) mot jødene i Spania, i Córdoba i 1011 og i Granada i 1066. Påbud som ga ordre om at synagoger skulle ødelegges fant sted i Egypt, Syria, Irak og Jemen. I områder som Jemen, Marokko og Bagdad ble jøder tidvis tvunget til å konvertere til muslimer eller bli henrettet om de nektet. Almohadene, som hadde tatt kontroll over det meste islamske Iberia ved 1172, overgikk almoravidene i fanatisme, og de truet og straffet dhimmiene meget strengt. Jøder og kristne ble utvist fra Marokko og islamske Spania. I valget mellom død eller konvertering utvandret de fleste jødene. En del, slik som Maimonides og hans familie, flyktet sørover og østover til mer tolerante muslimske land, mens andre dro nordover i håp om å finne en viss trygghet blant de voksende kristne kongedømmene i Europa. Europa. Det hadde vært jødiske befolkningsgrupper i Europa i lang tid, særlig i områdene til det tidligere Romerriket. Det er nedtegnelser om jødiske samfunn i Frankrike og i Tyskland fra 300-tallet, og betydelig antall i Spania senere. Norman Cantor og andre historikere på 1900-tallet har bestridt den konvensjonelle forestillingen at middelalderen var generelt en særdeles vanskelig tid for jødene. I tidlige middelaldersamfunn, før den kristne kirke ble helt organisert, var det tolerante tider. Mellom 800 og 1100 var det løselig regnet rundt 1,5 millioner jøder i kristne Europa. De var heldige i å ikke være en del av det føydale system som livegen eller ridder, og således smart for undertrykkelse og stadig krigføring som gjorde livet elendig for mange kristne. I motsetning til lekmannskristne var jøder generelt lese- og skrivekyndige, de var mer renslige og således ved bedre helse enn mange kristne, og var derfor mindre utsatt ved pestutbrudd. I forholdene til det kristne samfunn var de beskyttet av konger, prinser og biskoper på grunn av de nødvendige tjenester de ga på tre områder: finansielt, administrativt og innenfor medisin. Kristne lærde som var interessert i "Bibelen" kunne faktisk konsultere og ha fruktbare samtaler med talmudske rabbinere. Alle dette endret seg med reformene og styrkingen av den romersk-katolske kirke, særlig ved opprettelsen av misjonerende fransikaner- og dominikanermunker, og med framveksten av en misunnelig og konkurrerende kristen middelklasse i byene. Ved 1300 framførte munker og lokale prester pasjonsspill ved påsketider som framstilte jøder i samtidige klær som drepte Kristus, noe som lærte tilhørerne å avsky og hate jødene. Det var ved denne tiden at forfølgelser og forvisninger ble heftige. Først rundt 1500 fant jødene sikkerhet og opplevde en ny oppblomstring i Polen. I det store og hele ble jødene i stor grad forfulgt og plaget i kristne Europa i tiden etter 1300. Ettersom de var de eneste som hadde tillatelse til å låne penger mot renter (noe som var forbudt for katolikker av kirken), ble en del jøder svært velstående pengeutlånere, og fungerte som dagens banksystem. Kristne herskere oppdaget gradvis fordelene av å ha en samfunnsklasse som jødene som kunne stille penger for deres bruk uten at de var utsatt for bannlysning av den kristne kirke. Nesten all pengehandel i vestlige Europa var styrt av jødene. Jøder ble kongelige «servi cameræ», kongens eiendom, og han sørget derfor beskyttelse i gode tider. I henhold til James Carroll sto «jødene for 10 prosent av den totale befolkningen i Romerriket. Ved det forhold, om ikke andre faktorer hadde inntruffet, burde det ha vært 200 millioner jøder i verden i dag, isteden for noe som 13 millioner.» Jøder ble hyppig massakrert og forvist fra ulike europeiske land. Forfølgelsen nådde sitt høydepunkt under korstogene. Under det første korstoget fra 1096 ble de blomstrende jødiske samfunnene langs Rhinen og Donau fullstendig ødelagt. I det andre korstoget i 1147 ble franske jøder utsatt for hyppige massakrer i korsfarerbegeistringen. Jødene ble også angrepet ved Gjeterkorstoget i 1251 og 1320. Korstogene ble fulgt av utvisning og deportasjon, inkludert i 1290 da alle engelske jøder ble forvist, i 1396 ble rundt 100 000 jøder i Frankrike forvist fra sine fødeland, og i 1421 ble tusener jagd fra Østerrike. Mange av disse fant et nytt fristed i Polen. Osmansk tid og 1800-tallet. Jødene levde i det geografiske området av Lilleasia (dagens Tyrkia, men geografisk enten Anatolia eller Lilleasia) i mer enn 2 400 år. Den opprinnelige blomstringen under hellenistisk tid ebbet bort under kristent bysantinsk styre, men kom seg noe tilbake under styret til ulike muslimske myndigheter som knuste og erstattet regjeringen i Konstantinopel, fra da av kalt Istanbul. Under det meste av osmansk tid var Tyrkia en nødhavn for jøder som flyktet fra forfølgelse i vest, og har fortsatt en liten jødisk befolkning den dag i dag. Ved tiden rundt slaget ved Jarmuk i 636 da Levanten kom inn under muslimsk styre eksisterte det rundt tredve jødiske samfunn i Haifa, Sikem, Hebron, Ramla, Gaza, Jerusalem, og dessuten flere i nord. Safed ble det åndelige sentrum for jødene og lovverket "Shulchan aruch" ble satt sammen der, det samme ble mange Kabbala-tekster. Den første hebraiske trykkemaskin, og første trykkeri i vestlige Asia startet i 1577. Den situasjonen hvor jødene kunne nyte både kulturell som økonomisk framgang til enkelte tider, og grovt forfulgt til andre tider har blitt oppsummert av den østerrikske historikeren Gustave Edmund von Grunebaum: «Det ville ikke være vanskelig å sette sammen navnene til en variert og større antall jødiske undersåtter eller borgere i det islamske område som hadde oppnådd høy stilling, myndighet, stor finansiell betydning, til betydelig og anerkjent intellektuell prestasjoner; og det samme kan bli sagt om kristne. Men det ville igjen ikke være vanskelig å sette sammen en lengre liste over forfølgelser, tyranniske konfiskeringer, forsøk på tvungen konverteringer, eller pogromer.» Feiring av jødisk påskefest, faksimile fra en miniatyr fra 1400-tallet. Generelt ble posisjonen for jødene særdeles verre på 1800-tallet i de muslimske landene. Det var en massakre av jøder i Bagdad i 1828. I 1839 stormet en mobb i den østlige persiske byen Mashhad inn i det jødiske kvarteret, brente synagogen, og ødela Torarullene. Det var kun ved tvungen konvertering at en massakre og massemord ble avverget. I 1867 var det ytterligere en massakre i Barfurush (dagens Babol i nordlige Iran). I 1840 ble jødene i Damaskus i Syria falsk anklaget for å ha myrdet en kristen munk og hans muslimske tjener og benyttet deres blod for å bake Massá, usyret brød for pesah, den jødisk påske. En jødisk barberer ble torturert inntil han «tilsto», to andre jøder som ble arrestert døde under torturen mens en tredje konverterte til islam for unngå mishandling og død. Gjennom hele 1860-tallet var jødene i Libya underkastet hva den engelske historikeren Martin Gilbert har karakterisert som «straffeskatt». I 1864 ble rundt 500 jøder drept i Marrakech og Fès i Marokko. I 1869 ble 18 jøder drept i Tunis og en arabisk mobb plyndret jødiske hjem og butikker, og brente synagoger på øya Djerba i Tunis. I 1875 ble 20 jøder drept av en mobb i Demnate i Marokko og andre steder i Marokko ble jøder angrepet og drept i gatene midt på dagen. I 1891 ba ledende muslimer i Jerusalem de osmanske myndighetene i Konstantinopel om forby jøder fra Russland om å komme til landet. I 1897 ble synagoger herjet og jøder drept i Tripolitania i Libya. Historikeren Benny Morris har skrevet at ett symbol på jødisk fornedrelse var fenomenet at muslimske barn kastet stein på jøder. Morris har sitert en reisende fra 1800-tallet: «Jeg har sett en liten fyr på seks år med en tropp av runde smårollinger på kun tre og fire år, og lærte [dem] å kaste stein på en jøde, og en liten "urchin" (gategutt) ville, med den største kjølighet, subbe fram til mannen og bokstavelig spytte på hans jødiske gabardin. Til alt dette var jøden forpliktet til å underkaste seg; det ville være mer enn hans liv som sto på spill ved å straffe en muhammedaner.» I henhold til Mark Cohen i "Oxford Handbook of Jewish Studies" har de fleste forskere konkludert med at den arabiske antisemittisme i den moderne verden vokste fram på 1800-tallet på bakteppet av motstridende jødisk og arabisk nasjonalisme, og ble importert til den arabiske verden av nasjonalistiske kristne arabere og deretter videreført av muslimene. Forholdene i Europa. Fasaden av et jødisk hus i Lincoln, rett nedenfor Jew's Court. I løpet av den europeiske renessanse skjedde de verste deportasjonene i kjølvannet av "Reconquista", gjenerobringen av den iberiske halvøy fra maurerne i tidsrommet 718 og 1492. Da den siste muslimske herskeren var blitt nedkjempet i Granada i 1492 fulgte Den spanske inkvisisjonen og hele den spansk befolkningen på rundt 200 000 sefardiske jøder ble utvist. Det ble fulgt av ytterligere fordrivelser av jøder fra Sicilia i 1493 med rundt 37 000 innbyggere og tilsvarende forvisninger i Portugal i 1496. De forviste spanske jødene flyktet hovedsakelig til det osmanske rike, Holland og Nord-Afrika. Andre utvandret til sørlige Europa og til Midtøsten. På 1600-tallet var det bortimot ingen jøder som levde i Vest-Europa. Det relativt tolerante Polen hadde den største jødiske befolkningen i Europa, men den rolige situasjonen for jødene der endte da polske og litauiske jøder ble drept i tusentall av kosakker i Chmelnyzkyj-oppstanden i 1648 og i løpet av de svenske krigene (1655). Drevet av disse og andre forfølgelser flyttet mange jøder tilbake til Vest-Europa i løpet av siste halvdel av 1600-tallet. Det siste forbud mot jøder i England ble trukket tilbake i 1654, men periodiske utvisninger fra enkelte engelske byer skjedde fortsatt, og jøder ble ofte forhindret fra å eie landeiendommer eller tvunget til å leve i ghettoer. Med delingen av Polen på slutten av 1700-tallet ble den jødiske befolkningen delt mellom Det russiske keiserdømmet, Østerrike-Ungarn, og Preussen som hadde fordelt Polen mellom seg. Opplysningstiden i Europa og "Haskalá". To eldre polske jøder som grubler over en religiøs hebraisk tekst, 1924. I løpet av den europeiske renessanse og opplysningstiden skjedde det betydelige endringer innenfor de jødiske samfunnene. Haskalá-bevegelsen, den jødiske opplysningstiden og en religiøs bevegelse blant europeiske jøder i tiden mellom 1770 og 1880. Jødene begynte å kreve frigivelse fra restriktive lover og integrasjon i det bredere europeiske samfunnet. Verdslig og vitenskapelig utdannelse ble lagt til den tradisjonelle religiøse undervisningen som unge jøder fikk, og det oppsto en interesse i en nasjonal jødisk identitet, inkludert en fornyet interesse i jødisk historie og hebraisk. Haskalá fremmet både reformbevegelser og konservative bevegelser, og plantet frøene for en sionisme mens den på samme tid oppmuntret kulturell tilpasning til de land hvor jødene bodde i. På omtrent samme tid ble en annen bevegelse født, bortimot det motsatte av Haskalá, nemlig ḥasidisk jødedom. Rabbineren Israel Baal Shem Tov fremmet på 1700-tallet retningen ḥasidisme, som ble en egen ortodoks jødedom basert på ekstrem fromhet. Den fremmet både åndelighet og livsglede som de fundamentale aspekter av jødisk tro. og bevegelsen fikk raskt mange tilhengere for sin mer livsglade og samtidige mystiske tilnærming til troen. Disse to bevegelsene, og den tradisjonelle tilnærmingen til jødedommen, dannet grunnlaget for de moderne inndelingene av jødisk praksis. 1800-tallet. a> strekker Napoléon ut hånden til det jødiske folk, symbolisert med en kvinne med skriftrull og lysestaken med syv armer. Selv det fortsatt eksisterte forfølgelser spredde emansipasjon (likestillingen) av jødene seg over hele Europa på 1800-tallet. Napoléon Bonaparte inviterte jødene til å forlate ghettoene i Europa hvor de var påtvunget til å gå med gule hatter og armbind med davidsstjerne og søke tilflukt i de nylig opprettede tolerante regimene som tilbød likhet under Napoléons lover ("Code Napoléon", opprinnelig "Code civil des Français"), se artikkel "Napoleon Bonaparte og jødene". Napoléon hadde selv besøkte for første gang i sitt liv en jødisk ghetto i Ancona den 9. februar 1797 og beordret da at de skulle kaste de gule hattene og erstatte dem med en lue med det franske flaggets, trikolorens, farger ("la cocarde tricolore"). Ved 1871 hadde Tyskland også gitt jødene like rettigheter, sammen med hvert eneste land i Europa, unntatt Russland. Til tross for økende integrering av jødene i det sekulære samfunnet begynte det å oppstå en ny form for antisemittisme, men istedenfor middelalderens fordommer og religiøse hat var denne basert på ideer om rase og nasjonal enhet. Denne formen for antisemittisme hevdet grunnløst at jødene var en egen og mindreverdig rase i henhold til Europas såkalte ariske folk. Disse feilslutningene hadde sin opprinnelse hos den tyske romantikeren Friedrich von Schlegel. Disse ideene førte til framvekst av politiske partier i Frankrike, Tyskland, og Østerrike-Ungarn som krevde at jødene skulle bli fratatt sine rettigheter. Jødeparagrafen i Norge. I 1814, hvor Norge fikk etablert sin egen grunnlov på Eidsvoll og for en tid hadde håp egen frigjøring og nasjonal selvstendighet, kom også «jødespørsmålet» opp. En rekke av de ledende personer i Riksforsamlingen, som for eksempel W. F. K. Christie og Nicolai Wergeland, gikk sterkt inn for å forby jøder i Norge. Embetsmannen Lauritz Weidemann skrev fordomsfull og usammenhengende at «den jødiske nasjonens historie har vist at dette folket alltid har vært opprørsk og svikefull...». Etter en del debatt ble det besluttet at jødene ved lov («§2, siste passus») «...fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget». Grunnlovsvedtaket betydde en skjerpelse i forhold til Norske Lovs bestemmelse som ga jøder adgang med leidebrev. Forbudet i Norges Grunnlov var absolutt og uten legale muligheter til unntak. Jøder som likevel kom til landet, som forretningsreisende eller som følge av skipbrudd, ble arrestert og utvist, i enkelte tilfeller bøtelagt. En av de som opplevde det urettferdige i disse lovene var Nicolai Wergelands sønn Henrik Wergeland som startet kampen i 1830 med å få omgjort sin fars vedtak. Foran behandlingen på Stortinget i 1842 nedla Wergeland et stort arbeide i å samle argumenter for forslaget å få fjernet Jødeparagrafen. Wergeland forsøkte også å påvirke holdningene ved hjelp av poesi. Diktsamlingen «Jøden» kom ut i april 1842 og ble sendt hver enkelt stortingsrepresentant, fem måneder før Stortinget skulle ta stilling til grunnlovsforslaget. Forslaget fikk ikke flertall, men etter februarrevolusjonen i 1848 oppsto det en endring i det politiske klima, også i Norge, og situasjonen på Stortinget i 1851 var forskjellig fra tidligere. Forslaget fra 1845 kom opp på nytt i uendret form og ble denne gang vedtatt med 93 mot 10 stemmer, betydelig mer enn de 70 som var nødvendig for å gi gyldig grunnlovsvedtak. Dreyfus og sionismen. Rasistisk antisemittisme sto fram stadig hyppigere i europeisk kultur, i enkelte land var det mindre eksplisitt, mens den i andre land var nærmest en del av den offisielle nasjonale politikken. Mest kjent er Dreyfus-saken i Frankrike på slutten av 1800-tallet. Den franske offiseren Alfred Dreyfus av jødisk herkomst ble den 15. oktober 1894 arrestert for spionasje. Dernest ble han av en krigsrett den 5. januar 1895 dømt til livsvarig opphold på Djevleøya like utenfor Guyana i Sør-Amerika. Dommen kom på bakgrunn av forfalskede dokumenter. En del av prosessen var at Dreyfus ble fratatt all ære, degradert og hans sverd ble brukket. Den franske antisemitten Édouard Drumont, som hadde utgitt boken "La France Juive" ("Det jødiske Frankrike"), skrev for avisen «La Libre Parole», og agiterte sterkt for å demonisere jødene i Frankrike og få dem stengt ute. Drumont var blant Dreyfus' mest innbitte og høylytte motstandere. To år etter at Dreyfus var blitt sendt til straffeleiren ble det klart at en annen fransk offiser var den skyldige, men at offiserer med høyere rang hadde underslått disse bevisene for å få Dreyfus dømt. I 1898 ble Dreyfus-saken behandlet i kassasjonsretten, som erklærte dommen ugyldig. Dreyfus fikk komme tilbake til Frankrike, men ble i 1899 funnet skyldig i en ny krigsrett. Dette vakte sterke reaksjoner, og han ble nesten umiddelbart benådet av republikkens president, Émile Loubet, og sluppet fri fra fengselet. Forfatteren Émile Zola bidro med sin berømte avisartikkel «J'accuse» (Jeg anklager) til at Dreyfus etter lang tid fikk oppreisning. Disse forfølgelsene, sammen med statsstøttede pogromer i Russland på slutten av 1800-tallet, førte til et stadig større antall jøder ble overbevist om de ville kun være trygge i deres egen nasjon. Den østerrikske og jødiske journalisten Theodor Herzl var også en av de som fulgte Dreyfus-rettssaken og dens etterspill. Herzl skrev boken "Der Judenstaat" ("Den jødiske stat", 1896) og grunnla "World Zionist Organization" med det ene formålet å opprette en egen stat for verdens jøder. Sionisme er et vanskelig begrep; sionistene har rett i at jøder i et antisemittisk samfunn aldri vil være trygge for sine liv, men på den annen side er sionisme en form for jødisk nasjonalisme ved å hevde at det jødiske folk utgjør en egen etnisk/nasjonal gruppe, og gir således paradoksalt antisemittismen rett. Stedet hvor en jødisk stat skulle dannes var ikke hvor som helst, det var i jødenes gamle hjemland i Midtøsten, hele eller deler av det historiske landskapet Israel med hovedvekt på Jerusalem. Det var samtidig en gjenklang av den gamle jødiske hilsningen i århundrer, «Neste år, Jerusalem!» Underforstått, en gang skal alle jøder vende hjem. På 1900-tallet kom denne prosessen i gang for alvor. Utvandringen til Israel. I løpet av 1870- og 1880-tallet hadde debatten blant jødene i Europa stadig mer kretset rundt spørsmålet om å utvandre til Israel og etablere et nasjonalt hjem der. I 1882 ble den første sionistiske bosetningen, Rishon LeZion, grunnlagt av immigranter som tilhørte bevegelsen «Hovevei Zion» fra opprinnelig Russland. Senere ble bevegelsen «Bilu» grunnlagt og som etablerte flere bosetninger i landet Israel. Sionistbevegelsen ble offisielt grunnlagt etter konferansen i Katowice i 1884 og kongressen til sionistene i 1897. Det var Theodor Herzl som begynte kampen for å overtale datidens supermakter til å tillate at jødene dannet en egen stat. Etter den første verdenskrig synes det som om forholdene lå til rette for å etablere en egen stat: Storbritannia okkuperte Palestina fra Det osmanske rike og jødene fikk et løfte om et «nasjonalt hjem» fra britene i form av Balfourerklæringen i 1917. I 1920 begynte det britiske Palestinamandatet. I begynnelsen ble den projødiske Herbert Samuel utnevnt som høykommissær i Palestina. Det hebraiske universitetet i Jerusalem ble etablert og flere store jødiske immigrasjonsbølger til Midtøsten kom i gang. Arabiske bosettere i Palestina var ikke begeistret over innvandringen og begynte etterhvert å motsette seg jødisk bosetning ved voldelige opptøyer og terror. Arabiske gjenger begikk terroraksjoner og mord på konvoier og på den jødiske befolkningen. Etter arabiske opptøyer i 1920 og oppstyr i Jaffa i 1921 innså de jødiske lederne at britene ikke hadde vilje til å stå opp mot volden og opprørene, og at de selv måtte forsvare seg med egne midler. I 1920 ble Haganah opprettet, en væpnet jødisk selvforsvarsstyrke for å beskytte sine gårder og kibbutzer. Det arabiske opprøret i Palestina 1936-1939. Det var store opptøyer i Hebron i 1929 hvor 67 jøder ble drept av arabere. Mordene sendt sjokkbølger gjennom de jødiske samfunnene i Palestina og i verden. De overlevende ble evakuert av britene, mange kom tilbake i 1931, men bortimot alle flyktet i tiden 1936–1939 da det brøt et langvarig arabisk opprør. Det førte til reorganiseringen og utviklingen av den jødiske paramilitære Haganah som etter uavhengigheten i 1948 omgjort til det som nå er Israels forsvarsstyrker, "Tzva Haganah le-Yisra'el". Storbritannia begynte å snu i Palestinaspørsmålet. Både på de britiske øyer som andre steder økte antisemittismen. Den britiske arbeiderpartipolitikeren Oswald Mosley, etablerte sitt eget parti, British Union of Fascists, som hevdet at jødene ført Storbritannia inn i krig, og ønsket derfor fred og samarbeid med Tyskland. I Tyskland var Adolf Hitler kommet til makten og Nürnberglovene i 1935 gjorde effektivt 500 000 tyske jøder til flyktninger i sitt eget land. I mars 1938 annekterte Hitler Østerrike og gjorde ytterligere 200 000 jøder til statsløse flyktninger, og i september samme år aksepterte Storbritannia at nazistene annekterte Sudetenland, noe som gjorde ytterligere 100 000 jøder til flyktninger. På grunn av den arabiske volden i Palestina og den spente situasjonen i Europa begynte Storbritannia gradvis trekke seg fra den opprinnelige tanken om en jødisk stat. Isteden begynte de å spekulere i en form for fellesnasjonal løsning, eller en arabisk stat med en jødisk minoritet. For jødene var det ikke en løsning, men det motsatte. Holocaust. a>. Jødiske barn og kvinner ble ført bort til tilintetgjørelse av tyske soldater. I 1933 da Adolf Hitler og nazipartiet tok makten i Tyskland ble situasjonen for tyske jødene akutt alvorlig. Økonomisk krise, rasistisk antisemittiske lover, og en frykt for en kommende krig fikk mange jøder til å flykte fra Europa til Palestina, til USA og faktisk også til Sovjetunionen som i tiden etter den russiske revolusjon hadde gjennomført store pogromer mot jødene, særlig Ukraina hvor «en og en halv million ukrainske jøder ble ofre for de mest ondskapsfulle angrep siden Khmelnytskijs dager. Beregnet antall av drepte går så høyt som en jøde av hver tretten. Hundrevis av tusener ble etterlatt hjemløse.» I 1939 brøt den andre verdenskrig ut og fram til 1941 var bortimot det meste av Europa okkupert av Nazi-Tyskland, inkludert Polen hvor millioner av jøder levde. I 1941 da invasjonen av Sovjetunionen begynte ga Hitler ordre om å sette i gang den «endelige løsning», en omfattende organisert operasjon av en hittil uhørt og uovertruffent skala med det mål å tilintetgjøre alle jødene i Europa og franske Nord-Afrika. Dette folkemordet, hvor seks millioner jøder ble metodisk myrdet og med gruoppvekkende grusomhet, er kjent som "Holocaust", eller det hebraiske begrepet "Shoah". I Polen ble mer enn en million jøder myrdet i gasskamre i det største utryddelsesanlegget, Auschwitz-Birkenau. Ikke bare jøder ble myrdet, men også andre etniske, religiøse, politiske og seksuelle minoritetsgrupper. Fra Norge ble det sendt 735 mennesker til sin sikre død. Den massive størrelsen av Holocaust, og de redsler og uhyrligheter som skjedde i løpet av det påvirket i stor grad den jødiske nasjonen og ikke minst verdensopinionen som først innså og forsto rekkevidden av Holocaust etter krigen. I etterkrigstiden ble det åpenbart at det var umulig å etterlate jødene i hendene på andre nasjoner, og arbeidet for å etablere et ly for det sårete jødiske folket kom i gang på ny. Etableringen av staten Israel. FNs opprinnelige delingsplan av Palestinamandatet I 1945 ble de jødiske motstandsbevegelsene i Palestina forent og etablerte Den jødiske motstandsbevegelse. Bevegelsen begynte å legge press på de britiske myndighetene og hevne arabiske bråkmakere som angrep jødene. Det er ulik mening om hvor suksessfull den voldelige kampen var, og ulydighetsbevegelsen stoppet til slutt i 1946 i tiden etter at det britiske militærhovedkvarteret i King David Hotel ble bombet, og hvor 91 ble drept, for det meste sivile. Det jødiske lederskapet besluttet isteden å sentrere kampen for å få den ulovlige innvandringen til Palestina inn i landet og de organiserte store mengder av jødiske krigsflyktninger fra Europa uten å ha tillatelse fra de britiske myndighetene. Denne innvandringen bidro i stor grad til de jødiske bosetningene i Israel og endret oppfatningen på verdensopinionen. Britiske myndigheter besluttet til sist å la Forente Nasjoner (FN) å ta beslutningen om Palestinas skjebne. Den 29. november 1947 besluttet FN å dele landet i to stater: en jødisk stat og en arabisk stat. Det jødiske lederskapet aksepterte beslutningen, men araberne motsatte seg den og begynte på nytt å gå til angrep på jødiske bosetninger. Samme dag som araberne avviste FN-planen erklærte David Ben-Gurion Israel for en jødisk uavhengig og selvstendig stat, noe som ikke ble anerkjent av nabolandene Syria, Egypt, Jordan, Libanon og Irak. I 1948 begynte den arabisk-israelske krig, eller Israels uavhengighetskrig som den også er blitt hetende. Israel var ikke uforberedt og selv om landet bare seks måneder tidligere hadde kun drøyt 4 000 mann under våpen, var det nå vokst til 36 500 – dog meget dårlig utrustet, den første tiden uten tunge våpen, stridsvogner og uten fly. Israel ble angrepet fra alle kanter med tropper og stridsvogner fra de ovennevnte statene. Midtveis i krigen hadde de siste britiske soldatene forlat Palestinamandatet. Til tross for overmakten sto Israel imot. Da krigen sluttet i juni 1949 i en endelig våpenhvile, hadde Israel inntatt nye områder, mens nabolandet Jordan hadde besatt Vestbredden og halvdelen av Jerusalem, og Egypt erobret Gazastripen. I fredstiden begynte den unge staten med den langvarige historien en hektisk virksomhet for å bygge staten og dessuten ta til seg store bølger av tusenvis av jødiske flyktninger fra hele verden. Siden 1948 har Israel vært involvert i rekke større militære konflikter, inkludert Suezkrisen i 1956, Seksdagerskrigen i 1967, Yom Kippur-krigen i 1973, Libanon-krigen i 1982, og den nye krigen med Libanon i 2006, foruten en bortimot konstant rekke av pågående mindre konflikter for å bevare sine nasjonale interesser. Siden 1977 har det vært fortsatte og hovedsakelig lite suksessfulle diplomatiske anstrengelser satt i gang av Israel, dets naboer, og andre partier, inkludert USA, Den europeiske union, og Norge, for å føre fredsprosessen videre med det mål å løse konfliktene mellom Israel og dets naboer, hovedsakelig over skjebnen til det palestinske folket. Jøder i USA. USA var ett av de land, bortsett fra Israel, hvor flest jøder utvandret til for unnslippe forfølgelser, og har vært en del av den amerikanske rammeverket helt siden kolonitiden. Fram til 1830-tallet var det jødiske samfunnet i Charleston i Sør-Carolina den mest tallrike i Nord-Amerika. Med den store innvandringen av jøder fra Tyskland på 1800-tallet etablerte jødene seg i mange byer over hele USA. En enda større innvandring av østeuropeiske jøder i tidsrommet 1880–1914 brakte en større og fattig andel mennesker til New York. Flyktninger fra Europa etter den andre verdenskrig og fra Sovjetunionen etter 1970 har også bidratt. Dagens jødiske befolkning er på rundt fem millioner, under 2 prosent av totaliteten, og er synkende på grunn av mindre familiestørrelser og innbyrdes giftemål. Jødiske ledere har oppmuntret til tilpasning og integrering til det amerikanske samfunnet, og er i dag en del av amerikanske kultur. Under den amerikanske borgerkrigen kjempet rundt 3 000 jøder (ut av rundt 150 000 jøder totalt i USA) på de konføderates side mens rundt 7 000 kjempet på nordstatenes side. Under den andre verdenskrig kjempet 500 000 amerikanske jøder, rundt halvparten av alle jøder av hankjønn mellom 18 og 50, i krigen. Ettersom USA aldri ble underkastet Holocaust har landet stått fram etter den andre verdenskrig som det største og rikeste senteret for jødedommen i verden. Israel på 2000-tallet. Israel ble etablert som hjemland for det jødiske folket og er ofte referert til som den jødiske staten. Landets tilbakevendingslov gir alle jøder og alle av jødisk slekt retten til å få israelsk statsborgerskap]. I dag er Israel et parlamentarisk demokrati med en befolkning på over 7,5 millioner mennesker. Av disse er rundt 6,6 millioner jødiske. Israel er i dag en moderne samfunn med blant annet åtte offentlige universiteter. I dag er de største jødiske samfunnene i USA og Israel men betydelige samfunn i Frankrike, Argentina, Russland, England og Canada. I Norge bor det i dag trolig minst 1 500 jøder, i hovedsak i Oslo. "Se hovedartikkel Jøder i Norge". Den jødiske autonome oblast, skapt under Sovjetperioden, har fortsatt som en selvstendig oblast under Russland. Øverste rabbiner av Birobidzhan, Mordechai Scheiner, forteller at det er 4 000 jøder i hovedstaden. For andre jødiske samfunn i verden, se artikkel Jødisk etniske inndelinger. Purpur og gull (album). "Purpur og gull" er et musikkalbum utgitt av Bjarne Brøndbo i 2004. Denne plata inneholder sanger av Åge Aleksandersen. Bjørn Bang Andersen. Bjørn Bang Andersen (født 14. november 1937) er en norsk tidligere kulestøter som representerte idrettslaget BUL i Oslo. Dominerende utøver i Norge på 1960- og 1970-tallet. Medaljevinner i samtlige Norgesmesterskap i perioden 1960–1982, med 12 titler. En niendeplass med et kast på 17,84 meter i Europamesterskapet i 1966 er beste internasjonale plassering. Deltok også i europamesterskapene i 1962 og 1971 uten å kvalifisere seg til finalen. I 1966 ble han tildelt kongepokalen etter 18,15 meter og norsk rekord. Han flyttet den norske rekorden 16 ganger fra 16,34 til 19,29. Hans personlig rekord på 19,29 meter, ble satt 12. august 1972 på Stavanger stadion. Resultatet er nummer ni blant de ti nordmenn som per 2011 har støtt over 19 meter. Han har også 55,00 meter i diskos. Salmer på ville veier. "Salmer på ville veier" er et musikkalbum av Bjarne Brøndbo, utgitt i 2002. Gull (D.D.E.). "Gull" er et samlealbum av D.D.E., utgitt i 2005. Denne platen inneholder tolv av bandet mest kjente låter. Smashes, Thrashes & Hits. "Smashes, Thrashes & Hits" er et samlealbum fra det amerikanske hardrock/heavy metal-bandet Kiss. Albumet ble utgitt 15. november 1988, og inneholder to nye spor; «Let's Put the X in Sex» og «(You Make Me) Rock Hard». Omtrent alle sporene ble ellers endret på en måte eller annet, «Beth» ble for eksempel innspilt med vokal fra Eric Carr, og vokalen til Peter Criss ble fjernet. You Wanted the Best, You Got the Best!! "You Wanted the Best, You Got the Best!!" er et samlealbum med konsertopptak fra det amerikanske hardrock/heavy metal-bandet Kiss. Albumet ble utgitt 25. juni 1996, og inneholder fire tidligere ikke utgitte spor, alle fra 1970-tallet. Sporene er i etterkant endret. Siste sporet på albumet er et intervju som Jay Leno gjorde med bandet. Greatest Kiss. "Greatest Kiss" er et samlealbum fra det amerikanske hardrock/heavy metal-bandet Kiss. Joe McElderry. Joseph McElderry (født 16. juni 1991 i South Shields) er en engelsk sanger og vinner av britisk X Factor i 2009. McElderrys første singel, "The Climb", gikk til topps på listene i Storbritannia og Irland. Debutalbumet "Wide Awake" er ventet 25. oktober 2010, og den første singelen fra albumet er en coverlåt av Donkeyboys «Ambitions». UFC 114. "UFC 114: Jackson vs. Evans" var et MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada, USA 29. mai 2010. Bakgrunn. Den mye omtalte kampen mellom Rashad Evans og Quinton Jackson er satt opp som hovedkamp for dette arrangementet. Begge var trenere under den tiende sesongen av "The Ultimate Fighter" og en kamp mellom dem var avtalt for UFC 107. Men Jackson trakk seg fra kampen og la midlertidig opp som følge av en krangel mellom han og UFC om hans innvolvering i den nå ferdigspilte A-Team filmen. I mellomtiden vant Evans en kamp mot Thiago Silva under UFC 108. Noen uker før arrangementet måtte Forrest Griffin trekke seg på grunn av en skulderskade. Jason Brilz tok plassen hans på kort varsel. Bonuser. Utøvere ble tildelt bonuser verdt $65 000. Macropsyllidae. Macropsyllidae er en gruppe (familie) som hører til ordenen lopper (Siphonaptera). Som andre lopper er de parasitter som lever i bolene eller reirene til varmblodige dyr. Lopper regnes til de vingede insektene til tross for at alle artene er helt vingeløse. Denne familien omfatter bare to slekter med én art i hver, fra Australia. Utseende. Disse to artene er store lopper. Liv og utvikling. Macropsyllidae lever i bol av små pattedyr, mest hos australske gnagere, men de er også funnet bolene til små pungdyr. De er også funnet på innførte pattedyrarter som katt og svartrotte. Utbredelse. Familien er bare utbredt i Australia. Human Genome Organisation. Human Genome Organisation (også kalt HUGO) er et forskningsprosjekt som har pågått siden sent i april, 1988. Human Genome Organisation befinner seg i Sveits. I HUGO har de tatt inn de beste av de beste innenfor genteknologi. Når de startet hadde de ikke mer enn 40 forskere fra forskjellige land, mens idag er de over 1200. HUGO går ut på å lokalisere alle gener som finnes i menneskekroppen. De har også kommet ett godt stykke på vei. Dette prosjektet skulle egentlig være over i 2005 men det går fortsatt og det er ukjent når det kommer til å se sin ende. This Is My Song. «This Is My Song» er en sang skrevet av Charles Chaplin i 1966. Opprinnelse/Petula Clarks innspilling. «This Is My Song» var beregnet på spillefilmen "En grevinne fra Hong Kong". Chaplin så på denne filmen som en tilbakekomst til 1930-årenes filmer om romanser om bord. Han ønsket i begynnelsen at Al Jolson skulle fremføre sangen, men Jolson døde allerede i 1950. Til slutt ble sangen spilt i filmen kun som instrumental. Etter å ha blitt desillusjonert med tanke på Al Jolson overveide Chaplin om å la «This Is My Song» bli spilt inn på plate med Petula Clark, som hadde et hjem i Sveits nær hans residens. Clarks ektemann/manager Claud Wolf – på den tiden sammen med Clark i Reno – mottok et eksemplar av «This Is My Song» og likte sangen som han syntes hadde et særskilt potensial for Tyskland. Clarks faste samarbeidspartner Tony Hatch var ikke imponert, over sangen og avviste invitasjonen til å arrangere den for henne. Til slutt arrangerte Ernie Freeman den. Sonny Burke produserte innspillingen i Western Studios, Los Angeles, hvor Clark ikke bare spilte den inn på engelsk, men på fransk («C'est ma chanson», tekst av Pierre Delanoë, som også syntes at sangen var et dårlig valg for Clark), på tysk («Love, so heisst mein Song», tekst av Joachim Rélin) og italiensk («Cara Felicita», tekst av Ciro Bertini). I realiteten ønsket ikke Clark å spille inn sangen på engelsk, fordi hun mislikte den forsettlig skrevne gammeldagse teksten som Chaplin nektet å modifisere. Etter at de oversatte versjonene var blitt spilt inn var det noe tid igjen av sessionen hvor Burke overtalte Clark til å spille inn sangen med Chaplins tekst. Backingen ble besørget av gruppen The Wrecking Crew. Britisk slager. Clark hadde trodd at hennes innspilling av «This Is My Song», med den gammeldagse Chaplin-teksten, kun ville bli brukt som albumspor. Da hun fikk vite at Pye Records planla å utgi sporet på single, forsøkte hun å hindre det. Den ble utgitt i Storbritannia som Pye 7N 17258. «This Is My Song» nådde førsteplassen på den britiske Top 50-listen 18. februar 1967, en posisjon den også beholdt uken etter. Den ble sertifisert til sølv for et salg på 250 000 eksemplarer. Det totale salget av «This Is My Song» i Storbritannia oversteg 500 000 eksemplarer. Suksessen til «This Is My Song» i Storbritannia i februar 1967 gjorde at Pye Records trakk tilbake Clarks aktuelle albumutgivelse "Colour My World/Here Am I". Den ble raskt gjenutgitt med «This Is My Song» som nytt spor. Albumet, nå med tittelen "Colour My World", nådde en sekstendeplass på listen. «This Is My Song» var også med på Clarks neste album, "These Are My Songs", som nådde en 38. plass i Storbritannia samme høst. Usikkerheten omkring singleutgivelsen av Clarks engelskspråklige versjon førte til at en coverversjon av «This Is My Song» ble spilt inn av Harry Secombe med Wally Scott som arrangør og dirigent for orkester og kor. Secombe selv fant teksten lattervekkende. Flere opptak ble nødvendiggjort, fordi Secombe brast ut i latter da hun forsøkte å synge linjen: "«I care not what the world may say»". Secombes versjon ble utgitt på singlen Philips BF 1539. Til tross for at Clarks versjon til slutt ble utgitt på single var «This Is My Song»s appell sterk nok til å orke to versjoner høyt oppe på singlelisten. Secombes versjon debuterte som nummer 44 25. februar 1967 (den andre uken som Clarks versjon lå som nummer én) og steg så høyt som til nummer to på listen datert 1. april (da Clarks versjon lå som nummer åtte). «This Is My Song» var med på albumet "Secombes Personal Choice", utgitt i april 1967. Den høyeste listeplasseringen som nummer seks i mai 1967 slår begge albumene til Clark, hvor sangen var med. I USA. I USA ble «This Is My Song» utgitt på single nWarner Bros. 7002. I den nordamerikanske singleutgivelsen ble åpningsseksjonen sløyfet. Singlen med Clark ble sertifisert til gullplate for salg av én million enheter i USA. Coverversjoner. Versjoner har blitt blitt spilt inn på plate av artister som Ronnie Aldrich, The Ray Charles Singers, Ray Conniff and The Singers (på albumet "This Is My Song", 1967), Jan Darren, Percy Faith, Connie Francis (liveversjon), Engelbert Humperdinck, Morgan King, James Last, The Patrick Linder and Thilo Wolf Big Band, The Lettermen, Mantovani, Lena Martell, Paul Mauriat, Jane McDonald, Angelika Milster («Love, so heisst mein Lied»), Jim Nabors, Frank Sinatra, Jimmy Vale samt Andy Williams. The Seekers spilte inn en versjon av «This Is My Song» i 1967, men den var uutgitt frem til 1995 da den kom med på bokssettet "The Seekers – Complete". Norsk versjon. Dag Frøland har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Klovnens sang». Sangen ble utgitt av Sølvi Wang på singlen Nor-Disc NOR 147 i 1967. Gjeldsprosent. Gjeldsprosent er gjeld til familien i prosent av totalkapitalen. Den viser hvor stor andel av eiendeler som er finansiert med fremmed kapital. Studentbedrift. Studentbedrift (SB) er Ungt Entreprenørskaps bedriftsprogram i høyere utdanning. Studentene starter, driver og avvikler sin egen bedrift gjennom et studieår. Bedriften kan etableres som eget fag eller som en del av et eksisterende studium/fag. Studentbedrifter kan registreres etter egne regler som elevbedrifter (EB) og ungdomsbedrifter (UB) i Enhetsregisteret i Brønnøysund, og tildeles organisasjonsnummer. Elevbedrift. Elevbedrift (EB) er Ungt Entreprenørskaps bedriftsprogram i grunnskolen. Elevbedrift som metode er basert på elevaktiv læring hvor elevene samarbeider om å utvikle sin egen bedrift, med lærere og andre som veiledere. Grunnlaget for elevbedriften er elevenes egne ideer, basert på kunnskap om lokale ressurser. Elevbedrift er utviklet med tanke på ungdomsskolen, men metoden kan tilrettelegges for mellomtrinnet og barnetrinnet. Gjennomføringen av en elevbedrift kan variere fra noen få uker til å strekke seg over et helt skoleår. Elevbedrifter kan registreres etter egne regler som ungdomsbedrifter (UB) i Enhetsregisteret i Brønnøysund, og tildeles organisasjonsnummer. Robinson Helicopter. Robinson Helicopter Company er en helikopterprodusent i USA. Firmaet holder til i Torrance i California, og er den største produsenten av sivile helikoptre i Nord-Amerika. Historie. Firmaet ble grunnlagt i 1973 av Frank D. Robinson og Gus LeFiell. Robinson har en master i maskinteknikk fra University of Washington fra 1957 og var ansatt i Cessna, Umbaugh, McCulloch, Kaman, Bell Helicopter og Hughes Helicopter Company, før han sa opp jobben og begynte for seg selv. Han ville designe og bygge et lite helikopter til privat bruk, noe ingen av de etablerte fabrikantene var interessert i. Gus LeFiell eier og driver LeFiell Manufacturing og sørget for finasiering ved oppstarten av RHC. Selskapet startet i garasjen i Frank Robinsons hjem i Torrence, California. Robinson stod for design og LeFiell leverte mange av delene. Det første helikopteret, av typen R22, fløy første gang i august 1975. Helikoptertypen fikk godkjenningssertifikat 16. mars 1979 og det første produksjonshelikopteret, byggenummer 3, ble levert i oktober 1979. Siden har firmaet levert over 8000 helikoptre. Produksjonen ventes å passere 10 000 helikoptre sommeren 2011. Robinson produserer nå tre modeller — to-seteren R22, fire-seteren R44 og fem-seteren R66. De to første bruker stempelmotorer fra Lycoming, som er nesten identiske med motorene som brukes i småfly som f.eks. Cessna 172. R66 har samme oppbygning som R44, men har bagasjeplass i tillegg, samt en bredere kabin, og det drives av en Rolls Royce gassturbin. R22. Selv om det opprinnelig ble konstruert som et lite to-seters helikopter for personlig bruk, er Robinson R22 også et populært helkopter for opplæring, p.g.a. de lave drifts- og vedlikeholdskostnadene. R44. Robinson R44 har blitt en stadig sterkere konkurrent til det allestedsnærværende Bell 206, og er også bedre enn Bell på flere områder. Selv om Bell-helikopteret har større kabin med flere seter (fire passasjerer i tillegg til piloten, mens R44 kan ha tre passasjerer i tillegg til piloten), og større løftekraft, gjør de dramatisk høyere kostnadene med å kjøpe og drifte et turbin-drevet helikopter at Robinson R44 er et aktuelt valg for mange potensielle kunder. R44 er tilgjengelig i mange forskjellige konfigurasjoner, inkludert versjoner for TV-stasjoner og politibruk. Clipper-versjonen har flottører slik at den kan lande på vann om nødvendig. R66. Prototyp av R66 vist på HeliExpo 2009 Robinson R66 er et nytt fem-seters turbindrevet helikopter. R66 er tenkt å være et sted mellom Robinsons fire-seters stempelmotordrevne R-44 Raven 2 og Bell 206 JetRanger når det gjelder ytelse. En Rolls-Royce RR300 motor skal drive det nye helikopteret, som er ventet på markedet en gang mellom 2011 og 2013. Papirtiger. Papirtiger (opprinnelig fra kinesisk: forenklet kinesisk: 紙老虎; tradisjonell kinesisk: 紙老虎, pinyin: "Zhǐlǎohǔ") er et uttrykk fra kinesisk om noe/noen som synes så truende som en tiger, men som i virkeligheten er harmløst. Det benyttes i mange overførte betydninger. Tidlig bruk i Kina. Begrepet er svært gammelt innen det kinesiske språk. Det benyttes for eksempel i 1300-tallsromanen Fortellinger fra myrlandet. Når begrepet først ble introdusert i et vestlig språk, er det delte meninger om. Men det gjenfinnes i alle fall som en ordforklaring såpass tidlig som i 1836, i et verk av sinologen og kolonipolitikeren John Francis Davis. Mao Zedongs bruk av begrepet. Uttrykket ble popularisert utenfor Kina etter at Mao Zedong erklærte i 1946 at «alle reaksjonære» var papirtigre. I Maos lille røde, som kom i 1960-årene og som var sitater fra tidligere taler og skrifter, heter det: «Imperialismen og alle reaksjonære er papirtigre». (一切反动派都是纸老虎。 Pinyin: "Yīqiè fǎndòngpài doū shì zhǐ lǎohǔ.") Mao Zedongs taler og utsagn ble i stadig økende grad oversatt, og Mao benyttet uttrykket om stadig nye størrelser. I et intervju med den amerikanske journalist Anna Louise Strong i 1956 brukte Mao Zedong uttrykket for å beskrive USA. Senere almen bruk av begrepet. I politikken verden har uttrykket stedvis blitt overtatt med en noe annen betydning. Noen politiske institusjoner eller internasjonale organisasjoner kan omtales nedsettende som papirtigre, kanskje fordi de har henfalt til en rent byråkratisk eksistens uten politisk mandat til å sette ut sine planer i handling. Det kan også dreie seg om avtaler eller manifester som uttrykkelig er ikke-bindende, eller som ikke ledsages av handingsplaner eller som det på annet vis ikke ligger handlingsvilje bak. Navtex. Navtex mottaker skriver mottatt meddelelse ut. Navtex er en del av det internasjonale systemet GMDSS, og distribuerer maritime sikkerhetsmeldinger til skip. Maritim Sikkerhetsinformasjon MSI (Maritime Safety Information) sendes via Navtex-systemet, EGC på Inmarsat, som telex på kortbølge MF og på kystradio VHF. Koder for meldingstyper. a – Obligatoriske og kan ikke velges vekk b – W, C og Y er samme tjeneste typer Navigasjonsområder. Inndelingen av verden i regioner, kalt Navareas, brukes for å unngå at utsender stasjonene forstyrrer hverandre da Navtex systemet kun benytter én frekvens. Verden er i dag delt inn i 16 navigasjonsområder med unik stasjonskode. Fra 1. juni 2011 vil 5 nye arktiske Navareas opprettes. Hvert navigasjonsområde kan bestå av 24 sendere, delt inni 4 grupper med 6 i hver gruppe. Hver gruppe med sendere i ett navigasjonsområde kan sende i 1 time, eller 10 minutter hver. I praksis er det langt færre en 24 sendere i hvert navigasjonsområde. FEC. «Forward Error Correction» benyttes ved sending av telex som kringkastingsmeldinger. Hver karakter sendes da 2 ganger i ett intervall på 280 millisekunder mellom den første og den repeterte sendingen. Oppstår det feil på sendingen blir karakteren skiftet ut med en stjerne eller et mellomrom. Eksempel «SS Norw*y» eller «SS Norw y» Navtex-meldinger. Man kan velge hvilke meldinger som en vil skal skrives ut. Noen meldinger som navigasjons-, meteorologiske varsler og «Søk og rednings» meldinger kan ikke velges bort. Stephanocircidae. Stephanocircidae er en gruppe (familie) som hører til ordenen lopper (Siphonaptera). Som andre lopper er de parasitter som lever i bolene eller reirene til varmblodige dyr. Lopper regnes til de vingede insektene til tross for at alle artene er helt vingeløse. Utseende. Disse loppene har helt eller delvis reduserte øyne. Liv og utvikling. De aller fleste av disse loppene lever i bolene til gnagere og pungdyr (pungrotter i Amerika), men noen få arter av Craneopsyllinae ser også ut til å være knyttet til insektetere. Utbredelse. Familien finnes nesten bare på den sørlige halvkulen, i Australia og Sør- og Mellom-Amerika. Sara Christie. Sara Stockfleth Christie (født 6. juni 1859 i Trondhjem, død 11. oktober 1948) var en norsk skolebestyrer og politiker (H). Hun var datter av politimester Edvard Christie (1812–1896) og Anne Sophie Knagenhjelm (1821–1907). Edvard Christie var senere byskriver i Trondhjem, samt søskenbarn av Christian Christie. Sara Christie var på studiereiser i Tyskland for å studere språk, litteratur og tegneundervisning i tre vintre 1880–1881, 1886–1887 og i 1891. Hun tok lærerinneeksamen for folkeskolen i 1879, og studerte blant annet undervisningsmetoder på kortere studiereiser i England, Tyskland, Finland, Sveits, Italia og Frankrike 1894–1912. Christie var etterhvert sensor i tysk skriftlig og tegning ved middelskoleeksamen, og var lærerinne ved Thora Storms pikeskole i Trondhjem 1879–1895. Hun opprettet sin egen Frk. Christies skole (som en egen 10-årig pikeskole og en fortsettelse av Thora Storms pikeskole) i 1895, og var bestyrer her frem til 1918. Skolen hadde rett til å avholde middelskoleeksamen fra 1897. Hun var medlem av Trondhjem bystyre 1907–1919, herav formannskapet 1910–1919. Christie var 1. vararepresentant til Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1916–1924, og møtte som stortingsrepresentant flere ganger. Christie var dessuten medlem av Høyres sentralstyre 1913–1927 og første formann i Høyrekvinners Landsforbund 1925–1927. Bhiwani. Bhiwani (hindi:) er en by og et kommunestyre i den nordvestindiske delstaten Haryana. Byen er administrasjonssentrum i distriktet med samme navn. Bhiwani ligger 124 km fra Indias hovedstad New Delhi og 285 km fra Chandigarh. Byen ligger gjennomsnittlig 225 moh.. Byen lever tradisjonelt av handel med sukker, pepper og andre kryddere, metaller og salt. Byen er kjent som "Templenes by". Foruten å være et sete for åndelig lærdom, har byen vært midtpunktet for regional politikk. Byen er hjembyen til tre av Haryanas fremste ministre: Bansi Lal, Babu Gupta og Hukum Chand. Byen har en tradisjonell skole for boksing, og nesten alle medlemmene av det indiske bokselaget kommer fra området i og omkring byen. Avdøde kaptein Hawa Singh, en legendarisk indisk bokser, hjalp til med etableringen av et bokseakademi her. Demografi. Ved folketellingen i 2001 hadde Bhiwani 169 424 innbyggere. Av disse var 54 % menn og 46 % kvinner. Gjennomsnittlig lesekyndighet i byen var 69 %, noe som var høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. 76 % av mennene og bare 62 % av kvinnene var lesekyndige. 13 % av befolkningen var barn under 6 år. Brahmapur. Brahmapur (tidligere kalt Berhampur eller Berhampore, oriya:, hindi:) er en by som ligger på østkysten av distriktet Ganjam i den østindiske delstaten Orissa. Byen er en av de eldste og største byene i denne delstaten. Byen ligger i gjennomsnitt 27 moh.. Den er kjent for sin silke, dens templer og kultur. Byen kalles derfor av og til for "Silkebyen". Det nyeste estimatet for befolkningen i byen er 702 672 (2009 est.), og dette tallet gjør Brahmapur til det tredje mest folkerike byområdet i delstaten og det 58. i hele India. Brahmapur (gammelt britisk navn: Berhampur) fikk bystatus etter Bhubaneswar og Cuttack. Indias tidligere president Varahagiri Venkata Giri ble født i denne byen. Brahmapur er hovedstopp for tog med passasjerer som skal til nærliggende turistmål. Det fungerer som et knutepunkt for de nærliggende byene og landsbyene, og handel er derfor dominerende i byen. Et flertall av folket er selvstendig næringsdrivende i ulike bedrifter på ulike skalaer. Brahmapur er kjent for sine intrikatdesignede silkesarier kalt "Berhampuri Patto", håndvevde tøy og gullsmedbutikker. Byen har et eget universitet fra 1967. Etymologi. Byens offisielle sanskritnavn er Brahmapur; i Britisk India ble den kalt Berhampur. Demografi. I følge en folketelling i 2009 har Brahmapur et folketall på 702 672 innbyggere. Med befolkningen i regionen Stor-Brahmapur, bestående av Chatrapur og Gopalpur (folk krever at Hinjilicut skal inkluderes) er innbyggertallet over en million. Menn utgjør 52 % av befolkningen og kvinner 48 %. Den gjennomsnittlige lesekyndigheten i byen er 74 %, noe som er høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. 83 % av mennene er lesekyndige, mens kun 64 % av kvinnene er det samme. 11 % av byens befolkning er barn under 6 år. Dasarahalli. Dasarahalli er en by og et kommunestyre i distriktet Bangalore Rural i den sørindiske delstaten Karnataka. Byen ligger på National Highway 4 (NH 4), som forbinder Mumbai til Chennai. Demografi. I følge den offisielle folketellingen i 2001 hadde byen 263 636 innbyggere. Av disse var 54 % menn og 46 % kvinner. Gjennomsnittlig lesekyndighet i byen var da 72 %, noe som var høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. Mannlig lesekyndighet var 77 %, mens 66 % av kvinnene var lesekyndige. 12 % av Dasarahallis befolkning var barn under 6 år. Malegaon. Malegaon (hindi:, marathi:, urdu:) er en by og et kommunestyre i distriktet Nashik i den indiske delstaten Maharashtra. Malegaon er administrativt hovedkvarter for en "tehsil" (en kommunelignende enhet) med samme navn som byen. Byen ligger omtrent 280 km nordøst for storbyen Mumbai og ca. 100 km nordøst for Nashik. Malegaon ligger ved samløpet mellom elvene "Girna" og "Mosam", i en gjennomsnittlig høyde på 438 moh.. Malegaon er en av de største byene i det nordvestre Maharashtra. Det er den nest største byen i Nashik-distriktet etter Nashik. Byen ligger på National Highway 3 (NH 3) som forbinder Mumbai til Agra. Byen er handelssentrum og har mye tekstilindustri. Ettersom flertallet av byens befolkning hører til hinduistiske og muslimske samfunn, har størsteparten av byens utdanningsinstitusjoner vært i stand til å undervise på flere ulike språk (hindi, marathi, urdu og engelsk). Til tross for alt dette har Malegaon sett en forringelse av infrastruktur og livskvalitet med årene. Mens befolkningen har vokst fra 121 000 i 1961 til anslagsvis 1 000 000 innbyggere nå, er veiene, avløpssystemene, sykehusene og telekommunikasjonen fortsatt ikke utviklet fullt ut. Historie. Byens strategiske beliggenhet og historie henger tett sammen. Beliggende på NH3, som knytter Agra og Mumbai sammen, var byen tidligere et veikryss kjent som Maliwadi og fikk raskt et rykte om å være en plass for sysselsetting. Da en lokal "jahagirdar" ved navnet Naro Shankar Raje Bahadur begynte byggingen av et fort i området i år 1740, bosatte et betydelig antall muslimske arbeidere og håndverkere fra steder som Surat og nordlige India seg i området. Det tok 20 år å fullføre dette byggeprosjektet. Etter den britiske erobringen av Malegaon-fortet i 1818, migrerte muslimer fra Hyderabad til denne regionen. 1857-opprøret gjorde at mange såkalte "mominer" fra nord fant seg til rette her, og mønsteret gjentok stadig seg selv gjennom årene. Malegaon, med sin voksende muslimske nærvær, ble en slags ly for muslimer og en kilde til sysselsetting for samfunnet hver gang det møtte tilbakegang. Dersom hungersnøden i 1862 hadde tvunget muslimske vevere i Varanasi-området til å flytte til Malegaon, hadde Hyderabad opplevd en tilsvarende utvandring til byen i slutten av 1940 -og 1950-årene. Som med kommunale opptøyer, som ble vanlige i landet fra 60-tallet og framover, har disse utvandringene (og de små, uavhengige hendelsene) også utvilsomt bidratt til en økning av antall muslimske borgere i Malegaon. Demografi. Ved folketellingen i 2001 hadde Malegaon et innbyggertall på 409 190. Av disse var 51 % menn og 49 % kvinner. Malegaon hadde da en gjennomsnittlig lesekyndighet på 66 %, noe som var høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. Lesekyndigheten blant menn var 70 %, mens kun 61 % av kvinnene var lesekyndige. Omtrent 18 % av befolkningen var barn under 6 år. De fleste av barna i byen er på grunn fattigdom tvunget til å arbeide fullt som tenåringer for å forsørge sine familier. Økonomi. Malegaon er et midtpunkt for tekstilproduksjon i landet og er kjent for sine mekaniske vevstoler. Rundt 120 000 vevstoler produserer daglig ca. 10 000 000 meter tøy. Urdu i Malegaon. Urdu er et godt utbredt språk i Malegaon. Byen er hjemmet til en rekke urdupoeter og institusjoner med undervisning på urdu. Det er den eneste byen i India hvor man kan finne gatenavn skrevet på urdu. Urdu er utbredt, men den lokale dialekten er mer lik uttalen i Uttar Pradesh og Bihar. Bombeeksplosjonene i 2006. Den 8. september 2006 døde minst 37 mennesker og minst 125 ble alvorlig skadd da tre bombeeksplosjoner rammet en gravlund i nærheten av en moské i Malegaon. Panihati. Panihati (bengali:) er en by og "tehsil" (kommunelignende enhet) i distriktet North 24 Parganas i den nordøstindiske delstaten Vest-Bengal. Byen ligger sentralt sør i delstaten. Den ligger like øst for elven Hugli (også kjent som Hooghly). Byen, "Panihati Municipality", inngår i Kolkatas storbyområde ("Kolkata Metropolitan Development Authority") og hadde 348 379 innbyggere (2001) på et 19,40 km² stort område. Byens nærmeste politistasjon ligger i Khardaha/Ghola, som hører til Barrackpore underdivisjon. Byen er forbindet med vei og jernbane til Kolkata, og er et handelssentrum for ris. Dens viktigste næringer omfatter bomull, garverier og produksjon av kjemikalier, keramikk, sement, glass, maling og gummivarer. Byen ligger i gjennomsnitt 13 moh.. Panihati dekker to viktige jernbanestasjoner fra Sealdahs nordlige hovedlinje: 1) Sodepur – et tettbefolket, urbant område forbindet til Kolkata med Barrackpore Trunk Road og med Barasat via Sodepur Road gjennom Madhyamgram, 2) Agarpara. Panihati kommune ligger på BT Road, på vestsiden av Sodepur jernbanestasjon. Med den sørlige forstaden Agarpara ble Panihati gjort om til en kommune i år 1900. Den ble da skilt fra Barrackpore kommune. Demografi. Ved den offisielle folketellingen i 2001 hadde byen 348 379 innbyggere. Av disse utgjorde menn 52 % og kvinner 48 %. Den gjennomsnittlige lesekyndigheten i byen var da 82 %, noe som var mye høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. 85 % av mennene var lesekyndige, mens79 % av kvinnene var det samme. 8 % av Panihatis befolkning var barn under 6 år. Utdanningsmesse. En utdanningsmesse er et veiledningstiltak som aktiviserer elever og studenter i prosessen når de skal velge utdanning. Messene er myntet på ungdomsskole- og videregåendeskoleelever og studenter. På utdanningsmessene er et bredt spekter av utdanningsinstitusjoner representert og eleven har muligheten til å orientere seg i hvilke utdanningsmuligheter som finnes, i Norge så vel som i utlandet. I tillegg til å kunne snakke med de ulike utstillerne har hver enkelt elev anledning til å snakke med en av de mange studieveilederne og rågiverne som er tilstede. Dette er en anledning for eleven til å få kvalitetssikret sitt valg av utdanning gjennom å samtale direkte med studieveiledere. Tautdanning.no er Norges største arrangør av utdanningsmesser og arrangerer store messer over hele landet. Rohtak. Rohtak (tidligere kalt "Rohtashgarh", hindi:, panjabi:) er en by og et kommunestyre i distriktet Rohtak i den nordvestindiske delstaten Haryana. Byen er administrativ hovedstad i dette distriktet, og ligger 70 km nordvest for Indias hovedstad New Delhi. Historie. Gjennom freden i Surjit Arjungaon den 30. desember 1803 ble Rohtak til britisk område og inngikk i Nordvestprovinsene (eng. "Northwestern provinces and Oudh") av Britisk India. Under det indiske opprøret i 1857 gikk såkalte "nawaber" fra nærliggende Farrukhnagar, sammen med "nawaber" fra Jhajjar og Bahadurgarh, høvdingene av Hissar og Sirsa og Meo-stammefolket for å overta Rohtak helt fra britiske styrker for en stund. De angrep og plyndret en sivil stasjon, og satte fyr på alle offentlige dokumenter. Etter at opprøret mislyktes, kom styrker fra Punjab inn og "nawabene" fra Jhajjar og Bahadurgarh ble fanget. De første fangene ble henrettet i Delhi, mens de siste klarte å rømme i eksil til Lahore. Geografi. Byen ligger i gjennomsnitt 220 moh.. National Highway 10 (NH 10) som forbinder Delhi med Fazilka i Punjab, går gjennom byen. Distriktet dekker et område på 1668,47 km². Av dette arealet er 83 % kultivert. Det dyrkes mest hvete, kikert, sukkerrør og perlehirse. Det er ingen stor elv som renner gjennom distriktet. Vannstanden i bakken er relativt høy. Mange deler av distriktet står overfor problemet med brakkvann og vannavstøting. Vannspeilets dybde i bakken ligger mellom 4 og 40 fot (12 m). Demografi. Ved folketellingen i 2001 hadde Rohtak et innbyggertall på 286 773. Av disse var rundt 54 % menn og 46 % kvinner. Gjennomsnittlig lesekyndighet i byen var da 72 %, noe som var høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. Mannlig lesekyndighet var 77 %, mens kvinnelig lesekyndighet var 67 %. 12 % av befolkningen var barn under 6 år. Økonomi. Økonomien i distriktet baserer seg i all hovedsak på jordbruksdrift. Rundt 52 % av alle arbeidere er knyttet til jordbruk, mens nærmere 8 % arbeider i hytte- og husbransjer. Resten driver med andre ting. Tirunelveli. Tirunelveli (også kalt Nellai, tamilsk:, hindi:) er en by i distriktet Tirunelveli i den sørindiske delstaten Tamil Nadu. Byen er gammel, og den sjette største i Tamil Nadu. Byen ble så stor i 1994, da kommunene Tirunelveli by, Palayamkottai, Melapalayam og noen få andre "panchayat"-områder ble slått sammen. Byen er administrasjonssentrum i distriktet med samme navn. I 2001 hadde byen 411 298 innbyggere. Tirunelveli er hjemmet til det første store Shiva-tempelet i Tamil Nadu, det såkalte Nellaiappar-templet. Byen regnes for å være blant de eldste på det indiske subkontinentet, med en historie som strekker seg tilbake til 1000 f.Kr. Tirunelveli ligger på vestsiden av elven Thamirabarani, mens tvillingbyen Palayamkottai ligger på østbredden. Byen blir ofte også kalt "Halvabyen" på grunn av dens kjente konfeksjon, Halvaen. Geografi. Byen ligger i gjennomsnitt 47 moh.. Den ligger i den sørligste spissen av Deccan-platået. Tirunelveli er et viktig knutepunkt på National Highway 7 (NH 7), som forbinder India fra nord til sør (Kashmir til Kanyakumari). De nærmeste småbyene er: Gangaikondan i nord, Tuticorin i øst, Alangulam i vest, Kalakkad i sørvest og Nanguneri i sør. Det grenser også til delstaten Kerala i vest, Mannargulfen og distriktene Virudhunagar, Thoothukudi og Kanyakumari.http://www.nellai.tn.nic.in/general.html#ori_dist Thamiraparani-elven deler byen grovt i Tirunelveli-kvartalet og Palayamkottai-området. De største innsjøene i byen er Nainar Lake and Udayarpetti Lake. Tre elver (Chitraru, Thamirabarani og Kothandarama) går sammen på et sted som heter Sivalai, noe som gjør området svært frodig. Alangaraperi er den byen som ligger nærmest dette stedet. Klima. Klimaet i Tirunelveli er vanligvis tropisk – generelt varmt og fuktig. Gjennomsnittstemperaturen om sommeren (mars-juni) varierer mellom 23 og 36° C, mens resten av året ligger den mellom 18 og 30° C. Den gjennomsnittlige årlige nedbørsmengden er 680 mm, og det meste av dette kommer i løpet av nordøst-monsunen (oktober-desember). Siden økonomien i distriktet hovedsakelig er basert på jordbruk, har svingninger i monsunregnet eller oversvømmelse av Thamarabarani-elven en umiddelbar innvirkning på næringslivet i området. Det har siden målingenes begynnelse ikke vært registrert noen jordskjelv i denne regionen. Imidlertid har det vært noen tilfeller av flom og sykloner forårsaket av monsunen. Demografi. I følge den offisielle folketellingen i 2001 hadde Tirunelveli 411 298 innbyggere. Menn utgjorde 49 % av befolkningen, mens kvinner utgjorde 51 %. Byens gjennomsnittlige lesekyndighet var da 78 %, noe som var høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. Mannlig lesekyndighet var 83 %, mens 73 % av kvinnene var lesekyndige. 10 % av byens befolkning var barn under 6 års alder. Blant byens styre har Tirunelveli blitt identifisert som en by med skjev fordeling av menn og kvinner; 1024 kvinner for hver 1000. mann. Vekstraten til byens urbane region er 20,22 %. Byen dekker et område på 128,65 km². Befolkningstettheten i byen økte til 3 781 personer per km² i 2001 fra 2 218 personer per km² i 1971. I 2001 var det registrert 1 308 246 funksjonshemmede i byområdet, og av disse var 645 142 menn og 663 104 kvinner. Det er flest hinduer som bor i byen. Deretter kommer muslimer og kristne. Språket som hovedsakelig snakkes i byen er tamilsk. Bruken av engelsk er relativt vanlig. De aller fleste offisielle befatninger og medier for undervisning på de fleste læresteder er på engelsk. Dialekten for tamilsk i denne regionen er svært klar og er populær i hele Tamil Nadu. Transport. Tirunelveli sentralstasjon (TEN) er blant de eldste og mest kjente stasjonene i denne delen av India. Som distriktets hovedkvarter har Tirunelveli by et omfattende transportnettverk. Det er gode forbindelser til andre byer i Tamil Nadu med National Highway 7 (NH 7). Med tanke på jernbane er Tirunelveli sentralstasjon (TEN) en av de eldste og mest kjente jernbanestasjonene i Indian Railways' nettverk. Ethvert tog som passerer gjennom byen stopper på sentralstasjonen. Et stort nettverk av såkalte "interstatebusser"(som kjører til andre delstater) og "intrastatebusser" (kjører innenfor samme delstat) finnes. Det er god sameksistens mellom både det private og offentlige transportnettverket i byen hele døgnet. Tirunelvelis datterselskap av TNSTC ("Tamil Nadu State Transport Corporation"), Madurai Divison dekker distriktets behov for veitransport med en rekke lokale linjer og noen såkalte "ut-av-by"-ruter. Den nærmeste flyplassen er Tuticorin lufthavn (TCR) som ligger 28 km unna Tirunelveli, i Vaagaikulam i Thoothukkudi-distriktet. Det er daglige avganger til Chennai med Kingfisher Red. Madurai flyplass og Thiruvananthapuram internasjonale flyplass ligger ca. 150 km unna med bil. En ubrukt rullebane mellom Gangaikondan og Kayathar, 22 km nord for byen, vil bli operativ når IT-parken på Gangaikondan er satt opp. Yamunanagar. Yamunanagar (også skrevet Yamuna Nagar, hindi:, panjabi:) er en by og et kommunestyre i distriktet Yamunanagar i den indiske delstaten Haryana. Byen er administrativt hovedkvarter i dette distriktet, og hadde 189 587 innbyggere i 2001. Denne byen er kjent for sin produksjon av kryssfinerenheter. Den eldre byen kalles Jagadhri. Byen har en jernbanestasjon som forbinder det til resten av India. National Highway 1 (NH 1, New Delhi-Wagah) ligger ikke så altfor langt unna, mens National Highway 73A, som forbinder byen til Paonta Sahib i Himachal Pradesh, starter her. På grunn av tilstedeværelsen av store mengder vann og fruktbar jord er de viktigste avlingene sukkerrør, ris, hvete, hvitløk osv. En av de viktigste inntektskildene til bøndene i Yamunanagar er agri-skogbruk, hvor bønder planter popler og eukalyptus i tillegg til å drive vanlig jordbruk. Historie. Yamunanagar var tidligere kjent som "Abdullahpur". Før Indias uavhengighet var det en liten landsby med befolkningen konsentrert rundt Jagadhri jernbanestasjon. Etter delingen av India valgte mange folk fra det pakistanske Punjab å gjøre Jagadhri/Yamunanagar til sitt nye hjemsted, og med denne innflyttingen ble byens kultur mer mangfoldig. Området hvor landet ble gitt til innflytterne, ble senere utviklet til Model Town-området av Yamunanagar, selve sentrum av byen. Geografi. Byen ligger i gjennomsnitt 255 moh.. Elven Yamuna renner gjennom distriktet, og danner den østlige grensen mot nabodistriktet Saharanpur. Denne grensen fungerer også som en delstatsgrense, ettersom Saharanpur ligger i delstaten Uttar Pradesh. I nordd ligger en underliggende fjellregion, som har mer skog og massevis av bekker; det er det området der elva Yamuna strømmer ut av åsene og inn på slettene. Den nordlige grensen er også en delstatsgrense mot Himachal Pradesh. Sirmour i Himachal Pradesh er distriktet i nord med byene med byene Nahan og Paonta Sahib nær grensen til Yamunanagar. Vest og nordvest for Yamunanagar ligger distriktet Ambala, og i vest og sørvest ligger distriktet Kurukshetra. Slør for distriktet Yamunanagar ligger distriktet Karnal. Demografi. Ved den offisielle folketellingen i 2001 hadde Yamunanagar et innbyggertall på 189 587. Menn utgjorde 54 % av befolkningen, mens 46 % var kvinner. Gjennomsnittlig lesekyndighet i byen var da 74 %, noe som var høyere enn det nasjonale gjennomsnittet på 59, %. Mannlig lesekyndighet var 77 %, mens kvinnelig lesekyndighet var 70 %. 12 % av byens befolkning var barn under 6 år. Leiv Lea. Leiv Lea (født 5. februar 1895 på Hægebostad, død 2. mai 1942 i Bergen) Sønn av Karl Adolf Martin Lea (f. 1862 i Stavanger, d. 1931 i Tjølling) og Ingeborg f. Refsnes, f. 1868 i Kristiansand. Leiv Lea er bror av den også kjente motstandsmannen Rolv Lea. Han giftet seg i 1920 med Hjørdis Hansen f. 1898 i Stavanger. De fikk tre barn sammen. Leiv Lea var en av pionerene i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig i Stavanger. Han drev illegalt foreningsarbeid, samlet inn penger til organisasjonene, drev spionasje og annen virksomhet. Han ble etterhvert distriktssjef for Milorg. Han ble arrestert i slutten av april 1942 og ført til Bergen, hvor han døde 2. mai i Gestapos fangenskap. NAV SIKTE. NAV Senter for IKT–hjelpemidler har fått nytt navn: NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse. Above Symmetry. Above Symmetry er et norsk progressiv metal-band fra Skien og Porsgrunn, etablert i 2005 under navnet «Illusion». I 2009 byttet de navn til «Aspera», før bandet fikk sitt nåværende navn året etter. Under navnet Illusion vant de Ungdommens Kulturmønstring i 2006 i Telemark. Bandet har flere ganger varmet opp for «Pagan's Mind». Etter at bandet hadde gitt ut tre demoer, fikk det i 2009 spille som support på Europaturneen til Tarja Turunen, blant annet i Barcelona, Madrid og Basel. Bandet fikk i 2009 platekontrakt med det tyske selskapet InsideOut, noe som førte til utgivelsen av debutalbumet "Ripples" i januar 2010 (under navnet «Aspera»). Albumet ble lansert på nytt under bandnavnet Above Symmetry 24. april 2011 i Europa, og dagen etter digitalt i USA. I 2012 var bandet oppsatt for å spille på ProgPower USA, men avlyste i mars 2012. Eksterne lenker. __NOTOC__ ICORN. ICORN – International Cities of Refuge Network er navnet på det internasjonale fribynettverket som ble etablert for å tilby forfulgte forfattere et fristed, eller en friby, hvor de skal kunne skrive og uttrykke seg fritt, uten å frykte for å bli sensurert eller kneblet. ICORN formidler forfattere til fribyene, og bidrar til kommunikasjon mellom fribyene og forfatterne som til enhver tid er en del av nettverket. Administrasjonssenter i Stavanger. ICORN ble opprettet i 2006 som et prosjekt på Sølvberget, Stavanger Kulturhus. I januar 2010 ble ICORN offisielt etablert som en uavhengig, internasjonal medlemsorganisasjon. Et internasjonalt styre er valgt for den nye organisasjonen, og generalforsamlingen, bestående av representanter fra medlemsbyene, er ICORNs høyeste organ. ICORNs administrasjonssenter i Stavanger drives i nært samarbeid med de andre norske fribyene, samt norsk og International PEN. Særlig viktig er samarbeidet med PENs Writers in Prison Committee som har oversikt over forfattere som er forfulgt og trenger beskyttelse i verden. Sølvberget, Stavanger Kulturhus, har inngått en samarbeidsavtale med ICORN, og støtter organisasjonen med kontorplass, hjelp til administrasjon og fellestjenester. Fribyer utenfor Norge. Ved årsskiftet 2010-2011 hadde ICORN 35 fribyer i Europa, USA og Latin-Amerika. Nettverket er i stadig og rask vekst, nye byer blir medlemmer og antall forfattere som står på venteliste for en friby øker. Eksterne lenker. Cities of refuge Manal al-Sheikh. Manal Al-Sheikh er en irakisk poet og journalist. Hun er født i 1971 i Ninive i nord-Irak. Manal Al-Sheikh har vært svært aktiv i den arabiske forfatterunionen, og har gitt ut egne diktsamlinger og redigert en antologi med moderne irakisk poesi. Som kvinnelig journalist var hun svært utsatt for trusler fra grupper som verken ønsket ytringsfrihet eller likestilling. Hun kom til Stavanger som gjesteforfatter gjennom fribynettverket ICORN i 2009. Steve Carell. Steve Carell (født 16. august 1962 i Concord i Massachusetts) er en amerikansk skuespiller, komiker, produsent og manusforfatter. Carell er spesielt kjent som korrespondent for The Daily Show i årene fra 1999 til 2004, og siden 2005 for sin rolle som "Michael Scott" i den amerikanske versjonen av TV-serien The Office, hvor han har gjort seg fortjent til en Golden Globe (2005) og en nominasjon til Emmy Award for. Han har også medvirket i flere filmer de senere årene (som for eksempel Little Miss Sunshine, 40 Year Old Virgin, Over hekken, Horton hører en hvem!, Bruce Almighty, Get Smart og Grusomme meg), og han regnes som medlem av den uoffisielle gruppa Frat Pack. Tereza Kočiš. Tereza Kočiš (født 27. april 1934 i Sombor) er en tidligere jugoslavisk turner. Hun vant sølv i frittstående under VM i turn 1950, bak polske Helena Rakoczy. Sammenlagt kom hun på 46. plass. 13 år senere, i 1963 kom hun på fjerdeplss i den individuelle mangekampen under EM. Hun deltok også ved VM i 1958, der hun kom på 48. plass sammenlagt, og 55. plass i 1962 I OL-sammenheng har hun deltatt 2 ganger; i 1952 og 1960, men har ingen medaljer. Shahrazad – Stories for Life. Illustrasjon fra "Arabian Nights" av Virginia Frances Sterrett (1900-1931). Penn Publishing Company (1928). Shahrazad – Stories for Life («Fortellinger for livet») er et EU-støttet prosjekt som skaper et fristed og arenaer hvor forfattere og diktere fra hele verden kan formidle sine historier. Målet er å bringe nye, originale og utfordrende historier fra hele verden til Europa, historier som fortelles av poeter, journalister, romanforfattere, redaktører, karikaturtegnere, oversettere og essayister som forfølges i sine egne hjemland. Menneskerettigheter, ytringsfrihet, mangfold og solidaritet er kjerneverdier i dette prosjektet som støttes av EUs kulturprogram, og som er et samarbeid mellom byene Barcelona, Brussel, Frankfurt, Norwich, Stavanger og Stockholm. Prosjektet har sitt utspring i det internasjonale nettverket for fribyer for forfulgte forfattere, ICORN. Prosjektet har sitt navn etter den legendariske fortelleren fra den arabiske eventyrsamlingen "Tusen og en natt", Sjeherasad (engelsk stavemåte "Shahrazad"). I denne samlingen fra middelalderen fortelles det om en persisk konge som gifter seg med en ny jomfru hver kveld, og som halshogger den nye konen når morgenen kommer. Dette skjer inntil Sjeherasad kommer til kongens kammer og begynner å fortelle en historie. Når dagen gryr vil kongen høre fortsettelsen, men de har ikke mer tid. Hun lover å fortelle en ny historie natten etter og på denne måten overlever Sjeherasad, natt etter natt. Volksgrenadier. Volksgrenadier var en betegnelse for en rekke divisjoner i den tyske hæren under andre verdenskrig. De ble etablert høsten 1944 etter at Tyskland hadde mistet et stort antall divisjoner både på østfronten og vestfronten. På østfronten ble Armégruppe Senter nesten utslettet i Operasjon Bagration, og på vestfronten mistet tyskerne 5. panserarmé i Normandie som følge av Operasjon Overlord. Navn Volksgrenadier – folkegrenader – ble valgt for å øke moralen ved å appellere til folks nasjonalisme ("Volk") og eldre tysk militær tradisjon der grenaderer var elitesoldater. Det ble etablert rundt 50 slike divisjoner mot krigens slutt. "Volksgrenadier" og "Volksgrenadiers divisjoner" må ikke forveksles med "Volkssturm", som var noe helt annet. Historie og organisasjon. Den strategiske nødsituasjonen og mangelen på personell som fulgte av tapene i midten av 1944, skapte behov for etablering av infanteridivisjoner som sparte på personell og la vekt på en mer defensiv enn offensiv styrke. "Volksgrenadier"-divisjonene oppfylte dette behovet ved å kun bestå av seks infanteribataljoner i stedet for det vanlige antallet på ni. Dette var allerede et vanlig fenomen i mange eksisterende divisjoner. Enhetene hadde også flere maskingevær og lette automatvåpen og var dermed i større grad basert på kortdistansevåpen enn vanlige infateridivisjoner. Automatvåpen som Sturmgewehr 44 og panseervernvåpen som Panzerfaust ble brukt i stor utstrekning av Volksgrenadiers enheter. De ble etablert med en liten kadre av herdede veteraner, underoffiserer og offiserer og fylt opp med alt mulig som erstatningshæren (eng. "The Replacement Army") kunne få tak i. Dette inkluderte personell som hadde blitt igjen i Kriegsmarine og Luftwaffe, raskt hjelpe skadde soldater fra utslåtte enheter med å komme tilbake i tjeneste, eldre menn som ellers ikke ville ha blitt vurdert skikket til militærtjeneste og unge tenåringer. Alle disse ble rekruttert i Volksgrenadier. Kampinnsats. "Volksgrenadier"-divisjonene deltok i Ardenneroffensiven, forsvaret av Siegfriedlinjen, på østfronten og i de avsluttende kampene i Tyskland. Noen divisjoner utmerket seg ved å kjempe intenst mens andre ble kastet inn i kampen med et minimum av trening og derfor klarte seg meget dårlig. Flere av "Volksgrenadiers" divisjoner, spesielt de som besto av personell fra Kriegsmarine og Luftwaffe, viste høy motivasjon og moral. Denne kampviljen førte til en forbløffende god effekt mot Det tredje rikets fiender i de rundt åtte siste månedene av krigen i Europa. Den stygge andungen. Den stygge andungen (dansk: Den grimme ælling) er et eventyr skrevet av H.C. Andersen. Eventyret ble offentliggjort den 11. november 1843 og kom ut som en del av hans eventyrsamling "Nye Eventyr. Første Bind. Første Samling". Det er blant hans mest kjente eventyr. Eventyret blir ofte tolket som H.C. Andersens beskrivelse av sin egen tidlige ungdom, — en fabel hvor dyrene spiller menneskeroller. I eventyret følges en svaneunge som blir klekket ut i en andegård ved en herregård. I første del av historien vet hverken svaneungen selv eller de andre dyrene i omgivelsene at den ikke er en and og på grunn av dens annerledes utseendende behandles svaneungen dårlig. Noen ender sier «ham [svaneungen] ville vi ikke tåle», at «han er for stor og for aparte», «så skal han nøfles» og andre omtaler svaneungen som «inderlig styg» og «fæle spektakel». Svaneungen blir bitt, dyttet, gjort narr av, slått og sparket av forskjellige. Først til slutt i eventyret avslører H.C. Andersen overfor førstegangsleseren at «den stygge andungen» er en svaneunge. Det skjer hvor svaneungen selv oppdager sin egen identitet, da den nærmer seg noen andre svaner og tror den vil bli drept. Den bøyer hodet og ser sitt eget speilbilde i vannet. Meïr Aron Goldschmidt kommenterte også eventyret i datiden. Tegneren Vilhelm Pedersen har illustrert eventyret. H.C. Andersen's eventyr har blant annet inspirert til tegnefilmen "Den Grimme ælling og mig" fra 2006 og et relieff på Risingskolen i Odense utført av Ida H. Mortensen i 1992. Tautdanning.no. tautdanning.no er et norsk nettsted med fokus på utdanning. Ved siden av nettsiden, arrangerer de utdanningsmesser og utgir utdanningsavis. Nettstedet het tidligere Utdanning & Yrke, men byttet navn til "tautdanning.no" i mars 2009. Utdanningsmesse. Utdanningsmessene til tautdanning.no er en arena for utdanningsinstitusjoner, bransjeorganisasjoner og bedrifter som vil møte elever, studenter, rådgivere, lærere, arbeidssøkere osv. Utdanningsavis. "Utdanningsavisen tautdanning.no" har et opplag på 825 000 aviser, og fungerer som messeavis for de elleve utdanningsmessene som avholdes i Norge. Avisen distribueres til alle videregående skoler, ungdomsskoler, folkehøgskoler og forsvaret. Ved siden av dette kommer tautdanning.no som eget bilag i VG. Avisens innhold varierer, men har faste innslag av artikkelbidrag med fokus på høyere utdanning i Norge og utlandet, kjente spaltister, informasjon om utdanningsmessene, studieoversikter over både privat og offentlige studier etc. Nettportal. "Nettportalen tautdanning.no" inneholder et studiesøk hvor man kan gjøre utdanningssøk for å finne studievalg og -muligheter i Norge eller utlandet. Nettportalen samler også all informasjon knyttet til utdanningsmessene, nyheter innenfor studier og studenttilværelsen, og annen informasjon for de som skal eller allerede studerer. Utdanningsavis. En utdanningsavis er en avis myntet på elever ved ungdomsskole, videregående skole og studenter og andre som skal begynne å studere. Avisen inneholder artikkelbidrag med fokus på høyere utdanning i Norge og utlandet, kjente spaltister, informasjon om utdanningsmessene, studieoversikter over både privat og offentlige studier med mer. Tautdanning.no er utgivere av Norges største utdanningsavis. Rainn Wilson. Rainn Wilson (født 20. januar 1966 i Seattle i Washington) er en amerikansk skuespiller kanskje mest kjent for sin rolle som "Dwight Schrute" i den amerikanske versjonen av den britiske tv-serien The Office og som den eksentriske "Arthur Martin" i tv-serien Seks fot under. Han har også deltatt i en rekke spillefilmer og som gjesteskuespiller i flere amerikanske tv-serier. Nicholas Phillips, baron Phillips av Worth Matravers. Nicholas Philips, Baron Philips av Worth Matravers (født 21. januar 1938) er president av Storbritannias høyesterett. I tida før 1. oktober 2009 var Senior Lord of Appeal in Ordinary. Han var Master of the Rolls fra 2000 til 2005 og Lord Chief Justice of England and Wales fra 2005 til 1. oktober 2008. Han var den første Lord Chief Justice som ble overhode i britisk rettsvesen, etter at stillinga ble overført fra Lord Chancellor i april 2006. Phillips sier at hans besteforeldre på morssida «var sefardiske jøder som hadde flytta til landet fra Alexandria fordi de forstod at England var et land der de ville nyte stor frihet». Phillips blei utdanna ved Bryanston School. Etter to års tjeneste i Royal Navy begynte han å studere jus ved King's College. I 1962 ble han tatt inn i tjeneste som professor (Harmsworth). Han ble skrankeadvokat, med spesialisering i sjørett. I 1973 blei han utnevnt til juniorrådgiver i forsvarsministeriet og i finansdepartementet med fokus på skipsfart. Fahad Awaleh. Fahad Mohamed Jama Awaleh (født 11. september 1977) er en norsk-somalisk håndballspiller og forsker. Han har spilt håndball for Vestli Idrettslag fra ung alder av, og var med i Vestlis debutsesong i Eliteserien i 1998-1999-sesongen. I 1999-2000-sesongen gikk han til Stabæk/Haslum (seinere Haslum Håndballklubb), Etter en sesong gikk han videre til Nittedal. Dette laget avanserte raskt til Eliteserien. Han gikk så tilbake til Vestli før 2003-2004-sesongen, et lag som tok eliteseriebronse i 2005-2006-sesongen. Han tok overgang til Elverum Håndball i 2006-2007-sesongen, men returnerte atter en gang til Vestli i forkant av 2007-2008-sesongen. Utdanningsmessig tok Awaleh siviløkonomgraden på Handelshøyskolen BI i 2001, og fulgte opp med graden Master of Science in Strategy i 2002. I 2008 tok han doktorgraden med avhandlingen "Interacting Strategically within Dyadic Business Relationships – A case study from the Norwegian Electronics Industry". Han blei så postdoktor, fortsatt ved BI men i samarbeid med bedriften Wilh. Wilhelmsen. Lycopsyllidae. Lycopsyllidae er en gruppe (familie) som hører til ordenen lopper (Siphonaptera). Som andre lopper er de parasitter som lever i bolene eller reirene til varmblodige dyr. Lopper regnes til de vingede insektene til tross for at alle artene er helt vingeløse. Liv og utvikling. Artene i denne familien snylter på kloakkdyr (maurpinnsvin), pungdyr (blant andre vombater) og gnagere. Arten "Bradiopsylla echidnae", som lever på maurpinnsvinet, er regnet som verdens største loppe, rundt 4 millimeter lang. Arten "Uropsylla tasmanica" er den eneste kjente loppa som er parasitt også på larvestadiet. Denne arten snylter på rovpungdyr i familien Dasyuridae. Larvene borer seg inn i huden til verten og lever av hudceller og blod. Utbredelse. Familien finnes bare i Australia, mest i de sørøstlige delene inkludert Tasmania. Systematisk inndeling. Klassifikasjonen følger. Familien blir ofte regnet som en undergruppe av Pygiopsyllidae. Jackpot (spill). Jackpot er et norskutviklet spørrespill eller kunnskapsspill fra 1997. Jackpot er et brettspill der spillerne flytter fra rute til rute ved hjelp av terningkast. Rutene har forskjellige farger som tilsvarer forskjellige oppgaver som må løses. I tillegg til tradisjonelle kunnskapsspørsmål, må spillerne også håndtere enkle kryssord- og rebusoppgaver. Spillet kan spilles av mellom 2 og 36 spillere. Quiz-Mester. Quiz-Mester er et sosialt norskutviklet kunnskapsspill som bare kan spilles som Facebook-applikasjon. Spillet har spørsmål fra tolv kategorier, og spilleren selv bestemmer hvilke kategorier som skal være med (minst tre). Så får spilleren spørsmål i tilfeldig rekkefølge, og for hvert spørsmål er det fem svaralternativer der ett av dem riktig. Dersom spilleren svarer riktig, blir vedkommende "regjerende mester" i dette spørsmålet. Dermed vil en eventuell tidligere regjerende mester miste sin status for det aktuelle spørsmålet. Den som er regjerende mester i flest spørsmål fra én kategori, blir utnevnt til kategoriens "stormester". Spilleren som er stormester i flest kategorier får tittelen "Quiz-Mester". Spillet tilbyr også rankinglister, statistikk, mulighet for å invitere andre til å spille, samt mulighet for å gi utvikleren varsel om potensielle feil. Quiz-Mester ble lansert i 2010. Karianne Bjellånes. Karianne Gåsland Bjellånes (født 9. august 1986 i Mo i Rana) er en norsk langrennsløper. Hun representerer Henning Skilag og bor i Trondheim. I hjembyen gikk hun skiskyting og langrenn for Bossmo Ytteren IL. Hun debuterte i Verdenscupen i mars 2007 i Drammen, der hun tok sine første World Cup-poeng med 27. plass. Under U23-VM på ski i Praz-de-Lys 2009 kom hun på andreplass i sprint, bak russiske Nina Rysina, men i etterkant av VM ble Rysina tatt for doping, slik at Bjellånes overtok gullet. Bjellånes kvalifiserte seg ikke for det norske OL-laget i 2010. I det siste verdenscupløpet før OL 2010, i canadiske Canmore, kvalifiserte hun seg til sin første verdenscupfinale der hun ble nr 5. dette fulgte hun opp med tilsvarende i Drammen. Toddy. Toddy er et engelsk uttrykk som brukes om en drikk med alkohol, sukker og varmt vann. Alkoholingrediensen kan være både vin og sprit. Solbærtoddy er solbærsaft med varmt vann. Sony Ericsson W810. Sony Ericsson W810 (versjoner: W810i og W810c) er en mobiltelefon i Walkman-serien (W) fra Sony Ericsson og er etterfølger av W800. Telefonen er en kameratelefonen og ble utgitt i april 2006. Utseende. W810iTelefonen kommer i både sort og hvit, den hvite varianten kom ut litt senere enn den originale sorte. I forhold til de tidligere Sony Ericsson-variantene har ikke W810 en joystick til å navigere med, men en såkalt "d-pad". Oransje er den lett gjenkjennelige fargen på telefonen og finnes i logoen til walkman-designet både foran og bak (nederst). Den Kongelige Kobberstiksamling. Den Kongelige Kobberstiksamling er en dansk samling av grafisk kunst under Statens Museum for Kunst. Samlingen på mer enn 245 000 tusen verker består av kopperstikk, tegninger, raderinger, tresnitt, akvareller, litografiske verker og andre former for kunst på papir. Samlingen rommer utenlandske verker, men består hovedsakelig av danske verker og museet gir den mest komplette oversikt over dansk kunst fra 1600-årene og frem til i dag. Samlingen har verker fra 1400-årene og frem til i dag, men grunnlaget for selve samling ble etablert på Christian IIs tid i starten av 1500-årene. Just Mathias Thiele arbeidet ved Det Kongelige Bibliotek fra 1835 og hans arbeide med datidens 70 000 kopperstikk reddet samlingen fra forfall og dannet grunnlaget for dagens samling ved Den Kongelige Kobberstiksamling. Samlingen var i kongens private eie frem til 1843 hvor den ble gjort tilgjengelig for offentligheten. Da Statens Museum for Kunst sto ferdig i 1896 flyttet samlingen inn sammen med Den Kongelige Malerisamling og Den Kongelige Afstøbningssamling. En stor del av samlingen stammer fra Joachim Wasserschlebes private samling på mer enn 30 000 kopperstikk som han måtte pantsette hos den danske stat i 1781. Det Kongelige Bibliotek kjøpte hele samlingen for 2000 Riksdaler i 1783. Pygiopsyllidae. Pygiopsyllidae er en gruppe (familie) som hører til ordenen lopper (Siphonaptera). Som andre lopper er de parasitter som lever i bolene eller reirene til varmblodige dyr. Lopper regnes til de vingede insektene til tross for at alle artene er helt vingeløse. Liv og utvikling. Mange av artene er knyttet til gnagere, men slekten "Notiopsylla" lever i reirene til sjøfugler. Utbredelse. Familien er utbredt i Australia (8 slekter med til sammen 30 arter), på New Zealand (én art i slekten "Pagiopsylla") og i Sør-Amerika (tre arter i slekten "Ctenidiosomus"). Systematisk inndeling. Klassifikasjonen følger. Ofte blir familiene Lycopsyllidae og Stivaliidae også regnet som undergrupper av Pygiopsyllidae. Sosialisme med kinesiske særtrekk. Sosialisme med kinesiske særtrekk (tradisjonell kinesisk: 具有中國特色的社會主義; forenklet kinesisk: 具有中国特色的社会主义; pinyin: "Jùyǒu Zhōngguó tèsè de shèhuìzhǔyì") er betegnelsen på den offisielle ideologien i Folkerepublikken Kina siden sent i 1970-årene. Sosialismen med kinesiske særtrekk skal være en form for sosialistisk markedsøkonomi som adskiller seg fra blandingsøkonomi og markedssosialisme ved det at staten riktignok beholder eierskapet over store bedrifter, men gjennomgående ikke skal gjøre bruk av denne eiermakten for å intervenere i markedet eller påvirke de priser som settes av markedet. Hulemalerier og forhistoriske bosettinger i Vézèredalen. Hulemaleriene og de forhistoriske bosettingene i Vézèredalen er en samling funn etter menneskelig aktivitet i paleolittisk tid, ca. 40 000 år tilbake i tid. Vézèredalen ligger langs elven Vézère i Aquitaine i det sydlige Frankrike. UNESCO har definert et verdensarvområde på ca 30 x 40 km2 som inneholder funn fra 147 bosettinger og 25 grotter med spor utsmykninger, blant annet i form av hulemalerier. I tillegg til selve stedene, er der registret ca. 500 000 små og store funn, inklusive redskaper og kunstferdig utformede gjenstander. Noen av grottene er fortsatt åpne for besøkende, mens andre har blitt stengt eller mottar et begrenset antall besøkende, på grunn av at maleriene ble brutt ned, trolig av pusten fra de besøkende. Grotten i Lascaux, som er den mest kjente, er blitt gjenskapt i kopi, slik at en fortsatt kan se og oppleve nesten det samme. De franske fortidsminnemyndighetene har besørget oppføring av et museum og besøkssenter i en by i nærheten. Leopold IIs orden. Ordenstegn for kommandører av Leopold IIs orden Leopold IIs orden (nederlandsk: "Orde van Leopold II", fransk: "Ordre de Léopold II") er en belgisk orden innstiftet 24. august 1900 av kong Leopold II av Belgia i egenskap av statsoverhode for Fristaten Kongo. Ordenen ble opprinnelig tildelt av kongen som tegn på hans anerkjennelse, men omgjort til en belgisk husorden etter at Kongofristaten i 1909 gikk fra å være kongens personlige eiendom til å bli en belgisk koloni. Leopold IIs orden kom til å bli tildelt som belønning for sivil og militær innsats for kongen, men tildeles nå også for lang og tro offentlig tjeneste. Ordenen rangerer som nummer tre i Belgias ordensvesen, etter Leopoldsordenen og Kroneordenen. Kongen er ordenens stormester. Ordenen administreres av det belgiske utenriksdepartementet. Insignier. Ordenstegn for de fem gradene av Leopold IIs orden sammen med medaljene tilknyttet ordenen Ordenstegnet for Leopold IIs orden hadde den første tiden Fristaten Kongos riksvåpen og motto, «TRAVAIL ET PROGRES» ("arbeid og fremskritt") som motiv. Dette ble endret da ordenen i 1909 ble overført til Belgia og den belgiske løve ble gjort til det sentrale motiv. Ordenstegnet for Leopold IIs orden består deretter av et malteserkors med kuler ytterst i de åtte korsendene. Korset er i sølv for riddere, i gull for høyere grader. Korset er lagt på en palmekrans. Midtmedaljongen er svart og bærer den kronede løven fra Belgias riksvåpen i midten. Løven er i gull. Medaljongen er omgitt av en blå bord der innskriften «L'UNION FAIT LA FORCE» ("samhold gir styrke") er plassert. Dette er mottoet fra Belgias riksvåpen. Fra 1951 skrives mottoet også på nederlandsk, «EENDRACHT MAAKT MACHT», slik at borden bærer innskrift på både fransk og nederlandsk. Reversen bærer bokstavene «LL» i speilmogram, til minne om ordenens innstifter. Ordenstegnene er like for de forskjellige grader, men er i ulik størrelse og er opphengt i bånd av forskjellig utforming. Ordenstegnet er opphengt i båndet i et element utformet som en kongekrone. Ordensbåndet er blått med en svart midtstripe. Når ordenen tildeles militære for innsats i krigstid, kan båndet utstyres med palme, kongemonogram, stjerner eller sverd. Sivil innsats i krigstid markeres ved at båndet utstyres med kantstriper eller midtstripe i gull. Ordensstjernen for storkors har ti grupper av stråler, vekselvis i sølv og gull, mens ordensstjernen for storoffisergraden har fem grupper av tagger og er i sølv med gullstråler mellom sølvstrålene. Ordensstjernene har ordenskorset med krone i midten. Tildeling. Ordenen tildeles både sivile og militære, og både belgiere og utenlandske borgere kan motta ordenen. Tildeling finner sted to ganger i året, 8. april og 15. november. I første verdenskrig ble ordenen i stor utstrekning benyttet til å dekorere offiserer og soldater. Underoffiserer og soldater som falt på slagmarken ble posthumt utnevnt til riddere av Leopold IIs orden. Norske innehavere. Harald Juell ble utnevnt til kommandør av Leopold IIs orden. Forbrenningskammer. Et diagram for jetmotor som viser forbrenningskammeret. Et forbrenningskammer er en integrert del av alle lukkede systemer hvor forbrenning eller eksplosjon er en del av funksjonen. Det kan derfor være lokalisert til så forskjellige ting som fjernvarmeanlegg og annen pyrolittisk søppelfjerning, vanlige ved- og koksovner, motorer til bil, båt og fly m.m. Ammunisjon regnes imidlertid ikke med, siden forbrenningen her ofte skjer både i patronen og tildels mens prosjektilet støtes ut. Forbrenningskammeret, eller bare "brennkammeret", er en av gassturbinens hovedkomponeneter. I brennkammeret tilføres det brensel som kontinuerlig føres til dysene og inn i luftstrømmen ved hjelp av en pumpe. Inni brennkammeret brenner det hele tiden en flamme, som ved oppstart av maskinen blir satt igang ved en elektrisk gnist. For at ikke flammen skal «blåses» ut, er det viktig at lufthastigheten forbi dysene er relativt lav. Derfor utføres kammeret med en indre seksjon hvor bare en viss del av den totale luften passerer. Dette arrangementet har dessuten den fordel at «luftkappen» rundt selve brennkammeret vil virke varmeisolerende mot omgivelsene. Senere blandes denne luften sammen med forbrenningsgassene slik at man oppnår en jevn temperaturfordeling på gassen før den kommer inn på turbinen. Dette er meget viktig, fordi det hindrer lokale, termiske overbelastninger på turbinen. Iftikhar-ordenen. Ordenstegn for offiserer av Iftikhar-ordenen. Ordensbåndets grønne og røde farger har bleknet Ordensstjerne for storbånd av Iftikhar-ordenen Ordensstjerne og ordenstegn for Iftikhar-ordenen sammen med en gruppe miniatyrer der Iftikhar-ordenen forekommer sist Iftikhar-ordenen også kalt Nishan Al-Iftikar eller på norsk Æresordenen (arabisk: نيشان الافتخار) var en tunisisk orden innstiftet omkring 1837 av bey Ahmad I al-Husain (regjerte 1837 til 1855) og med den osmanske Æresordenen som forbilde. Tunisia var på denne tiden underlagt Det osmanske rike. Ordenen ble reorganisert i 1843 og 1857 og fikk statutter første gang i 1861. Etter at Frankrike i 1880 tok kontroll over landet og gjorde det til et protektorat, ble ordenen i 1898 organisert som en fransk koloniorden. Tildeling av ordenen fortsatte etter at Tunisia oppnådde selvstendighet som kongedømme 20. mars 1956, men opphørte året etter, da monarkiet ble styrtet. Inndeling. Iftikhar-ordenen var fra 1882 inndelt i fem grader, etter mønster av den franske Æreslegionen. Insignier. Ordenstegnene for Iftikhar-ordenen hadde navnetrekket til bey Ahmad I som det sentrale motiv og var den første tiden overdådig utformet i gull og diamanter. Senere fikk ordenstegnene en enklere og billigere utforming i edelmetall og emalje. Ordenstegnet ble da utformet som en stjerne med ti tagger i vekselvis grønn og rød emalje og med sølvstråler mellom taggene. Midtmedaljongen bar beyens navnetrekk i sølv på grønn emalje omgitt av en bord i sølv. Ordenstegnet var opphengt i ordensbåndet i et ledd utformet som en sløyfe. Ordensstjernen var i sølv og var utformet som en versjon av ordenstegnet. Ordensbåndet var grønt med to røde striper ved kantene. Tildeling. Iftikhar-ordenen ble tildelt for både sivile og militære fortjenester. Den ble også tildelt utlendinger. Norske innehavere. Iftikhar-ordenen ble også tildelt nordmenn, blant annet Christian Thams, Urban Børresen og Frits Thaulow. Ibrahim Baylan. Ibrahim Baylan (født 15. mars 1972) er en svensk politiker som representerer Sveriges socialdemokratiska arbetareparti. Han var skoleminister fra 2004 til 2006. I 2006 ble han valgt inn i Riksdagen. Fra februar 2009 til mars 2011 var han Sosialdemokratenes partisekretær. Han ble født sørøst i Tyrkia, og flyktet sammen med familien til Sverige etter statskuppet i 1980. Intersport Arena. Intersport Arena er en innendørs sportsarena i Linz, Østerrike. Kapasiteten ligger på 6 000 personer ved tennis, håndball, og fotball og 2 500 ved friidrett. Vézère. Den møter Dordogne nær Le Bugue. Verdensarvminnet Hulemalerier og prehistoriske bosettinger i Vézèredalen ligger i Vézèredalen. Hulene har spor av bosetting som kan tidfestes til omlag 35 000 år tilbake. Disse er i sin helhet med på UNESCOs verdensarvliste, registrert i 1979. Lascauxgrotten er den mest kjente grottene. Vannkraft. Det er ialt utbygd noen hundre MW produksjonskapasitet. Robinson R44. Robinson R44 er et fire-seters lett helikopter produsert av Robinson Helicopter Company fra 1992. Det er basert på fabrikkens to-seters maskin, Robinson R22, men har servo-assistert betjening. R44 ble første gang fløyet 31. mars 1990, og ble sertifisert av FAA i desember 1992, med de første leveransene til kunde i februar 1993. Design og utvikling. R44 er et en-motors helikopter med to-blads hoved- og halerotor. Det har en lukket kabin med to rader med seter for pilot og tre passasjerer. Det ble konstruert på 80-tallet av Frank D. Robinson og hans ingeniørstab, og fløy første gang 31. mars 1990. Første eksemplar ble levert til kunde i 1993. I januar 2000 ble modellen "Raven" introdusert. Den hadde servo-assistert betjening og justerbare pedaler. Deretter kom "Raven II" i juli 2002 med en kraftigere motor med direkte innsprøytning og bredere blader, noe som ga den bedre løfteevne og ytelse. I 1997 fløy Jennifer Murray som første kvinne jorda rundt med et R44 helikopter. Tilbakelagt distanse var ca. 58 000 km i løpet av 97 dager. Modellen brukes av mange sivile og militære operatører over hele verden. a>, med deler av instrumentene (2009) Ulykker. R44 har siden 1997 vært involvert i 12 ulykker i Norge hvorav 2 har hatt dødelig utfall Klaipėdaopprøret. Klaipėdaopprøret brøt ut 10. januar 1923 da Litauen i ly av Ruhrokkupasjonen rykket inn og tok kontroll over Memelland. Dette området var tidligere en del av Øst-Preussen, men Versaillestraktaten gjorde det til et mandatområde under Folkeforbundet under midlertidig fransk administrasjon på oppdrag fra Ambassadørrådet. Etter dette opprøret ble området en del av Litauen som en del av Klaipėda fylke. Kontrollen over dette området var viktig for Litauen, da det sikret adgang og havn til Østersjøen. Utgangspunkt. Memelland hadde vært den nordligste del av det tyske Øst-Preussen, og var etter hvert befolket med en stor tysk befolkningsandel. Området hadde vært under tysk siden Den tyske orden fikk kontroll over dette gjennom Melno-traktaten av 1422 og gjorde Den kuriske bukten til en tysk innlandsbukt. Byen Memel var hovedsakelig tysk, mens området omkring hadde hovedsakelig litauiske innvandrere fra Samogitia og senere fra det øvrige Litauen. Den lokale dialekten skilte seg ut fra det øvrige litauiske, da den var sterkt preget av både kurlandsk, gammelprøyssisk, samogitisk og latvisk. Dialekten ble kalt «Memelland-Litauisch» på tysk og skilte seg ut fra det øvrige Litauen. Etter at Litauens uavhengighetserklæring av 16. februar 1918 var kunngjort, erklærte litauiske aktivister i området gjennom den såkalte "Tilsiterklæringen" av 30. november 1918 et ønske om at området ble en del av den nye, selvstendige staten Litauen. Dette hadde ikke så stor folkelig støtte i den vesentlig tyske byen Memel, komiteen som arbeidet for en forening med Litauen mobiliserte mellom 8 000 og 10 000 mennesker (5-7% av befolkningen) rett før opprøret brøt ut 10. januar 1923, i følge en rapport om opprøret til Ambassadørrådet i mars 1923. Denne svake støtten ble senere bekreftet av valgresultatene i Memelland, hvor de protyske partiene fikk rundt 80 % av stemmene. Versaillestraktaten av 10. januar 1920 bestemte at alt land nord for Nemunas ("Memel" på tysk) skulle være en del av mandatområdet. Ved en folkeavstemning organisert av grupperingen "Arbeitsgemeinschaft für den Freistaat Memel" («Arbeidsgruppen for Memel som fristad»), stemte 54 429 persons (75,75% av de 71 856 stemmeberettigede) for at området skulle være en fristad og ikke innlemmet i Litauen. I en folketelling i 1925 (141 645 personer) erklærte 59 315 seg som tyskere (41,88%), 37 626 som litauere (26,56%), 34 337 som memellendere (24,24%) og 5 280 som utlendinger (3,73%). Tyskere og det tyske språket fortsatte å dominere som administrasjonsspråk i lokalforvaltningen til tross for at området ikke lenger var en del av Tyskland. Litauerne i byen følte seg som andre klasses innbyggere, og det kom til enkelte sammenstøt mellom litauere og tyskere. For aktivistene for en innlemmelse i Litauen var at den nye republikken var en innlandsstat som bare hadde en liten kyststripe ved badebyen Palanga, og manglet egen havn mot Østersjøen. Samtidig hadde Polen sine egne ambisjoner med hensyn til dette området og ønsket kontroll over dette området i bytte mot Danzig. Etter første verdenskrig hadde Den polske korridor gitt adgang til Østersjøen, men Fristaden Danzig var ikke under polsk kontroll, som Polen hadde ønsket. I tillegg hadde ikke Polen og Litauen diplomatiske forbindelser etter Den polsk-litauiske krig og stridigheter om Vilnius og Suwałki områdene, slik at det var de facto krigstilstand mellom landene. Det var derfor svært viktig for Litauen å forhindre at området kom under polsk kontroll, noe også tyskerne i byen ville unngå for enhver pris. Opprøret. Opprøret omfattet ikke så mange mannskaper, det ble rekruttert anslagsvis 300 frivillige som skulle utgjøre opprøret. Våpen ble innkjøpt fra det tyske Reichswehr og det øverstkommanderende Hans von Seeckt. Seeckt forsikret at tyske styrker ikke ville bli satt inn mot en litauisk intervensjon i området. Dagen før opprøret ble iverksatt, informerte den polske utsendingen i Riga, Jodko-Narkiewicz, det polske utenriksdepartementet: «Litauerne er villige til å angripe. I morgen vil det igangsettes.» Opprøret staret 9. januar og den såkalte «redningskomiteen» utstedte et manifest rettet mot de franske soldatene i regionen og ba dem om å holde seg i ro. Samme dag krysset noen hundre (anslagene er usikre) frivillige fra Litauen grensen til regionen. De frivillige var i sivile klær, men med armbind merket «MLS». Som en følge av disse hendelsene, ble det opprettet en midlertidig okkupasjonsmyndighet og denne erklærte unntakstilstand i regionen. Selv om «Redningskomiteen» ikke hadde noen formell myndighet ennå, utstedte den følgende erklæring I tillegg ble det utstedt en erklæring på fransk, rettet ot de franske soldatene, hvor de som var «forkjempere for de noble ideer om frihet og likhet» ble bedt om å ikke bekjempe «den litauiske nasjons vilje og fortjenester». Den franske reaksjon var først å skulle yte motstand, men ga seg tidlig og forlot regionen. 11. januar hadde opprørerne besatt det meste av regionen, bortsett fra selve byen Memel/Klaipėda. Den store tyske befolkningen tilsa at det ikke ville gå fredelig for seg å skulle innta denne. Natt til 15. januar innledet opprørerne angrepet på byen og inntok byen etter noen kamper. 23. januar erklærte «redningskomiteen» at regionen ville slutte seg til Litauen. Utenlandske reaksjoner. Opprøret kom samtidig med de internasjonale spenningen knyttet til Ruhrokkupasjonen. Dette medførte at den litauiske annekteringen av området ikke fikk så stor internasjonal oppmerksomhet. Både den britiske og franske regjeringen sendte gjennom diplomatiske kanaler en protest med Litauens rolle i opprøret og anmodet den litauiske regjeringen om å sørge for med alle midler at personer og materielle verdier ikke ble skadet. Det litauiske svaret var at spørsmålet bare kunne løses «etnografisk», på samme måte som området tidligere hadde blitt utskilt fra Tyskland. De franske og britiske regjeringene opprettholdt et diplomatisk press mot at området ble inkorporert i Litauen og at vestmaktene skulle fortsatt bestemme områdets videre skjebne, noe den litauiske regjering avviste. Kaziranga nasjonalpark. Kaziranga nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger i distriktene Golaghat og Nagaon i delstaten Assam i India og ble grunnlagt i 1905. Nasjonalparken har en av de høyeste tetthetene av tigre blant alle de vernede områdene i verden og ble erklært som et tigerreservat i 2006. Parken er hjemmet for store avlspopulasjoner av elefanter, vill vannbøffel og sumphjort. Kaziranga er blitt anerkjent som et viktig fugleområde av BirdLife International på grunn av parkens bevaring av alle fugleartene som holder til der. Sammenlignet med andre verneområder i India har Kaziranga oppnådd en betydelig suksess i innen stell av viltet. Historien om Kaziranga som et beskyttet område kan spores helt tilbake til 1904 da Mary Victoria Leiter Curzon som var kona til visekongen av India, Lord Curzon, besøkte området. Etter å ha mislyktes i å se ett neshorn der i et område som var beryktet på grunn av sine neshorn overtalte hun sin mann til å ta i bruk hastetiltak for å beskytte den minskende arten. Dette gjorde han ved å starte planleggingen av neshornets beskyttelse. Parken het til å begynne med Kaziranga Game Sanctuary før den ble omdøpt til Kaziranga Wildlife Sanctuary i 1950. I 1985 ble Kaziranga nasjonalpark erklært som en del av UNESCOs verdensarvliste på grunn av parkens unike naturmiljø. Kaziranga-parken har vært vitne til flere naturlige og menneskeskapte katastrofer i løpet av de siste tiårene. Flom forårsaket av overfylte elver har ført til betydelige tap av dyreliv. Inngrep begått av mennesker langs periferien har også ført til redusert skog og villmark og tap av dyrenes habitat. Parken feiret sitt hundreårsjubileum med mye brask og bram i 2005 da innbydde etterkommere av baronessen og Lord Curzon under feiringen. I begynnelsen av 2007 ble elefanter og to neshorn flyttet til Manas National Park og er den første forekomsten av flytting av elefanter mellom to nasjonalparker i India. Parken opplever tre årstider i løpet av året. Det er sommer, monsun og vinter. Vintersesongen, mellom november og februar er mild og tørr med en gjennomsnittlig temperatur på rundt 25° C. Sommersesongen mellom mars og mai er varm med temperaturer som for det meste er over 37° C. Monsun-sesongen varer fra juni til september og er ansvarlig for størstepartene av Kazirangas årlige nedbørsmengde på 2220 millimeter. I månedene juli til august er vanligvis cirka tre fjerdedeler av den vestlige regionen av parken lagt under vann på grunn av den stigende vannstanden i Brahmaputra. Flommen forårsaker at de fleste dyrene migrerer til høyere og mer skogkledde områder utenfor den sørlige grensen av parken, blant annet til Mikir-åsene. Men sporadiske tørkeperioder skaper også problemer, blant annet matmangel for dyrelivet i parken. Pedro Meoqui. Pedro Meoqui er en by i den meksikanske delstaten Chihuahua. Byen er administrativt senter for kommunen Meoqui og byen befinner seg midt i delstaten, omtrent 70 kilometer syd for delstatshovedstaten Chihuahua og syv kilometer nord for Delicias. Det bodde 21 306 innbyggere i Pedro Meoqui i 2005. Independence Hall. Independence Hall er et nasjonalt landemerke i USA i Philadelphia, Pennsylvania. Bygningen ligger i Chestnut Street mellom 5th og 6th Street, og er mest kjent for å være stedet der den amerikanske uavhengighetserklæringa blei diskutert og undertegna. Bygningen blei ferdigstilt i 1753 som Pennsylvania State House for provinsen Pennsylvania. Mellom 1775 og 1783 var den møtestedet for Den andre kontinentale kongress. Både uavhengighetserklæringen og konstitusjonen ble undertegna her. Bygningen er nå en del av byområdet Independence National Historic Park og er med på UNESCOs verdensarvliste. Independence Hall er et murbygg, bygget mellom 1732 og 1753, i georgiansk stil. Det er tegna av Edmund Woolley og Andrew Hamilton og bygget av Woolley. Bygningen raver 41 meter over bakken. Bygginga blei beordra av kolonialforsamlinga i provinsen Pennsylvania og tanken var at det skulle være tilholdsstedet til styresmaktene i kolonien. To små bygninger finnes like ved hovedbygningen: Old City Hall ligger mot øst og Congress Hall mot vest. Bygningene ligger i et kvartal kalt Independence Square. Også Philosophical Hall, det opprinnelige tilholdsstedet til American Philosophical Society ligger i kvartalet. Viktige hendelser. Fasaden til Independence Hall i 1770-årene Den 26. oktober 1918 proklamerte Tomáš Masaryk Tsjekkoslovakias uavhengighet på trappene ved Independence Hall. I 1948 blei bygningens opprinnelige interiør gjenoppretta. Independence National Historical Park ble etablert av den 80. amerikanske kongressen senere i 1948. Dette var for å gjøre ta bedre vare på historiske landemerker som hadde tilknytning til den amerikanske revolusjon. Independence National Historical Park består av et byparkområde som spenner over fire kvartaler; områder som er en del av komplekset, men som ligger utfor selve parkområdet er Carpenters' Hall (møtestedet til den første kontinentale kongressen), stedet der hjemmet til Benjamin Franklin stod, det rekonstruerte Graff House (der Thomas Jefferson skreiv uavhengihetserklæringa), City Tavern (mange sentrale hendelser i revolusjonskrigene fant sted her), gammeldagse boliger og flere banker fra gamle tider. Parken omfatter også Liberty Bell, Franklins skrivebord, et portrettgalleri, hager og biblioteker. Myndighetenes bestrebelser mot å bevare Independence Hall og andre bygninger står som en modell for hvordan dette kan gjøres med andre bygninger i området. Selve parkområdet, styrt av National Park Service, er ført opp på UNESCOs liste over verdensarvsteder (bare tre andre amerikanske menneskeskapte monumenter utenom dette er oppført på lista; frihetsgudinnen, Pueblo de Taos og University of Virginia and Monticello). Après toi. «Aprés toi» var Luxembourgs vinnerbidrag i Eurovision Song Contest 1972 og ble fremført på fransk av den gresk-tyske sangeren Vicky Leandros. Melodien var skrevet av Vickys far, Leandros Papanthanasiou, også kjent som Leo Leandros, under ett av hans andre psevdonymer Mario Panas, og Klaus Munro. Teksten var skrevet av Yves Dessca og Klaus Munro. «Apres toi» er en dramatisk ballade, hvor jeg-personen forteller sin elsker om hva som vil skje med henne med en gang han til slutt forlater henne for en annen. Den engelske teksten lyder slik: "«Without you I will be nothing but a shadow of your shadow»". Sangen ble fremført som syttende bidrag om kvelden 25. mars 1972 (etter Belgias Serge & Chrstine Ghisoland med «Á la folie ou pas du toit» og før Nederlands Sandra og Andres med «Als het om de liefde gaat»). Da avstemningen var ferdig, hadde den fått 128 poeng og havnet på en førsteplass blant atten deltakere. Sangen ble utgitt i Storbritannia i en engelsk oversettelse, «Come What May», spilt inn av Leandros. Hun spilte den også inn på tysk («Dann kamst du»), spansk («Y depues»), gresk («Mono esi») og japansk («Kako e»). I likhet med «L'amour est bleu», som Leandros fremførte i Eurovision Song Contest 1967, ble det laget coverversjoner i et stort antall andre språk. I Finland spilte Carola Standertskjöld inn en versjon på finsk som «Tulethan – rakastan». I Sverige spilte Ann-Louise Hansson den inn i svensk oversettelse med tittelen «Vad än sker» og i Spania sang Paloma San Basilio den på spansk som «Si te vas». Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Etter deg». USS «McClusky» (FFG-41). USS «McClusky» er en fregatt i Oliver Hazard Perry-klassen tilhørende Den amerikanske marinen. Skipet er oppkalt etter C. Wade McClusky. Rasta skole. Rasta skole er en barneskole i Lørenskog kommune og har ca. 500 elever. Skolen består av en hovedbyggning og to pavlijonger. Den har 2 fotballbaner og en basketbane samt mye skogsomeråde til å leke i. I 2009 hadde skolen 3 klasser per alderstrinn. Even Westerveld. Even Westerveld (født 1980) er en norsk politiker og kommunikasjonsrådgiver. Westerveld er utdannet statsviter fra Universitetet i Oslo. Han er ansatt som kommunikasjonsrådgiver i firmaet Geelmuyden.Kiese. Westerveld har samtidig vært informasjonsrådgiver og presseansvarlig for Kristelig Folkepartis stortingsgruppe og parlamentariske leder Dagfinn Høybråten og senere møtt som vararepresentant fra samme parti på Stortinget, noe som har vakt offentlig debatt. Norges Røde Kors minnemedalje 1945. Norges Røde Kors minnemedalje 1945 er en medalje innstiftet i oktober 1945 av Norges Røde Kors og tildelt utenlandske borgere som medvirket i humanitært arbeid blant norske fanger i Tyskland under andre verdenskrig. Medaljen fikk godkjennelse av kong Haakon VII og Sosialdepartementet, uten at den regnes som en offisiell norsk medalje. Den er ikke rangert blant norske offisielle utmerkelser. Utforming. Norges Røde Kors minnemedalje 1945 er utformet i sølv, er rund og har en diameter på 31 mm. Advers har en hvitemaljert midtmedaljong med rødemaljert likearmet kors, et såkalt gresk kors. Medaljongen er omgitt av omskriften «NORGES + RØDE + KORS +». Reversen bærer innskriften «+ TAKK + / FOR INNSATS / UNDER KRIGEN / 1940 – 1945» over fire linjer. Medaljen er opphengt i et hvitt bånd med en rød midtstripe. Det røde korset på hvit bunn er et av den internasjonale røde kors-bevegelsens symboler og det emblem den nasjonale foreningen Norges Røde Kors benytter. Fargene hvitt og rødt går igjen i røde kors-bevegelsens symboler, internasjonalt og nasjonalt. Mottagere. Ved årsskiftet 1944-45 var det totale antall norske sivile politiske fanger i Tyskland rundt 8 000. Fra midten av mars 1945 ble norske og danske fanger hentet av Svenska Röda Korset med «de hvite bussene», samlet i leiren Neuengamme og deretter fraktet videre til Sverige. Norges Røde Kors minnemedalje 1945 ble tildelt personer som hadde drevet hjelpearbeid for nordmenn i fangeleire under verdenskrigen, og som bidro til hjemsendelsen av fangene fra Tyskland og tyskokkuperte områder. Den ble i hovedsak tildelt personer fra Danmark, Sverige og Sveits. Utdeling fant sted i 1945 og 1946. Stanislav Petukhov. Stanislav Afanasjevitsj Petukhov (russisk Станислав Афанасьевич Петухов; født 19. august 1937 i Moskva) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Petukhov ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det sovjetiske laget som vant turneringen foran Sverige og Tsjekkoslovakia. Det var seksten lag som deltok, etter en kvalifiseringsrunde gikk de åtte vinnerne videre til finalegruppe som spilte en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle sju kampene og vant serien med maksimale 14 poeng foran Sverige, Tsjekkoslovakia og Canada alle med ti poeng Petukhov ble verdensmester i ishockey to ganger, 1963 i Stockholm og 1964, OL-turnering i Innsbruck var også det 31. verdensmesterskapet i ishockey. Han spilte 46 landskamper for Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret nitten mål. Mungolian Jet Set. Mungolian Jet Set (alternativt Mungolian Jetset) er en norsk elektronika-duo med tilholdssted i Oslo. Duoen består av og og har gitt ut to album; "Beauty Came to Us in Stone" i 2006 og "We Gave It All Away, Now We Are Taking It Back" i 2009. For det andre ble de nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen elektronika. Norges Røde Kors fortjenstmedalje. Norges Røde Kors fortjenstmedalje er en medalje innstiftet i 23. november 1951 av Norges Røde Kors. Medaljen tildeles personer som har ytt en langvarig og betydningsfull innsats for Norges Røde Kors. Utforming. Norges Røde Kors fortjenstmedalje er gjort i sølv, er rund og har en diameter på 31 mm. Advers har en hvitemaljert midtmedaljong med rødemaljert likearmet kors, et såkalt gresk kors. Medaljongen er omgitt av omskriften «NORGES + RØDE + KORS +». Reversen har en laurbærkrans. Medaljen er opphengt i et hvitt bånd med en rød midtstripe. Mottagere. Inntil 1991 var Norges Røde Kors fortjenstmedalje tildelt omkring 560 personer. Norges Røde Kors Hjelpekorps fortjenstmedalje. Norges Røde Kors Hjelpekorps fortjenstmedalje er en medalje innstiftet i oktober 1945 av Norges Røde Kors Hjelpekorps og tildeles personer som har gjort en langvarig og betydningsfull innsats for organisasjonen. Utforming. Norges Røde Kors Hjelpekorps fortjenstmedalje er gjort i sølv, er rund og har en diameter på 31 mm. Advers bærer i midten emblemet for Norges Røde Kors Hjelpekorps, et rødt likearmet såkalt gresk kors på en hvit skive satt i en trekant. Emblemet er satt på en eikekrans. Omskriften «NORGES RØDE KORS HJELPEKORPS FORTJENSTMEDALJE» er plassert langs kanten. Reversen har en laurbærkrans. Medaljen er opphengt i et hvitt bånd med to smale røde striper nær hver kant. Mottagere. Inntil 1991 var Norges Røde Kors Hjelpekorps fortjenstmedalje tildelt omkring 200 personer. Lars Tvete. Lars Bjarne Tvete (født 4. januar 1948 i Levanger) er en norsk forretningsmann og politiker (H). Han er prestesønn, født i Levanger og delvis oppvokst i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han er utdannet bedriftsøkonom fra Trondheim Økonomiske Høgskole, og var ansatt i ledende stillinger innen bank og finans i Trondheim før han gikk inn i eiendomsbransjen i 1986. Etter flere år som assisterende direktør i Den Nordenfjelske Bykredittforening var han administrerende direktør i Nordenfjeldske Eiendomsutvikling AS i slutten av 1980-årene. Deretter var han administrerende direktør i Apex Nidaros AS i et par år. I 1990 etablerte han Basale Gruppen AS, som driver forvaltning og utvikling av næringseiendom, og var majoritetseier og administrerende direktør frem til 2006. Han er styreleder og eier av LBT Holding AS fra 2000 og daglig leder i Pilar Management AS. Før han gikk inn i politikken igjen i 2003, hadde han 52 styreverv, og i 2007 hadde han 33 styreverv. Han var blant annet fungerende styreleder i arrangørselskapet for Ski-VM 1997. Han var nestleder i Trondheim Høyre 1990–1993, medlem av Trondheim bystyre 1992–1999 og 2003–2011 samt leder i Trondheim Høyre 2008–2010. Tvete er 1. vararepresentant til Stortinget fra Sør-Trøndelag fra 2009, leder i Sør-Trøndelag Høyre fra 2009 og medlem av Sør-Trøndelag fylkesting fra 2011. Tvete har selv pekt ut samferdsel og veiutbygging som sin politiske hjertesak. Tvete er forøvrig islandsk konsul i Trondheim. Maurice Benoit. Maurice Benoit (født 26. juli 1933 i Valleyfield i Quebec), canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Benoit vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det canadiske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak USA. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Canada vant fire kamper og tapte en, 1-2 til USA. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. John Krasinski. John Krasinski (født 20. oktober 1979 i Boston i Massachusetts) er en amerikansk skuespiller, regissør og manusforfatter mest kjent for sin rolle som "Jim Halpert" i den amerikanske versjonen av den britiske tv-serien The Office. Han har også spilt i flere spillefilmer som for eksempel Shrek den tredje, Leatherheads, License to Wed og Away We Go. James Connelly. James Connelly (født 7. oktober 1932 i South Porcupine i Ontario), canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Connelly vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det canadiske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak USA. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Canada vant fire kamper og tapte en, 1-2 til USA. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. Det Skotske kammerorkester. Det Skotske kammerorkester (Scottish Chamber Orchestra) er et kammerorkester fra Skottland og er et av landets fem nasjonalescenekunstensembler. Orkesteret ble etablert i 1974 og har sin base i Edinburgh. Hvert år turnerer orkesteret store deler av Skottland og opptrer i tillegg ofte i andre deler av verden. Orkesteret har vært med på over 150 utgivelser, og ble nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen samtidsmusikk for "Plays Hallgrimson" som ble gitt ut med cellisten Truls Mørk og dirigenten John Storgårds Robert Forhan. Robert «Bob» Forhan (født 27. mars 1936 i Newmarket i Ontario), canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Forhan vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det canadiske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak USA. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Canada vant fire kamper og tapte en, 1-2 til USA. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. Donald Head. Donald Charles Head (født 30. juni 1933 i Mount Dennis i Toronto i Canada) var canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Head vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var målvakt på det canadiske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak USA. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Canada vant fire kamper og tapte en, 1-2 til USA. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. Elvis (album). "Elvis" er et musikkalbum av Elvis Presley, utgitt i 1956. Som alle andre album utgitt av han ble denne en salgsuksess det året. Cathrine Rolness. Cathrine Rolness (født 22. september 1986) er en norsk kvinnelig fotballspiller som spiller på Røa. Rolness begynte sin karriere i Medkila, og svært tidlig i sin karriere fikk hun oppleve å være med på å vinne cupgull med laget. Sesongen endte også med opprykk, og Rolness debuterte i Toppserien i 2004-sesongen. På tross av at laget inneholdt flere gode spillere, som Anneli Giske, Stine Frantzen og Reidun Nilsen, ble oppholdet i Toppserien kort for Medkila og Rolness. Da Nilsen forsvant til Asker og Frantzen og Giske til Fløya, ble også Rolness' muligheter for å rykke opp begrenset. Rolness tilbrakte de neste nær tre sesongene i 1.divisjon igjen, før hun ble tilbudt kontrakt med Fløya, og dermed gjenforent med Giske og Frantzen. Rolness ble en øyeblikkelig suksess, og scoret kort etter debuten i cupfinalekamp mot Røa i kvartfinalen. Rolness scoret også sine første toppseriemål for Fløya, fire tilsammen, i 2008-sesongen. Påfølgende sesong ble mer beskjeden, og Rolness scoret bare ett mål. Imidlertid fikk hun debutere i toppseriesammenheng som keeper etter at Fløya var svært svekket i en kamp mot Trondheims-Ørn. I 2010 ble det klart at Rolness skiftet klubb igjen, denne gangen til Røa Idrettslag. Jelling kirke. __NOTOC__ Gorm den gamles grav markert i kirkegulvet. Jelling kirke er en kalkstenskirke fra ca. 1100 som ligger i Jelling i Vejle Kommune i Danmark. På stedet har det tidligere ligget tre trekirker som alle har brent ned. Kong Harald Blåtann reiste den første kirken på stedet, sannsynligvis som et gravminne over sin far Gorm den gamle. Deler av kalkstenskirken brant i 1679, men ble oppført igjen. Senere har det også kommet til et våpenhus. Da Harald Blåtann gikk over til kristendommen, flyttet han sin far fra den nordlige gravhaugen og ga han en kristen begravelse inne i kirken. Etter en årrekke på Nationalmuseet ble Gorm den gamle gjenbegravet i kirken foran koret i 2000. Stedet er markert med et stykke sterlingsølv innsatt i gulvets dekorasjon. Interiør. Utsmykkingen av Jelling kirke ble donert av «År 2000 Fonden» og utført av billedhuggeren Jørn Larsen. Utsmykkingen innbefatter vegger, gulv, ruter, benker og belysning i tillegg til gamle elementer og inventar. Gulvet er av svensk granitt med et innlagt kors hvor armene vender mot alteret. Glassrutene skal bl.a. signalisere vikingenes møte med Hvite-Krist. De opprinnelige kalkmaleriene som var dårlig bevart ble erstattet av kopier av Magnus Petersen i 1875. Kalkmalerier på sydveggen fra 1920-årene er utført av Johan Thomas Skovgaard. Prekestolen er et renessanseverk fra 1650, men Kristusbildene i feltene er av yndre dato. Lydhimmelen har kongelige monogrammer fra Christian V og fremover. På tårnrommets nordvegg henger seks apostelfigurer og Katarina av Alexandria fra ca. 1500. De seks øvrige apostelfigurene er forsvunnet rundt 1900 og er erstattet av seks nye fra 1970-årene, utført av en lokal kunstner. De opprinnelige apostelfigurene har tidligere tilhørt en forsvunnet altertavle. Kirkens orgel er et Marcussen & Søn-orgel fra 1960. Jelling kirkes votivskip er en 3-mastet fullrigger, «Minerva», som er bygget av skipstømrer Martin Hansen fra København. Skipet er en modell av en fullrigger han selv seilte med. Skipet ble hengt opp i juni 1944. Verdensarven. Jelling kirke ble sammen med Jellingsteinene og de to gravhaugene tatt opp på UNESCOs Verdensarvliste i 1994 som det første danske kulturminnesmerke. Bobby Rousseau. Joseph Jean-Paul Robert «Bobby» Rousseau (født 26. juli 1940 i Montreal i Quebec), canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Rousseau vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det canadiske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak USA. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Canada vant fire kamper og tapte en, 1-2 til USA. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. Rousseau vant Stanley Cup fire ganger, 1965, 1966, 1968 og 1969 med Montreal Canadiens. Nina Dobrev. Nina Dobrev (døpt Nina Konstantinova Dobreva, født 9. januar 1989 i Sofia, Bulgaria) er en bulgarsk-canadisk skuespiller, musiker og modell som for øyeblikket bor i Atlanta i Georgia. Hun har spilt rollen som den enslige tenåringsmoren Mia Jones på "Degrassi: The Next Generation" siden programmets sjette sesong. For øyeblikket spiller hun blant annet rollen som Elena Gilbert i den populære TV-serien "The Vampire Diaries". Tidlig liv. Dobrev ble født i Sofia i Bulgaria og flyttet til Canada som toåring. Hun bodde i Toronto til hennes omplassering til Atlanta i Georgia for jobben hennes. Ninas mor er en artist, og faren hennes er dataspesialist. Hun har en eldre bror som studerer for å bli ingeniør. Hun gikk på J.B. Tyrell Sr. Public School og Wexford Collegiate for the Arts i Scarborough i Ontario. Fra ung alder av har hun vist stor entusiasme og talent for kunstene dans, gymnastikk, teater, musikk visuell kunst og drama. Dobrev gikk på Dean Armstrong dramaskole, der hun ble oppdaget av mange forskjellige talentagenter i Toronto. Karriere. Modelljobber førte til reklame, som førte til film-auditioner. Kort tid etter ble hun booket til roller i filmer som "Fugitive pieces", "Away from Her" og "Never Cry Werewolf" og TV serien '. Hun var også å se i MTV-filmen "The American Mall" på CTV. For øyeblikket spiller hun i CW-dramaet "The Vampire Diaries", hvor hun har rollen som Elena, en jente som er havnet mellom to vampyrbrødre. Loving You. "Loving You" er et musikkalbum av Elvis Presley, utgitt 1. juli 1957. Cliff Pennington. Cliff Pennington (født 18. april 1940 i Winnipeg i Manitoba) canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Pennington vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det canadiske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak USA. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Canada vant fire kamper og tapte en, 1-2 til USA. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. Pennington spilte 101 NHL-kamper for Montreal Canadiens og Boston Bruins. Astrid Øyre Slind. Astrid Øyre Slind (født 9. februar 1988) er en norsk langrennsløper som representerer Oppdal IL. Øyre Slind debuterte i verdenscupen i 2008/2009 sesongen i Davos med en 22. plass på 10 km klassisk. Hun har videre fulgt opp med en 27. plass på 10 km klassisk i Val di Dentro i februar 2009. Under U23-VM på ski i januar 2009 fikk hun sølv på jaktstarten. Under U23-VM 2010 i Tyskland vant hun gull i 15 km skiathlom (7,5 km klassisk + 7,5 km fristil), foran Hilde Lauvhaug. Ved NM på ski 2010 senere i januar fikk hun bronse i lagsprint, sammen sin tvillingsøster Silje Øyre Slind. Britt Ingunn Moian Nydal og Celine Brun-Lie vant gull på denne distansen. Astrid og Silje sin tre år yngre søster Kari Øyre Slind er også langrennsløper. Ken Laufman. Kenneth «Ken» Laufman (født 30. januar 1932 i Hamiota i Manitoba), canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo og 1960 i Squaw Valley. Laufman vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med på det canadiske ishockeylaget som kom på tredje plass i turneringen bak Sovjetunionen og USA. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Canada vant tre og tapte to kamper i sluttspillsserien. Sovjetunionen vant alle fem kampene og vant serien med maksimale ti poeng foran USA med åtte og Canada med seks. OL-turneringen var også det 23. verdensmesterskapet i ishockey. Fire år senere, under vinter-OL 1960 i Squaw Valley var han med på det canadiske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak USA. I finalerunden spilte de seks beste lagene en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Canada vant fire kamper og tapte en, 1-2 til USA. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. OL-turneringen var også det 27. verdensmesterskapet i ishockey. Gamlebyen i Damaskus. Gamlebyen i Damaskus ligger i Syrias hovedstad Damaskus, og har siden 1979 stått på UNESCOs verdensarvliste. Byen ble grunnlagt i det 3. årtusen f.Kr, og er en av de eldste byene i Midtøsten. I middelalderen var byen sentrum i en blomstrende håndverksindustri, med sverd og kniplinger som spesialiteter. Arkitektur. Området, som er omgitt av en stor romersk mur, inneholder mange perler innen islamsk arkitektur i Damaskus. Umajjademoskéen, bygget i 705, har fortsatt mosaikker og minareter fra den opprinnelige konstruksjonen i behold. Et annet eksempel er mausoleet til Saladin, bygd i 1193. En annen viktig moské er Takiyyeh-Sulaymaniyyeh. Den ble bygget i osmansk stil i 1554, og dens lag av svarte og hvite steiner og lange, iøynefallende minareter er imponerende den dag i dag. Gamlebyen har også viktige steder og bygninger fra kristendommens historie. Her ligger blant annet "gaten som kalles Den rette", som nevnes i Apostlenes gjerninger, der Paulus ble omvendt. St. Paulus-kapellet sies å være bygget på stedet disiplene hans reddet livet hans ved å fire ham ned fra et vindu. Ljønibb- og Hamregjøltunnelen. Ljønibb- og Hamregjøltunnelen er to sammenslåtte tunneler som nå regnes som en på fylkesvei 60 i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Tunnelene går gjennom fjellet mellom Synnylvsfjorden og Strandadalen. Ljønibbtunnelen var 2510 meter lang, mens Hamregjøltunnelen var 580 meter lang. Den sammenslåtte tunnelen har dermed en lengde på 3090 meter. I forbindelse med oppgradering av veien fra Stranda til Hellesylt planlegger Statens vegvesen og Fylkeskommunen å bygge en helt ny Ljøtunnel på omkring 3600 meter. Den nye tunnelen ventes ferdig 2015/2016. Vladimir Grebennikov. Vladimir Grebennikov russisk: Владимир Гребенников (født 22. august 1932 i Moskva, død 19. desember 1992) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Grebennikov vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det sovjetiske ishockeylaget som kom på tredje plass i turneringen bak USA og Canada. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. Grebennikov spilte 22 landskamper for Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret 17 mål. Lars-Christopher Vilsvik. Lars-Christopher Vilsvik (født 18. oktober 1988 i Berlin) er en tysk-norsk fotballspiller som spiller for Strømsgodset. Han kom til Strømsgodset fra tyske Lichterfelder FC Berlin i januar 2010. Vilsvik begynte sin fotballkariere som 6-åring hos Tennis Borussia Berlin (TeBe) hvor han spilte sammen med den tyske landslagsspilleren Jerome Boateng. Han var 10 år hos TeBe før han byttet til Lichtefelde FC. Som 16-åring spilte han et halvt år junior før han som yngstemann (17) ble tatt opp i førstelaget, som spilte i fjerde divisjon (i mellomtiden er det innført en tredje «Profiliga» i Tyskland slik at «Oberliga» nå er femte divisjon). I den tiden Vilsvik var hos LFC, hadde han prøvetrening hos Rosenborg, Hamburger Sportsverein (HSV) og Braunschweig. Mikhail Bytsjkov. Mikhail Ivanovitsj Bytsjkov russisk: Михаил Иванович Бычков (født 22. mai 1926 i Ljubertsy, død 17. mai 1997) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Bytsjkov vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det sovjetiske ishockeylaget som kom på tredje plass i turneringen bak USA og Canada. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. Bytsjkov ble verdensmester i ishockey 1954 i Stockholm. Han spilte 42 landskamper for Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret 14 mål. Solheim Turiststasjon. Solheim Turiststasjon er et privatdrevet pensjonat langs riksvei 48, beliggende midt i Uskedalen i Kvinnherad kommune i Hordaland. Pensjonatet disponerer ni enkelt- og dobbelsoverom, og brukes som selskapslokaler, kurs og konferansested. Pensjonatdriften ble startet i 1956 av Fridtjof og Aslaug Sunde, og lenge sto Uskedalens eneste bensinpumpe og bil der. The Box Set (Kiss). "The Box Set" er en samleboks på fem CD-er fra det amerikanske hardrock/heavy metal-bandet Kiss. Samleboksen inneholder 94 spor, hvor 30 er tidligere ikke utgitt. I tillegg følger det med ett 120 siders hefte i farger med kommentarer fra bandet på sporene. Ronnie Jacobsen. Ronnie Jacobsen (født 1975) er en norsk bluesartist (vokal og gitar) fra Kristiansand. Han er kjent for å kombinere blues med andre stilarter, som hip-hop og jazz. Han startet karrieren i ung alder, og spilte med en rekke ulike bandkonstellasjoner som 18 åring og frontet i 1998 Union Blues Tour. I 2001 begynte han å samarbeide med rapperen Salvador Sanchez, og sammen ga de i 2003 ut albumet "Adjust your stereo" med musikk som kombinerte blues, hip-hop og andre stilarter. I 2005 ga han ut sitt første soloalbum, "Soulified" som beveget seg i retning soul, funk og jazz. For albumet ble han nominert til Spellemannprisen 2005 i klassen blues. I 2008 ga han ut sitt andre soloalbum, "Stand Your Test in Judgement". Hans tredje album, "The San Jose Sessions", ble gitt ut i 2009 og er et mer standard bluesalbum en de foregående. For dette albumet ble han nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen blues. Stavenestunnelen (Vaksdal). Stavenestunnelen er en tunnel på Europavei 16 i Vaksdal kommune i Hordaland. Tunnelen går gjennom fjellet mellom Raudberget og Sandviki i Sørfjorden. Den er 2771 meter lang. Tunnelen ble åpnet i 1965 og renovert i 1991. Jevgenij Grosjev. Jevgenij Nikolajevitsj Grosjev russisk: Евгений Николаевич Грошев (født 3. april 1937 i Moskva) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Grosjev vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det sovjetiske ishockeylaget som kom på tredje plass i turneringen bak USA og Canada. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. Grosjev spilte 25 landskamper for Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret 10 mål. Nikolaj Karpov. Nikolaj Karpov russisk: Николай Карпов (født 8. november 1929 i Moskva) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Karpov vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det sovjetiske ishockeylaget som kom på tredje plass i turneringen bak USA og Canada. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. Karpov spilte 15 landskamper for Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret tre mål. Tom Mathisen & Herodes Falsk. Tom Mathisen & Herodes Falsk var en norsk musikk- og humorgruppe som ble dannet av de tidligere Prima Vera-medlemmene Tom Mathisen og Herodes Falsk etter bruddet med Jahn Teigen i 1984. Historien. Herodes Falsk ga i 1984 ut sin første soloplate "Born in Drammen", som har et cover som nesten identisk med Bruce Springsteens "Born in the U.S.A.", som ble utgitt tidligere samme år. Året etter ble album nr. 2, "Falskboy", gitt ut. På dette albumet medvirker også Tom Mathisen og Marius Müller. Samme år ga Tom & Herodes ut sin første plate sammen, under navnet "Viggo & Reidar". Juleplaten "En jul i containeren" ble også utgitt i 1985, men ble ingen salgsuksess. I 1986 ga de ut en ny plate under eget navn, albumet "Fusk", som ble en liten suksess. Etter den suksessen ble albumet "Hubaluba" utgitt i 1987. Albumet inneholder en rekke parodier av flere norske artister, bl.a Terje Tysland og a-ha. Året etter ble det både ny plate og spillefilm. Begge utgivelsene hadde samme tittel, nemlig "Showbiz". Albumet inneholdt blant annet låten «Vi er gærne vi», og filmen var på mange måter en liten parodi på "Askepott"-filmen. Etter dette gikk de over til Viggo & Reidar igjen. Albumet "Tidligere utgitt på alvor" ble utgitt i 1989 og inneholdt hiten «Hutsi Tutsi». Etter dette begynte ting å skje med duoen. I 1990 lagde de albumet "Fylla har skylda", og tittelåta ble duoens store gjennombrudd. Egentlig var låta bare ca 30 sekunder, lang men så ville plateselskapet ha den lenger. Året etter ble albumet "Alle fine damer har en stygg venninne" laget, og det ble en ny suksess. Etter en pause fra studioet ble albumet "To grunner til ikke å ha sex i kveld" lansert i 1993. Albumet gjorde også stor suksess og duoen var omtrent like populær som Prima Vera var nesten 10 år tidligere. Oppfølgeren "Funky Fisk" ble utgitt i 1994, og inneholdt blant annet superhiten «Livet er lett og gjøre vanskelig». Året etter fikk duoen eget TV-program på TV Norge, hvor figurer som blant annet Ante Valente var å finne. Det samme gjaldt diskofigurene Børre & Gibb, som senere samme år ga ut en plate under albumtittelen "Børre & Gibb". Etter stor suksess tok de seg igjen en pause, og Herodes Falsk ga ut albumet "Sånn er jeg bare og det er du også". I 1997 var duoen tilbake med albumet "Chili kick", og så tok de igjen en pause til i 2000, da ble de gjenforent med Jahn Teigen etter Marius Müller sin bortgang noen måneder tidligere. Hans høyeste ønske var å gjenforene Prima Vera, men gutta sa stadig nei, men etter Müllers bortgang ble det ja. Prima Vera ga ut samleplaten "The Prima Vera Show" som inneholdt de beste låtene de hadde på 1970- og 1980-tallet, og dro på turne. VHS og DVD av en av konsertene de hadde det året ble utgitt året etter. I 2003 var duoen igjen på farten, og sammen med komikeren Alex Rosén ga de ut albumet "Credo Zeppo". Albumet ble ikke noen særlig suksess, men hadde en publikumsfavoritt med tittelen «Jeg vil råtne når jeg dør». Albumet var produsert av Tom Pettersen. I 2007 fortalte duoen at de ga seg. En samleplate ble utgitt samme år med tittelen "Mathisen)". Phoebe Tonkin. Phoebe Jane Tonkin (født 17. oktober 1989 i Sydney) er en australsk skuespiller og modell. Phoebe er mest kjent for rollen som havfruen Cleo Sertori i den australske TV-serien. Jevgenij Jorkin. Jevgenij Mikhajlovitsj Jorkin russisk: Евгений Михайлович Ёркин (født 23. august 1932 i Noginsk, død 1994) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Jorkin vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var målvakt på det sovjetiske ishockeylaget som kom på tredje plass i turneringen bak USA og Canada. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. Jorkin spilte 22 landskamper for Sovjetunionens herrelandslag i ishockey som målvakt. Sinifisering. Sinifisering er den språklige eller kulturelle antagelse av kinesisk språk og kultur. Uttrykket benyttes for å beskrive assimilasjonen av andre folkeslag i Kina til den kinesiske identiteten. Jurij Baulin. Jurij Baulin russisk: Юрий Баулин (født 5. oktober 1933 i Moskva) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Baulin vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det sovjetiske ishockeylaget som kom på tredje plass i turneringen bak USA og Canada. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. Baulin spilte 19 landskamper for Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret fire mål. Spøkelsesfesten. Spøkelsesfesten (tradisjonell kinesisk: 盂蘭節; pinyin: "yulanjié", eller alternativt forenklet kinesisk: 鬼节; tradisjonelt: 鬼節; pinyin: "guǐjié") er en kinesisk fest som inntreffer den femtende natten i den sjuende måneden (også kalt "spøkelsesmåneden") i den kinesiske kalender (som er en lunisolarkalender). Det innebærer at den faller i august. Etter kinesisk folkelig tradisjon er spøkelsesmåneden den måned da himmelens og helvetes porter åpnes og sjelene slippes fri i en måned. Folk brenner papirpenger og setter mat på altere, som en veldedighet overfor de døde som de selv ikke er i slekt med. Festen har sine røtter dels i den buddhistiske Ullambana og dels i taoistiske tradisjoner. For kinesiske buddhister er den en av årets viktigste fester. Festen feires også av mange ikke-kinesiske østasiater, for eksempel i Japan. Viktor Prjazjnikov. Viktor Romanovitsj Prjazjnikov russisk: Виктор Романович Пряжников (født 23. desember 1933 Elektrostal, død 17. april 2008 i Moskva) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Prjazjnikov vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det sovjetiske ishockeylaget som kom på tredje plass i turneringen bak USA og Canada. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. Prjazjnikov spilte 23 landskamper for Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret åtte mål. Jurij Tsitsinov. Jurij Aleksandrovitsj Tsitsinov russisk: Юрий Александрович Цицинов (født 24. august 1937 i Moskva, død 1994) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Tsitsinov vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med på det sovjetiske ishockeylaget som kom på tredje plass i turneringen bak USA og Canada. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. Tsitsinov spilte 11 landskamper for Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret ti mål. Øster Højst. Øster Højst "(tysk: Oster Hoist)" er et tettsted eller landsby i Sønderjylland i Danmark med 523 innbyggere (pr. 1. januar 2009). Byen ligger i Højst Sogn i Tønder Kommune, og kommunen hører til Region Syddanmark. Øster Højst ligger 8-9km sørøst av Løgumkloster og 13 km nordøst for Tønder. Øster Højst er det tettstedet i Højst Sogn som har flest innbyggere, da Høyst Sogn hadde 1 027 innbyggere pr. 1. januar 2009. Sognekirken Øster Højst kirke hører inn under Hostrup-Højst pastorat, Tønder prosti, Ribe stift. Øster Højst kirke. Øster Højst kirke er en godt bevart romersk teglsteinskirke fra 1200-tallet. Under utgravinger i 1973 fant man rester etter en tidligere trekirke. Rundt år 1400 var tårnet lavt og hadde flatt tak. I 1612 fikk tårnet en værhane, og noe seinere ble pyramidetaket montert. Altertavla inneholder scene fra Golgata, og i altervingene er det malt apostelfigurer. Altertavla er fra 1475-1500. De fire sengotiske alterlysestakene på alteret stammer fra 15. århundre. På baksiden av alteret har den 13-årige Enevold Ewald risset inn sitt navn med hebraiske og latinske bokstaver og årstallet 1709. I koret er det en minnetavle om Luthers fødsels- og dåpsdato. Orgelet fra 1891 ble erstattet med et nytt i 1962, og ble oppdatert i 1997 med et 14-stemmers orgel. Skoler. "Øster Højst skole" er en kommunal folkeskole, som også tilbyr skolefritidsordning (SFO) for barn fra førskolealder til 4. klasse. På grunn av en del tysktalende innbyggere er det også en egen privatskole for elever i 1. – 7. klasse, "«Deutsche Schule Osterhoist»", som også driver barnehage. Hvert år arrangeres "«Højst Aktiv uge 36»", hvor det i samarbeid med skolene og borgerforeningen tilbys en mengde aktiviteter for barn og unge. Minnelund. I minnelunden ved "Øster Højst Forsamlingshus" er det et monument over 10 amerikanske flyvere som styrtet med sine B-17 nordvest for Øster Højst 24. februar 1944. Beth. «Beth» er en sang fra det amerikanske hardrock/heavy metal-bandet Kiss. Sangen ble først utgitt på musikkalbumet Destroyer fra 1976. Den ble utgitt 28. juli 1976 på B-siden på singelen "Detroit Rock City". Singelen solgte dårlig, men «Beth» ble lagt merke til, så singelen ble utgitt på nytt med sangen på A-siden, noe som førte til at den gikk høyest noensinne for en Kiss-singel på Billboard singellisten i USA, og endte på en 7. plass. Singelen solgte til Gullplate, som en av kun to Kiss-singler, den andre er I Was Made for Lovin' You, utgitt 20. mai 1979. Sangen er en ballade og er skrevet av trommeslager Peter Criss og Stan Penridge, og ble utført originalt av Peter Criss. Criss ble akkompagnert av et piano og strykeinstrumenter. Kun Criss var tilstede av Kiss-medlemmene da den ble innspilt i studio. Den kom med i siste liten på albumet, og Gene Simmons og Paul Stanley ville opprinnelig ikke ha den med da det ikke var en typisk Kiss-sang. Manager Bill Aucoin insisterte, og sangen kom med likevel. Bandet fikk «People's Choice Award» for sangen i 1977, en av få bransjepriser bandet har fått igjennom historien. I 1988 ble sangen gitt ut på samlealbumet Smashes, Thrashes & Hits, men da var Criss sin vokal fjernet, og trommeslager Eric Carr sin lagt inn istedenfor. I mai 2009 fremførte American Idol-deltaker Adam Lambert sangen under sin opptreden med Kiss. Liste over familier av springpadder. Familier av springpadder deles in i tre hovedgrupper som represensterer tre forskjellige radiasjoner i tid og rom. Archaeobatrachia er den eldste gruppen og er i dag relativt artsfattig. Den mellomste er Mesobatrachia, mens den nyeste og mest artrike er Neobatrachia, som omfatter 95% av alle nålevende arter, blant annet alle de norske. Norske navn både på familier og eksempelarter er hentet fra Artsdatabanken og tilgjengelig publisert materiale. Det keiserlige kjøkken. Det keiserlige kjøkken, eller palassrettene (kinesisk: 宮廷菜, pinyin: "Gongtingcai"), er et av Kinas mer berømte kjøkken. Rettene, som i utgangspunktet stammet fra alle deler av landet, ble utelukkende laget for det keiserlige hoff under Qingdynastiet. Det var også keiserlige kjøkken under tidligere regimer, men den strikte reserveringen til selve keiserhoffet var ikke bestandig så sterk. I Den forbudte by og ellers der de keiserlige oppholdt seg var det et atskilt kjøkkenstell for keiseren og et annet for hans hustru, keiserinnen. Disse to kjøkkener hadde begge til felles at kokekunsten var særlig omhyggelig, raffinert og gjerne omstendelig, utvalget av råvarer svært kresent, og råvarene var til tider svært sjeldne og kostbare. Den visuelle presentasjon var også svært viktig, slik at rettens farge og utforming var en egen kunst. Etter dynastiets fall i 1911 ble det spredt rundt om i Beijing av de mange da nylig oppsagte keiserlige kokkene. Senere er det mer og mer blitt å betrakte som en edlere variant av Beijingkjøkkenet. Fark. Fark var en norsk musikkgruppe som eksisterte på 1990-tallet og de første årene på 2000-tallet. Bandet ble dannet i 1994. I 1997 ga de ut sin første plate "Fark". I 2001 kom oppfølgeren "Flå de små". Bandet ble tatt godt imot i Norge. Bandet ble oppløst i 2002. Moskébyen Bagerhat. Moskébyen i Bagerhat er en av tre verdensarvsteder i Bangladesh. Denne historiske byen ligger i Bagerhat-distriktet i det sørvestlige Bangladesh, og ble grunnlagt av den tyrkiske generalen Ulugh Khan Jahan tidlig i det 15. århundret. Byen er kjent for sin samling av moskéer og andre muslimske monumenter. Mer enn 50 monumenter har blitt oppført på UNESCOs verdensarvliste, herunder Shatgombuj-moskéen, mausoleet til Khan Jahan og moskéene Singar, Bibi Begni, Reza Khoda og Zindavir. Shat Gombuj Masjid. Shat Gombuj Masjid er en av moskéene i Bagerhat, sørvest i Bangladesh, og dette er en av de eldste moskéene i landet. Den har mer enn seksti søyler og over åtti kupler (gambuj). 77 av disse kuplene dekker taket på moskéen, mens de fire siste er plassert i hjørnene på bygget. Moskéen ble grunnlagt av den muslimske helgenen Khan Jahan Ali og den lokale herskeren i Bagerhat i det 15. århundre e.Kr. Bygget er konstruert i murstein og terrakotta. Verdensarvstatusen som byen fikk i 1985 har ført til en voldsom strøm av turister. Johan Thomas Skovgaard. Triumfveggen i Linnerup Kirke er malt av Johan Thomas Skovgaard Johan Thomas Skovgaard (født 29. august 1888, død 25. oktober 1977) var en dansk maler. Han utførte særlig kirkeutsmykkinger og bokillustrasjoner. Han var sønn av Joakim Skovgaard. Etter utdannelse som gartner i tidsrommet 1904–07 fikk Skovgaard tegneundervisning på Teknisk skole i København hos H. Grønvold 1907–08. Fra 1908–11 gikk han på Kunstakademiet i København hos Viggo Johansen og fikk veilledning av Povl Christensen. I 1911 var han medhjelper hos onkelen Niels Skovgaard på Høve frimenighedskirke og ble senere medhjelper hos faren på Viborg domkirke fra 1912, i 1919 på Hvirring kirke og på Lund domkirke 1924 og 1927. Johan Thomas Skovgaard har utført utallige kirkeutsmykkinger samt oljemalerier, tegninger, raderinger og bokillustrasjoner. Han var påvirket av faren, men danner samtidig overgang til en halvabstrakt naturalisme. I tillegg til figurkomposisjoner er hans motivkrets landskaper og dyr, spesielt fugler. Konstantin Loktev. Konstantin Borisovitsj Loktev (russisk: Константин Борисович Локтев; født 16. april 1933 i Moskva, død 4. november 1996 i Moskva) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley, 1964 i Innsbruck. Loktev spilte på Sovjetunionens herrelandslag i ishockey 1957 til 1966. Han ble olympisk mester 1964 i Innsbruck og han ble verdensmester tre ganger. Loktev spilte for klubben CSKA Moskva 1955-1967 og ble sovjetisk mester ti ganger. Han spilte 340 kamper og scoret 213 mål for klubben og spilte på samme rekke som Aleksander Almetov og Venjamin Aleksandrov. Han var trener for Sovjetunionens herrelandslag i ishockey som ble verdensmester i 1975 i Vest-Tyskland og 1977 i Wien. Harry Sinden. Harry James Sinden (født 14. september 1932 Kingston i Ontario) canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley. Sinden vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var målvakt på det canadiske ishockeylaget som kom på andre plass i turneringen bak USA. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Canada vant fire kamper og tapte en, 1-2 til USA. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med åtte og Sovjetunionen med fem poeng. Sinden ble verdensmester i ishockey 1958 i Oslo. Kollossus of Makedonia. "Kollossus of Makedonia" er et musikkalbum fra det norske hvitevarerockebandet Hurra Torpedo. Albumet er fra bandets turné i Makedonia fra 2006, utgitt på plateselskapet Duplex Records. Tumling. Tumling er en liten bolle til å drikke brennevin av. Tumlinger kan være laget av metall eller glass, gjerne sølv, og de er som oftest halvkuleformet. Opprinnelig hadde tumlingen en fortykning i bunnen slik at den reiste seg opp selv om den ble satt på skrå. Men de fleste bevarte tumlinger har en liten plan bunn. Betegnelsen tumling har trolig sammenheng med verbet tûmelen som på mellomnedertysk kan bety å rave eller vakle. Tumlinger rommer gjerne mellom 0.05 og 0,15 liter. Betegnelsen tumling er også brukt om små boller eller skåler av tre som er beregnet til å drikke brennevin av. De har samme form som ølboller, og det er bare størrelsen som skiller dem. Drammeglass. Et drammeglass er et lite drikkeglass, beregnet til å inneholde en brennevinsdram. De fleste drammeglass har stett, men det forekommer også drammeglass med form som små beger eller tønner. Størrelsen på en dram har variert gjennom årene, og fra land til land, og glassene tilsvarende. Eldre drammeglass rommer gjerne fra ca. 3 til 6 cl. Standardmål for en dram i Norge er i dag 0.02 liter. Drammeglass finnes også til doble drammer – og som 5 cl. Glass som er større enn det, er oftest beregnet på likører eller finere hetviner, selv om unntak finnes. Formen på et drammeglass kan variere. Enkelte ganger er det et designspørsmål – andre ganger mener ekspertisen at der er grunner for en spesiell fasong. Kjent i så måte er diskusjonen om hva glass som bør brukes til brun akevitt. Cognac er utenom, siden alle serveringsforslag går ut på store glass uansett mengde innhold. Om drammeglass med bolleform brukes betegnelsen tumling. Firuz Kutal. Firuz Kutal (født 1957 i Tyrkia) er en norsk illustratør, grafisk designer og lokalpolitiker for SV. Kutal har illustrert en rekke lærebøker og levert tegninger til Ny Tid og Aftenposten. Kutal er "AmnestyMagasinets" faste tegner i Norge Kutal ble i 2009 tildelt utmerkelsen «Citation for Excellence» av journalistforeningen United Nations Correspondents Association for en illustrasjon av slitne, men håpefulle fredsduer. Tegningen ble laget for "AmnestyMagasinet". I 2006 vakte Kutal oppsikt da han deltok i den iranske avisen "Hamshahri"s konkurranse om å lage den beste karikaturen om Holocaust. Duplex Records. Duplex Records er et lite norsk plateselskap med kjente artister som leverer innen sjangrene humor og hardrock. Pierre-Jean Robiquet. Pierre-Jean Robiquet (født 13. januar 1780 i Rennes i Frankrike; død 29. april 1840 i Paris) var en fransk kjemiker. Robiquet var først marineoffiser og ble så professor ved "École de pharmacie" i Paris. Der gjorde han en rekke betydelige oppdagelser (noen alene, andre sammen med andre) ved det at han avdekket den kjemiske strukturen til blant annet asparagin (1805), cantharidin (1810), opium-alkaloidet narcotin (1817), koffein (1821), alizarin og purpurin (1826), orcin (1829), amygdalin (1830) og kodein (1834). Eggeglass. Eggeglass er vanligst som små glassformede husgeråd til å sette egg i, for at de ikke skal rulle vekk – og holde seg med åpningen opp mens en spiser innholdet. Utforming av eggeglass er preget av variasjon, fra den forsølvede varianten som likner en forminsket pokal eller stettglass, og til designede varianter i stil med frokostserviset. På hoteller og kafeer med frokostservering brukes helst engangsutstyr i plast, inklusive skjeer, siden bestikk og servisedeler med eggeplommesøl er vanskelig å vaske opp. Pat Roach. Francis Patrick «Pat» Roach (født 19. mai 1937 i Birmingham, død 17. juli 2004 i Worcestershire) var en engelsk bryter og skuespiller. Karriere. Før Roach begynte som skuespiller var han en kjent bryter. Han fortsatte som bryter også etter at skuespillerkarrieren tok av, under navnet «Bomber» Roach, og han holdt både den britiske og europeiske tungvektstittelen. Han spilte sin første rolle i 1971, som dørvakt i "A Clockwork Orange", og spilte senere en bråkmaker kalt Toole i "Barry Lyndon" (1975). Roach oppnådde betydelig suksess i muskuløse støtteroller, blant annet som Hefaistos i "Clash of the Titans" (1981), og en banditt-krigsherre i "Red Sonja" (1985). Mest kjent er kanskje hans rolle som General Kael i "Willow" (1988), og som keltisk høvding i "Robin Hood - tyvenes prins" (1991). I Indiana Jones-serien dukket Roach i flere roller. I "Jakten på den forsvunne skatten" (1981), spilte Roach en sherpa som slåss med Jones i en bar i Nepal, og en stor tysk mekaniker som blir drept av en propell på flystripa i Egypt, og han fikk dermed den sjeldne ære å bli drept to ganger i samme film. I "Indiana Jones og de fordømtes tempel" (1984), spilte Roach en grusom tilsynsmann. I "Indiana Jones og det siste korstog" (1989) hadde han bare en kort rolle som en Gestapo-offiser. Roach er best kjent for britisk publikum fra komedie-dramaet "Auf Wiedersehen, Pet", som Brian «Bomber» Busbridge, en murer som kom med i rollebesetningen i Düsseldorf, og var aktiv i alle fire seriene, men som døde før den endelige spesialepisoden ble avsluttet. Dødsfall. Roach døde i juli 2004 etter en lang kamp mot spiserørskreft. Han er gravlagt på Bromsgrove-kirkegården i Worcestershire. Stivaliidae. Stivaliidae er en gruppe (familie) som hører til ordenen lopper (Siphonaptera). Som andre lopper er de parasitter som lever i bolene eller reirene til varmblodige dyr. Lopper regnes til de vingede insektene til tross for at alle artene er helt vingeløse. Liv og utvikling. Loppene i denne familien synes å være knyttet til gnagere, selv om de også har vært funnet på spissmus. Noen arter har spesielle tilpasninger til å leve på piggete vertsdyr. Utbredelse. Familien er utbredt i Australia, Afrika og i Sørøst-Asia. De fleste artene lever på Ny-Guinea. Systematisk inndeling. Klassifikasjonen følger. Ofte blir Stivaliidae regnet som en undergruppe av Pygiopsyllidae. Motorvarmer. En motorvarmer er en enhet som muliggjør at en forbrenningsmotor kan starte lettere i kalde omgivelser. Risikoen for skade på motoren ved kaldstart reduseres, og forurensingen reduseres. En motorvarmer monteres ved fabrikk eller ettermonteres, og varmer enten opp motoroljen eller kjølevæsken. I begge tilfelle består motorvarmeren av et et varmeelement som varmer opp den omkringliggende væsken. Motorvarmeren er som regel tilkoblet en stikkontakt som er lett tilgjengelig i fronten av bilen. Med en motorvarmerledning kobles motorvarmeren til et 230-volts uttak. På motorvarmere som varmer kjølevæsken er varmeelementet plassert i en av «frostpluggene», som regel på siden av motorblokken. Når kjølevæsken varmes, vil også varmeapparatet kunne gi varm luft like etter at kjøretøyet er startet. På motorvarmere som varmer motoroljen settes varmeelementet inn i motorblokken nederst ved bunnpannen. Puppy Love. «Puppy Love» er en populær sang skrevet av Paul Anka i 1960 til Anette Funicello, som han datet på den tiden. Den ble utgitt på singlen ABC Paramount 10082 i 1960. I 1972 fikk sangen nytt liv av Donny Osmond på singlen MGM Records K 13268. Produsenter var Mike Curb og Don Costa. 15. mars 1972 spilte disc jockey Frank W. Morgan Donny Osmonds versjon uavbrutt i nitti minutter på radiostasjonen KHS i Los Angeles. LAPD utførte en feilaktig razzia etter å ha mottatt telefonsamtaler fra lyttere. Forvirret forlot politifolkene stasjonen uten å ha foretatt noen arrestasjoner. Coverversjoner. Coverversjoner er spilt inn av det britiske popbandet S Club Juniors (2002), Damian McGinty fra Celtic Thunder (2007) og Amy Winehouse (2009). Norske versjoner. Stein Vaker og H. Kullerud har skrevet norske tekster. Vakers versjon bærer tittelen «Når du reiser fra en venn». Kulleruds versjon heter «Når du reiser fra en venn». Drift (novelle). "Drift" er en norsk novelle fra 1931, skrevet av Rolf Stenersen. Den er en psykodramatisk novelle, som handler om en mann som følger etter et forelsket par. Fredheim. a> helt til høyre.Fredheim er en villa på Tangen i Stange kommune. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren og kulturarbeideren Ingeborg Refling Hagen (1895–1989) ble født og vokste opp her, og senere bodde her fra 1944 til sin død. Hennes omfattende kulturarbeid, kjent som Suttung-bevegelsen, skjedde med Fredheim som base, og huset er i dag bevart som i hennes tid, under navnet Ingeborgmuseet. Huset ble bygget av Ingeborgs foreldre Hans Petter og Johanne Hagen i 1890-årene, og parets tre yngste barn ble født her. Ingeborg Refling Hagen bodde her inntil hun i 1914 flyttet til Oslo. Huset ble solgt ut av familien ca 1910 etter farens død, men ble i 1930 kjøpt tilbake av Ingeborgs søster Hilda. Ingeborg vendte hjem til huset i 1944, merket av fengselsopphold. Kulturarbeidet i Suttung-bevegelsen utviklet seg først på Simensbråten og rundt Deichmanske bibliotek i Oslo fra 1947 av, og fikk også uttrykk på Fredheim fra og med 1950, da det første "Wergeland-stevnet" ble arrangert her på forfatterens fødselsdag 17. juni. Stevnet har siden vært en årviss begivenhet. Fredheim tiltrakk seg etterhvert mange ungdommer som oppholdt seg her i kortere eller lengre perioder. Dels i praktisk arbeid, men mest for å fordype seg i kunst og litteratur. Også Suttungteatret, som ble stiftet i 1965, har utspring og base her. Huset er skildret i flere biografier og memoarverk fra kretsen rundt Ingeborg, blant annet av Aslaug Groven Michaelsen og senest i grandniesen Ingrid Elise Wergelands minnebok "Slik som kjærlighet vekker deg " (1995). Karin Sveens "Hannas hus" (1991) blir lest som en nøkkelroman om mer negative erfaringer fra livet på Fredheim. I hagen står Gunnar Jansons byste av Ingeborg, og innvending er huset fullt av kunst som enten henviser til Henrik Wergeland, eller som er utført av, eller avbilder, personer fra Ingeborgs krets. "Stiftelsen Ingeborgmuseet" viderefører et kulturarbeid knyttet til festdager og høytider, i Hagens tradisjon. Huset er tilgjengelig for publikum etter avtale. Aina Stenersen. Aina Stenersen (født 4. september 1983 i Oslo) er en politiker som representerer FrP, hun er 3. vararepresentant til Stortinget for Oslo Frp 2009-2013 og har jobbet som politisk rådgiver for Internasjonalt sekretariat og miljø- og energifraksjonen i FrPs stortingsgruppe.. Stenersen er høsten 2012 aktuell i TVNorges storsatsning Gøy på landet. Stenersen tar nå en Executive Master of Management ved handelshøyskolen BI i Oslo. Hun har tidligere en Bachelorgrad i merkebygging fra Markedshøyskolen og fullførte med linjens høyeste karaktersnitt. Hun har også studert ved Universitetet i Oslo. Hun satt i hovedstyret i studentorgansisasjonen på Markedshøyskolen. Stenersen har også jobbet som praktikant i tankesmien Civita. Hun var fra 2007 til 2009 formann i Oslo FpU. Stenersen ble på landsmøtet 20. mars 2010 valgt inn som sentralstyremedlem i Fremskrittspartiets Ungdom. Fra februar 2012 er hun politisk nestleder i Oslo FrP. Stenersen er 2. varamedlem i bystyret for Oslo FrP 2011-2015. Komorbiditet. Komorbiditet, eller samsykelighet er nærværet av en eller flere sykdommer foruten en primær sykdom. United Way of America. United Way of America er en ideell organisasjon med hovedsete i Alexandria, Virginia. Organisasjonen har 1.300 lokale United Way kontor over hele USA. Organisasjonens fokus er å identifisere og løse kritiske samfunnsspørsmål og gjennomføre målbare forbedringer i sine lokalsamfunn gjennom samarbeid med skoler, offentlige etater, lokalt næringsliv og arbeidstakerorganisasjoer i tillegg til andre frivillige organisasjoner. De ulike United Way-kontorene bestemmer selv hvilke områder de jobber med på grunn av de store forskjellene fra sted til sted. Imidlertid er hovedfokuset som regel utdanning, arbeid og helse. Liste over tyske divisjoner under andre verdenskrig. Oversikten nedenfor omfatter tyske divisjoner i andre verdenskrig'", og tar for seg enheter som var aktive i Wehrmacht (Heer, Luftwaffe og Kriegsmarine) under andre verdenskrig. Oppgraderinger og omorganiseringer vises kun for å identifisere de ulike navnene på enheter som i all hovedsak var de samme; andre oppgraderinger og omorganiseringer har egne artikler. På grunn av omfanget av denne listen er endringer gjort før krigens utbrudd ikke tatt med. Det samme gjelder oppgraderinger av enheter som er mindre enn en divisjon. Navneelementer. Navneelemente under blir vanligvis ikke oversatt fra tysk. Volks, Sturm og Grenadier ble noen ganger brukt som moralstyrkende adjektiver, ofte uten betydning i forhold til enhetens sammensetning (organisering) eller kapasiteter. Lette divisjoner. Betegnelsen «lett» ("leichte") hadde forskjellige betydninger i den tyske hæren under andre verdenskrig. Der var fem lette divisjoner, hvorav de første fire var mekaniserte divisjoner før krigens utbrudd, til bruk som mekanisert kavaleri, mens den femte var en "ad hoc" samling av mekaniserte enheter. Sistnevnte enheter ble i all hast sendt til Afrika for å redde italienerne og samlet til en divisjon da de var fremme. De fem divisjonene ble senere omgjort til vanlige panzerdivisjoner. Ulike andre divisjoner fikk betegnelsen «lett» av andre grunner, og er oppført blant infanteridivisjonene. Ulike typer av infanteridivisjoner. De fleste av de ovennevnte styrkereduksjoner var på omkring 1/3. Den foregikk enten ved at et infanteriregiment ble fjernet eller ved at det ble fjernet en infanteribataljon fra hver av de tre regimentene. Infanteridivisjoner ble stilt opp i "bølger", dvs. rekker av divisjoner med standardisert organisasjon og utstyr. Generelt var de senere følgene (dvs. divisjoner med høyere nummer) av lavere kvalitet (både kamp-, erfarings- og utstyrsmessig) enn de tidligere. Fjelldivisjoner. 7. fjelldivisjon (tidligere 99. lette infanteridivisjon) 8. fjelldivisjon (tidligere Divisjon Nr. 157, 157. reservedivisjon og 157. fjelldivisjon) 9. fjelldivisjon (tidligere skyggedivisjon "Steiermark" og 140. zbV Divisjon) 188. reserve fjelldivisjon (tidligere Divisjon Nr. 188) Kavaleridivisjoner. Ifølge Davies var kavaleridivisjonene i realiteten infanteridivisjoner (soldatene hadde hester, men kriget til fots) og Cossack-divisjonene var det ekte kavaleriet, etablert etter de russiske kavaleridivisjonene. Hermann Göring-divisjonene. Hermann Göring-enhetene vokste frem fra en enkelt politienhet til et helt pansret korps i løpet av krigen. Den senere tilføyelsen "Fallschirm" ("fallskjerm") var rent honorær. Luftbårne divisjoner. For å holde dens eksistens hemmelig ble den første tyske luftbårne divisjonen betegnet som en "Flieger" ("flyger")divisjon i rekken av "Luftwaffe"-divisjoner som styrte enheter i luften fremfor tropper på bakken. Den fikk navnet 7. "Flieger"-divisjon. Divisjonen ble senere omorganisert som begynnelsen på en serie av nominelt luftbårne divisjoner. Selv om de hadde betegnelsen "Fallschirmjäger" ("fallskjermsjeger")-divisjoner, ble de fleste ikke trent i luftlandsetning, og i praksis fungerte de fleste som vanlig infanteri i hele deres levetid. De lavt nummererte enhetene oppnådde og fastholdt en elitestatus, men kvaliteten var generelt lavere i de høyere nummererte divisjonene. Feltdivisjoner. Luftwaffes feltdivisjoner var vanlige infanteridivisjoner som ble stilt opp med personell fra "Luftwaffe" som ble tilgjengelig midt i krigen på grunn av mangelen på krigspersonell. De var opprinnelig "Luftwaffe"-enheter, men ble senere flyttet til hæren. De beholdt deres betegnelse fra "Luftwaffe" for å skille dem fra enheter med tilsvarende numre, som allerede fantes i hæren. Antiluftskytsdivisjoner. Disse var hovedkvarterer for styring av grupper av "flak" (antiluftskyts)kanoner og ikke vanlige divisjoner med blandede våpen (kombinerte våpen) til kamp på bakken. Waffen-SS-divisjoner. Alle slags divisjoner i "Waffen-SS" ble nummerert i en enkelt serie opp til nr. 38 uansett type. De som var markert med en nasjonalitet var – i hvert fall nominelt – rekruttert fra disse nasjonalitetene. Mange av enhetene med høye numre var i realiteten små kampgrupper ("Kampfgruppe"), dvs. kun divisjoner av navn. Det fantes også Panzerdivisjon "Kempf", en midlertidig enhet som var en blanding av "Heer" og "Waffen-SS"-enheter. Videre lesing. Tyske divisjoner under 1. FFC Frankfurt. 1. FFC Frankfurt er et tysk kvinnelig fotballag fra Frankfurt am Main i Hessen. Laget er et av Europas mestvinnende klubblag for kvinner, med 7 seriemesterskap, 8 cupmesterskap og 3 europacuptitler. Praunheim. Fotballaget som etter hvert ble til 1. FFC Frankfurt begynte som et samarbeid mellom kvinnelige ansatte ved Deutsche Bundesbank og fotballklubben SG Praunheim i 1973. Kvinnelaget til Praunheim, en bydel i nord i Frankfurt, fikk seg fort rivaler i FSV Frankfurt fra bydelen Bornheim noe lenger øst og NSG Oberst Schiel Frankfurt fra Niederrad sør i byen. Begge de to dominerte hessisk kvinnefotball. Først var det Oberst Schiel, som ofte representerte Hessen i det tyske mesterskapet (basert på regionalliga for utvelgelse og deretter cupsystem) fra den første runden i 1974. Deretter, fra 1981, tok FSV Frankfurt over, både i serien og i den nye DFB-cupen. FSV Frankfurt viste seg som et topplag også i tysk målestokk etter at de kom til finale i sluttspillet i 1984 og vant det i 1986. Det ble ytterligere to finaler for FSV Frankfurt. I cupen vant FSV tre ganger fra 1985-92. SG Praunheim fikk imidlertid muligheten til å markere seg ettersom de kvalifiserte seg til den nasjonale ligaen, som i 1990/1991 erstattet utslagingsmodellen. Praunheim debuterte med en 5. plass i avdeling sør. I den påføgende sesongen ble det en 6. plass, og det så ikke ut til at Praunheim tilhørte den ypperste toppen av sør-tysk kvinnefotball. En beskjeden framgang til en 4. plass viste imidlertid tegn til forbedring, men det var først ved ansettelsen av trener Monika Staab at framgangen virkelig begynte. Allerede i hennes første sesong var laget på tredjeplass, bare poenget bak erkerival FSV Frankfurt. Den påfølgende sesongen ble en mindre nedtur, fortsatt tredjeplass, men godt bak FSV Frankfurt. Deretter, i 1995/96-sesongen, kom første klare tegn til forandring. Praunheim kom på andreplass i regionalgruppe sør, og kom dermed til semifinalen i ligaen. Frankfurt vant semifinalen, og gikk til finalen, som de tapte med bare ett mål mot TSV Siegen, laget som hadde slått dem ut tre ganger på rad i DFB-cupen. Imidlertid var 95/96-sesongen den første i Praunheims historie der de slo FSV Frankfurt. Det ble også den eneste. I 1996-97-sesongen kom FSV Frankfurt nok en gang foran, og Praunheim tapte semifinalen. I 1997/98-serien, den første med en samlet nasjonal serie, kom SG Praunheim på en imponerende andreplass, men et skår i gleden må ha vært at det var FSV Frankfurt som vant den nasjonale serien. FSV Frankfurt slo også Praunheim ut av cupen det året, og kom selv til finalen. 1. FFC Frankfurt. Birgit Prinz Etter avsluttet sesong begynte arbeidet med å skifte navn fra SG Praunheim til 1. FFC Frankfurt. Initiativet til den nye klubben ble tatt av medlemmer av Praunheim, og den 27. august var navneskiftet offisielt. Den 1. januar 1999 tok 1. FFC Frankfurt over ligalisensen til Praunheim, som dermed la ned kvinnesatsingen sin. 1. FFC Frankfurt, som hadde skaffet seg toppscoreren Birgit Prinz fra rivalen, ble et øyeblikkelig topplag, med seier i både serie og cup, Begge på målstreken foran FCR Duisburg. I den påfølgende sesongen måtte FFC Frankfurt greie seg med andreplass bak nettopp Duisburg, men de vant cupen mot deres lenge nemesis Siegen (nå Sportsfreunde Siegen). FFC Frankfurt dominerte stort på begynnelsen av 2000-tallet. Fra og med 1998-sesongen til og med 2003-sesongen vant laget cup og serie hvert år bortsett fra 99-2000-serien, da Duisburg vant. FFC Frankfurt toppet i 2001/2002-sesongen, da de vant serie, cup og UEFA Women's Cup (ved å slå Umeå IK i finalen). De ble også det ledene laget fra Frankfurt, også fordi FSV Frankfurt sakket akterut, og etter hvert ble nedlagt i 2005. Med FSV Frankfurt som stadig dårligere lag, ble det etter hvert et annet rivallag som tok over: Turbine Potsdam. De to og Duisburg kjempet om seier i cup og serie utover 2000-tallet. Rivaliseringen mellom FFC Frankfurt og Turbine Potsdam hadde egentlig startet i 1999, da Turbine Potsdam snudde 0-4 til 4-4, men da Turbine ble et topplag, toppet det seg. Turbine Potsdam vant serien i 2003/04 og 2005/06 og cupen tre år på rad fra 2004 til 2006. FFC Frankfurt fikk imidlertid en anstendig hevn da de vant UEFA Women's Cup mot nettopp Turbine Potsdam i finalen med overlegne 4-0. FFC Frankfurt kom sterkt tilbake i 2006/07-sesongen, der de vant The Double, og i 2007/08-sesongen fulgte de opp med en Treble, ved å vinne Women's Cup for tredje gang, også denne mot Umeå. Deretter, i 2008/09-sesongen, kunne man merke en nedtur i FFC Frankfurt. I serien ble det fjerdeplass, i cupen i andre runde (riktignok mot Bayern München) og i UEFA Women's cup i kvartfinalen (mot Turbine Potsdam). De klarte heller ikke å kvalifisere seg til Mesterligaen året etter, med en tredjeplass, men forsterket med to landslagsspillere, Jessica Landström og Melanie Behringer før 2010/11-sesongen. Laget satte ny rekord for mål i en Bundesligasesong (103), men etter tre tap klarte man likevel ikke å vinne seriegullet. I cupfinalen fikk de imidlertid revansje, og vant 2–1 i finalen mot Potsdam; de vant dermed to av tre oppgjør mot Potsdam denne sesongen, og tok sin første tittel på tre år. Eksterne lenker. Frankfurt Who'll Stop the Rain (sang). «Who'll Stop the Rain» er en amerikansk sang, skrevet av John Fogerty. Den ble opprinnelig spilt inn av Creedence Clearwater Revival til albumet "Cosmo's Factory" (1971). Med «Travellin' Band» på den andre siden var den én av tre singler med dobbelt A-side fra dette albumet som nådde topp fem på Billboard Hot 100-singlelisten og den første av to til å komme på en andreplass på listen. Den andre var «Lookin' Out My Back Door». I 2004 rangerte magasinet Rolling Stone den som nummer 188 på sin liste 500 Greatest Songs of All Time. Historie. I kontrast til 1950-talls rockinspirerte «Travelin' Band» har «Who'll Stop the Rain» mer en akustisk folkrock-feeling. I likhet med mange folkrock-sanger starter den med et kimende akustisk gitarriff, selv om backingen gjennom hele sangen mer har en root rock-sound enn det som høres på mer standard folk rock-sanger. På grunn av tidsperioden sangen ble laget i og den resignasjonen og litt sinte feelingen til sangen, så mange «Who'll Stop the Rain» som en tynt skjult protest mot Vietnamkrigen. Teksten i det tredje verset og dens referanser til musikk, store folkemengder, regn, folkemengder som forsøker å holde seg varm, handler om bandets opplevelser under Woodstockfestivalen i august 1969. Det er også en linje i sangens andre vers om "«five-year plans and new deals wrapped in golden chains»" som kan indikere en gjennomgående forakt for alle politikere. Sangens halvt minutt lange fadeout, som gjentar det repeterende gitarmønstret fra introen, ser ut til å forsterke sangens hovedtema om regnet som fortsetter å øse ned uten ende. Andre versjoner. Sangen har lenge vært på Bruce Springsteens konsertrepertoar og under hans Summer Stadium Tour i 2003, åpnet han og The E Street Band med denne sangen da det regnet. Da Creedence Clearwater Revival ble opptatt i Rock & Roll Hall of Fame i 1993, fremførte Bruce Springsteten den sammen med John Fogerty. Coverversjoner av sangen har blitt laget av Courtney Jaye, Ray Rotta, Rod Stewart og The Ventures. Den var med på John Fogertys live-CD/DVD, "Premonition", fra 1998. The Stereophonics gjorde også en coverversjon av den som B-siden til singlen "The Local Boy in the Photograph". Norsk versjon. Nappe Wierli har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Regnet faller». Sangen ble utgitt av popgruppen Kinda på singlen CBS 5013 i 1971. Bruk i filmer. I 1978 ble den brukt i filmen "Hvem kan stanse regnet" ("Who'll Stop the Rain)". Nick Nolte spilte hovedrollen som Vietnam-veteran. Filmen skulle opprinnelig ha hett "Dog Soldier" etter romanen den er basert på, men etter at produsentene fikk rettighetene til å bruke sangen, ble tittelen endret. Creedence Clairwater Revivals versjon er også med i spillefilmen "Den siste kriger" ("Powwow Highway") fra 1989 og i et klipp i spillefilmen "The War" fra 1994. En versjon med Spin Doctors blir spilt i filmen "Philadelphia" fra 1993. En mykere og langsommere versjon sunget av Courtney Jaye er med i spillefilmen "December Boys" fra 2007. The Very Best of Kiss. "The Very Best of Kiss" er et samlealbum fra det amerikanske hardrock/heavy metal-bandet Kiss. Musikkalbumet ble utgitt 27. august 2002, og inneholder 21 spor som alle har blitt utgitt tidligere. Risengrynsgrøt. Risengrynsgrøt, ofte bare kalt Risgrøt, er en matrett som er laget av ris og melk. Historie. Risengryn er bekreftet i Norden i 1340-årene, og samtidig risengrynsgrøt. Grøt i seg selv kommer fra tiden da landbruket oppsto, ca 10 000 f.Kr, og ris ble dyrket i Asia fra 3 000 f.Kr. Risgrøt var i Norge opprinnelig en rikmannsrett, men ble senere mat for alle. Juletradisjoner. Retten blir ofte servert ved juletider i Norge, da ofte med en skoldet mandel i gryten, og den som får den vinner en marsipangris. I gamle dager trodde man at hvis man ikke satte grøt ut til nissen ville det bringe ulykke over gården og folkene som bodde der. I 2009 viste en markedsundersøkelse at rundt 400.000 nordmenn fortsatt satte ut en grøtskål på trammen, under hekken, ved låvedøra eller bak vedskjulet til nissen i julen. Servering. Normalt spiser man risengrynsgrøt med sukker og kanel på, og med smørøye i midten. Man kan lage riskrem av rester etter risengrynsgrøt. Bona fide. Bona fide er et latinsk uttrykk som betyr «i god tro». I en juridisk kontekst kan "bona fide" bety at man holdes ikke-ansvarlig siden man ikke var kjent med at ens handling var "de facto" ulovlig, eller at disse handlinger fikk uante konsekvenser. Den gode tro eller ens gode intensjoner regnes da som retningsgivende for hvordan ens handlinger dømmes, snarere enn resultatet av disse handlinger. I Norge brukes likevel som oftest begrepet «i god tro» som juridisk standard. Liste over musikkår. __NOTOC__ 1500-tallet. 1500 1501 1502 1503 1504 1505 1506 1507 1508 1509 1510 1511 1512 1513 1514 1515 1516 1517 1518 1519 1520 1521 1522 1523 1524 1525 1526 1527 1528 1529 1530 1531 1532 1533 1534 1535 1536 1537 1538 1539 1540 1541 1542 1543 1544 1545 1546 1547 1548 1549 1550 1551 1552 1553 1554 1555 1556 1557 1558 1559 1560 1561 1562 1563 1564 1565 1566 1567 1568 1569 1570 1571 1572 1573 1574 1575 1576 1577 1578 1579 1580 1581 1582 1583 1584 1585 1586 1587 1588 1589 1590 1591 1592 1593 1594 1595 1596 1597 1598 1599 1600-tallet. 1600 1601 1602 1603 1604 1605 1606 1607 1608 1609 1610 1611 1612 1613 1614 1615 1616 1617 1618 1619 1620 1621 1622 1623 1624 1625 1626 1627 1628 1629 1630 1631 1632 1633 1634 1635 1636 1637 1638 1639 1640 1641 1642 1643 1644 1645 1646 1647 1648 1649 1650 1651 1652 1653 1654 1655 1656 1657 1658 1659 1660 1661 1662 1663 1664 1665 1666 1667 1668 1669 1670 1671 1672 1673 1674 1675 1676 1677 1678 1679 1680 1681 1682 1683 1684 1685 1686 1687 1688 1689 1690 1691 1692 1693 1694 1695 1696 1697 1698 1699 1700-tallet. 1700 1701 1702 1703 1704 1705 1706 1707 1708 1709 1710 1711 1712 1713 1714 1715 1716 1717 1718 1719 1720 1721 1722 1723 1724 1725 1726 1727 1728 1729 1730 1731 1732 1733 1734 1735 1736 1737 1738 1739 1740 1741 1742 1743 1744 1745 1746 1747 1748 1749 1750 1751 1752 1753 1754 1755 1756 1757 1758 1759 1760 1761 1762 1763 1764 1765 1766 1767 1768 1769 1770 1771 1772 1773 1774 1775 1776 1777 1778 1779 1780 1781 1782 1783 1784 1785 1786 1787 1788 1789 1790 1791 1792 1793 1794 1795 1796 1797 1798 1799 1800-tallet. 1800 1801 1802 1803 1804 1805 1806 1807 1808 1809 1810 1811 1812 1813 1814 1815 1816 1817 1818 1819 1820 1821 1822 1823 1824 1825 1826 1827 1828 1829 1830 1831 1832 1833 1834 1835 1836 1837 1838 1839 1840 1841 1842 1843 1844 1845 1846 1847 1848 1849 1850 1851 1852 1853 1854 1855 1856 1857 1858 1859 1860 1861 1862 1863 1864 1865 1866 1867 1868 1869 1870 1871 1872 1873 1874 1875 1876 1877 1878 1879 1880 1881 1882 1883 1884 1885 1886 1887 1888 1889 1890 1891 1892 1893 1894 1895 1896 1897 1898 1899 1900-tallet. 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000-tallet. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Musikkår Smørøye. Smørøye er en klatt smør plassert midt i en matrett, normalt en varm grøt, som risengrynsgrøt. Uttrykket «Midt i smørøyet» brukes også overført om å være i sentrum av der begivenheter finner sted, og har en klart positiv betydning. Energi. Energi (fra gresk "ενέργεια" ("energeia"), styrke) er "evnen til å utføre arbeid", hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning. Standard vitenskapelig (SI) måleenhet for energi er joule (J). Energi kan også måles i kalorier (cal) eller kilokalorier (kcal). I sammenheng med elektrisitet brukes målenheten kilowatt-timer (kWh). Energi kan ikke bli borte eller oppstå (jf. termodynamikkens 1. hovedsetning), men bare gå over i en annen energiform. (jf. termodynamikkens 2. hovedsetning). Se: termodynamikk. Uttrykkene energi og kraft har ulik betydning i forskjellige fagfelter. I fysikken fokuseres det på å beskrive denne egenskapen kvantitativt ved en definisjon som gjør det mulig å betrakte energi både som en totaltilstand og som utført arbeid av ulike typer. Energiloven: Energi kan verken skapes eller forsvinne, kun overføres fra én energiform til en annen. Det å si at energi er endringen eller potensialet for endring, klarer ikke å beskrive alle forekomster av energi i vår fysiske verden. Energi kan både brukes til å frembringe en observerbar endring, eller til å forhindre en observerbar endring. I siste tilfelle er det klart vanskeligere å observere energioverføringen som har funnet sted. Et tikilogramslodd som er festet på en statuearm ser ikke ut til å kreve noe energi mens det henger der, men hvis du selv står og holder loddet er det tydelig at energi kreves. Du føler loddets tyngde om du beveger loddet opp og ned eller holder det i ro. Loddet får potensiell energi når du løfter det opp i jordens tyngdefelt. Når du slipper loddet går potensiell energi over til kinetisk energi (bevegelsesenergi) etterhvert som det får fart i fallet ned mot bakken. En liten andel av den potensielle energien overføres til luftens molekyler (luftmotstand) slik at disse får større gjennomsnittshastighet som igjen representerer (termisk) energiinnhold som (i teorien) kan måles som en temperaturøkning). I det loddet treffer bakken går den kinetiske energien over til termisk energi i bakken. SI og tilhørende enheter. SI-enheten for både energi og arbeid er joule (J), til ære for James Prescott Joule og hans eksperimenter rundt mekaniske varmeekvivalenter. 1 joule er det samme som 1 newton-meter eller 1 kg m2 s−2. En energienhet som brukes i partikkelfysikk er elektronvolt (eV). Det er energien som tilføres et elektron, proton eller annen partikkel med elementærladning når den flytter seg i et elektrisk felt mellom to punkter med spenningsforskjell på 1 V. 1 eV  = 1.602176462×10−19 J. Det er verd å merke seg at dreiemoment, som gjerne måles i newton-meter (Nm), har samme dimensjon som energi. Det er ingen tilfeldighet, for et dreiemoment på 1 Nm anvendt over en vinkel på 1 radian (57,2957... grader) krever en energi på nøyaktig 1 Nm = 1 J. Andre energienheter. I CGS-systemet er energienheten erg = g cm2 s−2 som er lik 10−7 J. En annen utdatert metrisk enhet er liter-atmosfære (= 101.325 J). Britiske/amerikanske enheter for både energi og arbeid er både foot-pound (1.3558 J), og British thermal unit (Btu) som har ulike verdier rundt 1055 J, og hestekraft-timer (2.6845 MJ). Energienheten som brukes til daglig, spesielt på strømregningen, er kilowattimer (kWh). En kWh er lik 3,6×106 J (eller 3600 kJ eller 3,6 MJ). Kalori er den tradisjonelle energienheten innenfor næringsmidler og er varmeenergien som trengs for å varme opp ett gram vann 1 grad celsius (eller mer korrekt 1 kelvin) ved et trykk på 1 atm. Varmemengden avhenger av starttemperaturen på vannet. Derfor varierer kalorienheten litt, men ligger på ca. 4,186 J. Det er vanlig å oppgi matvarers energiinnhold pr. 100 g vare. F.eks. har 100 g helmelk typisk energiinnholdet 66 kcal = 277 kJ (eller 2,77 MJ/kg). Arbeid. "Arbeid" er energi anvendt til å utøve en kraft mot et legeme for å flytte dette. Arbeid forbruker energi slik at kraft-forflytningen vil stoppe opp når tilgjengelig energi er oppbrukt. Likningen over uttrykker at energi (formula_2) brukt til arbeid er lik skalarproduktet av kraften (vektor) (formula_3) utøvd mot et punkt på objektet og en infinitesimal forflytning av punktet (vektor) (formula_4), integrert over hele forflytningen. I de enkleste beskrivelser antas dette å være samme størrelse som arbeidet som utøves på det aktuelle objektet. I virkeligheten vil ikke all energi forbrukt (som beskrevet ved likningen) overføres til en gjenvinnbar energiform. F.eks. vil noe av energien gå over til varme som ikke kan gjenvinnes til annen nyttig energi. Energimengden i et system som kan brukes til å utføre et arbeid er altså langt mindre enn den totale energimengden i systemet. Den delen som kan brukes til å utføre arbeid kalles eksergi, mens resten kalles anergi. Varme. "Varme" er energimengden som er knyttet til en temperaturendring eller faseendring (smelting/fordampning og størkning/kondensasjon). I kjemi er en opptatt av varme som forbrukes eller frigjøres gjennom kjemiske reaksjoner. Forholdet mellom varme og energi har en parallell til forholdet mellom arbeid og energi. Varme strømmer fra områder med "høy" temperatur til områder med "lav" temperatur. Alle objekter har en viss mengde intern energi som er knyttet til de tilfeldige bevegelsene av atomene og molekylene. Denne energien en positivt korrelert til temperaturen i objektet. For hver fase er sammenhengen tilnærmet lineær. Når to objekter kommer i termisk kontakt, vil de utveksle varme helt til temperaturene er like. Mengden av energi overført er mengden av energi utvekslet. Det er vanlig å forveksle varme med intern energi, men det er en viss forskjell: Endringen i intern energi er summen av varme tilført og arbeid utført fra omgivelsene. Energibevarelse. "Termodynamikkens første hovedsetning" sier at energien som tilføres et system er lik energien som avgis fra systemet pluss energiendringen i systemet. Denne loven brukes i alle deler av fysikken. Noethers theorem relaterer energibevarelse til tidsinvariansen av fysiske lover. Kinetisk energi. "Kinetisk energi" (bevegelsesenergi) er den delen av et systems energi som er relatert til bevegelse. Likningen over uttrykker at den kinetiske energien (formula_6) er lik skalarproduktet av hastigheten (formula_7) av et legeme og en infinitesimal momentendring (formula_8), integrert over hele momentendringen. Ved ikke-relativisiske hastigheter, dvs. hastigheter som er mye lavere enn lyshastigheten, kan vi bruke den newtonske tilnærmelsen "c" er lyshastigheten i vakuum (299 792 458 m/s) formula_12 er totalenergien for legemet formula_13 er hvilemasseenergien Herav kan en si at ledd av 2. orden og høyere svarer til unøyaktigheten i den newtonske tilnærmelse for kinetisk energi i forhold til den relativistiske formelen. Potensiell energi. Her varierer kraften mellom objektene bare med avstanden formula_17, og kraften integreres langs linjen som forbinder de to objektene. For ytterligere å illustrere forholdet mellom kraft og potensiell energi, bruker vi samme eksemplet som over. Hvis den potensielle energien for ett av objektene ved punktet formula_17 er formula_19, så er kraften som virker på objektet Denne relasjonen viser at kraften mellom objektene virker i retning av minskende potensiell energi, og at størrelsen av kraften er proporsjonal med graden av reduksjon av den potensielle energien. Disse to relasjonene, definisjonen av potensiell energi basert på kraft, og kraftens avhengighet av den potensielle energien, viser at begrepene kraft og potensiell energi er sterkt koplet. Hvis to objekter ikke øver noen kraft på hverandre, så er det ingen potensiell energi mellom dem. Hvis to objekter derimot øver en kraft på hverandre, så vil den potensielle energien oppstå naturlig i systemet som en del av dets totale energi. Siden potensiell energi er relatert til krefter, vil en endring i et systems romlige komponentfordeling enten øke eller minske systemets potensielle energi. Når et system endrer tilstand til lavere potensiell energi, så blir energi av en eller annen form frigjort, f.eks. kinetisk energi. Gravitasjonsenergi. hvor "m" er massen, "h" er høyden (dvs. avstanden til jordoverflaten) og "g" er tyngdeakselerasjonen. Denne formelen stemmer "kun" når vi snakker om et homogent gravitasjonsfelt, der det er lik gravitasjon over alt i dette feltet. Jordas gravitasjonsfelt ved jordoverflaten er tilnærmet homogent, men endrer seg hvis vi beveger oss langt vekk fra overflaten, f.eks. på månen. Ved sterk gravitasjon, f.eks. nær et sort hull, eller ved høye hastigheter gjelder ikke lenger Newtons formler og Generell relativitetsteori må brukes isteden. En pendel er en god illustrasjon på energikonvertering og energibevarelse. På sitt høyeste punkt er den kinetiske energien null og den potensielle energien har maksimal verdi. På laveste punkt er den kinetiske energien på sitt maksimum, mens den potensielle energi er null. Maksimalverdiene (totalenergien) av de to energiformene er den samme. Hvis en tenker seg en idealsituasjon hvor det ikke er friksjonskrefter til stede, vil energien bevares og pendelen vil svinge evig mellom de to energiformene. Kjemisk energi. Et annet eksempel er en kjemisk eksplosjon. Her konverteres potensiell kjemisk energi til kinetisk energi og varme i løpet av svært kort tid. Indre energi. "Indre energi" er kinetisk energi knyttet til bevegelsene av molekyler samt potensiell energi knyttet til rotasjoner og vibrasjoner av atomene som molekylene består av. Indre energi er en målbar tilstandsvariabel for et system. Energi som tilstandsvariabel. Energi er en karakteristisk egenskap for et systems tilstand. Hvis systemets komponenter endrer sammenstilling som så senere gjenopprettes, så vil systemet ha samme energi som i utgangspunktet. For at dette skal være oppfylt, må alle influerende krefter være "konservative". Det betyr at kreftene er funksjoner av enkeltkomponenters posisjoner og ikke noe annet. Når energi blir borte fra systemet, er dette forårsaket av "ikke-konservative krefter". Typisk eksempel på slike er friksjon. Markedssosialisme. Markedssosialisme er en økonomisk retning innen sosialismen der markedsøkonomi aksepteres eller til og med ses på som et bedre alternativ til planøkonomi. Historie. Med resultatene fra David Ricardos verk "Principles of Political Economy and Taxation" (1821), trakk noen av datidens sosialister konklusjoner om at en rettferdig fordeling av produksjonen var mulig utan å forkaste markedet som sådan. Hodgskin benyttet således Rickardos resultat for å vise hvordan lønnene varierte med profitten, at arbeidslønnen ble tilpasset etter profittens størrelse, alt i pakt med de kapitalistiske marknadsmekanismene. Dermed angrep Hodgskin den kapitalistiske markedsøkonomien uten å gå i mot markedet i seg selv. Senere markedssosialister. Innen sosialismen går blant annet mutualister inn for markedsøkonomi, men også andre, som for eksempel sosialdemokrater. Det er imidlertid forskjeller i synet på hvor fritt markedet skal være blant de forskjellige markedssosialister. Arne Olav L. Hageberg. Arne Olav L. HagebergArne Olav L. Hageberg (født 2. mars 1973 i Klokkarvik på Sotra) er en norsk skribent og musiker. Han er utdannet litteraturviter fra Universitetet i Oslo, med musikk og kristendom i fagkretsen. Hageberg bor i Bærum og han er nevø av litteraturprofessor Otto Hageberg. Musikk. Arne Olav L. Hageberg har som soloartist gitt ut albumet "Sjela til ein mann". Platen inneholder en blanding av akustisk blues og tradisjonelle salmer. Sangene er både egne komposisjoner og oversatte sanger fra svensk og engelsk. Hageberg deltar som gitarist på Hans Inge Fagerviks "Innerst inne" (Prima Music 1998) og Einar Helgaas’ "Puls" (2004). På platen "spor.sørland" (Grappa 2002) synger Anne Marie Almedal tonesettingen hans av lyrikeren Olav Mosdøls tekst «Død orkidé». Litteratur. Hageberg har sittet i juryen for Emmausprisen, to år som leder. Han har i flere år anmeldt bøker i dagsavisen Vårt Land, og leder for tiden Kulturrådets ankenemnd for innkjøp av norsk skjønnlitteratur. Han har også jobbet som manuskonsulent for Aschehoug og Norges Litteraturskole. Hageberg og Olav Hamran var i 2006 hovedforfatterne på Blå kors sin jubileumsbok "Himmel og jord i bevegelse" (Forlaget Press). Thomas Hodgskin. Thomas Hodgskin (født 12. desember 1787 i Chatham i Kent i England, død 21. august 1869 i Feltham i Middlesex) var en engelsk sosialist, forfatter og forsvarer av frihandel og fagforeningsbevegelsen. Han var i 15 år bidragsyter til tidsskriftet The Economist. Lárus Sigurðsson. Lárus Orri Sigurðsson (født 4.juni 1973 i Akureyri på Island) er en islandsk tidligere fotballspiller som spilte i forsvar. Han er broren til Hønefoss-spilleren Kristján Örn Sigurðsson Klubbkarriere. Han har spilt for Stoke City og West Bromwich Albion i England, og ble kåret til årets spiller i West Bromwich Albion i sesongen 1999-2000. Han bestemte seg for å legge opp i 2004 etter å ha fått en kneskade. Landslagskarriere. Sigurðsson fikk totalt 42 landskamper og 2 mål for. Han debuterte for Island i juli i en privatlandskamp mot, da han kom inn som innbytter for Izudin Dervic. Larus Sigurdsson Larus Sigurdsson Telenor Connexion. Telenor Connexion AB er et norsk-eid selskap registrert i Sverige som leverer internasjonal transmisjon (teletrafikk) for maskin-til-maskin (M2M) mobil datatrafikk. Selskapet ble grunnlagt i 2008 og er heleid av Telenor, og leverer kommunikasjonsløsninger innen det nye forretningsområdet for maskinkommunikasjon "(The Internet of things)". Connexion er Telenorkonsernets globale spydspiss i satsingen på mobil datakommunikasjon mellom maskiner. Hovedkvarteret er i Karlskrona, med salgskontorer der og i Bromma utenfor Stockholm. Selskapets administrerende direktør er Per Simonsen. Selskapet leverer lønsninger for sporing, system- og flåtestyring primært innen logistikk og transport. Typiske kunder er Volvo, Daimler, Scania, General Electric, Securitas og andre større selskaper med omfattende logistikk. Connexion posisjonerer seg også i markedet for automatisk nødkommunikasjon for biler (eCall) som skal gjøres obligatorisk for alle nye biler i EU. Selskapet satser også på systemer for miljø- og klimaovervåking av kjøretøyer. Connexion har om lag 10 års utviklingserfaring innen maskin-til-maskin-kommunikasjon, og er per 2009 markedsledende i Europa. Globalt og regionalt utfordres derimot markedsposisjonen av stadig nye teleselskaper som går inn i M2M-markedet, ikke minst mobilgigantene AT&T, KPN, Vodafone, T-Mobile, Orange og Telefonica. Hectopsyllidae. Hectopsyllidae er en gruppe (familie) som hører til ordenen lopper (Siphonaptera). Som andre lopper er de parasitter som lever i bolene eller reirene til varmblodige dyr. Lopper regnes til de vingede insektene til tross for at alle artene er helt vingeløse. Liv og utvikling. Disse loppene utmerker seg ved at hunnene har oppsvulmet bakkropp og er temmelig ubevegelige. De setter seg gjerne fast på verten og produserer store mengder egg. Arten "Hectopsylla narium" fester seg inne i nesegangene og under tunga på en gravende papegøye i det sørlige Sør-Amerika. Sandloppe ("Tunga penetrans"), som gjerne er kjent som "chigoe" eller "chigger" i engelskspråklige lang, kan bore seg inn under tåneglene på mennesker. I verste fall kan disse loppene forårsake infeksjoner som gjør at man må amputere tær. "Tunga penetrans" finnes særlig på sandete steder i varme områder av Amerika og Afrika sør for Sahara, og er der et stort problem. I Norge forekommer angrep på mennesker som har reist i områder hvor disse loppene er vanlige (). Utbredelse. Familien er utbredt i varme. tørre områder av Sør-, Mellom- og Nord-Amerika, og Afrika sør for Sahara. Systematisk inndeling. Klassifikasjonen følger. Familien blir ofte regnet som en undergruppe av Pulicidae. Den har også vært kjent som Tungidae. Standard Online. Standard Online AS er standardiseringens salgselskap i Norge. Selskapet eies av Standard Norge (80 %) og Norsk Elektroteknisk Komite (20 %). Selskapet ble etablert i 2002, og het tidligere Pronorm AS. Hos Standad Online får man tilgang til Norsk Standard, Norsk Elektroteknisk norm, europeiske standarder som alltid fastsettes som Norsk Standard, standarder fra ISO og IEC, i tillegg til en rekke ulike utenlandske standarder. Virksomheten skal bidra vesentlig til finansiering av standardiseringsoppgavene hos de to eierne. Standard Online er totalleverandør av standarder og tilhørende produkter til hele det norske samfunn: bedrifter, organisasjoner, offentlig forvaltning, skoler, universiteter og enkeltpersoner. Selskapet har felles nettsted med de to eierne. Mark Cuban. Mark Cuban (født 31. juli 1958) er en amerikansk gründer. Han eier Dallas Mavericks, et basketballag i NBA og er styreformann i HDNet - et HDTV kabelselskap. Biografi. Mark Cuban ble født i Pittsburgh, Pennsylvania og vokste opp i forstaden Mt. Lebanon i en jødisk arbeiderklassefamilie. Familiens etternavn ble forkortet fra Chabenisky når hans besteforeldre immigrerte fra Russland til USA. Cubans far Norton laget bilseter. Cubans første steg inn i forretningslivet skjedde i en alder av 12 år, når han solgte søppelsekker for å tjene nok penger til å kjøpe et par dyre basketballsko. Mens han gikk på skolen hadde han en rekke jobber, blant annet som bartender, diskoinstruktør og promotor for fester og nattklubber. Han tjente penger til å ta høyere utdannelse ved samle frimerker, og tjente en gang $1.100 på å starte et kjedebrev. Istedet for å gjennomføre siste år på high school begynte Cuban å studere ved University of Pittsburgh. Etter et års studier begynte han ved Indiana University i Bloomington, Indiana. Han ble uteksaminert i 1981 med en bachelorgrad i økonomisk ledelse. I September 2002 giftet han seg med Tiffany Stewart, med bakgrunn i reklamebransjen, på Barbados. Deres første datter Alexis Sofia ble født 25 september 2005, og deres andre datter Alyssa ble født i 2007. Familien bor i området Preston Hollow i Dallas, i et over 2.000 kvadratmeter stort hus som ble kjøpt for 13 millioner dollar. Tidlig karriere. I 1982 flyttet Cuban til Dallas i Texas. Cuban begynte først å arbeidet som bartender, deretter som selger for Your Business Software - en av de første butikkene som solgte programvare til PC'er i Dallas. Han mistet jobben mindre enn et år senere, etter et møte med en potensiell kunde fremfor å åpne butikken. Cuban startet selskapet MicroSolutions med støtte fra sine tidligere kunder hos Your Business Software. Selskapet begynte tidlig med å markedsføre blant annet Lotus Notes og CompuServe. En av selskapets største kunder var Perot Systems. I 1990 solgte Cuban MicroSolutions til CompuServe for 6 millioner dollar. Netto satt han igjen med omkring 2 millioner dollar etter skatt. I 1995 startet Cuban og hans studievenn Todd Wagner fra Indiana University selskapet Audionet, der de fikk utløp for sin felles interesse for college basketball. Med én server og en ISDN-linje ble Audinet til Broadcast.com in 1998. I 1999 hadde Broadcast.com vokst til 330 ansatte og 13.5 millioner dollar i omsetning for andre kvartal. I løpet av dot com-boblen i 1999 ble Broadcast.com kjøpt av Yahoo! for 5.9 milliarder dollar i Yahoo!-aksjer. Milliardæren. Etter salget diversifiserte Cuban sine verdier for å unngå eksponering mot et krakk i markedet. I 2009 var Cuban nummer 296 på Forbes' liste over verdens rikeste mennesker med en formue på 2.3 milliarder dollar. "Guinness rekordbok" krediterte Cuban med "verdens største e-handelstransaksjon" etter at han betalte 40 millioner dollar for sin Gulfstream V privatjet i oktober 1999. Cuban fortsatte samarbeidet med Wagner i et nytt selskap, 2929 Entertainment. Selskapet er et mediaselskap med eierandeler i film, TV, teater, hjemmeunderholdning og distribusjon. 24. september 2003 kjøpte selskapet kinokjeden Landmark Theatres med 58 kinoer. Cuban var i samarbeid med Philip Garvin med på å stifte HDNet, USAs første HDTV satellitt-TV-selskap. I februar 2004 offentliggjorde Cuban et samarbeid med TV-nettverket ABC om realityserien "The Benefactor". Programmet gikk ut på at 16 deltagere skulle prøve å vinne én million dollar ved å delta i ulike konkurranser der deres prestasjoner ble bedømt av Cuban. Første sending ble sendt 13. september 2004, men på grunn av lave seertall ble serien kansellert underveis. Cuban ga økonomisk støtte til Grokster i deres sak i De forente staters høyesterett, "MGM v. Grokster". Han er også partner i Synergy Sports Technology, et selskap som driver med webbasert talentspeiding og brukes av mange NBA-lag. Cuban eier IceRocket, en søkemotor som overvåker innhold på blogger. Cuban var også en partner i RedSwoosh, et selskap som bruker teknologien peer-to-peer for å levere musikk, film og programvare til PC'er. RedSwoosh ble senere kjøpt av Akamai Technologies. Han investerte også i Weblogs, Inc. som ble kjøpt av AOL. I 2005 investerte Cuban i Bronndell Inc., et selskap i San Francisco som lager høyteknologiske toalettseter. I juli 2006 finansierte Cuban Sharesleuth.com, en webside opprettet av gravejournalisten Christopher Carey for å avdekke svindel og feilinformasjon hos børsnoterte selskaper. Som et eksperiment med en ny forretningsmodell for å gjøre nettjournalistikk økonomisk lønnsømt offentliggjorde Cuban at han kom til å investere i aksjene som ble nevnt på Sharesleuth.com før nyhetene ble publisert. Juridiske eksperter stilte spørsmålstegn ved short-salg av en aksje før man offentliggjør nyheter som sannsynligvis vil redusere aksjens verdi. Cuban insisterte på lovligheten så lenge praksisen var fullt synlig. I oktober 2008 startet Cuban Bailoutsleuth.com som en portal for å følge med på den amerikanske regjeringens redningspakke på 700 milliarder dollar rettet mot finansinstitusjoner i kjølvannet av finanskrisen 2007-2009. Eierskap. Den 4. januar 2000 kjøpte Cuban en større del av NBA-laget Dallas Mavericks for 285 millioner dollar fra H. Ross Perot, Jr. Vanligvis har eierne av NBA-lag spilt en passiv rolle og beskuet kampene fra sine losjer. Cuban sitter sammen med resten av fansen ikledd teamets trøyer. Til bortekamper flyr Cuban i sitt privatfly. Gjennom hele sluttspillet i 2012 var den ellers så pratevillige Cuban helt stille. Hans eneste budskap kom etter seieren over Oklahoma City Thunder i Western Conference Finals: "We ain´t done yet!". Kontroverser i NBA. Cubans eierskap har fått stor medieoppmerksomhet i USA og har skapt diskusjoner om ligaens regler. Cuban har blitt bøtelagt av NBA hovedsakelig for kritiske kommentarer om ligaen og dommere, og har betalt minst $1,665,000 for 13 hendelser. I et intervju med Associated Press har Cuban uttalt at han donerer summer tilsvarende bøtene fra NBA til veldedige organisasjoner. En hendelse som fikk nasjonal oppmerksomhet i USA var når han kritiserte ligaens dommersjef Ed T. Rush og uttalte at han "ville ikke klart å bestyre en Dairy Queen". Når ledelsen av Dairy Queen reagerte, arbeidet Cuban en hel dag hos en Dairy Queen i Coppell, Texas med lange køer av fans som ønsket å kjøpe milkshake fra eieren av Dallas Mavericks. Annen sport. I 2005 uttrykte Cuban sin interesse for å kjøpe NHLs Pittsburgh Penguins. I 2006 omtalte Pittsburgh Post-Gazette Cuban som del av en gruppe investorer med Dan Marino, Kevin Millevoi, Andy Murstein i tillegg til Gregg Perelman og Todd Reidbord fra Walnut Capital, med intensjoner om å kjøpe Pittsburgh Penguins. Under World Wrestling Entertainments "Survivor Series (2003)" var Cuban endel av et innslag med Eric Bischoff og Randy Orton. 7. december 2009 var Cuban gjesteprogramleder for WWE RAW. På slutten av showet ble Cuban slått igjennom et bord av den ledende utfordreren Sheamus O'Shaunessy. Politikk. Cuban beundrer individualisme og sier seg tidlig inspirert av forfatter og filosof Ayn Rands "The Fountainhead". About Rand's novel "Kildens utspring". Han har uttalt at "[den] var utrolig motiverende for meg. Den oppfordret meg til å tenke som et individ, ta risiko for å nå mine mål og ansvar for mine suksesser og feilgrep. Jeg elsket den." His political views lean towards libertarianism. Han har vært rådgiver hos den sentrumsorienterte organisasjonen Unity08. Cuban har donert $7,000 til politiske kampanjer – $6,000 til republikanerne og senator Orrin Hatch fra Utah. $1,000 gikk til demokratene og kongresskvinne Zoe Lofgren fra California. "Redacted". Cuban finansierte filmen "Redacted" gjennom Magnolia Pictures, et virkelighetsdrama basert på amerikanske soldaters gjengvoldtekt, drap og påfølgende likbrenning av den 14 årige irakiske jenta Abeer Qassim al-Janabi samt drapet på hennes foreldre og yngre søster i mars 2006. To av soldatene ble senere dømt, i tillegg til tre som erkjente seg skyldige. De ble idømt straffer opp til 110 års fengsel. Fallen Patriot Fund. Cuban opprettet fondet Fallen Patriot Fund for å hjelpe familier av amerikansk militærpersonell som har blitt drept eller skadet i løpet av Krigen i Irak, og donerte selv én million dollar fra sin egen stiftelse Mark Cuban Foundation som bestyres av hans bror Brian Cuban. Presidentvalgkampen 2008. 8. februar 2008 annonserte Cuban at han anbefalte Michael Bloomberg som sin kandidat i presidentvalget i USA 2008. Beskyldninger om innsidehandel. 17. november 2008 ble det meldt at U.S. Securities and Exchange Commission (SEC) opprettet en sak mot Cuban relatert til beskyldninger om innsidehandel i aksjer i selskapet Mamma.com – nå kjent som Copernic. En utvanning av antall aksjer ble gjennomført like etter en handel i juni 2004 som indikerte kjennskap til forhåndskjennskap når handelen ble gjennomført med en påfølgende besparelse for Cuban på 750.000 dollar. SEC hevdet at Cuban ga ordre om å selge sin beholdning i Mamma.com etter at han hadde mottatt en konfidensiell henvendelse fra selskapet om å delta i en transaksjon som ville utvanne selskapets eksisterende aksjonærer. Cuban benektet anklagene og hevdet at han ikke hadde gått med på å holde informasjonen hemmelig. På bloggen sin forsvarte Cuban seg med at sakens fakta var gale og at etterforskningen var "et resultat av grovt misbruk av påtalemyndighetens vurderingsevne." Maskin-til-maskin-kommunikasjon. Mobile betalingsterminaler kan benytte M2M-kommunikasjon basert på sending over GSM mobilnett, eller kystradio. a> med montert overvåkingsenhet som kommuniserer data via satellitt eller mobilnett. Maskin-til-maskin-kommunikasjon, forkortet "M2M" og også kjent under betegnelsen "«embedded mobile»", er et framvoksende marked for anvendt telemetri og telematikk som bruker mobil datakommunikasjon mellom maskiner, biler eller andre gjenstander, det vil si mobilkommunikasjon mellom ikke-menneskelige abonnenter. Et vanlig karaktertrekk ved M2M er at SIM- eller RFID-kortene som kommuniserer er integrert i maskinene eller gjenstandene av fabrikanten, og dermed ikke lar seg bytte ut med den mulighet det ville gitt for fritt valg av teleaktør. Markedet omfatter mobile data- og kommunikasjonstjenester for måling og overvåking av funksjoner, sporing av gjenstander, samt system- og flåtestyring. Analyseselskapet Gartner Group mener at 200 millioner enheter vil være tilkoblet innen 2012, mens Juniper Research spår at det vil være 412 millioner tilknytninger innen 2014. Mindre optimistiske anslag antyder 187 millioner tilknytninger i 2014. Trafikken skjer mellom to maskiner som har innebygd samme kommunikasjonsutstyr (normalt et SIM-kort), men dataene som overføres vil ofte være generert av sensorer eller andre måleapparater på maskinen(e). Tjenestene bruker normalt CDMA- eller GSM-basert teknologi for mobilkommunikasjon, men kan også bruke RFID-teknologi på kortere avstander. Til sjøs kan maskin-til-maskin-kommunikasjon også skje via kystradio, som tilfellet er med automatisk nødpeileutstyr, VHF-Data, og Bastøyfergens betalingsterminaler. Det er tildelt egne internasjonale nummerserier uten landkoder for M2M-telefonnumre, og roamingprisene er lavere enn for ordinær mobiltelefoni. Det er utviklet noen Microsoft-kompatible industristandarder for programvaren i systemene, kalt "BITXML" og "M2MXML". Verdikjeden for M2M. En gruppe amerikanske teleselskaper har gått sammen om å etablere et eget utviklingsmiljø for M2M-teknologi. Se også. Trådløst sensornettverk Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Tidsskrift for Norsk Psykologforening er et norskspråklig fag- og forskningstidsskrift om psykologi. Gjennom tolv nummer i året på papir og nett forvalter tidsskriftet den største norskspråklige fagbasen innen psykologi. Papirutgaven kommer ut med rundt 96 sider i starten av hver måned og har cirka 7000 i opplag. Tidsskriftet eies av Norsk Psykologforening, men har en selvstendig stilling i forhold til moderorganisasjonen, redigeres etter redaktørplakaten og er innmeldt i Fagpressen. Hver utgave består av en tredel fagfellevurderte (peer reviewed) fagartikler. I tillegg publiserer tidsskriftet reportasjer, intervjuer, lettere fagstoff, bokanmeldelser, debatt, og fagforeningsstoff om norske psykologer. Noen av utgavene er temanumre som gjør opp status ved å samle bidrag fra sentrale norske forskere og andre aktører innen bestemte fagområder. Tidsskriftet har for eksempel laget slike utgaver om positiv psykologi, søvn, psykose, organisasjonspsykologi, relasjonell psykoanalyse, nevropsykologi og menneskerettigheter. Tidsskrift for Norsk Psykologforening kom ut første gang i 1964 under navnet "Psykologen". Bjørnar Olsen er i dag sjefredaktør. Illustratøren Kristin Berg Johnsen har siden januar 2004 laget tidsskriftets forsider. Spider-Man (film). "Spider-Man" er en amerikansk superhelt-film fra 2002, basert på tegneseriefiguren Spider-Man. Filmen er regissert av Sam Raimi og skrevet av David Koepp, med Tobey Maguire, Kirsten Dunst, James Franco og Willem Dafoe i hovedrollene. Shibam. Shibam (arabisk: شبام) er en by i Jemen. Den er ofte kjent under navnet Shibam Hadhramaut. Byen har cirka 7 000 innbyggere, og ble grunnlagt så tidlig som i det 3. århundre. Det var hovedstaden i kongedømmet Hadhramaut. Bygninger i Shibam med tradisjonelle vinduer og dører. Shibam er berømt for sin spesielle arkitektur, som førte den opp på UNESCOs verdensarvliste i 1982. Alle husene er lagd av leire, og cirka 500 er mellom fem og elleve etasjer høye – noen opp til 30 meter høye. Husene stammer helt tilbake til 1600-tallet. Byen er blitt kalt både «ørkenens Manhattan» og «verdens første skyskraperby». Den er et av de eldste og beste eksemplene på gammel byplanlegging. 15. mars 2009 ble fire sørkoreanske turister og en jemenittisk guide drept i et sjølmordsangrep i byen. Born in Drammen. "Born in Drammen" er et musikkalbum utgitt av komikeren Herodes Falsk i 1984, noen måneder før Prima Vera ble oppløst. Falskboy. "Falskboy" er det andre musikkalbumet utgitt av Herodes Falsk i 1985 En jul i containeren. "En jul i containeren" er et musikkalbum utgitt av Viggo & Reidar i 1985 albumet ble gjenutgitt i 1992 og i 1999 under navnet "Viggo & Reidar synger julen inn". Ludvig Stoud Platou. Ludvig Stoud Platou (født 26. mars 1778 i Slagelse, død 30. november 1833 i Oslo ladegård) var en dansk-norsk professor. Han var den første professoren i historie ved universitetet i Christiania. Slekt. Ludvig Stoud Platou var far til embetsmannen Carl Nikolai Stoud Platou (1809–1888). Liv. Platou ble student i 1795, tok skoleembetseksamen i 1803 og ble deretter ansatt som adjunkt ved Christiania katedralskole. Fra 1806 var han overlærer. Etter Enevold Falsens død i 1808 overtok han utgivelsen av avisen "Budstikken", som ble organ for Selskabet for Norges Vel. Platou deltok i stiftelsen av dette selskapet, og var senere med i ledelsen. Etter opprettelsen av det norske universitetet i 1813 ble Platou utnevnt til professor i historie og statistikk, samtidig som han utførte en del av kvestors oppgaver. I 1815 ble han ekspedisjonssekretær i 4. departement (indredepartementet), men beholdt halvparten av professorlønnen, ettersom han fortsatt holdt forelesninger i statsøkonomi, statistikk og geografi. Fra 1825 var han statssekretær. Platou representerte Akershus amt på Stortinget i 1824. Fusk. "Fusk" er et musikkalbum utgitt av Tom Mathisen & Herodes Falsk i 1986. Albumet ble produsert av Marius Müller, som også synger på tittelåta. Kristen Stalleland. Kristen Stalleland (født i Landvik 6. februar 1861, død 15. februar 1949) var redaktør, forfatter og bonde. Han er mest kjent som en ivrig nynorsk-forkjemper, og som stifteren av Norsk Barneblad. Stalleland skrev flere fortellinger for barn, og oversatte utenlandske barnefortellinger til nynorsk. Dessuten skrev han flere småstykker om målsaken, og foruten også biografien om Kristian Lofthus i 1935. I 1887 startet han det første barnebladet på nynorsk, «Sysvorti», som i 1891 endret navn til Norsk Barneblad, og han drev bladet selv fram til 1903. Som styreformann i Grimstad-Posten, fikk han endret navnet på avisen til Grømstad-Posten i 1926. Leiv Flydal. Leiv Flydal (født 20. april 1904 i Fræna, død 1983) var norsk romanist og professor ved Universitetet i Oslo. Slekt. Leiv Flydal var sønn av lensmann John Larsson Flydahl (1862–1948) og Signille Olufine Alvær (1876–1936). I 1940 ble han gift med Kamilla Neumann (1914–2012). Liv. Flydal var en av de første unge nordmenn som ble elev ved Lycée Corneille i Rouen, Frankrike, da 1. verdenskrig var over i 1918. Elevplassene var blant fredstiltakene etter krigen, for å skape forståelse og nettverk på tvers av grenser og kulturer i Europa, og kom til å forme både Leiv Flydals og mange andres livsbaner. Leiv Flydal tok baccalauréat, dvs fransk artium, ved Lycée Corneille i 1922. Fram til sin filosofiske embetseksamen 1933 arbeidet han ved en rekke skoler: Han var lærer ved Voss landsgymnas 1923–1924, ved Bø landsgymnas 1925–1927, ved Grimelands skoler i Oslo 1930–1933. og var adjunkt og senere lektor ved Kongsvinger kommunale høyere almenskole 1933–1936. Flydal ble cand. philol. fra Universitetet i Oslo i 1933 med fransk hovedfag og latin og engelsk bifag, og ble så adjunkt og senere lektor ved Kongsvinger kommunale høyere almenskole 1933–1936. Han var flere ganger på studieopphold i romanske land: i 1934 og 1938 i Italia, 1947–1948 i Paris, i Spania og Portugal 1957–58, og i Romania i 1966-67. I 1936 ble han ansatt som lektor ved Norges Handelshøyskole, der han ble dosent i 1947 og så professor i fransk filologi i 1954. 1963–1971 var han professor i romansk filologi ved Universitetet i Oslo. Flydal var i en årrrekke også sensor ved translatøreksamen (offentlig eksamen for edsvorne translatører). Han var flere ganger på studieopphold i romanske land: i 1934 og 1938 i Italia, 1947–1948 i Paris, i Spania og Portugal 1957–58, og i Romania i 1966-67. Flydals politiske og kulturelle interesser førte også til innsats på andre felter. Således var han med på å grunnlegge Sosialistisk skolelag i Kongsvinger, hvor han var formann i 1933-36. Han var viseformann i Alliance française i Bergen og medlem av styret for Den Nationale Scene. For sin vitenskapelige innsats for fransk språk og kultur er Leiv Flydal bl.a. tildelt den franske Æreslegionen. Han var også medlem av flere vitenskapsselskaper, bl.a. Det Norske Videnskapsakademi i Oslo. Flydal var også med i Norges nasjonale UNESCO-komité fra 1946. Forfatterskap. Tegningen viser fra venstre utenriksminister Andreas Cappelen, statsminister Trygve Bratteli, og handelsminister Per Kleppe, som forbereder seg. Landbruksminister Thorstein Treholt står passivisert i bakgrunnen. Bratteli stilte kabinettspørsmål på saken, samtidig som han kjente til at de andre språkversjonene forbød det man hevdet å ha oppnådd. Leiv Flydals forfatterskap omfatter 106 publiserte titler (en rekke mindre bidrag, så som i "Norsk Alkunnebok" (1948–66) og i Asbjørn Aarnes' "Litterært leksikon" (1977) ikke medregnet). I tillegg etterlot han seg 187 upubliserte manuskripter (deponerte i Håndskriftsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Oslo og ved dialektarkivet ved Nordisk Institutt, Univ. i Bergen). 1) "Om allmenne og romanske språkspørsmål", herunder: "Vitenskapelige bidrag til allmenn- og sosiolingvistikken", samt "Populærvitenskapelige bidrag" 2) "Om norsk språk", som både omfatter norsk språkvitenskapelig og språkpolitisk stoff, og detaljerte dialektstudier, for eksempel av «manns tale til øykj». 3) "Om skjønnlitteratur og dikterspråk" (stilistikk) Samme kilde har også en detaljert bibliografi. Flydal tilhørte den glossematiske skolen (etter Louis Hjelmslev) og var sterkt interessert i semiotikk. Se f.eks. den originale studien "Kartet og virkeligheten. Et forsøk på klassifisering av det geografiske karts beskrivningsinventar ut fra glossematiske synspunkter". Som språkpolitisk bidragsyter sto han for mange provokativt langt til venstre, noe som illustreres av tittelen "La arbeidsfolks språk bli einaste riksmål i landet - så blir det norsk!" Det språksosiologiske perspektivet – med sin innebygde politiske dimensjon – var et sentralt element i mye av Flydals forfatterskap, også for eksempel om stilistikk: Hans utvidelse av dimensjonene fra Saussures "syn- og diakroni" (tidsaksen) via "syn- og diatopi" (stedsaksen) til "syn- og diastrati" (sosial lagdeling) var terminologiske nyskapninger som blant annet kunne brukes til å se hvordan "konnotasjonslek" er et stilistisk virkemiddel som utøves langs en rekke dimensjoner. Dette ble plukket opp av og andre romanister innen strukturalistisk språkvitenskap. Blant hans litteraturvitenskapelige bidrag kan også nevnes tre studier om henholdsvis Jules Romains, Paul Valéry, og Roger Martin du Gard. I saken om norsk medlemskap i EU i 1972 forfattet Flydal (alene og sammen med bl.a. de øvrige norske sensorer til fransk translatøreksamen) en rekke artikler og enkelte foredrag der han dokumenterte at regjeringen Bratteli og norsk UD gjennom å bruke en feiloversettelse av landbruksprotokollen markedsførte et resultat fra medlemskapsforhandlingene som ikke kunne være oppnådd, ettersom deres tolkning var uttrykkelig utelukket i alle andre språkversjoner av protokollen. Juridiske betenkninger, også interne regjeringsnotater, hadde samme budskap. Saken ble meget stor (>500 avisartikler), og påvirket den politiske dagsorden og folkeavstemningen vesentlig, ettersom konsekvensen av en korrekt oversettelse ville være at forhandlingsresultatet ikke tilfredsstilte de minimumskrav som var satt av Stortinget om «varige unntak for norsk landbruk». («Melkefilologenes» dokumenter er deponert i Riksarkivet.) Mamallapuram. Mamallapuram eller Mahabalipuram er en kystby i Tamil Nadu som er kjent for det gamle, vakre strandtempelet og annen tidlig dravidisk arkitektur fra 600- til 800-tallet. Byen ble satt på UNESCO sin liste over verdens kulturarv i 1985. Byen ligger om lag seks mil syd for Chennai. Den var havneby for pallavariket, og er kalt opp etter deres konge Mamalla. Sanskritnavnet Mahabalipuram skal komme fra demonkongen Mahabali. I Mamallapuram finn en huletempel, "ratha" eller uthogde stridsvogner, relieffer og frittstående templer. De fleste bygningene og statuene er uthogd fra enkeltsteinblokker, og er typiske eksempler på tidlig dravidisk arkitektur med klare buddhistiske elementer. Folk som bor i området har flere myter om tempelet og den tidligere byen som lå ved Mahabalipuram. Tempelet skal ha vært et av syv, som sammen med byen de hørte til en dag ble slukt av en flodbølge. Tsunamien i desember 2004 avdekket flere ruiner i Mahabalipuram som kan stamme fra enda et tempel og selve byen fra 600-tallet. Viktige bygg i Mamallapuram. Ellers i Mamallapuram er det fire spredte steinstridsvogner og tallrike templer. I landsbyen finnes også en svær, rund, balanserende stein som blir kalt «Krishnas smørkule». Hubaluba. "Hubaluba" er et musikkalbum utgitt av Tom Mathisen & Herodes Falsk i 1987 Paolino da San Bartolomeo. Paolino da San Bartolomeo (egentlig J. Ph. Weßdin, født 25. april 1748 i Hof am Leithaberge i Niederösterreich, død 7. januar 1806 i Roma) var en østerriksk karmelittermunk, misjonær og indolog. Han regnes som den betydeligste blant de europeiske misjonærene som først beskjeftiget seg med studiet av indisk språk og kultur. Etter å ha blitt opptatt i karmelitterordenen ble Paolino i 1774 sendt som misjonær til Malabarkysten i India. Da han ble tilbakekalt til Roma i 1789, fikk han i oppdrag å skrive en beretning om tilstandene ved misjonen, og å skrive bøker til bruk for andre misjonærer. Han skrev en rekke bøker om India, og er særlig kjent for å ha utgitt den første trykte sanskrit-grammatikken. I sine språkstudier kunne han bygge på utrykte materialer samlet av misjonæren Johann Ernst von Hanxleden. Gustaf Cederschiöld. Johan Gustaf Kristofer Cederschiöld (født 25. juni 1849 i Stockholm, død 5. mai 1928 i Lund) var en svensk filolog. Cederschiöld ble student i Lund i 1868, "cand. philos." i 1873 og "dr. philos." i 1874. 1875–1883 var han dosent i nordiske språk, 1882–1889 forstander for en pikeskole i Göteborg, 1884–1886 dessuten lærer og 1885–1886 studierektor ved Kjellbergska skolan. 1889–1894 var han igjen dosenti Lund, før han i 1893 ble utnevnt til professor i nordiske språk ved Göteborgs högskola. Fra 1889 var han med i redaksjonen av Svenska Akademiens "Ordbok öfver svenska språket". Johann Ernst Hanxleden. Johann Ernst Hanxleden (født 1681 i Osterkappeln ved Osnabrück, død 21. mars 1732 i Palayur i Kerala i India) var en tysk jesuitt, misjonær og indolog. Hanxleden stammet fra den gamle westfalske adelsslekten von Hanxleden. 18 år gammel vervet han seg for den ostindiske misjonen og dro i 1699 sammen med to prester ut fra Augsburg over land gjennom Italia, Tyrkia, Syria, Armenia og Persia til Bender-Abbas ved Persiagolfen og reiste derfra med skip til Surat i India. De to prestene døde på veien. I desember 1700 nådde Hanxleben frem til Goa. Han dro deretter sydover for å studere teologi, og ble ordinert som prest i 1705. Alt i 1699, på Kypros, hadde han latt seg oppta i jesuitterordenen. Hanxleden virket som misjonær i 30 år på Malabarkysten. Han kunne malayalam og sanskrit, og skrev flere utrykte ordbøker og grammatikker over disse språkene. Hans «Grammatica Granthamia seu Samserdumica» var den første sanskrit-grammatikken skrevet av en européer. Den ble senere benyttet av karmelittermunken Paolino da San Bartolomeo da denne skrev sine grammatikker. Kristian Kålund. Peter Erasmus Kristian Kålund (født 19. august 1844 i Søllested på Lolland, død 4. juli 1919) var en dansk filolog. Kålund ble student i 1863 og "cand. mag." i norrøn og dansk filologi i 1869. Under studiene var han mer interessert i den kulturhistoriske enn den språklige siden av filologien. I årene 1872–1874 foretok han en vitenskapelig reise til Island for å studere landets topografi og kultur. Frukten av disse studiene ble hovedverket hans, "En historisk-topografisk Beskrivelse af Island" i to bind (1877–1882). En del av verket skaffet ham den filosofiske doktorgraden i 1879. Etter å ha virket som lærer ved Metropolitanskolen ble han i 1883 ansatt som bibliotekar ved den Arnamagnæanske håndskriftsamlingen. Denne stillingen beholdt han til sin død. Han hadde lenge følt savnet av en katalog over samlingen, og påtok seg å utarbeide en slik. Katalogen utkom i to store bind (1889–1894). Han utga en lignende katalog over islandske håndskrifter i Det kongelige Bibliothek (1900). Kålund foresto flere utgivelser av forskjellige norrøne tekster, samt oversettelser av sagaer til dansk. Friedrich Ludwig Schröder. Friedrich Ulrich Schröder (født 3. november 1744 i Schwerin, død 3. september 1816 i Rellingen) var en tysk skuespiller, teaterdirektør og dramatiker. Schröder var sønn av skuespilleren Sophie Charlotte Schröder og spilte flere roller allerede som barn. Sin egentlig karriere som skuespiller begynte han imidlertid først i 1759 i Solothurn. I 1771 overtok han sammen med moren ledelsen av det tyske nasjonalteatret i Hamburg, hvor han innførte Shakespeares skuespill. I 1781 begynte han å spille ved Burgtheater i Wien, før han fire år senere dannet sitt eget selskap. Med dette spilte han særlig i Altona, Lübeck og Hannover. I 1786 vendte han tilbake til Hamburg, hvor han fremsto som Tysklands fremste teatersjef. Han tok avskjed i 1798, men i 1811 følte han seg forpliktet til å vende tilbake. Etter bare én sesong trakk han seg tilbake for godt. Showbiz (Tom & Herodes). "Showbiz" er et musikkalbum utgitt av Tom Mathisen & Herodes Falsk i 1988. Albumet inneholder filmmusikken til filmen "Showbiz eller hvordan bli kjendis på en-to tre!". Tidligere utgitt på alvor. "Tidligere utgitt på alvor" er et musikkalbum utgitt av Viggo & Reidar i 1989. Felles for alle sangene er at de har tildels snodige tekster, og faktisk er utgitt «på alvor» tidligere. Det ble spilt inn musikkvideo til 'Hutsi Tutsi', på Valle Hovin Stadion foran en person og ei bikkje som publikum. Eskimohund. Eskimohund er en amerikansk hunderase innen gruppen spisshunder. Den regnes av og til som en variant av grønlandshund. Eskimohund regnes av mange som verdens beste trekkhund, men den trenger svært mye mosjon og utfordringer hver dag, og egner seg ganske dårlig som familiehund. Eskimohunden er kjent for å være vakker. Den er hengiven mot eieren, men har større likheter temperamentsaktig med ulven (også enn de fleste andre spisshunder), og er ikke kjent for å være så veldig fin barnehund. Port-au-Prince-jordskjelvet 1770. Port-au-Prince-jordskjelvet 1770 fant sted kl 19.15 den 3. juni 1770 nær Port-au-Prince i Saint-Domingue, den franske kolonien som nå er landet Haiti. Det anslås å ha hatt en styrke på 7,5 Mw. Det innebærer at det var meget sterkere enn jordskjelvet i 2010 (7,0 Mw). Jordskjelvet var kraftig nok til å ødelegge Port-au-Prince, og det raserte alle bygninger mellom Miragoânesjøen og Petit-Goâve, vest for Port-au-Prince. På Cul-de-Sac-sletten, en forsenkning som strekker seg fra under Port-au-Prince og østover inn i Den dominikanske republikk, inntraff det voldsomme kvikkleireras. Grunnen under Port-au-Prince ble flytende (likvifisert), og dermed brøt alle bygningene der sammen, også dem som hadde overlevd jordskjelvet i 1751. Én landsby, Croix des Bouquets, sank ned under havoverflaten. Sterke skjelvinger ble følt så langt unna som i Cap-Haïtien, omlag 160 km fra det antatte episenteret ved Léogâne. Noen skorsteiner på Jamaica raste sammen. Jordskjelvet genererte en tsunami skyllet i land langs Gonâvebukta, og noen steder trengte den kanskje 7,2 km inn i landet i Cul-de-Sac-forsenkningen (skjønt det kan ha vært i sammenheng med leirraset der). Det er blitt anslått at 200 mennesker omkom i sammenraste bygninger i Port-au-Prince, hvorav 79 av de 80 som var inne i Port-au-Princes hospital. Tapstallene kunne lett ha vært høyere, men forut for selve hovedskjelvet kom det en kraftig brumlelyd som gav folk tid til å rømme ut av sine hus. Hovedskjelvet var todelt og varte i fire minutter. Femti mennesker døde i Léogâne. Etter jordskjelvet døde mange flere. Tusenvis av slaver rømte under kaoset, noe som utløste økonomisk sammenbrudd. Kanskje 15.000 slaver døde under den hungersnøden dette førte til. I tillegg døde 15.000 mennesker av det som antas å ha vært miltbrann utløst av dårlig kjøtt kjøpt fra spanske handelsmenn. Fitz Hall. Fitz Benjamin Hall (født 20. desember 1980 i Walthamstow i London) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Watford FC. Hall var for øvrig på utlån til Newcastle United ut 2009–2010-sesongen. Fylla har skylda. "Fylla har skylda" er et musikkalbum utgitt av Tom Mathisen & Herodes Falsk i 1990. Patrick van Aanholt. Patrick John Miguel van Aanholt (født 29. august 1990 i ’s-Hertogenbosch) er en nederlandsk fotballspiller som spiller som venstreback for Vitesse på utlån fra Premier League-klubben Chelsea. Han har vært utlånt til blant andre Coventry City, Newcastle United og Leicester City. Beleiringen av Liège. Beleiringen av Liège eller slaget om Liège var det innledende slaget under Tysklands invasjon av Belgia under første verdenskrig, og krigens første slag. Angrepet på byen startet den 4. august 1914 og varte frem til 16. august, da det siste fortet overga seg. Historisk bakgrunn. Tyskland oppfylte sin allianseforpliktelse overfor Østerrike-Ungarn og erklærte Russland krig den 1. august 1914. Deretter sendte tyskerne et ultimatum til Frankrike som var Russlands allierte i trippelententen, den 2. august. Et ytterligere ultimatum ble sendt til kong Albert I av Belgia, fordi Tysklands overordnede plan for krigen, den såkalte "Schlieffenplanen", gikk blant annet ut på at den tyske hæren skulle gjennomføre en enorm omgående bevegelse rundt om den franske hæren, som fortrinnsvis lå ved fronten i Alsace. Denne planen hadde blitt utviklet i løpet av de to foregående tiårene. Den omringede bevegelsen hadde til formål å unngå de franske styrkene såvel som det vanskelige terrenget i Ardennene, men innebar en krenkelse av Belgias nøytralitet. Belgia kunne ha valgt å forholde seg passiv og tillate tyske tropper å passere gjennom landet på vei til Frankrike. En stor del av den tyske planleggingen var basert på at Belgia skulle reagere på denne måten. Enhver annen reaksjon ville ikke være annet enn «raseri blant drømmende får», slik en prøyssisk offiser uttrykte det. Uheldigvis for de tyske planene viste Belgia seg å være mer villig til å forsvare sin uavhengighet, men uheldigvis for belgerne kunne ikke deres krefter måle seg med deres mot. Belgias befestninger og planlegging var tilrettelagt med hensyn til å forsvare landet mot enhver potensiell fiende: Frankrike, Tyskland eller Storbritannia. I begynnelsen av august 1914 stod landets hær ved grensene, slik den hadde gjort i årevis. Da kong Albert mottok ultimatumet fra Berlin, begynte hans stabssjef general Selliers de Moranville å gjennomføre de stående forholdsordrene: å samle hæren i midten av landet, mens befestningene i Liège og Namur fikk lov til å hindre eller stoppe den tyske fremrykningen. Liège lå på hovedveien som gikk gjennom Belgia og til Frankrike. Mot sør var terrenget kupert og mot nord var det åpent, men det var mindre enn 20 km til Nederland, som Tyskland ikke ønsket å trenge inn i. Både Liège og Namur hadde fremragende befestninger, som dog også hadde alvorlige mangler. Byen Liège var omgitt av et dusin forter, konstruert og bygget av Henri Alexis Brialmont, som var den ledende ingeniøren i slutten av det 19. århundre. Han hadde avvist den franske mesteren Vaubans' forslag om stjerneform og bygget i stedet forter som kunne motstå de langt nyere riflede kanonene. De befant seg fortrinnsvis under bakken og man kunne kun se litt betong, murverk og jord. Hvert fort var utstyrt med kanontårn som kunne heves og senkes og inneholdt kanoner på opp til seks tommer. De var topp moderne da de ble ferdige i 1892, men hadde ikke blitt vedlikeholdt like godt i etterkant. Brialmont ønsket også mindre befestninger og skyttergraver bygget for å forbinde og beskytte hovedfortene, men den belgiske regjeringen fulgte ikke hans idéer. Garnisonene var ikke på full styrke, og mange tropper bestod av lokale vaktenheter med minimal trening og erfaring. Den 2. august reagerte kong Albert på Tysklands ultimatum ved å beordre bygging av støttebefestninger, samt starte full mobilisering av hæren. Lederen av festningen i Liège, general Gerard Leman, fikk ordre om å «holde ut til det siste med deres divisjon på den stillingen som du har blitt beordret til å forsvare». Det var ikke mulig for de belgiske styrkene å avslutte alle forberedelsene, ettersom den tyske invasjonen av landet begynte tidlig den 4. august. Den tyske styrken som hadde i oppgave å besette Liège, var en provisorisk enhet med betegnelsen Meusearméen. Den bestod av åtte brigader under kommando av general Otto von Emmich. Emmich hadde hovedsakelig kommando over infateri- og kavalerienhetene, og ble sendt avsted for å ta broene over Meuse ved Liège og erobre byen dersom han støtte på motstand. Da hans tropper nådde elven og oppdaget at mange av broene allerede var ødelagt, begynte ingeniørsoldatene å bygge flytebroer. Da disse kom under beskytning forstod tyskerne at de var nødt til å kjempe om Liège. Schlieffenplanen. Siden keiserriket Tyskland fryktet en langvarig krig mot Frankrike og Russland ble Schlieffenplanen utformet. Den forutså et raskt angrep mot Frankrike, akkurat på samme måte som i den fransk-prøyssiske krigen i 1870. For å kunne gjøre dette måtte det nøytrale Belgia angripes og krysses i løpet av noen få dager. Det var imidlertid to problemer med denne planen. Krenkelsen av Belgias nøytralitet kunne kanskje få Storbritannia til å tre inn i krigen på Frankrikes side, og den sterkt befestede byen Liège stod i veien for de tyske styrkene. Befestninger. Kart over fortene ved Liège. Den belgiske byen Liège ligger ved stedet der elvene Meuse og Ourthe møtes mellom Ardenneneskogene i sør og Maastricht i Nederland og den flate sletta i Flandern mot nord og vest. Meuse rente gjennom en dyp kløft som utgjorde en betydelig barriere for den tyske fremrykningen. Det lå på hovedjernbanelinjen mellom Tyskland og Brussel, og videre til Paris – den samme jernbanen som von Schlieffen og von Moltke hadde planlagt å bruke for transporten inn i Frankrike. Det var store industrianlegg, fabrikker og andre fasiliteter som ville støtte det moderne forsvaret av byen. I tillegg kom en ring med 12 forter som hadde blitt bygget av den store belgiske militæringeniøren general Henri Alexis Brialmont, og denne ringen lå i en avstand på ca. 6-10 km fra byens sentrum. Ringen hadde blitt ferdiggjort i 1891. Fortene overlappet hverandres skuddfelt og var utformet slik at dersom et av fortene ble angrepet, så kunne de to nabofortene gi sin artilleristøtte. De lå ca. 4 km fra hverandre. Diagram over forsvarskanonene ved Liège. Tittel og tekst fra Popular Mechanics, oktober 1914. Fortene hadde enten trekantet eller firkantet form og var omgitt av en vollgrav og piggtrådsperringer. De var laget utelukkende av betong og utstyrt med 210 mm haubits, 150 og 120 mm kanoner og 57 mm hurtigskytende kanoner til nærforsvar. Fortet ble forsvart imot angrep av infanteri med rifler og maskingevær. Hovedkanonene var installert i ståltårn som kunne dreies 360°. Bare 57 mm kanonene kunne heves og senkes. I alt hadde fortene 78 artillerienheter. Fortene inneholdt ammunisjonsmagasiner, kvarterer for besetning på opp til 500 mann og elektriske motorer for lys. Fortene var ikke forbindet sammen og kommunikasjonen foregikk med telefon og telegraflinjer over bakken. Fortene hadde flere svakheter. Terrenget var vanskelig å dekke fullt ut, da det var mange kløfter mellom fortene. Det ble bygget stillinger mellom fortene like før slaget og de var ikke tilstrekkelige for å hindre tyskerne i å infiltrere byen. Fortene var svake på baksiden, den retningen hvor det tyske bombardementet endte med å komme fra. Ventilasjon og sanitære forhold var meget dårlige, noe som førte til mangel på luft og en skrekkelig stank. Sist, men ikke minst var betongen av dårligere kvalitet og fortene var bygget for å motstå angrep fra 210 mm kanoner, de største, mobile kanonene som fantes i 1890. Generalløytnant Gérard Mathieu Leman hadde blitt spesielt utpekt til å lede 3. divisjon og festningene rundt Liège, og han hadde fått ordre fra kong Kong Albert I om å holde befestningene til det siste. Leman hadde en styrke på omkring 30 000 soldater til å forsvare mellomrommene mellom fortene og rundt 6 000 mann som festningstropper inkludert sivilgarden, til å bemanne forsvarsverkene. Den belgiske slagordenen. I alt var det rundt 36 000 soldater og 252 kanoner til å motstå den tyske invasjonen. Den tyske slagordenen. I alt bestod styrken av omkring 59 800 soldater og 100 kanoner. De var underlagt general Otto von Emmich, som ble ledsaget av Erich Ludendorff som observatør for generalstaben. Slaget. En festning ved Liège som ble ødelagt med en enkelt granat fra Krupps beleiringskanon. Tittel og tekst fra Popular Mechanics, november 1914. Det ble erklært krig mot Belgia om morgenen den 3. august, og fremste elementene av Meusearméen krysset grensen kl. 08:00 den 4. august. Kavaleriet rykket frem til Meuse-elven, men fant broene ødelagt. Sent på ettermiddagen den 4. august hadde tyske kavaleristyrker imidlertid krysset Meuse nordpå ved Visé og hadde støtt på tropper fra 12. brigade, som kjempet en tapper tilbakegang til festningslinjen. Tyske tropper ble holdt i sjakk mot nord igjennom natten. Belgiernes 3. divisjon voktet byen bak raskt konstruerte jordskanser, og samme dag avviste de med hell angrep fra tysk infanteri som passerte mellom fortene. Et angrep mot fort Barchon ble stoppet med store tap som følge av ild med maskingevær og artilleri. Etter dette mislykkede angrepet gjennomførte tyskerne historiens første luftangrep ved å ta i bruk en Zeppeliner til å kaste bomber mot Liège. I mellomtiden rykket kavaleri sørover fra Visé for å omringe byen. Siden det så ut som om byen snart ville bli omringet, beordret leman nå 3. divisjon til å trekke seg tilbake fra byen og slutte seg til den belgiske hæren som hadde blitt mobilisert mot vest. Den 6. august red general Ludendorff frem og oppdaget at sjefen for 14. brigade hadde blitt drept. Ludendorff overtok kommandoen over 14. brigade og beordret frem en felthaubits for å gi ildstøtte, og kjempet seg gjennom landsbyen Queue-de-Bois til et høydedrag. Fra denne høyden hadde han god utsikt til byen Liège. Ludendorff sendte frem en gruppe under parlamentærflagg for å kreve Lemans overgivelse (som han avviste). En angrepsstyrke som fulgte etter, ble skutt ned like utenfor Lemans hovedkvarter. Dette utfallet fikk Leman til å forlate byen Liège og søke tilflukt i fort Loncin på den vestlige siden av festningsringen. Den ytre ringen av forter fortsatte med å holde ut, og blokkerte den tyske fremrykningen ved å sperre jernbaneforbindelsen. Fortene ble utsatt for sammenhengende bombardement og angrep fra tyske styrker, men de fleste fortene fortsatte med å slå tilbake fiendens angrep. Bare fort Fleron ble satt ut av spill da heisemekanismen på dets kanonkupler ble ødelagt av granatild. Det eneste fortet som ble erobret ved et infanteriangrep var fort Barchon, og dette skjedde den 10. august. For å nedkjempe disse befestningene ville tyskerne bli nødt til å sette inn deres tunge beleiringsartilleri. Dette inkluderte de store Krupps "Dicke Bertha" 420 mm haubitserne og noen 305 mm morterer lånt fra Østerrike-Ungarn, bygd av Škoda. På det tidspunktet da fortene ble bygget antok man at de største kanonene som kunne flyttes over land var 21 cm haubitser, så de var ikke konstruert for å motstå granater fra større kanoner. Granatene fra disse kanonene falt ned på fortene fra loddrett stilling, gikk gjennom betongen og eksploderte inne i fortene ved hjelp av forsinket eksplosjon. Et etter et ble fortene tvunget til kapitulasjon og det siste, fort Boncelles, overga seg den 16. august. Den 15. august ble Leman skadet ved fort Loncin, og han ble båret bevisstløs ut av fortet for å bli en av tyskernes mange krigsfanger. Noen har ment at den tapre 10-dagers kampen ved Liège forsinket tyskerne to dager i forhold til planen, og på den måten ga de allierte ekstra tid. Men ledende tyske offiserer avviste at beleiringen i nevneverdig grad forsinket planene for hæren deres som fortsatt var mobilisert. Den ti dager lange beleiringen styrket imidlertid moralen blant allierte styrker, og den franske presidenten tildelte byen æreslegionens kors for sin motstand (légion d'honneur). Resultater. Den 2. og 3. tyske hærens passasje av Belgia var opprinnelig planlagt å begynne den 10. august. De begynte endelig å rykke frem den 13., men kunne ikke passere gjennom Liège før den 17.. Motstanden fra de seks store og de seks små fortene rundt Liège hadde kun gitt noen få dagers pusterom for franskmenn og briter, men de ville vise seg å være avgjørende. Selv om mange ved krigens utbrudd hadde håpet at fortene i Liège ville holde ut i ni måneder akkurat slik de russiske fortene ved Port Arthur hadde gjort mot japanerne i 1904-05, var selv denne korte forsinkelsen i den tyske kjøreplanen av kritisk betydning. Det var nok, om enn knapt, til å gi de franske og britiske hærene tid til å ta oppstilling ved Marne-elven og forsvare Paris. Selv om tyskernes logistikk også ble forsinket, var slaget ved Marne så mye på vippen at et tysk angrep noen dager tidligere kanskje kunne ha betydd at de ville ha erobret den franske hovedstaden og gått seirende ut av første verdenskrig. Den psykologiske effekten av den belgiske motstanden på resten av Europa var av like stor betydning. Tysklands hær, som hadde hatt et skjær av uovervinnelighet helt siden deres knusende seier over Frankrike i 1870, virket nå også helt menneskelig. Den belgiske hæren fortsatte med å yte motstand mens den falt tilbake mot byen Antwerpen, og det styrket besluttsomheten til både de franske og britiske borgerne, inkludert regjeringene. Ingen hadde trodd at belgerne overhode ville kjempe, og slett ikke at de ville kjempe heroisk. Kunne ikke de europeiske stormaktene kjempe til den bitre slutt hvis Belgia kunne det? «Triumfen var moralsk – et budskap til verden om at den gamlen troen på fedreland og plikt fortsatt kunne holde armen sterk i slag, og at den tyske avgud i all sin prakt hadde føtter av leire» (Buchan, "A History of the Great War", s. 134). Alle fine damer har en stygg venninne. "Alle fine damer har en stygg venninne" er et musikkalbum utgitt av Tom Mathisen & Herodes Falsk i 1991. Marius Müller er produsent. Den indonesiske nasjonalrevolusjonen. Den indonesiske nasjonalrevolusjonen, den indonesiske uavhengighetskrigen (indonesisk: "Perang Kemerdekaan Indonesia"; nederlandsk: "Indonesische onafhankelijkheidsoorlog" eller "Politionele acties" – "Politihandlingene") eller den nederlandsk-indonesiske krig ("Nederlands-Indonesische Oorlogen") var en væpnet konflikt og diplomatisk kamp mellom Indonesia og Nederland, samt en indre sosial revolusjon i Indonesia. Revolusjonen fant sted mellom Indonesias uavhengighetserklæring 17. august 1945 etter landet hadde vært okkupert av Japan under den andre verdenskrigen, og Nederlands anerkjennelse av Indonesia 27. desember 1949. Nasjonalrevolusjonen i Indonesia var en av de største revolusjonene i det tjuende århundre. Kampen varte i fire år og inkluderte spredte men blodige voldelige sammenstøt, indre politiske og kommunale omveltninger og to store internasjonale, hovedsakelig britisk-indiske, diplomatiske intervensjoner. Både kommunistiske og muhammedanske grupper kjempet mot republikanerne under revolusjonens sluttfase. Den største enkelte militæraksjonen under krigen var slaget om Surabaya, hvor britisk-indiske og nederlandske styrker erobret Indonesias nest største by fra de indonesiske revolusjonære i slutten av 1945 som en del av nederlendernes kontrarevolusjon i 1945-6. Den harde indonesiske motstanden i slaget førte til at det ble et nasjonalt motstandssymbol. De nederlandske styrkene i Indonesia var ikke sterke nok til å beseire de uerfarne med besluttsomme indonesierne, men var likevel sterke nok til å motstå at de ble kastet ut. De nederlandske styrkene kunne kontrollere byene i det republikanske hovedområdet på Java og Sumatra, men de klarte ikke å kontrollere landsbyene på landsbygda. Derfor skaffet de indonesiske republikanerne seg uavhengigheten like mye gjennom internasjonalt diplomati som de gjorde gjennom den besluttsomme væpnete konflikten på Java og andre øyer, og den nederlandske økonomien ble uttømt. Revolusjonen ødela koloniadministrasjonen i Indonesia som var kjent som Nederlandsk Østindia, som hadde blitt styrt fra den andre siden av Jorda. Etter de indonesisk-nederlandske forhandlingene i Haag i 1949 mellom den indonesiske republikken, Nederland og de nederlandskkontrollerte indonesiske føderalstatene ble Indonesias suverenitet formelt overført til en ny, føderal stat, Republikken Indonesias forente stater, som inkluderte hele det tidligere Nederlandsk Østindia med unntak av Nederlandsk Ny-Guinea, som forble nederlandsk til 1962 og først ble indonesisk i 1963. I 1950 ble den føderale republikken oppløst og samlet til Republikken Indonesia. Revolusjonen førte også til betydelige forandringer i de sosiale forholdene mellom indonesiske folkegrupper, og førte til at mange av de lokale "raja"ene mistet deler av makta si. På den andre sida førte revolusjonen ikke til at den økonomiske eller politiske situasjonen til flertallet av befolkningen ble forbedret, selv om et par indonesiere nå fikk spille en større rolle i økonomien. Håpene om demokrati og frihet ble sluknet av de følgende autoritære indonesiske herskerne, Sukarno og Suharto. Javanesiske revolusjonære i 1946 væpnet med bambusspyd og et par japanske rifler. Los Glaciares nasjonalpark. Los Glaciares nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger i Santa Cruz-provinsen i det argentinske Patagonia. Parken ble grunnlagt i 1937 og har per 1. januar 2010 et samlet areal på 4459 km². I 1981 ble parken erklært som en del av UNESCOs liste over verdensarven. Nasjonalparken ble opprettett i 1937 og er den nest største nasjonalparken i Argentina. Navnet på parken refererer til det gigantiske isdekket som ligger i Andesfjellene og som inneholder 47 store isbreer, hvorav bare 13 renner i retning Atlanterhavet. Denne isbreen er den største isbreen som ligger utenfor Antarktis og Grønland. Av Los Glaciares nasjonalpark er om lag 30 % helt dekt av isbreer og kan deles inn i to deler der hver av delene er korrespondert med den ene av de to langstrakte store innsjøene som delvis omslutter parken. Argentinosjøen, som er 1466 km² stor og den største i Argentina, ligger ganske langt sør i parken, mens Viedmasjøen, som er på rundt 1100 km², ligger i nord. Begge disse vannene fôrer Santa Cruz-elven som renner ned til Puerto Santa Cruz i Atlanterhavet. Mellom de to halvdelene ligger det en sone som heter Zona Centro og er stengt for turister. Los Glaciares er en stor attraksjon for mange internasjonale turister og hadde et årlig budsjett på én million dollar i 1994. Startpunktet for de fleste fotturer er i landsbyen El Calafate ved bredden av Argentinosjøen, der parkens administrasjon har sitt hovedkvarter. Tage Pettersen. Tage Pettersen (født 25. juli 1972 i Moss) er en norsk politiker (H). Han er ordfører i Moss kommune fra 2011. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Pettersen gikk husholdningsfag ved Mosseporten videregående skole 1988–1989, og gikk i læretid i kokkefaget ved Hotel Bristol i Oslo 1989–1992. Han gikk videre husholdningsfag ved Sogn videregående skole, og tok fagbrev som kokk i 1992. Han tok senere examen artium gjennom enkeltfag ved ulike videregående skoler 1994–1996, og studerte forvaltning og administrasjon ved Befalsskolen for Marinen 1994–1995. Han har i også tatt bedriftsøkonomi og grunnkurs i EDB som enkeltfag ved henholdsvis Folkeuniversitetet og Høgskolen i Sør-Trøndelag 1994–1995. Pettersen var intendant (økonomisjef) på KV «Nordkapp» 1998–1999, forpleiningsoffiser og instruktør ved Befalsskolen for Marinen 1999–2001 og avdelingssjef for fag- og ressursavdelingen i Akershus kommandantskap Regional støttefunksjon/Oslo 2001–2003. Han var underdirektør og sjef for Vernepliktsrådet fra 1. juni 2003 og frem til han ble ordfører i 2011. Politisk arbeid. Han var formann i Moss Unge Høyre 1989–1990, formann i Østfold Unge Høyre 1990–1993, medlem av Moss bystyre og formannskap 1990–1993, 4. vararepresentant til Stortinget fra Østfold 1993–1997, nestleder i Norsk Elevorganisasjon 1994–1995, nestleder i Moss Høyre 2002–2004 og 3. vararepresentant til Stortinget 2005–2009. Pettersen var Høyres gruppeleder i Moss bystyre 2003–2011, og tapte i 2007 kampen om ordførervervet mot den sittende Paul-Erik Krogsvold fra Arbeiderpartiet med knappest mulig margin, etter at én av Pensjonistpartiets to representanter brøt med de borgerlige partiene og sikret Krogsvold flertall. I 2011 ble Pettersen valgt til ordfører, etter at Høyre fikk 37,3 prosent av stemmene, en fremgang på 15,8 prosentpoeng. Han har også vært leder i Østfold Høyre siden 2008 og 1. vararepresentant til Stortinget siden 2009. To grunner til ikke å ha sex i kveld. "To grunner til ikke å ha sex i kveld" er et musikkalbum utgitt av Tom Mathisen & Herodes Falsk i 1993. Hersjøen (Ullensaker). Hersjøen er en liten innsjø langs Trondheimsvegen ved tettstedet Mogreina i Ullensaker kommune i Akershus. Den ligger 158 meter over havet, og har et areal på 0,7 km². Hersjøen ligger i Elstad landskapsvernområde nordøst for Oslo lufthavn, Gardermoen og 30 km nord for Lillestrøm. Elven Risa renner fra Hersjøen og nordover inn i Andelva i Eidsvoll kommune. Vannvegetasjonen i Hersjøen og omkringliggende vann har sett stor botanisk variasjon, og med dertil flere truede og sårbare arter. Hersjøen er internasjonalt viktig for vannvegetasjonen og fuglefaunaen. Vannet har trolig den mest intakte og artsrike tjønnaksvegetasjonen i Sør-Norge, og flere av artene er sjeldne og truede. Ni rødlistede arter er registrert, blant annet blanktjønnaks og hornblad. Området har et rikt dyreliv, med bever, elg og rådyr. Hersjøen er en viktig trekkplass. Sangsvaner og flere andearter holder til i den isfrie delen om vinteren. Den sjeldne dvergspetten er sett der, samt rødlistede arter som andemusling, svanemusling og blånymfe. Merverdirater. Merverdiavgift er en skatt på omsetning med ulike satser i ulike land. Liste over merverdirater. Listen er delt inn i "Land utenfor EU" og "EU-land". Land utenfor EU. 1 Noen canadiske provinser krever 15 % for "harmonisert salgsskatt", en kombinert føderal/provinsiell moms. I resten er den føderale momsen 7 %. 2 Disse skattene gjelder ikke i Hongkong og Macao. 3 Det kreves ikke moms i 8 av Indias 28 delstater.. 4 Regjeringen har annonsert at moms innføres i januar 2007. Innføringen er forsinket på ubestemt tid. Inntil videre gjelder sales tax 10% for varer og service tax 5% på enkelte tjenester Love Grows (Where My Rosemary Goes). «Love Grows (Where My Rosemary Goes)» er en populær britisk sang med one-hit wonderen Edison Lighthouse. Melodi og tekst var skrevet av Tony Macaulay, Barry Mason og Sylvan Winningham. Den ble utgitt på singlen Bell Records BLL 1091 i 1970. Produsent var Tony Macaulay. Sangen nådde førsteplassen på den britiske singlelisten 31. januar 1970 og lå der i totalt fem uker. Den var den første nummer én-sangen i 1970-årene. Sangprofil. Opprinnelig var Edison Lighthouse ei studiogruppe med en høyst produktiv studiosanger Tony Burrows som bidro med syngingen. Da sangen nådde førsteplassen trengtes en gruppe til å bli satt hurtig sammen for å medvirke i det populære TV-showet "Top of the Pops". Sylvan Whittingham fant ei gruppe kalt Greenwoods og brakte den til auditioner ei uke før "Top of the Pops". Med en gang den var blitt valgt og hadde øvd non stop opptrådte den på showet og mimet til én av de raskeste nummer én-sangrekordene i historien. Burrows fremførte sangen i programmet, som var hans tredje opptreden i samme show med tre forskjellige grupper. Norsk versjon. P. Karlsen og Eldar Vågan har skrevet norske tekster. Karlsens versjon bærer tittelen «Vår vår i år». Vågans versjon heter «Solskinn inni Blådressen min». Funky Fisk. "Funky Fisk" er et musikkalbum utgitt av Tom Mathisen & Herodes Falsk i 1994. Dal (Eidsvoll). Dal er et tettbebygd sted sør i Eidsvoll i Akershus, like nord for kommunegrensen til Ullensaker. Dal stasjon på Hovedbanen ligger her. Opprinnelig var Dal et trafikknutepunkt med hoteller og butikker. Siden 2000 er området blitt et attraktivt område for utbyggere og tilflyttere grunnet nærheten til E6, Oslo lufthavn, Gardermoen, Jessheim og Oslo. Børre & Gibb. "Børre & Gibb" er et musikkalbum utgitt av Tom Mathisen & Herodes Falsk i 1995. Slaget om Surabaya. Slaget om Surabaya (indonesisk: "Pertempuran Surabaya" eller "Peristiwa 10 November" – omtrent "10. november-affæren", i samtida stavet "Soerabaja") var et slag under den indonesiske nasjonalrevolusjonen og ble utkjempet mellom uavhengighetssøkende indonesiske soldater og milits mot indiske, britiske og nederlandske soldater i begynnelsen av revolusjonen høsten 1945. Høyden av slaget fant sted i november 1945, og kampene 10. november regnes som det viktigste sammenstøtet. Til tross for den harde motstanden klarte britiske og indiske soldater å erobre Indonesias nest største by, Soerabaja, på vegne av Nederland. Slaget om Surabaya var det største enkeltslaget under revolusjonen og ble et nasjonalt symbol for indonesisk antikolonialistisk motstand. Slaget ble regnet av indonesiere som et heroisk forsøk, og slaget hjalp til med å samle indonesisk og internasjonal støtte til den indonesiske revolusjonen. 10. november blir feiret hvert år i Indonesia som "Heltenes dag" ("Hari Pahlawan"). Da de allierte ankom Surabaya i slutten av oktober 1945 ble "pemuda"-("ungdoms")-befestningen i Surabaya beskrevet som "en sterk forent festning." Harde kamper begynte da 6000 indiske soldater gikk inn i byen for å evakuere europeiske innbyggere. Etter mordet på den britiske brigaderen Aubertin Mallaby 30. oktober gjengjeldte britene med en straffeoperasjon dekket av luftangrep 10. november. Selv om de indisk-europeiske styrkene inntok byen på tre dager, kjempet de dårlig væpnede indonesiske republikanerne i tre uker, og tusenvis av innbyggerne i byen døde eller flyktet til landsbygda. Til tross for det militære nederlaget for de republikanske styrkene og det betydelige tapet av soldater og våpen som kom til å hemme republikanerne for resten av revolusjonen, skaffet slaget og forsvaret av Surabaya uavhengighetsforkjemperne støtte fra det indonesiske folket og hjelp til med å bringe revolusjonen til det internasjonale samfunnets oppmerksomhet. For nederlenderne fjernet det enhver tvil om at republikanerne kun var en gjeng sammensvergete uten folkelig støtte. Det overbeviste også Storbritannia om at den beste ville være å opptre nøytralt i forhold til revolusjonen i Indonesia. Faktisk ville landet et par år senere støtte republikanernes sak for de forente nasjoner. Monument til slaget om Surabaya. Gerhard Wilck. Gerhard Wilck (født 17. juni 1898 i Löbau, død 5. april 1985 i Rheinbreitbach) var en tysk offiser (oberst) som var kommandant i Aachen under slaget om Aachen i 1944 under andre verdenskrig. Liv. Oberst Gerhard Wilck (andre fra venstre i øverste rekke) med andre offiserer i fangeleiren. Wilck ble utnevnt til bykommandant i Aachen og overga på denne posten byen til amerikanerne – i strid med Hitlers ordre – den 21. oktober 1944 kl. 12:05 etter hardnakket forsvar og bykamper. Etter kapitulasjonen gikk han sammen med 3 473 soldater i krigsfangenskap. Fra 26. oktober 1944 til 31. mars 1945 satt han i en fangeleir for offiserer, Trent Park i England. Tour Down Under 2010. Tour Down Under 2010 var den tolvte utgaven av Tour Down Under. Rittet ble arrangeret i og rundt Adelaide fra 19. til 24. januar 2010. Det var tredje gang rittet hadde ProTour-status. 17. januar gikk "Cancer Council Classic" som ikke talte med i sammendraget. Det ble vunnet av Greg Henderson fra nystartede Team Sky. I tillegg til ProTour-lagene (med unntak av Lampre-Farnese Vini som ikke hadde fått lisens) deltok BMC og "UniSA". Storfavoritt André Greipel vant tre etapper og rittet sammenlagt. 3. etappe: Unley–Stirling (132,5 km). Regjerende portugisisk mester, Manuel Cardoso, vant 3. etappe Sånn er jeg bare og det er du også. "Sånn er jeg bare og det er du også" er et musikkalbum utgitt av Herodes Falsk i mai 1996. Chili kick. "Chili kick" er et musikkalbum utgitt av Tom Mathisen & Herodes Falsk i 1997. Dobbelthopen. Dobbelthopen er det vanlige navnet på de åpne stjernehopene NGC 884 og NGC 869, som er nær hverandre i stjernebildet Persevs. NGC 884 og NGC 869 befinner seg henholdsvis 7 600 og 6 800 lysår unna, så de er nær hverandre i verdensrommet også. De er relativt unge hoper, NGC 869 er 5,6 millioner år og NGC 884 er 3,2 millioner år gammel ifølge 2000 Sky Catalogue. Til sammenligning har Pleiadene en estimert alder på 75–150 millioner år. De er også blåforskjøvet; NGC 869 beveger seg mot jorda i en fart av 22 km/s, og NGC 884 beveger seg mot jorda i en tilsvarende fart av 21 km/s. De varmeste hovedseriestjernene i hopene har spektralklasse B0. Kjell Ove Hauge. Kjell Ove Hauge (født 20. februar 1969 på Sandane i Gloppen kommune) er en norsk pedagog og skoleleder. Han er tidligere kulestøter og diskoskaster, og fire ganger norsk mester i kulestøt. Under VM i friidrett 1997 i Athen deltok han i både kulestøt og diskos, og ble den første nordmann som har deltatt i to tekniske øvelser i et friidretts-VM. I 1998 avsluttet han idrettskarrieren etter at han tilstod bruk av det anabole steroidet methandrostenolone i forbindelse med en skade i 1998. Som utøver representerte han Vereide IL, IL Fri og Gloppen Friidrettslag. Bakgrunn. Hauge vokste opp i Gloppen og ble der del av et spesielt godt friidrettsmiljø, med blant annet de jevnaldrende utøverne Ole Morten Mardal (lengdehopper) og Arne Indrebø (spydkaster) som treningskamerater og medelever ved idrettsfag ved Firda vidaregåande skule. I perioden 1990 til 1995 var han student ved University of Texas at El Paso (UTEP) i USA med fullt idrettsstipend. Her studerte han kinesiologi (bevegelseslære). Etter endt idrettskarriere studerte han pedagogikk ved Høgskolen i Østfold. Han er i dag utviklingsleder ved Bjerke videregående skole i Oslo. Hauge er yngre bror av IT-gründeren Atle Hauge, og fetter av den tidligere sandvolleyballspilleren Bård Inge Pettersen. Idrettskarriere. I ungdomsårene representerte Hauge Vereide IL, og i 1989 ble han dobbelt norsk juniormester i både kule og diskos under jr.-NM i Moss. Året etter i 1990 tok han som medlem av Bergensklubben IL Fri sin første medalje i et seniormesterskap, med bronsemedalje bak Georg Andersen og Lars Arvid Nilsen, som senere samme året tok sølv og bronse i VM i Tokyo. Per 1. januar 2008 har Hauge fortsatt klubbrekorden i diskos for IL Fri. Fra 1991 ble han med i overbygningsklubben Gloppen FIL, og ble norsk mester for første gang i 1993 i kulestøt. Det samme året tok han også sin første NM-medalje i diskos med bronse. 1994 - over 20 meter. a>, hvor han støtte 20 meter for første gang. I 1994 brøt han for første gang 20 metersgrensen med syvkiloskula. Det skjedde under det amerikanske universitetsmesterskapet i friidrett i Boise, Idaho. Han støtte kula 20,07 meter, og ble nummer to bak amerikaneren Brent Noon. Han henviste samtidig John Godina til tredje plass, mannen som året etter ble verdensmester, støtte 22,00 meter og etablerte seg som verdens beste kulestøtere de ti neste årene. Tilbake i Europa vant han Europacupen i Istanbul, denne gang i diskos med 59,14 meter. I august deltok han i kulestøt i det historiske europamesterskapet i Helsingfors hvor Norge vant tre gull, to sølv og en bronse. Hauges form var dalende etter en lang vår i USA og han kom ikke videre fra kvalifiseringen. Han vant likevel sitt andre norgesmesterskap i kulestøt den påfølgende uken. Hauges 1995-sesong ble amputert grunnet skader. I 1996 hadde han en jevn sesong og med årsbeste på 19,86 var han godt over den internasjonale kvalifiseringsgrensen på 19,50 meter til OL i Atlanta. Den norske olympiske komité satte grensen på 20,00 meter, og Hauge kom ikke med. Dermed kom Hauge i den situasjonen at han var kvalifisert til Grand Prix Finalen i Milano som topp åtte i verden, men fikk ikke delta i OL. I Milano ble han nummer åtte med 19,34 meter. Dette året tok han sitt tredje NM-gull og slo Georg Andersen i en jevn og spennende konkurranse i Kristiansand. 1997 - VM-finale. 1997 skulle bli hans beste sesong. Han støtte 20,37 meter under et stevne i Genova, Italia i februar. Under Innendørs-VM i 1997 støtte han 19,78 meter i kvalifiseringen, og 19,42 i finalen. Han ble nummer 11 og fikk med det sin eneste mesterskapsfinale. På et stevne i Tønsberg i juni kastet han personbeste med 63,10 meter i diskos, og representere Norge i både kule (nr. 4) og diskos (nr. 5) i Europacupen i München. Han var også kvalifisert til VM i Athen i både kulestøt og diskos. Han ble da den første nordmann som har deltatt i to tekniske øvelser i et friidretts-VM. Han fulgte ikke opp med topp prestasjoner og fikk 25. plass i kulestøt og 32. plass i diskos. Han ble norsk mester i kulestøt for fjerde gang dette året, men fikk ikke NM-medalje i diskos. 1998 - doping - legger opp. Sesongen 1998 ble Hauges siste som idrettsutøver. En skade i høyre lår stoppet innendørskonkurransene, men han ble klar til utendørssesongen og debuterte med personlig rekord på 20,39 meter under Grand Prix stevnet ’’Steve Prefontaine Memorial’’ i Eugene, Oregon. Resultatet rangerer Hauge som nummer fem blant Norges beste kulestøtere, bak Nilsen, Andersen, Jan Sagedal og Knut Hjeltnes (per januar 2009). I juni vant han Europacupen i kulestøt med 20,07 meter i Malmö. Dopingsaken. I forkant av norgesmesterskapet i friidrett i månedsskiftet juli-august 1998 avholdt Hauge en pressekonferanse på Toppidrettssenteret i Oslo, etter å ha avlagt en positiv dopingprøve. Der innrømmet han bruk av det ulovelige dopingmiddelet methandienon, et anabole steroid som også går under navnet "Dianabol". På den samme pressekonferansen beklaget han det han kalte et feilvalg i forbindelse med en muskelavrivning i høyre lår, og meddelte at han tok konsekvensen av dette ved å legge opp som toppidrettsutøver. Hauges tilståelse medførte at Idrettens domsutvalg reduserte straffen med seks måneder, fra 24 til 18. Personlige rekorder. Dette er en liste over Hauges bestenoteringer der resultatene er blant Norges 30 beste gjennom alle tider per 1. januar 2012 (plassering under ranking). Resultatene for kulestøt, diskoskast og høyde uten tilløp er per 1. januar 2012 gjeldende kretsrekorder for Sogn og Fjordane. Trenerkarriere. Fra 2000 til 2006 var Hauge ressurstrener for fotballklubben Skeids A-laget og junior elitelag, med ansvar for skadeforebyggende trening, styrke, spenst og hurtighet. I 2001 og 2002 var han også trener for kasteren Elin Isane, som begge disse årene tok sølvmedaljer i både kule og diskos under NM. Oskar Potiorek. Oskar Potiorek (født 20. november 1853 i Bad Bleiberg i Kärnten, død 17. desember 1933 i Klagenfurt) var en østerriksk-ungarsk general som var guvernør i Bosnia-Hercegovina i perioden 1911–1914. Potiorek var medpassasjer i bilen med erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike-Ungarn og hans hustru erkehertuginne Sophie Chotek da de ble myrdet i Sarajevo den 28. juni 1914, en hendelse som ses på som innledningen til første verdenskrig. General Potiorek hadde invitert erkehertug Franz Ferdinand og Sophie til å se sine tropper på manøvre. Det kongelige paret ankom Sarajevo med tog og dro til Philipovic-leiren, der Franz Ferdinand foretok en kort inspeksjon av troppene. Potiorek ventet på å kunne ta det kongelige selskapet inn i rådhuset i Sarajevo for en offisiell mottagelse. Potiorek var i den andre bilen i kortesjen, sammen med oberstløytnant Franz Graf Harrach og det kongelige paret. Da kortesjen passerte den sentrale politistasjonen kastet Nedeljko Cabrinovic en håndgranat mot erkehertugens bil. Sjåføren så gjenstanden som kom flyvende og satte opp farten, og granaten eksploderte under hjulene på den etterfølgende bilen. Etter å ha deltatt i den offisielle mottagelsen på rådhuset ba Franz Ferdinand om å besøke hans partimedlemmer som hadde blitt skadet i bombeangrepet. Et medlem av erkehertugens stab, Baron Morsey, mente at dette kunne være farlig, men Potiorek, som var ansvarlig for det kongelige selskapets sikkerhet, svarte: «Tror De at Sarajevo er full av snikmordere?» For å unngå byens sentrum besluttet Potiorek at den kongelige bilen skulle kjøre direkte langs honnørkaia (nå E761) til sykehuset. Potiorek glemte imidlertid å fortelle sjåføren, Leopold Loyka, om sin beslutning. På vei til sykehuset svingte til høyre og inn på Frans Josefs gate ved Latinerbroen, hvor en av konspiratørene, Gavrilo Princip, stod på hjørnet. Da sjåføren begynte å rygge, dukket Princip frem, trakk frem sin pistol og skjøt fra kort avstand flere ganger inn i bilen. Franz Ferdinand ble truffet i nakken og Sophie i underlivet. Ingen andre i bilen ble skadet. Det er ikke funnet bevis som kan støtte teorier om at erkehertugens dårlig sikrede besøk i Sarajevo var planlagt av elementer innenfor den østerriksk-ungarske ledelsen med det formål å utsette ham for risikoen for å bli myrdet, og dermed fjerne en potensiell besværlig kongelig person fra scenen. Princip hevdet senere at kulen som drepte Sophie var tiltenkt Potiorek. Det har vært tanker fremme om at denne «den overlevendes skyldfølelse» fikk Potiorek til å overta kommandoen over de østerrikerne/ungarerne som kjempet mot serberne. Ifølge andre var han meget nidkjær i sine handlinger (han hevdet flere ganger: «Jeg ble spart i Sarajevo, så jeg kan dø som hevner!», men var tilsynelatende ikke noen dyktig general. I følge en tekstbok ble han fratatt kommandoen etter de katastrofale, militære nederlagene i slaget ved Cer og slaget ved Kolubara. I følge etterretninger brakte dette valget ham på randen av selvmord. Sommer i lufta. "Sommer i lufta" er et musikkalbum av Bjarne Brøndbo, Ole Edvard Antonsen og Luftforsvarets Musikkorps, utgitt i 2008. Albumet inneholder gamle sommerklassikere. Inter Zaprešić. Inter Zaprešić er en kroatisk fotballklubb fra byen Zaprešić nordvest for Zagreb. Eduardo da Silva er kanskje klubbens største profil. Det er en liten klubb som på det høyeste spilte i 2.divisjon i Kroatia, stadion har en kapasitet på 10 tusen tilskuere. Største tap var 0-9 Over Hajduk Split. Inter Zaprešić viktigste sier var Kvartfinalen i cupen da de slo daværende regjerende mestre FC Trogir Tatran. Bård Glad Pedersen. Bård Glad Pedersen (født 10. oktober 1976 på Sortland) er en norsk siviløkonom og tidligere politiker (H). Glad Pedersen er utdannet siviløkonom fra Høgskolen i Bodø fra 2000, og var revisjonsmedarbeider i PricewaterhouseCoopers i Oslo 2000–2001, kommunikasjonssjef for Høyres stortingsgruppe 2005–2007 og seniorrådgiver i PR-byrået Burson-Marsteller fra 2007. Han har senere tiltrådt som informasjonssjef og mediekontakt for Statoils internasjonale oppstrømsaktiviteter, landbasert såvel som offshore. Han var medlem av Nordland fylkesting fra 1999, og innehadde flere sentrale verv i Unge Høyre, deriblant som 1. nestleder 2000–2002. Glad Pedersen var 2. vararepresentant til Stortinget fra Nordland 2001–2005, politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet 2001–2004 og statssekretær samme sted 2004–2005. Brekkrot. Brekkrot ("Psychotria ipecacuanha") er en giftplante som hører til maurefamilien som omfatter cirka 600 plantesaker. Planten forekommer blant annet i Colombia, Brasil og flere andre land i Mellom-Amerika. Planten kom fra Mellom-Europa til Europa i løpet av 1500-tallet. Planten kan brukes som medisin og som slimløsende middel ved problemer med luftveiene, i hostesaft eller som brekkmiddel. Brekkrot inneholder stoffer som kan brukes mot amøbedysenteri. Zaprešić. Zaprešić er en by i Zagreb fylke i Kroatia. Per 2006 var innbyggertallet estimert til i selve byene og over for de syv kommunene som utgjør storbyområdet. Zaprešić er den tredje største og tettest befolkede området i fylket. Byen ligger nordvest for den kroatiske hovedstaden Zagreb og nær grensa til Slovenia. Byen er sentrert på slettene nord for Sava, grenser til Medvednicafjellene i øst og til Marija Gorica-fjellene i vest. G-sten. "G-sten" er Åge Sten Nilsens første plate med artistnavnet G-sten. Albumet ble utgitt i 2000, og gjenutgitt i 2006 under eget navn og ny tittel, "Wolf & Butterfly". Trond Prytz. Trond Prytz (født 13. juli 1945) er en norsk politimester og politiker (V). Han har tidligere vært politifullmektig, politiadjutant, politimester i Namdalen, dommerfullmektig på Toten, samt spesialkonsulent i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Prytz var en periode konstituert sjef for Kriminalpolitisentralen, og er politimester i Nord-Trøndelag politidistrikt fra 1. januar 2002. Prytz har vært medlem av Namsos kommunestyre og formannskap, og er Venstres gruppeleder i Nord-Trøndelag fylkesting. Han var statssekretær i Justis- og politidepartementet under Kjell Magne Bondeviks andre regjering fra 18. juni 2004 til 17. oktober 2005, samt 2. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 2005–2009. Fra 2012 er han styremedlem i Helse Midt-Norge. Wolf & Butterfly. "Wolf & Butterfly" er et musikkalbum av Åge Sten Nilsen, utgitt i 2006. Glamunition. "Glamunition" er et musikkalbum av Åge Sten Nilsen, utgitt i 2009. The Last Days and Nights. "The Last Days and Nights" er et musikkalbum av Simone Larsen, utgitt i 2004. Dette er hennes debutalbum som soloartist. Hard to Be a Rock 'n' Roller. "Hard to Be a Rock'n'Roller" er et musikkalbum av Wig Wam, utgitt i 2005 USS «Enterprise» (CVN-65). USS «Enterprise» (CVN-65) er et amerikansk hangarskip og det eneste i Enterprise-klassen. Det er det første atomkraftdrevne hangarsskipet i verden og det åttende skipet i USAs flåte som bærer navnet USS «Enterprise». USS Enterprise har base i Norfolk i Virginia. Kjølen ble lagt den 4. februar 1958, og hun ble sjøsatt den 24. september 1960. USS «Enterprise» ble tatt inn i aktiv tjeneste den 25. november 1961. Skipet har base i Norfolk i Virginia og er ventet å være i aktiv tjeneste frem til 2012–14. Det er det eldste skipet i US Navy som fremdeles er i tjeneste, om en ser bort fra USS «Constitution» fra 1700-tallet. Det 342,3 meter lange fartøyet, er fremdeles et av verdens største skip. Opprinnelig var det ment som det første av en serie på seks skip, men produksjonskostnadene ble langt høyere enn forutsatt. De øvrige fem skipene ble aldri bygget, så USS «Enterprise» er det eneste skipet i sin klasse. Eksterne lenker. Enterprise Institut français du pétrole. Det franske petroleumsinstitutt (fransk: "Institut français du pétrole, IFP") er en offentlig forskningsorganisasjon i Frankrike. Den ble etablert i 1944 som "Institut du pétrole, des carburants et des lubrifiants" (Institutt for olje, drivstoff og smøremidler) Instituttets hovedkontor ligger i Rueil-Malmaison ved Paris og har avdelinger i Lyon og Pau. Det har 1710 fulltidsstillinger (2008), et budsjett på 286,2 millioner Euro og har også ansvar for etterutdanning innen oljefag. IFP har utarbeidet målemetoder basert på pyrolyse for måling av oljegehalt i sedimentære bergarter. Metoden er anerkjent og brukt av de fleste petroleumsselskaper. På denne måten har de etablert en felles målereferanse. Werner Teske. Werner Teske (født 24. april 1942 i Berlin, død 26. juni 1981 i Leipzig) var en tysk kaptein i Stasi. Han ble funnet skyldig i «planlagt forræderi» og henrettet i 1981. Teske var den siste personen som ble henrettet i DDR og den siste i Tyskland i det hele tatt. Seks år senere avskaffet østtyske myndigheter dødsstraffen. Teske ble født i Berlin og ble rekruttert av Stasi som student. Han tok doktorgrad i økonomi og ble siden avsvarlig for økonomisk spionasje for Hauptverwaltung Aufklärung i andre land. Teske vurderte etterhvert å hoppe av og flykte til Vest-Tyskland; han samlet og gjemte tjenstlige dokumenter som han ville ta med. Da Stasi-offiseren Werner Stiller hoppet av til Vest-Tyskland i 1979, ble sikkerhetstiltakene skjerpet. Også Teske ble kontrollert. I denne sammenheng ble det oppdaget at Teske hadde underslått 20000 DM og 21000 DDR-mark. Han ble arrestert og avhørt. I avhørene tilsto han flyktplanen og gjemmestedet til dokumentene. Siden ble han dømt av en østtysk domstol, og til tross for at ikke noe informasjon var blitt gitt vekk, ble han dømt til døden. I 1993, etter murens fall, ble to av de tre juristene som hadde vært involvert i å dømme Teske til døden, dømt for "fortregning av rettferdighet". Alki Zei. Alki Zei (gresk: Άλκη Ζέη; født 1925 i Athen) er en gresk forfatter som er mest kjent for sine barnebøker. Oppvekst og utdanning. Alki Zei ble født i Athen men tilbrakte det meste av barndommen sin på øya Samos, nær grensen til Tyrkia. Hun studerte filosofi ved Universitetet i Athen, deretter studerte hun ved dramaskolen Athens Odeion og jobbet etter hvert som redaktør ved Moscow Cinema Institute. Fra 1954 til 1964 bodde hun i Sovjetunionen som en politisk flyktning. I 1964 returnerte hun tilbake til Hellas med sin familie, men forlot landet nok en gang da det militære diktaturet igjen tok makten, denne gangen oppholdt de seg i Paris. De dro tilbake til Hellas så fort diktaturet falt. Forfatterskap. Alki Zei begynte å skrive i veldig ung alder og på barneskolen skrev hun flere teaterstykker ment for dukketeater. Hennes første roman ble utgitt i 1963, "Το Καπλάνι της Βιτρίνας". Boken hadde opprinnelig tittelen "The tiger in the shop window" i den engelskspråklige utgaven. Καπλάνι ("kaplani") er et låneord fra tyrkisk "kaplan", og kan oversettes til kattedyr, villkatt eller tiger. Βιτρίνα ("vitrina") oversettes som regel med "utstillingsvindu" på norsk, eller "shop window" på engelsk, men som ordets etymologi viser (fra fransk "vitrine"), kan det også referere til et glasskap (jf. også norsk "vitrine"). "Villkatten i glasskapet" blir dermed en noe riktigere oversettelse til norsk. Den engelskspråklige utgavens tittel ble også senere forandret til "Wildcat Under Glas". Tittelen på norsk har likevel blitt "Villkatt viser klør". Romanen er semi-biografisk og i utgangspunktet skrevet for barn, selv om den i stor grad også vender seg mot et voksent publikum. Vi møter jeg-personen Melia som sammen med sin søster Myrto viser oss fra barneøyne et samfunn hvor demokrati ofres for diktatur, hvor fascisme innfiltres i en barneskole, hvordan verdiene og menneskeverdet søstrene ble oppdratt med forkastes i samfunnet rundt dem, at tortur og drap rettferdiggjøres og at de for lengst er dratt inn i de voksnes verden uansett hvor lite de vil det. Boken ble en umiddelbar suksess og i 1971 kom "Petros og krigen" som også fikk gode kritikker. Til sammen har Zei utgitt åtte bøker. Hun har vunnet den greske IBBY prisen og vært nominert til Litteraturprisen til minne om Astrid Lindgren og H.C._Andersen-prisen. Publikasjoner. Titlene er oppført på gresk med titler på engelsk og fransk i parentes. Jørgen Myrland. Jørgen Myrlandaumann, adm.dir. i Cisco Norge. Jørgen Myrland (født 1957 i Bergen) er en norsk økonom og bedriftsleder. Han er siden 1. januar 2003 administrerende direktør i Cisco Systems Norge AS. Myrland er utdannet siviløkonom ved NHH, og arbeidet ved IBM fra 1982, Oracle fra 1990 og var administrerende direktør i Sun i Norge fra oktober 1999 til november 2002. Gösta Björling. Gösta Björling (født "Karl Gustaf Björling" 21. september 1912 i Stora Tuna i Dalarna, død 9. oktober 1957 i Stockholm) var en svensk operasanger (tenor). Sønn av David Björling og bror til Jussi og Olle Björling. Gösta Björling studerte sang i Stockholm og i Italia. Han debuterte på scenen i 1937 på Stora Teatern i Göteborg. Björling ble engasjert som lyrisk komisk tenor på Kungliga Operan 1940. Han filmdebuterte i i Weyler Hildebrands "Hans Majestäts rival". Code Geass. "Code Geass: Lelouch of the Rebellion" (コードギアス 反逆のルルーシュ, Kōdo Giasu: Hangyaku no Rurūshu), som oftest referert til som "Code Geass", er en japansk animeserie, lagd av Sunrise, regissert av Gorō Taniguchi, og skrevet av Ichirō Ōkouchi. Figurene ble utformet av manga-gruppen Clamp. Plot. "Code Geass" begynner etter at Det hellige riket Britannia erobret Japan, med bruk av kraftige, høyteknologiske roboter kalt Knightmare Frame. De fikk hele Japans befolkning ned på sine knær, og fjernet alle rettigheter og privileger. Et sterkt etnisk skille ble bygd opp mellom britannianere og "Elevens", som det japanske folk ble kalt, ettersom Japan ble kalt "Area 11". Lelouch er en britanniansk prins, som ble fratatt alle rettighetene sine av den store herskeren av Britannia. Han kom bort i C.C., som ga han Geass – makten til å overtale hvem som helst. Dette, og hans utrolige strategiske hjerne, er hans våpen i kampen for hevn mot Britannia, for å frigjøre det japanske folk, men også for å skape en verden hvor søsteren hans kan leve i fred. Mohammad Hatta. Dr. Mohammad Hatta (12. august 1902-14. mars 1980; "Mohammad" er i indonesisk kun en ærestittel og brukes ikke) var en indonesisk politiker og nasjonalhelt som tjente som landets første visepresident og tredje statsminister. Hatta, ofte husket som "Bung Hatta" ("Kamerat Hatta"), kjent som "Erklæreren", kjempet sammen med en rekke indonesiere inkludert den senere president Suharto for uavhengighet fra Nederland i den indonesiske nasjonalrevolusjonen. Han hadde da studert i Nederland fra 1921 til 1932 og hadde helt fra sin førte utdannelse studert nederlandsk i Indonesia, og han samarbeidet med de japanske okkupantene i Indonesia under stillehavskrigen. Ortskommandant. En Ortskommandant var betegnelsen på en tysk utnevnt (som regel militær) leder for et lokalt geografisk område (gjerne et politidistrikt) under den tyske okkupasjonen 1940-1945. Ortskommandanten skulle bl. annet samarbeide med, og kontrollere lokalt politi og politisk ledelse. Nord og ned. Nord og ned er et debutalbumet til Tungtvann, utgitt i 2000. Steinhuset (skulptur). Steinhuset er én av skulpturene som er en del av Skulpturlandskap Nordland. Steinhuset er skapt av den danske kunstneren Bjørn Nørgaard og er plassert ytterst på Evenestangen ved Ofotfjorden i Evenes kommune. Skulpturen er av granitt fra Lødingen og har en høyde på 550 cm. Skulpturen ble satt opp i 1995. Skulpturen tar sitt utgangspunkt i kirke- og tempelarkitektur, og har en likhet med norske stavkirker. Den er plassert på tradisjonelt kirkelig vis fra øst mot vest. Betrakteren kan gå fysisk inn i det beskyttende rommet som skulpturen skaper med sine steinvegger. Dens indre vegger er dekket med tegninger, der figurene i sør symboliserer dem som bor i huset, mens figurene i nord symboliserer hjemløse, urolige sjeler. Mørketid (album). "Mørketid" er et musikkalbum utgitt av Tungtvann (band) i 2002 Mørkeboka. Mørkeboka er en barne-/ungdomssbok skrevet av Sigbjørn Mostue, med et ARG utarbeidet i samarbeid med Matthijs Holter. Boka er den fjerde boka i serien Alvetegnet. Mørkeboka er utgitt av Cappelen Damm i 2009. Handling. Denne boka er basert på dokumenter som forfatteren "har fått tak i" og bekrefter at det faktisk finnes nisser, troll, huldre, skrømt og liknende vesener på "den andre siden", som han forteller om i de første bøkene. Boka inneholder blant annet avskrifter av terapi-samtaler mellom Gunnar ****** og Rahjid ****** der Gunnar forteller om sine mystiske hendelser i skog og mark der han plutselig har funnet et mystisk pergament som advarer om at menneskene er snittet i øynene. Det viser seg senere at flere personer har mottatt samme dokument rundt omkring i landet. Gunnar forbinder snitting i øynene med en del av Henrik Ibsens 'Peer Gynt'. Boka inneholder også dagboksider fra Wilmas dagbok der hun forteller som sitt kjærlighetsliv og blant annet om en skolestil om Peter Christen Asbjørnsen. På jakt etter mer fakta om eventyr-samleren får hun kontakt med bibliotekaren Berte Tufserud, som har funnet en "forsvunnet" bok som P.C. Asbjørnsen skrev i sin tid – "Mørkeboka". Den omhandler at Asbjørnsen faktisk tror og har vært i kontakt med "Den andre siden". Dokumentene inneholder også utskrifter fra en blogg og en chatte-samtale mellom A og F, som begge har del i historien om gåten til Den andre siden. Sudirman. General Sudirman (24. januar 1916-29. januar 1950; samtidig indonesisk: "Soedirman") var de indonesiske styrkenes militære kommandant i Indonesias kamp for uavhengighet fra Nederland i slutten av 1940-åra. Biografi. Sudirman ble født i Bodas Karangjati-landsbyen i Rembang, Purbalingga på Javba 24. januar 1916. Han studerte på nederlandske innfødtskolen i Purwokerto og deretter på et "Muhammadiyah"-lærerhøyskole i Jakarta. Deretter jobbet han som lærer på Muhammadiyah-skolen i Cilacap. Under Japans okkupasjon av Ostindia under andre verdenskrig fra 1942 til '45 trente Sudirman for å bli en bataljonskommandant i "Pembela Tanah Air" (Peta), "hjemlandsforsvar"-hæren støttet av de japanske okkupantene. Da Japan overga seg og Sukarno og Hatta erklærte Indonesias uavhengighet, omorganiserte Sudriman sin Peta-bataljon til en Banyumas-basert regiment for den republikanske indonesiske hæren for å motsette seg nederlandsk reokkupasjon av sin tidligere koloni. Det første større slaget han ledet var slaget ved Ambarawa i november-desember 1945 mot britiske og nederlandske styrker. 12. desember ledet han et 'koordinert' angrep mot de britiske stillingene i Ambarawa, og drev britene helt tilbake til Semarang. Slaget endte 16. desember. 12. november 1945 ble Sudirman valgt til øverstkommanderende for hæren, en stilling han holdt til sin død i 1950. I løpet av de neste fem årene, Sudirmans siste, var han ofte syn med tuberkulose, men han ledet likevel flere geriljaoperasjoner mot nederlenderne. Sudirman ledet indonesiernes forsvar av Yogyakarta, da Republikken Indonesia hovedkvarter, mot det nederlandske angrepet i desember 1948. Theodore Friend beskrev Sudirman i 2003 som en man med "...en merkelig blanding samuraidisiplin, marxistdisposisjon og rått mot." Sudirman døde i Magelang 29. januar 1950. Han ble begravet i "Heltegravplassen" i Semaki i Yogyakarta. Sudirman mottok også tittelen Indonesisk nasjonalhelt som en uavhengighetsforsvarshelt. Sudirman var den første og den yngste indonesiske general. Øyvind Ugstad. Øyvind Ugstad (født 16. oktober 1980 i Tønsberg) er en norsk regissør, manusforfatter og skuespiller. Ugstad skrev manus og regisserte den prisbelønte novellefilmen "Brødre" i 2006. Han har medvirket i flere kortfilmer, tv-serier og i Barne-TV. Han jobber fortiden som regissør i Barnas Supershow på NRK Super. Ugstad er utdannet ved Westerdals School of Communication i Oslo og Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås. Siste skanse. "Siste skanse" er et musikkalbum utgitt av Tungtvann (band) i 2006 Bengalvaran. Bengalvaran er en stor øgle som er vanlig i Sør- og Sørøst-Asia. Den kan ha en totallengde på opptil, og halen er omtrent halvannen gang så lang som kroppen. Neseborene ligger halvveis mellom øyet og snuten, noe som er et godt kjennetegn for å skille arten fra båndvaran, som forkommer i det samme området. Den har en brungrå grunnfarge med gule flekker. Arten lever hovedsakelig på marka, men av og til klatrer den opp i trær. Føden består hovedsakelig av virvelløse dyr, men det hender at bengalvaranen tar små virveldyr. Den finnes i ulike habitater fra halvørken til tropisk regnskog, og trives også i landbruksområder. Det er to underarter: "V. b. bengalensis" er utbredt i sørøstre Iran, Afghanistan, Pakistan, India, Sri Lanka, Nepal, Bangladesh og vestre Burma. Den østlige "V. b. nebulosus" betraktes ofte som en egen art, og finnes i østre Burma, sørlige Kina, Laos, Kambodsja, Vietnam, Thailand, Malakkahalvøya, Sumatra og Java. Sun Life Stadium. Sun Life-stadionet (engelsk: Sun Life Stadium) er hjemmebane til Miami Dolphins, Florida Marlins og Miami Hurricanes. "Orange Bowl" spilles også på dette stadionet. Stadionet ligger utenfor Miami sentrum, i Miami-Dade County. Tidligere navn på stadionet er Joe Robbie Stadium, Pro Player Park, Pro Player Stadium, Dolphins Stadium, Dolphin Stadium og Land Shark Stadium. Wand'rin' Star. «Wand'rin' Star» er en amerikansk sang med melodi av Frederick Loewe og tekst av Alan J. Lerner. Den ble opprinnelig skrevet til scenemusikalen "Paint Your Wagon" i 1951, hvor den ble fremført av rollefiguren Ben Rumson. I den originale Broadway-oppsetningen ble Rumson spilt av James Barton. Da filmatiseringen av musikalen ble gjort i 1969 tok Lee Marvin rollen som Ben Rumson. Selv om han ikke var naturlig sanger, sang Marvin ikke desto mindre alle sine sanger selv i filmen og avviste ideen om å mime til en profesjonell sangers stemme. Sangen ble spilt under Joe Strummers begravelse. En sound-alike coverversjon fantes på albumet "Top of the Pops, Vol. 10" fra 1970, hvor én av anmelderne brukte uttrykket "«strupehodebetent kvekk»" ("«laryngitic croak»") for å beskrive han følte om denne versjonen. Norske versjoner. Arne Riis har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Jeg kan aldri slå meg til ro no' sted». Finn Evensen har skrevet en annen norsk tekst. Hans norske tittel er «Manda morra». Listeplasseringer. Selv om filmen ble en box office-flopp ble soundtracket en suksess. Orkestrert og arrangert av Nelson Riddle ble Marvins versjon en usannsynlig nummer én-sang i Storbritannia og holdt berømt nok The Beatles på en andreplass med «Let It Be». Sangen kom inn på den britiske singlelisten 21. februar 1970 og lå der i 21 uker. Marvin utga aldri en oppfølgersingle, så den regnes som en one-hit wonder. Båndvaran. Båndvaran er en stor øgle som er vanlig i Sør- og Sørøst-Asia. Den kan ha en totallengde på opptil, men er som regel omtrent. Neseborene sitter helt ute på snutespissen, noe som skiller den fra bengalvaran og andre varanarter i området. Halen er flatklemt fra siden. Artsnavnet viser til hudfolden som går langs siden av kroppen. Den finnes i alle habitater innenfor utbredelsesområdet, og lever ofte nær bebyggelse der den forsyner seg av tamhøns og trafikkdrepte dyr. Mangroveskog er likevel favoritthabitatet ettersom den er en svært god svømmer. Båndvaranen eter fisk, frosker, slanger, gnagere og krabber. Av og til klatrer den også opp i trær for å røve egg fra fuglereir. De fem artene utgjør til sammen underslekten "Soterosaurus". Bung Tomo. Dette bilde av Sutomo i Surabaya i 1945 representerer selve revolusjonens ånd. Bung Tomo ("Kamerat Tomo"), egentlig Sutomo (født 3. oktober 1920 i Surabaya, Jawa Timur, død 7. oktober 1981 på Arafatberget, Saudi-Arabia) var en indonesisk offiser som er best kjent for sin rolle som militær leder i den indonesiske nasjonalrevolusjonen mot kolonimakten Nederland. Han spilte en sentral rolle som indonesisk kommandant i slaget om Surabaya i oktober og november 1945 da indisk-britiske styrker angrep byen. Tidlig liv. Sutomo ble født i Kampung Blauran i sentrum av Surabaya. Faren Kartawan Tjiptowidjojo var en kontorarbeider mens mora var av blandet javanesisk, sundanesisk og maduresisk avstamming. Da han var tolv ble han nødt til å gi opp utdannelsen på grunn av familiens økonomiske vansker under den store depresjonen på 1930-tallet. Ved siden av å jobbe som tjener ble han medlem av den indonesiske speiderbevegelsen Gerakan Pramuka med den høyeste graden ("Pramuka Garuda"), som bare hadde blitt holdt av tre andre indonesiere før den japanske okkupasjonen 1942-5 under stillehavskrigen. Nasjonalrevolusjonen. Under den japanske okkupasjonen av Nederlandsk Østindia ble Sutomo i 1944 valgt som medlem til "Gerakan Rakyat Baru" ("den nye folkebevegelsen"). Under begynnelsen av den indonesiske nasjonalrevolusjonen spilte han en viktig rolle da Surabaya ble angrepet av britisk-indiske styrker. Selv om byen ble inntatt av nederlendernes allierte, førte slaget til økt støtte til revolusjonssaken innenfor Indonesia og internasjonalt. Sutomo stimulerte tusenvis av indonesiere til handling med sin distinktive og følelsesladde stil i radiosendingene sine, som bare skal ha blitt overgått av Sukarnos. Etter uavhengigheten. Hans forhold til president Sukarno forverret seg etter at Tomo fornærmet presidenten ved å stille ham personlige spørsmål. Etter 1950-åra kom Sutomi igjen fram som en nasjonalist etter det voldelige overgangen til Ny orden på midten av 1960-tallet. Først støttet han Suharto for å erstatte den venstrevendte Sukarno-regjeringen, men senere motsatte han seg aspekter ved Den nye orden. 11. april 1968 (?) ble han arrestert av regjeringa for sin frimodige kritikk mot korrupsjon og maktmisbruk, og da han fem år senere ble sluppet fri fortsatte han sin høylytte kritikk. Han sa han ikke ønsket å gravlegges i "Heltegravplassen" siden den var full av "godværshelter" som ikke hadde våget å forsvare nasjonen i krisetid, mens de i fredstid hadde oppdrett i offentligheten for å skryte av sine bedrifter. Personlig liv. 9. juni 1947 giftet Sumoto seg med Sulistina i Malang i Øst-Java. Han ble kjent som en engasjert religiøs (muslimsk) fembarnsfar som hele livet satte kunnskap høyt. Før han døde klarte Sutomo å gjøre ferdig en skisse for sin egen utilfredshet med religionens rolle i utviklingen på landsbynivå. 7. oktober 1981 døde han på hajj i Mekka i Saudi-Arabia. Siden han var en kjent 1945-revolusjonshelt klarte familien å få gjennom sin anmodning om å få ham gravlagt i Indonesia, men selv om hans rykte og militære rang ga ham rett til å gravlegges i Heltegravplassen, ble han til slutt gravlagt i den offentlige Ngagel-gravplassen i Øst-Java. 200 Po Vstrechnoy. "200 Po Vstrechnoy" er det første russiske studioalbumet fra popduen t.A.T.u., utgitt 21. mai 2001. På grunn av albumsalgene ble t.A.T.u den første Øst-Europeiske artist som fikk en IFPI Europeisk Platinum Pris. Den engelske utgaven, "h in the Wrong Lane", fikk den samme prisen, noe som gjorde at t.A.T.u ble den første gruppen til å noengang ha mottatt denne prisen for samme album på to forskjellige språk. I februar 2002 ble albumet gjenutgitt i Russland med nye sanger og nye albumbilder. I september 2003 ble albumet utgitt i Japan og noen andre asiatiske land. Sporlistingen var den samme, men i det 11 sporet, «30 Minut (HarDrum Remix)», lå en gjemt sang, «Ya Soshla S Uma (HarDrum Remix)». Olai Grønmark. Det var et fly av denne typen Grønmark fløy i 180 Squadron (selv om dette flyet har 98 Sqdn.-merker) Olai Julius Grønmark (født 1908, død 1968) var en flyger og offiser under og etter andre verdenskrig. For sin innsats som bombeflyger i Royal Air Force ble han hedret med Krigskorset med sverd. Grønmark kom til Little Norway etter å ha arbeidet som gruvearbeider i Canada. Etter endt flygerutdannelse ble han sendt til 129 Squadron RAF, før han i januar 1942 kom til 332 (Norwegian) Squadron. Han var en storvokst mann, og hadde problemer med å få plass i Spitfire-flyene som skvadronen brukte, og søkte seg etter hvert over på bombefly. Etter overføringskurs på to-motorsfly, kom Grønmark i januar 1943 til 180 Squadron, der han fløy North American B-25 Mitchell. Etter sin første stridsperiode på 30 tokt, ble han sendt på hvile. I denne hvileperioden var han instruktør for nye Mitchell-flygere. Hans andre «tour of operations» ble innledet 6. juni 1944, D-dagen. Etter 35 nye tokt, 20 dag- og 15 nattokt, skulle han vært sendt på en ny hvileperiode, men fikk snakket seg til å få fortsette rett på sin tredje stridsperiode, som besto av 35 dagtokt. Etter krigen var Grønmark blant annet stasjonsjef på Bardufoss flystasjon fra 1945 til 1946 og skvadronsjef for 335 skvadron i perioden desember 1946-desember 1948. Han var fra 1959 også luftattaché ved den norske ambassaden i London. Ved sin død i 1968 var oberst Grønmark stasjonsjef på Ørland flystasjon. Utmerkelser. I statsråd 12. januar 1945 ble major Olai Grønmark innstilt til Krigskorset med sverd for «fremrakende innsats for Norges forsvar ved som fører av Mitchell-fly å ha deltatt i 100 operasjonsflygninger over sterkt befestede fiendtlige områder». Grønmark var også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen og Deltakermedaljen, samt britiske Distinguished Flying Cross med to barrer. Desember (album). "Desember" er et musikkalbum utgitt av Benedicte Adrian i 2008. Feber i blodet (bok). "Feber i blodet" er den tolvte boken om «Isfolket» av Margit Sandemo. I denne boken følger vi Villemo sin kamp for å få et forhold med slektningen Dominic. Dette er ikke så veldig populært for resten av familien og det hjelper heller ikke at deler av slekten har blitt sendt ut i krigen. Dominic som er den svenske kongen sin kurèer blir også dratt inn i krigen til Villemo sin forskrekkelse. Villemo og Dominic møter mange hindringer og utfordringer på veien for å få hverandre... Havmannen. Havmannen er én av skulpturene som er en del av Skulpturlandskap Nordland. Skulpturen ble skapt av den engelske kunstneren Antony Gormley og er plassert i Ranfjorden ca 15 meter fra strandkanten i Mo i Rana i Rana kommune. Skulpturen er av granitt, veier 60 tonn og har en høyde på 10,15 meter. Havmannen ble avduket den 6. mai 1995. Opprinnelig var det meningen å lage skulpturen i stål fra den malmbaserte stålindustrien i Mo i Rana. Omstillingen i Rana med nedleggelsen av Norsk Jernverk gjorde at dette ikke kunne realiseres, og skulpturen ble istedet hugget ut i stein ved Lødingen steinindustri med hjelp av to steinhuggere fra Litauen. Havmannen ble laget av ni deler, som ble transportert til Rana høsten 1994. Den ble dermed Antony Gormleys første store skulptur i stein. Vinteren 1994 / 1995 ble det satt opp store undersjøiske fundamenter, og lange pæler som skulle sørge for at skulpturen stod stødig i sjøen. Grunnen er av kvikkleire og pælene måtte slås ned til fast grunn. Monteringen av skulpturen startet våren 1995. Den opprinnelige planen var å plassere Havmannen lengre ut i sjøen, men dette var ikke mulig grunnet kvikkleiren. Havmannen skapte stor lokal debatt, med mange leserinnlegg og mer enn 300 dikt i Rana Blad. Deriblant var bruken av offentlige midler til prosjektet omstridt. Mange leserinnlegg dreide seg om skulpturens utseende, deriblant at den manglet en penis. Under avdukingen var det omkring 1100 tilstede, med urfremførelse av musikk og dans. Havmannens plassering i vannet er et uttrykk for de store og sterke elementene som preger Rana-samfunnet, med kontrastene mellom industrien og den mektige naturen som befinner seg tett på hverandre. Når tidevannet står på det høyeste, når det opp til Havmannets lår. Den står vendt med ryggen mot byen, bort fra det industrialiserte samfunnet, skuende ut fjorden mot det åpne havet. Den ser ut til å være falt i sine egne tanker, og gjenspeiler de erfaringer og de eksistensielle opplevelser vi som individer ikke kan dele med andre. Vi bygger vår følelse av fellesskap på den tro at vi deler disse eksistensielle opplevelsene med hverandre. Havmannen har bidratt til etablering av Havmanndagene, et kulturelt arrangement som avvikles hvert år i begynnelsen av mai. Den Nordnorske bokprisen Havmannprisen deles ut hvert år. Blodhevn (roman). "Blodhevn" er den ellevte boken om «Isfolket» av Margit Sandemo. Denne boken handler for det meste om Villemo. I den forrige boken, Vinterstorm, følger Villemo Eldar Svartskogen inn i et opprør mellom Norge og Danmark for å få Norge fritt. På ferden blir noen personer drept og i denne boken vil faren til disse personene ha hevn. Villemo blir forfulgt og gjentatte ganger forsøkt drept. Det er ikke trygt lenger i Gråstensholm sogn. Hun blir til slutt fanget og har ikke lenger noe håp om å få se verden igjen. To måner. To måner er et musikkalbum utgitt av Valkyrien Allstars i 2009 Narrepollinering. Narrepollinering ("deceptive pollination") er en pollineringsstrategi der ei plante sender ut signaler om en belønning den ikke har og på denne måten narrer dyr til å besøke blomstene i den hensikt å oppnå belønningen. Selv om blomstene ikke har belønningen dyret leter etter, bidrar dyret til pollinering av blomstene ved å frakte pollen fra en blomst til en annen. Narrepollinering kan ses på som en form for mimikry (batesisk), der en art etterlikner en annen for å dra fordeler av noen av den andres egenskaper. Evolusjonært. Narrepollinering er en risikabel strategi (fra plantenes "synspunkt") fordi besøkerne vil slutte å besøke planter de aldri får belønning fra. Planter med denne pollineringstrategien er derfor avhengig av at "den ekte varen" er vanligere enn lureriet eller at den ekte varen ikke er tilgjengelig i det hele tatt. Eksempler på det første er marihand og rød skogfrue, mens flueblomst er et eksempel på det siste. Marihand og rød skogfrue er trolig avhengig av å forekomme i lavere frekvens enn planta/plantene de etterligner slik at pollinatoren som regel får belønning og dermed fortsetter å søke belønning fra samme kilde. Flueblom, som ikke etterligner en annen plante, men derimot en hunnveps, er trolig avhengig av å blomstre før de ekte hunnvepsene kommer fram om våren og dermed kan utnytte de "uerfarne" hannvepsene. Typer. Marihandslekta er et eksempel på en form for generell mimikry fordi marihandplantene ser ut som nektargivende planter uten å ligne spesielt på noen bestemt art. Rød skogfrue er imidlertid et eksempel på en spesialisert mimikry der blomstene hos denne ganske nøyaktig etteraper en bestemt art, nemlig fagerklokke (når dette ikke synes opplagt for det menneskelige øye skyldes dette at våre øyne er følsomme for andre deler av lysspekteret enn disse plantenes pollinatorer – f.eks.: vi ser rødt godt, men overhodet ikke ultrafiolett). Mat. Den trolig vanligste form for narrepollinering er den der plantene ser ut som de har mat, som oftest nektar, som belønning for besøkere. Sex. En annen ganske utbredt form er planter som etterligner et insekt (som regel et hunninsekt) og som oppsøkes av et annet insekt i den hensikt å oppnå parring. Det regner kjøttboller. "Det regner kjøttboller" (originaltittel: "Cloudy with a Chance of Meatballs") er en amerikansk animasjonsfilm utgitt av Sony Pictures Animation i 2009. Filmen er løst basert på barneboken "Cloudy with a Chance of Meatballs" av Judi Barrett og Ron Barrett. Filmen hadde premiere i Norge i 2010. Handling. Når Flint Lockwood seneste innretning ved et uhell ødelegger byens torg og tar av som en rakett mot skyene, tror han oppfinnerkarrieren er over. Da skjer det noe utrolig – det begynner å regne smakfulle osteburgere fra himmelen. Maskinen hans fungerer faktisk! Men etter hvert som alle forlanger stadig mer mat, begynner maskinen å gå amok. Den spytter ut spagettitornadoer og gigantiske kjøttboller som truer verden! Nå er det opp til Flint, assistert av værdamen Sam Sparks og Steve, hans snakkende apeassistent, å klare slå av maskinen før verden blir dekket av kjøttboller i megaformat! Shannan. Shannan (kinesisk: 山南; pinyin: "Shānnán"; tibetansk: ལྷོ་ཁ; Wylie: "Lho-kha") er et prefektur i Tibet i Folkerepublikken Kina. Shannan har en befolkning på ca. 380 000 og dekker 78 895 km², inkludert områdene som er under indisk kontroll. Administrative enheter. Prefekturet Shannan har jurisdiksjon over 12 fylker (县 "xiàn"). Store deler av fylkene Lhünzê og Cona ligger de facto under indisk kontroll og utgjør store deler av den indiske staten Arunachal Pradesh, men regnes av Kina å være tibetansk territorium og følgelig under kinesisk jurisdiksjon. Theme Hospital. "Theme Hospital" er et sykehussimulatorspill utgitt av Bullfrog Productions i 1997. Spillet går ut på å utvikle og drifte et sykehus. Som de fleste av Bullfrogs spill er Theme Hospital laget med en humoristisk undertone. Grensesnitt. Grensesnittet er basert på businesssimulator-sjangeren. Man bygger rom og plasserer objekter og personer ved hjelp av musen. Spillet har en oversiktlig meny nederst i grensesnittet, hvor man kan klikke seg inn på menyer for å håndtere økonomiske og administrative aspekter ved spillet. Konsept. Spillet dreier seg om å kjøpe og plassere ulike rom i sitt eget sykehus og ansette leger, sykepleiere, vaktmestre og resepsjonister for å betjene sykehuset på best mulig måte. Noen rom er nødvendige for driften av sykehuset, mens andre rom f.eks bistår i å stille bedre diagnoser på pasientene. Pasienter velger sykehus basert på sykehusets omdømme og pris for behandling. Omdømmet påvirkes av hvor flink man er å drifte sykehuset. Man må sørge for å behandle pasientene på best mulig måte, utdanne spesialister og samtidig håndtere den økonomiske biten. Underveis bryter det ut epidemier, luftambulansen kommer med akutt skadede/syke pasienter, jordskjelv ødelegger maskiner og inventar, og personalet begynner å mase om lønnspålegg. Hvert brett har ulike hovedoppdrag. Det kan f.eks. være å tjene en viss mengde med penger, kurere 200 pasienter, unngå dødsfall, eller oppnå best mulig omdømme. Om man fullfører oppdraget, avanserer man til neste brett. Personale. Det finnes fire hovedtyper av personale man kan ansette på sykehuset. Det er "leger", "sykepleiere", "vaktmestere" og "resepsjonister". Hver enkelt ansatt krever selvsagt lønn og bonuser, og trenger søvn, underholdning og energi for å kunne fungere effektivt og lønnsomt. Sykdommer. Pasientene som besøker sykehuset i spillet, har mange merkelige sykdommer. Sykdommene må kartlegges, og man må hele tiden finne nye sammenhenger mellom symptomer og behandling for å kunne stille nye diagnoser. Om man ikke klarer å kurere en pasient, eller gir pasienten feil behandling/kur, kan man risikere å drepe pasienten. Ved hjelp av forskningsavdelingen i sykehuset utvikler man utstyr, medisiner og behandlingsmetoder gjennom å undersøke pasienter og bevilge penger til forskning. Spillets humoristiske undertone kommer til syne når spilleren må behandle pasienter med sykdommer som «Spare Ribs», «Broken Heart», «Transparency» og «Chronic Nosehair», Etterfølgere. Det finnes ingen offisielle etterfølgere av spillet, men det jobbes med å lage en uoffisiell klone av "Theme Hospital". Denne klonen kjennes både som «OpenTH» og «CorsixTH». I skrivende stund (04/07-2011) finnes CorsixTH ikke i en stabil utgave, men beta7 kan lastes ned Du kan lese mer om CorsixTH på den Career Moves. "Career Moves" er et konsertalbum fra Loudon Wainwright III, utgitt i 1993. Innspillingen er et opptak av konserten på The Bottom Line i New York City 8. januar 1993, og inneholder seks tidligere uutgitte sanger. Albumet er et godt eksempel på en typisk konsert med Loudon Wainwright III på 1990-tallet – fra han blir introdusert til han avslutter konserten, også inkludert snakkingen mellom sangene. SART. Radartransponder er en del av nødradiutstyret i GMDSS systemet for maritime fartøy. SART (Search And Rescue Transponder) gjør det lettere å se mindre objekter i sjøen som gjerne er for små til å gi ett godt ekko på Radar bildet. Flåter eller andre Redningsfarkoster ligger lavt i vannet. Frekvensbånd og presentasjon. SART`en slås på til stand-by modus og vil kun sende når den blir truffet av radar bølger. Den reagerer kun på radarbølger fra en 3cm (x-bånd – 9 GHz) radar. Signalet den sender ut vil da vises som 12 blip på radarskjermen, stiplet linje når den ligger ett stykke unna som vil vokse til fullstendige sirkler når en har kommet frem til transponderen. Den stiplet linjen vil gjøre det mulig å peile retningen til transponderen. Rekkevidde. Hvis man setter opp skipets radar antenne på 15m høyde, og transponderen 1m over havoverflaten vil signalet rekke 5nm i gjennomsnitt. Rekkevidden kan bli redusert om den plasseres sammen med redarreflektor, og IMOs anbefaling er å plassere disse på forskjellige flåter. Operasjonskrav. Transponderen skal være konstruert etter standarder satt av IMO, CCIR og IEC. Rosie O'Donnell. Roseann «Rosie» O'Donnell (født 21. mars 1962 i området Bayside av bydelen Queens i New York City i New York) er en amerikansk standup-komiker, skuespillerinne, sangerinne, forfatter og mediakjendis. Mellom 1996 og 2002 ledet hun det Emmy-vinnende TV-showet The Rosie O'Donnell Show. Siden november 2009 har hun ledet et to-timers daglig radioprogram som sendes på Sirius XM Radio. Get Down (sang). «Get Down» er en sang med melodi og tekst av Gilbert O'Sullivan fra hans album "I'm A Singer Not a Fighter". Den ble også utgitt på singlen MAM 96 i 1973. Produsent var Gordon Mills. Musikalsk leder var Laurie Holloway. Norsk versjon. Arve Sigvaldsen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Forsvinn». Kenny Solem & The Howards har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Talent TS 006 i 1973. Media. Den ble brukt på slutten av kapittel 34 i den japanske animeserien "Maison Ikkoku". Arianna Huffington. Arianna Huffington (født 15. juli 1950 i Athen) er en gresk-amerikansk forfatter og kommentator. Hun er mest kjent for sin deltagelse i etableringen av den politiske nettsiden "The Huffington Post". I 2003 stilte hun som uavhengig kandidat til valget på guvernør i California. I 2009 ble hun kåret til den 12. mest innflytelsesrike kvinnen i media av bladet Forbes. Anti-overflatekrigføring. Anti-overflatekrig (fra engelsk: "Anti-surface warfare"; "ASUW" eller "ASuW") er en type sjøkrig som konsentrerer seg om nedkjempelse av overflateskip. Mer generelt inkluderer det alle våpen, sensorer eller operasjoner som har til hensikt å angripe eller begrense effekten til en fiendes overflateskip. Lyudi Invalidy. "Lyudi Invalidy" (Kyrillisk: "Люди инвалиды"; Oversatt: "Invalid People/Ugyldige Mennesker") er det andre russisk-språklige albumet til t.A.T.u, utgitt den 21. oktober 2005 i Russland. «Obez'yanka Nol», «Loves Me Not» og «All About Us» er de eneste sangene som er på både den russiske og engelske versjonen av albumet. Musikken til «Loves Me Not» er arrangert på en annen måte enn den er på "Dangerous and Moving", da musikken er arrangert på en russisk måte, istedenfor på en vestlig pop-måte. Singler. Selv om «Lyudi Invalidy» er den eneste "virkelige" singelen fra albumet, tror noen at «All About Us» også var en singel da t.A.T.u lagde en musikkvideo for sangen. «Loves Me Not» ble spilt på russisk radio i 2006, sammen med «All About Us», «Novaya Model» og «Obez'yanka Nol». Vesyolye Ulybki. "Vesyolye Ulybki / Happy Smiles" (Kyrillisk: Весёлые улыбки; Oversatt: "Happy Smiles"; Romanisering: "Vesyolye Ulybki") er t.A.T.us tredje russisk-språklige album. Albumet skulle egentlig hete "Upravleniye Otbrosami" / "Управление отбросами" (på engelsk "Waste Management"). Albumet ble utgitt 21. oktober 2008 og solgte mer enn 200 000 kopier i Russland. Aarne Juutilainen. Aarne Juutilainen, kaptein i Finlands hær under Vinterkrigen Aarne Juutilainen (18. oktober 1904, 28. oktober 1976), finsk offiser, kjent for sin innsats ved Slaget om Kollaa under Vinterkrigen 1939-1940. 200 km/h in the Wrong Lane. "200 km/h in the Wrong Lane" er det første engelsk-språklige albumet av t.A.T.u, utgitt i 2002. Albumet er blitt sertifisert platina i Europa, gull i USA og Storbritannia og diamant i Russland og Japan og er t.A.T.us mest suksessfulle album hittil med mer enn 5 millioner solgte kopier. AGV. Alstom AGV ved Innotrans 2008 AGV (av fransk "Automotrice à Grande Vitesse", motorvogntog med høy hastighet) er et høyhastighetstog utviklet av Alstom. Det er ment som etterfølger til de populære TGVene. Energiforbruket (ved samme hastighet) er imidlertid 15 % lavere iflg. Alstom. Siden hver vogn har motorer under kupeene, trengs heller ikke et eget lokomotiv. Derfor gir togtypen plass til ca. 9 % flere passasjerer enn TGV. I likhet med TGV har AGV Jakobs-boggier, dvs. at hver boggi er plassert i overgangen mellom to vogner. Den første AGV-prototypen ble vist 5. februar 1998. AGV leveres i sett med 7 eller 14 motorvogner. Togets kommersielle toppfart er 360 km/t. AGVs første kunde var det italienske togselskap Nuovo Trasporto Viaggiatori (NTV), som har bestilt 25 togsett. NTV regner med å sette togene i drift våren eller forsommeren 2011. 9. februar 2010 begynte uttestingen på høyhastighetslinjen Roma-Napoli, foreløpig med en toppfart på 300 km/t, som er planlagt økt til 330 km/t i løpet av testperioden frem til juni 2010. Dejan Kelhar. Dejan Kelhar (født 5. april 1984 i Brežice) er en slovensk fotballspiller som spiller for den belgiske storklubben Cercle Brugge i Jupiler League. Han spiller vanligvis midtstopper. Kelhar begynte med fotball i NK Brežice før han meldte overgang til NK Krško i 2002. Han spilte her i to sesonger før han ble kjøpt av NK Publikum. I 2004 ble han solgt til SpVgg Greuther Fürth for 100,000 euro. I den tyske klubben ble han ingen suksess og returnerte til NK Publikum. 31. januar 2009 ble han solgt til Cercle Brügge. Kort tid etter ble han tatt opp i den, men Kelhar har enda til gode å debutere. Kelhar har spilt 35 landslagskamper for Slovenia fra U15 til U21-nivå. Vincent Auriol. Vincent Jules Auriol (født 27. august 1884 i Revel i Haute-Garonne i Frankrike, død 1. januar 1966 i Paris) var en fransk politiker som også var den første presidenten under den Fjerde Republikken fra 1947 til 1954. Han tjenestegjorde også som interimpresident av den midlertidige franske regjeringen rett etter andre verdenskrig. Han satt da fra november til desember 1946. Dette gjorde ham til en av tre personer som har vært statsleder for den franske republikk i to forskjellige perioder. Un, deux, trois. «Un, deux, trois» var Frankrikes bidrag i Eurovision Song Contest 1976 og ble fremført på fransk av Catherine Ferry. Melodien ble skrevet av Tony Rallo og teksten ble skrevet av Jean-Paul Cara. Sangen ble fremført som syttende bidrag om kvelden 3. april 1976 (etter Monacos Mary Christy med «Toi, la musique et moi» og før Jugoslavias Ambasadori med «Ne mocu skriti svoj bol» «Un, deux, trois» er et up tempo-nummer som handler om Ferrys «policy» i å være med sin elsker. Hun synger "«Il fait si bon dans tes bras»" ("«Det er skjønt i være i dine armer»") for eksempel. Det blir også nevnt det faktum at Ferry tror at livet – eller kjærligheten – ikke nødvendigvis må være så komplisert som en bok av Kafka. Da avstemningen var ferdig, havnet den på en andreplass blant atten deltakere med 147 poeng. Det var den høyeste poengsummen for et fransk bidrag til da. Ferrys versjon ble utgitt i Frankrike på singlen Barclay 62204 i 21976. Musikalsk leder var Tony Rallo. Hun spilte også inn sangen på engelsk («One, Two, Three»), tysk («Ein, zwei, drei») samt spansk («Un, dos, tres»). Norsk versjon. Jan Thoresen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «En, to, tre». Dangerous and Moving. "Dangerous and Moving" er det andre engelsk-språklige albumet til t.A.T.u. Albumet ble først utgitt den 5. oktober 2005 i Japan, og deretter 10. oktober i Storbritannia, 11. oktober i Nord-Amerika og 14. oktober i Europa og Latin-Amerika. Andre versjoner av albumet. Det er bare 2 delte spor og 5 spor som har en Russisk/Engelsk versjon. Det musikalske arrangemanget for «Loves Me Not» er forskjellig på "Dangerous and Moving" enn på "Люди Инвапиды". Den engelske versjonen av «Obezyanka Nol», «Null and Void» finnes på albumet "The Best". Den engelske versjonen av «Vsya Moya Lyubov», «All My Love», ble aldri utgitt, men en demo ble utgitt med Lena Katina. Paul Doumer. Joseph Athanase Paul Doumer, best kjent som Paul Doumer (født 22. mars 1857 i Aurillac, død 7. mai 1932 i Paris), var president av Frankrike fra 13. juni 1931 til sin død den 7. mai 1932. Han var generalguvernør i Fransk Indokina fra 1897 til 1902. Etter at han kom tilbake fra Fransk Indokina, tjenestegjorde han som president for senatet fra 1902 til 1905. Han ble valgt til Frankrikes president den 13. mai 1931, etter å ha vunnet over den mer kjente kandidaten Aristide Briand. Han ble skutt den 6. mai 1932 i Paris, hvor han deltok på en åpning av en bokmesse. Hans drapsmann var Paul Gorguloff, en russisk immigrant som var mentalt ustabil. Paul Doumer døde neste dag som en direkte følge av skadene han fikk. Kongokrisa. Kongokrisa (fransk: "La Crise congolaise") var en periode med maktkamp og store uroligheter i den første republikken Kongo, det tidligere Belgiske Kongo på første halvdel av 1960-tallet som begynte med landets nasjonale uavhengighet fra Belgia i juni 1960 og endte med at Joseph-Désiré Mobutu grep makten i november 1965. Under krisa ble statsministeren Patrice Lumumba myrdet i januar 1961, og kaoset førte til at De forente nasjoner grep inn med den fredsbevarende styrken "Operation des Nations Unies au Congo", som ble iverksatt av FNs sikkerhetsråds resolusjon 143 14. juli 1960, og inkluderte svenske, irske, indiske og norske soldater. Urolighetene i Kongo hadde flere grunner, og kunne til forskjellige tider bli beskrevet som en antikolonialistisk strid, den gamle kolonimakten Belgia forverret på mange måter krigen gjennom sine handlinger, en utbryterstrid mot provinsen Katanga og den autonome regionen Sør-Kasaï, støttet av Belgia og vestlige gruveselskaper, som endte opp med å bli erobret på vegne av Kongo av FN-styrkene, en av de forente nasjoners fredsbevarende operasjoner og en av den kalde krigens stedfortrederkriger mellom Amerikas forente stater og Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker. De to stormaktene støttet hver sin side av den splittede kongolesiske regjeringa; den østlige regjeringa i Stanleyville under Antoine Gizenga ble støttet av USSR, andre østblokknasjoner og Egypts president Gamal Abdel Nasser og den lille cubanske ekspedisjonen under Che Guevara søttet den senere presidenten Laurent-Désiré Kabila, da en kongolesisk opprører, og USA og vestlige land støttet den vestre regjeringa i Léopoldville under Joseph Kasa-Vubu og Joseph-Désiré Mobuto. Alt i alt mistet omtrent 100.000 eller flere mennesker livet som en konsekvens av krisa. Den førte også til et traumatisk tilbakesteg for de forente nasjoner da generalsekretæren Dag Hammerskjöld døde i en flyulykke mens han forsøkte å forhandle. I 1964 ledet Pierre Mulele et mislykket opprør i de østlige provinsene som ble kjent som Simbaopprøret. Resultatet av krisa ble at Kongo, som i 1971 ble omdøpt "Zaïre" som en del av Mobutus afrikaniserende "authenticité"-program, ble et korrupt og autoritært regime under Mobutu, den senere Mobutu Sésé Seko som kom til å vare i trettien år. Da den kalde krigen gikk mot slutten stoppet Belgia, Frankrike og De forente stater sin militær-finansielle støtte til Mobutu-regimet, mens Kaliba overtok makten i landet etter den første krigen i Kongo i 1996-7. Belgiske fallskjermjegere ved en gruppe døde gisler i 1965. Mobutu Sese Soko i 1973. Waste Management (album). "Waste Management" er det tredje, engelsk-språklige albumet til t.A.T.u. Albumet ble utgitt 17. desember 2009 i Russland. Den digitale versjonen av albumet er tilgjenelig i to versjoner, begge inneholder de samme sangene. Den ene, kalt "spor-til-spor-versjonen", har alle sangene som et separat spor. Den andre er "transcedent-versjonen", hvor alle sangene spilles kontinuerlig uten pause. Den fysiske CD-en inneholder transcedent-versjonen. Fans i Australia var de første i verden som fikk høre det nye albumet, da det ble utgitt tidlig den 15. desember i den australske iTunes-butikken. Transcendent-versjon. "Waste Management" ble også utgitt som en non-stop versjon kalt «transcendent versjon». Denne versjonen er ett spor som går over drøyt en time, med mellomspill mellom sangene, som gjør at det ikke blir noe pause mellom. Christian IX av Danmark/Etterkommere. Christian IX a) Louise av Hessen-Kassel 1. Fredrik VIII av Danmark a) Lovisa av Sverige 1. Christian X a) Alexandrine av Danmark 1. Fredrik IX av Danmark a) Ingrid av Sverige 1. Margrete II av Danmark a) Henrik av Danmark 1. Frederik av Danmark a) Mary Elizabeth Donaldson 1. Christian Valdemar Henri John av Danmark 2. Isabella Henrietta Ingrid Margrethe 2. Joachim av Danmark a) Alexandra, grevinne av Frederiksborg 1. Nikolai av Danmark 2. Felix av Danmark b) Marie Cavallier 2. Benedikte av Danmark a) Richard av Sayn-Wittgenstein-Berleburg 1. Gustav av Sayn-Wittgenstein-Berleburg 2. Alexandra av Sayn-Wittgenstein-Berleburg a) Grev Jefferson av Pfeil og Klein-Ellguth 1. Grev Richard av Pfeil og Klein-Ellguth 2. Grevinne Ingrid av Pfeil og Klein-Ellguth 3. Nathalie av Sayn-Wittgenstein-Berleburg 3. Anne-Marie av Danmark a) Konstantin II av Hellas 1. Alexia av Hellas og Danmark a) Carlos Morales Quintana 1. Arrietta Morales y de Grecia 2. Ana María Morales y de Grecia 3. Carlos Morales y de Grecia 4. Amelia Morales y de Grecia 2. Pavlos, kronprins av Hellas a) Marie-Chantal Miller 3. Nikolaos av Hellas og Danmark 4. Theodora av Hellas og Danmark 5. Philippos av Hellas og Danmark 2. Knud av Danmark a) Caroline-Mathilde av Danmark 1. Elisabeth av Danmark (ugift) 2. Ingolf av Rosenborg a) Anne-Dorthe Maltofte-Nielsen 1. Komtesse Camilla av Rosenborg 2. Komtesse Josephine av Rosenborg 3. Komtesse Feodora av Rosenborg 2. Carl av Danmark (senere kong Haakon VII av Norge) a) Maud Charlotte Mary Victoria av Wales, senere dronning av Norge datter av Edvard VII av Storbritannia. Født den 26. november 1869 på Marlborough House i London a) Märtha av Sverige 1. Prinsesse Ragnhild (#67 i arvefølgen til den britiske tronen) a) Erling Lorentzen 1. Haakon Lorentzen (født 23. august 1954) a) Martha Carvalho de Freitas 2. Ingeborg Lorentzen (født 27. februar 1957) 3. Ragnhild Lorentzen (født 8. mai 1968) a) Aaron Long (katolikk: Ragnhild mistet arverett til den britiske tronen) 2. Astrid, fru Ferner (#72 i arvefølgen til den britiske tronen) a) Johan Martin Ferner 1. Cathrine Ferner (f. 1962) (#76 i arvefølgen til den britiske tronen) 1. Sebastian Ferner Johansen (#77 i arvefølgen til den britiske tronen) 2. Madeleine Ferner Johansen (#78 i arvefølgen til den britiske tronen) 2. Benedikte Ferner (f. 1963) (#79 i arvefølgen til den britiske tronen) 3. Alexander Ferner (f. 1965) (#73 i arvefølgen til den britiske tronen) a) Margrét Gudmundsdóttir 4. Elisabeth Ferner (f. 1969) (#82 i arvefølgen til den britiske tronen) 5. Carl-Christian Ferner (f. 1972) (#77 i arvefølgen til den britiske tronen) 3. Harald V (#60 i arvefølgen til den britiske tronen) a) Sonja av Norge 1. Märtha Louise (#4 i arvefølgen til den norske tronen) a) Ari Behn 1. Maud Angelica Behn 2. Leah Isadora Behn 3. Emma Tallulah Behn 2. Haakon Magnus av Norge (#61 i arvefølgen til den britiske tronen, og #1 i arvefølgen til den norske tronen) 1. Ingrid Alexandra (#63 i arvefølgen til den britiske tronen, og #2 i arvefølgen til den norske tronen) 2. Sverre Magnus (#62 i arvefølgen til den britiske tronen, og #3 i arvefølgen til den norske tronen) 1. Marie Luise Dagmar Bathildis Charlotte av Schaumburg-Lippe 2. Prins Christian I av Schaumburg-Lippe a) Ilona Hentschel Baronin von Gelgenheimb 1. Tatiana Sophie Marie-Therese Iuel (b. 2002) 1. Eleonore-Christine Eugenie Benita Feodora Maria av Schaumburg-Lippe 3. Stephanie Alexandra Hermine Thyra Xenia Bathildis Ingeborg av Schaumburg-Lippe 1. Feodora Louise Caroline Mathilde Viktoria Alexandra Frederikke Johanne av Danmark a) Christian I av Schaumburg-Lippe 1. Wilhelm av Schaumburg-Lippe a) Ilona Hentschel Baronin von Gelgenheimb 1. Christian II av Schaumburg-Lippe 2. Desiree av Schaumburg-Lippe 2. Waldemar av Schaumburg-Lippe 1. Eleonore-Christine Eugenie Benita Feodora Maria av Schaumburg-Lippe 3. Marie av Schaumburg-Lippe 4. Harald av Schaumburg-Lippe 2. Caroline-Mathilde Louise Dagmar Christiane Maud Augusta Ingeborg Thyra Adelheid av Danmark 1. Elisabeth av Danmark (ugift) 2. Ingolf av Rosenborg a) Anne-Dorthe Maltofte-Nielsen 1. Komtesse Camilla av Rosenborg 2. Komtesse Josephine av Rosenborg 3. Komtesse Feodora av Rosenborg 3. Alexandrine-Louise Caroline-Mathilde Dagmar av Danmark 4. Gorm Christian Frederik Hans Harald of Danmark 5. Oluf Christian Carl Axel av Danmark a) Prins Carl av Sverige, hertug av Västergötland 2. Flemming Valdemar Charles Axel, senere grev Flemming af Rosenborg 2. Märtha av Norge a) Olav V av Norge "1. Prinsesse Ragnhild (#67 i arvefølgen til den britiske tronen) a) Erling Lorentzen 1. Haakon Lorentzen (født 23. august 1954) a) Martha Carvalho de Freitas 2. Ingeborg Lorentzen (født 27. februar 1957) 3. Ragnhild Lorentzen (født 8. mai 1968) a) Aaron Long (katolikk: Ragnhild mistet arverett til den britiske tronen) 2. Astrid, fru Ferner (#72 i arvefølgen til den britiske tronen) a) Johan Martin Ferner 1. Cathrine Ferner (f. 1962) (#76 i arvefølgen til den britiske tronen) 1. Sebastian Ferner Johansen (#77 i arvefølgen til den britiske tronen) 2. Madeleine Ferner Johansen (#78 i arvefølgen til den britiske tronen) 2. Benedikte Ferner (f. 1963) (#79 i arvefølgen til den britiske tronen) 3. Alexander Ferner (f. 1965) (#73 i arvefølgen til den britiske tronen) a) Margrét Gudmundsdóttir 4. Elisabeth Ferner (f. 1969) (#82 i arvefølgen til den britiske tronen) 5. Carl-Christian Ferner (f. 1972) (#77 i arvefølgen til den britiske tronen) 3. Harald V (#60 i arvefølgen til den britiske tronen) a) Sonja av Norge 1. Märtha Louise a) Ari Behn 1. Maud Angelica Behn 2. Leah Isadora Behn 2. Haakon Magnus av Norge (#61 i arvefølgen til den britiske tronen) 1. Ingrid Alexandra (#63 i arvefølgen til den britiske tronen) 2. Sverre Magnus (#62 i arvefølgen til den britiske tronen)" 3. Astrid av Sverige a) Leopold III av Belgia 1. Joséphine-Charlotte, senere storhertuginne av Luxembourg a) Jean av Luxembourg 1. Prinsesse Marie-Astrid, født 17. februar 1954 a) Carl-Christian av Østerrike 2. Storhertug Henri av Luxembourg, født 16. april 1955 a) María Teresa Mestre y Batista 3. Jean, født 15. mai 1957 4. Margaretha, født 15. mai 1957 1. Prins Leopold Emanuel Jean av Liechtenstein (d.t.) 2. Prinsesse Maria-Annunciata Astrid Joséphine Veronica av Liechtenstein 3. Prinsesse Marie-Astrid Nora Margarita Veronica av Liechtenstein 4. Prins Josef-Emanuel Leopold Marie av Liechtenstein 5. Guillaume, født 1. mai 1963 a) Sibilla Weiller 1) Prins Paul Louis Jean Marie Guillaume av Nassau 2) Prins Léopold Guillaume Marie Joseph av Nassau 3) Prinsesse Charlotte Wilhelmine Maria da Gloria av Nassau 4) Jean André Guillaume Marie Gabriel Marc d'Aviano av Nassau 2. Baudouin I av Belgia a) Doña Fabiola Fernanda Maria de las Victorias Antonia Adelaïda Mora y Aragon 3. Albert II av Belgia a) Donna Paola Margherita Maria Antonia Consiglia dei Principi Ruffo di Calabria 1. Philippe, hertug av Brabant a) Mathilde d'Udekem d'Acoz 1. Elisabeth av Belgia 2. Gabriel av Belgia 3. Emmanuel av Belgia 4. Eléonore av Belgia 2. Astrid Josephine Charlotte Fabrizia Elisabeth Paola Marie a) Lorenz av Østerrike-Este 1. Amadeo av Belgia, erkehertug av Østerrike-Este 2. Maria Laura av Belgia, erkehertuginne av Østerrike-Este 3. Joachim av Belgia, erkehertug av Østerrike-Este 4. Luisa-Maria av Belgia, erkehertuginne av Østerrike-Este 5. Laetitia-Maria av Belgia, erkehertuginne av Østerrike-Este 3. Laurent Benoît Baudouin Marie a) Claire Coombs 1. Louise av Belgia 2. Nicolas av Belgia 3. Aymeric av Belgia 8. Prinsesse Dagmar av Danmark 1. Carl Frederik Anton Jørgen Castenskiold 2. Christian Ludwig Gustav Fritz Castenskiold 3. Jørgen Frederik Aage Erik Helge Castenskiold 2. Prinsesse Alexandra av Danmark a) Edvard VII av Storbritannia 1. Albert Victor, hertug av Clarence og Avondale 2. Georg V av Storbritannia a) Mary av Teck 1. Edvard VIII av Storbritannia 2. Georg VI av Storbritannia a) Elizabeth Bowes-Lyon 1. Elisabeth II av Storbritannia a) Philip, hertug av Edinburgh tidligere prins av Hellas og Danmark (far: Andreas av HogD-Georg I av Hellas-Christian IX: farmor: Olga av Russland-Constantine Nikolaevich av Russland-Nikolai I:mor:Alice av Battenberg-Louis Battenberg-Alice av Hessen-Darmstadt- b) Barbara av Liechtenstein 2. Nikola av Jugoslavia 3. Jelisaveta av Jugoslavia 2. Elizabeth av Hellas og Danmark a) Grev Karl Theodor av Törring-Jettenbach 1. Hans Veit Kaspar Nikolaus av Törring-Jettenbach 2. Helene Marina Elisabeth av Törring-Jettenbach 3. Marina av Hellas og Danmark a) George, hertug av Kent 1. Edward, hertug av Kent a) Katharine, hertuginne av Kent 1. George, jarl av St Andrews 2. Alexandra, Lady Ogilvy a) Angus Ogilvy 1. James Ogilvy a) Julia Rawlinson 1. Flora Ogilvy 2. Alexander Ogilvy 2. Marina Ogilvy 3. Michael av Kent a) Marie Christine 1. Lord Frederick Windsor 2. Lady Gabriella Windsor 5. Maria av Hellas og Danmark a) George Mikhailovich av Russland (1863-1919) 1. Nina Georgievna a) Prins Paul Chavchavadze 1. David Chavchavadze 2. Xenia Georgievna 6. Olga av Hellas og Danmark (d.t.) 7. Andreas av Hellas og Danmark a) Alice av Battenberg 1. Prinsesse Margarita av Hellas og Danmark a) Gottfried, 8. prins av Hohenlohe-Langenburg 2. Prins Kraft, 9. prins av Hohenlohe-Langenburg a) Charlotte Alexandra, prinsesse av Croy 1. Prins Max Leopold Ernst Kraft Peter av Hohenlohe-Langenburg 2. Prins Gustav Philipp Friedrich Alexander av Hohenlohe-Langenburg 4. Prins Georg Andreas av Hohenlohe-Langenburg 2. Prinsesse Theodora av Hellas og Danmark a) Berthold av Baden 1. Margarita av Baden a) Tomislav av Jugoslavia 2. Maximilian, markgreve av Baden a) Valerie av Østerrike 2. Bernhard av Baden 3. Ludwig Wilhelm av Baden 3. Prinsesse Cecilie av Hellas og Danmark a) George Donatus av Hessen 1. Prins Ludwig av Hessen (d.t.) 2. Prins Alexander av Hessen (d.t.) 3. Prinsesse Johanna av Hessen (d.t.) 4. Prinsesse Sophie av Hellas og Danmark a) Christoph av Hessen-Kassel a) Friedrich Karl Hugo Maximilian Maria Cyrillus Felix Hubertus av Windisch-Gratz 1. Marina Margherita Sophia Leontina Christiana av Windisch-Graetz 2. Clarissa Elisabetta Fiore av Windisch-Graetz a) Grevinne Yvonne Margit Valerie Szapary von Muraszombath, Szeysziget und Szpar b) Georg Wilhelm av Hannover 6. Welf Ernst av Hannover 1. Tania Saskia Viktoria-Luise Prinzessin von Hannover 7. Georg av Hannover 8. Friederike av Hannover 5. Prins Philip, hertug av Edinburgh a) Elisabeth II av Storbritannia 1. Charles, fyrste av Wales a) Diana av Wales 1. William av Wales 2. Henry av Wales b) Camilla, hertuginne av Cornwall 2. Anne, Princess Royal a) Mark Phillips 1. Peter Phillips 2. Zara Phillips 3. Andrew, hertug av York a) Sarah, hertuginne av York (fraskilt) 1. Beatrice av York 2. Eugenie av York 4. Edward, jarl av Wessex a) Sophie, grevinne av Wessex 1. Louise Windsor 2. James, Viscomte Severn 8. Christopher av Hellas og Danmark a) None May "Nancy" Stewart Worthington Leeds 1. Michael av Hellas og Danmark 2. Prinsesse Olga av Hellas (1971) a) Aimone, hertug av Apulia (forlovet) 4. Dagmar (keiserinne Maria Feodorovna a) Alexander III av Russland 1. Nikolai II av Russland a) Alexandra av Hessen-Darmstadt 1. Olga Nikolaevna av Russland 2. Tatiana Nikolaevna av Russland 3. Maria Nikolaevna av Russland 4. Anastasia Nikolaevna av Russland 5. Alexei Nikolaevich av Russland 2. Alexander Alexandrovich av Russland (d.t.) 3. George Alexandrovich av Russland 4. Xenia Alexandrovna av Russland a) Alexander Mikhailovich av Russland 1. Irina Alexandrovna av Russland a) Felix Yussupov 2. Andrei Alexandrovich av Russland a) Donna Elisabetha Ruffo (drept under andre verdenskrig) 1. Prinsesse Xenia Andreevna av Russland 2. Prins Michael Andreevich av Russland 3. Prins Andrew Andreevich av Russland 4. Prinsesse Olga Andreevna av Russland 3. Feodor Alexandrovich av Russland 4. Nikita Alexandrovich av Russland 5. Dmitri Alexandrovich av Russland 6. Rostislav Alexandrovich av Russland 7. Vasili Alexandrovich av Russland 5. Michael Alexandrovich av Russland 1. Georg, Grev Brasov 6. Olga Alexandrovna av Russland a) Peter Aleksandrovitsj av Oldenburg 5. Prinsesse Thyra av Danmark a) Ernst August av Hannover 1. Marie Louise av Hannover og Cumberland a) Maximiliam av Baden 1. Marie Alexandra av Baden a) Wolfgang av Hessen 2. Berthold av Baden a) Theodora av Hellas og Danmark 1. Margarita av Baden a) Tomislav av Jugoslavia 2. Maximilian, markgreve av Baden a) Valerie av Østerrike 2. Bernhard av Baden 3. Ludwig Wilhelm av Baden 2. Georg Wilhelm av Hannover og Cumberland 3. Alexandra av Hannover og Cumberland a) Fredrik Frans IV av Mecklenburg-Schwerin 1. Friedrich Franz, arvestorhertug av Mecklenburg-Schwerin a) Barbara av Preussen (2 døtre) 5. Anastasia av Mecklenburg-Schwerin a) Friedrich Ferdinand av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg 4. Olga av Hannover og Cumberland 5. Christian av Hannover og Cumberland 6. "Ernst August av Braunschweig" a) Viktoria Luise av Preussen 1. Ernst August IV av Hannover 6. Valdemar av Danmark a) Marie av Orleans 1. Aage av Danmark a) Mathilda Calvi dei Conti di Bergolo (fraskilt) 1. Valdemar, greve av Rosenborg 2. Axel av Danmark a) Margaretha av Sverige 1. Georg av Danmark a) Anne Bowes-Lyon 2. Flemming Valdemar av Rosenborg 1. Valdemar Georg Flemming, greve av Rosenborg 2. Carl Johan, greve av Rosenborg 3. Désirée Christine, grevinne av Rosenborg 4. Alexander Flemming, greve av Rosenborg 2. Birger Valdemar Georg Flemming Kai Axel, greve av Rosenborg 1. Benedikte Margaretha Dagmar, grevinne av Rosenborg 3. Carl Johan Valdemar Georg Flemming Kai Axel, greve av Rosenborg 2. Josephine Coco, grevinne av Rosenborg 4. Désirée Märtha Ingeborg, grevinne av Rosenborg 1. Dana Maerta af Rosenborg Smith 3. Erik av Danmark 1. Alexandra Dagmar Frances Marie Margrethe, grevinne av Rosenborg 2. Erik Ove Carl Johan Emil Vind 3. Nonni Margaretha Elsa Vind (Odense, 14 June 2003 -) 1. Andreas Ivar Knud Holger Vind 2. Christian Edward Valdemar Jean Frederik Peter, greve av Rosenborg 1. Valdemar Erik Flemming Christian, greve av Rosenborg 1. Nicolai Christian Valdermar, greve av Rosenborg 2. Marie Geraldine Charlotte, grevinne av Rosenborg 2. Marina Isabelle Ingeborg Karin (ugift) 4. Viggo av Danmark a) Eleanor Margaret Green 5. Prinsesse Margrethe av Danmark a) Michael I av Romania 1. Margarita av Romania a) Radu Duda, prins av Hohenzollern-Veringen 2. Elena av Romania a) Leslie Robin Medforth-Mills (fraskilt 1991) 1. Nicholas Medforth-Mills 2. Elizabeth Karina de Roumanie Medforth-Mills 3. Irina av Romania 4. Sophie av Romania 5. Maria av Romania Bundesligaen i fotball for kvinner. Bundesliga i fotball for kvinner er den øverste divisjonen i Tyskland. Det er også per januar 2010 den eneste nasjonale divisjonen i fotball for kvinner. Ligaen ble startet opp i 1990, med første sesong 1990–91. Østtyske lag kom med sesongen etter, og ligaen ble slått sammen til en nasjonal liga i 1997, mellom sesongene. Den tyske ligaen regnes blant de beste innen kvinnefotball, og tyske lag har vunnet UEFA Women's Cup fem av åtte ganger, og hatt en tapende finalist en sjette finale. To norske fotballspillere spiller i denne ligaen, Leni Larsen Kaurin og Melissa Wiik for VfL Wolfsburg. Forløpere. Både Vest- og Øst-Tyskland hadde egne mesterskap for kvinner, i vest fra 1974 og i øst fra 1979. Den vest-tyske modellen var en ren utslaging etter at vinnerne av regionale ligaer hadde blitt kvalifisert. Dette systemet minnet veldig om den tyske cupen, som ble startet opp i 1981. Det østtyske systemet varierte ettersom flere lag kom med, men var basert i hovedsak på serier, etter hvert regionale med sluttspill mellom vinnerne av de enkelte serier. Begge seriene ble spilt fra tidlig høst til sen vår, slik som det fortsatt gjøres. Det dominerende laget i Vest-Tyskland var Bergisch Gladbach 09, som vant serien ni ganger. Laget representerte også Tyskland i en periode før Tyskland fikk eget landslag. Laget mistet imidlertid både spillere og sponsorer, og ble flyttet først til Köln, så til Bayer Leverkusen. I Øst-Tyskland dominerte BSG Turbine Potsdam med seks seire i den østtyske serien. Allerede på midten av 80-tallet ble det imidlertid diskutert om man skulle innføre en nasjonal liga. En av grunnene var at i de enkelte regionalligaene var avstanden for stor mellom noen topplag og resten av lagene. Dette reflekteres i mesterskapene, der flere lag var gjengangere. Vest og nord i landet ble det dannet overregionale ligaer, og etter hvert fulgte andre. Det ble tatt opp på Forbundsdagen til det tyske fotballforbundet at det burde dannes en Bundesliga, men det ble ikke noe av. Det var først etter at Tysklands landslag vant EM på hjemmebane at det ble besluttet. Beslutningen ble tatt i 1989, samme år som landslaget vant EM, og gjaldt for påfølgende sesong, 1990-91-sesongen. Det ble avgjort at Bundesligaen ble en tvillingserie med en nordre og en sydlig del. Det var 35 lag som meldte seg på til den nye ligaen, og for å plukke ut de 20 lagene ble de sortert først etter suksess de tidligere årene, og til slutt ble ett lag fra hver av de 16 medlemsorganisasjonene til DFB automatisk kvalifisert. De nest beste lagene i de seksten gruppene spilte om de fire gjenværende plassene. Samlet delt serie. I 1990 besluttet Det tyske fotballforbund å lage en nasjonal serie for kvinnene for å erstatte det cupliknende mesterskapet. Serien ble imidlertid ikke helt samlet – den ble delt i nord og syd, der vinneren og nummer to av de overregionale seriene møttes i semifinale. Den første sesongen ble vunnet av TSV Siegen, et av to lag som har vunnet både det vesttyske mesterskapet og Bundesliga (det andre er FSV Frankfurt). I 1991–92-sesongen ble også østtyske lag med i og med at det østtyske fotballforbundet ble assimilert inn i DFB. I begynnelsen gjorde de østtyske lagene lite av seg, og Begge lagene, Wismut Aue og USV Jena, rykket ned. TSV Siegen dominerte med fire seire og ett finaletap på de første seks sesongene. Først i 1994–95-sesongen kom østtsyske lag tilbake i Bundesliga med det tidligere topplaget Turbine Potsdam. En samlet serie. I 1997 ble det besluttet at serien skulle samles til en fellsserie, og dermed forsvant semifinalene og finalene. Sammenslåingen ble gjennomført ved at de fire første lagene i hver serie kvalifierte seg direkte, mens nummer 5-8 i de ti gruppene måtte spille kvalifiseringsrunder mot de åtte beste lagene fra divisjonene under. To lag, Turbine Potsdam og Klinge Seckach, forsvarte plassen, mens to lag rykket opp fra divisjonen under (ett av dem etter at et av lagene som forsvarte plassen takket nei av økonomiske hensyn). Nesten samtidig med sammenslåingen til én nasjonal liga, skiftet dominansen fra Siegen til Frankfurt-lagene FSV Frankfurt og SG Praunheim (senere 1. FFC Frankfurt). Skiftet dem imellom sammenfalt med overgangen til Birgit Prinz fra FSV til 1. FFC Frankfurt. Sistnevnte lag dominerte Bundesligaen i senere tid med syv mesterskap på tolv sesonger, og er det eneste laget som har spilt alle 19 sesongene i den øverste ligaen, men ble bare nummer fire i 2009 og klarte heller ikke å ta tittelen i 2010. Turbine Potsdam har tatt over hegemoniet med tre titler på rad, tilsammen fem; Potsdam, som var den sterke klubben i Øst-Tyskland, har bygget et lag rundt U-landslagsspillere og spissen Anja Mittag. Duisburg har også én tittel, i 2000, og har vært blant de tre beste hvert eneste år unntatt ett siden 1993/94. De manglet ett poeng på å slå Potsdam i 2008/09, men ble bare nummer tre i en rekordjevn serie. Gjennomføring. Hvis vinneren fortsatt ikke kan kåres (altså om målforskjell og innbyrdes oppgjør er identisk), vil det spilles en avgjørende kamp som bestemmer vinneren. Per avsluttet sesong 2008/09 har dette ennå ikke skjedd. Samme skille gjøres for å avgjøre samtlige plasseringer, også hvilke lag som skal rykke ned fra Bundesliga til Regionalliga. De to lagene som ligger sist rykker ned, og blir erstattet av vinnerne av de to sidestilte regionalligaene i divisjonen under. Vanligvis startet sesongen sent om sommeren eller tidlig høst og varer til sen vår eller tidlig sommer, med et opphold mellom desember og februar. Stort sett legges pausen inn etter halvspilt serie, men det forekommer at serien er en kamp over halvspilt når pausen inntreffer. Blant som kan påvirke enten begynnelsen eller slutten av en sesong er internasjonale konkurranser, for eksempel VM, EM, OL eller UEFA Women's Champions League. På grunn av Tysklands høye seeding på klubbnivå, er som oftest de to beste lagene kvalifisert til UEFA Women's Champions League. Lag og navneendring. I tillegg har flere lag gjort kosmetiske forandringer, det vil si forandre forkortelsen foran navnet (for ekempel fra TuS Niederkirchen til 1. FFC 08 Niederkirchen). Enda disse stort sett skyldes at kvinnelaget blir selvstendig eller bytter til byrivalen, er navnene så like at det er lite hensiktsmessig å ta dem med i denne oversikten. «Sjtandart». Foto av Sjtandart til sjøs. Sjtandart, også kalt "Russkij Sjtandart" (norsk: "Den russiske fane"), er en russisk, tremasters seilende fregatt og skoleskip hjemmehørende i St. Petersburg. Seilskpet er en tro kopi av den opprinnelige skuta bygd i olonets sommeren 1703, som var det første marineskipet Peter den Store lot bygge for den keiserlige russiske marinen. Peter den Store var selv skipets første kaptein, og mannskapene ble rekruttert fra Sverige, Norge, Skottland, Danmark, nederland og andre av tidens sjøfartsnasjoner. Dagens tro kopi ble fullført i 1999 og deltar i regattaer, tilbyr turer for bedrifter og privatpersoner, og fungerer som opplæringsskip for ungdom. Vinteren 2009–2010 ligger skipet i opplag på Oslo havn. Stilmessig er skipet en blanding av engelsk og hollandsk byggeskikk fra denne tiden. Bunnen er relativt flat og riggingen er høy, etter engelsk mønster. Skipets lengde er 34,5 meter, største bredde 6,9 meter, og dypgående inntil 3,3 meter. Høyden ved hovedmasta er 33 meter. Vekten (displacement) er 220 tonn, og skipet er gjsnakapt i autentiske trematerialer med håndlagde detaljer som nagler, seil,osv. Opprinnelig mannskap var 120 i 1703, men idag er mannskapet kun 40. Opprinnelig hadde skipet 24 kanoner, men dette ble økt til 28 fra 1710. I 1727 bledet klart at skipet var uopprettelig skadet, og et forsøk på å reparere skuta ble oppgitt. Den moderne rekonstruksjonen tok 5 år. Ivanhoe (1982). "Ivanhoe" er en britisk TV-film fra 1982, en tilpasning av Sir Walter Scotts romanen. Filmen ble regissert av Douglas Camfield. Filmen skildrer den edle ridder Ivanhoe hjem fra det hellige kriger og finner seg selv å være involvert i en kraftig kamp for den engelske tronen. Siden premieren i 1982 har "Ivanhoe" blitt vist på svensk fjernsyn årlig på nyttårsaften og nyttårsdag. Hans Gram. Hans Gram (født 28. oktober 1685 i Bjergby ved Hjørring, død 19. februar 1748 i København) var en dansk historiker. Liv. Gram studerte teologi og filologi ved Københavns universitet, og ble magister i 1708, men tok aldri noen embetseksamen. I 1711 ble han utnevnt til konrektor ved Metropolitanskolen, og beholdt dette embetet helt til 1714, da han ble universitetsprofessor i gresk, uten lønn. Etter et kortvarig ekteskap 1718–1719 med en rik enke ble han en velstående mann, og kunne vie seg fullt og helt til sin virksomhet ved universitetet. En tid var han universitetets notarius. Etter Københavns brann i 1728 ble Gram husvill, og mottok et tilbud om å bo hos geheimeråd Ludvig von Plessen. Her kom han i kontakt med en rekke menn som senere skulle utgjøre den ledende kretsen under kong Christian VI, blant andre Karl Adolf von Plessen og Iver Rosenkrantz. Etter tronskiftet i 1730 nøt Gram godt av disse forbindelsene, da han ble utnevnt til kongelig historiograf, kongelig bibliotekar og arkivsekretær. Samtidig beholdt han stillingen ved universitetet, og i 1731 ble han dessuten geheimearkivar. Gram utfoldet en enorm virksomhet i sine mange embeter. I arkivet la han blant annet grunnlaget for den store samlingen av diplomavskrifter, som går under Langebeks navn. Dessuten deltok han i en rekke kommisjoner. Den viktigste av disse var den såkalte Medaljekommisjonen (1739), som senere utviklet seg til Videnskabernes Selskab, på grunnlag av en plan Gram la frem for kongen i 1742. I tillegg til de mange vervene førte Gram en omfangsrik brevveksling med utenlandske og danske lærde. Grams vitenskapelige forfatterskap. Grams forfatterskap faller i to hovedgrupper, klassisk-filologiske og historiske skrifter. For ettertiden er de historiske skriftene de mest interessante. Han skrev en stor kommentar til italieneren Giovanni Lamis utgivelse av Meursius’ danmarkshistorie, og påtok seg å utgi en av Meursius’ forbilder, nemlig Nils Krags «Christian III’s Historie», med en 139 sider lang fortale. Kongen påla dessuten Gram å bistå den gamle Niels Slange med å utgi hans store Christian IVs historie. Etter Slanges død fikk Gram frie hender med dette arbeidet, og det er derfor vanskelig å avgjøre hvem av dem som har skrevet hva. Mot slutten av livet fikk han tid til å skrive en rekke avhandlinger om dansk historie, for eksempel «Christian II’s forehavte Religionsreformation i Danmark» og «Forbedringer til Kong Woldemar Christoffersens Historie». Pukchang kullkraftverk. Pukchang kullkraftverk er et termoelektrisk varmekraftverk drevet på lav-kvalitets kull i Pukchang-fylket i provinsen Sør-Pyongan, i nordvestredel av Nord-Korea. Anlegget ble utbygd med sovjetisk teknologi 1961–66, og nådde da en effekt på 600 MW. Utvidelser fram til 1984 brakte anlegget opp i 1 600 MW produksjonseffekt, et nivå som trolig ikke har vært reelt oppnådd de siste tiårene på grunn av generelt forfall og ujevn kulltilførsel. Kraftverket har 16 generatorer á 100 MW hver, og ligger midt i Nord-Koreas kullfelter i Pyongan-provinsen. Det representerer trolig halvparten av landets varmekraft-produksjon. Manuduksjon. Manuduksjon (av latin "manuducere" «føre ved hånden») vil si å veilede studenter privat. Den som manuduserer kalles en "manuduktør", den som blir veiledet en "manudusent". Manuduksjon var et vanlig fenomen ved universitetet i Kristiania og andre nordiske universiteter på 1800-tallet, men begrepet brukes også i dag, for eksempel om forelesninger som retter seg inn mot eksamen. Manduktørens oppgave er å hjelpe studenten frem mot eksamen. Manuduksjon kunne være måte å skaffe inntekter på for eldre studenter eller ferdige kandidater. For eksempel klarte den fattige Anton Martin Schweigaard seg gjennom studieårene ved å manudusere. Samuel Pisar. Samuel Pisar (født 18. mars 1929) er en amerikansk advokat og overlevende fra tyske konsentrasjonsleire under andre verdenskrig Swedish International Liberal Centre. Swedish International Liberal Centre (Silc) er en svensk stiftelse som arbeider med demokratibistand utfra et vestlig-liberalt ståsted. Senteret har kontakt med partier, organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner om menneskerettighetsspørsmål. De viktigste samarbeidspartnerne er i Bosnia, Russland, Serbia, Ukraina og Hviterussland. Silc sender valgobservatører til utlandet og henter utenlandske observatører til nordiske valg, blant annet det norske stortingsvalget 2009. Sammen med Kristdemokratiskt internationellt centrum driver Silc et fond for politiske fanger på Cuba og deres familier. Silc er registrert som samarbeidspartner med Den Liberale Internasjonale. Sophus Henrichsen. Sophus Septimus Henrichsen (født 12. november 1845 i Kragerø, død 1928) var en norsk fysiker. Henrichsen tok reallærereksamen i 1871 og studerte 1878–79 fysikk i Berlin og Leipzig. 1873–1879 var han amanuensis ved det fysiske kabinettet ved universitetet i Kristiania, og fra 1890 overlærer ved Kristiania tekniske skole. Henrichsen offentliggjorde undersøkelser over vannets spesifikke varme og over magnetisme i organiske forbindelser i "Annalen der Physik und Chemie". En av disse avhandlingene ble belønnet med Kronprinsens gullmedalje. Dessuten studerte han ovner, teori for tørking, og skrev flere lærebøker. Gisela Herb. Gisela Herb'", født og oppvokst i München i Tyskland, er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Institutt for musikk og dans. Herb er visepresident i EPTA-Norge og har en internasjonal karriere som solist, kammermusiker og akkompagnatør. I 2001 startet hun en klaverduo med N. Shibayama-Aarnio. Herb har gitt ut kritikerroste CDer med klavermusikk av Alberto Ginastera og Heitor Villa-Lobos. Brogeen og den magiske melodien. "Brogeen og den magiske melodien" (originaltittel: "Brogeen Follows the Magic Tune") er en irsk dukkefilmserie på 12 episoder fra 1969. Serien var basert på Patricia Lynchs barnebok "Brogeen Follows the Magic Tune" fra 1952. Serien ble sendt i NRK Barne-TV høsten 1970, og i reprise i 1972 og 1979. Handling. En dag kommer det en spillemann til puslingfolket. Her treffer han den lille puslingen Brogeen som er så snill å slippe ham inn i slottet. Der klarer spillemannen å stjele en «magisk melodi» – og Brogeen får skylda. Han blir derfor kastet ut av slottet og må lete etter den magiske melodien for å få komme tilbake. Etter en stund slår han seg sammen med hesten «Vriompeis» og uteliggeren «Burt Kelly». Om serien. Mastertapene til serien skal ha blitt slettet ved en feiltagelse av det irske TV-selskapet RTÉ. Schapendoes. Schapendoes (FCI #313) er en gjeterhund med opprinnelse i Nederland, der den har har vært brukt av sauegjetere siden slutten av 1800-tallet. Rasen har trolig et felles opphav med bearded collie, owczarek nizinny, bergmasco, puli, briard og lignende gjeterhunder. I de tyske distriktene Hessen, Odenwald og Niederrhein fantes det også en variant av typen kalt tysk gjeterpuddel. Rasen er fortsatt en populær gjeterhund, vakt- og familiehund i Nederland], men dener lite kjent utenfor hjemlandet. Hunderasen som sådan regnes som grunnlagt av "P.M.C. Toepoel" under andre verdenskrig, da han startet et avlsprogram med tanke på å redde typen som på denne tiden var i ferd med å dø ut. Den første raseklubben ble grunnlagt i 1947 og rasen fikk en midlertidig anerkjennelse fra Raad van Beheer (nederlandsk kennelklubb) i 1952. Den første rasestandarden var klar i 1954, samtidig med at stamboka ble åpnet. FCI anerkjent rasen endelig i 1971. Rasens temperament. Rasen er vennlig og har et rolig gemytt, så den er OK mot barn, og er svært lærevillig. Men den er også en gjeterhund, og trenger å få rikelig med mosjon The Deck of Cards. «The Deck of Cards» er et amerikansk resitativ som ble popularisert både i country- og populærmusikkområdet, første gang i slutten av 1940-årene. Selv om den legendariske countrymusikeren T. Texas Tyler er kreditert for å ha skrevet denne historien, er faktisk «The Deck of Cards» basert på et utdrag av et stykke fra britisk 1800-talls litteratur: "The Soldier's Almanack, Bible and Prayer Book". Denne religiøse, rørende historien om en ung soldat som blir arrestert og tiltalt for å ha spilt kort under en gudstjeneste ble første gang en slager i USA i 1948. Coverversjoner. Den mest poulære versjonen av sangen ble spilt inn på plate av den fremtidige gameshowverten Wink Martindale, som fremførte den på "The Ed Sullivan Show". Parodier. Red River Dave komponerte en parodi, «The Red Deck of Cards», om en amerikansk krigsfange som hater kort, fordi nord-koreanerne forsøkte å lære ham kommunisme gjennom å bruke en kortstokk. Den walisiske komikeren og sangeren Max Boyce spilte inn en versjon med Rugby Union-tema. I en "Spitting Image"-sketsj fremfører «Leon Brittan» en parodisk versjon, hvor «Margaret Thatcher» opppdager at han og resten av regjeringen spiller kort på et regjeringsmøte. Bill Oddie fremførte en parodisk versjon skrevet av Tim Brooke-Taylor om en cricketbag i "I'm Sorry, I'll Read This Again". Den samme versjonen ble også fremført av David Frost og utgitt som single for Parlophone i 1966. Norske versjoner. Tryllekunstneren Jan Crosby og Arvid Sigvaldsen har hver for seg skrevet to forskjellige norske tekster. Begge bærer tittelen «Soldatens kortstokk». Jan Crosby med Erik Bottolfsens orkester har spilt inn Crosbys versjon. Den ble utgitt på singlen Columbia GN 1873 i 1971. Stein Ingebrigtsen har spilt inn Sigvaldsens versjon. Den ble utgitt på single for Crema i 1989. Historien. Historien er lagt til den andre verdenskrig, hvor en gruppe armésoldater, på en lang fottur under en militær operasjon i Sør-Italia, har ankommet og slått leir i nærheten av en by med navn Cassino. Mens Skriften blir lest, trekker en soldat som kun har en kortstokk kortene ut og sprer dem foran seg. Han blir oppdaget av en sersjant som beordrer ham om å legge dem vekk (fordi han tror at soldaten spilte kort i kirken). Soldaten blir så ført foran Provost Marshall for å få sin straff. Provost Marshall krever en forklaring, hvorpå soldaten forklarer betydningen av hvert kort. Han sier til slutt at hans kortstokk tjener ham som bibel, almanakk og bønnebok. Fortelleren avslutter så historien med å påstå at historien er sann og at han er vedkommende soldat eller én som kjenner ham. Hauyn. En hauyn er en kubisk krystall som forekommer i vulkanske bergarter som fonolitter, basalter eller andre pyroklastiske bergarter. Den ble først beskrevet i 1807. Hauyn fikk navnet fra Renè Just Haüy (1743–1822). Tauno Luiro. Tauno Johannes Luiro (født 24. februar 1932 i Rovaniemi, død 29. oktober 1955 i Muurola, Rovaniemi) var en finsk skihopper. Han representerte Ounasvaaran Hiihtoseura. 2. mars 1951 satte han verdensrekord i skiflyging med 139 meter i Oberstdorf, en rekord som ikke ble slått før i 1961. I OL i Oslo i 1952 ble han nummer 18. Luiro led av diabetes, og døde av lungetuberkulose 29. oktober 1955, bare 23 år gammel. Tauno Luiro var bror av kombinertløper Erkki Luiro og onkel til skihopper Tauno Käyhkö, som begge deltok i OL. U23-VM på ski 2009. U23-VM på ski 2009 ble arrangert fra 28. januar til 1. februar 2009 i Praz de Lys i Frankrike. Mesterskapet var for utøvere født i 1986, 1987 og 1988. 10 km fri teknikk. Dato: 29. januar 2009 15 km dobbel jaktstart (7,5 km klassisk + 7,5 km fristil). Dato: 31. januar 2009 1,2 km sprint, klassisk. Dato: 1. februar 2009I august 2009 ble Rysina utestengt i to år for bruk av EPO, fram til 12. august 2011. Hun ble da fratatt VM-gullmedaljen. Deltakerne har derfor rykket én plass opp i forhold til denne listen. 15 km fri teknikk. Dato: 29. januar 2009 Jaktstart (15 km fristil + 15 km klassisk). Dato: 31. januar 2009 1,5 km sprint, klassisk. Dato: 1. februar 2009 Frank Löffler. Frank Löffler (født 9. august 1980 i Immenstadt im Allgäu) er en tysk tidligere skihopper. Han representerte SC Oberstdorf. Löffler debuterte internasjonalt i kontinentalcupen i 1996-97-sesongen. I verdenscupen debuterte han med 24. plass i storbakken i Harrachov 7. februar 1999. Hans beste individuelle plassering i verdenscupen var 7. plass i Iron Mountain 26. februar 2000. Sammenlagt i verdenscupen ble han som best nummer 23, i sesongen 2000-01. Hans siste verdenscuprenn var i Engelberg 16. desember 2001. Frank Löffler ble juniorverdensmester med Tyskland i lagkonkurransen i junior-VM i St. Moritz i 1998. I det individuelle rennet ble han nummer 14. I senior-VM i Lahtis i 2001 ble han nummer 28 i normalbakken og nummer 40 i storbakken. Han ble tysk mester individuelt i 2002 og tok bronsemedalje i 2000 og 2003. I lagkonkurranse ble han tysk mester i 2000, 2002 og 2003. En kneoperasjon i 2002 gjorde at han ikke kunne hoppe størstedelen av sesongen 2002-03. Da han ble skadefri i 2003, fikk han beskjed av den tyske landslagsledelsen om at han måtte slanke seg. Samtidig hadde legen hans rådet ham til å øke muskelmassen i beina for å stabilisere kneet. Da Löffler kritiserte landslagsledelsen og nektet å slanke seg, ble han satt ut av landslaget, og mistet hele 2003-04-sesongen. Han la opp som skihopper sommeren 2004. Frank Löffler er barnebarn av skihopperen Sepp Weiler, som blant annet satte verdensrekord i skiflyging. Charles George Gordon. Charles George Gordon (født 28. januar 1833 i Woolwich ved London i England, død 26. januar 1885 i Khartoum, med tilnavnene "Gordon of Khartoum", "Chinese Gordon" og "Gordon Pasha") var en britisk offiser (generalmajor). I Storbritannia ble han lenge ansett som hasjonalhelt. Han kjempet blant annet på Krim, i Kina og i Afrika. Han er mest kjent for å ha ledet kampen mot Mahdistopprøret i Sudan, og for at han ble drept da forsvaret mot dette brøt sammen. Zecharia Sitchin. Zecharia Sitchin (født 1922 i Baku i Aserbajdsjan, død 9. oktober 2010) var en forfatter av bøker som forsøker å forklare menneskets opprinnelse gjennom forskjellige former for pseudovitenskap, som blant annet innbefatter pseudoarkeologi og teorier om besøk av astronauter fra verdensrommet i urgamle tider. Sitchin hevder at den gamle Sumeriske kulturen ble skapt av Anunnaki, en rase av utenomjordiske fra en planet han kaller Nibiru. Han hevder at denne planeten har en lang, eliptisk bane i vårt eget solsystem og hevder videre at hans teorier bekreftes av sumerisk mytologi. Hans spekulasjoner er blitt totalt avvist av profesjonelle naturvitere, historikere og arkeologer, som har påvist en rekke feil i hans oversettelser av gamle tekster og feil i hans forståelse av fysikk. You Won't Find Another Fool Like Me. «You Won't Find Another Fool Like Me»' er en populær britisk sang med melodi og tekst av Tony Macaulay og Geoff Stevens. The New Seekers featuring Lyn Paul spilte den inn på singlen Polydor 2058 421. Arrangør var Gerry Shury. Produsent var Tommy Oliver. Den ble utgitt i november 1973. Norsk versjon. Bjørn Borkenhagen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Vi har hengt isammen hele tiden». Sangen ble utgitt av Thom Fredie Waade, Einar Jemtlands kor og orkester på singlen EMI 7E 006-39080 i 1974. Listeplasseringer. "You Won't Find Another Fool Like Me" var bandets andre og siste nummer én-single i Storbritannia og tilbrukte én uke øverst på listen i januar 1974. Svorkmo/NOI. right Svorkmo/NOI ble stiftet som "Svorkmo skytterlag" i 1893 og er dermed ett av de eldste idrettslagene i Sør-Trøndelag. Lagets første formann het Ingebrigt Bakken. Senere ble navnet endret til "Svorkmo skilag" og det ble arrangør av det første skirennet på Svorkmo. Formann på idrettslaget på denne tiden var O.T. Hongslo. Fotball. Deres drakter er hvite med svarte underdeler, de spiller hjemmkampene sine på Svorkmo stadion. Svorkmos historie. 3. desember 1911 ble lagets navn endret til Svorkmo Idrettslag. På denne tiden var det 80 medlemmer på laget og kassabeholdingen var på under 100 kroner, så lagets økonomi var med andre ord litt trang. Friidrett ble også en del av det laget drev med, men senere ville de ha en plass å spille på, det første spark på fotball på Svorkmo var på Storoya på andre siden av elva og litt nord for dagens bane, senere ble det flyttet til Haugårsøya, der travbanen på Svorkmo nå ligger, der spilte de i mange år. I 1927 ble anlegget flyttet til elveørene, der banen ligger nå, og i 1959 ble det lagt gress på denne banen, Asbølllykja ble en liten hoppbakke og Staveliåsbakken ble bygd opp i 1915. Det svingte litt med Svorkmo IL, men det gikk den riktige veien. Under den andre verdenskrigen ble laget nedlagt for så å bli opprettet igjen så snart krigen var over. Der var vanskelig å få endene til å møtes i økonomien, og et år tok Svorkmo opp et lån. I 1953 ble det bygd et samfunnshus på Svorkmo, men det brant ned i 1982 med mye viktig arkivmateriale. I 1985 ble det bygd ungdomsskole på Svorkmo, med gymsal og fine garderober. Etter at lysløypa ble flyttet opp til Asbøllsaga ble det bygd en varmestue, som også ble brukt som klubbhus. Jon Bakken ble i 1947 æresmedlem på laget for hans arbeid i Svorkmo idrettslag. Otto Larson var også en av lagets beste fotballspillere i etterkrigstida og var blant annet med i NFF en stund. Drabants historie. Det første styret i Drabant bestod av: Ludvik Løftamo, Erling Monseth, Per J. Hongslo, Nils Boksbu og Trygve Monseth, klubben ble stiftet 31.juli 1931, og Erling Monseth ble valgt til formann. Drabant var i utgangspunktet en fotballklubb, men litt senere ble ski tatt med i klubben, i 1940 ble også friidrett med. Krigen ble vanskelig for Drabant, og lørdag 28. februar 1942 ble det holdt ekstraordinært styremøte, der styret besluttet å legge ned klubben, men den 26.mai 1945 ble det bestemt at laget skulle fortsette. Laget var i 1945 medlem av fotballkretsen, skikretsen og friidretskretsen. Som det står i protokollen var det idrettsinteressert ungdom som stiftet Drabant. Drabant blir Nedre Orkland Idrettslag. Men senere utvidet laget sitt geografiske område fra Rye-Moe til Ljøkel, og da ble det spørsmål om navn. På et medlemsmøte på Solbu ble det vedtatt å endre Drabant til Nedre Orkland Idrettslag (NOI) med 23 mot 21 stemmer. Laget byde på denne tiden to store anlegg, det var "Mokollen" på Moe og "Øyasletta" på Øyum. Etter at fotballen ble ivaretatt av Svorkmo ble aktiviteten på hovedlaget mindre på 1970-tallet, og laget sto i igjen i fare for å bli nedlagt, det ble et nytt ekstraordinært styremøte om å legge ned NOI. men heldigvis var det noen ildsjeler som forhindret dette. Rundt 1980 tok aktiviteten seg opp igjen, og det ble bygd bla. ei lysløype på Hongslo, den sto ferdig i 1982. Sammenslåingen. I 1988 ble Svorkmo og Nedre Orkland Idrettslag slått sammen, og Svorkmo/NOI dekker bla. Svorkmo, Vormstad og Monsetjåren. Sesongene 1999-2008. Disse sesongene ble preget av oppturer og nedturer, de gikk som regel opp til 4.divisjon og ned til 5.divisjon med jevne mellomrom. Svorkmo var som regel i toppen av 5.divisjon, men klarte aldri å få noe fotfeste i 4.divisjon. Sesongen 2009. Svorkmo leverte en veldig bra sesong som endte på 2.plass, 7 poeng bak avdelingsvinner Glimt Gjølme Sesongen 2010. På grunn av nye regler fra fotballforbundet var det bare de 2 første lagene som overlever. Dessverre for Svorkmo ble det bare 4.plass. Sesongen 2010 var også både oppturer og nedturer, Svorkmo spilte noen veldig gode kamper (2-1 og 3-2 mot Rindal), men også noen sure tap (Mot Orkla 2, Hitra og Frøya 2 bla.) Selv om 2010- sesongen var en OK-Sesong, spiller Svorkmo 2011 i 6.divisjon. Rivaliseringer. Svorkmo har som mange andre lag rivaler, bla. Orkla, Orkanger FK og Meldal FK, Svorkmo har sjeldent ligget i samme divisjon som disse, derfor har det mer ofte blitt oppgjør mot 2.lagene til disse. I gamle dager når Svorkmo møtte f.eks Orkanger sies det at det var over 400 personer på kampene, fotballinteressen er kanskje ikke like stor idag. Kamp mot Rindal på Svorkmo stadion (Svorkmo vant 2-1). Haemonchus contortus. "Haemonchus contortus" er en rødfarget rundorm som lever som parasitt i mage og tarm, særlig hos sau. Den forårsaker infeksjonen Haemonchosis, som medfører store økonomiske tap for sauenæringen over hele verden. Plagen er størst i varmere klima. Hunnen kan legge over 5 000 egg daglig. Eggene blir med avføringen. Etter klekking utvikler larven seg og gjennomgår flere hudskift. Før siste hudskift kryper den opp i gresset, hvor den venter på å bli «spist» av et vertsdyr, sau som beiter gress. Vel inne i verten skifter larven hud for siste gang. Den voksne rundormen suger seg fast i magen til verten for å suge blod. Den kan forårsake sykdommene anemi eller ødem, som noen ganger kan føre til døden for vertsdyret. Die Brücke (film). "Die Brücke" er en vesttysk film fra 1959 og er basert på en roman fra 1958 med samme navn, boken er skrevet med en virkelig hendelse fra slutten av andre verdenskrig som bakgrunn. Spektralplate. "Spektralplate" er et musikkalbum utgitt av KLM i 1982. ACS Award in pure chemistry. American Chemical Society Award in Pure Chemistry er en kjemipris som årlig blir årlig delt ut av American Chemical Society (ACS) «For anerkjennelse og oppmuntring av grunnleggende forskning innen ren kjemi utført i Nord-Amerika av unge menn eller kvinner.» Nå betyr: "unge" at mottakeren ikke kan være mer enn 35 år gammel når prisen deles ut på vårmøtet i ACS. De nominerte til prisen «må ha oppnådd uvanlig meritterte forskningsresultater for et individ i begynnelse av hennes eller hans karriere. Spesiell vekt legges på selvstendige tanker og originalitet i forskningen...» Prisen ble første gang utdelt i 1931, med Linus Pauling som den første mottakeren. Den blir nå finansiert av Alpha Chi SigmaFraternity og Alpha Chi Sigma Educational Foundation. KLM synger Brødrene Dal. "KLM synger Brødrene Dal" er et samlealbum utgitt av KLM i 1991. Brødrene Dal på vikingtokt. "Brødrene Dal på vikingtokt" er et musikkalbum utgitt av KLM i 1997 musikken er fra forestillingen "Brødrene Dal og Vikingsverdets forbannelse" som ble vist samme år. De Beste (KLM). "De Beste" er et samlealbum av KLM, utgitt i 2002 Anax imperator. "Anax imperator" vanligvis omtalt som «keiserøyenstikker», er den største av de europeiske øyenstikkerne og tilhører familiegruppen mosaikkøyestikkere, (Aeshnidae). Utbredelse. "Anax imperator" er utbredt i Europa nord til Danmark, den er ikke registrert i Norge. Utseende. Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er opptil 10 mm. Kroppen er 80 mm lang. De store fasettøynene har omtrent 10 000 fasetter (enkelt øyne). Levevis. "Anax imperator" er gode flygere og kan fly lenge uten opphold. Ofte høyt opp i tretoppene, der de patruljerer innenfor sitt avgrensede område (revir). Den er predator (rovdyr) på andre mindre insekter som fluer, døgnfluer, vårfluer og sommerfugler. Den kan også ta enkelte vannymfer. Frambeina er litt framoverstilt og brukes til å ta byttet i lufta. Det er ikke uvanlig at byttet blir spist under flukten, uten at øyenstikkeren lander. "Anax imperator" har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Eggleggningen skjer på små flytende blad eller gress i mindre dammer. De små nymfene (larvene) lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago). De beveger seg i vannet ved å svelge vann som de spruter ut fra analåpningen. De er også predatore, til å begynne med på andre insekter, men etterhvert også på små fisker. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form. Livssyklusen er ett år. Jan Roger Fjeldberg. Jan Roger Fjeldberg (født 14. juni 1956) er en norsk musiker, produsent og trommeslager. Han er best kjent som tidligere trommeslager i det norske rockebandet Bjølsen Valsemølle fra første plate i 1982 til 2008. Han har også produsert for norske artister blant annet Bjølsen Valsemølle. 15. september-demningen. 15. september-demningen er en demning med vannkraftverk 90 km øst for hovedstaden San Salvador i det sørøstlige El Salvador, innviet med to generatorer i 1983 og 1984. Reservoaret er plassert på elven Lempa. Demningens høyde er 57 meter, og reservoaret er på 35,5 km². Installert effekt er fra 157 MW til maksimalt 180 MW. Operatør er det nasjonale energiselskapet CEL. Årsproduksjonen er inntil 605 GWh (0,6 TWh). 5. november-demningen. 5. november-demningen er en demning med vannkraftverk 88 km nordøst for hovedstaden San Salvador i det østlige El Salvador, innviet med generatorer fra 1957 til 1966. Reservoaret er plassert på elven Lempa. Demningen er en gravitasjonsdam i betong med høyde 66 meter, og reservoaret er på 16 km². Installert effekt er 81,4 MW fordelt på 3 generatorer. Operatør er det nasjonale energiselskapet CEL. Årsproduksjonen er inntil 475 GWh (0,48 TWh). Cerrón Grande-demningen. Cerrón Grande-demningen er en demning med vannkraftverk 78 km nord for hovedstaden San Salvador i det sentral-nordlige El Salvador, innviet med to generatorer i 1976 og 1977. Reservoaret er plassert på elven Lempa. Demningen er 800 meter lang og 90 meter høy, og reservoaret er på 135 km². Det demmes opp inntil 2.180 millioner m³ vannmasser, hvorav omlag halvparten nyttes i normal kraftproduksjon. Installert effekt er 135 - 170 MW fordelt på to like store generatorer. Operatør er det nasjonale energiselskapet CEL. Årsproduksjonen er inntil 488 GWh (0,49 TWh). Rune Haukum. Rune Haukum (født 31. oktober 1956) er en norsk musiker, tekniker og bassist. Han er kjent som tidligere bassist i Bjølsen Valsemølle. Han forlot bandet etter comebackturneen i 1996. Han har den senere tid spilt for Åge Aleksandersen og mange andre band og var også en av de som hjalp D.D.E. da bandet ble startet. Guajoyo-demningen. Guajoyo-demningen er en demning med vannkraftverk nordvest for hovedstaden San Salvador i det fjerneste nord-vestlige hjørnet av El Salvador, innviet med én generator i 1963. Reservoaret er plassert på elven Lempa. Demningen er 300 meter lang og 33 meter høy, og reservoaret er på 26,3 km², mens oppdemmede vannmasser er maksimalt 645 millioner m³ vannvolum. Installert effekt er 15 MW. Operatør er det nasjonale energiselskapet CEL. Årsproduksjonen er inntil 64,2 GWh (0,06 TWh). Younès Kaboul. Younès Kaboul (født 4. januar 1986 i Saint-Julien-en-Genevois) er en fransk forsvarspiller som spiller for den engelske klubben Tottenham Hotspur FC. Fra 2004 til 2007 spilte han for AJ Auxerre, før han sommeren 2007 skrev under kontrakt for Tottenham. Han forlot Londons-klubben til fordel for den engelske klubben Portsmouth FC. Den 30. januar 2010 signerte Kaboul en ny kontrakt med Tottenham med en overgangssum på £ 5 millioner. Río Lempa. Río Lempa er ei elv som renner fra sørøstre Mexico og gjennom hele den nordlige grensetrakten av El Salvador, fra nordvest utløpet i Stillehavet i sørøst. Dette er landets hovedvassdrag, og er utbygd med vannkraft av statsselskapet CEL, med fire kraftverk som hver for seg demmer opp større reservoarer: Guajoyo-demningen (26,3 km²), Cerrón Grande-demningen (135 km²), 5. november-demningen (16 km²), og videre som grenseelv mot Honduras med 15. september-demningen (36,5 km²). Ved utløpet i Stillehavet nær byen La Colorada renner den like før utløpet gjennom tropisk regnskog – Nancuchinameskogen ved byen El Zamoran. Gouldvaran. Gouldvaran er en stor øgle som er vanlig i nesten hele Australia. Totallengden er opptil, og halen er omtrent halvannen gang så lang som kroppen. Ryggen har en grunnfarge som varierer mellom blekgul og svart, og lysere eller mørkere flekker danner uregelmessige tverrbånd. Hodet har en svart stripe med lyse skjell på begge sidene. Buksiden er lys med mørke flekker. Gouldvaranen jakter på små pattedyr, store insekter, agamer, gekkoer, mindre varaner og slanger. Når den får sjansen eter den gjerne åtsler, for eksempel døde kenguruer. Eggene legges i termittuer der temperatur og fuktighet er ideell for eggenes utvikling. Utbredelsen omfatter nesten hele det australske kontinentet. Underarten "V. g. flavirufus" forekommer i ørkenen i det indre av landet. I mer nedbørrike strøk overtar nominatunderarten "V. g. gouldii". Arten mangler kun på Kapp York-halvøya, og i de fuktige områdene lengst sørvest og sørøst. En annen art, "V. rosenbergi", overtar for gouldvaran i sørvest, og ble tidligere regnet som en underart. Det har nå vist seg at de to artene noen steder, for eksempel ved kysten av Australbukta, lever side om side uten å danne hybrider. Begge artene tilhører underslekten "Varanus", som også omfatter seks andre storvokste arter fra Australia, Ny-Guinea og De små Sundaøyene. Sepp Weiler. Josef «Sepp» Weiler (født 22. januar 1921 i Oberstdorf, død 24. mai 1997 i Kempten) var en tysk skihopper. Han debuterte internasjonalt som 16-åring, i Holmenkollen i 1937. I VM i Lahtis i 1938 ble han nummer 29. Under VM i Cortina d'Ampezzo i 1941 hoppet han lengst, men ble bortdømt og fikk bare 4. plass. FIS annullerte i 1946 dette verdensmesterskapet, og etter krigen endret man fra tre til fem dommere i skihopping. Sepp Weiler ble skadet og mistet synet på det venstre øyet da han var tysk soldat i Russland under krigen. Likevel fortsatte han hoppkarrieren etter at krigen var slutt. Årene etter krigen var hans beste i karrieren, vinteren 1948-49 vant han 35 av 36 renn. I årene etter 2. verdenskrig ble tyske idrettsfolk i stor grad utestengt fra konkurranser i utlandet, blant annet vinter-OL i St. Moritz i 1948 og skiflyging i rekordbakken i Planica. Sammen med to andre hoppere fra Oberstdorf, Heini Klopfer og Toni Brutscher, tok Sepp Weiler initiativet til å få bygd skiflygingsbakken i Oberstdorf. Bakken ble åpnet i 1950. Sepp Weiler var en av tre hoppere som satte verdensrekord under den første skiflygingsuka i Oberstdorf. Han hoppet 127 meter 2. mars 1950. Han ble nummer 8 i OL i Oslo i 1952 og nummer 26 i VM i Falun i 1954. Han var på det tyske laget i OL i Cortina d'Ampezzo i 1956, men måtte reise hjem før hopprennet fordi moren døde. Sepp Weiler deltok i Hoppuka i 1953, 1953-54 og 1955-56. Hans beste enkeltresultat var 5. plass i Bischofshofen 11. januar 1953. Sammenlagt ble han nummer 5 i hoppuka 1953, den aller første hoppuka. Han la opp som skihopper i 1956. Sepp Weiler var morfar til skihopper Frank Löffler. Tokyo Night. Tokyo Night er en sang skrevet av Aggie Peterson og fremført av Karoline Garfjell under Melodi Grand Prix 2010. Sangen fikk billett til «siste sjansen» under den tredje delfinalen i Skien 23. januar. «Siste sjansen» gikk av stabelen i Sarpsborg 30. januar, hvor hun tapte i duellen mot Venke Knutson. Korthalevaran. Korthalevaran er den minste av alle varaner med en total lengde på Halen er omtrent like lang som kroppen, noe som er uvanlig kort i forhold til andre varaner. Fargen på ryggen og hodet varierer fra lys gulbrun til rødbrun, med lyse eller mørke flekker. På kroppssiden og halen er de mørke flekkene større. Buken er hvit. Arten er utbredt i områder med sanddyner og "Spinifex"-gras i det nordlige Australia. Her finnes den fra vestkysten østover til det vestligste Queensland. Den eter insekter og små øgler. Korthalevaran tilhører underslekten "Odatria", som også omfatter 19 andre småvokste arter fra Australia og Timor. Kpongdemningen. Kpongdemningen er en demning ved elva Volta i Ghana, og gir vann til et vannkraftverk. Kpong kraftverk har en installert kapasitet på 140 MW. I samme vassdraget, 40 km lengre oppe, ligger Akosombodemningen med installert 1020 MW effekt. Péligre vannkraftverk. Péligre vannkraftverk er et vannkraftverk i Haiti. Det har en installert kapasitet på 47 MW. Dette er landets største vannkraftverk målt etter effekt. Guayamouc vannkraftverk. Guayamouc vannkraftverk er et vannkraftverk i Haiti. Det har en installert kapasitet på 22 MW. Dette er landets nest største vannkraftverk målt etter effekt. Varreux kraftverk. Varreux kraftverk er et varmekraftverk i Haiti. Det har en installert kapasitet på 42 MW. Dette er landets største termiske kraftverk målt etter effekt. Brenseltypen er raffinert råolje. Carrefour kraftverk. Carrefour kraftverk er et varmekraftverk ved byen Carrefour i Haiti. Det har en installert kapasitet på 38 MW. Dette er landets nest største termiske kraftverk målt etter effekt. Brenseltypen er raffinert råolje. Johan Koren (admiral). Johan Koren(født Bøicke Johan Rulffs Koren 18. august 1828 i Bergen, død 18. juni 1909 i København, gravlagt i Horten) var en norsk marineoffiser, ordfører, statsråd, kontreadmiral og sjef for marinen. Koren ble hedret med en rekke norske og utenlandske ordener for sitt virke. Han var ridder av St. Olavs orden, kommandør av 1 kl av den svenske Sverdordenen, kommandør av 2 kl av Dannebrogordenen, ridder av 2 kl av den prøyssiske Den røde ørns orden, ridder av den svenske Nordstjerneordenen, ridder av 1 kl av Vasaorden og offiser av den franske Æreslegionens orden. Familie. Hans foreldre var skipsfører Paul Skonevik Stub Koren (1794–1842) og Henriette Christiane Rulffs (1794–1871). Faren omkom under jordskjelvet på Haiti den 6. mai 1842 som også krevde 10.000 andre liv. Johan Koren ble gift første gang med (Marie) Louise Mynster (10. april 1831) fra Fredrikshald (Halden) den 21. oktober 1853 i Larvik. Hun døde den 17 februar 1884 i Horten. Han ble gift andre gang 26.april 1893 i Christiania med enkefru Helga Holmsen, født Young (24. september 1844), som døde allerede 6. juni 1894 i Wiesbaden, gravlagt i Horten. Johan var bror av biskop Ulrik Vilhelm Koren (1826–1910) og Laura Koren (1824-). Av øvrige familiemedlemmer kan nevnes at han var brorsønns sønn av Eidsvollmannen Arnoldus von Westen Sylow Koren (1764–1854) og at han var filleonkel (fars fetter) til Johan Koren (1879–1919). Johan Koren fikk ett barn med Louise Mynster. Alette Henriette ble født 10. september 1857 i Horten, men døde i en alder av fire år av meslinger (20. januar 1862, Larvik). Moren Henriette og søsteren Laura flyttet sammen med Johan fra Bergen til marinebyen Horten. Her ble villaen (senere omdøpt til Gullkronen) oppført rundt 1860, bydelen Apenes neste eldste hus. Familien hadde flere tjenestefolk og noen sjøkadetter som losjerende. På sine eldre dager bodde Johan mye hos sin søster Laura i Moss. Yrkeskarriere. Johan Koren tilhørte den generasjon marineoffiser som bidro til å få Norges sjøforsvar inn i den moderne teknologiske tidsalder. Han avanserte til kontreadmiral og sjef for marinen, og var også en kort periode marineminister. Som kapteinløytnant ble han leder for den nye torpedoavdelingen. Koren vant tidlig anerkjennelse for sin bidrag til utviklingen og anskaffelsen av verdens første torpedobåt «Rap», til Norge i 1873. På 1870-tallet ble også kontrollerbare miner tatt i bruk. Koren ledet ann dette arbeidet med å få dette etablert i Norge. Arbeidet foregikk i samarbeid med den svenske og danske marine. For Norges forsvarsforening holdt han en rekke foredrag. Koren var brennende opptatt av å bygge et sterkt forsvar og styrke Sjøforsvaret. Ikke bare mot invasjon, men for å forsvare våre interesser som en stor sjøfartsnasjon. Han mente at styrkingen av Sjøforsvaret også skulle være en styrking av unionens forsvar, og han mente at vi med vår kamp for likestilling innenfor unionen også måtte være villige til å bære byrdene ved et felles forsvar av unionen. Horten ble hovedstasjon for marinen i 1818 og stedet vokste som følge av dette. Horten ble egen kommune og ladested i 1858. I likhet med flere andre offiserer ble også Koren engasjert i det kommunale styre. Han var valgt som viceordfører i 1866-1867, 1882-1884 og ordfører i 1868. Høyden i hans karriere opplevde han da han som kommandør i en kort periode (3/5 1884 – 26/6 1884) var statsråd og sjef for marine- og postdepartementet i Christian Homann Schweigaards ministerium (også kjent som Høyres aprilminesteriet). Dette var et mellomspill fra 3. april – 26. juni 1884, etter riksrettsaken mot regjeringen Selmer, og før Johan Sverdrups Venstreregjering Han var leder for forsvarskomisjonen av 1891 for å "få tilveiebrakt en plan for Forsvarets, og da særlig kystforsvarets og befestningsforsvarets utvikling". Kommisjonens innstilling av februar 1892, som primært anbefalte en styrking av kystforsvaret, fikk anerkjennelse i både høyre og venstre pressen. En brå slutt på en yrkeskarriere i et politisk maktspill. I henhold til Grunnloven var kommandosaker unndratt fra behandling i statsråd. Før 1893 ble de avgjort mellom Kongen og henholdsvis kommanderende admiral og general, uten å gå veien om en ansvarlig minister. I 1893, i forbindelse med at en mindretallsregjering av Høyre med Emil Stang som statsminister skulle erstatte Johannes Steens venstreregjering, hadde Oscar II iverksatt beredskapstiltak i det norske forsvaret på egen hånd. Spesielt var det frykt for at politiske agitatorer skulle plyndre våpenmagasinene på Akershus festning, havnelagrene og kruttlageret på Hovedøya. Sikkerheten for de to sistnevnte kunne ikke sjefen for armeen, general With, garantere for. Selv med forsterkninger fra et skolekompani fra Fredriksten. Sjefen for Marinen, admiral Koren, tok initiativ til å klargjøre to mindre krigsfartøyer i tilfelle det skulle oppstå uroligheter i hovedstaden. Episoden understreket betydningen av at kongens kommandomyndighet over Norges forsvar ble brakt under mer betryggende norsk politisk kontroll. Regjeringen Stang vedtok derfor at kommandosaker i fredstid skulle foredras av forsvarsministeren. Admiral Koren ble fjernet (søkte formelt avskjed), uten at kongen kunne forhindre det. Etter de svenske truslene under unionskrisen i 1895 var en nyordning av kommandoordningen blitt enda mer påtrengende. Episoden er i historien beskrevet som og var et tidlig kapittel av konsulatsaken som senere førte til Norges løsrivelse fra Sverige i 1905. Episoden førte senere til omorganiseringen av Forsvarets øverste ledelse i 1899 og endret rapporteringsstruktur. Se også admiralstriden mellom kontreadmiral Urban Jacob Rasmus Børresen og viseadmiral Christian Sparre. Smaragdvaran. Smaragdvaran er en varan som lever på Ny-Guinea. Arten har en uvanlig sterk farge til å være varan, og er grønn til turkis med mørke tverrbånd. Totallengden varierer fra. Halen er 2,0–2,7 ganger så lang som kroppen, og kan brukes til å holde tak i grener. Smaragdvaran er utbredt i tropisk regnskog i lavlandet på Ny-Guinea, og på noen av øyene i Torresstredet. Den lever oppe i trær, og eter insekter, edderkopper, skolopendere, krabber, fugler og små pattedyr. I motsetning til de fleste andre varaner eter den også plantekost, ettersom den forsyner seg med frukt oppe i trærne. Leif Ottesen. Leif Ottesen (født 7. november 1954) er en norsk musiker og gitarist. Han er mest kjent som gitarist i Bjølsen Valsemølle. Han har også spilt i flere andre band og artister. Han Lars Aas Hansen og Tor Hauge spiller også i backingbandet til Liv Marit Wedvik. Han er også gitarist i Henning Kvitnes sitt backingband "Gutta på gølvet". Steppevaran. Steppevaran er en middelsstor varan som er utbredt i det afrikanske Sahelbeltet. Total lengde kan bli opptil, og halen er omtrent halvannen gang så lang som kroppen. Hodet er bredt med kraftige kjever, og kroppen er kraftigere bygd enn hos andre varaner. Utbredelsen omfatter hele det halvtørre sonen sør for Sahara fra Senegal i vest til Sudan og Etiopia i øst. Arten lever for det meste på marka, og graver hull som den gjemmer seg i. Føden består av insekter, tusenbein, egg og små virveldyr. Det jaktes mye på arten både for kjøttets skyld, og for skinnet, som er et viktig eksportprodukt. Mange dyr blir også eksportert levende for å holdes som «kjæledyr». Steppevaran regnes til underslekten "Polydaedalus". Til samme underslekt regnes alle andre varaner i Afrika og Sørvest-Asia, unntatt ørkenvaran. Taabodemningen. Taboodemningen er en demning med et vannkraftverk på elva Bandama i Elfenbenskysten. Det har et totalt installert vannkraftpotensial på 210 MW. Anlegget ble bygd ferdig i 1979. Ørkenvaran. Ørkenvaran er en middelsstor varan som er utbredt i Nord-Afrika, Sørvest-Asia og Sentralasia. Totallengden kan bli opptil Grunnfargen varierer fra lysebrun eller gul til mørkegrå. På ryggen og halen er det ofte tverrstriper, og noen individer har gule flekker. Antall, bredde og farge på tverrstripene varierer med underarten. Formen på halen er også forskjellig hos de ulike underartene. Ungene har en skarp oransje farge med tydelige svarte tverrstriper på ryggen og halen. De avlange neseborene sitter nærmere øynene enn snutetippen. Nominatunderarten "V. g. griseus" finnes i hele Nord-Afrika, unntatt nord for Atlasfjellene. Videre lever den på Den arabiske halvøy, og i Israel, Syria, sørøstre Tyrkia, Jordan og Irak. Det er usikkert om den også finnes i Libanon. Øst for Zagrosfjellene i Iran overtar underarten "V. g. caspius", som også er utbredt i Turkmenistan, Afghanistan, Usbekistan, Tadsjikistan, Kirgisistan, og i Kasakhstan, der arten når sin nordgrense på 46° nord. En tredje underart "V. g. koniecznyi" finnes i Pakistan og nordvestre India. Innenfor det enorme utbredelseområdet finnes ørkenvaran i en rekke ulike klimatyper: subtropisk ørkenklima (Sahara), middelhavsklima (sørlige del av den israelske kystsletten), tropisk ørkenklima (Tharørkenen), og innlandsklima (Kysylkum). Totallengden varierer med klimaet, slik at de lengste individene lever i det kaldeste klimaet. Merkelig nok varer vinterdvalen fra oktober–november til mars–april i hele utbredelsesområdet uavhengig av klima. Arten har ingen nære slektninger blant nålevende varaner, og plasseres alene i underslekten "Psammosaurus". De utdødde artene "V. marathonensis" fra Europa, og "V. darveskii" fra Tadsjikistan regnes til samme underslekt. Kossoudemningen. Kossoudemningen er en demning med et vannkraftverk på elva Bandama i Elfenbenskysten. Det har et totalt installert vannkraftpotensial på 176 MW. Anlegget ble bygd ferdig i 1973–1979 og ligger i samme elv som Taabodemningen. Buyodemningen. Buyodemningen er en demning med et vannkraftverk på elva Sassandra langt vest i Elfenbenskysten. Det har et totalt installert vannkraftpotensial på 165 MW. Anlegget ble bygd ferdig i 1980 og er landets tredje største vannkraftverk målt etter installert effekt. Vridi kraftverk. Vridi kraftverk er et varmekraftverksør i Elfenbenskysten. Det har et totalt installert vannkraftpotensial på 100 MW fordelt på fire like store blokker. Anlegget ble bygd ferdig i 1984–1988 og er landets nest største varmekraftverk målt etter installert effekt. Brenseltypen er naturgass og fyringsolje. Kjærand Moe. Kjærand Moe (født 13. april 1975) er en norsk sanger og skuespiller. Han er best kjent som sanger i showgruppa Cheezy Keys, hvor han har vært siden starten i vinteren 2000. Han samler på lyder i serien "Skrimmel Skrammel" og har vokal på låtene «Jeg er ikke redd», «Vaskemaskinen» og «Når du skal begrave en maur». Johan Midtgård. Johan Olav Midtgård (født 13. mars 1952) er en norsk konsulent og tidligere bassist. Han er best kjent som tidligere bassist i det tidligere norske dansebandet After Dark fra 1984 til 1985. I dag er han konsulent i Ranheim i Trondheim. Vitenskapsåret 2007. Vitenskapsåret 2007 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2007. Roar Alte. Roar Alte (født 21. januar 1966) er en norsk musiker og bassist. han er nå for tiden best kjent som bassist i Buffalo Band siden starten i 2004. Han har tidligere spilt gitar og bass i band som Tilex, Decade, og ikke minst After Dark. Edith Flak. Edith Flak Nordang (født 15. november 1961) er en norsk musiker og sanger. Hun er best kjent som tidligere annenvokalist i dansebandet After Dark, hvor hun var medlem fra starten i 1984 til hun og Johan Midtgård slutta året etter altså 1985. I dag er hun soloartist. Operasjon Cobra. Operasjon Cobra er kodenavnet på en offensiv som ble igangsatt av 1. amerikanske armé under general Omar Bradley åtte uker etter landgangen i Normandie på D-dagen under andre verdenskrig. Operasjonens hensikt var å trenge gjennom det tyske forsvaret, som holdt styrkene innesperret i brohodet i Normandie, mens den tyske hær var optatt av den britiske og canadiske aktivitet omkring byen Caen. Etter et gjennombrudd ville 1. armé kunne trenge inn i Bretagne, opprulle de tyske flanker og befri seg for de begrensninger som fulgte med det å operere i det normanniske bocage-landskap. Etter flere timers forsinkelse på grunn av dårlig vær, innledtes operasjon Cobra den 25. juli med et konsentrert luftbombardement fra 1 000 allierte fly. Britiske og canadiske støtteoffensiver hadde trukket hovedparten av de tyske pansrede reserver vekk fra den amerikanske sektor, og den tyske side manglet generelt både mannskap og materiell. Enheter fra 7. amerikanske korps gjennomførte det innledende angrepet med to divisjoner, mens 1. armekorps gjennomførte støtteangrep for å fastholde de tyske enhetene, hvor de stod. Fremgangen var langsom den første dagen, men motstanden begynte å bryte sammen, da først den tynne forsvarslinjen var blitt gjennombrudt. Den 27. juli var hovedparten av den organiserte motstanden brutt og 7. og 8. amerikanske korps rykket raskt frem og avskar Cotentinhalvøya. Den 31. juli hadde 19. amerikanske korps nedkjempet de siste tyske enheter på 1. armés front, og Bradleys tropper var endelig fri fra bocagen. Senere tyske motangrep fra feltmarskalk Günther von Kluges styrker, hvorav det blodigste hadde kodenavnet Operasjon "Lüttich" og ble igangsatt den 7. august mellom Mortain og Avranches, hadde ikke noen varig effekt utover å svekke von Kluges styrker ytterligere, og den 8. august kunne den nylig aktiverte 3. amerikanske armé innta byen Le Mans, som tidligere hadde huset den tyske 7. Armés hovedkvarter. Operasjon Cobra endret kampen i Normandie fra å være en kamp mellem infanteri til å være en hurtig manøvrekrig, førte til etablering av Falaise-lommen og gjorde den tyske stillingen i Nordvestfrankrike umulig å holde. Operasjon Cobra og de etterfølgende offensivene fra den 2. britiske og den 1. canadiske armé ble således avgjørende for de alliertes seier i felttoget i Normandie. Treasure. Treasure er navnet på en gruppe musikere som tolker salmer på en ny og moderne måte. Bandet som består av Lewi Bergrud (vokal/bass/gitar/piano), Kristin Sevaldsen (saxofoner/vokal) og Dag Stokke (keyboards/vokal/bass) ga ut sitt første album med samme navn i April 2009. Albumet "Treasure" ble kåret til "Årets Salmealbum" av distributøren Mudi/Master-Naxos. Øvrige medvirkende på plata er også Nora Foss Al-Jabri (Norske talenter 2008), Stine E. Vik og perkusjonisten Arne Henry Skullrud. Nils Harald Mæhlum er bandets faste tekniker. Gruppa hadde sin oppstart etter å ha fått i oppdrag å lage et sakralt musikkprogram for Hunderfossen Vinterpark og Iskatedralen. Programmet ble en suksess og et internasjonalt publikum fikk møte dette stemningsfulle programmet i disse eksotiske omgivelsene. Treasure bestemte på grunnlag av dette å ville spille for et "offentlig" publikum, og holdt sin første kommersielle konsert i Cafe Banken på Lillehammer den 30.mars 2008. I september samme år spilte de inn sitt album i Hoff kirke på Østre Toten, og i april 2009 ble det sluppet på det norske platemarkedet til strålende kritikker. I januar 2010 ble Treasure listet på Nederlands største kristne radiokanal "Groot Nieuws Radio" 7.februar 2010 spiller de første offentlige festival kirkekonsert under [Polarjazz 2010]http://www.polarjazz.no Hør eksempler på [Treasure på] http://www.myspace.com/musicaltreasure Knut Håvard Lysberg. Knut Håvard Lysberg (født 4. september 1966) er en norsk musiker og trommeslager. Han er best kjent som tidligere trommeslager i det nå oppløste bandet After Dark, hvor han var medlem fra 1984 til 1990. Han ble erstattet av vokalistens lillebror Eskil Brøndbo. I dag er han busssjåfør for diverse artister i Norge. Magdeburg bispedømme. Magdeburg bispedømme er et romersk-katolsk bispedømme i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt (samt mindre deler av Brandenburg og Sachsen). Dagen bispedømme ble grunnlagt i 1994, men det fantes allerede fra 968 til 1566 et erkebispedømme med sete i Magdeburg. Den nåværende domkirken av Magdeburg... ... og den forhenværende erkekatedralen, som med reformasjonen ble en protestantisk kirke. Magdeburg erkebispedømme. Magdeburg erkebispedømmet ble opprettet av kong Otto I av Det tysk-romerske rike i 968 som et ledd i slavernes misjonering øst for Elben. Erkebispedømmet ble utskilt fra Halberstadt bispedømme. Som suffraganbispedømmer fikk det tildelt Brandenburg og Havelberg bispedømme, som tidligere lå under Mainz erkebispedømme, samt Meißen, Merseburg og Zeitz bispedømme, som ble opretta samtidig med Magdeburg. Kirkeprovinsens østgrense ble først bestemt da erkebiskopen av Gniezno opprettet et suffraganbispedømme i Lebus. Etter mye tautrekning lyktes erkebiskopen av Magdeburg i 1424 å få flyttet Lebus bispedømme til sin kirkeprovins. Erkebiskopen av Magdeburg førte tittelen «primas av Tyskland» og var riksfyrste (fyrsterkebiskop). Mens bispedømmet ikke var spesielt stort, fikk han opprettet en anselig territorialstat ("erkestift"), som delvis lå innenfor andre bispedømmer. Til erkestiftet hørte ved siden av Mageburgs omegn bl.a. byen Halle, som delvis fungerte som residensby. I første halvdel av 1500-tallet gikk befolkningen i erkebispedømmet over til reformasjonen. Den siste erkebiskopen som var godkjent av paven, Sigismund, døde i 1566, etter å ha gått over til protestantismen i 1561. Dermed anså Den hellige stol erkebispedømmet som oppløst, og la området til det apostoliske vikariat i nord. Erkestiftet fortsatte imidlertid å eksistere som territorialstat med protestantiske administratorer. I freden i Westfalen (1648) ble det bestemt at territoriet skulle omvandles til et verdslig hertugdømme og tilfalle Brandenburg. Bestemmelsen ble ikke satt ut i livet før den siste administratorens død i 1680. Magdeburg bispedømme. Området som tidligere hadde utgjort Magdeburg erkebispedømme, ble i 1821 løst fra det apostoliske vikariat i nord og slått til Paderborn bispedømme. Med Tysklands deling etter andre verdenskrig ble det vanskelig for erkebiskopen av Paderborn å ivareta sitt embede i den østlige delen av erkebispedømmet. Derfor opprettet paven i 1973 en apostolisk administrasjon med sete i Magdeburg. Etter Tysklands gjenforening kunne denne i 1994 opphøyes til et eget bispedømme i Paderborns kirkeprovins. Abri du Poisson. Fiskerelieffet som har gitt hulen navnet Abri du Poisson (fransk for "Fiske(r)helleren"), er en grotte/hule som har vært brukt av mennesker for trolig 25 000 år siden eller mer. Stedet ligger i Vézèredalføret i Dordogne i Aquitaineregionen, nær stedet Eyzies-de-Tayac Hulen har et basrelieff av en fisk, tolket som en laks. Den er relativt stor (lengde 1,05 meter). Figuren har spor av å ha vært farget med oker. Grotten har ellers spor etter en konturmalt hånd (negativ hånd), men fukt i kalksteinslagene har svekket og visket bort andre kunstverk, og gjort datering vanskelig ved å løse opp alt organisk materiale. Stedet ble oppdaget i 1892, men fiskerelieffet ble først identifisert i 1912 som førhistorisk kunstverk. Fisk er sjeldne som helleristninger på et så tidlig historisk trinn, slik at denne trolig er blant de første fiskehistoriene i verden. Stedet ble med på liste over Verdensarven i 1979 sammen med de øvrige bostedene og grottene i dalen. Stedet er åpent for besøkende. Tasj Kumyr-demningen. Tasj Kumyr-demningen, også kjent som "Tash Kumyrskaya GES", er en demning med et vannkraftverk i den sterkt utbygde Naryn-elva i Kirgisia (Kirgisistan) i Sentra-Asia. Installert kapasitet i kraftverket er om lag 450 MW. Anlegget sto ferdig i 1987, og ligger 18 km fra Kurpsai-demningen. Demningen er 337 meter lang og 75 meter høy. Årsproduksjonen er i gjennomsnitt 1,56 TWh. Solveig Leithaug. Solveig Leithaug, tidligere Solveig Leithaug Henderson, (født 1966, Frekhaug, ved Bergen) er en kristen norsk låtskriver og sanger innen sjangeren akustisk pop. Men hun er også innom flere ulike musikkstiler, fra lett country, visesang og jazz til mer keltisk inspirert musikk. Siden 2005 har hun opptrådd i legendariske Bill Gaither's Homecoming konserter, bl.a. på DVD-en "How Great Thou Art" fra Grand Ole Opry, Nashville, TN med sitt eget arrangement av "Leaning On The Everlasting Arms". Solveig Leithaug er oppvokst på Frekhaug ved Bergen og debuterte i 1985 18 år gammel med utgivelsen "Askepott". Hun giftet seg med den amerikanske predikanten Ken Henderson og bosatte seg i 1993 i Colorado Springs, Colorado. Ekteskapet ble oppløst i 2008. Hun giftet seg i 2009 med manageren Jim Chaffee. Paret bor i Nashville, Tennessee. Utmerkelser. I 1985 ble Leithaug tildelt prisen "Årets Artist" av musikkmagasinet «Treff». I 1986 mottok hun Gospel Music Association's (GMA) Dove Award som "International Artist of the Year" i Nashville, TN. I 2007 ble hun overrakt gullplate for hennes deltagelse i barneproduksjonen "Min båt er så liten", utigtt på Lynor AS. I 2008 fikk Leithaug "Silver Telly Award" og "Angel Award", for musikkvideoen "All the Way to Heaven", det første sporet fra utgivelsen "Worship You" (2006). Diskografi. 16 utgivelser. Den første var LP-plata "Askepott" som kom ut i 1985. Shamaldy-Sai-demningen. Shamaldy-Sai-demningen er en demning med et vannkraftverk i den sterkt utbygde Naryn-elva i Kirgisia (Kirgisistan) i Sentra-Asia. Installert kapasitet i kraftverket er om lag 240 MW fordelt på tre like store turbiner. Anlegget sto ferdig i 1996, og ligger 14 km fra Tasj Kumyr-demningen og 32 km fra Kurpsai-demningen. Demningen er 260 meter lang og 41 meter høy. Årsproduksjonen er i gjennomsnitt 0,90 TWh (900 GWh). Kommuner i departementet Haut-Rhin. Dette er en liste over de 377 kommunene i departementet Haut-Rhin i regionen Alsace i Frankrike. * Usj-Kurgan-demningen. Usj-Kurgan-demningen er en demning med et vannkraftverk på et meget smalt sted i den sterkt utbygde Naryn-elva i Kirgisia (Kirgisistan) i Sentra-Asia. Installert kapasitet i kraftverket er om lag 180 MW fordelt på fire like store turbiner. Anlegget sto ferdig i 1962. Demningen er kun 18 meter lang og 56 meter høy. Årsproduksjonen er i gjennomsnitt 0,82 TWh (820 GWh). Bisjkek kraftverk. Bisjkek kraftverk er et varmekraftverk i byen Bisjkek i Kirgisia (Kirgisistan) i Sentra-Asia. Installert kapasitet i kraftverket er om lag 666 MW fordelt på 11 turbogeneratorer á 30-100 MW. Produksjonen fordeles på elektrisitet og fjernvarme. Anlegget sto ferdig i 1961. Årsproduksjonen er i gjennomsnitt 0,86 TWh (855 GWh). Brenselkildene er kull (hovedbrensel), samt naturgass og fyringsolje. Negativ hånd. Negativ hånd er betegnelse på hulemalerier der noen har lagt en hånd med sprikende fingre på fjellveggen og malt omrisset. Håndavtrykket forblir umalt, mens omrisset kan bli forsterket ved at fargen spres ut fra hånden. Dette er samme effekt som en senere kunne oppnå ved fotografering og framstilling av et negativbilde. Tegning av håndomriss er ellers en vanlig syssel i de fleste førskoler og barnehager i vår tid. Slike hender finnes i enkelte huler og grotter, og er der trolig 15 – 20 000 år gamle. Fargestoffene var oker og kull, trolig blandet i voks myknet med dyrefett. Manx Electric Railway. Lok nummer 20 med vogn. Lok nummer 20 med vogn. Manx Electric Railway, "Mans elektriske jernveg", er en elektrisk sporvegslinje som knytter Douglas, Laxey og Ramsey sammen på øya Man. Den er forbundet med Douglas Bay Horse Tramway, "Douglas hestsporveg", trukket av hester innenfor Douglas’ sentrum i dens sørlige endestasjon ved Derby Castle til den nordlige enden av promenaden, og med Snaefell Mountain Railway ved Laxey. Jernbanens rute er bølgende og går gjennom et storslått landskap. Av den grunn, blant andre, er det mange feriebesøkende på Man som tar en tur med en av vognene. Manx Electric Railway eies og drives av Isle of Man Transport. Sporvegslinja er bygget med en sporbredde på 914 mm og den er 27,4 km lang fra endestasjon til endestasjon. Den er hovedsakelig atskilt fra vegtrafikk, går langs to spor ved utenfor trafikkert vegbane og er elektrisk ved å bruke en overhengende ledning på 550 volt likestrøm. Opprinnelige ble kraftforsyningen gitt ved en egen sporvogn, fortsatt benyttet ved Snaefell Mountain Railway i dag, men ved årsskiftet til 2000-tallet ble vognene utstyrt med trikkestenger. Sporvegen gir reisende frakt året rundt, skjønt om vinteren går vognene langt mer sjelden. Den første seksjonen av linja, fra den nordlige enden av promenaden i Douglas til Groudle Glen ble åpnet i 1893, linja nådde Laxey i 1894 (Snaefell Mountain Railway ble etablert året forut og starter ved stasjonen i Laxey) og endelig Ramsey i 1899. To av de opprinnelige tre vognene som åpnet linja i 1893 er fortsatt i bruk og er av den grunn den eldste elektrisk sporvegsvogner fortsatt i bruk på deres opprinnelige sporvegslinje i verden. Arkitekturåret 2007. Arkitekturåret 2007 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 2007. Kulekhani-demningen. Kulekhani-demningen er en demning med et vannkraftverk ved byen Kulehkani i Nepal. Anlegget har minst 237 MW installert produksjonskapasitet. Demningen er en 397 meter lang og 147 meter høy steinfyllingsdam, og utbyggingen av generatorer skjedde i tre stdaier: 1983 med 2 x 30 MW, 1987 med 32 MW, og 1990 med 17 MW. Senere er utbedringer og utvidelser av effekten gjennomført. Norton 360. Norton 360, utviklet av Symantec, er en samling sikkerhetsprogrammer for PC, og markedsføres som en "alt i ett sikkerhetssuite". Den består av brannmur, beskyttelse mot phishing og antivirusprogramvare som kan oppdage og fjerne malware. Den skiller seg fra Norton Internet Security ved at Norton 360 også inneholder en backupløsning og programvare for vedlikehold av PC. Kali Gandaki-demningen. Kali Gandakni-demningen er en demning med et vannkraftverk ved byen Syanja i vassdraget Kali Gandaki i det sørlige Nepal. Anlegget har 144 MW installert produksjonskapasitet. Demningen stod ferdig i 2002 etter seks års byggearbeider, og årsproduksjonen er 842 GWh (0,84 TWh). Khimta-demningen. Khimta-demningen er en demning med et vannkraftverk i Nepal. Anlegget har 60 MW installert produksjonskapasitet. Demningen stod ferdig i 2000 etter fire års byggearbeider, og årsproduksjonen er 350 GWh (0,35 TWh). Nedkvitne-saken. Nedkvitne-saken var en sak vedrørende avskjed av historieprofessor Arnved Nedkvitne ved Universitetet i Oslo. Det var den første saken i sitt slag siden universitetet ble grunnlagt i 1811. Den var også den første avskjedssaken mot en professor som har fått en behandling i rettsapparatet. Nedkvitne ble avskjediget fra sin stilling som professor i middelalderhistorie i januar 2009 etter en langvarig konflikt med instituttledelsen. Med støtte fra Forskerforbundet anla Nedkvitne samme år sak mot universitetet for å få vedtaket om avskjed kjent ugyldig. Oslo tingrett frifant i januar 2010 universitetet på alle punkter. Forskerforbundet avgjorde 18. februar 2010 å påta seg omkostningene for en anke til lagmannsretten, fordi saken etter forbundets mening hadde prinsipiell betydning knyttet til akademisk frihet og forholdsmessigheten av reaksjonen. Borgarting lagmannsrett behandlet saken 18.–26. januar 2011, og frifant Universitetet i Oslo i dom 11. mars 2011. 6. april 2011 ble saken anket til Høyesterett. Etter at Forskerforbundet avslo å finansiere anken til Høyesterett, ble saken ført pro bono av Advokatfirmaet Schjødt fordi advokatfirmaet anså saken som samfunnsmessig viktig. I juni 2011 avviste Høyesteretts ankeutvalg å behandle saken, da ankeutvalget fant det «enstemmig klart at Arnved Nedkvitnes anke er uten utsikter til å kunne føre frem». Dommen fra lagmannsretten ble dermed rettskraftig fra samme tidspunkt. Avskjeden av Nedkvitne. Styret ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo vedtok 16. juni 2008 å avskjedige Arnved Nedkvitne fra hans stilling som professor. Nedkvitne påklaget vedtaket, men fakultetsstyret fastholdt sitt vedtak. Universitetsstyret vedtok deretter som klageinstans 24. februar 2009 å slutte seg til vedtaket i fakultetsstyret. Vedtaket i klageinstansen ble gjort med 9 mot 2 stemmer. Mindretallet som gikk i mot avskjed, ønsket ordensstraff. Flertallet begrunnet sitt vedtak med at professoren «grovt har krenket sine tjenesteplikter og trass i skriftlige advarsler og irettesettelser, gjentatt gjennom en årrekke, har krenket sine tjenesteplikter». Nedkvitne hevdet at hans fag hadde tapt i kampen om ressursene ved instituttet i en årrekke, og at han hadde forsøkt å forsvare faget sitt. Ifølge universitetshistoriker John Peter Collett har det ikke skjedd før at en professor har blitt avskjediget på den måten ved universitetet. Professorene var tidligere embedsmenn og kunne bare avsettes ved dom. Kritikk mot avskjeden. I følge artikler i media var bakgrunnen for avskjeden at Nedkvitne i leserinnlegg i Universitas og Uniforum, og i e-poster, hadde uttalt seg sterkt kritisk om ledelsen ved instituttet og ved Det humanistiske fakultet, og til dels om kolleger ved instituttet. Det ble pekt på at Det humanistiske fakultet, og Historisk institutt og det nåværende Institutt for arkeologi, konservering og historie spesielt, har slitt med svært dårlig arbeidsmiljø og samarbeidsproblemer i mange år. Advokat Preben Mo Fredriksen, som ble engasjert av Forskerforbundet på vegne av Nedkvitne, uttalte i forbindelse med universitetsstyrets behandling av saken at et arbeidsmiljøproblem ved et helt fakultet her ble redusert til en person. Dagen etter at Nedkvitne ble avskjediget, kom det frem at flere personer som var involvert i saken mente instituttledelsen ved Institutt for arkeologi, konservering og historie og universitetsledelsen hadde forvridd eller fortiet deres utsagn til skade for Nedkvitne. Nedkvitne var den siste professoren i norsk middelalderhistorie ved Universitetet i Oslo, og Jon Hustad tolket saken som at faget ble nedlagt ved universitetet. Hustad hevdet at «Nedkvitne har gjort arbeidet sitt. Han har rettleitt, han har undervist, og han har publisert. Alle studentevalueringar syner at Nedkvitne er særs populær og at han i så måte er perfekt tilpassa Kvalitetsreforma». Hustad mente saken har bakgrunn i en konflikt mellom Nedkvitne og to professorer i moderne historie, Jorunn Bjørgum og Helge Pharo, som begge har vært instituttbestyrere og som Nedkvitne mener har gjennomført en styrt avvikling av middelalderhistorie ved UiO til fordel for moderne historie. Nedkvitne-saken og den akademiske friheten. Sakens betydning for den akademiske friheten ble tidlig et tema for flere professorer ved universitetet. Etikkprofessor Jan Helge Solbakk mente at «det eneste [Nedkvitne] har gjort feil, er at han ikke er servil overfor ledelsen. Det er en del av en ny utvikling av UiO hvor de vitenskapelig ansattes akademiske frihet er truet». Han utdypet senere: «Han er forsker, han underviser, veileder og gjør primæroppgavene til en akademisk ansatt. I tillegg har han kjempet for sitt fag i årevis. I denne kampen har han angivelig kommet med en del sterke ytringer mot blant annet ledelsen, noe som har resultert i en avskjedssak mot ham. Dette ser jeg på som et symptom på det administrasjonsstyret vi har fått i stadig større grad ved universitetet, at en akademisk ansatt ikke lenger kan ytre seg fritt uten å risikere represalier av denne karakter». Solbakk gikk offentlig ut til støtte for Nedkvitne sammen med professor i arbeidsrett Henning Jakhelln, og professorene Bernt Hagtvet, Kristian Gundersen, Arne Johan Vetlesen, Unni Wikan og Jens Saugstad. Forsøk på forlik. I en kommentarartikkel i Aftenposten 4. februar 2010 skrev Ulf Andenæs at Forskerforbundet hadde foreslått at Nedkvitne skulle vende tilbake til sin lærestol de to månedene som gjenstod før han kunne gå av med avtalefestet pensjon, men at dette ble avvist av universitetsledelsen. Dagen etter ble dette tilbakevist av Ole Petter Ottersen og Gunn-Elin Aa. Bjørneboe. I Aftenposten 18. februar skrev hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet Kristian Mollestad at «til dette er det å si at Andenæs har rett: Forslaget ble fremmet av undertegnede bare få dager før rettssaken, som et forsøk på å finne en forliksløsning fremfor en rettssak som vil kunne pågå i flere år fremover. En slik løsning ville kunne satt et punktum i saken for begge parter. Dessverre ble forslaget avvist». Behandling i tingretten. 11. mars 2009 varslet Nedkvitne at han ville gå til sak mot universitetet for å få omgjort avskjeden. Nedkvitne hadde fått økonomisk støtte til å bringe saken inn for retten fra Forskerforbundet, som også hadde engasjert en av sine jurister i saken. Universitetet hadde avslått Nedkvitnes anmodning om å bli stående i stillingen. Nedkvitne tok ut stevning 13. mars 2009 og begjærte i stevningen midlertidig avgjørelse i tingretten om at UiO skulle forbys å effektuere vedtaket. Tingretten avslo Nedkvitnes begjæring. Avgjørelsen ble anket til lagmannsretten som 25. mai 2009 forkastet anken. Nedkvitne registrerte seg derfor som student ved universitetet for å få tilgang til bibliotek og lesesaler. Hovedforhandling ble avholdt 11. til 18. januar 2010. Nedkvitne krevde avskjedsvedtaket kjent ugyldig. Videre fremsatte han krav om erstatning for tapte inntekter og i tillegg oppreisning. Universitetet i Oslo ba seg frifunnet og anførte bl.a. at Nedkvitne hadde gjort seg skyldig i utilbørlig adferd overfor ledelse, kollegaer og eksterne sensorer. Hans uteblivelser fra møter han var innkalt til av daværende instituttleder Jorunn Bjørgum, ble betegnet som ordrenekt. Den 29. januar 2010 falt dommen i Oslo tingrett, som frifant UiO og påla Nedkvitne (dvs. i praksis Forskerforbundet) å betale statens omkostninger. Presseoppslag under rettssaken. I rettssaken vitnet bl.a. Kristian Gundersen. Gundersen uttalte til Dagens Næringsliv at Nedkvitnes uttalelser var noe folk måtte tåle og at dette var vanlig på universitet. Nedkvitne uttalte selv til Aftenposten at «det er en tradisjon for krass ordbruk blant historikere» og at ledelsen på instituttet hadde hatt en ordbruk som ikke var noe bedre. Et av vitnene, historieprofessor Finn Fuglestad, uttalte i retten at han tolket e-postene til Nedkvitne som uttrykk for frustrasjon over ikke å bli hørt, og beskrev Jorunn Bjørgums lederstil som «veldig autoritær». Fuglestad støttet også Nedkvitnes beskrivelse av å ha blitt marginalisert, og at det fantes en indre krets knyttet til nyere norsk historie, som fikk ressurser på bekostning av mindre fag. Det kom også frem at instituttledelsen uten lovlig hjemmel hadde tatt fra Nedkvitne driftsmidler til bøker og faglige reiser i perioder. I følge nettavisen "Uniforum" forklarte tidligere prorektor Haakon Breien Benestad i retten at han mente konflikten lignet på konflikten mellom Carl August Fleischer og Johs. Andenæs, og at han hadde foreslått at han kunne megle i konflikten. Han mente en avskjedssak mot Nedkvitne kunne skade universitetets renommé. Benestads forslag om megling ble avvist i rektoratet, og prorektor Benestad fikk brev fra rektor Geir Ellingsrud der han ble truet med å bli avsatt som prorektor (til tross for at prorektor er valgt og ikke kan avsettes uten videre) dersom han gikk videre med saken. I retten beskrev Benestad i følge Uniforum, denne reaksjonen som «interessant, men pinlig». Nedkvitne uttalte etter at dommen var falt at han ikke så seg i stand til å anke saken da han ikke hadde økonomiske ressurser til dette. Nedkvitne ga videre uttrykk for at han hadde ønsket å få «debatt om den umyndiggjøringen av professorer som har skjedd på universitetene siden 2003» og at han mente han hadde oppnådd dette målet: «Ved toppuniversiteter som Oxford og Harvard har professorene langt mer innflytelse på viktige avgjørelser enn det vi har på norske universiteter. Her har det vært en byråkratisering som ikke har ført til bedre kvalitet». Nærmere om tingrettens begrunnelse. Sakens tema var ifølge dommen gyldigheten av et forvaltningsvedtak (i universitetsstyret) om avskjed av en tjenestemann. Tingretten slo fast at retten kunne prøve rettsanvendelsen, den faktiske fremstillingen og saksbehandlingen. Det såkalte forvaltningsskjønnet – om det var hensiktsmessig å gå til avskjed – fant retten ikke å kunne prøve. Retten tok utgangspunkt i at faktum i saken ikke var omtvistet. Det var på det rene at professoren hadde skrevet de aktuelle brevene og unnlatt å møte på visse møter. Dermed var det ikke nødvendig for retten å ta stilling til en anførsel fra Nedkvitne om at det eksisterte et skjerpet beviskrav der avskjeden bygger på et belastende faktum. Tingretten foretok deretter en vurdering av om det faktum som partene er enige om, ble rammet av tjenestemannsloven § 15. Loven krever at tjenestemannen har vist grov uforstand i tjenesten eller at han grovt har krenket sine tjenesteplikter eller trass i skriftlig advarsel eller irettesettelse gjentatt har krenket sine tjenesteplikter. Også unnlatelser av å utføre tjenesteplikter omfattes. Ved vurderingen av om tjenestemannsloven § 15 var overtrådt, trakk retten inn Grunnlovens § 100 og EMK art. 10. Tjenestemannen har rett til å uttale seg kritisk til forhold på arbeidsplassen selv om det er til skade for virksomheten. Videre fastslo retten at en ansatt hvis oppgave er å bidra til samfunnsdebatten, for eksempel den universitetsansatte, har en særlig vid ytringsfrihet i faglige og politiske spørsmål. Den akademiske frihet innebærer en frihet til å søke og formidle kunnskap, uten illegitime inngrep i arbeidet, når sannhet og forståelse er formålet. Begrensninger i ytringsfriheten krever ifølge tingretten et særlig grunnlag, herunder det ulovfestede prinsipp om lojalitetsplikt i arbeidsforhold. Arbeidstakeren må opptre i samsvar med arbeidsgiverens interesser, men har lov til å varsle. Derimot setter prinsippet om lojalitet begrensninger med hensyn hva arbeidstakeren kan ytre seg om til skade for arbeidsgiverens interesser og hvordan han ytrer seg. En ytringsform som er illojal, personlig belastende, unødig støtende eller krenkende, vernes ikke. Arbeidstakeren må opptre innenfor allment aksepterte normer for atferd. Tingretten fant etter dette ikke grunn til å gå nærmere inn på grensene for den akademiske frihet til å ytre seg. Saken reiste etter rettens vurdering ingen slike grensespørsmål. Saken dreide seg etter rettens oppfatning ikke om Nedkvitnes rett til å ta opp de temaene han ytret seg om, men om hans ytrings"form" innebar en overtredelse av tjenestemannsloven. Etter en konkret vurdering av bevisene i saken kom retten til at vilkårene for avskjed var tilstede. Saksbehandlingen ble også vurdert, men retten fant ingen feil ved denne. Spørsmålet om det da var hensiktsmessig å gå til avskjed kunne retten ikke overprøve, i det denne avgjørelsen falt innenfor forvaltningens frie skjønn. Behandling i lagmannsretten. 18. februar 2010 bestemte Forskerforbundets hovedstyre at Forskerforbundet påtok seg omkostningene for en anke av saken til lagmannsretten. Hovedstyret uttalte at forbundet «har valgt å dekke omkostningene i forbindelse med en anke fordi saken anses å være av prinsipiell karakter. Det gjelder både i forhold til grensene for forskeres ytringsfrihet/akademiske frihet og i forhold til forholdsmessigheten av en så vidt alvorlig reaksjon som avskjed. Hovedstyret oppfatter det som uheldig om tingrettens dom blir normgivende for hvordan slike saker skal vurderes». Vedtaket i hovedstyret var enstemmig. Generalsekretær Sigrid Lem uttalte at «vi ser at denne saken har prinsipielle sider det kan være viktig for våre medlemmer å få belyst». Advokat Vidar Strømme i Advokatfirmaet Schjødt overtok som Nedkvitnes advokat. Strømme uttalte at han ville jobbet pro bono dersom Forskerforbundet ikke hadde dekket utgiftene, fordi saken hadde en viktig og samfunnsmessig betydning. Strømme uttalte at dommen overså Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som står over norsk rett. I Klassekampen uttalte han at «denne saken handler om ytringsfrihet, ikke arbeidsrett» og at «denne saken er viktig fordi den dreier seg om grunnleggende betingelser for ytringsfriheten på Universitetet. Som også er en del av den allmenne ytringsfriheten». I mars 2010 ble saken formelt anket til Borgarting lagmannsrett. Nedkvitne uttalte til "Universitetsavisa" at «jeg tenker at jeg likevel kan ha oppnådd noe ved å bidra til en debatt som forhåpentlig vil bli til vitenskapelig ansattes fordel». Nedkvitne og hans advokat uttalte videre at de under saken ved lagmannsretten vil sette enda sterkere søkelys på det de kaller «meget reelle miljøproblemer» ved Det humanistiske fakultet ved UiO og en «stadig mer autoritær praksis og uvilje fra ledelsens side til å kommunisere med vanlige ansatte om reelle faglige problem» som har «gjort kommunikasjonen fra begge sider stadig mer aggressiv». Nedkvitne krever stillingen tilbake og foreløpig en million kroner i erstatning og oppreisning. Ankesaken ble behandlet av Borgarting lagmannsrett fra 18. til 26. januar 2011. Mange av de samme vitnene som opptrådte i tingretten ble også ført i lagmannsretten, men i tillegg vitnet professor i økonomisk historie ved universitetet i Genève Kristine Bruland, som uttalte at «det var et illojalt miljø. Ledelsen svertet systematisk de ansatte. I glassburet var det sverting og nedsettende omtale av bl.a. Nedkvitne og Fuglestad [...] Ord som sprø, idiot i kombinasjon med hoderisting og latter var helt vanlig. Det var et brutalt miljø». Vitnet John Peter Collett beskrev Nedkvitne som «en drømmeprofessor» som forsket og underviste langt mer enn han trengte. Collett beskrev et miljø der instituttledelsen, som var kommet «langt over sitt eget inkompetansenivå», samlet seg i glassburet i lunsjen: «Det var ikke sunt for min egen psykiske helse å gå dit». Både Collett og vitnet Jan Fridthjof Bernt kunne fortelle om harde fronter i universitetsmiljøer opp gjennom historien. Jusprofessor Anne Robberstad vurderte at Nedkvitne burde vinne frem med søksmålet: «Min faglige vurdering er at det er helt på sin plass at ytringsfrihetsperspektivet føres fram, ettersom Nedkvitne hovedsakelig ble avskjediget på grunn av innholdet i ytringene». Dom i Borgarting lagmannsrett falt 11. mars 2011, og Universitetet i Oslo ble frikjent og fikk medhold på alle punkter. Behandling i Høyesteretts ankeutvalg. Nedkvitne og hans støttespillere gjorde det tidlig klart at saken ville bli anket til Høyesterett dersom han skulle tape, dersom Forskerforbundet støttet ham videre. Det var også ventet at UiO ville anke dersom universitetet ble dømt. Flere jurister, bl.a. Jan Fridthjof Bernt, har uttalt at saken bør avgjøres endelig av Høyesterett på grunn av sin prinsipielle betydning. Bernt var ikke enig i lagmannsrettens vurdering at saken ikke dreide seg om ytringsfrihet for akademisk ansatte. Han mente Nedkvitnes ytringer var avgjørende for oppsigelsen. «Man understreker på den ene siden at det ikke er en sak om ytringsfrihet, men at det avgjørende var at Nedkvitne ikke ville gå inn i dialog med ledelsen da han ble innkalt til møter. Men i dette ligger jo åpenbart at man mener det at det var en avskjedsgrunn at han ikke var villig til å diskutere ytringene sine». Den 5. april 2011 ble det klart at saken ble anket til Høyesterett. Formell anke ble sendt 6. april 2011. Forskerforbundets hovedstyre bestemte 14. april 2011 at forbundet ikke vil dekke omkostningene ved høyesterettsbehandlingen. Forbundet uttalte at «Forskerforbundet har dekket Nedkvitnes utgifter ved behandlingen av saken i tingretten og lagmannsretten, og har således ytt en betydelig økonomisk støtte. Hovedstyret oppfatter lagmannsrettens dom som generelt mer klargjørende enn tingrettens dom når det gjelder vitenskapelig ansattes ytringsfrihet.» Nedkvitnes advokat Vidar Strømme i Advokatfirmaet Schjødt uttalte at anken ville bli opprettholdt, og at Advokatfirmaet Schjødt ville dekke omkostningene om nødvendig: «Det er ikke aktuelt for oss å etterlate vår klient av den grunn. Dette betyr ikke noe for saken videre. Når vi har begynt på en sånn sak, fullfører vi den». Saken ble derfor ført pro bono av Advokatfirmaet Schjødt. Den 30. juni 2011 avslo Høyesteretts ankeutvalg å behandle Nedkvitnes anke, slik at dommen er rettskraftig fra samme tidspunkt. Ankeutvalget uttalte at det er «klart at Arnved Nedkvitnes anke er uten utsikter til å kunne føre frem». Reaksjoner på tingrettsdommen. I en kommentarartikkel mente Jon Hustad at Nedkvitne «ikkje [har] forstått at professorveldet er over». Hustad mente rettssaken viste at instituttledelsen ikke var uskyldige, men snarere «inkompetente og smålege». Professor og tidligere universitetsstyremedlem og rektorkandidat Kristian Gundersen uttalte til Aftenposten at frifinnelsen av staten i tingretten truer ytringsfriheten. Historikeren Andreas Raaum mener at man i Norge de siste 20 årene har sett «en voldsom byråkratisering og en viss maktoverføring til administrasjonen» som har skapt en «maktbevisst og maktglad universitetsadministrasjon». Han mener saken skyldes at «ledelsen på Historisk institutt mangler raushet i sin personalbehandling: Det er nemlig fullt mulig å leve med en slik såkalt umulig person som Nedkvitne, en mann som gjør jobben sin i alle de sammenhenger som er viktige. Avskjedigelsen kan oppfattes som en overdrevet hevnaksjon.» Universitetshistoriker John Peter Collett mente at «Universitetet i Oslo har ingenting å være stolte av», og at det gjennom dommen, dersom den blir stående, er skapt en ny situasjon der «ledelsen har et maktmiddel de ikke har hatt før». Collett hevdet at «den akademiske friheten er skrevet inn i lovverket. Den kan i praksis ikke ha noen betydning dersom forskere ikke har beskyttelse mot makthaverne. Hvis den akademiske friheten ikke følges opp av ekstra jobbsikkerhet, er det vanskelig å forstå at den kan være reell». Jan Fridthjof Bernt mente at tingrettens dom kan sees som et bidrag til en nedbygging av det generelle stillingsvernet for professorer: «Inntil 1989 ble disse ansatt som embetsmenn, og kunne bare avsettes ved dom. Da den ordningen ble avviklet, ble det sagt at dette ikke skulle ha noe å si for selve stillingsvernet. Men dette har i alle fall ikke tingretten tatt inn over seg». Bernt mener at «dette er en sak om grunnleggende, viktige universitetsrettslige spørsmål, som bør avklares av Høyesterett». Bernt fremhever videre at «Universitetet er en arbeidsplass som er helt ulik andre arbeidsplasser. De vitenskapelige ansatte er i en selvstendig posisjon, og kan ikke instrueres så lenge de oppfyller sine forpliktelser når det gjelder forskning og undervisning. De skal først og fremst være lojale overfor sitt fag». Morgenbladets leder 12. februar 2010 beskrev tingrettsdommen som historisk, og kritiserte den for ikke å ha «noe blikk for universitetets tradisjon for å være et autonomt korrektiv til makten. Det kan være vanskelig for professorene å oppfatte seg selv som livegne (tjenestemenn), når de faktisk var embetsmenn helt frem til 1990.» Lederen støttet en anke av saken til høyere rettsinstans og oppfordret andre til å støtte Nedkvitne dersom Forskerforbundet ikke gjorde det. I et brev til Forskerforbundet krevde tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund, professor i arbeidsrett Henning Jakhelln, stipendiat i ytringsfrihetsbeskyttelse Anine Kierulf, professor Jan Fridthjof Bernt og professor Anne Robberstad at saken ble anket. De uttalte at tingrettsdommen er «uklar og ikke behandler spørsmålet om hva den akademiske ytringsfriheten innebærer». Henning Jakhelln mener at «dypest sett handler denne saken om både ytringsfrihet og akademisk frihet». Kierulf er bekymret for forskeres rettssikkerhet dersom dommen blir stående: «Universiteter og høyskoler vil ifølge denne dommen kunne avskjedige vitenskapelig ansatte uten at det blir adgang til å vurdere om inngrepet er rimelig». Thomas Mathiesen mente at tingrettsdommen har «særs uheldige konsekvensar for universitetet som institusjon», men at Nedkvitne gjorde andre professorer en bjørnetjeneste ved å ta saken til retten. Arnt Maasø ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO mente i Klassekampen at saken ikke handler om ytringsfrihet og truet med å melde seg ut av Forskerforbundet dersom forbundet støtter anken av saken. Maasø mente at saken handler om «hvordan man kan klare å skape et godt arbeidsmiljø». Etter at Forskerforbundet vedtok å støtte anken meldte mellom 15 og 20 medlemmer, hovedsakelig ved HF-fakultetet ved UiO, seg ut av forbundet, og hevdet samtidig at forbundet ikke hjalp dem da de angivelig opplevet å bli trakassert av Nedkvitne tidligere. Jusprofessor Olav Torvund skriver imidlertid at «det er vanskelig for en fagforening å ta standpunkt i en konflikt mellom medlemmer på samme arbeidssted. Å ta tak i arbeidsmiljøproblemer av den art som er utgangspunkt for denne ulykksalige saken er ledelsens ansvar, det er ikke først og fremst en oppgave for fagforeningen. Om noen har sviktet er det ledelsen på ulike nivåer». Torvund mener det er riktig av Forskerforbundet å støtte anken og at saken helst bør avgjøres av Høyesterett. Aftenpostens leder 21. februar 2010 hilste anken av saken velkommen, fordi saken «reiser utvilsomt viktige, prinsipielle spørsmål knyttet til akademisk frihet» og er «enestående». Debattmøte om saken. Akademisk forum (tidligere Professorforeningen) ved UiO inviterte til åpent debattmøte om Nedkvitne-saken 1. mars 2010. Der holdt jussprofessor Jan Fridthjof Bernt, som stod bak den forrige universitetsloven, professor Kristian Gundersen, formann i Akademisk forum, og førsteamanuensis Eivind Balsvik, leder i Forskerforbundets UiO-avdeling, innlegg. Professor Camilla Serck-Hanssen var møteleder. Bernt analyserte tingrettsdommen punkt for punkt og konkluderte med at det var helt umulig fra et akademisk ståsted å la denne dommen bli stående. Bernt mente at «hvis denne dommen blir stående, vil mange akademikere ikke tørre å delta i kritiske debatter internt på universitetet, fordi det da vil bli tolket som at de ikke er lojale mot arbeidsplassen sin. Det er mange grove uttrykk som kan bli brukt i akademiske debatter, både skriftlig og muntlig. Og det er en akademisk synd. Men det er ikke opp til en universitetsledelse, fakultetsledelse eller en instituttledelse å trekke grensen for hvilke ytringer som skal tillates». Om Nedkvitnes ytringer sa Bernt: «Nedkvitne kritiserer instituttlederen som faglig dårlig, og at vedkommende har et avgrenset interesseområde og har vist liten interesse for hans eget fagfelt. Instituttlederen har heller ikke gjort en god nok jobb, mener Nedkvitne. Det er en helt uproblematisk faglig ytring, som vi må tåle i akademia. Der han senere går inn på hennes klassebakgrunn og beskylder henne og flere av fagfellene hennes for å tilhøre et felles miljø fra Oslo vest, så er det en politisk ytring. På meg virker det rett nok som om det var en del av debatten fra 1970-tallet, men det er likevel ikke noe problematisk å si eller skrive noe slikt». Bernt mente også at Nedkvitne som professor hverken hadde noen lojalitetsplikt overfor instituttledelsen eller universitetsledelsen: «Lojaliteten hans må gå til staten som har bestemt seg for å opprettholde og finansiere disse institusjonene som vi kaller for universiteter. Og legitimiteten vår får vi nettopp fordi vi har akademisk frihet til å kritisere og diskutere alle mulige tema. På samme måte har Stortinget legitimitet fordi de som sitter der, fritt kan diskutere alle politiske tema». Bernt konkluderte: «Det er bedre å tape i Høyesterett enn å være som jødene, som selv skrev listene over hvem som skulle henrettes i konsentrasjonsleirene». Kristian Gundersen mente at saken handler om fem ting: «En kranglefant, dårlig arbeidsmiljø, ressurskamp på historie, personer som er altfor nærtagende for krenkelser og at universitetsledelsen ønsker å statuere et eksempel». Han mente både Arnved Nedkvitne, universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe og hovedverneombud Mette Børing kom skadet ut av saken, og at saken hadde to helter: Professor Finn Fuglestad og tidligere prorektor Haakon Breien Benestad. «Nedkvitne bidrog ikke til at arbeidsmiljøet på historie ble bedre, men arbeidsmiljøet var dårlig, også før Nedkvitne kom dit. Han var en vanskelig person, men han var ikke den eneste som var vanskelig», mente Gundersen. Møtet gikk for fullt hus, men ingen fra ledelsen møtte. Kristian Gundersen mente at «det er kulturforskjell mellom de som vil lede fra lukkede rom og de vil ha en kollegial styring med åpen debatt» og at «ledelsen har skjøvet arbeidsmiljø foran seg for å statuere et eksempel for å styrke den nye linjeledelsen. Jeg tror det var grunnen til at de ikke prøvde mildere reaksjonsformer enn avskjed». Tidligere kollegiemedlem Ulrik Sverdrup (Matnat) sa at han «synes dommen er en skam for Universitetet i Oslo. Årsaken til dårlig arbeidsmiljø ved universitetet er et symptom på at det mangler demokrati og samtidig er innført en ovenfra-ned-ledelse med sterk makt til få personer». Retten til et arbeidsmiljø. I en kommentar i Aftenposten 13. juli 2011, hevdet Knut Olav Åmås at saken dreide seg om langt mer enn ytringsfrihet, men at sakens kjerne handler om retten til å kunne ha et sunt arbeidsmiljø der det er mulig å holde ut uten krenkelser og grove sjikaner. Sammenligninger. Nedkvitne-saken har blitt brukt som referanse i lignende debatter: Etter at to ansatte ved Høgskolen i Oslo, Rune Slagstad og Pål Veiden, skrev til sammen tre kronikker i Aftenposten som var kritiske til forhold ved Høgskolen i Oslo, ble begge møtt med sterk kritikk fra administrasjonen ved høyskolen og Veiden ble innkalt til personalsamtale. Rune Slagstad sammenlignet denne reaksjonen med Nedkvitne-saken. Både saken ved Høgskolen i Oslo og Nedkvitne-saken førte til debatt om akademisk frihet og takhøyden for kritikk ved universiteter og høyskoler. Acaraydemningen. Acaraydemningen er en demning med et vannkraftverk i Paraguay, i ei vestlig bielv til Paraná-elva. Anlegget har 210 MW installert produksjonskapasitet. Demningen ligger 17 km vest for Itaipú-demningen og 21 km vest for den nærliggende brasilianske byen Foz do Iguaçu, som på sin side ligger på østsiden av grenseelva Paraná. Alf Bakke. Alf Bakke (født 13. desember 1927 i Arendal) er skogforsker. Han tok eksamen som Dr. philos i 1968. entomologer Har vært skogforsøksleder, senere ble han i 1958, ansatt ved Norsk institutt for skogforskning som forskningsleder. I 1980 ble han professor ved Norges Landbrukshøyskole. Alf Bakke har vært med å utvikle barkebillefellen på 1970-tallet, som baserer seg på bruk av et feromon (luktstoff) for å lokke til seg granbarkebiller. Hensikten var å redusere det store billeangrepet på granskogen. Forfatteren. Alf Bakke har skrevet flere bøker og en rekke kortere artikler om sitt fagområde. Han har som fagperson skrevet vitenskapelige publikasjoner i en rekke fagtidsskrift. Frederick Winslow Taylor. Frederick Winslow Taylor (født 20. mars 1856, død 21. mars 1915) var en amerikansk ingeniør, og opphavsmann for den såkalte taylorismen på begynnelsen av 1900-tallet. Taylorismen, eller "vitenskapelig arbeidsdeling", innebærer at industriprodukter skal bære preg av vitenskapelig utformete metoder og at alt tankearbeid skal flyttes fra verkstedgulvet til ulike planleggingsavdelinger. Den beste ledelsen er ifølge Taylor den som er basert på riktig vitenskap, ellers kan produksjonen bli ineffektiv, hvilket i sin tur fører til økonomisk tap. Hovedmålet med ledelse i bedrifter er å sikre optimal velstand for både arbeidsgiver og ansatt. Effektiviseringen av masseproduksjonen, som samlebåndsproduksjonen i industrien, er sterkt påvirket av Taylors tankegang. Akademisk frihet. Akademisk frihet er troen på at forskere og studenters rett til å undersøke ethvert område og fritt gi uttrykk for sine faglige synspunkter er essensiell for den akademiske virksomheten. Akademisk frihet innebærer at forskere skal kunne formidle idéer eller fakta, også slike som er ubehagelige for myndighetene eller politiske grupperinger, uten å bli utsatt for noen form for sanksjoner i form av undertrykkelse, tap av arbeid eller fengsling. Akademisk frihet regnes i de fleste demokratiske stater som et viktig prinsipp, men hvor stor den akademiske friheten er i praksis kan variere noe mellom ulike land og ulike institusjoner. Akademisk frihet er ikke et universelt akseptert prinisipp, i diktaturer som f.eks. Folkerepublikken Kina eller i mange arabiske land står den akademiske friheten svakt i likhet med andre former for ytringsfrihet. Hedrum kirkes gravfelt fra jernalderen. Gravfeltet ved Hedrum kirkeHedrum kirkeHedrum kirkes gravfelt fra jernalderen ligger ved den gamle middelalderkirken Hedrum kirke – godt synlig fra ferdselsårene på begge sider av Numedalslågen. Plasseringen bekrefter antakelsen om at de gamle kultplassene ble valgt som sted for de første kirkene. Feltet består av ca 30 gravhauger, og er et av de største i Larviksområdet. Taylorisme. Taylorisme, eller vitenskapelig arbeidsdeling ("scientific management"), er betegnelsen på en metode for planlegging av produksjon under industrialiseringen. Den ble introdusert i boken «The Principles of Scientific Management» (1911) av den amerikanske ingeniøren Frederick Winslow Taylor (1856–1915). Vitenskapelig arbeidsdeling innebærer at industriprodukter skal bære preg av vitenskapelig utformete metoder, og at alt tankearbeid flyttes fra verkstedgulvet til ulike planleggingsavdelinger. Den beste ledelsen er ifølge Taylor den som er basert på riktig vitenskap, ellers kan produksjonen bli ineffektiv, hvilket i sin tur fører til økonomisk tap. Hovedmålet med ledelse i bedrifter er å sikre optimal velstand for både arbeidsgiver og ansatt. Effektiviseringen av masseproduksjonen på 1900-tallet, som samlebåndsproduksjonen i industrien, var sterkt påvirket av Taylors tankegang. Taylor blir i dag i stor grad kritisert for hans menneskesyn, da han baserte teoriene sine på en grunntanke om at menneskets eneste motivasjon er økonomi, og at det har en naturlig tendenes til unnasluntring. I dag brukes begrepet taylorisme om arbeidsorganisasjoner med høy grad av spesialisering og sentralisering. Victoriademningen. Victoriademningen er en demning med et vannkraftverk på Sri Lanka, i en innsnevring av Mahaweli Ganga-elva. Anlegget har 210 MW installert produksjonskapasitet, fordelt på tre like store turbiner. Arbeidet startet i 1978 og var ferdig i 1985. Demningen er en betong buedam som er 122 meter høy og 520 meter lang, og demmer opp et reservoar på 22,7 km² overflateareal. Burgoskatedralen. Burgoskatedralen (spansk: Catedral de Burgos) er en gotisk katedral i den spanske byen Burgos. Den er dedikert til Jomfru Maria, og er berømt for sin enorme størrelse og unike arkitektur. Konstruksjonen begynte i 1221, etter fransk-gotiske parametere. Katedralen hadde flere viktige modifikasjoner i det 15. og 16. århundre, og det siste arbeidet av betydning ble gjort i det 18. århundre, også det århundret hvor de gotiske statuene ble forandret. Ved begynnelsen av det 20. århundre ble noen deler av katedralen eliminert og ødelagt, som Archepiscopal-palasset og den øverstetasjen av klosteret. Katedralens stil er gotisk, selv om det har noe inspirasjon fra barokken og renesanssen. I katedralen henger verker av flere store kunstnere. Av de som henger der er verker av billedhuggerne i Colonia-familien, skulptørene Gil de Siloé, Felipe Vigarny og Juan de Anchieta, skulptøren og arkitekten Diego de Siloé, og maleren Sebastiano del Piombo ("Holy Family On A Voyage"). Katedralen ble erklært som verdensarvsted av UNESCO den 31. oktober 1984. Dette er den eneste spanske katedralen som har denne tittelen, uten å være knyttet til det historiske sentrum av en by (som i Salamanca, Santiago de Compostela, Ávila, Córdoba, Toledo og Cuenca) eller sammen med andre bygninger, som i Sevilla. Den viktigste av fasadene i katedralen ble inspirert i ren fransk-gotisk stil fra katedralene i Paris og Reims i Frankrike. Det består av tre travéer som er toppet av to firkantete tårn. De bratte spirene er av tysk innflytelse og ble bygd i det 15. århundre og er et verk av Juan de Colonia. Historie. Byggingen av katedralen ble bestilt av kong Ferdinand III av Castilla, og den engelsk-fødte biskopen av Burgos. Byggingen startet på tomten til den tidligere romanske katedralen den 20. juli 1221 og tok ni år å fullføre. Alteret ble først innviet i 1260, før det var en pause på 200 år før byggingen ble fullført i 1567. Arkitektene som hadde ansvaret for byggingen av katedralen var en franskmann i det 13. århundre og en tysk i det 15. århundre. I 1417 deltok biskopen i Burgos i rådet i Konstanz og returnerte med byggmesteren Johannes av Köln (Juan de Colonia), som fullførte byggingen av tårnene på katedralen. I 1919 ble katedralen gravstedet til Rodrigo Díaz de Vivar («El Cid»), og hans hustru Doña Jimena, og den 31. oktober 1984 ble bygningen utpekt som et verdensarvsted av UNESCO. Arkitektur. Fasaden av katedralen er i tre etasjer, og har triple inngangspartier med ogivalt buete rammer, og med et galleri omsluttet av en fial balustrar og et gjennomboret rosevindu. I den øverste etasjen, er det to ogivale vinduer og flere statuer på sokler som er kronet med bokstaver hugget i stein: «PULC[H]RA ES ET DECORA». Det er flere rekkverk og balkonger i tårnene, med ytterligere innskrifter. De høyeste tårnene er 88 meter høye. Kim William. "Kim William" er et musikkalbum utgitt av Kim William Kristoffersen i 2003. Albumet fikk blandet kritikk. Roseires-demningen. Roseires-demningen er en demning med et vannkraftverk på den Blå Nilen, i sørvestre Sudan. Anlegget ble ferdigstilt i 1966 og er landets nest største kraftverk målt etter installert effekt, som er 250 MW installert i 1971. Opprinnelig var demningen bygget kun for irrigasjon. Mytterist med monokkel. "Mytterist med monokkel" (originaltittel: "The Monocled Mutineer") er en britisk miniserie som gikk på BBC i 1986. Manus er basert på livet til Percy Toplis, som deserterte fra den britiske hær under første verdenskrig. Hovedrollen spilles av Paul McGann. Serien ble omstridt i England hvor den konservative delen av britisk presse beskyldte produsentene for forvrengning av historiske fakta og BBC for å være venstrevridde. Det mytteriet som serien omhandler var lenge omstridt og fortiet i Storbritannia. Serien ble vist på NRK i 1987. Handling. Serien handler om Percy Toplis, som startet et mytteri blant engelske soldater som befant seg i en treningleir i Etaples i Frankrike under første verdenskrig. Mytteriet kom som følge av de umenneskelige forhold som soldatene levde under. Etter seks døgn med opptøyer ble mytteriet slått ned. Toplis får dødsdom, men klarer å flykte til England, hvor han lever det søte liv, maskert og kostymert i et mangfoldighet av forkledninger. Alltid bruker han monokkel. Etter en stund forelsker han seg i en offiserenke og sammen flytter de ut på landet. Han forfølges imidlertid av britiske myndigheter og blir til slutt skutt og drept. Toplis var både en svindler, opprører og maskeringskunstner. Kharian. Kharian er en tehsil i distriktet Gujrat, provins Punjab i Pakistan. Befolkningen i tehsilet var ca. 183 000 innbyggere i 2010. Tehsilet er inndelt i 43 mindre administrative deler, kalt union councils. Hovedbyen, Kharian by, ligger omtrent midt i mellom Lahore og Islamabad på GT Road. Storveien GT Road er en av Asias eldste veier og passerer gjennom Afghanistan, India og Bangladesh. Jernbanen passerer også gjennom Kharian. Kharian ligger mellom elvene Jhelum og Chenab. Jordsmonnet er sterkt irrigert Tuva Syvertsen. Tuva Livsdatter Syvertsen (født 16. juli 1983 i Oslo) er en norsk musiker og hardingfelespiller. Hun er best kjent som felespiller, vokalist og frontfigur i musikkgruppen Valkyrien Allstars sammen med Ola Hilmen og Erik Sollid. I 2010 var hun med i TV 2-serien "Det store korslaget". Hun røk ut i 3. episode av programmet. Høsten 2012 deltar hun i programmet «Stjernekamp» på NRK. El Palmar-demningen. El Palmar-demningen er en demning med et vannkraftverk på elva Río Negro i Uruguay, og driftes i samarbeid med Brasil. Demningen ligger ved småstedet Pueblo Palmar på grensen mellom fylkene Río Negro i nord og Soriano i sør. Vannkraftverket heter formelt "Constitución vannkraftverk" (Represa Hidroelectrica Constitución). Anlegget ble startet utbygd i 1977 og ferdigstilt i 1982, og er landets nest største kraftverk målt etter installert kapasitet med sine 660 MW fordelt på tre turbiner. Halvparten av kraften leveres til hvert av de to landene. Reservoaret som demmes opp er landets nest største innsjø. Demningen er 2.080 meter lang, og 45,5 meter høy. Reservoaret som demmes opp har et areal på 320 km², mens nedbørfeltet som utnyttes er 62.950 km². På stedet er årlig i gjennomsnitt 1.170 mm nedbør, og vannføringen i elven er 458 m³/sek. Vertikalt hydraulisk fallhøyde er på 27,5 meter. Dette er det nederste, og samtidig største kraftverket på Río Negro, de øvrige er Gabriel Terra-demningen (øverst) på 148 MW, og Baygorria-demningen (i midten) på 108 MW. Gabriel Terra-demningen. Gabriel Terra-demningen er en demning med et vannkraftverk på elva Río Negro i Uruguay. Anlegget ble ferdigstilt i 1945–1948 og er landets tredje største kraftverk målt etter installert effekt, som er 148 MW. Planskisse av demningen og vannkraftverket. 500 $-seddel med motiv fra Gabriel Terra-demningen. Reservoaret "Rincón del Bonete" som demmes opp av demningen, er landets største innsjø, og anlegget ligger ved tettstedet Rincón del Bonete litt ovenfor den større byen Paso de los Torros, på grensen mellom fylkene Tacuarembó i nord og Durazno i sør. Vannkraftverket heter formelt "Dr. Gabriel Terra vannkraftverk". Dette er det øverste og samtidig nest største kraftverket på Río Negro, de øvrige er El Palmar-demningen (nederst) på 660 MW, og Baygorria-demningen (i midten) på 108 MW. Baygorria-demningen. Baygorria-demningen er en demning med et vannkraftverk på elva Río Negro i Uruguay. Anlegget ble ferdigstilt i 1962 og utvidet i 1988, og er landets fjerde største kraftverk målt etter installert effekt, som er 108 MW. Anlegget ligger på grensen mellom fylkene Río Negro i nord og Durazno i sør. Dette er det midterste, og samtidig tredje største kraftverket på Río Negro, de øvrige er El Palmar-demningen (nederst) på 660 MW, og Gabriel Terra-demningen (øverst) på 148 MW. Koilesyria. Koilesyria (tidvis skrevet "Kølesyria") er en betegnelse som benyttes om Fønikia og Palestina i den hellenistiske tidsalder hvor de hellenistiske stormaktene Ptolemeerriket i Egypt og Selevkidriket i øst kjempet om disse landområdene. Ptolemeernes og seleukidernes kamper om Koilesyria er kjent som de syriske krigene som fant sted i løpet av den hellenistiske tidsalder. Striden om Koilesyria sto på i tidsrommet 301 f.Kr. til 198 f.Kr. til landet ble endelig erobret av seleukidekongen Antiokos III den store. Med innlemmelsen i Selevkidriket i 198 f.Kr. opphøret begrepet Koilesyria i historiebøkene. «Koilesyria», fra gammelgresk Κοίλη Συρία, tradisjonelt antatt å ha meningen «fullstendige», «hele» Syria. Det hellenistiske begrepet Koilesyria opptrer første gang hos den romerske generalen og skribenten Arrianos (Lucius Flavius Arrianus) i hans "Anabasis" (2.13.7) og har blitt omfattende diskutert. Det kan tyde på at det ganske enkelt har vært en avskrift av arameiske "kul", «alle», «hele», identifiserte alt av Syria, ganske nær den anvendelsen som tidligere har vært foreslått. The Legendary Prudence Tapes, vol.1. "The Legendary Prudence Tapes, vol. 1" er et musikkalbum av Prudence, utgitt i 1992, et og et halvt år etter Per Erik Wallums bortgang. Albumet inneholder tidligere innspillinger som ikke hadde blitt utgitt, innspilt i Experience-studioet i Mosjøen. Platen viser Prudence slik bandet var før det første albumet kom ut. «Vol. 1» referer til et planlagt vol. 2, som skulle inneholdt bandets tre første singler og fra en uutgitt demo med fem låter som endte opp på førstealbumet; også dette materialet innspilt hos Experience, men denne platen kom aldri ut. Into the Fire/Kom bli med til København. «Into the Fire»/«Kom bli med til København» er en singel utgitt av Prudence i 1970. Singelen kom på den lille Experience-labelen i Mosjøen, A-siden er en Deep Purple-coverlåt, og B-siden inneholder den eneste Åge Aleksandersen-låten på bokmål. Sistnevnte avfødte en viss reaksjon og ble blant annet nektet spilt i NRK på grunn av dens henvisninger til narkotika. «Kom bli med til København» er senere gitt ut på samle-CD-en Sensurert, som inneholder en rekke norske sanger som har blitt nektet spilt av. «Into the Fire» er ikke utgitt på album eller CD. Small Things in Life/Hairy Fairies. «Small Things in Life/Hairy Fairies» er en musikksingle utgitt av Prudence i 1971. Dette var den første med Johan Tangen og Terje Tysland i bandet. My New Day/The Sky Gets Blue. «My New Day»/«The Sky Gets Blue» er den tredje og siste singelen Prudence spilte inn i Nils Øybakkens studio i 1971. Singelen kom ut på Øybakkens Experience-label, og etter dette fikk Prudence platekontrakt med Polydor. Takk te dokk/Æ e trønder æ. Takk te dokk/Æ e trønder æ var Prudences siste single og kom ut i 1975. Begge låtene er med på albumet "Takk te dokk" og samleren "Det det va". «Takk te dokk» var A-siden, men det er «Æ e trønder æ», med sarkastisk oppramsing av trønder-klisjéer, som har blitt en av de Prudence-låtene som huskes best. NISK. NISK er brukt som forkortelse av flere. Bells Ringing/Bilbo and Frodo. «Bells Ringing»/«Bilbo and Frodo» er en singel utgitt av Prudence i 1974. Dette var den siste produksjon med Kjell Ove Riseth på bass. B-siden var ikke med på albumet "No. 3", men kom med på samlealbumet "Det det va" i 2005. Drunk and Happy/Sitting Bull. «Drunk and Happy»/«Sitting Bull» er en singel utgitt av Prudence i 1973. Også utgitt på albumet "Drunk and Happy" fra samme år. Musikkvideo var et ukjent begrep i Norge i 1973, så det finnes ikke videoer til noen av Prudences singler, men denne låten ble filmet på Ragnarock i Holmenkollen og er med i filmen og DVD-en fra festivalen. What Man Has Made of Man/North in the Country. «What Man Has Made of Man»/«North in the Country» er en singel utgitt av Prudence i 1972. Sangene er fra debutalbumet "Tomorrow May Be Vanished" som ble utgitt samme år. Balanoglossus. "Balanoglossus" er en slekt av marine primitive, ormelignende dyr som lever i slam og sand. De tilhører Hemikordater og har slektskap med både pigghuder og ryggstrengdyr. Utseende. "Balanoglossus" er omtrent 2-2,5 cm lange, ormelignende dyr. Kroppen er tredelt, med to ringfurer. Foran en snabel (hode), deretter en kort krage (hals). Bakerst en lang bakkropp, hvor fordøyelsen og åndedrett foregår, en slags «gjelletarm». De har et hudskifte fra egg og ung larve til utvokst dyr (imago). De er særkjønnet. Levevis. "Balanoglossus" lever nedgravd i slam eller sandbunn. De spiser sand eller slammet og lar det passere gjennom kroppen, hvor de filtrerer ut organiske små partikler av bunnmaterialet. Bjørkevedflue. Bjørkevedflue ("Phytobia betulae") er en liten flue tilhørende familiegruppen minérfluer (Agromyzidae) hvor larven lever i stammen til bjørk. Den er trolig vanlig i det meste av Norge. Bjørkevedflue er omtrent 5 mm lange og for det meste svart på farge. Larvene er tynne og svært lange, opptil 3 cm lange. De lever i vekstsonen, mellom barken og veden hos bjørk. Den etterlater seg noen tynne ganger, men de vokser igjen uten at treet tar skade. De gjennvokste gangene synes som uregelmessige brunere striper. Vanligvis tar ikke treet skade av bjørkevedfluen, men den økonomiske verdien på tømmeret kan bli redusert. Bjørkegallmidder. Bjørkegallmidder (Eriophyidae) er en familiegruppen med svært små midder (edderkoppdyr). De lever av å suge planteveske i knopper og blad av bjørk. Midden forårsaker at det dannes galler der den lever. Disse kan være kuleformede oppsvulminger i knoppen eller på bladet. Noen arter danner galler som et filtaktig belegg, noen korte hårlignende utvekster på bladene. Bjørkeknoppgallmidd. Bjørkeknoppgallmidd ("Acalitus calycophthirus") er en liten midd (edderkoppdyr), og tilhører familiegruppen bjørkegallmidder (Eriophyidae). De lever av å suge planteveske av knopper på flere arter av bjørk. Når midden spiser på en ung knopp, gjør det at den ikke åpner seg, men at det dannes en galle. Gallene er brunlige og kan være flerårige og vokse seg store, opptil 5 centimer. Eldre galler tørker inn og blir brunlig-svarte. Særlig eldre hengebjørker ("Betula pendula") blir angrepet. Men også vanlig bjørk ("B. pubescens") og fjellbjørk ("B. pubescens tortusa") blir angrepet. Den er funnet i Norge nord til Troms. Den er utbredt i det nordlige Europa, nord for Alpene. Bjørkegallmidd. Bjørkegallmidd ("Eriophyes leionotus") er en liten midd (edderkoppdyr), og tilhører familiegruppen bjørkegallmidder (Eriophyidae). De lever av å suge planteveske av blad på bjørk, både vanlig bjørk, fjellbjørk og hengebjørk. Kanskje vanligst på eldre hengebjørker. Midden forårsaker at det dannes små harde knuter eller galler. På bladundersiden er de kjegleformede, omgitt av lyse hår. Gallene er rødlige og bare 1-1,5 millimeter store. Den er registrert på Østlandet og i det sørlige Norge. På vestlandet finnes den nord til Hordaland. Det er utbredt i det meste av Europa, likeså i det nordlige Asia og i Nord-Amerika. Gulbrun bjørkefiltmidd. Gulbrun bjørkefiltmidd ("Aceria rudis") er en liten midd (edderkoppdyr), og tilhører familiegruppen bjørkegallmidder (Eriophyidae) i gruppen filtdannende gallmidder. De lever av å suge planteveske av blad på bjørk. Midden forårsaker at det dannes et filtaktig belegg, noen korte hårlignende utvekster på bladene der den lever. Til å begynne med er de litt lyse gulaktige, senere blir de mer rustbrune. Finnes i Norge, vanligst i sør, men er funnet nord til Troms. Rød bjørkefiltmidd. Rød bjørkefiltmidd ("Acalitus longisetosus") er en liten midd (edderkoppdyr), og tilhører familiegruppen bjørkegallmidder (Eriophyidae) i gruppen filtdannende gallmidder. De lever av å suge planteveske av blad på bjørk. Midden forårsaker at det dannes et rødfarget filtaktig belegg, noen korte hårlignende utvekster på bladene der den lever. Denne rødfargen er grunn i overtroen om at dette er gjøkeblod, og skal komme av at gjøken blør hver gang noen forsøker å herme sangen dens. Den finnes i Norge, men bare i sør-øst, nord til Oppland. Det er også gjort funn i øst i Finnmark. Ola Hilmen. Ola Hilmen (født 3. august 1984) er en norsk folkemusiker og hardingfelespiller, fra gruppen Valkyrien Allstars, sammen med Tuva Syvertsen og Erik Sollid. Paralgin Forte. Paralgin Forte er et rockeband fra Drammen. Bandet ble dannet i 1993. De er fremdeles aktive, men hadde en pause fra 1994 til 2004. Blant deres mest kjente låter er «Stavekontroll». Rock and Roll All Nite. «Rock and Roll All Nite» er en sang fra det amerikanske hardrock/heavy metal-bandet Kiss. Sangen ble først utgitt som siste spor på musikkalbumet "Dressed to Kill" i 19. mars 1975. Den ble så utgitt som single 2. april med «Getaway» på B-siden. Den ble utgitt på nytt som konsertopptak fra konsertalbumet "Alive!" 14. oktober samme år, og nådde 12. plass på den amerikanske Billboard Hot 100 singellisten, mens studioversjonen nådde kun 57. plass. Siden sangen ble utgitt har den vært en av bandets mest identifiserbare sanger, og er brukt som avslutning på Kiss sine konserter på nesten hver eneste konsert siden 1976. I 2008 ble den kåret til den sekstende beste hardrock-sang gjennom tidene av VH1. Paul Stanley skrev refrenget på sangen, og Gene Simmons skrev versene. Sangen ble fremført av Kiss på avslutningsseremonien til Vinter-OL 2002 i Salt Lake City, og på finalen til American Idol sesong 8 sammen med Adam Lambert. Poison. Sangen ble utgitt som coverlåt av hardrock-bandet Poison på filmmusikk-albumet "Less Than Zero" i 1987. Den ble så utgitt på nytt på "The Best of Poison: 20 Years of Rock" i 2006 og igjen på albumet "Poison'd" i 2007. Han Herred. Han Herred (eller Hanherred) er et herred i området som ligger mellom Thy og Vendsyssel på den Nørrejyske Ø i Danmark. Opprinnelig hørte denne kommunen til Thysyssel-kommunen. Senere ble området en del av Aalborghus Len. I 1662 ble herredet lagt sammen med kommunene i Vendsyssel. I 1793 ble herredet endelig delt i to der den vestlige delen ble kalt Vester Han Herred mens den østlige delen ble kalt Øster Han Herred. Blant de andre stednavnene i området hvori betegnelsen Han- inngår i navnet kan nevnes Hanstholm, Hanklit og Hannæs. Peter Eriksson (medisinsk forsker). Peter Eriksson (født 5. juni 1959, død 2. august 2007 i Hellas) var en svensk professor og hjerneforsker ved Sahlgrenska akademin. Peter Eriksson var en ledende forsker innen stamcellebiologien, med mange vitenskaplige publikasjoner som skapte oppmerksomhet. Peter Erikssons forskning fokuserte på nydannelse av nervceller i den voksne hjernen, neurogenesis, som anses være betydelsesfullt for på sikt å kunne lege nervesystemets sykdommer, som Alzheimers sykdom. Som første forsker i verden kunne han i 1998 vise at menneskene fortløpende danner nye nerveceller i hjernen (spesifikt i hippocampus) også ved voksen alder. Romanias kroneorden. Ordenstegn for storkors av Romanias kroneorden, modell 1881–1932 Ordenstegn med sverd for Romanias kroneorden fra tiden etter 1932 Romanias kroneorden (rumensk: "Ordinul Coroana României") er en rumensk orden innstiftet 14. mars 1881 av kong Carol I til belønning av fremragende fortjenester av Romania. Landet gikk samme år fra å være et fyrstedømme til å bli et kongedømme og ordenen ble innstiftet samme dag som nasjonalforsamlingen vedtok å gjøre Carol I til konge. I 1938 ble ordenen delt i en sivil og en militær avdeling. Ordenen ble tildelt som en rumensk statsorden så lenge landet var et monarki. Da kongedømmet falt i 1947 gikk ordenen over til å bli en husorden innen den rumenske kongefamilie av Huset Hohenzollern-Sigmaringen. Insignier. Ordenstegnet for Romanias kroneorden besto av et hvitkantet rødt malteserkors. Midtmedaljongen er rød med hvit bord og bar inntil 1932 i midten en kongekrone i gull. I korsvinklene var Carol Is monogram satt. Kongekronen og monogrammet byttet i 1932 plass. Borden har innskriften «PRIN NOI INSINE» ("for oss selv") og «14. MARTIE 1881», datoen for ordenens innstiftelse. Reversen har datoen for Carols kroning, «10 MAIU», i midten omgitt av årstallene «1866 ✱ 1877 ✱ 1881 ✱». I 1866 ble det forente fyrstedømmet Romania til under den tyske prins Karl av Hohenzollern-Sigmaringen. Romania erklærte i 1877 full uavhengighet fra Det osmanske riket. 1881 er året da ble landet et kongedømme og er samtidig ordenens innstiftelsesår. Fra 1932 var ordenskorset opphengt i båndet i et element utformet som en krone. Ordensbåndet er blått med gule striper ved kantene. Ordensstjernen er i sølv og har åtte grupper av stråler. Stjernen for storkors har hele ordenskorset i midten, mens stjernen for storoffiserer kun har midtmedaljongen. Ordenen ble fra 1938 tildelt med sverd til militære og ordenstegnene ble utstyrt i henhold til dette med korslagte sverd bak korset, men over monogrammene. Tildeling. Romanias kroneorden ble i hovedsak tildelt militæroffiserer og statstjenestemenn. Den ble også tildelt utlendinger. Norske innehavere. Romanias Kroneorden ble også tildelt nordmenn, blant dem Niels Christian Ditleff. Bjørkebladbille. Bjørkebladbille ("Lochmaera caprea") er en bille tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever på forskjellige vier og bjørk. Bjørkebladbille er utbredt i det meste av Europa og østover i Asia. Den er de vanlig bladbillene på bjørk og finnes i hele Norge. Bjørkebladbille er mellom 4-6 mm lange. De har et svart hode og halsskjold (pronotum). Halskjoldet har tre lysere flekker (prikker), dekkvingene er gulbrun på farge. Kroppen er litt langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på ulike vier og bjørketrær. Enkelte år kan den bli svært tallrik og regnes da som skadedyr på unge trær. Morningtown Ride. «Morningtown Ride» er en amerikansk vuggesang, skrevet av Malvina Reynolds i 1957. Den ble sunget av The Limeliters, ei amerikansk sanggruppe ledet av Glen Yarbrough, på albumet "Thorugh Children's Eyes" (RCA Victor LSP 2512 (stereo), RCA Victor LPM 2512 (mono)), utgitt i 1962. «Morningtown Ride» ble også spilt inn av The Seekers med Bobby Richards and his Orchestra på albumet "Hide and Seekers" (Music for Pleasure MFP 1301), utgitt i 1964. Sangen ble senere utgitt på singlen Columbia DB 6080, produsert av Tom Springfield. Reynolds selv spilte den inn på albumet "Artichoks, Griddle Cakes, and Other Good Things" (Pacific Cascade LPC-7018), utgitt i 1970. Raffi spilte inn sangen på sitt album "Baby Beluga" (Rounder), som ble utgitt i 1980. The Wiggles og Jimmy Little spilte også inn «Morningtown Ride» på albumet "Wiggly Wiggly World" (Lyon Group), utgitt i 2002. Norske versjoner. Bernard og C.C. Bøyesen har skrevet norske tekster. Bernards versjon bærer tittelen er «Veien til morgengry». Nummes versjon heter «Ole Lukkeøye» Listeplasseringer. The Seekers' versjon kom på den britiske singlelisten 22. november 1966 og lå der i femten uker med nummer to som høyeste plassering. Musica Celines. Musica Celines er et Bergensbasert barokkensemble med Cecilie Haukedal-Johansen og Ines Maidre som eneste faste medlemmer. Den øvrige besetningen varierer, noen samarbeidspartnere er Emma Alter (barokkfiolin), Ricardo Odriozola (fiolin), Dag Eriksen (fiolin), Kristin Mulders (mezzosopran), Anne Rongy (viola da gamba), Bodil Erdal (cello), Eline Sundal (barokkcello / viola da gamba) og Hans Gunnar Hagen (bratsj). Ensemblet har blant annet spesialisert seg i å lage egne arrangementer av tidligmusikk. Ensemblet arrangerer ofte kirkekonserter i Bergen. Ensemblets leder og initiativtaker er Cecilie Haukedal-Johansen. Hun har fire års grunnutdanning fra Griegakademiet i Bergen (bachelor) og studerte i perioden 1999 – 2004 ved "Conservatorium van Amsterdam" hvor hun studerte blokkfløyte med Saskia Coolen og barokkfiolin med Fiorenza di Donatis. Etter fem års studier tok hun Master of Music-grad med spesialisering innen improvisasjons- og diminusjonspraksisen i perioden 1535 – 1655. Ines Maidre studerte orgel med professor Daniel Roth ved Ecole Niedmeyer i Frankrike og barokkinterpretasjon på cembalo med Hans Knut Sveen på Griegakademiet med avsluttende eksamen over Frescobaldis toccatastil. Hun har turnert som organist i Europa og Syd-Amerika, har spilt inn en rekke CD'er med estisk musikk. I 1995 ble hun tildelt en pris fra "Eesti Kultuurkapital" for sitt orgelspill. Hun underviser ved Griegakademiet i Bergen. Ensemblet har vært benyttet i en Cantateserie under høymessen i Domkirken i regi av Bergen Domkirke. Ensemblet fremfører et variert program under sine konserter med suksess. Bjørkebladruller. Bjørkebladruller ("Deporaus betulae") er en bille tilhører snutebladrullere (Rhynchitinae) i gruppen snutebiller (i vid forstand) (Curculionoidea). Disse billene har munnen forlenget i en lett gjenkjennelig snute. Bjørkebladruller er utbredt i Europa, Asia og i Oseania. Den mangler på det amerikanske kontinentet. Den er vanlig i hele Norge. Bjørkebladruller er en liten helt svart bille, bare omtrent 4 mm lang. Kroppen er pæreformet og rund, Hodet er ikke avsatt med en innsnøring, men går glatt over i bakkroppen. Hodet med munnen er forlenget i en lett gjenkjennelig snute. Antennene er svakt kølleformet og er festet omtrent midt på den lange snuten. De mangler knekken, slik som de er hos de fleste andre snutebillene. Den lager et larvebol ved å rulle bladet sammen til en rørform. Dette gjør den ved å skjære opp bladets to halvdeler inn til sentralnerven midt i bladet. Først rulles den ene halvdelen sammen, deretter den andre utenpå den første. Ofte blir sentralnerven også delvis avgnagd, slik at bladrullen blir hengende rett ned. rullen vil etterhvert visne og bli brun. Inne i rullen legger bladrulleren 4-6 egg. Larvene er uten bein og er lyse, gul-hvite på farge. De lever av bjørkeblad. Victor Muller. Victor Roberto Muller (født 13. september 1959) er en nederlandsk forretningsmann. Han er grunnlegger og adm. dir av den nederlandske bilprodusenten Spyker Cars. Muller solgte sine aksjer i det nederlandske suksessrike kleskonsernet McGregor for å finansiere biletableringen i 1999. Basilosaurus. Basilosaurus var en stor kjøttetende hval som svømte rundt i et hav som lå der Amerika nå ligger. Denne hvalen er den tidlige forfedren til blåhvalen og andre mindre hvaler. Fossiler som først ble oppdaget i Louisiana i USA, og som først ble antatt å være en form for reptilsk sjøuhyre, derav endelsen -«saurus», men senere viste det seg at dette ikke var tilfelle. Basilosaurus var i isteden i slekt med hvaler som levde fra 40 til 34 millioner år siden i den sene Eocen. Fossiler fra minst to andre arter av denne har blitt funnet i Egypt og Pakistan. Basilosaurus var gjennomsnittlig 18 meter i lengde og det er antatt å ha vært det største dyret som levde på denne tiden. Den viste en uten sidestykke grad av forlengelse (elongasjon) sammenlignet med moderne hvaler. Deres svært lange gjenværende baksveiv har vært interessant for paleontologien. Tor Ragnar Gerholm. Tor Ragnar Gerholm (født 21. desember 1925, død 23. juni 2007) var en svensk kjernefysiker, folkeopplyser og kjent som engasjert skeptisk samfunns- og kulturdebattant. Biografi. Gerholm fullførte gymnaset på Norra Latin i Stockholm. Studiene fortsatte ved Stockholms högskola, der kjernefysikk-forskning ble bedrevet på Nobelinstitutet i Frescati. Forskerstudier ved Kungliga Tekniska högskolan fortsatte ved Uppsala universitet, der han disputerte for sin doktorgrad i 1956 med en avhandling om kjernefysikk. Årene deretter fortsatte han som forsker (dosent) i Uppsala med et års avbrudd for et oppdrag i Argentina for UNESCOs tekniske bistand. Han var gjesteforsker ved Lawrence radiation laboratory, Berkeley i California, ved Columbia University i New York og ved Universitetet i Groningen i Nederland. Fra 1961 fortsatte han som forsker (laborator) og tilslutt som ordinær professor i fysikk fram til 1990, deretter forble han aktiv som emeritus innen avdelingen for kjernefysikk ved Stockholms universitet til sin bortgang. Familiedata. I sitt første ekteskap med Lena fikk Gerholm Jonas, Maria og Mikael. I sitt andre ekteskap med Birgitta fikk han Niklas. Samfunnsdebatt. Gerholm engasjert seg etter tiden i Argentina som aktiv motstander mot svenske kjernevåpen. Han ble benyttet som ekspert i energi- og klimaspørsmål. Der var han kjernekrafttilhenger og hadde også en egen oppfatning i klimadebatten. Han var en veldig aktiv samfunnsdebattant og mye brukt foreleser med idehistorisk perspektiv, som ikke var redd for også å hevde ubehagelige meninger. Ammon. Ammon til høyre for Israel, sammen med andre omliggende kongedømmer, 800-tallet f.Kr. Ammon og ammonittene (hebraisk עַמּוֹן, moderne hebraisk "ʻAmmon"; «Folk», referer også til som barn av Ammon, arabisk عمّون; "ʻAmmon") er navn på et kongedømme og et semittisk folkeslag i oldtidens Midtøsten som i henhold til "Det gamle testamente" i "Bibelen" skal ha holdt til på østsiden av elven Jordan, Gilead og Dødehavet, i dagens land Jordan. Hovedbyen i landet var Rabbah eller Rabbath Ammon, samme sted som dagens moderne by Amman, Jordans hovedstad. Molok og Milcom (kanskje den samme i begge tilfeller) er navngitt i "Bibelen" som Ammons guder. I Bibelen. I henhold til den bibelske redegjørelse, "Det gamle testamente" og "Første Mosebok" stammet dette folket fra Ben-Ammi, Lots sønn med sin yngre datter: «Nå skulle begge Lots døtre ha barn med sin far. Den eldste fikk en sønn og kalte ham Moab. Fra ham stammer moabittene, som ennå er til. Den yngste fikk også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Fra ham stammer ammonittene, som ennå er til.» Både Ammon og Moab ble født fra et incestiøst forhold mellom Lot og hans to døtre i tiden etter ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra, og "Bibelen" referer til både ammonittene og moabittene som «Lots barn». Gjennom hele "Bibelen" blir ammonittene og moabittene portrettert som motstandere. I løpet av "Exodus", fordrivelsen fra Egypt, ble israelittene nektet å passere gjennom deres land. I "Dommernes bok" arbeider ammonittene med Eglon, konge av moabittene, mot Israel. Angrep fra ammonittene på israelittiske samfunn øst for elven Jordan var drivkraften bak foreningen av de jødiske stammen under Saul. I henhold til både "Første Kongebok" og "Andre Krønikebok" var Na’ama en ammonitt. Hun var den eneste hustruen til kong Salomo som ble nevnt med navn i "Tanákh" ved at hun fødte ham et barn. Hun var mor til deres arving, Rehabeam. Ammonittene ble presentert som et seriøst problem for fariseere ettersom det var mange som giftet seg med kvinner fra ammonittene (og moabittene) i tiden under Nehemja. Språk. Noen få ammonittiske navn har blitt bevart, inkludert Nahash og Hanun, begge fra "Bibelen". Deres språk er antatt å være semittisk, nært beslektet med hebraisk og moabittisk. Ammonittisk kan ha hatt inkorporert en del arameisk innflytelse, inkludert bruken av ‘bd, fram for det mer vanligere bibelsk-hebraiske ‘śh, for «arbeid». Den eneste andre betydelige forskjellen med bibelsk-hebraisk er sporadisk bibeholdelse av hunkjønns entallet -t (eg ’šħt «vannbeholder», men ‘lyh «høy (hunkj.)».) Økonomi. Som nabokongedømmet Moab var kilden til rikdom i Ammon de tallrike naturressursene, blant annet sandstein og kalkstein. Det var en produktiv jordbrukssektor og okkuperte en betydelig sted langs oldtidens handelsrute, den såkalte «kongenes hovedveg», som knyttet Egypt sammen med Mesopotamia, Syria, og Anatolia. Som med edomittene og moabittene ga handel langs denne ruten dem betydelige inntekter. Rundt 950 f.Kr. viste Ammon voksende framgang på grunn av jordbruk og handel, og bygde en rekke med festninger. Landets hovedstad er lokalisert i hva som i dag er citadellet i Jordans hovedstad Amman. Forholdet til Assyria. Kurkhstelaen til Shalmaneser som rapporterer slaget ved Karkar Ammon opprettholdt sin uavhengighet fra det assyriske riket ved å betale tributt til den assyriske kongen på den tiden da nabokongedømmene ble herjet eller erobret. Inskripsjoner beskriver at den ammonittiske kongen Baasha ben Ruhubis hær sloss sammen med Akab av Israel og syriske allierte mot Salmanassar III fra Assyria i slaget ved Karkar i år 853 f.Kr., muligens som vasseler av Bar Hadad II, den arameiske kongen av Dasmaskus. I år 734 f.Kr. var den ammonittiske kongen Sanipu vasall av Tiglat-Pileser III av Assyria og Babylonia, og Sanipus etterfølger Pudu-ilu holdt den samme posisjonen under Sankerib og Asarhaddon. En assyrisk liste over tributter eksisterer fra denne perioden og viser at Ammon betalte en femtedel av hva Judea betalte. En tid senere var den ammonittiske kongen Amminadab I blant de som betalte tributt som ble skadelidende som følge av den store arabiske hærtoktet til Assurbanipal. Andre konger som er bevitnet i samtidige kilder er Barakel (attestert i flere samtidige segler) og Hissalel som regjerte en gang rundt 620 f.Kr. Hissalel er nevnt i en inskripsjon på en flaske funnet ved Hesbon i Jordan sammen med sin sønn, kong Amminadab II, som regjerte en gang rundt 600 f.Kr. I persisk, makkabeeisk og romersk tidsaldre. I løpet av persisk og tidlig hellenistisk tider er Ammon lite nevnt. Deres navn opptrer derimot i tiden til makkabeerne. Ammonittiene gjorde sitt, sammen med nabostammer, for å stå imot den jødiske makt under Judas makkabeeren. Den siste notis om ammonittene er under Justin Martyr (100-tallet e.Kr.) i hans "Dialoger med Trypho" (§ 119) hvor det er føyd til at de er fortsatt et tallrikt folk, konsentrert sør før Palestina. Varanus marathonensis. "Varanus marathonensis" er en utdødd varan som levde i Europa. Den er kjent i lokaliteter fra pliocen i Tyskland, Hellas, Ungarn og Tyrkia. I 1891 ble det gjort et tvilsomt funn i en italiensk hule, som hevdes å være fra yngre pleistocen. De fleste paleontologer avviser det italienske funnet, og mener at "V. marathonensis" dødde ut da klimaet ble kaldere og tørrere i overgangen til yngre pliocen. Samtidig forsvant andre varmekjære familier av skjellkrypdyr fra Europa, som falske korallslanger ("Michauxophis occitanus") og giftsnoker ("Naja"). Arten er nærmest beslektet med den nålevende ørkenvaranen og "V. darveskii" fra pliocen i Tadsjikistan. De tre artene utgjør til sammen underslekten "Psammosaurus". Amerikaner (USA). Amerikaner er den allmenne beskrivelse av en person fra Amerikas forente stater. Definisjonen er statsborgerlig, og enhver person med amerikansk statsborgerskap anses derfor som en amerikaner. USA er et multietnisk samfunn, hjem til mennesker fra forskjellige etniske og nasjonale bakgrunner. Dermed definerer mange amerikanere ikke deres nasjonalitet som en etnisitet, men de identifiserer seg både ved sin nasjonalitet og deres parentale bakgrunn. Ved siden av den indianske urbefokningen i USA har nær sagt alle amerikanere eller deres forfedre immigranter gjennom de siste fem århundrer. Luis Barragáns hus og studio. Luis Barragáns hus og studio ligger i bydelen Tacubaya i Mexico by og var arkitekten Luis Barragáns bosted i årene etter andre verdenskrig. Huset ble bygd i 1948 og er et tre etasjer høyt betonghus på totalt 1161 m² med en hage som gjenspeiler Barragáns stil under denna perioden. I dag er huset et museum som kan besøkes gjennom guidede turer. Bygningen anses å være et "magnum opus" i den moderne arkitekturens design. Museet eies og forvaltes i dag av delstaten Jalisco og Fundación de Arquitectura Tapatía Luis Barragán (Arkitekturstiftelsen Luis Barragán). Huset kom på UNESCOs verdensarvliste i 2004, som et av 29 verdensarvsteder i Mexico. Arkitektur. Huset ligger på General Francisco Ramírez 12 i Tacubaya i Mexico by. Fasaden er i stil med den omgivende bebyggelsen siden det var viktig for Barragán å ikke endre stilen i gaten den lå i. Entréhallen er relativt liten, for å gi en overgang fra omverdenen til innsiden i huset og Barragáns egen stil, noe som var sterke livfulle farger. Den første korridoren i huset er for eksempel en sterkt rosa farge med gule mellomrom, noe som står i stil med hans glede av å bruke slike farger. En av de viktigste delene i huset er lyset, og Barragán likte aldeles ikke taklys, men heller naturlys eller små lamper og lyskilder rundt omkring på små bord i huset. Den storslåtte hagen (som ikke er så stor som den ser ut til, men som Barragán ville at skulle se stor ut) er et komplekst puslespill av naturlige korridorer og trær, og er en av grunnene til at det i dag er en verdensarv. Lena Hallengren. Lena Hallengren (født 25. desember 1973) er en svensk politiker som representerer Sveriges socialdemokratiska arbetareparti. Hun var Sveriges førskole- og ungdomsminister samt minister for voksenopplæring fra 2002 til 2006 i Göran Perssons regjering. I 2006 ble hun valgt inn i Riksdagen fra Kalmar län. Hun var aktiv i Kalmars lokalpolitikk, og Sveriges socialdemokratiska ungdomsförbund før hun ble minister. Som statsråd. Hallengren tjenestegjorde som statsråd i regjeringen Persson i perioden 2002 til 2006. Etter valget i 2002 ble Hallengren håndplukket av statsminister Göran Persson til stillingen som bitredende utdanningsminister, med ansvar for førskolen, voksenopplæringen, og som ungdomsminister. Hun hadde også ansvar for begravelsessaker. Som riksdagsmedlem. Etter tiden som statsråd ble Hallengren valgt inn i riksdagen i 2006, for Kalmar läns valkrets på plass 151. Hun satt i miljø- og landbrukskomiteen 2006 til 2009, var leder for trafikkomiteen 2009 til 2010, samt vara i sosialsikringskomiteen fra 2006 til 2010. Siden riksdagsvalget i 2010 har hun vært nestleder i sosialkomiteen og vært medlem av Sveriges Krigsdelegasjon. Keeperhansker. Keeperhansker er en hanske som benyttes av målvakter. Det finnes i dag tre grunnleggende kategorier keeperhansker. De kalles Flat Palm, Roll Finger og Negative Cut. Det finnes ulike tilpasninger av disse tre kategoriene. Hvilken kategori du bør velge er selvsagt smak og behag, men kanskje blir ditt valg enklere etter at du har lest guiden under. Flat Palm. Flat Palm er den eldste kategorien av keeperhansker, men er svært populær også den dag i dag. På hansker av Flat Palm ser man sømmene går rundt i ytterkant av hanskens gripeflate, for eksempel rundt fingrene. (Dette er i motsetning til Negative Cut, der sømmen er på innsiden av keeperhansken). «Traditional Cut» er et annet navn som brukes på Flat Palm. Keeperhansker av Flat Palm er de hanskene som sitter mest løst på hånden, og har minst kontaktflate mot fingrene. De som liker romslige hansker, foretrekker derfor ofte Flat Palm. Flat Palm er trolig den mest populære kategorien internasjonalt, ikke minst i Nord-Amerika, selv om den har fått mer og mer konkurranse av den stadig mer populære Roll Finger kategorien. En av verdens beste keepere gjennom tidene, Gianluigi Buffon, foretrekker keeperhansker med Flat Palm. Det samme gjør Pepe Reina og Russlands Igor Akinfejev. Roll Finger. Keeperhansker med Roll Finger har blitt mer og mer populært verden over de siste 5 årene, spesielt i Storbritannia der dette er den mest brukte hansken i Premier League. Hansker med Roll Finger gir svært god kontaktflate mot fingrene, og faktisk er hanskens latex på gripeflaten sydd direkte mot hanskens fremside, slik at de får en avrundet form, derav Roll Finger. Denne kategorien gir definitivt en mer tettsittende passform (sitter strammere på) enn den tradisjonelle Flat Palm hansken. På grunn av dette mener mange keepere at en får bedre kontakt med ballen både når en skal fange og kaste ballen. For eksempel bruker David James og Ben Foster keeperhansker med Roll Finger. Negative Cut. En populær hanske i Europa, ikke minst i Tyskland. Negative Cut er svært lik Flat Palm, bortsett fra at hanskens søm er på innsiden av hansken, og at den har trangere passform. Fingrene på Negative Cut er derfor ikke er utsatt for vridning, noe som mange mener resulterer i bedre grep og mer kontakt med ballen. Negative Cut foretrekkes ofte av de med tynne fingrer, på samme måte som Roll Finger. Faktisk er Negative Cut en svært populær hanske blant kvinnelige fotballkeepere. Men også flere av det mannlige keepere i Premier League bruker Negative Cut, deriblant nederlenderen Edwin van der Sar. Også Iker Casilas og Petr Cech foretrekker keeperhansker av denne kategorien. The Crank Bros.. The Crank Bros. er en norsk bluestrio startet og ledet av gitarist, vokalist og låtskriver Kjetil Grande. Grande startet trioen for å kunne spille mer rendyrket blues enn det han fikk gjort i sitt eget soloprosjekt Grande, hvor musikken er mer orientert mot rock. Trioen ga ut albumet "Black Midnight, Stars & Streetlights" i september 2009. Album består av en blanding av egenkomponerte blueslåter og coverlåter fra artister som Juke Boy Bonner, T-Bone Walker, Magic Sam, Johnny «Guitar» Watson. For albumet ble bandet nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen blues. Quebrada de Humahuaca. Quebrada de Humahuaca er en fjelldal som ligger i provinsen Jujuy, nordvest i Argentina og ca 1500 km nord for hovedstaden Buenos Aires. Den er ca 155 km lang, og er avgrenset av Altiplano i vest og nord, av Andes-fjellene i øst, og av de varme slettene "Valles Templados" i sør. "Maimará" i foten av Quebrada. Navnet Quebrada (bokstavelig oversatt: «brutt») kan oversettes som en dyp dal eller kløft. Den har også fått navnet sitt fra Humahuaca, en liten by med 11 000 innbyggere i fjelldalen. Elven Río Grande, som er tørr om vinteren, renner gjennom Quebrada på sommeren. Regionen har alltid vært et knutepunkt for økonomisk, sosial og kulturell kommunikasjon. Den ble befolket for over 10 000 år siden av de første jegere og samlere, noe som er dokumentert av betydelig forhistoriske historier. Stedet var en viktig handelsvei for Inka-riket i det 15. århundre, da det var en viktig kobling mellom visekongedømmet Río de la Plata og visekongedømmet i Peru. Stedet var også viktig i den argentinske uavhengighetskampen, med flere slag og kamper. Quebrada de Humahuaca ble lagt til på UNESCOs verdensarvliste den 2. juli 2003. Gunilla Carlsson. Gunilla Carlsson (født 11. mai 1963 i Lund) er en svensk politiker som representerer Moderata samlingspartiet. Hun er Sveriges bistandsminister i Fredrik Reinfeldts regjering, noe hun har vært siden 2006. I 2002 ble hun valgt inn i Riksdagen fra Östergötlands län. Fra 1995 til 2002 representerte hun Sverige og Moderatarna i Europaparlamentet. Hun var 2. nestleder i Moderaterna fra 1999 til 2003, da hun ble 1. nestleder. Gibraltarbukta. Gibraltarbukta (spansk "Bahía de Algeciras") er en bukt sør på Den iberiske halvøy. Den er omtrent 10 km lang og 8 km bred og dekker et område på 75 km². Midt i bukta er dybden omtrent 400 meter. Bukta åpner mot sør og Gibraltarstredet og Middelhavet. Kystlinjen er tett bosatt. Fra vest til øst er kysten delt inn i kommunene Algeciras, Los Barrios, San Roque, La Línea de la Concepción og det britiske oversjøiske området Gibraltar. Størstedelen av kystlinja hører til Spania, mens den østlige halvdelen hører til Gibraltar. Både i øst og i vest av bukta står det fyr, et på Europa Point i Gibraltar og et på Punta Carnero vest for Algeciras. Turisme. Bukta er yngleområde for delfiner og blir av og til besøkt av hvaler. Bukta er derfor populær som sted for hvalsafari. I tillegg er dykking en faktor som trekker til seg mange turister. Området er rikt på skipsvrak og andre legemer som et fly og en M4 Sherman fra andre verdenskrig. Steff Nevers. Steffen Lundemo (født 1975 i Drammen, oppvokst på Modum), kjent under artistnavnet Steff Nevers, er en norsk countryartist (vokal og gitar) fra Drammen. Etter å ha vært gitarist i band innen andre stilarter, satset han fra 2002 på solokarriere innen country. I 2007 dro han til Nashville i Tennessee, USA og spilte inn albumet "Closest to My Heart". Året etter fikk han platekontrakt med Universal Music og albumet ble gitt ut mars 2009. Albumet solgte til gull og ble nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen country. Året etter ga han ut albumet "Ain’t No Bad Life" som ble nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen country. Jacob Brønnum Scavenius Estrup. Jacob Brønnum Scavenius Estrup (født 16. april 1825 i Sorø, død 24. desember 1913 i Undløse, Tølløse) var godseier, bonde, en dansk konservativ politiker og statsminister. Han var utnevnt til finansminister i en periode før han ble valgt til statsminister. Han var en sterk motstander av alminnelig stemmerett (spesielt for kvinner) og han var motstander av parlamentarisme. I sine 19 år som statsminister (mellom 1875 og 1894) hadde Estrup aldri rent flertall i det danske parlamentet, men han styrte i stedet ved hjelp av midlertidige lover som ble fortløpende utstedt av Landstinget. I 1901 ble det innført parlamentarisme i Danmark da kongen, (Christian IX), utnevnte den første, liberale regjeringen. Jacob Estrup var en svært kontroversiell figur i Danmarks politiske historie og han blir i dag husket som den politikeren som oftest var fiendtlig innstilt til politiske reformer. Og det menes at Estrup mer enn en gang arbeidet i strid med de parlamentariske prinsippene. Estrups store, politiske milepæl var byggingen av Københavns befestninger som også var den primære snublesteinen for mange av de mer liberale politikerne. Estrups regjering blir også husket i forbindelse med Københavns frihavn og en del jernbaneanlegg. Den 21. oktober 1885 gjennomførte den unge typografen Julius Rasmussen et mislykket attentat på kansellipresiden Jacob Estrup. Julius Rasmussen forsøkte å drepe Estrup på åpen gate utenfor Estrups hjem i Toldbodvej 34 i København der blant annet Frederik VIs tidligere elskerinne fru Dannemand hadde bodd i mange år. Attentatet var mislykket, Estrup overlevde skyteepisoden og gjerningsmannen ble satt i fengsel der han kort tid senere tok sitt eget liv på cella. I 1881 ble Estrups datter, Magdalena, gift med greven Christian Frederik Moltke Bregentved som var en av Danmarks største grunneiere og en svært rik greve og medlem av den danske adelen. Deuce. «Deuce» er en sang fra det amerikanske hard rock-bandet Kiss. Sangen er skrevet av Kiss-bassist Gene Simmons, og ble først utgitt på bandets selvtitulerte debutalbum "Kiss". Konsertversjoner er utgitt på albumene "Alive!", "Alive III", ' og "Kiss Alive! 1975–2000". Redigerte versjoner av originalinnspillingen har blitt utgitt på samlealbumer som "Double Platinum" og "Smashes, Thrashes & Hits". Simmons kopierte bassgangen til låta «Bitch» av The Rolling Stones, og spilte den mer eller mindre baklengs. Sangen ble først skrevet med riff, bridge, og så refrenget. Grannes. Grannes er et norsk rockeband fra Namsos som ble dannet i 2006. Samme år ga de ut sin første plate, "Ingen vei tilbake", og singelen med samme navn. Bandet har blitt veldig godt mottatt i Norge og har vært på Norsktoppen, Dansefot jukebox og Norsk på Norsk på NRK. I 2008 ga bandet ut en ny singel til den kommende platen, «Fem minutt på TV». Den gjorde det veldig bra på Radioen og på lokale platebutikker i Namsos og Namdalen. De spilte sammen med Per Erik Wallum sine barn Stian Wallum og Kine Wallum i Namdalshallen i 3. juledag 2009. David Holmes (skuespiller). David Holmes (født 1981) er en britisk skuespiller og stuntmann. Karriere. David Holmes var den stuntmann for Daniel Radcliffe og Harry Potter i de første seks av "Harry Potter" filmserien. Han ble også kreditert som skuespiller av rollen som Adrian Pucey i "Harry Potter og de vises stein" (2001), den første av filmene. Under testfilming for "Harry Potter and the Deathly Hallows" i januar 2009, gikk en av Holmes' stunt feil og han skadet sin ryggrad, men han håpet å kunne gå tilbake til sitt arbeid. Det har siden blitt rapportert at Holmes er blitt helt lam i sine ben som lenker ham til en rullestol. Øyegneis. Øyegneis er en metamorf bergart med store, vanligvis ovale krystaller («øyne») eller korn av kalifeltspat i en båndet eller stripet mørk grunnmasse av biotitt-rik gneis. Øyegneis er svært vanlig både i det norske grunnfjellet og i den kaledonske fjellkjeden, gjerne som utklemte omdanningsprodukter av grovkornete eller porfyriske granitter. Code. Code er et engelsk/norsk black metal-band startet i 2002. Bandet ga ut sin første demo, "Neurotransmissions: Amplified Thought Chemistry", i mars 2002. Etterhvert fikk bandet kontrakt med Spikefarm Records på Spinefarm Records og ga ut albumet "Nouveau Gloaming" i juni 2005. Bandets andre album, "Resplendent Grotesque", ble gitt ut i juni 2009 og ble nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen metal. Dabotap. Dabotap er en steinpagode, som ligger i tempelet Bulguksa i Gyeongju i Sør-Korea. Den er også kjent som "pagoden med mange skatter". Den er antatt oppført i år 751, det tiende året for Silla-kongen Gyeongdeok. Byggverket er satt opp på lista over Sør-Koreas nasjonalskatter og er der nr. 20. Pagoden er tre etasjer høy, 10,4 meter og er utsmykket med ornamenter en ikke finner i andre land med Buddhisme. Byggverket er vist på baksiden av 10 won mynten. Daniel Viken. Daniel Kristiansen Viken (født 19. april 1979) er en norsk musiker og gitarist. Han er best kjent som gitarist i punkrockbandet Nullskattesnylterne, hvor han har vært siden 2001. I 2006 dannet han, sammen med Eirik Engan og Ronny Grannes, bandet Grannes, som i dag har stor suksess. I 2009 hedret han og Bjarne Brøndbo bandet Prudence med å framføre låta «14 pages», som er skrevet av Åge Aleksandersen. Daniel Viken er sønn av Frode Viken, som har skrevet noen låter for Grannes og som også spiller gitar og er kjent fra D.D.E.. Lørge miljøtunnel. Lørge miljøtunnel er en miljøtunnel på nye riksvei 19 (gamle riksvei 306) som forbinder E18 med Horten i Vestfold. Tunnelen er ca. 200 meter lang og ble åpnet den 17. desember 2009. Genduplikasjon. Genduplikasjon (genduplisering) er kopiering/fordobling av ethvert område i DNA eller RNA som inneholder et eller flere gener. Dermed kan tilsvarende versjoner av et gitt område i et genom reguleres og muteres uavhengig av originalsekvensen, så at enten nøytrale, negative, eller gunstige genkombinasjoner e.v.t. forekommer hos den aktuelle organismen. Gener som oppstår ved duplikasjon (og påfølgende mutasjon) sies å være paraloge gener. Innenfor evolusjonsbiologi er genduplikasjon sett på som en vesentlig drivkraft bak evolusjon. Gyeongbokgung. Gyeongbokgung eller Gyeongbokgungpalasset er et kongelig palass i det nordlige Seoul i Sør-Korea. Det ble første gang bygd i 1394 og restaurert 1867 og er det største av de fem store palassene fra Joseonperioden. Navnet "Gyeongbokgung" kan oversettes til "Palasset som er velsignet av himmelen". Japanske myndigheter ødela det meste av palasset under kolonialiseringen av Korea, og dagens bygningsmasse er i stor grad restaurert tilbake til sin originale fasong. I dag står vel 40 prosent av de opprinnelige palassbygningene eller de er under konstruksjon. Hortenstunnelen. Hortenstunnelen er en veitunnel på riksvei 19 som forbinder E18 med Horten i Vestfold. Tunnelen er 703 meter lang og ble åpnet i 1993. Spill.no. Spill.no er et norsk spillmagasin drevet av Biip.no AS, et datterselskap av Egmont Serieforlaget og TV 2. Spill.no tilbyr spillrelaterte nyheter, anmeldelser, trailere og intervjuer. Nettsiden har også en oversikt med kommende spill med norske utgivelsedatoer. Spill.no er fokusert rundt Playstation 3, Xbox 360, PC og Nintendo Wii, men tilbyr også nettspill – såkalte casual games. Per februar 2011 har Spill.no cirka 11.000 unike besøkende i snitt per dag, og har dermed omtrent halvparten så mange lesere som Norges største spillside Gamer.no på undersøkelsebyrået TNS Gallup sine topplister for det norske internettet. Spill.no hadde totalt 10 704 medlemmer i august 2011. Historie. I 2008 inngikk Biip.no AS et såkalt joint venture med Mediehuset Nettavisen, hvor ambisjonen var å samarbeide om en større spillsatsning (Se Spillmagasinet). I 2009 ble dette samarbeidet avsluttet, og Spill.no ble lansert som en selvstendig spillportal 1. oktober 2009. Selve domenet hadde frem til dette tidspunktet stort sett vært inaktivt. Ansatte. Redaktør er Jon Cato Lorentzen. Ansvarlig redaktør er Erling Løken Andersen. Andre skribenter inkluderer TV 2-medarbeider Alec Thom, Frede Kristoffer Herstad og Lisa Søndmør. Frem til 1. april 2010 var også Frode Haugen engasjert som fagredaktør. The Venus Project. The Venus Project ("Venus-prosjektet") er en upolitisk, livssynnøytral og ikke-profittbasert organisasjon som foreslår en mulig handlingsplan for en sosial forandring som arbeider mot en fredelig og bærekraftig global sivilisasjon. Organisasjonen mener at det kapitalistiske samfunnet som dominerer verden i dag er en trussel mot miljøet på Jorda. Bevegelsen er ledet av forskere og vitenskapsmenn. Korea JoongAng Daily. "Korea JoongAng Daily" er en av de tre engelskspråklige dagsavisene i Sør-Korea, og gis ut av "JoongAng Ilbo". Avisa er i hovedsak en nyhetsavis med egenproduserte nyheter, men benytter også oversatt materiale fra utgiverselskapet. "Korea JoongAng Daily" selges sammen med "The International Herald Tribune". Avisa byttet navn fra "The JoongAng Daily" til dagens for å markere sitt 10 års jubileum 18. oktober 2010. The Korea Times. "The Korea Times" er den eldste av de tre engelskspråklige dagsavisene i Sør-Korea. De to andre er "The Korea Herald" og "Korea JoongAng Daily". Avisa er en del av mediegruppen som også gir ut den koreanskspråklige avisa "Hankook Ilbo", samt "Sports Hankook" og "Seoul Economic Daily". Første utgave kom ut 1. november 1950, og ideen var å være en portal til Sør-Korea for utlendinger og diplomater. I mai 2006 gikk avisa over fra å bruke McCune-Reischauer til det offisielle romaniseringen for å beskrive koreanske navn. The Korea Herald. "The Korea Herald" er en sørkoreansk engelskspråklig dagsavis, etablert i 1953 under navnet "The Korean Republic". Avisa kommer ut i Seoul i Sør-Korea. Redaksjonen på 60 ansatte består av koreansk- og engelskspråklige medarbeidere. Avisa inkluderer også nyhetsmeldinger fra internasjonale nyhetsbyrå som Associated Press. Avisa gis ut av Herald Media, som også står bak aviser som den koreanskspråklige dagsavisen The Herald Business, den engelskspråklige ungdomsavisa The Junior Herald og ukeavisa The Campus Herald, en koreanskspråklig avis for universitetsstudenter. Herald Media er en aktiv medspiller i arbeidet med å spre utdanning og opplæring i engelsk blant sørkoreanere. The Korea Herald er medlem av Asia News Network. Historie. Første utgave kom ut etter Koreakrigen, i august 1953 og bestod av fire sider i tabloidformat under navnet "The Korean Republic". I 1958 kom avisa med en 84 siders jubileumsutgave. På dette tidspunkt den største avisutgaven noen sinne utgitt i Sør-Korea. I 1962 kom avisa ut med sitt første utdanningsbilag og etablerte "The Korean Republic English Institute" (the Korea Herald Language Institute). I 1965 ble navnet endret til "The Korea Herald". I 1973 åpnet avisa et avdelingskontor i Los Angeles. Datautstyr ble installert i 1975 og i 1982 ble det etablert en egen internasjonal utgave bestående av 8 sider i tabloidformat. Nettstedet ble etablert i 1995. I august 2000 utvidet avisa dagsutgaven til 20 sider. Atlanta Beat. Atlanta Beat er en amerikansk profesjonell fotballklubb basert i Atlanta i Georgia. Laget spiller i Women's Professional Soccer (som oftest forkortet WPS). Atlanta Beat har det samme navnet som, men er nominelt ikke samme lag som laget som spilte i WUSA, men denne artikkelen tar for seg begge lagene separat. WUSA. Atlanta Beat stilte i lyseblå drakter, med hvite bortedrakter med blå bukser. Beat hadde skaffet seg store navn som Sun Wen, Briana Scurry, Charmaine Hooper og Maribel Domínguez, og de var blant de beste lagene. De fikk etter hvert den litt pussige situasjonen at de var det mest suksessfulle laget som aldri vant. De kom til sluttspillet hvert år som eneste lag, men derfra gikk det ikke hele veien. Beat vant den første gjennomføringen, og kom dermed til sluttspillet. De kom også til finalen, men tapte den på straffesparkkonkurranse. Året etter kom de til sluttspillet som fjerde lag etter serien, men tapte semifinalen på golden goal. I seriens siste år kom Atlanta igjen til finalen, og igjen ble det Golden goal som avgjorde. WPS. Atlanta Beat var ikke med i den første sesongen av Women's Professional Soccer, men deltok i stedet i sesong to. Navn og farger. Ettersom det nye laget ikke var en forfølgelse av det gamle, var verken navn eller farger forutbestemt. Navnet ble avgjort ved avstemning. Atlanta Beat vant over Atlanta Attack og Atlanta Storm. Beats gamle logo ble beholdt, men fargene ble byttet om. Beats gamle lyseblå og mørkeblå logo og lyseblå drakt ble byttet ut med gull og «Ferrari-rød». Spillere. I draftingen til 2010-sesongen fikk Atlanta Beat velge seks spillere fra de eksisterende syv lagene, hvorav de kunne ta fire fra de to øverste. Av disse valgte Beat Katie Larkin ogSharolta Nonen fra Los Angeles Sol, Amanda Cinalli fra Saint Louis Athletica, Noelle Keselica fra Sky Blue FC og Leigh Ann Robinson fra FC Gold Pride. I tillegg valgte de tre spillere fra av WPS hardt prøvede Umeå IK, i sveitsiske Ramona Bachmann, danske Johanna Rasmussen og japanske Mami Yamaguchi. Bachmann spilte noe i klubben, men på grunn av skader og ingen større sesong, dro hun tilbake til Umeå etter en sesong. Beat fikk også spillere fra Sol og Saint Louis Athletica etter at også denne gikk konkurs. Blant spillerne de fikk var Hope Solo, USAs landslagskeeper. Første sesong. Beat hadde ingen større suksess, og endte klart sist i sin første sesong. I den siste kampen møtte de Washington Freedom, som fortsatt kjempet om sluttspillplass, ble det tatt noen dommeravgjørelser som Beats keeper Solo syntes var kontroversielle. Dette luftet hun blant annet på Twitter, og skapte en mindre skandale. Beat hadde ingenting å spille for. Den europeiske kommisjonen for demokrati gjennom lovgiving. Den europeiske kommisjonen for demokrati gjennom lovgiving (Veneziakommisjonen) er et rådgivende organ under Europarådet. Det blei etablert etter Berlinmurens fall for å bistå de øst-europeiske landa med å etablere vestlig-demokratiske grunnlover. Ved starten i 1990 hadde kommisjonen, som har sete i Venezia i Italia, 18 medlemsstater, men etter hvert slutta alle Europarådets medlemsstater seg til, og fra 2002 kan også andre land bli med. Per 2009 er Kirgisistan, Chile, Sør-Korea, Marokko, Algerie, Israel, Brasil og Peru med, i tillegg til Europarådets 47 medlemsstater. Hviterussland er assosiert medlem, og det er åtte observatører (Argentina, Canada, Japan, Kasakhstan, Mexico, USA, Uruguay og Vatikanstaten). Sør-Afrika og den palestinske sjølstyremyndigheten har en samarbeidsavtale med kommisjonen. Representanter for Europakommisjonen og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa deltar på Veneziakommisjonens plenumsmøter, som holdes fire ganger årlig. Kommisjonens viktigste oppgave er å bistå med å utarbeide grunnlover og grunnlovstillegg, valglover og lover som sikrer minoritetsrettigheter. Kommisjonens synspunkter er rådgivende. Medlemslanda representeres stort sett ved eksperter på internasjonal rett. Norge har vært aktivt med i Veneziakommisjonens arbeid sia starten. Norsk medlem har vært førsteamanuensis Jan Erik Helgesen (med professor Fredrik Sejersted som vara). Fra 2007 var Helgesen president for kommisjonen. Underorganet "Rådet for demokratiske valg" bidrar til å overvåke valg og gi råd om valgprosesser. Hebreere. Abraham og hans familie bryter opp for å dra til Kanaan. Hebreere (eller mer sjeldent "hebertere", "eberittere", "hebreianere"; fra hebraisk עברים eller עבריים, Iḇrîm, ʿIḇriyyîm, «gå over», «passere») er et oldtidsfolk som er definert som etterkommere av profeten Eber, sønn av Sjela og far til Peleg. I "Bibelen" er patriarken Abraham referert til en enkelt gang som "ivri", som er entallsformen av det hebraiske ordet for hebreer (fletall "ivrim", eller "ibrim"). Begrepet hebreer opptrer i den hebraiske Bibelen ("Tanákh") både som navnet gitt til Israels barn av andre folk, og som det de benyttet på seg selv. Jahve, Israels gud, referer til seg selv som «Hebreernes Gud» når han taler til Moses. begrepet hebreer i seg selv er avledet fra ordet "eber", eller "ever", i betydningen «bortenfor» eller «den andre siden», og referer til Abraham og Israels barn som krysset over elven Jordan, og inn i landet Kanaan. I "Første Mosebok" 10:21 er Sem, den eldste av tre brødre, sønner av Noah. De to andre er kjent som Jafet og Kam. Noah, er stamfar til hebreere. En del forfattere mener at hebreer/ibri betyr etterkommerne av den bibelske patriark Ever (hebraisk עבר), en senere etterkommer av Noah og er en stamfar til Abraham, men begrepet har ikke blitt funnet i en bibelsk tekst eller tilleggslitteratur for noen annen stamme eller nasjon enn Abraham og hans etterkommere. Merk imidlertid at Abraham er en gang referert til som «Abram hebreeren» i "Første Mosebok". Hebreerne er kjent som forfedrene til israelittene som benyttet det hebraiske språket. Israelitter var de som skrev den hebraiske Bibelen. De er også teologisk og historisk forfedrene til jødene. I Bibelen og i nåværende språk er ordet hebreer ofte benyttet som synonym med israelitter, og stundom for de som talte hebraisk (jøder og israelere). Dongnimmun. Dongnimmun er en minneportal i Seoul i Sør-Korea. Den ble byggd etter den første kinesisk-japanske krig for å insiprere til koreansk uavhengighet, istedet for landets daværende solle som kinesisk protektorat. Byggearbeidene startet 21. november 1896 og ble sluttført 20. november 1897. Byggverket er 14,28 m høyt, 11,48 m bredt og består av vel 1850 granittbiter. Modellen er Arc de Triomphe i Paris. I 1979 ble portalen flyttet vel 70 meter nordvest. "Dongnimmun" ble byggd for å erstatte Yeongeunmun som var et symbol på de diplomatiske forbindelsene mellom Korea og det kinesiske Qingdynastiet. Byggingen ble finansiert av gaver, blant annet fra Philip Jaisohn. Thibaw. a> og hennes søster prinsesse Supayaji i 1885 Thibaw Min (født 1. januar 1859 i Mandalay, død 19. desember 1916 i Ratnagiri) Var siste konge av Burma, av Konbaung-dynastiet. Sønn av kong Mindon. Hans regjeringstid endte i 1885 da britiske tropper rykket inn i Mandalay og innlemmet det indre av Burma i det britiske imperiet. Thibaw ble født i Mandalay i 1859. Thibaw hadde i utgangspunktet ingen planer om å bli konge – verken ut fra personlige interesser eller ut fra plasseringen i arverekken til tronen, men hans svigermor og kone hadde mer ærgjerrige planer. Og han ble han kronet til konge i Mandalay. På dette tidspunktet hadde nedre Burma vært okkupert av britene i 30 år, og forståelig nok var det ingen hemmelighet at Thibaw, og kanskje spesielt hans dronning Supayalat hadde et ønske om å erobre disse området tilbake fra britene. For så å utfordre denne tidens supermakt måtte han prøve å få en annen stormakt i ryggen. Derfor forsøkte han å få til en allianse med Frankrike, som også hadde interesser i regionen. Det stadig dårligere forholdet til det britiske imperiet, på toppen av sin maktperiode skapte en situasjon der det bare var et spørsmål om tid før det måtte ende med konfrontasjon. Og i 1885 gikk General Prendergast til angrep med en styrke på 11.000 mann. De inntok Mandalay og det kongelige palass nesten uten motstand. Kong Thibaw, dronningen og to døtre ble deretter deportert til Ratnagiri i India der de måtte leve i eksil. Kong Thibaw døde i Ratnagiri i 1916. Live fra Rockefeller. "Live fra Rockefeller" er en DVD utgitt av D.D.E. i 2006. DVD-en inneholder konserten på Rockefeller i 2004 og en turnedokumentar fra resten av turneen «Gul Tur». Gerhard Schebler. Gerhard Schebler er en tysk stormester, sjakktrener og profesjonell spiller. Han har hatt tittelen «Internasjonal stormester i sjakk», i sjakkforbundet FIDE. Elo-tall 2535 oppnådde han i juli til desember 2006. To Be Young, Gifted and Black. «To Be Young, Gifted and Black» er en amerikansk sang med melodi av Nina Simone og tekst av Weldon Irvine. Den ble skrevet til minne om Simones avdøde venn, Lorraine Hansberry, forfatter av skuespillet, "Raisin in the Sun". Sangen ble opprinnelig spilt inn for hennes album "Black Gold" (RCA) i 1970. Den ble senere utgitt på single og ble en borgerrettighetssang. Elton John spilte inn en versjon av «To Be Young, Gifted and Black» før sin solosuksess. Den var ment å bli utgitt som en lavbudsjett soundalike-versjon og ble senere gjenutgitt på samlealbumet "Covers As Sung by Elton John" (Madacy Entertainment/Purple Pyramid) Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Vær slik som du er». Sangen ble utgitt av Webe Karlsen på singlen Triola TN 589 i 1970. Wergelandsparken. Wergelandsparken i KristiansandWergelandsparken er et parkanlegg i sentrum av Kristiansand. Parken ligger ved Øvre torv og ble anlagt av Oscar Wergeland i årene 1859-1860. Fra 1866 hadde parken en fontene i sentrum, men denne ble i 1908 flyttet til fordel for en statue av Oscars bror, dikteren Henrik, utformet av Gustav Vigeland. Skulpturen, en gave fra Henrik Wergelands fødeby, ble reist i forbindelse med 100-års jubileet for hans fødsel. I dag forbindes først og fremst parken med Henrik Wergeland, men det er hans bror som er opphav til navnet. I de siste årene har en sponsorgruppering sørget for at parken har gått fra forfall til en velholdt oase i byens sentrum. Sponsorgruppen klarte å samle inn en million kroner til blomster og belysning i parken. Om våren finner man 8 500 løkblomster som byttes ut med 7 770 sommerblomster i juni, og parken framstår med parkvesenets hjelp som noe av en juvel i byen. Utescene mot Øvre torv. Flere av byens eldre og viktige bygninger som Latinskolen (1736/1855), Rådhuset (1864), Domkirken (1885), Brandvakten (1894) og Håndverkerforeningens bygg med restaurant Vindmøllen (1917) omkranser parken og torvet. Andås Begravelsesbyrå. Andås Begravelsesbyrå ble stiftet av Anton Andås i Kristiansand i 1933 under navnet Anton Andås Begravelsesbyrå. Andås Begravelsesbyrå er i dag Sørlandets eldste begravelsesbyrå og dekker et område fra Grimstad i øst til Mandal i vest og Bykle i nord. Forløperen for Andås Begravelsesbyrå må sies å være Kristiansand Trevarefabrikk. I 1923 var Gunnar Andås – bror av Anton Andås – eier av fabrikken. I tillegg til dører, vinduer og trapper, ble ca. 70 likkister produsert årlig. Da Anton Andås måtte oppgi bakerfaget på grunn av sykdom, ble han ansatt som kontormann og snekker med et særlig ansvar for kisteproduksjonen. I 1933 ble et lite snekkerverksted innredet i Elvegaten 11, og Anton Andås Begravelsesbyrå ble etablert. Fra starten av var det ikke levebrød nok å lage kister, og det ble derfor også produsert kjøkkenbord, taburetter og bakespader til alle byens bakere. Kona hans, Hilda Andås, sydde liksvøp, likteppe, likpute og likskjorte. Etter hvert ble arbeidet utvidet til også å omfatte byråtjenester som ordning, arrangering og tilrettelegging av gravferd. I krigsårene 1940 – 1945 hadde den lokale motstandsbevegelsen sin postrute gjennom Anton Andås Begravelsesbyrå. Meldinger ble plassert mellom treullballene, for så å bli plukket opp for videreforsendelse. I 1943 gikk Thorvald Andås, en yngre bror av Anton, inn som medeier i byrået. Navnet ble forandret til Andås Begravelsesbyrå. Anton Andås ble pensjonist i 1976 og Thorvald Andås i 1978. Sønn av Anton – Jann G. Andås – overtok ansvaret for den videre driften. Byrået ble omdannet til aksjeselskap. Nytt kjølerom, nytt stellerom og nye garasjer for byråets seks biler ble bygget. Driften ble omorganisert, og sydamene ble etter hvert pensjonister og forsvant som yrkesgruppe i byrået. I 1999 overtok Svein Arild Andås – sønn av Jann G. Andås – ledelsen av byrået. Miljøet er satt i fokus, og etter en omfattende gjennomgang og opplæring av staben ble byrået – som det første i landet – sertifisert Miljøfyrtårn i 2001. Keoladeo nasjonalpark. Keoladeo nasjonalpark eller Keoladeo Ghana nasjonalpark, tidligere kjent som Bharatpur fuglhelligdom ligger i Rajasthan i India. Nasjonalparken var bosted til flere tusen sjeldne og utrydningstrua fugler, som for eksempel snøtranen, som trekker til området i vintersesongen. Over 280 fuglearter har sitt tilholdssted i nasjonalparken. Området er også en stor turistattraksjon, og i vinterhalvåret ankommer svært mange ornitologer. Det blei erklært en freda helligdom i 1971. Området er også på UNESCOs verdensarvliste. Helligdommen blei oppretta for 250 år siden og har sitt navn fra et Keoladeo-tempel (Shiva) som ligger innafor områdets grenser. Per Fossum. Per Eivind Fossum (født 27. juli 1910 i Oslo, død 24. desember 2004 i Asker) var en norsk alpinist som konkurrerte under vinter-OL 1936. Der endte han på nittendeplass i alpin kombinasjon. Han representerte Asker Skiklubb. Bente Wethal. Bente Wethal, (født 28. juli 1979 i Nasik i India) er en norsk skuespiller. Wethal er også Bollywood-skuespillerinne, danser og har teatererfaring. Wethal har medvirket i musikkvideoer til blant annet Silver, Markley Sparks, D'Sound og K.F.U.M. Hun har også tildelt filmpris i Bollywood og har medvirket i blad en rekke reklamefilmer for indiske Loreal Makeup. U23-VM på ski 2010. U23-VM på ski 2010 ble arrangert fra 28. januar til 1. februar 2010 i Hinterzarten i Tyskland. Det ble arrangert sammen med Junior-VM på ski 2010. Mesterskapet var for utøvere født i 1987, 1988 og 1989. 1 km sprint. Dato: 26. januar 2010 10 km klassisk stil. Dato: 28. januar 2010 15 km skiathlom (7,5 km klassisk + 7,5 km fristil. Dato: 30. januar 2010 1 km sprint. Dato: 26. januar 2009 15 km klassisk stil. Dato: 28. januar 2010 30 km skiathlom (15 km klassisk + 15 km fristil). Dato: 30. januar 2010 Gul grangallelus. Gul grangallelus ("Sacchiphantes abietis") er en galledannende bartrelus, og tilhører nebbmunnene. Den er utbredt i granskog over store deler av Norge. Utseende. Det er helst den gulhvite gallen en ser av disse gallelusene. Gallen finnes ytterst på treets skudd, der knoppen finnes. Gallen er som et oppsvulmet stykke av treets gren. Inne i gallen lever lusene i sine nymfestadier. Om våren og sommeren er gallen lukket, men åpner seg utpå ettersommeren når barlusene klekkes. Størrelsen på gallen kan variere, men kan bli så stor som en liten hasselnøtt og av og til som en liten valnøtt. Gallen kan minne om en «ananas». Den er gulhvit eller grønnaktig og ofte rødfarget langs kanten om sommeren. På ettersommeren blir den mer brun. Levevis. Gul grangallelus har en ufullstendig forvandling og lever av å suge plantesaft vekslsvis på gran og lerk. Mens utviklingen er bare på gran. Eggenelegges ved en knopp, friskt skudd, på grantreet. Når de nyklekte nymfene (larvene] suger på de unge barnålene fører det til at de svulmer opp roten. Etterhvert kryper larvene inn mellom de oppsvulmende nålene og begynner å suge på plantevevet. Her utvikles gallelusen og de typiske gallene dannes. Senere på sommeren, åpner gallen seg og nymfene, som er i sitt siste utviklingsstadie, kryper ut. Det siste hudskiftet foregår på utsiden av gallen. De utvokste (imago) gallelusene har vinger. Disse lusene slår seg ned på på det treet de utviklet seg på eller de flyr over til et nytt grantre. Her legger de egg. Overvintringen skjer som nymfe i ett av de første nymfestadiene. Skadedyr. Gul grangallelus forårsaker galledannelse ved å suge på grantreets knopper. Dette hindrer treets naturlige vekst. Særlig uheldig er det om trær som er i produksjon som juletrær blir angrepet. Alf Konningen. Alf Konningen (født 26. januar 1901, død 27. januar 1978) var en norsk alpinist som deltok i vinter-OL 1936. Der endte han på åttendeplass i alpin kombinasjon. I tidligere år representerte han Kongsberg Idrettsforening. Megalittiske templer på Malta. thumb De megalittiske templene er en rekke prehistoriske templer på Malta. Arkeologer tror at disse tempelkompleksene er et resultat av lokal innovasjon i prosessen av kulturell evolusjon. Dette leda til bygginga av flere templer i Ġgantijafasen (3600 til 3000 f. kr.) og kulminerte i det store tempelkomplekset i Tarxien, som blei brukt fram til 2500 f.kr. Tiden etter dette slutta man å bygge templer etter denne tradisjonen. Ġgantijatemplene blei med på verdensarvlista til UNESCO i 1980. I 1992 gjorde UNESCO-komiteen verdensarvstatusen gjeldende for fem andre megalittiske templer. Disse er Ħaġar Qim, L-Imnajdra, Ta' Ħaġrat, Ta' Skorba og Tarxien. Heritage Malta forvalter i dag stedene, mens eierskapet av de kringliggende områdene varierer. Templene er de eldste frittstående bygningene i verden. Etymologi. Mange av navnene som brukes for å referere til de forskjellige stedene har et bånd til steinene som bygningen består av. Det maltesiske ordet for kampestein, «ħaġar», ligner navnet på templene Ta’Ħaġrat og Ħaġar Qim. Det sistnevnte navnets siste del, «Qim» er enten en variant av det maltesiske ordet for «tilbedelse» eller en arkaisk form av et ord som betyr «stående». Historie. Templene var et resultat av flere byggeperioder fra cirka 3500 til 2500 f.kr.; det finnes bevis for menneskelig aktivitet på øya siden tidlig neolittisk tid (ca. 5000 f.kr.). Bevisene er potteskår og forkulla rester av bål og bein. Å datere og forstå de forskjellige fasene i tempelaktiviteten er ikke enkelt. Hovedproblemet er at kompleksene i seg selv er evolusjonære i sin natur, da hvert vellykka byggverk førte til videre forbedring og arkitektonisk utvikling. I noen tilfeller finner man bronsealderbyggverk bygget over templene. Dette førte til forvirring hos de tidlige forskerne som ikke hadde moderne dateringsteknologi. Sir Temi Żammit, en fremragende maltesisk arkeolog sent på 1800-tallet daterte de neolittiske templene til 3600 f.kr. og den tarxienske bronsealderkulturen til 2000 f.kr. Disse dateringene blei ansett som «alt for høye» av professorer, som la fram forslag om reduksjon av begge dateringene med et halvt årtusen. Senere radiokarbontesting støtter opp om Żammits datering. En teori som foreslo at tempelkunsten hadde tilknytning til en egeisk kultur kollapsa med bevisene om når templene ble oppført. Ġgantija. Ġgantijatemplene står på endene av Xagħraplatået, med fasade mot sørøst. Bygningas beliggenhet har vært kjent veldig lenge, og til og med før noen utgravninger fant sted, blei det tegna en stort sett korrekt plan over dem av Jean-Pierre Hoüel sent på 1700-tallet. I 1827 blei området rydda for avfall og forvitringsrester. Jorda og alle restene gikk tapt uten å bli eksaminert skikkelig. Den tyske kunstneren Brochtorff malte området innen følgende år etter opprydninga. Dette er den eneste opptegnelsen som skildrer opprydningen. En mur skiller de to templene. Den sørlige er eldst og er i tillegg bedre bevart. Planen over tempelet omfatter fem store apsider med spor etter gips som en gang dekket muren. Ta’ Ħaġrat. Ta’ Ħaġrat-tempelet i Mġarr ligger øst for landsbyen, rundt en kilometer fra Ta'Skorba-templene. Det som nå er igjen består av to tilstøtende deler, begge forma som en kløver. Disse to delene er mindre enn mange av de andre neolittiske templene på Malta og ingen dekor finnes. Sir Temi Żammit utførte utgravinger av området i 1925-27. En landsby i området, som er eldre enn templene har gitt flere eksempler på det som nå kalles Mġarrpotteriet. Yi I. Yi I (født 26. desember 1536 i Bukpyeong, i Gangwonprovinsen, død 1584) var en av de to mest prominente koreanske konfucianske lærde under Joseondynastiet (den andre var den eldre I Hwang). Yi I blir ofte refert til med psevdonymet Yulgok. I Hwang. I Hwang (født 1501, død 1570) var sammen med Yi I de to mest prominente koreanske lærde innenfor koreansk neokonfucianisme under Joseondynastiet. Gerhard von Schwerin. Gerhard Helmut Detleff Graf von Schwerin (født 23. juni 1899 i Hannover, død 29. oktober 1980 i Rottach-Egern) var en tysk offiser og general i den tyske hæren under andre verdenskrig. Som "General der Panzertruppe" (pansergeneral) og med kommandoen over 116. panzerdivisjon "Windhund" fikk han i oppdrag å forsvare byen Aachen. Tidlig karriere. Graf von Schwerin stammet fra en gammel adelsfamilie med lange militærtradisjoner. Etter å ha gått på gymnas i Köln og Anklam trådte han inn i kadettkorpset og gjorde tjeneste som fenrik i første verdenskrig. Han gjorde deretter tjeneste som avdelingsleder (delingsfører), kompanisjef og bataljonsadjutant. Den 26. september 1918 ble han skadet. Etter krigens slutt gikk han ut av hæren som oberleutnant. Etter å ha gått i lære som kjøpmann i Bremen og hatt en stilling som leder av transportavdelingen i "AG für Petrol-Industrie" i Berlin vendte Schwerin i sommren 1922 tilbake til Reichswehr. I første omgang gjorde han tjeneste i 1. (prøyssiske) infanteriregiment i Königsberg. Etter å ha gjennomført Det prøyssiske krigsakademiet tjenestegjorde han som oberstløytnant og leder av gruppen "Fremmede Hær Vest". Etter å ha kritisert Adolf Hitler ble han forflyttet og gjorde tjeneste som stedfortredende sjef for "Regiment Großdeutschland". Andre verdenskrig. Ved begynnelsen av andre verdenskrig lå enheten hans ved den belgiske fronten i nærheten av Nives, Witry og Neufchâteau. Senere kjempet regimentet ved Somme. I april 1941 gjorde Schwerin tjeneste i Afrika: "Kampfgruppe Schwerin" inntok oasen "Mechili" og tok til fange mer enn 2 000 briter, deriblant to generaler. Under krigen mot Sovjetunionen utmerket regimentssjefen seg under angrep og forsvar ved Volkhov nær Sjlisselburg, ved Neva-elven og ved Leningrad. Den 17. januar 1942 fikk han tildelt Jernkorsets Ridderkors. I oktober 1942 ble Gerhard von Schwerin som 43-åring utnevnt til generalmajor. Fra november 1942 hadde han kommandoen over 16. motoriserte infanteridivisjon (som senere skiftet navn til 116. panzerdivisjon). En herreløs mynde (tysk: "Windhund") ble divisjonens maskot, og divisjonen ble kjent som "Windhund"-divisjonen. Mynden ble gjengitt på divisjonens våpen. Med denne enheten utkjempet han harde kamper i det nordlige Kaukasus. Divisjonen fungerte som det eneste bindeleddet mellom troppene ved Stalingrad i nord og Armégruppe A i Kaukasus. Ved Isjum, Sloviansk, Stepanovsk og Kryvyj Rih kom det til voldsomme kamper med store tap. Da allierte styrker overraskende gikk i land i Normandie den 6. juni 1944 var Schwerins 116. panserdivisjon plassert nord for Guyon. Tross de langvarige forsvarskampene ved invasjonsfronten i Normandie holdt general Speidel den slagkraftige enheten tilbake i Paris-området frem til slutten av juli. Den 19. juli 1944 – en dag før attentatet på Hitler kunne Speidel ikke lenger holde 116. panserdivisjon tilbake. Divisjonen rykket mot Normandie. Den 8./9. august ble Schwerin igjen avsatt som sjef for 116. panserdivisjon. Divisjonen unngikk Falaiselommen, nå under ledelse av nestkommanderende Heinz Günther Guderian. Schwerin skrev et memorandum sammen med Heinrich von Lüttwitz der han krevde en slutt på krigen. Høsten 1944 hadde Schwerin kommandoen over forsvaret av Aachen, som var den første tyske byen som ble truet av allierte styrker. Schwerin trosset ikke Hitlers befaling om å forsvare byen til siste mann, og innledet ikke hemmelige forhandlinger om overgivelse med amerikanerne. Etter en forbigående kapitulasjon kjempet han videre inntil det kom forsterkninger. Schwerin ble fjernet fra sin post i Aachen fordi han grep inn i evakueringen av sivilbefolkningen. Han ble aldri stilt for en krigsrett. Han fikk kun en alvorlig reprimande. Etter krigen takket bystyret i Aachen ham fordi han ville unngå at byen ble ødelagt. Dette ble gjort ved at en gate i byen ble oppkalt etter han i 1963. Allerede i 1957 hadde Schwering fått lov til å skrive sitt navn i byens gylne bok. Selv om det ofte påstås, ble han aldri æresborger i byen. Byrådet besluttet med stort flertall den 22. august 2007 å omdøpe gaten til Kornelimünsterweg (noe gatens fortsettelse alltid har hett), etter at et responsum fra RWTH Aachen ikke hadde funnet belegg for at Schwerin hadde utført en «heltedåd» i Aachen. En ytterligere anklage gikk ut på at Schwerin var ansvarlig for at to 14-årige gutter ble skutt og drept den 13. september 1944, mest sannsynlig for plyndringer de hadde gjort tidligere. I begynnelsen av desember 1944 overtok Schwerin kommandoen over 90. "Panzergrenadier"-divisjon i Italia. Den 3. februar 1945 nådde han høydepunktet i sin militære karriere da han fikk overdratt kommandoen over 76. korps i Heeresgruppe C i Nord-Italia. Den 1. april 1945 ble han utnevnt til pansergeneral og samtidig utnevnt til sjef for 76. panserkorps. Den 25. april 1945 forlot han hele 76. panserkorps og gikk britisk krigsfangenskap. Etterkrigstiden. I mai 1950 – fem år grunnleggelsen av det nye Bundeswehr – ble Graf von Schwerin utpekt til å være "rådgiver i militære og sikkerhetsrelaterte spørsmål" av Adenauers regjering. Adenauer ga han i oppgave å etablere et «mobilt forbundsgendarmeri» samt behandle sikkerhetsspørsmål for myndighetene i føderasjonen og de enkelte delstatene. Schwerins kontor bar dekknavnet "Zentrale für Heimatdienst" (ZfH). Siden starten på Koreakrigen i juni 1950 krevde frem for alt USA et tysk bidrag til forsvaret av Vest-Europa, noe som gjorde planen om et forbundsgendarmeri uaktuell. På denne måten ble Schwerins kontor gjort om til den første forvaltningsenheten i Den tyske forbundsrepublikken som systematisk behandlet alle spørsmål vedrørende et vesttysk militærbidrag. Adenauer ga Schwerin i oppgave å forberede en ekspertkonferanse fra 5. til 9. oktober 1950. Denne konferansen førte frem til en rapport som ble kalt «Himmeroder Denkschrift» etter møtestedet. I denne rapporten ble de grunnleggende planene for det senere Bundeswehr formulert. Schwerin selv var ikke medlem av ekspertpanelet. Dette var det første skrittet i retning av en tysk gjenopprustning under vestmaktenes kontroll. Schwerin kritiserte at Adenauers uformelle gruppe av rådgivere bestod av offiserer som hadde omtalt offiserer som ytet motstand mot det nasjonalsosialistiske regimet, som forrædere. Med oppløsningen av "Zentrale für Heimatdienst" (ZfH) i slutten av oktober 1950 ble Schwerin avskjediget etter avtale med Konrad Adenauer. Schwerin hadde handlet i motstrid med klare ordre fra kanslerkontoret, og egenmektig utvidet sin medarbeiderstab. Oppgavene fra ZfH ble heretter overtatt av Theodor Blank. Da Bundeswehr ble grunnlagt, ble han forsvarspolitisk rådgiver for FDP i den tyske Forbundsdagen. Den 29. oktober 1980 døde Schwerin i Rottach-Egern. Tongariro nasjonalpark. Tongariro nasjonalpark er den eldste nasjonalparken i New Zealand og befinner seg i midten av Nordøya. Den har blitt anerkjent som en av 25 verdensarvsteder med innhold både retta mot kultur og natur. Tongariro nasjonalpark var den fjerde nasjonalparken i verden. De aktive vulkanene Ruapehu, Ngauruhoe og Tongariro ligger i innerst i parken. Inne i parken finner man flere hellige Maori-steder, som grava til Te Heuheu Herekeikei. I følge maoriene er toppene til vulkanene Ruapehu, Ngauruhoe og Tongariro hellige. Cedric Aubry. Cedric Martin Aubry Sletten (født 23. september 1989) er en norsk profesjonell sandvolleyballspiller. I 2008 delte Aubry og hans partner Yngve Are Antonsen nittendeplassen i junior-VM i sandvolleyball-VM med fem andre par. Ripsbladlus. Ripsbladlus ("Cryptomyzus ribis") er en plantelus som hører til gruppen bladlus. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Den er ikke uvanlig på solbær og rips, og regnes til skadedyrene siden den reduserer avlingen. De kan også bruke daunesle og skogsvinerot som vertsplanter. De lever på undersiden av bladene hvor de suger ut plantesaft. Resultatet er gule eller rødlige flekker på bladene. Ofte visner bladet og faller av. Om en busk er kraftig angrepet over flere år kan kan den bli svekket. Eggene legges på greiner og knoppenes anlegg om høsten. Eggene overvintrer og klekkes til våren. Kathrine Rolsted Harsem. Kathrine Rolsted Harsem (født 7. februar 1989) er en norsk langrennsløper. Hun bor på Meråker, og representerer IL Varden. Hun vant bronse på 1 km sprint under U23-VM på ski 2010 i Hinterzarten. Den finske skiskytteren Mari Laukkanen vant dette løpet. Harsem vant både kvartfinalen og semifinalen, og var nær sølvet, som ble vunnet av tyske Denise Herrmann. I det samme mesterskapet fikk hun 16. plass på 10 km klassisk stil og 23. plass på 15 km jaktstart. North Sea-mesterskapet. "North Sea"-mesterskapet (engelsk: North Sea Cup) er en åpen sjakkturnering i Esbjerg som har blitt holdt hvert år siden 1976. Turneringen ble ikke holdt i 2009. Hilde Lauvhaug. Hilde Lauvhaug (født 4. april 1989) er en norsk langrennsløper. Hun representerer Skrautvål IF. Hun vant sølv på 15 km jaktstart under U23-VM på ski 2010 i Hinterzarten. Astrid Øyre Slind vant dette løpet. I det samme mesterskapet fikk hun 9. plass på 10 km klassisk stil. Wurm. Wurm (nederlandsk: "Worm") er en 53 km lang elv i Nordrhein-Westfalen i Tyskland, og en av sideelvene til Rur fra venstre. Elven har gitt navn til det tidligere «Wurmrevier», som var en del av steinkullsområdet ved Aachen. En mener at navnet Wurm kommer av det tyske ordet "warm", som betyr varm, siden elvens kilder utgjør varmekilder i Aachen. Elven har et nedslagsfelt på 355,5 km² og en middelvannføring på bare 1,4 m³/s. Forløp. Wurms forløp fra Aachen til Heinsberg. Wurm har sitt utspring fra flere småelver ved foten av Duisbergkopf, som er et høydedrag i skogene sørvest for Aachen (i nærheten av B57 ved Steinebrück (Diepenbenden)). Herfra renner den i nordlig retning og inn i Aachen-bekkenet. Wurm renner gjennom flere kanaler i byen Aachen og kommer opp igjen ved "Europaplatz" øst i Aachen. Nord for Aachen (mellom Kerkrade og Herzogenrath) danner elven grensen til Nederland i om lag 10 km. Den munner ut i Rur nær Heinsberg. Andre byer langs Wurm er Würselen, Übach-Palenberg og Geilenkirchen. Fra utspringet i ca. 265 meters høyde strømmer altså elven med ca. 1,4 m³/s ned mot Rur, hvor den har sitt utløp etter 53 km, nord for Heinsberg ved Kempen i kun 32 meters høyde over havet. Vanndybden der er på omkring 1,4 meter og bredden er omkring 8 meter. Jurij Tepeš. Jurij Tepeš (født 14. februar 1989) er en slovensk skihopper. Han representerer SD Dolomiti. Han debuterte internasjonalt i kontinentalcupen i normalbakken i Planica i 2002. I verdenscupen debuterte han med 35. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 2006. Hans beste individuelle plassering i verdenscupen er 21. plass i skiflygingsbakken i Oberstdorf 31. januar 2010. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 56 i sesongen 2008-09. Tepeš deltok i junior-VM i 2004, 2005, 2006, 2007 og 2008. Han var på det slovenske laget som tok gull i lagkonkurransen i Rovaniemi i 2005 og i Tarvisio i 2007, og sølv i Kranj i 2006. Han tok sølvmedalje også i det individuelle rennet i Kranj, og bronse i Rovaniemi. Under Ski-VM i 2011 i Oslo tok Tepes sammen med resten av det slovenske laget bronsemedaljer i lagkonkurransen i stor bakke. Jurij Tepeš er sønn av tidligere skihopper og nåværende renndirektør-assistent Miran Tepeš og bror av Anja Tepeš, som også er skihopper. Sascha Anderson. Alexander «Sascha» Anderson (født 24. august 1953 i Weimar) er en tysk poet og forfatter. På 1980-tallet var han en toneangivende person i østtyske forfatter- og kunstnerkretser i Prenzlauer Berg. Etter Berlinmurens fall ble det avslørt at han siden 1975 hadde vært uformell medarbeider for den østtyske sikkerhetstjenesten Stasi under dekknavn som "David Menzer", "Fritz Müller" og "Peters". Den svenske journalisten Björn Cederberg har i dokumentarfilmen "Förräderi" (1994) sammen med Fredrik von Krusenstjerna skildret Sascha Anderssons liv rundt avsløringen og hvilke reaksjoner dette vakte. Cederbergs bok "Kamrat Spion – Om Sverige i Stasiarkiven" (2007) inneholder blant annet informasjon om hvordan han selv havnet i Stasis registre takket være Sascha Anderson. Stor solbærbladlus. Stor solbærbladlus ("Hyperomyzus lactucae") er en plantelus som hører til gruppen bladlus. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Den finnes på solbær og rips, og regnes til skadedyrene siden den reduserer avlingen. De suger ut plantesaft. Resultatet er flekker på bladene. Ofte visner bladet og faller av. Den er ikke blant de vanligste bladlus på solbær og rips. Det er andre arter som er vanligere, som blant annet ripsbladlus. Ivan Majskij. Den sovjetisk-finske ikke-angrepspakten undertegnes i Helsingfors den 21. januar 1932. Til venstre ses Finlands utenriksminister Aarno Yrjö-Koskinen og til høyre den sovjetiske ambassadøren i Helsingfors Ivan Majskij, fra WSOY kuva-arkisto Ivan Mikhajlovitsj Majskij, russisk Иван Михайлович Майский, (født, død 3. september 1975) var en sovjetisk politiker, diplomat og historiker, i de nordiske land mest kjent for å ha vært Sovjetunionens ambassadør i Finland før andre verdenskrig. Trafikkdrepte dyr. Trafikkdrepte dyr er dyr som blir drept i en kollisjon med kjøretøy, båter eller fly. Soria Moria (album). "Soria Moria" er et musikkalbum utgitt av Bjølsen Valsemølle i 1996, da bandet ble gjenforent etter ca. 10 års pause. Simen Stubsjøen. Simen Stubsjøen er en defensiv back som spiller på elitelaget til Rosenborg Ishockey. Han har tidligere gått tre år på Norges Toppidrettsgymnas, der han blant annet vant 2 jr. NM gull. Stubsjøen er en hardtspillende back med gode fysiske egenskaper og et knallhardt skudd. Han kommer opprinnelig fra Leik Ishockeyklubb på Korsvegen utenfor Trondheim. I 2009/2010 sesongen har han vært mye plaget med en blodsykdom. Henrik Arnold Thaulow. Henrik Arnold Thaulow (født 27. desember 1722 i Moss, død 22. juni 1799) var by- og rådstueskriver i Christianssand fra 1763 og er i dag mest kjent som morfar til Henrik og Oscar Wergeland og Camilla Collett. Henrik Wergeland ble ved dåpen oppkalt etter sin morfar. Thaulow-slekten var opprinnelig fra Taulov sogn på Jylland, og kom til Norge på 1600-tallet. I 1763 giftet Henrik Arnold Thaulow seg i Moss i 1763 med Jacobine Chrystie (1746–1818). Samme år overtok Thaulow byskriverembetet i Christianssand og flyttet dit. Ekteparet fikk tretten barn. Det nest yngste fikk navnet Alette Dorothea og giftet seg da hun var 27 år gammel med Nicolai Wergeland. Alt tilgjengelig stoff om Thaulow-familien ble samlet av Henrik Arnolds sønnesønn og hans tre døtre. Samlingen ble gitt til Norsk Folkemuseum på Bygdøy i 1912. Der er den plassert i en gammel prestegård. Henrik Arnold Thaulow utdannet seg til kunstmaler i København. I 1749 ga kongen ham en årlig understøttelse på 120 riksdaler, som han beholdt til 1763. Han ble lærer for grev Moltkes barn og var den forbindelse ute på flere lange reiser, blant annet var han tre ganger i Roma. Thaulow hadde også som oppgave å kjøpe inn og restaurere malerier til grevens kjente malerisamling i Bredegade. Selv malte han spesielt landskapsbilder. De fleste av disse ble kjøpt av Frederik V, som senere gav dem til en av sine elskerinner, frk. Bonde, da hun ble gift med byfogd N.A. Schweden i Christianssand. Thaulow startet først en kunsthandel i København. Senere flyttet han forretningen. Men i 1761 averterte han forretningen til salgs, og 8. september 1763 søkte og fikk han ansettelse som stiftsskriver i Christianssand. Han fikk løfte om stillingen etter sin morbror, Iver Tyrholm, etter at han på grunn av sine store språkkunnskaper hadde vært med som tolk på en dansk-norsk eskadre til Konstantinopel. De språklige kunnskapene kom også til nytte i Christianssand. Fra regjeringskollegiene fikk Thaulow ofte tilsendt brev og dokumenter på sjeldne, fremmede språk som det ikke var mulig å få oversatt i København. I 1763 overtok Henrik Arnold Thaulow stillingen som by- og rådstueskriver i Kristiansand etter morbroren. Han bosatte seg i Østre Strandgate 1 sammen med sin kone, og de fikk 13 barn. Thaulow ble sentral i det lokale musikk- og teaterlivet. I byens finere hjem ble det holdt private konserter, visstnok oftest hos Thaulow, hvor det var en stor sal. Under Thaulows ledelse ble både det dramatiske- og det musikalske selskap stiftet i 1787. Salen hans ble brukt også i andre sammenhenger. I 1788 fikk byen besøk av kronprins Frederik. Han ble etter borgerskapets invitasjon bevertet i Thaulows hus. Henrik Arnold Thaulow eide også lystgården på Bragdøya i Kristiansandsfjorden, hvor familien med mange slektninger oppholdt seg om sommeren. Dette huset står ennå. Henrik Thaulow ble begravd i København. My Baby Loves Lovin'. «My Baby Loves Lovin'» er en britisk popsang med melodi og tekst av Roger Cook og Roger Greenway. Den finnes på en toppselgende single med gruppen White Plains med Tony Burrows som vokalist. Sangen ble spilt inn 26. oktober 1969 og utgitt på singlen Deram Records DM 280 9. januar 1970. Deram var en underetikett hos Decca Records. Musikalsk leder var Lew Warburton. Produsenter var Roger Cook og Roger Greenaway. Norsk versjon. Terje Mosnes har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Lek». Sangen ble utgitt av Ole Henrik Giørtz og Albert Shuffle på singlen Nor-Disc 2107 014 i 1970. Produsent var Stein Robert Ludvigsen. På film. Den var med i filmen "The Adventures of Priscila, Queen of the Desert" fra 1994. Det andre tempelet i Jerusalem. Kart over Jerusalem i 70; tempelet markert i gult. Det andre tempelet i Jerusalem (hebraisk בית המקדש‎, "Beit HaMikdash", «Tempelhuset» eller «Det hellige huset») var det rekonstruerte tempelet i Jerusalem som sto mellom 516 f.Kr. og 70 e.Kr. I løpet av denne tiden var tempelet senteret for jødisk religiøs dyrkelse som fokuserte på ofring kjent som Korban (hebraisk קָרְבָּן «offer»; flertall korbanot קָרְבֳּנוֹת). Salomos tempel, som er kjent som det første tempelet i Jerusalem, ble ødelagt i år 586 f.Kr. da jødene ble sendt landflyktighet i Babylon. Konstruksjonen av det nye tempelet begynte i 535; etter et opphold fortsatte arbeidet en gang rundt 521 f.Kr. og ble fullført i 516 og innviet året etter. Som beskrevet i "Esras bok" i "Bibelen" var byggingen av templet godkjent av Kyros den store, og ratifisert av Dareios den store, begge konger av Persia. Det ble fullført på den 3. av "Adar" (den tolvte måneden i det jødiske året). Romerne ødela Jerusalem og templet den 4. august 70 e.Kr. og således knuste det store jødiske opprøret som hadde begynt i 66 e.Kr. Nasjonen reorganisert. Etter at jødene kom tilbake fra fangenskapet ble det under Serubabel nesten med en gang satt i gang reorganisering av det avfolkete kongedømmet Judea etter nederlaget rundt sytti år tidligere. Andelen av pilegrimer som besto av 42 360 mennesker inkludert barn (foruten mannlige og kvinnelige tjenere som talte 7 337, og 200 syngende menn og kvinner, i henhold til "Esras bok",) etter å ha fullført en lang og tung reise på rundt fire måneder fra breddene av Eufrat og til Jerusalem. De var opphisset av sterke religiøse følelser og derfor var noe av det første de ønsket å gjøre var å gjenoppbygge deres gamle religiøse hus og atter begynne offerritualene kjent som korbanot. På invitasjon av Serubabel, guvernøren, som selv gikk foran og bevilget 1 000 gulldaricer, foruten andre gaver, og folket tømte deres gaver i den hellige skatteksite med stor entusiasme, i henhold til "Esras bok". Først reiste de og innviet alteret for Gud på nøyaktig det samme sted hvor det hadde stått tidligere, og de fjernet de forkullete hauger av steinruiner som lå igjen fra det gamle tempelet, og på den andre måneden det samme året, 535 f.Kr., under stor glede og jubel fra folk, ble grunnsteinene for det andre tempelet lagt ned. Samaritanernes tilbud. Samaritanerne kom med forslag om samarbeid i arbeidet, men Serubabel og de andre eldre lederne avslo forslaget og slo fast at Judea måtte bygge tempelet uten hjelp. Det spredte seg da ondskapsfulle rykter om jødene. I henhold til "Esras bok" forsøkte samaritanerne å «forhindre Juda-folket i å gjennomføre sine planer», og sendte budbringere til de persiske byene Ekbatana og Susa. Resultatet var at byggingen av tempelet stoppet opp. Monarkene. Syv år etter dette døde Kyros den store, som hadde godkjent byggingen av tempelet, og han ble etterfulgt av sin sønn Kambyses. Ved hans død okkuperte «den falske Smerdis», en bedrager, tronen i syv eller åtte måneder, og deretter ble Dareios I konge i 522 f.Kr. I det andre året av denne monarken ble byggingen av tempelet gjenopptatt og fortsatte fram til det var fullført. under stimulansen av de oppriktige rådene og administrasjonen til profetene Haggai og Sakarja. Tempelet var klart for innvielse våren 516 f.Kr., mer enn tyve år etter at jødene var kommet tilbake fra fangenskapet i Babylon. Tempelet var fullført på den tredje dagen i måneden "Adar" i det sjette året til regimet til kong Dareios. Manglende helligdommer. Det andre tempelet manglet en del av de tidligere helligdommene som Paktens ark, Urim og Tummim, den hellige olje, den hellige ild, De ti bud, krukken med manna, og Arons stav. Kodesh Hakodashim («Det helligste av det hellige»), det indre helligdom innenfor sakramenthuset og tempelet i Jerusalem, var delt av gardiner framfor murer som ved det første tempelet. Som med sakramenthuset var det i det kun en gullampe på det hellige sted, et bord for skuebrød, og alteret med røkelse fra røkelseskar i gull, og mange andre beholdere av gull som hadde tilhørt Salomos tempel som hadde blitt røvet av babylonerne, men gitt tilbake av Kyros. Fullførelse. Da tempelet var fullført, innviet og ofringen gjenopptatt, og til store glede for folket, skjønt det var klart at jødene ikke lenger var et uavhengig folk, men underlagt en fremmed makt. "Haggais bok" inneholder en spådom at storheten til det andre tempelet ville bli større enn det første. Dette tempelet, mens det eksisterte, ble sett på av jødene som det eneste huset for deres gud Jahve. Ny konstruksjon under Herodes. Rundt år 19 f.Kr. begynte Herodes den store en massiv fornyelse og utvidelse av tempelkomplekset. Tempelet selv ble revet ned og et nytt ble bygget på dets sted. Den nye strukturen har tidvis blitt referert til som "Herodes’ tempel", men det blir fortsatt kalt det andre, og ikke det tredje tempelet, ettersom de hellige ritualene fortsatte uavbrutt gjennom hele byggeprosessen. Ødeleggelsen av tempelet. Den romerske triumf som frakter krigsbytte fra tempelet i Jerusalem, avbildning på Titusbuen i Roma. I år 66 e.Kr. gjorde den jødiske befolkningen opprør mot Romerriket. Fire år senere, i år 70, hadde romerske legioner under Titus gjenerobret og deretter ødelagt det meste av Jerusalem og det andre tempelet. Se "Beleiringen og ødeleggelsen av Jerusalem" Triumfbuen i Roma, Titusbuen, bygget for å feire seieren over jødene og ødeleggelsen av Jerusalem, viser romerske soldater som fakter vekk Menorá, den syvarmet lysestaken som ble brukt i tempelet. Jerusalem selv ble jevnet med jorda av keiser Hadrian ved slutten av Bar Kokhba-opprøret i 135 da han forsøkte å etablere en hedensk by ved navn Aelia Capitolina. Oppdagelsen av steinbrudd. Den 25. september 2007 annonserte arkeologen Yuval Baruch ved Israel Antiquities Authority (IAA), Israels myndigheter for fortidsminner, oppdagelsen av et steinbrudd som kan ha vært stedet hvor kong Herodes hadde latt bryte stein for byggingen av sitt tempel. Mynter, keramikk og en jernstang som ble funnet ved stedet indikerer en datering fra år 18 f.Kr. Leder for utgravningene, Ofer Sion, beskrev at blant funnene var det avdekket ferdig hogde steinblokker som passet til størrelsen av de som ble benyttet for å bygge tempelmurene. Han antok at Herodes må ha trenet rundt 10 000 arbeidere for å fullføre arbeidet. Namsens Auge. Namsens Auge er et friluftsskuespill som spilles hver sommer på Seem Arena ved Namsens bredder i Grong kommune. Stykket er skrevet av forfatter Torvald Sund og er inspirert av forholdet mellom arbeidsfolk/tjenestefolk og storbønder og engelske rikfolk. Handlingen er ingen sann historie, men er oppdiktet og lagt til 1939 og krigsutbruddet. Initiativtakerne til skuespillet er lokale revy- og teaterentusiaster. Neseblod. Neseblod (epistaksis) er en blødning som er forbundet med hull på et eller flere blodkar i nesen, nesehulen eller bihulene. Neseblod opptrer regelmessig i forbindelse med slag som treffer nesen. Blodåreveggene i neseslimhinnene er i seg selv relativt tynne, slik at enkelte kan få blodspor eller blødning av å pusse nesen for kraftig. Der er lite å gjøre annet enn å vente på at såret levrer seg., og sørge for at dryppene ikke lager problemer ved å renne ned i luftveiene. Noen anbefaler kalde omslag for å få årene til å trekke seg sammen. Ved gjentatte hyppige blødninger er et legebesøk å anbefale. Det samme ved mistanke om bruddskader på neseben eller lengre innover. Suge Knight. Marion Hugh Knight, Jr. (født 19. april 1965), bedre kjent som Suge Knight er co-gründer og tidligere konsernsjef i Death Row Records. Plateselskapet steg å dominere rap listene etter Dr. Dre's banebrytende album The Chronic i 1992. Etter flere år med diagram-suksesser for artister som Tupac Shakur, Dr. Dre, Snoop Dogg og Tha Dogg Pound, stagnerte Death Row Records etter Knight's fengsling under prøveløslatelse i september 1996. Johannespasjonen (Bach). Første side av Bachs partiturJohannespasjonen ("Passio Secundum Johannem") BWV 245 er ved siden av Matteuspasjonen det eneste fullstendige autentiske pasjonsverk av Johann Sebastian Bach. Uroppførelsen var på langfredag 7. april 1724 i Nikolaikirken i Leipzig. Verket er skrevet for kor, solister og orkester. Det finnes ingen definitiv versjon av verket, idet Bach etterlot seg fire ulike versjoner fra henholdsvis 1724, 1725, fra ca 1729/1730 og fra hans siste tiår Bakgrunn. "Lidelseshistorien", eller den bibelske fortellingen om Jesu lidelse og død, hadde en sentral betydning i den kristelige teologi og fikk som følge av dette en spesiell rolle i gudstjenesten. Lidelseshistorien ble ofte opplest i bruddstykker, senere sunget til kirkefest med deltakelse av såkalte turbakor. I det 17. århundret forelå fullstendige tonsatte pasjonshistorier, bl.a. en pasjonstrilogi av Heinrich Schütz (etter evangeliene til Lukas, Matteus og Johannes), samt en Johannespasjon av Thomas Selle. De oratoriske eller konsertante pasjoner tonsatte den ordrett siterte bibelteksten, men fra og med det syttende århundret ble det vanlig å tilføre koraler, arier og rene instrumentalsatser. I denne musikktradisjonen som var laget for fremføring under gudstjenesten, finner man verkene til Johann Sebastian Bach. De pasjonsoratorier som oppsto i løpet av det attende århundret fjernet seg mer fra Bibelens nøyaktige ordlyd. Johannespasjonen ble oppført første gang i Norge i 1894 av Cæciliaforeningen. Bachs pasjoner. Johannespasjonen er den tidligste av de Bach-pasjoner som er kjent i dag. Lorenz Christoph Mizler viser i sin nekrolog over Bach i "Musicalische Bibliothek" til fem pasjoner, hvorav vi idag i tillegg til Johannespasjonen bare kjenner Matteuspasjonen og Markuspasjonen. Av Markuspasjonen er i dag kun teksten i behold. Med bakgrunn i Mizlers nekrolog antas det at Johannespasjonen er en videreføring av et tidligere verk fra Bachs side. I en biografi fra det nittende århundret er dette tidlige verket datert til 1717, men påstanden vurderes som usikker. Teksten. Tekstgrunnlaget for Bachs Johannespasjon er selvsagt Bibelens Johannesevangelium (Joh. 18 og 19) sammen med innslag fra Matteusevangeliet (Matt. 26, 75 og 27, 51-52). Koralene er hentet fra det samtidige repertoar av kirkesang og Bach fravek sjelden deres originale form. Tekstene i korsatser og arier er ikke ordrette bibelsitater, men fri diktning. Det antas at noen av Bachs forbilder for disse tekstene kan ha vært Christian Heinrich Postels "Johannespasjon", Christian Weises "Weinenden Petrus" (Leipzig, 1625) og fremfor alt Barthold Heinrich Brockes "Der für die Sünde der Welt gemarterte und sterbende Jesus". Det er imidlertid i dag ikke mulig å si om Bach skrev tekstene selv eller i samarbeid med en idag ukjent dikter. Litterær og musikalsk oppbygning. Johannespasjonen består av to deler som igjen omfatter lidelseshistorien i fem "akter". Den første delen forteller om forræderiet og fengslingen av Jesus (første akt) og om Simon Peters fornektelse (andre akt). På dette sted fulgte vanligvis prekenen. Andre del er vesentlig lengre enn den første og forteller om forhøret og Pontius Pilatus' dom over Jesus (tredje akt), om korsfestelsen og Jesu død (fjerde akt) og til slutt gravleggelsen (femte akt). Varigheten av en fremførelse avhenger selvsagt av de valgte tempi, pauser mellom satsene og de to delene og eventuelle forkortelser, men ligger vanligvis på omtrent to timer. Trollheggslekten. Trollheggslekten "(Frangula)" er en tradisjonelt anerkjent planteslekt i trollheggfamilien (Rhamnaceae), innenfor ordenen Rosales. Den omfatter 9-12 arter. I Norge vokser arten trollhegg. Dette er busker eller lave trær. Det er ikke uvanlig å mene at trollheggslekten og geitvedslekten er én og samme slekt – "Rhamnus". I norsk botanikk har det likevel vært vanlig å opprettholde skillet mellom dem som to separate slekter. Hovedforskjellen er at trollheggslektens arter har fem kronblad, mens geitvedslektens arter har fire kronblad. Brachyptera risi. "Brachyptera risi" er en steinflue. Den er ganske vanlig i Norge, og finnes i og ved bekker og små elver. Utseende. Kroppen er 8-13 millimeter lang. Mørke, smale, slankvingede steinfluer uten synlige haletråder. De voksen insektene kan kjennes på at de tre fotleddene er omtrent like lange. nymfene er opptil 10 millimeter lange. De har to haletråder (cerci) og lange antemmer. Beina er kraftige. Levevis. "Brachyptera risi" er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve) og finnes ved små bekker og elver med stein og sandbunn. De voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Steinfluer finnes bare i nærheten av ferskvann. Selv om de voksne har fire vinger er de ikke særlige dyktige flygere og finnes sjeldent langt fra stedet de levde som nymfe. Nymfene kan bruke flere år på utviklingen, men normalt tar utviklingen ett år. De klekker tidlig om våren. De voksne flyr allerede fra mars og ofte kan de ses krypende på snøen. De lever av planterester og alger. "Brachyptera risi" har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Raubergtunnelen. Raubergtunnelen er en veitunnel på Fylkesvei 243 i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen går gjennom Raudberg mellom Lærdal og Erdal. Tunnelen er 120 meter lang. Geitvedslekten. Geitvedslekten ("Rhamnus") er en planteslekt innenfor trollheggfamilien (Rhamnaceae) innenfor ordenen Rosales. Den omfatter ca. 90-100, avhengig av om man også inkluderer de 9-12 artene i trollheggslekten "(Frangula)". I Norge vokser arten geitved. Dette er fortrinnsvis busker eller lave trær Fem av slektene har arter som fiksérer nitrogen direkte fra jorda ved hjelp av rotknoller. Det er ikke uvanlig å mene at trollheggslekten ("Frangula") og geitvedslekten er én og samme slekt – "Rhamnus". I norsk botanikk har det likevel vært vanlig å opprettholde skillet mellom dem som to separate slekter. Hovedforskjellen er at trollheggslektens arter har fem kronblad, mens geitvedslektens arter har fire kronblad. Gaston Doumergue. Pierre-Paul-Henri-Gaston Doumergue (1 August 1863 – 18 Juni 1937 i Aigues-Vives) var en fransk politiker under den tredje Republikk. Doumergue kom fra en protestantisk familie, men hadde tilknytning til de Radikale. På sine eldre dager bevegde han seg mot det politiske høyre. Han var statsminister i Frankrike fra 9. desember 1913 til 2. Juni 1914. Han hadde ansvaret for de franske kolonier i Vivianis og Briands regjeringer, men ble i mars 1917 sendt til Russland for å overbevise Kerenskij-regjeringen om å ikke inngå en separat fredsavtale med Tyskland og Østerrike. Han ble valgt til Frankrikes 13. president den 13. juni 1924, som den eneste protestant som har holdt embetet. Han tjenestegjorde fram til 13. juni 1931, før han igjen ble statsminister. Han er kjent som en av de mest populære presidentene, særlig fordi han etterfulgte den kontroversielle Alexandre Millerand. Han ble den første presidenten i Frankrike som giftet seg mens han tjenestegjorde i embetet. Gunner Berg. Gunner Berg (født 2. november 1764 i Stjørdal, død 19. august 1827) var en norsk prest. Han gikk på skole i Trondhjem inntil 1782, og ble cand.theol. i 1786. Berg ble sogneprest i Lenvik i 1792, prest på Senja i 1804, og senere sogneprest i Ibestad i 1805. Berg ble innvalgt på Stortinget fra Finmarkens amt (da Troms ikke var opprettet) i 1818, men vararepresentanten Hans Christoffer Klæboe møtte fast hele perioden grunnet sykdom hos Berg. Berg etterlot seg en rekke historiske og topografiske nedtegnelser. Teddybjörnen Fredriksson. «Teddybjörnen Fredriksson» er ei svensk vise med melodi og tekst av Lasse Berghagen. Sangen handler om hvordan sangens jeg-person som liten hadde en teddybjørn og siden blir stor og da gir sitt barn en teddybjørn som fødselsdagsgave. Visa om «Teddybjörnen Fredriksson» floppet første gang den ble testet på Svensktoppen, men kom så smått om sen til å bli én av Lasse Berghagens mest populære sanger. Ann-Louise Hanson, Bruno Glenmarks orkester spilte inn visa i 1969. Den ble utgitt på singlen Philips Arnek 1 – F. Senere samme år gjorde Lasse Berghagen sin egen innspilling av sangen. Den ble utgitt på singlen Karusell KFF 766. Han fremførte den på svensk TV for første gang sammen med Lars Lönndahl. Lasse Berghagens versjon lå på Svensktoppen i to uker i perioden 21.-28. desember 1969 med en niende respektive tiendeplass som resultat der. I 1996 spilte Lasse Berghagen og den tolv år gamle Sanna Nielsen inn sangen som duett, for Nielsens debutalbum "Silvertoner". Sangen synges ofte i Sveriges barnehager og grunnskoler, og har flere ganger blitt stemt frem som den mest populære barnevisa. For Lasse Berghagen har «Teddybjörnen Fredriksson» blitt et obligatorisk ekstranummer på hans shower og konserter. Norske versjoner. Michael Aas, Philip A. Kruse og Jan Ø. Nielsen har skrevet norske tekster. Aas' norske tittel er «Teddybjørnen Fredrikssen». Kruses norske tittel er «Teddybjørnen Fredriksen». Nielsens norske tittel er «Teddybjørnen Fredrikson». Limnephilus nigriceps. "Limnephilus nigricens" er en vårflue (Trichoptera), i familien Limnephilidae. Den er en av de vanlige vårfluene og lever i og ved stillestående små vann. Utbredelsen er nord for Alpene i Europa. Utseende. "Limnephilus nigricens" er lyst gul brun, kroppen er 12-18 millimeter lang, det vil si at den er en av de største artene i Norge. Nymfene (larvene) er opptil 20 millimeter lange og lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i. Levevis. "Limnephilus nigricens" finnes i flere typer stillestående ferskvann, ofte på sandbunn. De voksne flyr i nesten hele sommeren, fra mai til november. Larvene lever beskyttet i et rørformet hus lagd av partikler fra bunnmaterialet, som sandkorn, små trepinner eller plantestengler og sneglehus. Disse spunnet sammen med en spinntråd. De lever av små partikler av organisk materiale, det vil si døde planterester. Ambassadesekretær. Ambassadesekretær er stillingsbetegnelse for en utsendt medarbeider (diplomat) under ambassadørnivå ved en ambassade. Tittelen 1. ambassadesekretær anvendes om en noe mer erfaren medarbeider. En ambassadesekretær kan i ambassadørens fravær fungere som "chargé d'affaires". Inntil 1950-årene ble tittelen legasjonssekretær anvendt om en sådan yngre diplomat, særlig ved mindre lands legasjoner og gesandtskaper, idet kun stormakter og Belgia benyttet betegnelsen ambassade. Her bli det liv – Live in Oslo. "Her bli det liv – Live in Oslo" er en DVD utgitt av D.D.E. i 2004. DVDen inneholder konserten fra Oslo spektrum i oktober 2002 samt mye ekstramateriale. Protokollsjef. En Protokollsjef er leder av den enheten i et utenriksdepartement (i noen land også i andre ministerier), kallt protokollen, som blant annet ivaretar forbindelsen til utenlandske diplomater i landet og bistår dem i praktiske spørsmål, herunder spørsmål vedrørende Wien-konvensjonen om diplomatiske forbindelser. Under protokollsjefens ansvarsområde hører også typisk tilretteleggelse av besøk av utenlandske statsoverhoder og ministre. Fabio Borini. Fabio Borini (født 29. mars 1991 i Bentivoglio) er en italiensk fotballspiller som spiller som spiss for Liverpool FC. Fabio Borini startet karrieren i Bologna. I 2007 ble han lokket av Jose Mourinho og Chelsea, før AS Roma hentet han tilbake til moderlandet. 12. Juli 2012 la Liverpool inn et formelt bud på 11 millioner pund, og Brendan Rodgers sikret sin første spiller som Liverpool manager. Bologna. Borini startet å spille fotball som 9-åring. Han og faren var Bologna-supportere. Han signerte for Bologna i 2001, som en ungdomsspiller. Chelsea. Borini signerte for Chelsea sommeren 09 fra Bologna. I 08-09 sesongen var Borini førstevalg på Chelsea's reservelag. Han var toppscorer for reservene med 10 mål på 11 kamper. Borini scoret mot Manchester United i FA Youth Cup. I September 2009 ble han en del av Chelsea manager Carlo Ancelottis Champions League-tropp og han startet på benken mot Portugisiske F.C. Porto. Han fikk sin ligadebut 20. september da Chelsea møtte Tottenham Hotspur, der han erstattet Nicolas Anelka i det 89' spilleminutt. Borini fikk sin fulle Chelseadebut mot Queens Park Rangers i Ligacupens 3.runde på Stamford Bridge. Han scoret 2 ganger i en reserve-kamp for Chelsea mot West Ham United. Han fikk sin 2. kamp for Chelsea's 1.lag mot Wolverhampton Wanderers i Premier League da han kom inn for Salomon Kalou i det 77 minutt. Borini fikk sin Champions League debut i 2–2-oppgjøret mot APOEL Nicosia, 8 Desember 2009 på Stamford Bridge. Internasjonal karriere. 13. november 2009, så fikk han sin debut for det italienske under 21-landslaget i en kamp mot Ungarn's under 21-landslag. Statistikk. "Statistikken oppdatert til og med 20. januar 2010." Liddeli gla. "Liddeli gla" er et musikkalbum utgitt av Terje Tysland i 2009. Dette er det første albumet hans på fem år. Alette Dorothea Wergeland. Alette Dorothea Thaulow (født 10. desember 1780 i Kristiansand, død på Eidsvoll prestegård 14. august 1843) er mest kjent som mor til Henrik og Oscar Wergeland og deres søster, Camilla. Hun ble døpt 20. desember i Kristiansand domkirke. Foreldrene hennes var by- og rådstueskriver Henrik Arnold Thaulow og Jacobine, født Chrystie. Ved folketellingen i 1801, da hun var 21, bodde Alette i Kristiansand hos sin søster Jacobine og hennes mann Benoni Aubert. Høsten 1807 giftet Alette Thaulow seg med Nicolai Wergeland. De fikk fem barn, alle født i hennes fødeby: Henrik Arnold i 1808, Augusta Antonette i 1810, Harald Titus Alexis i 1811, Jacobine Camilla i 1813 og Oscar i 1815. To av barna skulle vise seg å bli viktige i Norges litteraturhistorie: Henrik og Camilla. Oscar Wergeland var den eneste av barna som bodde i Kristiansand som voksen. Han døde i Kristiansand i 1895. Alette trivdes svært godt i Kristiansand. I 1817 flyttet familien til Eidsvoll prestegård. For henne ble det en stor overgang fra det sosiale liv i Kristiansand til innlandslandsmiljøet på Eidsvoll. Datteren Camilla har skrevet om dette i "I de lange nætter" (1863): «Saa levede hun vegetativt hen ved siden af Far, de største kontraster Livet nogensinde kunde stille sammen …» Hun skriver også at moren sank ned i en stol og gråt ved ankomsten. I tillegg til egne barn ble to fosterbarn oppdratt i familien Wergeland; Nicolais søstersønn, Nicolai Storm, og brordatteren Laura. Henrik skulle senere si om sin mor at hun hadde kjærlighet ikke bare for sine egne, men også for fremmede og fattige ("Min Moder" sept. 1844). Morens væremåte ga trolig næring til hans livsvarige kamp mot fattigdom og urettferdighet. Både Alette Dorothea og hennes mann ønsket seg tilbake til Kristiansand. Skuffelsen var stor da Nicolai Wergeland ble forbigått da han søkte stillingen som biskop i Kristiansand både i 1832 og 1842. Camilla sier om sin mor (kanskje med en liten snert): «… hun døde i Opfyldelsen af sit Kald». I Henriks diktning vil hun bli stående. Den er et monument over henne. Hun ble gravlagt på Eidsvoll kirkegård. Agrément. Agrément betegner mottakerstatens godkjennelse av en ambassadør på en ny post. Utsenderstaten må sikre seg at mottakerstaten før ankomsten har gitt agrément for personen den akter å akkreditere som ambassadør. Mottakerstaten er ifølge Wien-konvensjonen om diplomatiske forbindelser ikke forpliktet til å begrunne en nektelse av agrément over for utsenderstaten. Det forekommer i praksis kun svært sjelden, at en ambassadør nektes agrément. Sumpgresshoppe. Sumpgresshoppe ("Mecostethus grossus") er en av rettvingene (Orthoptera) og tilhører familiegruppe markgresshopper. Den er ikke uvanlig og finnes på strender, fuktige enger. Utseende. Kroppen er 21-37 millimeter lang og den største arten av markgresshopper i Norge. Den er lyst gul-grønn med noen mørkere små markeringer. De kraftige baklårene er røde på undersiden. Rekken av små torner på bakleggen er mørke. Levevis. Sumpgresshoppe finnes langs strender av større og mindre vann, på fuktige enger og gresskledd myr. På varme dager er den livlig og kan fly flere meter om den blir oppskremt. Sangen består av små kneppende og tikkende lyder og kan skille den fra andre markgresshopper. De voksne flyr i mellom juli og oktober. Egglegging skjer utpå høsten. Eggene legges i små grupper på omtrent ti egg, i jorden, ved røtter og gresstuer. Stortinget i 1814. Det første overordentlige Stortinget var første gang det norske Stortinget kom sammen etter at Riksforsamlingen på Eidsvoll hadde vedtatt Norges Grunnlov. Det var et «overordentlig» storting fordi det kom sammen på et annet tidspunkt enn Grunnloven forutsatte. Stortinget kom sammen i katedralskolens høresal i Christiania 7. oktober 1814 som følge av Mossekonvensjonen, hvor det var fastsatt at den svenske kongen skulle forhandle med det norske Stortinget om en union mellom Norge og Sverige på grunnlag av Eidsvoll-grunnloven. Stortingets oppgave var altså å revidere grunnloven slik at den kunne fungere i en union med Sverige, og å velge den svenske kong Carl XIII til norsk konge etter at Christian Frederik hadde abdisert. Det har derfor blitt kalt Norges andre grunnlovgivende forsamling. Stortinget avsluttet revisjonen av grunnloven og valgte Carl XIII av Sverige til norsk konge 4. november 1814 og ble oppløst 26. november. Bakgrunn. a> abdiserte og trakk seg tilbake til Danmark. I den norske grunnloven som var vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll 16. mai 1814, var det i § 49 bestemt at «folket utøver den lovgivende makt ved stortinget, der består av to avdelinger, et Lagting og et Odelsting». Det skulle holdes valg til stortinget hvert tredje år. 17. mai ble Christian Frederik valgt til Norges konge, men styret hans kom ikke til å vare lenge. Kronprins Carl Johan av Sverige gikk i juli til krig mot Norge for å oppfylle Kieltraktatens bestemmelse om at Norge skulle overdras fra Danmark-Norge til kongen av Sverige. Christian Frederik begynte forhandlingene med Carl Johan som endte i Mossekonvensjonen av 14. august 1814. Her ble det bestemt at Christian Frederik skulle sammenkalle Stortinget slik det var bestemt i Grunnloven, og deretter abdisere. Carl Johan skulle så forhandle med dette på grunnlag av at Norge skulle beholde Grunnloven, såfremt den kunne tilpasses en union mellom Norge og Sverige. Våpenhvilen skulle gjelde til 14 dager etter at Stortinget var kommet sammen; deretter skulle det være en oppsigelsestid på én uke. Etter Mossekonvensjonen overlot Christian Frederik styret til statsrådet og trakk seg tilbake til Bygdøy ("Ladegaardsøen"). 16. august sendte statsrådet ut et rundskriv til biskopene og stiftsamtmennene om at Stortinget skulle innkalles til 7. oktober 1814. Valgene og Stortingets sammensetning. På Vestlandet og i Trøndelag var det særlig sterk motvilje mot unionen med Sverige; dette ga seg utslag i at representantene fra Bergen og Niels G. A. Dahl fra Eivindvik på forhånd hadde bundet seg til å stemme imot unionen. Blant de viktigste personlighetene på Stortinget i 1814 var unionspartiets leder, Herman Wedel Jarlsberg, som nå fikk se sitt ønske om en union mellom Norge og Sverige gå i oppfyllelse. Føreren på Stortinget ble imidlertid selvstendighetsmannen W. F. K. Christie, som ble den ledende talsmann for å sikre Norge friest mulige rammer innenfor unionen. En tredje viktig person var Peter Motzfeldt. Alle disse tre hadde vært eidsvollsrepresentanter. Stortingets åpning og Christian Fredriks abdikasjon. a> var formann i stortingskomitéen som mottok Christian Fredriks abdikasjon på Bygdøy 10. oktober 1814. Det overordentlige Stortinget som kom sammen i oktober 1814 hadde én oppgave: godkjenne unionen med Sverige og velge Carl XIII til ny konge. Dette måtte skje raskt, for våpenhvilen var midlertidig, og de svenske troppene sto på den andre siden av Glomma. Det var altså klart at Norge måtte inn i en union med Sverige; spørsmålet gjaldt "hvordan" dette skulle skje. Nordmennene og svenskene oppfattet situasjonen forskjellig; svenskene mente at unionen mellom Norge og Sverige alt var en kjensgjerning på grunn av Kieltraktaten, mens nordmennene mente at bare Stortinget hadde rett til å godkjenne en slik union. Stortinget kom sammen som planlagt 7. oktober 1814 i katedralskolens høresal, som siden ble brukt som stortingssal i mange år. Samme dag ble C. A. Diriks valgt til president. Fullmaktskomitéen godkjente representantene fra Smaalenenes amt, selv om amtet deres var besatt av svenske styrker. Derimot ble representanten fra Fredrikshald avvist, fordi han var blitt tvunget til å avgi ed til kongen av Sverige. Også representanten fra Fredrikstad ble avvist. Ifølge Mossekonvensjonen måtte Stortinget åpnes senest 8. oktober. Christian Fredrik, som fremdeles formelt var Norges konge, hadde avslått å åpne Stortinget. Siden Stortinget etter Grunnloven måtte åpnes av kongen, ble det debatt om hvordan man skulle gå frem; det endte med at statsrådet ble bedt om å åpne Stortinget, og statsråd Rosenkrantz leste Christian Fredriks trontale. Stortinget valgte deretter en deputasjon ledet av professor Treschow, som skulle motta Christian Fredriks abdikasjon. Den rørende avskjeden fant sted på Bygdøy 10. oktober. Samme kveld dro Christian Fredrik av sted til Danmark. 11. oktober ble det for første gang holdt valg til lagtinget, hvor Herman Wedel Jarlsberg ble president. Christie ble valgt til ny stortingspresident; han beholdt dette vervet gjennom resten av Stortinget og kom til å spille en avgjørende rolle. Samme dag innfant statsrådet seg i stortingssalen for å få klarhet i statsrådets stilling etter kongens abdikasjon. Dagen etter, 12. oktober, ga Stortinget statsrådet fullmakt til å styre landet midlertidig som regentskap, med henvisning til grunnlovens paragrafer §§ 42 og 48. Samtidig utnevnte Stortinget to nye statsråder, oberst Hegermann og kommandørkaptein Fasting. De øvrige statsrådene var M. Rosenkrantz, M. Sommerhielm, J. Collett og N. Aall. Samme dag ble det nedsatt en protokollkomité som skulle avgi en rapport om rikets tilstand. De svenske kommissærene. a> var en av de svenske kommissærene. Ved Mossekonvensjonen var det bestemt at kong Carl XIII skulle forhandle med stortinget om nødvendige endringer i grunnloven for å få gjennomført unionen mellom Norge og Sverige. Forhandlingene skulle foregå gjennom kommissærer utnevnt av den svenske kongen. Disse var utnevnt av Carl XIII i Göteborg allerede 19. september: M. Rosenblad, G. af Wetterstedt, G. Wirsén, A. G. Mörner, C. von Rosenstein. Senere kom grev Platen til. Det svenske forslaget til endringer i Grunnloven var allerede blitt bearbeidet to ganger før det ble lagt frem for Stortinget. Forslaget var kraftig endret for å komme de norske ønskene i møte. Man vet ikke om disse endringene skyldtes Carl Johan, eller om Carsten Tank hadde gjort sin innflytelse hos kronprinsen gjeldende. Kommissærene møtte i Stortinget 13. oktober, leste opp det svenske forslaget til endringer i Grunnloven, og ba Stortinget nedsette en komité som kommissærene kunne henvende seg til. Det var ikke snakk om forhandlinger, for svenskene ville ikke begynne forhandlinger før Stortinget uttrykkelig hadde godkjent unionen med Sverige. Stortinget oppnevnte en komité på ni mann slik kommissærene hadde bedt om, igjen ledet av professor Treschow. Etter at komitéen hadde hørt de svenske kommissærenes begrunnelser for sine forslag, rapporterte Treschow for Stortinget 19. oktober. På bakgrunn av at svenskene ikke ville forhandle før unionen var anerkjent, og at man ikke kunne regne med en forlengelse av våpenhvilen, foreslo han at Stortinget skulle godkjenne Christian Fredriks abdikasjon, godkjenne unionen og velge Carl XIII til ny konge. Samme dag la protokollkomitéen frem sin rapport om rikets tilstand. Det var klart at Norge ikke ville være i stand til å gjenoppta krigen med Sverige. Etter Mossekonvensjonen løp våpenhvilen ut 20. oktober; siden kunne den oppsies med én ukes varsel. Debatten 20. oktober 1814. a>. Som stortingspresident ble Christie det første overordentlige Stortingets mest sentrale mann. Treschows forslag om å vedta unionen og foreta kongevalg ble debattert i et møte for lukkede dører 20. oktober. Ved begynnelsen av møtet påpekte kjøpmann og stadskaptein Iver Andreas Günther Holter fra Drammen at Stortinget kunne vedta unionen uten å velge konge med én gang. Ellers ville ikke Stortinget kunne sette vilkår for unionen. Dette var også den tankegangen stortingspresident Christie fulgte. Han lot Treschows forslag ligge, og satte opp tre spørsmål som i virkeligheten utgjorde et kompromiss overfor svenskenes krav. Til slutt ble det énstemmig vedtatt å oversende de svenske kommissærene en kortfattet rapport fra debatten, og dagen etter ble det utstedt en kunngjøring til folket. Resultatet av avstemningene om de tre spørsmålene var kort sagt at Stortinget lovet svenskene at det ville godkjenne unionen med Sverige og velge Carl XIII til ny konge, så snart de nødvendige forandringene i Grunnloven var vedtatt. Formålet med denne fremgangsmåten var å få frem at Norge ikke ble tvunget inn i unionen med Sverige ved Kielfreden, men at Stortinget frivillig og på visse betingelser ville godkjenne unionen og velge Carl XIII til konge. Svenskene på sin side godkjente denne fremgangsmåten fordi de først og fremst var interesserte i å få unionen i stand så raskt som mulig. Det kostet penger å ha en hær stående i Norge, og på grunn av de skiftende utenrikspolitiske forholdene ønsket Carl Johan at unionen med Norge skulle være en kjensgjerning så fort som mulig. Da de svenske kommissærene møtte i Stortinget 21. oktober, uttrykte de derfor sin glede over Stortingets beslutninger. Etter vedtaket 20. oktober begynte dessuten kronprins Carl Johan hjemsendelsen av de svenske styrkene i Norge, og det norske statsrådet begynte å dimittere de norske. Grunnlovsrevisjonen. a> var en av stortingets mest markante personligheter. Etter vedtakene 20. oktober kunne forhandlingene med de svenske kommissærene om revisjon av Grunnloven begynne. Det var forhandlingskomitéen ledet av Treschow som forhandlet, mens Stortinget hadde fri. Særlig var det to spørsmål som voldte vanskeligheter, og disse spørsmålene forsøkte derfor komitéen å få avgjort første. Det ene gjaldt kongens rådighet over Norges krigsmakt (§ 25 i grunnloven), og det andre gjaldt kongens rett til naturalisering av fremmede (borgerrett for utlendinger, § 75 i grunnloven). Ved Grunnloven av 17. mai hadde kongen befaling over Norges land- og sjømakt, men denne bestemmelsen ville man fra norsk side nå ha endret, for å unngå at Norge ble trukket med i en svensk angrepskrig. Når det gjaldt naturalisering av fremmede, ville svenskene frata Stortinget dets enerett til å gi utlendinger borgerrett og gi kongen rett til å utnevne svensker i norske embeter. Treschows komité, som forela sine forslag for Stortinget 24. oktober, sluttet seg til svenskenes standpunkt i disse spørsmålene. Komitéens forslag angående §§ 25 og 75 vakte stor uvilje i Stortinget, som behandlet dem 25. oktober. Etter forslag av P. Motzfeldt vedtok Stortinget énstemmig at bare Stortinget skulle bestemme over krigsmakten. Når det gjaldt naturaliseringsspørsmålet, vedtok Stortinget med 70 mot 7 stemmer et annet forslag av Motzfeldt: Grunnlovens § 75 skulle beholdes som den var, og svensker skulle ikke ha adgang til andre embeter i Norge enn stattholderembetet. Som en ytterligere desavouering av Treschows forhandlingskomité ble komitéen 26. oktober utvidet med utvidet med fem nye medlemmer (blant dem Wedel Jarlsberg og Motzfeldt), og det ble bestemt at stortingspresident Christie skulle overta ledelsen av forhandlingene med svenskene. Kronprins Carl Johan ble rasende da han fikk høre om Stortingets vedtak. Han skrev til de svenske kommissærene og truet med ny krig mot Norge om ikke Stortinget straks valgte Carl XIII til konge. Kommissærene forsvarte imidlertid Stortingets langsomhet, og noen dager senere var Carl Johan falt til ro. Samtidig fortsatte Stortinget revisjonen av Grunnloven paragraf for paragraf. Forandringene var ikke særlig kontroversielle. Det ble enstemmig vedtatt at kongen hadde rett til å utnevne en visekonge i Norge. Bestemmelsen om at kongen hadde rett til å utnevne en stattholder vakte derimot en viss motstand og ble vedtatt mot 26 stemmer. Til vern mot forsvensking ble det dessuten bestemt at regjeringen utelukkende skulle bruke norsk språk. Etter at de gamle grunnlovsparagrafene var gjennomgått 31. oktober, ble det 1. november vedtatt tre nye grunnlovsparagrafer: Det ble enstemmig vedtatt at Norge skulle ha sin egen bank og sitt eget pengevesen, det ble vedtatt at Norge bare skulle svare for sin egen statsgjeld, og det ble bestemt at Norge skulle ha rett til sitt eget handelsflagg. Orlogsflagget skulle være et unionsflagg. De svenske kommissærene nektet å godkjenne den vedtatte grunnlovsendringen angående kongens råderett over krigsmakten. De kom med et kompromissforslag, som ble vedtatt med enkelte modifikasjoner og mot 27 stemmer 1. november. Kongen skulle innhente betenkning fra et overordentlig statsråd før han erklærte krig, og de norske styrkene som ikke hørte til linjetroppene (landvernet) skulle ikke kunne brukes utenfor Norge. Svenskene gikk med på modifikasjonene, men var misfornøyde med grunnlovstillegget om et norsk handelsfalgg. Til gjengjeld krevde de at kongen skulle få absolutt veto i saker som gjaldt naturalisering av utlendinger. I denne saken, som ble tatt opp 2. november, var det 39 stemmer for og 39 stemmer imot, og den ble derfor utsatt til 4. november. Med unntak av naturaliseringsspørsmålet var Stortinget nå ferdig med hele grunnloven. Kongevalget. Etter at grunnlovsrevisjonen var gjennomført, sto det igjen å velge en ny konge. Men først mente stortingspresident Christie at Christian Fredriks abdikasjon formelt måtte godkjennes av Stortinget. Godkjenningsdokumentet ble underskrevet av stortingsrepresentantene 4. november. Samme dag ble spørsmålet om kongens veto i naturaliseringssaker endelig avgjort. Med 43 mot 34 stemmer stemte Stortinget imot vetoet, men de svenske kommissærene ville ikke la denne saken komme i veien for unionen. Dermed var hele Grunnloven godkjent av svenskene, og samme kveld kunne Stortinget komme sammen til kongevalg. De forskjellige representantene valgte å ordlegge seg på forskjellig vis da de stemte: 48 representanter «valgte» Carl XIII, 23 «valgte og erkjente» ham, mens åtte «erkjente» ham. Det svenske standpunktet var at stortinget måtte «erkjenne» Carl XIII etter Kieltraktaten. Flertallet anså det altså slik at Stortinget frivillig valgte Carl XIII til konge, men i den offisielle meddelelsen står det «valgt og erkjent». 5. november sendte Stortinget en deputasjon ledet av Wedel-Jarlsberg til kronprins Carl Johan, som oppholdt seg i Fredrikshald, for å gi beskjed om kongevalget. Carl Johan holdt inntog i Christiania 9. november og møtte i Stortinget sammen med prins Oscar dagen etter. Her holdt han en tale og overbragte kong Carl XIIIs ed på Grunnloven til stortingspresidenten. Deretter avla stortingsrepresentantene ed til Grunnloven og kongen, og stortingspresidenten erklærte: «Eden er avlagt. Et hellig, uoppløselig bånd er knyttet mellom Norge og Sverige. Begge disse riker står nå ved siden av hinannen, hvert støttende seg på sin særskilte grunnlov, hvis nøyaktige overholdelse vil sikre deres uavhengighet». Oppløsning og etterspill. a> av Sverige, også kjent som Karl II i Norge. Etter kongevalget kom det til strid formen for offentliggjørelsen av Grunnloven. De svenske kommissærene krevde at den skulle kunngjøres i kongens navn, men Stortinget vedtok mot tre stemmer at den skulle kunngjøres på denne måten: «gitt i Riksforsamlingen på Eidsvoll den 17. mai 1814, og nu i anledning av Norges og Sveriges rikers forening bestemt i Norges overordentlige Storting i Christiania, og antatt 4. november 1814.» Grunnloven ble dessuten kun underskrevet av stortingsrepresentantene. Etter at grunnlovsarbeidet var avsluttet, ble det overordentlige Stortinget høytidelig oppløst 26. november. Eksisterende lovgivningsforslag ble oversendt til Regjeringen, som skulle avgi innstilling for et ordentlig Storting som skulle komme sammen 1. juli 1815. Valgene skulle avholdes straks, i tilfelle det ble nødvendig å kalle sammen Stortinget tidligere. Før det ble oppløst, besluttet Stortinget å sende en deputasjon til kong Carl med melding om kongevalget samt en adresse fra Stortinget. Deputasjonen besto av Christie som formann, en representant fra hver av Norges fire bispedømmer, og to bønder. Adressen ble overlevert i rikssalen i Stockholm 14. desember 1814. Christie avsluttet sin tale slik: «Give Gud, at den enigheds og Broderskabets Aand, som allerede nu oplives, og ved det nærmere Bekjendtskab vil end mere blive herskende hos det Svenske og Norske Folk, maae stedse vedblive! da vil Foreningen utryggelig bestaae indtil sildigste Slægter.» Som takk for innsatsen på Stortinget i 1814 skjenket stortingsrepresentantene Christie en pokal av rent gull. Vurdering. Det overordentlige Stortinget i 1814 er ikke omgitt av samme glans som riksforsamlingen på Eidsvoll tidligere samme år. Likevel utførte det et nesten like viktig arbeid, siden det i realiteten var en ny grunnlovgivende forsamling. Mens riksforsamlingen hadde skapt en ny Grunnlov, var det overordentlige stortingets oppgave å bevare denne Grunnloven som best man kunne i forhandling med de svenske kommissærene. Det var ingen egentlig partimotsetninger som på Eidsvoll; nesten alle var enige i at unionen var uunngåelig, spørsmålet gjaldt hvordan unionsinngåelsen skulle skje. Det gamle unionspartiet hadde med Christian Fredriks abdikasjon nådd sitt mål om en norsk union med Sverige. Unionstilhengerne ville helst ha unionen gjennomført så fort som mulig. For selvstendighetspartiet var det derimot om å gjøre at Norges stilling i unionen ble så fordelaktig som mulig, når en union ikke kunne unngås. Stortingspresident W. F. K. Christie trådte i spissen for dette synet og ledet arbeidet i Stortinget slik at man til slutt satt igjen med en grunnlov som bevarte ånden fra eidsvollsgrunnloven. På Stortinget i 1814 trådte Christie frem som landets fremste mann. Riktignok hadde han også spilt en rolle på riksforsamlingen, men gjennom sine fortjenester som president på dette viktige Stortinget skaffet han seg en anseelse og popularitet som fulgte ham livet ut. Unionen med Sverige var tilsynelatende et nederlag for det norske selvstendighetspartiet, men på lang sikt representerte 4. november-grunnloven en seier for norsk selvstendighet; Jens Arup Seip har skrevet at Christian Fredrik seiret gjennom Christie på stortinget i 1814. Norge skulle fremdeles være nasjonalt selvstendig selv om landet nå hadde felles konge med Sverige. Knut Mykland har påpekt det merkverdige i at svenskene tillot Norge en såpass fri stilling i unionen som 4. november-grunnloven representerte, også etter at en union var blitt uunngåelig. Hvorfor var svenskene så ettergivende overfor Stortinget, som jo nektet å etterkomme deres ønsker blant annet i spørsmålet om kongens råderett over krigsmakten og naturaliseringsspørsmålet? For kronprins Carl Johan må det ha vært av betydning at eidsvollsgrunnloven tilla kongen en sterk maktstilling. Ved å bygge på denne Grunnloven i forhandlingene om unionen håpet han å få myndighet over Norges utenrikspolitikk og militærvesen. For de norske selvstendighetsmennene var det derimot om å gjøre å begrense unionskongens makt mest mulig. I 4. november-grunnloven fikk Stortinget en sterkere stilling overfor kongen enn det hadde hatt i eidsvollsgrunnloven, og mens Christian Fredrik hadde ønsket å holde statsrådet i bakgrunnen, trådte det norske statsrådet nå frem som et selvstendig organ. Carl Johan og svenskene måtte godta at Norge fikk en friere stilling i unionen enn de hadde tenkt, først og fremst fordi de ønsket å få unionen i stand så raskt som mulig. Carl Johan hadde flere baller i luften høsten 1814; han fryktet at stormaktene skulle blande seg inn, han var usikker på sin egen stilling i Sverige, og han næret håp om å komme på tronen i Frankrike etter Napoleons fall. Svenskene trodde dessuten at Norge og Sverige uansett ville komme til å smelte sammen i en tettere union etter hvert som tiden gikk. Det ble antatt at Norge ville innta samme rolle i forhold til Sverige som Finland tidligere hadde inntatt. Stortinget i 1814 ble altså bestemmende for Norges forhold til Sverige gjennom resten av århundret, helt til unionsoppløsningen i 1905. Dagen for kongevalget, 4. november, ble helt til unionsoppløsningen i 1905 holdt for en festdag blant tilhengerne av unionen med Sverige. Tilhengerne av en friere stilling for Norge i unionen begynte på 1820-tallet å feire 17. mai, som kom til å stille 4. november i skyggen. Ingen vei tilbake. "Ingen vei tilbake" er et musikkalbum utgitt av Grannes i 2006. Dette er bandets debutplate. Tough Guy-konkurransen. Tough Guy-konkurransen er en årlig éndagers hinderløypekonkurranse som finner sted i Perton, Staffordshire, like ved Wolverhampton i England. Konkurransen har vart siden 1986, og avholdes den femte søndagen i januar. Hinderløypa, som er 12 kilometer lang og over et område på 150 mål, sies å være et av verdens mest krevende løp, og opptil én av tre startende fullfører ikke løpet. Løpet organiseres av Billy Wilson (som går under pseudonymet «Mr. Mouse»), som etter 24 runder med vinterkonkurransen fortsatt hevdet at ingen hadde greid å fullføre hele løypa etter hans ekstremt krevende regler. Konkurransen, og sommervarianten av den, har hatt to dødsfall på den tiden det har vært arrangert (2000 og 2007) Ettersom konkurransen avholdes i slutten av januar, er det ofte veldig kalde vinterforhold. Arrangørene hevder at man ved å delta risikerer å bli utsatt for piggtråd, kutt, oppskraping, forbrenning, dehydrering, hypotermi, akrofobi, klaustrofobi, elektriske støt, forstuelser, brukne ben og lemmer som går ut av ledd. Osmylus fulvicephalus. "Osmylus fulvicephalus" eller rødhodebekkeløve, også ofte omtalt som bare «vannmaurløve», siden den er den eneste arten som finnes i Norden. er en nettvinger som tilhører vannmaurløver. Den finnes ved bekker i skogsområder, nord til Sør-Sverige, ikke i Norge. I Europa er den utbredt i vest. Utseende. "Osmylus fulvicephalus" ligner artene i familien gulløyer (Chrysopidae). Kroppen er 40-50 millimeter lang. Kroppen er grå-svart. Vingene er store og holdes taklagt bakover kroppen i hvile. Vingene er klare uten farger og har flere markerte mørke flekker. Ribbenettet et omfattende og tett slik som det er vanlig hos insekter i gruppen nettvinger. Hodet er rødlig på farge, lite og rundt og har to store fasettøyne. Munnen er nedoverrettet og antennene er lange og trådformede. Levevis. "Osmylus fulvicephalus" finnes i skogsområder med klipper (berg), ved små bekker der vannet er klart (reint). De voksne flyr i mellom mai og juli. Larvene lever under steiner og røtter langs bredden av bekken, som rovdyr på insekter og makk. Ofte lever flere larver i grupper. De overvintrer som store larver og forpupper seg om våren, i mai, i en kokong. The Best of a1. "The Best of a1" er en samleplate utgitt av a1 (band) i 2004, to år etter at de tok en pause. The Greatest Hits. "The Greatest Hits" er en samleplate av a1, utgitt i 2009. Samme år ble boybandet gjenforent. Fønikiske sjøfartøyer. Fønikerne i flere århundrer hersket over Middelhavet etter rundt 1200 f.Kr, husket i ettertiden som de første blant havets herskere i historien. Som en maritim handelskultur fra en semittisk sivilisasjon som lå langs kysten av Levanten (som i dag er kysten av Syria og Libanon), spredte fønikerne seg utover middelhavsområdet der disse skulle grunnlegge handelsstasjoner og handelsruter med deres sjøfartøyer, som formodentlige hadde tatt i bruk flere skipsteknologiske nyheter som kjøl, for eksempel. Grunnlaget for den maritime kulturen for hele Middelhavsområdet fra øst til vest var skapt av fønikerne, en gang ansett som det beste sjøfolket i antikken. Fønikernes beliggenhet. Fønikernes hjemland var Levanten, den asiatiske kyststrekningen mellom Anatolia i nord og Sinai-halvøya i sør, klemt inn mellom det åpne havet og fjellkjedene få kilometer inne i landet, rikt på naturressurser, men med utilstrekkelig landbruksjord for en befolkningsvekst. Alt i bronsealderen var kyststrekningen et møtested for ulike kulturer og sivilisasjoner som handlet med hverandre gjennom karavanedrift og handelsekspedisjoner fra hele den østre delen av Middelhavsområdet – inkludert Egeerhavet med de mange fruktbare øyene, og fastlandet Hellas i nordvest, og Egypt med den mektige floden Nilen som renner fra det indre kontinentet Afrika, samt handelsruter til Rødehavet, i sørvest. Inne i landet hadde flere riker oppstått i Anatolia i nord, Mesopotamia i øst med adgang til persiabukten, og kyststrekningen helt fram til India. Allerede for over tre tusen år siden var et meget omfattende handelsnettverk skapt mellom de mange riker, og fønikerne var meget heldige med deres beliggenhet i Levanten ettersom handel skulle bli den mest lønnsomme beskjeftigelsen for et folk som for alvor gjorde seg bemerket rundt 1200 f.Kr. Deres hjemland bød på en rekke etterspurte råvarer, slike som sedertre fra de store skogene i fjellene og purpurfarge fra havsnegler langs strendene. Dessuten gjorde fønikerne seg ettertraktet som dyktige håndverkere som skulle utvikle fram en høy utviklet produksjon av tekstiler, ornamenterte metallvarer, glass, og keramikk for eksempel. Spesialister ble kalt til ulike riker for å yte deres arbeide som var så sterkt verdsatt, at deres kunsthåndverk skulle få meget betydelige innvirkninger på slike fremmede kulturer som den hellenistiske i den arkaiske tiden (ca. 800 – 500 f.Kr). Fra ca. 1200 f.Kr skulle fønikerne bli til det ledende handelsfolk med utgangspunktet i Levanten, og organiserte seg i handelskompanier som etter hvert ble støttet av et pengearistokrati, fra deres bystater med gode havnesteder. Det var til sammen ca. 25 småstater styrt av konger eller «dommere», men de mest fremstående og betydelige fønikiske byer var Tyros, Sidon og Byblos. Et maktvakuum hadde oppstått ca. 1200 f.Kr etter flere riker, inkludert det egyptiske og det hettittiske storrikets av uvisste årsaker — kanskje Thera-utbruddet — kollapset i løpet av bare femti år. Fønikerne som tidligere var fanget i midten mellom rivaliserte storriker, benyttet anledningen for å etablere maritimt overtak uten utenforstående forstyrrelser fra deres småstater, sikret mot stormaktspolitiske ambisjoner for flere århundrer. Dessverre vet man lite om disse følgende århundrer fordi fønikerne, som er kjent for å ha utviklet alfabetet og brakt det til omkringsliggende kulturer inkludert grekerne på Europa, hadde ikke etterlatt seg skriftige beretninger om deres opplevelser, heller ikke deres historie, samfunn, og så mye annet som kunne ha fortalt noe om folket. Fønikerne var egentlig et hemmelighetsfullt folk som svært sjeldent skrev om seg selv for ettertiden. Mestedelen av samtidige bevarte skrifter om fønikerne kom fra deres konkurrenter som egypterne, grekerne og romerne, som kunne ikke bringe fram mye annet fra tiden mellom 1200 f.Kr og 500 f.Kr. Ikke et ord om fønikernes ekspedisjoner med deres fartøyer har blitt nedskrevet av fønikerne, som istedenfor berettet deres historier til slike utenforstående som den greske historikeren Herodot. Men, fønikerne var havets herskere, som anla flere enn 300 kolonier og handelsstasjoner rundt Middelhavet i løpet av århundrene fram til 500 f.Kr. Deres storhetstid var i de første fire århundrer, fram til assyrerne forsøkte å underlegge seg Fønikia. Mot slutten av storhetstiden startet en utvandring fra de fønikiske byene til nye boplasser som egnet seg for jordbruk og handelsvirksomhet, muligens som et resultat av overbefolkning. Den kjente bystaten Karthago i Nord-Afrika var grunnlagt av emigranter fra byen Tyros ved ca. 814 f.Kr. Handelsnettverket. Fønikernes handelsnettverket over hele Middelhavsområdet fra øst til vest mot Gibraltarstredet. Som dyktige sjømenn dro fønikerne ut på det store Middelhavets to og en halv million km2 store havflate, etter hvert som handelsrutene ble lengre og lengre, hadde man innsett nødvendigheten av å ha faste støttepunkter langs Middelhavskysten istedenfor bare midlertidige oppholdssteder, anløpssteder for å ankre om natten og møtesteder med lokalbefolkningen i fremmede kyststrøk. Flere kolonier var grunnlagt ikke bare for å kontrollere handelsnettverket og besørget handelen mellom fjerne steder, men også for å utvinne naturressurser og råvarer. Den første kolonien, Kition på Kypros, var grunnlagt der store kobberforekomster lå, ved 820 f.Kr. Fønikerne kunne ikke navigere ute på det åpne havet i begynnelsen, og dermed holdt seg som regel langs kysten, slik at det bare var få ganger man var tvunget til å dra ute i rom sjø. Deres handelsruter fra øst til vest gikk først til Kypros, en seilas som kunne ta mange dager og netter avhengige av værforholdene. Det var under slike farefulle forholder der man kunne risikere å seile seg vill, fønikerne fikk deres ry som store sjømenn i samtiden, for man hadde lærte seg hvordan å navigere ved å seile om natten. Polarstjernen kan ha vært deres ledestjerne for å finne det rette kurset til sjøs, dette understøttes av vitenen om at stjernen i antikken gikk under det greske navnet "phoinike", et navn som refererer til fønikerne. Det greske ordet på fønikerne er "phoinikes", som betyr «det røde folk». Rødefarge og purpurfarge var fønikernes meste etterspurte eksportvarer utenom sedertre og papyrus videreført fra Egypt. Middelhavet dessuten er et innlandshav omringet av store landmasser med meget stabile klima med varme, tørre somre og forutsigbare vindforholder. Om sommeren, juni til august, var vindretningen i den østre delen av Middelhavet nesten alltid i nordvestlige retning, og jo lengre vestover man kom, jo mindre forutsigbare blir vindretningen fordi i den vestre delen er det litt mer varierte. Fønikerne på deres seilfartøyene kunne derfor regne med god og forutsigbare vindstyrke mot seilet selv om den største faren var om vinden skulle utebli. Gjennom lang tid lærte fønikerne seg hvordan å kjenne det store havet med sine bølger og værforholdene som nesten aldri forvandret seg med tiden. Lokal vær i kystnære farvann var langt mer krevende med plustelige bris utløst av regionelle værfenomener. Handelsnettverket som startet i den østre delen av Middelhavet, ble etter hvert utvidet til den vestlige delen av Middelhavet av de ledende fønikiske byene Tyros og Sidon som satset store ressurser på deres ekspedisjoner til den nordvestre Afrika og den iberiske halvøya på jakt etter nye handelsruter og nye råvarer samt nye markeder for deres eksportvarer. Når det første havgående skipet dro ute i det værbitre Atlanterhavet gjennom Gibraltarstredet, er dessverre ikke kjent. Men det er kjent at mindre kolonier lå langs den afrikanske vestkysten, det er funnet fønikiske mynter på Kanariøyene, og fønikiske skip hadde dratt langt nordover helt til de britiske øyer med deres tinngruver. Det er meget krevende farvann forskjellige fra det man var vant til i Middelhavet, hvilken vitnet om hva slags sjømannskap fønikerne var i besittelse av. Grekerne måtte motstrebende innrømte dette i deres skriftene om fønikernes sjømannskap. Reisen til landet Ofir. Fra Første kongebok i Bibelens gamle testamente kunne man lese om en sjøekspedisjon organisert av kong Salomo (971-931 f.Kr) til det sagnomsuste landet Ofir, bemannet av fønikere fra Kong Hiram I (980-946 f.Kr) av Tyros. Ifølge Bibelen hadde disse to konger inngått en gjensidige allianse, men få sitater avslørte også noe som minnet om et vasallforhold av Salomo til kongen av Tyros som skal ha forlangte skattlegging mot sine ytelser som å levere sedertre til byggingen av Salomos tempel. Sammen skulle disse to konger åpne nye handelsruter til Egypt, Arabia og Mesopotamia. Ved kysten av Rødehavet på den nordlige enden av Akababukten var et havnested, Esjon-Geber, åpent for en handelsrute langs kysten av den arabiske halvøya i Rødehavet. En talent i Salomos tid tilsvarte 44 kg (tatt fra babylonisk talent på 30,3 kg). Gullasten fra Ofir ombord på skipene skulle altså være på 18 500 kg. Landet Ofirs beliggenhet er dessverre ikke mulig å stadfeste med rimelige sikkerhet fram til nå. Reisen rundt Afrika. Det merkelige naturfenomenet som fønikerne hadde beskrevet, den omvendte solstillingen, er det sterkeste beviset for at deres historie om reisen rundt Afrika er sann. Solen på den nordlige halvkulen vil alltid gå sør om zenit – altså til venstre, men på den sørlige halvkulen vil solen alltid passere nord for den – altså til høyre. Kontinentet Afrika går sørover forbi ekvator som deler globen i to halvkuler. Reisen mot nord. Omkring 525 f.Kr skal en sjøekspedisjon fra Karthago ha funnet sted under ledelsen av oppdagelsesreiseren Himilko til den nordvestre Europa. Himilko er den første kjente oppdagelsesreisende fra Middelhavet som nådde den nordvestlige kysten av Europa som har blitt omtalte av romerske forfattere. Den eldste referansen om reisen mot nord er en kort omtalelse i Plinius den eldres verket Naturalis Historia fra år 77 e.Kr. Den eneste kilden som eksisterer om Himilkos ekspedisjonen, er som en poetisk beretning om geografien som bygde på greske berettelser i dikteren Rufus Festus Avienus´ "Ora maritima" (Sjøkystene) fra 300-tallet e.Kr. Avienus skrevet meget lite om Himilko utover opplysningen om at det tok fire måneder på ferden til det fjerne landskapet under navnet «Oestreminis» som inkluderte deler av det iberiske halvøya, den franske vestkysten, Bretagne og sørlige England med Cornwall. Himilko skal ha hatt vansker med å ta seg nordover i møte med forskjellige utfordringer inkludert sjøuhyrer, i sitt arbeid om å kartlegge og åpne en rute til Cornwall med gruvene der tinn var utvunnet. Han var ikke førstemannen på ruten, i forveien hadde det iberiske folket i Tartessos i dagens Andalusia etablerte kontakten med det fjerne landskapet som også rommet de sagnomsuste Cassiterides øyene («Tinn øyene»). Reisen langs Afrikas vestkysten. Rundt år 500 f.Kr eller samtidige med oppdagelsesekspedisjonen mot nord, dro karthageneren Hanno fra byen Karthago i spissen for en flåte på seksti skip for å seile gjennom Gibraltarstredet og grunnlegge flere kolonier underveis langs vestkysten av Afrika. Karthagenerne etterlatt seg en beskrivelse av reisen langs den afrikanske atlanterhavskysten, bevart for ettertiden i en stolpe, en "periplus" i Karthago, senere nedskrevet av grekerne som fra 900-tallet e.Kr etterlatt seg avskriften "Codex Heidelbergensis 398". Men skriftene fra Hannos tid har vært nedarvet gjennom flere århundrer lenge etter originalen gikk tapt. Den store oppdagelsesekspedisjonen bestod av seksti åredrevede skip med femti årer eller roere og et stort antall opptil 30 000 menn og kvinner. Flere kolonier ble grunnlagt eller befolket av Hanno på reisen som vist seg å være en begivenhetsrik tur langs ukjente land som teksten bar preg av, blant annet hadde hans folk støttet på merkelige ville menn med hårede kropper som deres tolker kalte «gorillaer». De kom også ut for «etiopiere», dvs. svartfargede folk som var enten aggressiv eller meget sky. De kom trolig ikke så langt sørover som til ekvator utenfor det som i dag heter Gabon, understøttet av en selvstendig kilde om reisen fra 100-tallet av grekeren Arrianos som skrevet hvordan Hanno reiste, først dro flåten sørover ute i havet langs kysten, siden snudde han mot øst, og igjen mot sør. Der kom de ut for sterk motgang, blant dem sterk hete og vannmangel, før de måtte vendte tilbake. Endemålet for sjøekspedisjonen kan ha vært en vulkan i utbrudd med «brennende åser», Kamerunfjellet i Kamerun eller Kakulimafjellet i Guinea. Skipene. Det er et uhyre sparsomt kildebelegg når det gjelder fønikernes fartøy, bare noen få skipstyper er kjent for ettertiden og det er meget få avbildninger som kunne ha vært til stor hjelp for å rekonstruere utseendet på fartøyene. Men det som finnes gjorde det mulig å kunne danne seg en del antagelser om disse fønikiske skipene. Det ser ut at man hadde lånt mange trekk fra egyptiske og minoiske/mykenske skipsbyggingskunst. Skipsbygging. Fra vrakfunn av handelsfartøyer i den østre delen av Middelhavet som Uluburun-vraket datert fra cirka 1300 f.Kr, vet man at skipsbyggingskunsten i Fønikia var basert på tappsammenføyning ved bygging av en skallkonstruksjon. Egypterne var først ut med den form for sammenføyning mellom hudplankene på skallet, det tidligste beviset på bruk av tretapper satt inn i tapphull er funnet av kister fra rundt 3300 f.Kr i Egypt. Det berømte Khufu-skipet som var begravet og funnet nesten helt urørt av tidens tann fra cirka 2560 f.Kr, hadde tretapper banket på plassen for å forbinde hudplankene kant mot kant. Dette er ansett som begynnelsen på utviklingen mot kravellbyggingen med glatt bordkledning for treskipsskrog. Men de fønikiske skipsbyggerne tok ett nytt skritt som sett på de bevarte plankene av bordkledningen fra Uluburun, fordi tretappene var låst fast med trenagler i deres tapphullene for å forsterke skallkonstruksjonen til en enhetlig gjenstand. Egypterne brukt bare løse tretapper på deres fartøyene fram til 500-tallet f.Kr. Den nye sammenføyningen skulle bli den meste fortrukne og vanlige byggingsteknikk for bygging av båt og skip i Antikken helt fram til Middelalderen for over to tusen år. Den opprinnelige ideen om å låse fast tretappene med trenagler eller spikre på bordkledningen kanskje kom fra Fønikia, men dette kunne man ikke vite. Men romerske skrifter har etterlatt seg sterke antydninger på at byggingsteknikken kan ha hatt fønikisk opprinnelse. Den romerske betegnelsen på sammenføyingen ved bruk av låste tretapper er "«coagmenta punicana»" – «fønikiske sammenføyning». Det første utvilsomme beviset på låste tretapper i Levanten er fra byen Jeriko der et bord var funnet fra midten av det andre årtusenet f.Kr. Kjølens opprinnelse er heller ikke presist kjent, om den viktige oppfinnelsen som forvandle om et småfartøy til et havgående fartøy for ferdsel på dyp sjø, skulle ha kommet fra Fønikia er meget usikkert. Arkeologisk funn og ikonografiske materiale har vist at egypterne var ukjent med kjøl fram til ca. 1500 f.Kr. Relieffer fra dronning Hatshepsuts gravtemplet har vist havgående skip med lite markante utvendige kjøl mellom stevnene, og den hadde åpenbart ikke egyptiske opprinnelse. Kjølen kan ha vært oppfunnet av minoerne på Kreta eller mykenerne i tiden mellom 1400 og 1000 f.Kr. Rigging. De første identifiserte avbildninger av fartøyer fra Syria var funnet i en egyptisk grav fra ca. 1500 f.Kr til 1300 f.Kr. Relieffer i graven viser en syrisk flåte som hadde kommet til et havnested i Egypt og begynte å losse deres last på landet der fremmede handelsfolk og egypterne bedrev handel med hverandre. Riggingen på det syriske handelsfartøyet var meget påfallende lik den samme riggingen som sett på både minoiske og egyptiske seilskip med topprå og underrå. Underråen ble holdt opp ved hjelp av toplenter til mastetoppen. Seil med gordinger dukket opp for første gang på en relieff fra Akhnatons tid (1351-1334 f.Kr) i Egypt. Den nye og bedre riggingen skulle bli dominerende for flere århundrer ettersom det store råseilet kunne påvirkes ved hjelp av gordinger fra en lite besetning som kan forminske eller forstørre seilarealet eller senke halvparten til babord eller styrbord etter egne valg. Alle fønikiske sjøfartøyer var utstyrt med dette seilet med gordinger som meget raskt var tatt i bruk av alle maritime kulturer over hele Middelhavet. Hippoi. Bronserelieff fra Khorsabad med "hippoi" båtene. Denne generelle betegnelsen på fønikiske sjøfartøyer skyldes det synlige hestehodet på forstevnen, som var et kjennetegn på fønikiske skip og båter. Assyrerkongen Salmanassar III (859-824 f.Kr) hadde et bronserelieff fra Balawat som viste flere båter med nesten loddrette for- og akterstevner fraktet tributt til de assyriske herskerne. Disse hadde hestehoder på begge stevner. En avbildning fra Judea datert til ca. 725 f.Kr vist et skip med råseil og et hestehode i baugen, kalt "hippos" eller «hest». Sargon II (722-705 f.Kr) hadde fått laget et relieff i sitt palass på Khorsabad som viser flere båter tok to, tre eller fire tømmerstykker i slep etter seg. De fleste fartøyene var åredrevet, men ét fartøy hadde en mast med for- og akterstag. Det var loddrette stevner på disse båtene og bare forstevnen var utpyntet med hestehodet. "Hippoi"-symbolet med det karakteristiske hestehodet reist på forstevnen var et så typisk kjennetegn på fønikiske skip at det var mulig å identifisere tilhørtigheten av vrakrester, funnet av oppdagelsesreiseren Eudoxos på den afrikanske østkysten rundt 110 f.Kr. En skulptur av et hodehode i tre var funnet på en stevn blant vrakrestene. Eudoxos viste sitt funn til sjøfolk som gjenkjente det som gaditansk fra den fønikiske kolonien Gades i Spania. Gayloi. Det greske ordet "gayloi" betyr «truge» eller «kar», antyder en rundformet gjenstand, dermed beskriver det fønikiske handelsfartøyet som startet en seig tradisjon for de neste tre tusen år fram til det tjuende århundret. Allerede på egyptiske relieffene fra ca. 1300 f.Kr var utseendet meget tydelige; et drektig fartøy som var kortere enn samtidige egyptiske skip. Dette rundgattet og drektige fraktskipet er det tidligste beviset på den tradisjonelle grunntypen for frakt i Middelhavsområdet som på forskjellige språk er betegnet som "rundskip". Hovedregelen for denne grunntypen er at skipet skulle være tre ganger så lang som det er bred. Det fønikiske rundskipet kan også ha åredrift ettersom det var nødvendig ved vindstillhet som ikke sjeldent hendt på Middelhavet. På relieffet fra Khorsabad som viser evakueringen av Sidon og Tyrus ved år 701 f.Kr, er to forskjellige skipstyper synlige. Den ene var utvilsomt et krigsskip med vedderstevn og mast, den andre var rundformet og rundgattet uten mast. Fraktfartøyet på det assyriske relieffet hadde to rekker årer som på krigsskipet. Peace at Last. "Peace at Last" er et musikkalbum av a1-medlemmet Mark Read, utgitt i 2009. Simone Niggli-Luder. Simone Niggli-Luder (født 9. januar 1978) er en sveitsisk orienteringsløper, mangeårig vinner av verdenscupen i orientering og verdensmesterskapet i orientering. To ganger, i 2003 og 2005, vant hun samtlige 4 øvelser for kvinner. Simone Luder vokste opp i Burgdorf, Sveits, i kantonen Bern. Hun studerte biologi ved Universitet i Bern og ble uteksaminert i 2003. Hun er gift med Matthias Niggli, også han en sveitsisk orienteringsløper. Niggli-Lunder begynte med orientering da hun var 10 år. Hun vant juniorverdensmesterskapet i 1997, har blitt sveitsisk mester 20 ganger, finsk mester en gang og svensk mester ni ganger. Hun har fem gullmedaljer fra europamesterskap og hele 21 fra verdensmesterskap. I 2001 bodde hun ett år i Finland og løp for den finske klubben Turun Suunnistajat og vant det finske mesterskapet. Siden 2003 har hun bodd delvis i Sverige og vunnet det svenske mesterskapet ni ganger, som representant for Ulricehamns OK. Jiao Bingzhen. Jiao Bingzhen (tradisjonell kinesisk: 焦秉貞, forenklet kinesisk: 焦秉贞; pinyin: "Jiāo Bǐngzhēn", Wade-Giles: "Chiao Ping-chen"), født 1689 i Jining i provinsen Shandong i Kina, død 1726) var en kinesisk maler og astronom. Innen malerkunsten regnes han som en av de første kinesere fra Qing-dynastiets tid som ble influert av Vesten. Han var også blant de mer fremstående portrett- og miniatyrmalere under den tidlige Qing-epoken. Han var dyktig på mennesker, landskap og bygninger. Den vestlige innflytelsen på hans kunstneriske virke skyldes hans kontakt med jesuittene tilknyttet det keiserlige astronomistyre ved det keiserhoffet i Beijing. Innflytelsen gjaldt også innen astronomi og religion. Jiao ble etterhvert selv katolikk, og spilte en rolle på jesuittenes side under ritestriden. Solbærgallmidd. Solbærgallmidd ("Cecidophyopsis ribis") er en liten midd (edderkoppdyr), og tilhører familiegruppen bjørkegallmidder (Eriophyidae) i gruppen galledannende gallmidder. De lever av å suge planteveske av blad på solbær. Solbærgallmidd er regnet blant de alvorligste skadedyrene på solbær og er ganske vanlig i hele Norge, unntatt i Finnmark og Troms. Den er i Norge vanligere langs kysten enn i innlandet. Utseende. Kroppen er avlang og bare 0,2 millimeter lang. De er lyse, beige på farge. Inne i bladknoppen har middene bare to par bein. Levevis. Solbærgallmidd lever i knoppene på solbær. Angrepet ses kanskje lettest om våren, knopper med solbærgallmidd svulmer opp. De spretter ikke ut til et blad, men vil etterhvert tørke inn. Overvintringen skjer som egg, og en enkelt knopp kan innholde flere tusen gallmidd. Utover våren øker antallet gallmidd. En undersøkelse fra England viste at det kunne være opptil 35 000 gallmidd i hver knopp Etter en stund, vanligvis i mai – juni, vil middene forlate knoppen, enten ved vindens hjelp eller ved at de blir med andre insekter eller dyr. På den måten sprer de seg til nye busker og knopper. Utviklingstiden er hurtig. De er vanskelig å bli kvitt om en busk er angrepet. Fjerning er en måte, enten brenne hele busken eller deler av den. Det er utviklet solbær som er resistent mot midden. Solbærgallmidd kan også spre virussykdommer, som nesletoppvirus, på solbær. Dette viruset gjør blomsten steril, noe som gjør at det ikke utvikles bær. For å bekjempe solbærgallmidd, anbefales å bruke friske planter. Plantedeler som er angrepet bør brennes, levende planter kan reddes ved å ligge i 45 C° varmt vann i 10 minutter. Østfoldprisen. Østfoldprisen er Østfold fylkeskommunens hederspris, og ble gitt for første gang i 2004. Prisen kan deles ut til enkeltpersoner, organisasjoner, grupper eller lag (såsant de bor i eller er fra Østfold, eller på annen måte har tilknytning til Østfold) og kan tildeles den eller de som har gjort eller gjør seg fortjent til det med en samfunnsnytting innsats for Østfold og Østfoldsamfunnet. Prisen deles normalt ut én gang i året, og består av kr 100.000 og et diplom og et kunstobjekt som utformes spesielt til denne prisen av en Østfoldkunstner. Prisen deles ut hvert år (kunngjøres i november), og alle kan komme med forslag senest 15. oktober. Fylkesutvalget avgjør hvem som tildeles prisen. BM Ciudad Real. BM Ciudad Real "(Club Balonmano Ciudad Real)" er en håndballklubb i byen Ciudad Real i provinsen av samme navn i den autonome regionen Castilla-La Mancha i Spania. Klubben spiller i den spanske toppdivisjonen Liga ASOBAL. Klubben ble opprettet som "ADC Caserío Vigón" i 1981 og har hatt det nåværende navn siden 1992. Klubben har fire ganger vunnet Liga ASOBAL, tre ganger vunnet EHF Champions League og to ganger vunnet cupvinnercupen i håndball. Talant Dujshebaev er klubbens trener fra 2005. Eksterne lenker. BM Ciudad Real Morbærslekten. "Morus" er også det vitenskapelige navnet på sjøfuglen havsule." Morbærslekten "(Morus)" er en planteslekt i morbærfamilien innenfor ordenen Rosales, og den omfatter 16-20 arter i tempererte og subtropiske deler av alle kontinenter, men med flest arter i Asia. Den svært nærstående slekten Broussonetia kalles også tidvis for "«morbær»", deriblant arten papirmorbær "(Broussonetia papyrifera)". Artene blir inntil 15 meter høye, og vokser etterhvert sakte. Trærne har hjerteformede eller ovale blad. Bærene kan minne om bjørnebær og er mørkerøde eller sorte. Morbær har vært dyrket siden oldtiden. Av nytteplanter er kanskje sort morbær viktigst. Hvit morbær har ikke så gode frukter, men bladene er viktige i oppdrett av silkeormer, som har vært foretatt i Kina i nesten 5 000 år. Bruk. Fra arter i morbærfamilien får man fruktene morbær, brødfrukt og fiken. Noen arter av fiken brukes som stueplanter, særlig bjørkefiken ("Ficus benjamina"). Blader fra treet hvitmorbær ("Morus alba") brukes i produksjon av silke som mat for silkeormene. Kjente arter. Det anerkjennes inntil 16 arter, men mer enn 150 foreslåtte artsnavn er publisert, svært mange fra Asia. Brødfruktslekten. Brødfruktlektien "(Artocarpus)" er en planteslekt i morbærfamilien innenfor ordenen Rosales, og den omfatter omlag 60 arter i subtropiske og tropiske deler av Asia og Stillehavet. De er sevjerike, og har blomster av begge kjønn på hver plante. Blomstene er små og grønne. Fruktene kan bli meget store, mest kjent er arten brødfrukt "(Artocarpus altilis)". Totalt har slekten minst tre underslekter eller stammer. I nyere forskning mener en del botanikere at slekten "Prainea" i realiteten er en underslekt av brødfrukttrærne. Hans Jørgen Olsen. Hans Jørgen Olsen "er i gang" i studio Hele Østfolds Hans Jørgen Olsen gikk dessverre bort desember 2007, bare 54 år gammel Hans Jørgen Olsen (født 1953, død desember 2007) var en av de mest folkekjære og populære programlederne i radioen i NRK Østfold, mye takket være sin jordnære og joviale væremåte på radio – og sin utstrakte bruk av sin egen østfold-dialekt. Han ble født på "Øssiæ" (Østsiden) i Fredrikstad, og bodde hele sitt liv i fødebyen. Med populære distriktsprogrammer som bl.a. ”Lett i Øret”, ”Bytteboden” og ”Helt Rekti” ble han på sin slentrende og likeframme måte dus med hele fylket og fikk trofaste lytterskarer også utenfor Østfolds grenser. Folkelig og varm. Få journalister i Østfold, om noen, har betydd mer for å bevare og styrke østfoldidentiteten enn Hans Jørgen Olsen. Gjennom to tiår har han vært selve "stemmen fra Østfold" gjennom sine direktesendinger på radio. Han døde av kreft, bare 54 år gammel. Priser. 2007 Østfoldprisen går Hans Jørgen Olsen for hans særs folkelige og varme / nære væremåte i media- og kulturlivet i Østfold gjennom to tiår. () 1997 Østfoldmålprisen går til Hans Jørgen Olsen () Brødnøttslekten. Brødnøttslekten "(Brosimum)" er en planteslekt i morbærfamilien innenfor ordenen Rosales, og den omfatter 17-18 arter og omlag 10 underarter i subtropiske og tropiske deler av Amerika. NRKs distriktssendinger. NRKs distriktssendinger sendes hverdager på NRK radio og TV og produseres av NRKs distriktskontorer. NRK har kontorer i hvert fylke, og hvert distrikt omfatter fra et til tre fylke(r) (dvs. at det i hvert distrikt kan være flere kontorer). Distriktssendingene sendes på NRK P1 mandag til fredag fra kl. 06.00 til kl. 09.00 (morgensending), fra kl. 11.00 til kl. 12.30 (formiddagssending) og fra kl. 16.00 til kl. 17.30 (ettermiddagssending), til sammen 12 timer radio. I tillegg produserer distriktskontorene en nyhetssending på NRK1 mandag til fredag fra kl. 18.40 til kl. 19.00 og en kort TV-nyhetssending mandag til torsdag fra kl. 20.55 til kl. 21.00. Alle TV-sendingene vises også i reprise etter hverandre på NRK2 på nattestid samt på dagtid den påfølgende dagen. I tillegg har hvert distriktskontor sin egen nyhetstjeneste på nrk.no, hvor sendingene også blir lagt ut. Hvert distriktskontor har også som regel ansvar for produksjon av diverse innslag og programmer for NRK sine rikssendinger i radio og fjernsyn. Oversikt over distriktssendinger. I tillegg produserer NRK sammen med SVT og YLE de samiske sendingene i Norden, bl.a. med Ođđasat. PeaZip. PeaZip er en åpen og fri (også gratis) filbehandler og arkivering- og komprimeringsprogram for Linux og Microsoft Windows. PeaZip er hovedsakelig skrevet i Free Pascal, med Lazarus. Programmet er utgitt under den frie programvarelisensen LGPL. Åpne/teste/utpakkings støtte. 134 arkiv formater, med spesiell fokus på håndtering av åpne formater. Nagqu. Nagqu (kinesisk: 那曲; pinyin: "Nàqū"; Wade-Giles: "Nà-ch'ū"; tibetansk: ནག་ཆུ་; Wylie: "Nag-chu") er et prefektur i Den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Administrative enheter. Prefekturet Nagqu har jurisdiksjon over 10 fylker (县 "xiàn") og ett særdistrikt. Ngari. Prefekturet Ngari i Den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina Ngari (kinesisk: 阿里; pinyin: "Ālǐ"; tibetansk: མངའ་རིས་; Wylie: "Mnga'-ris") er et prefektur i Den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Ngari har et areal på 304 683 km² og ca. 80 000 innbyggere (2002). Ngari er dermed et av de tynnest befolkede områdene i Tibet. Området er meget høytliggende; også det som er av dalfører er på en høyde som stort sett overskrider 4 300 moh. På grunn av høyden og de sparsommelige ressursene var og er en stor del av befolkningen nomader. Deres dialekt kalles «øvre dialekt» (tibetansk: "stod skad"). Administrative enheter. Prefekturet Ngari har jurisdiksjon over 7 fylker (县 "xiàn"). Et område i vest, Aksai Chin, er kontrollert av Kina, men India anser området som en del av Kashmir og gjør følgelig krav på det. Heidi Sundal. Heidi Sundal (født 30. oktober 1962 i Oslo) er en norsk tidligere håndballspiller. Hun har 269 landskamper og 731 mål for Norges kvinnelandslag i håndball. Med landslaget vant hun bronse i VM i 1986 og på hjemmebane i VM i 1993, samt sølv under OL i 1988 i Seoul og under OL i 1992 i Barcelona. Sundal ble regnet som en av verdens beste strekspillere, og ble kåret til beste strekspiller i VM i 1993. Som klubbspiller representerte hun Nordstrand IF, og ble norgesmester med klubben i 1987. Pulicidae. Pulicidae er en gruppe (familie) som hører til ordenen lopper (Siphonaptera). Som andre lopper er de parasitter som lever i bolene eller reirene til varmblodige dyr. Lopper regnes til de vingede insektene til tross for at alle artene er helt vingeløse. Liv og utvikling. Artene i familien Pulicidae utnytter de fleste pattedyr som har faste bosteder (reir, bol eller lignende): maurpiggsvin og pungdyr i Australia, gnagere over alt, insektetere,klippegrevlinger, haredyr, jordsvin og rovdyr i Afrika, og også mennesket. Arten kaninloppe, som lever i reirene til villkanin, har en interessant livssyklus som følger kaninenes formering. Larvene krever høy luftfuktighet i reiret, i tillegg til at den nye generasjonen trenger tilgang på nye verter. Disse vilkårene kan bare oppfylles når det er unger i reiret. Hunnloppene, som suger blod fra kaninene, kan sanse konsentrasjoner av kjønnshormoner i hunnkaninenes blod. Loppene modner og legger egg bare når hunnkaninene er gravide, slik at det vil være nye unger i reiret når eggene klekkes. Betydning for mennesker. Denne familien har hatt stor betydning for menneskene. Menneskeloppa ("Pulex irritans") er trolig utdødd i Norge, men er fortsatt vanlig i mange land og kan skape betydelig ubehag, i tillegg til at den kan spre sykdommer. Pestloppa ("Xenopsylla cheopis") er trolig den viktigste vektoren for byllepest, og stod sannsynligvis for spredningen av Svartedauden, som rammet Europa i 1347–1351. Denne arten lever normalt på rotter, men når rottene dør ut på grunn av pest kan den angripe mennesker og slik spre pesten til disse. Noen forskere har ment at arten ikke var en effektiv spreder av pest, siden pestbakterien etter noen dager gjerne danner klumper i loppenes spiserør som gjør at de dør, men nyere forsøk viser at loppene kan overføre smitten kort tid etter at de selv er infisert. Hundeloppe ("Ctenocephalides canis") og katteloppe ("Ctenocephalides felis") lever på kjæledyr og kan også bite mennesker, men skaper ikke større problemer. Utbredelse. Familien har flest arter i Afrika, men har spredt seg derfra til Asia, Europa og Australia. Noen arter som er knyttet til mennesket eller våre husdyr er i dag spredt over hele verden. Systematisk inndeling. Klassifikasjonen følger. Familien Hectopsyllidae blir noen ganger regnet som en undergruppe av Pulicidae. Alexandre Millerand. Alexandre Millerand (født 10. februar 1859, død 7. april 1943) var en fransk politiker tilhørende sosialistpartiet Han var President i Frankrike fra 23 September 1920 til 11. juni 1924. Når hans forgjenger Deschanel måtte resignere fra embetet, kom Millerand fram som en kompromisskandidat mellom de to store blokkene i parlamente, Bloc National og Bloc des gauches. Millerand utnevnte Georges Leygues, en politiker med en lang karriere innad i politikken, til statsminister og prøvde å øke makten til presidentembetet. Millerand ble anklaget for å favorisere konservative og gå imot den nøytraliteten Franske Presidenter tradisjonelt hadde. Den 14. juli 1922, klarte Millerand å unnslippe et drapsforsøk gjort av Gustave Bouvet, en ung fransk anarkist. To år senere trakk Millerand seg fra embetet etter en økende konflikt med parlamentet. Gaston Doumergue ble valgt til å erstatte Millerand. Ole Bjørn Røste. Ole Bjørn Røste (født 1963) er en norsk siviløkonom, sosialøkonom og statsviter, som er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU. Røste er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøgskole og tok hovedfag i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. I 2006 tok han doktorgrad i sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo. Han har jobbet ved NTNU siden 2003 og har særlig forsket på politisk økonomi. Aserbajdsjan under Vinter-OL 2010. Aserbajdsjan blir ledet inn av Fuad Guliyev under åpningsseremonien Aserbajdsjan under Vinter-OL 2010. To utøvere fra Aserbajdsjan deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Britisk Columbia i Canada 12. februar|12. til 28. februar 2010. Begge deltok i slalåm og storslalåm, som ble avholdt på Whistler Blackcomb, og felles for dem begge var at de kjørte ut i slalåmløpet. Dette var Aserbajdsjans fjerde deltakelse i vinter-OL etter at de første gang stilte til Vinter-OL 1998 i Nagano. Eksterne lenker. Vinter-OL 2010 Kuldebølgen i Europa 2009–2010. Kuldebølgen i Europa 2010 var kaldt vær med mye snø over hele Europa. Nord-Europa hadde det kaldeste været siden 1981–1982. Kuldeperioden startet den 16. desember 2009 med lett snøfall og vedvarte hele januar og ut i februar 2010. Stabilt, kaldt vær gav kald, fuktig luft fra nord. Mange døde, transportsystemer brøt sammen, og mange sportsstevner måtte utsettes. Meteorologiske forhold. Størst snøfall med 89 centimeter falt den 23. desember i Hundseid, Vindafjord, Norge. Lavest temperatur med −45.6 °C ble målt i Folldal, Norge. Metereologer antar at kuldebølgen skyldes et El Nino-fenomen, som reverserer luft- og havstrømmer fra sørlige del av Stillehavet. Denne effekten forstyrret den normale jetstrøm i Nord-Atlanteren, slik at mindre varm luft nådde Europa. I media er hendelsene spekulert til å være relatert til klimaendring, argumenter mot dette eller helt urelatert til klimaendring. Kuldebølgen i Norge. Vinteren 2009-2010 var den nest tørreste i Norges historie. Nedbøren i Norge var kun 52 prosent av normalen og bare vinteren 1899/1900 var tørrere. For Vestlandet var vinteren den aller tørreste. Den forrige rekorden var fra 1947. Nedbør på Vestlandet var bare 28 prosent av det normale. På Østlandet var vinteren den 10. tørreste. Middeltemperatur vinteren 2009/2010 var 2,5 °C under normalen. Det er den 11. kaldeste vinteren som er registrert for landet som helhet siden år 1900. Kaldest var vinteren 1965/1966 da middeltemperaturen for Norge var 4,7 °C under normalen. Nest kaldeste vinter var den vi hadde i 1978/1979 med et avvik på 3,6 °C. Gjennomsnittstemperaturen i Norge for januar 2010 var minus 8,1 grad, og det var 3,8 grader kaldere enn normalen og den 8. kaldeste for Norge som helhet. For Østlandet har temperaturen vært 4,7 grader under normalen i januar, og det er det sjuende kaldeste siden 1900. Svalbard har opplevd en ny rekord for månedsnedbør med 68,7 mm, noe som er ca 460 % av januarnormalen. Middeltemperaturen for januar 2010 var -7,2 °C, noe som er 8,1 °C varmere enn normalen og den nest varmeste som noensinne er målt. Bare 2006 var varmere med -2,7 °C i gjennomsnitt. Liste over borettslag etablert av Bergen og Omegn Boligbyggelag. Borettslag etablert / bygget av Bergen og Omegn Boligbyggelag (BOB) fra 1948–1999. Kommuner i departementet Bas-Rhin. Dette er en liste over de 527 kommunene i departementet Bas-Rhin i regionen Alsace i Frankrike. * Morgen & Kveld. "Morgen & Kveld" er et musikkalbum utgitt av Cc Cowboys i februar 2009 albumet inneholder blant annet hiten «Kanskje du behøver noen». Geil. Geil (eller gjeil) er en vei eller «fegate» med gjerder (ofte steingjerder) på begge sider. Den gikk fra gårdstunet og til utmarka, og ble brukt til å jage dyrene til og fra beite. Mange stedsnavn har geil i seg og vitner om hvor geilene gikk, som for eksempel Geilo. Bibelprisen. Bibelprisen tildeles hvert år av Det Norske Bibelselskap til en person som har bidratt til å utvide og fornye bibelbruken. Prisen blir tildelt bidragsytere og aktører i kulturlivet, i det politiske liv og i den videre samfunnssektor, men også innen bibelformidling i skole og menighet, blant barn og unge. Det har vært en hovedoppgave for Bibelselskapet å legge til rette for en fornyet bibelbruk på bred basis i kirke og menighet, i skole og lokalsamfunn, i kulturliv og samfunnsliv. Det er i dette perspektivet Bibelselskapet har etablert en årlig bibelpris. Vilma. Vilma og Wilma er kvinnenavn dannet som kortformer av "Vilhelma" og "Wilhelma" som er feminine former av mannsnavnet "Wilhelm". Dette navnet er dannet av gammelhøytyske "willo", «vilje, ønske», og "helm", «hjelm, beskyttelse». "Vilma" har tsjekkisk navnedag 7. januar, estlandsk, svensk og finsk navnedag 26. mai, slovakisk navnedag 29. mai, latvisk navnedag 31. august og ungarsk navnedag 5. desember. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Vitenskapsåret 2006. Vitenskapsåret 2006 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2006. Sony Music Entertainment. Sony Music Entertainment (SME) er verdens nest største globale plateselskap, og er kontrollert av Sony Corporation of America (SCA). Historie. Selskapet som senere skulle bli Sony Music ble etablert i 1929 som American Record Corporation (ARC) ved sammenslåing av flere små plateselskap. ARC ble kjøpt opp av Columbia Broadcasting System (CBS) i 1938. Sony Corporation of America kjøpte opp CBS i 1987 for USD 2 milliarder. SCA omdøpte så CBS til Sony Music Entertainment (SME) 1. januar 1991, etter avtalen ved oppkjøpet. CBS Corporation etablerte så ett nytt CBS Records i 2006. I 2004 ble SME en del av Sony BMG, men ble ble igjen skilt ut som eget selskap i 2008. Terje Scott. Terje Scott (født 16. juni 1951) er en norsk musiker og trommeslager. Han er best kjent som tidligere trommeslager i det norske dansebandet Ole Ivars fra 1971 og 1972 til 1982. Han deltok på 10 av dansebandets plater. Scott forlot dansebandet i 1982 og ble erstattet av Arild Engh. Senere har han vært medlem i en rekke norske band. Jeg vil se deg smile. "Jeg vil se deg smile" er et musikkalbum utgitt av Ole Ivars i 1969. Kwame Nkrumah-Acheampong. Kwame Nkrumah-Acheampong (født 19. desember 1974), kalt «The Snow Leopard» ("«Snøleoparden»"), er en ghanesisk skiløper, og er den første personen fra Ghana til å delta i et vinter-OL. Kwame deltok i OL i Vancouver i 2010. Tidlig liv. Nkrumah-Acheampong ble født i Glasgow i Skottland, der hans far var doktorgradsstudent. Som barn flyttet han fra Glasgow til Ghana, til en landsby en time fra Accra, hovedstaden i Ghana. Han ble safariguide, og i 2000 flyttet han til England I 2002 tok han seg jobb som resepsjonist i Xscape skiing center i Milton Keynes, der han begynte å stå på ski. Karriere. I 2005 forsøkte Nkrumah-Acheampong å kvalifisere seg til Vinter-OL i Torino i Italia i 2006. Han greide det imidlertid ikke da han ble forhindret fra å møte opp til kvalifiseringsrennet i Iran da flyet hans ble holdt tilbake i Amsterdam på grunn av is på vingene. I 2009 kvalifiserte han seg derimot til OL i 2010, da han skåret 137,5 FIS-poeng i Iran. Nkrumah-Acheampong støtter prosjekter som skal promotere vinteridrett i Ghana. Han har startet et eget ghanesisk vinter-OL-forbund, og han har sørget for at den ghanesiske regjeringen støtter byggingen av den første kunstige alpinbakken i Ghana, som er planlagt bygget i Mamfe, og som skal stå klar til vinter-OL 2014. Nkrumah-Acheampong støtter også en rekke veldedige formål, og donerer blant annet penger til å redde snøleoparden fra utrydning. Personlig liv. Nkrumah-Acheampong er gift med Sena, en sekretær ved Open University i Milton Keynes. De har to barn, Ellice og Jason. Andorra under Vinter-OL 2010. a> var flaggbærer for Andorra under åpningsseremonien. Andorra under Vinter-OL 2010. Seks utøvere fra Andorra deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Britisk Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Selv om Andorra har deltatt i alle OL siden 1976, har de ennå ikke vunnet noen OL-medalje. Eksterne lenker. Vinter-OL 2010 På cruise og tvers. "På cruise og tvers" er et musikkalbum av Ole Ivars, utgitt i 1998. Armenia under Vinter-OL 2010. a> var flaggbærer for Armenia under åpningsseremonien Armenia under Vinter-OL 2010. Fire utøvere fra Armenia deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Eksterne lenker. Vinter-OL 2010 Caymanøyene under Vinter-OL 2010. Caymanøyene under Vinter-OL 2010. Én sportsutøver fra Caymanøyene deltok i alpint under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Dette var første gang Caymanøyene var representert i Vinter-OL. Chile under Vinter-OL 2010. Chile under Vinter-OL 2010. Tre sportsutøvere fra Chile deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Britisk Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Alle deltok i alpint som ble avholdt på Whistler Blackcomb. Langrenn under vinter-OL. Det har blitt konkurrert i Langrenn under vinter-OL siden de første vinterlekene i 1924. Kvinner begynte å konkurrere i grenen under vinter-OL 1952 i Oslo. Ghana under Vinter-OL 2010. Ghana under Vinter-OL 2010. Én sportsutøver fra Ghana deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Dette var første gang Ghana var representert i et vinter-OL. Utøveren konkurrerte i alpint, som ble avholdt på Whistler Blackcomb. Irland under Vinter-OL 2010. Irland under Vinter-OL 2010. Seks sportsutøvere fra Irland deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Kroatia under Vinter-OL 2010. Kroatia under Vinter-OL 2010. Nitten sportsutøvere i fire ulike grener fra Kroatia deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. By the Time I Get to Phoenix. «By the Time I Get to Phoenix» er en amerikansk popsang med melodi og tekst av Jimmy Webb. Den ble opprinnelig spilt inn på plate av Johnny Rivers i 1965, men ble gjort berømt av Glen Campbell. Sangen ble utgitt på singlen Capitol 2015. Produsent, arrangør og dirigent var Al De Lory. «By the Time I Get to Phoenix» fantes også på albumet med samme tittel fra 1967. Den vant to Grammy Awards: for Best Vocal Performance, Male og Best Contemporary Male Vocal Performance. Coverversjoner. Sangen har blitt en popstandard og er angivelig én av de som har blitt gjort flest coverversjoner av. Coverversjoner har blant annet blitt spilt inn på plate av følgende artister: Solomon Burke, Nick Cave and the Bad Seeds, Georgie Fame, Isaac Hayes, Burl Ives, Jack Jones, William Bell, Reba McIntire, Denny Mclain samt Marty Wilde. Isaac Hayes' versjon av sangen har en lengde på forbløffende atten minutter og førti sekunder og består for en stor del av en detaljert bakgrunnshistorie om hendelsene som inntraff før den faktiske road tripen fant sted. Brídín Brennan, sangeren Enyas søster, samplet sangen for hennes andre single fra albumet "The Eyes of Innocence". Rapgruppen Public Enemy skrev on sang om Evan Mecham/Martin Luther King Day-kontroversen til dens CD-album "Apocalypse 91... The Enemy Strikes Back". Den hadde tittelen «By the Time I Get to Arizona». Norsk versjon. Terje Mosnes har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Alene». Sangen ble utgitt av Tove Kristine på singlen Polydor NH 66 823 i 1969. Innhold. Sangen handler om en mann som beskriver sin avgjørelse om å forlate sin kvinne ved å skrive en lapp hvor han forteller henne om dette og som beskriver hva han føler at hun vil oppleve idet han ankommer forskjellige steder (Når en kvinne synger sangen, er det hun som forlater mannen og han blir igjen, ellers er teksten uendret). Komponisten. Jimmy Webb, som bodde i Los Angeles, da han skrev sangen, var oppfostret i Oklahoma. Listeplasseringer. Campbells versjon nådde en tredjeplass på Billboard Country Singles-listen i 1968. Architecture Firm Award. Architecture Firm Award er den høyeste utmerkelsen som The American Institute of Architects kan gi et arkitekt firma for vedvarende å utvikle fremragende arkitektur. Hai jin. Hai jin (kinesisk: 海禁, pinyin: "Hǎijìn") var forbudet mot privat sjøfart i Kina under Ming-dynastiet. Forbudet gjaldt fra 1368 til 1405, og ble gjentatt i perioden 1550 og 1567. Det var også en kortere periode under Qing-dynastiet da det gjaldt lignende restriksjoner, om enn langt mer drastiske. Dette var under Den store rydningen under Kangxi-keiseren, da det fra 1655 og 1684 var forbudt å bo langs kysten og hele kyststripen i en bredde på 15-25 kilometer ble folketomt på grunn av tvangsflyttingen. Bakgrunn og utvikling. Sjøforbudet gjaldt den private sjøhandel. Allerede i 1277/78 ble det opprettet en skipsfartsmyndighet som skulle føre kontroll med slik handel. Selve sjøforbudet går tilbake til Hongwu-keiseren, den første av ming-keiserne, og ble innført som ming-lovgivning. Overtredelser kunne straffes korporlig, og i noen tilfeller med henrettelse. Den eneste måte utlendinger kunne besøke Ming-Kina på, skulle være i forbindelse med tributtreiser. Under Yongle-keiseren ble sjøforbudet ledsaget av tre andre tiltak: Bygging av en flåte på 110 000 for å forsvare kystprovinsene, forsøke å få japanske myndigheter med på å slå ned på sjørøverbaser, og regulere sjøfartshandelen for å få kontroll med smuglervirksomheten. Man forsøkte å hindre oversjøisk illegal privathandel ('ssu'), og mente at en sterk skipsfart i de kinesiske farvann ville medføre økt sjørøveri, blant annet av japanske «wokou». Dette var en tid da mingherskerne ville befestige sin militære kontroll over riket. Det var særlig tidlig under mingtiden (1368–1402) truet både av indre uro og samtidig av ytre farer i randområdene, blant annet fra mongoler, timurer og oirater. Man ville ikke ha kilder til uroligheter i kystområdene også. En ytterligere grunn kan være at de herskende ikke ønsket at det skulle vokse seg sterk og rik handelsstand i kystområdene, og at den konfucianske samfunnsorden ikke ønsket noen kinesisk ekspansjon som i sin tur kunne bringe med seg fremmede og uønskede kulturimpulser. De kinesiske keisere ønsket seg et handelsmonopol i forholdet til oversjøiske områder, og det ble regulert gjennom den offisielle tributt. Det innebar at kystbefolkningen egentlig ikke skulle dra kommersiell nytte av sjøhandel. Men noen steder, som for eksempel i kystprovinsen Fujian, oppstod det et blomstrende kontrabandesystem, som ble beskyttet ved bestikkelser av de stedlige borgerlige og militære myndigheter. Til tider gjorde sentralmyndighetene mer iherdige forsøk på å kontrollere den private handelssjøfarten, ved å tillate en regulert handel med det tributtpliktige utland. Heller ikke kjøpmennene ved kystene ønsket seg en fullkommen liberalisering av handelssjøfarten, for en total frihet kunne rokke ved de innarbeidede nattverksfordeler og privilegier som de hadde i forhold til den øvrige og fattigere befolkning. En bieffekt av det strenge sjøhandelsforbudet var økende fattigdom i kystområdene, med opprør og sjørøveri som følge. Videre stimulerte forbudet mange bølger av utvandring nettopp fra Kinas sørøstlige kystprovinser, og heri er en viktig årsak til epokens fremvekst av kinesiske bosetninger i de ikkekinesiske sørøstasiatiske landene rundt Sørkinahavet. Sjøforbudets opphør. Mot midten av 1500-tallet ble det erkjent av sjørøveriet i stor grad skyldtes at mange handelsfolk ble holdt ute fra markedene og fikk mannskaper til sitt sjørøveri fra en utarmet befolkning som ikke hadde mange alternative måter å livnære seg på. Man fortsatte fremdeles å kalle dem japanske "wukou" («dvergpirater»), med det var åpenbart mange av dem var kinesere som hadde seg sluttet seg til ronin-samuraier for å kjempe mot mingstyret. Denne innsikten førte til at man opphevet forbudet, og slik skapte store befolkningsgrupper legal adgang til fredelig innbringende arbeid. Samtidig ble det satt spørsmålstegn ved oppbygningen av selve tributthandelssystemet. Adam Rippon. Adam Rippon fotografert i 2009 Adam Rippon (født 11. november 1989) er en amerikansk kunstløper. Han vant mesterskapet for fire kontinenter i 2010, junior-VM i 2008 og 2009, nasjonalt mesterskap for USA i 2008 og 2007 Junior Grand Prix. Han er tatt ut som andre reserve under Vinter-OL 2010. Kvinnepanelet 2010. Kvinnepanelet 2010 er et panel av 30 kvinner nedsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken i Jens Stoltenbergs andre regjering. Panelet ble presentert 1. februar 2010, og har som målsetting å skape ny vitaliserende debatt om likestilling. Kvinnepanelet 2010s sammensetning. Kvinnepanelet ble sammensatt av framtredende samfunnsaktører fra et bredt spekter av bakgrunn og erfaringer. Panelets leder er Loveleen Rihel Brenna, integreringsrådgiver fra Jessheim. Nestleder: Kirsti Bergstø, barnevernspedagog fra Nesseby. Brakerøyabanen. Brakerøyabanen, også kalt Bragerøen idrettspark, «Bakgår'n» og «Sota park», er en bandy- og fotballbane på Brakerøya i grensetraktene mellom Drammen og Lier. Banens dekke er rødgrus, og den blir islagt hver vinter. Brakerøyabanen er hjemmebane for bandyavdelingen i Bragerøen. Historie. Plassen Brakerøyabanen ligger på, var i tidligere tider badeområde. Nøstebekken hadde sitt utspring i Drammensfjorden like ved og det var gode bademuligheter. Det fantes sågar et stupetårn på to meter i badeområdet. Etablering. Banen ble anlagt i 1936 av Drammen kommune, som måtte leie grunn av Lier Kommune. Det hadde blitt så mange fotballspillere i Drammen at kapasiteten var sprengt rundt om på de andre banene i byen. Det var stor arbeidsløshet på denne tiden, så selve arbeidet med å anlegge banen ble gjort av arbeidsledig ungdom på nødsarbeid. Banen fikk sitt dekke fra Aass varme som ga fra seg oppsopet som ble igjen fra koksproduksjon. Dette ga banen et karakteristisk preg og er bakgrunnen for kallenavnene «Bakgår'n» og «Sota park». Senere ble dekket byttet ut med rødgrus. Bragerøens Ballklubb ble stiftet samme år som banen sto ferdig og den nystartede klubben tok raskt banen i bruk til både fotball og bandy. Naboklubben Sparta, som hadde sin egen fotballbane, benyttet også Brakerøyabanen til sine bandykamper. I 1983 ble de to klubbene slått sammen, og siden har «Bakgår'n» i all hovedsak vært en ren bandybane. Belysning. I 1958 fikk banen flombelysning etter det såkalte strekklysprinsippet. Det vil si at flere kabler strekkes i en viss høyde på tvers av banen. I hver enkelt av disse kablene henger det en rekke lamper som sørger for en jevn belysning av banen. Norges Bandyforbunds mangeårige leder Jens Raanaas var sterk pådriver for belysning av denne typen, men møtte motbør hos Statens ungdoms- og idrettskontor (STUI) som måtte godkjenne belysningen. Brakerøyabanen ble dermed et av de svært få idrettsanleggene i landet som fikk strekklys. I 1976, i forbindelse med E18-prosjektet, ble strekklysanlegget ommontert av E-verket, noe som førte til stor frustrasjon blant de aktive bandyspillerne. Bragerøen spilte på denne tiden i førstedivisjon og fikk sesonginnledningen spolert av manglende belysning. Flere treningsøkter måtte gjennomføres i tussmørket og lagets første seriekamp måtte omberammes til Marienlyst stadion. Dette skapte så mye frustrasjon at det oppstod hissige konfrontasjoner mellom bandyfolket og E-verkets montører på Brakerøyabanen. I 1994 ble strekklyset byttet ut med mer moderne flomlys. Flytting. I forbindelse med de omfattende arbeidene med E18 og motorveibrua gjennom Drammen tidlig på 1970-tallet, ble det besluttet at motorveien skulle legges tvers over banen. Ved å grave seg inn i skråningen på nordsiden av banen, maktet man da å flytte hele banen omtrent femti meter sidelengs. I nyere tid har Sparta/Bragerøen igjen fått innskrenket sin eiendom på Brakerøya som en følge av utvidelsen av motorveibrua og omleggingen av avkjøringen fra motorveien. Klubbhus. Sparta/Bragerøens klubbhus ligger i umiddelbar nærhet til Brakerøyabanen. Klubbhuset ble bygget i 1977 etter dugnadarbeid fra daværende Bragerøens medlemmer. Etter sammenslåingen med Sparta ble all gjeld nedbetalt med sistnevntes midler. Klubbhuset består av storsal, kontor, fire garderober, badstue og kiosk. Grensetvist. Selv om Brakerøyabanen eies av Drammen kommune, ligger store deler av banen i Lier. Bygrensen går faktisk tvers over banen. Dette har til tider skapt uenighet om hvem som har ansvaret for vedlikehold og drift av «Bakgår'n». Uenighetene toppet seg i 2002 da Drammen kommune for å spare penger truet med å bare islegge halve banen. Graffitivegg. Etter flyttingen av banen ble det murt en betongvegg ved det nordvestre hjørnet. Denne ble på 1990-tallet et yndet objekt for graffiti. Brakerøyabanen var lenge det eneste lovlige stedet for graffiti på det sentrale østlandsområdet, og kvaliteten på enkelte piecer var svært høy. Veggen ble regnet blant Nord-Europas største og mest kjente graffitivegger. Drammen innførte imidlertid nulltoleranse for tagging og graffiti i 2003. Politiet i byen hevdet at lovlig graffiti ett sted, gjerne førte til ulovlig tagging andre steder. Betongveggen ble dermed malt grå, og det ble forbudt å male på den igjen. Vincent Scully-prisen. Vincent Scully-prisen (engelsk: "Vincent Scully Prize") ble innstiftet i for å gi anerkjennelse til eksemplarisk praksis, vitenskapelig lærdom eller kritikk innen arkitektur, historisk bevaring eller byplanlegging. Prisen ble opprettet av National Building Museum i Washington, D.C., og ble først tildelt den fremragende professoren fra Yale, pedagogen og forfatteren Vincent Scully som har gitt navn til prisen. Den svenske antarktisekspedisjonen 1901–03. Kart over ekspedisjonens rute (olivengrønt). Den svenske antarktisekspedisjonen 1901–03 under ledelse av Otto Nordenskjöld var den første svenske ekspedisjonen til Antarktis. Det var også en av de første vitenskapelige ekspedisjonene til det for det meste uutforskede kontinentet. Til tross for at ekspedisjonen var spekket med strabasiøse opplevelser og problemer, fikk den et vellykket utfall og bidro til stor vitenskapelig fremgang. Bakgrunn. På begynnelsen av 1900-tallet ble Sverige gjerne ansett som en moderne nasjon med interesse for vitenskap og tekniske nyvinninger. Adolf Erik Nordenskiölds oppdagelse av Nordøstpassasjen og polarforskningen i Arktis hadde bidratt til et godt rykte utenlands. Allerede i 1889 hadde Adolf Nordenskiöld planer om en antarktisekspedisjon, og under den sjette geografiske kongressen i London i 1898 hadde internasjonale forskere satt frem en rekke spørsmål angående det ukjente kontinentet. Så langt hadde først og fremst sel- og hvalfangere beveget seg i området. Forberedelser. Otto Nordenskjöld startet i 1899 planlegging av en ekspedisjon med hensikt å utforske de østre og nordre delene av den antarktiske halvøy. Han fremla sin plan for "Svenska Sällskapet för Antropologi och Geografi" i januar 1900. Etter en kritisk granskning avslo imidlertid Kungliga svenska vetenskapsakademin søknaden om bidrag, og ekspedisjonen ble derfor helt privatfinansiert. Nordenskjöld deltok sommeren 1900 som geolog på en dansk ekspedisjon til Øst-Grønland. Her fikk han mulighet til å lære seg danskenes velutviklede polarteknikk, blant annet å kjøre med hundespann. Han gjorde seg også bekjent med ekspedisjonsfartøyet «Antarctic», en gammel, tremastet selfangstskute som han senere kjøpte inn til sin egen ekspedisjon. Deltakere. Carl Anton Larsen ble utpekt til kaptein på ekspedisjonsfartøyet «Antarctic». Larsen var en erfaren norsk kaptein som allerede hadde gjennomført flere sjøreiser i området. Videre inngikk den norske sledeføreren Ole Jonassen og en norsk besetning på 15 mann. Ekspedisjonen. Planen var opprinnelig at en forskergruppe under ledelse av Nordenskjöld skulle utforske området omkring Antarktishalvøya og finne en egnet plass for overvintringen, samtidig som Larsen og øvrige forskere skulle utforske Weddellhavet. Deretter skulle «Antarctic» hente opp Nordenskjöld for deretter å returnere til Sverige våren 1903. I lasten fantes dessuten materialer til en hytte der forskerne skulle oppholde seg i vinterperioden. Utreise. Den 16. oktober 1901 forlot «Antarctic» Göteborgs havn. Samme år startet flere europeiske ekspedisjoner, blant andre Discovery-ekspedisjonen under ledelse av Robert F. Scott. Ekspedisjonen nådde Buenos Aires den 15. desember, der man lastet forsyninger og tok ombord J.M. Sobral og F.W. Stokes. Den 21. desember fortsatte reisen sørover og man nådde Port Stanley på Falklandsøyene på nyttårsaften. Første sesong, 1902. Pauletøya Tegning over leirhytta på Snow Hill Island. 1 Antarktishalvøya, 6 Snow Hill Island, 7 Vega Island, 8 Seymourøya, 10 Pauletøya, A Hope Bay Fartøyet fortsatte og nådde Sør-Shetlandsøyene den 11. januar, og man utforsket noen av øyene innen reisen fortsatte sørover gjennom Antarctic Sound (oppkalt etter fartøyet). Den 15. januar oppdaget man Hope Bay og fortsatte mot Pauletøya. Herfra fortsatte man deretter mot Seymourøya (som Larsen allerede hade besøkt 1892) der man slo leir. Nordenskjöld fortsatte så videre sørover langs den ukjente kysten og kom så langt sør som 60° 10' S og 45° 7' V innen man vendte nordover 1. februar. Den 9. februar så man igjen land og valgte nå Snow Hill Island litt sør for Seymourøya til vinterleir. Nordenskjöld gikk iland med fem andre og det ble losset utrustning, proviant og hunder. «Antarctic» fortsatte deretter å utforske øyer omkring Sør-Georgia. Her valgte Larsen ut plassen for en framtidig hvalfangststasjon og plassen ble navngitt Grytviken. Til slutt nådde de Falklandsøyene. Det tok Nordenskjölds gruppe drøye to uker å sette opp leirhytta og et lite skjul for magnetismeobservasjoner. Været bedret seg i mars og det ble lagt ut flere depoter for bruk på turene langs kysten til sommeren. Utfartene ble avslyttet 31. oktober og «Antarctic» var ventet i begynnelsen av januar. Dagbøkene forteller om hverdagsrutiner, hjemlengsel og kjedsomhet. Dårlig vær til tross kunne man dog utføre en del turer der det ble samlet inn dyre- og plantefossiler og utført geologiske studier. Disse studiene kom senere delvis til å ligge til grunn for teoriene om kontinentaldriften. Bodman var på grunn av sine oppgaver forhindret i å forlate leiren, og først i november fikk han anledning til å se seg om i området. Sammen med Ekelöf og sledeføreren Ole Jonassen gjennomførte de det Bodman senere kalte «En Picnic i Antarctis»: «Vår första dag afslutades med chateaubriand på kejsarpingvin jämte en kopp kaffe. Efter kvällsvarden in i våra sovsäckar med rockarne ihoprullade till huvudkuddar. Så togos piporna fram till en liten aftonrök och kommo vi öfverens om att icke allt för länge ligga och gona oss morgonen därpå.» Etter å ha overvintret på Falklandsøyene, forlot «Antarctic» havnen 5. november og seilte mot Ushuaia for å laste forsyninger. Det ble også overbragt meddelser til argentinske og svenske myndigheter om ders planlagte rute og leirplasser. «Antarctic» seilte sørover og Orléansstredet og Gerlachestredet ble kartlagt, før kursen ble lagt mot Antarctic Sound nærmere Nordenskjölds leir. Isforholdene førte imidlertid til at skuta ble sittende fast, og 29. desember ble det besluttet å sette i land Andersson, Duse og besetningsmedlemmet Toralf Grunden. Dette var ved Hope Bay, og de la igjen et depot før de bega seg i vei mot Snow Hill Island. Andre sesong, 1903. «Antarctic» kom seg senere løs og fortsatte mot Pauletøya, der fartøyet den 9. januar igjen satt seg fast. Den 3. februar kom hun seg nok en gang løs, men hadde nå sprunget lekk så Larsen ville forsøke å strandsette henne på Pauletøya. Den 12. februar, om lag 40 kilometer før de kom fram, sank «Antarctic». Besetningen hadde imidlertid lyktes i å berge en del forsyninger og utstyr, og de fortsatte den tunge veien til fots mot Pauletøya. Først den 28. februar nådde de fram og begynte å bygge en steinhytte. Da tidspunktet for «Antarctic»s planlagte tilbakekomst nærmet seg, skrev Nordenskjöld i sin dagbok 14. januar at det hadde gått «11 månader från den dag vi kommo hit. Ja, icke trodde jag då att det skulle bli så länge, och måtte nu ej följa 11 månader till, och kanske ytterligare 11, och framför allt måtte vi blott alla en gång komma härifrån». Sjøisen la seg etter en storm 18. februar, og de innså nå at de måtte tilbringe nok en vinter i leiren. Samtidig fortsatte Andersson, Duse og Grunden mot Snow Hill Island, men det var utfordrende å orientere seg. Etter noen uker avbrøt de forsøket og den 11. februar begynte de å oppføre en hytte ved Hope Bay med det begrensede utstyret de hadde til rådighet. Bygningen stod ferdig en måned senere, i tide til vintersesongen. Ekspedisjonsmedlemmene livnærte seg på pingviner, fugleegg og sel. Den 7. juni omkom besetningsmedlemmet Ole Christian Wennersgaard på Pauletøya. Om våren var sundet til Vega Island fremdeles tilfrosset, og mannskapet bega seg den 29. september igjen mot Snow Hill Island og nådde Vega Island 9. oktober. Den 12. oktober møtte de på Nordenskjöld som også var på vei mot Vega Island under en rekognoseringstur.. Gruppen fra Hope Bay var så ustelte at Nordenskjöld ikke kjente dem igjen med det første. Samtidig sendte Larsen en gruppe til Hope Bay 31. oktober for å hente gruppen der. Da de kom frem 4. november var leiren forlatt, og mennene hadde etterlatt en melding om at de hadde begitt seg mot Snow Hill Island. Nordenskjölds gruppe vendte nå mot Seymourøya, dit også Larsen nå var på vei. Unnsetning. I slutten av oktober besluttet den argentinske marinen å sende et unnsetningsskip etter ikke å ha hørt fra ekspedisjonen på lenge. Korvetten «Uruguay» med kaptein Julian Irizar ankom Seymourøya 7. november og en søkepatrulje ble satt i land. Patruljen fant først Bodman og Åkerlund i deres telt, og deretter Nordenskjölds gruppe. Den 9. november forlot «Uruguay» Snow Hill Island og traff etter kort tid på Larsens gruppe som var på vei mot øya. Dagen etter forlot de området og ankom Buenos Aires den 2. desember. Den 10. desember seilte de videre på fartøyet «Tijuca» via Hamburg og ankom omsider Stockholm 10. januar 1904. Også i Sverige ble det i april planlagt og iverksatt en leteaksjon, men denne nådde fram først lenge etter argentinernes unnsetningsaksjon. Resultat. Ekspedisjonen mistet ett besetningsmedlem og sitt fartøy, men lyktes i å utføre en lang rekke undersøkelser og gjorde et stort antall geografiske oppdagelser. De geologiske studiene la grunnlaget for kontinentaldriftsteorien. Det skulle drøye helt til 1949 før Sverige i den Norsk-britisk-svenske antarktisekspedisjonen gjennomførte en ny ekspedisjon til dette kontinentet. Aliona Savchenko. Aliona Savchenko (ukrainsk: Олена Савченко; født 19. januar 1984 i Kiev i Den ukrainske SSR, Sovjetunionen) er en tysk-ukrainsk kunstløper innen parløp. Sammen med partneren Robin Szolkowy blei hun verdensmester under VM i 2008 og 2009, hun fikk bronse i VM 2007. Hun blei europamester tre år på rad (2007–2009), Grand Prix-mester i 2008 og har vunnet seks tyske mesterskap (2004–2009). Sammen med hennes tidligere partner, Stanislav Morozov, blei hun juniorverdensmester i 2000 og ukrainsk mester i 2000 og 2001. De representerte Ukraina under Vinter-OL 2002, der de kom på 15. plass. Savchenko og Szolkowy var de første kunstløperne som har fått 10.0 poeng av en dommer med dømmesystemet til ISU. Per januar 2010 blir de regnet som verdens beste kunstløpere. Krohnsminde borettslag. Danmarks plass sett fra sør. Krohnsminde borettslag slik det fremstår etter rehabiliteringen er til venstre i bildet Krohnsminde borettslag, bygget av BOB i 1963, består av fire høyblokker ved Fjøsangerveien i Bergen. Blokkene er et landemerke på Danmarks plass. Historie. De første arbeiderboligene kom opp i dette strøket i siste halvdel av 1800-tallet. Dette var enkle trehus på 1,5 og 2 etasjer med adresse Solheimsgaten 62-74. Husene besto av utleieleiligheter, de fleste på et rom og kjøkken. Husene skal også ha vært trekkfulle, det var heller ikke innlagt vann og det var utedoer i bakgårdene. De fleste husene ble revet på slutten av 1950-tallet, i forbindelse med omregulering av Fjøsangerveien og i forbindelse med bygging av Krohnsminde borettslag. Rehabilitering. I 2009 startet rehabiliteringen av borettslagets fasader. De karakteristiske byggene har fått store innglassede altaner, tilleggsisolering av gavler, samt ny fasadekledning av gavlvegger mot øst og vest. I tillegg ble bordveggene malt. Kostnadene på rehabilteringsprosjektet var på 77 millioner kroner. Fakta. Adresse: Solheimsgaten, 5054 Bergen Piskesnert-fenomenet. Piskesnert-fenomenet (fra engelsk: "bullwhip effect") forklarer hvordan effektene av bestillinger i forsyningskjeder i større grad påvirker leddene som er lengre unna bestilleren enn de som er nære. Eksempelvis bil bedrifter opparbeide seg lagerbeholdninger i møte med ujevn etterspørsel som igjen fører til at deres egne leverandører ønsker å øke deres egne lagere. En multiplikatoreffekt følger og leddene lengre bak får større lagerbeholdninger enn leddene før. Robin Szolkowy. Aliona Savchenko og Robin Szolkowy med gull i Skate America 2008 Robin Szolkowy (født 17. juli 1979) er en tysk kunstløper innen parløp. Sammen med partneren Aliona Savchenko blei han verdensmester under VM i 2008 og 2009, han fikk bronse i VM 2007. Han blei europamester tre år på rad (2007–2009), Grand Prix-mester i 2008 og har vunnet seks tyske mesterskap (2004–2009). Szolkowy og Savchenko var de første kunstløperne som har fått 10.0 poeng av en dommer med dømmesystemet til ISU. Per januar 2010 blir de regnet som verdens beste kunstløpere. Red One. Red One er et digitalt filmkamera laget av Red Digital Cinema Camera Company. Da det ble lansert i 2007 var det det eneste digitale filmkameraet med fullformatsensor og oppløsning på hele 4520 x 2549 pixler (4k). Det var det første av digitale kameraer som muligjorde filmproduksjon med heldigital arbeidsflyt. Kameraet er brukt på mange store internasjonale spillefilmer som District 9, The Nothing Men, Pirates of the Caribbean 4, Knowing og flere. Kameraet har en CMOS sensor kalt Mysterium. Den måler 24.4 mm x 13,7 mm og er ekvivalent til tradisjonell 35mm-film. Kameraet har PL-mount for objektiver, men kan gjennom et mekanisk adapter bruke både 2/3 objektiver, Nikon F-monut objektiver og Canon EOS objektiver. Kameraet har senere blitt oppgradert og levert med en nyere og forbedret sensor: Mysterium-X (MX), denne har samme antall og like store pixler, men har vesentlig mindre støy ved lavere lysmengder og bedre dynamisk lysgjengivelse. Eiere av Red One har anledning til å oppgradere sine kamera(er) med den nye sensoren (mot betaling) ved å sende de inn til produsenten. Liu Fang. Liu Fang (kinesisk: 劉芳, pinyin: "Liú Fāng", født 1974 i Kunming i provinsen Yunnan i Kina) er en kinesisk musiker. Hun er internasjonalt kjent for sin tolker av tradisjonell kinesisk musikk på instrumentene "pipa" og "guzheng" (zheng). Hun studerte ved Shanghai musikkonservatorium og emigrerte til Canada i en alder av 22 år. Siden da har Liu Fang har gitt tallrike konserter over hele verden til, herunder solokonserter av kinesisk tradisjonell og klassisk musikk så vel som moderne musikk med orkestre, strykekvartetter og ensembler. I 2011 utførte hun sin første konsert i Norge på Førde Internasjonale Folkemusikkfestival. Nobunari Oda. Nobunari Oda (japansk: 織田 信成; født 25. mars 1987 i Takatsuki, Osaka i Japan) er en japansk kunstløper. Han er japansk mester (2008), mester av de fire kontinentenes mesterskap og juniormester fra juniorverdensmesterskapet i 2005. Nevron. Skjematisk oversikt over et typisk utseende nevron Nevroner, eller nerveceller er en anatomisk-histologisk betegnelse på celler i nervesystemet. Hos virveldyr finner man nevroner både i sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg) og i det perifere nervesystemet (forhorns-ganglia). Nervecella har en cellekropp som inneholder cellekjerna, dendrittene tar imot signal og aksonene sender de. Nervecellene har hjelpeceller (myelin), myelinet ligg rundt aksonet som får de elektriske impulsene til å gå fortere. Uten myelin går de bare få m/s, men med går de 100 m/s. Aksonet kan være over 1m lang, disse går i ryggraden med flere nerveceller (nervestreng). Virveldyr har to typer "nerveceller" i kroppen; "motoriske" og "sensoriske". Forskjellen mellom disse to typene celler er store, men enkle å forstå. De "sensoriske nervecellene" ("afferente" nerveceller) svarer på stimulering som kommer utenfra, f.eks. varme, smerte, farge, lukt osv. Vi har store deler sensoriske nerveceller i sansene våre; i øynene, på huden, i nesen, munnen osv. De sensoriske nervecellene sender et hemmende eller fremmende signal inn til sentralnervesystemet. I ryggmargen sitter det også sensoriske nerveutløpere, som har kontakt med bakre del av ryggmargen. Her sitter det en sensorisk bakhorncelle. De "motoriske nervecellene" sitter på forsiden, derav navnet "motorisk forhorncelle" ("motonevron"). De motoriske nervecellene virker på en måte motsatt av de sensoriske. I stedet for å ta i mot signal, sender de ut et signal. Dette som oftest i følge av et sensorisk nervesignal som har kommet inn først. Guzheng. Guzheng (古筝, pinyin: "gǔzhēng", «antikk zheng») er et populært tradisjonelt kinesisk strengeinstrument av sitar. Med røtter i den kinesiske antikken og det i dag ikke lenger benyttede strengeinstrumentet "se" er guzheng fortsatt et instrument i utvikling. Antallet strenger, som lenge var 12, kan fortsatt – likesom lengden – variere. Men den i dag vanligste typen har 21 strenger. Tradisjonelt var strengene av silke, men i dag er de av metall med nylonbinding. Guzheng er et av de vanligere tradisjonelle instrumentene i dagens Kina og høres ofte i kinesisk filmmusikk. Men det kan også høres i andre sjangere, som i jazz, rock og eksperimentell musikk. Eldre former av guzheng ble tidlig spredt fra Kina til andre land i Østasia: Japan (koto), Korea (gayageum) og Vietnam (đàn tranh). Nie Er. Nie Er (tradisjonell kinesisk: 聶耳, forenklet kinesisk: 聂耳, pinyin: "Niè Ěr", egentlig født Nie Shouxin, 聶守信 / 聂守信, "Niè Shǒuxīn", tilnavn "Ziyi" 子義 / 子藝 eller 子义 / 紫艺, "Zǐ Yì", født 14. februar 1912 i Kunming i Kina, død 17. juni 1935 i Japan) var en kinesisk komponist. Fra ung alder interesserte han seg for musikk, og lærte seg å spille tradisjonelle kinesiske musikkinstrumenter som "dizi", "erhu", "sanxian" og "yueqin". Han var med på de første årene av Bright Moonlight Song and Dance Troupes virke. Men han er mest kjent for å ha komponert melodien til det som lenge etter skulle bli Folkerepublikken Kinas nasjonalsang, "De frivilliges marsj". Den er den mest kjente av hans 37 musikalske verker. Nie Er samarbeidet ofte med lyrikeren Tian Han, som blant annet skrev teksten til "De frivilliges marsj". Statue av Nie Er i Kunming I ukeblader i Shanghai kalte han seg gjerne med det engelske "George Njal". Alle Nie Ers verker ble til under de to siste årene av hans liv. Før dette var han mest kjent som fiolinist. Nie Er ble medlem av Det kinesiske kommunistparti i 1933. Han døde i en drukningsulykke i Japan, bare 23 år gammel. Det oppstod antagelser om at han ble myrdet av politiske grunner, men det synes etter omstendighetene ikke særlig sannsynlig. Vietnamesisk dong. Vietnamesisk dong er den offisielle valutaen i Vietnam. Valutaen ble offisiell den 3. mai, 1978. Lokalt skrives det đồng Việt Nam, og symbolet som brukes er ₫. Mynter man opererer med er 200₫, 500₫, 1000₫, 2000₫, 5000₫, og sedler er 100₫, 200₫, 500₫, 1000₫, 2000₫, 5000₫, 10,000₫, 20,000₫, 50,000₫, 100,000₫, 200,000₫, 500,000₫ Baltic Coal Terminal. Baltic Coal Terminal er et bransjeselskap som eier kullterminalen i Ventspils, Latvia. Årlig kapasitet på terminalen er fem millioner tonn kull. Etter annen byggefase vil kapasiteten bli ti millioner tonn kull per år. Selskapet. JSC Baltic Coal Terminal er et aksjeselskap ble etablert i januar 2005 og eies av Ventspils Tirdzniecības Osta (Ventspils Commercial Port) og LLC Indteс Baltic Coal, et datterselskap av Indtec Finanse B.V., som eier den russiske kullgruven "Zarechnaya" i Kuznetskbassenget. The Chairman of the Board is Alexander Starikov and the Vice-Chairman of the Board is Valery Pashuta. Røstetunnelen. Røstetunnelen er en veitunnel på riksvei 4 som har felles trasé med riksvei 35 i Lunner kommune i Oppland. Tunnelen går gjennom Olsknappen i Grua. Tunnelen er 1097 meter lang og ble sammen med Gruatunnelen åpnet i 1992. Eric Frenzel. Eric Frenzel (født 21. november 1988 i Annaberg-Buchholz) er en tysk kombinert-løper som har konkurrert siden 2000. Frenzel vant kombinert normalbakke under Ski-VM 2011 i Oslo. Han var med på Tysklands lag som tok sølv i lagkonkurransen under Ski-VM 2009 i Liberec i 2009. Samme år gikk han inn til en tiendeplass på fellesstarten. Frenzel har en verdenscupseier, en seier han tok på fellesstarten i verdenscuprennet Klingenthal i 2008. Samtidig har han også to mindre viktige seiere som han fikk i andre konkurranser i 2007. Han deltok ved Ski-VM 2011 i Oslo, der han vant gull i normalbakke/10 kilometer individuelt, han tok sølv i lagkonkurransen i normalbakke og han tok bronse i stor bakke individuelt. Leon Best. Leon Julian Brendan Best (født 19. september 1986 i Nottingham) er en engelskfødt irsk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Blackburn Rovers. Best representerte på U-21-nivå, og fikk sin første a-landskamp mot 29. mai 2009. Gruatunnelen. Gruatunnelen er en veitunnel på riksvei 4 i Lunner kommune i Oppland. Tunnelen går gjennom Tveitmarkhøgda i Grua. Tunnelen er 1390 meter lang og ble sammen med Røstetunnelen åpnet i 1992. Turba. Turba er latin for folkemengde. I musikken er "turba" eller "turbakor" et faguttrykk for korpartier som i pasjoner eller oratorier forestiller menneskegrupper som deltar i handlingen, dette i motsetning til de korpartier som reflekterer over eller kommenterer handlingen. Nicaraguansk córdoba. Córdoba er myntenheten i Nicaragua. Den ble introdusert som en erstatning for peso 20. mars 1912, og var originalt like mye verdt som amerikanske dollar. Navnet er oppkalt etter Francisco Hernández de Córdoba, som regnes som grunnleggeren av Nicaragua. 15. februar 1988 kom en ny versjon av Córdoba, som var verdt tusen ganger så mye som den første versjonen. Den tredje versjonen, da verdt 5 000 000 2.versjons-córdobas, kom 30. april 1991. Sommer og sønnavind. "Sommer og sønnavind" er en ungdomsroman av Kjersti Scheen, utgitt i 2006. Boka har hovedpersonene Sandra, Jim, Johnny, Lars-Erik, Isabell og Sirianna, søsteren til Jim og kjæresten til Johnny, men litt forelska i Lars-Erik. Hvor vil man være når sommersola skinner og kaprifoliumen dufter og hvite måker stryker lavt over blått hav? På Sørlandet, selvfølgelig. Og akkurat der befinner Sandra seg, men hun er ikke lykkelig for det. Hun gråter i hengekøya. Dessuten står noen og ser på henne om natta når hun sover, men hun vet ikke hvem det er. Det er andre i denne historien enn Sandra. Det er f.eks. Sirianna som elsker Johnny mens hun er litt forelska i Lars-Erik, som er broren til Isabell, hun tynne, pene med det lange håret. Isabell skulle gjerne hatt Jim (broren til Sirianna), men han er visst opptatt, eller i ferd med å bli det. Mørk og lyst. Sommerdag og sommernatt. Men en kveld ligger det en fremmed fiskeskøyte og duver i Lekterrenna. Det er da ting virkelig begynner å skje. Paul Deschanel. Paul Eugène Louis Deschanel (13 Februar 1855, Schaerbeek – 28 April 1922) var en fransk politiker og president. Han var Frankrikes president fra 18 februar 1920 til 21 September 1920. Deschanel studerte til å bli advokat og begynte sin karriere som advokat til Deshayes de Marcére i 1876 og Jules Simon i 1877. Han ble valgt til å representere Eure-et-Loir i parlamentet i 1885. Påfølgende år ble han parlamentets vise-president. Han var medlem av den progressive-republikanske gruppen av parlamentet. Han ble kjent for sin støtte til loven som skulle sørge for å skille kirken og staten, og 17. januar 1920 ble han valgt til president av Frankrike. Deschanel hadde ambisjoner om å oppnå en mer aktiv rolle som president enn det som hadde vært vanlig, men hans mentale helse ble gradvis svekket i den grad at han ikke klarte å sette sine mål ut i livet. Som president ble hans eksentriske opptreden mer og mer fremtredende. Under en hendelse hadde en delegasjon av skolejenter presentert ham en blomsterbukett. Han kastet blomstene tilbake til dem, én etter én. Men den avgjørende hendelsen skjedde om natten 24. mai 1920. På vei med presidenttoget til Montargi klarte han å falle ut av togvinduet etter å ha tatt noen sovepiller, og ble funnet av en stasjonsmester vandrende på et jorde. Kort tid etter forlot Deschanel et statsmøte og gikk rett ut i en innsjø, i full påkledning. Han fratrådte som president 21. september 1920 og ble plassert på et mentalsykehus. Deschanel var en tydelig motstander av dødsstraff. Hans presidentperiode var den eneste der ingen ble henrettet, fram til dødsstraff ble avskaffet i Frankrike i 1981. Erling Lyngen. Erling Lyngen (født 2. oktober 1935 i Horg) er en norsk samfunnsviter. Han er utdannet lærer fra Levanger lærerskole, og har samfunnsvitenskaplig embetseksamen av høyere grad (cand.polit.) fra Universitetet i Oslo med pedagogikk hovedfag, grunnfag i matematikk og psykologi. Han er også cand.mag fra UiO med fagene: sosiologi (mellomfag), offentlig rett (grunnfag) og 1. avdeling jus. Lyngen har arbeidet som lektor i skoleverket i mange år, og ble skolesjef i Tydal kommune i 1969. Han var senere kommunens rådmann i 5 år, og deretter ordfører for Bygdefolkets liste 1987–1999. Han har skrevet flere bøker, artikkelsamlingen "Annerledeslandet", "Lykkelig som liten" og "Kursleder'n". I mange år har han vært en flittig skribent i flere aviser og tidsskrifter. Rio Branco-ordenen. Ordenstegn for storkors av Rio Branco-ordenen Rio Branco-ordenen (portugisisk: "Ordem de Rio Branco") er en brasilians orden innstiftet 5. februar 1953 av president João Goulart til belønning av personer som har ytt en særlig fortjenstfull innsats for landet. Ordenen er oppkalt etter José Maria da Silva Paranhos Júnior, baron av Rio Branco, (1845–1912), som regnes som grunnleggeren av Brasils utenrikstjeneste. Ordenen er delt i to avdelinger, én for aktive medlemmer innen diplomatiet, og én for tilleggsmedlemmer. Rio Branco-ordenen rangerer som nummer seks i Brasils ordensvesen. Brasils president er ordenens stormester, mens utenriksministeren er ordenskansler. Insignier. Ordenstegnet for Rio Branco-ordenen består av et hvitemaljert malteserkors. Midtmedaljongen viser en globus i gull med den vestlige halvkule avbildet. Medaljongen er omgitt av en blå bord med innskriften «UBIQUE PATRIAE MEMOR» ("overalt oppmerksom på fedrelandet"). Reversen bærer årstallene «1845» og «1912», baron Rio Brancos fødsels- og dødsår. Ordenstegnet er likt for alle grader, men er opphengt i bånd av forskjellig utforming. Ordensbåndet er mørk blått med hvite kantstriper. Ordenstjernen er i gull for storkors og i sølv for storoffiserer. Den har åtte grupper av stråler. Ordenskorset er plassert i midten av stjernen. Tildeling. Det er satt begrensninger på antallet aktive medlemmer i de fire nederste gradene, men ikke på antallet tilleggsmedlemmer. Det kan til enhver tid være 60 storoffiserer, 50 offiserer og 30 riddere. Antallet ordinære medlemmer i storkorsgraden er ubegrenset. Den som utnevnes til ordenen må være minimum 25 år gammel. Nye medlemmer innsettes årlig den 27. april, baron Rio Brancos fødselsdag. Norske innehavere. Ulf Erik Husebø er storoffiser av Rio Branco-ordenen. Knock, Knock Who's There? «Knock, Knock Who's There?» var Storbritannias bidrag i Eurovision Song Contest 1970. Den ble fremført på engelsk av den walisiske sangeren Mary Hopkin. Melodi og tekst er skrevet av John Carter og Geoff Stephens. Den 7. mars 1970 sang Mary Hopkin seks sanger i den nasjonale, britiske finalen, "A Song for Europe", som ble vist i TV-serien "It's Cliff Richard". Hopkin ble valgt ut av BBC til å være Storbritannias representant i Eurovision Song Contest det året, og vinneren av postkortavstemningen ville avgjøre hvilken av de seks sangene som ville gå videre med henne til finalen i Amsterdam. «Knock Knock, Who's There?», det sjette og siste bidraget som ble fremført den kvelden, vant postkortavstemningen med mer enn 120 000 stemmer. I Amsterdam ble sangen fremført som syvende bidrag om kvelden 21. mars 1970, etter Frankrikes Guy Bonnet med «Marie-Blanche» og før Luxembourgs David-Alexander Winter med «Je suis tombé du ciel». Da avstemningen var ferdig, havnet den på andreplass med 26 poeng. Bidraget mottok poeng av ni av elleve mulige juryer. Hopkin utgav sangen på singlen Apple Records APPLE 26 i 1970. Produsent var Mickie Most. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Lukk opp min dør». Sangen ble utgitt av Hanne Krogh på singlen Triola TN 590 i 1970. Innhold. Sangeren uttrykker en optimisme hun lenge har hatt om utsikten for at kjærligheten til slutt finner henne. Nøyaktig på det tidspunkt da hennes optimisme har falmet og hun har gitt opp å finne kjærlighet og vennskap, hører hun et "knock knock" som innebærer at kjærligheten til slutt har blitt oppnåelig for henne. Opprømt inviterer hun kjærligheten til å "«come inside»" og komme inn i hennes liv. Platina (album). "Platina" er et musikkalbum med DVD av Ole Ivars, utgitt i 2008. Albumet inneholder MGP-bidraget «Som i himmelen». Hålligånglåtarna. "Hålligånglåtarna" er et samlealbum av Ole Ivars, utgitt i 2008. Albumet ble utgitt på det svenske markedet. Innvandrerpartiet. Innvandrerpartiet er et norsk, politisk parti, som ble stiftet høsten 2006 av Mohan Singh Varma og Moussa El-Hage. Partiet, som ikke er registrert i Partiregisteret, stilte liste i Oslo ved kommunevalget 2007 og fikk da 329 stemmer (0,1 prosent). Eksterne lenker. , artikkel på nrk.no; besøkt 1. februar 2010 Jubileums-swing. "Jubileums-swing" er et musikkalbum av Ole Ivars, utgitt i 1989 og 2007. Landkreis Meißen (1996–2008). Landkreis Meißen var en Landkreis i Fristaten Sachsen, som eksisterte fra 1. januar 1996 til 31. juli 2008. Kretsen grenset til Landkreis Riesa-Großenhain i nord, til Landkreis Kamenz i øst, til den kretsfrie byen Dresden i sørøst, til Weißeritzkreis og Landkreis Mittweida i sør og til Landkreis Mittweida og Landkreis Döbeln i vest. Historie. Amt Meißen, under forvaltningsdistriktet Markgrevskapet Meißen, omtales i skriftlige kilder allerede i 1334. Det strakk seg fra Mohorn i sør til Riesa i nord, og til elven Elben i øst og til Mügeln-Döbeln i vest. I 1835 ble Amtshauptmannschaft Meißen opprettet innenfor kongeriket Sachsen. I 1939 ble dette området omdøpt til Landkreis Meißen, og det eksisterte frem til 1952, i hele 117 år, uten vesentlige territoriale endringer. Under opprettelsen av DDR ble den omdøpt til Kreis Meißen. Under kretsreformen i den tyske demokratiske republikk i 1952 ble flere kommuner i Kreis Meißen overført til Kreis Freiberg og Kreis Döbeln, og også til de nyopprettede kretsene Kreis Freital og Kreis Dresden-Land. Under Kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996 var det opprinnelig meningen å gjenopprette kretsen under navnet Landkreis Meißen-Dresden. I kjølvannet av en dom i Fristaten Sachsens forfatningsdomstol ble kretsen først opprettet den 1. januar 1996 under navnet Landkreis Meißen-Radebeul gjennom en sammenslåing av de tidligere kretsene Kreis Dresden-Land og Kreis Meißen. Den 1. mars 1997 endret den navn til Landkreis Meißen. I forbindelse med Kretsreformen i Sachsen i 2008 ble Landkreis Meißen slått sammen med Landkreis Riesa-Großenhain til den nye Landkreis Meißen. Byer og kommuner. Landkreis Meißen bestod av 6 byer og bykommuner, og 9 andre kommuner ("Gemeinde"). 2 av disse kommunene inngikk i et interkommunalt forvaltningsfellesskap. Nedenfor ser vi kommunenes innbyggertall pr 31. desember 2006. IUID. IUID (Item Unique IDentification) er et identifikasjonssystem innført av United States Department of Defense (DoD) for å identifisere gjenstander eller aktiva, og skille dem fra andre lignende elementer. Fysiske elementer skilles fra hverandre ved tildeling av en unik identifikator i form av en unik data streng, kodet i en strekkode og plassert på elementet. En IUID er bare tildelt ett enkelt element og den bli aldri gjenbrukt. Når en IUID er tilordnet et element, blir den aldri forandret, selv om varen er endret eller re-konstruert. IUID ligner på bruken av personnummer i Norge. I tilfelle der et vareparti består av enkelte elementer som ikke er individuelt serialisert, eller bulkvarer, kan det tildeles en IUID for hele varepartiet. For eksempel kan en produsent merke en beholder, som inneholder en bestemt mengde av en vare, med en IUID på utsiden. Hele kvantumet blir i dette tilfellet behandlet som ett element ved mottak. I dette tilfellet er IUID ikke lenger nyttig når elementene separeres, og aldri identifiseres enkeltvis. Til IUID merking av gjenstander brukes et todimensjonal (2D) Data Matrix-symbol, med data formatert i henhold til angitte standarder. De kodede dataene er identifisert ved bruk av data identifikatorer (Data Identifier, DI), anvendelses identifikatorer (Application Identifier, AI) eller tekst identifikatorer (Text Element Identifier, TEI). Hvilken identifikator som brukes, er basert på vanlig industri praksis i organisasjonen som er ansvarlig for serialiseringen. De formaterte dataene kalles en Unik Item Identifier (UII). Data Matrix-symbolet er et maskinleselig presentasjon av UII. Når DoD krever denne merkingen skal det påføres direkte på overflaten av elementet, eller på et skilt eller etikett som festes forsvarlig til elementet. Denne UII er ment å være av permanent karakter og skal ikke endres under elementets levetid. Demokratisk alternativ. Demokratisk alternativ er ei norsk politisk gruppe som stilte liste i Oslo ved kommunevalget 2007. Lista fikk 191 stemmer. Toppkandidat var Sveinung Legard. Gruppas politikk er ideologisk knytta til kommunalismen, utvikla av Murray Bookchin. En går inn for mer direkte demokrati og større lokalt sjølstyre, basert på allmøter og bindende folkeavstemninger. Vi lever i håpet. "Vi lever i håpet" er et musikkalbum av Ole Ivars, utgitt i 2007. Albumet er produsert av Morten Nyhus. Imielin. Imielin er en småby lokalisert i Silesia regionen i det sørlige Polen. Byen er mest kjent for Our Lady of Scapular Kirken og et lite kapell hvor Napoleon ba til på sin vei til Russland for å invadere det. Under den tyske invasjonen av Polen i massakrerte tyske soldater 28 polakker fra byen natt til 5. september 1939. Dow Travers. Dow Travers (født 8. juli 1988) er en caymansk alpinist som deltok for Caymanøyene under Vinter-OL 2010, der han konkurrerte i storslalåm. Han er den første caymanske sportsutøveren som noensinne har deltatt i et vinter-OL. Han endte på 69. plass. Tidligere har Dowers konkurrert i rugby og ble i 2008 plukket ut på all-star laget i Ivy League (universitetsligaen) i USA. Han har også landskamper for Caymanøyene. Han har to yngre brødre, som også konkurrerer på ski. Line (album). "Line" er et samlealbum av Ole Ivars, utgitt i 2007. Albumet inneholder sanger fra 1960- og 70-tallet. Jag trodde änglarna fanns. "Jag trodde änglarna fanns" er et samlealbum av Ole Ivars, utgitt i 2007. Highway Connection. Highway Connection er et countryband som ble startet vinteren 1985 av Maurits Opsahl og Øyvind Stubberud. Bandet ble senere et ettertraktet backingband for norske og utenlandske artister. Highway Connection har jobbet med artister som Skeeter Davis, Jill Johnson, Arne Benoni, Teddy Nelson, Ottar «Big Hand» Johansen m.fl. Highway Connection opparbeidet seg også stor respekt både i inn og utland, og hadde store fanskarer over hele Skandinavia. Gitarist Rune Rønnvik fra Glomfjord kom senere med i sammen med keyboardist Ronny Ødegard fra Raufoss. Den senere utgaven av Highway Connection, og som regnes for den beste besetningen var med vokalist Trond Tollin (Trondheim), gitarist Bjørn Pedersen Dønna), bassist Rune Holandsjø (Dønna), og trommeslager Maurits Opsahl (Hundorp). Under denne perioden hadde også bandet flere backingoppdrag for kjente artister, men fulgte også opp sin egen bandkarriere med turneer over hele Norge. Andre medlemmer i Highway Connection fra 1986-1997 har vært: Hugo Risan (Bergen), Jan Ove Hummel(Bergen), Thorleif Lund (Sandefjord), Carl Heatley (Cornwall/Oslo), John Sanderson (Nashville), Ragnar Nilsberg (Espa), Ulf Dalberg(RIP) (Gjøvik), Halvard Lyshaug (Manndalen), Tom Gundersby (Hurdal), Johnny Saug (Askim) Bandet skal sommeren og høsten 2011 ut på en "Reunion Tour" med følgende besetning: vokalist Trond Tollin (Trondheim), gitarist Bjørn Pedersen Dønna), bassist Rune Holandsjø (Dønna), og trommeslager Maurits Opsahl (Hundorp).og du kan lese mere om dette på bandets websider http://www.highwayconnection.webs.com/ Ole Ivars så klart! "Ole Ivars så klart!" er et musikkalbum av Ole Ivars, utgitt i 2006. Andrei Anghel. Andrei Anghel (født 17. november 1989 i Sinaia i Romania) er en rumensk aker som har konkurrert siden 2004. Hans beste plassering i FIL World Luge Championships er en 16. plass i mennenes dobbel i Lake Placid i New York i 2009. Han vil delta i aking under Vinter-OL 2010. Dictyoptera (Lycidae). "Dictyoptera" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) nettrødvinger i familiegruppen rødvinger. Utseende. Hodet er kort, men ikke snuteformet forlenget framover. Det er synlig, sett ovenfra (det vil si, det dekkes ikke av brystskjoldet). Antenner har ellve ledd og er festet tett sammen på pannen like ved fasettøynene. Brystskjoldet (pronotum) har en nær kvadratisk form, ofte med en markert og noe oppstående sidekant. Dekkvingene er kraftig kitiniserte, parallellsidige og har vanligvis lengderibber. Alle føtter har fem ledd. Levevis. "Dictyoptera" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Liste over kjente personer fra Stjørdal. Liste over kjente personer fra Stjørdal. Sommarøy skole (Tromsø). Sommarøy skole er en fådelt barneskole i Tromsø. Den er en del av Hillesøyskolen, som er en sammenslåing av 3 skoler og 2 barnehager i Tromsø. Skolen ligger ca 65 km fra Tromsø sentrum, og har 32 elever fordelt på 3 basisgrupper; 1. til 2. klasse, 3. til 4. klasse og 5. til 7. klasse. Skolen ble lagt ned juni 2010, og elevene ble overført til Brensholmen skole. Skolebygningen skal ombygges til barnehage. Arbeidet forventes fullført høst 2012. Dictyoptera aurora. "Dictyoptera aurora" er en bille i delgruppen (underfamilien) nettrødvinger i familiegruppen rødvinger. Den er ikke så vanlig, finnes vanligere lengre sør i Europa. den er utbredt over hele den nordlige halvkule. Utseende. "Dictyoptera aurora" er 7-13 millimeter lang. Kroppen er svart, med skarlagensrøde dekkvinger og brystskjold (pronotum). Hodet er kort, men ikke snuteformet forlenget framover. Det er synlig, sett ovenfra (det vil si, det dekkes ikke av brystskjoldet). Antenner har ellve ledd og er festet tett sammen på pannen like ved fasettøynene. Det tredje leddet er betydelig lengre enn det andre leddet. Brystskjoldet har en nær kvadratisk form, ofte med en markert og noe oppstående sidekant. Midtpartiet består av et lukket område dannet av en oppstående ribbe. Dekkvingene er kraftig kitiniserte, parallellsidige og har lengderibber. Alle føtter har fem ledd. Levevis. "Dictyoptera aurora" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Cao Naiqian. Cao Naiqian (kinesisk: 曹乃谦, født 1949 i provinsen Shanxi i Kina) er en kinesisk forfatter. Siden har han virket i politietaten i byen Datong. Han begynte å skrive skjønnlitteratur i 1986. Grandad (sang). «Grandad» er en populær britisk sang med Clive Dunn. Mens Dunn spilte én av hovedrollene i BBCs situasjonskomedieserie "Dad's Army" møtte han bassisten Herbie Flowers under et selskap. Da han fikk vite at Flowers var låtskriver utfordret Dunn ham til å skrive en sang til seg. Flowers skrev sangen med vokalisten i The Creation, Kenny Pickett. Singlen Columbia DB 8726 ble utgitt i 1970 og hjulpet av promotering, slik som å opptre i barneprogrammer som "Basil Brush", og at DJ Tom Bluckburn hevdet at det var hans favorittplate, nådde den snart den britiske singlelisten. Etter en opptreden i "Top of the Pops" så «Grandad» ut til å bli nummer én i julen, men en streik blant de faglærte arbeiderne berørte EMIs platepresse og skapte distribusjonsproblemer for singlen. Den mistet så muligheten. I januar 1971 nådde sangen imidlertid en førsteplass og lå der i to uker. På samme tid feiret Dunn sin 51. års dag. Den fortsatte å tilbringe totalt 26 uker på listen. Dunn fikk ingen flere slagere, men spilte inn albumet "Permission to Sing, Sir!". 1979-84 medvirket Dunn i en TV-serie for barn med navn "Grandad", selv om serien ikke brukte sangen som temalåt. Norsk versjon. Fredrik Friis har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Morfar». Hansen har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Columbia GN 1853 i 1971. På en-to-tre. "På en-to-tre" er et musikkalbum av Ole Ivars, utgitt i 1991 og 2006. Jolan Chang. Jolan Chang ("Zhang Zhonglan", født 9. desember 1917 i Hangzhou i Kina, død 25. april 2002 i Stockholm) var en kinesisk taoistisk filosof, sexolog og forfatter. Han forfattet det banebrytende verket "The Tao of Love and Sex" og "The Tao of the Loving Couple". Jolan Chang var sønn av en general. Etter den kinesiske borgerkrig flyttet han til Canada og bodde der i mange år. Sent i livet flyttet han til Sverige. Pyropterus nigroruber. "Pyropterus nigroruber" er en bille i delgruppen (underfamilien) nettrødvinger i familiegruppen rødvinger. Den er ganske sjelden, finnes vanligere lengre sør i Europa. Utseende. Kroppen er svart, med skarlagensrøde dekkvinger. Brystskjold (pronotum) er svart, men noe brunlig i framkanten. Hodet er kort, men ikke snuteformet forlenget framover. Det er synlig, sett ovenfra (det vil si, det dekkes ikke av brystskjoldet). Antennene har ellve ledd og er festet tett sammen på pannen like ved fasettøynene. Det tredje leddet er nær like langt som det andre leddet. Brystskjoldet (pronotum) har en nær kvadratisk form, ofte med en markert og noe oppstående sidekant. Midtpartiet består av et lukket område dannet av en oppstående ribbe. Dekkvingene er kraftig kitiniserte, parallellsidige og har lengderibber. Alle føtter har fem ledd. Levevis. "Pyropterus nigroruber" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene forpupper seg i morkent tre, blant annet av bjørk. Viggjatunnelen. Viggjatunnelen er en veitunnel på i Skaun kommune i Sør-Trøndelag. Tunnelen går mellom Engan og Rossvoll, og er 2711 meter lang. Sammen med resten av nye E39 mellom Klett og Bårdshaug ble Viggjatunnelen åpnet 30. juni 2005. Chen Maiping. Chen Maiping (tradisjonell kinesisk: 陳邁平; forenklet kinesisk: 陈迈平; pinyin: "Chén Màipíng", født 4. november 1952 i Changshu i Jiangsuprovinsen i Kina) er en kinesisk forfatter kjent under pseudonymet Wan Zhi (万之). Han har særlig skrevet noveller og har også oversatt litteratur fra engelsk og svensk til kinesisk. Chen skrev i slutten av 1970-årene og i begynnelsen av 1980-tallet flittig i det underjordiske litteraturmagasinet Jintian ("Idag"). Det førte til at han tiltrakk seg myndighetenes oppmerksomhet, og fra 1986 har han levd i landflyktighet. Etter massakren på Den himmelske freds plass i 1989 gjenopprettet han Jintian for både eksilkinesere og regimekritiker i Kina. Chen flyttet til Sverige i 1990. Han har i Sverige blant annet undervist i kinesisk på Stockholms universitet og arbeidet som oversetter. Han er også viseordfører og generalsekreterær for den uavhengige kinesiska PEN-klubben. Platycis cosnardi. "Platycis cosnardi" er en bille i delgruppen (underfamilien) nettrødvinger i familiegruppen rødvinger. Den er sjelden, finnes vanligere lengre sør i Europa. Utseende. Kroppen er svart, med skarlagensrøde dekkvinger. Brystskjoldet (pronotum) er svart med rødlig kant. Hodet er kort, men ikke snuteformet forlenget framover. Det er synlig, sett ovenfra (det vil si, det dekkes ikke av brystskjoldet). Antennene er helt svarte og har ellve ledd og er festet tett sammen på pannen like ved fasettøynene. Brystskjoldet (pronotum) har en nær kvadratisk form, ofte med en markert og noe oppstående sidekant. Midtpartiet består av et område dannet av en oppstående ribbe, dette er ikke lukket, men åpent i bakkant. Dekkvingene er kraftig kitiniserte, parallellsidige og har lengderibber. Alle føtter har fem ledd. Levevis. "Platycis cosnardi" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene forpupper seg i morkent eller skadd tre, blant annet av bøk. Anders Bastiansen. Anders Bastiansen (født 31. oktober 1980 i Oslo) er en profesjonell norsk ishockeyspiller. Han startet karrieren i Frisk Asker, før han dro for å spille i svensk hockey. Han har spilt for de allsvenske klubbene Almtuna IS og IFK Arboga. Han spilte også i Elitserien for Mora IK, men valgte i 2008 å gå over til Färjestads BK. Der produserte han i sesongen 2005/2006 12 poeng (7 mål og 5 assist) på 32 kamper. Bastiansen representerte Norge i VM i ishockey 2006, 2009, 2010 og 2011, samt under Vinter-OL i Vancouver i 2010. Bastiansen spilte i Färjestad sesongen (2008–09) da laget vant SM-gull, i rekke med Emil Kåberg og Eero Somervuori. Sesongen 2010/11 var han igjen med på å vinne SM-gull med Färjestad, sammen med blant andre Marius Holtet. For sin innsats i sluttspillet ble Bastiansen kåret til sluttspillets mest verdifulle spiller. Balonmano Parc Sagunt. Balonmano Parc Sagunt (på katalansk) eller Balonmano Sagunto (på spansk) er en håndballklubb i byen i Sagunto i provinsen Valencia i Spania. Tidligere navn er "Astroc Sagunto", "El Osito L'Eliana Valencia" og "Mar Valencia". Klubben er mestvinnende i spansk kvinnehåndball med 27 serie- og 20 cupgull. Klubben vant EHF Champions League i 1996/97 og var tapende finalist både i 1997/98 og 2002/03. Klubben vant cupvinnercupen i 1999/2000. Mia Hermansson Högdahl spilte i klubben 1999–2000. Kjersti Beck spilte for klubben fra 2006 til 2008. Ding Yaokang. Ding Yaokang (kinesisk: 丁耀亢, Wade-Giles: "Ting Yao-kang", født 1599 i Shandong i Kina, død 1669) var en kinesisk forfatter og dramatiker som levde i slutten av Ming- og begynnelsen Qingtiden, Han benyttet også pseudonymene "Zeyang Daoren" og "Ye Hu". Ding avla ved 19-års alder førstegrads mandarineksamenen "xiucai". Etter sin eksamen reiste han omkring i Sydkina, og hadde omgang med berømte lærde og grunnla med dem et litterært selskap. Etter hjemkomsten skrev han et historisk verk i ti bind ("Tianshi" 天史). Senere for han til Beijing og fikk etter dispens gå opp direkte i den tredje og høyeste gradens eksamen. Deretter fikk han stilling som lærer under det mandsjuiske hvite banner. Senere ble han utnevnt til skoleinspektør og til slutt til provinsråd. I sekstiårsalderen ble han rammet av en øyensykdom. Elgskauåstunnelen. Elgskauåstunnelen er en veitunnel på riksvei 23. Tunnelen går under Elgskauåsen mellom Sagbakken og Gullhaug i Røyken kommune i Buskerud. Tunnelen er 2630 meter lang. Elgskauåstunnelen og resten av Oslofjordforbindelsen ble åpnet av kong Harald V den 29. juni 2000. Alexander Bonsaksen. Alexander Bonsaksen (født 24. januar 1987 i Oslo) er en norsk profesjonell ishockeyspiller. Han spiller for MoDo Hockey i den svenske Elitserien. Bonsaksen sluttet seg til Vålerenga Ishockey i 2003 og spilte for deres juniorlag i deler av tre sesonger. Han debuterte profesjonelt i GET-ligaen i sesongen 2005-06. Han spilte for Vålerenga frem til 2009. Bonsaksen ble tatt ut til Norges herrelandslag i ishockey i Vinter-OL 2010. Han har tidligere representert Norge i U-18 VM i 2005, Junior-VM i 2006 og 2007 og Ishockey-VM i 2008 og 2009. Gu Cheng. Gu Cheng (kinesisk: 顾城, pinyin: "Gù Chéng", født 24. september 1956 i Beijing i Kina, død 8. oktober 1993 i Auckland i New Zealand) var en kinesisk dikter og fremtredende representant for den såkalte «tåkediktningen» ("Menglong shi"). Gu gikk bare tre år på skole, men lærte seg ved selvstudier kinesisk litteratur og historie. Han arbeidet blant annet som snekker. Gu Cheng fremstod som dikter i samband med det kulturelle tøværet som oppstod etter Deng Xiaopings maktovertagelse i Folkerepublikken Kina i 1979, og var en av grunnleggerne av det litterære tidsskriftet "Idag" ("Jintian"). I 1987 utvandret Gu Cheng til New Zealand, der han underviste ved Universitetet i Auckland. I oktober 1993 tog Gu Cheng livet av seg etter å ha påført sin hustru livstruende skader. Platycis minutus. "Platycis minutus" er en bille i delgruppen (underfamilien) nettrødvinger i familiegruppen rødvinger. Den er sjelden, finnes lengre sør i Europa og østover i Asia. Utseende. Kroppen er svart, med skarlagensrøde dekkvinger. Brystskjoldet (pronotum) er helt svart uten rødlige kanter. Hodet er kort, men ikke snuteformet forlenget framover. Det er synlig, sett ovenfra (det vil si, det dekkes ikke av brystskjoldet). Antennene er svarte, men det ytterste leddet er mer gult. Antenner har ellve ledd og er festet tett sammen på pannen like ved fasettøynene. Brystskjoldet (pronotum) har en nær kvadratisk form, ofte med en markert og noe oppstående sidekant. Midtpartiet består av et område dannet av en oppstående ribbe, dette er ikke lukket, men åpent i bakkant. Dekkvingene er kraftig kitiniserte, parallellsidige og har lengderibber. Alle føtter har fem ledd. Levevis. "Platycis minutus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene forpupper seg i morkent eller skadd tre, blant annet av bøk. Fri Willy. "Fri Willy" er et musikkalbum utgitt av Ole Ivars og Arne Willy Foss i 2006. Hao Ran. Hao Ran eller Haoran (kinesisk: 浩然, pseudonym for Liang Jinkuang 梁金广, født i 1932 i Tangshan i provinsen Hebei i Kina, død 20. februar 2008) var en kinesisk forfatter. Han ble født en fattig familie i Tangshan og ble foreldreløs da han var 10 år og avbrøt sin skolegang etter bare tre år. 14 år gammel ble han bykader medlem av kommunistpartiet to år senere. I 1949 begynte han å arbeide for kommunistpartiets ungdomsorganisasjon og fra 1954 arbeidet han som journalist og redaktør for "Hebei Ribao", "Youyibao" og "Hongqi". Sitt første litterære verk, novellesamlingen "Xique deng zhi", ble utgitt i 1956. I 1964 ble han forflyttet til Beijing og ble yrkesforfatter. Hans mest berømte verk, "Yanyangtian" («En strålende dag»), kom i 1965 i tre deler, og ble senere filmatisert under samme navn. De fleste av Hao Rans bøker handler om livet for fattige bønder, og han blir ofte ansett som den mest typiske revolusjonære forfatteren fra Mao-tiden. Han ble av flere beskyldt for å skrive propagandaverk helt uten kunstnerisk verdi, men en del av hans bøker har selv i det postmaoistiske Kina vunnet priser og hatt endel suksess. Hao har også skrevet barnelitteratur. Andre pseudonymer han benyttet var "Baixue" (白雪) og "Panshan" (盘山). Lygistopterus sanguineus. "Lygistopterus sanguineus" er en bille i delgruppen (underfamilien) snuterødvinger i familiegruppen rødvinger. Den er sjelden i Norge, finnes vanligere lengre sør i Europa. "Lygistopterus sanguineus" er eneste nordiske art i denne slekten. Den er også utbredt i Asia og Nord-Afrika. Utseende. Hodet er noe snuteformet forlenget framover. Det er kort men synlig, sett ovenfra (det vil si, det dekkes ikke av brystskjoldet). Antenner har ellve ledd og er festet tett sammen på pannen like ved fasettøynene. Brystskjoldet (pronotum) har en nær kvadratisk form, ofte med en markert og noe oppstående sidekant. Dekkvingene er kraftig kitiniserte og har lengderibber. Alle føtter har fem ledd. Levevis. Voksne (imago), finnes ofte i skogkanter og ikke sjeldent på blomster av skjermplanter. "Lygistopterus sanguineus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Hippopotamus madagascariensis. "Hippopotamus madagascariensis" er en utdødd flodhestart som levde på Madagaskar. Øya har vært skilt fra det afrikanske fastland lenge nok til at dyrelivet utviklet lokale varianter, og fossilfunn tyder på at der har vært to, eller tre distinkte arter av flodhester inntil for 1000 år siden. Senere forskning (av antropologer) ga hint om at en art kunne ha overlevende eksemplarer mot slutten av 1800-tallet. Stammefolk inne i landet kunne beskrive slike dyr også godt inn på 1900-tallet, med lyder som minnet sterkt om hva afrikanske flodhester laget. Siden der lokalt var en muntlig overleverinngstradisjon uten radio, TV eller skriftspråk, fant forskeren det sikrest å anta at det dreide seg om «ferske» tradisjoner, dvs noen generasjoner gamle. Der er ikke funnet andre spor eller levninger., men arten antas å ha eksistert. Chris Moffat. Chris Moffat (født 22. september 1979) er en kanadisk aker som har konkurrert internasjonalt siden 2000. Hans beste OL-innsats kom i vinter-OL 2002 da han kom på femte plass i toeraking. I VM er tiendeplass det beste resultatet noe han fikk i Oberhof i 2008. Når det ikke er sesong bor og trener han i Calgary i Canada. Mike Moffat. Mike Moffat (født 27. juli 1982) er en kanadisk aker som har konkurrert internasjonalt siden 1990. Hans beste OL-innsats kom i vinter-OL 2006 da han kom på niendeplass i toeraking. I VM er sjetteplass det beste resultatet noe han fikk i Calgary i 2001. Når det ikke er sesong bor og trener han i Calgary i Canada. Lopheros rubens. "Lopheros rubens" er en bille i delgruppen (underfamilien) nettrødvinger i familiegruppen rødvinger. Den er ganske sjelden, finnes helt sør i Norge, vanligere i Mellom-Europa. "Lopheros rubens" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Vi tar det tel manda'n. "Vi tar det tel manda'n" er et musikkalbum av Ole Ivars, utgitt i 2005. Aiko Uemura. Aiko Uemura (født 9. desember 1979 i Itami i Hyōgo Prefektur i Japan) er en japansk freestyler som konkurrerer i kulekjøring. Hun har deltatt i OL i 1998, 2002, 2006 og 2010. Uemura debuterte i verdenscupen i kulekjøring 23. mars 1996, og har tilsammen 9 verdenscupseire. Hun er japansk mester 4 ganger. Kjeåstunnelen. Kjeåstunnelen er en veitunnel i Eidfjord kommune i Hordaland. Tunnelen går gjennom Sænuten opp til fjellgården Kjeåsen, og er ca. 2500 meter lang. Andi Langenhan. Andi Langenhan (født 1. oktober 1984 i Suhl) er en tysk aker, som har konkurrert internasjonalt siden 2001. I 2008 vant han bronsemedalje i singelkonkurransen i verdensmesterskapet i Oberhof, Tyskland. Heldiggriser. "Heldiggriser" er et musikkalbum utgitt av Ole Ivars i september 2004. Hannah Kearney. Hannah Kearney (født 26. februar 1986 i Hanover i New Hampshire) er en amerikansk freestyler som konkurrerer i kulekjøring. Hannah vant OL-medalje i kulekjøring – Vancouver, den 14. februar 2010. Notepad++. a> kildekode kan se slik ut i Notepad++. Notepad++ er en åpen og fri (også gratis) tekstredigeringsverktøy. Brukerrettighetene er definert av GNU General Public License. Allmenn funksjonalitet. Programmet bygger på Scintilla og har funksjoner som autofullføring, syntaksmerking, regulære uttrykk. Filer for grensesnitt og stavekontroll på ulike språk kan lastes ned separat, blant annet bokmål- og nynorske utgaver. Det er støtte for Unicode, redigering av TeX-dokumenter og binærfiler og en rekke andre formater. Brukergrensesnittet benytter arkfaner. Notepad++ støtter makroer og *nix skallskript, og har en innebygd FTP-klient, men støtter ikke den sikre SSH-protokollen. Programutvikling. Notepad++ støtter blant annet assembler, programmeringsspråkene Ada, C, C++, FORTRAN, Java, Lisp, Pascal, Ruby og Visual Basic, samt skriptspråkene AutoIt, ASP, JavaScript, Lua, Matlab, Perl, PHP, Python og VBScript. Webutvikling. For nettstedutvikling er det støtte for HTML, CSS, XML og databasespråket SQL (XML og SQL er ikke avgrenset til nettsider). En annen dans. "En annen dans" er en musikkplate som hyller Ole Ivars i anledning av dette bands 40-årsjubileum i 2004. Lygistopterus. "Lygistopterus" er en bille i delgruppen (underfamilien) snuterødvinger i familiegruppen rødvinger. Den er sjelden i Norge, finnes vanligere lengre sør i Europa. "Lygistopterus sanguineus" er eneste nordiske art i denne slekten. Utseende. Hodet er noe snuteformet forlenget framover. Det er kort men synlig, sett ovenfra (det vil si, det dekkes ikke av brystskjoldet). Antenner har ellve ledd og er festet tett sammen på pannen like ved fasettøynene. Brystskjoldet (pronotum) har en nær kvadratisk form, med en markert og noe oppstående sidekant. Dekkvingene er kraftig kitiniserte og har lengderibber. Alle føtter har fem ledd. Levevis. Voksne (imago), finnes ofte i skogkanter og ikke sjeldent på blomster av skjermplanter. "Lygistopterus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Gull 2. "Gull 2" er et musikkalbum utgitt av Ole Ivars i 2003. Slaget i Lycksele. Slaget i Lycksele var en intern lederstrid i Moderata ungdomsförbundet (Muf), det Moderata Samlingspartiets ungdomsparti, som utspilte seg under forbundets møte på Hotell Lappland i Lycksele i 1992. Striden, som forårsaket en lang periode med splittelse innad i partiet, stod mellom de konservatives kandidat Fredrik Reinfeldt og den sittende lederen, nyliberale Ulf Kristersson. Fredrik Reinfeldt gikk med knapp majoritet (58-55) vinnende ut striden og ble leder for et styre som hadde Gunilla Carlsson og Ulrik Nilsson som nestledere. Reinfeldt, som senere ble statsminister i Sverige, har uttalt at om han tapte striden i Muf villa han sluttet med politikk. Ole Ivars' Jul. "Ole Ivars' jul" er et musikkalbum med julemusikk av Ole Ivars, utgitt i 2003. Marina Nigg. Marina Nigg (født 24. april 1984 i Vaduz) er en alpinist som representerer Liechtenstein. Nigg debuterte i verdenscupen 25. oktober 2003, og har sin hittil beste plassering med en 12. plass fra et slalåmrenn i 2007. Hun har deltatt i tre verdensmesterskap; 2005, 2007 og 2009. Hennes beste VM-plassering er en 20. plass i slalåm fra 2009. Hun deltok for Liechtenstein under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 22. plass i slalåm. Hverdag & fest. "Hverdag & fest" er et musikkalbum utgitt av Ole Ivars i 2003. Rebecca Bühler. Rebecca Bühler (født 24. juli 1992 i Triesenberg) er en liechtensteinsk alpinist. Bühler har ennå ikke debutert i verdenscupen i alpint. 40 Beste. "40 Beste" er en samleplate av Ole Ivars, utgitt i 2002. En får væra som en er. "En får væra som en er" er et musikkalbum av Ole Ivars, utgitt i 2001. Xylobanellus erythropterus. "Xylobanellus erythropterus" er en bille i delgruppen (underfamilien) nettrødvinger i familiegruppen rødvinger. Den finnes ikke i Norge, men i Mellom-Europa, østover fra Polen, Latvia og Finland. "Xylobanellus erythropterus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Vanessa Schädler. Vanessa Schädler (født 25. juli 1990 i Triesenberg) er en liechtensteinsk alpinist. Schädler har ennå ikke debutert i verdenscupen i alpint. Gull (Ole Ivars). "Gull" er en samleplate av Ole Ivars, utgitt i 2000. Jono Brauer. Jono Brauer (også "Jonathon Brauer", født 26. september 1981 i Sydney i Australia) er en australsk alpinist som spesialiserer seg innen slalåm og storslalåm. Brauer vokste opp i Southern Highlands i New South Wales. Allerede som åtteåring viste Brauer interesse for ski, og vant flere konkurranser. Da hans mor kjøpte en virksomhet i skibyen Thredbo ble Brauer med henne og la grunnlaget for sin karriere der. Brauer vant det australske juniormesterskapet i ski flere ganger, og han tok sin første internasjonale seier som 20-åring, i den nordamerikanske cupen. Den 25. november 2001 debuterte Brauer i verdenscupen i alpint. I 2002/2003 var han rangert som den beste skiutøveren i Australia. Brauer representerte Australia under vinter-OL 2006 i Torino (Italia), men han klarte ikke å fullføre konkurransene. Han representerte også Australia under Vinter-OL 2010 i Vancouver og fikk 30. plass i super-G som beste resultat. Brauers trener er Mike Pilarski. Medisin mot det meste. "Medisin mot det meste" er et musikkalbum av Ole Ivars, utgitt i 2000. Ole Ivars 20 beste. "Ole Ivars 20 beste" er et samlealbum av Ole Ivars, utgitt i 1999. Tore Vikingstad. Tore Vikingstad (født 8. oktober 1975 i Trondheim) er en norsk ishockeyspiller som spiller for Stavanger Oilers i GET-ligaen. Han har tidligere spilt i Deutsche Eishockey Liga i Tyskland for Hannover Scorpions og DEG Metro Stars og i den svenske Elitserien for Färjestads BK og Leksands IF. Klubbkarriere. Vikingstad startet sin profesjonelle karriere i Viking Hockey i Stavanger, hvor han spilte 51 kamper scoret 18 mål og 16 assists fordelt på tre sesonger. I 1996 byttet han til Stjernen Hockey og spilte her 77 kamper og scoret 49 mål og 66 assists fordelt på to sesonger. I 1998 signerte han for Färjestads BK i den svenske Elitserien, hvor han spilte 96 kamper og scoret 17 mål og 30 assists. Han spilte også for Färjestad under det europeiske klubbmesterskapet European Hockey League i 1998-1999 sesongen. I 2000 signerte han for Leksands IF for en sesong og spilte her 41 kamper og scoret 10 mål og 15 assists. I alt spilte han 137 kamper og scoret 72 poeng i den svenske Elitserien. Under NHL Entry Draft 1999 ble han draftet av St. Louis Blues som nummer 180 i den sjette runden. I 2001 signerte han for DEG Metro Stars i Deutsche Eishockey Liga i Tyskland og ble her til 2008. I 2008 signerte han for Hannover Scorpions og spilte her i to sesonger og scoret poeng. Han ble utropt til beste spiller i 2005-06 sesongen i den tyske ligaen og var også toppscorer samme sesong med totalt 71 poeng. Denne bedriften førte også til at Vikingstad fikk Gullpucken som bevis på at han var årets beste norske ishockeyspiller i 2005-06. I sine 10 sesonger i Tyskland har han i alt spilt 461 kamper og scoret 130 mål og 286 assists (416 poeng) i den regulære sesongen samt scoret 20 mål og 26 assists på 67 sluttspillskamper. I 2011 returnerte han til norsk ishockey etter 13 år i utlandet da han signerte for Stavanger Oilers. Landlagskarriere. Vikingstad debuterte på A-landslaget i 1999. Han har spilt 88 offisielle landskamper (OL og VM-kamper) og har scoret 19 mål og 29 assists. Han har deltatt i fem A-VM (1999, 2000, 2001, 2006 og 2009), fire B-VM (2002, 2003, 2004 og 2005) og et OL (2010). Vikingstad scoret det avgjørende målet da Norge slo Canada i gruppespillet i A-VM i Russland i 2000. I kampens 48. minutt scoret han det avgjørende 4-3 målet i overtallsspill fem mot fire etter en pasning fra Trond Magnussen. Under OL i Vancouver i 2010 scoret han i alt fire mål. I gruppespillskampen mot Sveits 20. februar 2010 scoret Vikingstad hat-trick hvilket sendte kampen i overtid og ga Norge et poeng til tross for 5-4-tap. Michael Klingler. Michael Klingler (født 6. februar 1983 i Sveits) er en liechtensteinsk bobkjører. Klingler har ikke debutert i verdenscupen i bobsleigh, men har deltatt i den europeiske og amerikanske kontinentalcupen. Sammen med Jürgen Berginz, Thomas Dürr og Richard Wunder utgjør Klingler det liechtensteinske laget i bobsleigh under Vinter-OL 2010. Firerboblaget måtte trekke seg da Klingler fikk plager etter en hjernerystelse han pådro seg i toer-bobløpet. Olof Palme-prisen. Olof Palme-prisen er en årlig pris som deles ut for betydelig innsats i en ånd av Olof Palme. Prisen ble opprettet 6. februar 1987 Dans på Skjermertopp. "Dans på Skjermertopp" er et musikkalbum av Ole Ivars, utgitt i 1997. Dette er den første med Bjørn Elvestad i bandet. Thomas Dürr. Thomas Dürr (født 12. juli 1978 i Sveits) er en liechtensteinsk bobkjører. Dürr har ikke debutert i verdenscupen i bobsleigh, men har deltatt i den europeiske og amerikanske kontinentalcupen. Sammen med Jürgen Berginz, Michael Klingler og Richard Wunder utgjør han det liechtensteinske laget i bobsleigh under Vinter-OL 2010. Firerboblaget måtte trekke seg da Michael Klingler fikk plager etter en hjernerystelse han pådro seg i toer-bobløpet. Juleplata tel Ole Ivars. "Juleplata tel Ole Ivars" er et musikkalbum av Ole Ivars, utgitt i 1995. Jürgen Berginz. Jürgen Berginz (født 30. juni 1989 i Mauren) er en liechtensteinsk bobkjører. Berginz har ikke debutert i verdenscupen i bobsleigh, men har deltatt i den europeiske og amerikanske kontinentalcupen. Sammen med Richard Wunder, Thomas Dürr og Michael Klingler utgjorde han det liechtensteinske firerboblaget i bobsleigh under Vinter-OL 2010. Firerboblaget måtte trekke seg da Michael Klingler fikk plager etter en hjernerystelse han pådro seg i toer-bobløpet. Metriorrhynchus rhipidius. "Metriorrhynchus rhipidius" er en bille i delgruppen (underfamilien) nettrødvinger i familiegruppen rødvinger. "Metriorrhynchus rhipidius" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Richard Wunder. Richard Wunder (født 30. september 1984 i Sveits) er en liechtensteinsk bobkjører. Wunder har ikke debutert i verdenscupen i bobsleigh, men har deltatt i den europeiske og amerikanske kontinentalcupen siden 2008. Sammen med Thomas Dürr, Michael Klingler og Jürgen Berginz utgjør han det liechtensteinske laget i bobsleigh under Vinter-OL 2010. Firerboblaget måtte trekke seg da Michael Klingler fikk plager etter en hjernerystelse han pådro seg i toer-bobløpet. Lier stadion. Lier stadion er et idrettsanlegg på Stoppen i Lier kommune i Buskerud. Den består av tre gressbaner for fotball, en kunstgressbane med undervarme, flerbrukshallen St. Hallvardhallen, tre tennisbaner, to sandvolleyballbaner, en sandhåndballbane og en bane for frisbeegolf. Historie. Planene for et sentralidrettsanlegg i Lier ble påbegynt i 1962, ved at Idrettsforeningen Sparta henvendte seg til kommunen med en anmodning om å bygge et nytt baneanlegg etter at foreningen mistet sin hjemmebane på Husebysletta. Som en følge av dette besluttet kommunen å bygge et sentralidrettsanlegg for kommunen og opprettet en plan- og byggekomité, som bestemte at det nye anlegget skulle bygges på Stoppen like ved Høvik skole og Stoppen ungdomsskole (senere også St. Hallvard videregående skole). Kommunen betalte 1.2 millioner kroner for området og i august 1972 sto det nye anlegget med tre gressbaner klart til bruk. Åpningen av anlegget ble markert med en høytidelig seremoni og en fotballturnering hvor Sparta, Liungen, Sylling IF, Lier IL og Sjåstad deltok. Etter innledende runder møttes Liungen og Sparta i finalen, hvor sistnevnte vant 3-2 etter straffesparkkonkurranse. Ferdigstillingen av det nye anlegget var en ekstra stor begivenhet for Spartas medlemmer, etter at klubbens bane på Huseby tidligere hadde blitt offer for NSBs omlegging av Drammensbanen. Jernbanen ble lagt tvers over banen, og Sparta måtte klare seg nesten ti år uten hjemmebane. Anlegget er siden blitt utvidet flere ganger. I 1984 sto håndballarenaen St. Hallvardhallen ferdig, etter initiativ fra håndballklubben Reistad Idrettslag. I 2007 ble det bestemt at den daværende grusbanen skulle gjøres om til en kunstgressbane med undervarme. Det viste seg imidlertid da banen skulle tas i bruk at byggearbeidene var slett utført, slik at banen ikke kunne godkjennes. Det var uenighet mellom byggherren, firmaet som hadde gjort grunnarbeidet og kunstgressleverandøren om hvem som hadde skylda, og saken ble tatt til retten. I 2009 ble det inngått forlik, og de tre firmaene ansvarlige for byggingen tok på seg å utbedre feilene uten omkostninger for kommunen eller idrettslagene som benytter banen. Krefter i Sparta/Bragerøen har i flere perioder arbeidet for å anlegge kunstisbane for bandy og hurtigløp på skøyter på Lier stadion. Dette ble sist tatt opp i 2009, men Lier kommune viste skepsis til prosjektets omfang og pris. Ida Jessen. Ida Jessen (født 25. september 1964) er en dansk forfatter fra Sønderjylland, oppvokst i Thyregod. Hun er utdannet cand.mag. i litteraturhistorie og massekommunikasjon fra Århus Universitet i 1990 og jobber som forfatter og oversetter. Ut over egne bøker har hun oversatt flere ungdoms- og voksenromaner til dansk, blant annet av Lars Saabye Christensen. Ida Jessens inspirasjon kommer ifølge henne selv i stor grad fra store nordiske forfattere som Tom Kristensen, Knut Hamsun, William Heinesen og Selma Lagerlöf. Utmerkelser (utvalg). Ida Jessen har gjennom årene mottatt flere legater og priser blant annet flere fra Statens Kunstfond, hvor hun i 20008 også ble innstilt til å motta livsvarig støtte. Calopteron brasiliense. "Calopteron brasiliense" er en bille i delgruppen (underfamilien) nettrødvinger i familiegruppen rødvinger. Den er ganske sjelden, finnes helt sør i Norge, vanligere i Mellom-Europa. "Calopteron brasiliense" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Calopteron reticulatum. "Calopteron reticulatum" er en bille i delgruppen (underfamilien) nettrødvinger i familiegruppen rødvinger. "Calopteron reticulatum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Jonas Ganterbein. Jonas Ganterbein (født 7. mars 1989) er en liechtensteinsk bobkjører. Ganterbein har ikke debutert i verdenscupen i bobsleigh, men har deltatt i den europeiske og amerikanske kontinentalcupen siden 2008. Han var reserve for det liechtensteinske laget i bobsleigh under Vinter-OL 2010 som består av Richard Wunder, Thomas Dürr, Michael Klingler og Jürgen Berginz, som skulle deltatt i firerbob. Firerboblaget måtte derimot trekke seg da Michael Klingler fikk plager etter en hjernerystelse han pådro seg i toer-bobløpet. Calopteron terminale. "Calopteron terminale" er en bille i delgruppen (underfamilien) nettrødvinger i familiegruppen rødvinger. "Calopteron terminale" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Kypros under Vinter-OL 2010. a> var flaggbærer for Kypros under åpningsseremonien Kypros under Vinter-OL 2010. To sportsutøvere fra Kypros, søsknene Khristoforos Papamikhalopoulos og Sofia Papamikhalopoulou, deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Begge deltok i alpint, avholdt på Whistler Blackcomb. Åsmund Svendsen. Åsmund Svendsen (født i 1967) er en norsk historiker bosatt i Moss. Svendsen ble cand.philol fra Universitetet i Oslo i 1997, på en avhandling om norsk historieskriving og nasjonalisme i 1880-årene. Svendsen har arbeidet innen historiografi, og bidratt med artikler i Norsk biografisk leksikon, blant annet om Halvdan Koht. Han har gitt ut bind 4 i "Østfolds historie", med tittel "Fylke i grenseland" (2004), "Kritt og kunnskap. En jubileumsbok fra Kirkeparken videregående skole" (2008) og "Hvaler – en samtidshistorie" (2010). Juha Kaunismäki. Juha Kaunismäki (født 6. mai 1979 i Helsingfors i Finland) er en finsk-norsk profesjonell ishockeyback. Han spiller for Stavanger Oilers i GET-ligaen. Kaunismäki begynte sin karriere i Jokerits juniorlag. Han spilte senere for Kiekko-Vantaa i ligaene Suomi-sarja (tredje nivå) og Mestis (andre nivå). Kaunismäki spilte totalt fem sesonger i Mestis, to med Kiekko-Vantaa og tre med Ahmat Hyvinkää. Han sluttet seg til Oilers i 2003. Kaunismäki ble tatt ut til Norges ishockeylandslag til Vinter-OL 2010. Han representerte Norge i VM i Ishockey i 2008 og 2009. Gaia Bassani Antivari. Gaia Bassani Antivari (født 8. juli 1978 i Italia) er en aserbajdsjansk alpinist. Hun har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har kjørt en rekke FIS-renn siden 2008 med en 7. plass som beste resultat i slalåm. Hun deltok i VM i alpint 2009 hvor hun endte på 51. plass i storslalåm og kjørte ut i slalåm. Antivari deltok for Aserbajdsjan under Vinter-OL 2010 og fikk en 57. plass i storslalåm som beste resultat. Kavalkade 40 låter gjennom 30 år. "Kavalkade 40 låter gjennom 30 år" er et musikkalbum utgitt av Ole Ivars i 1994. Jedrij Notz. Jedrij Notz (født 6. september 1974 i Sveits) er en aserbajdsjansk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har kjørt en rekke FIS-renn siden 2008 med en 15. plass som beste resultat i slalåm. Han deltok i VM i alpint 2009 hvor han endte på 56. plass i slalåm og 78. plass i storslalåm. Notz deltok for Aserbajdsjan under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 72. plass i storslalåm som beste resultat. Lars Erik Lund. Lars Erik Lund (født 25. juli 1974 i Oslo) er en norsk tidligere profesjonell ishockeyback som spiller for Vålerenga i GET-ligaen fram til 2011. Lund har spilt for Vålerenga nesten hele karrieren. Det eneste unntaket var i 1999-2001 da han spilte to sesonger for Frisk Tigers. Han har spilt for Norges ishockeylandslag siden 2004. Han har også spilt i aldersbestemte landslag fra han var 18 år. Lund gikk da på Linderud videregående skole (nå Bjerke videregående skole). Den 18. april 2008 fikk han en puck i ansiktet under en kamp mot Sveits. Etter ti timer i operasjonssalen ble øyet hans reddet. Men skaden var så alvorlig at han gikk glipp av Ishockey-VM 2008 i Canada. Lund ble norgesmester med Vålerenga i 1998, 1999, 2003, 2005, 2007 og 2009. Tomáš Verner. (tsjekkisk uttale: [ˈtomaːʃ ˈvɛrnɛr]; født 3. juni 1986 i Písek i Tsjekkosloavakia) er en tsjekkisk kunstløper. Han har vunnet Tsjekkiamesterskapet seks ganger (2002-2004, 2006-2008) og et europamesterskap (2008). Per januar 2010 blir han regna som nummer én i verden. Karriere. Verner begynte med kunstløp som femåring og flytta fra sin hjemby til Praha for videre trening som 12-åring. Han vant sin første nasjonale tittel i sesongen 2001-02 og representerte Tsjekkia under europamesterskapet, der han kom på 14. plass. Senere konkurrerte han i verdensmesterskapet, der han ikke greide å kvalifisere seg til fristil. I løpet av de neste fire årene klarte han å havne på 10. plass i europamesterskap og 13. plass i verdensmesterskapet. Verner (i midten) sammen med de to andre medaljevinnerne Stephane Lambiel og Brian Joubert under europamesterskapet i 2008 I 2007 forbedret Verner sine tidligere resultater betraktelig. Ved europamesterskapet i Warszawa havna han på 2. plass, under Brian Joubert. Dette gjorde at han ble den første tsjekkiske mann som vant medalje i et europamesterskap siden 1992. Ved verdensmesterskepet i 2007 i Japan kom han på fjerdeplass. I 2008 blei han den første mannlige tsjekkiske vinneren av et europamesterskap siden Petr Barna sin seier for Tsjekkoslovakia i 1992. Han havna på fjerde plass etter det korte programmet sitt, men havna til slutt på 15. plass etter å ha feilet på flere hopp i det lange programmet. Verners var deltaker under Grand Prix, under cupen i Kina og i Russland. Han kom på tredje plass i Kina og andreplass i Russland og kvalifiserte seg med dette for Grand Prix-finalen, der han kom på fjerde plass. Ved europamesterskapet i 2009 satte han personlig rekord med det korte programmet og var foreløpig på en andreplass, men han gjorde en del feil under det lange programmet, noe som førte til at han kom på en sjetteplass sammenlagt. Verner skal delta ved Vinter-OL 2010 i Vancouver Nord-Korea under Vinter-OL 2010. Nord-Korea deltok i Vinter-OL 2010 i Vancouver, British Columbia, Canada i 2010 med tilsammen 2 deltakere, en mann og en kvinne. Landets olympiske komite er Nord-Koreas olympiske komité. Markhustunnelen. Markhustunnelen er en 2405 meter lang veitunnel på europavei 134 i Etne kommune i Hordaland. Tunnelen går mellom Krokstød og Skålnes, og leder trafikken utenom Hetleflotvika. Tunnelen ble åpnet i 1995. Nattruten. Nattruten var i perioden 1892-1974 en kystrute for passasjerer, post og gods mellom Sandnes/Stavanger, Haugesund og Bergen. Ruten ble drevet som en samseiling mellom Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab og Det Stavangerske Dampskibsselskab. Frem til midt på sekstitallet var ruten viktigste kommunikasjon mellom Stavanger og Bergen og en av landets viktigste skipsruter. Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab. Nattrutens historie begynner med stiftelsen av Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab (SDS) 19. februar 1892. I det nye selskapets formålsparagrafer var et av selskapets formål å skaffe Sandnes sjøverts forbindelse med Bergen. Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) hadde trafikkert strekningen Stavanger-Bergen siden 1856. Senere startet også Hardanger Søndhordlandske Dampskibsselskab (HSD) og Haugesund Dampskibsselskab (HDS) ruter på strekningen. Men Sandnes forble uten direkteforbindelse nordover. SDS fikk en avtale med Postverket om postføring på strekningen Sandnes-Stavanger-Bergen én dag i uken. Ruten var lagt opp slik at avgang var om kvelden. Passasjerene sov seg dermed frem. Ruten var Sandnes-Stavanger-Føresvik-Kopervik-Haugesund-Leirvik-Bergen med seiling nordgående hver søndag kveld og retur fra Bergen mandag kveld. 19. juni 1892 gikk SDS’ nybygde kystruteskip «Sandnæs» (1) første tur i ruten. Snart transporterte nattruten store mengder jordbruksvarer og melk fra Jæren til Bergen og gav raskt så godt resultat at den alt samme høst ble utvidet til to ukentlige turer. Samseiling med Det Stavangerske Dampskibsselskab. HSD hadde lenge sett med bekymring på Rogalandsdominansen i trafikken mellom Bergen og Stavanger og SDS’ nye, vellykkede nattrute gjorde ikke dette bedre. I 1895 var der samtaler mellom DSD, SDS og HDS der hensikten var å regulere rutefarten mellom byene. I 1897 oppgav HSD også å ville starte nattseilinger på strekningen. DSD på sin side ønsket ikke et sterkere HSD i ruteområdet og inngikk derfor et samarbeid med SDS slik at ruten ble utvidet til seks ukentlige seilinger. De to selskapene vant dermed på mange måter konkurransen og nattruten utviklet seg raskt til å bli viktigste kommunikasjon mellom Stavanger og Bergen og skulle beholde denne posisjonen de neste 60-70 årene. DSD benyttet først nybygde «Stavanger» (1) på to av selskapets tre seilinger (fra Stavanger mandag og onsdag) og det eldre lokalruteskipet «Haukelid» på den siste (fredag). SDS benyttet «Sandnæs» (1) i sine tre seilinger (tirsdag, torsdag og lørdag). «Haukelid» viste seg snart for liten for ruten og «Stavanger» overtok også denne seilingen. SDS fikk i 1903 levert en ny og større «Sandnæs» (2) som overtok selskapets tre seilinger. Gamle «Sandnæs» (1) ble da solgt til DSD for bruk i lokalrutefart i Ryfylke som «Sandeid». Parhestene «Stavanger I» og «Sandnæs». Bergensbanen var under bygging etappevis for å åpnes i 1909. Ettersom nattruten i korrespondanse med dagtoget ville bli Rogalands raskeste forbindelse med hovedstaden, gjorde forventningene om økt trafikk at DSD kontraherte et nytt og større nattruteskip som ble levert i 1909 som «Bergen». Men da Bergensbanen åpnet november 1909 økte trafikken snart over forventning. Både DSD og SDS fikk derfor i 1914 overlevert de jevnbyrdige nattruteskipene «Stavanger I» og «Sandnæs» (3). Gamle «Sandnæs» (2) ble nå omdøpt «Gann» og benyttet som avløser. «Stavanger I» gikk fra nå av i tre av DSDs seilinger, «Bergen» gikk i den siste, mens «Sandnæs» gikk alle SDS tre seilingsdager. De to nye skipene skulle i mange år bli parhestene i ruten, gjenstand for hyppig sammenligning og en viss prestisjekonkurranse mellom de to nabobyene. «Stavanger I» var penest og gikk raskest i godt vær, mens «Sandnæs» hadde flottest innredning og holdt sine 12 knop uansett vær. Men begge skip med mannskap opparbeidet seg et enestående rykte for punktlighet og sikker navigasjon. Forsøk med dagrute på nattrutestrekningen. HSD ble ikke stående helt utenfor samarbeidet. I 1897 kom nattruteselskapene til en slags avtale med HSD som bla. innebar en samordning av fraktsatser på strekningen. I 1899 kom også HDS’ ruter på strekningen med i avtalen. I 1914 ble samarbeidet forsøkt utvidet ved at DSD, SDS og HSD startet en hurtig-dagrute mellom nattrutens anløpsteder i korrespondanse med nattoget på Bergensbanen. SDS satte inn «Gann», DSD satte inn «Bergen», mens HSD satte inn «Stord» og året etter den noe større «Ullensvang». Mens nattruten var god butikk, slet den nye dagruten med å oppnå godt driftsresultat. Ruten fortsatte frem til 1917, da den ble innstilt på grunn av begrenset tilgang på kull som følge av første verdenskrig. Dagruten kom i gang igjen 1. juli 1919, men gikk med underskudd og ble endelig nedlagt 24. januar 1920. Bitter rutekrig. I 1925 skjedde noe som satte det til da gode samarbeidet mellom de to nattruterselskapene på en alvorlig prøve. SDS besluttet å opprette en kystrute på Sandnes-Stavanger-Oslo i konkurranse med DSDs godt innarbeidede kystrute på samme strekning. Seilingene kom i gang i mars 1927. I de påfølgende årene fikk SDS' rute økt kapasiteten til to skip der et hadde samme seilingsdag som DSD. Dette ble ikke tatt nådig opp av DSD og konflikten var et faktum. DSD besluttet å sette inn støtet i nattruten som før 1927 hadde vært SDS’ eneste rute. 12. juli 1929 satte DSD inn det nybygde, større kystruteskipet «Kronprinsesse Märtha» (egentlig tiltenkt kystpostruten Stavanger-Oslo) i «Stavanger I»’s nattruteseilinger, mens sistnevnte ble satt inn som ekstra skip på SDS tre ukentlige seilingsdager. Disse dagene ble «Sandnæs» og «Stavanger I» gående parallelt i ruten med identiske rutetider i det som etterhvert fortonte seg som ren kappkjøring til publikums forundring. Dette kunne ikke fortsette lenge og i mars 1930 ble striden avgjort i Handelsdepartementet. SDS måtte trekke et av sine skip ut av ruten på Oslo, mens nattruten gikk tilbake til det vante mønsteret. Andre verdenskrig. Andre verdenskrig skulle ramme nattruten særlig hardt med hele tre totalforlis der to medførte store tap av menneskeliv. Nattruten ble innstilt 9. april 1940 som følge av krigshandlingene. Både «Stavanger I» og «Sandnæs» ble kort tid etter rekvirert av tyske Kriegsmarine. Da nattruten kom i gang igjen 21. mai, ble nattseilinger vurdert å være for risikabelt. Ruten ble derfor utført som dagseilinger med ulike reserveskip, -bla. DSDs lokalruteskip «Saude» (ex. «Stavanger») og i mai ble også SDS’ kystruteskip fra Oslo-ruten «Jadarland» satt inn i nattruten. Men «Jadarland» forliste alt 31. mai på sin første tur i nordgående nattrute på Slettå nord for Haugesund etter å ha gått på en mine. 24 mennesker omkom. 13. november 1944 gikk «Saude» i nordgående nattrute, da den ble pårent av en tysk ubåt i Vatlestraumen sør for Bergen og sank uten tap av menneskeliv. Verre gikk det 21. februar 1945. DSDs kystruteskip «Austri» som nå var satt inn i nattruten ble senket av britiske fly ved Stord. Rundt 30 mennesker omkom, mens rundt 100 ble reddet av båter som kom til. Tallene er usikre fordi skipet hadde ombord et større antall russiske- og polske, kvinnelige krigsfanger i tillegg til et ukjent antall tyske militære. Fredstid og nye skip. Etter krigen fortsatte nattruten som dagrute frem til 1. september 1945. Den første tiden gikk «Stavanger I» støttet av «Bergen» for DSD, mens «Gann» gikk for SDS. «Sandnæs» ble tilbakelevert SDS etter tysk rekvirering i rasert tilstand. Etter et verkstedsopphold kunne skipet igjen gå inn i ruten sammen med «Stavanger I», men de to dampskipene var tross sin popularitet i ferd med å bli utdaterte. Både DSD og SDS kontraherte derfor moderne, motordrevet tonnasje for ruten. Begge de to nye skipene ble levert våren 1950. SDS hadde siden før krigen planlagt å kontrahere et større og raskere nybygg til nattruten. Krigen forsinket disse planene, men i mars 1950 ble til slutt nye «Sandnes» levert fra Nylands Verksted. I Sandnes møtte rundt 6000 mennesker på kaien for å ta i mot skipet, som med loggende master og svært vellykkede proporsjoner snart fikk rykte som kystens vakreste skip. Gamle «Sandnæs» ble nå omdøpt «Soma» og ble reserveskip, men kom i praksis lite i bruk. Det eldre reserveskipet «Gann» nå ble avhendet for å bli det første av en senere lang rekke skoleskip med dette navnet. DSD på sin side løste utfordringen med en svært omfattende ombygning. Etter krigen ble innkjøpt to utrangerte, amerikanskbygde ubåtjagere. Den første var med stort hell bygd om til datidens største og raskeste norske lokalruteskip «Haugesund» som kom i fart i 1947. Nå ble den neste bygd om til nattruteskipet «Stavanger» og kom i fart 22. mars 1950. Gamle «Stavanger I» ble omdøpt «Kong Sverre», men beholdt en ukentlig seiling med avgang fra Stavanger hver mandag gjennom hele femtitallet. Nattrutens gullalder. Femtitallet ble en gyllen tid for nattruten med stor trafikk, komfortable skip og gode økonomiske resultat. I 1948 var det årlige passasjertallet 65 000, mens det på femtitallet stabiliserte seg rundt 80 000. Som et urverk avgikk hver eneste kveld kl.21 uansett vær et nattruteskip Skansekaien i Stavanger og satte kursen nordover ut Byfjorden og over Boknafjorden. Passasjerene til Bergen fant nok snart sine lugarer, mens de reisende til Haugalandet holdt seg våkne i salongene. Kl.22.30 anløp skipet raskt Føresvik på Bokn, fortsatte mot Kopervik der det anløp en time senere, før det fortsatte videre nordover Karmsundet til Haugesund hvor skipet gikk inn i Smedasundet og ankom indre kai kl.01.15. Etter ekspedering av gods, post og passasjerer, fortsatte skipet videre nordover Slettå mens de reisende fra Haugesund gikk til ro i sine lugarer. Rundt kl.03 møttes nord- og sørgående nattrute på Bømlafjorden. Leirvik ble anløpt kl.03.45 før skipet fortsatte mot Bergen der det ség til kai ved Bradbenken om morgenen kl.07. Retur til Stavanger var neste kveld kl.22 med anløp av Leirvik kl.02, Haugesund kl.05, Kopervik og Føresvik og endelig Stavanger kl.07.30. Gjennom hele femtitallet utførte parhestene «Stavanger» og «Sandnes» tre seilinger hver, mens gamle «Kong Sverre» utførte sin ene seiling. På begynnelsen av sekstitallet oppsto en viss misnøye med «Kong Sverre» som nå var blitt DSDs siste dampskip. Rederiet ønsket ikke å bygge noe nytt skip for nattruten og satte i stedet 23. desember 1962 inn det noe større «Kronprinsesse Märtha», som i 1948 var ombygd til motordrift og betydelig modernisert etter et havari i 1956. «Kong Sverre» gikk i opplag en tid før den gikk til opphugging. Hydrofoilen. Men tidene var i forandring. I 1955 hadde Flesland flyplass åpnet og SAS startet flyrute Flesland-Sola. Flyreiser var enda ikke for folk flest og nattrutens pålitelighet skulle det ta tid før flyrutene kunne tangere. Men mot slutten av femtitallet var der likevel tydelige tegn på at trafikkmønsteret ville endre seg og DSD ble overbevist om at de reisende snart ville etterspørre betydelig kortere reisetid mellom de vestlandsbyene enn det nattruten kunne tilby. Rederiet planla å møte utfordringen ved å starte en dagrute med hurtiggående hydrofoilbåter på nattrute-strekningen, -noe som skulle vise seg å være et fremtidsrettet grep. Det var naturlig å invitere SDS med i prosjektet og det ble besluttet at SDS skulle eie 40%, mens DSD eide 60% og hadde driftsansvar for ruten. Dermed ble Norges første rutegående hydrofoil kontrahert fra verft på Sicilia. Denne ble levert mai 1960 som «Vingtor», mens søsterskipet «Sleipner» fulgte året etter. Etter en periode med barnesykdommer ble de to hurtigbåtene pålitelige, og passasjerene begynte å venne seg til å fly lavt over bølgene i 35 knop i de flylignende kabinene. Kontrasten til gamle «Kong Sverre»s salonger kunne nok ikke blitt større. Men hydrofoilene hadde kun sesong mellom april og november og sto på land i Stavanger hver vinter, så nattruten hadde fortsatt sin berettigelse. I hydrofoilrutens første driftsår 1960 var nattrutens passasjertall solide 67 780, men «Vingtor» fraktet likevel alene 40 000 passasjerer, -noe som var noe av et tankekors. Utover sekstitallet tapte nattruten passasjerer til hydrofoilen jevnt og trutt, -tendensen var ikke til å ta feil av. Motbakke. Nattruten hadde frem til sekstitalet vært lagt opp slik at hvert selskap (og skip) hadde faste seilingsdager og at begge selskap måtte holde avløserskip. Fra våren 1964 ble ruten endret til alternerende samtidig som DSDs «Kronprinsesse Märtha» felles avløser i ruten slik at SDS’ «Soma» kunne avhendes. Biltransport utgjorde utover sekstitallet en økende utfordring. På alle tre skip i ruten måtte bilene heises om bord og settes på dekk. I 1965 ble diskutert mulighetene for å kontrahere et mer fergelignende nattruteskip med bildekk, men diskusjonen kom trolig for sent. I 1968 var planene for nytt riksvegfergesamband over Boknafjorden klare. Og da fergesambandet åpnet i 1970 var det klart at trailere kom til å overta store deler av nattrutens godstrafikk. Nattruteselskapene forsøkte å møte dette med å selv starte en felleseid godsbilrute. Det var nå helt klart at nattruten var på hell. I 1970 var passasjertallene sunket til 47 032, mens hydrofoilene fraktet 127 351. I 1972 viste regnskapet for den tidligere så bunnsolide ruten tap og man besluttet å endre ruten til en 50/50 pool-ordning mellom rederiene og redusere til to alternerende skip. Gamle «Kronprinsesse Märtha» hadde størst lastekapasitet, så derfor var det nyere «Stavanger» som 1. oktober 1972 ble tatt ut av ruten. Nattruten nedlegges. I 1973 ble hydrofoilruten Stavanger-Haugesund-Bergen endret. Nå kom HSD inn som 25% partner ved siden av de to nattruterederiene DSD (45%) og SDS (30%), samtidig ble kontrahert neste generasjons hurtigbåter egnet til helårs drift; westamaraner. Selve ruten kom i drift etter nytt helårs opplegg juni 1974 og ble markedsført som Flaggruten. Nå vurderte man ikke lengre nattruten å fylle noen viktig funksjon lengre og 31. august 1974 gikk «Kronprinsesse Märtha» og «Sandnes» sine siste turer i nattruten før ruten ble nedlagt dagen etter. Ruten ble forsøkt opprettholdt en tid som ren godsrute med innleide fraktefartøy «Fevåg» og «Snertholm». Etter noen år ble ruten innarbeidet i DSDs øvrige godsrutesystem langs kysten og utført med egne skip. Med nedleggelsen av nattruten ble en æra avsluttet i samferdselen på vestlandet. Nattruten hadde vært selve stamruten mellom Stavanger og Bergen i rundt 80 år og representerte en ubrutt tradisjon i denne perioden. Nattruteavgangene var i Stavanger og Bergen begivenheter hver kveld som ofte samlet skuelystne. På de mellomliggende stedene Føresvik, Kopervik, Haugesund og Leirvik betød nattruteanløpene nattlig travelhet på kaier som etterpå lå stillere tilbake. Nattrutens kulturminner. Da gamle «Kong Sverre» ex. «Stavanger I» gikk til opphugging i 1963, ble røkesalongen demontert og gitt bort til Stavanger Sjøfartsmuseum, hvor den etter hvert ble bygget inn i museets faste utstilling. Det samme skjedde da gamle «Sandnæs» (da som losjiskip «Hustel») gikk til opphugging. I 1972 ble deler av i sin tid så påkostede innredningen demontert og senere bygget inn i den faste utstillingen ved Norsk Sjøfartsmuseum på Bygdøy i Oslo. Men viktigere er at skipet som i sin tid ble omtalt som kystens vakreste, -«Sandnes» fra 1950,- i 2007 kom hjem til Sandnes etter mange år som skoleskip. Grønnmalt og med sitt gamle navn seiler det gamle nattruteskipet videre som Norges største veteranskip. Også «Kronprinsesse Märtha» fra 1929 eksisterer mot alle odds fortsatt og ligger i 2010 som hotellskip i Stockholm. Lycus latissimus. "Lycus latissimus" er en bille i delgruppen (underfamilien) nettrødvinger i familiegruppen rødvinger. "Lycus latissimus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Lars Joakim Hanssen. Lars Joakim Hanssen (født 22. oktober 1975) er en norsk politiker (Frp). Han har fra 2005 vært Fremskrittspartiets første vararepresentant for Hedmark på Stortinget. Hanssen er ansatt som kommunikasjonsrådgiver i partiets stortingsgruppe. Han sitter i kommunestyret i Kongsvinger. Pipa. Pipa (kinesisk: 琵琶; pinyin: "pípá") er et klimpreinstrument innen den klassiske kinesiske musikk. Beskrivelse. Den ligner i utseende og oppbygning på Midtøstens barbat og Europas lutt. Imidlertid er dens korpus klarere pæreformet-oval av form, og den er også vesentlig flatere enn en lutt. Som regel lages den av mahogni, sandel eller annet edeltre; dessforuten kan den også produseres av billigere treslag. Etter en vekslende historisk utvikling er den moderne pipa blitt et instrument med vanligvis fire stålstrenger, stemt A-E-D-A, og med 24-30 tverrbånd. To teknikker benyttes for å frembringe lyden. Instrumentets kinesiske navn følger av disse to måtene. Ved "pí" (琵) blir høyre hånds pekefinger ført fra høyre til venstre over strengene, ved "pá" (琶) føres tommelen i motsatt retning. Man spiller med egne eller med kunstige fingernegler. Bruk av plekter er mer sjeldent. Historie. Instrumentets historie kan spores tilbake til Qin-dynastiets tid. Men instrumentet har gjennomgått en rekke endringer siden da. Pipaspillingen hadde en blomstringsperiode under Tang-tiden, og det var meget populært ved keiserhoffet. Det skyldes nok for en stor del at det bodde ganske mange persere i hovedstaden Chang'an. Mange persere og kuchanere virket som musikere ved keiserhoffet. På veggmalerier i Mogaogrottene nær Dunhuang er det mange avbildninger av buddhistiske halvguddommer som spiller på pipa. I dikt fra Tang-tiden prises ofte pipaen for sin utsøkte og forfinede klang. Pipaen har fått avleggere i andre østasiatiske land, den japanske biwa, den vietnamesiske đàn tỳ bà og den gamle koreanske bipa. Pipa på New Yorks undergrunnsbane, 2004. Repertoar. Det skjelnes grovt mellom fire klassiske spillestiler: "Wen" (文; sivil), "wu" (武; krigersk), "da" (大; suite) og "xiao" (小; solo). Til de mest berømte pipakomposisjoner hører "Shimian Maifu" (十面埋伏; omgitt av ti strenger); "Xiyang Xiaogu" (夕陽簫鼓; fløyte og trommel i kveldsdemringen), "Yangchun Baixue" (陽春白雪; hvit snø i vårsolen), "Long Chuan" (龍船; dragebåten), "Yizu Wuqu" (彝族舞曲; Yi-folkets dans), "Dalang Taosha" (大浪淘沙; store bølger slår mot sandbanken), "Zhaojun Chusai" (昭君出塞; Zhaojun reiser over grensen) og "Bawang Xiejia" (霸王卸甲; kong Ba legger av seg rustningen). Mot slutten av 1900-tallet er en rekke nye solo- og orkesterverker for pipa blitt til, skrevet av komponister som Wu Man og Min Xiao-Fen. Spillere. Blant de mer kjente pipaspillere på 1900-tallet kan nevnes Sun Yude (孙裕德; 1904-1981) og Li Tingsong (李庭松; 1906-1976). Begge var elever av Wang Yuting (1872–1951) og benyttet spillestilen "guoyue" (国乐), en kombinasjon av kinesiske musikktradisjoner og vestlig stil. Wei Zhongle (卫仲乐; 1908 eller 1909-1998) spilte pipa og en rekke andre gamle instrumenter og avdelingen for tradisjonelle musikkinstrumenter i Shanghais musikkonservatorium tidlig i 1950-årene. Andre fremtredende pipaspillere er Shen Haochu (沈浩初; 1899–1953), hans elev Lin Shicheng (林石城; 1922-2006), dennes elev Liu Dehai (刘德海; * 1937), og Wu Man. Ellers kan nevnes Min Xiao-Fen, Tang Liangxing, Jiang Ting, Gao Hong, Qiu Xia He, Cheng Yu, Liu Fang (劉芳), Yang Jing, Ting Ting (Zong Tingting), Zhang Jingyu, Zhou Yi, Yu Jia (俞嘉), Yang Wei (杨惟) og Fan Wei (樊薇). Lefteris Fafalis. Lefteris Fafalis (gresk: Λευτέρης Φάφαλης, født 17. februar 1976 i München) er en gresk langrennsløper. Han var en del av den greske OL-troppen ved fire vinterleker (1998, 2002, 2006 og 2010). Han er en av de mest meritterte langrennsløperne på nasjonalt nivå, men har også gode resultater internasjonalt. Hans største internasjonale suksess er en plassering blant de 30 beste i sprintkonkurransen under OL i Torino 2006. Biografi. Fafalis ble født 17. februar 1976 i München i Tyskland, men har røtter i Metsovo i Epirus. Han begynte med ski i 1993. Han studerte ved idrettsakademiet i München og snakker flytende tysk. 10. februar 2006 åpnet Fafalis innmarsjen av deltagere under åpningsseremonien ved de 20. olympiske vinterleker i Torino. Han var også flaggbærer under lekene i Salt Lake City i 2002. Deltagelse ved de olympiske vinterleker. Fafalis deltok under Vinter-OL 1998 i Nagano på 10 km klassisk, et renn som ble vunnet av Bjørn Dæhlie, men med tiden 34:13.7 og en 86. plass kvalifiserte han seg ikke til den etterfølgende jaktstarten. Under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City ble Fafalis med tiden 31:11.7 nr. 71 (68 etter at 3 løpere senere er blitt diskvalifisert for doping) på 10 km klassisk stil og kvalifiserte seg dermed ikke til jaktstarten. Han ble nr. 40 ved sprintkonkurransen og nr. 65 på 15. km klassisk. Den greske langrennsløperen deltok igjen ved Vinter-OL 2006 i Torino, hvor han med en 29. plass i kvalifiseringen i sprintkonkurransen kvalifiserte seg til kvartfinalen. Her ble han med tiden 2:26.7 sist i sitt heat, som for øvrig ble vunnet av nordmannen Ola Vigen Hattestad. I vinter-OL 2010 oppnådde Fafalis en 50. plass i sprintøvelsen. Andre meritter. I 2004 seiret han på 1500 m under Balkanmesterskapet i langrenn, som ble arrangert i Seli. Dette ga ham samtidig tittelen som gresk mester, ettersom konkurransen parallelt gjaldt som gresk mesterskap. I januar 2008 ble han igjen gresk mester på 15 km klassisk stil i Pilion. I begynnelsen av 2009 ble han med en 5. plass beste greker under balkanmesterskapet. Hellenistisk jødedom. Parthenon i Athen som et fysisk symbol på gresk religiøs tenkning.. Hellenistisk jødedom var en bevegelse som eksisterte i den jødiske diaspora før beleiringen av Jerusalem i år 70 e.Kr. og som søkte å etablere en hebraisk-jødisk religiøs tradisjon innenfor hellenistiske kultur og språk. Det fremste litterære produktet som kom ut av jødedommen og den hellenistiske kultur var "Septuaginta". Hellenismen. De erobringer som Aleksander den store gjorde på slutten av 300-tallet f.Kr. spredte gresk kultur, språk og kolonisering over ikke-greske landområder og riker, inkludert Levanten, og førte til hva som karakteriseres som den hellenistiske tidsalder, som søkte å skape en felles eller en universell kultur i Aleksanders verdensrike basert på Athen på 400-tallet og 300-tallets f.Kr. ("Se Perikles' tidsalder"), sammen med en sammenblanding av kulturene i Midtøsten. Perioden er karakterisert av en ny bølge av gresk kolonisering som etablerte greske byer og kongedømmer i Asia og Afrika, den mest kjente byen er Alexandria. Nye byer ble etablert av kolonister som kom fra ulike steder i greske verden, og ikke fra en bestemt «moderby» (bokstavelig "metropolis") som tidligere. Denne synteserte hellenistiske kulturen hadde gjennomgripende innflytelse på jødenes skikker og praksis, både i Judea og i diaspora. Denne innflytelsen på jødedommen førte til hellenistisk jødedom hos jøder i diaspora som søkte å etablere en hebraisk-jødisk religiøs tradisjon innenfor hellenismens kultur og språk. Det var en generell forringelse i forholdet mellom helleniserte jøder og andre jøder, noe som førte til at Selevkidrikets kong Antiokos IV Epifanes bannlyste enkelte jødiske religiøse ritualer og tradisjoner. Som følge av dette gjorde ortodokse jøder opprør mot deres greske overherre, og resultatet ble opprettelsen av et uavhengig jødisk kongedømme, kjent som det hasmoneanske kongedømme og som varte fra 165 f.Kr. og fram til 63 f.Kr. Den hasmoneaske familie førte til en borgerkrig, og det jødiske folket som ikke lenger ønsket å bli styrt av et hellenistisk dynasti sendte appell til Roma for intervensjon. Romerne kom erobret jødenes land og annekterte det, se den romerske provinsen "Iudaea province". På tross av situasjonen i Israel forble de kulturelle emnene uløst. Den viktigste saken som skilte hellenistiske og ortodokse jøder var anvendelsen av bibelske lover i en hellenistisk sammensmeltet kultur. Innflytelsen til hellenistisk jødedom. Kart over Alexander den stores rike, som strakte seg øst og sør for Makedonia, inkludert Midtøsten, Israel og Egypt med storbyen Alexandria. Det mest betydningsfulle produkt fra kontakten mellom jødedommen og hellenistisk kultur var "Septuaginta", en oversettelse av den hebraiske Bibelen til gresk, et arbeid som ble gjort en gang mellom 200-tallet og 100-tallet f.Kr. i Alexandria, foruten også de såkalte "Apokryfer" og pseudepigrafiske apokalyptisk litteraturen, eksempelvis "Moses’ antagelse", "Testamentene til de tolv patriarker", "Baruks bok", "Den greske Baruks apokalypse", og videre, datert til denne perioden. Viktige kilder er den jødiske filosofen Filon fra Alexandria, og den jødiske historikeren Josefus (hebraisk "Yosef ben Matitjahu"). På mange måter kan den kristne jøden Apostelen Paulus også regnes som hellenistisk i sin tenkning. Filon fra Alexandria var en viktig trosforsvarer for jødedommen ved at han presenterte den som en tradisjon fra en ærverdig oldtid, og som langt fra var en barbarisk kult av en orientalsk nomadestamme. Jødedommens doktrine om monoteisme mente han hadde foregrepet grunnsetningene i hellenistisk filosofi. Filon kunne trekke på en jødisk tradisjon for gjøre metaforer av skikker som grekerne tenkte på som eksotiske eller primitive, slik som «hjertets omskjæring» i søken etter dydighet. Følgelig framhevet hellenistisk jødedom den monoteistiske doktrine ("heis theos") og presenterte fornuft ("logos") og visdom ("sophia") som utstråling fra Gud. Filon er derimot ikke kjent som en utpreget jødisk filosof, nettopp for hans tilnærming til hellenismen, og han nevnes heller ikke "Talmud". Hva som særlig står igjen etter Filon er den allegoriske fortolkning, en lesemåte som forsøkte å avdekke tekstens skjulte dybdemening under overflatemeningen, noe som sto sentralt i hans pedagogiske fortolkning av jødedommens skrifter for grekere. Senere fikk denne metoden utbredt anvendelse hos de kristne kirkefedrene, Klemens av Alexandria og ikke minst dennes elev Origenes. Ved å tolke Det gamle testamente allegorisk kunne det tilpasses et rent kristnet budskap. Også Augustin av Hippo benyttet seg av den allegoriske metode. Nedgang. Spesielt velutdannede og lærde jøder var tiltrukket av gresk språk, filosofi, vitenskap og astrologi. De ønsket å søke ut av isolasjonen og de aksepterte konvertitter til jødedommen. Mange hedninger var tiltrukket av jødedommen for dens etiske verdier og dens monoteisme. Jødene assimilerte gresk vitenskap, fornuft, filosofi til en universal visjon om En Gud, og en gud som var i alt. I tillegg til de hellenistiske jødene var proselyttene («en som kommer til»), betegnelse for de ikkejøder som sluttet seg det jødiske samfunn og som kunne følge alle reglene til "Tora". I tillegg var det mange ikkejøder, de såkalte gudsfrykterne, som ikke fulgte alle lovene, men i mange tilfeller fikk disse lov til å delta i synagogetjenestene, men på egne seter, slik også kvinner måtte. Dette spredte seg i en slik grad av ved Jesus' tid hadde Romerriket kanskje opp til 8 prosent av befolkningen som var «jødiske». I Alexandria, en by på en million innbyggere, var det 300 000 jøder. Kun to millioner jøder bodde i Israel. Romerne ga disse jødene utenfor Israel en anerkjennelse og juridisk status som først ble fjernet da kristendommen kom i maktposisjon. Nedgangen for hellenistisk jødedom er uklar. Den kan være at den ble marginalisert av, absorbert inn i eller ble tidlig kristendom. Kristne forble en underavdeling av jødedommen for en tid. Selv Paulus lærte at "Tora" var en modell for oppførsel, men ettersom de utviklet forestilling om at medlemskap i deres fellesskap, likestilt med å akseptere Jesus, var samsvarende med frelse, fjernet de seg fra sin tilknytning til jødedommen. "Apostlenes gjerninger" rapporter hvordan Paulus foretrakk evangelisere samfunn som besto av proselyttene og gudsfryktere, eller samfunn som allerede var sympatisk innstilt for jødedommen. Paulus hadde bakgrunn innenfor fariseisk jødedom, og hele hans tenkning er fundert i "Det gamle testamente", og for hans etikk. Det kommer til uttrykk gjennom hans overbevisning om Gud som alle tings skaper. Jødene hadde ingen klare tanker om livet etter døden eller oppstandelsen. For grekerne var det opprinnelig ikke noe evig liv om ikke også kroppen var med. Når grekerne først fikk høre om den kristne oppstandelsen, tenkte de at det måtte være den fysiske oppstandelsen, som de kjente fra før. Ved å akseptere alle ikkejøder ble kristendom, foruten sitt budskap tilpasset gresk tankegang, også svært populære. De hellenistiske jødene overlevde fram til keiser Konstantin den store gjorde kristendommen til den offisielle religion, og da synes det som om hellenistisk jødedom falt i religiøs knip, hverken helt kristn eller helt jødisk, og forsvant deretter ut av historien. Men inntil da hadde vært en universal og populær bevegelse. Rok Perko. Rok Perko (født 16. juli 1985 i Tržič) er en slovensk alpinist. Han har spesialisert seg på fartsdisiplinene utfor og super-G. Perko debuterte i verdenscupen 27. November 2004 i Lake Louise. Hans beste plassering er en tolvteplass i utfor på Kvitfjell 7. mars 2009. Under juniorverdensmesterskapet i 2005 vant han gull i utfor og sølv i super-G. Han ble nummer 22 i utfor under VM i Val-d’Isère 2009. I OL 2010 i Whistler ble han nummer 14 i utfor, 95 hundredeler bak vinneren Didier Défago. Sam Hutchinson. Samuel Edward «Sam» Hutchinson (født 3. august 1989) er en engelsk fotballspiller som spiller for Nottingham Forest på utlån fra Chelsea FC. Han ble tvunget til å slutte som profesjonell fotballspiller i en alder av kun 21 år etter å ha fått en varig skade i kneet som ikke lot seg tilpasse med livet som fotballspiller, men i desember 2011 skrev han under på en ny kontrakt med Chelsea etter at kneskaden var leget. Hutchinson er født i Slough, Berkshire, og han ble en del av Chelsea-akademiet som niåring, og ble profesjonell fotballspiller i august 2006. Han signerte en fireårs avtale året etter. Han fikk sin første opptreden for Englands nasjonale lag for gutter under 18 år i mars 2007. Unggutten var en del av førstelaget i treningskampene til Chelsea, og daværende manager José Mourinho uttalte at Hutchinson var en fremtidig spiller. Etter bare fem reservekamper i 2007-2008 sesongen, gjorde skader til at Hutchinson ble satt ut for resten av sesongen. La opp. På grunn av pågående skade i kneet besluttet Hutchinson å slutte som fotballspiller i august 2010 i en alder av 21 år. Totalt i sin karriere hadde han en gang hvor han spilte fra start i Chelseadrakt og kom tre ganger inn underveis som reserve. Comeback. Den 16. juli, 2011 så hadde Hutchinson kommet ut av kneeskade-mareritet og spilte 45 minutter for Chelsea-reservene i en kamp de tapte 6-1 mot Crawley Town. Den 3. oktober 2011 så spilte han og var kaptein i sin første hele kamp for Chelsea-reservene siden han la opp. De tapte 1–0 mot Aston Villa FC i den kampen. Den 1. desember 2011 så signerte han en 1,5 år lang kontrakt pga hans «merkbare forbedring» etter at kneeskaden tvingte han til å legge opp. Den 31. desember 2011 satt Hutchinson på benken for Chelseas førstelag mot Aston Villa, og bare noen dager senere så var han i troppen som skulle møte Wolverhampton Wanderers FC borte. Den 29. april 2012 var han på benken mot Queens Park Rangers FC. Han kom inn i det 74. minutt, og spilte 20 minutter for førstelaget. Arne Huuse. Arne Huuse (født 19. mai 1939 i Øyer) er en norsk politiembetsmann. Huse ble cand.jur. i 1967. Han tjenestegjorde i Militærpolitiet og i FN-styrkene i Kongo. I 1978 ble han politiembetsmann i Overvåkningspolitiet. Fra 1979–83 var Huuse sjef for narkotikaseksjonen ved Oslo politikammer. I 1983 ble han kriminalsjef i Oslo, fra 1988 til 1990 var han visepolitimester. I 1990 ble han konstituert politimester i Drammen. Fra 1991 til 94 var han politimester for OL-planlegging og i 1994 OL-politimester. I 1993 ble han sjef for Kriminalpolitisentralen, en stilling han hadde i 11 år, til 2004, bare avbrutt av jobben som «Head of Mission for Temporary International Presence in Hebron» i 1998. Huuse ble i 2005 tildelt Politiets hederskors. Landkreis Riesa-Großenhain. Landkreis Riesa-Großenhain var en Landkreis i Fristaten Sachsen, som eksisterte fra 1. august 1994 til 1. august 2008. Kretsen grenset til Landkreis Elbe-Elster og Landkreis Oberspreewald-Lausitz i nord, til Landkreis Kamenz i øst, til Landkreis Meißen i sør og til Landkreis Torgau-Oschatz og Landkreis Döbeln i vest. Kretsen ble opprettet den 1. august 1994 i forbindelse med Kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996 gjennom en sammenslåing av de tidligere kretsene Landkreis Riesa og Landkreis Großenhain. I forbindelse med Kretsreformen i Sachsen i 2008 ble Landkreis Riesa-Großenhain den 1. august 2008 slått sammen med den tidligere Landkreis Meißen til den nye Landkreis Meißen. Byer og kommuner. Landkreis Riesa-Großenhain bestod av 4 byer og bykommuner, og 16 andre kommuner ("Gemeinde"). 13 av disse kommunene inngikk i 6 interkommunale forvaltningsfellesskap. Nedenfor ser vi kommunenes innbyggertall pr 31. desember 2006. Kristin Midthun. Kristin Midthun Ihle (født 4. februar 1961 i Oslo) er en norsk tidligere håndballspiller. Hun har 143 kamper og 306 mål for Norges kvinnelandslag i håndball, og vant bronse i VM i 1986 og sølv under Sommer-OL i 1988 i Seoul. Som klubbspiller representerte hun IL Vestar, og ble seriemester med klubben i 1989. Ingrid Steen. Ingrid Steen (født 12. desember 1967 i Trondheim) er en norsk tidligere håndballspiller. Hun har 160 kamper og 584 mål for Norges kvinnelandslag i håndball, og vant bronse i VM i 1986, sølv under sommer-OL i 1988 i Seoul og i 1992 i Barcelona samt bronse i EM i 1994. Som klubbspiller representerte hun blant andre Sverresborg, som hun ble norgesmester med i 1983 og i 1984 og vant seriemesterskapet med i 1986. Steen spilte også for Vestar som hun ble seriemester med i 1989. Andre klubber hun har spilt for er Astor, Byåsen, Bækkelaget, Refstad-Veitvet, Stabæk og Trøgstad. Hun er søster til håndballspilleren Pia Steen og fotballspilleren Christian Steen. Linn Siri Jensen. Linn Siri Jensen (født 18. januar 1961 i Bergen) er en norsk skoleleder og tidligere håndballspiller. Hun var var målvakt, og har 122 kamper for Norges kvinnelandslag i håndball. Hun spilte for det norske bronselaget under VM i 1986. Som klubbspiller representerte hun Fyllingen og IL Vestar, som hun ble seriemester med i 1989. Jensen var rektor på Grefsen videregående skole fra 2007, men ble ansatt som rektor for Nydalen videregående skole et år før den åpnet, for å bistå i bygging og planlegging. Skolen åpnet høsten 2011 som en sammeslåing mellom Grefsen videregående skole og Sandaker videregående skole. Cathrine Roll-Matthiesen. Cathrine Roll-Matthiesen (født Cathrine Svendsen, 23. september 1967 i Porsgrunn) er en norsk tidligere håndballspiller. Hun har 234 kamper og 921 mål for Norges kvinnelandslag i håndball. Med landslaget vant hun bronse i VM i 1986 og på hjemmebane i VM i 1993, samt sølv under OL i 1988 i Seoul og under OL i 1992 i Barcelona. Som klubbspiller representerte hun blant andre IL Vestar, som hun ble seriemester med i 1989, og Larvik HK som hun vant norgesmesterskapet med i 1996. Hun har også spilt for Borg, Lunner, Boullargues (i Frankrike), Porsgrunn, Tertnes og Tjølling. Hun deltok i første sesong av "Mesternes Mester". Hun har to barn, de heter Aksel og Lars. Malacopsyllidae. Malacopsyllidae er en gruppe (familie) som hører til ordenen lopper (Siphonaptera). Som andre lopper er de parasitter som lever i bolene eller reirene til varmblodige dyr. Lopper regnes til de vingede insektene til tross for at alle artene er helt vingeløse. Denne familien omfatter bare to kjente arter. Liv og utvikling. De to artene i denne familien lever ende i gangene til beltedyr og suger blod fra disse. Utbredelse. Familiens to arter finnes i Sør-Amerika. Ida Marie Holen. Ida Marie Holen (født 29. mars 1958) er en norsk politiker for Fremskrittspartiet. Ved stortingsvalget 2009 stod hun på tredjeplass på partiets liste i Buskerud, og hun er dermed første vararepresentant i dette fylket. Holen er lærer og kommer fra Ål, der hun sitter i kommunestyret. Hun er tillitsvalgt i Skolenes landsforbund. Rhopalopsyllidae. Rhopalopsyllidae er en gruppe (familie) som hører til ordenen lopper (Siphonaptera). Som andre lopper er de parasitter som lever i bolene eller reirene til varmblodige dyr. Lopper regnes til de vingede insektene til tross for at alle artene er helt vingeløse. Liv og utvikling. De fleste artene lever i gangene til gravende gnagere, men slekten "Parapsyllus" er knyttet til ulike slags sjøfugler. Arter i denne familien bidrar trolig til å spre pest mellom gnagerbestander, i tillegg sprer de trypanosomer og parasittiske rundormer. De er også funnet på hunder, men antas ikke å utgjøre noen fare for mennesker. Utbredelse. Familien finnes i Sør-Amerika. Dessuten forekommer fire arter i slekten "Parapsyllus", som lever i reirene til sjøfugler, i Australia og på New Zealand. Hundekjøring EM Nordisk stil 2010. Hundekjøring EM ble avholdt i Kubalonka ved byen Wisla i Polen 5. februar-7. februar 2010. Norske medaljer. Ane Morisbak Skjønsberg fra Asker Trekkhundklubb vant gull i seniorklassen for kvinner på distansen 15 kilometer "snørekjøring". I juniorklassen tok Cathrine Spigseth fra Bærum Hundekjørerklubb gullet foran Monika Harstad Hallan fra Asker TK og Erika Haug Nilsen fra Bærum HK tok bronsen. Yngve Hoel tok gull og Victor Sinding-Larsen tok sølv i herreklassen. I juniorklassen tok Sigve Wahl Evensen sølvmedalje. Yngve Hoel tok sølvmedaljen i combined senior. I juniorklassen ble det sølv til Sigve Wahl Evensen og bronse til Jesper Foss Almquist. Anne Gro Olafsen. Anne Gro Olafsen (født 7. mars 1958) er en norsk politiker for Høyre i Sandefjord. Hun har vært vararepresentant til Stortinget fra Vestfold fra 2005. Olafsen har vært medlem av Sandefjord bystyre fra 1999. Hun er utdanna bedriftsøkonom. János Mogyorósy-Klencs. János Mogyorósy-Klencs (født 31. mars 1922, død 22. juli 1997) var en ungarsk turner. Han representerte turnforeningen "Debreceni Postás Sportegyesület". Etternavnet hans skrives litt ulikt i forskjellige kilder, noen steder Mogyorósi-Klencs, og i den offisielle sluttrapporten fra OL står han som Mogyorossy Klencs. Han vant tre medaljer i turn under Sommer-OL 1948 i London; sølv i frittstående, bak landsmannen Ferenc Pataki, bronse i hopp på langs og bronse i lagkonkurransen. Sammenlagt kom han på 27. plass individuelt. Han deltok også i turn under Sommer-OL 1952, men fikk da ingen medaljer. Det ungarske laget kom på 6. plass i lagkonkurransen, og hans beste individuelle resultat var 9. plass i hopp. Vestfoldlisten mot bomringer. Vestfoldlisten mot bomringer er ei politisk gruppering som stilte til valg ved fylkestingsvalget i Vestfold i 2003 og i 2007. Toppkandidater var henholdsvis Svein Aage Dahl og Erik W. Falck. Ved valget i 2003 fikk lista 4,5 prosent av stemmene og to representanter på fylkestinget. I 2007 blei resultatet 1,6 prosent og ingen mandater. Partiets hovedsak var motstand mot bompengefinansiering av veger. FCR 2001 Duisburg. FCR 2001 Duisburg er en tysk kvinnelig fotballklubb fra Duisburg. Førstelaget spiller i Bundesliga, og har vunnet serien en gang og har fem andreplasser. Duisburg vant også den siste UEFA Women's Cup før turneringen skiftet navn til Champions League. Klubben har omtrent 400 medlemmer. Laget har spilt i Bundesliga siden 1993, og ligger på andreplass på den tyske maratontabellen. FC Rumeln-Kaldenhausen. Som flere andre tyske kvinnelige Bundesliga-lag, begynte Duisburg i en annen klubb. I 1955 ble klubben FC Rumeln-Kaldenhausen stiftet som et herrefotballag. Samme år forbød det tyske fotballforbundet kvinnefotball. Først i 1977 fikk klubben et kvinnelag. De var imidlertid ikke det første kvinnelaget fra Duisburg, KBC Duisburg dominerte regionalt, og var aktiv i det tyske mesterskapet både før og i begynnelsen av den nasjonale Bundesliga. KBC Duisburg vant den tyske serien og den tyske cupen en gang hver på 80-tallet, og var tapende finalist tre ganger. FC Rumeln-Kaldenhausen brukte lang tid i skyggen av KBC Duisburg, og laget markerte seg ikke stort i begynnelsen. Det var først i 1990 at Rumeln-Kaldenhausen kom seg til den nest øverste divisjonen, Regionalliga West (fra og med 2004 er det den tredje øverste divisjonen i og med at 2. Bundesliga ble dannet). I sin første sesong kom de på sjetteplass, i sin andre på andreplass, men gikk ut i kvalifiseringsrunden, og i sin tredje sesong vant FC Rumeln-Kaldenhausen divisjonen og også kvalifiseringen, og rykket opp til Bundesliga. Første sesong ble en kamp om å overleve, noe de greide på bekostning av de gamle heltene KBC Duisburg. Da KBC rykket ned, kom de beste spillerne derfra til Rumeln-Kaldenhausen, inkludert stjernen Martina Voss fra TSV Siegen. Med de nye spillerne ble Rumeln-Kaldenhausen et av de beste fotballegene i Tyskland, og de kom allerede sesongen etter på andreplass i gruppe Nord, og kom til semifinalen, der de tapte for FSV Frankfurt. Sesongen etter fikk de Inka Grings fra Garather SV, og hun ble en målmaskin for laget. I sesongen ble det en imidlertid tredjeplass og ingen semifinale, men de kom til semifinalen i DBF-cupen. I siste todelte sesong kom FC Rumeln-Kaldenhausen til landsfinalen i serien, der de tapte på straffespark mot Grün-Weiß Brauweiler, laget som slo dem i nord-ligaen. FCR Duisburg 55. FC Rumeln-Kaldenhausens skiftet navn til FCR Duisburg 1955 (etter dannelsesåret). FCR Duisburg (55 ble stort sett droppet) ble en stor suksess på kvinnesiden (herrelaget spilte – og spiller – stort sett i Kreisliga, en av de laveste divisjonene i tysk fotballsystem). I den første rene Bundesliga endte laget på tredjeplass, bak vinner FSV Frankfurt og andreplass, SG Praunheim, som sesongen etter skiftet navn til 1. FFC Frankfurt. Duisburgs mest imponernde innsats var likevel at de vant DFB-cupen for første gang det året, mye takket være en scoringsglad Grings. Motstander var igjen FSV Frankfurt med Birgit Prinz. I sesongen etter ble Frankfurt nok en gang Duisburgs nemesis. I siste serieomgang ble kampen mot 1. FFC Frankfurt avgjort ved at Duisburg spilte mot FSV Frankfurt og bare greide uavgjort, mens FFC Frankfurt vant komfortabelt mot Brauweiler, laget som pleide å ligge et hestehode foran Duisburg i nord-ligaen. Dermed endte Duisburg på andreplass. I neste sesong lyktes det endelig for Duisburg. Med 20 seire og bare to tap, vant de overlegent. Inka Grings ble ikke bare toppscorer, men hun scoret 38 ganger, fortsatt (per februar 2010) gjeldende rekord. FCR 2001 Duisburg. Etter at deres direktør og hovedsponsor Jochen Zufall døde rett etter seieren, og med en påfølgende krangel med byrådet i Duisburg, meldte kvinnelaget seg ut av FCR Duisburg 1955 og dannet FCR 2001 Duisburg. Tapet av hovedsponsor betydde at laget måtte tenke annerledes, med flere småsponsorer. Det betydde også at flere stjernespillere forlot klubben, Duisburg greide i lang tid ikke å hente seg igjen etter forandringene, og deres midlertidige nedgang, det vil si tredje- og fjerdeplasser, inviterte 1. FFC Turbine Potsdam inn som FFC Frankfurts hovedmotstander i kampen om gullet. Imidlertid kom flere gode spillere, som keeper Silke Rottenberg, Linda Bresonik, Fatmire Bajramaj, Annike Krahn og Simone Laudehr til laget. Med disse på kaget kom Duisburg tilbake, og i 2004/05-sesongen var Duisburg tilbake på andreplass. Det kunne se ut som om Duisburg samlet på andreplasser, for de påfølgende tre sesongene endte Duisburg på andreplass. Det siste var en snuoperasjon, etter at den nå gamle stjernen Martina Voss måtte ta over trenerjobben etter at den siste i en lang rekke med managere hadde mistet jobben. Med Voss ble en viss grad av stabilitet innført. I 2008-09-sesongen var det spenning til slutten, men på tross av at Duisburg endte ett poeng bak vinneren, ble det en tredjeplass. Til gjengjeld vant laget den tyske cupen. Duisburg ødela Turbine Potsdam i finalen ved å vinne 7-0. Minst like imponerende var innsatsen i UEFA Women's Cup. Duisburg vant gjennom å slå Zvezda 2005 Perm i finalen. Mye av jobben var gjort på bortebane, med 6-0-seier, men hjemme, for anledningen på MSV-Arena, hemmebanen til MSV Duisburg. Duisburg spilte 1-1 foran 28,112 tilskuere, som er klubbrekord i nyere tid for kvinnefotball. Eksterne lenker. Duisburg Vermipsyllidae. Vermipsyllidae er en gruppe (familie) som hører til ordenen lopper (Siphonaptera). Som andre lopper er de parasitter som lever i bolene eller reirene til varmblodige dyr. Lopper regnes til de vingede insektene til tross for at alle artene er helt vingeløse. Liv og utvikling. Generelt er medlemmene i denne familien artsspesifikke parasitter på rovpattedyr. Det eneste sikre unntaket fra dette er én art som lever på pipeharer (Ochotonidae). Vermipsyllidae har også blitt funnet på sauer og geiter, men dette er sannsynligvis en tilfeldig forekomst på upassende vertsarter. Utbredelse. Familien er utbredt i Holarktis. Vingpennan. Vingpennan er en svensk litteraturpris innstiftet av Litteraturfrämjandet. Den 30. Razzie-utdelingen. Den 30. Razzie-utdelingen er en seremoni som markerte de dårligste filmene fra filmåret 2009. Seremonien fant sted den 6. mars 2010 i Barnsdall Gallery Theatre i Hollywood. Nominasjonene ble annonsert den 1. februar 2010, èn dag før nominasjonene til den 67. Oscar-utdelingen ble avslørt. Sandra Bullock møtte personlig opp for å motta prisen for dårligste skuespillerinne og dårligste par på skjermen for filmen "All About Steve". Hun hadde med seg flere kopier av DVD-en til publikum, og uttalte at hun trodde de som stemte henne frem som «vinner» kun gjorde det for å se om hun møtte opp på utdelingen, ikke fordi filmen var så dårlig. Bullock gikk hen og vant en Oscar for beste skuespillerinne for sin tolkning i "The Blind Side" natten etter, og ble dermed den første skuespilleren som vant både en Razzie og en Oscar det samme året. I tillegg til de vanlige prisene ble det i 2010 delt ut priser til tiårets verste skuespiller, skuespillerinne og film. Nedenfor er listen over de nominerte filmene listet opp, med vinnerne uthevet i fet skrift. Dårligste film. ' (Dreamworks/Paramount) Dårligste mannlige skuespiller. Jonas-brødrene – ' Dårligste kvinnelige skuespiller. Sandra Bullock – "All About Steve" Dårligste mannlige birolle. Billy Ray Cyrus – ' Dårligste kvinnelige birolle. Sienna Miller – ' Dårligste par på skjermen. Sandra Bullock og Bradley Cooper – "All About Steve" Dårligste nyinnspilling, plagiat eller oppfølger. "Land of the Lost" Dårligste regissør. Michael Bay – ' Dårligste manus. ' – skrevet av Ehren Kruger & Roberto Orci & Alex Kurtzman Tiårets dårligste mannlige skuespiller. Eddie Murphy – Nominert 12 ganger, «vinner» tre ganger Tiårets dårligste kvinnelige skuespiller. Paris Hilton – Nominert fem ganger, «vinner» fire ganger Tiårets dårligste film. "Battlefield Earth" (2000) – Nominert til ti Razzies, «vinner» av sju under den 21. Razzie-utdelingen, samt prisen for «verste drama i våre 25 første år» under den 25. Razzie-utdelingen Kilder. Golden Raspberry Awards Gassled. Gassled er et norsk selskap som eier infrastrukturen knyttet til gasstransport fra norsk sokkel. Gassled ble etablert den 20. desember 2002. Gassleds eiere er Petoro AS, Statoil Petroleum AS, Total S.A., Njord Gas Infrastructure AS, Royal Dutch Shell, Norsea Gas, ConocoPhillips Skandinavia AS, Eni Norge, Dong E&P Norge, GDF SUEZ E&P Norge AS og RWE Dea Norge AS. Selskapets rørledninger opereres av Gassco. Opprinnelig eide Gassled Aasgard Transport, Statpipe, Europipe II, Zeepipe, Franpipe, Oseberg Gas Transport, Vesterled og Norpipe i tillegg til prosesseringsanlegget på Kårstø, de tre mottaksterterminalene ved Emden i Tyskland og en ved St. Fergus i Storbritannia. Senere tok Gassled også eierskap over mottaksterminalene i Zeebrugge i Belgia og Dunkerque i Frankrike, Europipe I, gasstransportsystemene for Kvitebjørn og Nornefeltet, Langeled rørledning og terminal og Kollsnes prosessanlegg. Jenny (roman). "Jenny" er en roman av den norske forfatteren Sigrid Undset, utgitt i 1911. Deler av handlingen foregår i Roma. Den er både en kunstnerroman, og en kjærlighetsroman. Hovedpersonen Jenny lykkes som kunstner, men mislykkes i kjærlighetslivet. Hun ignorerer vennen og kollegaen "Gunnar Heggen", fordi deres vennskap og fortrolighet gjør at de ikke ser hverandre som kjærlighetsmateriale. I Roma møter hun "Helge Gram", som hun forlover seg med, og siden skilles fra. Senere innleder hun et forhold til Helges far, "Gert Gram". Han er omtenksom og følsom, men preget av sitt tidligere destruktive forhold. Jenny flykter fra Gert da hun venter deres felles barn. Når barnet dør, mister hun livsmotet, og avviser Helge når han oppsøker henne. Romanen ender med hennes selvmord. Romanen ble Undsets gjennombruddsroman. NRK laget i 1982 tv-serien "Jenny" basert på romanen, med Per Bronken som regissør og Liv Ullmann i tittelrollen. Jackson-Harmsworth-ekspedisjonen. Jackson-Harmsworth-ekspedisjonen fra 1894 til 1897 var en ekspedisjon til Frans Josefs land, ledet av den britiske polarutforskeren Frederick George Jackson og finansiert av avismannen Alfred Harmsworth. Jackson hadde blitt villedet av feilaktige kart til å tro at Frans Josefs land var en landmasse som strakk seg helt til Nordpolen. Ekspedisjonen fastslo imidlertid at landet i virkeligheten var et arkipel med nordlig ytterpunkt omkring 81 grader. Den 17. juni 1896 støtte Jackson overraskende på «en høy mann, kledd i en myk feltlue, med løse, vide klær, og med langt, ustelt hår og skjegg». Dette viste seg å være Fridtjof Nansen, som sammen med Hjalmar Johansen hadde oppholdt seg i isen siden den 14. mars 1895 hadde forlatt det fastfrossede ekspedisjonsskipet «Fram». Den var et rent sammentreff som hadde brakt Nansen og Johansen til Jacksons leir. På bakgrunn av Nansens beretning om sin reiserute, vurderte Jackson å forsøke å nå polen selv. Han satte i gang med å bygge kopier av Nansens sleder og kajakker, men manglende erfaring med skigåing og i å ta seg fram over isen medførte han han snart slo fra seg planene. Lajos Sántha. Lajos Sántha (født 13. juli 1915 i Csorvás, død 21. juni 1992 i Budapest) var en ungarsk turner. Han representerte turnforeningen "Postás Sportegyesület/Postás Sportegyesület". Han vant én medalje i turn under Sommer-OL 1948 i London; det ungarske laget fikk bronse i lagkonkurransen. Sammenlagt kom han på 13. plass individuelt, etter bl.a. 4. plass i svingstang og 9. plass i frittstående og skranke. Han deltok også i turn under Sommer-OL 1952, men fikk da ingen medaljer. Det ungarske laget kom på 6. plass i lagkonkurransen, og hans beste individuelle resultat var 18. plass i frittstående. Torbjørn Knutsen. Torbjørn Lindstrøm Knutsen (født 21. januar 1952) er en norsk statsviter og professor ved NTNU siden 1993. Knutsen har doktorgrad fra University of Denver i USA. Han har internasjonale relasjoner som sitt spesialfelt. Han har undervist bl.a. ved Vanderbilt University, University of Southern California og George Mason University. Han har publisert flere bøker og artikler, særlig innenfor teoridannelse i fagfeltet internasjonal politikk, Norges og USAs utenrikspolitikk og samfunnsvitenskapelig metode. Knutsen har vært redaktør av Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. Makedonia under Vinter-OL 2010. a> var flaggbærer for Makedonia under åpningsseremonien Makedonia under Vinter-OL 2010. Tre sportsutøvere fra Republikken Makedonia deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Marokko under Vinter-OL 2010. Marokko under Vinter-OL 2010. Én sportsutøver fra Marokko deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Samir Azzimani deltok i alpint, som ble avholdt på Whistler Blackcomb. Monaco under Vinter-OL 2010. Den monegaskiske delegasjonen under innmarsjen på åpningsseremonien. Monaco under Vinter-OL 2010. Tre sportsutøvere fra Monaco deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Britisk Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Alexandra Coletti deltok i alpint, som ble avholdt på Whistler Blackcomb, mens Sébastien Gattuso og Patrice Servelle deltok i toer-bob i Whistler Sliding Centre. Coletti var flaggbærer under åpningsseremonien. Coletti oppnådde en 19. plass i kombinasjonen som beste resultat. I toer-bob endte Monaco også på en 19. plass. Montenegro under Vinter-OL 2010. Den montenegrinske delegasjonen under åpningssermonien. Montenegro under Vinter-OL 2010. Én sportsutøver fra Montenegro deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Dette var Bojan Kosić som deltok i alpint, som ble avholdt i Whistler Blackcomb. Dette var første gang Montenegro stilte i Vinter-OL som et eget land. Kosić deltok under åpningsseremonien og var flaggbærer. Elsa Thulins översättarpris. Elsa Thulins översättarpris er blitt delt ut av Sveriges Författarförbund siden. Pakistan under Vinter-OL 2010. a> bar som eneste deltager fra Pakistan naturlig nok flagget under åpningsseremonien Pakistan under Vinter-OL 2010. Én sportsutøver fra Pakistan deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Muhammad Abbas er den første fra Pakistan som noensinne har kvalifisert seg til et vinter-OL. Han deltok i storslalåm, som ble avholdt på Whistler Blackcomb. Eldar (navn). Eldar er et mannsnavn med opprinnelse i norrøne "eldr", «ild», og urnordiske "*hariaR", «kriger, hær». Eldar er også brukt i Sørøst-Europa og Sentral-Asia, blant annet i Aserbajdsjan, Bosnia-Hercegovina, Georgia, Kirgisistan, Russland, Ukraina og Usbekistan. Det har opprinnelse i tyrkisk og persisk og betyr «eier av fedrelandet» eller «konge». "Eldar" har norsk navnedag 12. juli. Utbredelse. "Eldar" er et vanlig navn i Aserbajdsjan. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Jostein Erstad. Jostein Einar Erstad (født 27. mai 1922 i Skodje, død 2. juli 2011) var sjef for Politiets overvåkningstjeneste. Han ble utnevnt 3. september 1982 og var i embetet til han gikk av med pensjon i 1990. Biografi. Erstad er småbrukersønn fra Skodje kommune utenfor Ålesund. Han deltok i Milorg og kom til Oslo i 1945. Her ble han tatt opp som politiaspirant. Som konstabel var han også spaner. Han tok artium som privatist ved siden av full jobb, deretter studerte han jus og ble cand.jur., også det ved siden av full jobb. Han var dommerfullmektig, politifullmektig og lærer på Politiskolen. Han ble statsadvokat i Eidsivating i 1971. Fra 1980 var han leder for embetet, inntil han i oktober 1982 ble overvåkningssjef etter Gunnar Haarstad. Lajos Tóth. Lajos Tóth (født 25. august 1914 i Debrecen, død 24. august 1984 samme sted) var en ungarsk turner. Han representerte turnforeningene "Debrecenu Torna Egylet" og "Debreceni Postás Sportegyesület Sportegyesület Sportegyesület". Han vant én medalje i turn under Sommer-OL 1948 i London; det ungarske laget fikk bronse i lagkonkurransen. Sammenlagt kom han på delt 10. plass individuelt, etter bl.a. 10. plass i svingstang og 10. plass i hopp. Han deltok også i turn under Sommer-OL 1936 og 1952, men fikk ingen medaljer i disse lekene. Det ungarske laget kom på 7. plass i lagkonkurransen i 1936 og 6. plass i 1952, og hans beste individuelle resultat var 10. plass i skranke og 15. plass i bøylehest i 1936. Gravhaugene i Jelling. Gravhaugene i Jelling er to store gravhauger som ligger på hver sin side av Jelling kirke i byen Jelling, rett nordvest for Vejle på Jylland, Danmark. Haugene er Danmarks største, de er begge ca. 70 m i diameter og opprinnelig over ti meter høye. Toppen på begge er nå avflatet etter gjentatte plyndringer og utgravninger. Tradisjon på stedet og tolkning av innskriftene på Jellingsteinene knytter de to haugene til kong Gorm den gamle og hans dronning Thyra Danebod. Sammen med Jellingsteinene og Jelling kirke ble gravhaugene plassert på UNESCOs verdensarvliste i 1994. «Sydhøjen». Den sørligste av haugene ble undersøkt i 1861, men uten at det ble funnet noe gravanlegg. Det ble imidlertid funnet en del eiketømmer, som senere er dendrokronologisk datert til 964 ± 8 år. På toppen av haugen ble det funnet spor av en liten, firkantet bygning som er datert til etter 1150. På bakkeplan under haugen ble det funnet to rekker av bautasteiner, ca. 1,5 m høye. De må være rester etter en form for steinsetning fra før haugen ble bygd, muligens en meget stor skipssetning. «Nordhøjen». Den nordligste av haugene er bygd opp rundt en atskillig mindre haug fra bronsealderen. I denne haugen ble det funnet et stort gravkammer bygd i stavverksteknikk, ca. 7 x 2,5 x 1,5 m. Vegger og tak hadde vært kledd med åklær eller liknende, og er datert til vikingtid, ca. 900 e.Kr. Allerede relativt kort tid etter begravelsen har kammeret blitt åpnet, og den gravlagte personen er fjernet sammen med mesteparten av gravgodset. Restene av dette består av rester av seletøybeslag, tregjenstander og et lite sølvbeger på stett, dekorert med dyreornamentikk. Denne dekoren er opphavet til betegnelsen jellingstil. Ved arkeologiske undersøkelser i gulvet under Jelling kirke ble det funnet et gravkammer med et noenlunde fullstendig skjelett av en mann, men bena lå ikke anatomisk ordnet, så vedkommende må ha blitt gjenbegravet etter at kroppen var fullstendig nedbrutt. Funn av gulltråder fra en praktfull kappe eller lignende tilsvarer temmelig nøyaktig liknende tråder funnet i gravkammeret i Nordhøjen. Konklusjonen er at Nordhøjen har inneholdt en grav av en person i det aller øverste sosiale skikt, og at vedkommende er tatt ut av gravhaugen – en hedensk kontekst, og gjenbegravet i kristen kontekst, i kammeret under den første kirken i Jelling. Det er dermed stor sannsynlighet for at den døde virkelig er Gorm den gamle, og at han ble gjenbegravet av sønnen Harald Blåtann etter at han tok kristendommen. Litteratur. Knud J. Krogh: The Royal Viking-Age Monuments at Jelling in the Light of Recent Archaeological Excavations. A Preliminary Report. "Acta Archaeologica Vol. 53" 1982 Brentsystemet. Rørledningen er 36 tommer i diameter stål (API 5L X60) og 147 km lang. Den har kapasitet på 100 000 fat olje per dag. Siden 3. august 2009 er det operert av Abu Dhabi National Energy Company etter forrige operatør Royal Dutch Shell. Brentsystemet er felles eid av 21 selskaper. Cape Royds. Shackletons hytte ved Cape Royds. Cape Royds er mørk fjellodde lengst vest på Rossøya i Antarktis som stikker ut i McMurdo-sundet. Stedet ble oppdaget under Discovery-ekspedisjonen (1901–1904) og navngitt etter løytnant Charles Royds i Royal Navy som fungerte som meteorolog for ekspedisjonen. Nimrod-ekspedisjonen (1907–1909) under ledelse av Ernest Shackleton oppførte en hytte på Cape Royds. Hytta ble restaurert i januar 1961 av newzealandske myndigheter og er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Hele området er definert som spesielt verneområde i Antarktis (ASPA nr. 157) i egenskap å være ett av de viktigste områdene for menneskelig aktivitet i Antarktis og et symbol på den heroiske tidsalder for antarktiske utforskninger. Shackletons hytte. Shackleton hadde først forsøkt å finne en ilandstigningsplass på King Edward VII Land, men seilte inn McMurdo-sundet da dette mislyktes. Han bestemte seg for å bygge en hytte på Cape Royds, en liten odde 38 kilometer nord for Hut Point der Scott hadde holdt leir under Discovery-ekspedisjonen. Hytta ble benyttet til overvintering i 1908 for hele landekspedisjonen. Før ekspedisjonen forlot hytta, satte de den i stand og etterlot ett års proviant for 15 personer til fri benyttelse for senere ekspedisjoner. Scott kunne ha brukt hytta som hovedleir under Terra Nova-ekspedisjonen, da isproblemene han hadde opplevd på Hut Point neppe ville gjentatt seg, men han hadde blitt enig med Shackleton at de ikke skulle benytte hverandres fasiliteter. Det eneste besøket til Shackletons hytte under Scotts sydpolsekspedisjon ble foretatt av Raymond Priestley, som hadde forlatt hytta to år tidligere som medlem av Shackletons ekspedisjon. Joe Mantegna. Joseph Anthony «Joe» Mantegna, Jr (født 13. november 1947 i Chicago, Illinois) er en italiensk-amerikansk skuespiller. Mantegna spilte i den kortlivede serien First Monday (2002), Joan of Arcadia (2003–2005). I 2007 fikk Mantegna rollen som SSA David Rossi i krimserien Criminal Minds som går på CBS i USA. Hans far Joseph Anthony Mantegna, Sr, som arbeidet med forsikring salg døde i 1969 av tuberkulose. Mantegna ble oppdratt innenfor den katolske tro, og han studerte ved J. Sterling Morton High School East som ligger i Cicero, Illinois. Mantegna ble uteksaminert med en grad fra Goodman School of Drama (Theatre School ved DePaul University) i 1970. Som ungdom spilte Mantegna bass i et band kalt The Apocryphals som senere spilte sammen med en annen lokal gruppe kalt The Missing Links, som sammen grunnla bandet Chicago. Mantegna holder fremdeles god kontakt med de pprinnelige medlemmene av bandet Chicago, selv om han ikke spiller musikk lengre. Mantegna debuterte som skuespiller i 1969 med en teater-produksjon av "Hair" og senere debuterte han på Broadway i oppsetningen "Working" fra 1978. Mantegna vant en Tony Award for sin tolkning av karakteren Richard Roma i "Glengarry Glen Ross". Ttidlige film-opptredener inkluderer roller i "The Money Pit" (1986), "Weeds" (1987), og "Suspect" (1987). Han spilte også i de kritiker-roste filmene "House of Games" (1987) og "Thing Change" (1988) som han mottok en Best Actor Award under Venice Film Festival for. Mantegna var en svært allsidig skuespiller og han spilte i et bredt spekter av roller. Mantegna har siden 1991 hatt en tilbakevendende rolle i den populære animerte komedie-serien "The Simpsons", der han gir stemmen til mafiabossen Anthony "Fat Tony" D'Amico. Mantegna mottok en Lifetime Achievement Award den 26. april 2004, under en film-festival i Los Angeles. Den 11. august 2007 signerte Mantegna en kontrakt med krimdrama-serien Criminal Minds på CBS, der han skulle erstatte Mandy Patinkin som ville forlate serien. I 2011, mottok Mantenga en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Mantegna er en forelder til et barn med autisme. Han er eier av en restaurant i Burbank, som heter California Taste Chicago. Folkekjøkken. Folkekjøkken er en institusjon som har til formål å produsere og selge nærende og rimelig mat. Det første folkekjøkken i Norge ble opprettet i Trondheim 1845 (senere Trondhjems Dampkjøkken). Fra 1914 og utover opprettet flere kommuner folkekjøkken med utsalg. Christiania Dampkjøkken. Christiania Dampkjøkken A/S i Oslo ble grunnlagt 1857. Forretnings- og boliggården i Torggaten 8 fra samme år er et verk av arkitekten Georg Andreas Bull. Det var opprinnelig en institusjon for servering av billige middagsretter i en stor spisesal, men ble senere et matvarebedrift med produksjon, catering og serveringsvirksomhet. 1971 sammensluttet med Oslo Folkerestauranter. I 1970- og 1980-årene drev Christiania Dampkjøkken cateringvirksomhet, særlig ved oljeinstallasjonene i Nordsjøen. Bedriften ble 1988 overtatt av SAS Service Partner. Citroën LN. thumb Citroën LN (Helene) og Citroën LNA (Helena) var supermini biler produsert av den franske bilprodusenten Citroën mellom 1975 og 1985. LN ble introdusert i 1975 som en omarbeidet versjon av Peugeots 104 Z, og ble drevet av den økonomiske 602 ccm to-sylindret bensinmotor fra Citroën 2CV. Utstyrsnivået var lavet, men LN viktigste salgsargumenter var den billig prisen og driftsøkonomien. Citroën LN ble opprinnelige bare solgt i Frankrike, men da den kraftigere erstatning LNA ble introdusert i 1983, ble de eksportert til det meste av Europa (inkludert høyrestyrte versjoner for Storbritannia). Den hadde en kraftigere og mer moderne 652 ccm to-sylindrede motoren fra Citroën Visa. Denne ble senere erstattet av en 1100 ccm firesylindret motor som hadde en toppfart på nesten 145 km / t. Samtidig som LNA ble lansert, med sitt Peugeot karosseri, skapte Talbot Samba også en bil på samme karoseri som hadde firkantet frontlykter og en annen men litt lenger karoseri. LNA produksjonen opphørte sommeren 1985, mens Talbot Samba overlevd et år lengre. Peugeot 104 forble i produksjon frem til 1988 selv om dens etterfølger, 205, hadde blitt lansert fem år tidligere. Zhu (strengeinstrument). Zhu (筑; pinyin: "zhú") var et gammelt kinesisk strengeinstrument. Selv om det ikke lenger er i bruk, er det bevart i heller dårlig forfatning tre svært gamle eksemplarer av det. Ett er et femstrengers instrument som er datert til omlag 433 f.Kr.. Det ble oppdaget gravmælet til markgreve Yi av Zeng, i provinsen Hubei i det sentrale Kina. Instrumentet ble utbredt under de stridende staters tid. En kjent spiller av zhu den gang var Gao Jianli, borger av staten Yan. Han ble tilkalt for å spille for Qin Shi Huang, Kinas første keiser. Instrumentet forble populært frem til og under Sui- og Tang-dynastiene, men det forsvant en gang under Song-dynastiet. Man vet ikke så meget om instrumentet, men det antas at det har vært en sitar med rektangulær trekorpus, med silke- eller tarmstrenger, og ble spilt med en tynn pinne. Selv om gamle kilder vil at instrumentet ble slått (det vil si at pinnen ble slått på strengen slik som et hakkebrett for å frembringe lyd), er det godt mulig at det også ble klimpret på med pinnen på samme måten som på den koreanske "komungo". Silkeborg Museum. Silkeborg Hovedgård som er hjemsted for Silkeborg Museum Silkeborg Museum holder til i Silkeborg Hovedgård som er Silkeborgs eldste bygning. Museet er blant annet hjemsted for Tollundmannen, et av oldtidens best bevarte moselik. Samlingene inneholder oldtidsperiodene vikingtiden, middelalderen, Silkeborg slott, Silkeborg som skogsområde, gamle håndverk, en antikk glassamling og «Sorring-lertøj». Svenska Akademiens översättarpris. Svenska Akademiens översättarpris er en svensk pris, innstiftet i av Svenska Akademien, som har som hensikt å belønne fremragende oversettelser til svensk, hovedsakelig innen skjønnlitteraturen, men også innen de humanistiske vitenskapene. Prisen er på 40 000 SEK. Zhu (slagverkinstrument). Zhu (kinesisk: 柷; pinyin: "zhù") var et slagverksinstrument benyttet i konfuciansk hoffritualmusikk i antikkens Kina. Det bestod av en kasse av tre (som regel rødmalt eller dekorert på annet vis). Instrumentet ble begynt for å markere starten på et musikalsk element i den antikke ritualmusikken ("yayue"). Det er sjeldent brukt i dag annet enn i museer, dkjønt det benyttes faktisk i Taiwan i konfuciansk rituell musikk. Sammen med "zhu" nevnes et annet slagverksinstrument, "yu" (敔), i annaler fra før Qin-dynastiets tid. Det nevnes også i Shiji. Det koreanske musikkinstrumentet "chuk" (hangul: 축; hanja: 柷), som egentlig er identisk med "zhu", er fortsatt i bruk i koreansk konfuciansk ritualmusikk. Arne Synnes. Arne Synnes (født 31. mai 1940) er en pensjonert ambassaderåd, tidligere statssekretær i Handelsdepartementet og statssekretær/sekretariatsleder i Finansdepartementet. Synnes er cand.real. og underviste som lektor i videregående skole i fem år. Han arbeidet to år Kirke- og undervisningsdepartementet med oppbygging av distriktshøgskoleordningen. Han var også opplæringssjef i Norske Veritas i fire år. Fra 1976 ledet han Kristelig Folkepartis gruppesekretariat på Stortinget. 10. juni 1983 ble han utnevnt til statssekretær i Handelsdepartementet, en stilling han hadde til 8. mai 1986. Fra 17. oktober 1997 til 14. oktober 1999 var han statssekretær i Finansdepartementet. Fra 15. januar 2004 var han ambassaderåd i Riga med næringslivsansvar for de baltiske land. Han har også vært leder for Bærum KrF, et verv han ble gjenvalgt til i januar 2010. Kilder. Hvem Hva Hvor 1984 side 87 Citroën Visa. Citroën Visa Special med nyere front Citroën Visa var et bilmerke lansert av Citroën sensommeren 1978 som etterfølger til Citroën Ami 8. Ami, som en gang startet livet som Ami 6, var ment å være en etterfølger av Citroën 2CV. Selv om Ami solgte veldig bra på sekstitallet, spesielt i Frankrike, lyktes den ikke i å erstatter den gamle «deuche». 2CV ble produsert i nesten tolv år etter Ami. Citroën Visa var basert på karosseriet til Peugeot 104, men var likevel svært annerledes. Citroën Visa var i motsetning til Peugeot også tilgjengelig med en luftkjølt Twin sylindermotor. Det at bilen ble levert med en 2-sylindret motor tilsvarende 2CV, og det faktum at Visa etterfulgte Ami, som ble kjent som en "luksus-deuche", resulterte i et lignende rykte for Visa. Det bemerkelsesverdige karosseriet, spesielt fronten, førte til at de første modellene fikk tilnavnet «grisetryne». Interiøret var med girspak i dashbordet. Det ble senere skiftet ut med et konsollplassert gir som gjorde at bilen virket trangere. Erlend Mongstad. Erlend Mongstad (født 23. april 1984 i Bergen) er en norsk keyboardist. Han er mest kjent som keyboardisten i bandet Håvard Lothe Band, der han har vært fast medlem siden 2007. Grane oljerørledning. Grane oljerørledning er en rørledning i Nordsjøen. Den er 220 km lang fra Granefeltet til Stureterminalen, 65 km nord for Bergen. Tekniske spesifikasjoner. Rørledningens diameter er 29 tommer, eller 73,66 centimeter. Kapasitet til Graneledningen er olje per dag. Største havdyp er 355 m - over Norskerenna. Over 110 000 tonn stein og grus ble brukt for å dekke ledningen. Rørledningen skal opereres i 30 år. Eiere. Graneledningen opereres av Statoil (tidligere Norsk Hydro) med partnere. Totale investeringer ved oppstart var nesten 1,6 milliarder NOK. Alice Munro. Alice Ann Munro, (født Laidlaw, 10. juli 1931) er en prisbelønt kanadisk novelleforfatter, og regnet som en av de fremste forfatterne i verden i denne sjangeren. Fortellingene hennes dreier seg om mellommenneskelige forhold sett i et hverdagslig perspektiv. Selv om de fleste av hennes fortellinger utspiller seg i sørvestre Ontario, har hun et internasjonalt ry som novellist. De lett tilgjengelige og gripende fortellingene hennes gransker komplekse menneskelige sider på en tilsynelatende uanstrengt måte. Biografi. Alice Munro ble født i den lille byen Wingham i Ontario i en familie som drev med oppdrett av fjørfe og sølvrev. Faren hennes var Robert Eric Laidlaw, og moren, en skolelærer, var Anne Clarke Laidlaw. Alice begynte å skrive som tenåring, og ga ut den sin første novelle, "The Dimensions of a Shadow" i 1950, mens hun studerte ved University of Western Ontario. Under utdannelsen arbeidet hun som servitør, tobakksplukker og bibliotekar. I 1951 forlot hun universitetet, der hun hadde studert engelsk siden 1949, og giftet seg med James Munro og flyttet til Vancouver i British Columbia. Her fødte hun to døtre, Sheila og Jenny, i 1953 og 1957. I 1963 flyttet hun til Victoria og startet firmaet "Munro Books" sammen med ektemannen. I 1966 fikk hun sin tredje datter, Andrea. Hennes første novellesamling, "Dance of the Happy Shades" i 1968, ble svært godt mottatt og vant Governor General's Award for Fiction, den mest prestisjetunge litterære prisen i Canada, dette året. Denne suksessen ble etterfulgt av "Lives of Girls and Women" i 1971, en samling sammenvevde fortellinger som ble utgitt som en roman. Hun skilte seg fra James Munro i 1972 og vendte tilbake til Ontario. I 1976 giftet hun seg med geografen Gerald Fremlin. Paret bosatte seg på en farm utenfor Clinton i Ontario, hvor de nå bor. I 1978 ble Munro sin samling "Who Do You Think You Are?" utgitt (i USA under tittelen "The Beggar Maid: Stories of Flor and Rose"). For denne boken vant Munro Governor General's Literary Award for andre gang. Fra 1979 til 1982 reiste hun rundt i Australia, Kina og Skandinavia. Gjennom 1980- og 1990-tallet gav Munro ut en novellesamling omkring hvert fjerde år. Disse ble stadig bedre mottatte, og Munro har vunne både nasjonale og internasjonale utmerkelser for forfatterskapet sin. I 2002 utga hennes datter, Sheila Munro, sine barndomsminner, "Lives of Mothers and Daughters: Growing Up With Alice Munro". Fortellingene til Munro er ofte å se i publikasjoner som for eksempel "The New Yorker", "The Atlantic Monthly" og i magasinene "Grander Street" og "Mademoiselle", og i "The Paris Review". I intervju i forbindelser med utgivelsen av novellesamlinga "The View from Castle Rock" i 2006, har Munro antydet at hun kanskje ikke vil komme til å gi ut flere novellesamlinger. Fortellingen "The Bear Came Over The Mountain" er tilrettelagt for film og redigert av Sarah Polley i filmen "Away From Her", med mellom andre Julie Christie i en av rollene. Denne filmen ble godt mottatt ved Toronto internasjonale filmfestival i 2006. Forfatterstil. Mange av Munro sine fortellinger finner elvekanter i Huron County i Ontario. Denne sterke regionale ståsted er et av kjennetegnene til diktingen hennes. Mange sammenlikner Munro sine småbyfortellinger med fortellingene til amerikanske sørstatsforfattere. Liksom i forfatterskapet til William Faulkner og Flannery O'Connor står personene hennes ofte overfor dybde rotfestet vaner og tradisjonar. Munro sine personer reagerer likevel mindre intenst på dette enn motstykkene deres fra de amerikanske sørstatene. Særlig de mannlige personene hennes kan sies å være uttrykk for det dagligdagse, gjenkjennelige hverdagsmennesket, derimot er de kvinnelige karakterene hennes mer sammensatte. Mye av Munro sitt arbeid er eksempler på den litterære sjangeren kalt "Southern Ontario Gothic". Munro sine sammenliknes ofte med de store novellistene, den amerikanske forfatteren Cynthia Ozick, har for eksempel kalt Munro «vår tids Tsjekov». Et hyppig tema i arbeidene hennes — særlig i de tidlige verkene — har vært de vanskene en kvinne står overfor når hun vokser opp og skal komme overens med familien sin og det lille stedet hun har vokst opp i. I senere arbeid som i "Hateship, Friendship, Courtship, Loveship, Marriage" (2001) og i "Runaway" (2004) har hun flyttet fokus til børene som ligger på middelaldrende mennesker, til enslige kvinner og til de eldre. Det er et kjennetegn for arbeidene hennes at personene hun skriver om har en opplevelse eller åpenbarelse som belyser og gir mening til en hendelse. Munros knappe og klare språk og hennes mestring av detaljer tilfører diktingen «en uvanlig presisjon», som Helen Hoy uttrykker det. Munros prosa avslører motsetningene i livet: «ironisk og seriøst på samme tid», «slagord som fromhet og ære sett opp mot brennende intoleranse», «spesiell, men ubrukbar kunnskap», «den dårlige smaken, hjerteløsheten, og gleden over at det er der». Fortellerstilen hennes sett det fantastiske ved siden av det ordinære, og disse to sidene understøtter hverandre på en måte som enkelt og liketil framkaller liv. Priser og utmerkelser. I Canada har Munro tre ganger mottatt utmerkelsen "Governor General's Awards for English-language Fiction" (det meste for noen forfatter), to ganger "Giller Prize", og ellers "Trillium Book Award" og "Canadian Booksellers Award". Internasjonalt har hun vunnet WH Smith Literary Award i Storbritannia, National Book Critics Circle Award og O. Henry Award for sin vedvarende kvalitet i novellekunsten i USA, ellers "PEN/Malamud Award" for ypperlig novelleskriving, "Rea Award for the Short story" og "Libris Award". Hun har også vunnet "Canada-Australia Literary Prize" og "Commonwealth Writers Prize" for regionen Canada og Karibia. I 1986 fikk Alice Munro utmerkelsen Marian Engel Award for forfatterskapet sitt. I 1993 ble hun hedret med Royal Society of Canadas Lorne Pierce Medal, og i 1992 utnevnt til utenlandsk æresmedlem i American Academy of Arts and Letters. Munro vann Scotiabank Giller Prize i 2004 for novellesamlinga "Runaway." Det var andre gangene hun fikk denne prisen, den første fikk hun i 1998 for "The Love of a Good Woman". "The Love of a Good Woman" ble også utvalgt som kandidat i CBC (Det kanadiske kringkastingssselskapet) sin 2004-utgaver av "Canada Reads" (et radio- og fjernsynsprogram i CBS, "Battle of the Books"), hvor samlingen ble «forsvart» av operasangeren Measha Brueggergosman. Munro mottok "Medal of Honor for Literature" fra "U.S. National Arts Club" i februar 2005. Prisen er en årlig utmerkelse til et samlet ypperlig forfatterskap, og ble given til Munro ved en seremoni i New York, leiene av forfatteren Russell Banks med bidrag av den førre vinneren, Margaret Atwood og Pulitzerprisvinneren, forfatteren Michael Cunningham. Dorian Grey. "Dorian Grey" er første studioalbumet til Håvard Lothe. Det ble utgitt 31. august 2009 på Reel Noise Records Medvirkende. Arne Pareli, Bjørn Mattis Eng, Charlotte Jensen, Ida Kathrine Tverbakk, Ingrid Kinne Solsvik, Linda Bønes, Maria Leite Olsen, Miriam Jakobsen, Ole-Jørgen Storsæther, Stefan Peter Bivand, Sunniva Seim, Thomas Gallatin, Tor Erik Hellesen, Trond Foss, Werner Bryn Xiao (fløyte). Xiao (kinesisk: 簫, pinyin: "xiāo") er en kantblåst fløyte med opphav i Kina, vanligvis laget av bambus. Den har en historie som går tilbake til nesten 1000 år f. Kr.. En eldre versjon av fløyten antas å være forbilde til Japans shakuhachi. Den ble benyttet til meditasjonsmusikk av buddhistiske munker i Kina i 500 år før den ble tatt i bruk i Japan og videreutviklet. "Xiao" har en myk og behagelig klang og egner seg vel for solospill. Den spilles gjerne sammen med strengeinstrumentet qin (også kalt guqin). Xiao (navn). Xiao (tradisjonell kinesisk: 蕭, forenklet kinesisk: 萧 eller 肖; pinyin: "Xiāo", Wade-Giles: "Hsiao") er et kinesisk slektsnavn. Det kan, alt etter anvendt romaniseringssystem, også gjengis som "Siew", "Siow" eller "Siu". I 1977 viste en undersøkelse at "Xiao" var det 20. mest utbredte kinesiske slektsnavn i verden. I selve Kina er det på 30.-plass. Live in Concert. "Live in Concert" er debutalbumet til Håvard Lothe. Konsertalbumet ble utgitt 3. september 2007 av Reel Noise Records. Platen lå på 32.plass på VG's "Topp 40 Album", og 8.plass på VG's "Topp 30 Norske album". Medvirkende. Marte Helleseter, Arne Sunnarvik, Brandsøykoret, Kiril Gueargviev Miltchev, Kjetil Høidal, Magne Johan Eide, Oddbjørn Skeie, Ole Martin Frimannslund, Torstein Kvenås An (kinesisk navn). An (kinesisk: 安; pinyin: "Ān") er et kinesisk slektsnavn. Ordrett betyr ordet «fred» eller «ro», men det tjente som forkortet versjon av "Anxi" (安息), som var det kinesiske ordet for Det arsakidiske rike. Reisende til Kina som stammet fra områder kontrollert av det partiske arsakide-dynastiet tok gjerne "An" som kinesisk slektsnavn. An kan også benyttes som personlig navn («fornavn») i Kina. Det er da nesten alltid et guttenavn, det til tross for at skrifttegnet som ligger mest til grunn for navnet betyr «kvinne, pike» (女, "nǚ"). Birger Schöldströms pris. Birger Schöldströms pris har blitt delt ut siden av Svenska Akademien til støtte för litteratur- og personhistorisk forskning. Prisen deles annethvert år og prissummen er på 60 000 SEK. Sverige, Sverige. «Sverige, Sverige» var den norske reaksjonen på «Norge» («Norgevisan»). Melodien er hentet fra «Lively» av Peter Buchanan og Lonnie Donegan. Den norske teksten er skrevet av August Mauritzen. Sangen finnes på singlen Polydor NH 66 818 med Odd Grythe og Studenteroktetten fra 1968. «Norge» var en satirisk sang på TV-programmet "Mosebacke Monarki", fremført av "Helmer Bryds Eminent Five Quartet" med Jan "Moltas" Erikson (alias Bobo Slacke) som vokalist. Den ble også utgitt på EP-platen "Swingin' Mosebacke!" (Svenska Ljud LJUD 7) fra 1968. Den svenske teksten er skrevet av Hasse Alfredson og Tage Danielsson. «Norgevisan» var tenkt som en humoristisk nidvise som ble skrevet på grunn av at det gikk så mye bedre for Norge enn for Sverige i vinter-OL 1968 i Grenoble. I programmet ble sangen annonsert som en protestvise mot Norge. Under Svenska idrottsgalan 2010 fremførte Magnus Uggla en oppdatert versjon av «Norgevisan». Dissident Aggressor. «Dissident Aggressor» er en sang av det britiske heavy metal-bandet Judas Priest. Sangen ble opprinnelig utgitt på studioalbumet "Sin After Sin" fra 1977. Den ble så utgitt på samlealbumet "Metal Works '73-'93" fra 1993 og i samleboksen "Metalogy" fra 2004, samt samlealbumet "The Essential Judas Priest" fra 2006. I 2009 ble sangen utgitt på konsertalbumet '. Dette førte til at den fikk en Grammy Award i 2010 for «Best Metal Performance». Andre versjoner. Sangen ble utgitt som coverlåt av thrash metal-bandet Slayer på albumet South of Heaven fra 1988. Apache Tomcat. Apache Tomcat er Apache Software Foundation sin implementasjon av en Java applikasjonstjener. Tomcat gjør det mulig å kjøre Java-baserte webapplikasjoner som er basert på servlet eller JSP standardene. Steingrímur Hermannsson. Steingrimur Hermannsson (født 22. juni 1928, død 1. februar 2010) var Islands statsminister i to perioder, først fra 1983 til 1987, og deretter fra 1988 til 1991. Han var også utenriksminister, justisminister, landbruksminister, fiskeriminister og transportminister. Videre var Hermannsson også Framsóknarflokkurinns partileder i 25 år, fra 1979 til 1994. Biografi. Han var sønn av statsminister Hermann Jónasson. Da han vokste opp, var Island preget av Den store depresjonen, og som ungdom hørte han ofte på når faren diskuterte andre verdenskrig hjemme i stua. Han ville ikke inn i politikken, men dro til USA for å studere i 1948. Hermannsson utdannet seg til ingeniør i Chicago, og på Caltech og ble direktør for Islands forskningsråd i 1957. Men i 1960-årene gikk han likevel inn i politikken og ble valgt til Alltinget i 1971, før han ble partileder i 1979. Etter å ha tjent som statsminister ble han sjef for Islands sentralbank, en stilling han hadde fra 1994 til han ble pensjonist i 1998. Politiske høydepunkt. I 1986 var han vert for toppmøtet i Reykjavik, hvor Michail Gorbatsjov og Ronald Reagan møtte hverandre. Selv om det ikke ble vurdert som så veldig vellykket, banet det veien for slutten på den kalde krigen. Island var det første landet som anerkjente Litauen som uavhengig av Sovjetunionen, noe som skyldtes Steingrimurs sterke støtte til Vytautas Landsbergis. Pensjonist. Noen ville nominere ham til president i 1996, men det takket han nei til, han ønsket å gå av da han var 70 og ikke sitte ut over det. Etter at Hermannsson trakk seg tilbake, holdt han til å begynne med en lav profil. Men etter hvert engasjerte han seg, blant annet mot EU og han ble økende kritisk til sitt gamle parti. Hermannsson støttet et miljøinitiativ som ble tatt foran valget i 2007, noe som førte til at han nesten mistet rollen som sitt partis "grand old man". Memoarene som han gav ut i tre bind fra 1998 til 2000 ble en bestselger. Steingrimur Hermannsson Wettergrens Bokollon. Wettergrens Bokollon er en svensk litteraturpris som ble innstiftet i av Wettergrens Bokhandel og som deles ut til "noen som i bok, skrift eller på annen måte har profilert Göteborg". Se også Wettergrens barnbokollon Jag är inte sjuk (jag är bara svensk). «Jag är inte sjuk (jag är bara svensk)» er en norsk sang med melodi og tekst av Trond Trøste (Trond Amlie) og Barry Bære (Bjørn Anders Hermundstad). Sangen ble utgitt på Trøste og Bæres andre single (Slager Records HS 148) i 1990 og fantes dessuten på debutalbumet "Sammen på livet" (Slager Records HLP 77 076). Sangen ble Trøste og Bæres gjennombrudd og oppnådde en stor popularitet i Norge. «Jag är inte sjuk (jag är bara svensk)» driver med svensker i almenhet og med svenske danseband i særdeleshet. Teksten er på svensk og ut fra en svensk dansebandvokalists perspektiv. Singlen lå på den norske VG-lista i ti uker i slutten av 1990 og nådde som best en fjerdeplass. Poloniprisen. Poloniprisen (Svensk: "Polonipriset") ble innstiftet til minne om Helena Poloni (Ingegerd Stadener) og ble utdelt av tidsskriftet Jury 1998-2001 til kvinnelige, svenske krimforfattere. Plasmaceller. Plasmaceller er høyspesialiserte antistoffproduserene B-celler. De har sideforskutt rund kjerne og rikelig cytoplasma som med vanlige fargemetoder blir sterkt blåfarget. Plasmaceller finnes hovedsakelig i benmarg, milt og lymfeknuter. De utvikles fra B-lymfocytter. Mathis Olimb. Mathis Olimb (født 1. februar 1986) er en norsk ishockeyspiller. Olimb startet sin profesjonelle karriere i 2002 i den norske GET-ligaen. Han spilte for Vålerenga, hvor han også vokste opp. Han ble nummer to i poengstatistikken i sesongen 2006-07. I 2007 sluttet han seg til den tyske klubben Augsburger Panther. Etter to sesonger skrev han under en toårskontrakt med Frölunda i den svenske Elitserien. I juni 2010 signerte han for NHL-klubben og fersk Stanley Cup-mester Chicago Blackhawks. Mathis Olimb er storebror til ishockeyspiller Ken André Olimb. MS «Tideadmiral». MS «Tideadmiral» ved Strandkaien i Bergen MS «Tideadmiral», er den nyeste hurtigbåten i Flaggruten og går mellom Bergen og Stavanger. Den erstattet MS «Vingtor» (1990) og trafikkerer ruten sammen med MS «Tyrving» og MS «Tidebris». Flaggruten eies av Norled. Fra og med 1 mai så begynte Tideadmiral i ruta Bergen-Sogndal MS «Tideadmiral» ble bygget ved Oma Båtbyggeri A/S på Stord og er bygg nr 529. Den er bygget i aluminium og har en lengde på 33 meter og er 11 meter bred, passasjerkapasiteten er på 285 passasjerer. Den er søsterskipet til MS «Tideekspress». Marie Gudme Leth. Marie Gudme Leth (født 5. oktober 1895, død 17. desember 1997) var en dansk kunsthåndverker. Hun anses som en pioner i dansk stofftrykk og gjeninnførte dette som håndverk. Hun virket i nærmere 40 år med å arbeide for at dette skulle komme på lik linje med andre grener innen kunsthåndverket. Hennes livsverk er tatt opp i den danske kulturkanonen. Peru under Vinter-OL 2010. a> var flaggbærer for Peru under åpningsseremonien __NOTOC__ Peru under Vinter-OL 2010. Tre sportsutøvere fra Peru deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Dette var første gang deltakere fra Peru deltok i en vinterolympiade. Portugal under Vinter-OL 2010. Portugal under Vinter-OL 2010. Danny Silva var eneste sportsutøver fra Portugal som kvalifiserte seg til Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Han deltok i langrenn. San Marino under Vinter-OL 2010. Den sanmarinske delegasjonen under innmarsjen på åpningsseremonien. San Marino under Vinter-OL 2010. Én sportsutøver fra San Marino deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Britisk Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Han deltok i storslalåm som ble avholdt på Whistler Blackcomb. Han kom på en 80. plass i storslalåm, som var nest sist av de som fullførte. Soapmásat. Soapmásat er en samisk-talende barneteatergruppe fra Tana kommune i Finnmark. Det samiske ordet "Soapmásat" betyr "noen" på samisk. Teaterlærer og regissør er Ebba Joks fra Tana kulturskole. Gruppa ble plukket ut til å representere Norge på både den nordiske barneteaterfestival og verdens barneteaterfestival. Soapmásat har jobbet sammen siden 2004, og består av 10 ungdommer i alderen 12-16 år: Anne Ragnhild Porsanger (15), Ella Trosten (15), Aina Helene Guttorm Einarsen (14), Kristine Guttorm (14), Silje Ørpetvedt Nilsen (14), Ella Marie Hætta Isaksen (13), Katja Ravdna Broch Pedersen (13), Kristin Tvare (13) og de nyeste i gruppen Ingunn og Thara (12). Teatergruppens siste forestilling heter "Sunná Siella", som løst oversatt betyr «Sunnas komsakule» (Siella er en beskyttende ring som samene ga barna sine for at barna skal være beskyttet for resten av livet). Den hadde premiere mars 2010. Med forestillingen "Sunna Siella" dro gruppen på turné til Verdens barneteaterfestival i Tyskland. Soapmásat har også tidligere vært på turné med forestillinger i Karasjok, Kautokeino, Vadsø og på Færøyene, hvor de representerte Norge og Sapmi på Nordisk barneteaterfestival. Senegal under Vinter-OL 2010. a> var flaggbærer for Senegal under åpningsseremonien Senegal under Vinter-OL 2010. Én sportsutøver fra Senegal deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Han deltok i de alpine grenene under lekene som ble avholdt på Whistler Blackcomb. Zvezda 2005 Perm. Zvezda 2005 Perm er en russisk kvinnelig fotballklubb fra Perm. Zvezda (=stjerne) ble, som navnet indikerer, stiftet i 2005. Laget ble bygget på Perms olympiske reserveskole, og startet i den nest øverste divisjonen, sentralrussisk avdeling. Laget, som er profesjonelt, vant sin avdeling, og kom på andreplass i opprykksrunden, noe som medførte direkte opprykk. I den russiske cupen fikk de imidlertid stryk av storlaget WFC Rossijanka med 0-7 i åttendedelsfinalen. I 2007, utvidet med flere av de beste talentene, var imidlertid Zvezda 2005 utilnærmelige. De vant 15 av 16 kamper, og spilte den siste uavgjort. Ned til nummer 2, nevnte Rossijanka, skilte det bare 4 poeng, men Zvezda hadde slått dem i begge oppgjørene. Zvezda vant også cupen det året, også det komfortabelt. Seieren betydde at Zvezda ble kvalifisert for UEFA Women's Cup. Også i 2008 var laget også overlegent, både i den regulære serien og i sluttspillet. I cupen ble imidlertid Rossijanka for sterke i finalen. Imidlertid var Zvezdas storhetstid i UEFA Women's Cup. Laget begynte sin vei med seier mot relativt enkel motstand i første kvalifiseringsgruppe, der bare 1. FC Femina Budapest ga noe motstand. I neste kvalifiseringsgruppe slo Zvezda noe overraskende 1. FFC Frankfurt, de slo også Røa og, mindre overraskende, Glasgow City Ladies i Drammen i Norge. Etter Norge sto Danmark for tur, da Zvezda møtte Brøndby i åttendedelsfinalen. Zvezda vant kontrollert, og fullførte Skandinavia ved å slå Umeå IK i semifinalen. I finalen møtte Zvezda 2005 imidlertid hard motstand i FCR 2001 Duisburg, som slo dem klart 6-0 i Perm og spilte kontrollert 1-1 hjemme. Etter det ydmykende hjemmetapet tok treneren konsekvensene og trakk seg. Dette kan syntes merkelig, ettersom Zvezda kom til finalen på første forsøk. Zvezda vant også serien i 2009, men de ble påført sitt første tap siden de rykket opp. I tillegg ble Zvezda slått for andre gang på rad i finalen. I UEFA Women's Champions League, som Women's Cup ble omdøpt til, gikk det dårligere. Etter en uinspirert, men klar seier over bosniske ZNK-SFK 2000, møtte Zvezda 2005 Røa igjen. En jevn 0-0 på Røas hjemmebane var et greit utgangspunkt, men returkampen endte 1-1 etter at Røas Guro Knutsen Mienna ga bortelaget ledelsen. Dermed var Zvezda ute på bortemål allerede i åttendedelsfinalen. Spellemannsblod. "Spellemannsblod" er et musikkalbum av Ole Ivars, utgitt i 1993. MS «Kommandøren». MS «Kommandøren» ved Strandkaien i Bergen MS «Kommandøren» er en katamaran bygget i 1990 og var den første FlyingCat 40m som ble bygget. Den ble bygd av Fjellstrand A/S på Oma og er laget i aluminium. Den er søsterskip til blant annet MS «Vingtor» og har en kapasitet på 284 passasjerer. MS «Kommandøren» trafikkerte for Fjord1 Fylkesbaatane på strekningen Bergen, Lygra, Vardetangen, Mjømma, Skjerehamn, Sollibotn, Krakhella, Askvoll, Florø, Smørhamn, Leirgulen, Måløy og Selje. Etter at Norled overtok denne ruta blei "Kommandøren" lagt i opplag. MS Kommandøren er nå solgt til Canal & Bay Tours i Sør-Amerika. Den gikk for egen maskin til Tananger der den ble heist ombord et lasteskip i slutten av august 2012, og som skal frakte båten til sitt nye liv i Panama. Det ble gjort ære på MS Kommandøren i 1998, posten ga nemlig ut et eget frimerke med bilde av hurtigbåten og Balestrand i bakgrunnen. Motor: 2x MWM TBD 620 16V, total 5000bhp. Martin Røymark. Martin Nikolai Røymark (født 10. november 1986 i Oslo) er en norsk ishockeyspiller som spiller for Timrå IK i den svenske Elitserien. «Sommerdag ved Roskilde Fjord». «Sommerdag ved Roskilde Fjord» er et dansk maleri av L.A. Ring utført i 1900. Bildet er malt med olje på lerret. Det anses som et hovedverk i 1900-tallets danske malerihistorie. På bildet sees et kupert grønt landskap og sumpområde i forgrunnen, mens fjorden er i bakgrunnen. På fjorden ser man en fiskekutter. «Sommerdag ved Roskilde Fjord» henger på Randers kunstmuseum og ble i 2006 tatt opp i den danske Kulturkanonen. Lørdagskveld (Ole Ivars). "Lørdagskveld" er et musikkalbum utgitt av Ole Ivars i 1992. Av sangene på plata er det «Kalle med fela» som ble mest populær. Serbia under Vinter-OL 2010. a> var flaggbærer for Serbia under åpningsseremonien Serbia under Vinter-OL 2010. Ti sportsutøvere fra Serbia deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Dette var første gang Serbia deltok som eget land i et vinter-OL, etter at de hittil har konkurrert sammen med Montenegro. Kreis Rochlitz. Kreis Rochlitz var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Karl-Marx-Stadt i den tyske demokratiske republikk. Fra 1990 til 1994 fortsatte den å eksistere som Landkreis Rochlitz innenfor Fristaten Sachsen. Den 1. august 1994 ble den slått sammen med Landkreis Hainichen til den nye Landkreis Mittweida. Tadsjikistan under Vinter-OL 2010. a> var flaggbærer for Tadsjikistan under åpningsseremonien. Tadsjikistan under Vinter-OL 2010. Én sportsutøver fra Tadsjikistan deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Utøveren heter Andrej Drygin og han deltok i alpint som ble avholdt på Whistler Blackcomb. Martin Laumann Ylven. Martin Laumann Ylven (født 22. desember 1988 i Oslo) er en norsk profesjonell ishockeyspiller. Han spiller for Linköpings HC i den svenske Elitserien. Ylven sluttet seg til Linköping i 2004 og spilte på deres juniorlag i tre sesonger. Han debuterte i Elitserien i sesongen 2006-07. Han returnerte til Norge i 2007, hvor han spilte de fleste kampene (25) med Stjernen Hockey i GET-ligaen. Han dro tilbake til Linköping i 2008. Ylven ble tatt ut i OL-troppen til Norges ishockeylandslag i Vinter-OL 2010. Han representerte tidligere Norge i U18-VM i 2005 og 2006, U20-VM i 2007 og 2008 og ishockey-VM 2009. Usbekistan under Vinter-OL 2010. Usbekistan under Vinter-OL 2010. Tre sportsutøvere fra Usbekistan deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Kreis Hainichen. Kreis Hainichen var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Karl-Marx-Stadt i den tyske demokratiske republikk. Fra 1990 til 1994 fortsatte den å eksistere som Landkreis Hainichen innenfor Fristaten Sachsen. Den 1. august 1994 ble den slått sammen med Landkreis Rochlitz til den nye Landkreis Mittweida. En prestkrage i min hand. "En prestekrage i min hand" er et musikkalbum av Ole Ivars, utgitt i 1982. Dette er den første plata med Arild Engh på trommer. Kinesisk Taipei under Vinter-OL 2010. Kinesisk Taipei under Vinter-OL 2010. Én sportsutøver fra Kinesisk Taipei deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Siden 1984 har utøvere fra Taiwan konkurrert i OL som «Kinesisk Taipei», ikke som Taiwan eller Republikken Kina på grunn av motstand fra Folkerepublikken Kina. «Det Store Relief». «Det Store Relief» er et billedhuggerarbeid utført av J.F. Willumsen i årene 1923–1928. Kunstverket består av flerfarget marmor og andre stenarter samt forgylt bronse og måler 440 x 646 cm. Kunstverket er utstilt på J.F. Willumsens museum. Verket er et av Willumsens hovedverker og er utvalgt til Kulturkanonen for billedkunst. Pacific Coliseum. Pacific Coliseum er en innendørsarena i Vancouver i British Columbia i Canada. Den ble fullført i 1968 på stedet for Pacific National Exhibition i Hastings Park. Arenaen har en tilskuerkapasitet på 16 281 for ishockey, kapasiteten var 15 713 da den ble åpnet. Coliseum er hjemmebane for Vancouver Giants i Western Hockey League. Arenaen har også forskjellige begivenheter og konserter. Den ble brukt som arena for kunstløp og kortbaneløp i Vinter-OL 2010. Andre hockeylag i Pacific Coliseum har vært Vancouver Canucks i NHL fra 1970 til 1995 og WHL fra 1968 til 1970, Vancouver Blazers i World Hockey Association fra 1973 til 1975 og Vancouver Voodoo i Roller Hockey International fra 1994 til 1995. Roseordenen. Ordenstegn for Roseordenen, utstilt i Det statlige historiske museum i Moskva Roseordenen (portugisisk: "Ordem da Rosa") er en brasiliansk orden innstiftet 17. oktober 1829 av keiser Pedro I av Brasil på dagen for hans bryllup Amélie av Leuchtenberg. Ordenen ble innstiftet til belønning av trofasthet mot keiseren og for fortjenstfull innsats for Brasil. Ordenen ble tildelt for både sivil og militær innsats og ble tildelt både brasilianske og utenlandske borgere. Ordenen opphørte som brasiliansk statsorden ved monarkiets opphør i 1889 og ordenen eksisterer etter dette som en dynastisk orden innen det keiserlige hus. Insignier. Ordenstegnet for Roseordenen består av en hvitemaljert sekstagget stjerne i gull med gullkanter og gullkuler i spissene. Midtmedaljongen er i gull og har de sammenslyngede initialene «A» og «P», for keiserparet Pedro og Amélie. Medaljongen er omgitt av en blå bord med innskriften «AMOR ET FIDELIDADE» ("kjærlighet og trofasthet"). Baksiden bærer innskriften «2-8-1829», keiserparets bryllupsdato, omgitt av et blått bånd med innskriften «PEDRO E AMELIA». Stjernen er lagt på en krans av roser, med grønne blader og rosa roser. Stjernens øverste tagge har en keiserkrone og ordenstegnet er opphengt i båndet i en ring som løper gjennom rikseplet i denne. Ordensbåndet er lyserødt (rosa) med to hvite striper nær kantene. Ordensstjernen er i gull og har åtte grupper av stråler. Den har ordenstegnet med krone i midten. Ordenskjedet har ledd som vekselvis består av femten roser og femten skjoldformede plaketter med keiserparets initialer A og P. Ordenstegnet er opphengt i det sentrale leddet i et lite element formet som en lyserød sløyfe. Ordenstegnet for Roseordenen har tjent som modell for Den nasjonale fortjenstorden, innstiftet i 1946, der ordenstegnet også har en hvitemaljert sekstagget stjerne satt på en krans av roseblomster. Tildeling. Alle prinser av det brasilianske keiserlige hus er medlemmer av ordenen fra fødselen. Det var satt begrensninger på antallet utnevnelser til de øverste grader, slik at det til enhver tid kunne finnes åtte ordinære og åtte ekstraordinære innehavere av storkors, 16 stordignitærer og 32 dignitærer. Antallet kommandører, offiserer og riddere var ubegrenset. Under Pedro I ble det mellom 1829 og 1831 foretatt 189 utnevnelser til ordenen. I Pedro IIs tid ble det mellom 1837 og 1889 utnevnt 28  216 personer til Roseordenen. Norske innehavere. Roseordenen ble også tildelt nordmenn, blant dem generalkonsul og godseier Peter Christophersen, som ellers er kjent som sponsor av Roald Amundsens ekspedisjoner. Kong Olav V ble tildelt storkors med kjede. Ole Ivars aller beste. "Ole Ivars aller beste" er et samlealbum utgitt av Ole Ivars i 1995. «Efterårsmorgen ved Sortedamssøen». «Efterårsmorgen ved Sortedamssøen» er et dansk maleri av Christen Købke utført i. Bildet er malt med olje på lerret og viser en mann innhyllet i en mørk frakk som går på en sti. Maleriet måler 33 x 45 cm og henger i Ny Carlsberg Glyptotek. Maleriet er tatt opp i den danske Kulturkanonen. Back Home (engelsk sang). «Back Home» er en populær engelsk sang med melodi og tekst av Bill Martin og Phil Coulter. Englands landslag i fotball-VM 1970 utgav den på singlen Pye 7N 17920. Produsenter var Martin og Coulter. Arrangementet var ved Phil Coulter. Singlen startet tradisjonen med at Englands lag spilte inn VM-sangen for å feire sin deltakelse. Listeplasseringer. Den kom på den britiske singlelisten 1970 og lå der i sytten uker med nummer én som høyeste plassering. Det engelske laget mislyktes i å kvalifisere seg for de to neste verdensmesterskapene, og selv om laget utgav plater kort etter kvalifiseringene i 1982 og 1986, nådde den ikke førsteplassen igjen før i 1990 med sangen «World In Motion». Den kom på den britiske singelisten i 1990 og lå der i tolv uker med nummer én som høyeste plassering. Sangen var et samarbeidsprosjekt med gruppa New Order og artistbetegnelsen var Englandneworder. Norsk versjon. Bjørn Langli har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Skyt mål». Sangen fantes med Oppsal Håndballag og Nordre Sving på singlen Triola TN 622 fra 1970. På TV. Melodien til sangen ble anvendt som temamelodi i det populære fotball/komedieprogrammet "Fantasy Football League", som ble sendt på BBC 1994-1996. Fortuna Hjørring. Damefodboldklubben Fortuna Hjørring er en dansk fotballklubb fra Hjørring helt nord i Jylland. Fortuna Hjørring er en ren kvinnefotballklubb, og en av de mest framgangsrike i Danmark. Fortuna Hjørring er også arrangør av Dana Cup, en av verdens største fotballturneringer. Historie. I 1966 ble flere fotballenker av Hjørring AIK Frems fotballspillere, med på å danne en interessegruppe, Frems Venner. Bordtennis og håndball ble fort introdusert, og i 1970 ble det dannet et fotballag. To år senere ble laget med i den jyske divisjonsserien, og de rykket opp allerede ved første forsøk. Derfra gikk det kort tid før de var i den øverste divisjonen, som var todelt. Hjørring har siden opprykket i 1974 vært i den øverste divisjonen i Danmark. I1977, etter at Hjørring AIK Frem måtte flytte til et annet sted i Hjørring grunnet plassmangel, forble Frems venner i det gamle klubbhuset, og skiftet samtidig navn til Fortuna Hjørring. Hjørring gjorde ikke stort av seg før de på 90-tallet befestet seg som et topplag. De vant sitt første mesterskap i 1994, og deretter vant de i 1995 og 1996. De to siste årene vant Hjørring også cupen og det Nordiske Mesterskap. Også i 1998/99-sesongen vant Fortuna Hjørring serien, i 2000-2002 vant de cupen, og i 2001/02-sesongen vant de serien. Samme år ble laget, sammen med Brøndby, OB og Skovbakken valgt til de første kraftcenterklubber, det vil si satsningsområde for kvinnefotball. Fortuna Hjørrings største bedrift er nok likevel finalen i Mesterligaen i fotball for kvinner i 2002/03-sesongen. På veien til finalen slo Fortuna Hjørring 2006/07-sesongens mesterligavinnere Arsenal LFC med komfortable 8-2 sammenlagt. I finalen ble imidlertid tapet stygt, sammenlagt tapte Fortuna Hjørring 7-1 mot Umeå IK. Sesongen markerte også en ny æra. Brøndby dominerte sterkt i serien, og vant den sesongen, og de fem på følgende sesonger. Fortuna Hjørring, som i to år (2003-2005) hadde Eli Landsem som trener, lyktes ikke å vinne serien igjen før i 2008/09-sesongen, da Brøndby mistet sin stjernespiller Maiken Pape til norske Stabæk. Som resultat av seieren i cupen, kvalifiserte Fortuna Hjørring seg til Mesterligaen igjen. I Mesterligaen ble Fortuna Hjørring automatisk kvalifisert til sekstendelsfinalen, der de møtte det italienske storlaget A.S.D. CF Bardolino, som året før hadde slått ut Brøndby og kommet seg til semifinalen. Fortuna Hjørring vant kontrollert med tilsammen 5-2 over to kamper, og møtte deretter Lyon. Lyon vant 1-0 hjemme og 5-0 borte. Imidlertid hadde laget brukt to spillere, Christine Colombo Nilsen og Isabell Herlovsen, som ikke var godkjent av UEFA i den siste kamoen. Dermed ble det siste resultatet forandret til 3-0 til Fortuna Hjørring, som dermed gikk videre til kvartfinalen med 3-1 sammenlagt. Imidlertid omgjorde UEFA avgjørelsen, og resultatet ble gjenopprettet. Dermed er Fortuna Hjørring igjen ute av Mesterligaen. Cypress Bowl Ski Area. Cypress Bowl Ski Area er et skiområde i West Vancouver i British Columbia i Canada som ligger i den sørligste delen av Cypress Provincial Park. Vintersportsanlegget har 47 navngitte traséer for alpin skiidrett (mange tilgjengelig for kveldskjøring) og 19 km langrennsløyper. Turer med truger er også populære. Om sommeren er skiområdet stengt, men der er mange løyper for fotturer i parken. Cypress Mountain arrangerer freestyle og snøbrett-konkurranser (kulekjøring, hopp, skicross, snøbrettcross, halfpipe og parallell-storslalåm) i Vinter-OL 2010. Halfpipen og løypene for kulekjøring og hopp ble ferdigbygget sommeren 2007. Solund Bryggje. Solund Bryggje (tidligere Kaikanten) er en kafe og restaurant på Hardbakke i Solund kommune som hovedsakelig orienterer seg mot turister i sommerhalvåret, men også lokale innbyggere. Restauranten har fått god omtale i media, og er blitt et spisested for båtturister langs kysten av Vestlandet. Restauranten serverer mat basert på lokale råvarer. Waiting for the Morning. "Waiting for the Morning" er det andre albumet fra Bobbysocks, utgitt i 1986. Det er også det "åttende albumet" til Hanne Krogh. Foruten Krogh besto Bobbysocks av Elisabeth Andreasson. Etter den enorme suksessen etter debutalbumet til Bobbysocks, og seieren i Melodi Grand Prix 1985, var forventningene store til duoen. Tittellåten «Waiting for the morning», var egentlig tiltenkt Hanne Krogh som soloartist, men hun valgte å bruke den i Bobbysocks. I motsetning til debutplaten, gikk man her litt bort fra 1950-talls «swingsounden», og det ble en mer rendyrket pop-plate. Den var forhåndsbestilt i over 60.000 eksemplarer, og ble en stor salgssuksess. Dette albumet ble spilt inn i Sverige, og da det ble utgitt på CD fantes bonussporet «Count Me Down». I dag har denn platen passert over 100.000 eksemplarer i Norge. Dette albumet ble utgitt på Sonet, der Hanne Krogh hadde utgitt flere av sine plater. Liste over ordførere i Røyrvik. Liste over ordførere i Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag. Røyrvik «Jason med det gyldne skind». «Jason med det gyldne skind» er en statue i marmor av den danske billedhuggeren Bertel Thorvaldsen og utført i perioden 1808–1828. Statuen er 242 cm høy og er oppstilt i Thorvaldsens Museum. «Jason med det gyldne skind» var Thorvaldsens gjennombruddsverk. Thorvaldsen fikk inspirasjonen og delvis hovedlinjene til sin «Jason» fra Asmus Jacob Carstens` «Argonavtertoget». «Jason» ble det første større originalarbeide Thorvaldsen utførte etter at han kom til Roma. Opprinnelig fremsto skulpturen som en legemsstor statue og var ferdig i leire våren 1801. Thorvaldsen slo den ned fordi han ikke hadde råd til å la den støpe i gips. Men Friederike Brun, venn og mesén, bekostet gipsavstøpningen, og utpå ettersommeren startet han på statuen igjen, denne gang i overnaturlig størrelse. Den nye «Jason» sto ferdig ved utgangen av 1802. Men noen kjøper meldte seg ikke og Thorvaldsen som ikke så noen utvei til å skaffe penger til et forlenget opphold i Italia, forberedte seg på å vende hjem til Danmark igjen. Da henvendte sir Thomas Hope seg til ham og bestilte skulpturen i marmor og ved hjelp av et stort forskudd ble Thorvaldsen i stand til å utsette hjemreisen på ubestemt tid. «Jason med det gyldne skind» sto ferdig i marmor i 1828. Hopes marmorutgave av skulpturen ble anskaffet av Thorvaldsens Museum på en auksjon i England i 1917. «Jason med det gyldne skind» er tatt opp i den danske Kulturkanonen. Walkin' on Air. "Waikin' on Air" er det tredje og siste albumet av Bobbysocks, utgitt i 1987, dette er også det "niende albumet" totalt for Hanne Krogh. De to første platene til Bobbysocks ble spilt inn i Norge og Sverige, men da turen kom til «Walkin' on Air», dro de over Atlanteren, og la hele produksjonen til Los Angeles. En del av låtmatrialet de brukte på denne platen var signert Rolf Løvland og Tom Pettersen, men de brukte også noe fra de amerikanske produsentene. Også Hanne Krogh bidro som tekstforfatter på albumet, på sporet «If I Fall», dette ble også den første singelen, og den mest spilte sangen fra platen. Elisabeth Andreasson sto for korarrangementet på skiven. Platen ble godt mottatt i Norge, og solgte raskt over 50.000 eksemplarer. Likevel valgte jentene å legge eventyret Bobbysocks på hyllen etter platen, og gikk hver til sine respektive solokarrierer. Marco Weber. Marco Weber (født 28. september 1982 i Karl-Marx-Stadt, Sachsen) er en tysk skøyteløper som deltar i internasjonale konkurranser. Weber debuterte i verdenscup i Inzell i mars 2002. Pim van Lommel. Pim van Lommel (født 1943) er en nederlandsk kardiolog. Han er kjent for sin forskning på nær døden-opplevelser (NDO). Som en konsekvens av denne forskningen mener van Lommel at vitenskapen må åpne opp for muligheten for at den menneskelige bevissthet ikke produseres i hjernen, men virker gjennom hjernen, omtrent som TV-signaler gjennom et TV-apparat. Peter Christophersen. Peter «Don Pedro» Christophersen (født 28. mai 1845 i Tønsberg, død 19. august 1930 i Buenos Aires) var en norsk forretningsmann, godseier og diplomat i Argentina. Christophersen gikk borgerskolen i Tønsberg, men virket mye av sitt voksne liv i utlandet. Han var fra 1865 til 1871 skipsmegler i Cadiz i Spania. I 1871 flyttet han til Argentina, der han etablerte seg som skipsmegler og godseier. Han grunnla en koloni og byen Carmensa i Mendoza-provinsen. Christophersen var aktiv i argentinsk næringsliv og offentlig liv. Han var fra 1891 til 1908 president for handelsretten og børsen i Buenos Aires og deltok i flere offentlige utvalg for toll- og havnespørsmål, samt jernbaneutbygging. Christophersen er også kjent som sponsor av ekspedisjoner, blant andre Roald Amundsens Sydpolekspedisjon 1910-1912. Christophersen representerte en rekke land diplomatisk. Han ble i i 1871 norsk-svensk visekonsul, avanserte til fungerende konsul i 1874 og ble generalkonsul i 1879. I 1906 ble han Norges overordentlige sendemann og befullmektigede minister til Argentina, Paraguay og Uruguay. Fra 1881 til 1902 var han generalkonsul og chargé d'affaires for Russland. I årene 1884 til 1902 var han generalkonsul for Danmark. Christophersen ble hedret med en rekke norske og utenlandske ordener for sitt virke. Han ble i 1901 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1909 og tildelt storkors i 1911 «for statsborgerlig fortjeneste og almennyttig virksomhet.» Christophersen ble tildelt storkors av den svenske Nordstjerneordenen. Han ble utnevnt til kommandør av Dannebrogordenen, offiser av Oranje-Nassau-ordenen, kommandør av Italias kroneorden, kommandør av den spanske Isabella den katolskes orden og ridder av den østerrikske Jernkroneordenen. Av Russland ble Christophersen hedret med 2. klasse med stjerne av Sankt Stanislaus-ordenen og 2. klasse med briljanter av Sankta Annas orden. Christophersen ble også tildelt den brasilianske Roseordenen. Ordenstegnene hans er utstilt i Frammuseet i Oslo. Mount Don Pedro Christophersen i Dronning Maud Land er oppkalt etter Christophersen. Ferenc Várkõi. Ferenc Várkõi (født 27. januar 1916 i Csongrád, død 12. november 1987 i Wien) var en ungarsk turner. Han representerte turnforeningen "Pécsi Börgyár Torna Club". Han vant én medalje i turn under Sommer-OL 1948 i London, 32 år gammel; det ungarske laget tok bronse i lagkonkurransen, bak Finland og Sveits. Sammenlagt kom han på 29. plass individuelt, etter bl.a. 10. plass i hopp og 26. plass i bøylehest. Slakting. Slakting betegner avliving av pattedyr, fugl, fisk og skalldyr, og de prosedyrer som gjennomføres umiddelbart etter avlivingen. Til slakting regnes bedøvning, blodtapping, flåing, uttagning av innvoller og ofte også deling. Om kjøttet skal brukes til mat, blir skrottene siden grov- og finstykket. En som har slakting som yrke kalles slakter og yrkesmessig slakting foregår i mange land i spesialiserte slakterier. Det som skal slaktes eller er slaktet kalles et slakt. Mange steder er metoder som for få år siden var vanlige også hos oss, men som nå regnes som uøkonomiske eller dyrevernmessig uttilfredsstillende, inkludert primitiv gårdsslakting og butikkslakting fremdeles vanlige. Slakting i skog og mark. Slakting er også en del av en vellykket jakt i skog og mark etter at et dyr er skutt. Da gjennomføres blodtapping og uttagning på stedet, mens byttet gjerne transporteres til et egnet sted for videre bearbeidelse. Slakting av fisk. Slakting av fisk og skalldyr foregår i forbindelse med forskjellige former fiske og fangst, både profesjonelt og som fritidsaktivitet. De siste tiårene er det også omfattende slakting i forbindelse med oppdrett av forskjellige arter til sjømat for konsum. Slakting av hval og sel kalles gjerne fangst, og som for jakt foregår avlivningen da med forskjellige former for skyte- eller slagvåpen. Slakting av hval. Skyting av hval (vågehval) skal foregå med godkjent harpungranat. Til avliving av vågehval som ikke er drept med harpunskudd, skal det brukes rifle kaliber 9,3 mm (366) eller større, helmantlet, rundneset ammunisjon med anslagsenergi på minst 350 kgm på 100 m. Det er forbudt å bruke ammunisjon med blyspiss. Selslakting. Unger av sel kan skytes, men avlives vanligvis med hakapik eller slagkrok. Hakapiken er i prinsippet en hammer av jern med en pigg på baksiden festet til et langt skaft. Hakapiken har vært brukt til avliving av sel i over 100 år, og har nærmest vært uendret i formen. Slagkroken ble innført så sent som i 1969. Ved såkalt plukkfangst skytes voksne dyr og svartunger fra baugen på fangstfartøyet, fra mindre fangstbåter eller fra isen når konsentrasjonen av dyr er stor. Dyrene skytes i hodet og skuddavstandene er korte, vanligvis 30 – 70 m. En undersøkelse som ble foretatt ved Norges veterinærhøgskole for en del år siden registrerte at over 98 % av ungene som skytes under plukkfangst, døde momentant. Ved bruk av hakapik skal selen slås i hodeskallen. Unger slås først med redskapets butte ende eller hammer, slik at skalletaket knuses. Deretter slås piggen inn i hjernen på dyret før det blodtappes. Alle skutte dyr skal snarest mulig slås med hakapik og blodtappes. Skutte dyr slås bare med den spisse enden. Slag med hakapik og blodtapping kan virke unødvendig når dyret er skutt, men det gjøres likevel som en ren rutine. Blodtappingen sørger for at dyret vil være dødt, dernest at kjøttet blir mer holdbart og får en bedre kvalitet. Den er uansett en naturlig start på flåingen. Ved flåing følger spekklaget med skinnet. Skinn og spekk utgjør omtrent halvparten av dyrets vekt. Skinnene føres til anlegg i land hvor spekket freses vekk. Deretter saltes skinnene for senere beredning. Spekket brukes til olje som raffineres og inngår i en rekke produkter. Kjøttet av voksne dyr har vanligvis blitt dumpet på havet, mens noe er fryst ned til mat. Kjøtt av årets unger har i stor utstrekning blitt saltet og hjemført som mat. Slakting av rein. Samene i Skandinavia har tradisjon for å bruke krumkniv når rein avlives og slaktes til eget bruk. Reinen stikkes først i hjernen med krumkniv som bedøvelse, og deretter snittes pulsåren i halsen og dyret blør i hjel. Slaktemetoden har vakt reaksjoner, blant annet hos EUs kontrollorgan ESA, som ville ha slutt på praksisen. Mattilsynet har funnet av direktivet gir unntak for avliving som kan regnes som begivenheter i kultur- eller sportssammenheng. Tyrefekting tillates i EU under disse unntakene. Mattilsynet legger til grunn at samenes praksis kommer inn under dette kulturbegrepet. Forskriften sier nå at kniv kan brukes når rein avlives utenfor slakteriene. Mattilsynet setter som krav at utøveren er opplært, og at riktig type krumkniv benyttes. Forskriften trådte i kraft 1. august 2009. Krumkniv er en treegget kniv med bøyd spiss, som føres inn i lillehjernen fra nakken. Riktig utført regnes dette som en dyrevernmessig forsvarlig metode. Det er ikke tillatt å benytte nakkestikk med vanlig kniv. Dette gir en motorisk lammelse av dyret og ikke bevissthetstap. En årsak til bruk av annen kniv kan være liten tilgjengelighet, da krumkniv kun produseres på bestilling. En annen, ikke tillatt avlivingsmetode, er direkte hjertestikk. Rituell slakting. Halal- og kosherslakting var lenge forbudt i Norge. Halalslakting kom offisielt i gang igjen i 2001 da produsentsamvirket opprettet et eget slakteri som brukte disse slaktemetodene. Dette kom etter at det på 1990-tallet var avdekket tilfeller av uorganisert og ikke-forskriftsmessig, privat halalslakting. I dag omsettes 300 tonn halalkjøtt årlig i Norge. Stortinget vedtok forbud mot kosherslakting (kosher shechita) 12. juni 1929. Det er ikke lenger noe eksplisitt forbud mot kosher-slakting, men påbudet om at dyr skal bedøves før avliving gjør at kosher-slakting ikke er mulig innenfor dagens lovverk. Tyskland forbød kosherslakting etter at nazistene tok makten i 1933. I Tyskland ble forbudet opphevet rett etter nazistenes fall. 22. juni 2009 vedtok EU et direktiv som tillot slik slakting og dermed må Norge som del av EU-området utarbeide nye forskrifter. I dag kan norske jøder importere kjøtt som er kosher fra Frankrike. Slakting av kreps og skalldyr. Hummer, taskekrabbe, kongekrabbe, reker, sjøkreps og ferskvannskreps omfattes av dyrevernloven (Lov om dyrevern, 1974) som slår fast (§9) at avliving av dyr ikke skal medføre fare for unødig lidelse. Det er forbudt å koke dyr levende, men det er gjort unntak fra dette forbudet for krepsdyr. Krepsdyr er tradisjonelt ansett å ha begrenset, eller mangle evne til smertepersepsjon eller opplevelse av stress. Dette har i kombinasjon med praktiske hensyn medført bruk av avlivingsmetoder og ”forbehandlinger”, som kan påføre dyrene unødvendige lidelser. Ved avliving av krabbe og hummer er det ganske vanlig at bedriftene nytter ulike former for forbehandling, som enten er ment å roe ned eller bedøve dyrene. Forbehandlingen er ofte motivert ut fra å lette håndteringen eller av kvalitetshensyn. F.eks. er det viktig at krabbe til konsum (krabbe som selges hel) ikke mister klør eller føtter (autotomi). Videre ønsker noen å bedøve dyrene før koking av hensyn til dyrevelferd. En vanlig metode for taskekrabbe er å legge dyrene i ferskvann over en lengre periode (flere timer, f.eks. 8-10 t). Dyrene vil da dø av omvendt osmose, som gjør at det blir for lav saltholdighet i cellene. Kongekrabbe bringes som regel nedkjølt og levende til mottak. Før koking er det vanlig å kløyve/knekke krabben på langs ved å presse/slå buksiden av kroppen mot en stålkant. Kløyving sies å skje raskt og medføre øyeblikkelig opphør av all bevegelse hos krabben. Krabben forhandles vanligvis i form av slike halvdeler med tre gangbein og en klo på hver. Ved tillaging av hel kongekrabbe er det ikke uvanlig å bløgge krabben først, dvs. utføre hjertestikk. Slakting av forsøksdyr. Det tidligere utbredte, og noe tvilsomme, begrepet «human avliving av dyr» er i dag i mange sammenhenger erstattet av «dyrevernmessig forsvarlig». All avliving krever erfaring som bare kan opparbeides gjennom relevant trening. Et totalt bevisstløst dyr kan avbløs, men medikamenter som lammer musklene før bevisstløshet inntrer, slik som stoffer med kurareliknende effekt, bør ikke brukes uten forutgående bedøvelse. Det samme gjelder bruk av elektrisitet dersom strømmen ikke passerer gjennom hjernen. Within Range (album). "Within Range" er debutalbumet til punkebandet Within Range, utgitt i 1989. Take Care. "Take Care" er det andre og hittil siste albumet til Within Range som ble utgitt i 1990. Albumet inneholder en låt med norsk tekst. Kreis Schwarzenberg. Kreis Schwarzenberg var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Karl-Marx-Stadt i den tyske demokratiske republikk. Den 17. desember 1951 ble byene Johanngeorgenstadt og Schneeberg skilt ut fra den daværende Landkreis Aue og omdannet til bykretser. Fra de resterende delene av kretsen ble den nye Kreis Aue og Kreis Schwarzenberg dannet. I 1958 mistet Johanngeorgenstadt sin status som kretsfri by og ble innlemmet i Kreis Schwarzenberg. Fra 1990 til 1994 fortsatte kretsen å eksistere som Landkreis Schwarzenberg innenfor Fristaten Sachsen. Den 1. januar 1995 ble den slått sammen med Landkreis Aue til den nye Landkreis Aue-Schwarzenberg. Simon Kuipers. Simon Petrus Kuipers (født 9. august 1982 i Haarlem) er en nederlandsk skøyteløper. Han vant sin første verdenscupkonkurransen på 1500 meter 3. desember 2005. Han deltok i to øvelser i Vinter-OL 2006 i Torino hvor han endte på 23. plass på 500 meter og 4. plass på 1500 meter, mindre enn fire tideler fra medalje. Han var den raskeste nederlender på 1500 meter. Diane Valkenburg. Diane Maria Valkenburg (født 30. august 1984 i Bergschenhoek, Zuid-Holland) er en nederlandsk skøyteløper som har spesialisert seg på mellomdistansene. Hun representerte sitt land i Vinteruniversiaden 2007 som ble holdt i Torino. Hun vant gullmedalje i lag forfølgelse sammen med Moniek Kleinsman og Janneke Ensing. Valkenburg deltok i verdenscupen i sesongen 2007/08. Hennes første løp var 1500 meter i Salt Lake City hvor hun endte på 15. plass. I sitt tredje løp, 3000 meter i Calgary, ble hun nr. 9. I 2007 vann hun også det nederlandske juniormesterskapet i liten firkamp. I seniormesterskapet vant hun bronsemedalje på 1500 meter og sølvmedalje på 3000 meter bak Gretha Smit. Kreis Aue. Kreis Aue var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Karl-Marx-Stadt i den tyske demokratiske republikk. Den 17. desember 1951 ble byene Johanngeorgenstadt og Schneeberg skilt ut fra den daværende Landkreis Aue og omdannet til bykretser. Fra de resterende delene av kretsen ble den nye Kreis Aue og Kreis Schwarzenberg dannet. I 1958 mistet Johanngeorgenstadt sin status som kretsfri by og ble innlemmet i Kreis Schwarzenberg. Fra 1990 til 1994 fortsatte kretsen å eksistere som Landkreis Aue innenfor Fristaten Sachsen. Den 1. januar 1995 ble den slått sammen med Landkreis Schwarzenberg til den nye Landkreis Aue-Schwarzenberg. Kretsens hovedsete var Aue. Rock'n roll ryttere. "Rock'n roll ryttere" er et musikkalbum utgitt av CC Cowboys i 1991. Peder Senstad. Peder Olsen Senstad (født 23. april 1831 i Land i Oppland, død 25. mars 1918 i Oslo) var en norsk gårdbruker og forfatter av lærebøker om landbruk. Oleg Shamaev. Oleg Shamaev (født 2. august 1982) er en usbekisk alpinist som kommer fra byen Chirchiq i Usbekistan. Shamaev gjorde sin OL-debut i vinter-OL 2010 i Vancouver, der han deltok i slalåm og storslalåm. Han oppnådde en 42. plass i slalåm og en 77. plass i storslalåm. Shamaev har ikke deltatt i verdenscupen i 2009/10-sesongen, og hans beste tellende resultat er en tredjeplass i FIS-rennet i Erzurum i Tyrkia fra 2009. Han har også et sølv i slalåm fra det nasjonale usbekiske mesterskapet som gikk i Almaty, Kasakhstan. Norges Quizforbund. Norges Quizforbund (NQF) er høyeste organ for organisert quizsport i Norge. Forbundet arrangerer NM i quiz hvert år og legger til rette for deltakelse i VM i quiz. Forbundet sender landslag til EM i quiz. Ole Martin Halck var forbundets president i forbundets seks første år frem til 2011. I 2011 ble Ingrid Sande Larsen valgt til president. Forbundet er tilsluttet det internasjonalet quizforbundet International Quizzing Association (IQA). NM i quiz. Siden 2005 har Norges Quizforbund arrangert NM i quiz. Forbundet godkjente også retroaktivt et NM arrangert av Bergen Spillfestival i 2004. Fra 2005 er det kåret individuell norgesmester, fra 2008 kom øvelsen par med på programmet. Arrangementet går over en helg, som regel i september. Junior-NM er inkludert i NM. I 2011 ble det for første gang avholdt to temaquiz-NM: NM i sportsquiz og NM i musikkquiz. Begge disse mesterskapene hadde én øvelse som var lag på 5 personer. Eksterne lenker. NM for par (lag på to personer); 4 omganger à 25 spørsmål. – NM individuelt; 4 omganger à 25 spørsmål samt finaleomganger for de beste. – NM for lag på inntil fem personer; 5 omganger à 25 spørsmål. Quiz All Alone Am I. «All Alone Am I» er en sang fra 1962 med den amerikanske sangeren Brenda Lee. Melodien er opprinnelig komponert av den greske komponisten Manos Hadjidakis og spilt inn av Tzeni Karezi på soundtracket til filmen "To nisi ton genneon" (På norsk: "De modiges øy"). Senere ble en ny versjon av sangen produsert av Owen Bradley, og var med som tittelsporet på ett av Brenda Lees albumer. Den ble også utgitt på singlen Decca 31424. I 1960 ble den greske filmen "Aldri på en søndag" utgitt til betraktelig applaus og mottok flere Oscar-nominasjoner. Filmens stjerne, Melina Mercouri, vant en Oscar for beste kvinnelige skuespiller, mens filmens tittelmelodi vant en Oscar for Best Original Song til dens komponist, Manos Hadjidakis, som hadde skrevet musikken som ble brukt i filmen. En melodi som fantes både i "Aldri på en søndag" og "De modiges øy" ble sendt til Brenda Lees management som en sang som skulle tas i betraktning for en plateinnspilling. Etter å ha blitt oversatt til engelsk av Arthur Altman ble den til «All Alone Am I». Lee ble i et intervju spurt om hva hun syntes om filmen "Aldri på en søndag" og forklarte: "«Jeg så den ikke før senere i livet»", fordi hun følte at det dristige temaet (Mercouri spilte en prostituert) gjorde det upassende for en tenåring å se filmen på den tiden. Coverversjoner. Den finske sangeren Carola oversatte teksten til fransk og spilte den inn på soundtracket til filmen "Lumilinna" i 1965. Filmen vant en gullrose i filmfestivalen i Montreux. Norske versjoner. Michael Aas og Gunnar Jørstad har skrevet norske tekster. I Aas' versjon bærer den tittelen «Vårens varme vind». Jørstads versjon heter «(Der var) du og jeg». Innspillinger. Arrangør for Sverre Johnsens versjon var Willy Andresen. Produsent for sistnevnte plate var Lars Børke. Tigergutt. "Tigergutt" er et musikkalbum utgitt av CC Cowboys i 1992 og gjenutgitt i 2008 Bit-tuner. Bit-tuner (Marcel Gschwend) (født 1978 i St. Gallen) er en musiker fra Sveits. Hans musikk er en mørk elektronisk versjon av dubstep. Brittany Schussler. Brittany Schussler (født 21. april 1985 i Winnipeg, Manitoba) er en canadisk skøyteløper. Hun har siden 2002 vært medlem av det nasjonale "High Performance Long Track Team". Allerede i ung alder deltok Schussler i junior-VM på skøyter. Totalt fullførte hun mesterskapet fem ganger. Hennes beste individuelle resultat var fjerde plass i Collalbo i 2002 og Kushiro i 2003. Beste lagprestasjon i junior-VM var bronsemedalje i Kushiro i 2003 og Roseville i 2004. I 2002 vant Schussler som fremdeles var junior, det canadiske Allroundmesterskapet. De beste canadierne forberedte seg riktignok til OL i Salt Lake City og deltok ikke i mesterskapet. De to påfølgende årene ble hun nummer to begge gangene. Den neste nasjonale mesterskapsmedaljen Schussler vant var bronsemedaljen på 1500 meter i 2007 og 2008 da hun endte på tredjeplass på 3000 meter. Hun deltok for første gang i senior-VM i 2008. I Berlin endte hun på 15. plass i Allround-VM, og i VM for enkeltdistanser i Nagano i 2009 ble hun nummer seks på 1500 meter. I Nagano vant hun også sin første seniormedalje, da hun sammen med Christine Nesbitt og Kristina Groves vant gull i lagtempo. På Svalbard uten strøm. "På Svalbard uten strøm" er et konsertalbum utgitt av CC Cowboys i 2007. Persille & panser. "Persille & panser" er et musikkalbum utgitt av CC Cowboys i 1994. Dizi. En dizi stemt i d Dizi (kinesisk: 笛子, pinyin: "dízi") er en kinesisk tverrfløyte, eller membranfløyte, som også kalles bare for "di" (笛, "dí"), eller "hengdi" (横笛), «tverr-di», og kommer i flere varianter og størrelser. De aller fleste dizi er av bambus og utenfor Kina er instrumentet også kjent som «kinesisk bambusfløyte», selv om det også finnes flere andre slags kinesiske bambusfløyter. Dagens di er alltid laget av to deler, noe som letter rengjøring, oppbevaring og transport. Dizi er med sin enkelhet og vakre tone antagelig det vanligste av de tradisjonelle kinesiske musikinstrumentene. Den er ikke bare et svært vanlig folkeinstrument, men anvendes flittig innen flere kinesiske operaformer og orkestre. De fleste dizi er stemt i d eller g og har et toneomfang på omlag to og en kvarts oktav. En profesjonell dizispiller har et helt sett med fløyter i forskjellige størrelser og kan slik dekke et meget stort tonefelt. Tradisjonelt delte man opp dizi i "qudi" (som benyttes innen quopera i Sørkina) og "bangdi" (som benyttes innen bangziopera i Nordkina), men i dag forekommer også modifiserte dizi med for eksempel ti eller tolv fingerhull, fremfor alt i orkestersammenheng. Den vanligste formen av dizi har ni hull. Karakteristisk for denne fløytetypen er membranhull (膜孔, "mokong"). Dizi er ett instrument som i Kina går tilbake til forhistorisk tid (funn fra ca 8.000 år før Kristus er gjort). Det unike membranhullet er et senere kinesisk tillegg. Membranhullet, her dekket med en membran av løkhinne Membranhullet dekkes av en meget tynn membran, "dimo" (笛膜), vanligvis en hinne av bambusens innerbark, som limes dit helst med ejiaovæske eller ellers med en væske basert på hvitløk. Å applisere membranen riktig er i seg selv en kunst. Korrekt ditsatt bidrar membranen med surrende nasale overtoner og gir også fløyten en høyere og sterkere tone. Membranens spenning kan justeres, og dens tørrhet kompenseres ved at man ånder på det gjennom eller på fløyten. Spillere som ikke har tilgang til bambushinner kan til nøds benytte hinner fra løk. Dizi kan spilles på et meget enkelt vis, men avanserte musikaneter bruker en lang rekke puste- og fingerteknikker. Lyst (album). "Lyst" er et musikkalbum utgitt av CC Cowboys i 2003. Dette er bandets comebackalbum etter at bandet ble oppløst på slutten av 1990-tallet. Vestsida skole. Vestsida skole er en fådelt barneskole i Ringelia i Søndre Land kommune på vestsiden av Randsfjorden. Skolen har ca. 70 elever fordelt på 3 klasser, som dekker 1. til 7. trinn. Rektor er Håvard Eriksen. Den 2. februar 2010 brant halve skolen ned, men brannvesenet klarte å foreta en kontrollert nedbrenning av denne delen av skolen slik at hovedfløyen slapp unna alvorlige brann eller røykskader. Landkreis Aue. Landkreis Aue var en Landkreis i Sachsen som eksisterte fra 1947 til 17. desember 1951 og fra 17. mai 1990 til 1. august 1994. Ved opprettelsen av den tyske demokratiske republikk ble den innlemmet i Bezirk Karl-Marx-Stadt og deretter oppdelt. Den 17. desember 1951 ble byene Johanngeorgenstadt og Schneeberg skilt ut fra Landkreis Aue og omdannet til bykretser. Fra de resterende delene av kretsen ble den nye Kreis Aue og Kreis Schwarzenberg dannet. I 1958 mistet Johanngeorgenstadt sin status som kretsfri by og ble innlemmet i Kreis Schwarzenberg. Fra 1990 til 1994 fortsatte ble Landkreis Aue gjenopprettet innenfor Fristaten Sachsen. Den 1. januar 1995 ble den slått sammen med Landkreis Schwarzenberg til den nye Landkreis Aue-Schwarzenberg. Kretsens hovedsete var Aue. Himmeltitter. "Himmeltitter" er et musikkalbum utgitt av CC Cowboys i 1996. Dette var bandet siste plate før bandet ble oppløst. Selvskudd. Selvskudd er en anretning for automatisk utløsning av skudd fra skytevåpen, primært pistol eller gevær. Selvskudd har ulike anvendelser, blant de mer kjente er bruk av selvskudd som dyrefelle i Arktis. Her har mange fangstmenn og forskere gjennom historiens løp brukt selvskudd som isbjørnfelle. Selvskudd benytter under slik bruk relativt grovkalibret rifle hvor skjeftet avmonteres og geværkasse med -løp fastmonteres i en stabil trekasse. En utløsermekanisme monteres da foran løpet slik at skuddet går av når isbjørnen ser inn i kassa. Under norske ekspedisjoner har Lee Enfield halvautomatisk pistol vært et populært selvskuddvåpen. Landboreformene. a> i København. Grunnstenen lagt 1792 Landboreformene er betegnelsen på lovendringene som ga danske festebønder bedre økonomiske og rettslige vilkår. Reformperioden varte i tidsrommet 1700–1850 og førte til omlegging av dansk jordbruk. I begynnelsen av 1700-tallet og mange år fremover led bondestanden sterkt under umulige og elendige vilkår. Hoveri, jordfellesskap, stavnsbånd og tiendeytelser la store hindringer i veien for den ordinære bondestandens muligheter for et forbedret jordbruk og øket produksjon. Det ble lagt et ytterligere press på bondestanden da befolkningstallet i denne perioden var stigende og etterspørselen fra utlandet var stor på grunn av alle krigene som foregikk. Man var nødt til å øke produksjonen i landbruket, da det var denne næringen som forsynte hele samfunnet med råvarer til manufaktur, håndverk og handel og samtidig skulle brødfø befolkningen. Det økonomiske trykket på gårdmennene skyldtes de stigende skattene til staten samt et press fra de store godseierne for å oppnå mer hoveri og større festeinntekter. På grunn av dette sterke presset hadde godseierne vanskelig for å få festegårdene besatt. Bøndene hadde ikke tid eller ressurser til dette. Innføringen av stavnsbåndet i 1733. a> 1735–1797, dansk greve, utenriksminister og sterk tilhenger av landboreformene Godseiernes problemer med å få besatt festegårdene førte til innføringen av stavnsbåndet – en mild form for livegenskap – i 1733. Det ble innført for å avhjelpe den alvorlige landbrukskrisen som blant annet skyldtes sviktende etterspørsel fra landene Danmark eksporterte til, men hovedsakelig skyldtes det press og forventninger i hjemlandet. Migrasjonen av mennesker fra landsbygden til byene medførte at det var vanskelig å få festegårdene befolket. Herremennene befalte festebøndene sine å drive de dårligste gårdene; bøndene kunne ikke sette seg i mot stavnsbåndet. Frederik IV hadde avskaffet godseiernes rett til å gi sine menn de fattigste gårdene, men ordningen ble gjeninnført av Christian VI og det ga godseierne en større autoritet; de holdt gårdmennene i et jerngrep med det resultat at produksjonen steg på tross av bondestandens usle kår. Etter at denne retten ble gjeninnført, begynte herremenn og godseiere å plassere ut bøndene og folkene sine på de dårlige gårdene; det ga bøndene mer arbeide og ytterligere et trykk nedover. Da større arealer ble dyrket opp økte produksjonen og landets generelle velstand ble større, det ga også stigende befolkningstall. Danmark var selvforsynt og la nye arealer under plogen for å imøtekomme etterspørselen etter landbruksprodukter. Bøndene fikk mer arbeid, mens noen måtte forlate sine gårder på grunn av kravene. En følge av denne utviklingen av jordbruket var et insitament for bøndene ettersom det ikke ble krevd skatter av de nydyrkede arealene som derfor ble ganske profitable. Etter en hard oppstart merket bøndene smått om senn den forbedrede økonomien. Den store produksjonen medførte økt inntjening på landbruksprodukter særlig fordi England nå var i gang med landets industrialisering og importerte landbruksprodukter i stor skala. De pålagte byrdene viste seg etter hvert å utvikle seg til en fordel for bøndene fordi utgiftene deres ikke steg i takt med prisstigningen; bøndene kunne få mer for sine produkter uten økte produksjonskostnader. Festebøndenes motstand. En av drivkreftene bak landboreformene var misnøyen som bredte seg i bondestanden. Hoveriet hadde utviklet seg til grov utbytting og bøndene ville ikke betale avgifter og effektivisere sine bruk på egen hånd, slik de fikk beskjed om. De fant det umulig med alle de påtvungne arbeidsdagene de hadde hos sine godseiere i form av hoveri. Med de rammer og bestemmelser som var på denne tiden forekom disse pliktene dem umulige å oppfylle. Regjeringen og øvrige godseiere begynte også å merke denne motstanden fra festebøndene i sine regnskaper og innså da at de måtte reagere på bondestandens utilfredshet. Imidlertid, som det nevnes i Jens Engbergs "Guldalder eller…", så måtte det ikke koste godseierne ett øre. Sammensatte årsaker. Sammenfattende kan det sies at ønsket om endringer kom fra en stor del av befolkningen; bøndene var svært lite tilfredse med sin situasjon, kronprinsen og hans meningsfeller i landbokommisjonen – «Den Store Landbokommission» fra 1786 – samt Christian Colbjørnsen, ville også gjøre noe ved saken. Til syvende og sist kom reformene ut fra erkjennelsen om at man hadde nådd det produksjonsmessige taket. Da etterspørselen fra utlandet var stor og befolkningstallet stigende, var tiltak nødvendige. Det ville være til glede og nytte for alle med mere produksjon og større velstand og det var denne erkjennelsen som var startskuddet til reformene. Dansk økonomisk tenking i samtiden. "For en utdypende emneartikkel, se: Økonomisk idehistorie." Merkantilisme. Merkantilisme er en betegnelse for den økonomiske politikken som ble ført i Europa på 1600-og 1700-tallet og som gikk ut på å fremme en variert struktur i arbeidslivet og utvikle andre sektorer enn landbruket, som var den dominerende leveveien. Merkantilismen mente at ethvert land burde bygge opp en mest mulig komplett industri og bearbeiding av egne råvarer, og unngå import av ferdigvarer. Tenkningen var utpreget nasjonal og proteksjonistisk, hvor hver stats ledere skulle fremme en politikk som stimulerte import av råvarer og eksport av ferdigvarer. Fysiokratisme. Den merkantilistiske læren ble kritisert av økonomer som mente at et lands velstand snarere var uttrykt ved dets naturresurser og produksjonsevne. På denne tiden var landbruket den store produksjonskilden i Danmark og man innså at det var her det skulle forandres. Denne oppfatningen var ikke dansk, men kom blant annet fra franskmannen Francois Quesnay (1694–1774), som mente at jorden var den egentlige rikdomskilden. Fra naturen hentes alle råvarer og dette gjorde nettopp landbruket til den sentrale næringsvei og det naturlige fokus for den økonomiske politikk. Denne oppfatningen kalles fysiokratisme –   «naturvelde», «la naturen råde» –   og ifølge denne økonomiske teorien skulle statens økonomiske politikk først og fremst styrke og tilgodese landbruket. Dette kunne best skje ved å fjerne alle hindringer og bånd. Man mente at man skulle la landbruket utvikle seg fritt uten statlig innblanding. Fysiokratene var jordbrukssamfunnets forløpere for de senere økonomiske liberalister, som fikk sin storhetstid fra 1840-årene. Liberalisme. I Danmark-Norge med sin store utenrikshandel hadde liberalismen sterke talsmenn, slik den var formulert av Adam Smith i 1776. Liberalistenes slagord «Laissez-faire» – 'la det stå til' – betydde i dansk sammenheng å slippe til vekstkraften i landbruket gjennom satsing på effektivisering og eksportjordbruk. Den danske liberalisme hadde klare fysiokratiske røtter, den økonomiske lære befant seg ofte i en mellomposisjon, med maksimer som «Hvad der gavner landbruget, gavner kongen» og «Fattige bønder, fattigt rige og dermed fattig konge» Kombinert med liberalismens krav om økonomisk frihet og frigjøringen av skaperkraften i hver enkelts egeninteresse, bidro den økonomiske tenking i Danmark til en bondefrigjøring og oppløsning av stavnsbåndet med det resultat at landbruket og bøndene fikk et økonomisk oppsving. I Danmark-Norge, og senere i hvert av landene, blomstret en kraftig liberalistisk tenking i første halvdel av 1800-tallet som kulminerte med opphevingen av eksporttollen på korn (korntollen) og andre roteksjonistiske handelshindre og privilegier. Metningspunktet nådd. Mot slutten av 1700-tallet innså man at en ikke kunne oppnå ytterligere produksjon og stigende økonomi med de forutsetninger bondestanden da hadde. Det var umulig for bonden å dyrke opp mer jord, da hoveriet hadde nådd et stort omfang og dessuten skulle gårdene holdes ved like. Hvis man forsatte i samme spor ville konsekvensen være en stagnasjon både økonomisk og sosialt. Man hadde nådd et produksjonsmessig tak, og var nødt til å gi bøndene mer frihet. Dette ville gi både bedre produkter og større produksjon. Med de høye salgsprisene det hadde vært, kom det også som et ønske fra både regjeringen og godseierne om å øke produksjonen. Dette ville føre til større inntekter for godseierne og for regjeringen; en øket produksjon kunne bety større befolkning, noe som ville gi regjeringen mere skatt og ikke minst mulighet for en større flåte og hær – en styrking av landet utad såvel som innad. De sentrale personene. Den sentrale person i reformene var kronprins Frederik (den senere Frederik VI) som hadde erobret den reelle makten som "kronprinsregent" ved hjelp av et møysommelig iscenesatt statskupp bare 16 år gammel. Han så på dette som muligheten for å komme landbruket til unnsetning. Han fikk sterk støtte av Christian Ditlev ReventlowAndreas Peter Bernstorff og Christian Colbjørnsen Disse herrene fra landbokommisjonen delte samme synspunkt og mente at det sto fysiokratiske aspekter på spill for å unngå en stagnasjon i landbruket. Det var disse talsmennene for fysiokratismen som tok initiativet til bondens frigjøring i form av landboreformene. Uten kronprinsens og de tre herrenes støtte var reformene muligens aldri blitt til. Reformene hadde imidlertid også en rekke åndelige fedre i opplysningskretsen rundt Sorø Akademi, bl.a. fysiokraten J.S. Sneedorff og Tyge Rothe, som fra midten av 1700-tallet hadde gjort seg til ivrige talsmenn for lettelse av bøndenes vilkår med frihet og øket produktivitet til følge. Ønsket var å få skapt en velstående middelklasse og på den måten motarbeide de enorme kontrastene som fantes i det danske standssamfunnet på denne tiden. Man var overbevist om at kilden til rikdom lå i jorden og dermed var det landbruket som skulle utvikles. Man var nødt til å gi bøndene et insitament til å arbeide og produsere mer. Man ville frigjøre bonden og la markedskreftene spille inn og opparbeide en god landbruksøkonomi. Ifølge den danske tenkning inspirert av fysiokratiet og liberalismen, ville bondens frihet føre til selveie og på den måten aktivere ham til å få gården til å bære seg. Man ville skape konkurranse og på den måten forbedre produksjonen og produktene. Bondebefolkningens forhold. I tiden før reformenes frigjøring av bondestanden var deres levevilkår kummerlige. Festebøndene led under sine godseieres tyranni og måtte dessuten betale et årlig beløp, yte arbeidstjeneste, utføre hoveri og betale tiende til godseieren – tienden gikk imidlertid til staten. Godseieren kunne til enhver tid avstraffe festebonden, sperre han inne eller innskrive ham til militsen hvis bonden f.eks. nektet å overta en dårlig gård. Festebøndene kunne ikke forlate sine gårder på grunn av stavnsbåndet og levde på et eksistensminimum. Festebøndene hadde ikke tid til å passe sine egne marker ettersom hoveriet Hoveri. Hoveri var det pliktarbeidet som bøndene bidro med til hovedgårdenes drift eller til det offentlige. I begge tilfelle var hoveri en del av avgiften for bruken av jord eller bolig. Omfanget av hoveriet vokste gjennom 1600-og 1700-tallet. Den eldre betegnelsen "ukedagstjener" avspeilet at det ble en arbeidsdag ukentlig. Gjennom 1700-tallet ble hoveriet mer og mer omfattende. Det ble til gårdmannens viktigste avgift til godseieren og endte til slutt med å være fire ganger så mye verdt som landgildet, den årlige avgiften som festebonden betalte godseieren, ofte i form av naturalia. Stavnsbåndet oppheves i 1788. Da landet hadde nådd det økonomiske taket på slutten av 1700-tallet begynte man endelig å frigjøre festebonden. Bøndene slapp fra fra det forhatte og undertrykkende stavnsbåndet i 1788. Fra da av ble bøndene frie borgere som kunne reise hvor de ville uten godseierens tillatelse. Bak opphevingen av stavnsbåndet sto godseierbrødrene Ludvig og Christian Ditlev Reventlow, jurist Christian Colbjørnsen og godseier Anders Peter Bernstorff. Det var disse hovedpersonene som fikk det igjennom rent politisk, med regenten, kronprins Frederiks støtte i ryggen. Stavnsbåndet var det sentrale element i det gamle landbosamfunnet, som det også nevnes i en kilde i Torbens Hansgårds avhandling "Landboreformerne i Danmark". Det var umulig for en festebonde eller husmann å bryte opp fra stavnsbåndet ettersom dette ville bli hardt straffet og godseieren så ingen grunn til å avskaffe det da det var en av hans største inntektskilder, det gav han makt og garanti for billig arbeidskraft. Denne ordningen låste hele strukturen og som V. Falbe Hansen nevner det i en skriftlig kilde, skulle det kongelig innblanding til for å løse ved denne knuten. Det var derfor et vendepunkt da stavnsbåndet opphørte i 1788. Landbruket trådte inn i en ny blomstrende æra som også var startskuddet til den kjeden av reformer som kom i årene etter. Frihetsstøtten er en 20 meter høy obelisk reist av borgerne i København som et monument til minne om opphevingen av stavnsbåndet. Grunnstenen ble lagt ned av kronprins Frederik (senere Frederik VI) den 31. juli 1792. Fortsatt utilfredshet hos mange godseiere. Mange godseiere var imidlertid lite tilfredse med festebøndenes frihet og det kom til stor debatt da godseierne nå mistet en betydelig del av sin makt. Sommeren 1790 gikk 103 godseiere fra Jylland sammen og skrev et klagebrev direkte til den reformvennlige kronprins Frederik, som jo var den endelige drivkraften bak bøndenes frihet. Her fremsatte godseierne sine problemer etter avskaffelsen av stavnsbåndet. Godseierne så med ublide øyne på kronprinsen og landbokommisjonen hvor Reventlow og Bernstorff satt. Dette var imidlertid bare i begynnelsen inntil inntektene økte og gårdene deres steg i verdi. Kronprins Frederik imøtekom kritikken fra godseierne. «Frederick arbeider». Satirisk stikk fra 1790. Kronprins Frederik arbeider på landboreformene. Visdomsgudinnen Minerva står med et lys ved hans side. Bak ham står gudinnen Alethia som holder sannhetens fakkel. I bakgrunnen tidens vingede gud som drar fremtidens slør til side. Til høyre misunnelsens gustne furie Avind, med en samling satiriske skrifter i hånden. Kronprinsens løsning på dette var en lovforordning som han offentliggjorde den 25. mars 1791. I Kilde 13.6 er denne nedtegnet og her fastsatte kronprins Frederik noen rammer for hoveriet som han mente skulle fortsette i en litt mindre og moderat mengde. På side 103 – 104 i "Danmark under forvandling" sees en debatterende brevutveksling hvor en godseier så seg utilfreds med den foreslåtte bondefrigjøringen. I kilde 10.1, skrev embetsmann Henrik Stampe sin oppfatning av bondefriheten. Henrik Stampe prøvde å overbevise andre om fordelene ved frie bønder og forsøkte å peke på en del retningslinjer og gode råd til godseierne. Henrik Stampe var fysiokrat og overbevist om at med større frihet ville bonden dyrke opp mer jord og dermed øke velstanden. Henrik Stampe fikk et svar fra godseieren Hoger Rosenkrantz (Holger Rosenkrantz ?). Det var klart at godseierne var de tapende i det politiske spillet, da de ved reformene mistet autoritet og makt overfor sine undersåtter. Dette viser også at uten kronprins Frederiks reformvennlige syn ville godseierne ha stått for sterkt til at man kunne innføre reformene. Rett etter avskaffelsen av stavnsbåndet på slutten av 1700-tallet fant det sted en omfattende avvikling av hoveriet i Danmark, delvis ved overgang til selveie og delvis ved lokale avtaler mellom festebønder og godseiere. De første stenderforsamlingene 1835–36. I de første stenderforsamlingene i 1835–36 ble kravet om avskaffelse av hoveriet reist fra bøndene. I overensstemmelse med stenderforsamlingene oppfordret kongen i 1838 til en frivillig avvikling og dette skjedde også i betydelig omfang. I 1835 var omtrent halvparten av alle festegodsene hoverifrie og utviklingen fortsatte i de følgende årene. Utviklingen ble styrket ved en lov som kom i 1850 og som ga jordeieren eller en tredjedel av festerne som utførte hoveriet rett til å kreve hoveriet avløst mot en pengesum. I 1840-årene skjedde også en omfattende avvikling av det offentlige hoveriet. Festebøndene kunne nå etablere egne gårder og de gjorde det med stor iver ettersom de nå var frie og kunne ordne med sine egne saker. Dessuten ble den kongelige kreditkasse opprettet som ga samtlige festebønder muligheten for selveie. En positiv bivirkning av dette var nye former for jordbruksprodukter og nyutviklede landbruksredskaper som effektiviserte ytterligere. Fra regjeringens side var formålet med reformene å skape et mer effektivt landbruk som kunne gi en del bedre produkter og etterkomme den store etterspørselen. Dette ville gi prisstigninger og gavne statskassen. Fysiokratismen og liberalismen fikk i reformperioden vist sin verdi og landbruket blomstret opp og befolkningstallet steg. Regjeringens og fysiokratismens talsmenn hadde fått innfridd sine hensikter og det egentlige formålet ble i høy grad oppfylt. Landbruket ble nå til en selvstyrende instans som ikke behøvde statlig innblanding. Nå var det markedskreftene som holdt systemet i gang i stedet for det tidligere stavnsbåndet og hoveriet. I motsetning til den engelske modellen kom de danske landbruksreformene nedenfra og ble innført i bredden, dvs. hos de festebøndene som i fremtiden skulle sikre den danske økonomien. Det var festebøndene som hadde startet reformene med sin misnøye over levevilkårene. Senere hadde kronprins Frederik, Bernstorff samt Reventlow og Colbjørnsen fra landbokommisjonen tatt oppgaven i sine hender og ført den videre ut i samfunnet. Landsbystruktur. Bonde fra Mors bærer en drakt som ble brukt i store deler av Danmark i begynnelsen av 1800-tallet (Fra "Danske Nationaldragter" utg. 1864). Da den alminnelige festebonden nå var fristilt ga det helt nye muligheter med hensyn til landsbystruktur. Tidligere hadde man benyttet seg av «trevangsbruket». Her hadde man tre store «vanger» (åkre) hvor man benyttet den ene til vintersæden den andre til vårsæden og den siste som brakkmark. Disse tre åkrene ble heretter delt inn i åser og til slutt delt inn i lange rektangulære åkre. Gårdene var samlet tett inne i midten av de tre åkrene. Utflytting. Etter bondens frigjøring i form av selveie kom utflyttingen som en naturlig følge av bondens nye mulighet for å flytte, noe som igjen medførte utskiftingen. Dette betydde at enkelte av bøndene inne fra byen flyttet sine gårder ut på markene for å gjøre strukturen mer effektiv da man på denne måten kunne dyrke opp de ytterste markene bedre. Tanken bak denne utskiftingen var enkel. Hver gård i landsbyen skulle så vidt mulig ha sin jord samlet på ét sted eller i det minste fordelt på så få stykker jord som mulig. Jordfordelingen ble holdt innenfor det enkelte «ejerlavs» (Sammenslutning av grunneiere som har like felles rettigheter og forpliktelser) jorder og ved samlingen av jordene skulle alle festebøndene ha akkurat samme jordverdi som før utskiftingen. Bøndene fikk nå kortere vei til jordene sine og dermed ble det lettere å drive bruket. De første tilløp til utskifting og utflytting fant sted i 1764–65, men utskiftingen tok for alvor fart først i 1790-årene. Til gjengjeld gikk det fort da man først kom i gang og utskiftingen av Danmarks rundt 5 000 eierlaug var stort sett gjennomført rundt 1810. Den store utskiftingen skjedde i all hast, som en følge av de rettigheter og friheter bøndene nå hadde fått etter mange års fattigdom og nød. Blokkutskifting var en utskiftingsform hvor et forholdsvis stort antall eiendommer ble flyttet ut i forbindelse med utskiftingen. Dermed ble det mulig at hver gård fikk et omtrent rektangulært samlet jordstykke. En annen form for utskifting var stjerneutskiftingen. Dette forekom i mindre landsbyer hvor landsbyen lå sentralt plassert på landsbyjorden og hvor jorden hadde en ensartet kvalitet. Her kunne man med fordel få til en stjerneutskifting, ettersom jordens bonitet var lik. Det innebar at gårdene ble liggende i landsbyen og at hver gård fikk tildelt et langt kileformet markstykke. Sett oppe fra strålte markene i en stjerneformasjon ut fra landsbyen. Stjerneutskiftingen var populær hos bøndene fordi den betydde at man kunne bevare det tette landsbyfellesskapet og den tryggheten det ga og at ensartet jord lå i tilknytning til gården. Den tredje formen for utskifting var kamutskiftingen, hvor området varierte mellom åker og eng. Her lå gårdene som perler på en snor og hadde hvert sitt avlange stykke i ut fra hver side. «Bøndene kunne dog stadig klage». Bøndenes oppfatning av utskiftingen var positiv selv om det kunne komme klager når en bonde ble tildelt et stykke jord som var for skrinn til å så i. Generelt så mange landsbyer på utskiftingen som den ideelle veien til større velstand. Det var imidlertid mange grunner til at landsbyene utskiftet jorden. I kilde 11.5 hos Hansgaard har en bonde i Vollerslev by bygget opp en ny gård etter at hans gamle brant ned. Beliggenheten til den nye gården var helt ute i det ytterste av vangene hvor han fikk noen nye jorder. Disse jordene var ikke blitt dyrket noe særlig ettersom de lå så langt vekk og derfor ikke var utpint; de kunne derfor dyrkes opp hurtigere og bedre enn de markene som lå tettere inntil byen. Dette prakteksempelet fikk hermed flere gårder til å flytte og Vollerslev fikk da en velstandøkning og bedre jordbruksprodukter. Det fantes også byer som gjerne ville skifte ut jordene sine, men som ikke kunne ettersom kornet var for dårlig. I kilde 11.8 hos Hansgaard anmodet åtte bønder i Vindstrup om å få oppmålt jorder i sine vanger. Bøndene var imidlertid nødt til å legge ned en av de åtte gårdene og dele denne gårdens jord ut til de andre for at det kunne lønne seg. De sendte en skriftlig anmodning om å få tillatelse til dette ettersom de da kunne forbedre sine økonomiske kår; de håpet at staten ville gi dem hjelp og helst støtte til den bonden som måtte avgi sin gård. Det var i løpet av utskiftingen mange forskjellige incitamenter til å flytte ut fra landsbyen og det varierte mye fra landsby til landsby om det var aktuelt. Utskiftingen var et populært og profitabelt fenomen som først forekom i 1760-årene. Det er nærliggende å se på utskiftingen som et resultat av den stadig vidtgående lovgivningen. De første eksemplenes makt og overbevisning ga selvforsterkende effekter og satte i gang en kjedereaksjon i landets landsbyer. På side 119 i "Danmark under forvandling" fremgår det at 40 % av brukene på Sjælland var utflyttet i 1790-årene. På Fyn og Jylland lå denne andelen på 10 – 20 %. Forbedring av kårene for festebøndene og fremgang for godseierne. Hovedsummen av landboreformene var en klar forbedring av kårene for festebøndene som nå fikk frihet og dermed ga den danske økonomien et stort spark oppover. For godseierklassen medførte landboreformene også en stor økonomisk fordel i form av verdistigninger på deres gårder. I 1772 skrev C. D. Reventlow om sin far at han var en mann som ikke eide annet enn sine gods og på grunn av deres dårlige forvaltning var de ikke mye verdt. I 1804, etter landboreformenes gjennomføring var godsene og de ufestede gårdene hans overtatt av frie og iherdige bønder som drev dem i stor stil. Dette sitatet gir et klart uttrykk for godseierklassens økonomiske oppstigning og forbedrede tilværelse etter landboreformene. Tilspissing av eiendomsbegrepet. En av de store effektene i landboreformenes kjølvann var en tilspissing av eiendomsbegrepet. Det at bøndene nå ble en slags mini-godseiere med sin egen jord og gårder, ga dem selv interesse i gårdene. Bøndene fikk nå interesse i å gå sammen om å beskytte eiendomsretten. Da bøndene nå hadde fått sine egne gårder med tilhørende jord skulle de lære det skarpe skillet mellom ditt og mitt. Det var vanskelig ettersom bøndene hadde vært vant til det store jordfellesskapet osv. Men da bøndene ble med på tanken ble ideen om den private eiendomsretten styrket og hver mann dyrket opp og passet på sitt eget. Det var i store trekk denne tankegangen som ga økonomien det store sparket ettersom alle bønder nå gjorde sitt beste for å få sin gård til å klare seg og gi det størst mulige overskudd. Man fikk nå en interesse i ideologien og i å få bekreftet sin politiske overbevisning og også få andre til å tro på den. På denne måten fikk man skapt den ønskede middelklassen som nå gikk sammen om samme vilkår, prinsipper og ideologi. Fysiokratismen og kapitalismen var to ideologier som både godseiere og bønder gikk inn for. Det var rundt disse tankegangene man fikk skapt den ønskede middelklassen. Husmennene og landarbeiderne sto igjen. Da det nå var skapt en selveiende middelklasse og man hadde den rike adelen, sto det en ny underklasse tilbake. Denne klassen besto av husmenn og landarbeidere, hvis kår fikk en klar forverring etter landboreformene, et slags landproletariat. Disse husmennene måtte fortsatt arbeide under bøndenes vilkår, som nå virkelig utnyttet denne billige arbeidskraften til å etablere sine egne gårder ettersom hoveriet overfor husmenn ikke avtok med reformene. Husmennene fikk tildelt såkalte husmannsplasser og fikk så lite og dårlig jord at de var tvunget til å arbeide for føden hos bøndene. Etter reformene mistet husmennene også sine fellesbeiter hvor de tidligere hadde latt kyrne sine gå på beite. I kilde 15.3 i Torben Hansgårds "Danmark under forvandling" fremgår det tydelig at husmennene levde på bøndenes premisser. I denne nedskrevne overenskomsten diskuterer noen gårdmenn i Tåstrup hva de skal stille opp med i forhold til de husmennene som ville ha sine dyr på beite. En husmann ved navn Niels Jensen er blitt for skrøpelig til å arbeide for sin bonde og bonden vil derfor ikke lenger la hans ku få gresse på beiteområdet. Husmennenes få rettigheter var blitt fjernet etter landboreformene. Deres rett til beiteområder ble fjernet samt deres liv og arvefeste. De levde på eksistensminimum og kunne bli kastet på dør når som helst. Husmennene måtte dessuten avfinne seg med grovt hoveri fra den nye middelklassens side og dersom de nektet ble de straffet korporlig. Man hadde imidlertid gitt dem friheten til selv å velge om de ville leve i feste eller drive for seg selv. Dette var imidlertid ikke en mulighet da et liv på egen hånd for en husmann ville føre til sultedøden. Husmennene ble holdt i et jerngrep og trakk det korteste strå i den nye herskende samfunnsorden kapitalismen. som Charles Dickens formulerte det. Som det nevnes på side 106 i "Danmark under forvandling" så har en skolelærer ved navn Rasmus Pedersen gitt uttrykk for sin undring over at folk kan lide under så fryktelige kår i et land som flyter av melk og honning. Rasmus Sørensen nevner sin egen greve som eksempel – en rik mann som hadde forbedret bøndenes kår markant, men kun latt husmennene stå tilbake. I årene etter reformene fortsatte husmennenes elendighet, barna døde av kronisk underernæring og hungersnød var vanlig for mange husmenn om vinteren og våren. Resultatet var en tredelt klassedeling: landproletariatet, bondestanden og adelen. Hele samfunnet fikk øket velstand gjennom landbrukets økte produksjon i form av mere og bedre jordoppdyrkning, men husmennene ble oversett og fikk en tilbakegang i sin tilværelse med reformene. Landbefolkningen i 1801. Fra folketellingen 1801 vet man at 20 % av Danmarks befolkning bodde i byene og 80 % bodde på landet. Roger Schneider. Roger Schneider (født 22. mai 1983 i Zürich) er en sveitsisk skøyteløper som deltar i internasjonale konkurranser. Schneider startet med rulleskøyter da han var ti år gammel. I 2003 ble han europamester på maratondistanse i Padova i Italia. Med sluttiden 58 minutt og 17 sekund og gjennomsnittsfart på 43,44 km/t satte han offisiell verdensrekord, anerkjent av FIRS. Schneider vant også flere verdenscupløp på rulleskøyter og Berlin maraton i 2004. Han er også aktiv på skøyteløp og deltok for Sveits under Vinter-OL 2010. Han trener hovedsakelig i Nederland og blir veiledet av den nederlandske treneren Jildou Gemser. I 2007 ble han sveitsisk mester på 1500m og 5000m, titler han tok på nytt i 2009 men da tilføyde han også 10000m samt sammenlagt allround. Han ble også nr 3 i det sveitsiske allround mesterskapet i 2006. Internasjonale mesterskap i hurtigløp på skøyter. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL (ved en konkurranse). Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i 3 VM (ved 5 konkurranser). EM på skøyter deltatt i 2 EM. Sivert Kindseth. Sivert Grimsen Kindseth (født 28. juli 1855 i Malvik) var en norsk gårdbruker og politiker (H). Han var gårdbruker på hjemgården Kindseth i Malvik fra 1881, og en periode styremedlem i Striden sparebank. Han var medlem av Malvik herredsstyre fra 1885, og var ordfører her i 13 år. Han var også medlem av amtsutvalget i Søndre Trondhjems amt i 8 år. Kindseth var 1. vararepresentant til Stortinget fra Striden krets i Søndre Trondhjems amt 1910–1912, og møtte fast en periode i 1910. Charopus graminicola. "Charopus graminicola" (Dejean, 1833) er en bille i familiegruppen børstebiller. Den tilhører blærebillene som har oppblåsbare blærer nær forhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og på sidene av bakkroppen. Den er utbredt, men ikke vanlig. Den er registret i Norge. Utseende. Kroppen er 2,2-2,5 millimeter lang og har en matt men metallisk svartgrønn farge. Hodet med de noe utstående fasettøynene er like bredt som brystet. Antennene er festet noe foran fasettøynene, de har ellve ledd og er svarte, bortsett fra rotleddene som er mer gule. Dekkvingene hos de nordiske artene med en spredt lys oppstående behåring, sammen med en finere liggende behåring. Den er kort, men lett å se (krever forstørrelse). Hunner mangler flygevinger men har velutviklede dekkvinger. Brystskjoldet er smalere i bakkanten enn på midten. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettels litt inn under bakkroppen. Beina er ganske slanke, alle føtter har fem ledd. Fram- og mellom beina er lysere enn bakbeina. Levevis. "Charopus graminicola" finnes på tørre gressenger. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Liste over ordførere i Malvik. Liste over ordførere i Malvik kommune i Sør-Trøndelag. Malvik Ebaeus lapplandicus. "Ebaeus lapplandicus" er en bille i familiegruppen børstebiller. Den tilhører blærebillene som har oppblåsbare blærer nær forhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og på sidene av bakkroppen. Den er registret i Norge. Utseende. Antennene er festet noe foran fasettøynene, de har ellve ledd. Brystskjoldet jevnt bredt og ikke smalere i bakkanten enn på midten. Dets bakhjørner er klart avrundet. Hodet og brystskjoldet har en glatt overflate uten en fin mikrostruktur. Dekkvingene uten en mørk oppstående behåring sammen med en finere liggende behåring. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettels litt inn under bakkroppen. Beina er ganske slanke, alle føtter har fem ledd. Levevis. "Ebaeus lapplandicus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Nepachys cardiacae. "Nepachys cardiacae" (Linnaeus 1761) er en bille i familiegruppen børstebiller. Den tilhører blærebillene som har oppblåsbare blærer nær forhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og på sidene av bakkroppen.Den er registret i Norge. Utseende. Antennene er festet like ved eller noe foran fasettøynene, de har ellve ledd. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettels litt inn under bakkroppen. Beina er ganske slanke, alle føtter har fem ledd. Levevis. "Nepachys cardiacae" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Axinotarsus ruficollis. "Axinotarsus ruficollis" (Olivier, 1790) er en bille i familiegruppen børstebiller. Den tilhører blærebillene som har oppblåsbare blærer nær forhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og på sidene av bakkroppen. Den er ikke vanlig, og er registret i Norge. Utseende. Kroppen er 3 millimeter lang og er metallisk grønnsvart, med sidene av brystskjoldet og spissen av dekkvingene rødgule. Brystskjoldet er rødt. Hodet og brystskjoldet uten lange oppstående hår. Antennene er svarte, men kan ha en rødlig farge. Hos hunnen rekker antennene helt bak. De er festet like foran fasettøynene, de har ellve ledd. Dekkvingene har mørk oppstående behåring sammen med en finere liggende behåring. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettels litt inn under bakkroppen. Beina er svarte med noen rødgule fargeflekker, de ganske slanke, alle føtter har fem ledd. Levevis. "Axinotarsus ruficollis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Asalslekten. Asalslekten "(Sorbus)" er en planteslekt i eplefamilien, og omfatter omlag 100-200 arter hvorav flere er endemiske i Norden. Man kan klassifisere den under eplefamilien (kjernefruktfamilien), eller betrakte denne som en underfamilie (Maloideae) i rosefamilien. Dette er en svært utbredt slekt i Europa, og enkelte forskere deler den inn i underslekter: "Sorbus, Aria, Micromeles, Cormus, Torminaria, og Chamaemespilus". I Norge kjenner vi artene rogn "(Sorbus aucuparia)" og rognasal "(Sorbus hybrida)", som tilhører "Sorbus"-underslekten, samt en rekke endemiske arter. I alt vokser 16 asal-arter i Norden, hvorav 12 i Norge. Wildenwey. "Wildenwey" er et musikkalbum utgitt av Magnus Grønneberg i 2001 som inneholder tonesettinger av elleve dikt av Herman Wildenvey. Axinotarsus pulicarius. "Axinotarsus pulicarius" (Fabricius, 1775) er en bille i familiegruppen børstebiller. Den tilhører blærebillene som har oppblåsbare blærer nær forhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og på sidene av bakkroppen. Den er ikke vanlig, og er registret i Norge. Utseende. Kroppen er 3-3,5 millimeter lang og er metallisk grønnsvart, med sidene av brystskjoldet og spissen av dekkvingene rødgule. Ligner på "Axinotarsus marginalis", men skilles på lengden på antennene og hannens dekkvinger. Hodet og brystskjoldet uten lange oppstående hår. Antennene er svarte, men kan ha en rødlig farge. Hos hunnen rekker antennene helt bak. De er festet like foran fasettøynene, de har ellve ledd. Dekkvingene har mørk oppstående behåring sammen med en finere liggende behåring. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettels litt inn under bakkroppen. Hos hanner er dekkvingene normalt avrundet bak, kun svakt avskåret. Beina er svarte med noen rødgule fargeflekker, de ganske slanke, alle føtter har fem ledd. Levevis. "Axinotarsus pulicarius" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. De voksne (imago) finnes i juni. Helt grønn. "Helt grønn" er et musikkalbum utgitt av Magnus Grønneberg i 2002. Evig liv. "Evig liv" er et musikkalbum utgitt av CC Cowboys i 2006. Anthocomus rufus. "Anthocomus rufus" (Herbst, 1784) er en bille i familiegruppen børstebiller. Den tilhører blærebillene som har oppblåsbare blærer nær forhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og på sidene av bakkroppen. Den er utbredt, men ikke vanlig. Den er registret i Norge. Utseende. Kroppen er 4-5 millimeter lang og har en grønnsvart farge, brystskjoldet er rødt på hver side. Dekkvingene kan være mørkere nesten svarte. Antenner og bein er nesten helt svarte. Antennene er festet noe foran fasettøynene, de har ellve ledd. Brystskjoldet jevnt bredt og ikke smalere i bakkanten enn på midten. Hodet og brystskjoldet har en overflate med en fin mikrostruktur, uten punktur. Dekkvingene hos de nordiske artene er langstrakte og uten en oppstående behåring sammen med en finere liggende behåring. De har en fin, men noe utydelig punktert overflate og har i liten grad en fin mikroskulptur. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettels litt inn under bakkroppen. Beina er ganske slanke, alle føtter har fem ledd. Levevis. De voksne (imago) treffes i juli og september, gjerne på blomster. Larvene skal angivelig leve i gangene fra treborende insekter, som barkebiller og borebiller. "Anthocomus rufus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Uncle Deadly (Band). Uncle Deadly er et band fra Stavanger, Norge. Bandet ble dannet i 2009, og er det andre soloprosjektet til Geir Zahl, best kjent fra Kaizers Orchestra. Musikerne er blant annet Geir Zahl, Christer Knutsen, Morten Abel, Bjørge Fjordheim. Knutsen var med på Zahls forrige soloprosjekt, Zahl, og Fjordheim er medlem av Cloroform, hvor Zahls bandkollega fra Kaizers Orchestra, Øyvind Storesund, spiller. I tillegg, har Zahl fått noen store norske artister med på debutalbumet, blant annet: Thomas Dybdahl, Thom Hell og Kaizers-kollega Janove Ottesen Navnet “Uncle Deadly” er en referanse til en Muppet med samme navn, også kjent som “Phantom of The Muppet Show”. Zahl var ukomfortabel med å ha oppkalt det forrige soloprosjektet sitt etter seg selv, så han bestemte seg for å prøve en ny vri på sitt neste prosjekt. Han ga prosjektet et mer teatralsk tema, hvor han skulle spille en karakter basert delvis på seg selv, til fordel for kun seg selv. Ikke helt ulikt de forskjellige aliasene som blir brukt i Kaizers Orchestra. Den første singelen «Sneakin' Up», ble utgitt digitalt i januar 2010. Deres første konsertopptreden som en gruppe var på Senkveld med Thomas og Harald, den 29. januar 2010. Bandets første album, Monkey Do, ble utgitt i Norge den 1. februar 2010, i et begrenset opplag på 2,000 kopier. Zahl filmet og regisserte også en EPK (electronic press kit) til Monkey Do. Massimo De Vita. Massimo De Vita i 1990 Massimo De Vita (født 21. mai 1941 i Milano) er en italiensk tegner som er kjent for sin produksjon av Disneytegneserier. Han er sønn av illustratøren Pier Lorenzo De Vita. Anthocomus fasciatus. "Anthocomus fasciatus" (Linnaeus, 1758) er en bille i familiegruppen børstebiller. Den tilhører blærebillene som har oppblåsbare blærer nær forhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og på sidene av bakkroppen. Den er utbredt, men ikke vanlig. Den er registret i Norge. Utseende. Kroppen er 3-4 millimeter lang og har en metallisk svartgrønn farge på hodet og brystskjoldet. Dekkvingene er svarte noen ganger med en svak fiolett farge, de har røde flekker i spissen, samt et rødt brutt tverrbånd på midten. Antenner og bein er nesten helt svarte. Antennene er festet noe foran fasettøynene, de har ellve ledd. Brystskjoldet jevnt bredt og ikke smalere i bakkanten enn på midten. Hodet og brystskjoldet har en overflate med en fin mikrostruktur, uten punktur. Dekkvingene hos de nordiske artene er langstrakte og uten en oppstående behåring sammen med en finere liggende behåring. De har en fin, men noe utydelig punktert overflate og har i liten grad en fin mikroskulptur. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettels litt inn under bakkroppen. Beina er svarte med noen røde parti, de er ganske slanke, alle føtter har fem ledd. Levevis. De voksne (imago) treffes i juni og juli, gjerne på blomster, som roser og skjermplanter. Larvene skal angivelig leve i gangene fra treborende insekter, som barkebiller og borebiller. "Anthocomus fasciatus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Verdun-minnesmerket. Verdun-minnesmerket (Fransk: Mémorial de Verdun) er et krigsminnesmerke til minne om Slaget ved Verdun, som ble utkjempet i 1916 som en del av den første verdenskrig. Det ligger på slagmarken like ved den ødelagte landsbyen Fleury-devant-Douaumont i departementet Meuse nordøst i Frankrike. Minnesmerket ble bygd på 60-tallet, og har vært åpent for besøkende siden 1967. Det er reist til minne om de kjempende både fra Frankrike og Tyskland, samt de sivile som ble drept under slaget ved Verdun. Det er i tillegg et militært museum som viser våpen og utstyr som ble brukt av både franske og tyske tropper under slaget. Det inneholder også en kinosal som viser film fra slaget, samt en forskningsdel med bibliotek og bokhandel. Anthocomus equestris. "Anthocomus equestris" (Fabricius 1781) er en bille i familiegruppen børstebiller. Den tilhører blærebillene som har oppblåsbare blærer nær forhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og på sidene av bakkroppen. Den er utbredt, men ikke vanlig. Den er registret i Norge. Utseende. Kroppen er 3 millimeter lang og har en metallisk svartgrønn farge på hodet og brystskjoldet. Dekkvingene er røde med en svart trekantet skutularflekk (helt framme på dekkvingen, like ved brystskjoldet). Det er også et svart tverrbånd på midten. Antenner og bein er nesten helt svarte. Antennene er festet noe foran fasettøynene, de har ellve ledd. Brystskjoldet jevnt bredt og ikke smalere i bakkanten enn på midten. Hodet og brystskjoldet har en overflate med en fin mikrostruktur, uten punktur. Dekkvingene hos de nordiske artene er langstrakte og uten en oppstående behåring sammen med en finere liggende behåring. De har en fin, men noe utydelig punktert overflate og har i liten grad en fin mikroskulptur. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettels litt inn under bakkroppen. Beina er svarte med noen gule parti, de er ganske slanke, alle føtter har fem ledd. Levevis. De voksne (imago) treffes i juni og juli, gjerne på blomster, som roser og skjermplanter. Larvene skal angivelig leve i gangene fra treborende insekter, som barkebiller og borebiller. "Anthocomus equestris" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Agne Sæther. Agne Roger Sæther (født 5. august 1963) er en norsk musiker og trommeslager. Han er best kjent som trommeslager i det norske rockebandet CC Cowboys hvor han har vært med siden bandet startet i 1989. Etter at CC Cowboys ble oppløst i 1998 ble han barnevernkonsulent i hjembyen. CC Cowboys ble gjenforent i 2003 og holder fortsatt på i dag (2010). Landkreis Aue-Schwarzenberg. Landkreis Aue-Schwarzenberg var en Landkreis i den sørvestlige delen av Fristaten Sachsen, som eksisterte fra 1995 til 2008. Kretsen grenset til Vogtlandkreis i vest, Landkreis Zwickauer Land i nord, Landkreis Stollberg i nordøst, Landkreis Annaberg i øst, og Karlovy Vary regionen i Tsjekkia i sør. Landkreis Aue-Schwarzenberg ble opprettet den 1. januar 1995 som en del av en kretsreform, gjennom en sammenslåing av de tidligere kretsene Landkreis Aue og Landkreis Schwarzenberg. Under kretsreformen i Sachsen i 2008 ble den slått sammen med de tre andre kretsene Landkreis Annaberg, Landkreis Stollberg og Mittlerer Erzgebirgskreis til den nye kretsen Erzgebirgskreis. De fleste kommunene i Landkreis Aue-Schwarzenberg hadde sin opprinnelse i den andre halvdel av 1100-tallet i Erzgebirge. Byene Schneeberg og Johanngeorgenstadt er imidlertid betydeling yngre. Den førstnevnte og dens nabokommuner vokste frem i 1471 som følge av bergverksdrift, mens den andre ble grunnlagt i 1654 som en bosetning for flyktninger fra nabolandet Böhmen. Etter andre verdenskrig i 1945 ble det i et område som ikke ble okkupert av sovjetiske eller amerikanske okkupasjonsstyrker, opprettet en republikk bestående av noen få byer og kommuner. Den frie republikken Schwarzenberg eksisterte i noen få uker. Giuseppe Perego. Giuseppe Perego (født 1. juni 1915 i Arcore i Provinsen Monza og Brianza, død 6. desember 1996 i Arcore i Provinsen Monza og Brianza) var en italiensk tegner, kjent for sine produksjoner for Walt Disney-konsernet. Jessica Dubé. Dubé og Davison under Skate Canada 2008 Jessica Dubé (født 29. oktober 1987 i Drummondville i Quebec) er en canadisk kunstløper med parløp som spesialfelt. Sammen med sin partner Bryce Davison vant de Canadamesterskapet tre ganger (2007, 2009 og 2010), fått bronse i verdensmesterskapet i 2008, og sølv i de fire kontinentenes mesterskap i 2009. Etter Canadamesterskapet i 2010 kom de med i Canadas OL-tropp for Vinter-OL 2010 i Vancouver. Biografi. Dubé begynte med kunstløp som fireåring, og hun og hennes partner begynte tidlig å konkurrere. Begge konkurrerte også individuelt. Paret kom på tiendeplass under vinter-OL 2006 og sjuendeplass under verdensmesterskapet i 2006. De vant sitt første mesterskap i Nova Scotia ved Canadamesterskapet i 2007. Sesongen 2006/2007 begynte med en ulykke på isen sommeren 2006. Jessica blei frakta ut av arenaen på båre. Hun fikk tatt en kneoperasjon i september samme år. Paret forberedte seg til både korte og lange program for nasjonale mesterskap, mens Jessica selv trente for konkurranser individuelt. Goodness Gracious Me. Goodness Gracious Me er en komisk britisk sang med melodi og tekst av David Lee og Herbert Kretzer. Peter Sellers spiller rollen som en indisk lege, Sophia Loren hans velstående italienske pasient, som forelsker seg i hverandre. De hadde de samme rollene i filmen "Millionøsen" ("The Millionairess") fra 1960. Peter Sellers, Sophia Loren with accompaniment conducted by Ron Goodwin har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Parlophone 45-R 4702 i 1960. I 1990-årene bidro sangen som inspirasjon som tittel- og temasang i komedieprogrammet med samme navn på BBC radio og TV Norsk versjon. Alfred Næss har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Jo, jo – bevares vel». Listeplassering. Versjonen med Sellers og Loren kom på den britiske singlelisten 12. november 1960 og lå der i fjorten uker med nummer fire som høyeste resultat. Håvard Eidsaunet. Håvard Eidsaunet (født 11. april 1966 på Brekstad) er en norsk musiker og bassist. Han er best kjent som tidligere bassist i CC Cowboys, fra 1992 til bandet ble oppløst i 1998. Han erstattet plassen til vokalistens bror Anders Grønneberg. Han spilte også i bandene The Bandits, The Cornflakes, Dollsquad, og Heyday!. I dag jobber han i Fredrikstad Rock City. Bawu. Bawu (kinesisk: 巴乌; pinyin: "bāwū") er en kinesisk tverrfløyte av bambus. Tonen frambringes av en vanligvis enkel fritunge som tradisjonelt var av bambus men nå som regel er av metall. Instrumentet ble opprinnelig spilt av forskjellige folkegrupper i sørvestre provinsen Yunnan. Men likesom sin slektning hulusi er "bawu", vel takket være sin enkelhet, blitt et svært vanlig blåseinstrument i Kina både blant amatører og i mer profesjonelle sammenhenger. Tonen minner nærmest om en klarinetts. Monkey Do. "Monkey Do" er debutalbumet til den norske musikkgruppen Uncle Deadly, som er det andre soloprosjektet til Kaizers Orchestra-medlem Geir Zahl. I motsetning til Kaizers – som synger på norsk – har Zahl valgt å fremføre tekstene på engelsk. Zahl sier selv han er opptatt av å skrive gode, effektive, melodiøse rett-på-sak låter, og de ni sporene på "Monkey Do" er et resultat av det. Zahl sier selv at plata er et overskuddsprosjekt, og at han ikke forventer noe stort av det. Innspilling. Albumet er spilt inn i Stavanger, i Morten Abels hjemmestudio, «Elektrolüd». Med seg i studio har Geir Zahl hatt en fast kjerne bestående av Børge Fjordheim (teknikk og tromming), Christer Knutsen (gitarer og tangenter av alle slag) og Morten Abel på gitar, bass og støvsuging. Ellers medvirker store navn som blant annet Janove Ottesen, Thom Hell og Thomas Dybdahl. Utgivelse. CD-versjonen av albumet ble trykket opp i kun 2000 eksemplarer, men albumet er ellers tilgjengelig digitalt. Albumet lå tre uker på VG-lista i 2010, med nummer åtte som beste plassering. Kjetil Melkersen. Kjetil Melkersen (født 20. september 1966 i Bergen) er en norsk musiker og gitarist. Han er best kjent som tidligere gitarist i det norske rockebandet CC Cowboys fra Fredrikstad, hvor han var med fra 1996, da han overtok gitaren til Trond Berg, til 1998 da bandet valgte å ta en pause. Melkersen startet karrieren i Uncle Sams WigWam Party, et rockband fra Bergen som startet vinteren 1987. Dette bandet ble siden til The Rambelins som signerte med plateselskapet EMI høsten 1992 i Oslo. The Rambelins rakk to utgivelser på EMI før de gav seg; "Into the Woods" (1993), som ble nominert til Spellemannprisen, og "Spirit and Soul" (1994). The Rambelins var det første norske bandet som spilte på bransjetreffet South By South-West i Austin i Texas (1995). Trond Berg (musiker). Trond Berg (født 30. mai 1957) er en norsk musiker og gitarist. Han er aller best kjent som tidligere gitarist i rockebandet CC Cowboys. Han er kanskje den gitaristen som er best kjent fra bandets historie. Han ble med i bandet i 1989 og forlot bandet i 1996. Han deltok på bandets fem første CDer. Bojan Kosić. Bojan Kosić (født 14. desember 1990 i Nikšić) er en montenegrinsk alpinist. Han var Montenegros eneste deltager under vinter-OL 2010 i Vancouver, og dermed også den første som representerte Montenegro som en selvstendig nasjon i et vinter-OL. Knut Lanseng. Knut Erik Øye Lanseng (født 3. april 1948 på Torshov i Oslo), flyttet senere til Kaldbakken på Grorud, er en norsk musiker og trommeslager. Bor idag i Båsheim i Sigdal kommune i Buskerud. Lanseng begynte sin musikalske karriere i bandet Bogeys fra Høybråten i 1963, Bandet skiftet navn til Almigthies i 1966. Han har vært innom og spilt i Whimsical Spesians, Promenaden, Kinda fra Oslo, The Firebeats & Ingjerd Helen fra 1974 til 1980. Ottar Big Hand Johansen fra 1980, hvor det utviklet seg til Claudia Big Hand & Casino fra 1983 hvor han var med til 1986, Senere Claudia Schot & The scauts. Bjølsen Valsemølle, Trond Grandlund fra 1986 til 1990. Bill Booth Band fra 1983 til 1990. Texas Twisters fra 1990 til dags dato 2010. Colin John band fra 1997 til 2005. Spiller i dag i Bankers fra Sigdal sammen med Erik Gabrielsen og Rune Rømo, Firebeats og Texas Twisters. Han har spilt på en mengde plater i sin karriere. Reidar Berglie. Reidar Berglie (født 27. august 1951 i Oslo) er en norsk musiker og saksofonist. Han er best kjent som tidligere saksofonist i det norske rockebandet "Bjølsen Valsemølle" fra 1982 til 1999. Han deltok også på plata "Over elva" som ble innspilt og utgitt i 2007. Geir Stordal. Geir Stordal (født 2. juni 1954 i Tysnes) er en norsk musiker og bassist. Han er best kjent som tidligere bassist i rockebandet Bjølsen Valsemølle på 1990-tallet. Han overtok bassen etter at Rune Haukum slutta etter comebackturneen i 1996. I 1999 deltok han på albumet "Danse på snø" som ble utgitt samme år. Arild Lukassen. Arild Lukassen (født 23. juli 1955) er en norsk musiker og pianist. Han er best kjent som tidligere pianist i Bjølsen Valsemølle fra 1979 til 1982. Han deltok på platen "Fem på midnatt" som ble utgitt i 1982, samme år som han slutta. Den frie republikken Schwarzenberg. Minnetavle over den frie republikken Schwarzenberg Den frie republikken Schwarzenberg (tysk: "Freie Republik Schwarzenberg") er et navn som brukes om et uokkupert område i det vestlige Sachsen som eksisterte i flere uker etter den tyske kapitulasjonen den 8. mai 1945. Navnet ble egentlig første gang brukt av Stefan Heym i novellen "Schwarzenberg" fra 1984. Novellen bygger på historiske hendelser, og navnet er derfor tatt i bruk som en informativ benevnelse. Etter Tysklands overgivelse ble Schwarzenberg, Landkreis Stollberg og Aue i Erzgebirge likevel ikke okkuperte, av ukjente grunner. Anti-fascistiske grupperinger dannet en lokal regjering i 21 byer og landsbyer, som eksisterte i 42 dager inntil den røde armé okkuperte området den 24. juni 1945. Det har vært spekulert i hvorfor både sovjetiske og amerikanske styrker i utgangspunktet valgte å ikke okkupere området. En forklaring kan være at disse to supermaktene hadde blitt enige om å stanse ved bankene til elven Mulde. Flere elver har dette navnet, og fordi Schwarzenberg ligger mellom dem, kan en misforståelse være hovedårsaken. Vår Kirke. Vår Kirke var en ukeavis utgitt av Oslo Indremisjon (nå Kirkens Bymisjon). Den første utgaven kom i 1887, da under navnet "Bymissionæren – ukentlig organ for Kristiania Indremission" (fra 1929: "Bymisjonæren"). Dette var et oppbyggelsesmagasin med et blikk ut over Norges grenser. Eksempelvis ble det skrevet mye om Fridtjof Nansens humanitære arbeid for å hjelpe Russland under hungersnøden i 1921–1922. I 1951 endret ukeavisen navn til Vår Kirke. Fremdeles var avisen eiet og drevet av Oslo Indremisjon, men innholdsmessig fokuserte man i enda større grad på internasjonalt engasjement, kultur, politikk og økumenikk. Ukeavisen ble en sentral aktør og arena for en kirkelig fundert samfunnsdebatt – frem til nedleggelsen i 1982. Kjetil Andreassen. Kjetil Andreassen (født 14. mars 1974) er en norsk musiker og gitarist. Han er i dag best kjent som gitarist i det norske rockebandet Blått & Rått. Han overtok gitaren etter at Steinar Steffensen i desember 2007 forlot bandet etter å ha vært i bandet i ca 16 år. Han har også samarbeidet med flere lokale og kjente artister og band. Blant andre; Neograss, Tromsø Storband og ulike revyer (Revymafiaen og Pingvinrevyen) i Tromsø- området. Kjetil Andreassen er eier og daglig leder ved Tromsø Musikkskole, som ble startet 1 januar 2009. Lars Barmen. Lars Barmen (født 3. februar 1963) er en norsk kokk og TV-kjendis fra øya Barmen i Selje kommune i Sogn og Fjordane. Han lærte kokkefaget i Åndalsnes, var lærling ved Hotell Alexandra i Molde, før han startet ved Bagatelle i 1984. Etter debut på kokkelandslaget i 1988 og forfremmelse til soussjef, meldte han i 1989 overgang til Ole Peter Rostad sitt gjenåpnede "Restaurant Kastanjen" og var 1991-92 ved Gastronomisk Institutt i Stavanger. Deretter tilbrakte Barmen sesongene 1992-94 i Østen som frilans, vesentlig i Singapore og i samarbeid med Frank Næsheims "Snorre Food". Tilbake i Oslo var han kaptein for "Restaurant Lipp" på Hotel Continental, en innsats han i 1997 ble kåret til Årets kjøkkensjef for. Samme året han tok over som TV-kokk i NRK med eget program Barmeny som varte i fire år, og ekspert i Kokkekamp fra 1998 til 2003. Deretter har han arbeidet mest som frilanser med opptredener og kurs. Han gav navn til to viner for Arcus i 2008; en hvit Pinot Grigio fra Lombardia og en rød Sangiovese fra Toscana. I 2010 var han en av ti kjendiser som deltok i TV-programmet 71° nord. Aulus Avillius Flaccus. Aulus Avilius Flaccus (død 39 e.Kr.) var en romersk prefekt i Egypt som ble utpekt av keiser Tiberius i år 32 e.Kr. Flaccus’ styre endte med en massakre av jøder i Alexandria i 38. I henhold til en del redegjørelse kan han faktisk ha oppmuntret til opptøyene som førte til utbruddet av vold og drap på de jødiske innbyggerne. I henhold til den jødiske filosofen Filon, som selv deltok i en diplomatisk reise til Roma i år 40 for å klage på behandlingen av jødene, ble Flaccus senere arrestert og til sist henrettet for sin andel i denne hendelsen. Flaccus var født i Roma og var en "equites", ridder – en rang under senator, og fra 32 til 38 e.Kr. var han prefekt i Egypt. Han var barndomsvenn med de to sønnene til Marcus Vipsanius Agrippa: Gaius og Lucius Cæsar, og i tillegg en venn av den romerske keiseren Tiberius. Flaccus var anklageren av Agrippina den eldre, mor til den senere keiser Caligula, på grunn av sitt problematisk forhold til Tiberius. Flaccus sto på Tiberius Gemellus’ side (sønnesønn av Tiberius) og derfor imot Caligula. Fra 32 til 38 var Flaccus prefekt i Egypt, utnevnt av Tiberius. Han bodde i Alexandria som hadde en stor andel av jøder og grekere. Han autoriserte reisningen av keiserstatuer i synagogene under påbudet at keiseren skulle æres som en gud, og da jødene protesterte mot denne uhørte krenkelsen av deres gudshus sendte Flaccus ut et edikt som slo fast at jødene var fremmede og utlendinger i byen. Det førte til at det var en nærmest offisiell tillatelse til å gjøre som man ville med den jødiske befolkningen. Grekerne stormet da jødiske hjem og jagde jødiske familier, mishandlet disse og drepte mange på bestialsk vis. I løpet av disse massakrene fratok Flaccus jødenes romerske statsborgerskap og fikk 38 medlemmer av deres eldre ledere offentlig pisket. Opptøyene mot jødene utviklet seg til den største pogrom, jødeforfølgelse, som er kjent fra antikken. En måned etter opptøyene ble Flaccus avsatt av Caligula, ikke for hans overtredelser mot jødene i Alexandria, men snarere for at han var hatet som en venn av Tiberius. Han ble anklaget for forræderi mot Romerriket, sendt i eksil til Andros i Hellas, og henrettet der i år 39. Den viktigste kilden til Flaccius’ liv er den jødiske filosofen Filon av Alexandria i hans verk "In Flaccum". Gimse ungdomsskole. Gimse ungdomsskole er en ungdomsskole i Melhus kommune i Sør-Trøndelag. Skolen har 330 elever og 40 ansatte (2011). Skolen ligger i samme område som Gimse skole og Melhus videregående skole. Rektor ved Gimse ungdomsskole er Ragnhild Heggstad (2011). Klasser. Ungdomsskolen har det «normale» klassesystemet som andre skoler; elevene er fordelt på to «15-grupper» som i de fleste timene har undervisning sammen i «30-grupper», men i noen timer hver for seg. Skolen har imidlertid valgt å ha andre navn på klassene enn det «tradisjonelle» 8A, 8B, 8C osv. I stedet har klassene navn som f.eks kan være forskjellige tresorter, som Selje, Eik, Lønn osv. Lil Wayne. Lil Wayne under en konsert i USA våren 2011. Dwayne Michael Carter jr., (født 27. september 1982 i New Orleans i Louisiana), bedre kjent som Lil Wayne, Weezy, Wayne, Birdman JR. og Lil' Tunechi, er en amerikansk rapper. Da han var ni år gammel ble Lil Wayne tilknyttet Cash Money Records som den yngste på plateselskapet., og som den ene halvparten av en duo, The B.G.'z, sammen med B.G.. I 1997 ble han medlem av gruppa Hot Boys som også besto av rapperne Juvenile, B.G., og Turk. Hot Boys debuterte med "Get It How U Live!" samme år. Lil Wayne fikk sin største suksess med gruppas mestselgende album "Guerrilla Warfare", utgitt i 1999. Det samme året utga han sitt debutalbum som soloartist "Tha Block Is Hot", som solgte mer enn en million utgaver i USA alene. Selv om hans to neste album, "Lights Out" (2000) og "500 Degreez" (2002), ikke oppnådde tilsvarende salg, økte populariteten i 2004 med albumet "Tha Carter" som hadde singelen «Go D.J.» Han var og med på gruppa Destiny's Childs singel «Soldier» samme år. I 2005 gav han ut han oppfølgeren til "Tha Carter" som ganske enkelt het "Tha Carter II". Hans mest suksessfulle album kom i 2008; "Tha Carter III" solgte 1,1 millioner utgaver i USA den første uka. Det hadde singelen «Lollipop» som gikk til toppen av hitlistene. Han gav ut rockealbumet "Rebirth" i 2010. Dette fikk hovedsakelig negativ mottagelse av musikkritikerne, men albumet solgte likevel bra. I mars 2010 begynte Lil Wayne soningen av en åtte måneder lang fengselsstraff i New York etter at han hadde blitt funnet skyldig i ulovlig besittelse av narkotika og et håndvåpen som stammet fra en forbrytelse begått i juli 2007. "I Am Not a Human Being" er Lil Waynes niende album og ble utgitt 27. semptember 2010. Innspillingen var tidlig i 2010, før Lil Waynes fengselsstraff. Albumet debuterte som nummer 2 på Billboard 200 med 110 000 solgte eksemplarer i sin første uke, bare basert på digitale salg. "I Am Not a Human Being" inneholder ti sanger, blant annet «Right Above It» med Drake, «I Am Not a Human Being» og «I'm Single». Eminem. Marshall Bruce Mathers III (født 17. oktober 1972 i Saint Joseph i Missouri), bedre kjent under artistnavnet Eminem og tidligere kjent under navnet Slim Shady, en av nåtidens mest kontroversielle og populære rappere, og har vunnet både Grammy- og Oscarpriser. Artisten har fått mye oppmerksomhet på grunn av tekstene sine, og kanskje også fordi han er en av få suksessfulle og kritikerroste hvite rappere. Kritikere beskriver tekstene hans som homofobiske, kjønnsdiskriminerende og overdrevent voldelige. Men selv om tekstene kan tegne et bilde av Eminem som en fordomsfull og voldelig mann, har han gjort flere ting som kan tyde på det motsatte. Han har bl.a. opptrådt sammen med, og omfavnet, den homofile artisten Elton John, gitt støtte til tsunamiofrene og satt søkelys på AIDS-smitte. Han har også produsert sko med Nike hvor alle pengene gikk til fattige barn. I «Mosh» snakker han ut mot krig, og i «Toy Soldiers» tar han avstand fra voldskulturen i rapmiljøet. Eminem har også gitt penger til fattige barn f.eks tsunamiofrene og mange flere. Marshall Mathers III var gift med Kimberly Mathers i vel et år fra 1999 til 2000, før de 14. januar 2006 giftet seg på ny. Lykken ble da også kortvarig. Allerede i april samme år gikk de fra hverandre igjen. Samme måned ble også Mathers' beste venn og forlover, Proof (medlem av D12), skutt og drept. Biografi. Marshall Bruce Mathers («Eminem») ble født i en liten by som heter Saint Joseph, Missouri i USA den 17. oktober 1972. Mor Debbie Mathers Briggs og far Marshall Bruce Mathers II. Bare seks måneder etter fødselen forlot Marshall II dem av uvisse grunner. I 1984 flyttet Marshall og moren til Warren, like nord for Detroit. Da var Marshall 11 år gammel. Oppvekst og skolegang. Marshall og moren levde på en spinkel sosialtrygd som moren fikk siden hun var arbeidsløs og i følge Marshall hadde problemer med alkohol og pillemisbruk. Han skriver også om at moren og stefaren var voldelig mot ham. Det nevnes blant annet i «Cleaning Out My Closet» og «My Mom». Voldsbruken er aldri blitt bevist. Men det er sant at hun kastet han ut av huset mange ganger, derfor bodde han en god del hos blant annet bestemoren og sønnen hennes som var nesten like gammel som ham ("Onkel Ronnie") Han bodde også hos noen av vennene sine i disse periodene, blant annet sammen med "Proof" og foreldrene hans. Onkelen, Ronald Dean «Ronnie» Polkingharn, var kanskje den som sto Eminem nærmest på denne tiden. Det var blant annet han som plantet interessen for hiphop hos den fire måneder yngre nevøen, og de to var å betrakte som bestevenner. Det var artister som LL Cool J og 2 Live Crew han likte best. Ronnie begikk selvmord i 1991, noe som gikk hardt inn på Marshall. Sangene «Stan», «Cleaning Out My Closet» og «My Dad's Gone Crazy» refererer til dette dødsfallet, og Mathers har en tatovering på sin venstre arm hvor det står «Ronnie R.I.P.». Som 12-åring begynte Marshall på Lincoln Junior High School. Han viste liten interesse for skolearbeid, og hyppig skulking resulterte i at han strøk eksamen i 9. klasse 3 ganger. Marshall ble også mobbet på skolen, og oppveksten hans ble derfor preget av en rekke skolebytter. Etter å ha sluttet på skolen, hadde han mange forskjellige småjobber, mens han jobbet iherdig for å utvikle musikken sin ytterligere. Marshall rappet i flere grupper, som Basement Productions, The New Jacks, og Soul Intent, før han startet sin solokarriere. I 1996 ga han ut albumet "Infinite" gjennom det lokale plateselskapet FBT Productions. Albumet ble hånet av det lokale hiphop-samfunnet, men til tross for den sylskarpe kritikken han fikk fortsatte han å promotere seg selv, ved å stille opp på radiostasjoner og freestyle-konkurranser over hele landet. Musikk som terapi. På The Eminem Show viste han for alvor den politiske hærføreren Eminem seg fram for første gang, idet han truer med å marsjere opp og pisse på plenen til Det hvite hus i «White America» og advarer sine fans mot presidentens krigshissing i sangen «Square Dance»: «The man's back / With a plan to ambush this Bush administration, mush the Senate's face in and push this generation / Of kids to stand and fight for the right to say something you might not like». Samtidig sier Eminem svært mye som ikke blir spesielt godt likt. Han fantaserer om å myrde sin ekskone og viser fram både sin homofobi og sitt kvinnehat, Som da han fantaserer om å gravlegge sin egen mor i videoen til «Cleaning Out My Closet». Eminem sier i et intervju at: «Slik er det med alle sangene mine. De fungerer som terapi, og jeg gir ut alt jeg føler på plate isteden for å gjøre det jeg fantaserer om». Begynnelsen på kjendislivet. Hans ivrighet ble plukket opp av magasinet Source som skrev om ham i sin innflytelsesrike spalte "Unsigned Hype". Senere samme år vant han prisen Wake Up Show Freestyle Performer of the Year 1997 fra LA DJs Sway and Tech, og fikk andreplass i den årlige freestyle/rappe konkurransen Rap Olympics i regi av Rap Sheet magazine. Selv om de fleste innen Hip-Hop miljøet i USA var positivt innstilt til rapperen fra Michigan, var det noen som tok et mer kritisk standpunkt til både ham som person, og til musikken hans. I begynnelsen av sin karriere kalte han seg for M&M som sto for M-en i Marshall og M-en i Mathers. Det var overraskende stor popularitet rundt artisten, selv fra radiostasjoner som aldri før hadde vist noen interesse for eller promotert musikksjangeren rap, og flere spurte seg selv om det var det fordi Eminem var den første «legitime» hvite rapperen som fikk omfattende popularitet innen en musikksjanger skapt av sorte, at han skapte så mye blest rundt seg. I 1998 ga artisten ut "The Slim Shady LP", som ga ham stjernestatus i Hip-Hop'ens undergrunnsmiljø. Senere viste han oss enda flere av sine hip-hop sider. "The Slim Shady LP" ble innspilt mens Eminem bodde sammen med kjæresten Kim og datteren Hailie i et fattigslig og narkotikabelastet strøk øst i Detroit. Dr. Dre viser interesse og suksessen kommer. Det var på dette tidspunktet at presidenten for plateselskapet Aftermath Entertainment, den legendariske Dr. Dre, fikk nyss om den utradisjonelle rapperen. Dr. Dre ble så imponert da han hørte Eminem freestyle på en radiostasjon i Los Angeles, at han satte igang en jakt på den unge musikeren. Det tok ikke lang tid før platekontrakten var signert, og de to begynte å jobbe på utgivelsen av en utvidet versjon av "The Slim Shady EP", med låter som «The Real Slim Shady» og «Business». I 1996 utkom Eminems solodebut som rapartist: albumet "Infinite". «Infinite» ble dog ingen umiddelbar suksess. Albumet ble fulgt opp med en demo av "The Slim Shady EP". Det ble ikke fart i sakene før i 1997 da Mathers deltok på 1997 Rap Olympics i New York hvor han ble nummer to i freestyle battle, og Dr. Dre fikk øynene opp for denne Eminem. Dr. Dre er en fremgangsrik produsent og rapartist med fortid i blant annet gruppa N.W.A. (Som var en av unge Eminems favoritt grupper) Dette resulterte i kontrakt med plateselskapet Interscope og var helt avgjørende for Mathers' videre karriere. Resten av verden fikk øynene opp for 25-åringen først tidlig på året 1999, da musikkvideoen til singelen «My Name Is» kom ut på markedet. De frekke parodiene på flere kjente personligheter som Marilyn Manson og tidligere president Bill Clinton, satte Eminem i et direkte søkelys. Kort tid etter debuterte "The Slim Shady LP" som nummer tre på det amerikanske magasinet Billboards album lister. En måned etter Rap Olympics ringte vestkystraplegenden Dr. Dre til ham. Han ville arbeide med «Eminem». Kjemien fungerte, og den 23. februar 1999 kom "The Slim Shady LP" ut i en million eksemplarer, solte over 9 millioner ekemplarer rundt hele verden. Hans andre plate, "The Marshall Matters LP", har solgt 65 000 i Norge og 19 millioner verden over. Konserten hans i Oslo Spektrum 1. februar var utsolgt etter et par dager. Eminem har fått priser i alle musikkprisutdelinger som er verdt å nevne, og har stadig offentlig skittentøyvask med sin familie, spesielt sin ekskjæreste Kim Scott som han har et komplisert elske/hate-forhold til. Hans stadige utfall mot musikkollegaer som «N'Stink», «The Wackstreet Boys» og «98 Disease» vekker blandede reaksjoner i bransjen. Tross både de familiære og økonomiske problemene fortsatte, jobbet han hardt for å markedsføre sin EP. Han skrapte sammen nok til å reise til Rap Olympics i Los Angeles, men havnet i en dyp depresjon etter at han kom tilbake og var overbevist om at han aldri kunne få til noe som helst. Han forsøkte å ta sitt eget liv med piller. Da ga han ut "The Slim Shady LP" i 1999, merket en god del folk at ikke alle sidene hans var like bra, det viste han blant annet med låta «'97 Bonnie and Clyde» og «Kim» der han fantaserer om å drepe kona si (Kimberly Ann Scott Mathers) forøvrig mor til datteren Hailie Jade (25. desember 1995) som han er svært glad i og nevner i en god del av sangene sine. Låtene «Mockingbird» og «Hailie's song» er dedikert til henne. Mor til Hailie Jade er for øvrig Kimberly Ann «Kim» Scott. Låta «Kim» lagde han for øvrig pågrunn av at han var sur på en fyr med navn John Guererra som kysset kona hans Kim Mathers på en klubb, dermed lagde han låta «Kim» der han synger at han mishandler kona si, og skal drepe henne. Noen uker senere skilte Kim seg fra Marshall, og Marshall overtok foreldreretten til datteren Hailie Jade. I år 2000 kom han ut med et nytt album som het "The Marshall Mathers LP" som ble lansert i mai 2000 ble en enorm hit, den solgte over tre millioner eksemplarer den første uken. Totalt ble den det mest solgte rap-albumet gjennom tidene. Eminem mener selv at "The Eminem Show" er det beste albumet han har laget. På MTV Music awards vant Eminem 2 awards. Fortsatt nummer 1. Til tross for et kontroversielt år, beholdt Eminem plassen sin på toppen av musikklistene i åtte uker. Han mottok i tilleg til 1 Grand Music award og tre MTV Music Awards: Video Of the Year og «Best Male Video» for «The Real Slim Shady» og «Best Rap Video» for samarbeidet med Dr.Dre på låten «Forgot About Dre». Ved fjorårets Grammy Awards fikk han prisen for «Best Rap Solo Performance» for «My Name Is?» og «Best Rap Album» for "The Slim Shady LP". Tøft år. År 2000 var et tøft år for den kontroversielle stjernen. Eminem kom i arresten for å ha viftet med et skytevåpen mot en som vistnokk skulle ha forsøkt seg på konen, og truet en annen på en nattklubb. Litt før hadde han blitt saksøkt av sin egen mor, for krenking av hennes personlige ære. Kona hans forsøkte å ta livet av seg ved å kutte over pulsårene. Han ble boikottet av medlemmer fra GLAAD ("Gay and Lesbian Alliance Against Defamation") og tekstene hans ble sitert i det amerikanske senatet som eksempel på hvordan vold ble profilert i underholdningsbransjen. 8 Mile. I 2002 reiste Eminem til Hollywood for å spille inn filmen 8 Mile. Annmeldere over hele verden slaktet filmen lenge før den var ferdig. Hans kritikere storkoste seg, fordi de mente at dette ikke kunne gå bra. De tok feil. 8 Mile vant blant annet en Oscar for beste sang for sangen Lose yourself som Eminem selv hadde laget. Mange trodde at filmen skulle bli en selvbiografisk film om Eminem, men dette var kun tomme rykter. Riktignok tok filmen sted i traktene hvor Eminem vokste opp, og den handlet om en rapper "Jimmy Smith jr.", men det er det eneste som er felles, sier Eminem i et intervju. Senere innrømmer han småting, som at blant annet bilen som er med i filmen som Jimmy Smith jr. fikk av sin mor var lik som hans første bil (som han fikk av moren sin). Også det at bilen ikke ville starte når han fikk den stemmer også. Andre likheter som at Eminem fikk jernteppe og ble buet ut første gang han sto på scenen, og at han ble hevet ut hjemmefra flere ganger. Dette er ting som er kommet fram i forskjellige intervjuer senere. Filmen 8 Mile hadde ikke bare gode sider, det var her Eminem begynte med misbruk av piller. Lange arbeidsdager og lite søvn gjorde at Eminem ble avhengie og skulle få større problemer med medisinene sine senere. Shady LTD. Shady LTD er Eminems klesmerke. Shady LTD produseres av Nesi Fashion Brands og startet opp i 2003. Det er nå et kjent merke i USA. Shady LTD produserer for det meste tøy til personer i alle aldre. Hitsingler. Fra "Chronic 2001" (av Dr. Dre) Han har også gitt ut singler og album som en del av rappegruppa hans D12. Maria Haraldsdatter. Maria Haraldsdatter (født ca 1046, død 25. september 1066) var en norsk prinsesse. Hun var datter av Harald Hardråde og Ellisiv av Kiev. Da kong Harald seilte på hærtokt mot England i 1066 lot han sin nye kone Tora Torbergsdatter og datteren Maria være igjen på Orknøyene. Kong Harald hadde lovet henne bort til høvdingen Øystein Orre, som var med ham på hærtoktet. Ifølge Heimskringla døde hun på Orknøyene samme dag og stund som hennes far ble drept i slaget ved Stamford Bridge. Maria Haraldsdatter er den første kjente nordmann med navnet "Maria". Menn, menn, menn. "Menn, menn, menn" er et musikkalbum utgitt av Bjelleklang (band) i 2009. Dette er det siste albumet med Finn Evensen i bandet. Damsgårdstunnelen. Damsgårdstunnelen er en veitunnel i Bergen, Hordaland. Den består av to løp på hhv. 2360 og 2342 meter. Tunnelen går gjennom Damsgårdsfjellet fra Lyngbø til Gyldenpris i sentrum og videre ut på Puddefjordsbroen. Løpet som fører den østgående trafikken ble åpnet i 1992, mens det andre løpet åpnet i 1993. Damsgårdstunnelen er en del av Riksvei 555 fra Hjellestad i Bergen, via Sund til Bergen sentrum. Den gjennomsnittlige daglige trafikken gjennom tunnelen var 36 555 biler i 2009, som er en oppgang fra 29 336 i 2000. Stondalstunnelen. Stondalstunnelen er en veitunnel på Riksvei 50 i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen går gjennom Grindsfjellet mellom Låvisdalen og Stondalen. Den er 2246 meter lang. Veien med tunnelene ble bygd i forbindelse med kraftutbyggingen i Aurlandsdalen. Coptopsyllidae. Coptopsyllidae er en gruppe (familie) som hører til ordenen lopper (Siphonaptera). Som andre lopper er de parasitter som lever i bolene eller reirene til varmblodige dyr. Lopper regnes til de vingede insektene til tross for at alle artene er helt vingeløse. Liv og utvikling. Disse loppene er knyttet til gnagere i gruppen ørkenrotter (Gerbilinae), og finnes dermed bare i tørre steppe- og halvørken-områder der disse lever. Loppene er aktive om vinteren. Utbredelse. Familien er utbredt i Palearktis med flest arter i Asia og Nord-Afrika. I Europa er det kjent tre arter fra Ukraina og det sørlige Russland. Ancistropsyllidae. Ancistropsyllidae er en gruppe (familie) som hører til ordenen lopper (Siphonaptera). Som andre lopper er de parasitter som lever i bolene eller reirene til varmblodige dyr. Lopper regnes til de vingede insektene til tross for at alle artene er helt vingeløse. Liv og utvikling. I alle fall én av artene er beskrevet fra hjorter (axishjort og muntjak) (). Det ble funnet tallrike eksemplarer så det er ikke trolig at det dreier seg om tilfeldige eksemplarer som har forvillet seg over fra andre verter. Om dette er korrekt, er det et meget uvanlig tilfelle av lopper som lever på en vertsart som ikke har permanente bosteder (reir eller bol). Normalt er loppene helt avhengige av slike for at larvene, som ikke er parasitter men lever av hudrester og de voksne loppenes avføring, skal kunne utvikle seg. Utbredelse. Familien er utbredt i Sørøst-Asia, der de er kjent fra Nepal og Thailand. Bergen Pipeband. Aktiviteter. Bergen Pipeband opptrådte både på riksdekkende-tv, lokal-tv og radio, og ble skrevet om i diverse aviser. Bandet spilte til flere høyprofilerte arrangementer, blant annet The Tall Ships' Races 2008, Herremiddagen, Remembrance Day-markeringen, årlig deltagelse i Pillargurifestivalen i Otta, og årlig prosesjon på 17. mai i Bergen mellom 2005 og 2009. David Vogt (byfogd). David Vogt (født 2. mai 1793 i Drammen, død 6. juni 1861 i Moss) var en norsk politiker og byfogd i Moss fra 1831 til 1861. Biografi. David Vogt ble født 2. mai 1793 i Drammen. Foreldrene var Abigael Monrad og Nils Vogt, kjøpmann, bror til presten Nils Nilsen Vogt d.e. og politikeren Jørgen Herman Vogt. Hans yngre bor var Nils Nilsen Vogt d.y., senere prest og politiker. David Vogt ble ansatt som «copiist» (sekretær) i 1813, og tok juridisk eksamen i 1815 med gode karakterer. Han gikk inn i statsforvaltningen og ble senere byråsjef, og ble i 1818 procurator ved alle rettsinstanser i riket med unntak av Høyesterett. I 1819 giftet David Vogt seg med Maria Magdalena Juul, datter av sogneprest Lorentz Juul. Med henne fikk han sønnen oberst Carl Jacob Vogt, og ble senere bestefar til Jørgen Herman Vogt og Ragnar Vogt, begge professor i medisin, og til Johan Herman Lie Vogt, metallurg. I 1831 ble han utnevnt til byfogd i Moss, en stilling han besatt i resten av sitt yrkesaktive liv. I 1844 ble han medlem av den «Kongelige Commisjon til at udarbeide Lovforslag andgaaende Brændeviinsbrænden» og satt som 1. stortingsrepresentant for Moss i 1836-38, 1839-41 og 1842-44. I 1845-47 og 1848-50 satt han som 1. representant for Moss og Drøbak. Han døde den 6. juni 1861, 68 år gammel. Elusive Butterfly. «Elusive Butterfly» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Bob Lind. Linds versjon ble utgitt på singlen World Pacific 77808 i 1965. Produsent var Richard Block. I 1966 ble sangen spilt inn og utgitt på singlen Decca F 12358 i Storbritannia med den irske sangeren Val Doonican. Musikalsk leder var Kim Woodman. I USA var «Elusive Butterfly» egentlig A-siden til Linds debutsingle «Cheryl's Goin' Home». En disc jockey ved radiostasjonen WQAMN i Florida snudde imidlertid platen, noe som førte til sangens fremgang. Jack Nitzsche, blant annet kjent for sitt samarbeid med The Rolling Stones, var mannen bak det fremstående strykerarrangementet. «Elusive Dreams» ble plateselskapet World Pacific Records eneste store slager. Linds debutalbum, "Don't Be Concerned", hentet sin tittel fra en linje i sangteksten: "«Don't be concerned, it will not harm you»". Stimulusen forsvant fra Linds solokarriere etter «Elusive Butterfly». Alkohol- og narkotikamisbruk gjorde ikke saken bedre. Sangens forteller ser seg selv som en sommerfugljeger. Han leter etter romantikk, men finner den like unnvikende som sommerfuglene. Norsk versjon. Steinar Fjeld har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Tidlig søndag morgen». Bryce Davison. Bryce Davison (født 29. januar 1986 i Walnut Creek i California) er en canadisk kunstløper som konkurrerer i par. Sammen med sin partner Jessica Dubé vant de Canadamesterskapet tre ganger (2007, 2009 og 2010), fått bronse i verdensmesterskapet i 2008, og sølv i de fire kontinentenes mesterskap i 2009. Etter Canadamesterskapet i 2010 kom de med i Canadas OL-tropp for Vinter-OL 2010 i Vancouver. Ninianrørledningen. Ninian Pipeline er en 175 km lang oljerørledning fra Ninian Central platform i Nordsjøen til Sullom Voe Terminal på Shetland i Skottland. Rørledningen frakter råolje fra feltene Ninian Central, Ninian North og Ninian South, Magnus, South Magnus, Heather, Lyell, Columba og Strathspey. Den 36 tommer i diameter tykke rørledningen ble lagt i 1975-1976. Første olje ble levert til Sullom Voe Terminal i desember 1978. Rørledningen opereres av BP på vegne av partnerne. «Stående kvinde». «Stående kvinde» er en skulptur i teaktre laget av den danske billedhuggeren Astrid Noack og utført i perioden 1937- 1943. Skulpturen er 156 cm høy og er oppstilt i Göteborg Kunstmuseum. Skulpturen er tatt opp i den danske Kulturkanonen. Astrid Noack. Astrid Noack (Astrid Marie Sophie Noack), (født 30. januar 1888, død 26. desember 1954) var en dansk billedhugger. Noack var født i Ribe og begynte i lære som billedhuggersvenn i 1906. Senere utdannet hun seg ved «Académie Scandinave Maison Watteau», som i perioden 1926 – 1935 var en kunstskole i Paris. Skolen ble drevet av skandinaviske kunstnere. Hun foretok flere reiser ute i Europa og bodde i tidsrommet 1920-32 i Paris Noack hadde stor utstillingsvirksomhet både i Danmark og i utlandet. Som et av hennes hovedverk regnes skulpturen av Anna Ancher som hun laget for Skagens Museum på slutten av 1930-årene. Et annet verk er «Stående kvinde» som er tatt opp i den danske Kulturkanonen. Bronseskulpturen «Ung mann planter et tre» er oppstilt ved Nordre Skøyen hovedgård i Oslo. Nordre Bølene. Nordre Bølene er et fjell i Siljan kommune i Telemark. Det har en høyde på 649,4 meter over havet og er med det Siljans høyeste punkt. Toppen er ca. 70 meter fra kommunegrensa mot Skien. Ingegerd Stadener. Ingegerd Stadener, (navnet uttales 'stádner', første -e- er stum) født 1903, død 1968) va en svensk krimforfatter. Under psevdonymet "Helena Poloni" skrev hun inn Brunnsköping på krimkartet i romanene "Mord i barm", "Små hjärtslitande manspersoner" og "Många tungor små...". I løpet av noen år på begynnelsen av 2000-tallet ble Poloniprisen delt ut til kvinnelige krimforfattere. Ingegerd Stadener har også skrevet kriminalromaner under pseudonymet "Lillevi Gavell". Stadener konverterte til katolisismen den 19. desember 1949. Bøkene hennes ser ikke ut til å ha blitt utgitt på norsk. Oscar for beste dokumentarfilm. Oscar for beste dokumentarfilm (engelsk: "Academy Award for Best Documentary Feature") er den mest prestisjetunge prisen for dokumentarfilmer som deles ut hvert år av Oscar-akademiet. Første gang prisen ble utdelt var i 1943, da den ble vunnet av Det Britiske Informasjonsministerium for sin dokumentar "Desert Victory". Den norske dokumentarfilmen Kon-Tiki fra 1950 ble tildelt prisen i 1951. Dette er eneste gangen en norsk film har vunnet en Oscar, i hvilken som helst kategori. Regenskirken. Regenskirken var forgjengeren til Trinitatis kirke. Kirken lå i en fløybygning like ved Rundetårn. Da Christian IV omkring 1620 bygde Regensen i København, ble det innredet en kirkesal for studentenes andaktsøvelser. Salen ble kjent som Regenskirken. Først etter kongens død i 1656 ble Trinitatis kirke på den motsatte side av Købmagergade innviet. Den skulle ikke brukes som sognekirke, men som universitets- og studenterkirke. Den tok etterhvert over for den gamle regenskirkens funksjon. Av samme grunn ble kirken, i stedet for det for menigmanns vanskelig gjennomskuelige navn «Trinitatis», oftere kalt Regenskirken. Den gamle salen ble tatt i bruk som auditorium og lesesal. Men som det kan gå i slike tilfeller, ble det gamle navnet hengende ved salen. Resultatet ble at betegnelsen «Regenskirken» i lang tid ble brukt i to forskjellige betydninger. No Particular Place to Go. «No Particular Place to Go» er en amerikansk rock and roll-sang med melodi og tekst av låtskriver, sanger og gitarist Chuck Berry. Sangen ble utgitt på singlen Chess 1898 i 1964. Produsenter var Leonard Chess og Philip Chess. Den var også med på Berrys album "St. Louis to Liverpool". «No Particular Place to Go» forteller historien om en date som går galt fordi et sikkerhetsbelte fungerer feil. Musikere. På «No Particular Place to Go» spiller blant annet Odie Payne trommer og Paul Williams piano. Norsk versjon. Øystein Sunde har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Ikke no' spesielt sted å dra». Sangen fantes med Sunde på LP-platen "Overbuljongterningpakkmesterassistent" (Tomato XLP 22012) fra 1986. Produsenter var Øystein Sunde og Johnny Sareussen. Torres Calcio Femminile. Torres Calcio Femminile, er den kvinnelig gren av Associazione Sportiva Dilettantistica Torres Calcio, en italiensk fotballklubb fra Sassari på Sardinia. Sammenhengen med moderklubben er noe uklar; herreavdelingen, som for øvrig er Gianfranco Zolas gamle klubb, har gått konkurs og gjenoppstått flere ganger under flere navn. Kvinnelaget ble stiftet i 1980, og rykket opp til Serie A i 1990. Torres, med Carolina Morace, gjorde tidlig inntrykk, og allerede i sin første sesong i Serie A vant de Coppa Italia under navnet Sassari Woman Sarenco. Torres brukte også kort vei til toppen av serie A, de vant i sin fjerde sesong, 1993-94-sesongen. Sesongen etter vant de cupen for andre gang, men deretter vant de ikke noe før 1999-2000-sesongen, da de til gjengjeld vant The Double og atpåtil Supercoppa. Torres fulgte opp med å vinne The Double (serie og cup) igjen året etter, men gikk så gjennom et tørt tiår i serien, med tre pokaler i cupen som eneste trofeer, og ble overskygget av Bardolino. Før 2009-10-sesongen sikret klubben seg imidlertid landslagskapteinen Patrizia Panico, som hadde vunnet serien tre år på rad med Bardolino og blitt toppscorer i Italia ni ganger. Hun ble en viktig brikke i en suveren sesong; de spilte bare uavgjort tre ganger på 22 kamper og sikret serieskjoldet med to kamper igjen å spille. De vant 4–1 borte over Bardolino, og ble dessuten beste italienske lag i Europa. Torres Calcio har to opptredener i Mesterligaen i fotball for kvinner. I den første europacupsesongen ble Torres slått ut av HJK Helsinki i kvalifiseringsrunden. Etter at konkurransen ble omdøpt til Mesterligaen kvalifiserte imidlertid Torres seg som serietoer, og kom seg videre fra kvalifiseringsspillet etter kamper mot relativt beskjeden motstand. Etter å ha slått ut seedet motstand i islandske Valur og en lett trekning i form av det østerrikske laget Neulengbach, møtte Torres Lyon i kvartfinalen, og tapte første kamp i Frankrike med 0-3. De ble imidlertid det beste italienske laget, og seieren 1-0 i returoppgjøret var det eneste enkelttapet Lyon gikk på før finalen. Javier Fernández. Javier Fernández i Haag i 2006 Javier Fernández López (født 15. april 1991 i Madrid i Spania) er en spansk kunstløper. Han vant Spaniamesterskapet i kunstløp 2010 og juniormester fra 2007 til 2009. Han deltar under vinter-OL 2010 i Vancouver. Stanislav Morozov. a> og Stanislav Morozov under EM i 2007. Volosozhar og Morozov i november 2009. Stanislav Oleksandrovytsj Morozov, ukrainsk Станіслав Олександрович Морозов (født 1. februar 1979 i Jekaterinburg) er en ukrainsk kunstløper som konkurrerer under pardans. Sammen med partneren Tatiana Volosozhar har han vunnet det ukrainske mesterskapet fire ganger (2005, 2007, 2008, 2010). De kom på 12. plass under vinter-OL 2006. Karriere. Før han begynte å konkurrere med Tatiana Volosozhar hadde han partnerne Elena Belusovskaya og Aliona Savchenko. Han vant juniorverdensmesterskapet i 2000 sammen med Savchenko og de havna på 15. plass i vinterlekene i 2002. Han slutta å konkurrere i 2002, men kom tilbake på isen sammen med Volosozhar. De to kom på 12. plass i vinterlekene i 2006 og på fjerdeplass i verdensmesterskapet i 2007. De hadde treneren Galina Kukhar fra begynnelsen av. I 2008 bytta de trener til Ingo Steuer og begynte å trene hovedsakelig i Chemnitz. De vant sine første Grand Prix-medaljer, sølv og bronse og kvalifiserte seg til Grand Prix-finalen i 2008-09, der de kom på fjerdeplass. Syver. Syver er et norsk mannsnavn dannet som en variant av "Sivert", som er en moderne form av "Siufert", som igjen er en gammelsvensk form av "Siefert", en gammelhøytysk variant av enten "Siegfried" eller "Siegward". Førsteleddet er dannet av "sigu", «seier», mens andreleddene er dannet av "fridu", «fred», og "wart", «vakt». "Sivert" kan også være en frisisk form av "Siegward". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Aeneas Mackintosh. Aeneas Lionel Acton Mackintosh (født 1. juli 1879 i Tirhut i India, død 8. mai 1916 i McMurdo-sundet i Antarktis) var en britisk sjøoffiser i handelsflåten. Han deltok i flere antarktisekspedisjoner, og var leder for Rosshavsgruppen ("Ross Sea Party") under Ernest Shackletons Endurance-ekspedisjon (1914–1917). Rosshavsgruppen oppgave var å støtte Shackletons planlagte transkontinentale marsj ved å legge ut forsyningsdepoter langs den siste delen av ruten. Til tross for tallrike hindringer og praktiske problemer, gjennomførte gruppen sitt oppdrag. Tre av gruppens medlemmer, deriblant Mackintosh selv, omkom imidlertid underveis. Mackintosh deltok første gang i en ekspedisjon til Antarktis som førstestyrmann på Shackletons Nimrod-ekspedisjon (1907–1909) som hadde som hovedformål å nå Sydpolen. Kort etter ankomst i isen fikk han ødelagt sitt høyre øye under lossing av skipet, og han returnerte til New Zealand for å få medisinsk behandling. Han kom tilbake i januar 1908 for å delta i resten av ekspedisjonen. Hans viljestyrke og besluttsomhet imponerte Shackleton og var grunnlaget for utnevnelsen til leder for Rosshavsgruppen i 1914. Rosshavsgruppen. Mackintosh' operative ordre var forvirrende på grunn av kommunikasjonsproblemer, og han var usikker på tidsplanen for Shackletons ferd. Problemene tårnet seg opp da gruppens fartøy, «Aurora», slet seg løs fra vinterfortøyingene under en storm og var ute av stand til å ankre opp igjen. Til tross for at de måtte klare seg uten mye av utstyret, forsyninger og personell, maktet Mackintosh og hans strandede mannskap å gjennomføre den planlagte depotutleggingen. På tilbaketuren forsøkte Mackintosh og Victor Hayward å krysse sjøisen mellom Hut Point og leiren ved Cape Evans, men de forsvant under en snøstorm og det ble antatt at de hadde falt gjennom isen. Likene ble aldri gjenfunnet. Mackintosh' dyktighet og lederegenskaper har blitt trukket i tvil av flere. Shackleton selv roste arbeidet til Mackintosh og hans gruppe, og sammenlignet livene som ble ofret med første verdenskrigs skyttergravofre. Samtidig var han kritisk til Mackintosh' organisatoriske evner. Mange år senere utpekte Shackletons sønn, Lord Shackleton, Mackintosh som en av ekspedisjonens helter, ved siden av Ernest Joyce og Dick Richards. Håvard Hegre. Håvard Hegre (født 5. juni 1964 i Porsgrunn) er en norsk statsviter og professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Han er særlig kjent for forskning på konflikt. Hegre har hovedfag i statsvitenskap og ble i 2004 dr.philos. fra Universitetet i Oslo. Han jobbet ved PRIO før han ble ansatt ved Institutt for statsvitenskap. Hegre forsker på sammenhengen mellom økonomiske faktorer og væpnet konflikt, internasjonal handel og konflikt, demokratisering og regimestabilitet. Han har publisert mange artikler om disse temaene og utført forskningsoppdrag for Verdensbanken. I 2004 ble han av de 26 som fikk fireårsstipend som "Yngre fremragende forsker" av Norges forskningsråd. Hegre er medlem av redaksjonen i Journal of Peace Research og er redaktør for Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. Svein Tuastad. Svein Erik Tuastad (født 1962) er en norsk statsviter og samfunnsdebattant. Han er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Tuastad har hovedfag i sammenlignende politikk og ble i 2006 dr.polit. fra Universitetet i Bergen. Han jobber som førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag, Universitetet i Stavanger. Som samfunnsdebattant og medlem i Sosialistisk Venstreparti har Tuastad gjort seg bemerket gjennom ønsket om å utvikle nysosialisme og for støtte til norsk medlemskap i EU. I 2009 utga han en bok om utfordringer for den norske venstresiden. «Golar Spirit». «Golar Spirit» er et flytende produksjonsskip, FSRU ("Floating Storage and Regasifaction unit"). «Golar Spirit» ble bygget ved Kawasaki Shipbuilding Corporation i 1981 som LNG-LPG-skip. Senere konvertert til FSRU ved Keppel Shipyard i Singaore i 2007-08. Skipet eies av Golar Energy og er timecharteret av Petrobras for ti år fra 2008. Skipet ligger fast i Pecem, Brasil der den leverer gass direkte til det nasjonale gassnettet i Brasil. Marcus Buck. Marcus Buck (født 1962) er en norsk statsviter. Han er førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø. Buck har hovedfag i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen og ble i 2006 dr.polit. ved Universitetet i Tromsø. Fra 1994 har han jobbet ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Buck er opptatt av konfliktlinjer, partier og valg, demokratisering og komparative forskningsdesign. Han er ekspert på politikk i Spania og har vært tilknyttet Universidad de Granada. Han har publisert både på norsk, spansk og engelsk. Buck har vært leder i Norsk statsvitenskapelig forening. Han er mye brukt som valgkommentator av NRK og intervjues ofte om norsk politikk og spanske forhold av norske medier. Slaget om Aachen. Slaget om Aachen var et slag under andre verdenskrig som ble utkjempet i og omkring byen Aachen i Tyskland i perioden 2. – 21. oktober 1944. I september 1944 var Wehrmacht trengt tilbake til det egentlige Tyskland, etter å ha blitt beseiret av de vestallierte i Frankrike. Etter at Wehrmacht var drevet ut av Frankrike, vurderte de tyske lederne sine tap til et antall som svarte til 25 fullt utrustede divisjoner. På daværende tidspunkt hadde tyskerne 74 aktive divisjoner i Frankrike. Men etter tilbaketrekningen til Siegfriedlinjen maktet tyskerne likevel å delvis gjenoppbygge sin styrke. Det lyktes dem i å bringe den totale kampstyrken på Vestfronten opp til ca. 230 000 mann. De var ikke nødvendigvis veltrente eller godt bevæpnet,men ble i stor grad hjulpet av befestningene som utgjorde Siegfriedlinjen. I løpet av september kom det til de første kampene rundt Aachen, og byens kommandant tilbød å overgi byen til de fremrykkende amerikanerne. Hans kapitulasjonsbrev ble imidlertid oppdaget av SS under en ransaking i Aachen mens de sivile var i ferd med å bli evakuert. Adolf Hitler beordret ham straks arrestert og skiftet ut ham og hans divisjon med Gerhard Wilcks 246. "Volksgrenadier"-divisjon. USAs 1. armé ble derfor nødt til å kjempe for å overta byen. De amerikanske militærsjefene besluttet å omringe byen med 1. og 30. infanteridivisjon samt elementer av andre militære enheter, og deretter erobre byen etter at den var blitt helt omringet. Byens forsvar bestod av det tyske 81. korps, som bestod av fire infanteridivisjoner og to undertallige tyske stridsvognsenheter. Under slaget mottok de tyske forsvarerne forsterkninger på 24 000 mann i form av en panzerdivisjon og en Panzergrenadier-divisjon samt deler av 1. SS panzerdivisjon. Selv om de var i mindretall i forhold til de amerikanske styrkene kunne forsvarerne støtte seg til dusinvis av betongbunkere og befestninger plassert rundt byen. Den 30. infanteridivisjonens offensiv begynte den 2. oktober, men ble straks stoppet av de tyske forsvarsstillingene. Luft- og artilleribombardement før angrepet hadde ikke gjort større skader på de tyske forsvarsstillingene, og divisjonens angrep mot tyske stillinger i nord gikk i stå. 1. infanteridivisjon innledet sitt angrep den 8. oktober og lyktes med å nå sitt primære mål i løpet av 48 timer, men den videre fremdriften ble senere kraftig bremset av kontinuerlige tyske motangrep. I mellomtiden fortsatte 30. infanteridivisjon en langsom fremrykning. Den 12. oktober hadde den fortsatt ikke fått kontakt med 1. infanteridivisjon slik at en omringing av byen kunne fullføres. 1. infanteridivisjon ville ikke vente lenger, og forberedte et direkte angrep på byen før selve omringingen var fullført. Kampene om byen foregikk fra den 13. til 21. oktober og førte til store tap. Etter hard tysk motstand overga den tyske generalen Wilck til slutt byen til amerikanske tropper den 21. oktober, noe som førte til en umiddelbar slutt på kampene. Mellom den 2. og 21. oktober led 1. amerikanske armé et tap på omkring 5 000 mann i Aachen, mens tyskerne mistet ca. 5 000 soldater og ytterligere 5 600 ble tatt som krigsfanger. Bakgrunn. Den 18. september hadde de vestallierte nådd den tyske grensen, som var beskyttet av den omfattende Siegfriedlinjen. I et forsøk på å åpne den belgiske havnen i Antwerpen for allierte skip og dermed for forsyninger til styrkene i Frankrike og Belgia og samtidig krysse den nedre delen av Rhinen, innledet amerikanske, britiske og polske styrker Operasjon Market Garden den 17. september 1944. Operasjon Market Garden slo feil.Som følge av de store avstandene som hadde oppstått gjennom den raske allierte fremrykningen gjennom Frankrike,oppsto et akutt forsyningsproblem, og fremrykningen mot Berlin gikk i stå. De tyske tapene i Frankrike hadde vært enorme. Den tyske feltmarskalken Walter Model vurderte at hans 74 divisjoner hadde tapt en reell styrke tilsvarende 25 divisjoner. Forsinkelsen av de vestalliertes fremrykning på grunn av logistiske problemer, ga imidlertid tyskerne mulighet til å sette igang en gjenoppbygging av sine styrker i vest. I løpet av september forsterket den tyske overkommandoen Siegfriedlinjen og brakte den samlede soldatstyrken opp i ca. 230 000 mann, herav 100 000 ferske soldater. I begynnelsen av september hadde tyskerne ca. 100 stridsvogner i vest, men i slutten av måneden hadde tallet økt til omkring 500. Det tyske forsvaret ved Siegfriedlinjen ble ytterligere styrket, og det ble etablert et forsvar med en gjennomsnittlig dybde på 4,8 km. Sjefen for SHAEF, firestjerners general Dwight D. Eisenhower, bestemte at det neste målet skulle være besettelsen av Ruhrområdet, kjerneområdet for den tyske industrien. General George S. Pattons 3. amerikanske armé fikk i oppgave å besette det franske Lorraine-området. General Courtney Hodgess 1. amerikanske armé fikk ordre om å bryte gjennom fronten ved den tyske byen Aachen. Byen og dens del av fronten var beskyttet av Siegfriedlinjen, som bestod av flere belter av sammenknyttede skytestillinger, fort og bunkere. I flere områder hadde de tyske stillingene en dybde på over 16 km. Forsvarslinjen var beskyttet av omfattende minefelt, dragetenner og piggtrådsperringer, noe som utvilsomt gjorde Siegfriedlinjen til «den mest formidable menneskeskapte forsvarslinjen som noensinne var skapt». Ut fra deres erfaringer på østfronten hadde tyskerne plassert sin hovedforsvarslinje gjennom sentrum av byene som lå ved forsvarslinjen, og utnyttet de smale gatene til å begrense de allierte styrkenes mobilitet. Til tross for den lave kvaliteten blant tyske forsvarere var befestningene som dekket Aachen og Ruhr betydelige hindringer for de amerikanske styrkenes fremrykning i området. Et gjennombrudd i denne sektoren var av avgjørende betydning, ettersom terrenget bak Aachen var flatt og var til fordel for de vestalliertes fremrykning. Kampene omkring Aachen begynte faktisk allerede i september i en periode som tyskerne kalte «Det første slaget om Aachen». I september ble byen forsvart av 116. panzerdivisjon under kommando av general Gerhard von Schwerin. De allierte styrkene var så nær at mesteparten av byens ledelse flyktet i panikk før evakueringen av byens innbyggere var avsluttet. I stedet for fortsette evakueringen besluttet von Schwerin å overgi byen til de allierte styrkene. Mens han planla å overgi byen ble von Schwerin den 13. september beordret til å å gjennomføre et motangrep mot amerikanske styrker som trengte igjennom fronten sørvest for Aachen, og det gjorde han med deler av sine Panzergrenadier-styrker. Den tyske generalens planer om å overgi byen ble snart irrelevant, ettersom hans brev aldri nådde frem. I stedet kom det i hendene på Adolf Hitler, som ga ordre om at han straks skulle arresteres og skiftes ut med general gerhard Wilck. Det amerikanske 7. korps fortsatte med å teste det tyske forsvaret, til tross for den motstanden man hadde møtt den 12. – 13. september. Mellom 14. og 16. september fortsatte 1. amerikanske infanteridivisjon sin fremrykning til tross for gjentatte tyske motangrep, og amerikanerne endte med å etablere en halvmåneformet bue rundt byen. Den langsomme fremrykningen gikk i stå i slutten av september som følge av knapphet på drivstoff og ammunisjon som hadde oppstått på grunn av forsyningsproblemene og delingen av ressurser til fordel for styrkene som deltok i Operasjon Market Garden i Nederland. Sammenligning av styrker. Byen Aachen hadde ikke større militær verdi, ettersom det ikke foregikk vesentlig krigsproduksjon der, og den var ikke blitt kraftig bombardert av de vestallierte i løpet av krigen. Det lå imidlertid i midten av den 1. amerikanske arméens vei mot Ruhr. For det tyske nazistyret var byen også et symbol. Ikke bare var det den første byen som ble truet av fiendtlige bakkestyrker under andre verdenskrig, den var også Karl den stores gamle hovedstad, han som hadde grunnlagt det «Første riket» ("First Reich"). Som følge av dette hadde det enorm psykologisk betydning for tyskerne. Holdningen blant byens forsvarere skiftet også som følge av befolkningens reaksjon sammenlignet med den man hadde i de franske byene. En tysk offiser beskrev det på følgende måte: «Plutselig var vi ikke lenger nazistene, vi var tyske soldater.» Tyske forsvarere i byen. Feltmarskalk Model besøker 246. Volksgrenadier-divisjon i Aachen Den tyske hæren dro fordel av den korte pausen ved fronten til å trekke 1. SS, 2. SS og 12. SS panzerdivisjon samt 9. og 116. panzerdivisjon tilbake fra fronten. I oktober ble ansvaret for forsvaret av fronten ved Aachen overdratt til general Freidrich Koechlings 81. korps, som bestod av 183 og 246. Volksgrenadier-divisjon samt 12. og 49. infanteridivisjon. Disse styrkene utgjorde sammen med de tilknyttede 506. stridsvognsbataljon og 108. stridsvognsbrigade rundt 20 000 mann og 11 stridsvogner. Koechling ble også lovet en omorganisert 116. panzerdivisjon og 3. Panzergrenadier-divisjon, som til sammen var på 24 000 mann. 246. Volksgrenadier-divisjon erstattet 116. panzerdivisjon i selve Aachen, mens 183. Volksgrenadier-divisjon og 49. infanteridivisjon forsvarte de nordlige innfartsveiene og 12. infanteridivisjon var plassert mot sør. Den 7. oktober ble elementer av 1. SS panzerdivisjon frigjort for å forsterke forsvaret av Aachen. Selv om forsterkningene hadde gjort det tyske forsvaret sterkere enn det hadde vært siden 1. september, hadde enhetene i 81. korps også lidd store tap. 12. infanteridivisjon mistet halvparten av sin kampkraft mellom 16. og 23. september. Mens tyske infanteridivisjoner vanligvis hadde en styrke på 15 000-17 000 soldater i begynnelsen av andre verdenskrig, var dette i 1945 blitt redusert til en offisiell størrelse på 11 000-13 000. I lys av dette ble Volksgrenadier-divisjonene etablert for å overvinne mannskapsmangelen som plaget Wehrmacht i 1944. Det samlede mannskapet per divisjon var like over 10 000 mann. Selv om rundt en fjerdedel av hver divisjons soldater var erfarne veteraner, bestod halvparten av nyinnkalte og friskmeldte, mens den siste fjerdedelen bestod av soldater overført fra Luftwaffe og Kriegsmarine. Selv om disse divisjonene ofte ble tildelt de nyeste infanterivåpnene manglet de artilleri og kjøretøyer, noe som var en flaskehals for divisjonenes taktiske mobilitet. I tilfellet med 81. korps hadde 183. Volksgrenadier-divisjon først blitt aktivert i september, noe som betydde at divisjonen ennå ikke hadde hatt tid til å trene som en samlet enhet. Til tross for dette hadde den 643 menn over styrkemålet. 246. Volksgrenadier-divisjon var stort sett i samme situasjon, ettersom en stor del av personellet hadde mindre enn ti dagers infanteritrening, og 49. infanteridivisjon hadde fått lov til å gjenvinne sin styrke og motta friske forsterkninger. 81. korps bestod også av 275. infanteridivisjon, men den hadde blitt trukket tilbake fra fronten etter å ha lidd store nederlag. Hva tyskerne manglet i kvalitet ble imidlertid oppveiet av de defensive stillingene som soldatene kunne benytte rundt Aachen. Amerikanske styrker. Oppgaven med å erobre Aachen falt på general Charles H. Corletts 30. infanteridivisjon fra 19. korps og Joseph Collins' 1. infanteridivisjon fra 7. korps. General Leland Hobbs' 30. infanteridivisjon ville få støtte fra 1. pansrede divisjon, som skulle utnytte 30. divisjonens gjennombrudd av Siegfriedlinjen mens flankene ble beskyttet av 29. infanteridivisjon. Mot sør ble 1. infanteridivisjon støttet av 9. infanteridivisjon og 23. pansrede divisjon. Disse divisjonene hadde brukt den korte pausen i kampene i de to siste ukene av september til å hvile og få nye forsyninger av materiell og forsterkninger. Således var over 70 % av soldatene i 1. infanteridivisjon forsterkninger den 1. oktober, og de to siste ukene av september ble brukt til å trene disse mennene i kamp i landsbyer og våpentrening. Planen for den kommende offensiven gikk ut på at begge divisjoner skulle unngå gatekamper i Aachen. I stedet skulle de to divisjonene omringe byen og la en mindre styrke erobre den, mens størsteparten av amerikanernes styrke skulle fortsette å rykke østover. Selv om de amerikanske styrkene kunne erstatte sine tap i løpet av få uker, fikk de ikke tilstrekkelig taktisk trening, og av den grunn manglet de lavere rangerte offiserene ofte taktisk trening og lederskap. Noen stridsvognssoldater ble sendt til Europa uten noe erfaring med å kjøre en stridsvogn, og noen stridsvognkommandører måtte lære å lade og skyte sine stridsvognkanoner i feltet før en innsats. Det amerikanske forsterkningssystemet som fokuserte på kvantitet fremfor kvalitet, resulterte i at mesteparten av forsterkningene som ankom fronten ikke hadde tilstrekkelig kamptrening. Det var ikke uvanlig at halvparten av en enhets forsterkninger ble drept eller såret i de første dagene av kampene. Disse styrkene ble støttet av 9. luftstyrke, som hadde identifisert 75 % av bunkerne som lå langs fronten og planla å gjennomføre et innledende bombardement med 360 bombefly og 72 jagerfly. Ytterligere fly ville bli satt inn i en annen bølge, som omfattet bruk av napalm. Det tyske Luftwaffe var ikke til stede under slaget, og de tyske forsvarerne på bakken hadde ikke tilstrekkelig mange anti-luftskytsbatterier til å kunne beskytte seg mot innledende bombardement fra luften. Slaget. Kart over slaget om Aachen I seks dager før begynnelsen på den amerikanske offensiven hadde tungt artilleri beskutt de tyske stillingene rundt Aachen. Selv om det kraftige bombardementet tvang 81. korps til å innstille alle bevegelser av troppeforsyninger i dagtimene, hadde det ikke stor effekt på bunkerne og støttepunktene. Det innledende bombardementet den 2. oktober førte heller ikke til større skader på de tyske stillingene. De 450 flyene som var med i første bølge hadde ikke et eneste direkte treff på bunkerne. Flyenes muligheter for støtte hadde blitt forringet spesielt på grunn av alliert artilleri, som hadde beskutt de tyske anti-luftskytsbatteriene og dermed skapt masse svart røyk. Da flyene hadde avsluttet sitt bombardement gikk artilleriet igjen i gang med å bombardere de fremste linjene ved å avfyre 18 696 granater fra 372 kanoner i løpet av et par timer. Fremrykning nordfra: 2. - 8. oktober. 30. infanteridivisjon begynte sin fremrykning 2. oktober. Divisjonens tunge artilleri la tyske bunkere under ild for å tvinge forsvarerne til å søke dekning, men til tross for dette tok det i gjennomsnitt 30 minutter å erobre en enkelt bunker, og amerikanerne fant snart ut av at hvis ikke de straks fortsatte til den neste bunkeren var tyskerne raske til å gjennomføre motangrep. Den tyske motstanden var ikke forventet, og et kompani mistet 87 mann på en time. Et annet kompani mistet 93 av 120 soldater ved et tysk artilleriangrep. Angriperne lyktes langsomt i å krysse Wurm-elven og angripe tyske bunkere med flammekastere og sprengladninger. Om ettermiddagen 2. oktober hadde elementer av 30. infanteridivisjon brutt gjennom de tyske stillingene og nådd frem til byen Palenberg. Her rykket amerikanske soldater frem fra hus til hus og utkjempet en rekke grusomme dueller med håndgranater. Den menige Harold G. Kiner ble tildelt en Medal of Honor for å ha kastet seg over en tysk granat og dermed reddet livet til to andre soldater. Kampene i byen Rimburg var like voldsomme, ettersom amerikanske stridsvogner ennå ikke hadde klart å krysse Wurm-elven og derfor ikke var i stand til å gi ildstøtte til infanteristene som forsøkte å storme byens middelalderborg, som tyskerne brukte som fort. 30. infanteridivisjon nedkjempet rundt 50 tyske bunkere på fremrykningens første dag. De måtte ofte omringe dem og angripe dem bakfra. Divisjonens innsats ble også understøttet av 29. divisjonens avledningsangrep på 30. divisjons venstre flanke, som fikk tyskerne til å tro at det var her amerikanernes hovedangrep ble satt inn. Om kvelden 2. oktober ble tyskernes 902. stormartilleribataljon beordret til et motangrep mot 30. infanteridivisjon, men alliert artilleri forsinket innledningen av angrepet, og det endte med at det tyske forsøket på å slå amerikanerne tilbake slo feil. Selv om amerikanernes stridsvogner kunne støtte fremrykningen 3. oktober ble de angripende styrkene brakt til en brå stans av en rekke tyske motangrep. Byen Rimburg ble erobret på offensivens andre dag, men kamper om de tyske stillingene pågikk langsomt - amerikanske M4 Sherman og 155 mm kanoner skjøt på kloss hold for å ødelegge bunkere. Det hadde også begynt kamper om å omringe byen Übach, hvor Sherman-stridsvogner stormet inn i et forsøk på å erobre byen. Amerikanerne ble imidlertid bremset av tysk artilleri og utsatt for motangrep fra tyske soldater før dagen var omme. Amerikansk artilleristøtte forhindret tyskerne i å gjenerobre Übach. Ved dagens slutt hadde kryssingen av Wurm-elven og etableringen av et brohode kostet 30. infanteridivisjon rundt 300 døde og skadde soldater. De tyske styrkene fortsatte sine motangrep mot Übach og ble påført store tap av amerikansk artilleri og infanteriild. Tyskernes manglende evne til å gjenerobre Übach overbeviste de tyske lederne om at de ikke hadde nok styrker til å forsvare Aachen fullt ut. Motangrepene holdt imidlertid de amerikanske soldatene som ellers kunne ha fortsatt sin fremrykning, tilbake. 4. oktober hadde den allierte fremrykningen blitt begrenset ettersom kun byene Hoverdor og Beggendorf var besatt, mens amerikanernes tap over de tre siste dagene kom opp i rundt 1 800 soldater. Fremrykningen ble større 5. oktober, da 119. regiment fra 30. infanteridivisjon erobret Merkstein-Herbach. Mens kampene fortsatte forsøkte tyskerne et nytt motangrep mot Übach 6. oktober, men det lyktes dem ikke i å tvinge amerikanerne ut av byen. Tyske stridsvogner kunne ikke stille opp med noe mot den overveldende overlegenheten som amerikanerne hadde i stridsvogner, og som en siste mulighet for å stoppe den amerikanske offensiven begynte de å beskyte de amerikanske stillingene med artilleri og alle fly til rådighet. Tyskerne fant seg alvorlig hemmet av mangel på reserver, selv om den tyske generalen Koechling kunne sette inn en rekke Tiger-enheter ved byen Alsdorf i et forsøk på å stoppe den amerikanske fremrykningen gjennom Aachens nordlige forsvarsverker. Den 8. oktober ble et motangrep innledet av et infanteriregiment, 1. angrepsbataljon, en kampgruppe fra 108. panzerbrigade og ytterligere 40 stridsvogner samlet inn fra alle stående enheter. Selv om motangrepet ble stoppet av amerikansk artilleri lyktes den venstre fløyen av angrepet i å avskjære en hel amerikansk tropp, mens høyre fløy nådde frem til et veikryss nord for byen Alsdorf. På det tidspunktet understøttet en rekke Sherman-stridsvogner et angrep på byen Mariadorf da de ble angrepet av tyskere bakfra. Etter heftige kamper kunne Sherman-stridsvognene presse tyskerne tilbake. To tyske angrepsartillerikanoner av typen Sturmgeschütz IV og en skvadron infanteri trengte inn i Alsdorf, men ble rammet av et motangrep og selv om de pansrede kjøretøyene på en overbevisende måte klarte å unngå de amerikanske stridsvognene ble de til slutt angrepet av amerikansk infanteri. Ved dagens slutt var tyskerne tvunget til å trekke seg tilbake til deres utgangspunkt. For å ta hånd om de stigende tapene og den manglende evnen til å presse de amerikanske styrkene tilbake, overførte den tyske overkommandoen raskt 3. Panzergrenadier-divisjon til Aachen – i et forsøk på forsterke byens forsvar. Denne divisjonen ble fulgt av 1. SS panzerkorps som omfattet 116. panzerdivisjon og 101. tunge SS stridsvognsbataljon, som var en del av 1. SS panzerdivisjon. Fremrykning sørfra: 8. - 11. oktober. Mot sør begynte 1. infanteridivisjon sin offensiv den 8. oktober med byen Verlautenheide og Hill 231 (kalt «Crucifix Hill») nær byen Ravelsberg som mål. Før den 1. infanteridivisjonens angrep startet ble et langvarig artilleribombardement gjennomført, noe som tillot dem å ta Verlautenheide med et overraskelsesangrep og deretter Hill 231 kun en time senere og til slutt storme Ravels bakke uten at det ble avfyrt et skudd på under 48 timer. Crucifix Hill ble erobret av kaptein Bobbie E. Browns C-kompani i 18. infanteriregiment, etter at kaptein Brown selv kastet en sprengladning inn i en bunker og kravlet deretter videre til en annen befestning som han også ødela. Han fortsatte og ødela en tredje bunker, og selv om han hadde blitt skadet nektet han å få legehjelp og fortsatte med å lede sine menn i angrepet. Dette resulterte i at han fikk en Medal of Honor. Den 10. oktober hadde 1. infanteridivisjon kommet frem til det avtalste stedet hvor det var meningen at divisjonen skulle møte 30. infanteridivisjon. Fremstøtet ble møtt av et tysk motangrep mot Hill 231, som ble skueplass for en intens ildkamp. Slaget endte med at tyskerne etterlot seg over 40 døde og 35 tilfangetatte soldater. Til tross for gjentatte tyske motangrep som bremset divisjonens fremrykning, klarte amerikanerne å erobre det høytliggende terrenget rundt Aachen. Den 10. oktober avleverte 1. infanteridivisjon et ultimatum til de tyske styrkene i Aachen hvor de truet med å bombe byen til overgivelse dersom garnisonen ikke overga seg. Den tyske kommandanten avviste dette kategorisk. Som svar begynte amerikansk artilleri å skyte mot byen den 11. oktober, og rundt 5 000 granater (eller mer enn 153 tonn sprengstoff) ble avfyrt mot Aachen. Byen ble også gjenstand for et intenst bombardement fra amerikanske fly. Omringing: 11. - 16. oktober. De amerikanske tapene steg på grunn av hyppige tyske angrep og i forbindelse med erobreringen av de tyske bunkerne. De tyske forsvarerne hadde f.eks. brukt natten til 10. oktober på å ombygge huskjellere tul befestede bunkere i byen Bardenberg. De amerikanske angriperne ble tvunget til å trekke seg tilbake og i stedet tvinge byen til å overgi seg med et artilleribombardement. Den 12. oktober begynte tyskerne et stort motangrep mot amerikanernes 30. infanteridivisjon. Det tyske angrepet ble avbrutt på grunn av kontinuerlig amerikansk artilleribombardement og velplassert amerikansk panservernforsvar og stridsvogner. Ved landsbyen Birk kom det til tre timers kamper mellom tyske stridsvogner og en enkelt amerikansk Sherman. Sherman klarte å ødelegge en fiendtlig Panzer IV og tvinge en annen til å trekke seg tilbake, men ble snart angrepet av enda flere. Den ene allierte stridsvognen ble så forsterket av flere fra 2. pansrede divisjon, og det lyktes dem i å presse de tyske angriperne ut av byen. 30. infanteridivisjon befant seg snart i offensiven på alle fronter og til tross for dens appell om støtte til å slå tyskerne tilbake fikk divisjonen i stedet ordre om å gå sørover i et forsøk på å få forbindelse med 1. infanteridivisjon. For å klare dette ble to infanteribataljoner fra 29. infanteridivisjon tilknyttet 30. infanteridivisjon. Tysk artillerist lader sin kanon To tyske infanteriregimenter gikk til motangrep mot 1. infanteridivisjon samme dag med gjenerobring av Crucifix Hill 231 som mål. Kampen var hard og de to regimentene fikk midlertidig kontroll over høydedraget, men de ble kastet tilbake og nesten utslettet før dagen var omme. Mellom 11. og 13. oktober bombarderte 1. infanteridivisjon og allierte fly Aachen ved å velge ut mål som lå tett på de amerikanske linjene. Den 14. oktober fikk 26. infanteriregiment ordre om å rydde et industriområde i utkanten av Aachen som forberedelse til et eventuelt angrep på selve byen. Den 15. oktober gikk tyskerne igjen til motangrep mot 1. infanteridivisjon i et forsøk på å utvide hullet mellom de to amerikanske enhetene. Størsteparten av de tyske styrkene ble ødelagt av artilleri og flystøtte, selv om et antall tunge stridsvogner brøt gjennom de amerikanske linjene og først ble stoppet etter fortsettende luftstøtte. Neste dag forsøkte tyskerne å gjennomføre lokale motangrep med 3. Panzergrenadier-divisjon, men etter å ha lidd store tap ble de tvunget til å gi opp ytterligere offensive tiltak. Med elementer fra 29. infanteridivisjon og 2. pansrede divisjon fortsatte 30. infanteridivisjon med sitt fremstøt sørover i området ved landsbyen Würselen i perioden 13. - 16. oktober. Til tross for kraftig luftstøtte klarte disse styrkene ikke å bryte gjennom det tyske forsvaret og oppnå forbindelse med de allierte styrkene i sør. Tyskerne dro fordel av den snevre fronten til å overdenge angriperne med artilleri og fremrykningen fortsatte å gå langsomt da tyske stridsvogner brukte hus som bunkere til å overraske og overvelde amerikanske infanterister. General Hobbs, sjefen for 30. infanteridivisjon, bestemte seg for å forsøke å omgå de tyske stillingene ved å angripe et annet område med to infanteribataljoner. Angrepet lyktes og gjorde det mulig for 30. og 1. infanteridivisjon å få forbindelse med hverandre den 16. oktober. Kampene hadde frem til kostet amerikanernes 19. korps over 400 døde og 2 000 skadde, derav 72 % tilhørte 30. infanteridivisjon. Det hadde ikke gått noe bedre med tyskerne, ettersom de frem til 14. oktober hadde rundt 630 døde og 4 400 skadde soldater. 3. Panzergrenadier-divisjon mistet ytterligere 600 soldater under sitt motangrep mot amerikanernes 1. infanteridivisjon den 16. oktober. Kampen om byen: 13. - 21. oktober. På grunn av fortsettende bestrebelser på å avverge tyske motangrep og lukke ringen rundt Aachen kunne 1. infanteridivisjon kun sende sitt 26. infanteriregiment for å erobre byen, og det hadde kun to av sine tre bataljoner til rådighet. 26. infanteriregiment gjorde bruk av sin 2. og 3. infanteribataljon bevæpnet med maskingevær og flammekastere og med hjelp av noen stridsvogner og en enkelt 155 mm haubits. Byen ble forsvart av ca. 5 000 tyske soldater, herunder soldater som tidlighere hadde tilhørt marinen, flyvåpenet og politiet. De fleste av disse soldatene var uerfarne og manglet trening, og de hadde kun støtte fra en håndfull stridsvogner og stormartilleri. Forsvaret av Aachen kunne imidlertid inkludere bruk av dusinvis av gater i byens historiske sentrum. Det 26. infanteriregimentets angrep den 13. oktober hadde gitt viktige opplysninger om hvordan kampen ville utvikle seg. Amerikansk infanteri hadde blitt lokket i bakhold av tyske forsvarere, som ved hjelp av kloakksystemet og kjellere tvang det offensive amerikanske infanteriet til å rydde hver enkelt åpning før det fortsatte nedover gatene, mens Sherman-stridsvognene fant det umulig å manøvrere slik at de kunne undertrykke fiendtlig ild. Sivile tyskere ble fjernet i takt med at 26. infanteriregiment rykket frem. Ingen tyskere fikk lov til å bli i ryggen på amerikanerne. Suksess i Aachen ble målt utfra antall erobrede hus, ettersom fremrykningen viste seg å være meget sakte. For å kunne håndtere de tykke murene i byens eldre bygninger brukte 26. infanteriregiment sin haubits på nært hold til å ødelegge tyske stillinger. Haubitsen gjorde det mulig for infanteristene å bevege seg fremover fra bygning til bygning uten å måtte passere byens gater, hvor de kunne bli ofre for fiendtlig ild. Sherman-stridsvognene falt i bakhold fra skjulte tyske panservernvåpen når de kom ut i veikryss. Etter kort tid rykket amerikanske stridsvogner og andre pansrede kjøretøyer forsiktig frem. Ofte skjøt de inn i foranliggende bygninger for å rydde dem for mulige forsvarere. Med fare for å bli angrepet av amerikanske fly valgte tyske infanterister å bruke kloakkrørene til å komme forbi amerikanske enheter og angripe dem bakfra. Den tyske motstanden var intens, spesielt når de gjennomførte små motangrep og brukte stridsvogner til å stoppe amerikanske bevegelser. Den 18. oktober forberedte 3. bataljon av 26. infanteriregiment et angrep på Hitel Quellenhof, som var en av de siste motstandslommenei byen. Amerikanske stridsvogner og andre kanoner skjøt fra kloss hold på hotellet som var hovedkvarter for byens forsvar. Om kvelden lyktes 300 soldater fra 1. SS bataljon i å forsterke hotellet og beseire flere angrep mot bygningen. Et voldsomt tysk motangrep holdt på overløpe en rekke amerikanske infanterikompanier utenfor hotellet og midlertidig lette presset på Hotel Quellenhof før det ble slått tilbake av konsentrert amerikansk morterbeskytning. For å unngå ekstra tap ble det besluttet bare å hamre løs på tyske stillinger med 155 mm haubitsen. Den 21. oktober erobret menn fra 26. infanteriregiment den vestlige delen av det sentrale Aachen. Samme dag overga den siste tyske garnisonen i Hotel Quellenhof seg, og avsluttet dermed slaget om byen. Etterspill. Slaget om Aachen hadde kostet dyrt både for amerikanerne og tyskerne. Amerikanerne mistet over 5 000 menn mens tyskerne også mistet 5 000 og i tillegg hadde fått 5 600 tilfangetatte. Siden 2. oktober 1944 hadde 30. infanteridivisjon hatt ca. 3 000 døde og sårede, mens 1. infanteridivisjon hadde mistet minst 1 350 (150 døde og 1 200 skadde). Tyskerne innrømmet å ha mistet 5 100 soldater i kampene i selve Aachen, derav 3 473 tilfangetatte. I forbindelse med slaget mistet Wehrmacht to hele divisjoner og i tillegg hadde åtte divisjoner blitt alvorlig svekkede, deriblant tre friske infanteridivisjoner og en omrustet pansret divisjon. Det skyldtes hovedsakelig måten de kjempet på. Selv om det tyskerne hadde av kampstyrke svarte til 20 infanteribataljoner som hver for seg hadde blitt satt inn i forskjellige motangrep mot 30. infanteridivisjon, hadde hvert angrep i gjennomsnitt kun involvert to infanteriregimenter. Under kampene utviklet tyskerne også respekt for de amerikanske styrkenes kampevne, og la merke til deres evne til å skyte uhemmet med overveldende mengder av artilleristøtte og pansrede styrker. Både 30. infanteridivisjon og 1. infanteridivisjon fikk hedrende omtale fra presidenten for sin innsats ved Aachen. Den tyske motstanden i Aachen grep imidlertid inn i de alliertes plan om å fortsette fremrykningen østover. Etter at kampene i Aachen hadde opphørt ble amerikanernes 1. armé satt inn for å erobre en rekke demninger bak Hürtgenskogen, som kunne brukes av tyskerne til å oversvømme dalene som åpnet veien til Berlin. Dette førte til slaget om Hürtgenskogen, som skulle vise seg å være vanskeligere enn slaget om Aachen. Precious. "Precious" (originaltittel: "Precious: Based on the Novel "Push" by Sapphire") er en amerikansk dramafilm fra 2009 regissert av Lee Daniels. Manuset til filmen er basert på boken "Push" skrevet av Sapphire. Filmen premierte på Sundance filmfestival i januar 2009, og ble også vist på Cannes filmfestival senere samme år, da under navnet "Push: Based On The Novel By Sapphire". Filmen ble også vist på Oslo Internasjonale Filmfestival i november 2009, og hadde premiere i Norge 29. januar 2010. Filmen ble i 2010 nominert til tre Golden Globe-priser og 6 Oscar-priser. Ole Engelstad. Ole Engelstad (født 21. januar 1876 i Porsgrunn, død 26. juli 1909 i Horten) var en norsk marineoffiser. I 1900 seilte han som skipsoffiser på panserskipet «Harald Haarfagre» (av Tordenskjold-klassen), med marinebasen i Horten som tilholdssted. Da Roald Amundsen i 1908 planla en ekspedisjon til Nordpolen, valgte han Engelstad som sin nestkommanderende. Under testing av en «mannløftende drage» ble han imidlertid truffet av lynet og omkom. Senere, da det ble kjent at Robert Peary hadde erobret Nordpolen, endret Amundsen sine planer og valgte å seile til Antarktis for å nå Sydpolen. På sin ferd mot polen navnga han en fjelltopp etter Engelstad, Mount Engelstad. One Night. «One Night» er en amerikansk sang, skrevet av Dave Bartholemew, Pearl King og Anita Steinman. Den ble popularisert av Elvis Presley. Sangen fantes på en plate med Smiley Lewis under sin opprinnelige tittel, «One Night of Sin», i 1956. Presley spilte inn «One Night of Sin» i Paramount Soundstage, Hollywood, 18. januar 1957. Paramount-produsent var Walter Scharf. Plateselskapet mente at linjen "«One night of sin is what I am now paying for»" var for dristig. Teksten ble så endret til "«One night with you is what I'm now praying for»". Presley spilte inn den litt mer stuerene versjonen i Radio Recorders, Studio, Hollywood, 23. februar 1957. «One Night» ble utgitt på en dobbelt A-sidet plate (RCA Victor 20-7410 (78-plate), RCA Victor 47-7410 (single)) med «I Got Stung» 21. oktober 1958. Produsent var Steve Sholes. Presleys versjon av «One Night of Sin» ble først utgitt noen år etter hans død, på LP-platen, "A Legendary Performer, Vol. 4" (RCA Victor CLP 4848). Den ble utgitt i november 1983. Norsk versjon. Tande-P har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «En natt med deg». Den ble utgitt på CD-albumet "Fridtjofs helaften" med Øivind Blunck som Fridtjof (Tylden & Co. GTACD 8065) i 1998. Thorvald Nilsen. Thorvald Nilsen (født 6. august 1881 i Kristiansand, død 19. april 1940 i Buenos Aires) var en norsk marineoffiser og polarfarer. Han deltok som nestkommanderende på Roald Amundsens sydpolekspedisjon 1910–1913, og var kaptein på ekspedisjonsfartøyet «Fram». Nilsen ble i 1913 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden «for fortjeneste av Roald Amundsens ekspedisjon til Sydpolen som fører av «Fram».» Han ble også tildelt Sydpolsmedaljen. Nilsen var ridder av den franske Æreslegionen. Jeremiah S. Black. Jeremiah Sullivan Black (født 10. januar 1810 i Stony Creek i Pennsylvania, død 19. august 1883 i York i Pennsylvania) var en amerikansk advokat og politiker kjent som henholdsvis justisminister og utenriksminister under president James Buchanan i perioden 1857 til 1861. Biografi. Black begynte sin karriere med offentlig skolegang før han så studerte rettsvitenskap hos den respekterte advokaten Chauncey Forward (bror av Walter Forward) i det vestlige Pennsylvania. Han fikk sitt advokatløyve i 1830 og overtok advokatkontoret midlertidig etter Forward, som på sin side gikk inn i en periode i kongressen. Som standhaftig demokrat og støttespiller av Andrew Jackson kom Black tidlig i kontakt med James Buchanan i begynnelsen av hans politiske karriere, noe som senere skulle gi han verv i Buchanans regjering. I 1842 ble Black utnevnt til sjefsdommer i "Pennsylvania Courts of Common Pleas" under distrikt 16, som lå over Somerset County. Han satt i denne stillingen frem til 1851 da han ble utnevnt til dommer i Supreme Court of Pennsylvania. Black tjenestegjorde de første tre årene som høyesterettsdommer og ble gjenvalgt til samme verv i 1854. Justisminister. I begynnelsen av mars 1857, i det som var slutten av hans periode som høyesterettsdommer, ble han av president James Buchanan utnevnt til landets 25. justisminister. Som justisminister lyktes han blant annet å begrunne gyldigheten av kravene på landområder i California på rundt 49 000 km², som ble påstått å ha blitt gitt til nybyggere og andre av den meksikanske regjeringen på slutten av den meksikansk-amerikanske krigen. Utenriksminister. Da utenriksminister Lewis Cass valgte å gå av i midten av desember 1860 på grunn av uenigheter med Buchanans politikk ble Black utnevnt til ny utenriksminister kun få dager senere. Som kanskje den mest innflytelsesrike av president Buchanans offisielle rådgivere gikk han imot løsrivelse og oppfordret samtidig at Fort Sumter burde forsterkes og bemannes i forkant av den amerikanske borgerkrigen. I denne perioden instruerte han også de amerikanske diplomatene i utlandet om å advare de respektive regjeringer mot å gi sin støtte til Amerikas konfødererte stater. I februar 1861 forsøkte Buchanan å nominere Black til De forente staters høyesterett, men ble nedstemt i Senatet med kun én stemmes margin den 21. februar. Black gikk av sammen med resten av Buchanan-administrasjonen i begynnelsen av mars 1861 og ble erstattet av William H. Seward. Fra 1862 trakk han seg tilbake fra offentlige verv og returnerte til sin private advokatpraksis, hvor han for øvrig også virket i de viktige høyesterettssakene Ex parte Milligan og Ex parte McCardle. Etter den amerikanske borgerkrigens slutt gikk han sterkt imot kongressens plan for gjenoppbygning, og utarbeidet president Andrew Johnsons budskap om å vedlegge veto mot den såkalte "Reconstruction Act" den 2. mars 1867. Black var også rådgiver i en kortere periode for Andrew Johnson i riksrettsaken mot ham i 1868, og det samme for den tidligere krigsministeren William W. Belknap da sistnevnte ble stilt til riksrett anklaget for korrupsjon i 1876. Black gikk for øvrig aktivt ut og støttet kandidaturet til Samuel J. Tilden under det omdiskuterte presidentvalget i 1876. Jeremiah S. Black døde den 19. august 1883 i York i Pennsylvania i en alder av 73 år. Nordisk InnovationsCenter. Nordisk InnovationsCenter (NICe) finansieres av de nordiske landene, og har sitt virke under Nordisk Ministerråd. NICe initierer og finansierer prosjekter som stimulerer innovasjon. De samarbeider med næringsliv, myndigheter og forskning. Deres rolle er også å formidle kunnskap om innovasjon og spre resultatene fra sine prosjekter. De skal bidra til å øke innovasjons- og konkurranseevnen til nordisk næringsliv gjennom innovasjonssamarbeid over grensene. 1.Et grenseløst Norden – hvor det er fri bevegelse av alle innovasjonsressurser på tvers av grensene; bidra til økt konkurranse og etablering av Norden som en grenseløs region. 2.Innovasjon – innovasjonsverktøy, innovasjonspolitikk og styrket entreprenørskap i Norden. 3.Tematiske satsinger – innenfor områder som mat og turisme, helse og livsstil, klima, miljø og energi, marin innovasjon, m.m. Senterets investeringsportefølje består av ca. 120 aktive prosjekter og nettverk, sammen med mange hundre gjennomførte prosjekter av stor verdi for det nordiske næringslivet. Det er en forutsetning at minst tre nordiske land deltar i prosjektene som NICe finansierer og at resultatet fremmer nordisk næringsliv. Nordisk InnovationsCenter er samlokalisert med andre nordiske organisasjoner i Oslo sentrum. Lyntyven. "Lyntyven" (originaltittel: "The Lightning Thief") er en fantasyroman basert på gresk mytologi skrevet av Rick Riordan. Den ble utgitt i 2005 og oversatt til norsk i 2009. "Lyntyven" er første bok "Percy Jackson"-serien. En filmatisering av boken, "Percy Jackson & Lyntyven" hadde premiere på norske kinoer 12. februar 2010. Handling. Boka starter ved at vi får en introduksjon av hovedperson, Percy Jackson, som har ADHD og dysleksi. Han og hans beste venn, Grover Underwood, som har en funksjonshemming i føttene, går på kostskole i lag. Percy's favorittfag er historie. Læreren der, Herr Brunner, som sitter i rullestol. På en skoletur med skolen kommer Percy i trøbbel, igjen. Det er ikke uvanlig når han har ADHD. Denne gangen kommer han i krangel med skolens bølle, Nancy Bobofit, imens hele klassen spiser lunsj. Det ender med at han kaster henne i en fontene. Dette ser mattelæreren, frøken Dodds, og hun tar han med seg inn på en avdeling på museet, der hun avdekker sin egentlige form. Hun er en av Hades' Furier, bevingede demoner som minner om fugler på en måte, og mennesker på en annen. Percy ser Herr Brunner komme inn og kaster en penn til Percy men når han tok imot den har den plutselig blitt til et sverd. Han dreper Fuurien, den forsvinner i en eksplosjon av støv. Når han går tilbake til der klassen hans spiser lunsj er det plutselig ingen som husker Frøken Dodds. Klassen har en ny mattelærer i stedet for frøken Dodds, og ingen husker noen ting av det som hendte. Heller ikke Grover. Men Percy har på følelsen at han skjuler noe. natten før eksamen bestemmer Percy seg for å be om hjelp til en av oppgavene av Herr Brunner. Men så ser han at Grover snakker med Herr Brunner og han blir stående og tyvlytte. Han finner fort ut at Grover, og Mr Brunner, visste at frøken Dodds hadde eksistert. Mora får ikke høre fra Percy hva som har hendt. Mora, Sally Jackson har gifta seg på ny etter at faren til Percy forsvant på havet. den nye mannen, heter Gabe Ugliano. Alt han gjør er å spille poker. Mora tar med seg Percy på en helgetur til Montauk, New York. Der brygger det til storm. Sent om natta banker det på døra. Der står Grover, uten bukser på. Istedenfor, har han hover til føtter. Han er en satyr. Han sier at det er fare på ferde, og Sally kaster Percy i bilen, de kjører mot Long Island, mot en jordbærplantasje, men blir angrepet av en Minotaur. Mora blir drept, og Percy dreper Minotauren. Når han våkner etter kampen, er han inne på Camp Halvblods. Der blir han pleiet av Mr Brunner og ei jente som heter Annabeth Chase. Første inntrykket av henne er at hun har blondt hår og er ganske søt. Percy blir pleiet og får vite at han er en halvblods. Det vil si, en av foreldrene er en gresk gud. Men ingen vet hvilken. På leiren finner han ut at Mr Brunner egentlig er en kentaur ved navn Chiron. Han møter også guden Dionysos, som er leirsjef, og Luke, sønn av Hermes. Montpellier HSC (kvinner). Montpellier HSC féminines er en fransk kvinnelig gren av fotballklubben Montpellier HSC. Laget begynte i 1990 som Montpellier-Le-Crès som en sammenslåing av lagene RC Paillade og Entente Cressoise. Montpellier-Le Crès klatret oppover divisjonssystemet til de i 1997 greide å rykke opp til Division 1. Der ble de stadig bedre og mer etablert. I 2001 ble laget lagt inn under Montpelier HSC, og har vært der siden. I 2003/04 sesongen vant Montpelier serien, og de gjentok bedriften i den påfølgende sesongen. I de siste årene har Montpelier konkurrert med FCF Juvisy om hvem som er det nest beste laget etter Lyon. I cupen har det gått bedre, der har Montpelier vunnet tre ganger de siste fire årene. Montpellier kom på andreplass i 2008/09-sesongen, og kvalifiserte seg dermed til 2010, der de slo ut Bayern München i åttedelsfinalen. I kvartfinalen ledet de 2-0 over Umeå med fem minutter igjen, men ble likevel slått ut på bortemålsregelen etter at Umeå scoret de nødvendige to målene. Serien 2009/10 ble også en skuffelse, med fire tap og en fjerdeplass, og laget tapte hele 0-5 for Paris SG i cupfinalen. Mengenillidae. Mengenillidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen viftevinger (Strepsiptera). Disse lever som parasitter på andre insekter. Familien, som bare omfatter 12 beskrevne, nålevende arter, er regnet som den mest primitive gruppen av nålevende viftevinger bortsett fra den nyoppdagede gruppen Bahiaxenidae. Utseende. Mengenillidae er litt mindre ekstremt utviklede enn andre viftevinger. Hannene har fem-leddete føtter med kraftige klør, og seks-leddete antenner der bare det tredje og det fjerde leddet er forgrenede. Pannen og ansiktet har vokst sammen til én plate, og fasettøynene har ca. 40 fasetter. Som de eneste hunn-viftevingene har hunnene veltuviklede øyne, antenner og bein, hos de andre gruppene er hunnen sekklignende. Liv og utvikling. Et trekk som skiller Mengenillidae fra andre viftevinger er at den fullvoksne larven forlater verten for å forpuppe seg. Hos andre viftevinger forvandler den seg til en puppe inne i verten. Hunnene er frittlevende, i motsetning til andre viftevinger der de aldri forlater verten. I alle fall noen av medlemmene i denne familien er parasitter på sølvkre (Zygentoma). den europeiske arten "Eoxenos laboulbenei" snylter på arter i slekten "Lepisma". Utbredelse. Familien er utbredt i Sør-Europa, Afrika, Asia og Australia. Systematisk inndeling. I tillegg til de 12 beskrevne artene er det kjent omtrent like mange hittil ubeskrevne. Hello, Dolly! (sang). ««Hello, Dolly!» er tittelsangen fra den populære musikalen med samme navn fra 1964. Louis Armstrongs versjon ble opptatt i The Grammy Hall of Fame i 2001. Melodi og tekst er skrevet av Jerry Herman, som også har skrevet musikken til mange andre populære musikaler, innbefattet "Mame" og "La Cage aux Folles". Historie. «Hello, Dolly!» ble først fremført av Carol Channing, som spilte hovedrollen som Dolly Gallagher Levi i den opprinnelige rollebesetningen på Broadway i 1964. I desember 1963, på ordre av sin manager, gjorde Louis Armstrong en demoinnspilling av «Hello Dolly» for sangens forlegger til å promotere musikalen. Musikalen "Hello, Dolly!" hadde premiere 16. januar 1964 på St. James Theatre i New York City, og den ble raskt en stor suksess. Samme måned ble Armstrongs demoinnspilling utgitt som den kommersielle singlen Kapp Records K 573. Produsent var Mickey Kapp. Den best kjente innspillingen er med Louis Armstrong. For sangen mottok han en Grammy Award for Best Vocal Performance, Male i 1964. I 1965 mottok den en Grammy Award for Best Song. «Sunflower»-kontroversen. Sangen «Hello, Dolly!» ble fanget i et søksmål som kunne ha brakt planene om å bringe musikalen til lerretet i fare. Mack David (1912-1994) var en Oscar-nominert komponist, som også var kjent for sine verker for TV. Han stevnet Herman for overtredelse av copyrightloven, fordi de fire første taktene i Hermans shownummer «Hello, Dolly!» var de samme som de i refrenget til Macks «Sunflower» fra 1948. Som han beretter i sine memoarer, hadde aldri Herman hørt om «Sunflower» før søksmålet og ønsket en sjanse for å forsvare seg i retten. Av hensyn til de som var involvert i musikalen og i den potensielle filmen gikk han motvillig med på å betale et forlik, før saken gikk til retten. Coverversjoner. Sinatras versjon av sangen, innspilt sammen med The Count Basie Orchestra, har ny tekst og priste Louis Armstrong. Norsk versjon. Juul Hansen har ksrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «Hello Dolly». Nynorsk versjon. Herbjørn Sørebø har skrevet en nynorsk tekst. Den nynorske tittelen er «Hello Dolly». Alle mine kjære (film). "Alle mine kjære" (originaltittel: "The Lovely Bones") er en amerikansk dramafilm fra 2009 regissert av Peter Jackson. Filmen er en filmatisert utgave av boken fra 2002 med samme navn skrevet av Alice Sebold. Saoirse Ronan spiller hovedrollen som Susie Salmon, med Mark Wahlberg og Rachel Weisz i birollene som hennes foreldre. Jackson og de andre produsentene skaffet seg rettighetene til filmen på egen hånd og skrev manuset, som de senere solgte til DreamWorks. Innspilling av filmen begynte i oktober 2007 i New Zealand og Pennsylvania i USA. Senere forlot DreamWorks prosjektet, og Paramount overtok som filmens eneste utgiver. "Alle mine kjære" ble først utgitt 26. desember 2009 i New Zealand, og hadde internasjonal premiere i januar 2010. Premieredatoen i USA ble endret flere ganger, og den ble utgitt på et lite antall kinoer i USA 11. desember 2009, med en mye bredere utgivelse 15. januar 2010. I Norge hadde filmen premiere 6. mars 2010. Stanley Tucci ble nominert til Golden Globe og Oscar for beste mannlige hovedrolle for sine prestasjoner i filmen. Dmitrij Babenko. Dmitrij Aleksandrovitsj Babenko (russisk: Дмитрий Александрович Бабенко; født 22. mars 1985) er en kasakhstansk skøyteløper. Babenko debuterte i verdenscupen i Heerenveen i februar 2004. Det var varte derimot til desember 2007 i Kolomna før han klarte å komme seg inn blant de ti beste. Der ble han nummer syv på 1500 meter og åtte på 10 000 meter. Fra 2005 til 2007 ble han fem ganger kasakhstansk mester på øvelsene fra 1500 til 10 000 meter. Han har fire kasakhstanske rekorder. Han vant bronsemedalje i Asiamesterskapet i Ikaho i 2005 på 5000 og 10 000 meter. To år senere i Changchun fikk han sølv på begge distansene bak Hiroki Hirako. I 2008 i Shenyang fikk babenko bronse på 1500 meter, men ble nummer 4 på 5000 og 10 000 meter. I VM Allround i 2007 i Kearns startet han for første gang på 10 000 meter da han lå på 12. plass. Han deltok også i Vinter-OL 2006 i Torino hvor han ble nummer 23 på 5000 meter. Personlige rekorder. Babenko på start i verdenscupløp på 1500 meter i Berlin i 2008. Morten Bergheim. Morten Bergheim i Arendal 2010 Morten Bergheim (født 1976) er en norsk skuespiller og musiker. Han er best kjent som sanger i den norske showgruppa Cheezy Keys hvor han har vært siden 2004, da Mads Rogde slutta. Han har hovedvokal på låtene «Være den du er», «Gjøre jenteting», og «Jugesangen hass morten». Alle disse sangene er fra Barne-TV-serien til gruppa, som fikk navnet "Skrimmel Skrammel". En av hans mest kjente og kjære karakterer er Mr. Entertainment, en pompøs selvlært opera/ballade-sanger som opptrer med keyboard på Cheezy Keys sine forestillinger. Gold (Kiss-album). "Gold" er et samlealbum fra det amerikanske hardrock/heavy metal-bandet Kiss. Albumet er et dobbeltalbum som dekker perioden 1974 til 1982. Alle spor er tidligere utgitt. Skrimmel Skrammel (album). "Skrimmel Skrammel" er et musikkalbum utgitt av Cheezy Keys i 2007. Sangene er fra Barne-TV-serien Skrimmel Skrammel Alle mine kjære. "Alle mine kjære" (originaltittel: "The Lovely Bones") er en bok fra 2002 skrevet av Alice Sebold. En norsk utgave av boken, oversatt av Anne Karin Torheim, ble utgitt i 2004. Boken handler om en tenåringsjente som blir voldtatt og drept, og som forteller historien sin fra himmelen samtidig som hun observerer familien sin og livet på jorda. Boken ble en bestselger i USA og har blitt solgt i over en million eksemplarer. En filmadaptasjon regissert av Peter Jackson, som personlig skaffet seg filmrettighetene, ble utgitt i slutten av 2009, med premiere i Norge 5. mars 2010. Hans Petter Moen. Hans Petter Moen (født 29. januar 1977 i Askim) er en norsk skuespiller og musiker. Han er mest kjent som sanger i den norske showgruppa Cheezy Keys sammen med Morten Bergheim, Kim Arne Hagen og Kjærand Moe. Han har danset ballett i 2 år og han har vært med i Melodi Grand Prix 2005 med låta «Feel the Beat» (3. plass), i 2006 med låten «I Hear Music» (2. plass) og i 2007 skrev han sanger «Are You Ready» sammen med Kim Arne Hagen, som ble sunget av Stian Joneid. Han har vært med i barne-TV-programmet Skrimmel Skrammel siden 2007 sammen med resten av gutta i Cheezy Keys og Anders Kjepperud. Fredrikstad Animation Festival. Fredrikstad Animation Festival (FAF) er den eldste animasjonsfestivalen i Norden og Baltikum, med røtter tilbake til 1994 og oppstarten av Animerte Dager/Oslo Animation Festival. Kjernen i Fredrikstad Animation Festival er konkurranseprogrammene og utdeling av prisen Golden Gunnar. Konkurranseprogrammene er åpne for animerte kortfilmer fra de nordisk-baltiske områdene og det deles ut priser i tre kategorier: beste nordisk-baltiske studentfilm, beste nordisk-baltiske oppdragsfilm og beste nordisk-baltiske kortfilm. Fredrikstad Animation Festival er en av 9 spesielt utvalgte festivaler som nominerer film til den europeiske animasjonsprisen Cartoon d´Or. I tillegg nominerer festivalen hvert år en norsk film til ANOBA-prisen. ANOBA er et nettverk av nordisk-baltiske animasjonsfestivaler, organisert som et forum for samarbeid og utveksling av kunnskap og gjensidig støtte. Vinneren av ANOBA-prisen velges av representanter fra de ulike festivalene i ANOBA-nettverket og blir delt ut på omgang mellom de ulike ANOBA-festivalene. Stefania Reindlowa. Stefania Reindlowa (født 24. februar 1922 i Krakow, død 11. mars 1993 samme sted) var en polsk turner. I en del kilder står hun oppført som Stefania "Reindl", bl.a. i den offisielle OL-rapporten, men den polske olympiske komiteen omtaler henne med "Reindlowa" som etternavn. Hun var medlem av polens landslag i turn som deltok i OL i 1952, men vant ingen olympiske medaljer, hverken i lagkonkurransen eller individuelt. Det polske laget kom på 8. plass i lagkonkurransen sammenlagt, og individuelt kom hun på 38. plass sammenlagt, med 18. plass i hopp som beste enkeltresultat. Det gikk bedre for henne i VM-sammenheng. Hun deltok i 1950, fikk der bronsemedalje i frittstående. Sammenlagt kom hun på 38. plass, og Polen kom på femteplass i lagkonkurransen. I VM 1954 kom hun på 59. plass sammenlagt. Mads Rogde. Mads Henrik Rogde (født 25. juli 1976 i Oslo) er en norsk skuespiller, manager og sanger. Han er best kjent som tidligere manager for Maria Haukaas Storeng i 2008. Han har også vært medlem i den norske showgruppa Cheezy Keys fra 2000 til 2004, da han ble erstattet av Morten Bergheim. Bad Belzig. Marienkirche hvor Martin Luther talte i 1530 Den kursaksiske postmilepælen i Belzig Bad Belzig er en by i landkretsen Potsdam-Mittelmark i delstaten Brandenburg i Tyskland. Eisenhardtborgen med opprinnelse på 800-tallet er utgjør en viktig del av byens historie og identitet. Byen er en av flere samarbeidende byer i Brandenburg med intakt historisk bysentrum. Byen fikk statlig godkjennelse som termalbadested i 2009, og byens navn ble i 2010 endret til "Bad Belzig". Geografi. Byen ligger i Naturpark Hoher Fläming. Hagelberg (200 moh) som ligger inne i byområdet, er det høyeste punkt i det nordtyske lavland. Ved Verlorenwasser, nord for Bad Belzig lå DDRs geografiske midtpunkt. Nabokommuner. Belzig grenser til Golzow, Planebruch, Brück, Planetal, Rabenstein/Fläming, Wiesenburg/Mark, Görzke, Gräben og Wollin. Bydeler. Byområdet er oppdelt i 4 bydeler: Bysentret Altstadt, Kurpark Kurparksiedlung, Klinkengrund og industriområdet Klinkengrund. Bergholz, Borne, Dippmannsdorf, Fredersdorf, Groß Briesen, Hagelberg med bydelen Klein-Glien, Kuhlowitz med bydelen Preußnitz, Lübnitz, Lüsse, Lütte, Neschholz, Ragösen, Schwanebeck, Werbig med bydelen Verlorenwasser, Egelinde og Hohenspringe Historie. Borgen nevnes i kjente skriftlige kilder første gang i 997 som "burgwardium belizi," i et dokument utstedt av den tysk-romerske keiser Otto III, der han overdro borgen til erkebispesetet i Magdeburg (Erzstift Magdeburg). Under ledelse av Albrekt Bjørnen lyktes det i 1139 Askanierne å overta borgen. Da Belzigs eier grev Baderich døde ca 1251, gikk grevskapet over til Stamhertugdømmet Sachsen. I 1406 brannskattet Magdeburgs biskoper Belzig-området, og som en konsekvens ble byen og borgen delvis ødelagt. Fra 1423 til 1815 hørte Belzig til kommunen Belzig Rabenstein i den saksiske "Kurkreis". Martin Luther holdt en preken i Mariakirken i 1530. Under den schmalkaldiske krig ble byen i 1547 delvis ødelagt av spanske tropper. Omtrent hundre år senere, i 1636 under tredveårskrigen ble byen totalt ødelagt av svenske leiesoldater. I 1702 fikk Belzig kjøpstadsrettigheter. Under Napoleonskrigene også kalt "befrielseskrigene" kjempet franske og prøyssiske tropper i 1813 et slag ved Hagelberg i nærheten av Bad Belzig med store tap på begge sider. Sachsen var på det tidspunkt på fransk side. I 1815 besluttet Wienerkongressen derfor at Bad Belzig som tilhørte Sachsen, skulle under prøyssisk herredømme. I 1818 ble Bad Belzig administrasjonssted i kretsen Zauch-Belzig. I 1934 ble ammunisjonsfabrikken Roederhof bygget. I 1940 ble det ved Lübnitzer Straße anlagt en arbeidsleir for 1500 østeuropeiske tvangsarebeidere som arbeidet på fabrikken. Fra 1943 arbeidet i Bad Belzig også 750 kvinnelige fanger som et ekstra produksjonspotensiale i en avdeling av konsentrasjonsleiren Ravensbrück. De syke ble sendt tilbake til konsentrasjonsleiren og utryddet. Fra 1939-1945 ble byen hjemsted for Tysklands største radiostasjon. Etter 2. verdenskrig ble Belzig i 1952 administrasjonssted for Belzig kommune i den nydannede Potsdamregionen. I 1959 ble Weitzgrund en del av Belzig kommune. I året 1972 brant Rådhuset, som senere ble gjenoppført i den opprinnelige renessansestilen. 1993 ble det ved en sammenslåing av tre kommuner dannet Landkreis Potsdam-Mittelmark og Belzig ble administrasjonssted (Kreisstadt). Siden 1995 er Belzig en statlig autorisert kursted (Luftkurort) og 2002 ble stentermobadet "die SteinTherme" åpnet. 18. mai 2005 ble det nye Hofgarten-Kino åpnet og 12. september 2005 fikk Belzig en omkjøringsvei. Belzig fikk i 2009 statlig godkjennelse som "termalbad" til utnyttelse av en naturlig varmekilde. Byens navn ble i 2010 endret til Bad Belzig. Kommunestyre (Stadtverordnetenversammlung). Kommunestyret i Belzig består av ordføreren og 22 valgte representanter Æresborger. Věra Koldová, tsjekkisk motstandskvinne i Belzig-avdelingen av konsentrasjonsleiren i Ravensbrück. Vegar Neeb. Vegar Neeb (født 16. mars 1978 i Halden) er en norsk musiker og artist. han er best kjent som vokalist i det tidligere norske punkrockbandet Crash! (band) fra da bandet startet i 2005 til bandet ga seg i februar 2009. Katrin Mattscherodt. Katrin Mattscherodt (født 26. oktober 1981 i Berlin i DDR) er en tysk skøyteløper som deltar i internasjonale konkurranser. Hun debuterte i verdenscupen i Erhfurt i november 2003. Hennes beste plassering er en fjerdeplass og en sjetteplass i lag forfølgelse i henholdsvis Baselga di Pinè i 2005 og Inzell i 2004. Hennes beste individuelle plassering er en tolvteplass på 1000 meter i Inzell i desember 2005. I VM i enkeltdistanser i 2007 i Salt Lake City fikk hun 17. plass på 3000 meter og 15. plass på 5000 meter. Året etter fikk hun 11. plass på 300 meter og 10. plass på 5000 meter. Mattscherodt fikk 10. plass på VM Allround i 2008 på hjemmebane i Berlin. I verdenscupen 2007/08 fikk det tyske laget 2. plass i sammendraget. På enkeltdistanser fikk hun 10. plass på 3000 og 5000 meter. Hun deltok på det tyske laget som vant OL-gull i lagtempo under OL i Vancouver 2010. Wannabe (EP). "Wannabe" er en EP utgitt av Crash! i 2007. Sør-Korea under Vinter-OL 2010. __TOC__ Sør-Korea deltok i Vinter-OL 2010 i Vancouver, British Columbia, Canada i 2010 med tilsammen 42 deltakere, 23 menn og 19 kvinner. Sør-Korea deltok for første gang i de olympiske vinterleker i 1948 og har siden deltatt i alle, med unntak av Oslo i 1952. Etter Vinter-OL i 2010 har landets vinteridrettsutøvere vunnet tilsammen 45 medaljer, det aller meste fra kortbaneløp. I denne idretten har landet vært dominerende siden idretten ble tatt med i det offisielle OL-programmet i Albertville 1992. Under åpningsseremonien til vinter-OL 2006 marsjerte de sørkoreanske og de nordkoreanske idrettsutøverne sammen under Koreas gjenforeningsflagg. Det ble ikke oppnådd enighet om et slikt arrangement i 2010, selv om det var et ønske fra IOC. Landets olympiske komite er Koreas olympiske komité. Medaljevinnerne. Sør-Korea under innmarsjen ved åpningen av vinter-OL i Vancouver. Kunstløp. Storfavoritten Kim Yu-na tok Sør-Koreas første OL-gull i kunstløp. Koreanske Kwak Min-jung kom noe i skyggen av sin landskvinne Kim Yu-na i kunstløpøvelsen. Mo Tae-bum tok Sør-Koreas første OL-gull i hurtigløp på skøyter da han vant OL-gull på 500 m. Get Up. «Get Up» er en singel utgitt av Crash! (band) i 2008. Den nasjonale fortjenstorden (Brasil). Den nasjonale fortjenstorden (portugisisk: "Ordem Nacional do Mérito") er en brasiliansk orden innstiftet 4. september 1946 av president Eurico Gaspar Dutra til belønning av fremragende innsats for Brasil. Ordenen rangerer som den fremste i Brasils ordensvesen. Ordenen tildeles av Brasils president, som er ordenens stormester. Ordensrådet utgjøres av justis- og utenriksministeren, samt presidentens militære og sivile kabinettsjefer. Inndeling. I tilknytning til ordenen finnes en medalje. Insignier. Ordensinsigniene for Den nasjonale fortjenstorden har mange likhetstrekk med den keiserlige Roseordenen. Ordenstegnet består av en hvitemaljert sekstagget stjerne i gull med gullkuler i spissene, med en lys blå midtmedaljong som bærer en armillarsfære i gull. Reversen bærer innskriften «ORDEM NACIONAL DO MÉRITO», ordenens navn på portugisisk. Stjernen er lagt på en krans av roser i rosa og grønn emalje. Ordenstegnet er opphengt i et rødt bånd med hvite striper nær kantene. Ordensstjernen er i gull og har seks stråler og ordenstegnet i midten. Ordenskjedet består av ledd med globuser og roser og har ordenstegnet opphengt fra sentralleddet. Tildeling. Den nasjonale fortjenstorden tildeles for fremragende fortjenester av Brasil. Ordenen tildeles militære og statstjenestemenn, men bestemte regler om tjenestetid for hver grad av ordenen. For utnevnelse til ridder kreves minimum 10 års tjeneste, til offiser 15 år, kommandør 20 år, storoffiser 25 år og storkors 30 år. Brasilianske statsborgere anses for ordinære medlemmer av ordenen. Det er satt begrensninger på antallet utnevnelser til ordinært ordensmedlemskap. Det kan til enhver tid bare finnes 45 storkors, 150 storoffiserer, 350 kommandører og 650 offiserer. Antallet riddere er ubegrenset. I tillegg kan utenlandske borgere utnevnes som tilleggsmedlemmer. Medlemmer må være fylt 25 ved utnevnelse. Det er kun foretatt tre tildelinger av storkors med kjede. Investitur foretas en gang årlig, på Brasils nasjonaldag 7. september. Crash! (album). "Crash!" er et musikkalbum utgitt av pop/punk-bandet Crash! i 2008. Mika Poutala. Mika Kristian Poutala (født 20. juni 1983 i Helsingfors) er en finsk skøyteløper som begynte sin karriere som allrounder, men som har gått over til å konsentrere seg om de korte distansene som sprinter. Han debuterte i verdenscupen i mars 2002 i Inzell. Det tok mer enn tre år før Poutala fikk en plassering i verdenstoppen da han ble nummer 5 på 500 meter i desember 2005. På dagen ett år senere vant han sin første verdenscupseier, da på 100 meter. Denne distansen ble hans paradegren, alle hans tre ytterligere podiumplasseringer kom her. I sammendraget kom han på 2. plass i sesongen 2005/06 bak Yuya Oikawa. I Vinter-OL 2006 deltok Poutala på 1000 meter (26. plass) og 500 meter (22. plass). Hans beste mesterskapsplassering var 13. plass på 500 meter i verdensmesterskapet på enkeltdistanser i Inzell i 2005. Åtte ganger har Poutala blitt finsk mester, han har ni andreplasser og fem tredjeplasser. Personlige rekorder. Poutala etter en 1000 meter i desember 2007. Troglops. "Troglops" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller. Ingen er registret i Norge. Disse billene har oppblåsbare blærer nær forhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og på sidene av bakkroppen. Hodet med de noe utstående fasettøynene er bredere eller like bredt som brystet. Antennene er festet noe foran fasettøynene, de har elleve ledd. Oversiden med en kort, utydelig og ganske spredt finere liggende behåring (krever forstørrelse). Brystskjoldet er smalere i bakkanten enn på midten og bredere enn det er langt. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettelse litt inn under bakkroppen. Beina er ganske slanke, alle føtter har fem ledd, bortsett fra hos hannene, som har fire ledd. Systematisk inndeling med europeiske arter. "Troglops" har 16 arter i Europa. Systematisk blir gruppen "blærebiller", enten regnet som en "egen" familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). Charopus. "Charopus" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller.En art, "Charopus graminicola" er registrert i Norge. Disse billene har oppblåsbare blærer nær forhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og på sidene av bakkroppen. Hodet med de noe utstående fasettøynene er like bredt som brystet. Antennene er festet noe foran fasettøynene, de har elleve ledd. Dekkvingene hos de nordiske artene med en spredt lys oppstående behåring, sammen med en finere liggende behåring. Den er kort, men lett å se (krever forstørrelse). Brystskjoldet er smalere i bakkanten enn på midten. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettelse litt inn under bakkroppen. Beina er ganske slanke, alle føtter har fem ledd. Systematisk inndeling med europeiske arter. "Charopus" har 11 arter i Europa. Systematisk blir gruppen "blærebiller", enten regnet som en "egen" familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). Erling Løken Andersen. Erling Løken Andersen (født 1981) er tidligere ansvarlig redaktør for det norske spillmagasinet Spill.no. Erling Løken Andersen er daglig leder av det norske nettsamfunnet Biip.no og med-gründer av de norske nettstedene Biip.no, Spill.no og Bloggr.no. Daisy (navn). Daisy er et kvinnenavn med opprinnelse i det engelske ordet "daisy", «tusenfryd», som igjen har opprinnelse i gammelengelske "dægeseage", «dag-øye». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Hypebaeus. "Hypebaeus" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller. Ingen er registret i Norge. "Hypebaeus" har oppblåsbare blærer nær forhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og på sidene av bakkroppen. Antennene er gule og er festet noe foran fasettøynene, de har elleve ledd. Brystskjoldet jevnt bredt og ikke smalere i bakkanten enn på midten. Dets bakhjørner er stumpvinklet avrundet. Hodet og brystskjoldet har en overflate med en fin mikrostruktur. Dekkvingene hos de nordiske artene er korte og brede, uten en mørk oppstående behåring sammen med en finere liggende behåring. Beina er vanligvis gule. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettels litt inn under bakkroppen. Beina er ganske slanke, alle føtter har fem ledd. Systematisk inndeling med europeiske arter. "Hypebaeus" har 12 arter i Europa. Systematisk blir gruppen "blærebiller", enten regnet som en "egen" familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). Asking Alexandria. Asking Alexandria er et britisk post-hardcore techno band fra York, dannet i 2008. Bandet består av vokalist Danny Worsnop, gitarist Cameron Liddel, bassgitarist Sam Bettley, på trommer James Cassels og rytmegitarist Ben Bruce. Sam Bettley ble medlem av bandet i 2009. Bandet har sine røtter i Dubai i De forente arabiske emirater, hvor gitarist Ben Bruce startet et band som ga ut albumet "The Irony of Your Perfection" under navnet Asking Alexandria. Dette bandet ble kort tid etterpå oppløst, og Bruce har senere forklart at bandet kun eksisterte i en måneds tid og rakk aldri å spille konserter. I 2008 flyttet Bruce tilbake til England og forlot sine tidligere bandkolleger. Imidlertid hadde Bruce ingen planer om å sette sin musikalske karriere på vent, og ikke lenge etter hjemkomsten startet han opp bandet på nytt med nye medlemmer. Bruce har ved flere anledninger påpekt at det kun er navnet disse to bandene har til felles. Asking Alexandria spilte inn sitt debutalbum mellom 19. mai og 16. juni 2009 ved Recording Studios i Connersville i Indiana i USA med produsent Joey Sturgis. Bandet fikk platekontrakt med Sumerian Records kort tid etter endt innspilling og albumet "Stand Up and Scream" ble utgitt 15. september 2009. Bandet tilbrakte 2009 med fokus på å oppnå suksess i USA, og turnerte med kjente band som blant andre Alesana, Enter Shikari, The Bled og Evergreen Terrace. 22. desember 2009 annonserte Asking Alexandria at de skulle starte arbeidet med nye låter til sitt andre album i januar 2010. Deler av skriveprosessen skulle streames via tjenesten Stickam. Det ble også annonsert at de planla å starte innspillingene i studio 1. september, igjen med produsent Joey Sturgis. Senere ble det meldt om at de allerede 22. juni 2010 startet arbeidet i studio. Albumet "Reckless & Relentless" ble utgitt 5. april 2011. Kreis Zschopau. Kreis Zschopau var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Karl-Marx-Stadt i den tyske demokratiske republikk. Kretsen ble opprettet i 1952 av deler av de tidligere kretsene Kreis Flöha, Kreis Annaberg og Kreis Marienberg. Kreis Zschopau befant seg i den østlige delen av Bezirk Karl-Marx-Stadt sørøst for Karl-Marx-Stadt. Kretsen grenset i nord mot Kreis Karl-Marx-Stadt-Land, Kreis Flöha, Kreis Marienberg, Kreis Annaberg og Kreis Stollberg. Kretsen befant seg i overgangen mellom den nederste og den midterste delen av fjellområdet Erzgebirge, med et landskap preget av elven Zschopautal og dens sidedaler. Høyeste punkt var Greifensteine ved Ehrenfriedersdorf som lå 731 meter over havet. Laveste punkt var Zschopautal i Witzschdorf som lå 307 meter over havet. Etter oppløsningen av DDR fortsatte kretsen å eksistere fra 1990 til 1. august 1994 som Landkreis Zschopau innenfor Fristaten Sachsen. Den 1. august 1994 ble flere av dens kommuner slått sammen med Kreis Annaberg til Landkreis Annaberg, mens de øvrige kommunene ble slått sammen med Landkreis Marienberg til den nye kretsen Mittlerer Erzgebirgskreis. Anna Rokita. Anna Natalia Rokita (født 30. januar 1986 i Innsbruck) er en østerriksk skøyteløper som deltar i internasjonale konkurranser. Personlige rekorder. Anna Rokita i EM Allround i 2009 Ebaeus. "Ebaeus" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller. En art finnes i Norge, "Ebaeus lapplandicus". Disse billene har oppblåsbare blærer nær forhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og på sidene av bakkroppen. Antennene er festet noe foran fasettøynene, de har elleve ledd. Brystskjoldet jevnt bredt og ikke smalere i bakkanten enn på midten og det er bredere enn det er langt. Dets fram- og bakhjørner er bredt avrundet. Hodet er noe smalere enn brystskjoldet, som begge har en glatt overflate uten en fin mikrostruktur. Dekkvingene har en punktert overflate. De er uten en mørk oppstående behåring sammen med en finere liggende behåring. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettelse litt inn under bakkroppen. Beina er ganske slanke, alle føtter har fem ledd. Systematisk inndeling med europeiske arter. "Ebaeus" har 26 arter i Europa. Systematisk blir gruppen "blærebiller", enten regnet som en "egen" familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). Poliose. Poliose er en tilstand av grått hår på hodet, øyenbryn eller øyenvipper. Årsaken til tilstanden er en reduksjon av, eller fravær av fargepigmenter, også kalt melanin. Nepachys. "Nepachys" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller. En art, "Nepachys cardiacae" er registrert i Norge. Systematisk inndeling med europeiske arter. "Nepachys" har 2 arter i Europa. Systematisk blir gruppen "blærebiller", enten regnet som en "egen" familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). Jungelens evangelium. "Jungelens evangelium" (originaltittel: "At Play in the Fields of the Lord") er en dramafilm fra 1991 regissert av Hector Babenco. Filmen er en adaptasjon av en bok ved samme navn skrevet i 1965 av Peter Matthiessen. Manus et for filmen ble skrevet av Babenco og Jean-Claude Carrière. Keiichiro Nagashima. Keiichiro Nagashima (født 20. april 1982) er en japansk skøyteløper som har spesialisert seg på distansene 500 og 1000 meter. Nagashima har vunnet to verdenscupløp og har tre japanske nasjonale titler. Han tok sølv i sprint VM i 2009 og bronse i sprint VM i 2010, Nagashima tilbrakte tre år med å konkurrere i de nasjonale japanske konkurransene og ble valgt ut for verdenscupen i Nagano i desember 2004. Før det hadde han flere fjerde-plasser i flere japanske mesterskap. Jan Smeekens. Jan Smeekens (født 11. februar 1987 i Raalte) er en nederlandsk skøyteløper. Han har spesialisert seg på 500 meter. Smeekens vant sin første internasjonale medalje under Junior-VM på enkeltdistanser i Moskva i 2004 hvor han vant gullmedalje på 500 meter. Han debuterte blant seniorene i hjemlandet i det nasjonale mesterskapet for enkeltdistanser den 28. oktober 2005. Der sikret han seg deltagelse i verdenscupen i Collalbo og Baselga di Pinè. Han endte på 6. og 7. plass i A-gruppen i disse løpene. Den 7. januar 2006 debuterte han også i det nasjonale sprintmesterskapet. Her vant han det andre løpet på 500 meter. Smeekens signerte en profesjonell kontrakt med TVM Speed i februar 2006. Han vant sølvmedalje på 500 meter i det nasjonale mesterskapet for enkeltdistanser i 2007. Han vant det første løpet hvor han slo alle favorittene, mens han endte bak Jan Bos i det andre løpet. Bos forsvarte tittelen. Smeekens satte verdensrekord for juniorer på 500 meter med 35,16 som han oppnådde i Calgary i 2006. Personlige rekorder. Smeekens i verdenscupløp i Heerenveen i 2008 Axinotarsus. "Axinotarsus" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller. Det er to arter Norgen. Disse billene har oppblåsbare blærer nær forhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og på sidene av bakkroppen. De ligner artene i slekten "Malachinus", men er generelt endel mindre. Hodet og brystskjoldet hos de nordiske artene uten lange oppstående hår. Antennene er festet like foran fasettøynene, de har elleve ledd. De er like hos både hanner og hunner. Dekkvingene har mørk oppstående behåring sammen med en finere liggende behåring. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettelse litt inn under bakkroppen. Beina er ganske slanke, alle føtter har fem ledd. Systematisk inndeling med europeiske arter. "Axinotarsus" har 14 arter i Europa. Systematisk blir gruppen "blærebiller", enten regnet som en "egen" familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). Roar Baglemo. Roar Baglemo, opprinnelig "Roar Rinnan", (født 24. september 1937) er forfatter av den biografiske boken "Rinnans Sønn" og et av de første allment kjente barneoffer for demoniseringen i etterkrigstiden. I boken beskriver Baglemo hvordan det var å vokse opp i etterkrigstiden som sønn av krigsforbryteren Henry Oliver Rinnan. Faren ble henrettet etter krigen og moren hans etablerte seg på nytt. Baglemo vokste opp hos sin bestemor. Han opplevde gjennom oppveksten å bli mobbet og plaget for sitt opphav, og skiftet etternavn til Baglemo i voksen alder. Tenkning innenfor psykologien. Innenfor psykologien defineres tenkning som intellektuell anstrengelse for å løse et problem eller finne svar på et spørsmål. Når vi står overfor et problem, dvs. at vi ønsker å nå et mål, men ser ingen åpenbar måte å komme dit på, kan vi tenke oss frem til en løsning blant annet ved hjelp av resonnementer. Resonnering. Resonnering deles inn i" deduktive" og "induktive" resonnementer. Med deduktive resonnementer går man ut i fra et generelt prinsipp og konkluderer om enkeltilfelle på grunnlag av prinsippet. Hvis fisk er sunt (prinsipp) og hvis jeg spiser fisk, er jeg sunn. Hvis premissene er riktige, kan konklusjonen ikke bli feil. Den behøver likevel ikke være sann, som dette eksempelet viser: Hvis trening er skadelig og hvis jeg trener, så skader jeg kroppen min. Resonnementet er på grunnlag av prinsippet logisk korrekt, men mest sannsynlig ikke sann. Induktiv resonnering betyr at vi går fra eksempler til å utvikle et generelt prinsipp. Dersom vi ved testing av 100 personer som trener kondisjon regelmessig erfarer at disse har en lavere hvilepuls enn personer som ikke trener, kan vi lage en hypotese om at utholdenhetstrening senker hvilepulsen. Deretter kan vi teste ut vår hypotese ved å la en gruppe mennesker trene og en kontrollgruppe frastå fra trening, for til slutt å måle forskjellen i forandring av hvilepuls. Til slutt har vi en teori/et prinsipp om virkningen av kondisjontrening, og kan benytte dette til deduktive resonnementer. Likevel, det skal bare et eksempel som ikke stemmer overens med teorien for å motbevise den. Ved resonnering har mennesket en tendens til å fornekte logiske regler til fordel for personlige antakelser, kjent som "belief bias". Selv om den overnevnte konklusjonen om trening ut i fra premissene er sann, vil de fleste nekte for at den er logisk korrekt; deres personlige antakelser og holdninger påvirker evnen til å akseptere premissene. Å stole på magefølelsen, kan også føre til at vi ikke bruker resonnerer logisk. "Innramming" av problemet (framing), dvs. at informasjon av problem kan presenteres på forskjellige måter, kan endre vår oppfatning. ”Det er 50% sjanse for at du overlever operasjonen” eller ”det er 50% sjanse for at du dør av operasjonen” er to eksempler på ulik innramming fakta. Problemløsningsstrategier. En problemløsningsstrategi forteller hvordan man steg for steg skal gå frem for å løse et problem. "Algoritmer" er strategier som automatisk gir riktig løsning, forutsatt at de anvendes på riktig måte. Motsetningen til algoritmer er "heuristikker". Heuristikk er generelle problemløsningstrategier, hvor utprøving og vurdering underveis er en del av prosessen for å løse problemet. Heuristikk er ”tommelfingerregler”. Heuristikk kan påvirke oss til å trekke feil induktive konklusjoner. "Representativitet" (representativeness heuristic), til hvilken grad noe/noen er lik vår prototype for et begrep, kan påvirke vår klassifisering av objektet/personen. "Tilgjengelighet" (availability heuristic) viser at hvor tilgjengelig informasjon er i hukommelsen, innvirker på beslutninger. Man kan tenke seg at rett etter Åsta-ulykken i 2000, vil flere enn tidligere vurdere andre transportmidler enn tog på grunn av at denne hendelsen fortsatt ligger lett tilgjengelig i minne. Mennesket har en tendens til å gå i "bekreftelsesfella" (confirmation bias). Det betyr at det leter etter informasjon som bekrefter dets opprinnelige oppfatning heller enn å søke motforestillinger. At det motsatte tiltrekker, er en påstand som ikke holder vann. Mennesket søker partnere som bekrefter sine egne meninger og oppfatninger om verden. "Overconfidence", tendensen til å overestimere til hvilken grad egen oppfatning er riktig når gjelder kunnskap, tanker og beslutninger, viser også at mennesket har et skjevt bilde av seg selv. Etter prinsesse Dianas død i 1997 påsto 44% av britene at de hadde sett en video av ulykken, til tross for at det aldri har eksistert et slikt opptak. "Functional fixedness", tendensen til kun å anvende et objekt/prosedyre på den måten vi tidligere har lært at et objektet/prosedyren skal brukes, hindrer oss i å løse problemer. Derfor er det viktig med divergent tenkning, dvs. tenkning som avvikert fra normen, og med kreative personer som skaper nye og verdifulle ideer. Japanske borger. Japanske borger (城 "shiro") var festningsverk bygget hovedsakelig i tre og stein. De utviklet seg fra festningsverk i palisader og pæleverk i tre fra tidligere århundrer, og fant sin velkjente form på 1500-tallet. Som de europeiske borgene ble festningene i Japan bygget for å vokte og beskytte viktige eller strategiske steder, som havner, større vadested, og vegkryss. Bortimot alle benyttet seg av egenskaper i landskapet, som høyder og bergknauser, i forsvaret. Selv om de var bygget for å vare og benyttet mer stein i konstruksjonen enn i de fleste andre japanske bygninger, var borgene fortsatt hovedsakelig konstruert i treverk, og mange ble ødelagt i løpet av årene. Dette var særlig sant i løpet av perioden som kalles Sengoku («de(n) krigende stat(ers) tid», 1467–1603), da mange av disse borgene ble først bygd. Mange av dem ble senere ombygd, enten senere i Sengoku-tiden, i den påfølgende Edo-tiden (1603–1867), eller i vår tid som nasjonale kulturminnesteder eller museer. I dag er det mer enn et hundre japanske borger fortsatt bevart, eller delvis bevart. Det er dog beregnet at det en gang har vært bygget 4 000 borger i Japan. Noen borger, slike som ved Matsue og Kōchi, begge bygget i 1611, er bevart i deres opprinnelige form ved at de ikke har blitt påført skader fra beleiring eller andre farer. Den føydale borgen i Hiroshima som først ble bygget på 1590-tallet ble helt ødelagt i 1945 under atombombingen av byen, men det ble bygget en tro kopi i 1958 som tjener som et museum. Det japanske skrifttegnet'城', normalt lest som "shiro", er lest som "jō" når det er knyttet til et ord, eksempelvis navnet på en bestemt borg. Av den grunn er festningen i Osaka kalt for "Ōsaka-jō" (大阪城) på japansk. Historie. Opprinnelig opprettet utelukkende som festninger var japanske borgers hovedformål militært forsvar. De ble reist på strategiske steder, langs handelsruter, veger og elver. Gjennom århundrene ble borgene bygget med disse hensynene for øyet, men de ble også reist for å tjene som maktsentre for herskerne for å utøve myndighetsmakt. Ved Sengoku-perioden tjente de også som hjem for "daimyo", den føydale herren, og byggverkene skulle både imponere og avskrekke rivaler, ikke bare for deres funksjon som forsvar, men også deres elegante og kostbare interiør, arkitektur og dekor. Oda Nobunaga var en av de første som bygget en av disse palasslignende borgene: Azuchi-borgen i 1576. Dette var den første japanske borgen med et borgtårn (天守閣, "tenshukaku"), og inspirerte både Toyotomi Hideyoshis Osaka-borgen og Tokugawa Ieyasus Edo-borgen. Azuchi tjente som regjeringssenter for Odas områder, og som hans overdådig bolig, men det var også strategisk plassert. En kort avstand unna fra hovedstaden Kyoto som lenge hadde vært et mål for stridigheter. Azuchis omhyggelig utvalgte lokalisering ga ham god kontroll over transport- og kommunikasjonsrutene til Odas fiender. Forut Sengoku-perioden, grovt sett 1500-tallet, ble de fleste borgene kalt for "yamashiro" (山城), eller «fjellborger». Selv om de fleste borgene senere ble bygget på toppen av fjell eller åser, ble disse bygget et godt stykke unna fjellene og høydedragene. Trær og annet bladverk ble fjernet, og stein og jord fra fjellene ble skåret og hogget ut til grove festningsverk. Festningsvoller ble gravet for å hindre framrykningen til motstanderne, foruten også gjøre det mulig å rulle store steiner ned på fienden. Vollgraver med vann ble konstruert ved å lede elver ned i dem. Bygningene ble reist hovedsakelig av kvistflettverk og mørtel, tak av halm, eller tidvis også spontekke av tre. Små innganger i murene eller planker kunne bli brukt for mønstre grupper av bueskyttere. Den største svakheten for denne typen var dens generelle ustabilitet. Takhalm var mer brannfarlig enn selv tre, og været og jorderosjon forhindret at strukturen kunne være særlig stor eller tung. Til slutt gikk japanerne over til benytte steinstrukturer og økte fjelltoppen med et lag av småstein, og deretter et lag av store steiner over disse igjen, men ikke mørtel. Denne strukturen gjorde det mulig med større, tyngre og mer varige bygninger. Stephen Lang. Stephen Lang (født 11. juli 1952 i) er en amerikansk skuespiller. Han begynte som teaterskuespiller på Broadway, men er mest kjent for sin rolle som oberst Miles Quaritch i filmen "Avatar" (2009). Lang er også kunstnerisk leder for organisasjonen Actors Studio i New York City. Anthocomus. "Anthocomus" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller. Det er registrert tre arter i Norge, "Anthocomus equestris", "Anthocomus fasciatus" og "Anthocomus rufus". Disse billene er små, svarte arter med påfallende røde tverrbånd på dekkvingene. De tilhører blærebillene som har har oppblåsbare blærer nær forhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og på sidene av bakkroppen. Antennene er festet noe foran fasettøynene, de har elleve ledd. Brystskjoldet jevnt bredt og ikke smalere i bakkanten enn på midten. Hodet og brystskjoldet har en overflate med en fin mikrostruktur, uten punktur. Dekkvingene hos de nordiske artene er langstrakte og uten en oppstående behåring sammen med en finere liggende behåring. De har en fin, men noe utydelig punktert overflate og har i liten grad en fin mikroskulptur. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettelse litt inn under bakkroppen. Beina er ganske slanke, alle føtter har fem ledd. De voksne (imago) treffes gjerne på blomster. Larvene skal angivelig leve i gangene fra treborende insekter, som barkebiller og borebiller. Systematisk inndeling med europeiske arter. "Anthocomus" har 10 arter i Europa. Systematisk blir gruppen "blærebiller", enten regnet som en "egen" familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). Det jødiske samfunnssenteret i Krakow. Det jødiske samfunnssenteret i Krakow (polsk: "Centrum Społeczności Żydowskiej w Krakowie", engelsk "Jewish Community Centre", "JCC") er et jødisk kultur- og pedagogisk senter i bydelen Kazimierz i Krakow i Polen. Senteret ligger på Miodowa gaten og bygningen der senteret holder til står i bakgården til Tempelsynagogen. Det jødiske samfunnssenteret i Krakow ble etablert etter initiativ fra prins Charles i 2008. Virksomhet. Det jødiske samfunnssenteret i Krakow har som mål å bygge et jødisk samfunnsliv i Krakow. JCC består av mennesker som er av jødisk opphav og andre personer interessert i jødisk kultur, religion og tradisjon. Senteret har daglige aktiviteter som undervisning, kurs og språkkurs i hebraisk, engelsk og spansk. Regelmessig organiserer senteret også utstillinger, festivaler, filmvisning, bokmøter, forelesninger om jødedom, hasidisme og jødisk lov. Hver uke blir det stelt i stand en kosher sabbat s middag i bygningen. På helligdager organiserer senteret forskjellige møter og fester. Innenfor senteret finnes en seniorklubb for de eldre, Krakows jødiske studentklubb og en barnehage for de yngste. I kjelleren er et bibliotek oppkalt etter rabbineren Remuh. Det rommer samlinger av poesi, romaner både på polsk og engelsk, ordbøker, dagbøker, memoarer er å finne. Andre bøker, som klassikere på jiddisch, om jødisk historie, holocaust, antisemittisme, polsk-jødiske forhold, sionisme, psykologi, filosofi, tegneserier, kokebøker og barnebøker er også å finne i biblioteket. Ved senteret drives det også genealogisk verksted og aktiviteter som sang på jiddisch, israelsk dans og magedans, yoga og Krav Maga. Historie. Den 12. juni 2002 var prins Charles, fyrste av Wales på besøk i Krakow og ble begeistret over den jødiske bydelen Kazimierz. Under et møte med styret til det Mosaiske trossamfunn i Krakow 13. juni 2002 fikk Prins Charles vite at medlemmene trenger en møteplass utenfor synagogen. Prins Charles lovet å hjelpe finansielt. Etter hvert involverte andre organisasjoner, som World Jewish Relief og American Jewish Joint Distribution Committee, seg i initiativet. Formalitetene rundt byggetillatelse tok lang tid og først den 14. november 2006 fant inngivelsen av byggeprosjektet i Tempelsynagogen sted. I seremonien deltok Nigel Layton, formann for World Jewish Relief, Jossi Erez, formann for American Joint Distribution Committee, Piotr Kadlcik, formann for Foreningen av Jødiske Menigheter i Polen, Tadeusz Jakubowicz, formann for den jødiske menighet i Krakow, Galicjas hovedrabbiner Edgar Gluck og Krakows rabbiner Boaz Pash. Byggingen var ferdig i 2008. Bygget har fire etasjer og et areal på 800 m². Den kostet rundt 10 millioner zloty (ca. 20 millioner kroner). Det jødiske samfunnssenteret i Krakow har blitt et kultursenter og en møteplass for det jødiske samfunnet. Bygget er ikke bare beregnet for det jødiske samfunnet og dets underorganisasjoner, men også for alle innbyggere i Krakow og turister. Kontorer, konferansesenter, internettcafe, legekontor og rehabiliteringssenter skal også ha plass i bygget. Den 29. april 2008 var Prins Charles og Camilla, hertuginne av Cornwall til stede ved seremonien hvor de offisielt åpnet Det jødiske samfunnssenteret i Krakow. Direktør for senteret er Jonathan Ornstein. Malachius. "Malachius " er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller. Det er registrert to arter i Norge, "Malachius aeneus" og "Malachius bipustulatus". Disse billene er middels store, kraftig hårete, grønnlig eller blålig metalliske, med rødoransje flekker på dekkvingespissene, disse kan dekke det meste av dekkvingene. De tilhører blærebillene som har oppblåsbare blærer nær forhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og på sidene av bakkroppen. De ligner artene i slekten "Axinotarsus", men er generelt endel større. Hodet og brystskjoldet hos de nordiske artene har ganske lange oppstående hår. Antennene er festet like foran fasettøynene, de har elleve ledd. Noen hanner har noen særpregede rotledd på antennen. Dekkvingene hos de nordiske artene har mørk oppstående behåring sammen med en finere liggende behåring. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettelse litt inn under bakkroppen. Beina er ganske slanke, alle føtter har fem ledd. Systematisk inndeling med europeiske arter. "Malachius" har 18 arter i Europa. Systematisk blir gruppen "blærebiller", enten regnet som en "egen" familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). Kurtby. Kurtby er boken om Kurt av Erlend Loe der Kurt og familien er på tur til mummidalen i trucken til Kurt. Kurt sovner ved rattet og familien kommer på villspor. De lander i en svensk elv som fører dem til Kurtby. Kurt havner på kjøret, nærmere bestemt på Jesuskjøret, blir pastor og går bananas! Paratinus. "Paratinus" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller. Den er ikke registret i Norge. "Paratinus" har oppblåsbare blærer nær forhjørnene av brystskjoldet og på sidene av bakkroppen. Antennene er festet like ved eller noe foran fasettøynene. Antennene har elleve ledd selv om det synes som om det bare er ti ledd. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettels litt inn under bakkroppen. Beina er ganske slanke, alle føtter har fem ledd. Systematisk inndeling med europeiske arter. "Paratinus" har 3 arter i Europa. Systematisk blir gruppen "blærebiller", enten regnet som en "egen" familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). Cordylepherus. "Cordylepherus" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller. En art finnes i Norge, "Cordylepherus viridis". Systematisk inndeling med europeiske arter. "Cordylepherus" har 5 arter i Europa. Systematisk blir gruppen "blærebiller", enten regnet som en "egen" familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). Bezirk Leipzig. Bezirk Leipzig var et av 14 distrikter (Bezirk) i Den tyske demokratiske republikk (DDR). Det ble opprettet under forvaltningsreformen i DDR i 1952, og eksisterte frem til oppløsningen av DDR i 1990. Dets administrative senter var Leipzig. Administrativ inndeling. Ved oppløsningen av DDR sommeren 1990 ble Bezirk Leipzig oppløst. Kretsene Altenburg og Schmöll ble en del av Thüringen, mens de andre kretsene ble en del av Fristaten Sachsen. Under kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996 og i Thüringen den 1. juli 1994 ble kretsene slått sammen til større administrative enheter. Lenker. Leipzig Katarzyna Bachleda-Curus. Katarzyna Bachleda-Curuś (født 1. januar 1980 i Sanok) er en polsk skøyteløper som har spesialisert seg på allround mesterskap siden hun mestrer alle distanser, men nesten aldri er blant de beste på enkeltdistanser. Hennes fødenavn er Wójcicka, og hun bor i Zakopane. I Polen er hun en av de beste skøyteløpere gjennom tidene, og hun har allerede vunnet femten nasjonale titler. Wójcicka debuterte i verdenscupen på Hamar i november 1998. Hun hadde stor fremgang i 2005 og kom på 12. plass i EM Allround og 14. plass i VM Allround. Hun deltok i Vinter-OL 2006 hvor hun endte på 10. plass på 3000 meter, 8. plass på 1000 meter, 11. plass på 1500 meter og 16. plass på 5000 meter. Ett år senere returnerte hun til Torino og deltok i Vinteruniversiaden 2007 hvor hun vant gullmedalje på 1500 meter. Clanoptilus. "Clanoptilus" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller. Ingen av artene finnes i Norge. Systematisk inndeling med europeiske arter. "Clanoptilus" har 28 arter i Europa. Systematisk blir gruppen "blærebiller", enten regnet som en "egen" familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). Ridderkors. Ridderkors er en betegnelse på ordenstegnet for riddergraden i ordener flere ulike land. Benevnelsen har sitt utgangspunkt i at ordenstegnene har korsform. Riddergraden kan være plassert forskjellige rangorden i ordener med flere trinn. Graden ridder er i mange ordener laveste trinn og kan være delt i to klasser, slik som i St. Olavs Orden, Den Kongelige Norske Fortjenstorden, Dannebrogordenen og Nordstjerneordenen. Ordenstegnet omtales da gjerne som "ridderkorset" og "ridderkorset av 1. klasse". I andre ordener er riddergraden plassert høyere. I den polske Ordenen Virtuti Militari er ridderkorset det midterste av fem trinn. Den tyske militærordenen Jernkorset har åtte trinn, der ridderkorset alene er inndelt i fem trinn, som er plassert mellom de to laveste klasser (Jernkorset av 1. klasse og Jernkorset av 2. klasse), men under Jernkorsets storkors. Annette Gerritsen. Annette Albertine Gerritsen (født 11. oktober 1985 i Ilpendam i Noord-Holland) er en nederlandsk skøyteløper som har spesialisert seg på 500 og 1000 meter. Hun har den nederlandske juniorrekorden på 500 meter (38,57) og hennes personlige rekord på 1000 meter (1.16,14) var verdensrekord for juniorer da den ble satt. Hun innehar også verdensrekorden for juniorer med sine nederlandske lagkamerater i forfølgelse lag på 3.12,37. Gjennombruddet hennes kom i 2004/05-sesongen da hun vant bronse på 500 meter i det nederlandske mesterskapet for enkeltdistanser. Hun kvalifiserte seg dermed for verdensmesterskapet i sprint i 2005 hvor hun endte på 17. plass. Året etter forbedret hun bronsen til sølvmedalje i det nasjonale mesterskapet for enkeltdistanser og vant bronse på 1000 meter. Hun forsvarte så bronsemedaljen i det nederlandske sprintmesterskapet og kvalifiserte seg både for verdensmesterskapet i sprint 2006 og Vinter-OL 2006. Hun endte på 6. plass i sprintmesterskapet, men OL var skuffende for henne. Gerritsen kvalifiserte seg på to distanser og endte på 12. plass på 500 meter og 23. plass på 1000 meter. Før sesongen 2006/07 startet, slo hun Marianne Timmer flere ganger, men klarte ikke å holde på formen da de nasjonale mesterskapene startet og endte på tredje plass bak overraskelsen Margot Boer og Timmer. Hun deltok i verdensmesterskapet for sprint i 2007 hvor hun endte på 7. plass, og endte på 4. plass i det andre 1000 meter løpet. Den 28. januar 2007 vant Gerritsen sitt første verdenscupløp, 500 meter i Heerenveen, riktignok etter at favoritten Jenny Wolf falt etter 50 meter. Seieren sikret henne deltagelse i VM for enkeltdistanser i Salt Lake City i 2007. I verdensmesterskapet for sprint i Heerenveen i 2008 vant hun bronse bak Jenny Wolf og Anni Friesinger. Samme år vant hun også bronse i VM i enkeltdistanser i Nagano på 500 og 1000 meter. Gerritsen var tidligere kjæreste med Sven Kramer. Gerritsen er skøyteløper i Team Liga. Brannskatting. a>).Brannskatting eller brannbeskatning er en form for tvangsinndrivelse av pengekrav i fiendeland under trussel om å sette fyr på og plyndre den aktuelle by eller område. Brannmesteren var ansvarlig for brannskattingen. Brannskatting var lenge vanlig som stridsmiddel for eksempel i tredveårskrigen, men er idag folkerettsstridig. Pichilemu. Pichilemu (i Mapudungun: liten skog) er en turist by og kommune i den sentrale sonen i Chile. Det er hovedstaden i provinsen Cardenal Caro. Stranden Pichilemu regnes som en av verdens beste seg for å praktisere surfing, spesielt den delen av Punta de Lobos, hvor konkurranser blir ofte holdt. Kjell A. Storeide. Kjell A. Storeide er en norsk næringslivsleder og styregrossist. Storeide er styreleder i Innovasjon Norge, og sitter blant annet i styret til Aker ASA, Salmar ASA og Investinor AS. Han har tidligere vært styremedlem i blant annet SND og SND Invest, NHOs Hovedstyre, TBLs hovedstyre og Norsk Industri. Fra 1990 til 2004 var han administrerende direktør i Stokke AS. Henrik Steenbuch. Henrik Lauritz Nicolai Steenbuch (født 1774 i Melhus, død 1839 i Christiania) var en norsk professor i jus. Han var 1774 i Melhus prestegjeld, hvor faren Hans Steenbuch, var sogneprest og prost i Dalernes Prosti. Moren het Anne Margretha Lorentzen. Steenbuch ble student i 1793, dimitteret fra Trondheims Latinskole, tok latinsk juridisk Examen 1810 med karakter Laud, både i den teoretiske og praktiske eksamen. Han ble først prokurator i Helsingør, siden i Trondheim. 25. mars 1816 ble han Lector juris ved Universitetet, 12 Febr. 1818 Professor juris.. Statsrevisor 1826-27. Stortingsmann for Christiania By 1827 og 28. Døde ugift 10. oktober 1839. Blond og billig. "Blond og billig" er debutalbumet til Ole I'Dole, utgitt i 1983. Albumet ble produsert av Ole A. Sørli. Popaganda. "Popaganda" er et musikkalbum utgitt av Ole I'Dole i 1985. Albumet ble produsert av Ole Løvbom. Idolator. "Idolator" er et musikkalbum utgitt av Ole I'Dole i 1986. Dette var den første platen fra Ole I'Dole med engelsk tekst. Albumet ble produsert av Andy Scott Bezirk Dresden. Bezirk Dresden var et av 14 distrikter (Bezirk) i Den tyske demokratiske republikk (DDR). Det ble opprettet under forvaltningsreformen i DDR i 1952, og eksisterte frem til oppløsningen av DDR i 1990. Dets administrative senter var Dresden. Administrativ inndeling. Ved oppløsningen av DDR sommeren 1990 ble Bezirk Dresden oppløst, og kretsene ble en del av Fristaten Sachsen. Under kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996 ble kretsene slått sammen til større administrative enheter. Adresser i Bezirk Dresden. Straße der Befreiung i Dresden Lenker. Dresden Huskeglemme. "Huskeglemme" er et musikkalbum utgitt av deLillos i 2009. På denne plata er originalbesetningen fra 1985, som en periode gikk under navnet deLillos'85, tilbake igjen under navnet deLillos. Bullionisme. Gullmynter fra 1400-tallet, den engelske staten hadde ved handelsoverskudd tilegnet seg mange gullmynter, på tross av at gull ikke finnes naturlig i landet Bullionisme er en økonomisk teori som definerer velstand ved den mengde kostbare metaller som eies. Bullionisme er en primitiv eller tidlig form for merkantilisme. Teorien fremsto ved at den engelske stat på 1500-tallet hadde store beholdninger med gull og sølv, på tross av at det ikke var naturlige forekomster av metallene i landet, men de var oppstått ved handelsoverskudd med andre land. Stefan Groothuis. Stefan Groothuis (født 23. november 1981 i Empe) er en nederlandsk skøyteløper som har spesialisert seg på mellomdistanse, 1000 og 1500 meter. Groothuis fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 2005 da han vant 2. plass under verdenscupløpet i Salt Lake City på 1000 meter. Dette nominerte ham for Vinter-OL 2006 i Torino. Under det nederlandske mesterskapet for enkeltdistanser i desember 2005. Han kvalifiserte seg da han kom på 4. plass bak Jan Bos, Erben Wennemars og Beorn Nijenhuis. Han overrasket alle i januar 2006 ved å bli nederlandsk sprintmester etter å ha vunnet begge 500 meterne og begge 1000 meterne. Han slo kjente navn som Gerard van Velde, Nijenhuis og Wennemars. En måned senere endte Groothuis på 8. plass på 1000 meter i OL. Hans tid på 1.09,57 var 0,67 bak vinneren Shani Davis. Verdensrekorder. Liste over verdensrekordnoteringer gjort av Stefan Groothuis. Sammenlagt i Verdenscupen. Stefan Groothuis under verdenscupåpningen i Heerenveen i nov. 2006 Sort-markert rubrikk = Ikke avholdt konkurranser for sesongen. – = ikke deltatt på distansen for nevnte sesong. Liste over Svenska Akademiens permanente sekretærer. Dette er en liste over samtlige personer som har vært permanente sekretærer i Svenska Akademien. Ett sted i Norge I – Live 1975–97. "Ett sted i Norge I – Live 1975 – 97" er et musikkalbum utgitt av Åge Aleksandersen på boksen "Åge I" i 2009. Brachemys. "Brachemys" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller. Ingen arter i Norge. Systematisk inndeling med europeiske arter. "Brachemys" har 5 arter i Europa. Systematisk blir gruppen "blærebiller", enten regnet som en "egen" familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). WOH G64. WOH G64 er en stjerne som befinner seg i Den store magellanske sky. Med en radius som er 2000 ganger så stor som Solens, er dette den nest største stjernen vi kjenner til, etter VY Canis Majoris. Temperaturen på WOH G64 er beregnet til 3200 K. Cephalogonia. "Cephalogonia" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller. Ingen arter finnes i Norge. Systematisk inndeling med europeiske arter. "Cephalogonia" har 6 arter i Europa. Systematisk blir gruppen "blærebiller", enten regnet som en "egen" familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). Cephaloncus. "Cephaloncus" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller. Systematisk inndeling med europeiske arter. "Cephaloncus" har 6 arter i Europa. Systematisk blir gruppen "blærebiller", enten regnet som en "egen" familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). David Vogt (arkeolog). David Vogt (født 1963) er en norsk arkeolog. Han er ansatt ved Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo (UiO) og har helleristninger som forskningsfelt. Han er dr. philos. fra UiO i 2006 med avhandlingen "Helleristninger i Østfold og Bohuslän. En analyse av det økonomiske og politiske landskap". Vogt utga i 2008 boken "Vår glemte polarhelt" som omhandler Carsten E. Borchgrevink og den britiske Southern Cross-ekspedisjonen (1898–1900) til Antarktis. A Hard Day's Night (film). A Hard Day's Night er en britisk film fra 1964, skrevet av Alun Owen og regissert av Richard Lester, med gruppemedlemmene i The Beatles (John Lennon, Paul McCartney, George Harrison, Ringo Starr) i hovedrollene. Filmen er originalt utgitt av filmselskapet United Artists. Til tross for at samtiden så på dette som en lettere underholdningsfilm, er den tatt med i filmutvalget i den amerikanske boka 1001 Movies You Must See Before You Die fra 20043. Handling. Etter en lengre sekvens hvor medlemmene av The Beatles klarer å rømme fra sine fans, kommer de ombord på toget til London, hvor deres neste konsert skal finne sted. På toget møter de Pauls bestefar, som tar følge med dem på resten av turen. Framme i London blir de alle sammen plassert i et hotellrom, som de av manageren sin får forbud mot å forlate før konserten. Som følge av dette sniker de seg ut og besøker istedenfor et casino. Her klarer Pauls bestefar å havne i trøbbel, men gruppen blir i siste liten hentet til teateret hvor konserten skal foregå. Forberedelsene til forestillingen tar så lang tid at bestefaren klarer å overbevise Ringo om at det han trenger er litt tid for seg selv. Ringo drar dermed ut på en ensom spasertur gjennom byen. Da de andre bandmedlemmene oppdager dette, blir de fortvilet og begynner å lete etter ham. Imens blir Paul og bestefaren hans arrestert ved en misforståelse, men slipper unna idet resten av bandet oppdager dem og får dem med tilbake til teateret akkurat tidsnok. Cerapheles. "Cerapheles" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller. Systematisk inndeling med europeiske arter. "Cerapheles" har 4 arter i Europa. Systematisk blir gruppen "blærebiller", enten regnet som en "egen" familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). Alle orkaners mor. "Alle orkaners mor" er en kriminalroman fra 2004, skrevet av Gert Nygårdshaug. Boken er nummer åtte av ti i serien om kokken og vinkjenneren Fredric Drum. Boken er også utgitt som lydbok. Handling. Gourmet-kokken og restauranteieren Fredric Drum drar til Mexico på ferie. Han blir som vanlig forstyrret av onkelen, KRIPOS-etterforsker Skarphedin Olsen når denne ringer ham opp. En venn av Skarphedin som er arkeolog, er forsvunnet i Mexicos jungel, og fryktes drept. Drums interesse for blant annet Maya-kulturen viser seg viktig i etterforskningen. Judith Hesse. Judith Hesse (født 3. september 1982 i Erfurt) er en tysk skøyteløper som har spesialisert seg på de korte distansene. Hun deltok for Tyskland under Vinter-OL 2006 og er tatt ut til Vinter-OL 2010. Hun debuterte i verdenscupen i Inzell i 2003. I verdenscupsesongen 2003/04 var hennes beste plasseringer en 5. plass og en 7. plass på 100 meter, og hun endte også på 5. plass i verdenscupen for 100 meter. Hun ble tysk mester i sprint i 2006, har to ganger fått sølv og har fått bronse seks ganger. For det meste har hun blitt stående bak Sabine Völker, Jenny Wolf, Monique Garbrecht-Enfeldt og Anni Friesinger nasjonalt. 100 meter har vært hennes paradegren. Det var på denne distansen hun tok sin første verdenscupseier i Nagano i desember 2006. Hun går også 500 meter og 1000 meter, men 1000 meter har ofte blitt for lang for henne. Hennes beste plassering på 1000 meter i verdenscupen var 11. plass i Harbin i desember 2006. Ceratistes. "Ceratistes" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller. Ingen arter er funnet i Norge. Systematisk inndeling med europeiske arter. "Ceratistes" har 3 arter i Europa. Systematisk blir gruppen "blærebiller", enten regnet som en "egen" familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). God Invest. God Invest var et norsk investeringsselskap som ble etablert sommeren 1999 og slått konkurs i 2004. God Invest definerte seg som et kristent investeringselskap og hevdet i 2000 å være det eneste i sitt slag i Skandinavia. Selskapet hevdet at de hadde til hensikt å gi 10% av overskuddet til evangeliserende arbeid, og at menigheter og enkeltpersoner kunne søke om støtte til kristen arbeid. Man måtte være bekjennende kristen for å få investere i selskapet. Daglig leder var Geir Idar Knotten mens styrets leder var Agnar Dag Ulstein. Styrelederen hevdet selv å ha opprettet selskapet etter inspirasjon av Hans Nilsen Hauges liv og virke. De største aksjonærene i selskapet var i 2000 et misjonærpar med virke i Tibet. De skal ha kjøpt aksjer for 800 000 kroner i investeringsselskapet i september 1999. Rundt 70 personer skal ha investert i selskapet ved starten i 1999. Fra sommeren 2000 til januar 2001 skal selskapets forvaltningskapital ha økt fra 20 til 40 millioner kroner. Selskapet skal imidlertid ha gått med underskudd i alle driftsår og høsten 2003 toppet krisen seg. På den tiden skal arbeidsmengen, i følge styrelederen, ha vært meget stor og flere skal ha blitt sykmeldt. Det største enkelttapet skal ha vært passasjerbåten «Viking Polaris» som totalt kostet selskapet 19,6 millioner. God Invest ble stiftet den 19. juni 1999 på et bedehus i Ulsteinvik i Møre og Romsdal. Portefølje (2003): 23 selskap innen ulike bransjer. 56 % av kapitalen var plassert i eiendom gjennom to ulike deleide eiendomsselskaper, Probo eiendom invest ASA og Eiendomsutvikling Inter ASA. Selskapets målsetning: «"Selskapet har store visjoner om å vokse videre slik at det blir et betydelig selskap i norsk målestokk. Vi skal være kristenfolkets aksjeselskap som bygger på den moral og etikk som bibelens ord forkynner oss"». Konkursen. Selskapet gikk konkurs sommeren 2004. Da hadde rundt 1 000 kristne småsparere investert over 70 millioner kroner i selskapet. Det meste av pengene gikk tapt. Blant annet skal en 73-årig kristen bonde fra Sunnmøre ha tapt rundt fire millioner kroner som han hadde inverstert i selskapet i 2002. Han skal ha blitt lovet 12,5% avkastning, men da avkastningen uteble, ville han i 2003 ha pengene tilbake. Han skal imidlertid like etter ha fått fornyet tilit til selskapet etter at styreformannen hadde oppsøkt ham hjemme. Der skal han både ha blitt bedt for og fått håndspåleggelse av styreformannen. I ettertid skal gårdbrukeren ha følt denne seansen som et forsøk på å dekke over hvor dårlig det sto til med selskapet. Gårdbrukeren tapte det meste av pengene han hadde investert. Det kom frem flere kritikkverdige forhold i forbindelse med konkursen, blant annet skal selskapet ha leid kontorlokaler i et bygg eid av kona til styreformann Agnar Dag Ulstein. Selskapets omfattende lånevirksomhet ble også kritisert. Kredittilsynet var i sin tid svært kritisk til God Invests markedsføring, som de mente sidestilte det å låne penger til God Invest med trygge bankinnskudd. Det kom også kritikk mot at styrelederen i stor grad brukte forkynning og forbønn i samme dokumentasjon som skulle beskrive det forretningsmessige element i driften, herunder risikoprofil. Potensielle investorer ble følelsesmessig påvirket til å satse penger. Det skal også å vært uklarhet om God Invest var en bank eller et investeringsselskap. Mange av aksjonærene skal ha trodd at det var en slags bank. I tillegg skal det ha vært vanskelig å skille mellom hvem som hadde vært aksjonærer og hvem som hadde vært innlånere. Saken havnet i skifteretten sommeren 2004. I 2005 ba bostyret påtalemyndigheten om å etterforske den tidligere styreformannen og daglige lederen. I 2006 henla Sunnmøre politidistrikt straffesaken mot det kristne investeringsselskapet. Høsten 2006 var konkursboet etter God Invest på 4,8 millioner kroner. Denne summen ble tilbakebetalt til aksjonærene. Kravet fra aksjonærene var på 31,5 millioner kroner. Kreis Annaberg. Kreis Annaberg var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Karl-Marx-Stadt i den tyske demokratiske republikk (DDR) på grensen til Tsjekkoslovakia. Kretsens historiske opprinnelse var Amtshauptmannschaft Annaberg som ble opprettet i 1874 i kongeriket Sachsen. I 1939 ble den omdøpt til Landkreis Annaberg. I 1945 kom den inn under Land Sachsen og fra 1949 ble den en del av DDR. I 1952 ble deler av kretsen skilt ut som Kreis Zschopau. Etter oppløsningen av DDR fortsatte kretsen å eksistere fra 1990 til 1. august 1994 som Landkreis Annaberg innenfor Fristaten Sachsen. Den 1. august 1994 ble den slått sammen med flere kommuner i Landkreis Zschopau til den nye kretsen Landkreis Annaberg. Tanganyika (provins). Tanganyika er en provins i Den demokratiske republikken Kongo. Hovedstad i Tanganyika er byen Kalemie. Provinsen ligger øst i landet og grenser til sjøen Tanganyikasjøen. Provinsen var tidligere en del av provinsen Katanga. Colotes. "Colotes" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller. Systematisk inndeling med europeiske arter. "Colotes" har 13 arter i Europa. Systematisk blir gruppen "blærebiller", enten regnet som en "egen" familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). Studentmållaget i Bergen. Studentmållaget i Bergen (SmiB) er et Lokallag i Norsk Målungdom (NMU) som er ungdomsorganisasjonen til Noregs Mållag. Organisasjonen ble først stiftet som en del av Noregs Mållag i 1946, og var med på å starte NMU som "Noregs Student- og Elevmållag". I gamle dager hadde SmiB to gangar i året såkalte «Ofsekveldar» der de kunne ofsa seg over bokmålet. Ofsekveldene ble holdt på Hulen, en studentplass i Bergen, omdøpt «Hola» for anledningen. SmiB ga ut første utgave av bladet "Vestlandsfa'n" i 1968 Ett sted i tiden I – Demoer & andre rariteter 1977–97. "Ett sted i tiden I – Demoer & andre rariteter 1977 – 97" er et musikkalbum utgitt av Åge Aleksandersen på boksen "Åge I" i 2009. Lee Sang-hwa. Lee Sang-hwa (født 25. februar 1989) er en sørkoreansk skøyteløper som spesialiserer seg på korte distanser. Hun tok bronse på 500 meter i VM for enkeltdistanser, og hun har også vært på pallen i verdenscupløp fire ganger på samme distanse. Hennes første verdenscupseier kom på 100 meter. Hun vant gull i sprint-VM på skøyter 2010 og fikk bronse i VM for enkeltdistanser i 2005 og 2009. Lee deltok i hurtigløp under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i øvelsene 500 meter og 1000 meter damer. Hun tok OL-gull på 500 meter, men endte på en skuffende 23. plass på 1000 meter. Cyrtosus. "Cyrtosus" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller. Systematisk inndeling med europeiske arter. "Cyrtosus" har 11 arter i Europa. Systematisk blir gruppen "blærebiller", enten regnet som en "egen" familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). Sunnmørslista. Sunnmørslista er et lokalt politisk parti i Møre og Romsdal. Lista har vært representert på fylkestinget i flere perioder. Ved fylkestingsvalgene i 2007 og 2011 fikk den inn tre representanter. Sunnmørslista har en gang stilt ved stortingsvalg, nemlig i 1985. Lista fikk da 1,1 prosent av stemmene i fylket. Ett sted i Norge II – Live 1991–2006. "Ett sted i Norge II – Live 1991 – 2006" er et konsertalbum utgitt av Åge Aleksandersen på boksen "Åge II" i 2009. Korsvoll skole. Korsvoll skole er en barneskole på Korsvoll i Bydel Nordre Aker i Oslo. Historie. Skolen ble tatt i bruk i 1963, og var ferdig utbygd i 1964. Den første overlærer var Tove Pihl, som hadde stillingen helt til sin død i 1987. Skolen ble fort for liten, men vedtak om utbygging ble ikke fulgt opp med midler. Skolen manglet derfor flere spesialrom. I 1997 brant en stor del av skolen ned. Elevene som ble uten klasserom, ble sendt til Nordberg, Tåsen, Sinsen, Uranienborg og Kringsjå skoler. I januar 1998 kunne de fleste elevene, med unntak av de som var på Nordberg, flytte inn i provisoriske paviljonger på Korsvoll. Ved skolestart 1999 sto skolen ferdig, og den var nå betydelig utvidet. Korsvoll skolekorps ble grunnlagt i 1964. Lars Moa. Lars Kolbjørn Moa (født 1947) er en norsk oversetter og tidligere lærer. Han er utdannet lærer med videreutdanning i engelsk og nordisk, og var lærer i ungdomsskolen fra 1970. Moa er styreleder i Ole Vig-fondet som deler ut Ole Vig-prisen. Moa har gjendiktet/oversatt bøker fra færøysk til nynorsk siden 2003,både barnebøker, diktsamlinger og romaner. Han mottok utmerkelsen Målblomen fra Noregs Mållag i 2007 for sitt arbeid med å gjøre færøysk litteratur mer kjent i Norge, spesielt gjennom forfatteren Jóanes Nielsen. For dette arbeidet ble han også nominert til Kritikerprisen for beste oversettelse av Norsk kritikerlag i 2008. I 2011 ble han tildelt Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts pris for sin innsats for norsk-færøysk samarbeid. I 2009 ble fire av Moas bokoversettelser utgtt. Shannon Bahrke. Shannon Bahrke (født 7. november 1980 i Reno, Nevada) er en amerikansk freestyler. Hun ble amerikansk mester i parallell kulekjøring i 2009. Hun tok sølv i OL i Salt Lake City i 2002. Colin Wilson. Colin Henry Wilson (født 26. juni 1931 i Leicester i England) er en forfatter med en stor og allsidig produksjon innen romaner, krim og filosofi. Han ble tidlig assosiert med Storbritannias «Angry Young Men». The Outsider. Wilson sluttet på skolen som 16-åring, og livnærte seg i flere år som fabrikk- og anleggsarbeider. I fritiden leste han det han kom over, og ble sterkt påvirket av en rekke forfattere, kunstnere og filosofer som han betraktet som outsidere: Blant annet Albert Camus, Jean-Paul Sartre, Ernest Hemingway, Hermann Hesse, Fjodor Dostojevskij, William James, Friedrich Nietzsche, T. E. Lawrence, Vaslav Nijinskij og Vincent Van Gogh. Hans litterære gjennombrudd var da også «The Outsider» (1956) – på norsk «Utenfor sirklene», hvor han gir et slags resyme, dels av livet, dels av verkene til kjente kulturpersoner som enten var uttalte tilhengere av eksistensialismen, eller som Wilson oppfattet som forløpere til denne. Wilson var 24 år da denne boka, som kanskje fremdeles står som hovedverket hans, ble publisert. Han oppnådde en enorm popularittet og han ble spådd en lysende karriere, selv om enkelte kritikere mente å se noe av autodidaktens forenklinger i verket hans. Han bidro uten til å popularisere eksistensialismen for det britiske publikum. Sint ung mann. Med oppfølgeren til "The Outsider" – «Religion and the Rebel» (1957) – kom kritikken av Wilson for fullt. Han ble beskyldt for en alt for lettvint omgang med filosofiske forgjengere, og for å blande eksistensialisme, okkultisme og ulike religiøse retninger sammen etter eget forgodtbefinnende. Men innen britiske motkulturmiljøer som The Beat Generation og The Angry Young Men hadde han fortsatt en høy stjerne. Etter hvert ble han fortrolig med psykologen Abraham Maslow og filosofen G. I. Gurdjieff, og preget av sint ung mann har veket noe tilbake. «Faculty X». Allerede i «Utenfor sirklene» var Colin Wilson opptatt av bevissthetstilstander som gikk utenom det hverdagslige, og så på de franske eksistensialistenes opplevelse av lede og «kvalme» bare som et nødvendig forstadium for å befri seg fra den borgerlige snusfornuft. Det gikk ut på å oppnå det han kalte «Faculty X», som fører til en økt opplevelse av mening med livet, og som også innebærer telepatiske evner og erkjennelse av esoteriske «energier». Mye av det han har skrevet siden har gått ut på å utforske tilværelsen «utenfor sirklene». I sine senere arbeider har han åpnet seg for muligheten av et liv etter døden og nærmet seg spiritualismen. Morderens psykologi. Med krimromanen «Ritual in the Dark» (1960) startet en lang rekke verker om morderens psykologi – både som fiction og non-fiction, blant annet har han engasjert seg sterkt i seriemordere som Jack the Ripper. Ut fra sitt filosofiske ståsted har Wilson forsøkt å forklare seriemorderen psykologisk som en som på grunn av et sykt sinn forsøker å komme ut av hverdagens innsnevrede bevissthet gjennom vold. Hans interesse for mord og voldskriminalitet har også gitt seg utslag i ensyklopediske verker som «A Criminal History of Mankind»[1] (1984, revidert og oppdatert i 2005). Bibliografi. For en komplett fortegnelse av Colin Wisons verker: Se Colin Stanley, "Colin Wilson, the first fifty years: an existential bibliography", 1956-2005. Nottingham, UK: Paupers' Press, 2006 (ISBN 0-946650-89-6). Ivan Iljitsj' død. "Ivan Iljitsj' død" er en bok skrevet av den russiske forfatteren Leo Tolstoj. Boken kom ut i 1886 og er forfatterens første skjønnlitterære verk etter Anna Karenina. Dette skjedde på slutten av den litterære perioden som kalles den russiske realismen. De andre kjente forfatterne fra denne perioden, Ivan Turgenev og Dostojevskij, var døde. Tolstoj, som nå var en eldre mann, tok et oppgjør med mange av sine tidligere meninger. Han forkastet det meste av det han hadde skrevet før 1880, og de bøkene han nå skriver, er mer og mer preget av hans religiøse syn. Tolstoj opptrer mer og mer som en predikant. Handling. Boken handler om Ivan Iljitsj Golovin – en jurist som har arbeidet seg fram til en stilling ved overretten i St. Petersburg. Tolstoj har snudd om på kronologien ved å la fortellingen begynne med epilogen. Første kapittel begynner med en pause i rettsforhandlingene der kollegene får høre at Ivan er død. Allerede her viser forfatteren tydelig sin oppfatning av middelklassens overfladiske livsførsel. Nyheten utløser nemlig ingen sorg over en nær venns dødsfall. I stedet begynner kollegene å samtale om hvem som skal overta stillingen som den avdøde har hatt. Den nærmeste vennen, begynner straks å legge konkrete planer for hvordan han skal bruke de ekstra pengene når han blir forfremmet, mens han tilføyer: «Min kone vil sikkert bli meget glad». Kollegene er også svært interessert i hva Ivan har etterlatt seg av formue. Å besøke enken og delta i bisettelsen, er tydeligvis mer en plikt enn et ønske om å trøste de pårørende, og noen av dem klager over at enken bor så langt borte. Alle er tydeligvis glade for at det ikke er en av dem som er død. Handlingen i første kapittel er meget detaljert. Under forberedelsen til begravelsen diskuterer enken prisen på gravplass og klager over hvor dyr den er. Samtidig forteller hun hvor skrekkelig hun selv hadde det når mannen lå og ynket seg av smerte. Samtalene består av en rekke høflighetsfraser og meningsløsheter. I et avsnitt forteller vennen Pjotr om hvordan liket så ut. Han føler at den døde avgir en upassende bebreidelse overfor ham selv og de andre som er igjen. Selv ønsker han å komme seg bort fra stedet, og allerede mens han venter på å komme inn i værelset der liket befinner seg, avtaler han et slag kortspill med en av sine venner. Det som har hendt, skal ikke på noen måte forhindre dem i å tilbringe kvelden på en behagelig måte. Begge vennene blir skuffet når det ser ut til at planen går i vasken, men desto gladere blir Pjotr når han likevel rekker å delta i kortspillet om kvelden. Det hele understreker det håpløse i måten det moderne mennesket lever på, og hvordan de skyver fra seg enhver påminnelse om slikt som ikke passer inn i deres livsnytelse. Her opptrer Tolstoj som en meget dyktig predikant som effektivt får fram sitt budskap. Hovedpersonens liv. Kapittel 2 og 3 gir et tilbakeblikk over Ivans liv. Rent ytre sett var han en anstendig borger – en vellykket jurist som gjorde karrière innen sitt fag. Forfatteren går imidlertid bak fasaden og avslører et overfladisk liv med et mislykket ekteskap. Ivan hadde riktignok «gjort det som var behagelig for ham selv og samtidig det som alle høyerestående mennesker anså som riktig» – han hadde inngått et bra parti og fått en kone som til og med hadde «en liten formue». Sannheten var at ektefellene skjulte seg bak en maske av vellykkethet, og ekteskapet var uten varme og kjærlighet. Hovedpersonen synes å bruke jobben som en flukt bort fra den håpløse situasjonen hjemme. Riktignok opplevde ektefellene perioder da de kunne leve sammen uten stadig krangel, men det var kun i tider når de hadde fått ekstra rikelig av de materielle goder. Selv det faktum at noen av barna dør, blir behandlet på en temmelig overfladisk måte. Ivan og konen hadde en brukbar vennekrets som besto av forholdsvis innflytelsesrike mennesker. Når tragedien rammer dem med alvorlig sykdom og dødsleie, viste det seg imidlertid at det hele var snakk om temmelig overfladiske vennskap. Ikke mange av kollegene besøkte Ivan mens han var syk. En av dem unnskyldte seg på denne måten: «Alltid var det noe som kom i veien». De siste kapitlene i boka handler om Ivans sykdom og dødsleie. Hovedpersonen klamrer seg til livet. Han mener det er urettferdig at han skal rammes av en slik skjebne. Først når han skjønner at slaget er tapt, begynner livets alvor å gå opp for ham. Det er nettopp gjennom møtet med det uunngåelige og samtalen med Gerasim, en enkel tjener av bondeslekt, at han begynner å komme til klarhet i livet. Tolstoj hadde hentet inspirasjon til fortellingen fra sin nærmeste omgangskrets. Som modell for hovedpersonen brukte han en mann som hadde møtt flere ganger – den kjente juristen Ivan Iljitsj Metsjinikov (Kjetsaa 1999:194). Fortellemåte. Dommere var den yrkesgruppe som Tolstoj foraktet mest av alt. I denne fortellingen er det ikke bare hovedpersonen som er en dommer. Handlingen fortelles delvis gjennom en kollega, Pjotr Ivanovitsj, og vi ser mye av det som skjer gjennom hans øyne. Pjotr fungerer ikke bare som en slags forteller, men historien blir forsterket ved at han tydeligvis tenker og mener mye av det sammen som hovedpersonen hadde tenkt og ment. Fortellingen skjer ofte i 3. person. Samtidig legger vi merke til at jo nærmere man kommer sannhetens kjerne – desto mer benytter forfatteren seg av direkte tale. Skifte i fortellerstil skjer uten at leseren legger merke til det, men måten det gjøres på er svært virkningsfull. Monique Angermüller. Monique Angermüller (født 27. januar 1984 i Berlin) er en tysk skøyteløper. Angermüller vant bronse på 1500 meter i junior-VM i 2002. I samme mesterskap vant hun bronse sammen med Judith Hesse og Nadine Seidenglanz i forfølgelse lag. Hun kom på 6. plass i allround. Hun debuterte i verdenscupen i 2004. Hun kom for første gang blant de 10 beste da hun gikk inn til 9. plass på 500 meter i Inzell i desember 2005. I sesongen 2005/06 kom hun på 10. plass på 1000 meter i verdenscupen sammenlagt. Hennes beste plassering (3. plass i Calgary) fikk hun sammen med Katrin Kalex og Lucille Opitz i det første verdenscupløpet samme sesong i forfølgelse lag. Hennes beste individuell plassering er 8. plass på 1000 meter i Heerenveen i november 2008. I VM for enkeltdistanser i 2008 i Nagano fikk Angermüller 12. plass (1500 m) og 13. plass (1000 m). Mandy Smith. Amanda Louise Smith (født 17. juli 1970) er en engelsk tidligere popsanger og modell. I 1983, som 13-åring, begynte hun å date 47-år gamle The Rolling Stones-bassist Bill Wyman, med tillatelse av moren. De ble gift i 1989, og skilt i 1991. Hun ble kontroversiell da hun allerede som 13-åring startet å arbeide som modell, og ble sminket som en voksen. Hun ble signert som plateartist som 16-åring til PWL Records av Stock Aitken Waterman, som produserte hennes første singler; "I Just Can't Wait" og "Positive Reaction". Hennes selvtitulerte debutalbum "Mandy" ble utgitt i 1988, og var ga suksess i Skandinavia, Tyskland, Italia, Spania, Tyrkia og Japan. Hennes USA-debut ble avlyst grunnet helseproblemer. Dette ble slutten på hennes korte musikkarrière. Hun ga ut biografien "It's All Over Now" i 1993. Hun har etter dette prøvd seg innen sminkeindustrien, og driver selskapet "Kiss PR" sammen med søsteren Nicola. Here We Go Then, You and I. "Here We Go Then, You and I" er det andre soloalbumet av Morten Abel, utgitt i 1999. «Tulipz», «Doberman», «Be My Lover» og «Hard to Stay Awake» ble utgitt som singler. I'll Come Back and Love You Forever. "I'll Come Back and Love You Forever" er det tredje soloalbumet av Morten Abel, utgitt i 2001. Aasmund Dale. Aasmund Dale (født 21. januar 1927 i Haugesund, død 28. september 2007 i Oslo) var en norsk teolog, religionspedagog og forfatter. Biografi. Dale ble student i 1945 og cand.theol. fra Menighetsfakultetet i 1951. Han virket deretter som sekretær i Haugesund KFUM i tre år før han dro til Erlangen for å studere religionspedagogikk i 1954. Tilbake i Norge begynte han i 1955 som leder av Norsk Kristelig Studieråd. I 1957 begynte han som konsulent i Institutt for kristen oppseding. Han var leder av instituttet i 1971 til han i 1977 ble rektor ved det nyetablerte Kateketseminaret ved Menighetsfakultetet. Den stillingen hadde han i 15 år. De to siste årene av sin yrkesaktive tjeneste delte han tiden mellom forskning og undervisning på MF. Han ble pensjonist i 1994. Parallelt med sine gjøremål skrev han en rekke bøker og utviklet hjelpemateriell til kristen undervisning på ulike nivåer. Han var redaktør av "Prismet" fra 1970 til 1984. Han stod bak det omfattende "Undervisningsprogram for hjem og kirke" som kom i 1970 og dannet grunnlaget for utvikling av materiell til dåpsopplæring i Den norske kirke. Mye av dette nedfelte seg i "Plan for dåpsopplæring i Den norske kirke" og ligger til grunn for NOU 2000:26 "Til et åpent liv i tro og tillit". Tucker Fredricks. Tucker Daniel Fredricks (født 16. april 1984 i Janesville i Wisconsin) er en amerikansk skøyteløper som har spesialisert seg på korte distanser og som deltok i Vinter-OL 2006. Tucker vant gull i junior-VM på 500 meter i 2003. I verdenscupløpet i Calgary 17. november 2007 slo Tucker den tidligere amerikanske rekorden på 500 meter og gikk inn på 34,31. Den gamle rekorden tilhørte Casey Fitzrandolph. Being Everything, Knowing Nothing. "Being Everything, Knowing Nothing" er det fjerde soloalbumet av Morten Abel, utgitt i 2003. Alcázar av Segovia. Alcázar av Segovia, den delen som står fram som baugen på et skip. Alcázar av Segovia (bokstavelig "Segovia-borgen") er en steinfestning, lokalisert i gamlebyen i Segovia i Spania. Den reiser seg opp fra framspringet på en fjellknaus over sammenløpet til elvene Eresma og Clamores i nærheten av fjellene ved Guadarrama. Det er en av de mest særegne borgpalassene i Spania ved størrelsen alene – omtrent som baugen på et skip. Alcázar ble opprinnelig bygget som en festning, men har tjent som et kongelig palass, statsfengsel, kongelig artilleriskole, og militærakademi siden den gang. Detalj fra de polykrome sittende figurene i «Kongenes hall». Alcázar av Segovia, som mange befestninger i Spania, begynte som en maurisk festning. Den første referansen til denne spesielle Alcázar var i 1120, rundt 32 år etter at byen Segovia kom tilbake på kristne hender (i løpet av den tid da Alfonso VI av Castilla gjenerobret landområder sør for elven Douro og ned til Toledo og bortenfor). Arkeologiske bevis antyder imidlertid at stedet av dette Alcázar var en gang i romersk tid benyttet som en festning. Denne teorien har fått ytterligere vekt ved nærværet av Segovias berømte romerske akvedukt. Formen og utformingen av Alcázar er ikke kjent før regimet til kong Alfonso VIII av Castilla, imidlertid nevner den tidligere dokumentasjonen en palisade av trepæleverk. Det kan konkluderes at førut kong Alfonso VIIIs regime var det ikke mer enn en borg bygd av tre på toppen av et tidligere romersk fundament. Alfonso VIII og hans hustru Leonora av Aquitaine gjorde dette Alcázar til sin hovedbolig og det ble igangsatt mye arbeid for å reise begynnelsen på den steinfestning som står i dag. Alcázar forble gjennom hele middelalderen det bostedet som senere monarker av kongedømmet Castilla foretrakk og var den viktigste borgen i forsvaret av kongedømmet. Det var i løpet av denne perioden at det meste av den nåværende bygningen ble konstruert og palasset ble utvidet i stor skala av monarkene fra Trastámara-dynastiet. I 1258 ble deler av Alcázar ombygd av kong Alfonso X av Castilla etter at et skred raste ut og kort tid etter ble «Kongenes hall» bygget for å huse parlamentet. Den største enkeltstående bidraget til den fortsatte konstruksjonen av Alcázar var kong Johan II av Castilla som bygde Nytårnet, eller «Johan IIs tårn» som det er kjent som i dag. I 1474 spilte Alcázar en betydelig rolle i framgangen til dronning Isabella I av Castilla. Den 12. desember nådde nyheten av kong Henrik IV av Castillas død i Madrid fram til Segovia, og Isabella tok øyeblikkelig tilflukt innenfor murene av Alcázar hvor hun mottok støtte fra Andres Cabrera og Segovias råd. Hun ble kronet den neste dagen som dronning av Castilla og Leon. Det var også på dette stedet hvor hun giftet seg med Ferdinand II av Aragón. Den neste større ombygningen av Alcázar ble utført av kong Filip II av Spania etter at han hadde giftet seg med Anna av Østerrike. Han la til den skarpe skiferspirene som en etterligning av borgene i sentrale Europa. I 1587 fullførte arkitekt Francisco de Morar hovedhagen og området som kalles for «Ærens skole». Det kongelige hoff ble etter hvert flyttet til Madrid og Alcázar tjente deretter som statsfengsel for i bortimot to århundrer før kong Karl III av Spania grunnla den kongelige artilleriskole i 1762. Borgen hadde den funksjonen i nesten hundre år, eller fram til 6. mars 1862 da en brann gjorde stor skade på takene og rammeverket Det var først i 1882 at bygningen langsomt ble gjenoppbygget til slik som de hadde vært tidligere. I 1896 beordret kong Alfonso XIII av Spania at Alcázar skulle bli overlevert til Krigsministeriet som en militærskole. I dag har Alcázar forblitt en av de mest populære historiske kulturminnene i Spania og er et av de tre største attraksjonene i Segovia. Kjente rom er «Ajimeces-hallen» som huser betydningsfull malerier, «Tronehallen» og «Kongenes hall» med frise som representerer alle de spanske kongene og dronningene fra Pelagius av Asturias og ned til Johanna den vanvittige (spansk "Juana I de Castilla" respektive "Juana la Loca") etter å ha bli flyttet til El Palacio Real i Madrid. Hamsunstugu. Hamsunstugu er et tidligere bolighus i grenda Garmo i Lom kommune. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren Knut Hamsun (1859–1952) etter noens mening ble født her, og i alle fall bodde her de tre første årene i livet: fra 1859 til 1862, og senere igjen ett års tid i ungdommen, 1873–74. Huset ble reist i 1850-årene. Etter at det hadde vært i bruk som bolighus var det i en periode smie på gården Hesthåggån. Det ble tilbakeført til stuebruk i 1950-årene, og åpnet som museum i 1959, til Hamsuns 100-årsjubileum. Huset er muligens indirekte nevnt i romanen "Markens grøde", hvor karakteren Geisler sier: "«Jeg husker frå jeg var halvannet år: Jeg stod og svaiet på låvebroen på Oppigard Garmo i Lom og kjendte en bestemt lugt. Jeg kjenner den lugt endda.»" Huset eies i dag av "Hamsunlaget i Lom", som arbeider med planer om et servicebygg i tilknytning til huset. Huset ligger 13 km øst for Lom sentrum, langs riksvei 15 mot Otta, og er tilgjengelig for publikum i sommersesongen. Tove Pihl. Tove Agnethe Pihl (født 21. desember 1924, død 20. januar 1987) var en norsk pedagog og politiker. Hun satt på Stortinget for Arbeiderpartiet 1969 til 1973. Pihl var datter av professor Otto Lous Mohr og legen og kvinnesaksforkjemperen Tove Mohr. Hun var gift med Alexander Pihl. Hennes bestemor var Katti Anker Møller. Pihl studerte psykologi og pedagogikk i USA, før hun ble lærer på Bjølsen skole i Oslo. I 1963 ble hun overlærer på nyåpnede Korsvoll skole, en stilling hun hadde til sin død i 1987. I 1969 ble Pihl innvalgt på Stortinget fra Oslo. Hun satt som representant for Arbeiderpartiet i én periode fram til 1973, og var medlem i Justiskomitéen. Hun var, blant flere offentlige verv og styreverv, medlem i skolestyret i Oslo 1956 til 1960, og formann i Skolerådet i Oslo 1960 til 1964. Hun var også styremedlem i Nei til atomvåpen 1980 til 1986. Ørsnes. Ørsnes er ei bygd i Lofoten. Den ligger på Austvågøy i Vågan kommune. Stedet tilhører Ørsnes/Hopen skolekrets i Vågan kommune og ligger vest for Kabelvåg lags E10. Stedet har daglig bussforbindelse med Kabelvåg og Svolvær, det tar 10-15 minutter å kjøre dit. Ørsnes er et typisk landbruksområde. Det er fire bruk som driver med sauer og storfe, bygda har 7 % av landbruksarealet i kommunen. Ørsnes skole er en privatskole med mellom 50 og 60 elever. Den drives av Guds Menighet. Slawenburg Raddusch. Slawenburg Raddusch, som betyr noe slikt som "Slavernes borg i Raddusch", er en autentisk kopi i det ytre av en slavisk forsvarsborg i nærheten av Raddusch ved byen Vetschau i den østlige delen av Tyskland. Festningen er en typisk slavisk borg, antagelig i sin tid bygget av den slaviske stammen Lusitzi i som levde i området Niederlausitz. Borgen ble brukt som et sted befolkningen i nærheten kunne flykte til i tider med fare. Konstruksjonen av denne typen borger i området Niederlausitz er knyttet til ekspansjonen av germanske stammer i førkristen tid. Anleggene ble bygget av laftet, lagdelt trestokker og omgitt av en vollgrav. På innsiden av trestammene ble det fylt opp med og forsterket av sand, jord og leire. Etter at Slawenburg Raddusch hadde mistet sin opprinnelige funksjon falt den sammen og eroderte bort, men var fremdeles synlig som ringlignende økning i terrenget. I tiden da DDR eksisterte ble området benyttet for gruvedrift av brunkull, og den gamle festningen ble gjenoppdaget i 1984 og det ble gjort arkeologiske undersøkelser i årene 1989 og 1990. Det ble blant annet funnet en trestatue av en guddom som var rundt 1100 år gammel. Etter DDR har "Brandenburgische Landesamt für Denkmalpflege und Archäologie", «Brandenburgs kontor for bevaring og arkeologi», har stått for oppbyggingen og rekonstruksjonen av den gamle festningen. Prosjektet ble finansiert med midler fra den tidligere gruvedriften. Den slaviske borgen slik den står nå er derfor representativ for et stort antall tapte festningsanlegg. Innenfor borgmuren er det museum og restaurant. Ved anlegget er det et moderne museum med utstillinger, et auditorium og en restaurant. Festningens borganlegg fungerer som terrasse for restauranten og som arena for teaterforstillinger. Museets utstillinger har hovedsakelig vist historien fra de siste 12 000 år i regionen. Anlegget blir administrert av "Förderverein Slawenburg Raddusch e. V.", som også har de kulturelle og vitenskapelige arrangementer ved anlegget. Kirgisistan under Vinter-OL 2010. Kirgisistan under Vinter-OL 2010. To sportsutøvere fra Kirgisistan deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Michael Jackson's This Is It. "Michael Jackson's This Is It" er et samlealbum av Michael Jackson i 2009, utgitt omtrent 5 måneder etter hans død. Kreis Marienberg. Kreis Marienberg var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Karl-Marx-Stadt i den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Marienberg. Kretsen hadde sin opprinnelse i Amtshauptmannschaft Marienberg i kongeriket Sachsen, som i 1939 ble erstattet av Landkreis Marienberg. I 1952 ble den nye Kreis Marienberg opprettet ved at dens nordligste del ble overført til Kreis Zschopau. Kretsen befant seg i den midterste delen av Erzgebirge og i den sørlige delen av Bezirk Karl-Marx-Stadt. I sørvest grenset den mot Kreis Annaberg, i sør mot Tsjekkoslovakia, i øst mot Kreis Brand-Erbisdorf, i nord mot Kreis Flöha og i nordvest mot Kreis Zschopau. Med sine rundt 62.000 innbyggere representerte den det gjennomsnittlige folketallet i kretsene i DDR. Etter oppløsningen av DDR fortsatte kretsen å eksistere fra 1990 til 1994 som Landkreis Marienberg innenfor Fristaten Sachsen. Den 1. august 1994 ble den slått sammen med Landkreis Zschopau til den nye kretsen Mittlerer Erzgebirgskreis. Albert Küchler. Albert Küchler (født 2. mai 1803, død 16. februar 1886) var en dansk maler og katolsk munk. Küchler var født i København som sønn av en snekker. Han begynte tidlig i lære hos faren. Senere kom han inn på Kunstakademiet hvor han etter hvert tok flere av de gjeveste medaljene, den store gullmedaljen oppnådde han i 1829. Han var elev av C.W. Eckersberg inntil 1830. Hans tidligste komposisjoner viser tydelig inspirasjon fra den romantiske litteraturen som f.eks. Oehlenschläger. Küchler malte flere sjangermalerier med motiver fra København på slutten av 1820-tallet. Til C.F. Hansens Christiansborg laget han fem dørstykker i grisaille med emblemer. Høsten 1830 reiste han til Roma hvor han bosatte seg for resten av livet. I de første årene malte han innimellom portretter, svært ofte av landsmenn som var på besøk i byen for kortere eller lengre tid. Han har malt H.C. Andersen, Fritz Petzholdt og H.W. Bissen, selv om det etter bosettingen i Roma ble sjangermaleriet som ble hans fag. I 1844 konverterte han til katolisismen og i 1852 gikk han i kloster hos fransiskanerordenen under navnet Fra Pietro. Mens han var i kloster malte han flere verker med religiøse motiver. Olga Resjetkova. Olga Resjetkova (født 29. januar 1982) er en kirgisisk langrennsløper. Hun har deltatt i Ski-VM i 2003, 2007 og 2009 og hennes beste individuelle plassering er en 43. plass på 15 km klassisk teknikk i Val di Fiemme i 2003. Resjetkova har ikke deltatt i verdenscupen i langrenn, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Hun represesenterte Kirgisistan under Vinter-OL 2010. Under VM i Oslo 2011 gikk hun bare sprinten. Der endte Resjetkova sist i kvalifiseringen, på en 86.plass. Hun var 1 minutt og 39 sekunder bak Marit Bjørgen The Best of Michael Jackson. "The Best of Michael Jackson" er det første samlealbumet til Michael Jackson, utgitt i 1975. Dimitri Trelevski. Dimitri Trelevski (født 14. november 1983) er en kirgisisk alpinist. Han har deltatt i VM i alpint i 2005, 2007 og 2009 og hans beste plassering er en 45. plass fra slalåmkonkurransen i Åre 2007. Trelevski har ikke deltatt i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Handeltok for Kirgisistan under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 76. plass i storslalåm som beste resultat. One Day in Your Life. "One Day in Your Life" er det andre samlealbumet til Michael Jackson, utgitt i 1981. Mittlerer Erzgebirgskreis. Mittlerer Erzgebirgskreis var en Landkreis i Fristaten Sachsen, som eksisterte fra 1. august 1994 til 2008. Kretsen ble opprettet i forbindelse med Kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996 gjennom en sammenslåing av de to tidligere kretsene Landkreis Marienberg og Landkreis Zschopau. Under kretsreformen i Sachsen i 2008 ble den slått sammen med Landkreis Annaberg, Landkreis Aue-Schwarzenberg og Landkreis Stollberg til den nye kretsen Erzgebirgskreis. Kretsens hovedsete var Marienberg. Sergey Mikayelyan. Sergey Mikayelyan (født 27. april 1992) er en armensk langrennsløper. Han deltok under Ski-VM 2009 der hans beste plassering ble en 105. plass fra sprintkonkurransen. Mikayelyan har ikke deltatt i verdenscupen i langrenn, men hadde ett FIS-renn bak seg da han ble uttatt til å representere Armenia under Vinter-OL 2010. I øvelsen 15 km fristil kom han på 70. plass. Han deltok igjen under Ski-VM 2011. Tross fem nasjonale mesterskapstitler manglet han FIS-poeng, og måtte via kvalifiseringsrenn, tredjeplassen her ga ham starttillatelse på 15 km langrenn der han plasserte seg som nr. 56. Superfinalen i fotball for herrer 2010. Superfinalen i fotball for herrer 2010 ble vunnet av Rosenborg etter at de slo Aalesund 3-1. Kampen ble spilt 7. mars 2010 på Color Line Stadion i Ålesund. Kampen var for øvrig den andre superfinalen som ble arrangert i Norge. Folkeaksjonen mot Partnerskapsloven. Folkeaksjonen mot Partnerskapsloven var en organisasjon/aksjonsgruppe som ble dannet i 1992 med det formål å stanse innføringen av Partnerskapsloven i Norge. Organisasjonen ble ledet av Ivar Belck-Olsen. Andre forgrunnsfigurer var biskop Odd Bondevik, KrF-politikeren Gunnar Prestegård og daværende Dagen-redaktør Finn Jarle Sæle. Aksjonsgruppas medlemmer bestod for det meste av kristne med et konservativt livssyn. Foruten Belck-Olsen bestod aksjonsgruppas hovedkomite av biskop Odd Bondevik, Krf-politikeren Gunnar Prestegård, professor Per Sundby og redaktør Finn Jarle Sæle. Hovedkomiteens medlemmer bestod av Ove Eikje, Kirsten Fougner, Steinar Harila, Liv Nordhaug, Dag Nygård, Vebjørn Selbekk og David Østby. Organisasjonen drev både med underskriftkampanjer og formidlet motargumenter mot den kommende loven. Gruppa hevdet blant annet at barn av enslige foreldre var mest utsatt for å vokse opp som homofile. I januar 1993 leverte de et opprop til stortingspresident Jo Benkow der det stor at «"Vi finner det ikke riktig at Regjeringen tar ut en gruppe og gir den særfordeler knyttet til seksuell legning"». Oppropet var underskrevet av 71 menn og 11 kvinner, blant dem flere kjente innen ulike samfunnssektorer. Blant underskriverne var langrennsløperen Solveig Pedersen, eldregeneral Per Hovda, Krf-politiker Valgerd Svarstad Haugland, Claus Eftevaag, Trude Stendal, Kristen Skjeldal, Lars Korvald, Kåre Kristiansen, Svenn Stray, Reidun Brusletten, Gunnar Gravdahl, Sverre L. Mo, Hans Olav Tungesvik, Kristian Asdahl, Helga Gitmark, Kjell Furnes, John Austrheim, Ragnar Udjus, Jakob Eng, Konrad B. Knutsen, Erling Utnem, Fredrik Grønningsæter, Håkon E. Andersen, Ole Nordhaug, Arvid H. Nergård, Sigurd Lunde, Thor With, Arthur Berg, Oddbjørn Evenshaug, Anfin Skaaheim, Åge Åleskjær og Aril Edvardsen. Bakgrunn. Belck-Olsen hevdet overfor mediene at dannelsen av Folkeaksjonen var et uttrykk for misnøye med at Kristelig Folkeparti ikke hadde kjørt hardt nok ut mot forslaget til partnerskapslov. C.A. Jensen. C.A. Jensen (Christian Albrecht Jensen) (født 26. juni 1792, død 13. juli 1870) var en dansk gullaldermaler. Han ble født i Bredsted ved Husum (hertugdømmet Slesvig) og ble som 18-åring tatt opp på Kunstakademiet i København, hvor han ble utdannet til portrettmaler av C.A. Lorentzen. I 1813 mottok han Akademiets lille sølvmedalje, men valgte allikevel å forlate akademiet til fordel for Kunstakademiet i Dresden. Med midler fra "Fonden ad usus publicos" dro han i 1818 ut på en lengre studiereise som brakte han over Wien, Venezia, Bologna, Firenze og til slutt Roma, hvor han bosatte sig for tre år. Studiereisen modnet ham kunstnerisk sett og i sine portretter utviklet han en intim skildring av den avbildedes ansiktstrekk, eksempelvis i den serien av portretter han utførte av kretsen rundt Bertel Thorvaldsen. Hjemme i København 1822–1823, var portrettkunsten dominert av akademiprofessor C.W. Eckersbergs nøkterne og nyklassisistiske portrett- og figurbehandling, men snart vant C.A. Jensens mere psykologiske portrettstil frem og opp gjennom 1820-årene opplevde han en stigende etterspørsel. Tross flere oppdrag fra kongehuset hadde C.A. Jensen vanskelig for å oppnå offisiell anerkjennnelse. I 1829 ble han forbigått ved ansettelsen av det ledige professorat ved Kunstakademiet etter C.A. Lorentzen. Etter 1830 begynte interessen for C.A. Jensens intime portrettstil å dale og han kom i økonomiske vanskeligheter, som han prøvde å kompensere for ved å male kopier etter eldre malerier til portrettsamlingen på Frederiksborg slott. I årene etter 1837 reiste han ofte til utlandet for å skaffe seg bestillinger og utførte i den forbindelse 11 portretter av berømte astronomer til observatoriet i Pulkova nær St. Petersburg. 1840-årene brakte ytterligere nedgang i bestillingene som bl.a. kom av at hans politiske holdning ikke harmonerte med tidens nasjonalistiske strømninger, samt av en massiv kritikk av hans malestil fra periodens toneangivende kunstkritiker, N.L. Høyen. C.A. Jensen sluttet nesten helt å male i 1848. Rolv Petter Amdam. Rolv Petter Storvik Amdam (født 1953) er en norsk økonomisk historiker. Siden 1991 har han vært professor ved Handelshøyskolen BI og er tilknyttet avdeling for institutt for strategi og logistikk. Kreis Stollberg. Kreis Stollberg var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Karl-Marx-Stadt i den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Stollberg. Kretsen hadde sin opprinnelse i Amtshauptmannschaft Stollberg i kongeriket Sachsen i 1910, og skiftet i 1939 navn til Landkreis Stollberg. I 1945 tilhørte den Land Sachsen, og fra 1949 DDR. Den 1. juli 1950 ble deretter kretsen oppdelt i Kreis Aue, Kreis Chemnitz og Kreis Zwickau-Land. I 1952 ble deretter den nye Kreis Stollberg opprettet fra deler av kretsene Aue, Chemnitz og Zwickau-Land. Kretsen var en av de tettest befolkede i DDR. Etter oppløsningen av DDR fortsatte kretsen å eksistere fra 1990 til 1994 innenfor Fristaten Sachsen. Den 1. august 1994 ble den utvidet med kommunen Zwönitz fra Landkreis Aue og deler av Landkreis Chemnitz og omdøpt til Landkreis Stollberg. Oshun. Ọṣun (eller Oshun, Ochun) (uttalt [ɔʃún]) er en ånde-gudinne i jorubareligionen som regjerer over kjærlighet, intimitet, skjønnhet, rikdom og diplomati Hun blir også tilbedt i Brasiliansk Candomblé, stavet som Oxum. Orisha. Orisha (også stavet Orisa eller Orixa) er en ånd eller guddommelighet som reflekterer en av Oludumares (Gud) manifestasjoner i jorubareligionen. Denne trosretningen har med slavehandelen av afrikanere funnet veien til den nye verden, og er nå uttrykt i ulike versjoner som inkluderer blant annet Condomblé, Lucumí/Santeria, voodoo og noen aspekter ved Umbanda. Landkreis Stollberg. Landkreis Stollberg var en Landkreis i Fristaten Sachsen, som ble opprettet den 1. august 1994 gjennom en sammenslåing av den tidligere kretsen Kreis Stollberg med kommunen Zwönitz fra Landkreis Aue og kommunene Einsiedel, Kemtau, Burkhardtsdorf, Adorf, Klaffenbach og Neukirkchen fra Landkreis Chemnitz. Den 1. januar 1997 ble Einsiedel og Klaffenbach innlemmet i byen Chemnitz. Kretsen grenset mot den kretsfrie byen Chemnitz i nordøst, mot Mittlerer Erzgebirgskreis i øst, mot Landkreis Annaberg i sørvest, mot Landkreis Aue-Schwarzenberg i sør, mot Landkreis Zwickauer Land i vest og Landkreis Chemnitzer Land i nordvest. I forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 2008 ble den slått sammen med Landkreis Annaberg, Mittlere Erzgebirgskreis og Landkreis Aue-Schwarzenberg til den nye kretsen Erzgebirgskreis. Kretsens hovedsete var Stollberg. Landkreis Annaberg. Landkreis Annaberg var en Landkreis i Fristaten Sachsen, som ble opprettet den 1. august 1994 gjennom en sammenslåing av den tidligere kretsen Kreis Annaberg med kommunene Ehrenfriedersdorf, Gelenau, Herold, Jahnsbach og Thum i Landkreis Zschopau. Kretsen grenset mot Mittlerer Erzgebirgskreis i øst, mot Karlovy Vary region og Ústí nad Labem region i Tsjekkia i sør, mot Landkreis Aue-Schwarzenberg i vest og Landkreis Stollberg i nordvest. I forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 2008 ble den slått sammen med Landkreis Stollberg, Mittlere Erzgebirgskreis og Landkreis Aue-Schwarzenberg til den nye kretsen Erzgebirgskreis. Historie. En tidlig forvaltningsenhet på territoriet til Landkreis Annaberg var distriktet "Mühlenamt Annaberg". Etter oppdagelsen av sølv i Schreckenberg og grunnleggelsen av "Neustadt am Schreckenberg" i 1496 (omdøpt til St. Annaberg i 1501) ble den oppløst av herskapet Pöhlberg i 1499 og omdannet til et amt. Stedet befant seg i Herrenmühle Annaberg i Sehma. I 1533 ble amtet forpaktet av byrådet i byen Annaberg, som fra 1590 til 1704 hadde ansvaret for de tre byene Frohnau, Geyersdorf og Kleinrückerswalde. I 1754 ble Mühlenamt Annaberg oppløst, og dens funksjoner overført til justisamt Wolkenstein. Frem til 1830 forble likevel forskjellige ansvarsområder tilknyttet stedet. Som Mühlenamt var det en del av Erzgebirgischer Kreis i Kurfyrstedømmet Sachsen. Etter at den saksiske grunnlov ble vedtatt i 1831 med en målsetning om en konstitusjonell samling av riket, ble også en omorganisering av området nødvendig. Som ledd i denne reformen ble et Amtshauptmannschaft opprettet, med hovedsete i Forchheim. I 1871 ble hovedsetet flyttet til Annaberg. Under forvaltningsreformen i 1873 og 1874 ble Amtshauptmannschaft Annaberg opprettet, og skiftet i 1939 navn til Landkreis Annaberg. I 1949 ble området en del av den tyske demokratiske republikk. Etter Tysklands gjenforening ble Kreis Annaberg og senere Landkreis Annaberg en del av Fristaten Sachsen hvor den eksisterte som en egen krets frem til kretsreformen i Sachsen i 2008. Bohartillidae. Bohartillidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen viftevinger (Strepsiptera). Disse lever som parasitter på andre insekter. Utseende. Hannene har 7-leddete antenner, ledd 5 og 6 har en fingeraktig utvekst. Kjevene (mandiblene) er små og knivlignende, maksillene (underkjevene) har et svært forlenget rotledd med en kort palp ytterst. Beina er nokså kraftige, leggene (tibiae) har en krum spisstagg, føttene er fire-leddete uten klør. Hunnene er ukjente. Liv og utvikling. Ingenting ser ut til å være kjent om biologien til denne gruppen. Utbredelse. Den eneste kjente, nålevende arten, "Bohartilla megalognatha", er beskrevet fra Honduras. I tillegg er det kjent to fossile arter fra rav fra den Dominikanske republikk. Den ene av disse er muligens identisk med "Bohartilla megalognatha", men noen eksperter mener den bør behandles som en separat art. Den andre fossile arten er "Bohartilla kinzelbachi". Granada 27. Granada 27 er en kjølbåt, det vil si en mindre seilbåt med kjøl, konstruert av Elvstrøm & Kjærulff som en ¼ Tonner og ble produsert i Danmark av S. Det ble produsert over 400 båter i løp av produksjonsperioden. Skrog og dekk er støpt i glassfiber med balsa sandwich i dekket og innredningen er utført i teak eller mahogni. Båten er rigget som en masthead slupp med aluminiumsmast og forstaget trukket litt akterover. Finnekjølen er i jern der de første versjoner hadde en dybde på 1,60 m, senere ble det endret til 1,75 m. Vekten økte da fra 2 200 kg uten motor til 2 720 kg. Callipharixenidae. Callipharixenidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen viftevinger (Strepsiptera). Disse lever som parasitter på andre insekter. Utseende. Bare hunnene og det første larvestadiet er kjente. Den voksne hunnen er sekkaktig, forkroppen (prothorax) er noe forlenget og flat. Den har to par funksjonelle åndehull (spirakler) på thorax, og fem kjønnsåpninger. Liv og utvikling. Hunnene lever som endoparasitter i teger. Hannene er ukjente. Utbredelse. Familien er bare kjent fra Kambodsja og Thailand. Systematisk inndeling. Inntil man får undersøkt hanner av denne gruppen er den systematiske plasseringen temmelig usikker. It's Always Sunny in Philadelphia. "It's Always Sunny in Philadelphia" er en amerikansk situasjonskomedie som hadde premiere den 4. august 2005. Serien ble skapt og utviklet av Rob McElhenney, Glenn Howerton og Charlie Day. De tre skaperne spiller også hovedrollene i serien sammen med Kaitlin Olson og Danny DeVito. Serien handler om «gjengen», en gruppe selvsentrerte venner som driver Paddy's Pub, en relativt skakkjørt irsk bar i Philadelphia. Historie. TV-serien begynte med en pilot kalt «It's Always Sunny on TV». Episoden ble spilt inn med et digitalt håndholdt videokamera av Day, Howerton og McElhenny. Etter å ha sett piloten bestemte direktørene ved FX Network at den første sesongen skulle produseres. Selv om det er uttalt offentlig at piloten ble spilt inn for 200 USD, har skaperne av TV-serien påstått at kostnadene var begrenset til videokassettene de brukte til innspillingen. Handling. Serien handler om «Gjengen», en gruppe bestående av fem alkoholikere som er uetiske og late. De driver en sliten bar i Philadelphia som heter Paddy's Pub. De havner ofte i kontroversielle situasjoner, og klekker ut kompliserte planer for å tjene raske penger eller ta hevn på noen de syns fortjener det. De konspirerer ofte mot hverandre for personlig fortjeneste eller rett og slett for nytelsen med å se den andres fall. Ernest Joyce. a> (t.v.) og andre medlemmer av Rosshavsgruppen. Ernest Edward Mills Joyce (født ca. 1875, død 2. mai 1940) var en britisk sjømann som tjenestegjorde i Royal Navy og deltok på fire antarktisekspedisjoner under den heroiske tidsalder for antarktiske utforskninger på begynnelsen av 1900-tallet. Han deltok på ekspedisjoner både under ledelse av Robert F. Scott og Ernest Shackleton. Joyce kom fra beskjedne kår og startet sin karriere i marinen som dekksgutt ("boy seaman") i 1891. Ti år senere ble han rekruttert til Scotts Discovery-ekspedisjon som matros. I 1907 rekrutterte Shackleton ham til leder for hunder og sleder på Nimrod-ekspedisjonen. Deretter ble han hyret inn til samme oppgave av Douglas Mawson på den australasiatiske antarktisekspedisjonen i 1911. Han ble imidlertid ikke med videre da ekspedisjonen seilte sørover fra Australia på grunn av uoverensstemmelse med Mawson. I 1914 ble han igjen rekruttert av Shackleton, denne gang som medlem i Rosshavsgruppen som skulle yte støtte til Endurance-ekspedisjonens forsøk på å krysse det antarktiske kontinent. Til tross for en heltemodig innsats, som han mottok Albertmedaljen for livredning for, markerte denne ekspedisjonen slutten på Joyces polarkarriere. Joyce hadde en slitsom personlighet, og tiltrakk seg både venner og fiender. Hans effektivitet i felt var vel anerkjent av mange av hans kolleger, men andre aspekter av hans personlighet var mindre verdsatt – hans korte lunte, selvskryt og fordreining av sannheten. Joyces dagbøker og bøkene han skrev basert på dem har blitt fordømt som egosentriske og en løgners verk. Han opparbeidet seg ingen materiell formue gjennom sine ekspedisjoner og han levde under beskjedne kår fram til han døde brått i 1940. Han er den eneste ved siden av Frank Wild som har mottatt den britiske Polarmedaljen med fire spenner for sin innsats. Jørn Jeezy. Jørn Jeezy tidl. Jay er en rap-artist fra Helgeland. Grunnlegger av indie-etiketten Get Some. Han slapp i 2004 sin debut-ep "Grunn Te Bekymring EP " i samarbeid med Lillehammer-etiketten "Pentagon Studios". Siden har han vært med på utgivelser fra rap-kollektivet Get Some, som han selv startet i 2006. Kollektivet huser "Paws", "Alibi", "Ikonet" og "Jørn Jeezy". Anarkokollektivisme. Anarkokollektivisme, eller kollektivistisk anarkisme, er en anarkistisk retning som vektlegger fellesskapets sentrale rolle. Den skiller seg ut fra mutualismen ved at den nokså kategorisk avviser markedet. Det er ikke det enkelte individet, men den selvstyrte kommunen som i samarbeid og fellesskap skal beslutte hva som skal produseres. Sammen står man sterkere, og den kollektive produksjonen vil igjen gi velstand og frihet til det enkelte mennesket. Samtidig nyanserer den seg fra anarkokommunismen ved at den også hevder individet bør kunne få motta etter innsats, og ikke bare etter behov. Imidlertid er det essensielle både ved den kollektivistiske- og kommunistiske anarkismen blitt videreutviklet i anarkosyndikalismen. Som retning har anarkokollektivismen sin opprinnelse hos Michail Bakunin (1814–1876). Skrutvinge. En skrutvinge er et redskap som brukes for å holde på plass eller holde sammen materialer som skal limes, sveises, nagles eller festes sammen på annen måte. Tvingen er vanligvis u-formet, men gjerne med en lang stang i bunnen, der en av delene til «kjeften» kan skyves fram og tilbake for å lette tilpasningen i forhold til tykkelsen på det som skal holdes sammen. Den endelige sammenklemmingen foregår med en skrugang. Slike tvinger er blitt brukt av snekkere og skipsbyggere i uminnelige tider. Dagens tvinger er i metall, men med så godt som uendret konstruksjon. Tvingene er lett flyttbare og enkle å plassere, og fås i flere størrelser til forskjellig bruk. Andre holderedskaper finnes som høvelbenker, skrustikker, fileklør og nyere universalarbeidsbord. Disse brukes mest for å holde arbeidsstykket i ro under bearbeiding. L.A. Ring. Laurits Andersen Ring (født "Laurits Andersen") (født 15. august 1854, – død 10. september 1933) var én av den danske symbolismes fornemste malere. I 1881 tok han navn etter sin fødeby Ring ved Prestø og kjennes siden som L.A. Ring. Ring vokste opp i bekjedne kår på en husmannsplass og kom etter konfirmasjonen i lære som håndverksmaler i Præstø. I en kort periode gikk han på Kunstakademiet i København, men gjorde aldri ferdig utdannelsen. Han tilbrakte en periode på Kunstnernes Frie Studieskoler under skagensmaleren P.S. Krøyer. De fleste av hans malerier har trekk av det sydsjællandske landsbylivet og landskapet fra Præstø til Næstved. Det finnes eksempler på hans verker på stort sett alle danske kunstmuseer, bl.a. Den Hirschsprungske Samling i København. Maleriet «Sommerdag ved Roskilde Fjord» ble tatt opp i Kulturkanonen i 2006. Mesterligaen i fotball for kvinner 2009/2010. UEFA Women's Champions League 2009/2010 i fotball var den første sesongen av det nye formatet i Mesterligaen i fotball for kvinner. Det var den niende i rekken av europeiske klubblagsmesterskap i fotball for kvinner, tidligere under navnet UEFA Women's Cup. I og med forandringene ble flere lag tilbudt medlemskap, og finalen skal være en kamp på nøytral bane, og ikke to på hjemme- og bortebane. Turbine Potsdam vant turneringen etter straffesparkkonkurranse i finalen, den første europacupen for kvinner som ble avgjort etter straffer. Dermed ble det tysk seier for tredje gang på rad, og for femte gang på seks år. Lyon ble det første franske laget som nådde finalen, men klarte ikke å stoppe det tyske hegemoniet. Kvalifiseringsomgang. De lagene som enten kom på andreplass i sin serie eller som kommer fra for svake nasjoner, måtte gjennom en kvalifiseringsomgang der fire lag møttes på en av lagenes hjemmebaner. Bare vinneren gikk videre. Alle serietoerne var seedet på høyeste nivå, og gikk også videre med tre seire, med unntak av norske Team Strømmen, som tapte 0-1 for Everton i siste gruppespillkamp. Sekstendelsfinaler. UEFA seedet 16 lag i første runde, og disse fikk også muligheten til å spille hjemmekamp sist. 13 seedete lag gikk videre: bare Fortuna Hjørring, Røa og Torres klarte å komme videre som useedet lag. Åttendedelsfinaler. Tyskland fikk med to av tre lag videre, med greie seire for seriemester Turbine Potsdam og tittelforsvarer Duisburg. Debutantene Bayern München, som hadde kvalifisert seg etter sølv i serien, ble likevel det første tyske laget som ikke har greid å nå kvartfinalen i Europacupen. De ble slått ut av Montpellier etter ekstraomganger. Frankrike fikk to lag i kvartfinalen for første gang. Lyon slo først ut Fortuna Hjørring med 6–0 sammenlagt, men Hjørring la inn protest til UEFA, og fikk omgjort resultatet i 2. kamp til 3–0-seier for Hjørring, ettersom Lyon hadde benyttet ikke spilleberettigede spillere. Lyon anket imidlertid til CAS og fikk medhold, og det opprinnelige resultatet ble stående. Lyon er dermed i kvartfinale for tredje år på rad, men har fortsatt til gode å nå finalen. Fjorårsfinalisten Zvezda klarte ikke å gjenta suksessen, og tapte på bortemålsregelen etter to uavgjorte kamper mot Røa, som dermed nådde kvartfinale for første gang. Kvartfinaler. Tre tidligere mestre ble trukket i den ene halvdelen av tablået, sammen med norske Røa. Regjerende mester Duisburg slapp inn et sent mål i 1. kamp på hjemmebane mot Arsenal, og kunne dermed ryke ut med 0–1-tap i England, men vant 2–0 og gikk videre til det som ble en heltysk semifinale. Potsdam gjorde den klart beste innsatsen av alle kvartfinalistene, med 10–0 sammenlagt over Røa, det verste europacupresultat av et norsk lag siden 2007. I den andre halvdelen av tablået tapte debutantene Torres med 0–3 borte mot Lyon, som dermed nådde sin tredje strake semifinale selv om de scoret selvmål og tapte 0–1 på Sardinia. Umeå klarte bare 0–0 hjemme mot Montpellier og lå under 0–2 borte, men scoret to mål på de siste fem minuttene og gikk videre på bortemålsregelen. Dette var den niende turneringen på rad hvor Sverige har et lag i semifinalen. Semifinaler. Turbine Potsdam slo ut Duisburg etter straffesparkkonkurranse, og nådde sin første finale på fire år, med en samlet målforskjell på 32–2 over åtte kamper. Duisburg ledet 1–0 etter første kamp, men tapte med samme sifre i returoppgjøret, Duisburgs første tap på 17 europacupkamper. I den andre semifinalen vant Lyon den første kampen mot Umeå med 3–2 på hjemmebane, men klarte ikke å komme seg til Nord-Sverige i tide for returoppgjøret grunnet stengningen av europeisk luftrom. Kampen ble spilt ti dager etter oppsatt dato, og Lyon nådde sin første finale etter å ha spilt 0–0 i returoppgjøret. Finale. Potsdam sikret seg sin andre tittel i Europacupen etter straffesparkkonkurranse; både Amandine Henry og Isabell Herlovsen kunne avgjort kampen, men ble stoppet av Potsdams keeper Sarholz, og Potsdam gjorde senere ingen feil. Dette var også den andre gangen en europacupfinale for kvinner endte uten mål i ordinær spilletid. Fredrik Björck. Fredrik Björck (født 22. oktober 1979 i Kållered, Sverige) er en svensk fotballspiller som spiller i midtforsvaret til Tromsø. Björck kom til Tromsø i februar 2010 fra den danske toppklubben Esbjerg, hvor han hadde vært lagkaptein siden 2008. Han har ellers spilt for klubber som Helsingborg, AIK og Västra Frölunda. Apolo Anton Ohno. Apolo Anton Ohno (født 22. mai 1982) er en amerikansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han har seks medaljer fra vinter-OL, to gull, to sølv og to bronse.Han har gått på skøyter siden han var 12 år, og vant junior-VM i 1999. Han tok sin første verdenscupseier i 1999, og ble da den yngste som noengang har seiret i verdenscupen, og ble den første amerikaner som tok verdenscupen totalt i 2001. I 2008 tok han sin første verdensmesterskapstittel, og til sammen har han ni gull, syv sølv og syv bronser i VM. Han tok sitt første gull i vinter-OL i Salt Lake City i 2002, og fulgte opp i 2006 i Torino med gull på 500 meter. Han tok i tillegg sine to bronser i samme mesterskap. I OL i 2010 i Vancouver tok han sølv på 1500 meter. Djurgårdens IF Dam. Djurgårdens IF Dam er en svensk kvinnelig fotballklubb som spiller i Damallsvenskan. Laget ble til som en sammenslåing av kvinnelaget til Djurgårdens IF og laget Älvsjö AIK i 2003, og fram til 27. februar 2007 stilte de under navnet Djurgården/Älvsjö. Älvsjö AIK. Älvsjö AIK rykket opp til Damallsvenskan i 1992, og debuterte på fjerdeplass. De gjentok fjerdeplassen året etter, mens de i 1994 endte på femteplass. Deretter vant Älvsjö serien fem år på rad, fra 1995 til 1999. Per 2010 har ingen lag gjentatt denne bedriften, og det kan tidligst skje i 2013. Älvsjö vant cupen i 1992, og the Double i 1996 og 1999. Sistnevnte finale slo Älvsjö Djurgårdens IF i finalen, og året etter ble rollene byttet om. Älvsjö endte på en for dem skuffende tredjeplass. Deretter ble det en trejdeplass og i 2002 en fjerdeplass. Djurgårdens IF. Djurgården på sin side mislyktes i å kvalifisere seg til den første serien, og begynte i divisjonen under. Som Älvsjö debuterte de imidlertid på fjerdeplass året etter. Laget var imidlertid ustabilt, og gikk fra en andre til en femteplass til nedrykk i 1992, samtidig som Älvsjö debuterte. Først i 1997 rykket Djurgården opp igjen, og fikk en sjetteplass i comebacket. Nok en gang var Stockholms-laget ustabilt, og gikk ned til åttende før de endte på fjerdeplass i 2000, plassen bak Älvsjö. De gjentok plassen bak Älvsjö i to år, med andre ord en ny fjerdeplass og så en femteplass. Sammenslåing. Etter sammenslåingen vant Djurgården/Älvsjö serien to ganger, i 2003- og 2004-sesongen, da de vant The Double. I 2005 vant de cupen og kom til finalen i Mesterligaen i fotball for kvinner, der de tapte mot 1. FFC Turbine Potsdam. På veien mot finalen slo de ut rivalene Umeå IK og også Arsenal LFC. I Damallsvenskan 2009 endte Djurgården på 6. plass. Hans Seland. Hans Andreas Johanneson Seland (født 5. mars 1867 i Nes, død 30. juni 1949 samme sted) var forfatter, bonde og målmann. Liv. Hans Selands var bondesønn og vokste opp på gården Seland i Nes ved Flekkefjord. Foreldrene var Johannes Ingvarson Seland (1829–1915) og Karen Sofia Staalesdotter (1835–1924). Journalisten og redaktøren av Fedrelandsvennen, Johannes Seland (1912–99) var Hans Selands nevø. Hans Seland debuterte som forfatter i 1890 med "Ungdom: Espen sine songar". Fra vinteren 1893 arbeidet han som bladmann i "Nordmannen" i Oslo, og slo da gjennom som forteller. De neste åra arbeidet han hjemme på gården vår og sommer. Ofte reiste han på forteller- og foredragsferder om høsten og var hjemme og skrev på vinterstid. Det ble både barnebøker, bygdelivsskildringer, «skjemtesoger», artikler og brosjyrer, sanger og salmer – 32 bøker i alt. I 1903 fikk Hans Seland statens forfatterstipend for å reise til Amerika. I 1925 representerte han Norges Bondelag ved 100-årsfeiringa for norsk utvandring til Amerika. Kaino Lempinen. Kaino Lempinen (født 8. februar 1921 i Lemu, død 13. september 2003 i Åbo) var en finsk turner. Han har medaljer fra ett OL og ett VM for Finland. Han deltok i OL i 1952 i Helsingfors, der Finland vant bronse i lagkonkurransen. Individuelt kom han på 28. plass sammenlagt, med delt 14. plass i frittstående som beste enkeltresultat. I VM-sammenheng har han medalje fra VM i 1950, der Finland fikk sølv i lagkonkurransen, bak Sveits. Han deltok også i VM i 1954, og under VM i 1958 var han dommer. Kinloss. Kinloss (skotsk-gælisk: "Cinn Lois") er en landsby i Moray i Skottland. Den ligger nær kysten, om lag 5 km fra Findhorn og 4 km fra Forres. Ved Kinloss ligger Royal Air Forces flybase RAF Kinloss, som sysselsetter 5 000 mennesker. Cistercienserordenens Kinloss kloster ble reist av David I av Skottland i 1150, og ligger nå i ruiner. Ved folketellingen i 2001 hadde Kinloss 1 931 innbyggere. «Nimrod». «Nimrod» var ekspedisjonsskipet som Ernest Shackleton benyttet på Nimrod-ekspedisjonen til Antarktis (1907–1909). Det var en 41 år gammel skonnert på 334 brt som hadde blitt brukt som sel- og hvalfangstskute. Shackleton betalte for fartøyet og rigget det om til en barkantin. «Nimrod» hadde også en dampmaskin som hjelpemotor, men hun gjorde ikke mer enn seks knop under dampfart. Skipet var så overlesset med utstyr og forsyninger til ekspedisjonen at det ikke lot seg gjøre å bringe med nok kull for å gå fra New Zealand til Antarktis. Shackleton valgt derfor å taue skipet til begynnelsen av pakkisen med trampbåten «Koonya». Newzealandske myndigheter dekket halvparten av utgiftene i forbindelse med tauingen, resten ble bekostet av Sir James Mills, styreformann i Union Steamship Company. «Nimrod» ble i begynnelsen kommandert av Rupert England, men Shackleton var misfornøyd med ham og erstattet ham med Frederick Pryce Evans som hadde vært kaptein på «Koonya». Etter ekspedisjonen ble skipet solgt. Ti år senere forliste hun i Nordsjøen etter å ha grunnstøtt på Barber Sands utenfor kysten av Norfolk i England 31. januar 1919. Bare to av besetningen på tolv ble berget. Skipet har gitt navn til en rekke steder i Antarktis, inkludert Nimrodbreen. Clausholm. Clausholm er et dansk barokkslott som ligger ca. 12 km. sydøst for Randers i Voldum Sogn i Favrskov Kommune på Jylland. Det er funnet spor av Clausholm helt tilbake fra 1100-tallet, men det nåværende slottet ble oppført av storkansler grev Conrad Reventlow i 1690-årene med Ernst Brandenburger som byggmester. Han er blant annet kjent for Frederiksberg slott. Den svenske arkitekten Nicodemus Tessin den yngre var også involvert. Det er imidlertid mest Conrad Reventlows datter Anna Sophie Reventlow som har gjort stedet kjent. Hun ble bortført i nattens mulm og mørke i 1712 av en forelsket kong Frederik IV. Han giftet seg med henne først "til venstre hånd", men etter dronning Louise av Mecklenburgs død i 1721 gjorde han henne til dronning. Kongen kjøpte Clausholm i 1718 og fikk oppført de to store sidefløyene som kan sees fremdeles. Da kongen døde i 1730, ble Anna Sophie forvist til sitt gamle hjem Clausholm slott, hvor hun tilbragte sin enketid i selskap med sitt hoff. Slottets kapell er innredet av Anna Sophie. Der finnes et av Danmarks eldste orgler, bygget rundt 1700 av Brødrene Botzen fra København. Slottet har fått ekstra berømmelse takket være funnet av de såkalte Clausholm-fragmentene, noteark som kom for en dag på 1970-tallet. Den 8 ha store barokkhaven med fontener og alléer ble anlagt på 1700-tallet. Det Jydske Haveselskab holder til på Clausholm, hvor det blant annet har en rekke temahaver. Clausholm gods er på 900 hektar med Schildenseje, Sophie-Amaliegård, Sophienlund og Estrupgård. Slekten Berner-Schilden-Holsten eier slottet i dag. Etter store restaureringer over 30 år fremstår slottet nærmest som på Frederik IVs tid. Restaureringen var ferdig på begynnelsen av 1990-tallet og i 1994 mottok Kim Alexander Berner Europa Nostra-prisen for 1993. Corioxenidae. Corioxenidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen viftevinger (Strepsiptera). Disse lever som parasitter på andre insekter. Utseende. Et særtrekk ved familien er at hannene mangler mandibler (overkjever). Føttene er uten klør og består av fire ledd hos underfamilien Corioxeninae, fem ledd hos Triozocerinae. Hunnene har en vid fødselskanal som åpner seg på bakkroppsspissen. Liv og utvikling. Hunnene og larvene lever som endoparasitter i teger. Utbredelse. Familien er utbredt i alle fall i Afrika, Asia og Amerika. I Europa er arten "Malayoxenos trapezonoti" kjent fra Tyskland. Lydia og Herman Erikssons stipend. Lydia og Herman Erikssons stipend (Svensk: "Lydia och Herman Erikssons stipendium"), som deles ut av Svenska Akademien og kommer fra et fond med donerte midler i 1976, skal tildeles en «ung lovende lyriker eller forfattare». Stipendbeløpet er 100 000 SEK. Albert Armitage. Albert Borlase Armitage (født 2. juli 1864 i Balquhidder i Perthshire, Skottland, død 31. oktober 1943) var en skotsk polarutforsker og kaptein i Royal Navy. Han deltok som nestkommanderende på Jackson-Harmsworth-ekspedisjonen som utforsket Frans Josefs land fra 1894 til 1897. Der møtte de ved et sammetreff Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen, som i over ett år hadde oppholdt seg i isen siden de forlot «Fram» som var fastfrosset. Armitage ble deretter Robert F. Scotts navigatør og nestkommanderende på Discovery-ekspedisjonen til Antarktis. Cape Armitage på Hut Point-halvøya er oppkalt etter ham og utgjør det sørligste punktet på Rossøya. Eremitt (bille). Eremitt ("Osmoderma eremita") hører til gullbassene (skarabider) og er et av de største insektene i Norge. Den har vært regnet som utryddet her og ikke funnet siden slutten av 1800-tallet tross iherdig leting, men ble overraskende oppdaget i Tønsberg i 2008 og har nok vært i området hele tiden. Den er fredet ved et hastevedtak om midlertidig vern. Beskrivelse. Eremitten er en mørk kastanjebrun og bred, kraftig bille som er lang. Farge og størrelse gjør det bare mulig å forveksle den med neshornbillen ("Oryctes nasicornis"), men eremitten skilles fra denne på flatere kroppsfasong med dekkvinger som i midten er noe konkave og kraftig rynkete. Halsskjoldet har en tydelig lengdefordypning, er bredest foran midten, og er tydelig smalere enn bakkroppen. Hodet er lite, med flat eller konkav overside uten antydning til forhøyning eller horn hos hunnen. De viktigste forskjeller mellom kjønnene er at hunnen har litt tettere punktur på hode, halsskjold og buk enn hannen. Videre er buken konveks hos hunnen og konkav hos hannen. Larva er som en krum finger med kraftige kjever, hvit med svak rødbrun behåring. De kan bli 6 cm før de forpupper seg. Puppehylsteret blir spunnet og inneholder korn av vedmulden. De voksne har kraftige graveføtter og kan gjemme seg i den løse vedmulden inne i treet. Utbredelse. Finnes spredt i Sentral-Europa og nord til sørlige deler av Sverige og Finland, samt Danmark, Polen og Latvia. Navnet eremitt spiller på at den er fåtallig der den finnes, den er sjelden i store deler av Europa. I Norge har man tross iherdig leting i over 100 år ikke funnet den levende andre steder enn i et fåtall hule trær i Tønsberg. Habitat. Larver av eremitt "Osmoderma eremita", ett og to år gamle (ingen treåringer)Arten lever utelukkende i vedmulden i hule, grove, soleksponerte løvtrær, der larven gnager i den råtne veden på innsiden av hulrommet. Trær som foretrekkes er eik, bøk, alm, ask og lind. I Sverige er 90% funnet i eik. I Norge har det altså vært et gammelt funn av dekkvinger i eik, og arten er nå funnet levende i en askeallé. I en lind ble det funnet larvemøkk, antagelig fra eremitt. Larven trenger direkte sol på stammen der den lever for å få høy nok temperatur til å utvikle seg, skygging fra småtrær rundt er en trussel. Eremittkolonier starter gjerne høyt oppe i treet, gjerne der en større grein har knekt og det er blitt et råtehull. I løpet av de neste 100 år vil dette ha forplantet seg ned til bakken innvendig i treet, og hullet vokser i diameter mens treet vokser utvendig. Treets styrke mot brekk påvirkes ikke nevneverdig, her er periferien viktigst. Atferd. Innvendig i treet lever larven i. Den voksne billen har relativt kort levetid, bare på slutten av sommeren. 85% av billene forlater aldri treet de er vokst opp i, men noen kan i blant fly til nærliggende trær. Forplantning. Ulikt de fleste andre insekter er det eremitthannen som sender ut feromoner for å lokke til seg hunnene, en tydelig og nydelig ferskenduft (kjemisk betegnelse (R)-(+)-y-dekalakton). Dette er nok en tilpasning til at hunnene er meget tunge og har vanskelig for å fly, de kan vanskelig spre seg lenger enn 200 meter. For arten eller kolonien er hannene lettere å unnvære siden en hann kan parre seg med flere hunner, mens en hunn har et begrenset antall forholdsvis store egg. Det er da bedre at hannene utsetter seg for de strabaser og farer det medfører å finne nye trær. De fleste dyra forlater aldri det treet de er klekket i, men den hannen som klarer å finne et nytt godt tre og lokke en eller flere hunner dit, har sjansen til å bli forfar til hundrevis generasjoner i en stor hul eik, så noen tar sjansen på å fly ut og lete. Så er poenget at hunnene da kan fly kun strakeste vei til dette nye treet uten å bruke unødige krefter på å lete. Derfor drar noen av hannene ut som «speidere» og bruker duftsignaler hvis de finner et bra sted. Tidligere utbredelse. Det at de vanskelig kan nå lenger enn 200 meter betyr at for at de skulle kunne nå til Tønsberg, har det tidligere vært minst gamle, hule trær hele veien fra Sør-Sverige rundt Oslofjorden, med mindre enn 200 meters avstand. Nå er jo de fleste av disse trærne hugget, og eremittene er dødd med dem – men Tønsberg står igjen som en øy med en liten bestand. Kanskje finnes arten flere steder i Norge? Føde. Larvene spiser blandingen av vedmuld, morkent tre og sopphyfer inne i det hule treet. Det er uvisst om de voksne tar næring til seg, antagelig ikke. Spor og sportegn. Møkk fra eremittlarver på mm-papir, hentet på bakken utenfor et hult treDe fleste biller kommer aldri ut av treet de er klekket i og er derfor vanskelige å oppdage uten spesialkamera, et endoskop eller feierkamera. Men hvis det er et hull inn til det indre av treet er larvenes ekskrementer tilstrekkelig for artsbestemmelse, ingen andre arter har denne størrelsen i siste år før de klekkes. Lengden er varierende etter hvor gammel larven er, men siste året er det små, svakt ovale sylindere lange og 3 mm tykke, nokså tvert avsluttet i endene. Eremittmøkka kan kanskje forveksles med flaggermusmøkk som er mørkere, helt tørr og består av kitinrester fra insektvinger og -bein, og er spissere i endene. Muselort er også mørkere og spissere i endene, uregelmessige og har konsistens som f eks hundelort. Eremittens avføring består for det meste av flis, det er lett å oppdage ved å smuldre den. Forholdet til rovdyr. Dyr utenfor treet kan tas av fugl, larvene inne i treet er utsatt for angrep av smellerlarven til Elater ferrugineus som selv er svært sjelden, og andre rovinsekter. Om andre predatorer og parasitter, midd og nematoder er et problem for arten er usikkert. Status. Rødlista for 2006 lister Eremitt som utdødd, men det var heldigvis ikke tilfelle. Eremitten regnes i Norge som utrydningsrtuet og er fredet. De fleste steder i verden der eremitten finnes er små og isolerte og populasjonene står i fare for å dø ut, da antall og kvalitet av gamle, hule trær stadig reduseres. Sverige er landet med størst forekomst, men selv der er den truet på grunn av gjengroing som gir skygge på trestammene den lever i, og nedhugging av trær som skulle kunne utvikle hulheter og nye leveområder. Eremitten er én av fem norske billearter på Bernkonvensjonens liste II over truede dyrearter som skal beskyttes mot fangst og innsamling (CoE 1979) og på liste II og IV i EUs habitatdirektiv. Direktoratet for naturforvaltning (DN) fulgte den 22. august 2008 opp vedtaket i Bernkonvensjonen med et midlertidig vern mot enhver form for innsamling, skade og ødeleggelse, og vil senere foreslå permanent vern av billearten. Artsfredningen omfatter ikke artens leveområder. Fylkesmannen i Vestfold har av DN fått i oppdrag å lage forslag til en nasjonal handlingsplan for eremitten. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har levert det faglige grunnlaget og et utkast til handlingsplan for å ta vare på bestanden i et evighetsperspektiv. Videre planer. Om eremitten ikke var blitt funnet i 2008, hadde den antagelig blitt virkelig utryddet i Norge. Alle trærne var planlagt hugget og fjernet neste høst for å gi plass for nye, unge trær uten innvendig råte. Nå vil dette sjeldne og (også for mange andre arter) verdifulle leveområdet bli tatt vare på, og nye trær plantet for å gi fortsatte leveområder om. Tatt i betraktning bestandsituasjonen i Tønsberg, er det i følge IUCNs vurdering av utdøelsesrisiko, 50% sannsynlig at denne populasjonen vil dø ut i løpet av tre (eremitt)-generasjoner eller 10 år. Heldigvis ble det funnet flere dyr i Tønsberg i 2009, blant annet en hann som hadde flydd til et nytt tre for å forsøke å danne en ny koloni – om han klarte det vet vi først i 2012. Omfattende søk ble gjort også senere år. Janez Pristov. Janez Pristov (født 10. januar 1907 i Jesenice) er en tidligere jugoslavisk turner. Han deltok på det jugoslaviske laget som tok bronse under VM i turn 1938, der Tsjekkoslovakia vant, foran Sveits. Han deltok i ett OL, i 1936, men fikk ingen OL-medaljer. Jugoslavia kom på 6. plass i lagkonkurransen, og han kom på 61. plass sammenlagt. 40. plass i hopp ble hans beste enkeltresultat. Liste over ordførere i Tvedestrand. Liste over ordførere i Tvedestrand kommune i Aust-Agder. Dagens Tvedestrand kommune omfatter hovedsakelig et område som før 1960 var fordelt på tre kommuner: Gamle Tvedestrand, Holt og Dypvåg. 1. januar 1858 ble det gjennomført en grensejustering som berørte 70 innbyggere i Tvedestrand kommune. En ubebodd del av Søndeled kommune ble overført til Dypvåg 1. januar 1867. En del av Holt, med 52 innbyggere, ble overført til Dypvåg 1. januar 1881. 1. januar 1902 ble Flosta kommune utskilt fra Dypvåg. Etter delingen hadde Flosta 1892 innbyggere og den gjenværende delen av Dypvåg 3235 innbyggere. En del av Holt, med 14 innbyggere, ble overført til Austre Moland kommune 1. juli 1919. Tvedestrand, Holt og Dypvåg kommuner, med henholdsvis 868, 3759 og 1805 innbyggere, ble slått sammen til nye Tvedestrand kommune 1. januar 1960. 1. januar 1962 ble Strengereid krets i Tvedestrand, med 375 innbyggere, slått sammen med Flosta, Stokken og Austre Moland kommuner til nye Moland kommune. Holtegården i Moland, med 5 innbyggere, ble overført til Tvedestrand 1. januar 1964. 1. januar 1984 ble et ubebodd område ved Folevann i Tvedestrand overført til Risør kommune. Kilder. Tvedestrand Børglum kloster. Børglum kloster i Danmark er en tidligere kongsgård, kloster og hovedgård som stammer fra begynnelsen av 1100-tallet. Bygningen i sin nåværende form er fra ca. 1220. Klosteret ligger ca. 5 km øst for Løkken i Vendsyssel. Det ligger i Børglum Sogn i Hjørring Kommune). Klosteret tilhørte premonstratenserordenen (de hvite brødre) inntil reformasjonen i 1536. I forbindelse med reformasjonen ble klosteret inndratt av kronen og forlenet til adelsmenn og geistlige. Den siste katolske biskopen var Stygge Krumpen. Senere, under Christian IV, ble klosteret lagt inn under det nyopprettede ridderakademiet i Sorø. I 1669 ble klosteret makeskiftet til kansleren Peder Reedtz. Arkitekt Laurids de Thurah foretok i årene 1750 til 1754 flere endringer på bygningene for sin svigerfar Kiærskjold. Siden 1835 har klosteret vært i slekten Rottbølls eie. I parken finnes en minnesten over motstandsmannen Christian Michael Rottbøll som ble drept i 1942. Han ligger begravet i parken. Etymologi. Børglum – 1. ledd olddansk "burgh" «borg». – 2. ledd olddansk "*lan", oldnordisk "lan", "lon" «husrekke», beslektet med dansk dialekt "lane" «åpen plass mellom hus», «bart område i åker». Her antakelig i betydningen «vei»; jf. engelsk "lane" «smal vei». Høymiddelalderen. "Børglum" var opprinnelig en kongsgård. Her oppholdt kong Knut seg i 1086 da vendelboerne gjorde opprør mot ham. 1139 omtales en biskop Self (Sylvester) som den første biskop av Børglum; hans forgjenger biskop Keld (–1134) kaltes biskop av Vestervig. Børglums historie i denne perioden er i svært usikker; muligens har Børglum i tiden 1134–39 gått fra kronen til bispestolen i forbindelse med en flytting av bispestolen fra Vestervig til Børglum. Likeså usikkert er det når et egentlig kapitel var endelig etablert. Om prestene ved stiftskirken helt fra begynnelsen av har tilhørt augustinerordenen som i Vestervig kloster før premonstratenserne opprettet sine klostre – kanskje så tidlig som i biskop Troels tid i 1180-årene – vites heller ikke. Rundt 1215 har premonstratenserklostret hatt et fungerende kapitel bestående av prost og konvent; moderstiftelsen var klosteret i Steinfeld i Eiffel ved Rhinen i Kölns stift og Børglum fikk snart stor anseelse. Biskopen av Vendsyssel Stift valgte Børglum kloster til bispesete og flyttet muligens inn i den tidligere kongsgården. Konventet utgjorde selve domkapitlet som innstillet og valgte biskopen, forrettet gudstjenesten i kirken samt utdannet presteelever. Formelt var biskopen kapitlets øverste leder, men det var prosten som var forstander for munkene og til hjelp hadde han prioren. Munker av premonstratenserordenen var presteviede kanniker og slik var det også i Børglum. Prostene var fornemme prelater og enkelte av dem satt i Riksrådet. Blant de øvrige munkene har atskillige antakelig vært adelige. Senmiddelalderen. Premonstratenserordenens munker kaltes vanligvis "de hvite brødrene"; dette skyldes klesdrakten som var laget av hvit ull. Men det tyder på at draktens hvite farge har vært upraktisk i datidens Vendsyssel. I hvert fall gir pave Bonifacius IX den 30. mai 1403 prost og kapitel tillatelse til å endre den hvite ordensdrakten til sort, brun eller en mørk farge. Årsaken er at Børglum «"ligger i en egn ved havet og derfor hyppigt er fuld af dynd og oversvømmelser"»). I 1422 tillates de å bære "almutium" (skulderkrage med hette) og "superpellicum" (korunderkledning). Den 20. februar 1407 bekrefter prost Jens Nielsen at kapitlet har mottatt en gullkrone besatt med edelstener fra dronning Margrete I gjennom Bo Mogensen, biskop av Århus). Kirken. Børglum klosterkirke er innviet til Jomfru Maria. Den er en del av Børglum klosters nordfløy og kan sees på lang avstand. I øst utgjør den restene av et romansk kor og korsskjæringsfag og i vest av et gotisk basilikalt skip, men begge deler er bare rester av det storslåtte opprinnelige eller påtenkte anlegget. Den romanske kirken, hvorav bare korpartiet og korsarmene ble ferdigstilt, er i hovedsak oppført av granittkvadre på profilert sokkel. Det kvadratiske koret har hatt en stor apside som utvendig hadde blendarkader på halvsøyler. I de kvadratiske korsarmene har østveggene i hver side vært gjennombrutt av to bueåpninger som har ført inn til små kapeller med alternisjer, hvor de to kapellene nærmest koret har vært to fag dype. I nedre korsarms nordvestlige hjørne har det vært en vindeltrapp. Denne meget fornemme planen synes å ha vært en videreutvikling av Viborg domkirkes og særlig Vestervigs og i hovedmålene stemmer den overens med Viborg domkirke. Til tross for de rent romanske stilformene kan denne storslåtte kirken neppe ha blitt påbegynt før rundt 1220 ettersom man ikke kan tenke seg at kirken har stått da en børglummunk ble sendt til paven for å få tillatelse til å flytte klosteret i 1215. Det kan imidlertid ikke sees bort fra at en del av de kvadrene og løse ornamentstenene som er funnet i området kan stamme fra en eldre kirke. En liten søylebase (nå i Nationalmuseet) har stenmesteren signert med sitt navn «Tove» dvs. tilsvarende moderne «Tue». Under de urolige forholdene i midten av 1200-tallet var arbeidet på kirken gått i stå og først mot århundrets slutt fikk man ferdigstilt skipets to fag og de fire fagene i hvert av sideskipene. Fra denne byggeperioden stammer sideskipenes yttermurer og de spissbuede arkadene mellom hovedskipet og sideskip samt søndre sideskips østre og vestre hvelv. Videre virker det som at man har oppført høye spissbuede arkader mellom korsarmene og korsskjæringen for å kunne dekke denne med et hvelv, som rundt 1500 er bygget om da en brann eller en annen katastrofe har nødvendiggjort en fullstendig ombygging av høykirkemurene. Samtidig ble hele kirken overhvelvet, i hovedskipet med store stjernehvelv og kanskje har man først nå oppført vestgavlen og avfunnet seg med tanken om at skipet aldri skulle få den prosjekterte lengde tilsvarende klostergårdens utstrekning. Under reformasjonstiden forfalt kirken mer og mer inntil Godslev Budde fikk Frederik IIs tillatelse til å rive ned korsarmene for å skaffe reparasjonsmateriale til den øvrige kirken. En sten over norddøren med Frederik IVs speilmonogram og årstallet 1722 markerer kanskje bygningens siste større rest. Siden da er den blitt pietetsfult vedlikeholdt av skiftende eiere. I 1862 gravde Nationalmuseet frem fundamenter av korsarmene og korkapellet. En del er også tilbakeført fra Godslev Buddes gård Rødslet ved Limfjorden, som sannsynligvis stammer fra Børglum. Rødslet gård ble revet av tyskerne under andre verdenskrig. I dag er klosteret innredet som museum om stedets historie og med skiftende relevante temautstillinger. Et område på 65 hektar rundt klosteret ble fredet i 1958. Børglum Kloster Gods er på 445 hektar. Aleksandra Kostenjuk. Aleksandra Konstantinovna Kostenjuk (; født 23 april 1984) er en russisk stormester og regjerende verdensmester i sjakk for kvinner. Kostenjuk ble stormester i 2004, og er den tiende kvinnen i historien som har oppnådd denne tittelen. I 2008 vant hun verdensmesterskapet i Russland, etter å ha slått favoritten, 14 år gamle Hou Yifan 2,5-1,5 i finalen. Ved siden av sjakken har Kostenjuk hatt flere modelloppdrag, blant annet for amerikanske "Penthouse", og har også vært på forsiden av blader som "Vogue" og "Elle". Hun refereres ofte til som "sjakkens Anna Kurnikova". Kosteniuk arbeider aktivt for å promotere sjakk og kvinnesjakk spesielt, og har som motto at "skjønnhet og intelligens hører sammen". Kostenjuk bor i Miami, sammen med sin mann og datter. Metakommunikasjon. Metakommunikasjon kan defineres som kommunikasjon om kommunikasjon. Betegnelsen meta er egentlig en gresk forstavelse som betyr etter. Den blir for første gang brukt i filosofihistorien i verket "Metafysikk" av Aristoteles. Siden har betegnelsen meta blitt brukt i mange sammenhenger innenfor vitenskapen. Gregory Bateson er inspirert av denne teorien om logiske typer når han utvikler kommunikasjonsteorien sin og beskriver metakommunikasjonsbegrepet. Han definerer metakommunikasjon som kommunikasjon om kommunikasjon. Begrepet viser til det som innrammer kommunikasjonsinnholdet; både kommunikasjonssituasjonen og relasjonen mellom kommunikasjonspartene. Det sentrale poeng er at ikke alle kommunikative budskap er på samme logiske nivå. Det vil alltid være til stede kommunikasjon om kommunikasjon, der metakommunikasjon viser til et abstraksjonsnivå som utgjør forholdet mellom de som snakker sammen. I den menneskelige kommunikasjon vil vi bruke forskjellige metakommunikative budskap til å ramme inn den meningsfylte utvekslingen av signaler. Slike budskap kan for eksempel være at nå leker vi sammen eller nå er vi vennlig innstilt overfor hverandre. Denne rammen klassifiserer kommunikasjonen. Disse budskapene forblir gjerne implisitte gjennom ikke-verbale uttrykk som positur, fakter, ansiktsuttrykk og intonasjon. Slike ikke-verbale uttrykk blir definert som analogt kodet kommunikasjon. Den analoge kommunikasjonen er viktig for å kommunisere om relasjoner. Analog informasjon kan bli mottatt via gester, fakter, lydnivå, stemmeleie og ansiktsuttrykk. Alt ved kommunikasjonen som ikke er verbalisert blir betraktet som analog kommunikasjon. Dette inkluderer tolkninger av den andres bevegelser og handlinger. Kodingsmåten kan karakteriseres som samsvarende. Det er en korrespondanse eller sammenheng mellom tegn og det som tegnet betegner. Hvis et stønn betegner misnøye, kan man tenke seg at det er et samsvar mellom stønnets styrke og misnøyens styrke. I digital kommunikasjon vil et spesifikt antall av konvensjonelle tegn (for eksempel 1,2,3,X,Y) bli flyttet omkring i henhold til regler kalt algoritmer. Tegnene i seg selv har ingen enkel forbindelse til det de betegner. For eksempel er tallet 5 ikke i seg selv større enn tallet 3. Et navn har en helt konvensjonell forbindelse med den navngitte klasse. Det verbale språk vil nesten alltid fungere som digital kommunikasjon. Mens den analoge kommunikasjonen er kjennetegnet av kommunikasjon gjennom ikke-verbale interaksjonsmønstre, er den verbale kommunikasjonen kjennetegnet av forsøk på å navngi ting og helheter i miljøet. Velfungerende sosialt samvær er avhengig av at man klarer å tolke metakommunikative budskap riktig slik at man vet hvilken kontekst man befinner seg i. Samtidig må man også være i stand til å kunne verbalisere egne og andres handlinger på en meningsfylt måte. Spørsmål av typen ”"hva mener du nå?"” eller ”"hvorfor sier du det?"” er helt nødvendige for korrigering av pågående kommunikasjon. Slik verbal metakommunikasjon gir mer presis informasjon om hva folk virkelig mener. Eksempelet ovenfor illustrerer likevel at verbal metakommunikasjon i seg selv ikke gir noen garanti for velfungerende kommunikasjon. Det er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning. Innenfor psykologien viderefører Batesons forståelse av metakommunikasjon. Han definerer metakommunikasjon som kommunikasjon om relasjoner. Enhver kommunikasjon har et innholdsnivå og et relasjonelt nivå der relasjonsnivået tilbyr partene definisjoner av relasjonen, og dermed også en definisjon av hverandre. Partene kan være enige om det uttalte kommunikasjonsnivået (innholdsnivået), men samtidig vise at de egentlig er uenige på metakommunikasjonsnivået (relasjonsnivået). Det er ut fra slike antakelser Watzlawick mener relasjonsnivået klassifiserer innholdsnivået i kommunikasjonen, og at evnen til å metakommunisere på en god måte er selve betingelsen for suksessfull kommunikasjon Verbal metakommunikasjon. En definisjon . Spørsmålet om HVA man metakommuniserer om kan deles inn i tre undertema. For det første kan man "snakke om samtaleinnholdet". Dette må man skille fra det å snakke om et innhold. Alle samtaler har et innhold, men det er ikke alltid vi snakker om samtaleinnholdet i en samtale. Her dreier det seg om å gjøre "selve samtaleinnholdet til samtaleemne". Det kan for eksempel være at kona gir beskjed til mannen sin om at hun vil snakke om et annet tema: ”"Nå har du snakket så mye om den bilen, kan vi heller snakke litt om hva vi skal gjøre i ferien?"”. Her diskuterer de ikke hvilken bil de skal kjøpe eller hvor de skal reise på ferie, men de diskuterer hvilket samtaletema de skal samtale om. For det andre kan man "snakke om samtaleforholdet". Her dreier det seg om å vurdere hvordan samtalen fungerer. Det kan handle om at man snakker om ulike sider ved samtalerelasjonen. For eksempel: ”"Bør vi ikke prøve å ha et litt mer åpent forhold?"” (nærhet/distanse) ”"Må du hele tiden fortelle meg hva jeg skal gjøre?"” (assymmetri/symmetri). Man kan også snakke om meddelsesatferd til en av samtalepartene. Det kan gjelde både egen atferd og den andres atferd i samtalen: ”"Hvorfor må du være så krass mot meg når du sier det?"” (vurdering av den andre som samtalepart). ”"Jeg virker nok litt usikker når jeg snakker med deg"” (vurdering av seg selv som samtalepart). For det tredje kan man "snakke om bruk av samtaletiden". Dette kan man også gjøre på mange ulike måter. Det går an å snakke om samtalehyppigheten: ”"Kan vi ikke treffe hverandre litt oftere?"” Man kan snakke om samtalerekkefølgen: ”"Kan jeg få si hva jeg mener først denne gangen?"” Eller man kan snakke om samtalelengden: ”"Jeg har litt dårlig tid, kan vi gjøre denne samtalen kort?"” I tillegg kan man snakke om samtaletempoet: ”"Jeg skal i et nytt møte så du må komme til poenget raskt".” Monologisk metakommunikasjon. Her er det en av partene som tydelig definerer premissene for samtalen. At dette lille samtaleutdraget får man inntrykk av at det primært er Mari som metakommuniserer. Det er på dette grunnlaget man kan definere dette som et eksempel på monologisk metakommunikasjon. Robert Lehmann. Robert Lehmann (født 9. januar 1984 i Erfurt) er en tysk skøyteløper som deltar i internasjonale konkurranser. Han har spesialisert seg på mellomdistanse og langdistanse. Lehmann tok sølv i junior-VM allround bak nederlenderen Remco Olde Heuvel i Kushiro i 2003. Han debuterte i verdenscupen på Hamar i november 2004. Han deltok i Vinter-OL 2006 hvor han kom på 36. plass på 1500 meter og 7. plass i forfølgelse lag. I EM på skøyter 2009 i Heerenveen kom han på 6. plass. A.S.D. CF Bardolino. ASD CF Bardolino er en italiensk kvinnelig fotballklubb fra Bardolino i nærheten av Veneto. Laget har vunnet serien fire ganger de siste fem årene, og de siste tre årene på rad. Historie. Bardolino begynte i den regionale divisjonen (tredje nivå), og rykket opp med et svært ungt mannskap i 1994. Laget rykket deretter rett opp til Serie A. Det samme året kom de til semifinalen u Coppa Italia, en bedrift som siden ikke er blitt gjentatt av et lag som ikke spiller i Serie A. I Serie A var det imidlertid et midlertidig stopp, da laget endte på 7. plass. Derfra begynte en lang og minimal forbedring gjennom flere femteplasser. I 2000/01-sesongen, under sin første kvinnelige trener, Anna Mega, fulgte de opp femteplassen med en finaleplass i cupen, men de tapte 1-0 mot Torres Calcio Femminile. Ettersom Torres også hadde vunnet serien, ble Bardolino representant for cupmestrene i supercupen, der cupvinner og serievinner møtes. Bardolino vant kampen, og kunne dermed innkassere sin første triumf. Femteplassen ble forbedret i de to neste sesongene med en tredje- og en fjerdeplass i serien. 2003/04-sesongen ble imidlertid en kaotisk og skuffende sesong, og Bardolino endte som sjuende beste lag. Alt forandret seg imidlertid i 2004/05-sesongen. Bardolino vant serien for første gang. Dette markerte også begynnelsen for Bardolinos storhetstid. De fulgte i serien opp med en andreplass, men har siden vunnet de tre siste seriene, og to av de tre siste cupmesterskapene. Bardolino i Europa. Bardolino har flere ganger vært med i Mesterligaen i fotball for kvinner. Deres første opptreden kom som følge av seieren i 2004/05-sesongen. Deres første sesong, 06-sesongen, ble en uforbeholden skuffelse. Bardolino gikk ut av første kvalifiseringspulje på målforskjell, da østerrikske SV Neulengbach spilte uavgjort mot Bardolino og ellers scoret flere mål. Ettersom Neulengbach var ganske solid sist i neste kvalifiseringspulje er det på ingen måte sikkert at Bardolino hadde blitt en suksess om de så hadde scoret flere mål. I 2008-sesongen var Bardolino at bedre lag. De møtte først relativt uproblematisk motstand, der de spanske mestrene Athletic Club Neskak (Athletic Bilbaos k0vinnelag) var de nærmeste motstanderne, men Bardolino slo dem også. Neste hinder var andre kvalifiseringsrunde, der Bardolino nok en gang møtte Neulengbach, men også Arsenal LFC. Bardolino slo Neulengbach knepent og spilte uavgjort mot Arsenal, og kom videre som toer i gruppen til kvartfinalen. Bardolino møtte Brøndby, og kom videre etter straffesparkkonkurranse. I semifinalen møtte Bardolino 1. FFC Frankfurt, og tapte 4-2 borte og 0-3 hjemme. Bardolinos tredje deltakelse i mesterligaen året etter gikk også relativt bra. De spilte kvalifisering mot Umeå, og tapte mot Umeå, men slo Valur, og ble det nest beste laget. Bardolino kom til kvartfinalen, men fikk ettertrykkelig bank av Lyon. Bardolinos fjerde deltakelse i Mesterligaen, etter navnebyttet til Women's Campions League i 2010, var mye kortere og mye mindre imponerende. Som direktekvalifisert gikk Bardolino direkte til sekstendelsfinalen, der de møtte Fortuna Hjørring. Det danske laget vant uproblematisk, og Bardolino var ute av serien. Elias R. Blindheim. Elias Ragnvald Blindheim (født 7. april 1894, død 27. juli 1971) var en norsk sjømann og offiser i handelsflåten. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse. Blindheim var skipsfører på en av de såkalte Kvarstadbåtene, de norske skipene som lå i Göteborg under det tyske angrepet på Norge 9. april 1940. Skipene ble forsøkt brakt over til alliert havn i Storbritannia. Blindheim førte MT «B.P. Newton», som forlot Göteborg 31. mars 1942, samtidig som MT «Lind» og MT «Rigmor». MT «B. P. Newton» ble angrepet av en tysk tråler i posisjon, men kom seg unna. Senere på dagen ble skipet først utsatt for angrep fra jagerfly, deretter fra bombefly. Skadene var imidlertid begrenset, og i tiltagende mørke utover kvelden unnslapp de videre angrep. Hun ble møtt av den britiske jageren HMS «Valorous» på morgenen 2. april og ankom Leith i Storbritannia dagen etter. I statsråd 21. august 1942 ble skipsfører Elias Blindheim, maskinmester Lorentz Lund og maskinist John Magnus Haaland tildelt Krigskorset for under tyske angrep å ha brutt blokaden og brakt MT «B.P. Newton» fra Göteborg til sikker havn i Storbritannia. Blindheim ble også utnevnt til offiser av Den britiske imperieordenen. Knud Olai Brekke. Knud Olai Brekke (født 26. oktober 1855 i Herøy på Sunnmøre, død 1938) var en norsk skolemann og filolog. Brekke ble student i 1872 og "cand. philol." i 1879. Siden var han lærer ved Aars og Voss’ skole til 1891, da han ble utnevnt til adjunkt ved Hamar offentlige skole. Fra 1898 til 1927 var han rektor ved Bergen katedralskole. Brekke forfattet lære- og lesebøker i engelsk, og var fra 1898 medlem av undervisningsrådet. Som filolog skrev han om gammelfransk formlære, og skrev en avhandling «Bidrag til dansk-norskens lydlære» (1881). Han bidro dessuten til tidsskriftet "Arkiv for nordisk filologi". Music to Watch Girls By. «Music to Watch Girls By» er en amerikansk sang med melodi av Sid Ramin og tekst av Tony Velona. Den ble den første Top 40-slageren til Bob Crewe, hvor han brukte sitt eget navn. Hans gruppe The Bob Crewe Generation utgav instrumentalen på singlen DynoVoice 229 i 1966. Crewe hørte først melodien bli fremført i en jingledemo for en Diet Pepsi-reklame. Den storbands-, blåserinstrumentdrevne innspillingen nådde en femtendeplass på de n amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten. Ifølge Greg Adams, som skrev for All Music Guide, eksplifiserer melodien «den groovy tilstanden til instrumentalmusikken på den tiden». Andre instrumentalversjoner ble spilt inn på plate av Billy Vaughn og Al Hirt. En versjon med Andy Williams nådde en 34. plass i USA, men etter å ha blitt anvendt i en Fiat-reklame i Storbritannia nådde den gjenutgitte singlen top ten. Sangen var hentet fra albumet "Born Free" (Columbia). Williams versjon kom på den britiske singlelisten 6. mai 1967 og lå der i seks uker med nummer 33 som høyeste plassering. Den kom også inn på den britiske singlelisten 27. mars 1999 og lå der seks uker med nummer ni som høyeste plassering. Higsons versjon kom på den britiske singlelisten 29. september 1984 og lå der i tre uker med nummer 84 som høyeste plassering. Norsk versjon. Dag Frøland har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Været». Sangen fantes med Elisabeth Granneman på singlen Polydor NH 66796 fra 1967. Lorentz Lund. Lorentz Eugen Lund (født 13. desember 1896, død 8. juli 1943) var en norsk maskinmester i handelsflåten. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse. Lund var maskinmester på en av de såkalte Kvarstadbåtene, de norske skipene som ble liggende i Göteborg etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940. Skipene ble forsøkt brakt over til alliert havn i Storbritannia. MT «B.P. Newton» forlot Göteborg 31. mars 1942, samtidig som MT «Lind» og MT «Rigmor». Skipet ble angrepet av en tysk tråler i posisjon, men kom seg unna. Senere på dagen ble skipet først utsatt for angrep fra jagerfly, deretter fra bombefly. Skadene var imidlertid begrenset, og i tiltagende mørke utover kvelden unnslapp skipet videre angrep. Hun ble møtt av den britiske jageren HMS «Valorous» på morgenen 2. april og ankom Leith i Storbritannia dagen etter. I statsråd 21. august 1942 ble Lund, sammen med skipsfører på MT «B.P. Newton» Elias R. Blindheim og skipets maskinist John Magnus Haaland, tildelt Krigskorset for under tyske angrep å ha brutt blokaden og brakt MT «B.P. Newton» fra Göteborg til sikker havn i Storbritannia. Lund ble også utnevnt til medlem av Den britiske imperieordenen. I juli 1943 lastet MT «B.P. Newton» olje på Trinidad og seilte derfra i konvoi med East London i Sør-Afrika som mål. Skipet ble 8. juli torpedert av en tysk ubåt utenfor Paramaribo i Brasil. 23 av mannskapet omkom, blant dem Lorentz Lund. Lund minnes i Sjømennenes minnehall i Stavern og hans navn er innskrevet på en av minneplatene over falne i Tower Hill Memorial i London. August Western. August Western (født 6. august 1856 i Christiania, død 25. april 1940 i Fredrikstad) var en norsk skolemann og språkforsker. Western tok filologisk embetseksamen i 1879, og var overlærer og senere rektor ved Fredrikstad høiere almenskole fra 1898 til 1926. Han ble "dr. phil." i 1893. Westerns hovedarbeider er doktoravhandlingen om "De engelske bisætninger" (1893), en meget utførlig "Norsk riksmålsgrammatikk" (1921) og flere lærebøker i engelsk lydlære. Noen av dem ble oversatt til tysk. Han tok ivrig del i diskusjonen om fornorsking av skriftspråket. I Skoleparken er det oppsatt en byste i bronse utabeidet av Dyre Vaa i 1927. John Magnus Haaland. John Magnus Haaland (født 21. oktober 1897 på Tromøy, død 15. mai 1979) var en norsk maskinist i handelsflåten. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse, for sin innsats. Haaland var mannskap på en av de såkalte Kvarstadbåtene, de norske skipene som lå i Göteborg under det tyske angrepet på Norge 9. april 1940. Skipene ble forsøkt brakt over til alliert havn i Storbritannia. Haaland var maskinist på MT «B.P. Newton», som forlot Göteborg 31. mars 1942, samtidig som MT «Lind» og MT «Rigmor». MT «B. P. Newton» ble angrepet av en tysk tråler i posisjon, men kom seg unna. Senere på dagen ble skipet først utsatt for angrep fra tyske jagerfly, deretter fra bombefly. Skadene var imidlertid begrenset, og i tiltagende mørke utover kvelden unnslapp de videre angrep. Hun ble møtt av den britiske jageren HMS «Valorous» på morgenen 2. april og ankom Leith i Storbritannia dagen etter. I statsråd 21. august 1942 ble Haaland, sammen med skipsfører på MT «B.P. Newton» Elias R. Blindheim og skipets maskinmester Lorentz Lund, tildelt Krigskorset for under tyske angrep å ha brutt blokaden og brakt MT «B.P. Newton» fra Göteborg til sikker havn i Storbritannia. Tower Hill Memorial. Detalj av Tower Hill Memorial i London, minnesmerke over falne sjøfolk i første og andre verdenskrig Tower Hill Memorial er et britisk, nasjonalt krigsminnesmerke over sjøfolk fra handels- og fiskeflåten som falt i første- og andre verdenskrig og som ikke fikk annen grav enn havet. Minnesmerket ligger i London, i søndre del av Trinity Square Gardens, rett nord for Tower of London. Den delen av minnesmerket som er viet falne i første verdenskrig ble åpnet 12. desember 1928. Det består av en overbygd korridor der det er oppsatt tolv bronseplater med navnene på omkring 12 000 falne. Monumentet er tegnet av Edwin Lutyens. Minnesmerket over de falne i andre verdenskrig ble innviet av dronning Elisabeth II 5. november 1955. Det er utformet som en nedsenket, halvsirkelformet hage der minneplater med navnene på over 24 000 falne britiske og andre sjøfolk er plassert omkring et bronsebasseng med en kompassrose. Denne delen av monumentet er tegnet av Edward Maufe. De to delene av minnesmerket er forbundet av rekker av statuer som representerer offiserer og mening mannskap. Hoveddelen av innskriften her lyder: «THE TWENTY-FOUR THOUSAND OF THE MERCHANT NAVY AND FISHING FLEETS WHOSE NAMES ARE HONOURED ON THE WALLS OF THIS GARDEN GAVE THEIR LIVES FOR THEIR COUNTRY AND HAVE NO GRAVE BUT THE SEA.» Denne delen av minnesmerket er utformet av Charles Wheeler. Navnene på de falne som minnes i Tower Hill Memorial er innført i et register som fysisk huses i Trinity House Corporation og som er søkbar på internett gjennom den generelle databasen over falne fra Storbritannia og Samveldelandene. Elli Ochowicz. Elizabeth Kristine «Elli» Ochowicz (født 15. desember 1983 i Waukesha i Wisconsin) er en amerikansk skøyteløper som har deltatt i flere Vinter-OL. Hun har spesialisert seg på de korte distansene 500 og 1000 meter. Ochowicz deltok i Vinter-OL 2002 og Vinter-OL 2006, og er tatt ut til Vinter-OL 2010. I 2002 kom hun på 22. plass på 500 meter, mens hun i 2006 ble nummer 23. Hun er datter av den olympiske gullmedaljevinneren Sheila Young (1976) og Jim Ochowicz. Nord-Trøndelag Arbeiderparti. Nord-Trøndelag Arbeiderparti er Arbeiderpartiets fylkesorganisasjon i Nord-Trøndelag. Leder i Nord-Trøndelag Arbeiderparti fra 2012 er Robert Svarva, mens May Britt Lagesen er nestleder. Nord-Trøndelag arbeiderparti ble stiftet på Steinkjer 3. mars 1974. Partiet ble til som et resultat av sammenslåingen av Inntrøndelag arbeiderparti og Namdal arbeiderparti. Nordre Trondhjems Amts Arbeiderparti ble stiftet i 1903, men fra 1907 ble Nord-Trøndelag delt mellom disse to kretspartiene, et resultat av valgordningen av 1906. Fra 1946 hadde de to kretspartiene arbeidet for et tettere samarbeid, og i 1951 ble Samarbeidsnemnda mellom de to partiene opprettet. Nemnda skulle fungere som et overbygg av de to partiene, blant annet i fylkestingssaker og organisering av Stortingsvalg. Fra 1969 avholdt Inntrøndelag og Namdal arbeiderpartier felles årsmøte. I juni 1969 oppnevnte samarbeidsnemnda en komité med mandat til å utføre en ”Vurdering av organisasjonssituasjonen og fremlegg av løsninger med henblikk på sammenslutning til ett fylkesparti”. Komiteen avla sin rapport i november dette året, og gikk inn for sammenslutning mellom de to kretspartiene. Det var allikevel ikke gjort i en håndvending å slå de to lagene sammen. På årsmøtet i 1970 stemte flertallet av medlemmene i Namdal arbeiderparti mot en sammenslutning. Arbeiderpartiets sentralstyre grep inn i saken og påla sammenslåing, og fra 1.1.1974 ledet Samarbeidsnemnda arbeidet i både Namdal og Inntrøndelag arbeiderpartier. De to kretspartiene ble slått sammen til Nord-Trøndelag arbeiderparti på møtet på Steinkjer 2.-3.3.1974. Partiet har vært representert på Stortinget siden 1922. Siden stortingsvalget 2009 har partiet representantene Gerd Janne Kristoffersen, Arild Stokkan-Grande og Susanne Bratli. Lokalt har partiet flertall i fylkesrådet ved Ingvild Kjerkol (leder), Anne Marit Mevassvik (nestleder) og Terje Sørvik samt 15 medlemmer av Nord-Trøndelag fylkesting. Arbeiderpartiet har dessuten ordførerne i Grong, Levanger, Lierne, Meråker, Namsos, Namsskogan, Røyrvik, Verdal og Vikna. Severin Lyngstad er leder i AUF i Nord-Trøndelag. Åse Marie Hagen. Åse Marie Hagen (født 22. mars 1973) er en norsk lærer og politiker (Ap). Hun startet sin politiske karrière som medlem av Levanger kommunestyre i 1991. Hun har også vært leder i Nord-Trøndelag AUF. Hagen var medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1999–2011 og fylkesvaraordfører 2003–2011. Hun ble uteksaminert fra Steinkjer videregående skole i 1994 og er utdannet lærer fra Høgskolen i Nesna fra 1999. Hun jobber som lærer ved Egge ungdomsskole. Ett sted i tiden II – Demoer & andre rariteter 1985–2007. "Ett sted i tiden II – Demoer & andre rariteter 1985 – 2007" er et musikkalbum utgitt av Åge Aleksandersen på boksen Åge II i 2009. Bochumer Verein. Bochumer Verein (kan oversettes til «Bochumer-selskapet») var et vertikalintegrert gruvekonsern med hovedkontor i Bochum i Tyskland. Flere stålverk og kullgruver tilhørte konsernet, som på et tidspunkt hadde over 20 000 ansatte. Konsernet ble etablert i 1854 som stålfabrikken "Mayer und Kühne" og begynte å operere under navnet "Bochumer Verein für Bergbau und Gußstahlfabrikation (BVG)". I perioden 1926–1951 var selskapet en bedrift under storkonsernet Vereinigte Stahlwerke AG. I 1965 fusjonerte konkurrenten Krupp med selskapet Hütten- und Bergwerke Rheinhausen AG. Etter flere navneendringer gjennom årene driver en etterfølger av det opprinnelige selskapet, "Bochumer Verein Verkehrstechnik GmbH", dagens virksomhet. Bochumer Verein var med i Tysklands opprustningspolitikk i 1930-årene ved at lederne for det nasjonalsosialistiske styret tok avgjørelse om at konsernets fabrikker blant annet skulle anvendes til storstilt våpenproduksjon som en forberedelse til den kommende verdenskrigen. Bochumer Vereins fabrikk i Hannover var en av fabrikkene som drev opprustningsvirksomhet ut 1930-årene og frem til midten av 1940-tallet. Dmitrij Lobkov. Dmitrij Vladimirovitsj Lobkov () (født 2. februar 1981 i Nizjnij Novgorod) er en russisk skøyteløper som spesialiserer seg på de korteste distansene, særlig 500 meter. Han debuterte i verdenscupen i Seoul i 2000. I VM for enkeltdistanser i Seoul i 2004 vant han sølvmedalje på 500 meter, kun slått av Jeremy Wotherspoon. Han ble russisk sprintmester tre år på rad, og på grunn av fremgangen var han medaljefavoritt i Vinter-OL 2006 i Torino. Men Lobkov ble skadet sommeren 2005 da treneren hans, Sergej Klevtsjenja, organiserte en fotballkamp. Forberedelsen til OL ble dermed for kort. Lobkov fikk 14. plass i OL. I Kolomna den 12. januar 2007 forbedret Lobkov sin personlige rekord på 34,51 fra 2003, som ble satt i Salt Lake City, til 34,35. På det tidspunktet var det kun de to japanske skøyteløperne Joji Kato (34,30) og Hiroyasu Shimizu (34,32) som hadde gått raskere. I sprint-VM i 2007 i Vikingskipet på Hamar vant Lobkov bronse og sølv på de to 500 meter løpene og fikk 4. plass totalt, etter Lee Kyou-hyuk, Pekka Koskela og Shani Davis. Lobkov var 0,060 poeng bak bronsemedaljen. This Ole Town. "This Ole Town" er et musikkalbum utgitt av Ole Evenrud i 1987. Dette året droppet han artistnavnet Ole I'Dole. Albumet ble produsert av Geoff Downes. Viktor Pfeifer. Viktor Pfeifer (født 16. mai 1987 i Graz) er en østerriksk kunstløputøver. Han har vunnet det nasjonale østerrikske mesterskapet fem ganger (i 2003, 2005, 2006, 2009 og 2010). Pfeifer representerte Østerrike under Vinter-OL 2006, der han fikk en 22. plass. Før 2006/2007-sesongen flyttet han til USA for å kunne konkurrere for USA, men han kom seg ikke videre til det amerikanske mesterskapet. Han gikk da tilbake til å konkurrere for Østerrike igjen. Øll. Øll eller ol er en gammel mengdeenhet som har blitt benyttet i Skandinavia, ofte i telling av fisk. En øll var lik 80 enheter/stykker og tilsvarte 1/3 meis, 4 snes eller 8 vorder. Øll blir i noen tilfeller også kalt voll, spesielt i forbindelse med telling av fisk. One Size Fits All (Ole Evenrud-album). "One Size Fits All" er et musikkalbum utgitt av Ole Evenrud i 1989 og 2005. Borsig. Borsig var et tysk selskap som drev med maskinteknikk og som hadde sitt hovedkontor i Berlin. Det ble grunnlagt av den tyske industrialisten August Borsig i 1837. I dag er det et ingeniørfirma med kontor i bydelen Reinickendorf i Berlin. Selskapet produserte opprinnelig dampmaskiner, og i perioden da damplokomotiver virkelig begynte å bli vanlige var Borsig den største leverandøren av damplokomotiver i Europa og den nest største på verdensbasis. Selskapet begynte i 1930-årene å produsere våpen og militært utstyr etter Adolf Hitlers avgjørelse om at store fabrikker i landet skulle brukes til storstilt militær opprustning, noe som skulle forberede landet på den kommende verdenskrigen. Borsig var en del av den tidlige verkstedsindustrien i Tyskland (Preussen) og Europas største produsent av lokomotiver i sin storhetstid. Siden 1930 har selskapet skiftet eierskap og omorganisert flere ganger. Borsig er sterkt knyttet til Berlin, og var tidligere en av byens største arbeidsgivere i form av antall sysselsatte. I tillegg til de gamle fabrikkområdene i Tegel finnes Villa Borsig og Borsigwalde som en arv fra Borsigs storhetstid. Høy og Mørk – De beste. "Høy og Mørk – De beste" er et musikkalbum utgitt av Ole I'Dole i 2005. Nancy Swider-Peltz jr.. Nancy Swider-Peltz jr. (født 10. januar 1987 i Maywood i Illinois) er en amerikansk skøyteløper som deltar i internasjonale konkurranser. Swider-Peltz jr. sin mor, Nancy, deltok i tre Vinter-OL som skøyteløper fra midten av 1970-årene til sent i 80-årene. Eksterne lenker. Nancy Swider-Pelz jr under et verdenscupløp i Heerenveen i 2008 Stavanger – St. Svithuns by. "Stavanger - St. Svithuns by" er navnet på en film som ble laget i forbindelse med Stavanger Kommunale Kinematografers 30 års jubileum i 1949. Produksjonen stod ARENA FILM AS for. Manus, regi og filmopptak var ved Ottar Gladtvedt. Kommentarene ble lest av Torleiv Kvalvik. Filmen inneholder primært scener fra Stavanger, men også glimt fra Jæren og Ryfylke. Produksjonen gir et meget godt bilde av Stavanger på slutten av 1940-tallet. - Avreise til USA med M/S Oslofjord - Andevandring fra kaien til Breiavatnet Filmen befinner seg i byarkivet i Stavanger. Something Special – The Best of Bigbang. "Something Special - The Best of Bigbang" er en samleplate av det norske rockebandet Bigbang, utgitt i Norge 3. desember 2007, på bandleder Øystein Grenis eget Grand Sport Records og Warner Music. Albumet lå åtte uker på VG-lista i 2007 og 2008, med nummer femten som beste plassering Pablo Picasso. Den spanske maleren Pablo Picasso fotografert januar 1962 Pablo Picasso (født 25. oktober 1881, død 8. april 1973) var en spansk kunstner, ansett som en av de største kunstnerne på 1900-tallet. Hans fulle navn var Pablo Diego José Francisco de Paula Juan Nepomuceno María de los Remedios Cipriano de la Santísima Trinidad Martyr Patricio Clito Ruiz y Picasso. Picasso ble født i Málaga i Spania, og er best kjent som grunnleggeren (sammen med Georges Braque) av kubismen. Han skapte imidlertid en variert samling kunstverk. Hans kunstneriske løpebane strakk seg over nesten 80 år, med stor vidde i såvel stilarter som bruk av medier. Det anslås at hans totale produksjon omfattet over 20 000 verk. Han mottok Stalins fredspris i 1950 og Lenins fredspris i 1962. Karriere. Allerede tidlig i livet ble Picasso ansett som et stort kunstnerisk talent. Hans tidlige verk har en høy teknisk kvalitet, og Picasso uttalte senere at hans tekniske trening var nødvendig for at han kunne bevege seg utenfor de vanlige male-teknikkene i sin senere karriere. Et av de sterkeste kjennetegnene ved Picassos kunst er hans konstante søken etter nye måter å uttrykke seg på. Picassos talent førte til at han kunne uttrykke seg i mange forskjellige medier. Da han flyttet til Paris i 1904, hadde hans arbeider utviklet seg fra den klare realismen i spansk maleri, gjennom en periode hvor han var påvirket av impresjonismen, til den «blå perioden». Hans melankolske humør på denne tiden førte til at han i hovedsak malte i blå farger, og gjerne trette og ensomme figurer. I 1905 begynte Picassos fargevalg å bli lysere igjen. Også motiv-valget ble mindre deprimerende. Fargevalget blir mer oransje og rosa, og denne perioden blir kalt «rose»-perioden etter den beige fargetonen som han ofte benyttet. I 1907 så Picasso en minneutstilling over Paul Cezanne; Cezanne hadde vært opptatt av å vise de geometriske formene i naturen. Etter inspirasjonen fra Cezanne og fra afrikansk og iberisk kunst utviklet Picasso sammen med Braque kubismen. De brøt nå opp motivene i geometriske enkeltformer. Dette året malte Picasso "Pikene fra Avignon", som regnes som det første kubistiske maleriet. I 1912 lagde han sin første collage ved å lime papir og en klut på lerretet og kombinere dem med de malte feltene. På 50-tallet forandret Picasso igjen stil, og begynte å studere kunsten til de gamle mesterne. Blant annet lagde han en serie arbeider basert på Velázquez' maleri "Las Meninas". På denne tiden bodde han i Cannes, og i 1955 hjalp han til med å lage filmen "Mysteriet om Picasso" (regissert av Henri-Georges Clouzot). Gernika - Guernica. Picasso malte det store veggmaleriet «Guernica» kort tid etter at tyske fly etter ordre fra Spanias framtidige diktator Franco bombet den baskiske byen Gernika 26. april 1937 under den spanske borgerkrigen. Picasso malte ikke en nøyaktig gjengivelse av hendelsen, men viste sin dype fortvilelse over hendelsen ved å male en døende hest, en mor med sitt døende barn, en falt soldat, en kvinne fanget i en brennende bygning osv. Bildet viser terroren og lidelsene ved krig. Gjennom begge verdenskrigene og den spanske borgerkrigen nektet Picasso å kjempe for noen side eller land. Han kommenterte aldri dette selv, men oppmuntret ideen om at det var fordi han var pasifist. Flere av hans samtidige (blant annet Braque) følte at denne nøytraliteten hadde mer å gjøre med feighet enn prinsipp. Familieliv. Picasso hadde en rekke kjærlighetsaffærer. Han var gift to ganger og fikk fire barn: Paulo, Maria, Claude og Paloma. Første ekteskap inngikk han med Olga Khoklova i 1918, og de forble gift frem til Olgas død i 1955 selv om de var separert lenge før dette. De fikk en sønn, Paulo. Det andre ekteskapet var med Jacqueline Roque i 1961, og de forble gift frem til Picassos død. Mellom ekteskapene fikk han datteren Maria med Marie-Thérèse Walter og barna Claude og Paloma med Françoise Gilot. Forhold til Norge. Picasso hadde et omfattende samarbeid med den norske kunstneren Carl Nesjar gjennom 1950- og 60-tallet, hvilke resulterte i fine arbeider i mange land, bl.a utsmykningen av regjeringskvartalet i Oslo. Her tegnet Picasso og Nesjar skulpterte/graverte betongplatene, og disse verkene anses som de største kunstverkene i Oslo og en skjult skatt. Bergen Billedgalleri, nå "Bergen Kunstmuseum" kjøpte i 1921 inn et lite stilleben: «Nature Morte» for (i 2008-kroner: rundt,-), som en av de første offentlige kunstsamlingene. I 1918 ble vandreutstillingen «Den franske utstilling» vist, der Picasso stilte bilder. Den 31. januar 2008 åpnet Dronning Sonja utstillingen «Picasso - figur og bilde» i Stenersensamlingen i Bergen Utstillingen omfattet 80 av hans verker og siktet på å vise utviklingen som kunstner, med noe fra alle faser. Høyskolelektor og kunstner Morten Krogh oppdaget i 2006 at «Guernica» kunne ha vært innkjøpt til Nasjonalgalleriet i Oslo i 1938. Det året arrangerte nemlig Walther Halvorsen, tidligere Paris-korrespondent for Verdens Gang, en utstilling i Kunstnernes Hus med verker av Matisse, Braque, Laurens og nettopp Picasso. Sistnevnte bidro til utstillingen med 32 malerier; ett av disse var «Guernica» med prislapp kroner. Oslo var dermed den første byen etter Paris som fikk ta dette hovedverket i øyesyn; utstillingen ble senere vist i Danmark og Sverige. 20. januar 1938 møttes deler av Nasjonalgalleriets innkjøpskomité i Universitetsgata 10 for å ta stilling til eventuelle innkjøp fra utstillingen. Billedhuggergruppen (Stinius Fredriksen, Dagfin Werenskold og Nasjonalgalleriets direktør Jens Thiis) ble enige om å kjøpe en statuett av Laurens til kroner. Men malergruppen (bestående av Peder Deberitz, Finn Nielssen, Jean Heiberg, Halvdan Holbø og direktør Jens Thiis) møttes ikke og gikk dermed glipp av muligheten for ervervelse av det som regnes som Picassos hovedverk. Film. Filmen Picassos Kvinner (engelsk: «Surviving Picasso») fra 1996 forteller om Picassos mange forhold til kvinner. Skuespilleren Anthony Hopkins spilte hovedrollen som Picasso. Maciej Ustynowicz. Maciej Adam Ustynowicz (født 23. februar 1983 i Warszawa) er en polsk skøyteløper. Han deltok i Vinter-OL 2006 og er tatt ut i troppen til Vinter-OL 2010. Han har spesialisert seg på de korte distansene. Ustynowicz debuterte i verdenscupen i mars 2003. Han har spesialisert seg på 100 meter som ikke er olympisk øvelse. På denne øvelsen tok han andreplass i verdenscupløpet i Inzell i desember 2005. Han kom på 36. plass i OL i Torino på 500 meter, mens han ble diskvalifisert på 1000 meter. Frontside Rock'n'Roll. "Frontside Rock'n'Roll" er et musikkalbum utgitt av BigBang i 2002. Tom Thacker. Thomas «Tom» William Arnold Thacker (født 11. april 1977 i Langley i British Columbia) er en canadisk vokalist, gitarist, trommeslager, pianist og trekkspiller. Han har spilt for de bandene Sum 41 og Gob. Amaliegade (København). a>s kolonnade over Amaliegade som forbinder Moltkes (Christian VIIs) og Schacks (Christian IXs) paléer Amaliegade er en gate i det sentrale strøket av København. Den utgjør den lengste av de to aksene hvor rokokkodistriktet Frederiksstaden er sentrert. Amaliegade går fra Sankt Annæ Plads til Esplanaden og passerer Amalienborg slottsplass. På sin rute er gaten dominert av en rekke vakre herskapshus som for det meste er fra slutten av 1700-tallet. Ved Amalienborg er det en elegant kolonnade som forbinder Schacks palé med Moltkes palé. Kolonnaden er utført av arkitekt C.F. Harsdorff i perioden 1794–1795. Helt i den andre enden ligger området hvor "Gefionspringvandet" er plassert, med utsikt mot Kastellet. Historie. Området hvor Frederiksstaden ligger i dag, ble først innlemmet i København ved den store byutvidelsen, som Christian IV foretok. Området øst for Bredgade ble imidlertid oppgitt som handels- og boligkvarter. I 1660 hadde dronning Sophie Amalie kjøpt opp en rekke tomter i dette ubebygde området for å oppføre et lystslott til erstatning for hennes landeiendom Dronningens Enghave utenfor Vesterport, som var ødelagt under svenskenes beleiring av København 1658–1660. Til tross for de dårlige tidene etter svenskekrigene, lyktes det dronningen å skaffe midler, slik at hun i 1667–1673 kunne oppføre lystslottet Sophie Amalienborg. Arkitekt var antagelig Albertus Mathiesen. Slottet lå der det nåværende Amalienborg slott ligger i dag. Dronningen fikk anlagt en stor hage innenfor det området som i dag avgrenses av Bredgade, Frederiksgade, Amaliegade og Skt. Annæ Plads. Dette var en lysthage med springvann, lysthus og stier. Ettersom tiden gikk fant man å ville oppgi hagen og i stedet legge ut området til boliger. Vedtak om dette ble fattet av Frederik V i 1749. Hoffbyggmester Nicolai Eigtved sto bak utformingen av hele området. Det sentrale punktet ble Amalienborg slott med sine fire paléer. Eigtvedt står bak de fleste av bygningene som ble oppført i området. Av bydelens paléer og hus er henholdsvis seks og tolv av dem blitt til på hans tegnebrett. I de andre tilfellene sto han bak godkjenningen av tegninger og oppføring. Gefionspringvandet. Gefionspringvandet er et verk av den danske billedhuggeren Anders Bundgaard fra 1908 og det er plassert ved enden av Amaliegade overfor Kastellet. Gefionspringvandet er Københavns største monument. I anledning av Carlsbergs 50 års-jubileum i 1897 betalte Carlsbergfondet sammen med Københavns Kommunes Kunstfond Bundgaard for verket. Det var opprinnelig meningen at springvannet skulle plasseres sentralt i byen - på Rådhuspladsen. I stedet ble det besluttet at det skulle stå på et sted nær Øresund, hvor det står i dag. Martin Nyrop som hadde tegnet det nye rådhuset fikk som erstatning springvannet med tyren som kjemper mot dragen. Til alt overmål ankom tyren og dragen ca. 25 år senere. I august 1999 stoppet kommunen vannforsyningen til springvannet da man kunne konstatere at det daglig rant 15-50 m³ vann ut av det. Fra april 2003 frem til august 2004 arbeidet en entreprenør på å foreta renovering av springvannet med henblikk på å stoppe lekkasjen. Den 7. september samme år feiret man gjenåpningen av springvannet og lot daværende bygge-og teknikkborgermester Søren Pind stå for den offisielle innvielsen. I forbindelse med restaureringen er det dessuten blitt foretatt en modernisering av anlegget slik at det bl.a. er opplyst og kan sende feil-alarmer via sms til kommunens driftsavdeling. Giampiero Ubezio. Giampiero Ubezio (født 16. juni 1949 i Novara i Italia) er en italiensk tegner og manusforfatter, og har siden 1984 produsert tegneserier for Disney. Han tegner som oftest Mikke Mus-historier og har tegnet "I mimosens navn" ("Il nome della mimosa") med Bruno Sarda som manusforfatter. Mange av hans historier er utgitt i Norge gjennom Donald Pocket. Maki Tabata. Maki Tabata (ja:田 畑 真 紀) (født 9. november 1974 i Mukawa i Hokkaido) er en japansk skøyteløper. Tabata vant bronse i VM Allround i 2000, og vant ytterligere en bronse en måned senere, denne gang på 3000 meter i VM for enkeltdistanser. I 2001 vant hun sølv på 1500 meter og bronse på 5000 meter i VM for enkeltdistanser. Hun vant ytterligere en sølvmedalje i 2003 på 1500 meter i VM for enkeltdistanser. Hun har vunnet verdenscupløp, både individuelt og forfølgelse lag. Arne Falstad. Arne Falstad (født 1. mai 1874 på Skogn, død 27. november 1958) var en norsk sakfører, banksjef og politiker (H). Han ble født på Skjerpingen gård ved Alstadhaug kirke i Skogn herred som sønn av banksjef Peder Falstad (1842–1921) og husmor Oline Kathrine Sæther (1837–1928), og var dattersønn av stortingsmann Peter Andreas Sæther. Arne Falstad hadde examen artium fra 1892 og juridisk embedseksamen fra 1900. Han var vernepliktig offiser fra 1894, premierløytnant fra 1902 og kaptein fra 1911. Falstad var sakførerfullmektig i Trondhjem til 1903, deretter overrettssakfører i Steinkjer og forsvarer i Inderøy meddomsrett 1903–1921, før han drev egen sakførerpraksis i Levanger fra 1921. Han var også banksjef ved Privatbanken i Levanger 1921–1928, forsvarer ved Stjør- og Verdal meddomsrett fra 1939 og styreformann i Indherreds Kreditbank. Falstad var medlem av Steinkjer bystyre og formannskap 1913–1919, herav varaordfører 1913–1916. Han var senere medlem av Levanger bystyre og formannskap 1930–1940, herav ordfører i årene 1931–1932, 1935, 1940 og 1945. Han var 2. vararepresentant til Stortinget fra Trondhjem og Levanger krets for Frisinnede Venstre 1925–1927, 1. vararepresentant for Høyre 1931–1933 og 2. vararepresentant for Høyre 1937–1945. Falstad møtte blant annet fast for Ivar Lykke i Stortingets justiskomité fra juni 1932 og ut året. Margot Boer. Margot Madelaine Boer (født 7. august 1985 i Woubrugge) er en nederlandsk skøyteløper. Hun har spesialisert seg på de korte distansene, 500 m, 1 000 m og 1 500 m. Boer debuterte i verdenscupen i desember 2004. Hun vant sølvmedalje på 500 meter og bronsemedalje på 1 000 meter i junior-EM i Innsbruck i 2006. Stoppen. Stoppen er et område i Lier kommune i Buskerud. Stedet er mest kjent for å huse skoler og idrettsanlegg, men har også noe boligbebyggelse. Historie. Stoppenområdet har navnet fra gården med samme navn. Stoppen gård ligger fra 50 til 100 meter over havet i delvis bratt lende på leirgrunn nordøst for Drammen. Gården grenser i vest langs åskammen vest for Stoppendalen mot Strøtvet, i nord mot gårdene Flåtan og Lian, i øst mot Høvik, og i sør mot Nøste. Gården ble ryddet i yngre jernalder. I dag består den av to deler, øvre og nedre Stoppen. Gårdene driver for det meste med epledyrking. Navnet Stoppen er satt sammen av det norrøne stopp eller staup, som betyr dump eller senkning. Det sikter antakelig til den dype Stoppendalen eller til trinn i de bratte liene som omgir gården. Siste ledd kommer av vin, det vil si eng eller havnegang. Bebyggelse. Området huser den kombinerte barne- og ungdomsskolen Høvik skole, samt St. Hallvard videregående skole. Tidligere fantes også Stoppen ungdomsskole, mens Høvik kun var barneskole. I 2008 ble det imidlertid besluttet å rive Høvik skole, legge ned Stoppen skole og bygge en ny kombinert barne- og ungdomsskole på samme sted. Den nye Høvik skole ble åpnet 20. mai 2010 og har plass til 900 elever. Like ved skolene ligger Lier stadion, som ble anlagt i 1972 etter påtrykk fra idrettslaget Bragerøen, flerbrukshallen St. Hallvardhallen, svømmehallen og gymsalen Lierhallen og borettslaget Stoppen bo. Boligfeltet Hasselbakken ligger i Stoppenåsen, rett vest for skoleområdet. Thurmanskogen. Thurmanskogen er et skogområde i den ytre delen av Østmarka som befinner seg i kommunen Lørenskog øst for Oslo. Garching. Garching med autobahn A9 i forgrunnen. Garching bei München er en liten by sør i Landkreis München i Tyskland rett ved den nordlige grensen til Østerrike. Den lille byen er vennskapsby med den norske kommunen Lørenskog. Kevin Van der Perren. Kevin Van der Perren (født 6. august 1982 i Ninove, Belgia) er en belgisk kunstløper. I kunstløp-EM i 2007 og 2009 tok han bronsemedalje, noe som er hans beste plasseringer i et større mesterskap. Han har i tillegg sju nasjonale mesterskapstitler (2000-2004, 2007 og 2011) og var Belgias flaggbærer under Vinter-OL 2006 i Torino. Han er gift med den britiske kunstløperen Jenna McCorkell. Caribe Juniors. Caribe Juniors er en ecuadoriansk fotballklubb, som er mest kjent som ungdomsklubben til Manchester Uniteds stjerneving, Luis Antonio Valencia Lørenskoghallen. Lørenskoghallen er en innendørs sportshall i Lørenskog kommune. Laurine van Riessen. Laurine van Riessen (født 10. august 1987 i Leiden) er en nederlandsk skøyteløper. Van Riessen debuterte i verdenscupen i november 2006. I sesongen 2008/09 fikk hun tredjeplass i det første verdenscupløpet på 1000 m, mens hun i neste runde ble nummer fem på 1500 m. Sammen med Ingeborg Kroon og Natasje Bruintjes vant hun junior-VM i lag. I mars 2007 satte hun juniorverdensrekord på 1000 m. Samuel Thomassen. Samuel Thomassen (født 19. juli 1886 i Verdal, død 11. februar 1962) var en norsk kjøpmann og politiker (V). Han var ansatt som handelsbetjent 1903–1905, og overtok sin fars dagligvareforretning, P. Thomassen, i Levanger i en alder av 19 år i 1905. Thomassen sørget også for at forretningen ble gjenreist umiddelbart etter en bybrann. Han var også direksjonsformann i Levanger og Omegns Kreditbank A/S fra 1928, tilsynsmann i Privatbanken i Levanger og flerårig formann i Levanger og Omegns Kjøpmannsforening. Thomassen la ned et betydelig arbeid i Metodistkirkens menighet i Trondheim, og representerte Venstre i Levanger bystyre fra 1923, herav ordfører i 1928 og 1934, formann i havnestyret og formann i overligningsnemnden. Nedrustningskonferansen i Genève. Nedrustningskonferansen i Genève i 1932–34 (også kalt konferansen for reduksjon og begrensning av våpen eller bare nedrustningskonferansen) var et internasjonalt tiltak som medlemslandene av Folkeforbundet gjorde i samarbeid med USA og Sovjetunionen for å aktualisere ideologien om nedrustning. Konferansen fant sted i den sveitsiske byen Genève, tilsynelatende mellom 2. februar 1932 og 11. juni 1934, men mer korrekt frem til mai 1937. Konferansen ga ingen gjeldende resultater med tanke på Tysklands militær -og utenrikspolitikk i 1930-årene. De første forsøkene på internasjonale begrensninger av våpenproduksjon ble gjort under Haagkonferansene i 1899 og 1907, men som begge hadde mislyktes med sitt primære mål. Selv om mange samtidige kommentatorer (og artikkel nr. 231 i Versaillestraktaten) hadde gitt «krigsskyldige» Tyskland skylden for utbruddet av første verdenskrig, begynte historikere på 1930-tallet å snakke godt om det voldsomme våpenkappløppet som fant sted etter 1914. Videre hadde alle stormaktene unntatt USA forpliktet seg til nedrustning både i Versaillestraktaten og Folkeforbundets pakt. En internasjonal ikke-statlig kampanje for å fremme nedrustning fikk også betydning i 1920-årene og tidlig på 1930-tallet. En forberedende kommisjon ble satt inn av Folkeforbundet i 1925. Etter 1931 var det tilstrekkelig støtte til å holde en konferanse. Konferansen begynte behørig under ledelse av Storbritannias tidligere utenriksminister Arthur Henderson. Motivasjonen bak forhandlingene kan oppsummeres med et utdrag fra beskjeden president Franklin D. Roosevelt sendte til konferansen: «Hvis alle nasjoner blir enige om fullstendig å fjerne seg fra besittelse og bruk av våpen som muliggjør et vellykket angrep, vil forsvaret automatisk bli uangripelig og enhver nasjons grenser og selvstendighet bli sikret.» Samtalene ble preget av en rekke vanskeligheter fra starten. Blant disse var uenighet om hva som utgjorde «offensive» og «deffensive» våpen, og polariseringen av Frankrike og Tyskland. De mer og mer militærfokuserte tyske regjeringene kunne ikke se noen grunn til at deres land ikke kunne nyte den samme grad av våpen som andre makter, særlig Frankrike. Franskmennene på sin side, var like insisterende om at en begrensning av Tysklands militær var deres eneste forsikring mot fremtidige konflikter like alvorlige som første verdenskrig. Britiske og amerikanske myndigheter var imidlertid uforberedt på å tilby de ekstra sikkerhetsforpliktelsene som Frankrike ønsket i bytte for begrensning av det franske våpenlageret. Samtalene brøt sammen da Hitler trakk Tyskland både fra konferansen og Folkeforbundet i oktober 1933. Fatle. Arm i fatle med ekstra støtte Fatle er et slags trekantet tørkle som brukes som støtte for en skadd arm eller skulder, særlig innen førstehjelp. Hensikten er å hjelpe til med å holde armen eller skulderen mest mulig i ro. For samme formål brukes fatle også ved skader i en hånd. Den andre Chimurenga. Den andre Chimurenga (engelsk: "the Second Chimurenga"), den zimbabwiske frigjøringskrigen ("Zimbabwe War of Liberation") eller den rhodesiske buskkrigen ("Rhodesian Bush War") var en borgerkrig og geriljakrig i det tidligere Rhodesia, det nåværende Zimbabwe, som ble utkjempet fra 1964 til 1979. Den rhodesiske regjeringa under statsministeren Ian Smith og zimbabwerhodesiske under statsminister Abel Muzoreva kjempet mot flere zimbabwiske frigjøringsbevegelser, hvor de viktigste var "Zimbabwe African National Union" under Robert Mugabe og "Zimbabwe African People's Union" under Joshua Nkomo. Krigen og den etterfølgende Lancaster House-avtalen førte til gjennomførelese av allmenn stemmerett og slutten på det hvite minoritetsstyret i Rhodesia og den kortlivde staten Zimbabwe-Rhodesia og til endelig uavhengighet fra Sør-Rhodesia i 1980. Republikken Zimbabwe ble nå opprettet under ledelse av statsminister og senere president Robert Mugabe. Den andre Chimurenga er det vanligste og foretrukne navet på krigen i Zimbabwe. "Chimurenga" er et shonaord som enklest kan oversettes med "kamp", og i dag brukes ordet for å beskrive en kamp for menneskerettigheter og sosial verdighet og rettferdighet. "Den første Chimurenga" var den andre matabelekrigen i 1896 og 1897, hvor ndebelene gjorde et mislykket opprør mot de britiske kolonimyndighetene i Matabeleland og Mashonaland. Det er hovedsakelig hvite rhodesere og utlendinger som kaller krigen buskkrigen i Rhodesia. Joakim Skovgaard. __NOTOC__ Joakim Frederik Skovgaard (født 18. november 1856 i København, død 9. mars 1933 samme sted) var en dansk billedkunstner, maler, billedhugger og kunsthåndverker. Freskomaleriene i Viborg domkirke er kunstnerens hovedverk. Han var sønn av P.C. Skovgaard og vokste opp i et hjem sterkt preget av grundtvigianske ideer. Skovgaard viste sine kunstneriske evner allerede som barn og fikk undervisning hjemme av faren. 15 år gammel ble han elev ved Kunstakademiet og fikk samtidig opplæring i malerhåndverket. Etter farens død i 1875 tok Janus la Cour seg av hans utdannelse. Skovgaard tok avgangseksaen ved Kunstakademiet i 1876 og to år senere debuterte han på Charlottenborg med maleriet «Faareklipning på Laaland». Andre arbeider. Skovgaard er representert med malerier ved flere museer. I tillegg til malerier utførte han altertavler, blant annet «Den gode hyrde» fra 1893 til Vester Hæsinge kirke, «Julenat» fra 1910 til Skagen kirke og «Maria Magdalene salver Kristi fødder» fra 1911 til Vor Frelsers kirke, Ejby i Odense. Han har utført mosaikker til Lund domkirke, blant annet sammen med Agnete Varming og skisser til utsmykkinger i Ribe domkirke. Når det gjelder glassmalerier utførte han dette til Esajas kirke i København i 1914, Vallekilde korskkirke i årene 1918–1920 og til Kingoskirken i Odense i 1924. Han smykket ut flere kirker og andre offentlige bygg med freskomalerier; Apostelkirken i København, St. Bendts kirke i Ringsted, Hvirring kirke og Tårnby kirke. Sistnevnte ble fullført av Johan Thomas Skovgaard og Hjalte Skovgaard. Skovgaard utførte gobeliner, bokillustrasjoner og utkast til gravminner. Sammen med Thorvald Bindesbøll står han også bak «Bjørnespringvannet» og «Dragespringvannet», begge i København. Ekteskap og barn. Skovgaard giftet seg med Agnete Lange i mai 1886. Ekteparet fikk etter hvert seks barn; Peter Skovgaard, 1887–1972, senere maler og fotograf, Johan Thomas Skovgaard 1888–1977, senere maler, Eline Skovgaard 1891–1972, som utdannet seg til vever, Georgia Skovgaard, 1893–1973, som også ble vever og Morten Christian 1894–1914 og Eskild Skovgaard 1899–1914. Brødrene omkom sammen i en drukningsulykke i 1914 20 og 15 år gamle. Etter ektefellens død i 1924 giftet Skovgaard seg på nytt i 1928 med Dorthea Kathrine Jensen (1887–1974). Skovgaard Museet. Et eget museum for Skovgaard, hans familie og for andre kunstnere som medvirket ved utsmykkingen av Viborg domkirke holder til i Viborgs gamle rådhus. Monsieur Dupont (sang). «Monsieur Dupont» er en tysk sang med melodi av Christian Bruhn og tekst av Georg Buschor. Sangeren Manuela, Orchester Dieter Zimmermann, utgav sangen på singlen Telefunken U 55 979 i 1967. «Monsieur Dupont» ble i 2008 opptatt på listen over "Die 100 Schlagers des Jahrhunderts". Peter Callander har skrevet en engelsk tekst. Sandie Shaw utgav sangen «Monsieur Dupont» på sin 21. single Pye 7N 17675 i 1969. Arrangør og dirigent var Ken Woodman. Den ble en stor slager i Quebec i en franskspråklig versjon med Les Milady's. Norsk versjon. Marit Trulsrud har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den også tittelen «Monsieur Dupont». Den finnes med Rannveig Kvello & Beefeeters på singlen Nor-Disc NOR 196 fra 1969. Holbergsgate 84 naturminne. Holbergsgate 84 naturminne er to store furuer. De ble vernet 27. september 1950. Furuene ligger inne i en hage i Holbersgate 84 i Stavanger. Vandresteinen i Rogalandsgaten naturminne. Vandresteinen i Rogalandsgaten Vandresteinen i Rogalandsgaten er en flyttblokk. Den ble vernet 10. juli 1959. Steinen ligger rett sør i enden av Rogalandsgaten i Stavanger. Førde Internasjonale Folkemusikkfestival. Førde Internasjonale Folkemusikkfestival eller Førdefestivalen er en årlig festival i Førde der temaet er internasjonal folkemusikk og jazz. Festivalen ble arrangert for første gang i 1990 og foregår en langhelg i første halvdel av juli. Førdefestivalen er ellers den største folkemusikkfestivalen i Norge. Formålet for festivalen er å fremme norsk og internasjonal folkemusikk. Dronning Sonja er festivalens høye beskytter. Årlig blir over 200 profesjonelle musikere engasjert i forbindelse med festivalen, som siden starten i 1990 har presentert hele 3000 musikere fra omkring 80 land. Festivalen er en såkalt knutepunktfestival. Det betyr at den er sikret økonomisk støtte over statsbudsjettet. Deutsche Werke. Deutsche Werke ("Deutsche Werke AG") var et tysk skipsbyggingsselskap som ble grunnlagt i 1925 da Kaiserliche Werft Kiel og andre verft fusjonerte. Det ble etablert som en følge av Versaillestraktaten etter første verdenskrig som tvang den tyske forsvarsindustrien til å bli mindre. Selskapet var eid av myndighetene i Weimarrepublikken og dets hovedkontor lå i Berlin. Verftet var aktivt frem til slutten av andre verdenskrig. Krysseren «Blücher» ble laget av Deutsche Werke i Kiel. Deutsche Werke begynte sin virksomhet med å bygge skip, men da det nazistiske partiet kom til makten i 1933 gikk man over til produksjon av krigsskip og på den måten gjøre seg klar til den kommende verdenskrigen. Blant skipene som ble bygget av Deutsche Werke var den tyske slagkrysseren «Gneisenau», krysseren «Blücher», panserskipet «Deutschland», skip tilhørende jagerklassen Zerstörer 1934 og hangarskipet «Graf Zeppelin». Det sistnevnte skipet ble aldri ferdigstilt eller tatt i bruk. Foruten skipsbygging stod Deutsche Werke også bak produksjon av skytevåpen. Spesielt kjent er de såkalte Ortgies-pistolene som var spesielt populære i USA. Pistolene ble utviklet av Heinrich Ortgies. Deutsche Werkes fasiliteter og infrastruktur ble ødelagt under andre verdenskrig som et resultat av allierte bombeangrep. Det lille som stod igjen ble demontert av seiersmaktene etter krigens slutt. I 1955 ble skipsverftets områder kjøpt av Howaldtswerke, et annet tysk skipsbyggingsselskap. Veronika Bauer. Veronika Bauer (født 17. oktober 1979 i Toronto, Ontario) er en canadisk freestyler. Hun ble verdensmester i 2001. Dale Begg-Smith. Dale Begg-Smith (født 18. januar 1985 i Vancouver i British Columbia) er en canadisk-australsk freestyler. Han deltok i Vinter-OL 2006 og Vinter-OL 2010 i kulekjøring. Han er bror til Jason Begg-Smith. Farewell My Summer Love. "Farewell My Summer Love" er et samlealbum av Michael Jackson, utgitt i 1984. Feierkamera. Feierkamera er et digitalt kamera hvor linsa er plassert på enden av en flere meter lang kabel, vekk fra skjerm og bildebehandlingsutstyret og kontroll av zoom og fokus. Kameraet brukes av feiere for å oppdage svakheter og sprekker i piper fra innsiden for å hindre brannfare og sjekke utført arbeid. Linsa i enden av kabelen kan være dreibar og er som oftest utstyrt med lys. Biologer har nytte av kameraet for å lete innvendig i hule trær og fjellsprekker etter flaggermus, biller og annet dyreliv. Djambo, Djambo. «Djambo, Djambo» var Sveits' bidrag i Eurovision Song Contest 1976 og ble fremført på engelsk av Peter, Sue & Marc. Melodi og tekst var skrevet av Peter Reber. Dette er ett av åtte sveitsiske bidrag i Eurovision Song Contest som har blitt fremført på engelsk. Peter, Sue & Marc representerte Sveits fire ganger, hver gang på et forskjellig språk: I 1971 med «Les illusions de nos vingt ans» (på fransk), i 1976 med «Djambo, Djambo» (på engelsk), i 1979 med «Trödler & Co» (på tysk) og avslutningsvis i 1981 med «Io senza te» (på italiensk). Sangen ble fremført som det andre bidraget om kvelden 3. april 1976 (etter Storbritannias Brotherhood of Man med «Save Your Kisses for Me» og før Vest-Tysklands Les Humphries Singers med «Sing Sang Song». «Djambo, Djambo» fikk 91 poeng, noe som gav en fjerdeplass blant 18 deltakere. Norsk versjon. Jan Thoresen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Djambo, djambo». Brit Høiland og Wenche Hallan, Bendik Singers, har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Triola TN 703 i 1976. Listeplasseringer. Peter, Sue & Marcs versjon kom på den sveitsiske singlelisten 2. april 1976, lå der i tretten uker og på en sjetteplass i én uke. Kontinentalcupen i skihopping for kvinner 2009/10. Kontinentalcupen i skihopping for kvinner 2009/10 ble arrangert i perioden 8. august 2009 – 7. mars 2010. Kontinentalcupen ble organisert av FIS (Det internasjonale skiforbundet). Det ble arrangert separat sommercup og vintercup med henholdsvis 7 og 20 individuelle renn. The Essential Michael Jackson. "The Essential Michael Jackson" er et samlealbum av Michael Jackson, utgitt i 2005. Credit default swap. Credit default swap (CDS, norsk: «kredittapsforsikring») er en swapkontrakt mellom to parter for overføring av tredjeparts kreditteksponering. Kjøper av en CDS får kredittbeskyttelse, mens selger garanterer for det underliggende instrumentets kredittverdighet mot betaling. Typiske underliggende instrumenter er obligasjoner og lån, og den antatte risikoen for mislighold på disse gjenspeiles i prisen på kredittbeskyttelsen. Det er ikke nødvendig å eie det underliggende instrumentet i en CDS-avtale. Kjøp og salg av CDS-er foregår gjerne i form av spekulasjon i tredjeparts kredittverdighet eller som forsikring ved direkte eksponering mot produktet. P.C. Skovgaard. __NOTOC__ P.C. Skovgaard, Peter Christian Thamsen Skovgaard (født 4. april 1817, død 13. april 1875) var en dansk landskapsmaler. Skovgaard var født i Hammerhus ved Ringsted. Han viste anlegg for tegning allerede som liten gutt og fikk undervisning av moren. Han kom på Kunstakademiet i København og var der i perioden 1831-45. Han var elev av J.L. Lund. Skovgaard er kjent for sine storslåtte malerier av det danske landskapet og står som en av hovedpersonene innenfor gullalderens malerkunst. I studietiden var han ofte å finne i kunstsamlingene i København for å studere den europeiske landskapskunsten. Senere utviklet han sin egen stil bygget på naturstudier. Hans personlige uttrykksform skulle få stor betydning for kunstnerne som fulgte i generasjonene etter. Samtidig med studiene var ble han med på turer arrangert av C.W. Eckersberg. Her sto både kunsten og det sosiale i sentrum sammen med malervennene J.Th. Lundbye, Lorenz Frølich og Dankvart Dreyer. Kunstnerkarriere. Skovgaard vant Neuhausens Premie i 1843 for "Egetræer i Nordskoven ved Jægerspris" og maleriet ble kjøpt inn Den kongelige Malerisamling. 1840-årene besto for en stor del av reiser rundt i landet inntil han sluttet ved Kunstakademiet i 1845. Dette var i en periode med sterke nasjonale strømninger i Danmark og N.F.S. Grundtvig og Niels Laurits Høyen var blant de som engasjerte seg sterkt i arbeidet for en fri forfatning. Dette fikk betydning for Skovgaards egen malerkunst. Han kom også i kontakt med Orla Lehmann som også bestilte malerier av han og ble en støttespiller for resten av livet Reiser. I perioden 1854-1855 var Skovgaard i Italia på reise sammen med Høyen og Wilhelm Marstrand. Besøket fikk stor betydning for hans videre arbeid og rett etter hjemkomsten malte han sitt mest kjente verk "Bøgeskov i maj". I årene etter var han på flere reiser og ofte sammen med Høyen. Han var blant annet i England og Frankrike i 1862. I tillegg til sine landskapsmalerier utviklet Skovgaard seg også innen portrettmaleriet. Hans portretttegninger er blant de ypperste i sin samtid. Ekteskap og barn. Skovgaard giftet seg med Georgia f. Schouw, datter av J.F. Schouw i 1851. Hun hadde tidligere vært forlovet med vennen J.Th. Lundbye. Ekteparet fikk tre barn; Joakim Skovgaard, Niels Skovgaard og Susette Skovgaard. Victor B. Andersens Hæderslegat. Victor B. Andersens Hæderslegat er et dansk legat som deler ut 50 flasker god champagne (i 2002 til 250 kr pr flaske), pluss 20 til å drikke på selve dagen, som er Victor B. Andersens fødselsdag, dvs. i oktober, november eller desember. I 1997 var flaskene av merket Chaudron & Fils Brut. Deles ut av Victor B. Andersen, alias Kenn André Stilling, som grunnla tidsskriftet Victor B. Andersens Maskinfabrik i 1975. Manuel Antonio Cardoso. Manuel Antonio Leal Cardoso (født 7. april 1983 i Paços de Ferreira) er en portugisisk landeveissyklist som sykler for Caja Rural. Han ble portugisisk mester i 2009, og vant en etappe i Tour Down Under 2010. Maria Lamb. Maria Teresa Sullivan Lamb (født 4. januar 1986 i St. Paul i Minnesota) er en amerikansk skøyteløper som deltok på 1500 meter og forfølgelse lag i Vinter-OL 2006. Hun ble også tatt ut i troppen til Vinter-OL 2010. Lamb har to ganger vunnet amerikansk mesterskap i allround, i 2005 og 2010. I 2008 og 2009 ble hun nummer 2. I tillegg har hun vunnet 5000 m (2006) og 3000 m (2007) i amerikansk mesterskap i enkeltdistanser. I OL i 2006 fikk hun 24. plass på 1500 m og 5. plass i forfølgelse lag. The Ultimate Collection. "The Ultimate Collection" er et samlealbum av Michael Jackson, utgitt i 2004. Albumet inneholder fire CD-er og en DVD. Number Ones. "Number Ones" er et samlealbum av Michael Jackson, utgitt i 2003. Fortunatius. "Fortunatius" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller. Systematisk inndeling med europeiske arter. "Fortunatius" har 11 arter i Europa. Systematisk blir gruppen "blærebiller", enten regnet som en "egen" familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). Chelsea Marshall. Chelsea Marshall (født 14. august 1986 i Orange County, Vermont) er en amerikansk alpinist som har konkurrert siden 2002. Hun debuterte i Verdenscupen i alpint 3. desember 2006. Hennes beste resultat i verdenscupen er en åttende plass i utfor i 2008. Hun trives best i fartsdisiplinene og har de beste resultatene fra super-G og utfor. Marshall endte på 27. plass i utfor-rennet i VM i alpint 2009 i Val-d’Isère. Hun deltok for USA under Vinter-OL 2010 i super-G, men hun fullførte ikke rennet. Haplomalachius. "Haplomalachius" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller. Systematisk inndeling med europeiske arter. "Haplomalachius" har 3 arter i Europa. Systematisk blir gruppen "blærebiller", enten regnet som en "egen" familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). Arjen van der Kieft. Arjen van der Kieft (født 17. mai 1985) er en nederlandsk skøyteløper som har spesialisert seg på de lange distansene. Van der Kieft debuterte i verdenscupen i sesongen 2006/07. Han fikk 10. plass i sin første 5000 meter i verdenscupen. I junior-EM i Helsingfors i 2005 vant han både 5000 m og 10 000 m. Ifnidius. "Ifnidius" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller. Systematisk inndeling med europeiske arter. "Ifnidius" har 3 arter i Europa. Systematisk blir gruppen "blærebiller", enten regnet som en "egen" familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). Abelnes. Abelnes eller Abelsnes er en tettbebyggelse i Flekkefjord kommune. Stedet ligger på fastlandet i østre ende av, og utgjør sørvestre ende av Flekkefjorden. Stedet var fra gammelt av anløpssted for rutebåt som gikk mellom Flekkefjord, Andabeløy og Hidra, og har fortsatt betydning for skoleelever på Andabeløy som tar skolebussen til Flekkefjord. Stedet hadde fiskemottak og en fiskemelfabrikk som nå er avviklet. Der er planer om ytterligere havneutbygging for å betjene et større lager med emballasje til flycatering, der transport skal foregå pr. skip. Abelnes var også stedet der de siste av kaprerne som kapret DS «Galtesund» gikk ombord andre verdenskrig. Skrivemåten "Abelnes" ble godkjent av Kartverket i 1958. Skrivemåten "Abelsnes" ble foreslått i 1995, men er ikke godkjent. Rayleigh-spredning. Rayleigh-spredning fører til at himmelen er blå om dagen og rød ved solnedgang Rayleigh-spredning er betegnelsen for spredningen av blått lys i atmosfæren. Derfor er himmelen blå. Den er oppkalt etter Lord Rayleigh som oppdaget effekten. Fenomenet foregår ved at blått lys blir reflektert i atmosfæren og reflekteres videre utover dagen. Når solen går ned vil lyset forsvinne, og himmelen blir svart. Jeremy Abbott. Jeremy Abbott (født 5. juni 1985 i Aspen, Colorado) er en amerikansk kunstløper. Siden 2005/06-sesongen har han konkurrert internasjonalt i seniorsammenheng. Han er amerikansk mester både i 2009 og 2010 og representerte USA under Vinter-OL 2010. Folkerettdommer. Folkerettdommer er betegnelsen på en dommer som sitter som dommer ved Den internasjonale domstolen i Haag. Det er den høyeste ære juridisk sett for en jurist å sitte som folkerettsdommer ved den internasjonale domstolen i Haag som er den høyeste rangerte domstolen i verden. Psiloderes. "Psiloderes" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller. Systematisk inndeling. "Psiloderes" har 1 art i Europa, mens det ytterligere finnes én art til. Systematisk blir gruppen "blærebiller", enten regnet som en "egen" familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). Eckersbergmedaljen. Eckersbergmedaljen (dansk: Eckersberg Medaillen) er en dansk utmerkelse som hvert år deles ut av Det Kongelige Akademi for de Skønne Kunster. Medaljen tildeles kunstnere som har ytet en innsats av høy kunstnerisk kvalitet innenfor den frie eller den bundne kunsten. Eckersbergmedaljen er i bronse og ble innstiftet i 1887 etter at Akademiet på hundredårsdagen for maleren og professoren C.W. Eckersbergs fødsel (2. januar 1783) hadde vedtatt å slå en medalje til minne om han. Medaljen ble utført av medaljør Harald Conradsen i 1888. Første utdeling fant sted i 1889. Det deles ut et varierende antall medaljer hvert år i april måned i forbindelse med akademiets årsfest. Inntil 1922 kaltes medaljen for "Aarsmedaillen" og inntil 1923 kunne den også tildeles i sølv. Medaljen kan nå kun mottas én gang. Inntil 1922 kunne man motta den opp til to ganger. 2000-tallet. a> Holst Jensen mottok Eckersbergmedaljen for blant annet dette bygget i 2009. a>. Utzon mottok Eckersbergmedaljen for blant annet dette bygningskomplekset i 2001. a>. Brandt mottok Eckersbergmedaljen for dette i 1937. a> i sitt sommerhus i Hundested. Zeuthen var en av prismottakerne i 1926 a>. Rosen mottok Eckersbergmedaljen for Landudstillingen i 1909. a> som mottok Eckersbergmedaljen for dette verket i 1905. a> i 1909 sammen med sin hund Tiger. Locher mottok Eckersbergmedaljen både i 1903 og 1904. a> – selvportrett, ca. 1877-78. Prisvinner i 1903 og 1904 a>. Han mottok Eckersbergmedaljen for dette i 1900. a> mottok Eckersbergmedaljen både i 1892 og 1896. a> fikk Eckersbergmedaljen for i 1889. a> ca. 1850, prisvinner i 1858. Morten Nielsens Mindelegat. Morten Nielsens Mindelegat deles ut til en dansk skjønnlitterær forfatter, fortrinnsvis en lyriker. Det ble opprettet til minne om forfatteren Morten Nielsen, som var medlem av motstandsbevegelsen døde ved en vådeskuddsulykke i 1944. Legatkapitalen økes med inntektene fra Morten Nielsens etterlatte produksjon. Opprinnelig deltes de årlige rentene hvert 2. år i en samlet porsjon på 2 000 – 4 000 kr. Eivind Staxrud. Eivind Staxrud (født 9. januar 1973 i Ås) er en norsk gitarist og keyboardist. Han er best kjent som gitarist i rockebandet Easy Riders. I 2010 ble han medlem i Raga Rockers. Han har blant annet også spilt i Hawaii Go-Go's og Los Plantronics. Sphinginus. "Sphinginus" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller. Systematisk inndeling. "Sphinginus" har 2 arter i Europa, disse er også slektens eneste representanter. Systematisk blir gruppen "blærebiller", enten regnet som en "egen" familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). Kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991. Kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991 (russisk: Августовский путч, "Avgustovskij pottsj", «Augustkuppet'"») var et forsøk av medlemmer fra regjeringen i Sovjetunionen på å stoppe reformene til daværende leder Mikhail Gorbatsjov. Kuppet varte fra 19. til 21. august og var mislykket, men svekket likevel Gorbatsjov til fordel for Boris Jeltsin. Bakgrunn. Helt siden han kom til makten i 1985, drev Gorbatsjov et ambisiøst reformprogram rundt åpenhet og politisk og økonomisk rekonstruksjon (henholdsvis glasnost og perestrojka). Dette vakte motstand og mistanke blant de mest kompromissløse medlemmene av kommunistsystemet. Reformene førte også til dannelsen av en rekke tanker og bevegelser Gorbatsjov ikke hadde forutsett, blant andre de økende nasjonalistiske holdningene blant Sovjets ikke-russiske minoriteter, og frykten for en splittelse blant sovjetrepublikkene. Sovjetunionen var under en alvorlig økonomisk og politisk krise i 1991. Estland, Latvia, Litauen og Georgia hadde allerede brutt ut av Sovjet. Januar 1991 førsøkte Sovjet å ta tilbake Litauen med militærmakt. Omtrent en uke senere ble det gjort et lignende forsøk i Latvia av lokale prosovjetiske styrker. Det foregikk også væpnede konflikter mellom etniske grupper i Nagorno-Karabakh og Sør-Ossetia. Russland erklærte sin suverenitet 12. juni 1990, og begrenset dermed anvendelsen av sovjetisk lov, spesielt lovene om finans og økonomien innenfor russisk territorium. Den nye sovjetledelsen i den da suverene Russiske SSR tok i bruk nye lover som stred imot sovjetisk lov. 17. mars 1991 ble det holdt et referendum om en reorganisert Sovjetunion med mer vekt på menneskerettigheter. Selv om referendumet ble boikottet av De baltiske statene, Armenia, Georgia og Moldova, støttet flertallet av innbyggere i det resterende Sovjet forslaget. Etter noen forhandlinger godkjente åtte av de ni resterende sovjetrepublikkene (utenom Ukraina) den nye unionsavtalen under noen betingelser. Den nye avtalen ville gjøre alle republikker uavhengige, men med felles president, utenrikspolitikk og militær. Russland, Kasakhstan og Usbekistan skulle undertegne avtalen den 20. august 1991. Konspirasjonen. 11. desember 1990 ba KGB-leder Vladimir Krjutsjkov om orden over sentralt fjernsyn i Moskva. Samme dagen ba han to KGB-offiserer forberede en plan for tiltak som kunne iverksettes i tilfelle det ble erklært unntakstilstand i Sovjet. Senere involverte Krjutsjkov forsvarsminister Dmitrij Jazov, innenriksminister Boris Pugo, statsminister Valentin Pavlov, visepresident Gennadij Janajev, vararepresentant i forsvarskomiteen Oleg Baklanov, leder av Gorbatsjovs sekretariat Valerij Boldin, og en sekretær fra sekretariatet i kommunistpartiets sentralkomité, Oleg Sjenin, i konspirasjonen. Konspiratørene håpet på å få overbevist president Mikhail Gorbatsjov til å erklære unntakstilstand og gjenvinne orden. 23. juli 1991 publiserte en rekke partimedlemmer og intellektuelle et manifest mot pererstrojka under tittelen «Ord til folket» ("«Слово к народу»") i propagandaavisen Sovetskaja Rossija. 29. juli 1991 ble det holdt en diskusjon mellom Gorbatsjov, Den russiske SSRs president Boris Jeltsin og Den kasakhiske SSRs president Nursultan Nazarbajev om muligheten til å bytte ut radikalistene Pavlov, Jazov, Krjutsjkov og Pugo med mer liberale personer. Samtalen var smuglyttet på av KGB og ble kjent for Krjutsjkov, som allerede hadde hatt Gorbatsjov under streng overvåking som Subjekt 110 i mange måneder. 4. august 1991 tok Gorbatsjov ferie og reiste til datsjaen sin i Foros, Ukraina, på Krim. Han planla å returnere til Moskva 20. august 1991, når den nye unionsavtalen skulle undertegnes. 17. august 1991 møttes konspiratørene i et KGB-gjestehus i Moskva. Der leste de gjennom den nye unionsavtalen, som de mente ville føre til Sovjets oppløsning, og besluttet at det var tid for handling. Søndag 18. august fløy Baklanov, Boldin, Sjenin og vararepresentant i forsvarskomiteen Valentin Varennikov til Krim for et møte med Gorbatsjov. De forlangte at Gorbatsjov enten erklærte unntakstilstand, eller gikk av som president og utnevnte Gennadij Janajev som midlertidig president, slik at konspiratørene kunne gjenvinne orden i landet. Gorbatsjov har alltid påstått at han blankt avviste ultimatumet. Varennikov har insistert av Gorbatsjov heller vurderte forslaget. Andre som var i datsjaen da bekreftet imidlertid at Baklanov, Boldin, Sjenin, og Varennikov var tydelig skuffet og nervøse etter møtet.. Med Gorbatsjovs avslag beordret konspiratørene at han skulle holdes i datsjaen. Samtidig ble datsjaens kommunikasjonslinjer (som var kontrollert av KGB) skrudd av. Sikkerhetsvakter fra KGB ble plassert ved datsjaens port med ordre om ikke å la noen forlate datsjaen. Konspiratørene ba om 250 000 par håndjern fra en fabrikk i Pskov, sent til Moskva. Krjutsjkov doblet lønnen til alt KGB-personell, beordret dem tilbake fra ferie, og gjorde dem klare. Lefortovofengslet ble tømt for å gjøre plass til nye fanger. Kuppet. Boris Jeltsin på toppen av en stridsvogn, talende imot kuppet. Stridsvogner på Den røde plass under kuppet. Janajev undertegnet et dekret som utnevnte ham som midlertidig president, grunnet Gorbatsjovs manglende evne til å utføre presidentplikter, på grunn av «sykdom». GKTsjP forbød alle nyhetsaviser i Moskva, bortsett fra ni kommuniststyrte aviser. GKTsjP kom også med en populistisk erklæring som sa at «æren og verdigheten til en sovjeter måtte gjenvinnes», lovte at «den nye unionsavtalen ville bli diskutert av alle», at «gatene ville bli rensket for kriminalitet», og at GKTsjP skulle fokusere på løsninger til matmangelen. Samtidig forsikret GKTsjP borgerne at det støttet «ekte demokratiske prosesser» og reformer, og støttet et fritt marked. 19. august. Erklæringen om unntakstilstand, Janajevs utnevning som president og GKTsjP-dokumentene ble kringkastet over statsradioen og -fjernsynskanalen fra klokken 7. Stridsvogner, stormpanservogner og pansrede personellkjøretøyer fra Tamans motoriserte infanteridivisjon og Kantemirs stridsvogndivisjon entret Moskva. Russlands luftangrepstroppen tok også del i operasjonen. Fire kongressemedlemmer ble arrestert av KGB og holdt i en militærleir nær Moskva. Konspiratørene vurderte å arrestere Boris Jeltsin på hans tilbakekomst fra et besøk til Kasakhstan 17. august, eller etter tilbakekomsten når han ville være i datsjaen sin nær Moskva, men av uvisse grunner valgte de ikke å gjøre det. Denne avgjørelsen ville senere vise seg å være et feiltrekk i planen deres. Jeltsin ankom Det hvite hus, Russlands parlamentbygning, klokken 9 19. august. Han, statsminister Ivan Silajev og midlertidig formann i Den russiske SSRs øverste sovjet, Ruslan Khasbulatov kom med en erklæring som kunngjorde at et reaksjonært antikonstitusjonelt kupp hadde hendt. Militæret ble bedt om ikke å ta del i kuppet. Erklæringen oppfordret til storstreik med krav om å la Mikhail Gorbatsjov tale til folket. Erklæringen ble distribuert rundtom i Moskva i form av pamfletter. På ettermiddagen begynte innbyggerne i Moskva å samle seg rundt Det hvite hus og bygge barrikade rundt det. Gennadij Janajev svarte med å erklære unntakstilstand klokken 16. På pressekonferansen klokken 17 erklærte Janajev at Gorbatsjov «hvilte». Han sa at: «Over disse årene har han blitt veldig sliten og trenger hvile for å bedre helsen.» Janajev sa videre at GKTsjP var bestemt på å fortsette reformene deres. Hans holdning, skjelvende hender og ristende uttrykk gjorde imidlertid ordene hans uoverbevisende. Major Evdokimov, stabsjef for en stridsvognbataljon fra Tamans motoriserte infanteridivisjon, som hadde ordre om å bevokte Det hvite hus, annonserte sin lojalitet for Den russiske SSRs lederskap. Jeltsin klatret opp på en av stridsvognene og talte til massene. Uforventet ble episoden inkludert i morgennyhetene kringkastet av statskanalen. 20. august. Stridsvogner på Den røde plass under kuppet. På dagtid erklærte general Jurij Kaninin, utnevnt som kommandør i Moskvas militærdistrikt av Janajev, portforbud i Moskva fra klokken 23 til 5, fra og med 20. august. Dette ble oppfattet som et tegn på at et angrep mot Det hvite hus var like rundt hjørnet. Stridsvogner på Den røde plass under kuppet. De som ønsket å beskytte Den russiske SSRs lederskap forberedte seg. Noen var væpnet, men de fleste var ikke. Major Evdikomovs stridsvogner ble flyttet fra Det hvite hus morgenen 20. august. Avløseren for Det hvite hus' forsvarsdepartement ble leder av general Konstantin Kobets. Han hadde en rekke generaler og feltoffiserer (noen pensjonerte) til disposisjon som frivillig hjalp til. Ettermiddagen 20. august bestemte Krjutsjkov, Jazov og Pugo at det endelig var tid for å angripe Det hvite hus. Denne avgjørelsen var støttet av andre GKTsjP-medlemmer. KGB-general Agejev og armegeneral Atsjalov planla «Operasjon Grom» («Torden»), som skulle utføres av KGBs paramilitær- og antiterrorgrupper ALFA og Vympel, deler av KGBs spesialstyrker, med hjelp fra paratroppene, moskvapolitiets spesialenhet OMON, dzerzjinskijdivisjonen av interntropper, tre stridsvognkompanier og en helikopterskvadron. ALFAs kommandør general Viktor Karpukhin og andre feltoffiserer fra ALFA, sammen med general Aleksandr Lebed, varakommandør for de russiske luftbårne styrker (VDV), vurderte mulighetene for å foreta operasjonen. Etter vurderingen forsøkte Karpukhin og vympelkommandør oberst Beskov å overbevise Agejev at operasjonen var umulig, ettersom det ville føre til et blodbad. Lebed, med VDV-kommandør Pavel Gratsjevs samtykke, returnerte til Det hvite hus og informerte i hemmelighet forsvardepartementet om at angrepet ville starte klokken 2. 21. august. Boris Jeltsin feirer seieren ved å veive det russiske flagget foran tusener av mennesker under et dagsmøte. Rundt klokken 1, ikke langt fra Det hvite hus, ble en kolonne stormpanservogner fra Tamans motoriserte infanteridivisjon blokkert i en tunnel av en barrikade av trolleybusser og gatefeiermaskiner. Dmitrij Komar klatret opp på en av stormpanservognene og forsøkte å dekke observeringsluken med et stykke presenning, men døde enten ved å falle eller fra å bli skutt. Deretter ble Vladimir Usov, som forsøkte å hjelpe ham, skutt (muligens ved et uhell av en rikosjettkule). Rundt samme tid ble Ilja Kritsjevskij også skutt under uklare omstendigheter. En rekke andre ble skadet. Stormpanservognen ble tent på av folkemengden, men ingen soldater ble drept. ALFA og Vympel kom seg ikke til Det hvite hus som planlagt. Når Jazov fikk vite dette, beordret han troppene ut av Moskva. Troppene dro fra Moskva klokken 8. GKTsjP-medlemmene møtte i forsvarsdepartementet. Usikre på hva de skulle gjøre videre, bestemte de seg for å sende en delegasjon til Krim for å møte Mikhail Gorbatsjov og forhandle. Vladimir Krjutsjkov, Dmitrij Jazov, Oleg Baklanov, Aleksandr Tizjakov, formann for Sovjetunionens øverste sovjet Anatolij Lukjanov og nestgeneralsekretær i Sovjets kommunistparti Vladimir Ivasjko fløy til Krim. Klokken 17 ankom delegasjonen Gorbatsjovs datsja i Foros, men Gorbatsjov, som fortsatt ble holdt fanget der, nektet å møte den. I stedet erklærte Gorbatsjov, etter at kommunikasjonslinjene var gjenopprettet i datsjaen, alle GKTsjP-avgjørelser ugyldige, og fjernet alle dets medlemmer fra statsposisjonene sine. Sovjets påtalemyndigheter startet etterforskning av kuppet. Ettervirkninger. Mikhail Gorbatsjov og GKTsjP-delegasjonen fløy tilbake til Moskva. Da Krjutsjkov, Jazov, og Aleksandr Tizjakov ankom Moskva tidlig 22. august ble de arrestert på flyplassen. På morgenen samme dagen ble Pugo arrestert i kontoret sitt. Pugo og hans kone gjorde selvmord 23. august. Samme dag ble Pavlov og Vasilij Starodubtsev arrestert. Oleg Baklanov, Valeriij Boldin og Oleg Sjenin ble arrestert 24. august. Siden en rekke sjefer i de regionale myndighetene støttet GKTsjP, autoriserte Den russiske SSRs øverste sovjet, etter avgjørelse nummer 1626-1, Russlands president Boris Jeltsin til å velge ut sjefer i regionale administrasjoner, selv om datidens kontitusjon ikke ga noen slike rettigheter til presidenten. 22. august erklærte Den russiske SSRs øverste sovjet etter avgjørelse nummer 1627/1-1, at Russlands historiske hvite, blåe og røde nasjonalflagg skulle være Russlands offisielle nasjonalflagg, i stedet for Sovjet røde flagg. Natten 23. til 24. august ble monumentet av Feliks Dzierżyński, tidligere leder av Tsjeka, foran KGBs hovedkvarter Lubjanka, demontert. 24. august deltok tusener av moskvainnbyggere i begravelsen av Dmitrij Komar, Vladimir Usov og Ilja Kritsjevskij. Posthum tildelte Mikhail Gorbatsjov dem tittelen Helter av Sovjetunionen. Jeltsin spurte familiene deres om de kunne tilgi ham for ikke å kunne ha hindret deres død. Slutten for kommunistpartiet. 24. august ga Gorbatsjov avkall på generalsekretærposisjonen i Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP). Vladimir Ivasjko var midlertidig generalsekretær frem til 29. august, da han også ga avkall på posisjonen. 24. august overførte Russlands president Boris Jeltsin, etter vedtagelsen av dekret nummer 83, SUKPs arkiver til statens arkivmyndigheter. 25. august nasjonaliserte Jeltsin, etter vedtagelsen av dekret nummer 90, SUKPs eiendommer i Russland. 6. november avsluttet Jeltsin, etter vedtagelsen av dekret nummer 169, all SUKP-aktivitet i Russland. Oppløsningen av Sovjetunionen. 24. august opprettet Mikhail Gorbatsjov «Komiteen for den operative forvatningen av Sovjetunionens økonomi» ("Комитет по оперативному управлению народным хозяйством СССР"), for å erstatte Sovjetunionens ministerkabinett (regjering) ledet av GKTsjP-medlemmet Valentin Pavlov. Den russiske statsministeren Ivan Silajev ledet den nye komiteen. Samme dag tok Det øverste sovjet i Ukraina opp Ukrainas uavhengighetserklæring og holdt et referendum om støtte av erklæring. 27. august erklærte Det øverste sovjet i Moldova uavhengighet av Moldova fra Sovjetunionen. Fra 30. til 31. august gjorde Det øverste sovjet i Aserbajdsjan og Det øverste sovjet i Kirgisistan henholdsvis det samme. 5. september tok Sovjetunionens kongress i bruk sovjetloven nummer 2392-1, «På myndigheter i Sovjetunionen i overgangsperioden», som førte til at Sovjetunionens øverste sovjet undergikk er reformasjon. I stedet for Unionens Sovjet og Nasjonalitetenes Sovjet (de forrige to kamrene), begge valgt av Sovjets kongress, var de to nye kamrene Unionens Sovjet ("Совет Союза") og Republikkens Sovjet ("Совет Республик"). Unionens Sovjet skulle bestå av kongressemedlemmer valgt av folket. Republikkens Sovjet skulle bestå av 20 medlemmer fra hver republikk og én for hver autonome region i hver sovjetrepublikk, delegert av den lovgivende forsamlingen i sovjetrepublikken. Russland var et unntak med 52 medlemmer. Delegasjonen fra hver sovjetrepublikk hadde imidlertid bare én stemme i Republikkens Sovjet. Alle lover skulle først godkjennes av Unionens Sovjet, for så å bli godkjent av Republikkens Sovjet. Sovjetunionens statsråd ("Государственный совет СССР"), som inkluderte Sovjetunionens president og presidentene i hver sovjetrepublikk, ble også opprettet. Komiteen for den operative forvatningen av Sovjetunionens økonomi ble erstattet med Sovjetunionens interrepubliske økonomiske komite ("Межреспубликанский экономический комитет СССР"), også ledet av Ivan Silajev. 6. september anerkjente det nye statsrådet Estlands, Latvias og Litauens uavhengighet. 9. september erklærte Det øverste sovjet i Tadsjikistan uavhengighet for Tadsjikistan fra Sovjetunionen. I september stemte over 99 % av stemmerne i Armenia for et referendum om republikken skulle erklære uavhengighet. Referendumet førte til at Det øverste sovjet i Armenia erklærte Armenia uavhengig 21. september. 27. oktober erklærte Det øverste sovjet i Turkmenistan uavhengighet for Turkmenistan fra Sovjetunionen. Da november kom var Russland, hviterussland, Kasakhstan og Usbekistan de eneste sovjetrepublikkene som ikke hadde erklært seg selvstendige. Samme måned ble sju republikker (Russland, Hviterussland, Kasakhstan, Usbekistan, Kirgisistan, Turkeminstan og Tadsjikistan) enige om en ny unionsavtale, som ville danne en konføderasjon under navnet «Unionen av suverene stater». Unionen ble imidlertid aldri til. 1. desember holdt Ukraina et referendum. Over 90 % av stemmerne stemte for Ukrainas uavhengighet. 8. desember møttes lederne av Russland, Ukraina, og Hviterussland Boris Jeltsin, Leonid Kravtsjuk og Stanislav Sjusjkevitsj, sammen med statsministrene av republikken i Minsk, Hviterusslands hovedstad, hvor de dannet Samveldet av uavhengige stater (SUS) og annullerte unionsavtalen fra 1922, som var bakgrunnen til Sovjetunionen. Det ble reist spørsmål ved legitimiteten av undertegningen som skjedde 8. desember, så en ny runde undertegnelser ble holdt i Alma Ata (senere "Almaty") 21. desember for å utvide SUS-avtalen til også å inkludere fem sentralasiatiske republikker, Armenia og Aserbajdsjan. Georgia ble med i 1993, men trakk seg ut i 2008 etter en rekke sammenstøt mellom seg og Russland. De baltiske statene ble aldri med. 25. desember 1991 annonserte Gorbatsjov sin avskjed fra stillingen som Sovjetunionens president. Sovjetunionens røde hammer og sigd-flagg ble firt fra senatbygningen i Krml, og erstattet med Russlands trikolorflagg. Sovjetunionen endte offisielt dagen etter. Begynnelsen av radikale økonomiske endringer i Russland. 1. november 1991 vedtok Den russiske SSRs kongress dekret nummer 1831-1, «På den juridiske støtte til økonomisk reform», noe som ga Russlands president rettigheter til å vedta dekreter som var nødvendige for den økonomiske reformen, også når dekretene motsa lover. Slike dekreter ville tre i kraft om de ikke var opphevet innen 7 dager av Den russiske SSRs øverste sovjet eller dets presidium. 6. november påtok Boris Jeltsin, ved siden av sine plikter som president, pliktene til statsministeren. Jegor Gajdar ble nestestatsminister og samtidig økonomi- og finansminister. 15. november vedtok Jeltsin dekret nummer 213, «På liberalisering av utenlandsk økonomisk aktivitet på territoriet til Den russiske SSR», som gjorde at alle russiske virksomheter fikk lov til å importere og eksportere varer, og skaffe utenlandsk valuta (før dette ble all utenlandsk handel strengt regulert av staten). 3. desember vedtok Jeltsin dekret nummer 297, «På tiltak for å liberalisere priser», som gjorde at fra og med 2. januar 1992 ville de fleste forrige prisreguleringene bli fjernet. Rettssaken mot konspiratørene. De arresterte KGTsjP-medlemmene og deres medskyldige ble anklaget for forræderi i form av en konspirasjon med det mål å skaffe makt. Mot slutten var alle sluppet fri fra varetekt i påvente av en rettssak. Rettssaken i Russlands høyesteretts militørkammer starten 14. april 1993. 23. februar 1994 tilbød statsdumaen å gi amnesti til GKTsjP-medlemmene og deres medskyldige, samt deltakerne i Russlands konstitusjonelle krise i 1993. Alle aksepterte amnestiet, bortsett fra general Valentin Varennikov, som krevde at rettssaken skulle fortsette, og var frifunnet 11. august 1994. Den parlamentære kommisjon. I 1991 ble Den parlamentære kommisjon for etterforskning av årsaker og grunner for kuppforsøket opprettet under Lev Ponomarjov, men det ble i 1992 oppløst etter Ruslan Khasbulatovs ønske. Blå fugl. Blå fugl er en pris som utdeles årlig av Radioteatret i NRK. Prisen ble første gang utdelt i 1985 og tildeles en kunstner som har gjort en ekstraordinær innsats for Radioteatret foregående år. Skjenkebevilling. Skjenkebevilling er en tillatelse til å selge alkoholholdig drikke. Bevilling gis av kommune eller stat, etter retningslinjer gitt i av Alkoholloven. Det kan gis bevillinger for en periode eller for et enkelt arrangement, «ambulerende skjenkebevilling». Innehaver av en skjenkebevilling plikter å rapportere salgsdata, og å hindre at personer blir overstadig beruset. En skjenkebevilling kan inndras for en kortere eller lengre periode dersom reglene ikke overholdes. Cosmic Egg. "Cosmic Egg" er et musikkalbum av Wolfmother, utgitt i 2009. Neil Young (album). "Neil Young" er solo-debutalbumet til den canadiske artisten Neil Young, utgitt i 1968. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Neil Young, bortsett fra «String Quartet from Whiskey Boot Hill» som er skrevet av Jack Nitzsche. Everybody Knows This Is Nowhere. "Everybody Knows This Is Nowhere" er det andre soloalbumet til den canadiske artisten Neil Young, og hans første med Crazy Horse, utgitt den 14. mai 1969 Sporliste. Alle sangene er skrevet av Neil Young. Castillo de San Marcos. Castillo de San Marcos er en tidligere spansk borg og festningsanlegg som befinner seg i byen St. Augustine i delstaten Florida i USA. Den var kjent som "Fort Marion" fra 1821 og fram til 1942, og som "Fort St. Mark" fra 1763 og fram til 1784 mens den da var under britisk kontroll. Grunnleggelsen. Byen St. Augustine ble grunnlagt av spanjolene i 1565. I løpet av de neste hundre år ble byen forsvart av hele ni festninger bygd i tre. Etter å ha blitt angrepet i 1668 av den engelske piraten Robert Searle ble det besluttet av den spanske dronningregenten Maria Anna av Østerrike at en festning bygd murstein skulle bli reist for å beskytte byen. I oktober 1672 begynte byggingen av en festning som skulle få navnet "Castillo de San Marcos". Castillo de San Marcos er bygd i form av en stjerne med stein kalt «coquina», bokstavelig «småskjell», gjort av oldtidsskjell som har blitt bundet sammen for å danne en form for stein tilsvarende kalkstein. Bygningsarbeidere ble fraktet over fra Havana på Cuba for å reise festningen. Coquina ble brutt fra øya Anastasia Island utenfor kysten av Florida, tvers over bukta for festningen, og fraktet over på ferge. Det tok 23 år å bygge festningen og den ble fullført i 1695. Den første britiske beleiringen. Utsyn over en bastion ved Castillo de San Marcos Utsyn over fra en anne side av Castillo de San Marcos I 1670 ble byen Charles Town, i dag kalt for Charleston i South Carolina, grunnlagt av britene. Den lå kun to dagers seiltur fra St. Augustine, noe som var nok en årsak til at festningen ble bygget. I november 1702 satte militærstyrker under ordre fra guvernør James Moore i Charles Town, seil fra den britiske provinsen Carolina for å forsøke å erobre den spanske byen. Ved ankomst til St. Augustine la britene seg i beleiring av byen. Hele byen, rundt 1200 innbyggere, sammen med festningens soldater, rundt 300 mann, forble beskyttet innenfor festningens murer i løpet av angrepene i de neste to månedene. De britiske kanonene hadde liten effekt på festningens murer. Steinsettingen, "coquina", var meget effektiv til å absorbere nedslagene av bombingen, og fikk liten skade. Beleiringen ble avbrutt da den spanske flåten fra Havana kom og fanget britene inne i bukta. Britene ble tvunget til å brenne skipene sine for å unngå at de skulle bli erobret av fienden, og marsjerte deretter over land tilbake til Carolina. Da de trakk seg tilbake satte de byen i brann og brente det meste av den ned til grunnen. Den andre ombyggingsperioden. Etter beleiringen i 1702 ble festningen bygget om. Det begynte i 1738 leder av den spanske ingeniøren Pedro Ruiz de Olano. Festningen interiør ble omformet og ombygd. Rommene ble gjort dypere, og hvelvet tak erstattet de tidligere gjort av trestokker. Disse takene ga bedre beskyttelse fra bombardement og gjorde det også mulig å plassere kanoner på kanondekk, og ikke bare fra hjørnebastioner. De nye takene krevde at høyden på de ytre vegene ble økt fra rundt 8 meter til rundt 10 meter. Den andre britiske beleiring. Ny spenning hadde økt mellom Storbritannia og Spania i årevis, og i 1739 erklærte Storbritannia krig mot Spania. Konflikten er noe kuriøst kjent som Krigen om Jenkins’ ører (engelsk "War of Jenkins' Ear"; spansk "Guerra de la oreja de Jenkins"). Som en del av krigen beleiret den britiske generalen James Oglethorpe festningen Castillo de San Marcos og byen St. Augustine. Den spanske guvernøren Manuel de Montiano forberedte forsvaret av festningen og byen. Oglethorpe dro fra den nyopprettede kolonien Georgia og invaderte spanske områder. Etter å ha erobret den spanske utpostene Fort San Diego, Fort Pupo, Fort Picolata og Fort Mose dro han med sine soldater mot St. Augustine. General Oglethorpe gikk i land på Anastasia Island tvers over innløpet fra Castillo og byen. Han begynte å skyte på festningen i håpet at en pågående bombardement og en blokade ville tvinge den spanske guvernøren av Florida til å overgi seg. Imidlertid greide et lite skip å komme gjennom blokaden ved å unngå et enslig britisk skip som voktet Matanzas Inlet sør for Anastasia Island og sette seil for Havana. Da de kom tilbake oppdaget de at skipet som voktet innløpet var borte og de kunne da uhindret frakte forsyninger inn til festningen. Festningens murer sto atter imot britisk bombardement, og om morgenen etter 38 dager av beleiring trakk britene sine styrker vekk fra området. Britisk okkupasjon. Utsyn ut over borggården i Castillo I 1763 klarte britene endelig å erobre Castillo, men ikke med makt. Som et vilkår i Paristraktaten i 1763 fikk Storbritannia hele Florida i utveksling mot å gi Havana og Manila til Spania som hadde blitt erobret i løpet av Syvårskrigen (1754 og 1756–1763). Den 21. juli 1763 overleverte den spanske guvernør Castillo til britene. Britene gjorde få endringer på festningen, bortsett fra navnet som nå ble "Fort St. Mark". Med Storbritannia som den dominerende statsmakten i Nord-Amerika hadde ikke festningen lenger større militær betydning og ble ikke holdt i beste tilstand. Denne holdningen varte fram til utbruddet av den amerikanske revolusjon. I løpet av den amerikanske frigjøringskrigen ble St. Augustine hovedstaden i den britiske kolonien East Florida. Det ble nå gjort utbedringer på festningen da den fikk en nye rolle som base for militære operasjoner for britene i sør. Portene og murene ble utbedret og flere rom fikk bygd en andre etasje for å øke huskapasiteten. Festningen ble benyttet hovedsakelig som et fengsel. Større operasjoner fra festningen og St. Augustine ble forhindret av spanjolene som hadde erklært krig mot Storbritannia i 1779. Bernardo de Gálvez, guvernør for spanske Louisiana angrep flere britiskholdte byer, og erobret dem alle. Hans krigshandlinger førte til at britene ble holdt fast i sør og forhindret militære aksjoner mot amerikanerne fra festningen. Mot slutten av krigen førte den andre fredsavtalen i Paris at Florida ble levert tilbake til Spania. Den 12. juli 1784 kom spanske soldater tilbake til St. Augustine. Den andre spanske perioden. Kanoner ved Castillo de San Marcos Da Florida igjen kom under spansk kontroll fant de et svært endret territorium. Mange spanjoler hadde forlatt Florida da britene tok kontrollen, og mange briter hadde blitt igjen etter at Spania hadde overtatt. Mange grenseproblemer oppsto mellom spanske Florida og den nye statsmakten De forente stater. Spania endret navnet på festningen tilbake til Castillo de San Marcos, og fortsatte de forbedringer som Storbritannia hadde påbegynt for å styrke Spanias hold på territoriet. På grunn av økt press fra USA og flere andre faktorer signerte Spania i 1819 Adams-Onís-traktaten som avga Florida til USA. Den første amerikanske perioden. Etter at USA hadde overtatt festningen ble navnet endret til Fort Marion. Strukturert ble lite gjort. Mange lagerrom ble omgjort til fengselsceller på grunn av de tunge dørene og vinduene med gitter. En del av vollgraven ble omgjort til et kanonbatteri som en del av det amerikanske kystforsvaret. I løpet av den andre seminolekrigen ble Osceola holdt fengslet i festningen i 1837. Mange andre indianere ble holdt fanger i festningen i flere år. Sørstatsperioden. En poster fra 1938 for Fort Marion som amerikansk nasjonalmonument. Solnedgang ved Castillo de San Marcos I januar 1861 ble Florida skilt fra USA i første månedene av den amerikanske borgerkrigen. Unionstropper hadde forlatt festningen og etterlatt kun en mann tilbake for å ta seg av det. I januar 1861 marsjerte konfødererte soldater inn i festningen. Nordstatssoldaten som holdt festningen nektet å overgi den før han hadde mottatt en kvittering for det av sørstatene. Han ble gitt denne og festningen ble overtatt uten at et skudd ble løsnet. Det meste av artilleriet ble sendt til andre festninger, noe som etterlot festningen bortimot forsvarsløst. Den andre amerikanske perioden. Festningen ble overtatt av nordstatstyrker den 11. mars 1862 da krigsskipet "USS Wabash" gikk inn i bukten og fant byen evakuert. Byens ledere var villig til å overgi seg for å redde byen, og byen og festningen ble erobret uten at et skudd ble løsnet. Gjennom resten av festningens historie som militært fort ble det brukt som et militærfengsel. Fra 1875 ble mange indianere holdt fengslet i festningen etter indianerkrigene. De ble en interessante for besøkende fra nordstatene som ferierte i St. Augustine, blant annet lærere og misjonærer. Frivillige deltok i å lære fangene engelsk, kristen religion og elementer av amerikansk kultur. Slike forsøk på assimilering mente man var nødvendig for at indianerne skulle overleve. Borgerne samlet inn midler for sende 20 av fangene på skole etter at de var blitt løslatt. Blant dem var David Pendleton Oakerhater, som han ble kjent som, som ble ordinert som episkopal prest og til sist ble helgenerklært. Oppmuntret til å gjøre kunst skapte mennene hundrevis av tegninger. En del av samlingen av tegninger blir oppbevart av Smithsonian Institution og kan bli studert via Internett. Lakafant. "Lakafant" er det tredje studioalbumet med Hellbillies. Albumet ble spilt inn i MajorStudio og gitt ut 3. april 1995. For albumet ble bandet nominert til Spellemannprisen 1995 i klassen gruppe. Viggo & Reidar. Viggo & Reidar var to figurer oppdiktet av Tom Mathisen og Herodes Falsk i 1985 da de ville gi ut en plate etter bruddet med Jahn Teigen. Disse figurene medvirket på flere av duoens turneer, plater og filmer, og var også litt med da Prima Vera gjorde comeback i 2000 etter Marius Müller sin død. Disse figurene bor i en container i Oslo, og deres far døde på sjøen da gutta var barn og de hater julenissen. Viggo & Reidar hadde av og til eget program i Tom Mathisen og Herodes Falsk sin serie Nådeløs kveldskos, som gikk på TV-Norge på 1990-tallet. Viggo & Reidar var også interessert i musikk, og spilte inn to album og en singel. Et glass melk takk. "Et glass melk takk" er en roman av den norske forfatteren Herbjørg Wassmo, utgitt i 2006. Boka handler om menneskehandel med unge jenter, om håpløshet, drømmer og overlevelse. Brøndby IF (kvinner). Brønby IF er en dansk fotballklubb fra Brøndby utenfor København. Klubben ble stiftet 3. desember 1964. Kvinnefotball begynte tidlig på 70-tallet, like etter at Danmark hadde blitt uoffisielle verdensmestre i fotball. På tross av den tidlige debuten, var det først i år 2000 at laget begynte å satse på kvinnefotballen. Resultatet lot fort vise seg. Allerede i 2002 ble Brøndby, sammen med Fortuna Hjørring, OB og Skovbakken valgt som de fire første såkalte «kraftsentre», det vil si klubber som Dansk Boldspild Union satset på for å fremme kvinnefotball. Allerede i 2002/03-sesongen vant Brøndby den danske elitedivisionen, noe de gjentok fem ganger. Først i 2008/09-sesongen vant et annet lag, da rivalen Fortuna Hjørring. Claire Denis. Claire Denis (21. april 1948 i Paris) er en fransk filmregissør. Denis har en grad i økonomi før hun studerte ved den franske filmskolen IDHEC. Hun har vært assistent for Jacques Rivette, Costa-Gavras, Jim Jarmusch og Wim Wenders. Ingen av filmene hennes har vært vist på ordinær kino i Norge. Cinemateket har vist verkene hennes våren 2001 og i januar 2010. Elenchidae. Elenchidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen viftevinger (Strepsiptera). Disse lever som parasitter på andre insekter. Utseende. Elenchidae er ganske små insekter. Hannene utmerker seg ved å ha to-leddete føtter og smale antenner med fire til seks ledd, disse er ofte to-grenete. Hunnene har et ganske kort hode og en fødselskanal som åpner seg med en vid åpning på undersiden. Liv og utvikling. Hunnene og larvene lever som endoparasitter i sikader, særlig sporesikader (Delphacidae). Den bevegelige første stadiums larver (triungulin-larve) finne fram til en brukbar vert og borer seg inn i denne. Der skifter den hud og blir til en pølselignende, beinløs larve. Hos "Elenchus tenuicornis" skifter denne larven hud to ganger til før den er fullvokst og forvandler seg til en puppe. De angrepne sikadene dør ikke, men de utvikler seg abnormalt. De er gjerne påfallende asymmetriske, og kjønnsorganene blir vanligvis ikke utviklet på normal måte. Dette medfører blant annet at det er vanskelig å fastslå hvilke sikadearter som angripes, fordi artsbestemming av sporesikader vanligvis er sterkt avhengig av karakterer ved de ytre kjønnsorganene. Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler. Halictophagidae. Halictophagidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen viftevinger (Strepsiptera). Disse lever som parasitter på andre insekter. Utseende. Hannene er forholdsvis kraftig bygde, med korte, kraftige bein med tre-leddete føtter. Antennene består av seks eller sju ledd og er forgrenet i varienrende grad. Et påfallende trekk er at scutellum er svært stort og forlenget bakover slik at det dekker omtrent halve lengden av bakkroppen. Hunnen har et relativt stort hode og en fødekanal som munner ut på undersiden. Liv og utvikling. Medlemmene av denne familien angriper flere ulike insektordener: kakerlakker, teger, tovinger og rettvinger. Såvidt man vet, er de enkelte artene ganske spesifikke på hvilke verter de angriper. Utbredelse. Den artsrike slekten "Halictophagus" er utbredt i alle verdensdeler. De andre slektene har en mer begrenset utbredelse. I Europa finnes det ni arter i Sør- og Mellom-Europa. Stortingsvalget 2009 i Nord-Trøndelag. Stortingsvalget 2009 i Nord-Trøndelag ble avholdt den 13. september og 14. september 2009, og var Nord-Trøndelag fylkes deltagelse i stortingsvalget 2009. I Nord-Trøndelag ble det valgt 6 mandater til Stortinget. I alt stilte 12 partier lister i fylket. Arbeiderpartiet ble største parti i alle kommuner unntatt Leka, hvor Senterpartiet fikk flest stemmer. Arbeiderpartiet økte derfor fra 2 til 3 mandater, mens Fremskrittspartiet ikke klarte å vinne et 2. mandat. Senterpartiet berget sitt mandat, og Sosialistisk Venstreparti mistet sitt. Venstre havnet under sperregrensen på landsbasis, og Høyre tok derfor utjevningsmandatet og ble representert fra Nord-Trøndelag for første gang siden 1993. Høyre var også nærmest til å ta sistemandatet fra Senterpartiet, mens Sosialistisk Venstreparti var nærmeste utfordrer til utjevningsmandatet. Kristelig Folkeparti ble større enn Venstre, men var ikke i nærheten av å ta utjevningsmandatet. Det var 97 830 stemmeberettigede i fylket, hvorav 72 835 avla stemme. Valgdeltagelsen var dermed 74,5 %. Resultatet for hele fylket. Stemmetall og mandater ved stortingsvalget 2009 (Nord-Trøndelag) Kolonnene «endring S» angir endring i forhold til valget i 2005 i hhv. prosentpoeng og mandater. Anders Johnson. Anders Johnson (født 23. april 1989 i Plattsburgh, New York) er en amerikansk skihopper som har konkurrert siden 2002. Johnson var et lovende talent som tenåring og oppnådde allerede i sesongen 2006/2007 to tredjeplasser i FIS-cupen. Han har imidlertid ikke klart å ta steget helt opp på det øverste nivået som senior. Han debuterte i verdenscupen i skihopping 6. januar 2009 i Bischofshofen. Hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 29. plass fra storbakken i Whistler Olympic Park senere i januar. Dette er også den eneste gangen han har tatt verdenscup-poeng siden debuten. Under Vinter-OL 2006 i Torino hoppet Johnson i lagkonkurransen for det amerikanske laget som endte på 14. plass. Han ble igjen tatt ut til Vinter-OL 2010 for å representere USA. Lydkulisse. Lydkulissen er således med på å skape indre forestillinger og mentale bilder i lytterens hode som samsvarer med regissørens intensjoner. Srebarna naturreservat. Srebarna naturreservat ("Природен резерват Сребърна, Priroden rezervat Srebarna") er et naturreservat nordøst i Bulgaria (søndre Dobrudsja), nær landsbyen Srebarna, 18 km vest for Silistra og 2 km syd for Donau. Naturreservatet grenser i nord til Donau og inneholder innsjøen Srebarna med omkringliggende område. Reservatet ligger langs Via Pontica, trekkfuglruten mellom Europa og Afrika. Reservatet dekker 6 km² med vernete områder og en buffersone på 5,4 km². Innsjøen er mellom 1 til 3 meter dyp. En har opprettet et museum her, med utstoppa dyr som er typisk for reservatet. Historie. Srebarna har vært studert i lange tider av utenlandske biologer, men den første bulgarske forskeren som viste interesse for området var Aleksi Petrov, som besøkte reservatet i 1911. I 1913 ble hele søndre Dobrudsja en del av Romania, men ble en del av Bulgaria igjen i 1940. Området ble da igjen besøkt av av Petrov. Området ble erklært et naturreservat i 1948 og har vært en Ramsar-område siden 1975. Reservatet ble en del av UNESCOs verdensarvliste i 1983. Legender. Det finnes flere legender om hvordan navnet på innsjøen ble til. Den ene er om en khan med navn "Srebrist", som døde i området mens han kjempet en ujevn kamp mot Petsjenegere. En annen historie forteller om en båt full av sølv ("srebro" på bulgarsk) langs bredden av innsjøen. I følge en tredje historie så kommer navnet av den sølvaktige refleksjonen av lyset fra fullmånen i vannet, noe som er den mest sannsynlige forklaringen. Flora. Det finnes vannplanter, som siv i og rundt innsjøen. Reservatet inneholder 67 plantearter, og noen av dem er utrydningstruet utenfor Srebarna. Fauna. Området har en mangfoldig fauna. 39 pattedyr, 21 reptiler og padder og 10 fiskearter lever i reservatet, i tillegg til 179 fuglearter, som reservatet er mest kjent for. Noen av disse fugleartene er krøllpelikan, knoppsvane, grågås, and, sivhauk, blåstrupe, kjøttmeis, hegre og skarv. Linköpings FC. Linköpings Fotboll Club er en ren kvinnefotballklubb fra Linköping i Sverige som spiller i Damallsvenskan. Klubben ble dannet som et samarbeidsprosjekt mellom BK Kenty, et heislag som rykket opp og ned mellom 1998 og 2003, og Linköpings HC, den store hockeyklubben i nærheten. Samarbeidet ble inngått den 4. november 2003, etter at Kenty nok en gang hadde rykket opp. Linköping forsterket de neste årene med flere store stjerner, og de avanserte fra sjetteplass det første året til fjerde i 2005 og tredje i 2006, før de med en skuffende sjetteplass kom tilbake på sjetteplass i 2007. I 2008 gikk sesongen mye bedre, og de endte på andreplass, noe som kvalifiserte til kvalifisering til 2010. Det ble i tillegg publikumsrekord med imponerende 9341 tilskuere som så Linköping spille mot Umeå om seieren i serien. Dessverre for Linköping endte kampen 4-1 til Umeå, som dermed vant. I 2009 fikk imidlertid Linköping hevn, da de slo Umeå 4-0 hjemme og langt på vei avgjorde serien, som de også vant. Til EM i 2009 stilte Sverige med fem Linköping-spillere, mer enn noen annen klubb. I cupen har Linköping tradisjon for å slå Umeå i finalen, det har de gjort tre ganger av tre mulige, i 2006, 2008 og 2009. I Mesterligaen gikk det relativt greit. Linköping kvalifiserte seg i en lett pulje, og hadde få problemer med FFC Zürich i sekstendelsfinalen. I åttendedelsfinalen ble imidlertid FCR 2001 Duisburg for tøffe, enda Linköping greide en god 1-1 borte, tapte de 0-2 hjemme. Leichter Panzerspähwagen. Leichter Panzerspähwagen («Lett pansret oppklaringskjøretøy») var en serie av lette 4 x 4 panserbiler produsert i Tyskland fra 1935 til 1944. Kjøretøyene ble utviklet av Eisenwerk Weserhütte i Bad Oeynhausen. Chassiset ble laget av Auto Union i Zwickau og montert av F. Schichau i Elbing og Maschinenfabrik Niedersachsen i Hannover-Linden. De brukte standard sPkw I Horch 801 (tung bil) chassis med en vinkelformet pansret karosseri og tårn. Den 3,8 liters bensinmotoren med 90 hk var plassert bak i bilen og ga bilen en topphastighet på 80 km/t på landevei og 40 km/t i terrenget. Bilen hadde en maksimal rekkevidde på 347 km. Panservognen ble brukt av oppklaringsenheter i panserdivisjonene. Den fungerte utmerket i land med gode veier, slik som i Vest-Europa, men på østfronten og i Nord-Afrika ble denne typen kjøretøyer svekket av sine forholdsvis svake kjøreegenskaper i terrenget. I disse kampområdene ble den gradvis erstattet av Sd.Kfz. 250 halvbeltekjøretøyer. Sd.Kfz. 250/9 var en Sdkfz med samme tårn som Sd.Kfz. 222. Sd.Kfz. 222 ble gjennomgått nøye av sovjetiske designere før de utformet den tilsvarende BA-64, en lett panserbil. Pansring. Fronten og sidene var opprinnelig laget av 8 mm stålpanser og på toppen, bunnen og bak var det samme type plater på 5 mm. Støpte plugghull erstattet senere hull skåret ut av panseret. Tårnet var åpent i toppen, og de ble utstyrt med stålrist som beskyttelse mot håndgranater. Varianter. Grunnmodell og første produksjonsserie av panserbiler som ble bygd på et standard chassis til militær bruk. Sd.Kfz. 221 var utstyrt med et enkelt 7,92 mm "Maschinengewehr" 34 (MG34) maskingevær, hadde en besetning på to mann og firehjulstrekk. Pansringen var opprinnelig 8 mm tykk, men ble senere økt til 14,5 mm. Britiske soldater inspiserer en erobret Sd.Kfz. 222 i Nord-Afrika, 1941. Denne versjonen av Leichter Panzerspähwagen var utstyrt med en 55 kanon og et 7,92 mm MG34 maskingevær. Det tredje besetningsmedlemmet var skytteren, som frigjorde vognkommandøren fra denne oppgaven. Noen versjoner hadde en 28 mm panserbrytende kanon. En prototype hadde en 50 mm kanon. Det ble produsert to eksemplarer av denne prototypen. En radiobilutgave som i likhet med 221 var utstyrt med et 7,92 mm MG34 maskingevær. Den hadde ekstra radioutstyr og en stor rammeantenne på taket. Det ble produsert over 500 Sd.Kfz 223. Havrettsminister. Denne tittelen eksisterte fra 1974 til 1978. Jens Evensen var Norges eneste og første havrettsminister. Evensen ble også leder av det nyopprettede Havrettssekretariatet, en stilling han hadde frem til 1. januar 1979. Som havrettsminister ble han en nøkkelperson – nasjonalt så vel som internasjonalt – i utformingen av den nye havretten i FNs tredje havrettskonferanse (1973–82). I forberedelsene til denne konferansen var han norsk delegasjonsleder og visepresident for FNs Komité for fredelig utnyttelse av havbunnen utenfor nasjonal jurisdiksjon (1968–73). Fra 1973 til 1982 ledet han den norske delegasjonen og var samtidig konferansens visepresident. Som leder av den såkalte “Evensen-gruppen” bidrog han sterkt til utformingen av den endelige konvensjonsteksten når det gjaldt 200 mils økonomiske soner, kontinentalsokkelregimet og tiltak for å forebygge havforurensning. Gruppen maktet derimot ikke å få til enighet om regimet for høsting av mineraler fra dyphavsbunnen. Her ble Evensen beskyldt for å løpe utviklingslandenes ærend og ofre industrilandenes interesser på idealismens alter. (http://www.snl.no/.nbl_biografi/Jens_Evensen/utdypning) Norwegian Air Shuttles flyflåte. a> som er avbildet på LN-KKP. (Etterhvert er det kommet både svenske og danske personligheter). B737-800 LN-NOL fra Norwegian med haledekor som viser til at dette er den 6000. Boeing 737 som er produsert Norwegian Air Shuttles flyflåte besto i oktober 2012 av totalt 67 fly, herav 56 av typen Boeing 737-800W og 11 av typen Boeing 737-300. Norwegian har ordre på 100 nye Boeing 737-800W-maskiner hvorav 31 er levert siden august 2009. I tillegg har selskapet leaset 25 fly av samme type, som er levert i perioden januar 2008–mars 2012. I januar 2012 bestilte selskapet 100 fly av typen Boeing 737 MAX8 med opsjon på ytterligere 100 fly, samt 100 fly av typen Airbus A320neo med opsjon på ytterligere 50 fly. Selskapet har også bestilt 8 langdistansefly av typen Boeing 787-8 Dreamliner for bruk på ruter til Nord- og Sør-Amerika samt Asia. Alcalá de Henares. Alcalá de Henares, som betyr "Citadellet ved elven Henares", er en by i Spania. Det historiske sentret i byen er en del av verdensarven til UNESCO og et av de første bispedømmene i Spania ble grunnlagt her. Byen ligger i den autonome regionen Madrid, 35 km nordøst for byen Madrid, 588 meter over havet. Byen har i overkant av 200 000 innbyggere og er den nestet største byen i regionen etter den spanske hovedstaden. Byen blir ofte bare kalt Alcalá, mens «de Henares» blir benyttet for å skille den fra flere andre byer med samme navn. Forfatteren Miguel de Cervantes ble født i Alcalá de Henares. Historie. Byen har vært bosatt siden kobberalderen. Romerne erobret området i det første hundreåret f.kr. og bygde byen "Complutum" nær den tidligere keltiberiske bebyggelsen "Iplacea". Dermed var dette den eneste romerbyen i regionen rundt Madrid. Med 10 000 innbyggere nådde han status som "Municipium" og hadde flere institusjoner. Etter at Romerriket falt, kom byen under vestgoterne. Den ble etterhvert mindre viktig, men en del pilegrimer kom hit for å besøke St. Justo og Pastor. Tårnet på den gamle borget Alcalá Leene Vieja. Maurerne erobret den vestgotiske byen i 711, og grunnla en ny bebyggelse. De bygde en al-qal'a, som betyr «citadell» på arabisk, på en nærliggende ås, idag kjent som "Alcalá la Vieja" (Gamle Alcalá). Den 3. mai 1118 ble han erobret tilbake av erkebiskopen av Toledo Bernardo de Sedirac for Castilla. De kristne kalte ham "Burgo de Santiuste" og bosatte seg i den opprinnelige romerske byen, mens den arabiske ble forlatt. Byen ble avstått til bispedømmet i Toledo. Frem til slutten av reconquistaen hadde den kristne byen både en jødisk og en maurisk bydel, samt kjente markedsplasser. Den sentrale plasseringen gjorde at kongene av Castilla ofte besøkte byen når de var på reiser. En gang i 1480-årene hadde Kristoffer Columbus det første møtet med kong Ferdinand og Isabella, som finansierte reisen hans til Amerika, i byen. Byen ble hardt skadet under den spanske borgerkrigen. Ov Hell. Ov Hell er en norsk black metal-supergruppe etablert i 2009. Ov Hell består av musikerne Shagrath (Dimmu Borgir) og King ov Hell (Gorgoroth og God Seed). Bandet ble opprettet etter at God Seed ble oppløst i 2009. Bandet ga ut debutalbumet "The Underworld Regime" 7. februar 2010. På albumet har de bidrag fra Frost (Satyricon), Teloch (Gorgoroth) Ice Dale (Enslaved) og Silenoz (Dimmu Borgir). The Underworld Regime. "The Underworld Regime" er debutalbumet til det norske black metal-bandet Ov HELL Albumet ble utgitt 8. februar 2010 på Indie Recordings. Sporene ble skrevet i 2008 og var ment for debutalbumet til God Seed, som ble oppløst da Gaahl forlot bandet i 2009. Lego Star Wars (videospill). Lego Star Wars er en videospill-serie basert på Star Wars-filmene. Spillene har vunnet flere priser. Det er utgitt fire Lego Star Wars-spill, "Lego Star Wars The Videogame", "Lego Star Wars 2 The Original Trilogy","Lego Star Wars The Complete Saga" lego star wars 3:the clone wars og gratis spillet quest for R2-D2 Liste over nasjonaliteter. Nasjonaliteter Frode Rekve. Frode Rekve (født 27. februar 1953 i Oslo), er en norsk journalist og redaktør. Han er i dag leder av Institutt for Journalistikk (IJ) i Fredrikstad. Rekve er utdannet lærer ved Sagene lærerskole, men begynte raskt å arbeide som journalist, der det meste av karrieren er fra ulike stillinger i NRK, samt som fagmedarbeider ved IJ. Mellom 2007 og 2009 var han ansvarlig redaktør i Halden Arbeiderblad. Erlang (programmeringsspråk). Erlang er et funksjonelt programmeringsspråk designet med hensyn på parallellprogrammering. Språket ble utviklet av Ericsson på 1980-tallet til bruk innen telekommunikasjon, og brukes blant annet av selskaper som Amazon, Yahoo! og Facebook. Et Erlang-program består typisk av mange små prosesser som kommuniserer ved hjelp av asynkrone meldinger. Kodeeksempel. -export([hello_world/0]). hello_world() -> io:fwrite("hello, world\n"). Bremen. Bremen ("Freie Hansestadt Bremen") er en bystat i det nordlige Tyskland, lokalisert langs elven Weser. Delstaten Bremen omfatter to enklaver, byene Bremen og Bremerhaven, begge fullstendig omgitt av Niedersachsen. Den har et areal på tilsammen 404 km² og 662 000 innbyggere, av disse bor 547 000 i byen Bremen, som er dermed den tiende største byen i Tyskland. Målt i areal er Bremen den minste av de tyske delstater. Historie. Det er noe uklart når Bremen ble grunnlagt, men byen ble et bispesete i det åttende århundre. Byen var viktig i prosessen med å innføre kristendommen i Skandinavia, og ble blant annet plyndret av en «Rørik av Dorestad» i 859 ("se Rurik"). På 1100-tallet ble biskopenes makt utfordret av Henrik Løve, og byen ble etterhvert en handelsby. I 1358 ble Bremen en hansaby. I 1646 ble Bremen en fri riksstad i Det hellige romerske rike. Bremen ble med i Det tyske forbund, og senere i Det nordtyske forbund før bystaten ble en forbundsstat i Det tyske rike etter Tysklands samling. Bortsett fra en periode under fransk okkupasjon mellom 1811 og 1815 og under nazismen (1933–45) klarte altså Bremen å beholde sin uavhengighet som selvstendig bystat (etter 1871 autonom delstat). Som de fleste andre tyske byer ble Bremen sterkt skadet av alliert bombing under andre verdenskrig. Etter krigen ble Bremen- området en del av den britiske okkupasjonssonen, mens selve byen var amerikanskadministrert. Hele området ble følgelig en del av Forbundsrepublikken Tyskland fra 1949. Økonomi. Kilde: "Tyske Statistikkbyrå", "Volkswirtschaftliche Gesamtrechnungen", www.destatis.de. Politikk. Bremens borgerskap, delstatsparlamentet, velger to borgermestre, hvorav den ene blir valgt av senatet som senatspresident og dermed regjeringssjef i bystaten Bremen. Pr. 2006 er Jens Böhrnsen (SPD) senatspresident, som leder for en koalisjon av sosialdemokratene og De grønne. Transavantgarden. Transavantgarden er betegnelsen på en retning innen billedkunst som oppsto i Italia i slutten av 1970-årene. Den blir regnet som en versjon av nyekspresjonismen, og fikk stor betydning for kunstnere i Europa utover på 1980-tallet. Bevegelsens kunstnere kritiserte konseptkunsten, og gjeninnførte følelsene som et essensielt innhold i kunsten. "Transavantgarde" betyr «forbi» eller «videre enn avantgarden». Blant de viktigste transavantgardistiske kunstnerne er Sandro Chia, Francesco Clemente og Mimmo Paladino. Regius Professor. Regius Professor er navnet på «kongelige» professorater ved de gamle universitetene i Storbritannia og Irland, dvs. University of Oxford, University of Cambridge, University of St Andrews, University of Glasgow, University of Aberdeen, University of Edinburgh og University of Dublin. Disse lærestolene ble opprettet av en monark, og utnevnelsene (bortsett fra i Dublin) blir godkjent av Kronen. Glasgow har det høyeste antallet regius-professorer (12). Just When I Needed You Most. «Just When I Needed You Most» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Randy VanWarmer. Sporet ble produsert av Del Newman og fantes på VanWarmers album, "Warmer", fra 1979. Den ble utgitt på singlen Bearsville BSS 0334 i begynnelsen av 1979. VanWarmer hevdet at han skrev sangen etter at han hadde slått opp med kjæresten som attenåring. Sangen var opprinnelig ment å være B-siden til «Our Light», men sjefene i plateselskapet foretrakk «Just When I Needed You Most» og gjorde den til singlens A-side istedet. VanWarmer trodde at det fengende motivet som gjorde sangen særegen var det instrumentale breaket med autoharpe mellom det andre og tredje verset, som ble fremført av musikeren John Sebastian. Coverversjoner. Dolly Parton har spilt inn en coverversjon av sangen, som var med på hennes album, "Treasures", fra 1996. Den nådde som best en 62. plass på Billboard Country Singles-listen. Andre artister som har spilt inn sangen eller fremført den på konserter innbefatter countrysangerne Tim McGraw, Donna Fargo og Conway Twitty, rhythm & blues-vokalisten Millie Jackson, den tyske diskomusikeren Peter Griffin, det britiske glam rockbandet Smokie, den filippinske sangeren Pops Fernandez, Bob Dylan, Paul Butterfield samt den spanske gruppen Mocedades. Norsk versjon. Gunnar Jørstad har skrevet en norsk tekst. Den norske titelen er «Da jeg behøvde deg mest». Listeplasseringer. «Just When I Needed You Most» tilbrakte to uker på toppen av den amerikanske Billboard Adult Contemporary-listen i mai samme år. I juni 1979 nådde sangen sin høyeste posisjon, en fjerdeplass, på Billboard Hot 100-singlelisten. Den lå på Top 40 i fjorten uker og ble sertifisert til gullplate av RIAA. VanWarmers versjon nådde den britiske singlelisten 4. august 1979 og lå der i åtte uker med nummer åtte som høyeste plassering i september måned. Den trakiske graven i Kazanlak. Den trakiske graven i Kazanlak er en bikubeformet grav (Tholos) bygget i hvelvet murverk. Graven ligger nær byen Kazanlak sentralt i Bulgaria. Graven er en del av en stor trakisk nekropolis. Det består av en smal korridor og et rundt gravkammer, begge dekorert med veggmalerier som representerer en trakiske par i en dateres tilbake til det 4. århundre f.Kr. og har vært på UNESCO beskyttede Verdensarvsliste siden 1979. Veggmaleriene er minneverdige for de fantastiske hestene og spesielt for farvel-gesten, hvor et sittende par griper hverandres håndledd i et øyeblikk av ømhet og likeverd. Maleriene er Bulgaria best bevarte kunstneriske mesterverk fra den hellenistiske perioden. Graven ligger nær den antikke trakiske hovedstaden Seuthopolis. Den sittende kvinnen på veggmaleriene er avbildet på reversen av den bulgarske 50 stotinkas mynten utstedt i 2005. Showman. "Showman" var et norsk humortalkshow ledet av Håvard Lilleheie, som ble sendt på TV2 Zebra i perioden 29. september 2009 til og med 5. mai 2011. Programmet gikk en gang i uken den første sesongen, og fra mars 2010 tre ganger hver uke. Hvert program varte normalt 30 minutter inkludert reklame. Showman var etterfølgeren til rølpehumorshowet Manshow som gikk på samme kanal i perioden 2006–2009, Lilleheie var programleder for også dette programmet. Begge konseptene ble utviklet og produsert av Monster Entertainment i samarbeid med TV 2. Dag Sørås, Øivind Vogt og Janne Formoe har alle vært såkalte «sidekicks» i programmet over tid, og stått for humoristiske innslag på hver sin måte. Programmet forøvrig bestod av intervjuer med aktuelle gjester samt diverse konkurranser. De to siste sesongene var også interaksjon med TV-seerne via Facebook en vesentlig del av programmet. I mai 2011 ble det kjent at Showman i dets daværende form ble nedlagt, dette skal ha vært Håvard Lilleheie sin egen avgjørelse. Sendeflaten mellom 22.30 og 23.00 fra tirsdag til torsdag vil bli fylt med et nytt norsk konsept med en annen programleder fra høsten 2011. Jack Dalton (band). Jack Dalton er et norsk band fra Trondheim. Bandet vant 4. februar 2010 Zoom Urørt. Som vinner av Zoom Urørt-finalen får bandet en landsdekkende Zoom Urørt-turné sammen med Urørt-vinneren The Pink Robots. Turneen starter på februar 2010. I løpet av februar 2010 er bandet dessuten klar med sin debutplate "Never mute noise, just turn down sleep". Bandet består av Jimmy Nymoen (vokal/gitar), Tom Andre Hånsnar (bass), Ørjan Langnes (gitar) og Bjarne Lutnæs Olafsen (slagverk). Navnet på bandet er tatt fra TV-serien MacGyver, der Jack Dalton er en venn som stadig bringer MacGyver i trøbbel. Gjøa (oljefelt). Gjøa er et olje- og gassfelt på blokkene 35/9 og 36/7 i Nordsjøen. Gjøa ligger ca 65 km sørvest for Florø, om lag 45 km vest for Sognefjorden og 70 km nordøst for Troll B. Utvinningstillatelse. Utvinningstillatelse 153 ble tildelt i 1988 med Norsk Hydro som operatør. I 2003 solgte Hydro sin andel til daværende Gaz de France Norge AS (GdFN), nåværende GDF SUEZ E&P Norge AS. Som en del av Olje- og energidepartementets (OED) godkjennelse i februar 2004 av GdFNs overtagelse av Hydros eierandel, ble det vedtatt at Statoil skulle være operatør i utbyggingsfasen og GdFN overta operatørskapet i driftsfasen. GDF SUEZ overtok offisielt operatørskapet 25. november 2010, og ble med dette driftsoperatør for et felt på norsk sokkel for første gang. Statoil vil imidlertid fullføre bore- og kompletteringsprogrammet etter operatørskiftet. Utbyggingen. Produksjonsinnretningen er en halvt nedsenkbar plattform. Det er ikke boreanlegg ombord. Olje og gass vil bli ført i rørledninger fra undervannsanleggene til Gjøa, for prosessering. Stabil olje vil eksporteres så gjennom en ny rørledning fra Gjøa innretningen til Troll Oljerør II (TOR2), og videre til Mongstad. Eksport av rikgass skal gjøres gjennom en ny rørledning fra Gjøa til britisk sokkel og kobler seg på Far North Liquids and Gas Gathering System (FLAGS) sør for Brent innretningen. Gassen transporteres så videre til St. Fergus. Innretningens kraftforbruk dekkes med strøm fra strømnettet på Mongstad. Gjøa vil ha en fast bemanning på 32 personer. Reservene er planlagt produsert via totalt 13 brønner, ni oljeprodusenter og fire gassprodusenter. Brønnene vil bli boret ut fra fire havbunnsrammer, hver med fire slisser og en havbunnsramme med en slisse. De utvinnbare reservene i Gjøa da utbyggingen ble vedtatt utbygd ble anslått til om lag 40 milliarder Sm³ rikgass og 13 millioner Sm³ olje og kondensat hvorav 9 millioner Sm³ er olje. I tillegg til produksjonen fra Gjøa, prosesseres også brønnstrømmene fra Vega. Norsk Hydro og senere Statoil er ansvarlig for boring og utvikling av alle undervannsanleggene på Vega, som består av de funnene i Vega i utvinningstillatelse 248 og Vega Sør i utvinningstillatelse 090c, begge nord for Trollfeltet. Feltene utbygges med undervannsbrønner tilknyttet produksjonsinnretningen på Gjøa for prosessering og videreeksport av olje, kondensat og gass. Flyteren. Flyteren på Gjøa er en halvt nedsenkbar plattform med fire legger, horisontale pongtonger og et stort dekk. Innretningen holdes på plass av et forankringssystem som forbinder innretningen med havbunnen og et anker i enden av hver ankerline. Skroget skal veie om lag 14 200 tonn, dekket ca 18 000 tonn og boligkvarteret ca 1 400 tonn. Samlet vekt er om lag 34 000 tonn. Skroget er kvadratisk med 67,5m * 67,5m og høyde på 41m. Dekket er rektangulært med størrelse 104m * 85m, og med høyde 18m. Boligkvarteret (hotellet) vil være noe høyere enn det øvrige dekket, men mest ruvende er et flammetårn med en høyde på 110m. Gjøa er plassert relativt nær kysten, men har likevel i hovedsak meteorologisk og oseanografiske forhold som andre felter i nordlig del av Nordsjøen. Vanndypet er omlag 360 meter. Kysten påvirker strømforholdene, men for bølger er innflytelsen av land relativt liten. Hundreårs vindhastighet er beregnet til 39 m/s og signifikant hundreårsbølgehøyde er beregnet til 15m. Havbunnen består av bløt leire i et lag på 1 til 13m. Under er det fast leirrik morene. Boring og brønn. Brønnrammene og den enkeltstående satellittbrønnen vil være overtrålbare. Den tynne oljesonen vil være en utfordring med hensyn til boring og komplettering og maksimal utvinning av ressursene. Det vil være ledig kapasitet på brønnrammene til å bore flere brønner på feltet, dersom det vil være behov for det. Oljebrønnene er forberedt for gassløft, men det planlegges ikke for gass- eller vanninjeksjon. I området er det erfart soner med grunn gass, gruntvann og «mud» vulkaner i tidligere brønner. Kraftforsyning. Plattformen får kraftforsyning fra land. En 100 kilometer lang vekselstrømskabel til Mongstad sørger for å gi kraften. Overføringsspenningen er på 90 kV og kapasiteten er beregnet til 42 MW. Kraftforsyningen fra land er etablert som et ledd i arbeidet med å få ned Norges samlede utslipp av CO2. Tiltaket er omstridt, dels fordi prisen pr enhet spart utslipp blir stor og dels fordi det gir mangel på elektrisk kraft på deler av vestlandet. De såkalte monstermastene i Hardanger (kraftledning over Hardangerfjorden) er nært knyttet til «elektrifiseringen av sokkelen» som kraftforsyning fra land ofte benevnes som. Det er også en gassturbin om bord. Den er bygget ut med varmegjenvinning og utnytter varmen fra eksosen til å dekke varmebehovet i prosessene om bord. Selve turbinen driver kompressoren for eksportgass. I tillegg har plattformen nødgeneratorer dersom strømmen fra land skulle bli borte. Prosessanlegget. For å kunne opprettholde en levetid som 40 år på plattformen er alle prosessrør i super duplexstål. Sikkerhet. Gjøa er plassert i et område med betydelig skipstrafikk like vest av hovedskipsleia langs kysten av Hordaland og Fjordane med påfølgende stor kollisjonsrisiko. Det har vært nødvendig å gjøre flere tiltak for å holde risikoen lav. Blant de risikoreduserende tiltak er flytting av lokasjonen til innretningen, ved å forsterke skroget, etablering av fast beredskapsfartøy på feltet og aktiv bruk av tilgjengelig trafikkovervåking. De ansatte ombord vil forvente å måtte mønstre oftere enn det som har vært vanlig på norsk sokkel. Det vil bli etablert en sikkerhetssone med radius 500 meter ut fra innretningens ytterpunkter. Alpine grener under Vinter-OL 2010 – Utfor menn. Utforkonkurransen for menn under Vinter-OL 2010 ble avholdt i Whistler Creekside i Whistler, British Columbia 15. februar 2010. Øvelsen skulle egentlig blitt avholdt den 13. februar, men måtte utsettes på grunn av værforholdene. Didier Défago vant gullet, mens Aksel Lund Svindal vant sølv og Bode Miller vant bronse. Regjerende olympisk mester i øvelsen var Antoine Dénériaz, Frankrike. Resultater. Didier Défago vant gullet i utfor Referanser. Utfor menn Alpine grener under Vinter-OL 2010 – Utfor kvinner. Utforkonkurransen for kvinner under Vinter-OL 2010 ble avholdt i Whistler Creekside i Whistler, British Columbia 17. februar 2010. Øvelsen skulle vært avholdt den 13. februar, men måtte utsettes på grunn av værforholdene. Lindsey Vonn fra USA vant gull, mens hennes lagvenninne Julia Mancuso tok sølv. Elisabeth Görgl fra Østerrike vant bronse. Regjerende olympisk mester i øvelsen var Michaela Dorfmeister, Østerrike. Referanser. Utfor kvinner On the Edge of Wrong. Logo On the Edge of Wrong On the Edge of Wrong (fork. EOW) er en kulturutveksler for utforskende musikk og kunst mellom Sør-Afrika og Norge. Det ble første gang realisert som en ganske så unik to dagers festival i Cape Town i 2006. Hovedfokuset var vendt i retning av improvisert musikk av ulik art. Etter dette har «On the Edge of Wrong» vært arrangert hvert år, i tillegg til at søsterfestivaler under samme navn ble arrangert i Oslo i 2008 og på Blå i 2011. «On the Edge of Wrong» har allerede blitt en fast etablert kulturutveksler med høyt kunstnerisk nivå. Det tas utgangspunkt i eksperimentell musikk, lyd- og visuell kunst, representert av den norske og sørafrikanske musikk- og kunstscenen. Det er svært få scener i Sør Afrika som tar for seg disse områdene innenfor musikk og kunst. Det finnes enkelte nisjearrangement, men ingen større som tar for seg en bredere samtidsscene innenfor undergrunnsmusikk. Årets festival 2012. I 2012 vil festivalen i Cape Town bevege seg over 7 dager; 20. – 26. februar og vil foregå på scenene The Foigre, i Townshipen Langa og på Mahogany Room i Cape Town. Artister som er med i 2012 er: Ørjan Moen, Maxim Starcke, Ronan Skillen, Texito Langa, James Webb, Josh Ginsburg, Andre Swartz, Rolf – Erik Nystøm, Leila Anderson, Stan Wannett og bandet./MorFrom/. Se mer info om artister, tidspunkter og steder på hjemmesiden til. 2011. Festivalen varte fra 10. – 13. mars. 2010. Festivalen varte fra 25. – 28 februar. 25. februar på The Forge (Kalk Bay): Maxim Starcke, Cirkus Minothi, DIE allroundhandwerker og MotSol 26. februar i St. Georges Cathdredal: Petra Ronner og Madosini & Derek Gripper. 27. februar på The Intimate Theatre: DIE allroundhandwerker, ASIS og Øystein Skar solo. 28. februar på The Intimate Theatre: Lee & Morten, Akoustik Knot og MotSol. 2009. Festivalen varte fra 28. februar – 1. mars. 28. februar på The Intimate Theatre: Shane Cooper & Chris Engel, Thundersqueak, Øystein Skar og "Sonic Duets" Carlo Mombelli & Marcus Wyatt feat. Saadet Türkoz. 1. mars på The Intimate Theatre: Ivan Mazuze, Texito Langa & Gorm Helfjord, The Brydon Bolton Trio, Omenås/Skarbø og Kyle Shepherd. 2008. Festivalen varte fra 29. februar – 2. mars. 29. februar på The Intimate Theatre: Kesivan Naidoo, Righard Kapp & Morten Minothi Kristiansen, Jacob Israel og Zim Ngqawana, Louis Moholo and Shane Cooper. 1. mars på The Intimate Theatre: Brydon Bolton & Frank Mallows, Streifenjunko Duo og Mark Fransman solo. 2. mars på The Intimate Theatre: Max Starcke Group, Ivan Mazuse, Texito Langa & Gorm Helfjord og Righard Kapp & Morten Minothi Kristiansen. Alpine grener under Vinter-OL 2010 – Super-G kvinner. Super-G-konkurransen for kvinner under Vinter-OL 2010 ble avholdt i Whistler Creekside i Whistler, British Columbia 20. februar 2010. Regjerende olympisk mester i øvelsen var Michaela Dorfmeister, Østerrike. Referanser. Super-G kvinner Alpine grener under Vinter-OL 2010 – Super-G menn. Super-G-konkurransen for menn under Vinter-OL 2010 ble avholdt i Whistler Creekside i Whistler, Britisk Columbia 19. februar 2010. Regjerende olympisk mester i øvelsen var Kjetil André Aamodt, Norge. Han hadde imidlertid lagt opp etter sesongen 2006 og stilte ikke til start i 2010. Rennet ble avholdt under gode værforhold, men stigende temperatur utover formiddagen i Whistler gjorde det usikkert om senere starnummer ville få lagsommere løype. Bronsevinneren fra utforkonkurransen fire dager tidligere, Bode Miller, ledet frem til Aksel Lund Svindal kom med startnummer 19. Svindal hadde snytt Miller for utforsølvet med 2 hundredeler, og også i Super-G måtte Miller se seg slått av Svindal, denne gang med klar margin. 26 hundredeler skilte de to, deretter fulgte svært mange konkurrenter med marginalt dårligere tider enn Miller. Bronsevinner ble overraskelsesmannen Andrew Weibrecht fra USA. Super-G i OL 2010 ble ellers preget av at den gode veteranen Patrik Järbyn fra Sverige falt stygt, og man fryktet at resten av karrieren var ødelagt. To uker senere var han imidlertid tilbake på startstreken under verdenscuprennene på Kvitfjell. 7. mars kjørte han ned til en 8. plass i super-g-rennet, der Erik Guay vant foran Hannes Reichelt (andreplass) og Aksel Lund Svindal og Tobias Grünenfelder (delt tredjeplass). Referanser. Super-G menn Myrmecolacidae. Myrmecolacidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen viftevinger (Strepsiptera). Disse lever som parasitter på andre insekter. Utseende. Hannene er små, tettbygde, mørke insekter. Hodet og fasettøynene er meget store, hodet er tydelig bredere enn resten av kroppen. Antennene er temmelig lange og kraftige, beina ganske korte. Føttene består av fire ledd, antennene av sju der det tredje leddet bærer et langt utskudd slik at antennen blir to-grenet. Liv og utvikling. Et særtrekk ved denne familien er at de to kjønnene utvikler seg i ulike vertsinsekter: hannene er på larvestadiet parasitter i maur, mens hunnene tilbringer hele sitt liv etter det første, aktive larvestadiet i rettvinger (ekte sirisser og løvgresshopper) og knelere. Hannene ser ikke ut til å være artsspesifikke, men trolig kan den samme arten angripe mange ulike maurarter av passende størrelse. Utbredelse. Familien ser ut til å ha representanter i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis. I Europa er det bare kjent én art fra Spania. Ein bißchen Frieden. «Ein bißchen Frieden» var Vest-Tysklands vinnerbidrag i Eurovision Song Contest 1982 og ble fremført på tysk av den dengang syttenårige gymnasiasten Nicole. Sangen var skrevet av den suksessfulle låtskriverduoen innen Eurovision Song Contest, Ralph Siegel (melodi) og Bernd Meinunger (tekst). Den ble Vest-Tysklands eneste seier noensinne i Eurovision Song Contest med en rekordstor margin på 61 poeng og satte ny rekord for den største vinnermarginen. Fremførelsen var ulik det meste av Eurovision Song Contest-bidrag ved at Nicole satt på en krakk, spillende på en hvit akustisk gitar og akkompagnert av en backinggruppe, som innbefattet en harpist. Den milde balladen beskrev et ønske om verdensfred med teksten sunget i førsteperson og beskrev også den naturlige verdens skjønnhet. Sangen ble fremført som attende og siste bidrag om kvelden 24. april 1982 (etter Irlands The Duskeys med «Here Today Gone Tomorrow»). Da avstemningen var ferdig hadde den fått 161 poeng, noe som gav en førsteplass blant atten deltakere. Etter å ha vunnet konkurransen fremførte Nicole den på fire ulike språk: Tysk, engelsk, fransk og nederlandsk samt utgav innspillinger på ytterligere fem språk rundt i Europa: Dansk, italiensk, russisk samt en tysk-engelsk-nederlandsk kombinasjon og en tysk-italiensk-engelsk versjon. Den toppet listene i flere land og solgte mer enn tre millioner eksemplarer. Den engelske versjonen var den siste Eurovision Song Contest-vinneren til å toppe den britiske singlelisten. Den har også æren av å være den 500. nummer én-sangen på den listen. Sangen ble valgt ut i en internettavstemning, utført av Den europeiske kringkastingsunionen, som én av de fjorten mest populære sangene i Eurovision Song Contests historie. Den var én av deltakerne i femtiårs jubilemskonserten, "Congratulations", i København, i oktober 2005. Selv om Nicole ikke var med på konserten, ble den fremført av dansere, utstyrt med hvite gitarer, og et liveorkester, mens originalopptaket ble vist i bakgrunnen. Sangen endte som den syvende mest populære sangen i Eurovision Song Contests historie. Norsk versjon. Philip A. Kruse har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Litt mere frihet». Weißeritzkreis. Weißeritzkreis var en Landkreis i Fristaten Sachsen, som ble opprettet den 1. august 1994 gjennom en sammenslåing av kretsene Landkreis Dippoldiswalde og Landkreis Freital. I forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 2008 ble den slått sammen med den tilgrensende Landkreis Sächsische Schweiz til den nye kretsen Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge den 1. august 2008. Kretsen grenset mot Landkreis Freiberg i vest, Landkreis Meißen i nord, mot den kretsfrie byen Dresden i nordøst, mot Landkreis Sächsische Schweiz i øst, og mot Tsjekkia i sør. Geografi. Weißeritzkreis var oppkalt etter elven Weißeritz Kretsen var oppkalt etter den 12 km lange elven Weißeritz, som har sin begynnelse i Osterzgebirge sørvest for byen Dresden. Kretsen omfattet også deler av elveløpene Müglitz, Lockwitzbach og Wilde Sau som ligger noen få kilometer fra hverandre. Landskapet nedenfor fjellplatåene består hovedsakelig av daler som er blitt benyttet til jordbruk og skogbruk. I sør omfattet kretsen deler av Osterzgebirge, med en høydeforskjell fra 160 moh. i Freital til fjelltoppen Kahleberg nær Zinnwald som befant seg 905 moh. Markante landemerker danner Landberg i nærheten av Pohrsdorf, Windberg i Freital, "Golberoder Zughübel" og Babisnauer Pappel, bergene til Karsdorfer Verwerfung med Wilisch, Luchberg nær Luchau såvel som Geisingberg. Kjente innsjøer i kretsen var dammen Malter – et populært mål for turister, og drikkevannskildene i dammen Lehnmühle og dammen Klingenberg. Ved Lauenstein fantes reservoaret Müglitztal frem til 2006. Viktige skogsområder i den tidligere kretsen er Tharandter Wald, Dippoldiswald-heden og skogkledde bebyggelsen Bärenfels som var en selvstendig kommune frem til 1999. I tillegg til naturvernområdene innenfor Vogtland, finnes verneområdet Bergwiesen im Osterzgebirge med et egenartet steinvardelandskap, Georgenfeld-myren nær Zinnwald og elven Rabenauer Grund som nevneverdige severdigheter. Historie. Weißeritzkreis ble opprettet den 1. august 1994 med byen Dippoldiswalde som forvaltningssete. Opprettelsen skjedde som følge av kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996 gjennom en sammenslåing av de to kretsene Landkreis Dippoldiswalde og Landkreis Freital. Et unntak var byen Wilsdruff i Landkreis Freital, som ble innlemmet i Landkreis Meißen den 1. januar 1996, og deretter overført til Weißeritzkreis den 9. juli 1998. I forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 2008 ble Weißeritzkreis slått sammen med den tilgrensende Landkreis Sächsische Schweiz i øst til den nye kretsen Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge den 1. august 2008. Landrat. Den siste Landrat i Weißeritzkreis var Bernd Greif (CDU). Byer og kommuner. Den 31. juli 2008 bestod Weißeritzkreis av 8 bykommuner og 8 landkommuner ("Gemeinde"). 6 av disse kommunene inngikk i 3 interkommunale forvaltningsfellesskap. Nedenfor ser vi kommunenes innbyggertall pr 31. desember 2006. Kommunesammenslåinger. I løpet av de 14 årene Weißeritzkreis eksisterte, ble det foretatt store forvaltningsreformer. Ved opprettelsen bestod kretsen av 52 landkommuner. 44 av disse opphørte gjennom kommunesammenslåinger. Mære stasjon. Mære stasjon er en nedlagt jernbanestasjon på Nordlandsbanen ved tettstedet Mære i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag. Stasjonen ligger 114,84 km nord for Trondheim sentralstasjon og ble opprettet den 1. april 1917 som et stoppested betjent kun for reisende og gods. Stasjonen var betjent frem til 1969 da den fikk status som holdeplass. Fra og med 1977 fikk den status som fjernstyrt holdeplass uten fast bemanning, og fra 1990 hadde den status som holdeplass uten fast bemanning og bemannet kun for persontrafikk. Stasjonen ble formelt nedlagt den 7. januar 2001. Luis Alberto Suárez. Luis Alberto Suárez Díaz (født 24. januar 1987 i Salto) er en fotballspiller fra Uruguay. Han er angriper og spiller for den engelske klubben Liverpool FC og for. Han anses for å være en av Uruguays største fotballprofiler sammen med Diego Forlán, hans spisskollega på landslaget. Suárez har tidligere spilt for Ajax og FC Groningen og kom til Ajax i 2006 etter å ha spilt toppfotball i hjemlandet for Club Nacional de Football. Spillerkarriere. Hans første klubb var Club Nacional de Football, hvor han skårte tolv mål på 29 kamper i perioden 2003 til 2006. Den nederlandske klubben FC Groningen fikk kjennskap til spilleren og kjøpte han for €800 000 i forkant av 2006/2007-sesongen. I Groningen skårte han tilsammen 13 mål på 35 kamper. Den 9. august 2007 ble Suárez kjøpt opp av den nederlandske storklubben Ajax for en sum av €7,5 millioner med en kontrakt som løper ut juni 2012. Hans første sesong med Ajax ble vellykket sett fra Suárez ståsted ved at han skårte totalt 19 mål på 39 kamper. På de elleve første kampene i 2009/2010-sesongen skårte han hele 15 mål. Denne sesongen var også preget av kamper der Suárez skårte hattrick i flere kamper, og ved sesongslutt hadde han skåret 35 mål og dermed tangert målrekorden for utlendinger i Eredivisie. Den 28 januar 2011 ble Ajax og Liverpool enige om en overgang for Luis til Liverpool FC om han består den medisinske testen og de blir enige om de personlige betingelsene. Luis Suarez vokste opp som en av syv søsken, med en enslig mor. Han begynte sin profesjonelle karriere hos Nacional, i hovedstaden Montevideo. Under Fotball-VM i 2010 reddet han et skudd på streken med hånden etter 120 minutter av kvartfinalen mot. Han ble utvist, Ghana brente straffesparket - og vant den påfølgende straffekonkurransen og gikk til semifinale. Han fikk sin debut for Liverpool 2. februar 2011 da han kom inn som innbytter i hjemmekampen mot Stoke etter 63 min. Han scoret kun 16 minutter senere da han la på til 2-0 som også ble sluttresultatet, han fikk 4 fulltreffere for Liverpool denne sesongen i serie sammenheng. Landkreis Sächsische Schweiz. Landkreis Sächsische Schweiz var en Landkreis i Fristaten Sachsen, som ble opprettet den 1. august 1994 gjennom en sammenslåing av kretsene Landkreis Sebnitz og Landkreis Pirna. Kretsen var oppkalt etter landskapsområdet Sächsische Schweiz, med sine berømte fjellformasjoner. Kretsen grenset i vest mot Weißeritzkreis, i nord mot den kretsfrie byen Dresden, Landkreis Kamenz og Landkreis Bautzen og i sør mot Tsjekkia. I forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 2008 ble den slått sammen med den tilgrensende Weißeritzkreis til den nye kretsen Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Byer og landkommuner. Landkreis Sächsische Schweiz bestod i 2008 av 12 bykommuner og 13 landkommuner ("Gemeinde"). 20 av disse kommunene inngikk i 7 interkommunale forvaltningsfellesskap. Nedenfor ser vi kommunenes innbyggertall pr 31. desember 2006. Bahiaxenos relictus. Bahiaxenidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen viftevinger (Strepsiptera). Disse lever som parasitter på andre insekter. Familien omfatter bare én kjent art som ble oppdaget i 2009. Arten, som er regnet som den mest primitive kjente viftevingen, er kjent fra bare ett enkelt hann-eksemplar, og ingenting er kjent om biologien. Utseende. Bare hannen er kjent. Denne utmerket seg blant annet ved å ha en åtte-leddet antenne (andre viftevinger har maksimalt sju ledd) og en velutviklet labrum ("overleppe", denne er redusert hos alle andre kjente viftevinger). Disse og andre trekk tyder på at arten representerer søstergruppen til alle andre kjente viftevinger. Liv og utvikling. Det ene, kjente eksemplaret ble funnet mellom gamle sanddyner. Ingenting er kjent om biologien til denne arten. Utbredelse. Familien er hittil bare funnet i Bahia-provinsen, Brasil. Lunch (tegneserie). Lunch er en norsk tegneserie skrevet og tegnet av Børge Lund. Den humoristiske stripeserien foregår i et kontormiljø sterkt preget av kverulanten og uromomentet Kjell. Den lille mannen med det store egoet befinner seg et stykke nede på stigen, men med dårlige idéer, elendig arbeidsmoral, upassende kommentarer og et og annet idiotisk påfunn klarer han likevel å gjøre seg til midtpunktet for det meste som skjer. Bakgrunn. I 2007 laget Børge Lund 15 striper til Dagbladets tegneseriekonkurranse. Han vant ikke, men fortsatte å jobbe med den nye serien, som fikk navnet Lunch. Etter to perioder som gjesteserie i Dagbladet, fikk Lunch fast publisering i Teknisk Ukeblad fra høsten 2008. Året etter fikk Lunch innpass som biserie i Pondusbladet, og fast publisering i Dagbladet. I 2010 fikk Lund Pondus-prisen på 100.000 kroner for "Lunch". I desember samme år inngikk Lund et samarbeid med Strand Comics. Den 27. juni 2011 utga Egmont Serieforlaget det første "Lunch"-albumet, «K-O-M-I-N-U-K-I-S-J-O-N», som på kort tid solgte ut opplaget. Den 30. januar 2012 utkom det andre "Lunch"-albumet, «Angry Kjell», som ble det første helnorske tegneseriealbumet til å komme ut samtidig både i trykt papirversjon og på nettbrett/ipad. Den 11. juni 2012 utkom det tredje "Lunch"-albumet, «Team Spirit», i et opplag på 30 000. Publisering i Norge og utlandet. I dag publiseres "Lunch" i mer enn 50 aviser og blader i Norge og utlandet, deriblant Dagbladet, Adresseavisen, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Sydöstran (Sverige), Nordvestnyt (Danmark), Uutisvuoksi (Finland), Publimetro (Mexico), El diario expresso (Ecuador) og El informe de David (Panama). Arr (botanikk). Arr betegner i botanikken den ytterste delen av fruktemnet som er mottakssted for pollen. Kompatibelt pollen vil spire på arret og pollenslangen vil vokse nedover i fruktemnet til det oppnås kontakt med frøemnene som befinner seg i fruktknuten. Arr har mange ulike utforminger hos ulike arter: f.eks. lange og tynne, kuleforma eller fjærforma. Modne arr (dvs. som er mottakelige for pollen) er ofte glinsende og kan virke fuktige. Uansett utseende er hovedfunksjonen alltid den samme: pollenet skal feste seg effektivt. I tillegg bidrar arret ofte til å fukte (rehydrere) de tørre pollenkornene slik at de er i stand til å "spire". Tilleggsfunksjoner arret kan ha er: å hindre pollen av andre arter i å spire, i ulike typer sjølinkompatibilitetssystemer kan arret hindre pollen av feil krysningstype i å spire og i noen tilfeller kan også arret være en del blomstens tiltrekningsapparat ("reklame") for pollinatorer. Fagtermen for arr er stigma (flertall: stigmata). Tarjei Westby. Tarjei Westby (født 16. august 1991) er en norsk skuespiller fra Nesoddtangen. Han hadde fra mai 2009 til januar 2012 rollen som Georg «Goggen» Anker-Hansen i TV 2s såpeserie "Hotel Cæsar". Westby ble tildelt rollen etter å ha vunnet «Jakten på Runa og Goggen» («Jakten på en Cæsar-stjerne»), en åpen audition hvor 702 deltakere kjempet om rollene som Runa Jørgensen (Marita Traaen) og Georg «Goggen» Anker-Hansen. Sommeren 2010 spilte Westby en av hovedrollene i kortfilmen "JAVA 4 EVER" sammen med skuespillere som Fridtjov Såheim og Hanna Khalid. Filmen ble regissert av Simen Alsvik for Seefood og vant Gullblyanten i 2010. Høsten 2011 flyttet Westby til Glasgow for å studere BA Acting ved Royal Conservatoire of Scotland (tidligere Royal Scottish Academy of Music and Drama). MS «Hylsfjord». MS «Hylsfjord» JXFM ble levert 27. mai 1959 av Westermoen Båtbyggeri i Mandal, og satt inn i rute på Hylsfjorden 1. juni 1959. Stålskrog Softnose-baug Krysserhekk 59’ x 17,7’ x 8,9’ brt:49,9. Motor: 2tev 60 Union 100bhk 9 knop, og lastet to personbiler og 85 passasjerer. Lagt i opplag juni 1983 og solgt til Sigurd Hillestad, Høylandsbygd. Omklassifisert til arbeidsfartøy. Passasjerer: 0. Februar 1986 Solgt til Sverre Hundsnes, Stavanger. Ombygget: nytt bro-parti og maskin samt skorstein fjernet. Maskin: 1 x Volvo diesel / kraft: 300 bhk. I bruk som kartleggingsfartøy. Juli 1988 solgt til Blom Oppmåling a/s, Sandnes. Samme bruksområde. 1993 Utleid til Norsk Rikskringkasting a/s, Oslo. I bruk som kulisse under innspillingen av ”Vestavind”. Utleie avsluttet samme år. Mars 1999 solgt til Jan Halle, Drammen. Omklassifisert til fritidsfartøy. Georg Büchners pris. Georg Büchners pris (tysk: ') er en tysk litteraturpris innstiftet i 1923 til minne om Georg Büchner. I Tyskland regnes prisen som landets viktigste litterære utmerkelse. Opprinnelig ble den delt ut til kunstnere, poeter, skuespillere og sangere, men i 1951 ble den endret til å bli en litteraturpris. Den deles ut årlig av "Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung" og tildeles en tyskspråklig forfatter. I 2012 er prisen på 50 000 euro. Jan Blokhuijsen. Jan Blokhuijsen (født 1. april 1989 i Zuid-Scharwoude) er en nederlandsk skøyteløper som går for den kommersielle klubben VPZ Han vant det nederlandske allroundmesterskapet for juniorer i Groningen i februar 2008. Senere samme måned ble han også juniorverdensmester hvor han slo Koen Verweij og Berden de Vries. Sammen med dem ble han også verdensmester i forfølgelse lag. Credo Zeppo. "Credo Zeppo" er et musikkalbum utgitt av Tom Mathisen, Herodes Falsk og Alex Rosén i 2003. Produsent er Tom Pettersen, kjent fra arbeid med blant annet Bobbysocks, Fra Lippo Lippi og Steven Ackles. Vladimir Makanin. Vladimir Semionovitsj Makanin (russisk: Владимир Семёнович Маканин, født i Orsk 13. mars 1937) er en russisk forfatter. Biografi. Makanin ble født i Orenburg oblast, men flyttet til Moskva for å studere. Han fullførte en fem-årig utdanning ved fakultetet for mekanisk matematikk ved Statsuniversitetet i Moskva, men har også en to-årig utdanning som manusforfatter ved den russiske filmskolen. Han fikk publisert sin første roman i 1965, og tjue år senere, i 1985 ble han tatt opp som medlem i Den sovjetiske forfatterforeningen. Han har vunnet flere litterære premier både i Russland og utenfor landets grenser, blant annet Den russiske Booker-prisen (1992), den tyske Dr. Alfred Toepfers Pusjkin-pris (1998), Russlands statlige litteraturpremie (1999), Den store boka-prisen (2008). Makanins forfatterskap. Makanin er en svært produktiv forfatter, som har konsentrert seg om å skrive kortromaner og noveller. Til tross for at debutromanen "Den rette linjen" (Prjamaja linja, 1965) høstet positive kritikker, fikk han liten oppmerksomhet i sovjetperioden. I perioden etter Sovjetunionens sammenbrudd har han imidlertid høstet stor anerkjennelse og han regnes i dag som en av Russlands aller beste forfattere. Makanin tar i sine tekster ofte utgangspunkt i den klassiske litteraturen, men fortolker den på nytt, i lys av det tjuende århundrets erfaringer. Dette gjelder også to av hans mest sentrale verker novella "Fangen i Kaukasus" (Kavkazskij plennyj, 1994) og romanen "Underground, eller vår tids helt" (Andegraund, ili Geroi nasjego vremeni, 1998). Novellas tittel viser til Lev Tolstojs novelle ved samme navn (på russisk en nyanseforskjell: Kavkazskij plennik), mens romanens tittel viser til Mikhail Lermontovs mesterverk Vår tids helt. På samme måte som disse forfatterne har Makanin også vært opptatt av Kaukasus, romanen "Asan" (Asan) fra 2008 handler om krigen i Tsjetsjenia. Máté Fejes. Máté Fejes (født 8. februar 1988 i Budapest i Ungarn) er en ungarsk kunstløper. Han har konkurrert sammen med Dorina Molnar. Nå konkurrerer han med Zsuzsanna Nagy Han begynte med kunstløp som seksåring i klubben Kinizsi SC. Paret har Gabor Kolecsanszky som trener og Mihaly Kiss som koreograf. De Beste (Falsk/Mathisen). "De Beste" er et samlealbum utgitt av Tom Mathisen & Herodes Falsk i 2007. Alpine grener under Vinter-OL 2010 – Kombinasjon menn. Kombinasjonskonkurransen for menn under Vinter-OL 2010 var opprinnelig planlagt avholdt i Whistler Creekside i Whistler, British Columbia 16. februar 2010. Øvelsen måtte utsettes på grunn av værforholdene og ble avholdt den 21. februar fra kl. 18:00 norsk tid. Regjerende olympisk mester i øvelsen var Ted Ligety, USA. Bode Miller ble olympisk mester foran Ivica Kostelić og Silvan Zurbriggen. Referanser. Kombinasjon menn Kast Grisene. Kast Grisene er et terningspill med små grisefigurer som terninger. Det oppsto i 1977 som "Pig Mania", men er siden 1984 kjent på engelsk som "Pass the Pigs". Alpine grener under Vinter-OL 2010 – Kombinasjon kvinner. Kombinasjonskonkurransen for kvinner under Vinter-OL 2010 ble avholdt i Whistler Creekside i Whistler, British Columbia 18. februar 2010. Etter planen skulle rennet avholdes 14. februar, men ble utsatt på grunn av værproblemer. Anja Pärson tok en imponerende tredjeplass etter å ha falt stygt under utforrennet dagen før. Regjerende olympisk mester i øvelsen er Janica Kostelić fra Kroatia. Referanser. Kombinasjon kvinner Jorien Voorhuis. Jorien Johanna Maria Voorhuis (født 26. august 1984 i Hengelo, Overijssel) er en nederlandsk allround skøyteløper. Hun ble verdensmester i junior-VM på forfølgelse lag i 2003 (sammen med Maaike Head og Mariska Huisman) og 2004 (med Tessa van Dijk og Annette Gerritsen). Hun ble tatt ut i troppen til Nederland til Vinter-OL 2010. Alpine grener under Vinter-OL 2010 – Storslalåm kvinner. Storslalåmkonkurransen for kvinner under Vinter-OL 2010 ble avholdt i Whistler Creekside i Whistler, British Columbia 24. februar 2010. Andreomgangen ble utsatt på grunn av kraftig tåke, og ble avholdt den neste morgenen, 25. februar. Regjerende olympisk mester i øvelsen var Julia Mancuso, USA. Viktoria Rebensburg tok gull for Tyskland i storslalåm. Referanser. Storslalåm kvinner Invictus. William Ernest Henley, tegning i "Vanity Fair" 1892 «Invictus» er et kort dikt av den engelske viktorianske dikteren William Ernest Henley (1849–1903). Bakgrunn. Da Henley var 12 år gammel ble han offer for tuberkuløs infeksjon på beinet. Noen få år senere hadde sykdommen spredt seg til hans fot, og legene opplyste at den eneste måten å redde livet hans var amputere foten rett nedenfor kneet. Det ble amputert da han var 17 år gammel. Britisk stoismen inspirerte ham til å skrive dette diktet. Til tross for hans funksjonshemming overlevde han med den ene foten intakt og førte et aktivt liv til han døde 53 år gammel. Utgivelse. Diktet ble skrevet i 1875 og utgitt i boken "Book of Verses" hvor det var nummer fire i en seksjon dikt kalt "Life and Death (Echoes)". I begynnelsen hadde det ingen tittel. De første utgivelsene hadde kun dedikasjonen «Til R. T. H. B.» — en referanse til Robert Thomas Hamilton Bruce (1846–1899), en suksessfull skotsk melhandler og baker som også var en litterær beskytter. Tittelen «Invictus» (latin for «uerobret» eller «uovervinnelig») som ble gitt i "The Oxford Book of English Verse" av redaktør Arthur Quiller-Couch. Tekst. Out of the night that covers me, Black as the pit from pole to pole, I thank whatever gods may be In the fell clutch of circumstance I have not winced nor cried aloud. My head is bloody, but unbowed. Beyond this place of wrath and tears Looms but the Horror of the shade, And yet the menace of the years Finds and shall find me unafraid. It matters not how strait the gate, How charged with punishments the scroll, I am the captain of my soul. Om diktet. William Ernest Henley er kjent hovedsakelig for dette eneste diktet, til tross for en stor samling av andre dikt. Den latinske tittelen «Invictus», som betyr «uerobret» eller «uovervinnelig», representerer Henleys kamp med tuberkulose som han fikk da han var svært ung. Diktet har fått stor innflytelse i årenes løp og fungert som en mektig beskjed til mange mennesker. Diktet illustrerer den sanne mening av mot, slik Henley forsto det, selv i møtet med døden, og skaper et bilde av å fastholde ens egen verdighet til tross for de hindringer som livet gir. Invictus var frukten av en betydelig personlig opplevelse av dikterens sykehusopphold hvor hans ene fot ble amputert. Umiddelbart etter tapet av den ene foten fikk han beskjed om det var nødvendig å også operere på den andre foten. Henley besluttet da å søke hjelp hos en annen lege ved navn Joseph Lister. Under Listers behandling ble han i stand til å beholde den gjenværende foten etter omfattende kirurgi. Under rekonvalesens på sykehuset ble han beveget til å skrive Invictus. Denne sykehusperioden, koblet til hans virkelighet med en barndom i fattigdom, var de fremste grunnene for diktets eksistens. Første vers representerer en bønn som skjer i mørket av diktets forteller. I denne bønnen takker han «whatever gods may be» for hans uovervinnelige sjel som er lenket til det mulige mørke av desperasjon. Fortelleren ber imidlertid ikke for styrke, men takker for den styrke som han allerede har. På den annen side synes han noe avvisende til de som han ber til og framviser således en agnostisk holdning. Den agnostiske holdningen fortsetter i andre vers ettersom det ikke nevner noe om Guds vilje for ham eller hans skjebne. Isteden benytter han «In the fell clutch of circumstance» for å bety at han har blitt ondskapsfullt fanget som i klørne på livets rovdyr på dets mest uberegnelige øyeblikk. «Bludgeoning» har betydningen å bli slått eller tvunget ned, og Henley benytter dette for å fremmet et meget mektig beskjed om indre stryke. Denne bestemte styrken som blir presentert omfatter evnen til å erobre eller overkomme livets vanskeligheter selv når man ligger nede. I det tredje verset introduserer fortelleren sine følelser for etterlivet, og at han tror at det ikke eksisterer. Faktisk forklarer han i denne delen at døden er kun en flukt fra dette livet, og en avslutning på all lidelse. Han er opptatt av hva som skjer etter døden, og forsikrer at han er ikke bekymret for slutten. Det siste verset er en betydelig bidragsyter til diktets berømmelse, gitt at de siste få linjene inneholder dets største mening og hovedbeskjed. Ved å nevne «It matters not how strait the gate» gir fortelleren en referanse til John Bunyans "The Strait Gate or Great Difficulty of going to Heaven" ved å akseptere at uansett hvilken dom eller dommedag som døden måtte bringe. Han er faktisk sin egen gud, veileder og dommer. Han er kapteinen av sin egen sjels reise. Diktet representerer øyeblikk av smerter i Henleys liv og de besværligheter som skapte mange hindringer og lidelser for ham. Selv om han møtte mange utfordringer innser han at han selv er den eneste som kontrollerer hans skjebne. Ved å skrive dette diktet fremmet han en beskjed om tapperhet og utholdenhet som han benyttet som retningsbærende for sitt eget liv. «Invictus» handler om bestemthet, mot og vilje til å overleve under de hardeste pinsler. Henley var ateist, noe som er representert på flere vis i diktet, som i linjen «I am the master of my fate; I am the captain of my soul» som antyder at han er, om ikke en gud i egen rett, så hvert fall en herre av egen skjebne uten innblanding av en skaper. Diktet er en bekreftelse på hans egen ideologi ved å takke hvilke guder som måtte finnes, «whatever gods», noe som henviser til at gudenes eksistens er usikker for fortelleren. Den siste delen framhever således ateistens oppfatningen om at mennesket må ta egne avgjørelser, og inntil han beslutter å gi opp, forblir han uerobret eller uovervinnelig. Innflytelse. I filmen "Casablanca" fra 1942 siterer kaptein Renault, en korrupt myndighetsperson spilt av Claude Rains, de to siste linjene av diktet mens han snakker med Rick Blaine, spilt av Humphrey Bogart, som en referanse til hans makt i marokkanske Casablanca. Ironien i denne referansen er at temaet i diktet er å mestre seg selv mens Renaults makt i Casablanca er kun gitt til ham. I filmen "Kings Row" fra 1945 siterer Parris Mitchell, en psykiater spilt av Robert Cummings, de to første versene av «Invictus» til sin venn Drake McHugh, spilt av Ronald Reagan, før han avslører til Drake at hans føtter ble unødvendig amputert av en ond lege. Det fjerde verset ble sitert av Lachesis til Zane i Piers Anthonys roman "On a Pale Horse" (1983). Mens Nelson Mandela satt fengslet på Robben Island siterte han diktet til andre fanger og var selv oppløftet av diktets budskap om å mestre sin egen skjebne. Nelson Mandela var så inspirert av diktet at han skrev det på et stykke papir og oppbevarte det i sin fengselscelle som han var innesperret i for 27 år. Filmen "Invictus – de uovervinnelige" (2009) ga ytterligere informasjon om Mandelas tanker om diktet, og diktet ga tittel til filmen foruten å være sitert flere ganger i den. Den kanadiske sanger og poeten Leonard Cohen siterte diktet som en introduksjon til hans egen sang «The Darkness» i løpet av noen konserter på hans verdensturne i 2010, mens kjent er hans konsert på State Kremlin Palace den 7. oktober 2010. Diktet ble brukt av figuren Jack Donaghy, spilt av Alec Baldwin, for å inspirere Liz Lemon, spilt av Tina Fey, i episoden «Everything Sunny All the Time Always» av TV-serien "30 Rock". Forfatteren Jeffrey Archer siterte diktet i første bind av A Prison Diary-serien 'Hell' som gjenkalte hans tid i fengselet HMP Belmarsh. Tekstlinjen «bloody, but unbowed» ble benyttet av avisen "Daily Mirror" på dagen etter Terrorangrepet i London 7. juli 2005. Den fengslete burmesiske opposisjonelle lederen og Nobels fredsprisvinneren Aung San Suu Kyi har uttalt at «Dette diktet inspirerte min far, Aung San, og hans samtidige i løpet av deres uavhengighetskamp slik det synes å ha også inspirert forkjempere av frihet på andre steder ved andre tider.» Alpine grener under Vinter-OL 2010 – Storslalåm menn. Storslalåmkonkurransen for menn under Vinter-OL 2010 var tidfestet til å bli gjennomført i Whistler Creekside i Whistler, British Columbia 21. februar 2010, men ble flyttet til den 23. februar. Regjerende olympisk mester i øvelsen var Benjamin Raich fra Østerrike. Sveitseren Carlo Janka tok gull foran norske Kjetil Jansrud og Aksel Lund Svindal. Referanser. Storslalåm menn Georg Thomas. Georg Thomas (født 20. februar 1890 i Forst (Lausitz), død 29. desember 1946 i Frankfurt am Main) var en tysk offiser (senere general) og motstandskjemper i Det tredje riket. Han var også sterkt involvert i planleggingen og gjennomføringen av den økonomiske utnyttelsen av Sovjetunionen, herunder sultplanen (eng. "the Hunger Plan"). Liv og karriere. Thomas ble født i byen Forst (Lausitz) i den prøyssiske provinsen Brandenburg. Fabrikkeierens sønn og senere general gikk inn i 63. infanteriregiment som fenrik og begynte sin karriere som soldat i 1908. Fra 1928 jobbet han med spørsmål knyttet til bevæpning ved arméens våpenkontor i Det tredje rikets forsvarsdepartement i Berlin. I 1939 ble han sjef i det tyske forsvarets kontor for økonomi og våpen i "Oberkommando der Wehrmacht". Han var medlem av styret i Kontinentale Öl AG (et oljeselskap med formål om å utnytte petroleumsressursene i okkuperte land) samt "Reichswerke Hermann Göring", et stort jern- og stålselskap. Thomas, som siden 1940 hadde vært en general i infanteriet (tysk "General der Infanterie") la tidlig merke til at Tysklands evne til å føre en langvarig krig var begrenset av landets økonomisituasjon. Siden han fremdeles hadde kontakt med sin tidligere overordnede Ludwig Beck, samt med Carl Friedrich Goerdeler og Johannes Popitz, begynte han allerede i 1938-39 å arbeide med planleggingen for et militært statskupp mot Adolf Hitler. I november 1942 forlot Thomas sin stilling i forsvarets kontor for økonomi og våpen. Albert Speer og hans forsvarsministerium hadde i mellomtiden overtatt nesten all kompetanse knyttet til våpenproblemer. Etter det mislykkede forsøket på å ta Hitlers liv i Wolfsschanze i Østpreussen den 20. juli 1944, ble alle de gamle planene fra 1938-39 funnet. Dette funnet førte til arrestasjon av Thomas den 11. oktober 1944 og etterfølgende opphold i konsentrasjonsleirene Flossenbürg og Dachau. I slutten av april 1945 ble han overført til Tyrol sammen med ca. 140 andre prominente innsatte, hvor SS forlot fangene bak. De ble løslatt av USAs 5. armé den 5. mai 1945. Thomas døde i alliert fangenskap i 1946. Rolle i sultplanen. Selv om notatet ikke anslo hvor mange millioner mennesker som skulle dø, uttalte Backe selv at «overskuddet av befolkningen» i Sovjetunionen utgjorde 20 til 30 millioner mennesker. Tysk politikk for invasjonen og instruksjoner gitt til troppene gikk bevisst ut på enten å drepe disse 20-30 millioner menneskene gjennom sult, eller tvinge dem til å flykte til Sibir. SV Neulengbach. SV Neulengbach er en fotballklubb fra Neulengbach i nærheten av Wien i Østerrike. Klubben er klart mest kjent for sitt kvinnefotballag. Neulengbach dannet et kvinnelag i 1996, og de tok over plassen til SV Altengbach etter en samarbeidsavtale mellom de to klubbene. Avtalen var at Neulengbach ble satsningsklubben og Altengbach et slags farmerlag. Neulengbach rykket rett opp til den øverste divisjonen, og fikk en akseptabel femteplass (av 8 lag). Laget kom også til cupfinalen, som de tapte mot Union Kleinmünchen Linz. Imidlertid etablerte Neulengbach seg på toppen av østerriksk kvinnefotball med en andreplass i påfølgende sesong, fulgt av en tredje og to andreplasser. I 2002/03-sesongen begynte den sterke dominansen. Neulengbach vant serien for første gang, og de fulgte opp med å vinne The Double ved å også ta hjem cupen. Neulengbach dominerer nå så mye at de har vunnet the Double 8 år på rad. Som resultat av denne suksessen, har Neulengbach fått prøve seg i samtlige sesonger av Mesterligaen bortsett fra de to første. I den første lyktes Neulengbach å kvalifisere seg til andre runde, men gikk ut der etter tap for 1. FFC Frankfurt og Athletic Club Neskak Athletic Bilbaos kvinnelag). I neste sesong møtte laget Montpellier i første kvalifiseringsrunde, og kom på andreplass, som betydde at laget var slått ut. I 2006-sesongen kvalifiserte de seg til andre runde på bekostning av blant andre A.S.D. CF Bardolino, men i andre runde møtte de Montpellier igjen, og også 1. FFC Turbine Potsdam, som slo dem hele 12-1. I 07-sesongen gikk det kortere, da ble de slått ut i første kvalifiseringsrunde av islandske Breiðablik. I neste sesong vant de en ikke så veldig vanskelig første kvalifiseringsrunde, men i andre kvalifiseringsrunde tapde de knepent for Bardolino og klart for Arsenal LFC, og var nok en gang ute. I 2009-sesongen kom de nok en gang videre på bekostning av lett motstand til andre kvalifiseringsrunde, for nok en gang å ende på tredjeplass, bak Arsenal og Lyon. I 10-sesongen var Neulengbach automatisk kvalifisert til sekstendelsfinalen, der de slo ut den polske seriemesteren Unia Racibórz. Deretter ventet bedre motstand i italienske Torres Calcio Femminile, som slo ut Neulengbach med to 4-1-seire. Per 2010 er dermed Neulengbach for god for østerriksk toppfotball, men for dårlig for Europa. Alpine grener under Vinter-OL 2010 – Slalåm menn. Slalåmkonkurransen for menn under Vinter-OL 2010 ble avholdt i Whistler Creekside i Whistler, British Columbia 27. februar 2010. Resultater. Regjerende olympisk mester i øvelsen var Benjamin Raich, Østerrike. Referanser. Slalåm menn Alpine grener under Vinter-OL 2010 – Slalåm kvinner. Slalåmkonkurransen for kvinner under Vinter-OL 2010 ble avholdt i Whistler Creekside i Whistler, British Columbia 26. februar 2010. Regjerende olympisk mester i øvelsen var Anja Pärson, Sverige. Referanser. Slalåm kvinner Scott Moir. Tessa Virtue og Scott Moir, 2008 Scott Moir (født 2. september 1987) er en canadisk kunstløper. Han konkurrerer med Tessa Virtue. De har vunnet det canadiske mesterskapet tre ganger (2008–2010), de fire kontinentenes mesterskap én gang (2008) og juniorverdensmesterskapet én gang (2006). De vant sølv under verdensmesterskapet i 2008. Per januar 2010 blir de regnet som verdens tredje beste kunstløpere. Under det canadiske mesterskapet blei de nominert til å representere Canada under Vinter-OL 2010. Personlig liv. Moir blei født i London i Ontario, Canada og vokste opp i Ilderton, Ontario. Han bor nå i Canton i Michigan, USA. Moir kommer fra en familie som har drevet mye med kunstløp. Han er lillebroren til Danny Moir og Charlie Moir. Hans søskenbarn Sheri Moir og Cara Moir deltok under verdensmesterskapet i isballett i 2007 for Canadas Nexxice-lag. Henry Ayers. Henry Ayers (født 1. mai 1821 i Portsea i Hampshire i England, død 11. juni 1897 i Adelaide i Sør-Australia) var en australsk politiker. Han var premierminister i Sør-Australia fem ganger i perioden 1863 til 1873. Ayers Rock er oppkalt etter ham. Biografi. Ayers ble født i Portsea i Hampshire i England som sønn av William Ayers, ved verftet i Portsmouth, og hans kone Elizabeth, født Breakes. Han fikk sin utdannelse ved Beneficial Society's School (Portsea). Han begynte å arbeide i et advokatkontor i 1832. Han emigrerte, som en snekker, til Sør-Australia i 1840 med sin kone, Elizabeth på gratisbilletter. Inntil 1845 arbeidet han som en advokatfullmektig. Han ble da utnevnt til sekretær av Burra Burras gruver. Innen et år ledet han over 1000 menn. I nesten 50 år kontrollerte han denne gruven. I starten som sekretær og senere som administrerende direktør. Han skapte sin rikdom fra kobbergruvene i Burra Burra, som var kjent som «monstergruven» som sikret rikdommen til kolonien Sør-Australia. Politikk. 9. mars 1857 ble Ayers valgt til den første Sør-Australske lovgivende forsamling under ansvarlig regjering som det yngste valgte medlemmet. Han var sammenhengende medlem i over 36 år. I mange år var hele kolonien et enkelt valgdistrikt for rådet, ved to anledninger (1865 og 1873) ledet Ayers avstemningen. I mars 1863 Ayers ble valgt som en av de tre Sør-Australske representanter på den Interkoloniale konferanse om enhetlige takster og innland tollavgifter. Han representerte kolonien på flere andre konferanser fra 1864 til 1877. 4. juli 1863 ble Ayers minister uten portefølje i den første Dutton regjeringen. Denne regjeringen gikk dog av bare 11 dager senere, da rådet krevde at den bør ha en ledende minister som skulle representere regjeringen, noe Dutton nektet. Ayers dannet sin første regjering som statsminister og administrerende sekretær på den 15. juli 1863. Huset var veldig delt og det var nesten umulig å få arbeid gjort. Ayers restrukturerte sin regjering 22. juli 1864, men ble slått, og trakk den 4. august 1864. Blyth regjeringen som så ble dannet med Ayers som administrerende sekretær, men overlevde ikke et alminnelig valg, og fratrådte 22. mars 1865. Når Dutton dannet sin andre regjering hadde Ayers sin gamle stilling som administrerende sekretær, og mens han fortsatt beholdt den posisjonen, dannet sin tredje regjering den 20. september 1865 som varte litt over en måned. Til tross for oppløsningene det ble svært vanskelig å få et fungerende hus. Det var 18 regjeringer mellom juli 1863 og juli 1873. Ayers ble statsminister igjen fra mai 1867 til september 1868, fra oktober til november 1868, fra 27. januar 1872 til mars 1872, og med et helt nytt team av ministrene, fra mars 1872 til juli 1873. Han holdt posisjonen som administrerende sekretær i Colton-regjeringen fra juni 1876 til oktober 1877, hans siste funksjonstid. I 1881 ble Ayers valgt til president av den lovgivende forsamling, og frem til desember 1893 utførte sine plikter med evne, upartiskhet og høflighet. Han døde i Adelaide 11. juni 1897. Hans kone døde i 1881, og han etterlot seg tre sønner og en datter. Ayers ble utnevnt til "Companion" av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden i 1870. I 1872 ble han forfremmet til kommandørridder av samme orden og dermed adlet. Ayers ble forfremmet til ordenens øverste grad, storkorsridder, i 1894. Ettermæle. I tillegg til hans gruveinteresser, holdt Ayers posisjoner i viktige direktorater og var i mange år medlem og styreformann i forstanderskapet for Savings Bank of South Australia; han på nytt utnevnt til styreformann bare noen få dager før han døde. Han var den første styreformann i South Australian Gas Company. Fra 1862 var han guvernør i Adelaide Botanic Gardens, president i Sør-Australske gamle kolonisters forening, og var i mange år i styret til University of Adelaide. Han var i parlamentet for en ubrutt periode på 37 år og i ingen annen australsk koloni eller stat har en politiker utøvd så mye innflytelse eller vært i så mange regjeringer, mens han var et medlem av overhuset. Det er sannsynlig dog, at hvis Ayers hadde vært i representantenes hus ville han hatt mer kontroll over virksomheten, og hans syv regjeringer ville vært lenger i varighet og ville hatt mer fruktbare resultater. En tale han ga på "Pionerenes problemer ved grunnleggingen av Sør-Australia" ble utgitt som et hefte i 1891. Ayers bodde i Ayers House fra 1855 til 1897 og utvidet det fra et 9 roms hus til en stor herregård i 1860-årene. Hans yngste barn, Lucy, ble født i Ayers House. Under hans regjeringstid ble Ayers House brukt til regjeringsmøter, parlamentariske middager og store ball. Tilbake til meg selv. "Tilbake til meg selv" er debutalbumet til Frank Aleksandersen i 1979. Krampe (album). "Krampe" er et musikkalbum utgitt av Frank Aleksandersen i 1981. Københavns byvåpen. Københavns byvåpen fikk sitt nåværende utseende 24. juni 1661 da kong Frederik III utstedte et privilegiebrev til byens borgere, som takk for deres motstand mot svenskenes beleiring av byen. Privilegiene ga borgerne i byen lov til å eie jord på samme vilkår som adelen. De to kanonene og krigsutrustningen i bunnen av bildet skal symbolisere københavnernes vellykkede motstand mot den svenske beleiringen av byen i 1658–59. Frederik III tilføyde også porten med ridderen og sitt monogram til våpenet som opprinnelig besto av de tre tårnene og bølgene. Våpenet inngikk i Københavns segl fra 1296. Freddy Milton. Freddy Milton Larsen Nielsen (født 18. april 1948 i Viborg, Danmark) er en dansk tegner og manusforfatter som er blitt kjent for sine donaldistiske verker. Han har siden 1970-tallet produsert tegneserier for Disney-konsernet, og har opparbeidet seg status som en kvalitetstegner blant leserne. Milton er utdannet lærer, og har tidligere jobbet for Jyllands-Posten. Han har også vært besøkende på Raptus tegneseriefestival i Bergen. Elma de Vries. Eida Lambertha Marian «Elma» de Vries (født 20. mars 1983 i Haule i Friesland) er en nederlandsk skøyteløper som har spesialisert seg på de lengste distansene, inkludert maraton. Hennes yngre bror er Bob de Vries. Hun vant bronse i junior-VM i 2000/01 i Groningen bak Frédérique Ankoné og Heike Hartmann. Ett år senere ble hun juniorverdensmester på allround og forfølgelse lag (sammen med Mariska Huisman og Annelies van de Ploeg). Hun ble tatt ut i Nederlands tropp til Vinter-OL 2010. Frank (album). "Frank" er et musikkalbum utgitt av Frank Aleksandersen i 1982. Daisuke Takahashi. thumb Daisuke Takahashi (髙橋 大輔 Takahashi Daisuke) (født 16. mars 1986 i Kurashiki i Okayama, Japan) er en japansk kunstløper. Han har vunnet det japanske mesterskapet hvert år fra 2006 til 2010. Han vant de fire kontinentenes mesterskap i 2008 og fikk sølv i verdensmesterskapet i 2007. Han representerte Japan under Vinter-OL 2006. Thijsje Oenema. Thijsje Oenema (født 6. juni 1988 i Heerenveen) er en nederlandsk skøyteløper som har spesialisert seg på de korte distansene. Oenema tilhører skøytelaget VPZ og er medlem av skøyteklubben S.T.D. Sint Nicolaasga. Hennes gjennombrudd kom i det nederlandske mesterskapet for enkeltdistanser i 2009 hvor hun vant bronse på 500 meter. Dette var svært overraskende, siden hun ikke var i stand til å skøyte i sesongen 2007/08 på grunn av kyssesyke. Med denne 3. plassen kvalifiserte hun seg for første gang for verdenscupen. Oenema viste også denne sesongen at hun også er svært sterk på 100 m. Hun ble nederlandsk mester på denne distansen i 2006 og 2007. I 2009 tok hun tilbake tittelen hun mistet året før ved å vinne i Lekkerkerk. Starten på sesongen 2009/10 var svak, men hun klarte å kvalifisere seg for Vinter-OL 2010 i Vancouver ved å slå Marianne Timmer i amerikansk uttakning. Sommer i Palma. «Sommer i Palma» var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1961 og ble fremført på norsk av Nora Brockstedt. Melodien var skrevet av Jan Wølner og teksten var skrevet av Egil Hagen. Sangen er i chansonstil, som var populær i konkurransens første år. Brockstedt beskriver en romanse på det spanske feriestedet Palma de Mallorca. Til tross for språkbarrieren (kjæresten til jeg-personen i sangen taler spansk og fransk) synger hun: "«Men jeg forstår dine blikk»". Sangen ble fremført som tolvte bidrag om kvelden 18. mars 1961 (etter Belgias Bob Benny med «September, gouden roos» og før Danmarks Dario Campeotto med «Angelique»). Da avstemningen var over hadde «Sommer i Palma» fått ti poeng, noe som gav en syvendeplass blant 16 deltakere. Nora Brockstedt, Kringkastingsorkesteret under ledelse av Øivind Bergh spilte inn sangen. Den ble utgitt på singlen Karusell KM 22 i 1961. Arrangør var Egil Monn-Iversen. Franske versjoner. Maurice Vidalin og Jacques Datin har skrevet en fransk tekst. På fransk bærer den tittelen «Si mon amour». En versjon med Isabelle Aubret ble utgitt på singlen Philips 372.912 i 1961 og en versjon med Jean-Claude Pascal ble utgitt på LP-platen "Chansons pour l'automne" (La Voix de son Maitre FDLP 101) i 1962. Instrumentalversjon. Det svenske bandet Trio me' Bumba spilte inn en instrumentalversjon under tittelen «Sommar i Palma». Den ble utgitt på singlen Polydor NH 10942 i 1963. Det æ har å gi. "Det æ har å gi" er et musikkalbum utgitt av Frank Aleksandersen i 1995. Jamie Lloyd. Jamie Lloyd er en fiktiv person som opptrer i "Halloween"-filmserien. Hun er niese til antagonisten Michael Myers. Hun spilles av Danielle Harris og J. C. Brandy. Charles Alfred Coulson. Charles Alfred Coulson (13. desember 1910 – 7. januar 1974) var en britisk forsker innenfor feltet teoretisk kjemi og religiös forfatter. Liv og verk. Coulson ble utdannet ved University of Cambridge. Hans interesseområder omfattet matematikk, fysikk, kjemi og molekylærbiologi. Hans bruk av kvantemekaniske metoder for å studere molekylære strukturer førte 1950 til innvalg i det britiske vitenskapsakademiet Royal Society. Han innehadde akademiske stillinger ved Universitet i St Andrews, University College London, King's College London, og University of Oxford. Ved Oxford var han først professor i anvendt matematikk. I 1972 ble han den første professor i teoretisk kjemi ved Universitet i Oxford, og denne stillingen er i dag oppkalt etter ham. Mange framstående teoretiske kjemikere har studert og arbeodet i hans forskningsgruppe, inkludert H. Christopher Longuet-Higgins. Coulson skrev flere bøker, men "Valence", utgitt av Oxford University Press i 1952, var den som fikk størst gjennomslagskraft. Tredje utgave av Valence ble utgitt etter hans død av Roy McWeeny i 1979. Coulson skrev også flere populærvitenskapelige verker om nukleære og molekylære strukturer. Coulson vokste opp i et metodistisk hjem og ble en forpliktet og engasjert kristen i 1930. Foruten hans vitenskapelige arbeider skrev han boken "Science, Technology and the Christian" ("Vitenskap, teknologi og de kristne", 1953) og "Science and Christian Belief" ("Vitenskap og kristen tro", 1955), som integrerte hans vitenskapelige og religiøse syn. Coulson skal etter sigende stå bak utsagnet «God of the gaps» – «Gud for mellomrommene». Han mente at religiøs tro var vesentlig for ansvarlig anvendelse av vitenskapen. Han var pasifist og totalnekter, men var også forkjemper for fredelig anvendelse av kjernekraft. Han oppmuntret forskere til å bidra til å bedre matproduksjonen i den tredje verden. Coulson var medlem av Det internasjonale akademi for kvantemolekylær vitenskap og ble tildelt Royal Societys Davymedalje i 1970 som deles ut for enestående og viktige kjemiske oppdagelser. Eksterne lenker. __NOTOC__ Eirik Tilley. Eirik Tilley (født 10. oktober 1979) er en norsk musiker, sanger og gitarist. Han er best kjent som vokalist i det nå oppløste bandet Picazzo, hvor han ble medlem i 2004 etter at Tommy Michaelsen hadde forlatt bandet. Han har også spilt i The Young Ones og Stringriders. Han har også hatt gitaristjobber i diverse revyer og teater. I 2008 slutta han i Picazzo etter dette ble bandet oppløst. Everton LFC. Everton Ladies Football Club er et kvinnelig fotballag fra Liverpool i England. Laget spiller i Premier League for kvinner. Historie. Klubbens historie startet ved at Hoylake Women's Football Club ble dannet i 1983. Laget ble slått sammen med Dolphins YC, og de to utkant-Liverpoollagene kalte seg Leasowe Pacific (Pacific som resultat av en sponsoravtale). Leasowes første seier var i 1987/88, da de vant Nordvestligaen, og deretter kom laget til kvinnenes FA-Cupfinale, som de tapte 2-3 mot Doncaster Belles. Året senere vant de med samme resultat over Friends of Fulham. I 1991/92 begynte kvalifiseringen til den nasjonale ligaen. Ettersom Leasowe Pacific hadde vunnet den regionale serien de siste fem årene, var de plassert i division one North, som betydde at de spilte om plass i Premier League. Laget vant oppskriftsmessig, og ble med i den første sesongen av Women's Premier League. Etter tre sesonger på det jevne skiftet laget navn til Everton Ladies Football Club. Navneendringen med førte ingen resultater de første sesongene, men i 1997 var de i finalen i Premier League Cup, der de tapte mot Millwall Lionesses. I den påfølgende sesongen vant imidlertid Everton Ladies serien for første og hittil eneste gang. Seieren ble ikke begynnelsen på noe nytt, Everton ble en middelhavsfarer i de neste sesongene, med 2002/03-sesongen som lavmål med en åttendeplass og fire pioeng til nedrykk. Deretter begynte Everton med byks oppover tabellen, med henholdsvis sjetteplass året etter og tredjeplass i 2004/05-sesongen, som de avsluttet med å tape i cupfinalen mot Charlton Athletic LFC. I 2005/06-sesongen kom Everton på andreplass, og har vært der siden. Evertons mange andreplasser betyr at de har hatt få opptredener i Mesterligaen i fotball for kvinner. Imidlertid ble de kvalifisert for 08-sesongen ettersom Arsenal LFC, som vant serien, også var regjernede mesterligavinnere. Everton fikk lett motstand i første pulje, og gikk videre på bekostning av Sveits', Litauens og Nord-Irlands seriemestre. I neste omgang så det på papiret greit ut å komme videre som beste toer. 1. FFC Frankfurt var forhåndsfavoritt, men Islands Valur og det belgiske laget FCL Rapide Wezemaal skulle være overkommelige. Imidlertid snublet Everton i egne ben og tapte mot de belgiske seriemestrene etter mål imot i sluttminuttene. Også mot Frankfurt ble det mål imot i sluttminuttene og Everton røk ut, til managerens protest. 2008/09-sesongen gikk langt mer interessant for Everton. De ledet til siste kamp, og en uavgjort hjemme mot Arsenal hadde holdt. De tapte imidlertid 0-1, og Arsenal sikret sitt sjette strake seriemesterskap på målforskjell. Everton kvalifiserte seg imidlertid som toer i den engelske ligaen til spill i 10. Everton kom i den sannsynligvis vanskeligste gruppen, der de og Team Strømmen kjempet om seieren etter at begge hadde vunnet greit mot svakere motstand. Everton måtte vinne på grunn av dårligere målforskjell, men det sto 0-0 til det 90. minutt. Da scoret Everton, og gikk videre med et nødsskrik. I neste runde møtte Everton Røa. I Oslo tapte Everton klart 0-3, men hjemme hevnet de seg noenlunde, og vant 2-0. Det holdt ikke, og Everton røk ut med 2-3 sammenlagt. Serien gikk mye dårligere for Everton dette året, med tre tap, alle på hjemmebane, og to uavgjorte kamper, men Everton slo ut Arsenal av ligacupen og vant cupfinalen mot Arsenal etter ekstraomganger. Fireårsplanen. Fireårsplanen var et nasjonalsosialistisk program for opprustning og fungerte som Tysklands forberedelse til andre verdenskrig. Tanken om en fireårsplan kom fra Adolf Hitler gjennom en hemmelig notat. Dette notatet begynte med å fastslå at en krig mot Sovjetunionen var uunngåelig. Retningslinjene for programmet ble utarbeidet av Hermann Göring i samarbeid med andre toppledere i IG Farben. Det ble lagt frem på rikspartidagen i 1936 og gjaldt fra oktober samme år. Planen gikk ut på at Tyskland og tysk industri skulle være forberedt på krig ("kriegsfähig") etter fire år, ettersom Tyskland med sin råvareavhengighet ellers ikke var i stand til å føre krig. Store industriselskaper i Tyskland var med i programmet og skulle bidra med tilskudd hvert år. I fireårsplanen spilte IG Farbens ledelse hovedrolle. Mange av styremedlemmene i IG Farben var også medlemmer av det nasjonalsosialistiske partiet. Eksternt presenterte Göring planen som en måte å forsikre sikkerheten til det tyske folket på. Fireårsplanen utgjorde en del av den planlagte utvidelsen om å oppnå "Lebensraum" for det tyske folket. Göring ble hovedansvarlig for gjennomføringen av programmet. Gjennom dette fikk han ytterligere makt i Det tredje riket. Spesielt effektiv var han derimot ikke. Da Albert Speer i 1942 ble ansvarlig midt i en rasende krig, hadde han i løpet av ett år klart å fordoble produksjonen. Etter krigen ble mange av de ansvarlige dømt i den såkalte IG Farbenprosessen. Florent Amodio. Florent Amodio i Junior Grand Prix-finalen 2008-2009 Florent Amodio (født 12. mai 1990) er en fransk kunstløper. Han vant det franske mesterskapet i 2010 og Junior Grand Prix-finalen i 2008. Personlig liv. Amodio ble født i Sobral i Ceará i Brasil og blei som spedbarn adoptert av et fransk par. Han vokste opp i Fremainville i Val-d'Oise. Han har både fransk og brasiliansk statsborgerskap. I tillegg til hans kunstløpkarriere, studerer Amodio for å bli en coach. Karriere. Amodio begynte med kunstløp som fireåring og har fått undervisning av Bernard Glesser siden den tid. Som tolvåring fikk han påvist Schlatters-kneskade, noe som førte til at han ikke kunne stå på skøyter i 18 måneder. Han begynte å konkurrere igjen i 2004 og representerte Frankrike internasjonalt for første gang i 2005. Han vant Junior Grand Prix-finalen i sesongen 2008-9, etter at han kom på tredje og første plass ved Junior Grand Prix-mesterskapene samme sesong. Senere, under juniorverdensmesterskapet, havna han på en skuffende femtendeplass og på en tiendeplass under hans eneste seniormesterskap den sesongen, World Team Trophy. Amodio begynte sesongen 2009 og 2010 med å vinne French Masters. Senere deltok han i seniorklassen i Grand Prix (Russland, 2009). I denne konkurransen kom han på 9. plass. Under Skate America i 2009 kom han på fjerdeplass, han lå mindre enn ett poeng bak tredjeplassen. Ilja Glebov. Glebov og Sergejeva under europamesterskapet i 2010 Ilja Glebov (født 22. juli 1987 i Tallinn i Estland) er en estisk kunstløper innen pardans. Han konkurrerer med Maria Sergejeva. Paret vant det estiske mesterskapet i 2007, 2008 og 2009. Glebovs yngre søster, Elena Glebova, er også profesjonell kunstløper. Ole Kristian Ruud (picazzomedlem). Ole Kristian Ruud (født 18. juni 1975) er en norsk musiker og keyboardist. Han er best kjent som keyboardist i det nå oppløste norske dansebandet Picazzo, hvor han ble medlem i 2003 da Per Erik Gjedtjernet forlot bandet. Han har også spilt i Trond Erics, Rozzo, Anne Nørdsti Band, Nonstops, og Joyriders. Som multiinstrumentalist har han gjort seg bemerket som akkompagnatør for diverse artister. Han er også studiomusiker og plateprodusent. I'll Never Love This Way Again. «I'll Never Love This Way Again» er en amerikansk sang med melodi av Richard Kerr og tekst av Will Jennings. Dionne Warwick har spilt imm sangen. Den ble utgitt på singlen Arista AS 0419 i 1979, som ble produsert av en kollega på plateselskapet Arista, Barry Manilow. Det var Warwicks første singleutgivelse på Arista etter den usuksessfulle kontraktperioden på Warner Bros. Records. Sangen brakte Warwick fornyet popularitet da den nådde en sjetteplass i Canada, en femteplass på den amerikanske Billboard Adult Contemporary-listen, en attendeplass på Billboard Hot Soul Singles-listen og en femteplass på Billboard Hot 100-singlelisten.. Sangen gav Warwick en Grammy Award i 1980 for Best Female Pop Vocal Performance. Singlen ble seritifsert av RIAA til gull for salg av over én million eksemplarer og hjalp hennes debutalbum på Arista, "Dionne", å bli sertifisert til platina for albumsalg av over én million eksemplarer. Cheryl Ladd hadde tidligere spilt inn sangen som «I Know I'll Never Love This Way Again» til hennes første album, som ble utgitt i 1978. Norsk versjon. Terje Davidsen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Jeg elsker aldri slik igjen». Hans Petter Hansen har spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen "Lady" (Triola TNLP 79) i 1981. Ronald Mulder. Ronald Matthias Mulder (født 27. februar 1986 i Zwolle) er en nederlandsk skøyteløper. Han har spesialisert seg på de korte distansene. Han er tvillingbror av Michel Mulder. Mulder ble tatt ut i Nederlands tropp til Vinter-OL 2010 i Vancouver der han skal gå 500 m. Catherine Raney-Norman. Catherine Raney-Norman (født 20. juni 1980 i Nashville i Tennessee) er en amerikansk skøyteløper som har deltatt i tre OL, 1998, 2002 og 2006, og er tatt ut til Vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun vant det amerikanske allroundmesterskapet i 1999, 2002, 2003 og 2005. Hun har spesialisert seg på mellom- og langdistanse. Hun debuterte i verdenscupen i Berlin i november 1997. I sesongen 2002/03 fikk hun 5. plass i verdenscupen sammenlagt. Hennes beste plassering i OL var 5. plass på forfølgelse lag i 2006 og 9. plass på 5000 m individuelt i 2002. Hun er bosatt i Elm Grove i Wisconsin. Ernst Udet. Ernst Udet (født 26. april 1896 i Frankfurt am Main, død 17. november 1941 i Berlin) var en tysk flykonstruktør, jagerpilot og flyveress, og deltager i første verdenskrig med rang av oberleutnant. Liv og karriere. Under sin oppvekst var fly hans store interesse. I 1915 tok han flysertifikatet for sivil luftfart, og den 4. september 1915 trådte han inn som pilot ved 206. artilleriavdeling. Den første tjenesten var relativt ufarlig, men det var et annet tilfelle da han ble overført til 68. feltflyavdeling i Habsheim. I desember samme år kjempet han sin første kamp i luften. I november 1917 fikk han tildelt ridderverdighet av Manfred von Richthofen, og samtidig overført til 1. jagerskvadron. Da første verdenskrig var over hadde Udet lyktes i å skyte ned 62 fiendtlige fly og han ble blant annet belønnet med utmerkelsen Pour le Mérite. Hermann Göring var veldig opptatt av å få Udet inn i det nasjonalsosialistiske partiet, men Udet selv var ikke interessert. Først etter et tilbud om å få to amerikanske fly til rådighet for hans produksjonsvirksomhet og eksperimentering, ble han medlem av NSDAP. Medlemskapet ble en realitet i 1933, da han kom tilbake fra USA hvor han hadde kjøpt to fly. I denne perioden er Udet mest kjent for utviklingen av jagerbomberen Junkers Ju 87 (Stuka), som det ble mange av i begynnelsen av andre verdenskrig. I mellomkrigstiden prøvde Udet seg som en kunstflyver og tok del i en rekke filmer. Han var meget talentfull og dumdristig. Under flyging kunne han for eksempel ta opp et halstørkle fra bakken med den ene vingen, utføre en loop og deretter lande flyet med motoren avslått under hele manøveren. Det bør nevnes at han alltid drakk et stort glass brennevin før sine flyginger. I 1935 ble han oberst i det nye tyske luftvåpenet ("Luftwaffe") samtidig som han ble utnevnt til inspektør for jager- og bombefly. I 1936 ble han utnevnt av Hermann Göring til å lede den tekniske avdelingen i Reichsluftfahrtministerium. I april 1937 ble han utnevnt til generalmajor og allerede i november 1938 ble han generalløytnant. Etter kampen mot Frankrike i 1940 ble han forfremmet til generaloberst. Udet var mannen som fant på taktikken som ledet frem til stupbomberen. Han var en bonde, og til tross for ekteskap var hans forbruk av alkohol stort. Flere filmopptak ble gjort i samarbeid med Leni Riefenstahl, blant annet på Grønland. I perioden beskjeftiget Udet seg med utvikling og bygging av forskjellige flytyper, dette til tross for forbudet i Versaillestraktaten. Ledelsen i luftfartsministeriet var hardhendt mot Udet, og han begynte å misbruke medisinen Pervitin. I oktober 1941 deltok Udet for siste gang på et møte i luftfartsministeriet. Om morgenen den 17. november 1941 begikk han selvmord ved å skyte seg selv. Saken ble holdt skjult for offentligheten, og den offisielle dødsårsaken ble gitt til å være «omkommet i flyulykke». Udet fikk heltebegravelse med deltagelse av Hitler og andre overordnede i det nasjonalsosialistiske styret. Luca Stefani. Luca Stefani (født 22. februar 1987 i Asiago, Vicenza) er en italiensk skøyteløper som deltar i internasjonale konkurranser. Han er tatt ut til Vinter-OL 2010. Stefani debuterte i verdenscupen i sesongen 2006/07. Hans første løp var i Heerenveen i november hvor han fikk 23. plass på 5000 meter i B-gruppen. I februar 2007 fikk han 3. plass på forfølgelse lag sammen med de olympiske mestrene Matteo Anesi og Enrico Fabris. Halvor Aschehoug. Halvor Thorkildsen Aschehoug, (født 1. september 1786 i Rakkestad prestegjeld, død 10. desember 1829) var en norsk prest og stortingsrepresentant. Han var sønn av prost Thorkild Aschehoug og ble i 1820 gift med Anne Kirstine Darre, datter av major Niels Stockfleth Darre på Toten. Han var far til Torkel Halvorsen Aschehoug. Han fikk undervisning i Borgerdydsskolen i København og tok examen artium i 1803. Året etter tok han forberedende prøve i filosofi. Deretter studerte han juridiske fag og var ansatt i det danske rentekammer i fem år. Men i 1809 tok sluttet han der og begynte å studere teologi. Han ble cand.theol. med laud 12. januar 1813, og året etter tok han praktikum med samme karakter. Deretter var han to år i København som lærer i flere offentlige skoler. 2. februar 1817 ble han konstituert som sokneprest i Ås, og 3. juni 1820 ble han så utnevnt til sokneprest i Idd. Halvor Aschehoug var stortingsmann for Smålenenes amt i 1824-25 og 1827-29. Presisjonsopplæring. Presisjonsopplæring (PO) "Precision Teaching", er et undervisningsprinsipp som består av mange forskjellige metoder der målene er å dokumentere at atferd som følge av trening vil forekomme presist og med god flyt (”fluency”). ”Flyt sammenfaller også med de fleste definisjoner av automatisert atferd.” (Løkke & Løkke, 2006). Prinsippet ble utviklet av Ogden R. Lindsley. PO legger vekt på at ferdigheter skal læres grundig gjennom raske repetisjoner av veldefinert atferd i korte økter. PO krever trening, trening og atter trening. Atferdsflyt oppnås ved å kombinere repetisjon og presisjon (det er ennå uvisst om hurtighet også er et kriterium for å oppnå atferdsflyt). Å måle rate, altså frekvens per tidsenhet av målbare fenomener, er den grunnleggende måten å måle atferd på innen atferdsvitenskap. Rate er en viktig egenskap ved atferd (Skinner, 1953). Inspirasjonskilden. B. F. Skinner har vært en inspirasjonskilde for å anvende atferdsanalyse på mange ulike måter. Atferdsterapeutiske teknikker kan brukes i ”behandlingen” av atferd hos alle, også atferd hos mennesker med diagnosene selektiv mutisme, barneautisme, utviklingshemming, schizofreni osv. Prinsippene innen PO har sitt opphav hos en av en av Skinners studenter, Ogden R. Lindsley. At Lindsley gir kreditt til Skinner, ser vi av Lindsleys boktittel (Lindsley, 1972): "From Skinner to precision teaching. The child knows best." Lindsley, (1990) sier han viser til Skinners utsagn: ”The rat knows best.” PO er basert på seks prinsipper. 1. Daglig selvregistrering av svarfrekvens per tidsenhet (rate). 2. Bruk av ”Standard Celeration Chart” (SCC). (På norsk: Standard endringsskjema). SCC er et semilogaritmisk registreringsskjema man benytter seg av når data skal plottes inn. Y-aksen viser tallverdier etter en logaritmisk funksjon. X-aksen er en vanlig aritmetisk skala. 3. Registrering av både ønskede responser og feilresponser (også kalt læringsmuligheter for at det ikke skal reageres negativt på gale svar), hver for seg. Frekvensen av ønskede responser per minutt plottes med en prikk mens frekvensen av feilresponser plottes med et kryss (x). 4. Fokus er på presisjon og fart, ikke på antall prosent riktig/gale svar. 5. Kontinuerlig tilsyn med, og evaluering av ”læringen”, altså etableringen av atferd. 6. Læring ved hjelp av flere såkalte innlæringskanaler om gangen, ikke bare én. Læringskanaler betyr å reagere på stimuli gjennom flere sanser: Syn, hørsel, lukt, sansning av muskelbevegelser, ballanseorganer i det indre øret og berøringssansene i huden. Mennesker kan avgi responser gjennom utgående kanaler, som fysisk utførelse, gaping, snakking, griping, skriving, blunking, berøring osv. Ved å kombinere inngående og utgående kanaler får vi læringskanalsett som for eksempel ”høre-si”, ”se-si” og ”lukte-skrive”. ”Og’s Funny Blue Chart”. For å registre responser per minutt benyttes et skjema kalt "Standard Celeration Chart" (SCC), på norsk "Standardisert Endringsskjema". Det er et lyseblått skjema som ved første øyekast ser komplisert ut. B. F. Skinner kalte skjemaet ”Og’s funny blue chart.” Ogden R. Lindsley har konstruert skjemaet. Det finnes flere varianter: Daily Chart, Weekly Chart, Monthly Chart og Yearly Chart. ”DAILY per minute CHART” (Daily Chart). Dette er et skjema tegnet som et semilogaritmisk koordinatsystem hvor y-aksen har tallverdier fra 1-1000 (avstanden mellom verdiene 1-10 er like stor som avstanden mellom 10-100 og 100-1000). Tallverdiene på y-aksen (også kalt verdiaksen) representerer antall atferdsenheter (responser) i løpet av ett minutt. X-aksen angir dager og uker. De tykke loddrette strekene er søndager. Ukedagene er angitt mellom de tykke strekene. Øverst til venstre på skjemaet står det ”M, W, F” (Monday, Wedensday, Friday). Det er plass til å registrere data i tjue uker (140 dager) og det er plass til å registrere 1000 responser i løpet av ett minutt. Presisjonsopplæring i Norge. Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Østfold underviser i presisjonsopplæring. Nyttige artikler på norsk. http://www.atferd.no/nta/2006/lokke_et_lokke_1.pdf Patrick Chan. Patrick Chan (født 31. desember 1990 i Ottawa, Canada) er en kanadisk kunstløper som blant annet har sølvmedalje fra VM i 2009. Han er også kanadisk mester i kunstløp i 2008, 2009 og 2010. 1. jauar 2010 var han ranket som verdens niende beste kunsløper. Han konkurrerer i singel, og er tatt ut til å representere Canada under Vinter-OL 2010. J.L. Lund. Johan Ludvig Gebhard Lund eller Johan Ludvig Lund (født 16. oktober 1777 i Kiel, død 3. mars 1867 i København) var en dansk maler. Lund kom til København og begynte å studere ved Kunstakademiet under Abildgaard i 1797. Han tok den lille sølvmedaljen i 1798 og den store året etter. Han sluttet ved Akademiet allerede samme år og reiste til Paris. Han var elev hos J.L. David i tidsrommet september 1800 til april 1802. Lund reiste videre til Roma for å avslutte sin utdannelse. Her ble han snart en del av kretsen rundt Friederike Brun og Bertel Thorvaldsen. Hans kontakter her fikk betydning også senere. Han hadde ønske om en stilling som professor ved Kunstakademiet og i den forbindelse fulgte Frederieke Brun han tilbake til Danmark i 1810. Professoratet var blitt ledig etter Abildgaards død i 1806. Saken drøyet imidlertid og årene gikk. Han mistet tålmodigheten og returnerte til Roma i 1816. Ved Christian Frederiks hjelp ble han to år senere utnevnt til professor sammen med C.W. Eckersberg Ved akademiet var han lærer for blant annet J.Th. Lundbye, E.C.F. Petzholdt og Jørgen Sonne, men hans lærergjerning skulle komme til å stå helt i skyggen av Eckersberg. Lund har malt flere store malerier av historiske og mytologiske emner, altertavler og små stemningsfulle landskapsbilder. MS «Stavanger» (1943). MS «Stavanger» var i perioden 1950-1973 et kystruteskip tilhørende Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD), Stavanger som gikk fast i nattruten Sandnes/Stavanger-Haugesund-Bergen. «Stavanger» var et av to identiske, amerikanskbygde patrulje- & kysteskortefartøy DSD kjøpte inn og lot ombygge til sivilt formål etter krigen. Det andre var datidens største og raskeste norske lokalruteskip «Haugesund». Hils fra mig derhjemme. «Hils fra mig derhjemme» er en dansk slager fra 1922 med melodi av Elith Worsing og tekst av Ludvig Brandstrup. Den handler om en sjømann som lengter hjem. Dansk versjon. Sangen ble fremført i "Tivoli-Revyen" i 1922 av Axel Boesen. Boesen med orkesterakkompagnement spilte den også inn 4. mai samme år på to akustiske 78-plater HMV X 1510 og HMV AL 803. Det var samme innspilling på begge platene. Svenske versjoner. Charles Bengtsson har skrevet den svenske teksten. På svensk bærer den tittelen «Hälsa dem därhemma». Mest kjent er innspillingen på 78-platen Sonora 7386 med storsangeren Bertil Boo, Gerog Enders Orkester fra 1948. Yngve Stoor med orkester utgav sangen på juleplaten Sonora 7385 i 1957, så iblant blir sangen anvendt som julesang, om at dette skjer i julen. Sangen inneholder verken ordet jul eller noen ord som forbindes med julen. Anna-Lisa Öst (også kalt Lapp-Lisa) spilte inn sangen på LP-platen med samme tittel (Cupol CLP 32/30). Göingeflickorna har også gjort en innspilling. En versjon med Trio Me' Bumba lå på Svensktoppen i fem uker i perioden 23. desember 1973 – 20. januar 1974. Norske versjoner. Ludvig Brandstrups danske tekst har også vært grunnlaget for en norsk tekst med tittelen «Hils fra mig derhjemme». Fredrik Friis har skrevet en norsk tekst. Hans norske tittel er «Hils til dem der hjemme». Innspillinger. HMV-platen og de to Victor-platene er samme innspilling. Referanser i populærkulturen. I Media Dubb ABs dubbing til svensk av den tegnede TV-serien om Teenage Mutant Ninja Turtles fra 1987 synges utdrag av sangen av Krang i avsnittet "The Big Rip Off" da Teknodromen mister energi da den befinner seg dypt nede i jordens indre. Krang sier at om de faller ned i lavaen kan de begynne å synge «Hälsa dem därhemma». Stephanie Beckert. Stephanie Beckert (født 30. mai 1988 i Sondershausen) er en tysk skøyteløper. Hun endte på 4. plass i verdenscupen i sesongen 2008/09 på 3000 m og 5000 m. Hun tok ett gull og to sølv under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Beckert debuterte i verdenscupen i november 2006, og to år senere tok hun sin første pallplassering da hun ble nr 3 på 5000 m i Moskva. Den 13. november 2009 vant Beckert sin første verdenscupseier i Heerenveen, og den 4. desember 2009 tok hun den tyske rekorden på 3000 m fra Claudia Pechstein i Calgary. Den nye rekorden var på 3.56,80. Den 24. februar 2010 under den olympiske 5000 m i Vancouver satte hun ny personlig rekord på 6.51,39 og tok sølvet på distansen. Etter to individuelle sølv var Beckert motoren i det tyske laget som tok OL-gull i lagtempo. Japan ledet finalen til før målpassering, men Beckerts sluttspurt sørget for at Tyskland vant med 2/100 sekund. Michael Barne. Michael «Mik» Barne (født 15. oktober 1877 i Sotterley i Suffolk, England, død 31. mai 1961) var en britisk sjømann som deltok på Discovery-ekspedisjonen 1901–1904 under ledelse av Robert F. Scott. Han var den lengst gjenlevende av ekspedisjonsmedlemmene. Barne var sønn av Frederick Barne og hustru Lady Constance Adelaide Seymour, datter av Francis Seymour, femte marki av Hertford. Hans far var parlamentsmedlem for East Suffolk. Han tok utdanning ved Stubbington School som forberedelse til å gå inn i Royal Navy. I 1893 startet han sin tjeneste som kadett, og i 1898 gikk han over i tjeneste som offiser på HMS «Porcupine». Fra 1901 deltok han som fenrik i Robert F. Scotts første ekspedisjon til Antarktis, Discovery-ekspedisjonen. Til tross for at han pådro seg forfrysninger, skrev Barne ned rikelig med notater i løpet av de tre årene ekspedisjonen pågikk, både om generelle forhold og sine spesialfelt, magnetometri og dybdelodding. Scott verdsatte høyt hans evne til å roe gemyttene når stemningen ble anspent. Barne Inlet, en 29 km bred vik på vestre side av Rossbarieren som han oppdaget, er oppkalt etter ham. I tillegg er Barnebreen og Cape Barne ved McMurdo-sundet oppkalt etter ham. Han ble tildelt den britiske Polarmedaljen for sin deltakelse i Discovery-ekspedisjonen. Svetlana Vysokova. Svetlana Yuryevna Vysokova (, født 12. mai 1972 i Krasnokamsk i Perm kraj) er en russisk skøyteløper som vant bronsemedalje i forfølgelse lag i Vinter-OL 2006. Resesjon i Europa 2007–2009. Resesjonen i Europa var en resesjon fra februar 2007 i Danmark som spredte seg til hele verden. Industriproduksjonen i eurosonen falt med 1.9 prosent i mai 2007. Europeiske bilsalget falt 7.8 prosent i mai ift. året før. En rekke tiltak med økonomisk innstramning og redningspakker førte til ustabilitet i valutamarkedet og økende utenlandsgjeld i mange land. De såkalte PIGS-landene Portugal, Italia/Irland, Hellas (Greece) og Spania var mest utsatt. Sumpsypressfamilien. Sumpsypressfamilien (Taxodiaceae) er en tidligere familie av bartrær. Det er nå vist at familien er polyfyletisk, og alle artene, unntatt én, er flyttet til sypressfamilien. Unntaket er den japanske arten skjermgran ("Sciadopitys verticillata"), som ikke har noen nære nålevende slektninger, og derfor regnes til en egen familie. Medlemmene i familien har i nåtiden en begrenset og usammenhengende utbredelse. Fossiler i tidsrommet fra jura til pliocen er derimot funnet over store deler av verden, og artene i familien blir derfor betraktet som relikter. Dundee-ekspedisjonen 1892–93. Dundee-ekspedisjonen 1892–93 var en ekspedisjon til Antarktis finansiert av Robert Kinnes i Dundee i Skottland. Hovedformålet med ekspedisjonen var å kartlegge forekomstene av retthval og vurdere potensialet for hvalfangst i Sørishavet. Resultatet var nedslående, og ingen hval ble fanget. Det ble imidlertid tatt store mengder sel. Fire fartøy fra hvalflåten i Dundee ble sendt sørover via Falklandsøyene: «Active», «Balaena», «Diana» og «Polar Star». William S. Bruce om bord i «Balaena» og Charles W. Donald i «Active» gjennomførte vitenskapelige undersøkelser ved Joinville Island og Trinityhalvøya. Med på ekspedisjonen fulgte også kunstneren William Gordon Burn Murdoch, og de første kjente fotografier av det antarktiske kontinent ble tatt i løpet av ekspedisjonen. Julaften 1892 støtte den skotske hvalflåten på Carl Anton Larsen og «Jason» nær Joinville Island. Larsen var ute i samme ærend som Dundee-ekspedisjonen, på en ekspedisjon finansiert av Christen Christensen fra Sandefjord. Resultatet av denne ekspedisjonen var like negativt. Tarim-mumiene. Tarim-mumiene, eller "Takla Makan-mumiene", er et antall kaukasiske mumier som ble funnet i Tarimbekkenet og i nærheten av Ürümqi i Xinjiang (Sinkiang) i det vestlige Kina. De er datert til rundt 1800 f.Kr. til 200 e.Kr. og er rester fra den nordøstlige grenen av den indoeuropeiske folkevandringen under bronsealderen som antagelig snakket et tokariske språk, skjønt bevisene er ikke helt utvetydige. Arkeologiske dokumentasjon. På begynnelsen av 1900-tallet drev europeiske utforskere som Sven Hedin, Albert von Le Coq og sir Aurel Stein en jakt på uttørkede kropper og mumier i deres søken etter oldtidslevninger i Sentral-Asia. Siden den gang har mange andre mumier blitt funnet og analysert. De fleste av disse er nå utstilt på museer i Xinjiang. Mange av dem ble funnet i den østlige (rundt området Lop Nor, Subeshi i nærheten av Turfan, Kroran, Kumul) og sørlige (Khotan, Niya, Qarqan) enden av Tarimbekkenet. De tidligste Tarim-mumiene, funnet ved Qäwrighul og datert til 1800 f.Kr. er av en kaukasisk (hvit) mennesketype som har nær tilknytning til bronsealderbefolkningen i sørlige Sibir, Kasakhstan, Sentral-Asia, og nedre Volga. Gravstedet ved Yanbulaq inneholdt 29 mumier som er datert fra 1100-500 f.Kr., 21 av dem er mongoloide mennesketype, de tidligste mongoloide mumier er funnet i Tarimbekkenet, og 8 som er av samme kaukasiske mennesketype som er avdekket ved Qäwrighul. De bemerkelsesverdige mumiene er av høye, rødhårete «Chärchän-menn» eller den såkalte «ur-David» (1000 f.Kr.); hans sønn (1000 f.Kr.) er et lite barn på ett år med blondt hår utstående fra under en rød og blå lue, og med blå steiner plassert i øyene; den såkalte «Hami-mumien» (ca 1400-800 f.Kr.), er en «rødhåret skjønnhet» funnet i Qizilchoqa; og «heksene fra Subeshi» (300-tallet eller 200-tallet f.Kr.), som bar to fot lange svart koniske hatter av filt med flat brem. Det er også funnet en mann ved Subeshi som bar spor av en kirurgisk operasjon i nakken; inngrepet er sydd igjen med søm gjort av hestehår. De fleste mumiene som har blitt funnet har vært i god stand takket være den tørre ørkenen og den uttørringen som det har ført til på likene. Mumiene deler mange typiske kaukasiske kroppstrekk (langstrakte kropper, kantede ansikt, tilbaketrukne øyne), og mange av dem har deres hår fysisk intakt, og hårfargen strekker seg fra blondt til rødt og til mørkebrunt, og er generelt langt, krøllet og flettet. Det er ikke kjent om deres hår har vært bleket ved internering i salt. Deres klær, og særlige tekstilene, kan indikere på en felles opprinnelse med indoeuropeisk neolittisk klesteknikk eller en felles lavnivå tekstilteknikk. Chärchän-mannen bar en rød twillvevd tunika og lange benklær med tartanmønster. Tekstileksperten Elizabeth Wayland Barber, som har undersøkt benklærne, hevder at de kan bli sporet tilbake til Anatolia, Kaukasus, og steppeområdet nord for Svartehavet. Genetiske lenker. Data fra DNA-sekvenser viste at mumiene hadde en haplotype som var karakteristisk for vestlige Eurasia for området rundt Ukraina. En gruppe kinesiske og amerikanske forskere som arbeidet i Sverige testet DNA fra 52 ulike mumier, inkludert mumien som var angitt som «Skjønnheten fra Loulan». Ved genetisk kartlegging av mumienes opprinnelse kunne forskerne bekrefte teorien at disse mumiene hadde vest-eurasiatisk opprinnelse. Victor Mair, en professor fra Universitet i Pennsylvania og prosjektleder for gruppen som gjorde den genetiske kartleggingen, kommenterte at disse studiene var: «... ekstremt vanskelig på grunn av at de knyttet opp østlige og vestlige Eurasia på en grunnleggende stadium av sivilisasjonen (bronsealderen og tidlig jernalder) i en langt tettere vis enn hva som tidligere hadde vært gjort». En tidligere studie ved samme universitet hadde funnet mtDNA-haplotype karakteristisk av vestlig eurasiatisk befolkning med europoidiske gener. I 2007 tillot de kinesiske myndighetene en gruppe fra National Geographic ledet av Spencer Wells å undersøke mumienes DNA. Wells var også i stand til å ekstrakte DNA som ikke var forringet fra mumienes indre organer. Forskerne trakk ut nok materiale for å antyde at Tarimbekkenet var pågående befolket fra 2000 f.Kr. til 300 f.Kr. og foreløpige resultater indikerte at folket heller enn å ha en enkelt opprinnelse hadde en mangfoldig opprinnelse fra Europa, Mesopotamia, India og andre regioner som ennå ikke er bestemt. Tekstilene som ble funnet sammen med mumiene var en tidlig europeisk tekstil og vevtype og er lik tilsvarende tekstiler funnet på menneskelevninger i saltgruver i Østerrike fra tidsrommet 1300 f.Kr. Antropologen Irene Good, en spesialist i tidlige eurasiatiske tekstiler, merket seg at de vevde diagonale twillmønsteret indikerte bruk av en ganske sofistikert vevstol, og som hun sier, tekstilene er «det mest østlig kjente eksempel på denne formen for vevteknikk». Mair slår fast at «de tidligste mumiene i Tarimbekkenet var utelukkende kaukasiske, eller europoidske» med østasiatiske emigranter som kom til de østlige delene av Tarimbekkenet en gang for 3 000 år siden mens uighurer-folket kom en gang rundt år 842. I et forsøk på å spore opprinnelsene til disse befolkningsgruppene har Victor Mairs gruppe antydet at de kan ha kommet til regionen over de avskrekkende fjellkjedene Pamir for rundt 5 000 år siden. Dette beviset har dog forblitt kontroversielt. Det motsier samtidige nasjonalistiske krav fra dagens uighurere som hevder at de er et innfødt folk i Xinjiang i motsetningen til han-kinesere. Ved å sammenligne DNA hos mumiene til dagens uighurere har Mairs gruppe funnet en del genetisk likheter med mumiene, men «ingen direkte forbindelser». Kinesiske forskere var opprinnelig uvillige i å gi tilgang til DNA-prøver ettersom de var følsomme for kravene til de nasjonalistiske uighurerne som hevdet at «Skjønnheten fra Loulan» var deres eget symbol, og for å forhindre plyndring av nasjonale monumenter av utlendinger. Den kinesiske historikeren Ji Xianlin sier at Kina «støtter og beundrer» forskning av utenlandske eksperter på mumiene. «Imidlertid er det innenfor Kina en liten gruppe av etniske separatister som hevder å være etterkommerne av disse oldtidsfolkene». På grunn av «frykt for å helle bensin på separatistiske tendenser» har museet i Xinjiang, uavhengig av datering, vist alle mumiene sammen, både de fra Tarimbekkenet og fra Kina. Posisjonert opprinnelse. Naturvitenskapelige antropologer har foreslått folkevandringer av minst to kaukasiske fysiske typer inn i Tarimbekkenet. Forskerne Mallory og Mair har assosiert disse typene med språkene tokarisk og iransk (sakisk) innenfor den indoeuropeiske språkfamilien. B. E. Hemphills analyse av biodiversitet i kraniemetrikken (som sitert i Larsen 2002 og Schurr 2001) har stilt spørsmål ved å identifisere av befolkningen i Tarimbekkenet som europeere ved å merke seg at den tidligere befolkningen hadde nært slektskap med befolkningen i Indusdalen, og den senere befolkningen med Oxus-sivilisasjonen i dalen langs elva Amu-Darja. Ettersom kraniometri kan gi resultater som ikke gir mening i det hele tatt (sammenlign med det nære slektskapet mellom de neolittiske befolkningene i Ukraina og Portugal) og derfor mangler enhver historisk mening, enhver antatt genetisk slektskap må være konsistent med geografisk sannsynlighet og bli støttet av annen bevis. Han Kangxin, som undersøkte skallene på 302 mumier, fant de nærmeste slektningene til den tidligere befolkningen i Tarimbekkenet med Afanasjevokulturen lokalisert umiddelbart nord for Tarimbekkenet, og en annen kulturgruppe, Andronovokulturen, som strakte seg over Kasakhstan og nådde sørover og inn i vestlige Sentral-Asia og mot fjellkjeden Altaj. Det er Afanasjevokulturen som Mallory & Mair (2000:294–296, 314–318) har sporet til de tidligste bronsealderbosetterne i Tarimbekkenet og til Turfan-området. Afanasjevokulturen (ca 3 500 – 2 500 f.Kr.) viser en kulturell og genetisk forbindelse med indoeuropeisk-assosierte kulturene på de eurasiaske steppene som dog går mer enn nok i tid forut den særlig info-iranske-assosierte Andronovokulturen (ca 2 000 – 900 f.Kr.) til å isolere tokariske språk fra indo-iranske lingvistiske nyvinninger som kentumspråk. Mallory og Mair assosierer denne senere (700 f.Kr. – 200 e.Kr.) kaukasiske fysiske typen med befolkingen som introduserte iranske (sakisk) språk i den vestlige delen av Tarimbekkenet. Tokariere. De indoeuropeiske tokariske språkene har også blitt attestert i det samme geografiske området, og selv om det første kjente epigrafiske beviset er datert til 500-tallet e.Kr., er graden av sondring mellom «tokariske A» og «tokariske B», og til tross for fraværet av tokariske språk utenfor dette området, tenderer å indikere at et felles tokarisk språk eksisterte i dette samme området i løpet av den andre halvparten av 1000-tallet f.Kr. selv det aldri har blitt avdekket tokariske tekster i direkte forbindelse med mumiene, er deres felles geografiske lokalisering og felles ikke-kinesiske opprinnelse en indikasjon at mumiene var beslektet med tokariere og snakket et lignende indoeuropeisk språk. Tokarierne er beskrevet som mennesker med fullskjegg, dype øyne og lange neser og med ingen tegn på nedgang som bevitnet av kinesiske kilder for de siste 1000 år. Dette var først merket etter at tokarierne hadde kommet under steppenomadene og kinesisk undertvingelse. I løpet av 200-tallet og 300-tallet e.Kr. nådde tokarierne deres høydepunkt ved legge under seg tilstøtende stater. Yuezhi. I det langt mer østlige geografiske området, ble det gjort referanser til navnet Yuezhi i Guanzitekstene en gang på 600-tallet f.Kr. av den kinesiske økonomiske skribenten Guan Zhong, selv om denne boken er vanligvis betraktet for å være en forfalskning av senere generasjoner. Den tilskrevne forfatteren, Guan Zhong, beskriver "Yuzhi" 禺氏, eller "Niuzhi" 牛氏, som et folk fra nordvest som skaffet den kostbare bergarten jade til kineserne fra fjellene i nærheten av Yuzhi 禺氏 ved Gansu. En større del av dette yuezhifolket, beseiret av Xiongnu (en sammenslutning av nomadiske stammer), kom til å utvandre til sørlige Asia på 100-tallet f.Kr., og etablerte senere Kush-riket. Argumenter for tilfeller av kulturell overføring fra vest til øst. Tilstedeværelsen av indoeuropeiske talere i Tarimbekkenet på 2000-tallet eller tidlig på 1000-tallet f.Kr. har blitt tolket som bevis på at kulturell utveksling skjedde mellom de indoeuropeiske og kinesiske befolkningene på en svært tidlig dato. Det har vært antydet at slik aktivitet som framstilling av bronse og krigføring med hestestridsvogner kan ha blitt videreført til øst av disse indoeuropeiske nomadene. Den kinesiske myndighetspersonen Zhang Qian som besøkte Baktria og Sogdia i år 126 f.Kr. gjorde de første kjente kinesiske rapportene om mange geografiske regioner vest for Kina. Han mente at han iakttok gresk innflytelse i en del av disse kongedømmene. Han navnga Parthia «Anxi”» (kinesisk 安息), en omskrivning av «Arsacid» (navngitt etter Arsakes I av Parthia fra Akamenide-dynastiet). Zhang Qian identifiserer åpenbart Parthia som en avansert urban sivilisasjon som dyrket korn og druer, og framstilte sølvmynter og lærvarer. Zhang Qian betraktet Parthias utviklingsnivå som lik kulturene Dayuan i Fergana og Daxia i Baktria. Tilføreselen av jade fra Tarimbekkenet til Kina fra oldtiden er godt etablert, i henhold til Liu (2001): «Det er velkjent at oldtidens kinesiske herskere hadde en sterk hengivenhet til jade. Alle jadegjenstander utgravd fra graven til Fu Hao fra Shang-dynastiet, mer enn 750 stykker, var fra Khotan i dagens Xinjiang. Så tidlig som på midten av første tusenår f.Kr. var yyezhifolket engasjert i jadehandelen som herskerne i jordbrukspregede Kina var storforbrukere av.» Hønsvall. Hønsvall er to gårdsbruk i Kodal i Andebu kommune. Historie. Gårdsnavnet kommer av mannsnavnet "Heðinn" og "vo̯llr" (voll), og ble tidligere skrevet "Heinswaldh" (1509), "Hønnseuald" (1617), "Hønseuold" (1649), "Hønsevald" (1762), "Hønseval" (1801), "Hønsevall" (1838) og "Hønsvall" (fra 1888). Nå er det jul igjen. "Nå er det jul igjen" er en juleplate utgitt av Dizzie Tunes i 2009. C.F. Hansen-medaljen. C.F. Hansen-medaljen (dansk: C.F. Hansen Medaillen) er en dansk hedersbevisning som tildeles danske arkitekter av Det Kongelige Akademi for de Skønne Kunster. Den er oppkalt etter Christian Frederik Hansen og er delt ut siden 1830. Det er den høyest oppnåelige medalje for arkitekter. Selve medaljen er utført av medaljør Christen Christensen. Mottakere – utvalg. Grieghallen i Bergen tegnet av Knud Munk. a>. Fisker og Møller mottok C.F. Hansen-medaljen for verket i 1947. Walther Wever (general). Walther Wever (født 11. november 1887 i Wilhelmsort, Landkreis Bromberg, død 3. juni 1936 i Dresden-Klotzsche) var en tysk offiser og senere kommandant for Luftwaffe i perioden før andre verdenskrig. Han ble senere generalløytnant og sjef for Luftwaffes generalstab i Det tredje riket. Tidlig liv. Walther Wever ble født 11. november 1887 i Wilhelmsort i fylket Bromberg (nå i nord-sentrale Polen). Han var sønn av Arnold Wever, som en gang var direktøren av en bank i Berlin, og barnebarn av den prøyssiske riksadvokaten Dr. Carl George Wever. Etter fullført videregående utdanning bosatte han seg i Świdnica hvor han utdannet seg som offiser. Wever kjempet i første verdenskrig. Karriere i Luftwaffe. 1. Ødelegge fiendens luftforsvar ved bombing av dens baser og flyfabrikker, og slå fiendtlige luftstyrker som angriper tyske mål.2. Hindre flytting av store fiendtlige bakkestyrker til avgjørende områder ved ødeleggelse av jernbaner og veier, spesielt broer og tunneler som er uunnværlig for bevegelse og transport av styrker.3. Støtte operasjonene til arméens enheter uavhengig av av jernbane, men f.eks. ved hjelp av pansrede og motoriserte styrker. Dette vil skje ved å hindre fiendens fremrykning og delta direkte i bakkeoperasjoner.4. Støtte sjømilitære operasjoner ved å angripe marinebaser, beskytte Tysklands marinebaser og delta direkte i sjøslag.5. Svekke fiendens hær ved å stoppe produksjonen i våpenfabrikkene. Men etter hans død foretrakk andre strateger, som Ernst Udet og Hans Jeschonnek, mindre fly siden de ikke krevde så mye materiale og arbeidskraft. De var tilhengere av stupbomberen (Junkers Ju 87) og doktrinen om nærstøtte og ødeleggelse av motstanderens luftstyrker på slagmarken i stedet for å angripe fiendens industri. Som et resultat av dette ble raske bombefly av middels størrelse som Heinkel He 111, Dornier Do 17 og Junkers Ju 88 utviklet, med stor suksess i begynnelsen. Den 6. juni 1936 fløy Wever fra Berlin til Dresden for å holde en forelesning ved "Luftkriegsakademie" foran en forsamling av Luftwaffe-kadetter. Da han fikk nyheten om bortgangen til en tysk krigshelt fra første verdenskrig, dro han straks av sted til Berlin. På sin returreise hadde flyet han satt i, en Heinkel He 70 Blitz, ikke blitt tilstrekkelig undersøkt i forkant av reisen, og balanserorets lås for vindkast hadde ikke blitt fjernet. Flyet var i luften da vingen dyppet, og stoppet opp før det falt rett nedover i horisontalt spinn (tilsynelatende lik en loop på bakken, men i lav høyde i stedet). Flyet traff bakken med et smell og eksploderte øyeblikkelig før det gikk i flammer. Krasjet drepte både Wever og hans flytekniker. Etter Wevers død ble en fløy tilhørende Luftwaffes bombeflyavdeling, Kampfgeschwader 4 "General Wever", oppkalt etter ham. Hans sønn hadde også Walther Wever som navn, men han var en dyktig jagerpilot som ble drept i aksjon i april 1945. Dizzie Tunes 40 beste. "Dizzie Tunes 40 beste" er en samleplate utgitt av Dizzie Tunes i 1999 Go'biter – Live at Dizzie. "Go'biter – Live at Dizzie" er et musikkalbum utgitt av Dizzie Tunes i 1991 Mere Ra-ta-ta-ta-ta. "Mere Ra-ta-ta-ta-ta" er et musikkalbum utgitt av Dizzie Tunes i 1973 Ra-ta-ta-ta-ta (album). "Ra-ta-ta-ta-ta" er et musikkalbum utgitt av Dizzie Tunes i 1971. Albumet inneholder låter fra TV-serien med samme navn. Bart Mollin. Bart Mollin (født 6. mars 1981) er en belgisk alpinist. Han deltok for Belgia under Vinter-OL 2010 i slalåm, men fullførte ikke. Jeroen Van Den Bogaert. Jeroen Van Den Bogaert (født 16. mars 1979) er en belgisk alpinist. Han representerte Belgia under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 34. plass i slalåm. Andre Eilertsen. Andre Eilertsen (født 1987) er en tidligere norsk bokser. Han er den siste vinneren av Norgesmesterskapet i boksing i 91kg+, før reglene ble endret i 2004. Andre Eilertsen er ikke aktiv per dags dato. Muhammad Abbas. Muhammad Abbas (urdu: محمد عباس; født 16. februar 1986) er en pakistansk alpinist. Han deltok for Pakistan under Vinter-OL 2010, som den eneste utøveren. Abbas fikk 79. plass i storslalåm, tredje sist av dem som fullførte. Iason Abramashvili. Iason Abramashvili (georgisk: იასონ აბრამაშვილი; født 26. april 1988 i Bakuriani) er en georgisk alpinist. Han deltok for Georgia under Vinter-OL 2010 og fikk en 46. plass i storslalåm. DS «Bergen» (1909). DS «Bergen» var i perioden 1909-1954 et kystruteskip tilhørende Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD), Stavanger. Skipet var bygget for å gå i nattruten Sandnes / Stavanger-Haugesund-Bergen i samseiling med Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab (SDS)' nattruteskip. I 1914 satte DSD inn det nye og større nattruteskipet «Stavanger I» i ruten. «Bergen» fortsatte i én av de ukentlige seilingene i nattruten frem til 1919 da den ble flyttet til kystpostruten på Oslo. Med unntak av en pause under andre verdenskrig da skipet var rekvirert av tyske myndigheter, gikk «Bergen» i kystpostruten frem til 1948 og ble solgt til opphugging i 1954. Johnny Albertsen. Johnny Albertsen (født 13. august 1977) er en dansk alpinist. Han deltok for Danmark under Vinter-OL 2010 og fikk en 40. plass i Super-G som beste plassering. Ghassan Achi. Ghassan Achi (født 28. juli 1993) er en libanesisk alpinist. Han har ikke deltatt i verdenscupen i alpint, men har kjørt en rekke FIS-renn. Achi deltok for Libanon under Vinter-OL 2010 i Slalåm og Storslalåm. Han ble ikke klassifisert i noen av øvelsene, i slalåm ble han diskvalifisert, i storslalåm fullførte han ikke. Samir Azzimani. Samir Azzimani (født 22. oktober 1977) er en marokkansk alpinist. Han deltok for Marokko under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 44. plass i slalåm som beste resultat. Jaroslav Babušiak. Jaroslav Babušiak (født 6. september 1984) er en slovakisk alpinist. Han deltok for Slovakia under Vinter-OL 2010, med 30. plass i slalåm som beste resultat. Axel Bäck. Axel Bäck (født 23. desember 1987) er en svensk alpinist. Han deltok for Sverige under Vinter-OL 2010 i slalåm, hvor han ikke fullførte. Espen Mork Dahl. Espen Mork Dahl (født 15. november 1978 i Tromsø), er en norsk fotograf. Han jobber med tradisjonell fotografi, samtidig som han skaper mer framtidsrettede bilder. Han jobber mye med en digital teknikk han kaller «fotografikk» og med en teknikk han kaller «malerirealisem». Han har vært representert på utstillinger som "The Inaugural Exhibition" på Art Raw Gallery, Chelsea NY, "Clima X" på Norsk Teknisk Museum og "Death Metal – fra vugge til grav" på Ringve Museum for musikk og musikkinstrumenter. Han sto også bak den omtalte «Fjesveggen», en 3 ganger 30 meter vegg med portretter som viste festivalens utvikling ved ansiktsportretter i løpet av Hovefestivalens første år. Han skapte også «Suddenly an without warning the polluted apples attacked to make a political statement» som på norsk blir «Plutselig uten en advarsel angrep de forurensede eplene for å gjøre en politisk meddelelse». Det var en 4 kvadratmeter stor fotoinstallasjon under vann ved Skral Festival. Mork Dahl er også fast fotograf for Canal Street Jazz&Blues Festival. Hans Solsem. Hans Mikal Solsem (født 17. februar 1912 på Leka, død 6. januar 1972) var en norsk fisker, gårdbruker og politiker (Ap). Solsem hadde ingen formell utdannelse om man ser bort fra kveldskurs fra 1928, og han var yrkesaktiv som fisker og gårdbruker fra henholdsvis 1926 og 1948. Han var formann i Solsem Mållag 1935–1938, medlem av Statens Fiskarbanks avdelingsstyre i Bodø 1951–1959 og styrer ved sildekontoret i Rørvik 1971–1972. I Nord-Trøndelag fiskarlag var Solsem styremedlem 1938–1953, formann 1954–1960 samt sekretær og kasserer 1961–1972. Han var ordfører i Leka kommune 1946–1947, 1952–1957 og i 1959 samt varaordfører 1948–1951. Dessuten var han medlem av Nord-Trøndelag fylkesutvalg 1952–1957, 1. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1950–1969 og møtte fast på Stortinget som vararepresentant fra 1958 til 1959 og fra 1963 til 1965. Micrinus. "Micrinus" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller. Den er ikke registret i Norge. Systematisk inndeling med europeiske arter. "Micrinus" har 3 arter i Europa. Systematisk blir gruppen "blærebiller", enten regnet som en "egen" familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). Invasion of Astro-Monster. Invasion of Astro-Monster (怪獣大戦争, Kaizyû daisensou) er en japansk film fra 1965 regissert av Ishirô Honda. Serindia. Serindia er en betegnelse som kombinerer "Seres" (i moderne tid brukt om Kina) og "India", og som sikter til en del av Asia som er noe større en det som også er kjent som Xinjiang, Kinesisk Turkestan, Øst-Tyrkestan, eller Høye Asia. Betegnelsen stammer fra arkeologen og oppdagelsesreiseren Aurel Stein. Kunsten i denne regionen kalles gjerne "serindisk". Noe av den er gresk-indisk og buddhistisk preget. Som eksempel kan tjene Mogaogrottene, nær Dunhuang. Microlipus. "Microlipus" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller. Den er ikke registret i Norge. Systematisk inndeling med europeiske arter. "Microlipus" har 2 arter i Europa. Systematisk blir gruppen "blærebiller", enten regnet som en "egen" familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). Protoapalochrus. "Protoapalochrus" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller. Den er ikke registret i Norge. Systematisk inndeling med europeiske arter. "Protoapalochrus" har 3 arter i Europa. Systematisk blir gruppen "blærebiller", enten regnet som en "egen" familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). Pelochrus. "Pelochrus" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller. Den er ikke registret i Norge. Systematisk inndeling med europeiske arter. "Pelochrus" har 2 arter i Europa. Systematisk blir gruppen "blærebiller", enten regnet som en "egen" familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). Malachiomimus pectinatus. "Malachiomimus pectinatus" er den eneste arten i slekten "Malachiomimus", av biller i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller. Den er ikke registret i Norge. Utseende. "Malachiomimus pectinatus" er en av blærebillene og kan kjennes på at de har oppblåsbare, røde blærer nær forhjørnene av brystskjoldet og på sidene av bakkroppen. Antennene er festet like ved eller noe foran fasettøynene, de har ellve ledd. Oversiden hos noen av artene har en mørk oppstående behåring sammen med en finere liggende behåring. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettels litt inn under bakkroppen. Beina er ganske slanke, alle føtter har fem ledd. Levevis. Voksne blærebiller er aktive i solskinn og kan ofte sees på blomster. Både de voksne og larvene er predatore (rovdyr) og lever gjerne på bakken. Systematisk inndeling med europeiske arter. Slekten "Malachiomimus" har bare én art. Systematisk blir gruppen "blærebiller", enten regnet som en "egen" familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). Transvestitus infernalis. "Transvestitus infernalis" er den eneste arten i slekten "Transvestitus", av biller i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller. Den er ikke registret i Norge. Utseende. "Transvestitus infernalis" er en av blærebillene og kan kjennes på at de har oppblåsbare, røde blærer nær forhjørnene av brystskjoldet og på sidene av bakkroppen. Antennene er festet like ved eller noe foran fasettøynene, de har ellve ledd. Oversiden hos noen av artene har en mørk oppstående behåring sammen med en finere liggende behåring. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettels litt inn under bakkroppen. Beina er ganske slanke, alle føtter har fem ledd. Levevis. Voksne blærebiller er aktive i solskinn og kan ofte sees på blomster. Både de voksne og larvene er predatore (rovdyr) og lever gjerne på bakken. Systematisk inndeling med europeiske arter. Slekten "Transvestitus" har bare én art. Systematisk blir gruppen "blærebiller", enten regnet som en "egen" familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). Asbjørn Rachlew. Asbjørn Rachlew (født 1969) er en norsk politioverbetjent og ph.d i kriminologi og rettssosiologi. Han skrev doktoravhandlingen "Justisfeil ved politiets etterforskning, noen eksempler og forskningsbaserte mottiltak" og forsvarte sin avhandling ved disputas ved "Institutt for kriminologi og rettssosiologi (UiO) i desember 2009. Om doktorgraden. Avhandlingen bestod av et sammendrag og fire artikler. I sammendraget introduseres begrepet justisfeil, hvor fokus rettes inn mot politiets etterforskningsmetoder og prosessene som i sentral faglitteratur beskrives som de umiddelbare og underliggende årsaker til at uskyldige mennesker blir dømt. I artiklene 1-4 belyses utvalgte etterforskningsmetoder fra juridiske, rettspsykologiske og kriminologiske perspektiv. Rachlew tar utgangspunkt i straffesaken mot Stein Inge Johannessen som satt uskyldig varetektsfengslet i ni måneder for drap. Rachlew arbeidet selv som etterforsker ved avdelingen som etterforsket saken. The Things We Did Last Summer. «The Things We Did Last Summer» er en populær amerikansk sang fra 1946 med melodi av Jule Styne og tekst av Sammy Kahn. Flere innspillinger har blitt gjort av denne sangen. De best kjente av disse innbefatter versjoner med Frank Sinatra with Axel Stordahl & His Orchestra (Columbia 37089) i 1946, Jo Stafford with Paul Weston and His Orchestra (Capitol 297 i 1946 og Vaughn Monroe and his Orchestra på RCA Victor 29-1972, også i 1946. Dean Martin spilte inn ulike versjoner på juleplatene "A Winter Romance" (Capitol ST-1281 (stereo), Capitol S-1281 (mono) fra 1959 og "Christmas Album" (Reprise RS 6222 (stereo), Reprise R 6222 (mono) fra 1966. Produsent for sistnevnte plate var Jimmy Bowen. Seth McFarlane fremførte sangen i episoden "Love Blanctually" av "Familien Griffin" ("The Family Guy"). Norsk versjon. Christen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «En kveld sist sommer». Jan Erik Berntsen har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Nor-Disc NOR 173 i 1968. Vedmuld. Vedmuld er substansen som danner seg inne i hule trær og er leveområde for en rekke insekter. Det er en blanding av råtten ved, sopphyfer og forskjellige rester av organisk materiale fra fuglereder, vepsebol, flaggermusmøkk etc. Fargen er vanligvis mørk brun, lysere hvis den er tørr, og i eik kan den være rødlig. Mange sjeldne og rødlistede insektarter er avhengige av vedmuld som oppvekstområde og næring for larvene for å formere seg. Márton Bene. Márton Bene (født 1. oktober 1986) er en ungarsk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Bene deltok for Ungarn under Vinter-OL 2010 og fikk en 71. plass i storslalåm. Alex Benianidze. Alex Benianidze (født 8. februar 1991) er en georgisk alpinist. Patrick Biggs. Patrick Biggs (født 11. oktober 1982 i Victoria, Australia) er en canadisk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 9. januar 2005 med en 10. plass, og gjentok plasseringen en uke senere. Dette er også hans beste plasseringer i verdenscupen gjennom karrieren. Han deltok i slalåm under Vinter-OL 2006 i Torino, men kjørte ut i andre omgang. Han deltok også for Canada under Vinter-OL 2010 og kom da på en 35. plass i Storslalåm. Kosmisk nedslag. Fotomontasje av mulig kosmisk nedslag, bearbeidet bilde fra NASA Kosmisk nedslag er en kollisjon mellom en stor meteor, asteroide, komet eller annet objekt fra rommet med Jorden eller en annen planet. Kosmiske nedslag skjer med ujevne mellomrom, det siste kjente større tilfellet på Jorden var den såkalte Tunguska-eksplosjonen i 1908. Et kjent tilfelle av kosmisk nedslag på en annen planet i vårt solsystem skjedde med Shoemaker-Levy 9s nedslag på Jupiter i 1994. Craig Branch. Craig Branch (født 11. februar 1977 i Sydney) er en australsk alpinist som deltar i utfor, Super-G og kombinasjon. Han debuterte i verdenscupen i alpint 10. januar 1999, og hans beste verdenscup-plassering er en 27. plass i utfor fra Val Gardena i 2007. Han deltok i Vinter-OL 2002 og 2006, og igjen for Australia under Vinter-OL 2010. I 2010 fikk han en 29. plass i super-G som beste resultat. Habitatdirektivet. EUs habitatdirektiv er EU-direktiv 92/43/EØS av 21. mai 1992 om å ta vare på biologisk mangfold, og det er unionens viktigste redskap for å oppfylle intensjonene i Bernkonvensjonen og konvensjonen om biologisk mangfold. Tobias Grünenfelder. Tobias Grünenfelder (født 27. november 1977) er en sveitsisk alpinist som har spesialisert seg i fartsdisiplinene. Han debuterte i verdenscupen i alpint 5. januar 1997, og hans beste verdenscup-plasseringer er tre tredjeplasser. Han deltok i Vinter-OL 2002 og 2006, og deltok igjen for Sveits under Vinter-OL 2010. I 2010 oppnådde han en niendeplass i super-G, som var den eneste øvelsen han deltok i. Prionocerinae. Prionocerinae eventuelt Prionoceridae, er en gruppe av biller i familiegruppen børstebiller. Ingen er registret i Norge. De omfatter noen få, ganske store, slanke biller, de fleste lever i tropene. Mange av artene er ganske lik bløtbukker (Oedemeridae), men de kan skilles fra disse på at bløtbukker er «hårløse», de har ikke mange og lange, utstående hår som dekker kroppen, slik som hos Prionocerinae. De voksne (imago) er aktive i solskinn og kan ofte sees på blomster. Både de voksne og larvene er predatore (rovdyr) og lever gjerne på bakken. Systematisk inndeling. Denne oversikten har med alle slektene: i Europa er kun én art funnet, den tilhører slekten "Lobonyx". Systematisk blir de enten regnet som en egen familie, Prionoceridae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). Aleksandr Khorosjilov. Aleksandr Viktorovitsj Khorosjilov (russisk:; født 16. februar 1984) er en russisk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 9. desember 2007, og hans beste verdenscup-plassering er en 9. plass fra 2009. Han deltok under Vinter-OL 2006, og deltok også for Russland under Vinter-OL 2010. I 2010 oppnådde han en 21. plass i kombinasjonen som beste resultat. Tim Jitloff. Tim Jitloff (født 11. januar 1985 i San Jose, California) er en amerikansk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 17. desember 2006, og hans beste verdenscup-plassering er en 5. plass fra 2009. Han var tatt ut til å representere USA under Vinter-OL 2010, men deltok ikke i noen øvelser. Østerlars kirke. Kalkmaleriene på den indre rotunden Østerlars kirke ligger på den danske øya Bornholm og er den største og eldste av øyas fire rundkirker. Kirken ble bygget på 1100–tallet og var viet til St. Lavrans. Den består av en apsis, et ovalt kor, et stort rundt skip og har tre etasjer. Den øverste etasjen fungerer som en åpen skytestilling, noe som antyder at kirken en gang var befestet. Kirken er viet til St. Laurentius (St. Lavrans). Det danske navnet for helgenen, Lars, var også kirkens opprinnelige navn i middelalderen, men rundt 1600 ble prefikset Øster-(øst) lagt til for å unngå forveksling med nærliggende Ny-Lars. Historie og arkitektur. Østerlars kirke består av en rund kirkebygning, våpenhus og et frittstående klokketårn. I tillegg til kirken er det en kirkegård. Kirken ble oppført i perioden 1125-1175 som et forsvars-og tilfluktssted. Våpenhuset og støttepillarene er fra ca. 1500. Det ble foretatt en ombygning av kirken i 1744 og anlegget ble restaurert 1889–1892 og 1955–1956. I 2005 gjennomførte Det danske Nationalmuseet videre restaureringsarbeid Selve kirken består av apsis, rundkor og et rundt treetasjes skip som ble oppført i perioden opp mot 1150. Takkonstruksjonen er fra ombygningen som ble foretatt i 1744. Våpenhuset er opprinnelig fra slutten av middelalderen, men er bygget om i nyere tid. Klokketårnet er murt og har en overbygning typisk for området formet som et bindingsverkhus. Apsis, kor og skip er oppført over et relativt kort tidsrom og etter en helhetlig plan. Byggematerialet har bestått av områdets marksten. Når det gjelder de mer dekorative elementene slik som buer og muråpninger, er disse laget av silurkalkstein. Dette materialet har vært enklere å forme. Kalksteinen kommer fra steinbruddene ved Åkirkeby. Murene i ytterveggene er opp til to meter tykke og har små lysåpninger. Det indre av kirken er fullstendig dominert av kirkerommets midtpillar. Denne er formet som en sylinder med åpninger. Det runde rommet i midten kalles «Ovnen» og måler 6 meter i diameter. Rommet er i dag innredet som dåpskapell med en døpefont i midten. Ettersom Østerlars kirke var et festningsverk, var det viktig at bygningen inneholdt muligheter for forflytning fra det ene forsvarsverket til det andre. I Østerlars er det en smal trapp ved korets nordlige vegg og her er det bare plass til en person om gangen. Trappen fører opp til den mellomste etasjen hvor det er innredet et lite rom. I muren kan man se en liten åpning hvor man kunne heise opp forsyninger utenfra og stenge igjen åpningen igjen med en liten bom. Trappen går videre opp til øverste etasje. Denne etasjen har opprinnelig vært uten tak og innredet med skyteskår og brystvern. I midten har det vært et rundt utkikkstårn. Forsvarsverkene ble fjernet senere i middelalderen samtidig med at det ble satt tak på bygningen. Kalkmaleriene. Det runde dominerende midtskipet er dekorert med kalkmalerier utvendig. Over arkadene på «Ovnen» er det en bred frise med høygotiske malerier fra midten av 1300-tallet. Maleriene viser scener fra Bibelen; Jesu liv fra fødsel til død og fortellingen om flukten fra Egypt. Billedfrisens avslutning er en beskrivelse av dommedag med Kristus i en regnbue. Flere av scenene i billedfrisen har gått tapt. Kirkens inventar. Som for de fleste andre rundkirker på Bornholm er inventaret enkelt. Altertavlen er fra rundt 1600 og står på et oppmurt alterbord. Da kirken ble restaurert på 1950-tallet benyttet man den lokale kunstneren Poul Hørn til å friske opp fargene på altertavlen. Det samme gjorde man med prekestolen. Prekestolen er fra 1595 og den utskårne Altertavlen er fra ca. 1600. Omgivelsene rundt kirken. Man kan fremdeles se den gamle sirkulære strukturen på kirkegården som var vanlig rundt rundkirkene på Bornholm. Gravstedene er plassert i kvarterer utfra hvor man bodde i sognet og mange eldre gravminner er bevart. Det opprinnelige diket rundt kirkegården var en del av forsvarsverket rundt borgkirken. Det frittstående klokketårnet har hatt funksjon som porthus. Bornholms andre rundkirker. De andre rundkirkene på Bornholm er Ny kirke, Nylars kirke og Sankt Ols kirke. Maui Gayme. Maui Gayme (født 30. oktober 1983 i Papeete, Fransk Polynesia) er en chilensk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 10. januar 2004, og hans beste verdenscup-plassering er en 45. plass fra 2005. Han deltok i Vinter-OL 2002 og 2006, og deltok også for Chile under Vinter-OL 2010. I 2010 oppnådde han en 42. plass i super-G som beste resultat. Klobørstebiller. Klobørstebiller (Rhadalinae) er en gruppe av biller i familiegruppen børstebiller. Det er registret fire arter i Norge. De voksne (imago) er aktive i solskinn og kan ofte sees på blomster. Både de voksne og larvene er predatore (rovdyr) og lever gjerne på bakken. Systematisk inndeling. Denne oversikten har med de europeiske slektene og de arter som er registrert i Norge. Kryštof Krýzl. Kryštof Krýzl (født 12. oktober 1986 i Praha) er en tsjekkisk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 23. oktober 2005, og hans beste verdenscup-plassering er en niendeplass fra 2008. Han deltok i Vinter-OL 2006 og for Tsjekkia under Vinter-OL 2010. Jason St Juste. Jason St Juste (født 21. september 1985) er en engelsk fotballspiller som i 2009 og 2010 spilte på midtbanen for Sandnes Ulf. Han hadde tidligere spilt for Garforth FC, Darlington FC og Southampton FC. Han signerte en to års kontrakt med Sandnes i mars 2009. Will Brandenburg. Will Brandenburg (født 1. januar 1987) er en amerikansk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 16. desember 2007, men har kjørt ut i alle de fire verdenscuprennene han har deltatt i. Han deltok for USA under Vinter-OL 2010 og kom på tiendeplass i kombinasjonen, som var den eneste øvelsen han deltok i. Nolan Kasper. Nolan Kasper (født 27. mars 1989) er en amerikansk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 15. november 2009, og hans beste verdenscup-plassering er en 24. plass fra 2010. Han deltok for USA under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 24. plass i slalåm, som var den eneste øvelsen han deltok i. Sergej Majtakov. Sergej Vladimirovitsj Majtakov (russisk:; født 7. januar 1990 i Mezjduretsjensk) er en russisk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men deltok for Russland under Vinter-OL 2010. Der oppnådde han en 40. plass i storslalåm som beste resultat. Robert Kagan. Robert Kagan (født 26. september 1958 i Athen) er en gresk-amerikansk historiker og utenrikspolitisk kommentator. Kagan er en spaltist i "Washington Post" og "New York Times". Han er en medvirkende redaktør både på "The New Republic", "Foreign Affairs", the "Wall Street Journal", "Commentary", "World Affairs", and "Policy Review". Hans bok, Of Paradise and Power, var en nasjonal og internasjonal bestselger og er oversatt til 25 språk. Oppvekst og utdanning. Kagan uteksaminert fra Yale University i 1980, hvor han studerte historie og grunnla"Yale Politiske Månedlig"Han tok en mastergrad fra John F. Kennedy School of Government på Harvard University og en PhD fra American University i Washington, DC Han er senior fellow ved Carnegie Endowment for International Peace og professor II i historie ved Georgetown University. I 1997 var Kagan medgrunnlegger av Project for the New American Century. Johan Clarey. Johan Clarey (født 8. januar 1981) er en fransk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 29. november 2003, og hans beste verdenscup-plassering er en 3. plass i utfor fra 2009. Han deltok for Frankrike under Vinter-OL 2010 og kom på 27. plass i utfor. Han deltok også i kombinasjonen, men fullførte ikke. Erik Fisher. Erik Fisher (født 21. mars 1985) er en amerikansk alpinist som deltar i fartsdisiplinene. Han debuterte i verdenscupen i alpint 26. november 2006, og hans beste verdenscup-plassering er en 7. plass i utfor fra 2008. John T. Chambers. John T. Chambers (født 23. august 1949 i Cleveland) er en amerikansk jurist og forretningsmann. Han har siden 1995 vært toppleder i selskapet Cisco. Chambers er utdannet jurist (West Virginia University, 1974), og har også en MBA (Indiana University, 1975). I perioden 1976-1982 arbeidet han i IBM, før han fra 1982 til 1990 arbeidet ved Wang Laboratories. Han begynte i Cisco i 1991 som "Senior Vice President, Worldwide Sales and Operations", før han ble CEO i 1995. i 2006 ble han også selskapets styreformann. Under Chambers ledelse har Cisco gjennomgått en kraftig vekst. Fra han tok over selskapet i 1995 til 2009 har Cisco økt den årlige omsetningen fra 1,2 milliarder dollar til 40 milliarder dollar. Tommy Ford. Tommy Ford (født 20. mars 1989) er en amerikansk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 25.oktober 2009, og hans beste verdenscup-plassering er en 21. plass fra 2010. Han deltok for USA under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 26. plass i storslalåm, som var den eneste øvelsen han deltok i. Veliko Tarnovo oblast. Veliko Tarnovo oblast (kyrillisk Област Велико Търновоer) er en forvaltningsenhet nord i Bulgaria. Geografi. Oblastet grenser i nord til Romania langs Donau, i øst til oblastene Ruse, Targovisjte og Sliven, i sør til Stara Zagora, i vest til Gabroro, Lovetj og Pleven. Balkanfjellene begynner ved oblastets sørlige grense. Byen Veliko Tarnovo er den største i oblastet og samtidig administrasjonssentrum. Befolkning. Veliko Tarnovo oblast har 293 172 innbyggere fordelt over et areal på 4 662 km². Kommuner og byer. Kart som viser kommuneinndelingen i Veliko Tarnovo oblast Leyti Seck. Leyti Seck (født 21. februar 1981 i München) er en senegalesisk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 25.oktober 2003, men har aldri oppnådd plasseringer blant de 30 beste. Seck deltok i Vinter-OL 2006 og representerte igjen Senegal under Vinter-OL 2010. I 2010 oppnådde han en 73.plass i storslalåm som beste resultat. Landkreis Torgau-Oschatz. Landkreis Torgau-Oschatz var en Landkreis i Fristaten Sachsen, som ble opprettet den 1. august 1994 gjennom en sammenslåing av kretsene Landkreis Torgau og Landkreis Oschatz såvel som seks kommuner fra Landkreis Eilenburg. Kretsen grenset i nord mot Landkreis Wittenberg i Sachsen-Anhalt, i øst mot Landkreis Elbe-Elster i Brandenburg og Landkreis Riesa-Großenhain, i vest mot Landkreis Delitzsch og Muldentalkreis og i sør mot Landkreis Döbeln. I forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 2008 ble den slått sammen med den tilgrensende Landkreis Delitzsch til den nye kretsen Landkreis Nordsachsen den 1. august 2008. Byer og kommuner. Landkreis Torgau-Oschatz hadde i 2008 7 byer og 14 landkommuner ("Gemeinden"). 10 av disse inngikk i 3 interkommunale forvaltningsfellesskap. Roger Vidosa. Roger Vidosa (født 29. februar 1984 i La Massana) er en andorransk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 1. januar 2007, og hans beste verdenscup-plassering er en 22. plass fra et kombinasjonsrenn i 2008. Han deltok i vinter-OL både i 2006 og 2010. Det kinesiske nasjonalbibliotek. Det kinesiske nasjonalbibliotek (kinesisk: 中国国家图书馆, pinyin: "Zhōngguó guójiā túshūguǎn") i Beijing er Asias største bibliotek med en beholdning (pr 2009) på over 22 millioner bind. Det tallet fremkommer ved telling av enkeltbind av tidsskrifter, men hvis man teller annerledes er beholdningen på ca ti millioner. Biblioteket er verdens femte største. Intet annet bibliotek har en større beholdning av kinesisk litteratur. Hoveddelen av biblioteket ligger i bydistriktet Haidian i Beijing, men de eldre samlingene er i en avdeling i bydistriktet Xicheng, der biblioteket opprinnelig hadde sitt sete. Forløperen til Det kinesiske nasjonalbibliotek var "Hovedstadsbiblioteket", grunnlagt 24. april 1909 av mandsjuregjeringen. Men det ble ikke formelt åpnet før etter Xinhai-revolusjonen – åpningen var den 27. august 1912 (eller den 7. oktober), altså det året da den siste av Qing-dynastiets keisere, Puyi, formelt abdiserte. Biblioteket hadde ved oppstarten overtatt "Det keiserlige Wenyuange bibliotek"s samlinger fra Qing-tiden; samlinger som i sin tur hadde tatt opp i seg bøker og manustripter fra Det sørlige Song-dynastis bibliotek. Nasjonalbiblioteket har etterhvert fått svært gamle materialer også, som beskrevne skilpaddeskall og oksebein. I 1916 ble det innført pliktavlevering til biblioteket. I juli 1928 ble navnet endret til "Beijings nasjonalbibliotek." Etter grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina (1949) ble biblioteket stadig utvidet, men navnet ble forkortet til "Beijings bibliotek". Ført i desember 1998 vedtok Statsrådet navneendringen til "Det kinesiske nasjonalbibliotek". Andrew Weibrecht. Andrew Weibrecht (født 10. februar 1986 i Lake Placid) er en amerikansk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 30. november 2006 og beste verdenscup-plassering så langt er en 10. plass fra 2007. Han ble tatt ut til å representere USA under Vinter-OL 2010 og tok bronse i Supr-G-konkurransen – en stor overraskelese, ettersom han tidligere ikke hadde vært på pallen i noe verdenscuprenn. Rennet ble for øvrig vunnet av Aksel Lund Svindal med Bode Miller på sølvplass. Landkreis Delitzsch. Landkreis Delitzsch var en Landkreis i Fristaten Sachsen, som ble opprettet den 1. august 1994 gjennom en sammenslåing av kretsene Kreis Delitzsch og Landkreis Eilenburg. Kretsen grenset i nord mot Landkreis Anhalt-Bitterfeld og Landkreis Wittenberg i Sachsen-Anhalt, i øst mot Landkreis Torgau-Oschatz og i sør mot Landkreis Leipziger Land, den kretsfrie byen Leipzig og Muldentalkreis. I forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 2008 ble den slått sammen med den tilgrensende Landkreis Torgau-Oschatz til den nye kretsen Landkreis Nordsachsen. Taïna Barioz. Taïna Barioz (født 2. juni 1988 i Papeete, Tahiti) er en fransk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 3. februar 2006, og hennes beste verdenscup-plassering er en 3. plass i storslalåm fra 2009. Barioz deltok for Frankrike under Vinter-OL 2010 og fikk en niendeplass i storslalåm. Federica Brignone. Federica Brignone (født 14. juli 1990 i Milano) er en italiensk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 28. desember 2007, og hennes beste verdenscup-plassering er en 3. plass i storslalåm fra 2009. Brignone deltok for Italia under Vinter-OL 2010 og fikk 18. plass i storslalåm, som var den eneste øvelsen hun deltok i. Heather Richardson. Heather Richardson (født 20. mars 1989 i High Point i Nord-Carolina) er en amerikansk skøyteløper som har konkurrert internasjonalt siden 2006. Hun er tatt ut til Vinter-OL 2010 i Vancouver. Richardson begynte med rulleskøyter i 1998, men valgte å gå over til skøyteløp i håp om å komme til OL. Hun kvalifiserte seg for verdenscupløp bare fire måneder etter at hun gikk over til is. Hun ble amerikansk juniormester i sprint i 2008, og vant seniormesterskapet i 2009. Io senza te. «Io senza te» var Sveits' bidrag i Eurovision Song Contest 1981 og ble fremført på italiensk av Peter, Sue & Marc. Melodien var skrevet av Peter Reber og teksten var skrevet av Peter Reber og Nella Martinetti. Peter, Sue & Marc representerte Sveits i Eurovision Song Contest fire ganger, hver gang på et ulikt språk: I 1971 med «Les illusions de nos vingt ans» (på fransk), i 1976 med «Djambo, Djambo», i 1979 med «Trödler & Co» (på tysk) og i 1981 med «Io senza te» (på italiensk). Den ble fremført som nittende bidrag om kvelden 4. april 1981 (etter Kypros' Island med «Monika» og før Sveriges Björn Skifs med «Fångad i en dröm»). «Io senza te» fikk 121 poeng, hvorav fem tolvpoengere, noe som gav den en fjerdeplass blant tyve deltakere. Norsk versjon. Philip A. Kruse har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Meg uten deg». Hans Petter Hansen har spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen "Lady" (Triola TNLP 79) i 1981. Listeplasseringer. Platen kom på den sveitsiske singlelisten 12. april 1981, lå der i ti uker og på en femteplass i én uke. Ana Drev. Ana Drev (født 6. august 1985 i Šmartno ob Paki) er en slovensk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 27. oktober 2001, og hennes beste verdenscup-plassering er en åttendeplass i storslalåm fra 2007. Drev deltok i Vinter-OL 2006, og er også tatt ut til å representere Slovenia under Vinter-OL 2010. I 2010 oppnådde hun en 19. plass i storslalåm som beste resultat. Hailey Duke. Hailey Duke (født 17. september 1985 i Blaine County, Idaho) er en amerikansk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 25. november 2007, og hennes beste verdenscup-plassering er en åttendeplass i slalåm fra 2008. Duke deltok for USA under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 30. plass i slalåm, som var den eneste øvelsen hun deltok i. Erik Haabjørn. Erik Haabjørn (født Erik Haabjørn Tobiassen 19. januar 1919, Lillehammer, død 1953) var en norsk offiser i Luftforsvaret. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. Annen verdenskrig. Haabjørn tok fra 1939 flyskolen på Kjeller og skulle etter planen fullføre skolen 15. april 1940. Ved Tysklands angrep på Norge 9. april 1940 kom Haabjørn i kamp på Kjeller, der han sammen med andre av flyskolens elever kjempet mot flyene som bombet flyplassen. Flyskolen ble etter hvert evakuert til Sverige og Haabjørn fulgte med dit. Han rømte fra internering og sluttet seg til de norske styrkene i Nord-Norge inntil kampen ble oppgitt også der. Haabjørn ble evakuert til Storbritannia om bord HMS «Devonshire», som også førte kong Haakon og regjeringen Nygaardsvold. Haabjørn kom seg videre til Little Norway i Canada og fullførte flygeropplæringen i september 1940. I mai 1941 ble han sendt til Storbritannia til en treningsenhet, 52 OTU, før han møtte ved den nyopprettede norske 331 (Norwegian) Squadron i august. I oktober var det overskudd på piloter ved skvadronen, og en håndfull flygere, deriblant Haabjørn, ble sendt til britiske skvadroner. Han havnet i 615 Squadron RAF. Våren 1942 ble det opprettet ytterligere en norsk skvadron, 332 (Norwegian) Squadron, der Haabjørn møtte i februar. I juni 1942 ble Haabjørn beordret til 56 Squadron RAF, en jagerbomberskvadron utstyrt med Hawker Typhoon. Der var han inntil han ble overført til en annen Typhoon-skvadron, 609 Squadron RAF i februar 1943. I august 1943 ble han forfremmet til major og beordret som skvadronsjef for 247 Squadron RAF, også det en jagerbomberenhet satt opp med Typhoon. 247 Squadron var sammen med to andre skvadroner, 181 og 182, del av 124 Wing. I januar 1944 ble Haabjørn forfremmet til Wing Commander, og ble operasjonsgruppesjef (Wing Commander Flying) for vingen. Han ledet operasjonene til Typhoon-flyene, i hovedsak angrep mot fiendtlige bakkemål og skipsfart, og som ble ansett for å påføre fienden betydningsfulle tap. I juli 1944 fløy han sitt siste operative tokt med Typhoon før han ble sendt på hvile. Han ble da sendt til Central Fighter Establishment på Tangmere, der han var instruktør. Med unntak av et kort vikariat som sjef for 124 Wing, var han ved CFE resten av krigen. Ved tre tilfeller ble Haabjørn nødt til å hoppe ut i fallskjerm. Den første gangen, 30. juli 1942, ble han angrepet av Spitfire-fly like sør for Dungeness. Hawker Typhoon kunne fra enkelte vinkler ligne på det tyske Focke-Wulf Fw 190, og flere Typhoon-piloter ble skutt ned av alliert fly- og luftvernild. Haabjørn kom seg uskadd ut av flyet, og ble plukket opp av et redningsfartøy. 3. mai 1944, på hans 150. tokt, fikk han motorstopp og måtte hoppe ut like ved Dunkerque. Han ble i løpet av en snau time plukket opp av en Supermarine Walrus, et redningsfly fra RAF. Like etter, 22. mai, skulle Haabjørn angripe en radarstasjon like ved Dieppe. Der ble han truffet av luftvernild. Motoren stoppet, og han måtte hoppe. Også denne gang ble han plukket opp av en Walrus. I tillegg ble han truffet av kraftig antiluftskyts da han angrep sjømål like ved Vlissingen 3. juni 1943. Med store skader på flyet, klarte han likevel å komme seg tilbake til basen ved Manston i Kent. Etter krigen. Haabjørn fortsatte etter krigen sin tjeneste i Forsvaret, men søkte i 1946 avskjed etter en intern konflikt i Luftforsvaret. Haabjørn omkom under en flyvning mellom Canada og Grønland i 1953, da flyet hans forsvant i en snøstorm ved Goose Bay. Utmerkelser. I statsråd 25. august 1944 ble oberstløytnant Haabjørn tildelt "Krigskorset med sverd" for fremragende ledelse av "124 Wing" i det britiske RAF. Haabjørn ble også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen. Av britene ble han hedret med Distinguished Flying Cross og Distinguished Service Order. I 1990 ble det avduket et minneportrett over Haabjørn i Tangmere Military Aviation Museum ved RAF Tangmere nær Chichester i England. Nadja Kamer. Nadja Kamer (født 23. juli 1986 i Schwyz) er en sveitsisk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 7. januar 2005, og hennes beste verdenscup-plassering er en andreplass i utfor fra 2010. Kamer deltok for Sveits under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 19. plass i utfor som beste resultat. Christian Joseph Zuber. __NOTOC__ a>. Etter tegning av Josef Theodor Hansen Den gamle hovedbygningen på Rathlousdal Christian Joseph Zuber (1736, døpt 11. januar 1736 i København), død 16. september 1802 i Fredericia) var en dansk arkitekt. Sammen med Nicolas-Henri Jardin har han stått for Glorup, som er tatt opp i Kulturkanonen. Zuber var sønn av hofftømmermester og maskinmester ved Hofteatret, Joseph Zuber, som ble kjent på grunn av det maskineriet han konstruerte da Frederik Vs rytterstatue ble flyttet fra Gjethuset (støperiet) til sitt bestemmelsessted på Amalienborg slottsplass. C.J. Zuber fikk første del av sin høyere utdannelse ved Ingeniørakademiet i Wien, kom tilbake til Danmark og begynte på Kunstakademiet i København i 1759, hvor han etter hvert vant alle medaljene. Sin praktiske utdannelse fikk han som tegner og konduktør hos Jardin. Virke. Han gjenoppførte Glorup på Fyn for A.G. Moltke etter Jardins tegninger. Ved Glorup leverte han også tegninger til Andromedatempelet og plasseringen av «familiesøylen». Samtidig med fullføringen av Glorup fikk han i 1765 Akademiets store reisestipend. Han la ut på studiereisen i 1766, var i Frankrike og Italia og han vendte tilbake først i 1772. Etter hjemkomsten ledet han restaureringen av Århus domkirke i tidsrommet 1774–77. I samme periode oppførte han herregården Moesgaard ved Århus, som betraktes som hans hovedverk. Zuber hadde vært tegnelærer for de kongelige barna i 1763, og i 1766 ble han kongelig bygningsinspektør. Han ble utnevnt til hoffbyggmester i 1781; i denne egenskapen har han oppført bibliotekbygningen mellom den søndre lønngangen på Christiansborg og Tøjhuset. I sin embetsgjerning kom Zuber i et delvis påtvungent motsetningsforhold til sin jevnaldrende konkurrent C.F. Harsdorff. Zuber kom opp i vanskeligheter, fikk flere bøter for forsømmelse av sine plikter som hoffbyggmester og ble til slutt avskjediget fra sitt embete i 1789. Det antas at han har tilbrakt sine siste leveår i Fredericia hvor hans ektefelle Maria Catharina født Granry, døde i 1800. Verker. Moesgård sett fra parken. Den nåværende hovedbygningen er oppført i 1780–1784 av Christian Frederik Güldencrone etter tegninger av C.J. Zuber Tansa. Tansa er et rettskrivningsprogram som ble utviklet av språkforsker og korrektursjef Sigmund Fossum fra avdeling for tekstkontroll i Verdens Gang, og sønnen Nils-Rune Fossum – i perioden 1992-1995. I 1995 ble firmaet Tansa Systems AS opprettet, og Tansa Systems AS har pr. 2010 ca. 50 % av dagsavisene i Norge som kunder. Systemet har også ordbaser på svensk, dansk, spansk, tysk, fransk (kanadisk, fransk) og engelsk (britisk, amerikansk, australsk). Edith Miklos. Edith Miklos (født 31. mars 1988 i Miercurea Ciuc) er en rumensk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 17. desember 2005, og hennes beste verdenscup-plassering er en 26. plass i Super-G fra 2010. Miklos deltok for Romania under Vinter-OL 2010 i utfor, men fullførte ikke. Yina Moe-Lange. Yina Moe-Lange (født 22. mai 1993 i Tokyo) er en dansk alpinist. Hun har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Moe-Lange deltok for Danmark under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 47. plass i storslalåm som beste resultat. Jekaterina Abramova. Jekaterina Konstantinovna Abramova () (født 14. april 1982 er en russisk skøyteløper som vant bronse i forfølgelse lag i Vinter-OL 2006. Abramova debuterte i verdenscupen i desember 2004. Hun kom blant de ti beste første gang i november 2006 i verdenscupen i Moskva da hun ble nummer 5 på 1500 meter. Individuelt gikk hun inn på 9. plass på 1000 meter og 21. plass på 1500 meter i Vinter-OL i Torino. Megan McJames. Megan McJames (født 24. september 1987 i Park City, Utah) er en amerikansk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 15. november 2006, og hennes beste verdenscup-plassering er en 14. plass i storslalåm fra 2008. McJames deltok for USA under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 32. plass i storslalåm som beste resultat. Raison d'être. Raison d'être ([rɛ.zõ. dɛtr]) kommer fra fransk og betyr «grunnen til å eksistere» eller «eksistensberettigelse». Alice McKennis. Alice McKennis (født 18. august 1989 i Garfield County, Colorado) er en amerikansk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 5. desember 2008, og hennes beste verdenscup-plassering er en niendeplass i utfor fra 2010. McKennis deltok for USA under Vinter-OL 2010 i utfor, men fullførte ikke. Vesterled (rørledning). Vesterled er en rørledning for naturgass, som går fra Heimdal Riser-plattformen i Nordsjøen til St. Fergus ved Peterhead i Skottland. Rørledningen er 361 kilometer lang og diameter 32 tommer. Vesterled har to deler: Fra 1. oktober 2001 en 38 kilometer lang rørledning fra Heimdal Riser til Friggrørledningen, og en annen del fra august 1978. Kapasiteten til Vesterled er 12 milliarder kubikkmeter naturgass årlig. Vesterled opereres av Gassco. Vesterled ble brukt av vikingene og betyr «veien vestover». Rebekah Bradford. Rebekah Dianne Bradford (30. april 1983 i Apple Valley i Minnesota) er en amerikansk skøyteløper. Hun er tatt ut til Vinter-OL 2010. Bradford vant det amerikanske sprintmesterskapet i Salt Lake City i 2010. Hun falt på 1000 m under kvalifiseringen til OL i Vancouver, men fikk gå om igjen, gikk på raskeste tid og ble tatt ut i den amerikanske troppen. Chirine Njeim. Chirine Njeim (født 4. oktober 1984 i Beirut) er en libanesisk alpinist. Hun har ikke deltatt i verdenscupen i alpint, men har kjørt en rekke FIS-renn. Njeim har deltatt i Vinter-OL 2002 og 2006, og for Libanon under Vinter-OL 2010. I 2010 oppnådde hun en 37. plass i super-G som beste resultat, dette var nest sist av de som fullførte. Jacky Chamoun. Jacky Chamoun (født 21. oktober 1991 i Beirut) er en libanesisk alpinist. Hun har ikke deltatt i verdenscupen i alpint, men har kjørt en rekke FIS-renn. Chamoun deltok for Libanon under Vinter-OL 2010 og kom på 54. plass i slalåm, som var den eneste øvelsen hun deltok i. Dette var nest sist av de som fullførte. Lauren Cholewinski. Lauren Cholewinski (født 15. november 1988 i Pinerville i Nord-Carolina) er en amerikansk skøyteløper. Hun er tatt ut til Vinter-OL 2010 i Vancouver. Cathrine Spigseth. Cathrine Spigseth (født 1990 i Bærum) fra Bærum HK tok gull i hundekjøring, nordisk stil i 2010 junior-EM Hundekjøring 15 km snørekjøring i Polen i 2010. Den trakiske graven i Sveshtari. Den trakiske graven i Sveshtari ligger 2,5 km sørøst for byen Sveshtari og 42 km nordøst for byen Razgrad, i Razgrad oblast, nordøst i Bulgaria. Graven ble oppdaget i 1982. Den er bygd på 300-tallet f.Kr. og avspeiler de grunnleggende strukturprinsippene for trakiske kultusbygninger. Graven har en unik arkitektonisk dekor, med flerfargede karyatider (figurer som er halvt mennesker og haltvt planter) og veggmalerier. De ti kvinnefigurene som er risset i høy relieff på veggene i det sentrale kammeret samt lunetteene (halvmåneformede veggpartier) som dekorerer veggene i disse velvene er de eneste kjente av sitt slag i Trakia. Den trakiske graven i Svesjtari ble i 1985 ført opp på UNESCOs verdensarvliste. Heinkel He 177. Heinkel He 177 «Greif» var et tysk langdistansebombefly fra andre verdenskrig. Det var det eneste tunge bombeflyet som ble anvendt i større omfang av Luftwaffe under andre verdenskrig. Flyet var beryktet for sine mange barnesykdommer. Blant annet hadde motorene en katastrofal tendens til å ta fyr, spesielt på de første variantene av flymaskinen. Som en følge av dette ga Luftwaffe-personellet flyet kallenavnet "Luftwaffenfeuerzeug" («Luftwaffes lighter». Da disse problemene senere ble rettet var modellen vellykket, men den kunne ikke benyttes i større antall på grunn av Tysklands forverrede situasjon i krigen. Flyet ble designet av Siegfried Günter i henhold til spesifikasjoner gitt fra Reichsluftfahrtministerium i 1938. Designet er ganske vanlig, bortsett fra et trekk som er særegent ved flyet; flyets fire motorer var satt sammen parvis, og ved hjelp av en komplisert kraftoverføring drev de to enorme firebladede propeller (4,5 m ø). Dette designet var ikke problemfritt og flere spontane motorbranner ga flyet kallenavnet «brennende kiste». Den første flyvningen med prototypen måtte avbrytes da motortemperaturen steg raskt og forstyrrende vibrasjoner i konstruksjonen ble oppdaget. Etter at den andre prototypen havarerte valgte man å designe halepartiet på nytt. Den femte prototypen var den første til å bære våpen. Dette flyet ble ødelagt på grunn av motorbrann. Etter denne ulykken ble det laget ytterligere tre prototyper. I 1942 kom den første produksjonsvarianten fra fabrikken. Arado produserte 130 fly i fire undervarianter (He 177A-1/R1 – He 177A-1/R4). I det første halvåret av 1944 deltok fly som var stasjonert i Tyskland og Frankrike i Operasjon Steinbock, et bombeangrep rettet mot britiske mål. På grunn av mangel på drivstoff og den store produksjonen av jagerfly ble så å si alle He 177 tatt ut av aktiv tjeneste i 1944. Et av disse flyene ble sendt til Letov i Praha hvor det ble modifisert til å kunne bære den tyske atombomben (som aldri ble ferdig). Susanne Riesch. Susanne Riesch (født 8. desember 1987 i Garmisch-Partenkirchen) er en tysk alpinist. Hun er yngre søster av Maria Riesch som også er alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 5. februar 2006, og hennes beste verdenscup-plasseringer er to 3. plasser i slalåm fra sesongen 2009/10. Riesch deltok for Tyskland under Vinter-OL 2010, men fullførte ikke i slalåm som var den eneste øvelsen hun deltok i. Mesterligaen i fotball for kvinner 2008/2009. UEFA Women's Cup 2008–09 var den åttende sesongen av Mesterligaen i fotball for kvinner, og den siste under navnet Women's Cup (det offisielle navnet er nå UEFA Women's Champions League). Sesongen stertet med kvalifiseringsrunder den 4. september 2008, og blr avsluttet med en dobbeltfinale den 16. og 22. mai 2009.I finalen vant FCR 2001 Duisburg 6-0 borte og spilte 1-1 hjemme mot Zvezda 2005 Perm, og med et 7–1-seier sammenlagt, vant Duisburg sin første UEFA-Cup-tittel. Første kvalifiseringsrunde. Kvalifiseringen til sluttspillet ble todelt. De seks beste seriene ifølge UEFAs rangering av klubblag kom rett til andre kvalifiseringsrunde. De resterende 36 deltakende lagene ble plassert i ni kvalifiseringsgrupper. Bare vinneren kom videre. Shona Rubens. Shona Rubens (født 31. oktober 1986 i Sydney) er en canadisk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 22. oktober 2005, og hennes beste verdenscup-plassering er en tiendeplass i superkombinasjon fra 2010. Rubens deltok i Vinter-OL 2006 og deltok også for Canada under Vinter-OL 2010. I 2010 oppnådde hun en tolvteplass i kombinasjonen som beste resultat. Leanne Smith. Leanne Smith (født 28. mai 1987) er en amerikansk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 1. desember 2007, og hennes beste verdenscup-plassering er en 15. plass i utfor fra 2010. Smith deltok for USA under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 18. plass i super-G som beste resultat. Noelle Barahona. Noelle Barahona (født 30. november 1990 i Santiago) er en chilensk alpinist. Hun har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Barahona deltok for Chile under Vinter-OL 2006 og 2010. Helner Grundt Spang. Helner Grundt Spang (født 1920, død 1983 i Mandal) var en norsk offiser i Luftforsvaret. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. Han var eldre bror til journalisten og forfatteren Michael Grundt Spang. Under andre verdenskrig var Spang jagerflyger i Storbritannia og tjenestegjorde fra april 1942 i 331 (N) Squadron. Fram til april 1945 deltok han i 242 offensive operasjoner over tyskkontrollert område. Med en score på 10,33 regnes Spang som et av andre verdenskrigs fremste norske flyveress. Etter krigen arbeidet Spang i Luftforsvaret og var blant annet stasjonssjef ved Lista flystasjon. Han ble senere turistsjef i Mandal og direktør i Reisetrafikkforeningen på Sørlandet. I 1971 utga Spang boken "Den hemmelige kampen" om sine krigsopplevelser. Han skildrer her hvordan krigen virket på dem som deltok og hvilken ødeleggende effekt den kunne ha for krigsveteranene. Utmerkelser. I statsråd i Oslo 20. juli 1945 ble kaptein Spang tildelt Krigskorset med sverd «for fremrakende innsats som jagerflyger og for med mot og dyktighet å ha ledet sin «Flight» under en lang rekke operasjoner mot fienden. Han har personlig skutt ned 10 1/3 fiendtlige fly.» Han ble også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren og det britiske Distinguished Flying Cross med barre. Olav Ringdal. Olav Ingvald Ringdal (født 1895 i Larvik, død 1955) var en norsk skipsreder. Han var gift med Ragna Støverud (1896-?) som bygget "Ragna Ringdals dagsenter" i Oslo. Olav bidro selv med 300 000 kr. til dette prosjektet. Han var far til den norske motstandsmannen Olav Ringdal jr. som ble drept av tyskere i 1945. Etter krigen donerte han ei redningsskøyte som skulle bære sønnens navn; redningsskøyta RS «Olav Ringdal jr.» ble sjøsatt i 1952. Anne-Sophie Barthet. Anne-Sophie Barthet (født 23. februar 1988 i Toulouse) er en fransk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 22. oktober 2005, og hennes beste verdenscup-plassering er en 6. plass i slalåm fra 2009. Barthet deltok i Vinter-OL 2006 og i Vinter-OL 2010. Anna Berecz. Anna Berecz (født 4. september 1988) er en ungarsk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 21. januar 2007, men hun har ikke kommet til mål i de få rennene kun har kjørt i verdenscupen. Berecz deltok for Ungarn under Vinter-OL 2010 og kom på en 27. plass i kombinasjonen, nest sist av de som fullførte Carolina Ruiz Castillo. Carolina Ruiz Castillo (født 14. oktober 1981 i Osorno, Chile) er en spansk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 24. oktober 1998, og hennes beste verdenscup-plassering er en 2. plass i storslalåm fra 2000. Castillo deltok for Spania under Vinter-OL 2002, 2006 og 2010. Gruppe 47s litteraturpris. Gruppe 47s litteraturpris var en litterær tysk pris som ble gitt ennå ukjente forfattere. Prisen ble innstiftet i. Prispengene ble først samlet sammen blant medlemmene av Gruppe 47; seinere ble finansieringen overtatt av forlag og radiostasjoner. Alexandra Coletti. Alexandra Coletti (født 8. august 1983 i Monaco) er en monegaskisk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 24. februar 2001, og hennes beste verdenscup-plassering er en 15. plass i utfor fra 2006. Coletti deltok i Vinter-OL 2006 og representere også Monaco under Vinter-OL 2010. I 2010 oppnådde hun en 19. plass i kombinasjonen som beste resultat, hun var også flaggbærer for Monaco under åpningsseremonien. Vidin oblast. a> er en av oblastets fremste severdigheter. Vidin oblast er en forvaltningsenhet nordvest i Bulgaria. Oblastet grenser til Romania langs Donau og mot Serbia. Den største byen i oblastet er Vidin. I oblastet bor det 128 050 innbyggere i et område på 3 033 km². Agnieszka Gąsienica-Daniel. Agnieszka Gąsienica Daniel (født 22. desember 1987) er en polsk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 23. oktober 2004, og hennes beste verdenscup-plassering er en 20. plass i storslalåm fra 2009. Gasienica Daniel er tatt ut til å representere Polen under Vinter-OL 2010. JC Chasez. Joshua Scott Chasez, mest kjent som "JC Chasez" (født 8. august 1976 i Washington, DC) er en amerikansk sanger, låtskriver, musikkprodusent og skuespiller, mest kjent for å ha vært en av ledevokalistene i den tidligere popgruppen 'N Sync. I 2004 utga han et soloalbum, "Schizoprenic", og har skrevet låter og produsert musikk for Girls Aloud, Basement Jaxx, David Archuleta og Backstreet Boys. Nå er han dommer i "America's Best Dance Crew" Lil Mama. Niatia Jessica Kirkland, bedre kjent som Lil Mama er en amerikansk singer-songwriter og rapper. Hun ble født 4. oktober 1989 i Harlem. I 2006 signerte hun kontrakt hos Jive Records, og i 2008 gav hun ut sitt første album med 4 singler, som solgte 19,000 kopier den første uken, og kom på 25. plass på Billboard 200. I 2011 kom hun ut med tre nye låter som ikke er bestemt om de skal på et nytt album eller ikke, «Doughboy (med Mishon)», «On & On & On» og «NYNYLALA (med Snoop Dogg)» Tuğba Daşdemir. Tuğba Daşdemir (født 25. mai 1985) er en tyrkisk alpinist. Hun har ikke debutert i verdenscupen i alpint men har deltatt i en rekke FIS-renn. Daşdemir deltok for Tyrkia under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 56. plass i storslalåm. We Are Goin' Down Jordan. «We Are Goin' Down Jordan» er en gospelsang med melodi og tekst av engelskfødte Les Humphries. Les Humphries Singers utgav den på singlen Decca D 29 125 og på LP-platen med samme navn (Decca SLK 16 719-P) i Vest-Tyskland i 1971. Norsk versjon. Fredrik Friis har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Vi har langt igjen, venner». Firebeats & Ingjerd Helén utgav den på singlen Columbia GN 1859 i 1971. Claire Dautherives. Claire Dautherives (født 5. september 1982) er en fransk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 16. desember 2003, og hennes beste verdenscup-plassering er en åttendeplass i slalåm fra 2007. Dautherives deltok for Frankrike under Vinter-OL 2010 i slalåm, men fullførte ikke rennet. Zsófia Döme. Zsófia Döme (født 18. juni 1992) er en ungarsk alpinist. Hun har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Döme deltok for Ungarn under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 36. plass i super-G som beste resultat. Stefano Okaka Chuka. Stefano Okaka Chuka (født 9. august 1989 i Castiglione del Lago) er en italiensk fotballspiller som spiller for Parma, på lån fra Roma. I februar 2010 signerte han en låneavtale med Premier League laget Fulham. Han fikk sin debut for Fulham mot Portsmouth 3. februar. Okaka fikk sin debut for Roma i UEFA Cup mot Aris. Han ble den yngste til å debuter i en internasjonal cup for et italiensk lag. Katharina Dürr. Katharina Dürr (født 28. juli 1989) er en tysk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 29. desember 2007, og hennes beste verdenscup-plassering er en femteplass i slalåm fra 2010. Dürr var tatt ut for å representere Tyskland under Vinter-OL 2010, men deltok ikke i noen øvelser. Ljudmila Fedotova. Ljudmila Fedotova (russisk: Людмила Федотова; født 23. april 1986) er en kasakhstansk alpinist. Hun har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har vunnet en rekke FIS-renn. Fedotova deltok for Kasakhstan under Vinter-OL 2010 og oppnådde 36. plass i utfor som beste resultat. Hvilket var nest sist av de som fullførte. I super-G endte hun som nummer 38. som var sist av de som fullførte. Matea Ferk. Matea Ferk (født 8. juni 1987 i Rijeka) er en kroatisk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 27. november 2004, men hun har aldri plassert seg blant de 30 beste. Ferk deltok i Vinter-OL 2006 og deltok også for Kroatia under Vinter-OL 2010. I 2010 oppnådde hun en 34. plass i slalåm som beste resultat. Liene Fimbauere. Liene Fimbauere (født 30. januar 1989) er en latvisk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 21. januar 2007, men kjørte ut i første omgang i det som hittil er hennes eneste verdenscuprenn. Fimbauere deltok for Latvia under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 49. plass i slalåm som beste plassering. Marie-Michèle Gagnon. Marie-Michèle Gagnon (født 25. april 1989 i Lévis) er en canadisk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 13. desember 2008, og hennes beste verdenscup-plassering er en 8. plass i slalåm fra 2009. Gagnon deltok for Canada under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 21. plass i storslalåm som beste resultat. Jana Gantnerová. Jana Gantnerová (født 15. juli 1989 i Kežmarok) er en slovakisk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 22. oktober 2005, men hun har ikke klart å plassere seg blant de 30 beste i noe verdenscuprenn. Gantnerová deltok i Vinter-OL 2006 og deltok også for Slovakia under Vinter-OL 2010. I 2010 oppnådde hun en 24. plass i slalåm som beste resultat. Christina Geiger. Christina Geiger (født 6. februar 1990) er en tysk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 29. desember 2008, og hennes beste verdenscup-plasseringer er to 8. plasser i slalåm fra 2009. Geiger deltok for Tyskland under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 14. plass i Alpine grener under Vinter-OL 2010 – Slalåm kvinnerslalåm. Dette var den eneste øvelsen hun deltok i. Jungwi. "Jungwi" eller "Chungwi" (koreansk: 중위) er den nest laveste offisersgrad i både Nord-Korea og i Sør-Korea. Det tilsvarer løytnant i det norske forsvaret. Liste over ordførere i Øvre Stjørdal. Liste over ordførere i Øvre Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Øvre Stjørdal eksisterte fra 1850 til 1874. Referanser. Øvre Stjørdal Einar F. Isaachsen. Einar Fredrik Conradi Isaachsen (født 23. juni 1905, død 25. august 1972) var en norsk offiser i handelsflåten. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse. Isaachsen var skipsfører på en av de såkalte Kvarstadbåtene, de norske skipene som lå i Göteborg under det tyske angrepet på Norge 9. april 1940. Skipene ble forsøkt brakt over til alliert havn i Storbritannia. Den 23. januar 1941 brøt flere av Kvarstadbåtene ut i det som ble kalt «Operasjon Rubble». Skipene som trosset den tyske blokaden var MS «Elisabeth Bakke», MS «John Bakke», MT «Ranja», MS «Taurus», samt MS «Tai Shan», som ble ført av Isaachsen. Skipene seilte fra Sverige under kommando av briten George Binney og nådde Storbritannia 25. januar 1941, lastet med viktig svensk krigsmateriell som kvalitetsstål og kulelager. I statsråd 12. desember 1941 ble Isaachsen, sammen med skipets maskinmester Reidar Otto Paulsen, tildelt Krigskorset «for fremragende innsats ved å bringe et verdifullt skip med verdifull last fra Sverige til Storbritannia i januar 1941.» Dette var de første ordinære tildelinger av Krigskorset. Isaachsen ble også hedret med utnevnelse til offiser av Den britiske imperieordenen. Reidar O. Paulsen. Reidar Otto Paulsen (født 1912) var en norsk maskinist i handelsflåten. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse. Paulsen var maskinmester på en av de såkalte Kvarstadbåtene, de norske skipene som lå i Göteborg under det tyske angrepet på Norge 9. april 1940. Skipene ble forsøkt brakt over til alliert havn i Storbritannia. Den 23. januar 1941 brøt flere av Kvarstadbåtene ut i det som ble kalt «Operasjon Rubble». Skipene som trosset den tyske blokaden var MS «Elisabeth Bakke», MS «John Bakke», MT «Ranja», MS «Taurus», samt MS «Tai Shan», som ble ført av Einar F. Isaachsen. Skipene seilte fra Sverige under kommando av briten George Binney og nådde Storbritannia 25. januar 1941, lastet med viktig svensk krigsmateriell som kvalitetsstål og kulelager. I statsråd 12. desember 1941 ble Paulsen, sammen med skipets skipsfører Isaachsen, tildelt Krigskorset «for fremragende innsats ved å bringe et verdifullt skip med verdifull last fra Sverige til Storbritannia i januar 1941.» Dette var de første ordinære tildelinger av Krigskorset. Av britene ble Paulsen hedret med utnevnelse til medlem av Den britiske imperieordenen. Halvor Jonsen Øverkil. Halvor Jonsen Øverkil (født 1814 på Mælaneset i Stjørdal, død 1897) var en norsk lærer og politiker. Han var kommunekasserer i Øvre Stjørdal og Hegra 1850–1886, ordfører i Øvre Stjørdal 1851–1853 og 1869–1873, og medlem av herreddstyre og formannskap i ca. 33 år. Øverkil var valgmann til Stortinget fra Øvre Stjørdal ved 11 av 12 valg 1850–1882. Dornier Do 11. Dornier Do 11 var et tysk bombefly av middels størrelse som ble utviklet i hemmelighet tidlig i 1930-årene. Flyet ble opprinnelig kalt Dornier Do F før det ble omdøpt av Reichsluftfahrtministerium (RLM) i 1933. På den tiden ble det regnet som et tungt bombefly. Do 11 kom i tjeneste i 1932 og var en videreføring av en serie med bombeflydesign som gikk tilbake til P-varianten fra 1930 og Y-varianten fra 1931. Denne serien ville senere fortsette med modellene Do 13 og Do 23. Do 11 kom i to varianter; Do 11C og Do 11D. Flyet var utstyrt med tre 7,92 mm MG 15 maskingevær og kunne bære 1 000 kg bombelast. Do 11 ble brukt som et tungt bombefly i begynnelsen av andre verdenskrig. Et av særtrekkene ved Do 11 som ble testet var at det hadde et opptrekkbart landingsstell, men på grunn av problemer med akkurat denne delen av flyet ble det ofte holdt lukket igjen. Flyet gikk i tjeneste for lastetransport, og ble brukt i forbindelse med den tyske jernbanen i samarbeid med "Deutsche Lufthansa", slik at det kunne bli vist offentlig. Hva det faktisk ble brukt som var treningsfly for det fortsatt hemmelige Luftwaffe. Flyet hadde en rekke problemer som førte til en del ulykker, og var generelt dårlig likt blant piloter. Spesielt problematisk var vingevibrasjoner som resulterte i ulike forholdsregler og modifikasjoner. Forsøk ble gjort for å utbedre feilene, og dette førte videre til den såkalte Do 11D-varianten. Dette var den siste modellen med navnet Do 11. Do 13 var en enklere utgave av Do 11 og kom senere, men denne flymodellen hadde så mange nye problemer at den ikke gikk full aktiv tjeneste. Mange av modellens første fly krasjet. Den senere modellen Do 23 hadde mange av feilene knyttet til flyets design utbedret, men det var fortsatt ikke et fullkomment fly og ble tatt ut av tjeneste så tidlig som i 1936. Denne modellen ble erstattet av nye flymodeller med langt bedre flyegenskaper. Do 11 er bemerkelsesverdig for å ha gjort tjenestegjort i hemmelighet og for å ha vært det viktigste tunge bombeflyet i et stille utviklende Luftwaffe, selv om det kun var for en kort periode. Det var også det første flyet som hadde to store motorer i motsetning til sine forgjengere Y og P, som hadde henholdsvis tre og fire motorer. Flyet hadde en besetning på fire. Hans Gustav Hansen. Hans Gustav Hansen (født 1896) var en norsk maskinist i handelsflåten. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse. Hansen var maskinmester på en av de såkalte Kvarstadbåtene, de norske skipene som lå i Göteborg under det tyske angrepet på Norge 9. april 1940. Skipene var lastet med viktig svensk krigsmateriell, som kvalitetsstål og kulelager, og ble forsøkt brakt over til alliert havn i Storbritannia. Den 23. januar 1941 brøt flere av Kvarstadbåtene ut i det som ble kalt «Operasjon Rubble». Skipene, som trosset den tyske blokaden, var MS «John Bakke», der Hansen var maskinmester, samt MS «Elisabeth Bakke», MT «Ranja», MS «Taurus» og MS «Tai Shan». Skipene seilte fra Sverige under kommando av briten George Binney og nådde Storbritannia 25. januar 1941. I statsråd 12. desember 1941 ble Hansen tildelt Krigskorset «for fremragende innsats ved å bringe et verdifullt skip med verdifull last fra Sverige til Storbritannia i januar 1941.» Dette var en av de første ordinære tildelinger av Krigskorset under andre verdenskrig. Johannes Røyem. Johannes Røyem (født 1816, død 1869) var en norsk bergskriver og politiker. Han tok over som bergskriver, altså leder, ved kobberverket i Meråker fra 1854, og var før dette bergskriver i Kvænangen i Finmarkens amt. Røyem var ordfører i Øvre Stjørdal 1858–1861 og 1866–1869. Frederik V (rytterstatue). Rytterstatuen av Frederik V på Amalienborg Slotsplads er et verk av den franske billedhuggeren Jacques-François-Joseph Saly. Den ble avduket i 1771. Rytterstatuen regnes for J.F.J. Salys hovedverk og er en av de ypperste rytterstatuer i Europa. Statuen var et bestillingsverk og ble finansiert av Asiatisk Kompagni, hvor A.G. Moltke var president. Saly startet arbeidet med rytterstatuen i 1752 og i desember 1754 foreviste han den første skissen til kongen, Frederik V. Skissen til hele monumentet ble godkjent på sensommeren året etter. Deretter begynte Saly en inngående studie av 12 Frederiksborghester fra de kongelige stallene. Han ønsket å finne den rette balansen mellom det naturlige og det monumentale. Dette resulterte i en liten modell han utferdiget og fremviste til kongen i 1758. Den endelige modellen ble utført i tidsrommet 1761-1763 og i februar 1764 presenterte han resultatet for Akademiet. Så fulgte 4 år med forberedelser til selve støpingen, som skjedde 2. mars 1768 med 300 inviterte gjester som tilskuere. Selve støpingen var den franske bronsestøperen Pierre Gors verk. 40 000 tonn smeltet bronse ble helt i støpeformen. Etter at statuen kom på plass ved Amalienborg ble den gjennomsisselert for så å bli avduket 1. august 1771. Saly har plassert en avslappet Frederik V til hest med en laurbærkrans på hodet. Plasseringen av rytterstatuen midt på slottsplassen med retning mot Marmorkirken understreker kongens status som enevoldshersker. Inskripsjonen. Rytterstatuen har inskripsjon på latin på alle fire sidene av sokkelen. Rytterstatuen ble tatt opp i Kulturkanonen i 2006. Helligåndshuset i København. Helligåndshuset er en bygning ved Amagertorv i København som ligger ved siden av Helligåndskirken. Med sine over 700 år er den en av hovedstadens eldste bygninger. Et helligåndshus var opprinnelig en verdslig veldedighetsinstitusjon, som sørget for sykepleie for de fattige og tok seg av hittebarn. Helligåndshuset i København ("domus sancti spiritus Hafnis") ble senere en del av et helligåndskloster, men ble igjen et verdslig hospital etter Reformasjonen. Senere inngikk huset i et barne- og tukthus, ble gravkapell for kirken og senere menighetssal. Deretter benyttet Folkebiblioteket søylesalen og i dag leies rommet ut til kunstutstillinger, kammerkonserter, basarer og ikke minst antikvarbokmesser. Hospital. Bilde fra 1895 under Storcks renovering. Helligåndshuset ble bygget i 1296. Det fremgår av en overenskomst fra 30. januar det året mellom roskildebispen Johannes Krag, som København den gang hørte under, og Københavns borgere, at bispen var i ferd med å oppføre et "domus hospitalis", og det kan nesten bare være snakk om den bygningen, som i 1304 omtales som helligåndshus ("domus sancti spiritus"). Det er også alt man vet om husets første århundrer, i tillegg til at det mottok forskjellige gaver både i form av penger og fast eiendom. Hospitalet har sannsynligvis alltid hatt en tilknyttet kirke, men den omtales første gang i 1449. En tilknyttet badstue omtales i 1463. Kloster. I 1469 skjedde det en endring i Helligåndshusets status,da Christian I på egen hånd omdannet institusjonen til et kloster i Helligåndsordenen, noe som ikke vitner om noen større innsikt i ordenens regler. Christian Torkildsen ble innsatt som prior og han fulgte kongen på hans reise til Roma i 1474, hvor de fikk godkjent klosteret av ordenens stormester i San Spirito. Paven tildelte også klosteret avlatsprivilegier, noe som har gitt et vesentlig tilskudd til driften av institusjonen. Helligåndshuset utgjorde deretter vestfløyen i et firkantet klosterkompleks hvor kirken var sydfløyen. Huset og kirken er muligens begge blitt både om- og utbygget ved oppføringen av de øvrige klosterbygningene. Den store søylesalen i første etasje kom kanskje til først på dette tidspunkt. Husets funksjon som hospital var imidlertid uendret og nå bare under geistlig ledelse i stedet for verdslig. Helligåndsordenen la særlig vekt på at man tok seg av hittebarn og andre etasje i huset har sannsynligvis vært avsatt til å ivareta disse barna. Første etasje var sykesal. I 1530 ble klosteret nedlagt som følge av Reformasjonen og Helligåndshuset gikk tilbake til å være et verdslig hospital. Peder Plog, som hadde overtatt som prior etter Torkildsen rundt år 1500, fortsatte som hospitalets leder og innehadde ennå sin tittel av prior. I denne perioden fantes også en mindre bygning langs den daværende Lille Helliggejst Stræde (nu Niels Hemmingsensgade) parallelt med klosterets østfløy. Den ble brukt til syke som ikke fant plass i Helligåndshuset. Det ble kalt Lille Helliggejsthus, men når det ble oppført vites ikke heller ikke om det var før eller etter Reformasjonen. Tukthus og barnehjem. Christian IV hadde rundt 1600 opprettet et tukthus og barnehjem i Farvergade (der Vartov ligger i dag), men flyttet det i 1606 av plasshensyn til Lille Helliggeisthus. Imidlertid viste det seg snart å være for lite og da la kongen beslag på hele klosterkomplekset bortsett fra kirken, og også Helligåndshuset. Hospitalet ble flyttet til Vartov som dengang lå på Strandvejen ved Østerbro. Den gamle døra mellom Helligåndshuset og kirken, som man hadde bevart i hospitaltiden, ble nå murt igjen. Formålet med tukthuset var ikke fullt så negativt som det virker i dag. Man skulle gi kvinner og foreldreløse barn husly og en utdannelse i forskjellige håndverk. Det var altså mer enn en arbeids- og oppdragelsesinstitusjon og har ikke vært uten betydning for utviklingen av landets industri. Frederik III la ned tukthuset og bygningene ble solgt og gikk snart til grunne, bortsett fra Helligåndshuset som kirken overtok. Kapell. 3. august 1651 ble Helligåndshuset innviet som gravkapell selv om det måtte vente til juni 1652 før den første begravelsen fant sted. Det var kirkeskriver Niels Knudsen i grav nr. 22. Gravplanen for huset er ikke overlevert, men den kan rekonstrueres ganske sikkert som følger: gulvet var oppdelt i fire rekker av femten graver, med første rekke langs østveggen, nummerert 1-15 fra nord mot syd. Annen rekke med gravene 16-30 langs vestveggen, nummerert fra syd mot nord. Tredje rekke lå mellom første rekke og midtsøylene, nummerert nord til syd, og endelig fjerde rekke mellom andre rekke og søylene, nummerert syd til nord. Omkring 1680 ble det bygd på med et lite kapell ved husets nordøstre hjørne for rådmann Ditmer Bøfke med inngang fra søylesalen. Opp mot sydmuren til det ble det i 1768 tilføyet enda et kapell i samme størrelse for borgermester Hans Christopher Hersleb. Begge ble fjernet igjen i 1878. Portalen rundt inngangen til Bøfkes kapell kan fortsatt sees i søylesalen. Brannen i 1728 skapte kirkenød, men den synes ikke at å ha vært så hard ved Helligåndshuset. Kildene nevner i hvert fall ikke noe om at det skulle ha værrt foretatt større reparasjoner i den forbindelse. I starten av 1780-årene hadde en av granittsøylene forskjøvet seg og man murte inn alle søyler i en kraftig mursteinskappe. Hvelvingenes kapper og ribber fikk en påmuring slik at de passet til søylene. Forbindelsesdøren til kirken, som må ha blitt gjenåpnet da kirken begynte å bruke huset som kapell, ble murt til igjen i 1805 og på nytt gjenåpnet i 1855, nå med nye fløydører. I 1840 gjennomgikk huset en større renovering hvor blant annet vinduer og døråpninger ble murt om i nygotisk stil med jernsprosser. Andre etasje, som inneholdt loftsrom, fikk nye små glugger. Disse endringene gjorde at husets alder senere på 1800-tallet ble dratt i tvil, men arkitekten H.B. Storck kunne via grundige undersøkelser av murverket påvise at det opprinnelig hadde vært en senmiddelaldersk bygning. I 1890-årene brakte han den tilbake til det utseendet, med nymurte vinduer og gavler. De gamle granittsøylene ble frigjort fra mursteinskappene, men på de seks sydlige måtte skaftene skiftes ut med nye kopier. Hvelvingene i den sydlige del måtte også mures om. Begravelsene i kapellet opphørte omkring 1858 ettersom det var blitt forbudt å foreta begravelser innen for vollene. Kirken brukte deretter salen som likkapell i en periode inntil man i 1894 begynte å bruke den som menighetssal. Nyere tid. I 1904 tilføyde Storck et trappehus ved det nordøstlige hjørne hvor han ved renoveringen hadde fjernet kapellene. Andre etasje ble innredet til bruk for et utvalg som behandlet folkekirkens forfatningsmessige forhold. I 1918 flyttet menighetslokalene oppå andre etasje og folkebiblioteket flyttet inn i søylesalen. De dekket flisegulvet med de gjenværende gravsteiner med et plankegulv. Det var bibliotek i salen frem til 1957. I dag brukes salen som utstillingslokale, men når denne praksisen begynte vites ikke sikkert, men det er mer enn 30 år siden. Storcks trappehus er senere – antakelig på 1950-tallet – blitt erstattet av en frittstående mursteinsbygning med glatte gavler som er forbundet med Helligåndshuset via et glassparti. Bygningen inneholder også heis og kjøkken- og toalettfasiliteter. På vårparten i 2008 ble all den gamle kalken renset av hvelvingene og veggene i søylesalen og de fikk et nytt lag kalk. Bygningen. Helligåndshuset fremstår idag i det vesentligste i den utformningen det fikk ved Storcks restaurering i 1894-96. Bygningen er i røde munkesteiner, murt i munkeskifter. Den har ryttertak med rød tegl og gavler med kamtakker. Søylesalen i første etasje er oppdelt med åtte søyler i to skip, som hver har fem fag krysshvelvinger. Hvert fag har to spissbuede vinduer, med jernsprosser og blyinnfattede ruter. I østveggen er det imidlertid bare sju vinduer, da de tre nordligste dekkes av trappehuset. I andre etasje er det små rundbuede vinduer med en annen rytme, så det er 14 på vestsiden og 10 på østsiden. Det er satt inn en ny dør i sydgavlen, som tjener som hovedinngang ved de forskjellige arrangementer, som huset leies ut til. I søylesalen er flisgulvet lagt om slik at de syv gjenværende gravsteinene ligger på midtaksen, to og to mellom granittsøylene. Vegger og hvelvinger er hvitkalkede og mellom de dype vindunisjene finnes noen mindre spissbuede nisjer, som antakelig stammer tilbake fra hospitaltiden. I det vindusløse stykket av østveggen finnes en dør til trappehuset, en rektangulær forsenkning i veggen, som antagelig engang har inneholdt et epitafium, samt portalen til Bøfkes kapell. Over portalen sitter Christian Poul Freeses epitafium som et hovedstykke til portalen. Langs nordveggen står tre epitafer og ved sydveggen, mellom dørene til henholdsvis kirken og det fri, ytterligere ett. Mellom vinduene på vestveggen henger en minnetavle over Christen Hee-Wadumog hustru. Til slutt sitter det to steinplater i nisjene under de to sydligste vinduene. Den som sitter i vestveggen, ble ansett for å være gått tapt, men dukket frem ved rensigen av den gamle kalken våren 2008. Det er innskriftsplaten fra et epitafium som tidligere satt foran vinduet. Bruk. Søylesalen, eller utstillingssalen som den også kalles, leies ut til forskjellige formål, som for eksempel kunstutstillinger, bokmesser og basarer. Kirken selv benytter lokalet til konserter, mottakelser m.m. Kunstnere som vil stille ut i salen, skal godkjennes av menighetsrådet, da de ikke ønsker utstillinger med kontroversielle verker. Bokmessene holdes for det meste av antikvariater, som selger bøkene etter hollandsk auksjonsprinsipp, det vil si at prisene settes ned dag for dag. Med sin sentrale beliggenhet i København er salen ettertraktet og den er normalt fullbooket opp til to år frem i tiden. Andre etasje inneholder menighetslokaler og dessuten er det innredet et kontor til kirkens forretningsfører. Muldentalkreis. Muldentalkreis var en Landkreis i Fristaten Sachsen, som ble opprettet i 1994 gjennom en sammenslåing av kretsene Landkreis Grimma og Landkreis Wurzen. Enkelte kommuner innenfor Bad Lausick, som tilhørte andre kretser, ble også en del av Muldentalkreis. Kretsen grenset i nord mot Landkreis Delitzsch, i nordøst og øst til Landkreis Torgau-Oschatz, i sørøst til Landkreis Döbeln, i sør til Landkreis Mittweida og i vest til Landkreis Leipziger Land. I forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 2008 ble den slått sammen med den tilgrensende Landkreis Leipziger Land til den nye kretsen Landkreis Leipzig den 1. august 2008. Jens H. Winsnes. Jens H. Winsnes (født 1823 i Hurdal, død 1883) var en norsk embetsmann og politiker. Han var sønn av Paul Winsnes og Hanna Winsnes, og var gift med datteren av sogneprest Bernhoft i Meråker. Winsnes var overstiger ved kobberverket i Meråker fra 1851, og hyttemester og skoginspektør fra 1853, og var i verkets tjeneste frem til 1879. Winsnes var ordfører i Øvre Stjørdal 1862–1865. Sjølpollinering. Sjølpollinering er når en plantes pollen havner på et arr i det samme planteindividet. Sjølpollinering kan føre til sjølbefruktning, men det er ingen automatikk i dette: mange planter har genetiske mekanismer som hindrer sjølbefruktning – de er sjølinkompatible. Når de to begrepene allikevel ofte brukes om hverandre, kan det ha sammenheng med at de mange tilpasningene planter har evolvert for å unngå de skadelige effektene av sjølbefruktning, får sin effekt gjennom å forhindre sjølpollinering. Sjølpollinering kan deles i innen-blomst sjølpollinering og nabopollinering (geitonogami). I det første tilfellet skjer pollenoverføringa innen samme blomst, mens det ved nabopollinering skjer en pollenoverføring fra en blomst på ett individ til en annen blomst på det samme individet. Pollenoverføring innen en og samme blomst kan ofte skje uten assistanse av noen pollinator, men pollinatorer kan bidra til slik sjølpollinering og en blomst kan dermed bli sjølpollinert og krysspollinert av et og samme dyrs besøk (forutsatt at insektet har besøkt en artsfrende av planta tidligere). Nabopollinering forutsetter nesten alltid bidrag av en pollinator, unntaket er blomsterstander som er så tette at automatisk pollenoverføring mellom ulike blomster er fysisk mulig (eks. korgplantefamilien, skjermplantefamilien). En stor del av de, tildels, fantastiske tilpasningene som finnes i blomstene hos blomsterplantene kan tilskrives forhold som har med å forhindre sjølpollinering. Evolusjonen av dette er drevet av det faktum at sjølpollinering med derpå følgende sjølbefruktning gir innavla avkom og de negative effektene av innavl (innavlsdepresjon) er nærmest universelle i planteriket (riktignok i varierende grad fra art til art). Lillehammer kunnskapspark. Lillehammer kunnskapspark AS er en næringspark har som oppgave å styrke næringsutvikling og innovasjon/nyskaping i regionen Lillehammer og Oppland. Selskapet er organisert som et aksjeselskap og eid av SIVA, kommunene i Lillehammerregionen og DnB NOR. En viktig del av Lillehammer kunnskapspark er deres Inkubator. Lillehammer Kunnskapspark har en av ca. 50 av rundt om i landet. Disse er tilknyttet forsknings- og kunnskapsparker og større industribedrifter. Inkubasjon er en metode hvor lovende gründerideer eller -selskaper får tilgang til et etablert og strukturert miljø for å lettere nå sitt verdiskapingspotensial. Inkubatorene tilbyr støttetjenester og rådgivning i tillegg til et fysisk miljø hvor bedriftene kan lære av hverandre og dra nytte av samlokalisering. Gjennom inkubasjon søker man å øke andelen levedyktige nystartede bedrifter gjennom kompetanse, kapital, nettverk og eierskap. Selskapet har utviklet flere samlokaliseringsprosjekter. Etter etableringen av Fabrikken på Lillehammer, har selskapet bistått i utviklingen av samlokaliseringsprosjekter flere steder i landet. Fabrikken rommer i dag 35 bedrifter, ca 60 arbeidsplasser. Tor Sagbakken er daglig leder og selskapet har ca. 10 ansatte. Styreleder er Jan Tore Meren. Zhonghu. Zhonghu (中胡, pinyin: "zhōnghú") er et kinesisk strengeinstrument. Det er et medlem av huqinfamilien av strengeinstrumenter, sammen med for eksempel erhu og gaohu, og ble utviklet på 1900-tallet som "alt"-medlemmet i klassen. En "zhonghu" er lik en erhu, men er litt større, og er stemt lavere. Korpus er i spillerenden dekket med slangeskinn. Instrumentet har to strenger, som vanligvis er stemt som et kvint-intervall, A og E, eller G og D. The Attacks. The Attacks var et norsk rockeband som eksisterte på 1980-tallet. Bandet ble dannet i 1984 og holdt fram til 1987. The Attacks opplevde popularitet på skolen og på diverse konserthus. Mange av medlemmene holder fortsatt på med musikk, særlig gitarist Arnt Egil Rånes, som i dag driver eget lydstudio og spiller i D.D.E. Xindi. Xindi (新笛; pinyin: "xīndí", som betyr «ny fløyte») er et kinesisk musikkinstrument. Det er utviklet på 1900-tallet som en avlegger av den eldgamle fløyten "dizi" (tverrfløyte av bambus). Men en "xindi" er fullt ut kromatisk med 21 hull, og mangler vanligvis den for dizifløytens så karakteristiske "dimo" (surrende membran). The New Sound of Edvard Grieg/Folk Music. "The New Sound of Edvard Grieg/Folk Music" er et musikkalbum av Dizzie Tunes, utgitt i 1969. Whistler Blackcomb. Whistler Blackcomb er et skianlegg i Whistler i Britisk Columbia i Canada. Anlegget eies av Intrawest. Anlegget var arenaen for alpine grener under Vinter-OL 2010, inkludert kvinnenes og mennenes olympisk og paralympiske øvelser, utfor, super-G, storslalåm, slalåm og alpin kombinasjon. Anlegget. Whistler Village sett fra endestasjonen til Peak-2-Peak Gondola på Blackcomb. Whistler og Blackcomb var tidligere to separate skiområder, men ble integrert til et skiområde i 1997 etter at Intrawest slo seg sammen med Whistler Mountain Ski Corporation. Billett- og kontrollsystemene til de to skiområdene ble slått sammen i 2003. Sammen utgjør Whistler og Blackcomb det største skiområdet i Nord-Amerika med sine 33 km². Det er 54% større enn Vail som er nest størst med sine 21,4 km². Begge fjellene har noen av de største vertikale skiområdene som er drevet av heiser i Nord-Amerika. Blackcomb er størst av de to med 1565 m. Whistlers høydeforskjell er på 1530 m. Det høyeste punktet er på Blackcomb på 2240 moh. Fjellene nås fra dalen gjennom to gondoler fra Whistler Village, stolheis fra foten av Blackcomb Peak, stolheis fra foten av Whistler Mountain i Whistler Village og gondol fra foten av Creekside rundt 4 km sør for Whistler Village. I 2008 ble skiområdene til de to fjellene knyttet sammen med en gondol på rundt 1800 moh. Denne heisen åpnet 12. desember 2008. Denne heisen har en lengde på 4,4 km og er det lengste spennet uten støtte for en heis i verden. Spennet er på 3,02 km. Den har også rekorden for den høyeste bakkeklaringen i verden på 436 m over dalbunnen. "Peak-2-Peak Gondola" som forbinder Whistler Mountain med Blackcomb Mountain. Bildet viser Whistler i bakgrunnen. Det primære skiterrenget starter på rundt en tredjedel av fjellets høyde. Vanligvis er det mulig å stå på ski ned til dalen i desember til april. De midtre og øvre delene av skiområdet dekkes av ti hurtige stolheiser og fem stolheiser med faste punkter. Tre T-heiser betjener isbreen Horstman og Whistler alpine regioner og tar skiløperne til inngangen av isbreen Blackcomb. Heiskapasiteten er på 65 507 skiløpere per time. Dette er den største kapasiteten i Nord-Amerika, men kun litt større enn Vail i Colorado. Whistler Village ligger ved foten av Whistler Mountain Village Gondola og Blackcomb Excalibur Gondola. Landsbyen ligger på 675 moh og ligger 137 km fra Vancouver International Airport. Whistler Mountain. Whistler Mountain som opprinnelig het «London Mountain», er 2181 meter høyt og er det sørlige fjellet til høyre sett fra Whistler Village. Whistler har syv høyhastighets stolheiser, to gondoler, to stolheiser med faste punkter, to T-heiser og drivverkstasjonen for gondolen som forbinder det med Blackcomb i nord. Whistler er eldst av de to skiområdene og ble åpnet i 1966, Blackcomb ble åpnet 14 år senere. 1966–97. Whistler Mountain åpnet i februar 1966 med en gondol, doble stolheiser og T-heiser, alle bygget av GMD Mueller. Det nye anlegget fikk umiddelbart anerkjennelse for sin høydeforskjell, gode snøforhold og store alpintområder. Det eneste problemet på den tiden var veien dit. Den var en skogsvei som kun ble brøytet på lørdager. I løpet av 1970-årene ble anlegget gradvis bygget ut med åtte heiser samt en fjellhytte med restaurant, Roundhouse Lodge. Betydelige endringer skjedde i 1980 med åpningen av Whistler Village og et konkurrerende skiområde, Blackcombe, nord for Whistlers opprinnelige base. For å sikre at detes gjester fremdeles hadde god tilgang til Whistler, ble det bygget tre triple stolheiser som fraktet skiløpere fra denne nye landsbyen til fjellhytta. Whistlers opprinnelige base begynte å bli henvist til som "Whistler Creek", eller "Creekside", etter elva som renner gjennom området. Den neste betydelige endringen kom i 1986 da Peak Chair til toppen av Whistler Mountain ble bygget. Denne heisen åpnet fjellets alpine terreng og gjorde Whistler til det største alpine skiområdet i Nord-Amerika. I respons til at det ble bygget tre hurtiggående stolheiser på Blackcomb, foretok Whistler et av de største byggeprosjektene i skiheiser som noen gang har blitt gjennomført i Canada på den tiden, byggingen av "Whistler Express Gondola". Den fraktet passasjerer 1157 meter vertikalt og 5 km horisontalt over 63 støttepillarer og åpnet den 24. november 1988. Whistler begynte i 1990 å oppgradere sine aldrende stolheiser med faste punkter med å legge til sine første hurtiggående stolheiser. "Green Chair Express" erstattet "Green Chairs" og kuttet betydelig ned på lange heiskøer i den delen av fjellet. Ett år senere erstattet Whistler tre doble stolheiser og den opprinnelige Creekside-gondolen med to hurtiggående stolheiser, "Quicksilver Express" og "Redline Express". 23. desember 1995 trykket heisoperatøren på Quicksilver på knappen for å rutinemessog stoppe heisen for å la en skiløper som hadde falt, komme seg ut av veien på avstigningsrampen. Nødbremsen ble istedet aktivert, noe som sendte sjokkbølger ned langs kabelen. Grepet på to av stolene løsnet og fikk stolene til å gli ned langs kabelen og dunke inn hverandre. Åtte ble skadet og to omkom i en av de verste skiheisulykkene i Nord-Amerika. Ulykken førte til at Lift Engineering som hadde bygget heisen, gikk konkurs. 1997–. En statue av Ilanaaq, maskoten i OL 2010, som står på toppen av Whistler Village Gondola på Whistler Mountain Whistler Mountain Ski Corporation ble kjøpt opp i 1997 av Intrawest som hadde eid Blackcomb Mountain siden 1986. Det ble gjort store endringer på Whistler. Quicksilver ble erstattet av en Poma-gondol, Creekside Gondola, mens Green Chair Express og Redline-heisene ble fjernet og erstattet med Doppelmayr høyhastighets stolheiser. Disse fikk navnene Emerald Express og Big Red Express. Det opprinnelige Roundhouse ble revet og et nytt anlegg ble bygget der det stod. Intrawest begynte på denne tiden å markedsføre de to fjellene som et stort skiområde under navnet «Whistler-Blackcomb». I 1998 ble Peak Chair erstattet med en høyhastighets heisstol. Den opprinnelige Peak Chair fikk navnet Franz's Chair og flyttet slik at den stod parallelt med Big Red Express, men den stoppet halvveis opp langs Big Red Express sin linje. Black Chair ble erstattet med en høyhastighets heisstol (Garbanzo Express) samt en annen lagt til (Fitzsimmons Express) i 2000, langs linjen der Village Chair en gang hadde gått. Toppen av Garbanzo ligger i samme område som Village Gondola Olympic Station, noe som gir større kapasitet fra Whistler Village til toppen av den midtre sonen i fjellet i tillegg til selve gondolen. I 2006/07-sesongen ble Symphony Express bygget og åpnet. Dette var en høyhastighets stolheis som begynte mot bunnen av Symphony Amphitheater og frakter skiløpere til toppen av Piccolo. Symphony Amphitheater er forsenkningen mellom høydedragene Harmony og Flute og fikk navnet sitt av Whistler-Blackcomb. Et av de opprinnelige navneforslagene for denne heisen var Piccolo Express. Somrene 2007 og 2008 ble "Peak 2 Peak Gondola" bygget. Den åpnet 12. desember 2008 for første gang. Første gang den var åpen i sommersesongen, var 6. juni 2009. Blackcomb Mountain. Blackcomb Mountain med 7th Heaven. Blackcomb åpnet i 1980 under partnerskapet til Fortress Mountain Resorts som da var datterselskap av Aspen Skiing Company, og Federal Business Development Bank of Canada. Anlegget hadde fire trips stolheiser som senere fikk navnene Cruiser, Stoker, Catskinner og Fitzsimmons, samt en dobbel stolheis. Whistler likte ikke til å begynne med konkurransen fra dette anlegget. Det ble sett på som «the new kid on the block» frem til begynnelsen av 90-årene. Wizard Express ved foten av Blackcomb Mountain I 1982 åpnet «Chair 6» (senere kalt Jersey Cream) i nedslagsfeltet til Horstman Creek. Blackcomb skaffet seg i 1983 en brukt T-heis fra Fortress Mountain og installerte den på en sørvendt helling, fult synlig fra Whistler Mountain. Denne syvende heisen ble kalt «7th Heaven T-bar» og ga tilgang til høyt alpint terreng samt terreng på isbre. Det gav Blackcomb også den høyeste vertikale heisdrevne stigningen i skianlegg i Nord-Amerika. Skianlegget ble i 1986 kjøpt opp av det nystartede selskapet Intrawest som umiddelbart satte i gang med å oppgradere Blackcomb. Samme år ble det installert tre høyhastighets Doppelmayr-stolheiser, T-heisen 7th Heaven ble flyttet til Horstman-isbreen, og det ble plassert ytterligere en T-heis på Horstman, kalt Showcase. T-heisene ble satt opp med tanke på sommerkjøring og eventuell tilgang til isbreen Blackcomb som på den tiden var fullstendig innenfor grensene til Garibaldi Provincial Park. De nye stolheisene Wizard og Solar Coaster kuttet ned på reisetiden fra foten av fjellet til de alpine områdene fra 45 til 15 minutt. Rendezvous Restaurant ble omdøpt til Base 2 og kallenavnet gikk videre til restauranten på toppen av Solar Coaster. Jersey Cream ble i 1989 erstattet med en høyhastighets stolheis, og trippelheisen Yan ble flyttet til det nyåpnede Crystal Ridge-området av fjellet. Glacier Express ble installert i 1992, fra bunnen av Jersey Cream til foten av Horstman T-heisene. Byggingen av denne heisen ble fulgt av byggingen av Glacier Creek Restaurant, den største bygningen på Blackcomb Mountain. Utsikten fra toppen av Jersey Cream med Jersey Cream Bowl i bakgrunnen Blockcomb erstattet i 1994 heisene Stoker, Cruiser og Fitzsimmons med høyhastighets Excelerator stolheiser og Excalibur Gondola. Den andre er av noen kalt «gondolen til ingen steder» siden den ikke går til noen restaurant eller går til terreng ingen andre heiser går til. Men den gjorde det mulig for skiløpere i Whistler Village som tidligere måtte ta 4 heiser til Rendezvous (Fitzsimmons, Stoker, Cruiser og Jersey Cream, mens 3 av dem gikk sakte), å komme seg raskt opp i løypene. Excelerator åpnet også et stort område av terreng til venstre for Solar Coaster og nedenfor Jersey Cream som tidligere var oversett og lite brukt, siden skiløperne ofte måtte dra helt ned til bunnen av fjellet. Den aller siste Ra-ta-ta-ta-ta. "Den aller siste Ra-ta-ta-ta-ta" er et musikkalbum utgitt av Dizzie Tunes i 1973. Albumet inneholder låter fra den siste sesongen av "Ra-ta-ta-ta-ta". Anything Goes (sang). «Anything Goes» er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av Cole Porter. Den ble skrevet til hans musikal "Anything Goes" fra 1934. En del av teksten fra Depresjonens tid har blitt ganske utdatert. For eksempel refererer en kuplett til Samuel Goldwyns beryktede box office-fiasko "Nana" med en stjerne, Anna Sten, hvis engelsk var uforståelig unntatt for Samuel Goldwyn, som kom fra den samme delen av Europa selv. En annen kuplett refererer til den dengang beryktede sositetskvinnen Evalyn Walsh McLean. De fleste moderne versjoner unnlater disse delene av teksten. Norsk versjon. Arne Riis har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Årene går». Anna Goodman. Anna Goodman (født 23. januar 1986) er en canadisk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 23. oktober 2004, og hennes beste verdenscup-plassering er en niendeplass i slalåm fra 2009. Goodman deltok for Canada under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 19. plass i slalåm, som var den eneste øvelsen hun deltok i. GBS. En GBS (engelsk "Gravity Base Structure") er en konstruksjon som står i ro på havbunnen av sin egen vekt. Uttrykket brukes oftest i offshoreindustrien om betongplattformer, men kan også brukes om enkelt stålunderstell som på Murchisonfeltet i Storbritannia. GBS-er blir vanligvis bygget på et anleggsområde ved kysten, og slept ut til feltet der det blir satt ned på sjøbunnen. David Elm. David Elm (født 10. januar 1983 i Broakulla) er en svensk fotballspiller som spiller for Elfsborg. I september 2009 signerte han en kontrakt med Premier League laget Fulham. Han fikk sin debut for Fulham mot Manchester City 23. september. Kseniya Grigoreva. Kseniya Grigoreva (født 25. november 1987) er en usbekisk alpinist. Hun har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Grigoreva deltok for Usbekistan under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 58. plass i storslalåm som beste resultat. Dette var tredje sist av de som fullførte. Gullbasser. Gullbasser (Cetoniinae) er store, oftest praktfullt fargerike, metallglinsende biller. I Norge finnes 3 arter, de fleste i denne gruppen er fra varmere land. Beskrivelse. En del gullbasser, deriblant de norske artene, kan fly med lukkede dekkvinger i stedet for å måtte ha dem sperret opp og ut til sidene. Det kommer av at dekkvingenes kant på siden har en utskjæring som gir plass for vingebevegelsene, som bildet oppe til høyre viser. Habitat. De voksne av mange arter besøker ofte blomster i godt vær men holder seg skjult når det er overskyet. Larvene lever ofte av vedmuld inne i hule trær, men noen holder til for eksempel i maurtuer. Larvene er store og hvitaktige med gulbrunt hode og sterke kjever, små men velutviklede ben og sparsomt behåret. Systematisk inndeling. Cetoniinae, Valginae og Trichiinae blir gjerne ført sammen i familien Cetoniidae. Den systematiske inndelingen innen gruppen Scarabaeoidea varierer sterkt mellom ulike publikasjoner. I artikkelen om Scarabaeidae har vi valgt å regne Cetoniinae som én underfamilie av Scarabaeidae, og Trichiinae og Valginae som egne underfamilier. Et annet alternativ som er fulgt under er å regne Cetoniinae som en underfamilie, og Trichiinae (som Trichiini) og Valginae (som Valgini) som undergrupper av denne. Mireia Gutiérrez. Mireia Gutiérrez Cabanes (født 9. oktober 1988 i Andorra la Vella) er en andorransk alpinist. Hun har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Gutiérrez deltok for Andorra under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 24. plass i kombinasjonen som beste resultat. Maya Harrisson. Maya Harrisson (født 3. mars 1992) er en brasiliansk alpinist. Hun har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Harrisson deltok for Brasil under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 48. plass i slalåm som beste resultat. Kiss Alive! 1975–2000. "Kiss Alive! 1975-2000" er en samleboks med konsertalbum fra det amerikanske hardrock/heavy metal-bandet Kiss. Nevena Ignjatović. Nevena Ignjatović (født 28. desember 1990) er en serbisk alpinist. Hun har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Ignjatović deltok for Serbia under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 32. plass i slalåm som beste resultat. Sofie Juárez. Sofie Juárez (født 9. april 1991) er en andorransk alpinist. Hun har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Juárez deltok for Andorra under Vinter-OL 2010, men fullførte hverken i slalåm eller storslalåm. Marjan Kalhor. Marjan Kalhor (persisk: مرجان كلهر; født 21. juli 1988 i Teheran) er en iransk alpinist. Hun har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Kalhor representerte Iran under Vinter-OL 2010. Hun er den første kvinne som har representert Iran i et vinter-OL. Hun ble nummer 60 og sist av dem som kom i mål i storslalåm og nummer 55 og sist i slalåm. Jigoku-Retsuden. "Jigoku-Retsuden" er et samlealbum fra det amerikanske hardrock/heavy metal-bandet Kiss. Albumet inneholder 15 gamle Kiss-sanger som ble spilt inn på nytt i 2008 av bandets daværende besetning. Albumet ble kun utgitt i Japan, og består av en CD og en konsert-DVD. Konserten ble innspilt i Budokan Hall, Tokyo, Japan 2. april 1977. Kim Sun-joo. Kim Sun-joo (født 13. november 1985) er en sørkoreansk alpinist. Hun har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Kim deltok for Sør-Korea under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 46. plass i slalåm som beste resultat. Marija Kirkova. Marija Kirkova (Мария Киркова)(født 2. januar 1986 i Sofia) er en bulgarsk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 5. januar 2006, og hennes beste verdenscup-plassering er en 35. plass i utfor fra 2009. Kirkova deltok for Bulgaria under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 33. plass i utfor som beste resultat. Kajsa Kling. Kajsa Kling (født 25. desember 1988 i Åre) er en svensk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 13. januar 2007, og hennes beste verdenscup-plassering er en 18. plass i superkombinasjon fra 2009. Kling deltok for Sverige under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 26. plass i storslalåm, som var den eneste øvelsen hun deltok i. Klára Křížová. Klára Křížová (født 13. juli 1989) er en tsjekkisk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 1. desember 2005, og hennes beste verdenscup-plassering er en 20. plass i utfor fra 2010. Křížová deltok for Tsjekkia under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 29. plass i Super-G som beste resultat. Lizaveta Kuzmenka. Lizaveta Kuzmenka (født 18. april 1987) er en hviterussisk alpinist. Hun har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Kuzmenka deltok for Hviterussland under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 54. plass i storslalåm som beste resultat. Liv og Livtrase. Liv og Livtrase (norrønt: "Líf" og "Lífþrasir") er navnet på de to menneskene som skal overleve Ragnarok i norrøn gudetro. Liv er navnet på mannen i dette paret, mens Livtrase er kona hans. Etter det store gudeslaget søker de to ly i Hoddmimeholtet, der det eneste de har å leve på er morgendoggen. De overlever både ildstormen som herjer verden, og den lange, kalde Fimbulvinteren. Fra de skal menneskeslekta i den nye verden komme. Jelena Lolović. Jelena Lolović (født 14. juli 1981 i Sarajevo) er en serbisk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 21. januar 2001, og hennes beste verdenscup-plassering er en 14. plass i slalåm fra 2009. Lolović deltok i Vinter-OL 2002 og 2006, og representerte også Serbia under Vinter-OL 2010. I 2010 oppnådde hun en 30. plass i Super-G som beste resultat. Kontinentalcupen i skihopping for kvinner 2008/09. Kontinentalcupen i skihopping for kvinner 2008/09 ble arrangert i perioden 9. august 2008 – 7. mars 2009. Kontinentalcupen ble organisert av FIS (Det internasjonale skiforbundet). Det ble arrangert separat sommer- og vintercup med henholdsvis 10 og 18 individuelle renn. En lagkonkurranse i sommercupen og ett renn i vintercupen ble avlyst. 120 Days (album). "120 Days" er et musikkalbum av det norske rockebandet 120 Days, utgitt 10. oktober 2006. Det er bandets debutalbum og ble gitt ut på Smalltown Supersound i Norge og senere på Vice Records i USA. Albumet debuterte på en 8.plass på VG-lista og lå på lista i 17 uker. For albumet vant bandet klassene rock og årets nykommer under Spellemannprisen 2006. Regina Mader. Regina Mader (født 23. mars 1985 i St. Johann) er en østerriksk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 14. januar 2007, og hennes beste verdenscup-plassering er en niendeplass i Super-G fra 2009. Mader deltok for Østerrike under Vinter-OL 2010 og endte på 14. plass i utfor, som var den eneste øvelsen hun deltok i. Heggedal skole. Heggedal skole er en barneskole i Heggedal i Asker kommune. Skolen ble bygget i 1906. Det har vært mange utbygginger siden den gang, den foreløpig siste var i 1960. Skolen har i år 352 elever fordelt på 7 klassetrinn, 160 jenter og 192 gutter. Anémone Marmottan. Anémone Marmottan (født 25. mai 1988 i Bourg-Saint-Maurice) er en fransk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 25. oktober 2008, og hennes beste verdenscup-plassering er en 13. plass i slalåm fra 2009. Marmottan deltok for Frankrike under Vinter-OL 2010 og oppnådde en ellevteplass i storslalåm, som var den eneste øvelsen hun deltok i. Bohdana Matsotska. Bohdana Matsotska, ukrainsk Богдана Мацьоцька, (født 27. august 1989) er en ukrainsk alpinist. Hun har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Matsotska deltok for Ukraina under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 37. plass i slalåm som beste resultat. Harvest. "Harvest" er det fjerde musikkalbumet fra den canadiske artisten Neil Young, utgitt i 1972 Sporliste. Alle sangene er skrevet av Neil Young. Erin Mielzynski. Erin Mielzynski (født 25. mai 1990 i Guelph, Ontario) er en canadisk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 29. november 2008, og hun endte på 30. plass i dette slalåmrennet som er hennes eneste tellende resultat i verdenscupen. Mielzynski deltok for Canada under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 20. plass i slalåm som beste resultat. Kirsten McGarry. Kirsten McGarry (født 25. juli 1985) er en irsk alpinist. Hun har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. McGarry deltok i Vinter-OL 2006 og deltok også for Irland under Vinter-OL 2010. I 2010 oppnådde hun en 50. plass i storslalåm som beste resultat. Egholtprisen. Egholtprisen er en dansk kulturpris, som deles ut årlig av Egholtfondet. Prisen har til formål å støtte forfattere og kulturelle personligheter i Norden og kulturelt arbeide på Sorøegnen. Utdelingen foregår ved et arrangement på Sorø Akademi. Siden 1997 har prisen vært på 100 000 danske kroner. Nastasia Noens. Nastasia Noens (født 12. september 1988 i Nice) er en fransk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 11. november 2006, og hennes beste verdenscup-plassering er en åttendeplass i slalåm fra 2010. Noens deltok for Frankrike under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 29. plass i slalåm. Grzegorz Miętus. Grzegorz Miętus (født 20. februar 1993 i Zakopane) er en polsk skihopper. Han debuterte internasjonalt i FIS-cupen i normalbakken i Zakopane i 2007. I verdenscupen debuterte han med 48. plass i storbakken i Zakopane 22. januar 2010. Hans beste plassering i verdenscupen er 20. plass i Willingen 6. februar 2010. Sammenlagt ble han nummer 5 i FIS-cupen i sesongen 2008-09. Miętus har deltatt i junior-VM i 2009 og 2010. I Štrbské Pleso i 2009 var han på det polske laget som tok bronsemedalje i lagkonkurransen. Hans beste individuelle plassering er 20. plass samme år. Grzegorz Miętus er lillebror til Krzysztof Miętus, som også er skihopper. Ragnvald A. Tamber. Ragnvald Andreassen Tamber (født 10. april 1913 i Øvre Eiker, død 1973) var en norsk offiser i Sjøforsvaret. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse. Etter krigen var han i ledelsen i Sjøforsvaret og endte som kontreadmiral. Andre verdenskrig. Tamber ble sjøoffiser i 1937 og fikk i 1939 løytnants grad. Under andre verdenskrig kom Tamber seg til Storbritannia der han gikk inn i de norske styrkene. Tamber kom i tjeneste i det norske motortorpedobåtvåpenet, som ble bygd opp i Storbritannia, og som opererte i Den engelske kanal og senere fra Shetland til Norskekysten. Han ble først sjef for MTB og senere for MTB-flotiljen. Han deltok i 1941 han i Lofotraidet. Samme år kom han til Svalbard, der han av den britiske admiral Philip Vian ble utnevnt til militærguvernør. I januar 1943 var han sjef for MTB-flotiljen som deltok i aksjonen mot Stordø Kisgruver. Han ble forfremmet til orlogskaptein i 1944. Etter krigen. Etter krigen fortsatte Tamber i Sjøforsvaret. I 1945 gjennomgikk han britisk stabskurs i Greenwich. Han var assisterende marineattaché i USA og Canada fra 1952 til 1955. I 1954 ble han kommandørkaptein og i 1956 ble han utnevnt til kommandør og sjef for Kysteskadren. Tamber tok 1955 til 1956 Forsvarets høgskole. Han ble i 1959 utnevnt til kontreadmiral. I årene 1959 til 1962 var Tamber nestkommanderende for Sjøforsvaret og fra 1962 til 1966 var han marineattaché i USA. Han satt fra 1962 av også som representant i NATOs faste militære råd. I 1966 ble han utnevnt til sjef for Sjøforsvarskommando Nord-Norge i Bodø, en stilling han hadde til 1970. Utmerkelser. Løytnant Tamber ble i statsråd 19. juni 1942 tildelt Krigskorset «For dyktig ledelse av sitt fartøy - M.T.B. 6 - under operasjoner i den Engelske Kanal sommeren og høsten 1940 og for ypperlig utnyttelse av sitt fartøy og mannskap under angrep på Calais havn mellom 8. og 9. september 1940.» Han ble også hedret med St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen, Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Av britene ble Tamber dekorert med Distinguished Service Cross, Defence Medal, 1939–1945 Star og Atlantic Star med rosett. Sofija Novoselić. Sofija Novoselić (født 18. januar 1990) er en kroatisk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 11. november 2006, men hun har aldri plassert seg blant de 30 beste i noe verdenscuprenn. Novoselić deltok for Kroatia under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 39. plass i slalåm som beste resultat. Tiiu Nurmberg. Tiiu Nurmberg (født 5. januar 1982) er en estisk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 4. februar 2006, men har aldri plassert seg blant de 30 beste i noe verdenscuprenn. Nurmberg deltok i Vinter-OL 2006 og representere også Estland under Vinter-OL 2010. I 2010 oppnådde hun en 42. plass i slalåm som beste resultat. Tea Palić. Tea Palić (født 29. april 1991 i Zagreb) er en kroatisk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 4. januar 2009, men har aldri plassert seg blant de 30 beste i noe verdenscuprenn. Palić deltok for Kroatia under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 36. plass i storslalåm. Journey Through the Past. "Journey Through the Past" er et musikkalbum med filmmusikken fra filmen med samme navn, utgitt av Neil Young i 1972. Sofia Papamikhalopoulou. Sofia Papamikhalopoulou (gresk: Σοφία Παπαμιχαλοπούλου, født 5. april 1990) er en kypriotisk alpinist. Hun har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Papamikhalopoulou deltok i Vinter-OL 2006 og deltok også for Kypros under Vinter-OL 2010 da sammen med sin bror, Khristoforos Papamikhalopoulos. I 2010 oppnådde hun en 53. plass i slalåm som beste resultat. Dette var tredje sist av de som fullførte rennet. Florian Schabereiter. Florian Schabereiter (født 10. februar 1991) er en østerriksk skihopper. Han representerer ESV Mürzzuschlag. Han debuterte internasjonalt i et FIS-renn i Eisenerz i 2006. I verdenscupen debuterte han med 26. plass i willingen 6. februar 2010. Sammenlagt ble han nummer 8 i FIS-cupen i sesongen 2007-08. Schabreiter deltok i junior-VM i Štrbské Pleso i 2009 og Hinterzarten i 2010, og var på det østerrikske laget som ble juniorverdensmestre i lagkonkurranse begge årene. Hans beste individuelle plassering er 5. plass i 2010. Karen Persyn. Karen Persyn (født 31. mars 1983 i Rumst) er en belgisk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 27. oktober 2001, og hennes beste verdenscup-plassering er en 16. plass i slalåm fra 2009. Persyn representerte Belgia under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 27. plass i slalåm. Jelena Prosteva. Jelena Olegovna Prosteva (russisk: Елена Олеговна Простева; født 22. november 1990 i Rumst) er en russisk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 20. februar 2009, og hennes beste verdenscup-plassering er en 26. plass i superkombinasjon fra 2009. Prosteva deltok for Russland under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 24. plass i Super-G som beste resultat. Time Fades Away. "Time Fades Away" er et konsertalbum utgitt av Neil Young i 1973. Albumet inneholder konsertopptak av tidligere uutgitte sanger, og er produsert av Neil Young og Elliot Mazer. Sofia Ralli. Sofia Ralli (gresk: Σοφία Ράλλη; født 4. mars 1988) er en gresk alpinist. Hun har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Ralli deltok for Hellas under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 47. plass i slalåm som beste resultat. Ljajsan Rajanova. Ljajsan Rimovna Rajanova (russisk:; født 1. februar 1989) er en russisk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 25. oktober 2008, men har ikke oppnådd resultater blant de 30 beste i noe verdenscuprenn. Rajanova deltok for Russland under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 33. plass i slalåm som beste resultat. On the Beach. "On the Beach" er et musikkalbum fra Neil Young, utgitt i 1974 __NOTOC__ Sporliste. Alle sangene er skrevet av Neil Young. Aurélie Revillet. Aurélie Revillet (født 13. februar 1986 i Moûtiers) er en fransk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 19. desember 2006, og hennes beste verdenscup-plassering er en 5. plass i utfor fra 2009. Revillet deltok for Frankrike under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 17. plass i utfor som beste resultat. Ornella Öttl Reyes. Ornella Öttl Reyes (født 14. desember 1991) er en peruansk alpinist. Hun har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Öttl Reyes deltok for Peru under Vinter-OL 2010 sammen med sin yngre bror Manfred. Hun fullførte ikke i noen av øvelsene hun deltok i. Kaylin Richardson. Kaylin Lorraine Richardson (født 28. september 1984 i Minneapolis) er en amerikansk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 29. november 2003, og hennes beste verdenscup-plassering er en åttendeplass i slalåm fra 2007. Richardson deltok i Vinter-OL 2006 og deltok også USA under Vinter-OL 2010. I 2010 oppnådde hun en 17. plass i kombinasjonen som beste resultat. Nabopollinering. Nabopollinering er en form for sjølpollinering der pollen fra en blomst på et planteindivid havner på arret til en annen blomst på samme individ. Genetisk blir derfor resultatet det samme som innen-blomst sjølpollinering, men som regel trengs det en pollinator for å flytte pollenet mellom blomstene. Fagtermen for dette er "geitonogami" (fra gresk, geiton = nabo og gamos = ekteskap). Nicole Schmidhofer. Nicole Schmidhofer (født 15. mars 1989 i Friesach) er en østerriksk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 15. mars 2007, og hennes beste verdenscup-plassering er en 12. plass i Super-G fra 2009. Schmidhofer deltok for Østerrike under Vinter-OL 2010, men fullførte ikke i super-G som var den eneste øvelsen hun deltok i. Ani-Matilda Serebrakian. Ani-Matilda Serebrakian (født 7. februar 1989) er en armensk alpinist. Hun har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Serebrakian deltok for Armenia under Vinter-OL 2010, men fullførte ikke i noen av øvelsene hun deltok i. Tonight's the Night. "Tonight's the Night" er det åttende musikkalbumet fra Neil Young, utgitt i 1975 Sporliste. Alle sangene er skrevet av Neil Young unntatt hvor annet er notert. Marija Sjkanova. Marija Sjkanova (Мария Шканова; født 18. oktober 1989) er en hviterussisk alpinist. Hun har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Sjkanova deltok for Hviterussland under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 33. plass i super-G som beste resultat. Melanie Faißt. Melanie Faißt (født 12. februar 1990 i Titisee-Neustadt) er en tysk skihopper. Hun representerer SV Baiersbronn. Hun debuterte internasjonalt med 23. plass (av 41 deltakere) i et FIS-renn (sommer) i Meinerzhagen 24. august 2003. I kontinentalcupen (sommer) er hennes beste plassering 2. plass i Pöhla 12. august 2009. I vintercupen er 4. plass i Toblach 23. januar 2008 hennes beste plassering. Sammenlagt i kontinentalcupen (vinter) ble hun nummer 20 i sesongen 2005-06. Faißt har deltatt i junior-VM i 2006, 2007, 2008 og 2010. Hennes beste plassering er 4. plass i Zakopane i 2008. Hun ble tysk mester individuelt i 2006 og tok bronsemedalje i 2007. I lagkonkurranse ble hun tysk mester i 2009. Under VM på ski 2011 i Holmenkollen kom hun på niendeplass i normalbakke. Daniela Iraschko vant dette rennet, foran Elena Runggaldier og Coline Mattel. Anastasija Skrjabina. Anastasija Skrjabina, ukrainsk Анастасія Скрябіна (født 10. mai 1985) er en ukrainsk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 24. november 2007, men ikke oppnådd plasseringer blant de 30 beste i noe verdenscuprenn. Skrjabina deltok for Ukraina under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 34. plass i super-G som beste resultat. Nino Tsiklauri. Nino Tsiklauri (født 1. juli 1993) er en georgisk alpinist. Hun har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Tsiklauri deltok for Georgia under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 50. plass i slalåm som beste resultat. Xia Lina. Xia Lina (født 26. oktober 1987) er en kinesisk alpinist. Hun har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Xia deltok for Kina under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 59. plass i storslalåm som beste resultat. Zuma (album). "Zuma" er et musikkalbum utgitt av Neil Young og Crazy Horse i november 1975 Sporliste. Alle sangene er skrevet av Neil Young. Petra Zakouřilová. Petra Zakouřilová (født 5. september 1978 i Liberec) er en tsjekkisk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 18. februar 2001, og hennes beste verdenscup-plassering er en 14. plass i slalåm fra 2003. Zakouřilová deltok i Vinter-OL 2002 og 2006, og igjen for Tsjekkia under Vinter-OL 2010. I 2010 fullførte hun ikke i noen av øvelsene hun deltok i. Arado Ar 64. Arado Ar 64 var et tysk jagerfly (biplan) som ble utviklet sent i 1920-årene. Det var blant de første jagerflyene som ble produsert av Tyskland da landet så bort fra restriksjonene i Versaillestraktaten og begynte en omfattende opprustning. Flyet var i bruk med det hemmelige Luftwaffe. Ar 64 var en videreføring av de eldre flyene Arado SD II og SD III. Det ble konstruert etter Reichswehrministeriums krav om en etterfølger til jagerflyet Fokker D.XIII. Ar 64D og 64E ble de første jagerflyene produsert i store antall av Tyskland siden slutten av første verdenskrig. De to variantene skilte seg fra hverandre ved at Ar 64D hadde et forbedret landingsstell og en firebladet propell, mens Ar 64E hadde en tobladet propell festet til en radial direkteinnsprøytningsmotor av typen Siemens Jupiter VI. I sommeren 1932 ble 20 fly av begge typene bestilt og 19 av dem ble overført til "Jagdfliegerschule" i Schleissheim og "Jagdstaffeln" tilhørende "Fliegergruppe Doberitz" og "Fliegergruppe Damm". Flyet var utstyrt med to 7,92 mm MG 17 mitraljøser og lette bomber, og besetningen bestod kun av én mann. Erxian. Erxian (二弦; pinyin: "èrxián", «tostrenger») er et tostrengers kinesisk strykeinstrument. Det benyttes i folkemusikk fra Kanton, Chaozhou og i Nanguan-musikk fra Fujian. I den gamle musikkinstrumentkategoriseringen Bayin («åtte klanger») tilhører det kategorien "silke". Enstonig ringer den lille klokken. «Enstonig ringer den lille klokken» er opprinnelig en russisk folketone som heter «Odnozvučno gremit kolokolčik» på originalspråket. Den er altså i utgangspunktet ikke en kristelig sang, men handler om en reisende som har vært langt og lenge borte fra sitt hjemland. Med sterk hjemlengsel påbegynner han reisen tilbake igjen. Han har en lang reise foran seg der han begynner å føle og se for seg hvor vakkert det var. Og ensomt hører han klokken ringe fra moderlandet i det fjerne. Ut fra denne historien har det nok derfor vært naturlig å kunne tolke den i religiøs betydning om riket, «Staden» man får komme til etter livets reise; «Det Nye Jerusalem», Himmelriket. Den ble senere skrevet om i en tydelig kristen språkdrakt, den som i dag kanskje er mest kjent med: «Jag har hört om en stad ovan molnen». Denne svenske teksten er frikirkelig og skrevet av Lydia Lithell. Forskjellige versjoner. I Sverige er den en oppskattet begravelsesalme. Sangen står, tross at den er velkjent, kun i et fåtall svenske salmebok/salmebøker. Det finnes utallige versjoner av denne russiske folketonen. Blant annet har legendariske sangere som Ivan Rebroff og Nicolai Gedda har gjort innspilninger av denne sangen på Russisk, da i sin originalitet. En av de nyeste versjonene som er spilt inn er med det russiske koret The Kremlin Capella, en versjon som ble brukt til dokumentaren "Secret Treasures of the Kremlin and Russian Bohemia". I 1970 ble den også en meget populær slager, da den nederlandske barneskuespilleren og sangeren Heintje sang den under tittelen «I'm a little boy». Blant svenske artister som har fremført eller spilt den inn på plate er blant annet duoen Curt & Roland (Curt Petersen og Roland Lundgren). Roland Lundgren og Curt Petersen, sang og gitarer spilte den første gang inn i Oslo 24. mai 1965. Sangen ble utgitt på singlen Harmoni HS 203. De spilte i 1973 inn en ny versjon i Nashville, USA, som ble utgitt på LP-platen "Curt & Roland i Nashville" (Pilot PL 2020) samme år. I mange år deretter var den den mest ønskede kristne sangen på svensk radio. I 2005 spilte Carola Häggkvist inn sangen. Den ble utgitt på hennes album "Störst av allt" (Sonet/Universal). Danske Boolsen-kvartetten, Hammondorgel: Mogens Kilde spilte den inn i svensk versjon på 78-platen Nomi Nr. 5. Norske Arne Bredesen med NGK Studio Ensemble spilte den inn på svensk 19. oktober 1967. Den ble utgitt på EP-platen Harmoni HEP 275. Salmen blir fri for publisering i 2027, da opphavsretten utløper. «Där de milsvida skogarna susa». «Där de milsvida skogarna susa» bygger delvis på den samme russiske folkmelodien som «Enstonig ringer den lille klokken». Gunnel Sandberg var kreditert som komponist og Sven-Olof Sandberg var tekstforfatter. Jens Book-Jenssen med orkester har spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen Columbia GN 279 i 1936. Tola har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Der det suser i millange skoger». Gunnar Holm har skrevet en annen norsk tekst. Hans tittel er «Gjennom skogenes mektige sus». Trond Brekke. Trond Brekke (født 4. oktober 1978) er en norsk bilsportutøver. Brekke representerer NMK Vest-Telemark og ble Norgescup-mester i asfaltracing 2007. Fou. Fou (kinesisk: 缶, pinyin: "Fǒu") er et amforaformet gammelt kinesisk slagverkinstrument. Det er laget av brent leire og benyttes likesom en gong. I den gamle kinesiske musikkinstrumentkategoriseringen bayin tilhører den kategorien "leire". Instrumentet er også kjent i Korea. Emil Aarestrup-medaljen. Emil Aarestrup-medaljen (Dansk: "Emil Aarestrup Medaillen") var en dansk litteraturpris som ble delt ut av Dansk Forfatterforening. Den ble tildelt "en fremragende dansk lyriker som anerkjennelse for en enkelt diktsamling eller for den pågældendes digning som helhed." Som en betingelse for tildelingen krevdes, at prismottakeren på samme måte som Emil Aarestrup (1800-1856) har skapt ren lyrikk. Prisen ble opprettet i (150 år for Aarestrups fødsel) av Dansk Forfatterforenings lyrikergruppe. Ved utdelingen i ble den siste medaljen utdelt. Prisen ble da slått sammen til Adam Oehlenschlaeger, Emil Aarestrup, Herman Bang og Johannes Ewald Fonden Åtte klanger. Åtte klanger (kinesisk: 八音; pinyin: "Bāyīn", W.-G.: "Pa-yin") er et klassifiseringssystem for musikkinstrumenter som oppstod under det vestlige Zhou-dynasti i Kina. Systemet er også kjent i noen andre østasiatiske land, som i Japan og Korea. Det omfatter et bredt spekter av strengeinstrumenter, blåseinstrumenter og slaginstrumenter, og det organiserende prinsipp er det "byggemateriale" som tradisjonelt ligger til grunn. Det finnes også kinesiske instrumenter som ikke passer inn i systemet. Marit Øydegard. Marit Øydegard (født 1978) er en norsk kunstner med abstrakt skulptur i steingods som hovedfelt. Øydegard bor og arbeider I Tingvoll kommune I Møre og Romsdal, men er opprinnelig fra Flatåsen I Trondheim. Øydegard har mastergrad i keramisk kunst fra Kunsthøgskolen i Oslo (SHKS) og University for the Creative Arts (UCA). Hun har spesialisert seg innen installasjon og skulptur og har hatt flere utstillinger i Norge og England. Inspirasjon til arbeidene sine henter Øydegard fra landskap, krusninger i snøen, linjer i isen eller andre naturlige former hvor hun finner temaer, strukturer eller rytmer som interesserer henne. Ethel Smyth. Dame Ethel Mary Smyth (* 23. april 1858 i Sidcup; † 8. mai 1944 i Woking) var en engelsk komponist, dirigent, forfatter og en av forkjemperne for den britiske suffragettebevegelsen. Ethel Smyths liv var preget av forsøket på å få gjennomslag og offentlig anerkjennelse som komponist. Mens hennes umiddelbare forgjengere og samtidige, som Clara Schumann og Fanny Mendelssohn, bare var komponister på si, ønsket Smyth å bli vurdert på like fot med sine mannlige kolleger, og være i stand til å leve av musikken. Ethel Smyth komponerte symfoniske verk, kammermusikk, korverk og operaer. "The Wreckers" er hennes mest kjente opera, og "The March of Women", som ble en hymne for den engelske kvinnebevegelsen, hennes mest kjente verk. O-Town. O-Town var en amerikansk guttegruppe som var aktive fra 2000-2003. De ga ut to studioalbum. O-Town ble en gruppe igjennom MTVs "Making The Band" i 2000 og fikk suksess med de to hitene «Liquid Dreams» og «All Or Nothing» etter hverandre. Det var fem medlemmer i gruppen og den mest kjente er Ashley Parker Angel. Gruppen ga seg på topp på slutten av 2003. De klarte ikke å leve opp til forventningene og utkonkurrerte ikke 'N Sync og Backstreet Boys. De solgte ca 20 millioner album verden over. O-Town (album). "O-Town" er debutalbumet fra den amerikanske popgruppa O-Town. Stine Mari Fyrileiv. Stine Mari Fyrileiv er en norsk skuespillerinne. Hun er født 5. april 1982 i Skien i Telemark som yngste barn av Mari Smedsrud og Reidar Bjørge. Hun har utdannelse fra Statens Teaterhøgskole. Høsten 2007 debuterte hun i rollen som "Julie" i forestillingen "Romeo og Julie" på Hålogaland Teater. I 2008 spilte Fyrileiv i forestillingen "Døden i Teben" gjendiktet av "Jon Fosse" på "Det norske teatret". Høsten samme år spilte hun Cate i "Blasted" av "Sarah Kane" på Hålogaland Teater. I 2009 spilte hun Ida i novellefilmen "Sirkus" av "Guro Bruusgaard" med "Zlatko Buric". O2 (album). "O2" er det andre og siste albumet fra den amerikanske popgruppa O-Town. Fredrik Kempe. Fredrik Kempe (født 29. april 1972 i Vårgårda) er en svensk pop- og operasanger og tekstforfatter som har deltatt i Melodifestivalen et antall ganger og vunnet Melodifestivalen 2008, Melodifestivalen 2009, Melodi Grand Prix 2010 og Melodifestivalen 2011 som låtskriver av Charlotte Perrelli, Malena Ernman, Didrik Solli-Tangen og Eric Saades sanger. Han hadde en radiohit med låten «Vincero» i 2002. Folkeaksjonen mot fri abort. Folkeaksjonen mot fri abort var en organisasjon/aksjonsgruppe som arbeidet mot innførelsen av selvbestemt abort i Norge. Aksjonsgruppa ble startet i 1974 av legen Erling Sagedal og var en motreaksjon av en planlagt liberalisering av abortloven. Andre sentrale personer i aksjonsgruppa var KrF-politikeren Hans Olav Tungesvik (formann i 1974-75) og Anbjørn Neerland. Anne Enger Lahnstein var sekretariatsleder for organisasjonen fra 1978-79. Underskriftskampanjen i 1974. Høsten 1974 samlet aksjonsgruppa inn 610 000 underskrifter mot et nytt lovforslag som ville medføre en betydelig liberalisering av abortloven. Dette var den største underskriftsaksjonen i Norge etter krigen, og var mer omfattende en den underskriftkampanjen fra 1949 som var imot at det skulle utdeles prevensjonsmidler til norske soldater i Tysklandsbrigaden. Underskriftslista ble overlevet stortingspresident Guttorm Hansen den 30. oktober 1974. En samtidig gruppe som aksjonerte for en liberalisering av abortloven, Opplysningsutvalget for fri abort, samlet inn 50 000 underskrifter. Protesten mot fri abort var prosentvis høyest i Aust-Agder (64 %), Vest-Agder (50,5 %) og Møre og Romsdal (48,5 %). Minst protest hadde man i Oslo (10,3 %), Hedmark (10,5 %) og Akershus (13,9 %). Etter liberaliseringen av abortloven. I 1980 var Sven Magnus Løvik styreformann for organisasjonen mens Kjell-Henrik Hendrichs var daglig leder. Vegard Omdal var også formann i en periode i 1980. Organisasjonen kom i store økonomiske problemer i 1980 og året etter hadde den økonomiske situasjonen ytterligere forverret seg da de måtte skaffe 130 000 kroner for å betale gjeld. Organisasjonen ble reddet fra konkurs i siste liten sommeren 1981 etter å ha mottatt en rekke pengegaver fra flere sympatisører. Organisasjonen gav i en periode ut meldingsbladet «Vern om livet». Tussentunnelen. Tussentunnelen er en 2 840 meter lang veitunnel nær Molde i Møre og Romsdal. Den ble åpnet 13. oktober 1990, og innebærer en innkortning av fylkesvei 64. Tunnelen er ikke en del av fylkesveien, da den er et privat anlegg eid av Tusten Tunnelselskap AS. Lokale kommuner eier tunnelselskapet. Tunnelen er finansiert med lån, som betales med bompenger. Tussentunnelen var stengt fra 15. februar til 16. juli 2010 på grunn av rehabilitering og oppgradering. Den fremstår nå som en moderne tunnel som tilfredsstiller dagens strenge krav til norske vegtunneler. Etter åpningen 16. juli 2010 har Statens vegvesen tatt over drift og styring av tunnelen, og den er blitt en del av Fv 64. Men det er fremdeles Tusten Tunnelselskap AS som eier tunnelen, og vil opprettholde bomdriften frem til gjelda er betalt ned en gang i 2012 – 2013. Navnestrid. Både navnet "Tussentunnelen" og "Tustentunnelen" blir brukt om tunnelen, men det korrekte navnet er "Tussentunnelen". Årsaken til forvirringen er at området blir kalt både Tussen og Tusten av lokalbefolkningen. Man løste denne navnestriden ved å kalle tunnelen for "Tussentunnelen", mens selskapet heter "Tusten Tunnelselskap AS". Den spanske selvstendighetskrigen. Den spanske uavhengighetskrigen (spansk: "La Guerra de la Independencia Española"; fransk: "Guerre d'indépendance espagnole" eller "Guerre d'Espagne" – Spania-krigen), også kalt (den iberiske) halvøyskrigen (portugisisk: "a Guerra Peninsular"; spansk: "la Guerra Peninsular"; engelsk: "the Peninsular War") var en konflikt mellom Napoléons første franske keiserdømme og de allierte maktene Spania, Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Portugal utkjempet for kontrollen over den iberiske halvøya som en del av napoleonskrigene. Krigen kan regnes fra franskmennenes invasjon av Portugal i 1807 eller av Spania og det etterfølgende opprøret der i 1808 fram til 1814, da den sjette koalisjonen beseiret Napoléon. Krigen brøt ut i 1808 med et opprør som begynte 2. mai i Madrid, og dette ble etterfulgt av Napoléons personlige felttog i Spania fra oktober 1808 til januar 1809. Spania hadde fra 1796 fram til krigens begynnelse vært en av Frankrikes allierte mot koalisjonsmaktene i de franske revolusjonskrigene og napoléonskrigene. Den spanske frigjøringskampen ble en av de første, og også en av de mest suksessfulle nasjonale eller totale kriger og markerte også opprettelsen av store geriljaer (fra "Guerra de guerrillas" – krig av små kriger), hvorfra blant annet norsk har lånt ordet. Mens de franske okkupasjonsmakten ødela den spanske administrasjonen og avsatte den nye spanske kongen Ferdinand VII til fordel for Napoléons bror Joseph Bonaparte, noe som førte til at de spanske myndighetene løste seg opp i uenige provinsielle "junta"er – først i 1810 ble en gjenopprettet nasjonal regjering, "Cádiz-cortesen", opprettet i Cádiz – som viste seg ute av stand til å rekruttere, trene og utstyre effektive hærstyrker, førte Napoléons manglende evne til å pasifisere spanjolene til at spanske, britiske og portugisiske styrker kunne sikre Portugal etter den franske invasjonen av landet i 1808 og angripe de franske styrkene på den portugisiske grensa mens de spanske "guerrilleros" svekket de franske soldatene i det okkuperte Spania. Samarbeidet mellom disse irregulære og de regulære allierte styrkene hindret Napoléons marskalker fra å betvinge de opprørske spanske provinsene. Årene med krig i Spania slet gradvis ut Napoléons berømte Grande Armée. Selv om de franske arméene ofte seiret i slagene under krigen, ble deres kommunikasjon og forsyninger stadig testet, og enhetene deres ble stadig skåret av, plaget og overveldet av partisaner. Til tross for at den spanske hæren var blitt beseiret og nesten gått til grunne klarte ikke franskmennene å endelig ødelegge den og partisanene fortsatte å ubarmhjertig jage franskmennene. 1812 ble et vendepunkt i den spanske uavhengighetskrigen, året franskmennene bestemte seg for å annektere Catalonia uten å vinne catalanernes støtte og året Frankrike ble alvorlig svekket etter den fransk-allierte hæren hadde blitt ødelagt under dens avgjørende invasjon av Russland, og en kombinert alliert hær under Arthur Wellesley rykket fram fra Portugal og befridde Madrid. Den franske marskalken Jean-de-Dieu Soult ledet den utslitte og demoraliserte franske hæren i et kjempende tilbaketog over Pyreneene og inn i Sør-Frankrike vinteren 1813. Wellington fortsatte sitt felttog inn i Frankrike fram til etter Napoléon hadde abdisert etter nederlaget i krigen mot den sjette koalisjonen. Krig og revolusjon mot Napoléons okkupasjon førte til at Cádiz-rådet vedtok den spanske 1812-grunnlova, som senere ble en del av grunnmuren i europeisk liberalisme. Andre navn på denne konflikten er "la Guerra del Francès" (franskmennenes krig) i Catalonia og "Invasões Francesas" (de franske invasjonene) i Portugal. Krigsbyrden ødela den sosiale og økonomiske strukturen i Portugal og Spania og varslet om en periode med sosial uro, politisk ustabilitet og økonomisk stilleståendhet. Ødeleggende borgerkriger mellom liberale og absolutistiske fraksjoner ledet av offiserer med erfaring fra halvøyskrigen truer Iberia fram til omtrent 1850. En annen konsekvens av de uhåndterlige krisene og sammenbruddet etter invasjonene, revolusjonene og gjeninnsettelsene var begynnelsen på en revolusjonsbølge i Latin-Amerika som besto av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene i de spanske koloniene i Amerika og den brasilianske uavhengighetskrigen i det portugisiske Brasil som førte til at de tidligere iberiske kolonirikene på det amerikanske fastlandet nå fordelte seg på åtte uavhengige stater. Tony Benshoof. Tony Benshoof (født 7. juli 1975 i Saint Paul, Minnesota) er en amerikansk aker som har konkurrert siden 1990. Han ble nummer fire under akekonkurransen i vinter-OL 2006 i Torino, og er tatt ut til å representere USA under Vinter-OL 2010, noe som vil bli hans tredje olympiade. Jeff Christie. Jeff Christie (født 2. februar 1983 i Vancouver, Canada) er en kanadisk aker som har konkurrert siden 2000. Hans beste resultat i en større konkurranse er en 12 plass i singelkonkurransen under VM i aking i 2005 i Park City, USA. Han er tatt ut til å representere Canada under Vinter-OL 2010, noe som vil bli hans andre olympiade. Long May You Run. "Long May You Run" er et musikkalbum utgitt av The Stills-Young Band i september 1976. Neil Young framførte tittelsporet (skrevet av ham selv) under avslutningsseremonien av Vinter-OL 2010 i Vancouver 28. februar 2010. Caesarea Maritima. Caesarea Maritima (gresk: παράλιος Καισάρεια), også kalt for "Caesarea Palæstina" fra år 133 og framover, var antatt opprinnelig "Pyrgos Stratonos" («Stratons» fyrtårn), som ble grunnlagt av fønikerne, og siden utbygget av Herodes den store i tiden 25 – 13 f.Kr. og som ga den navnet "Caesarea Maritima" til ære for den daværende romerske keiser. Det har vært gjort arkeologiske utgravninger av gamlebyen som ligger ved den israelske middelhavskysten, mellom dagens Tel Aviv og Haifa. Stedet kalles i dag for "Horbat Qesari". Herodes bygde ut byen betydelig med flere teatre, keisertempel og en stor kunstig havn hvor flere av bygningene fortsatt er bevart for ettertiden. Byen ble et sete for den romerske "praefecti" kort tid etter dens grunnleggelse. Den romerske keiser Vespasian hevet byens status til "colonia". Etter ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 ble Caesarea etablert som provinshovedstad for "Iudaea" før den endret navn til "Syria Palaestina" i år 134, kort tid før Bar Kokhba-opprøret ble slått ned. I henhold til historikeren H. H. Ben-Sasson var Caesarea «den administrative hovedstaden» fra år 6. Caesarea forble hovedstaden fram til tidlig på 700-tallet da kalif Umayyad overførte setet for regjeringen til "Jund Filastin" (arabisk for «det militære distriktet Palestina») til den nylig bygde byen Ramla. Byen hadde også en stor betydning for den tidlige kristendommens historie. Paulus besøkte byen og satt til sist også som fange i den. Senere grunnla Origenes et kristent læresenter i byen. Den ble erobret av araberne fra 1001 og ble til sist endelig ødelagt i 1265. Byen er blitt detaljert beskrevet av den jødiske forfatter og historiker Josefus i hans bøker "Ioudaike archaiologia" ("Jødisk forhistorie"), XV.331ff, og "Peri tou Ioudaikou polemou" ("Den jødiske krig"), I.408ff Bosnia-Hercegovina i Eurovision Song Contest. Bosnia-Hercegovina har deltatt i Eurovision Song Contest totalt 16 ganger. Landet deltok for første gang i 1993 etter å ha kommet på 2. plass i kvalifiseringsrunden "Kvalifikacija za Millstreet". Bosnia-Hercegovina har deltatt i hver konkurranse siden med unntak av 1998 og 2000, da landet ikke var kvalifisert som følge av dårlige plasseringer årene i forveien. Fra 1961 til 1991 deltok landet i konkurransen som en del av Jugoslavia. Landets beste plassering kom i 2006, da gruppen Hari Mata Hari kom på 3. plass med sangen «Lejla». Landets dårligste resultat er en 22. plass fra 1996. Stemmegivning. Bosnia-Hercegovina har "avgitt" flest stemmer til... Bosnia-Hercegovina har "mottatt" flest poeng fra... Merk: Tabellene ovenfor omfatter bare poeng avgitt i finalene. Stemmer avgitt i semifinalene er ikke tatt med. Ian Cockerline. Ian Cockerline (født 22. februar 1984) er en kanadisk aker som har konkurrert siden 2000. Hans beste resultat i en større konkurranse er en 19. plass i singelkonkurransen under VM i aking i 2004 i Nagano, Japan. Han ble tatt ut til å representere Canada under Vinter-OL 2010, hans andre i olympisk sammenheng. I 2006 deltok han i OL i Torino, der han falt og ikke fullførte. Kontinentalcupen i skihopping for kvinner 2007/08. Kontinentalcupen i skihopping for kvinner 2007/08 ble arrangert i perioden 12. august 2007 – 3. mars 2008. Kontinentalcupen ble organisert av FIS (Det internasjonale skiforbundet). Den besto av 17 individuelle renn, hvorav 8 sommerrenn og 9 vinterrenn. Samuel Edney. Samuel Edney (født 29. juni 1984 i Calgary) er en kanadisk aker som har konkurrert siden 2000. Hans beste resultat i en større konkurranse er en 19. plass i singelkonkurransen under Vinter-OL 2006 i Torino, Italia. Han er tatt ut til å representere Canada under Vinter-OL 2010, noe som vil bli hans andre olympiade. Stepan Fjodorov. Stepan Valerjevitsj Fjodorov (russisk: Степан Валерьевич Фёдоров; født 8. mai 1987 i Kemerovo) er en russisk aker som har konkurrert siden 1999. Hans beste resultat i en større konkurranse er en 26. plass i singelkonkurransen under VM i aking i 2008 i Oberhof, Tyskland. Han er tatt ut til å representere Russland under Vinter-OL 2010, noe som vil bli hans første deltagelse i de olympiske leker. DS «Henry» (1907). DS «Henry» var et lasteskip som ble overlevert det svenske Göteborg-rederiet Ångfartygs-A/B Nornan i 1907 som «Wasa». Skipet var byggenummmer 132 ved Eriksbergs Mekaniska Verkstad i Göteborg, og var ved overlevering 604 bruttoregistertonn. I 1925 ble hun solgt til DS AS Henry / v. Egil Kroghs Rederi i Haugesund, ommålt til 628 bruttoregistertonn og omdøpt «Henry». Etter det tyske angrepet på Norge i april 1940, ble skipet underlagt tysk kontroll. Om kvelden 13. februar 1944 ble skipet senket av norske torpedobåter ved Hestskjær fyr i Møre og Romsdal. 4 av mannskapet omkom. Senkingen. Om kvelden 13. februar 1944 var DS «Henry» på vei nordover mellom Molde og Kristiansund, underveis fra Risør til Muruvika i Malvik med kvarts. Like sør for Hestskjær fyr ble hun passert av hurtigruteskipet DS «Irma» som også var på vei nordover. Lenger bak kom bukserbåten «Hoplafjord» med en lekter på slep. To norske torpedobåter stasjonert på Shetland lå i skjul ved Averøy for å gjøre anslag mot tysk skipstrafikk. DS «Irma» var utstyrt med luftvernkanoner, og torpedobåtene antok at DS «Irma», DS «Henry» og «Hoplafjord» var en del av en konvoi. Klokken 18:30, like nord for Hestskjær fyr, ble DS «Irma» angrepet av de to norske torpedobåtene. Skipet ble truffet av to torpedoer og brakk i to og sank i løpet av få minutter. DS «Henry» ilte til unnsetning og satte ut livbåter. Ikke lenge etter ble også DS «Henry» truffet av to torpedoer og sank. En stund etter senkingene kom «Hoplafjord» fram til åstedet og deltok i redningsarbeidet. 61 mennesker fra DS «Irma», og 4 fra DS «Henry» omkom. Vrakene av DS «Henry» og DS «Irma» ligger på omtrent 200 meters dyp. 16. september 2002 avduket Kong Harald V et minnesmerke i Sveggen i Averøy kommune. Steinskulpturen «Stille rom» av kunstneren Geir Stormoen står med utsikt til stedet DS «Irma» og DS «Henry» ble senket, og på en bronseplate står navnene på de som omkom. Viktor Knejb. Viktor Ivanovitsj Knejb (russisk: Виктор Иванович Кнейб; født 19. april 1980 i Bratsk) er en russisk aker som har konkurrert siden 1999. Hans beste resultat i en større konkurranse er en 8. plass i singelkonkurransen under VM i aking i 2007 i Igls, Østerrike. Han har også en 11. plass fra Vinter-OL i Torino i 2006. Han er tatt ut til å representere Russland under Vinter-OL 2010, noe som vil bli hans tredje olympiade. Stefan Höhener. Stefan Höhener (født 13. juni 1980 i Baar, Sveits) er en sveitsisk aker som har konkurrert siden 1999. Hans beste resultat i en større konkurranse er en 5. plass i singelkonkurransen under VM i aking i 2007 i Igls, Østerrike. Han har også en 13. plass fra Vinter-OL i Salt Lake City i 2002. Han er tatt ut til å representere Sveits under Vinter-OL 2010, noe som vil bli hans tredje olympiade. Ole E. Borgen. Ole Edvard Borgen (født 8. november 1925 på Lillestrøm, død 24. mars 2009 i Lørenskog) var Metodistkirkens biskop for Norden og Baltikum fra 1. september 1970 til 31. mai 1989, da han gikk av med pensjon. Biografi. Borgens foreldre Harda og Omar Borgen drev gård og kjøttforretning på Lillestrøm og Borgen utdannet seg til agronom på Tomb jordbruksskole 1944 til 1946. Han drev jordbruksarbeid, men begynte senere som pølsemakerlærling og jobbet i Oslo til han fikk svennebrev. I 1956 reiste han til USA, hvor han tok flere eksamener ved ulike universiteter i perioden fram til 1962. Fra 1959 til 1962 var han kordirigent og ungdomspastor i Edgemont Baptist Church i Durham. I 1963 ble han ordinert til pastor på metodistenes konferanse i North Carolina. Han var pastor i West Side Avenue Methodist Church i Jersey City fra 1962 til 1965. I 1966 ble han kalt tilbake til Europa som pastor og assistent for biskop Odd Hagen i Stockholm, der Metodistkirken i Norden hadde sitt bispekontor. I 1968 tok han doktorgraden ved Drew University i Madison (New Jersey) med avhandlingen "John Wesley on the Sacraments. A Theological Study". I 1970 ble han leder av Metodistkirkens Verdensråds kontor i Genève, Sveits, men allerede samme år ble han valgt til biskop for Nord-Europas Biskopsområde. Etter at han gikk av med pensjon var han fra 1989–92 professor i systematisk teologi ved Asbury Theological Seminary, Wilmore, USA. Borgen var en etterspurt predikant og foredragsholder i forskjellige kirker og kirkesamfunn i USA, Europa, Afrika og Asia. Jakub Hyman. Jakub Hyman (født 16. april 1984 i Jablonec, Tsjekkia) er en tsjekkisk aker som har konkurrert siden 2003. Hans beste resultat i en større konkurranse er en 31. plass i singelkonkurransen under VM i aking i 2007 i Igls, Østerrike. Han har også en 27. plass fra Vinter-OL i Torino i 2006. Han er tatt ut til å representere Tsjekkia under Vinter-OL 2010, noe som vil bli hans andre olympiade. 212A ubåtklasse. 212A ubåtklasse er en tysk klasse ubåter som er i bruk av den tyske marine og den italienske marinen. Manger Musikklag. Manger Musikklag er et brassband bestående av i overkant av 30 messingblåsere og slagverkere. Instrumentsammensetningen bygger på den britiske brassbandtradisjonen. Manger Musikklag ble stiftet 22. april 1922, og kommer fra kommunesenteret Manger i Radøy kommune, ca 50 minutters kjøring nord for Bergen. Musikerne i korpset er amatørmusikere som har viet størsteparten av sin fritid til øving og konsertvirksomhet. Manger Musikklag vant europamesterskapet for brassband i 2011. Dirigenter. Sjefsdirigent for Manger Musikklag er Martin Phillip Winter, noe han har vært siden 2008. Andre dirigenter som har gjesta korpset de siste årene er blant andre Peter Sebastian Szilvay, Bjørn Sagstad og Trond Korsgård. Styret 2012-2013. Martin Frantzen og Jostein Birknes (varamedlem) MOT-ambassadørar. Manger Musikklag ble i desember 2010 utnevnt som MOT-ambassadører som første brassband i Norge. Hypermusikal. Manger Musikklag fremførte høsten 2009 verdens første helaftens opera for brassband, «Hypermusikal» av Glenn Erik Haugland med Trond Korsgård som dirigent. Prosjektet ble bestilt av Manger Musikklag, og var et samarbeid mellom Opera Omnia, BrassWind-festivalen og Den Nye Opera. Hypermusikal baserer seg på en idé om å lete etter svar på hva som driver musikantene til å bruke mesteparten av fritiden sin på et brassband. Dokumentaroperaen utspiller seg i en øvingssituasjon hvos musikantene gjør seg klare til å konsertfremføre et «verk i verket» – Glenn Erik Hauglands «Musikk til å leve for». En gruppe kvinnelige sangere (fra OperaVest) observerer og løfter frem tanker fra intervju gjort med medlemmene av korpset. Tekstene blir i tillegg kommentert av observasjoner fra nevrolog Oliver Sachs' bok «Musicophilia – tales of music and the brain». I Hypermusikal får man høre om hvilken betydning musikk har hatt i oppveksten for musikantene; om forbilder, miljø og hvordan det å mestre musikalske utfordringer har vært en avgjørende faktor for musikantene. Videre forteller dem om hvordan det å spille sammen påvirker konsentrasjonsevnen, rolleforståelse, fokus og evnen til å lytte aktivt. Operaen tegner et musikalsk portrett av et lite samfunn, men først og fremst handler den om spenningen med og gleden av å skape musikk sammen. Hypermusikal ble framført i Den Norske Opera i mai 2011. Konkurransemeritter. Manger Musikklag har vunnet åtte NM-titler, og har som eneste korps vunnet NM fire ganger på rad. Manger Musikklag har vunnet Siddis Brass (nasjonal konkurranse i underholdningsmusikk for brassband) syv ganger, senest i 2010. Manger Musikklag vant Grenland internasjonale brass festival i 2009. Manger Musikklag har representert Norge ved tretten europamesterskap siden 1978. De beste plasseringene er 1. plass i 2011, 2. plass i 1981 og 3. plass i 1996. American Stars 'N Bars. "American Stars 'N Bars" er et musikkalbum utgitt av Neil Young sommeren 1977. __NOTOC__ Sporliste. Alle sangene er skrevet av Neil Young unntatt hvor annet er notert. Peter Iliev. Peter Iliev (født 11. juni 1984 i Sofia, Bulgaria) er en bulgarsk aker som har konkurrert siden 2000. Hans beste resultat i en større konkurranse er en 41. plass i singelkonkurransen under VM i aking i 2007 i Igls, Østerrike. Han har også en 31. plass fra Vinter-OL i Torino i 2006. Han er tatt ut til å representere Bulgaria under Vinter-OL 2010, noe som vil bli hans andre olympiade. Steingods. Steingods er artsnavn på gjenstander av brent leire med høyt innhold av kaolin, men som er gråaktig etter brenning i stedet for hvit slik ren kaolin blir som porselen. Brenning foregår i ovner under samme temperaturer som porselen. Ofte legges et lag farge-glasur utenpå, som vanligvis må brennes inn for seg. Glasuroppskrifter og påføringsteknikker er gjerne holdt litt hemmelige av kunstnere som har sin egenart. Foruten bruksgjenstander som kopper og fat, brukes steingodsleire en del som kunstnermateriale, både til figurative og abstrakte figurasjoner. I slike sammenhenger kan den enkelte kunstner bruke også andre materialer i leiren for å oppnå den ønskede effekt. Shiva Keskavan Kannan Palan. Shiva Keskavan Kannan Palan (født 25. august 1981 i Vashisht, India) er en indisk aker som har konkurrert siden 2000. Han har en 28. plass fra vinter-OL 1998 i Nagano, Japan, en 33. plass fra vinter-OL 2002 i Salt Lake City, USA og en 25. plass fra vinter-OL 2006 i Torino, Italia. Han representerte India under Vinter-OL 2010, noe som var hans fjerde olympiade på rad. My Heart Is Yours. «My Heart Is Yours» ("Mitt hjerte er ditt") er en sang skrevet av Hanne Sørvaag og Fredrik Kempe. Låten ble fremført av artisten Didrik Solli-Tangen i Melodi Grand Prix 2010, der låten vant. Solli-Tangen representerte Norge med låten i Eurovision Song Contest 2010 i Telenor Arena i Bærum. Sangen kom på 20. plass. Wolfgang Kindl. Wolfgang Kindl (født 18. april 1988 i Innsbruck, Østerrike) er en østerriksk aker som har konkurrert siden 2007. Hans beste resultat i en større konkurranse er en sølvmedalje under EM i aking i 2010 der han deltok i singelkonkurransen. Sigulda, Latvia. Han representerte Østerrike under Vinter-OL 2010, noe som var hans første olympiade. Sophie Fjellvang-Sølling. Danmarks tropp under åpningsseremonien med Sophie Fjellvang-Sølling som flaggbærer. Sophie Amalie Norden Fjellvang-Sølling (født 25. april 1981) er en dansk skicrossløper. Hun deltok i Vinter-OL 2010 i Vancouver. Da den danske OL-troppen gikk inn på BC Place Stadium til åpningen av vinter-OL, var det med Fjellvang-Sølling i spissen som flaggbærer. Fjellvang-Sølling, som er medlem av Københavns Skiklub, er vokst opp i Hellerup. Hun startet med alpin skiidrett da hun var 12 år. Tre år etter ble hun uttatt til det danske juniorlandslaget. I 1997 deltok hun som første danske jente i Vinter-OL for ungdom. Som 16-årig flyttet hun til Lillehammer for å starte på Norges Toppidrettsgymnas. Hun bodde åtte år i Norge fra 1997-2005. Fjellvang-Sølling har 16 gullmedaljer fra Danmarksmesterskaper i storslalåm, slalåm og super-G og kjørte i den alpine verdenscupen (storslalåm) i fem sesonger. Hun deltok også ved VM i St. Moritz 2003, Bormio 2005 og Åre 2007. Hun hadde som mål å kvalifisere seg til OL i Torino 2006 men lyktes ikke med sitt mål og måtte revurdere sin skikarriere. Det resulterte i et skifte av disiplin til den nye OL-disiplinen skicross. Fjellvang-Sølling deltok i 2007 i skicross-VM i Italia, hvor hun i tidskvalifikasjonen ble nummer fem, og endte som nummer ni sammenlagt. Etter dette resultatet valgte hun å nedprioritere tannlegestudiet på Panum Instituttet i København for å satse 100 % på å etablere seg i verdenscupen og vinne en medalje til OL 2010. Ni måneder før OL var det nærmest utenkelig at hun overhodet kunne delta ved vinter-OL i Vancouver. På det tidspunkt hadde hun nettopp brukket ryggen og sto foran et langt gjenopptreningsforløp. Fjellvang-Sølling kom imidlertid tilbake og oppnådde sitt hittil beste resultat med en 4. plass i verdenscupen i San Candido, Italia i desember 2009. Utover sine alpint- og skicrossmesterskap har Fjellvang-Sølling ett gull og tre sølv i Danmarksmesterskapene i telemark. Rust Never Sleeps. "Rust Never Sleeps" er et musikkalbum fra Neil Young med Crazy Horse, utgitt i 1979. Albumet er hovedsakelig et konsertalbum med tidligere uutgitte sanger, der lyden av publikum har blitt mikset vekk. To av sangene ble spilt inn i studio, «Pocahontas» og «Sail Away». På den originale LP-utgivelsen var side en akustisk, mens side to var spilt inn med elektriske instrumenter. __NOTOC__ Sporliste. Alle sangene er skrevet av Neil Young unntatt hvor annet er notert. Daniel Pfister. Daniel Pfister (født 7. desember 1986 i Schwaz, Østerrike) er en østerriksk aker som har konkurrert siden 2007. Hans beste resultat i en større konkurranse er en sølvmedalje under VM i aking i 2009 der han deltok i mixed-dobbel i Lake Placid i USA. Han har også bronse fra singelkonkurransen i samme konkurranse, samt bronse fra EM i aking i 2010 som fant sted i Sigulda, Latvia. Han representerte Østerrike under Vinter-OL 2010, noe som var hans første olympiade. Konflikten i Sør-Libanon 1982–2000. Konflikten i Sør-Libanon er navnet på en lavintensitetskonflikt som hadde sin rot i Israels okkupasjon av en sikkerhetssone i Sør-Libanon, som de mente en periode var nødvendig for å forhindre at militante grupper nådde Israel fra Libanon. Hizbollah, Amal-bevegelsen, Libanons kommunistparti, PLO, Syria og en rekke andre motsatte seg okkupasjonen, men konflikten førte aldri til direkte krigsutbrudd. I stedet var den en langvarig, lavintensiv stillstand, hvor Hizbollah ikke hadde mulighet til å gjøre stor skade på Israels militære styrker eller å gjøre særlig skade i det nordlige Israel, mens Israel ikke var villig til å ekspandere sin kontroll i Libanon eller å gå til krig mot dem som støttet og forsynte Hizbollah. Selve meningen med sikkerhetssonen var å forhindre at militante grupper infiltrerte Israel fra Libanon. I løpet av de 15 årene sikkerhetssonen eksisterte, var det kun 9 tilfeller hvor militante nådde grensen, og kun 2 av disse lyktes i å infiltrere Israel. Etterhvert snudde den israelske opinionen seg vedrørende okkupasjonen, og i 2000 valgte man å returnere området til libanesisk kontroll. Israel var støttet av den kristne militsen SLA, selv om de muligens hadde noe forskjellige interesser. Bakgrunn. Moshe Dayan støttet tidlig ideen om å okkupere Sør-Libanon og innsette et kristent regime alliert med Israel. Denne ideen var støttet av andre sentrale politikere, som Moshe Sharett. I perioden Syria kontrollerte Golanhøydene, var det ett grenseavsnitt som aldri ble helt klart definert. Da Israel erobret Golanhøydene under Seksdagerskrigen i 1967, ble denne grensedisputten overført til dem. Mot slutten av den libanesiske borgerkrigen besluttet den libanesiske regjeringen å gjøre krav på de såkalte "Sheeba-gårdene" og krevde at Israel skulle avstå området til Libanon. Militante grupper som Hizbollah hevder på bakgrunn av dette at den israelske tilbaketrekningen fra Libanon i 2000 var ufullstendig. 1978: Israels første invasjon. Etter at Sorte september i Jordan var over, ble PLO drevet til Libanon. Organisasjonens utplassering i Libanon hadde begynt allerede mot slutten av 60-tallet, og i motsetning til Jordan var ikke Libanon sterk nok til å kontrollere PLOs aktiviteter eller forhindre at organisasjonen benyttet landet som et springbrett for angrep mot Israel. PLO etablerte seg dermed i Sør-Libanon, og ble over tid involvert i den libanesiske borgerkrigen. I 1978 igangsatte det israelske forsvaret under ledelse av statsminister Menachem Begin «Operasjon Litani» for å drive PLO bort fra Israels nordlige grenser. Den korte militæroperasjonen resulterte i at PLO trakk sine styrker nord for Litani-elva, og førte til at UNIFIL-styrken for første gang ble utplassert i Sør-Libanon. Ettersom Israel trakk seg ut av de okkuperte områdene, avstod de de fleste av sine posisjoner til sine allierte SLA, som i 4 år utgjorde en buffer mellom PLO og Israel. Forholdet mellom UNIFIL og SLA var tidvis svært anstrengt. 1982: Full israelsk invasjon. Etter at Israel trakk seg ut av Libanon i 1978, begynte PLO i økende grad å gjenetablere seg i området våpenhvileavtalen fra 1978 tilsa skulle utgjøre en buffersone. I 1982 beordret Menachem Begin igangsettelsen av «Operasjon Fred for Galilea», som var en israelsk invasjon av store deler av Libanon. Det uttalte målet for operasjonen, var å okkupere et bufferområde i Sør-Libanon for å holde kamphandlingene i Libanon på avstand fra Israel. Etterhvert ble det klart at et nytt mål var oppstått, nemlig å knuse PLO både militært og politisk. Etter en ukes krigføring stod israelske tropper i Beirut, og etter en omfattende beleiring som varte i to måneder trakk PLO seg ut av Libanon. Opprettelsen av et Israel-vennlig regime i Beirut uteble imidlertid på grunn av Libanons nylig valgte president, Bashir Gemayel, ble drept når en bombe eksploderte i falangistenes hovedkvarter. Det ble gjort flere forsøk på å få til en fredsavtale som skulle få en slutt på den libanesiske borgerkrigen, og den såkalte "17. mai-avtalen" fra 1983 la forholdene til rette for Israels tilbaketrekning fra Libanon og opprettelsen av sikkerhetssonen Begin-regjeringen ville ha kontroll over. Dette endte Israels første krig i Libanon, og styrkene trakk seg gradvis ut over tid. Israel unngikk påpasselig å bli innblandet i konfliktene som oppstod i områdene de forlot, og overlot ansvaret til den multinasjonale styrken i Libanon. I 1985 utgav organisasjonen Hizbollah sitt manifest, hvor Israels utslettelse og videreføring av den iranske revolusjonen var klart definert. Hizbollah gjennomførte gjennom årene enkelte anslag mot israelske baser i Sør-Libanon, noe som utløste en småskala konflikt i området. Militsen klarte imidlertid svært sjelden å nå den israelske grensen. Selv om den libanesiske borgerkrigen endte offisielt med Taif-avtalen i 1989 fortsatte Hizbollah og SLA å kjempe mot hverandre, og SLA utførte flere operasjoner uten at Israel var innblandet. Israel ble dermed indirekte involvert i en intern strid i Libanon, ettersom SLA ble ansett som Israels allierte. SLA, som omtalte Sør-Libanon som «Det frie Libanon» og en "de facto" uavhengig enhet, hadde en helt annen innstilling angående libanesisk suverenitet enn Israel, som på sin side anså sikkerhetssonen som en midlertidig ordning. 1990-2000: Konflikten etter borgerkrigen. I 1993 igangsatte Israels regjering under Yitzhak Rabin «Operasjon Ansvar» for å svekke Hizbollah. Den begrensede operasjonen, som varte i 6 dager, svekket Hizbollahs infrastruktur og førte til sivile tap på libanesisk side. Israel hadde derimot minimale menneskelige tap med 3 døde, hvor det var én soldat og to sivile. En gjensidig avtale som ble meglet fram av USA forbød angrep på sivile mål for begge sider, men avtalen skulle vise seg å være skjør. Etter en stund returnerte situasjonen til slik det hadde vært før, noe som uunngåelig førte til en ny israelsk operasjon. I 1996 gikk Israel til angrep på nytt, i det såkalte «Operasjon Vredens druer». I denne operasjonen ble også syriske styrker innblandet, men videre eskalering fant ikke sted. De israelske tapene var igjen minimale med 3 døde soldater og ingen sivile tap, mens det på libanesisk side var nesten 200 døde og hundretusenvis av flyktninger. En ny våpenhvile forbød angrep på sivile mål, men igjen skulle det vise seg at den ikke varte lenge. Likevel utebleflere gjengjeldelsesaksjoner mot den libanesiske bevegelsen fra Israels side, og det ble tatt sikte mot en alternativ løsning. 2000: Israels tilbaketrekning. I juli 1999 ble Ehud Barak valgt som Israels statsminister. Han garanterte at Israel ville trekke seg ensidig tilbake innen juli 2000. I januar 2000 ble SLAs leder Aql Hashem snikmyrdet i sitt hjem av Hizbollah. Dette førte til at SLA fikk problemer, da det oppstod tvil om hvem som faktisk kontrollerte styrkene. Da det ble klart at militsen manglet en klart definert ledelse, ble det forvirringsrelaterte problemer som svekket militsen. Ettersom Hizbollah var klar over at Israel planla en ensidig tilbaketrekning innen et år, ble dette ansett som en mulighet til å ta æren for dette ved å intensivere angrepene i forkant av retretten. Den 24. mai erklærte Israel av tilbaketrekningen ville være fullstendig fullført neste dag, over seks uker før fristen som var satt. Israel trakk seg deretter ut i løpet av en dag uten å varsle SLA, som følgelig fikk store problemer med å håndtere maktvakuumet som oppstod. Det tok ikke lang tid før SLA opphørte å eksistere som en militær enhet. Israels plan med tilbaketrekningen var å oppnå en fredsavtale med Syria og en slutt på stridighetene med Libanon. Imidlertid mislyktes forhandlingene med Syria, og derfor ble det heller ikke oppnådd noen fredsavtale med Libanon. Hizbollah ble heller ikke avvæpnet, slik som man hadde trodd på forhånd, siden Sheeba-gårdene fremdeles var under israelsk kontroll. Israels daværende statsminister Ehud Barak har i ettertid hevdet at Hizbollah ville fått internasjonal legitimitet i deres kamp mot en utenlandsk okkupant hvis Israel ikke hadde gjennomført en ensidig tilbaketrekning uten en fredsavtale. Ettermæle av tilbaketrekningen. Libanon hevder fortsatt at Israel okkuperer deler av Libanon, basert på grensedisputten som eksisterte før okkupasjonen. Dette blir fortsatt brukt som argument for Hizbollah. Dersom israelerne hadde forventet at tilbaketrekningen ville føre til varig fred, ble de skuffet. Allerede i oktober samme år gjennomførte Hizbollah et angrep på israelske styrker, og tok livet av tre israelske soldater. Hizbollahs forkastelse av en fredsavtale med Israel førte til slutt til et israelsk angrep i 2006. Selve casus belli for Libanon-krigen 2006 ble en kidnappingsepisode, hvor to israelske soldater ble tatt til fange av Hizbollah. IDF gikk til fullt angrep på Hizbollah, og utkjempet en 34-dagers krig. Denne krigen og påfølgende forhandlinger resulterte i at Hizbollah gikk med på å trekke seg ut av Sør-Libanon. Disse ble erstattet av internasjonale og libanesiske styrker. Siden da har det kun vært isolerte trefninger langs grensen. Live Rust. "Live Rust" er et konsertalbum fra Neil Young med Crazy Horse, utgitt i 1979. Opptakene ble gjort den 22. oktober 1978 i Cow Palace i San Francisco. Albumet ble produsert av David Briggs og Tim Mulligan. __NOTOC__ Sporliste. Alle sangene er skrevet av Neil Young unntatt hvor annet er notert. Hawks & Doves. "Hawks & Doves" er et musikkalbum fra Neil Young, utgitt i 1980. __NOTOC__ Sporliste. Alle sangene er skrevet av Neil Young. Re-ac-tor. "Re-ac-tor" er et musikkalbum fra Neil Young med Crazy Horse, utgitt i 1981. __NOTOC__ Sporliste. Alle sangene er skrevet av Neil Young. Trans. "Trans" er et musikkalbum fra Neil Young, utgitt i 1982. __NOTOC__ Sporliste. Alle sangene er skrevet av Neil Young. Taï Phong. Taï Phong er et fransk progrock-band dannet av Khanh Mai (gitar, sang) og Tai Sinh (bass, gitar, sang, keyboards), to vietnamesiske brødre i 1975. De fikk med seg Jean-Alain Gärdet (keyboard), Stephan Caussarieu (trommer, slagverk) og Jean-Jacques Goldman (gitar, sang, fiolin). De ga ut tre album mellom 1975 og 1979: "Tai Phong" (1975), "Windows" (1976) og "Last Flight" (1979). «Sister Jane», den første singelen fra deres første album, ble en stor radiohit. Bandet ble gjenforent i 2000 med Khan Mai og Stephan Caussarieu. De utgjorde sammen med Hervé Acosta (stemme) og Angelo Zarzuelo (keyboards) bandets nye besetning. Pr 2007 er Khan Mai det eneste originale gjenværende medlemmet av bandet. Everybody's Rockin'. "Everybody's Rockin er et musikkalbum fra Neil Young med The Shocking Pinks, utgitt i 1983. __NOTOC__ Old Ways. "Old Ways" er et musikkalbum fra Neil Young, utgitt i 1985. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Neil Young unntatt hvor annet er notert. Sør-Koreas ambassade i Oslo. Sør-Koreas ambassade i Oslo (eller Republikken Koreas ambassade i Oslo) er Sør-Korea sin diplomatiske representasjon til Norge. Sør-Koreas ambassadør per oktober 2010 heter Lee Byong-hyun. Ambassadebygningen ligger i Inkognitogaten 3, bak slottet. Bygget ble kjøpt i 1990 og tatt i bruk som ambassadebygning i januar 1991 etter oppussing. Bygningen ble opprinnelig oppført i 1865 med et golvareal på m². Bygget ble tegnet av arkitekt A.H.Lenschow og var eid av familien Holte i 30 år, før familien Moerch Reiersen overtok de neste 40 år og til sist familien Pettersen fra 1935 til 1988. En viss restaurering fant sted i 2008. Ambassadørens residens ligger i Frognerseterveien 2. Landing on Water. "Landing on Water" er et musikkalbum fra Neil Young, utgitt sommeren 1986. __NOTOC__ Sporliste. Alle sangene er skrevet av Neil Young. Jødisk etniske inndelinger. Jødisk etniske inndelinger referer til et antall adskilte samfunn innenfor verdens etniske jødiske befolkning. Selv om jødene er betraktet som en enkelt selvidentifisert etnisk gruppe, er det bestemte etniske inndelinger blant jødene, hovedsakelig som et resultat av historiske forgreninger fra den opprinnelige israelittiske befolkningen, og følgende uavhengige utviklinger. Så langt tilbake som til bibelsk tid har det vært kulturelle og språklige forskjeller mellom de ulike jødiske samfunn, selv innenfor området til oldtidens Israel og Judea. Dette er observert både i "Bibelen" selv som i arkeologiske spor. I mer nyere historie har en rekke jødiske samfunn blitt etablert av jødiske bosettere på forskjellige steder rundt om i verden, ofte med store avstander til andre jødiske samfunn noe som effektivt førte til langvarig isolasjon jødiske samfunn imellom. I løpet av tusenåret til det jødiske diaspora kom de ulike samfunnene til å utvikle seg under påvirkning av deres lokale miljø; politisk, kulturelt, naturlig og befolkningsmessig. I dag kan disse forskjellene blant jødene bli observert i kulturelle uttrykk i hver enkelt jødiske samfunn, inkludert jødisk språklig mangfoldighet, kulinariske preferanser, liturgisk praksis, religiøse fortolkninger, foruten også grader og kilder til genetisk blanding. Oldtidens Israel og Judea. Den fulle omfang av kulturelle, språklige, religiøse eller andre forskjeller blant israelittene i oldtiden er ikke kjent. Etter nederlagene til kongedømmene Israels og Judea ble det jødiske folket nødt til flykte og spredde seg over hele Midtøsten, særlig til Egypt, den afrikanske Nildalen, Yemen og Mesopotamia. Da Romerriket var på sitt høyeste kunne det bli funnet jødiske samfunn i bortimot hver eneste større bosetning og urbane områder i hele riket, foruten også spredte samfunn utenfor Romerrikets grenser i nordlige Europa og i Afrika. I øst kunne det bli funnet jødiske samfunn over hele Persia og i riker ytterligere lengre øst, inkludert India og Kina. Jøder kunne også bli funnet i østlige Europa og sørvestlige Asia. I løpet av den bysantinske perioden konverterte khanen av Khazaria i nordlige Kaukasus til jødedommen, delvis for å opprettholde nøytralitet mellom det kristne Bysants og den muslimske verden. Denne hendelsen danner rammeverket for den spanskjødiske filosofen Yehuda Halevis verk "Kitab al Khazari" ("Boken til khazarene"). I hvilken grad jødedommen innenfor denne gruppen overlevde etter at khazarenes rike falt sammen er et emne for akademisk debatt. Etter Romerrikets sammenbrudd, og særlig etter den mauriske invasjonen av Iberia, ble kommunikasjonen mellom de forskjellige jødiske samfunnene sporadiske. Med økende forfølgelse i «Ashkenaz» – det er områder i nordlige Frankrike og Tyskland – begynte store grupper av jøder å forflytte seg stadig lengre øst i Europa. De ble ønsket velkommen av kongedømmet Polen. På samme tid, som et resultat av en mer åpen kommunikasjon innenfor den muslimske verden, kunne de jødiske samfunnene i Iberia ha bedre kontakt med de i Nord-Afrika og Midtøsten. Samtiden ble de samfunn som lå fjernere til, som i sentrale og sørlige Asia og sentrale Afrika, fortsatt isolert og fortsatte å utvikle seg i en særegen retning. Etter at jødene ble forvist fra Spania i 1492, en forordning som offisielt ble først trukket tilbake i 1968, spredde de sefardiske jødene seg av nødvendighet til Amerika, Nederlandene, Det osmanske rike, Nord-Afrika og til en rekke mindre områder i Midtøsten. Selv om den jødiske befolkningen ble alvorlig redusert av de jødisk-romerske krigene og den fiendtlige politikken og forfølgelsene av kristne herskere i Europa, hadde jødene alltid klart å opprettholde en tilstedeværelse i Midtøsten og Palestina. På 500-tallet e.Kr. var det rundt 50 samfunn, inkludert Jerusalem, Tiberias, Ramla, Ashkelon, Caesarea Maritima, og Gaza. I løpet av den tidlige osmanske tiden var det rundt 30 samfunn som omfattet Haifa, Nablus, Hebron, Ramla, Jaffa, Gaza, Jerusalem og mange oppe i nord, den mest framherskende var Safed som nådde en befolkning på rundt 30 000 jøder ved slutten av 1500-tallet. I løpet av århundrene etter korstogene begynte jøder fra hele verden å utvandre i stadig økende antall. Ved ankomst adopterte disse jødene skikkene til samfunnene av mizrahisk jødedom og sefardisk jødedom. Med baron Rothschilds filantropiske kjøp av landområder og påfølgende anstrengelser for gjøre Palestina til et frodig jødisk hjemland, og den påfølgende framveksten av sionismen, førte en flodbølge av jøder tilbake til Midtøsten og Palestina. Moderne inndelinger. Historisk sett har jøder blitt identifisert i to betydelige grupper, "Ashkenazim" eller «germaniske» («Ashkenaz» betyr «Tyskland» på middelaldersk hebraisk, noe som vektlegger den jødiske tyngdepunkt i sentrale Europa), og "Sephardim", eller «hispanikere» ("Sefarad" betyr «Hispania» eller «Iberia» på hebraisk, noe som vektlegger deres spanske og portugisiske bakgrunn). "Mizrahim", eller «østlige jøder» («Mizrach» er «øst» på hebraisk), det er jøder fra Midtøsten og Nord-Afrika, som kan utgjøre en tredje større gruppe. Mindre jødiske grupper omfatter georgiske jøder og fjelljøder fra Kaukasus, indiske jøder inkludert Bene Israel («barn av Israel», jøder fra India), Bené Menasjé («barn av Manmase», jøder fra Shinlung-området i det nordøstlige India), cochin-jøder (India), Bené Efrájim (telugujøder fra Andhra Pradesh i India), romaniotiske jøder fra Hellas, oldtidens italienske jøder, jemenittiske jøder (fra Jemen og Oman), forskjellige afrikanske jøder, inkludert Beta Israel av Etiopia; bukhariske jøder i Sentral-Asia, og kinesiske jøder, mest kjent er kaifeng-jøder, foruten også et antall andre særskilte, men nå ikke lenger eksisterende samfunn. Delingene mellom alle disse gruppene er løselig og deres grenser er ikke absolutte. Mizrahisk jødedom ("Mizrahim") er eksempelvis en broket samling av jødiske samfunn i Nord-Afrika og Midtøsten som ofte ikke er mer beslektet med hverandre enn til enhver annen av de før nevnte jødiske gruppene. I moderne anvendelse er midlertidig "Mizrahim" også begrepsbelagt med "Sephardi" på grunn av likheter i liturgien, til tross for uavhengig utvikling fra sefardisk jødedom på den iberiske halvøya. Således blant "Mizrahim" er det irakisk jøder, egyptiske jøder, berbiske jøder, libanesiske jøder, kurdiske jøder, libyske jøder, syriske jøder og flere andre. Jemenittiske jøder («Teimanim») fra Yemen og Oman helt i sørenden av den arabiske halvøya er tidvis inkludert, skjønt deres liturgi er unik og de skiller i respekt til blanding som er funnet blant dem til den som er funnet i "Mizrahim". I tillegg er det en forskjell mellom allerede eksisterende jødiske samfunn i Midtøsten og Nord-Afrika som er særskilt fra etterkommerne av de sefardiske jødene som etablerte seg i Midtøsten og i Nord-Afrika etter forvisningen av jøder fra Spania av de katolske monarkene i 1492, og noen få år senere av forvisningen av jøder fra Portugal. Til tross for denne mangfoldighet representerer askenasiske jøder hovedmengden av dagens jøder, beregnet til å bestå av mellom 70 og 80 prosent av alle jøder verden over (og opp til 90 prosent fra før den andre verdenskrig og Holocaust) Som et resultat av deres utvandring fra Europa i løpet tid med krig og elendighet, har askenasiske jøder også representert den overveldende majoriteten av jøder i den nye verden, det vil si Nord- og Sør-Amerika, og land som tidligere var uten innfødte jødiske samfunn, slike som USA, Canada, Argentina, Brasil, men også Australia, og Sør-Afrika, med Venezuela og Panama som unntak ettersom sefardiske jøder utgjorde majoriteten av jødiske samfunn i disse to landene. I Frankrike har innvandring av mizrahisk jødedom fra Nord-Afrika og deres etterkommere er nå i flertall framfor etterkommere av tidligere europeiske jøder. Kun i Israel er den jødiske befolkningen representert av alle grupper, en smeltedigel uavhengig av hver gruppes andel innenfor den samlete jødiske befolkningen i verden. DNA: genetiske studier. Til tross for åpenbar mangfold som framtrer blant verdens særskilte jødiske befolkningsgrupper, både kulturelt og fysisk, har genetiske studier vist at mange av disse er genetisk beslektet til hverandre, og har således til sist sin opprinnelse fra en felles israelittisk befolkning i oldtiden som gjennomgikk en geografisk spredning og deretter uavhengige utviklinger (evolusjon). En forskningsundersøkelse utgitt av amerikansk The National Academy of Sciences (NAS) uttalte at «Resultatene støtter hypotesen at genpolen fra farssiden til jødiske samfunn fra Europa, Nord-Afrika, og Midtøsten nedstammer fra en felles forfedrebefolkning i Midtøsten, og antyder at de fleste jødiske samfunn har vært relativt isolerte fra nabosamfunn av ikke-jøder i løpet av og etter diaspora.» Forskere har uttrykt overraskelse over den bemerkelsesverdige genetiske ensartetheten de har funnet blant moderne jøder, uansett hvor diaspora har blitt spredt rundt om i verden. DNA-prøver har demonstrert i det vesentlige at det har vært mindre innbyrdes giftemål i de fleste av de ulike jødiske etniske inndelingene over de siste 3000 år enn det har vært i andre befolkningsgrupper. Funnene gir støtte til de tradisjonelle jødiske fortellingene som tilskriver deres opprinnelse til landsforviste israelittiske befolkninger, og motsier teorier om at mange eller de fleste av verdens jødiske befolkninger ble opprettet av helt og holdent ikkejødisk befolkninger som gikk over til jødisk tro, som i det kjente tilfellet med de historiske khazarene. Selv om grupper som khazarene kan ha blitt absorbert inn i de moderne jødiske befolkningene — i khazarenes tilfelle til askenasiske jøder — er det meget usannsynlig at de utgjorde en større prosentandel av forfedrene til dagens moderne askenasiske jøder, og enda mindre sannsynlig at de var selve utgangspunktet eller opprinnelsen for askenasierne. Selv arketypen av israelittisk opprinnelse er også begynt å bli vurdert på nytt for en del jødiske befolkninger. Tidligere har genetikere antatt at jødiske samfunn i nordlige og sentrale delen av Europa i hovedsak «ble opprettet av jødiske menn som kom fra Midtøsten, kanskje som handelsmenn, og av kvinner fra hver av de lokale befolkningene som de giftet seg med og deretter konverterte til jødedommen.» Undersøkelser av askenasiske jødesamfunn har antydet at, i tillegg til de mannlige medlemmene som grunnla disse jødiske samfunnene, har en betydelig andel av kvinnelige gener også kommet fra Midtøsten. Det vil si at rundt 40 prosent av den nåværende askenasiske befolkningen nedstammer på kvinnesiden fra kun fire kvinner, eller «grunnleggende avstamning» som var «sannsynlig fra en hebraisk/Levanten mtDNA-forekomst» med opprinnelse i Midtøsten fra en gang på 100-tallet e.Kr. Ved å studere andre befolkninger ble det avdekket av en del mennesker i Egypt, Arabia og Levanten også bar det samme settet av gener som definerte en av de nevnte fire kvinnene. Det antyder at opprinnelsen til de askenasiske jødesamfunn var at de ble opprettet av familier som utvandret sammen med kvinner som fulgte sine ektemenn. En del jødiske grupper adskiller seg i stor grad fra kilden og andelen ved de genetiske bidragene fra vertsbefolkningen, eksempelvis adskiller jemenittiske jøder seg fra andre mizrahiske jøder, foruten også askenasiske, i andelen av deres subsaharisk-afrikanske gentyper som har kommet inn og blitt en del av deres gensammensetning. Blant jemenittier står gjennomsnittet på 35 prosent i nedstamming i rett linje innenfor de siste 3000 år. Jemenittiske jøder, som et tradisjonell arabisksnakkende samfunn bestående av lokal jemenittisk og israelittisk avstamning, er inkludert innenfor funnene, skjønt de har gjennomsnittlig en fjerdedel av hyppigheten av ikke-jødisk jemenittiske prøver. Hos askenasiske jøder er andelen av mannlige innfødte europeiske genetisk tilsetning kun rundt 0,5 prosent per generasjon over et beregnet antall på 80 generasjoner, og en total blanding beregnet til rundt 12,5 prosent. Det eneste unntaket til dette blant jødiske samfunn er hos Beta Israel (sorte etiopiske jøder); en genetisk undersøkelse i 1999 kom til den konklusjonen at «særpreget til fordelingen av Y-kromosm haplotyper fra konvensjonelle jødiske befolkninger og deres relativt støtte likhet i haplotypeprofiler til ikke-jødiske etiopiere er i overensstemmelse med det synet at Beta Israel-folket nedstammer fra oldtidsbefolkning i Etiopia som konverterte til jødedommen.» En annen undersøkelse fra 2001 har imidlertid funnet en "mulig" genetisk likhet mellom 11 etiopiske jøder og 4 jemenittiske jøder fra en prøvetaking fra befolkningen. DNA-analyser har ytterligere fastslått at moderne jøder av presteskapstammen — «Cohanim» — deler en felles stamfar som går tilbake rundt 3000 år. Dette resultatet er i overensstemmelse med alle andre jødiske befolkninger rundt om i verden. Forskere har beregnet at den mest nylige felles stamfar til moderne Cohanim levde en gang mellom 1000 f.Kr. (løselig regnet til tiden ved den bibelske flukten fra Egypt) og 586 f.Kr. da babylonerne ødela det første tempelet i Jerusalem. De fant tilsvarende resultater ved å analysere DNA fra askenasiske og sefardiske jøder. Forskerne beregnet datoen til den opprinnelige presten basert på genetiske mutasjoner, noe som indikerte at presten levde for løselig 106 generasjoner siden, en gang mellom 2 650 og 3 180 år siden, avheng om man teller en generasjon som 25 eller 30 år. Geografisk spredning. På grunn av de lokale samfunnenes uavhengighet var jødisk etnisitet, selv ved forskjeller i liturgi, språk, matskikker og andre kulturelle omstendigheter, ofte mer en refleksjon av geografisk og historisk isolasjon fra andre samfunn. Det er av denne grunnen at samfunnene er referert til av deres opprinnelige historiske region og hvor disse samfunnene utviklet seg til når deres praksis diskuteres, uansett hvor deres praksis er funnet i dag. De mindre grupper telles i hundrer til titusener, som med georgiske jøder (også kjent som "Gruzinim" eller "Qartveli Ebraeli") og Beta Israel (etiopiske jøder) som de mest tallrike, bortimot 100 000 hver. Mange medlemmer av disse gruppene har nå utvandret fra deres tradisjonelle hjemland, hovedsakelig til Israel. Eksempelvis er det kun bortimot 10 prosent av de georgiske jøder igjen i Georgia. Jødiske samfunn i dagens verden kan alle bli funnet representert i Israel, som er like mye en smeltedigel som en salatbolle av ulike jødiske etniske grupper. Nord-Afrika, Midtøsten og Sentral-Asia. a> i tradisjonell drakt, foto 1914. Afrika sør for Sahara. "Beta Israel", etiopiske jøder i tradisjonelle drakter. Det har også en gang eksistert jødiske samfunn i São Tomé og Príncipe, en øystat i Guineabukta, bestående av etterkommere av portugisiske jødiske ungdommer som ble landsforvist i løpet av inkvisisjonen. Innvandringen til Israel. På den tiden da staten Israel ble proklamert var flertallet av jødene i Israel askenasiske. Etter deklarasjonen kom en stor bølge av jødiske innvandrere til Israel fra den arabiske verden og muslimske verden generelt. De fleste var sefardiske og mizrahiske, jøder fra Nord-Afrika (Maghreb), Jemen, bukhariske jøder, fra Persia, Irak, Kurdistan og mindre samfunn fra Libya, Egypt og Tyrkia og generelt fra områder hvor jøder ikke kunne føle seg trygge. I nyere tid har andre samfunn fra Etiopia og India kommet. På grunn av den relative homogenitet med askenasiske jøder, særlig sammenlignet med mangfoldet av mange mindre samfunn har alle jøder i Israel som har tidligere opprinnelse i Europa blitt kalt for «Ashkenazi» i Israel, uansett om de har eller ikke har hatt tilknytning til Tyskland, mens jøder fra Afrika og Asia har blitt kalt «Sephardi» enten de har eller ikke har hatt noen tilknytning til Spania. En grunn er at de fleste afrikanske og asiatiske jødiske samfunn benytter seg av sefardiske bønneritualer og holder seg til bestemmelsene til de sefardiske rabbinske autoritetene og blir derfor betegnet som sefardiske i den brede mening, og tilsvarende med askenasiske jøder. Grunnleggerne av det moderne Israel, de fleste med opprinnelse fra Europa, har i utgangspunktet hatt en fordel framfor mange av nyere innvandrere. Med høyere grad av utdannelse av vestlig standard har de vært i bedre stand til å dra full fordel av det vestlig inspirerte israelske demokratiet og vestlig levevis. Kulturelle fordommer mot nykommerne har blitt opprettholdt til en viss grad av finansielle problemer med å håndtere store befolkningsinnvandring og dertil boligproblemer. Effekten av denne tidlige diskrimineringen er fortsatt tildels merkbar et halvt århundre senere, noe som er dokumentert med forskning og sosiale studier ved Adva Center, et ekspertutvalg for sosial likhet, og av senere israelsk akademisk forskning, eksempelvis professor Yehuda Shenhav ved Universitetet i Tel Aviv som har dokumentert stor underrepresentasjon av sefardisk jødedom i skolebøker. Studentmassene ved høyere utdanning tenderer til å være hovedsakelig askenasiske eller europeiske i sin opprinnelse, til tross for at halve befolkningen er av ikke-europeisk bakgrunn. Spredt langs grensene av Negevørkenen og i Galilea, langt fra de urbane områdene, er befolkningen preget av høy arbeidsledighet, dårligere grunnskoler og mindre moderne utvikling generelt. Inngifte mellom alle disse ulike jødiske etniske gruppene var innledningsvis uvanlig, grunnet delvis til avstand mellom bostedene i Israel, og delvis grunnet fordommer, men nyere generasjoner har grensene blitt mindre ved hjelp av statlig assimilering av alle jødiske grupper inn i en felles "Sabra" (innfødt israelsk) identitet som støtter «blandingsekteskap». Life (album). "Life" er et musikkalbum fra Neil Young med Crazy Horse, utgitt i 1987. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Neil Young. This Note's for You. "This Note's for You" er et musikkalbum fra Neil Young, utgitt i 1988. Albumet ble originalt kreditert Neil Young & the Bluenotes, men etter et søksmål fra Harold Melvin fra Harold Melvin and the Bluenotes ble dette endret til et Neil Young-soloalbum. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Neil Young. NORLadies.no. NORLadies.no er en non-profit organisasjon (stiftet 1. januar 2009). NORLadies.no er profesjonell seilsatsning for regattaseildamer innen teamseiling, match og storbåt. Seilere tilknyttet NORLadies.no representerer en seilforening i Norge som er tilknyttet Norges Seilforbund som er underlagt Norges Idrettsforbund. NORLadies.no ble historisk med Norges første kvinne i Rolex Sydney Hobart Yacht Race 2009 Bispham, Blackpool. Bispham er en engelsk landsby som ligger løselig 2,5 km nord for Blackpool sentrum på kysten av Fylde-halvøya i grevskapet Lancashire. Geografi og administrasjon. Utsikt utover golfbanen på North Shore Golf, of videre utsyn mot Lake District hills, og Norbreck Castle Hotel. Landsbyen er en del av Blackpool borough. Sør for Bispham er North Shore og Layton, i øst er Carleton og i nord er Norbreck og Thornton Cleveleys, og i vest er Irskesjøen. Området er hovedsakelig urbant. Bispham er for tiden i parlamentsvalgkretsen Blackpool North og Fleetwood, men fra 2010 vil landsbyen bli en del av den nylig opprettede valgkretsen Blackpool North og Cleveleys. Nåværende parlamentsmedlem (per februar 2010) er Joan Humble. Bispham har tre bydeler for Blackpool byråd: Bispham, Greenlands og Ingthorpe. Demografi. Den totale befolkningen i Bispham i henhold til folketellingen i Storbritannia 2001 er 19 165, noe som 13,41 prosent av befolkningen i Blackpool (142 900). Det er totalt 3 873 beboere i alderen mellom 0 og 17 år (20,21 prosent), 4 329 i alderen 65 og over (22,58 prosent) og 10 963 mellom 18 og 64 år (57,21 prosent). Landsbyens historie. Et dyreskjelett med pilspisser med mothaker, «Carleton-elgen», som er 12 000 år gammel, er funnet i nærheten av skolen Blackpool Sixth Form College i 1970 og da det første bevis på at mennesker levde på Fylde-halvøya så langt tilbake som paleolittisk tid. Fylde-halvøya var hvor en britonsk stamme, "Setantii" («beboerne i vannet»), en understamme av brigantere som fra år 80 ble kontrollert av romerne fra deres borg i Dowbridge i Kirkham. I løpet av den romerske tiden var området dekket av eikeskog og myrland. Bispham var kjent fram til 1910 som Bispham-with-Norbreck Den var opprinnelig en selvstendig landsby lenge før Blackpool ble opprettet. I 1066 var Bispham en del av herredømmet Amounderness til Toste Godwinson, jarl av Northumbria. Landsbyet opptrer i "Dommedagsboka" av 1086 som «Biscopham». Navnet Biscopham har betydningen «biskopens eiendom» eller «biskopens hus». Mange av bosetningene og landsbyene var angelsaksiske, men en del av stedsnavnene har norrøn opprinnelse. De norrøne som først hadde kommet som vikinger synes å ha sameksistert i fredelig, som ved Bispham-with-Norbreck. Bispham har den angelsaksiske endelsen "-ham" og Norbreck har den norrøne endelsen "-breck". Bispham-with-Norbreck besto av tre grender Great Bispham, Little Bispham og Norbreck, og med Anchorsholme (den gang "Angersholme", også av norrøn opprinnelse) som en del av Norbreck. Selv om de tre grendene opprinnelig var en del av herreskapet Amounderness, ble de senere delt med halvdelen av Little Bispham og Norbreck ble gitt til klosteret Shrewsbury Abbey mens Great Bispham til herren av Warrington. Great Bispham var en del av herreskapet Layton. I 1539 ble det kjøpt av John Browne, som siden solgte det videre til Thomas Fleetwood i 1550. Halvdelen av Little Bispham og Norbreck ble gitt tilbake til munkene ved klosteret Shrewsbury Abbey av Roger av Poitou. Tidlig på 1100-tallet beordret kong Henrik I av England Stefan, greve av Mortain, til å holde halvdelen «fri og uhindret av skikker, krav og saker fra herredsretten». Noen få år senere bekreftet kong David I av Skottland at halvdelen skulle bli «holdt fritt som i tiden til hans forgjengere». Omtrent i 1270 ble Little Bispham og Norbreck gitt av abbeden og nonnekloster Shrewsbury til abbeden og nonneklosteret Dieulacres Abbey som holdt den tilstøtende eiendom Rossall. Etter oppløsningen av Englands klostre ble det overdratt som en del av eiendommen Rossall i 1553 til Thomas Fleetwood. På den måten ble alle de tre grendene eid av Thomas Fleetwood. I 1326 var stavingen av landsbyens navn Byspham. Bispham og Poulton-le-Fylde var de to mest befolkningsrike områdene på Fylde-halvøya, skjønt resten av området var relativt sparsommelig befolket. Det var i Bispham at «Blackpool» som navn første gang opptrådte, funnet i registeret til Bisphams sognekirke i 1602 med døpsprotokollen av et barn som var født den 22. september hos et par som levde ved «breddene av Black Pool». På 1600-tallet var kysten av Fylde-halvøya delt inn i tre sogn, Bispham, Poulton-le-Fylde og Lytham. Sognet Bispham dekket dagens Blackpool og Thornton Cleveleys og besto av bydistriktene Bispham-with-Norbreck og Layton-cum-Warbreck. I 1877 ble en frittliggende del av Little Carleton (den gangen kjent som Horsemans Hill) plassert i Bispham. I 1883 var området kjent som Bispham Hawes, noe som var sørenden av Layton, og som var blitt skilt ut fra Bispham og deretter lagt til Layton. Befolkningsadelen i Bispham-with-Norbreck i 1901 var 985 mennesker. Selv om sentrum i landsbyen pleide å være knyttet til et antall av hus fra før 1800-tallet ble området omformet på 1960-tallet, og kun to av de gamle husene er igjen. Det meste av husene i dag er i en arkitektur som er overensstemmelse med hva som var vanlig på 1930-tallet og fram til 1950-tallet. Dagens Bispham. Området er hovedsakelig boligområder med to butikksentre. Hovedvegen er midtpunktet i landsbyen, Red Bank Road, og huset et antall butikker som Sainsburys supermarked. Butikkområdet er delt i to adskilte deler. Først, fra toppen av Red Bank Road hvor den krysser Queens Promenade, går halvveis ned Red Bank Road mot brannstasjonen. Dette området inneholder en blanding av lokal og turistforretninger, inkludert et relativt stort antall restauranter foruten flere "takeawayer" og motebutikker. Det andre butikkområdet er basert rundt hva som lokalt er kjent som «landsbyen» og som er i området bortenfor Devonshire Roads rundkjøring bak politistasjonen hvor butikkene er plassert rundt en større utendørs parkeringsplass. Landsbyområdet inneholder også en håndfull av de opprinnelige gamle husene i Bispham. Det er små butikkområder ved Ashfield Road, Moor Park Avenue og Bispham Road. Blackpool Tramway. En dobbeldekker ballong-sporvogn på promenaden i Bispham Blackpools sporvogner ("Blackpool tramway") går langs kysten av Bispham. I 1920 overtok Blackpool Corporation sporvognene fra Blackpool & Fleetwood Tramroad Company og fikk således ytterligere 13 km med sporlinjer, og dessuten ytterligere tre trikkestaller, inkludert Bispham Tram Depot på Red Bank Road inntil denne ble stengt i 1966. Denne trikkestallen som ble bygget i 1898 hadde rom til å huse 36 sporvogner på seks sporlinjer etter å ha blitt utvidet i 1914 av Blackpool and Fleetwood Tramway Company. En understasjon ble bygget ved siden av trikkestallen. Stallen ble brukt til å motta pantografiske vogner i 1920 og brushvogner i 1940. Stallen ble nedlagt den 27. oktober 1963, og ble deretter benyttet som et lager av Alpic Cash & Carry fra til midten av 1970-tallet. Bygningen ble til sist revet for å gjøre plass for et supermarked. Kjente personer fra Bispham. Kelsey-Beth Crossley, skuespiller kjent fra TV-serien Emmerdale, var elev ved Bispham High School., og tidligere skuespiller i Emmerdale, Hayley Tamaddon var elev ved Montgomery High School. Violet Carson, skuespiller i såpeserien Coronation Street, levde i Bispham inntil hun døde i 1983. Den engelske filmregissøren Alan Entwistle ble født i Bispham den 4. juli 1961. Skuespilleren Tony Melody levde i området Greenlands i mange inntil han døde i juni 2008. Den tidligere sangeren i S Club 8, Stacey McClean, er også fra Bispham. Freedom (album). "Freedom" er et musikkalbum fra Neil Young, utgitt i 1989. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Neil Young unntatt hvor annet er notert. Ragged Glory. "Ragged Glory" er et musikkalbum fra Neil Young med Crazy Horse, utgitt i 1990. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Neil Young unntatt hvor annet er notert. Det andre franske keiserdømme. Våpenskjoldet til Det andre franske keiserdømme Det andre franske keiserdømme eller "Det andre keiserdømme" var det keiserlige bonapartistregimet til Napoleon III av Frankrike fra 1852 og fram til 1870, mellom Den andre republikk og Den tredje republikk i Frankrike. Imperiet opphørte da nyheten om Napoleon IIIs nederlag i Den fransk-prøyssiske krig og ble avløst av en nasjonalregjering som fortsatte kampen mod Preussen. Landkreis Leipziger Land. Landkreis Leipziger Land var en Landkreis i den nordvestlige delen av Fristaten Sachsen, som ble opprettet i 1994 gjennom en sammenslåing av kretsene Landkreis Leipzig-Land, Landkreis Borna og Landkreis Geithain. Kretsen grenset i nord mot Landkreis Delitzsch og den kretsfrie byen Leipzig, i øst til Muldentalkreis, i sørøst til Landkreis Mittweida, i sør til Landkreis Altenburger Land i Thüringen og i vest til Burgenlandkreis og Saalekreis i Sachsen-Anhalt. Kretsen omfattet det som utgjør det tyske landskapet Leipziger Neuseenland. Den 1. januar 1999 ble flere kommuner i Landkreis Leipzig innlemmet i byen Leipzig. Samtidig ble byene Schkeuditz og Taucha flyttet fra Landkreis Leipzig til Landkreis Delitzsch, mens kommunene Borsdorf og Panitzsch ble innlemmet i Muldentalkreis. Den 1. januar 1999 ble også kretsens hovedsete, som inntil da hadde vært byen Leipzig, utenfor kretsen, flyttet til Borna. Både Leipzig og Landkreis Leipzig Land benyttet bokstaven L i bilnummeret både før og etter 1999. Et forslag om å benytte bokstavene MKL og BNA for de største byene Markkleeberg og Borna ble ikke godkjent. En egen bokstav for bilnummer i Geithain ble også avvist. Det samme gjaldt forslaget om å bruke bokstavene NSL for landskapet Leipziger Neuseenland. Den 1. januar 2000 mistet Landkreis Leipzig Land størstedelen av kommunen Bienitz, da byen Schkeuditz ble overført til henholdsvis Landkreis Delitzsch og Leipzig. I forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 2008 ble Landkreis Leipzig Land slått sammen med den tilgrensende Muldentalkreis til den nye kretsen Landkreis Leipzig den 1. august 2008. Jack in the Box (sang). «Jack in the Box» var Storbritannias bidrag i Eurovision Song Contest 1971 og ble fremført på engelsk av den nord-irske sangeren Clodagh Rodgers. Melodien er skrevet av John Worsley og teksten er skrevet av David Myers. 20. februar 1971 fremførte Clodagh Rodgers seks sanger i den nasjonale britiske finalen, "A Song for Europe", som ble sendt i TV-serien "It's Cliff Richard". Rodgers ble valgt ut av BBC til å være Storbritannias representant det året med den hensikt å lette spenningen mellom Storbritannia og Nord-Irland (Harde kamper på grunn av konflikten i Nord-Irland hadde anstrengt forbindelsene). På grunn av streik i postvesenet voterte regionale juryer og plukket ut «Jack in the Box», den tredje sangen som ble fremført den kvelden, til å ledsage Rodgers til den internasjonale finalen i Dublin. Rodgers har senere hevdet at hun mottok drapstrusler fra IRA for å representere Storbritannia i Eurovision Song Contest. 1971 var det første året forhåndsvisningsvidoer var påkrevd for å bli vist av hvert nasjonale kringkastingsselskap. BBC brukte opptak fra "It's Cliff Richard" til å oppvise henne under forhåndsvisningsuken. Sangen uttrykker hennes sterke følelser av kjærlighet overfor en mann som behandler henne som et leketøy, derav sammenlikningen med Jack in the Box (troll i eske), idet hun føler at i bytte mot hans kjærlighet ville hun med glede sprette lik det tidligere nevnte leketøy (Hun er ikke begeistret over å gjøre det uten gjensidighet). På slutten av sangen lar hun imidlertid denne mannen vite at hun én dag vil bli lei nok til å forlate ham, så hun håper at han vil fortelle at han elsker henne, idet hun vil gjøre alt (innenfor en rimelig tidsramme) for å høre disse ordene. I Dublin ble sangen fremført som niende bidrag om kvelden 3. april 1971 (etter Luxembourgs Monique Melsen med «Pomme, Pomme, Pomme» og før Belgias Lily Castel og Jacques Raymond med «Goeiemorgen, Morgen»). Under fremførelsen var Rodgers kledt i rosa, rysjet topp og paljett-hot pants. Da avstemningen var ferdig, tok «Jack in the Box» fjerdeplassen med 98 poeng. Sangen ble hørt i mange av sketsjene i Monty Python's Flying Circus-episoden "Cycling Tour", hvor en skadet bilist tror, som et resultat av et hodetraume, at han er Clodagh Rodgers. Den hørtes også på radioen under en scene i Frankrike og på slutten av episoden danser to monstre til den i en Terry Gilliam-animasjon. Clodagh Rodgers utgav «Jack in the Box» på singlen RCA Victor 74-16066 i 1971. Den var arrangert og ble dirigert av Johnny Anthey. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Simsalabim». Kirsti Sparboe utgav den på singlen Triola TN 610 i 1971. Listeplasseringer. Sangen kom på den britiske singlelisten 20. mars 1971 og lå der i ti uker med nummer fire som høyeste plassering. Betongplattform. Betongplattformer er konstruksjoner laget av armert betong som brukes til produksjon eller utnyttelse av petroleumsresurser. De bygges ved land og taues til sitt bestemmelsessted. Det er to store aktører på verdensmarked som er det franske selskapet Doris og det norske selskapet Norwegian Contractors, som er en del av Aker-gruppen. Tidligere drev Norwegian Contractors og Kværner konkurrende virksomhet for norsk sokkel, der Norwegian Contractors produserte i Jåttavågen og Vats, mens Kværner produserte ved Hanøytangen. Ola Byrknes. Olav Byrknes (født 1933) er en norsk politiker som representerer Sp. Han ble innvalgt i Gulen kommunestyre første gang i 1972 og satt frem til 1999. Var ordfører i to perioder. Fra 1976-78 og fra 1983-99. Adam Oehlenschläger legatet. Adam Oehlenschläger legatet var en dansk litterær utmerkelse som ble delt ut første gang i 1955 og ble tildelt for «en betydende innsats i dansk litteratur». Prisen ble da slått sammen til Adam Oehlenschlaeger, Emil Aarestrup, Herman Bang og Johannes Ewald Fonden. Inger-Marie Haaland. Inger-Marie Haaland (født 1961) er norsk hundekjører, Fjellstue-vert og fjellguide på Fagerheim Fjellstugu på Hardangervidda. Haaland var tidligere markedsjef i De norske bokklubbene og daglig leder i Bokklubben Villmarksliv frem til 2003. Hun flyttet i 2003 til Vestre Gausdal og startet egen virksomhet. I 2005 kjøpte hun Fagerheim Fjellstugu på Hardangervidda, et sted hun fremdeles driver sammen med sin samboer Ralph Johannessen. Stedet tilbyr overnatting og guidede turer på Hardangervidda. Haaland begynte i 2003 med hundekjøring og ble raskt en markant profil i sporten. I 2009 vant hun Finnmarksløpet som første kvinne noensinne. Hun tok sitt andre gull under Finnmarksløpet 2012 og dermed norgesmester i langdistanse hundekjøring. Dermed har hun to gull på to start, noe bare Sven Engholm har klart før henne. Hun har løyperekorden i Finnmarksløpet. Hun har også to 4. plasser i Femundløpet Femund 600. I 2010 ble hun nummer 2 i Femundløpet. Aktivt representerer Haaland trekkhundklubben Hallingen Hundekjøyrarlag. Pr. 2010 heter hennes lederhunder Øre, Millie, Joppe, Embla og Birk. Eksterne lenker. http://podkast.nrk.no/fil/paa_livet_laus/nrk_paa_livet_laus_2009-1116-1202_40923.mp3?stat=1&pks=40923 Tim Cafe. Tim Cafe (født 12. august 1987) er en newzealandsk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 29. januar 2010, men han har ikke klart å plassere seg blant de 30 beste i noe verdenscuprenn. Cafe deltok for New Zealand under Vinter-OL 2010 og kom på 38. plass i super-G, som var den eneste øvelsen han deltok i. Marino Cardelli. Marino Cardelli (født 5. oktober 1987 i Borgo Maggiore) er en sanmarinsk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Cardelli deltok i Vinter-OL 2006 og representerte også San Marino under Vinter-OL 2010. I 2010 kom han på 80. plass i storslalåm, dette var den eneste øvelsen Cardelli deltok i og han var nest sist av de som fullførte. Shane O'Connor. Shane O'Connor (født 15. november 1973 i Borgo Maggiore) er en irsk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. O'Connor deltok for Irland under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 45. plass i slalåm som beste resultat. Julien Cousineau. Julien Cousineau (født 17. januar 1981 i Saint-Jérôme) er en canadisk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 12. januar 2003, og hans beste verdenscup-plassering er en 5. plass i slalåm fra 2010. Cousineau deltok for Canada under Vinter-OL 2010 og oppnådde en åttendeplass i slalåm, som var den eneste øvelsen han deltok i. Paul de la Cuesta. Paul de la Cuesta (født 28. november 1988 i San Sebastián) er en spansk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 25. oktober 2009, og hans beste verdenscup-plassering er en 49. plass i Super-G fra 2009. Cuesta deltok for Spania under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 32. plass i storslalåm som beste resultat. Cristian Deville. Cristian Deville (født 3. januar 1981 i Cavalese) er en italiensk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 5. januar 2003, og han fikk sin første seier da han vant slalåm i Hahnenkammrennene i Kitzbühel 22. januar 2012. Deville deltok for Italia under Vinter-OL 2010 i slalåm, men fullførte ikke rennet. Vasilis Dimitriadis (alpinist). Vasilis Dimitriadis (gresk: Βασίλης Δημητριάδης; født 22. august 1978) er en gresk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 5. januar 1999, men han har ikke klart å plassere seg blant de 30 beste i noe verdenscuprenn. Dimitriadis deltok i Vinter-OL 1998, 2002 og 2006, og representere også Hellas under Vinter-OL 2010. I 2010 oppnådde han en 33. plass i slalåm som beste resultat. Robbie Dixon. Robbie Dixon (født 4. januar 1985 i North Vancouver) er en canadisk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 26. november 2006, og hans beste verdenscup-plassering er en 4. plass i Super-G fra 2008. Dixon deltok for Canada under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 24. plass i storslalåm som beste resultat. Ryan Bedford. Ryan Bedford (født 20. oktober 1986 i Yuma i Arizona) er en amerikansk skøyteløper. Han er tatt ut i den amerikanske troppen til Vinter-OL 2010. Bedford startet med kortbaneløp da han var 16, og han vant det amerikanske juniormesterskapet i 2005. Før sesongen 2008/09 skiftet han til hurtigløp på skøyter og vant bronse i VM for enkeltdistanser på forfølgelse lag. Mitja Dragšič. Mitja Dragšič (født 21. juli 1979 i Maribor) er en slovensk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 15. mars 1997, og hans beste verdenscup-plasseringer er to fjerdeplasser i slalåm. Dragšič deltok i Vinter-OL 2002 og deltok også for Slovenia under Vinter-OL 2010 i slalåm, men fullførte ikke rennet. Edward Drake. Edward Drake (født 12. januar 1986 i London) er en britisk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 17. januar 2009, og hans beste verdenscup-plassering er en 42. plass i Super-G fra 2010. Drake deltok for Storbritannia under Vinter-OL 2010 med en 29. plass i kombinasjonen som beste resultat. STS-130. STS-130 var en romferd med den amerikanske romfergen «Endeavour» (OV-105). Ferden gikk til den internasjonale romstasjonen (ISS), og oppskytingen skjedde fra rampe 39A ved Kennedy Space Center i Florida. Dette var den 32. romferge-ferden (20A) til ISS, og ombord var det seks astronauter. Fergen hadde med seg to moduler bygd av ESA som ble montert på ISS: «Tranquility» – en ny seksjon som gir mer rom for besetningen og livsoppholdelsessystemer, og «Cupola» – en kuppelformet robotkontrollstasjon med 7 vinduer som gir 360 graders utsikt. Pakket inni «Tranquility»-modulen hadde fergen også ha med seg utstyr, forsyninger og eksperimenter til ISS. STS-130 var den 130. romferge-ferden og «Endeavour»s 24. (og nest siste planlagte) ferd. Ferden. Oppskytingen var planlagt 7. februar 2010 klokken 10:39 norsk tid, men nedtellingen ble avbrutt klokken 10:30 på grunn av lavt skydekke. Oppskytingen ble utsatt i 23 timer og 35 minutter. 8. februar klokken 10:14 norsk tid (04:14 lokal tid EST eller UTC-5) ble STS-130 skutt opp. Dette var den siste planlagte natt-oppskytingen av romfergen. Den 10. februar klokken 06:06 norsk tid koblet «Endeavour» seg sammen med ISS mens de befant seg over Atlanterhavet vest for Portugal. Klokken 22:20 21. februar (lokal tid EST) landet «Endeavour» ved Kennedy Space Center. Ferden dag for dag. De tre romvandringene ble utført i fellesskap av Behnken og Patrick, og hver romvandring varte omkring 6,5 timer. Mannskap. Piloten Terry Virts er den eneste av astronautene som ikke har vært i rommet tidligere. Emblemet. Emblemet er utformet av ferdens besetning. De syv «vinduene» representerer vinduene i robotkontrollstasjonen «Cupola». Bakgrunnen er en gjengivelse av det første bildet av Jorden tatt fra verdensrommet. Bildet ble tatt av den amerikanske sonden Lunar Orbiter 1 den 23. august 1966. Andrej Drygin. Andrej Drygin, (russisk: Андрей Дрыгин; født 12. juni 1977 i Krasnojarsk) er en tadsjikisk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 20. januar 2006, og hans beste verdenscup-plassering er en 42. plass i utfor fra 2006. Drygin deltok i Vinter-OL 2006 og deltok også for Tadsjikistan under Vinter-OL 2010. I 2010 oppnådde han 44. plass i super-G som beste resultat, hvilket var nest sist av de som fullførte. Mathieu Giroux. Mathieu Giroux (født 3. februar 1986, Pointe-aux-Trembles) er en canadisk skøyteløper. Han deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Giroux startet sin karriere i kortbaneløp, og ble første reserve for Canada til vinter-OL 2006. Etter å ha gjennomgått flere ankelskader hadde han problemer med de mange svingene i kortbaneløp, og skiftet til hurtigløp på skøyter før sesongen 2008/09. I sin første sesong i hurtigløp ble Giroux tatt ut til to verdenscupstevner i slutten av sesongen, og tok noen få verdenscuppoeng i B-gruppa. Han deltok også i kvalifiseringen til VM allround 2009, men manglet et halvt poeng for å sikre en fjerde VM-plass for Canada. Neste sesong viste Giroux en viss framgang, og beholdt plassen i A-gruppa både på 1500 m og de lengste distansene. Han gjorde sitt beste løp i Vikingskipet på Hamar, med 9. plass og personlig rekord med 1.46,71. Han ble også nummer 11 og sist på 10 000 m. Under de to stevnene i Nord-Amerika forbedret han den personlige rekorden på 1500 m kraftig, grunnet høyden, men falt tilbake plasseringsmessig, og hadde få mann bak seg i A-gruppa på 5000 m. Grunnet svake prestasjoner på 10 000 m hadde Canada ikke med noen løpere på den distansen i OL, og hadde dermed bare anledning til å ta med åtte mannlige skøyteløpere. Giroux kvalifiserte 2. plass på 1500 m under det nasjonale OL-uttaket, men ble nummer tre på 5000 m og forsvarte ikke plassen som beste kanadier på distansen fra verdenscupen. Han var bare noen få tideler fra seier. De tre beste fra 5000 m – Giroux, Lucas Makowsky og Denny Morrison – representerte det kanadiske laget i lagtempo, og her feiret Canada sin første triumf på den distansen i mesterskap for menn. Canada slo ut regjerende mester Italia i kvartfinalen, var deretter ett sekund foran Norge i semifinalen, og holdt unna for USAs spurt på den siste kilometeren i finalen. Canada satte to olympiske rekorder i heatene, men rekorden ble slettet av Nederlands lag i bronsefinalen. Giroux gikk også et godkjent løp på 1500 m med en 14. plass. Yu (blåseinstrument). Yu (竽; pinyin: "yú") var et blåseinstrument i det gamle Kina. Det benyttet fritt rørblad, og minnet om instrumentet sheng, med flere piprør av bambus satt på en vindkasse laget av bambus, tre eller kalebass. Hvert rør hadde ett fritt rørblad, også det av bambus. Mens en sheng var ment for å frembringe harmonisk lyd (kvarter og kvinter), ble en "yu" spilt melodisk. Instrumentet ble spilt, ofte i svært store grupper, i det gamle Kinas hofforkestre. Instrumentet ble også kjent i Korea og Japan. Det er ikke lenger i bruk. Thomas Mermillod Blondin. Thomas Mermillod Blondin (født 3. januar 1984 i Annecy) er en fransk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 3. mars 2007, og hans beste verdenscup-plasseringer er to 11. plasser i storslalåm. Blondin representerte Frankrike under Vinter-OL 2010 og endte med en 19. plass i kombinasjonen som beste resultat. Bergerbakken alpinanlegg. Bergerbakken alpinanlegg er et alpinanlegg ved Hvittingfoss i Kongsberg kommune som eies av Hvittingfoss Alpinklubb. Bergerbakken har 2 nedfarter på ca 600 og 750 meter, med en høydeforskjell på 160 meter. Anlegget har en skiheis med en kapasitet på 550 personer i timen. Kevin Esteve Rigail. Kevin Esteve Rigail (født 27. desember 1989) er en andorransk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Rigail deltok for Andorra under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 39. plass i super-G som beste resultat. Guillermo Fayed. Guillermo Fayed (født 28. november 1985 i Chamonix) er en fransk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 12. oktober 2005, og hans beste verdenscup-plassering er en 17. plass i utfor fra 2009. Fayed deltok for Frankrike under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 22. plass i super-G som beste resultat. Kalebass. Kalebass er en plante av familien "Cucurbitaceae" (som også gresskarene hører inn under), eller det kan være navnet på det hule og tørkede skallet fra en plante innen denne plantefamilien. Denne har også gitt navn på den sør-amerikanske koppen som brukes til å drikke mate av. Brian Hansen. Brian Hansen (født 3. september 1990 i Evanston i Illinois) er en amerikansk skøyteløper. Han ble tatt ut i den amerikanske troppen til Vinter-OL 2010 i Vancouver. Hansen ble amerikansk juniormester allround i 2008 og 2009. I junior-VM fikk han 6. plass i 2008 og 3. plass i 2009. I 2009 vant han bronse på amerikansk mesterskap i allround, mens han kom på 16. plass i VM allround. Samme år fikk han bronse i VM på enkeltdistanser i forfølgelse lag. Jørgen Smit. Jørgen Smit (født 21. juli 1916 i Bergen, død 10. mai 1991 i Arlesheim i Sveits) var en norsk lærer, foredragsholder og forfatter, hovedsakelig innenfor rammen av Antroposofisk selskap og Steinerskolebevegelsen. Han var generalsekretær for det norske antroposofiske selskap, medvirkende ved oppstarten av Rudolf Steinerseminaret i Järna i Sverige og medlem i det Allmenne antroposofiske selskaps «utøvende råd» ved Goetheanum i Dornach, Sveits. Biografi. Jørgen Smit vokste opp som nummer to av syv sønner av Christian Smit i Bergen og senere i Oslo. Han studerte klassisk filologi i Oslo og Basel med det antikke Grekenland som hovedemne. Fra 1941 til 1965 arbeidet han som lærer ved Steinerskolen i Bergen. Ved siden av å arbeide som lærer begynte han tidlig å holde foredrag og talte da om en rekke temaer som for det meste berørte antroposofi og steinerskole. Fra 1966 til 1975 bygget han opp lærerlinjen for steinererskolelærere ved Rudolf Steiner-seminaret i Järna, Sverige som han hadde vært med å starte allerede 1961. Slik vokste det fram et lærested i samarbeid med blant andre maleren Arne Klingborg, arkitekten Erik Assmussen og entreprenøren Åke Kumlander ved Østersjøens strand for antroposofisk inspirerte aktiviteter. I 1975 ble han utnevnt til medlem av det Allmenne antroposofiske selskaps «utøvende råd» i Dornach, Sveits. Ved siden av disse plikter ble han også leder for «Ungdomsseksjonen» og senere leder for den «Pedagogiske seksjonen». Mer en halvparten av de 4889 forelesninger han holdt, gav han under sine 16 år i Dornach. Han reiste som foredragsholder til alle kontinenter og holdt foredrag på norsk, engelsk og tysk. Europa ble dog hans hovedarena. De fleste av hans trykte arbeider bygger på hans foredrag. Eksterne lenker. Smit, Jørgen] Smit, Jørgen Thomas Jacobsen (offiser). Thomas Jacobsen (født 3. mai 1909 i Moss, død 26. juni 1971) var en norsk offiser i Sjøforsvaret. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse. Etter krigen var han havnefogd i Kristiansand og havnesjef i Oslo. Utenriksfart. Jacobsen utdannet seg til sjøoffiser i Horten. I 1931 ble han vernepliktig offiser og året etter tok han radioskole. Fra 1932 til 1939 seilte han som styrmann. Han var ansatt i Fred. Olsen og seilte i passasjertrafikk på Newcastle. Andre verdenskrig. Under andre verdenskrig tjenestegjorde Jacobsen som offiser i de norske styrkene i Storbritannia, hovedsakelig som sjef for minesveipere og korvetter. Norge overtok 23. oktober 1941 den britiske korvetten «Rose», som var stasjonert i Renfrew i Skottland. Jacobsen var sjef på «Rose» fra oktober 1941 til mai 1943. «Rose» tjenestegjorde som eskorte for Atlanterhavskonvoier og Jacobsen ledet fartøyet i kamp. Han var deretter sjef på «Potentilla» før han fra april til desember 1944 var han sjef på korvetten «Tunsberg Castle». Med disse skipene deltok Jacobsen også i operasjoner på Norskekysten. Kapteinløytnant Jacobsen ble i statsråd 13. mai 1943 tildelt Krigskorset med sverd «for tapperhet og fremrakende ledelse av sitt fartøy, korvetten «Rose», under mange vellykkede angrep på ubåter under eskortetjeneste i Atlanterhavet i 1942.» «Rose» hadde da hatt 175 døgn i sjøen under eskortering av åtte konvoier over Atlanterhavet. Fartøyet hadde i 1942 gjort angrep mot 17 fiendtlige ubåter, med en ubåt antagelig senket og andre sterkt skadet. Jacobsen var for innsatsen tidligere hedret med den norske Krigsmedaljen og den britiske Distinguished Service Cross. Havnefogd og havnesjef. Etter krigen gikk Jacobsen over i sivil skipsfart. I 1946 ble han havefogd i Kristiansand, der han var til 1955. Som havnefogd sto Jacobsen i spissen for moderniserings- og utbyggingsarbeider i Kristiansand havn. I 1955 ble Jacobsen utnevnt til havnesjef i Oslo og også her ledet han arbeidet med å bygge ut og modernisere havnen. Jacobsen beholdt tilknytningen til Sjøforsvaret og var i 1949 sjef for jageren KNM Oslo. Han ledet i 1952 kommisjonen for overtakelse av orlogsfartøyer fra USA. Fra 1955 var han også medlem av Kristiansand bystyre. Jacobsen var også formann i styret for skoleskipet «Christian Radich». Andre utmerkelser. I tillegg til Krigskorset, Krigsmedaljen og den britiske Distinguished Service Cross ble Jacobsen for sin krigsinnsats også hedret med Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Av britene ble han også tildelt 1939–1945 Star, Atlantic Star og France and Germany Star. Jacobsen ble også dekorert med den britiske Victoriaordenen, ble utnevnt til kommandør av den thailandske Den hvite elefants orden og til ridder av Den islandske falkeorden. Jonathan Kuck. Jonathan Kuck (født 14. mars 1990 i Urbana i Illinois) er en amerikansk skøyteløper. Han vant sølvmedalje som en del av USAs lagtempolag i vinter-OL 2010 i Vancouver. Idrettskarriere. Kuck begynte som kortbaneløper, men byttet til 400 m-bane i 2006. Kuck ble tatt ut til junior-VM allerede i 2008, med ett år igjen som junior. Sammen med Brian Hansen, Laurence Ducker og Trevor Marsicano tok han bronse i lagtempo, og han ble nummer ti sammenlagt, nest best i sin alderklasse. Året etter fikk Kuck delta i VM-kvalifisering for seniorene, men ble nummer elleve sammenlagt, og manglet over tre tidspoeng for å komme til VM. Imidlertid ble Kuck tatt ut til et verdenscupløp i Heerenveen i slutten av sesongen, og ble nummer 7 i B-gruppa på 1500 m. Uka etter gikk han junior-VM, og tok sølv sammenlagt, et halvt poeng bak den fem måneder yngre Koen Verweij. Han tok også sølv på 1000 m, bronse på 5000 m og bronse i lagtempo. I 2009–10, OL-sesongen, var Kuck meget sterk under verdenscuputtaket i Milwaukee i oktober, og kvalifiserte seg for det amerikanske laget på 1000 m, 1500 m, 5000 m og 10 000 m. I verdenscupen før jul fikk han to ganger delta i A-gruppa, en gang på 5000 m og en gang på 1500 m, men rykket ned begge ganger. Kuck klarte ikke helt å gjenta sine prestasjoner fra verdenscuputtaket under OL-uttaksløpet i desember, tross at han satte fire personlige rekorder; han falt akkurat utenfor firemannskvota på 1500 m og tremannskvota på 5000 m. Etter at Shani Davis og Trevor Marsicano trakk seg fra 10 000 m-laget fikk Kuck likevel plass, og han ble også tatt ut til USAs lagtempolag. Kuck ble nummer åtte på 10 000 m i OL-debuten, hans klart beste seniorplassering, på tiden 13.31,78, bare ett sekund bak sin personlige rekord. Han deltok også på begge løp under lagtempoen, og var med på å slå ut Japan og Nederland. I finalen mot Canada kom laget etter tidlig, og selv om de var sterkere på slutten klarte de ikke å hente hele ledelsen til naboen. USA hadde bare den fjerde sterkeste tiden under lagtempoøvelsen, men tok likevel sølv ettersom de hadde vært sterkere dagen før. Kuck kvalifiserte seg for det amerikanske VM-laget allround etter å ha blitt nummer to i kvalifiseringsløpet for Nord-Amerika, knapt slått av Marsicano. Kuck imponerte under VM; han ledet etter tre distanser etter å ha gått 1.45,36 på 1500 m, noe som var en overlegen seier og en personlig rekord. Han satte også personlig rekord på 10 000 m med 15 sekunder, og holdt dermed unna for Håvard Bøkko i sammendraget med 0,7 poeng. Rostyslav Fesjtsjuk. Rostyslav Fesjtsjuk (født 1. mai 1990) er en ukrainsk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Fesjtsjuk deltok for Ukraina under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 39. plass i slalåm som beste resultat. Jeffrey Frisch. Jeffrey Frisch (født 1. juni 1984 i Brixen, Italia) er en canadisk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 1. desember 2006, og hans beste verdenscup-plassering er en 12. plass i utfor fra 2007. Dimitri Gedevanishvili. Dimitri Gedevanishvili (født 30. januar 1993) er en georgisk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Jaba Gelashvili. Jaba Gelashvili (født 7. mars 1993) er en georgisk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Gelashvili deltok for Georgia under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 50. plass i storslalåm som beste resultat. Wilhelm Conrad Holst. Wilhelm Conrad Holst (født 2. januar 1807 i København, død 4. mars 1898) var en dansk skuespiller og forfatter, sønn utenfor ekteskapet av teatersjef F.C. Holstein. Han var gift med Elise Holst og paret hadde et barn, C.F. Holst. Holst hadde tatt styrmannseksamen før han den 14. november 1828 debuterte på Det Kongelige Teater som Don Alonzo i "Preciosa". Han lyktes raskt med sitt vakre ansikt, klare kroppsspråk og hans oppmuntrede karakter, og ble i en årrekke teatrets førsteelsker. Han ble damenes favoritt, og mange skuespillerinner takket ja til alle slags roller som ble tildelt. Han beholdt sin plass i repertoaret inntil Michael Wiehe brøt gjennom; senere spilte Holst verdige fedre og forsøkte seg uten hell som skuespiller. 31. mai 1872 opptrådte han for siste gang som baron Nilus i "Jeppe på bjerget". Han skrev seks skuespill til Det Kongelige Teater, og blant disse hadde "Slaget i Køge-Bugt" stor suksess. Som marineløytnant deltok Holst med heder i den første slesvigske krigen og skrev en bok om "Felttogene i 1848, 1849 og 1850". Denne folkelige skildringen ble meget populær. I mange år var han formann for selskapet "De danske Vaabenbrødre". Nick Pearson. Nicholas Otto «Nick» Pearson (født 13. august 1979 i Vernon i Wisconsin) er en amerikansk skøyteløper. Han deltok i Vinter-OL 2010 i Vancouver med 7. plass på 1000 meter som beste resultat. Pearson har tidligere deltatt i Vinter-OL 2002 i Salt Lake City hvor han kom på 6. plass både på 1000 m og 1500 m. Han la opp i 2005, men gjorde comeback i 2008. Han ble amerikansk juniormester i sprint i 1997 og 1999 og amerikansk sprintmester i 2000. Teknologideterminisme. De fleste varianter av teknologideterminisme bygger på disse to grunnideene. Tese 1 antar at teknologiutviklingen følger en egen retning uavhengig av kulturell og politisk innflytelse. Tese 2 antar at teknologien har iboende effekter på samfunnet som ikke er sosialt betinget. Teknologien i seg selv vil kunne være årsak til større sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske endringer. Historikk. Opprinnelig var det den amerikanske sosiologen og økonomen Thorstein Veblen (1857–1929) som lanserte teknologideterminisme som begrep. Det har også vært diskutert om Karl Marx egentlig var en teknologideterminist. Bakgrunnen for dette er at han for eksempel har skrevet at vindmøllen skapte føydalsamfunnet og dampmaskinen skapte industrikapitalisten (Chandler 2002). Krogh mener det er fullt mulig kun å tro på en av tesene i definisjonen ovenfor. De fleste vil for eksempel være enige om at Marx innfrir kravet i tese 2 fordi han hevdet at den teknologiske utvikling har en avgjørende betydning på den samfunnsmessige utvikling. Teknologien var imidlertid i sin tur bestemt av det økonomiske system. Det er derfor ikke rimelig å anta at Marx bygger sin tenkning på tese 1 som hevder at teknologiens utvikling er gitt på forhånd (Krogh 1996: 217-219). Det finnes også de teoretikere som bare innfrir tese 1 ved å hevde at vitenskapen og teknikken utvikler seg på egen hånd, men uten at den har en avgjørende betydning på våre sosiale og politiske institusjoner. Eksempler på dette er tenkningen til Max Scheler og Karl Jaspers. Andrew Feenberg mener imidlertid at en teori i noen grad må operere med både tese 1 og 2 for å være teknologideterministisk. Et sentralt kjennetegn er gjerne at teorien hevder at mennesket har få valgmuligheter i møte med teknologien (ibid.). Teknologiske determinister argumenterer for at teknologiske nyvinninger kan føre til store historiske endringer som ikke var forutsett ved den enkelte teknologiens opprinnelse. Et ofte brukt eksempel av dette er at ARPANET, internetts forløper, originalt ble designet av det amerikanske militæret for å bedre kontroll og kommunikasjon innad i militæret (Levold og Spilker 2007). At fenomener som man skulle være tilbøyelig til å plassere på et avledet forklaringsnivå egentlig utgjør den fundamentale forklaringsfaktoren (Krogh 1996: 222). Man kan finne mange eksempler på denne tenkningen opp gjennom historien. For eksempel var det de som mente at bilen førte til etableringen av byforsteder og utløste oljekrisen på 1970-tallet, mens et annet eksempel kan være påstanden om at trykkpressen førte til revoulusjon i 1440. Et annet eksempel på teknologideterministisk tenkning er at data- og videospill fører til voldelige handlinger og aggresivitet. Selv om teknologisk determinisme har blitt diskreditert innenfor vitenskapen, mener Smith (2003: 13ff) tenkningen fortsatt er utbredt innenfor nyhetsmediene og populærkulturen. I massemediene blir vi stadig fortalt at vi må følge med i tiden og ta i bruk nye teknologiske oppfinnelser. Smith viser for eksempel til hvordan den teknologideterminismen som idé fikk en enorm «boost» innenfor profesjonell reklame allerede tidlig på 1900-tallet i USA. På grunn av et ønske om å utvide markedsområdet fremmet reklameindustrien instrumentelle verdier og et ethos knyttet til masseforbruk. Reklamebyråene solgte ikke bare produkter forbundet med den industrielle kapitalisme, men klarte å få folk til å tro at teknologien, generelt sett, bidro til å forme samfunnet. Ettersom mer og mer reklame nådde offentligheten gjennom avistrykk, radio og etterhvert TV, ble teknologien idealisert som redningen for økonomien og det legandariske løftet om «det amerikanske livet». Reklamen for nye teknologiprodukter viste ikke bare til at brukeren ville spare tid, men teknologien ville gjøre oss lykkeligere og gi oss bedre helse. Teknologien ble fremstilt som en vesentlig årsak til menneskelig velvære. Denne formen for teknologideterminisme fikk en dyp forankring i den amerikanske populærkulturen. Thomas-teoremet er relevant for Teknologisk determinisme, fordi det illusterer hvordan vår allmene, subjektive tolkning av en teknologi kan påvirke hvordan vi handler i forhold til teknologien. Teknologisk optimisme versus teknologisk pessimisme. Innen teknologisk determinisme er det både et optimistisk og et pessimistisk syn. Teknologioptimistene mener at teknologien kan bidra til en positiv utvikling i samfunnet ved å være et hjelpemiddel som kan løse alle utfordringer. Optimistene mener blant annet at ny teknologi er løsningen i forhold til klimautfordringene, utvikling av nye medisiner, i tillegg til at teknologi er elementært i dagens kommunikasjonssamfunn og det nye utdannings- og arbeidslivet. Med tanke på internett mener optimistene at teknologien vil redusere de sosiale ulikhetene, øke fellesskapet og stimulere til politisk deltakelse. Teknologipessimistene derimot, mener internett vil skape større ulikheter og mer isolasjon, og at det vil svekke representativiteten i samfunnet ved at kommersielle interesser får dominere. Pessimistene mener teknologien ødelegger mer enn den gjør nytte for seg, og at den er årsak til all elendighet i samfunnet. Dette synet ble sentralt i forbindelse med verdenskrigene, da de hevdet at utviklingen av nye våpen medførte større ødeleggelser med konsekvenser på verdensbasis. Når det gjelder klimautfordringene, hevder pessimistene at dette er forårsaket av teknologi, for eksempel biler og fly. Teknologipessimistene mener heller ikke at teknologi kan være en løsning, i motsetning til optimistene som tror nyere teknologi kan ordne opp i klimaproblemene. Kritikk. Det som er problematisk med den teknologiske determinismen er at den ikke ser samspillet mellom teknologi og samfunn, der teknologien ikke sees på som en brikke i et større bildet. Mennesket har en tendens til å gjøre teknologien skyldig, der vi selv fraskiver oss det samfunnsmessige ansvaret som teknologien kan medføre. Et fiktivt eksempel på dette er Mary Shellys bok om ”frankenstein”, hvor doktor Frankenstein skaper et monster, mister kontrollen og fraskriver seg ansvaret rundt figuren, i motsetning til alternativt å integrere ”monsteret” til samfunnsmedlem. En annen kritikk til den teknologiske determinismen er om en ser på mennesket som aktivt eller passivt, noe som innebærer tolkningsmulighetene til de som bruker teknologien. Den passive brukeren har en forståelse av teknologi som gitt, der teknologi oppfattes som en kraft som ligger utenfor samfunnet, og sammenlignes gjerne med en naturlov. Den aktive brukeren har en forståelse av teknologi som innebærer gitte, innebygde og faste konsekvenser, der teknologi har forutbestemte virkninger på samfunn og sosialt liv. Disse dimensjonene kan henge sammen, men gjør det ikke nødvendigvis alltid (Berg 98: 334). Stefan Georgiev. Stefan Asenov Georgiev, (bulgarsk: Стефан Асенов Георгиев; født 20. mai 1977 i Sofia) er en bulgarsk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Georgiev deltok i Vinter-OL 1998, 2002, 2006 og representerte Bulgaria under Vinter-OL 2010. I 2010 oppnådde han en 25. plass i slalåm som beste resultat. Adam Oehlenschläger, Emil Aarestrup, Herman Bang og Johannes Ewald Fondet. Adam Oehlenschläger, Emil Aarestrup, Herman Bang og Johannes Ewald Fondet er en dansk litterær utmerkelse som deles ut i januar av Dansk Forfatterforening. Første utdeling i var på 20 000 danske kroner. Fondet er skapt ved sammenslåing av de tidligere legatene: Adam Oehlenschläger legatet, Emil Aarestrup Medaillen, Herman Bangs Mindelegat og Johannes Ewald Legatet. Colorado (sang). «Colorado» var Nederlands bidrag i Eurovision Song Contest 1979 og ble fremført på nederlandsk av gruppen Xandra på seks medlemmer, frontet av Sandra Reemer. Melodien var skrevet av Rob Bolland og teksten var skrevet av Ferdi Bolland og Gerald Cox. Internasjonalt er Bolland & Bolland muligens mest kjent for å ha skrevet og spilt inn originalversjonen av Status Quos hit, «In the Army Now», fra 1986 på plate (# 1 i Østerrike og Sveits, # 2 i Storbritannia, Frankrike og Norge, # 6 i Sverige, # 15 i Nederland). «Colorado» antyder at sangens jeg-person og hennes elsker reiser til Colorado i USA, ettersom "«dollaren ikke er så dyr mer»" og at stedet er et yndet mål for en ferie. Xandra fortsetter med å fortelle at de kunne "«kjøpe en brukt hest»" for å spare bensin. Xandra spilte inn sangen på tre språk: nederlandsk, engelsk og tysk, alle med samme tittel. Den ble fremført som fjortende bidrag om kvelden 31. mars 1979 (etter Luxembourgs Jeanne Manson med «J'ai déjà vu sa dans tes» og før Sveriges Ted Gärdestad med «Satellit»). Da avstemningen var over hadde den fått 51 poeng, noe som gav den en tolvteplass blant nitten deltakere. Xandra utgav den på singlen Mercury 6013 530 i 1979. Produsenter var Rob & Ferdi Bolland. Lill Babs spilte inn en svensk coverversjon på plate. Hun hadde tidligere representert Sverige i Eurovision Song Contest 1961 med «April, april». Hennes innspilling av sangen ble en mindre hit på Svensktoppen sommeren 1979. Norsk versjon. Jan Paulsen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er identisk med originaltittelen. Helene Øverby har spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen "Grand Prix på norsk" (Polydor 2922 050) i 1979. Siddisprisen. Siddisprisen er en pris som deles ut av Stavanger Journalistlag. Prisen deles ut til en person, gruppe eller organisasjon i Stavanger eller Sør-Rogaland som på en særskilt måte har bidratt til å skape en åpenhet, eller debatt, eller begge deler. I vedtektene for prisen fremgår det prisen ikke deles ut til tidligere prisvinnere. Prisen ble opprettet i 1968?, det året fikk Thorolf Smedvig prisen. Arnt Ola Skjerve. Arnt Ola Skjerve (født i Rennebu 9. desember 1982) er hundekjører. Yrke: Sikringsleder for tilkomstteknikk. Hunder: Lusniffer, Font, Risk, My, Humla(eies av Julie), Karla, Aigulle. Løpshunder, Femund og Finnmarksløpet, 2009; My, Font, Risk, Aigulle, Cobra, Lars, Lusniffer, Belfast. Løpshunder, Femund og Finnmarksløpet, 2010; My, Font, Risk, Aigulle, Davai, Lars, Lusniffer, Belfast, Mudda. Mitchell Whitmore. Mitchell Ryan «Mitch» Whitmore (født 18. desember 1989 i Santa Ana i California) er en amerikansk skøyteløper som har spesialisert seg på de korteste distansene. Han er tatt ut i den amerikanske troppen til Vinter-OL 2010 i Vancouver der han skal gå 500 m. Han vant junior-VM på 500 m i 2009 og fikk 4. plass på 1000. I 2010 vant han det amerikanske sprintmesterskapet. Benjamin Griffin. Benjamin Griffin (født 22. september 1986) er en newzealandsk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 8. mars 2008, men han har ikke plassert seg blant de 30 beste i noe verdenscuprenn. Griffin deltok for New Zealand under Vinter-OL 2010, men fullførte ikke noen av rennene han deltok i. Louis-Pierre Hélie. Louis-Pierre Hélie (født 1. januar 1986 i Berthierville, Québec) er en canadisk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 29. november 2008, og hans beste verdenscup-plassering er en 2. plass i utfor fra 2009. Hélie deltok for Canada under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 30. plass i kombinasjonen som beste resultat. Urs Imboden. Urs Imboden (født 7. januar 1975 i Scuol i Sveits) er en moldovsk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 19. januar 1997, og hans beste verdenscup-plassering er en femteplass i slalåm fra 2000. Imboden deltok i Vinter-OL 2002 for Sveits, og deltok for Moldova under Vinter-OL 2010 i slalåm, men fullførte ikke rennet. Janez Jazbec. Janez Jazbec (født 27. desember 1984) er en slovensk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 19. desember 2004, og hans beste verdenscup-plassering er en 21. plass i storslalåm fra 2009. Jazbec deltok for Slovenia under Vinter-OL 2010 i storslalåm og endte på en 19. plass. Jung Dong-hyun. Jung Dong-hyun (født 1. juni 1988) er en sørkoreansk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Jung deltok for Sør-Korea under Vinter-OL 2010 i slalåm, men fullførte ikke rennet. Stephan Keppler. Stephan Keppler (født 1. februar 1983) er en tysk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 22. februar 2003, og hans beste verdenscup-plasseringer er to 8. plasser fra 2006, en i Super-G og en i utfor. Keppler deltok for Tyskland under Vinter-OL 2010 og oppnådde 23. plass i utfor og kombinasjonen som beste resultater. Markus Kilsgaard. Markus Kilsgaard (født 23. februar 1992) er en dansk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Kilsgaard deltok for Danmark under Vinter-OL 2010, men fullførte ikke noen av øvelsen han deltok i. Yu Fengtong. Yu Fengtong (født 15. desember 1984 i Yichun i Heilongjiang) er en kinesisk skøyteløper. Han har spesialisert seg på de korteste distansene og er tatt ut i den kinesiske troppen til Vinter-OL 2010 i Vancouver. Yu debuterte i verdenscupen i Salt Lake City i 2004. Han har deltatt i verdensmesterskapet i sprint 7 ganger. Hans beste plassering er 13. plass i 2005. I VM for enkeltdistanser vant han bronse på 500 m i 2009. I Vinter-OL 2006 i Torino fikk han 5. plass på 500 m. Kim Woo-sung. Kim Woo-sung (født 2. april 1986) er en sørkoreansk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Kim deltok i Vinter-OL 2006. det gjorde han også i 2010, men han fullførte ikke slalåm og ble disket i storslalåm. Andrej Križaj. Andrej Križaj (født 11. september 1986 i Žirovnica) er en slovensk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 13. januar 2006, og hans beste verdenscup-plassering er en 19. plass i Super-G fra 2009. Križaj deltok for Slovenia under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 37. plass i utfor, som var den eneste øvelsen han fullførte. Patrick Küng. Patrick Küng (født 11. januar 1984 i Žirovnica) er en sveitsisk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 16. januar 2009, og hans beste verdenscup-plasseringer er to 11. plasser i utfor. Manuel Pfister. Manuel Pfister (født 4. desember 1988 i Innsbruck, Østerrike) er en østerriksk aker som har konkurrert siden 1999. Hans beste resultat i en større konkurranse er en tiendeplass under EM i aking i 2008 der han deltok i singelkonkurransen i Cesana Torinese, Italia. Han har også en 17. plass fra VM samme år, som gikk i Oberhof, Tyskland. Han er tatt ut til å representere Østerrike under Vinter-OL 2010, noe som vil bli hans første olympiade. Miha Kürner. Miha Kürner (født 27. februar 1987) er en slovensk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 16. november 2008, og hans beste verdenscup-plassering er en 11. plass i utfor fra 2009. Inārs Kivlenieks. Inārs Kivlenieks (født 4. juli 1986 i Riga, Latvia) er en latvisk aker som har konkurrert siden 2005. Hans beste resultat i en større konkurranse er en trettendeplass under EM i aking i 2008 der han deltok i singelkonkurransen i Cesana Torinese, Italia. Han har også en 28. plass fra VM samme år, som gikk i Oberhof, Tyskland. Han er tatt ut til å representere Latvia under Vinter-OL 2010, noe som vil bli hans første olympiade. Anton Lahdenperä. Anton Lahdenperä (født 19. mars 1985 i Gällivare) er en svensk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 16. januar 2005, og hans beste verdenscup-plassering er en 9. plass i slalåm fra 2006. Galina Likhatsjova. Galina Vladimirovna Likhatsjova (født 15. juli 1977) er en russisk skøyteløper. Hun vant bronsemedalje i forfølgelse lag i Vinter-OL 2006 i Torino sammen med Jekaterina Abramova og Jekaterina Lobysjeva. Hun er tatt i den russiske troppen til Vinter-OL 2010 i Vancouver. Likhatsjova er en allroundløper som har spesialisert seg på de lange distansene. Hun debuterte i verdenscupen i november 1998, men kom ikke blant de 10 beste før november 2005 da hun ble nummer 10 på 1500 meter på hjemmebane i Moskva. Li Lei. Li Lei (kinesisk: 李雷, født 18. februar 1987 i Harbin) er en kinesisk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Li deltok for Kina under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 43. plass i slalåm som beste resultat. Guntis Rēķis. Guntis Rēķis (født 3. november 1974 i Riga, Latvia) er en latvisk aker som har konkurrert siden 1997. Hans beste resultat i en større konkurranse er to bronsemedaljer under VM i aking i 2008 og 2009 der han deltok i mixed-lag i Oberhof, Tyskland og Lake Placid, USA. Han er tatt ut til å representere Latvia under Vinter-OL 2010, noe som vil bli hans fjerde olympiade. Jhonatan Longhi. Jhonatan Longhi (født 2. februar 1988) er en brasiliansk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 21. desember 2008, men han har ikke kommet blant de 30 beste i noe verdenscuprenn. Longhi deltok for Brasil under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 56. plass i storslalåm som beste resultat. Rolf Jacobsen (politiker). Rolf Jacobsen (født 30. november 1865 i Fredrikstad, død 22. februar 1942) var en norsk jurist og politiker (V). Han var dessuten aktiv i avholdsbevegelsen og støttet brennevinsforbudet. Han tok examen artium i 1881, ble cand.jur. i 1885, og ble Høyesterettsadvokat i 1893. Han var konstituert sorenskriver i Nordre Gudbrandsdalen i tre år, og senere fullmektig samme sted 1885–1890. Advokatfullmektig i Oslo 1890–1893, og høyesterettsadvokat samme sted 1893–1903. Senere sorenskriver i Steigen fra 1903 og sorenskriver i Vinger og Odalen 1917–1924 og 1926–1936. Jacobsen var medlem av Narvik formannskap 1907–1910, og var ordfører 1910–1911 og varaordfører en periode fra 1912. Medlem av Vinger herredsstyre 1919–1925 og 1928–1936. Innvalgt på Stortinget fra Nordre Salten krets i Nordland 1913–1918, og var hele tiden formann i Stortingets konstitusjonskomité. Jacobsen var forsvarsminister i Johan Ludwig Mowinckels første regjering fra 25. juli 1924 til 4. mars 1926. Jacobsen var sønn av krigskommissær og politiker Albert Marius Jacobsen, og nevø av politiker Oscar Jacobsen. Nodar Kumaritashvili. Nodar Kumaritashvili (georgisk: ნოდარ ქუმარიტაშვილი; født 25. november 1988 i Bordzjomi i Georgia som den gang var i Sovjetunionen, død 12. februar 2010 i Whistler i Canada) var en georgisk aker som har konkurrert siden 2008. Hans beste resultat i en større konkurranse var en 55. plass i verdenscupen i aking i 2008-2009, hans første sesong. Han ble tatt ut til å representere Georgia under Vinter-OL 2010, som skulle ha vært hans første olympiske leker. Kumaritashvili pådro seg livstruende skader under en trening i OL-anlegget Whistler Sliding Centre den 12. februar 2010 da han falt av kjelken ved den siste svingen før målpassering, og ble kastet ut av banen hvor han traff en upolstret stålstolpe. Han ble fraktet med ambulansehelikopter til sykehuset i Whistler hvor han senere døde av skadene han ble påført. Jorge Mandrú. Jorge Mandrú Henríquez (født 5. mai 1986 i Osorno) er en chilensk alpinist. Han har deltatt i ett storslalåmrenn i verdenscupen i alpint 3. desember 2005, men han kjørte ut i første omgang. Mandrú deltok i Vinter-OL 2006 og deltok også for Chile under Vinter-OL 2010. I 2010 oppnådde han en 52. plass i storslalåm som beste resultat. Levan Gureshidze. Levan Gureshidze (født 21. september 1988) er en georgisk aker som har konkurrert siden 2008. Hans beste resultat i en større konkurranse er en 55. plass i verdenscupen i aking i 2008-2009, noe som var hans første sesong. Han var tatt ut til å representere Georgia under Vinter-OL 2010, noe som ville blitt hans første olympiade, men deltok ikke på grunn av landsmannen og kameraten Nodar Kumaritashvilis dødsfall i starten av OL. Danko Marinelli. Danko Marinelli (født 30. mai 1987 i Rijeka) er en kroatisk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 6. januar 2010, men har ingen plasseringer blant de 30 beste i verdenscupen. Marinelli deltok i Vinter-OL 2006 og representerte også Kroatia under Vinter-OL 2010. I 2010 oppnådde han en 32. plass i slalåm som beste resultat. Jilleanne Rookard. Jilleanne Rookard (født 9. januar 1983 i Wyandotte i Michigan) er en amerikansk skøyteløper. Hun er tatt ut i den amerikanske troppen til Vinter-OL 2010 i Vancouver. Rookard startet på rulleskøyter, men gikk over til skøyteløp i 2006. Hun kom med på det amerikanske verdenscuplaget i 2007 og 2009. Øivind Sand (kunstner). Øivind Sand (født 1935 i Fredrikstad) er en norsk kunstmaler og grafiker. Øivind Sand er selvlært som kunstner, men har bygget seg opp som en anerkjent maler og grafiker med stor produksjon. Øivind Sand er familien Sands overhode og kanskje opphavsmannen til mye av Vebjørn Sands filosofi og ideer. Øivind har tegnet og malt siden han var guttunge. Han lærte av sin far som var en dyktig tegner, og lærte senere opp sønnen sin Vebjørn. Uten en formell utdannelse har hans største læremester vært selve livet. Trang midtre runda vokal. En trang midre runda vokal er en vokal som brukes i noen talespråk. Symbolet som brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet er «ʉ», og det som brukes i X-SAMPA er }. I forskjellige språk kan lyden skrives som u>, oo>, ú> oc ю>. I de fleste språk har leppestillinga til denne vokal framskutte lepper ("endolabial"), men i noen språk (deriblant norsk) uttales den med ikke-framskutte lepper ("eksolabial"). Ikke-framskutte lepper. Siden det ikke finnes noe tegn i det internasjonale fonetiske alfabetet for ikke-framskutte lepper, brukes det diakritiske tegnet for spredte lepper () her som et "ad hoc"-symbol. Andre mulige transkripsjoner er (simultan og labial sammenpressing) og (modifisert med labial sammenpressing). Eksempler. Vokalen transkriberes som regel som . Den finnes også i noen dialekter av svensk (se svensk fonologi). De trange bakre vokalene i norsk og svensk har også ikke-framskutte lepper; se trang bakre runda vokal. Negros. Negros er Filippinenes tredje største øy, og den største øya i Visayas. Arealet er 13,328 km². Administrativt er øya delt mellom provinsene Negros Oriental og Negros Occidental. Liste over ordførere i Mosvik. Liste over ordførere i Mosvik kommune i Nord-Trøndelag. Mosvik kommune ble opprettet i 1901 ved en deling av Mosvik og Verran kommune, som hadde eksistert fra 1867. Fra 1837 til 1867 var både Mosvik og Verran del av Ytterøy kommune. Fra 2012 slåes kommunen sammen med Inderøy kommune. Kilder. Mosvik Svein Sødahl Kvam. Svein Sørdahl Kvam (født 1971) er en hundekjører fra Trondheim. Han kjører for Skaunakjølen trekkhundklubb. Kennel: TEAM KVAM. Beste plasseringer er 2. plass og 4. plass i Finnmark 500. Han vant Femund 400 i 2010. Hunder: Turaq. Per Vennes. Per Vennes (født 1947) er en norsk gårdbruker og politiker (Sp). Han var ordfører i Mosvik kommune 1995–2003. Vennes er pr 2010 leder av Mosvik frivilligsentral. De gyldne Håndjern. De gyldne Håndjern er dansk kriminallitterær pris som ble utdelt av den danske Poeklubben. Prisen deles ikke ut lenger. Tamara Oudenaarden. Tamara Oudenaarden (født 11. august 1987 i St. Albert i Alberta) er en canadisk skøyteløper. Hun ble tatt ut i den canadiske troppen til Vinter-OL 2010 i Vancouver, men ble bare reserve på 500 m. Hun endte på 18. plass i VM for enkeltdistanser på 500 i Richmond i 2009. I sprint-VM har hun to ganger blitt nummer 24, i 2008 og 2009. Jiaohu. Jiaohu (角胡; pinyin: "jiǎohú") er et kinesisk strengeinstrument tilhørende huqininstrumentene. Den har to strenger og en lydboks laget av kuhorn. Den åpne fremre enden av lydboksen er dekket med slangeskinn. Instrumentet er særlig brukt innen folkegruppen gelao i den autonome region Guangxi sør i Kina. Instrumentets navn kommer fra "jiǎo" (角, som betyr «horn») og "hú" (胡, som er en forkortelse av "huqin"). Steve Missillier. Steve Missillier (født 12. desember 1984 i Annecy) er en fransk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 13. desember 2004, og hans beste verdenscup-plassering er en femteplass i storslalåm fra 2009. Missillier deltok i Vinter-OL 2006 og også for Frankrike under Vinter-OL 2010. I 2010 oppnådde han en 13. plass i storslalåm som beste resultat. Den tyske kirken (Helsingfors). Den tyske kirken (svensk: "Tyska kyrkan", finsk: "Saksalainen kirkko") er en kirke i bydelen Gardesstaden i Helsingfors, Finland. Kirken tilhører den tyske evangelisk-lutherske menigheten i Finland. Kirken var ferdigstilt i nygotisk stil i 1864, og var tegnet av arkitektene Harald Bosse og C.J. von Heideken. Tårnet ble bygd høyere ved en restaurering i 1897. Den tyske kirken er en de mest populære bryllupskirkene i Helsingfors. Sheng (instrument). En shengspiller i London 2004 Sheng (笙; pinyin: "Shēng") er et tradisjonelt kinesisk blåseinstrument med fri rørblad. Det består av rørpiper av bambus av forskjellige lengder nedstukket i en luftbeholder som det blåses inn eller ut av. Hvert bambusrør har et hull nesten dekket av en tunge, som skaper tonen. Det vanligste er at instrumentet har enten 17 eller 21 piper. Instrumentet er sentralt i den gamle kinesiske operaformen kunqu. Det kinesiske instrumentet, som ble kjent i Europa senest i 1740, anses å være det eldste fortsatt benyttede instrumetet med fritunger, og kan som sådan meget vel ha inspirert utviklingen på 1800-tallet av instrumenter som munnspill, trekkspill og harmonium/trampeorgel. Jamyang Namgial. Jamyang Namgial (født 3. juni 1985) er en indisk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Namgial deltok for India under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 81. plass i storslalåm. Dette var sisteplass av de som fullførte. Johnny Torrio. John «Papa Johnny» Torrio, også kjent som «The Fox» (født Giovanni Torrio februar 1882, død 16. april 1957) var en mafiaboss som ansatte Alphonse Gabriel Capone også kjent som Scarface. Johnny Torrio er mest kjent for narkotikasmugling til New York og store deler av USA. Ida Basilier-Magelssen. Ida Mathilda Basilier-Magelssen (født 10. september 1846 i Nivala, død 23. mai 1928 i Hegra) var en norsk-finsk operasangerinne (sopran) av svensk avstamning. Hun var datter av Carl Frederik Basilier og Gustafva Mathilda Garvolin, søster av Fanny Virginia Basilier, og dermed også tante til Ida Emilia Basilier Flodin (gift med Ivar Aavatsmark). Ida Basilier-Magelssen tok avgangseksamen ved pikeskolen i Uleåborg i 1862. Basilier studerte sang i Helsingfors under Mechelin i 1867, ved konservatoriet i Paris under professor Masset i 1867-1870 og i Sankt Petersburg under Nissen-Saloman. Hun konsertdebuterte i Helsingfors 4. juni 1868. I årene 1870-1880 opptrådte hun som solist på 400 konserter i Finland, Sverige og Norge, og sang også i Paris, München og Sankt Petersburg. På 1870-talet var hun den ledende innen finsk opera og sang med stor suksess på operascener i Skandinavia, Tyskland og Frankrike. I årene 1872-74 var hun Kungliga Operans fremste koloratursanger. Hun var best kjent for sin tolkning av Rosina i Rossinis opera "Barbereren i Sevilla". Hun giftet seg med nordmannen J.S. Cammermeyer Magelssen (død 1910), redaktør av Aftenposten, i 1878. Etter at hun ble gift underviste hun fra 1890 til 1915 i Kristiania. Johan og Ida fikk tre barn; datteren Ida Ajagela ble gift med forfatteren Øvre Richter Frich, og sønnen Johan ble kommandør på festningene Hegra og senere Vardøhus. Ida Basilier-Magelssen døde av slag 23. mai 1928. En vei i Hegra har fått navnet «Ida Basiliers Vei». Ioan-Gabriel Nan. Ioan-Gabriel Nan (født 3. september 1980) er en rumensk alpinist. Han har deltatt i ett renn i verdenscupen i alpint 31. januar 2010, men kjørte ut i 1. omgang i dette slalåmrennet. Nan deltok for Romania under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 49. plass i storslalåm som beste resultat. Royal Yacht Squadron. Royal Yacht Squadron ble opprettet i 1815 og er ansett som verdens mest prestisjefylte yachtklubb. Klubbhuset ligger i Cowes Castle på Isle of Wight, i Storbritannia. Båter som er innmeldt i klubben gis benevningen RYS før navnet og har tillatelse til å føre White Ensign som vanligvis kun benyttes av Royal Navy, i stedet for Red Ensign som de fleste andre britiske fartøy benytter. Klubbens beskytter er dronning Elisabeth II og klubbens admiral er prins Philip. Yongjia. Yongjia (kinesisk: 永嘉县; pinyin: "Yǒngjiā Xiàn") er et fylke i byprefekturet Wenzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Folketallet i fylket var på innbyggere i 1999. Kulturminner. De tradisjonelle bygninger i landsbyen Furong ("Furongcun gu jianzhuqun", 芙蓉村古建筑群) ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Jernbane. Høyhastighetsbanen Ningbo–Taizhou–Wenzhou-banen går gjennom området. Eksterne lenker. Yongjia Magdalena Pajala. Emma Magdalena Sven-Eriksdotter Pajala (født 11. mars 1988 i Gällivare, oppvokst i Piteå) er en svensk langrennsløper. Hun tok gull på sprinten under det svenske mesterskapet i langrenn 2010, på hjemmebane i Piteå, bare noen dager etter hun han hadde blitt tatt ut til OL. Guo Chun. Guo Chun (forenklet kinesisk: 郭纯, tradisjonell kinesisk: 郭純, pinyin: "Guō Chún", Wade-Giles: "Kuo Ch'un"; født 1370 i fylket Yongjia i provinsen Zhejiang i Kina, død 1444) var en kinesisk keiserlig maler tidlig under Mingdynastiet. Han var kjent også som "Wentong" eller under psevdonymet "Pu'an", og er kjent for sine landskapsmalerier. Tyler Nella. Tyler Nella (født 8. mars 1988) er en canadisk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 17. januar 2009, og hans beste verdenscup-plassering er en 39. plass i utfor fra 2010. Nella deltok for Canada under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 32. plass i kombinasjonen som beste resultat. Gunnar Halle (offiser). Gunnar Halle, stående helt til høyre, med mannskap før sitt 30. tokt i 76 Squadron. Hallvard Vikholt nr. 4 fra venstre Gunnar Halle (født 19. november 1907 på Nesodden, død 1986) var en norsk offiser i Luftforsvaret. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse. Etter krigen hadde han ledende stillinger i Forsvaret og bidro til utbyggingen av Luftforsvaret. Utdannelse og sivilt virke. Halle ble student i 1925 og tok fra 1926 til 1927 Hærens Flyveskole. Han studerte deretter fra 1928 ved maskinlinjen ved Norges tekniske høgskole i Trondheim, der han gikk ut i 1932. Halle arbeidet fra 1934 som ingeniør ved Arendal Smelteverk. Andre verdenskrig. Etter Tysklands angrep på Norge i april 1940 kom Halle seg i mai 1940 over til Storbritannia, der han og fire andre nordmenn en stund gjennomgikk trening med en treningsskvadron i Royal Air Force med tanke på å bli satt inn i kampene i Nord-Norge. Men da kampene der opphørte, ble nordmennene trukket fra opplæringen. Halle var i den første puljen som ble sendt til Little Norway i Canada. Der var han som ingeniør med på utbyggingen av leiren. Han var også instruktør, både i Toronto og ved den videregående opplæringen ved RCAF-basen i Moose Jaw. Etter en tid i RAF Ferry Command, der han fraktet fly over Atlanteren, kom han i oktober 1942 til 76 Squadron, en Halifax-skvadron i RAFs Bomber Command. Der fløy han 30 tokt, det vanlige antall i en tjenesteperiode i en bombeflyskvadron. Samtlige av disse toktene så nær som ett fløy han med Krigskors-mottaker Hallvard Vikholt som navigatør. I hvileperioden som fulgte en avtjent tjenesteperiode, eller «tour of operations», kunne man bli plassert i stabsarbeid. Halle ble tilknyttet Forsvarets Overkommandos fjerde kontor, kjent som FO IV. Der hadde Halle kommet i kontakt med arbeidet til Kompani Linge. Så da tiden var inne for en ny tour, søkte Halle seg til 161 (Special Duty) Squadron. Også der fløy han Halifax, men i stedet for bomber ble det sluppet agenter og utstyr til motstandsarbeidet i blant annet Frankrike og Norge. I 161 Squadron ble han Flight Commander for B-Flight. I statsråd 25. august 1944 ble major Halle tildelt Krigskorset med sverd for sin innsats som "Flight Commander" i "151. Bomber Squadron". Halle hadde da 55 flygninger over fiendtlig område bak seg. Han ble overrakt Krigskorset etter freden, i en seremoni på Slottet i september 1945 da kong Haakon dekorerte en rekke personer for deres krigsinnsats. Etter krigen. Etter krigen var Halle fra 1946 til 1947 luftfartsinspektør i Luftfartsdirektoratet. Han gikk deretter tilbake til Luftforsvaret og gjorde stabstjeneste inntil han i 1952 ble flyattaché ved Norges ambassade i Storbritannia. Halle vendte i 1954 tilbake til Norge og ble sjef for Horten Flyfabrikk, der han var til 1958. Han gjennomførte i 1955 kurs i administrasjon og ledelse ved Norges handelshøgskole og tok fra 1957 til 1958 NATO Defence College i Paris. I 1958 ble han utnevnt til oberst, da han en tid var midlertidig generalinspektør for Flyvåpenet.. Fra 1962 til 1965 var han leder for den sivile flyhavarikommisjonen. Halle var fra 1965 til 1972 sjef ved Rygge flystasjon. Han gikk av med pensjon i 1972. Utmerkelser. I tillegg til Krigskorset med sverd ble Halle tildelt en rekke andre norske og utenlandske ordener og utmerkelser. For sin krigsinnsats ble han også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen, Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Av britene ble han hedret med Distinguished Flying Cross med barre, 1939–1945 Star, Air Crew Europe Star og France and Germany Star. Fra Frankrike fikk han Croix de guerre 1939–1945. Halle var kommandør av 1. klasse av Finlands løves orden, storoffiser av den franske Æreslegionen, innehaver av 2. klasse av den iranske Homayounordenen og av 2. klasse av den tunisiske Republikkens orden. Han ble også tildelt Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje. Arsen Nersisyan. Arsen Nersisyan (født 18. juli 1987) er en armensk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Nersisyan deltok for Armenia under Vinter-OL 2010, men fullførte ikke i de to øvelsene han deltok i. Felix Loch. Felix Loch (født 24. juli 1989 i Sonneberg, Tyskland) er en tysk aker som har konkurrert siden 1995, og vært på det tyske landslaget siden 2006. Han har to gull fra VM i Oberhof, Tyskland i 2008, samt to gull fra VM i 2009 i Lake Placid, USA. Her tok han gull i singelkonkurransen og i mixed-lagkonkurransen. Seieren i 2008 gjorde han til tidenes yngste verdensmester i aking. Loch var ute store deler av 2008-2009 sesongen, men var klar til verdenscupåpningen av 2009-2010 sesongen og er tatt ut til å representere Tyskland under Vinter-OL 2010, noe som vil bli hans første olympiade. Andrew Noble. Andrew Noble (født 10. mars 1984) er en britisk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 3. mars 2007, men han har ingen plasseringer blant de 30 beste i noen verdenscuprenn. Noble deltok for Storbritannia under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 29. plass i slalåm som beste resultat. Qudi. Qudi (曲笛, pinyin: "Qǔdí") er en kinesisk tverrfløyte av bambus, av dizitype. Den er større og av dypere grunntone enn "dizi"varianten bangdi. "Qudi" er tradisjonelt tilknyttet kinesisk operas sørligere former, innen quopera i Henan og andre steder i det historiske sørlige Kina. Ma Chih-hung. Ma Chih-hung (født 5. november 1985 i Ping Tong, Taiwan) er en taiwansk aker som har konkurrert siden 2003. Hans beste resultat i en større konkurranse er en 28. plass i singelkonkurransen under vinter-OL 2006 i Torino, Italia, der han var den yngste akeren i singel menn (20 år). Han er tatt ut til å representere Kinesisk Taipei under Vinter-OL 2010, noe som vil bli hans andre olympiade. I Whistler Sliding Centre under vinter-OL 2010s akekonkurranse fikk han en 34. plass. Deyvid Oprja. Deyvid Oprja (født 17. februar 1982 i Tallinn) er en estisk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 25. januar 2004, og hans beste verdenscup-plassering er en 41. plass i utfor fra 2009. Oprja deltok under vinter-OL 2006 og for Estland under Vinter-OL 2010. I 2010 oppnådde han en 66. plass i storslalåm som beste resultat. Bogdan Macovei. Bogdan Macovei (født 28. januar 1983 i Vatra Domei, Romania) er en moldovsk aker som har konkurrert siden 2003. Hans beste resultat i en større konkurranse er en 30. plass i singelkonkurransen under vinter-OL 2006 i Torino, Italia. Han er tatt ut til å representere Moldova under Vinter-OL 2010, noe som vil bli hans andre olympiade. Elater ferrugineus. "Elater ferrugineus" er en stor smellerbille med røde dekkvinger. Den er svært sjelden i Norge, siste funn var i Larvik. Sophie Muir. Sophie Muir (født 7. mai 1983 i Sydney i New South Wales) er en australsk skøyteløper som har spesialisert seg på de korte distansene. Hun er tatt ut i troppen til Australia til Vinter-OL 2010 i Vancouver der hun skal gå 500 m og 1000 m. Biografi. Muir fikk rulleskøyter på sin 5-årsdag i 1988 og begynte å konkurrere i 1990. Og mellom 1996 og 2002 ble hun australsk mester(første gang i 1992), 6 ganger junior- og 1 gang senior-verdensmester og verdensrekordholder. I løpet av en backpacker-tur i 2008 til Nederland og et spørsmål fra skøytetreneren Desly Hill ble hun fristet til å prøve seg på hurtigløp på skøyter (isvarianten). Hun har tre australske rekorder (100m, 500m og 1000m). Meritter. Olympiske leker (Vinter) deltatt i 1 OL (ved 2 konkurranser) Sprint-VM på skøyter (deltatt 1 gang) Bangdi. Bangdi (梆笛, pinyin: "Bāngdí") er en tradisjonell kinesisk tverrfløyte. Den spiller en viktig rolle i kinesisk opera, men benyttes også som frittstående soloinstrument, særlig nord i Kina. Dette er en liten fløyte av typen dizi; den spenner over drøyt to oktaver. David Mair (aker). David Mair (født 21. august 1984 i Sterzing, Italia) er en italiensk aker som har konkurrert siden 2003. Han har ikke noen større internasjonale titler, og hans beste resultater er en niendeplass fra verdensmesterskapet i aking i 2009, og en sjetteplass fra EM i 2006. Han ble tatt ut til å representere Italia under Vinter-OL 2010, der han ble nummer 17. Khristoforos Papamikhalopoulos. Khristoforos Papamikhalopoulos (gresk: Χριστόφορος Παπαμιχαλόπουλος; født 5. april 1988) er en kypriotisk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Papamikhalopoulos representerte Kypros under Vinter-OL 2010 sammen med sin søster Sofia Papamikhalopoulou. Han fullførte imidlertid ikke noen av øvelsene han deltok i. Klinikk. Klinikk er innen medisinsk vitenskap navnet på den delen av legevitenskapen som gjelder beskrivelse av sykdommene slik de observeres ved sykesengen og undervisning i legevitenskap ved sykesengen («å holde klinikk»). I en bredere forstand er det navnet på den praktiske utøvelsen av medisin, som motsetning til mer teoretisk legevitenskap. Legevitenskapen er overveiende klinisk orientert, og de fleste leger jobber klinisk. Begrepet klinikk brukes også som betegnelse på behandlingsinstitusjoner, særlig spesialiserte institusjoner (f.eks. kvinneklinikk, psykiatrisk klinikk eller barneklinikk). Ved sykehus er klinikk navnet på større enheter, over avdelingsnivå, som omfatter flere avdelinger og gjerne dekker en eller flere medisinske spesialiteter. Lederen for en sykehusklinikk kalles klinikksjef. Klinikk brukes også om mindre behandlingsinstitusjoner (f.eks. privatklinikk, kan være alt fra en liten privatpraksis til et større privat sykehus). Matou. Matou (kinesisk: 马头, pinyin: "Mǎtóu", ordrett «hestefjes») eller matouqin er et kinesisk strykeinstrument benyttet i Indre Mongolia. Lydkassen er trapesoid og halsen formet som et hesteansikt øverst, på samme måte som den mongolske morin khuur. Matou er muligens en forløper til det mer kjente instrumentet erhu. Neshornbille. Neshornbille ("Oryctes nasicornis") er eneste nordeuropeiske representant for underfamilien hornbiller (Dynastinae), som omfatter noen av verdens største biller. Med sine er den ikke den lengste av de norske billene, men likevel den tyngste. Billen er blankt nøttebrun på farge, høyt hvelvet og kraftig bygd. Hannen har et langt, krumt, bakoverrettet horn i pannen. Neshornbillens opprinnelige habitat var trolig gammel eikeskog, men i dag finnes den oftest i hauger av kompost og særlig sagmugg, derfor er den ofte vanlig nær sagbruk. Larvene bruker på utviklingen og når fullt utvokst en lengde på. De voksne billene er glade i søte safter. Neshornbillen er funnet over mye av Sør-Norge men er bare vanlig på Sør-Østlandet. Torolf Smedvig. Torolf Smedvig (født 15. februar 1917 i Stavanger, død 26. juli 1977) var en norsk skipsreder og offshore-entreprenør. Han begynte sin karrière i faren Peder Smedvig sitt firma i 1937, etter at han hadde avlagt handelsskoleeksamen. I årene 1944–1945 ledet han Milorg D. 19 Rogaland. Han var medlem av Stavanger bystyre for Høyre 1956–1960. I perioden 1965–1967 var han president i Norges Golfforbund. I 1968 kjøpte han «Anna af Sand», som hadde havarert ved Kvitsøy, og restaurerte fartøyet tilbake til sitt opprinnelige utseende. I 1973 gav han «Anna af Sand» som gave til Stavanger Sjøfartsmuseum. I 1966 opprettet han sammen med flere selskaper lokalisert i Oslo den første oljebasen i Norge, North Sea Exploration Services. I 1970 opprettet han Norway Supply Ships sammen med skipsmeglerfirmaet Joachim Grieg & Co. i Bergen, og han ble med det en av de første større skipsredere i Norge til å drive forsyningsskip i egen regi. I 1973 overtok han det franskbygde borefartøyet «West Venture», som ble det første borefartøy som ble registrert under norsk flagg. Dominik Paris. Dominik Paris (født 14. april 1989 i Meran) er en italiensk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 19. desember 2008, og hans beste verdenscup-plasseringer er to 14. plasser i kombinasjon fra 2010. Paris deltok for Italia under Vinter-OL 2010, men fullførte ikke i noen av øvelsene han deltok i. Ole Høeg. Ole Høeg (født 11. mars 1920 i Ørsted, Fyn, Danmark, død 4. februar 1988) var en dansk forfatter og journalist. Han var bosatt i Italia fra 1960 til 1980. Hans mest kjente roman "Handlingen foregår i Rom...: en kriminalroman" er oversatt til norsk. Han medvirket også i reisebokserien ’’Turen går til…’’ med: ’’Turen går til Rom’’. David Poisson. David Poisson (født 31. mars 1982 i Annecy) er en fransk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 14. februar 2004, og hans beste verdenscup-plassering er en fjerdeplass i utfor fra 2009. Poisson deltok for Frankrike under Vinter-OL 2010 og oppnådde en syvendeplass i utfor som neste resultat. Tu te reconnaîtras. «Tu te reconnaîtras» var Luxembourgs vinnerbidrag i Eurovision Song Contest 1973 og ble fremført på fransk av Anne-Marie David. Det var én av de sjeldne tilfellerne hvor ett land vant konkurransen to år etter hverandre. Vicky Leandros vant med «Après toi» i 1972 og derfor ble finalen holdt i Luxembourgs hovedstad i 1973. Melodien ble skrevet av Claude Morgan og teksten ble skrevet av Vline Buggy. Davids seier kom som på en overraskelse på mange. Spanias «Éres tu», fremført av gruppen Mocedades endte på en andreplass og Storbritannias Cliff Richard med «Power to All Our Friends» kom på en tredjeplass. Teksten handler om allsidigheten til de menneskelige opplevelsene, at "«du vil gjenkjenne deg selv i andre mennesker»", for eksempel i et barn som blir straffet av læreren, i kunstneren som aldri får sitt rettmessige anerkjennelse, "«i den som tviler og i den som tror». Den ble fremført som ellevte bidrag om kvelden 7. april 1973 (etter Italias Massimo Ranieri med «Chi sarà» og før Sveriges Nova med «You're Summer»). Da avstemningen var ferdig, hadde sangen fått 128 poeng, hvilket gav en førsteplass blant sytten deltakere. David spilte inn vinnerbidraget på fem språk: Fransk, tysk (som «Du bist da»), engelsk (som «Wonderful Dream»), spansk (som «Tu reconocéras») og – meget uvanlig – to helt forskjellige italienske oversettelser: «Il letto del re» og «Non si vive di paura». Hun utgav den franskspråklige versjonen på singlen Epic EPC 1313 i 1973. Produsent var Jean-Jacques Souplet. I 1974 utgav den tyrkiske popsangeren Nilüme Yumlu en tyrkiskspråklig versjon med tittelen «Göreceksin Kundini». Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «En del av deg selv». Shane Dobbin. Shane Roy Dobbin (født 22. januar 1980 i Palmerston North) er en skøyteløper fra New Zealand. Dobbin startet med rulleskøyter hvor han fire ganger har blitt verdensmester (2000, 2004, 2006 og 2008), men startet med skøyter i 2008. Han deltok på 5000 meter under OL 2010 i Vancouver, der han ble nummer 17. Under allround-VM 2010 i Heerenveen ble han nummer 12 etter å ha satt ny personlig og nasjonal rekord på avslutningsdistansen, 10 000 meter, med tiden 13.30,30. Meritter. Olympiske leker (Vinter) deltatt i 1 OL (ved 1 konkurranse) Allround-VM på skøyter (deltatt 2 ganger) Enkeltdistanse-VM på skøyter (deltatt 2 ganger) (ved 4 konkurranser) Ivan Ratkić. Ivan Ratkić (født 22. februar 1986 i Zagreb) er en kroatisk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 29. november 2009, og hans beste verdenscup-plassering er en 30. plass i superkombinasjon fra 2009. Ratkić deltok i Vinter-OL 2006 og representerte også Kroatia under Vinter-OL 2010. Chris Mazdzer. Chris Mazdzer (født 26. juni 1988 i Pittsfield, Massachusetts) er en amerikansk aker som har konkurrert siden 2006. Han ble nummer fire under singelkonkurransen i VM i 2009 i Lake Placid, USA. Han er tatt ut til å representere USA under Vinter-OL 2010, noe som vil bli hans første olympiade. Stian Joneid. Stian Joneid (født 3. juli 1978 i Sarpsborg) er en norsk musiker og sanger. Han er i hjemfylket kjent fra mange års medvirken i underholdningsbransjen, men er utenfor Østfold best kjent som sanger i Bjelleklang, hvor han ble medlem i 2009, da Finn Evensen forlot bandet. Han har også deltatt i Melodi Grand Prix 2007 med låta «Are You Ready», som gikk videre til «siste sjanse». Har vært med i Åge Sten Nilsens hyllest til Queen "The Show Must Go On", som korist og solist, siden starten i 2007. Joneid har i hjembyen markert seg som støttespiller for lokale idrettslag, og har sammen med musikerkollega Jonas Groth skrevet og spilt inn flere svært populære, patriotiske låter. Mykhaylo Renzhyn. Mykhaylo Renzhyn (født 1. januar 1978) er en israelsk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 13. desember 2008, men har ikke plassert seg blant de 30 beste i noe verdenscuprenn. Renzhyn deltok i Vinter-OL 2006 og deltok også for Israel under Vinter-OL 2010. I 2010 oppnådde han en 35. plass i slalåm som beste resultat. Rolf Nordhagen. Rolf Nordhagen (født 21. oktober 1894 i Kristiania, død 8. mars 1979 i Oslo) var en norsk botaniker. Han var professor i systematisk botanikk og plantegeografi og bestyrer for Botanisk hage ved Bergens museum i perioden 1925 til 1945, og professor i samme fagkrets samt bestyrer for Botanisk hage og Botanisk museum ved Universitetet i Oslo fra 1946 til 1964. Nordhagens studier av systematikken til de norske fjellvalmuene førte til at han ble en ivrig forkjemper av overvintringsteorien. Kontinentalcupen i skihopping for kvinner 2006/07. Kontinentalcupen i skihopping for kvinner 2006/07 ble arrangert i perioden 21. juli 2006 – 10. mars 2007. Kontinentalcupen ble organisert av FIS (Det internasjonale skiforbundet). Den besto av 8 sommerrenn og 13 vinterrenn, hvorav én lagkonkurranse. Manfred Öttl Reyes. Manfred Öttl Reyes (født 23. oktober 1993) er en peruansk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Öttl Reyes deltok for Peru under Vinter-OL 2010 sammen med sin eldre søster Ornella. Han oppnådde en 67. plass i storslalåm som beste resultat. Antonio Ristevski. Antonio Ristevski (født 19. mai 1989) er en makedonsk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Ristevski deltok i Vinter-OL 2006 og deltok også for Makedonia under Vinter-OL 2010. I 2010 oppnådde han en 53. plass i storslalåm som beste resultat. Niederschlesischer Oberlausitzkreis. Niederschlesischer Oberlausitzkreis (oversorbisk: "Delnjošlesko-hornjołužiski wokrjes") var en Landkreis i den østligste delen av Fristaten Sachsen, langs grensen mot Polen. Kretsen ble opprettet den 1. august 1994 gjennom en sammenslåing av kretsene Landkreis Görlitz, Landkreis Niesky og Landkreis Weißwasser. Før kretsreformen i Sachsen i 2008 var Niederschlesischer Oberlausitzkreis i areal den største kretsen i Sachsen, såvel som den østligste kretsen i Tyskland. Geografi. Kretsen grenset i nord mot Landkreis Spree-Neiße i Brandenburg, i øst mot de polske distriktene Powiat Zgorzelecki og Powiat Żarski, i sørøst mot byen Görlitz, i sør mot Landkreis Löbau-Zittau og i vest mot Landkreis Kamenz og Landkreis Bautzen. Kretsen befant seg ved foten av Oberlausitzer Bergland og Zittauer Gebirge. Dens geografiske område er i nord hovedsakelig preget av hedeområder og tjern som tilhører Oberlausitzer Heide- und Teichlandschaft; området i sør er preget av mer enn 400 meter høye åser, deriblant Königshainer Berge. Kretsens høyeste punkt var den 455 meter høye bergmassivet Rotstein. I øst var kretsen avgrenset av Neißetal. Den største byen var Weißwasser, mens hovedsetet var Görlitz fra 1. august 1994, og deretter Niesky fra 1. januar 1996. Historie. Forbindelsen mellom Schlesien og de nordlige delene av Oberlausitz går tilbake til 1815. Gjennom en beslutning på Wienerkongressen tilfalt denne delen av Oberlausitz kongeriket Preußen og ble der innlemmet i dets bestående administrative struktur. Fra 1815 til 1921 og fra 1938 til 1941 var området en del av Provinsen Schlesien, og fra 1941 til 1945 en del av Provinsen Nedre Schlesien. Etter Tysklands gjenforening ble navnene før andre verdenskrig på nytt tatt i bruk. Niederschlesischen Oberlausitzkreis tilsvarte sånn omtrentlig området vest for elven Neiße i den tidligere kretsen Landkreis Rothenburg (Oberlausitz). I forbindelse med Kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996 ble Niederschlesische Oberlausitzkreis opprettet den 1. august 1994 gjennom en sammenslåing av de tre tidligere kretsene Landkreis Weißwasser, Landkreis Niesky og Landkreis Görlitz-Land. Fra Landkreis Görlitz-Land ble alle kommunene innlemmet, med unntak av Altbernsdorf auf dem Eigen, Dittersbach, Kiesdorf auf dem Eigen, Leuba, Ostritz og Schönau-Berzdorf. Fra Landkreis Löbau ble kommunen Zoblitz innlemmet, og med virkning fra 1. januar 1996 ble kommunene Mönau og Uhyst innlemmet fra Landkreis Hoyerswerda. Den 1. januar 1998 ble stedet Bärwalde i kommunen Lohsa i Landkreis Kamenz innlemmet i kommunen Boxberg. Samme dato forandret også kretsens struktur seg for siste gang ved at kommunene Ludwigsdorf, Kunnerwitz og deler av kommunen Schöpstal ble innlemmet i kommunen Görlitz. Kretsens hovedsete var opprinnelig den tilgrensende og kretsfrie byen Görlitz. Gjennom den tredje lovendringen av 23. mai 1996 vedrørende kretsreformen, ble hovedsetet flyttet til Niesky. Niederschlesischer Oberlausitzkreis hadde i løpet av sin eksistens to statsministre "(Landrat)": Fra 1994 til 2001 Erich Schulze fra Daubitz, og fra 2001 til 2008 Bernd Lange fra Rothenburg. I forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 2008 ble Niederschlesischer Oberlausitzkreis slått sammen med Landkreis Löbau-Zittau og den kretsfrie byen Görlitz til den nye kretsen Landkreis Görlitz den 1. august 2008. Befolkningsutvikling. Med 70 innbyggere per km² i 2007 var kretsen en av de tynnest befolkede i Sachsen. Folketallet falt fra omkring 114.500 i 1990 til 111.700 i 1995 og 106.100 i 2000. I 2005 var det omkring 96.800 innbyggere i kretsen. Byer og kommuner. Ved grunnleggelsen hadde landkretsen 47 kommuner. Som følge av kommunesammenslåinger innenfor kretsen og i byen Görlitz ble tallet redusert til 28 kommuner den 1. oktober 2007. Av disse inngikk 25 kommuner i 9 interkommunale forvaltningsfellesskap og forvaltningsforbund, mens de tre resterende kommunene Krauschwitz, Markersdorf og byen Niesky fortsatte som enhetskommuner. Roberts Rode. Roberts Rode (født 29. mai 1987) er en latvisk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 28. november 2009, og herfra har han sin eneste verdenscup-plassering som er en 72. plass i utfor. Rode deltok for Latvia under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 58. plass i utfor som beste resultat. Dette var nest sist av de som fullførte. Per Henrik Gusrud. Per Henrik Gusrud (født 19. juli 1972 i Oslo) er en norsk musiker og sanger. Han er best kjent som tredjemann i den norske vokalgruppa Bjelleklang, hvor han har vært medlem siden 1999. Han er også dirigent for Lørenskog Mannskor. Andreas Romar. Andreas Romar (født 4. september 1989) er en finsk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 16. november 2008, men han har aldri endt blant de 30 beste i noe verdenscuprenn. Romar deltok for Finland under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 42. plass i storslalåm som beste resultat. Christophe Roux. Christophe Roux (født 27. juli 1983 i Verbier i Sveits) er en moldovsk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 10. desember 2006, men har aldri plassert seg blant de 30 beste i noe verdenscuprenn. Roux deltok for Moldova under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 28. plass i slalåm som beste resultat. Vitalijus Rumiancevas. Vitalijus Rumiancevas (født 15. mars 1985 i Vilnius) er en litauisk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Rumiancev deltok i slalåm og storslalåm under Vinter-OL 2006 i Torino. Han ble nummer 44 i slalåm og kjørte ut i storslalåm. Fire år senere ble han igjen tatt ut til å representere Litauen i de samme øvelsene under Vinter OL 2010 i Vancouver. Her ble han nummer 59 i storslalåm, mens han kjørte ut i første omgang av slalåmrennet. Frank Øren. Frank Kennet Øren (født 17. september 1965) er en norsk musiker og sanger. Han er best kjent som sanger i Bjelleklang, hvor han har vært siden 1989 da Ketil Hustad forlot bandet. Han er også selve hovedvokalisten i Bjelleklang. Han har også deltatt på alle platene gruppa har utgitt. Thorstein Wereide. Thorstein Gunnarsson Wereide (født 9. mars 1882 i Gloppen, død 14. desember 1969 i Oslo) var en norsk fysiker. Han var også en kjent kunstmåler, og har blant annet gitt en større samling malerier til Nordfjord folkehøgskule. Wereide tok doktorgraden i 1913 over diffusjon i løsninger med avhandlingen "Sorets fenomæn. En undersøkelse av et fysisk problem". Han ble dosent ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo i 1919, og hadde denne stillingen i en tredveårsperiode. Wereide var også svært interessert i parapsykologi, og var aktiv i Norsk Selskap for Psykisk Forskning og Norsk Selskap for Parapsykologisk Forskning. Han gav ut flere bøker om emnet. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Vegard Åslund. Vegard Åslund (født 9. april 1977) er en norsk musiker som er best kjent som trommeslager i Fryd & Gammen. Han var også medlem i det norske dansebandet Picazzo hvor han først ble medlem i fra 2000. I 2004 forlot han bandet og ble erstattet av Geir Hilsen. I 2006 forlot Hilsen bandet og Åslund ble igjen medlem i Picazzo. Bandet ble oppløst i 2008 da vokalist Eirik Tilley forlot bandet. David Ryding. David Ryding (født 5. desember 1986) er en britisk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 21. desember 2009, men har ikke plassert seg blant de 30 beste i noe verdenscuprenn. Ryding deltok for Storbritannia under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 27. plass i slalåm som beste resultat. Glenn Bates. Glenn Bates (født 27. februar 1961) er en norsk musiker og bassist. Han er best kjent som bassist i det norske dansebandet Picazzo, som nå er oppløst. Han er utdannet elektriker og bonde. Han har også spilt i A-laget, Nattsvermerne, og Christiania. Roald Berg. Roald Berg (født 1954) er en professor i moderne historie og nyere historie ved Universitetet i Stavanger og spesialist på forsvars- og utenrikspolitisk historie. Dalibor Šamšal. Dalibor Šamšal (født 25. desember 1985 i Rijeka) er en kroatisk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 16. januar 2005, og hans beste verdenscup-plassering er en 22. plass i slalåm fra 2009. Šamšal deltok i Vinter-OL 2006 og deltok også for Kroatia under Vinter-OL 2010. I 2010 fullførte han ikke noen av de to øvelsene han deltok i. Ayumi Watase. Ayumi Watase (japansk: "渡瀬 あゆみ", "Watase Ayumi") (født 18. juli 1984 i Sapporo) er en japansk skihopper. Hun debuterte internasjonalt med 12. plass (av 39 deltakere) i et FIS-renn (sommer) i mellombakken i Bischofshofen 13. august 2003. Hennes beste plassering i kontinentalcupen (sommer) er 2. plass i Bischofsgrün 9. august 2009 og i Oberwiesenthal 15. august 2009. I vintercupen er hennes beste plassering 6. plass i Zaō 3. mars 2009. Sammenlagt i kontinentalcupen ble hun nummer 11 i sesongen 2006-07. I det første senior-VM for kvinner i Liberec i 2009 ble hun nummer 10. Under VM på ski 2011 i Holmenkollen kom hun på syvendeplass i normalbakke. Daniela Iraschko vant dette rennet, foran Elena Runggaldier og Coline Mattel. Per Morten Bråten. Per Morten Bråten (født 11. mai 1968) er en norsk musiker og gitarist. Han er best kjent som gitarist i det nå oppløste norske dansebandet Picazzo, som han dannet i 1992 sammen med blant andre Tommy Michaelsen, som forlot bandet i 2004. Han har også spilt gitar i Flexi og Delay. Philipp Schörghofer. Philipp Schörghofer (født 20. januar 1983 i Salzburg) er en østerriksk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 18. desember 2007, og hans beste verdenscup-plassering er en 5. plass i storslalåm fra 2009. Schörghofer deltok for Østerrike under Vinter-OL 2010 og oppnådde en tolvteplass i storslalåm, som var den eneste øvelsen han deltok i. Pierre Rey. Pierre Rey var en fransk suksessforfatter, født i Vaucluse, Frankrike den 27. april 1930, død i Paris 22. juli 2006. På norsk foreligger den internasjonale bestselleren "Out" (Gyldendal 1978). Pierre Rey arbeidet først som journalist og illustratør og ble allerede i trettiårsalderen sjefredaktør, senere direktør for Marie Claire. Denne godt betalte og prestisjetunge jobben sa han opp på dagen som følge av en akutt eksistensiell krise, og underkastet seg deretter en intensiv og likevel langvarig psykoanalyse hos den berømte og moteriktige Jacques Lacan. Denne opplevelsen skrev han senere en bok om ("Une saison chez Lacan", Paris 1989) som gjerne karakteriseres som atypisk i forfatterskapet. Det skal ha vært den betydelige gjelden han opparbeidet etter mange kostbare seanser hos Lacan, som satte ham på tanken om å skrive en bestseller. I 1972 utga han "Le Grec", en roman kalkert på Aristoteles Onassis' liv, som umiddelbart ble en suksess. Deretter fulgte oppfølgeren "La Veuve" (1976), om enken Jackie Kennedy Onassis. I 1977 kom thrilleren "Out" (norsk utgave 1978, oversatt av Tom Lotherington) og deretter en rekke suksessromaner med handling fra internasjonalt jet-set, en verden Pierre Rey kjente og trivdes i. Han skrev også manus til en tv-serie og et teaterstykke ("La Mienne s'appelait Régine") som ble filmet i USA under tittelen "Regina", med Ava Gardner og Anthony Quinn i hovedrollene. Peter Scott. Peter Scott (født 27. juli 1990) er en sørafrikansk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Scott deltok for Sør-Afrika under Vinter-OL 2010, men fullførte ikke i storslalåm som var den eneste øvelsen han deltok i. Ryan Semple. Ryan Semple (født 21. oktober 1982 i Montréal) er en canadisk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 10. desember 2001, og hans beste verdenscup-plassering er en ellevteplass i kombinasjon fra 2010. Semple deltok i Vinter-OL 2006 og er også tatt ut til å representere Canada under Vinter-OL 2010. I 2010 oppnådde hun en 15. plass i kombinasjonen som beste resultat. Blanke ark (album). "Blanke ark" er debutalbumet til det norske dansebandet Picazzo, utgitt i 1998. Hossein Saveh Shemshaki. Hossein Saveh Shemshaki (født 5. august 1985) er en iransk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Saveh Shemshaki deltok for Iran under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 41. plass i slalåm som beste resultat. Porya Saveh Shemshaki. Porya Saveh Shemshaki (født 30. april 1987) er en iransk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har vunnet en rekke FIS-renn. Saveh Shemshaki deltok for Iran under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 60. plass i storslalåm som beste resultat. Timeglass (album). "Timeglass" er det andre musikkalbumet fra det norske dansebandet Picazzo, utgitt i 2000. Matic Skube. Matic Skube (født 23. februar 1988) er en slovensk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 7. januar 2007, og hans beste verdenscup-plassering er en 22. plass i slalåm fra 2007. Skube deltok for Slovenia under Vinter-OL 2010, men fullførte ikke i slalåm som var den eneste øvelsen han deltok i. Liste over Sør-Koreas statsministre. Liste over Sør-Koreas statsministre referer til Sør-Koreas statsministre fra proklameringen av den første republikken i 1948 og framover. Første kolonne viser hvor mange som har vært statsminister, mens andre kolonne viser den fortløpende nummereringen av statsministerperioden. Liste over sørkoreanske statsministre. Statsministre Sør-Korea Brad Spence. Brad Spence (født 19. april 1984 i Calgary) er en canadisk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 1. desember 2002, og hans beste verdenscup-plasseringer er to tolvteplasser i slalåm. Spence deltok for Canada under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 42. plass i storslalåm som beste resultat. Leopold von Ubisch. Leopold von Ubisch (født 4. mars 1886 i Swinemünde, død 26. juli 1965 i Bergen) var en tysk zoolog. Von Ubisch studerte i Freiburg im Breisgau og Rostock. Han tok doktorgraden i 1912, og ble habilitert i 1919. I 1927 fikk han et professorat ved Westfälische Wilhelms-Universität Münster. Von Ubischs mor var jøde, noe som gjorde situasjonen vanskelig etter nasjonalsosialistenes maktovertagelse i 1933. Siden Leopold von Ubisch hadde tjenestegjort i de væpnede styrkene under første verdenskrig kunne ikke nazistene fjerne ham direkte, men i desember 1933 fikk han forbud mot å undervise i arvelære. To år senere ble han på grunn av Nürnberglovene «pensjonert», og valgte da å emigrere til Norge. Han bosatte seg med familie i Bergen, der han fikk et professorat ved Chr. Michelsens Institutt. Andrej Šporn. Andrej Šporn (født 1. desember 1981 i Kranjska Gora) er en slovensk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 10. desember 2001, og hans beste verdenscup-plassering er en andreplass i utfor fra 2010. Šporn deltok i Vinter-OL 2006 og deltok også for Slovenia under Vinter-OL 2010. I 2010 oppnådde han en 18. plass i super-G som beste resultat. Dragoș Staicu. Dragoș Staicu (født 12. oktober 1985) er en rumensk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Staicu deltok for Romania under Vinter-OL 2010, men fullførte ikke i utfor som var den eneste øvelsen han deltok i. Thomas Løvold. Thomas Løvold (født 27. januar 1982) er en norsk curlingspiller. Han var reserve på laget som tok bronse i VM i 2009. Han var også reserve for Norges lag i Vinter-OL 2010 i Vancouver, som vant sølv. I VM 2010 i Cortina, Italia vant Løvold sølv som viseskip for Torger Nergård. Lag VM 2010: Skip: Torger Nergård. Viseskip: Thomas Løvold. Toer: Christoffer Svae. Ener: Håvard Vad Petersson. Løvold er skip for sitt eget lag i verdenscupen. Hans beste resultat er finale i Basel i 2005. Vakhtang Tediashvili. Vakhtang Tediashvili (født 10. februar 1989) er en georgisk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Ferrán Terra. Ferrán Terra (født 10. mars 1987) er en spansk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 29. november 2009, og hans beste verdenscup-plassering er en 68. plass i utfor fra 2009. Terra deltok for Spania under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 27. plass i super-G som beste resultat. Maxime Tissot. Maxime Tissot (født 2. oktober 1986 i Sallanches) er en fransk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 7. januar 2007, og hans beste verdenscup-plassering er en 15. plass i slalåm fra 2009. Tissot deltok for Frankrike under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 16. plass i slalåm, den eneste øvelsen han deltok i. Ole Christian Wendel. Ole Christian Wendel (født 24. januar 1992) er en norsk tidligere kombinertløper, som representerte klubben IL Heming. Han debuterte i verdenscupen i Lahtis i mars 2009 med en 16. plass. I januar 2010 gikk inn til 8. plass i verdenscupen i Val di Fiemme. Han ble juniorverdensmester i Hinterzarten 29. januar 2010. Han var tatt ut i den norske troppen til Vinter-OL 2010 i Vancouver, men på grunn av sykdom måtte han reise hjem fra Vancouver uten å delta i OL. Han la opp etter sesongen 2010/11. Stefanos Tsimikalis. Stefanos Tsimikalis (gresk: Στέφανος Τσιμικάλης; født 8. juni 1985) er en gresk alpinist. Han har deltatt i ett verdenscupen i alpint i et slalåmrenn 26. januar 2010, men han kjørte ut i første omgang. Tsimikalis deltok for Hellas under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 65. plass i storslalåm som beste resultat. Du skal ære din hustru (film). "Du skal ære din hustru" er en dansk stumfilm fra 1925 av Carl Th. Dreyer, basert på skuespillet "Tyrannens fald" av Svend Rindom. Filmen handler om en mann som utvikler seg så mye til en tyrann at han til slutt får sin kone til å bryte sammen. Denne handlingen får husets andre kvinner til å ta affære og gir ham en lærepenge. "Du skal ære din hustru" ble i 2006 tatt opp i Kulturkanonen. Erdinç Türksever. Erdinç Türksever (født 30. november 1985) er en tyrkisk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Türksever deltok for Tyrkia under Vinter-OL 2010, men fullførte ikke i noen av øvelsene han deltok i. Kote Vakhtangishvili. Kote Vakhtangishvili (; født 24. desember 1991) er en georgisk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Trevor White. Trevor White (født 27. april 1984) er en canadisk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 20. januar 2008, og hans beste verdenscup-plassering er en åttendeplass i slalåm fra 2009. White deltok for Canada under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 31. plass i slalåm. Petr Záhrobský. Petr Záhrobský (født 30. november 1980 i Liberec) er en tsjekkisk alpinist. Han deltar i alle øvelser bortsett fra spesialslalåm, men har gjort det best i fartsdisiplinene. I likhet med sin søster Šárka Záhrobská har Petr blitt trent av sin far. Han debuterte i verdenscupen i alpint 29. oktober 2000, og hans beste verdenscup-plassering er en 21. plass i utfor fra 2009. Ytterligere fire ganger har han plassert seg blant de 30 beste i utfor eller Super-G. Záhrobský deltok i Vinter-OL 2002 og 2006, og igjen for Tsjekkia under Vinter-OL 2010. I 2010 oppnådde han en 34. plass i super-G som beste resultat. Igor Zakurdajev. Igor Zakurdajev (født 8. januar 1987) er en kasakhstansk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Zakurdajev deltok for Kasakhstan under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 33. plass i kombinasjonen som beste resultat. Dette var nest sist av de som fullførte. Jake Zamansky. Jake Zamansky (født 26. juni 1981 i Aspen) er en amerikansk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 25. januar 2004, og hans beste verdenscup-plassering er en 15. plass i storslalåm fra 2009. Zamansky deltok for USA under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 31. plass i storslalåm. Tusen dager til. "Tusen dager til" er et musikkalbum utgitt av Picazzo i 2003. Diterpen. Diterpen er en type terpener som er bygd opp av fire isoprenenheter. De stammer fra geranylgeranylpyrofosfat og er bestanddeler i balsam og harpikser. Diterpener utgjør også basisen for viktige biologiske sammensetninger som retinol, retinal samt fytol som ofte er bundet til klorofyll. De er kjent for å være antimikrobielle og betennelsesdempende. Stepan Zujev. Stepan Olegovitsj Zujev (russisk: Степан Олегович Зуев; født 31. oktober 1988) er en russisk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 12. desember 2008, og hans beste verdenscup-plassering er en 44. plass i superkombinasjon fra 2009. Zuev deltok for Russland under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 23. plass i kombinasjonen som beste resultat. Olav Ringdal jr.. Olav Ringdal d.y. (født 24. mars 1921, død 4. april 1945) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig. Biografi. Olav Ringdal ble født i Sandefjord og var sønn av skipsreder Olav Ingvald Ringdal og Ragna Margrethe Støverud, som begge kom fra Larvik. Siden far og sønn bar samme navn, ble han kalt ofte omtalt som "Olav Ringdal den yngre". Andre verdenskrig. Olav Ringdal jr. tok eksamen ved handelsskolen og studerte jus ved Universitetet i Oslo da krigen kom til Norge i 1940. I løpet av krigen ble han selv medlem i Milorg, hvor han arbeidet med propaganda og illegale aviser, blant annet avisen Fritt land. Han ble trent opp av motstandsmannen Gregers Gram, som også var aktiv i motstandsbevegelsen. Den 30. november 1943 iverksatte tyskerne en aksjon mot studentene i Oslo. Universitetet ble stengt og 1200 studenter ble arrestert; blant disse Tysklandsstudentene var Olav Ringdal jr som siden også klarte å rømme. Han drev også kurertjeneste i Sverige og var medlem i en organisasjon mot antitysk propaganda. Død. 4. april 1945 startet tyskerne en aksjon mot Operasjon Derby. Olav bestemte seg derfor for å gå i dekning i "Bygdøy allé 117" som han antok ville være et trygt gjemmested. Dessverre ble han overrasket av av tyskerne som allerede var i huset som til slutt skjøt ham. Ringdal jr. ble gravlagt i Veste-Aker. Den norske motstandsmannen Roy Nilsen som også var aktiv i propaganda – og motstandsmarbeidet ble også skutt ned på samme sted. Kristaps Zvejnieks. Kristaps Zvejnieks (født 15. februar 1992) er en latvisk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Zvejnieks deltok for Latvia under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 37. plass i slalåm som beste resultat. Mesterverk (album). "Mesterverk" er et samlealbum utgitt av Picazzo i 2004. Nye farger. "Nye farger" er et musikkalbum utgitt av Picazzo i 2005. Dette var bandets første album med Eirik Tilley som vokalist. Olivia Bertrand. Olivia Bertrand (født 2. januar 1989 i Évian-les-Bains) er en fransk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 15. desember 2006, og hennes beste verdenscup-plasseringer er to 12. plasser i storslalåm fra 2009. Bertrand deltok for Frankrike under Vinter-OL 2010 og kom på 12. plass i Alpine grener under Vinter-OL 2010 – Storslalåm kvinner. Narve Bjørgo. Narve Bjørgo (født 3. mai 1936 i Meland) er en norsk middelalderhistoriker. __NOTOC__ Han fullførte studiene på Universitetet i Bergen i 1964. I 1973 ble han professor i historie ved (det da nyopprettede) Universitetet i Tromsø. Han var dekan fra 1985 til 1985, og var universitetsrektor fra 1985-89. I 1989 ble han administrerende direktør i Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF), og professor ved Universitetet i Bergen fra 1993 til 2006. Fra 2002 til 2005 var han den første styrelederen i NOKUT. Før han gikk av med pensjon i 2008 ble han tildelt et æresdoktorat ved Universitetet i Tromsø for sin innsats for oppbyggingen av universitetet. Bjørgo som historiker. I verket Norsk utenrikspolitikks historie skrev han kapitlene om tiden før 1537. Hvor skal vi sove i natt. "Hvor skal vi sove i natt" er et musikkalbum utgitt av Picazzo i 2007. Dette var bandets siste plate. Søren Norby. Søren Norby (død 1530 ved Firenze) var en dansk sjøoffiser. Norby deltok sannsynligvis i krigene mod Lübeck og Sverige i 1530. Han hadde kommandoen over en eskadre under angrepet på Åland og straffetokt mod Venden i 1509 og 1511. Han var også med under slaget mellom den danske og lybske flåten ved Bornholm 1511. Dette slaget hadde ingen klar seierherre. Søren Norby ble som belønning med forlenet Børringe kloster i fri forlening, samt Haraldsborg Len som pantelen. I 1514 ble han lensmann på Island. Christian 2. gjorde ham i 1517 til øverstkommanderende over flåten og samtidig lensmann på Visborg og Gotland under krigen mod Sverige. Han inntok Øland (og Borgholm) i 1519 og i 1520 sperret han Stockholm fra sjøsiden. Senere samme år ble han lensmann på Kalmar slott. Han forsøkte å nedkjempe Gustav Vasas opprør i Dalarna og drev svenskene ut av Finland og bort fra Åland. Christian 2. ga ham deretter i 1522 Finland og Norrbotten i forlening, men i 1523 mistet han herredømmet over Borgholm på Øland og Kalmar slott. Han hadde base på Gotland og ville gjerne holde denne øya under dansk herredømme. Fra sin base på Gotland oppbrakte han mange skip som tilhørte Lübeck og anerkjente derfor efter svenske angrep Frederik 1. som sin lensherre. Da betingelsene i Malmørecessen den 1. september 1524 overlot Gotland til svenskekongen, nektet Søren Norby å forlate Visborg. På initiativ fra danskene ble han avskåret fra forsyninger fra Sverige og hansabyene, og han begynte derfor på nytt å oppbringe handelsskip i Østersjøen. Senere gjorde han landgang i Blekinge og rykket inn i Skåne der bøndene i store antall sluttet seg til ham. På vegne av Christian 2. lot han seg deretter hylle på Lunds landsting. Da han beleiret Helsingborg ble han slått av Frederik 1.'s feltherre Johan Rantzau i slaget ved Lund og slaget ved Bunketofte. Søren Norby inngikk 28. juni 1525 et forlik med danskene og fikk Lyckå og Sølvesborg i forlening mot å avstå Gotland. Herfra fortsatte han sine tvister med Gustav Vasa og Lübeck, men led det endelige nederlag i et sjøslag mod danske, svenske og lybske flåter ved Blekinge den 24. august 1526. Etter å ha unnsluppet til Livland sluttet han seg til Christian 2. i Nederland i 1528. Han tok tjeneste hos keiseren og deltok i beleiringen av Firenze fra 1529. Han falt ved Firenze i 1530. Björgvin Björgvinsson. Björgvin Björgvinsson (født 11. januar 1980 i Reykjavík) er en islandsk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 5. februar 2000, og hans beste verdenscup-plassering er en 24. plass i slalåm fra 2010. Björgvinsson deltok i Vinter-OL 2002 og 2006. Han deltok igjen for Island under Vinter-OL 2010 og fikk da en 43. plass i storslalåm. Eksterne lenker. Bjørgvin Bjørgvinsson Eva-Maria Brem. Eva-Maria Brem (født 13. september 1988 i Schwaz) er en østerriksk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 14. januar 2007, og hennes beste verdenscup-plasseringer er to 5. plasser i storslalåm. Brem deltok for Østerrike under Vinter-OL 2010 og fikk en syvendeplass i storslalåm, som var den eneste øvelsen hun deltok i. Tommy Michaelsen. Tommy Michaelsen (født 20. januar 1969) er en norsk musiker og sanger. Han var i perioden 1992 til 2004 vokalist i det nå oppløste dansebandet Picazzo. Han forlot bandet etter turneen i 2004 og startet etter det opp som soloartist under navnet Tommy M.. Under dette navnet ga han i 2005 ut sin første plate, "Completely", som inneholdt engelsk språklige låter. I 2008 var han med på å starte opp dansebandet Vagabond, hvor han er vokalist og trommeslager. Completely. "Completely" er debutalbumet til Tommy Michaelsen som soloartist, utgitt i 2005. Dette albumet er Michaelsens første etter at han sluttet i bandet Picazzo i 2004. FK Rossijanka. Fotballklubben Rossijanka Moskvovskaja Oblast er en russisk fotballklubb fra Krasnoarmejsk omtrent 5 mil nord for Moskva. Laget er et rent kvinnefotballag. Klubben ble dannet den 1. mars 1990 som et rent futsallag under navnet Orljonok (russ. Орлёнок = liten ørn), delvis inspirert av et lokalt fotballag. Futsallaget gjorde sakene sine bra både i Russland og utenfor. I 1994 skiftet klubben navn til Nadesjeda (russ. Надежда = Håp). Det var imidlertid først i 1998 at laget skiftet til tradisjonell fotball, og allerede året etter debuterte de e den øverste divisjonen. Der holdt de seg til 2001, da laget, under navnet Nadesjda-Gudok (russ. Надежда-Гудок = Håpets sirene (omtr.)) rykket ned av økonomiske grunner. To år senere fikk laget støtte av Moskva oblast til å satse igjen, denne gangen under sitt nåværende navn. Laget startet samme år i Moskva-regionens divisjon (den nest høyeste divisjonen), som de vant, og rykket rett opp. Førstesesongen i den øverste divisjonen gikk over all forventning, og laget endte på andreplass både i serie og i cup. De to påfølgende årene var Rossijankas storhetstid. De vant både serien og cupen. Begge årene kvalifiserte de seg til Mesterligaen i fotball for kvinner. I 2006-07-sesongen av Mesterligaen kom Rossijanka lett til andre kvalifiseringsrunde, men røk ut etter knepne ettmålstap mot Brøndby og Arsenal LFC. I 2007 var imidlertid Zvezda 2005 Perm for sterke i serien og cupen, og Rossijanka måtte greie seg med nok en andreplass. Seiren i 2006-sesongen ga imidlertid Rossijanka en plass i 08-sesongen av Mesterligaen. Dette gikk hakket bedre. Etter en like lett første kvalifiseringsrunde, fikk Rossijanka en noe lettere motstand i andre kvalifiseringsrunde. De og svenske Umeå IK kvalifiserte seg lett til kvartfinalen, og avsluttet med en uavgjort seg imellom. I kvartfinalen møtte Rossijanka 1. FFC Frankfurt. Rossijanka greide en sterk 0-0 uavgjort hjemme. I andre kamp ledet Frankfurt 2-0 helt til overtid, da Rossijanka reduserte til 2-1. Hadde Rossijanka scoret en gang til, hadde Frankfurt vært ute. Rossijanka lyktes imidlertid ikke, og laget røk ut. 2008 og 2009 resulterte begge ganger i andreplass i serien og seier i cupen, begge mot Zvezda. Som resultat av utvidelsen i Mesterligaen fra UEFA Women's Cup (bare for vinnere av den øverste nasjonale serien) til UEFA Women's Champions League (også for toerne i de beste ligaene etter UEFAs rangering), kom Rossijanka med til 10-mesterligaen. Rossijanka vant sin kvalifiseringsgruppe, og gikk videre til sluttspillet. Rossijanka møtte i sekstendelsfinalen spanske Rayo Vallecano de Femenino og vant uten å imponere. Neste møte var mot Umeå. Rossijanka tapte mot det nå reduserte svenske mesterlaget hjemme, og spilte uavgjort 1-1 borte. Dermed var Rossijanka ute av mesterligaen. Cynthia Denzler. Cynthia Denzler (født 12. mai 1983 i Santa Ana, California, USA) er en colombiansk alpinist. Hun har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Denzler deltok for Colombia under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 51. plass i slalåm som beste resultat. Vrakpant (kor). Vrakpant var et norsk kor som eksisterte på slutten av 1970-tallet og helt fram til 1980. Koret er best kjent for sin deltakelse på Vazelina Bilopphøggers sin første plate, "24 timers service", som ble utgitt i samme år som koret ble oppløst. Koret besto av Jan Einar Johnsen (født 1959) Bjørn Bogetvedt (født 1960) og Hallvard Høynes (født 1957). Hallvard var den første mannen i koret som ga seg. Han ga seg før den første plata til Vazelina Bilopphøggers ble utgitt. Etter plateinnspillingen av "24 timers service" ga Bjørn Bogetvedt seg. Jan Einar Johnsen spiller i dag saksofon trekkspill og orgel i Vazelina Bilopphøggers. Bjørn Bogetvedt jobber i dag som musiker i Marinemusikken. og Hallvard Høynes er i dag lokal felespiller i Mosjøen. Lars-Emil Erichsen. Lars-Emil Erichsen (født 16. desember 1922, død 26. mai 1944) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig. Erichsen var sønn av Arthur Erichsen og Rachel Eberhardt. Han gikk i tredje klasse på Vestheim gymnas da han ble med i Milorg; hvor han blant annet samarbeidet med Max Manus. Den mest kjente aksjonen han deltok i under krigen var aksjonen mot Arbeidstjenesten, en aksjon som skulle hindre tyskerne å rekruttere norske gutter til tysk krigstjeneste, blant annet på Østfronten. Lars Emil var med som vakt da Oslogjengen tok seg inn i politimajor Kjellands leilighet i Kirkeveien 90. Under aksjonen ble Lars-Emil Erichsen tatt til fange av tyskerne. Én uke etter aksjonen ble han skutt på Akershus festning sammen med Jon Hatland og Per Stranger-Thorsen. På denne tiden var han elev ved "Oslo Handelsgymnas". I filmen om Max Manus. I filmen Max Manus fra 2008 ble Lars-Emil spilt av Jakob Oftebro. I filmen ble det midlertidig gjort enkelte filmatiske friheter på Lars-Emils bekostning. For det første er han og Edvard Tallaksen i filmen med på Operasjon Mardonius i april 1943; i virkeligheten var det Einar Riis Johansen og Halvor Haddeland som var med på dette. For det andre blir Lars-Emil i filmen også skutt under aksjonen i Kirkeveien mens han prøver å hjelpe Max Manus, som er blitt stoppet av en tysker; i virkeligheten ble han skutt på Akershus én uke senere. Øystein Sjøtveit. Øystein Sjøtveit (født 10. november 1961) er en norsk politiker (Frp). Han har siden januar 2010 vært byråd for nærings –og eierskapspolitikk i Oslo Kommune. Nærings- og eierskapsområdet omfatter kommunens eierfunksjoner i blant annet E-CO Energi AS, Hafslund AS, Oslo Kino AS, Oslo Vei AS, Filmparken AS for å nevne noen, og eiendomsforvaltning, herunder eiendomsforetakene Undervisningsbygg, Omsorgsbygg og Boligbygg Oslo KF. Området omfatter også ansvaret for kommunens næringspolitikk, næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap, reiseliv og vertskapsfunksjoner. Sjøtveit har tidligere jobbet 11 år som spesialrådgiver for FrPs stortingsgruppe og partileder Siv Jensen, hvorav de 3 siste også som sekretariatsnestleder. Sjøtveit var vararepresentant til Stortinget i tre perioder, fra 1993-1997 og fra 2001-2009. Han var også medlem/varamedlem av Oslo bystyre fra 1988 – 2007 og har tidligere vært styremedlem i det regionale Innovasjon Norge og Husbankens hovedstyre. Sjøtveit jobbet som avdelingsdirektør i NAV Akershus før han tiltro som byråd i januar 2010. Nicol Gastaldi. Nicol Gastaldi (født 16. februar 1990) er en argentinsk alpinist. Hun har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Gastaldi deltok for Argentina under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 48. plass i storslalåm som beste resultat. Asgeir Hoel (1962). Asgeir Hoel (født 14. desember 1962) er en norsk tidligere musiker og bassist. Han er nå for tiden best kjent for å hjelpe vanskeligstilte barn. Han har tidligere også vært bassist i Vazelina Bilopphøggers, hvor han var medlem i fra 1979 til 1980. Han ble erstattet av Torbjørn Nicolaysen som også forlot bandet det året. Han er lillebroren til Baiage-gitaristen Henning Hoel. Colombia under Vinter-OL 2010. a> var flaggbærer for Colombia under åpningsseremonien. Colombia under Vinter-OL 2010. Én sportsutøver fra Colombia deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Alpinisten Cynthia Denzler kjørte inn til en 51. plass i slalåmrennet, men kom ikke i mål i 1. omgang av storslalåmrennet og var dermed ute av den konkurransen. Dette var første gang Colombia deltok i et vinter-OL. Anniken Hauglie. Anniken Hauglie (født 1972) er en norsk politiker (H). Hun har siden januar 2010 vært Oslos byråd for sosiale tjenester. Hauglie har arbeidet i Forbrukerrådet, vært politisk rådgiver for sosialministeren i Bondevik II-regjeringen og har arbeidet som sosialpolitisk rådgiver i Høyres stortingsgruppe. Anniken Hauglie kom fra stilling som rådgiver for kommunalfraksjonen i Høyres stortingsgruppe da hun i januar 2010 ble sosialbyråd i Oslo. Kontinentalcupen i skihopping for kvinner 2005/06. Kontinentalcupen i skihopping for kvinner 2005/06 ble arrangert i perioden 7. august 2005 – 8. mars 2006. Kontinentalcupen ble organisert av FIS (Det internasjonale skiforbundet). Den besto av 9 sommerrenn (én lagkonkurranse) og 11 vinterrenn (én lagkonkurranse). Øyvind Pharo. Øyvind Pharo (født 1949) er en norsk forlagsredaktør tilknyttet Aschehoug, musikkjournalist og aktiv bakmann i bluesmiljøet, ikke minst Notodden Blues Festival. Sammen med Tom Skjeklesæter var han en av de toneangivende skribentene i musikkmagasinet "Beat" med R&B, soul og blues som spesialitet. Pharo har skrevet om musikk siden 1978 og er fortsatt tilknyttet medier som bluesbladet BluesNews, nettstedet ABC Nyheter og Dag og Tid. I 2009 ble Pharo tildelt NBFs Bluespris på Notodden. Pharo har en magistergrad i amerikansk litteratur. I Aschehoug forlag er Pharo redaktør for forfattere som bl.a. Jo Nesbø, Tom Egeland og Toril Brekke. Argentina under Vinter-OL 2010. a> var flaggbærer for Argentina under åpningsseremonien Argentina under Vinter-OL 2010. Syv utøvere fra Argentina deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Eksterne lenker. Vinter-OL 2010 DS «Stavanger I» (1914). DS «Stavanger I», senere «Kong Sverre», var i perioden 1914-1962 et kystruteskip tilhørende Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD), Stavanger. Skipet var bygget for å gå i nattruten Sandnes / Stavanger-Haugesund-Bergen i samseiling med Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab (SDS)' nattruteskip og gikk der hele sin tid for DSD. «Stavanger I» og SDS' motsats; DS «Sandnæs», var i mange år parhestene i nattruten og gjenstand for hyppig sammenligning og en viss prestisjekonkurranse mellom de to nabobyene. «Stavanger I» var penest og gikk raskest i godt vær, mens «Sandnæs» hadde flottest innredning og holdt sine 12 knop uansett vær. Men begge skip med mannskap opparbeidet seg et enestående rykte for punktlighet og sikker navigasjon. Etter krigen var begge skip likevel i ferd med å bli utdatert. Før DSD kunne sette i fart sitt større, nyombygde nattruteskip MS «Stavanger», ble «Stavanger I» i 1949 omdøpt «Kong Sverre», men fortsatte å gå én ukentlig seiling ved sien av det nye skipets tre. Først da det større MS «Kronprinsesse Märtha» ble flyttet over til nattruten fra kystruten Bergen-Oslo, kunne «Kong Sverre» tas ut av ruten og selges til opphugging som DSDs siste dampskip. Men før skipet gikk til opphugging ble deler av innredningen tatt ut og montert som fast utstilling på Stavanger Sjøfartsmuseum. Der kan den fortsatt ses. Hallvard Høynes. Hallvard Høynes (født 10. april 1957) er en norsk felespiller. Han er best kjent som en av de første som ga seg i Vazelina Bilopphøggers på 1980-tallet. Han var tredjemann i koret Vrakpant. Han ga seg før den første singelen og albumet ble utgitt. På coveret til singelen «Gi meg fri i kveld/Bilopphøgger boogie» er han med på bildet nederst til venstre. Han er i dag bosatt i Mosjøen og spiller litt fele på fritiden. Collegial-Tidende. "Collegial-Tidende" var navnet på et dansk tidsskrift som kom ut i perioden 1798—1848. Tidsskriftet inneholdt mengdevis av opplysninger om offentlige foranstaltninger som forordninger, reskripter og avgjørelser fattet av Kollegiene. I de eldre årgangene inneholdt det også justissaker, utnevnelser og avskjedigelser, ledige embeter, benådninger med ordener og beretninger fra offentlige myndigheter. Fra 1841 het det "Ny Collegial-Tidende". Tidsskriftets historie. Tidsskriftet ble utgitt av embetsmenn i Kanselliet. I perioden 1798-1813 av Christian Knudsen og Peter Johan Monrad, i 1814 av Monrad alene, i perioden 1815—33 av Monrad og Anders Sandøe Ørsted, fra 1834 av Ørsted alene. Inntil 1814 omfattet tidsskriftet også Norge. Særlig interesse fikk tidsskriftet i den perioden Ørsted var medutgiver eller utgiver, ved å meddele forarbeider og motiver til de kongelige forordningene. "Collegial-Tidende" ble i 1848 avløst av "Departementstidende". Det opinionsstyrte eneveldet. "Collegial-Tidende" ble opprettet som følge av en herskende stemning i regjeringen om mer åpenhet i regjeringssaker, som en del av det fenomen i tiden som historikeren Jens Arup Seip har kalt «teorien om det opinionsstyrte eneveldet». Bladets redaksjon fremla sitt idégrunnlag i et forord til første nummer, hvor det fortelles om formålet: Dessuten ble dette bildet supplert ved en etterskrift til første årgangs siste nummer, hvor det forklares at Året etter at bladet ble lansert ble imidlertid Trykkefrihetsforordningen av 1799 innført som bl.a. innskrenket privatpersoners rett til å uttale seg om regjeringens forhold og derfor anser f.eks. professor i politisk kommunikasjon Anker Brink Lund at bladet snarere må anses som å være et ledd i statens monopol på formidling av politisk stoff under eneveldet. When I Grow Too Old to Dream. «When I Grow Too Old to Dream» er en populærmusikksang med melodi av Sigmund Romberg og tekst av Oscar Hammerstein II. Den ble publisert i 1934. Sangen har blitt en popstandard, innspilt av mange artister, mest notabelt av Gracie Fields. Blant innspillingene eksisterer én fra 1951 med Gordon Jenkins, som den andre siden til hans slager, «Charmaine» (Decca 27886). Norske versjoner. Øivind Lunde og Juul Hansen har skrevet norske tekster. Lundes versjon bærer tittelen «Den lange dag er snart forbi». Hansens versjon heter «Hvor er du, min barndomsvenn». Calamianøyene. Calamian-øyene med rødt, og den største øya, Busunga, i lilla Calamianøyene er en filippinsk øygruppe, og ligger mellom Palawan og Mindoro. Administrativt hører øygruppen under provinsen Palawan. Richard Lorentz Johansen. Richard Lorentz Johansen (født 1983) er en norsk komponist og musiker fra Østfold. Han spiller trommer blant annet i bandene Superfamily, Ofag og Balkansemblet. Johansen er også låtskriver, vokalist og gitarist i bandet Level & Tyson. Togianøyene. Togianøyene er en indonesisk øygruppe, og ligger i Tominibukta utenfor nordøstre Sulawesi. Øyene er kjent for sitt rike dyreliv med flere endemiske arter, for eksempel malengehjortesvin, togianfalkugle ("Ninox burhani"), og flygeagamen "Draco supriatnai". I 2008 ble en ny brillefugl, "Zosterops somadikartai", beskrevet fra øygruppen. Liste over ordførere i Sande (Møre og Romsdal). 1958-1975 Petter H. Kragset (bygdeliste, sidan V) 1976-1981 John Gjerde (fellesliste, sidan V) 2007- Dag Vaagen (H) Sande Gian Luca Giordani. Gian Luca Giordani (født 2. mai 1989) er en sanmarinsk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Bermuda under Vinter-OL 2010. Delegasjonen fra Bermuda under innmarsjen på åpningsseremonien. Bermuda under Vinter-OL 2010. Én sportsutøver fra Bermuda deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Liste over ordførere i Vanylven. Liste over ordførere i Vanylven kommune i Møre og Romsdal. Vanylven Studentmediene i Stavanger. Studentmediene i Stavanger (SmiS) er navnet på studentmedieorganisasjonen for Sør-Rogaland. SmiS er en sammenslåing av Studentavisa Hugin (startet i 1977) og Stavanger Studentradio (startet i 1983). SmiS produserer stoff om og for studenter på plattformene avis, nett-avis, radio og nett-tv. Organisasjonen har hovedkontor ved Universitetet i Stavanger, og finansieres med tilskudd fra Studentsamskipnaden (ca 1/3 av budsjett) og annonseinntekter. Avisen utgis annenhver uke og har et opplag på 5000 aviser, mens radioen har faste sendinger hverdager fra kl. 21:00 til 22:00. Nettsiden www.smis.no ble lansert i 2007, og var et samarbeidsprosjekt med det som da var Stavanger Studentradio, men som nå er SmiS Radio. Íris Guðmundsdóttir. Íris Guðmundsdóttir (født 13. mai 1990 i Akureyri) er en islandsk alpinist. Hun har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Guðmundsdóttir deltok for Island under Vinter-OL 2010, men fullførte ikke i hverken slalåm eller super-G. Eksterne lenker. Iris Gudmundsdottir Iris Gudmundsdottir Iris Gudmundsdottir Liste over ordførere i Ulstein. 1988-1993 Ottar Kaldhol Ap 1995-2003 Jan Berset H 2003-2011 Hannelore Måseide Ap, senere upolitisk 2011- Jan Berset H Ulstein Andrea Jardi. Andrea Jardi (født 13. mars 1990) er en spansk alpinist. Hun har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Jardi deltok for Spania under Vinter-OL 2010, men fullførte ikke noen av rennene hun deltok i. Liste over ordførere i Hareid. 1988-1989 Johan E. Hareide H 1992-1999 Einar Holm V, senere TvP 1999-2005 Gunn Berit Gjerde V 2006-2007 Gunn Berit Gjerde V 2007- Hans Gisle Holstad Ap Hareid Maja Klepić. Maja Klepić (født 23. mai 1988) er en bosnisk alpinist. Hun har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Klepić deltok for Bosnia-Hercegovina under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 52. plass i storslalåm som beste resultat. Žana Novaković. Žana Novaković (født 24. juni 1985) er en bosnisk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 12. januar 2008, men har ikke plassert seg blant de 30 beste i noe verdenscuprenn. Novaković deltok for Bosnia-Hercegovina under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 40. plass i slalåm som beste resultat. Bosnia-Hercegovina under Vinter-OL 2010. Bosnia-Hercegovina under Vinter-OL 2010. Fem sportsutøvere fra Bosnia-Hercegovina deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Britisk Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Tanja Karišik deltok både i langrenn og i skiskyting. Marie-Pier Préfontaine. Marie-Pier Préfontaine (født 18. oktober 1988 i Sainte-Agathe-des-Monts) er en canadisk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 28. desember 2006, og hans beste verdenscup-plassering er en 25. plass i storslalåm fra 2009. Préfontaine deltok for Canada under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 29. plass i storslalåm. Marko Rudić. Marko Rudić (født 17. januar 1990) er en bosnisk alpinist. Han har kjørt ett slalåmrenn i verdenscupen i alpint 6. januar 2010, men kjørte ut i første omgang og oppnådde ikke tellende resultat. Rudić deltok for Bosnia-Hercegovina under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 36. plass i slalåm som beste resultat. Bystryjkanalen. Bystryjkanalen ukrainsk "бистрий/bystryj", russisk" быстрo/bystro", "rask", rumensk "Canalul Bâstroe", engelsk" Bystroe Canal", tysk "Bystre-Kanal", er en kanal i den ukrainske delen av Donaudeltaet. Bystryjekanalen går fra Kiliaarmen ca 7 kilometer sørøst for Vylkove og ut i Svartehavet ved. Kanalen var åpen inntil 1959 og het da "Nowo Stambulskoje Gyrlo" (ukrainsk: Новостамбульское гирло), ("Nye stambul deltaarm"). Den ble gjenåpnet for skipstrafikk i 2004, men to år senere var den igjen stengt som følge av manglende mudringsarbeider Det ukrainske ønsket om å gjenoppta bruken av kanalen er møtt med protester fra både Romania og det internasjonale samfunn.Kanalen løper gjennom donaudeltaet og det er hevdet at åpning av kanalen vil kunne føre til senking av vannspeilet, med påfølgende skade på flora og fauna. Den ukrainske regjeringen har på sin side anført at protestene er motivert av økonomiske interesser på rumensk side. Stefan Jon Sigurgeirsson. Stefan Jon Sigurgeirsson (født 19. mai 1989) er en islandsk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 26. januar 2010, men han har ikke klart å plassere seg blant de 30 beste i noe verdenscuprenn. Sigurgeirsson deltok for Island under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 45. plass i super-G som beste resultat. Dette var siste plass av de løperne som fullførte. Eksterne lenker. Stefan Jon Sigurgeirsson Stefan Jon Sigurgeirsson Cristian Javier Simari Birkner. Cristian Javier Simari Birkner (født 4. oktober 1980 i San Carlos de Bariloche) er en argentinsk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i alpint 10. januar 2004, og hans beste verdenscup-plassering er en 32. plass i superkombinasjon fra 2005. Simari Birkner deltok for Argentina under Vinter-OL 2002, 2006 og 2010. María Belén Simari Birkner. María Belén Simari Birkner (født 18. august 1982 i San Carlos de Bariloche) er en argentinsk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 12. desember 1999, og hennes beste verdenscup-plassering er en 28. plass i kombinasjon fra 2005. Simari Birkner deltok i Vinter-OL 2002 og 2006, og er igjen tatt ut til å representere Argentina under Vinter-OL 2010. I 2010 oppnådde hun en 29. plass i utfor som beste resultat. Per Thomsen. Per Berle Thomsen (født 17. august 1905 i Bergen, død 22. oktober 1983 i Stavanger) var en norsk journalist, redaktør og forfatter. Han og resten av familien flyttet til Stavanger etter at farens forretning gikk med i den store bybrannen i 1916. Han returnerte til Bergen for å få sin examen artium ved katedralskolen, som han fikk i 1923. I 1924 fullførte han handelsgymnaset i Bergen. Han flyttet deretter permanent til Stavanger og i 1926 ble han ansatt som journalistvikar i Stavanger Aftenblad. Han var journalist frem til 17. april 1941. Den dagen ble hans svoger redaktør Christian S. Oftedal arrestert av tyskerne. Per Thomsen overtok da som redaktør, en stilling han hadde i en dag. Gestapo avsatte han allerede den 18. april. Han sa senere at det var to revolvere som fikk ham til å slutte i pressen. Da krigen sluttet ble han ansatt som fungerende redaktør, mens Oltedal var stortingsrepresentant. Han ble nyhetsredaktør i 1949, en stilling han hadde frem til Oftedals død 1955. Han ble da ansatt som redaktør og ble dermed den første faste redaktør som ikke nedstammet i rett linje fra grunnleggeren Lars Oftedal. Han var formann i Stavanger Presseforening. Han var i juryen for Narvesen-prisen i 20 år, like lenge var han medlem av Norsk Presseforbunds hovedstyre. Gjennom hele sitt voksne liv var han opptatt av naturen, det førte til at Stavanger Turistforening fikk dra nytte av hans arbeidskapasitet. Han var en aktiv skribent og redaksjonsmedlem i foreningens årbok. For sin innsats her ble han tildelt Den norske Turistforenings gullknapp. Da han gikk av som redaktør i 1973 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats som pressemann. Dermatitis herpetiformis. Dermatitis Herpetiformis (DH) er en hudsykdom med små blemmer og sterk kløe. 80-90% av disse pasientene har svinn av tarmtottene når tarmslimhinnen undersøkes mikroskopisk. Disse forandringene er av samme karakter som ved Cøliaki. Georgia Simmerling. Georgia Simmerling (født 11. mars 1989) er en canadisk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 7. desember 2008, og hennes beste verdenscup-plassering er en 29. plass i Super-G fra 2009. Simmerling deltok for Canada under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 27. plass i super-G som beste resultat. Liste over ordførere i Sula. Sula Arni Thorvaldsson. Arni Thorvaldsson (født 5. juli 1984) er en islandsk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Thorvaldsson deltok for Island under Vinter-OL 2010, men fullførte ikke i super-G som var den eneste øvelsen han deltok i. Eksterne lenker. Arni Thorvaldsson Arni Thorvaldsson Liste over ordførere i Ørskog. 2007- Thorbjørn Fylling Frp Ørskog Agustín Torres. Agustín Torres (født 17. august 1978) er en argentinsk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Torres deltok for Argentina under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 54. plass i storslalåm som beste resultat. Storkenebbslekta. Skogstorkenebbslekta ("Geranium") er en slekt i storkenebbfamilien. Karakteristisk for slekta er frukta som har gitt opphav til navnet (og hele familiens navn): Griffelen blir i frukt til en lang, stiv søyle som kan minne om storkens nebb. Ved basis av dette "nebbet" ligger de fem frøene inne i hvert sitt hylster. Dette hylsteret er sammenvokst med tynne spiler på "nebbet". Hos flere arter får disse spilene en indre spenning som bidrar til aktiv utkastelse av frøene når hylster rundt frøet plutselig løsner fra fruktas basis. Slik kan frøene spres flere meter fra planta. Storkenebbslekta kjennetegnes av forgreina stengler med dypt flika blader. Blomstene har fem kronblader, begerblader og fruktblader. Det er to kretser av pollenbærere og følgelig ti pollenbærere. Blomsterfargene går i hovedsak i rosa til purpur, men hvitt er heller ikke uvanlig særlig hos skogstorkenebb. Det er et drøyt titalls opprinnelige norske arter og samla finnes de i de fleste terrestriske habitater, men ingen er spesielt tilpassa fjellet (skogstorkenebb kan finnes godt over skoggrensa). Liste over ordførere i Stordal. Stordal David Möller. David Möller (født 13. januar 1982 i Sonneberg, Tyskland) er en tysk aker som har konkurrert siden 2001. Han har seks VM-medaljer, der han har fire gull (to i Nagano i 2004 og to i 2007 i Igls). Han har i tillegg et singelsølv fra 2008 i Oberhof og en bronsemedalje fra 2005 i Park City. Hans beste olympiske resultat er fra 2006 da han fikk 5. plass i singelkonkurransen i Torino. Han har også to andreplasser i verdenscupen sammenlagt. Den 18. januar 2009 ble han stygt skadet i korsbåndet i kneet og var ute helt til verdenscupåpningen i neste sesong. Han representerte Tyskland under Vinter-OL 2010, noe som var hans andre olympiade. Marija Trmčić. Marija Trmčić (født 20. oktober 1986 i Užice) er en serbisk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i alpint 13. januar 2008, men hun har ikke klart å plassere seg blant de 30 beste i noe verdenscuprenn. Trmčić deltok i Vinter-OL 2006 og deltok også for Serbia under Vinter-OL 2010, men fullførte da ikke i slalåm som var den eneste øvelsen hun deltok i. Liste over ordførere i Stranda. 2003- Frank Sve FrP Stranda Liste over ordførere i Norddal. 2007- Bjørn Inge Ruset Ap Norddal Stig Frode Henriksen. Stig Frode Henriksen er en norsk skuespiller, forfatter og filmprodusent. Han har samarbeidet med blant andre regissør og manusforfatter Tommy Wirkola. Sør-Afrika under Vinter-OL 2010. a> var flaggbærer for Sør-Afrika under åpningsseremonien Sør-Afrika under Vinter-OL 2010. To sportsutøvere fra Sør-Afrika deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. STS-131. STS-131 (Space Transportation System-131) er en romferd med den amerikanske romfergen «Discovery» (OV-103). Ferden går til den internasjonale romstasjonen (ISS), og oppskytingen fant sted fra rampe 39A ved Kennedy Space Center i Florida. Dette er den 33. (19A) romferge-ferden til ISS, og mannskapet består av syv astronauter. Fergen har med seg transportcontaineren (MPLM) «Leonardo» med eksperimenter, forsyninger og utstyr til ISS. STS-131 er den 131. romferge-ferden og «Discovery»s 38. (og nest siste planlagte) ferd. Ferden. Ved avbrudd etter oppskyting (TAL – Transatlantic Abort Landing) var tre nødlandingsbaner i Europa aktuelle: Zaragoza og Morón i Spania, og Istres i Frankrike. Oppskytingen fant sted 5. april 2010 klokken 06:21 lokal tid EDT eller UTC-4 (12:21 norsk tid). Astronautene Mastracchio og Anderson skal gjennomføre tre 6,5 timers romvandringer hvor de blant annet skal skifte ut en ammoniakktank på romstasjonen. STS-131 er siste gang MLPM «Leonardo» bringes tilbake til Jorden. Landingen er planlagt klokken 08:35 lokal tid (14:35 norsk tid) 18. april på Kennedy Space Center. Alternative landingssteder er Edwards Air Force Base og White Sands Space Harbor. Mannskap. Med på ferden er den japanske ferdspesialisten Naoko Yamazaki fra den japanske romfartsorganisasjonen JAXA. Piloten James P. Dutton Jr. og ferdspesialistene Dorothy M. Metcalf-Lindenburger og Naoko Yamazaki har ikke vært i rommet tidligere. Emblemet. Ferdens emblem viser romfergen under "Rendezvous Pitch Maneuver" (RPM) som foretas før sammenkobling med romstasjonen. Denne manøveren innebærer at romfergen gjør en «baklengs salto» for at mannskapet ombord i romstasjonen skal fotografere fergens varmeskjold på undersiden. Romfergens bane indikeres av tre gule striper, og syv stjerner på himmelen symboliserer de syv astronautene. I romfergens lasterom kan MPLM «Leonardo» ses. ISS vises nederst til høyre, og stasjonens bane er indikert med et gult bånd rundt Jorden. I bakgrunnen vises Jorden og en soloppgang. Jompa Tormann. Jompa Tormann er rollefiguren som spilles av Stig Frode Henriksen i filmen "Kill Buljo". Rollefiguren dukker også opp i flere kortfilmer på DVDen '. Kontinentalcupen i skihopping for kvinner 2004/05. Kontinentalcupen i skihopping for kvinner 2004/05 ble arrangert i perioden 23. juli 2004 – 12. mars 2005. Kontinentalcupen ble organisert av FIS (Det internasjonale skiforbundet). Den besto av 2 sommerrenn og 11 vinterrenn, hvorav én lagkonkurranse. Dette var den første sesongen med kontinentalcup for kvinner. Bulgaria i Eurovision Song Contest. Bulgaria har deltatt sju ganger i Eurovision Song Contest. Landet debuterte i 2005 med sangen «Lorraine» fremført av gruppen Kaffe. Bidraget endte på 19. plass i semifinalen og kvalifiserte seg dermed ikke for finalen. Bulgaria nådde finalen for første og foreløpig eneste gang i 2007 med Elitsa Todorova og Stoyan Yankoulovs «Water». De endte til gjengjeld på 5. plass finalen. Stemmegivning. Merk: Tabellene ovenfor er bare basert på poeng avgitt i finalene. Stemmer avgitt i semifinalene er ikke tatt med. Storklegger. Storklegger ("Tabanus") er en slekt i familien klegger. De er fra mellomstore til meget store fluer, som særlig utmerker seg ved at hunnene er blodsugere. Enkelte arter derfor plagsomme for mennesker. Utseende. Storklegger er mellomstore til meget store fluer, fra 9 til over 25 millimeter lange. Kroppen er kraftig og gjerne noe flattrykt, vanligvis lite hårete. Flere har parvise brunlige eller mer gule flekker på bakkroppen. Hodet er ganske stort og domineres av store fasettøyne, samt en kraftig, men ganske kort «snabel» (munnen). Den har skarpe stikkeredskaper omgitt av en «hylse» (slire). Palpene er karakteristisk sigdformede. Hos hunnen er fasettøyne adskilt med en pannestripe, mens de hos hannen møtes i pannen. Fasettøynene er ofte mønstret og er fargerike på grunn av lysbrytningen i fasettene. Punktøyne (ocelli) er sterkt redusert eller mangler helt. Beina er middels lange og slanke. Vingene er store, gjerne litt sotfarget og med tydelige årer. Larvene er mer eller mindre hvitaktige, pølseformede og beinløse uten noen tydelig hodekapsel. De består av 11 segmenter, og segmentgrensene er veldig tydelige. De fleste segmentene har vorteaktige utvekster. Hodeenden er tilspisset og munndelene stikker ut som et par små kroker. De kan strekke seg ut og trekke seg sammen ganske kraftig. Levevis. Larvene lever i vann (helst stillestående) eller fuktig jord, som oftest nær vann. Larveutviklingen for de fleste av de nordiske artene tar normalt ett år, mens enkelte av de største artene trenger to år. Larvene er predatore (rovdyr) som fanger ulike typer bytte, særlig andre insektlarver. De voksne insektene er meget gode og hurtige flyvere. De kan fly lange avstander og kan derfor påtreffes langt fra der de ble klekket. I motsetning til mange andre blodsugende insekter er kleggene mest aktive midt på dagen, gjerne i solskinn. Hunnene lever gjerne to til tre uker som voksne, hannene trolig noe kortere. Hanner er fredelige og langt sjeldnere enn hunner, de oppsøker ikke mennesker eller dyr, siden de lever av nektar og pollen fra blomster. Systematisk inndeling / norske arter. På grunn av dialektforskjeller kan det være andre navn på artene enn de offisielle, noe som kan gi en viss forvirring. Mexico under Vinter-OL 2010. __TOC__ Mexico under Vinter-OL 2010. Én sportsutøver fra Mexico deltok Vinter-OL 2010 i Vancouver i Britisk Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Mexico deltok for første gang i de andre olympiske vinterlekene i 1928, men deretter ikke igjen før i 1984. Mexicos ene deltager, alpinisten Hubertus von Hohenlohe, deltar i de olympiske vinterlekene for femte gang. Han har tidligere deltatt i 1984, 1988, 1992 og 1994. Mexico deltok hverken i Vinter-OL 1998 eller i 2006, selv om von Hohenlohe var kvalifisert til sistnevnte. I 2002 deltok Mexico både i bobsleigh og i skeleton. Medaljer. a> var, som eneste deltaker, flaggbærer. Triola. Triola er et norsk platemerke grunnlagt i 1957 av Egil Monn-Iversen. Det inngikk som ett av merkene til hans selskap S og ble tatt over av Arne Bendiksen A/S i 1964. Etiketten ble også anvendt i Danmark. Eksterne lenker. "Texas er kommet hit til oss / Gitarer spill opp" TN-312 (med Bjørn og Bjørn) "Lørdagskveld på Stripa / Sofia, Sofia" TN-268 (med Bjørn og Bjørn) Aking under Vinter-OL 2010 – Singel menn. Her på Whistler Sliding Centre vil konkurransen finne sted Mennenes singelkonkurranse under Vinter-OL 2010 i Vancouver fant sted 13. og 14. februar på Whistler Sliding Centre i Whistler, British Columbia. Regjerende olympisk mester var Italias Armin Zöggeler etter å ha vunnet konkurransen både under vinter-OL 2002 i Salt Lake City, USA og i vinter-OL 2006 i Torino, Italia. Tysklands Felix Loch er dobbelt regjerende verdensmester fra VM i 2008 i Oberhof, Tyskland og i 2009 fra Lake Placid, USA. Banerekorder. De to rekordene som er satt på Whistler Sliding Centre ble satt under prøve-OL i 2009. Resultater. De to første heatene fant sted 13. februar klokken 17:00 og 19:00 PST. De to siste heatene fant sted 14. februar klokken 13:00 og 15:00 PST. Regnklegger. Regnklegger ("Haematopota") er en slekt i familien klegger. De er middelsstore fluer, som særlig utmerker seg ved at hunnene er blodsugere og enkelte arter kan være plagsomme for mennesker. Utseende. Regnklegger er middelsstore fluer, vanligvis mellom 5 og 10 millimeter lange. Kroppen er gjerne noe flattrykt, vanligvis lite hårete. Flere har parvise flekker på bakkroppen. Hodet er ganske stort og domineres av de store fasettøynene, samt den kraftige men ganske korte «snabelen» (munnen). Den har skarpe stikkeredskaper omgitt av en «hylse» (slire). Hos hunnen er fasettøyne adskilt med en pannestripe, mens de hos hannen møtes i pannen. Fasettøynene er ofte mønstret og er fargerike på grunn av lysbrytningen i fasettene. Punktøyne (ocelli) er mangler helt. Beina er middels lange og slanke. Vingene er marmorerte av et tett mønstret, gjerne litt sotfarget og med tydelige årer. Larvene er mer eller mindre hvitaktige, pølseformede, beinløse uten noen tydelig hodekapsel. De består av 11 segmenter, og segmentgrensene er veldig tydelige. De fleste segmentene har vorteaktige utvokster. Hodeenden er tilspisset og munndelene stikker ut som et par små kroker. De kan strekke seg ut og trekke seg sammen ganske kraftig. Levevis. Larvene lever i våt eller fuktig jord, som oftest nær vann, men de kan ha sine larver langt fra vann. Larveutviklingen for de fleste de av de nordiske artene tar normalt ett år, mens enkelte av de største artene trenger to år. Larvene er predatore (rovdyr) som fanger ulike slags bytte, særlig andre insektlarver. De voksne insektene er meget gode og hurtige flyvere. De kan fly lange avstander og kan derfor påtreffes langt fra der de ble klekket. I motsetning til mange andre blodsugende insekter er kleggene mest aktive midt på dagen, gjerne i solskinn. De treffes vanligvis i nærheten av dyr, på enger, lysninger i skogen, langs veier og vassdrag. De kan opptre i et ganske stort antall. Hunnene lever gjerne 2 til 3 uker som voksne, hannene trolig noe kortere. Hanner er fredelige og langt sjeldnere enn hunner, de oppsøker ikke mennesker eller dyr, siden de lever av nektar og pollen fra blomster. Systematisk inndeling / norske arter. På grunn av dialektforskjeller kan det være andre navn på artene enn de offisielle, noe som kan gi en viss forvirring. Mathis (TV-serie). "Mathis" var en norsk TV-serie for barn som ble sendt på NRKs Barne-TV første gang høsten 1975 og siste gang vinteren 1977. Serien var et slags dokudrama som skildret livet til den fem år gamle Mathis og hans foreldre. Alle spilte seg selv i serien. I 1977 kom en ny runde av serien, Mathis var da begynt på skolen. Kommentatorstemmen var ved Kyrre Haugen Bakke. Serien var stort sett basert på autentiske opptak hjemme hos familien Fürst. Den vakte betydelig oppmerksomhet første gang den ble vist. Den første sesong av serien viste barnet i dets egen verden, mens den andre viste barnet mer ut mot samfunnet og andre barn. "Mathis" ble vist på svensk TV i 1978. Kvelden før hver Mathis-sending gikk en programserie beregnet på foreldre. Den het "Etter leggetid", og var også laget av Elisabeth og Kalle Fürst. Her snakket barnepsykologene Magne Raundalen og Åse Gruda Skard om de emnene og problemene som ble tatt opp i Mathis dagen etterpå. Hensikten med programmene var å hjelpe usikre foreldre med barneoppdragelsen, og samtidig oppmuntre de til å se barneprogrammene sammen med barna sine. Det redaksjonen ønsket mer enn noe annet var at programmene skulle inspirere barn og voksne til å snakke sammen om de emnene som ble tatt opp. Episoder. Sesong 1 (gikk første gang fra 7. november til 19. desember 1975, og i reprise vinteren 1977) Sesong 2 (gikk første gang fra 26. februar til 1. april 1977) FC Bayern München (kvinner). Bayern Münchens kvinnefotballag har eksistert siden 1970, og var i etableringen av tysk kvinnefotball et av de ledende lagene. Laget vant det tyske mesterskapet i 1976, etter å ha vært finalist året før. I en lengre periode tilhørte imidlertid Bayern München nedre halvdel av Bundesliga eller til og med 2. Bundesliga, og da hadde klubben som funksjon å være en talentutviklingsklubb. Flere gode navn har gått fra Bayern München til toppklubber som 1. FFC Frankfurt. Imidlertid har Bayern München de siste årene forbedret seg kraftig, og er i seg selv en toppklubb. Historie. Bayern Münchens store periode var i begynnelsen. I det første mesterskapet ble Bayern riktignok slått ut allerede i gruppespillet, men i det andre, i 1975, kom de hele veien til finalen. De fulgte opp med å vinne hele mesterskapet året etter. Deretter var de i semifinalen og kvartfinalen, før de nok en gang kom til finalen, denne gangen riktignok som tapende finalist. Også på begynnelsen av åttitallet var de ofte høyt oppe, med to finaler i 1982 og 1985 (begge endte med tap). Suksessen beveget seg på slutten av tiåret over fra mesterskap til cup (som var svært lik i oppbygging). I 1988 og 1990 var Bayern München tapende finalist. I 1990-91-sesongen ble Bayern München med i Bundesliga. Oppholdet i gruppe sør ble imidlertid kort, allerede i andre sesong rykket Bayern München ned til Bayernliga. De ble der fram til årtusenskiftet, da de rykket opp, og de har vært i Bundesliga siden. De første åtte sesongene var Bayern München en middelhavsfarer med halvparten av sesongene på fjerdeplass og resten spredt utover de følgende plassene. Bayerns andre sesong etter comebacket var de fattige fire poeng (og en del mål) unna andreplassen, men de var ikke reelt nær medaljeplassen før 2007-08-sesongen, da de var ett plussmål unna tredjeplassen til 1. FFC Turbine Potsdam. Det var til gjengjeld 15 poeng opp til andreplassen. Neste sesong var imidlertid sannsynligvis den jevneste. Tre lag lå tilsammen ett poeng fra hverandre: 1. FFC Turbine Potsdam lå foran Bayern München med ett mål mer scoret, men med færre mål. Poenget bak lå FCR 2001 Duisburg. Ettersom alle tre spilte mot lag fra den nedre delen av tabellen, var det sannsynligvis i realiteten Bayern München og Turbine Potsdam som spilte om seieren. Samme målforskjell ga Turbine Potsdam seieren. Etter en svært spennende avslutning der Bayern ledet med ett mål på Turbine Potsdam to ganger, endte begge kampene 3-0, og Turbine Potsdam ble seriemester. Bayern München hadde imidlertid meldt seg på i toppen. I 2009-10-sesongen var laget imidlertid tilbake som en middelhavsfarer, og endte på en fjerdeplass, 20 poeng bak vinnerne Turbine Potsdam og 12 poeng bak medaljene. Bayern spilte uavgjort mot begge de nyopprykkede lagene og tapte også 0-7 i Duisburg i løpet av sesongen. Bayern gjorde også den hittil dårligste innsatsen av et tysk lag i Mesterligaen for kvinner, da de ble slått ut i -finalen etter tap 0-1 over to kamper for franske Montpellier, og de tapte også i -finalen for Wolfsburg. Eksterne lenker. München Kumar-Dhakal Shyam. Kumar-Dhakal Shyam (født 7. september 1981) er en nepalsk alpinist. Han har ikke debutert i verdenscupen i alpint, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Tabanus autumnalis. "Tabanus autumnalis" er en av kleggene i slekten storklegger. Den er en stor flue, mellom 17-19 millimeter lang. Den er utbredt i Europa, Nord-Afrika, Midtøsten og vest i Asia. Larvene lever i fuktig jord. Den voksne kleggen flyr i mai til august. Vanligvis er den plagsom for kveg og svin. Asbjørn Lindhjem. Asbjørn Ingvart Klausen Lindhjem (født 4. februar 1910 Brunlanes Vestfold, død 15. november 1994) var en norsk bonde og politiker som representerte Arbeiderpartiet. Han var vararepresentant til Stortinget fra Vestfold i perioden fra 1969 til 1973. Tilsammen møtte han på Stortinget i 139 dager. Han var medlem av Vestfold fylkesting i perioden fra 1971 til 1975. Han var medlem av Brunlanes kommunestyre i 4 perioder fra 1959 til 1975, hvorav de 3 siste periodene som medlem av formannskapet. Han var formann Brunlanes Arbeiderparti fra 1956 til 1965. Kuklegg. Kuklegg ("Tabanus bovinus") er en av kleggene i slekten storklegger. Den er en stor flue, mellom 18-23 millimeter lang, og er den største i Norge, sammen med "Tabanus sudeticus". Den er utbredt i Europa, Nord-Afrika, Midtøsten og vest i Asia. Larvene lever i fuktig jord og er predatore på andre insekter, særlig larver av biller. Den voksne kleggen flyr i mai til slutten av august. Vanligvis er den plagsom for kveg, hjort og hester. Tabanus bromius. "Tabanus bromius" er en av kleggene i slekten storklegger. Den er en stor flue, mellom 13-15 millimeter lang. Den er utbredt i Europa, Nord-Afrika, Midtøsten og vest i Asia. Den voksne kleggen flyr i juni til midten av august. Vanligvis er den plagsom for kveg, men kan også angripe mennesker. Tabanus sudeticus. "Tabanus sudeticus" er en av kleggene i slekten storklegger. Den er en stor flue, mellom 19-25 millimeter lang, er den største i Norge, sammen med kuklegg. Den lager en godt hørbar lyd (summing eller brumming) når den flyr. Den er utbredt i Europa, Midtøsten og vest i Asia. Larvene lever i stillestående ferskvann eller fuktig jord. Den voksne kleggen flyr i mai til august. Vanligvis er den plagsom for hester og andre husdyr. En sjelden gang kan den angripe mennesker. Tabanus maculicornis. "Tabanus maculicornis" er en av kleggene i slekten storklegger. Den er en stor flue, mellom 10-15 millimeter lang. Den er utbredt i Europa og vest i Asia. Den voksne kleggen flyr i juni og juli. Vanligvis er den plagsom for kveg. Den treffes helst i kulturlandskapet, særlig der det er husdyr, men også langs veier. Den kommer noen ganger inn i hus. 1. serierunde i Tippeligaen 2010. 1. serierunde i Tippeligaen 2010 startet lørdag 13. mars klokken 17.00 med Brann mot Haugesund. Runden fortsatte med seks kamper søndag 14. mars, fem kamper klokken 18.00 og hovedkampen mellom Molde og Rosenborg på Aker Stadion klokken 20.00. Runden ble avsluttet mandag 15. mars klokken 19.00 med Vålerenga mot Viking. Fakta. *1 SMS «Gneisenau». SMS «Gneisenau» var en tung krysser i den keiserlige tyske marinen. Hun var søsterskip av SMS «Scharnhorst» og delte både spesifikasjoner og skjebne med henne. Glomfjordtunnelen. Glomfjordtunnelen er en veitunnel i Meløy kommune i Nordland. Tunnelen er en del av fylkesvei 17. Den er 2 233 meter lang og går forbi (sør for) tettstedet Glomfjord, gjennom bergene Setvikhaugen og Norhaugen. Fykantunnelen. Fykantunnelen er en veitunnel i Meløy kommune i Nordland. Tunnelen er en del av fylkesvei 17. Den er 1 946 meter lang og går gjennom fjellet Reben mellom tettstedet Glomfjord/Glomfjordtunnelen og Svartistunnelen. Steinåstunnelen. Steinåstunnelen er en veitunnel på europavei 18 i Lillesand kommune i Aust-Agder. Tunnelen er 2211 meter lang og ble åpnet i 2009 og er den lengste tunnelen på nye E18 mellom Grimstad og Kristiansand. Bundesliga (fotball kvinner) 2008–09. Bundesliga i fotball for kvinner 2008–09 er den nittende sesongen av Bundesliga i fotball for kvinner, Tysklands øverste fotballiga. Sesongen begynte den 7. september 2008 og sluttet den 7. juni 2009. Turbine Potsdam vant sesongen med Bayern München på andre med bare ett scoret mål bak. Sluttabell. K = Kamper spilt; V = Kamper vunnet; U = Kamper endt uavgjort; T = Kamper tapt; + = Scorede mål; - = Inslupne mål; MF = Målforskjell; P = Poeng Vinner er markert i grønt, lag som kvalifiserte seg til Mesterligaen i gult, og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og ((M) markerer forrige sesongs seriemester. Duisburg er tittelforsvarer etter å ha vunnet 2009 og er derfor automatisk kvalifisert til sluttspillet i 10. Stylopidae. Stylopidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen viftevinger (Strepsiptera). Disse lever som parasitter på andre insekter. Stylopidae er den mest artsrike gruppen av viftevinger og omfatter omtrent halvparten av ordenens kjente arter. Utseende. Hannene er spinkle, vingede insekter med forgrenede antenner, kølleformede formvinger og brede, tynne membranøse bakvinger. Hodet er kort og bredt, trekantet, med utstående fasettøyne med få fasetter (bringebær-lignende). Føttene er fire-leddete og lappete. De voksne hunnene er sekkformede og lever hele livet inne i vertens bakkropp, utenfra er de bare synlige ved at forkroppen stikker ut som små lapper mellom ryggplatene på vertens bakkropp, gjerne ved det nest bakerste leddet. Liv og utvikling. Disse viftevingene utvikler seg som endoparasitter i årevinger (Hymenoptera), mest i bier og stikkveps. Hunnene forlater aldri verten, mens hann-larvene kryper ut når de er fullvoksne, forvandler seg til en puppe på bakken og klekkes noe senere til et vinget insekt som flyr på leting etter et insekt som er parasittert av en voksen hunn, som den parrer seg med. Uparrede hunner skiller ut feromoner som tiltrekker hannene. Siden det bare er hunnens hode og forkropp som stikker ut fra vertene, munner hennes parrings- og fødselskanal her. Hannene lever bare noen få dager. Etter parringen føder hunnen tallrike bittesmå, aktive larver som kryper rundt i vegetasjonen på jakt etter en bie eller veps. Noen arter kan feste seg til bien ved hjelp av spesielle børster, andre blir fraktet tilbake til bolet i biens mage (kro). Der kan larven bore seg inn i et av biens eller vepsens egg og begynne sitt liv som parasitt der. Den lille, aktive larven skifter hud og forandrer seg til en beinløs, sekklignende parasitt. En bie eller veps kan være vert for flere viftevinger av samme eller ulike kjønn. Utbredelse. Familien er utbredt over hele Jorden bortsett fra polområdene. Systematisk inndeling / europeiske arter. Paraxeninae og Xeninae blir noen ganger regnet som en familie for seg, Xenidae. Tuftåstunnelen. Tuftåstunnelen er en veitunnel på europavei 16 i Lærdal kommune. Tunnelen er 2000 meter lang og går gjennom fjellet Tersetdokki. Den ble åpnet 3. september 2008. Teistedalstunnelen. Teistedalstunnelen er en veitunnel i Kvinesdal kommune i Vest-Agder. Den er en del av europavei 39 og Fylkesvei 465. Den er 1925 meter lang og ble åpnet i 2006. Yu Qiuli. Yu Qiuli fotografert i 1955 Yu Qiuli (kinesisk: 余秋里; pinyin: "Yú Qiūlǐ"; født 15. november 1914 i Ji'an i provinsen Jiangxi i Kina, død 3. februar 1999) var statsminister i Kina fra 1975 til 1982 og var medlem av Det kinesiske kommunistpartiet og Politbyrået som var en gruppe på mellom 19 og 25 personer som kontrollerte den kinesiske kommunistpartiet. Yu Qiuli var også assisterende generalsekretær i Kinas militære kommisjonen og direktør for det Generalpolitiske Department of the People's Liberation Army mellom 1982 og 1987. Ved tidspunktet for hans død hadde Yu opphørt å være en av de mest sentrale personene i den kinesiske politikkutformingen i mer enn et tiår. Men han hadde fortsatt som de fleste andre tidligere lederne i sin generasjon holdt seg godt oppdatert på de statlige anliggender ved å gjennomføre hyppige inspeksjosturer rundt omkring i landet. Han var spesielt involvert i arbeidet med å fremme økonomiene i de tidligere baseområdene for den kommunistiske geriljahæren hvorav mange fortsatt sitter fast i fattigdom. Yus bakgrunn var typisk for en kommunistiske geriljavendte lederne. Han ble født inn i en fattig bondefamilie i 1914, tre år etter sammenbruddet av Kinas siste keiserlige dynasti. I alder av 14 år hadde han allerede deltatt i et bondeopprør. I en alder av 16 år ble han medlem av kommunistpartiet. Yu var blant de titusener av medlemmer i geriljahæren og deres støttespillere som fra og med 1934 sluttet seg til den lange marsjen i et forsøk på å bryte gjennom de mange nasjonalistiske blokadene rundt den kommunistiske basen som lå sør i landet. I 1936 ble han så hardt skadet i armen under en trefning med forfølgende nasjonalistiske krefter at han måtte amputere armen. Under Kinas anti-japanske krig mellom 1937 og 1945 og den påfølgende borgerkrigen i Kina var Yu en ledende politisk kommissær og opplæringsoffiser i de kommunistiske styrkene. Etter den kommunistiske seieren i 1949 ble han leder for ett militærakademi og deretter hadde han forskjellige stillinger i den sentrale militære kommandorekken som inkluderer ledelsen for den militære formuesforvaltningen. Han steg etterhvert til graden generalløytnant. I 1958 ble Yu utnevnt til å få ansvaret for petroleumsindustrien. Flyttingen skjøv ham inn i en langt mer fremtredende rolle i den nyopprettede kommunistiske regjeringen. Johannes Ewald Legatet. Johannes Ewald Legatet var en dansk litterær utmerkelse (hæderslegat) som ble tildelt en dansk forfatter som har gjort «en betydende innsats innen dansk litteratur». Utdelingene opphørte i 2002 og ble da slått sammen med 3 andre legater til Adam Oehlenschlaeger, Emil Aarestrup, Herman Bang og Johannes Ewald Fonden. Nicholas Alexander. Nicholas Alexander (født 24. august 1988 i Brattleboro) er en amerikansk skihopper. Han debuterte i verdenscupen i skihopping 21. mars 2009, og hans beste individuelle verdenscup-plasseringer er to 42. plasser i stor bakke fra 2009. Alexander representerte USA under Vinter-OL 2010. Kuai Dafu. Kuai Dafu (født 1945 i Kina) var en ledende rødegardist i Beijing under Kulturrevolusjonen i Folkerepublikken Kina. Han ble engasjert allerede våren 1966 med å kjempe for Maos sak, og skrev iherdig veggaviser om den nye revolusjonen. Da ble han først oppfattet som kontrarevolusjonær, men fordi han faktisk endte opp på den vinnende side i vårens maktkamper, endret det seg nokså raskt. Han ledet etter kort tid rødegardistene ved Tsinghuauniversitetet i Beijing, der den toneangivende gruppe kalte seg "Jinggangshan-regimentet" (oppkalt etter fjellpartiet Jinggangshan som spilte en rolle i det kinesiske kommunistpartis tidlige historie). Han og hans regiment ble dirigert av Maos hustru Jiang Qing i Kulturrevolusjonsgruppen om hvilke grupperinger som skulle angripes, ikke minst de høyt oppe i Det kinesiske kommunistparti. Han ble dermed et instrument i Maos maktkamp mot ekte og innbilte fiender og rivaler. Han hadde også en stund koordineringsoppgaver på nasjonalt nivå og fikk en slags heltestatus i rødegardistkretser. Det gikk blant rødegardistene gjetord om hans konfrontasjon med og «rettssak»/kampsesjon mot Liu Shaoqis hustru Wang Guangmei i 1967. I 1972 produserte det britiske Granada TV et dokudrama basert på nedtegnelsene fra «rettssaken», med tittelen "The Subject of Struggle". Senere, lenge etter Kulturrevolusjonen, innrømmet Kuai at han på sin side var imponert over Wang Guangmeis standhaftighet. Han beholdt sin maktposisjon helt til rødegardistbevegelsens inspirator Mao Zedong tok fra dem deres makt høsten 1968. Konkret begynte tiltakene mot rødegardistene at grupper nyorganiserte arbeidere (omlag 30.000 ansatte ved 60 fabrikker i Beijing var blitt organisert i «Hovedstadens Mao Zedongs Tanker arbeiderpropagandagrupper») ble sendt til byens universiteter for å stanse urolighetene rødegardistene stor bak der. Gruppen som kom til Tsinghuauniversitetet den 27. juli 1968 ble møtt med steinkasting og skuddsalver på ordre fra Kuai Dafu. Fem medlemmer av arbeidergruppen ble drept, mange ble såret. Gruppen trakk seg tilbake. Men dagen etter innkalte Mao Zedong personlig hovedstadens viktigste rødegardistledere til et møte i Folkets Store Hall. Blant studentlederne var Kuai Dafu. Mao tok fra sin side med seg Lin Biao, Zhou Enlai, Chen Boda, Kang Sheng, Jiang Qing, Lin Biaos kone Ye Qun, Xie Fuzhi, Wu De og den nye stabssjefen i Folkets Frigjøringshær, Huang Yongsheng. Trass i denne storslåtte mottagelsen var dette et møte da studentene fikk høre dødsdommen over sin bevegelse. Mao sendte troppestyrker inn på mange læresteder for å skape ro, og samtidig ble sentrale rødegardister sendt «opp i fjellene og ned til landsbyene» ("shang shan, xia xiang"). I desember 1968 proklamerte Mao offisielt åpningen av kampanjen «Ut på landet-bevegelsen». Kampanjen innebar at ledende rødegardister og unge intellektuelle i byene ble beordret ut på landsbygda. Tiltaket var et av flere tiltak for å flytte rødegardistene fra byene og ut på landet, der de ville forvolde mindre sosial uro. Kuai Dafu ble i desember sendt for å arbeide i en fabrikk underlagt Ministeriet for metallurgi, i den autonome regionen Ningxia Hui, langt fra Beijing. Dette området har i kinesisk historie mange ganger vært benyttet til forvisning til indre eksil. I et privat brev til Jiang Qing sommeren 1969 beskriver han at mens han skuer på fjell etter fjell, elv etter elv, innser han hvilken hjertevenn hun har vært for ham. Han ble tillatt å vende hjem senere i 1970-årene. I 1983 ble han dømt til 17 års fengsel. Han slo seg senere ned som forretningsmann i Shenzhen i provinsen Guangdong sør i landet. Jacques Monod. Jacques Lucien Monod (født 9. februar 1910 i Paris, død 31. mai 1976 samme sted) var en fransk biolog som fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med François Jacob og André Lwoff i 1965. Franskmannen som ble født i Paris var også mottaker av flere utmerkelser og priser, blant annet Æreslegionen. Sammen med François Jacob er Monod kjent for sitt arbeid med lac operon. Studier av kontrollmekanismen til uttrykk av gener i lac operon var det første eksempelet på et transkripsjonelt reguleringssystem. Han foreslo også eksistensen av mRNA-molekyler som forbinder informasjonen kodet i DNA og proteiner. Monod ga også viktige bidrag til fagfeltet enzymologi med sin foreslåtte teori fra 1965 om allosteri, som han utarbeidet i samarbeid med Jeffries Wyman og Jean-Pierre Changeux. Hans doktorgradsarbeid undersøkte veksten av bakterier i blandinger av sukker og dokumenterte den sekvensielle utnyttelsen av to eller flere sukkere. Han innførte begrepet «diauxie» for å betegne de hyppige observasjonene av to forskjellige vekstfaser til bakterier dyrket i to sukkere. Det eksperimentelle systemet brukt av Jacob og Monod var en vanlig bakterie, "E. coli", men det grunnleggende reguleringskonseptet (beskrevet i artikkelen om lac operon) som ble oppdaget av Jacob og Monod er fundamental for cellulær regulering i alle organismer. Nøkkeltanken er at "E. coli" ikke tar seg bryet med å lage slike enzymer og på den måten bortkaste energi dersom det ikke er noe behov for å omdanne (metabolisere) laktose. Dette er tilfellet når f.eks. andre sukkerarter som glukose er tilgjengelig. Denne typen regulering blir kalt negativ (hemmende) genregulering ettersom operon blir inaktivert av et proteinkompleks som er fjernet i nærvær av laktose (regulatorisk induksjon). Monod var også en tilhenger av den oppfatning om at alt liv på jorden oppstod ved uventede kjemiske kollisjoner og at alt det levende neppe ville bli kopiert selv i det store universet. I 1971 skrev han: «Man vet i hvert fall at han er alene i den ufølsomme uendeligheten av universet, som han har dukket opp fra ved kun en tilfeldighet.» Han brukte denne dystre vurderingen som et springbrett for å argumentere for ateisme og tåpeligheten og meningsløsheten av eksistens. Monod trodde at vi bare er det «kjemiske ekstra» i et majestetisk, men upersonlig kosmisk drama – en irrelevant og utilsiktet oppvisning. Monod var ikke kun en biolog, men også en god musiker og aktet forfatter i vitenskapsteori. Han var en politisk aktivist og stabssjef for operasjonene til Forces françaises de l'intérieur under andre verdenskrig. Under forberedelsene til den allierte landgangen ordnet han med fallskjermdropp (med våpen og ammunisjon), bombing av jernbane og oppfanging og videresending av post. Jacques Monod døde i 1976 og ble gravlagt i Cimetière du Grand Jas i Cannes på Den franske rivieraen. Best of Scandinavia. "Best of Scandinavia" er et samlealbum utgitt av Scandinavia i 2008. Ukrainas kommunistiske parti. Valgoppslutningen rundt om i landet ved parlamentvalget i 2007. Ukrainas kommunistiske parti (ukrainsk: Комуністична партія України, "Komunistychna Partiya Ukrayiny") er et ukrainsk politisk parti. Det ble etablert 19. juni 1993. Partileder er Petro Symonenko. Ved parlamentsvalget 29. mars 1998 fikk partiet en oppslutning på 25 prosent og 123 seter i nasjonalforsamlingen Verkhovna Rada, noe som gjorde det til landets største parti. Ved parlamentsvalget i 2002 sank oppslutningen til 19,98 prosent, og oppslutningen har fortsatt å synke, i det siste i hovedsak som en følge av Oransjerevolusjonen. Ved parlamentsvalget i 2007 fikk partiet 5,39 prosents oppslutning og 27 av 450 representanter. MacKenzie Boyd-Clowes. MacKenzie Boyd-Clowes (født 13. juli 1991) er en canadisk skihopper. Han debuterte i verdenscupen i skihopping 24. januar 2009, og hans beste individuelle verdenscup-plassering per 15. januar 2012 er en 28. plass i stor bakke i Sapporo 2011. Boyd-Clowes representerte Canada under Vinter-OL 2010. Carl-Axel Acking. Carl-Axel Acking (født 8. mars 1910, død 12. juni 2001) var en svensk arkitekt og designer. Arbeid. Han hadde eget arkitektkontor i Stockholm fra 1939. Han var overlærer i møblel- og interiørkunst ved Konstfackskolan i Stockholm 1947 til 1957 og lærer i materialkunnskap og formlære ved arkitektlinja på Tekniska Högskolan fra 1957. Han skrev også flere lærebøker i arkitektur. Salamander (SHV). Innsatsstyrke Salamander er en av Sjøheimevernets (SHV) fire innsatsstyrker, underlagt SHV Vest-Norge. "Salamander" er vestlandets spydspiss i Sjøheimevernet. Historie. Innsatsstyrke "Salamander" har sitt navn etter en serie operasjoner av Special Operations Executive med navnet Salamander under andre verdenskrig. Aksjonene foregikk på vestlandet og var dristige og marginene små. Bare litt uflaks kunne utgjøre forskjellen på en vellykket og en totalt mislykket operasjon. Choi Yong-jik. Choi Yong-jik (født 3. desember 1982 i Kozu, Sør-Korea) er en sørkoreansk skihopper. Han debuterte i verdenscupen i skihopping 1. januar 1999, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 25. plass i stor bakke fra 2007. Choi deltok i Vinter-OL 1998, 2002 og i 2006. Under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada deltok han i skihopp i både normalbakke og stor bakke. Robert Buron. Robert Buron (født 27. februar 1910 i Paris, død 28. april 1973 samme sted) var en fransk politiker. Han var Frankrikes finansminister fra 20. januar 1955 til 23. februar 1955 og samferdselsminister i Charles de Gaulles tredje periode fra 9. juni 1958 til 8. januar 1959. Buron ble kidnappet under generalkuppet i Alger i 1961. Roberto Dellasega. Roberto Dellasega (født 15. juni 1990 i Cavalese) er en italiensk skihopper. Han debuterte i verdenscupen i skihopping 14. desember 2008, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 29. plass i stor bakke fra 2010. Dellasega er tatt ut til å representere Italia under Vinter-OL 2010. Peter Frenette. Peter Frenette (født 24. februar 1992 i Port Jefferson) er en amerikansk skihopper. Han har ikke debutert i verdenscupen i skihopping, men har deltatt i en rekke renn i kontinentalcupen. Frenette representerte USA under Vinter-OL 2010. Fly (album). "Fly" er et musikkalbum utgitt av Scandinavia i 2007. Lukáš Hlava. Lukáš Hlava (født 10. september 1984 i Turnov) er en tsjekkisk skihopper. Han debuterte i verdenscupen i skihopping 11. januar 2003, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 3. plass i normalbakke fra Lahtis 2012. Hlava representerte Tsjekkia under Vinter-OL 2010. Hans bror Jakub Hlava har også vært skihopper. Amal. Varianter av navnet er "Amahl", "Amali" og "Amel". Utbredelse. Amal er mest brukt som kvinnenavn. Kjente personer med navnet. Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår. Alle mann til pumpene. "Alle mann til pumpene" er et musikkalbum utgitt av Scandinavia i 2006. Wu De. Wu De (kinesisk: 吴德; pinyin: "Wú Dé", Wade-Giles: "Wu Teh", født i 1913 i Fengrun i provinsen Hebei i Kina, død 29. november 1995) var en kommunistisk politiker i Folkerepublikken Kina. Etter den kommunistiske seier i 1949 virket Wu De i partikomiteen for Beijing. I 1966, da Kulturrevolusjonen ble lansert, ble komiteens sekretær Peng Zhen, ansett som en rival til Mao Zedong, kritisert av rødegardistene, og det endte med at han ble fratatt sine embeder. Wu, som støttet Kulturrevolusjonen, ble for en kortere periode borgermester av Beijing, men ble så erstattet av Xie Fuzhi da det lokale revolusjonsrådet ble opprettet. Ved den 9. nasjonalkongress for det kinesiske kommunistparti i 1969 ble han utnevnt til Sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti. Etter at Xie Fuzhi døde i 1972 ble han formann for Beijings revolusjonsråd og sekretær for Beijing partikomite. I 1973 ble han medlem av Politbyrået for det kinesiske kommunistparti. Wus autoritet ble befestet under hans kamp mot Lin Biao og særlig mot Deng Xiaoping. I 1975 ble han viseformann for Den nasjonale folkekongressens stående komite. Med Deng Xiaopings tilbakekomst til makten og «firerbandens» fall vendte lykken seg for Wu. I 1978 mistet han alle sine verv i Beijing og i Folkekongressen. I 1980 ble han utrensket fra det politiske system sammen med Chen Xilian og andre maoister, omtalt som «Den lille firerbanden», og fremstod aldri igjen på den politiske arena. Nikolaj Karpenko. Nikolaj Karpenko (russisk: Николай Карпенко; født 10. august 1981 i Almaty) er en kasakhstansk skihopper. Han debuterte i verdenscupen i skihopping 8. januar 2005, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 19. plass i stor bakke fra 2007. Karpenko deltok i Vinter-OL 2006 og var også tatt ut til å representere Kasakhstan under Vinter-OL 2010. Nikolajs beste sammenlagtplassering i verdenscupen er en 58. plass. Det ble han i sesongen 2007/2008. Kim Hyun-ki. Kim Hyun-ki (født 9. februar 1983 i Kang Neung, Sør-Korea) er en sørkoreansk skihopper. Han debuterte i verdenscupen i skihopping 28. november 1999, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 21. plass i stor bakke fra 2006. Kim deltok i Vinter-OL 1998, 2002 og i 2006. Under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada deltok han i skihopp i både normalbakke og stor bakke. Han deltok den 25. februar 2011 i Ski-VM 2011 i Oslo, i kvalifiseringen til Hopp normalbakke menn, men endte på 43. plass og kvalifiserte seg ikke til finalen 26. februar. Daniel Hubmann. __TOC__ Daniel Hubmann, (født 16. april 1983 i Eschlikon, Sveits) er en sveitsisk orienteringsløper. Daniel kommer opprinnelig fra Eschlikon, i Sveits, men bor nå i Bern. Daniel er fra en orienteringsfamilie og har tre brødre, Max, Beat og Martin. Beat og Martin driver også med orientering, men det er Daniel som har utmerket seg mest av disse. Daniel har ei mor, Monika. Daniel løp for den sveitsiske orienteringsklubben OL Regio Wil og LA KTV Wil i sine ungdomsår. Fra og med 2005 har han løpt for den norske klubben Kristiansand OK. Daniel er juniorverdensmester, verdensmester, europamester og sammenlagtvinner i verdenscupen i orientering. Han har mye selvtillitt og vet selv at ingen kan løpe fortere enn han gjør i skogen. Han er sterk, og god i alle terrengtyper. Han er best i sprint, men takler alle konkurransetyper og distanser. Han er en skikkelig allrounder. Han har medaljer i alle distanser fra verdensmesterskapet, og han, sammen med lagkamerat Matthias Merz ble den første mann til å ta medalje i alle 4 orienteringsdisipliner. Hubmann ble ranket som nummer 1 av IOF i verden per oktober 2006, og ble også ranket som nummer 1 per oktober 2008. Nå er Olav Lundanes nummer 1 i verden med 2500 poeng, mens Daniel er nummer 8 med 1125 poeng. IOF’s liste består av verdens 250 beste løpere. Karriere. Daniel ble ferdig utdannet snekker i 2003. Han gikk på grunnskolen fra 1990-1996, deretter den samme ungdomsskolen, før han gikk snekker, B. Hollenstein AG på Vocational School Weinfelden fra 1999-2003. Han jobbet deltidsarbeid som snekker i tre år, fra 2003-2006, før han i 2007 ble profesjonell orienteringsløper på heltid. Daniel har vært god og i verdenstoppen både som junior og senior. Han tok sin første medalje i verdensmesterskapet for junior som 19-åring i Alicante, Spania i både langdistanse og stafett. Året etter tok han bronse i de samme disiplinene. Allerede i 2005, da han var andreårs senior, tok han sin første medalje i det store verdensmesterskapet. Det var i Aichi i Japan, hvor han tok sølv i sprint og bronsje i stafett. Året før, da han kun var førsteårs senior, tok han to niendeplasser, noe som heller ikke er dårlig. I verdensmesterskapet i 2006 i Århus, Danmark tar han ett sølv, og det i favorittdistansen hans, sprint. Han har 15 medaljer fra verdensmesterskapet og har vært veldig nærme og bli verdensmester flere ganger, men det første gullet kom ikke før i Tsjekkia i 2008 hvor han vant langdistansen. Etter det har han tatt tre flere gull, verdensmester i langdistanse og stafett sammen med lagkameratene og i Ungarn 2009, og sprint, Frankrike 2011. Skader. Hubmann ble skadet i 2010, og har slitt med skaden siden det. Han klarte allikevel å ta en bronsjemedalje i verdensmesterskapet i Trondheim i 2010 i mellomdistanse, og vant sammenlagt i 2011. Under EM i Sverige i 2012, 100m før mål på stafetten, røyk Daniel akillessenen, og måtte derfor gi slipp på verdensmesterskapet på Daniels hjemmebane, i Sveits, hvor han ikke fikk delta. Under EM ble hans beste resultat en tredjeplass på sprinten. Etter akillessenen til Daniel røyk, falt også hans verden sammen. VM på hjemmebane, som han har sett frem til og satset mot så lenge måtte han nå gi slipp på. Daniel er en sterk mann, og han kom seg over det største sjokket ganske raskt og fikk operert akillessena. Det var allikevel ikke lett, han måtte først gå 5 uker på krykker, før han gikk 3 måneder i en spesiellaget sko, og kunne ikke starte og løpe igjen før 4 måneder etter det. Han håper på og komme sterkt tilbake neste sesong igjen. Katarina av Genova. Katarina av Genova, født Caterina Fieschi, kalt "Caterinetta", 5. april 1447 i Genova, Italia, død 15. september 1510 i Genova, Italia) var en italiensk mystiker som utførte et omfattende veldedighetsarbeid blant syke og fattige. Hun dyrkes som helgen innenfor Den romersk-katolske kirke. Hennes helgendag feires den 15. september. Katarina ble født i adelsfamilien Fieschi og giftet seg da hun var 16 år gammel. Hennes ektemann, Giuliano Adorno, levde til å begynne med et meget utsvevende liv, men han forandret sin livsførsel og ekteparet flyttet til distriktet Portoria i Genova for å der pleie de fattige og syke ved Pammatone-sykehuset. Katarina ble enke i 1497 og intensifierte da sin innsats for de syke. Hun ble oppnevnt til forstander ved Pammatone-sykehuset og effektiviserte hospitalets administrasjon. Katarina skrev flere skrifter, blant annet en traktat om skjærsilden. Hun opplevde også en rekke mystiske åpenbaringer. Ye Qun. Ye Qun (lengst til venstre) med sin ektemann Lin Biao, framfor dem står datteren Lin Liheng (t.v.) og sønnen Lin Liguo (t.h.). Ye Qun (kinesisk: 叶群; pinyin: "Yè Qún", opprinnelig Ye Jingyi, 叶静宜, "Yè Jìngyí", født 1917 i Minhou i provinsen Fujian i Kina, omkommet 13. september 1971 i Mongolia) var Lin Biaos hustru. Hun var kjent for å ha aktivt assistert sin mann i den mer politiske del av hans virke – han konsentrerte seg mer om den administrative og militære del av ledensen av den kinesiske militærmakt. Unge år. I 1935 begynte hun ved middelskolen tilknyttet Beijings pedagogiske universitet, og deltok ved beijingstudentenes antijapanske demonstrasjoner den 9. desember1935. Tidlig under den annen kinesisk-japanske krig gikk hun med i Kuomintang, men senere dro hun til Yan'an og sluttet seg i 1938 til Det kinesiske kommunistiske parti. Politisk karriere. Etter den kommunistiske seier i 1949 overtok Ye Qun rollen som Lin Biaos sekretær. Hun kom etterhvert aktivt inn i politikken, og støttet i 1965 Lin Biao i bestrebelsene på å bringe Luo Ruiqing, Folkets Frigjøringshærs generalstabssjef, til fall. I denne forbindelse ble hun i desember 1965 med på et møte i politbyrået, selv om hun på det tidspunkt ikke var medlem av det. Hun fikk ordet tre ganger og talte i sammenlagt ti timer om Luo Ruiqings «overtredelser» mot maoismens tankegods. Etter 1967 ble Ye Qun først medlem av hærens kulturrevolusjonsgruppe (全军文化革命小组), og etterhvert ble hun gruppens leder. Derutover ble hun i august 1967 en av de fire grunnleggende medlemmer av Den sentrale militærkommisjons forvaltningsbyrå. Ved den 9. nasjonale partikongress i 1969 ble hun medlem av Sentralkomiteen for det kinesiske kommunistiske parti, likeså medlem av politbyrået og til leder av Den sentrale militærkommisjons forvaltningsbyrå. Flukt og død. I køpet av Kulturrevolusjonen oppstod det skjerpede maktkonflikter mellom grupperingen rundt Mao Zedongs hustru Jiang Qing, og grupperingen rundt Lin Biao, som Ye Qun naturlig tilhørte. Det heter at Ye Qun tidlig i september 1971 besluttet at hennes sønn Lin Liguo skulle forsøke å ta livet av Mao Zedong i Shanghai. Attentatet slo feil idet Mao forandret sin reiserute på kort varsel. Da Mao om kvelden den 12. september vendte tilbake til Beijing før forventet, vekket det et inntrykk hos Ye Qun om at planen var blitt avslørt. Ye Qun forsøkte deretter sammen med sin mann, og med sønnen Lin Liguo, å flykte med fly til Sovjetunionen. Men deres datter Lin Liheng røpet fluktplanen. Dermed måtte flukten fremskyndes, og gruppen (de nevnte pluss ni andre) la av sted med et fly som muligens ikke hadde tanket nok bensin, eller som kanskje hadde fått en lekkasje slik at flybensin dryppet ut underveis. Flyet fløy i lav høyde for å unngå radaren, og dette innebar et høyere drivstofforbruk. Ca to timer etter start styrtet flyet over Öndörchaan i Mongolia. Ekskludering fra kommunistpartiet. Den 20. august 1973 vedtok Det kinesiske kommunistpartis sentralkomite at Ye Qun skulle ekskluderes fra Partiet med tilbakevirkende kraft. Stig Järrel. Stig Järrel (født som "Stig Ohlsson" 8. februar 1910 i Malmberget, Norrbottens län, død 1. juli 1998 i Monte Carlo) var en svensk skuespiller og revyartist. Han er far til Henrik S. Järrel og Helen Åberg, født Järrel. Han ble gift den 19. mars 1960 i Campidoglio i Roma med Aase Kjær fra Odense. Biografi. Stig Järrel er en av 1900-tallets mest velkjente svenske skuespillere. Han hadde et bredt register og behersket alt fra revy till dramatikk. Han kom inn på Dramatens elevskola i 1929. I samband med det byttet han etternavn fra Ohlsson til Järrel, inspirert av Sven Jerrings navn. I begynnelsen av 1930-tallet arbeidet han hos Gösta Ekman. Han var også knyttet til Dramatiska teatern. Blant hans karakterroller er Jean i Strindbergs Fröken Julie, kapteinen i Strindbergs Dödsdansen og baron Sinclair i Av hjärtans lust. Film. Han gjorde 131 filmroller og stod foran kamera mest under 1940- og 50-tallet, da han hadde et snitt på seks filmer om året. Personlig rekord satte han i 1954 da han medvirket i tolv filmer. Han filmdebuterte i 1935 i Edvard Persson-filmen "Larsson i andra giftet". En av hans mest minneverdige roller er som den sadistiske læreren Caligula i Alf Sjöbergs "Hets" (1944), med manus av Ingmar Bergman. Det var også én av få filmroller som Järrel selv var fornøyd med. Han spilte Carmencitas argentinske pappa i Evert Taube-filmen "Sjösalavår", en loffer i "Vägen till Klockrike", han var sølvtyven Alfredo i Astrid Lindgren-filmen "Rasmus, Pontus och Toker", og i komedien "Fram för lilla Märta" opptrådte han forkledd som kvinne. Revy og radio. Han var den ledende komikeren i "Kar de Mumma-revyn" på Blancheteatern og Folkan i 34 år. På revyscenen ble han kjent som den koleriske og sannhetssøkende figuren «Fibban Karlsson» som häcklade makthavere og politikere i skarpe monologer. I 1965 ble han tildelt Karl Gerhards Hederspris. På slutten av 1970-tallet spilte han farse hos Per Gerhard på Vasateatern; "Min fru går igen" (1978) och "Sängkammarfars" (1980). Sin siste rolle foran filmkamera gjorde han i julekalenderen "Trolltider" i (1979) hvor han spilte maktmesteren Gorm. Stig Järrel har blitt beskrevet som et komisk geni. Han var snartenkt og kvikk i replikken. Sin enorme improvisasjonsevne fikk han utløp for i radioserier som "Tyve spørsmål" og "På minuten". Järrel kunne prate hvor lenge som helst om hva som helst uten problemer. Pensjonist. På 1980-tallet trakk han seg tilbake fra rampelyset og bosatte seg i Roquebrune på den franske riviera. I 1987 fikk han Sällskapet Stallbrödernas pris Revyräven. Ved siden av skuespilleraktiviteter var Stig Järrel også kjent som en lidenskapelig pokerspiller. Dette synger Povel Ramel om i visen "Gräsänkling Blues" der tekstlinja "«vårt hembiträde Anna förlorade jag i poker till Stig Järrel i förrgår natt»" forekommer. Han skrev også sangtekster. Johan Cornelius Krieger. Johan Cornelius Krieger (J.C. Krieger) (født 1683, død 21. september 1755 i København) var en dansk byggmester, arkitekt og gartner. J.C. Krieger var født i København, utdannet som gartner og anses som Danmarks første hagearkitekt. I starten av sin karriere ble han ansatt ved Orangerihuset på Rosenborg slott. Etter hvert utvidet han sitt virke til å ikke bare gjelde anlegging av parker og hager, men også til arkitektur. Han ble benyttet som kongelig byggmester og kongelig bygningsinspektør og står bak flere slott, restaureringer og gjenoppbygginger av slott og kirker. Mest kjent er han muligens for sitt verk Fredensborg slott og hageanlegg som ble oppført i perioden 1720-26 for Frederik IV. Han ble bisatt fra Garnisons kirke. Aleksej Koroljov. Aleksej Koroljov (kasakhisk: Алексей Королëв; født 20. juni 1987 i Almaty) er en kasakhstansk skihopper. Han debuterte i verdenscupen i skihopping 5. februar 2006, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 29. plass i stor bakke fra 2010. Nelly Sachs Pris. Nelly Sachs Pris er en tysk litteratur pris som annet hvert år deles ut av byen Dortmund. Prisen er oppkalt etter forfatteren Nelly Sachs og består av en pengegsum på 15 000 euro. Oleksandr Lazarovytsj. Oleksandr Petrovytsj Lazarovytsj (ukrainsk: Олександр Петрович Лазарович; født 30. august 1984 i Vorokhta) er en ukrainsk skihopper. Han debuterte i verdenscupen i skihopping 1. desember 2007, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 28. plass i stor bakke fra 2009. Lazarovytsj representerte Ukraina under Vinter-OL 2010. Alexandre Mabboux. Alexandre Mabboux (født 19. september 1991) er en fransk skihopper. Han har ikke debutert i verdenscupen i skihopping, men har deltatt kontinentalcupen. Mabboux er tatt ut til å representere Frankrike under Vinter-OL 2010. Tänd ett ljus i fönstret. "Tänd ett ljus i fönstret" er et musikkalbum utgitt av Scandinavia i 2004. Mesteparten av låtene er på svensk. Eric Mitchell. Eric Mitchell (født 10. april 1992) er en canadisk skihopper. Han har ikke debutert i verdenscupen i skihopping, men har deltatt i kontinentalcupen. Mitchell er tatt ut til å representere Canada under Vinter-OL 2010. Trevor Morrice. Trevor Morrice (født 23. september 1991) er en canadisk skihopper. Han har ikke debutert i verdenscupen i skihopping, men har deltatt i kontinentalcupen. Morrice representerte Canada under Vinter-OL 2010. Nordkraft. Nordkraft AS er et kraftselskap i Narvik kommune i Nordland. Selskapets kjernevirksomhet er produksjon av miljøvennlig, elektrisk kraft. Dette kraftselskapet het fram til 2009, Narvik Energi AS. Konsernet ble til da Narvik Energi AS fusjonerte med Nordkraft AS. Selskapet er eid av Narvik kommune med 50,01%, Troms Kraftforsyning og Energi AS med 33,33% og Hålogaland Kraft AS med 16,66%. Selskapet driver også Nygårdsfjellet vindmøllepark samt nettvirksomhet. Rederiaksjeselskapet Torvald Klaveness. Rederiaksjeselskapet Torvald Klaveness er et norsk konsern etablert i 1946 av Torvald Klaveness, som driver med skipsfart, skipsmegling, aksjetegning, tegning av andeler, ytelser av lån og andre lignende tjenester hvor de gjør seg interesser i andre selskaper. Selskapet eies og drives av brødrene Trond Harald Klaveness og Tom Erik Klaveness, sønner av Torvald. Største investor i selskapet er Thk Holding AS. Selskapets hovedkontor ligger i Oslo, men selskapet har også kontorer i blant annet Beijing, Manila og Singapore. Primož Pikl. Primož Pikl (født 25. august 1982 i Celje) er en slovensk skihopper. Han debuterte i verdenscupen i skihopping 29. november 2003, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 17. plass i stor bakke fra 2010. Pikl er tatt ut til å representere Slovenia under Vinter-OL 2010. Ilja Rosljakov. Ilja Sergejevitsj Rosljakov (russisk Илья Сергеевич Росляков; født 18. februar 1983 i Murmansk) er en russisk skihopper. Han debuterte i verdenscupen i skihopping 21. desember 2002, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 12. plass i stor bakke fra 2009. Rosljakov representerte Russland under Vinter-OL 2010. Vitalij Sjumbarets. Vitalij Ihorovytsj Sjumbarets, ukrainsk Віталій Ігорович Шумбарець (født 14. juli 1983 i Kremenets) er en ukrainsk skihopper. Han debuterte i verdenscupen i skihopping 13. desember 2007, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 21. plass i stor bakke fra 2010. Sjumbarets representerte Ukraina under Vinter-OL 2010. Jarlsbergtunnelen. Jarlsbergtunnelens nordre innslag bygges, mai 2010. Jarlsbergtunnelen er en 1750 meter lang dobbeltsporet jernbanetunnel som går gjennom Frodeåsen i Tønsberg. Den tilhører Vestfoldbanen, og ble bygget som en del av strekningen mellom Barkåker og Tønsberg. Tunnelen ligger like nord for Tønsberg stasjon, og går mellom Frodegata og Tomsbakken. Mesteparten av tunnelen er sprengt, mens 223 meter er en betongkulvert. Planleggingen av tunnelen startet på slutten av 1990-tallet. Flere interessegrupper frarådet byggingen av denne isolerte strekningen uten en plan for oppgradering av hele Vestfoldbanen. Byggearbeidene startet april 2009 og tunnelen åpnet for trafikk den 7. november 2011. Dette var den fjerde delstrekningen av Vestfoldbanen som ble oppgradert. Tomáš Zmoray. Tomáš Zmoray (født 26. juli 1989 i Banska Bystrica) er en slovakisk skihopper. Han debuterte i verdenscupen i skihopping 13. desember 2008, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 38. plass i stor bakke fra 2009. Zmoray representerte Slovakia under Vinter-OL 2010. Han vant FIS-cupen sammenlagt 2010/11. Sveinung. Sveinung er et norsk mannsnavn med opprinnelse i det norrøne navnet "Sveinungr" eller "SvæinungR", som betyr «etterkommer av "Svein"». Navnet kan også være dannet som en kjæleform av "Svein". "Swening" var en gammeldansk form av navnet, og "Svening", "Svenung" og "Swäning" var gammelsvenske former. "Sveinung" har norsk navnedag 3. desember. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. I'd Like to Teach the World to Sing (in Perfect Harmony). «I'd Like to Teach the World to Sing (In Perfect Harmony)» er en britisk sang med melodi og tekst av Roger Cook, Roger Greenaway, Bill Backer og Billy Davis. Sangen hadde sin opprinnelse i en jingle i den banebrytende «Hilltop» TV-reklamen for Coca Cola. Sangen, produsert av Billy Davis og fremført av The New Seekers, portretterte et positivt budskap om håp og kjærlighet sunget av en flerkulturell samling tenåringer på toppen av en høyde. Den inneholdt opprinnelig linjen "«I'd like to buy the world a Coke»" og repeterer "«It's the real thing»", som var Coca Colas markedsføringstema på den tiden. Den ble så populær at The New Seekers og The Hillside Singers gjeninnspilte den som en sang i full lengde, droppet referansene til Coca Cola og ble hitplater. The New Seekers' versjon ble utgitt på singlen Polydor 2058.184. Den var arrangert og produsert av David Mackay for Leon Henry Productions. Opprinnelse. Idéen kom opprinnelig til en reklamesjef med navn Bill Backer, som arbeidet for Mc Cann-Erickson - byrået som var ansvarlig for Coca Cola. Bill Backer, Roger Cook og Billy Davis ble forsinket på Shannon Airport i Irland, Etter en tvunget overnatting med mange sinte mennesker la de merke til at deres medpassasjerer snakket og spøkte mens de drakk Coca Cola. Backer skrev linjen "«I'd like to buy the world a Coke»" på en serviett og delte den med to britiske hitlåtskrivere Roger Cook og Roger Greenaway. Melodien var basert på en jingle av Cook og Greenaway som opprinnelig het «Mom, True Love and Apple Pie». En versjon av denne ble spilt inn av Susan Shirley og utgitt i 1971. Etter et søksmål ble sangen omarbeidet av Cook, Greenaway, Backer og Davis og spilt inn som radioreklame for Coca Cola. Reklame på TV. Den ble først sendt på amerikansk radio 12. februar 1971, men slo feil. Selv om mange radiostasjoner nektet å spille den, overtalte Backer Mc Cann-Erickson til å filme en reklame, hvor sangen ble brukt. TV-reklamen betitlet «Hilltop» var regissert av Haskell Wexler. Det første forsøket med filming ble ødelagt av regn og andre locationproblemer. Reklamens sluttkostnad ble $ 250. 000 - en uhørt pris i 1971 for en reklame. Det ferdige produktet, som ble sendt i juli 1971, viste en flerkulturell gruppe med unge mennesker som fremførte sangen til playback på en høyde utenfor Roma, Italia. Radiostasjoner begynte å få telefonoppringninger fra folk som likte den og Billy Davis' venner innen radio foreslo at han skulle spille den inn, men ikke som reklamejingle. Den ble så populær at sangen ble omskrevet uten merkenavnreferanser og utvidet til tre vers. Davis rekrutterte en gruppe studiosangere til å ta fatt på det, fordi The New Seekers ikke hadde tid til å spille den inn. Studiogruppen kalte seg The Hillside Singers for å bli identifisert med reklamen og innen to uker havnet den på den nasjonale singlelisten. The New Seekers fant imidlertid tid til å gjøre det og solgte over 96.000 eksemplarer av sin plate på én dag. Den solgte til slutt tolv millioner eksemplarer. Sangen gav ledesangeren Eve Graham og de andre medlemmene av The New Seekers superstjernestatus. The Coca Cola Company avstod fra royalties for sangen og donerte $ 80.000 til UNICEF. I 2007 kalte magasinet Campaign den for «én av de mest elskede og mest innflytelsesrike reklamer i TV-historien» og tjente som en milepæl i å være det første tilfellet med plateindustriens engasjement med reklame. Markedsanalytikere har bemerket Coca Colas strategi med at idéen om lykke og universell kjærlighet til et produkt, illustrert av sangen, giftet seg. I 1990 ble en oppfølger til reklamen kalt «Hilltop Reunion» sendt under dekningen av Super Bowl XXIV med sangerne og barna deres. Den kulminerte i en medley med jinglen «You Can't Beat the Real Thing». I 2006 ble sangen brukt igjen i en Coca cola-reklame, i det minste i Nederland. Den ble fremført i coverversjon av sangeren Berget Lewis. Den britiske gruppen Oasis ble saksøkt etter at dens innspilling, "Shakermaker", hadde lånt melodien og noe av teksten direkte. Den ble truet til å endre komposisjonen. Coverversjoner. Den britiske gruppen No Way Sis har spilt inn sangen. Den ble utgitt på CD-singlen EMI CDEM 461 7243 8 835322 9 i 1996. Produsent var Kenny MacDonald. Demi Holborn har også spilt inn «I'd Like to Teach the World to Sing». Den ble utgitt på en CD-single for Universal i 2002. Norsk versjon. Finn Sidselrud har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Om hele verden sang i kor». Bendik Singers har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Triola TN 623 i 1971. Lederskap (generelt). Gruppen av ledere. Eksempelvis kan styret eller øverste daglige leder i en organisasjon kalles for lederskap. Presteskapet eller andre instanser innenfor en religion som har myndighet til å treffe avgjørelser innenfor vedkommende religion, kan betegnes religionens lederskap. Funksjonen å lede. Et eksempel på dette er når det blir sagt om en person at vedkommende utøver lederskap. Lederskap kan også tillegges en gruppe av ledere. I slike sammenhenger betyr lederskap omtrent det samme som ledelse. Uttrykket lederskapsutvikling brukes gjerne som fellesbegrep for både indidviduell lederutvikling og utvikling av grupper av ledere. Mens lederutvikling retter seg mot ledere som enkeltpersoner, er ledelsesutviklingen kollektiv og systemrettet. Det betyr at den er opptatt av hvordan lederne fungerer sammen som gruppe, hvordan de samarbeider med øvrige ansatte, og hvordan de utnytter virksomhetens ressurser, organisasjon, teknologi, kultur osv. Programmer for lederskapsutvikling kan ha ulike målsettinger. Noen legger størst vekt på utvikling av hver enkelt leder. Andre legger vekt på å få lederne til å fungere best mulig sammen. Andre igjen søker å kombinere begge de to hensynene. Publikasjon om lederskap. Pinsebevegelsen i Norge har et tidsskrift som heter Lederskap, se Lederskap (tidsskrift). Ukeavisen Ledelse utgis av mediebedriften Vårt Land. Temaet lederskap er behandlet i en rikholdig nasjonal og internasjonal litteratur. Se ledelse. Plattform for ledelse i staten er et dokument som angir basis, rammer og prinsipper for lederskap i statlige virksomheter. Archer John Porter Martin. Archer John Porter Martin (født 1. mars 1910 i London, død 28. juli 2002 i Llangarron) var en britisk kjemiker og nobelprisvinner. I 1952 fikk han Nobelprisen i kjemi. Faren til Porter Martin var en allmennlege. Porter Martin ble utdannet ved Bedford School og Cambridge University. Etter å ha arbeidet i laboratoriet for fysikalsk kjemi gikk han til Dunn Nutritional Laboratory. I 1938 arbeidet han ved Wool Industries Research Institution i Leeds. Han var leder for biokjemi-avdelingen i Boots Pure Drug Company fra 1946 til 1948, da han ble med i Medical Research Council. Der ble han utnevnt til leder avdelingen for fysikalsk kjemi ved National Institute for Medical Research i 1952, og var kjemisk konsulent i perioden 1956-59. Han spesialiserte seg i biokjemi, i noen aspekter av vitamin E og B2 og i teknikker som la grunnlaget for kromatografi. Han utviklet partisjonskromatografi mens han arbeidet med separeringen av aminosyrer, og utviklet senere gasskromatografi og væskekromatografi. Blant mange andre prisvinnere, fikk han i 1952 Nobelprisen i kjemi. Porter Martin publiserte langt færre artikler enn typiske nobelprisvinnere – kun 70 i alt – men hans niende artikkel gjorde at han vant Nobelprisen. University of Houston kastet han ut fra kjemifakultetet i 1979 fordi han ikke publiserte nok artikler. Han var gift og hadde to sønner og tre døtre. I de siste årene av sitt liv led han av Alzheimers sykdom. Popkultur. Martin ble nevnt i animasjonsserien "The Simpsons" i episoden kalt «Flaming Moe's» (sesong 3, episode 10). Karakteren Martin Prince refererte til Martin mens han holdt et vis-og-fortell presentasjon av gasskromatograf. Frederiksholms Kanal. Frederiksholms Kanal er den del av kanalen rundt Slotsholmen i København som fra Stormbroen strekker seg ned til havnen rett ved Langebro. Frederiksholms Kanal er dessuten navnet på den gaten som ligger på Sjællandssiden ved overnevnte kanal mellom Stormbroen og Bryghusgade. Gaten ligger i forlengelse av Rådhusstræde. Nationalmuseet ligger ved Frederiksholms Kanal, hovedinngangen er imidlertid fra Ny Vestergade. Siden 2006 har svømmekonkurransen Christiansborg Rundt blitt arrangert i kanalen. Villaksbestander. Villaksbestander er bestander av laks som lever i selvreproduserende bestander. Arten Atlantisk laks ("Salmo salar L.") er delt opp i mange reproduktive bestander som gyter i store og små vassdrag med utløp til Atlanterhavet, både i Europa og Nord-Amerika. Norske villaksbestander. Norske villaksbestander utgjør en stor andel av alle verdens bestander av atlanterhavslaks, og dermed også en stor andel av den genetiske variasjonen innenfor arten. Man regner med at det har vært 452 selvreproduserende bestander av laks i forskjellige elver i Norge. Av disse er hele 45 bestander utryddet mens over 100 bestander er i faresonen. Gjennom seleksjon over mange generasjoner er laksen i den enkelte elv blitt tilpasset miljøforholdene slik at egenskaper som for eksempel tidspunkt for smoltvandring er optimalisert for maksimal produksjon og overlevelse. De ulike villaksbestandene varierer blant annet i størrelse, kroppsform, og alder ved gyting. Den genetiske variasjonen hos villaks er stor, og bare en begrenset del av den finnes hos oppdrettslaksen, selv om flere laksebestander ble benyttet i etableringen av oppdrettslinjene. Litteratur. Boka Interaksjoner mellom lakseoppdrett og villaks er en oppdatering av kunnskapen etter Villaksutvalget utredning i. Boka er bok nr to i kunnskapsserien for laks og vannmiljø og finnes som nedlastbar pdf fil på KLV sin hjemmeside. Knut Jorde. Knut Jorde (født 9. august 1964) var frem til 2009 administrerende direktør, eier og gründer av Formuesforvaltning AS, som ble etablert i år 2000. Selskapet har vel 200 ansatte og forvalter over 25 milliarder kroner for omlag nordmenn. Jorde har arbeidet innen finans, kapitalforvaltning og forsikring siden endt sivilingeniørutdannelse fra Norges Tekniske Høyskole (NTNU) 1988. Jorde har deltatt på ekspedisjoner til blant annet Gasherbrum II (8035 moh) og Mont Blanc (4808 moh). Jorde har idag flere styreverv i investeringselskaper innen eiendom, forvalting og finanssektoren. Forestia. Forestia AS er et selskap som produserer møbelplater, bygningsplater, konstruksjonsplater og I-bjelker. Selskapet inngår i Byggma ASA. Selskapet har cirka 275 ansatte fordelt på tre fabrikker. Hovedadministrasjonen ligger på Braskereidfoss i Våler kommune i Hedmark. I tillegg er det produksjonsenheter på Kvam i Nord-Fron (Oppland) og for I-bjelkeproduksjon i Grubhei i Nordland. Braskereidfoss har en Dieffenbacher kontinuerlig platepresse med kapasitet på 350000 m3pr. år. Ett hovedprodukt er sponplate spesiallaget til IKEA's Billy-hylle. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et uavhengig råd opprettet av Direktoratet for naturforvaltning (DN) i 2009. Rådet har blant annet som oppgave å beskrive bestandsstatus for laks i forhold til gytebestandsmål og trusselnivå, utarbeide prognoser for innsig av laks og gi råd om beskatningsnivået og behandle andre spesifiserte tema som angår laks. Første rapport fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning: «Status for norske laksebetander i 2009 og råd om beskatning» kom i august 2009. Det utgis årlige rapporter. Trang bakre urunda vokal. En trang bakre urunda vokal er en vokal som brukes i noen talespråk. Symbolet som representerer lyden i det internasjonale fonetiske alfabetet er «ɯ», mens symbolet som brukes i X-SAMPA er M. Symbolet i IPA er en "m" snudd opp ned, men siden lyden ofte skrives med bokstaven kan den heller ses som en «dobbel u». Eksempler. Symbolet "ɯ" brukes av og til for i japansk, men dette er egentlig en trang bakre runda vokal med ikke-framskutte lepper (se leppestilling). Opinion. Opinion betyr "mening" i betydningen "formening", Ordet brukes ofte om «den rådende mening hos folket». Uttrykket stammer fra latin, men er trolig innført fra engelsk eller fransk. I næringslivet er oppfatningen blant folk om ulike saker regnet som så viktig at man har egne ansatte til å kartlegge folks meninger og holdninger til et mangfold av temaer med sikte på hva som er salgbart og hvordan det bør presenteres for å slå an. I politikken er det meningsmålinger hver måned som kartlegger både partiers relative «tyngde» og holdningene folk har til utvalgte temaer. Slike målinger kalles gjerne for Gallup(er), mens minst ett av firmaene som står for dem har opinion i firmanavnet. Opinion AS ble grunnlagt i 1986 og er i dag et av Norges ledende analysebyråer. Selskapet ledes av administrerende direktør Ola Gaute Aas Askheim. Splatterfilm. Splatterfilm er en sjanger av filmer som inneholder mye gørr, blod og humor, noen av disse kan også ha ekstremt overdreven vold. I splatterfilmene er det også mye skildringer av gørr som eksempel tarmer og andre innvoller, men for at dette skal være en «splatter» må det også være former syke humoren med. Eksempler på splatterfilmer er filmene "Bad Taste" og "Braindead" Ulovlige filmer. Noen få splatterfilmer har også vært eller er ulovlige i Norge på grunn av dens voldskildringer, et eksempel på en slik film er "Ichi The Killer" eller "Koroshiya 1" av Takashi Miike. Nordisk produksjon. Den nordiske produksjonen av slike filmer er svært lav, men i 2009 kom filmen "Død snø" fra Norge regissert av Tommy Wirkola. Landkreis Löbau-Zittau. Landkreis Löbau-Zittau var en Landkreis i den østligste delen av Fristaten Sachsen, langs grensen mot Polen. Kretsen ble opprettet den 1. august 1994 gjennom en sammenslåing av kretsene Landkreis Löbau, Landkreis Zittau og enkelte av de sørlige kommunene i Landkreis Görlitz. Geografi. Kretsen grenset i nord mot Niederschlesischer Oberlausitzkreis og den kretsfrie byen Görlitz, i vest mot Landkreis Bautzen, i øst mot det Nederschlesiske voivodskap i Polen, og i sør mot Tsjekkia. Kretsen var med i Euroregion Neiße. Viktige elver i kretsen var Lausitzer Neiße, Mandau og Löbauer Wasser. I tillegg var også kretsen setet for kilden til elven Spree. Den tyske delen av Lausitzer Gebirge lå i den sørlige delen av kretsen i form av Zittauer Gebirge. De høyeste fjellene er Lausche (793 m) og Hochwald (749 m). Historie. I slutten av 1100-talet og begynnelsen av 1200-tallet trengte tyske bønder seg inn på slavisk befolket område som bosettere. Bosetningene bestod som regel av landsbyer. I året 1346 ble byene Bautzen, Kamenz, Lauban, Löbau, Görlitz og Zittau slått sammen til Oberlausitzer Sechsstädtebund med Löbau som hovedsete. Fra året 1346 tilhørte området kongeriket Böhmen i forbund med Markgrevskapet Oberlausitz. Omkring 300 år senere ble det i 1635 innlemmet i territoriet til kurfyrstedømmet Sachsen. På 1500-tallet opplevde distriktet et kraftig oppsving i bosetningene grunnet en produksjon med veving av lin. Som følge av dette hadde Zittau de rikeste jordeierne i det sørlige Lausitz. I 1722 ble byen Herrnhut grunnlagt. Greve Nikolaus Ludwig von Zinzendorff gjorde det mulig for religiøse flyktninger fra Böhmen og Mähren å finne tilflukt i området. På 1700-tallet og 1800-tallet kom der etterhvert inn flere tilstrømninger av religiøse flyktinger fra Böhmen. På midten av 1800-tallet ble hjemme-veveriene gradvis omdannet til en industriell storproduksjon. Igjen førte dette til en befolkningsvekst i småstedene, og Zittau ble det industrielle sentrum i Oberlausitz. Bygningen av jernbanestrekningene Görlitz–Zittau, Zittau–Reichenberg (Böhmen), såvel som smalsporbanen Zittau–Oybin/Jonsdorf, bidro også til veksten i stedet. Ved Löbauer Berg ble det 28 meter høye tekniske minnesmerket König-Friedrich-August-Turm bygd av støpejern i 1854 som det eneste i sitt slag i Europa. Knapt 150 år senere ble det våpenskjoldet til Landkreis Löbau. I 1888 ble Zittauens lange historie innenfor bygging av kjøretøyer innledet. Og i begynnelsen av 1900-tallet hadde den industrielle produksjonen fullstendig fortrengt betydningen av produksjonen i hjemmeindustrien. Det oppstod en befolkningskonsentrasjon i større byer med større virksomheter knyttet til den tekniske og industrielle revolusjon. Området ble stort sett spart for den andre verdenskrigens ødeleggelser. Etter krigen ble det satt en grense langs Lausitzer Neiße, og den tysktalende befolkningen ble fordrevet fra områdene øst for denne elven. Under kretsreformen i den tyske demokratiske republikk den 25. juli 1952 ble Kreis Löbau og Kreis Zittau opprettet i området. Under Die Wende like før Tysklands gjenforening ble det igangsatt en omstruktureringsprosess innenfor alle deler av næringslivet. Det fant sted en stor nedbemanningsprosess i yrkeslivet, men også en utvikling av en ny infratruktur. Under kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996 ble det foreslått å slå sammen kretsene Löbau og Zittau, såvel som Eigensche Kreis fra Landkreis Görlitz under navnet Sächsischer Oberlausitzkreis. Denne benevnelsen var historisk begrunnet i at Zittau hadde vært hovedsete i den nye nabokretsen Niederschlesischer Oberlausitzkreis. Navnet ble ikke godkjent av forfatningsdomstolen, og kretsen ble istedet opprettet under navnet Landkreis Löbau-Zittau. På samme måte ble den foreslåtte benevnelsen Landkreis Westlausitz-Dresdner Land heller ikke anerkjent på det som fikk navnet Landkreis Kamenz Gjennom kommunereformen i 1999 ble antallet kommuner kraftig redusert gjennom kommunesammenslåinger. I forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 2008 ble Landkreis Löbau-Zittau slått sammen med Niederschlesischer Oberlausitzkreis og den kretsfrie byen Görlitz til den nye kretsen Landkreis Görlitz den 1. august 2008. Kretsvåpen. Kretsens nye våpen ble antatt ved at det i 1994 ble utlyst en konkurranse, der et forslag fra 1995 av Löbauer Dieter Strahl gikk av med seieren. Med 44 stemmer for, 6 i mot og 6 blanke stemmer vedtok Kretsdagen det nye emblemet den 27. mars 1996. Den 29. mai 1996 ble det godkjent av Regjeringspresidiet i Dresden. Fargene gul og hvit symboliserer metallene gull og sølv. Bakgrunnen er blå og bygningene gule. Våpenet fremstiller en bestemt hustype "(Umgebindehaus)" som er vanlige i Schlesien, Oberlausitz, det nordlige Böhmen og Sächsische Schweiz, og som var typiske arbeidshus i hjemme-industrien fra 1500-tallet og fremover. På sidene er det avbildet to tårn som symboliserer rådhuset i Löbau (til venstre) og rådhuset i Zittau (til høyre). Bygningene er dekt med arkitektoniske komponenter av gull og sølv. Byer og kommuner. Landkreis Löbau-Zittau bestod av 9 byer og bykommuner, og 23 andre kommuner ("Gemeinde"). 23 av disse kommunene inngikk i 8 såkalte forvaltningsfellesskap eller interkommunale samarbeidsavtaler. Nedenfor ser vi kommunenes innbyggertall pr 31. desember 2006. Takashi Miike. Takashi Miike Er en japansk regissør som er født i byen Yao i Japan 24 august 1960, hans interesser var motorsykler og film under oppveksten, og senere gikk han på filmskole i en alder av 18 år på Sohhei Imamura film skole. Hans første offisielle film var fra 1995. Og videre inn i filmbransjen med filmer som Ichi The Killer/Koroshiya 1, Audition/Ôdishon, Dead or Alive serien, Sukiyaki Western Django og mange flere, noen av filmene hans har også blitt kjent for sine eksplisitte og tabu fremstillinger av vold og sex. Engelsk film. Selv om Miike er japansk, kommer han også opp i filmer fra Amerika som Hostel av Eli Roth, I en av hans kjente filmer Sukiyaki Western Django snakker skuespillerne på engelsk, i den samme film har Quentin Tarantino en rolle. Og mange amerikanske filmer som Kill Bill og andre slasherfilm(er)/splatterfilm(er) gir en hyllest for eksempel Takashis filmer og andre japanske splattere. Fiskeren og kona hans. "Fiskeren og kona hans" (originaltittel: "Om fiskaren och hans fru") er en svensk animert kortfilm fra 1969 produsert for TV. Den ble regissert av Gisela Ekholm (Gisela Frisén) og Per Ekholm. Filmens handling er inspirert av Brødrene Grimms eventyrfortelling «"Von dem Fischer un syner Fru"». Filmen ble vist på NRK-TV den 12. mars 1977. Den ble godt mottatt av VGs TV-anmelder. Handling. Et gammelt ektepar lever i en fattigslig liten jordhytte ved sjøen. En dag drar mannen til havet for å fiske og får der en merkelig fisk som som snakker til ham. Fisken ber for sitt liv og lover mannen gull og grønne skoger hvis han blir sluppet ut i havet igjen. Mannen er imidlertid fornøyd med livet og slippet den ut igjen uten noen gjenytelser. Men når mannen forteller det hele til sin kravstore hustru blir hun sint og sender ham tilbake for å finne fisken på ny, slik at de kan få sine ønskedrømmer oppfylt. Mannen finner fisken og forteller at kona ønsker seg et nytt vaskebrett. Ønsket blir oppfylt, men kona er fremdeles ikke fornøyd og ønsker nå et nytt hus. Mannen tar atter kontakt med fisken og med ett blir også dette ønsket oppfylt. Når mannen kommer tilbake til sitt nye hus er kona fremdeles missfornøyd. Etter det ønsker hun seg i tur og orden et palass, dronningtittel – og til slutt å bli herskerinne over havet slik at hun kan få sin vilje over den magiske fisken. Når mannen går tilbake til fisken for å be om konas siste ønske oppstår det en storm på havet. Når mannen kommer hjem oppdager han at alle av konas ønsker er blitt fratatt dem og at de har blitt hensatt til den fattigslige tilværelsen de hadde tidligere. Industrivernet. Industrivernet var en organisasjon opprettet av Norges Industriforbund 1. juni 1948. Industrivernets oppgaver var å organisere og kontrollere egenbeskyttelse av liv, helse og materielle verdier ved norske industribedrifter. Fra 1953 var disse funksjonene hjemlet i sivilforsvarsloven, hvor industrivernpliktige bedrifter ble pålagt å organisere, utstyre, lære opp og øve et industrivern. Funksjonen industrivern er etter dette definert som en del av Norges totalforsvar. I 1997 ble Industrivernet slått sammen med Næringslivets sikkerhetsråd til Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. Muff. Muff er et band fra Drammen som så dagens lys mot slutten av 2005. Bandmedlemmene har kjent hverandre siden de gikk på barneskolen. Muff bidro med låta «Misfornøyd» på promoplaten "Lyd fra et veikryss 2", gitt ut på Moonlight Records. I desember 2009 ga bandet ut sin første plate, kalt "Tankesirkler". Plata var ukens musikkanbefaling i Drammens Tidende fredag 22. januar 2010. I 2009 ble bandet tildelt Buskerud fylkeskommunes kulturstipend for ungdom. De aller beste «live». "De aller beste «live»" er et konsertalbum utgitt av Scandinavia i 2001. LdB FC Malmö. LdB Football Club Malmö (etter hovedsponsoren LdB) er en svensk fotballklubb. Laget er en ren kvinnefotballklubb, etter at laget i 2004 løsrev seg fra Malmö FF. Laget er et av de mest framgangsrike lag i svensk kvinnefotball, og er, sammen med Hammarby det eneste laget som har vært med i Damallsvenskan siden oppstarten i 1988. Laget har kommet blant de tre beste alle sesongene siden oppstarten, med unntak av 2006-sesongen, da de endte på fjerde, ett poeng fra tredjeplassen. Historie. Malmö FF startet opp fotball for kvinner allerede i 1970, noe som anses som svært tidlig (det fantes klubber da, men de var unntaksvis kvinneavdelinger av storklubber på herresiden). Etter å ha annonsert i avisen, fikk man den 7. september dannet et kvinnelag. Malmö FF gikk i stor grad opp og ned i det lett kaotiske proto-nasjonale divisjonssystemet, fram til de i 1981 spilte i Damallsvenskan, avdeling sør. Etter å ha tilhørt toppen, men aldri helt nådd opp, lyktes laget i 1986 å vinne det første SM-gullet ved å slå Sunnanå SK i finalen i sluttspillet etter ferdig serie. I 1988 ble Damallsvenskan til, og Malmö begynte med en tredjeplass både i serien og i sluttspillet. Deretter gikk Malmö FF gradene til andreplass (både serie og sluttspill) og i 1990 seier, både i serie og i sluttspill. Malmö vant også Svenska cupen det året. Malmö fulgte opp i 1991 med seier i serie og sluttspill, men lyktes ikke i cupen. Til gjengjeld vant laget Nordisk mesterskap for mesterlag det året. 1992 ble et hvileskjær i serien, og laget endte på tredjeplass. Imidlertid forsvarer MalmÖ FF Dam det nordiske mesterskapsgullet. I 1993 og 1994 vant laget serien (i 1993 ble sluttspillet sløyfet). I 1994 vant Malmö også det nordiske mesterskapet. Imidlertid var dette også det siste året (per februar 2010) at Malmö vant serien. Etter hederlige plasseringer i 1995 og 1996, vant Malmö FF cupen en siste gang i 1997. Imidlertid var Malmö stadig rett bak vinneren. På 2000-tallet var Malmö fortsatt blant de bedre uten helt å få det til. I 2003 var laget i cupfinalen for tredje gang, og de tapte for første gang en cupfinale, mot Umeå IK. Umeå var regjerende mestre, og dermed ble Malmö FF kvalifisert til Mesterligaen i fotball for kvinner. Laget kom helt til semifinalen, der de tapte for 1. FFC Frankfurt etter å ha slått ut Kolbotn. 2004 ble en sportslig og økonomisk nedtur, men Formiga hentes inn som forsterkning. Dette viste seg å være nødvendig fordi halve stjernestallen forsvant året etter. På tross av at media spekulerte i nedrykk for den tradisjonsrike klubben, ble det en imponerende andreplass. Dette økte også publikumstallet, og sponsorer strømmet til. Dette gjorde at laget greide å fornye stallen. På tross av dette lyktes altså ikke Malmö FF å forsvare plassen, og fikk sin dårligste plassering med en fjerdeplass. I 2007 byttet klubben navn til "LdB Football Club", noe som impliserte at damelaget, som ble selvstendig, fikk 24 millioner SEK fordelt over åtte år. LdB skaffet seg da det nederlandske supertalentet Manon Melis, som ble en kjempesuksess for laget. Siden den tid har LdB ligget rett under gullkampen uten egentlig å greie å blande seg helt inn i den, men i 2010 var laget suverent, og gikk gjennom de første 19 seriekampene med bare to uavgjorte kamper. Dermed sikret man seriegull med tre kamper igjen av sesongen. En plass i mitt hjerte. "En plass i mitt hjerte" er et musikkalbum utgitt av Scandinavia i 1997. Gode venner. "Gode venner" er et musikkalbum utgitt av Scandinavia i 2000. Scandinavia 5. "Scandinavia 5" er et musikkalbum utgitt av Scandinavia i 1994. Christmas Songs. "Christmas Songs" er et samlealbum med julesanger utgitt av Scandinavia i 1998. István Bata. István Bata (født 5. mars 1910 i Tura, død 17. august 1982 i Budapest) var en ungarsk militæroffiser (generalløytnant) og politiker. Han var Ungarns forsvarsminister mellom 1953 og 1956. Under den ungarske revolusjonen i 1956 delte han Budapest inn i tre militære distrikter og ga sine styrker ordre om å beseire revolusjonen. Den 26. oktober ble Bata oppsagt fra alle sine oppgaver. Tre dager senere rømte han til Sovjetunionen. Han forhandlet med János Kádár og ønsket å organisere et militært diktatur etter opprørets fall. Den 16. november ble Bata ekskludert fra partiet på grunn av sin stalinistiske fortid. Senere vendte han tilbake til Ungarn, hvor han jobbet for BKV. Bata døde 72 år gammel i 1982. Sammen igjen. "Sammen igjen" er et musikkalbum utgitt av Scandinavia i 1996. Det siste sporet på plata er gruppens store hit «Ut mot havet». På oppfordring. "På oppfordring" er et musikkalbum utgitt av Scandinavia i 1991. Liste over tidligere kommuner i Sachsen. Liste over tidligere kommuner i Sachsen er en liste over 109 tidligere kommuner (tysk: "Gemeinde") i Fristaten Sachsen i Tyskland. Slike kommuner har vært underlagt diverse forvaltningsorganer av større geografisk omfang innenfor statsdannelser som kurfyrstedømmet Sachsen, kongeriket Sachsen og den tyske demokratiske republikk, og siden 1990 innenfor den nåværende Fristaten Sachsen. I tillegg har det siden 1815 vært en rekke forvaltningsreformer i Sachsen, der distrikter har blitt delt opp og slått sammen. Den siste større administrative reformen i Sachsen fant sted i form av kretsreformen i Sachsen i 2008. I denne oversikten er det gjort et forsøk på å vise hvilke tidligere og nåværende distrikter som disse tidligere kommunene har tilhørt. Det kostar å vara kar. "Det kostar å vara kar" er et musikkalbum utgitt av Sogns i 2008. Aarne Ervi. Aarne Adrian Ervi (fram til 1935 Elers), født (19. mai 1910 i Forssa, død 26. september 1977 i Helsingfors) var en av de mest framstående finske arkitekter etter andre verdenskrig. Ervi fullførte sine arkitekturstudier ved Tekniska högskolan i Helsingfors i 1935. Han arbeidet en tid sammen med Alvar Aalto og Toivo Paatela før han startet sitt eget arkitektkontor i 1938. Sine mest framstående arbeider gjorde Ervi under gjenreisningen på 1940-taltet og senere på 1950-tallet da bygningsindustrien ekspanderte. Ervi var en av de første til å ta bruk betongelementer, hvilket han gjorde i 1949 da han tegnet Helsingfors universitets Porthania-bygning. Under gjenreisningstiden tegnet Ervi vannkraftverk og personalboliger for "Oulujoki Oy". Det største av disse prosjektene var Pyhäkoski kraftverk med et nærliggende boligområde. Ervi er kanskje mest kjent for reguleringsplanen til bydelen Hagalund i Esbo. Han vant konkurransen med sitt forslag «Don Hertzens by». Foruten reguleringsplanen er flere bygninger som for eksempel sentraltårnet, svømmehallen og kjøpesenteret tegnet av Ervi. Aarne Ervis ble i sitt andre ekteskap gift med skuespilleren Rauni Luoma. De bodde i Villa Ervi på Granö utenfor Helsingfors. Tankesirkler. "Tankesirkler" er debutalbumet til rockebandet Muff fra Drammen, gitt ut desember 2009. Pylse og konjakk. "Pylse og konjakk" er et musikkalbum av Vassendgutane, utgitt i 2000. Gi clutch. "Gi clutch" er et musikkalbum av Vassendgutane, utgitt i 2002. Kristian Andenæs. Kristian Andenæs (født 1946) er en norsk jurist og rettssosiolog. Han er professor i rettssosiologi og leder for Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Han er opprinnelig utdannet jurist ved Universitetet i Oslo i 1974. Han ble dr. philos. med avhandlingen "Sosialomsorg i gode og onde dager" i 1993. Andenæs var konsulent i Sosialdepartementet og dommerfullmektig i Lyngen, før han ble amanuensis i sosialpolitikk ved Institutt for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Tromsø i 1978. Han ble ansatt ved Institutt for rettssosiologi ved Universitetet i Oslo i 1984, der han ble professor i 1997. Instituttet ble slått sammen med Institutt for kriminologi i 2000. Han ble leder for instituttet i 2008. Andenæs har også vært prosjektleder for Juss-Buss i perioden 1989 til 2009. Han forsker og underviser i rettssosiologi, sosialrett, utlendingsrett, og har også ledet et større forskningsprosjekt om rettslig styring og rettsliggjøring. Steinar Engelbrektson Band (album). "Steinar Engelbrektson Band" er et musikkalbum utgitt av Steinar Engelbrektson Band i 2005. Robert Havemann. Robert Havemann (født 11. mars 1910 i München, død 9. april 1982 i Grünheide ved Berlin) var en tysk kjemiker og en østtysk dissident. Han studerte kjemi i Berlin og München i perioden 1929-1933, og fikk senere doktorgrad i fysikalsk kjemi fra Kaiser Wilhelm-instituttet. Havemann sluttet seg til Tysklands kommunistiske parti (KPD) i 1932 og arbeidet for motstandsbevegelsen før han ble arrestert av Gestapo i 1943. Han fikk en dødsdom, men på grunn av sitt høye kunnskapsnivå ble han i stedet tvunget til å gjøre forskning mens han var i fengsel. Etter krigen ble han leder for administrasjonen ved Kaiser Wilhelm-instituttet for fysikalsk kjemi og elektrokjemi i Berlin, men i 1948 ble han avskjediget fra stillingen på grunn av politisk press fra amerikanske myndigheter i Vest-Berlin. Han fortsatte sitt vitenskapelige arbeid på instituttet til han ble utestengt fra sitt laboratorium i januar 1950. Han ble så professor i fysikalsk kjemi ved Humboldt-universitetet i Øst-Berlin. Han ble medlem av Volkskammer i 1950 og vant en av DDRs nasjonale priser i 1959. I 1963 holdt han forelesninger om «vitenskapelige aspekter ved filosofiske problemer» (publisert som «Dialektikk uten dogmatisme – naturvitenskap mot kommunistisk ideologi») og ble utvist fra det regjerende sosialistpartiet og avskjediget fra universitetet – offisielt på grunn av at han ga et intervju til en avis fra Vest-Tyskland. Hans sønn Florian Havemann (født 12. januar 1952 i Øst-Berlin) flyktet til Vest-Tyskland i 1971. Han fortsatte sitt arbeid som en sosialistisk kritiker og ble satt i husarrest i 1976 i sitt hjem i landsbyen Grünheide. Dette fortsatte inntil hans død i 1982. Da hadde han lidd av lungesykdom lenge. 28. november 1989 ble han posthumt politisk rehabilitert av Den Sentrale Partikontrollkommisjonen i SED. I år 2000 ble to tidligere DDR-statsadvokater dømt til fengselstraffer på grunn av Havemanns husarrest. Heartbreak Express (sang). «Heartbreak Express» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Dolly Parton. Den tjente som tittelsporet på hennes album, "Heartbreak Express" fra 1982. Sangen, hvor en kvinne tar farvel med et dårlig forhold og reiser med «Heartbreak Express», ble utgitt i mai 1982 som albumets andre single (RCA Victor PB-13237). etter suksessen med «Single Women». Produsent var Greg Perry. Norsk versjon. Asbjørn Berg har skrevet en norsk tekst med samme tittel som den amerikanske versjonen. Lillian og Ottar har spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen "Rett fra hjertet" (Big Hand Records) i 1982. Fidelio. "Fidelio", Plakat fra premieren i Kärntnertortheater, 23. mai 1814 Fidelio, opprinnelig "Leonore", er Ludwig van Beethovens eneste opera. Den er i tre akter og hadde urpremiere på Theater an der Wien i Wien 20. november 1805, men var ingen suksess. Beethoven omarbeidet den to ganger, og det er versjonen fra 1814 som senere oppføres. Denne hadde sin premiere på Theater am Kärntnertor i Wien 23. mai dette året. Librettoen ble skrevet av Joseph Sonnleithner, Stephan von Breuning og Georg Friedrich Treitschke. Handlingen utspiller seg i et statsfengsel ved Sevilla i Spania på 1600-tallet. Den forteller historien om hvordan Leonore, utkledd som en fengselsvokteren «Fidelio» redder sin ektemann Florestan fra å dø i politisk fengsel. Beethoven hadde opprinnelig tenkt å lage et stykke basert på et litterært stykke av Emanuel Schikaneder, kalt "Vestas Feuer". Operaen ble publisert i alle de tre versjonene som Beethovens Opus 72. Operaen er orkestrert med en pikkolofløyte, to fløyter, to oboer, to klarinetter, to fagotter, kontrafagott, fire valthorn, to trompeter, to tromboner, pauker og strykere. Sean Lennon. Sean Taro Ono Lennon (født 9. oktober 1975 in New York, USA) er en amerikansk musiker. Han er sønn av John Lennon og Yoko Ono og halvbror til Julian Lennon. Sean Lennon ble født på sin fars 35-årsdag, noe som var en av grunnene til at John Lennon følte seg mer knyttet til Sean enn han hadde vært til Julian. Flere av sine sanger dedikerte John Lennon til sønnen, blant de mest kjente er «Beautiful Boy» fra albumet "Double Fantasy". Løven av Judas stamme. En referanse til "Johannes' åpenbaring" kan også finnes i "Fjerde Mosebok" Jødisk tradisjon. Kong David stammer fra Judas hus og løven anses omvekslende å symbolisere jødisk styrke eller Gud (Jahve). Løven er et av det jødiske folkets mest populære og folkloristiske symboler og anvendes blant annet i dagens kommunevåpen for byen Jerusalem. Det opprinnelige navnet for Judas stamme ble tradisjonelt symbolisert med en løve. I "Første Mosebok" referer patriarken Jakob («Israel») til sin sønn Juda som "Gur Aryeh" גּוּר אַרְיֵה יְהוּדָה, en «ung løve» når han velsigner sin sønn. I den jødiske navntradisjonen er det hebraiske navnet og erstatningsnavnet ofte kombinert som et par, som i dette tilfellet. Kristen tradisjon. I kristen tradisjon er Løven av Juda en representasjon av Jesus Kristus. Mange kristne organisasjoner og samfunn benytter seg av Løven av Juda som deres kjennetegn eller som deres navn. Uttrykket Løven av Juda opptrer i "Det nye testamente" i "Johannes' åpenbaring" som nevnt over, hvor Jesus blir betegnet som Løven av Juda og Davids rotskudd (Davids sønn) I etiopisk tradisjon. I Etiopias tradisjoner, nedtegnet og feiret i en avhandling fra 1200-tallet, "Kebra Negast", hevder avstamming fra et følge av israelitter som dro tilbake med dronningen av Saba fra hennes besøk hos kong Salomo i Jerusalem. Med Salomo hadde unnfanget det salomoiske dynastiets grunnlegger, Menelik I av Etiopia. Både kristen som jødisk etiopisk tradisjon har fått det for seg at de som fulgte dronningen var fra de jødiske stammene Dan og Juda; derav mottoet på språket Ge'ez: "«Mo'a 'Anbessa Ze'imnegede Yihuda»" («Løven av Judas stamme har erobret»), inkludert blant titlene til keiseren ("Konge av konger") gjennom hele det salomoiske dynastiet. Det er ukjent om Johannes av Patmos var direkte oppmerksom på denne arvelige tittelen da han nedskrev teksten til profetien. Motivet Løven av Juda figurer fremtredende på det gamle keiserflagget, på mynter, frimerker og lignende, og kan fortsatt bli sett smykke inngangen ved hovedstaden som et nasjonalt symbol. Etter sammenbruddet til det kommunistiske Derg-styret i 1990 og økt vestlige preget politisk frihet har et mindre politisk parti som har navnet "Mo'a Anbessa" dukket opp. Rastafari-tradisjonen. Hos rastafarianerne representerer «Løven av Juda» keiser Haile Selassie I av Etiopia. Rastafaribevegelsen hyllet Selassie som en inkarnasjon av Gud ("Jah"). Selassie ble kronet den 2. november 1930 med titlene «Konge av kongene, Herre av herrene, erobrende Løve av stammen Juda, Valg av Gud og Makten til Treenigheten». Rastafarianerne hevder at Selassie er en direkte etterkommer av den israelittiske stammen Juda gjennom å være i slekt med Salomo og kong David, og at han er også den Løven av Juda som er nevnt i "Johannes' åpenbaring". Andre tradisjoner. a>n ble tatt på 1200-tallet som kongens våpen, og løven er ikke satt i forbindelse med Løven av Juda. Her i tegning fra 1844. Englands våpen med tre gående «leopardiserte løver». Løven er en vanlig figur i heraldiske våpenskjold helt fra heraldikken oppsto i Europa på siste del av 1100-tallet. En løve var tidlig etablert som et konge- og maktsymbol. En løve i et våpenskjold kan derfor ikke bli knyttet direkte til kristen religion eller til den bibelske «Løven av Judas stamme». Løver i våpenskjold kan være opprette og stående på en eller to baklabber, den kan stå på fire labber, den kan være gående med en labb hevet eller være utformet på en rekke andre måter. Blant de mange våpenskjoldene med løver for konger og fyrster i middelalderen, er kongevåpnene og senere riksvåpnene, til Danmark, England og Norge. Også en rekke andre land, statlige myndigheter, kommuner, organisasjoner, personer, slekter og andre har en eller flere løver i sine våpenskjold, fra eldre og nyere tid, for eksempel en liggende rød løve i skjoldet til den norske kommunen Rødøy. Se nærmere omtaler i Løve (symbol) og Den norske løve. Halvor Haddeland. Halvor Haddeland var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig som kom fra Ljan utenfor Oslo. Sammen med Max Manus, Gregers Gram og Einar Riis Johansen deltok han i Operasjon Mardonius den 27. april 1943. Etter operasjonen drog han sammen med Gregers og Max til Sverige da man fryktet for sin egen sikkerhet i Norge. Han bestemte seg for å bli med til Sverige for å eventuelt derfra komme seg inn i Royal Air Force flyvåpnet i England. Operasjon Mardonius ble også gjenskapt i filmen Max Manus fra 2008. Halvor Haddeland er sammen med Einar Riis Johansen ikke med i filmen, siden deres rolle i operasjonen ble overtatt av Edvard Tallaksen og Lars-Emil Erichsen. Trang bakre runda vokal. En trang bakre runda vokal er en vokal som brukes i noen talespråk. Symbolet som representerer lyden i det internasjonale fonetiske alfabetet er «u», og det som brukes i X-SAMPA er u. I de fleste språk uttales denne runda vokalen med framskutte lepper ("endolabial"), men i noen språk (deriblant svensk og norsk) uttales den med ikke-framskutte lepper ("eksolabial"). Framskutte lepper. I de fleste språk uttales med framskutte lepper. Eksempler. "Merk: Fordi bakre runda vokaler vanligvis antas å ha framskutte lepper, og det er få beskrivelser som dekker forskjellen, er det mulig at enkelte av disse eksemplene egentlig har ikke-framskutte lepper." Ikke-framskutte lepper. Noen språk, som japansk og nordiske språk, har en trang bakre vokal med distinkt runding, med ikke-framskutte lepper ("endolabial"). Ingen kjente språk kontrasterer denne med varianten med framskutte lepper. Siden det ikke finnes tegn i IPA for å skille mellom framskutte og ikke-framskutte vokaler brukes det gamle tegnet for labialisering () her som et "ad hoc"-symbol for framskutte vokaler. Andre mulige transkripsjoner er (simultan og labial kompresjon) og (modifisert av labial kompresjon). Nie Yuanzi. Nie Yuanzi (kinesisk: 聂元梓, pinyin: "Niè Yuánzǐ", født 5. april 1921 i Huaxian i provinsen Henan i Kina) er en kinesisk akademiker som underviste i filosofi ved Pekinguniversitetet. Hun er først og fremst kjent for sin veggavis av 25. mai 1966 der hun kritiserte Pekinguniversitetet for å være ledet på av «bourgeoisiet». Dette var en viktig faktor for utløsningen av Kulturrevolusjonen. Nie Yuanzi ble født nord i Henan, men hadde mye av sin ungdom i Kaifeng og så i Taiyuan. Hun fikk i 1965 ansettelse ved Pekionguniversitetet. En bakgrunn for hennes engasjement i 1966 var at hun lå i en tung konflikt med universitetets rektor, Lu Ping; hun ble derfor innordnet som særlig venstreradikal. Det var sjefen for de kinesiske hemmelige tjenester Kang Sheng og hans hustru Cao Yiou som i mai fikk anstiftet henne til å skrive veggavisen, der hun kalte kolleger for «svarte antipartigangstere». Mao Zedong sørget deretter for at innholdet ble gjort kjent over hele landet gjennom avisen "Folkets Dagblad" – han kalte veggavisen for «det første marxistiske dazibao i Kina». Under Kulturrevolusjonen var Nie leder for revolusjonskomiteen ved Pekinguniversitetet; hun tilhørte et eldre og utypisk skikt blant rødegardistene, som for det meste var rundt 20 år gamle. Til å begynne med støttet hun forfølgelsene av andre akademikere, men hun begynte etterhvert å få sine tvil til Kulturrevolusjonen og prøvde, uten hell, å kvitte seg med den lederstilling hun hadde fått blant Beijings rødegardister. I slutten av 1968 ble hun tatt i forvaring. Etter Kulturrevolusjonens endelige avslutning gikk Kinas nye leder Deng Xiaoping personlig inn for at Nie skulle stilles for retten. Hun ble dømt til ti års fengsel (allerede hadde hun vært i forvaring i åtte år). Den lange straffen skyldes at Deng var overbevist om at Nie personlig var ansvarlig for tortureringen av hans sønn Deng Pufang. Hun har senere (2006) gitt uttrykk for sterk kritikk av det kinesiske styre og gått inn for større ytringsfrihet. Alexandre Bilodeau. Alexandre Bilodeau (født 8. september 1987 i Montreal i Quebec) er en canadisk freestyler. Han ble verdensmester i 2009 og olympisk mester i kulekjøring under vinter-OL 2010 i Vancouver, 22 år gammel. Dette var Canadas første OL-gull på hjemmebane noensinne. Ashley Caldwell. Ashley Caldwell (født 14. september 1993) er en amerikansk freestyler. Hun deltok i Vinter-OL 2010. Mirandaadvarsel. Miranda-erklæringen er et formular som blir brukt av det amerikanske politiet under arrestasjoner. Det sier at: «Du har rett til å nekte å uttale deg. Alt du sier kan og vil bli brukt mot deg i en rettssak. Du har rett til advokathjelp. Hvis du ikke har råd til en advokat, vil det bli oppnevnt en for deg. Forstår du disse rettighetene, som du nettopp har fått opplest?» I engelsk språkdrakt: "You have the right to remain silent. Anything you say can and will be used against you in a court of law. You have the right to an attorney. If you cannot afford an attorney, one will be appointed to you. Do you understand these rights as they have been read to you?" "Ernesto Miranda" (1941–1976) var født i Arizona, og tilbrakte det meste av oppveksten på forbedringsanstalter. Han gikk inn i hæren, men også der tilbrakte han det meste av tiden bak lås og slå, før han fikk avskjed i unåde. I 1963 ble han arrestert etter en serie kidnappinger og voldtekter. Etter en vitnekonfrontasjon, der han ble gjenkjent, og et flere timer langt avhør, tilsto han overfor etterforskerne. Han skrev ned en tilståelse, men uten at han var informert om at han hadde rett til å tie og rett til å ha juridisk bistand til stede. I retten ble han dømt til 20-30 års fengsel. Saken ble anket, og i 1966 kom saken opp for USAs høyesterett. Dommen på 20-30 års fengsel ble satt til side, og kjennelsen ble at alle arrestanter ved pågripelse skulle gjøres oppmerksom på sine rettigheter i henhold til det femte og sjette tillegg i grunnloven. Senere gikk staten Arizona til ny rettssak mot Miranda, og selv om aktoratet ikke kunne bruke den opprinnelige tilståelsen ble han på nytt dømt til 20-30 års fengsel. Han ble løslatt i 1972. I 1976 var han innblandet i et slagsmål, og døde som følge av et knivstikk. Tan Houlan. Tan Houlan (譚厚蘭; pinyin: "Tán Hòulán") var en på sin tid meget kjent kvinnelig rødegardist under Kulturrevolusjonen i Folkerepublikken Kina. Hun ble leder for rødegardistene ved Beijings pedagogiske universitet. På et tidlig tidspunkt ble hun nær knekket under en kampsesjon ledet av en annen fraksjon av rødegardister, men hun fikk støtte fra Kulturrevolusjonsgruppen og statsminister Zhou Enlai og fikk istedet en svært ledende stilling blant rødegardistene. Tan Houlan var lederen for en gruppe på 200 rødegardister fra Beijings pedagogiske universitet som i november 1966 reiste med tog til filosofen Konfucius' fødeby Qufu i Shandong, der de satte i gang en omfattende herjing av Konfuciustempelanlegget. Ødeleggelsene var store, og under dette raidet engasjerte hun seg også i kampen for å bringe forenklede kinesiske skrifttegn til gjennomslag. I løpet av én enkelt måned, frem til 7. desember 1966, skal hun ha forestått brenningen av 2.700 bøker skrevet med tradisjonelle tegn. Hun var en av lederne for rødegardistenes "Jinggangshan"regiment (oppkalt etter fjellpartiet Jinggangshan som spilte en rolle i det kinesiske kommunistpartis tidlige historie) og en av de fremste rødegardister i Beijing, og skrev også i det kommunistiske teoretiske tidssskriftet Røde Fane, muligens ved hjelp av en «ghostwriter», Li Shaoming. Etter Kulturrevolusjonen ble Tan Houlan arrestert og satt i fengsel i 1978; rettssaken mot henne fant sted sent i 1982. Jacqui Cooper. Jacqui Cooper (født 6. januar 1973 i Melbourne i Australia) er en australsk freestyler. Hun har deltatt i Vinter-OL 1994, Vinter-OL 1998, Vinter-OL 2006 og Vinter-OL 2010. Hungry Eyes (Merle Haggards sang). «Hungry Eyes» er en amerikansk countrysang med melodi og tekst av Merle Haggard. Den ble utgitt på singlen Capitol 2383 i februar 1969 og ble én av de mest berømte i hans karriere. Bakgrunn. I slutten av 1960-årene utgav Haggard en serie med innspillinger som mange kritikere har ansett for å være ikke bare noen av hens beste verker, men også noen av de mest betydningsfulle i countrymusikkens historie. «Hungry Eyes» – noen ganger kjent som «Mama's Hungry Eyes» – er én av disse innspillingene. Ifølge genrehistoriker Bill Malone har Haggard skrevet sangen som en tributt til sin mor og de oppofringene hun gjorde for sin familie som enslig mor (Haggards far døde da han var ni) Sangen selv er ikke selvbiografisk bemerket Malone, for familien Haggard bodde aldri i en arbeidsleir. «Det er Haggards måte å feire minnet om Oklahomans og andre som bodde i arbeidsleire under Depresjonen og som fortsatte å eksistere gjennom forfølgelse og lidelse for å overføre deres kultur til California», skrev Malone. «Hungry Eyes», hvis mørke tone understreker den håpefulle fortvilelsen til dets hovedsubjekt, Mama, var et spor på Haggards album, "A Portrait of Merle Haggard", fra 1969. Musikkritiker Mark Deming bemerket at sangen var blant Haggards fineste spor på albumet. «Silver Wings» og «Workin' Man's Blues» var de to andre. Norsk versjon. Daniel (Steinar Danielsson)har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Mammas sølvgrå hår». Platfoots har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Cattle CA 1001 i 1970. Listeplasseringer. Sangen nådde en førsteplass på Billboard Hot Country Singles-listen. Kleen kraftverk. Kleen kraftverk er et uferdig olje- og gasskraftverk i Middletown, den største byen i Middlesex fylke i de sørlig-sentrale delene av delstaten Connecticut i det nordøstre USA. Kraftverket ligger om lag 30 km sør for storbyen Hartford og planlegges utbygd med 620 MW effekt, med kombinasjonsgeneratorer for kogenerasjon levert av Siemens. Etter planen skulle kraftverket stå ferdig i juni 2010, og blir utbygd av "Kleen Energy Systems". Ulykke i februar 2010. Den 7. februar 2010 inntraff en fatal eksplosjon i anlegget da det sto 95% ferdigbygd. Eksplosjonen antente naturgass, trolig i forbindelse med testing av en gassrørledning. Ulykken drepte minst fem mennesker, mens inntil 50 ansatte var på jobb og flere kan ha blitt begravd i det sammenraste kraftverket. Liste over kriger Hizbollah har deltatt i. Se også. Hizbollah Liu Yalou. Liu Yalou (劉亞樓, født april 1910 i Wuping, død 7. mai 1965 i Shanghai) var en general i Folkets Frigjøringshær, øverstkommanderende for forsvarets flyvåpen og stabssjef for Lin Biaos armégruppe under den kinesiske borgerkrigen. Han var med på å okkupere hele Mandsjuria i 1948 og ta til fange 472 000 Kuomintangsoldater under den såkalte Liaoshen-kampanjen. Han var også en dyktig forfatter og skrev flere krigsskildringer i form av essay. Tidlig liv. Liu Yalou ble født i Wuping i Fujian-provinsen i Kina. Han ble med i Det kinesiske kommunistiske parti plassert i Jinggangshan-fjellene i august 1929 og deltok i omringningskampanjene på kommunistenes side. Som mange andre senere kommunistledere var også Liu en veteran fra den lange marsjen. Under den andre kinesisk-japanske krigen ble han Lin Biaos sjefsassistent ved Den røde armés universitet i Yennan. Sovjetunionen. Deretter ble han sendt til Frunze-akademiet, Sovjetunionens ledende militærakademi, for å studere. Han studerte i perioden 1939-41, og ble utnevnt til en major i Den røde armé. Under andre verdenskrig deltok han på sovjeternes side på østfronten. Han skrev flere viktige essay om slaget om Stalingrad. Seirer i Mandsjuria. I august returnerte han til Kina ved å følge den sovjetiske marskalken Aleksandr Vasilevskijs tropper, med hensikt å invadere Mandsjuria under Operasjon Auguststorm. Senere ble han med i kommunistenes feltarmé for Mandsjuria, og forfremmet til marskalk Lin Biaos stabssjef. Etableringen av et flyvåpen og missiltropper. Etter opprettelsen av Folkerepublikken Kina gjorde Mao Zedong seg klar til å støtte Nord-Korea i Koreakrigen. Mao beordret Liu til å reise til Sovjetunionen for å drive lobbyvirksomhet til deres hjelp og begynte å trene kinesiske piloter basert på den sovjetiske modellen. Liu ble derfor utnevnt til øverstkommanderende for flyvåpenet til Folkets Frigjøringshær i 1949. På daværende tidspunkt hadde det kinesiske flyvåpenet kun 15 MiG-jagerfly til rådighet. I 1955 ble han general. Leverkreft. Marskalk Lin Biao besøkte de syke aldri før, men det eneste unntaket var da han fikk vite at Liu Yalou hadde fått leverkreft. Lin besøkte Liu for første gang Liu på sykehuset. Etter ett år (i 1965) døde Liu i Shanghai. Lin tok personlig ansvar for Lius begravelsesseremoni fordi Liu var en av de beste assistentene og stabsoffiserene i Lin Biaos militære karriere. På grunn av bagateller. "På grunn av bagateller" er et musikkalbum utgitt av Steinar Engelbrektson Band i 2005. Mirakel (album). "Mirakel" er et musikkalbum utgitt av Steinar Engelbrektson Band i 2006. Jonathan Cape. Jonathan Cape var et britisk forlagshus grunnlagt i 1919 som Jonathan Page and Company; navnet ble endret i 1921, og det tok over A. C. Fifields avtaler. Fra da av ble forlaget en sentral kraft blant britiske forleggere, med utgivelser av bøker av T. E. Lawrence, Arthur Ransome, Roald Dahl (senere bøker), Malcolm Lowrys "Under the Volcano", Fitzroy Macleans "Eastern Approaches" og "James Bond"-serien av Ian Fleming. Men forlaget refuserte George Orwells "Animal Farm". Rabalder (album). "Rabalder" er et musikkalbum utgitt av Steinar Engelbrektson Band i 2008. Minna som eg har. "Minna som eg har" er et musikkalbum utgitt av Steinar Engelbrektson Band i 2009. Han Aijing. Han Aijing (韓愛晶, pinyin: "Hán Àijīng", født 1945 i Kina) var en ledende rødegardist i Beijing under Kulturrevolusjonen. Han ledet rødegardistene med bakgrunn i Beijings aeronautiske institutt. Han måtte sone 15 år i fengsel for sin rolle i forfølgelse og tortur under Kulturrevolusjonen. Middletown (Connecticut). Foto av det historiske sentrum med "Main Street". Middletown er en by ved Connecticut River i Middlesex fylke i det sørlig-sentrale Connecticut i USA, omlag 26 km sør for storbyen Hartford. Byen har cirka 47 438 innbyggere (2005), og var i årene 1790–1990 hovedstad i fylket. Connecticut-fylkene har ikke lengre formelle hovedsteder, men Middletown er det største tettstedet i Middlesex. Folketallet er økende. Byen ble grunnlagt i 1650 under navnet "Mattabeseck". Den 7. februar 2010 skjedde det en fatal gasseksplosjon i Kleen kraftverk i byen, hvor minst 5 mennesker døde og mange ble skadet. Calcutta (sang). «Calcutta» ble skrevet i 1960 av Heino Gaze (melodi) og Hans Bradtke (tekst). En instrumenetalinnspilling av låten med Lawrence Welk fra albumet "Calcutta" (Dot Records, 1961) ble en listehit, sannsynligvis den største i Welks karriere. Melodien var noe av et avvik for Welk med sin kombinasjon av hans gjenkjennelige «kjennetegn», fremtredende cembalo, men backet av håndklapping, og rask rockerytme. Danserne Bobby Burgess og Barbara Boylan, rollemedlemmer i Welks ukentlige TV-show, laget et dansenummer til å gå sammen med «Calcutta», som de fremførte utallige ganger i Welks show. Norsk versjon. C.C. Bøyesen har skrevet en norsk tekst med samme navn som originaltittelen. Listeplasseringer. «Calcutta» lå på toppen av den amerikanske Billboard Hot 100-listen i to uker, mens albumet – med sin kombinasjon av easy listening-låter og coverversjoner av populære rocksingler dengang – lå som nummer én i tre måneder. På den tiden «Calcutta» nådde førsteplassen ble Welk, som da var 57 år gammel, den eldste artisten til å ha en nummer én-popsingle i USA (Hans rekord ble slått tre år senere da Louis Armstrong, 62 år gammel, toppet singlelisten med «Hello, Dolly!» i begynnelsen av 1964. Österreichisches Ehrenzeichen für Wissenschaft und Kunst. Ordenstegn for Österreichisches Ehrenzeichen für Wissenschaft und Kunst. Národní museum, Praha Österreichisches Ehrenzeichen für Wissenschaft und Kunst («det østerrikske ærestegn for vitenskap og kunst») er det østerrikske ærestegnet for fortjenester innen vitenskap eller kunst. Det ble etablert i en føderal lov i 1955. Antallet er begrenset til maksimalt 36 nålevende østerrikere og like mange utlendinger, og innen begge disse gruppene er det begrenset til 18 innen vitenskap og 18 innen kunst. Alexander A. Drabik. Alexander A. Drabik (født 28. desember 1910, død 28. september 1993) var en amerikansk sersjant som kjempet under andre verdenskrig. Han var den første amerikanske soldaten som krysset Rhinen i Tyskland. Under kraftig maskingeværild løp han hoppende over Ludendorff-broen i nærheten av Remagen den 7. mars 1945, mens tyskerne desperat prøvde å sprenge broen. Adolf Hitler hadde beordret sine tropper om å ødelegge broen, men hans polske vernepliktige hadde kuttet noen av sikringene, og dette ga tid til Drabik og andre medlemmer av Kompani A, 27. pansrede infanteribataljon og 9. pansrede divisjon til å ta den. Drabik ble tildelt Distinguished Service Cross for sitt heltemot. Marcy Kaptur (D-OH), en representant for USA, har gjentatte ganger sponset lovgivning for å tildele ham Medal of Honor. Drabik var sønn av John D. Drabik, en polsk innvandrer som oppfostret 13 barn på en gård nær Holland og Toledo i Ohio. Før sin innrullering jobbet han som slakter i Holland, Ohio. Han utmerket seg tidlig i sin militære karriere da han reddet 120 rekrutter som var blitt borte i ørkenen i California. Drabik ble alvorlig skadet under Ardenneroffensiven. Den 18. august 1945 æret Toledo ham og hans kommandant, generalmajor John W. Leonard, med en parade. Drabik ble drept i en bilulykke i 1993, på vei til en gjenforening med sin enhet. Inge Bartnes. Inge Bartnes (født 24. januar 1970 i Steinkjer) er en norsk politiker (Sp). Han har avgangseksamen fra samfunnsfaglig linje ved Steinkjer videregående skole fra 1989 og toårig etatsutdanning fra Hæren 1989–1991. Han er cand.mag. fra NTNU fra 1994, og avla hovedfagseksamen i statsvitenskap i 1998. Bartnes var sersjant i Hæren 1990–1991, direktør i Burson-Marsteller 2000–2004, og er kommunikasjonsdirektør i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) fra 2004. Han er også styremedlem i datterselskapet NTE Marked AS. Bartnes var medlem av Senterungdommens sentralstyre 1990–1996, herav leder 1994–1996, 2. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1997–2001, politisk rådgiver i Kommunal- og regionaldepartementet 1998–2000 og statssekretær samme sted 2005–2007. Inge Bartnes er sønn av Erik Bartnes, bror av Lars Erik Bartnes og sønnesønn av Inge Einarsen Bartnes. Isagogikk. Isagogikk, også kalt innledningslære, er en fagdisiplin innenfor teologi. Den omfatter de bibelske skrifters tilblivelseshistorie og litterære art. D20-system. D-20 er et spillsystem for rollespill. D-20 kommer fra det engelske ordet for terning, "dice", samt det at man bruker en ikosaeder-formet spillterning med 20 sider. Botnur kraftverk. Botnur kraftverk (færøysk: "Elektrisitetsverkið í Botni") er et vannkraftverk i Vágs kommuna på Suðuroy på Færøyene. Det ble åpnet i 1921, og var Færøyenes første vannkraftverk. Det var først i kommunens eie, og ble så overdratt til et interkommunalt selskap (kalt Elfelagið Suðuroy fra 1953), som siden ble tatt opp i det landsomfattende SEV i 1960. Den norske ingeniøren Håkon Blauuw ledet byggearbeidet, som ble finansiert på lån på til sammen 919 417 danske kroner. Dette var både lån fra private, sparekasser og statslån. Dagens to turbiner ble installert i henholdsvis 1965 og 1966, og har en effekt på henholdsvis 1,1 MW og 2,2 MW. Jacinta Marto. Jacinta Marto (født 11. mars 1910 død 20. februar 1920) var en portugisisk jente kjent for å være ett av de tre barna som ble vitne til tre visjoner av en engel og seks visjoner av Jomfru Maria i 1916 og 1917. Hun ble saligkåret i 2000, og ble da det yngste barnet som noen gang har blitt saligkåret, bortsett fra enkelte martyrer Jacinta Marto var det yngste barnet i en søskenflokk på 11. Hun ble født inn i en fattig bondefamilie, og måtte hjelpe til i husholdet. En av oppgavene de gjorde, var å gjete sauene. Det var mens hun, broren Francisco og søskenbarnet Lucia dos Santos var ute på dette arbeidet at de fikk sine visjoner. Først fikk de i 1916 tre visjoner av en engel, før de i 1917 hadde seks visjoner av Jomfru Maria. Melloom mai og oktober dette året viste hun seg for dem den 13. i hver måned, og gav dem flere budskaper. 13. oktober 1930 erklærte biskopen av Leiria at åpenbaringene var troverdige og ga tillatelse til kulten for Vår Frue av Fátima. I 1918 ble både Jacinta og broren, sammen med mesteparten av familien, syke av spanskesyken. I april 1919 døde Francisco, noe som gikk hardt inn på Jacinta. Hun ble gradvis sykere, og flere behandlinger ble utprøvd uten hell. En lege på pilegrimsreise til Fátima for å snakke med de to gjenlevende av barna så hvor syk hun var, og fikk flyttet henne til et sykehus i Lisboa for behandling der. Etter kort tid i Lisboa døde hun der 20. februar 1920. 13. mai 2000, på festen for Vår Frue av Fátima, ble Jacinta og broren Francisco saligkåret av pave Johannes Paul II. Strond kraftverk. Strond kraftverk er et varmekraftverk (diesel) på Strond i Klaksvíkar kommuna på Færøyene. Det ble opprinnelig bygd som et vannkraftverk av Klaksvíkar kommuna i 1931, og ble ombygd i 1950. Det har senere vært utvidelser i 1965 og 1982. Kraftverket eies i dag av SEV, og i 2004 stod Strond kraftverk for om lag 1,3 % av kraftproduksjonen hos selskapet. El Alto. El Alto (stiftet 6. mars 1985) er en by i Bolivia med 890 533 innbyggere (2008) som er vokst sammen med byen La Paz. Byen begynte som en forstad oppe på altiplanoet over La Paz, men fikk status som eget politisk område 6. mars 1985. I 1987 fikk området status som egen by. I byen finnes Universidad Pública de El Alto og El Alto internasjonale flyplass. Byen ligger i departamentet La Paz. El Alto betyr «høyden» på spansk og ligger på rundt 4000 meter over havet. Historie. Området var ubebodd frem til 1903, da togterminalen for La Paz til toglinjene fra Lake Titicava og Arica ble bygget der sammen med bebyggelse for togarbeidere. En bane ned til La Paz ble åpnet i 1905. I 1925 ble flyplassen bygget for det nye flyvåpenet. Dette førte til økt bebyggelse og boområder. I 1939 ble den første skolen i El Alto åpnet. Byen fikk en voldsom vokst på 1950-tallet, da den ble koblet på vannettet til La Paz. Norge og El Alto. Den norske bistandsorganisasjonen SAIH har prosjekter i El Alto med partneren Centro de Apoyo al Desarrollo Local (CEADL). En lokal ungdomsorganisasjon. Vinterferie. Vinterferie er en skoleferie som avholdes til forskjellig tidspunkt avhengig av land og landsdel. Norge. Vinterferien i Norge avholdes i uke 7, 8 og 9 avhengig av fylke. Det er fylkesmannen i hvert fylke som avgjør når det skal være vinterferie. I 2010 er vinterferien 22. februar – 28. februar i alle fylker bortsett fra Aust-Agder, Vest-Agder, Hordaland, Oppland og Troms, der den er 1. mars – 7. mars, og i Finnmark der den varierer fra kommune til kommune. I 2011 er vinterferien fordelt slik: Se link her Danmark. I Danmark er vinterferien en ukelang skoleferie, som typisk ligger i uke 7 eller 8. Kommuner omkring København holder typisk vinterferie i uke 7. Enkelte kommuner legger vinterferien i uke 6 eller 9 eller lar feriens plassering avhenge av påsken, slik at det ikke blir for kort tid mellom feriene. Sverige. I Sverige holdes "sportlov" («sportsferie»), som varer en uke og ligger mellom uke 7 og uke 12, men normalt innenfor en treukersperiode og slik at "sportlov" og påskeferie (som i Sverige ligger i uken før eller etter påske) ikke kommer for tett på hverandre. "Sportlov" har sin opprinnelse i den såkalte "kokslov" («koksferie»), som ble innført i 1940, hvor der var rasjonering i Sverige, så man kunne spare på oppvarmningen av skolene. Formålet med "sportlovet" ble snart omformulert til fremme av vintersport gjennom sportsutøvelse i hjemmeområdet eller i fjellet. I dag har mange kommuner ferieaktiviteter, som ikke nødvendigvis har mye med vintersport å gjøre, f.eks. innebandy. Uke 7: Göteborg, Kungsbacka, Västra Götaland, Jönköpings län, Ydre Uke 8: Uppsala län, Skåne län, Södermanlands län (unnt. Gnesta), Östergötlands län (unnt. Ydre), Örebro län, Hallands län, Blekinge län, Kalmar län, Kronobergs län Uke 9: Stockholms län, Dalarnas län, Gästrikland, sydlige Hälsingland, Västmanlands län, Värmlands län, Gnesta, Älvkarleby Uke 10: Västerbotten, Norrbotten, nordlige Hälsingland, Västernorrlands län, Jämtlands län, Idre Nederland. I Nederland ble vinterferien ("carnavalvakantie", "voorjaarsvakantie" eller "krokusvakantie" ("karnevals-", "vår-", hhv. "krokusferie") innført på 1970-tallet. Den ligger i midten eller slutten av februar og landet deles i to: den sydlige del har ferie i uken før eller etter resten av landet. Belgia. I Belgia avhenger vinterferiens plassering av påsken, slik at vinterferien begynner seks uker før palmesøndag. Tyskland. I Tyskland er det kun noen av delstatene, som har vinterferie – som regel i en uke. Sveits. I Sveits varer sportsferien en til to uker og ligger alt etter kanton mellom slutten av januar og begynnelsen av mars. Østerrike. I Østerrike ligger vinterferien i februar og varer en uke. Ferien ligger midt i skoleåret og kalles derfor "Semesterferien". Feriens plassering varierer mellom forbundslandene. Luoxiao Shanmai. Luoxiaofjellene (罗霄山脉; pinyin: "Luóxiāo Shānmài") er en fjellkjede i Folkerepublikken Kina, langs grensen mellom provinsene Jiangxi og Hunan. 100% Torry Enghs. "100% Torry Enghs" er en samleplate utgitt av Torry Enghs i 2006. Louise av Storbritannia (1848–1939). Prinsesse Louise (Louise Caroline Alberta, født 18. mars 1848, død 3. desember 1939) var et medlem av den britiske kongefamilien. Hun var det sjette barnet og den fjerde datter av dronning Victoria av Storbritannia og hennes mann prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha. I hennes første år flytta hun fra den ene kongelige residensen til den andre sammen med familien. Da hennes far, prinsgemalen, døde den 14. desember 1861, gikk hoffet inn i en langvarig sørgeperiode, noe som virka frastøtende på Louise. Hun var en dyktig kunstner og skulptør, og flere av hennes skulpturer er bevart. Hun støtta feminismen. Hun holdt kontakt med Josephine Butler og besøkte Elizabeth Garrett. Hun var gift med John Campbell, 9. hertug av Argyll. Nepal under Vinter-OL 2010. a> var flaggbærer for Nepal under åpningsseremonien Nepal under Vinter-OL 2010. Én sportsutøver fra Nepal deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Utøveren Dachhiri Sherpa deltok i langrenn, som ble avholdt i Whistler Olympic Park. Spellemenn østpå skogen. "Spellemenn østpå skogen" er et musikkalbum utgitt av Ingemars i 1999. Swing på høge hæler. "Swing på høge hæler" er et musikkalbum utgitt av Ingemars i november 2001. Skiskyting under Vinter-OL 2010 – Sprint menn. 10 km sprint herrer var en av øvelsene i skiskyting under Vinter-OL 2010, og ble avholdt i Whistler Olympic Park 14. februar 2010. Sven Fischer fra Tyskland var regjerende olympisk mester i øvelsen. Konkurranseregler. Deltakerne skyter to ganger à 5 skudd, en gang liggende og en gang stående. For hver bom må deltakeren gå en strafferunde på 150 m. Resultatlisten etter sprintkonkurransen danner utgangspunktet for jaktstarten 16. februar. Skiskyting under Vinter-OL 2010 – Sprint kvinner. 7,5 km sprint kvinner var en av øvelsene i skiskyting under Vinter-OL 2010, og ble avholdt i Whistler Olympic Park 13. februar 2010. Florence Baverel-Robert fra Frankrike var regjerende olympisk mester i øvelsen. Konkurranseregler. Deltakerne skyter to ganger à 5 skudd, en gang liggende og en gang stående. For hver bom må deltakeren gå en strafferunde på 150 m. Resultatlisten etter sprintkonkurransen danner utgangspunktet for jaktstarten 16. februar. Ploion. Det greske ordet Ploion fra antikkens Hellas er en generell betegnelse på fartøy til sjøs, fra et mindre skip eller en båt til et stort skip eller en galei. Ordet ploion kan også mente "ploia" eller "ploiarion". Ploion Hellenikon. En egyptisk betegnelse på fartøyer bygd av greske båtbyggerne i Egypt eller Hellas. "Ploia Hellénika" er også en variant av den samme betegnelsen på greskbygde båter eller skip. Ploiarion rhapton. Betegnelse på sydde båter, dvs. båter som har blitt sydde sammen eller sammensnurret. De gamle grekerne var kjent med teknikken i den arkaiske tiden (800-500 f.Kr), men navnet «rhapton» er hentet fra det mystiske markedet Rhapta på den østafrikanske kysten. Den lokale båtbyggingskunsten langs det indiske havet helt til nyere tid hadde produserte sydde båter og skip deriblant mtepen. Ploion zeugmatikon. Denne betegnelsen har vist seg vanskelige å oversette, for den kunne betyr «feste sammen», «koble sammen» eller «spenne for» i direkte overføring fra det engelske resultatet, "«yoked boat»". Kanskje det kan være en betegnelse på en katamaran. Skiskyting under Vinter-OL 2010 – Jaktstart kvinner. 10 km jaktstart kvinner var en av øvelsene i skiskyting under Vinter-OL 2010, og ble avholdt i Whistler Olympic Park 16. februar 2010. Kati Wilhelm fra Tyskland var regjerende olympisk mester i øvelsen. Konkurranseregler. Vinneren av sprintøvelsen 13. februar startet først, og resterende løpere startet med en tidsforsinkelse tilsvarende tidsdifferansen opp til vinneren av sprinten. Vinneren er den utøveren som først kom til mål. Kun de 60 beste fra sprinten deltok i jaktstarten. Skiskyting under Vinter-OL 2010 – Jaktstart menn. 12,5 km jaktstart menn var en av øvelsene i skiskyting under Vinter-OL 2010, og ble avholdt i Whistler Olympic Park 16. februar 2010. Vincent Defrasne fra Frankrike var regjerende olympisk mester i øvelsen. Konkurranseregler. Vinneren av sprintøvelsen 14. februar startet først, og resterende løpere startet med en tidsforsinkelse tilsvarende tidsdifferansen opp til vinneren av sprinten. Vinneren er første utøver som kom i mål. Kun de 60 beste fra sprinten deltok i jaktstarten. På egne væger. "På egne væger" er et musikkalbum utgitt av Ingemars i 2004. Laura Chinchilla. Laura Chinchilla Miranda (født 28. mars 1959) er en costaricansk politiker og landets første kvinnelige president. Hun overtok som president 8. mai 2010 etter partifellen Óscar Arias. Chinchilla har tidligere vært visepresident (2006–2008) og sikkerhetsminister (1996–1998). Chinchilla representerer partiet Partido Liberación Nacional. Som deres presidentkandidat vant hun valget 7. februar 2010 med 46,76 % av stemmene. Hun har markert seg som tilhenger av frihandel og som sosialt konservativ på saker som abort. Tonereise. Tonereise er en norsk musikkgruppe som baserer sin musikk på de gamle religiøse folketonene, men de har sterk innflytelse fra country, roots, gospel, bluegrass og blues. Den bygger på musikken til Ragnar Vigdal (1913–1991) fra Gaupne, hvor gruppa kommer fra. Ragnar Vigdals sønn Klaus Vigdal og de to barnebarna Erling Vigdal og Ragnar Vigdal er medlemmer av Tonereise. De spiller og synger de gamle folketonene i gammel stil, men også i en mer moderne stil. Bunjae Artpia. Bunjae Artpia er verdens største botaniske hage med en grunnflate på 39 700 m². Den åpnet i juli 1992 og ligger nord på øya Jeju som ligger sør for Koreahalvøya. Hagen har mange lønnetrær, Wisteria og furutrær som er mellom 30 og 300 år gamle. Hagen har vel 100 sjeldne trær, og har tilsammen 1700 arter med trær. I tillegg kommer over 100 000 blomster, planter og trær som representerer 700 år med botanisk historie i Korea. Hagen har 300 000 besøkende hvert år. En del av hagen er tradisjonelle steingjerder, dammer, steinbruer og kunstige fossefall. Hybomitra lurida. "Hybomitra lurida" er en av kleggene i slekten "Hybomitra". Den er en stor flue, mellom 12-15 millimeter lang. Den har en nordlig utbredelse i Europa. Den voksne kleggen flyr tidlig på sommeren, i mai til juni. Den foretrekker åpne landskap med noe berg og skog. Vanligvis er den mest plagsom for kveg. Hybomitra bimaculata. "Hybomitra bimaculata" er en av kleggene i slekten "Hybomitra". Den er en stor flue, mellom 14-17 millimeter lang. Den er utbredt i Europa. Finnes i Norge. Den voksne kleggen flyr i mai til juli. Den tilhører en et vanskelig artskompleks av flere like klegger. Den var tidligere delt i flere arter. Den er synonym med "Hybomitra collini", som har markerte, stor orange sideflekker på bakkroppenss tre-fire første ledd, slik at det dannes en kraftig mørk midtlinje. En annen er "Hybomitra bisignata", med mørk bakkropp og smale gule rander på hvert av bakkroppens ledd. Både den og "H. collini" danner en egen varianter (underarter). Hybomitra ciureai. "Hybomitra ciureai" er en av kleggene i slekten "Hybomitra". Den er en stor flue, mellom 15-18 millimeter lang. Den er utbredt i Europa. Finnes i Norge. Den voksne kleggen flyr litt utpå sommeren, i slutten av juni til august. Marius Erlandsen. Marius Erlandsen (født 8. mai 1979) er en profilert norsk bilsportsutøver som gjorde seg bemerket på slutten av 1990-tallet da han kjørte det britiske Formel Ford mesterskapet. (British Formula Ford Championship) Senere i karrieren deltok Erlandsen i GT racing og Swedish Touringcar Championship (STCC). I 2008 gjorde Erlandsen comeback i norsk racing, og tok norgesmestertittelen i klasse Standard Production i en Honda Integra. Hybomitra distinguenda. "Hybomitra distinguenda" er en av kleggene i slekten "Hybomitra". Den er en stor flue, mellom 14-17 millimeter lang. Den er utbredt i Europa og vest i Asia. I Storbritannia og Tyskland er den blant de vanligste kleggene. Den voksne kleggen flyr i juni og juli. Odyssevs eventyr. "Odyssevs eventyr" (originaltittel: "L'Odissea") er en italiensk miniserie på åtte episoder fra 1968 regissert av Franco Rossi. Serien er basert på den den mytiske historien Odysseen. Hovedrollen som Odyssevs spilles av Bekim Fehmiu. Land som Jugoslavia, Tyskland og Frankrike var også involvert i produksjonen. Det eksisterer også en kortere spillefilmversjon av serien. Serien ble sendt på NRK høsten 1978. Den nedkortede spillefilmversjonen gikk på norske kinoer i 1970-71. Om serien. Innspilt mellom 1. juli og 19. desember 1967. Vist på italiensk TV fra 24. mars 1968. Kinoversjonen hadde premiere på italienske kinoer den 13. august 1968. Phlaeothripidae. Phlaeothripidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen trips (Thysanoptera). Trips er små insekter mellom 0,5 og 1,5 cm lange, men de fleste er under 5 millimeter.I Norge er det 35 arter. I verden er det omtrent 3500 arter, i Europa noe over 200. Phlaeothripidae er den eneste familien i underordenen Tubulifera, men omfatter alene ca. 60 % av de beskrevne trips-artene. Utseende. Avlange, slanke, ofte brunlige trips. Denne familien omfatter noen av de største tripsene, hannene av enkelte arter kan bli opptil 15 millimeter lange. Innen samme art ser man ofte eksempler på allometri, at store eksemplarer er annerledes proporsjonert enn små. Hannene har gjerne kraftige frambein med pigger eller knøler. Hodet er forholdsvis smalt, noen ganger langt uttrukket. Antennene har nesten alltid åtte ledd, hos noen få arter er dette redusert til fem. Sansehårene på det tredje og fjerde leddet er enkle. Forvingene mangler fine hår på overflaten ("microtrichia") og lengdeårer. Frynsehårene langs kanten går ikke ut fra tydelige hårsokler. Det siste bakkroppsleddet et trukket ut til et smalt rør. Kjønnsåpningen sitter ved roten av dette røret, endetarmsåpningen i spissen. Liv og utvikling. Artene i underfamilien Idolothripinae lever av soppsporer. Disse er blant de største tripsene, hannene er gjerne betydelig større enn hunnene. Den artsrike underfamilien Phlaeothripinae kan ha mange ulike levesett. Noen arter suger plantesaft fra bladene på busker og trær slik at disse visner, eller danner galler. Andre lever av sopphyfer på død ved eller mellom løvstrø. En del arter i denne familien viser tendenser mot et sosialt levesett og danner kolonier. Det er ofte stor forskjell på hannen og hunnen i utseende. Forplantning. Hunnene i mangler eggleggingsrør, og plasserer sine egg utvendig på planten ofte i grupper. Trips har ufullstendig forvandling, men har allikevel et puppestadium (metamorfose) som finner sted mellom larvestadiet og voksent insekt (imago). Vingeanlegg er synlige i de siste larvestadiet og puppen er en fri puppe. (Exopterygote). Skadedyr og nyttedyr. Denne familien ser ikke ut til å omfatte noen potensielle skadearter i Norge. Et flertall av artene lever på døde trær av sopp, ellers lever de gjerne på ulike slags villblomster. Arten "Haplothrips tritici" lever på korn, men det er foreløpig bare funnet ett enkelt eksemplar av den i Norge. You Took Advantage of Me. «You Took Advantage of Me» er en populær amerikansk sang fra 1928 med melodi av Richard Rodgers og tekst av Lorenz Hart. Den ble skrevet til musikalen "Present Arms" (1928), hvor den ble introdusert av Joyce Barbour og Busby Berkeley i rollene som Edna Stevens og Doulgas Atwell. Norsk versjon. Per Frydenlund har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Jeg har aldri vært på toppen av en seierspall». Frydenlund utgav den på CD-platen "Ut av skapet" (Spinner Records GTICD 3004) i 1996. Bullterriere. Bullterriere er en gruppe med hunder som kan hevdes å ha oppstått i Storbritannia på 1800-tallet, selv om typen nok så dagens lys mye tidligere. Bullterriere ("bull and terrier") var opprinnelig krysninger mellom lokale bulldogger og terriere. Hundetypen ble alet fram med tanke på slåsskamper med andre dyr, først og fremst for å tilfredsstille britenes trang til å inngå veddemål. Det var mest vanlig å arrangere oksekamper, men dette ble forbudt i England i 1835. Da ble det stadig mer vanlig å arrangere hundekamper, siden slike kamper var enklere å gjemme for offentligheten. Hundene ble derfor siden kjent som kamphunder. Bull terrier og miniature bull terrier er to størrelsesvarianter av samme hunderase. De har derfor samme rasestandard. Amerikansk pitbullterrier regnes med i gruppen, men det er ikke en internasjonalt anerkjent hunderase. Amerikansk staffordshire terrier og amerikansk pitbullterrier er forbudt å holde i flere land, blant annet i Norge. Amerikansk staffordshire terrier anerkjennes som en egen hunderase av Fédération Cynologique Internationale (herunder også avNorsk Kennel Klub). Andrej Khramov. Andrej Mikhajlovitsj Khramov, russisk Андрей Михайлович Храмов, (født 17. januar 1981 i den russiske republikken Basjkortostan) er en russisk orienteringsløper. Vinner av verdenscupen i orientering i 2005. Individuell verdensmester i langdistanse 2005 og sprint 2008 og 2009. Stafettgull i 2006 og 2007. The Five Beats. The Five Beats er et norsk orkester fra Hareid i Møre og Romsdal som ble startet i 1963 av Atle Gjerde, Asbjørn Brubakk, Roger Røyset og Charles Overå. Et år senere kom også Jogeir Gjerde inn som medlem. I den første tiden var det The Shadows som var den store inspirasjonskilden. Etterhvert ble det musikk både av Beatles, Hollies og Rolling Stones. Five Beats spilte vel to år i første omgang, men startet opp igjen tidlig på åttitallet, og har siden den gang vært aktive med utgivelser av flere kassetter og en CD som heter "Gutedraumen". The Five Beats driver også sitt eget studio på Hareid som heter studio 5b. Sukhan Babajev. Sukhan Babajev (født 25. desember 1910, død 28. november 1995) var en turkmensk politiker som fungerte som førstesekretær i Det turkmenske kommunistpartiet fra oktober 1951 til desember 1958. Babajev og flere politiske allierte ble sparket fra sine stillinger etter at de talte for større etnisk turkmensk representasjon i den sovjetiske regjeringen. Thripidae. Thripidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen trips (Thysanoptera). Trips er små insekter mellom 0,5 og 1,5 cm lange, men de fleste er under 5 millimeter.I Norge er det funnet 65 arter. I verden er det omtrent 2000 arter, i Europa litt under 300. Thripidae omfatter de fleste artene i underordenen Terebrantia. Utseende. Stort sett små til middelsstore, slanke trips. Hodet er gjerne forholdsvis kort og bredt. Antennene har seks til ni ledd, sansehårene på det tredje og fjerde leddet er vanligvis Y-formede. Hodet har vanligvis tre par børster rundt punktøynene. Pronotum har vanligvis to par børster ved bakhjørnene. Forvingen har vanligvis to lengdeårer, og bølgende hårfrynser langs bakkanten. Vingene kan være fullt utviklede, mer eller mindre reduserte eller helt borte. Hannene er oftere vingeløse enn hunnene. Bakkroppsspissen er ikke trukket ut til et rør. Liv og utvikling. Mange av disse artene lever i blomster, andre på blader og noen kan finnes begge steder. Noen få arter er rene rovdyr som eter midd og andre smådyr, andre kan ta både plantekost og smådyr. Utviklingen går gjennom to larvestadier og to puppestadier, sistnevnte på bakken. De fleste artene har både hanner og hunner, men hannene er ofte sjeldne. Hos noen arter og mange populasjoner er hanner ukjente og man har bare parthenogentiske hunner. Skadedyr og nyttedyr. Denne familien omfatter de fleste av de tripsene som er regnet som brysomme skadedyr. De kan suge planter for så mye plantesaft at bladene visner, men mer problematisk er det ofte at de sprer virus til plantene. Noen av de potensielt skadelige artene kan også opptre som nyttedyr ved at de spiser spinnmidd fra plantene. På den andre siden antar man at noen av disse artene som lever på blomster er viktige pollinatorer, blant annet "Ceratothrips ericae" på røsslyng. Utbredelse. Denne familien forekommer så godt som over alt der det finnes vegetasjon, inkludert Arktis og øyene rundt Antarktis. Noen arter har blitt spredt med mennesker og har i dag en nesten verdensvid utbredelse. Skiskyting under Vinter-OL 2010 – Normaldistanse menn. 20 km normaldistanse menn var en av øvelsene i skiskyting under Vinter-OL 2010, og ble avholdt i Whistler Olympic Park 18. februar 2010. Michael Greis fra Tyskland var regjerende olympisk mester i øvelsen. Konkurranseregler. Konkurransen avvikles som intervallstart. Utøverne skyter fire serier à 5 skudd, og skytingene kommer i rekkefølgen liggende, stående, liggende og stående. For hver bom får deltakeren ett minutt lagt til langrennstiden. Resultater. Emil Hegle Svendsen vant gullet Skiskyting under Vinter-OL 2010 – Normaldistanse kvinner. 15 km normaldistanse kvinner var en av øvelsene i skiskyting under Vinter-OL 2010, og ble avholdt i Whistler Olympic Park 18. februar 2010. Svetlana Isjmuratova fra Russland var regjerende olympisk mester i øvelsen. Konkurranseregler. Konkurransen ble avviklet som intervallstart. Utøverne skøyt fire serier à 5 skudd, og skytingene kom i rekkefølgen liggende, stående, liggende og stående. For hver bom fikk deltakeren ett minutt lagt til langrennstiden. Resultater. Ann Kristin Flatland kom på 14. plass, Solveig Rogstad på 61. plass og Liv-Kjersti Eikeland på 70. plass. Østnorsk. Østnorsk er ei av de to store dialektgruppene i Norge. Den består av dialektene på Østlandet, i Trøndelag og på Nordmøre. Den andre store dialektgruppa er vestnorsk. Denne oppdelinga er basert på at østnorske dialekter har såkalt kløyvd infinitiv (noen infinitiver ender på -e, andre på -a), mens i de øvrige har infinitivene alltid samme endelse, -e, -a, eller ingen. Sørøstlandske dialekter. Sørøstlandske dialekter er ei av de tre undergruppene av dialektene på Østlandet. De to andre undergruppene er midtøstlandsk og nordøstlandsk. Skiskyting under Vinter-OL 2010 – Fellesstart menn. 15 km fellesstart menn var en av øvelsene i skiskyting under Vinter-OL 2010, som ble avholdt i i Whistler Olympic Park 21. februar 2010. Michael Greis fra Tyskland var regjerende olympisk mester i øvelsen. Konkurranseregler. Alle utøvere starter samtidig, og plassering i startfeltet avgjøres av plassering i verdenscupen. Utøverne skyter fire serier à 5 skudd, to ganger liggende og to stående, og hver bom gir en strafferunde på 150 m. Kun de 30 beste i verdenscupen får starte, men da en nasjon ikke kan stille med mer enn fire utøvere i konkurransen, vil dårlige plasserte utøvere rykke opp på de ledige startplassene. Ferenc Erdei. Ferenc Erdei (født 24. desember 1910 i Makó, død 11. mai 1971 i Budapest) var en ungarsk politiker og sosiolog som fungerte som innenriksminister i den uoffisielle midlertidige regjeringen ledet av Béla Miklós. Etter den sovjetiske okkupasjonen av Ungarn kunne kabinettet ta over kontoret offisielt (i mars 1945). Under kommuniststyret var Erdei landbruksminister mellom 1949 og 1953. I denne stillingen var han ansvarlig for det som fant sted i landsbyene, også i forbindelse med grusomheter. Fra juli 1953 arbeidet han som justisminister. Han ble utnevnt til visestatsminister under den ungarske revolusjonen i 1956, og han var en av lederne av den ungarske delegasjonen som forhandlet med sovjeterne. Den 3. november samme år ble han arrestert sammen med forsvarsminister Pál Maléter, men etter noen uker ble Erdei løslatt på grunn av János Kádárs intervensjon. Fra 1957 var han generalsekretær i Det ungarske akademiet for vitenskap. Han fikk Kossuth-prisen to ganger, i 1948 og 1962. Dyrevelferdsloven. Lov om dyrevelferd er en lov som regulerer pattedyrs, fuglers, padders, frosks, salamanders, krypdyrs, fisks og krepsdyrs velferd i Norge. Loven erstattet Lov om dyrevern i 2009. Mattilsynet er tilsynsmyndighet, og kan til enhver tid, sammen med medlem av dyrevernnemnd og politi, inspisere de dyr, og de steder og rom dyrene oppholder seg, som kommer inn under loven. Eksterne lenker. Dyrevernloven Skiskyting under Vinter-OL 2010 – Fellesstart kvinner. 12,5 km fellesstart kvinner var en av øvelsene i skiskyting under Vinter-OL 2010 som ble avholdt i Whistler Olympic Park den 21. februar 2010. Anna Carin Olofsson fra Sverige var regjerende olympisk mester i øvelsen. Konkurranseregler. Alle utøvere starter samtidig, og plassering i startfeltet avgjøres av plassering i verdenscupen. Utøverne skyter fire serier à 5 skudd, to ganger liggende og to stående, og hver bom gir en strafferunde på 150 m. Kun de 30 beste i verdenscupen får starte, men da en nasjon ikke kan stille med mer enn fire utøvere i konkurransen, vil dårligere plasserte utøvere rykke opp på de ledige startplassene. Gull (Ingemars). "Gull" er et musikkalbum utgitt av Ingemars i 2006. I Finnskogens rike. "I Finnskogens rike" er et musikkalbum utgitt av Ingemars i 2008. For dette albumet vant de Spellemannprisen 2008 i kategorien «Beste danseorkester-album». Perler på en snor. "Perler på en snor" er et musikkalbum utgitt av Jankos danseorkester i 2008. Elisabeth Helene von Vieregg. Elisabeth Helene von Vieregg (født 4. mai 1679, død 27. juni 1704) var en dansk-tysk grevinne og kong Frederik IVs ektefelle til venstre hånd. Hun var datter av Adam Otto von Vieregg til Weitendorff og Wartmannshagen, en meklenburgsk Hun ble 6. Sept. 1703 opphøyet til grevinne og fikk Antvorskov gods som privat eiendom. Hun ble hemmelig gift med kongen til dennes venstre hånd. Elisabeth von Vieregg fødte en sønn, Frederik Gyldenløve (f. 18. juni 1704 d. 9. mars 1705), men døde selv i barselseng 27. juni. Grevinnen og hennes barn ble begravet i Vor Frelsers kirke i København hvor de senere er flyttet fra den opprinnelige graven og ligger sammen under murgulvet. Gjenbegravelsen ble foretatt i 2007. Philadelphia Independence. Philadelphia Independence er en amerikansk profesjonell fotballklubb basert i West Chester, en forstad til Philadelphia. Klubben kommer til å stille i WPS fra og med 2010-sesongen. Philadelphia ble valgt delvis ettersom området hadde et lag i den avsluttede tidligere amerikanske proffligaen WUSA, Philadelphia Charge. Offisielt er Philadelphia det åttende laget i WPS (inkludert nå avsluttede Los Angeles Sol), og dermed så vidt det nest nyeste, rett før Atlanta Beat. Laget spiller i stor grad på Philadelphias historiske betydning. Logoen er basert på en sluttsten (Keystone), som også spiller på statens kallenavn, "The Keystone state". Mottoet, "We the people", spiller på introduksjonen til den amerikanske grunnloven, som ble forfattet i byen. Draktfargen, stålgrå, spiller på byens industrihistorie, og bortedraktene, gult, på de mange svenske immigrantene som kom så tidlig som i 1638. Tredjedrakten, som er perleblå, spiller på byflagget og også på byens industrihistorie (blue-collar workers=industriarbeidere). Også supportergruppen, "Daughters of Betsy" spiller på historien, i dette tilfellet Betsy Ross, antatt å være den som sydde det første amerikanske flagget. Spillergruppen er per januar 2010 ikke bekreftet. Ipark. Ipark (Innovasjonspark Stavanger) er lokalisert på universitetsområdet på Ullandhaug i Stavanger. Innovasjonsparken består av ca 140 selskaper med rundt 800 ansatte. Innovasjon Norge, Stavangerregionen Næringsutvikling og Skape.no har også kontorer i parken. Bak innovasjonsparken står Statoil, IRIS, SIVA, Smedvig Eiendom, Stavanger kommune, Sandnes kommune, Rogaland fylkeskommune og Forus Næringspark. Sammen med IRIS og Universitetet i Stavanger (UiS) legger Ipark til rette for videreutvikling av eksisterende bedrifter samt etablering og utvikling av nye. Ipark leverer utviklingskraft til innovative bedrifter i tidlig vekstfase og bidrar videre til entreprenørskap og verdiskaping med utgangspunkt i gode ideer, forskningsresultater, avanserte produkter og tjenester. Ipark investerer hvert år mellom fem og ti millioner kroner i nye gründerbedrifter som en del av utviklingskraften. Lundequistska bokhandelns litteraturpris. Lundequistska bokhandelns litteraturpris (også kjent som "LundeQ-priset") er en svensk litteraturpris på 25 000 kroner som deles ut årlig til en forfatter bosatt i Uppland «som i skjønnlitterær form utmerker seg gjennom spesielt kunstnerlige arbeider». Prisen ble innstiftet i da Lundequistska bokhandeln feiret sitt 150-årsjubileum. Estland i Eurovision Song Contest. Estland debuterte i Eurovision Song Contest i 1994 og har totalt deltatt i konkurransen 17 ganger. Estland deltok også i kvalifiseringsrunden til Eurovision Song Contest 1993, kalt "Kvalifikacija za Millstreet", men Janika Sillamaa og «Muretut meelt ja südametuld» klarte ikke å kvalifisere seg. Estland har vunnet Eurovision Song Contest én gang, i 2001. Vinnerbidraget, «Everybody», ble fremført av Tanel Padar og Dave Benton sammen med gruppen 2XL. Landets nest beste plassering kom på hjemmebane året etter da Sahlenes «Runaway» ble nummer tre. Stemmegivning. Merk: Tabellene ovenfor er bare basert på poeng avgitt i finalene. Stemmer avgitt i semifinalene er ikke tatt med. Landkreis Kamenz. Landkreis Kamenz (østsorbisk: "Wokrjes Kamjenc") var en Landkreis i den østlige delen av Fristaten Sachsen. Kretsen ble opprettet den 1. januar 1996 gjennom en sammenslåing av kretsene Landkreis Hoyerswerda og Kreis Kamenz. Kretsen var medlem av Euroregion Neiße. Geografi. Kretsen grenset i nord mot Oberspreewald-Lausitz og Spree-Neiße i Brandenburg, i øst mot Niederschlesischer Oberlausitzkreis, i sørøst mot Landkreis Bautzen, i sør mot Landkreis Sächsische Schweiz, i sørvest mot den kretsfrie byen Dresden, og i vest mot Landkreis Meißen og Landkreis Riesa-Großenhain. Historie. Under kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996 ble Landkreis Kamenz foreslått opprettet den 1. august 1994 av Kreis Kamenz, Landkreis Hoyerswerda (med unntak av den kretsfrie byen Hoyerswerda) og deler av Landkreis Bischofswerda under navnet Westlausitzkreis. Forslaget ble delvis behandlet av Fristaten Sachsens forfatningsdomstol, delvis grunnet klager om lovligheten av å oppløse kretsene Kreis Dresden-Land, Kreis Hoyerswerda og Kreis Kamenz. Som følge av forfatningsdomstolens avgjørelse ble opprettelsen av kretsen utsatt til den 1. januar 1996. Da ble den opprettet under et annet navn, nemlig Landkreis Westlausitz-Dresdner Land. Samtidig ble den utvidet til å omfatte deler av Landkreis Dresden-Land. Den 1. april 1996 ble den deretter omdøpt til Landkreis Kamenz'". I forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 2008 ble Landkreis Kamenz den 1. august 2008 slått sammen med den tidligere kretsen Landkreis Bautzen (1994–2008) og den kretsfrie byen Hoyerswerda til den nye kretsen Landkreis Bautzen. Byer og landkommuner. Landkreis Kamenz bestod av 9 byer og bykommuner, og 24 landkommuner ("Gemeinde"). 20 av disse kommunene inngikk i 6 interkommunale forvaltningsfellesskap og forvaltningsforbund. Nedenfor ser vi kommunenes innbyggertall pr 31. desember 2006. Alwin Boerst. Alwin Boerst (født 20. oktober 1910 i Osterode, Tyskland, død 30. mars 1944 nær Iaşi, Romania) var en tysk major og flyveress som fløy det såkalte "Stuka" for Luftwaffe under andre verdenskrig. Boerst deltok i slaget om Kreta og hjalp til i senkningen av de britiske jagerne «Kelly» og «Kashmir». Sammen med sin radiooperatør og skytter Ernst Filius fløy han for første gang en Ju 87G-1 den 30. mars 1944. Under dette oppdraget ble de skutt ned og drept nord for Iaşi som følge av kontinuerlig ild fra bakken. "Oberfeldwebel" Filius ble posthumt tildelt Jernkorsets Ridderkors den 19. mai 1944. Boerst ble posthumt hedret med Jernkorsets Ridderkors med ekeløv og sverd den 6. april 1944. Boerst fløy 1 060 kampoppdrag. Mozarteum. Mozarteum på et postkort fra 1935 Publikumsgalleriet i den store konsertsalen Nytt møter gammelt i utvidelser av Mozarteum Mozarteum eller Universität Mozarteum Salzburg, opprinnelig Dommusikverein und Mozarteum er et universitet i Salzburg innen musikkfag dedikert landets og byens store musikalske sønn Wolfgang Amadeus Mozart. Institusjonen inneholder også samling av dokumenter relatert til Mozart. Universität Mozarteum. Dette het opprinnelig "Öffentliche Musikschule Mozarteum", og ble i 1914 anerkjent som musikkonservatorium og slik ble en institusjon på universitetsnivå. Etter å ha hatt flere offisielle navn, fikk den dagens navn "Universität Mozarteum Salzburg" i 1998. Det gir undervisning innenfor instrumentgrupper som strykeinstrumenter, blåseinstrumenter, strengeinstrumenter og slagverkinstrumenter, i konsertfag og musikkpedagogikk. I tillegg er det utdannelse for skuespillere. Internationale Stiftung Mozarteum. I tilknytning til musikkskolen, ble det i 1880 dannet en internasjonal forskningsstiftelse. Denne skal i tillegg til musikkvitenskaplig forskning også sørge for en forbindelse mellom arven fra Mozart og til samtidsmusikken. Stiftelsen har tre kjerneområder: "arrangere konserter", "museumsvirksomhet" (knyttet til Mozarts fødested og bolig) og "vitenskapelig forskning" (knyttet til alle Mozarts rundt 300 etterlatte håndskrifter). Mozarteum Orchester Salzburg. Mozarteum Orchester Salzburg er byens og delstaten Salzburgs symfoniorkester. Forgjengeren til dette var opprinnelig "Dommusikverein und Mozarteum" som ble grunnlagt i 1841 blant annet med sterk medvirkning av Mozarts enke Constanze Weber Mozart. Dette var et orkester for studentene ved musikkskolen, og fikk i 1908 dagens navn. I 1939 ble den sterke tilknytningen til skolevirksomheten myket opp, og orkesteret ble et profesjonelt orkester. Den norske fløytisten Alf Andersen var i en perioden på 1950-tallet ansatt i orkesteret. Siden høsten 2004 har briten Ivor Bolton var orkesterets dirigent, og blant andre har Trevor Pinnock vært gjestedirigent. Langmuirsirkulasjon. Langmuirsirkulasjon der konvergensstripene er markert med grå. Merk at det i illustrasjonen ikke vises sirkulasjonens vinkling på ca. 15° i forhold til vinden. De hvite skumstriper i viken skyldes Langmuirsirkulasjonen. Langmuirsirkulasjon er en vinddreven spiral sirkulasjon i sjøen og større innsjøer. Navnet kommer av fenomenets oppdager Irving Langmuir, der hadde observert striper av tang og skum parallelt med vinden på et tokt i Sargassohavet i 1938. Sirkulasjonen er ca. 15° til høyre for vinden på den nordlige halvkule og danner band med divergens og konvergens på overflaten. Som Langmuir observerte samles tang, skum og flytende avfall i konvergensbandene. I overflaten dannes det en strøm mot disse band fra divergensbandene hvor avstanden mellom bandene er i størrelsesordenen 15–300 m. Under stripene dannes det smale og kraftige vertikale strømmer som har en fart sammenlignbar med overflatestrømmen, men vil bare strekke seg noen meter eller ti-talls meter ned og aldri dypere enn pyknoklinen. Under divergensbandene er det oppstrømning over et generelt større område og følgelig med lavere vertikal fart. Det er ikke gjort så mange observasjoner av fenomenet, men i en studie viste i 14 m/s vind en avstand mellom bandene på 20 m. Den største vertikale strøm ble målt til –18 cm/s under konvergensbandene. Aeolothripidae. Aeolothripidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen trips (Thysanoptera). Trips er små insekter mellom 0,5 og 1,5 cm lange, men de fleste er under 5 millimeter.I Norge er det funnet 8 arter. I verden er det omtrent 200 arter, i Europa 43. Utseende. De fleste medlemmene i denne familien er forholdsvis store trips, med vinger som gjerne har lyse og mørke tverrbånd. Antennene består av ni ledd, de tre ytterste av disse er delvis sammenvokst. Sansehårene på tredje og fjerde antenneledd står mer eller mindre på linje. Forvingene er bredt avrundede i spissen. En del av artene har utseende som etterligner maur eller snyltevepser av gruppen Chalcidoidea. Liv og utvikling. Sannsynligvis er disse artene primært rovdyr som lever av små leddyr, men noen av artene som lever i blomster spiser også en del plantekost, og sannsynligvis er det få som utelukkende spiser andre dyr. Det ser ut til at noen arter også har utviklet seg til rene planteetere som lever på bare én planteart. Skadedyr og nyttedyr. Man antar at artene i denne familien hovedsakelig er rovdyr, de kan derfor muligens gjøre noe nytte i landbruket ved å ete andre skadedyr, som midd og andre trips. Én art er forsøkt brukt i biologisk kontroll av skadelige trips i drivhus. Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler, men hver enkelt slekt har vanligvis en mer begrenset utbredelse. Systematisk inndeling / norske arter. Familien blir gjerne delt i 23 slekter. Valle Gran Rey. a> viser kommunen Valle Gran Rey. Valle Gran Rey er et tettsted og en kommune på øya La Gomera – en av de sju større Kanariøyene. Kommunen Valle Gran Rey hadde 4228 innbyggere i 2002, og er sammen med San Sebastián de La Gomera og Playa de Santiago de viktigste sentrene for turisme på øya. Fra slutten av 60-tallet og utover var Valle Gran Rey senter for en hippie-kommune, som blant annet bodde i hulene i den såkalte Svinebukta sør for bebyggelsen, som den gangen var spredt og besto av flere små landsbyer: "La Calera", "Vueltas" og "La Playa". Disse kan fremdeles gjenkjennes som sentre i den løst sammensatte urbanisasjonen der dalen munner ut. Utenfor selve dette sentrale området hører også tettstedene "Taguluche", "Las Hayas" og "Arure" til kommunen. Ovenfor dalen grenser kommunen til nasjonalparken Garajonay. Rett over tettbebyggelsen finner man fjelltoppen La Mérica (870 moh.), som gir en flott utsikt over dalen. Heterothripidae. Heterothripidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen trips (Thysanoptera). Trips er små insekter mellom 0,5 og 1,5 cm lange, men de fleste er under 5 millimeter. Familien har rundt 70 arter som alle lever i Amerika. Utseende. Antennene er forholdsvis lange og består av ni klart skilte ledd, sansehårene på tredje og fjerde ledd står tett i ytterenden på leddene. Disse artene er gjerne middelsstore og brunlige, kroppen er bredest på midten, jevnt tilsmalnende forover og bakover. Liv og utvikling. Biologien til denne familien er dårlig kjent, men trolig lever nesten alle artene i blomster. Familien kan finnes på en rekke ulike plantefamilier. En art med et avvikende levesett er "Aulacothrips dictyotus". Det ser ut til at denne arten lever som en ektoparasitt på en sikade, "Aetalion reticulatum" (familien Aetalionidae). Utbredelse. Familien er bare utbredt i den nye verden. Slekten "Heterothrips" finnes både i Sør- og Nord-Amerika, mens de tre øvrige slektene bare forekommer i Sør-Amerika. Hangzhou botaniske hage. Hangzhou botaniske hage (tradisjonell kinesisk: 杭州植物園; forenklet kinesisk: 杭州植物园) er en stor offentlig botanisk hage i storbyen Hangzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Hagen ble grunnlagt i 1956. Den ligger i Taoyuanling i bydistriktet Xihu. Den botaniske hagen benyttes for studiet og forskning for Zhejianguniversitetet. Nynytt. Nynytt var en norsk TV-serie av Trond Kirkvaag, Lars Mjøen og Knut Lystad. De pariodierte Dagsrevyen med nyheter, sport og værmelding, med basis i overskrifter fra landets aviser. Hvert program var 20 minutter, og hvert innslag varte i omtrent ett minutt. Premieren var 30. oktober 1976 og sendingene varte til Dmitrij. Dmitrij (russisk Дмитрий) er et russisk mannsnavn med opprinnelse i "Demetrius", den latinske formen av det greske navnet "Dimitrios". Navnet har opprinnelse i det greske gudenavnet "Demeter", som betyr «moder jord» eller muligens «distribusjonsmor». "Dmitrij" er den norske transkripsjonen av navnet anbefalt av Språkrådet. Andre transkripsjoner er "Dmitri", "Dmitry", "Dmitriy", "Dimitri" og "Dimitrij". Utbredelse. Dmitrij er et svært vanlig navn i Russland. Formen "Dimítris" er svært vanlig i Hellas. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Zeke og Luther. "Zeke og Luther" er en amerikansk komedieserie som går på Disney Channel og Disney XD i Norge. Serien handler om to gutter som liker skateboard og er store fans av skateren Tony Hawk. Melanthripidae. Melanthripidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen trips (Thysanoptera). Trips er små insekter mellom 0,5 og 1,5 cm lange, men de fleste er under 5 millimeter. Utseende. Antennene består av ni klart skilte ledd, hvert ledd har tverr-rader av fine hår ("microtrichia") og sansehårene på tredje og fjerde ledd står på linje rundt ytterenden på leddene. De fleste artene er forholdsvis store og robuste trips, men det finnes også noen som mer små og bleke. Hodet og thorax har vanligvis flere par av lange børster. Utbredelse. Familien er utbredt i varm-tempererte, tørre områder over det meste av verden, men unngår kalde og tropiske områder. Systematisk inndeling. Familien blir noen ganger regnet som en undergruppe av Aeolothripidae. Vladimir Sorokin. Vladimir Georgievitsj Sorokin (russisk: Владимир Георгиевич Сорокин, født i landsbyen Bykovo utenfor Moskva 7. oktober 1955) er en russisk forfatter og manusforfatter. Under sovjetperioden kunne han ikke publiseres i hjemlandet og han debuterte derfor i Paris i 1985. Etter Sovjetunionens sammenbrudd har han oppnådd status som en av Russlands mest omdiskuterte forfattere. Sorokins liv. Sorokin utdannet seg til ingeniør ved Moskvas olje- og gassinstitutt (1977). På 1970-tallet var han en del av det avantgardistiske konseptualistmiljøet i Moskva og befattet seg særlig med grafikk og bokdesign. Mot slutten av tiåret fattet han interesse for litteratur, men hans postmodernistiske tekster kunne ikke publiseres i Sovjetunionen. Den litterære debuten kom med "Køen" i Paris i 1985. I de påfølgende årene ble flere av hans bøker publisert i Frankrike og Tyskland, men først i 1992 kom hans første bok i Russland, en novellesamling med tittelen "Den første dugnaden". Utover 1990-tallet ga han ut de titlene som hadde kommet i utlandet tidligere, men i 1999 kom den nyskrevne romanen "Blått fett". Boka vakte stor oppsikt, blant annet på grunn av en sexscene som involverte Nikita Khrusjtsjov og Adolf Hitler, og i 2002 ble han anmeldt for å spre pornografi. Sammen med en opptreden på et russisk reality-show i 2001 bidro denne skandalen til hans berømmelse utover det litterære miljøet i Russland. Sorokin var blitt en “enfant terrible” i russisk litteratur og kultur. Sorokin har også gjort seg bemerket som manusforfatter til flere russiske filmer, blant annet filmen "4", som ble regissert av Ilja Khrzjanovskij. Sorokins forfatterskap. Sorokins tekster er sterkt preget av hans bakgrunn blant Moskva-konseptualistene. I litterær forstand innebærer det et fokus på språklige klisjeer og stereotyper som løsrives fra sin opprinnelige kontekst og avsløres som tomme og meningsløse. For Sorokin utgjør både sovjetlitteraturen og den klassiske russiske litteraturen materiale for denne språklige dekonstruksjonen. Hans litterære kvalitet ligger i evnen til å gjenskape språket, enten det er muntlige dialoger han har observert på gata, eller stilen til berømte russiske forfattere som Tolstoj eller Dostojevskij. Dette fokuset på språket har vært helt sentralt i hans forfatterskap, når han beskyldes for å skrive pornografi svarer han gjerne at det kun er snakk om “bokstaver på et papir”. På andre halvdel av 2000-tallet, og særlig med utgivelsen "En opritsjniks dag" (2006) ble Sorokins forfatterskap mer politisk. Denne romanen kan sammen med oppfølgeren "Sukkerkreml" fra 2008 leses som en kritikk av Putins Russland. Phyllida Lloyd. Phyllida Lloyd (født 17. juni 1957) er en engelsk regissør, mest kjent for sitt teaterarbeid. I 2006 mottok Lloyd to akademiske æresbevisninger: Oxford University kalte henne "Cameron Mackintosh Visiting Professor of Contemporary Theatre", og hun ble tildelt en æresgrad fra Bristol University. Hun ble også kåret til en av de 100 mest innflytelsesrike homofile og lesbiske mennesker i Storbritannia av avisen The Independent. Phyllida Lloyd vokste opp i Bristol. Etter at hun ble uteksaminert fra Birmingham University i 1979, arbeidet hun fem år jobber i BBC Drama. I 1985 ble hun tildelt en Arts Council of Great Britain «bursary» for å bli eng regissørlærling ved Wolsey Theatre i Ipswich. Året etter ble hun utnevnt til assisterende regissør ved Everyman Theatre i Cheltenham, deretter i 1989 assisterende regissør ved Bristol Old Vic, der hennes produksjon av "The Comedy of Errors" ga henne med en gjenkjennende faktor. Hun flyttet til Royal Exchange Theatre i Manchester hvor hun regisserte "The Winter's Tale", "The School for Scandal", "Medea" og en kritikerrost produksjon av "Death and the King's Horseman" av Wole Soyinka. I 1991 debuterte hun ved Royal Shakespeare Company med en godt mottatt produksjon av en lite kjent stykke av Thomas Shadwell, "The Virtuoso". Selv om hun fulgte opp dette i 1992 med en vellykket produksjon av den sjeldene sette "Artists and Admirers" av Aleksandr Ostrovsky, har hun, pr. 2007, ikke returnert til RSC. I 1992 kom hennes første kommersielle suksess: henne Royal Court Theatre produksjonen av John Guares "Six Degrees of Separation" ble overført til West End. I 1994 debuterte hun på Royal National Theatre med en produksjon av "Perikles" som delte kritikerne [se "Perikles ved Royal National Theatre" av Melissa Gibson, i "Perikles: Critical Essays" (Shakespeare Criticism, Volume 23)]. Det var generell ros, for hennes produksjoner av "Hysteria" av Terry Johnson på Royal Court Theatre og Bertolt Brecht/Kurt Weills "The Threepenny Opera" på Donmar Warehouse. På denne tiden hadde Nicholas Paine blitt oppmerksom på Lloyds arbeid. Paine drev Opera Nord. For hennes debut som operadirektør han styrte henne til "L'Etoile" av Chabrier, som var relativt ukjent stykke i Storbritannia. Oppsetningen ble en stor suksess, som startet Lloyd på en betydelig og prisbelønt karriere som operadirektør. Produksjoner siden da inkluderer "La Boheme", "Gloriana", Cherubinis "Medea", Albert Herring og Peter Grimes for Opera North; "Dialogues of the Carmelites" for English National Opera/Welsh National Opera, Verdis "Macbeth" (for Bastille Opera og Royal Opera House Covent Garden); premieren av Poul Ruders' opera "The Handmaid's Tale" (fra romanen av Margaret Atwood) og en kontroversiell Ring of the Nibelung for English National Opera. Hun har også regissert av "Gloriana" som hun mottok en internasjonal Emmy, en FIPA d'Or og Royal Philharmonic Society Award for. På tross av blandet mottakelse gitt til hennes første produksjon på National Theatre, Lloyd likevel kom tilbake for å regissere oppsetninger av "The Way of the World", "Perikles", "What the Butler Saw", "The Prime of Miss Jean Brodie" og "The Duchess of Malfi", som ble godt mottatt. Hun regisserte en prisbelønt produksjon av "Boston Marriage" på Londons Donmar Warehouse i 2001. Andre nylige arbeider inkluderer Schillers "Mary Stuart" for Donmar, som flyttet til Broadway våren 2009. I 1999 Lloyd ble tilbudt muligheten til å regissere ABBA musikalen "Mamma Mia !", som ble en hit, ikke bare i West End og på Broadway, men over hele verden. Hun regisserte også 2008 filmatiseringen, som markerte hennes spillefilmdebut. Ved utgangen av 2008 hadde filmen blitt sertifisert som den mest innbringende britisk film gjennom tidene på Storbritannias kinoer. Den ble også sertifisert som den mest selgende DVDen gjennom tidene i Storbritannia. Hun ble i 2009 nominert som "Best Director of a Play" for 2009 Tony Awards for hennes produksjon av "Mary Stuart". Lloyd ble utnevnt til kommandør av Order of the British Empire (CBE) i "2010 New Year Honours List". Merothripidae. Merothripidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen trips (Thysanoptera). Trips er små insekter mellom 0,5 og 1,5 cm lange, men de fleste er under 5 millimeter. Utseende. Artene i denne familien er bittesmå. Antennene er nokså lange og består av åtte eller ni ledd. Liv og utvikling. Disse artene lever av sopp på døde greiner og blader. Utbredelse. De fleste av de kjente artene lever i Sør-Amerika, men den ene arten i slekten "Erotidothrips" er utbredt i den gamle verden (Asia, Australia) og "Merothrips floridensis" finnes i det sørlige Nord-Amerika og også i Sør-Europa. Kjell Vidars 8. "Kjell Vidars 8" er et musikkalbum utgitt av Kjell Vidars i 1979. Slovakias distrikter. Slovakias distrikter (slovakisk: "okres") er en administrativ enhet i Slovakia. Enheten befinner seg administrativt sett på et lavere nivå enn regionene og på et høyere enn landets kommuner. Karakteristikk. Et distrikt består av flere «kommuner» (slovakisk: "obec"), som igjen er bygget opp av «kadasterområder» (slovakisk: "katastrálne územie") mens flere distrikter utgjør en «region» (slovakisk: "kraj"). Såvel regionene som kommunene er enheter som både styrer seg selv og faller under stats-administrasjonene, er distriktene ikke mye mer enn statistiske enheter. På slutten av det 20. århundre var situasjonen annerledes, den gangen hadde hvert enkelt distrikt sitt eget administrasjonskontor (slovakisk: "Okresný úrad"), som var statens tilstedeværelse i området. Dette ble opphevet 1. januar 2004, og byttet ut med kontorer som er ansvarlige for flere distrikter (Slovakisk: "Obvodný úrad"). Disse kontorene har få ting de er ansvarlige for. Et unntak er Nové Zámky-distriktet som har to slike administrasjonskontor. I 2009 var Slovakia delt inn i 79 distrikter. Av disse er ni fordelt over to byer: fem utgjør hovedstaden Bratislava og byen Košice fire. Distriktene har fått navn etter den største byen som befinner seg i distriktet. Disse byene var tidligere kjent som "distriktsbyer". Hans Jørginus Hansen. Hans Jørginus Hansen (født 5. august 1857 i Trondhjem, død 1919) var en norsk forretningsmann og politiker (V). Bakgrunn og yrkeskarrière. Han var sønn av malermester Lars Andreas Hansen Røstad og Albetine Margrethe (født Krogh). Hansen giftet seg første gang med Marie Johanne Lyng, og fikk sønnen Hans Marius i 1884. Marie Johanne Lyng døde i barsel i 1886. Han giftet seg på nytt med Petra Marie Erichsen i 1888, datter av konditor Ernst Ericsen, stifter av Erichsens Conditori i Trondheim. De fikk datteren Aslaug i 1889. Hans Jørginus og Petra Marie døde begge 15. mai 1919 i en hotellbrann i Grand Hotel i Molde. Etter endt skolegang arbeidet Hansen i to og et halvt år i grossererfirmaet Johan Berg, og senere vel tre år på kontoret hos firma G.P. Meisterlin, etter at han hadde vært noen måneder til sjøs. Etter firma Meisterlins opphør arbeidet han fra 1879–1881 som betjent ved Trondhjems Sjøforsikringsselskab. Deretter fikk han stilling som førstebetjent, og senere prokurist, i firmaet Jenssen & Co. Den 27. januar 1892 startet han egen engrosforretning i sild- og fiskebransjen, senere også i kolonial, såkorn og frø, en forretning som ble kjent over hele landet. På grunn av at han var på Stortinget i lang tid, gikk hans forretning senere tilbake, og han avviklet den i 1907. Deretter ble han disponent og senere direktør for Trionhjems Preserving Co, en stilling han hadde til sin død. Han var en av dette firmaets grunnleggere, og han ble sterkt anerkjent for den måten han ledet bedriften på. Hansen var meget interessert i utviklingen av Trondheims forretningsliv, og deltok i grunnlegging av flere bedrifter, bl.a. A/S Trondhjems Canning & Export Co., A/S Forretningsbanken og A/S Sodium & Norsk Alkalie. Han var også medlem av Trondhjems Sparebanks forstanderskap. Han var medlem av to losjer i Trondhjem; St. Johanneslogen St. Olaf til det gjenreiste Tempel 1913–1915, og Den Norske Provincialloge Polarstjernen 1911–1919. Politisk arbeid. Hansen var politisk interessert, og var en meget aktiv politiker for Venstre. I 1897–1906 var han visekonsul for Brasil, var innvalgt i Trondhjems bystyre og skolestyre i en årrekke, og var medlem av Trondhjems Arbeiderforening, hvor han 26. mars 1899 ble valgt til foreningens ordfører. Han var medlem av styret for Spareskillingsbanken i årene 1902–1908, og var formann i forstanderskapet i samme bank i 1912. I 1898 var han på Stortinget som 3. suppleant for Trondhjem og Levanger, og møtte som 1. representant på Stortinget for samme krets i perioden 1900–1903. I denne perioden var han samtidig direktør ved Norges Banks daværende hovedsete i Trondhjem. Som stortingsmann var han fast medlem av Stortingets næringskomité, og ble valgt inn i deputasjonen som var til stede fra Stortinget ved åpningen av Ofotbanen i 1903. Etter at han sluttet som stortingsmann var han valgt inn i en departemental tollkomité, og var medlem av handelstraktatkomiteen av 1904. Lee Yong. Lee Yong (født 23. juni 1978) er en sørkoreansk aker som har kvalifisert seg for å delta i akekonkurransen under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada. Han har konkurrert siden 1997 og endte på 43. plass i FIL World Luge Championships 2007 i Igls, Østerrike i klassen singel menn. Idealkonkurrens. Idealkonkurrens er et begrep innenfor strafferetten som brukes om det at en person i en og samme handling overtrer flere lovovertredelser, enten ved å overtre flere ulike straffebud ("ulikeartet" eller "heterogen idealkonkurrens"), eller ved å overtre ett straffebud flere ganger ("likeartet" eller "homogen idealkonkurrens"). Hvorvidt en bestemt handling medfører idealkonkurrens kan variere fra rettssystem til rettssystem. Et eksempel på noe som i de fleste rettssystemer vil bli behandlet som likeartet idealkonkurrens, er at en tenner på et hus i den hensikt å drepe de fem som bor der, og at en oppnår målet. I norsk rett vil det (forutsatt at alle straffbarhetsvilkår er oppfylt) bli bedømt som fem overtredelser av straffeloven § 233 om forsettlig drap. Det å stifte en brann som kan forårsake tap av menneskeliv er imidlertid på visse vilkår en selvstendig forbrytelse i norsk rett. Dersom vilkårene for det er oppfylt, kan altså det å stifte en brann som over også være et eksempel på ulikeartet idealkonkurrens, fordi en i så fall kan straffes både for overtredelse av straffeloven § 233 om drap og § 148 om mordbrann. Også betydningen av idealkonkurrens vil variere fra rettssystem til rettssystem. I norsk rett er et av de mest praktiske spørsmålene når det gjelder idealkonkurrens om en handling rammes av flere straffebestemmelser (ulikeartet idealkonkurrens), eller kun av én (ingen idealkonkurrens). Dersom flere straffebud kan brukes, øker strafferammen etter straffeloven § 62. Det kan også få konsekvenser for foreldelsesfristen etter straffeloven § 67, og det vil medføre en del straffeprosessuelle virkninger. Et eksempel fra Høyesteretts praksis er spørsmålet om et innbruddstyveri kan rammes av både straffelovens § 258 (grovt tyveri) og § 291 (skadeverk). Høyesterett har uttalt at det i utgangspunktet ikke er noe til hinder for at straffebudene kan brukes ved siden av hverandre, men at spørsmålet må avgjøres på bakgrunn av en vurdering av hensiktsmessighet – «om man best karakteriserer et innbruddstyveri alene ved å henføre det under straffelovens § 258, eller om det er mer treffende ved siden av også å anvende straffebestemmelsene mot skadeverk». Det er ikke naturlig å bruke skadeverksbestemmelsen «hvis ikke skaden har et omfang som gjør det ønskelig å markere også den side av handlingen». Mer generelt har Høyesterett uttalt at det avgjørende er om «de to straffebestemmelser tar sikte på forskjellige sider ved det straffbare forhold». De kan da brukes i idealkonkurrens. Et annet praktisk spørsmål er om en handling innebærer at et straffebud er overtrådt flere ganger (likeartet idealkonkurrens), eller om det kun er overtrådt én gang (ingen idealkonkurrens). Dersom det er overtrådt flere ganger, vil dette medføre økt strafferamme og noen prosessuelle virkninger. I den såkalte Benny Bankboks-saken ble det lagt til grunn at en vekter som hadde brutt seg inn i rundt 150 bankbokser i løpet av en dag, kun hadde begått ett grovt tyveri, selv om bankboksene tilhørte forskjellige personer. Kjell Vidars 5. "Kjell Vidars 5" er et musikkalbum utgitt av Kjell Vidars i 1976. Okres. Okres er et tsjekkisk og slovakisk ord som betyr «distrikt». Det kommer fra det gammel-slaviske окрьсть – omkring. Okres er en betegnelse på administrative enheter i Tsjekkia og Slovakia. De første distriktene ble i begge landene opprettet etter en beslutning Habsburgmonarkiet tok i 1850. Fra 1860-årene var distriktene også kjent som processus ("slúžnovský okres") i Slovakia. I løpet av de neste ti-årene kom måten distriktene var organisert på og hvordan de fungerte til å endre seg, slik at den ikke lenger var uniform for alle distriktene. Først i 1918, da Tsjekkoslovakia ble til, ble det igjen innført en standard for alle. Etter at Tsjekkoslovakia ble oppløst i 1993, fortsatte de to statene som da oppstod å bruke distrikts-systemet. What Goes On (sang). «What Goes On» er en britisk sang med The Beatles. Den var det åttende sporet på bandets sjette britiske album, "Rubber Soul". Sangen ble utgitt som B-siden til singlen «Nowhere Man». Den ble også utgitt som det tiende sporet på albumet"Yesterday and Today", som bare ble utgitt i USA. Richie Unterberger, i Allmusic, sier at sangen er et hyggelig, men lettvekt country & westernpreget nummer i Beatles-katalogen. Unterberger roser Harrisons gitarspill, som «igjen markerer ham som Carl Perkins' fineste disippel» og gitararbeidet likner virkelig det på «Everybody's Trying to Be My Baby», en coverversjon av en Perkins-sang som ble utgitt på albumet "Beatles for Sale". Komposisjon. Originalversjonen av sangen ble skrevet av John Lennon i The Quarrymen-dagene og ble opprinnelig vurdert som oppfølgeren til "Please Please Me" i begynnelsen av 1963. Ifølge Lennon «fikk sangen nytt liv med en bro kastet inn, sannsynligvis med hjelp av Paul» på "Rubber Soul". Barry Miles hevdet at McCartney og Starr samarbeidet om broen. Det er ingen formell i bro i sangen, selv om ett refreng og ett vers er utvidet. Ian MacDonald tror at disse lengre seksjonene var skrevet av McCartney. Starr kom med bidrag til teksten, hans første komponistkredittering noensinne på en Beatles-låt. Da han imidlertid ble spurt om hva hans bidrag var på sangen svarte han spøkefullt: «Omtrent fire ord, og jeg har ikke gjort en ting siden». Til hans skuffelse unnlot den første pressingen av singlen navnet «Starkey» på låtskriverkreditteringen ved et uhell. Innspilling. Som nevnt ovenfor ble en tidlig versjon vurdert som oppfølgeren til "Please Please Me" og The Beatles håpet å spille den inn 5. mars 1963, men det var bare tid til de andre sangene som ble spilt inn den kvelden: «From Me to You», «Thank You Girl» samt en tidlig versjon av «One After 909». Versjonen på "Rubber Soul" ble spilt inn i ett opptak med overdubs 4. november 1965. I verset før gitarsoloen etter at Starr synger "«Tell Me Why»" kan en høre Lennon si: "«We already have told you that»" som en referanse til «Tell Me Why» fra foregående år. Coverversjon. I 2005 gjorde Sufjan Stevens en coverversjon på samlingen "This Bird Has Flown – A 40th Anniversary of The Beatles' Rubber Soul". Stevens beholdt kun teksten til originalen, ettersom han gjorde en tolkning av melodien og arrangementet Norsk versjon. Terje Mosnes har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Ær'u fjern eller nær». Kjell Vidars … igjen. "Kjell Vidars... igjen" er et musikkalbum utgitt av Kjell Vidars i 1973. Hei, hå nå er det jul igjen. "Hei, hå nå er det jul igjen" er et musikkalbum utgitt av Kjell Vidars i 1973. Eli Roth. Eli Raphael Roth (født 18. april 1972) er en amerikansk regissør, skuespiller, animatør, filmprodusent og manusforfatter. Oppvekst. Under oppveksten begynte Roth å lage filmer allerede som 8-åring, etter å ha sett Ridley Scotts film Alien fra 1979 bestemte han seg for å bli regissør. Med hans brødre og venner, ketchup for blod og hans fars elektriskeværktøy, lagde han over femti kortfilmer før han gikk på filmskolen ved New York University, der han vant en student Oscar. Fakta. I Roths produksjoner som for eksempel Hostel har han med Takashi Miike i en rolle og i har han med Cannibal Holocaust regissør Ruggero Deodato som en italiensk kannibal og fikk ideen for Cabin Fever (2002) da han var på Island og fikk en sak av en hud sykdom. Den nå beryktede barberings scenen i badekaret er basert på når Roth barberte ansiktet og lag av huden kom ut samtidig som han hadde har sykdommen. Han har også hatt samarbeid med Quentin Tarantino som produsent for Hostel og Eli spiller i filmen Inglourious Basterds av Tarantino. Landkreis Bautzen (1994–2008). Landkreis Bautzen (østsorbisk: "Wokrjes Budyšin") var en Landkreis i den østlige delen av Fristaten Sachsen med Bautzen og Bischofswerda som de største byene. Kretsen ble opprettet den 1. august 1994 gjennom en sammenslåing av den tidligere Kreis Bautzen med Landkreis Kamenz. Kretsen var medlem av Euroregion Neiße. Geografi. Kretsen grenset i vest og nord mot Landkreis Kamenz, i øst mot Niederschlesischer Oberlausitzkreis, i sørøst mot Landkreis Löbau-Zittau, og i sør mot Landkreis Sächsische Schweiz og Tsjekkia. Kretsen strakk seg fra hedeområder og tjern som tilhører Oberlausitzer Heide- und Teichlandschaft i nord, over Lausitzer Bergland, Wilthen og Cunewalde (på folkemunne kalt "Oberland") frem til den tsjekkiske grensen ved Sohland an der Spree. Den største elven i kretsen var Spree, som fløt gjennom hele Landkreis Bautzen. Mindre elver var Löbauer Wasser, Kleine Spree og Wesenitz, som hadde sin beliggenhet i nærheten av Bischofswerda. Den største innsjøen i areal var Talsperre Bautzen. I den nordlige delen av kretsen var det tallrike mindre vatn og innsjøer, som var populære for fiskere. I nord var kretsen preget av furuskog, i den midterste delen var det mye jordbruk, mens Lausitzer Bergland var dominert av furuskog og andre tresorter. Den 1. august 1994 ble den 955 km 2 store Landkreis Bautzen utvidet med den største delen av Landkreis Bischofswerda og fikk et areal på 961,12 km 2. I forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 2008 ble Landkreis Bautzen den 1. august 2008 slått sammen med den tidligere kretsen Landkreis Kamenz og den kretsfrie byen Hoyerswerda til den nye kretsen Landkreis Bautzen. Byer og landkommuner. Landkreis Bautzen bestod av 6 byer og bykommuner, og 25 landkommuner ("Gemeinde"). 13 av disse kommunene inngikk i 6 interkommunale forvaltningsfellesskap og forvaltningsforbund. Nedenfor ser vi kommunenes innbyggertall pr 31. desember 2008. Pegasus (album). "Pegasus" er debutalbumet til Pegasus, utgitt i 2007. Næsseslottet. Næsseslottet ved Furesøen i Danmark ble oppført i 1783 av storkjøpmannen Frédéric de Coninck ved arkitekt Andreas Kirkerup. de Coninck kjøpte ruinene av en tidligere lystgård i nærheten, Dronninggaard, som var bygget i 1661 av Sophie Amalie, kong Frederik IIIs dronning. Bygningen ble oppført i Louis-seize-stil i midten av en park med 8 like utsiktslinier som var blitt anlagt 100 år tidligere. Arealet strekker seg mot øst til Kongevejen og Rudersdal. De Coninck var fra Flandern og ansatte en landskapsarkitekt, Henri Devon – også fra Flandern – til å forestå arbeidet med parken. Han hadde inspirasjon fra den sydengelske herregårdsparken og det ble til Danmarks første romantiske hage. Den ble beplantet med eksotiske trær og mange av dem eksisterer den dag i dag. Det ble anlagt slyngede stier og utsiktspunkter over Furesøen. Utenfor den egentlige parken lot byggherren det tidligere Dronninggaard slott innrede til avlsgård. Han skaffet seg også Kaningården syd for Næsset og landstedet Frederikslund. Paviljongbygningene i haven ble tilføyet rundt 1900 ved arkitekt Axel Berg, som samtidig restaurerte slottet. Røde Kors benyttet Næsseslottet som det første asylsenter for flyktninger i 1984. I nyere tid er parken rundt slottet blitt renovert. Selve slottet er blitt omgjort til et privat kontorhotell. Arven (musikkalbum). "Arven" er et musikkalbum av gruppa Tonereise, utgitt på Grasrot Records i 2007. Vingeslag (album). "Vingeslag" er et musikkalbum utgitt av Pegasus i 2008. Håkon hadde blitt erstattet av Stefan Spång. Psykologisk tidsskrift NTNU. Psykologisk tidsskrift NTNU er et norsk fagtidsskrift med fokus på psykologi og psykologirelevante tema. Tidsskriftet ble opprettet i 1996 av studenter ved Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU). Hovedmålet bak tidsskriftet er å skape en skriftlig læringsarena for studenter ved de norske utdanningsinstitusjonene, i tillegg til å være et bidrag til nettverksbygging mellom akademia og profesjonsutøvere innen psykologterapeutisk praksis og helse- og sosialfaglig arbeid i Norge. Tidsskriftet publiserer faglige artikler innen psykologi og helsefag, og hver utgave har et spesifisert hovedtema for artiklene i utgaven. For eksempel har tidligere tema vært «Sosial påvirkning», «Arbeids- og organisasjonspsykologi», «Avhengighet» og «Frykt, angst & redsel». Tidsskriftet er medlem av Norsk Tidsskriftforening og er et av medlemsbladene for Masterforeningen i psykologi. Tidsskriftet drives per i dag gjennom frivillig arbeid av studenter ved bachelor- og masterstudier i psykologi ved NTNU. Tidsskriftet har tre utgaver i året og har kontorlokaler på Psykologisk Institutt ved NTNU. Kreis Bautzen. Kreis Bautzen var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Dresden i den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Bautzen. Kretsen var den mest folkerike i DDR og også den største i areal. Kretsen grenset i vest mot Kreis Großenhain, i sørvest mot Kreis Dresden-Land, i sørøst mot Kreis Bischofswerda, i øst mot Kreis Bautzen, i nordvest mot Kreis Senftenberg og Kreis Hoyerswerda, og i nord mot Bezirk Cottbus. Etter Tysklands gjenforening fortsatte den å eksistere fra 1990 til 1994 innenfor Fristaten Sachsen. Den 1. august 1994 ble den slått sammen med seks kommuner i Landkreis Bischofswerda, deriblant byene Pulsnitz, Pulsnitz og deres omgivelser, og enkelte kommuner i Landkreis Löbau til den nye kretsen Landkreis Bautzen som eksisterte frem til kretsreformen i Sachsen i 2008. Min første natt. "Min første natt" er et musikkalbum utgitt av Pegasus i 2009. På albumet er bandet blitt til en duo. MPP. MPP er en forkortelse for med påholden penn, et uttrykk som særlig ble benyttet den tid da ikke alle var skrivekyndige, og det hendte at man måtte signere brev, dokumenter etc. på andres vegne. Ved å føye MPP til signaturen ga man da uttrykk for at signaturen ikke var ment som en forfalskning, men at situasjonen krevet at det ble gjort slik. Uttrykket benyttes også i en litt annen sammenheng, at noen signerer et vedtak med personlig reservasjon, slik som f.eks. når en part i en koalisjonsregjering må skrive under i strid med sitt partis prisipper. Rotløs (album). "Rotløs" er et musikkalbum utgitt av duoen Pegasus i 2010 Kip Pardue. Kevin Ian «Kip» Pardue (født 23. september 1975 i Atlanta i Georgia) er an amerikansk skuespiller kjent for sine roller i filmer som Remember the Titans, Driven, The Rules of Attraction og Thirteen. Pardue studerte ved Yale university, hvor han også spilte amerikansk fotball. Pardue er kanskje mest kjent for rollefiguren «Sunshine» i Disney filmen "Remember the Titans". Bam bam bam. "Bam bam bam" er et musikkalbum utgitt av PK & Dansefolket i 2006 Kreis Bischofswerda. Kreis Bischofswerda var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Dresden i den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Bischofswerda. Etter Tysklands gjenforening fortsatte den å eksistere fra 1990 til 1994 innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Bischofswerda. Den 1. august 1994 ble den største delen av kretsen slått sammen med Kreis Bautzen og enkelte kommuner i Landkreis Löbau til den nye kretsen Landkreis Bautzen. Bare 6 kommuner ble tilsluttet Landkreis Kamenz, mens kommunen Lauterbach ble slått sammen med byen Stolpen i Landkreis Sächsische Schweiz. Ved en ny reform i august 2008 ble Landkreis Bautzen og Landkreis Kamenz slått sammen til den nye Landkreis Bautzen, som hele den nåværende Kreis Bischofswerda (uten Lauterbach) nå tilhører. Språk. Deler av Kreis Bischofswerda tilhørte grenseområdet (men ikke hovedområdet) til sorberne. Kretsen var i areal også nesten identisk med området som omfatter "Westlausitzer"-dialekten; i den sørøstlige delen av kretsen gikk denne over til "Osterlausitzer"-dialekten. Heng deg på. "Heng deg på" er et musikkalbum av PK & Dansefolket, utgitt i 2006. Amalienborgmuseet. Amalienborgmuseet i København er en del av De Danske Kongers Kronologiske Samling og ble åpnet i 1994. Den øvrige delen av museet er på Rosenborg slott. Amalienborgmuseet holder til i Christian VIIIs Palé på Amalienborg slott. Utstillingen dekker tidsrommet 1863–1972 og omfatter fire generasjoner av slekten Glücksborg; Christian IX, Frederik VIII, Christian X og Frederik IX. Kopparbergs/Göteborg FC. Kopparbergs/Göteborg FC er en svensk kvinnelig fotballklubb som spiller i Damallsvenskan. Laget har spilt siden 1970, da som Landvetter IF fra Landvetter utenfor Göteborg. På tross av den relativt like logoen, er det ingen sammenheng mellom Kopparbergs/Göteborg og IFK Göteborg. Historie. Laget Landvetter Idrottsforening har vært med i svensk kvinnefotball en stund, men markerte seg ikke i stor grad. Først i 1996 debuterte laget i Damallsvenskan med en 9. plass (av 12 lag). Etter ytterlige to sesonger der laget klatret en plass per sesong, etablerte Landvetter seg på midten av tabellen i 1999. Samme år fikk Landvetter Kopparberg bryggeri som hovedsponsor, og navnet ble byttet til Kopparbergs/Landvetter året etter. Laget fikk en mindre økning, og i 2002 endte laget på en personlig bestenotering med en 3. plass, den beste plasseringen laget hadde hatt i Damallsvenskan fram til 2010-sesongen. Samme år, i 2002, kom laget til finalen i den svenske cupen for første og hittil eneste gang. Den økende interessen for kvinnefotball i Sverige førte til at det ble sterkere tilknytning mellom Kopparbergs/Landvetter og Göteborg, der brorparten av fansen kom fra. Etter hvert ble laget flyttet til Göteborg, og fra og med 2005 skiftet klubben navn til Kopparbergs/Göteborgs FC. Som oftest droppes sponsornavnet. Det kom i begynnelsen etter navneskiftet ikke noen bemerkelsesverdig forandring, men i 2010-sesongen var Kopparbergs/Göteborg FC et topplag som kjempet med LdB FC Malmö om seriegullet. De måtte gi tapt, men tok likevel en andreplass, som er bestenotering for laget. Blant norske spillera har Ingvild Stensland spilt for klubben. Krokeidesenteret Rehabilitering. Krokeidesenteret Rehabilitering AS driver rehabiliteringskurs på to steder i Helseregion Vest: Krokeide i Fana, nær Bergen og Nærland på Jæren. Virksomheten var opprinnelig en del av tilbudet ved Krokeide Yrkesskole, myntet på tuberkuløse, senere utvidet til flere typer lidelser. Dette er i tidens løp blitt utvidet geografisk inntil skjerpede krav om kompetanse og effektivisering medførte at virksomheten ble skilt fra skoledelen, og spesialisert. Sentrene er nå en del av Helse Vests totale tilbud, og kan søkes via fastlegen. Krokeide Rehabilitering, avd Krokeide er nå spesialisert til å tilby kurs med motivasjon, trening og informasjon for pasienter med hjerte- og lungesykdom, mens avd. Nærland, med bedre internatplass, tar mot og behandler både med kronisk lungesykdom, hjertesykdom og kreftdiagnose. Målet er å få folk tilbake i arbeide, eller bedre deres funksjonsnivå i dagliglivet. Begge sentrene disponerer ekspertteam som fyller kravene til denne typen virksomhet. Walker Evans. Walker Evans (født 3. november 1903, død 10. april 1975) var en amerikansk fotograf. Walker Evans arbeidet som fotograf for FSA (Farm Secutity Administration) og er kanskje best kjent for arbeidet med å dokumentere følgene av den store depresjonen på 1930-tallet. Benny Bankboks-saken. Benny Bankboks-saken var en spektakulær tyverisak i Oslo i 1978–1979. En 22 år gammel vekter i Securitas var på jobb i Christiania Bank og Kreditkasses filial i Rosenkrantz' gate en søndag i mars 1978 fordi sikkerhetssystemene var midlertidig utkoblet på grunn av ombygging. Han var alene, og oppdaget etter hvert at det var relativt enkelt å bryte opp en bankboks i hvelvet. Han tømte rundt 150 bokser og ble til slutt dømt for tyveri av 1 250 000 kr. I løpet av «arbeidsdagen» fikk han også lånt et pass, før han reiste til København med tog, meldte fra til vaktsentralen pr. telefon om at alt var i orden, og reiste videre til Sveits med fly. I Sveits fikk han opprettet bankkonto og vekslet om penger ved å utgi seg for å være sønn av en fabrikkdirektør i Norge, og at han hadde fått med seg penger til studier og reise. Han dro videre til Brasil og forsøkte uten hell å investere pengene i ulike virksomheter. Han måtte til slutt returnere til Norge uten penger, etter eget utsagn for å ta sin straff. Norsk hydrologiråd. Norsk hydrologiråd (NHR) er et norsk samarbeidsorgan for institusjoner, organisasjoner, myndigheter og foretak med arbeidsoppgaver innen hydrologi. NHR fungerer som nasjonal komité innenfor UNESCOs Internasjonale Hydrologiske Program (IHP). Jacob Klette. Jacob Wiktor Klette (født 13. juli 1947 i Bodø) er en tidligere fotballspiller som spilte for Glimt og Lyn. Han vant cupen i 1975 med Glimt, og spilte tilsammen nesten 400 kamper for laget. Han spilte også fire kamper for SFK Lyn i daværende 1. divisjon i 1968. Etter fotballkarieren har han tatt over familiens optikerbutikk, "Jacob Klette Optik AS". Kreis Kamenz. Kreis Kamenz var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Dresden i den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Kamenz. Kretsen ble opprettet i 1952 ut av deler av Amtshauptmannschaft Kamenz som ble opprettet i kongeriket Sachsen. Den østlige delen av kretsen befant seg på sorbisk område, med talere av språket sorbisk. Etter Tysklands gjenforening fortsatte den å eksistere fra 1990 til 1994 innenfor Fristaten Sachsen. Den 1. august 1994 ble den slått sammen med Landkreis Hoyerswerda og enkelte kommuner i Kreis Bautzen til den nye kretsen Landkreis Kamenz som eksisterte frem til 2008. I begynnelsen av 1996 ble Landkreis Hoyerswerda og Kreis Dresden-Land oppløst. Derigjennom ble flere kommuner, deriblant byen Radeberg (fra Kreis Dresden), Bernsdorf, byen Wittichenau og Lauta (som inntil da hadde tilhørt Kreis Hoyerswerda i Bezirk Cottbus) med sine tilgrensende kommuner innlemmet i Landkreis Westlausitz-Dresdner LandLandkreis. The Time of Our Lives. "The Time of Our Lives" er en EP med sangeren Miley Cyrus som ble gitt ut i 2009. Den inneholder blant annet hitene "«Party in the U.S.A.»" og "«The Climb»". Ikons. "Ikons" er en samleboks fra det amerikanske hardrock/heavy metal-bandet Kiss. Boksen består av fire CD-er, hvor hver enkelt har blitt oppkalt etter bandmedlemmene, og hvor hver enkelt representerer medlemmet bidrag til bandet. 5. Skien MS. 5. Skien MS (grunnlagt 16. september 1924) er en speidergruppe under Grenland krets av Norges speiderforbund. Speidergruppa har tilholdssted på Bratsbergkleiva skole som ligger i Skien kommune. Jan Sigurd Vaagen. Jan Sigurd Vaagen (født 1945 i Haugesund) er professor i energi og prosessteknologi ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen. Han har vært tilknyttet flere utenlandske universitet og forskningssentre, blant annet ved Yale University i USA. PALS. PALS er en forkortelse for "Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen". Dette er en skoleomfattende modell for å styrke barns skolefaglige og sosiale kompetanse, forebygge og mestre atferdsproblemer i skolen og en tiltaksmodell for opplæring, veiledning og støtte til elever, ansatte og foresatte. Almklovdal. Almklovdal er en plass i Vanylven kommune i Møre og Romsdal. Her har North Cape Minerals den største utvinningen av olivin på Åheim. Dagverksbruddet ligger over den største olivinforekomsten i verden. Barna som kommer her i fra reiser hver dag med skolebuss til Åheim. I Almklovdalen er det en 4H-klubb – Fjellflora 4H. Botanisk have (København). __NOTOC__ Dammen med Palmehuset i bakgrunnen Botanisk have i København er en botanisk have som hører inn under Københavns Universitet. Haven fungerer både som forskningsinstitusjon og som rekreasjonsområde med fri adgang til de fleste avdelingene. Historie. Et blikk ut over den nåværende haven i 1870-årene kort tid etter anleggelsen. Bildet er tatt fra den nyanlagte Nørre Voldgade; i bakgrunnen ses Palmehuset og Kommunehospitalet Den første haven. Botanisk haves historie går tilbake til 2. august 1600 da den første haven ble opprettet ved et kongelig gavebrev. Den lå ved nåværende Fiolstræde og Krystalgade, var liten og ble særlig benyttet av medisinere. Den inneholdt neppe særlig annet enn de vesentligste legeplanter, og kaltes ofte «Studiegårdens hortus medicus». Botanisk Haves midler var små og ofte tilfeldige; en vesentlig støtte var en gave på kronedaler som professor Rasmus Bartholin bidro med i 1696 slik at rentene kunne bidra til havens vedlikehold. En egen gartner var ikke ansatt og hele haven var bare et vedheng til en professorbolig hvor den tilfeldig innlosjerte professor sto for dyrkingen av haven uansett hvilke interesser eller kunnskaper han hadde på området. Det har neppe blitt dyrket mer enn cirka 200 arter og de var ordnet alfabetisk. Etter Københavns brann i 1728 ble haven ytterligere redusert da det måtte tas grunn fra den til gateutvidelser. Denne botaniske haven besto inntil 1778 da den ble redusert til lysthave til professorboligen. Den andre haven. Imidlertid var naturvitenskapen i fremgang og på det botaniske feltet var det spesielt Carl von Linné som gjorde en stor innsats. Også i Danmark fikk botanikken et oppsving. Blant annet ble den tyske botanikeren Georg Christian Oeder tilkalt i 1752 og under han ble det anlagt en ny botanisk have på en tomt som Frederik V hadde i Amaliegade. Anleggelsen av haven kom til å ta lang tid med uttørring, planering og kultivering. Dessuten skulle det føres opp veksthus, foredragssal og andre lokaler. Bare en del av det utlagte arealet rakk å bli fullført, men en mindre del åpnet for publikum i 1763. Den fikk imidlertid aldri noen stor betydning blant annet fordi den lå i en større avstand fra universitetet. Samtidig ble den opprinnelige haven holdt vedlike slik at man faktisk rådde over to haver. I 1778, 25 år etter opprettelsen, ble Amaliegadehaven kjøpt tilbake av Christian VII for riksdaler for å gi plass for nye bolig- og forretningsbygg. Den tredje haven. a> (som ses i høyre side) En ny botanisk have ble nå satt i stand i 1778 ved Charlottenborgs slottshave som kongen ga til formålet. haven skulle drives og finansieres i fellesskap av kongen og universitetet og det ble derfor innsatt to direktører: Christian Friis Rottbøll, som var botaniker og medisinsk professor ved universitetet, og Johan Theodor Holmskjold som var geheimeråd og utpekt av kongen. Denne haven var på mange måter en stor suksess. Antallet av arter steg i tidens løp til opp mot og det ble oppført veksthus, bibliotek og samlinger. Den var (etter noen utvidelser) 2,3 ha stor og gikk i 1817 over til universitetet. De store kravene som vitenskapen etter hvert stilte til «Hortus academicus» og dens fasiliteter og den betydningen som haven har for befolkningen, gjorde at behovet for mer plass ble stadig mer påtrengende. Den fjerde haven. Anleggingen av en ny have startet i 1871 med J.C. Jacobsen som leder av byggekomiteen og ble avsluttet i 1874. H.A. Flindt utformet haven som fremdeles utgjør den nåværende Botanisk Have. Jacobsen var pådriver for å få reist Palmehuset som han tegnet selv i samarbeid med arkitekt F.E. Kerrn etter inspirasjon fra drivhuset i Royal Botanic Gardens i Kew og Krystallpalasset i London. Innholdet i haven. I tillegg kommer 27 veksthus med forskjellige plantegrupper og vekstforhold. Av disse er 10 hus åpne for publikum. De mest kjente av disse husene er de fem som inngår i det store palmehuset som har eksistert siden haven ble opprettet. Se også. Skulpturer i Botanisk Have A World Without Love. «A World Without Love» er en britisk sang spilt inn av Peter & Gordon, accompaniment conducted by Geoff Lowe i Abbey Road Studios, 21. januar 1964 og utgitt som duoens første single 28. februar 1964. Platebetegnelsen var Columbia DB 7226. Produsent var Norman Newell. Melodi og tekst var laget av Paul McCartney, men tilskrevet McCartney. B-siden var «If I Were You», skrevet av Peter & Gordon. «A World Without Love» var med på duoens debutalbumer i Storbritannia og i USA med samme tittel som sangen. «A World Without Love» er én av The Rock and Roll House of Fame's 500 Songs that Shaped Rock and Roll. Paul McCartney syntes ikke sangen var god nok for The Beatles. Før han gav sangen til Peter and Gordon ble den tilbudt Billy J. Kramer, som avslo den. En vesentlig grunn til at nettopp Peter & Gordon fikk sangen, var at Peter (Peter Asher) var bror til skuespillerinnen Jane Asher som på den tiden var kjent som Paul McCartneys venninne. McCartney beskrev John Lennons reaksjon på sangen: "«Den morsomme første linjen pleide alltid å behage John. Please lock me away - Ja, okey. Slutt på sangen»". Den finnes ikke på noen utgivelser med The Beatles. Norsk versjon. Andreas Diesen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «I mitt sinns ensomhet». Vannsport. Vannsport er et samlebegrep på aktiviteter i, rundt og på vann. Eksempler kan være elvepadling, dykking, windsurfing, fiske, svømming osv. Vannsport er en lettere form for sjøliv, og kan utøves i saltvann, flatt- og rennende ferskvann. Kom nærmere…. "Kom nærmere..." er debutalbumet til PK & Dansefolket, utgitt i august 2002. Turkart. Turkart er et kjent begrep om en type kart som er utviklet for bruk på tur. Et turkart er egnet for planlegging av tur, bruk på tur og som minne fra tur. Et turkart inneholder informasjon som er nyttig på tur som stier, turmål, severdigheter og servicetilbud på utgangspunkt og ved endepunkt. Den mest brukte målestokken på turkart er 1:50 000, men 1:25 000 og 1:100 000 er mye brukt. De mest brukte turkartene i Norge er kartene i "Den nasjonale turkartserien" som utgis av Nordeca i samarbeide med Statens Kartverk og Den Norske Turistforening. Det samlende merke for alle kart i "Den nasjonale turkartserien" er varemerkebeskyttet og eies i dag av Nordeca. Diagonal. Diagonalene av en kube med sidelengdene 1. AC' (vist i blått) er en "mellomroms diagonal" med lengden formula_1, mens AC (vist i rødt) er en "fjes diagonal" og har lengden formula_2. Diagonal er i geometrien et linjestykke som forbinder to ikke nærliggende hjørner, altså som går fra ett hjørne i en mangekant til et annet uten å falle sammen med noen side. Ordet «diagonal» stammer fra det greske διαγώνιος ("diagonios", fra "dia-" («gjennom», «på tvers») og "gonia" («vinkel» beslektet med "gony" «kne»). Adjektivet "diagonal" kan i videre mening bety «skråttløpende» eller «på skrå». Vannsportkart. Vannsportkart er kart utviklet spesielt for brukere som utøver vannsport. Kartene er vannfaste og i et materiale som tåler fysiske påkjenninger. Detaljgraden er ofte stor og målestokken 1:25 000. Vannsportkart er et enklere alternativ til sjøkart som i stor grad inneholder samme informasjon. Vannsportkart er ikke offisielle sjøkart, og er derfor ikke beregnet for navigasjon. Dmitri Dashinski. Dmitri Dashinski, russisk Дмитрий Дащинский – Dmitrij Dasjtsjinskij, hviterussisk Дзмітры Дашчынскі – Dzmitry Dasjtsjynski (født 9. november 1977) er en hviterussisk freestyler. Han har deltatt i Vinter-OL 1998 (bronse), Vinter-OL 2002, Vinter-OL 2006 (sølv) og Vinter-OL 2010. I kjempeslag. "I kjempeslag" er et musikkalbum av PK & Dansefolket, utgitt i 2004. Patrick Deneen. Patrick Deneen (født 25. desember 1987) er en amerikansk freestyler. Han vil delta i Vinter-OL 2010 i kulekjøring. Salangtunnelen. Salangtunnelen (persisk: تونل سالنگ, "Tūnel-e Sālang") er en 2,6 km lang veitunnel som går under Salangpasset i fjellkjeden Hindu Kush i Afghanistan. Tunnelen forbinder Charikar og Kabul med Mazwr-e Sharif og Termez, og er den viktigste nord-sør-forbindelsen i Afghanistan. Den ligger ca. 3400 meter over havet, og er med det en av verdens høyestliggende veitunneler. Salangtunnelen har en bredde og høyde på 7 meter. Ca. 1000 kjøretøyer passerer gjennom den pr. dag. I 1955 signerte Afghanistan og Sovjetunionen en avtale om at landene sammen skulle utvikle Salangveien, i utgangspunktet over det 3878 meter høye Salangpasset. Salangtunnelen åpnet i 1964 og ga helårsforbindelse fra Nord-Afghanistan og Sovjetunionen til Kabul. Tunnelen var den høyest beliggende veitunnelen i verden fram til 1973, da Eisenhowertunnelen i Rocky Mountains i USA åpnet. Ulykker. Under Den afghansk-sovjetiske krig (1979–1989) var Salangtunnelen en viktig militær forbindelse til Sør-Afghanistan, men også et utsatt punkt for bakholdsangrep fra Mujahedin. 3. november 1982 omkom anslagsvis 64 sovjetiske soldater og 112 afghanere i en brann i tunnelen. Sannsynligvis etter en kollisjon eksploderte en tankbil, og brannen spredde seg til en militærkolonne. Etter at Sovjetunionen trakk seg ut av Afghanistan i 1989, forfalt Salangtunnelen på grunn av manglende vedlikehold. Under krigføringen mellom Nordalliansen og Taliban i 1997–98 ble tunnelportalene og ventilasjonsanlegget ødelagt, og den mørke tunnelen kunne deretter bare passeres til fots. Etter dette måtte biltransport ta en 300 km lang omvei, og transport mellom Kabul og Nord-Afghanistan tok 72 timer mot 10 timer da tunnelen var åpen. Etter at Taliban var slått, ble tunnelen satt i stand igjen av mannskaper fra blant annet Afghanistan, USA, Russland og Frankrike, og tunnelen ble gjenåpnet 19. januar 2002. 6. februar 2002, bare noen uker etter gjenåpningen, førte snøras vet tunnelens søndre åpning til at flere hundre mennesker ble innestengt i tunnelen. De fleste ble reddet, men flere mennesker frøs ihjel eller omkom på grunn av eksosforgiftning. I februar 2010 omkom minst 28 mennesker etter at det gikk snøras på begge sider av Salangtunnelen. Enkelte av de omkomne døde av eksosforgiftning eller frøs ihjel i biler som var innestengt i tunnelen. Livet lar skjebna få rå. "Livet lar skjebna få rå" er et musikkalbum av PK & Dansefolket, utgitt i 2005. Blås i Det. Blås i Det ble stiftet i 1988. Korpset ble stiftet som et initiativ for å styrke samholdet blant foreldrene i daværende Lillås Skolekorps. Siden har man tatt inn som medlemmer voksne i alle aldre, med eller uten barn i Lillås eller andre skolekorps i Horten Kommune. Sjeik. Sjeik (arabisk: شيخ) er et arabisk ord/tittel som betyr "eldste". Det er vanlig å gi tittelen "sjeik" til en aktet klok mann eller en islamsk lærd. Selv om tittelen som oftest refererer til en mann har det også eksistert et fåtalls kvinnelige sjeiker i historien. Da ordet har samme betydning som "eldste" viser det også til en mann av alderdom generelt. Vanligvis er en person kjent som sjeik etter å ha fullført sitt universitetsstudium i islamske studier, og er trent i å ha forelesninger. Ordet sjeik under denne betydningen er et synonym for Alim, Mawlawi, Mawlana, Muhaddith, Faqih, Qadi, Mufti, Hadhrat og Hafiz. Etymologi og betydning. Ordet er knyttet til alder og aldring: ش – ي – خ,"Shin-yā'-Kha" '. Begrepet betyr bokstavelig talt en mann av alderdom, og det er brukt i den forstand i Koranen. Senere kom det til å bli en tittel som betyr leder, eldre, eller edel, spesielt på den arabiske halvøy. På grunn av den kulturelle betydningen fra arabisk sivilisasjon, og særlig gjennom spredning av islam, har ordet fått valuta som et religiøst begrep i mange andre deler av verden – spesielt i muslimske kulturer i Afrika og Asia. John D. Goeken. John D. «Jack» Goeken (født 1929/1930, død 16. september 2010) død er en grunder innen telekommunikasjon som etablerte selskapet Microwave Communications Inc., MCI Inc. Goeken etablerte bl.a. selskapene FTD Mercury Network, Airfone, In-Flight Phone Corp. Goeken Group Corporation er Mr. Goeken's holdingselskap. Goeken etablerte selskapet In-Flight Phone Corporation i Oakbrook, Illinois, for å ta opp konkurransen med GTE Airfone, which held a monopol på air-to-ground telecom. Hybomitra lundbecki. "Hybomitra lundbecki" er en av kleggene i slekten "Hybomitra". Den er en stor flue, mellom 15-17 millimeter lang. Den er ganske vanlig og utbredt i Europa og vest i Asia. Finnes i Norge. Den voksne kleggen flyr fra sist i mai til slutten av juli. "Hybomitra lundbecki" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Hybomitra tropica. "Hybomitra tropica" er en av kleggene i slekten "Hybomitra". Den er en stor flue, mellom 16-17 millimeter lang. Den er utbredt i Mellom-Europa, og finnes lengst sør i Norge. Den voksne kleggen flyr fra slutten av mai og litt inn i juni. "Hybomitra tropica" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Mesterligaen i fotball for kvinner 2007/2008. UEFA Women's Cup 2007–08 var den syvende sesongen av Mesterligaen i fotball for kvinner. 45 lag fra 44 UEFA-medlemsland deltok (Arsenal LFC var kvalifisert som titterlforsvarer, og dermed stilte England med to lag). I finalen slo 1. FFC Frankfurt sammenlagt 4-3 over Umeå IK og vant dermed sin tredje UEFA-Cup-tittel. Første kvalifiseringsrunde. Kvalifiseringen til sluttspillet ble todelt. Vinnerne av de fire beste seriene (den norske, tyske, svenske og danske) pluss tittelforsvareren Arsenal var direktekvalifisert til andre runde. De resterende 40 deltakende lagene ble plassert i ti kvalifiseringsgrupper. De ti vinnerne og beste toer kom videre. Kreis Hoyerswerda. Kreis Hoyerswerda (sorbisk: "Wokrjes Wojerecy") var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Cottbus i den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Hoyerswerda. Etter Tysklands gjenforening fortsatte den å eksistere fra 1990 til 1994 innenfor Fristaten Sachsen. Den 1. august 1994 ble den slått sammen med Kreis Kamenz og enkelte kommuner i Kreis Bautzen til den nye kretsen Landkreis Kamenz som eksisterte frem til 2008. Historie. Landkreis Hoyerswerda eksisisterte opprinnelig siden 1825 i den prøyssiske provinsen Schlesien. Etter andre verdenskrig falt dette området innenfor Sowjetische Besatzungszone og ble innlemmet i Sachsen. I 1949 ble den en del av DDR, og i 1952 ble dens vestlige del skilt ut som Kreis Senftenberg, mens den gjenværende delen fortsatte under navnet Kreis Hoyerswerda. Gjennom spesielt utvidelsen av brunkull-industrien opplevde Kreis Hoyerswerda, siden midten av 1950-tallet en uvanlig sterk befolkningsvekst, sammenlignet med de andre kretsene i DDR. I 1965 ble kommunen Lauta tildelt statsrett, og det samme skjedde med Bernshof tre år senere. Etter Tysklands gjenforening fikk Kreis Hoyerswerda tilbake sin status som Landkreis i henhold til tysk kommunalrett. Fra og med 1990 ble største delen av kretsen overført fra Brandenburg, i den tidligere Bezirk Cottbus, til Sachsen. Under kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996 ble den sammen med Kreis Kamenz slått sammen til Landkreis Kamenz, mens byen Hoyerswerda fortsatte som en kretsfri by og kommunen Uhyst ble overført til Niederschlesischer Oberlausitzkreis. Under kretsreformen i Sachsen i 2008 ble Landkreis Kamenz, Landkreis Bautzen (1994–2008) og den kretsfrie byen Hoyerswerda slått sammen til den nye Landkreis Bautzen. Hamming-avstand. Illustrasjon på Hamming-avstanden mellom 3-bit strenger Innen informatikk er Hamming-avstand et mål på forskjellen mellom to strenger. Begrepet ble introdusert av Richard Hamming i 1950, og kan defineres som det minste antall utskiftninger som er nødvendig for å transformere den ene strengen til den andre. For eksempel har de binære strengene "01" og "10" en Hamming-avstand på to, da to biter må byttes om for å komme fra den ene til den andre. Hybomitra montana. "Hybomitra montana" er en av kleggene i slekten "Hybomitra". Den er en middels stor flue, mellom 12,5-16 millimeter lang. Den er utbredt i Europa. Finnes i Norge. Den voksne kleggen flyr i juni til august. "Hybomitra montana" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Det e lov å ha drømma. "Det e lov å ha drømma" er et musikkalbum utgitt av Holmsve i 1998. Hybomitra borealis. "Hybomitra borealis" er en av kleggene i slekten "Hybomitra". Den er en middels stor flue, mellom 13-15 millimeter lang. Den har en nordlig utbredelse i Europa, Asia og øst til Sibir. Finnes i Norge. Den voksne kleggen flyr i juni til august. "Hybomitra borealis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Hybomitra muehlfeldi. "Hybomitra muehlfeldi" er en av kleggene i slekten "Hybomitra". Den er en middels stor flue, mellom 14-16 millimeter lang. Den er utbredt i nordlige deler av Europa, Asia og øst til Sibir. Den voksne kleggen flyr sist i juni litt utover i juli. "Hybomitra muehlfeldi" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Nordeca. Nordeca (tidligere Ugland IT Group) er et norsk selskap innen geografiske informasjonstjenester. Nordeca er en av de største leverandørene av geografiske data i Norge og markedsleder innen kart for tur og sjø gjennom utgivelsen av kartseriene Turkartserien (turkart), Norge-serien, Båtsportserien (båtsportkart) og Vannsportserien (vannsportkart). Selskapet leverer tjenesteporteføljen Insight som brukes innen salg, analyse, planlegging og forvalting i en rekke bransjer. Insight er nettbasert og kjøres på PC, nettbrett og mobil. Selskapet er en av Statens kartverks forhandlere av digitale produkter, kart og eiendomsinformasjon. Selskapet har ca. 30 ansatte og holder til på Lysaker i Bærum. Historie. Nordecas historie går tilbake til 1990 da selskapet Totalkart AS ble startet i Trondheim. Totalkart hadde som formål å gjøre geografisk informasjon enklere tilgjengelig for brukerne. Hoyerswerda. Hoyerswerda (oversorbisk: "Wojerecy") er en by i Landkreis Bautzen i Sachsen. Som den største byen i det nordlige Oberlausitz, befinner den seg ca 35 km sør for Cottbus og 55 km nordøst for Dresden i sorbernes språkområde. Byen er en del av byforbundet mellom Bautzen, Görlitz og Hoyerswerda i Sachsen. Edwin R. Thiele. Edwin R. Thiele (1895–1986) var en amerikansk misjonær i Kina, redaktør, arkeolog, forfatter, og spesialist på "Det gamle testamente" i "Bibelen". Han er best kjent for sine kronologiske studier av den hebraiske kongetid. Biografi. Thiele var født i Chicago og fikk utdannelse ved Emmanuel Missionary College (som i 1960 ble omdøpt til Andrews University) i 1918 med en akademisk grad i oldtidsspråk. Etter to år som misjonsskretær for East Michigan Conference for trossamfunnet Syvendedagsadventister, lot han seg verve som misjonær i Kina. I løpet av hans 12 år lange arbeid i Kina var han også redaktør og leder for forlagshuset Signs of the Times Publishing House i Shanghai. Etter å ha kommet tilbake til USA tok han en akademisk grad i arkeologi på Universitet i Chicago i 1937. Han ble deretter medlem av religionsfakultet ved Emmanuel Missionary College samtidig som han fortsatte sitt doktorarbeid ved Universitet i Chicago. Han tok filosofisk doktorgrad (PhD) i bibelsk arkeologi i 1943. Hans doktorgradsavhandling, senere utgitt som "The Mysterious Numbers of the Hebrew Kings" er gjennomgående blitt vurdert som det endelige verk i å kronologisere de hebraiske kongene. Han reiste meget i hele Midtøsten mens han gjorde sin forskning. I tillegg er Thiele også forfatter av en populærframstilling, "Christianity, Knowing God" (1979). Etter at hans hustru Margaret døde fullførte han studiet av "Jobs bok", kalt "Job and the Devil" (1988), som ble skrevet i samarbeid med sin hustru. I dette verket argumenterte forfatterne for at Leviatan (og Behemot) er knyttet til kaos- eller ondskapsmysterier i Midtøsten. Således forslår forfatterne at Job er et bilde på Guds kamp med Det Onde som det bakenforliggende temaet for Jobs lidelser. Fra 1963 til 1965 tjente han som professor for oldtiden ved Andrews University. Etter å ha pensjonert seg fra forelesninger i 1965 flyttet han til California hvor han fortsatte å skrive. Han døde ved St. Helena i California i 1986. Han er gravlagt på kirkegården Rose Hill Cemetery i Berrien Springs, Michigan. Afferent. Afferent viser til noe som leder innover, eller inn til. Mye brukt om nerver eller blodårer. Motsatt av efferent, som leder utover eller bort fra. Myelopati. Myelopati er en sykdom eller en skade i ryggmargen (margaffeksjon). Eksempelvis kan langvarig mangel på Kobalamin (vitamin B12) medføre degenerasjon av bakstrengene, dorsalhornene. Betegnelsen brukes videre for en rekke tilstander der ryggmargen er påvirket slik at det gir symptomer i de lavere ekstremiteter og kroppsdeler. Symptomer kan være balanseproblemer, lammelser og problemer med vannlating. Selv om myelopati kan omtales som en ryggmargsskade, skilles den fra dette ved at myelopati blir definert som en sykdom, mens begrepet ryggmargsskade oftest nyttes for skader som resultat av en fysisk traume eller påkjenning. Ryggmargsskade. Ryggmargsskade er en skade på ryggmargen som leder til myelopati eller skader på nerver eller aksoner som bringer motoriske og sensoriske signaler til og fra hjernen. Skadene kan medføre følelsesløshet, balanseproblemer eller lammelser. Gunnar Tore Stenseng. Gunnar Tore Stenseng (født 1946) er norsk politiker fra Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Nord-Fron kommune i perioden 1984–2007. Han regnes som en av nestorene i Oppland Arbeiderparti og har også vært KS-leder i en årrekke. Han er nå fylkestingsrepresentant i Oppland og leder av Oppland trafikksikkerhetsutvalg. Han har vært og er en markant politisk skikkelse i Oppland, og fikk mye medieoppmerksomhet for å ha brutt med sitt eget parti i Teater Innlandet-saken. Stenseng fikk i 2007 Kongens fortjenestemedalje i gull. Bundesliga (fotball kvinner) 2007–08. Bundesliga i fotball for kvinner 2007–08 er den attende sesongen av Bundesliga i fotball for kvinner, Tysklands øverste fotballiga. Sesongen begynte den 19. august 2007 og sluttet den 15. juni 2008. Frankfurt vant sesongen med Duisburg ett poeng bak. Sluttabell. K = Kamper spilt; V = Kamper vunnet; U = Kamper endt uavgjort; T = Kamper tapt; + = Scorede mål; - = Inslupne mål; MF = Målforskjell; P = Poeng Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. Lyø. Lyø er en øy i det Sydfynske Øhav med et areal på 6 km² og 130 innbyggere. Øya ligger syd for Fåborg, som den har fergeforbindelse til sammen med Avernakø. Lyø by. Midt på øya ligger den store landsbyen. Den har mange stengjerder og gårder. Byen har forandret seg mye gjennom årene, men det er tradisjon for å bevare det gamle. Karakteristisk for byen er de store trærne, fem andedammer (branndammer, opprinnelig tolv) og den tette bebyggelsen. Havnen. Havnen ligger ca. 1 km fra Lyø by og har fergeleie og lystbåthavn. Lyø kirke. Kirken, som er bygget av rå kampestein, er oppført under reformasjonen og endret flere ganger, bl.a. i 1640 årene og sist i 1980 årene. Kirkegården er sirkelrund og en av de peneste og mest særpregede i Danmark. Etter reformasjonen har det vært 24 sogneprester på Lyø, men fra 2008 blir sognet betjent fra Faaborg. Severdigheter. Klokkestenen er flere tusen år gammel, og avgir toner, når man slår på den. Mange fortellinger knytter sig til klokkesteinen, blant annet, at man kan få et ønske oppfyllt, når den avgir lyden sin. Lyø er også kjent som stedet hvor kong Valdemar Sejr og han sønn ble tatt til fange natten mellom den 6. og 7. mai 1223 av grev Henrik av Schwerin. Guanches. Rekonstruksjon av en guanchelandsby (Tenerife).Los Guanches er det spanske navnet på den eldste kjente befolkningsgruppa på de større Kanariøyene, innvandret en gang mellom 1 000 og 100 år f. Kr. Ordet "guanche" stammer fra "guanchinet" som ordrett betyr «menneske fra Tenerife» (fra "guan" = menneske og "Chinet" = Tenerife). I dag regnes guanchefolket som utdødd, eller muligens rett og slett assimilert med europeiske innvandrere som for alvor begynte å befolke øyene på 1500-tallet. Deres opprinnelige kultur er utdødd, men deres plystrespråk Silbo har overlevd i dalene på La Gomera. Historie. a> guanchekongen som han har tatt til fange (Tenerife). Den romerske forfatteren og hærføreren, Plinius den eldre refererer til Juba II, konge av Mauretania, som hevder at en mauritansk ekspedisjon år 50 f.Kr. fant ruiner av store bygninger, men en heller sparsom befolkning, noe som kan tyde på at det muligens har vært en sivilisasjon på øyene før guanchefolket kom. Senere beretninger tyder på at det var en viss trafikk fra middelhavslandene, blant annet er det funnet håndverksgjenstander fra Mallorca og de andre baleariske øyene. Det eksisterer en rekke myter om "Los Guanches", men få etterrettelige kunnskaper. Ingen vet riktig hvor de kom fra, og lite er kjent om dem, ut over det paradoksale faktum at disse øyboerne ikke hadde kunnskaper om å lage havgående fartøyer. Dette har satt grå hår i hodet på mange arkeologer, og det er sikkert også en av grunnene til at dette folket var lite kjent i landene omkring før Kanariøyene på 1400 og 1500-tallet mer og mer ble brukt som mellomstasjon for europeiske slavehandlere. Den spanske erobringen startet i 1402 med ekspedisjonene ledet av Jean de Béthencourt og Gadifer de la Salle til Lanzarote. Alle Kanariøyene falt etter tur. Tenerife var den siste som holdt stand, men også denne måtte overgi seg i 1496. De fleste guanches møtte samme skjebne som indianerne i Sør-Amerika, døde i kontakt med de spanske erobrerne, enten i direkte kamp eller som følge av infeksjossykdommer, som de hadde liten immunitet overfor. Språk, kultur og religion. Helleristninger utført av guanches på La Palma På bakgrunn av de få ord, stedsnavn og familienavn som fins blir språket guanche gjerne klassifisert som et berbisk språk." Referanser. Spanias kolonihistorie Adiheterothripidae. Adiheterothripidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen trips (Thysanoptera). Trips er små insekter mellom 0,5 og 1,5 cm lange, men de fleste er under 5 millimeter. Det er bare kjent seks nålevende arter, men i tillegg blir minst 17 fossile arter ført til denne familien. Utseende. Små, spinkle trips, gjerne brune på farge. Antennene er tynne og består av ni klart skilte ledd, alle leddene bortsett fra det innerste har tverr-rader av fine hår (microtrichia). Ledd tre og fire har brede, kjegleformede sansehår. Liv og utvikling. De artene der biologien er kjent lever på døde kvister, der de trolig spiser sopphyfer, eller fra blomstene på daddelpalmer. Utbredelse. Familien har et oppdelt utbredelse: to arter lever i det vestlige USA, mens de fire artene i slekten "Holarthrothrips" finnes mellon Kanariøyene i vest og India i øst. En gammel gruppe? Familien blir regnet som en av de mest primitive gruppene av trips. I tillegg til de seks nålevende artene er det beskrevet 17 fossile arter fra rav som blir plassert i denne familien, mange av disse fra Kritt-tiden. Fauriellidae. Fauriellidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen trips (Thysanoptera). Trips er små insekter mellom 0,5 og 1,5 cm lange, men de fleste er under 5 millimeter. Utseende. Disse tripsene har slanke, ni-leddete antenner. Hodet er noe kjegleformet, beina slanke. Liv og utvikling. Artene synes å være knyttet til blomster, kanskje særlig i kurvplantefamilien. De to europeiske artene er muligens knyttet til planter i malurtslekta ("Artemisia"). Utbredelse. Familien er representert med én art i California, to fra det sørøstlige Afrika og to fra Sør-Europa. Lars Nyberg. Lars Gunnar Nyberg (født 7. desember 1951) er en svensk bedriftsleder. Lars Nyberg er siviløkonom fra Stockholms universitet og har en lang og framgangsrik karriere både internasjonalt og i Sverige, bl.a. med operative roller innen Philips og NCR. Han har også hatt styreoppdrag i Sandvik, Micronic Laser Systems, IBS, Data Card, Autoliv samt Snap-On. Lars Nyberg tiltrådte den 1. september 2007 som adm. dir. for TeliaSonera. Billy Don't Be a Hero. «Billy Don't Be a Hero» er anti-krigssang fra 1974 med Paper Lace og ble igjen spilt inn på plate av Bo Donaldson and the Heywoods. Den var skrevet av Mitch Murray og Peter Callender. Fordi sangen ble utgitt i 1974 blir den ofte assosiert med Vietnamkrigen, selv om den også kan referere til Den amerikanske borgerkrigen, noe som blir bevist av "«soldier blue»" (Nordstatshæren) i teksten og av singlecoveret. En kvinne er opprørt over at hennes forlovede velger å forlate området med en armékontingent som passerer gjennom byen og går med den for å kjempe. Sangen fortsetter med å beskrive hvordan Billy falt i kamp i et slag etter å ha meldt seg frivillig til å ri ut og søke forsterkninger. På slutten av sangen kaster kvinnen bort sørgebrevet som underretter henne om Billys «heroiske død». Folk'n'roll. "Folk'n'roll" er et musikkalbum utgitt av Publiners i 2003. Dette var bandets første plate med engelske tekster. Heim (album). "Heim" er et musikkalbum utgitt av Publiners i 2005. Dette er bandets første plate på norsk. Stein-Erik Vellan. Stein-Erik Vellan (født i 1965) er en norsk bedriftsleder og tidligere basketballspiller fra Rykkinn i Bærum. Vellan er siden februar 2012 konserndirektør for privatmarkedet i Telenor Norge. Han var fra februar 2009 til høsten 2010 administrerende direktør i Uninor, Indias åttende landsomfattende mobilselskap. Vellan kom da fra stillingen som administrerende direktør i Telenor Serbia hvor han tiltrådte høsten 2006. Vellan har tidligere hatt lederstillinger i Telenor Norge, blant annet som leder for bedriftsmarkedet. Stein Erik Vellan har utdanning i markedsføring fra Norges Markedshøgskole (BI). Han var markedssjef i Cap Gemini fra 1993 og administrerende direktør i Thrane-gruppen i Danmark fra 2000, inntil han gikk til Telenor i 2001. Vellan er tidligere basketballspiller på elitenivå og har 50 landskamper for Norge. Han inngår i Basketballforbundets adelskalender. Norske kongofarere. Fra 1883 var det en rekke nordmenn som søkte seg til Fristaten Kongo, mange med god utdannelse, men som likevel ikke fant seg til rette i hjemlandet. Fristaten var i realiteten den belgiske kong Leopold II s personlige eiendom og forholdene var vanskelige. Mange døde, flere kom hjem med ødelagt helse, men noen klarte seg også. I 1939 stiftet en liten gruppe Norske Kongoveteraners Forening. Noen av dem var kjente nazister, men de ble ekskludert da foreningen etablerte seg på nytt etter krigen. Driv (album). "Driv" er et musikkalbum utgitt av Publiners i 2008. Dette var den første og siste med Vidar Tilrem på fele og banjo. Friksjonsøkende materialer og utstyr for is og snø. Friksjonsøkende materialer og utstyr for is og snø henger sammen med artikkelen; Strømidler for is og snø. Friksjonsøkende materialer og utstyr betyr at vi ser på hva bilhjul kan oppnå av tilstrekkelig friksjon (som bildekk med og uten kjettinger for kjørende), og hva vi gående kan oppnå av friksjon (som skosåler med og uten brodder). Dette betyr at vi i denne artikkelen ser på materialer og utstyr som øker friksjonen ut fra det vi "berører underlaget med". Og i artikkelen Strømidler for is og snø ser vi på materialer som øker friksjonen ut fra det vi "strør/legger på underlaget" og det som løser opp isen eller snøen. Friksjonsøkende materialer og utstyr for is og snø kan deles i to grupper; Begrepet friksjon er grunnleggende for dette tema. Enkelt sagt betyr høy friksjon at det er sikkert å kjøre og å gå, og lav friksjon betyr det motsatte; å miste veigrepet når vi kjører eller å falle når vi går, se nærmere forklaring av friksjon under Strømidler for is og snø. Gruppe 1; Utstyr knyttet til kjørende. Det er et stort, globalt marked for bildekk, og det brukes også store midler for å finne frem til riktige dekktypene på vinterføre med ulike gummiblandinger og mønster og pigger (mengde og størrelse). Og målet er å få størst mulig friksjon på alle typer vinterforhold. Det finnes mye stoff om dette emnet i ref 1. Moderne kjøretøyer er også utstyrt med tekniske systemer som bedrer kjøreegenskapene på is og snø, som ABS-bremser (optimal oppbremsing – se pkt 3.1; Tilstrekkelig friksjon under: Strømidler for is og snø), og differensialsperre (”låsing” av begge drivhjulene når et av disse begynner å spinne). Men verken gode dekk eller de nye tekniske systemene er tilstrekkelige for alle typer vinterføre (spesielt ikke kald, hard og jevn is). Derfor brukes det flere produkter som skal øke hjulenes friksjon, og de mest kjente er ulike typer kjettinger (laget av stål og andre metaller), autosokken (laget av tekstil), dekk-klister og dekkrens. Kjettinger er et kjent og sikkert hjelpemiddel for å få god friksjon (nesten "tannhjuleffekt" på alle typer overflater av is og snø, men de fleste kvier seg for å sette disse på – ofte fordi mange av oss har liten trening, og det kan være et tungt arbeid. Hurtigkjettinger er de rimeligste og enkleste og de koster noen 100-lapper. Autosokken er langt lettere å sette på, men de er vanligvis dyrere enn hurigkjettingene. Erfaringer sier at de virker bra på tørr is og snø, men usikkerheten er større når det blir vått, og når det er mye snø (se ref 2). Mye tyder på at Autosokken virker på samme måte som materialer med stor absorpsjonsevne for vann (se Strømidler for is og snø, pkt 2.1 og pkt 4), hvilket betyr god friksjon i forhold til sand og singel. Men verken kjettinger eller Autosokken kan monteres på noen enkel måte når vi spinner i en isgrop. Dekk-klister skal øke friksjonen ved at det tilføres et stoff som skal gi høyere friksjon. Dekkrens har den evnen at det renser dekket for veistøv (olje- og asfaltpartikler), og dette gjør at dekkets friksjon øker, (det finnes produktopplysninger på nettet, både for dekk-klister og dekkrens). Dokumentasjon på hvilken økt friksjon dekk-klister og dekkrens gir er ikke kjent. Det finnes også eksempler på at folk også bruker det de har for hånden som gulvmatter eller tilfeldige tekstiler, men da er vi over på: Strømidler for is og snø, hvor materialene legges på den glatte overflaten. Gruppe 2; Utstyr og materialer knyttet til skotøy. På samme måten som bildekk har ulik kvalitet av gummiblanding og pigger, er det også for skotøy. Men det er svart lite fokus på kvaliteten av skosåler i motsetning til bildekk, når det gjelder friksjon på glatte flater. Spesielt er det overraskende at sålene på vinter-dame-støvler ofte har dårlig friksjon. Men det finnes såkalt friksjonssikkert skotøy med rett grunniblanding i sålen. Det mest kjente og effektive friksjonssikre hjelpemiddel for skotøy er ”brodder” (gummestrikker/såler med pigger, som tres på skosålene). På noen sko er det også montert pigger (stål) på skohælene som er regulerbare (kan skjules i hælen når de ikke er i bruk), og det finnes vintersko hvor hele sålen har fastmonterte pigger (permanente brodder). Se ref 3. Strømidler for is og snø. Strømidler for is og snø har den hensikt å gi glatte overflater med is og snø, økt friksjon med ulike typer materialer. I denne sammenhengen betyr derfor betegnelsen; ”Strømidler for is og snø”, at vi ser på materialer som "legges på den glatte overflaten" for å øke friksjonen. Den andre artikkelen om dette emnet; Friksjonsøkende materialer og utstyr for is og snø ser på det som øker friksjonen ut fra det vi "berører underlaget med". Strømidler for is og snø kan deles i tre grupper; 1) Stoffer eller materialer som "legges på den glatte overflaten" kan være sand eller grus, eller materialer som absorberer vann (absorberende, krystallinske silikater eller finmalte stoffer som tørr leire eller sagflis, treaske, gips, kalk og sement). Det viser seg at absorberende materialer har markert større friksjon enn ikke absorberende materialer som sand og grus. 2) Stoffer eller metoder som smelter isen eller snøen som salt eller ved at bakken varmes opp. 3) Kombinasjoner av 1) og 2). Begrepet friksjon er grunnleggende for dette tema. Friksjon har en skala fra 0 til 1, hvor 0 kan oppfattes som "såpeglatt" og 1 som "full stopp". Enkelt sagt betyr høy friksjon (mer enn 0,3-0,4) at det er sikkert å kjøre og å gå, og lav friksjon (mindre enn 0,2-0,3) betyr det motsatte; å miste veigrepet når vi kjører, eller å falle når vi går. Begrepet friksjon. Begrepet friksjon er grunnleggende som en felles referanse for dette tema, og da er det friksjonen på underlaget som er i fokus. Den anerkjente og standardiserte metoden for å måle friksjon er måling av friksjon på veier og flyplasser, og da brukes et standardisert dekk som referanse, slik at det vi berører underlaget med, blir nøytralisert. Friksjon defineres som et tall mellom 0 og 1, hvor 0 betyr ingen friksjon (”fullstendig glatt eller såpeglatt”), og 1 betyr maksimal friksjon (friksjonen kan også være større enn 1 og da snakker vi om ”tannhjulseffekt”). Når friksjonen er omkring 0,2 eller mindre er vi på glatte is- og snødekte flater med typiske temperaturer mellom 0 og -10 grader C, og spesielt nær 0 grader C opplever vi lavest friksjon (lav friksjon får vi også ved f.eks oljesøl/nylagt asfalt og fuktige, ferske blader fra trærne om høsten). Med en friksjon på omkring 3,0-3,5 eller mer, regnes det som relativt trykt å kjøre og å gå. Referanse 1 gir en innføring i dette universelle begrepet, og det gir en praktisk forståelse av friksjon koplet til veier og andre glatte flater. Gruppe 1. Denne gruppen kan deles i to ut fra grunnleggende forskjell i friksjon på is og snø. Det er dokumentert at fin og grov sand har markert lavere friksjon på is enn f.eks absorberende materialer eller stoffer i gruppen av krystallinsk silikat-materiale med gode absorberende egenskaper eller finkornede (finmalte) materialer. Det er også en klar sammenheng mellom mengden vann som et stoff absorberer og stoffets friksjon på is og snø; jo større absorpsjon av vann, jo større friksjon på is. Dette underbygges også av at finkornet materiale (som tørr leire, sagflis, treaske, gips, kalk og sement), har god friksjon på is og snø, og disse materialene har stor absorpsjonsevne overfor vann. Absorpsjon i materialer kan foregå på to måter; enten ved at overflaten av kornene eller partiklene dekkes av en vannhinne (kalles også adsorpsjon) og/eller ved at de stoffene som har mikroskopiske hulrom fylles med vann (porøse materialer). Porøse materialer med stor absorpsjonsevne har hulrom som typisk kan absorbere 20 – 30 volumprosent vann før materialet (kornene) får en fuktet overflate (adsorpsjon), og slike materialer kan holde på mer enn 100 volumprosent vann, ved at absorpsjonen av vann skjer på begge måter. En sammenligning av absorpsjon og friksjon beskrives under pkt 4. Stoffer/materialer som mangler denne absorberende evnen overfor vann kan være knuste stein- eller fjellmasser, som sand, singel, andre knuste materialer av LECA eller lettbetong, skjellsand (knuste kalkskjell) mm, som har en viss korn- eller partikkelstørrelse (ikke finmalte stoffer betegnes ofte som ”støv”). Friksjonen fra slike stoffer gis av de mekaniske egenskapene til kornene (gitt ved skarpe kanter). En gruppe av stoffer/materialer som har denne gode, absorberende evnen overfor vann er krystallinsk silikatmateriale som også beskrives under ”mineral clay” eller bare ”clay”. Slike stoffer har navn som kalsinert (brent) diatomerjord (CDE), også kalt kiselguhr/diatomitt, (brent) bentonitt, sepiolitt, ekspandert perlitt (hurtig brent ryolitt/ bekstein) eller ulike typer av naturlige zeolitter. Når kornstørrelsen blir liten nok, slik at vi nærmer oss ”støv” (finmalt materiale), vil absorpsjonen på overflaten av kornene bli betydelig, og slike finmalte materialer gir god friksjon uten at materialene har den porøse evnen. Eksempler på finmalt materiale uten porøse egenskaper, er jord og leire i tørr form (organiske stoffer og de minste partiklene i knuste bergarter), eller materialer som tas ut ved gruvedrift og prosessanlegg/fabrikk, (som sagflis, treaske, gips, kalk og sement). Vi kan også ta med organiske materialer som sukker, mel, krydder eller andre husholdningsvarer i pulverform, som kan virke like bra, men som av estetiske, økonomiske og miljømessige grunner er lite aktuelle som strømidler. Et eksempel på et produkt som benytter seg av materialer (CDE) med denne absorberende egenskapen er Ice-Crust. Gruppe 2. Denne gruppen kan også deles i to; ulike typer salter som senker frysepunktet og oppvarming av grunnen med varme-kabler eller -rør. Salt løser opp isen når temperaturen på isen er høyere enn frysepunktet til det saltet (eller salt blandet med vann = "slørry") som brukes. Og når tilstrekkelige mengder salt blir strødd over isen eller snøen, blir det ofte en ”saltgrøt”, som er en blanding av væske med oppløst snø og is, hvor væsken er en saltlake ("slørry"). Denne saltgrøten gjør at friksjonen til underlaget gjør seg gjeldende. Hvis det blir brukt for lite salt på is, slik at kun noe av isen går over til væske, vil friksjonen på isen kunne bli lavere (nærme seg 0 i verdi – "såpeglatt"), slik at det blir langt glattere og farligere (saltlake på is gjør isen glattere, slik vann gjør det). For å sikre god nok friksjon ved bruk av salt, må det tilføres tilstrekkelige mengder salt, slik at all is og snø blir en saltgrøt. Og for å sikre at ikke noe av denne saltgrøten fryser igjen, så må den fjernes. Det er i dag to salttyper som tilbys på det private markedet; Natriumklorid og Kalsiumklorid. Natriumklorid er kjent som sjøsalt eller bordsalt/husholdningssalt, og brukt som strømiddel er det kjent som det billige og aggressive saltet, (jern ruster/korroderer og betong går i oppløsning), og det virker bare ned til minus 7-8 grader C. Kalsiumklorid er et langt dyrere og mer funksjonelt salt, og det er kjent i Norge i form av små, hvite kuler som selges over disk i 3-4 liters plastkanner. Den høye prisen i forhold til Natriumklorid er tilrådelig, fordi dette saltet virker for langt lavere temperaturer, og det angriper jern (korrosjon) og betong langt mindre enn Natriumklorid. Et tredje salt; Magnesiumklorid brukes noe på veier (gjerne oppløst i vann som saltlake, kalt ”slørry”), når temperaturen er så lav at spesielt Natriumklorid ikke fungerer. Det består av grå flak og stoffet er sterkt hygroskopisk. Magnesiumklorid likner på Kalsiumklorid ved at det virker for svært lave temperaturer og det har tilsvarende egenskaper som Kalsiumklorid når det gjelder korrosjon, og det å løse opp betong. Det tekniske grunnlaget for dette avsnittet om ulike salttyper, er også hentet fra Chemical Encyclopedia (ref 4). En referanse for salting av veier finnes i ref 7. Et av ulempene med salt er at det tar tid før det virker, hvilket gjør det lite egnet, når overflaten straks skal tas i bruk eller når bilen står og spinner, og dette krever umiddelbar virkning. Det er dokumentert at Natriumklorid brukt som strømiddel på veier forurenser miljøet og tærer på jern og stål. I Tyskland er det store restriksjoner på å bruke salt som strømiddel (Natriumklorid – også andre typer salt – fordi det forurenser grunnvannet, som er drikkevannskilde for store deler av befolkningen). I flere land som Danmark, USA og Canada, brukes enorme mengder salt – men hvor lenge? Mye peker i retning av et forbud, så på lang sikt må det finnes frem til alternativer som strømidler for is og snø. Oppvarming av grunnen med varmekabler. Her tilføres varme i grunnen vha. elektriske kabler eller vha. varmt vann fra en varmesentral som pumpes gjennom rør. Det er mange spørsmål knyttet til dette feltet som sikkerhet, velvære, økonomi og pålegg /regelverk gitt av det offentlige. Gruppe 3. Det er registrert at spesielt vaktmestere bruker en blanding av sand eller singel – og salt. Saltet smelter små groper slik at sandkornene/singelbitene lettere blir liggende. En ønsket virkning skulle være å få sanden til å fryse fast i isen, men saltet lager en saltlake som har vansker med å fryse, hvis ikke temperaturen synker vesentlig. Skal f.eks. sand eller singel effektivt fryse fast isen, må det tilføres varme, f.eks. i form av damp (sand eller singel smelter seg groper i isen, hvor vannet umiddelbart fryser). Dette er en effektiv metode som veivesenet i Norge har begynt å ta i bruk på norske vinterveier med tykke is-såler, den såkalte ”Varmsandmetoden”. Krav til strømidler. Det er syv krav/ønsker som det er naturlig å stille til gode strømidler for is og snø. Disse er: A) Tilstrekkelig friksjon, B) Rask virkning, C) Lette og enkle å frakte, oppbevare og håndtere/bruke, D) Minimum støv når de brukes, E) Minimum etterarbeid når vinteren er over, F) Minimum kost/nytte-forhold og G) Miljøvennlige. Flere av disse kravene/ønskene kan også rettes mot utstyr og stoffer i artikkelen; Friksjonsøkende materialer og utstyr for is og snø, gruppe 1 og 2 (A, C, F og E). Det går frem av redegjørelsen under gruppe 2 (salter) at all is og må løses opp, og helst fjernes for å få frem underlagets friksjon, gitt at denne er tilstrekkelig for sikker kjøring eller gange. Men ved friksjonsøkende materialer er dette noe som legges på isen eller snøen, og det er kun materialenes evne til å lage friksjon som er avgjørende. Et viktig spørsmål for oss alle på glatte flater, er hvor stor friksjonen må være (grenseverdien) for at bilhjulene ikke spinner eller at kjøretøyet har tilstrekkelig friksjon for å stoppe (kontroll over bilen, om så bremselengden er stor). Tilsvarende er det for en person, hvilken friksjon er tilstrekkelig for at vi ikke går over ende? Denne grenseverdien vil selvsagt variere avhengig av friksjonen på underlaget og hvordan vi er skodd. Erfaring tilsier at forskjellen i friksjonsverdi mellom å spinne eller ikke, er liten. Men hvordan vi skal opptre i praksis er avgjørende for å få kontroll. Dette spørsmålet er inngående studert i forbindelse med biler og fly på glatte overflater. Her gjengis en enkel beskrivelse av hva dette fagområdet forteller oss. Kort fortalt er det avgjørende hvordan vi bremser (forsiktig med clutchen), eller hvordan vi går (forsiktig med hvor foten settes ned, og hvilke deler av sålen som berører det glatte underlaget). Det er kjent at under oppbremsing - når underlaget har stor nok friksjon - varierer friksjonen fra null (ingen bremsing) til en maks verdi ved forsiktig bremsing (peak value), for så å bli redusert når hjulene står stille ved full bremsing, hvilket ofte er vesentlig lavere enn peak value. Det er peak value som ABS-bremse-systemet er konstruert for. Hvis friksjonen er for liten, er det ingen peak value, og maks-verdien kommer når hjulene står stille. På tilsvarende måte erfarer vi når hjulene spinner (motsatt av nedbremsing), og vi gjør noe som øker friksjonen (se pkt 2.1). Vi må ofte være forsiktig med clutchen for å komme videre. Og det er nettopp en peak value som også her gjør seg gjeldende. Når det tidligere i artikkelen brukes uttrykket; markert større friksjon, betyr det stor nok friksjon slik at biler ikke spinner og gårende ikke faller over ende. Dette er da sammenlignet med at biler spinner (og bremselengden er ”uten grense”) eller at folk går over ende. Spørsmålet om hvor raskt et strømiddel virker er spesielt aktuelt når gruppe 1 (friksjonsøkende materialer) og gruppe 2 (salt) sammenlignes. Alle friksjonsøkende materialer uten absorberende virkning virker umiddelbart, mens friksjonsøkende materialer med absorberende virkning kan bruke noen 10-talls sekunder for å virke optimalt. For gruppe 2 erfarer brukere at det tar mye lenger tid enn noen 10-talls sekunder før saltet løser opp isen. Derfor er det lite aktuelt å bruke salt når behovet er umiddelbar virkning (f.eks når en bil står og spinner eller ved strøing av trapper og inngangpartier som straks skal brukes). Knuste steinmasser (sand og grus) har en egenvekt på 1,5 - 2 (bulk tetthet), salt har en egenvekt omkring 1 (som vann), mens flere av de porøse, krystallinske silikatmaterialene har egenvekt langt under 1. En annen viktig faktor er at virkningen av porøse, krystallinske silikatmaterialene er bedre jo mindre partikler som brukes (ned mot 0,1 mm eller mindre). Dette betyr at sammenlignet med grus (som er et utbredt strømiddel;), er både egenvekten og det volumet som trengs sammenlignet med porøse, krystallinske silikatmaterialene, kanskje flere 100-ganger lettere, pr strødd flateenhet. Dette gjelder spesielt ved sammenligning av knuste steinmasser og porøse, krystallinske silikatmaterialene. Den grus som i dag selges er ofte ikke vasket eller siktet, slik at de fineste partiklene (støvet) ikke er skilt ut. Dette er et irriterende moment, spesielt ved håndstrøing (privatmarkedet). Porøse, krystallinske silikatmaterialene er alltid siktet slik at de minste partiklene (støvet) er skilt ut. Mange porøse, krystallinske silikatmaterialer brukes ofte som jordforbedringsmiddel, slik at slike stoffer kan feies eller spyles ut i planen eller blomsterbedet. Men grus må ofte fjernes når vinteren er over, for å legges på godkjent depot. Dette krever langt mer ressurser enn ved fjerning av porøse, krystallinske silikatmaterialer når vinteren er over. Det er to sammenligninger som er relevante; Knuste bergarter som grus og sand sammenlignet med krystallinske silikatmaterialer Ulike typer salter sammenlignet med krystallinske silikatmaterialer. Det som er styrende for kostnadene for ulike strømidler på is og snø er mengde (volum og vekt), er hvilke mengder som trenges pr m², og hva denne mengden koster. Videre kan kostnader knyttes til fire forhold; a) Transport, oppbevaring og utstrøing, b) Mengde og pris pr m², for å sikre tilstrekkelig friksjon, c) Hva det kan koste å fjerne strømiddelet etter at vinteren er forbi og d) Miljømessige forhold som i større grad vil berøre hele samfunnet (ikke bare den enkelte forbruker). Knuste bergarter som grus og sand sammenlignet med krystallinske silikatmaterialer. Det som preger grus og sand er at trenges relativt store mengder målt i volum og vekt, for å få tilstrekkelig friksjon. Det som preger silikatmaterialer er at det er små mengder som er nødvendig for å få tilstrekkelig friksjon (ref forhold a og b over). La oss se nærmere på grus, hvor hver grusbit kan ha størrelser fra 2 mm og opp til 7-8 mm (fin og grov grus), og egenvekten kan være 1,5 -2 (bulk tetthet). Silikatmaterialer har gjennomgående egenvekt på godt under 1 (CDE har en egenvekt på ca 0,5). Hvis det brukes silikatmaterialer med kornstørrelse i området 0,1 – 0,5, vil forholdet til grusbiter få et forhold i volum på i støørelses orden 1.000, og tas det i betraktning at vekten av grus kan være omkring tre ganger CDE, så stiger forholdet mellom vektene til ca 3.000. Hvis grusbiter lik 5 mm (gjennomsnittlig størrelse) legges tett i tett på 1 m², utgjør dette ca 50.000 grusbiter (1 liter inneholder ca 10.000 grusbiter), og hvis det for hver grusbit brukes 10 CDE-korn, vil 1 liter CDE dekke 60 m² (1 liter inneholder omkring 30 mill korn). Dette betyr at 1 liter CDE kan koste mer enn 45 ganger grus, når grus regnes i vekt. Grunnlaget for dette resonnementet er jevn is. Brukes silikatmaterialer på ujevn is eller snø vil rimeligvis forskjellen mellom silikatmaterialer og grus bli mindre. Hvis silikatmaterialer sammenlignes med sand som har samme kornstørrelse, vil forskjellen klart bli langt mindre. Men fordi silikatmaterialer har markert større friksjon enn sand, vil det trengs mer sand for å få samme friksjon. Tall for dette er ikke kjent. Praktiske tester viser hvor mange m² som 1 liter CDE dekker for å få tilstrekkelig friksjon. Anslaget er en skala på 5 – 50 m², hvor hard snø (nymåket overflate) dekkes av 5 m², is ligger på 20 – 30 m² og på jevn, blank is kan 1 liter CDE dekke 50 m². Når det gjelder forhold c) vil det være nødvendig å fjerne grus og sand og transportere dette til godkjent depot. Det er ikke kjent hva dette koster. For krystallinske silikatmaterialer vil det være tilstrekkelig å spyle eller feie materialet ut på plenen eller i blomsterbedet, fordi mange av disse stoffene brukes som jordforbedringsmiddel. Når det gjelder forhold d) er det et godt grunnlag for å karakterisere de fleste krystallinske silikatmaterialer (spesielt CDE) som miljøvennlige. I tillegg til at slike stoffer brukes som jordforbedringsmiddel, brukes de bl.a. også som filtermiddel til vin og øl og tilsetningsstoff i dyrefor. Ulike typer salter sammenlignet med krystallinske silikatmaterialer. Relevant for kostnadene ved bruk av salter er at alle fire forhold er aktuelle. Når det gjelder forhold a) veier de tre nevnte salttypene omtrent det samme som vann (egenvekt på 1). Men salt er langt mer hygroskopisk enn krystallinske silikatmaterialer, så lagringen kan være et problem ved at salt klumper når det utsettes for fuktighet. Når det gjelder forhold b) er det avgjørende hvilken mengde snø eller is som må smelte (eller gå i oppløsning slik at det kan fjernes), og hvilke mengder salt som trengs pr m², i forhold til hvor mye krystallinske silikatmaterialer som trengs for samme overflaten. Jo tykkere isen er, jo mer salt trenges. Tall for disse forholdene er ikke kjent. Når det gjelder miljømessige forhold (d), er det klart at salt gir en miljømessig belastning. Og jo større mengder, jo større skader. Det er kun en type salt som det er målt skader av, nemlig Natriumklorid (”veisalt”). Tidligere i denne artikkelen er det nevnt i stikkordsform at forhold kan være miljøvennlige (som friksjonsbaserte strømidler) eller ikke (som salt). Men for å få frem anerkjente vurderinger av miljø, må det brukes metoder og systemer som ser på analyser av typen ”vugge til grav” og fullstendige miljøregnskap av de ulike produktene og metodene som er beskrevet i denne artikkelen. Deler av kap 3 (de øvrige punktene over) går inn på deler en beskrivelse av ”vugge til grav” og noe om kostnadsbildet til de nevnte strømaterialene, men dette er ufullstendig i forhold til anerkjente metoder for miljøregnskap. Det er ikke kjent at det er laget fullstendige analyser eller regnskap av de nevnte produktene og metodene. Det finnes mye om dette emnet på nettet. Her er søkeordene; ”metoder i miljøregnskap” brukt for å finne frem til noen dok om emnet. Absorbering. I de seneste år har en forskningsgruppe i USA klarlagt hvordan overflaten på is ser ut på molekylnivå. Før vi går inn på disse resultatene skal vi repetere noen kjente, grunnleggende egenskaper for is og vann. Det er kjent at vann- og is-molekylet består av 2 atomer hydrogen og 1 atom oksygen i en helt fast geometri (Kalt H2O-molekylet). I væsketilstand (H2O i vann), er kreftene mellom molekylene små sammenlignet med is, (molekyl-bindingene finnes i begge tilfellene mellom hydrogenatomene). Og bindingskreftene i vann gir opphav til en relativ sterk overflatehinne som sees tydelig i en dråpe. Og i væskeform er molekylene ”pakket tettere” enn i frossen form – altså i is. Dette er årsaken til at egenvekten til is er mindre enn vann, og forklaringen på at isen flyter på vann. Mens i is er bindingskreftene langt sterkere. I den videre brukes en enkel forklaring på hvordan forskerne forklarer hva som skjer på overflaten av is ved ulike temperaturer under O grader Celsius. Inne i isen er det ideelt sett en fast og regelmessig gitterstruktur mellom H2O-molekylene, omtrent som i bløte metaller. Men det skjer noe på overflaten som forskerne kaller; ”Quasi-Liquid Water Layer on Ice”, (forkortet QLWLI). Tykkelsen på dette området kan være opp til omkring 1000 molekyler tykt, når vi nærmer oss 0 grader Celsius, og det ser ut som den faste og sterke gitterstrukturen ”bryter sammen”, ved at det blir en glidende overgang fra gitterstrukturen i is til den strukturen som er i vann – altså en langt løsere binding mellom molekylene. Og jo mer strukturen ligner på H2O i vann, jo større ”kulelagereffekt” får vi, og slik at friksjonen synker drastisk. Denne overgangen hvor gitterstrukturen ”bryter sammen”, deler forskerne inn i 5 typer; 1) Is-molekylstruktur, 2) En begynnende overgang til nedbryning, men fortsatt sittende fast i krystallgitteret for is, 3) Gitterstrukturen for is begynner å gå i oppløsning – dette kalles Quasi-liquid-state, 4) Gitterstrukturen for is går i oppløsning slik at dette molekyllaget regnes nærmest å være i væsketilstand, og den siste tilstanden 5), betyr H2O i gassform. Videre sies det at type 2) finnes ved det absolutte nullpunkt (- 273 grader Celsius), mens type 3) finnes ved omkring – 150 grader Celsius, og det vil vise en synkende friksjon ved at tykkelsen på dette molekyllaget øker, men fortsatt er friksjonen langt over det vi er vant med på is. Type 4) – tilnærmet H2O molekyler i væskeform – starter ved – 30-35 grader Celsius og øker i tykkelse. Det er her vi normalt opplever friksjonen på is som synker (det blir glattere), jo nærmere vi kommer 0 grader Celsius. Og det kan bli svært glatt når det kommer litt overflatevann på isen, omkring 0 grader Celsius. Type 5) – H2O i gassform – betyr antagelig lite for friksjonsforholdende på is, men denne direkte fordampningen starter allerede ved dannelsen av type 3). Det som er målt og analysert er at når det tilføres korn eller partikler som har absorberende egenskaper på is-overflaten, så blir friksjonen vesentlig større enn om vi tilfører tilsvarende materialer som ikke har absorberende egenskaper, (som ikke-absorberende, knuste materialer som sand og singel). Og det viser seg også at jo mindre kornene er, dess større er friksjonen. Videre er det klart at materialer med så små partikler som aske, sement og kalk har en meget god friksjon, men det blir et ”klin” når isen smelter til vann. Aske som strømiddel har sikkert vært brukt i mange generasjoner – med godt resultat. En nærliggende hypotese er at slike stoffer som er nevnt over, absorberer deler av de frie H2O molekylene og bidrar til å stabilisere gitterstrukturen i isen, slik at friksjonen øker. Og uansett hva forklaringen er så er det svært interessant å finne ut mer om hvilke stoffer med hvilke partikkelstørrelser som gir størst friksjon. En interessesang observasjon som forskerne har gitt oss, er at skyer som består enten av vanndråper eller is-krystaller, dannes ved at et støvkorn får H2O-molekylene (vanndamp) til å ”gro på disse” slik at det lages store ”H2O-kolonier” enten i flytende eller i fast form. Under pkt 2.1, gruppe 1, beskrives flere typer leirmaterialer (krystallinske silikater), som har stor absorbsjonsevne for væsker og spesielt vann. Som nevnt viser analyser og tester at spesielt CDE foreløpig er best egnet ut fra absorpsjonsevne, tilgjengelighet, miljøbetraktninger og andre markedsvurderinger. Både interne og eksterne friksjonstester og praktiske prøver viser at dette stoffet gir markert bedre friksjon enn sand og singel (når det strøs tørt). Og det er nærliggende å anta – slik det gjøres over – at denne markert, bedrede friksjonen har sammenheng med den mikroskopiske kvasi-vannfilmen på overflaten av is. Også det at stoffet etter noen timer (etter f.eks å ha ligget en natt), absorberer tilstrekkelig med vann, slik at det mettes og så fryser til is, og dette gir en sandpapirlignende overflate med høy, konstant friksjon. Dette indikerer også at deler av vannet kommer fra isen (og andre deler fra luftfuktigheten). Det er sterkt ønskelig at det startes opp et FoU-program for å klarlegge nærmere om det er vannfilmen som blir absorbert av absorberende materialer og under hvilke betingelser. Det er også nærliggende å tro at denne mekanismen kan optimaliseres ved å variere på visse parametere og betingelser, slik dette beskrives over. Lekmann (musikkalbum). "Lekmann" er et musikkalbum av gruppa Tonereise, utgitt på Grasrot Records i 2009. NHK (kringkaster). Nippon Hoso Kyokai, vanligvis kjent under forkortelsen NHK, er et japansk statlig eid kringkastingsselskap, som kringkaster innen radio, fjernsyn og nye medier. Rungstedlundprisen. Rungstedlundprisen er pris som deles av Rungstedlundfondets styre på Karen Blixens (1885–1962) fødselsdag 17. april. Prisen stammer fra en gave fra Hørsholm Kommune i anledning åpningen av Karen Blixen Museum i 1991. Prisen er på 25 000 kr. Hans-Gösta Pehrsson. __NOTOC__ Hans-Gösta Pehrsson (født 10. oktober 1910 i Karlskrona, død 16. mars 1974 i Stockholm) var en av de svenskene som avanserte lengst i det tyske Waffen-SS under andre verdenskrig. Han meldte seg som frivillig i 1941 og ble plassert i Frikorps Danmark fordi han bodde i Danmark, hvor han hadde flyttet på grunn av høy arbeidsledighet i Sverige. Ved beleiringen av Leningrad i 1942 ble han den 2. august tildelt kommandoen over en maskingeværtropp som underoffiser. Takket være sine gode militære evner fikk han året etter en plass ved krigsskolen til Waffen-SS i Bad Tölz i Bayern. Etter fullført eksamen i 1943 fikk han graden "SS-Untersturmführer", det vil si fenrik i det 11. SS Pansergrenaderdivisjon Nordland. Ved Narva ble han så kompanisjef for Nordlands SS-Panzer-Aufklärungs Abteilung 11s tredje kompani og i 1944 deltok han i flere trefninger mot sovjeternes storoffensiv i Baltikum. I et slag ved Preekuln den 27. oktober, hvor Pehrsson hadde fått ordre om å forsvare Trenki og holde ut til det aller siste, ble nesten hele kompaniet hans utslettet. Da hans menn hadde tatt over høydedraget og de sovjetiske bunkerne var det kun 25 soldater igjen i Pehrssons kompani. De sovjetiske styrkene gjorde alt for gjenerobre høydedraget, men i fire dager slo tyskerne tilbake alle slike forsøk. På den femte dagen ble de gjenværende soldatene tvunget til å gi seg og trekke seg tilbake til Pehrssons stabsplass 100 meter bak, og Pehrsson selv skal da ha ropt «Feiginger!» til sine tilbaketrekkende soldater. Han skal deretter med sine 12 gjenværende soldater ha ledet et motangrep som kom overraskende på sovjeterne. Et hundretall sovjetere ble tatt til fange, og for sin prestasjon ble Pehrsson belønnet med den sjeldne utmerkelsen "Ehrenblattspange des Deutschen Heeres". I januar 1945 ble restene av Nordland evakuert til Stettin i Pommern, der de fikk nye forsterkninger og forsyninger. Nær krigens slutt deltok divisjonen i slaget om Berlin og Pehrsson ble forfremmet til "SS-Hauptsturmführer" (kaptein), som er den høyeste graden en svenske noen gang har hatt i Waffen-SS. Han ble skadet og tatt til fange i Berlin og deretter plassert i et sovjetisk feltsykehus, men klarte å rømme via Danmark til Sverige. Han bosatte seg så i Stockholm hvor han døde av kreft i 1974. Han ligger i dag begravd på Skogskirkegården. Thor Pedersen. Thor Pedersen (født 14. juni 1945) er en dansk politiker (V). Han har siden 2007 vært formann for Folketinget. Pedersen ble innvalgt i Folketinget i 1985. Han har også hatt flere regjeringsverv, blant annet finansminister 2001–2007. Utdannelse. Thor Pedersen ble matematikkstudent ved Frederiksborg Statsskole i 1964. Han ville bli pilot og tilbrakte et kort opphold på Hærens Flyskole (Danmark) på Avnø, men der viste det seg at han hadde en bygningsfeil i det ene øyet og kunne derfor ikke bli opptatt som pilot. Fra 1964–1966 var han sersjant i Den Kongelige Livgarde. Han ble cand.polit. fra Københavns Universitet i 1978. I periodene 1975–1981 og 1994–2001 var han direktør over en privat virksomhet (Jydsk Rengøring). Han har vært bestyrelsesmedlem i flere selskaper 1994–2001. Politisk karriere. Thor Pedersen var medlem av Helsinge kommunalbestyrelse 1974–1986, og ordfører i perioden 1978–1986. Først i 1984 kom han inn i landspolitikken. Thor Pedersen har vært medlem av Folketinget siden 1. januar 1985, hvor han ble innvalgt for Venstre i Frederiksborg Amtskreds. Han var boligminister 12. mars 1986-9. september 1987 og innenriksminister fra 10. september 1987-2. juni 1988. Han var innenriksminister og minister for nordisk samarbeid 3. juni 1988-18. november 1992. Fra 19. november 1992 til 25. januar 1993 var han innenriksminister og økonomiminister. Under 1990-årene var Thor Pedersen sammen med Anders Fogh Rasmussen og Peter Brixtofte de tre «jokerne» for Venstres daværende partiformann Uffe Ellemann-Jensen, da de alle var mulige kandidater til samtlige ministerposter. Den 27. november 2001 ble han finansminister, en post han beholdt inntil 16. november 2007. Den 16. november 2007 ble han valgt til formann for Folketinget, et embete han frem til valget 15. september 2011. Han var medlem av finansutvalget 1993–2001 og statsrevisor 1998–2001. I 2002 var Thor Pedersens boligforhold i søkelyset. Han hadde blitt eier av landeiendommen Graudebjerggaard i Nakke (Danmark) ved Rørvig hvor der var boplikt. Pedersen registrerte seg i folkeregisteret der den 25. oktober 2000, men bodde i et sommerhus på Ramsvej, Ramløse det meste av tiden. Saken ble brakt til en forespørgelsesdebat i Folketinget av SFs landbruksordfører Kristen Touborg. Boligsaken førte til at den danske regjeringen i 2003 ønsket å endre loven om boplikt for folketingsmedlemmer. Thor Pedersens sak ble nevnt igjen av debattanter i forbindelse med Helle Thorning-Schmidts boligsak i 2010. Ifølge Berlingske Tidende er Thor Pedersen kjent som en hard forhandler, som benyttet seg av å trekke ut møter og skru opp varmen for å trette motstanderen under forhandlinger. Trygve Bendiksby. Trygve Bendiksby (1907 – 1992) var høyesterettsdommer. Han ble født på Modum og var av bondeslekt. Han fullførte det juridiske studium og ble cand.jur. i 1930. Fra 1933 arbeidet han som dommer på Nordmøre, og fra 1936 til 1940 var han sekretær i Justisdepartementet I 1946 fungerte han som dommer i byretten i Oslo noen få måneder før han ble utnevnt som sorenskriver i Senja. Bendiksby ble september 1952 utnevnt som høyesterettsdommer, og han ble i Høyesterett til han ble pensjonert i 1977. Han døde i 1992. Google Docs. Google Docs, eller "Google Dokumenter" som det kalles på norsk, var en gratis webbasert kontorpakke som inneholdt programmer som tekstbehandling, regneark og presentasjoner. Google Dokumenter ble laget av Google, kjent for sin søkemotor, og tillot brukere å opprette og redigere dokumenter på Internett. Redigering av et gitt dokument kunne gjøres av flere personer samtidig, og endringer ville for de andre brukerme gjengis med det samme («sanntid»). Google Dokumenter kombinerte flere forskjellige tjenester. Dukumenter kunne lagres på egen PC i flere forskjellige filformater, og programmet kunne også importere flere ulike filformater. Google Dokumenter hadde sin bakgrunn i de tidligere programmene «Writely» og «Spreadsheets» og ble i oktober 2006 gjort om til ett program (Google Docs). I tillegg ble Presentasjoner innlemmet i denne programpakken i september 2007 (teknologien var utviklet av Tonic Systems). Google Dokumenter ble erstattet av Google Drive 24. april 2012. Funksjoner. Dokumenter, regneark og presentasjoner kunne opprettes direkte i Google Dokumenter, importeres eller sendes til Google Dokumenter via e-post. Det var mulig å lagre sine Google Dokumenter lokalt på sin maskin i flere forskjellige formater, men i utgangspunktet ble de lagret på Googles egne servere. Åpne dokumenter ble lagret regelmessig for å forhindre tap av data, og et revisjonssystem gjorde det mulig å finne alle tidligere lagrede revisjoner av et gitt dokument. Dokumenter kunne merkes og arkiveres organisatorisk og var søkbare. Samarbeid mellom flere brukere var en sterk fordel ved Google Dokumenter. Dokumenter kunne deles, åpnes og redigeres av flere brukere på samme tid. Ved regneark kunne brukere via e-post bli underrettet når det skjedde endringer i spesifiserte deler av dokumentet. Google Dokumenter støttet Microsoft Office-filformater som.doc (Word) og.xls (Excel). Det var også inkludert støtte for OpenDocument-formatet. I Google Dokumenter var det også mulig å laste opp og lese PDF-filer. En rød liten rose. "En rød liten rose" er et musikkalbum utgitt av Holmsve i 2004 Linedancebølgen går. "Linedancebølgen går" er et musikkalbum utgitt av Holmsve i 2004 Smil til det skjulte kamera. Smil til det skjulte kamera var en norsk TV-serie med Harald Tusberg som programleder i NRK, der man studerte folks reaksjoner til kompliserte situasjoner med et skjult kamera. Tusbergs hjelpere var Tore Ryen og Andreas Diesen, etterhvert Trond Kirkvaag. Foto var ved Arild Nybakken, lyd ved Tor Sannerud og klipping ved Terje Hagelund. Innspillingene resulterte i syv episoder med tilsammen 40 innslag, med 400 enkeltscener der over tusen personer ble filmet. De syv episodene ble sendt fra 30. september 1967 frem til jul, som siste del i programmet "Tripp-trapp-tre" der man i 3x20 minutter fikk se en fortsettelse av "Holmgang" med Knut Bjørnsen og Per Jorsett, etterfulgt av Egil Monn-Iversens "Etterspillet", en musikkbolk der Kjell Karlsens orkester underholdt med gjester. Konseptet lignet den gang en samtidig svensk TV-serie og den amerikanske "Candid camera" som gikk 1949-70. Som konsept ble det fortsatt som en del av programmet Skjemtegauken til jul i 1969, fremdeles ledet av Tusberg som i 1973 hadde det som del av Løs på snippen, med assistanse av Knut Lystad. En reprise ble sendt sommeren 1988. En lignende serie ble i 1992 sendt i TV Norge med Tom Sterri som programleder. Kristopher Schau. Kristopher Hugh Schau (født 12. august 1970 i Oslo) er en norsk musiker, komiker, forfatter og programleder. Han er mest kjent fra radioprogrammene "XL" og "Karate" på P3 og fra TV-seriene "Team Antonsen", "XLTV" og "De syv dødssyndene". Han har også vært med i en rekke andre prosjekter, både innen musikk-, film- og TV-bransjen. Som musiker er han også kjent som «Max Cargo». Biografi. Schau er sønn av Finn Schau, og broren til Aleksander Schau. Han var i 1998–1999 gift med skuespillerinnen Kristin Skogheim. Schau ble kåret til «Norges mest sexy mann» av motebladet "Elle" i desember 2003. Radio. Kristopher Schau har samarbeidet med sin bror, Aleksander Schau, i diverse radio- og TV-programmer, som f.eks. "Oppgang B", "Hybel" og "Karate" på NRK P3. De to har også ledet programmet "Kvegpels" på Radio Nova i en årrekke. Schau har også vært med i "XL" på NRK P3, og var en av skaperne bak programmet "Et Norge i krig" i 2004. Programmet ble tatt av luften etter bare tre måneder. I en offisiell pressemelding fra kanalsjef Nils Heldal het det at ledelsen var kommet frem til at programmet var «for negativt, mørkt, drøyt og dystert for NRK». Schau hadde sommeren 2011 programmet "Middagshøyden" med Kyrre Holm Johannesen på NRK P2. Fra høsten 2011 til januar 2012 var Schau programleder i "Verdensherredømme" på NRK P3 sammen med Egon Holstad og Siri Kristiansen. Musikk. Som musiker er han mest kjent som vokalist og frontfigur i bandene Gartnerlosjen, Mongo Ninja og The Cumshots og perkusjonist i hvitevarerockebandet Hurra Torpedo. Om The Cumshots har han selv uttalt at «Cumshots er uten tvil det mest seriøse jeg driver med det er det stedet der jeg aldri tuller». Bandet har utgitt fire album, og har mottatt gode anmeldelser. Fjernsyn. På fjernsyn har Schau bidratt i serier som "XLTV", "TvTv" og "Oppgang B". I tillegg var han med i "Team Antonsen" sammen med Atle Antonsen, Bård Tufte Johansen og Harald Eia, et program som gikk på NRK1 våren 2004. Programmet gav også opphav til en live-oppsetning i Oslo Spektrum i mai 2004, kalt '. Det var opprinnelig bare planlagt én forestilling, men ettersom billettene ble utsolgt ble det satt opp en ekstra forestilling, "Team Antonsen Live: One More Night Only". Programmet vant i Gullruten 2004 i klassen beste humorprogram, samt Komiprisen 2004 for beste forestilling og Komiprisens publikumspris for innslaget "Hjemme hos Haakon Børde". I 2001 gjennomførte Schau det interaktive performancekunstprosjektet "Forfall". Schau tilbrakte én uke i et butikkvindu på Karl Johans gate i Oslo med det formål å fremprovosere størst mulig fysisk og åndelig forfall. I tillegg til daglige TV-sendinger ble prosjektet streamet kontinuerlig på Internett. Etter at radioprogrammet "Et Norge i krig" ble tatt av luften på NRK P3, inngikk Schau en avtale med TV 2 om å lage et TV-program i samme sjanger. Programmet fikk navnet "De syv dødssyndene" og gikk ut på at Schau systematisk skulle forsøke å begå hver av de syv dødssyndene, samtidig som relevante historiske fakta ble presentert av hans medprogramledere Øystein Karlsen og Morten Ståle Nilsen. Han har fortsatt samarbeidet med Øystein Karlsen og TV 2 med drama-/komiserien "Dag", hvor Schau har en sentral posisjon som manusforfatter og medprodusent. For serien fikk de to prisen beste manus – drama under Gullruten 2012. Tegneserieskaper. I 2006 ble tegneserien Margarin (tegneserie), der Schau har samarbeidet med tegneren Øystein Runde, gitt ut i bokform av forlaget Seriehuset. Serien har tidligere gått i tegneserieheftet Smult. Skribent. Schau ga i 2009 ut boken "På vegne av venner". Boken inneholder fortellinger om hvordan Schau opplevde å gå i kommunale begravelser etter personer som ikke hadde familie eller venner som bisto i forbindelse med begravelsene. Schau var ofte den eneste besøkende i disse begravelsene, sammen med en prest og en representant fra begravelsesbyrået. Boken høstet gjennomgående positive anmeldelser. Under rettssaken mot Anders Behring Breivik i april–juni 2012 skrev Schau en ukentlig spalte i "Morgenbladet" med refleksjoner rundt hovedforhandlingen. Joan Bennett. Joan Bennett (født 27. februar 1910 i Palisades Park i New Jersey, død 7. desember 1990 i Scarsdale i New York) var en amerikansk skuespiller. Hun var datter av skuespillerne Richard Bennett og Adrienne Morrison, og søster av skuespillerne Constance og Barbara Bennett. Hun spilte i over 70 filmer fra stumfilmens æra godt inn i lydfilmens epoke. Bennett fikk sin utdannelse først ved en internatskole i Connecticut og deretter ved en kostskole for jenter i Versailles, Frankrike. Hun fikk sin scenedebut sammen med sin far i filmen Jarnegan (1928). Samme år reiste hun til Hollywood, hvor hun først hadde en del mindre mindre roller, før det store gjennombruddet kom i 1929 med filmen Bulldog Drummond, der hun spilte mot Ronald Colman. En vellykket karriere fulgte. I 1940 giftet hun seg med produsent Walter Wanger og hun gjorde sitt aller beste filmer under hans regi, ofte i roller som en "femme fatale". Wanger var Bennett tredje ektemann. Hun giftet seg første gang som 16-åring. Hun ble mor da hun var 17 år gammel og hun ble skilt da hun var 18. Hennes andre ekteskap var med produsent Gene Markey, ekteskapet varte fra 1932 til 1937. I 1952 ble Wanger ble arrestert, anklaget for å ha skutt og såret Bennett's agent, Jennings Lang, i et sjalusidrama. Bennett og Wang ble skilt i 1963. I 1978 giftet hun seg for fjerde gang med filmanmelderen David Wilde, og de forble gift til hennes død i 1990. Uzelothripidae. Uzelothripidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen trips (Thysanoptera). Trips er små insekter mellom 0,5 og 1,5 cm lange, men de fleste er under 5 millimeter. Familien omfatter bare én kjent art. Utseende. Små, vanligvis vingeløse trips med bred kroppsform. Antennene består av sju ledd og er karakteristisk formede: de to innerste leddene er nærmest kuleformede, det tredje leddet omvendt kjegleformet, ledd fire til sju er suksessivt smalere. Det ytterste antenneleddet er svepeformet, ulikt alle andre trips. Pronotum er trapesformet med to par klubbeformede børster ved bakhjørnene. Liv og utvikling. Denne tripsen lever sannsynligvis av sopp på døde grener. Utbredelse. Den eneste, kjente arten er vidt utbredt i tropiske områder. Man kjenner funn fra Brasil, Singapore og ved Brisbane i Australia, dette skulle indikere en vid utbredelse. Vegarbeider. Vegarbeider er en betegnelse som er brukt om de som bygger, driver eller vedlikeholder vegnettet. Mer presise betegnelser kan være asfaltør eller anleggsmaskinførere, alt etter hvilke oppgaver man har i yrket. Tidligere var alle vegarbeidere i Norge ansatt i Statens vegvesen, men etter privatiseringen av Vegvesenets produksjonsenhet i 2003 (Mesta), og innføringen av fri konkurranse på markedet, finner vi vegarbeiderne ute blant entreprenørene. Privatiseringen har gitt flere utfordringer, og i 2007 startet Statens vegvesen et eget fireårig forsknings- og utviklingsprogram kalt Kompetanseutvikling Drift og Vedlikehold (KDV). Målet er å løse noen av utfordringene ved å utvikle kompetansen innenfor drift og vedlikehold av det norske vegnettet. UEFA-cupen 1993/94. UEFA-cupen 1993/94 ble vunnet av den italienske klubben Inter Milan med 2-0 sammenlagt i finalekampene over den østerrikske klubben Austria Salzburg. Dette var UEFA-cupens 23 sesong. Turneringens toppscorertittel ble for øvrig delt mellom Edgar Schmitt fra Karlsruher SC og Dennis Bergkamp fra Inter Milan med åtte mål hver. Jani Lakanen. Jani Lakanen (født 13. desember 1976) er en finsk orienteringsløper. Lakanen vant den totale verdenscupen i orientering i 2001. Individuell verdensmester i langdistanse i 2006. Aleksandr Laktionov. Aleksandr Ivanovitsj Laktionov, russisk Александр Иванович Лактионов, (født i Rostov-na-Donu, død 15. mars 1972 i Moskva) var en feiret maler i etterkrigstidens Sovjetunionen. Hans nøyaktige og nærmest fotografiske stil var svært populær, men høstet motbør fra kunstkritikere og andre kunstnere. Liv og virke. Laktionov var født i Rostov-na-Donu og studerte ved Leningrad kunstakademi 1926-29 og senere, 1938-44, tok han etterutdanning. Laktjonov var elev av maleren Isaak Brodskij og var påvirket av Brodskijs tekniske og realistiske tilnærming, i samsvar med tradisjonene til de gamle mesterne. Laktionovs gjennombruddsarbeid var "Et brev fra fronten" (1947), et verk som fanget den rådende tidsstemningen i Sovjetunionen etter den store fedrelandskrigen. Det er et svært optimistisk verk, badene i en varm glød, og er kjennetegnet ved sitt fravær av konflikt, noe som ble motiv i Laktjonovs senere arbeider og i den sosialistiske realismen generelt. Laktionov ble mest berømt for sine sjangermalerier, som for eksempel "Inn i et nytt husvære" (1952) og "Sørgd for alderdommen" (1958-60). Disse samvitighetsfullt realistiske verkene maler et overveldende positivt bilde av sovjet-samfunnet, fremstillinger som for mange mennesker må ha vært i sterk kontrast med den harde hverdagen. Disse maleriene var svært populære hos det store publikum, til tross for en mer blandet kritikk. Kritikken bunnet i hovedsak i at Laktionovs oppmerksomhet mot detaljene, skygget for det kunstneriske uttrykket til gunst for naturalismen. Til tross for dette hadde Laktionov mange støttespillere i det statlige kulturbyråkratiet, som støttet hans nasjonalistiske og optimistiske behandling av emnet for maleriet. Dette sikret Laktionov en svært suksessrik karriere og tilgang til omgås folk i det høyeste sjiktet i sovjet-samfunnet. I sine senere leveår fikk Laktionov i oppdrag å male portrett av mange av de ledende skuespillerne, kirurgene, soldatene, politikerne og kosmonautene, i tillegg til et særlig berømt portrett av selveste kamerat Stalin. Knuten (vei). upright=0.75 Knuten er et veibyggverk i ved Ørjasæter i Opplendskedal, Geiranger i Møre og Romsdal. Knuten i Geiranger er en veikurve på 270°. Den ble konstruert for å redusere veistigningen, og krysser seg selv med en bru. Den er del av den gamle Geirangerveien fra 1889, og er i dag fremdeles kjørbar. På verdensutstillingen i Paris 1900 fikk ingeniørene gullmedalje for konstruksjonen, med ordene: «Du giver et godt bilde av den storartede norske fjeldnatur». Den nye Geirangerveien går forbi Knuten via en skjæring. Chris Terkelsen. Chris Terkelsen (født 5. februar 1972) er en dansk orienteringsløper. Terkelsen vant den totale verdenscupen i orientering i 1998. Stafettgull for Danmark i verdensmesterskapet 1997. Hans Christoph Friedrich von Hacke. General von HackeHans Christoph Friedrich Graf von Hacke født 21. oktober 1699 i Stassfurt, død 17. august 1754 i Berlin var en prøyssiskgeneral og kommandant i Berlin. Hans navn er opphavet til Hackescher Markt i Berlin. Boopiidae. Boopiidae er en hudparasitt som lever på pattedyr. Den tilhører de lus som har bitende munndeler og får næring ved å gnage (spise av) fjær, ((hud)) og hudsekret. De fleste av artene lever på pungdyr, men én går på hunder og én på den store strutsefuglen kasuar. Utseende. Forholdsvis store (gjerne rundt 5 mm), avlange lus. Hodet er bredt spadeformet, antennene ganske korte. Beina er korte og ikke spesielt kraftige, thorax nokså liten. Bakkkroppen er sekkformet. Liv og utvikling. Denne familien lever primært på pungdyr, de fleste artene på familiene Dasyuridae og kenguruer (Macropodidae). Det er kjent to unntak fra dette: "Heterodoxus spiniger" lever på hunder og er utbredt over store deler av verden. Denne arten er imidlertid også funnet på en kenguru i Australia og var sannsynligvis opprinnelig en kenguru-parasitt som flyttet over på hunder (gjerne dingoer) i Australia og derfra har spredt seg med tamhunder (transportert av mennesker) til resten av verden. Det andre unntaket er "Therodoxus oweni" som lever på kasuarer på Ny-Guinea. Igjen er det sannsynlig at det dreier seg om en pungdyr-parasitt som har hoppet over på en annen vert. Utbredelse. De aller fleste artene er knyttet til pungdyr og lever bare i Australia og på Ny-Guinea. Arten "Heterodoxus spiniger" lever på hunder og forekommer blant annet i India men også i Amerika og Afrika. Nylig ble to arter påvist på et innført pungdyr på New Zealand. Nicolas Kummer. Nicolas Kummer (født 4. august 1882 i Esch-sur-Alzette) var en luxembourgsk turner. Han deltok i det første VM som ble arrangert, i 1903, der han deltok på det luxembourgske laget som fikk bronse i lagkonkurransen. Han deltok senere i OL i 1912, der Luxembourg kom på 4. plass i lagkamp og 5. plass i lagkamp (fritt system). Bundesliga (fotball kvinner) 2006–07. Bundesliga i fotball for kvinner 2006–07 er den syttende sesongen av Bundesliga i fotball for kvinner, Tysklands øverste fotballiga. Sesongen begynte den 10. september 2006 og sluttet den 10. juni 2007. Frankfurt vant sesongen med Duisburg hele ni poeng bak. Det tidligere storlaget FFC Brauweiler Pulheim (også under navnet Grün-Weiß Brauweiler), tidligere vinner av Bundesliga og tre ganger vinner av cupen, ble som andre lag i Bundesligaens historie, og som første etter at de to divisjonene ble slått sammen til en serie, uten poeng. Sluttabell. K = Kamper spilt; V = Kamper vunnet; U = Kamper endt uavgjort; T = Kamper tapt; + = Scorede mål; - = Inslupne mål; MF = Målforskjell; P = Poeng Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. Shit Happens. "Shit Happens" er et musikkalbum utgitt av Raga Rockers. Albumet ble utgitt den 1. mars 2010. Olav Hindahl Selvaag. Olav Hindahl Selvaag (født 1969) eier Selvaag Gruppen sammen med sin far Ole Gunnar Selvaag og sin bror Gunnar Frederik Selvaag. Olav H. Selvaag er konserndirektør for bolig- og prosjektutvikling i Selvaag Gruppen , mens hans bror er konserndirektør for kapitalforvaltning. Karsten Bomann Jonsen er konsernsjef. Selvaag har en Master of Science fra Stanford University i USA, og har tidligere vært administrerende direktør i Tulsa West Corporation i USA og eiendomsforvalter i KLP Eiendom. Selvaag startet som eiendomssjef i Selvaag Eiendom i 1998, og har siden den gang hatt lederstillinger i både Selvaagbygg, Tjuvholmen utvikling og Selvaag Pluss. Olav H. Selvaag var medlem av Norge 2020, et utvalg ledet av næringsminister Trond Giske for å jobbe med problemstillingen ”Hva skal vi leve av i fremtiden. Selvaag er også styremedlem i Kronprinsparets Humanitære Fond. Olav Hindahl Selvaag er sønn av Ole Gunnar Selvaag og barnebarn av ingeniør Olav Selvaag – som revolusjonerte boligbyggingen i Norge i etterkrigstiden. Som sin far og farfar er også Olav H. Selvaag engasjert i bolig- og byutvikling. Gunnar Frederik Selvaag. Gunnar Frederik Selvaag (født 1975) er en norsk konserndirektør i Selvaag Gruppen. Han er arving og deleier av Selvaag Gruppen. Han studerte økonomi ved University of San Francisco og tok mastergrad i finans på Handelshøyskolen BI. Siden 2002 har han arbeidet i Selvaag-systemet i Spania og i Norge. I 2004 ble han daglig leder for et eget forretningsområde. Gunnar Frederik Selvaag er sønn av Ole Gunnar Selvaag, barnebarn av ingeniør Olav Selvaag, og bror til Olav Hindahl Selvaag. Karsten Bomann Jonsen. Karsten Bomann Jonsen (født 1950) er konsernsjef for Selvaag Gruppen. Karsten Bomann Jonsen er utdannet siviløkonom fra BI, og har tidligere vært ansatt i Apothekernes Laboratorium og Løvenskiold Vækerø. Han begynte som økonomidirektør i Selvaagbygg i 1985, og arbeidet siden den gang som leder for selskaper i Selvaag-sfæren. I 2002 ble han konserndirektør og i 2009 tok han over som konsernsjef for Selvaag Gruppen. Finn Thrana. Finn Thrana (født 8. mars 1915 i Søndre Land, død 21. januar 2006 i Hole) var jurist og NS-politiker. Han vokste opp på gården Nerlaus. Thrana meldte seg inn i NS etter kommunevalget i 1934 og ble i 1937 leder for partiets studentgruppe ved Universitetet i Oslo. Som jurist arbeidet han særlig med landbruksrelaterte spørsmål, både under og etter andre verdenskrig. Han deltok i etableringen av den NS-kontrollerte bondeorganisasjonen Bondesambandet og var sentral i Quisling-regjeringens lovarbeid. Etter krigen ble han dømt til 15 års fengsel, men ble benådet i 1951. Deretter fikk han hjelp av Martin Smeby og Olav Meisdalshagen til nytt arbeid i Riksskattestyret, før han ble selvstendig advokat fram til pensjonsalder. Han arbeidet deretter med å bidra til at opplysninger om okkupasjonstiden kom fram. Sjur Østervold. a> i mai 1940. Østervold til høyre for kongen. Sjur Normann Østervold (født 27. januar 1913 i Austevoll, død 2004) var en norsk offiser i Sjøforsvaret. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse. Etter krigen fortsatte han i Forsvaret og hadde en rekke sentrale stillinger inntil han i 1974 gikk av med pensjon som kommandør. Utenriksfart og utdannelse. Østervold gikk til sjøs allerede som 16-åring i 1929 og seilte i utenriksfart. I 1930 tok han radioutdanning ved Sjømannskolen i Bergen. Østervold begynte i oktober 1934 ved Sjøkrigsskolen i Horten. Etter at utdanningen gikk mot slutten ble han i september 1939, som nestkommanderende på torpedojageren «Draug», satt inn i nøytralitetsvakt. Andre verdenskrig. Natten til 9. april 1940 var «Draug» i Karmsundet, og tok det tyske forsyningsskipet «Main» i arrest. Det ble senket av egen besetning og «Draug» tok opp mannskapet og førte det til Shetland, dit skipet ankom 10. april. Østervold ble så stasjonert om bord HMS «Afridi» og vendte med denne tilbake til Norge for å landsette britiske tropper. Han gjorde i midten av april en ny tur til Norge om bord HMS «Manchester» for å sette i land britiske tropper i «Molde». I mai 1940 ble Østervold utnevnt til sjef på «Draug» og beordret til tjeneste ved Portsmouth. Han var stasjonert der, i Lowestoft og i Grimsby til midten av 1941. Østervold gjorde seg i 1941 bemerket som opphavsmannen til planen om å benytte «Draug» til å slepe nybygde norske motortorpedobåter over Nordsjøen til Norge for at de der kunne operere i skjul. I oktober 1941 ble han gitt ansvar for gjennomføringen av Operation Barefoot, det første forsøket på en slik operasjon. Draug slepte «MTB 56», der Per E. Danielsen hadde kommandoen, over til Norge. Der gikk den i skul i Korsfjorden, før den senket tankbåten MT «Borgny», som var lastet med flybensin. Dette var det første angrepet med MTB på Norskekysten. Den vellykkede operasjonen vakte oppsikt og interesse for hva MTB-våpenet kunne utrette. Østvold ble, sammen med andre involverte, tildelt både norsk og britisk krigsutmerkelse for operasjonen. I statsråd 19. juni 1942 ble løytnant Østervold tildelt Krigskorset med sverd «for utmerket planlegging og dyktig ledelse av krigsoperasjon på Norskekysten i tiden 1.–4. oktober 1941.» Han ble også tildelt det britiske Distinguished Service Cross. Østervold gjennomførte i 1942 britisk sambandskurs. Etter å ha arbeidet med planlegging av spesialoperasjoner var han fra 1943 sjef for den norske Sambandsskolen under Sjøforsvarets overkommando i London. I juni 1944 ble han utnevnt til nestkommanderende på den nye norske jageren «Svenner», som ble satt inn i Operasjon Overlord, og som ble senket av en tysk torpedo på D-dagen. Østervold var blant de overlevende og gikk tilbake til tjeneste ved Sambandsskolen. Etter krigen. Etter krigen fortsatte Østervold i Forsvaret, der han spilte en viktig rolle særlig i utviklingen av sambandstjenesten. I juni 1945 ble han sjef for Sjøforsvarets Sambandsskole i Bergen. Tidlig i 1946 ble han gitt ansvar for koordinering av sambandstjenesten i Sjøforsvarets overkommando, en stilling som raskt ble omgjort til sjef for Sjøforsvarets sambandsinspeksjon og lagt til Horten. På 1950-tallet deltok Østervold også i komitéarbeid for sambandstjeneste i NATO. Han var sjef for Sjøforsvarets sambandsinspeksjon til 1953, da han ble avdelingssjef i Admiralstaben, en stilling han hadde til 1954. Deretter var han i Forsvarsstaben fra 1955 til 1958. I 1957 tok Østervold Forsvarets høgskole. I 1962 ble han sjef for Sjøforsvarets telekommunikasjonsvesen på Haakonsvern ved Bergen. Han satt som sjef her til 1964, da han ble sjef for Kysteskadren, noe han var til 1968. Fra 1968 til 1971 var han sjef ved skolesenteret KNM «Tordenskjold». Innimellom andre beordringer var Østervold sjef på en rekke av marinens skip. Fra oktober 1945 til 1946 var han sjef på jageren KNM «Stord», deretter var han i 1948 sjef på KNM «Oslo». I 1954 ble han sjef på fregatten KNM «Haugesund», der han var til 1955, og fra 1961 til 1962 var han sjef på skoleskipet KNM «Haakon VII». Østervold var to ganger stasjonert ved Norges ambassader utenlands. I årene 1958 til 1961 var han i London som norsk marineattaché til Storbritannia. Han avsluttet sin karriere som forsvarsattaché i Moskva fra 1971 til 1974. Fra 1949 til 1950 var Østervold adjutant hos kong Haakon. Ved kongens gravferd 1. oktober 1957 var Østervold en av de ti offiserene som eskorterte og bar kisten. Han representerte i 1967 Sjøforsvaret under marineseremoniell i forbindelse med bryllupet mellom prinsesse Margrethe av Danmark og Henri de Laborde de Monpezat i København. Etter å ha gått ut av tjeneste i Forsvaret seilte Østervold i fem år i utenriksfart i rederiet Star Shipping. Han ble pensjonist i 1978. Utmerkelser. Østervold ble tildelt en rekke ordener for sin krigsinnsats og sitt senere virke. I tillegg til Krigskorset med sverd og det britiske Distinguished Service Cross, ble han tildelt Krigsmedaljen, Deltagermedaljen med rosett, Kong Haakon VIIs minnemedalje i gull, Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905-1955 og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Av britene ble han dessuten hedret med 1939-1945 Star og Atlantic Star. Østervold ble også utnevnt til kommandør av Dannebrogordenen. Han ble tildelt minnemedalje for landgangen i Normandie 1944–1994. Sportfreunde Siegen. Sportfreunde Siegen er et tysk fotballag. Herrelaget har ikke siden 20-tallet tilhørt tysk toppfotball, og har i senere tid bare en sesong i 2. Bundesliga, som endte med nedrykk. Kvinnefotball. Kvinnelaget er betydelig mer kjent. I mesteparten av sin storhetstid tilhørte kvinnelaget "TSV Siegen", Sportfreunde Siegens rivaler. Laget var fra tidlig av blant de bedre tyske lagene. De kvalifiserte seg til det tyske mesterskapet i 1976, der de kom til semifinalen, der de tapte. De tapte også bronsefinalen. I 1978 var de tilbake i mesterskapet, men gikk ut i kvartfinalen, noe som gjentok seg året etter. Laget kvalifiserte seg ikke til mesterskapet igjen før i 1982, der de tapte allerede i åttendedelsfinalen. De konkurrerte, og tapte ofte, med Schalke 04s kvinnelag om mesterskapsplass. Storhetstid. I 1986 forandret imidlertid ting seg for TSV Siegen. De vant cupfinalen mot Bergisch Gladbach 09, og begynte sin storhetstid. I løpet av til sammen ti cupmesterskap, 1986 inkludert, var Siegen i alle finalene, og vant fem av dem, de fire første på rad. I 1987 vant laget The Double. Dette fortsatte også etter at Bundesliga ble dannet. TSV Siegen vant de to første sesongene. Den tredje sesongen tapte de finalen i mesterskapssluttspillet etter ekstraomganger, men de vant cupfinalen. TSV Siegen fortsatte sin framgang, og vant serien igjen i 1993-94-sesongen. Den påfølgende sesongen var den første siden 1984 at TSV Siegen ikke vant noe. De var imidlertid tapende finalist. I 1995-96-sesongen vant TSV Siegen for siste gang. Sportfreunde. Laget konverterte rett etter seieren til motstanderen, Sportfreunde Siegen. Det viste seg imidlertid ikke å bli en sportslig suksess. Laget ble først i Bundesligas siste delte sesong nummer tre i sin gruppe, og kom dermed ikke til sluttspill. I den nasjonale fellesserien ble det først en femteplass. Deretter hentet laget seg, og tok to tredjeplasser på lag, før de i 2000-01 kom på en åttendeplass, men ikke fikk fornyet lisens av økonomiske årsaker. Siden den tid hentet aldri laget seg igjen, og har beveget seg langt ned i divisjonen. DLA Piper. DLA Piper er et internasjonalt advokatfirma med hovedkontor i London. DLA Piper har ca 3 500 advokater fordelt på 68 kontorer i 30 land. Selskapet ble etablert i 2005 en fusjon mellom San Diego-firmaet Gray Cary Ware & Freidenrich LLP, britiske DLA LLP (tidligere Dibb Lupton Alsop 1996-2000) og Piper Rudnick LLP. Alan Bullock. Alan Bullock (født 13. desember 1914 i Trowbridge i England, død 2. februar 2004 i Oxfordshire) var en britisk historiker. Han har blant annet forfattet en innflytelsesrik biografi av Adolf Hitler, i stor grad basert på Nürnbergprosessen. Den kom i 1952, og var den første større historiske studie om Hitler. Biografi. Bullock ble født i nærheten av Bath i Trowbridge, England, hvor faren jobbet som gartner og en unitarisk predikant. Han vant et stipend til Oxford University, hvor han studerte klassisk og moderne historie. Etter eksamen i 1938 jobbet han som vitenskapelig assistent for Winston Churchill, som skrev sin historie om de engelsktalende folk. Under andre verdenskrig jobbet Bullock for European Service av BBC. Etter krigen vendte han tilbake til Oxford som historiestipendiat ved New College. Kreis Freital. Kreis Freital var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Dresden i den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Freital. I vest grenset den mot Kreis Freiberg og Kreis Brand-Erbisdorf i Bezirk Karl-Marx-Stadt, i sør mot Kreis Dippoldiswalde, i øst mot Kreis Pirna, i nordøst mot byen Dresden og i nordvest mot Kreis Meißen. Størstedelen av kretsens byer og kommuner tihørte opprinnelig distriktene Amtshauptmannschaft Dresden, Amtshauptmannschaft Dippoldiswalde, Amtshauptmannschaft Meißen og Amtshauptmannschaft Pirna i kongeriket Sachsen. Etter Tysklands gjenforening fortsatte den å eksistere fra 1990 til 1994 innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Freital. Den 1. august 1994 ble den slått sammen med Kreis Dippoldiswalde til den nye kretsen Weißeritzkreis som eksisterte frem til 2008. Byer og kommuner. Gjennom en rekke enkeltstående forvaltningsreformer, ble antallet kommuner redusert betydelig frem til 1994. Ola Fæhn. Ola Reidar Fæhn (født 4. november 1965) er en norsk forbrukeradvokat. Han har skrevet to bøker, hvorav den ene heter "Forbrukerjungelboka". Robert Lawrence Stine. Robert Lawrence Stine er en forfatter fra USA. Han har skrevet 62 bøker i Grøsser-serien, og noen i Grøsser 2000-serien. Historie. Han startet forfatterkarrieren i niårsalderen, da skrev han noveller, vitsebøker og tegneseriebøker til vennene sine. Etter eksamen ved Ohio State University flyttet R.L. til New York for å bli forfatter. Han skrev vitsebøker og humorbøker og skapte Bananas, et sprøtt humorblad, før han gikk over til grøssere. Han skrev Fear Street og deretter Grøsserne, serien som gjorde ham til en internasjonal berømthet og den mestselgende barnebokforfatteren noensinne. Robert Skrolsvik. Robert Skrolsvik (født 10. november 1960) er en norsk musiker og sanger. Han er best kjent for å ha dannet den norske vokalgruppa Bjelleklang. I dag er han den eneste som har vært med siden starten, etter at Finn Evensen sluttet i 2009. Han var leder i kulturutvalget i 2007. Øystein Skre. Øystein Skre (født 4. juni 1966) er en norsk musiker og sanger. Han er best kjent som tidligere sanger i den norske vokalgruppa Bjelleklang fra 1996 til 2001. Han deltok på platene "Kort ved øra" fra 1996, "Kjære Landsmenn" fra 1997, "Spis meg rå" fra 1998 og "Jul med Bjelleklang" fra 1999. Han slutta i 2001 og ble erstattet året etter av Carl Einar Traaen. UEFA-cupen 1994/95. UEFA-cupen 1994/95 ble vunnet av den italienske klubben Parma FC med 2-1 sammenlagt i finalekampene over den italienske klubben Juventus. Dette var UEFA-cupens 24 sesong, og var den første sesongen med innledende runder. Turneringens toppscorer ble Ulf Kirsten fra Bayer 04 Leverkusen med ti mål totalt. Line (roman). "Line" er en roman av den norske forfatteren Axel Jensen. Romanen "LINE" utkom i 1959, og er en bok som skildrer noen hektiske måneder av Herman Jacob Waldemar Floeds liv – der Jacobs kamp for å overvinne sin egen mistilpasning i ungdomsmiljøet på Oslo vest, sitt vanskelige forhold til egen familie og sitt eget kreative, men samtidig høyravende, kunstnersinn – forhold som alle i sin tur skiller ham fra hans elskede Line – utfolder seg med dramatisk fylde, med et skjebnesvangert crescendo på Lines sommersted ved Oslofjorden. En historie om sterk lengsel og ungdommelig bravado – og kjærlighet. Boken vakte stor oppmerksomhet, særlig blant ungdommen, og ble også filmatisert (1961) med Toralv Maurstad og Margrete Robsahm i hovedrollene. Henki Kolstad spiller en viktig rolle i filmen – som Jacobs "venn" og mentor, Gabriel. Richard Bancroft. Richard Bancroft (født 1544 i Lancashire, død 2. november 1610 i Lambeth Palace) var erkebiskop av Canterbury og ansvarlig for utgivelsen av "King James Bible". Bancroft begynte sin utdannelse ved Farnworth grammar school, som hadde blitt grunnlagt av William Smyth, som også var født i byen. Han ble siden student i Cambridge, først ved Christ's College og deretter ved Jesus College. Etter sin prestevielse (omkring 1570) ble han kapellan hos Richard Cox, da biskop av Ely. Etter å ha innehatt ulike posisjoner ble han i 1590 utnevnt til et prebende ved St. Pauls katedral. Han hadde vært kannik ved Westminster Abbey siden 1587. Han var kapellan først hos lordkansler Hatton og siden hos erkebiskop Whitgift. I juni 1597 ble han viet til biskop av London. Senere fikk han, som følge av erkebiskopens høye alder, i praksis ledelsen over det kirkelige livet i England. Blant det han måtte ta hånd om var Marprelate-striden mot Thomas Cartwright og John Penry. Bancroft var tilstede ved dronning Elisabeths dødsleie. I november 1604 etterfulgte Bancroft Whitgift som erkebiskop av Canterbury. Han viste samme iver og myndighet som tidigere, og med så stor suksess at lord Clarendon uttrykte oppfattelsen at «om Bancroft hadde levd, skulle han rask ha slukket den ild i England som hadde blitt tent i Genève.» I 1608 ble han valgt til kansler ved universitetet i Oxford. under de siste månedene av sitt liv deltok han i diskusjonene om vielsen av skotske biskoper og det var som følge av hans vedtak at de fikk dette av Den engelske kirke. Denne handlingen la grunn for Den skotske episkopale kirke. Etiopia under Vinter-OL 2010. Etiopia under Vinter-OL 2010. Én sportsutøver fra Etiopia deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Utøveren, Robel Teklemariam, konkurrerte i langrenn, som ble avholdt i Whistler Olympic Park. Dette var andre gang Etiopia var representert i et vinter-OL, etter at landet debuterte i Torino 2006. Også den gangen var Teklemariam eneste deltagende utøver. Båtsportkart. Båtsportkart er en kartserie som dekker kysten fra Göteborg til Steinkjer. Kartene er i målestokk 1:50 000 og er påført tilleggsinformasjon spesielt beregnet på fritidsflåten. Dette gjelder for eksempel opplysninger om båthavner, lege, badeplasser, toaletter, friarealer, skjærgårdsparker og fuglereservater. Kartene inneholder den samme eksakte informasjonen om dybdeforhold og farvannets oppmarkering/sjømerker som et normalt sjøkart, men er ikke offisielle utgivelser fra Sjøkartverket. Båtsportkart er for dagsturer, ferier, seilaser og konkurranser. Kartmappene består av 7-12 kartblad pr mappe i størrelse 46 x 36 cm. Kartbladene leveres i en plastmappe som beskytter kartene mot regn og sjøsprøyt. Båtsportkartene ble frem til 2005 utgitt av Statens kartverk, da Ugland IT Group overtok utgivelsen. I over 20 år har båtsportkartene vært revidert hvert annet år. I 2010 blir hele serien revidert og modernisert, der det vil være litt mer kartinformasjon for landområdene. Kenneth D. Bailey. Kenneth D. Bailey (født 21. oktober 1910 i Pawnee, Oklahoma, død 27. september 1942 på Guadalcanal, Salomonøyene) var en amerikansk marineoffiser (major) som ble tildelt Medal of Honor posthumt for sin heroiske oppførsel i kamp under slaget om Guadalcanal i Salomonøyene. Han gjorde seg også fortjent til Silver Star-medaljen under den første landingen på Tulagi i Salomonøyene, i tillegg til utmerkelsen Purple Heart. Med disse utmerkelsene regnes han som en krigshelt fra andre verdenskrig. Liv og karriere. Kenneth Dillon Bailey ble født i Pawnee, Oklahoma den 21. oktober 1910. Han flyttet senere til Danville, Illinois med sine foreldre. Han tilbrakte tre år med 130. infanteriregiment og Illionois nasjonalgarde, før han mottok vervet til sin sekondløytnant i marinekorpset den 1. juli 1935. Han ble beordret til Marine Barracks, Pennsylvania, hvor han fullførte et opplæringskurs i Basic School (en skole hvor alle nye USMC-offiserer blir sendt for å lære kunsten og vitenskapen av å være en marineoffiser). Ved å være med i det 5. marineregimentet ved Marine Corps Base Quantico, Virginia deltok han i manøvrer i San Diego, California og i Karibien. I juni 1938 gikk han med i "Marine Detachment" ombord på slagskipet USS «Pennsylvania» (BB-38) som offiser for detachment og batterier. Han ble forfremmet til premierløytnant den 19. januar 1939 mens han tjenestegjorde ombord på skipet «Pennsylvania». En liten tjenesteperiode som "Range Officer" med "Rifle Range Detachment" i Quantico fremmet hans posisjon til assistent til treningsoffiseren ved Marine Corps Recruit Depot Parris Island på Parris Island, South Carolina. I desember 1940 ble førsteløytnant Bailey beordret til Guantánamobukta på Cuba, hvor han sluttet seg til 1. marinebrigade. Senere ble han med i det 7. marineregimentet, deretter det 1. marineregimentet, som returnerte til Parris Island ikke lenge etter at han hadde meldt seg til tjeneste. han ble forfremmet til kaptein i mars 1941. I Quantico ble han i juni 1941 med i 5. marineregiment som kompanisjef. I februar 1942 ble hans enhet omgjort til 1. marine raider-bataljon ("1st Marine Raider Battalion"). Enheten ble beordret til Marine Corps Recruit Depot San Diego i San Diego, California i april 1942, og kom frem til Tutuila, Amerikansk Samoa den 30. april 1942. Under invasjonen av Tulagi, Salomonøyene i begynnelsen av Guadalcanal-kampanjen ledet kaptein Bailey en vellykket angrep mot et japansk maskingeværreir. Selv om han ble hardt skadet i angrepet, førte han sitt kompani fremover i kampene inntil han ble evakuert med makt. For sin «iøynefallende tapperhet og dumdristighet» ble han tildelt Silver Star for sine handlinger på Tulagi. Han ble forfremmet til major den 8. mai 1942. Senere dro Bailey og hans enhet til Guadalcanal. Som kommanderende offiser av Kompani C og 1. marine raider-bataljon ledet han sine menn i å slå tilbake et japansk angrep. I dette angrepet kjent som slaget om Edson's Ridge som fant sted fra 12. til 14. september hadde japanerne klart å trenge seg gjennom amerikanske linjer. Til tross for en alvorlig skade i hodet kommanderte han sine menn i mer enn ti timer med harde mann-mot-mann kamper. «Hans store personlige tapperhet mens han ble utsatt for konstant og nådeløs fiendtlig ild, og hans ukuelige kampvilje inspirerte hans soldater til høyder av heroiske bestrebelser som gjorde at de kunne slå tilbake fienden og holde Henderson Field.» Major Bailey ble drept i aksjon den 27. september 1942 da han ledet sine menn inn i et angrep mot japanerne ved Matanikau-elven på Guadalcanal (se "Kamper langs Matanikau" for flere detaljer). Han ble gravlagt på Guadalcanal, men hans levninger ble i juni 1948 brakt til Spring Hill Cemetery, Danville, Illinois. For sine tapperlige handlinger på Guadalcanal ble major Bailey tildelt Medal of Honor posthumt. Algerie under Vinter-OL 2010. Algerie under Vinter-OL 2010. Én sportsutøver fra Algerie deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Britisk Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Utøveren, Mehdhi-Selim Khelifi, konkurrerte i langrenn, som ble avholdt i Whistler Olympic Park. Dette var tredje gang Algerie var representert i et vinter-OL. Landet debuterte i Albertville 1992 og deltok også i Torino 2006. Eksterne lenker. Vinter-OL 2010 Stortingsvalget 2013. Stortingsvalget 2013 er det neste ordinære riksvalget i Norge med valg av representanter til Stortinget for perioden 2013–17. Valget skal etter valgloven finne sted en mandag i september måned. Kongen i statsråd har fastsatt valgdagen til 9. september. Det enkelte kommunestyre kan bestemme at det også skal holdes valg dagen før. Det skal velges 150 distriktsmandater og 19 utjevningsmandater. Fordelinga av mandater mellom fylkene skal i henhold til Grunnloven § 57 (slik denne lyder etter endring vedtatt 26. mai 2003) beregnes på nytt hvert åttende år. Nyfordeling av mandatene skjer dermed første gang i forbindelse med 2013-valget. Dette gjøres ved at hvert fylke får et fordelingstall basert på at arealet multiplisert med 1,8 tillegges innbyggertallet 1. januar året før valgåret (denne gang altså 2012). Nord-Trøndelag, Hedmark, Nordland, Sogn og Fjordane og Troms vil etter nyfordelinga miste et mandat hver, mens Oslo vil få to representanter mer og Akershus, Rogaland og Hordaland én mer hver i forhold til fordelinga ved stortingsvalga 2005 og 2009. Samtidig med stortingsvalget i 2013 blir sametingsvalget 2013 arrangert. Greatest Hits (Foo Fighters). "Greatest Hits" er et samlealbum fra Foo Fighters, utgitt 3. november 2009 på RCA. Albumet inneholder to nye sanger, «Wheels» og «Word Forward» i tillegg til tidligere utgitte sanger som «The Pretender», «All My Life», «Learn to Fly», «Best of You», «Times Like These», «My Hero», «Everlong», med flere. Kreis Dippoldiswalde. Kreis Dippoldiswalde var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Dresden i den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Dippoldiswalde. I vest grenset den mot Kreis Brand-Erbisdorf i Bezirk Karl-Marx-Stadt, i sør mot Tsjekkia, i øst mot Kreis Pirna, og i nord mot Dresden og Kreis Freiberg. Kreis Dippoldiswalde hadde sin historiske opprinnelse i Amtshauptmannschaft Dippoldiswalde som ble opprettet i 1835 i kongeriket Sachsen. I 1939 ble denne omdøpt til Landkreis Dippoldiswalde'". Under kretsreformen i DDR i 1952, ble kommunen Frauenstein overført fra den tidligere kretsen til den nye kretsen Kreis Brand-Erbisdorf. Videre ble de tre kommunene Kreischa, Oelsa og Possendorf overført til Kreis Freital. De resterende delene av den gamle Landkreis Dippoldiswalde ble reorganisert som den nye Kreis Dippoldiswalde. Kreis Dippoldiswalde hadde et areal på 458,41 km². Kretsen hadde 43 538 innbyggere den 3. oktober 1990. Av disse bodde 8 990, eller 20,6 % av befolkningen, i byen Dippoldiswalde. Etter Tysklands gjenforening den 3. oktober 1990, skiftet den navn til Landkreis Dippoldiswalde. Den 1. august 1994 ble kretsen slått sammen med Landkreis Freital til den nye kretsen Weißeritzkreis som eksisterte frem til 1. august 2008. Geografi. Kreis Dippoldiswalde omfattet i topografisk henseende høyfjellsområdet og dalene i det østlige Erzgebirge. De høye platåene som er i høyder på 300 til 800 meter over havet, består av mye dyrket mark og beiteområder, og skogkledde daler som i nord er brutt av elvene Bobritzsch, Wilde Weißeritz, Rote Weißeritz og Müglitz. De viktigste landemerker av fjell er Wilisch (476 m), Luchberg (576 m) og Geisingberg (824 m). Den høyeste fjelltoppen i det østlige Erzgebirge er Kahleberg (905 m) ved Zinnwald-Georgenfeld nær grensen til Tsjekkia. Det finnes også store skogkledde områder som Dippoldiswalder Heide, Hirschbacher Heide og skogen Schmiedeberg-Oberfrauendorfer. Også verdt å merke seg er Georgenfelder Hochmoor ved Zinnwald og den geologisk interessante Karsdorfer Verwerfung. Talsperren Lehnmühle, Klingenberg og Talsperre Malter, som er de viktigste drikkevannsklidene til Dresden, lå hovedsakelig i Kreis Dippoldiswalde. Restene av tinn-gruveindustrien er fortsatt å se i Altenberg. Landkommuner. 1 Innlemmet i Ulberndorf 1950. Innlemmet i Dippoldiswalde som en del av Ulberndorf i 1973 2 Innlemmet i Oberhäslich 1950. Innlemmet i Dippoldiswalde som en del av Oberhäslich i 1994 Kawagoe gasskraftverk. Kawagoe gasskraftverk er et varmekraftverk i byen Kawagoe i prefekturet Mie. Installert produksjonseffekt er 4802 MW. Brenselkilden er naturgass. Operatør er energiselskapet Chubu Electric Power. Sven Egil Omdal. Sven Egil Omdal (født 17. januar 1953 i Stavanger) er en norsk journalist, redaktør og organisasjonsleder. Han ble ansatt i Stavanger Aftenblad i 1971. I perioden 1975 til 1976 arbeidet han i Adresseavisen. Han ble redaktør i Kirkens informasjonstjeneste i 1976, denne jobben hadde han frem til 1979 da ble redaktør i Vårt Land. Formelt hadde han denne jobben frem til 1991, men i det fire siste årene hadde han permisjon for å lede Norsk Journalistlag. Etter han gikk tilbake til Stavanger Aftenblad i 1991 har han vært nyhetsredaktør, kulturredaktør, multi-mediaredaktør og per dags dato skrivende journalist der han blant annet skriver spalten "medieblikk". Han har også vært leder for Pressens Faglige Utvalg. I tillegg til journalistyrket har han også skrevet flere bøker. «Han er en uredd kommentator som har klare og til dels nådeløse meninger.» Chita kraftverk. Chita kraftverk er et varmekraftverk i byen Chita i prefekturet Aichi i det sentrale Japan, ikke langt fra millionbyen Nagoya. Installert produksjonseffekt er 3 966 MW. Brenselkilden er LNG og råolje. Operatør er energiselskapet Chubu Electric Power. Futtsu kraftverk. Futtsu kraftverk er et varmekraftverk i byen Futtsu i den sørlige delen av det japanske prefekturet Chiba, på et nes på halvøya Boso som strekker seg sørover på østsiden av Tokyobukta. Installert produksjonseffekt er 3520 MW. Brenselkilden er naturgass, som importeres med skip fra en rekek kilder i Asia. Anegasaki kraftverk. Anagesaki kraftverk er et varmekraftverk i Ichikara i prefekturet Chiba i Japan, på østbredden av Tokyobukta. Installert produksjonseffekt er 3600 MW. Brenselkilden er naturgass og råolje, hvorav LNG og LPG står for omlag 10% av energikilden, og de resterende 90% av kraftproduksjonen stamemr fra fyringen med råolje og fyringsolje. På en stein neddi fjæra. "På en stein neddi fjæra" er et musikkalbum utgitt av Holmsve i 2007. Chiba kraftverk. Chiba kraftverk er et varmekraftverk utenfor storbyen Chiba i prefekturet Chiba i Japan, helt øst i Tokyobukta. Installert produksjonseffekt er 2880 MW fordelt på 8 like store blokker. Brenselkilden er naturgass i form av LNG. Operatør er energiselskapet Tepco. Utbyggingen startet omkring 1995, og anlegget stod ferdig i 2000. Sodegaura kraftverk. Sodeguara kraftverk er et varmekraftverk i Sodeguara i prefekturet Chiba i Japan, på østbredden av Tokyobukta. Installert produksjonseffekt er 3 600 MW fordelt på 1 x 600 MW og 3 x 1000 MW. Brenselkilden er naturgass i form av LNG. Yokosuka oljekraftverk. Yokosuka kraftverk er et varmekraftverk i Yokosuka i prefekturet Kanagawa i Japan, sørvest for Tokyo. Installert produksjonseffekt er 2100 – 2274 MW fordelt på 6 x 350 mw og 1 x 30 mw. Brenselkilden er råolje i form av fyringsolje og tungolje, samt gassolje. "Dette anlegget må ikke forveksles med Yokosuka Power kraftverk, som er på 230 MW og ligger i samme by." Yokohama gasskraftverk. Yokohama gasskraftverk er et varmekraftverk i Yokohama i prefekturet Kanagawa i Japan, sørvest for Tokyo. Installert produksjonseffekt er 2800 – 3325 MW fordelt på 10 blokker. Brenselkilden er naturgass i form av LNG, og subsidiært noe tungolje. Operatør er energiselskapet Tepco. Anlegget ble ferdig i 1998 men er siden utvidet noe. Minami Yokohama gasskraftverk. Minami Yokohama gasskraftverk er et varmekraftverk i Yokohama i prefekturet Kanagawa i Japan, sørvest for Tokyo. Det ligger ved NEgishi gassterminal. Installert produksjonseffekt er 1150 MW fordelt på 1 x 450 mw og 2 x 350 mw. Brenselkilden er naturgass i form av LNG. Operatør er energiselskapet Tepco. Anlegget stod ferdig i 1973. Higashi Ogishima gasskraftverk. Higashi Ohgishima gasskraftverk er et varmekraftverk i Kawasaki i prefekturet Kanagawa i Japan, sørvest for Tokyo. Installert produksjonseffekt er 2000 MW fordelt på 1 x 1000 mw. Brenselkilden er naturgass i form av LNG, som importeres med skip fra et utall kilder i Asia. Operatør er energiselskapet Tepco. Anlegget stod ferdig i 1991. Margit Kalocsai. Margit Kalocsai (født 27. desember 1909 i Budapest) er en tidligere ungarsk turner. Hun har medaljer fra et OL og et turn-VM. Hun deltok i OL var i 1936, her fikk Ungarn bronse i lagkonkurransen. Tyskland vant denne konkurransen. Kvinnene konkurrerte individuelt i OL-sammenheng først under OL i 1952. Poengoversikten tilsier likevel at hun kom på 33. plass i hopp, 61. plass i bom og 5. plass i skranke, som var de tre apparatene kvinnene turnet i under lagkonkurransen, noe som plasserte henne på 41. plass sammenlagt individuelt. I VM-sammenheng fikk to sølv under verdensmesterskapet i 1934, som var det første der kvinner fikk delta. Ungarn fikk sølv i lagkonkurransen, med Kalocsai på laget, og hun fikk sølv sammenlagt, bak Vlasta Děkanová. VM 1938 var det første der kvinnene ble premiert i enkeltapparater. Goi gasskraftverk. Goi gasskraftverk er et varmekraftverk i Ishikara i prefekturet Chiba i Japan, øst for Tokyo og på østbredden av Tokyobukta. Installert produksjonseffekt er 1455 – 1886 MW fordelt på 1 x 1000 mw, 1 x 476 MW, og en ny blokk på 350 MW. Brenselkilden er naturgass i form av LNG, og subsidiært noe råolje. Operatør er energiselskapet Tepco. Anlegget stod ferdig i 1968, med senere utvidelser. Den variable effekten som oppgis skyldes at enhet nr 2 tidvis har vært ute av drift. Ruggero Deodato. Ruggero Deodato (født 7. mai 1939 i Potenza i Italia) er en kontroversiell italiensk filmregissør, skuespiller og manusforfatter, kjent for å regissere skrekkfilmer. Han er mest kjent for sin 1980 film "Cannibal Holocaust". Biografi. Deodato vokste opp i nabolaget der Romas store filmstudioer er lokalisert. Det var der han lærte å regissere under Roberto Rossellini og Sergio Corbucci; han bidro til å lage Corbuccis "The Son of Spartacus" og Django som assisterende regissør. Senere på 1960-tallet regisserte han noen komedier, musikaler og thrillere, før han gikk over til å lage fjernsynsreklamer. I 1976 returnerte han til kinolerretet med sin ultra-voldelige politifilm: Live Like a Cop, Die Like a Man. I 1977 regisserte han et jungeleventyr kalt Ultimo Mondo Cannibale eller «The Last Cannibal World» (også kjent som «Jungle Holocaust») med den britiske skuespillerinnen Me Me Lai. Med denne filmen omstartet han kannibalfilm / mondo-sjangeren som ble startet flere år tidligere av den italienske regissøren Umberto Lenzi. Sent i 1979 vendte han tilbake til kannibal-"undersjangeren" med sin ekstremt voldelige Cannibal Holocaust. Deodato skapte massiv kontrovers i Italia og Storbritannia etter utgivelsen av denne filmen, som ble feilaktig hevdet av enkelte å inneholde ekte drap på flere av skuespillerne, på grunn av noen realistiske spesialeffekter. Deodato ble tvunget til å avsløre hemmelighetene bak filmens spesialeffekter og viste frem skuespillerne for en italiensk domstol for å bevise at de fortsatt var i live. Deodato møtte også motstand for bruk av ekte dyretortur i sine filmer. Deodatos filmlisens ble midlertidig opphevet og han fikk den ikke tilbake før tre år senere, som deretter lot ham gi ut sin thriller La casa sperduta nel Parco / "House on the Edge of the Park" (1980), som var den mest sensurerte av "Video Nasties" i Storbritannia for sin vold. Hans "Cut And Run" er en jungel-eventyr-thriller, som inneholder nakenhet, ekstrem vold og viser Michael Berryman som en gal, machete-svingende jungelmann. På 80-tallet gjorde han noen andre slasher / horror-filmer, inkludert "Phantom of Death", "Dial Help" og "Body Count". På 90-tallet vendte han tilbake til TV-filmer og dramaer med en viss suksess. Nylig gjorde han en cameo opptreden i som en italiensk kannibal som spiser på sitt offers ben. Ruggero har gjort omtrent to dusin filmer og TV-serier; hans filmer dekker mange forskjellige sjangere, inkludert mange actionfilmer, thrillere og en familiefilm kalt Mamma. Men mest kjent av mange av sine fans som en skrekkfilm-regissør, og han er faktisk en av de mer respekterte regissører i Italia i dag. Oi oljekraftverk. Oi oljekraftverk, tidvis også transkibert "Ohi", er et varmekraftverk like vest for Shinagawa i Tokyo i Japan, helt nordvest i Tokyobukta. Installert produksjonseffekt er 1050 MW fordelt på 3 like store blokker. Brenselkilden er råolje. Operatør er energiselskapet Tepco. Anlegget stod ferdig i 1973. "Anlegget må ikke forveksles med Ōi kjernekraftverk." Shinagawa gasskraftverk. Shinagawa kraftverk er et varmekraftverk i Shinagawa i Tokyo, Japan, helt nord i Tokyobukta. Installert produksjonseffekt er 1140 MW fordelt på 3 like store blokker. Brenselkilden er naturgass i form av LNG. Operatør er energiselskapet Tepco. Anlegget stod ferdig i 2002. Kashima oljekraftverk. Kashima oljekraftverk, er et varmekraftverk i Kashima ved kysten i prefekturet Ibaraki i Japan, øst for Tokyo. Installert produksjonseffekt er 4 400 MW fordelt på 6 blokker, herav 4 x 600 MW og 2 x 1 000 MW. Brenselkilden er tungolje og råolje. Gunder Anton Jahren. Gunar Anton Johannesen Jahren (født 8. august 1858 på Jahren i Rakkestad, død 20. mai 1933) var en norsk gårdbruker og politiker (H). Jahren hadde landbruksutdannelse, amtsskole i flere vintre fra 1875 og utdannelse fra Schives handelsskole i Kristiania 1883–1884. Han var kasserer og bokholder ved Sjaastad Trævarefabrik i Lier fra 1884, i samme stilling ved Kristiania Trævarefabrik til 1888, gårdbruker på Brekke i Tomter 1889–1918, statsrevisor 1910–1911 og direktør i Norges Hypotekbank 1912–1933. Han var innvalgt på Stortinget fra Smaalenenes amt (Østfold fra 1917) i tilsammen 11 perioder, 1895–1900 og 1904–1930. Han var stortingspresident 1925–1927 samt lagtingspresident 1909–1920 og 1922–1930. Jahren tjente som landbruksminister i Otto B. Halvorsens første regjering 1920–1921 samt formann i Stortingets landbrukskomité 1910–1912, 1919–1920 og 1922–1930. Han stod også lenge i spissen for en upolitisk bondegruppe på Stortinget, hvor han var nestformann 1922–1924 og formann 1925–1930. Jahren var dessuten medlem av Hobøl herredsstyre 1891–1910 og ordfører i fem år, og han skjøttet en lang rekke kommunale verv. Han stiftet både Hobøl Bondelag og Øvre Smaalenenes telefonselskap. Gunder Anton Jahren var bror av Kristian E. Jahren, som var ordfører i Rakkestad og også satt på Stortinget. Shin-Nagoya gasskraftverk. Shin Nagoya kraftverk er et varmekraftverk i byen Nagoya i Japan. Installert produksjonseffekt er 2 992 – 3 058 MW, med blant annet 4 x 400 MW gassturbinblokker i det nyeste anlegget (Shin Nagoya 8). Brenselkilden er naturgass form av LNG. Operatør er energiselskapet Chubu Electric Power. Anlegget sto ferdig i 1999, men ble utvidet fra 2008 med enhetene 7-8. Enhet 8 er bare halvparten så NOx-intensiv som enhet 7. Hans Clifton. Hans Bruu Clifton (født 3. november 1915 på Gjøvik, død 20. september 2003 i Vancouver) var en norsk fenrik og radioagent for Secret Intelligence Service (SIS) i Vestfold og Buskerud under andre verdenskrig. __NOTOC__ Bakgrunn. Clifton flyttet fra Gjøvik til Teie på Nøtterøy med familien som ung, og han tok radioskolen i Tønsberg, og fikk etter hvert jobb som telegrafist på en båt. Etter dette arbeidet han i en radioforretning i Oslo. Andre verdenskrig. Etter krigsutbruddet satt han opp en radiosender og hadde jevnlig kontakt med London. Han flyktet til England via Sverige tidlig i 1943, og fikk militær opplæring innen etterretningstjenesten. Han ble så sluppet i fallskjerm over Norge, og fikk som oppdrag å overvåke skipstrafikken i Oslofjorden samt motta meldinger til hjemmefronten. Han fungerte også som radioagent for XU. Clifton satt opp den illegale radiosenderen «Njord» på høsten 1943. Den var først stasjonert på Kibbnebb på Slagentangen i en hytte som han leide. Han satt opp refleksantenner for å lure de tyske peile-mottakerne, og han klarte flere ganger å lure tyskerne på snedig vis. De slo blant annet av strømmen i forskjellige områder under sendingene, for å prøve å lokalisere senderen. Dette var fånyttes da senderen hadde batteribackup i tilfelle strømbrudd. På våren 1944 ble flere Milorg-medlemmer arrestert, og Clifton flyttet senderen til en hytte mellom Ringshaug og Skallevold. Navnet hans ble så oppgitt til tyskerne av en arrestert nordmann, så Clifton flyttet senderen igjen høsten 1944, denne gang til Hurumlandet, hvor den sto og var operativ ut krigen. Tilsammen sendte han rundt 700 meldinger til London. Canada. Cliften emigrerte til Vancouver Canada med sin kone Barbro i 1957. Fra 1963 og frem til han pensjonerte seg drev han selskapet Clifco Utmerkelser. Hans Clifton mottok Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset, 9. april 1949 for «fremragende hemmelig militær innsats under krigen». Cubase. Cubase er et musikksequenser-program, utviklet av Steinberg Media Technologies i Tyskland. Cubase er regnet for å være en av industristandardene i denne kategorien software (sammen med Logic, ProTools, Sonar, Reason). 20 Beste. "20 Beste" er et samlealbum utgitt av PK & Dansefolket i 2008. 8 x 68 mm S. 8 X 68 S Mauser er et tysk patron som ble produsert rett før andre verdenskrig i 1939, og ble nærmest lagt bort i krigsårene. Patronen er en ypperlig jaktpatron for alt vilt som finnes på den nordlige halvkule. Den går inn i magnumgruppen, men uten å være en ekte magnum fordi den mangler et magnumbelte. Dette anses som en fordel av mange. En 8X68S ligger i ytelse godt over de vanlige norske elgpatronene, og ligger i området der 300 H&H, 300. Win Mag, 308 Norma Mag., 8 mm Rem Mag, 338. Win Mag. befinner seg. Disse magnumene har samme energi på 300 meter som en 30-06 har på 100 meter. Hylsen til denne patronene har blitt brukt til en 6,5 mm og en 9,5 mm versjon. Den er også brukt til en Afrika-patron i 10,75 mm. 8X68S har vært brukt med hell på alt afrikansk vilt og med helmantel på elefant, men med dagens kaliberregel på 9,5 mm faller den ut på «The big five». Men på antilope, gnu, kudu, bjørn, elg og villrein fungerer den godt med sin flate kulebane. Kulevekter finnes i området 8 – 16 gram der kulevekter mellom 13 – 13,9 gram (200 – 215 grain) vil være gode allroundere. En god venn. "En god venn" er et musikkalbum av PK & Dansefolket, utgitt i januar 2009. Nico D. Nico D er artistnavnet til Nicolas Albert Holter (født 1982). Han ble født utenfor Paris, men vokste opp i Oslo. Han er en norsk rapper og reggeaartist. Holter har spilt med OnkelP, Admiral P og Jah Mason og er en del av reggaegruppen Jah Ark Manifest. Som første skandinav havnet Nico D (sammen med Jah Mason) på førsteplass på hitlistene på Jamaica med reggae Ruff Times i 2009. Skiskyting under Vinter-OL 2010 – Stafett menn. 4 x 7,5 km stafett menn var en av øvelsene i skiskyting under Vinter-OL 2010, og ble avholdt i Whistler Olympic Park 26. februar 2010. Tyskland er regjerende olympisk mester i øvelsen med utøverne Ricco Gross, Michael Rösch, Sven Fischer og Michael Greis. Konkurranseregler. Hver av de fire stafettløperne går 7,5 km langrenn og skyter to serier à 5 skudd, en gang liggende og en gang stående. Ulikt de individuelle øvelsene har man også tre ekstraskudd til rådighet pr. serie for å få ned de gjenværende blinkene ved eventuelle bom. Magasinet inneholder imidlertid bare fem skudd, så ekstraskuddene må lades manuelt ett og ett, noe som utgjør et ekstra stressmoment for løperne. Dersom man ikke greier å treffe alle blinkene med ekstraskuddene, må man gå like mange strafferunder på 150 m som antall gjenværende blinker. Stone Island. Stone Island er et italiensk klesmerke grunnlagt av designeren Massimo Osti i 1982. Hovedkvarteret til Stone Island ligger i Bologna i Italia. Klesmerket er lett gjenkjennelig ved at det er en logo formet som en kompassrose på venstre arm. Selskapet er et datterselskap til Sportswear Company, ofte fortkortet SPW, som er moderselskapet til Stone Island og C.P. Company. Skiskyting under Vinter-OL 2010 – Stafett kvinner. 4 x 6 km stafett kvinner var en av øvelsene i skiskyting under Vinter-OL 2010, og ble avholdt i Whistler Olympic Park 23. februar 2010. Russland var regjerende olympisk mester i øvelsen med utøverne Anna Bogali-Titovets, Svetlana Isjmuratova, Olga Zajtseva og Albina Akhatova. Konkurranseregler. Hver av de fire stafettløperne går 6 km langrenn og skyter to serier à 5 skudd, en gang liggende og en gang stående. Ulikt de individuelle øvelsene har man også tre ekstraskudd til rådighet pr. serie for å få ned de gjenværende blinkene ved eventuelle bom. Magasinet inneholder imidlertid bare fem skudd, så ekstraskuddene må lades manuelt ett og ett, noe som utgjør et ekstra stressmoment for løperne. Dersom man ikke greier å treffe alle blinkene med ekstraskuddene, må man gå like mange strafferunder på 150 m som antall gjenværende blinker. Hybomitra. holoptiske). På grunn av lysbryninger i fasettene får øynene noen ofte fargerike vannrette bånd. "Hybomitra" er en slekt i familien klegger. De er middelsstore fluer, som særlig utmerker seg ved at hunnene er blodsugere og enkelte arter kan være plagsomme for mennesker. Flere av artene er ganske vanlige fluer og slekten er artsrik. De er utbredt i Europa, Asia og Nord-Amerika. Finnes i Norge. Utseende. "Hybomitra" er middelsstore fluer, vanligvis mellom 10 og 20 millimeter lange. De ligner storklegger og artene i slekten "Atylotus", og er ikke så lett å skille fra disse. De skilles taksonomiske på forskjeller i hodet, pannestripen, ocellarmerket, behåring på fasettøynene, med mer. Kroppen er noe flattrykt, vanligvis med korte hår, ofte gylne hår. Flere har parvise flekker på bakkroppen, vanligvis som lysere sideflekker på de første (nærmest kroppen) leddene. Hodet er ganske stort og domineres av de store fasettøynene, samt den kraftige men ganske korte «snabelen» (munnen). Den har skarpe stikkeredskaper omgitt av en «hylse» (slire). Hos hunnen er fasettøyne adskilt med en pannestripe, mens de hos hannen møtes i pannen. Fasettøynene har hår mellom hver av fasettene. Øynene er ofte mønstret med fargerike bånd på grunn av lysbrytningen i fasettene. Punktøyne (ocelli) mangler, men det finnes et «merke» et ocellarmerke. Beina er middels lange og slanke. Vingene er gjerne litt sotfarget. Levevis. Larveutviklingen for de fleste de av de nordiske artene tar normalt ett år, mens enkelte av de største artene trenger to år. Larvene er predatore (rovdyr) som fanger ulike slags bytte, særlig andre insektlarver. Hanner er fredelige og langt sjeldnere enn hunner, de oppsøker ikke mennesker eller dyr, siden de lever av nektar og pollen fra blomster. Systematisk inndeling. Denne systematiske inndelingen har med alle norske arter, samt noen til, listen er ikke fullstendig. Flere av artene er svært like hverandre og dette er grunnen til at det ved senere revideringer av slekten har oppstått en rekke synonymer. Anshunbroen. Anshunbroen (kinesisk: 安顺桥, pinyin: "Ānshùn Qiáo", «fredfull og flytende-broen») er en bro i Chengdu, provinshovedstad for provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Den spenner over elven Jin. Den er en verandabro, og huser en populær og relativt stor restaurant (Veranda Bridge Restaurant). Broen ble bygd i 2003 som erstatning for en bro som ble ødelagt under en oversvømmelse i 1980-årene. Generation Kill. Generation Kill er en mini TV-serie basert på boken av samme navn av Rolling Stone journalist Evan Wright. Serien hadde premiere 13. juli 2008, og er på syv episoder. Produsenter er David Simon, Ed Burns, Nina K. Noble, Andrea Calderwood, George Faber, og Charles Pattinson. Serien ble sendt på NRK3 på høsten 2009. Serien er basert på hendelser fra virkeligheten, og er om journalist Evan Wright som var med på invasjonen av Irak i 2003 for å skrive artikler for tidsskriftet Rolling Stone. Filmopptakene ble gjort i Sør-Afrika, Mosambik og Namibia. Hybomitra nitidifrons. "Hybomitra nitidifrons" er en av kleggene i slekten "Hybomitra". Den er utbredt i Europa, Asia og Nord-Amerika. Finnes i Norge. "Hybomitra nitidifrons" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Hybomitra arpadi. "Hybomitra arpadi" er en av kleggene i slekten "Hybomitra". Den har en nordlig utbredelse i i Europa, Asia og Nord-Amerika. Finnes i Norge. "Hybomitra arpadi" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Frivillighetsprisen. Frivillighetsprisen er en pris som deles ut av samarbeidsforumet Frivillighet Norge den 5. desember hvert år til en person eller gruppe som har utmerket seg med frivillig innsats. Prisutdelingen ble overtatt av Frivillighet Norge fra Kultur- og kirkedepartementet i 2005. Hybomitra astuta. "Hybomitra astuta" er en av kleggene i slekten "Hybomitra". Den er utbredt helt i nord i Europa, Asia og Nord-Amerika. Finnes i Norge. "Hybomitra astuta" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Hybomitra auripila. "Hybomitra auripila" er en av kleggene i slekten "Hybomitra". Den er utbredt i Europa. Finnes i Norge. "Hybomitra auripila" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Hybomitra kaurii. "Hybomitra kaurii" er en av kleggene i slekten "Hybomitra". Den er utbredt i Europa og østover inn i Asia. Finnes i Norge. "Hybomitra kaurii" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Hybomitra nigricornis. "Hybomitra nigricornis" er en av kleggene i slekten "Hybomitra". Den er utbredt i Europa og Asia. Finnes i Norge. "Hybomitra nigricornis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Purépecha (språk). Purépecha ("p'urhépecha"), også kjent som tarasco og porhé, er et språk som snakkes av rundt 120 000 purépechaer i den meksikanske delstaten Michoacán. Man har ikke klart å bevise slektskap med noe annet språk i verden, og det regnes derfor av de fleste som et isolert språk. Selv om det snakkes i Mesoamerika, har purépecha heller ikke mange av de typiske trekka fra det mesoamerikanske språkområdet. Purépecha var hovedspråket i den tarascanske staten, som eksisterte fram til koloniseringa. Hovedstaden i den tarascanske staten var Pátzcuaro, og byen er fremdeles et viktig sentrum for purépechaene. Hybomitra tarandina. "Hybomitra tarandina" er en av kleggene i slekten "Hybomitra". Den er utbredt i Europa og østover i Asia. Finnes i Norge. "Hybomitra tarandina" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Hybomitra sexfasciata. "Hybomitra sexfasciata" er en av kleggene i slekten "Hybomitra". Den er utbredt i Europa, Asia og Nord-Amerika. Finnes i Norge. "Hybomitra sexfasciata" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Anna Pavlovna av Russland. Anna Pavlovna av Russland, russisk: Анна Павловна (født 18. januar 1795, død 1. mars 1865) var storfyrstinne av Russland, datter av tsar Paul I av Russland. Hun giftet seg med Vilhelm II av Nederland i St Petersburg i 1816. Ekteskapet ble ikke særlig lykkelig, og til sist så hun og mannen hverandre sjeldent. Likevel ble hun med tiden Nederlands dronning. Kreis Sebnitz. Kreis Sebnitz var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Dresden i den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Sebnitz. Etter Tysklands gjenforening fortsatte den å eksistere fra 1990 til 1994 innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Sebnitz. Den 1. august 1994 ble den slått sammen med Landkreis Pirna til den nye kretsen Landkreis Sächsische Schweiz som eksisterte frem til 2008. Kreis Pirna. Kreis Pirna var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Dresden i den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Pirna. Omkring 42000 av kretsens innbyggere var bosatte i Pirna. Geografi. Kreis Pirna befant seg ved siden av Elbsandsteingebirge sør for den øverste delen av elven Elbe i høyfjellsområdets daler i det østlige Erzgebirge. De høye platåene som er i høyder på 300 til6800 meter over havet, består av mye dyrket mark og beiteområder, og skogkledde daler som i nord er brutt av elvene Müglitz og Seidewitz. En av de høyeste fjellformasjonene er landemerket Oelsener Höhe (644 m). Også verdt å merke seg er det geologisk interessante Elbtal Skifer Fjell. De viktigste reservoaret for drikkevann Pirna Pirna Gottleuba også lå i en sirkel. Verd å nevne er også det geologisk interessante Elbtalschiefergebirge. Talsperre Gottleuba i nærheten av Kreis Pirna er Pirnas viktigste drikkevannskilde. Historie. Kreis Dippoldiswalde oppstod på 1800-tallet som Amtshauptmannschaft Pirna i kongeriket Sachsen og ble i 1939 omdøpt til Landkreis Pirna. Gjennom kretsreformen i DDR i 1952 ble Kreis Sebnitz skilt ut fra Kreis Pirna. Kreis Sebnitz ble også dannet av enkelte deler av det tidligere Amtshauptmannschaft Dippoldiswalde. Etter Tysklands gjenforening fortsatte den å eksistere fra 1990 til 1994 innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Pirna. Den 1. august 1994 ble den slått sammen med Landkreis Sebnitz til den nye kretsen Landkreis Sächsische Schweiz som eksisterte frem til 2008. Sparta Praha (kvinner). Sparta Prahas kvinnelag fra Praha er Den tsjekkiske republikks beste fotballag i kvinnefotball. Laget har vunnet serien ni ganger de siste elleve sesongene. Deres hovedkonkurrent de siste årene har vært Slavia Praha. Slavia Praha vant de to mellomsesongene (2002/03 og 2003/04), men i samtlige andre sesonger har avstanden mellom Sparta Praha og forfølgerne vært for stor til at det har blitt spennende. De siste fire sesongene har laget vunnet samtlige kamper i serien bortsett fra fire, som alle endte uavgjort. De siste to fullførte sesongene avga ikke laget poeng i det hele tatt. Sparta Praha i Mesterligaen. I Mesterligaen i fotball for kvinner har det gått varierende. I 2001-02-sesongen kom laget bare til første kvalifiseringspulje, der de kom i gruppe med Umeå, og tapte hederlige 0-1. De andre kampene vant laget til ingen nytte. Dette gjentok seg i 2002-03, nok en gang med Umeå som uovervinnelig, mens Sparta slo de andre lagene greit. Imidlertid fikk Sparta Praha føle at Umeå hadde reist fra dem, resultatet denne gang ble 1-6. Etter to sesonger på rad uten mesterligaen, kom Sparta tilbake i 2005-06-sesongen. Da lyktes laget å komme videre fra første kvalifiseringsrunde, riktignok med noe enklere motstand. Også i andre kvalifiseringsgruppe fikk de relativt lett motstand, om man ser bort ifra 1. FFC Frankfurt. Sparta greide uavgjort mot Frankfurt, og dermed endte de likt, med Frankfurt foran på målforskjell. Sparta kom dermed til kvartfinalen, der de fremførte hederlig mot Älvsjö, men tapte etter en 0-2 hjemme og 0-0 borte. Neste sesong var en skuffelse for laget. De var automatisk kvalifisert til andre kvalifiseringsrunde, men endte sist uten poeng. Både det nederlandske og det belgiske vinnerlaget ble for sterke for Sparta, i tillegg til Turbine Potsdam, som slo dem 4-0. Etter denne skuffelsen måtte Sparta tilbake til første kvalifiseringsrunde foran 2007-08-sesongen. Sparta vant en lett gruppe uten å overbevise, men i gruppe to endte de sist i den sannsynligvis tøffeste gruppen de har vært i. Motstanderne, Brøndby, Lyon og Kolbotn slo alle Sparta. Imidlertid oppnådde Sparta hederlige resultater; bare Kolbotn slo dem med mer enn ett mål. 2008-09 -sesongen ble kort. Sparta røk ut i første kvalifiseringsrunde på målforskjell etter å ha spilt uavgjort mot vinneren fra Spania. I 2009-10-sesongen ble Sparta Praha direktekvalifisert til sluttspillet. Etter å ha slått Kasakhstans seriemester, røk laget mot Arsenal med 0-5 sammenlagt, noe som bør betegnes som et greit resultat mot en tidligere Mesterliga-vinner. Gyropidae. Gyropidae er en hudparasitt som lever på pattedyr. Den tilhører de lus som har bitende munndeler og får næring ved å gnage (spise av) fjær, ((hud)) og hudsekret. Utseende. Små lus (gjerne rundt 1 mm), bakkroppen er stort og sekkformet, vanligvis med noen lange hår. Beina er korte og meget kraftige, ytterst med store klør. Liv og utvikling. De fleste artene lever på gnagere, men én slekt er knyttet til vestaper (Cebidae) i Sør- og Mellom-Amerika og en annen lever på navlesvin. De fleste av artene er knyttet til neotropiske, marsvin-lignende gnagere. Utbredelse. Familien er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika. Johannes Okkenhaug. Johannes Karlsen Okkenhaug (født 21. februar 1857 i Frol, 29. juli 1935) var en norsk gårdbruker, skolebestyrer og politiker (V). Han var innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag i 5 perioder 1892–1894 og 1916–1927, og var vararepresentant i 3 perioder. Okkenhaug var dessuten ordfører i Frol (Levanger landsogn) 1891–1895, og i Sparbu 1901–1904, 1907–1910 og 1913–1916. Okkenhaug var første bestyrer ved Mære landbruksskole 1895–1922. __NOTOC__ Karriere. Okkenhaug ble født på Okkenhaug i Frol i 1857, som sønn av gårdbruker Karl Fredrik Okkenhaug (1815–1899) og Anne Marie Munkerøstad (1821–1893). Han vokste opp på familiens gård, Tynes, som han senere drev selv 1886–1895 og 1922–1926. Han var elev ved Hans Konrad Foosnæs' omreisende folkehøgskole, da på Inderøy, vinteren 1876–1877. Deretter elev ved Ås landbruksskole 1878–1881. Okkenhaug var lærer i landbruksfag ved Kuløys folkehøgskole 1885–1891, bestyrer ved Mære landbruksskole 1895–1922, samt administrerende direktør i Levanger og Omegns Kreditbank fra 1928. Han var innvalgt på Stortinget 1892–1894 og 1916–1927, og var 2. vararepresentant 1889–1891 og 1898–1900, samt 1. vararepresentant 1895–1897. Okkenhaug var medlem i Stortingets landbrukskomité det meste av tiden, men var også en stund medlem i Stortingets militærkomité, Stortingets valgkomité og Stortingets kirkekomité. Han var medstifter av Norsk Landmandsforbund i 1896, og var nestformann her en periode. Okkenhaug innehadde dessuten en rekke offentlige verv. Han mottok Kongens fortjenstmedalje i 1922, og 14. juni 1936 ble den reist en byste over ham ved Mære landbruksskole. Jin (Sichuan). Jin Jiang eller Jinelven (锦江; pinyin: "Jǐn Jiāng") rer en elv i den kinesiske provinsen Sichuan. Den flyter gjennom Chengdu, som er provinshovedstad der. Elven har en historie med tung forurensning, noe som tidsligere har ført til at den er blitt forstoppet og har gått over sine bredder. Anshunbroen i Chengdu ble en gang på 1980-tallet ødelagt av en slik oversvømmelse, og den ble først gjenoppbygd i 2003, etter at byregjeringen satte i gang et omfattende elveopprensningsprosjekt i 1997. Chengdus byregjering fikk en utmerkelse fra FN for arbeide med å rense opp elvemiljøet. Dansk Litteraturpris for Kvinner. Dansk Litteraturpris for Kvinner (Dansk: "Dansk Litteraturpris for Kvinder") er pris som opprinnelig fikk midlene fra Fru Ragna Sidéns Fond. Prisen har som formål «å oppmuntre og anspore kvinner, som har gjort en betydelig innsats innenfor dansk litteratur». Prisen deles ut i november eller desember. Fondet fikk tilført flere midler i 2009 og skiftet navn til "Ragna Sidéns og Vagn Clausens Fond", navngitt etter Ragna Sidén (1889–1983) og Vagn Clausen (1918–2008). Styret består av: advokat Niels Søby og forfatterne Irene Pedersen og Charlotte Weitze. Russian Warbirds of Norway. Russian Warbirds of Norway er en ideell forening stiftet av flygere og eiere av tidligere sovjetiske fly som i dag opereres i Norge. Foreningen ble startet våren 2000 og har sin hovedbase på Skien lufthavn. Formålet med foreningen er å bidra med «østlige» innslag på flystevner i inn- og utland (Skandinavia), og lokalt bidra til å øke interessen for fly- og flyging. Foreningen samarbeider forøvrig med Warbirds of Norway og Scandinavian Historic Flight. Foreningen opererer (pr 2011) 2 stk tidligere sovjetiske jagerfly av typen Aero L-29 Delfin, 3 stk YAK-52 og 1 stk An-2 som medlemmene selv kan fly og være med i til selvkost. Jon Daly. Jonathan Daly (født 8. januar 1983 i Dublin) er en irsk fotballspiller som i sesongen 2009-2010 spiller for Scottish Premier League-klubben Dundee United, hvor han debuterte i en kamp mot Rangers 13. januar 2007. Serge Elisséeff. Serge Elisseeff (Сергей Григорьевич Елисеев, "Sergeij Grigorjevitsj Elisejev"; født i St. Petersburg i Russland, død 13. april 1975 i Paris) var en fransk-russisk orientalist som virket ved Harvard University, men hadde Paris som foretrukket oppholdssted. Han var en ledende japanolog og sinolog. Elisséeff var den første direktør for Harvard-Yenching Institute (HYI), en uavhengig stiftelse grunnlagt i 1928 for fremme av kunnskap og forskning vedrørende Østasia og Sørøstasia. Medaljeoversikt Vinter-OL, nasjoner. Medaljeoversikt Vinter-OL gir en oversikt over medaljefordeling fordelt på hvilke nasjoner de respektive utøvere har representert. I tilfeller hvor land har blitt delt eller slått sammen, er hver historiske nasjon holdt adskilt. Bundesliga (fotball kvinner) 2005–06. Bundesliga i fotball for kvinner 2005–06 er den sekstende sesongen av Bundesliga i fotball for kvinner, Tysklands øverste fotballiga. Sesongen begynte den 14. august 2005 og sluttet den 5. juni 2006. Turbine Potsdam vant serien med fire poeng på Duisburg. Det tidligere storlaget FSV Frankfurt, som hadde vunnet serien i tre ganger og cupen fem ganger, rykket ned, og ble som følge av dette, samt økonomiske problemer, oppløst. Denne sesongen er per februar 2010 den mest målrike sesongen i Bundesliga for kvinner siden sammenslåingen til en liga. Med totalt 623 mål scoret de 63 mål mer enn den nest mest målrike sesongen. Conny Pohlers ble toppscorer med 36 mål, bare to mål bak rekorden til Inka Grings. Sluttabell. K = Kamper spilt; V = Kamper vunnet; U = Kamper endt uavgjort; T = Kamper tapt; + = Scorede mål; - = Inslupne mål; MF = Målforskjell; P = Poeng Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. Skjemtegauken. Skjemtegauken (1968–70) var en et norsk underholdningsprogram i NRK under programledelse av Harald Tusberg assistert av tekstforfatter Tore Ryen. Regien var ved Ola Neerberg og Kent Nilssen. Det var typisk lørdagsunderholdning for hele familien foran apparatene, med sending fra Centralteatret. Et program varte 45 minutter. Et gjengangstema var at kjendiser skulle opptre i uvante roller. Man hadde en fortsettelse av Smil til det skjulte kamera og tidligere innslag fra Kunden har alltid rett. "Skjemtegaukens nyhetsmagasin" var ledet av Svein Byhring. Programmets faste orkester var ledet av Kjell Halvorsen alias "Salvador Melis". I 1968 ble den sendt som fire program. En som TV-debuterte var Øivind Blunck med egen sketsj. I det initielle program 28. september deltok Wenche Foss, Espen Skjønberg og Henki Kolstad. Andre program gikk 5. oktober og Kristian Trægde sang da komposisjonen "Top hat" fra musikalen ved samme navn. I "Skjult kamera" var man forvirret flyger i Lade. Tredje program gikk 30. november med sang av Rolv Wesenlund og Erik Diesen, en duett fra Romeo og Julie etterfulgt av en fekteduell. Programmets faste dirigent "Salvador Melis" sang med "Melis Brothers". I nest siste program deltok Ottar Wicklund og Svein Byhring i uvanlig situasjon. I "skjult kamera" skulle folk ta over en stor boremaskin. Fjerde program gikk 26. desember. I 1969 ble en serie med fem program startet 26. desember 1969 og avsluttet i april 1970. Rubisko. Ribulose-1,5-bisfosfat karboksylase-oksygenase, bedre kjent som rubisko, er et enzym involvert i Calvinsyklusen hvor det fungerer som katalysator i det første større trinnet i karbonassimilasjon (karbonfiksering), en prosess der atomene av atmosfærisk karbondioksid gjøres tilgjengelig for organismer i form av energirike molekyler så som sukrose. Rubisko katalyserer enten karboksyleringen eller oksygeneringen av ribulose-1,5-bisfosfat (også kjent som "RuBP") med karbondioksid eller oksygen. Rubisko er verdens vanligste protein, utgjør ofte 50% av alt proteinet i et blad. Består av 16 polypeptidkjeder som er kveilet sammen med et metallion, magnesium er kofaktor. I calvinsyklusen senker rubisko enzymet aktiveringsenergien betraktelig, men det øker reaksjonsfarten kun 3 ganger. Bait-un-Nasr. Bait-un-Nasr moské ligger i Søren Bulls vei på Furuset i bydel Alna, og tilhører Islams Ahmadiyya menighet i Oslo. Moskéen blir Nordens største, med plass til nærmere 5 000 personer. Bygget har en minaret på sørsiden mot E6. Inne er det to bønnesaler, en for menn og en for kvinner. I kjelleretasjen er det lagt til rette for andre aktiviteter. Historie. Tomten på Furuset, hvor det i dag står Furuset Forum, ble opprinnelig kjøpt opp av Ahmadiyya menigheten. Før menigheten hadde kommet i gang med byggearbeidene fikk den tilbud om å bytte denne tomten med tomten rett over veien. Det skyldtes at tomten som menigheten hadde kjøpt var blitt en del av en større plan hvor IKEA, Toms Bud og bydelsledelsen hadde blitt enige om å bygge et aktivitetsbygg for ungdom. Menigheten gikk med på dette byttet mot et vederlag. Det viste seg imidlertid at tomten som kommunen hadde tilbudt rett over veien på andre siden av Søren Bulls vei hadde vært søppeldynga i flere tiår helt opptil 1970-tallet. Grunnmassen var meget løs så menigheten måtte bruke store summer på fundamentering. Prosessen med bygging ble betydelig forsinket da den norske entreprenøren, som menigheten hadde kontrakt med, gikk konkurs. Dette skjedde for ca. 10 år tilbake. Menigheten prøvde siden da å skaffe entreprenør til prosjektet både i Norge, Sverige og Danmark, men uten hell. I 2008 fikk menigheten napp hos en tysk entreprenør. Moské. I 1995–1996 kjøpte Islams Ahmadiyya menighet tomten hvor det snart står ferdig nordens største moské. Under oppføring har det blitt gjort betydelig dugnad av ungdomsorganisasjonen til menigheten, MKA Norge. Menigheten har allerede inntatt en aktiv rolle i lokalsamfunnet blant annet i forbindelse med forskjellig typer dugnadsarbeid slik som rusken, nyttårsdugnad og humanitært arbeid. Varmeøy. a> er en varmeøy. Temperaturnormalen i Tokyo øker raskere enn i omliggende områder. En varmeøy er et område som er signifikant varmere enn det omliggende området. Som regel er det snakk om en urban varmeøy, der byområdet er mye varmere enn det omliggende landlige området. Temperaturforskjellene er vanligvis større om natten enn om dagen, og større om vinteren enn om sommeren. Forskjellen er også størst når vinden er svak. Hovedårsaken til varmeøyeffekten er at jordoverflaten har har blitt endret på grunn av byutbygging. En annen årsak er spillvarme fra energiforbruk i byene. Ettersom folketallet øker pleier byområdene å vokse, og varmeøyeffekten øker ytterligere. Delvis på grunn av varmeøyeffekten, så øker månedsnedbøren med om lag 28 % mellom 30 og 50 km nedenfor på lesiden av byene, sammenlignet med losiden. Et panel som gjennomgikk forskningsmetodikken brukt av East Anglia University Climatic Research Unit konkluderte med at det var bevis for at overflatetemperaturer er høyere rundt byer. Panelet sa at det er åpenbart fra mange studier at overflatetemperaturer er høyere rundt byer og det pågår forskning som forsøker å forstå dette i større grad. Innforjævlig. "Innforjævlig" er debutalbumet til Bjørn Hellfuck. Albumet ble utgitt 15. februar 2010 på plateselskapet Universal. Morten Ståle Nilsen i Verdens Gang ga albumet et terningkast 2, og skrev at «...evnen til å hisse meg opp av Bergens Bjørn Hellfucks tull og ball, besitter jeg ikke. Snarere er problemet at «Innforjævlig» ikke er tullete nok.» William Hung. William Hung ("Hung Yeh", født 1893 i Fuzhou i provinsen Fujian i Kina, død 1980) var en historiker og sinolog tilknyttet Yenchinguniversitetet i Beijing, og senere Harvard-Yenching Institute i Massachusetts i USA. William Hung, som var sønn av en mandarin som gjorde karriere under Qing-dynastiets siste årtier, ble viktig for åpningen av kinesiske dokumentarkiver for moderne historisk granskning. Han var med på å forme en av det postkeiserlige Kinas viktigste akademiske institusjoner, det protestantiske Yanchinguniversitetet i hovedstaden Beijing. Etter kommunistenes maktovertakelse i landet kom han seg til USA der han fortsatte sin undervisning og forskning. Blant hans samtidige som han var i kontakt med var ledende skikkelser som Hu Shi, H. H. Kung, Henry Winter Luce, John Leighton Stuart, Timothy Lew og Lu Chihwei. Hans arbeider reflekterer også hans egen blanding av konfucianisme, mystisk kristendom og vilje til akademisk ikonoklasme. Magnus Rosén. Klas Magnus Rosén (født 10. juni 1963 i Göteborg) er en svensk bassist. Han er mest kjent for å ha vært medlem av Hammerfall fra 1997 til 2007. Han har også spilt bassgitar i det norske progressiv metal-bandet Jorn, og deltok på albumet "Out to Every Nation" (2004). Bundesliga (fotball kvinner) 2004–05. Bundesliga i fotball for kvinner 2004–05 er den femtende sesongen av Bundesliga i fotball for kvinner, Tysklands øverste fotballiga. Sesongen begynte den 5. september 2004 og sluttet den 10. mai 2005. Frankfurt vant serien med syv poeng på Duisburg. TSV Crailsheim rykket ned i sin debutsesong i Bundesliga. Også Wolfsburg rykket ned, etter at de hadde, under forskjellige navn, vært i Bundesliga siden 99-sesongen. Sluttabell. K = Kamper spilt; V = Kamper vunnet; U = Kamper endt uavgjort; T = Kamper tapt; + = Scorede mål; - = Inslupne mål; MF = Målforskjell; P = Poeng Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. Pierre-Jean de Béranger. Pierre-Jean de Béranger (født 19. august 1780 i Paris, død 16. juli 1857 samme sted) var en fransk forfatter mest kjent for politiske sanger. På grunn av disse mistet han sin stilling og måtte i fengsel i to perioder. Han skrev selv musikk til sine sanger, og etterlot seg også en selvbiografi og et "epistolarium". I moderne litteraturvitenskap vies han liten oppmerksomhet, men mens han var på høyden av sin virksomhet i 1830-årene gikk han for å være en av de aller fremste av Frankrikes lyrikere, og ble sammenlignet med folk som Victor Hugo eller Alphonse de Lamartine. Han ble begravet på kirkegården Père Lachaise i Paris. Partialtrykk. hvor "xi" er molfraksjonen til den hver enkelt gass i blandingen og "p" er totaltrykket i blandingen. Ivan Babikov. Ivan Sergejevitsj Babikov (russisk: Иван Сергеевич Бабиков; født 4. juli 1980 i Syktyvkar) er en canadisk langrennsløper. Han er født i Russland, men har byttet statsborgerskap og siden 2008 konkurrert for Canada. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 10. desember 2005, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 4. plass i 15 km fri teknikk fra 2005. Han har imidlertid også en etappeseier fra 09. Babikov deltok for Russland under Vinter-OL 2006, og for Canada under Vinter-OL 2010. Academia Sinica. Cai Yuanpei, Academia Sinicas første leder Academia Sinica (tradisjonell kinesisk: 中央研究院; pinyin: "Zhōngyāng Yánjiūyuàn") er det nasjonale vitenskapsakademi for Republikken Kina, og ligger i Taipei. Det ble grunnlagt i 1928, på det kinesiske fastland av Kuomintangregjeringen, med den ledende akademiker og reformator Cai Yuanpei som sin første leder. Etter den kinesiske borgerkrig ble det reetablert i Taipei etter at Republikken Kinas regjering flyttet fra Nanjing til Taipei. Det deler tidlig historie med Det kinesiske vitenskapsakademi i Beijing i Folkerepublikken Kina, som også i mange sammenhenger fører det latinske navnet "Academia Sinica". Academia Sinica var i mellomkrigstiden bla. ledende i utforskningen av Kinas arkeologi, under ledelse av direktør Fu Sinian ved Institutt for Historie og Filologi. Blant de som bidro til instituttets arkeologiske arbeid var også svenske Johan Gunnar Andersson. Roberto Carcelen. Roberto Carcelen (født 8. september 1970) er en peruansk langrennsløper bosatt i Seattle, USA. Han har ikke deltatt i verdenscupen i langrenn, men har gått en rekke regionale renn i Nord-Amerika. Carcelen representerte Peru under Vinter-OL 2010. Darko Damjanovski. Darko Damjanovski (født 15. juli 1981 i Gostivar) er en makedonsk langrennsløper. Han har ikke deltatt i verdenscupen i langrenn, men har gått en rekke FIS-renn i Europa. Damjanovski deltok i Vinter-OL 2006 og er også tatt ut til å representere Makedonia under Vinter-OL 2010. Kein Einaste. Kein Einaste (født 22. februar 1985 i Pärnu) er en estisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 8. januar 2005, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 7. plass i klassisk sprint fra 2010. Einaste representerte Estland under Vinter-OL 2010. Remo Fischer. Remo Fischer (født 13. august 1981 i Bäretswil) er en sveitsisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 7. desember 2002, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 3. plass i 50 km fristil fra 2008. Fischer deltok i Vinter-OL 2006 og er også tatt ut til å representere Sveits under Vinter-OL 2010. Sigurd Aske. Sigurd Aske (født 20. juli 1914 på Brunlanes i Vestfold, død 6. oktober 1991 i Kristiansand) var en norsk misjonær og misjonsleder. Han var også generalsekretær for Kirkens Nødhjelp. Biografi. Sigurd Aske gikk på folkehøyskole og bibelskole. 1935-1936 gikk han på Livingstone College i London. 22 år gammel reiste Aske Kina som misjonær for Den Evangelisk-Lutherske Frikirke (Frikirken). Han var prest og bibelskolelærer i Ankang fra 1936 til 1944, deretter var han et par år i Chongqing før han kom til Hankou i 1946 og ble den første studentsekretær for den lutherske kirke i Kina. I 1947 måtte han forlate Kina på grunn av kommunistenes maktovertakelse i landet. Han reiste da til USA, og i fra 1947 til 1950 tok han magistergrad i kinesisk kultur, historie og språk og doktorgrad i missiologi (misjonsvitenskap) ved amerikanske universiteter. Deretter ble han misjonær i Japan, hvor han fra 1951 til 1957 var lærer i teologi og tilsynsmann for misjonen (Frikirkens Israels- og Ytremisjon). I 1957 ble Sigurd Aske etter initiativ fra Fridtjov Birkeli knyttet til Det Lutherske Verdensforbunds kringkastingstjeneste i Genéve. Han ledet oppbyggingen av organisasjonens internasjonale radiomisjonsarbeid – Radio Evangeliets Røst. Stasjonen fikk sendere i Etiopia og Det fjerne Østen og Aske ledet arbeidet i Etiopia i tre år før han vendte tilbake og ble direktør i Genéve. Fra 1974 var generalsekretær i Kirkens Nødhjelp i fire år. Han tok deretter initiativ til opprettelsen av Internasjonalt Masse Media Institutt (IMMI) i Kristiansand, og var instituttets første leder fra 1978. Han var også leder for det offentlige kabel-TV-utvalg som la fram sin innstilling i 1982. Utmerkelser. Sigurd Aske var ridder av St. Olavs Orden 1. klasse, og hadde flere utenlandske utmerkelser. Beijinggazetten. Beijinggazetten ("Jing Bao", 京报, pinyin: "Jīngbào", «Hovedstadsrapport», eller etter at Beijing ble hovedstad i Vesten kjent som "Gazette de Pékin" eller "Peking Gazette") var en publikasjon utgitt av det kinesiske keiserhoff. Den går tilbake helt til Tangdynastiet på 700-tallet (Kaiyuan Za Bao), og ble utgitt omtrent daglig fra da av og frem til 1912, kort etter at Qingdynastiet var falt og Republikken Kina ble etablert. På kinesisk ble publikasjonen kalt Jing Bao, og den informerte om memorialer presentert for keiseren, og om beslutninger som var blitt fattet eller utsatt til senere. Den funderte således som keiserdømmets offisielle kunngjøringstidende. Forfatteren J.C. Sun skriver i sin bok "Modern Chinese Press" (publisert i 1946), at gazetten synes å ha vært Drew Goldsack. Drew Goldsack (født 23. august 1981 i Red Deer, Alberta) er en canadisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 26. februar 2004, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 12. plass i sprint fristil fra 2008. Goldsack deltok i Vinter-OL 2006 og er også tatt ut til å representere Canada under Vinter-OL 2010. Tor Erik Myhre. Tor Erik Myhre er en norsk gitarist, kjent fra Jorn og Wild Willy's Gang. Myre driver i tillegg til å være musiker selskapene Enigmatic Solutions og We Rock Media, som lager nettløsninger innen musikkindustrien. Myhre har laget nettsidene til blant annet Pagan's Mind og Jorn. Janusz Krężelok. Janusz Krężelok (født 18. desember 1974 i Istebna) er en polsk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 29. november 1995, og han har en verdenscupseier i sprint fristil fra Trondheim i 2004. Krężelok deltok i Vinter-OL 1998, 2002 og 2006, og er igjen tatt ut til å representere Polen under Vinter-OL 2010. Laemobothriidae. Laemobothriidae er en gruppe av hudparasitter som lever på fugler. Den tilhører de lus som har bitende munndeler og får næring ved å gnage (spise av) fjær, ((hud)) og hudsekret. Utseende. Relativt store lus, denne familien omfatter de største kjente lusene, hunnene av enkelte arter kan bli opptil 11 millimeter lange. Hodet har i den bakre delen et felt med kraftig skulptur, med tapp-formede utvekster. Labialpalper (munnfølere) finnes. Kroppen har seks par åndehull (spirakler). På thorax er "mesonotum" og "metanotum" (ryggplatene på det andre og tredje segmentet) sammenvokst. Undersiden av baklåret og noen av bakkroppsleddene har felter med fine hår ("microtrichia"). Liv og utvikling. Laemobothriidae lever på fugler og er funnet på fugler fra seks ulike ordener. Slekten "Laemobothrion" lever hovedsakelig på rovfugler, mens "Eulaemobothrion" er funnet på tranefugler og storkefugler. "Orntihopeplechthos" er bare kjent fra den enestående fuglen hoatsin. Noen av artene er også funnet på kakaduer i Australia. Utbredelse. De fleste artene ser ut til å finnes i Amerika, men familien er også representert med fire arter i Australia og fem i Europa. Siden vertene til disse artene er til dels svært mobile er det sannsynlig at de har meget vide utbredelser. Systematisk inndeling / Europeiske arter. Alle artene blir ofte regnet til én slekt, "Laemobothrion". Mactätus. Mactätus er et norsk black metal-band fra Skien. Harriet T. Zurndorfer. Harriet Thelma Zurndorfer (født i 1946 i Maryland i USA) er en amerikansk sinolog. Hun har sin doktorgrad fra Berkeley i California. Džungľa. Džungľa (direkte oversatt «jungel») er en av den slovakiske byen Košices bydeler. Den befinner seg nord for byens sentrum og er en del av distriktet (slovakisk "Okres") Košice I. Bydelen ble bygget i 1961 men ble først i 1990 offisielt en av Košices bydeler. Navnet er avledet fra en spøk fra den første distriktsledelsen som sa at de skulle ha ledelsen for det «ville området». Dzungla Kavečany. Kavečany er en av den slovakiske byen Košices bydeler. Frem til 1976 var den en egen kommune. Den befinner seg ca 7 km nord for byens sentrum og er en del av distriktet (slovakisk "Okres") Košice I. De eldste skriftlige kildene stammer fra 1423, og omtaler området som Kalachyan eller Kalaczan. I Kavečany ligger Košice Zoo som er 2,92 km² og huser ca. 830 dyr. Videre har den et skisenter og en bobsleighbane. Kavečany Košice-Sever. Košice-Sever ("Košice-Nord") er en av den slovakiske byen Košices bydeler. Den befinner seg nord for byens sentrum og er en del av distriktet (slovakisk "Okres") Košice I. Bydelen er delt inn i tre kadasterområder (slovakisk: katastrálne územie); "Čermeľ" (areal: 26,71 km²), "Kamenné" (areal: 19,49 km²) og "Severné Mesto" ("Nordbyen", areal: 8,46 km²). Košice-Sever Sídlisko Ťahanovce. Sídlisko Ťahanovce er en av den slovakiske byen Košices bydeler. Den befinner seg nord for byens sentrum og er en del av distriktet (slovakisk "Okres") Košice I. Bydelens grunnsten ble lagt i mai 1985, og den hadde i 2004 nesten 24000 innbyggere. Det er Košices yngste bydel, og den ble oppført med tanke på unge familier. Sídlisko Ťahanovce er tett knyttet til Ťahanovce, som siden 1969 er en annen bydel i Košice. Sídlisko Ťahanovce Staré mesto. Staré mesto, gamlebyen i Košice, er en av den slovakiske byens bydeler. Den er en del av distriktet (slovakisk "Okres") Košice I. Bydelen er delt inn i tre kadasterområder (slovakisk: katastrálne územie); "Huštáky" (areal: 0,71 km²), "Letná" (areal: 0,69 km²) og "Stredné Mesto" (areal: 2,94 km²). Sídlisko Ťahanovce Ťahanovce. Ťahanovce [uttale: 'tyahanoutse] (ungarsk "Hernádtihany" – frem til 1902 "Tihany"), er en av den slovakiske byen Košices bydeler. Den befinner seg nord for byens sentrum og er en del av distriktet (slovakisk "Okres") Košice I. Ťahanovce nevnes for første gang i en skriftlig kilde i 1263. Frem til den ble slått sammen med Košice i 1969 var bydelen en uavhengig landsby. Ťahanovce har ca 2000 (hovedsakelig eldre) innbyggere og er nært knyttet sammen med bydelen Sídlisko Ťahanovce. Eksterne lenker. Ťahanovce Rába. Rába (tysk: Raab) er en 250 kilometer lang sideelv til Donau som renner igjennom sørøstlige deler av Østerrike og vestlige deler av Ungarn. Den har sin kilde i Sentral-Alpene, noen kilometer øst for Bruck an der Mur. Elven renner i gjennom delstatene Steiermark og Burgenland i Østerrike samt gjennom Vas og Győr-Moson-Sopron i Ungarn. Rába renner inn i en sidearm til Donau (Mosoni-Duna) ved byen Győr i den nordvestlige delen av Ungarn. Andre tettsteder og byer langs Rába er blant andre Gleisdorf, Feldbach (i Østerrike), og Szentgotthárd og Körmend (i Ungarn). De 5-6000 slovenerne som bor i de nordligste områdene av Ungarn blir kalt "Raba-slovenere" siden de har bosatt seg nære elven. De fleste av disse bor i Szentgotthárd ("Monošter" på slovensk) og i tettsteder sør for byen. Hoatsin. Hoatsin ("Opisthocomus hoazin") er en unik fugl som danner en familie for seg. Denne fuglen lever i regnskogsområdene i det nordlige Sør-Amerika, hvor den er en karakterart ved småelver og sumper. Utseende. Hoatsin i flukt, merk de brede vingene Hoatsinen er en ganske stor (kroppslengde ca. 70 centimeter) og tung fugl, og kan overflatisk minne om en hønsefugl. Oversiden er brun med hvite fjærbremmer og et hvitt tverrbånd ytterst på den ganske lange halen. Hodet har en krone av lange, lysbrune fjær, rundt då brunrøde øynene er det et stort, blått, nakent felt. Nebbet er kort og kraftig, nebbformen minner om nebbet hos høns. Brystet er gulhvitt, undersiden brun. Vingene er korte og brede. Beina er mørke og ganske kraftige. Ungene er dunkledte like fra klekkingen, men svært kraftige bein. Et spesielt trekk er at de har to klør på vingeknoken, de er de eneste nålevende fugler som har dette. Klørne forsvinner når de blir eldre. Levevis. Den nyklekte ungen har klør på vingene og klatrer meget godt Hoatsinene finnes aldri langt fra vann, og reiret bygges nesten alltid over åpent vann. De lever av blader på ulike trær, for å fordøye disse trenger de en temmelig stor kro. Dette er årsaken til at hoatsinene er ganske tunge og klumpete fugler. De flyr tungt og aldri langt om gangen. Hoatsinen legger 2-4 egg i et stort kvistreir. Om ungene blir forstyrret, viser de en uvanlig atferd: de kryper straks ut av reiret, stuper ned i vannet og dykker. De kan holde seg under vann ganske lenge. Med de kraftige beina og klørne på vingene klatrer de meget godt og har få problemer med å komme seg opp i reiret igjen når faren er over. Lyder. Hoatsinen lager en karakteristisk, hvesende lyd som kan høres på noe avstand. Utbredelse. Hoatsinen er utbredt i regnskogsområdene i Amazonas og tilstøtende områder, og kan lokalt være ganske vanlig. Fuglene er illeluktende og har tradisjonelt fått være i fred fra jakt fra indianerne, men i områder der andre folkegrupper har trengt inn i jungelen, har de ofte blitt skutt ut, da de er lite sky og lette å fange. Usikker plassering. Hoatsinen har ingen kjente, nære slektninger. Den ble først beskrevet som en hønsefugl på grunnlag av sitt generelle utseende. Det at ungene har klør på vingene og artens generelt primitive preg har fått noen til å tro at arten kunne være en overlevende slektning av urfuglen ("Archaeopteryx"), men dette synet er i dag forlatt. De fleste nyere forskningsresultater plasserer arten blant gjøkefuglene (Cuculiformes), men dette må fortsatt regnes som noe usikkert. Hron. Hron (tysk "Gran", ungarsk "Garam", latin "Granus") er en 298 kilometer lang sideelv til Donau og den nest lengste elven i Slovakia. Elven har sin kilde i Nedre Tatra, like nedenfor fjellet Kráľova hoľa, og renner gjennom sentrale deler av Slovakia før den munner ut i Donau i nærheten av Štúrovo og Esztergom. Av større byer langs elven finner man Brezno, Banská Bystrica, Sliač, Zvolen, Žiar nad Hronom, Žarnovica, Nová Baňa, Tlmače, Levice, Želiezovce og Štúrovo. Nedlasgsfeltet til elven dekker for øvrig omlag 11% av hele Slovakia. Historie. Navnet på elven ble første nevnt i år 170 e.Kr., da den romerske keiseren Marcus Aurelius skrev "Meditasjoner" ved Hron (latin "Granova"). Det første navnet som dukket opp i middelalderen var Gron (1075). Fra 1600-tallet og frem til 1930-tallet ble elven benyttet til tømmerfløting. Ejderpolitikken. Ejderpolitikken gikk ut på at Danmarks historiske sydgrense ved elven Eider (dansk: Ejderen) (mellom Sønderjylland og Holstein) skulle gjenopprettes. Ejderpolitikkens slagord var "Danmark til Ejderen." Ejderpolitikken var aktuell i forbindelse med Treårskrigen og andre slesvigske krig samt etter første verdenskrig og andre verdenskrig. 1842-1864. Orla Lehmann formulerte "Ejder-programmet" den 28. mai 1842. Ejder-programmet gikk ut på at de tyske hertugdømmene Holstein og Lauenborg skulle skilles ut fra det danske monarkiet, mens Hertugdømmet Slesvig skulle være en ordinær provins i Kongeriket Danmark. Østerrike, fra "To hundrede Træsnit. Tegninger fra Krigen i Danmark 1864", Forlagsbureauet i Kjøbenhavn (G.E.C. Gad, Gyldendalske Boghandel, C.C. Lose & Delbanco), Thieles Bogtrykkeri, 1864 Ejderprogrammet fikk støtte fra de nasjonalliberale. Derimot ønsket Bondevennene og de konservative helstatsmenn at Holstein og Lauenborg skulle være fullverdige deler av det danske monarki. Den slesvig-holsteinske bevegelsen ønsket prinsipielt at Sønderjylland skulle være tysk. Den motsatte seg derfor også Ejderpolitikken. Ejderprogrammet fikk stor innflytelse på folkestemningen i Danmark, Norge og Sverige. Orla Lehmann tok kontakt med dansksinnede i Nordslesvig (både bønder og liberale i byene) og til de få dansksinnede på universitetet i Kiel. Det første resultatet var at Peter Hiort Lorenzen, en liberal kjøpmann fra Haderslev, den 11. november 1842 snakket dansk i Slesvigs stenderforsamling. Det neste resultatet var de store folkemøtene som ble holdt på Sønderjyllands høyeste punkt Skamlingsbanken i 1840-årene. På det første Skamlingsbanke-møtet den 18. mai 1843 ble Peter Hiort Lorenzen hedret for sin innsats. Etter at Treårskrigen var slutt i 1850 tvang stormaktene Danmark til å føre en helstatspolitikk. Denne politikken som ble kalt "Den europæiske nødvendighed", ble bekjempet av slesvig-holsteinerne og kom derfor aldri til å virke i praksis. Innenrikspolitisk ble de ejderdanske nasjonalliberale holdt ute av de konservative helstatsregeringene i begynnelsen av 1850-årene. I 1857 dannet den nasjonalliberale C.C. Hall regjering. Nå formulerte de nasjonalliberale en "Ejderpolitik på langt sigt". Holstein og Lauenborg skulle langsomt oppgis, mens Sønderjylland skulle knyttes tettere til det egentlige Danmark. I 1863 mente Hall seg sterk nok til å kunne gjennomføre sin politikk. Gjennom Novemberforfatningen skulle Sønderjylland knyttes til kongeriket. Imidlertid skulle Hertugdømmet Slesvig bevare sitt selvstyre og altså ikke innlemmes i kongeriket. Hall hadde feilbedømt situasjonen. Novemberforfatningen utløste den andre Slesvigske Krig i 1864. Ved Freden i Wien måtte det danske monarki avstå Slesvig, Holstein og Lauenborg til Preussen og Østerrike. 1920. I forbindelse med folkeavstemmingen om Slesvig fantes "Flensborg-bevegelsen" som ønsket en grense rett syd for Flensburg og "Dannevirke-bevegelsen" som ønsket at Dannevirke eller Eider skulle være grensen. Flensborg-bevegelsen utløste den dramatiske Påskekrisen i 1920, hvor Ministeriet Zahle II ble avskjediget. 1945-1949 i Sydslesvig. Etter andre verdenskrig begynte store deler av den hjemmehørende befolkningen i Sydslesvig å identifisere seg med regionen fremfor den tyske nasjon og en del som hittil hadde vært tysksinnede sluttet seg til den danske bevegelsen. Etter at britene hadde okkupert Sydslesvig i mai 1945, krevde mange hjemmehørende en gjenforening med Danmark. Innen engelskmennene fikk innført et forbud rakk mange å avgi lojalitetserklæring til Danmark. Det ble også skapt dansk flertall i mange kommunale organer. Over 50 prosent av den hjemmehørende befolkningen stemte på danske kandidater ved landdagsvalget i 1947. Dette slo allikevel ikke igjennom ved valgene, da opp mot to tredjedeler av velgerne var hjemstavnsfordrevne tyske flyktninger. Tyske embetsmenn avviste imidlertid ønsket om en gjenforening og engelskmennene forbød enhver form for agitasjon både for en grenseflytting og for at Sydslesvig skulle ha en særlig status i Tyskland. Etter dannelsen av Forbundsrepublikken Tyskland i oktober 1949 døde den ejderdanske bevegelsen i Sydslesvig langsomt bort. 1945-1949 i Danmark. Den 9. mai 1945 erklærte statsminister Vilhelm Buhl at "grensen ligger fast". Denne erklæringen ble støttet av et stort flertall i Folketinget og den ble offisiell politikk også for senere danske regjeringer. Av to grunner møttes den sydslesvigske bevegelsen for gjenforening med skepsis i Danmark. For det første hadde det vært et solid tysk flertall i Mellomslesvig ved folkeavstemningen i 1920. For det andre hadde nazistene fått høye stemmetall særlig i sydslesvigske landdistrikter i 1932 og 1933. I Danmark var man ikke oppmerksom på at kriserammede landmenn hadde stemt på nazistene i protest mot Weimarrepublikkens sentralisme. Aktivistiske kretser formulerte allikevel en ny "Ejderpolitikk" til støtte for sydslesvigerne. Politisk oppnådde Sydslesvig-aktivistene bare støtte fra Dansk Samling som hadde 4 mandater i Folketinget. I 1947 erklærte statsminister Knud Kristensen fra Venstre at han som "privatmann" mente at "Sydslesvig gjenvunnet, det er kampens mål". Samtidig fastholdt regjeringen offisielt at "grensen ligger fast". Denne uklare politikken medførte at regjeringen ble kastet i Folketinget. Ved det etterfølgende valget røk Dansk Samling ut av Folketinget, mens Venstre gikk kraftig frem, men partiet mistet allikevel regjeringsmakten. I 1949 forlot Knud Kristensen dansk politikk. Ejderpolitikkens periode var over. Senere forsøkte Knud Kristensen et politisk comeback med partiet De Uafhængige, men Ejder-programmet kom ikke på den politiske dagsorden igjen. Sønderjylland eller Slesvig. Geografisk sett er Sønderjylland og Slesvig ikke helt sammenfallende. Sønderjylland er den kulturgeografiske regionen mellom Kongeåen i nord og Ejderen i syd. Hertugdømmet Slesvig var et administrativt og juridisk begrep. De kongerikske enklaver i Vadehavet og marsken mot vest var sønderjyske, men hørte ikke med til Slesvig. Det var omstridt, om de såkalte "blandede distrikter" som ikke var kongerikske enklaver i det vestlige Sønderjylland hørte med til hertugdømmet. Mot øst hørte Ærø med til Slesvig, men var ikke sønderjysk. Tidligere hadde Femern vært en del av hertugdømmet, men øya var ikke sønderjysk. I 1842-1864 var det Danske Monarkis utenrigspolitikk behersket av "Det slesvigske spørsmål", mens innenrikspolitikken var preget av "Den sønderjyske sak". I denne artikkelens avsnitt om 1800-tallet er "Slesvig" derfor benyttet i utenrigspolitisk og juridisk sammenheng, mens "Sønderjylland" er brukt som et geografisk og folkelig begrep. Fulham Road. Fulham Road er en gate i London, England, som går fra Fulham i bydelen Hammersmith and Fulham gjennom Chelsea til Brompton Road Knightsbridge og A4 i Brompton i bydelen Kensington and Chelsea. Områdene Fulham Road passerer er noen av Londons mest eksklusive. Fulham Road er kjent for å passere hjemmebanen til fotballklubben Chelsea FC. I den enden av veien som peker mot Fulham finnes broa Putney Bridge, som går over Themsen. Bezirk Cottbus. Bezirk Cottbus var et av 14 distrikter (Bezirk) i Den tyske demokratiske republikk (DDR). Det ble opprettet under forvaltningsreformen i DDR i 1952, og eksisterte frem til oppløsningen av DDR i 1990. Dets administrative senter var Cottbus. Referanse. Cottbus Marit Lyckander. Marit Irene Lyckander (født 1954 i Oslo) er en norsk billedhugger. Bakgrunn. Lyckander er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustri skole (1973 – 1977) og Statens Kunstakademi (1977 – 1982) i Oslo. I 1983 videreutdannet hun seg i Pietrasanta (nær marmorsteinbruddet i Carrara) i Italia. Lyckander hadde sin første separatutstilling i Galleri Tanum i Oslo 1984. Phil Jones (klimatolog). Philip D. Jones (født 1952) er en klimatolog ved University of East Anglia. Bakgrunn. Jones har en BA i "Environmental Sciences" fra University of Lancaster, og en MSc og PhD fra University of Newcastle upon Tyne. Hans doktorgradsarbeid hadde tittelen «A spatially distributed catchment model for flood forecasting and river regulation with particular reference to the River Tyne». Han er mest kjent for å vedlikeholde tidsserien med instrumentale temperaturopptegnelser («instrumental temperature record»); Kalle Lassila. Kalle Lassila (født 23. januar 1985) er en finsk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 5. mars 2005, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 4. plass i klassisk sprint fra 2008. Lassila er tatt ut til å representere Finland under Vinter-OL 2010. Atylotus. "Atylotus" er en slekt i familien klegger. De er middelsstore fluer, som særlig utmerker seg ved at hunnene er blodsugere og enkelte arter kan være plagsomme for mennesker. De er utbredt i Europa, Asia og Nord-Amerika. Finnes i Norge. Utseende. "Atylotus" er middelsstore fluer, vanligvis mellom 9 og 18 millimeter lange. De ligner storklegger og artene i slekten "Hybomitra", og er ikke alltid så lett å skille fra disse. De skilles taksonomiske på forskjeller i hodet, pannestripen, ocellarmerket, behåring på fasettøynene, med mer. Kroppen er lysgrålig eller okergul, noe flattrykt, vanligvis med korte hår, ofte blekgråe hår. Hodet er ganske stort og domineres av de store fasettøynene, samt den kraftige men ganske korte «snabelen» (munnen). Den har skarpe stikkeredskaper omgitt av en «hylse» (slire). Hos hunnen er fasettøyne adskilt med en pannestripe, mens de hos hannen møtes i pannen. Fasettøynene har korte hår mellom hver av fasettene, men dette kan være vanskelig å se. Øynene er ofte mønstret med fargerike bånd på grunn av lysbrytningen i fasettene. Punktøyne (ocelli) mangler, hun hunner mangler også ocellarmerket. Beina er middels lange og slanke. Vingene er gjerne litt sotfarget. Levevis. Larveutviklingen for de fleste de av de nordiske artene tar normalt ett år, mens enkelte av de største artene trenger to år. Larvene er predatore (rovdyr) som fanger ulike slags bytte, særlig andre insektlarver. Hanner er fredelige og langt sjeldnere enn hunner, de oppsøker ikke mennesker eller dyr, siden de lever av nektar og pollen fra blomster. Systematisk inndeling med europeiske arter. Denne systematiske inndelingen har med alle europeiske arter, samt noen til, listen er ikke fullstendig. Jiří Magál. Jiří Magál (født 11. april 1977 i Chrudim) er en tsjekkisk langrennsløper. Karriere. Magál debuterte i verdenscupen i langrenn 16. desember 1997, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 5. plass i 15 km fri teknikk fra 2005. Han deltok i Vinter-OL 1998, 2002, 2006 og 2010. Under OL 2010 i Vancouver gikk han på det tsjekkiske laget som ble nummer tre på 4 x 10 km stafett. Christian A. Monsen. Christian August Monsen (født 27. oktober 1907, død 1996) var en norsk offiser i Sjøforsvaret og forretningsmann. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse. Bakgrunn. Monsen vokste opp i en rederfamilie i Tønsberg. I 1925 begynte han på Sjøkrigsskolen, og ble i 1928 ble han vernepliktig offiser. Han gikk inn i forsikringsbransjen, der han fra 1932 var sekretær i A/S Norske Assuranceunion og fra 1938 avdelingssjef. I årene 1937 til 1938 studerte han reassuranse i firmaer i Frankrike. Andre verdenskrig. Monsen ble i 1939 innkalt til tjeneste i Sjøforsvaret og ble satt inn i nøytralitetsvernet. Da den tyske invasjonen kom 9. april 1940, var Monsen skipssjef på mineleggeren «Nor». Under krigen var han sjef for en eskortegruppe i Canada og deltok i eskortetjeneste for Atlanterhavskonvoier. Monsen var skipssjef på korvetten «Potentilla» og gruppesjef for tre andre norske korvetter. I eskortetjeneste ledet Monsen sine skip i kamp mot tyske ubåter og senket flere av dem. Monsen var også skipssjef på jageren «Lincoln» og var sjef for 54. MTB-flotilje. Han var også stasjonert på Shetland, der han hadde ledende stillinger i marinens avdeling. Han var både stabssjef, sjef for operasjonsavdelingen og sjef for marinens Shetlandsavdeling. Etter krigen. Etter krigen tjenestegjorde Monsen blant annet i Sjøforsvarets overkommando og som sjef for Sjøforsvarets Skipstilsyn. Monsen var sjef på Kongeskipet «Norge» fra 1947 til 1948, da han ble sjef på jageren KNM «Bergen» og senere også på KNM «Trondheim». Monsen søkte i 1949 avskjed fra Sjøforsvaret. Han hadde da kommandørkapteins grad. I det sivile arbeidet han blant annet i Anders Jahres rederi. Monsen var fra 1955 rederisjef og senere direktør i selskapet til 1976. han var deretter direktør i Aall & Co. Norge. Utmerkelser. I november 1942 ble kapteinløytnant Monsen tildelt Krigskorset med sverd for «på en særdeles fremragende måte» for å ha ført «Potentilla» og tre andre norske korvetter i kamp mot tyske ubåter i Atlanterhavet i august 1942. Han ble også dekorert med St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen, Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Av britene ble Monsen hedret med Distinguished Service Cross, 1939–1945 Star og Atlantic Star. Han ble også utnevnt til Order of the British Empire og var kommandør av Dannebrogordenen. Sergej Novikov (langrennsløper). Sergej Vladimirovitsj Novikov (russ. Сергей Владимирович Новиков, født 28. august 1980 i Dolinsk) er en russisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 9. januar 2000, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 3. plass i 15 km fri teknikk fra 2006. Novikov deltok i Vinter-OL 2002 og 2006, og representere også Russland under Vinter-OL 2010. Arve Sigvaldsen. Arve Sigvaldsen (født 25. august 1945 i Oslo) er en norsk plateprodusent og sangtekstforfatter. Han begynte som plateprodusent i daværende A/S Nera i 1960-årene og grunnla i november 1972 plateselskapet Talent. Sigvaldsen er i dag produsent i plateselskapet Talent.as. Han har blant annet samarbeidet med Inger Lise Rypdal, Stein Ingebrigtsen, Return og Rune Rudberg. Sigvaldsen har også produsert en rekke albumer i seriene Frem fra Glemselen, Treff og Countryfest. Blant enkelte artister nevnes tidlig produksjonssamarbeid med Gry Jannicke Jarlum, Tramteatret, Jan Werner Danielsen, Finn Kalvik. Samarbeidet i 2007 med plateselskapet Carambole Records med en ny utgivelse med Jens Book-Jenssen som han gjenoppdaget på 70-tallet og jobbet tett med frem til artistens død i 1999. Har i dag spesialisert seg på digitalisering, mastering og upload av musikk til internett. Driver i dag selskapet Talent.as og har gjort 5000 innspillinger tilgjengelige på nettet. Jesper Modin. Jesper Modin (født 4. juni 1988 i Sundsvall) er en svensk langrennsløper. Som junior vant han til sammen seks SM-gull, og han ble juniorverdensmester i stafett (4x5 km) i 2007 i Italia. Individuelt kom han på fjerdeplass i sprint. Året etter fikk han sølv i sprinten under junior-VM 2008. På 10 km kom han på 6. plass. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 21. mars 2007, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 3. plass i klassisk sprint fra 2009. Modin ble tatt ut til å representere Sverige under Vinter-OL 2010, der han fikk 18. plass på sprinten. Modin vant SM-gull i sprint 5. februar 2011 under «SM-veckan 2011» i Sundsvall. Senere i februar deltok han i Ski-VM 2011 i Oslo, og fikk der 5. plass på sprinten. Marcus Hellner vant denne øvelsen. Atylotus agricola. "Atylotus agricola" er en av kleggene i slekten "Atylotus". Den er utbredt helt sørøst i Europa og i Nord-Afrika. Ikke i Norge. "Atylotus agricola" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Kreis Torgau. Kreis Torgau var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Leipzig i den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Torgau. Etter Tysklands gjenforening fortsatte den å eksistere fra 1990 til 1994 innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Torgau. Den 1. august 1994 ble den slått sammen med Landkreis Oschatz til den nye kretsen Landkreis Torgau-Oschatz som eksisterte frem til 2008. Jekaterina Furtseva. Jekaterina Aleksejevna Furtseva (russisk: Екатерина Алексеевна Фурцева; født i Vysjnij Volotsjok, død 24. oktober 1974 i Moskva) var trolig den mest innflytelsesrike kvinnen i sovjetisk politikk og den første kvinnen som ble tatt inn i Politbyrået i Sovjetunionen. (Det var bare to kvinner som ble valgt som fullverdige medlemmer av Politbyrået: Jekaterina Furtseva (1957-1961), og Galina Semyonova (1990-1991) mot slutten av "perestrojka".) Frem til 1940-årene arbeidet Furtseva som en vanlig vever i en av Moskvas tekstilfabrikker. Hun hadde vært en liten partiarbeider i Kursk og på Krim, og ble kalt til Moskva og sendt til Instituttet for kjemisk teknologi der hun ble uteksaminert som en kjemiingeniør i 1941. Furtsevas partikarriere begynte under Stalins styre. Etter hvert ble hun aktiv i Komsomol-sakene og klatret til stillingen som sekretær i Moskvas bystyre i 1950. Hun holdt en tale under den 19. kongressen til Sovjetunionens kommunistiske parti, den siste partikongressen i Stalin-perioden. Her ble hun valgt som et kandidatmedlem for partiets sentralkomité. Under Nikita Khrusjtsjov, som sympatiserte med henne, var Furtseva førstesekretæren i Moskva-komitéen til Sovjetunionens kommunistiske parti i perioden 1954-57. I 1952 angrep Furtseva den ledende filmstjernen Boris Babochkin, som ble berømt etter rollen som Tsjapajev. Denne gangen så Furtseva skuespilleren og ble rasende på grunn av Babochkins satiriske portrett av den sovjetiske kommunistledelsen. Hennes sinne kom til uttrykk i en artikkel i den sovjetiske avisen Pravda. Hun mente at Babochkin måtte sensures. Med dette fremmet hun sin karriere i den sovjetiske eliten. Så valgte Furtseva personlig å gi ordre om at alle filmstudioer og dramaselskaper i Sovjetunionen skulle nekte Babochkin noe arbeid og la han være arbeidsløs. I 1956 ble hun utnevnt til sekretær i sentralkomitéen og kandidatmedlem for Politbyrået. Året etter ble hun det første kvinnelige medlemmet av Politbyrået. I denne stillingen støttet hun Khrusjtsjov i avstaliniseringen og sikret nedgangen til Vjatsjeslav Molotov, Georgij Malenkov og Lazar Kaganovitsj da de konspirerte for å avsette henne. På det tidspunktet ble hun forelsket i Nikolaj Firyubin, den sovjetiske ambassadøren i Jugoslavia. Furtseva skandaliserte den sovjetiske eliten med sine helgereiser til utlandet for å komme i kontakt med hennes elsker. Da han giftet seg med henne og steg til stillingen som viseutenriksminister, slo de seg ned i Moskva og deres relasjoner ble litt avkjølt. I 1960 tok KGB opp hennes telefonsamtale med en venn, hvor hun hadde fordømt Khrusjtsjovs politikk. Denne saken førte til at hun ble kastet ut av Politbyrået. I forbitrelse gjorde hun sitt første forsøk på selvmord ved å kutte sine blodårer. Furtsevas angivelige omvendelse med benådning og løfte sikret henne i 1960 den ærefulle, men maktesløse stillingen som Sovjetunionens kulturminister. I de følgende 14 årene som blir kalt «Furtsevas tidsperiode» eller «Furstseva-alderen» fikk hun enorm innflytelse på sovjetisk kultur, både undertrykkende og fordelaktig. Ettersom hun ble stadig mer interessert i manipulering av teater og kino, forsøkte mange kjente skuespillere og regissører å sikre hennes vennskap for å fremme sine egne karrierer. I følge hennes mest intime venner (som sangeren Ljudmila Zykina) ble Furtseva også avhengig av alkohol. I 1974 var hun innblandet i ulovlig kommersiell handel, og hun ønsket å holde seg unna den forestående skandalen og vanæren. Som følge av dette mentale presset begikk hun selvmord i Moskva det samme året. Furtseva er gravlagt på Novodevitsjijkirkegården. Nikita Krjukov. Nikita Valerjevitsj Krjukov (russisk: Никита Валерьевич Крюков; født 30. mai 1985) er en russisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 25. november 2006, og hans beste individuelle verdenscup-plasseringer er tre 3. plasser i sprintlangrenn fra sesongen 2009/2010. Krjukov representerer Russland under Vinter-OL 2010, og vant den klassiske sprinten. Norske Petter Northug kom på tredjeplass. Steiketakke. En steiketakke, også kalt takke eller bakstehelle er en plate til å steke mat på. Takker kan benyttes sammen med åpen ild, komfyr og elektrisk strøm og er kjent fra store deler av verden. Man kan bruke steiketakken med eller uten fett. I norsk mattradisjon benyttes steiketakke når man steker sveler, pannekaker og lefser ettersom takken oppnår en jevn temperatur. Leif Aune. Leif Aune (født 7. juni 1925 i Bodø) er en norsk sosialøkonom og politiker for Arbeiderpartiet. I 1954 ble han konsulent i det nyopprettede Nord-Norge-fondet. Dette utviklet seg etter hvert til Distriktenes Utbyggingsfond. Her gikk han gradene til 1970, da han ble finansrådmann i Tromsø. Han vendte tilbake til DU i 1978 som sjef og etterfølger etter Reidar Carlsen. Han ble ikke lenge i Tromsø, for han ble statssekretær i Bratteli I og kommunalminister i Bratteli 2 og gjenoppnevnt til samme verv i regjeringen Nordli. Han avsluttet sin karriere som direktør for Distriktenes Utbyggingsfond i 1992, samme år som DU ble en del av SND. Atylotus canarius. "Atylotus canarius" er en av kleggene i slekten "Atylotus". Den er bare utbredt på Kanariøyene. Ikke i Norge. "Atylotus canarius" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Daniel Rickardsson. Daniel Rickardsson (født 15. mars 1982 i Hudiksvall) er en svensk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 23. mars 2003, og hans beste individuelle verdenscup-plasseringer er en seier på 15 km klassisk stil 19. februar 2011 i Drammen og en tredjeplass på 15 km fristil 20. november 2010 i Gällivare. Han ble nummer åtte sammenlagt i 10 hvor han også vant en etappe over 10 km klassisk stil og i 11 kom han på niende plass sammenlagt. Rickardsson ble olympisk mester i langrenn under vinter-OL 2010 i Vancouver. Han gikk første etappen på det svenske laget som vant 4 x 10 km stafett foran Norge og Tsjekkia. De andre på laget var Johan Olsson, Anders Södergren og Marcus Hellner. Stafettlaget ble tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje ("Bragdguldet") for 2010. Denne regnes som svensk idretts høyeste utmerkelse. Rickardsson ble i 2010 også tildelt Kongens medalje «för idrottsbragd som skidåkare och OS-guld i skidstafett». Atylotus fairchildi. "Atylotus fairchildi" er en av kleggene i slekten "Atylotus". Den er utbredt helt sør vest i Europa, i Portugal. Ikke i Norge. "Atylotus fairchildi" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Curdin Perl. Curdin Perl (født 15. november 1984 i Samedan) er en sveitsisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 19. mars 2005, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 10. plass i 15 km fri teknikk fra 2007. Under OL 2010 ble Perl nummer 17. på 15 km fri, nummer 20 på 30 km duatlon og han gikk på det sveitsiske laget som ble nummer ti på 4 x 10 km stafett. Perl vant Skarverennet i 2010. Holmsve Beste. "Holmsve Beste" er et samlealbum utgitt av Holmsve i 2008. Tel Dan-stelen. Tel Dan-stele, muligens gjort av Hasael av Damaskus. Tel Dan-stelen er en svart stele av basalt som ble avdekket i løpet av utgravninger ved Tel Dan i nordlige Israel. Den ble reist av en arameisk konge og inneholdt en inskripsjon på arameisk som feiret militære seirer over lokale oldtidsfolk, blant annet «Israel» og «Huset David». Avsenderen er ukjent, men det kan ha vært en konge av Damaskus, Hasael eller en av hans sønner. Inskripsjonen har ført stor oppmerksomhet blant bibelforskere og arkeologer grunnet bokstavene 'ביתדוד' som er identifisert til hebraisk for «Huset David». Om disse bokstavene faktisk referer til den davidske slekt er denne første gang navnet «David» har blitt gjenkjent på et arkeologisk sted. Den akademiske enighet blant arkeologer og epigrafer er at dette fragmentet er en autentisk referanse til den bibelske kong David av Israel. På samme måte som Mesjastelen synes det som om Tel Dan-stelen er typisk for en type minnesteiner som hadde til hensikt å fungere som militær propaganda, og som skryter av Hasaels, eller en av hans sønners, seiere. En del epigrafer mener også at frasen «Davids hus» eller «Huset David» også kan leses i en delvis ødelagt linje på Mesjastelen. Avsenderen. Levninger av jernalderens israelittiske port ved byens sørmur i Tel Dan. Selv om navnet på avsenderen eller forfatteren av stelen ikke synes å opptre i de tilgjengelige fragmentene, er det mest sannsynlig at det er en konge fra naboriket Damaskus. Språk, tidsperiode, og lokalisering gjør det plausibelt at avsenderen var Hasael, eller hans sønn Bar Hadad II/III, som var konger av Damaskus og fiender av kongedømmet Israel. Oppdagelsen. Stelen ble oppdaget i Tel Dan i nordlige Israel, tidligere kalt for Tell el-Qadi, en jordhaug hvor det en gang har vært en by i oldtiden. Fragment A ble oppdaget i 1993, og fragmentene B1 og B2, som passet sammen, ble funnet i 1994. I den brukne delen av steinen nedenfor den glatte skriveoverflaten er det en mulig «indre» pasning mellom fragment A og de sammensatte fragmentene B1 og B2, men det er uklart og omdiskutert. Om denne pasningen er korrekt, da var stykkene opprinnelig side ved side. Datering. Inskripsjonen har blitt datert til 800-tallet eller 700-tallet f.Kr. Grensen ved 700-tallet f.Kr. er bestemt av et destruksjonslag identifisert med en veldokumentert assyrisk erobring i 733/732 f.Kr. Ettersom at det ødelagte laget var over på laget hvor stelefragmentene ble funnet, der det klart at de assyriske hendelsene skjedde etter at stelen hadde blitt reist, deretter slått i stykker i deler som senere ble viderebenyttet i et bygningsprosjekt i Tel Dan, antagelig av hebraiske byggere. Det er vanskelig å skille mellom tidsrommet mellom den assyriske erobringen og de tidligere hendelsene som er beskrevet på stelen. George Athas har forsøkt å datere inskripsjonen til 700-tallet, og har kreditert den til Bar Hada framfor dennes far Hasael. Imidlertid støtter den arkeologiske konteksten ikke denne konklusjonen. Utgraverne daterte inskripsjonen til midten av 800-tallet, og ved høydepunktet for Hasaels erobringer, men Suriano tilskrev stelen til en senere tid i Hasaels karriere basert på unnskyldende motiver som antyder at inskripsjonen ble gjort på en tid da hans sønn Ber Hadad var blitt utpekt til arving og etterkommer. Oversettelse. 2'. [...] min far dro opp [mot ham da] han kjempet ved [...] 3'. Og min far la seg ned, han dro til sine [fedre]. Og kongen av I[s-] 4'. rael gikk tidligere inn i min fars land. [Og] Hadad gjorde meg konge. 5'. Og Hadad dro i foran av meg, [og] jeg dro fra [de] syv [...] 6'. Av mitt kongedømme, og jeg drepte [søtt]i kon[ger], som spente seletøy [på] tu[ender av strids-] 7'. vogner og tusener av hestemenn (eller: hester). [Jeg drepte Jeho]ram sønn av [Ahab] 8'. konge av Israel, og jeg drepte [Ahaz]iahu sønn av [Jehoram kon]ge 9'. av Huset David. Og jeg la [deres byer i ruiner og gjorde] 12'. et over Is[rael...og jeg la] Det mangler bokstaver i begynnelsen av vers 9, men ved tillegging av en bokstav får en fram navnet "David". Ved å sette inn en annen bokstav, kan en få andre navn. «Huset David». Ettersom bade «Israel» og «Huset David» nevnes har Tel Dan-stelen ofte blitt sitert som støttebevis for Bibelen. Imidlertid har en del forskere foreslått en alternativ lesning av ביתדוד, da basert på det fakta at den skrevne formen «DWD» kan bli oversatt både som David og som Dod (hebraisk for «elsket») eller beslektede former. I oldtidens hebraisk ble en prikk tidvis benyttet for å skille enkelte ord. Eksempelvis, frasen «Huset David» kunne bli skrevet som בית•דוד. Den arameiske forfatteren av Tel Dan-stelen, som skrev for å minnes en seier over hebreere, gjorde ikke bruk av den hebraiske orddeleren for ביתדוד. Anson Rainey som har forsvart lesningen som «Huset David» har hevdet at en orddeler mellom to komponenter i en slik en konstruksjon er ofte utelatt, særlig om kombinasjonen er et godt etablert navn. Gary Rendsburg har gitt støtte for Raineys posisjon og hevdet at frasen Bit («huset av») + X («grunnlegger») er den arameiske, assyriske, og babylonske måten å referere til en arameisk stat. Atylotus flavoguttatus. "Atylotus flavoguttatus" er en av kleggene i slekten "Atylotus". Den er utbredt sør for Alpene i Europa og i Nord-Afrika. Ikke i Norge. "Atylotus flavoguttatus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Sigvardt Pran. Sigvardt Adelsten Rosenqvist Pran (født 15. februar 1898, død 8. desember 1975) var en norsk offiser og skogeier, kjent for sin innsats i april 1940, som han ble dekorert med Krigskorset med sverd for. Bakgrunn. Pran ble offiser i 1919. Han tok i 1921 den militære høyskole og studerte utenlands i Storbritannia og Frankrike. I 1930 oppnådde han kapteins grad. Han var i 1934 adjutant hos kong Haakon. Fra 1937 til 1939 arbeidet han som stabssjef i Forsyningskorpset. Andre verdenskrig. I 1940 var Pran kompanisjef i Hedmark. Under den tyske invasjonen deltok Pran i kampene mot de tyske styrkene. 14. april 1940 ved Strandlykkja og Lundehøgda ledet Pran en avdeling på 40 mann som klarte å stanse det tyske angrepet. Dette ble ansett å være viktig da det ga tid til å organisere forsvaret ved Tangen. For denne innsatsen ble kaptein Pran i statsråd 28. oktober 1949 tildelt Krigskorset med sverd. Begrunnelsen lød: «for særlig fremrakende føring av sin avdeling og fremrakende tapperhet under kampene på Strandløkka og Lundehøgda 1940, hvor han ble såret.» Samtidig ble også major Olaf Helset og løytnant Sven Holmsen hedret med samme utmerkelse. Avisen Verdens Gang omtalte hvordan deres innsats ved Midtskogen og Tangen-avsnittet utgjorde «bedrifter tydelig avtegner seg i forgrunnen blant det foreliggende rapportmateriale». Løytnant Holmsen, som lå i framskutt stilling og slo tilbake tysk angrep, var Prans nestkommanderende og overtok kommandoen da Pran ble såret. Pran ble arrestert av okkupantene 16. august 1943 og sendt til Tyskland, der han satt fangenskap i Schildberg og Luckenwalde inntil freden kom. Videre karriere. Etter krigen ble Pran utnevnt til oberst. Fra 1946 til 1956 var han sjef for Jegerkorpset. Han gikk deretter ut av tjenesten i Forsvaret for å bli gårdbruker og forvalte sine skogeiendommer i Sør-Odal. Utmerkelser. Pran ble utover Krigskorset også tildelt Deltagermedaljen. Han var offiser av den belgiske Kroneordenen og ridder av den franske Æreslegionen. Tidsmaskin (Holmsve). "Tidsmaskin" er et musikkalbum utgitt av Holmsve i 2009. Riikka Sarasoja-Lilja. Riikka Sarasoja-Lilja (født 23. februar 1982 i Lempäälä) er en finsk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 25. november 2001, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 6. plass i sprint fristil fra 2009. Sarasoja representerte Finland under Vinter-OL 2010. Atylotus kerteszi. "Atylotus kerteszi" er en av kleggene i slekten "Atylotus". Den er utbredt helt sør øst i Europa, ved Svartehavet. Ikke i Norge. "Atylotus kerteszi" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Katrin Zeller. Katrin Zeller (født 1. mars 1979 i Oberstdorf) er en tysk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 28. desember 1999, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 3. plass i 10 km klassisk fra 2008. Zeller representerte Tyskland under Vinter-OL 2010. Kreis Oschatz. Kreis Oschatz var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Leipzig i den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Oschatz. Distriktet ble opprinnelig opprettet i 1874 i kongeriket Sachsen som Amtshauptmannschaft Oschatz, og omdøpt til Landkreis Oschatz i 1939. I 1949 ble distriktet en del av DDR, og i 1952 ble deler av Landkreis Oschatz skilt ut som en del av den nye Kreis Döbeln. De resterende delene av Landkreis Oschatz ble deretter sammen med deler av Kreis Grimma og Kreis Torgau og omdannet til den nye Kreis Oschatz. Etter Tysklands gjenforening fortsatte den å eksistere fra 1990 til 1994 innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Oschatz. Den 1. august 1994 ble den slått sammen med Landkreis Torgau til den nye kretsen Landkreis Torgau-Oschatz som eksisterte frem til 2008. De viktigste stedene i kretsen ved siden av kretsbyen Oschatz var byene Dahlen og Mügeln, såvel som kommunene Ablaß, Cavertitz, Liebschütz, Naundorf, Schmannewitz, Sornzig og Wermsdorf. Atylotus latistriatus. "Atylotus latistriatus" er en av kleggene i slekten "Atylotus". Den er utbredt i Europa i sør og Mellom-Europa, østover i Asia og i Nord-Afrika. Ikke i Norge. "Atylotus latistriatus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Samuel Rutherford. Samuel Rutherford (1600? – 1661) var en skotsk presbyteriansk teolog og forfatter. Han var en av de skotske kommisjonærer til Westminstersynoden. Rutherford var født i landsbyen Nisbet i Roxburghshire i sørlige Skottland og fikk sin utdannelse ved Universitet i Edinburgh hvor han i 1623 ble professor i latin. I 1627 ble han prest ved Anwoth i Galloway fra hvor han ble forvist til Aberdeen grunnet avvikelse fra den skotske kirke. Hans patron i Galloway var John Gordon, 1. vicomte av Kenmure. Ved reetableringen av kirkerådet i 1638 ble han gjort til professor i guddommelighet ved St. Andrews, og i 1651 rektor ved St. Mary's College der. Ved Restaurasjonen i England (gjeninnføringen av monarkiet) ble han fratatt alle sine posisjoner. Skrifter. Rutherfords politiske bok "Lex, Rex" (tittelen betyr «loven (og) kongen» og kan forstås som «loven (er) kongen») presenterte teorien om et begrenset styre og konstitusjonalisme. Det var en uttrykkelig gjendrivelse av «Rex Lex» eller «kongen er loven». Hans argument mot «Rex Lex» var "Femte Mosebok" 17, og den støttet regelen ved lov framfor regelen ved menn, basert på slike konsepter som skille mellom makten og pakten, en forløper til sosiale kontrakter. Den la fundamentet for senere politiske filosofer som Thomas Hobbes og John Locke og således for moderne politiske systemer som De amerikanske stater. Etter den engelske restaurasjonen ble "Lex, Rex" brent av myndighetene og krevde dødsstraff for høyforræderi for forfatteren, men hans død hindret dommen i å bli iverksatt. Rutherford var også kjent for hans religiøse skrifter som "Christ Dying and drawing Sinners to Himself" og hans "Letters". Angående det sistnevnte verket skrev Charles Spurgeon: «Når vi er døde og borte, la verden vite at Spurgeon holdt Rutherfords "Letters" til å være det nærmeste tingen til inspirasjon som kan bli funnet blant alle skriftene til rene menn» (altså bortsett fra "Bibelen"). De trykte utgavene av "Letters" inneholdt 365 brev og passet godt for å lese en per dag. Rutherford var en sterk tilhenger av kirkerådets guddommelige rett, prinsippet at "Bibelen" kaller for presbyteriansk kirkeregjering. Blant hans polemiske verker er "Due Right of Presbyteries" (1644), "Lex, Rex" (1644), og "Free Disputation against Pretended Liberty of Conscience". Bryllup på slottet. "Bryllup på slottet" er et musikkalbum utgitt av Fryd & Gammen i 2001. Atylotus loewianus. "Atylotus loewianus" er en av kleggene i slekten "Atylotus". Den er utbredt sør i Europa, nord til Tyskland, østover i Asia og i Nord-Afrika. Ikke i Norge. "Atylotus loewianus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Stekepanne. En stekepanne er et kjøkkenredskap for å varme mat raskt på ved høy temperatur, såkalt «steking» eller «bruning». En stekepanne er typisk laget i støpejern, aluminium, eller rustfritt stål. Nyere stekepanner er oftest belagt med et slippbelegg som teflon, for at maten ikke skal brenne seg fast. Maurice Manificat. Maurice Manificat (født 4. april 1986 i Sallanches) er en fransk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 16. desember 2006, og han har én seier fra 30 km duatlon i Lahtis 6. mars 2010. Han har også en 3. plass i 15 km fri teknikk fra Davos 12. desember 2009. I OL 2010 i Whistler gikk Manificat på Frankrikes lag som ble nummer fire på 4 x 10 km stafett. Han ble nummer seks på 15 km fristil og nummer 26 på 30 km duatlon. Atylotus mallorcanus. "Atylotus mallorcanus" er en av kleggene i slekten "Atylotus". Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Mai (trommeslager). Mai (født 21. juli,1978) er en japansk musiker. Han spiller for tiden trommer som støttemedlem i THE VELVET. Matt DePeters. Matthew «Matt» DePeters (født 20. august 1987) er en amerikansk freestyler. Han vil delta i Vinter-OL 2010. Atylotus olsufjevi. "Atylotus olsufjevi" er en av kleggene i slekten "Atylotus". Den er utbredt i Europa, i Portugal. Ikke i Norge. "Atylotus olsufjevi" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Guo Xinxin. Guo Xinxin (født 2. august 1983) er en kinesisk freestyler som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City, 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Guo Xinxin vant en olympisk bronsemedalje under 2010 i Vancouver. Hun kom på tredje plass i hopp bak Lydia Lassila fra Australia og Li Nina fra Kina. Atylotus pallitarsis. "Atylotus pallitarsis" er en av kleggene i slekten "Atylotus". Den er utbredt helt sør øst i Europa, ved Svartehavet. Ikke i Norge. "Atylotus pallitarsis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Atylotus pulchellus. "Atylotus pulchellus" er en av kleggene i slekten "Atylotus". Den er utbredt i Europa, men bare på Sardinia. Den finnes østover i Asia og i Nord-Afrika. Ikke i Norge. "Atylotus pulchellus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Einar Kvarving Aarvig. Einar Kvarving Aarvig (født 1976) er filmanmelder og redaktør for Filmmagasinet. Han har anmeldt film på TV 2 fra 2000, først i ungdomsprogrammet Sone 2, deretter i God Morgen Norge og Waschera. Han har vært redaksjonssjef i Filmmagasinet fra 2005. Karin Huttary. Karin Huttary (født 23. mai 1977) er en østerriksk kjører som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Huttary kom på fjerde plass i skicross under vinter-OL 2010 i Vancouver, bak de tre medljevinnerne Ashleigh McIvor fra Canada, Hedda Berntsen fra Norge og franske Marion Josserand. Atylotus quadrifarius. "Atylotus quadrifarius" er en av kleggene i slekten "Atylotus". Den er utbredt sør i Europa, sør for Alpene. Den finnes østover i Asia og i Nord-Afrika. Ikke i Norge. "Atylotus quadrifarius" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Atylotus rusticus. "Atylotus rusticus" er en av kleggene i slekten "Atylotus". Den er utbredt i Europa, Asia og Nord-Afrika. Finnes sør i Norge. "Atylotus rusticus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Atylotus sublunaticornis. "Atylotus sublunaticornis" er en av kleggene i slekten "Atylotus". Den er utbredt i Europa, med nordgrense i Danmark, østover i Asia til Sibir. Den finnes også i Nord-Amerika. Ikke i Norge. "Atylotus sublunaticornis" er mellom 9,5-11 millimeter lang. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Atylotus venturii. "Atylotus venturii" er en av kleggene i slekten "Atylotus". Den er utbredt helt sør i Europa, rundt Middelhavet. Ikke i Norge. "Atylotus venturii" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Mathias Berge. Mathias Berge (født 3. oktober 1993) er en norsk fotballspiller som spiller for Frogn. Berge har spilt i Drøbak/Frogn i hele sin karriere, bortsett fra 2010-sesongen som han spilte for Sarpsborg 08. Han har spilt landskamper for Norge G16. Mushaga Bakenga. Mushaga Lusa Bakenga Joar Namugunga (født 8. august 1992 i Trondheim) er en norsk-kongolesisk fotballspiller som spiller angrep for den belgiske fotballklubben Cercle Brugge, på lån fra Club Brugge. Klubb. Bakenga har vært ønsket av Chelsea, men valgte i 2006 å dra til Rosenborg fra moderklubben National. Han begynte å trene med Rosenborgs A-stall i 2009, og han ble tatt med i troppen mot Glimt august 2009, uten at han ble byttet inn. Hans debut for Rosenborg i Tippeligaen var mot Tromsø 23. september 2009, da han fikk tre store sjanser for å avgjøre kampen til Rosenborgs fordel. Bakenga scoret det siste målet i NM for juniorer da Rosenborg slo Stabæk i Telenor Arena. På forsesongen 2010 scoret Bakenga sitt første A-lagsmål. Han utlignet mot Elfsborg i Copa del Sol etter innlegg fra Gjermund Åsen. Mens debut målet i Tippeligaen kom først 20. mars 2011 i serieåpningen borte mot Brann etter et frispark fra Trond Olsen. Bakenga scoret igjen kampen etter, mot Stabæk. Men etter andre serierunde ble det nokså beskjedent med scoringer for trønderen, som bare hadde fire scoringer etter 18 spilte serierunder. Men så tok det seg opp for "Mush" på de siste 12 kampene, og han ble tilslutt Rosenborgs nest mestscorende spiller i Tippeligaen 2011 med sine til sammen 12 scoringer. Mange av Bakenga sine scoringer på tampen av sesongen ble "chippet" over motstandernes keeper, dermed begynte uttrykket "Mush-Chippen" og etablere seg blant supporterne. I begynnelsen av 2012 fikk Bakenga tilbud om kontrakt fra Hannover 96. Prislappen fra tyskerne lå på rundt 10 millioner, hvilket ble sett på som for lite av RBK-styret. Men senere i januar fikk trønderen et nytt kontrakts tilbud, men denne gangen fra belgiske Club Brugge. Han bestemte seg for å akseptere tilbudet, og 28. januar var han klar for belgierne i en 5 1/2 års kontrakt. Landslag. Som 19-åring har Bakenga allerede representert aldersbestemte landslag flere titalls ganger og scoret over 20 mål. Personlig liv. Bakenga er tidligere elev ved KVT. Trombin. Trombin er et protein som utgjør en viktig del av blodkoaguleringen. "Protrombin" er en glykoprotein som produseres i levern ved hjelp av vitamin K og har en halveringstid på 60 timer. Protrombin aktiveres til trombin ved hjelp av kalsium og lipider. Trombin er sammen med fibrinogen brukt av Næringsmiddelindustrien som kjøttklister, som brukes for å lime sammen mindre kjøttbiter til et større stykke. I en avstemming i EU-kommisjonens stående komite for næringsmidler og dyrehelse ble det den 8. februar 2010 vedtatt at kjøttklister skulle bli godkjent til bruk i næringsmiddelindustrien i EU. Ingo Nentwig. Ingo Nentwig (født 8. april 1960 i Schwenningdorf i Kreis Herford i Ostwestfalen i Tyskland) er en tysk sinolog og etnolog. Nentwig studerte sinologi, etnologi, filosofi, mongolsk og mandsjuisk i Münster, Hamburg, Shenyang (i Kina) og ved Freie Universität Berlin. I 1994 promoverte han til doktor om sjamanisme i muntlige overleveringer blant de nordøstkinesiske folkegruppene daurene, evenkene, oroqenerne og hezhenerne. Fra 1994 til 2003 var han "Kustos Ostasien" ved Museum für Völkerkunde zu Leipzig, fra 2004 til 2007 "Kustos Ostasien" ved Sachsens statlige etnografiske samlinger. Hans hovedinteressefelter er den muntlige tradisjon av folkelitteratur og etnologi generelt vedrørende Nordøstkina, jakt og nomadisk kvegdrift i Kina, og helteeposer og eventyr blant Taiwans urbefolkning. Atylotus fulvus. "Atylotus fulvus" er en av kleggene i slekten "Atylotus". Den er en ganske stor flue, mellom 12,5-15 millimeter lang. Den er utbredt i Europa, østover i Asia og i Nord-Amerika. Finnes helt sør i Norge. Den voksne kleggen flyr i juni til august. "Atylotus fulvus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Julius Klaproth. Heinrich Julius von Klaproth (født 11. oktober 1783 i Berlin i Tyskland, død 20. august 1835 i Paris) var en tysk orientalist, sinolog og forskningsreisende, sønn av Martin Heinrich Klaproth. Klaproth ble i 1804 adjunkt i orientalsk filologi og litteratur i Petersburg. Året etter ble han med en russisk sendeferd til Kina, og fikk rikewl.ig utbytte av reisen for sin språkforskning, selv om ferden knapt hadde rukket over grensen til Mongolia før man måtte gjøre vendereis. En annen reise som Klaproth foretok til Georgia og det øvrige Kaukasus i 1807–08 gav flere viktige resultater som han kunne fremlegge i sitt tidsskrift "Archiv für asiatische Litteratur, Geschichte und Sprachkunde" (1810) og hans bok "Reise in den Kaukasus und nach Georgien" (1812–14), og i en rekke andre arbeider. I desember 1810 fikk Klaproth anledning til å begi seg til Berlin og av uklare grunner fant han det tjenlig å ikke vende tilbake til Russland. I 1815 flyttet han til Paris, der han med den prøyssiske regjerings tillatelse bosatte seg fast, selv om han i 1816 ble utnevnt av samme regjering til professor i asiatiske språk med tilhørende avlønning. I Paris deltok han ved stiftelsen av "Société asiatique" (1822), grunnla tidsskriftet "Magasin asiatique" (1825–27) og var flittig bidragsyter til "Journal asiatique". Blant Klaproths mange monografier, hvorav særlig de geografiske senere ble ansett som mindre pålitelige, kan nevnes "Asia polyglotta" (1823), (1828), "Chrestomathie chinoise" (1833) samt det for forståelsen av Japans historie viktige verk "Aperçu général des trois royaumes, traduit de l’original japonais-chinois" (samme år). Blant Klaproths lærde feider må nevnes hans mislykkede angrep på egyptologen Jean-François Champollion, som avsluttet med skriftet "Examen critique des travaux de feu M. Champollion sur les hiéroglyphes" (1832). The God That Failed. The God That Failed er den tiende sangen fra albumet Metallica (The Black Album) av bandet Metallica. Kompinering og innspilling. Tekstforfatteren James Hetfield beskriver sangen som «very nice...slow,heavy and ugly». Sologitaristen til Metallica, Kirk Hammett, slet litt med soloen, han har sagt en gang «jeg hadde hele soloen klar og ferdig, men den passet ikke inn, den var alt for trist for sang». Ifølge Hammet, hadde han og produsenten Bob Rock jobbet sammen på soloen og fått inn en bra melodi. Han har også sagt at det er en av hans favorittsoloer fra det albumet. Betyding. Selve teksten handler om Guden som ikke beskyttet og helbredet kroppen. Inspirasjonen kom fra moren som døde av kreft etter å ha nektet å motta medisinsk hjelp på grunn av sin tro om at Gud vil helbrede kroppen. Hetfield tror at hun hadde overlevd om hun ikke hadde fulgt sin tro så sterkt. Sangen har blitt beundret av noen anti-religiongrupper som websidene «Alabama Atheist» og «The Secular Web» Amanuensis ved Baylor University of Religion, Paul Martens, bemerker at Hetfield ikke fokuserer på Guds svikt, men istedet skylder på at gud bidrar til å gjøre livet meningsløst gjennom morens død og tro. Atylotus plebeius. "Atylotus plebeius" er en av kleggene i slekten "Atylotus". Den er en middels stor flue, mellom 9,5-11 millimeter lang. Den er utbredt i Europa, østover i Asia. Finnes i Norge. Den voksne kleggen flyr fra slutten av juni til august. "Atylotus plebeius" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Kreis Zittau. Kreis Zittau var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Dresden i den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Zittau. Etter Tysklands gjenforening fortsatte den å eksistere fra 1990 til 1994 innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Zittau. Den 1. august 1994 ble den slått sammen med Landkreis Löbau til den nye kretsen Landkreis Löbau-Zittau som eksisterte frem til 2008. Byer og kommuner. Den 3. oktober 1990 bestod kretsen av 22 kommuner, herunder 2 byer. Gjennom kommunesammenslåinger ble antallet kommuner redusert til 18 den 31. juli 1994. Damenes (album). "Damenes" er et musikkalbum utgitt av Fryd & Gammen i 2007. The Last Song. "The Last Song" er en amerikansk dramafilm fra 2010, med Miley Cyrus i hovedrollen. Filmens regisseres av Julie Anne Robinson. Nicholas Sparks skrev både manus til filmen, og en roman med samme navn. Greg Kinnear, Kelly Preston, og Liam Hemsworth har også roller i filmen. Ronny er en søt og hyggelig jente, men plutselig møter hun en gutt som ikke er en vanlig gutt men en fantastisk gutt. Men hva skjer? Atylotus ohioensis. "Atylotus ohioensis" er en av kleggene i slekten "Atylotus". Den er utbredt i Nord-Amerika. Ikke i Europa. "Atylotus ohioensis" er omtrent 10 millimeter lang. Kroppen er askegrå på farge, og er kledd med korte, fine lyse hår. Hvert av leddene på bakkroppen har en smal lys gul bakkant. Hodet er ganske stort og domineres av de store fasettøynene. Mellom hver av fasettene er det noen korte hår (vanskelig å se). Hanner har øyne som møtes på toppen av hodet, mens det hos hunner er en lys gul pannestripe mellom øynene. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Teigens tivoli. "Teigens tivoli" er et musikkalbum utgitt av Jahn Teigen i 1977, samme år som Prima Vera ga ut debutalbumet. Plateselskap var Polydor. Aleksandr Panzjinskij. Aleksandr Eduardovitsj Panzjinskij (russisk:; født 16. mars 1989 i Khabarovsk) er en russisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 12. mars 2009, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 5. plass i klassisk sprint fra januar 2010. Panzjinskij representerte Russland under Vinter-OL 2010. This Year's Loser. "This Year's Loser" er et musikkalbum utgitt av Jahn Teigen i 1978. Albumet inneholder en engelskspråklig versjon av «Mil etter mil». Tim Tscharnke. Tim Tscharnke (født 13. desember 1989 i Weissenfels) er en tysk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 14. februar 2009, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 9. plass i sprint fristil fra 2009. Tscharnke representerte Tyskland under Vinter-OL 2010. Under VM i Oslo i 2011 kom han på fjerdeplass på sprintstafetten sammen med Jens Filbrich. Det danske kjøkken. a> – en tradisjonell dansk matrett som ofte fremheves som den mest typiske delen av det danske matbordet. Det danske kjøkken betegner den kokekunst og matkultur som er karakteristisk i Danmark. Det danske kjøkken er kjent for sine smørrebrød, frikadeller og bakverkene kransekake og wienerbrød. Når det gjelder drikke, er Danmark kjent for sitt øl, (Carlsberg og Tuborg er verdenskjente bryggerier), sin akevitt og bitteren Gammel Dansk. Daglige måltider. Vanligvis er danskenes måltider fordelt på tre hovedmåltider: frokost ("morgenmad"), lunsj ("frokost") og middag ("aftensmad"). Hovedmåltidene kombineres med to mellommåltider, men middagen er for de fleste det største og viktigste måltidet. Frokost ("morgenmad"). En tradisjonell frokost inntas typisk i hjemmet og kan bestå av påsmurt rugbrød eller hvetebrød, dansk "skæreost" (hard ost i skiver), en kremaktig hvit ferskost (ofte havarti, Danbo eller tilsiter), marmelade/syltetøy og kaffe. Iblant serveres pålegg som rullesylte, pølse og dansk salami. Idag spiser de fleste dansker en eller annen slags frokostblanding, müsli, havregryn eller cornflakes med melk eller det yoghurtliknende melkeproduktet "ymer". Andre tradisjonelle retter som er populære spesielt blant barn og eldre er havregrynsgrøt og "øllebrød". Brød finnes i mange varianter. Oftest inntas et hvitt franskbrød, rundstykker ("boller", "birkes", "rundstykker") eller croissanter. Å spise frokost utenfor hjemmet er ikke spesielt vanlig, men hotellrestauranter pleier å servere frokost for sine gjester. I byene blir det mer og mer vanlig å gå ut og spise brunsj i helgene. Lunsj ("frokost"). Lunsjen inntas vanligvis midt på dagen på arbeidsplassen eller på utdanningsinstitusjonen. Den kan bestå av en lunsjeske ("madpakke") med rugbrødsmørbrød med forskjellig smørbrødpålegg. Alternativt kan lunsj inntas på selvbetjeningsrestauranter eller kafeteriaer. Hurtigmattilbud som hamburgere, kebab eller hotdogs er også vanlig. Den mer tradisjonelle lunsjbuffén er karakteristisk for jule- og påskelunsjene og kalles "det store kolde bord". Middag ("aftensmad"). Middagen er den viktigste og største av måltidene og inntas tidlig på kvelden. I Danmark fyller middagsmåltidet en sosial funksjon, 82 prosent av danske familier og husholdninger forsøker å spise middag sammen minst fem ganger i uken (2002). Middagen serveres varm og består til hverdags av en eneste matrett, som kan være tradisjonell dansk husmannskost, men nå for tiden er det også vanlig med pasta, pizza, ris- og nudelretter. Noen av de mest populære middagsrettene er pizza, frikadeller, pasta med kjøttsaus, medisterpølse og boller i karry. Dansk julemat. På julaften spiser man en tradisjonell julemiddag som oftest består av "flæskestæg" (svinestek) med sprø svor eller and (gås og kalkun forekommer også) som serveres med rødkål, rosenkål, poteter (såkalt brunede kartofler), ripsgélé og tykk saus. Desserten består av risalamande (pseudofransk: Riz à l'amande, på svensk forvansket til Ris a la Malta) med hakkede mandler som serveres med varm kirsebærsaus. På første juledag inntar man julebord, gjerne bestående av mange fiskeretter. Kreis Löbau. Kreis Löbau var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Dresden i den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Löbau. Etter Tysklands gjenforening fortsatte den å eksistere fra 1990 til 1994 innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Löbau. Den 1. august 1994 ble den slått sammen med Landkreis Zittau til den nye kretsen Landkreis Löbau-Zittau som eksisterte frem til 2008. Byer og kommuner. Den 3. oktober 1990 bestod kretsen av 43 kommuner, herunder 6 byer. Gjennom kommunesammenslåinger ble antallet kommuner redusert til 29 den 31. juli 1994. Teemu Kattilakoski. Teemu Kattilakoski (født 16. desember 1977 i Kannus) er en finsk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 28. november 1998, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 8. plass i 15 km fri teknikk fra 2005. Kattilakoski deltok i Vinter-OL 2002 og 2006, og er også tatt ut til å representere Finland under Vinter-OL 2010. Kaspar Kokk. Kaspar Kokk (født 3. august 1982 i Tartu) er en estisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 10. februar 2001, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 16. plass i 15 km klassisk fra 2005. Kokk deltok i Vinter-OL 2006 og var også tatt ut til å representere Estland under Vinter-OL 2010, men ble nektet start på grunn av for høye hemoglobinverdier. Fabio Pasini. Fabio Pasini (født 23. august 1980 i Gazzaniga) er en italiensk langrennsløper. Han er yngre bror av Renato Pasini som også er langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 1. februar 2001, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 3. plass i sprint fristil fra 2008. Pasini er tatt ut til å representere Italia under Vinter-OL 2010. En dags pause. "En dags pause" er et musikkalbum utgitt av Jahn Teigen i 1979. Albumet inneholder noen av hans største hits, blant annet «Min første kjærlighet». Maciej Kreczmer. Maciej Kreczmer (født 4. april 1981 i Rajcza) er en polsk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 17. desember 2000, og hans beste individuelle verdenscup-plasseringer er to 10. plasser i sprintlangrenn. Kreczmer deltok i Vinter-OL 2006 og er tatt ut til å representere Polen under Vinter-OL 2010. Erling Eide. Erling Eide (født 1940) er en norsk professor i sosialøkonomi og tidligere statssekretær i Forbruker og administrasjonsdepartementet fra mai 1984 til desember 1985. Han har vært professor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo siden 1983. Eide er dr. philos. og tok doktorgraden i 1979. Da var han tilknyttet Sosialøkonomisk institutt hvor han gikk gradene fra vitenskapelig assistent. I 1978-79 var han tilknyttet universitetet i Cambridge som forsker. Han har også hatt studieopphold i Paris og Torino. Han var statssekretær i Forbruker og administrasjonsdepartementet fra mai 1984, da han efterfulgte Halvor Stenstadvold. Etter at han i desember 1985 fratrådte, var han spesialrådgiver i debartementet for et begrenset tidsrom før han gikk tilbake til universitetet. Rugbrød. Rugbrød er betegnelsen for et brød fremstilt av grovt eller halvsiktet rugmel. Ved elting av rugmelet med vann, salt og hevemiddel (gjær eller surdeig) fremstilles en svært kompakt deig som hever fra en time til mer enn et døgn (alt etter brødtype) og deretter puttes i form av passende størrelse. Steketiden for rugbrød er lang sammenlignet med andre brødformer, og kan være helt opp til tre timer for rugbrød og 24 timer alt etter brødtype. Rugbrød er mindre fett enn andre brødformer, blant annet fordi det ikke brukes olje i fremstillingen av brødet. Det tradisjonelle danske rugbrødet skiller seg fra svensk og tysk rugbrød ved hhv. å være mindre søtt og mindre mørkt. Kreis Weißwasser. Kreis Weißwasser (sorbisk: "Wokrjes Běła Woda") var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Cottbus i den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Weißwasser. Etter Tysklands gjenforening fortsatte den å eksistere fra 1990 til 1994 innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Weißwasser. Den 1. august 1994 ble den slått sammen med kretsene Landkreis Görlitz og Landkreis Niesky til den nye kretsen Niederschlesischer Oberlausitzkreis som eksisterte frem til 2008. Geografi. Kreis Weißwasser lå i den sørøstlige delen av DDR på grensen mot Polen. Karakteristisk for hele kretsen var et omfattende skogsområde, som først i midten av 1800-tallet ble ryddet på grunn av jordbruk, industrialisering, dagbrudd og den militære Truppenübungsplatz Oberlausitz. I nordøst ligger Muskauer Faltenbogen, som har sitt høyeste punkt i det 163 meter høye Drachenberg. Dagbruddet Tagebaus Nochten i nordvest var inntil 1974 i det 420 hektar store Außenhalde Mulkwitz, 34 meter over terrenget. Det høyeste punktet lå likevel i den sørlige delen av kretsen. Dagbruddet Reichwalde som fantes fra 1985 til 1987, befant seg 40 meter over terrenget. Gjennom den midterste delen av kretsen gikk i øst-vest retning et av mellom-Europas største flyvesandområder. De opp til 25 meter høye og tidvis flere kilometer lange sanddynene ble delvis ødelagt av dagbrudd og gruvedrift. Gjennom kretsen befinner det seg mangfoldige naturlige såvel som kunstig bygde vatn og innsjøer. Blant de største i nord er Halbendorfer See, Jahnteich og Braunsteich. I den sørlige delen av kretsen finnes en del av Oberlausitzer Heide- und Teichlandschaft. Elven Lausitzer Neiße utgjorde kretsens østlige grense, mens dens vestlige grense delvis bestod av side-elven Schwarzen Schöps. Mellom elvene Spree og Neiße fløt det mellomeuropeiske vannskillet, deriblant gjennom kretsens hovedsete Weißwasser. Landskaps-dannende side-elver til Spree er elven Struga i nord, såvel som Schwarze Schöps i sør og dens side-elv Weiße Schöps. Historie. Gjennom en beslutning fra den sovjetiske militæradministrasjonen ble den vestlige delen av Neiße innenfor Landkreis Rothenburg (Oberlausitz) den 9. juli 1945 beliggende innen for Sachsen. Den 16. januar 1947 ble denne kretsen og nabokretsen Landkreis Görlitz slått sammen til den nye kretsen Landkreis Weißwasser-Görlitz, med hovedsete i Weißwasser. Den 12. januar 1948 ble den omdøpt til Kreis Niesky. I 1952 ble Kreis Weißwasser dannet av deler av Landkreis Rothenburg og kommunen Kromlau fra Landkreis Sorau (Lausitz). Kretsen var nesten identisk med området vest for elven Neisse, og størstedelen av Standesherrschaft Muskau, som i mange århundrer tidligere hadde omfattet Kromlau, Pechern og Wunscha nord for elven. Ved Tysklands gjenforening ble Kreis Weißwasser omdannet til en Landkreis innenfor Fristaten Sachsen. Den 1. august 1994 ble den slått sammen med kretsene Landkreis Görlitz og Landkreis Niesky til den nye kretsen Niederschlesischer Oberlausitzkreis som eksisterte frem til 2008. Våpenskjold. Den 25. oktober 1990 besluttet Kretsdagen å innføre et våpenskjold, basert på våpenskjoldet til Landkreis Bautzen. De vite sølvfargede bølgene på blå bakgrunn symboliserer bokstaven W i Weißwasser. Våpenskjoldet ble anerkjent av regjeringspresidiet i Dresden den 22. mars 1991. Byer og kommuner. Den 3. oktober 1990 bestod kretsen av 25 kommuner, herunder 2 byer. Gjennom kommunesammenslåinger ble antallet kommuner redusert til 22 i 1992, 17 i 1994, og deretter til 10 i 1999. Flermedial ledelse. Flermedial beskriver innholdsproduksjon på flere plattformer og brukes fra et avsenderperspektiv både om produsentene, produksjonsprosessen, produksjonsstedet og det ferdige produktet. Flermedialitet er en samlebetegnelse som omfatter ulike typer integrasjon mellom plattformer – fra den helt konvergente til den separerte innholdsproduksjonen. Flermedial ledelse er ledelsen av flermediale organisasjoner eller ledelsen av en redaksjon som publiserer i mer enn en mediekanal. Konvergens betegner en måte å organisere seg flermedialt på. I en organisatorisk kontekst betyr konvergens sammenslåingen av tidligere separate enheter, både med henblikk på beslutningslinjer og produksjonsprosessen. Grunnlaget for mediakonvergens er digitalisering av produksjonssystemene. Det finnes mange akademiske tilnærminger til begrepet konvergens knyttet til medieutviklingen. Få er svært konkrete og betegner i beste fall strømninger i utviklingen. I dette ligger også begrepets styrke og fleksibilitet. Ulike medietjenester tar opp i seg hverandres formelementer. Tidligere spesialiserte distribusjonsnettverk får evnen til å understøtte distribusjon av flere eller alle former for digitale informasjons- og kommunikasjonstjenester. Terminalene som mottar innhold kan gjøre det som tidligere krevde flere spesialiserte terminaler. Økonomiske sektorer som tidligere var relativt klart atskilte vokser helt eller delvis sammen og aktørstrukturene i de konvergerende markedene omformes. Endringer i organisering og stillingsbeskrivelser i redaksjonen som følge av at medieorganisasjoner begynner å slå sammen innholdet sitt. Journalister forventes å innhente informasjon som skal distribueres i flere mediekanaler. Krysspromotering og deling av innhold mellom ulike kanaler. Med krysspromotering menes markedsføring av innholdet i en kanal i en annen kanal. Győri Audi ETO KC. Győri Audi ETO KC er en håndballklubb i Győr i Ungarn. Klubben ble stiftet i 1948. Klubbens kvinnelag har ni ungarske seriemesterskap og ble nummer to i EHF Champions League i sesongene 2008/2009 og 2011/12. Katrine Lunde Haraldsen spiller for klubben fra sommeren 2010 og Heidi Løke fra 2011. Karl Erik Bøhn er trener fra november 2011. Nobu Naruse. Nobu Naruse (født 8. juli 1984 i Hakuba) er en japansk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 5. mars 2004, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 26. plass i 15 km klassisk fra 2010. Naruse deltok i Vinter-OL 2006 og er også tatt ut til å representere Japan under Vinter-OL 2010. Naruse gikk siste etappe for Japan under VM-stafetten i VM 2011 i Oslo. Det endte med en japansk sjetteplass, blant annet foran Russland Sergej Balan. Sergej Balan (født 15. august 1987) er en moldovsk langrennsløper. Han har ikke debutert i verdenscupen i langrenn, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Balan representerte Moldova under Vinter-OL 2010. Albert Grünwedel. Albert Grünwedel (født 31. juli 1856 i München i Tyskland, død 28. oktober 1935 i Lenggries) var en tysk indolog, sinolog, tibetolog, arkeolog og oppdagelsesreisende. Hans forskningsfelt var Sentralasia. Han var en av de første lingvister som utforsket det tibetanske språket lepcha. Grünwedel studerte asiatiske språk, blant annet avestisk, og oppnådde doktorgraden ved Universitetet i München i 1883. Han ble snart underdirektør for de etnografiske samlinger i Museum für Asiatische Kunst i Berlin. Grünwedel publiserte mange forskningsresultater om buddhistisk kunst, sentralasiatisk arkeologi og språk i Himalaya. To særlig viktige verker var hans "Buddhistische Kunst in Indien" (1893) og "Mythologie des Buddhismus in Tibet und der Mongolei" (1900) I 1899 ble Grünwedel på en russisk arkeologisk forskningsreise ledet av Wilhelm Radloff til den kinesiske provins Sinkiang. I 1902–1903 ledet Grünwedel sin første egne ekspedisjon til byen Turpan i samme provins. Mellom 1905 og 1907 forestod han en neste ekspedisjon til Turpan. Han gikk i pensjon i 1921 og i 1923 bosatte han seg i Bad Tölz, der han forfattet enda en rekke vitenskapelige studier. I de senere verkene fikk han imidlertid problemer med å skjelne mellom vitenskapelige funn, spekulasjoner og egne påfunn. Han hevdet for eksempel å ha løst det etruskiske problem. Også disse senere verkene vant endel innflytelse. Grünwedels spekulasjoner om en angivelig etruskisk satanskult ble for eksempel overtatt av Alfred Rosenberg i hans bok "Mythus des 20. Jahrhunderts" (München 1930). Bernt Daniel Odfjell (1908). Bernt Daniel Odfjell (født 1908) er en norsk skipsreder. Odfjell kom inn i familiebedriften Rederiet Odfjell på 1930-tallet, og jobbet de første årene i Marseille og Paris. I 1950 satt han i representantskapet i forsikringsselskapene Vesta og Hygea. Sammen med sin fetter Johan Odvar Odfjell ledet han etterhvert rederiet. I 1969 ble han øverste leder i Baltic and International Maritime Conference, datidens største skipseierorganisasjon. Han ble i 1980 utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sitt virke for norsk skipsfart. Bernt Daniel Odfjell er far til skipsreder Dan Odfjell. Peter-James Barron. Peter-James Barron (født 31. desember 1989) er en irsk langrennsløper. Han har ikke debutert i verdenscupen i langrenn, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Barron representerte Irland under Vinter-OL 2010. Andrej Burić. Andrej Burić (født 6. februar 1989) er en kroatisk langrennsløper. Han har ikke debutert i verdenscupen i langrenn, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Burić representerte Kroatia under Vinter-OL 2010. Robin Duvillard. Robin Duvillard (født 22. desember 1983) er en fransk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 6. februar 2004, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 6. plass i 15 km fri teknikk fra 2009. Duvillard er tatt ut til å representere Frankrike under Vinter-OL 2010. Mentalkrem (album). "Mentalkrem" er et musikkalbum utgitt av Jahn Teigen i 1980. George Grey (langrennsløper). George Grey (født 22. juli 1979 i Sidcup i London) er en canadisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 10. januar 2001, og hans beste individuelle verdenscup-plasseringer er to 16. plasser på 15 km, en i klassisk stil og en i fri teknikk. Grey deltok for Canada under Vinter-OL 2006 og for Canada under Vinter-OL 2010. Klar dag/instamatik. "Klar dag/instamatik" er et musikkalbum utgitt av Jahn Teigen i 1982. Javier Gutiérrez. Javier Gutiérrez Cuevas (født 29. mars 1985) er en spansk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 24. november 2007, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 61. plass i 15 km jaktstart i fri teknikk fra 2008. Gutiérrez ble tatt ut til å representere Spania under Vinter-OL 2010. Sommeren på Mirabelløya. "Sommeren på Mirabelløya" er tittelen på både en norsk billedbok og en norsk TV-serie for barn. Både boka og TV-serien ble utgitt i 1975. Siegbert Hummel. Siegbert Hummel (født 18. juli 1908 i Rodewisch i Vogtland i Tyskland, død 28. mars 2001 i Lengenfeld) var en tysk tibetolog, sinolog og kulturhistoriker. Hans verker satte fokus på den tibetanske kulturs eurasiske konteks, Bønreligionen, zhangzhungspråket og Gesareposet, Etter sitt abitur fra König-Albert-Gymnasium i Leipzig i 1932 studerte han teologi, filosofi, psykologi og kunsthistorie ved universitetene i Tübingen, Rostock, Leipzig og München fra 1932 til 1938. Fra 1938 til 1947 virket han i Leipzig og Dresden som luthersk prest, samtidig som han studerte kinesisk, japansk, tibetansk, mongolsk, etnologi og egyptologi. I 1948 tok han doktorgrad i sinologi ved universitet i Leipzig. I 1947 ble han kurator for Asia-avdelingen ved det etnografiske museum i Leipzig. Fra 1949 til 1955 var han museets direktør. Fra 1955 til han gikk i pensjon virket han som pastor for menigheten Plohn i Vogtland. Referanser. Per Kværne: «A Bibliography of the Works of Siegbert Hummel», i "The Tibet Journal", 1997, 12.4: 5-22. Klovn uten scene. "Klovn uten scene" er et musikkalbum utgitt av Jahn Teigen i 1988 etter bruddet med Tom Mathisen, Herodes Falsk, og Anita Skorgan. Albumet inneholder blant annet låta «Det vakreste som fins», som er en av hans største landeplager. Simeon Hamilton. Simeon Hamilton (født 14. mai 1987) er en amerikansk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 6. februar 2010, og dette er hans sålangt eneste opptreden i verdenscupen hvor han endte på 28. plass i klassisk sprint. Hamilton representerte USA under Vinter-OL 2010. Esilio paradiso. "Esilio paradiso" er et musikkalbum utgitt av Jahn Teigen i 1992 etter en pause og noen deltagelser i MGP. David Hofer. David Hofer (født 21. juni 1983) er en italiensk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 22. oktober 2005, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 4. plass i 30 km dobbel jaktstart fra 2009. Hofer er tatt ut til å representere Italia under Vinter-OL 2010. Rondo (album). "Rondo" er et musikkalbum utgitt av Jahn Teigen i 1993. Abdullah bin Khalifa av Zanzibar. Abdullah bin Khalifa av Zanzibar (arabisk; født 12. februar 1910 i Stonetown, død 1. juli 1963 i Stonetown) var den 10. sultanen av Zanzibar. Han regjerte over Zanzibar fra 6. oktober 1960 fram til sin død 1. juli 1963. Han ble etterfulgt av sin sønn Jamshid. Lys (album). "Lys" er en juleplate utgitt av Jahn Teigen i 1996. Albumet inneholder en rekke norske juleklassikere, blant annet «Deilig er jorden». Magnet (Teigen-album). "Magnet" er et musikkalbum utgitt av Jahn Teigen i 2000. Samme år ble Prima Vera gjenforent for å hylle Marius Müller, som på mange måter var bandets femte medlem. Utkledd som meg selv. "Utkledd som meg selv" er et musikkalbum utgitt av Jahn Teigen i 2003. 40 (sang). «40», også kjent som «40 (How Long)», er den tiende og siste sangsporet på den irske rockegruppa U2s album fra 1983, "War". Sangen er kjent for de framførelser som U2 gjør av den på sine konserter som ofte innebærer at publikum synger alene i flere minutter etter at gruppa har forlatt scenen. Sangteksten er en modifisering av "Bibelens" salme 40 som er tilskrevet kong David av Israel. Sangen har ikke hatt en kommersiell utgivelse, men den har vært sluppet som en salgsfremmende singel kun i Tyskland for å fremme U2s opptreden på Loreley-festivalen i 1983. Singelen ble utgitt med en B-side bestående av albumversjonen av of «Two Hearts Beat as One». Etter at sangen hadde sin første konsertframførelse den 26. februar 1983 i Dundee i Skottland har «40» vært et fast innslag på U2s konserter og har i alt vært framført over 300 ganger. Innspilling. Sangen ble innspilt helt i slutten av innspillingssesjonene for albumet "War". Bassisten Adam Clayton hadde allerede forlatt innspillingslokalene, og de tre gjenværende gruppemedlemmene besluttet at de ikke hadde en god sang til å avslutte albumet. Bono, The Edge, og Larry Mullen Jr. innspilte på kort tid sangen hvor The Edge skiftet på å spille bass og elektrisk gitar. Bono kalte sangen for «40» ettersom han hadde skrevet sangteksten på grunnlag av salme 40. Det første verset av sangen er basert på salme 40:1-2, og andre verset av sangen er basert på salme 40:2-3. Refrenget er løslig basert på de første to versene av salme 40:3, som lyder som følgende i engelsk utgave: «He put a new song in my mouth, a song of praise to our God...» Konsertframførelser. «40» hadde sin utframførelse den 26. februar 1983 i Dundee som den siste sangen på konserten, og den har avsluttet hver eneste konsert på War-turnen i 1983. Sangen ble en meget populært avslutningsnummer, og mellom dens urframføring og 10. januar 1990 har det løselig regnet vært kun tyve turnekonserter hvor «40» ikke ble spilt som sistenummer. I løpet av konsertene pleide Adam Clayton og The Edge å bytte instrumenter slik at Adam spilte gitar og Edge bassgitar, og gruppa forlot scenen forløpende; først gikk Bono, deretter Adam Clayton, så The Edge, og til sist Larry Mullen, Jr. Publikum kunne da fortsette å synge refrenget på sangen, «How long... to sing this song?» selv etter at gruppa hadde forlatt scenen. Konsertframføringer av sangen er inkludert på live-albumet "Under a Blood Red Sky" og konsertfilmen "Live at Red Rocks: Under a Blood Red Sky". Mellom januar 1990 og mars 2005 var det svært sjelden at U2 spilte 40, skjønt på Elevation-turnen i 2001 ble det jevnlig spilte ved slutten av sangen «Bad» før sangen gikk over i «Where the Streets Have No Name». 40 kom igjen på spillelista i mars 2005 på Vertigo-turnen og har avsluttet mange turnens konserter: den avsluttet flest ganger den første etappen, tre ganger i andre, roterte med andre sanger, hovedsakelig «Bad», som avslutningsnummer for tredje etappe, gjorde kun noen få ganger på fjerde etappe, og ble spilt fragmentarisk noen få ganger før den ble spilt i sin helhet på den femte etappen. «40» er U2s fjortende mest framførte konsertsang, eller den tiende mest framførte om fragmenterte framførelser er inkludert i totaliteten. Teidefink. Teidefink, også kalt blå bokfink (vitenskapelig navn "Fringilla teydea") er en fugl i finkefamilien som finnes utelukkende på Kanariøyene. Beskrivelse. Denne nære slektningen av bokfinken er noe kraftigere enn sistnevnte. Lengden er ca. 16-17 cm.Hannen er nesten ensfarget blå, men med svartaktige vinger med to utydelige blålige vingebånd. Hunnen er mørkt grålig. Sangen er kortere og svakere enn bokfinkens. Fluktlyden hesere og grøvre. Utbredelse. Teidefinken er endemisk for Tenerife (underart "F. t. teydea") og Gran Canaria (underart "F. t. polatzeki"). Arten har status som nær truet. Bestanden er anslått til under 300 på Gran Canaria og kanskje noe over det dobbelte på Tenerife. Den er en standfugl knyttet til ulike biotoper dominert av furuskog fra 7-800 moh. til nærmere 2 000 moh. Kilder. Clement,Peter m,fl., Finches and Sparrows, Princeton University Press 1993, Princeton, NJ "s. 167–168" ISBN 0-691-03424-9 Verdibanken. Verdibanken ASA er en norsk, privateid forretningsbank. Banken ble stiftet 1. oktober 2003 og åpnet 17. november 2003 som forretningsbank. Bankens stiftere ønsket å formidle kristne verdier ved å tilrettelegge for utvikling av ideell virksomhet og fokusere på etikk knyttet til kapitalforvaltning. Dette innebærer blant annet at banken finansierer formål som er samfunnsbyggende og som bidrar til å verne om mennesker og miljø. Kapitalen skal ikke anvendes til formål som bryter med menneskerettighetene, skader miljøet eller fornedrer menneskeverdet. Verdibanken har omkring 300 aksjonærer, hvorav 24 ideelle organisasjoner. Blant andre aksjonærer er Opplysningsvesenets Fond, Mp Pensjon (Meierienes pensjonskasse), Mentor Medier AS, Banco Fondene (Alfred Berg) og Verdia Holding AS. Banken har flere ganger vært blant de tre beste innskuddsbankene i Dine Pengers Bank-NM kåring. Jeff Probst. Jeff Probst (født 4. november 1962 i Wichita, Kansas) er en amerikansk programleder som siden år 2000 har ledet den amerikanske reality-serien "Survivor". Han har for denne innsatsen blitt belønnet med Emmy-prisen to ganger (2008 & 2009). Sommeren på Mirabelløya (TV-serie). "Sommeren på Mirabelløya" var en tegneserie for barn som gikk på NRK-TV i 1975. Serien var på åtte episoder og ble sendt på lørdager. Den var en slags billedbokfortelling basert på en samtidig bok skrevet av Bjørn Rønningen (han hadde også manus for serien). Illustrasjonene var ved Vivian Zahl Olsen mens regien var ved Stein Wien. Fortellerstemmen tilhørte Anne Marie Ottersen. Seriens sjanger var en blanding mellom hverdagsdrama, mysterium og eventyr. Den karakteristiske bakgrunnsmusikken var basert på to av Erik Saties Gymnopédier. Tittelsporet var hentet fra Gymnopedie nr. 1. Serien ble sendt i reprise i 1983, 1987 og 1989. Den ble solgt til alle de nordiske land, samt Portugal, Irland og Jugoslavia. Handling. Rammen om fortellingen er naturen og livet på en ensom øy i havgapet. På denne øya skal den 12 år gamle Maria tilbringe sommerferien sammen med foreldrene sine og broren Jeppe på syv år. Hos familien bor også forfatteren Kirsten Ruud og statsmeteorolog Flemming Rud. Alle bor i et gammelt skipperhus som engang tilhørte oldefaren til Maria og Jeppe. Ved en tilfeldighet finner de to barna et mystisk kart i ett av husets gamle skap. Kartet er fra 1781 og leder til ei øy på øya. De tar seg frem til den mystiske øya og kommer til en gammel låve hvor de finner to grønne steiner i en hemmelig skuff som ser ut som øyne. Maria og Jeppe kaller den mystiske øya for Mira. En dag kommer et en ny familie til Mirabelløya: Direktør Møller Madsen med frue og sønnen Jørgen som nesten er like gammel som Maria. Jørgen blir også etterhvert innviet i hemmeligheten til Maria og Jeppe. Senere setter faren til Maria og Jeppe med å lete etter et tjern som de har hørt om fra oldefars gamle sagn. De blir imidlertid overrasket av uvær og må snu. Jørgen forsvinner, men kommer til rette takket være Maria. Ungene overnatter på den hemmelige øya. Maria røper hemmeligheten med de grønne øynene til Jørgen. Jørgen har også en hemmelighet: Faren vil kjøpe Mirabelløya og bygge ferieparadis Historien fortelles gjennom 12 år gamle Maria. Produksjon. Vivian Zahl Olsen produsert omlagt 500 tegninger for serien. Produksjonen startet i januar og sluttet i august. En spillefilmversjon var også planlagt i 1977. Planene ble imidlertid ikke realisert. Casa de los Azulejos. Den sørlige, originale fasaden til Casa de los Azulejos Casa de los Azulejos er et palass i Mexico bys historiske sentrum som stammer fra kolonitida. Bygninga er dekka av blå keramikkfliser, noe som gjør den til en av de vakreste bygningene fra den nyspanske barokken. Den ligger mellom gatene Francisco I. Madero og Cinco de Mayo, like ved Torre Latinoamericana og Palacio de Bellas Artes. Under kolonitida fungerte Casa de los Azulejos som hjem for grevene av Orizabadalen. Etter at Mexico ble uavhengig, har palasset vært eid av en rekke forskjellige personer og foreninger. Det eies i dag av restaurantkjeden Sanborns, som åpna sin første av flere hundre restauranter i denne bygninga. Calle Francisco I. Madero. Calle Francisco I. Madero er ei gate i Mexico bys historiske sentrum. Den forbinder Plaza de la Constitución i vest med Eje Central Lázaro Cárdenas i øst, hvor den fortsetter som Avenida Juárez. Gata er oppkalt etter president og revolusjonshelt Francisco I. Madero. Langs Calle Francisco I. Madero ligger det en rekke kjente bygninger, blant annet Torre Latinoamericana, Casa de los Azulejos og Palacio de Iturbide. Gata har alltid vært en av de viktigste gjennomfartsårene i det historiske sentrum. Dagens navn fikk den 8. september 1914 av daværende president Francisco Villa. Giya Kancheli. Giya Kancheli ("også Gia", georgisk; * 10. august 1935 i Tbilisi) er en georgisk komponist. Liv. Giuya Kancheli er sønn av en kirurg. Han studerte først geologi, men skiftet i 1959 over til "Tbilisi statlige konservatorium" hvor han studerte komposisjon med Ilia Tuskia. Ved siden av komponerte han film- og scenemusikk. Fra 1966 arbeidet han med sjefsregissøren ved "Statens akademiske Rustaveli-teater" i Tbilisi, Robert Sturua. Kanchelis musikk for en moderne scenesetting av Shakespeare skapte oppsikt. I 1971 ble han musikalsk leder ved teateret. Fra 1971 til 1978 arbeidet han som komposisjonslærer ved det statlige konservatoriet i Tbilisi. Fra 1984 til 1989 var han leder for det georgiske komponisters fagforbund. Kanscheli forlot Georgia i 1991, og har siden bodd i Vest-Europa. Han er gift og har to barn. Musikk. Allerede mens han studerte komponerte Kanscheli pop og chansons. Mellom 1967 og 1986 skrev han syv symfonier og vant seg et ry som avantgardist. Operaen "Musikk for de levende" som han skrev i samarbeid med Robert Sturua, ble uroppført i Tblisli i 1984. Han har komponert musikken til flere titalls filmer, blant annet "Arachveulebrivi gamopena" («En uvanlig utstilling», Eldar Schengelaja, 1968), "Bjørnens kyss" (Sergej Bodrov, 2002) og mange av den georgiske regissøren Georgi Danelijas filmer. Fra 1971 har han skrevet teatermusikk, for eksempel til Bertolt Brechts "Der kaukasische Kreidekreis" og William Shakespeares "Richard III". Kanchelis komposisjoner forbinder moderne elementer som cluster med arkaiske melodivendinger, og preges ofte av en stemning av dyp sorg. Božena Dobešová. Božena Dobešová (født 2. oktober 1914 i Stochov, død 28. november 1990) var en tsjekkoslovakisk turner. Hun har medaljer fra ett OL og ett turn-VM. Hun deltok i OL i 1936, her fikk Tsjekkoslovakia sølv i lagkonkurransen. Tyskland vant denne konkurransen. Individuelt fikk hun ingen medaljer; kvinnene konkurrerte individuelt i OL-sammenheng først under OL i 1952. Poengoversikten tilsier likevel at hun kom på 22. plass sammenlagt med 62,65 poeng, med 11. plass i hopp, 46. plass i skranke og 16. plass i bom, som var de tre apparatene kvinnene turnet i under lagkonkurransen. I VM-sammenheng var hun med og vant laggull i VM i 1938. Casino Royale (1954). "Casino Royale" er en amerikansk tv-film fra 1954 bygd over Ian Flemings roman "Casino Royale", hans første bok om den hemmelige britiske agenten James Bond. Dette er den første filmatiseringen av historiene om James Bond. Den ble vist av den amerikanske tv-stasjonen CBS 21. oktober 1954 i form av en entimes tv-film som ledd i stasjonens spenningsserie "Climax!". Originalhistorien ble skrevet om slik at Bond ble amerikaneren Jimmy Bond, mens vennen Leiter ble brite. Casino Royale ble seinere filmatisert i 1967, da som den «uoffisielle» Bond-parodien, og i 2006, som vanlig James Bond-film, begge ganger under samme navn. Handling. Jimmy Bond (Barry Nelson) drar til Casino Royale på den franske rivieraen. Før han kommer seg inn i casinoet forsøker noen å drepe ham. Der treffer han agentkollega Clarence Leiter. Sammen snakker de om det viktige oppdraget. Bond må forsøke å vinne i kortspillet over franskmannen Le Chiffre (Peter Lorre), som har satt seg i spillegjeld overfor sin oppdragsgiver SMERSH og vil falle i unåde hvis han ikke betaler tilbake gjelden sin. Le Chiffre har et spillbudsjett på 26 millioner franc, og det samme har Jimmy Bond. Le Chiffre forsøker å vinne så mye som 80 millioner franc, det han skylder SMERSH. Valerie Mathis, en av James Bonds ekser, er også på Casino Royale. Hun introduser Le Chiffre for James Bond foran deres store spillkveld. Bond får en telefonsamtale rett før de skal spille. Der får han vite at Valerie Mathis vil bli drept hvis han vinner kortspillet. Dette forundrer Bond siden han vet at Valeri er en SMERSH-agent, og derfor er en av deres egne. Men han forstår selvsagt at årsaken er at SMERSH vil sjekke om han har følelser for henne, og vil utnytte dette fullt ut. Bond taper første runde, men får "forsyninger" på 35 millioner francs fra en ukjent giver mens han sitter ved spillbordet. Bond vinner neste runde, og Le Chiffre sitter igjen 23 millioner franc. Han satser alt og taper, da Bond får baccarat. En av Le Chiffres skurker forsøker å true Bond med en stokkpistol, og ber ham gi ham pengene. Valerie Mathis viser seg å være giveren av de 35 millionene, og skal ha sin andel av de 87 millionene franc som Bond vant. Han får en sjekk på beløpet og gjemmer den i dørskiltet på hotelldøren sin. Bond og Leiter finner ut at Valerie er forsvunnet fra casinoet og leter etter henne hver for seg. Bond får "besøk" av Le Chiffre på hotellrommet, og har med seg Valerie. Det viser seg at hun også er agent for Le Deuxieme Bureau, og kun har infiltrert SMERSH-organisasjonen til Le Chiffre. Le Chiffre ber Bond finne frem sjekken. Bond nekter og blir tatt inn på badet og satt i badekaret, hvor han surres fast med tauverk. Le Chiffre finner frem en tang og klipper av en tå. Bond forteller fortsetter ikke hvor sjekken er. Le Chiffre sier at han har lett overalt i hotellrommet, men at Bond har vært dyktig i å gjemme den godt. Bond får en ny torturomgang, men Valerie – som også er bundet – begynner å snakke. Hun nevner noe om et skrujern. Det setter Le Chiffre på sporet. Han går ut av rommet. Bond og Valerie er alene. Bond klarer å komme seg løs. Han hører at Le Chiffre har funnet sjekken. Bond overmanner Le Chiffres håndlanger Basil og Le Chiffre går inn på badet. Bond skyter ham i brystet, og Basil når han våkner til. Filmfakta. CBS TV i USA startet i 1954 TV-serien “Climax!” og som tredje episode i sesong 1, sendte de en TV-film av Casino Royale den 21. oktober 1954. Dette var da bare drøyt halvannet år etter publiseringen av denne første James Bond-romanen av Ian Fleming, og mange år før Bond ble en stor suksess både på bok- og filmsiden. TV-filmen ble innspilt og sendt samtidig - med andre ord; live! Filmen er, nesten selvsagt, i svart/hvitt. Barry Nelson spiller James Bond og Peter Lorre spiller Le Chiffre. Merk at James Bond ikke kalles James Bond, men Jimmy Bond! Jimmy Bond har en blomst på venstre jakkesnipp, og er kledd i smoking med sløyfe. Felix Leiter kalles Clarence Leiter i TV-filmen. Han spilles av Michael Pate. Vesper Lynd er ikke med i historien. Hennes rollefigur heter Valerie Mathis (Linda Christian), og i motsetning til romanen vet Bond at hun jobber for Le Chiffre. Men i denne utgaven av historien er hun også egentlig agent for den franske etterretning og på heltesiden. Valerie Mathis og Jimmy Bond har møttes tidligere og hatt en affære. Dette var første gang at James Bond ble filmatisert på noe vis. Episoden i seg selv var også tenkt som en pilot for en James Bond TV-serie som det aldri ble noe av. Filmen finnes på VHS (NTSC) i USA, og er også bonus på den amerikanske DVD-utgaven av spillefilmen Casino Royale (1967). Filmen finnes ikke i PAL-utgave, verken på VHS eller DVD. Filmen varer i 50 minutter. Etter 24:30 starter akt to; spillet kan begynne. Akt tre starter rundt 39:30. Skrevet for TV av Antony Ellis og Charles Bennet. Fleming solgte rettighetene til TV-showet for 1.000 USD. Hans tankegang var at det var bedre at figuren hans fikk eksponering, enn ikke. Barry Nelson har i ettertid sagt at han ikke ante at Bond var engelskmann. – På den tiden hadde ingen hørt om James Bond, sier Nelson i et intervju. Nelson var heller ikke ivrig på å lage live TV-filmer. Verten som innledet Climax-showet: William Lundigan. Sprockhövel. Sprockhövel er en by i Tyskland i delstatenNordrhein-Westfalen med rundt 25 546 innbyggere. Byenligger i "kreisen" Ennepe-Ruhr ved elven Ruhr, sør iRuhrområdet. Nabobyene er Bochum, Schwelm, Wuppertal, Witten, Gevelsberg og Hattingen. Cornelius Middelthon. Cornelius Middelthon (født 12. april 1869 i Stavanger, død 6. april 1934) var en norsk kjøpmann og politiker (H). Han fullførte allmenn skolegang, var ansatt i farens forretning fra 1886 og tok over forretningen i 1890. Forretningen omfattet opprinnelig dampskipekspedisjon, skipsrederi og korn- og sildeforretning. Middelthon utvidet den til også å omfatte kullforretning og salg av maskiner for hermetikkindustrien. Han var medlem av styre eller representantskap i Tou bryggeri A/S, Rosenberg Mekaniske Verksted, Stavanger Preserving Co., Stavanger Electro-Staalverk A/S, Stavanger Traadstiftfabrik, A/S Saudefaldene, Det Stavangerske Dampskibsselskab, "Stavangeren" og A/S De forenede Norske Laase- og Beslagfabrikker. Middelthon var også medlem av Det norske Skogselskaps representantskap, formann i Stavanger Skogselskap 1911–1934, formann i Stavanger Handelsforening 1903–1909 og styremedlem i Den Norske Handelsstands Fællesforening 1906–1909. Blant hans øvrige tillitsverv kan nevnes formann i Stavangers Kunstforening i 10 år, spansk visekonsul 1903–1934, meksikansk konsul 1907–1920 samt brasiliansk visekonsul 1914–1920. Han var også frimurer og ordførende mester i St. Johanneslogen St. Svithun 1919–1934. Han var medlem av Stavanger bystyre 1919–1922, men deltok ikke grunnet sine mange andre offentlige verv. Han var også medlem av Høyres sentralstyre 1916–1922 og innvalgt på Stortinget fra Stavanger 1919–1924. Middelthon var arbeidsminister i Otto Bahr Halvorsens første regjering 1920–1921, i Otto Bahr Halvorsens andre regjering i 1923 og i Abraham Berges regjering 1923–1924. Berge og hans statsråder ble senere stilt for riksrett i 1926, men ble alle frifunnet i 1927. Han var far til kjøpmann Cornelius Middelthon jr., som senere overtok familiens forretning. Rottenetter (Spill). Spillet. For lansering av filmen Rottenetter ble det laget et ARG-spill. Spillet handlet bygget opp historien frem til filmen, og brukte de samme karakterene og skuespillerene. Dette var et av Norges første ARG-spill i stor skala. Det varte i 3 uker, og fikk i den perioden 16.300 spillere. Dette er sett på som Norges første ARG i stor skala. Spillet var laget av Hyper Interaktiv. First Solar. First Solar, Inc. er et amerikansk selskap innen solenergi. First Solar produserer fotovoltaiske solmoduler. De benytter en tynnfilm-halvlederteknologi basert på CdTe, for å produsere fotovoltaiske moduler. De er største produsent av tynnfilm-celler i verden. First Solar er dessuten verdens nest største produsent av fotovoltaiske (PV)celler. with production capacity expected to reach over 1 GW per year by the end of 2009. De fotoelektriske cellene er billigere og mer bestandige, men de er samtidig mindre effektive. First Solar ble etablert som Solar Cells Incorporated av Harold McMaster og ble kjøpt opp i 1999 av True North Partners LLC. Kunden har alltid rett. Kunden har alltid rett (1964–66) var en humoritisk programserie i NRK ledet av Harald Tusberg og regissert av Harald Heide-Steen jr.. Rolv Wesenlund var en tid med, og Odd Geir Sæther var fotograf, og serien var Nandor Hamzas debut i kringkastingen. Innholdet var parodier over problemer man har som forbruker og samfunnsborger. Man hadde sporadiske episoder, hver av 45 minutter varighet mellom 20:30 og 21:15, og alltid lørdag. I 1964 kom de 18. april, 30. mai, 27. juni og 12. september (med Jack Fjeldstad i en parodi over Dagsrevyen). I 1965 var det 13. mars og 12. juni. I den siste episoden 29. januar 1966 var det litt om selvangivelsen, men mest kom fra Røros der det var VM i sparkstøtting. Skuespillerne var Elsa Lystad, Kari Simonsen, Svein Byhring, Sverre Wilberg og Joachim Calmeyer, samt Wesenlund og Heide-Steen jr. Eric Berne. Eric Berne (født 10. mai 1910, død 15. juli 1970) var en kanadisk-født psykiater som er mest kjent som opphavsmannen til transaksjonsanalysen og forfatter av boken "Games People Play". Bakgrunn og utdannelse. Berne ble født 10. mai 1910 som Eric Lennard Bernstein i Montreal i Canada. Han og søsteren Grace som var fem år yngre enn Eric, var barn av psykiateren David Bernstein og forfatteren Sara Gordon Bernstein. Faren døde 1921 og barna ble oppdratt av moren. Bernstein studerte ved McGill University, ble uteksaminert i 1931 og tok mastergrad i 1935. I løpet av studenttiden ved McGill skrev han for flere studentaviser under psevdonymer. Etter uteksaminering hadde han et opphold ved Yale University hvor han studerte psykoanalyse under veiledning av Dr. Paul Federn. Han fullførte sin opplæring i 1938 og ble amerikansk statsborger i 1939. I 1943 endret han navn til Eric Berne. Han fortsatte å bruke psevdonymer, som Cyprian St. Cyr («Cyprian Sincere»), i sine ladede innlegg i "Transactional Analysis Bulletin". Bernes studier ble avbrutt av andre verdenskrig og hans tjeneste i hærens medisinske korps. Etter å ha arbeidet ved Bushnell Army Hospital i Ogden i Utah, ble han dimittert i 1945. Klinisk arbeide. Etter krigen gjenopptok Berne sine studier under Erik Erikson ved San Franciscos psykoanalytiske institutt og praktiserte samtidig ved Mt. Zion Hospital. I tillegg til innlegg i faglige tidsskrifter om psykoanalyse, utga han "The Mind in Action" i 1947. Han ble gruppeterapist knyttet til en rekke klinikker i San Francisco. Han begynte også på utvidelsen av dr. Federns "Ego State Model". Bernes arbeider begynte å bevege seg bort fra den tradisjonelle oppfatning av psykoanalyse. Han publiserte sine arbeider i en rekke faglige tidsskrifter, men ble i hovedsak møtt med negative reaksjoner. Hans brudd ble formelt i 1949 da han ble nektet medlemskap ved San Franciscos psykoanalytiske institutt. Intuisjon. Berne skrev en serie med avhandlinger og artikler om intuisjon, hvor han beskrev sin tilsynelatende forbløffende evne til å gjette sivilt yrke til soldater etter bare noen øyeblikks samtale med dem. Hans studier av intuisjon førte til hans banebrytende arbeid med transaksjonsanalyse. Transaksjonsanalyse. Berne kartla mellommenneskelige forhold til tre ego-tilstander av individene involvert: "Forelder", "voksen" og "barn". Han gransket kommunikasjonen mellom individer basert på deres tilstand. Disse mellommenneskelige interaksjoner kalte han transaksjoner; visse mønstre av transaksjoner som dukker opp gjentatte ganger i hverdagen han kalte «spill». Hans seminargruppe fra 1950-tallet utviklet begrepet transaksjonsanalyse (TA) for å beskrive terapier basert på hans arbeid. I 1964 ble dette utvidet til "International Transactional Analysis Association". Mens han fortsatt i stor grad ble ignorert av de psykoanalytiske fagmiljøene, har mange terapeuter begynt å praktisere ideene hans. På begynnelsen av 1960-tallet publiserte han både tekniske og lettfattelige beskrivelser av sine konklusjoner. Hans publikasjon "Structures and Dynamics of Organizations and Groups" i 1963 drøftet samme analyse i en bredere sammenheng enn en-til-en interaksjon. "Games People Play". I 1964 utga Berne boken "Games People Play" som ble en salgssuksess og gjorde Berne berømt. Boken omtalte klare hverdagslige eksempler på måten mennesker blir oppslukt i sitt mellommenneskelige «spill». Berne ga også betegnende navn på scenene i dette spillet, noe som festet seg i minnet hos leserne av boken. I Bernes forklaring av transaksjoner som spill er traksjonen et nullsumspill, det vil si at den ene må vinne på den andres bekostning. Personen som går seirende ut av transaksjonen (som vinner av spillet) refereres til som "Hvit", og taperen referes til som "Sort". Deler av Bernes terminologi har blitt faste innslag i det amerikanske vokabular. Personlig liv. Berne var gift tre ganger. Hans første kone var Elinor McRae. De giftet seg 1942, fikk to barn sammen, og skilte seg i 1945. I 1949 giftet han seg med Dorothy DeMass Way som han også fikk to barn med før de skilte seg i 1964. Etter å ha opplevd suksess og berømmelse giftet Berne seg for tredje gang, nå med Torre Peterson i 1967. Paret bosatte seg i Carmel i California hvor han skrev sine bøker, men han fortsatte også praksis som psykiater i San Francisco. Han opplevde imidlertid sin tredje skilsmisse tidlig i 1970. Berne døde plutselig av et hjerteattakk 15. juli 1970. Ricinidae. Ricinidae er en gruppe av hudparasitter som lever på fugler. Den tilhører de lus som har bitende munndeler og får næring ved å gnage (spise av) fjær, ((hud)) og hudsekret, i tillegg kan de ta noe blod fra verten. Utseende. Ricinidae er temmelig store lus (opptil 5 millimeter lange). De kan kjennes på at munndelene har en fliklignende utvekst på sidene. Labialpalper (munnfølere) mangler. De to bakerste ryggplatene på thorax (mesonotum og metanotum) og den fremste på bakkroppen er vokst sammen til én plate. Munndelene er ofte noe reduserte i størrelse da disse lusene lever på små, tynnhudete fugler og ikke trenger spesielt kraftige munndeler. Liv og utvikling. Ricinidae lever på fugler i gruppene spurvefugler (Passeriformes) og kolibrier (Trochilidae). Artene synes i liten grad å være spesialiserte på én enkelt vertsart, samme art er ofte funnet på flere vertsarter som ikke er nært beslektet. Utbredelse. Familien har trolig flest arter i Amerika. I Europa er det funnet 10 arter, ingen av dem er registrert i Norge men vi har trolig noen siden vertsartene deres forekommer hos oss. Boliden AB. Bolidens gruve "Garpenbergsgruven" (tidigere "Garpenbergs sødre") Boliden AB er et gruve- og metallindustrikonsern notert på Stockholmsbörsen med røtter i Bolidengruvan, i Boliden i nordre Västerbotten. Selskapet eier Europas største sinkgruve i Tara i Irland. I Sverige eier selskapet Aitik kobbergruve utenfor Gällivare som er en av Europas største, Kristineberg, Maurliden, Petiknäs og Renström i Skelleftefältet og Garpenberg og Garpenberg Nordre i Dalarna. Boliden er den tredje største produsenten av kobber og den nest største av sink i Europa. Boliden AB eier fem smelteverk, to i Sverige hvorav det i Rönnskär er det mest kjente, to i Finland samt ett i Odda i Norge (Boliden Odda). Andrej Tsjikatilo. Andrej Romanovic Tsjikatilo (russisk: Андрей Романович Чикатило; ukrainsk: Андрій Романовіч Чікатіло; født 16. oktober 1936, død 14. februar 1994) var en sovjetisk seriemorder, seksualforbryter og pedofil. Han gikk under kallenavnet «bukspretteren fra Rostov». Han ble dømt for mordene på 52 kvinner og barn, hovedsakelig i Rostov oblast i Russiske SFSR mellom 1978 og 1990 (enkelte av ofrene ble myrdet i andre regioner av Russland, Ukraina og Usbekiske SSR). Oppvekst. Andrei Tsjikatilo ble født i landsbyen Jablotsjnoje i det moderne Sumy oblast av den ukrainske SSR. Da Sovjetunionen deltok i andre verdenskrig ble hans far innkalt til Den røde armé. Tsjikatilo skal visstnok ha delt seng med sin mor, Anna, og da han var en kronisk sengevæter gjennom hele barndommen, skal hun ha straffet ham ved fysisk mishandling. Tsjikatilo og moren bodde i lite, ettroms skur. Selv om Tsjikatilos far var kommandert ut i krigen, og tatt til fange av tyskerene, fødte Anna en datter, Tatyana, i 1943. Det er naturlig å tro at med tanke på boforholdene i hjemmet, må Tsjikatilo har vært vitne til morens befruktning. Krigsårene var svært traumatiske for Tsjikatilo. Under den ukrainske nøden skal diktatoren Stalin ha instruert ukrainske bønder til å overlate all avlingen til en landsdekkende fordeling. Ukraina ble offer for en usedvanlig kritisk hungersnød og beretninger om kannibalisme økte drastisk. Tsjikatilos mor fortalte ham at hans bror, Stepan, hadde blitt kidnappet og konsumert av byens innbyggere. Hverken morens påstander, eller Stepans eksistens har noen gang blitt bekreftet. Under krigen ble Tsjikatilo vitne til resultatene av Blitzkrieg, som både skremte og opphisset ham. Tsjikatilos far, som hadde vært fanget av tyskerne, returnerte hjem i 1949. Fremfor å bli belønnet for hans innsats i krigen ble han merket som en forræder fordi han hadde overgitt seg da han ble tatt av tyske soldater. Da Tsjikatilo kom i puberteten oppdaget han at han led av kronisk impotens noe som forverret hans sosiale angst og selvforakt. Han fortalte senerere i politiavhør, etter å ha blit pågrepet, at episoder i ungdommen, hvor jenter han innledet forhold til gjorde narr av hans manglende evne til å prestere seksuellt, var en medvirkende årsak til hans senere kriminelle handlinger. Tsjikatilo viste seg å være en usedvanlig begavet elev og hans ambisjon var å bli innrullert ved Statsuniversitetet i Moskva hvor han håpet å kunne ta en eksamen i juss. Tsjikatilo greide likevel ikke å bestå eksamenen som tillot ham å ta opp et jusstudium. Etter å ha avtjent obligatorisk militærtjeneste i 1960 flyttet han til Rodionovo-Nesvetajevskij og jobbet som telefontekniker. I 1963 ble han gift med en kvinne, Fayina, som hans yngre søster hadde introdusert ham for. Paret hadde to barn, en sønn, Yuri og en datter, Ludmila. Tsjikatilo påstod at de ikke hadde noen seksuelle relasjoner og at han ejakulerte på henne for deretter å dytte sæd inn i skjeden hennes med fingrene sine. Datteren deres, Ludmila, ble født i 1965 og deres sønn, Yuri, i 1966. I 1971 fullførte Tsjikatilo et studium i russisk litteratur via et brevkurs og forsøkte seg på en karriere som lærer i Novoshakhtinsk; han ble i midlertidig raskt avskjediget etter flere klager angående overgrep mot barn. Etter dette jobbet han som funksjonær ved en fabrikk. Første mord. I september [1978 flyttet Tsjikatilo til Sjakhty, en liten kullmineby nær Rostov-on-Don, hvor han fullførte sitt første dokumenterte mord. Den 22. desember greide han å lokke til seg en ni år gammel jente ved navn Jelena Zakotnova til et eldre hus han hadde kjøpt i hemmelighet, med den intensjon å voldta henne, men han fikk ikke fullbyrdet voldtekten idet han ikke fikk ereksjon. Da jenta gjorde motstand kvalte han henne til døde for deretter å knivstikke kroppen hennes, og han ejakulerte under prosessen med å påføre henne knivstikk. Etter dette var Tsjikatilo bare i stand til å oppnå seksuell opphisselse og orgasme ved å knivstikke og flenge barn og kvinner til døde. Til tross for at enkelte beviser knyttet Tsjikatilo til jentas død ble en ung mann, Alexsandr Kravtsjenko, som hadde vært fengslet for mord og voldtekt tidligere, arrestert. Han tilstod mordet under tortur og ble dømt til 15 år i fengsel som var den maksimale fengselsstraffen i Ukraina på denne tiden, men etter press fra jentas familie ble han omsider henrettet. Tsjikatilo gjennomførte sitt andre mord i september 1981, da han forsøkte å tvinge seg til sex med en 17 år gammel skoleelev ved navn Laris Tkatsjenko i en skog. Da han ikke greide å oppnå ereksjon ble han frustrert og aggressiv og drepte jenta ved knivstikk og kvelning. Han gjennomførte ingen flere mord før i juni 1982 da han drepte en tretten år gammel jente som han bortførte idet hun var på vei hjem fra et kjøpesenter, men innen desember det samme året hadde han utført ytterligere sju mord. Han etablerte en rutine ved å oppsøke barn og unge, hjemløse eller omstreifende kvinner, hovedsakelig ved bussholdeplasser eller togstasjoner, for deretter å lokke dem inn i skogholt eller andre bortgjemte steder og myrde dem. Han utførte mordene hovedsakelig ved å knivstikke, flenge og amputere ofrene med kniv, men enkelte av ofrene ble i tillegg kvalt eller slått i hjel. Tsjikatilo voksne, kvinnelige, ofre var som regel prostituerte eller hjemløse kvinner som han lokket til bortgjemte steder med løfte om alkohol eller penger. Han ville deretter forsøke å utføre samleie med dem, men var ikke i stand til å oppnå ereksjon, noe som utløste voldsomme raserianfall, ikke minst hvis kvinnen kommenterte eller latterliggjorde det. Han greide aldri å oppnå orgasme med mindre han knivstakk og drepte kvinnene. Hans barneofre var derimot av begge kjønn, Tsjikatilo lokket dem til avsidesliggende steder med løfter om leker eller godteri. Disse ofrene pleide han å overveldige så fort de var alene, binde hendene deres bakpå ryggen med et tau, for deretter å drepe dem. Etterforskning. Han gjennomførte ingen flere drap før juni 1983, ett år senere, men i løpet av tre måneder hadde han drept ytterligere fem mennesker. Antallet lik og overensstemmelsen mellom de ulike likene, spesielt formen på knivsårene, tvang de sovjetiske myndighetene til å innrømme at det dreide seg om en seriemorder. Den 6. september 1983 kom en formell erklæring fra den sovjetiske statsadvokaten at det nå var dokumentert at seks av mordene måtte være utført av samme person. En russisk politigruppe, ledet av Major Mikhail Fetisov, ble sendt til Rostov for en direkte etterforskning. Fetisov markerte etterforskningen rundt Sjakhty og anviste en spesialist innen juridisk analyse, Viktor Burakov, til å lede etterforskningen. Fordi mordene var så usedvanlig bestialske og morbide, anslo etterforskerne at det mest sannsynlig dreide seg om en gjerningsperson med synlige mentale lidelser og sære seksuelle preferanser, noe som førte til at politiet sentraliserte etterforskningen rundt psykisk syke innbyggere, tilbakestående, homofile, samt kjente pedofile og seksualforbrytere, og jobbet seg sakte gjennom alt som var å vite om dem og hvordan de skulle eliminere dem fra forbrytelsene. Et stort antall unge menn tilstod drapene, men det dreide seg om mer eller mindre tilbakestående menn som innrømte gjerningene først etter lange og brutale avhør. En umyndig homoseksuell mistenkt begikk selvmord mens han satt varetektsfengslet, noe som først fikk mye oppmerksomhet fra etterforskerne som mente dette kunne vurderes som en form for tilståelse eller bevis, men da politiet fikk tak i flere tilståelser og da også flere lik ble oppdaget som omsider også ble bekreftet at var utført av den samme morderen de lette etter, ble de mistenkte som tidligere hadde tilstått frikjent. Tsjikatilo drepte en 19 år gammel prostituert i oktober 1983, og i desember det samme året en 14 år gammel elev ved navn Sergej Markov. Drapene fortsetter. Mellom januar og september 1984 utførte Tsjikatilo ytterligere femten mord hvor av det tredje mordet ga etterforskerne deres første, klare spor. Den 24. mars hadde Chikatilo lokket til seg en ti år gammel gutt ved navn Dmitrij Ptasjnikov på vei hjem fra en butikk i Novosjakhtinsk. Flere øyevitner kunne bekrefte at de hadde sett den unge gutten slå følge med Tsjikatilo og etterforskerne samlet inn mange ulike vitneerklæringer som viste seg å matche, og politiet begynte endelig å få satt sammen en viss profil av den mistenkte. Liket av Ptashnikov ble funnet tre dager senere og politiet fant et fotavtrykk som tilhørte morderen, i tillegg til sæd og spytt på ofrets klær. Til tross for denne store, betydelige biten i puslespillet hadde Tsjikatilo utført tolv ytterligere drap innen september det samme året. Arrestasjon og løslatelse. Den 13. september 1984, nøyaktig en uke etter hans femtende drap det året, ble Tsjikatilo observert av en etterforsker i sivil idet han forsøkte å lokke med seg en ung kvinne fra en bussholdeplass, like etterpå ble han arrestert og varetektsfengslet. En ransaking av eiendelene hans avslørte en kniv og et tau. I tillegg kom det frem at han var under etterforskning for mindre tyverier hos hans tidligere arbeidsgiver, noe som ga etterforskerne tillatelse til å utvide varetektsfengslingen. Tsjikatilos tvilsomme bakgrunn ble nå avslørt, og til tross for sæden som var å finne på Dmitrij Ptasjnikovs klær hadde ikke de sovjetiske etterforskerene kunnskap nok til å bruke dette som bevis. Deres motvilje til å ta imot lærdom og hjelp fra den kapitalistiske, vestlige verden resulterte i etterforskerens manglende kunnskap om at blodtype og spermtype ikke trenger å samsvare fra samme person. Myndighetene hadde ikke beviser nok til å kunne dømme ham for mordene. Han ble funnet skyldig på enkelte tiltalepunkter og ble dømt til ett år i fengsel. Han ble løslatt den 12. desember 1984 etter å ha tilbrakt bare tre måneder i fengsel Flere drap og etterforskning. Etter løslatelsen fant Tsjikatilo seg en jobb i Novotsjerkassk og holdt deretter en lav profil for en lengre periode. Han utførte ingen drap før i august 1985, et helt år etter forrige drap, og ofrene hans var to unge kvinner som ble myrdet uavhengig av hverandre, men med bare en ukes mellomrom. Politiet gjenopptok etterforskningen i slutten av 1985 da Issa Kostojev overtok ledelsen for etterforskningen. Alle kjente gjerningsmenn som hadde blitt dømt for mord tidligere og sonet i Rostov eller områdene rundt, ble nøye undersøkt og politiet iverksatte nok en prosess med å avhøre kjente seksualforbrytere. I desember 1985 organiserte politiet og frivillige en patrulje som skulle overvåke bussholdeplasser og togstasjoner i Rostov og områdene rundt. Politiet gikk også til det skritt å oppsøke en psykiater, Alexandr Bukhanovskij, til å ta del i etterforskningen. Dette var første gangen en psykiater hadde blitt ansatt i etterforskningen av en seriemorder i Sovjetunionen. Bukhanovskij fremstilte en 65 sider lang psykologisk profil av den ukjente seriemorderen som ble overrakt til etterforskerne. I profilen ble seriemorderen beskrevet som en mann i alderen 45 til 50 år, med normal intelligens, som antagelig var gift og som var en sadist i den betydning at han bare kunne oppnå seksuell opphisselse ved å se at ofrene hans led. Bukhanovskij trakk også en konklusjon om at seriemorderen måtte ha en nokså standard, rutinemessig jobb fordi de fleste av mordene hadde skjedd i helgene og at de mordene som var utført på hverdager var gjennomført på tidspunkter som ikke ville komme i veien for morderen hvis han hadde en fast, standard stilling fra morgen til ettermiddag. Det ble også konkludert at morderen antagelig kom til jobben med offentlig transport, som for eksempel buss eller tog, noe som kunne forklare antallet drap utført i nærheten av holdeplasser eller stasjoner og at morderen var bundet til en rutinemessig hverdag. Tsjikatilo holdt øye med etterforskningen svært nøye og han greide å undertrykke behovene sine i nærmere to år. Det er dokumentert at han ikke utførte ett eneste drap gjennom hele 1986 og anslått at han ikke myrdet igjen før i mai 1987 da han reiste til Revada i Ukraina i jobbsammenheng, hvor han myrdet en ung gutt. Han utførte nok et drap i Zaporizjzja i juli, og i Leningrad i september. I 1988 begynte Tsjikatilo igjen å drepe på regelmessig basis, men holdt seg generelt langt vekk fra Rostov og næromliggende områder. Han myrdet en uidentifisert kvinne i Krasnyj Sulin i april og to unge gutter i mai og juli. I 1989 gjenopptok han myrdingen i Rostov da den intense etterforskningen i dette området var avsluttet og utførte fem nye drap mellom mars og august. Deretter var det en lengre pause før Tsjikatilo gjenopptok myrdingen og han tok livet av seks gutter og to kvinner mellom januar og november 1990. Den nye oppdagelsen av flere titalls lik utløste et massivt etterforskningsprosjekt, og en del av prosjektet involverte et gigantisk nettverk av patruljer som til enhver tid oppholdte seg ved togstasjoner, bussholdeplasser og andre tilsvarende steder i Rostov og områdene rundt. De største holdeplassene ble patruljert av en uniformert politistyrke, mens mindre holdeplasser og områder ble patruljert av sivile etterforskere. Intensjonen var å avskrekke morderen til å holde seg borte fra de største holdeplassene hvor det befant seg synlig politi, for deretter å tvinge morderen til å oppsøke de mindre og tilsynelatende ubeskyttede holdeplassene. Prosjektet inkluderte i tillegg et stort antall unge kvinner og tenåringsjenter hvor noen var utkledd som prostituerte eller ga fra seg et inntrykk av å være sårbare, på rømmen og/eller ute etter penger eller assistanse. Disse streifet målløst rundt om stasjonene så vel som å reise med buss eller tog langs de rutene hvor likene var funnet. Den 6. november 1990, drepte og lemlestet Chikatilo en tenåringsjente ved navn Sveta Korostik. Idet han forlot åstedet ble han stoppet av en politibetjent i sivil som patruljerte togstasjonen i nærheten og så Chikatilo komme ut fra skogen. Ifølge politibetjenten så mannen svært mistenkelig ut. Den eneste grunnen til at noen skulle gå inn i skogen på den tiden av året var for å plukke villsopp, en vanlig del av russisk kosthold. Men Tsjikatilo var ikke kledd for denne aktiviteten da han bar et svært formelt antrekk og han bar en sportsbag i nylon som ikke var passende for å bære sopp i. Klærne hans var innsmurt med blod og han hadde flekker av blod på kinnet og øret. Politibetjenten stoppet Tsjikatilo og sjekket papirene hans. Da betjenten ikke hadde noen formell grunn til å arrestere Tsjikatilo ble han heller ikke anholdt. Hadde Tsjikatilo bag blitt sjekket ville betjenten funnet de amputerte brystene til Sveta Korostik. Da politibetjenten returnerte til kontoret sitt, arkiverte han en formell rutinerapport som indikerte navnet på den mistenkte han hadde stoppet ved togstasjonen. Kort tid etter sammenstøtet fant politiet to lik 9 meter fra hverandre, nær den samme togstasjonen hvor Tsjikatilo ble observert av politibetjenten i sivil. Dette ble den andre gangen Tsjikatilo ble indirekte knyttet til mordet på et barn; den første gangen i 1978, da et vitne rapporterte å ha observert en mann som matchet beskrivelsene av Tsjikatilo ifølge med Jelena Zakotnova, hans første offer, som senere ble funnet myrdet. DaTsjikatilo Chikatilos nåværende og tidligere arbeidsgivere ble sjekket ut, var etterforskerne i stand til plassere hvor Tsjikatilo hadde vært i ulike byer og stader på tider hvor mange ofre som var linket til etterforskningen hadde blitt drept. Det eksisterte fremdeles ikke nok beviser til å kunne arrestere og dømme ham. Politiet gjennomførte en 24-timers overvåkning hvor Tsjikatilo konstant ble fulgt og filmet av etterforskere i sivil. Den 20. november 1990 forlot Tsjikatilo huset sitt og vandret rundt i byen mens han forsøkte å komme i kontakt med barn han støtte på. Endelig gikk han inn i en liten kafé hvor han kjøpte en flaske øl. Hans oppførsel overfor barna utløste avgjørelsen om at han skulle arresteres så fort han forlot kafeen. Igjen hadde politiet bare ti dager på seg til å kunne arrestere Tsjikatilo for mordene, da løp fristen for varetektsfengsling ut og de ville bli nødt til å løslate ham. Under arresten greide politiet å frembringe nok et bevis mot Tsjikatilo. Tsjikatilo nest siste offer var en fysisk sterk, seksten år gammel tenåring. På åstedet hadde politiet funnet tegn på en voldsom fysisk kamp mellom offer og morder. En av Tsjikatilos fingre hadde et dypt sår. Medisinske etterforskere konkluderte at det faktisk var et resultat av et menneskebitt. Selv om det senere ble funnet ut at fingeren var brukket og at [neglen hadde blitt bitt fullstendig av hadde ikke Tsjikatilo oppsøkt noen form for medisinsk assistanse. Politiet planla en strategi for å få Tsjikatilo til å tilstå ved å be lederen for etterforskningen om å fortelle ham at han var en veldig syk mann og at han trengte medisinsk hjelp. Denne strategien ble valgt for å gi Tsjikatilo håp om at han ikke ville bli tiltalt på grunn av sinnssykdom og dermed ville bli villig til å tilstå. Ni dager gikk uten at han tilstod noen av anklagene og Bukhanovskij ble invitert til å delta i avhørene av Tsjikatilo. Etter en lang samtale tilstod Tsjikatilo endelig til mordene, men fremdeles var ikke tilståelsen nok til å kunne få ham dømt for mord. Etterforskerne måtte fortsett ha endelige beviser. Endelig arrest og Tsjikatilos tilståelse. Tsjikatilo sa seg til slutt villig til å forsyne politiet med flere bevis ved å vise frem begravde lik som politiet ennå ikke hadde oppdaget. Dette ga etterforskerne tilstrekkelige beviser til å kunne dømme ham for alle anklagene. Mellom den 30. november og 5. desember tilstod Tsjikatilo 56 drap. Tre av ofrene hans som var begravd ble ikke funnet og dermed heller ikke identifisert. Antallet mord Tsjikatilo etter hvert tilstod sjokkerte politiet. De hadde ikke listet mer enn 36 mord i sin etterforskning, da noen av ofrene ikke hadde blitt satt i sammenheng med de andre på bakgrunn av ulikheter mellom åstedene; andre hadde ikke blitt satt i sammenheng med Tsjikatilo fordi de aldri hadde blitt funnet og ble først oppdaget da Tsjikatilo avslørte hvor de var. Fengsling. Flere sikkerhetsanstaltninger ble tatt i bruk da Tsjikatilo ble fengslet. Voldelige og spesielt seksuelle og voldelige handlinger overfor barn er svært tabu i de fleste fengsler. Innsatte som er beskyldt for å voldta eller drepe barn er i de fleste fengsler sett på som kasteløse, og får status som «fritt vilt» og blir som regel utsatt for fysisk og seksuell mishandling eller drap av medfanger. At slektninger av enkelte av Tsjikatilos ofre jobbet i det russiske fengselssystemet kompliserte situasjonen betraktelig. Tsjikatilos celle ble filmet og observert døgnet rundt. Da andre mistenkte som regel oppførte seg bisart foran etterforskerne var Tsjikatilos oppførsel normal; han spiste og sov godt, gjorde gymnastikkøvelser hver morgen og leste bøker og aviser. Han tilbrakte også mye tid på å skrive brev til familien, til media og til statlige organer. Rettergang og dom. Da Sovjetunionen kollapset i 1991 ble Tsjikatilos rettergang den første, store begivenheten i det postsovjetiske Russland. Rettssaken ble holdt den 14. april 1992. Til tross for hans merkelige og forstyrrede oppførsel i rettssalen ble han erklært i stand til å gjennomføre en rettergang. Under rettssaken ble han holdt inne i et jernbur i midten av rettssalen, dette var for å beskytte ham mot raseriet fra pårørende og publikum. Familiene til ofrene skrek skjellsord og trusler til Tsjikatilo og krevde at han skulle bli løslatt fra jernburet så de kunne henrette ham på sin egen måte. Det var flere tilfeller hvor familiene til ofrene besvimte da ofrenes navn og gjerningene de var blitt utsatt for ble opplest. Tsjikatilo kom med mange latterlige beretninger; han erklærte at han var gravid og at det hadde skjedd enten fordi han var blitt utsatt for radioaktiv stråling eller fordi han hadde ammet. To ganger kledde han av seg nedentil og viste frem kjønnsorganene sine mens han ropte at han ikke var homoseksuell. Han benektet flere av mordene han tidligere hadde tilstått og den siste dagen rettssaken fant sted begynte han å synge og ble fjernet fra rettssalen. Da han endelig ble tilbudt en sjanse til å snakke nektet han å si noen ting. Rettergangen endte i juli og dommen ble utsatt frem til 15. oktober hvor han ble funnet skyldig i 52 av 53 mord og ble dømt til døden for hvert mord. Dommeren, Leonid Akhobzjanov, kom med følgende erklæring: «når vi tar i betraktning de grusomme og omfattende gjerningene han utførte, ser ikke denne retten noe annet alternativ enn å ilegge den eneste straffen han fortjener. Jeg dømmer ham dermed til døden». Da dommen ble lest opp brøt tilskuerne, som også bestod av ofrenes familier, ut i applaus. Da Tsjikatilo ble tilbudt en sjanse til å snakke kom han med en rablende, uforståelig tale der han bebreidet regjeringen, enkelte politikere og sin impotens, hvor han tok av seg trusene. Deretter forsvarte han seg ved å skylde på sin traumatiske barndom og den ukrainske hungersnøden han led under på 30-tallet. Han påstod videre at han hadde gjort samfunnet en tjeneste ved å rense det for verdiløse mennesker. Tsjikatilo ble observert si noe uforståelig da politiet førte ham bort fra jernburet. Den 4. januar 1994 erklærte den russiske presidenten, Boris Jeltsin, at han ikke ville tillate saken muligheten for å kunne bli anket. Den 14. februar ble Tsjikatilo ført til et lydtett rom i Novotsjerkassk fengsel, hvor han ble henrettet med ett enkelt pistolskudd bak det høyre øret. Liste over ofrene. Navnene er skrevet ifølge engelsk transkribering. Tsjikatilo i filmer og bøker. En HBO-film, "Citizen X", basert på Robert Cullens bok "The Killer Department", ble lagd i 1995 og handler om etterforskningen av drapene. Medvirkende var Jeffrey DeMunn som Tsjikatilo, med Stephen Rea som Viktor Burakov og Donald Sutherland som Mikhail Fetisov. Filmen "Evilenko" fra 2004 med Malcolm McDowell og Marton Csokas, war basert på Tsjikatilos mord. "Child 44", en roman av Tom Rob Smith, baserer seg på Tsjikatilo-mordene, men hendelsene finner sted i flere tiår tidligere, fra de første årene med Stalin ved makten. "Psychopathy Red", en sang av Slayer, er skrevet om Tsjikatilo. Ektoplasma. Ektoplasma blir påstått til å ville strømme ut av et mediets kroppsåpninger ved manifestasjon av et gjenferd, kan til og med komme ut av de nedre kroppsåpninger. Det blir sagt at ektoplasma vil vise seg når et gjenferd som vanligvis ikke kan sees, høres eller luktes tar menneskelig form og viser seg for menneskelige sanser. Uttrykket ble først brukt av Charles Richet. Baltic and International Maritime Council. Baltic and International Maritime Council (BIMCO) er en uavhengig internasjonal bransjeforening innen shipping. Foreningen har etter eget utsagn 2720 medlemmer, som omfatter skipseiere, skipsredere og andre som er involvert i shippingindustrien. BIMCO har konsultativ status i flere FN-organer. Organisasjonen ble stiftet i København i 1905 under navnet. Baltic and White Sea Conference. I 1927 skiftet organisasjonen navn til Baltic and International Maritime Conference, og i 1985 til Baltic and International Maritime Council. An Ziwen. An Ziwen (kinesisk: 安子文, pinyin: "Ān Zǐwén") født 1909 i Zizhou i provinsen Shaanxi i Kina, død 1980 var en kinesisk kommunistisk politiker. Han var medlem av den åttende sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti og direktør den sentrale organisasjonsavdeling. Han ble «utrensket» under Kulturrevolusjonen som en av «de 61 overløpere», en gruppe av kommunistiske kadrer som ble løslatt fra Kuomintang-fengsler ved utbruddet av den annen sino-japanske krig. Cao Diqiu. Cao Diqiu (曹荻秋, pinyin: "Cào Díqiū", født 1909 i Kina, død 1976) var en kinesisk kommunistisk politiker. Ved utbruddet av Kulturrevolusjonen var han borgermester i Shanghai. Han mistet makten da Zhang Chunqiao, en av Firerbanden, ved organiseringen av Shanghaikommunen fikk iscenesatt sammenbruddet av partilederskapet i Shanghai i 1967. Cao Yiou. Cao Yiou (kinesisk: 曹轶欧, pinyin: "Cào Yìōu", født 1903 i Daxing i Beijing i Kina, død 1989 i Beijing) var en kommunistisk politiker i Folkerepublikken Kina. Hun var hustru til sikkerhetstjenestens sjef Kang Sheng, og var med på å få i gang Kulturrevolusjonen da hun våren 1966 ble sendt av sin mann til Pekinguniversitetet for å piske opp motstanden mot universitetets ledelse. Hun oppmuntret den kvinnelige filosofidosenten Nie Yuanzi til å skrive en veggavisen mot universitetsledelsen som så rett etter ble benyttet av Mao Zedong til å starte kulturrevolusjonsmaskineriet over hele landet. Hun var medlem av den 9., 10. og 11. sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti. I 1981 ble hun avskjediget fra sine politiske verv. Snøde Hestesenter. Snøde Hestesenter er et hestesenter som ligger på Snøde, ved Hafrsfjord i Sola kommune. Sola Ryttersportklubb har senteret som sin hjemmebane, og arrangerer jevnlig ridestevner her. Senteret har i den siste tiden blitt betydelig opprustet, og det er bl.a. nylig satt opp skrittemaskin her. Dargovských hrdinov. Dargovských hrdinov («Heltene fra Dargover(s boligområde)») er en av den slovakiske byen Košices bydeler. Den befinner seg øst for byens sentrum og er en del av distriktet (slovakisk "Okres") Košice III. Bydelen ble grunnlagt i 1975 og ligger rundt en ås som heter Furča, som også er det uformelle navnet på bydelen. Dargovských hrdinov Košická Nová Ves. Košická Nová Ves (tysk: "Neudorf", ungarsk: "Kassaújfalu") er siden 1968 en del av den slovakiske byen Košice, og fra 1990 en egen bydel. Den befinner seg øst for byens sentrum og er en del av distriktet (slovakisk "Okres") Košice III. Stedet nevnes i skriftlige kilder for første gang i 1297, samme år som St. Ladislavskirken ble bygget. I det 15. århundre slo tyskere seg ned her. I tidens løp ble de en del av det slovakiske folket. Košická Nová Ves er fremdeles landlig, uten industriområde. Košická Nová Ves Claes Wohlin. Claes Wohlin (født "Magnusson" i 1959 i Malmö) er en svensk professor i informatikk. I 1991 la Wohlin frem sin doktoravhandling med tittelen "Software Reliability and Performance Modelling for Telecommunication Systems" i emnet teletrafikksystemer, og han ble i 1996 ansatt som professor ved Linköpings universitet. Wohlin har hatt flere professorstillinger, og han ble i 2008 sjefredaktør for "Journal of Information and Software Technology". I 2004 mottok Wohlin Telenors forskningspris for sitt arbeid med å fremme pålitelighet i telekommunikasjonssystemer. Najma. Najma, Naima og Na'ima er former av et arabisk kvinnenavn (arabisk: نعيمة). Det er en feminin form av mannsnavnet Na'im, som betyr «tilfreds, rolig, i ro» på arabisk. Navnet kan være en variant av "Naomi". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Trimenoponidae. Trimenoponidae er en gruppe av hudparasitter som lever på fugler. Den tilhører de lus som har bitende munndeler og får næring ved å gnage (spise av) fjær, ((hud)) og hudsekret, i tillegg kan de ta noe blod fra verten. Liv og utvikling. Trimenoponidae lever på pattedyr i gruppene pungrotter og gnagere. Utbredelse. Familien er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika. I Europa er arten "Trimenopon hispidum" funnet i Tyskland, Polen og Finland, men siden arten er en parasitt på marsvin forekommer den trolig bare innendørs, og er importert fra Sør-Amerika. Chen Pixian. Chen Pixian (kinesisk: 陈丕显; pinyin: "Chén Pīxiǎn"; født 20. mars 1916 i Shanghang fylke i Fujian i Kina, død 23. august 1995) var en kinesisk kommunistisk politiker. Chen Pixian ble medlem av det kinesiske kommunistparti i 1931. Etter at Folkerepublikken Kina ble grunnlagt, var Chen partisekretær for Shanghai fra 1956 til 1960. Han overtok etter Ke Qingshi som førstesekretær i Shanghai etter at Ke døde i april 1965. Da Zhang Chunqiao fikk kullkastet partiledelsen i byen i 1967 mistet han sitt embede, men kunne vende tilbake i 1975 som viseformann for Shanghais revolusjonskomite. Etter kulturrevolusjonen innehadde han en rekke høye verv. Han ble sekretær for sekreteriatet for Sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti i 1982, og var sekretær for partiet sentrale komite for politiske og legislative anliggender fra 1982 til 1985. Christian Jensen (professor). Christian Jensen er en dansk informatikkprofessor ved Aalborg Universitet. I 2002 mottok han Telenors forskningspris. Rita Løvseth Sandnes. Rita Løvseth Sandnes (født 1975) er en norsk forfatter. Sandnes gikk på Aschehougs forfatterskole i 2005. Hun har skrevet flere tekster og noveller som er trykket i ulike antologier og samlinger, og i lærebøker i norsk. Hun har skrevet fire lettleste barnebøker, tre av dem om Lovise, alle illustrert av Åshild Irgens, og en om Lisa og Oskar, "Det æ'kke lov å grine hvis det ikke er blod", illustrert av Ella K. Okstad. Sandnes har hovedfag i fransk fra Universitetet i Oslo. Hun bor i Oslo. The Hurt Locker. "The Hurt Locker" er en amerikansk krigsthriller fra 2009 regissert av Kathryn Bigelow. Den er en av de mest kritikerroste filmene fra 2009, og har blitt tildelt priser og nominasjoner fra en rekke organisasjoner, festivaler og grupper, inkludert ni Oscar-nominasjoner, hvor filmen fikk seks av disse, deriblant beste film og beste regissør Historien er skrevet av Mark Boal, en frilans-forfatter som har tjenestegjort i et bombe-desarmeringsteam. Handling. Filmen følger USAs hærs "Explosive Ordnance Disposal" under Irak-krigen, hvor de uskadeliggjør bomber. Anders Mathias Larsen. Anders Mathias Larsen (født 1946 i Stavanger) er en norsk lektor, prest og politiker. Larsen er utdannet lektor med fagene religionsvitenskap, matematikk og kristendomskunnskap. Han var skoleungdomssekretær i NKSS fra 1975 til 1982. Han var lektor på Flekkefjord gymnas fra 1982 til 1989. Larsen var ordfører for Kristelig Folkeparti i Kvinesdal fra 1990 til 1999. Larsen ble ordinert til prest som den første uten teologisk embedseksamen 2000. Han var prest i Kvinesdal fra 2001 til 2006. Larsen har også vært prosjektleder for samlivskonseptet LEVEL. Landøya. Landøya er en halvøy som ligger i den nordvestre delen av Asker kommune, omkranset av Oslofjorden, Øvre Nes, Nesøya og Holmen. Halvøya ligger i delområdet Nesbru. I 1972 ble det bygget en ungdomsskole i nærheten av Landøya som fikk navnet Landøya ungdomsskole. I tillegg finner man Landøya barnehage og Landøya Yatchverft i nærheten av halvøya. Gjennom Landøya går "Landøyveien" som ender ved "Hestesund". Den norske kunstløpdronningen Sonja Henie bodde på Landøya; veien som huset ligger ved heter idag "Sonja Henies vei". Den kjente motstandsmannen Max Manus bodde også på Landøya etter krigen til sin død i 1996. Ko Hyon-suk. Ko Hyon-suk (født 21. mars 1985 i Nord-Korea) er en nordkoreansk skøyteløper som konkurrerer i hurtigløp og som ble tatt ut til å delta i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010. Hun deltok i 500 meter damer og 1000 meter damer. Ri Song-chol. Ri Song-chol (født 5. april 1986 i Pyongyang, Nord-Korea) er en nordkoreansk kunstløper på skøyter. Han ble nasjonal mester i 2003, 2007, 2008 og 2009. Han er tatt ut til å delta i kunstløp under Vinter-OL 2010 i øvelsen singel herrer. Holmen (Asker). Holmen er et område i Asker kommune. Stedet ligger i den nordøste delen av kommunen i nærheten av Hvalstad og Nesbru. På Holmen finner vi idag Holmensenteret, som ble bygget i 1991. Det er her man finner postkontoret for Nesbru. I tillegg huset også Holmen et stort moderne idrettsanlegg som eier av Holmen IF. Man kan ta av ved Holmen via E18. Adam Gottlob Moltke. Adam Gottlob lensgreve (von) Moltke (født 10. november 1710 på godset Walkendorf nær Tessin i Mecklenburg, død 25. september 1792 på Bregentved) var en tysk-dansk lensgreve. Han var overhoffmarskalk og storgodseier og en av de viktigste personenee under kong Frederik Vs tyveårige regjeringstid i perioden 1746–1766. Han var også kunstens beskytter og har etterlatt seg vesentlige bygninger og kunstverker som han lot tidens beste arkitekter og kunstnere utføre. Moltke var opptatt av den spirende landboreformbevegelsen og særlig i den tekniske utvikling av landbruket. Han var også president for det Asiatiske Kompagni i 1750-1771, Kunstakademiet og Frederiks hospital. Han fikk 22 barn og slekten Moltke spredde seg i Danmark og ble stor og innflytelsesrik. Ungdom. Moltke var født på godset Riesenow i Mecklenburg og var tysk av fødsel. Hans far, oberstløytnant Joachim von Moltke (død 1730), gift med Magdalene Sophie f. von Cothmann, hadde imidlertid vært dansk offiser, en av hans onkler var stallmester hos Frederik IVs bror prins Karl, en annen var amtmann på Møn. Denne siste, Caspar Gottlob Moltke, fikk han i 1722 ansatt som pasje hos daværende kronprins Christian. Da han i 1730 ble utnevnt til kammerpasje hos den 7-årige prins Frederik (den senere Frederik V), la dette grunnlaget for et nært forhold som varte til Frederiks død. Karriere. I 1743 ble Moltke utnevnt til hoffmarskalk hos prinsen, senere ble han leder av prinsens hoff og gjort til ridder av Dannebrog i 1745. Etter Frederiks tronbestigelse i 1746 ble han overhoffmarskalk og regjeringens ledende personlighet og den egentlige hersker. Han fikk godset Bregentved i gave. Under Frederiks regjeringstid innehadde Moltke flere viktige embeter og han har i stor grad påvirket utviklingen av det danske samfunn, ikke minst innen kunst og kultur. Innsats for kunst og kultur. I forbindelse med planleggingen og utbyggingen av Frederiksstaden ga Moltke arkitekt Nicolai Eigtved frie hender med utformingen. Eigtved tegnet og innredet Moltkes eget palé, utvidet Bregentved og tegnet Turebyholm. Etter Eigtveds død i 1754 innkalte han den franske arkitekten Nicolas-Henri Jardin til Danmark. Jardin fikk oppgaven med å fullføre Marmorkirken og innredet samtidig taffelsalen i Moltkes Palé. Molkte lot også Jardin utvide Marienlyst slott i Helsingør, som han senere solgte til kongen, og sin herregård Glorup på Fyn. Disse to anleggene, Frederiksstaden og Glorup, er begge tatt opp i Kulturkanonen. Senere kontaktet han C.F. Harsdorff som Moltke engasjerte til å oppføre sin families gravkapell som tilbygg til Karise kirke. Molkte og rytterstatuen. Moltke tok også del i handelsforetagender og var med i styret i Det Vestindisk-Guineiske og president i det Asiatiske Kompagni. Da Frederiksstaden i København ble anlagt i 1749, kom man i tanker om å smykke plassen med en statue av Frederik V. Moltke fant penger til finansieringen og det var Asiatisk Kompagni som sto bak. Utgiftene til monumentet svulmet til uante høyder og de øvrige medlemmer av av Kompagniet viste til slutt Moltke ryggen. Fall fra makten. Da Frederik V døde 14. januar 1766 var Moltkes periode ved makten forbi. Christian VII kunne ikke fordra han og omtalte han som en stork. (Moltke var høy og tynn). Allerede utpå sommeren samme år fikk han avskjed fra sine viktigste embeter og trakk seg tilbake til Bregentved. Senere var han i en kort periode med i landvesenkommisjonen som senere ble omdannet til General-Landvæsenskollegiet. Her fikk han mulighet til å virke for landboreformene. Han ble senere med i Overskattedirektionen og i Konseillet. Imidlertid varte ikke virksomheten her lenge. Da han avslo å ville ha noe med Schack Carl Rantzau og Struensee å gjøre, ble han avskjediget den 10. desember 1770. Den siste tiden av sitt liv tilbrakte han vinteren i København og sommeren på Bregentved. Han ble begravet i Karise kirke. Vatroslav Jagić. Vatroslav Jagić (født 6. juli 1838 i Varaždin, dengang i Østerrike-Ungarn, nå i Kroatia, død 5. august 1923 i Wien) var en kroatisk språkforsker. Han regnes som en av de betydeligste slavistene i andre halvdel av 1800-tallet og som en av de siste som kunne ha oversikt over hele fagfeltet. Liv. Jagić avsluttet gymnaset i Zagreb og studerte deretter klassisk filologi og slavistikk under Franz Miklosich i Wien. Fra 1860 til 1870 var han gymnaslærer i Zagreb. I 1871 dro han ut på en vitenskapelig reise gjennom Tyskland og Russland, og overtok i 1872 en lærestol i sammenlignende språkforskning ved universitetet i Odessa. I 1874 ble han professor i slaviske språk ved universitetet i Berlin, og i 1880 mottok han et professorat i St. Petersburg. I 1886 etterfulgte han sin lærer Franz Miklosich som professor i slavisk filologi ved universitetet i Wien. Arbeid. Jagić offentliggjorde en rekke arbeider på forskjellige områder av slavistikken, for eksempel kroatisk språkhistorie. Han var også opptatt av vitenskapshistorie og utga brevvekslingen mellom Jernej Kopitar og Josef Dobrovský. I 1871 grunnla han fagtidsskriftet "Archiv für slavische Philologie" i Berlin, og var tidsskriftets redaktør gjennom 45 år. Han var også virksom som utgiver av gammelkirkeslaviske håndskrifter som "Codex Zographensis" og "Codex Marianus". Jagić sto i mange år i brevveksling med den norske slavisten Olaf Broch. Terje Mathiassen. Terje Mathiassen (født 1938 i Oslo, død 9. januar 1999) var en norsk baltolog og slavist. Han var professor ved universitetet i Oslo fra 1987. Liv. Terje Mathiassen gikk på Oslo katedralskole, og begynte å studere germanske og nordiske språk ved universitetet i Oslo i 1957. Etter å ha gått forsvarets russiskkurs slo han inn på studiet av russisk og tok "cand. mag."-graden i 1965 under veiledning av Christian Schweigaard Stang. Siden studerte han sammenlignende baltisk og slavisk språkvitenskap under Carl H. Borgstrøm og Georg Morgenstierne, og tok doktorgraden i 1970 med en avhandling «Studien zum slavischen und indoeuropäischen Langvokalismus». Han ble ansatt som universitetslektor i 1971, som dosent i slaviske og baltiske språk i 1984 og som professor i 1987. Han var en populær foreleser, og underviste til å begynne med først og fremst i russisk og gammelkirkeslavisk. Senere konsentrerte han seg mer om de baltiske språkene, og bidro til å utvide studietilbudet i latvisk og litauisk ved universitetet gjennom 1980- og 1990-årene. Forfatterskap. Mathiassen utga en stor "Russisk grammatikk" i 1990; den ble utgitt i en ny utgave i 1996. Han skrev også "A Short Grammar of Lithuanian" (1996) og "A Short Grammar of Latvian" (1997). Svein Mønnesland. Svein Karl Mønnesland (født 1943 i Skien) er en norsk slavist og har vært professor ved universitetet i Oslo siden 1978. Han er ekspert på bosnisk, kroatisk og serbisk (serbokroatisk), og er medlem av styret for Institutt for sammenlignende kulturforskning. Mønnesland har skrevet flere bøker om det tidligere Jugoslavia, og oversatt jugoslavisk litteratur til norsk. Siri Sverdrup Lunden. Siri Sverdrup Lunden (født 23. mars 1920 på Kongsberg, død 24. august 2003 i Trondheim) var en norsk slavist og professor i slaviske språk ved universitetet i Oslo 1971–1987. Liv. Siri Sverdrup Lunden var datter av kvinnesakskvinnen og fredsaktivisten Mimi Sverdrup Lunden. Hun vokste opp i Oslo. I løpet av andre verdenskrig fattet hun interesse for Sovjetunionen og russisk språk, og begynte å studere slavistikk etter krigen. Hun avsluttet universitetsstudiene ved universitetet i Oslo i 1958 med en avhandling om Peter den stores uttale av russisk. I 1960 ble hun lektor ved institutt for slaviske språk. Hun tok doktorgraden i 1969 med avhandlingen «The Trondheim Russian-German MS Vocabulary: A Contribution to Seventeenth-Century Russian Lexicography», en undersøkelse av et russisk manuskript som var funnet i Norge i 1927. I 1971 ble hun utnevnt til professor i slaviske språk som Christian Schweigaard Stangs etterfølger. Hun beholdt denne stillingen til hun gikk av i 1987. Hun var gift med professor Terkel Nissen Rosenqvist. Studier og forfatterskap. Sverdrup Lunden bidro til å modernisere studiet av russisk ved universitetet i Oslo, som tidligere hadde vært fokusert på historisk språkvitenskap. Forgjengeren i professoratet, C. S. Stang, hadde vært opptatt av sammenlignende baltisk og slavisk språkforskning, mens Sverdrup Lunden la vekt på moderne russisk. Hun interesserte seg imidlertid også for gammelrussisk, og utga i 1987 en norsk oversettelse av "Igorkvadet". Hun utga også en bok om russenorsk, og var president i den norsk-bulgarske foreningen. Ernst Ullring. Ernst Ullring var i april 1940 sjef på jageren «Sleipner», som gjorde seg bemerket for sin uker lange kamp mot tyske flyangrep ved Molde Ernst Gustav Adolf Ullring (født 18. juni 1894 i Horten, død 10. oktober 1953 i Horten) var en norsk offiser i Sjøforsvaret. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse. Utdannelse og tidlig tjeneste. Etter middelskole i Horten gikk Ullring i 1911 til sjøs for å kvalifisere seg til opptak til Sjøkrigsskolen, der han begynte i 1913. I 1916 avsluttet han skolens første avdeling og ble utnevnt til sekondløytnant. Ullring gjorde deretter skipstjeneste og ble i 1918 sjef på en av marinens torpedobåter, fra 1919 som premierløytnant. Ullring utdannet seg også innen gymnastikk og tok i 1923 Statens gymnastikkskole. Fra 1927 til 1934 var han Marinens idrettsleder. I 1929 ble Ullring skipssjef på kanonbåten «Sleipner» og i 1931 på mineleggeren «Brage». I 1933 ble han forfremmet til kaptein og tjenestegjorde deretter i forskjellige stillinger på land. Han utviklet også tekniske nyvinninger og tok patent på et apparat, som fikk navnet "Ullrings peileskive" og som marinens skip ble utstyrt med. Etter å ha tjenestegjort i fiskerioppsynet 1935 til 1936 og på mineleggeren «Laugen», ble Ullring i 1939 sjef på den nye jageren «Sleipner». Den ble i september 1939 satt inn i nøytralitetsvakt. Innsats i april 1940. «Sleipner» og dets sjef gjorde seg bemerket i kamp i Romsdalsfjorden i aprildagene i 1940, og ble et symbol for kampen mot okkupasjonsstyrkene. Under kampene i Norge etter den tyske invasjonen kom «Sleipner» 11. april til Molde med oppdrag å forsvare innløpet til Romsdalsfjorden. Ullring fikk kommando over Sjøforsvarets styrker i området. Forsvarsinnsatsen ble viktig fordi kong Haakon fra 23. april holdt til i Molde, der regjeringen også var. Byen ble bombet og «Sleipner» ble utsatt for intense flyangrep dag etter dag, men besvarte angrepene og skjøt ned tyske fly. Skipet unngikk å bli rammet av bombene og ingen av besetningen ble skadet i angrepene. Den 25. april besluttet Ullring å føre skipet til Storbritannia. «Sleipner» ankom Lerwick på Shetland 26. april 1940. I statsråd 18. desember 1942 ble kommandørkaptein Ullring hedret med Krigskorset med sverd «for utrettelig og fremrakende innsats i kampen for Fedrelandet som sjef for «Sleipner» i Romsdalsfjorden og senere i forskjellige oppdrag.» Ullring var en av få norske offiserer som ble tildelt Krigskorset for innsats i Norge under kampene mot de tyske invasjonsstyrkene i 1940. Andre verdenskrig. I Storbritannia ble Ullring forfremmet til kommandørkaptein og utnevnt til sjef på oppsynsskipet «Fridtjof Nansen», som i august 1940 ble gitt oppdrag på Østgrønland for å holde værstasjoner gående. I september gikk «Fridtjof Nansen» til stasjonen på Jan Mayen, der skipet forliste etter å ha vendt tilbake med nytt oppdrag i november. Ullring ble deretter utnevnt til sjef for den norske marinens styrker på Island, en stilling han hadde til januar 1942. I juni 1942 ble Ullring utnevnt til militærguvernør på Svalbard. Han ledet deretter operasjonen for ilandsettelse av norske tropper og etablerte garnison i Barentsburg 2. juli 1942. Ullring var militærguvernør på Svalbard til juni 1943. Etter tjeneste i Sjøforsvarets overkommando i London ble Ullring overført til det britiske Royal Naval Reserve med grad av kommandør ("commodore"). Han tjenestegjorde deretter resten av krigstiden i konvoieskorte for Atlanterhavskonvoier, fra 1944 også med Murmansk som mål. Etter krigen fortsatte Ullring tjenesten i Sjøforsvaret, der han gjorde en særlig stor innsats i opprenskningen av miner langs Norskekysten. Han var sjef for Mineinspeksjonen og ble i 1952 sjef for Marinens minevesen. Utmerkelser. I tillegg til Krigskorset med sverd, ble Ullring også tildelt en rekke andre utmerkelser. For sin krigsinnsats ble han også tildelt Krigsmedaljen, Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Av britene ble han i oktober 1940 hedret med Distinguished Service Order. Ullring ble også tildelt den sovjetiske Medaljen for seier over Tyskland. Arbeidet med opprydding av miner ble belønnet med Kongens fortjenstmedalje i gull. Google Street View. Google Street View er en tjeneste under Google Maps og Google Earth hvor man får 360° horisontal og 290° vertikal panoramasikt over en rekke steder langsmed veier (et bilde per 10 til 20 meter, anslagsvis) rundtom i hele verden, fra en høyde på omtrent 2,5 meter. Street View ble lansert 25. mai 2007, og har gradvis utvidet seg til å inneslutte flere byer, og i disse byene, flere gater, og også noen landlige områder. Google Street View viser bilder tatt med 360°-kamera plassert på taket av en flåte med "Chevrolet Cobalt" i Nord-Amerika, "Opel Astra" i Europa, "Holden Astra" i Australia og New Zealand, "Toyota Prius" i Japan, "Fiat Stilo" i Brasil, "Toyota Yaris" i Sør-Afrika og "Pontiac G5" i Mexico. Områder som ikke kan nåes med bil, slik som områder for fotgjengere, smale gater, skibakker etc. dekkes til tider av "Google Trikes" (trehjulinger) eller snøscootere. På hver av disse bilene står det et 360°-kamera, en GPS-enhet for posisjonering og tre laserscannere for måling av opptil 50 meter 180° foran bilen. Heggedal og Blakstad skolekorps. Heggedal og Blakstad skolekorps er et skolekorps i Heggedal og Blakstad i Asker kommune. Korpset er fordelt på aspirant, juniorer og hovedkorps. Korpset kom på 5. plass i Akershusmesterskapet 2010 og er Norges 6.beste skolekorps i janitsjar og det 7. beste i gatemarsjering (pr 2010). Korpset har janitsjarbesetning, og det rekrutteres musikanter fra Heggedal skole og Blakstad skole. Heggedal og Blakstad skolekorps ble stiftet 24. januar 1956. Deres viktigste musikant er Ragnhild Aaraas Hånde på fløyte. Hvert år drar korpset på sommerturer, der aspiranter og juniorer drar til sommerfestivalen i Skien, mens hoved korpset drar andre steder. I 2011 dro hovedkorpset til Bornholm og i 2012 drar hovedkorpset til Italia. Bregentved. Bregentved med østvingen til venstre og den eldre nordfløyen til høyre Bregentved er opprinnelig en gammel setegård som nevnes først gang i 1319, da kong Erik Menved sjenket Bregentved til Ringsted Kloster. Slottet ligger 3 km øst for Haslev i Faxe Kommune. Nordfløyen av bygningen er fra 1650; den er bygget om i 1731–1736 av arkitekt Laurids de Thurah. I 1740 foretok Nicolai Eigtved en utvidelse av slottet. Bygningen gjennomgikk en fullstendig ombygging i 1886-1891 ved arkitekt Axel Berg. Slottet er på alle måter A.G. Moltkes verk. Moltke fikk stedet i gave av Frederik V i 1746. Han fikk eiendommen delt opp i 25 bondebyer og flyttet gårdene ut til beiteområdene. Han fikk anlagt fiskedammer og satte opp møller etter modell fra Nederland. Parken med skulpturer og fontener er også fra hans tid. Stedet er fremdeles i familien Moltkes eie. Mellom-Nes. Mellom-Nes er et område som ligger i Asker og er en del av delområdet Nesbru. Området ligger mellom Slependen, Øvre-Nes, Torstad, Holmen og Nesøya. Mellom-Nes skole er barneskolen i området, som tar imot elever fra hele Nesbru. Disse elevene sokner videre til Landøya ungdomsskole, som også ligger på Nesbru når de begynner på ungdomstrinnet. Velforening. "Mellom-Nes Vel" er områdets velforening som ble stiftet i 1923. Olav Brunborgs vei. Olav Brunborgs vei er en vei som ligger på Nesbru i Asker. Veien ble åpnet i 1991 og går langs Neselva. Veien er oppkalt etter den norske motstandsmannen og studenten Olav Brunborg som vokste opp på Nesbru. Chen Shaomin. Chen Shaomin (kinesisk: 陈少敏, pinyin: "Chén Shàomǐn", født 1902 i Kina, død 1977) var en kinesisk kommunistisk politiker. Hun var en veteran innen kommunistpartiet, som hun var blitt medlem av i 1928, og hadde hatt en rekke viktige verv i parti og stat. Hun var medlem av Den 8. sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti. Under Kulturrevolusjonen var hun det eneste av de 49 faste eller alternerende medlemmer som var tilstede under sentralkomiteens 12. plenum i oktober 1968 som ikke stemte for å permanent ekskludere kommunistpartiets viseformann Liu Shaoqi fra kommunistpartiet. Hun trodde ikke på den rapporten som ble fremlagt og som «beviste» Liu Shaoqis «forræderi», og tilkjennegav tydelig at hun ikke strakk opp hånden under avstemningen ved å lene seg med hele kroppen over bordet. Hun ble ikke gjenvalgt til den den 9. sentralkomiteen. Chen Xilian. Chen Xilian (forenklet kinesisk: 陈锡联, tradisjonell kinesisk: 陳錫聯, pinyin: "Chén Xīlián", opprinnelig Chen Kaichu, født i januar 1915 i Hong'an fylke i Hubei i Kina, død i 1999) var en general i Folkets Frigjøringshær i Folkerepublikken Kina og medlem av Politbyrået for det kinesiske kommunistparti. Chen sluttet seg til en lokal kommunistisk geriljaenhet i 1929, i nokså ung alder, og ble med i Kinas kommunistiske ungdomsliga året etter. Han var general i hæren fra 1955, og ble året etter alternerende medlem av Den 8. sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti. Chen med medlem av Politbyrået i tre partikongressperioder, fra (1969–80), men kom ikke overens med Deng Xiaopings reformer og ble sammen med tre kolleger (Wu De, Ji Dengkui og Wang Dongxing), kalt «Den lille firerbanden», degradert til vanlig sentralkomitestatus i februar 1980. Chen ble utnevnt til kommunistpartiets sentrale rådgivende kommisjons stående komite i september 1982. Camilla Dahle Otterlei. Camilla Dahle Otterlei (født 20. september 1980) er en norsk forfatter og frilans journalist. Hun debuterte i 2009 med barneboka "Klara og verdens fineste Pekal", illustrert av Åshild Irgens. I 2010 utga hun oppfølgeren "Klara og gangsterklubben" på Gyldendal forlag. Hun var også fotograf og redaktør for "Opphisselsesbok", en tekstsamling om sex og kjærlighet, som kom på Kagge forlag i 2004. Camilla Otterlei har studert ved Kunstskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Bergen. Hun er bosatt i Eidsfoss i Hof kommune i Vestfold siden april 2010. Aschehougs forfatterskole. Aschehougs forfatterskole er et kurs i kreativ skriving, det vil si skjønnlitterær forfattervirksomhet, arrangert av Aschehoug forlag i Oslo. Aschehoug startet forfatterskolen i januar 2004 med tolv elever valgt blant over 300 søkere. Forlaget tilbød å følge elevene i et år gjennom regelmessige seminarer og betraktet skolen som et rekrutteringstiltak og en mulighet til å skape et utviklende skrivemiljø. Faglig leder og lærer var Merete Morken Andersen, forfatter og forlagsredaktør som i 2008 utgav «Skriveboka», en lærebok om skjønnlitterær skriveerfaring. Andre forelesere og lærere var blant andre billedkunstner og dramatiker Kari Fredrikke Brænne og forfatter Johan Mjønes. Aschehoug foretok ikke nytt opptak av studenter til forfatterskolen i 2010, men planlegger å fortsette i 2011. I 2007 utgav forlaget «Ferskvare», en samling tekster av tolv av de 34 studentene som hadde gått kurset 2004-2006, blant andre Gabriel Michael Vosgraff Moro, Bjarte Samuelsen, Jenny Hval, Kari Fredrikke Brænne og Rita Sandnes. Andre skriveskoler i Norge er blant annet Forfatterstudiet i Bø, Skrivekunst-akademiet i Hordaland og Forfatterstudiet i Tromsø, som tilbyr forfatterutdanning som fulltidsstudium på høyskolenivå. Medaljen for seier over Tyskland. Medaljen for seier over Tyskland Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen (russisk: Медаль «За Победу над Германией в Великой Отечественной войне 1941—1945 гг.») er en sovjetisk militær medalje, innstiftet 9. mai 1945 til minne om Sovjetunionens seier over Tyskland i andre verdenskrig. Medaljen ble tildelt enhver som deltok i krigen, i både hæren, marine og luftvåpen, samt NKVD. Den ble tildelt i stort antall og det regnes med at det ble tildelt 14 933 000 medaljer. Medaljen for seier over Tyskland er i messing og er rund med en diameter på 33 mm. Advers har portrett av Stalin iført uniform som marskalk av Sovjetunionen omgitt av «НАШЕ ДЕЛО ПРАВОЕ» ("vår sak er rettferdig") i en bue over og «МЫ ПОБЕДИЛИ» ("vi har seiret") under. Reversen har omskriften «ЗА ПОБЕДУ НАД ГЕРМАНИЕЙ», som betyr "for seier over Tyskland", med «В ВЕЛИКОЙ ОТЕЧЕСТВЕННОЙ ВОЙНЕ 1941—1945 ГГ», som betyr "den store fedrelandskrigen 1941—1945", i midten. Nederst er det en femtagget stjerne. Medaljen er opphengt i et bånd med tre svarte og to oransje striper, fargene fra Sankt Georgsordenens bånd. Medaljen for seier over Tyskland ble også tildelt nordmenn, blant dem Ernst Ullring og Asbjørn Sunde. Glasgow Prestwick lufthavn. Glasgow Prestwick lufthavn er en internasjonal lufthavn som betjener Prestwick og Glasgow-området. Den ligger ca 2 km nordøst for Prestwick i Skottland. Selv om det offisielle navnet er "Glasgow Prestwick Airport", brukes gjerne kortversjonen "Prestwick Airport", siden avstanden til Glasgow er hele 46 km og for å unngå sammenblanding med Glasgows hovedflyplass, Glasgow International. De siste årene har lufthavnen hatt et sterk vekst i passasjertrafikken på grunn av nye ruter opprettet av lavprisselskaper, i første rekke Ryanair som i dag er lufthavnenes største bruker. Glasgow Prestwick er en av selskapets navflyplasser. Lufthavnen betjente 2,4 millioner passasjerer i 2008, mens Glasgow internasjonale lufthavn hadde 8,1 millioner passasjerer samme år. Flyplassen som ble åpnet i 1934 fikk stor betydning under andre verdenskrig, da amerikanske bombefly på vei fra fabrikkene i USA til fronten i Europa benyttet Prestwick som første landingsplass i Europa. Etter krigen. og før Jet-alderen var Prestwick likeledes svært viktig for fly i Atlanterhavstrafikken. SAS-ruten mellom Skandinavia og New York, f.eks hadde teknisk mellomlandinger på Prestwick. Med jetflyenes inntreden falt behovet for de tekniske mellomlandinger bort. Tilsvarende ble Shannon brukt i atlanterhavstrafikken mellom kontinentet og USA. Tilbringertjeneste. Flyplassen er den eneste i Skottland med egen jernbanestasjon. Det er togforbindelse med Glasgow hver halvtime på hverdager og hver time søndager, og reisen tar 40 minutter. Owl City. Owl City er et amerikansk elektronika-prosjekt av komponisten og artisten Adam Young Prosjektet ble startet mens Young jobbet for Coca-Cola og bodde hjemme i kjelleren hos sine foreldre. Han hadde store problemer med søvnløshet, og tilgangen til en datamaskin og et utvalg av ulike instrumenter gjorde at han snart var i gang med å komposere og eksperimentere innenfor ulike musikksjangre. I 2007 gav han ut Ep-en Of June og i 2008 kom hans første album Maybe I'm Dreaming. Of June nådde en 15. plass på Billboard Electronic Albums Chart og Maybe I'm Dreaming endte på 13. I februar 2009 ble det bekreftet at Owl City hadde signert en platekontrakt med Universal Republic. I følge Youngs manager, Steve Bursky, skal det ha vært diskusjoner og uenigheter om veien videre. Han har uttalt at de hadde ulike visjoner om Owl Citys fremtid. Owl City blir ofte beskrevet som en blanding av elektronika og synthpop. Han tiltrakk seg først oppmerksomhet i forbindelse med singelen «Hello Seattle», som ble gitt ut via det sosiale nettverket Myspace. Denne singelen førte til en platekontrakt med Universal Republic. I 2009 kom debutplaten "Ocean Eyes". Platen hadde tre offisielle single, «Fireflies», «Vanilla Twilight» og «Umbrella beach». «Fireflies» gjorde meget stor suksess og førte ham til topps bl.a. På Billboard-lista i USA. Singelen har pr. juni 2011 solgt over 4,2 millioner eksemplarer bare i USA, og dermed solgt til firedobbel platina. Den har også toppet hitlistene i en rekke andre land som Nederland, Canada, New Zealand og Danmark, i Norge lå den 22 uker på topp 20, med 2. plass som beste plassering. Fireflies er den 24. mest nedlastede sangen i iTunes historie, og pr juni 2012 har musikkvideoen 71,7 millioner visninger på YouTube. Før han startet prosjektet «Owl City», laget Adam young låter under navnet Sky Sailing. En samling av disse låtene ble gitt ut på albumet An Airplane Carried Me To Bed 13. juli 2010. Adam Young har også gitt ut et annet av mange sideprosjekter, Port Blue, i september 2007 kom The Airship og i Januar 2008 kom The Albatross EP. Port Blue er kategorisert som elektronisk og «Easy Listening». Prosjektet er per dags dato kun tilgjengelig for nedlasting via iTunes. Bo Holmberg. Bo Holmberg (født 17. november 1942 i Härnösand, død 11. februar 2010 i Stockholm) var en svensk sosialdemokratisk politiker. Han ble Sveriges kommuneminister i 1982. I 1983 ble tittelen omgjort til sivilminister, noe han var frem til 4. oktober 1988. Han ble valg inn i Sveriges Riksdag i 1985, og satt der til 1996. Fra 1996 til 2005 var han landshövding (fylkesmann) i Södermanlands län. Han var gift med Sveriges utenriksminister Anna Lindh, som ble drept i 2003. De ble gift i 1991. Diana (album). "diana" er Diana Ross sitt tiende soloalbum og ble utgitt den 22. mai 1980. Albumet var, og er Ross sitt mestselgende albumet i karrieren. Albumet solgte godt over seks millioner i USA, ytterligere tre millioner i Europa og erklært platina av RIAA. Bakgrunn. Etter suksess med disco-albumet "The Boss" året før, var Ross ute etter en ny og moderne «sound» og Motown satte henne i arbeid med de anerkjente produsentene Bernard Edwards og Nile Rodgers fra gruppa Chic. Ifølge ryktene hadde produsentene skrevet materiale nok for et album, med Aretha Franklin i tankene. Franklin hadde året før opplevd sin første fiasko med disco-platen "La Diva" og takket nei. Sangene «Upside Down» og «I'm Coming Out» ble derfor gitt til Ross, og til tross for konfliktene som skal ha oppstått mellom Ross og produsentene ble albumet ferdiggjort. Ross var ikke fornøyd med platen, og med diskoens tilbakeslag, fryktet Ross for karrieren. Hun tok demoene med seg til Motown, og remikset alle låtene sammen med Russ Terrana. Låtenes diskopreg ble tonet ned, lange, musikalske partier ble kuttet vekk og tempoet ble økt for å gi sangerinnen en mer ungdommelig og lysere stemme. Edwards og Rodgers var ikke fornøyde og saksøkte Motown senere. Produsentene ble kontaktet for et oppfølgeralbum, men planene ble lagt på is da Ross forlot Motown i 1981. Sporliste. Alle sanger skrevet av Bernard Edwards og Nile Rodgers. Mottakelse. Da albumet ble utgitt i mai 1980, ble Ross introdusert til den yngre generasjonen, og albumet nådde andreplass på den amerikanske salgslisten, med førstesingelen «Upside Down» på topp på singel-listen. Albumet har per dags dato solgt godt over 10 millioner. Albumet ble gjenutgitt i 2003, med de originale Chic-versjonene. Maritimt Kompetansesenter. Maritimt Kompetansesenter Sørøst Norge (MKS), ikke til å forveksles med Norsk Maritimt Kompetansesenter, ble opprettet i 1996 av norske rederier for å ta hånd om deres lang- og kortsiktige rekrutteringsbehov for lærlinger, kadetter og offiserer. Ungdom fra hele landet rekrutteres til maritim utdanning tilbud innenfor fagbrev som matros eller motormann, eller fullstendig offisersutdanning som kaptein eller maskinsjef. Selskapet er eid og drevet av medlemmene som i hovedsak er lokalisert i fylkene Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus, Oslo, Oppland, Hedmark og Østfold, i tillegg til USA, Malaysia og Danmark. I dag står nærmere 50 medlemmer bak Maritimt Kompetansesenter, og aktiviteten spenner over drift av fraktskip, taubåter, supplyskip, tankskip, bulkskip, passasjerferger og cruiseskip, med flere. Chen Yonggui. Chen Yonggui (kinesisk: 陈永贵, pinyin: "Chén Yǒnggùi", født 1914 i Kina, død 1986) var leder av Dazhaibrigaden i Xiyang fylke i provinsen Shanxi. Dazhai var den folkekommunen som i 1960-årene, rett før utbruddet av Kulturrevolusjonen, ble fremhevet som forbilde under "«Lær av Dazhai i jordbruket»"-kampanjen (农业学大寨: "Nóngyè xué Dàzhài"). Hans karriere nådde høydepunktet mot midten av 1970-årene, da han ble medlem av Politbyrået for sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti. I 1980 fikk han lov til å gå i pensjon. Why Do Fools Fall in Love (album). "Why Do Fools Fall in Love" er Diana Ross sitt ellevte soloalbum, men også det første albumet hun ga ut på sitt nye platelselskap RCA, og ble utgitt 4. september 1981. Ross hadde tidligere det året forlatt Motown for en 20-millioner kontrakt med RCA. Dette albumet var også det første som Ross produserte selv. Bakgrunn. Albumet ble Ross sitt andre album som ble sertifisert til platina av RIAA. Tittelsporet var en cover av Frankie Lymon & The Teenagers hit fra 1956, og inneholdt også en soloversjon av Lionel Richie og Ross-hiten «Endless Love». Låtskrivere som Michael Sembello og Dan Hartman bidro med sanger til albumet. Mottakelse. Den amerikanske pressen hadde spådd Ross sin karrieredød da hun forlot Motown, men da albumet viste seg som en suksess stilnet kritikken. De to første singlene, tittelsporet og den rock-inspirerte «Mirror Mirror» nådde syvende og åttende plass på Billboard – listen, med den tredje singelen «Work That Body» som nådde syvende plass i England. Silk Electric. "Silk Electric" er Diana Ross sitt andre album på RCA, og ble utgitt den 10. september 1982. Det var også det andre albumet hvor Ross selv sto som produsent, denne gangen sammen med en gammel venn, nemlig Michael Jackson. Bakgrunn. Albumet er kjent for sitt Andy Warhol-design og låta «Muscles», skrevet og produsert av Michael Jackson, som nådde tiende plass på den amerikanske singel-listen. Andre store artister som bidro på platen var blant annet Luther Vandross, Patti Austin og Cissy Houston som korister. Mottakelse. Også dette albumet solgte godt, og stabiliserte Ross sin karriere hos RCA. Kritikerne var stort sett fornøyde, men mente også at selv om sangene var gode, var de ikke overbevisende og at Ross måtte utfordre seg mere musikalsk. Allmusic ga albumet en 3'er. Albumet nådde 27. plass på Billboard-listen. Torgeir Svendsen. Torgeir Svendsen (født 1. mars 1910, død 22. januar 1981) var en norsk politiker (Ap). Han var vararepresentant til Stortinget for Østfold i periodene 1954-57 og 1958-61. Ross (1983). "Ross" er det tredje soloalbumet til Diana Ross som utgitt på RCA. Albumet må ikke forveksles med et annet album med samme navn "Ross", utgitt i 1978. Fem av de åtte sangene ble produsert av Gary Katz og Ray Parker med Ross. Også Michael McDonald fra Steely Dan bidro som låtskriver, og korist. Albumet nådde 32. plass på Billboard-listen. Mottakelse. Samme året som platen kom ut, hadde Ross møtt stor kritikk for sin framføring under den TV-sendte feiringen av Motowns 25-års jubileum da hun angivelig skal ha dyttet Supremes-medlemmet Mary Wilson, og forhindret henne fra å snakke i mikrofonen. Senere holdt Ross en spektakulær konsert i New Yorks Central Park for 800 000 mens regnet sprutet ned. Konserten ble avlyst, og Ross var tilbake dagen etter. Konsertene var til inntekt for Diana Ross-lekeplassen i parken, men kostnadene for de begge konsertene ble høyere enn ventet, og pressen slaktet forsøket. Albumet led antakeligvis av det dårlige omdømme, og kritikerne kalte albumet kaldt. Allmusic ga albumet en 1'er, og "Ross" ble det første albumet fra Ross som ikke solgte til gull. Kim Jung-su. Kim Jung-su (født 7. juli 1981) er en sørkoreansk bobkjører som deltok på det sørkoreanske laget i bobsleigh under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i klassen for firerbob. Den sørkoreanske boben endte på 19. plass. Kim har også deltatt i skeleton-konkurranser siden 2006. Lee Jin-hee. Lee Jin-hee (født 20. april 1984) er en sørkoreansk bobkjører som deltok på det sørkoreanske laget i bobsleigh under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i klassen for firerbob. Den sørkoreanske boben endte på 19. plass. Kang Kwang-bae. Kang Kwang-bae bærer det sørkoreanske flagget under innmarsjen ved åpningen av vinter-OL i Vancouver. Kang Kwang-bae (født 29. juli 1973) er en sørkoreansk bobkjører som deltok på det sørkoreanske laget i bobsleigh under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i klassen for firerbob. Den sørkoreanske boben endte på 19. plass. Kang har tidligere også deltatt i aking og skeleton og har konkurrert siden 1995. Han har deltatt i tre vinter-OL tidligere, Nagano 1998, Salt Lake City 2002 og i Torino 2006. Kang var den sørkoreanske flaggbæreren under åpningsseremonien til Vancouver-OL. Kim Dong-hyun. Kim Dong-hyun (født 12. november 1987) er en sørkoreansk bobkjører som deltok på det sørkoreanske laget i bobsleigh under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i klassen for firerbob. Den sørkoreanske boben endte på 19. plass. Swept Away (album). "Swept Away" er Diana Ross sitt fjerde soloalbum på RCA, og ble utgitt den 13. september 1984. Albumet inneholdt bidrag fra låtskrivere som Lionel Richie, Ross, Bernard Edwards, Daryl Hall og Arthur Baker. Albumet solgte til gullplate i slutten av 1984, med salgstall på over 800 000. Mottakelse. Albumet brakte Ross tilbake på toppen, etter at albumet "Ross" hadde solgt dårlig året før. «Missing You», en hyllest til den da avdøde Marvin Gaye, nådde 10. plass på den amerikanske singel-listen og Ross sin siste amerikanske topp 10 hit, mens de to andre singlene «Swept Away» og Julio Iglesias duetten «All of You» nådde 19. plass. Albumet nådde 26. plass på Billboard – listen, og sto som Ross sitt høyest plasserte album fram til "I Love You" nådde samme plass i 2007. Kreis Niesky. Kreis Niesky (sorbisk: "Wokrjes Niska") var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Dresden i den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1948 til 1990, med hovedsete i Niesky. Etter Tysklands gjenforening fortsatte den å eksistere fra 1990 til 1994 innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Niesky. Den 1. august 1994 ble den slått sammen med kretsene Landkreis Görlitz og Landkreis Weißwasser til den nye kretsen Niederschlesischer Oberlausitzkreis som eksisterte frem til 2008. Geografi. Kreis Niesky befant seg i den nordøstlige delen av Bezirk Dresden vest for elven Lausitzer Neiße og nord for Görlitz. Kretsen ble regnet som en del av Nedre Schlesien og Oberlausitz. I vest grenset den mot Kreis Bautzen, i sør mot Kreis Görlitz, i øst mot Polen og i nord mot Kreis Hoyerswerda og Kreis Weißwasser i Bezirk Cottbus. Av kretsens omkring 39.300 innbyggere, bodde det 11.700 i Niesky i 1986. I slutten av 1993 hadde kretsen 36.648 innbyggere. Kretsen hadde en lav befolkningstetthet med en perifer plassering, og var næringsmessig preget av jordbruk og skogbruk. Blant landskapets naturskjønne områder fant man de østlige delene av Oberlausitzer hede- og innsjølandskap og Muskauer Heide. Historie. Kretsens våpenskjold fra 1950 til 1952 Fra 1816 til 1945 tilhørte området den neder-schlesiske Landkreis Rothenburg (Oberlausitz). Gjennom en beslutning fra den sovjetiske millitæradministrasjonen ble den vestlige delen av Neiße innenfor Landkreis Rothenburg (Oberlausitz) den 9. juli 1945 beliggende innen for Sachsen og omdøpt til Landkreis Weißwasser. Den 16. januar 1947 ble denne kretsen og nabokretsen Landkreis Görlitz slått sammen til den nye kretsen Landkreis Weißwasser-Görlitz, med hovedsete i Weißwasser. Den 12. januar 1948 ble den omdøpt til Kreis Niesky med et areal på 1252 km². Den 25. juli 1952 ble de nye kretsene Kreis Weißwasser dannet i nord, og Kreis Görlitz i sør. Den nye kretsen Kreis Niesky ble en del av Bezirk Dresden. Ved Tysklands gjenforening ble Kreis Niesky omdannet til en Landkreis innenfor Fristaten Sachsen. Den 1. august 1994 ble den slått sammen med kretsene Landkreis Görlitz og Landkreis Weißwasser til den nye kretsen Niederschlesischer Oberlausitzkreis som eksisterte frem til 2008. Våpenskjold. Landkreis Niesky hadde et eget kretsvåpen fra 1950 til 1952. Aks og tannhjul symboliserte kretsens landbruk og industri, mens fargene blå og gul ble hentet fra våpenskjoldet til Oberlausitz og tilkjennega kretsens tilhørighet til dette området. Byer og kommuner. Den 3. oktober 1990 bestod kretsen av 32 kommuner, herunder 2 byer. Gjennom kommunesammenslåinger og opprettelsen av de to nye kommunene Quitzdorf am See og Waldhufen den 1. august 1994 ble antallet kommuner redusert til 19. Anna-Lisa Björling. Anna-Lisa Björling (før ekteskap kjent som Anna-Lisa Berg; født 15. mars 1910 i Stockholm, død 24. november 2006 samme sted) var en svensk operasangerinne og skuespiller. Hun var gift med tenor Jussi Björling fra 1935 til hans død i 1960. Anna-Lisa som ble født og oppvokst i Stockholm, studerte ved Kungliga Musikaliska Akademien, hvor hun gikk ut fra som en sopran. Etter at Anna-Lisa giftet seg med Jussi Björling i 1935, fokuserte hun på sitt familieliv og sine barn i ti år. Når barna ble eldre fortsatte hun sine musikkstudier, og gjorde et meget vellykket comeback i Stockholmsoperaen i 1948, der hun spilte ulike roller frem til slutten av 1960-årene. I Sverige og enkelte ganger i utlandet opptrådte hun duetter med ektemannen Jussi Björling, for TV-programmer og andre arrangementer. Hun hadde også vært med i noen tidlige svenske filmer, både som skuespiller og sanger på 1930-tallet. Hun ble av og til kreditert som "Anna-Lisa Berg" eller "Anna-Lisa Björling Barkman". Hun døde i Stockholm i 2006, 96 år gammel. Patrik Ingelsten. Patrik Severin Ingelsten (født 25. januar 1982) er en svensk fotballspiller som spiller for fotballklubben Viking FK. Han ble kjøpt fra SC Heerenveen i januar 2010. Ingelsten er for tiden ute med en skade i kneet som han pådro seg 22. august 2010 i en kamp mot. Resultatet i den kampen ble 2-2. Han er trolig ute resten av sesongen pga. forverringer av skaden. Planen var å la han få spille på La Manga i vinter, men pga. forverringer var dette uaktuelt. Ingelsten har drakt nr. 9 i Viking FK. Han var klubbens store drivkraft våren 2010, og etter skaden endte det med flere måneder uten seier for klubben. Første seieren til klubben etter skaden til Ingelsten var 4. august 2010 mot Strømsgodset. Nils Olaf Hovdenak. Nils Olaf Olsen Hovdenak (født 8. januar 1854 i Bolsøy, død 21. juli 1942) var en norsk veiingeniør og politiker (H). Han var bondesønn fra Bolsøy utenfor Molde. Han avla eksamen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1875 og hadde også studiereiser i utlandet, hvoretter han avla eksamen ved teknisk skole i Hannover i 1879. Hovdenak var ansatt i Statens vegvesen fra 1875, planlegger i forbindelse med veianlegg på Island 1884–1886, arbeidsbestyrer i Statens vegvesen 1888–1895 samt amtsingeniør (overingeniør) i Romsdals amt 1895–1923. Hovdenak var formann i Romsdals amts jernbanekomité i 1896 og arbeidsminister i Jens Bratlies regjering 1912–1913. El Alto internasjonale flyplass. El Alto internasjonale flyplass (spansk: "Aeropuerto Internacional El Alto") (etablert 1925) er en internasjonal flyplass lokalisert i El Alto, utenfor La Paz i departementet La Paz, Bolivia. 40 beste. "40 beste" er et samlealbum av Tramteatret, utgitt i september 2003. Innstillingsrådet for dommere. Innstillingsrådet for dommere er et organ som ble opprettet i 2002 for å behandle alle dommerutnevnelser i tingrett, lagmannsrett og Høyesterett. Tidligere var det Justisdepartementet som gjorde dette og la saken frem for Kongen i statsråd – nå skal Innstillingsrådet gi sin innstilling før Justisdepartementet legger saken frem i statsråd. Innstillingsrådet har syv medlemmer som alle oppnevnes av Kongen i statsråd for en periode på fire år med mulighet til én ny periode. Rådet skal bestå av tre dommere fra Høyesterett, lagmannsrettene eller tingrettene, en advokat, en jurist ansatt i det offentlige og to medlemmer som ikke er jurister. (Innstillingsrådet gir også innstilling ved utnevning av jordskiftedommere og da er sammensetningen noe annerledes.) Ditlev Gothard Monrad. Ditlev Gothard Monrad (født 24. november 1811, død 28. mars 1887) var en dansk teolog, biskop, politiker og minister. Monrad sto bak utformningen av Junigrunnloven av 1849 og var konseilpresident (statsminister) under krigen i 1864. Han anses som den danske grunnlovens far. Oppvekst og bakgrunn. Monrad ble født i København som sønn av jurist Otto Sommer Monrad og hans ektefelle, men vokste opp hos sin mors tante og hennes mann i en landsby ved Præstø. Ditlev Monrads far var født i Trondheim og fikk senere arbeid der som jurist, men han måtte fratre stillingen på grunn av sinnsykdom (melankoli). Ditlev Monrads to søstre, Lene Sophie og Hanna Ottilie, var som unge innlagt ved Frederiks hospital, sannsynligvis for sinnslidelse. Ditlev Monrad var nestyngst av familiens seks barn, hvorav tre døde som små. Moren måtte oppløse hjemmet og flyttet til sin søster i Holstein. Monrad fikk et godt hjem i Prestø, hvor tantens ektefelle arbeidet som kjøpmann. Monrad ville gjerne overta forretningen da han ble voksen. Men han hadde evner for skole og det ble samlet inn penger i menigheten slik at han kunne gå på latinskolen i Vordingborg. Atten år gammel fikk han et psykisk sammenbrudd som varte i flere måneder og ble beskrevet som «alvorlig nervefeber». Muligens var dette utløst av morens dødsfall. Han kom seg imidlertid og begynte å studere ved universitetet. Han ble cand. theol. fra Københavns Universitet med utmerkelse i 1831. De Nationalliberale. Utviklingen av nasjonalliberalismen startet allerede i 1820-årene hvor emnet dominerte den politiske debatten. Utover i 1830-årene kontrollerte tilhengerne de viktigste politiske kommunikasjonskanalene og i særlig grad gjaldt dette avisen "Fædrelandet", som ble en mektig oponionsdanner. Ytterligere forsterket dette seg da Orla Lehmann formulerte Ejderpolitikken i 1842. Monrad kom tidlig med i bevegelsen og i 1840 ble han redaktør av "Fædrelandet". Folkevalgt og teolog. Monrad var folkevalgt i flere perioder. Før forfatningsendringen i 1848 satt han i Københavns borgerrepresentasjon i tidsrommet 1842–1848. Han satt senere i Folketinget i 1850–1853, 1853–1865 og 1882–1886. I 1846–1871 var Monrad sogneprest i flere omganger, blant annet i Vester Ulslev på Lolland fra 1846 til 1849. Dette var mens han arbeidet med utformningen av Grunnloven. Han var også biskop for Lolland-Falster Stift fra 1849 til 1854, men ble avsatt etter initiativ av den konservative statsministeren Anders Sandøe Ørsted. Ørsted var en politisk motstander av Monrad. Bakgrunnen for avskjedigelsen var Monrads stadig innsendte petisjoner med kritikk av regjeringen. På dette tidspunkt skal Monrad ha vært oppstemt og uforutsigbar med stadig skiftende meninger. Etter avskjeden ble han tildelt en ledende stilling som skoledirektør. Minister og grunnlovsfar. D.G. Monrad kom inn i Marsministeriet i 1848. Han var en representant for de unge kreftene av de nasjonalliberale, full av ønske om sosiale reformer. Både i ministeriet og i forhandlingene frem mot grunnlovsendringen gjorde han seg sterkt gjeldende. Hadde han kunnet presse sin vilje igjennom hadde grunnloven fått et sterkere demokratisk preg. Det var Monrad som skrev det første utkastet til grunnloven og han omtales gjerne som grunnlovens far. Som foretaksom kultusminister (Kirke-og undervisningsminister) og innenriksminister i 1848 og igjen i 1859-1863 satte Monrad sitt preg på Den danske kirke og undervisningsvesenet. Han utnevnte Grundtvig til biskop fullstendig uten fullmakt, til kongens store ergrelse. Ellers huskes han for sine lover om anlegg av jernbaner og for sitt arbeid med å forbedre festebøndenes vilkår. Krigen. Under den andre slesvigske krig i 1864 var Monrad konseilpresident i tidsrommet 31. desember 1863 – 11. juli 1864. På samme tid ivaretok han vervene som finansminister og minister for Holstein og Lauenborg. En tid var han også vikar for utenriksministeren. Man kan ikke se bort fra at han overvurderte sine evner og undervurderte den farlige politiske situasjonen. Av omgivelsene ble han oppfattet som kritikkløs og dominerende og han møtte skepsis og mistillit blant andre politikere. Statsminister C.C. Hall gikk inn for en løsning med innrømmelser til tyskerne. Monrad uttalte at han selv foretrakk krig fremfor at Det tyske forbund skulle gripe inn i dansk suverenitet. a> 7. til 18. april 1864. Litografi. Den tyske invasjonen i Slesvig begynte 31. januar 1864. Monrad beordret at Dannevirke ikke måtte oppgis før en tredjedel av den danske styrken var tapt. Da Dannevirke allikevel måtte evakueres ba han om at alle måtte kjempe til København var falt. Monrad avsatte den øverstkommanderende generalen de Meza etter krav fra stemningen i folket og krigsministeren. Mens de danske troppene forskanset seg ved Dybbøl og på Als, ble Slesvig og Jylland besatt av tyske tropper. Få dager senere erklærte den nye øverstkommanderende at han heller ikke kunne holde Dybbøl. Monrad beordret da at Dybbøl skulle holdes. 18. april 1864 stormet prøyssiske tropper skansene. 6 000 danske soldater omkom og 3 500 ble tatt til fange. Krigen ble avløst av våpenhvile. Monrad lot seg ikke affisere av dette. Han ville nå etablere en nordisk union og skrev til den svenske kongen at han skulle arrangere et kongelig giftermål i de to landene; kongen visste ikke om brevet var skrevet for spøk eller i alvor. Under Londonkonferansen ble det foreslått en voldgiftsrett til løsning av det slesvigske spørsmål, noe Monrad avslo, selv om han overlot den endelige avgjørelsen til kongen. Krigen brøt derfor ut igjen den 25. juni 1864. Als ble erobret av prøysserne. Monrad forlangte stadig at krigen skulle fortsette inn i Københavns gater, mann mot mann. Kongen avsatte han som statsminister den 8. juli. Monrad gråt og skrek: «Kongen har forrådt mig!» Innenriksministeren måtte ta seg av ham og erklærte at Monrad var fra forstanden. Freden ble inngått 1. august 1864. Fredsavtalen ble ratifisert av Danmark den 9. november 1864. Monrad holdt da en «galskapstale» om at man skulle ha kjempet til siste mann og ikke underskrevet Danmarks dødsdom. Utvandringen til New Zealand. Etter den tapte krigen fordypet han seg i Jobs Bok og uttalte at: I desember 1865 besluttet han seg for å bli nybygger i New Zealand og tok med seg kone og barn. Han kjøpte 482 acres med land i Karere Block rett ved det senere Palmerston North. Først bodde han i et lite hus av leire, så bygget han et trehus og satte seg fore å rydde bushen, sette ut kyr og får og eksperimentere med tobakk. Han lærte seg maori og følte et visst kall til å undervise de innfødte i kristendommen. Arbeidet ble imidlertid avbrutt av maoriopprørere. Monrad gravde ned eiendelene sine og tok med familien til Wellington for å vende tilbake til Danmark, hvor han ankom i 1869. Sønnene Viggo og Johannes vendte tilbake til Karere for å drive landbruk. Monrad beskrev senere årene på New Zealand som en god tid, mens ektefellen Emilie skrev at: «ingen har fældet så mange tårer som jeg har, og ingen har betalt så dyrt som jeg.» Før avreisen fra New Zealand ga Monrad bort en verdifull samling av trykk og grafikk av gamle mestre, blant annet Rembrandt, Rubens, Dürer og Anthonis van Dyck. Samlingen inngår nå i New Zealand National Art Gallery. Hjemme igjen. Etter hjemkomsten til Danmark ble Monrad skribent hos Berlingske Tidende. Han begynte å holde taler igjen og ga uttrykk for at Europa så på Danmark som et lite land som fortjente sin skjebne. Han ble ordinert til vikarprest i Brøndby og holdt også forelesninger ved Københavns Universitet, som er blitt beskrevet som taler «fra et sinn i storm, burleske, uten kart og kompass». I 1871 ble han igjen utnevnt til biskop i Nykøbing-Falster. Samme år døde Emilie. Fire år senere, i 1875 giftet han seg igjen med enken Emma Tutein Hage, datter av Peter Adolph Tutein. I 1882 ble Monrad valgt som uavhengig liberal folketingsmann for Middelfartkredsen. Han ble gjenvalgt i 1884. Som folketingsmann forsøkte han forgjeves å megle i forfatningskampen. Monrad kom i et motsetningsforhold til Højre og nærmet seg Venstre. Den 28. mars 1887 klaget han over sterke smerter i hjertet og noen timer senere døde han sannsynligvis av et infarkt. D.G. Monrad ble begravet i Nykøbing på en kirkegård som senere ble lagt ned og lagt ut til park. Opplysningen om gravens nøyagtige plassering gikk tapt og alle monumenter er i dag borte. I 1960-årene ble det bygget en veibro over feltet og de tilstøtende veiene – og banearealer. Rundt år 2000 solgte kommunen tomten til FDB (det danske Coop) som ville bygge et Kvickly-supermarked der. Det medførte heftige protester, men etter noen år ble huset fullført og nå står Kvickly på Monrads grav. Under byggingen fant man en del anonyme knokkerester som siden er blitt gravlagt på en annen kirkegård. Hedersbevisninger. Monrad var ridder av Dannebrog. Psykiatri. Psykiater Johan Schioldann-Nielsen forsvarte doktoravhandlingen "D. G. Monrad. En patografi" i 1983. Han konkluderte med at Monrad led av cyklotymi med milde eller moderate manisk-depressive stemningssvingninger, med sterkt redusert dømmekraft da krigen i 1864 ble en realitet. Den første psykiatriske vurderingen av Monrad ble ifølge Schioldann-Nielsen levert av H.I. Schou, som konkluderte med "manisk-depressiv sinnslidelse". Historikeren Tage Kaarsted var opponent til disputasen. Han fant disputasens synsvinkel noe kjølig og klinisk og var delvis uenig i noen av Johan Schioldann-Nielsens konklusjoner. Bl.a. kritiserte Kaarsted at disputatsen benyttet subjektive utsagn fra Monrads politiske motstandere som kilder og at den ikke tok høyde for 1800-tallets følsomme måte å uttrykke seg på eller satte seg inn i politikerens tenkemåte. Kaarsted mente at f.eks. Monrads avskjedigelse av general de Meza kunne forklares utfra politiske årsaker. Kaarsted mente at Monrad var en stor begavelse og et usedvanlig menneske som imidlertid i perioder var rådvill og mentalt svingende. Fu Chongbi. Fu Chongbi (傅崇碧, pinyin: "Fù Chóngbì"; født 1916 i Kina, død 2003) var en kinesisk generalmajor. Han kommanderte garnisonen i Beijing men ble «utrensket» under Kulturrevolusjonen, i mars 1968, sammen med Yang Chengwu og Yu Lijin. Gao Yangyun. Gao Yangyun (高仰云, pinyin: "Gāo Yǎngyún"; født 1905 i Kina, død i 1968) var en kinesisk kommunistisk politiker. Han var viseformann for Folkets politisk konsultative konferanse i provinsen Hebei og samtidig partisekretær for Nankaiuniversitetet. Han ble utrensket under Kulturrevolusjonen som en av «de 61 overløpere», en gruppe kommunistiske kadre som ble løslatt fra Kuomintangs fengsler rett ved utbruddet av den annen sino-japanske krig. Kreis Görlitz. Kreis Görlitz, også kalt Kreis Görlitz-Land, var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Dresden i den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Görlitz. Kreis Görlitz omfattet byen Görlitz og dens vestlige omgivelser, og ble opprettet den 25. juli 1952 av kommunene i den tidligere prøyssisk Landkreis Görlitz, kommuner vest for elven Neiße, kommunene Sohland, Altbernsdorf, Schönau, Kiesdorf og Berzdorf fra Landkreis Löbau og kommunene Leuba og Ostritz fra Kreis Zittau. Den var således territorialt sammenlignbar med den tidligere prøyssiske Landkreis Görlitz. Kommuner øst for elven Neiße ble etter 1945 slått sammen med kommuner fra den tidligere saksiske «Reichenauer Zipfels» og en kommune fra den tidligere Kreis Lauban i det polske distriktet Powiat Zgorzelecki. Gjennom diverse grenseendringer mellom Landkreis Rothenburg (Oberlausitz) og Landkreis Görlitz, er den nøyaktige historiske lokalitet nødvendig å beskrive. Etter Tysklands gjenforening fortsatte den å eksistere fra 1990 til 1994 innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Görlitz. Den 1. august 1994 ble den slått sammen med kretsene Landkreis Niesky og Landkreis Weißwasser til den nye kretsen Niederschlesischer Oberlausitzkreis som eksisterte frem til 2008. Byer og kommuner. Den 3. oktober 1990 bestod kretsen av 33 kommuner, herunder 3 byer. Gjennom kommunesammenslåinger og opprettelsen av de to nye kommunene Schöpstal og Vierkirchen den 1. august 1994 ble antallet kommuner redusert til 13. Operasjon Moshtarak. Operasjon Moshtarak (norsk: «sammen», dari: مشترک) er en pågående ISAF-offensiv mot Taliban i Helmand-provinsen i det sørlige Afghanistan som ble iverksatt 13. februar 2010. Offensiven er rettet mot Nad Ali-distriktet og Lashkar Gah-distriktet. Storoffensiven er en del av den 8 år lange krigen i Afghanistan, pr. april 2010. Styrker tilhørende Afghanistan, mange ISAF-nasjoner, USMC og US Army er involvert i kampene. Det viktigste målet for offensiven er å sikre Marjah og området rundt byen, som i årevis har vært kontrollert av Taliban så vel som narkotikasmuglere. Tidlig om morgenen den 13. februar 2010 ble operasjonen iverksatt ved at amerikanske, britiske og afghanske soldater ble satt inn med transporthelikoptre omkring byen Marjah, og ved daggry begynte infanteri støttet av kamphelikoptre, pansrede kjøretøyer samt mineryddingskjøretøyer å rykke mot byen. I alt deltar over 15 000 koalisjonsstyrker, blant annet 2 500 afghanske, 9 000 amerikanske og 4 000 britiske soldater. Sånn sett er dette er den største militære operasjonen i landet siden den amerikansk-ledte invasjonen i 2001. Den beskrives også som «en avgjørende test» av general Stanley McChrystals strategi for å bekjempe Taliban-opprøret. Dette markerer også den største operasjonen siden president Barack Obama tiltrådte embetet 20. januar 2009, og siden han annonserte en troppeopptrapping på over 30 000 soldater den 1. desember 2009. Operasjonen resulterte i slutten på Talibans to-årige kontroll over Marja, hvor skolene, TV og skjegg-barbering var bannlyst og bøndene fikk lov til å dyrke opium. Ifølge UNODC tjener Taliban store summer på narkotikahandel. Den afghanske regjeringen kunngjorde at de skulle gjenåpne skoler, gjenopprette sivile rettigheter og rettsvesen, og håndheve forbudet mot valmue-dyrking. Bakgrunn for operasjonen. Operasjonen vil fokusere på området rundt og selve byen Marjah i Nad Ali-distriktet og Lashkar Gah-distriktet, et jordbruksområde i Helmand-elvedalen med store opiumsplantasjer og 80 000 innbyggere i det sentrale Helmand, som beskrives som opphavsstedet til mesteparten av verdens opium. Marjah er Taliban-bevegelsen siste store tilfluktssted i Helmand-provinsen, hvor de har kunnet produsere improviserte bomber (inkludert veibomber) og planlegge angrep mot ISAF-styrkene i provinsen. Målet med operasjonen er å rykke inn i de Talibankontrollerte områdene i og omkring Marjah og nedkjempe Taliban-opprørerne. Etter at koalisjonsstyrkene har nedkjempet opprørerne og sikret byen, vil styrkene sørge for å beskytte lokalbefolkningen for Taliban-angrep, for deretter å gjenopprette den afghanske regjeringens tjenester i området. Operasjonen er også ment å stoppe opiumhandelen. Hovedmålet er imidlertid å sikre at okkupert område kan holdes av amerikanske og britiske soldater, slik at den afghanske regjeringen og sivile hjelpeorganisasjoner kan få slippe til i provinsen og arbeide mer effektivt. Andre mål for operasjonen er Chah-e-Anjir, Western Babaji og Trek Narwa, som ligger i britenes operasjonsområde. Strategisk betydning. Operasjonen ble kalt «en avgjørende test» av strategien til koalisjonsstyrkene mot Taliban-opprørerne. Brigader James Cowan, som er sjefen for de britiske styrkene i Helmand, trodde det ville markere «begynnelsen på slutten av opprøret». I det minste vil det vise om de afghanske styrkene er i stand til å gjøre landet trygt og fredelig. Kunngjøringen av operasjonen på forhånd var også en del av denne strategien: «forme informasjonsslagmarken gjennom strategisk kommunikasjon», også for å sikre at man ikke gjentar de samme feilene koalisjonsstyrkene gjorde under slaget om Fallujah i Irak i 2004. Timer før offensiven begynte droppet afghanske styrker og koalisjonsstyrker flygeblader med meldingen «Ikke la Taliban komme til deres hjem». Ny krigsmodell. Operasjonen ble kalt en «ny krigsmodell» da den ble satt igang. Tjenestemenn tilhørende Afghanistan og NATO hadde samlet en stor gruppe afghanske administratorer og en afghansk guvernør som ville flytte inn i Marjah etter kampene, i tillegg til en politistyrke på mer enn 1 900. «Vi har en regjering i boks, klar til å tre inn», sa den amerikanske kommandanten Stanley McChrystal. Erobreringen av Marjah var ment å fungere som en prototype for en ny type militæroperasjon. Den afghanske regjeringen hadde lovet å ta imot hvilket som helst område i Talibans kjerneområder som ble okkupert av de allierte under offensiven. Kampingeniører var på hånden for å sikre at kraft- og vannforsyninger ble opprettholdt. På den andre siden ble Taliban-kommandanten Mullah Abdul Rezaq Akhund sitert der han beskriver operasjonen som et PR-stunt: «Deres hovedmål med all denne propagandaen er å gi noe prestisje til den fortapte og mislykkede militærkommandanten general Stanley McChrystal, selv om det på kort sikt handler om å ta en liten landsby og vise krigføringen på vestlige TV-kanaler». Forberedelser. Ifølge BBC er operasjonen av typen motopprør som har vært planlagt i flere uker. Siden januar 2010 har koalisjonsstyrkene gjennomført mindre «bestemte operasjoner» for å forberede hovedangrepet som skulle begynne 13. februar. En av disse operasjonene var en serie av såkalte «finn, rydd, slå»-raider som ble gjennomført av SAS-lag og United States Navy SEALs-styrker på fire menn om natten. Dette resulterte i dødsfall på 50 Taliban-ledere i området. I en annen operasjon tok Scots Guards og Grenadier Guards over en bombefabrikk og uskadeliggjorde 20 improviserte veibomber. Det afghanske offentlige ble advart om den kommende operasjonen, i tråd med nye regler for britiske styrkers deltagelse kalt «modig tilbakeholdenhet». Taktikken, som ble utviklet av den amerikanske generalen Stanley McChrystal og den britiske generalløytnanten Nick Parker, krever at soldater «skal bruke hjernekraft i stedet for ildkraft» og gir håp om å redusere skadene som blir påført den afghanske befolkningen (med tanke på sikkerhet og antall drepte) ved å bruke mindre ammunisjon og støtte tiltak. 11. lette brigade, som er en britisk enhet satt ut for å slå tilbake Taliban-opprør, prøver for tiden ut doktrinen i noen av de mer tett befolkede områdene i Helmand. Publisiteten og den nye taktikken er ment å hindre tap av sivile, og å overtale opprørerne til å legge ned sine våpen. Operasjonen er den første i Helmand siden bølgen av 30 000 amerikanske soldater og flere britiske forsterkninger i slutten av 2009/begynnelsen av 2010. Med de friske troppene hevder britiske militærsjefer ha tatt området nå som de er i tilstrekkelig antall. Soldater fra 1. Grenadier Guards Battle Group, 1. Royal Welsh Battle Group og elementer av USMC og United States Army vil sannsynligvis være involvert i kampene, sammen med Afghanistans nasjonalhær og afghanske politistyrker. Britiske styrker fokuserer på Lashkar Gah-distriktet og Nad-e-Ali-distriktet, mens amerikanske styrker samler seg rundt og i byen Marjah. Amerikanske styrker omfatter per dags dato tre marineinfanteribataljoner fra 2nd Marine Expeditionary Brigade: 1. bataljon/3. marineregiment, 1.bataljon/6. marineregiment, 3. bataljon/6. marineregiment og 3. bataljon/10. marineregiment. I tillegg har amerikanerne utplassert 4. bataljon/23. infanteriregiment (Stryker) og andre støtteenheter. De kanadiske styrkene tar for seg luftangrep med syv helikoptre, inkludert tre CH-147 Chinook eskortert av fire CH-146 Griffons. Joint Task Force Afghanistan (JTF-Afg) fraktet rundt 1 100 koalisjonssoldater til Nad Ali-distriktet i det største luftangrepet noensinne gjennomført med kanadiske helikoptre. 33 andre koalisjonshelikoptre deltok også i operasjonens startfase, med i alt 11 bølger av troppetransport. I forkant av den militære operasjonen var hundrevis av sivile familier i ferd med å flykte fra Marja og omegn. Byen ble mistenkt for å være «en av de største og farligste minefeltene NATO-styrker noen gang har gått i», og hundrevis av opprørere som oppholder seg i byen kan insistere på å kjempe til døden. 13. februar 2010. Soldater fra 1st Battalion, 6th Marine Regiment venter på å gå om bord på CH-53E Super Stallion transporthelikoptre for å bli landsatt ved Marjah om morgenen 13. februar 2010. Noen timer før midnatt den 12. februar hadde den afghanske presidenten Karzai gitt sitt personlige samtykke for operasjonen, som var blitt forsinket med 24 timer siden afghanske tjenestemenn begynte sine forhandlinger med opprørerne i siste minutt. Ilandføringen med bølger av helikoptre i sentrale deler av Helmand markerte starten på den store offensiven. Den 13. februar, to timer før soloppgang ved kl. 04:00 lokal tid, landet de første helikoptrene av typen 90 Chinook og Cobra med en styrke av britiske, afghanske og franske tropper. Fremrykningen mot Marjah gikk bevisst i saktere tempo utover morgenen som følge av at troppene gikk gjennom valmueåkre fylt med hjemmelagde eksplosiver og andre landminer. Det ble meldt om at de første dødsfallene skyldtes ubemannede Predator-droner og AH-64 Apache kamphelikoptre, som rettet sine angrep mot opprørere som ble sett mens de plantet veibomber og satte opp antiluftskyts. Kl. 02:00 lokal tid fikk USMC-tropper kontroll over en rekke kanalkryssinger sør for Nad-e-Ali. Innen en halv time beleiret og sikret amerikanske, britiske og afghanske spesialstyrker dusinvis av landingsplasser for helikoptre. Rundt kl. 02:25 lokal tid nærmet Chinook-helikoptre seg, fløyet av piloter med nattsynsutstyr og veiledet av infrarøde lysbomber som ble sluppet fra Harrier AV-8B-fly tilhørende det amerikanske marinekorpset. Rundt kl. 04:00 tok britiske Chinook-helikoptre fulle av soldater fra 1. bataljon i Royal Welsh Battle Group av fra Camp Bastion, som er Storbritannias hovedbase i Afghanistan. Deres mål var landingssonen Pegasus i Talibans kjerneområde Showal i Chah-e-Anjir-området. Mens den britiske styrken begynte å sikre sitt område, landet en kombinert styrke på 1000 mann fra USMC og Afghanistans nasjonalhær i Marjah. I de etterfølgende 90 minuttene kom flere marinesoldater i bølger av CH-53 Super Stallion transporthelikoptre. Ved daggry hadde flere hundre soldater begynt å gå inn i området på land, ved hjelp av militærbroer og kjøretøy av typen Assault Breacher Vehicle (ABV). Major Nick Parker, kommandant for NATO-styrkene i det sørlige Afghanistan, opplyste at afghanske tropper og koalisjonsstyrker gjennomførte en «vellykket iverksetting» uten noen tap. Mens USMC-tropper og afghanske soldater stormet byen Marjah, slo britiske, amerikanske og kanadiske styrker seg ned i Nad Ali-distriktet. General Sher Mohammad Zazai, sjef for de afghanske styrkene i sør, påpekte at afghanske soldater og NATO-styrker hadde etablert stillinger i 11 av 13 målrettede områder i og rundt Marjah og at de sakte rykket fremover. Soldater fra 1st Battalion, 6th Marine Regiment og afghanske soldater søker dekning etter å ha blitt beskutt av Taliban-opprørere utenfor Marjah 13. februar 2010. Mens invasjonen pågikk konfiskerte de invaderende styrkene skjulesteder for våpen og ammunisjon. Den største hindringen var det omfattende nettverket av miner og feller. Det ble rapportert om at de angripende styrkene gikk på «et stort antall» improviserte sprengladninger da de krysset en kanal i byens nordlige innfartsåre. Marinesoldater brukte bærbare aluminiumbroer til å gå over irrigasjonskanalene. Mobile broer gjorde det mulig å krysse hovedkanalen inn i Marjah på en trygg måte, ettersom den eksisterende broen var ventet å bli rigget med eksplosiver. Marineingeniører gikk fremover i spesielle mineryddende kjøretøyer kalt Assault Breacher Vehicles (ABV). Disse kjøretøyene på 72 tonn og 12 meters lengde er utstyrt med en 4,5 meter bred plog støttet av metallski som glir på jorda. I tillegg har de nesten 3 175 kg med eksplosiver. Disse kjøretøyene pløyde en sti gjennom åkrene og gravde en sikkerhetslinje gjennom de mange minefeltene som Taliban hadde lagt ut. For å få fjernet disse minefeltene og antenne veibomber skjøt marinesoldatene også opp raketter som utplasserte ledninger av plasteksplosiver, kalt M58 MICLIC. På den første dagen av operasjonen sa Qari Yousef Ahmadi, en talsmann for Taliban, at opprørerne fortsatt ga motstand mot ISAF-styrkene i Marjah med den såkalte «slå til-og-løp»-taktikken (eng: "hit-and-run"). Mullah Mohammed hadde fortalt ABC News at Taliban trakk seg tilbake for å redusere sivile tap. Ved mørkets frembrudd ble hevdet ISAF-kilder at marinesoldater «syntes å ha kontroll» i sentrum av Marjah. Gulab Mangal som er guvernøren av Helmand, sa at det var «den mest vellykkede operasjonen vi noensinne har gjennomført», men advarte om at det kunne ta en måned å utføre hele operasjonen. 14. februar 2010. Soldater fra 3rd Battalion, 6rd Marine Regiment patruljerer området rundt Marjah 14. februar 2010. Om morgenen den 14. februar 2010 påstod en rapport med overskriften «Opium city captured» i den australske avisen Herald Sun at afghanske tropper og ISAF-styrker hadde beleiret Marjah, «kilden til det meste av verdens opium». Imidlertid rapporterte Reuters om at en liten flaggheisingsseremoni på ett av koalisjonsstyrkenes overtatte områder ("compound") på morgenen den 14. februar hadde ført til skuddveksling, noe som tydet på at opprørerne fortsatt var trassige. Etter at amerikanske, afghanske og britiske tropper hadde tatt over viktige posisjoner ved først å ha overveldet den mest umiddelbare resistansen, møtte de «intens, mens sporadisk» ild når de senere begynte å gå fra hus til hus. Utviklingen tydet på at de hardeste kampene fortsatt skulle komme. Ifølge amerikanske kommandanter hadde troppene nå oppnådd alle målene for første dag, herunder fremrykning innover i selve byen og kontroll over strategiske steder som veikryss, offentlige bygninger og en av byens basarer i sentrum. Det etterfølgende søket etter våpen og opprørere fra hus til hus er ventet å vare i minst fem dager, med tilstedeværelsen av hundrevis av bomber og feller i hjemmene og på veiene og fortauene som den største bekymringen. På denne andre dagen av operasjonen rykket britiske styrker gjennom Showal, byen som de to siste årene har vært under kontroll av opprørerne som brukte den som et sted for å lage bomber og trene sine krigere. I raid mot fabrikker ble eksplosiver for en rekke improviserte sprenglegemer beslaglagt. Det var ikke bare utstyr for produksjon av bomber som ble funnet, men narkotika og heroinproduserende kjemikalier var også blant funnene. Blant narkotikastoffene som ble funnet var 17 tonn opium, 74 tonn opiumfrø, 181 kg hasj og 201 kg heroin. 12 sivile, 10 av dem fra samme familie, ble drept da sivile hus i Marjah ble truffet av to raketter avfyrt fra et High Mobility Artillery Rocket System (HIMARS) tilhørende NATO. All bruk av rakettsystemet ble stoppet av NATO-sjefer etter hendelsen, og den amerikanske generalen McChrystal ringte den afghanske presidenten Hamid Karzai for å be om unnskyldning for det han kalte den «uheldige hendelsen», og presidenten ønsket på sin side en etterforskning av hendelsen. Danske soldater fra Charlie-kompagniet var også involvert i en kort skuddveksling, da soldatene ble beskutt fra et compound på vei tilbake fra en patrulje i området. De besvarte ilden og trakk seg tilbake uten skader på mannskap eller materiell. 15. februar 2010. Tidlig på operasjonens tredje dag nådde afghanske og britiske soldater endelig sentrum av byen opprørernes «tidligere hovedstad» Showal, etter å ha brukt tre dager på å rykke tålmodig inn mens de sjekket området for IED'er og skjulte bomber. To års Taliban-styres endeligt ble markert da en afghansk soldat, menig Aziz Watandosd, fjernet Talibans hvite flagg som hadde fløyet trassig fra en nedlagt kran og erstattet det med det røde, grønne og svarte nasjonalflagget til Afghanistan. Dette ble mødt med applaus fra både afghanske og britiske soldater, og en afghansk offiser sa at «Vi skal for alltid huske dette som dagen da vi endte opprørernes styre i dette området», hvoretter de måtte returnere til basen. Nyheten om denne symbolske markeringen fikk en enorm effekt for både militære og politiske ledere, og innen kort tid hadde en strøm av helikopre fraktet inn generaler, blant andre Gen. McChrystal og Gen. Cowan, guvernør Mohammad Golab Mangal og en rekke viseguvernører samt både forsvarsminister Abdul Rahim Wardak og innenriksminister Mohammad Hanif Atmar. Omringet av britiske, amerikanske, franske og afghanske soldater marsjerte de samme vei som de britene hadde brukt tre dager på å rydde for IEDs og bomber. Guvernør Golab Mangal erklærte at Taliban har mistet sin militære styrke", og at de hadde mistet tilliten blant folket og snart ville være ute av Helmand-provinsen. Mens soldatene feiret den såkalte befrielsen sa McChrystal at «operasjonen har gått veldig bra», men advarte om at «Taliban vil prøve og komme tilbake hit igjen», og at de ville få se mye vold i den nærmeste fremtid. Mens den britiske sektoren på 130 km² i den nordlige delen av Nad-e-Ali, hvor britiske soldater operer sammen med estiske, danske og afghanske soldater, hadde falt lett, måtte de amerikanske troppene fortsatt presse seg gjennom Marjah noen mil unna der opprørerne kjemper et siste og avgjørende slag. Danske soldater fra Bravo-kompagniet var også mandag morgen involvert i en skuddveksling med opprørerne da den danske enheten ble beskutt fra to compounds. Soldaterne skjøt tilbake, observerte mot området og trakk seg etterfølgende tilbake til Camp Bastion. Det ble ikke rapportert om noen skader på personell eller materiell. Dawud Ahmadi, en talsmann for guvernøren i Helmand, rapporterte at bombardementer i deler av Marjah hadde resultert i 12 drepte opprørere. 16. februar 2010. Om formiddagen oppnådde de amerikanske marinesoldatene ett av hovedmålene i operasjonens første fase, da de sikret den sentrale politistasjonen og området hvor de håper å bygge en kommunal bygning uten å møte motstand. Etter at politistasjonen var sikret rykket de videre vestover til fots på en minelagt vei for å sikre sitt neste mål. I nord, ved Koru Chreh-basaren, hvor amerikanske soldater gjentatte ganger hadde vært utsatt for fiendtlig ild fra håndvåpen og panservernsraketter siden de ankom området lørdag, gjennomførte flere hundre marinesoldater en døgnlang operasjon for å nedkjempe opprørere og fjerne IEDs i området. Soldatene i Koru Chreh hadde blitt forsterket med et marineinfanterikompani mandag på grunn av intensiteten i kampene der, og den opptrappede tilstedeværelsen reduserte antallet av angrep, og de ble kun utsatt for sporadisk ild. 5 opprørere ble rapportert drept og flere IEDs ble funnet og desarmert. Ved kveldstid hadde soldatene sikret omtrent en tredjedel av boligområdet. De mest intense kampene den dagen skjedde sør for kommunalsenteret og Loy Chreh basaren, hvor Alpha Company, 1st Battalion, 6th Marine Regiment ble utsatt for fiendtlig ild hele dagen. Blant annet ble de på et tidspunkt utsatt for kontinuerlig fiendtlig ild i 15 til 20 minutter, og i motsetning til dagene før oppstod det også skuddvekslinger mellom soldatene og Taliban om kvelden, da opprørere forsøkte å angripe de amerikanske marinesoldatenes stillinger med håndvåpen og panservernsraketter. Afghanske myndigheter rapporterte også at så mange som 35 opprørere hadde blitt drept siden operasjonens start lørdag morgen. Samme dag advarer Major Shon Hackney, kompanisjef for A Company, Royal Welsh, at det er en stor fare for Taliban-angrep, selvmordsbomber og andre bombeangrep i Showal-området etter at britiske og afghanske soldater sikret kontrollen over byen mandag. Mediafokuset på at man hadde erstattet Taliban-flagget på toppen av en gammel kran med det afghanske nasjonalflagget og høyprofilerte besøk av måde McChrystal, Gulab Manfdal og forsvarsministeren og innenriksministeren dagen før ville også trolig gjøre Taliban-ledere rasende. Hackney sa blant annet medienes suksesshistorie kan øke trusselen mot oss ettersom at Taliban ønsker å vise at mediadekningen skal virke uekte. Natt til tirsdag beskøt et middelstungt eller et tungt maskingevær fra 800-meters avstand en britisk vaktpost. Soldatene skøt tilbake, men opprørerne trakk seg kort tid etter tilbake. Siden da har de britiske soldater fra og afghanske soldater vært utsatt for en rekke «hit and run»-angrep av opprørere omkring Showal. Britiske offiserer sa at de fryktet at Taliban prøve å opnå en form for et PR stunt hvor de vil skade sivile, ødelegge compounds eller brenne Koranen og beskylde ISAF-styrker for gjerningen. Etterretningskilder rapporterte at Taliban-kommunikasjon indikerer at opprørerne vil gå til angrep når flere ISAF-styrker ankommer Showal. 17. februar 2010. Fem dager ut i operasjonen uttalte ISAF-offiserer at koalisjonsstyrkenes fremdrift hadde saknet på grunn av de mange veibombene og IEDs som Taliban-opprørerne hadde lagt ut, samt den store tilstedeværelsen av sivile i området. Brig. Gen. Mohiyiden Ghori anklaget Taliban for å skjule seg bak menneskelige skjold. Ifølge ham hadde Taliban «tatt folk som gisler. Våre styrker har sett dem plassere kvinner og barn på taket av hus og skyte dem bakfra». I det ødelagte og forlatte sentrum av Marjah ankom Helmand-guvernør Gulab Mangal og General Moheedin Ghori, sjefen for ANAs 205. korps' 3. brigade, for å delta i en flagheisingsseremoni. Et afghansk flagg ble heist opp i en provisorisk flaggstang mens en soldat ropte «Allahu akbar» (Gud er størst). Den symbolske markeringen ble utført for å å demonstrere den afghanske regjeringens kontroll over området, men NATO-offiserer sa at at kampene var langt fra var over, og at lokalbefolkningen fortsatt skjulte seg i sine hjem eller var på flukt. Amerikanske soldater fra Company K, 3rd Battalion, 6th Marine Regiment og afghanske soldater ble beskutt av både regulere opprørere med maskingeværer og skarpskyttere da de krysset et jorde mellom klynger av bygninger i en landsby nord for Marjah. Soldatene fra Company Ks 1. tropp var på vei mot kompaniets hovedutpost da de ble beskutt av opprørere med Kalashnikov-gæverer og maskingeværer fra sør. Opprørerne hadde gjemt seg i et tett bevokset område sør for en vanningskanal. Mens soldatene forsøkte å krysse jordet ble de også beskutt av skarpskyttere. Da et lag fra 3. tropp forsøkte å utføre en flankemanøvre mot opprørene sør for vanningskanalen ble også de beskutt av skarpskyttere. Kompaniet forsøkte først å stoppe beskytingen med 60 mm bombekastere, men da dette ikke fungerte anmodet de om et flyangrep mot et compound ved kanalen hvor opprørerne hadde tatt stilling. En GPS-guidet 250-punds bombe destruerte compoundet, og mens AH-1 Cobra kamphelikoptre beskjøt bunkerne langs kanalen for å holde motstanderne nede, stormet soldatene frem. Skuddvekslingen hadde vart i fire timer, og en marinesoldat hadde blitt drept av en skarpskytter og to andre såret. I Nad-e Ali stormet britiske soldater fra 1st Battalion Coldstream Guards og afghanske soldater fra 2. brigades 6. kandak et compound som tidligere hadde huset Taliban-opprørere. Soldatene fant både utstyr og materiell for produksjon av IEDs, heroin, falske uniformer fra ANA og ANP, amerikanske skogs- ørkenkamuflasjedrakter, mobiltelefoner, sirener, støvler og batterier 18. februar 2010. På operasjonens sjette dag fortsatte britiske og afghanske soldater å presse Taliban i Nad-e Ali-distriktet og i den sørbolanske ørkenen, mens afghanske og amerikanske styrker fortsatte å tydde Marjah for opprørere. Den kombinerte styrken fortsatte å møte små lommer av opprørere i nord og øst for Marjah som var bestemte på å kjempe til siste mann. I den relativt rolige britiske sektoren i Nad-e Ali-distriktet var den viktigste innsatsen oppryddingen av IEDs og minefelter, samt broleggingen over Nahr-e Burgha og Shamlan, slik at man kunne åpne av flere veier og patruljebaser, for dermed å forbedre ISAF-styrkenes bevegelsesfrihet i området. Stabiliseringsprosjekter ble også igangsatt, blant annet reparasjon av vanningsanlegg og etablering av lokale skoler. Til dags dato har to såkalte «schools-in-a-box» blitt åpnet i Nad-e Ali, som hver gir for en lærer og 25 elever. Et såkalt «cash-for-work»-program har blitt igangsatt og allerede har 250 innbyggere registrert seg på programmet. Til sammen har 952 beboere mottatt materiell assistanse fra regjeringen, med fem familier ber om husly. Den generelle situasjonen i sentrale Helmand vurderes av NATO som positivt, med unntak av Marjah og i de ytterste grensene av Helmand. Innbyggerne har avholdt flere shuraer siden ISAF-styrkenes inntokt, og fortsetter å gi stemme til lokale interesser. Da Taliban-opprørerne i Nad-e Ali var ingensteds å finne, og grunnet den økte trusselen for et angrep mot både koalisjonsstyrker og sivile i området, ble det igangsatt en hemmelig aksjon for å finne opprørerne i området. Omkring 130 soldater fra Scots Guards ble natt til torsdag landsatt i det sørlige Nad-e-Ali med Chinook-helikoptere, hvoretter de etablerte en midlertidig leir i ett compound. De startet sine første patruljer i området på dagstid, hvor de etter kort tid ble beskutt av opprørere. De besvarte ilden med både håndvåpen og ett FGM-148 Javelin-missil. I den amerikanske sektoren, derimot, møtte amerikanske og afghanske styrker relativt hard motstand. Gjennom hele dagen Torsdag beskøt amerikanske marinesoldater fra A Company av 1st Battalion, 6th Marine Regiment opprørernes stillinger med bombekastere, maskingevær- og skarpskytterild og panservernsraketter i takt med at skuddvekslingen intensiveres. Taliban skjøt tilbake med panservernsraketter samt Kalashnikov-geværer og maskingeværer. Ett marineinfanterikompani angrep Taliban gjennom en flankemanøvre, og ve daggry hadde de omringet opprørerne. I følge amerikanerne var opprørernes ild mere nøyaktig enn det de hadde mødt i andre kamphandlinger med Taliban-opprørere, og en talsmann for U.S. Marines, løytnant Josh Diddams, sa at «Vi ser flere befestede stillinger. De kjemper til siste mann, i hovedsak. Du vet ikke hvor og når du støter på en liten gruppe av opprørere som velger å bli og kjempe». Brig. Gen. Lawrence D. Nicholson, øverstkommanderende for 2nd Marine Expeditionary Brigade, sa torsdag til nyhetsbyrået Associated Press at koalisjonsstyrkene nå hadde tatt kontrollen over hovedveiene og broene, samt de største basarene og kommunale sentre i Marjah. Han sa at «vi kontrollerer ryggraden» av byen, men bemerket at kamphandlinger mellom koalisjonsstyrker og Taliban-opprørere: «det er ikke snakk om en dramatisk endring, men en jevn endring». Amerikanske marinesoldater anholdt torsdag en mann da han forlot et compound som soldatene hadde blitt beskutt fra. Han hadde ingen våpen på seg, men en rask test viste at han hadde kruttrester på hendene, hvilket var tilstrekkelig grunnlag for å arrestere ham. Hans hender ble deretter bundet bak ryggen og fikk ansiktet tildekket med et sjal mens han ventet på bli trukket ut. Samme dag meldte BBC at NATOs etterretningspersonell hadde fanget opp meldinger på radiosambandet at Taliban var i ferd med å gå tomme for ammunisjon, og anmodet om forsyninger til området. Torsdag var også den dødeligste dagen for koalisjonsstyrkene. 6 soldater ble drept i separate hendelser, hvorav to av dem var britiske, mens de resterende fire var amerikanske. Grunnet den endrede strategien var den største dødsårsaken fiendtlig ild, og ikke IEDs. 19. februar 2010. Etter harde kamper tok de amerikanske marinesoldatene ett godt forsvart compound som høyst sannsynlig var et Taliban-hovedkvarter. Marinesoldater fra Lima Company, 3rd Battalion, 6th Marine Regiment kjempet seg sørover fra sentrum av Marjah etter at innbyggere i byen hadde fortalt dem at opprørene hadde omgruppert seg i området. Lima-kompaniets fremrykning var en del av en operasjon hvor flere marineinfanterikompanier omringet og nedkjempet en større Taliban-kampgruppe, og ifølge Kpt. Joshua Winfrey, sjefen Lima Company, så det ut som at opprørerne «kjempet til siste mann». Mens amerikanske og afghanske soldater rykker frem sørover gjennomsøkte de området for IEDs og utspurte sivile i området, som fortalte dem om Taliban-opprørernes posisjoner og hvor de hadde lagt ut miner og bomber. Gjennom hele dagen forsøkte små grupper av Taliban-skarpskyttere å forsinke det amerikanske fremrykket, men måtte til sist trekke seg tilbake, vitende at de ikke hadde midlene til å kjempe imot amerikanerne på konvensjonelt vis. Langs vanningskanalen oppdaget de amerikanske soldatene rekker av forlatte bunkere som Taliban hadde brukt for å beskyte de amerikanske soldatene dagen før. Ved et veikryss fant de fem godt kamuflerte bunkere som lå ut mot et jorde. I nærheten hadde de satt opp store steiner. Bak bunkerne fant marinesoldatene et forlatt compound som var ingjerdet av murvegger. Opprørerne hadde flyktet med sine våpen og ammunisjon for å fortsette å utføre «hit-and-run»-angrep på koalisjonsstyrkene. Inne i compoundet fant marinesoldatene dusinvis av Taliban-utstedte ID-kort, Talibans offisielle skrivesaker og regjeringsstempler. De fant også ett gradueringsdiplom for en treningsleir i Baluchistan, et område i det sørlige Pakistan som grenser Helmand-provinsen, sammen med bilder av opprørere som poserte AK-47-geværer, RPG og maskingeværer. I Badula Qulp utenfor Marjah rykket amerikanske soldater fra, støttet av Stryker og afghanske soldater, frem mot en rekke compounds som var okkupert av Taliban-opprørerne. Opprørerne skøt mot koalisjonsstyrkene med håndvåpen, men da de besvarte ilden med maskingeværer og skøt en rakett mot et gus som opprørerne befant seg i, trakk de seg tilbake, og kort tid etter var compoundsene i koalisjonsstyrkenes hender. 20. februar 2010. På begynnelsen av offensivens andre uke rykket amerikanske marinesoldater fra 3rd Battalion, 6th Marine Regiment og afghanske soldater gjennom valmuejordene mot en lomme av Taliban-opprørere sør for sentrum av Marjah mens de ble beskutt av opprørere. I flere timer ble de utsatt for sporadisk men intense skuddvekslinger fra skarpskyttere, som skjulte seg i murbygninger og compounds hvor familier hadde søkt tilflukt. Koalisjonsstyrkene måtte søke dekning i grøfter, hvor de beskøt opprørerne med geværer, maskingeværer og granater. Ifølge sersjant Melvin Adair begynner opprørerne å «mangle plass, så det er derfor de må kjempe til siste mann». I en pressemelding fra NATO ble det rapportert om fiendtlig aktivitet både nord og vest for Marjah, men at det ikke var begrenset til de to områdene. Ifølge talsmann Kpt. Abe Sipe for USMC så syntes det ut som at Taliban-opprørene begynte å gå tomme for ammunisjon og forsyning, men forventet også at de ville fortsette å yte motstand mot koalisjonsstyrkene i den nærmeste fremtid. Ved solnedgang lørdag nådde amerikanske soldater en forlatt skole som innbyggere i området advarte var rigget med eksplosiver. Involverte enheter. Den samlede styrken på over 15 000 mann inkluderer 4 000 afghanske, 9 000 amerikanske, 4 000 britiske, 30 canadiske, danske og estiske militære styrker, støttet av afghanske politistyrker. ISAF ISAF Regional Command (South) ISAF. 1st Battalion, 3rd Marine Regiment får kontroll over et viktig veiknutepunkt utenfor Marjah. Koalisjonsstyrkene. Dette er en liste over koalisjonssoldatene som har falt i kamp under Operasjon Moshtarak. Noter at da operasjonen er pågående så er denne listen ufullstendig, og kan inneholde feil. Regjeringen Moltke II. Regjeringen Moltke II var Danmarks regjering 16. november 1848 – 13. juli 1851. Ble også kalt Novemberministeriet. Endringer: 21. september 1849, 6. august 1850, 10. august 1850, 25. november 1850, 5. mars 1851 Regjeringen Moltke III. Regjeringen Moltke III var Danmarks regjering 13. juli 1851 – 18. oktober 1851. Ble også kalt juliministeriet. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010 – 5000 meter herrer. 5000 meter menn var en av øvelsene i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010 og ble avholdt på Richmond Olympic Oval 13. februar 2010. Regjerende olympisk mester på distansen var Chad Hedrick fra USA, mens Jochem Uytdehaage fra Nederland hadde den olympiske rekorden 6.14,66 satt under Vinter-OL 2002. Denne ble slått av vinneren og landsmannen Sven Kramer med bare 6 hundredels sekunder. Regjeringen Moltke IV. Regjeringen Moltke IV var Danmarks regjering 18. oktober 1851 – 27. januar 1852. Ble også kalt oktoberministeriet. Endring: 7. desember 1851 Absolute Prima Vera. "Absolute Prima Vera" er en samleplate utgitt av Prima Vera i 1994. Liste over romfergeferder. Liste over romfergeferder er en oversikt over samtlige romferder med USAs romferger. STS er forkortelse for "Space Transportation S'"ystem", og refererer til hele romfergesystemet. Første ferd var STS-1 i 1981, og siste (planlagte) ferd er STS-135 i juni/juli 2011. Nummerering. Opprinnelig var ferdene nummerert med løpenummer, men fra 1984 ble nummereringen endret til et tall med bokstaver. Første sifferet angir hvilket av oppskytingsprogrammets budsjettår ferden var knyttet til (1981 var budsjettår 1). Andre sifferet angir oppskytingssted; «1» for Kennedy romsenter (KSC) i Florida og «2» for Vandenberg Air Force Base i California. Bokstavene indikerer ferdens nummer i rekken (A=1, B=2 og så videre). 1984 var i budsjettår 4, derfor ble den andre planlagte ferden dette året døpt STS-41B, siden oppskytingen fant sted ved Kennedy romsenter (STS-9 skulle egentlig hett STS-41A, men ferden var allerede kjent som STS-9, og NASA unnlot å omdøpe den for å unngå misforståelser). Da oppskytingene ble gjenopptatt i 1988 etter «Challenger»-ulykken, ble det opprinnelige nummereringssystemet gjeninnført. Nummeret refererer til hvilken rekkefølge ferdene blir lagt inn i planene, ikke i hvilken rekkefølge oppskytingene skjer. Prima Vera Show. "Prima Vera Show" er et samlealbum utgitt av Prima Vera i 1999. Samme år omkom gruppas musikalske støttespiller Marius Müller i en bilulykke, og et år senere ble Prima Vera gjenforent. Sissels Summertime. «Sissels Summertime» er en singel av Viggo & Reidar i 1986. Jahn Teigen 67–76. "Jahn Teigen 67–76" er en samleplate utgitt av Jahn Teigen i 1976. Dette var kuriøst nok Teigens debutalbum som soloartist. __NOTOC__ Jahn Teigen!! "Jahn Teigen!!" er en samleplate med artisten Jahn Teigen, utgitt i 1980. Daybreakers. "Daybreakers" er en australsk-amerikansk vampyrthrillerfilm skrevet og regissert av Michael og Peter Spierig med Ethan Hawke, Willem Dafoe og Sam Neill i hovedrollene. "Daybreakers" hadde premiere i Storbritannia og USA i begynnelsen av januar 2010, og i Norge 5. februar 2010. All We Have Is the Past. "All We Have Is the Past" er en samleplate utgitt av Jahn Teigen i 1980. Troglops albicans. "Troglops albicans" (Linnaeus 1767) er en bille i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller, som har oppblåsbare blærer nær forhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og på sidene av bakkroppen. Den finnes lengre sør i Europa. Den er ikke registret i Norge. Utseende. Kroppen er 3 millimeter lang. Den er en blåsvart bille, bare kantene av brystskjoldet og rotleddene i antennene, samt fram- og mellombeina er noe rødgule. Hunnens hode er helt svart, mens hannen har gult forhode og svart bakhode. Hodet med de noe utstående fasettøynene er bredere enn brystet. Antennene er festet noe foran fasettøynene, de har ellve ledd. Oversiden med en kort, utydelig og ganske spredt finere liggende behåring (krever forstørrelse). Brystskjoldet er smalere i bakkanten enn på midten og bredere enn det er langt. Avsmalningen bakover går i en buktet linje, ikke rettlinjet. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettels litt inn under bakkroppen. Beina er ganske slanke, alle føtter har fem ledd, bortsett fra hos hannene, som har fire ledd. Levevis. "Troglops albicans" lever på trær, særlig lind og eik. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Troglops cephalotes. "Troglops cephalotes" (Olivier 1790) er en bille i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller, som har oppblåsbare blærer nær forhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og på sidene av bakkroppen. Den finnes lengre sør i Europa, men er ikke registret i Norge. Utseende. Kroppen er 3 millimeter lang. Den er en blåsvart bille, bare kantene av brystskjoldet og rotleddene i antennene, samt fram- og mellombeina er noe rødgule. Hodet, som er hovedsakelig svart hos begge kjønn, har noe utstående fasettøynene, og er omtrent like bredt som brystet. Antennene er festet noe foran fasettøynene, de har elleve ledd. Oversiden med en kort, utydelig og ganske spredt finere liggende behåring (krever forstørrelse). Brystskjoldet er smalere i bakkanten enn på midten og bredere enn det er langt. Avsmalningen bakover går i en rett linje, ikke som en buktet linje. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettelse litt inn under bakkroppen. Beina er ganske slanke, alle føtter har fem ledd, bortsett fra hos hannene, som har fire ledd. Levevis. "Troglops cephalotes" lever på trær, særlig på blomster av lind. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Alexander Larsson. Alexander Lucas Fridolf Larsson (født 7. september 1985) er en svensk ishockeyspiller fra Grästorp som for tiden spiller for Sparta Warriors. Ebaeus pedicularius. "Ebaeus pedicularius" (Fabricius 1777) er en bille i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller, som har oppblåsbare blærer nær forhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og på sidene av bakkroppen. Den finnes lengre sør i Europa. Den er ikke registret i Norge. Utseende. Kroppen er 3-4 millimeter lang og har en metallisk blåsvart farge og en rødgul flekk på sissen av dekkvingene. Den ligner "Ebaeus thoracicus" men skilles fra denne på størrelsen og fargen på brystskjoldet. Antennene er svartbrune med noe av rotleddene gule. De er festet noe foran fasettøynene, de har ellve ledd. Brystskjoldet jevnt bredt og ikke smalere i bakkanten enn på midten og det er bredere enn det er langt. Dets fram- og bakhjørner er bredt avrundet. Hodet er noe smalere enn brystskjoldet, som begge har en glatt overflate uten en fin mikrostruktur. Dekkvingene har en punktert overflate. De er uten en mørk oppstående behåring sammen med en finere liggende behåring. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettels litt inn under bakkroppen. Beina er gule med enkelte rødsvarte parti. Beina er ganske slanke, alle føtter har fem ledd. Levevis. "Ebaeus pedicularius" finnes særlig på tistler. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Ebaeus thoracicus. "Ebaeus thoracicus" (Fourcroy 1785) er en bille i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller, som har oppblåsbare blærer nær forhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og på sidene av bakkroppen. Den finnes lengre sør i Europa. Den er ikke registret i Norge. Utseende. Kroppen er 2,5 millimeter lang og har en metallisk blåsvart farge og en rødgul flekk på sissen av dekkvingene, samt at brystskjoldet er rødt. Den ligner "Ebaeus pedicularius" men skilles fra denne på størrelsen og fargen på brystskjoldet. Antennene er svartbrune med noe av rotleddene gule. De er festet noe foran fasettøynene, de har ellve ledd. Brystskjoldet jevnt bredt og ikke smalere i bakkanten enn på midten og det er bredere enn det er langt. Dets fram- og bakhjørner er bredt avrundet. Hodet er noe smalere enn brystskjoldet, som begge har en glatt overflate uten en fin mikrostruktur. Dekkvingene har en punktert overflate. De er uten en mørk oppstående behåring sammen med en finere liggende behåring. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettels litt inn under bakkroppen. Beina er gule med enkelte rødsvarte parti. Beina er ganske slanke, alle føtter har fem ledd. Levevis. Ebaeus thoracicus tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Morten Romsdalen. Morten Romsdalen (12. juni 1972) er en norsk fotballspiller. Han har spilt store deler av sin karriere i Tollnes. Han har også spilt for ODD Grenland, men etter flere kamper for ODD, valgte han å komme tilbake til Nenset. Han var en viktig spiller da Tollnes kom opp i 1. divisjon. Furby. Furby er en snakkende elektronisk leketøy (a robot), laget av Tiger Electronics. Det var populært på slutten av 1990-tallet. Furby snakket innledningsvis kun sitt eget "språk" "Furbish", men ble programmert til å gradvis lære engelsk. Kreis Riesa. Kreis Riesa var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Dresden i den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Riesa. Kretsen ble dannet av den vestlige delen av det tidligere Amtshauptmannschaft Großenhain. Kretsen grenset til Kreis Bad Liebenwerda i nord, Kreis Großenhain i øst, Kreis Meißen i sør og Kreis Oschatz i vest. Kretsen var dominert av stålindustrien i byene Gröditz og Riesa, og av den kjemiske industrien i byen Nünchritz. Etter Tysklands gjenforening fortsatte den å eksistere fra 1990 til 1994 innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Riesa. Den 1. august 1994 ble den slått sammen med kretsen Landkreis Großenhain til den nye kretsen Landkreis Riesa-Großenhain som eksisterte frem til 2008. Kreis Großenhain. Kreis Großenhain var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Dresden i den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Großenhain. Kretsen ble dannet av den østlige delen av det tidligere Amtshauptmannschaft Großenhain. Kretsen grenset til Kreis Bad Liebenwerda i nord, Kreis Kamenz i øst, Kreis Dresden-Land i sørøst, Kreis Meißen i sør og Kreis Riesa i vest. Etter Tysklands gjenforening fortsatte den å eksistere fra 1990 til 1994 innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Großenhain. Den 1. august 1994 ble den slått sammen med kretsen Landkreis Riesa til den nye kretsen Landkreis Riesa-Großenhain som eksisterte frem til 2008. Våpenskjold. Gjennom den nye kommunal-lovgivningen i DDR av 17. mai 1990 kunne kommuner og kretser igjen bruke kommune- og kretsvåpen, som ble forbudt i 1952. Våpenskjoldet til byen Großenhain er vist til venstre. Fjodor Jemeljanenko. Fjodor Vladimirovitsj Jemeljanenko (russisk:Фëдор Владимирович Емельяненко, engelsk skrivemåte: "Fedor Vladimirovich Emelianenko"), født 28. september 1976, er en russisk MMA-utøver som for tiden tilhører promotøren Strikeforce samt sin egen organisasjon M-1 Global. Han er nåværende World Alliance of Mixed Martial Arts tungvektsmester og den siste som holdt PRIDE FC. Jemeljanenko ble i en årrekke ansett som verdens beste MMA-utøver av flere MMA medier, blant annet ESPN, Sherdog, Full Contact Fighter, MMA Weekly, og Nokaut. Men i det siste har han falt bak Georges St-Pierre og Anderson Silva på rangeringene. Etter at hans daværende promotør Affliction valgte å legge ned MMA promoteringen var forventingene store til at han skulle signere med UFC. UFC, Jemeljanenko og hans egen organisasjon M-1 Global gikk i forhandlinger, og til tross for et meget lukrativt tilbud valgte til slutt Jemeljanenko å signere for Strikeforce en langt mindre promotør for et mindre lukrativt tilbud. Det ble store spekulasjoner om hvorfor Jemeljanenko hadde takket nei til UFC. UFC president Dana White påstod at det var fordi Jemeljanenko var redd for å møte de beste tungvekterne i verden. Han kommenterte senere at han ikke trodde Jemeljanenko selv var redd, men at rådgiverene hans, samt medeierene i M-1 Global var ansvarlig for at avtalen ikke ble gjennomført. Flere medier spekulerte i at Vadim Finkelchtein (medeier i M-1 Global) var årsaken til at Jemeljanenko ikke signerte for UFC, og at kravene Finkelchtein stilte ovenfor UFC var urimelige. Kravene Finkelchtein stilte var at UFC og M-1 Global skulle bli likverdige partnere for alle UFC sine arrangementer, noe som i praksis ville bety at UFC ville gi opp 50 % av sin bedrift til M-1 Global. Flere MMA-utøvere stilte seg også utenforstående til hvorfor Jemeljanenko ikke valgte UFC fremfor Strikeforce, bla. Mirko «Cro Cop» Filipović. Strikeforce 2009-2011. Fedor Emelianenko hadde signert en 3 kampers kontrakt med Strikeforce. Han debuterte den 7. november 2010 mot Brett Rogers på Strikeforce arrangemente, Strikeforce: Fedor vs Rogers. Fedor vant kampen med en hardt høyre slag og Brett var nede i 5 sekunder og Fedor fortsatte og slå. Han forsvarte også WAMMA Tungvekts tittelen. Hans første tap etter 10 år kom 26. juni 2010 mot Fabricio Werdum. Fedor tapte kampen via Submission (armbar) i første runde og dermed ble det tap. Hans neste kamp var mot Antonio Silva den 12. februar 2011 i Strikeforce. Silva slo Fedor etter at doktoren stoppet kampen etter 2 runder og 5 minutter. Tap rekken forsetter for Fedor og denne gangen var det mot selveste Dan Henderson den 30. juli 2010. Fedor hadde full kontroll helt til Henderson slo Fedor i hode etter 4 minutter ut i første runde. Det ble mange rykter etter denne kampen om at Fedor skulle legge hanskene på hyllen men han ville forsette pga. fansen. M-1 Global 2011. Etter 3 kamper uten seier lyktes det endelig mot Jeff Monson i M1 Global: Fedor vs Monson som fantes sted i Moskva, Rusland den 20. november 2011. Han vant kampen via Avstemning (enstemning) etter 3 runder. Tilbake til Japan 2011. Emelianenko er nå ventet til å møte Sommer OL-vinner (2008) i judo Satoshi Ishii den 31. desember 2011 på det japanske arrangementet Fight For Japan: Genki Desu Ka Omisoka 2011. Hypebaeus flavipes. "Hypedaeus flavipes" (Fabricius 1797) er en bille i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller, som har oppblåsbare blærer nær forhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og på sidene av bakkroppen. Den finnes lengre sør i Europa. Den er ikke registret i Norge. Utseende. Kroppen er 2 millimeter lang og har en halvblank svart eller brunsvart farge. Antennene er gule og er festet noe foran fasettøynene, de har ellve ledd. Brystskjoldet jevnt bredt og ikke smalere i bakkanten enn på midten. Dets bakhjørner er stumpvinklet avrundet. Hodet og brystskjoldet har en overflate med en fin mikrostruktur. Dekkvingene er korte og brede, med en finere liggende behåring og en fint punktert overflate. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettels litt inn under bakkroppen. Hanner har en lysere blekgul farge i spissen av bakvingene, hunner mangler denne. Beina er gule med enkelte mørkere parti og er ganske slanke, alle føtter har fem ledd. Levevis. "Hypedaeus flavipes" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larven skal angivelig leve i larveganger av andre treborende insekter, særlig i bøk. Axinotarsus marginalis. "Axinotarsus marginalis" (Laporte de Castelnau 1840) er en bille i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller, som har oppblåsbare blærer nær forhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og på sidene av bakkroppen. Den er ikke registret i Norge, finnes lengre sør i Europa, utbredt, men ikke vanlig. ikke i Norge Utseende. Kroppen er 2,2-3 millimeter lang og er metallisk grønnsvart, med sidene av brystskjoldet og spissen av dekkvingene rødgule. Ligner på "Axinotarsus pulicarius", men skilles på lengden på antennene og hannens dekkvinger. Hodet og brystskjoldet uten lange oppstående hår. Antennene er svarte, men kan ha en rødlig farge. Hos hunnen rekker ikke antennene helt bak. De er festet like foran fasettøynene, de har elleve ledd. Dekkvingene har mørk oppstående behåring sammen med en finere liggende behåring. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettelse litt inn under bakkroppen. Hos hanner er dekkvingene tvert avskåret bak. Beina er svarte med noen rødgule fargeflekker, de ganske slanke, alle føtter har fem ledd. Levevis. "Axinotarsus marginalis" er aktive om kvelden, de voksne (imago) finnes i juni og juli. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Malachius aeneus. "Malachius aeneus" (Linnaeus, 1758) er en bille i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller, som har oppblåsbare blærer nær forhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og på sidene av bakkroppen. Den er registret i Norge. Utseende. Kroppen er 6,5-8 millimeter lang. Hodet og brystskjoldet hos de nordiske artene har ganske lange oppstående hår. Antennene er festet like foran fasettøynene, de har ellve ledd. Noen hanner har noen særpregede rotledd på antennen. Dekkvingene hos de nordiske artene har mørk oppstående behåring sammen med en finere liggende behåring. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettels litt inn under bakkroppen. Den kan skilles fra de andre nærslektede nordiske artene, ved at dekkvingene på siden er rødlig farget framover helt til roten (basis). De andre med rødlig farge på dekkvingene har på det meste kun en rød vingespiss. Beina er ganske slanke, alle føtter har fem ledd. Levevis. "Malachius aeneus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Malachius bipustulatus. "Malachius bipustulatus" (Linnaeus, 1758) er en bille i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller, som har oppblåsbare blærer nær forhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og på sidene av bakkroppen. Den er registret i Norge. Utseende. Kroppen er 5-7 millimeter lang. Hodet og brystskjoldet hos de nordiske artene har ganske lange oppstående hår. Brystskjoldet (pronotum) har, på hver side, kun en antydning til rød farge på framhjørnene. Blant de nordiske artene er den er ganske lik "Cordylepherus viridis", men skiller seg fra denne ved at antennens tredje ledd (fra hodet) er synlig kortere enn det fjerde leddet. Antennene er festet like foran fasettøynene, de har ellve ledd. Noen hanner har noen særpregede rotledd på antennen. Dekkvingene hos de nordiske artene har mørk oppstående behåring sammen med en finere liggende behåring. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettels litt inn under bakkroppen. Beina er ganske slanke, alle føtter har fem ledd. Levevis. "Malachius bipustulatus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Clanoptilus marginellus. "Clanoptilus marginellus" (Olivier 1790) er en bille i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller, som har oppblåsbare blærer nær forhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og på sidene av bakkroppen. Den er ikke registret i Norge. Utseende. Kroppen er 5-6,5 millimeter lang og er en ganske vanlig, ensfarget metallgrønn eller blå art. Hodet og brystskjoldet (pronotum) med ganske lange oppstående hår. Blant de nordiske artene er den er ganske lik "Cordylepherus viridis", men skiller seg fra denne ved at brystskjoldet har, på hver side, en rødlig kant. Antennene er festet like foran fasettøynene, de har ellve ledd. Dekkvingene har mørk oppstående behåring sammen med en finere liggende behåring. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettels litt inn under bakkroppen. Beina er ganske slanke, alle føtter har fem ledd. Levevis. "Clanoptilus marginellus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Cordylepherus viridis. "Cordylepherus viridis" (Fabricius, 1787) er en bille i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller, som har oppblåsbare blærer nær forhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og på sidene av bakkroppen. Den er ganske vanlig, og er registret i Norge. Utseende. Kroppen er 4-5,5 millimeter lang, en ensfarget metallgrønn eller blå art. Hodet og brystskjoldet (pronotum) med ganske lange oppstående hår. Blant de nordiske artene er den er ganske lik "Clanoptilus marginellus", men skiller seg fra denne ved at brystskjoldet ikke har antydning til rød farge på sidene. Antennene er festet like foran fasettøynene, de har ellve ledd. Dekkvingene har mørk oppstående behåring sammen med en finere liggende behåring. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettels litt inn under bakkroppen. Beina er ganske slanke, alle føtter har fem ledd. Levevis. "Cordylepherus viridis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Paratinus femoralis. "Paratinus femoralis" (Erichson 1840) er en bille i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller, som har oppblåsbare blærer nær forhjørnene av brystskjoldet og på sidene av bakkroppen. Den er ikke registret i Norge, men finnes i Norden, hvor den er slektens eneste representant. Utseende. Kroppen er 3,8-4 millimeter lang. Antennene er festet like ved eller noe foran fasettøynene. Antennene har elleve ledd selv om det synes som om det bare er ti ledd. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettelse litt inn under bakkroppen. Beina er ganske slanke, alle føtter har fem ledd. Levevis. "Paratinus femoralis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Jacob Wallenberg. Jacob Wallenberg (født 13. januar 1956 i Stockholm) er en svensk bedriftsleder. Han er sønn til Peter Wallenberg og Suzanne Wallenberg, født Grevilius. Paralympiske vinterleker 2010. Paralympiske vinterleker 2010, de tiende paralympiske vinterleker, ble arrangert i Vancouver i Canada fra 12. til 22. mars 2010. Norske medaljer. a>, tok en gull-, to sølv- og en bronsemedalje i de paralympiske vinterleker 2010. Norge tok en gull-, tre sølv- og to bronsemedaljer. Deltakerland. 44 nasjoner deltar ved de paralympiske vinterleker 2010 Steder. De paralympiske vinterlekene 2010 blir i likhet med Vinter-OL 2010 avholdt i Vancouver og Whistler. Attalus (bille). "Attalus" er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) blærebiller i familiegruppen børstebiller. De er ikke registret i Norge. Utseende. "Attalus" kan kjennes på at de har oppblåsbare, røde blærer nær forhjørnene av brystskjoldet og på sidene av bakkroppen. Antennene er festet like ved eller noe foran fasettøynene, de har elleve ledd. Oversiden hos noen av artene har en mørk oppstående behåring sammen med en finere liggende behåring. Dekkvingene slutter ved sidekanten og mangler en innoverbøyd fortsettelse litt inn under bakkroppen. Beina er ganske slanke, alle føtter har fem ledd. Levevis. Voksne blærebiller er aktive i solskinn og kan ofte sees på blomster. Både de voksne og larvene er predatore (rovdyr) og lever gjerne på bakken. Systematisk inndeling med europeiske arter. "Attalus" har 94 arter i Europa. Systematisk blir gruppen "blærebiller", enten regnet som en "egen" familie, Malachiidae, eller, som her, som en underfamilie av børstebiller (Melyridae). Svend Aschenberg. Svend Aschenberg (født 27. september 1769 på Molde, død 31. mars 1845 på Røros) var en norsk prost og stortingsmann som i 40 år var knyttet til Røros. Foreldrene var toller og postmester Lars Aschenberg og Maren Severine Haslund. Biografi. Han gikk ut av Trondhjems Latinskole i 1787 og tok teologisk eksamen i 1791. 30. mai 1794 ble han utnevnt til sokneprest til Mo i Øvre Telemark. Samme år giftet han seg med ungdomskjæresten Gjertrud Pauline Junghans († 1828), datter av kateket og klokker i Nidarosdomen, Melchior Frederik Junghans. Med henne fikk han seks barn. Senere ble han prost over Øvre Telemark prosti. 28. mars 1806 utnevnt til sokneprest til Røros. Etter at hans første kone døde, giftet han seg igjen i 1835 med enken Malene Kjeldsberg. Med henne fikk han sønnen Svend, som ble prest som sin far. Svend Aschenberg fikk avskjed i nåde fra embetet 15. februar 1845 og døde bare seks uker senere. «"Aschenberg var en av de mest særpregede prester som Bergstaden har hatt, og fortellinger om gammelprosten lever i folkeminnet og litteraturen den dag i dag. Det blir bl.a. sagt at Johan Falkberget (1879–1967) baserte romankarakteren Benjamin Sigismund i boken "Den Fjerde Nattevakt" på Aschenberg."» (Lars Geithe) Per Cock-Clausen. Per Cock-Clausen (født 23. september 1912 Frederiksberg, København, Danmark, død 8. august 2002) var en dansk kunstløper. Han var sammen med Aage Justesen Danmarks første deltager ved Vinter-OL ved 1948 i Sankt Moritz. Han var Danmarks eneste deltager ved Vinter-OL 1952 i Oslo. Cock-Clausen var den eldste under kunstløpkonkurransene både i 1948 og 1952. Cock-Clausen var dansk mester i kunstløp 1940–1963, 24 år på rad. Han satt i en årrekke i Københavns borgerrepresentasjon for Det Konservative Folkeparti. Cock-Clausen har skrevet bøkene; "Skøjteløb" (1951) og " Konståkningens A och O" (1964) på svensk. Han er sønn av arkitekten Alfred Cock-Clausen. Francesc Soulié. François Jacques Soulié (født 22. mars 1978) er en andorransk langrennsløper. Han deltok Andorra under Vinter-OL 2010, med 47. plass i 50 kilometer klassisk som beste plassering. Dette var nest sist av de som fullførte distansen. Seo Jung-hwa. Seo Jung-hwa (født 27. september 1990) er en sørkoreansk freestyler som deltok i fristyle under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i idrettsgrenen kulekjøring kvinner. Hun kvalifiserte seg ikke til finalen. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010 – 3000 meter damer. 3000 meter kvinner er en av øvelsene i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010 og avholdes på Richmond Olympic Oval 14. februar 2010. Regjerende olympisk mester på distansen er Ireen Wüst fra Nederland, mens Claudia Pechstein fra Tyskland har den olympiske rekorden 3:57,70 satt under Vinter-OL 2002. Det ble ikke satt noen ny verdensrekord eller olympisk rekord under konkurransen. Stenurella melanura. "Stenurella melanura" (Linnaeus, 1758) er en av blomsterbukkene (Lepturinae), en bille som tilhører trebukkene (Cerambycidae). Utbredelse. "Stenurella melanura" finnes sørøst i Norge, på østlandet, langs kysten sør til Kristiansand. Den er blant de vanligste blomsterbukkene flere steder. Den har en vid utbredelse sørover i Europa. Den finnes i Asia og Nord-Amerika. Utseende. "Stenurella melanura" er mellom 7 og 9 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen blir smalere bakover. De har lange, kraftige svarte antenner. De har rødlige eller gulbrune dekkvinger med en bred mørk midtstripe bakover langs sømmen. Bakkroppens spiss er helt svart. Brystpartiet og beina er svarte. Levevis. "Stenurella melanura" har larver som lever i levende eller død ved av både løvtrær og bartrær. De voksne (imago) finnes i juli til september, de er varmeelskende og oppsøker gjerne åpne blomster, særlig på arter innen skjermplantefamilien, på jakt etter nektar og pollen. Tirsåstunnelen. Tirsåstunnelen er en veitunnel på fylkesvei 566 i Osterøy kommune i Hordaland. Tunnelen går gjennom fjellet Hæddena mellom Osterøybrua/Kvisti og Mjeldadalen. Den er 2017 meter lang og ble åpnet i 1998. Africa Star. Africa Star er en britisk militær kampanjemedalje tildelt for tjeneste i Nord-Afrika og Nordøst-Afrika under andre verdenskrig. Medaljen ble tildelt personell, først og fremst fra hæren, som mellom 10. juni 1940 og 12. mai 1943 hadde minst én dags tjeneste i Egypt, Libya og Tunis, samt Etiopia, Eritrea, Italiensk Somaliland, Sudan og Kenya, men også på Malta. Personell i flåten, som tjenestegjorde i Middelhavet eller i havn i Nord-Afrika med Egypt og Malta gjorde seg også fortjent til medaljen. Tjenestegjørende i Flyvåpenet, som opererte over eller landet i Nord-Afrika ble også tildelt Africa Star. Tjeneste i Vest-Afrika og på Madagaskar kvalifiserte ikke til medaljen. Tjeneste i 1. armé og 8. armé kvalifiserte til båndspenne med innskriftene «1ST ARMY» eller «8TH ARMY», men som egentlig utgjøres av et tall som bare bæres på båndstripen. Tilsvarende kunne tjenestegjørende ved hovedkvarteret for 18. armégruppe kvalifisere seg for båndspennen «NORTH AFRICA 1942–43». På båndstripen ble spennene indikert ved enkeltstående arabiske tall eller med en rosett. Africa Star er utformet som en stjerne med seks tagger og er laget av en legering med kobber og sink. Forsiden har en midtmedaljong som viser kong Georg VIs kronede monogram omgitt av en bord med innskriften «THE AFRICA STAR». Baksiden er slett, men kan i noen tilfeller ha mottagerens navn inngravert. Medaljen er opphengt i et bånd der den sandgule fargen symboliserer ørkenen. Den brede røde midtstripen står for British Army, mens de smalere stripene i mørk blått og lyst blått representerer Royal Navy og Royal Air Force. I tillegg til personell fra Storbritannia og Samveldet, ble Africa Star også tildelt alliert personell. Medaljen ble også tildelt nordmenn, blant dem Øivind Schau. Freestyle under Vinter-OL 2010 – Kulekjøring kvinner. Kulekjøring kvinner var en av øvelsene i freestyle under Vinter-OL 2010 i Vancouver, Canada, som ble avholdt i Cypress Bowl Ski Area 13. februar 2010. Kvalifiseringsrunden startet klokken 16:30 lokal tid, mens finalen ble avholdt klokken 19:30 lokal tid. Kvistitunnelen. Kvistitunnelen er en veitunnel på fylkesvei 566 i Osterøy kommune i Hordaland. Tunnelen går gjennom berget Einhaugen i Kvisti. Den er 137 meter lang. Struksentunnelen. Struksentunnelen er en veitunnel på Fylkesvei 360 (Hordaland) i Osterøy kommune i Hordaland. Tunnelen går gjennom fjellet Kjeringhaugen mellom Grjothaugen og Vimmelvik. Den er 426 meter lang. Burma Star. Burma Star er en britisk militær kampanjemedalje tildelt for tjeneste i Burma, Assam og Bengal øst for Brahmaputra, Kina og Malaya under andre verdenskrig. Medaljen ble tildelt for minst én dags tjeneste mellom 11. desember 1941 og 2. september 1945 i den britiske hæren, marinen, luftvåpenet eller i handelsflåten. Burma Star ble tildelt for tjeneste i Malaya etter gjenerobringen av Singapore i 1943. Tjeneste til sjøs i farvannene i den østlige Bengalbukten, ved Sumatra, i Sundastredet og Malakkastredet kvalifiserte også for medaljen, men bare etter at man hadde gjort seg fortjent til 1939–1945 Star. Personell i Royal Air Force måtte ha gjennomført ett operasjonstokt. Den som etter å ha gjort seg fortjent til Burma Star også kvalifiserte seg til Pacific Star, ble ikke tildelt en ekstra medalje. I stedet ble medaljebåndet for Burma Star utstyrt med båndspenne med innskriften «PACIFIC». På båndstripen ble dette markert med en rosett. Burma Star er utformet som en stjerne med seks tagger og er laget av en legering med kobber og sink. Forsiden har en midtmedaljong som viser kong Georg VIs kronede monogram omgitt av en bord med innskriften «THE BURMA STAR». Baksiden er slett, men kan i noen tilfeller ha mottagerens navn inngravert. Medaljen er opphengt i et mørk blått bånd med en bred rød midtstripe og to smalere oransje striper ved kantene. Blått skal symbolisere de britiske styrkene og rødfargen styrkene fra Samveldelandene. Oransje står for solen. Edward le Despenser. Edward le Despenser (født i 1310, død i 1342) var en britisk soldat som ble drept i beleiringen av Vannes. Edward giftet seg med den ene datteren til Edmund av Langley som var hertug av York og den yngste sønnen til den britiske kongen Edvard III. Han var faren til Edward II le Despenser som var ridder av Hosebåndsordenen og som ble baron Le Despencer i en ny opprettelse av baroner som skjedde i 1357. Hans andre sønn het Thomas le Despenser 1. Han var jarl av Gloucester og ble den 2. baron Le Despencer på grunn av nyopprettelsen fra 1357. Lonevågstunnelen. Lonevågstunnelen er en veitunnel på fylkesvei 567 i Osterøy kommune i Hordaland. Tunnelen går gjennom Nunnåsfjellet mellom Lonevåg og Ringaneset. Den er 961 meter lang. Tommy Steele. Tommy Steele (født som Thomas William Hicks den 17. desember 1936 i London, England) er en engelsk musiker, sanger, skuespiller og en rock 'n' roll-stjerne. Steele blir ansett for å være det første ungdomsidolet i Storbritannia. Steele fikk raskt berømmelse i Storbritannia som frontmann for rockebandet The Steelmen som etter at deres første singel «Rock With The Caveman» nådde opp som nummer 13 på de britiske hit-listene i 1956. I slutten av 2009 ga Steele ut sine beste sangere på en plate som ble hetende "The Very Best Of..." og som nådde opp på hitlisten for topp 30 på de britiske hitlistene. Dette var den første oppføringen Steele hadde hatt på noen hitlister siden 1960-tallet. Økningen av musikalske talenter på 1960-tallet tillot Steele å gå videre med sin karriere på teaterscenen og med film-musikaler der han etterlot seg en identitet som et pop-idol. På West End-teateret dukket han opp med tittelrollen i teaterstykket Hans Christian Andersen. I 1983 regisserte Steele og spilte hovedrollen i en West End-produksjon av Singin 'in the Rain på det berømte London Palladium-teateret. I 1991 turnerte han sammen med Some Like It Hot i filmversjonen som ble laget av Jack Lemmon og Marilyn Monroe. I 2008 i en alder av 71 år turnerte Tommy i hovedrollen i musicalen Dr. Dolittle og han viste en reprise av sin rolle som «Skrue» i jula 2009. Tutrakan. Tutrakan (Bulgarsk: Тутракан) er en by nordøst i Bulgariai Silistra oblast. Byen ligger ved Donaus høyre bredd 443 kilometer fra munningen i Svartehavet. På motsatt side av elven ligger den rumenske byen Olteniţa. Tutrakan ble grunnlagt av romerne mot slutten av den første halvpart av det første århundret. Byen fikk navnet "Transmarisca". Bosettingen var del av den romerske militærgrensen i det første til tredje århundret. Transmarisca nådde sitt høydepunkt i det fjerde århundret da Diokletian gjorde den til en av de sterkeste befestede byer langs Donaulimes. Den antikke byen og festningen ble ødelagt i begynnelsen av det sjuende århundret. Den moderne byen med dagens navn ble påbegynt mot slutten av det sjuende århundret og beholdt sin posisjon som en sentral del av det bulgarske rikets forsvar. Dette ble erobret av det osmanske riketmot slutten av det fjortende århundret. Russiske styrker frigjorde Tutrakan fra det osmanske styret under den russisk-tyrkiske krig fra 1877 til 1878 og byen ble samtidig del av det bulgarske kongedømmet. Etter den andre balkankrigen ble den en del av Sør-Dobrudsja og Romania. Dette vedvarte til 1940 da byen igjen ble bulgarsk som ledd i Craiova-traktaten. Under den første verdenskrigen var byen åsted for det viktige slaget ved Tutrakan mellom 2. og 6. september 1916, da de hovedsakelig bulgarske sentralmaktene nedkjempet de rumenske styrkene. Eikelandstunnelen (Osterøy). Eikelandstunnelen er en veitunnel på fylkesvei 365 (Hordaland) i Osterøy kommune i Hordaland. Tunnelen går gjennom fjellet fårikken mellom Kvamme og Angskori. Den er 418 meter lang. France and Germany Star. France and Germany Star er en britisk militær kampanjemedalje tildelt for tjeneste i Frankrike og Tyskland, samt Belgia, Luxembourg og Nederland, under andre verdenskrig. Medaljen ble tildelt personell, først og fremst fra den britiske hæren og hærstyrker fra Canada, som tjenestegjorde i mer enn én dag i de aktuelle landene i det nordvestlige Europa fra landgangen i Normandie 6. juni 1944 til Tysklands kapitulasjon 8. mai 1945. Personell i marinen, som tjenestegjorde i Nordsjøen, Den engelske kanal og Biscayabukten, kunne også kvalifisere seg til medaljen. Tilsvarende kunne tjenestegjørende i luftvåpenet tildeles medaljen etter gjennomføring av ett operativt tokt over de aktuelle land- og sjøområdene. France and Germany Star er utformet som en stjerne med seks tagger og er laget av en legering med kobber og sink. Forsiden har en midtmedaljong som viser kong Georg VIs kronede monogram omgitt av en bord med innskriften «THE FRANCE AND GERMANY STAR». Baksiden er slett, men kan i noen tilfeller ha mottagerens navn inngravert. Medaljen er opphengt i et bånd i fargene til Storbritannias flagg, en rød midtstripe med hvite kanter på blått. Den som først gjorde seg fortjent til France and Germany Star og som siden gjorde seg fortjent til Atlantic Star, ble ikke tildelt ytterligere en medalje. I stedet ble France and Germany Star utstyrt med en båndspenne med innskriften «ATLANTIC». Tilsvarende ble de som gjorde seg fortjent til France and Germany Star etter at de allerede var tildelt Atlantic Star eller Air Crew Europe Star heller ikke tildelt ny medalje, men fikk båndspenne med innskriften «FRANCE AND GERMANY». I tillegg til personell fra Storbritannia og Samveldet, ble France and Germany Star også tildelt alliert personell. Medaljen ble også tildelt nordmenn, blant dem Thomas Jacobsen og Gunnar Halle. Sjelden tilstand. En medisinsk tilstand er sjelden" når det er mindre enn 100 kjente tilfeller per million innbyggere i landet. I Norge tilsvarer dette færre enn 500 personer. Kompetansesentre for sjeldne og lite kjente funksjonshemninger. 300 forskjellige sjeldne diagnoser har tilbud fra et kompetansesenter i Norge. Helsedirektoratet har en egen som kan hjelpe med å finne det rette, og en. Kortbaneløp på skøyter under Vinter-OL 2010 – 500 meter menn. Mennenes 500 meter i kortbaneløp på skøyter under Vinter-OL 2010 ble arrangert på Pacific Coliseum i Vancouver i Canada den 24. og 26. februar. Regjerende olympisk mester på distansen var Apolo Anton Ohno fra USA. Eaten Alive (album). "Eaten Alive" er Diana Ross sitt femte studioalbum for plateselskapet RCA og ble utgitt i august 1985. Ross produserte platen sammen med Barry Gibb fra Bee Gees. Michael Jackson var medprodusent av tittelsporet og han korer på låta. Mottakelse. Til tross for den enorme mediaomtalen av albumet, klatret det ikke lengre enn til 45. plass på albumslista i USA. Tittelsporet med Michael Jackson som korist stoppet på 77. plass, og albumets neste singel «Chain Reaction» nådde først 95. plass, men ble senere utgitt på nytt etter at Ross framførte låta under American Music Awards og nådde da 66. plass. Låta nådde 1. plass i England og Australia, og fikk Ross til å fokusere på det europeiske publikummet. Albumet blir sett på som en av Ross første flopper, og kritikerne var nå overbeviste om at Ross var ferdig som artist. Kortbaneløp på skøyter under Vinter-OL 2010 – 500 meter kvinner. Kvinnenes 500 meter i kortbaneløp på skøyter under Vinter-OL 2010 ble arrangert på Pacific Coliseum i Vancouver i Canada den 13. og 17. februar. Regjerende olympisk mester på distansen var Wang Meng fra Kina. Kortbaneløp på skøyter under Vinter-OL 2010 – 1000 meter kvinner. Kvinnenes 1000 meter i kortbaneløp på skøyter under Vinter-OL 2010 ble arrangert på Pacific Coliseum i Vancouver i Canada den 17. og 20. februar. Regjerende olympisk mester på distansen var Jin Sun-yu fra Sør-Korea. Bogetunnelen. Bogetunnelen er en veitunnel på Europavei 16 i Vaksdal kommune i Hordaland. Tunnelene går gjennom Bogafjellet øst for tettstedet Vaksdal. Den er 2036 meter lang og den ble åpnet i 2002. Marc Wallenberg. Marc Wallenberg, kalt "Boy-Boy", født 28. juni 1924, død 18. november 1971, svensk bankmann, sønn til Marcus Wallenberg Jr., gift med Olga (født Wehtje), far til Marcus Wallenberg (f. 1956) og Axel Wallenberg. Marc Wallenberg var reserveoffiser i kystartilleriet. Han tok offiserseksamen ved Kungliga Sjökrigsskolan den 1. september 1947. Workin' Overtime. "Workin' Overtime" er Diana Ross sitt comeback-album på plateselskapet Motown, som hun hadde forlatt åtte år tidligere for enn 20 millioners-avtale med RCA. Ross skal ikke ha vært fornøyd med RCA, og forlot selskapet etter at hennes siste album "Red Hot Rhythm & Blues" floppet i 1987. Ross skal først ha vært lite interessert i å komme tilbake, ettersom om hennes gamle sjef Berry Gordy hadde solgt selskapet videre til MCA. Men hun ble overbevist da hun ikke bare fikk tilbudet om å være artist, men også medeier i selskapet. Dette var også det første albumet etter "diana" i 1980, hvor hun samarbeidet med Nile Rodgers. Mottakelse. Ross hadde innsett at hun hadde fått konkurranse av yngre artister som Janet Jackson og Paula Abdul, og ville med albumet fange de unges interesse for henne som "diana" hadde gjort i 1980. Albumet inneholdt sanger i new jack swing og house-stilen. Albumet ble slaktet av kritikerne, alle de tre singlene floppet og albumet nådde #116, Ross laveste plassering noensinne. Albumet gjorde det noe bedre i Europa, men blir allikevel sett på som «the flop» i Ross sin karriere. Samme året besøkte Ross Norge og holdt konsert i Drammenshallen, for første gang siden 1982 med sin "Workin' Overtime World Tour". The Force Behind the Power. "The Force Behind the Power" er Diana Ross sitt andre comebackalbum på plateselskapet Motown, og ble utgitt i september 1991 med fokus på det europeiske og japanske markedet. Etter fiaskoen med "Workin' Overtime" gikk Ross tilbake til det tryggere materiale med blant andre Stevie Wonder på låtskriversiden. Mottakelse. Albumet viste seg å bli en stor suksess i Europa, og spesielt i England hvor det solgte godt over 600 000 og alle singlene solgte godt, og havnet innenfor topp 40. Albumet var også en suksess internasjonalt, så Ross sin turné "Here and Now" varte i to år, og fikk med seg gull og platinaskiver fra England til Australia. Italy Star. Italy Star er en britisk militær kampanjemedalje tildelt for tjeneste i Italia, Korsika og Sør-Frankrike, Dodekanesene, Egeerhavet og Hellas, samt Jugoslavia og Østerrike under andre verdenskrig. Medaljen ble tildelt personell, først og fremst fra den britiske hæren og hærstyrker fra Samveldeland, som tjenestegjorde i mer enn én dag på Sicilia mellom 10. juli 1943 og 17. august 1943 og i Italia mellom 3. september 1943 og 8. mai 1945. Medaljen ble etter nærmere bestemmelser også tildelt for deltagelse i strid i Frankrike, Hellas, Jugoslavia og Østerrike. Personell i marinen, som tjenestegjorde i Middelhavet i støtteoperasjoner kunne også tildeles medaljen, såfremt de først hadde kvalifisert seg til 1939–1945 Star. Tjenestegjørende i luftvåpenet tildeles medaljen etter gjennomføring av ett operativt tokt over de aktuelle land- og sjøområdene. Italy Star er utformet som en stjerne med seks tagger og er laget av en legering med kobber og sink. Forsiden har en midtmedaljong som viser kong Georg VIs kronede monogram omgitt av en bord med innskriften «THE ITALY STAR». Baksiden er slett, men kan i noen tilfeller ha mottagerens navn inngravert. Medaljen er opphengt i et bånd i fargene til Italias flagg, en grønn midtstripe med hvite kanter på rødt. Medaljen ble ikke tildelt med båndspenne. I tillegg til personell fra Storbritannia og Samveldet, ble Italy Star også tildelt alliert personell. Nordmannen Bjarne Eia var blant dem som ble tildelt medaljen. Kreis Meißen. Kreis Meißen var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Dresden i den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Meißen. Kretsen ble dannet av den østlige delen av det tidligere Amtshauptmannschaft Meißen. Kretsen grenset til Kreis Riesa og Kreis Großenhain i nord, Kreis Dresden-Land i øst, Dresden i sørøst, Kreis Freiberg og Kreis Freital i sør og Kreis Döbeln i vest. Kretsen bestod også av landskapene Sächsische Weinstraße, Lößnitz og Lommatzscher Pflege. Etter Tysklands gjenforening fortsatte den å eksistere fra 1990 til 1994 innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Meißen. Den 1. august 1994 ble den slått sammen med kretsen Landkreis Dresden-Land til den nye kretsen Landkreis Meißen som eksisterte frem til 2008. Byer og kommuner. Den 3. oktober 1990 bestod kretsen av 41 kommuner, herunder 4 byer. Varden skole (Kvænangen). Varden skole er en kristen friskole som ble opprettet i 1990 av en gruppe foreldre med tilhørighet i Den luthersk-læstadianske menighet (Lyngenretningen). Varden skole var den første av fire grunnskoler som ble opprettet av mennesker med bakgrunn i læstadianske menigheter i Nord-Troms og Finnmark. De første årene holdt skolen til i en enebolig i Jøkelfjord i Kvænangen kommune, men flyttet ved årsskiftet 1997/98 inn i nytt skolebygg på Alteidet, et par mil unna. Skolen er en fådelt barne- og ungdomsskole, og elevtallet har ligget ganske stabilt på mellom 15 og 25 elever. De tre siste årene har derimot elevtallet gått betydelig ned. Elevene har i all hovedsak kommet fra lokale familier, men i oppstartsfasen flyttet det 3-4 familier til området på grunn av etableringen. Sporadisk har det også kommet elever som har gått på skolen for kortere eller lengre tid, for eksempel når en av foreldrene tok lærerstilling der. I flere år har skolen også hatt to russiske gjesteelever som har gått på skolen 2-3 høstmåneder mens faren hadde sesongarbeid i Norge. Skoledriften ble i 2011 avviklet grunnet elevmangel. Pacific Star. Pacific Star er en britisk militær kampanjemedalje tildelt for tjeneste i Stillehavet, Malaya og Øst-Asia under andre verdenskrig. Medaljen ble tildelt for minst én dags tjeneste på land i Malaya mellom 8. desember 1941 og 15. februar 1942, da Japan erobret Singapore, og til sjøs mellom 8. desember 1941 og 2. september 1945. Tjenestegjørende i Hongkong, Kina og Indonesia kunne etter nærmere bestemmelser også tildeles medaljen. Personell i marinen kunne, etter å ha blitt tildelt 1939–1945 Star, også gjøre seg fortjent til Pacific Star ved tjeneste i Stillehavsområdet. Krigsseilere i handelsflåten kvalifiserte også for medaljen. Personell i Royal Air Force måtte ha gjennomført ett operasjonstokt mot fienden for å bli tildelt medaljen. Den som etter å ha gjort seg fortjent til Pacific Star også kvalifiserte seg til Burma Star, ble ikke tildelt en ekstra medalje. I stedet ble medaljebåndet for Pacific Star utstyrt med båndspenne med innskriften «BURMA». På båndstripen ble dette markert med en rosett. Pacific Star er utformet som en stjerne med seks tagger og er laget av en legering med kobber og sink. Forsiden har en midtmedaljong som viser kong Georg VIs kronede monogram omgitt av en bord med innskriften «THE PACIFIC STAR». Baksiden er slett, men kan i noen tilfeller ha mottagerens navn inngravert. Medaljen er opphengt i et bånd med en smal gul midstripe med bredere grønne kanter og utenfor dette igjen smale kanter i mørk blått bånd på den ene siden og lyst blått på den andre med brede røde striper ved hver kant av båndet. Gult og grønt skal symbolisere Stillehavsstrendene og skogen. Rødt representerer den britiske hæren, mørk blått marinen og lyst blått luftvåpenet. Medaljen ble i stor grad tildelt briter som tjenestegjorde i enheter fra USA, personell fra Australia og New Zealand. Pacific Star ble også tildelt personer fra allierte land, blant dem nordmannen Aksel Fossen. Bordzjomi. Kurbad i Bordzjomi før 1915. Bordzjomi (georgisk: ბორჯომი) er et kursted i det sentrale Georgia med 13 826 innbyggere. Byen ligger langs elven Kura (georgisk: "Mt'k'vari"). I Bordzjomi produseres det internasjonalt kjente mineralvannet av samme navn. I Georgia er Bordzjomi synonymt med mineralvann på samme måte som Farris i Norge. Ikke langt fra Bordzjomi ligger skistedet Bakuriani. Historie. Bordzjomi nevnes første gang i skriftlige kilder på 600-tallet, som "Tori". Gjennom slukten stedet ligger i løp det en gammel handelsvei. I krigstider ble den en militær innfallsport til det georgiske slettelandet. Stedet ble ødelagt på 700-tallet av arabiske erobrere, og atter igjen på 1200-tallet av mongolene. Mot slutten av 1500-tallet slo invaderende tyrkiske seg ned i Bordzjomi og 42 andre landsbyer i området. Ved Freden i Adrianopel i 1829 ble "Tori" tilerkjent Russland, og det var da byen fikk sitt nåværende navn. Allerede i det første årtusen etter Kristus var stedet yndet for sine helsebringende kilder. Ved Katarinakildens for tar arkeologer funnet et steinbad fra antikkens dager. I 1829 bragte russiske soldater kunnskapen om det helsebringende kildevannet til Moskva. Dermed ble russernes interesse vakt for alvor. Særlig fra 1850-årene utviklet det seg en betydelig kurturisme dit. Byens varme klima og mineralvannkildene der gav byen tilnavnet «Kaukasus' perle». I 1864 bygde den russiske visekonge Bordsjomi sommerresidens i Bordzjomi. Administrasjonen for mineralvanntapingen ble etablert. Rike persere, aserbajdsjanere og russere bygde seg praktfulle villaer. Det oppstod store kurhoteller og flere parker. Mellom 1892 og 1895 ble det utbygd til sommerpalass for den russiske tsar. I 1894 ble det åpnet jernbaneforbindelse dit, og en staselig jernbanestasjon ble innviet. I 1890-årene bygde den russiske storhertug Nikolaj Mikhailovitsj seg en park og et slott i maurisk stil i Likani, i vestre utkant av byen. Eksporten av mineralvann skjøt kraftig fart. Blant kurgjestene kan nevnes komponisten Peter Tsjajkovskij og forfatteren Leo Tolstoj. Den russiske tilstrømning forandret befolkningssammensetningen kraftig, slik at stedet i 1901 var flere russiske innbyggere (2.031) enn georgiere (1.424). Etter Den røde armes invasjon av Georgia i 1921 konfiskerte Sovjetregimet alle aristokratiets villaer og herregårder og omgjorde dem til sanatorier som ble stilt til rådighet for tilreisende kommunistisk partielite. Blant tsarpalassets feriegjester var Josef Stalin og sikkerhetstjenestens leder Lavrentij Berija. Trass i store oversvømmelsesskader fra 18. april 1968 fortsatte byen å vokse under sovjettiden. Etter sovjettiden ble utviklingen hemmet av politisk og økonomisk krise, men etter årtusenskiftet ble forfallet snudd ved hjelp av investeringer fra det offentlig og fra private. Bordzjomi søkte sammen med Bakuriani om å få arrangere de olympiske vinterleker 2014, men ble ikke utvalgt som en av de tre finalistene. Kwak Min-jung. Kwak Min-jung (født 23. januar 1994 i Seoul i Sør-Korea) er en sørkoreansk kunstløper som deltok i kunstløp under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i idrettsgrenen singel kvinner. Hun endte på en 13. plass. Kwak er bosatt i Gwacheon i Gyeonggiprovinsen, like sør for Seoul. Hun tok sølv i det sørkoreanske kunstløpmesterskapet i 2010 og gull i juniormesterskapet i 2009. Liste over kommuner i Frankrike med over 20000 innbyggere. Dette er en liste over kommuner i Frankrike med over 20 000 innbyggere etter folketellingen i 2006. Hydrometeorologi. Hydrometeorologi vitenskapen om overgangen vannet tar mellom den stratosfæren eller troposfæren og jordskorpen. Det er en tverrvitenskaplig disiplin som krysser hydrologi og meteorologi. Vokalensemblet Skrik. Vokalensemblet Skrik består av 20-35 sangere under musikalsk ledelse av Jon Flydal Blichfeldt. Musikken. Vokalensemblet Skrik er sjangermessig grenseløse, og synger det koret ønsker å synge. Koret har som mål å stadig utvikle seg musikalsk, og ønsker å gi sitt publikum minneverdige opplevelser fra et variert repertoar. Korets leder er Helen Børhaug (2011). Historikk. Vokalensemblet Skrik ble dannet i Bergen høsten 2004, og består av ca. 30 kvinner og menn mellom 20 og 45 år. Koret ble stiftet i 2004 av korister fra Studinekoret Sirenene. "Vokalensemblet Skrik" er medlem av Norges Korforbund. Debutkonserten ble holdt i Håkonshallen i Bergen i mars 2005, og er siden etterfulgt av mange store og små konsertopplevelser. I tillegg til å produsere egne konserter deltar ensemblet i større oppsetninger sammen med forskjellige aktører. De har blant annet fremført Ein Deutsches Requiem av Johannes Brahms sammen med Collegium Musicum og Claude Debussys Nocturnes med Bergen Filharmoniske Orkester. I en særstilling står ensemblets deltagelse i Transiteatret-Bergens oppsetning av Bertolt Brecht og Hanns Eisler sitt stykke Die Maßnahme, både ved Festspillene i Bergen 2007 og ved Salzburger Festspiele 2008. 6. juni 2009 holdt koret konsert på Bergen Jernbanestasjon i anledning Bergensbanens 100-årsjubileum. Konserten er det største selvstendige prosjektet i Vokalensemblet Skriks historie så langt, og ble blant annet støttet av Kulturminneåret 2009. SKRIK opptrer ofte sammen med diverse artister ved store og små anledninger. SKRIK sang for eksempel ved opningen av 750 års jubileet til Haakonshallen i Bergen, og ved statsbesøket til prins Charles og hertuginne Camilla den 21. mars 2012 Ensemblet har også hatt suksess ved flere korkonkurranser. Koret fikk plasseringer i Grieg International Choir Festival i 2005, 2007, 2009 og 2011. I oktober 2011 fikk ensemblet to 3.plasser i den internasjonale korkonkurransen In...Canto Sul Garda. I sakral klasse fikk ensemblet 27,39 poeng av 30 mulige. SKRIK er å finne på Interkultur sin "World ranking", og er rangert som nr. 98 på topp 1000 listen. Dirigenten. Ensemblets dirigent er Jon Flydal Blichfeldt. Han er utdannet cellist og kordirigent fra Griegakademiet i Bergen og Høgskolen i Tromsø. Nils J. Engelsen. Nils Ivar Johan Engelsen (født 29. juli 1914 i Tromsø, død 15. februar 1991) var en norsk baptistisk teolog og rektor for Baptistenes teologiske seminar på Stabekk. Biografi. Etter folkeskole arbeidet han flere år som handelsbetjent i Honningsvåg. Han ønsket å bli sjømann, men etter at han var blitt omvendt, kom han i 1937 til Oslo for å gå på bibelkurs. Deretter fortsatte han på Baptistenes Misjonsskole i 1938 – samtidig leste han til artium på kveldstid. Under andre verdenskrig studerte han teologi ved Universitetet i Oslo. Han ble cand.theol. i 1948. Deretter reiste han til USA for å studere videre, men allerede året etter ble han kalt tilbake til Oslo for å bli lærer på Baptistenes Misjonsskole, og i 1950 ble han rektor der. I 1970 tok han doktorgraden Yale-universitetet i USA på en avhandling om "Tungetale" etter to års studiepermisjon fra jobben ved Baptistenes teologiske seminar. Han var også foreleser på det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. I sitt minneord over Engelsen skriver generalsekretær Per J. Midteide: "«Hans død betyr avslutningen på en epoke i Det Norske Baptistsamfunns historie. Baptistsamfunnet har mistet sin fremste teolog, en av sine mest fargerike og inspirerende forkynnere og drivkraften bak byggingen av baptistenes senter på Stabekk. Kristen-Norge har mistet en markant personlighet og en fremragende økumen.»" Joshua Jackson. Joshua Carter Jackson (født 11. juni 1978 i Vancouver, British Columbia, Canada) er en canadisk-amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for sin rolle i TV-serien Dawson`s Creek som ble spilt inn mellom 1998 og 2003, fra en nyinnspilling av filmen Ocean's Eleven hvor han dukker opp i en pokerscene sammen med skuespillere som Brad Pitt, George Clooney, Topher Grace og flere andre. I 2000 var han også med som gjestestjerne i sesong 12 av TV-serien The Simpsons der han spilte en miljøverner som var forelsket i Lisa Simpson i episoden "Lisa the Tree Hugger". I 2005 flyttet Jackson til Storbritannia og fikk sin teaterdebut på West End-teateret i London. Stykket han var med i ble en viktig og populær suksess for ham og ble sendt nesten sammenhengende mellom februar og april samme år. Jackson spiller for tiden rollen som "Peter Bishop" i J.J. Abrams sin science fiction-serie Fringe. Manuset til denne serien ble skrevet av J. J. Abrams, Roberto Orci og Alex Kurtzman. Serien vises på Fox sitt TV-nettverk og er den nest høyeste rangerte nye forestillingen fra 2008-2009-sesongen etter CBS sin TV-serie The Mentalist. Rose Murphy. Rose Murphy (født 7. mai 1913 i Xenia, Ohio, USA – død 16. november 1989 i New York City, USA) var en amerikansk pianist og vokalist som er mest kjent for sangen "Busy Line". Hun var 78 år gammel da hun døde og selv om hun var gift 4 ganger fikk hun aldri noen barn og etterlot seg derfor ingen direkte etterkommere. Hun begynte sin musikalske karriere på slutten av 1930-tallet og oppnådde sterk popularitet både i USA og Storbritannia på slutten av 1940-tallet. Selv om hun er blitt en svært talentfull pianist er hun best kjent for hennes høye sangstil som inneholder flere lydeffekter. Fra 1950-tallet til 1980-tallet fortsatte Rose å spille på mange av det som er kjent som de beste og mest kjente klubbene i New York. Rieko Kanai. Rieko Kanai (født 4. november 1981) er en japansk skihopper. Hun debuterte internasjonalt med 7. plass (av 34 deltakere) i et FIS-renn (kvinnenes Hoppuke) i Rastbüchl 19. februar 2003. Hennes beste plassering i kontinentalcupen er 5. plass (av 22 deltakere) i normalbakken i Sapporo 9. mars 2007. Sammenlagt i kontinentalcupen ble hun nummer 20 i sesongen 2004-05. Hun ble sist av 6 deltakere i vinter-Universiaden i Seefeld i 2005. Derek Jacobi. Derek Jacobi (født 22. oktober 1938 i London, England) er en engelsk skuespiller og regissør. I likhet med Laurence Olivier bærer han æren av å holde to ridderskap, nemlig en dansk og et britisk. I 1980 fikk Jacobi en ledende rolle i BBC sin filmatiserte versjon av Hamlet og han debuterte på Broadway i teaterstykket "The Suicide". Samme året sluttet han seg til Royal Shakespeare Company. Fra 1982 til 1985 spilte han fire krevende roller samtidig: som Benedick i Shakespeare sitt "Much Ado About Nothing" som han vant en Tony award for. Karakteren Prospero i Stormen, i Peer Gynt og rollen som "Cyrano de Bergerac" som han fremførte på en turne rundt om i USA. Jacobi er åpent homofil, og i mars 2006, etter 27 år sammen inngikk han et partnerskap med sin ledsager Richard Clifford. Dette skjedde fire måneder etter at sivile partnerskap ble innført i Storbritannia. De bor nå sammen i en leilighet i Nord-London. Kortbaneløp på skøyter under Vinter-OL 2010 – 1000 meter menn. Mennenes 1000 meter i kortbaneløp på skøyter under Vinter-OL 2010 ble arrangert på Pacific Coliseum i Vancouver i Canada den 17. og 20. februar. Regjerende olympisk mester på distansen var Ahn Hyun-soo fra Sør-Korea. Kortbaneløp på skøyter under Vinter-OL 2010 – 1500 meter menn. Mennenes 1500 meter i kortbaneløp på skøyter under Vinter-OL 2010 ble arrangert på Pacific Coliseum i Vancouver i Canada den 13. februar. Regjerende olympisk mester på distansen var Ahn Hyun-soo fra Sør-Korea. Bjarne Eia. Bjarne Eia (født 23. mars 1923 i Våle, død 23. juli 2000) var en norsk offiser i Sjøforsvaret og politiker for Høyre. Eia var fra 1961 til 1973 vararepresentant for Vestfold på Stortinget. Eia deltok i andre verdenskrig og gjorde seg fortjent til en rekke krigsutmerkelser. I 1945 ble han sjøoffiser og tjenestegjorde deretter som offiser og sjef på Sjøforsvarets fartøyer. I årene 1956 til 1959 arbeidet han i Etiopia, der norsk ekspertise var engasjert for å bygge opp landets sjøforsvar. Eia var fra 1962 til 1965 inspektør for torpedokanonbåtene. Han tok utdanning i elektronikk, økonomi og folkerett og gikk i 1965 på Forsvarets høgskole. Eia tjenestegjorde i admiralstaben fra 1969 til 1972 og var deretter i Forsvarets overkommando. Eia blei 1972 forfremmet til kommandør. I 1977 ble han forsvarsattaché i London og Dublin, en postering han hadde til 1980. Han gikk da til Statsministerens kontor der han arbeidet med informasjonsberedskap. Eia avsluttet sin karriere som fylkesberedskapsleder for Vestfold fra 1982 til 1990, da han gikk av med pensjon. Eia var aktiv i politikken for Høyre på lokal-, fylkes- og landsplan. Han var medlem av Laksevåg kommunestyre i årene 1963 til 1965 og av Horten kommunestyre fra 1967 til 1969. Eia var formann i Horten Høyre 1967 til 1969 og i samme periode medlem av styret i Vestfold Høyre. Fra 1967 til 1969 var han fylkestingsrepresentant i Vestfold. I stortingsperiodene 1961 til 1965, 1965 til 1969 og 1969 til 1973 var Eia vararepresentant på Stortinget for Vestfold fylke. Utmerkelser. For sin krigsinnsats ble Eia dekorert med Krigsmedaljen, Deltakermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Av britene ble han dekorert med Atlantic Star med spenne, 1939–1945 Star, Italy Star og Defence Medal. Han ble senere tildelt Forsvarsmedaljen med tre stjerner og Sjøforsvarets vernedyktighetsmedalje. Eia ble utnevnt til kommandør av den etiopiske Keiser Menelik IIs orden. Kortbaneløp på skøyter under Vinter-OL 2010 – 1500 meter kvinner. Kvinnenes 1500 meter i kortbaneløp på skøyter under Vinter-OL 2010 ble arrangert på Pacific Coliseum i Vancouver i Canada den 20. februar. Regjerende olympisk mester på distansen var Jin Sun-yu fra Sør-Korea. Kineseren Zhou Yang vant gull i distansen. Kortbaneløp på skøyter under Vinter-OL 2010 – 3000 meter stafett kvinner. Kvinnenes 3000 meter stafett i kortbaneløp på skøyter under Vinter-OL 2010 ble arrangert på Pacific Coliseum i Vancouver i Canada den 24. februar. Regjerende olympisk mester på distansen var Sør-Korea. Etter en dramatisk og uventa diskvalifisering av det sørkoreanske laget, som kom først i mål, blei det kinesiske laget gullvinner i stafetten. Christian Albrecht Bluhme. Christian Albrecht Bluhme (født 27. desember 1794, død 16. desember 1866) var jurist og Danmarks statsminister i to perioder. Bakgrunn. Bluhme ble født i København 1794 som sønn av kommandør i sjøetaten Hans Emilius Bluhme og ektefelle født Topp fra Helsingør. Bluhme tok juridisk embetseksamen i 1816 og hadde deretter flere forskjellige verv og stillinger i årene som kom. Han var blant annet borgermester to forskjellige steder og på et senere tidspunkt direktør for Øresunds tollkammer (1850–1858). Politisk karriere. Bluhmes navn er tett knyttet til avløsningen av Øresundstollen hvor han var leder av forhandlingene for Danmark. Avtalen om avløsningen ble undertegnet i 1857. Forer-effekten. Forer-effekten (også kjent som Barnum-effekten etter sirkuskongen P.T. Barnums bemerkning om at «vi har noe for alle») er effekten som forklarer hvordan mennesker kan mene at høyst personlige beskrivelser basert på systemer som astrologi, spådom og enkelte typer personlighetstester har svært stor grad av nøyaktighet. Dette gjør den ved å påpeke at disse såkalte personlige beskrivelsene i virkeligheten er så vage og generelle at de kan passe en rekke ulike mennesker. Bakgrunnen for at de oppfattes som så treffende er at de tar utgangspunkt i noe som er felles for de absolutt fleste, samt at omgivelsene rundt, eller formen på beskrivelsene, gir en forventning om at den enkelte her skal få vite noe som angår nettopp denne. Forers eksperiment. "«Du har et stort behov for at mennesker skal like og beundre deg. Du har en tendens til å være selvkritisk. Du har en stor porsjon ledig kapasitet som du ennå ikke har dratt fordel av. Selv om du har enkelte svakheter i din personlighet, har du i all vesentlighet evnen til å kompensere for disse. Ditt ytre er disiplinert og underlagt stor selvkontroll, mens du i større grad bekymrer deg og er usikker innvendig. Til tider tviler du sterkt på om du har tatt de riktige beslutningene og gjort det som er riktig. Du foretrekker en viss grad av variasjon og blir lite tilfreds når du blir hemmet av begrensninger og bestemmelser. Du ser på deg selv som en selvstendig tenker og aksepterer ikke andres uttalelser uten tilfredsstillende bevis. Du har funnet ut at det ikke er lurt å være for direkte i utleveringen av seg selv i omgang med andre. Til tider er du utadvent, omgjengelig og sosial, mens du andre ganger er innadvendt, skeptisk og reservert. Enkelte av dine ønsker kan være ganske urealistiske. Sikkerhet er et av dine store mål i livet.» Karaktersnittet på tilbakemeldingen var 4,26, noe som i stor grad understøtter påstanden om at en slik effekt eksisterer. Forer-effekten, eller «Barnum-effekten», blir også beskrevet i boken «Rett person på rett plass» av Espen Skorstad (Gyldendal Akademisk, 2008), i forbindelse med tilbakemelding på personlighetstester. Kortbaneløp på skøyter under Vinter-OL 2010 – 5000 meter stafett menn. Mennenes 5000 meter stafett i kortbaneløp på skøyter under Vinter-OL 2010 ble arrangert på Pacific Coliseum i Vancouver i Canada den 24. februar. Regjerende olympisk mester på distansen var Sør-Korea. Regjeringen Bluhme I. Regjeringen Bluhme I var Danmarks regjering 27. januar 1852 – 21. april 1853. Ble også kalt januarministeriet. Endring: 3. juni 1852 Freestyle under Vinter-OL 2010 – Kulekjøring menn. Kulekjøring for menn under Vinter-OL 2010 i Vancouver, Canada fant sted februar den 14. på Cypress Bowl Ski Area. Denne øvelsen skaffet Canada sin første gullmedalje som vertsland for de olympiske leker, og den første sølvmedaljen for Australia i en øvelse under Vinter-OL. Lee Ki-ho. Lee Ki-ho (født 17. august 1984) er en sørkoreansk skøyteløper som deltok i hurtigløp under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i øvelsen 1000 meter menn. Han endte på 36. plass. Mun Jun. Mun Jun (født 14. juli 1982) er en sørkoreansk skøyteløper som deltok i hurtigløp under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i øvelsene 500 meter herrer og 1000 meter herrer. Han endte på 19. og 18. plass. Han har tidligere deltatt i Vinter-OL 2002 og Vinter-OL 2006. Mo Tae-bum. Mo Tae-bum (hangul: 모태범, hanja: 牟太釩, født 15. februar 1989 i Seoul) er en sørkoreansk skøyteløper. Han fikk sitt store gjennombrudd under OL 2010 i Vancouver i Canada, der han tok gull på 500 meter, sølv på 1000 meter og ble nummer fem på 1500 meter. Basarbovski kloster. Basarbovski klosterBasarbovski kloster (bulgarsk: Басарбовски манастир) også kalt "klosteret til den hellige Dimitar Basarbovo" er et bulgarsk-ortodoks klippekloster i nærheten av byen Ruse i Ruse oblast nordøst i Bulgaria. Det er det eneste klippekloster i Bulgaria som er i drift. Klosteret ligger i nærheten av landsbyen Basarbovo. Like ved klosteret renner elven Rusenski Lom i nordlig retning mot Donau. Historie og sagn. Det eldste skriftlige dokument hvor klosteret nevnes er et osmansk skatteregister fra det 15. århundret. "Dimitar fra Basarbovo" var sauegjeter og levde som munk i et av klosterets huler i fjellet. Dimitar ble tatt av elven og døde i 1685 og ble gjort til helgen etter sin død. Ifølge sagnet viste han seg for en ung og blind pike mens hun sov. Han fortalt hvem han var og ga henne synet tilbake. Som bevis for dette fortalte han henne også hvor hans jordiske levninger kunne finnes, nemlig ved elven hvor klosterkirken er i dag. Kilde. "Felsenkloster "Hl. Dimitrii Bassarbovski"," brosjyre utarbeidet av abbed Archimandrit Emilian, Computer-Sats Verlagshaus PARNAS, 2007. Lee Jong-woo. Lee Jong-woo (født 7. juli 1985 i Florida i USA) er en sørkoreansk skøyteløper som deltok i hurtigløp under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i øvelsene 1500 meter herrer og lagtempo. Ha Hong-sun. Ha Hong-sun (født 1. juni 1991 i Seoul) er en sørkoreansk skøyteløper som deltok i hurtigløp under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i øvelsene 1500 meter herrer og lagtempo. C.F. Hansen (politiker). Christian Frederik Hansen (født 29. november 1788, død 22. juni 1873), var en dansk jurist, offiser og politike. Øivind Schau. Øivind Schau (30. oktober 1914 i Sandefjord, død 13. april 2005) var en norsk offiser i Sjøforsvaret. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse. Andre verdenskrig. Schau gikk Sjøkrigsskolen og ble sjøoffiser i 1938. Ved utbruddet av andre verdenskrig tjenestegjorde han som nestkommanderende på torpedobåten «Stegg», som ble satt inn i nøytralitetsvakt. Han kom raskt over til Storbritannia, der han gjorde tjeneste på de norske motortorpedobåtene. Schau var den første norske offiser som heiste norsk orlogsflagg på en av marinens MTBer i Storbritannia. Schau gjorde seg raskt bemerket i tjeneste og var blant de første norske militære som i statsråd 19. juni 1942 ble tildelt Krigskorset med sverd. Løytnant Schau ble hedret med utmerkelsen «For dyktig ledelse av sitt fartøy – M.T.B. 5 – under operasjoner i den Engelske kanal sommeren og høsten 1940 og for ypperlig utnyttelse av sitt fartøy og mannskap under nedskytning av fly 27.7.1941.» Schau tjenestegjorde også som på batterisjef på jagerne «St. Albans» og «Stord». Under landgangen i Normandie 6. juni 1944 tjenestegjorde han på den nye norske jageren «Svenner», som ble senket av en tysk torpedo. Schau var blant de overlevende og fortsatte sin tjeneste krigen ut. Etter krigen. Schau fortsatte etter krigen sin tjeneste i Sjøforsvaret. Han var sekretær for Forsvarskommisjonen av 1946. Fra 1955 til 1956 gikk Schau på Forsvarets høgskole. Han var blant sjef for Kysteskadren i 1968, ble sjef for skolesenteret KNM «Tordenskjold» i 1971, var sjef for Sjøstridskreftene i Nord-Norge og var fra 1974 til 1977 sjef for Sjømilitære korps. Schau ble kapteinløytnant i 1946, orlogskaptein i 1949, kommandørkaptein i 1954 og kommandør i 1962. Etter at han gikk ut av tjenesten i Forsvaret, var Schau i ni år bestyrer for skoleskipet «Christian Radich». Utmerkelser. Schau ble tildelt en rekke utmerkelser for sin krigsinnsats. I tillegg til Krigskorset med sverd ble han tildelt Krigsmedaljen, Deltakermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Av britene ble han hedret med 1939–1945 Star, Africa Star, Atlantic Star med rosett, France and Germany Star og Defence Medal. The Twilight Saga – New Moon. "The Twilight Saga – New Moon" er en amerikansk romantisk fantasyfilm fra 2009 regissert av Chris Weitz. Filmen er en adaptasjon av romanen Under en ny måne skrevet av Stephenie Meyer og er en oppfølger til filmen "Twilight – Evighetens kyss" fra 2008. Filmens hovedroller spilles av Kristen Stewart, Robert Pattinson og Taylor Lautner, som gjentar rollene sine fra den første filmen som henholdsvis Bella Swan, Edward Cullen og Jacob Black. Filmstudioet Summit Entertainment ga tillatelse til å filme "New Moon" i slutten av november 2009 som følge av forløperens suksess. Innspilling av filmen begynte i Vancouver i mars 2009 og i Montepulciano i Italia i slutten av mai 2009. "The Twilight Saga – New Moon" hadde verdenspremiere 20. november 2009. I USA omsatte filmen for 72,7 millioner dollar på åpningsdagen og tjente inn 142,8 millioner dollar i løpet av åpningshelgen, noe som gjør filmen til den tredje mest innbringende åpningshelgen i historien i USA. Filmen ble godt mottatt av fans, men fikk dårlig omtale fra kritikere. Court of St. James's. Court of St. James's (norsk: "St. James' hoff") er den offisielle betegnelsen for det britiske kongelige hoffet. Navnet kommer fra St. James's Palace. Det er til Court of St. James's utenlandske ambassadører til Storbritannia akkrediteres. Ambassadører overrekker ved tiltredelse sine akkrediteringshandlinger til den britiske monarken. Regjeringen Ørsted. Regjeringen Ørsted var Danmarks regjering 21. april 1853 – 12. desember 1854. Endring: 29. april 1854 Tel Arad. Flyfoto av byen og festningen. Tel Arad (hebraisk תל ערד‎), eller 'gamle' Arad, er lokalisert vest for Dødehavet, omtrent 10 km vest for dagens Arad i et område som er omgitt av fjellrygger kjent som Arad Becken. Stedet er delt inn i en lavere by og en åshøyde som har den eneste noensinne «Huset til Jahve» som er funnet i landet Israel. Den lavere byen og åshøyden. Fra arbeidet med restaureringen av murene ved Tel Arad Det lavereliggende området har først blitt bosatt så langt tilbake som kobberalderen, en gang for rundt 4000 år f.Kr. Utgravninger på stedet har avdekket en omfattende kanaanittisk bosetning som var i bruk fram til rundt år 2650 f.Kr. Stedet synes deretter å ha vært forlatt i over 1500 år inntil det ble bosatt på nytt i den israelittiske tiden fra 1000-tallet f.Kr. og framover ("se Jødisk historie"), opprinnelig som en stykke land som ikke var innmuret, men anmerket som et offisielt eller hellig besittelse på åsryggen, og senere som en garnisonsby kjent som «citadellet» eller «festningen». Festningen og helligdommen ble reist på omtrent den tiden da kong David og kong Salomo regjerte i de forente kongedømmene Israel og Judea. Gjenstander som er funnet innenfor helligdommen i festningen er hovedsakelig rester av ofringer som olje, vin, hvete, og lignende som har blitt brakt dit av tallrike mennesker under Davids og Salomos tid og i årene under de senere jødiske kongene inntil kongedømmene ble veltet av babylonernes invasjon på slutten av 500-tallet f.Kr. I persisk, makkabensk tid, romersk og tidlig muslimsk tid fortsatte de lokale bosetterne å frakte gjenstander og ofringer til de hellige stedet på åshøyden. Markører av disse religiøse oldtidstjenestene fra jødene har blitt værende inntil våre dager ved at det ble avdekket knust keramikk over hele området. I løpet av regimene til kongene av Judea var festningen i perioder befestet, omgjort og bygget ut inntil den ble endelig ødelagt en gang mellom år 597 f.Kr. og 577 f.Kr. da Jerusalem var under beleiring av den babylonske hersker Nebukadnesar II. Blant de mest fascinerende gjenstandene som er blitt avdekket fra denne tiden er "ostraca", keramikk med inskripsjoner, fra midten av 600-tallet f.Kr. som referer til denne citadellet som «Huset til Jahve» (bibelsk begrep, se eksempelvis "Andre Mosebok"). Beboelse av Tel Arad og den øvre festningen ble ikke avsluttet med den babylonske beleiringen. Faktisk i løpet av den persiske tiden på 400- og 300-tallet f.Kr. har bortimot et hundre "ostraca" og annen keramikk blitt skrevet på i arameisk og var hovedsakelig redegjørelser og meddelelser fra de lokale som brakte med seg olje, vin, hvete og lignende til helligdommen. Således har flere citadeller blitt bygget på hverandre og eksisterte inn i hellenistisk og romersk tid. Herodes den store bygget ut den nedre byen med den hensikt å få bygget et større brødbakeri der. Stedet varte fram til romerne ødela Jerusalem og mange jøder flyktet fra det landet som deres hellige skrifter hadde fortalt at Gud hadde gitt dem. Beboerne ved stedet synes helt fordrevet ved år 135 e.Kr. Tel Arad lå deretter i ruiner i rundt 500 år inntil den islamske perioden hvor det tidligere citadellet ble bygget om og omformet av noen muslimske klanfolk i området. Denne perioden varte i rundt 200 år fram til rundt år 861 da den sentrale autoriteten brøt sammen, noe som førte til en tid med utstrakt uro og opprør. Citadellet ble ødelagt og siden ble det ikke bygget nye strukturer på stedet. Helligdommen på Arad. Tempelet ved Arad ble avdekket av arkeologen Yohanan Aharoni i 1962 som tilbrakte resten av sitt liv på å undersøke og gruble over stedets mysterier, og døde her på midten av 1970-tallet. Det imponerende tempelet er det eneste jødiske tempelet som hittil er avdekket av arkeologene. Røkelsealterne og to «stående steiner» kan ha vært dedikert til Jahve og Asjera, sistnevnte er en eldre semittisk modergudinne som blir nevnt flere steder i "Bibelen", blant annet i "Jeremias bok". En inskripsjon funnet ved stedet av Aharoni nevner et «hus for Jahve», noe som den amerikanske arkeologen William G. Dever mener kan referer til tempelet ved Arad eller tempelet i Jerusalem. Den nedre bosetningen og den øvre israelittiske citadellet er i dag en del av Tel Arads nasjonalpark som har begynt prosjekter for å restituere murene på begge steder. Fark (album). "Fark" er et musikkalbum utgitt av Fark i oktober 1997. Albumet ble produsert av Terje Tranaas. Unge funksjonshemmede. Unge funksjonshemmede (tidligere Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons Ungdom, FFOU) er et samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge. Organisasjonen ble stiftet i 1980 og har i dag 30 medlemsorganisasjoner. Til sammen har disse rundt 25 000 medlemmer. Unge funksjonshemmede er den største paraplyorganisasjonen av helserelaterte ungdomsorganisasjoner i Norge. Unge funksjonshemmede samarbeider med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), som er den største paraplyorganisasjonen for funksjonshemmede og kronisk syke. Formål. Unge funksjonshemmedes formål er å sikre deltagelse og samfunnsmessig likestilling for ungdom med funksjonshemninger og kronisk sykdom. Mads Buer. Mads Buer (født 8. august 1973) er en norsk skuespiller og er dukkespiller i NRK og styrer Kuraffen i Barne-TV. Han spilte Snerting Dal i den aller siste Brødrene Dal-serien, Brødrene Dal og mysteriet om Karl XIIs gamasjer, som ble vist på NRK på våren 2005. Mánáid-TV. Mánáid-TV er en barne-TV på samisk som sendes på kanalen NRK Super. Mánáid-TV startet i 1991, og sendes fra NRK Karasjok. Både språk, omgivelser og tema er knyttet til samisk kultur. Asbjørn Øksendal. Asbjørn Øksendal (født 4. august 1922) er en norsk bokhandler og forfatter fra Trondheim. Øksendal har skrevet flere bøker om norsk okkupasjonshistorie, spesielt okkupasjonshistorie fra Trøndelag og historiske romaner fra norsk vikingtid. 4. divisjon fotball for herrer (Buskerud). 4. divisjon fotball for herrer (Buskerud) er en regionalliga i fotball under Buskerud Fotballkrets. Mange lag fra Drammens-distriktet deltar vanligvis i serien, i tillegg til klubber fra Kongsberg-traktene, Hallingdal og Ringerike. Regjerende mester er Drammen Fotballklubb. 2009. Drammen FK 2 rykket ikke opp på grunn av at A-laget rykket ned fra 2. til 3. divisjon. Eksterne lenker. Buskerud Jahn Teigens beste (Litt av historien). "Jahn Teigens beste (Litt av historien)" er en samleplate av Jahn Teigen, utgitt i 1993 Adrian Tollefsen. Adrian Wilhelm Kjølø Tollefsen (født 1987) er generalsekretær i Mental Helse Ungdom. Tollefsen er også president i Nordic Association of Youth with Disabilities. Tollefsen er tidligere styreleder i Unge Funksjonshemmede og medlem av hovedstyret til FFO. Tollefsen er nå leder av kontrollkomiteen i Unge funksjonshemmede. Tollefsen er utdannet siviløkonom og kommer fra Hokksund i Buskerud. Tollefsen sitter i formannskapet og kommunestyret i Øvre Eiker kommune for partiet Venstre. Typologi (teologi). Oppstigning fra Speculum Humanae Salvationis ca. 1430. Typologi (fra gresk "typos" «form», «mønster», «preg» + "logos" «ord», på latin "figura") er i kristen teologi og bibelsk "exeges" (forklaring) læren om overensstemmelser mellom "Det gamle testamente" og "Det nye testamente". Tanken er at Gud lot hendelser i "Det gamle testamente" skje på et slikt vis at de var forutsigelser for hva som kom til å skje med Jesus Kristus. Typologi er således en form for profeti i handling. Begrepet er i slekt med erstatningsteologi som ser Guds forhold til de kristne som enten er «erstatningen» eller «oppfyllelsen» eller «fullføringen» av det løfte som Gud ga jødene (eller israelittene). Teorien begynte med de tidlige kristne, som selv var jøder, men fikk størst utbredelse under høymiddelalderen, og fortsatte deretter å være populær, særlig i kalvinismen etter den protestantiske reformasjonen, men har i senere perioder fått mindre uthevelse. Læren om typologien hevder at hendelser "Det gamle testamente" eller utsagn er «typer» som danner mønstre av aspekter av Jesus og hans åpenbaring, og som kan oppfattes som «antityper» til hver type. De tidlige kristne i sin betraktning av "Det gamle testamente" hadde behov for å avgjøre dens rolle og hensikt for dem, gitt at den kristne åpenbaring og «den nye pakten» kunne bli betraktet som erstattet, og mange spesifikke bibelske regler og krav som i bøker som i "Tredje Mosebok" ble ikke lenger fulgt. Jesus selv anvendte dette synet. Han sier eksempelvis at han må opphøyes (det vil si på korset), på samme måte som Moses opphøyde stålormen i ørkenen.; og at han må være jordens indre (være død) i tre dager og tre netter på samme måte som Jona var i den store fiskens buk i tre dager og tre netter. Typologien var således viktig for den tidlige kirkens forsøk på å forstå hvem Jesus var og hva han hadde gjort. Den fikk dermed også en betydning for teologien i historien. Typologi er også en teori "om" historie, ved å se hele historien til det jødiske og kristne folk som formet av Gud, med hendelser innenfor fortellingen som skjedde som symboler for senere hendelser – i denne rollen er Gud ofte sammenlignet med en forfatter som benyttet faktiske hendelser istedenfor fiksjon for å forme sin fortelling. Martin Kaasgaard Nielsen. Martin Kaasgaard Nielsen (født 1980) har siden 2008 vært generalsekretær i Unge funksjonshemmede, paraplyorganisasjonen for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner. Han har tidligere vært generalsekretær for Studenterrådet ved og. Han er utdannet master i Kommunikation og erhvervsstudier fra Roskilde Universitet (RUC), Danmark. No More Tears. "No More Tears" er et heavy metal-musikkalbum og det sjette studioalbumet til Ozzy Osbourne. Albumet ble utgitt 17. september 1991, og en ny-utgivelse kom i 2002 med to bonusspor. Albumet nådde en 17. plass på den britiske albumlisten, og en 7. plass på den amerikanske Billboard-albumlisten. Fire av sporene er skrevet av Lemmy Kilmister, vokalist i det legendariske Motörhead. Albumet solgte til fire ganger platinaplate (fire millioner album) i USA 30. mai 2000, og til dobbel platinaplate (200 000 album) i Canada 21. juli 1992. Hayley Wickenheiser. Hayley Wickenheiser (født 12. august 1978) er en kvinnelig ishockeyspiller fra Canada. Hun har deltatt for Canada under Vinter-OL tre ganger. Hun har også spilt softball på et høyt nivå, og representerte for Canada under Sommer-OL 2000. Under Vinter-OL på hjemmebane i 2010 fikk Wickenheiser avlegge Den olympiske ed på vegner av utøverne. Wickenheiser ble i 2011 utnevnt til offiser av Canadaordenen. The Producers. "The Producers" er en musikal lagd av Mel Brooks and Thomas Meehan fra Brooks' film fra 1968 med samme navn, med sangtekster av Brooks, og musikk av Brooks og Glen Kelly. Den originale forestillingen åpnet på Brodway 19. april 2001, med Nathan Lane og Matthew Broderick, og hadde 2 502 forestillinger, og vant rekordslående 12 Tony Awards. Suksessen la grunnlaget for en Londonoppsetning, som gikk i 3 år, mange forestillinger internasjonalt og en filmversjon i 2005. Bakgrunn. David Geffen overtalte Mel Brooks til å lage filmen som en teatermusikal. Da Brooks møtte Jerry Herman for å diskutere om et samarbeid, nektet Herman, og fortalte ham at han skulle gjøre jobben selv, siden han var en glimrende sangforfatter. Brooks spurte så ]Thomas Meehan om å bli med på å skrive boken som skal bli brukt for å spille på en scene. Brooks overtalte Mike Ockrent og hans kone Susan Stroman til å bli med i produksjonslaget som regissør og koreograf. Etter Ockrents død 2. desember i 199?, sa Stroman seg enig i å fortsette som både regissør og koreograf. Det siste suppleringen av laget var Glen Kelly som musikalske arrangør. Karakterer og opprinnelige skuespillere. Broadwayerstatninger inkluderte Henry Goodman og Steven Weber som tok over Lane og Brodricks tidligere roller, og tapet av de originale stjernene hadde en dempene effekt på suksessen til forestillingen, som førte til at Lane og Broderick kom tilbake i en ekstra periode, fra 30. desember 2003 fram til 4. april 2004. Andre "Max" skuespillere var Tony Danza, John Treacy, Richard Kind, Brad Oscar, og Lewis J. Stadlen. Andre "Leo" skuespillere var Roger Bart, Hunter Foster and Alan Ruck. Regjeringen Bang. Regjeringen Bang var Danmarks regjering 12. desember 1854 – 18. oktober 1856. Endringer: 13. desember 1854, 15. januar 1855, 12. oktober 1855, 16. oktober 1855, 18. februar 1856, 25. mai 1856, 4. juni 1856, 18. juni 1856 Tumormarkør. En tumormarkør er en substans som produseres av en svulst og som kan påvises i blod-, urin- og vevsprøver. Den kan dermed bidra til utredning av enkelte krefttyper ved måling av konsentrasjonen av det aktuelle stoffet i serum (blodet). Resultat av måling av mengde av tumormarkører i blodet benyttes som suppliment for å kartlegge kreft, men også for å kontrollere effekten av behandlingen hos mennesker som har eller er under behandling for påviste kreftformer. Ikke kreftspesifike. De forskjellige stoffene (eks proteiner) som benyttes som tumormarkører er ikke nødvendigvis stoffer hvor som det vil være forventet å være fraværende hos en frisk voksen person, dette betyr at det ikke med nødvendighet er tilstedeværelsen men derimot urimelig forhøyede verdier av stoffet som befinner seg i blodet som danner grunnlag for utfall av en slik prøve. Tumormarkører kan ikke alene benyttes til å stille en kreftdiagnose, dette skyldes at følsomheten/mengden av det aktuelle stoffet kan være forhøyet uten at dette betyr at pasienten har kreft, videre kan man ikke utelukke kreft til tross for "normalt" resultat da tumormarkører ikke er å regne som kreftspesifike og derfor ikke nødvendigvis trenger å produsere de aktuelle stoffene. Typer tumormarkører. Listen viser hyppige og typer av tumormarkører som er mest utbredt, listen er derfor ikke komplett. Regjeringen Andræ. Regjeringen Andræ var Danmarks regjering 18. oktober 1856 – 13. mai 1857. Endringer: 17. april 1857 Hans Blom. Hans Blom (født 15. november 1819 i Gjerpen, død 7. februar 1881 i samme bygd) var en norsk pedagog og rektor ved den høyere skolen i Tromsø. Han regnes som grunnleggeren av slavistikken i Norge. Liv. Hans Blom tilhørte den såkalte slekten "Blom fra Skien", og var onkel til maleren Erik Werenskiold. Hans Blom ble "cand. philol." i 1844 og "cand. theol." i 1848, men slo inn på en karriere i skolen. I 1849 ble han utnevnt til rektor ved Tromsø høyere skole, og giftet seg inn i en av byens kjøpmannsfamilier. Her kom han i forbindelse med russere og fikk interesse for russisk språk og kultur. I 1863 ble han forflyttet til skolen i Fredrikshald, og ble etterfulgt som rektor i Tromsø av senere statsminister Johannes Steen. Arbeid. I 1870 fikk Blom et stipend for å gjennomføre en studiereise til St. Petersburg. Han utga i 1876 den første russiske grammatikken på norsk, "Russisk Sproglære". Blom var også den første som oversatte russisk litteratur til norsk, nemlig Pusjkins «Peter den Stores Morian» i "Norsk Folkeblad" (1867), og dikt og noveller av Pusjkin av Lermontov i L. K. Daas tidsskrift "Tids-Tavler" (1873). Han utga dessuten "Meddelelser fra den russiske Kirke", som dels er en beskrivelse av kirkebygningene i Kreml, dels en beskrivelse av de gammeltroende. Blom skrev også lærebøker i fransk. Vitalij Davydov. Vitalij Semjonovitsj Davydov (russisk: Виталий Семёнович Давыдов; født 1. april 1939 i Moskva) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck, 1968 i Grenoble og 1972 i Sapporo. Davydov ble olympisk mester tre ganger og verdensmester ni ganger. Han spilte 178 kamper på Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret åtte mål. Han spilte på klubblaget HC Dynamo Moskva. Michel Verrault. Michel Verrault er en canadisk dommer for Kortbaneløp på skøyter fra Lac Beauport i Quebec. Han avla Den olympiske ed på veger av dommere og funsjonærer under Vinter-OL 2010 i Vancouver, etter at ishockeyspilleren Hayley Wickenheiser avla utøvernes ed. Verrault har vært funsjonær under fire tidligere olympiske leker, blant annet under de forrige Vinter-OL i Canada, Calgary 1988. Undergang. "Undergang" er en skrevet av og ble utgitt i 2008 av forlag. Francesco Maria Grimaldi. Francesco Maria Grimaldi (født 2. april 1618 i Bologna i Italia, død 28. desember 1663) var en italiensk jesuitt, matematiker og fysiker. Han beskrev blant annet lysets bøyning. Han er kjent for sitt samarbeid med Giovanni Battista Riccioli i hans forskning, både innen selenografien og forskningen innen fritt fall. Kim Yu-lim. Kim Yu-lim (født 3. februar 1990) er en sørkoreansk skøyteløper som deltok i hurtigløp under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i øvelsen 1000 meter damer. Hun fullførte ikke konkurransen. Kim deltok også i hurtigløp i Vinter-OL 2006 i Torino, Italia, og endte på 20. plass på 500 meter og 28. plass på 1000 mmeter. Lee Bo-ra. Lee Bo-ra (født 16. august 1986) er en sørkoreansk skøyteløper som deltok i hurtigløp under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i øvelsen 1000 meter damer, der hun endte på 26. plass. Lee har konkurrert internasjonalt siden 2002 og deltok i hurtigløp i Vinter-OL 2006 i Torino, Italia, og endte på 25. plass på 500m og 34. plass på 1000m. Dominique Taboga. Dominique Taboga (født 6. november 1982) er en østerriksk fotballspiller som spiller for den norske eliteserieklubben Tromsø IL, men som er utleid til Kapfenberger SV. I 2009 skrev Taboga under for Tromsø IL etter å ha imponert på prøvespill for klubben. Taboga har tidligere spilt for DSV Leoben og Kapfenberger SV. Carl Ploug. Carl Parmo Ploug (født 29. oktober 1813 i Kolding, død 27. oktober 1894) var en dansk dikter, redaktør og politiker. Plou ble medarbeider i det nasjonalliberale bladet "Fædrelandet" i 1839 og redaktør i 1841, en post han beholdt til 1881. Carl Ploug var medlem av den grunnlovgivende riksforsamlingen i 1848, medlem av Folketinget 1853 – 1857 og nesten uavbrutt fra 1859 – 1890, medlem av Landstinget. Carl Ploug diktet gjennom det meste av livet. Rutpela maculata. "Rutpela maculata" er en av blomsterbukkene (Lepturinae), en bille som tilhører trebukkene (Cerambycidae). Utbredelse. "Rutpela maculata" har en utbredelse bare lengst sør i Norge. Men finnes på egnede lune lokaliteter helt nord til Trøndelag. Den mangler nord på østlandet (Hedmark og Oppland). Den finnes sørover i Europa, I Tyrkia og noe østover i Asia, inn i Russland. Utseende. "Rutpela maculata" er mellom 14 og 20 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen blir smalere bakover. De har lange, kraftige antenner, med en smal gul ring for hvert ledd. De har gule dekkvinger med mørke flekker. Flekkene kan variere i størrelse slik at det kan være nesten helt svarte eller nesten helt gule biller. De gul- og svarte dekkvingene er grove etterligninger av veps, noe som nok gir dem en viss beskyttelse mot fugler. Brystpartiet er svart. Beina er gule med svarte parti. Baklårene er svarte ytterst. Levevis. "Rutpela maculata" har larver som lever i levende eller død ved av løvtrær, som bjørk eller eik. De voksne (imago) finnes i juli og august, de er varmeelskende og oppsøker gjerne åpne blomster, særlig i skjermplantefamilien og rosefamilien på jakt etter nektar og pollen. Systematisk inndeling. Slektsnamnet "Rutpela" har vist seg vanskelig å tolke, men en tolking trengs egentlig ikke. "Rutpela" er "Leptura" stavet baklengs (begynn med den nestsiste bokstaven). Audun Grønvold. Audun Grønvold (født 28. februar 1976) er en norsk freestyleutøver. Han drev med alpint fram til 2004, og har NM-gull i utfor fra 2003 og 2004. Han begynte med freestyle i sesongen 2004/05, og fikk VM-bronse i 2007 og seier i World cup samme år. Under vinter-OL 2010 tok Audun bronse i fristilgrenen skicross. Alain Poher. Alain Poher (født 17. april 1909 i Ablon-sur-Seine, død 9. desember 1996 i Paris) var en fransk politiker. Viktor Kuzkin. Viktor Grigorjevitsj Kuzkin (russisk: Виктор Григорьевич Кузькин; født 6. juli 1940 i Moskva, død 24. juni 2008 i Sotsji) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck, 1968 i Grenoble og 1972 i Sapporo. Kuzkin spilte på Sovjetunionens herrelandslag i ishockey 1963 til 1972. Han ble olympisk mester tre ganger og verdensmester åtte ganger. Han spilte 173 landskaper og scoret 19 mål for Sovjetunionen. Kuzkin spilte for klubben CSKA Moskva 1958-1976 og ble sovjetisk mester tretten ganger. Han spilte 530 kamper for klubben og scoret 71 mål. Dansk Oversætterforbunds Ærespris. Dansk Oversætterforbunds Ærespris deles normalt ut i februar hvert år. Medlemmer av Dansk Forfatterforenings Oversættergruppe har innstillingsrett. Prisen, som ble innstiftet i, tildeles «en oversettelse, som ved fremragende gjengivelse av et eller flere betydelige utenlandske verk har beriket dansk litteratur». Ahn Jee-min. Ahn Jee-min (født 29. april 1992 i Seoul) er en sørkoreansk skøyteløper som deltok i hurtigløp under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i øvelsen 500 meter damer. Hun endte på 31. plass. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL (ved 1 konkurranser) Sprint-VM på skøyter (deltatt 1 gang) Asiamesterskapet på skøyter, enkeltdistanser for damer (deltatt i ett mesterskap ved 3 konkurranser) Junior-VM på skøyter deltatt i 2 VM (ved 11 konkurranser) Oh Min-ji. Oh Min-ji (født 29. mars 1985) er en sørkoreansk skøyteløper som deltok i hurtigløp under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i øvelsen 500 meter damer. Hun endte på 32. plass. Dybbøl mølle. Dybbøl mølle ligger på Dybbøl Banke ved Dybbøl i Sønderjylland i Danmark. Dybbøl mølle er et av de sterkeste danske nasjonale symboler. Møllen ligger ved Dybbøl skanser, er bygget i 1744 og malte korn inntil 1990. Under kampene ved Dybbøl 7.-18. april 1864, under Andre slesvigske krig ble møllen skutt i stykker, men ble gjenoppbygget kort tid etter. Den har blitt et symbol på dansk tapperhet og en del av skansene er rekonstruert i forbindelse med et historiesenter som forteller om kampene. Dybbøl mølle gjennomgikk en totalrenovering i 2009. America's Best Dance Crew (sesong 5). "America's Best Dance Crew", som ofte er kortet ned til "ABDC", er et amerikansk tv-show der dansegrupper konkurrerer om å bli USAs beste dansegruppe. Showet er produsert av "American Idol"-dommer Randy Jackson. ABDC sendes på MTV. Programleder er tidligere tenor-skuespiller Mario Lopez, og bak-scenen-korrespondant er Layla Kayleigh. Dommere er hip-hop-artist og danser Lil Mama, 'N Sync-medlem JC Chasez og r&b-sanger Omarion. Sesong 5 hadde premiere 28. januar 2010 med 15 grupper på The Regionals. Deretter var det 9 grupper igjen som kjempet om å bli den beste gruppen. Auditions. Auditions for sesong 5 ble holdt i Atlanta, Houston, Denver, Los Angeles, Boston og New York der disse 15 gruppene ble utvalgt og delt inn i grupper. 3 grupper fra hver region gikk videre, mens de 2 andre fra regionen ikke gikk videre. Episode 1 - Regionals: South. 5 grupper fra sørlige USA ble utvalgt til The Regionals, og fremførte et nummer til en sang selvvalgt. Dommerne reddet først de to beste gruppene. Så måtte de tre nederste i en battle der de danset 30 sekunder hver. Vinneren av battlen kom videre til The Nationals, sammen med de andre to crewene dommerne utvalgte. Episode 2 - Regionals: East Coast. 5 grupper fra østlige USA ble utvalgt til The Regionals, og fremførte et nummer til en sang selvvalgt. Dommerne reddet først de to beste gruppene. Så måtte de tre nederste i en battle der de danset 30 sekunder hver. Vinneren av battlen kom videre til The Nationals, sammen med de andre to crewene dommerne utvalgte. Episode 3 - Regionals: West Coast. 5 grupper fra vestlige USA ble utvalgt til The Regionals, og fremførte et nummer til en sang selvvalgt. Dommerne reddet først de to beste gruppene. Så måtte de tre nederste i en battle der de danset 30 sekunder hver til «Showdown» av Black Eyed Peas. Vinneren av battlen kom videre til The Nationals, sammen med de andre to crewene dommerne utvalgte. Uke 1: Toppelisten-utfordringen. Chart Topper Challenge går ut på at gruppene velger en sang som er blant de på toppelisten for øyeblikket de vil bruke. De ni gruppene ble delt opp i 3 puljer etter deres regioner. Deretter valgte dommerne den dårligste fra hver region, som måtte gå inn i "Sudden Death" og battle mot de andre gruppene i Sudden Death til «TiK ToK» av Kesha. Dommerne valgte deretter den dårligste gruppen i Sudden Death, som måtte forlate konkurransen. Uke 2: Musikkvideo-utfordringen. I Music Video Challenge får alle gruppene en musikkvideo med en dansesekvens i, som de må bruke i nummeret sitt. Publikum stemte forrige uke. Mellom de to gruppene som fikk færrest stemmer, valgte dommerne hvem som måtte forlate konkurransen. Dette skjer hver uke framover. Uke 3: Lady Gaga-utfordringen. Gruppene måtte danse til sanger av Lady Gaga, og måtte hente koreografi, stil, trinn og bevegelser fra hennes musikkvideoer. Grunnet problemer med stemmene, ble ingen grupper eliminert denne uken. To grupper ble eliminert uken etter. På slutten av sendingen valgte dommerne en favorittgruppe som ikke skulle bli eliminert den neste uken, og da valgte de Blueprint Cru. Uke 4: Disko-utfordringen. I Disco Challenge får alle gruppene en 70-talls diskosang de må danse til, og oppdatere nummeret med et gammeldags dansetrinn. Uke 5: Usher-utfordringen. Gruppene må danse til sanger av Usher, og må hente koreografi, stil, trinn og bevegelser fra hans musikkvideoer. Gruppene fikk også en spesiell utfordring de måtte importere i nummeret, som de fikk høre av Usher. Uke 6: Magi-utfordringen. Magic Challenge går ut på at gruppene må lage en sinnssyk illusjon mens de fremfører nummeret sitt. Sendingen åpnet med et fellesnummer koreografert av Rosero McCoy, Tabitha og Napoleon D'umo. Uke 7: Hiphopnasjon-utfordringen. I Hip Hop Nation Challenge må gruppene danse dansestiler fra nasjoner i USA. Alle gruppene danser til samme sanger. Spesielle gjester fra tidligere sesonger kom og hjalp dem med å lære stilene. Denne uken mixet Swizz Beatz sangene, i stedet for. Siste sjanse-utfordringen. I Last Chance Challenge får gruppene møte musikkprodusenten Swizz Beatz og lage en sang med dem de skulle danse til hvis de kom til finalen. Uke 8: Finale. I finalen kom alle gruppene tilbake og fremførte med de(n) andre gruppen(e) fra regionen de kom fra, samt at finalistene danset sammen, og at vinneren ble avslørt, og danset et seiersnummer. Dommerne valgte sin favorittregion og gav dem deres sang. Dette var den finalen der stemmene var mest lik noen gang i ABDCs historie. Spesialepisode: Vinnerne gjør en god gjerning. Det ble sendt en ekstraepisode der alle vinnerne kom tilbake og opptrådte. I begynnelsen av sendingen danset alle vinnerne til «All I Do Is Win» av DJ Khaled. Langs hver en vei. "Langs hver en vei" er debutalbumet til Gluntan, utgitt i 1968. Tittellåta er et av bandets største landeplager. Kreis Dresden-Land. Kreis Dresden-Land var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Dresden i den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Dresden. Kretsen ble dannet av det tidligere Amtshauptmannschaft Dresden, som ble opprettet i 1874 i kongeriket Sachsen. I 1939 ble den omdøpt til Landkreis Dresden. Kretsen grenset til Kreis Meißen og Kreis Kamenz. Fra 1945 til 1950 økte byområdet Dresden betraktelig i areal på bekostning av den tidligere landkretsen. Av deler av det gamle distriktet ble den nye Kreis Freital og Kreis Dresden-Land dannet i 1952, mens områdene omkring Radeburg fra Kreis Großenhain ble overført til Kreis Dresden-Land. På dette tidspunktet utgjorde Kreis Dresden-Land en krets sør, vest og øst for Dresden. Kretsen var 357 km² og hadde 112.900 innbyggere. Etter Tysklands gjenforening fortsatte den å eksistere fra 1990 til 1996 innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Dresden-Land. I forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996 klaget kretsen på forslaget om sammenslåing med Landkreis Meißen til Fristaten Sachsens forfatningsdomstol. Domstolen avslo imidlertid klagen, og den 1. januar 1996 ble kretsen slått sammen med Landkreis Meißen til den nye kretsen Landkreis Meißen som eksisterte frem til 2008. Kommunen Schönfeld-Weißig ble slått sammen med byen Dresden den 1. januar 1999. Andre kjente byer i kretsen, ved siden av Dresden, var Radebeul, Radeberg og Radeburg. Stictoleptura rubra. Hannen er mer gulbrun på farge og har svart brystskjold. Rød blomsterbukk ("Stictoleptura rubra") er en av blomsterbukkene (Lepturinae), en bille som tilhører trebukkene (Cerambycidae). Den kan forveksles med andre ganske like blomsterbukker. Utseende. "Stictoleptura rubra" er mellom 10 og 19 mm lang og er en langstrakt bille, bakkroppen blir smalere bakover. Rød blomsterbukk har lange, kraftige antenner. Hannen har gulbrune dekkvinger og er mindre enn hunnen. Hunnen har rødt brystparti og dekkvinger. Lårene er mørke, mens resten av beina er mer røde. Levevis. "Stictoleptura rubra" har larver som lever i levende eller død ved av gran eller furu. Noen ganger kan larvene finnes i gjerde eller telefonstolper. De voksne (imago) billene finnes i juli og august, de kan ofte sees på stubber eller liggende trestammer. De voksne oppsøker gjerne åpne blomster, særlig i skjermplantefamilien og rosefamilien på jakt etter nektar og pollen. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa og det vestlige Sibir, i tillegg er den innført med mennesker til Nord-Amerika. I Norge finnes den langs kysten omtrent til Bergen, i tillegg er det et par funn fra Midt-Norge. Think It All Over. «Think It All Over» er en britisk sang med melodi og tekst av Chris Andrews. Sandie Shaw utgav den som sin tyvende single (Pye 7N 17426) i mai 1969. «Think It All Over» var hennes siste single til å bli skrevet av Chris Andrews og var inspirert av de tyske oompahbandene som var populære på den tiden. Norsk versjon. Fredrik Friis har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Tenker du etter». Gunn Støa utgav den på singlen Columbia GN 1836 i 1969. Listeplasseringer. Shaws innspilling kom på den britiske singlelisten 17. mai 1969 og lå der i fire uker med nummer 42 som høyeste plassering. Den ble Shaws siste single i tiåret til å ligge på listen. La oss leve for hverandre. "La oss leve for hverandre" er et musikkalbum utgitt av Gluntan i 1969. Tittellåta er også et av bandets største landeplager. Leptura quadrifasciata. Fireflekket blomsterbukk ("Leptura quadrifasciata") er en av blomsterbukkene (Lepturinae), en bille som tilhører trebukkene (Cerambycidae). Utseende. "Leptura quadrifasciata" er mellom 13 og 18 mm lang og er en langstrakt bille med spoleformet kropp. De har lange, kraftige svarte antenner. Pronotum er omtrent så langt som bredt, bakhjørnene trukket ut til tagger. De har svarte dekkvinger med fire brede, gule tverrbånd på hver av dekkvingene. De gul- og svarte dekkvingene er grove etterligninger av veps, noe som nok gir dem en viss beskyttelse mot fugler. Brystpartiet og beina er svarte. Levevis. "Leptura quadrifasciata" har larver som lever i død ved av løvtrær, som bjørk. De voksne (imago) finnes i juli og august, de er varmeelskende og oppsøker gjerne åpne blomster, som mjødurt på jakt etter nektar og pollen. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, men ikke lengst sør. Østover er den utbredt i Asia til Sibir, Mongolia, Korea og Japan. "Leptura quadrifasciata" er utbredt over det meste av Sør-Norge og er en av den vanligste trebukkene på Vestlandet. Den kan finnes på egnede lokaliteter helt nord til Nordland og Troms. Hans Peter L'Orange (lydtekniker). Hans Peter L'Orange jr. (født 14. april 1968) er en Grammy-nominert norsk lydingeniør. Etter utdannelse som programingeniør fra Norsk Lydskole var han lydtekniker for Lindberg Lyd og plateselskapet 2L fra 1997 til 2009, og gjorde også balansering og mastring for de fleste produksjonene. Han opprettet i 2008 produksjonsselskapet Lorangetech og har siden 2010 jobbet for Store Studio i Bodø der han gjør studio- og locationopptak og etterarbeid innenfor klassisk, jazz, pop og rock. Park Do-yeong. Park Do-yeong (født 30. januar 1993) er en sørkoreansk skøyteløper som deltok i hurtigløp under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i øvelsene 3000 meter kvinner og lagtempo damer. Noh Seon-yeong. Noh Seon-yeong (født 19. oktober 1989) er en sørkoreansk skøyteløper som deltok i hurtigløp under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i øvelsen 1500 meter damer og lagtempo damer. Lee Ju-youn. Lee Ju-youn (født 29. oktober 1987) er en sørkoreansk skøyteløper som deltok i hurtigløp under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i øvelsene 1500 meter damer, 3000 meter damer og lagtempo damer. Gluntan! "Gluntan!" er et musikkalbum utgitt av Gluntan i 1970. Anders Rekdal. Anders Rekdal (født 4. januar 1987) er en norsk freestyleutøver, som representerer Ready. Han drev med alpint fram til 2005. Han begynte med freestyle i 2005, og fikk VM-sølv i 2006 i Russland. I 2010 deltok han i sitt første OL, når han deltok i fristilgrenen skicross under vinter-OL 2010. Han var Norges siste utøver som ble tatt ut til denne olympiaden. OL endte imidlertid med fall i åttendedelsfinalen, og røket korsbånd. Gluntan i studio. "Gluntan i studio" er et musikkalbum utgitt av Gluntan i 1970. Samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen er en reform av helse- og sosialtjenestene i Norge som ble presentert av daværende Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen i Jens Stoltenbergs andre regjering gjennom Stortingsmelding "nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen". Rett behandling – på rett sted – til rett tid 19. juni 2009. Reformen trådte kraft 1. januar 2012. Arbeidet med reformen resulterte i at Helse- og omsorgsdepartementet i april 2011 la ut Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015). Innholdet i samhandlingsreformen. Gjennom Samhandlingsrformen gis kommunene fra 1.januar 2012 ansvaret for å sørge for sine borgeres behov for helsetjenester, uavhengig av om tjenestene skal leveres av kommunal omsorgstjeneste eller av statlige sykehus. Tanken er at dette ansvaret skal gi kommunene et motiv til å satse på forebyggende helsevern, og dermed spare kostnader ved sykehusinnleggelse. Ved å samordne ansvaret for helsetjenester, sosialomsorg og eldreomsorg i kommunene, er det et mål å få realisert synergier og en helehtlig tenkning hvor tilbudet overfor borgerne settes inn på et tidligst mulig tidspunkt – gjerne forebyggende. I forbindelse med Samhandlingsreformen ble Statens overføringer til kommunene økt noe, og kommunene ble oppfordret til å forberede seg på reformen og det ansvaret den medfører. Tetrakord. Tetrakord (av tetra- og gr. 'streng') er i moderne musikkteori en gruppe av fire noter i kvartomfang, rangert i stigende rekkefølge. Begrepet brukes blant annet når man skal beskrive skalaer: for eksempel består en vanlig diatonisk skala av to tetrakorder; den siste tetrakorden har sin siste note til felles med den førstes første note. Begrepet kommer fra det antikke hellas, betyr bokstavelig talt "fire strenger", og har sin historie. Tetrakordet i moderne bruk. Selv om et tetrakord i moderne begrepsbruk kan være en vilkårlig samling av fire toner, så er det, i likhet med treklanger, vanlig å snakke om noen grunnleggende tetrakorder. Regjeringen Hall I. Regjeringen Hall I var Danmarks regjering 13. mai 1857 – 2. desember 1859. Endringer: 10. juli 1858, 26. juli 1858, 6. mai 1859 Vagn Loft. Vagn Loft (født 24. september 1915 i København, død 10. mai, 1976 i Stengård, Gladsaxe) var en dansk landhockeyspiller som deltok i Sommer-OL 1936 og Sommer-OL 1948. I 1936 var han medlem det danske laget som ble slått ut av gruppespillet OL. Han spilte en kamp i plasseringsrunden. Tolv år seinere deltok han på det danske laget som ble slått ut av i innledende runde av OL 1948. Han spilte to kamper som forward. Han var flaggbærer for Danmark ved Vinter-OL 1948. Gluntan's V. "Gluntan's V" er et musikkalbum utgitt av Gluntan i 1971. Antonium Dolohov. Antonium Dolohov er en av dødseterne i Harry Potter-serien. Han dukket først opp i "Harry Potter og Føniksordenen". Han drepte Remus Lupus i slaget om Galtvort. Det var han som brukte «Disintegratsio» for første gang i "Harry Potter og Dødstalismanene". Marte Høie Gjefsen. Marte Høie Gjefsen (født 6. mars 1989 på Lillehammer) er en norsk freestyleutøver, som representerer Lillehammer Skiklubb. Hun fikk NM-gull i freestylegrenen skicross i 2009 og 2010. I 2010 deltok hun i sitt første OL, da hun deltok i skicross under vinter-OL 2010. Gjefsen har verdenscupseire både fra 2010 og 2011. INSEE. INSEE (Fransk: Institut National de la Statistique et des Études Économiques) er det franske nasjonale instituttet for statistikk og økonomiske studier. Det samler inn og publiserer ulike former for statistikk. INSEE ble grunnlagt i 1946, og erstattet Service National des Statistiques, som ble grunnlagt under Vichy-regimet. Sung Si-bak. Sung Si-bak (født 18. februar 1987 i Seoul, Sør-Korea) er en sørkoreansk skøyteløper som deltok i kortbaneløp under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i øvelsene 500 meter, 1000 meter og 1500 meter menn, foruten stafett. Lee Jung-su. Lee Jung-su (født 30. november 1989 i Seoul) er en sørkoreansk skøyteløper. Han deltok i kortbaneløp under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i øvelsene 1000 meter, 1500 meter og stafett. Mesterskapet ble en stor suksess for Lee, med to individuelle gull og et stafettsølv. På 1500 meter slo han Apolo Anton Ohno fra USA. INSEE-nummer. INSEE-nummer (fransk: Code Insee eller Code INSEE) er et system som brukes i Frankrike for å kategorisere ulike typer enheter som kommuner og departementer. Frederik Marcus Knuth. Frederik Marcus lensgreve Knuth (født 11. januar 1813, død 8. januar 1856) var en dansk lensgreve, amtmann, minister og medlem av den Grunnlovgivende forsamling Han ble født i det daværende "Christiania", nå Oslo som sønn av Eggert Christopher Greve Knuth (1786 – 1813) og Karen F. Rosenkrantz (1792 – 1837). Faren var konstituert amtmann i Akershus Amt. Bare 5 år gammel arvet Frederik Marcus Knuth grevskapet Knuthenborg etter sin farfar, geheimeråd Frederik Greve Knuth. Knuthenborg hadde store jordområder og var forbundet med fideikommisskapital på over 2 millioner kroner. Han ble oppdratt hos farens svoger, greve A.W. Moltke på Bregentved. Knuth tok juridisk embetseksamen i 1833 og overtok det forsømte grevskapet på Lolland i 1837. I 1847 ble han utnevnt til amtmann i Sorø og ble senere direktør for Sorø Akademi og forstander for Herlufsholm. Frederik Marcus Knuth var utenriksminister i Danmarks første valgte regjering: "Marsministeriet" eller Regjeringen Moltke I som satt fra 22. mars 1848 – 16. november 1848. Han satt i Folketinget 1852-1853 og i Landstinget fra 1854. Han var medlem av den store landbokommisjonen i 1849 og ble i 1855 medlem av Rigsretten. Eneboerne. "Eneboerne" er tittelen på den første novelle som Karen Blixen skrev under pseudonymet Osceola. Den ble første gang utgitt i det københavnske tidsskriftet "Tilskueren" i august, og er seinere trykt i danske Gyldendals Julebok "Osceola" (), "Kongesønnerne og andre efterladte fortællinger" () og "Karneval og andre fortællinger" (). Tea Party-bevegelsen. Tea Party-bevegelsen er en amerikansk høyreorientert bevegelse som oppsto i USA etter at kongressen vedtok stimuleringspakken som skulle hjelpe mot finanskrisen 2008. Navnet er valgt etter Boston Tea Party, en viktig hendelse i USAs historie, hvor man protesterte mot at man ble pålagt skattlegging uten å ha representasjon i parlamentet i London. På noen skilt brukt av gruppen, er «tea» gjort til et akronym for «taxed enough already» (beskattet nok allerede). Målet til bevegelsen er å bruke mindre penger over statsbudsjettet, og minske skattene. Bevegelsen er mot at administrasjonen skal bruke penger for å få USA ut av resesjonen. Tea Party-bevegelsen er et løst nettverk basert på mange små foreninger og uten felles leder eller nasjonal organisasjon. Bevegelsen trekker republikanerne til høyre i politikken. Under et spesialvalg i et kongressdistrikt i New York i november 2009 trakk den moderate, republikanske kandidaten seg tre dager før valget og støttet demokratenes kandidat, mens det store flertallet av de konservative republikanerne, som Mike Huckabee, Sarah Palin, Michael Steele, Fred Thompson, Sean Hannity og Rush Limbaugh støttet Det konservative partiet i New Yorks kandidat Doug Hoffmann. Den demokratiske kandidaten Bill Owens fikk 48,3% mot Hoffmanns 46%. Bakgrunn. En meningsmåling gjennomført av "New York Times" og CBS i april 2010 viste at 18% av amerikanerne identifiserte seg med Tea party-bevegelsen. Disse beskrev seg gjerne som mer konservative enn den vanlige republikaneren, og mente Barack Obama var meget liberal. Ni av ti likte ikke jobben Obama gjorde, og var særlig misfornøyd med helsereformen, administrasjonens pengebruk og en følelse av ikke å bli hørt i hovedstaden. Undersøkelsen viste også at de fleste Tea Party-personene mente finanskrisen og resesjonen skyldtes USAs kongress, og ikke Wall Street eller George W. Bush, slik amerikanere flest mente. Tea Party-supportere var høyrere utdannet og tjente mer enn den vanlige amerikaneren i spørreundersøkelsen. Organisering og finansiering. Tea Party-bevegelsen har ingen felles leder eller organisasjon, men er løst basert på mange små foreninger. I flere byer fins det konkurrerende Tea Party-foreninger. Den første helgen i februar 2010 ble The National Tea Party Convention holdt i Nashville med Sarah Palin som hovedtaler. Den ble boikottet av noen av Tea Party-foreningene, som var redd for at republikanerne ville prøve å ta over bevegelsen, eller at den skulle bli mer organisert. Tea Party-bevegelsen er blant annet finansiert og organisert av den høyreorienterte tenketanken Americans for Prosperity som er grunnlagt av David Koch som igjen er den ene eieren av Koch Industries; det nest største private selskapet i USA. Koch Industries gav denne gruppen 5 millioner dollar fra 2005 til 2008. En annen betydelig organisasjon som står bak Tea Party-bevegelsen er Freedomworks, som ble dannet i 2004 etter at to andre organisasjoner (Citizens for a Sound Economy og Empower America), førstnevnte også grunnlagt av Koch Industries, slo seg sammen. FreedomWorks ledes av den tidligere republikanske lederen i Representantenes hus, Dick Armey. Fra det republikanske parti. Republican Governors Association (Foreningen for republikanske guvernører) lanserte i april 2010 kampanjen «Remember November», som spilte på folks misnøye mot administrasjonen og hentet inspirasjon fra Guy Fawkes, mannen som i 1605 prøvde å sprenge Storbritannias parlament i protest mot undertrykkingen av den katolske del av befolkningen. Denne historien ble gjort populær av tilhengere av presidentkandidaten Ron Paul før republikanernes primærvalg i 2008. Coffee party. Som en protest mot Tea Party-bevegelsen deltok i flere i såkalte Coffee Party-møter, hvor de fortalte hvor lei de var republikanerne og Tea Partyerne. Fremskrittspartiet. Flere representanter fra Fremskrittspartiet (Frp) har vært i USA for å lære om deres verdier. Representanter fra Americans for Prosperity deltok på landsmøtet til FrP i 2010. Tea Party Bevegelsen i Norge. I 2010 ble en norsk Tea Party Bevegelse startet. Bevegelsen ble startet opp av medlemmer fra de politiske partiene Det Liberale Folkeparti (DLF) og FrP. Den norske Tea Party Bevegelsen er en grasrotbevegelse som tilsvarende i USA arbeider for at skattene skal ble redusert og reduksjon av det som kalles «offentlige inngrep i nordmenns privatliv». Suppleringsvalg. Den republikanske senatoren Scott Browns valgseier i suppleringsvalget i Massachusetts blir også tilskrevet Tea Party-bevegelsen. En annen seier som tilskrives Tea Party-bevegelsen kom 8. mai 2010, da den republikanske senatoren Bob Bennett ble nektet å stille til valg for en fjerde periode. Bennett stemte for finansredningspakken til George W. Bush. Det fins ingen grenser for en sang. "Det fins ingen grenser for en sang" er et musikkalbum utgitt av Gluntan i 1971. Sławomir Chmura. Sławomir Chmura (født 5. november 1983 i Warszawa) er en polsk skøyteløper, som konkurrerer i hurtigløp. Han debuterte i Verdenscupen på skøyter i november 2004 og har deltatt flere ganger i EM på skøyter. Chmura representerte Polen under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Pessac. Pessac er en by og en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i Frankrike. Pessac er den nest største forstaden til Bordeaux, og ligger sørvest for byen. Julie Jensen. Julie Jensen i kvartfinalen i World cup-racet i Les Contamines-Montjoie, januar 2010. Julie Brendengen Jensen (født 15. mars 1990) er en norsk freestyleutøver, som representerer Ready. Hun vant gull i NM i skicross i 2008, både i junior- og seniorklassen. I 2010 deltar hun i sitt første OL, når hun deltar i skicross under vinter-OL 2010. Lanny Barnes. Lanny Barnes (født 26. april 1982 i Durango i Colorado) er en skiskytter fra USA som har konkurrert siden 2004. Hennes beste resultat i verdenscupen i skiskyting er en 15. plass i et individuelt renn i Sverige i 2006. Hennes beste resultat i VM i skiskyting 2009 i Pyeongchang var 39. plass i jaktstart. I Vinter-OL 2006 i Torino ble hun nr. 64 i kvinnenes individuelle løp. Hun ble tatt ut til å representere USA også i Vinter-OL 2010. Talence. Talence er en by og en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i Frankrike. Talence er den tredje største forstaden til Bordeaux, og ligger sør for byen. Kwak Yoon-gy. Kwak Yoon-gy (født 26. desember 1989 i Seoul) er en sørkoreansk skøyteløper som deltok i kortbaneløp under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i øvelsene 500 meter og stafett. Eduard Ivanov. Eduard Georgijevitsj Ivanov (russisk: Эдуард Георгиевич Иванов; født 25. april 1938 i Moskva, død 16. januar 2012) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Ivanov ble olympisk mester én gang, i Vinter-OL 1964 i Innsbruck, og verdensmester fire ganger. Han spilte 79 kamper på Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret 16 mål. Han ble sovjetisk mester med CSKA Moskva i 1963, 1964, 1965 og 1966. Kim Seong-il. Kim Seong-il (født 19. desember 1990 i Seoul) er en sørkoreansk skøyteløper som deltok i kortbaneløp under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i øvelsen stafett menn, der han tok sølv. Lucas Makowsky. Lucas Makowsky (født 30. mai 1987 i Regina i Saskatchewan) er en canadisk skøyteløper innen hurtigløp. Han begynte med hurtigløp som seksåring og kom på 1. plass i Canada på 5000- og 10 000-meteren i sesongen 2008-2009. Han konkurrerer for Canada under Vinter-OL 2010 i distansene 1500 meter, 5000 meter og i lagtempo. Carl Møllers Legat. Carl Møllers Legat er et dansk legat som også benevnes under navnet "Carl Møllers Humoristlegat". Stiftet etter en testamentarisk gave på 20 000 kr. fra forfatteren Carl Emanuel Møller, født i København 3. april 1844 og død samme sted 3. mai 1898. Legatet skal deles ut årlig «til en fortrinnsvis humoristisk forfatter under 30 år». Utdeles nå annethvert år. SA-sportsmerket. SA-sportsmerket ("tysk:SA-Sportabzeichen") er et ferdighetsmerke fra det tredje rike. Historie. Merket ble innført av Adolf Hitler 28. november 1933, og kun medlemmer av SA (Sturmabteilung) kunne ta merket. 18. februar 1935 fikk merket det nye navnet SA-militærmerket ("SA-Wehrabzeichen"), og kunne nå også tas av militært personell som ikke var medlem av SA. Merket ble anerkjent som offisielt partimerke 6. november 1936. I 1943 kom også SA-militærmerket for krigsskadde ("SA Wehrabzeichen für Kriegsversehrte"). __NOTOC__ Design. Merket består av en en eikekrans med ett sverd loddrett over, og et hakekors i senter under sverdet på advers. Merket kom i fire variasjoner med forskjellige inskripsjoner, to Sportabzeichen og to Wehrabzeichen. Hovedsakelig er de nummerert og har produsentens navn på. Merket er buet bakover horisontalt, og har loddrett nål på revers. Lee Eun-byul. Lee Eun-byul (født 2. oktober 1991 i Seoul) er en sørkoreansk skøyteløper som deltok i kortbaneløp under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i øvelsene 500 meter og 1500 meter kvinner, foruten stafett. Kim Min-jung. Kim Min-jung (født 20. mars 1985 i Seoul) er en sørkoreansk skøyteløper som deltok i kortbaneløp under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i øvelsen stafett kvinner. Hennes første internasjonale konkurranse var verdensmesterskapet for juniorer i 2003 i Budapest. Park Seung-hi. Park Seung-hi (født 28. mars 1992) er en sørkoreansk skøyteløper som deltok i kortbaneløp under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i øvelsene 500 meter, 1000 meter og 1500 meter kvinner, foruten stafett. Hafslundbanen. Hafslundbanen er en nedlagt industribane mellom Hafslund i Sarpsborg og Sundløkka i Fredrikstad. Den var et sidespor til Østfoldbanen og ble åpnet 20. mars 1898 og er dermed den første, elektriske normalsporede jernbane i Norge. Den opprinnelige traséen ble nedlagt i 1973 i forbindelse med byggingen av Sannesundbrua. Banen ble brukt av Hafslund Smelteverk for industriell transport til anlegget sitt og til havna på Sundløkka. Den ble elektrifisert med 600 V likestrøm. Den 2 km lange strekningen fra anlegget til havna ble nedlagt i 1967 etter at den hadde blitt ødelagt av flom, mens resten av banen ble nedlagt seks år senere. Samtidig ble en ny uelektrifisert strekning tatt i drift mellom Vestre linje syd for Hafslund kapell og smelteverket, denne var i drift til begynnelsen av 1980-årene. Dette sporet ble revet i 2001. Ett lokomotiv er bevart ved Krøderbanen. Variasjoner. "Variasjoner" er et musikkalbum utgitt av Gluntan i 1972 Til hvem det måtte være. "Til hvem det måtte være" er et musikkalbum utgitt av Gluntan i 1973 Choi Jung-won. Choi Jung-won (født 16. mars 1990) er en sørkoreansk skøyteløper som deltok i kortbaneløp under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i stafett kvinner. Cho Hae-ri. Cho Hae-ri (født 29. juli 1986) er en sørkoreansk skøyteløper som deltok i kortbaneløp under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i øvelsene 500 meter, 1000 meter og 1500 meter kvinner, foruten stafett. Beste plassering var 4. plass på 1000m. Gluntan's beste. "Gluntan's beste" er en samleplate utgitt av Gluntan i 1973. Per Juvang. Per Juvang (født i Kristiansund 17. april 1923) var en kristen predikant, men mest kjent som sanger. Han har skrevet mange sanger og hans stil var de enkle evangeliske sangene. Per Juvang var blant de mest verdsatte forkynnere i Misjonsforbundet. Per Juvang ble frelst sommeren 1942 i et møte i "Byskogen" utenfor Kristiansund. Han hadde kall til å arbeide på heltid og var en periode førstepastor i Misjonsforbundets menighet i Oslo. Han var selvlært på gitar, holdt gitaren oppned og tok grepene med høyre hånd. Han brukte mye tid til å ha teltmøter rundt om i Norge, og gitaren var alltid med. På 1960 og 1970-tallet ble han etterhvert en kjent sanger, kanskje særlig på Sørlandet. I sorgen etter sin kone, som døde i 1963, skrev han flere sanger om himmellengsel. En av de mest kjente er nok sangen «Nå ser jeg min kjære frelser». I 2006 kom en utgivelse med 13 av hans best kjente sanger fra 1960–70 tallet. De var laget av originalinnspillinger fra perioden 1964–1977, hvor Hermund Tronviks orkester akkompagnerte sammen med sanggruppa Nytt Liv. Gluntan's beste 2. "Gluntan's beste 2" er en samleplate utgitt av Gluntan i 1974. Cho In-ho. Cho In-ho (født 24. juni 1978) er en sørkoreansk skeletonkjører som deltok i skeleton under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i øvelsen singel menn. Vornedskab. Vornedskab er betegnelsen for den plikten som var pålagt bøndene på Sjælland, Lolland og Falster med tilhørende øyer om å forbli på sine fødegods og til å overta eventuelt ødegods til feste. Ordningen kom i stand på slutten av 1300-tallet for å sikre godseierne arbeidskraft til bondegårdene og til hoveri på hovedgårdsmarken; blant annet på bakgrunn av avfolkningen etter Svartedauden. Vornedskabet nevnes første gang i 1446 og utviklet seg på slutten av 1400-tallet til at en herremann kunne selge sine vornede bønder. Det ble forbudt av Christian II som «ondt og ukristelig». Kvinner var ikke bundet av vornedskabet. Det lyktes innimellom vornede å flytte til kjøpsteder uten at de ble krevet tilbake. I 1542 ble de vornede som hadde bodd i en kjøpstad i tre år fritatt for sin vornedskab. Christian IV forsøkte i 1634 å avskaffe vornedskabet, men støtte på motstand hos adelen. I riksdagen 1660 ble spørsmålet brakt på bane igjen og senere av Christian V i Danske Lov i 1682. I 1696 ble vornedskabet opphevet på Møn og i 1702 på de andre øyene for de bøndene som var eller ble født etter Frederik IVs tronbestigelse (1699). Men det ble erstattet 31 år senere av stavnsbåndet av hensyn til muligheten for å skrive ut soldater. Stavnsbåndet gjaldt over hele Danmark. Kannòt. a>.Kannòt eller kânot er en generell betegnelse av en mindre båt for fiskeri som kan ha seil på de større varianter i landet Haiti. Som en fiskebåt bygd i forskjellige varianter og forskjellige størrelse har den skarpe ender, på akterstevnen er enden avskåret for et mindre tverrspeil reist over vannet. Det er likevel varianter som var bygd med tverrspeilet fra begynnelsen. De større båtene av denne type har en kjøllengde på 5,5 meter. De haitianske båtene er meget lite studert. Lee Jun-gil. Lee Jun-gil (født 18. september 1985) er en sørkoreansk langrennsløper som deltok i langrenn for menn, under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i øvelsen 15 kilometer fristil menn, der han ble nr. 79. Lee Chae-won. Lee Chae-won (født 7. april 1981) er en sørkoreansk langrennsløper som deltok i langrenn for kvinner, under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i øvelsene 10 km fristil kvinner og 15 km jaktstart kvinner. Hun deltok 24. februar 2011 i Ski-VM 2011 i Oslo, i øvelsen sprint for kvinner, der hun ble nr. 69, og kvalifiserte seg ikke til kvartfinalene. Batiman. Flere seilbåter i havnen utenfor Petite Rivere de Nippes.Batiman er en generell betegnelse i landet Haiti på mindre seilfartøyer som gjerne er større enn den lokale båttypen kannòt. Den samme betegnelsen er også brukt på seilskip av haitianere. Båter i Haiti er meget lite studert. For aill' pængan. "For aill' pængan" er et musikkalbum utgitt av Gluntan i 1974 etter en kort pause fra plateinnspillinger. Nævabaill og sijllsupp’. "Nævabaill og sijllsupp er et musikkalbum av Gluntan, utgitt i 1975. Gluntan på svenska. "Gluntan på svenska" er en svensk musikkalbum utgitt av det norske dansebandet Gluntan i 1975. Boumba. Boumba er en betegnelse på en lokal stokkebåt for fiskeri fra strendene og mindre frakt i Haiti. Denne haitianske stokkebåten på mellom 4,6 og 5,5 meter i lengde er bred i baugen som sluttet mot den spisse enden og kan ha lav akterende. Stokkebåten kan ha forskjellige navner som bounba, bois fouillé og bouafouyé. Omtalt som «bumboat» av engelskspråklige folk. Gluntan's beste 3. "Gluntan's beste 3" er en samleplate utgitt av Gluntan i 1975. Amar Sonar Bangla. Amar Sonar Bangla («Mitt gyldne Bengal») (bangla: আমার সোনার বাংলা) er nasjonalsangen til Bangladesh. Sangen ble opprinnelig skrevet og komponert i 1906 av dikteren Rabindranath Tagore, og i 1972 ble de ti første linjene til Bangladeshes nasjonalsang. Bare du og jeg. "Bare du og jeg" er et musikkalbum av Gluntan, utgitt i 1976. Nå er vi her igjen. "Nå er vi her igjen" er et musikkalbum av Gluntan, utgitt i 1977. Gouèlette. Gouèlette er det lokale navnet på en skonnert bygd i Haiti, betegnet som «Haitiansk skonnert». Det er et seilfartøy med to kort og tykke master på et kravellbygd skrog med et akterspeil som har form som et vinglass. Skonnerten kan være omtrent 12 meter langt, ofte brukt som lastefartøy langs den haitianske kysten. Haitianere har ofte gaffelseil med meget lang bom eller spriseil med lang spristang på sine seilfartøyene uansett størrelse. Seilene kunne være meget store i forhold til fartøyet. På mange seilbåter inkludert de mindre batimanere er formasten eller den eneste masten plassert meget langt forut mot forstevnen. Livet er herlig (album). "Livet er herlig" er et musikkalbum av Gluntan, utgitt i 1978. Lee In-bok. Lee In-bok (født 30. mars 1984) er en sørkoreansk skiskytter som deltok i skiskytterkonkurransen under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada i øvelsene sprint menn og normaldistanse menn. Mun Ji-hee. Mun Ji-hee (født 2. august 1988) er en sørkoreansk skiskytter som deltok i skiskytterkonkurransen under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada, i øvelsene sprint kvinner og normaldistanse kvinner. Leirsund Idrettslag. Leirsund Idrettslag (stiftet 15. juli 1932) er et fleridrettslag fra Leirsund i Skedsmo og Sørum kommuner i Akershus. Klubben har drøyt 550 medlemmer med fotball og skiidrett som de største gruppene. Laget har også en liten svømmegruppe i tillegg til allidrett for de minste. Hjemmebane er Leirsund stadion med 2 gressbaner, 11'er og 5'er og 2 grusbaner med lys. Pripri. Pripri er en flåte av bambus i Karibien som fremdeles er brukt på flere øyer der det er sterk tilgjengelighet på bambusplanter som i landet Haiti, fattig på skipstømmer fra deres egne skog. På øyer med ferskvann som innsjøer og elver var flåter av bambus populært som et rent transportmiddel for engangsbruk. Ved ankomsten ble flåten tatt fra hverandre og gjenbrukt til annet formål. Noen ganger var to metallstanger stukket gjennom bambusstokker for å feste disse sammen til en flåte ved hver ende. Den haitianske priprien. I Haiti hadde den lokale båttradisjonen videreutviklet båttypen til en mer avanserte versjon som kan roes med årer fra en sittende posisjon akterut, kunne ha to staker istedenfor bare en som på de andre karibiske øyene. Påler av bambus blir festet foran på flåten for å danne en baug. Noen ganger var flåten omgjort til et seilfartøy med en kort pålemast for stive seil av matter eller et sprisseil. Den typiske varianten av priprien i Haiti er oppgitt til 2,44 meter langt og 0,9 meter bredt. Forskjellige navner. I tillegg til det lokale navnet «pripri» på bambusflåtene i Karibien er det også andre navner om den samme betegnelsen av båttypen; pingarde, piperis, pipirit og pyperi. Kim Ho-jun. Kim Ho-jun (født 1. mai 1990 i Seoul) er en sørkoreansk snøbrettkjører som deltok i snøbrettkonkurransen under Vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada, hvor han ikke greide å kvalifisere seg til semifinalen i halfpipe menn. Andreas Odfjell. Andreas Odfjell (født 31. mai 1885 i Stavanger, død 8. juli 1967 i Bergen) var en norsk kjøpmann. Andreas Odfjell flyttet som barn til Bergen i 1890. Han startet etterhvert bedriften Andreas Odfjell & Co A/S, som drev med eksport av tørrfisk og rogn. Sammen med broren Abraham Odfjell eide han fra 1919 til 1934 lakseretten og hovedhuset ved hølen under Osfossen ved utløpet av Gaula. Han var formann i Bergens Handelsforenings fiskerigruppe 1924–1926, og formann i Bergens Handelsforening 1930–1932. Sammen med brødrene Abraham og Fredrik Odfjell donerte han en tomt og bidro økonomisk til byggingen av Storetveit kirke i Fana i 1928–30, til minne om foreldrene. Odfjell var leder for arbeidsutvalget som skulle arrangeres Landsutstillingen i Bergen i 1940. Utstillingen ble avlyst i februar 1940 etter tre års planlegging. Odfjell sto på Jøssinglisten, Nasjonal Samlings liste over Bergens mest fremtredende antinazister. Odfjell var børskommisær ved Bergens Børs fram til 1947. Han var fram til 1947 også styreformann i Den norske stats fiskeribank. Han satt i 1948 i styret til Bergens Kreditbank. Andreas Odfjell er oldefar til forretningsmannen Carl Fredrik Seim. Piperi. Piperi er en flåte av stokker tatt fra trær i nordøstlige Brasil og på de franske øyene i Karibien langt mot sørøst. Piperi i Brasil. Sørøst for munningen av den store floden Amazonas bodde flere indianerstammer betegnet som Tupí langs nådagens brasilianske kysten. For fiskeri var flåtefarkoster tatt i bruk ute på Atlanterhavet fra strendene. Flåten var konstruert av fire til fem tykke stokker fra balsa bundet sammen til hverandre med slyngplanter. Fiskeren måtte bruke et flatbladet skaft for å ta seg ute til sjøs på flåten. Indianernes "piperi" flåtene hadde eksisterte under portugisernes ankomsten på den søramerikanske østkysten ved år 1500, og skulle senere ble den velkjente flåtetypen jangadaen, den beste kjente båttypen fra landet Brasil. Piperi i Karibien. Som enmanns fiskefartøy på de franske koloniene i den sørøstlige delen av Karibien besto den lokale flåten betegnet som "piperi" av seks korte stokker. Den karibiske varianten kan være omlagt 1,65 meter lang og 0,7 meter bred. Corallain. Kryssing av elven med en båt.Corallain er en generell betegnelse på allmuebåter brukt i elver og lukket farvann i Karibien, spesielt i landet Haiti på øya Hispaniola. Den haitianske båten betegnet som en corallain kan ha flat bunn. Et typiske kjennetegn er akterspeilet på slike båter som kan ha årer eller en stake for å ta seg framover. Men det samme akterspeilet er også sett på de fleste plankebygde båter i Haiti. Det er navnvariasjoner på båten som couralin, som er den opprinnelige betegnelsen som var hentet fra Frankrike, i Karibien. Chate. Chate er navnet på en flatbunnet båt uten dekk i landet Haiti. Betegnelsen er hentet fra det franske ordet chatte på en kystbåt for last til større skip og fiskeri i lukket farvann på den franske atlanterkysten. Nå er det endelig sommer. "Nå er det endelig sommer" er et musikkalbum av Gluntan utgitt i 1979. Året etter ble bandet oppløst. Får jeg lov? "Får jeg lov?" er et musikkalbum av Gluntan, utgitt i 1980. Dette var bandets siste plate før det ble oppløst. Kendra Wilkinson. Kendra Leigh Wilkinson (født 12. juni 1985) er en amerikansk fjernsynspersonlighet, skuespillerinne og modell. Hun er kjent for sin rolle på E! reality-serien "The Girls Next Door". Biografi. Kendra Wilkinson ble født i San Diego i California, og er av ukrainsk, irsk og engelsk avstamning. Hun er den eldste av to barn, og har en yngre bror. Hennes mor Patti, var opprinnelig fra New Jersey, og hennes far Eric, vokste opp i Pennsylvania og New Jersey. Wilkinson gikk på videregående skole, hvor hun ble uteksaminert i 2003. Hun begynte å jobbe som modell, og også en kort jobbet som kontorassistent for en tannlege. Karriere. Wilkinson møtte Hugh Hefner i april 2004. Kort tid etter de møttes, spurte Hefner henne om å være en av hans venninner, og hun flyttet inn på Playboy Mansion. Hun ble omtalt på E! reality-serien "The Girls Next Door" med Holly Madison og Bridget Marquardt. Hun flyttet ut av herskapshus i 2009 etter å ha møtt sin fremtidige ektemann, og hennes egen realityserie kalt "Kendra". Den første sesongen var om hennes liv på egenhånd og planlegging av sitt bryllup. Personlig liv. Wilkinson var gift med Baskett i juni 2009 i Playboy Mansion. I desember 2009 fødte hun sitt første barn, en gutt som heter Hank Baskett IV. Gluntan 20 år. "Gluntan 20 år" er en samleplate med Gluntan, utgitt i 1985. På sølvfuglens vinger. "På sølvfuglens vinger" er comebackalbumet til Gluntan, utgitt i 1987 etter 7 års pause. Gluntan på sitt beste. "Gluntan på sitt beste" er en samlekassett av Gluntan, utgitt i 1988. Sammen igjen (album). "For Scandinavias album med samme tittel, se Sammen igjen" "Sammen igjen" er det andre comebackalbumet til Gluntan, utgitt i 1989. Gluntan på sitt beste 2. "Gluntan på sitt beste 2" er en samleplate av Gluntan, utgitt i 1990. Annie's Song. «Annie's Song» er en amerikansk sang med melodi og tekst av John Denver. (Selv om den er kreditert som «Words and Music by John Denver», er melodien egentlig basert på andre sats av Pjotr Tsjajkovskijs Symfoni nr. 5). Det var også Denver som spilte sangen inn på plate. Inspirasjon. «Annie's Song» ble skrevet som en ode til Denvers daværende hustru Anne Denver (pikenavn Martell). Denver «skrev denne sangen på om lag ti og et halvt minutt én dag på en skiheis» til toppen av Bell Mountain i Aspen, Colorado, ettersom den fysiske gleden av «nettopp å ha gått på ski ned en meget vanskelig løype» og følelsen av total nedsenking i skjønnheten til farger og lyder som fylte alle hans sanser inspirerte ham til å tenke på sin hustru. Sangen har blitt en bryllupssangstandard og et uttrykk for kjærlighet mellom mange mennesker på grunn av den praktfulle billedbruken og det faktum at den kan være relevant for noen ("Annie" blir ikke nevnt med navn i noen del av sangen). Nynorsk versjon. Halvor Kleppen har skrevet en nynorsk tekst. Den bærer tittelen «Songen til Anne». Katie Cassidy. Katherine Evelyn Anita "Katie" Cassidy (født 25. november 1986 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespillerinne. Hun har blant annet spilt Zoe i dramaserien "Den syvende himmel", og Amanda i filmen "Taken" fra 2008. Cassidy har nylig spilt i filmene "Fencewalker" og "A Nightmare on Elm Street". Hun var også å se i dramaserien "Melrose Place" som gikk i 2009. Hun er for tiden aktuell i superheltserien "Arrow". Syng med Gluntan. "Syng med Gluntan" er en samleplate av Gluntan, utgitt i 1990. Gluntans jul. "Gluntans jul" er en juleplate av Gluntan, utgitt i 1990. Albumet ble produsert av Bård Svendsen. Gluntan på sitt beste 3. "Gluntan på sitt beste 3" er en samleplate av Gluntan, utgitt i 1991. Gluntan's Musikk-Café. "Gluntan's Musikk-Cafe" er et musikkalbum av Gluntan, utgitt i 1992. Gluntan tvers gjennom. "Gluntan tvers gjennom" er et musikkalbum av Gluntan, utgitt i 1994 på selskapet Tylden & Co. Albumet ble produsert av Bård Svendsen. Gluntan's gull 1 & 2. "Gluntan's gull 1 & 2" er en samleplate av Gluntan, utgitt i 1995. Gluntan's gull 3 & 4. "Gluntan's gull 3 & 4" er en samleplate av Gluntan, utgitt i 1995. Levandes live. "Levandes live" er et konsertalbum av Gluntan, utgitt i 1997. Med dette albumet vant de Spellemannprisen 1997 i klassen for danseband. Gluntan's beste – gammelt og nytt. "Gluntan's beste – gammelt og nytt" er en samleplate av Gluntan, utgitt i 2000. Flaks (album). "Flaks" er et musikkalbum av Gluntan, utgitt i 2002 etter en lengre pause fra plateinnspillinger. Gluntan i 40 år. "Gluntan i 40 år" er en samleplate av Gluntan, utgitt i 2005. Dette er bandets hittil siste CD-produkusjon. Vennebekk. Vennebekk i Akershus, Norge, var sentraldelen og den folkerikeste delen av Drøbak ladested. På 16-og 1700-tallet en viktig eksportør av granhuggenlast til Nederland. Der gatenavn ble oppkalt etter Vennebekk. Bekken gikk til fjorden like ved dagens Reenskaug hotell i Drøbak. Weihebroen. Weihebroen er en del av Zhengzhou–Xi'an passasjerjernbane, som er en høyhastighetsjernbane mellom Zhengzhou og Xi'an i Folkerepublikken Kina. Weihebroen er 79732 m lang og krysser elven Wei He to ganger. Broen var inntil 2010 verdens lengste, men er nå på tredjeplass etter to andre kinesiske jernbanebroer. Den må i store stykker beskrives som en jernbanetrase på stylter (viadukt) det målsetningen ikke primært er å krysse elver og slukter men å holde jevn høyde med god klaring til bakken både av sikkerhetsgrunner og for ikke å hindre kryssende trafikk eller jordbruk. Dette er noe som er blitt meget vanlig for jernbane- og motorveitraseer både på Fastlandet og i Taiwan. Broen ble fullført i 2008, og passasjerlinjen åpnet i februar 2010. Boris Zajtsev. Boris Mikhajlovitsj Zajtsev (russisk: Борис Михайлович Зайцев; født 23. mars 1937 i Moskva, død 24. februar 2000) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Zajtsev ble olympisk mester en gang, vinter-OL 1964 i Innsbruck og verdensmester to ganger. Han var målvakt og spilte 7 kamper på Sovjetunionens herrelandslag i ishockey. Han spilte 251 kamper for Dinamo Moskva som målvakt. Oleg Zajtsev. Oleg Aleksandrovitsj Zajtsev (russisk: Олег Александрович Зайцев; født 4. august 1939 i Moskva, død 1. mars 1993) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Zajtsev ble olympisk mester to ganger og verdensmester fire ganger. Han spilte 73 kamper på Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret 11 mål. Han spilte for klubben CSKA Moskva 1959–1969 og scoret 42 mål på 320 kamper. Leonid Volkov. Leonid Ivanovitsj Volkov (russisk: Леонид Иванович Волков; født 9. desember 1934 i Moskva) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Volkov ble olympisk mester en gang og verdensmester to ganger. Han spilte 31 kamper på Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret 15 mål. Han spilte for klubbene CSKA Moskva og Torpedo Gorki og scoret 145 mål på 250 kamper. Jevgenij Majorov. Jevgenij Aleksandrovitsj Majorov (russisk: Евгений Александрович Майоров; født 11. februar 1938 i Moskva, død 10. desember 1997 i Moskva) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Majorov ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det sovjetiske laget som vant turneringen foran Sverige og Tsjekkoslovakia. Det var seksten lag som deltok, etter en kvalifiseringsrunde gikk de åtte vinnerne videre til finalegruppe som spilte en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle sju kampene og vant serien med maksimale 14 poeng foran Sverige, Tsjekkoslovakia og Canada alle med ti poeng. Majorov ble verdensmester i ishockey to ganger, 1963 i Stockholm og 1964, OL-turnering i Innsbruck var også det 31. verdensmesterskapet i ishockey. Han spilte 42 landskamper for Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret 20 mål. Han var tvillingbror til Boris Majorov. RiktigRetning. RitigRetning er et samarbeidsforum for brukerorganisasjoner innen rusfeltet i Norge. Gruppen samarbeider rundt de spørsmål og utfordringer organisasjonene har til felles, og der målet er et bedre fungerende rusfelt der rusavhengige får de nødvendige tilbud og sine lovpålagte rettigheter. Boris Majorov. Boris Aleksandrovitsj Majorov (russisk: Борис Александрович Майоров; født 11. februar 1938 i Moskva) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Majorov spilte på Sovjetunionens herrelandslag i ishockey 1961 til 1968. Han ble olympisk mester to ganger, 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble og verdensmester seks ganger. Han spilte 134 landskaper og scoret 63 mål for Sovjetunionen. Majorov spilte for klubben Spartak Moskva 1955-1970 og scoret 255 mål på 400 kamper. Han var tvillingbror til Jevgenij Majorov. Vjatsjeslav Starsjinov. Vjatsjeslav Ivanovitsj Starsjinov (russisk: Вячеслав Иванович Старшинов; født 6. mai 1940 i Moskva) var en sovjetisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Starsjinov ble olympisk mester to ganger og verdensmester ni ganger. Han spilte 182 kamper på Sovjetunionens herrelandslag i ishockey og scoret 149 mål. Han spilte på klubblaget Spartak Moskva og scoret 405 mål på 540 kamper. Ljudmila Kalintsjik. Ljudmila Georgijevna Kalintsjik (russisk: Людмила Георгиевна Калинчик; født 23. juli 1982 i Borisov) er en skiskytter fra Hviterussland. Hun deltok i Vinter-OL 2010 og fikk en 17. plass i Skiskyting under Vinter-OL 2010 – Sprint kvinner 13. februar 2010. Hun er utdannet som barnepsykolog, men jobber som sportsinstruktør. Resultatet i OL er hennes beste i mesterskap. Hun deltok i VM i skiskyting både i 2007 i Antholz, 2008 i Östersund og 2009 i Pyeongchang, men hennes beste plassering fra disse var 30. plass i Østersund. I verdenscupen i skiskyting har hun 13. plass fra sprint og jaktstart i Hochfilzen sesongen 2009/2010 som beste resultat. Barysaŭ. Barysaŭ (hviterussisk: Бары́саў), eller Borisov (russisk: Бори́сов), er en hviterussisk by med 150 400 innbyggere (2005). Den ligger ved elven Berezina i Minsk oblast. Byen ble grunnlagt i 1102. Under andre verdenskrig var den okkupert av Nazityskland. Skiskytteren Liudmila Kalinchik er født og oppvokst i byen. Uno Öhrlund. Uno «Garvis» Öhrlund (født 22. mai 1937 i Västerås) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Öhrlund vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var seksten lag som deltok, etter en kvalifiseringsrunde gikk de åtte vinnerne videre til finalegruppe som spilte en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle sju kampene og vant serien med maksimale 14 poeng foran Sverige, Tsjekkoslovakia og Canada alle med ti poeng. Öhrlund ble verdensmester i ishockey en gang, 1962 i Colorado Springs. Han spilte 85 landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey. Eilert Määttä. Eilert Määttä (født 22. september 1935 i Kiruna, død 7. mai 2011) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Määttä vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var seksten lag som deltok, etter en kvalifiseringsrunde gikk de åtte vinnerne videre til finalegruppe som spilte en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle sju kampene og vant serien med maksimale 14 poeng foran Sverige, Tsjekkoslovakia og Canada alle med ti poeng. Määttä ble verdensmester i ishockey to ganger, 1957 i Moskva og 1962 i Colorado Springs. Han spilte ? landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey. Skar leir. Skar leir er en nedlagt militærleir som ligger i enden av Maridalen i Oslo. Leiren er i dag nedlagt, og den ble i 2007 kjøpt opp av Oslo kommune. Historie. Administrasjonsbygget, oppført under andre verdenskrig. Leirens historie startet i 1861, da Forsvaret overtok Skar kruttverk fra privat eie. Kruttverket ble lagt ned i 1898, og i en periode mellom 1898 og 1910, var det liten militær aktivitet på området. Fra 1910 fram til andre verdenskrig var det varierende aktivitet på området. Den tyske okkupasjonsmakten overtok leiren i årene mellom 1940 og 1945, og videreutviklet leiren, med bl.a. flere store bygninger for reparasjon og vedlikehold av luftvernskyts. Etter krigen overtok Luftforsvaret leiren og det gjenværende tyske materiellet. Luftforsvaret forlot leiren i 1985, og Forsvarets tele- og datatjeneste overtok etter kort tid bygningene ved leiren. Oslo kommunes kjøp av leiren. I 2002 ble det verneverdige krutthuset solgt til privatpersoner, og 2 år senere, i 2004, ble leiren overført til Skifte eiendom for avhending. Etter all oppmerksomheten rundt salget av Bolærne fort til Brunstad Christian Church, ble det en større bevissthet rundt Forsvarets avhending av eiendommer, og i 2005 gikk Arbeiderpartiet i Oslo ut og krevde at Oslo kommune måtte kjøpe Skar leir, et forslag som i utgangspunktet ble avvist av bystyret.. I februar 2006 ble det behandlet et privat forslag fra Khalid Mahmood om å sikre Skar leir i offentlig eie, hvor resultatet ble at bystyret ba byrådet gå i dialog med Staten for å sikre Skar leir i offentlig eie inntil kommunen fikk avklart planstatus og kommunens interesser i eiendommen. Som et resultat av dette arbeidet endte kommunen opp med å kjøpe leiren i 2007. Husokkupasjon på Skar leir. Bolighusene ved Skar leir er i dag i et svært fremskredet stadie av forfall Den 13 februar, 2010, ble leiren inntatt av husokkupanter som opprettet Øko-bokollektiv Skar. Det ble først antatt at dette var de samme personene som kun få dager tidligere ble kastet ut fra Hausmannsgate 42 i Oslo, men dette ble senere avvist av en talsmann for okkupantene. I følge dem selv tok de i bruk 6 av husene ved Skar leir, og satte igang installasjon av brannalarm, brannslukningsapparater mm. De sendte kort tid etter ut en invitasjon til informasjonsmøte klokken 17:00 søndag 14. februar. Også i 2005 ble leiren inntatt av husokkupanter. På dette tidspunktet var leiren fremdeles i forsvarets eie, og okkupantene ble etter kort tid kastet ut i en større politiaksjon. Videregående opplæring. Våren 2011 fikk Sogn videregående skole en avtale med Oslo kommune om bruk av leiren til alternativ opplæring for elever ved utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk. Avtalen for bruk av leiren varer frem til 2014. Elevenes opplæring skal bestå i å vedlikeholde de slitte bygningene i leiren. I avtalen har skolen 15 elevplasser og to lærere i leiren, som forøvrig er stengt for publikum. Kulturminne. Skar leir er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Louis Pettersen. Louis Pettersen (født 19. juli 1919 i Bergen, død 1995) var en norsk sivilingeniør og offiser. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig. Etter krigen ble han dekorert med Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse. Andre verdenskrig. Pettersen tok skipsteknisk utdannelse og arbeidet ved Bergen Mekaniske Verksted. Under den tyske invasjonen deltok Pettersen i kampene mot de tyske styrkene i Hallingdal. Høsten 1941 kom han over til Storbritannia, der han gikk inn i de norske styrkene. Pettersen ble rekruttert til Kompani Linge og til den britiske tjenesten Special Operations Executive, som drev med sabotasjeaksjoner mot tyskerne i okkuperte land. Pettersen gjennomførte en rekke oppdrag i det okkuperte Norge, først og fremst på Vestlandet. Han hadde kontakt med radiogruppen Redwing, der Gunnar Wiig-Andersen var telegrafist. Pettersen fungerte også som mellommann mellom Saborg i Bergen og norske myndigheter i Storbritannia. Etter krigen. Etter krigen arbeidet Pettersen noen år ved Bergen Mekaniske Verksted. I 1953 begynte han i Det norske Veritas, der han ble resten av sin yrkesaktive karriere. Han etablerte selskapets kontor i Finland og var fra 1957 til 1967 leder for dette. Senere bygget han opp virksomheten til Det norske Veritas i India. Fra 1977 og til han gikk av med pensjon var Pettersen regionalsjef for Sørvest-Norge. Utmerkelser. I statsråd 7. mars 1947 ble en rekke medlemmer av Kompani Linge hedret for sin krigsinnsats, blant dem Louis Pettersen. Han ble tildelt Krigskorset med sverd på grunn av sju operasjoner i Bergensområdet, som innebar leveranser av utstyr, oppbygning av etterretningsorganisasjon og organisering av flyktningtjeneste, samt for å ha fungert som hovedkontakt for sabotasjegruppen i Bergen. Pettersen også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren. Han ble av britene utnevnt til medlem av Order of the British Empire. Ishockey under Vinter-OL 2010 – Menn. Ishockey for menn var en turnering under Vinter-OL 2010 som ble gjennomført i Vancouver, British Columbia, Canada, fra 16. til 28. februar 2010. Sverige var regjerende olympiske mestre. Canada vant gull, USA sølv og Finland bronse. Finalen var en omkamp av finalen under Vinter-OL 2002 som ble arrangert i Salt Lake City i USA. Kampene ble spilt i to arenaer – Canada Hockey Place og UBC Winter Sports Centre. Det var fjerde gang siden Vinter-OL 1998 i Nagano at National Hockey League lot sine spillere delta i vinter-OL. Lag fra tolv nasjoner deltok i turneringen, og ble seedet i tre grupper for den innledende runden. Turneringen bestod av 30 kamper: 18 i den innledende runden; 4 kvalifiseringskamper til kvartfinale; 4 kvartfinaler; 2 semifinaler; 1 bronsefinale og 1 finale. I løpet av turneringen ble Finlands Teemu Selänne ble den største poengkongen i vinter-OLs historie. Han fikk en assist i sin andre kamp for turneringen og hadde dermed 37 poeng i alt i sin karriere. Han passerte dermed Sovjetunionens Valerij Kharlamov, Tsjekkoslovakias Vlastimil Bubník og Canadas Harry Watson. Sveriges målvakt Henrik Lundqvist satte olympisk shutout rekord på 172 minutter og 34 sekunder inntil kvartfinalen mot Slovakia. Kvalifisering. Canada, Hviterussland, Finland, Russland, Slovakia, Sverige, Sveits, Tsjekkia og USA kvalifiserte seg som de 9 beste lagene på IIHFs verdensranking etter ishockey-VM 2008. Tyskland, Latvia og Norge kvalifiserte seg via kvalifiserende turneringer for lag ranket mellom 10. og 30. plass. Deltakende land ved ishockeyturneringen ved vinter-OL 2010. Tropper. Troppene ved ishockeyturneringen under vinter-OL 2010 skulle alle maksimalt bestå av 20 angreps- og forsvarsspillere og 3 målvakter. Gruppe A. All tider er lokal tid (UTC-8). Gruppe B. All tider er lokal tid (UTC-8). Gruppe C. All tider er lokal tid (UTC-8). Kvalifisering til kvartfinale. De fire vinnerene av kvalifiseringskampene gikk til kvartfinalerunden, mens taperene ble rangert fra 9. til 12. plass ut fra rangeringen deres i gruppespillet. Alle tider er lokale (UTC-8). Kvartfinaler. Etter kvartfinalene vil vinnerlagene omrangeres mellom F1 og F4. Vinneren av 1D mot E4 blir omrangert til F1, vinneren av 2D mot E3 blir omrangert til F2, vinneren av 3D mot E2 blir omrangert til F3, og vinneren av 4D mot E1 blir omrangert til F4. Taperene av kvartfinalene får en sluttplassering mellom 5. og 8. plass basert på deres statistikker i gruppespillet. Alle tider er lokale (UTC-8). Semifinaler. Alle tider er lokale (UTC-8). Bronsefinale. Finlands herrelandslag feirer seieren over Slovakia i bronsefinalen. I en ganske skiftende kamp endte Finland med å beseire Slovakia 5-3 i bronsefinalen. Finland hadde tidligere tapt til Sverige i finalen ved vinter-OL 2006 og vunnet bronse ved vinter-OL i 1998, 1994 og 1992. Slovakia jaktet på sin første OL-medalje siden de ble en uavhengige stat etter Tsjekkoslovakias oppløsning i 1993. Sami Salo scoret 1-0 for Finland i overtallsspill i slutten av første periode, men i midtperioden førte utvisninger til at Slovakia fikk vendt kampen til deres fordel. Slovakia utnyttet begge sine overtallsmuligheter, hvor Marián Gáborík scoret utligningsmålet etter en pasning fra etterfulgt av en scoring av Marián Hossa spill fem mot tre. I slutningen av perioden scoret Pavol Demitra 3-1 for Slovakia i undertall. I trejde periode vendte Finland kampen. Femten minutter og seks sekunder inn perioden scoret Niklas Hagman 2-3-målet for Finland etter en pasning fra Kimmo Timonen. Kampen ble avgjort av Olli Jokinen med to minutters mellomrom scoret utligningsmålet 3-3 (etter en pasning fra Jarkko Ruutu) og det avgjørende 4-3-målet (etter en pasning fra Joni Pitkänen). Med finsk ledelse presset Slovakia på for en utligning i sluttminuttene og tok ut målvakten Jaroslav Halák for å få en sjette løper, men til ingen nytte da Valtteri Filppula kontret og scoret 5-3-målet i tomt mål 11 sekunder før slutt. Finale. Finalen var en omkamp av finalen under Vinter-OL 2002 som ble arrangert i Salt Lake City i USA. I tillegg returnerte Chris Pronger, Scott Niedermayer, Martin Brodeur and Jarome Iginla fra det gullmedaljevinnende troppen fra 2002, som dermed dermed deres andre olympiske gullmedalje. Ettersom at USAs landslagstropp hadde blitt var Brian Rafalski og Chris Drury de eneste gjenværende fra den sølvmedaljevinnende troppen fra 2002. Begge hadde allerede møtt hverandre i den innledende runden, hvor USA overraskende, men fortjent, hadde beseiret Canada 5-3 etter å ha hatt ledelsen i store deler av kampen. Mens USA var direkte kvalifisert til sluttspillet og kom ubeseiret til finalen (etter en 2-0-seier over Sveits i kvartfinalen og 6-1-seier over Finland i semifinalen), skulle Canada med et tap og en seier etter straffeslag (mot Sveits) spille en kvalifiseringskamp mot Tyskland for å komme til sluttspillet. Etter en 8-2-seier over Tyskland, en 7-3-seier over Russland i kvartfinalen og en 3-2-seier over Slovakia i semifinalen kom Canada til finalen. Hvor USA hadde tatt ledelsen i gruppespillskampen var det nå vertene som tok ledelsen. Jonathan Toews scoret det første målet for Canada etter en pasning fra Mike Richards tolv minutter og femti sekunder inn i første periode. Denne ledelsen ble økt til 2-0 syv minutter og tretten sekunder inn i andre periode da Corey Perry scoret etter en pasning fra Ryan Getzlaf. Fem og et halvt minutt senere scoret USA sitt første mål i kampen etter at Ryan Kesler scoret etter en pasning fra Patrick Kane. I sluttperioden presset USA på for en utligning men uten resultat grunnet disiplinert canadisk spill. Et og et halvt minutt før slutt valgte amerikanerne å ta målvakt Ryan Miller ut for å få en sjette spiller på isen. USAs utligning kom 25 sekunder før slutt da Zach Parise scoret 2-2-målet, hvilket medførte at kampen ble tvunget til å gå ut i forlengning (sudden death). I forlengningen, som ble spilt med kun fire spillere på hvert lag, scoret Sidney Crosby det avgjørende målet etter en pasning fra Jarome Iginla syv minutter og førti sekunder i overtid for Canada, som dermed vant kampen 3-2 over USA. I canadiske medier har Crosbys mål blitt sammenliknet med Paul Hendersons mål under 1972 Summit Series og Mario Lemieuxs mål under Canada Cup i ishockey 1987. Prisutdeling. Toews, sammen med Brent Seabrook og Duncan Keith ble henholdsvist den fjerde, femte og sjette spilleren til å vinne både olympisk gullmedalje og Stanley Cup (med Chicago Blackhawks) i samme år, etter at Ken Morrow gjorde det i 1980 og Steve Yzerman og Brendan Shanahan i 2002. Patrick Kane ville bli den fjerde spilleren til å vinne både olympisk sølvmedalje og Stanley Cup i samme år, etter at Sergej Fjodorov gjorde det i 1998 og Chris Chelios og Brett Hull i 2002. Triple Gold Club. Senere samme sesong ble den canadiske centeren Jonathan Toews den 24. og den yngste spilleren til å bli opptatt i Triple Gold Club etter at han vant Stanley Cup med Chicago Blackhawks kun fire måneder etter å ha vunnet olympisk gullmedalje. Han hadde tidligere vunnet VM-gull under ishockey-VM i 2007. Beste målvakter. "De fem beste målvaktene som har spilt 40 % eller mer av lagets totale spilleminutter." Eksterne lenker. Menn Kulturpriset till Adam Brombergs minne. Kulturpriset till Adam Brombergs minne (Adamspriset) er en svensk kulturpris som ble innstiftet av Brombergs förlag i 2000. Adam Bromberg grunnla Brombergs Bokförlag i 1975 og arbeidet som forlegger fram til sin død i 1993. Prissummen på 50 000 kr skal deles ut årlig. Prisen tilfaller en person, en organisasjon eller en institusjon som med entusiasmen, engasjement og idérikdom arbeider for boken og lesing. Bank of North Dakota. Bank of North Dakota (BND) er en av de eneste to statlig eide banker i USA ved siden av Puerto Rico Government Development Bank. Banken har til forskjell fra alle andre banker i USA fått trekk som en sentralbank. Banken betjener primært delstatsregjering, myndigheter og organisasjoner knyttet til det offentlige. Men den holder også på med studielån og lån til bedrifter og kommuner. Bankens historie går tilbake til 1919. Tidslinje for Twilight-serien. Tidslinje for Twilight-serien er en kronologisk oversikt over hendelser i "Twilight-bøkene". Rollefigurer i Twilight-serien. Rollefigurer i Twilight-serien er en liste over de personene som opptrer i bøkene i Twilight-serien. Familien Cullen. Et sammendrag av historien til Cullen-familien. Se tidslinje for mer info/hendelser. Carlisle bodde en kort periode hos Volturiene, men emigrerte senere til Amerika. Han jobbet som lege under spanskesyken, og fant i 1918 Edward, som han omgjorde til vampyr. Han dro så videre til Wisconsin, og i 1921 fant han Esme, som hadde hoppet ned fra en klippe i et forsøk på å begå selvmord etter at sønnen døde et par dager gammel. Carlisle forvandlet henne, og hun ble hans kone. I 1933 finner Carlisle Rosalie nesten drept av sin forlovede i Rochester, New York. I Gatlin, Tennessee1935 finner Rosalie Emmet, som er blitt angrepet av en bjørn og nær døden, og frakter ham til Carlisle som omdanner ham til vampyr. Familien flytter så til Hoquiam, Washington hvor de inngår en avtale med Quileute-indianerne(indianerne vil la dem være hvis de aldri angriper et menneske eller kommer inn på indianernes område). De lever side om side med indianerne til de igjen flytter. De flytter senere tilbake igjen og da har klanen vokst; Alice fant Jasper i Philadelphia og fortalte Jasper om Carlisles familie og levemåten deres og dermed begynte de å lete etter Cullen-familien til de fant dem. Bella Swan. Bella Swan (født Isabella Marie Swan, senere Bella Cullen) er en klumsete og uheldig jente som flytter fra Phoenix, Arizona til Forks, Washington for å bo en stund med sin far Charlie pågrunn av at moren gifter seg pånytt. Selv om mange av guttene på skolen blir forelsket i henne når hun kommer, forelsker hun seg i Edward Cullen, en mystisk gutt som hun senere finner ut at er en vampyr (vegetarianer, familiespøk). I et forsøk på å beskytte henne fra sin levemåte forlater Edward henne. Dette fører til at hun føler seg helt tom innvendig. Hun finner trøst i Jacob Black, som hun etterhvert blir forelsker i, selv om hun ikke elsker ham så mye som hun elsker Edward. Hun gifter seg senere med Edward og de får datteren Renesmee (Halvt vampyr, halvt menneske). Når Bella føder Renesmee holder hun på å dø, så Edward må sprøyte giften hans rett inn i hjertet til Bella. Etter omdannelsen får hun evnen til å skape et skjold for mentale angrep over seg selv og andre. I filmen spilles Bella av Kristen Stewart Edward Cullen. Edward Cullen (født Edward Anthony Masen) ble født 20. juni 1901 i Chicago, Illinois. Dr. Carlisle Cullen behandler hele familien hans(Carlisle tok bare nattskift på sykehuset der han jobbet), bestående av moren Elizabeth og faren Edward Masen, og like før moren dør av spanskesyken beordrer hun Carlisle til "å gjøre for ham, det ingen andre kan", og Carlisle omgjør han til vampyr som 17 åring (1918). Han er den første som Carlisle omgjør. Han har den spesielle evnen til å lese alle folks tanker, med unntak av Bellas (dette fordi hun har et skjold). Han kan bare lese de tankene som en person tenker der og da, men de kan han lese på avstand også (de han kjenner best hører han lengst vekke). Han blir forelsket i Bella når hun flytter til Forks, dette fordi hun er hans "sanger" (betyr at blodet hennes lukter spesielt fristende for han), og han blir nysgjerrig når han ikke kan lese tankene hennes. Han gifter seg med Bella og omgjør henne idet hun holder på å dø når hun føder deres datter Renesmee. Robert Pattinson spiller Edward i den filmatiserte historien. Carlisle Cullen. Carlisle Cullen (også kjent som Stregone Benefice) Er Esmes mann og adoptivfaren til Edward, Rosalie, Emmet, Alice og Jasper (senere også Bella). Han er beskrevet til å se ut som en modell: han har blondt hår og er slank, men allikavel muskulær. Carlisle ble født i London, England, på 1640-tallet og var sønn av en luthersk prest som jaktet på overnaturlige skikkelser som hekser, varulver og vampyrer. Carlisle overtok etter faren og ble bitt under en forfølgelse da han fant en ekte vampyr (sjeldent).Han avskydde det han var blitt til og prøvde å ta livet av seg, men dette gikk ikke på grunn av hans styrke. Han dro derfor i stedet til et øde sted for at han ikke skulle kunne ødelegge livet til noen andre mennesker. En dag ble han så tørst at han angrep en hjort. Dermed fant han en måte han kunne leve på uten å forakte seg selv, og det er opprinnelsen bak Cullen-familiens "vegetardiett". Han er utdannet som lege, og etter flere århundrer med trening er han immun mot lukten av menneskeblod. Peter Facinelli spiller Carlisle i filmen. Esme Cullen. Esme Cullen (født Esme Platt, giftet Esme Evenson) er Carlisles kone, og adoptivmor til Edward, Rosalie, Emmet, Alice, Jasper og (senere) Bella. Hun er beskrevet som den ultimate moren. Hun har karamellbrunt krøllet hår, et hjerteformet fjes og figuren er slank, men rund og myk. Hun møter Carlisle for første gang i Columbus, Ohio, når hun har brukket en fot. Hun gifter seg med Charles Evenson, men blir senere frastøtt av han og stikker av fra han da hun finner ut at hun er gravid. Sønnen hun føder, dør etter bare et par dager etter fødselen, og hun prøvde å ta livet av seg ved å hoppe ned en klippe. Esme var så nær døden at de som fant henne ikke tok seg bryet med å sende henne til sykehuset, så hun ble sendt rett til likhuset, og der finner Carlisle henne, han forvandlet henne til en vampyr da han fant henne. Hun blir forelsket i Carlisle og de gifter seg. Hun blir spilt av Elizabeth Reaser i filmen. Alice Cullen. Alice Cullen(født Mary Alice Brandon) er adoptivdatter av Carlisle og Esme Cullen, adoptivsøster av Edward, Rosalie og Emmett, og kjæreste til Jasper. Alice er beskrevet som en livlig, optimistisk, sprudlende og søt jente, med kort, utstikkende og svart hår. Hun har den spesielle begavelse å kunne se inn i fremtiden. Gaven har allikevel sine begrensninger: hun kan se utkomme av en bestemmelse og bare så lenge bestemmelsen er gjort. Endres den senere vil også hele framtiden endres, og det er et moment som gjør synnene litt upålitelig. Alice ser fremtiden til vampyrer og mennesker, men ikke varulver eller halv-skapninger (som Renesmee). I Ved daggry kommer hun med en teori om at hun ser vampyrer best fordi hun er en, mennesker godt fordi hun var et og verken varulver eller halv-skapninger fordi hun aldri har vært en. Alice og Bella er bestevenner og hun elsker og bryr seg om henne som en søster. Hun bruker sine visjoner til å hjelpe Bella og familien ved flere anledninger, men skaper også en situasjon i New Moon som nesten fører til at Edward tar selvmord (fordi rose sa til Edward at Alice så Bella hoppe ut for et stup og da han ringte til huset til Bella var det Jacob som svarte og han sa at Charlie var i begravelse så Edward trodde at han mente Bellas begravelse, men det var egentlig Harry Clerwaters begravelse Charlies beste venn). Hun er også veldig nær med sin bror Edward. Alice husker ingenting fra sitt menneskeliv, men har funnet ut at hun var født rundt 1901 i, Biloxi i Mississippi og ble sendt til et asyl på grunn av sine visjoner om fremtiden. Alice ble omgjort av en eldre vampyr som jobbet på asylet for å beskytte henne fra James, en spore vampyr som jaktet på henne. Alice var den første som har unnsluppet James.(Alices blod var ekstra tiltrekkende på James, som Bellas blod er for Edward). I filmen spilles Alice av Ashley Greene. Emmett Cullen. Emmett Cullen (født Emmett McCarty) er Rosalies mann, adoptivsønn til Carlisle og Esme, Bror av Edward, Jasper, Alice og (senere) Bella. Han er beskrevet som høy, kraftig, veldig muskuløs (som en vektløfter), og fremstår for de fleste som svær. Han har lett krøllet, mørkt hår og smilehull. Emmett bodde i Gatlinburg, Tennessee, i 1935 som 20-åring da han ble angrepet av en grizzlybjørn. Rosalie som var i området og jaktet, blir minnet om venninnen Veras sønn som hadde de samme smilehullene og mørke krøllene. Hun bærer han over 100 mil til Carlisle for at han skal omgjøre han (hun er redd for at hun ville drept han selv). Han gifter seg med Rosalie. Emmett liker ikke Bella helt i begynnelsen, men kommer snart over det og erter henne ofte for sin klumsetnhet og konstante rødming. Emmett blir spilt av Kellan Lutz. Rosalie Hale. Rosalie Hale (også kalt Rosalie Cullen) er kone til Emmett, søster av Edward, Alice, Jasper og (senere) Bella, og adoptivdatter av Esme og Carlisle. Rose ble født i Rochester, delstat, i 1915. Hun er beskrevet som å være den vakreste jenten i verden. Faren til Rosalie jobbet i banken, og hun ble, pga sin skjønnhet, forlovet med Royce King II. En kveld hun kommer hjem fra besøk hos sin gode venninne Vera, har Royce drukket og han og en vennegjeng begynner å slå henne og voldtar henne, og forlater henne for å dø i veikanten. Carlisle kommer finner henne her og bestemmer seg for å forvandle henne. Etter hun er forvandlet torturere og dreper hun bakmennene, men drikker ikke blodet deres. Rosalie er i begynnelsen veldig kald mot Bella, detter i hovedsak fordi hun er sjalu på henne for menneskeligheten fordi hun har den muligheten til å få barn og det har Rosalie alltid ønsket seg og sur fordi hemmeligheten hennes kommer frem til en utenforstående. Men etter hvert blir hun også venn med Bella (fordi Bella har valgt en vei Rosalie og så ville ha gjort). Nikki Reed spiller Rose i filmen. Jasper Hale. Jasper Hale (fødtJasper Whitlock også kalt Jasper Hale\Jasper Cullen) er adoptivsønn av Carlisle og Esme, adoptivbror av Emmett, Edward og Rosalie (de to framstilles for resten av samfunnet som ekte søsken) og gift med Alice. Han er beskrevet som høy med honningblondt hår, muskulær, men allikevel tynn. Kroppen er full i gamle arr etter mange år med slåssing. Han ble født i Texas og ble med i Confederate State Army i 1861 og steg raskt i rang. Han ble gjort om til vampyr i 1863 da en vampyr ved navnet Maria bygde en hær av nyfødte vampyrer for å ta over byen Monterrey. Han har evnen til å manipulere andres følelser, og dette gjør at han blir beholdt til å trene de nyfødte og ødelegge dem igjen når de ikke lengre er brukbar (cirka et år etter skapelsen, når styrken begynner å falme). Etter cirka et århundre blir han lei, og stikker av med en gammel venn, Peter, og maken til Peter Charlotte. Han drar tilslutt fra dem igjen fordi han ikke orker å drepe mennesker fordi han kan føle redselen når de oppdager ham. Alice, som får en visjon om at de skal være sammen, møter han i Philadelphia i en cafe, og de drar sammen til Cullen-familien og slår seg sammen med dem. Han har litt problemer med vegetarlivsstilen, så han holder seg på avstand fra Bella mens hun fortsatt er menneske. Jackson Rathbone spiller ham i filmene. Renesmee Cullen. Renesmee Carlie Cullen (kalt Nessie) er halvt-vampyr og halvt-menneske. Hun er datteren til Edward Cullen (Edward Anthony Cullen) og Bella Cullen (Isabella Marie Swan), og ble født 10. september, tre dager før Bellas 19-årsdag. Navnet er en blanding av Bellas mor, Renée, Edwards "adoptivmor", Esme, og mellomnavnet er fra Carlisle og Charlie, Edward og Bellas fedre. Hun har eventyrlige ansiktstrekk, bronsefarget, krøllet hår til livet og de brune sjokolade øynene til Bella og Charlie. Hun blir beskrevet som den vakreste skapningen Bella og Jacob tror finnes. Hjertet hennes slår litt fortere enn et menneske, men huden glitrer litt i solskinn(ikke nok til at hun trenger å være inne når det er solskinnsdag). Hun kan både drikke blod og spise menneske mat, men foretrekker blod, og hun kan ikke produsere gift. Hun vokser utrolig fort(men hjernen utvikler seg raskere), både under svangerskapet og når hun er født, og kunne snakke etter bare syv dager. Hun er i tillegg veldig intelligent. Hun har den motsatte evnen til Edward; hun kan ved å røre ansiktet til noen vise tankene hennes ved hjelp av bilder som vedkomne får se i hodet og hun kan oppheve/motvirke skjold (i ved daggry sier Edward at hun gjør det motsatte av han og kommer en teori om at hun gjør det motsatte av Bella for Bella kan stenge alle ute men ingen kan stenge Renesmee ute). Jacob imprenterer seg med henne, og begynner å kalle henne Nessie. Bella går helt av skaftet da hun hører klengenavnet (og at Jacob imprenterer seg med hennes datter)og vil ikke at datteren skal bli "kalt etter Lock Ness monsteret", men begynner til slutt og bruke det selv siden Reneesmee er litt langt. En misforståelse rundt Nessie forårsaker kaoset i Breaking Dawn. Vampyrer. Vampyrene til Stephenie Meyer er ikke basert på den originale vampyrideen. De er ikke allergisk mot løk, kors, speil eller menneskemat (selv om de ikke kan fordøye det og må kaste det opp senere). Vampyrene til Meyer er overnaturlig vakre og alt ved dem lurer mennesker til dem. De har perfekt hud som er kald og hard. Menneskets instinkter gjør allikevel at mennesker ikke følger seg trygge i nærheten av vampyrene og unngår dem. Øynene til de fleste vampyrene er røde, men de vampyrer som ikke drikker menneskeblod, som er det mest fristende og sterkeste, har gyldene øyne. Øynene blir mørkere ettersom vampyrene er mer sulten. De har umenneskelige styrke, og kan for eksempel rive opp trær, kaste biler og knuse metall, løpe fortere enn øyet vårt ser. Nyfødte vampyrer er sterkere enn eldre, men de eldre har mer taktikk og erfaring. De er udødelige, og kan bare ødelegges ved å brennes opp. Solen kan ikke skade dem, men får huden til å glinse som diamanter. Vampyrene sover ikke, og trenger heller ikke puste, men kan de heller ikke bruke luktesansen. De tar med seg det sterkeste trekket fra sitt menneskeliv og det blir enten en evne eller et fysisk trekk eller spesiell personligheter. Volturiene. Volturiene er (på en måte) de kongelige blant vampyrene, og de fungerer som et politi for de enkle retningslinjene for vampyrer (Sørg for at ingen finner ut hva de er og ikke lag udødelige barn). Deres jobb er å passe på at alle følger reglene, og avstraffer og dømmer om det er nødvendig. Å legge seg ut med Volterriene ender som oftest med døden for vampyrer. Aro (lederen; har evnen til å lese alle dine tanker du noen gang har hatt ved kontakt med huden(håndflaten), han har mørkt hår), Marcus (kan føle relasjoner og forhold, mørkt hår) og Caius (som ikke har noen kjent evne, hvitt hår). Disse tre er flere tusen år gamle og har derfor stor makt og kan leve fredelig sammen. Senere har de fått seg koner så den nåværende kjernefamilien består også av; Didyme (Marcus kone, hun har evnen til å gjøre andre folk glade, er også en leder(død eller borte) og Volturigarden består av 32 medlemmer, men kun følgende er nevnt med navn; Jane (evne: lager en illusjon av smerte) Demetri (evne: er som en sporhund; kan finne en vampyr/menneske uansett hvor i verden den/det befinner seg) Chelsea (evne: kan bryte opp relasjoner/bånd mellom folk) Renata (evne: kan få alle rundt til å føle seg forvirret og fantaserende, klassifisert som skjold, slik som Bella) Heidi (evne: spesielt tiltrekkende, finner mat til Volterriene) Felix (han er ikke nevnt med noen evne,men han er nok sterk) Afton er i familie med Mate og Chelsea. Han har en evne, men vi vet ikke hvilken. Corin har en evne, men vi vet ikke hvilken. Santiago er kun nevnt ved navn. i tillegg jobber mennesket Gianna (menneske) i resepsjonen for dem.(vet ikke om hun er vampyr eller om hun har blitt til dessert nå.) Aro – Michael Sheen, Marcus – Christopher Heyerdahl, Caius – Jamie Campbell Bower, Jane – Dakota Fanning, Alec – Cameron Bright, Demetri – Charlie Bewley, Felix – Daniel Cudmore og Heidi - Noot Seear. Denali klanen. Denali klanen består av Eleazar(evne; finner andres evner, han snakker flytende Spansk, tidlere medlem av Volturi) og hans make Carmen(var den første til å godta Renesmee og snakker spansk), hennes "søstre" Tanya(lett-rødlig blond som leder klanen. Var tidligere interessert i Edward) Irina(Får et forhold til Laurent som dør i New moon, og blir i Braking Dawn utslettet av Volturiene) og Kate(veldig pen og blond, med evnen å lage elektriske støt som kan sjokke motstanderen, hun hjelper Bella å mestre skjoldet som nyfødt) og hennes elsker Garrett(høy, rufsete, med langt snadlig hår, han er en eventyrer og ble tiltrukket av Denalienes kosthold, han ser på seg selv som en amerikansk patriot. Han slo seg sammen med dem i "Breaking Dawn"). Danaliene er også "vegeterianere" (drikker ikke menneskeblod). De er gode venner med Cullen-familien og de bodde sammen i Alaska en stund, men ble sammen for synnlige for menneskene som bodde i området. I "Eclipse" støtter de dem ikke på grunn av deres samarbeid med varulvene. Irina er den som sladrer til Volturiene da hun kommer for å snakke med Cullen-familien, men heller ser Renesmee som hun tror er et udødelig barn (ulovlig). Hun blir utslettet under slaget i "Breaking Dawn" da volturiene prøver å provosere fram en respons av Cullensiden for å stare en kamp. Sasha var moren/skaperen til Tanya, Kate og Irina. Hun blir utslettet da hun lagde det udødligebarnet Vasilii(barnet ble også utslettes). Udødlige barn er upålitlige og uforutsigbare og har ingen selvkontroll og kan derfor angripe hvem som helst, og da kan de lett avsløre vampyrenes eksistens. De er derfor "ulovlige" å lage. Tanya, Kate og Irina vet ikke noe om Vasilii, og blir derfor ikke tilintetgjort av Volturiene(Aro var ved den barmhjertige siden den dagen). James' klan. James har spesialevne som jakter/forfølger. Han er beskrevet med lyst brunt hår og for å være veldig ubemerkelig og normal. Han jakter på mennesker for gøy, og har aldri mislykkes når han har satt seg et mål (det viser seg at Alice er den eneste som har kommet fra det med livet i behold (men ble vampyr) når han har satt i gang ett av spillene sine). I Twilight jakter James på Bella, og lurer henne til å møte seg i et ballettstudie, men her finner Cullen-familien dem, og James blir utslettet. Han og Victoria var et par. Victoria er en rød-håret, kattelignende vampyr som var James sin elsker. Hun spiller en mindre rolle i «Twilight», men bestemmer seg i «New Moon» å ta hevn på Edward ved å drepe Bella, men hun greier ikke det. I «Eclipse» lager hun en vampyrhær for å angripe Cullenfamilien, men hun og Riley, hennes nye angrepspartner, blir utslettet av Edward og den unge varulven Seth Clearwater. Laurent er en mørkhåret vampyr med olivenfarget hud. Han var et medlem av James-klanen, men hoppet av da James la seg ut med Cullenfamilien. Han ble interessert i deres "vegetarianer"-kosthold, og drar til Denaliklanen, og får der et forhold til Irina. Han drar likevel tilbake til Forks for å hjelpe Victoria.Her møter han Bella og da han prøver å drepe henne og blir han selv utslettet av Quileute-ulvene. Riley er beskrevet som en høy, muskulær, pen student med blodt hår. Han blir forvandlet av Victoria som cirka 18-åring. Når han får litt kontroll over kreften blir han leder for de nyfødte vampyrene i Victoias hær. Han gjør en god jobb fordi han er forelsket i Victoria, som spiller på hans følelser. Det viser seg allikevel under slaget i «Eclipse» at hun ikke har noen følelser for ham. Det er han som bryter seg inn på rommet til Bella, for å finne noe med lukten hennes til den nyfødte vampyrhæren. James spilles av Cam Gigandet, Victoria spilles i de to første filmene av Rachelle Lefevre, men i den tredje filmen vil Bryce Dallas Howard overta rollen. Laurent spilles av Edi Gathegi og Riley skal spilles av Xavier Samuel. Amazonas-klanen. Amazonas klanen består av Zafrina, Senna og Kachiri. Zafrina har evnen til å lage en illusjon i folks hjerne slik at de f.eks tror de er et annet sted. Hun og Renesmee bygger et sterkt forhold seg imellom (Nessie liker Zafrinas "pretty pictures"). Den irske klanen. Den irske klanen består av Siobhan, Liam og Maggie. Liam, kjæresten til Siobhan, er veldig vaktsom ovenfor Siobhan og Maggie. Siobhan tror ikke hun har noen evne, men det antaes at han har evnen til å endre situasjonens retning til den hun vil ved hjelp av viljestyrke. Maggie, en rødhåring, har evnen å avsløre løgner. De kommer for å være vitner for Cullenfamilien i "Breaking Dawn". Den egyptiske klanen. Den egyptiske klanen består av Amun, Kebi, Benjamin og Tia. Amun, kjæresten til Kebi, er ikke glad for å være vitne for Cullen-familien, men blir fordi han ikke vil splitte klanen. Han har skjult Benjamins spesielle evne (å kontrollere naturens elementer = luft, jord, ild og vann). Dette er en spesiell evne fordi den er et fysisk angrep, og ikke en psykisk manipulering som er det vanligste. Benjamin har en god sans for hva som er riktig og galt, derfor bestemmer han og kjæresten Tia seg for å bli og vitne og om det utvikler seg til kamp kommer de til å kjme fo i følge de romerske vampyrene blir utbytte stort om de får tak i Benjamin, Bella, Zafria og Kate. Den rumenske klanen. Vladimir og Stefan pleide å styre over alle vampyrene for rundt 1500 år siden, men Volturiene kapret makten og ødelaggte borgen deres. Etter opprøret ble det klart at Vladimir og Stefan var de eneste overlevne av den gamle hersker klanen. De venter på en mulighet til å se Volturiene bli slått og en mulighet til å få hevn, de håper slaget i "Breaking Dawn" skal ha dette utfallet. Amerikanske nomader. Det er fire Amerikanske nomadevampyrer; Peter, kjæresten Charlotte, Mary og Randall. Peter er en god venn av Jasper og hjalp han å unnslippe sitt tidligere liv på slagmarken. Han var tidligere med i hæren til Jasper, men kunne ikke fordra metoden som ble brukt (å utslette nyfødte vampyrer når de ble ubrukeltige/ikke så sterke Charlotte var med i den gruppen som skulle utslettes men da det ble hennes tur rømte hun og Peter). Jasper levde en stund sammen med Peter og Charlotte. Randall og Mary møter Emmett og Rosalie og vitner for Cullen-familien, men de ville ikke ha slåss for dem hvis det hadde brutt ut kamp. Europeiske nomader. Det er tre Europeiske nomadevampyrer; Alistair, Charles og Makenna. Alistair er en gammel venn av Carlisle, med evnen å jakte/spore. Han blir tilkalt for å vitne for Cullenfamilien, men drar/stikker av før Volturiene kommer i frykt for dem. Charles er maken til Makenna, og han har evnen til å vite om en påstand er sann(det er følsen han får når noen sier en påstand. De vitner også for Cullenfamilien. Marias klan. Klanen består av Maria, Lucy og Nettie. Vi hører om denne klanen når Jasper forteller om sin fortid i vampyrslagmarken i Eclipse. Maria blir beskrevet som "en liten svarthåret jente, som var tydelig meksikansk, med hud som porselen i måneskinn". Hun så Jasper da han holdt på å evakuere en by og synest det var noe spesielt ved han (kanskje en evne) og forandret han til vampyr. Lusy blir beskrevet som å ha en "nydelig, delikat stemme" som "vindklokker" og med "lyse håret, og snø hvit hud. Nettie blir beskrevet som som blonder enn Lucy, huden hennes like kalk. Hennes unge ansiktet var som en engels. Lucy og Nettie jobber under Maria, men bare fordi det var nyttig for dem. Da de gjør opprør mot Maria blir de utslettet. Vampyrhybrider. Joham er en vampyr som bor i Sør-Amerika. Han er en Libishomen* og mener selv å være en vitenskapsmann å skape en super rase av halv-vampyr/halvt-menneske barn. Han forfører vakre kvinner, som for eksempel Pire, fra sine hjem og etterlater dem så snart de blir gravide. Han prøver senere å finne de barna som overlever, mange av dem dør under svangerskapet. Han har skapt minst fire barn, inkludert Nahuel, men trolig flere også. Han lærte sine døtre at de var guder, og at menneskene var dyr. Dette gjør at døtrene blir følelseløs ovenfor menneskene. *(Libishomen er et ord som folk fra Mapuche, Sør-Amerika brukte om vampyrer som er blod drikkende demoner som ligger med vakre kvinner og får halvdødligebarn, vampyrhybrider, med) Huilen er en vampyr skapt av vampyhybriden Nahuel. Hun stelte for sin søster Pire da hun ble gravid med sitt "Mørke Engel"-baby. Hun lovde på Pire's døende forespørsel, lovet å ta seg av barnet. Hahuel har gift, så når han ble født forvandlet han henne til vampyr og hun tar fortsatte vare på ham. Huilen og Nahuel bodde begge i fjellene i Chile, men ble med til Cullen-familien da Alice og Jasper fant dem, for å vise at Reneesmee ikke var farlig for vampyrene. Andre. Bree Tanner heter vampyren som er den eneste overlevende etter kampen i "Eclipse". Hun har rødt vildt hår og ikke så veldig gammel. Hun går med på å overgi seg, men Volturiene tilgir henne ikke for å være med på slaget og utsletter henne. hun skal spilles av Jodelle Ferland i Eclipse. Diego Er en vampyr som er med i "Bree Tanners korte nye liv". En kveld de jakter sammen blir Bree og Diego kjent, og når de blir tvunget til å gjemme seg sammen for sollyset(Victoria har løyet for de nyfødte i hæren sin, og fortalt dem vampyrer brenner av sollys)blir de bestevenner. Bree skjønner ikke at hun har elsket Diego før det er for sent... Sara er en ung nyfødt vampyr som ble nevnt i Eclipse, hvor hun var en del av Victorias nyfødte vampyrhær. Hun kom i en slåsskamp med en annen vampyr og en eller begge av dem ble tilintetgjordt. Benito er en vampyr som Jasper Hale nevner (i Eclipce kap. 13) når han forklare Bella om vampyren krigene: "Men det mest effektive taktikken ble oppfunnet av en nokså ung vampyr ved navnet Benito. Det første noen hørt av ham, var når han kom ned fra et sted nord for Dallas, og massakrerte de to små klanene som delte området nær Houston. To netter senere, angrep han en mye sterkere klanen som holdt Monterrey nord i Mexico. Igjen vant han. Benito hadde skapt en hær av nyfødte vampyrer. Han var den første til å tenke på det, og i begynnelsen var han ustoppelig. Vampyrene i sørlige Mexico skjønte hva som kom for dem, og de gjorde det eneste de kunne tenke seg å motstå Benito. De lagde sin egen hærer, og helvete brøt løs. (...)" Varulver/Formskifter. Indianerne på reservatet La Push, også kalt Quileute indianerne har bodd her i uminnelige tider. Stammen var før sjelejegere, det vil si at de kunne vandre fra sjelene sine. Det var noen møter mellom vampyrer og stammen, og en innenriks diskusjon som gjore at lederen for stammen delte sjelen sin med en ulv for å kunne forsvare stammen sin. Etter det har stammen hatt et veldig nært forhold til ulver, og når vampyrer kommer i nærheten vil noen av de yngre i stammen bli månebarn, og kan forandre seg om til ulver. Oppgaven deres er å beskytte stammen og andre mennesker mot vampyrangrep. Formskifterne kunne blitt hva som helst. En bjørn, en ulv eller andre dyr. Det kommer ann på hva familien stammer fra. De er alikavel ikke helt som vanlige varulver. De er mye større, og må ikke skifte ved fullmåne (til forskjell fra "ekte varulver", også kalt "Children of the Moon"), men kan skifte når de vil. Ellers skifter de ved veldig sterke følelser, som sinne. De er ekstremt raske og sterke, og leges veldig fort. De deler alle tanker i ulveform, kommunikasjonen blir ikke dårligere uansett hvor langt fra hverandre de er. Det har gjennom tidene vært menn/gutter som har blitt varulver, men i serien blir også Leah Clearwater (jente) omdannet til varulv. De aldres ikke heller, med mindre de slår seg til ro i menneskeformen sin. Quileuteulvene har en traktat med Cullen-familien som går ut på at hvis Cullen ikke biter/angriper mennesker og ikke går inn på La Push-området, vil varulvene la være å avsløre deres sanne eksistens for menneskene eller drepe dem. Varulvflokken som er på La Push når Twilight-serien finner sted består av Jacob, Sam, Quil, Embry, Seth, Leah, Paul, Jared, Colin og Brady. Mot slutten av "Breaking Dawn" får vi også vite at varulvflokken har voks til 16 stykker på grunn av alle vitnene Cullen-familien har innkalt (antall varulver kommer ann på hvor mange vampyerer det er i område). Det har ikke vært varulver på tre generasjoner før disse, de ble omdannet forrige gang Cullene var i Forks. Sam er leder for flokken, selv om det egentlig er Jacob som skulle vært det (fordi alfa (leder) plassen i flokken går i arv og hans oldefar var leder for den forrige flokken). Jacob stritter imot flokkens vilje i "Breaking Dawn" om å angripe og drepe monsteret i Bellas mage (før de viste at det var Renesmee) og dermed også Bella. Han bryter ut fra flokken og blir alfa i egen flokk. Seth og Leah Clearwater bytter flokk til hans etter litt og de varsler Cullen. Etter slaget forblir det to flokker, men de kan lese hverandres tanker. Jacob Black. Jacob Black er en av Quileute indianerne som bor på reservatet La Push. Faren, Billy Black, er bestevennen til Bellas far Charlie. Også Bella og Jacob blir bestevenner. I den første boken er Jacob en gammel barndomsvenn av Bella som hun flørter med for å få informasjon om Cullen-familien. Han forteller legenden om "De Kalde"(vampyrene), og det er her hun får ideen om at Edward kan være vampyr. Jacob trøster Bella når Edward drar fra henne og Jacob blir forelsket i henne (New Moon). Videre får vi vite at Jacob er en varulv, og i tillegg en alfa i den siste boka. Men Bella velger Edward, og tilslutt innprenter (en ufrivillig prosess der en varulv knyttes sterkt til en annen person) Jacob seg med Renesmee, Bella og Edwards datter. Dette gjør at varulvene og vampyrene får et tett samarbeid og mer godvilje ovenfor hverandre. Jacob kaller Renesmee for Nessie. I filmen spilles Jacob av Taylor Lautner Sam Uley. Sam Uley er leder av ulveflokken og den første å bli varulv. Hans far, Joshua Uley, forlot ham og hans mor da han var svært ung, og dermed ble Sam tvunget til å ta mye ansvar i tidlig alder. Før han ble en varulv var han sammen med Leah Clearwater, men hans forholder begynte å falle fra hverandre etter forvandlingen hans fordi han hadde forbud mot å fortelle henne hva han hadde blitt. Deres forhold ble avsluttet da Sam innprintet på Leah sin tremenning, Emily, og dermed brøt hvert løftet han hadde gitt til Leah. Ifølge Jacob, mener Sam at han har forråde Leah og er ansvarlig for den bitre personen hun har blitt. Når han blir ulv, er han helt svart og den største ulven, men før "Breaking Dawn" bemerkes det at Jacob har vokst forbi ham (det er alfa'en som er den største og sterkeste ulven i flokken). Han er alfaen i flokken, men ikke av blod, og at rollen er egentlig Jakobs, men han vil ikke, så stillingen tilfaller Sam. Jacob bryter senere ut i sin egen flokk. I første film er ikke Sam med som rolle, bare som en "venn av Jacob", men spilles her av Solomon Trimble. I New Moon blir Sam spilt av Chaske Spencer. Quil Aterara. Quil Ateara er også medlem av flokken og Jacobs beste venn (sammen med Embry)og tremenning. Han blir beskrevet som svært muskuløs. Han vises først i "New Moon", men blir ikke til ulv før i "Eclipse". I motsetning til de fleste andre flokkmedlemmene, var han glad for å bli en ulv, siden det tillot ham å kjenne hemmelighetene til vennene. Som en ulv, har Quil sjokolade-brun pels. Mot slutten av "Breaking Dawn" blir Quil, sammen med Embry, en del av Jakobs flokk. I Eclipse innprinter Quil med Emilys to år gamle niesen, Claire. For Bella ser dette ut som en skandale, men Jacob forklarer at Quil vil være hva Claire trenger av ham for å være på hvert punkt i hennes liv, enten det er en bror, venn, beskytter eller elsker. Quil er spilt av Tyson Houseman i filmene. Embry Call. Embry Call er en ulv med grå pels og mørke flekker på ryggen og er en av Jacob's beste venner. Vi ser lite til ham i New Moon og Eclipse. Embry starter Bellas klengenavn blant varulvene: «vampyrjenten». Hans mor var en kvinne av Makah-stammen, ikke Quileutes, og siden ulve-egenskaper arves fra far til sønn (i hvert fall i de fleste tillfeller, Leah er et unntak), er han derfor halvbror av enten Quil Ateara, Jacob Black, eller Sam Uley. Dette fører til litt problemer i flokken, fordi det da kommer ut at alle disse menn var fedre var gift før (og eventulet ved) fødselen. Mot slutten av Breaking Dawn bytter Embry, sammen med Quil, over til Jakobs flokk. Krys Hyatt spiller den lille rollen som Embry i "Twilight" filmen, men i "New Moon" blir han spilt av Kiowa Gordon. Paul. Paul er utsatt for sinte utbrudd som får ham til å briste inn i hans ulv form. Paul er en av de større ulver, og har mørk grå pels. Han er det mest flyktige flokkmedlemet, og blir så rasende da han oppdager at Jacob har fortalt Bella om flokken at han forandler seg til sin ulvform og prøver å angripe henne. Han har senere ingen dårlige følelser overfor Bella og Jacob, men Jakob, Leah, og noen av de andre ulvene synes han er irriterende. Tidlig i bok 2 av "Breaking Dawn" innprenterer Paul på Jakobs eldre søster, Rachel. Dette irriterer Billy og Jacob litt fordi han alltid er på huset deres, men bare ligger på sofaen og spiser. Men Billy er glad for at Rachel bor hjemme lenger, selv om det er på grunn av Paul. Paul er spilt av Alex Meraz i filmene. Jared. Jared var den første varulven som omdannes etter flokkleder, Sam Uley. I Eclipse innprinter han på Kim, en jente som han satt ved siden av på skolen. Før han ble varulv hadde han aldri gitt henne oppmerksomhet, men etter omgjørelsen så han på henne en gang og innprinterte. Det viser seg at Kim var forelsket i han fra før av. Bronson Pelletier skildrer Jared i filmen. Leah Clearwater. Leah Clearwater er den eneste kjente kvinnelige form-skiftende ulv i historie til Quileute-stammen. Hun forvandles til en ulv i New Moon, rundt samme tid som hennes yngre bror Seth. Denne transformasjonen er antatt å være årsaken til hjerteinfarkt og påfølgende død av sin far, Harry Clearwater. Hun gikk ut med Sam Uley før, frem til hennes tremenning Emily kom på besøk og Sam innprinterte med henne. Sam forlot dermed henne for Emily og etterlot Leah hjerteknust. Som et resultat er Leah svært bitter og kynisk, og stadig spydig mot flokken ved å tenke på ting som andre ønsker å unngå å dvele ved. Hun liker også å plage Jacob ved å bringe opp det faktum at Bella planlegger å gifte seg med en vampyr og bli en selv, når det er klart at Jacob er fortsatt forelsket i Bella, som Leah åpenlyst misliker. I Breaking Dawn, blir Leah med i Jacobs flokk med den hensikt å slippe høre tankene til Sam siden hun fortsatt er knust på grunn av Emily. Hun beskytter Bella og Cullen-familien, til tross for sitt ekstreme hat mot vampyrene. Hun deler mange oppfatninger og usikkerheter med Jacob, for eksempel sin sorg da Sam innprintet på Emily, bekymringene om at hun ikke lengre har menstrasjon og dermed ikke kan få barn, og hennes manglende evne til å stige høyere rang på grunn av at hun er kvinne. Da hun tilbringer mer tid i Jacobs flokk, blir hun lykkeligere og det gjør viktige endringer i holdning henne, hun blir mindre problematisk og negativt. Senere i boken har Jacob og Leah et fint vennskap, der hun står opp for ham, beskytter ham og blir hans beta(nestkommanderende). Som menneske er Leah beskrevet som vakker (av Bella). Som en ulv, er hun mindre enn de andre, lys grå, og den raskeste i flokken. I The Twilight Saga: Eclipse, vil Leah bli spilt av Julia Jones. Seth Clearwater. Seth Clearwater er Leahs yngre bror og også medlemm av ulveflokken. Han har sand-brun pels og blir varulv allerede i "New Moon", omtrent samtidig som Leah. Da er han 15 år gammel. Han forguder Jacob og minner Bella om en yngre Jacob. Han hjelper Edward og Bella å slåss mot Victoria og Riley i "Ecilpse", og utvikler et sterkt fohold til Cullene. Edward sier han har veldig ærlig og ren tanker, og han er den eneste varulven som er helt uanfektet av vampyrenes nærvær. Da Jacob bryter ut av flokken følger han ham, for han er også imot angrepet på cullenfamilen. Han forblir en konstant tilstedeværelse gjennom hele den siste boken. I filmene skal han spilles av Boo Boo Stewart. Collin and Brady. Collin og Brady er de to yngste ulvene i flokken og er 13 år gamle. De får ikke være med å slåss i slaget i "Breaking Dawn", men vil gjerne hjelpe. Andre varulver. Det er også mange andre medlemmer i flokken, tilsammen 16, altså seks stykker vi ikke har navnet på eller noen annen info om. De er antatt å være veldig unge pga labbene som er for store i forhold til kroppen. De blir omdannet fordi det kommer så mange vampyrer til området. Flokken er den største som har vært i indianerenes historie. Gamle varulver. Ephraim Black er oldefaren til Jacob og den siste lederen av Quiletue stammen. Han var også alfa i pakken dengang. Da besto den av ham, Levi Uley(oldefar av Sam) og Quil Ateara Sr.(oldefar av Quil). Det var han som lagde traktaten med Cullenfamilien om at de ikke skulle avsløre dem så lenge de ikke bet/angrep noe menneske. Levi Uley levde samtidig som Ephraim Black og han er bestefar til Josva Uley og oldefar til Sam Uley. Han var med da varulvene først møtte Cullen-familien og han bidro til å lage avtalen med Cullene der de lovet å forbli utenfor Quileute-land og ikke bite noen mennesker. Quil Ateara Senior (også kalt "Old Quil") er en av de eneste gjenlevende medlemmene av stammen å faktisk vitnet transformasjonen av den forrige pakken. Det var han som gjenkjente endringene i Sam da han vendte tilbake til stammen etter å ha forvandlet seg første gang. Han forklarte til Sam hva som hadde skjedd med ham og lærte ham alt om varulver som hadde gått i arv gjennom generasjoner i stammen. Taha Aki var en god leder for Quileute stammen. Men en dag han var ute på sjelevandring tok Utlapa, et bortvist medlem av stammen som ville bruke sjelvandrernes makt til å lede hele området, kroppen hans. Taha Aki delte så kroppen til en ulv en god stund og tilslutt kjente stammen ham igjen og drepte Utlapa. Han forvandlet seg da til menneske, men kunne fortsatt endre seg til ulv. Han ble kalt Taka Aki the Great Wolf eller Taka Aki the Spirit Man. Utlapa var en gang en av de store ånden krigere som fulgte Quileute Chief Taha Aki. Men han mente at lederen for stammen, Taha Aki ikke gjorde en god nok jobb. Han ble beordret og forlate stammen. En dag Taha Aki forlot kroppen sin til åndeverdenen tok Utlapa kroppen hans, drepte sin egen så Taha Aki ikke kunne komme tilbake og ledet stammen. Taha Aki ble lei av og vente og delte så kropp med en ulv. Sjelekrigerne forsto at det var han og derpte Utlapa, og dette er opphavet til at stammen forvandler seg til ulver. Charlie Swan. Charlie Swan er Bella Swan's far og jobber som politimann i Forks. Hans hobbyer er fiske med Harry Clearwater og Billy Black og se ulike idretter på TV. Charlie giftet seg med Bella's mor, Renée, like etter at de begge fulførte high school, og de fikk Bella. Renée skillte seg fra Charlie ikke lenge etter og flyttet til Phoenix, Arizona, med Bella. Bella nevner senere at Charlie fremdeles ikke helt har kommet over moren. Han blir vant til å bo alene, unntatt når Bella besøkte ham om sommeren. Da Bella blir sytten år, flytter hun til Forks for å bo hos ham etter at moren hennes gifter seg på nytt. I utgangspunktet godtar Charlie Edward som sin datters kjæreste, men etter hendelsene i New Moon klandrer han Edward for Bella's dype depresjon etter at han forlot henne. Charlie er takknemlig for Jacob Black sitt vennskap med Bella i denne vanskelige tiden, og han gjør det klart at han heller vil at Bella skal velge Jacob over Edward. På slutten av Eclipse,blir Bella og Edward enige om å fortelle Charlie om forlovelsen sin. I begynnelsen av Breaking Dawn, blir han vist å være motvillig med å bli med på ekteskap. Charlie forblir i Bella's liv etter transformasjonen hennes, men han kommer til å mistenke at Bella og Cullens er ikke helt menneske. Han er aldri informert om at de er vampyrer. Likevel blir han introdusert for hans barnebarn, Renesmee, og er svært glad i henne. På slutten av Breaking Dawn har han og Sue Clearwater utviklet et romantisk forhold. Charlie blir spilt av Billy Burke i Twilight og The Twilight Saga: New Moon. [23] Renée Dwyer. Renée Dwyer (født Higgenbotham, tidligere Renée Swan) gift med Charlie Swan rett etter videregående skole, men dro med deres barn, Bella, og skilte seg fra ham kort tid etter. Renée er en eksentrisk, på en måte dum person som prøver hele tiden nye aktiviteter og hobbyer. Bella følte alltid at hun var "den voksene" i deres forhold, måtte overtale Renée fra å gjøre latterlige ting. Etter Renée gifter seg på ny med en mye yngre baseballspiller, Phil Dwyer, sender Bella seg selv for å leve med sin far i Forks, slik at Renée og Phil kan reise rundt sammen. Edward beskriver Renée's sinn som innsiktsfull og nesten barnslig. I Breaking Dawn er Bella redd for å fortelle moren om hennes forlovelse til Edward, men Renée mener Bella er mer moden enn andre tenåringer i hennes alder og gir dem sin velsignelse. Bella sier hun og moren ser like ut, men at Renée har kortere hår og flere linjer. I Twilight bor hun i Phoenix, Arizona, og i Jacksonville, Florida, gjennom resten av serien. Når Bella blir en vampyr besøker hun ikke sin mor, siden hun vet at Renée aldri ville kunne tilpasse seg endringer slik Charlie gjorde. Renée er spilt av Sarah Clarke i Twilight filmen. [12] Clarke vil reprise hennes rolle i 2010 filmen The Twilight Saga: Eclipse. Billy Black. Billy Black er faren til Jacob Black. Han ble født og oppdrat på La Push og er en av de eldste i klanen, og kan derfor det meste om varulver. Han har allikavel ikke vært varulv fodi genene ikke fikk utslag på hans genrasjoner. Han er den direkte etterfølger av den siste Quileute høyding, og dette gjør at han også er høyding i stammen. Han sitter i rullestol og er bestevenn med Charlie og Harry. Billy Black spilles av Gil Birmingham. Harry Clearwater. Harry Clearwater var en av de eldste i Quileute-klanen, men han døde av hjertestopp i New Moon. Han hadde kone, Sue Clearwater som sammen hadde datteren Leah Clearwater og sønnen Seth Clearwater. Han var en god venn av Charlie og de pleide, sammen med Billy Black, å dra på fisketurer. Harry Clearwater er spilt av Graham Greene i filmene. Sue Clearwater. Sue Clearwater er enke etter Harry Clearwater, som døde i New Moon av et hjerteinfarkt. Sue har to barn, Seth og Leah, som begge er varulver. I Breaking Dawn, begynner Sue å tilbringe mye tid sammen med Charlie og hjelper ham med huset når Bella flytter. Nær slutten av Breaking Dawn hinter Bella om at Sue og Charlie har et romantisk forhold. Mike Newton. Mike Newton er en veldig snill og imøtekommende, blond gutt i klassen til Bella. Bella beskriver ham som en logrene Goldenretriver, som med glede fotfølger sin herre. Han er forelsket i Bella og spør hom å få gå på ballet med henne, men hun takker nei. Jessica Stanley er forelsket i ham, og etter at Bella påpeker det, blir de sammen. Dette varer allikevel bare i Twilight. Mike Newton spilles i filmen av Michael Welch. Jessica Stanley. Jessica Stanley er en god venn av Bella og Bella sitter med henne første skoledag. Edward sier at tankene hennes er veldig. Man tror at hun først vil være venn med Bella fordi hun er veldig populær og får mye oppmerksomhet. Hun blir sammen med Mike Newton. Jessica Stanely spilles av Anna Kendrick. Angela Weber. Amber Weber er en sky og sjenert brunnette som går i klassen til Bella. De blir senere bestevenner. Edward omtaler tankene hennes som gode og milde. Hun gjør alt fra hjerte. Hun går ut med Eric Yorkie på ballet, men blir senere sammen med Ben Cheney, og de har et varig forhold. Angela Weber spilles av Christian Serratos. Eric Yorkie. Eric Yorkie er en klassekamerat av Bella, som umiddelbart ble interessert i henne da hun kommer til Forks. Han er beskrevet som en "altfor hjelpsomme" sjakk-klubb type, veldig høy, har dårlig hud og "hår så svart som olje". Han og Mike Newton blir "konkurrerer" om Bella,m men hun vil ikke ha noen av dem. Han inviterer Bella til skoledansen, men hun avslår, og han går med Angela Weber i stedet. Eric Yorkie spilles av Justin Chon. Tyler Crowley. Tyler Crowley er en gutt i parallellklassen til Bella. Han holder på å kjøre på henne, men Edward redder henne. Etter dett føler Tyler at han står i gjeld til Bella, og ber henne ut på en skolefest. Bella takker nei, men han tar ikke hintet og forteller hele skolen at han skal ta Bella på vinter ballet. Det går først opp for han at han ikke har noen sjanse når Edward henter Bella før ballet, og hun avviser ham her. Tyler Crowley spilles i filmene av Gregory Tyree Boyce. Lauren Mallory. Lauren Mallory er en sølv blond, fiske-øyed elev ved Bellas skole. Til tross for at hun er ganske populært, blir hun sjalu over oppmerksomheten Bella får etter at hun ankommer Forks. Hun er fiendtlig innstilt mot Bella i hele serien, men spesielt sjalu når Tyler Crowley, som Lauren er forelsket i, vil gjøre opp for seg ved å be Bella på ballet. Lauren Mallory har også en tendens til å snakke i en heller flirende tone, noe som Bella merker når hun overhører Lauren baksnakke henne. I filmene blir Laurens karakter kombinert med Jessica Stanleys, som ble spilt av Anna Kendrick. Emily Young. Emily Young er Sam Uleys forlovede og tremenning til Leah og Seth Clearwater. Mens Sam er sammen med Leah, Sam imprinter han på Emily da hun er på besøkte og de blir et par. Hun er beskrevet med kobber hud, ravn svart hår og tre lange skjemmende arr kjører nedover høyre side av ansiktet og nedover armene. Dette er et resultat av at Sam mistet kontroll over følelsene sine en gang og forvandlet seg til en ulv for nær henne. Den venstre siden av ansiktet hennes er svært vakker, men arrene trekke på høyre side ned øynet og siden av munnen. Dette gjør at hun ser ut til å skule med denne delen av ansiktet. Til tross for dette bærer Emily på ingen måte nag mot Sam eller noen andre medlemmer av flokken. Bella føler at Emily er morsfiguren for pakken, fordi hun ofte kokker til hele gjengen, og de føler seg svært komfortabel og åpne i huset hennes. Emily Young spilles i filmen av Tinsel Korey. Jason Jenks. Jason Jenks (egentlig navn: Alias Jason Scott) er en middelaldrende, skallet advokat og forfalsker av juridiske dokumenter. Alice sender Bella til ham da det virker sannsynlig at Renesmee og Jakob må rømme for å unnslippe Volturi-klanen. Jenks har tidligere jobbet med Jasper flere ganger, har en stor frykt for Cullen-familien på grunn av Jaspers oppfatning om at «noen typer av arbeidsforholdene er bedre motivert av frykt enn av økonomisk vinning." Bella får Jenks til å forfalske fødselsattester, pass og førerkort for Jacob og Renesmee, og i løpet av deres forhold bli han mer komfortabel rundt henne enn han var rundt Jasper. Som en hederlig mann, er han først skeptisk til å gi Bella dokumentene hun ber om, til tross for hans frykter for Cullen-familien. Dette er fordi han tror at Bella kanskje skal kidnappe Renesmee fra sine foreldre, men Bella forsikrer ham om at dette ikke er tilfelle, og han gjør en god jobb med anskaffelse av dokumentene. Bella bestemmer seg for etterpå å ta over alle forbindelser med Jenks for å spare ham videre skremende behandling slik som Jasper gjorde. Andre. Ben Cheney er en gutt i parallellklassen til Bella. Edward hjelper til å spleise ham og Angela Weber i fordi han synest Angela har en usedvanlig snil og omtenksom tankegang. De holder sammen gjennom hele serien og er gode venner av Edvard og Bella. I filmen faller Bens peronlighet sammen med Eric Yorkies. Han spilles av Justin Chon. Phil Dwyer er gift med Renée Dwyer, Bellas mor. Han er proff baseballspiller og spiller i 2.divisjon. I jobben er det en god del flytting og reising, og siden Bella vet at moren elsker Phil, flytter hun til faren så de kan tilbringe mer tid sammen. Phil får signert med Suns, et baseball lag i Jacksonville, Florida, og Phil og Renée kjøper et hus her. Han spilles av Matt Bushell. Austin Marks er bestevenn med Connor og Ben Cheney. Han bor også på tvers av gaten fra Ben. Bella ringer på hos ham for å snakke om å få kjøpe motorsyklene deres, da snakker hun med hans eldre bror. Connor er en klassekamerat av Bella. Han er med på La Push og spør senere Lauren Mallory til skoleball og hun sier ja. Han sitter regelmessig ved lunsj bord og snakker om sport med Mike Newton. Marie Higginbotham var Renée Dwyers mor, og spiller en liten, men viktig rolle i New Moon. Bella drømmer og tror hun ser bestemoren, men det viser seg å være henne selv. Dette gjør at Bella bestemmer seg for at hun vil bli forvandlet til vampyr, og det snarest. Cynthia Brandon var den menneskelige søster til Alice Cullen. Cynthia har en datter som fortsatt er i live og bor i Biloxi. Sarah Black er den avdøde moren til Rachel, Rebecca og Jacob Black, og kona til Billy Black. Ikke mye er kjent om Sarah, bortsett fra at hun døde i en bilulykke en gang i løpet Jakobs barndom. Rebecca og Rachel flyktet fra reservatet for å komme vekk fra sorgen. Rachel Black er søster til Jacob Black og Rebecca Blacks tvillingsøster. Hun flyttet etter at moren døde, og lfyttet til Washington. Da hun er hjemme på besøk imprinterer Paul med henne, og hun flytter hjem igjen. Paul er etter dette stadig i huset til Black-familien, til Jacobs stadige irritasjon. Rebecca Black er søsteren til Jacob Black og Rachel Blacks tvillingsøster. Hun flytter til Hawaii etter å ha giftet seg med en samoansk surfer, og har ikke vært hjemme siden hun var atten år. Joshua Uley er far til Sam Uley og sønnesønn til Levi Uley. Det er også sagt at han ikke var en veldig god far og at han forlot sin kone mens Sam ennå var veldig ung. Han kan også være Embrys far. Max jobber for J. Jenks. Han har på seg noen fillete klær og rotete hår, men under det har han silke sjorte og fin hud, og Bella forstår derfor at han er noe mer en han ser ut ved første øyenkast. Han blir forvirret når han først ser Bella, fordi hun ikke ser ut som de vanlige kundene til Jenks, men forklarer henne senere veien. Claire er den to år gamle niese til Emily Young. Quil imprinterer på henne når han først ser henne. Claire er utrolig beskyttende ovenfor Quilog blir f.eks. sint på Jacob når hun hører ham heve stemmen mot Quil. Selv om deres forhold synes skandaløst, sier Jacob at det ikke er noen romantiske følelser mellom dem enda, og at Quil vil være hva Claire har behov for; en bror, en venn, en beskytter eller en kjæreste. Kim Connweller blir av Bella beskrevet som en litt sjenert og litt for "vanlig" jente. Hun hadde et litt ubalansert fjes, men Bella synest senere at hun faktisk er ganske vakker. Hun var veldig forelsket i Jared, men han "så" henne først da han hadde blitt varulv og imprenterte med henne. Lizzie er en vakker ung pike som Jacob møter i en park når han kjørte Edward's Aston Martin Vanquish for å komme vekk fra Forks. Lizzie viser interesse for hvorfor Jacob var så opprørt. I et forsøk på å muntre Jacob, spøkte hun om at bilen hans var stjålet og det viser seg at hun kan endel om biler. Jacob synest hun var veldig pen og morsomme, og ønsket han bare kunne imprintere med henne, for det hadde gjort livet hans så mye lettere. Dette skjer ikke så Jacob returnerer til Forks. Karen Newton er moren til Mike Newton. Hun eier Newtons OL Outfitters sammen med Mike far og jobber der sammen med Mike og Bella. I løpet av arbeidsdagen, går hun på høye hæler, mens alle andre ansatt har på seg støvler. Karen blir beskrevet som en vakker kvinne med uthevet blondt hår og velstelte negler. Mike har arvet sin hårfarge fra henne. Dr. Snow er en lege som jobber på Forks Hospital. Carlisle tar skiftet hans da han blir syk i Twilight. Det er han som undersøker skadene Bella får når hun detter av motosykkelen i New Moon. Dr. Gerandy er den eldre legen som undersøker Bella da hun blir funnet i skogen i New Moon. Charlie foreslår også at Bella kan gå til ham når hun sørger for å få "profesjonell hjelp". Brett Warner er en sykepleier ved Forks Hospital, og henter Bella med ambulangse etter at hun nesten ble knust mellom sin og Tylers bil.Han er tilsynelatende en venn av Carlisle Cullen og blir beskrevet som å ha en gråsprengt ansikt. Mr. Weber er mannen til Mrs. Weber og de har sammen barna Isac Weber, Joshua Weber og Angela Weber. Han er den lutherske pastoren som gifter Edward og Bella. Mrs. Weber er konen til Mr. Weber og de har sammen barna Isac Weber, Joshua Weber og Angela Weber. Hun deltar i bryllupet til Edward og Bella. Isaac Weber og Joshua Weber er søskene til Angela Weber. De er på gradueringen til Angela og i Edward og Bellas bryllup. Amber er en servitør på den italienske restauranten i Port Angeles, Washington. Hun vertet Edward og Bella natten etter at Bella ble angrepet og nesten voldtatt. Når hun serverer Bella gir hun mye oppmerksomhet til Edward og prøver å flørte med ham. Hun er unaturlig høye og blonde. Hun skriver telefonnummeret sitt på baksiden av regningen, men Edward tar ikke den med seg. I filmen spilles hun av Katie Powers, som også gjør noen av stuntene i filmen. Lonnie(Alonzo Calderas Wallace) er en mørk håret mann som var en seriell voldtektsmann og morder. I Twilight i Port Angeles leder han angrepet på Bella der de forsøkte å voldta henne. Edward stopper det når han kommer og reddet Bella. Lonnie er tilsynelatende forlatt bevisstløs i et smug av Carlisle Cullen senere og blir tatt til fange av myndighetene i Portland, Oregan. På tidspunktet for arrestasjonen er det bemerket at han hadde skjegg. I New Moon feiltar Bella en annen for Lonnie da hun drar tilbake til Port Angeles med Jessica Stanley. Jeff var en av mennene som angrep (og skulle voldta) Bella i Port Angels i Twilight. Han følger Lonnie, en serielle voldtektsmannen, spm leder ann. Vi høer ingen ting om han videre. Kaure er Edward Cullen og Bella's vertinne i huset deres på Esmes øy. Hun er en del Ticuna indisk. Kaure syntes å vite at Edward er en vampyr, pga. sagn og myter fra forfedre (her kalt Libishomen, se Joham – under vamyrhybrider). Hun er redd for Bella og Edward ser kysset Bella, fordi hun har hørt historier om unge kvinner som blir forført av vampyrer og blir forlatt gravide med halvmonstre voksende inni seg. Når hun er i huset forsøker hun å være rundt Bella så mye som mulig for å beskytte henne. Hun og mann Gustavo har ansvar for renhold og vedlikehold av huset. Gustavo er konen til Kaure. De har ansvar for renhold og vedlikehold av huset som Bella(Swan senere Cullen) og Edward Cullen resier til på sin bryllupsreise til Esmes øy. Lee Stephens var i Bellas Biologi klasse og måtte også gå til helsesøster den dagen de gjorde blodtestingen. Han dater Samantha. Samantha møter vi to ganger i serien der hun dater Lee Stephens. Deputy Steve er en kolega av Charlie. Han svarer i telefonen når Bella ringer Charlie for å få vite hvor familien Blacks hus er. Rob Sawyer har en time sammen med Edward og tenker "Ugh. Creepy." om Edward da han sitter og stirrer på noe intenst. Geoffrey Swan er ektemannen til Helen Swan, far til Charlie Swan, farfar til Bella Swan(senere Cullen) og oldemor til Renesmee Carlie Cullen. Helen Swan er kona til Geoffrey Swan, moren til Charlie Swan, bestemor til Bella Swan (senere Cullen) svigersønner av Edward Cullen, oldemor til Renesmee Carlie Cullen. Katie Marshall er en rødhåret junior, som ble introdusert i New Moon, som er forelsket i Eric Yorkie. Hun tar Bellas jobb på Newton's Sport Outfitters når Bella kunngjør at hun ikke ville være i arbeid der etter sommeren. Hun bor på hjørnet i Bellas gate. Elizabeth Masen var Edward Cullens biologiske mor og var gift med Edward Masen Senior, boende i Chicago, Illinois. Carlisle beskriver henne i New Moon som har samme bronse hår og smaragdgrønne øyne som Edward hadde som menneske. Carlisle behandlet henne da hun og Edward var døende av spanskesyken i 1918, og han sier at hun ødela sin egen sjanse for å overleve ved å stelle for mye med Edward. Rett før hun døde griper hun fast i Carlisle og sier "Hva andre ikke kan gjøre, det er det du må gjøre for min Edward." Carlisle lurer fortsatt om Elisabeth visste at han var en vampyr. Edward arvet alle Elisabeths smykker etter hennes død, og Edward gir Bella Elisabeths ovale forlovelsesring/diamantring da han frir til henne. Det er også nevnt at han har gitt smykker til både Esme og Alice. Ringen er beskrevet som en lang, oval med skråstilte rekker diamanter, omgitt av gull notlin. Edward Masen Senior var Edvards biologiske far. Han var en vellykket advokat og var moderat rik. Han var gift med Elizabeth Masen, Edward's biologiske mor, og han døde av spanskesyken i 1918. Han bodde i Chicago, Illinois på tidspunktet før hans død og døde før hans kone Elizabeth og sønnen Edward. Royce King var av den rikeste familien i byen de bodde på 1900-tallet, fordi familien eide byens bank. Rosalie, med sin utrolige skjønnhet, fikk hans oppmerksomhet, og han sendte henne hauger med blomster og gaver før han fridde til henne. Etter at Rosalie en uke før bryllupet hadde besøkt sin venninne Vera og Henry, og var på vei hjem møtte hun en full Royce og vennene hans. Han skrøt til dem hvor vakker Rosalie var, og de fikk ham til å vise henne fram for dem. Mennene, med Royce i spissen banket henne opp, slo henne og voldtok henne. Slått, voldtatt og utmattet ble Rosalie etterlatt i gaten for å dø. Rosalie ble omgjordt til vampyr av Carlisle, og tok senere hevn ved å drepe vennene til Royce og livvaktene pluss skremme Royce så fryktelig at han ble helt sprø. Disse er de eneste personene Rosalie har drept, og hun har aldri drukket menneskeblod. Vera var Rosalies beste venn når hun var menneske. Da hun var sytten, giftet hun seg med en snekker og de fikk sønnen Henry. Rosalie var sjalu på henne fordi hun hadde alt Rosalie egentlig ønsket seg; et lykkelig ekkteskap og barn hun kunne elske og være stolt av. Henry var den unge sønn av Vera, en venninne av Rosalie. Han ble født i 1931 og hadde mørke krøller, smilehull og smilte mye. Da Rosalie så han ble hun for første gang sjalu på noen, fordi hun så at Vera var så lykkelig med sin mann og sitt barn. Da Rosalie så Emmett etter angrepet av bjørnen, minnet han henne om Henry, så hun reddet ham og fikk Carlisle til å forvandle ham til vampyr. Charles Evenson ble født på slutten av 1800-tallet og giftet seg med Esme (da Esme Platt) da hun var 22. Han var soldat under første verdenskrig, å komme tilbake i 1918 til sin kones fortvilelse,fordi han var en voldelig og uforutsigbar mann. Esme forlot Charles i 1920 etter at hun oppdaget at hun var gravid og ikke ønsker barnet skulle bli oppdratt i et slikt voldlig miljø. Antagelig visste Charles aldri om sønnen som døde kort tid etter fødselen eller om sin kones selvmord forsøk og hennes påfølgende endring til vampyr av mannen som senere skulle bli en mye bedre ektemann for Esme, Carlisle Cullen. John Dowling er den eneste mekaniker i Forks med et rykte for sine høye priser Når Bella kjøper to motorsykler i New Moon, sier Austin Marks' bror at Dowling ville ta mer betalt for å fikse syklene enn det koster å kjøpe nye. Pire var søsteren til Huilen, som døde da hun fødte vampyhybridbabyen Nahuel. Kaheleha er en kraftfull Spirit Chief som Quil Ateara Senior nevnet i historien om sjelevandrerne og sjelehæren. Waylon Forge er en figur som bare opptrer i filmen Twilight. Han skal ha vært en venn av Charlie i 30 år da han blir drept av James' klan. Angrepet blir av menneskene antatt og være et dyreangrep. Cora er mindre rolle som bare vises i Twilight filmen. Hun jobber på kafeen som Bella Swan og Charlie Swan gå til hver dag. Etter de nylige drapene i Forks, var Cora veldig bekymret og håpet at Charlie vil finne drapsmennene. Hun er spilt av Ayanna Berkshire. Norway House. Norway House er et bygdesamfunn på rundt 5,000-6,000 mennesker rundt 30 km nord for Lake Winnipeg, ved bredden av det østlige kanalen Nelson River i provinsen Manitoba, Canada. Samfunnet bruker navnet Norway House med Norway House Cree Nation Indian reservation (Kinosao Sipi Cree Nation). Dermed har Norway House både en politisjef (sheriff) og en borgermester. Samfunnet er lokalisert 456 km (i luftlinje) nord for Winnipeg, Manitoba, 208 km (i luftlinje) øst for The Pas, og 190 km (i luftlinje) sør for Thompson. Avstand etter veien fra Winnipeg er ca 800 km, fra Thompson ca 300 km. Store økonomiske aktiviteter omfatter kommersielt fiske, fangst, tømmerhogst og offentlige tjenester. Historie. Indianere kommer for pelshandel til Norway House, Manitoba, ca 1880 Etter ankomsten av europeerne i Nord-Amerika, ble elva Hayes et viktig ledd i utviklingen av Canada.Hayes elven ble ruten mellom York Factory og det indre vestlige Canada for oppdagere, pelshandlere og europeiske nybyggere fra 1670 til 1870 fordi transporten var enklere og maten var lettere tilgjengelig. Etter Anthony Henday's undersøkelsene ble Joseph Smith sendte i 1756, fra York Factory, for å utforske området. Han forserte opp elven Nelson i søken etter Lake Winnipeg. Han nådde Little Playgreen Lake 21. september samme år. I 1816 sendte Lord Selkirk ut en flokk nordmenn, antageligt eksfanger, for å bygge en vei fra York Factory til Lake Winnipeg. De bygde Norway House på Mossy Point (vestsiden av utløpet) i 1817 og erstattet den tidligere Jack River utposten på det stedet. I den siste perioden av rivaliseringen mellom Hudson's Bay Company og North West selskapet; Før de ble sammeslått i 1821, organiserte Colin Robertson, av Hudson's Bay Company fra sitt kontor i Montreal, en brigade av for det meste fransk-kanadiere ledet av John Clarke.Denne brigade reiste til "Athabasca country" for å konkurrere med North West selskapet ved å utvikle handel og forsyningslinjer til kolonistene, i tillegg til selskapets vanlige virksomhet med bytting av pelsverk. I 1822 passerte guvernør Simpson Norway House midt-vinters på vei til Cumberland House. Simpson reiste gjennom Norway House på sin vei frra York Factory til Columbia District i 1824-25. Han lette etter en raskere rute enn tidligere brukt. Denne ruten, som passerte gjennom Norway House, fulgte elva Saskatchewan og over Athabasca passet; Ble i etterkant brukt av York Factory Express I 1826 forlot selskapet sin posisjon på Mossy Point i favør av sin nåværende posisjon på East River, eller som det er nå kjent, Jack elven for å bli nærmere fisket, matforsyningen av sin befolkning. I 1830, Cumberland House var tidligere den viktigste innlegget i interiøret, fortrengt av Norge House. Fra 1830-tallet, den Råd av Hudson's Bay Company (årlige møter i sin Chief Factors) møttes i Norge House snarere enn York Factory. Disse møtene vil medføre planlegging vedtak for neste år og tilbud fra kontorist til Chief Trader og fra Chief Trader til Chief Factor. Slike kampanjer var innenfor myndighet guvernøren og komiteen. Anbefalingene fra rådet vil bli gitt til guvernør Simpson som ville gjøre hans anbefalinger til London. Den siste av de store Nord-rådet møter som ble startet av Simpson et halvt århundre tidligere, ble sammenkalt i Norway House av Donald Smith i juli 1870. Mennene møttes rundt ett stort eikebord med Smith som ny guvernør etter hans suksess i forhandlingene tidligere samme år ved opprøret i Red River; på vegne av Canada. Dette bemyndiget ham til å representere dem i London om rettigheter angående andeler av en overgangssum på 300,000£ for Rupert's Land. New Norway. New Norway cirka rundt 1915. New Norway er et lite tettsted/landsby som ligger i den sentrale prærien i Alberta, Canada. New Norway ble navngitt i 1895 og ordentlig etablert i 1909. Tettstedet ligger på motorvei 21, omtrent 100 kilometer fra Edmonton og 22 kilometer fra Camrose, som er det nærmeste større handelssenter. Med en befolkning på over 300, har New Norway en rekke mindre virksomheter. Tettstedet har en barne- og videregående skole, lokalt brannvern og kommunale tjenester. Amnon. Amnon (hebraisk: אַמְנוֹן‎, «trofast») var i henhold til "Bibelen" den eldste av kong David av Israels sønner. Hans mor var Akinoam fra Jisre’el. Amnon er kjent for å ha voldtatt sin halvsøster Tamar, og ble deretter drept av sin halvbror Absalom som hevn for ugjerningen. Voldtekten av Tamar. Selv om Amnon var arvingen til Israels trone etter sin far David er han hovedsakelig husket for voldtekten av sin halvsøster Tamar, datter av David med Ma’aka fra Gesjur. Til tross for det bibelske forbudet mot seksuelle forhold mellom halvbrødre og søstre i henhold til "Tredje Mosebok": «Du skal ikke ha samleie med din stemors datter som også er din fars datter; hun er din søster.» hadde Amnon et overveldende begjær etter henne. Han tok råd fra sin fetter, Jonadab; han var sønn av Davids bror Sjima, om å lure Tamar inn i sitt kvarter ved å late som om ham var syk og trengte henne for å lage et særskilt måltid for ham. Da han hadde fått henne for seg selv og til tross for hennes protester: «Nei, bror! Før ikke vanære over meg. Slikt gjør en ikke i Israel. Gjør ikke en slik skjenselsdåd! Hvor skulle jeg da gjøre av meg med min skam? Du vil bli regnet for en av de verste ugjerningsmennene i Israel.» Amnon tok henne med makt og voldtok henne. I følge teksten ble Amnon etterpå like mye fylt av forakt for henne som han tidligere hadde begjært henne. Han ropte på tjenerne og fikk henne slengt på dør. Hun ble tatt imot av sin bror Absalom, og ble sittende ensom og sorgfull hjemme hos ham. Absalom ventet i to år på en anledning på å hevne sin søster. Ved en tilstelning hjemme hos seg hvor alle kongssønnene var invitert kalte han på tjenerne sine og sa: «Pass på når Amnon er blitt lystig av vinen. Da vil jeg si til dere: Hogg Amnon ned! Så skal dere drepe ham. Vær ikke redde, det er jeg som har gitt dere befalingen. Vær modige og vis dere som djerve menn!» Tjenerne gikk inn og hogg Amnon i hjel. Schekinov Alexey Victorovich 13. nov 2010 kl. 19:48 (CET) I kunsten. Sammenlignet med bibelske emner som Batseba og David er avbildningen av Amnon og Tamar en sjeldenhet, men hadde likevel en viss interesse hos hollandske og italienske malere på 1500- og 1600-tallet, anslagsvis rundt tyvetalls malerier, foruten en rekke graveringer og tresnitt. "The Rape of Tamar" er tittelen på en roman av Dan Jacobson som ble utgitt i 1970. Tirso De Molina har også utgitt en roman med den samme tittelen i 1998, oversatt til engelsk av Paul Whitworth. Marianne Löfgren. Marianne Löfgren, født som "Jeannette Wedday Marianne Ida Carolina Löfgren" 24. februar 1910 i Stockholm død 4. september 1957 i Solna, var en svensk skuespillerinne. Biografi. Löfgren debuterte på scenen på Oscarsteatern 1929. Hun ble deretter engasjert av Gösta Ekman 1931–1934, og Dramaten 1934–1937. Hun flyttet til Malmö stadsteater 1950–1954, og vendte tilbake til Stockholm og Vasateatern 1955. Hun var gift med regissøren Tycho Bergvall. Vestfold fylkeskommunes Kunstnerpris. Vestfold fylkeskommunes Kunstnerpris er en kunstnerpris som tildeles for å yte honnør til prisens mottakere, samt å støtte prismottakerens virksomhet. Prisen deles ut til utøvere av alle kunstformer og tildeles en gang hvert år. En mottaker kan bare få prisen en gang. I 2011 bestod prisen av 50 000 kroner, blomster og innrammet bilde, signert av fylkesrådmann og fylkesordfører. Albert Rosen. Albert Rosen (født 9. mai 1910, død 2. august 1990) var en amerikansk skuespiller. Han er best kjent for sin rolle som Al, i TV-serien "Cheers". Biografi. Rosen ble født i Maryland i USA. Han spilte i flere filmer i 1940-årene, I 1970-årene var han produsksjonsleder i TV-serien "What's My Line?". På 1980-tallet opptrådte han i mindre TV- og filmroller. Han ble berømt for sin rolle som Al i TV-serien Cheers. Han døde av kreft i Hollywood i California i en alder av 80. Live & Loud. "Live & Loud" er et heavy metal-konsertalbum og Ozzy Osbournes fjerde som soloartist. Kunstnerdalen (Asker). Kunstnerdalen i Asker er et tilnavn på deler av Hvalstaddalen, navn på et boligområde på Hvalstad og en grunnkrets i Asker kommune. Asker museum med kunstnerhjemmene Valstads samlinger og Labråten ligger i Kunstnerdalen. Navnet skyldes at mange kjente kunstnerer slo seg ned her i 1890-årene. Mange av kunstnerne i Kunstnerdalen tilhørte den såkalte Askerkretsen. Konstantin Badigin. Konstantin Sergejevitsj Badigin (russisk: Константин Сергеевич Бадигин; født 29. november 1910 i Penza, død 17. mars 1984 i Moskva) var en sovjetisk sjøoffiser (kaptein), polarforsker, forfatter og vitenskapsmann. Liv og karriere. Konstantin Sergejevitsj Badigin begynte sin sjømilitære karriere i 1928 som matros på sovjetiske skip i Stillehavet. Senere studerte han ved den marinetekniske skolen i Vladivostok, og ble en navigatør og en offiser i den sovjetiske marinen. Mellom 1935 og 1936 var han tredjeoffiser ombord på isbryteren «Krasin» og i 1937 ble han nestkommanderende ombord på seilskipet «Sedov». I 1938 ble Badigin kjent som kaptein på sistnevnte skip, etter at skipet ble forvandlet til en drivende sovjetisk polarstasjon (isdriftstasjon). I 1940 ble Badigin tildelt utmerkelsen Helt av Sovjetunionen for sitt arbeid om bord på «Sedov» både som sjøoffiser og en vitenskapsmann. Mellom 1941 og 1943 var han sjef for den sovjetiske isbryterflåten i Kvitsjøen samt sjef for de glasiologiske tjenestene. I 1944 og 1945 var han kaptein på handelsskipet «Clara Zetkin», som trafikkerte ruten Vladivostok-Seattle. Etter slutten av andre verdenskrig ble Badigin bedt om å om å bli avløst fra aktiv tjeneste på grunn av helsemessige årsaker. Da ble han forfatter og skrev tre selvbiografiske verk så vel som historiske romaner. Han fortsatte å skrive til sin død i 1984. Polarstasjonen «Sedov». Sommeren 1937 seilte isbryteren «Sadko» fra Murmansk. Skipets egentlige mål var å seile til Henrietteøya, Zjokhovøya og Jeannetteøya i De Long-øyene for å utføre vitenskapelig forskning. Ekspedisjonens hensikt var også å finne ut hvordan Nordøstpassasjen kunne brukes til vanlig skipstrafikk. Men den sovjetiske marinens ledelse forandret planene og isbryteren ble i stedet sendt for å hjelpe skip i havsnød i Kara- og Laptevhavet. «Sadko» ble imidlertid selv fanget i isen ved 75°17'N og 132 °28'Ø i regionen ved Nysibirøyene. To andre sovjetiske isbrytere, «Sedov» og «Maligin» som begge var i samme område og utforsket isforholdene, ble også fanget av sjøis og drev hjelpeløst. På grunn av vedvarende dårlig vær, kunne bare en del av mannskapet på de strandede skipene og noen av forskerne reddes i april 1938. Og først den 28. august 1938 kunne «Jermak» frigjøre to av de tre skipene ved 83°4'N og 138°22'Ø. Det tredje skipet («Sedov») måtte være igjen og drive i dets isete fengsel og ble omgjort til en vitenskapelig polarstasjon. Det drev nordover i isen mot Nordpolen, akkurat slik Fridtjof Nansens «Fram» hadde gjort i 1893-96. Det var et mannskap på 15 ombord, ledet av kaptein Konstantin Badigin og W. Kh. Buinitzki. Forskerne ombord gjennomførte 415 astronomiske målinger, 78 elektromagnetiske observasjoner, samt 38 dybdemålinger ved å borre i den tykke polarisen under deres 812 dager lange opphold ombord på «Sedov». Den 18. januar 1940 ble de endelig berget av isbryteren «Josef Stalin» i området mellom Grønland og Svalbard. Kaptein Badigin og hans mannskap og forskerteam ble ønsket velkommen tilbake i Sovjetunionen som helter. Senere ble kaptein Konstantin Badigin tildelt Den røde stjernes orden og erklært helt av Sovjetunionen. Ozzmosis. "Ozzmosis" er et heavy metal-musikkalbum og det syvende studioalbumet til Ozzy Osbourne. Sud-Kivu. Sør-Kivu er en provins i Den demokratiske republikken Kongo. Hovedstaden er Bukavu. Det grenser provinsen Nord-Kivu i nord, vest Maniema og Katanga i sør. I øst grenser til landene i Rwanda, Burundi og Tanzania. Den nåværende guvernøren heter Marcellin Chishambo. Han etterfulgte Louis-Léonce Chirimwami Muderhwa den 12. juni 2010. Geografi. Provinsen Sør-Kivu har et areal på 64851 kvadratkilometer. Den dekker 3 ganger Belgia, den tidligere kolonimakten, Rwanda 3 ganger, 3 ganger 26 km ² Burundi. Terrenget inkluderer fjellkjeder som Mitumba med den høyeste toppen Kahuzi-Biéga, 3340 meter, som ligner på Mont Blanc i Sveits. I territorium Shabunda og Mwenga begynner Cuvette Centrale. I øst er det en stor slette, sletten Ruzizi i Walungu og Uvira, og høylandet vel i oppdrett (kalt skuff Itombwe). Klimaet er 9 måneder med regn, 3 måneder tørre årstiden: Det er en fuktig tropisk klima. Vegetasjonen i fjellet tåkeskog, grassletter, bambusskog og tette skoger. Mr Gay World 2010. Mr. Gay World 2010, den andre Mr Gay World-konkurransen i historien, og ble avholdt i Nedre Vollgate 11 i Oslo den 13. februar 2010. Charl Van Den Berg fra Sør-Afrika ble kåret til «Mr Gay World 2010» av tittelholder Max Krzyzanowski fra Irland. 23 land og territorier konkurrerte om tittelen. Kreis Wurzen. Kreis Wurzen var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Leipzig i den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Wurzen. Kretsen ble dannet i 1952 ved å skilles ut fra den tidligere Kreis Grimma, etterfølgeren til Amtshauptmannschaft Grimma som ble opprettet i 1874, og som omfattet hele området omkring elvebassenget Mulde. Etter Tysklands gjenforening fortsatte den å eksistere fra 1990 til 1994 innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Wurzen. Den 1. august 1994 ble kretsen slått sammen med Landkreis Grimma til den nye kretsen Muldentalkreis som eksisterte frem til 2008. Lennart Johansson (ishockeyspiller). Lennart Johansson (født 7. juni 1941, død 23. oktober 2010) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Johansson vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var seksten lag som deltok, etter en kvalifiseringsrunde gikk de åtte vinnerne videre til finalegruppe som spilte en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle sju kampene og vant serien med maksimale 14 poeng foran Sverige, Tsjekkoslovakia og Canada alle med ti poeng. OL-turneringen var også det 31. verdensmesterskapet i ishockey. Johansson spilte ? landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey. Han ble svensk mester i ishockey sju ganger med Brynäs IF i perioden 1964–1972. Kreis Grimma. Kreis Grimma var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Leipzig i den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Grimma. Kretsen ble dannet i 1952 ved at Kreis Wurzen ble skilt ut fra det tidligere Amtshauptmannschaft Grimma som ble opprettet i 1874, og som omfattet hele området omkring elvebassenget Mulde. Etter Tysklands gjenforening fortsatte den å eksistere fra 1990 til 1994 innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Grimma. Den 1. august 1994 ble kretsen slått sammen med Landkreis Wurzen til den nye kretsen Muldentalkreis som eksisterte frem til 2008. Anders Andersson. Anders Andersson (født 2. januar 1937, død 15. desember 1989) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Andersson vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var seksten lag som deltok, etter en kvalifiseringsrunde gikk de åtte vinnerne videre til finalegruppe som spilte en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle sju kampene og vant serien med maksimale 14 poeng foran Sverige, Tsjekkoslovakia og Canada alle med ti poeng. OL-turneringen var også det 31. verdensmesterskapet i ishockey. Andersson spilte 112 landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey. Han ble verdensmester to ganger, 1957 i Moskva og 1962 i Colorado Springs. Han ble tildelt guldpucken to ganger 1961 og 1962. Landbokommisjonen. Landbokommisjonen, Den store landbokommisjonen, (dansk; Den store Landbokommission) var et dansk utvalg nedsatt den 25. august 1786 av daværende kronprinsregent Frederik. Formålet med kommisjonen var å utarbeide forslag til forbedringer i landbruket og sette opp klare retningslinjer for forholdet mellom godseierne og festebøndene. Formelt sett virket kommisjonen frem til 1816, men den trådte ikke sammen etter 1802. Bakgrunn. Opplysningstidens tanker om likhet og frihet hadde lenge ligget i tiden og etter kronprins Frederiks palassrevolusjon i 1784 åpnet det seg nye muligheter for reformer i det danske samfunn. Kronprinsen var opptatt av nye ideer og skulle bli en av drivkreftene bak landboreformene. Mandat. Kommisjonenens mandat var vidtgående, noe som medførte at den kunne ta for seg alle sider av bondestandens levekår og situasjon. Opphevelsen av stavnsbåndet var formulert som en av arbeidsoppgavene. Dette ledet til forordningen av 20. juni 1788 hvor stavnsbåndet ble opphevet. Naturpark Rusenski Lom. a> mot Tsjerni Lom, en av tilførselselvene til Rusenski Lom Naturpark Rusenski Lom er en av Bulgarias elleve naturparker og befinner seg i Ruse oblast, sørøst for byen Ruse. Parken omfatter en canyon-formet dal som gjennomskjæres bl.a. av elven Rusenski Lom, Donaus siste sideelv på høyre side. Parken fikk rettslig vern som naturpark i 1970 og dekker i overkant av tre kvadratkilometer. Geografi. Naturparken Rusenski Lom avgrenses av seks landsbyer: Ivanovo, Koshov, Tsjerven, Svalenik og Pisanets. I nærheten finnes også landsbyene Vetovo og Tabasjka. Landsbyene har en befolkning på tilsammen ca 6000 innbyggere. Næringsgrunnlaget er landbruk med sau- og fedrift, men også honningproduksjon og fruktdyrking. Gjennomsnittsalderen til den fastboende befolkningen er relativt høy, over 50 år (2008). En del av husene i landsbyen eies av folk i byene og brukes i helger og ferier fra april til november. De øvrige elvene i parken er fra øst Beli Lom som møtes av Malki Lom ved Nissovo. Når Tsjerni Lom treffer Beli Lom like nordøst for Ivanovo, oppstår Rusenski Lom ved Flora. Parkens flora teller 877 arter (23 % av Bulgarias flora) og blant disse er 30 balkanske og en bulgarsk endemisk plante. Et slag av kongslysslekten ("Verbascum dieckianum") finnes i Bulgaria bare i Rusenski Lom. Videre er det i dalen funnet en plante av murerslekten, "Potentilla emili-popvii" som forøvrig forekommer meget sjeldent i de nordøstlige deler av Bulgaria og langs kysten av Svartehavet. Liljen "Fritillaria orientalis" (engelsk: Siberian Calf-breeder) ble i 1997 funnet for første gang i dalen og i Bulgaria for øvrig. De 150 individer som er funnet her, er de eneste kjente på Balkanhalvøya. Blant orkideene i dalen er "Himantoglossum caprinum" (engelsk: Balkan Lizard Orchid) den mest sjeldne. Fauna. Skorpioner og skolopendere er de mest interessante blant de virvelløse dyrene. I elven finnes 22 slag fisk såvel som kreps, snegler og muslinger. Videre finnes ti slag amfibier hvorav fem er vernet. På terrassene langs elven finnes scheltopusik blant glasslangene og dessuten østlig smaragdfirfirsle ("lacerta viridis"). Det er registret 192 fuglearter i naturparken, hvorav 124 i hekkeperioden. Parken er registrert av BirdLife International på listen over "Important Bird Areas" (IBA) i Bulgaria. De mest kjente dyreartene er rev, europeisk villkatt, villsvin og ulv. Kultur. De viktigste kulturminnene innenfor grensen til naturparken er middelalderbyen Tsjerven og klippekirkene i Ivanovo, den siste på UNESCOs liste over verdensarven. Like utenfor naturparken, i retning av byen Ruse finnes Basarbovski kloster, det eneste klippeklosteret som er i bruk i Bulgaria. Cecilie Nilsson Laursen. Cecilie Nilsson Laursen (født 14. november 1995) er en norsk skuespiller fra Elverum, og hun er mest kjent for rollen som Lisa i tv-serien "AF1-Alle for 1". Hun skal ha blitt valgt til rollen etter sine gode danseferdigheter og hennes erfaring med turn. Oktober 2010 var hun ambassadør for NRK Supers venne-kanpanje: BlimE! – her har hun blant annet fortalt barna om den gangen hun selv trengte en venn. Historien var fra den gangen Cecilie hadde slått opp med kjæresten sin, og var veldig lei seg – heldigvis fikk hun trøst av sin tre år eldre søster, Camilla. Våren 2010 var Cecilie med i innspillingen av en oppfølger til AF1 som gikk på NRK fra 8. januar 2011. Høsten 2011 dukket hun igjen opp på NRK, denne gangen som datteren til en av Robert Stoltenbergs karakterer – en predikant – i serien Småbyliv. Kreis Borna. Kreis Borna var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Leipzig i den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Borna. Kretsen hadde sin opprinnelse i det tidligere Amtshauptmannschaft Borna som ble opprettet i Kongeriket Sachsen i 1874, og som i 1939 fortsatte å eksistere under navnet Landkreis Borna. I 1949 ble kretsen innlemmet i DDR, og i 1952 ble de nye kretsene Kreis Geithain og Kreis Rochlitz skilt ut fra kretsen. Av den gjenværende delen av Landkreis Borna ble den nye Kreis Borna dannet. Etter Tysklands gjenforening fortsatte den å eksistere fra 1990 til 1994 innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Borna. Den 1. august 1994 ble kretsen slått sammen med Landkreis Geithain og Landkreis Leipzig-Land til den nye kretsen Landkreis Leipziger Land som eksisterte frem til 2008. I tillegg ble kommunen Steinbach i Kreis Borna overført til den nye Muldentalkreis. Kreis Borna befant seg i Leipziger Tieflandsbucht sør for Leipzig. Den ble gjennomstrømmet av elvene Weißen Elster og Pleiße. Byer og kommuner. De viktigstede stedene i kretsen ved siden av Borna var byene Böhlen, Groitzsch, Kitzscher, Pegau, Regis-Breitingen og Rötha, såvel som kommunene Deutzen, Elstertrebnitz, Espenhain, Lippendorf, Lobstädt, Mölbis, Neukieritzsch og Ramsdorf. Radøy/Manger Fotballklubb. Radøy/Manger Fotballklubb (stiftet 4. februar 2002) er en fotballklubb i Nordhordland. Radøy/Manger har hjemmebane på Sletta Stadion på Radøy. Laget spiller i 3. divisjon. Klubben bruker i dag hjemmedrakter med rød overdel, svart shorts og svarte sokker. Bortedraktene har hvite overdeler og svart shorts og svarte sokker. Historikk. Radøy/Manger kom seg til 2. runde i den norske cupen i 2005 etter de hadde slått Jotun Årdalstangen 2-0 i den første runden, i 2. runde i cupen møtte de Bergensklubben Brann. Det endte med en fullt fortjent Brannseier, men ikke overbevisende mot det daværende tredjedivisjonslaget. Tross fullstendig dominans før pause, ledet Brann med kun Raymond Kvisviks straffemål, før Erlend Hanstveit kronglet inn 2-0 midtveis i andre omgang. Så skapte hjemmelaget litt spenning ti minutter før slutt, da Tom Sanne skåret selvmål og Sindre Marøy fikk tuppet ballen forbi Håkon Opdal, men Bengt Sæternes drepte hjemmelagets håp på overtid. I cupkampen mot Brann ble det publikumsrekord på Sletta Stadion, det var ca. 1700 som så kampen. I første runde av cupen mot Jotun Årdalstangen (2-0 til Radøy/Manger) i 2005 ble det en historisk seier for Radøy/Manger. Hverken Radøy IL eller Radøy/Manger hadde kommet seg til 2. runde i cupen før dette. Radøy/Manger rykket ned fra 3. divisjon i 2007. Radøy/Manger vant vår-cupen på Osterøy i 2009. I finalen møtte de Nordre Holsnøy, og det endte med 2-1 seier til Radøy/Manger. Målene ble scoret av veteranen Ronny Thomassen. Radøy/Manger spiller 2012-sesongen i 3. divisjon, etter å ha rykket opp fra 4. divisjon i 2011 ved å slå Hovding 10-1 sammenlagt i kvalifiseringen. Goodluck Jonathan. Goodluck Ebele Azikiwe Jonathan (født 20. november 1957 i Otueke i Ogbia i staten Bayelsa i Nigeria) er en nigeriansk politiker. Han er president for landet, og erstattet Umaru Yar'Adua 6. mai 2010, 12 timer etter hans død. Den 29. mai 2007 ble han visepresident. Før det var han guvernør i Bayelsa, fra 9. desember 2005, og innen det var han viseguvernør. Etter presidentvalget som ble avholdt 16. april 2011, som var utsatt fra 9. april, ble han 19. april utropt til vinner. Gert Blomé. Gert Blomé (født 28. august 1934) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Blomé vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var seksten lag som deltok, etter en kvalifiseringsrunde gikk de åtte vinnerne videre til finalegruppe som spilte en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle sju kampene og vant serien med maksimale 14 poeng foran Sverige, Tsjekkoslovakia og Canada alle med ti poeng. Blomé ble verdensmester i ishockey en gang, 1962 i Colorado Springs. Han spilte 151 landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey og scoret 21 mål. Han ble tildelt Guldpucken i 1965. Akershus Høyre. Akershus Høyre er partiet Høyres fylkesorganisasjon i Akershus. Akershus Høyre ledes fra 2012 av Hårek Elvenes, mens Sylvi Graham og Bente Stein Mathisen er henholdsvis 1. og 2. nestleder. Trine-Lise Østlund Blime er leder i Akershus Unge Høyre, mens Tore Haugen er leder i Akershus Senior Høyre. Fra stortingsvalget 2009 har Akershus Høyre stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Sonja Irene Sjøli, Sylvi Graham og André Oktay Dahl. Høyre har ordførerne i Asker, Bærum, Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski og Vestby. Nils Aage Jegstad er fylkesordfører. Historie. Akershus Høyre ble stiftet som Akershus konstitusjonelle Amtsforening den 19. april 1884. Allerede i 1884 ble det stiftet 18 lokalforeninger, eller grunnlovsforeninger. Omkring 1900 ble navnet endret til Akershus Høire (senere Akershus Høyre), og aktiviteten var i all hovedsak konsentrert rundt valgene. Mye informasjon om denne tiden har gått tapt, ettersom den tyske okkupasjonsmakten beslagla Akershus Høyres arkiv under andre verdenskrig, og det deretter ble ført til USA via Tyskland, uten at det har latt seg oppspore. I 1946 ble det ansatt en egen fylkessekretær, og denne fungerte også som kontorsjef i Høyres sentralstyre frem til 1954. Fra 1957 hadde man også en egen fylkesstudieleder, og man fikk med tiden et omfattende sekretariat. Akershus Senior Høyre. Akershus Senior Høyre er blant de eldste fylkesorganisasjonene i Senior Høyres Landsforbund, tidligere Høyrepensjonistenes Landsforbund. Akershus Senior Høyre ledes av tidligere stortingsrepresentant Tore Haugen og har lokalforeninger i Bærum, Frogn, Nes, Nittedal, Oppegård, Rælingen, Skedsmo og Ski. Akershus Unge Høyre. Akershus Unge Høyre er en fylkesorganisasjon tilsluttet Unge Høyres Landsforbund, og fungerer som Akershus Høyres ungdomsorganisasjon. Østre Aker Unge Høyre ble stiftet i 1927, og siden kom endel andre lokalforeninger til, hvilket ledet til samarbeidsordningen Fellesrådet for Unge Høire-foreningene i Aker, hvor Walter Wilson var formann i en årrekke. I slutten av 1920-årene ble det opprettet lokalforeninger en rekke andre steder i fylket, og i 1930 ble Akershus Unge Høire (fra 1962 Akershus Unge Høyre) stiftet. I 1964 hadde Akershus Unge Høyre 1 579 medlemmer fordelt på 10 lokalforeninger, og i 1974 var det 3 396 medlemmer fordelt på 19 lokalforeninger. 1. januar 2011 hadde man 370 betalende medlemmer og lokalforeninger i Asker, Bærum, Follo og Romerike. Ramona Straub. Ramona Straub (født 19. september 1993) er en tysk skihopper. Hun representerer SC Langenordnach. Hun debuterte i kontinentalcupen med 33. plass i Rastbüchl 10. februar 2007. Hennes beste plassering i kontinentalcupen (sommer) er 5. plass i Pöhla 12. august 2009. I vintercupen er hennes beste plassering 9. plass i Toblach 21. januar 2009 og i Villach 14. februar 2010. Sammenlagt i kontinentalcupen (vinter) ble hun nummer 27 i sesongen 2008-09. I junior-VM i Štrbské Pleso i 2009 ble hun nummer 6. Eidsvoll Svømmeklubb. Eidsvoll svømmeklubb (ESK, stiftet 1965) er en liten svømmeklubb i Eidsvoll kommune. Eidsvoll Svømmeklubb har godt potensial til å bli en stor klubb, men de mangler et 25-meters basseng. ESK gjør det ganske bra i masters-svømming, og klubben har mange NM-medaljer. Den tidligere ESK-svømmeren Terese Langlo regnes som det største talentet klubben har hatt gjennom tidene. Hun har deltatt i NM for Eidsvoll, men fikk sin første NM-medalje for SSK. Alvin og gjengen 2. "Alvin og gjengen 2" (Org. tittel:"Alvin and the chipmunks: The Squeakquel") er den andre filmen i serien om "Alvin og gjengen". Den handler om tre jordekorn som har blitt rockestjerner, og på den ene konserten i Paris, Frankrike blir "faren" deres, Dave Seville skadet og lagt inn på sykehus, så guttene må bli passet på av fetteren til Dave, Toby. Bestemoren hans blir også lagt inn på sykehuset så nå er det opp til den rotete og klønete fetteren å passe på dem. Alvin, Simon og Theodore må begynne på skolen sammen med de vanlige ungene. Lars-Eric Lundvall. Lars-Eric Lundvall (født 3. april 1934 i Bofors) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo, 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Lundvall vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var seksten lag som deltok, etter en kvalifiseringsrunde gikk de åtte vinnerne videre til finalegruppe som spilte en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle sju kampene og vant serien med maksimale 14 poeng foran Sverige, Tsjekkoslovakia og Canada alle med ti poeng. Lundvall ble verdensmester i ishockey to ganger, 1957 i Moskva og 1962 Colorado Springs. Han spilte 190 landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey. Joachim Havikhagen. Joachim Havikhagen (født 5. september 1991) er en norsk snøbrettkjører. I 2010 deltok han i sitt første OL, 18 år gammel, da han kvalifiserte seg til OL i Vancouver, der han og Stian Sivertzen deltok i snowboardcross. Hans beste internasjonale plassering før OL 2010 var en 12. plass i World Cup i snowboardcross, som han fikk i Bad Gastein, januar 2010. På nasjonalt nivå har han en tredjeplass fra Norgescupen i 2007/08 som beste resultat. Kreis Geithain. Kreis Geithain var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Leipzig i den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Geithain. Kretsen ble i 1952 dannet av deler av de tidligere distriktene Amtshauptmannschaft Rochlitz og Amtshauptmannschaft Borna som ble opprettet i Kongeriket Sachsen i 1874. Etter Tysklands gjenforening fortsatte den å eksistere fra 1990 til 1994 innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Geithain. Den 1. august 1994 ble kretsen slått sammen med Landkreis Borna og Landkreis Leipzig-Land til den nye kretsen Landkreis Leipziger Land som eksisterte frem til 2008. Under reformen ble også de tre kommunene Breitenborn, Langenleube-Oberhain og Niedersteinbach en del av den nye kretsen Landkreis Mittweida, mens de fire kommunene Ballendorf, Buchheim, Bad Lausick og Ebersbach ble en del av den nye Muldentalkreis. Kreis Borna befant seg i det sørlige grenseområdet av Leipziger Tieflandsbucht sør for Leipzig. Den ble gjennomstrømmet av elvene Weißen Elster og Pleiße. Byer og kommuner. De viktigstede stedene i kretsen ved siden av Geithain var byene Bad Lausick, Frohburg, og Kohren-Sahlis, såvel som kommunene Narsdorf, Niedersteinbach og Tautenhain. Kreis Leipzig-Land. Kreis Leipzig-Land var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Leipzig i den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Leipzig. Kretsen hadde sin opprinnelse i distriktet Amtshauptmannschaft Leipzig som ble opprettet i Kongeriket Sachsen i 1874. I 1939 ble det omdøpt til Landkreis Leipzig, og i 1949 ble den en del av DDR. I 1952 ble deler av Landkreis Leipzig skilt ut som Kreis Borna, mens den resterende delen fortsatte under det nye navnet Kreis Leipzig-Land. Etter Tysklands gjenforening fortsatte den å eksistere fra 1990 til 1994 innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Leipzig-Land. Den 1. august 1994 ble kretsen slått sammen med Landkreis Borna og Landkreis Geithain til den nye kretsen Landkreis Leipziger Land som eksisterte frem til 2008. Kreis Leipzig-Land omga den kretsfrie byen Leipzig i en ringformasjon, og ble gjennomstrømmet av elvene Weißen Elster, Pleiße og Parthe. Byer og kommuner. De viktigstede stedene i kretsen var byene Markkleeberg, Markranstädt, Schkeuditz, Taucha og Zwenkau, såvel som kommunene Böhlitz-Ehrenberg, Borsdorf, Dölzig, Engelsdorf, Gaschwitz, Großlehna, Holzhausen, Kitzen, Liebertwolkwitz, Lindenthal, Lützschena, Miltitz, Panitzsch, Rückmarsdorf og Wiederitzsch. Linn Haug. Linn Haug (født 6. mars 1990) er en norsk snøbrettkjører som representerer Trondheim Snowboardklubb. Hun startet videregående på Norges Toppidrettsgymnas på Geilo, og fullførte skolen i 2009 på Oppdal Vgs. På nasjonalt nivå har hun to NM-gull i halfpipe; i 2005 og 2007. Hun har også NM-gull i slopestyle fra 2005 og 2006. I 2008 fikk hun bronse i junior-VM i halfpipe. Hun deltok i sitt første OL ved vinter-OL 2010 i Vancouver, der hun deltok i halfpipe. Linn er kjent for sin guttete kjørestil i halfpipe, og hennes varemerke har blitt McTwist, som en av de få jentene i verden. Haug dominerte den norske snowboardscenen i flere år før hun gikk internasjonalt, der hun fort laget seg et kjent navn i industrien. Linn Haug er sponset av Burton Snowboards, Anon Optics, RED protection, Aloha Hemp, Yea.Nice, Swag boardshop, Freestyle watches og DnBNOR. Guldantennen. Guldantennen er Sveriges Televisions store pris til frie filmmakere og deles ut årlig. Hugo Birger. Hugo Birger (døpt "Hugo Birger Peterson", født 12. januar 1854 i Stockholm, død 17. juni 1887 i Helsingborg) var en svensk kunstner og maler. Han studerte ved Konstakademien i Stockholm på 1870-tallet. I 1877 ble han belønnet med en medalje for maleriet "Syndafallet". Han er representert på Göteborgs konstmuseum og Nationalmuseum i Stockholm. Kinas riksvei 108. Kinas riksvei 108 (G108) er en riksvei som knytter Beijing via Chengdu til Kunming. I Beijing er den kjent som Jingyuanveien. Den forlater Beijing ved Fuxingmen og styrer mot Yamenkou før den fører mot mer bakkete terreng og forlater byprovinsen Beijing helt og holdent. Både Tanzhetempelet og Jietaitempelet ligger nær riksveien. Kreis Eilenburg. Kreis Eilenburg var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Leipzig i den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Eilenburg. Kretsen ble opprettet i 1952 fra deler som ble skilt ut av Kreis Delitzsch og Kreis Torgau. Etter Tysklands gjenforening fortsatte den å eksistere fra 1990 til 1994 innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Eilenburg. Den 1. august 1994 ble kretsen slått sammen med Kreis Delitzsch til den nye kretsen Landkreis Delitzsch som eksisterte frem til 2008. Kommunene Mockrehna og Audenhain ble under den samme reformen overført til den nye kretsen Landkreis Torgau-Oschatz. Byer og kommuner. Den 30. juni 1990 bestod kretsen av 31 kommuner, herunder 2 byer. Parelius Hjalmar Bang Berntsen. Parelius Hjalmar Bang Berntsen (født 24. februar 1910 i Sulitjelma, død 16. mai 1995 i Selfors) var en norsk stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Biografi. Etter skolegang var Berntsen gårdsarbeider, men i 1930 begynte han å arbeide i Mofjell gruver i Mo i Rana. Han arbeidet der i åtte år, fra 1939 arbeidet han ved vei- og jernbaneanlegg. Da han jobbet i Mofjell gruver, ble han med i gruvearbeiderforeningen, og fra 1930 var han med i styret i Rana faglige utvalg, fra 1935 var han formann der. Han ble også leder av Nord-Rana Arbeiderparti. Fra 1937 til 1941 var han varaordfører i Nord-Rana kommune, og etter krigen var han medlem av formannskapet i kommunen til 1951. Under andre verdenskrig arbeidet han som lagerbetjent på Rana samvirkelag. Han var også med i illegalt arbeid. Stortingsperioder. Berntsen ble valgt til Stortinget i 1945 og var medlem i fem perioder. Han hadde 19 år 301 dagers ansiennitet da han sluttet i 1965. De tre første periodene var han i samferdselskomiteen, de to siste var han i industrikomiteen. Lyngbladbille. Lyngbladbille ("Lochmaea suturalis" (Thomson 1866)) er en bille tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever på forskjellige lyng. Lyngbladbille er utbredt og finnes i alle verdensdeler, på egnede lokaliteter. Den er blant de vanlige bladbillene på lyng, særlig røsslyng, men også på andre planter, som bjørk. Den finnes i hele Norge. Utseende. Lyngbladbille er mellom 5-6 mm lang. Den har en svart farge på bakhodet, men er rødlig eller brunlig foran antennefestene. Halsskjold (pronotum) er rødbrunt, dekkvingene er gulbrun eller olivenbrune på farge. Beina er mørke med lysere parti. Kroppen er litt langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad av lyng. Larvene kan noen ganger beite lyngen kraftig ned. De voksne billene overvintrer og svermer i solskinn tidlig på våren, ofte i store mengder over lynghei. Enkelte år kan den bli svært tallrik. Lyngbladbille tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Den nye generasjonen klekkes i august og overvintrer. Valery Carrick. Valery Carrick (født 1869, død 27. februar 1943) var en norsk/russisk illustratør, tegner og oversetter. Carrick ble født i St.Petersburg, Russland, men hadde skotsk statsborgerskap da hans forfedre kom fra Skottland. Som en konsekvens av Oktober-revolusjonen, kom Valery Carrick og hans russiske kone Olga Mikhajlovna til Norge som flyktninger i 1917. Deres første bosted var Gol i Hallingdal, deretter Brandbu før de slo seg ned i Asker. I begynnelsen leide de et lite hus i Holmebukten, på Hvalstad. I 1926 flyttet de til Kunstnerdalen og bodde der i samme hus som Marta og Rasmus Steinsvik hadde bodd i tidligere. Kunstnerisk karriere. Carrick markerte seg rundt i 1905 som karikaturtegner i russiske satiriske tidsskrift som Zupel (svovel] og Lesij (skogtrollet). Under et opphold i England i 1908 fikk han sine karikaturer av forfattere og engelske politikere trykket i flere aviser. I The Manchester Guardian fikk han trykket en karikatur av tsaren og Leo Tolstoj som førte til at han ble arrestert og sittende fengslet i 10 uker. Carrick er også kjent som samler, gjenforteller og illustratør av folkeeventyr. Disse eventyrene ble først gang utgitt i 1909 og senere oversatt og utgitt i England, USA, Nederland og Tyskland. Valery Carrick var også sentral i arbeidet med å spre kunnskap om russisk kultur i Norge. Han utga blant annet den selvtrykte avisen Svyaz’ (forbindelse, kommunikasjon) som et ledd i dette arbeidet. Reinfannbille. Reinfannbille ("Galeruca tanaceti" (Linnaeus, 1758)) er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever på forskjellige urter og gress. Den er utbredt i Europa, Nord-Afrika og østover i Asia. Den er de vanlig bladbillene på gressenger og finnes i Norge. Utseende. Reinfannbille er mellom 6-12 mm lang. Den har et svart hode, halsskjold (pronotum), dekkvingene og bein. Kroppen er oval, litt pæreformet, som bladbillene ofte er. Oversiden har en ganske grov punktur. Levevis. Tross navnet er den nærmest altetende. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på ulike planter, ikke bare på reinfann, men også andre urter og gress, kanskje særlig på ryllik. I likhet med mange andre bladbiller produserer hunnene svært mange egg, og bakkroppen svulmer kraftig opp før eggleggingen. Reinfannbille tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Kesha. Kesha Rose Sebert (født 1. mars 1987), bedre kjent som Ke$ha, er en amerikansk musiker som fikk sitt gjennombrudd i 2009 etter å ha deltatt på refrenget til Flo Ridas single "Right Round", som gikk til topps på hitlistene i flere land. Kesha slapp debutsingelen "Tik Tok" i august samme år; denne singelen gikk til topps i ti land, inkludert USA og Norge. Debutalbumet "Animal" ble utgitt 5. januar 2010, og inntok umiddelbart førsteplassen på amerikanske albumliste, Billboard 200. Sommeren 2010 deltok Kesha som oppvarmingsartist for Rihanna på hennes turné "Last Girl On Earth Tour". Oppvekst. Kesha ble født og hadde sin tidlige oppvekst i Nashville, Tennessee. Hun har aldri hatt noen farsfigur, ettersom at ingen vet hvem faren hennes er (inkludert henne selv, moren og resten av hennes familie). Da Kesha var yngre prøvde hun å finne faren sin, men mislyktes, senere har hun innsett at hun faktisk ikke vil finne faren sin lenger. Kesha har hele livet drevet med musikk siden hennes mor også var musiker, da hun var 13 år deltok hun og to av hennes venner på en talentkonkuranse der de framførte Karma Police. I 2001 var hun med på en band camp i Tennessee ved Franklin high school. Da unge Sebert var 17 år sluttet hun på skolen og flyttet til Los Angeles for å satse på musikk. Nouhak Phoumsavanh. Nouhak Phoumsavanh (født 9. april 1910 i Ban Phalouka, Mukdahan, død 9. september 2008) var en laotisk politiker. Han var et langvarig medlem av den revolusjonære og kommunistiske politiske bevegelsen Pathet Lao, og var president i Laos i perioden 1992-1998. Liv og karriere. I følge offisielle kilder ble Nouhak født inn i en familie av halvvietnamesisk opprinnelse i Ban Phalouka i Mukdahan-provinsen i 1910, selv om 1914 også har blitt oppgitt som hans fødselsår. Han hadde vietnamesiske koner. Han giftet seg for første gang i 1933 og deretter i 1944. Han var en av grunnleggerne den revolusjonære Lao-bevegelsen i 1945, og han ble formann i komitéen for Lao-resistansen for den østre regionen i 1949. I regjeringen til Lao-resistansen ble han i 1950 utnevnt til finansminister. Han var med i den grunnleggende kongressen til Laotiske folkeparti (eng: "Lao People's Party", senere omdøpt til Laofolkets revolusjonære parti eller Laotiske revolusjonære folkeparti ("Lao People's Revolutionary Party", LPRP)) i 1955 og ble valgt som medlem nummer 2 i partiets sentralkomité. Nouhak ble deretter sekretær for det laotiske folkepartiets kontor i hovedstaden Vientiane, og var medlem av nasjonalforsamlingen i 1958. Han ble arrestert i 1959 og tilbrakte et år i fengselet i Vientiane før han flyktet sammen med Souphanouvong. Han var deretter sekretær for partiets kontor i Khangkhay og hadde viktige roller i partiet i 1960- og 1970-årene, mens borgerkrigen i Laos pågikk. Han ble valgt inn i Politbyrået ved LRPSs andre kongress i februar 1972 og ble tildelt ansvaret for økonomiske saker. Da Pathet Lao tok makten i desember 1975 ble Nouhak utnevnt til visestatsminister og finansminister. I mange år ble han regnet som «nummer 2» i ledelsen under statsminister Kaysone Phomvihane. Han ble valgt som første nestleder i Ministerrådet i april 1982, og deretter som et stående medlem av Ministerrådet med ansvar for økonomiske saker i november 1986. Nouhak ble senere valgt inn i landets øverste folkeforsamling og det samme året ble han president i denne folkeforsamlingen. I 1989 ble han også valgt som formann i kommisjonen som ble opprettet for å lage en ny grunnlov, som først ble vedtatt i 1991. Etter Kaysones død ble Nouhak valgt til å etterfølge ham som president i Laos av øverste folkeforsamling i en ekstraordinær sesjon den 25. november 1992. Til tross for formannskapets utøvende makt holdt statsminister Khamtai Siphandon landets mektigste stilling som generalsekretær i LPRP. Da Khamtai i 1998 besluttet å gå fra stillingen som statsminister til president, valgte Nouhak Phoumsavanh som da var en av de eldste statslederne i verden, å pensjonere seg og han forlot kontoret 24. februar 1998. Nouhak ble værende på sin stilling i sentralkomitéen Politbyrået tilhørende LRPR frem til partiets sjette kongress i 1996. På den sjette kongressen i 1996 og den syvende kongressen i 2001 ble han utnevnt som rådgiver for sentralkomitéens utøvende enhet. I følge rapporter skal han han vært i god form gjennom sin hele alderdom, og det ble påpekt at han fortsatte med sine besøk til provinsene med helikopter frem til 2007. Han døde 9. september 2008. Det statlige nyhetsbyrået gikk ut med å si at han bare døde som følge av «gammel alder», men det er verdt å merke seg at han hadde fått medisinsk behandling både i Laos og utenfor landet. En komité på 26 medlemmer inkludert fremstående partiledere og andre offisielle (med president Choummaly Sayasone som leder), ble opprettet for å organisere hans begravelse, og en fem dagers sorgperiode med forbud mot all slags underholdning ble erklært i perioden 10.-14. september. Den 14. september ble han kremert i Vientiane. Blå orebladbille. Blå orebladbille ("Agelastica alni" (Linnaeus, 1758)) er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever særlig på gråor. Den er utbredt i det meste av Europa. Den er en av de vanlig bladbillene i Norge. Blå orebladbille er omtrent 5 mm lang. Den er metallisk, mørkt blålig eller mer lilla på farge. Kroppen er oval som bladbillene ofte er. Beina er mørke på farge. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på ulike trær. Enkelte år kan de bli svært tallrike. Blå orebladbille tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Østenstad kirkegård. Kirkegården mot øst med Østenstad kirke og Oslofjorden i bakgrunnen Kirkegårdens inngang fra nord og Østenstad kirke Østenstad kirkegård syd for Østenstad kirke i Asker ble vigslet 16. november 2008 og tatt i bruk våren 2009. Kirkegården er på omtrent 40 dekar og har plass til cirka 3200 ordinære kiste- og urnegraver. Kirkegården ligger i et lite dalsøkk grensende mot skog i syd og vest. Østover er det flott utsikt mot Oslofjorden. Gravlunden er tilpasset terrenget og bygget i tre terrasser med granittmurer og beplantning som avskjerming mellom nivåene. Øverst mot kirken har kirkegården en minneskulptur laget av kunstneren Jan Warholm Heidi Mork Lomell. Heidi Mork Lomell (født 1967) er en norsk kriminolog ansatt ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun ble cand.polit. ved UiO i 1993, i 2005 ble hun dr.polit. samme sted. Kreis Delitzsch. Kreis Delitzsch var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Leipzig i den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Delitzsch. Kretsen ble opprettet i 1952 fra deler som ble skilt ut av Landkreis Delitzsch (Provins Sachsen). Etter Tysklands gjenforening fortsatte den å eksistere fra 1990 til 1994 innenfor Fristaten Sachsen. Den 1. august 1994 ble kretsen slått sammen med Landkreis Eilenburg til den nye kretsen Landkreis Delitzsch som eksisterte frem til 2008. Byer og kommuner. Den 30. juni 1990 bestod kretsen av 40 kommuner, herunder 1 by. Arild Andersen (fotballspiller). Arild Andersen (fodt 9. januar 1972) er en norsk fotballspiller. Ungdomsklubben var Sandviken. Han spiller venstreback/ forsvar og har spilt i Sandviken, Fyllingen, Sogndal fotball og FK Haugesund. Filippinsk apeørn. Filippinsk Apeørn (Pithecophaga jefferyi) er en av de største, kraftigste og sjeldneste ørnene i verden. Størrelse og utseende. Apeørnen er fra 91-108 cm lang, og har et vingespenn på 2,0-2,25 m og en gjennomsnittlig vekt på over 7 kg. Hunnen er størst. Apeørnen er utstyrt med en lang hale og relativt korte, men brede vinger. Det er av samme størrelsesorden som Harpyørn og Steller’s Havørn. Apeørnen er brun over og hvit under. Nakken har karakteristiske fjær som kan sammenlignet med løvens manke. Nebbet er svart-grått og veldig kraftig. Begge kjønn har samme farge. levealder er fra 30-60 år. Tilstedeværelse. Apeørnen finnes bare på Filippinene, De fire viktigste øyene er østlige Luzon, Samar, Leyte og Mindanao. Arten er kritisk truet med et antall på under 250 individer igjen i naturen. Artens nedgang kommer av avskoging, jakt og fangst. De innfødte kaller ørnen «Haring Ibon» eller «Haribon» som betyr Fuglenes Konge, det lokale navnet er Banog. Habitat. Apeørnen holder til i den Filippinske regnskogen i opptil en høyde på 1300 moh. Reproduksjon. Revirets størrelsen er på 25-50 kvadratkilometer. Et par har livslange forhold. Reiret er ofte plassert omtrent 30 meter over bakken. Redet er ca 1,2 meter dypt, og har en diameter på rundt 3 m. Hunnen Hekker annenhvert år og legger bare ett egg, og det tar fra 55-60 dagers rugetid før egget klekkes. Føde. Apeørnens føde består av aper, flygende lemurer, fugler og reptiler. Apeørnens gamle navn er Ape-etende ørn, de innfødte mente ørnen jaktet utelukkende på aper. Stellers havørn. Steller's havørn ("Haliaeetus pelagicus") er en stor rovfugl i familien "Accipitridae". Den lever i nordøstlige Asia og jakter hovedsakelig på fisk. Den er i gjennomsnitt den tyngste ørnen i verden, på omtrent 4,9 til 9 kilo, men blir ofte lagt bak harpyørn og filippinsk apeørn. Denne fuglen er oppkalt etter den tyske naturforskeren Georg Steller. Vestaveien. Vestaveien er en gate på Rasta i Lørenskog. Gaten er vertskap for Rasta vel som hvert år har tilgang til skøytebane for alle om vinteren, den grenser til Røykåsveien, Kleiva, Sønnaveien og Østaveien. Veien har flere inngangsteder til Østmarka, med skiløyper og stier som fører til Losby og Mariholte. Veien ligger kun kilometer fra fylkesgrensa mellom Oslo og Akershus. Landkreis Chemnitz. Landkreis Chemnitz var en Landkreis som eksisterte i Fristaten Sachsen fra den 17. mai 1990 til 1. august 1994, med hovedsete i Chemnitz. Kretsen grenset fra nord og i retning klokken til de syv kretsene Landkreis Rochlitz, Landkreis Hainichen, Landkreis Flöha, Landkreis Zschopau, Landkreis Stollberg, Landkreis Hohenstein-Ernstthal og Landkreis Glauchau. Den eksisterte også som en enklave rundt byen Chemnitz. Kretsen befant seg i den nordlige delen av Erzgebirge. Men de viktige industribyene Burgstädt, Limbach-Oberfrohna, Grüna, Hartmannsdorf og flere, omsluttet kretsen størstedelen av den kretsfrie byen Chemnitz, som var dens administrative hovedsete. Den 1. august 1994 ble kretsen slått sammen med Landkreis Glauchau og Landkreis Hohenstein-Ernstthal til den nye kretsen Landkreis Chemnitzer Land som eksisterte frem til 2008. Historie. Landkreis Chmenitz ble opprettet den 17. mai 1990 gjennom kommunalforvaltningen i DDR, ved å skilles ut fra byen Chemnitz. En rekke kommunesammenslåinger i 1994 reduserte antallet kommuner fra 31 til 24. I tillegg skjedde det en rekke flyttinger av kommuner til andre kretser i forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996. De fleste av disse ble overført til Landkreis Mittweida. Kommunene Bräunsdorf, Grüna, Kändler, Limbach-Oberfrohna, Mittelbach, Niederfrohna, Pleißa og Röhrsdorf ble en del av den nye kretsen Landkreis Chemnitzer Land, kommunene Adorf, Burkhardtsdorf, Einsiedel, Kemtau, Klaffenbach og Neukirchen ble en del av den nye Landkreis Stollberg og kommunen Kleinolbersdorf-Altenhain ble en del av Mittlerer Erzgebirgskreis. Byer og kommuner. I 1992 bestod kretsen av 31 kommuner, herunder 2 byer. Jietaitempelet. Jietaitempelet (kinesisk: 戒台寺; pinyin: "Jiè Tāi Sì") er et buddhistisk tempel i distriktet Mentougou vest i Beijing i Kina. Det ble bygd under Sui-dynastiet, med større ombygninger Ming- og Qingdynastiene. Navnet skyldes at tempelet har et uvanlig stort ordinasjonsalter ("jietai"). Likesom det eldre Tanzhetempelet i nærheten ved Kinas riksvei 108 er Jietaitempelet nå en turistattraksjon. Kilehaleørn. Kilehaleørn (Aquila Audax) er en stor ørn (Australias største), den har en lengde fra 90-110cm og et vingespenn fra 210-240cm.Kilehaleørnen jakter mye på små kenguruer, og finner ofte påkjørte kenguruer på veien. Ørnen har fått navnet sitt fra sin karakteristiske hale som er kileformet. Anders Fredrik Almgren. Anders Fredrik Almgren (født 3. mars 1833 i Steneby sogn, Dalsland, Sverige, død 22. november 1893 i Fredrikstad), var en svensk utdannet gartner som etablerte seg i Norge. "«Hvarförutan han, genom fremvisande af egenhendiga ritningar öfver Trädgårds-anläggningar, Parkar, Wäxthus, m.m. dylikt visat sig i detta slags ritning ega b e r ö m l i g färdighet." "Särskild betyg öfver hans praktiska skicklighet i sitt yrke, i dertil hörande slöjdning och glasmästare-arbete samt öfver hans fräjd är för honom af Föreståndaren för Föreningens Trädgård utfärdat.»" Han var en dyktig tegner, og fra 1862 til 1879 tegnet han 382 farvelagte plansjetegninger av planter (dels etter Johan Wilhelm Palmstruch's billedverk «Svensk Botanik», dels med levende planter som modell), som han samlet, og tegningene ble utgitt i et 2 binds verk ("Flora Svecana"). Etter skolen var han herregårdsgartner 7 år i Sverige Han kom til Norge i 1867 for å inneha en tilsvarende stilling ved Myren gård ved Kristiansand, en stilling han hadde fram til 1872. I 1873 fikk trelastgrosserer Halvor Bjørneby ham til Fredrikstad for å anlegge park og have ved "Cicignon gaard". I 1875 bygde han Bings gate 15 og startet eget handelsgartneri der. Broren Carl Otto Almgren. (1850–1939) drev forøvrig handelsgartneri i Bings gate 11. I 1880 tok han imot stillingen som bestyrer av Norges første havebruksskole (Nedenæs Amts Havebrugsskole) på Lillenes i Fjære. Her fikk han en årslønn på kr. 1 000,- i tillegg til fritt husvære og "12 Maal velskikket Jord til Haveanlæg". Her tegnet han, og fikk opparbeidet, en park i bøkeskogen bak skolen. I 1890 reiste han tilbake til Fredrikstad og fortsatte gartneriet til sin død i 1893. «Almgrens vei», en gate på Gressvik i Fredrikstad, er oppkalt etter Anders Fredrik Almgren. Jon Gunleiksrud. Jon Gunleiksrud (født 1909, død 1986) var en norsk offiser og medlem av Kompani Linge. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig og ble dekorert med Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse. Andre verdenskrig. Gunleiksrud deltok som frivillig i Finland under Vinterkrigen. Under den invasjonen i Norge i april 1940 deltok han i kampene mot de tyske styrkene. Han tok seg over til Sverige og reiste derfra til Storbritannia for å slutte seg til de norske styrkene der. Han kom med i Kompani Linge og ble sendt på oppdrag i det okkuperte Norge. Den 21. september 1943 hoppet Gunleiksrud i fallsjerm over Trysil. Resten av krigen arbeidet han med å bygge opp Milorg i traktene mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen. I april 1944 ble han leder for Operasjon Grebe Red, som mottok forsyninger av våpen, utstyr og personell fra Storbritannia. Fra januar 1945 saboterte Gunleiksrud og andre medlemmer av gruppen jernbanelinjene i området, for å vanskeliggjøre overføring av tyske tropper til kontinentet. Etter krigen. Etter krigen fortsatte Gunleiksrud i Forsvaret. Han tjenestegjorde i Heimevernet, der han ble leder for Heimevernsdistrikt nr. 14 Sør-Hålogaland med hovedkvarter i Mosjøen. Han gikk av med pensjon i 1974 og hadde da oberstløytnants grad. Utmerkelser. Gunleisrud ble tildelt en rekke utmerkelser for sin krigsinnsats. I statsråd 7. mars 1947 ble medlemmer av Kompani Linge hedret for innsats under verdenskrigen, blant dem Gunleiksrud. Han ble tildelt Krigskorset for sin innsats i Grebe og aksjonene gruppen gjennomførte. I tillegg til Krigskorset med sverd ble han tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen. Tidlig kristendom. Tidlig kristendom, også kalt for «oldkirken», eller «den gamle kirken», er en betegnelse på kristendommens eldste tid, fra den uformelt ble dannet og fram til den ble etablert. Denne tiden dekker løselig tre århundrer, fra 100-tallet til 300-tallet e.Kr., mellom Jesus Kristus’ korsfestelse (ca år 26-36 e.Kr.) og fram til det første Konsilet i Nikea i år 325 e.Kr. Siden 1800-tallet har historikere lært mer om de tidlige kristne samfunnene da hverken ritualene, de bibelske tekstene, eller innholdet av troen var helt fastlagt. Tidligere tekster av betydning er blant annet "Didache" eller "De tolv apostlenes lære" (fra 100-tallet, men bevart i kopier fra 1800-tallet) og "Tomasevangeliet" (i to manuskripter som er datert så tidlig som mellom 200 og 340), en samling sitater av Jesus som ikke lenger betraktes som et gnostisk skrift. Historie. Kristendommens spredning. Orange farge, anslagsvis utbredelse rundt år 325, lys gul farge, inkludert forannevnte område, utbredelse rundt 600 I begynnelsen var den kristne kirke sentrert i Jerusalem i et «øvre rom», kanskje hvor i den samme bygningen som kong Davids grav blir påstått å ligge, "Cenacle" (fra latin "cenaculum", avledet fra "cena" = middag), og hvor tradisjonen forteller at Herrens aftensmåltid ble holdt. Lederne for denne urmenigheten i Jerusalem var blant annet Jakob den rettferdige (Jesus’ bror), Peter, og Johannes. Det viktigste hovedkilden til denne apostoliske tidsalder (ca 30 – ca 100) er "Apostlenes gjerninger", men tekstens historiske nøyaktighet er bestridt. Etter misjonsbefalingen økte apostlenes misjoneringen, inkludert Paulus fra Tarsus, og det spredte kristendommen til mange byer over hele den hellenistiske verden, eksempelvis Alexandria og Antiokia ved Orontes, og dessuten til Roma. og selv bortenfor Romerriket. Begrepet «kristen» ble første gang benyttet for medlemmer av kirken i Antiokia i henhold til "Apostlenes gjerninger". "Det nye testamente" inkluderte brev skrevet av Paulus til kirkene, slike som de i Thessaloniki og Korint, i løpet av årene 50-62, se også De syv kirkene i Lilleasia. Tidlige kristne var i utgangspunktet jøder i en jødisk sekt, men konvertering og misjonering førte til at antallet ikkejøder økte betydelig, og de første kristne fortsatte den jødiske praksisen med ærbødighet for «de jødiske skriftene», det vil si at de benyttet "Septuaginta", den greske oversettelsen av Den hebraiske Bibelen ("Det gamle testamente"), og var således intellektuelt tilknyttet hellenistisk jødedom, en annen religiøs monoteistisk retning som var populær på denne tiden. "Septuaginta" ble benyttet av de som forsto og benyttet koiné-gresk, men også "Targum", Det gamle testamente i arameisk oversettelse, ble brukt av de som snakket og leste arameisk. Etterhvert ble skriftene oversatt til flere språk. I år 70 ble Det andre tempelet i Jerusalem ødelagt av romerne, og i tiden rundt år 135 ble jøder forvist fra deres hellige by etter Bar Kokhba-opprøret. Blant de som forlot Jerusalem var de fleste i den kristne befolkningen. Etter denne tiden har den tidlige kirkehistorikeren Eusebius av Cæsarea nedtegnet at det etniske jødiske lederskapet av kirken i Jerusalem (bokstavelig de «av hebraisk avstamming» og «de omskjærte») ble erstattet av lederskap bestående av "gentilis" (latin for ikkejøder). I henhold til det katolske leksikon, "Catholic Encyclopedia", var disse underbiskoper utpekt av metropolittbiskoper i den nye hovedstaden Caesarea Maritima i dagens Israel. Tilsvarende hadde keiser Claudius utvist jødene fra Roma i år 49, skjønt Nero tillot dem å komme tilbake igjen, men vendte seg imot «kristne», i henhold til den romerske historikeren Tacitus, etter Den store brannen i Roma i 64. Det ble begynnelsen på at romerske myndigheter forfølgelse av kristne. Historikeren diskuterer om romerske myndigheter egentlig skilte mellom kristne og jøder i tiden før keiser Nervas endring av "Fiscus Judaicus" (latin for «jødisk skatt») i år 96. Fra da av måtte praktiserende jøder betale skatt – kristne gjorde det ikke. Tidlig kristendom spredde seg fra by til by i det hellenistiske Romerriket og bortenfor romerske grenser. Etterhvert som kristendommen spredde seg ytterligere i løpet av 100-tallet var de mest kjente utortodokse lederne og skribentene fra denne tiden Ireneus av Lyon, Polykarpos fra Smyrna, Ignatius av Antiokia, Klemens I fra Roma, og Justin Martyr. 100-tallet var også en tid flere – som senere ble erklært som kjettere – som Marcion fra Sinope, Valentinus, og frygieren Montanus, sistnevnte kom til å danne en kristen retning kalt for montanisme. I løpet av 200-tallet økte de kristne ytterligere i antall, kanskje besto de så mye som 2 prosent av befolkningen i Romerriket. Lærere i denne perioden omfattet blant annet Origenes i Alexandria og Tertullianus i Nord-Afrika og de uttrykte i sine skrifter doktriner som ble formulert som Den hellige treenighet. Antonius den store, en egyptisk kristen leder, og andre etablerte asketisk kristen munkevesen, og Gregor Lysbringeren var ansvarlig for at Armenia ble det første offisielle kristne landet. I kjølvannet av at keiser Konstantin den store valgte å bli kristen (rett før slaget ved Pons Mulvius i år 312) tolererte Romerriket kristendommen med Milanoediktet i 313, noe som senere førte til at kristendommen ble statsreligion i 380 ved keiser Theodosius den store (se Ediktet i Thessaloniki) og til videre vekst av kristendommen i Østromerriket. Hva som hadde begynt som en religiøs bevegelse innenfor jødedommen hadde ved slutten av perioden blitt den fremste og eneste religionen i Romerriket, foruten også en betydningsfull religion utenfor den romerske grensen. I henhold til den amerikanske forfatteren og historikeren Will Durant var den kristne kirke overlegen hedendommen ettersom den tilbød en mer attraktiv lære, og ettersom kirkelederne adresserte menneskelige behov bedre enn dens rivaler. I motsetningen til andre religiøse retninger var kristendommen aktiv i å misjonere for egen tro og i samme prosess nedvurdere andre trosretninger. Kristne var mer kampvillige i en helt annen grad enn andre trosretninger var det. Det første Konsilet i Nikea i år 325 e.Kr. markerte slutten på denne tidsalderen og begynnelsen på de første syv økumenisk konsiler (325-787). Kristendommens spredning. Tidlig kristendom spredde seg fra by til by i det hellenistiske Romerriket og hinsides. Apostlene reiste hyppig og i stor utstrekning, og etablerte samfunn i de betydeligste byene og regionene utenfor Romerriket. De første samfunnene utenfor Jerusalem synes å ha oppstått i Antiokia, Efesos, Korint, og i det politiske sentrum som var Roma. De første kirkesamfunnene var grunnlagt av apostlene og tallrike andre kristne misjonærer fra soldater til handelsmenn i nordlige Afrika, Lilleasia, Arabia, Hellas, og andre steder. Over 40 var etablert ved år 100, mange i Lilleasia, slik som med de syv kirkene i Lilleasia. Ved slutten av det første århundret hadde kristendommen allerede spredt seg til Roma, India og de største byene i Hellas, Lilleasia, og Syria, og disse tjente som fundamentet for videre spredning av kristendommen til resten av Romerriket og bortenfor. Galeruca pomonae. "Galeruca pomonae" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt i Europa og østover i Asia. Den finnes i Norge. "Galeruca pomonae" er mellom 6-12 mm lang. Den har et svart hode, halsskjoldet (pronotum) er brunlig, dekkvingene er olivengrønn. Bein er mørke. Kroppen er oval som bladbillene ofte er. Oversiden har en ganske grov punktur, dekkvinger med lengderibber. "Galeruca pomonae" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på ulike planter. Askerkretsen. Askerkretsen var betegnelsen på det intellektuelle og kulturpolitiske miljøet rundt Hulda og Arne Garborg i årene 1897–1924. Mange av datidens intellektuelle hadde sitt arbeid i Kunstnerdalen på Hvalstad i Asker og møttes gjerne i Labråten, Garborg-familiens hjem, eller på Veslelia like i nærheten. Tilla og Otto Valstads hjem inneholder også minner fra kretsen. Gustav og Kitty Wentzel på Hasselbakken i Asker sentrum var en del av kretsen og Wentzel malte et bilde av Garborgs sønn, "Tuften på ski", som fremdeles henger i Labråten. Askerkretsen var medvirkende i en rekke nye nynorsktiltak, blant annet Det norske teateret. Mer enn 130 bøker ble utgitt av forfatterne tilknyttet Askerkretsen. Jesper Björnlund. Jesper Björnlund (født 30. oktober 1985 i Jukkasjärvi) er en svensk freestyler. Han deltok i Vinter-OL 2006 og Vinter-OL 2010 i kulekjøring. Fløysvik. Fløysvik er en liten bygd i Sandnes kommune i Rogaland. Den ligger ved nordenden av Storavatnet, og har mellom 50 og 100 innbyggere. Riksvei 13 passerer gjennom bygda. Alexei Grishin. Alexei Grishin, norsk transkripsjon fra russisk Aleksej Grisjin, hviterussisk Аляксей Грышын – Aljaksiej Hrysjyn, (født 18. juni 1979) er en hviterussisk freestylekjører som deltok i de olympiske vinterleker, 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City, 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Grishin ble olympisk mester i freestyle under vinter-OL 2010 i Vancouver. Han vant konkurransen i hopp foran Jeret Peterson fra USA og Liu Zhongqing fra Kina. C.C. Hall. C.C. Hall, Carl Christian Hall (født 25. februar 1812, død 14. august 1888), var en dansk politiker, minister og konseilspresident (regjeringssjef), Danmarks 6. og 8. statsminister. Hall var født på Christianshavn som sønn av oberstløytnant Mads Christensen Hall og ektefelle. Utdannet jurist fra universitetet i København. Politisk karriere. C.C. Hall var minister i flere ministerier i perioden 1854 til 1857 C.C. Hall var Konseilpresident i to perioder, første gang i perioden 13. mai 1857 – 2. desember 1859. I den første perioden som konseilpresident var Hall også utenriksminister fra 10. juli 1858 til slutten av første embetsperiode. I perioden fra 13. mai 1857 til 6. mai 1859 innehadde Hall også posten som minister for Kirke- og Undervisningsvesenet. I den andre perioden fra 24. februar 1860 til 31. desember 1863 var Hall også utenriksminister. Fra den 30. mars 1861 til 31. desember 1863 også minister for Holstein og Lauenburg. Hall avsluttet sin ministerkarriere som minister for Kirke- og Undervisningsvesenet i Regjeringen Holstein-Holsteinborg i perioden 28. mai 1870 til 14. juli 1874. Chita Daini gasskraftverk. Chita Daini gasskraftverk, som betyr "Chita II", er et varmekraftverk i Chita i prefekturet Aichi i Japan, vest for Tokyo. Installert produksjonseffekt er 1400 MW fordelt på 2 x 700 mw. Brenselkilden er naturgass i form av LNG. Operatør er energiselskapet Chubu Electric Power. Anlegget stod ferdig i 1984. Eksterne lenker. other regions», besøkt 14. februar 2010. Anan oljekraftverk. Anan oljekraftverk, som betyr "Chita II", er et varmekraftverk i Tokushima på øya Shikoku i Japan. Installert produksjonseffekt er 1245 MW fordelt på 2 x 450 MW og to mindre blokker. Brenselkilden er fyringsolje. Operatør er energiselskapet Shikoku Electric Power. Anlegget ble påbegynt omkring 1963 og stod ferdig i 1976. Tore Holvik. Tore Viken Holvik (født 21. oktober 1988 i Førde) er en norsk snøbrettkjører som representerer Geilo IL. På nasjonalt nivå har han 2 NM-gull i halfpipe; i 2007 og 2008. Han deltar i sitt første OL ved vinter-OL 2010 i Vancouver, der han deltar i halfpipe. Fawad Ashraf. Ahmed Fawad Ashraf (født 1984) er en norsk-pakistansk journalist. Han har tidligere vært nyhetsanker for Østlandssendingen, og i Frokost-TVs Morgennytt i NRK. Ashraf er født og oppvokst i Norge av pakistanske foreldre. Han jobber siden januar 2010 i Islamabad, Pakistan som utenriksreporter for NRK. I en artikkel i 1-2011 i Samtiden skrev han en artikkel om hvordan særlig VG la en stein til byrden for familien da hans søster Faiza Ashraf ble kidnappet. I artikkelen skriver artikkelforfatteren om hvordan journalister i VG og andre medier opptrådte for å få en kommentar fra familien i en krisesituasjon, samt de spekulative vinklingene som mediene publiserte i februar ukene 2010. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1948 – 500 meter herrer. 500 meter hurtigløp på skøyter var en øvelse med hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1948 programmet. Konkurransen ble avholdt lørdag, 31. januar 1948. 42 skøyteløpere fra 15 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder (i sekunder) før Vinter-OL I 1948. "(*)" Rekorder ble satt ved høy høyde (mer enn 1000 meter over havet) og på naturis. "(**)" Tiden ble satt med fellesstart. Fem skøyteløpere var raskere enn gjeldende olympisk rekord. Finn Helgesen satte ny rekord på 43,1 sekunder. Kronetoppørn. Kronetoppørn ("Stephanoaetus coronatus") er en stor, kraftig rovfugl, Afrikas nest største etter kampørn ("Polemaetus bellicosus"). Ørnen er fra 80-90 cm lang og har et vingespenn på 180-210 cm og veier fra 3-5 kg. Ørnen finnes i de tropiske regnskogene i Afrika. Den bor hovedsakelig i tett skog og føden består av aper og andre mellomstore pattedyr som klippegrevlinger og små antiloper (tar byttedyr opptil 34 kg), den tar også fugler og reptiler men 98% av føden er pattedyr. Kronetoppørnen blir sett på som Afrikas versjon av den søramerikanske harpyørnen ("Harpia Harpyja"). Krossvedbladbille. Parring. Hannen er litt mindre enn hunnen. Krossvedbladbille ("Pyrrhalta viburni" (Paykull, 1799)) er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Korsvedbladbille er utbredt i det meste av Europa. Den lever på krossved ("Viburnum opulus"). Krossvedbladbille er mellom 4,5-6,5 mm lang. Den er lyst gulbrun med fin nesten utydelig punktur. Scutellumet er mørkere, brunlig. Kroppen er litt langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Beina er lys på farge. Krossvedbladbille tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på krossved. Kampørn. Kampørn ("Polemaetus bellicosus") er Afrikas største ørn. Lengden er fra 76-96cm lang, og den har et vingespenn på 188-260cm og veier 3,9-6,2kg. Føden består utelukkende av mellomstore dyr som antilope og andre pattedyr som den jakter på i savannen. Zhang Qian. Land besøkt av Zhang Qian, markert blått. Områder omtalt uten personlig besøk markert i hvitt. Zhang Qian (tradisjonell kinesisk: 張騫; forenklet kinesisk: 张骞; pinyin: "Zhāng Qiān", Wade-Giles: "Chang Ch'ien", født i 195 f.Kr. i kommanderiet Hanzhong i Kina, død i 113 f.Kr.) var en kinesisk embetsmann som ble sendt ut fra Kina på 100-tallet f.Kr. under Han-dynastiet. Han var den første offisielle diplomaten som kom tilbake med pålitelig informasjon om Sentral-Asia til den kinesiske keiseren Wu av Han. Han spilte også en viktig rolle i den første kinesiske koloniseringen av regionen som i dag er kjent som Xinjiang. Reisene til Zhang Qian er knyttet til en av de store handelsrutene gjennom Asia, Silkeveien. Reisene hans åpnet Kina mot nye riker og produkter fra en verden som til da var ukjent for kineserene. Zhang Qian besøkte kongedømmet Dayuan i Ferganadalen, yuezhienes områder i Transoksiana, restene av det gresk-baktriske rike i Daxia og Kangju. Han omtalte også omliggende land som han ikke besøkte, som Anxi, Tiaozhi (Mesopotamia?), Shendu (India) og Wusun. Zhang Qians fortellinger fra reisene sine i Sentral-Asia er nedskrevne i historieverket "Shiji", skrevet av Sima Qian i det første hundreåret f.Kr. I dag blir Zhang Qian regnet som en av Kinas nasjonalhelter og han hylles for sin rolle i åpningen av Kina for handel med resten av verden. Hans grav ligger i fylket Chenggu i Shaanxi i Kina. Kornjordloppe. Kornjordloppe ("Phyllotreta vittula") er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt i det meste av Europa og østover i Asia. Den finnes i Norge. Den lever på havre, byggkorn, rug og hvete. Kornjordloppe er en liten bille, mellom 1,5-1,8 mm lang. Dekkvingene er mørke, med et bredt langsgående gult bånd på hver dekkvinge. Båndet er like bredt hele veien, som ved skuldrene og smalner ikke nevneverdig bakover. Halsskjoldet er mer blålig eller grønnlig. Kroppen er litt langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise av planten, larvene lever i stengelen, mens de voksne (imago) lever på selve planten. Enkelte år kan de bli tallrike og regnes da som skadedyr. Kornjordloppe tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Regjeringen Rotwitt. Regjeringen Rotwitt var Danmarks regjering 2. desember 1859 – 24. februar 1860. Etter konseilpresidenten Carl Eduard Rotwitts død 8. februar 1860 innleverte samtlige ministre sine avskjedsbegjæringer og ble fritatt 24. februar 1860. Endringer: 8. februar 1860 Ledelsesplattform for staten. Ledelsesplattform for staten er en plattform som statsforvaltningen utarbeidet i 2008 under navnet "«Plattform for ledelse i staten» ". Den angir basis, rammer og prinsipper for lederskap i staten og bygger på oppdatert ledelsesfaglig kunnskap og innsikt. Overordnede perspektiver. Plattformen beskriver det særegne med ledelse i staten. Ledere i staten Disse prinsippene sammenfattes på følgende måte: "Ledere i staten skal sammen med medarbeidere bidra til å frambringe resultater til beste for fellesskapet i henhold til politiske prioriteringer og grunnleggende samfunnsmessige verdier". Lokal tilpasning og bruk. Plattformen legger til grunn at lederrollene må differensieres i forhold til situasjon og nivå. Toppledere, mellomledere og førstelinjeledere har ulikt ansvar og ulike oppgaver. Derfor blir innholdet i lederrollen forskjellig. Plattformen kan brukes av ledere når de vil gjennomtenke ansvar, lederrolle og ambisjoner. Den kan brukes av ledergrupper som ønsker å utvikle lokale retningslinjer for lederskapet både individuelt og kollektivt. Den kan brukes når statlige virksomheter skal rekruttere ledere, evaluere dem og lage utviklingstiltak for dem. Utdanningsinstitusjoner kan bruke den i sin ledelsesfaglige forskning og undervisning. Plattformen kan dessuten være til nytte for konsulentmiljøer som skal bistå statlige virksomheter i deres rekrutterings- og utviklingsarbeid. Forankret i regjeringen. Plattform for ledelse i staten var oppe i regjeringen den 24.juni 2008. Regjeringen uttalte at plattformen skal legges til grunn for lederskapet i staten og at det skal tas hensyn til den i arbeid med ledelsesutvikling innenfor de ulike departementsområdene. Hans Mild. Hans Hjalmar Mild (født 31. juli 1934 i Stockholm, død 23. desember 2007 i Stockholm) var en svensk fotball, bandy og ishockeyspiller som blant annet deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Mild vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var seksten lag som deltok, etter en kvalifiseringsrunde gikk de åtte vinnerne videre til finalegruppe som spilte en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle sju kampene og vant serien med maksimale 14 poeng foran Sverige, Tsjekkoslovakia og Canada alle med ti poeng. OL-turneringen var også det 31. verdensmesterskapet i ishockey. Mild spilte 63 landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey. Han ble svensk mester i ishockey seks ganger og to ganger i fotball. Mild spilte også 31 landskamper for Sveriges herrelandslag i fotball. Han ble tildelt Guldbollen i 1964. Bølgestripet nepejordloppe. Bølgestripet nepejordloppe ("Phyllotreta undulata") er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt i det meste av verden. Den finnes i Norge og lever på havre, byggkorn, rug og hvetekorn. Bølgestripet nepejordloppe er en liten bille, mellom 2-2,3 mm lang. Dekkvingene er mørke, med et bredt langsgående gult bånd på hver dekkvinge. Båndet er nesten like bredt hele veien, som ved skuldrene, men smalner litt bakover. Halsskjoldet er mørkt, nær svart. Kroppen er litt langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise av planten, larvene lever i jorden og spiser på røttene, mens de voksne (imago) lever på selve planten. Enkelte år kan de bli tallrike og regnes da som skadedyr. Bølgestripet nepejordloppe tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Kjell Svensson. Kjell Svensson (født 10. september 1938) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Svensson vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var målvakt på det svenske laget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var seksten lag som deltok, etter en kvalifiseringsrunde gikk de åtte vinnerne videre til finalegruppe som spilte en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle sju kampene og vant serien med maksimale 14 poeng foran Sverige, Tsjekkoslovakia og Canada alle med ti poeng. Svensson ble verdensmester i ishockey en gang, 1962 Colorado Springs. Han spilte 148 landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey som målvakt. Tola. a>, var en praktisk standard for tolaen. Tola (hindi तोला; urdu|تول; fra sanskrit तोलकः "tolaka"), er en sydlig asiatisk tradisjonell enhet for masse som også oversettes tolah or tole. Den er i dag standardisert som 180 troy grains (=1/480 troy unser) og tilsvarer (). Det var baseenheten for masse i det britisk-indiske vektsystemet som ble innført i 1833. Enhetene hadde imidlertid vært i bruk lenge før dette. Den var også i bruk i Aden og Zanzibar: i sistnevnte var en tola lik 11.398 gram (0.9772 britiske tola, 175.90 troy grains). Tolaen er et vedisk mål, og navnet er avledet fra Sanskrit "tol" (तोलः rot तुल्) som betyr "veiing" eller "vekt". En tola var tradisjonelt vekten av 100 tola frø, og den eksakte vekten varierte derfor med sted og tid. Dette er også en passende vekt for mynter; Flere mynter fra før britisk kolonitid, som for eksempel mynter slått under Akbar den store (1556–1605), hadde med mindre avvik masse en tola. Den første rupi (Urdu: رپيا "rupayā"), slått under Sher Shah Suri (1540–45), hadde en vekt på 178 troy grains, eller bare 1% lettere enn en britisk-indisk tola. Det britiske Ostindiske kompani utga en sølvrupi mynt som veide 180 troy grains, og dette ble den praktiske standard referansemassen for tolaen langt inn i det 20. århundre. Den britiske tola på 180 troy unser fra 1833 kan derfor sees som en standardisering mer enn en redefinisjon. Den tideligere standarden i "Bengal presidency", det såkalte "sicca vektsystemet", hadde en masse på en Murshidabad rupi på 179.666 troy grains. For vektenheter brukt i handelen før 1833 var variasjonen i standarder større enn 1833 justeringen. Tolaen var grunnenheten for masse under det Britisk-Indiske systemet, og var også standard mål for gull og søvbarrer. Selv om tolaen ble erstattet av metriske enheter i 1956, er den fortsatt i daglig bruk og en vanlig enhet for gull og sølvbarrer i Bangladesh, India, Nepal, Pakistan og Singapore. Barrer med en vekt på ti tola (ca 117 gram og en pris på 24400 kr for gull, feb 2010) er de mest vanlige i handelen. Den brukes også i de fleste gullmarkeder (bazars/souks) i De forente arabiske emirater og andre GCC-land. Carl-Göran Öberg. Carl-Göran Öberg (født 24. desember 1938) er en tidligere svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley, 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Öberg vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var seksten lag som deltok, etter en kvalifiseringsrunde gikk de åtte vinnerne videre til finalegruppe som spilte en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle sju kampene og vant serien med maksimale 14 poeng foran Sverige, Tsjekkoslovakia og Canada alle med ti poeng. Öberg spilte ? landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey. Han ble svensk mester fire ganger, en med Gävle Godtemplares IK og tre med Djurgården IF. Krokstripet nepejordloppe. Krokstripet nepejordloppe ("Phyllotreta striolata") er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt hele verden. Den finnes i hele Norge. Den lever på ulike planter, blant annet på åkersennep ("Sinapis arvensis"). Krokstripet nepejordloppe er en liten bille, mellom 1,8-2 mm lang. Dekkvingene er mørke, med et bredt langsgående gult bånd på hver dekkvinge. Båndet er bredest ved skuldrene og ved spissen, det er smalere på midten. Kroppen er litt langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise av planten, larvene lever i jorden, på røttene, mens de voksne (imago) lever på selve planten. Enkelte år kan de bli tallrike og regnes da som skadedyr. Krokstripet nepejordloppe tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Stilk-og-blad plott. Stilk-og-blad plott (også kjent som stamme-blad diagram eller "stemplot") er i statistikk og informasjonsdesign hyppig benyttet type diagram for å komprimere og gjøre kvantitative data oversiktlig. Metoden er en videreutvikling av histogramer. Stilk-og-blad plott ble først allment kjent gjennom statistikeren John Tukeys utgivelse av boka "Exploratory Data Analysis" i 1977 Hvordan lage et Stilk-og-blad plott. 44 46 47 49 63 64 66 68 68 72 72 75 76 81 84 88 106 Deretter må det avgjøres hvilke tall som skal utgjøre «stilken» og hvilke tall som skal vises som «blader». I de fleste tilfeller er stammen høyeste tall, og blandene mindre desimaltall. Ofte må tallene avrundes. I eksemplet er stilken tiere og enere blader. Tallene som inngår i «stilken» vises kun én gang, og tallene som utgjør blanden sorteres i stigende rekkefølge på samme linje som stilken de tilhører. 4 | 4 6 7 9 6 | 3 4 6 8 8 7 | 2 2 5 6 Bert-Ola Nordlander. Bert-Ola Nordlander (født 12. august 1938 i Sundsvall) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley, 1964 i Innsbruck, 1968 i Grenoble og 1972 i Sapporo. Nordlander vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var seksten lag som deltok, etter en kvalifiseringsrunde gikk de åtte vinnerne videre til finalegruppe som spilte en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle sju kampene og vant serien med maksimale 14 poeng foran Sverige, Tsjekkoslovakia og Canada alle med ti poeng. Nordlander ble verdensmester i ishockey en gang, 1962 Colorado Springs. Han spilte 195 landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey. I 1967 ble han tildelt Guldpucken. Tommy Schmid. Tommy Schmid (født 12. april 1988) er en sveitsisk kombinertløper. Han er bror til Jan Schmid som også er kombinertløper, men som representerer Norge. Anne Desclos. Anne Desclos (født 23. september 1907, død 27. april 1998) var en fransk journalist og forfatter som skrev under pseudonymene Pauline Réage og Dominique Aury. Raul Must. Raul Must (født 9. november 1987 i Haapsalu) er en estisk badmintonspiller. I 2007 kvalifiserte han seg for Badminton-VM, men ble slått ut allerede i første omgang med 21-12, 21-11 mot Björn Joppien. Han deltok også i Sommer-OL 2008 i Beijing der han også ble slått ut i første kamp mot Przemysław Wacha fra Polen. Ronny Heer. Ronny Heer (født 9. januar 1981) er en sveitsisk tidligere kombinertløper. Roland Stoltz. Frank Roland Stoltz (født 1. august 1931 i Stockholm, død 19. februar 2001 i Skärholmen) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Stoltz vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var seksten lag som deltok, etter en kvalifiseringsrunde gikk de åtte vinnerne videre til finalegruppe som spilte en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle sju kampene og vant serien med maksimale 14 poeng foran Sverige, Tsjekkoslovakia og Canada alle med ti poeng. Stoltz ble verdensmester i ishockey to ganger, 1957 i Moskva og 1962 i Colorado Springs. Han spilte 218 landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey. Han ble svensk mester med Djurgårdens IF seks ganger 1958, 1959, 1960, 1961, 1962 og 1963. Stoltz ble i 1959 tildelt Guldpucken. Ronald Pettersson. Erik Ronald Pettersson (født 16. april 1935 i Surahammar, død 6. mars 2010) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo, 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Pettersson vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var seksten lag som deltok, etter en kvalifiseringsrunde gikk de åtte vinnerne videre til finalegruppe som spilte en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle sju kampene og vant serien med maksimale 14 poeng foran Sverige, Tsjekkoslovakia og Canada alle med ti poeng. Pettersson ble verdensmester i ishockey to ganger, 1957 i Moskva og 1962 i Colorado Springs. Han deltok i tretten strake VM-turneringer 1955 til 1967. Pettersson spilte 252 landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey og scoret 99 mål. Han ble i 1960 tildelt Guldpucken. Golfrådet. Golfrådet fullt navn Cooperation Council for the Arab States of the Gulf (CCASG); (Arabisk: مجلس التعاون لدول الخليج العربية) kalles vanligvis Gulf Cooperation Council (GCC); (Arabisk: مجلس التعاون الخليجي) er de arabiske gulfstaters råd. Det er en politisk og økonomisk union mellom seks arabiske stater som ligger ved Persiabukten. Organisasjonen har en rekke økonomiske og sosiale formål. Norge har samarbeid med GCC gjennom EFTA. En handelsavtale mellom EFTA og GCC var ferdigforhandlet 24. april 2008 Rettstripet nepejordloppe. Rettstripet nepejordloppe ("Phyllotreta nemorum") er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt over hele verden. Den finnes i Norge. Den lever på ulike kålplanter og på raps. Rettstripet nepejordloppe er en liten bille, mellom 2,5-3 mm lang, men den er denne slektens største art i Norden. Dekkvingene er mørke, med et bredt langsgående gult bånd på hver dekkvinge. Båndet er nesten jevnt bredt hele veien, men er litt smalere på midten. Kroppen er litt langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Beina er mørke, men skinnbeinet (leggen) og føttene (tarsene) er rødgult farget. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise av planten, larvene minérer bladene, mens de voksne (imago) lever på selve planten. Enkelte år kan de bli tallrike og regnes da som skadedyr. Rettstripet nepejordloppe tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Ulf Sterner. Ulf Ivar Erik Sterner (født 11. februar 1941) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Sterner vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var seksten lag som deltok, etter en kvalifiseringsrunde gikk de åtte vinnerne videre til finalegruppe som spilte en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle sju kampene og vant serien med maksimale 14 poeng foran Sverige, Tsjekkoslovakia og Canada alle med ti poeng. Sterner ble verdensmester i ishockey en gang, 1962 Colorado Springs. Han spilte 189 landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey. I 1963 ble han tildelt Guldpucken. Sterner spilte sin første landskamp 23. november 1958, 17 år, 9 måneder og 12 dager gammel, mot Finland i Södertälje. Han scoret ett mål og Sverige vant med 8-2. Sterner spilte noen kamper som profesjonell for New York Rangers i NHL i 1965/66 Christine Lagarde. Christine Madeleine Odette Lagarde (født 1. januar 1956 i Paris) er en fransk politiker og leder av Det internasjonale pengefondet (IMF). Hun var før utnevnelsen til IMF Frankrikes finansminister (minister for økonomi, industri og arbeid), et embete hun ble utnevnt til i juni 2007. Hun var således medlem av den franske regjering under ledelse av statsminister François Fillon. Hun var tidligere landbruksminister og handelsminister i Dominique de Villepins regjering. Lagarde er den første kvinnelige finansministeren i en G8-nasjon. I 2008 ble Lagarde av Forbes Magazine rangert på 14. plass på listen over verdens mektigste kvinner. Som en anerkjent advokat innen anti-trust og arbeidsrett gjorde hun seg bemerket som den første kvinnelige lederen av det internasjonale advokatfirmaet Baker & McKenzie. Hun har blitt tildelt Frankrikes høyeste utmerkelse, Æreslegionen. I november 2009 ble hun av Financial Times rangert som den beste finansministeren i eurosonen. 28. juni 2011 ble hun utnevnt til ny leder av Det internasjonale pengefondet. Biografi. Lagarde ble født i Paris som Christine Madeleine Odette Lallouette av akademikerforeldre. Hun gikk på skole i Le Havre og på Holton-Arms School i Bethesda (USA) som AFS utvekslingsstudent. Hun studerte jus ved. Senere foreleste hun også der etter avlagt eksamen. Hun har i tillegg en Master of Advanced Studies (MAS) i arbeidsrett og en mastergrad i engelsk. Lagarde jobbet som praktikant i Kongressen i USA, som William Cohens assistent. Hun er dessuten tidligere medlem av det franske landslaget i synkronsvømming. Baker & McKenzie. Lagarde begynte i Baker & McKenzie i 1981. Hun ble utnevnt til president i firmaets styringskomité i 1999, og ble president i komiteen for global strategi i 2004. Statsrådskarriere. Som Frankrikes handelsminister mellom 2005 og mai 2007 prioriterte Lagarde å få åpnet nye markeder for landets produkter, i det hun fokuserte på teknologisektoren. Den 18. mai 2007 ble hun flyttet til landbruksdepartementet, som medlem av den nye regjeringen til François Fillon. Den påfølgende måneden tok hun over finansdepartementet som den første kvinnen i Frankrike. I en tale til nasjonalforsamlingen kort tid etter utnevnelsen avga hun en kontroversiell uttalelse om at den franske tradisjonen med en sterk hang til tenkning utgjorde et hinder for å få gjennomført nødvendige reformer. («Nå klarer det seg med tenkningen. Brett opp ermene!») I november 2008 ga Christine Lagarde i følge avisen Le Parisien uttrykk for sin målsetning om å gjøre Paris til et viktig sentrum for islamsk finans. Port St Mary. Den indre havna ved landsbyen. Port St Mary (mansk: "Purt le Moirrey") er landsby på sørkysten av Man som har sitt navn etter et kapell, "Chapel of St Mary", dedikert Jomfru Maria, som har utsikt over bukta Chapel Bay. I henhold til folketelling i 2006 er det 1 913 innbyggere. En jernbanestasjon for damptoget fra Isle of Man Railway har stasjon rett nord for landsbyen og jernbanen har endestasjon i Port Erin som ligger rett ved. Queens Road Port i St. Mary Victoria Road i Port St Mary. Jernbanestasjonen ved Port St Mary Havnen i Port St Mary var tidligere preget av et hektisk liv, men er nå sovende og med kun en pub igjen, «The Albert», mens de andre har stengt grunnet for få kunder. Port St Mary var tidligere en betydelig havn for handel og særlig fiske. Landsbyen er fortsatt populær for fiskere og sportsfiskere, og ikke minst turister, hovedsakelig i sommermånedene. Den ytre havnen er tilgjengelig ved både flo og fjære, noe som er unikt for de fleste havner på Man. Royal National Lifeboat Institution hadde en redningstjeneste ved havnen siden 1896. Dagens 14 meter lange redningsfartøy, «Gough Ritchie II», ligger ved en permanent flytemolo på utsiden av den ytre moloen. Den kostet £ 1.2 millioner i sin tid. Den indre havna tørker ut ved fjære. Landsbyen huser Port St Mary Golf Links, øyas eneste golfbane med 9 hull, og dessuten Scoill Phurt le Moirrey, en grunnskole som ble åpnet i skoleåret 1993–1994. Skolen har syv klasser og en særklasse. Isle of Man Yacht club har også base ved havnen i Port St Mary. Byer og kommuner i Sachsen. 223 byer og landkommuner har inngått samarbeidsavtaler i form av forvaltningsfellesskap, mens 27 kommuner har inngått 8 forvaltningsforbund. Forvaltningsreformer. Etter Tysklands gjenforening har Sachsen gjennomgått en rekke forvaltningsreformer, der administrative organer er blitt slått sammen til større enheter. Kommunene i Sachsen er underlagt kretser, og under kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996 ble antallet kretser redusert fra 48 til 22, mens antall kretsfrie byer økte fra 6 til 7. Under kretsreformen i Sachsen i 2008 ble antallet kretser redusert til 10 og antallet kretsfrie byer redusert til 3. Kategorien større kretsbyer i denne artikkelen refererer til byer som tidligere var kretshovedsteder eller som har mer enn 17.500 innbyggere. Samtidig har antallet kommuner gradvis blitt redusert gjennom sammenslåinger, fra 1 626 den 3. oktober 1990 til 458 den 1. januar 2012. Byer. Det gamle og nye rådhuset i Chemnitz Kretsfrie byer. Etter kretsreformen i 2008 ble Fristaten Sachsen inndelt i tre "Landesdirektionen" med hvert sitt hovedsete. Disse tre hovedsetene erstattet den tidligere ordningen, etter Tysklands gjenforening i 1990, med én kretshovedstad (kretsfri by) i hver krets. Større kretsbyer. Statusen større kretsbyer tilhører 50 byer. Dette er byer som mistet sin funksjon som kretshovedstad etter kretsreformene i 1994–1996 og 2008, samt byer med mer enn 17.500 innbyggere. Andre byer. Denne statusen tilhører 123 byer med mindre enn 17.500 innbyggere, og som ikke har vært kretshovedstader. Landkommuner. Vinterbilde fra Oberwiesenthal i Fichtelberg Bindevevshus i Ebersbach, en bygningsstil som er typisk for Oberlausitz Utsikt over Elben med utsyn til Albrechtsburg Steinbro i Elstertal i Vogtlandkreis Det finnes 295 landkommuner i Sachsen, fordelt på 10 landkretser (Landkreise). John Tukey. John Wilder Tukey (født 16. juni 1915 død 26. juli 2000) var en amerikansk statistiker Tukey ble født i New Bedford, Massachusetts i 1915, og to bachelorgraden i 1936 og mastergraden i kjemi året etter ved Brown University, før han fikk doktorgraden ved Princeton University i matematikk. Under Andre verdenskrig arbeidet han ved et brannforsknignsinstitutt sammen med Samuel Wilks og William Cochran. Etter krigen returnerte han til Princeton samtidig som han arbeidet ved AT&T Bell Laboratories. Tukey ble pensjonert i 1985 og døde fem år senere i New Jersey. Tukey skapte flere begreper statistiske metoder som er mye i bruk i dag. Da han arbeidet sammen med John von Neumann skapte han ordet "bit" som forkortesle for "binry digit", som innen informatikken betyr et enkelt tall i totallsystemet. Ordet "bit" ble først benyttet i en vitenskapelig artikkel av Claude Shannon i 1948. I 1958 brukte han ordet "software", som på norsk ble direkte oversatt til programvare, ofte blir han regnet som opphavsmann til dette ordet. Tukey bidro til lang rekke statistiske metoder og tester som er hyppig brukt i dag. Også innen informasjonsvisualisering var han en pioner. Han skapte begrepet utforskende dataanalyse ("Exploratory Data Analysis", EDA). Med dette mente han utforsking av datasett ved hjelp av diagrammer forut for hypotesetesting. Dette gjorde han til en av grunnleggerne av fagfeltet data mining. Tukey oppfant flere ny statistiske diagrammer. Blant annet boksdiagramet og stilk-og-blad plott‎. Liste over kriger Saudi-Arabia har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Saudi-Arabia har vært delaktig i. Saudi-Arabia Irisjordloppe. Irisjordloppe ("Aphthona nonstriata") er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt i det meste av Europa og østover i Asia. Den finnes i Norge. Irisjordloppe er mellom 2,2-3 mm lang. Den har et blåsvart hode, halsskjold (pronotum) og dekkvinger. Kroppen er har en metallisk glans og er nærmest helt glatt, med en oval form som bladbillene ofte har. Beina er lyse, nær gule, unntatt spissen på de tykke baklårene som har samme farge som kroppen. Antennene er lange og trådformet, mørke, men med noen lyse ledd nærmest hodet. Den er svært lik flere andre jordlopper i samme slekt. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad, blant annet på iris. De regnes ikke som skadedyr. Irisjordloppe tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Foxdale. Foxdale (mansk: "Forsdal") er en landsby som ligger i hjertet av Man. Området var tidligere lokaliteten til en av de største blygruvene i Europa. I dag lider området fra avskalling av folk og mangel på fornyelse. Navnet er av norrøn opprinnelse, hvilket endelsen dal indikerer. Landsbyen faller innenfor sheadingen og valgkretsen Glenfaba og er for tiden representert ved Tynwald og House of Keys ved David Anderson, som også ble valgt i 2001 og på nytt i 2006. Landsbyen er en del av sognet Patrick. Det ligger tre andre landsbyer i nærheten, Dalby i nærheten av kysten på vestsiden av fjellet Dalby, Patrick i nord og Glen Maye ved kysten og i dalen ved samme navn. Foxdale «Deads». Etterlatt vogn og annet rester fra gruvedriften, fotografert 1971. Landsbyen er delt i to deler, øvre og nedre Foxdale. Ettersom Foxdale var en gruveby førte driften til at store deler av området rundt landsbyen ble forgiftet av tungmetaller og med plantedød som resultat. Det døde området kalles naturlig nok for «The Deads» og er populært blant de som kjører motocross inntil bøndene i området gikk lei og la ut spiker i løypene. Utdannelse. Foxdale har sin egen grunnskole, Foxdale Primary School, som ligger ved Mines Road. Gruvedriften. På midten av 1800-tallet var det egen jernbaneselskap og stor gruvedrift ved stedet, faktisk hele fem gruver i aktivitet på det meste; Upper Old Foxdale, Lower Old Foxdale, Old Flappy, Maghie's og Louisa. Selskapet Foxdale Mining Company ble dannet i 1828 av en gruppe engelske forretningsmenn fra Liverpool, Chester og Flintshire med hovedbase i Chester. Dette ble det første moderne gruveselskapet som opererte på Man og ansvarlig for all drift, unntatt i Lonan og Maughold. Virksomheten fortsatte fram til 1911 da den ble endelig nedlagt. Foxdale Railway var et sidespor som gikk fra St. John's til Foxdale. Den ble åpnet i 1882, men virksomheten dalte betydelig etter 1911, og ble endelig nedlagt i 1960. Jernbanesporet ble fjernet på midten 1970-tallet. Sport. Landsbyen har hatt sin egen fotballklubb, Foxdale F.C., siden tidlig på 1990-tallet. Bryon Wilson. Bryon Wilson (født 7. april 1988) er en amerikansk freestylekjører som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Wilson vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 2010 i Vancouver. Han kom på tredje plass i kulekjøring bak Alexandre Bilodeau fra Canada og Dale Begg-Smith fra Australia. Blåmandag. Blåmandag er i kristendommen mandagen i den uka i fasten begynner. Blåmandag er dagen etter fastelavnssøndag, mens fetetirsdag og askeonsdag er dagene som følger etter. Datoen for blåmandag varierer mellom 2. februar og 8. mars ut fra når påsken faller. Det er mange forklaringer på opprinnelsen av ordet blåmandag. En forklaring på ordet blåmandag er at alteret i kirkene i middelalderen ble dekket med et blått klede. Fastens liturgiske farge fiolett var så dyr at mange kirker hadde ikke råd til den og i stedet brukte blå farge. Skiftet til fastens farge skjedde mandag etter fastelavnssøndag, derav blåmandag. Blåmandag var i middelalderen en dag med redusert arbeid, og ordet fikk blant tyske håndverkere en generell betydning av en mandag som var helt eller delvis fri. I Danmark brukes blåmandag om mandagen etter konfirmasjonen, som tradisjonelt har vært fridag. Blåmandag brukes også om en dag en kjenner seg elendig etter festing. Gausel. Gausel kirke Gausel er en matrikkelgård, en menighet og en valgkrets i bydelen Hinna i Stavanger. Bosetningen på Gausel kan spores tilbake til steinalderen. Her er rike funn fra bronsealderen og folkevandringstiden, og området ved Jåttånuten var et maktsenter i vikingtiden. Storgården på Gausel viser hvor stor og viktig denne gården var. Grunneier Samuel Gausel fant i 1883 Gauseldronningens grav. I graven var det et kammer på 2,30 x 1,10 m (ytre mål) bygget av rundete stein og dekket av tre steinheller. Gjenstandene i graven viser at det var en svært velstående kvinne som ble begravd her rundt år 850 e.Kr. Smykkene og utstyret i graven vitner om stor rikdom. Både de ovale spennene, den likearmete sølvspennen og armringene er blant de fineste eksemplarene man kjenner fra denne perioden. Siste ledd i navnet kan tolkes som "sel", tilsvarende støl eller seterhus. En alternativ tolkning er gammelnorsk «sil», med betydning «lettflytende vann». Det første leddet i navnet kan være et eldre navn på Stokkavatnet, basert på gammelnorsk «Gaut» = «overflømming». Alternativt kan navnet være avledet av mannsnavnet "Gautulfr". Navnet har vært skrevet Gwsal (1519), Gwswlff (1521) og Goußell (1567). Området består idag stort sett av boliger og blir regnet som et eksklusivt boligområde i Hinna bydel. Gauselskogen er fredet under navnet Gausel naturreservat. Naturreservatet utgjør et 56 dekar stort område med edelløvskog og har et usedvanlig rikt fugleliv. Skogen ligger mellom riksvei 44 og Dronningåsen, hvor det er gjort historiske utgravinger. Strandsonen på Gausel er lite tilgjengelig for folk flest. En del småindustri og servicebedrifter ligger her, bl.a. NOKAS – etter at tellesentralen flyttet fra Stavanger sentrum. Gausel kirke ble bygget i 1996. Figaro (Disney). Figaro er en svart og hvit kattunge som først opptrådte i Walt Disneys «Pinocchio». Figaro er kanskje mest kjent for å være Geppettos og Pinocchios katt, men han opptrer også som Minni Mus' katt i museuniverset. Han er, i likhet med hunden Pluto, ikke antropomoforisert, men er kun en helt vanlig katt. Joika. Joika er et merkenavn for hermetiske farsekaker, produsert under Terina-merket, som eies av Nortura SA. Joika er Norges mest solgte middagshermetikk. Kakene. En 1/1 boks veier 800 g og inneholder 50% kaker og 50% saus. Kakene lages av kjøtt fra storfe, rein og sau. Kjøttinnholdet totalt er 36% og innholdet av reinkjøtt 11%. Øvrige ingredienser i kakene er vann, potetmel, hjertekjøtt av storfe, blodprotein fra svin, svor, ister, krydder (i form av salt, pepper, muskat, ingefær og allehånde) samt melkeprotein og maisglukose. Sausen. Sausen kalles viltsaus og lages av vann, hvetemel, vegetabilsk fett (fra palme-, kokos- og rapsolje), geitost, vegetabilsk buljong, natriumglutamat, gjærekstrakt, sukker, løk, grønnsaksekstrakt, maltodekstrin, hvitløk, selleri, myse- og fløtepulver og karamellfarge. Historikk. Joika har vært på markedet siden 1960 og ble opprinnelig utviklet og lansert av selskapet P. Hollup AS, Trondheim, senere overtatt av Homes Produkter, Harstad. Gjennom årene har produksjonsvirksomheten og merket skiftet eiere flere ganger. Selskapet Thermex ble etablert i Namsos i 1983 og bygde opp en egen fabrikk. Både Nidar og Trønder-Mat har vært inne på eiersiden. Salg. I 2002 ble det solgt 1 909 000 bokser i Norge. Produktet har sin toppsesong i forbindelse med påske. Hovedelementet i dekoren på boksen, en samegutt, er utført av Knut Yran. RealClimate. RealClimate er en kommentarside (blog) om klimatologi av en gruppe faglig aktive klimatologer. Den beskriver sitt mål som å sørge for raske svar på aktuelle saker og sørge for sammenheng som ofte mangler i andre kommentarer. Anerkjennelse. Opprettelsen av RealClimate ble lagt merke til av redaktørene i de akademiske tidsskriftene "Science" og "Nature". I 2005 fikk RealClimate utmerkelsen «Science and Technology Web Award» av redaktørene i "Scientific American". I 2006 sammenstilte "Nature" en liste med de 50 mest populære bloggene skrevet av vitenskapsmenn, som målt av Technorati. RealClimate var da nummer 3 på denne listen. I 2008 ble RealClimate listet av TIME Magazine blant de 15 beste nettsteder om miljøtemaer. Medlemmer. Andre klimatologer bidrar til RealClimate som gjesteskribenter. Climategate. «Anyway, I wanted you guys to know that you're free to use RC "(RealClimate.org)" in any way you think would be helpful. Gavin and I are going to be careful about what comments we screen through, and we'll be very careful to answer any questions that come up to any extent we can. On the other hand, you might want to visit the thread and post replies yourself. We can hold comments up in the queue and contact you about whether or not you think they should be screened through or not, and if so, any comments you'd like us to include. You’re also welcome to do a followup guest post, etc. Think of RC as a resource that is at your disposal to combat any disinformation put forward by the McIntyres of the world. Just let us know. We’ll use our best discretion to make sure the skeptics don’t get to use the RC comments as a megaphone…» Skeptikere har stilt spørsmål ved nettstedets nøytralitet. Steve McIntyre, en profilert klimaskeptiker, beskylder nettstedet for å sensurere skeptiske postinger tilbake i 2005, og det er opprettet en egen blogg, "RC Rejects" med det denne bloggen hevder er forkastede innlegg. Operasjon Sunshine. Operation Sunshine var en militær operasjon i det tysk-okkuperte Norge fra oktober 1944 til mai 1945. Bakgrunn. Operasjonen var planlagt av norsk militært personell i Storbritannia i samarbeid med det britiske militære, om å beskytte viktige industripunkter i Norge fra tyskernes «brent jords taktikk». Spesielt viktig var kraftforsyningene, og operasjonen skulle dekke 60 prosent av kraftforsyningen for østre del av Norge. Det var kraftstasjonene på Rjukan, Notodden og Nore som skulle beskyttes. Operasjonen. 5. oktober 1944 ble SOE-agenter fra Kompani Linge sluppet i fallskjerm over Ugleflott i øvre Telemark. Leder var major Leif Tronstad og nestleder var Jens-Anton Poulsson. Sistnevnte overtok som leder da Tronstad ble drept i mars 1945. Området operasjonen skulle dekke ble separert ut som Milorg distrikt 16 (D-16), og ble delt opp i tre underdeler med kodenavn «Starlight», «Moonlight» og «Lamplight». Agentene skulle jobbe med Milorg-grupper som allerede var opprettet i området, og forsyne dem med våpen og instruksjoner. Drapene. 11. mars 1945 hadde gruppen tatt lensmannen til fange da de fryktet at gruppen kunne ha blitt avslørt. Under avhør av lensmannen i en hytte på Syrebekkstølen kom broren til lensmannen og skjøt lensmannen fri. Både Tronstad og Gunnar Syverstad ble drept i oppgjøret. Broren til lensmannen hadde funnet frem ved å følge sporene i hytta, og da han kom frem var det ikke vakthold der. Motstandsmannen Jon Landsverk og Einar Skinnarland gjemte likene i et vann like ved, men de ble funnet av tyskerne og ble fotografert og brent dagen etter. Lensmannen ble i 1947 dømt til fem års fengsel for drapsforsøk, og broren fikk ti års fengsel for drap. En bauta til minne om agentene ble reist på Syrebekkstølen etter krigen. I Sandvika sentrum ligger Leif Tronstads plass. 8. mai 1973 avduket kong Olav V en bauta på plassen. Både Rjukan og Trondheim har oppkalt en vei etter Leif Tronstad. Litteratur. Sunshine Tremolo (lærebok). Tremolo 1 lærerbøker i melodisk og pauker Tremolo er en lærebok i pauke og melodisk slagverk. Boka er skrevet av Lage Thune Myrberget og ble gitt ut januar 2009. Elevboken til tremolo har 40 originale melodier for klokkespill, xylofon, marimba og vibrafon. I tillegg har boken 35 øvelser og sanger for pauker. Bok er gitt ut i en elevbok og en lærerbok. Peter MacDonald. Peter Ian Ronald MacDonald (født 17. november 1980 i Glasgow) er en skotsk fotballspiller som fra sesongen 2000-2001 spiller for Scottish Premier League-klubben St. Johnstone. Han skrev kontrakt i mars 2001 i en overgang fra Rangers FC som kostet £125 000 av den daværende manageren Sandy Clark. MacDonald ble den første spilleren som laget hat-trick i sesongen 2009-2010 da han 26. desember 2009 scoret tre mål mot Motherwell FC, og dette var et perfekt hat-trick, da de tre målene ble scoret med hvert sitt ben, samt med hodet. Baard Schumann. Baard Schumann (født 1970) er administrerende direktør i Selvaag Bolig ASA. Han var tidligere administrerende direktør i NCC Bolig (2007–2008), markedsdirektør i PEAB Bolig (2004–2006) og regionsjef i DnB Eiendom. Tidligere etablerte han flere radioselskap i Norge og Russland. I 2005 ble selskapet Power Hit Radio Norge AS, der Schumann var majoritetseier, solgt til JærRadioGruppen AS. Schumann er utdannet ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Victoria Park (Dingwall). Victoria Park, og kalt Global Energy Stadium etter sponsor, er en fotballstadion i Dingwall i Highland i Skottland og er hjemmebanen til fotballlaget Ross County. Stadionet har to tribuner, hovedtribunen West Stand, og East Stand. Begge disse har seter under tak og går langs begge langsidene. I tillegg er det to ståtribuner bak de to målene – North Terrace og South Terrace – disse går også under navnene Academy End (North Terrace) og The Jail End (South Terrace). Jail End har dette kallenavnet siden det gamle fengselet og politistasjonen lå rett ved denne delen av anlegget. Den tidligere fengselstomten er nå bygget ut med boliger, men politiet er fortsatt der. Bortesupportere blir som regel plassert på den nordlige enden av West Stand, men dersom disse er mange vil de også bli sluppet inn på ståtribunen i Nord, Academy End. __NOTOC__ Opprusting av anlegget i 2012 etter opprykk. Etter at Ross County First Division og rykket opp i Scottish Premier League (SPL), ble stadionet opprustet våren og sommeren 2012 for å møte kravene fra SPL, blant annet kravet om 6 000 sitteplasser. Laget inngikk imidlertid også en avtale med Inverness Caledonian Thistle FC om å kunne spille kamper på Caledonian Stadium, ca 30 minutters kjøring unna, om utbyggingene skulle bli ferdig i tide. 19. juli 2012 ble det imidlertid meldt at Victoria Park var godkjent til bruk i SPL. Opprustingen av anlegget medførte monering av sitteplasser på Jail End, bygging av en ny North Stand, installere undervarme på banen og utvidelse av parkeringsmulighetene. Victoria Park fikk sponsornavnet Global Energy Stadium, etter selskapet som var etablert av styrelederen i Ross County chairman, Roy MacGregor, etter at opprustingen var fullført i juli 2012. Lorinčík. Lorinčík (ungarsk: "Szentlőrincke" – inntil 1895 "Lőrincke") er en av den slovakiske byen Košices bydeler. Den befinner seg vest for byens sentrum og er en del av distriktet (slovakisk "Okres") Košice II. Bydelen ble for første gang nevnt i en skriftlig kilde i 1280, og da som "Gord". Inntil 1918, da den ble en del av det nye landet Tsjekkoslovakia, var den en del av Kongeriket Ungarn. I 1938-1945 var Lorinčík en del av Ungarn etter den første dommen i Wien. Frem til 1976 var bydelen en egen kommune. Lorinčík Luník IX. Luník IX er en av den slovakiske byen Košices bydeler. Den befinner seg vest for byens sentrum og er en del av distriktet (slovakisk "Okres") Košice II. Bydelen ble oppført i årene 1981 til 1989, og er siden 1990 en offisiell bydel. I Luník IX hører rundt halvparten av innbyggerne til Romanifolket. Luník IX er et skoleeksempel på hvordan Romanifolket i østlig sentraleuropa ble plassert i gettoer etter kommunismens fall. Romanifolket bodde da hovedsakelig i sentrum av Košice, men ble flyttet – dels med vold – til Luník IX som lå perifert i forhold til sentrum. Etter dette har flere mindre sammenstøt funnet sted, i mars 2009 ble seks romani-barn mishandlet på en politistasjon. Det er meningen at et borgervern som Romanifolket selv driver skal ta seg av den offentlige orden, og bydelens beboere støttes av mange menneskerettsinitiativer både i og utenfor Slovakia. Bebyggelse typisk for Luník IX Luník Myslava. Myslava (ungarsk: "Miszlóka", tysk: "Deutschendorf" eller "Teutschendorf") er en av den slovakiske byen Košices bydeler. Den befinner seg vest for byens sentrum og er en del av distriktet (slovakisk "Okres") Košice II. Bydelen ble for første gang nevnt i en skriftlig kilde i 1230, og da som "Mysloa". Etter tatarenes innfall i det 13. århundre lot kong Bela IV av Ungarn tyskere bosette seg i området. I århundrenes løp har disse blitt assimilert inn i den slovakiske befolkningen. Navnet "Deutschendorf" vitner om denne delen av bydelens historie. Myslava er siden 1968 en av Košices bydeler. Myslava Pereš. Pereš (ungarsk: "Peres") er en av den slovakiske byen Košices bydeler. Den befinner seg vest for byens sentrum og er en del av distriktet (slovakisk "Okres") Košice II. Pereš Peres. Peres er i Bibelen navnet på en sønn av Juda. Juda fikk tvillingene Peres og Serah med sin tidligere svigerdatter Tamar. Peres var far til Hesron og Hamul. Poľov. Poľov (ungarsk: "Pólyi") er en av den slovakiske byen Košices bydeler. Den befinner seg sørvest for byens sentrum og er en del av distriktet (slovakisk "Okres") Košice II. Bydelen nevnes for første gang i en skriftlig kilde i 1248. Den var da kalt "villa Paul". Poľov Sídlisko KVP. Sídlisko KVP («KVP-bydelen») er en av den slovakiske byen Košices bydeler. Den befinner seg vest for byens sentrum og er en del av distriktet (slovakisk "Okres") Košice II. KVP er en forkortelse for "Košický vládny program", på norsk "Kaschauer-regjeringens program". Bydelen ble grunnlagt i 1980, og den er siden 1990 en av Košices offisielle bydeler. Blokkbebyggelse som er typisk for Sídlisko KVP Sídlisko KVP Košice-Západ. Košice-Západ («Košice-vest») er en av den slovakiske byen Košices bydeler. Den befinner seg sørvest for byens sentrum og er en del av distriktet (slovakisk "Okres") Košice II. Bydelen består av boligfeltet Nové mesto – Terasa og restene av den opprinnelige boligbebyggelsen sør for sykehuset, samt områdene Luník I til VIII og 9. časť (boliger). I områdene Luník III og IV ligger et militært treningsområde. Sykehuset, "Východoslovenský ústav srdcových chorôb", er spesialisert i hjertemedisin. Gjennom bydelen renner to elver, Čičkovský potok og Račí potok, og den har tre parker, Aničkin, Katkin og Zuzkin park. I Košice-Západ begynte man byggingen av eneboliger på 1920- og 1930-tallet. En del av dem er revet, men noen finnes fortsatt. 22. februar 1962 begynte byggingen av det nye boligfeltet som kalles "Nové mesto – Terasa". Utbyggingen fortsatte frem til 1971. Košice-Západ King's Men. King's Men var et engelsk teaterkompani grunnlagt i 1603. Det ble snart det ledende skuespillerselskapet i London. Det ble først kalt Lord Chamberlain’s Men, men endret navn til King's Men etter dronning Elisabeth døde i 1603. Kompaniet ble da belønnet med en kongelig patent av den nye kongen. Selskapet ble eid av blant annet Shakespeare. Down to Earth (Ozzy-album). "Down to Earth" er et heavy metal-musikkalbum og det åttende studioalbumet til Ozzy Osbourne. Albumet ble utgitt 16. oktober 2001, og nådde en 19. plass på den britiske albumlisten, og en 4. plass på den amerikanske Billboard albumlisten. Albumet er det første med bassist Robert Trujillo og trommeslager Mike Bordin. Mike Bordin. Mike Bordin (født 27. november 1962 i San Francisco) er en amerikansk trommeslager. Bordin var med å startet opp Faith No More, og har vært fast medlem i bandet til Ozzy Osbourne siden 1995. Victoria Park. Victoria Park kan henvise til flere steder og de fleste er oppkalt etter Victoria av Storbritannia. Line (film). "Line" er en norsk film fra 1961 regissert av Nils Reinhardt Christensen. Den deltok i programmet ved Cannes filmfestival samme år. Filmen er basert på Axel Jensens roman med samme navn. Jernbane i Israel. Israels jernbane (רַכֶּבֶת יִשְׂרָאֵל, "Rakevet Yisra'el") er Israels stateide, nasjonale jernbaneselskap som er ansvarlig for alle Intercity- og forstadstog samt godstrafikk med jernbane i landet. Alle linjer har normalspor, men togtrafikken i Israel praktiserer fortsatt venstrekjøring. Linjenettet er konsentrert om den tettbefolkede kystsletten og herfra går det linjer fra Tel Aviv i flere retninger. Linjenett. Det fysiske linjenettet består av en linje som strekker seg nordover fra Tel Aviv langs kysten til Haifa, Kerayot og Nahariya. En annen går sørover til Beersheba med et sidespor fra Beersheba Nord til Dimona. Dette sporet åpnet 17. desember 2005. Det er planlagt en fremtidig forlengelse av denne linjen til havne- og badebyen Eilat ved Akababukten i Rødehavet. En tredje linje går sørover til Ashkelon med et sidespor til Rishon LeZion. Denne linjen ble forlenget fra Ashdod til Ashkelon i april 2005. Den fjerde linjen går i østlig retning til Kfar Sava med en forlengelse til Kfar Sava Sentral (Sokolov) som ble åpnet 2. september 2006. Trafikken på strekningen mellom Jaffa og Jerusalem, som åpnet i 1892, ble stanset i 1998 på grunn av at sporet var i dårlig forfatning. Linjen er nå gjenoppbygd og oppgradert. Delstrekningen frem til Beit Shemesh ble gjenåpnet i september 2003 og resten av den oppgraderte banestrekningen helt frem til Jerusalem ble åpnet i april 2005. Samtidig ble den nye Jerusalem Malha Station i Sør-Jerusalem åpnet til erstatning for den gamle. Den opprinnelige jernbanen mellom Jaffa og Jerusalem var smalsporet. Den ble oppgradert til standard sporvidde i 1920-årene selv om traséen gjennom fjellene opp til Jerusalem gjorde det vanskelig å drive regulær og punktlig drift. Flere kilometer av det gamle sporet mellom den nye Malha jernbanestasjon og den gamle Khan jernbanestasjon er beholdt. I oktober 2004 ble en ny bane fra Tel Aviv til den nye Terminal 3 på Ben Gurion internasjonale lufthavn åpnet. Linjen ble forlenget til Modi'in i september 2007. Enda en forlengelse av denne linjen er nå under bygging. Den går videre som høyhastighetsbane til Jerusalem. Byggingen er krevende på grunn av de topografiske forholdene i fjellandskapet. Strekningen vil drives av elektrisitet og ha en rekke lange tunneler for at det skal være mulig å holde høye hastigheter hele veien fra kystsletten opp til Jerusalem. I første omgang vil strekningen få endestasjon i et nytt, underjordisk anlegg som er under bygging under bussterminalen i Jerusalem. Det foreligger fremtidige planer for en forlengelse av linjen slik at den forbindes med den gamle jernbanelinjen (som nå er oppgradert) som går helt frem til byens sørlige deler. Den nye høyhastighetsbanen mellom Tel Aviv og Jerusalem sentrum vil ha en beregnet reisetid på ca. 30-40 minutter (sammenliknet med dagens forbindelse som går til den mindre sentrale stasjonen i sørlige Jerusalem på 95-100 minutter). Anlegget forventes å være ferdig rundt 2016. Første plan (2003-2011). Kart som viser utvidelsesplanen for Israels jernbaner Israels jernbaneselskap har sine røtter helt tilbake til linjer som ble anlagt da området var en del av det ottomanske riket og siden som britisk mandatområde. I mange år var linjenettet nesten ute av bruk og vedlikeholdet ble forsømt. I de siste årene har imidlertid jernbaneselskapet startet et ambisiøst utvidelsesprogram til flere milliarder shekel (fra 2003 til 2011 er det investert tilsvarende $6,5 milliarder. Programmet omfatter investeringer i anlegg som har vært ute av bruk, renovering og oppgradering av eksisterende linjer og bygging av helt nye hovedforbindelser samtidig som store deler av linjenettet elektrifiseres og det anskaffes nytt, rullende materiell. I tillegg til høyhastighetsforbindelsen mellom Tel Aviv og Jerusalem, er også andre forbindelser godkjent og under bygging. En av disse er fornyelsen av den lenge, ikke-fungerende forbindelsen gjennom Jezreldalen som forbinder Haifa og Beit She'an (opprinnelig en del av Hejazjernbanen. I disse planene inngår også en forbindelse over Jordanelven inn i Jordan. Det bygges også en ny linje fra Tel Aviv til Ashdod gjennom forstedene Holon, Bat Yam, Rishon LeZion og Yavne (vest) som en forlengelse av den eksisterende kystbanen. Ytterligere en ny linje skal bygges for å gi forbindelse mellom Ashkelon med Beersheba via de sørlige byene som er under utvikling i de vestlige delene av Negev; Netivot, Ofakim og Sderot. Den eksisterende banestrekningen til Beersheba er overbelastet og dette gir problemer for trafikkavviklingen. Den er nå under oppgradering til høyhastighetsbane med dobbeltspor. Første plan omfattet opprinnelig bygging av en ny forbindelse mellom Acre og Karmel, men denne er nå overført til oppfølgingsplanen. Fra 2008 til 2011 leveres nytt, rullende materiell fra det tyske Siemens-selskapet. Anskaffelsen inkluderer 6 motorvogner og 87 passasjervogner. 30 nye dobbeltdekkvogner fra Bombardier ble levert i 2008. Oppfølgingsplan. Oppfølgingsplanen gjelder for tidsrommet fra 2012. Den har flere utvidelser og nye forbindelser. Foreslåtte jernbaneforbindelser til palestinske områder. I 2004 ble det gjennomført samtaler mellom israelske og palestinske myndigheter som tok opp muligheten for å gjenopplive den gamle linjen fra Gaza til Tulkarm og/eller bygge en ny linje fra Gaza til Tarkumia (nær Hebron) for å kunne transportere passasjerer og gods mellom Gaza og Vestbredden via israelsk territorium og for å transportere gods fra havnen i Ashdod til palestinske myndigheter. En annet forslag er fremmet for en linje som gjenopptar den gamle sidebanen mellom Afula til Jenin. Tidligere jernbaneforbindelser til andre land. En jernbanelinje som opprinnelig var en del av den palestinske jernbanen forbandt Al Qantarah, nord for Suezkanalen i Egypt, fulgte Middelhavet nordover til Tripoli i Libanon. I 1912 bygde franskmennene en forlengelse til Bagdad-banen sørover fra Aleppo i Syria med forbindelse i Tripoli. Disse anleggene ble bygd ut av både australske og newzealandske ingeniører under andre verdenskrig og nådde helt frem til Damaskus. Disse anleggene som ble anlagt for å dekke behovene for militær logistikk i krigstid, ble brutt da Israel ble proklamert som selvstendig stat i 1948 og den påfølgende krigen. Israelske styrker sprengte jernbanebroen som gav forbindelse til Libanon og restene av linjen kan sees i Rosh HaNikragrottene, hvor en virtuell togreise til fred i form av en film vises i en gjenmurt tunnel som førte til Libanon. Linjen fortsatte fra Rosh HaNikra til Nahariya (den nåværende, nordlige endestasjonen) og gjorde det mulig å reise med tog fra Libanon hele veien via Tel Aviv til Kairo og videre. Mot nord var det forbindelse til Syria, hele veien til Damaskus. Passasjertrafikk. a> er en av de mest karakteristiske jernbanestasjonene i Israel Passasjertrafikken økte sterkt etter at den nye staten var etablert i 1948. Fra tildlig til midten av 1960-tallet lå den på 4,5 millioner passasjerer årlig. Fra dette tidspunktet skjedde en nedgang som følge av bedre veistandard og flere, privateide biler. Samtidig ble investeringene i jernbanen forsømt og man favoriserte kollektivtransport med buss fremfor tog. Israels jernbane hadde sine laveste passasjertall i 1990 med 2,5 millioner passasjerer. Dette representerte en nedgang på 75% i relasjon til folketallet fra jernbanens gode dager på 1960-tallet. De tunge investeringene i infrastruktur og materiell fra tidlig på 1990-tallet gjorde at tog igjen ble mer attraktivt, ikke minst sett i forhold til de stadig økende problemene med overbelastning og kø på veiene. I sum gav dette en rask økning i passasjerantall og fremgangen har siden fortsatt kontinuerlig frem til i dag. Med en rekke store utbyggingsprosjekter igangsatt og flere planlagte i årene som kommer, er det forventet ytterligere vekst i passasjerantallet. Rullende materiell. Bombardier passasjervogn med to etasjer Jordskjelvet i Ancash 1970. Jordskjelvet i Ancash i 1970 i Peru var et undersjøisk jordskjelv som inntraff den 31. mai. Kombinert med et jord- og snøskred, som ble utløst av jordskjelvet, så er dette den verste naturkatastrofen i Perus historie. Jordskjelvet rammet regionene Ancash og La Libertad. Episenteret til jordskjelvet lå 35 kilometer utenfor kysten i Stillehavet. Styrken på jordskjelvet lå på mellom 7,9 og 8,0 på Richters skala. Det nøyaktige tidspunktet for jordskjelvet var søndag ettermiddag klokken 15:23:31 lokal tid (20:23:31 UTC) og det varte i 45 sekunder. Skjelvet destabiliserte nordveggen på fjellet Nevado Huascarán, som forårsaket et stein-, is- og snøskred som begravde landsbyene Yungay og Ranrahirca. Skredet startet som en stor masse med is og stein som var omtrent 910 meter bred og 1,6 kilometer lang. Skredet tilbakela en distanse på 18 kilometer med en gjennomsnittshastighet på mer enn 160 kilometer i timen. På veien tok skredet med seg ekstra masse i form av breavsetninger, og i det det kom fram til Yungay, så er det beregnet at skredet hadde en masse på 80 millioner kubikkmeter med vann, gjørme og stein. Omkomne og skader. Det offisielle dødstallet fra jordskjelvet og skredet kom opp i 74 194 mennesker, men noen beregninger viser at tallet kunne ha vært så høyt som 80 000 mennesker. Omtrent 25 600 var savnet og 131 331 ble skadet. Over en million mennesker ble hjemløse og enda tre millioner mennesker ble rammet på en eller annen måte. I Yungay døde 20 000 mennesker som følge av skredet og bare 400 overlevde. De overlevende inkluderte de som var på høye steder i byen, som for eksempel kirkegården og også 300 barn som var på et sirkus ved den lokale stadionet. Jordskjelvet rammet et område på 83 000 kvadratkilometer, et område større enn Belgia og Nederland til sammen. Skader og panikk ble rapportert også i Ecuador, og rystelser kunne merkes i det sentrale og vestlige Brasil. Katastrofen ødela det som var av den regionale infrastrukturen. De økonomiske tapene kom på over en halv milliard amerikanske dollar. Byer, landsbyer så vel som elektriske og sanitære anlegg til disse ble enten ødelagt eller sterkt skadet. Områder som ble hardt rammet var kystbyene Chimbote (den største byen i Ancash), Casma, Supe og Huarmey. I Chimbote ble rundt 80 til 90 % av bygningene i byen ødelagt, noe som rammet 3 millioner mennesker. Den panamerikanske motorveien ble også skadet slik at det ble vanskelig å få fram nødhjelp. Jernbanen mellom Chimbote og Santa Valley ble ubrukelig på 60 % av ruten. Myndighetene i Peru har nedsatt et forbud mot utgravninger i området hvor landsbyen Yungay ligger begravd, fordi at det blir regnet som et nasjonalt gravsted. Barna som overlevde på stadionet i byen ble bosatt rundt omkring i verden. I 2000 ble det bestemt at den 31. mai skulle bli en offisiell minnedag, for å minnes den nest dødeligste seismiske katastrofen i Sør-Amerika, kun overgått av Jordskjelvet i Haiti i 2010. Hver 31. mai avholder skolene i Peru en jordskjelv-øvelse for å minnes denne katastrofen. James Manos jr.. James Manos jr. er en amerikansk manusforfatter og produsent. Manos arbeidet som produsent og skribent på den første sesongen av The Sopranos. I 1999 Manos vant Emmy Award for sitt utestående arbeid med "College" episoden av The Sopranos. Prisen ble delt med The Sopranos-skaperen David Chase. Han fullført to sesonger som konsulterende produsent på The Shield. Han utviklet skrev og produserte tv-serien Dexter på Showtime. Han ble nominert til Writers Guild of America Award for beste dramaserie for sitt arbeid med den første sesongen av Dexter. Eternity. "Eternity" er debutalbumet til det amerikanske progressiv/power metal-bandet Kamelot. Albumet ble utgitt august 1995 på Noise Records. Lex Urbye. Lex Urbye var det populære navnet på et lovutkast som ble lagt frem av den norske justisministeren Andreas Urbye i 1917, under første verdenskrig. Det var et ukast til en lov «angående straf for visse handlinger under den nuværende krig», og gjaldt først og fremst en innskrenkning av trykkefriheten. Den som ble dømt for å skrive noe som kunne skade Norges forhold til et fremmed rike, skulle kunne straffes med bøter og fengsel. Lovforslaget vakte stor motvilje i opinionen. Det opprinnelige lovutkastet ble trukket tilbake, men også et kompromissforslag ble avvist i odelstinget 12. april 1917. Som følge av dette nederlaget gikk justisminister Urbye av. Navn. Lovutkastet ble oppkalt etter justisminister Urbye med en etterligning av romernes navnelovgivning. De romerske lovene ble nemlig oppkalt etter opphavsmannen ("lex" er latin for «lov»). "Lex Claudia" var for eksempel oppkalt etter Quintus Claudius. "Lex Urbye" betyr altså «Urbyes lov». I norsk historie har også andre lover og lovforslag blitt oppkalt etter opphavsmannen på samme måte, slik som Lex Mowinckel og Lex Thagaard. Bakgrunn. Norge var nøytralt under første verdenskrig og måtte søke å balansere mellom de krigførende maktenes ønsker. Etter hvert som krigen trakk i langdrag, ble dette stadig vanskeligere. Et av områdene som voldte den norske regjeringen under Gunnar Knudsen problemer, var de norske avisenes omtale av de krigførende maktene. Da "Morgenbladet" under redaktør C. J. Hambro skrev en rekke kritiske artikler om det britiske kullforbudet i januar 1917, krevde den britiske utenriksministeren Arthur Balfour for eksempel at den norske regjeringen skulle reise tiltale mot "Morgenbladet" eller komme med en beklagelse. Avisene fordømte også de tyske ubåtsenkningene i kraftige ordelag. Flere ganger førte skriverier i norske aviser til diplomatiske protester fra de krigførende maktene. Lovutkastet legges frem. Andreas Urbye hadde vært medlem av regjeringen helt fra begynnelsen i 1913, først som arbeidsminister. I 1916 ble han utnevnt til justisminister etter Lars Abrahamsen. Under Urbyes ledelse la justisdepartementet i mars 1917 frem et utkast til lov «angående straf for visse handlinger under den nuværende krig» (odelstingsproposisjon nr. 19, 1917). Denne loven skulle egentlig være et tillegg til en lov om salg og eksport av matvarer. Hambro antok at lovforslaget var en direkte følge av den britiske regjeringens klage over "Morgenbladet". Lovutkastets § 9 bestemte at den som «offentlig søker at ophidse til hat mot et fremmed land, dets overhode eller gesandt her i riket, på en måte som kan virke forstyrrende på det venskabelige forhold til vedkommende land, straffes med indtil 100 000 kroner i bot, samt indtil 2 års fengsel». I § 10 ble det fastsatt straffer for å røpe hva som ble sagt i hemmelige møter i stortinget. Lovutkastet, som fikk kallenavnet «Lex Urbye», ville altså representere et inngrep i den norske trykkefriheten dersom det ble vedtatt. Lovutkastets behandling i stortinget. Stortingets justiskomité, hvor Johan Castberg (V) var formann, innstilte på forkastelse av § 9. Dessuten lot komitéen samtlige paragrafer i lovutkastet omarbeide. Deretter kom saken for i odelstinget 12. april 1917. Med unntak av de mest trofaste regjeringsvennene innenfor Venstre var lovutkastet upopulært både på høyre og venstre fløy. Hovedtalerne i debatten var Castberg og Edvard Hagerup Bull (H). På grunn av motstanden trakk Urbye det opprinnelige lovutkastet og la frem et kompromissforslag, men ved avstemningen ble dette nedstemt med 66 mot 22 stemmer. Etter nederlaget gikk Urbye av som justisminister og ble etterfulgt av Otto Blehr. Opinionen. Da lovutkastet ble fremlagt, vendte hele den norske pressen seg mot det, også regjeringens organ "Norske Intelligenssedler". Det akademiske kollegium vedtok enstemmig en uttalelse om at «slike undtagelseslover betegner et brudd på de frihetsprinsipper som måskje nettop i vanskelige tider kan bli av største verdi for landet». Norsk Presseforbund holdt et ekstraordinært landsmøte i anledning lovforslaget, hvor Michael Puntervold fordømte utkastet som en forhånelse mot norsk presse. C. J. Hambro kalte det i ettertid «det mest nedslående lovforslag som noensinne er fremlagt i en uavhengig demokratisk stat» I en leder i "Morgenbladet" sto det: «Norge har i den foreliggende situation ett vaaben: sin uavhengige presse og dens ytringsfrihet. Det er landets store klo, og den foreslaar hr. Urbye at vi skal smyge av os. Det er hans egen opfindelse. I intet andet land har man holdt den fremgangsmaate for at være klok eller ønskelig.» Dominion (album). "Dominion" er det andre studioalbumet til det amerikanske progressiv/power metal-bandet Kamelot. Albumet ble utgitt i 1997 på Noise Records. Det var det siste med vokalist Mark Vanderbilt og trommeslager Richard Warner. Siege Perilous. "Siege Perilous" er det tredje studioalbumet til det amerikanske progressiv/power metal-bandet Kamelot. Albumet ble utgitt 4. august 1998 på Noise Records. Albumet er det første med den norske vokalisten Roy Khan og trommeslager Casey Grillo. Det var det siste med keyboardist David Pavlicko. John Kristoffersen. John Kristoffersen (født 24. november i Bodø 1908, død 25. juli 1997) var en norsk offiser og lektor. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse. Andre verdenskrig. Kristoffersen vokste opp på Rosøya og Onøya i Lurøy kommune på Helgelandskysten. Han arbeidet som fisker og sjømann, men tok så artium og påbegynte jusstudier ved Universitetet i Oslo samtidig som han arbeidet som korrekturleser i Arbeiderbladet. Under den tyske invasjonen i april 1940 deltok Pettersen i kampene mot de tyske styrkene i området fra Randsfjorden til Gausdal. Han kom med i motstandsarbeid og var kurér mellom Norge og Sverige. I Sverige ble han også internert for å ha drevet ulovlig etterretningsarbeid. I 1942 kom han over til Storbritannia, der han først arbeidet ved den norske regjeringens informasjonskontor. Han fikk utdannelse som kommandosoldat og radiotelegrafist og ble satt inn i operativt etterretningsarbeid for Secret Intelligence Service. I august 1943 ble han sendt på oppdrag til det okkuperte Norge der han deltok i etablering og drift av radiostasjoner som rapporterte om tyske skipsbevegelser på Helgelandskysten. Rapportene gjorde det mulig for allierte å angripe tyske skip, noe som påførte dem tap som ble regnet som betydelige. Mer enn 50 000 tonn tysk skipstonnasje ble senket som følge av rapportene. Kristoffersens innsats ble ansett som så verdifull at han i statsråd 25. august 1944 ble tildelt Krigskorset med sverd for «fremrakende hemmelig militær virksomhet under krigen.» Forslaget om dekorering stammet fra F.O. II, etterretningsavdelingen i Forsvarets Overkommando i London. Virksomheten på Helgelandskysten ble rullet opp av Sonderabteilung Lola i det som er kjent som Lurøyaffæren. Omkring 40 personer ble arrestert, blant andre Kristoffersens foreldre, men Kristoffersen selv unngikk to ganger å bli tatt og kom seg over igjen til Storbritannia. I august 1944 ble Kristoffersen gitt nytt oppdrag i Osloområdet. Han opererte en radiosender fra Ullevål sykehus under dekke av å være lege. En annen radiosender ble drevet fra Krokskogen. I februar 1945 ble Kristoffersen arrestert, torturert og satt som fange på Akershus festning inntil freden kom. Etter krigen. Etter krigen arbeidet Kristoffersen i Forsvaret. Han var sekretær for Forsvarskommisjonen av 1946. Fra 1952 til 1955 var han informasjonssjef i Heimevernet og var også redaktør for "Heimevernsbladet". Kristoffersen arbeidet også som avdelingssjef i Forsvarets rekrutteringskontor. I 1955 etablerte Kristoffersen konfeksjonsbedrift i Brønnøysund. Etter noen år begynte han ved Brønnøysund gymnas, der han var fra 1958 til han gikk av med pensjon i 1973. Kristoffersen fullførte i 1971 hovedfag i økonomisk geografi. Kristoffersen oversatte i 1950 Desmond Youngs biografi om den tyske generalfeltmarskalk Erwin Rommel. Utmerkelser. I tillegg til Krigskorset med sverd, ble Kristoffersen også tildelt det britiske Distinguished Service Cross for sin krigsinnsats. Christian Camargo. Christian Camargo (født Christian Minnick 7. juli 1971 i New York City i New York) er en amerikansk skuespiller, mest kjent for sin rolle i TV-serien Dexter som seriemorderen «The Ice Truck Killer» og Dexters biologiske bror Brian Moser. John Peter Collett. John Peter Collett er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Hans fagområder er moderne historie og universitets- og utdannelseshistorie på 1800- og 1900-tallet. Collett ble cand. philol. i historie i 1983, var vitenskapelig assistent og forsker 1984–1991, førsteamanuensis ved Historisk institutt ved Universitetet i Oslo 1992-2001, og ble professor i 2001. Han er tilknyttet Forum for universitetshistorie. Ng Wei. Ng Wei (吳蔚, født 14. juli 1981 i Jiangsu, Kina) er en hongkongkinesisk badmintonspiller. I 2004 kvalifiserte han seg for asiamesterskapet i badminton der han tok en bronsemedalje. Han har deltatt i tre sommer-OL, i Sydney i 2000, i Athen i 2004 der han kom til 32-delsfinalen og i Beijing i 2008 der han kom til andre runde og ble slått ut av den olympiske mesteren Lin Dan fra Kina. Heidi Asdahl. Heidi Asdahl (født september 1955) er norsk illustratør. Hun er utdannet ved Westerdals Reklameskole i 1991 og har siden arbeidet som frilans illustratør i samarbeid med Mike Mills grafisk design og illustrasjon med kontorfellesskap i Damstredet 8. Hun er mest kjent for sine 3D-illustrasjoner som er modellert for hånd. Illustrasjonene er blant annet brukt som forsider til tidsskrift for Den norske tannlegeforenings Tidende, Arbeidsmiljø og rapporter for Departementet. Hun har også illustrert Speiderhåndboka for KFUM-KFUK speiderne (2006). Hilmar Meincke Krohg. Hilmar Meincke Krohg (født 1. januar 1776 i Trondhjem, død 13. august 1851 i Molde) var en norsk amtmann, sønn av generalveimester Nicolai Frederik Krohg. Krohg ble født i Trondhjem 1. januar 1776. Fra sin fødebys katedralskole ble han student i 1794, oppholdt seg 1795-97 i Norge og tok juridisk eksamen i 1799. Etter å ha gjort tjeneste i kanselliet og som Fredrik Moltkes privatsekretær dro han i 1801 med tittel av kansellisekretær til Norge og levde på en eiendom ved Trondhjem, inntil han i 1807 ble utnevnt til amtmann i Finnmarken. 1811 ble han forflyttet til Nordre Bergenhus Amt og samme år til Romsdals Amt, hvilket han tiltrådte umiddelbart efter sin fratredelse av Finnmarken. Fra 1811 til 1814 var han konstituert stiftamtmann i Trondhjems stift. Som amtmann i Romsdal tok han avskjed i 1840 med tilkjennegivelse av Karl III Johans «naadigste Tilfredshed med hans lange og tro Tjeneste». I 1814 møtte han på riksforsamlingen hvor han sluttet seg til selvstendighetspartiet. Han ble senere valgt til amtets første representant ved Stortingene 1814, 1818 (da han ikke kunne møte), 1824 og 1830. I 1826 reiste han i Finnmarken som formann i den kongelige kommisjon som hadde som mandat å foreslå midler til amtets oppkomst. Da han tok avskjed ble det slått en medalje til minne om han samt opprettet et legat. Det ble også reist et minnesmerke på graven hans. Krohg døde på gården "Nøjsomhed" ved Molde 13. august 1851. Krohg ble gift 31. mars 1803 med Cecilia Edel Sophie Stub. Han var far til Otto Theodor Krohg. Krogh var innehaver av Dannebrogordenen, Nordstjerneordenen og Vasaordenen. Michel Stahl. Michel Stahl (født 1. juni 1914 i Grenoble, død 30. september 1989 i Aimargues) var en fransk offiser og prest. Han utmerket seg i slaget om Narvik i 1940 og ble for dette tildelt Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. Andre verdenskrig. Stahl studerte teologi for å bli prest da han i 1939 som reserveoffiser ble mobilisert til tjeneste i 6e Bataillon de Chasseurs Alpins. Han ble i mai 1940 sendt til Norge med det fransk-polske ekspedisjonskorps. Stahls avdeling ble satt inn i slaget om Narvik. For innsatsen han gjorde i kampene i Labergdalen og Roasnes ble han i statsråd 20. mars 1942 tildelt det norske Krigskorset. Etter den allierte tilbaketrekningen fra Norge 8. juni 1940 kom Stahl til Storbritannia, der han gikk inn i De frie franske styrker. I 1942 ble han sendt til Syria. Stahl kjempet deretter i Nord-Afrika og deltok i oktober-november 1942 i Det andre slaget om El Alamein. I 1943 var han igjen i Egypt, der han ble skadet. Han kom tilbake og tjenestegjorde i Tunisia og deltok deretter i 1944 i kampene i Italia og i landgangen i Provence i august 1944. I frigjøringen av Frankrike kjempet Stahl ved Toulon, Lyon, Belfort, Alsace og til slutt i Alpene. Stahl var ved slutten av verdenskrigen kaptein. Etter krigen. Stahl tjenestegjorde i de franske styrkene til 1948 og var etter dette pastor i Den franske reformerte kirke. Han bosatte seg først i Bordeaux, men flyttet i 1962 til Mulhouse. Han ble pensjonist i 1981. Utmerkelser. I tillegg til det norske Krigskorset, ble Stahl utnevnt til medlem av den franske Frigjøringsordenen, var ridder av Æreslegionen, ble tildelt Croix de Guerre og den franske Motstandsmedaljen. Andrew Dabeka. Andrew Daboka (født 25. oktober 1978 i Ottawa) er en canadisk badmintonspiller. Han har ingen større internasjonale mesterskapstitler, men kvalifiserte seg for VM i 2007 der han tapte i andre runde mot Park-Sung-hwan fra Sør-Korea. Daboka var tatt ut til å representere Canada under Sommer-OL 2008, der han røk ut i første runde mot samme motstander. Han har dem nasjonale titler fra 1999 til 2006. Park Sung-hwan. Park Sung-hwan (født 4. september 1984 i Jeju) er en sørkoreansk badmintonspiller. Han har ingen større internasjonale mesterskapstitler, men kvalifiserte seg for VM i 2007 der han tapte i tredje runde mot Chen Yu fra Kina. Park var tatt ut til å representere Sør-Korea under Sommer-OL 2008, der han røk ut i tredje runde mot den olympiske mesteren Lin Dan fra Kina. Peter Gade. Peter Gade Christensen (født 14. desember 1976 i Aalborg) er en dansk badmintonspiller. Han vant sin første nasjonale tittel som junior i 1991 i dobbel, men har siden spilt kun singelbadminton. Hans merittliste består blant annet av EM-gull i 1998 og 2000, All England-mester i 1999 og fire gange mester i Copenhagen Masters, men har aldri vunnet OL eller VM, men en bronsemedalje i VM i Anaheim i USA i 2005. Han har deltatt i to OL, og var tatt ut til å representere Danmark under Sommer-OL 2008, der han kom til kvartfinalen og ble slått ut av den olympiske mesteren Lin Dan fra Kina. Hans spillestil er karakteristisk ved å ligne den asiatiske, da han er meget hurtig på føttene. Nabil Lasmari. Nabil Lasmari (født 8. februar 1978 i Algerie) er en algirsk badmintonspiller. Han har ingen større internasjonale mesterskapstitler, men kvalifiserte seg for VM i 2007, der han tapte i andre runde mot Dicky Palyama fra Nederland. Lasmari var tatt ut til å representere Algerie under Sommer-OL 2008, der han røk ut i andre runde mot den danske mesteren Peter Gade. Han er også afrikansk mester to ganger. Erykah Badu. Erica Abi Wright (født 26. februar 1971), bedre kjent som Erykah Badu, er en afro-amerikansk musikkartist, plateprodusent og skuespiller. Musikken hennes inneholder elementer av R&B, hiphop og jazz. Hun er mest kjent for å ha vært med på fremveksten av neo soul-sjangeren, og for hennes noe eksentriske musikk- og klesstil. Badu har blitt kalt både "First Lady of Neo-Soul" og "Queen of Neo Soul". Jernbane i Liechtenstein. Jernbanen i Liechtenstein består av en bane på kun 9,5 kilometer. Den driftes av det østerrikske jernbaneselskapet ÖBB. Mellom Buchs i kantonen Sankt Gallen i Sveits og Feldkirch i Vorarlberg i Østerrike ligger stasjonene Schaan-Vaduz, Forst Hilti og Nendeln i Liechtenstein og Tisis, Gisingen og Altenstadt i Østerrike. Tisis ligger ved grenseovergangen Schaanwald (Liechtenstein)/Tisis (Østerrike). Banen blir trafikkert av blant annet lokaltog. Til stasjonen Schaan-Vaduz i Schaan går det korresponderende busser fra hele Liechtenstein, ikke minst fra hovedstaden Vaduz, som ligger cirka 3 kilometer sør for Schaan. (bildet) Jernbanen ble bygget på slutten av 1800-tallet da Liechtenstein var i union med Østerrike-Ungarn angående tollsatser, frimerker, valuta og så videre. Østerrikerne bygde således fyrstedømmets eneste jernbane. Etter første verdenskrig da Østerrike hadde havnet i en kaotisk situasjon valgte Liechtenstein å knytte seg til Sveits i stedet og brøt derfor det meste av sin politiske tilknytning med Østerrike. Som en konsekvens måtte man derfor vise pass ved alle tollstasjoner mellom Østerrike og Liechtenstein istedet for mellom Liechtenstein og Sveits. Jernbanen mellom Schaan i Liechtenstein og Feldkirch i Østerrike er et av de gjenværende minnene om unionen mellom fyrstedømmet og Østerrike. Tech N9ne. Aaron Dontez Yates, bedre kjent som Tech N9ne (født 8. november 1971 i Kansas City Missouri) er en amerikansk rapper som har skrevet musikk i 25 år. Plateselskapet er Strange Music. Anup Sridhar. Anup Sridhar (født 11. april 1983 i Bangalore) er en indisk badmintonspiller. Han har ingen større internasjonale mesterskapstitler, men kvalifiserte seg for VM i 2007, der han tapte i kvartifinalen mot Lin Dan fra Kina. Sridhar var tatt ut til å representere India under Sommer-OL 2008, der han røk ut i andre runde mot Shoji Sato fra Japan. Jørgen Ole Haslestad. Jørgen Ole Haslestad (født 1951) er adm. dir. for Yara International. Haslestad har vært President og CEO i Yara siden oktober 2008. Fra 1994 til 2008 til hadde han ulike lederposisjoner i Siemens AG. Fra 1986 til 1994 var han utenlandssjef og adm. dir. for Kongsberg Offshore AS. Fra 1980 til 1986 var han Overseas Manager for oljedivisjonen i Kongsberg Våpenfabrikk AA. Lars Olsson Sandøy. Lars Olsson Sandøy (født 1834) var ordfører på Sandøy i perioden 1871 til 1872, og varaordfører under forgjengeren Paul Knudsen Gaasø. Marco Vasconcelos. Marco Vasconcelos (født 7. januar 1971) er en portugisisk badmintonspiller. Han har ingen større internasjonale mesterskapstitler, men kvalifiserte seg for OL i 2004, der han tapte i første runde mot Richard Vaughan fra Storbritannia. Vasconcelos var tatt ut til å representere Portugal under Sommer-OL 2008, der han røk ut i første runde mot Anup Sridhar fra India. Chen Jin. Chen Jin (kinesisk: 陈金; født 10. januar 1986 i Handan) er en kinesisk badmintonspiller. Han har ingen større internasjonale mesterskapstitler, men kvalifiserte seg for VM i 2007 der han tapte semifinalen og tok bronse. Jin var tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008, der han tok bronsen etter å ta tapt semifinalen mot Lin Dan fra Kina, som tok gull i øvelsen. Aslak Falch. Aslak Falch (født 25. mai 1992) er en norsk fotballspiller. Han er målvakt for Sandnes Ulf. Aslak Falch er sønnesønn av den tidligere landslagsspilleren Edgar Falch. Han vokste opp på Hundvåg og spilte for Hundvåg FK til februar 2007, da han gikk til Vikings ungdomslag. Han debuterte i seniorsammenheng 25. oktober 2009 mot Strømsgodset, der han kom inn som reserve etter at Artur Kotenko ble utvist.. Etter 2011-sesongen signerte han for Sandnes Ulf. John Moody. John Moody (født 21. februar 1983 i Whangarei) er en new zealansdsk badmintonspiller. Han har ingen større internasjonale mesterskapstitler, men kvalifiserte seg for VM i 2005 og 2006, der han tapte i første og andre runde. Moody var tatt ut til å representere New Zealand under Sommer-OL 2008, der han kom til andre runde etter å ta tapt mot regjerende bronsemedaljøren fra samme år Chen Jin fra Kina. Erwin Kehlhoffner. Erwin Kehlhoffner (født 6. desember 1983 i Strasbourg) er en fransk badmintonspiller. Han har ingen større internasjonale mesterskapstitler, men kvalifiserte seg for VM i 2007 der han tapte i første runde. Kehlhoffner var tatt ut til å representere Frankrike under Sommer-OL 2008, der han kom til tredje runde. Her tapte han mot Chen Jin fra Kina, som tok bronsemedaljen. Kristian Holten Bjerke. Kristian Holten Bjerke (født 14. mars 1994) er en norsk skuespiller og dubbingartist. Han er mest kjent for sin rolle i «Den unge Fleksnes», hvor han har rollen som Marves fiende Christian August. Han har også gitt stemme til karakterer i filmer som «Charlie og sjokoladefabrikken», «Monsterhuset» og flere fjernsynsserier slik som «Familien Pling», «Yakari» og «Meteor og monstertruckene». Stuart Gomez. Stuart Gomez (født 15. november 1982 i Sydney) er en australsk badmintonspiller. Han har ingen større internasjonale mesterskapstitler, men kvalifiserte seg for VM i 2007 der han tapte i første runde. Gomez var tatt ut til å representere Australia under Sommer-OL 2008, der han røk ut i første runde etter å ta tapt mot franskmannen Erwin Kehlhoffner. Hsieh Yu-Hsing. Hsieh Yu-Hsing (født 23. juli 1983 i Taiwan) er en taiwansk badmintonspiller. Han har ingen større internasjonale mesterskapstitler, men kvalifiserte seg for VM i 2007. Hsieh Yu-Hsing var tatt ut til å representere Kinesisk Taipei under Sommer-OL 2008, der han overrasket og kom helt til kvartfinlane der han tapte mot Chen Jin fra Kina. Jernbane i Belgia. Jernbanen i Belgia har en total lengde på km. Av dette er km elektrifisert. Årlig fraktes 206,5 millioner mennesker 9,9 milliarder kilometer. Jernbanen dekker det aller meste av Belgia. Historie. 5. mai 1836 åpnet den første jernbanen på kontinentet i Europa nettopp i Belgia. Det var en linje mellom Brussel-Groendreef/Allée verte og Mechelen. De første lokomotivene var Stephenson-modeller importert fra Storbritannia. De ble kalt "Pijl" (Pilen), "Oliphant" (Elefanten) og "Stephenson". I 1840 var Gent, Brugge, Oostende, Antwerpen, Mechelen, Brussel og Leuven knyttet sammen og linjene til Liège, Mons og Kortrijk var delvis ferdige. I 1843, da hovedaksene nord-sør og øst-vest var ferdige, fikk private selskaper lov til å bygge sine egne jernbanesystemer. Disse ble avgjørende for industrialiseringen av landet. I 1870 eide den belgiske staten 863 km linje og private km. Fra 1870 til 1882 ble jernbanene gradvis nasjonalisert. I 1912 var km nasjonalisert og bare 300 km privateid. Selv om man vurderte nasjonalisering, ble det ikke fullstendig gjennomført før i 1958. Elektrifisering. 5. mai 1935 startet man med elektrifisering av jernbanenettet i Belgia. Det var "Brussel-Noord/Bruxelles-Nord til Antwerpen-Centraal", en strekning på 44 km. Man bruker et system med 3 kV likestrøm i kjøreledningen, mens høyhastighetslinjene bruker 25 kV i kjøreledningen. Samferdselspolitikk. Belgia har en samferdselspolitikk som går ut på at det skal være billig å reise med tog. Belgiske borgere, særlig studenter og pensjonister tilbys billige billetter for å unngå trafikkaos på veiene. Også offentlig ansatte får reise gratis eller svært subsidiert når de benytter toget til jobben. Røyking er forbudt både i togene og på alle stasjoner. Et særtrekk ved belgisk jernbane er at tog på dobbeltspor kjører på venstre side, noe som skyldes den nære forbindelsen man hadde med Storbritannia i byggeingen av jernbanenettet på 1800-tallet. Ulykker. På 2000-tallet har det vært to store ulykker i jernbanen i Belgia. Den første var Jernbaneulykka i Pécrot 27. mars 2001, den andre var Jernbaneulykka i Halle 15. februar 2010. Thuraya. Bruk av Thurayahandsett i ørkenen i Algerie, handsettet er på størrelse med en gammel GSM og er moderat retningsbestemt, dvs den bør rettes mot satellitten for best effekt. Thuraya er en regional leverandør av satellittkommunikasjon, navnet kommer fra det arabiske navnet på stjernebildet Pleiadene. Dekningsområde er det meste av Europa, Midtøsten, den nordlige, sentrale og østlige delen av Afrika, Sør-Øst Asia og Australia. Firmaet holder til i De forente arabiske emirater og er et aksjeselskap, eiet av regionale teleselskaper og finansieringsselskaper. I mars 2006 hadde Thuraya omlag 250 000 abonnenter og rundt 360 000 spesialbygde handsett har blitt distribuert siden oppstart i 2001. I 2005 hadde Thuraya 323 millioner USD i omsetning og et netto overskudd på 80 millioner USD. Taufik Hidayat. Taufik Hidayat (født 10. august 1981 i Bandung) er en indonesisk badmintonspiller. Han er vant singelturneringen i badminton under Sommer-OL 2004 i Athen og har også et VM-gull fra Anaheim i USA i 2005, samt en bronse fra VM i 2009. Hidayat var tatt ut til å representere Indonesia under Sommer-OL 2008, der han røk ut i andre runde mot Wong Choong Hann fra Malaysia. Akershus Arbeiderparti. Akershus Arbeiderparti er Arbeiderpartiets fylkesorganisasjon i Akershus. Akershus Arbeiderparti er partiets nest største fylkesorganisasjon med om lag 4 900 registrerte medlemmer, samt om lag 1 700 registrerte medlemmer i Akershus AUF. Leder i Akershus Arbeiderparti er Sverre Myrli, og leder i AUF i Akershus er Elin L'Estrange. Stortingsrepresentanter for Akershus Arbeiderparti fra 2009 er Sverre Myrli, Marianne Aasen, Gunvor Eldegard, Gorm Kjernli og Are Helseth. Helseth møter for statsråd Anniken Huitfeldt. Arbeiderpartiet har ordførerne i Aurskog-Høland, Fet, Lørenskog, Nannestad, Nes, Rælingen, Skedsmo, Sørum og Ås. Jonas Knutsson Sandøy. Jonas Knutsson Sandøy (født 1821) var ordfører på Sandøy i perioden 1878 til 1879. Da Sandøy ble et eget herred i 1867, ble Jonas Knutsson Sandøy valgt til leder for fattigstyret. Han var yngre bror av Paul Knudsen Gaasø. Gro Kvinlog. Gro Kvinlog i World cup-racet i Les Contamines-Montjoie-Montjoie, januar 2010. Gro Kvinlog Genlid (født 8. juni 1976) er en norsk freestyleutøver, som representerer Hemsedal IL. Hun konkurrerte tidligere i alpint, og fikk to syvendeplasser i verdenscupen da hun var 18 år gammel. Hun var på landslaget i alpint i ni år. I 2005 kom hun på syvendeplass i VM i skicross i Finland. I 2010 deltar hun i sitt første OL, 33 år gammel, når hun deltar i skicross under vinter-OL 2010. Jernbaneulykken i Halle. Jernbaneulykken i Halle skjedde 15. februar 2010 klokken 08.28. Det var en frontkollisjon mellom to tog på jernbanen i Belgia med mellom 250 og 300 passasjerer totalt i Buizingen i Halle kommune i morgenrushet. Da kollisjonen skjedde, var det snøvær i området. Det ene toget gikk på strekningen fra Quiévrain til Liège, det andre gikk på strekningen fra Leuven til Braine-le-Comte. De to første vognene på det ene toget ble tvunget opp i luften over den første vogna på det andre toget. Øyenvitner beskriver kollisjonen som «brutal» med passasjerer som ble kastet vilt rundt om i vognene. Det var uklart hvor mange som omkom i kollisjonen. Ordføreren i Halle, Dirk Pieters, fortalte belgiske medier at minst 20 var blitt drept, andre kilder sa 18. Det ble opplyst om 125 skadde, 55 av disse ble lagt inn på sykehus, 11 med alvorlige skader. På en pressekonferanse ble det antydet at toget som kom fra Leuven hadde ignorert rødt signal og dermed forårsaket ulykken. Dette var imidlertid ikke offisielt bekreftet. Kollisjonen skjedde på en av hovedlinjene til Bruxelles-Midi / Brussel-Zuid jernbanestasjon, om lag 14 km fra denne stasjonen. Den førte til store skader på kjøreledningene, særlig på Brussel–Mons og Brussel–Tournai, men også trafikken på høyhastighetstogene til Paris og London ble kansellert. Roger Kleivdal. Roger Skogheim Kleivdal (født 13. mars 1988 i Geilo, Buskerud) er en norsk snøbrettkjører som representerer Geilo IL. I 2008 fikk han sølv i "big air" i junior-VM i Italia, slått av Petja Piiroinen. På nasjonalt nivå har han 2 gull fra NM i 2011, halfpipe og big air. Internasjonalt er beste plasseringer 5.plass i Dew Tour 2012 og 2.plass i World Cup 2010. Han deltok i sitt første OL, vinter-OL 2010 i Vancouver, 21 år gammel, i halfpipe. Buizingen. Buizingen er en forstad til Halle i Belgia. Den ligger om lag 15 kilometer sørvest for sentrum av Brussel og har 5300 innbyggere. Jernbaneulykka i Halle skjedde i Buizingen 15. februar 2010. Mellom 10 og 20 personer omkom i ulykka. Ståle Sandbech. Ståle Sandbech (født 3. juni 1993 i Bærum, Akershus) er en norsk snøbrettkjører som representerer BSK Snowboard. Han har vunnet to NM-gull og har deltatt i konkurranser i mange år, tross alderen. Han deltar i sitt første OL ved vinter-OL 2010 i Vancouver, 16 år gammel, som den yngste norske deltager i OL på over 80 år. Han beskriver det selv som «ganske vilt». Allerede i 2007 ble Sandbech omtalt av snøbrettkjøreren Terje Håkonsen som «Norges beste 13-åring på snowboard». Spornes. Lek med bølgene på Spornes Spornes er et nes på Tromøy i Arendal kommune, og er en del av Raet landskapsvernområde. Vest for neset ligger et område med sandstrand som benyttes som badestrand. Spornes er et populært utfartssted i Arendal, og er godt tilrettelagt med blant annet parkeringsplass. Utenfor Spornes er det bare noen skjær mot havet. Derfor har stranda på Spornes en interessant egenskap: Noen somrer er det sandstrand, andre somrer er det bare rullestein. Gustavo Camerini. Gustavo Camerini (født 1. september 1907 i Alexandria i Egypt, død 26. september 2001 i Varese i Italia) var en italiensk offiser og advokat. Han kjempet i De frie franske styrker under andre verdenskrig. Camerini utmerket seg i slaget om Narvik og ble for dette tildelt Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. Bakgrunn. Camerini var av jødisk familie. Han var født i Alexandria, der faren drev bankvirksomhet. Han utdannet seg til jurist og arbeidet som advokat inntil han i 1939 flyttet til Paris. Andre verdenskrig. Ved krigsutbruddet i september 1939 meldte han seg til tjeneste på fransk side og ble rekruttert til Fremmedlegionen. Han ble i mai 1940 sendt til Norge med det fransk-polske ekspedisjonskorps, der hans avdeling ble satt inn i slaget om Narvik. Han gjorde seg bemerket med vellykket ledelse av sin avdeling og ble i statsråd 20. mars 1942 tildelt det norske Krigskorset som belønning for sin innsats. Etter den allierte tilbaketrekningen fra Norge 8. juni 1940 kom Camerini til Storbritannia, der han sluttet seg til De frie franske styrker. I september 1940 deltok han i styrkenes ekspedisjon til Dakar i Fransk Vestafrika. I 1941 ble han sendt til Eritrea, der han kjempet mot italienske styrker og deltok i erobringen av Massawa. Senere samme år tjenestegjorde han i Syria og deretter i Libya. I mai 1942 utmerket han seg igjen ved Bir Hakeim. Under Det andre slaget om El Alamein var han liaisonoffiser under general Kœnig. Camerini deltok i strid i Tunisia og kom i 1944 til Italia under kampene der. Fra juli 1944 var han stasjonert ved Frankrikes ambassade i Roma. Camerini ble demobilisert i oktober 1945. Etter krigen. Etter verdenskrigen arbeidet Camerini som advokat i Milano, med internasjonal rett og arverett som spesialfelt. Utmerkelser. I tillegg til det norske Krigskorset ble han også tildelt St. Olavs Orden. Stahl ble utnevnt til medlem av den franske Frigjøringsordenen, var kommandør av Æreslegionen og storoffiser av Den nasjonale fortjenstorden, ble tildelt Croix de Guerre, Kolonimedaljen med spenner for Eritrea, Libya og Bir Hakeim, Medaljen for skadede og Minnemedaljen for Levanten. The Fourth Legacy. "The Fourth Legacy" er det fjerde studioalbumet til det amerikanske progressiv/power metal-bandet Kamelot. Albumet ble utgitt i 1999 på Noise Records. Wong Choong Hann. Wong Choong Hann (født 17. februar 1977 i Kuala Lumpur) er en malaysisk badmintonspiller. Han har ingen større internasjonale mesterskapstitler, men kvalifiserte seg for VM i 2003 der han tapte i finalen og tok sølv. Han var tatt ut til å representere Malaysia under Sommer-OL 2008, der han røk ut i tredje runde mot overraskelsen Hsieh Yu-Hsing fra Kinesisk Taipei. Evelyne Leu. Evelyne Leu (født 7. juli 1976 i Bottmingen) er en sveitsisk freestyler. Hun deltok i Vinter-OL 1998, 2002, 2006 og 2010 i hopp. Hun vant OL-gull i 2006. Hun ble også verdensmester i hopp i 2005. Nguyễn Tiến Minh. Nguyễn Tiến Minh (født 17. februar 1983 i Ho Chi Minh) er en vietnamesisk badmintonspiller. Han har ingen større internasjonale mesterskapstitler, men har flere mindre titler. Han var tatt ut til å representere Vietnam under Sommer-OL 2008, der han røk ut i andre runde mot overraskelsen Hsieh Yu-Hsing fra Kinesisk Taipei. Elias E. Marøy. Elias Albert Eliasson Marøy (født 18. juli 1885, død 2. august 1976) var ordfører (V) på Sandøy i perioden 1922 til 1925, 1934 til 22. september 1941 og etter frigjøringen 8. mai 1945 og ut det året. Han var også varaordfører under Peder P. Orten i 1926 til 1928, og under Paul J. Sandøy i 1932 til 1934. Da Harøy kirke ble åpnet i 1934, skrev Marøy salmen "«Høyr, det er ein Gud me kjenner»" i den anledning. Stein Oskar Magell Paus Andersen. Stein Oskar Magell Paus Andersen (kallenavn: "Stompa") er den fiktive hovedpersonen i bøkene om "Stompa". Kallenavnet "Stompa" har han fått etter de første bokstavene i navnet sitt, nemlig "St"ein "O"skar "M"agell "P"aus "A"ndersen. Stompa er elev på "Langåsen pensjonatskole", der han bor på "Rom 304" som han deler med Bodø, Bergen, Nøtterø og Sørlandet. Hans mange velmente påfunn og skøyerstreker går som en rød tråd gjennom bøkene, og har det til felles at avslutningen ofte blir en helt annen enn det han hadde ment. Lektor Tørrdal er jevnlig offer for disse. Stompas venner kommer fra hele Norge, og har kallenavn etter byen/stedet de kommer fra. Hans beste venner er Bodø, Bergen og Nøtterø. Historiene om Stompa er blant annet blitt til hørespill, hvor Stompas stemme blir gitt av Lars Nordrum, og filmer, der Stompa blir spilt av både Ole Enger og Rolf Kirkvaag jr. Bodø (Stompa). Bodø er en fiktiv karakter i Stompa og en av Stompas beste venner. Bodø kommer fra Bodø og bor sammen med bestemoren sin. I hørespillene som Stompa blir hans stemme gitt av Dan Fosse. I filmatiseringen blir han spilt av Knut Eide. Bergen (Stompa). Bergen er en fiktiv karakter i Stompa. Han er en av Stompas venner og kommer fra Bergen. I hørespillene om Stompa blir han gitt stemme til av Sverre Hansen; i filmatiseringen blir han spilt av Thor-Erik Thorbjørnsen. Nøtterø (Stompa). Nøtterø er en fiktiv karakter fra de norske utgavene av bøkene, hørespillene og filmene om Stompa; han er en av Stompas gode venner. Nøtterø kommer fra Nøtterø og er sammen med Stompa, Bodø og Bergen en av de mest sentrale elevene ved Langåsen pensjonatskole. I hørespillene blir han sitt stemme av Johannes Eckhoff og i filmene om Stompa blir han spilt av Didrik Arnesen. Lektor Brandt. Lektor Brandt er en fiktiv person i Stompa og lektor ved Langåsen pensjonatskole. Rollen som lektor Brandt blir spilt av Arne Lie. I motsetning til sin kollega lektor Tørrdal er han en rolig og fredelig person, samtidig som han alltid er den som elevene kan snakke med. Brandt er en av de som ser det positive i alle elevene ved Langåsen pensjonatskole, og det er han som foreslår at Stompa kan bli vikar som romsjef for Sørlandet i hørespillet "Stompa blir romsjef". Lektor Tørrdal. Lektor Petronius Theobald Tørrdal (også omtalt som "P.T. Tørrdal" eller bare "Tørrdal") er en fiktiv karakter i Stompa. Han er lektor ved Langåsen pensjonatskole. Rollen som Tørrdal blir spilt av Gisle Straume. Én ting som kjennetegner Tørrdal er hans temprament, da han raskt kan bli veldig sur og oppgitt. Stompa karakteriserer dette som at "Tørrdal blåser seg opp for ingenting". Iwakuni oljekraftverk. Iwakuni oljekraftverk er et varmekraftverk i prefekturet Okayama i Japan. Installert produksjonseffekt er 1070 MW fordelt på 1 x 500 MW og to mindre blokker. Brenselkilden er råolje og LPG. Operatør er energiselskapet Chugoku Electric Power. Anlegget ble påbegynt omkring 1962 og stod ferdig i 1981. En av enhetene er tidvis innstilt. Sørlandet (Stompa). Sørlandet er en fiktiv karakter i Stompa. Han blir spilt av Thorkild Stray. Sørlandet bor på samme rom med Stompa, Bødø, Bergen og Nøtterø på "rom 304". Sørlandet medvirker i Stompa & Co (1962), Stompa, selvfølgelig! (1963) og Stompa forelsker seg (1965). I hørespillet "Stompa blir romsjef" er han ikke med; han ligger på sykestuen med hovne mandler, noe som resulterer i at Stompa må bli romsjef inntil videre. Kudamatsu oljekraftverk. Kudamatsu oljekraftverk er et varmekraftverk i prefekturet Yamaguchi i Japan. Installert produksjonseffekt er 1075 MW fordelt på 1 x 700 MW og to mindre blokker. Brenselkilden er råolje og nafta. Operatør er energiselskapet Chugoku Electric Power. Anlegget ble påbegynt omkring 1960 og stod ferdig i 1979. En av enhetene er innstilt. Stillwater. Stillwater var et amerikansk rockeband som ble startet opp i 1973 og spilte for det este rock med en litt folkelig stil. Deres sang "Mindbender" ble regnet som en av de 100 beste singlene i 1978. Bandet ble grunnlagt i 1973 og oppløst i 1982 før det ble startet opp igjen for en kort periode fra 1996 til 1998. Gruppen var basert i Warner Robins i delstaten Georgia i USA. Fergesambandet Skansen–Vanvikan. Skansen–Vanvikan var et fergesamband mellom Skansen i Trondheim og Vanvikan i Leksvik. Den første turen gikk med innbudte gjester fra Vanvikan 27. mai 1955 med MF «Fosenferja», sambandet ble åpnet for publikum på Skansen pinsedag den 29. mai. Senere ble det også betjent av MF «Holger Stjern», MF «Lagatun», MF «Ladejarl», MF «Hertug Skule» og MF «Austråt». I 1980 ble fergeruten erstattet av hurtigbåtforbindelsen Trondheim – Vanvikan, etter at fergesambandet Flakk–Rørvik var satt i drift i 1978. Nishi Nagoya oljekraftverk. Nishi Nagoya oljekraftverk er et varmekraftverk i Aichi ved Nagoya i Japan. Installert produksjonseffekt er 2190 MW fordelt på 2 x 500 MW og fire mindre blokker. Brenselkilden er råolje og nafta. Operatør er energiselskapet Chubu Electric Power. Anlegget ble påbegynt omkring 1970 og stod ferdig i 1975. To av enhetene er innstilt siden 2002 og 2003. Taketoyo oljekraftverk. Taketoyo oljekraftverk er et varmekraftverk i prefekturet Aichi utenfor Nagoya i Japan. Installert produksjonseffekt er 1345 MW fordelt på 3 x 375 MW og en mindre blokk. Brenselkilden er råolje og tungolje. Operatør er energiselskapet Chubu Electric Power. Anlegget ble påbegynt omkring 1965 og stod ferdig i 1972. En av enhetene er innstilt. Tamashima oljekraftverk. Tamashima oljekraftverk er et varmekraftverk i prefekturet Okayama i Japan. Installert produksjonseffekt er 1200 MW fordelt på 1 x 500 MW og to mindre blokker på 350 MW hver. Brenselkilden er råolje og tungolje. Operatør er energiselskapet Chugoku Electric Power. Anlegget ble påbegynt omkring 1970 og stod ferdig i 1974. En av enhetene er innstilt. Rolf Kirkvaag jr.. Rolf Kirkvaag jr. (født 30. mars 1948) er Sportssjef i Tønsberg Vikings, og tidligere norsk skuespiller og ishockeyspiller. Rolf Kirkvaag jr. er sønn av Rolf Kirkvaag og bror til Trond Kirkvaag. Han spilte hovedrollen som Stompa i den første Stompafilmen; i de senere filmene ble Stompa spilt av Ole Enger. Som ishockeyspiller ble han norgesmester med Stjernen i 1981. Han har også trent en rekke ishockeyklubber, blant annet Spektrum Flyers, Star, Jar og Holmen. Higashi Niigata kraftverk. Higashi Niigata kraftverk er et varmekraftverk i prefekturet Niigata i Japan. Installert produksjonseffekt er 2790 MW fordelt på 2 x 595 MW og 2 x 800 MW blokker. Brenselkilden er naturgass i form av LNG. Operatør er energiselskapet Tohoku Electric Power. Anlegget ble påbegynt omkring 1980 og stod ferdig i 2006. Kawasaki CC kraftverk. Kawasaki CC kraftverk er et varmekraftverk med kogenerasjon i prefekturet Kanagawa i Japan, sørvest for Tokyo. Installert produksjonseffekt er 1500 MW fordelt på 3 x 500 MW blokker. Brenselkilden er naturgass i form av LNG. Operatør er energiselskapet Tepco. Anlegget ble påbegynt omkring 2005 og stod ferdig i 2009. "Anlegget må ikke forveksles med Kawasaki gasskraftverk eller Kawasaki Energy kraftverk, som er på hhv 500 MW og 848 MW, og ligger i samme by." Kawasaki gasskraftverk. Kawasaki gasskraftverk er et varmekraftverk i prefekturet Kanagawa i Japan, sørvest for Tokyo. Installert produksjonseffekt er 1 000 MW fordelt på 2 blokker – det var opprinnelig bare 500 MW på en blokk. Brenselkilden er naturgass i form av LNG. Operatør er energiselskapet Tepco. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2005. "Anlegget må ikke forveksles med Kawasaki Energy kraftverk og Kawasaki CC kraftverk, som er på hhv 848 MW og 1 500 MW, og ligger i samme by." Kawasaki Energy kraftverk. Kawasaki Energy kraftverk er et varmekraftverk med kogenerasjon i prefekturet Kanagawa i Japan, sørvest for Tokyo. Installert produksjonseffekt er 848 MW fordelt på 2 x 424 MW blokker. Brenselkilden er naturgass i form av LNG. Operatør er energiselskapet Kawasaki Natural Gas Power Ltd. Anlegget ble påbegynt omkring 2006 og stod ferdig i 2008. "Anlegget må ikke forveksles med Kawasaki gasskraftverk eller Kawasaki CC kraftverk, som er på hhv 500 MW og 1 500 MW, og ligger i samme by." Senboku kraftverk. Senboku kraftverk er et varmekraftverk med kogenerasjon i prefekturet Osaka i Japan. Installert produksjonseffekt er 1100 MW fordelt på 2 x 277,5 MW blokker. Brenselkilden er naturgass i form av LNG. Operatør er energiselskapet Osaka Gas Co Ltd. Anlegget ble påbegynt omkring 2006 og stod ferdig i 2009. Det er blant de mest avanserte og kostbare gasskraftverk i landet. Glade jul (album). "Glade Jul" er det andre albumet til Sissel Kyrkjebø. Albumet ble spilt inn med Bergen Filharmoniske Orkester. Det solgte 450 000 eksemplarer i 1987 og har solgt over 60 000 eksemplarer i Norge siden da. Legges utgivelser i andre land til har salgstallene passert en million siden da. "Glade Jul" er tidenes mest solgte album i Norge. Musikken på albumet er arrangert av Egil Monn-Iversen. Yanai kraftverk. Yanai kraftverk er et varmekraftverk med kogenerasjon i prefekturet Yamaguchi i Japan. Installert produksjonseffekt er 1400 MW fordelt på 2 x 700 MW blokker. Brenselkilden er naturgass i form av LNG. Operatør er energiselskapet Chugoku Electric Power Co Ltd. Anlegget ble påbegynt omkring 1990 og stod ferdig i 1996. Skyldfølelse. Skyldfølelse er en kognitiv eller følelsesmessig opplevelse som oppstår når en person oppfatter eller tror, det være seg reellt eller ikke, at han eller hun har brutt en eller annen moralsk standard, og har en vesentlig grad av ansvar for at denne overtredelsen har skjedd. Skyldfølelse er nært relatert til følelsen av anger. Moralsk og juridisk. «Skyld» er forpliktet av en person som har krenket en moralsk standard å bære sanksjoner ved at moralske standard. I juridiske termer, er skyld det faktum av å ha blitt funnet å ha krenket en strafferettslig lov Psykologi. I psykologi, så vel som i vanlig språk, er skyld en affektiv tilstand der man opplever konflikt ved å ha gjort noe som man tror man burde ikke ha gjort (eller omvendt, ikke har gjort noe man tror man burde ha gjort). Det gir opphav til en følelse som ikke forsvinner lett, drevet av "samvittighet '. Sigmund Freud beskrev dette som et resultat av en kamp mellom ego og superego foreldrenes imprinting. Freud avviste rollen Gud som Punisher i tider med sykdom eller lønner i tid av velvære. Mens fjerne en kilde til skyld fra pasienter, beskrev han en annen. Dette var bevisstløs kraft innenfor den enkelte som bidro til sykdom. Offer for en annens ulykke eller uflaks kan bli tilbudt kritikk, teorien er at offeret kan være feil for å ha tiltrukket den andre personens fiendtlighet. Skyld og dens årsaker, meritter, og demerits er felles temaer i psykologi og psykiatri. Det er ofte forbundet med depresjon, og noen ganger angst. Manglende skyld psykopater. Psykopater mangler noen ekte følelse av skyld eller anger for skader de kan ha påført andre. I stedet, de rasjonalisere sin atferd, klandre noen andre, eller nekte det. Dette er sett på av psykologer som del av en mangel på moralsk resonnement (i sammenligning med de fleste mennesker), en manglende evne til å vurdere situasjoner i et moralsk rammeverk, og en manglende evne til å utvikle følelsesmessige bånd med andre mennesker. Evolusjonsmessige årsaker. Noen evolusjonære psykologer theorize at skyld og skam hjulpet vedlikeholde gode relasjoner, for eksempel gjensidig altruisme. Hvis en person føler seg skyldig da han skader andre, eller selv unnlater å gjengjelde godhet, er han mer sannsynligvis ikke å skade andre eller blir for egoistisk. På denne måten reduserer han sjansene for gjengjeldelse fra medlemmer av hans stamme, og dermed øker sin overlevelse prospekter, og de av stammen eller gruppen. Som med alle andre følelser, kan skyld være manipulert for å kontrollere eller påvirke andre. Som en svært sosiale dyr som lever i store grupper som er relativt stabil, må vi måter å håndtere konflikter og hendelser hvor vi utilsiktet eller med vilje skader andre. Hvis noen forårsaker skade til en annen, og så føler skyld og viser anger og sorg, er personen skadelidende sannsynlig å tilgi. Dermed gjør skyldfølelse det mulig å tilgi, og hjelper holde sosial gruppe sammen. Nevrologiske årsaker. Skyld er grunnlagt på vår empati system og speil neurons. Når vi ser en annen utføre en handling, gjennomfører vi handlingen selv i neuronal aktivitet, men ikke i åpenlys handling. Nervecellene som speil andre kalles speil nevroner. Når vi ser en annen person som lider, kan det også føre oss smerte. Dette utgjør vår kraftige system av empati, noe som fører til vår tenkning at vi burde gjøre noe for å lindre andres lidelse. Hvis vi ikke kan hjelpe en annen, eller mislykkes i vår innsats, vi opplever skyldfølelse. Fra perspektivet til gruppen utvalg, grupper som består av en høy prosent av co-operatører overgå grupper med lav prosent av co-operatørene i mellom-gruppen konkurranse. Folk som er mer utsatt for høye nivåer av empati-baserte skyldfølelse kan være sannsynlig at lider av angst og depresjon, men de er også mer sannsynlig å samarbeide og oppføre altruistisk. Dette antyder at skyldfølelse-proneness kan ikke alltid være gunstig på nivå med den enkelte, eller innen-gruppe konkurranse, men svært gunstig i mellom-gruppen konkurranse. Andre årsaker. En annen vanlig forestilling er at skyld er tildelt av sosiale prosesser, for eksempel et juryrettssaker; i. e. at det er en strengt juridisk begrep. Dermed blir dommen fra en jury som O.J. Simpson eller Julius Rosenberg var "skyldig" eller "ikke uskyldige" er tatt som en faktisk vurdering av hele samfunnet at de må handle som om de var det. Ved konsekvens kan dommen at en slik person er "ikke skyldig" ikke være så tatt, på grunn av asymmetri i antakelsen om at man er antas uskyldig inntil bevist skyldig, og foretrekker å ta risiko for å befri en skyldig part over overbevisende uskyldige. Atter andre-ofte, men ikke alltid, teister av en type eller en annen, mener at opprinnelsen til skyld kommer fra brudd på universelle prinsipper om rett og galt. I de fleste tilfeller, folk som tror dette også erkjenne at selv om det er riktig skyld fra å gjøre «galt» i stedet for å gjøre "rett" folk tåle alle slags skyldig følelser som ikke stammer fra brudd på universelle moralske prinsipper. Filosofi. Filosofen Martin Buber understreket forskjellen mellom freudiansk. Oppfatningen av skyld, basert på interne konflikter, og"eksistensiell skyld", basert på faktiske skade påført andre. Kollektiv skyld. Kollektiv skyld, som skyldfølelse, er det ubehagelig følelsesmessig reaksjon som resulterer blant en gruppe individer når det oppleves at gruppen illegitimately skadet medlemmer av en annen gruppe. Det er ofte et resultat av "dele en sosial identitet med andre hvis handlinger representerer en trussel mot positivitet av at identitet". Ulike intergrupperelasjoner ulikheter kan føre til kollektiv skyld, som for eksempel mottar ufortjent fordeler og privilegier eller påføre mer ekstreme former for skade på en outgroup (inkludert folkemord). Individer er generelt motiverte for å unngå kollektiv skyld for å opprettholde en positiv sosial identitet. Det er mange måter å redusere kollektiv skyld, som nekter skade eller rettferdiggjøre handlinger. Kollektiv skyld kan også føre til positive resultater, for eksempel å fremme intergrupperelasjoner forsoning og redusere negative holdninger mot outgroup. Det er flere årsaker til kollektiv skyld, fremtredende gruppe identitet, kollektive ansvar, og oppfatningen av urettferdige ingroup handlinger. For en individuell å oppleve kollektiv skyld, må han identifiserer seg selv som en del av ingroup. "Dette gir en perseptuell skifte fra å tenke på seg selv i form av" jeg "og" meg "til" oss "eller" vi "." Bare når en person er fremtredende med ingroup kan de oppfatter ansvar for de skadelige handlingene til gruppen, fortid og nåtid. I tillegg til ingroup salience, vil en person bare føle kollektiv skyld hvis de se ingroup som ansvarlig for skadelige handlinger gjort til outgroup. For eksempel, i to studier av den amerikanske Mosaic Project, var rasemessig ulikhet i USA innrammet som enten "Black Ulempe" eller "White Privilege". Når begrepet "svart ulempe" ble brukt for å beskrive rasemessig ulikhet, følte hvit deltakere mindre kollektivt ansvarlig for skade gjort til outgroup, som lessened kollektiv skyld. Til sammenligning, når "hvite privilegiet" ble brukt hvitt deltagerne følte seg mer kollektivt ansvar for skadevirkningene som økte kollektiv skyld. Til slutt, har en person til å tro handlinger forårsaket av ingroup var uforsvarlig, uforsvarlig og utilgivelig. Hvis en person kan rettferdiggjøre handlingene til ingroup dette vil minske kollektiv skyld. Bare når et individ oppfatter ingroup handlinger som kritikkverdig vil at den enkelte føler seg kollektiv skyld. Kollektiv skyld er ikke bare et resultat av følelsen empati for outgroup. Det kan også være forårsaket av selvbevisste følelser som stammer fra utspørring av moral i ingroup. Det finnes ulike metoder for å redusere kollektiv skyld. Noen av disse metodene er å fornekte ingroup skadelige handlinger, å nekte ansvar, hevder handlinger ved ingroup var bare, med fokus på positive aspekter forårsaket av den skadelige handlingen, og påpeker positive ting i andre områder for å motvirke den skade. Først ved å benekte ingroup skadelige handlinger, eller tonet ned alvorlighetsgraden av skade, er effekten av kollektiv skyld lessened. Hvis den enkelte eller gruppen kan unnlate å observere skader forårsaket av sine handlinger, enten bevisst eller ubevisst, da enkelte ikke vil føle kollektiv skyld. Dersom en person ikke føler at ingroup er ansvarlig for skader forårsaket av handlinger, vil kollektiv skyld være dårligere. I tillegg, hvis en person tror at bare individer er ansvarlige for sine egne handlinger, og ikke en kollektiv gruppe, enn de kan benekte eksistensen av kollektivt ansvar, og dermed redusere følelsen av kollektiv skyld. Et individ kan rasjonalisere handlingene til ingroup. Hvis den enkelte mener at det var bare grunner for skade påført, er kollektiv skyld trolig bli redusert. For eksempel er outgroup dehumanization ett effektivt middel mot begrunner ingroup handlinger. Ved å fokusere på de positive sidene ved ingroup handlinger snarere enn skadelige effekter, kan kollektiv skyld reduseres. For eksempel kan en person eller gruppe velger å fokusere på fordelene ved høye nivåer av produksjon og forbruk, og ikke på dens skadelige virkninger på miljøet. Kulturelle visninger. Tradisjonell japanske samfunnet, koreanske samfunnet og antikke greske samfunn er noen ganger sagt å være "skam-basert" heller enn "skyld-basert", ved at de sosiale konsekvensene av "bli tatt" er sett på som viktigere enn de enkelte følelser eller opplevelser av agent (se arbeidet til Ruth Benedict). Dette kan føre til mer fokus på etikette enn etikk som forstått i vestlig sivilisasjon. Dette har ledet noen i vestlige sivilisasjoner å spørre hvorfor ordet"ethos"ble tilpasset fra gresk med slike enorme forskjeller i kulturelle normer. Kristendom og Islam arve fleste forestillinger om skyld fra jødedom, Persia n og Romerske ideer, mest som tolket gjennom Augustine, som er tilpasset Plato 's ideer til kristendommen. Den Latin ordet for skyld er"culpa", et ord noen ganger sett i lov litteratur, for eksempel i"mea culpa"som betyr "min feil (skyld)". Etymologi. Skyldfølelse, fra OE"gylt"forbrytelse, synd, skyld, fine," av ukjent opprinnelse, men noen mistenker en forbindelse til OE "Gieldan"til å betale for, gjeld", men O.E.D. redaktører finne denne "godtas phonologically". Den feilaktige bruk for "følelse av skyld" er første registrerte 1690. "Skyld av foreningen" er først registrert i 1941. "Guilty" er fra O.E. "Gyltig"fra"gylt". I litteraturen. Skyldfølelse er et sentralt tema i John Steinbeck s"East of Eden", Fjodor Dostojevskij s"Forbrytelse og straff ", Tennessee Williams A Streetcar Named Desire", William Shakespeare' s spille Macbeth, Edgar Allan Poe ' s "The Tell-Tale Hjerte» og «The Black Cat", og mange andre litterære verker. Det er et viktig tema i mange verker etter Nathaniel Hawthorne, og er en nesten universell bekymring for romanforfattere som utforske indre liv og hemmelig s. I Bibelen. Skyld i den kristne Bibelen er ikke bare en følelsesmessig tilstand, men er en juridisk tilstand av fortjener straff. Det hebraiske Gamle Testamentet har ikke et unikt ord for skyld, men bruker et enkelt ord for å betegne:. "Synd, skyld det, straffen grunn til det, og et offer for det". Den greske Nye Testamentet bruker et ord for skyld som betyr "å stå utsatt for dom for synd" (f.eks Romerbrevet 3:19). Skyld ikke kan utbedres i Bibelen som synd må alltid bli straffet. Enkeltpersoner kan unnslippe skyld på grunn av dem bare med en annen ta straff i stedet for dem, som Jesus Kristus gjorde på korset. Rettsmidler. Skyldfølelse kan noen ganger avhjelpes ved: straff (en felles handling og rådet eller påkrevd i mange legal og moralske koder); tilgivelse (som i transformativ rettferdighet), noe som gjør det godt igjen (se oppreisning (lovlig) eller handlinger oppreisning), eller oppriktig anger (som med skriftemål i katolisisme eller restorative rettferdighet). Skyld kan også avhjelpes gjennom intellectualisation eller kognisjon. Law vanligvis ikke godta agentens self-straff, men noen gamle koder"fikk": i Athen, de tiltalte kunne foreslå sin egen rettsmiddel, som kan faktisk være en belønning, mens anklageren foreslått en annen, og juryen valgte noe i mellom. Dette tvang de tiltalte til å effektivt satse på sin støtte i samfunnet, som Socrates gjorde da han foreslo "kost og losji i rådhuset" som sin skjebne. Han tapte, og drakk hemlock, en gift, som anbefalt av anklager hans. Piet Raijmakers. Petrus ("Piet") Josephus Raijmakers (født 29. september 1956 i Asten, Noord-Brabant) er en nederlandsk sprangrytter. Raijmakers vant gull i lagkonkurransen i Sommer-OL 1992 i Barcelona sammen med Jos Lansink, Jan Tops og Bert Romp. I den individuelle konkurransen tok han sølv med hesten "Ratina Z", kun slått av tyske Ludger Beerbaum. I 2006 tok Raijmakers gull i lagkonkurransen under VM i Aachen, denne gangen sammen med Jeroen Dubbeldam, Gerco Schröder og Albert Zoer. Yokosuka Power kraftverk. Yokosuka Power kraftverk er et varmekraftverk i Yokosuka i prefekturet Kanagawa Japan, sørvest for Tokyo. Installert produksjonseffekt er 230 MW fordelt på 1 blokk. Brenselkilden er naturgass eller kerosen. Operatør er energiselskapet Tokyo Gas Yokosuka Power Co Ltd. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2006. Selskapet Tokyo Gas fikk en 75% eierandel i anlegget fra 2003, gjennom fusjon med den opprinnelige utbyggeren Yokosuka Power Company. "Dette anlegget må ikke forvelskes med Yokosuka oljekraftverk på 2100 MW, som ligger i samme by." Yokkaichi kraftverk. Yokkaichi kraftverk er et varmekraftverk med kogenerasjon i Yokkaichi i prefekturet Mie i Japan. Installert produksjonseffekt er 1 245 MW fordelt på 3 x 220 MW blokker, samt 5 x 112 MW blokker. Brenselkilden er naturgass i form av LNG og LPG. Operatør er energiselskapet Chubu Electric Power Co Ltd. Anlegget ble påbegynt omkring 1963 og stod ferdig i 1988. Teknologien er levert av Toshiba. Tribologi. Tribologi (fra latin: "tribos" – «gnidning» og "logi" – «lære») er læren om flater i relativ bevegelse og omhandler fagområdene friksjon, slitasje og smøring. Faget tribologi ligger i grenselandet mellom faststoffmekanikk og hydrodynamikk. Faget går hovedsakelig ut på å forstå fysikken i en tribologisk kontakt. Eksempler der kunnskap om tribologi er nødvendig er innen alt fra ski og smøring til oljesmøring og mekanikk der det er om å gjøre å ha minst mulig friksjon til bremser og dekkgrep der det er om å gjøre at friksjonen er størst mulig. Himeji Daini gasskraftverk. Himeji Daini kraftverk, som betyr "Himeji II", er et varmekraftverk ved Himeji i Japan. Installert produksjonseffekt er 2 550 MW. Brenselkilden er naturgass i form av LNG. Himeji Daiichi gasskraftverk. Himeji Daiichi kraftverk, som betyr "Himeji I", er et varmekraftverk ved Himeji i Japan. Installert produksjonseffekt er 12 442 MW. Brenselkilden er naturgass i form av LNG. Shin-Oita gasskraftverk. Shin-Oita gasskraftverk er et varmekraftverk i Japan. Installert produksjonseffekt er 2 295 MW. Brenselkilden er naturgass i form av LNG. Kainan oljekraftverk. Kainan oljekraftverk er et varmekraftverk i Japan. Installert produksjonseffekt er 2 100 MW. Brenselkilden er råolje. Liste over ordførere i Skoger. Liste over ordførere i Skoger viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Skoger kommune fra innføringen av formannskapslovene i 1837 frem til sammenslåingen med Drammen kommune i 1964. Skoger Sakaiko gasskraftverk. Sakaiko gasskraftverk er et varmekraftverk i Japan. Installert produksjonseffekt er 2 000 MW. Brenselkilden er naturgass i form av LNG. Atsumi kraftverk. Atsumi kraftverk er et varmekraftverk i Japan. Installert produksjonseffekt er 1 900 MW. Brenselkilden er råolje. Gobo oljekraftverk. Gobo oljekraftverk er et varmekraftverk i Japan. Installert produksjonseffekt er 1 800 MW. Brenselkilden er råolje. Nanko gasskraftverk. Nanko gasskraftverk er et varmekraftverk i Japan. Installert produksjonseffekt er 1 800 MW. Brenselkilden er naturgass i form av LNG. Shin-Kokura gasskraftverk. Shin-Kokura gasskraftverk er et varmekraftverk i Japan. Installert produksjonseffekt er 1 800 MW. Brenselkilden er naturgass i form av LNG. Tanagawa Daini oljekraftverk. Tanagawa Daini oljekraftverk, som betyr "Tanagawa II...", er et varmekraftverk i Japan. Installert produksjonseffekt er 1 200 MW. Brenselkilden er råolje. Ako oljekraftverk. Ako oljekraftverk er et varmekraftverk i Japan. Installert produksjonseffekt er 1 200 MW. Brenselkilden er råolje og fyringsolje. Buzen oljekraftverk. Buzen oljekraftverk er et varmekraftverk i Japan. Installert produksjonseffekt er 1 000 MW. Brenselkilden er råolje og fyringsolje. Sendai oljekraftverk. Sendai oljekraftverk er et varmekraftverk ved byen Sendai nord Japan. Installert produksjonseffekt er 1 000 MW. Brenselkilden er råolje og fyringsolje. Owase Mita kraftverk. Owase Mita kraftverk er et varmekraftverk ved byen Sendai nord Japan. Installert produksjonseffekt er 875 MW. Brenselkilden er råolje og fyringsolje. Aioi oljekraftverk. Aioi oljekraftverk er et varmekraftverk i Japan. Installert produksjonseffekt er 1 125 MW. Brenselkilden er råolje og fyringsolje. The Expedition. "The Expedition" er det første konsertalbumet til det amerikanske progressiv/power metal-bandet Kamelot. Albumet ble utgitt oktober 2000 på Noise Records. Materialet er innspilt fra konserter i Tyskland og Hellas. De tre siste sporene er innspilt i studio. Aspargesbille. Aspargesbille ("Crioceris asparagi") er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er et brysomt skadedyr på asparges, men er ikke registrert i Norge. Aspargesbille er mellom 5-6,5 mm lang. Den har et svart hode, halsskjoldet (pronotum) er rødlig og smalere enn det er langt. Dekkvingene er gulbrune langs kanten. midt på er de svarte. På hver av dekkvingene er det tre til fire store hvite flekker, som av og til flyter sammen. Kroppen er langsmal og ikke oval slik som flere andre bladbiller. Beina er ganske mørke. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten, asparges. Aspargesbille tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Karma (album). "Karma" er det femte studioalbumet til det amerikanske progressiv/power metal-bandet Kamelot. Albumet ble utgitt 19. februar 2001 på Sanctuary Records. Margreth Olin Mykløen. Margreth Olin Mykløen (ofte omtalt som Margreth Olin, født 16. april 1970 på Stranda) er en norsk filmregissør og manusforfatter. Hun har utdannelse fra Universitetet i Bergen og Høgskulen i Volda. Olin debuterte som dokumentarfilmskaper med eksamensfilmen "I kjærleikens hus" i 1995. I 1998 hadde hennes første helaftens dokumentar "Dei mjuke hendene" kinopremiere og mottok en lang rekke priser inkl. Amanda. Olins første fiksjonfilm var "Fråtseri", som var en av flere kortfilmer i serien "De 7 dødssyndene" (2000). Hun slo gjennom for alvor med filmen "Kroppen min" (2002), som vant Amanda for beste dokumentar, Gullstolen og publikumsprisen på Kortfilmfestivalen i Grimstad, samt flere priser på festivaler i utlandet. "Ungdommens råskap" fra 2004 er sett av nesten 60 000 på norske kinoer. I 2006 gjorde hun seg kjent gjennom å være initiativtaker til aksjonen "nestekjaerlighet.no". Da hun to år senere gjenopptok aksjonen i protest mot nye asylinnstramminger, ble hun av ukemagasinet "Ny Tid" kåret til Årets nordmann 2008. Høsten 2009 fikk hun stor oppmerksomhet for debuten som spillefilmregissør med "Engelen". Liljebille. Larvene er mer orange, men ser ut som mørk (svart) fugleskitt, siden de omgir seg med et sekret. Liljebille ("Lilioceris lilii") er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever på forskjellige liljer og kan være et plagsomt dyr i hagen. Utseende. Liljebille er mellom 6-8 mm lang. Den har et svart hode og noe utstående øyne. Halsskjold (pronotum), scutellumet og dekkvingene er skarpt røde på farge. Kroppen er litt langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er, brystpartiet er mye smalere enn dekkvingene. Beina er mørke. Den er ganske lik, og kan forveksles med "Lilioceris merdigera", men kjennes lett fra denne på at hodet er svart. Larvene er mer orange, men ser ut som mørk (svart) fugleskitt, siden de omgir seg med et sekret. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. Enkelte år kan de bli tallrike og regnes da som skadedyr. Liljebille tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Lilioceris merdigera. "Lilioceris merdigera" («liljebille») er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever på forskjellige liljer, særlig liljekonvall. Den er ganske lik, og kan forveksles med liljebillen "Lilioceris lilli" men kan kjennes på at også hodet er rødt. Utseende. Liljebille er mellom 6-8 mm lang. Den har et rødt hode og noe utstående øyne. Halsskjold (pronotum), scutellumet og dekkvingene er skarpt røde på farge. Kroppen er litt langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er, brystpartiet er mye smalere enn dekkvingene. Beina er røde, med svarte knær og føtter (tarser). Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. Enkelte år kan de bli tallrike og regnes da som skadedyr. "Lilioceris merdigera" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Norge under Paralympiske vinterleker 2010. Norge deltok med i alt 27 deltakere i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver, Canada 12. til 22. mars 2010. Åpningsseremonien ble holdt i BC Place Stadium, kl. 18.00 (Vancouver tid) den 12. mars 2010. Medaljevinnerne. Nils-Erik Ulset var Norges mestvinnende utøver under Vinter-PL 2010. Kjelkehockey Kjelkehockey. Audun Bakke Kissinger Deng Eskil Hagen Helge Bjørnstad Kjell Vidar Røyne Knut Andre Nordstoga Loyd Remi Johansen Morten Værnes Ole Bjarte Austevoll Roger Johansen Rolf Einar Pedersen Stig Tore Svee Thomas Jacobsen Tommy Rovelstad Rullestolcurling Rullestolcurling. Rune Lorentsen Jostein Stordahl Geir Arne Skogstad Lene Tystad Anne Mette Samdal Lørdag 13. mars klokken 12.30 Vancouver-tid Lørdag 13. mars klokken 18.00 Vancouver-tid Søndag 14. mars klokken 12.30 Vancouver-tid Mandag 15. mars klokken 12.30 Vancouver-tid Mandag 15. mars klokken 18.00 Vancouver-tid Tirsdag 16. mars klokken 12.30 Vancouver-tid Onsdag 17. mars klokken 12.30 Vancouver-tid Onsdag 17. mars klokken 18.00 Vancouver-tid Torsdag 18. mars klokken 18.00 Vancouver-tid Vincent Marquis. Vincent Marquis (født 15. april 1984) er en canadisk freestyler. Han deltok i Vinter-OL 2010 i kulekjøring. Pierre-Alexandre Rousseau. Pierre-Alexandre Rousseau (født 6. oktober 1979) er en canadisk freestyler. Han deltok i Vinter-OL 2010 i kulekjøring. Syrebladbille. Syrebladbille ("Gastrophysa viridula") er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever på forskjellige syreblad og kan forekomme i store mengder på høymoler ("Rumex" spp.). Dette gjør den mer til et nyttig dyr framfor et skadedyr, i motsetning til flere andre bladbiller. Utseende. Syrebladbille er mellom 4-6 mm lang. Den er metallisk skinnende i en grønn eller noe rødlig eller okergrønn farge. Halskjoldet (pronotum) er like bredt som dekkvingene er over skuldrene. Kroppen er litt langsmal og ikke fullt så oval som bladbillene ofte er. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. Den er en av de nyttige bladbillene, siden den kan forekomme i store mengder på høymoler ("Rumex" spp.). Syrebladbille tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Guilbaut Colas. Guilbaut Colas (født 18. juni 1983) er en fransk freestyler. Han deltok i Vinter-OL 2006 og Vinter-OL 2010 i kulekjøring. Bundesliga (fotball kvinner) 2003–04. Bundesliga i fotball for kvinner 2003–04 er den fjortende sesongen av Bundesliga i fotball for kvinner, Tysklands øverste fotballiga. Det er også den sjuende sesongen med felles tabell siden innføringen i 1997. Sesongen begynte den 17. august 2003 og sluttet den 13. juni 2004. Turbine Potsdam vant serien med fire poeng på Frankfurt. FFC Heike Rheine tok en noe overraskende tredjeplass, og greide å splitte trioen Frankfurt, Potsdam og Duisburg. Det tidligere storlaget FFC Brauweiler Pulheim (også under navnet Grün-Weiß Brauweiler) rykket ned etter å ha vært med i Bundesligaen siden den andre sesongen i 1991/92. Sluttabell. K = Kamper spilt; V = Kamper vunnet; U = Kamper endt uavgjort; T = Kamper tapt; + = Scorede mål; - = Inslupne mål; MF = Målforskjell; P = Poeng Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. Jernbane i Monaco. thumb Infrastrukturen for jernbane i Monaco begrenser seg til én stasjon (Monaco Monte Carlo), en samlet linjelengde på 1,7 km samt tilhørende tekniske anlegg. Fyrstedømmets jernbane ligger på linjen Nice-Menton-Ventimiglia og alle tog er operert av det franske selskapet SNCF. Stasjonen i fyrstedømmet ble åpnet i 1867 og var gjenstand for en omfattende ombygging i 1999. Langåsen pensjonatskole. Langåasen pensjonatskole er navnet på en fiktiv kostskole. Det er på denne skolen blant annet Stompa, Bodø, Bergen og Nøtterø er elever og lærere som lektor Brandt og lektor Tørrdal jobber. De fleste historiene om Stompa foregår på denne skolen. Skolen tar imot elever fra mange kanter av Norge, noe som har gjort at elevene blir kalt opp etter det stedet de kommer fra; alle elevene med unntak av Stompa selv. Stompa sover på "Rom 304" sammen med Bodø, Bergen, Nøtterø og Sørlandet. I filmene om Stompa blir Lunde skole og Frogner Hovedgård (begge i Skien) brukt som kulisser for Langåsen pensjonatskole. Stor ospebladbille. Stor ospebladbille ("Chrysomela populi") også kalt rød poppelbladbille er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever særlig på osp. Utseende. Stor ospebladbille er forholdsvis stor, mellom 10-12 mm lang. Den har et svart eller mørkt grønnlig hode og halsskjold (pronotum). Halskjoldet er litt smalere i bakkanten enn de klart røde dekkvingene. Dekkvingene har en uregelmessig punktur, ikke ordnet i langsgående rekker. Scutellumet er lite og svart på farge. Kroppen er jevnt oval som bladbillene ofte er. Beina er mørke. Den er svært lik ospebladbille, som er litt mindre. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplantene, osp, selje og vier. Stor ospebladbille tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Det gamle Christiania. "Det gamle Christiania" er en bok om det gamle Christianias (dagens Oslos) historie fra grunnleggelsen i 1624 til 1814, utgitt av historikeren Ludvig Daae i 1871. Boken kom i nye opplag i 1891 og i 1924. Ludvig Daae hadde opprinnelig skrevet en rekke artikler om det gamle Christiania under tittelen «Bidrag til Christiania Bys Historie» i "Morgenbladet" i årene 1868–1871. Disse artiklene ble i 1871 utgitt samlet i boken "Det gamle Christiania". Boken ble i 1878 oversatt til nederlandsk og utgitt som en del av H. W. van der Meijs "Wandlingen door Norwegen". I 1891 kom en ny utgave av "Det gamle Christiania", denne gangen med illustrasjoner, og i 1924 utga Roar Tank en tredje utgave i forbindelse med byens 300-årsjubileum. Denne utgaven inneholdt også en bibliografi over Ludvig Daaes livsverk. Tank omtaler boken som «en straalende Række med Billeder, øst ud med en Haand, som var varm i Venskab og refsende mot dem, som efter hans Opfatning sveg det, som var Videnskabens hellige Love». Snap. Snap er en undersjanger av Hip Hop som har sin opprinnelse fra Bankhead, Atlanta rundt år 2001. Musikken innenfor den undersjangeren er kjent for sine dansbare melodier og sine mindre avanserte tekster, noe som den de siste årene har blitt kritisert mye for av både musikere, kritikere og lyttere. Ole Koppang. Ole Koppang (født 18. januar 1911 i Kristiania, død 1988) var en norsk filolog. Han var professor i tysk ved universitetet i Oslo 1962–1981. Liv. Ole Koppang var sønn av rektor Kolbjørn Koppang (1881–1943) og Julie Christophersen (1876–1939). Han ble student i 1929 og "cand. philol." ved universitetet i Oslo i 1935 og arbeidet deretter som lektor i norsk ved universitetet i Hamburg. Under krigen var han lektor ved Vestheim skole, og i 1946 tok han doktorgraden med avhandlingen "Hegelianismen i Norge". Han var universitetsstipendiat i idéhistorie 1947–1952, arbeidet så en tid som lektor ved Aars og Voss’ skole og var universitetslektor i tysk litteratur 1957–1962. Han var professor i tysk fra 1962 til 1981. I sitt virke var Koppang innom flere fagfelter: litteratur, kunst, historie og filosofi. Særlig var han opptatt av opplysningstiden og klassisismen i tysk litteratur. Einar Østvedt. Einar Østvedt (født 30. november 1903 i Skien, død 1980) var en norsk pedagog og forfatter. Einar Østvedt var sønn av kjøpmann Sophus Andreas Østvedt (1869–1921) og Ellen Helga Johanne Grønneberg (1881–1963). Han ble student i 1922, "cand. philol." i 1930 og "dr. philos." i 1947. Han var flere ganger på studieopphold i utlandet. Fra 1931 til 1971 var han lektor ved Skien offentlige høyere almenskole, og fra 1939 til 1949 lektor i fransk ved Skien Handelsgymnas. Østvedt utga en lang rekke bøker om lokalhistoriske emner fra Skien og Telemark og om Henrik Ibsen. Han skrev dessuten NSBs historie til 100-årsjubileet i 1954, samt biografier om Bernhard Dunker, Christian Magnus Falsen og Frits Thaulow. Telemark fylkeskommunes kulturpris 1978. Henry Røsoch. Henry Røsoch (født 1894 i Trondhjem, død 1950) var en norsk journalist og forfatter. Liv. Røsoch studerte arkitektur ved NTH i Trondheim, hvor han var en av stifterne av studentavisen "Under Dusken". Siden ble han journalist i "Nationalbladet" og "Nidaros", før han i 1930 ble ansatt i "Aftenposten". Røsoch skrev flere bøker med historisk emne, slik som "Trondheims historie" (1939). Etter hans død ble det også utgitt en bok om det gamle Kristiania, "På vandring i Christiania" (1953). Tryggve B. Steen. Tryggve Brynjulf Steen (født 16. oktober 1892, død 7. april 1970) var en norsk journalist og forfatter. Liv. Tryggve B. Steen var journalist i "Dagbladet" på 1920-tallet og redaksjonssekretær i "Romsdalsposten" fra 1927 til 1932. Deretter var han i "Aftenposten" til 1937 og i Det Norske Pressebyrå frem til 1940. I krigsårene skrev Steen flere erindringsbøker om Kristiania ved begynnelsen av 1900-tallet: "Det var en annen tid", "Syv og en halv krone uken" og "Kryss i almanakken". Han var også aktiv som naturverner og medlem av Den norske Turistforening, og skrev en bok om Jo Gjende. Paulus Svendsen. Paulus Svendsen (født 17. april 1904 i Egersund, død 1989) var en norsk litteratur- og idéhistoriker og professor ved universitetet i Oslo fra 1950. Paulus Svendsen var sønn av metodistpresten Oscar Svendsen (1876–1967) og Dagmar Marie Steffensen (født 1882). Han ble student i 1923, "cand. philol." i 1930, og "dr. philos." i 1941 med en avhandling om "Gullalderdrøm og utviklingstro". 1931–1933 var han lektor i norsk ved universitetet i Berlin, fra 1933 var han lektor ved Trondheim katedralskole, og fra 1937 overlærer og inspektør ved Trondheim Handelsgymnas. I 1946 ble han dosent i sammenlignende litteraturforskning. Han var professor i litteraturhistorie fra 1950 og i idéhistorie fra 1962. Roar Tank. Roar Tank (født 1880, død 1957) var en norsk pedagog og lokalhistoriker. Liv. Roar Tank var sønn av historikeren Yngvar Nielsen. Han virket som lektor ved latinskolen i Drammen. I likhet med sin far utga han flere reisebøker, utgitt på norsk, tysk, fransk og engelsk. Han skrev blant annet lokalhistoriske bøker om Modum og Jarlsberg, samt boken "Idyll og arbeidsår" om sin far. Han skrev gså et par hefter for "Småskrifter for bokvenner". Per Vogt. Per Vogt (født 1903, død 1971) var en norsk journalist og forfatter. Liv. Per Vogt var "cand. oecon." og begynte som journalist i "Dagbladet". Siden var han i "Oslo Aftenavis" og "Tidens Tegn", og etter krigen i "Farmand". Som forfatter utga han blant annet to essaysamlinger, samt biografier om tre amerikanske presidenter og om den danske forfatteren Paul la Cour. I "Jerntid og jobbetid" skildret han Norge i årene under første verdenskrig. Han skrev dessuten et hefte for "Småskrifter for bokvenner". Etter krigen deltok han i debatten om Hamsuns ettermæle. Umettede hydrokarboner. Umettede hydrokarboner er hydrokarboner som ikke inneholder maksimalt antall hydrogenatomer i forhold til karbonatomer. De har da dobbelt- og/eller trippelbindinger. Eksempler på umettede hydrokarboner er alkener, alkyner og aromater. Jernbane i Italia. Jernbane i Italia er i dag en av landets viktigste infrastrukturer. Dagens spor og tekniske anlegg eies og drives av "Rete Ferroviaria Italiana" (RFI) mens tog og rutetilbud for passasjerer drives av "Trenitalia". Begge selskap er eid av Ferrovie dello Stato. Tidligere var virksomheten samlet i ett selskap, men nye EU-direktiver om deregulering medførte at selskapene ble delt og lagt inn i det stalige holdingselskapet. RFI eier og driver også jernbaneferjene som forbinder fastlandet og Sicilia. Mindre operasjoner og godstransport drives av flere forskjellige, private og offentlig eide selskaper. Private selskaper har ansvaret både på Sardinia og Sicilia. Italia fikk sitt første jernbaneanlegg i 1839 og har nå bygd ut 19 394 km jernbane. Jernbanen i Italia har fått et nytt oppsving etter at det ble bygd nye høyhastighetsbaner. Historie. Den første jernbanen som ble åpnet gikk mellom Napoli og Portici og ble bygd for å gi forbindelse mellom det kongelige slottet i Napoli og kysten. Etter at kongedømmet Italia var dannet i 1861 startet arbeidet med å knytte landsdelene sammen med et nasjonalt jernbanenett fra Alpene til Sicilia. t i nærheten av Milano. Det første høyhastighetstoget var det italienske ETR 200 som tilbakela strekningen fra Milano til Firenze i juli 1939 med en gjennomsnittshastighet på 165 km/t, mens topphastigheten var 203 km/t. Dermed var det lansert et transporttilbud som kunne konkurrere med passasjerfly som var i sterk utvikling på dette tidspunktet. Andre verdenskrig satte en stopper for tilbudet. Etter krigen startet et omfattende arbeid med reparasjon og utvidelse av nettet og samlet banelengde nådde opp mot 20 000 km. Høyhastighetstog. På 1960-tallet startet statsselskapet et banebrytende prosjekt for høyhastighetstog. FS Klasse E444-lokomotiver var de første standard lokomotivene med 200 km/t som topphastighet, mens et ALe 601 oppnådde 240 km/t i en test. Andre lokomotiver som ETR 220, ETR 250 og ETR 300 ble modifisert til hastigheter opp imot 200 km/t. Bremsesystemene på vognene ble også oppdatert for de høyere hastighetene. 25. juni 1970 startet arbeidet på Italias første høyhastighetsbane som skulle forbinde Roma og Firenze. En 5 375 m lang jernbanebro over Paglia, den til da, lengste i Europa var en del av prosjektet. Arbeidet ble først ferdigstilt tildlig på 1990-tallet. Et ETR 500 AV på Milano jernbanestasjon. ETR 500 Y1 satte hastighetsrekord 1. mars 2008 med 355 km/t på høyhastighetslinjen mellom Milano og Bologna. I 1975 ble et straks-program for omfattende fornyelse av det rullende materiellet startet. Det ble imidlertid besluttet å legge større vekt på lokaltrafikken, og dermed ble ressursene reallokert fra de påbegynte høyhastighetsprosjektene slik at fremdriften ble forsinket og i enkelte tilfeller ble skrinlagt. Det ble anskaffet 160 E656 elektriske og 35 D345 lokomotiver for kort- og mellomdistansetog. I tillegg kom 80 ALe 801- og ALe 940-klasse, 120 ALn 660 dieselenheter. Omkring 1 000 hardt tiltrengte passasjer- og 7 000 godsvogner ble også satt i bestilling. På 1990-tallet startet arbeidet med høyhastighetsprosjektet ("Treno Alta Velocità") som omfattet nye høyhastighetsbaner mellom Milano-Bologna-Firenze-Roma-Napoli-Salero og Torino-Milaon-Verona-Venezia-Trieste samt Milano-Genoa. Noen av strekningen er allerede satt i drift, mens internasjonale forbindelser til Frankrike, Sveits, Østerrike og Slovenia er underveis. Det meste av høyhastighetsforbindelsen mellom Roma og Milano ble satt i drift i desember 2005. Forbindelsen Torino-Milano åpnet i februar 2006 og Milano-Bologna åpnet i desember 2008. De gjenstående seksjonene av Roma-Napoli og Torino-Milano samt Bologna-Firenze ble åpnet i desember 2009. Alle disse banene tillater hastigheter opp til 300 km/t. Det er foreslått å bygge en ny høyhastighetslinje inneværende decennium mellom Salerno og Reggio Calabria for å gi tilknytning til Sicilia over den fremtidige broen over Messinastredet. Et annet forslag er fremmet om høyhastighetslinje mellom Napoli og Bari. Halogenerte hydrokarboner. Halogenerte hydrokarboner er hydrokarboner som inneholder et eller flere halogener. En kan lage halogenerte hydrokarboner på forskjellige måter og disse er veldig viktige innen organisk syntese ettersom det er lett å sette andre organiske forbindelser. CH4 +Cl2 → CH3Cl og videre dannes CH2Cl2, CHCl3 og CCl4. CH3CH2I + OH- → CH3CH2OH + I- CH3CH2I + NH2 → CH3CH2NH2 + I- Fenolat. Fenolat er ionet til fenoler som har kjemisk formel C6H5O-. Fargen til fenolat er lilla og den er uløselig i vann, derfor brukes det å danne fenolat av fenoler som påvisning av fenoler ved å tilsette FeCl3. Erik-André Hvidsten. Erik-André Hvidsten (født 1974) er en norsk artist, skuespiller og baryton/tenor sanger som har sin utdannelse fra Norges Musikkhøyskole (1994–1996) og Teater- och operahögskolan i Göteborg (1996–1999), og har siden opptrådt over hele Norden. En av Hvidstens første roller i teateret var "Spelemann på taket" ved Stockholms stadsteater i 1998, etterfulgt av "Little Shop of Horrors" på Stora Teatern i Göteborg, "Nicholas Nickleby" på Stockholms stadsteater, «Skjærgårdsflørt» på Det Norske Teatret i Oslo og som Jerry/Daphne i "Sugar" på Wasa Teater i Finland og på Norrbottensteatern i Luleå. Hvidsten fikk sitt publikumsgjennombrudd i tiden 2002/2003 i rollen som Malcolm i "I blanke messingen" sammen med blant annet Sven Nordin, Grete Kausland og Tommy Steine på Chateau Neuf. Det medførte en rekke tv-opptredener deriblant i "Beat for Beat", "Cupfinaleshow", med mer, og tilbud om flere teater- og musikalroller som i "West Side Story" (i rollen som Tony) med Riksteateret, i "An-Magritt" på Trøndelag Teater, "Les Miserables" på Lillestrøm Kultursenter, "Chicago" på Hålogaland Teater og i "Annie" på «Akershus Teater» (2008). Sommeren 2009 spilte han i "Sverdet" (i rollen som den historiske Finn Arnesson), et utespel om Olav den hellige, under Olavsdagene (Sarpsborg), og fra januar til mars 2010 spilte han i Stephen Sondheims musikal "Company" på Den Nationale Scene i Bergen. Noen få måneder etterpå gestaltet han hele fem hovedroller i ulike tablåer i utespelet "Bak Vollene" på Kongsten fort i Fredrikstad, en av Østfolds største kulturelle satsninger dette året. I starten av februar 2011 var han klar for sin neste store nordiske hovedrolle: på Svenska Teatern i Helsingfors i musikalen "Cabaret". Der spilte han hovedrollen som forfatteren Cliff Bradshaw. Musikalen ble spilt frem til slutten av mai 2011. Regissør var Georg Malvius, og medskuespillerne blant annet Riko Eklundh (som Konferaniseren) og Birthe Wingren (som Sally Bowles). Det ble en stor suksess og solgte over 14 000 billetter til de ulike forestillingene i den korte perioden den ble spilt. Sommeren 2011 har han spilt hovedrollen som løytnant Niels Barfod Gribb i byoperetten "Det hendte i den gamle by", også i dette året på Kongsten fort. Den har blitt spilt i perioden 26. august – 10. september. Neste store rolle var ved Akershus Teater i musikkteaterforestillingen "Hildringstimen", en forestilling om Erik Bye, som hadde premiere den 13. oktober 2011 i Asker Kulturhus der han bl.a spilte sammen med Sven Nordin igjen. De spilte forestillingen i Akershus, Østfold og Vestfold frem til slutten av november og den gikk for fulle hus. Oslo Nye teater ble så begeistret for forestillingen, så de tok den inn som gjestespill med premiere 13. januar 2012 og den spilte ca 20 forestillinger der for fulle hus. Etter Hildringstimen var det klart for nok en Akershus teater produksjon "Hør skipsklokkens klang" en konsert med Erik Bye stoff, både viser og poesi. De dro ut på Akerhus turné, ca 30 konserter på like mange dager, og da var det Reiduns Sæther og Kari Stokke som var med på turneen. Sommer 2012 skal Erik-André spille i to produksjoner; (om sirkuskongen Arnardo som ville ha vært 100 år dette året) sammen med Nils Ole Oftebro. Premiere 7. juni. Deretter skal han spille i Stenhuggeren ute på Brottet på Hvaler. Premiere 13. juli 2012. Hvidsten har i tillegg til teater og musikaler gjort en rekke show og konserter. Det begynte allerede i 1995 med revyen "Typisk Norsk" på ABC-teateret sammen med Jon Eikemo, Kari Simonsen, Hilde Lyrån, Tom Sterri og Brede Bøe. Senere gjorde han forestillingen "Kontaktannonsen" på Soppteatern ved Stockholms stadsteater, konsertforestillingen "Sanger for ensomme elskere"/"Franske hjerter" sammen med Stephen Brandt-Hansen, samt sitt eget enmannsshow "Las Vegas" på City Scene. I desember 2009 gjennomførte han også sin første store julekonsertturné i Oslo, Akershus, Østfold og i Göteborg. "It's swingtime" er også en konsertserie med storband (10 musikere) som han både har produsert og vært en av sangerne i sammen med Hilde Lyrån og Odd René Andersen høsten 2010. Han blir også ofte brukt til ulike opptredener, både som konferansier og underholdningsinnslag. Kinas riksvei 210. Kinas riksvei 210 (G210) fører fra Baotou i Indre Mongolia til Nanning i den autonome region Guangxi. Den er 3.097 kilometer lang og løper også gjennom Shaanxi, Sichuan, Chongqing og Guizhou. Bundesliga (fotball kvinner) 2002–03. Bundesliga i fotball for kvinner 2002–03 er den trettende sesongen av Bundesliga i fotball for kvinner, Tysklands øverste fotballiga. Det er også den sjette sesongen med felles tabell siden innføringen i 1997. Sesongen begynte den 25. august 2002 og sluttet den 15. juni 2003. Frankfurt vant serien med to poeng på Turbine Potsdam. Duisburg endte på tredjeplass, elleve poeng bak andreplassene. Tennis Borussia Berlin (tre ganger finalist i det vesttyske mesterskapet) og TuS Niederkirchen (serievinner 1992-93) rykket ned. Sluttabell. K = Kamper spilt; V = Kamper vunnet; U = Kamper endt uavgjort; T = Kamper tapt; + = Scorede mål; - = Inslupne mål; MF = Målforskjell; P = Poeng Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. UFC 115. "UFC 115: Liddell vs. Franklin" er et fremtidig MMA-arrangement i regi av UFC i Vancouver, British Columbia, Canada 12. juni 2010. Bakgrunn. Dette vil bli det fjerde arrangementet til UFC i Canada etter UFC 83, UFC 97 og UFC 113 og det første som blir holdt i British Columbia. UFC president Dana White annonserte at hovedkampen for arrangementet var planlagt til å være trenerene i den 11. sesongen av "The Ultimate Fighter" - Chuck Liddell og Tito Ortiz. Men det ble senere rapportert at Tito Ortiz måtte trekke seg fra kampen og at Rich Franklin skulle erstatte ham. Dana White benektet dette senere via sin Twitter konto, og sa at Rich Franklin skulle møte Randy Couture. Til tross for denne benektelsen ble altså Liddell vs. Frankling annonsert som hovedkamp for arrangementet. Den utsatte kampen fra UFC 111 mellom Jon Fitch og Thiago Alves er planlagt for dette arrangementet, men avhenger om Alves blir medisinsk klarert. Kampen ble senere flyttet til UFC 117. UFC 116. "UFC 116" er et fremtidig MMA-arrangement i regi av UFC i Las Vegas, Nevada, USA 3. juli 2010 Bakgrunn. Det er mulig at Brock Lesnar returnerer til UFC etter langtids sykdom for dette arrangmentet. Han kan da møte vinneren av kampen mellom Frank Mir og Shane Carwin under UFC 111 som ble Carwin, men det er også mulig at han møter Cain Velasquez som vant mot Antônio Rodrigo Nogueira under UFC 110. Digital mediedesign. Begrepet digital mediedesign refereres hovedsakelig til skjermbaserte prosesser ved designfasen i medieproduksjoner. Det er en betegnelse for et stort og bredt fagområde, alle prosesser som foregår i datamaskiner i arbeid med grafiske og audio-visuelle programvarer. Av fagområder som inngår i dette feltet kan vi nevne: grafisk design, illustrasjon, multimediedesign, spilldesign, design av tv-produksjon, design av video og animasjon, visuell kunst spesielt innen fotografi og digital kunst, Internettkunst, interaktiv kunst, webdesign, lyddesign mm. Tittelen er sammensatt av tre begreper som har stor samtidsaktualitet: Digital, medie og design. Mediedesign. Begrepet ble aktualisert etter innføringen av mediedesign; et programområde innen Medier og kommunikasjon i videregående-opplæring. Med grunnleggende yrkeskompetanse er aktuelle arbeidssteder innen medie- og kommunikasjonssektoren. Du kan få arbeid i reklame-, design- og mediebyråer, forlag, aviser, grafisk bransje, film- og TV-bransjen, og innen informasjonsvirksomhet i privat og offentlig sektor. Digital mediedesign i høyere utdanning. Flere høyere utdanninsinstitusjoner tilbyr studier innen feltet, deriblant Høgskolen i Telemark Digital medieproduksjon(DmPro), Høgskolen i Østfold Inka Grings. Inka Grings (født 31. oktober 1978 i Düsseldorf er en tysk kvinnelig fotballspiller. Hun er en av de mestscorende tyske spillerne, og har vært toppscorer fem ganger (1999, 2000, 2003, 2008 og 2009. I 2000 scoret hun 38 mål, som er (per februar 2010) rekord i Bundesliga. Klubbkarriere. Grings ønsket egentlig å bli tenisspiller, men ble ikke tatt opp i den lokale tennisklubben. Dermed spilte hun fotball for det lokale laget TSV Eller 04. Hun skiftet etter hvert til Garather SV, også Düsseldorf, der hun ble til hun ble 18. Deretter ble hun oppdaget av FC Rumeln-Kaldenhausen (senere FCR 2001 Duisburg), der hun har holdt seg siden. Grings spilte seg fort inn på førsteelleveren. I begynnelsen ble det noen semifinaler og en finale, som laget tapte. Det forandret seg i 1998, da Duisburg vant cupen og kom på tredjeplass i den nystartede serien. Sesongen etter ble Grings toppscorer, uten at hun greide å hindre at Duisburg rotet bort seieren i ligaen i siste runde. Grings gjentok imidlertid toppscorerprestasjonen i neste sesong, og var en viktig brikke da laget vant Bundesliga. Etter årtusendet var imidlertid Grings skadeforfulgt, og i 2004 vurderte hun å gi seg. Under rehabiliteringen skiftet hun mening og returnerte. Med henne tilbake gikk Duisburg fra fjerde til andreplass, en plass de har beholdt siden, med unntak av 2009, da de endte på tredjeplass, ett poeng bak de to på første og andre. Imidlertid ble innsatsen til Duisburg i serien overskygget av innsatsen i UEFA Women's Cup det året. Grings scoret i samtlige kamper fra kvartfinalene til finalen, med unntak av siste finale. Hun ble toppscorer i Mesterligaen også. I den tyske cupen fikk Duisburg på sett og vis hevn, da serievinner 1. FFC Turbine Potsdam fikk juling 7-0. Grings scoret to mål, da laget allerede ledet 4-0. Grings har også utmerket seg på en annen måte. Hun kom i krangel med daværende trener Dietmar Herhaus i oktober 2006 etter et forsmedelig tap mot 1. FFC Frankfurt. Han fratok henne kapteinsbindet, og hun fulgte opp med å proklamere at hun kom til å skifte klubb om han fortsatte. På tross av mekling, ble Grings suspendert. Noe etter at Herhaus trakk seg som trener, i desember samme år, ble Grings' suspensjon opphevet. Også privatlivet hennes kom i media, etter at hun, Linda Bresonik og Holger Fach var involvert i et trekantdrama. Landslagskarriere. Grings debuterte på landslaget i 1996, etter bare en sesong i Bundesliga. Imidlertid ble hun ikke tatt ut til EM i 1997. Hun var med i VM i 1999 og scoret tre mål, men greide ikke å hjelpe Tyskland til å slå USA i kvartfinalen. Grings var også med i OL i 2000, men scoret bare ett mål. Skade forhindret henne i å bli med til EM i 2001, VM i 2003 og 2004-OL. I 2005-EM var hun tilbake, og ble toppscorer da Tyskland ble europamestre. Deretter trakk hun seg fra landslaget i en periode, og ble dermed ikke verdensmester i 2007. Også OL i Beijing gikk hun glipp av. Hun kom imidlertid tilbake igjen, og ble europamester i 2009. Hun ble også toppscorer. Mediedesign. Mediedesign er et programområde innen Medier og kommunikasjon i videregående-opplæring. Med grunnleggende yrkeskompetanse er aktuelle arbeidssteder innen medie- og kommunikasjonssektoren. Du kan få arbeid i reklame-, design- og mediebyråer, forlag, aviser, grafisk bransje, film- og TV-bransjen, og innen informasjonsvirksomhet i privat og offentlig sektor. Mediedesign i høyere utdanning. Flere høyere utdanninsinstitusjoner tilbyr studier innen feltet. blant annet har Høgskolen i Telemark avdeling Notodden eget nettbasert årsstudium i Digital mediedesign. Høgskolen i Volda tilbyr et bachelorprogram i Media IKT og Design (MID). Programmet har fordypning i mediedesign som linjevalg. Regjeringen Hall II. Regjeringen Hall II var Danmarks regjering 24. februar 1860 – 31. desember 1863. Endringer: 30. mars 1861, 15. september 1861, 13. august 1863 Tina Lund. Tina Lund (født 14. januar 1981 i Dallas i Texas) er en profesjonell sprangrytter bosatt i Skævinge på Nordsjælland i Danmark. Lund bor på Stutteri Lyngsholm i Nordsjælland med sin far og sin mor, hvor hun trener og utdanner spranghester, underviser og deltar på stevner. Hun fikk sin første ponni, da hun var ni år. Det var en liten grå 3'er ponni, som fikk navnet Bolli. Tina Lund begynte med sprangridning da hun bare var ti år og har plass i Guinness Rekordbok som yngste Danmarksmester (11 år) noensinne. Tina Lund er 19 ganger dansk mester, tre ganger nordisk mester, og en gang europamester for «young rider». Hun var blant annet den mest vinnende senior rytter 2006 i Danmark. Hun var også den første og eneste danske rytter til å bli dansk mester, nordisk mester og Europamester på samme år. Tina Lund vant world cup kvalifiseringen i Mechelen 2004 og Vigo i 2005 på hesten Andante som den første i Danmark, dette kvalifiserte henne også til World Cup Finalen i Las Vegas i 2005. Tina var også med på det danske landslaget som for første gang vant en Nations Cup på dansk grunn i 2007. Tina Lund ble for alvor landskjent i Danmark da hun i 2008 lot seg fotografere lettkledd til mannfolkbladet "M!". I ettertid har hun deltatt i flere realityshow, deriblant "Vild med dans" på TV 2 og "Fangerne på fortet" på TV3. Den 5. oktober 2009 ga hun ut hun singlen «Take a Ride», som ifølge henne selv er en hyllest til hestepiker. Venda (folkegruppe). Venda er en folkegruppe fra Limpopoprovinsen i Sør-Afrika, som skiller seg ut fra kulturene Sotho og Nguni. Folkegruppen har en fascinerende tradisjon og historie som er gjenfortalt gjennom legender og sagn. Venda-folket er geografisk tilknyttet området mellom Soutpansberg og Limpopo-elven, og dette området er blant de mest varierte i verden når det gjelder natur og geologi, pluss at det har en rik arkeologisk og kulturell historie. Historie. Dagens Venda-folk kan i hovedsak deles inn i to store grupper, nemlig den vestlige gruppen (hovedsakelig av Singo-opphav og avstamning fra tilhengerne av Mphephu, Sinthumule og Kutama) og den østlige gruppen (avstamning av tilhengerne av Lwamande, Rambuda, Tshivhase og Mhapuli). De opprinnelige folkegruppene som idag utgjør Venda-folket er BaLea, Ngona, Mbedzi, Lembethu, Ndau og Thwamamba. De to sistnevnte grupper er sannsynligvis av Karanga-opphav, mens Ngona, Mbedzi en Lembethu muligens er avstamninger av Sotho-befolkningen som opprinnelig bodde i området. BaLea er også kjent som Vha ha Musina, og er knyttet til utvinning av jern og kobber på Phalaborwa og Messina (Musina betyr "kobber"). Deres første bosettinger etter migreringen til Limpopo-provinsen, var i Nzhelele-dalen hvor ruinene av landsbyen Dzata fortsatt er synlige. Deres legendariske høvding, Thoho-ya-Ndou ("Elefanthøvdingen"), hersket om dette store området. I dag. Dagens Venda-folk snakker et språk som er en sammensmelting av Sotho og Karanga. De har opprettholdt mange av sine gamle tradisjoner, og det er et klart skille mellom kongelige og vanlige borgere. De har en dyptgående religiøs kultur, og mange av tradisjonene herfra er av spirituell karakter og som uttrykkes gjennom seremonier med dans, treskjæringer og dekorert keramikk. Rituelle gjenstander som totempeler og trommer, samt en hellig skog minner om en kultur som er like levende som den har vært gjennom århundrer. Ejin Horo. Djengis Khan-mausoleet i Ejin Horo Ejin Horo-banneret (伊金霍洛旗; pinyin: "Yījīnhuòluò Qí") er et bannerfylke i byprefekturet Ordos i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Bannerets befolkning var på innbyggere i 1999. Djengis Khan. Ejin Horo er kjent for Djengis Khan-mausoleet. Mongoler i Kina har valfartet til mausoleet i lange tider, særlig i forbindelse med den årvisse naadamfesten. Det antas blant forskere at mausoleet er en kenotaf, slik at det ikke inneholder noen levninger etter Djengis Khan. Det antas at han døde og ble gravlagt et sted nord i dagens Mongolia. Samferdsel. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. Referanser. Ejin Horo Banan (Chongqing). Banan (巴南区; pinyin: "Bānán Qū") er et bydistrikt i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. Arealet er på  km². Samferdsel. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. Eksterne lenker. Banan Dushan. Dushan (kinesisk: 独山县; pinyin: "Dúshān Xiàn") er et fylke i det autonome prefektur Qiannan Buyei Miao i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. Eksterne lenker. Dushan Bent Hougaard. Bent Hougaard er en dansk psykolog, forfatter og foredragsholder. Københavns borgerrepresentasjon. Københavns borgerrepresentasjon (dansk:Københavns Borgerrepræsentation) er Københavns øverste politiske myndighet. Borgerrepresentasjonen har sete i København rådhus. Borgerrepresentasjonen legger rammene for utvalgenes oppgaver. Den består av et økonomiutvalg og seks utvalg som har ansvar for hvert sitt fagområde. Borgerrepresentasjonen har 55 medlemmer og ledes av overborgmesteren. Personaladministrativt informasjonssystem. Personaladministrativt informasjonssystem, forkortet PAI-registeret, er et register som driftes av Kommunenes sentralforbund som bygger på opplysninger innhentet fra kommunesektoren. Arbeidsgivere som bruker PAI-koder er kommuner, fylkeskommuner og helseforetak samt nåværende eller tidligere kommunale foretak som kraftverk og transportselskaper. Registeret inneholder oversikt over alle arbeidstakere i kommunal sektor, lønn, arbeidstid, stillingskode og fravær. Systemet er viktig i lønnsforhandlinger og i offentlig statistikk. Ca 350 000 arbeidstakere er inkludert i registeret. Registeret oppdateres årlig. Gro Mukta Holter. __NOTOC__ Gro Mukta Holter (født 10. oktober 1976 i Dhaka i Bangladesh) er en norsk billedkunstner og designer. Hun er utdannet ved tekstil-avdelingen ved Kunsthøyskolen i Oslo 2003, og arbeider innenfor maleri, grafikk, tegning, tekstil og installasjoner. Holter, som ble adoptert da hun var 11 måneder gammel, har beskrevet ulike spørsmål om identitet som viktige for henne. Som designer har Holter skapt produkter som Shwe-Shwe Poppi dukker i Sør-Afrika og barneserien «Lille Solstråle» for Haugrud AS, og jobbet som designer for Sally Ann i Norge. Dagen (1803–1843). "Dagen" fra den 24. juni 1830. "Dagen" var en dansk avis som kom ut i perioden 1803–1843. Avisen ble grunnlagt av boktrykkeren og forleggeren Klaus Henrik Seidelin. Han var idømt livsvarig sensur ifølge Trykkefrihetsforordningen av 1799 på grunn av tidligere utgivelser, men han kunne fremdeles fungere som utgiver. På grunn av hans senere gode oppførsel lyktes det ham også å få tillatelse til å bringe utenlandske politiske nyheter i avisen, noe få av datidens aviser hadde lov til. Ved hans død i 1811 gikk avisprivilegiene over til enken som i desember 1812 overdro dem til boktrykkersvennene og brødrene Peter og Niels Rostock. Fra 1817 innehadde søsteren Birgitte Møller og enkefru Rostock privilegiet. I perioden 1824–1841 ble avisen utgitt av krigsassessor August Rostock. Med støtte fra Christian VIII drev redaktøren Fribert avisen fra 1842, men han flyktet i 1843 på grunn av gjeld og avisen gikk inn. Blant avisens skribenter var Tivolis grunnlegger Georg Carstensen, filosofen Frederik Christian Sibbern og Ove Thomsen. Avisen hadde på sitt høyeste (1835) 3 900 abonnenter og var allerede fra 1820-årene Danmarks største avis. Fra 6. september 1839 kom det ut en egen utgave "Søndagen" til avisen, noe som fortsatte til 1843. Drangsholt. Drangsholt er ei grend i Tveit i Kristiansand, om lag 7 km nord for Kjevik flyplass, ca. 25 minutters kjøring fra sentrum av byen. Den ligger på grensa mot Birkenes kommune, på østsiden av Tovdalselva. Drangsholt har egen velforening og vannverk. Området er velegnet for rekreasjon og trening, det finnes en rekke stier og grusveier man kan benyttte. Drangsholt er del av grunnkretsen Boen-Drangsholt i Tveit bydel. Mastoiditt. Mastoiditt er er en betennelse i tinningbenknuten (latin: "processus mastoideus") bak øret. Mastoiditt er en relativt sjelden komplikasjon som følge av ørebetennelse (latin: "otitt"), og gjør området bak øret ekstremt ømt eller sårt. Jernbane i Bahrain. Per 2010 har Bahrain ingen jernbanenettverk, men det eksisterer planer om å bygge et jernbanenett som vil forbinde alle landene i Den persiske gulf. Dette vil blant annet lette trafikken som i dag skaper lange køer på landets veier. Kadhim Abdullatif, sjef for trafikkplanlegging og studier ved departementets direktorat for samferdel, sa under en jernbanekonferanse i Dubai i mai 2009 at Bahrain ser for seg å bygge et nettverk på 184 km i tre faser frem til 2030, da befolkningen forventes å doble til to millioner. Bahrains planlagte jernbane vil omfatte lette tog, énskinnebaner, trikksystem og andre systemer. Jernbaneulykken i Pécrot. Jernbaneulykken i Pécrot var en jernbaneulykke i landsbyen Pécrot nær Sint-Agatha-Rode i Belgia hvor to passasjertog frontkolliderte den 27. mars 2001. Narkotikalovbrudd. Narkotikalovbrudd, eller narkotikaforbrytelse, er en straffbar handling (kriminalitet) knyttet til stoffer juridisk definert som "narkotika" (dvs. illegale rusmidler). I noen sammenhenger blir lovbrudd knyttet til stoffer strafferettslig definert som "doping" også regnet som narkotikalovbrudd. Narkotikalovbrudd i norsk lov. To lovverk i norsk jus beskriver handlinger i relasjon til narkotika som er belagt med straff: Straffeloven og Legemiddelloven. I Legemiddelloven ligger også hjemlene til den norske Narkotikalisten. Straffeloven. Ifølge Straffelovens §162 1. ledd kan man straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år for "narkotikaforbrytelse" for å ulovlig tilvirke, innføre, utføre, erverve (dvs. kjøpe eller skaffe seg på annen måte), oppbevare, sende eller overdra narkotika. Paragrafens 4. ledd foreskriver tilsvarende strafferamme for "uaktsom narkotikaforbrytelse". Videre kan "grov narkotikaforbrytelse" ifølge paragraf §162 2. ledd straffes med inntil 10 år. Gjelder det en spesielt stor mengde stoff er strafferammen på 3 til 21 års fengsel, ifølge paragrafens 3. ledd. Legemiddelloven. Ifølge Legemiddellovens § 31 2. ledd (jf §24) kan man straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder for ulovlig besittelse og bruk av narkotika, samt å oppgi falske opplysninger for å få tillatelse (resept) til anskaffelse, innehav og bruk av narkotikaklassifiserte stoffer på lovlig måte. International Talk Like a Pirate Day. International Talk Like a Pirate Day er en parodi på helligdager som ble opprettet i 1995 av John Baur og Mark Summers. De fastslo at 19. september hvert år skulle være dagen da alle snakket som sjørøvere i en dag. Helligdagen har grunnlag i et romantisert bilde på sjørøvere som noble krigere og språket som brukes på denne dagen er klisjeer fra Hollywood-filmer, det er ikke et forsøk på å snakke slik sjørøvere faktisk snakket. Et eksempel på dette er at ordet «hei» erstattes av «ohoy» og «ja» av «Arrr!». I Norge er det kun noen få som feirer Talk Like a Pirate Day, men man merker tilstedeværelsen på Internet, hvor sider som Facebook og Google endrer utseende denne dagen. Roman Records. Roman Records er et norskt ukommersielt plateselskap innenfor sjangeren jazz. Formålet er utgivelser av musikkopptak større selskaper av profitthensyn ikke tar sjansen på. Innspillinger med diverse artister er utgitt basert på digital teknologi, "live" innspillinger og opptak i rimelige studioer. Mest kjent er "Winds Hot & Cool" først utgitt på Hot Club Records (HCR 13), senere kjøpt opp i Japan og utgitt på CD på Tower Records. Innehaver er Bernt Brinck Johnsen, Tønsberg. Pi-dagen. Pi-dagen feires ved de fleste universiteter i Norge den 14. mars, for å feire den matematiske konstanten pi (π). 14 mars er valgt da det kan skrives 3.14 hvis man følger den amerikanske måten å skrive måneder før dager på, og 3,14 er de tre første sifrene i konstanten pi. Ettersom pi uttales likt som pai på engelsk serveres det ofte pai for å feire denne dagen. Bundesliga (fotball kvinner) 2001–02. Bundesliga i fotball for kvinner 2001–02 er den tolvte sesongen av Bundesliga i fotball for kvinner, Tysklands øverste fotballiga. Det er også den femte sesongen med felles tabell siden innføringen i 1997. Sesongen begynte den 19. august 2001 og sluttet den 16. juni 2002. Frankfurt vant serien med fjorten poeng på Turbine Potsdam og Duisburg, som ble skilt på målforskjell. Dette er den nest største seiersmarginen i Bundesliga siden det ble en felles liga. Hamburger SV og 1. FC Saarbrücken rykket ned. Sluttabell. K = Kamper spilt; V = Kamper vunnet; U = Kamper endt uavgjort; T = Kamper tapt; + = Scorede mål; - = Inslupne mål; MF = Målforskjell; P = Poeng Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. Frigg Bandy. Frigg Bandy er bandyavdelingen til Frigg Oslo Fotballklubb. Klubben spilte en viktig rolle i etableringen av bandy i Norge og har fire tapte NM-finaler. Etter 1964 hadde imidlertid Frigg kun sporadisk bandyaktivitet inntil de startet opp igjen seniorlag i 2005. A-laget, sesongen 2012/2013. Lagets taktikk var 5-2-2-1. Med keeper, sweeper, 2 bekker, 2 halfer, 2 defensive midtbanespillere, 2 offensive midtbanespillere og 1 spiss. A-laget, sesongen 2011/2012. I forkant av den 7. sesongen, valgte lagets trener Kjell A. Moe å trappe ned med bandyen etter mange års tjeneste for Frigg og de siste 3 sesongene for A-laget. Årets trener er Kjell Evers Solheim som vil fungere som spillende trener. Videre rykket Frigg opp i 2. divisjon etter at Røa trakk seg fra 1. divisjon og Hamar overtok plassen. Laget spilte meget godt i årets Kosa Cup. Tapte mot Stabæk 2, vant en thriller mot Ready 2, ledet lenge mot årets Kosa Cup vinner Hosle 1, men tapte til slutt. Siste kampen var også jevnspilt men med straffebom og slitne spillere, ble det et knepent tap mot Norde Sande. Lagets taktikk var 5-2-2-1. Med keeper, sweeper, 2 bekker, 2 halfer, 2 defensive midtbanespillere, 2 offensive midtbanespillere og 1 spiss. A-laget, sesongen 2010/2011. Laget var klar for 6. sesong på rad. Sesongen begynte med istrening 28. august i Holmen Ishall og fortsatte fremover til Kosa Cup 2010. Frogner Stadion ble endelig ferdig og laget kunne for første gang i lagets historie oppleve ekte hjemmekamper på Frogner Stadion. Kosa Cup 2010 ble spennende, men vi ble straffet hver eneste gang vi gjorde noen små feil. 1. divisjonslaget Hosle 1 ble som ventet i sterkeste laget (tap 0-7) i den første kampen, mens gutta løftet seg i den andre kampen og slo 2. divisjonslaget til Høvik 2 med 3-2. En løfterik start på sesongen. 1.divisjonslaget Ullern ble for sterke for oss i den tredje Kosa-kampen fredag kveld. Men tross 3-6 tap, kampen var jevn og sto lenge og vippet. Kampen mot 1.divisjonslaget Hamar ble som ventet tett og jevn. Kampen sto lenge og vippet, men Hamar var mest effektive og vant til slutt 3-1. Videre deltok laget i 3. divisjon. Dette året var 3. divisjon rekord jevnt, og Frigg holdt godt følge i de fleste kamper, men slet med utelling foran motstanderens mål. Året ble avsluttet med KM kamp mot Ready, denne var jevnspilt, men igjen tabber fra Frigg medførte at vi tapte 8-5. Lagets taktikk var 5-2-2-1. Med keeper, sweeper, 2 bekker, 2 halfer, 2 defensive midtbanespillere, 2 offensive midtbanespillere og 1 spiss. Kjell A. Moe var lagets lagleder i 15 kamper, hvorav Knut A. Grundvig var assisterende lagleder i 4 av kampene. A-laget, sesongen 2009/2010. Laget fikk en uventet og massiv rekruttering etter forrige sesongs sportslig opptur og bred dekning i Lokalavisen Frogner. På det meste talte stallen 33 mann, men utover sesongen falt enkelte fra. Uansett er rekrutteringen for neste sesong allerede i gang, og flere spillere er klare for klubben. Laget fikk også ny hovedsponsor:, noe som medførte flotte, moderne og nye drakter. Året startet med historisk deltagelse i Kosa Cup. Der ble det tøff motstand i Sarpsborg 2 og Ullevål 2 som spiller i 2. divisjon, og Snarøya som spiller i 1. divisjon. 3-2 seier over Sarpsborg 2 sjokkerte Cupen, dog påfølgende tap mot Ullevål 2 og Snarøya endte mulighetene for avansement videre i cupen. Det skal nevnes at Ullevål 2 til slutt vant Kosa Cup, og Snarøya tapte i semifinalen. Så i bunn og grunn var dette en strålende debut i Kosa Cup. Deretter ble det årlige Oslo Kretsmesterskapet holdt, her ble det et nytt historisk øyeblikk for Frigg. Laget slo Ready 2 3-1 og ble Oslo Kretsmester for sesongen 2009/2010 i 3. divisjon. Videre deltok laget i 3. divisjon. Her ble det Bronse og for første gang i nyere historie, playoff for 2. divisjon. Lagets taktikk var 5-2-2-1. Med keeper, sweeper, 2 bekker, 2 halfer, 2 defensive midtbanespillere, 2 offensive midtbanespillere og 1 spiss. Kjell A. Moe var lagets lagleder i 19 kamper, hvorav Knut A. Grundvig var assisterende lagleder i 11 av kampene. A-laget, sesongen 2008/2009. Laget fikk ny trener i Kjell A. Moe, ildsjel i Frigg og tidligere landslagsspiller i Bandy. Med ny trener fulgte ny taktikk, ny formasjon og ikke minst organiserte treninger. Laget fikk en sportslig opptur med 1 seier og 2 uavgjorte, samtidig som laget i store deler av kampene spilte jevnt med de andre lagene, men sprakk mot slutten. Et fundament ble lagt for fremtiden. Dette året spilte Frigg seriespill i 3. divisjon og 2 kamper i Kretsmesterskapet i Oslo. Lagets taktikk var 5-2-2-1. Med keeper, sweeper, 2 bekker, 2 halfer, 2 defensive midtbanespillere, 2 offensive midtbanespillere og 1 spiss. Kjell A. Moe var lagets lagleder i 13 kamper, hvorav Knut A. Grundvig var assisterende lagleder i en av kampene. A-laget, sesongen 2007/2008. Flere nøkkelspillere trakk seg både i og etter sesongen 2006/2007. Dette medførte at laget måtte gjenoppbygges, noe som startet med flere nye spillere. Lyspunktet ble at laget fikk sitt første poeng siden sesongen 2005/2006. Laget holdt avslutningsfest på Highbury Pub på Majorstuen. Dette året spilte Frigg seriespill i 3. divisjon og 1 kamp i Kretsmesterskapet i Oslo. KM kampen mot Ready 2 ble utsatt pga. manglende is på Gressbanen, og senere ikke spilt. Forøvrig ble det scoret fem selvmål av Bergen. Laget lånte i tillegg keeper Tore Husar fra Snarøya i en seriekamp pga. mangel på keeper. Lagets taktikk var 5-3-2. Med keeper, sweeper, 2 bekker, 2 halfer, 1 defensiv midtbane spiller, 2 offensive midtbanespillere og 2 spisser. Jens Martin Wroll-Evensen var lagets lagleder i 2 kamper. A-laget, sesongen 2006/2007. Troppen var på papiret 21 mann, men laget slet med å stille fullt lag til alle kampene. Dårlige treningsforhold gjorde sitt for å bidra til en vanskelig sesong. Laget måtte i en kamp ty til Juniorspillere og lagets Materialforvalter måtte for første gang noensinne ta på seg bandyutstyr. Dog etter ca. 5 min. spill, ble materialforvalteren utvist i 10 min. for usportslig opptreden, og der endte bandydebuten og karrieren. Gjennomsnittlig var det kun 10 mann per kamp. Laget endte sist uten poeng i serien. Dette året spilte Frigg seriespill i 3. divisjon og 2 kamper i Kretsmesterskapet i Oslo. Forøvrig ble det scoret ett selvmål av Bergen og ett selvmål av Ullern 2. Lagets taktikk var 5-3-2. Med keeper, sweeper, 2 bekker, 2 halfer, 1 defensiv midtbane spiller, 2 offensive midtbanespillere og 2 spisser. Jens Martin Wroll-Evensen var lagets materialforvalter i 2 kamper og lagleder i 2 kamper. A-laget, sesongen 2005/2006. Friggs første A-lag siden forrige årtusen! Stor optimisme fra et lag i hovedsak bestående av tidligere Ready spillere. Sesongen gikk som forventet med flere gode resultater, men uten skikkelige treningsforhold og støtteapparat ble det en siste plass i 3. divisjon. Lagets sponsor var Unicon. Dette året spilte Frigg kun seriespill i 3. divisjon. Utdrag fra Årsrapporten til Frigg Oslo Fotballklubb; "Frigg møtte Ullern/Røa 2 i nye klubbdrakter på Valle Hovin i sesongens første 3. divisjonsoppgjør den 23. november 2005. Kampen endte 7-7 og ble dømt av den tidligere Friggdommeren i fotball og bandy, Pål Christian Dahl. A-laget ble nr. 7 av 7 lag i 3. divisjon i sin første sesong, men kapret 7 poeng på 12 kamper. Scoret 52 mål, men slapp inn 123. Samspillet og kondisjonen kom først på slutten av sesongen som ble avsluttet med 2 sterke seiere. Laget ser frem til enda bedre spill og flere mål neste år. Initiativtaker og ildsjel for å etablere A-laget har vært den tidligere Ready-spilleren Knut A. Grundvig som er lagets kaptein og fortsatt aktiv. Lagets materialforvalter har for det meste vært Jens Martin Wroll-Evensen. Laget har dette første året vært økonomisk selvdrevet med et driftsbudsjett på ca. kr. 30 000,-. Klubben sponset i tillegg nye drakter. Foruten en viss andel av felleskostnadene, har spillerne selv betalt ca. kr. 2 000,- i personlige utgifter (kontingent, lisensforsikring, utstyr m.m.). Troppen på 20 mann, foruten to opprinnelig fra Frigg, har bestått av tidligere bandyspillere fra andre klubber som nå er bosatt på Majorstuen-området. A-laget ønsker å fortsette i serien neste sesong. Da kan det forventes at troppen styrkes med to bandyspillere fra egne rekker som i vinter har vært i militæret." Forøvrig ble det scoret ett selvmål av Bergen. Lagets taktikk var 5-3-2. Med keeper, sweeper, 2 bekker, 2 halfer, 1 defensiv midtbane spiller, 2 offensive midtbanespillere og 2 spisser. Jens Martin Wroll-Evensen var lagets materialforvalter i 5 kamper. Historie. Frigg var sammen med Ready og Trygg sentral da bandy ble en gren innen Norges Fotballforbund i 1913. Senere var klubben med på å etablere Norges Ishockeyforbund i 1920, som igjen ble til Norges Bandyforbund i 1929, samt Kristiania bandykrets i 1922. Frigg har spilt og tapt fire NM-finaler: 7-21 mot Ready i NM i bandy 1917, 1-6 mot Ready i NM i bandy 1923, 1-3 mot Mjøndalen ved NM i bandy 1947 og 0-1 mot Drafn i NM i bandy 1948. Etter 1964 hadde bandyavdelingen kun sporadisk aktivitet (1975-77, 1997-) frem til A-laget startet opp i juni 2005. A-laget gjenoppstod sesongen 05/06 etter 28 års fravær i serien. Initiativtaker og ildsjel for å etablere og drifte A-laget har vært den tidligere Ready-spilleren Knut A. Grundvig som er lagets kaptein og fortsatt aktiv. Sammen med Tor Audun Sørensen og lagets trener Kjell A. Moe i perioden 2008 til 2011, har Frigg klart å etablere et velfungerende A-lag. Lagets hjemmearena er i hovedsak Frogner Stadion, men på grunn av for liten og for dårlig isflate, har A-laget måtte spille sine hjemmekamper på NIH og Valle Hovin. I januar 2009 ble det gamle Frogner Stadion revet, og ny stadion ble klar til sesongen 2010/2011. Frigg Bandy er første bandyklubb i verden som har hatt sin drakt på Sydpolen. Dette skjedde under sesongen 2011/2012 da A-lagsspiller Niklas Norman ble leid inn av BBC for å hjelpe den Engelske Blue Peter barne-tv-programlederen Helen Skelton med å ski-kite, gå på ski og sykle til Sydpolen. Stealaway. Stealaway er en ungdomsroman skrevet av den engelske forfatteren K. M. Peyton. Boken ble utgitt i 2001. Handling. I Stealaway foregår handlingen på Bloodybow Castle i Skottland. Nicky flytter dit, fordi moren hennes er hestetrener og har fått jobb hos amerikaneren Mr. Robson. Men det foregår mystiske ting på stedet, og Nicky og Jed, sønnen til Mr. Robson, bestemmer seg for å undersøke hva som foregår. En natt bestemmer de seg for å overnatte i hagen, og de våkner av at det blåser og at de hører hovslag. De går ut av teltene sine, og får se en gammel krigshest med et skjelett komme mot seg. Da kommer den hvite mystiske hoppen fra stallen, og hjelper dem. Jernbane i Albania. __NOTOC__ Et dieselelektrisk lokomotiv trekker et HSH-tog mellom Tirana og Durrës (2005). Jernbanen i Albania administreres av det nasjonale jernbaneselskapet "Hekurudha Shqiptare" (HSH), som betyr "Albanias jernbane". Selskapet opererer et jernbanenettverk med normalspor, og alle tog trekkes av tsjekkisk-bygde ČKD dieselelektriske lokomotiver. Jernbanenettverket er ungt, og det var Enver Hoxha som etter krigens slutt i 1945 tok initiativet til å bygge en jernbane. Albanias første normalsporede jernbanestrekning ble bygd først i 1947, selv om noen smalsporstrekninger fantes fra før. Det er en internasjonal forbindelse med Montenegro som bare har vært brukt til godstrafikk, men denne linjen (fra Shkodër til Podgorica) ble brutt i 1997, før den til slutt ble restaurert i 2002. Skinnene på linjen Milot–Rubik–Rrëshen har blitt delvis fjernet for å reparere linjen som går til Montenegro. Det finnes også flere linjer som kun er beregnet for godstrafikk. Jernbanenettverket ble promotert i stor grad av det totalitære regimet til Enver Hoxha. I denne perioden ble det forbudt å bruke privat transport, og regimet klarte faktisk å stoppe den private transporten på en effektiv måte. Siden det tidligere regimets sammenbrudd har det vært en betydelig økning i antall bileiere og busstransport. Mens noen av landets veier fortsatt er i svært dårlig forfatning har det vært andre prosjekter (f.eks. bygging av en motorvei mellom Tirana og Durrës) som har tatt mye trafikk fra jernbane. Landets jernbaneinfrastruktur har behov for betydelige investeringer. Noen togenheter og noe jernbaneutstyr ble skadet under uroen i Albania i 1997. Stort sett alle vognene som brukes nå har blitt kjøpt fra andre europeiske jernbaner, og har en lang historie bak seg. Enkelte av togene er i en forfallen tilstand. Selv om den offisielle fartsgrensen er 80 km/t, viser april 2007-utgaven av Thomas Cooks bok for europeiske rutetabeller at en reise fra Shkodër til Tirana (98 km) tar 3 ½ time. UIC-landskoden for det albanske jernbanenettet er 41. Gabriel Brunet de Sairigné. Gabriel Brunet de Sairigné (født 9. februar 1913 i Paris, død 1. mars 1948 i Vietnam) var en fransk offiser i Fremmedlegionen. Han utmerket seg i slaget om Narvik og ble for dette tildelt Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. Andre verdenskrig. I 1933 begynte de Sairigné ved militærakademiet École spéciale militaire de Saint-Cyr. Han tjenestegjorde fra 1935 i den franske hæren og var fra 1939 offiser i Fremmedlegionen. I mai 1940 ble han som løytnant i 13e demi-brigade de Légion étrangère og sendt til Norge i det fransk-polske ekspedisjonskorps som gikk inn i kampen mot de tyske okkupasjonsstyrkene. de Sairigné kjempet i slaget om Narvik og utmerket seg der på en slik måte at han i statsråd 20. mars 1942 ble tildelt det norske Krigskorset. Etter den allierte tilbaketrekningen fra Norge i juni 1940 ble de Sairigné evakuert til Bretagne, der han fulgte general Antoine Béthouart videre til Storbritannia. de Sairigné gikk med i Charles de Gaulles Frie franske styrker. Han tjenestegjorde i 1940 i aksjoner i Dakar og Gabon og i 1941 i krigshandlinger i Eritrea og Syria. Deretter kjempet han i Nord-Afrika, blant annet i Det andre slaget om El Alamein. I april 1944 kom han med i kampene i Italia og i august samme år deltok han i landgangen i Provence. Etter å ha deltatt i frigjøringen av Frankrike endte de Sairigné verdenskrigen for egen del som stabssjef og oberstløytnant. Etter verdenskrigen. I 1946 ble de Sairigné sendt til Indokina for å delta i kolonikrigen der. Han falt i strid i mars 1948. Utmerkelser. I tillegg til det norske Krigskorset, ble de Sairigné utnevnt til medlem av den franske Frigjøringsordenen og var kommandør av Æreslegionen. Han ble tildelt de franske Croix de guerre 1939–1945 og Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures. Jernbane i Syria. Chemins de fer syriens er det nasjonale operatørselskapet for jernbanen i Syria. Virksomheten har hovedkvarter i Aleppo. Historie. Tog på Bagdad-banen omkring 1910 Det første jernbaneanlegget i dagens Syria ble åpnet mens landet var en del av det osmanske rike. En smalsporet bane (1 050 mm) ble anlagt mellom Damaskus og havnebyen Beirut i dagens Libanon og linjen ble trafikkert fra 1895. Den berømte Hejaz-banen mellom Damaskus og Medina i dagens Saudi-Arabia ble åpnet i 1908. Også på denne jernbanen var smalsporet, mens senere anlegg er bygd med standard sporvidde, inkludert Bagdad-banen. Franskmennene ønsket en forlengelse med standard sporvidde til Libya for å få forbindelse med den palestinske jernbanen og det ble oppnådd enighet om å bygge et sidespor til Tripoli i Libanon. Banen ble drevet av "Société ottomane du Chemin de fer Damas-Hama et prolongements," også kjent under forkortelsen DHP. I 1912 var Bagdad-banen drevet frem til Aleppo, linjen til Tripoli var klar da første verdenskrig startet og strekningen videre til Nusaybin var fullført i oktober 1918. Tyrkerne som stod på samme side som Tyskland og sentralmaktene besluttet å forsterke infrastrukturen sør for Aleppo til Libanon i 1917. Bagdad-banen gav både muligheter og problemer for begge sider; den var uferdig med en trasé som gikk noe sør for det som dengang var definert som grensen mellom Syria og Tyrkia. Etter krigen ble grenselinjen trukket opp på nytt, og dermed var jernbanen nord for grensen. DHP gjenopprettet Tripolilinjen i 1921. Fra 1922 ble Bagdadbanen drevet frem av to franske selskaper, men disse ble avviklet i 1933 da grensen nok en gang ble flyttet, og banen igjen lå i et område under syrisk kontroll. Selskapet "Lignes syriennes de Baghdad (LSB)", et datterselskap til DHP, tok over driften. Den neste, større utbyggingen av de syriske jernbaneanleggene kom som en følge av de politiske manøvreringene som ledet opp til og som skjedde gjennom andre verdenskrig. Siden Tyrkia hadde valgt å stå ved Tysklands side i første verdenskrig, var de allierte under andre verdenskrig bekymret over de dårlige transportmulighetene i området og dermed eventuell forflytting av tropper og forsyninger til bruk mot tyrkerne. De allierte hadde forlenget jernbaneanlegg både i østlige og vestlige ørkenområder i Egypt, og hadde tidlig en forbindelse via Hejaz-banen, men sporbruddet og behovet for omlastning førte til frustrasjoner. En mulig trasé fra Haifa til Ryak ble synfart i 1941, men man konkluderte med at bygging ville medføre alt for store utfordringer. Strekningen fra Beirut til Haifa ble i løpet av krigen bygd med normalspor av ingeniørtropper fra Sør-Afrika og Oseania. Materialer og skinnegang ble delvis transportert på en temporær bane med sporvidde på 1 050 mm. Tyrkia valgte nøytralitet i krigen, og nektet de allierte tilgang til de deler av Bagdad-banen som var under felles kontroll, selv om de allierte da hadde bygd Palestina-banen frem til Al Akkari, Homs, Hamma og videre frem til Aleppo hvor den ble koblet sammen med Bagdad-banen. Under krigen brukte de allierte blant annet britiske lokomotiver av typen R.A. Riddles, WD Austerity 2-10-0. Fire av disse gikk etter krigen inn i den syriske jernbanedriften som CFS-klasse 150.6. I 1956 ble alle syriske jernbaner nasjonalisert og reorganisert i selskapet "Chemins de fer syriens" (CFS) fra 1. januar 1965 etter at de var videreutviklet med økonomisk og annen hjelp fra USSR. Avtalen mellom de to landene omfattet også samarbeid om utvikling av andre sektorer og havnene i Tartus og Latakia ble bygd ut og fikk forbindelse med nye jernbanelinjer til Al Akkari og Aleppo i henholdsvis 1968 og 1975. En vanningsprosjekt ved Eufrat førte til av byggingen av Tabqa-dammen og en ny jernbane fra Aleppo til Al-Thawrah i 1968, Ar-Raqqah i 1972, Deir ez Zor i 1973 og som ble forbundet med den gamle Bagdad-banen ved Al Qamishli i 1976. Drift. Jernbanetrafikken drives utelukkende med dieselelektriske lokomotiver. CFS er delt i tre driftsregioner; Sentral, Østlig og Nordlig. Ved slutten av 2004 hadde selskapet 12 400 ansatte. Jernbanen er veldrevet, men ettersom vedlikeholdsnivået er lavt, er maksimalhastigheten begrenset. På en oppgradert seksjon av banen mellom Damaskus og Aleppo på 30 km, kan togene nå en hastighet på 120 km/t, men det meste av denne strekningen har fartsgrense på 110 km/t. Øvrige baner har i hovedsak en grense på 80 km/t. Hastighetene begrenses også av mangel på moderne signalsystem; de fleste strekninger styres fortsatt med tegn. For tiden er sentralstasjonen Damaskus al-Hijaz stengt og forbindelsene med andre byer finner sted på forstadsstasjonen Kadam. Passasjertog er stort sett satt opp med vogner som har klimaanlegg, men det er godstrafikken som dominerer driften. I 2005 tok CFS i bruk sørkoreanske lokomotiver og føreropplæringen foregikk på simulator. På strekningen mellom Damaskus og Aleppo og den sterkt trafikkbelastede strekningen mellom Aleppo og Latakia hvor togene ikke stopper på mellomliggende stasjoner, har man fått høy etterspørsel og utnyttelse. Den eneste internasjonale togforbindelsen går for tiden til Tyrkia. Sporet til Irak ble ødelagt under krigen i 2003, gjenoppbygd, men siden stengt igjen. Den er planlagt gjenåpnet i juni 2009. I 2008 ble det fremlagt et forslag om å bygge en fabrikk for rullende materiell i samarbeid med de tyrkiske statsbanene i Aleppo Den eneste, gjenværende, smalsporede strekningen går fra utkanten av Damaskus og inn i Jordan. Den drives av det jordanske selskapet Jordan Hejaz Railways. Sporstandard. Et passasjertog fra CFS krysser en bro på den tidligere Bagdad-banen øst for Aleppo Jernbaneforbindelser til naboland. 22. april 2005 ratifiserte Syria "Avtalen om internasjonale jernbaner i arabiske land" som legger grunnlag for å implementere en rekke nord/sør- og øst/vestforbindelser mellom landene i regionen, inkludert gjenopprettelsen av direkteforbindelsen mellom Syria, Libanon og Irak. Vogner. Passasjervogner fra Deutsche Reichsbahn, jernbaneselskapet i tidligere DDR, nå i drift hos CFS Selskapets vognmateriell:. Passasjervogner er kjøpt fra Deutsche Reichsbahn, jernbaneselskapet i tidligere DDR. Noen nyere er kjøpt fra Căile Ferate Române i Romania og polske statsbaner. Beholdningen på 483 vogner omfatter 19 restaurantvogner, 45 sovevogner og 33 bagasjevogner. I 2001 renoverte det iranske selskapet Wagon Pars en del materiell som fremdeles er i bruk, mens resten står på sidespor og forfaller. Godstog organiseres etter godstyper: Olje, naturgass, fosfat, hvete, sement, containere, bygningsmaterialer og annet. De fleste av de 4 319 godsvognene er bygd mellom 1960 og 1975. De nyeste er vognene for korntransport kjøpt fra Iran tidlig på 1990-tallet. Fremtidsplaner og -visjoner. Moderniseringsbehovet i den syriske jernbanen er erkjent av regjeringen som en prioritert oppgave. I 2003 ble det planlagt å investere 9 milliarder euro i jernbanenettet, med en årlig oppfølgningsbevilgning på 12 milliarder de kommende år. Med bistand fra det japanske konsulentselskapet Jaika er det gjennomført studier for den langsiktige utviklingen av jernbanenettet frem til 2020. Blant de forslagene som er lagt frem er nyanlegg for hastigheter opp til 250 km/t til Irak, Libanon, Jordan og Tyrkia. Man ser også for seg en restrukturering og deling av statsselskapet slik at infrastrukturen og driften plasseres i adskilte, uavhengige forretningsenheter. André Dewavrin. André Lucien Charles Dewavrin også kjent som Passy og André Dewavrin-Passy (født 9. juni 1911 i Paris, død 21. desember 1998 samme sted) var en fransk offiser. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig da han bygget opp De frie franske styrkers etterretningstjeneste. Dewavrin kjempet i Norge i 1940 og ble tildelt Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. Andre verdenskrig. Dewavrin tok studerte juss og tok ingeniørutdannelse. Fra 1938 foreleste han i fortifikasjon ved militærakademiet École spéciale militaire de Saint-Cyr. I mai 1940 ble han sjef for ingeniørtroppene i det fransk-polske ekspedisjonskorps som sendt til Norge for å motstå de tyske invasjonsstyrkene. Dewavrin kjempet i slaget om Narvik og utmerket seg der på en slik måte at han i statsråd 20. mars 1942 ble tildelt det norske Krigskorset. Etter den allierte tilbaketrekningen fra Norge i juni 1940 ble Dewavrin evakuert til Bretagne, der han fulgte general Antoine Béthouart videre til Storbritannia. Dewavrin gikk med i Charles de Gaulles Frie franske styrker og fikk i oppdrag å etablere en etterretningstjeneste. Han tok da dekknavnet "oberst Passy" (etter metrostasjonen i Paris). I samarbeid med det britiske Special Operations Executive organiserte Dewavrin et agentnettverk i det tyskkontrollerte Frankrike og organiserte sabotasje- og motstandsarbeid der. Han deltok selv i operasjoner til fiendtligkontrollert område. I februar 1944 ble Dewavrin stabssjef for general Kœnig. Han deltok deretter i frigjøringen av Frankrike og utmerket seg særlig under kamphandlinger i Bretagne. Senere fikk han oppdrag i USA, India, Kina og Indokina. Etter krigen. Etter verdenskrigen ble Dewavrin sjef for fransk etterretning og kontraspionasje. Da de Gaulle i 1946 gikk av som regjeringssjef, gikk også Dewavrin av som sjef for etterretningstjenesten. Han ble av sin etterfølger anklaget for misbruk av økonomiske midler, i det som ble kjent som Passy-affæren. Dewavrin gikk inn i næringslivet og ble til slutt direktør. Han utga flere erindringer om sin krigsinnsats. I filmen "L'armée des ombres" fra 1969 spilte han seg selv. Dewavrin vakte oppsikt da han i 1981 støttet François Mitterrands presidentkandidatur. Utmerkelser. I tillegg til det norske Krigskorset, ble Dewavrin utnevnt til medlem av den franske Frigjøringsordenen, var innehaver av storkors av Æreslegionen, ble tildelt Croix de Guerre og den franske Motstandsmedaljen, samt de britiske utmerkelsene Distinguished Service Cross og Military Cross. Abdul Ghani Baradar. Mulla Abdul Ghani Baradar (Dari: عبدالغنی برادر; født ca. 1968) også kalt Mullah Baradar Akhund, er en afghansk Taliban-leder. Mulla Abdul Ghani Baradar regnes for å være nummer to på rangstigen i Taliban, etter grunnlegger og bevegelsens religiøse overhode, mulla Muhammad Omar. Som medlem av Quetta Shura ble Baradar ansett som som Talibans de facto leder, og styrte Talibans miliære operasjoner i Afghanistan. Han ble tatt til fange under en felles pakistansk-amerikansk operasjon i Karachi i Pakistan i 2010. Tidlig liv. Han ble ble født i Weetmak i Deh Rahwod-disktriktet i Uruzgan-provinsen i Afghanistan. Han er en Durrani-pashtuner fra Popolzai-stammen. Under den afghansk-sovjetiske krig var Baradar en del av Mujahedin-bevegelsen, hvor han kjempet imot de sovjetiske styrkene. Etter at de sovjetiske styrkene trakk seg ut i 1989 hjalp han Mulla Mohammad Omar med å opprette Taliban i Kandahar i 1994. Tidlig karriere i Taliban. Under Talibans styre av Afghanistan mellom 1996 og 2001 holdt Baradar flere forskjellige stillinger. Han var antakeligvis Herats og Nimruz-provinsens guvernør, eller kommandanten for Talibans armékorps i det vestlige Afghanistan. Et uklassifisert dokument fra det amerikanske utenriksdepartementet beskriver han som den tidligere visestabssjef og kommandanten for det sentrale armékorpset i Kabul mens Interpol beskrev han som Talibans viseforsvarsminister. Etter terrorangrepet 11. september 2001 iverksatte USA og deres allierte Operasjon Enduring Freedom den 7. oktober 2001, hvor amerikanske styrker invaderte Afghanistan og styrtet Taliban-regimet. Baradar kjempet imot den amerikansk-støttede Nordalliansen og, ifølge "Newsweek", "hoppet opp å en motorsykkel og kjørte sin gamle ven [Omar] i sikkerhet i fjellene" i november 2001. Baradar begynte nå å kjempe imot den nyopprettede afghanske regjeringen under president Hamid Karzai og koalisjonsstyrkene, men han skal angivelig stå bak flere forsøk på å begynne fredsforhandlinger med Karzai-regjeringen, blant annet i 2004 og 2009. Talibans øverste militære leder. Etter at Mullah Dadullah ble drept i et raid av afghanske og NATO-styrker 12. mai 2007, ble Baradar i løpet av 2007 utnevnt som Talibans øverste militære leder. Flere tidligere og nåværende medlemmer av Taliban beskriver Baradar som Mulla Omars stedfortreder. De sier at Baradar utnevner og fjerner Talibans sjefer og guvernører, har ansvaret for Talibans øverste militærråd, uttaler seg om Talibans viktigste politiske og militære beslutninger samt aksjoner og presiderer over shuraen i Quetta, byen sørvest i Pakistan der de fleste av Talibans ledere antas å befinne seg. Hankontrollerer dessuten Talibans finansielle midler - flere hundre millioner dollar, som hovedsakelig stammer fra narkotikaomsetning, beskyttelsespenger, løsepenger, veiavgifter og «veldedige» donasjoner, hovedsakelig fra gulfstatene. Ifølge Mullah Shah Wali Akhund, en av underkommandantene i Helmand-provinsen, har Baradar «all militær, politisk, religiøs og økonomisk makt» i Taliban. Han blir beskrevet som dyktig, karismatisk, og kjenner landskapet og folket godt. Til tross for at han blir beskrevet av både analytikere og etterretningstjenester som Talibans de facto leder, så nekter både Baradar selv og andre Taliban-kommandanter at han har overtatt Mulla Omars rolle. Han anser seg selv som en av Mulla Omars lojale tilhengere som utfører ordrene i hans fravær, og at «vi handler etter hans instruksjoner». I august 2007 ble han angivelig drept i et amerikansk flyangrep i Sarwan Qala mellom Sangin and Musa Qala-distriktene i Helmand-provinsen, men dette viste seg senere å ikke være tilfellet. Tilfangetakelse. Han ble tatt til fange i februar 2010 av ISI og CIA i Baldia Town, Karachi i Pakistan. Tilstedeværelsen av Taliban i Karachi er ikke enestående; tidligere rapporter har indikert at byen er vert for et betydelig nettverk av Taliban-ledere, fungerer som en viktig finansieringskilde, og antakeligvis også tilfluktsstedet til Mulla Omar. En Taliban-kommandant bekreftet hans tilfangetakelse til pressen, men hevdet at Baradar hadde i stedet blitt tatt til fange i Helmand under Operasjon Moshtarak, mens en annen kategorisk benektet at han var i pakistansk varetekt. Pakistans innenriksminister Rehman Malik reagerte på rapporten om Baradars tilfangetakelse i "The New York Times" ved å si at «Vi er en suveren stat, og dermed vil ikke tillate noen å komme og utføre noen operasjon. Vi vil ikke tillate det. Så dette (rapporten) er propaganda». Albertmedaljen for livredning. Albertmedaljen for livredning til sjøs (til venstre) og på land (til høyre) Albertmedaljen for livredning eller Albertmedaljen (engelsk: "Albert Medal for Lifesaving" eller "Albert Medal") er en britisk medalje, som ble tildelt for livredning til sjøs og på land. Medaljen ble innstiftet 7. mars 1866 og er oppkalt til minne om prins Albert, dronning Victorias ektemann. Den ble avskaffet i 1971, da den ble erstattet av Georgskorset. Inndeling. Opprinnelig var Albertmedaljen tiltenkt belønning av livredning til sjøs og hadde en klasse. I 1867 ble medaljen delt i to valører, gull og bronse. I 1877 ble medaljen utdelt for livredning på land, så vel som til sjøs. Utforming. Albertmedaljen består av en oval kronet medaljong med de sammenslyngede bokstavene «V» (for Victoria) og «A» (for Albert) på advers. Monogrammet er satt mot en blåemaljert bakgrunn for livredning til sjøs og en rødemaljert bakgrunn for livredning på land. Medaljen for livredning til sjøs har også et anker. Medaljongen bærer et hosebånd med innskriften «FOR GALLANTRY IN SAVING LIFE AT SEA» eller «FOR GALLANTRY IN SAVING LIFE ON LAND». Medaljen er opphengt i et blått bånd med hvite striper for livredning til sjøs og i et rødt bånd med hvite striper for livredning på land. Tildeling. Det ble bare delt ut 25 gullmedaljer for livredning til sjøs og 45 gullmedaljer for livredning på land. Bronsemedaljen ble delt ut til 216 personer for livredning til sjøs og 282 personer for livredning på land. Tildeling av Albertmedaljen opphørte gradvis. Den siste tildeling av medaljen i gull til en levende mottager fant sted i 1943, den siste posthume i 1945. I 1949 erstattet Georgskorset medaljen i gull. Bronsemedaljen ble fra da av bare utdelt posthumt. Den siste tildeling av bronsemedalje til en mottager post mortem fant sted i 1971. Albertmedaljen ble samme år helt avskaffet. Arbeidsøkonomi. Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver bruker ved en bestemt fart eller en bestemt tilbakelagt distanse. Ashley Jones. Ashley Jones (født 3. september 1976 i Memphis i Tennessee) er en amerikansk skuespillerinne. Jones mottok to Daytime Emmy Award-nominasjoner for sin rolle i TV-serien The Young and the Restless og har også dukket opp på The Bold and the Beautiful siden januar 2005. Jones ble mest berømt av å være med i den langvarige CBS-såpeoperaen The Young and the Restless der hun spilte rollen som Megan Dennison Viscardi fra 1998 til 2000 og hun kom tilbake på besøk i 2001. Jones spiller for tiden rollen som Dr. Bridget Forrester i såpeoperaen The Bold and the Beautiful og hun har gjort det siden januar 2005. Karakteren ble født på skjermen på begynnelsen av 1990-tallet men den voksne versjonen av karakteren ble først spilt av Agnes Bruckner og senere ble den spilt av Jennifer Finnigan og Emily Harrison. Jones har også opptrådt som karakteren Daphne i den andre sesongen av HBO sin dramaserie True Blood som handler om vampyrer og deres forhold til mennesker. Raul Julia. Raul Julia (født 9. mars 1940 i San Juan, Puerto Rico, død av slag den 24. oktober 1994) var en skuespiller fra Puerto Rico. Han debuterte som skuespiller i 1969 med filmene "The Organization" og "Stiletto". Han har fått nominasjoner for en Golden Globe og en Tony Award og er blitt tildelt en Drama Desk Award og en National Board of Review Award for sine skuespiller-prestasjoner. For sitt arbeid med filmen "The Burning Season" vant Juliá en Golden Globe og en Emmy Award etter at han døde. Seminarium annuntiationis. Seminarium annuntiationis (kinesisk: 领报修院, pinyin: "Lingbao xiuyuan") er et presteseminar med kirke som ble bygd mellom 1895 og 1908 i fransk nygotisk stil i landsbyen Shuyuancun (书院村) i storkommunen Bailu (白鹿镇) i byfylket Pengzhou i Chengdu, i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Til å begynne med var det bare en kirke, seminaret for presteutdannelse av prester for hele det sørvestlige Kina kom etterhvert. Det ble bygd av misjonskongregasjonen Det parisiske ytremisjonsselskap. I 1934 ble en rekke av bygningene der ødelagt eller skadet av et leirras, og de ble ikke gjenoppbygd. Kirken ble en populære kulisse for bryllupsfotografier. (,). Fra 2006 ble "Seminarium annuntiationis" satt på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige kulturminnesmerker. Etter det store jordskjelvet i Wenchuan den 12. mai 2008 ble så godt som hele det gjenstående anlegget fullstendig ødelagt (). Honeysuckle Weeks. Honeysuckle Weeks (født 1. august 1979 i Cardiff, Wales) er en britisk skuespiller som er mest kjent for sin rolle som Samantha Stewart i den britiske TV-serien Kriminalsjef Foyle som hun har vært med i siden 2002. Hun ble tidelt en BAFTA-award for sin rolle som sjåfør i Kriminalsjef Foyle. Hun var forlovet med den britiske poeten Anno Birkin i en kort periode før han døde 20 år gammel i bilulykke i Italia i 2001. I juli 2007 giftet hun seg med hypnoseterapisten Lorne Stormont-Darling som var 16 år eldre enn henne og de bor nå sammen i London. De hadde tidligere giftet i en improvisert buddhistisk vielse mens de var på ferie i Himalaya-fjellene i 2005. Hennes skuespillerkarriere startet da hun fikk hovedrollen i TV-serien "Goggle Eyes" i 1993. Siden den gang har hun spilt i mange TV-programmer, inkludert barneserien "The Wild Hus" og den langvarige serien Midsomer`s murder og i seriene om mesterdetektiven Hercules Poirot. Hennes filmprestasjoner inkluderer blant annet rollen som Anne Ridd i filmen "Lorna Doone" fra 2000 og som Sarah i "My Brother Tom" fra 2001. Ivar B. Sælen. Ivar Bergesen Sælen (født 19. november 1855 i Lindås, død 24. november 1923 i Christiania) var en norsk gårdbruker og politiker (H). Han var elev ved Sogndals folkehøgskole vinteren 1874–1875, og gårdbruker på Sælen i Fana (nå Fyllingsdalen) fra 1877. Han var varaordfører i Fana herredsstyre 1894–1907 og ordfører 1907–1910 og 1913–1916. Sælen var innvalgt på Stortinget fra Søndre Bergenhus amt 1901–1906, og var 1. vararepresentant 1910–1912. Han var kirke- og undervisningsminister fra 6. mars 1923 til sin død. I 1979 ble en byste over Sælen, utarbeidet av Nils Aas, reist i Fyllingsdalen. La Dessalinienne. "La Dessalinienne" er nasjonalsangen til Haiti, til minne om Jean-Jacques Dessalines. Den ble skrevet av Justin Lhérisson og komponert av Nicolas Geffrard og innført i 1904. Litiumbatteri. Et litiumbatteri er et engangsbatteri som består av elektrodene litium og mangandioksid. Litiumbatterier har høyre energitetthet enn alkaliske batterier og brunstens batterier og har normalt dobbelt så høy nominell cellespenning (3 eller 3.6V). Litiumbatterier forekommer blant annet som sylindriske celler til for eksempel kameraer, og knappceller til for eksempel klokker. Litiumbatterier har høyt energiinnhold og kan avgi brannfarlige gasser og ta fyr om de kortsluttes. Kara Mbodj. Serigne Modou Kara Mbodj (født 22. november 1989), bedre kjent som Kara Mbodj eller bare Kara, er en senegalesisk fotballspiller som spiller for det norske Tippeliga-laget Tromsø. Kara kom til Tromsø februar 2010 fra Diambars-akademiet. Han kan spille både midtstopper og defensiv midtbane. Kara scoret sitt første offisielle mål, mot Sortland IL 13. mai, i sin cupdebut, et godt plassert skudd til høyre for keeper. Kara scoret også i en treningskamp for Tromsø 11. februar 2011 i 4-1 kampen mot Fotballklubben Mjølner. Kara ble en umiddelbar suksess i Tromsøtrøya. Som defensiv midtbanespiller og ryddegutt har han spilt med stor autoritet med en enorm arbeidskapasitet og dekker store områder. Den 3. april 2011 scoret han sitt første tippeliga-mål for Tromsø i 2-2 kampen mot Molde Fotballklubb. Sverige under Paralympiske vinterleker 2010. Sverige deltok med i alt 24 deltakere i Paralympiske vinterleker 2010 i Vancouver, Canada 12. til 22. mars 2010. Kjelkehockey Kjelkehockey. Det svenske kjelkehockey laget kvalifiserte seg ved å vinne kvalifikasjons turneringen. Rullestolcurling Rullestolcurling. Det svenske laget kvalifiserte seg til rullestolcurling turneringen under de paralympiske leker 2010 basert på deres resultat i 2007, 2008, og 2009 World Wheelchair Curling Championships. Fasettert søk. Fasettert søk, også kalt fasettert navigasjon, er en metode for å navigere nettsider der informasjonen kan filtreres etter flere kriterier samtidig, og hvor opptellingen av antall treff begrenses til det antall nettsider som matcher alle filterkriteriene. Ofte kan en bruker først gjøre et fritekstsøk, og deretter kan trefflisten snevres ytterligere inn ved å klikke på kategorier ("fasetter") for å begrense trefflisten til de av dokumentene som matcher dette kriteriet. __NOTOC__ Et av fortrinnene ved fasettert navigasjon er at det ikke vil bli vist "tomme kategorier", det vil si kategorilenker som ikke leder til noen dokument. Historikk. Prinsippet bak fasettert navigasjon ble først beskrevet av den indiske bibliotekaren Ranganathan på 1930-tallet som et alternativ til hierarkiske klassifikasjonssystemer som Deweys desimalklassifikasjon. Ranganathans system var lite praktisk å ta i bruk før internett femti år sendere gjorde dette praktisk gjennomførlig. Første moderne implementasjon av fasettert søk ble "Flamenco"-prosjektet ved University of California, Berkeley på 1990-tallet. Chittagong varmekraftverk. Chittagong varmekraftverk er et varmekraftverk ved Chittagong i Bangladesh. Det har en installert produksjonskapasitet på 740 MW med 2 x 210 MW blokker som de kraftigste enhetene. Brenselstypen er naturgass og fyringsolje. Dette er landets fjerde største kraftverk. Anlegget ble påbegynt i 1987 og ferdigstilt i 1994. Anna May Wong. Anna May Wong (født "Wong Liu Tsong", tradisjonell kinesisk: 黄柳霜, pinyin: "Huáng Liǔshuāng", i 3. januar 1905 i Los Angeles i California, død 2. februar 1961 i) var en amerikansk skuespiller og den første kinesisk-amerikanske filmstjernen som blir regnet som en internasjonal stjerne. Hennes kinesiske forfedre var kommet til USA to generasjoner tidligere, fra Xinning (Taishan) i provinsen Guangdong. Hennes lange og varierte karriere strakte seg over både stumfilmer og filmer med lyd, TV-programmer, teater og radio og hun har spilt i over 50 filmer siden hun debuterte som skuespiller i 1919 med filmen "The Red Lantern". Under stumfilm-epoken opptrådte Anna May Wong i filmene "Toll of the Sea" (1922) som er en av de første filmene som ble produsert i farger og hun var med i Douglas Fairbanks sin film The Thief of Bagdad fra 1924. Wong ble et moteikon og innen 1924 hadde hun oppnådd status som internasjonal superstjerne. Hun er blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Anna May Wong var frustrert av de mange stereotypiske birollene som hun motvillig måtte spille mens hun bodde i Hollywood. Derfor forlot hun USA til fordel for Europa på slutten av 1920-tallet. Der fikk hun hovedrollen i flere betydelige skuespill og filmer blant dem er filmen Piccadilly (1929). Hun tilbrakte den første halvdelen av 1930-tallet ned flerfoldige reiser mellom USA og Europa og hun jobbet som skuespiller begge steder. Anna May Wong tok en liten pause i sin filmkarriere under den andre verdenskrig da hun viet det meste av sin tid på å hjelpe kinesernes kamp mot Japan. Wong var tilbake i rampelyset igjen i 1950 med enda flere TV-opptredener. På denne tiden lagde hun også sin egen serie som ble vist for første gang i 1951 og ble kalt "The Gallery of Madame Liu-Tsong" som ble den første amerikanske TV-serien som er asiatisk-amerikansk. The Norwegian School in London. The Norwegian School in London er en engelsk "independent school" for barn og unge i alderen 3-16 år. Skolen har to hovedavdelinger: Barnehagen for barn i alderen 3-5 år og grunnskolen som omfatter 1.-10. årstrinn. Grunnskolen underviser etter norsk læreplan og er godkjent etter den norske privatskoleloven. Skolens rektor er Geir Johansen fra Oslo. Ettersom skolen er godkjent av både engelske og norske skolemyndigheter, må skolen også forholde seg til begge lands regelverk. Fra engelsk side er hele skolen underlagt tilsyn fra, som er den lokale bydelen, og (Office for Standards in Education). Norske myndigheter ved med grunnskoledelen. Skolen holder til i en stor viktoriansk villa fra 1870-tallet, i et rolig villaområde i Wimbledon, sørvest i London. Mange familier som har barn ved skolen, velger å bosette seg i nærområdet. For skoleåret 2009/2010 er det rundt 100 barn ved skolen, cirka 30 unger i barnehagen og 70 elever i grunnskolen. Det er totalt 28 ansatte, fordelt på snaut 20 årsverk. Skolen eies og drives av en engelsk stiftelse: The Norwegian School in London Ltd. Skolens øverste organ er styret, som har seks medlemmer. Fire styremedlemmer oppnevnes av den norske ambassadøren i London. To styremedlemmer velges av foreldre som har barn i skolen. Kelly Rowan. Kelly Rowan (født 26. oktober 1965 i Ottawa i Ontario) er en kanadisk fjernsyn- og filmskuespiller og jobbet tidligere som modell. Hun er best kjent for sin rolle som Kirsten Cohen i tenåringsdramaet "The O.C." Hun debuterte som skuespiller i filmene "Children of Divorce" og "The Truth About Alex" i 1980. Den 20. juni 2007 ble det annonsert at Rowan var forlovet med den kanadiske milliardæren David Thomson. De skal ha skilt lag kort tid før hun skulle føde deres datter, som kom til verden den 28. april 2008. I september 2009 gjorde Rowan og Thomson sin første offentlige opptreden på Toronto International Film Festival, der de var sammen for første gang siden deres påståtte splittelse tidlig i 2008. AES Andres gasskraftverk. AES Andres gasskraftverk er et gasskraftverk i Den dominikanske republikk. Det har en installert produksjonskapasitet på 319 MW. Brenselstypen er naturgass og LNG. Dette er landets største kraftverk. AES Los Mina gasskraftverk. AES Los Mina gasskraftverk er et gasskraftverk i Den dominikanske republikk. Det har en installert produksjonskapasitet på 236 MW. Brenselstypen er naturgass. Dette er landets nest største kraftverk. Michael Rapaport. Michael David Rapaport (født 20. mars 1970) er en amerikansk skuespiller og komiker. Han har opptrådt i mer enn førti filmer siden han begynte i bransjen tidlig på 1990-tallet. Han er mest kjent for sine roller i TV-serier som Boston Public, Prison Break og The War at Home. Rapaport har opptrådt i både dramatiske og komiske roller på film og fjernsyn. Hans filmroller inkluderer blant annet hovedroller sammen med Eddie Murphy i Metro, som marinbiolog i "Deep Blue Sea" og som en naiv collegestudent som lider av en enorm ensomhet som driver ham til å bli en rasistisk skinhead i filmen "Higher Learning". Rapaport har også hatt en rolle i det populære videospillet Grand Theft Auto III. Han har også hatt flere tilbakevendende gjesteroller i flere episoder av TV-serien Friends i 1999, der han spilte Gary som var politibetjent og kjæresten til Phoebe Buffay (Lisa Kudrow). Han spilte også i en av hovedpersonene i sesong 4 av Prison Break som Homeland Security-agenten Don Self. Rapaport har til sammen spilt i over 60 filmer og TV-serier blant annet i "Subway Stories: Tales from the Underground" (1997), My Name Is Earl (2007–2008) og "Assassination on a High School President" fra 2008. Fredrik Lindström. Fredrik Wilhelm Lindström, (født 24. juli 1989 i Bredbyn i Anundsjö) er en svensk skiskytter. Fredrik gikk på skiskytinggymnaset i Sollefteå, der han ble trent av Kari Korpela, men flyttet etter gymnaset til Östersund, der han fortsatt bor. Hans nåværende trener er Wolfgang Pichler. Den 12. desember 2008 debuterte han i verdenscupen i Hochfilzen, der han fikk 47. plass. Han var med på det svenske stafettlaget som vant verdenscupstafetten i Vancouver 15. mars 2009. Han deltar under skiskyting under Vinter-OL 2010 Gene Anthony Ray. Gene Anthony Ray (født 24. mai 1962 i Harlem i New York City, død 14. november 2003 på Manhattan i New York City) var en amerikansk skuespiller, danser og koreograf som var best kjent for sin rolle som den smarte danseren Leroy i filmen Fame fra 1980 i tillegg til TV-serien Fame som ble sendt fra 1982 til 1987. Ray også dukket opp i filmen "Out of Sync" fra 1995 som ble regissert av hans Fame-medstjerne Debbie Allen og Whoopi Goldberg-komedien Eddie fra 1996. I juni 2003 fikk Ray et hjerneslag og døde til slutt av komplikasjoner på grunn av dette slaget etter få måneder. Han var 41 år gammel og HIV-positiv på tidspunktet for sin død. Whip Hubley. Whip Hubley (født 28. august 1958 i New York City, USA) er en amerikansk skuespiller. Han debuterte som skuespiller i filmen "St. Elmos`s fire". Han er best kjent for sin rolle som Mischa i filmen "Russkies" fra 1987 og fra Hollywood-filmen Top Gun fra 1986. Han spilte senere rollen som Brian Hawkins i Showtime-miniserien More Tales of the City (1998) og dens oppfølging "Further Tales of the City" (2001). Disse miniseriene ble oppfølgerne til PBS-miniserien Tales of the City (1994). Hubley bor i Santa Monica, California sammen med sin hustru Dinah Minot som er advokatfullmektig og medprodusent i serien Saturday Night Live. De har tre barn sammen. Sigurd Brokke. Sigurd Brokke (født 1971) er en norsk munnharpespiller fra Hylestad i Valle kommune. Han har vunnet landskappleiken i klassen munnharpe i 2003 og 2004, og kom på andre plass i 2002, 2005 og 2007. I 2003 fikk han Aust-Agders kulturstipend. Han har i tillegg vunnet Valle kommunes utviklingsstipend flere ganger. Sammen med hardingfelespiller Daniel Sandén-Warg har han gitt ut albumene "Rammeslag" (2007) og "Rammeslag II" (2009) på Etnisk musikklubb. For begge vant de Folkelarmprisen i klassen solo. For "Rammeslag II" ble de dessuten nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen folkemusikk/gammaldans. Teodor Peterson. Teodor Peterson under Tour de Ski i Oberhof i 2010 Teodor Anders Peterson (født 1. mai 1988) er en svensk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i 2009. Peterson deltok i langrenn under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Hans fikk sin første pallplassering i verdenscupen 11. desember 2011 da han ble nummer to på sprint fristil i Davos, og han tok sin første verdenscupseierer 2. februar 2012 på sprint fristil i Moskva. Enrique Garcia kraftverk. Enrique Garcia kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i Ecuador. Det har en installert produksjonskapasitet på 204 MW, fordelt på 2 like store blokker. Anlegget ble påbegynt omkring 1990, og stod ferdig i 1997. Brenselkilden er naturgass og råolje. Cardon Genevapca kraftverk. Cardon Genevapca kraftverk er et kombinert oljekraftverk og gasskraftverk i Venezuela. Det har en installert produksjonskapasitet på 315 MW, fordelt på 3 like store blokker. Anlegget ble påbegynt omkring 1990, og stod ferdig i 1995. Brenselkilden er naturgass og råolje. Castillito gasskraftverk. Castillito gasskraftverk er et gasskraftverk i Venezuela. Det har en installert produksjonskapasitet på 85 MW, fordelt på 4 omtrent like store blokker. Anlegget ble påbegynt omkring 1995, og stod ferdig i 2006. Brenselkilden er naturgass. Oscar Machado kraftverk. Oscar Machado kraftverk er et varmekraftverk i Venezuela. Det har en installert produksjonskapasitet på 315 MW, fordelt på 5 like store blokker. Anlegget ble påbegynt omkring 1990, og stod ferdig i 1995. Brenselkilden er naturgass og råolje. Termobarrancas gasskraftverk. Termobarrancas gasskraftverk er et varmekraftverk i Venezuela. Det har en installert produksjonskapasitet på 342 MW, fordelt på 2 like store blokker. Anlegget ble påbegynt omkring 2000, og stod ferdig i 2007. Brenselkilden er naturgass. Machala gasskraftverk. Machala gasskraftverk er et varmekraftverk ikke langt fra Guayaqiul i Ecuador. Det har en installert produksjonskapasitet på 130 MW, fordelt på 2 like store blokker. Anlegget ble påbegynt omkring 1998, og stod ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass. Mollendo oljekraftverk. Mollendo oljekraftverk er et varmekraftverk i Ecuador. Det har en installert produksjonskapasitet på 106,5 MW, fordelt på blokker a 3 x 10,5 MW og 2 x 37,5 MW. Anlegget ble påbegynt omkring 1995, og stod ferdig i 1999. Brenselkilden er tungolje og dieselolje. Strahwalde. Strahwalde er en bydel i byen Herrnhut i Landkreis Görlitz i den sørøstlige delen av Fristaten Sachsen. Inntil 1. januar 2010 var Strahwalde også en selvstendig kommune. Strahwalde ligger i slettelandet ved Oberlausitzer Bergland i den sentrale delen av Landkreis Görlitz, ca 8 km sørøst for Löbau og 18 km nordvest for Zittau. Blant viktige stedsnavn er Friedensthal. Bundesstraße 178 og jernbanestrekningen Löbau–Zittau passerer gjennom bydelen. Historie. Kart over Strahwalde fra 1759 Kart over Strahwalde fra 1844 Stedet Strahwalde ble første gang nevnt i 1317 som "Strabenwal(d)t", som betyr «skogholt» eller «sted med vill, tykk skog». Stedet ble omtalt av markgreve Woldemar von Brandenburg som regjerte over åtte landsbyer i tillegg til byen Löbau. Andre navneformer opp gjennom tidene har vært "Strubinwalde" (1363), "Struwenwalde" (1375), "Strubenwalde" (1390), "Struenwald" (1399), "Strumwalde" (1419), "Strawenwalde" (1472), "Strabenwal(d)t" (1493), "Strawwalde" (1499), "Strauwallda" (1545), og "Strowalde" (1573). I 1657 ble området delt i øvre Strahwalde ("Ober Strahwalde", i 1875: "Oberstrahwalde") og nedre Strahwalde ("Nieder Strahwalde", i 1875: Niederstrahwalde). I 1777 ble stedet en egen forvaltningsenhet under navnet "Nieder- und Oberstrahwalde". I 1843 ble det underlagt Landgerichtsbezirk Löbau, deretter Gerichtsamt Herrnhut i 1856 og Amtshauptmannschaft Löbau i 1875. I 1950 ble Ober- og Niederstrahwalde gjenforent til kommunen Strahwalde i den tyske demokratiske republikk, og i 1952 ble den en del av Kreis Löbau. Etter Tysklands gjenforening fortsatte kommunen å eksistere innenfor Landkreis Löbau. I 1994 ble den en del av Landkreis Löbau-Zittau og i 2008 en del av Landkreis Görlitz. Kommunen fikk etterhvert økonomiske problemer, og den 1. januar 2009 hadde den en gjeld på 1 568 284 Euro. Dette tvang frem en kommunesammenslåing, og den 1. januar 2010 ble kommunen innlemmet i bykommunen Herrnhut. Kultur og severdigheter. Hvert år siden 1991 har det vært arrangert veteranbiltreff i Strahwalde. Blant severdighetene er slottet Niederstrahwalde. La Tablada kraftverk. La Tablada kraftverk er et varmekraftverk i Uruguay. Det har en installert produksjonskapasitet på 230 MW, fordelt på blokker a 2 x 115 MW. Anlegget ble påbegynt omkring 1990, og stod ferdig i 1992. Brenselkilden er naturgass og råolje. Folkerepublikken Kinas historie. Folkerepublikken Kina (Kina) ble oppretta 1. oktober 1949, da Kuomintang hadde blitt drevet ut av fastlands-Kina og Mao Zedong proklamerte Folkerepublikken Kina. Nasjonen er etterfølger til Republikken Kina, (1912–1949) og assosieres idag med Taiwan, som Kina mener er en kinesisk provins. Kina under Mao (1949-1976). kommunistpartiets eneveldige leder, Mao Zedong, styrte Kina fra 1949 til sin død i 1976. Under hans ledelse ble det satt i gang et program for å få til et klasseløst, kommunistisk samfunn etter den sovjetrussiske modellen. Samtidig ønsket han ikke å modernisere det på samme måte, heller bygge makt på bøndene fremfor på industriarbeiderne. Den offisielle ideologien ble maoismen, som er en variant av marxismen-leninismen som legger vekt på folkelig mobilisering, oppvurdering av jordbruket, anti-tradisjonalisme og fiendtlig innstilling til vestlig innflytelse. Mao og regimet hans satte i gang omfordeling av landbruksjorda, utryddelse av jordeierklassen og utdanningsreformer. I 1956 ble Hundre blomster-kampanjen iverksatt ("bai hua yundong"). Denne varte fra 1956 til 1957, og oppmuntret folk til å kritisere samfunnet. Denne kampanjen oppfordret folk til å kritisere samfunnet. Mao mente at kritikk var nødvendig for å fungere som 'Folkets demokratiske diktatur'. Snart begynte Mao å kritisere de som "ikke" sendte inn sunn kritikk. Mange mennesker hadde holdt seg i ro fordi de mente at Mao prøvde å lokke dem inn i en felle. Snart slapp folkemengden seg løs, og sendte inn brev i tusentall. Men snart fant Mao ut at denne åpne og sunne kritikken var «skadelig». Mao mente også at mange av disse brevene var absurde, og stanset i 1957 kampanjen på grunn av såkalt «skadelig» kritikk. I 1958 startet Mao Det store spranget fremover. Denne operasjonen gikk ut på å ta igjen USA og Sovjetunionen i prouksjonen av stål. For å realisere dette, bygde Mao smelteverk over hele Kina. I første omgang gikk dette fint, men planen slo feil. Det brøt ut hungersnød i Kina. Man regner med at ca. 20-30 millioner mennesker sultet ihjel. Uten Det store spranget fremover kunne skadene vært redusert til 5-10 millioner omkomne. Etter dette følte Mao at stillingen hans var truet. Det politiske båndet mellom Sovjet og Kina brøt sammen i 1960, fordi at Nikita Khrusjtsjov hadde endret politisk kurs. Fordi det trodde på industrialisering gjennom massemobilisering, lanserte partiet Det store spranget fremover ("dayuejin") mellom 1958 og 1960, et storstilt forsøk på å ta igjen USA og Sovjet i stålproduksjon ved å bygge et smelteverk i nesten hver eneste landsby, blant andre ting. Planen virket først positivt, men slo så fryktelig feil, og førte til verdens største hungerkatastrofe. Man tror at 20-30 millioner sultet i hjel, uten Det store spranget tror man at dødstallene kunne vært begrenset til 7-10 millioner. Etter Det store spranget følte Mao at stillingen hans i partiet var truet. Den politiske alliansen med Sovjet brøt også sammen i 1960 etter at den nye lederen der skiftet politisk kurs. I 1966 ble Kulturrevolusjonen ("wengde") satt i gang. Den innebar at kommunistens ungdomsbevegelse, millioner av rødgardister ("hong wei bing"), i realiteten fikk nesten ubegrensete fullmakter til å arrestere, forhøre og stratte personer som de oppfattet som klassefiender. Millioner av mennesker ble tvunget til straffearbeid i jordbruket. Universiteter og skoler ble stengt for at studentene og elevene skulle kunne benytte tiden til politiske massemøter og dugnadsarbeid. Landets førkommunistsiske kultur ble fjernet ved at de ødela tusenvis av kulturminnesmerker. På kort til ble sitatboken med politiske aforismer av formann Mao boka med det nest største opplaget i verden. På den tiden ble kulturrevolusjonen regnet som en nødvendig reaksjon mot illojalitet og byråkratisering av partiapparatet. Ofrene og kritikerne har ofte påpekt at kulturrevolusjonen kastet landet ut i flere år med lovløshet og vilkårlig vold. Kommunistene førte også en politikk for å få ned befolkningsveksten. USAs president, Richard Nixon, gjorde i 1972 et uventet skifte i utenrikspolitikken under sitt epokegjørende besøk til Kina, og begynte å normalisere forholdene til Folkerepublikken Kina. Dette besøket var også det første besøket en amerikansk president hadde lagt til Folkerepublikken Kina. USA og Folkerepublikken gjorde dette fordi de anså Sovjet som enn større trussel enn hverandre. Folkerepublikken ble godkjent av FN som Kinas lovlige regjering, inntil da hadde Republikken Kina på Taiwan hatt Kinas plass i FN og sikkerhetsrådet. Folkerepublikken Kina 1976-1989: Deng Xiaoping og økonomiske reformer. Mao Zedong døde 9. september 1976 i Beijing, etter lang tids sykdom. Hans siste hvilested ble lagt til Folkets Store Sal. Det ble holdt en minnestund på Den Himmelske Freds Plass, den 18. september. Mao etterlot seg intet testament og pekte aldri ut noen etterfølger. Makten gikk til Deng Xiaoping etter en kort periode hvor Maos enke og tidligere lederkrets kontrollerte partiet. Deng satte i gang reformer for å gradvis innføre markedsøkonomi og tone ned persondyrkningen som hadde preget kulturrevolusjonen. Deng og støttespillerne hans var riktignok nøye med å ikke svekke partiets makt, og å unngå at ulønnsom statsindustri ble lagt ned så fort at det kunne føre til massearbeidsledighet. Staten beholdt kontroll over pressen, partiet og politiet, men på grunn av landets størrelse hadde myndighetene begrenset kontroll over de lokale maktelitene. Folkerepublikken Kina har vært verdens største eksportør av industrivarer siden reformen i 1978. De har i stor grad fått tilgang til teknologi ved å samarbeide med vestlige selskaper. Levestandarden har også gått oppover, men ikke like fort som i Republikken Kina. Folkerepublikken Kina 1989-2002: Økonomisk vekst under den tredje generasjonen. Deng holdt seg unna offentligheten etter Tiananmen-massakeren, hvor en fredelig demonstrasjon for demokrati ble slått ned med militærmakt i 1989. Nå gikk makten til president Jiang Zemin og partiformann Zhu Rongji. Under Jiangs tiårige administrasjon kom omtrent 150 millioner bønder seg over fattigdomsgrensa, landet fikk en årlig GDP-vekst på 11,2% og de vestlige enklavene Hongkong (1997) og Macao (1999) ble gitt tilbake til Kina. I 2001 ble landet medlem i Verdens handelsorganisasjon. Folkerepublikken Kina etter 2002: I dag. Kina er fra 2001 medlem av Verdens handelsorganisasjon. I 2002 overtok Hu Jintao som president, og Wen Jiabao ble ny partiformann i 2003. En stor del av Folkerepublikkens befolkning har fått enda bedre levekår og større frihet etter 2002, men Kommunistpartiet holder på den politiske makten. Zevallos oljekraftverk. Zevallos oljekraftverk er et oljekraftverk i Ecuador. Det har en installert produksjonskapasitet på 178 MW, fordelt på blokker a 2 x 73 MW og 1 x 32 MW. Anlegget ble påbegynt omkring 1975, og stod ferdig i 1979. Brenselkilden er fyringsolje og dieselolje. Trinitaria oljekraftverk. Trinitaria oljekraftverk er et oljekraftverk i Ecuador. Det har en installert produksjonskapasitet på 133 MW, fordelt på en blokk. Anlegget ble påbegynt omkring 1990, og stod ferdig i 1997. Brenselkilden er fyringsolje. Daniel Sandén-Warg. Daniel Sandén-Warg. Landskappleiken 2011 i Seljord, Telemark. Daniel Sandén-Warg (født 1977) er en svensk hardingfelespiller fra Karlstad, bosatt i Rysstad i Setesdal. Han er medlem av folkemusikkgruppen Harv som han startet sammen med Magnus Stinnerbom og medlem av spelemannslaget Knut Heddis Minne. Han har samarbeidet med hardingfelespilleren Per Anders Buen Garnås og sammen ga de i 2008 ut albumet "Warg Buen" på. Sammen med munnharpespiller Sigurd Brokke har han gitt ut albumene "Rammeslag" (2007) og "Rammeslag II" (2009) på Etnisk musikklubb. For begge vant de Folkelarmprisen i klassen solo. For "Rammeslag II" ble de dessuten nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen folkemusikk/gammaldans. Sandén-Warg har dessuten spilt i backingbandet til Odd Nordstoga og deltatt på plateutgivelser med Gåte og Hanne Hukkelberg. Jose Batlle y Ordonez oljekraftverk. Jose Batlle y Ordonez oljekraftverk er et oljekraftverk i Uruguay. Det har en installert produksjonskapasitet på 313 MW, fordelt på 5 blokker. Anlegget ble påbegynt omkring 1955, og stod ferdig i 1975. Brenselkilden er fyringsolje. Jernbane i Østerrike. ÖBB's logo på stasjonen i Wels Österreichische Bundesbahnen er det statlige jernbaneselskapet i Østerrike. Selskapet forkortes i dagligtale ÖBB, som også tilsvarer selskapets logo. Fra 1. januar 2005 ble ÖBBs forretningsområder oppdelt i delselskaper under det felles holdingselskapet "ÖBB-Holding AG", som den Østerrike stat er eneaksjonær i. ÖBB frakter passasjerer og gods på alle hovedlinjer i Østerrike. Selskapet drifter også den eneste toglinjen i Liechtenstein. I tillegg har ÖBB også regionale busslinjer. __TOC__ Historie. ÖBBs nyeste generasjon av lokomotiv ("Taurus") - her med EC 162 i Innsbruck Umiddelbart etter opprettelsen av den tysk-østerrikske republikk den 12. november 1918 ble det gamle jernbaneselskapet i Østerrike-Ungarn "kaiserlich-königlichen österreichische Statsbahnen" (kkStB) omdøpt til "Deutsch-Österreichische Staatsbahnen" (DÖStB). Etter Saint-Germain-traktaten ble navnet den 21. oktober 1919 endret til "Österreichische Staatseisenbahnen" (ÖStB). I 1921 ble navnet på nytt forandret til det nåværende "Österreichische Bundesbahnen". Navnet ble forkortet BBÖ, da den mest naturlige forkortelsen ÖBB ble brukt av det private sveitsiske jernbaneselskapet Oensingen-Balsthal-Bahn. På grunn av Østerrikes nye situasjon på det politiske karet i Europa var det vanskelig å få tilstrekkelige kullforskyninger, som Østerrike tidligere hentede innen for rikets grenser i det nåværende Tsjekkia, til drift av damplokomotivene. Derfor begynte ÖBB allerede fra tidlig på 1920-tallet en omstilling til elektrisk drift på flere strekninger. Ved Østerrikes «anschluss» til Nazi-Tyskland i 1938 gikk BBÖ inn i "Deutsche Reichsbahn". Under 2. verdenskrig ble 41 % av det østerrikske jernbanenettet ødelagt, og fra 1945 foresto det en svære reparasjoner av de østerrikske jernbaner. I 1947 fikk selskapet sin nåværende forkortelse ÖBB, og i forbindelse med gjenoppbygningen av nettet ble omstillingen til elektrisk drift intensivert. I 1969 ble ÖBB omdannet fra en ministeriell forvaltningsenhet til en statsvirksomhet med full støtte fra den østerrikske stat. Med henblikk på forberedelse av Østerrikes medlemskap i EU ble ÖBB omdannet til et statlig aksjeselskap med staten som eneeier i 1994. I 2004 fikk ÖBB en konsernstruktur, der selskapets forskjellige forretningsområder ble utskilt i egne selskaper under et felles holdingselskap. Staten er fortsatt selskapets eneeier. Selskapet ÖBB. De klassiske lokomotivmodellene "1044" fra ÖBB, her i Saalfelden Den 1. januar 2005 trådte ÖBBs nye struktur i kraft. De enkelte forretningsområder ble utskilt i egne selskaper med det formål å skille infrastruktur og banedrift. På denne måten ble ÖBB er rustet til å møte det liberaliserte transportmarkedet i Europa. ÖBB's målsetning med den nye strukturen er å skape et grunnlag for økte investeringer i materiell og teknologi gjennom en mer effektiv drift, og dermed på lang sikt posisjonere seg som en av Europas beste jernbaner. ÖBB ledes for tiden av administrerende direktør Martin Huber. Styreformann er Horst Pöchhacker. Trafikk. Det er venstrekjøring på Semmeringbanen ÖBB har både høyre- og venstrekjøring. Det skyldes at man opprinnelig hadde venstrekjøring, men i tiden med "Deutsche Reichsbahn" ble det påbegynt en omstilling til høyrekjøring som i de andre delene av Tyskland. Omstillingen gikk imidlertid langsomt, og det er i dag venstrekjøring på visse strekninger, f.eks. på Semmeringbanen og nordbanen. Alle dobbeltsporede strekninger i Østerrike er i dag teknisk og signalmessig utstyrt til både høyre- og venstrekjøring. Persontrafikk. ÖBB's persontogstrafikk er delt mellom fjern- og regionaltrafikken. På fjerntrafikken kjører ÖBB på hovedlinjene fra Wien og til alle forbundsstatenes hovedsteder, i tillegg kjører også ÖBB toglinjen gjennom Brenner til Italia. Dessuten kjører ÖBB også en lang rekke internasjonale linjer fra Wien til Hamburg, Berlin, München, Zürich/Basel, Budapest, Bratislava, Praha og Ljubljana/Zagreb. Videre kjører ÖBB to linjer som har start og endestasjon utenfor Østerrikes grenser: München – Verona og Praha – Ljubljana (via Linz). På fjerntrafikken blir ÖBB-togene også trukket av tyske og ungarske lokomotiver, på samme måte som ÖBB-lokomotiver kjører over grensene til Tyskland og Ungarn. ÖBB er eneaktør på Liechtensteins samlede 9,5 km. jernbanenett. Det er fra 1. september 2007 innført røykeforud i alle ÖBBs tog. Godstrafikk. ÖBB's godstrafikk består både av stykkgods, som hentes direkte hos kunden på lastebiler, samt alle former for gods som kan transporteres på jernbanen. Det transporteres daglig omkring 183 000 tonn gods på de østerrikske jernbaner. Godsbaneselskapet tilbyr også en logistisk totalløsning for kundene. Busstrafikk. Busstrafikken har over 900 linjer på regionaltrafikken og dekker hele Østerrike. ÖBB sitter på 70 % av det regionale bussmarkedet i Østerrike og har en andel på ca. 50 % av den samlede rutebiltrafikken. Skipsfart. Fram til 2006 hadde ÖBB ansvar for seilasen på Bodensee og Wolfgangsee. Dette er nå overlatt til lokale driftsselskaper. ÖBB driver dermed ikke lengre med skipsfart. Fakta. Nedenfor oppgis en rekke nøkkeltall for ÖBB-konsernet. Alle tall er for 2006. ÖBB betjener også den smalsporede Mariazellerbahn - her med to generasjoner av lokomotiv ÖBB Eurocity på Budapests østbanestasjon Necochea kraftverk. Necochea kraftverk er et varmekraftverk ved Mar del Plata i Argentina. Det har en installert produksjonskapasitet på 135 MW, fordelt på blokker a 2 x 31 MW og 1 x 73 MW. Anlegget ble påbegynt omkring 1960, og stod ferdig i 1971. Brenselkilden er fyringsolje og naturgass. Carlos Cespedes oljekraftverk. Carlos Cespedes oljekraftverk er et oljekraftverk på Cuba. Det har en installert produksjonskapasitet på 498 MW, fordelt på blokker a 2 x 30 MW, 2 x 50 MW og 2 x 169 MW. Anlegget ble påbegynt omkring 1955, og stod ferdig i 1975. Brenselkilden er fyringsolje. Planta Centro kraftverk. Planta Centro kraftverk er et varmekraftverk i Venezuela. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 000 MW, fordelt på 5 like store blokker a 400 MW. Anlegget ble påbegynt omkring 1979, og stod ferdig i 1985. Brenselkilden er fyringsolje og naturgass. Dette er det største varmekraftverket i Sør-Amerika målt etter installert effekt. Olav Luksengård Mjelva. Olav Luksengård Mjelva (født 23. september 1983) er en norsk folkemusiker (fele og hardingfele) fra Røros. Han er medlem av flere ulike folkemusikkgrupper som Sver og Fiddlers Bloc. Sammen med John Ole Morken fikk han i 2006 bergstadstipendet fra Røros kommune. I mars 2009 ga han ut sitt første album som soloartist, "Hallingdal", på Etnisk musikklubb. For albumet ble han tildelt Spellemannprisen 2009 i klassen folkemusikk/gammaldans. Året etter mottok han igjen Spellemannprisen i samme klasse; denne gangen som medlem av Unni Boksasp Ensemble. På kappleik er Mjelva kvalifisert for klasse A på både fele og hardingfele. Han vant landskappleiken i hardingfele klasse A i 2008. Ricardo Zuloaga kraftverk. Ricardo Zuloaga kraftverk, også kjent under navnet "Tacoa", er et varmekraftverk iVenezuela. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 624 MW, fordelt på blokker a 2 x 40 MW, 2 x 60 MW, 2 x 72 MW og 3 x 460 MW. Anlegget ble påbegynt omkring 1956, og stod ferdig i 1981. Brenselkilden er fyringsolje og naturgass. Anlegget tilhørte i sin tid det amerikanske selskapet AES, men ble re-nasjonalisert under Hugo Chavez. Kraftverket er det nest største termiske varmekraftverk i Sør-Amerika. Termocartagena kraftverk. Termocartagena kraftverk er et varmekraftverk ved byen Cartagena i Colombia. Det har en installert produksjonskapasitet på 203 MW, fordelt på blokker a 2 x 66 MW, 1 x 71 MW. Anlegget ble påbegynt omkring 1973, og stod ferdig i 1980. Brenselkilden er fyringsolje og naturgass. Ubungo kraftverk. Ubungo kraftverk er et varmekraftverk i Tanzania. Det har en installert produksjonskapasitet på 112 MW, fordelt på en rekke små blokker. Anlegget ble påbegynt omkring 1990, og stod ferdig i 1995. Brenselkilden er fyringsolje og naturgass. Anlegget er del av et kompleks som bringer naturgass i rørledning fra øya Songa Songa til storbyen Dar es-Salaam. Port-Est kraftverk. Port-Est kraftverk er et varmekraftverk i La Baie i Reunion. Det har en installert produksjonskapasitet på 222 MW, fordelt på to blokker. Anlegget ble påbegynt omkring 2000, og stod ferdig i 2010. Brenselkilden er dieselolje. Byneset Leinstrand Skolekorps. Byneset Leintrand Skolekorps er korpset som tilhører på Byneset samt Leinstrand. Korpset er slått sammen av de tre tidligere korpsene Rye Skolekorps, Spongdal Skoles Musikkorps og Nypvang Skoles Musikkorps. Korpsene har vært sammen slik, siden 2006. Trøndersk Mesterskap. Byneset Leinstrand Skolekorps har deltatt på trøndersk mesterskap som et korps siden 2007. I 2007 vant korpset 2. divisjon med 94 poeng av totalt 100 mulige. Dette er vel prestert. Året etter vant korpset 2. divisjon med 90 poeng. Dette året fikk også slagverkgruppa i korpset «Beste instrumentgruppe»-prisen. 2009 var et av de bedre årene. Korpset stilte i 1. divisjon og endte opp med en 2. plass. De fikk 91 poeng av totalt 100 mulige. De ble slått av Byåsen Skolemusikkorps. I 2010 stilte korpset i 1. divisjon men med litt dårligere prestasjoner. Korpset endte opp på en 4. plass med 89 poeng. Hirgigo kraftverk. Hrigigo kraftverk er et varmekraftverk i Massawa i Eritrea. Det har en installert produksjonskapasitet på 90 MW, fordelt på 4 like store blokker. Anlegget sto ferdig i 1998. Brenselkilden er tungolje. Anlegget er det største i landet og forsyner 70% av Eritreas kraftbehov. Brikama kraftverk. Brikama kraftverk er et varmekraftverk i Gambia. Det har en installert produksjonskapasitet på 25 MW, fordelt på fire like store blokker. Anlegget stod ferdig i 2006. Brenselkilden er tungolje. Rune Hagerup. Rune Hagerup (født 12. juni 1979) er en norsk filmskaper, programleder og skuespiller. Hagerups karriere startet i NRK, hvor han på begynnelsen av 2000-tallet jobbet som programleder, skuespiller, og tekstforfatter i «U», som også hadde folk som Håvard Lilleheie, skuespiller Silje Salomonsen og artist Aggie Frost på lønningslisten. Mest bemerket gjorde nok Hagerup seg som skuespiller i «U»s egen kortfilmserie, der temaet dametrøbbel og trang til hyppig onani var gjennomgående i filmene hans. På norsk TV rundt årtusenskiftet var dette kontroversielt og nyskapende. Regissør og forfatter for filmene med Hagerup i hovedrollen, var Arild Fröhlich (beste regissør, Amanda 2009 for «Fatso»). Rune Hagerup og regissør Geir Henning Hopland ble i 2000 belønnet med Gullruten-statuett for beste reportasje (U- Om onani). Etter suksessen forlot Hagerup statskanalen til fordel for filmstudier ved London Institute. Tidlige arbeider inkluderer blant annet musikkvideoer og arbeid med dokumentarfilm for artist Thomas Dybdahl. Jabana kraftverk. Jabana kraftverk er et varmekraftverk i Kigali i Rwanda. Det har en installert produksjonskapasitet på 8 MW, fordelt på seks blokker. Anlegget stod ferdig i 2005. Brenselkilden er dieselolje. Anlegget ble utbygd med noe støtte fra Nederland. Det er planlagt en utvidelse med 20 MW. Kipevu II kraftverk. Kipevu II kraftverk er et varmekraftverk i Kenya. Det har en installert produksjonskapasitet på 75 MW, fordelt på sju blokker. Anlegget stod ferdig i 2002. Brenselkilden er tungolje. Limbe kraftverk. Limbe kraftverk er et varmekraftverk i byen Port Limboh i Kamerun, ved Sonara-rafinneriet. Det har en installert produksjonskapasitet på 85 MW, fordelt på 5 blokker. Anlegget stod ferdig i 2004. Brenselkilden er tungolje. Mpila kraftverk. Mpila kraftverk er et varmekraftverk i det nordlige Brazzaville i Republikken Kongo. Det har en installert produksjonskapasitet på 26 MW, fordelt på 8 blokker. Anlegget stod ferdig i 2007. Brenselkilden er dieselolje og fyringsolje. Byggingen fikk delfinansiering fra Belgia. Palouge kraftverk. Palouge kraftverk er et varmekraftverk i Sudan. Det har en installert produksjonskapasitet på 40 MW, fordelt på 1 blokk. Anlegget stod ferdig i 2004. Brenselkilden er råolje. Anlegget ligger i Melut-oljefeltet 680 km sør for Kartoum. Port Sudan kraftverk. Port Sudan kraftverk er et varmekraftverk ved havnebyen Port Sudan i Sudan. Det har en installert produksjonskapasitet på 25 MW, fordelt på 6 blokker. Anlegget stod ferdig i 1997 etter tretten års bygging. Brenselkilden er tungolje. Under Cover. "Under Cover" er et coveralbum fra Ozzy Osbourne. Ospebladbille. Ospebladbille ("Chrysomela tremulae") er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever på osp. Utseende. Ospebladbille er mellom 6-9 mm lang. Den har et svart eller mørkt grønt hode og halsskjold (pronotum). Halskjoldet er litt smalere i bakkanten enn de klart røde dekkvingene. Dekkvingene har en uregelmessig punktur, ikke ordnet i langsgående rekker. Scutellumet er lite og svart på farge. Kroppen er jevnt oval som bladbillene ofte er. Beina er mørke. Den er svært lik stor ospebladbille, som er litt større. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten, osp, selje og vier. Ospebladbille tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Grønn orebladbille. Grønn orebladbille ("Plagiosterna aenea") er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever på forskjellige løvtrær, vanligst på gråor. Grønn orebladbille er mellom 6,5-8,5 mm lang. Den har en mørkt metallisk glans i grønn eller noen ganger mer blå, både på hodet og halsskjoldet (pronotum) og dekkvingene. Kroppen er litt oval som bladbillene ofte er. Beina er mørke. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. Grønn orebladbille tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Jernbane i Vatikanstaten. Åpningen i muren som omgir Vatikanstaten har skyvedører som kan åpnes for jernbanetrafikk. "Railway Magazine" (1934) Jernbane i Vatikanstaten er to 300 meter lange jernbanespor innenfor statens grenser. Dette er den korteste, nasjonale jernbanestrekning i verden. Vatikanstatens tilgang til øvrige italienske baner ble garantert av Lateranavtalen som ble undertegnet i 1929. Stasjonen og sporene ble bygd mens Pius XI var pave (1922-1939). Det meste av trafikken gjelder inngående gods, men fra tid til annen er banen også brukt til passasjertransport, oftest av symbolske eller seremonielle årsaker. Historie. Pave Gregor XVI forhindret at det ble bygd jernbane i Vatikanstaten. Han er blitt tillagt utsagnet "«chemin de fer, chemin d'enfer»" («jernveien, veien til helvete»). Hans etterfølger, Pius IX, startet byggingen av en jernbanelinje fra Bologna til Ancona, men området ble erobret av styrkene som kjempet for et forent Italia Risorgimento i 1861, før den var ferdigstilt. Togforbindelsen var en forutsetning for massepilegrimsreisene på 1800-tallet, som startet med reiser til Lourdes omkring 1858, og som ble en faktor som svekket motstanden mot den nye teknologien i pavens hoff (den romerske kurie). Byggingen av en stasjon i Vatikanstaten og jernbaneforbindelsen til jernbanenettet i Italia ble, som nevnt, garantert gjennom Lateranavtalen som ble undertegnet 11. februar 1929. Direktoratet for nye jernbaneanlegg i departementet for offentlige arbeider i kongedømmet Italia implementerte sitt løfte med anleggsarbeid som startet 3. april 1929. Byggingen av viadukten frem til Vatikanstaten ble bekostet av den italienske regjeringen og også Vatikanstaten stasjon ble finansiert med 750 millioner italienske lire som en kompensasjon som var en del av de finansielle vedleggene til Lateranavtalen. De samlede kostnadene er anslått til 24 millioner italienske lire. Det første lokomotivet kjørte inn på Vatikanstaten stasjon i mars 1932. En jernbaneoverenskomst mellom Vatikanstaten og Italia ble ratifisert 12. september 1934 og i oktober samme år ble det ferdigstilte anlegget formelt overlevert fra departementet for offentlige arbeider til henholdsvis Vatikanstaten og selskapet Ferrovie dello Stato. "Legge sulle fonti del diritto" (June 7, 1929) made Italian railway legislation binding on Vatican-controlled railways. Sent i mars 1944, da den allierte bombingen av Roma under andre verdenskrig var på sitt mest intense, oppdaget Vatikanet at tyske tog med våpenlast stoppet på linjen ved Vatikanstaten stasjon. Vatikanstatsbanen tar av fra linjen mellom Roma og Viterbo ved Roma – San Pietrostasjon og krysser Gelsominodalen med en 143,12 meter lang viadukt med åtte 15,3 meter lange buespenn. Spennene er dekorert med våpenskjoldene til Fasces og Savoy). Trasé. Linjen forlater Roma San Pietro og krysser Piazzale Gregorio VII, Via di Porta Cavalleggeri og Via Aurelia over en viadukt. Før jerbanelinjen går gjennom muren rundt Vatikanstaten og inn til sekkestasjonen, går den under en bue som er dekorert med våpenskjoldet til pave Pius XI og som har to skyvedører i jern med en vekt på 35,5 tonn. Vatikanstaten stasjon (som nå er delt i en godsavdeling og et numismatisk og filatilistisk museum), ble anlagt ca. 20 meter fra inngangsportalen. Stasjonen åpnet i 1933 og arkitekt var Giuseppe Momo Stasjonsbygningen er utført i hvit, italiensk marmor og er beskrevet av Henry Vollam Morton som en bygning som "likner en avdeling av Barclays Bank i London." Trafikk. Tog på vei inn til Vatikanstaten stasjon Vatikanstaten stasjon er hovedsakelig brukt til import av varer (før bilen ble vanlig) til Vatikanet og fra tid til annen for passasjertog. Pius XI planla et eget pavetog, men dette ble aldri bygd og Vatikanet har aldri hatt noen jernbanearbeidere eller registrert noe rullende materiell. Det offisielle toget til pave Pius IX er utstilt i Palazzo Braschi i Roma. 4. oktober 1962 ble pave Johannes XXIII den første paven som brukte jernbanen i Vatikanstaten under sin pilegrimsreise til Loreto og Assisi en uke før det andre vatikankonsil. Han benyttet det italienske presidenttoget og reisen ble kringkastet av Eurovisjonen. Ettersom Pius IX hadde vært den siste paven som hadde besøkt Loreto og den siste paven som hadde reist med tog, ble reisen sett på som et symbolsk brudd med fortidens byrder. Johannes XXIII sørget også for at levningene av pave Pius X ble transportert til Venezia med jernbane. Pave Johannes Paul II benyttet jernbanen et fåtall ganger i symbolsk sammenheng. Første gang var 8. nobember 1979, men han tok ikke tog ut av Roma før 24. januar 2002. Referanser. Vatikanstaten Tom Glenn Lilledal. Tom Glenn Lilledal (født 25. november 1946 i Dallas, død 14. januar 2007 i San Diego) var en norsk-amerikansk forretningsmann og fotballtrener. Han trente Bærum Sportsklubb i 1977 til opprykk i tredje divisjon. Året etter trente han Hamarkameratene. I 1980 trente han svenske GAIS. Heggebladbille. Heggebladbille ("Gonioctena pallida") er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever helst på hegg, eller andre løvtrær, som selje. Heggebladbille er mellom 4-5,5 mm lang. Den har et lyst brun orange hode, halsskjold (pronotum) og antenner. Halskjoldet er glatt og blankt, men har grov punktur i bakkanten. Antennene er trådformet, med ganske korte ledd, de er lysere nær hodet og noe mørkere mot spissen. Dekkvingene er gulbrun på farge med et noe mørkere brunt mønster. Dekkvingene har noen langsgående punktrader. Kroppen er litt langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Beina er lyse, slik som kroppen. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. Heggebladbille tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Christina Næss. Christina Næss er en tidligere færøysk svømmer. Hun tok Færøyenes hittil eneste gullmedalje i de paralympiske leker, i 1988 i Seoul. I 1988 deltok hun for første og eneste gang i de paralympiske leker, og vant foruten gullet på 100 m rygg (kategori C3) også sølv på 400 m fristil (kategori C3–4). Med gullet satte Næss verdensrekord med tiden 2:21.68. Zhang Juzheng. Zhang Juzheng (født 24. mai 1525 i Jiangling i Hubei i Kina, død 9. juli 1582 i Beijing) var en kinesisk embedsmann og politiker under Mingdynastiet som tjenestegjorde under Longqing- og Wanli-keiserne. Zhang Zhangs økonomiske politikk og utenrikspolitikk anses å ha ført Mingdynastiet til dets høydepunkt. Zhang sentraliserte statsforvaltningen, begrenset forskjellige særrettigheter og gjeninnlemmet skattefri mark. Zhang spilte også en viktig rolle som mentor og regent under Wanli-keiserens tidlige regjeringsår. Etter Zhangs død i 1582 fravek imidlertid keiseren fra mange av hans reformer, noe som anses som en grunn for dynastiets forfall. Black Rain (album). "Black Rain" er et heavy metal-musikkalbum og det niende studioalbumet til Ozzy Osbourne. Albumet ble utgitt 22. mai 2007 på Epic Records, og var det siste med Zakk Wylde som gitarist. Pilebladbille. Pilebladbille ("Phratora vitellinae") er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Pilebladbille er mellom 4-5 mm lang. Den har en metallisk glans i mørkt brun-svart, messingfarget, over hele kroppen, sjeldnere med blålig eller grønnlig glans. Halsskjoldet (pronotum) er glatt og blankt og har spredt punktur. Antennene er trådformet. Dekkvingene har noen langsgående punktrader. Kroppen er litt langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Beina er mørke, slik som kroppen. Den er svært lik seljebladbille, ("Phratora vulgatissima"), forskjellen ligger i noen små detaljer. Pilebladbille har jevn behåring på alle antennens ledd, samt at bakkanten på halsskjoldet mangler en fin avsatt kant. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten, vanligvis løvtrær i slektene "Salix" og "Populus" (selje, osp, pil med flere). Pilebladbille tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Yuan Mei. Yuan Mei (kinesisk: 袁枚, stilnavn: "Zicai" (子才), født 1716 i Qiantang (錢塘, i dagens Hangzhou) i Zhejiangprovinsen, død 1797) var en kinesisk forfatter og lærd under Qingdynastiet. Han gjorde en rask akademisk karriere og virket ved Hanlinakademiet, men trakk seg etter eget valg tilbake til sin hjemby i 1748 for å vie seg til litterære interesser. Etter sin eiendom kom han også til å bli kalt herr Suiyuan (隨園先生). Yuan Mei hylles for sin poesi og sin litteraturteoretiske tenkning som manifesterer seg i verket "Suiyuan shihua" (隨園詩話), men mest lest er antagelig hans kokebok "Suiyuan shidan" (随园食单) og hans samling spøkelseshistorier, "Zi bu yu" (子不语). Seljebladbille. Seljebladbille ("Phratora vulgatissima") er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Seljebladbille er mellom 4-5 mm lang. Den har en metallisk glans i mørkt blått eller blålig-grønnlig, over hele kroppen. Halsskjoldet (pronotum) er glatt og blankt og har spredt punktur. Antennene er trådformet. Dekkvingene har noen langsgående punktrader. Kroppen er litt langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Beina er mørke, slik som kroppen. Den er svært lik pilebladbille, ("Phratora vitellinae"), forskjellen ligger i noen små detaljer. Seljebladbille mangler jevn behåring på alle antennens ledd, det fjerde til sjette leddet har noen lengre hår på framsiden. Bakkanten på halsskjoldet har en fin avsatt kant. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten, vanligvis løvtrær i slektene "Salix". Seljebladbille tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Jernbane på Madagaskar. right right Jernbanen på Madagaskar er fordelt på flere forskjellige baner. Konsesjonene for jernbanedrift er delt mellom to selskaper. De tre nordlige linjene med utgangspunkt i Madagaskars største havneby og endestasjon i hovedstaden Antananarivo blir drevet av "Madarail", mens den sørlige linjen ("Réseau Suède") blir drevet av selskapet "Fianarantsoa Cote Est (FCE)". De fire linjene har en samlet lengde på 670 km (status pr 2008). Madagaskar bruker en sporvidde på 1 000 mm. Historie. Allerede før 1900 ble det bygd en 350 kilometer lang bane mellom innlandshavnebyen Maevatanana ved den seilbare Ikopaelven som forbinder byen med Mahajanga og hovedstaden Antananarivo. Man innså snart at hovedhavnen i Tamatave måtte ha en forbindelse til hovedstaden. I 1896 startet arbeidene med en jernbanetrasé fra Pangalanakanalen til Ampasimanolotra (tidligere navn: Brickaville). Fra 1901 ble utbyggingen videre fra Brickaville påbegynt. Byggingsmaterialer og jernbanemateriell som skinner ble fraktet til Tamatave med større lasteskip og skipet videre derfra med mindre lasteprammer. right Innvielsen av banen mellom Brickaville og Antananarivo ble feiret 1. oktober 1909. Deretter startet anleggsarbeidene på linjen mellom Brickaville til Tamatave. Denne går nesten utelukkende i nordøstlig retning langs kysten. Total lengde på banestrekningen var 369 kilometer. I årene fra 1914 til 1923 ble sidebanen fra Moramanga til Alaotrasee med en lengde på 168 kilometer bygd. Denne banen var i første rekke laget for å dekke behovet for transport av sukkerrør. I 1924 fulgte en forlengelse av banen fra Antananarivo til Antisirabe, 158 kilometer, og fra 1926 til 1936 ble banenettet utvidet med ytterligere 163 km på strekningen mellom Manakara og Fianarantsoa. I tillegg er det bygd en del sidebaner; den lengste på 19 kilometer betjener Chromaabau i Morarano. Den planlagte forbindelsen mellom Antsirabe og Fianarantsoa og en mulig forlengelse sørover til Tulear og Fort-Daupin blir ikke realisert slik at det forblir to uavhengige jernbanesystemer på øya. Dagens status. Fra Madagaskar ble uavhengig og frem til 2003 ble driften av det statlige jernbaneselskapet fullstendig forsømt. Av de, til sist, syv gjenværende lokomotivene, var bare ett i kjørbar stand og lønnsutbetalingene til de ansatte lå syv måneder på etterskudd. I denne situasjonen ble selskapet delt i to og privatisert. Den vesentlig større, nordlige delen gikk til selskapet Madarail. Konsesjonsperioden ble fastsatt til 25 år og omfattet en kreditt på US$6 millioner til anskaffelse av fem fabrikknye lokomotiver. Finansieringen fordeler seg med en halvdel i Verdensbanken og den europeiske investeringsbanken. Utover disse nyanskaffelsene støtter Verdensbanken Madarail med totalt US$50 millioner. Disse midlene brukes dels til fornyelse av linjene og til forsterkning av syv broer. I tillegg er det planlagt renovering av jernbanestasjonen i Andasibe. Frem til januar 2008 var den sydlige banen gjennom ffem år den eneste som var innrettet på persontrafikk. For jernbaneentusiaster er anlegget spesielt interessant med passering av 67 broer og 48 tunneler på 163 km. Linjen krysser dessuten rullebanen på flyplassen i Manakara i plan. Riktignok finnes en liknende løsning i Pakistan, men på den jernbanen drives ikke regulær rutetrafikk. På en delstrekning i nord som drives av Madarail er det nå også persontrafikk. Den 250 km lange strekningen mellom havnebyen Toamasina og stasjonen på sidebanen til Moramanga har tre ukentlige forbindelse i begge retninger. Underveis betjenes 17 stasjoner og ni holdeplasser i 12 forskjellige kommuner. Reisetiden er mellom 13 og 18 timer og tilbudet har 5 600 passasjerer pr. måned. Sporvei. Fra desember 2008 er en 5 kilometer lang sportvei satt i drift. Materiellet er stilt til disposisjon av det sveitsiske selskapet Fochbahn. Seks BDe-4/4-motorvogner og noen styrevogner blir tilpasset formålet ved å bygge dem om og installere dieselmotorer. Linjen betjener aksen Alarobia-Soarano stasjon-Tanjombato-Ambatofotsy, dvs. i nord-/sørretning tvers gjennom bysentrum. Sporveien bruker skinnegangen som tidligere er benyttet til godstog, og traséen er delvis sammenfallende. Referanser. Madagaskar Jernbane i Jordan. Jernbanen i Jordan består av 507 km med smalsporet (1050 mm) bane. Den eldste delen var en del av Hejaz-banen som gikk fra Damaskus i Syria til Medina i Saudi-Arabia. Denne linjen ble bygd mellom 1900 og 1908 og var en del av det ottomanske jernbanenettet. I dag er linjen fra den syriske grensen til Jordans hovedstad Amman i drift, og har ukentlige avganger med passasjertog. Det statlige selskapet Hejaz Jordan Railway står for driften. I sør er Aqaba-banen fra fosfatgruvene nær Ma'an til havnebyen Aqaba ved Rødehavet i drift. Denne banen frakter utelukkende gods. En ny elektrifisert normalsporet passasjerlinje er planlagt mellom Amman og Zarqa. Historie. Jordans første jernbanelinje var Hejaz-banen som gikk fra Damaskus til Medina. Amman ble tilknyttet i 1903, og hele linjen ble åpnet i 1908. Etter det arabiske opprøret som startet i 1916, ble den jordanske delen av Hejaz-banen i 1917 underlagt det britiske kolonistyret i Palestina (fra 1920 Palestinamandatet). I 1948 ble banen overtatt av Jordan i regi av den arabiske liga. I 1950 ble driften formelt underlagt sivil jordansk kontroll. I 1952 ble Hejaz Jordan Railway grunnlagt, og har siden stått for driften. Aqaba-banen. I 1975 åpnet en ny jernbanelinje mellom fosfatgruvene i Batn EL-Ghoul og havnebyen Aqaba. Det statlige selskapet Aqaba Railway Corporation har stått for driften av linjen. I 2009 ble det fraktet 2 077 578 tonn fosfat til Aqaba. Det norske korstog. Det norske korstog var et korstog som varte fra 1107 til 1110, i kjølvannet av det Første korstog, ledet av den norske kong Sigurd I Jorsalfare. Sigurd var den første europeiske kongen som dro på korstog til Det Hellige Land. Ikke et eneste slag ble tapt på korstoget. Det norske korstog minnet mye om tidligere vikingtokt, men målet, sett med kristne øyne, var langt edlere denne gang. Fra Norge til England (1107-1108). Sigurd og mennene hans seilte fra Norge høsten 1107 med seksti skip og en anslått hær som talte 5 000 mann. Samme høst nådde de England hvor Henrik I var konge. Korsfarerne overvintret i England, og våren 1108 satte de igjen seil sørvest-over. Iberia (1108-1109). Etter flere måneder anløp de byen Santiago de Compostela "(Jakobsland)" i Galicia "(Galizuland)" hvor en lokal herre lot dem bli over vinteren. Da vinteren kom, ble det matmangel, som medførte at herren nektet å selge mat og andre varer til nordmennene. Da samlet Sigurd mennene sine, angrep herrens slott og plyndret det de kunne. På reisen støtte nordmennene på en stor piratflåte bestående av galeier som lette etter fredelige handelsskip å overfalle. Sigurd satte kurs rett for piratflåten og stormet skipene deres. Etter kort tid hadde alle piratene enten blitt drept eller flyktet, og Sigurd tok åtte skip fra dem. Etter sammenstøtet med piratflåten, anløp nordmennene et slott i muslimske Al-Andalus kalt Sintra (Sintre – dagens Sintra, Portugal). De hærtok slottet, og drepte alle som ikke lot seg døpe. Ferden videre gikk til Lisboa, en "halvt kristen og en halvt hedensk" by, som lå på grensen mellom det kristne og det muslimske Spania. Her vant nordmennene sin tredje seier, og ranet med seg store skatter. Det fjerde slaget stod i byen "Alkasse" (antakelig en referanse til Al Qasr). Her drepte nordmennene så mange at det ble sagt at byen stod tom. Også her erobret de store skatter. På Balearene (1109). Etter å ha seiret mot nok en piratflåte mens de seilet gjennom Gibraltarstredet "(Norfasund)", seilte nordmennene videre langs sarasenernes land "(Serkland)", inn i Middelhavet "(Griklands hafi)" og ankom Balearene. På dette tidspunktet så den kristne verden på Balearene som en frihavn for pirater og et slavesenter. De norske strandhuggene er også de første, dokumenterte angrepene på de muslimske Balearene. Det første stedet nordmennene ankom var Formentera, hvor de møtte en stor gruppe "Blåmenn" og "Serkir" (Sarasenere) som hadde tilhold i en hule. Slagets forløp er det best dokumenterte i hele korstoget, og er muligens den største, historiske hendelsen i den lille øyas historie. Etter slaget skal nordmennene ha ranet med seg seg de mest kostbare skattene de noensinne hadde tatt. Deretter angrep nordmennene Ibiza og Minorca, begge steder med vellykket resultat. Det ser ut til at nordmennene bevisst unngikk å angripe den største baleariske øya, Mallorca. Mallorca var i 1109 et rikt og godt befestet senter i taifa-kongedømmet. Historier om korsfarernes suksess kan ha inspirert katalanernes og pisanernes erobring av Balearene i årene mellom 1113 og 1115. På Sicilia (1109-1110). Våren 1109 anløp flåten Sicilia "(Sikileyjar)" hvor de ble ønsket velkommen av den regjerende grev Roger II, som var i tenårene. I Palestina (1110). Sommeren 1110 nådde korsfarerne endelig havnen i Acre "(Akrsborg)", eller i Jaffa, og dro til Jerusalem "(Jorsala)" hvor de møtte den regjerende kong Baldwin I. De ble tatt godt imot, og Baldwin red med Sigurd til Jordanelven, og tilbake til Jerusalem. Nordmennene fikk mange kostbarheter og relikvier, blant annet splinter av det hellige kors som Jesus Kristus skal ha blitt korsfestet på. Disse ble overgitt nordmennene under forutsetning av at de ville fortsette å promotere kristendommen og at relikviene ble tatt med til Olav den helliges grav. Beleiringen av Sidon (1110). Da Baldwin skulle ta den muslimske byen Sidon "(Sætt)" i Syria "(Sýrland)", deltok Sigurd og mennene hans i beleiringen. Byen ble tatt og vasallstaten Sidon opprettet. Til Konstantinopel (1110). Etter å ha hjulpet Baldwin med å ta Sidon, seilte han og mennene hans til Kypros hvor de ble en kort stund, før de satte seil mot Hellas og anløp en gresk havn som de kalte "Engilsnes". Her ble de en stund, fordi Sigurd ville vente på sidevind, slik at skipsseilene ville se mer imponerende ut for bysantinerne. Da de endelig seilte inn mot Konstantinopel "(Miklagard)" lå skipene så tett at det så ut som om seilene dannet ett gigantisk seil. Innbyggerne i Konstantinopel kom for å se Sigurd seile inn i byen, og keiser Alexios I åpnet byportene. Til Norge (1110-1113). Da Sigurd planla å reise hjem, gav han alle skipene sine til den bysantiske keiseren. I bytte fikk han en rekke hester slik at han kunne dra hjem landeveien. Mange av Sigurds menn ble igjen for å tjene bysantinerne. Sigurd dro hjemover, en reise som skal ha tatt rundt tre år, fra Bulgaria "(Bolgaraland)", gjennom Ungarn "(Ungararíki)", Pannonia, Schwaben "(Sváva)" og Bayern "(Beiaraland)", hvor han møtte keiser Lothair III av det tysk-romerske rike "(Rómaborg)". Da han ankom Danmark ble han tatt imot av kong Nils som forærte ham et skip slik at han kunne seile tilbake til Norge. Maybe I should have. "Maybe I should have" er en dokumentarfilm fra 2010 av den islandske filminstruktør Gunnar Sigurðsson. Wouter Mol. Wouter Mol (født 1. april 1982 i Nibbixwoud) er en profesjonell syklist fra Nederland. Mol sykler for kontinentallaget Vacansoleil. Dirty Things. "DIRTY THINGS" er en essaysamling av Stig Sæterbakken, utgitt 2010, bestående av essays fra perioden 2002 til 2009. Yeh Chun-chan. Yeh Chun-chan eller Chun-chan Yeh (kinesisk: 叶君健, pinyin: "Ye Junjian" født i 1914 i Hong'an i Hubei, død 5. januar 1999) var en kinesisk forfatter og oversetter. Når han skrev på esperanto benyttet han psevdonymet Cicio Mar. Yeh vokste opp i en liten fjellby nær Changjiang. Da han var 14 år dro han derfra for å gå på skole i Shanghai. Senere studerte han litteratur ved Wuhanuniversitetet. I 1944 reiste han til England og forsket i engelsk litteratur ved King's College i Cambridge. Han begynte å skrive i England. Etter borgerkrigens slutt vendte han til Kina. I årene 1950-74 utgav Yeh et tidsskrift på engelsk om kinesisk litteratur. Han har skrevet romaner, noveller og essayer. Dessuten har han oversatt bl.a. Aiskylos, H.C. Andersen og Virginia Woolf. Ying Chen. Ying Chen (kinesisk: 应晨, pinyin: "Yìng Chén", født i 1961 i Shanghai i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk-canadisk forfatter. Hun tok høyere utdannelse vwed Fudanuniversitetet og arbeidet deretter som tolk. Hun bosatte seg i 1989 i Canada, først i Montreal og i Magog i Quebec, og fra 2003 i Vancouver. Chen skriver på fransk. De fleste av hennes bøker er oversatt til andre språk. Ye Shengtao. Ye Shengtao (kinesisk: 叶圣陶, pinyin: "Yè Shèngtáo", også W.-G.: "Yeh Sheng-dao", født 28. oktober 1894 i fylket Wu i Suzhou i Kina, død 16. februar 1988) var en kinesisk forfatter og folkedannelsesentusiast. Ye var sønn av en godsforvalter i Suzhou. Etter studiene arbeidet han som lærer i ti år, både i byen og og landet. Han var en av grunnleggerne av "Foreningen for litterære studier" (文學研究會), den første litteraturforening født av Fjerde mai-bevegelsen i Kina. Hans roman "Ni Huanzhi" utkom i 1928. Den skildrer hvordan en ung idealistisk lærere ved navn Ni Huanzhi forsøker å gjennomføre reformer i skolen men hindres av sløve kolleger och lokale makthaveres motstand. Norsk Revyfaglig Senter. Norsk Revyfaglig Senter ligger på Høylandet i Nord-Trøndelag, der også Norsk revyfestival – NM i Revy, arrangeres. Norsk Revyfaglig Senter ble opprettet i 1990, og er et nasjonalt fagsenter for revy. Diambars. Diambars er et fotballakademi i Saly, Senegal. Kjente profiler som Patrick Vieira og Bernard Lama var med på etableringen av akademiet i 2003. I februar 2010 signerte Kara for Tromsø etter å ha trent hos Diambars i fem år. Like etter signerte også Saliou Ciss for samme klubb. Ordet "diambars" betyr "vinnere" på wolof. Akademiets hovedsponsor er treningstøyleverandøren Adidas. Jernbane i Luxembourg. CFL 3000 elektrisk lokomotiv i passasjertog på strekningen Luxembourg-Liège fotografert nord for Vielsalm I 2005 transporterte selskapet ca 14,1 millioner passasjerer og 11,7 millioner tonn gods. Selskapet har 3 090 ansatte og CFL er demed den 7. største arbeidsgiver i landet. Jernbanenettet har en samlet lengde på 275 kilometer, hvorav 140 er dobbeltspor og 135 enkeltspor. Landet har 617 kilometer skinnegang totalt og av disse er 574 kilometer elektrifisert. 526 kilometer har en spenning på 25 kV, 50 Hz, og omtrent 48 km bruker 3 kV likestrøm. Luxembourg har grenser til Belgia, Frankrike og Tyskland og det er samtrafikk over grensene til alle disse tre landene. Noen forbindelser drives av CFL alene, mens andre opereres av SNCF, SNCB og DB. CFL tilbyr passasjertog som dekker størsteparten av linjenettet i landet. De fleste passasjertogene kjøres med elektriske togsett eller er tog trukket av elektriske lokomotiver. Selskapet har også to dieseldrevne togsett samt en flåte av diesellokomotiver som brukes i godstog og som skiftelokomotiver. Yan Huiqing. Yan Huiqing (kinesisk: 颜惠庆, Wade-Giles: "Yen Hui-Ching", også kjent som W. W. Yen, født 2. april 1877, død 24. mai 1950) var en kinesisk forfatter, diplomat og politiker. Han tjenestegjorde som Republikken Kinas minister i Sverige og var i rundt en måneds tid Kinas fungerende president. Yan ble utdannet ved University of Virginia og underviste så en tid i engelsk ved Saint John's University i Shanghai. Deretter bega han seg til Beijing for å innlede sin politiske og diplomatiske karriere. Mellom 1913 og 1919 var han Republikken Kinas minister i Tyskland, Sverige og Danmark. Han tjenestegjorde som statsminister fem ganger og var fungerende president fra mai til juni under sin siste mandatsperiode som statsminister i 1926. Wu Peifu håndplukket ham som Cao Kuns etterfølger på presidentposten, men han lyktes ikke å bli formelt utnevnt på grunn av Zhang Zuolins motstand. Han var også Kinas første ambassadør til Sovjetunionen og kinesisk delegat i Folkeforbundet. Under den andre verdenskrig ble han internert av japanerne i Hongkong og satte da sammen det som ble boken "Stories of Old China" («Fortellinger fra gamle Kina»). I 1949 fløy han med fly for første gang for å komme seg til Sovjetunionen i håp om å finne en løsning på den kinesiske borgerkrig. Xu Zhimo. Xu Zhimo med sin andre kone, Lu Xiaoman. Foto fra 1920-årene. Xu Zhimo (kinesisk: 徐志摩, pinyin: "Xú Zhìmó"; Wade-Giles: "Hsü Chih-mo", født 15. januar 1897 i Haining i Zhejiang i Kina, omkommet 19. november 1931 i et flystyrt i Jinan) var en kinesisk poet og oversetter. Xu Zhimo eksperimenterte med hell med versemål hentet fra de store britiske romantikerne. Han var også den første som oversatte William Blakes poesi til kinesisk. Xu var sterkt influert av Thomas Hardy, Dante Gabriel Rossetti, John Keats og Charles Swinburne. I 1923 opprettet han det litterære selskap Nymåneselskapet. Saly. Saly er en bosetting i Senegal. Den ligger på kysten sør for Dakar og har omlag 20 000 innbyggere. Saly er en av de mest besøkte turistbyene i hele Vest-Afrika. Fotballakademiet Diambars ligger i Saly. John C. H. Wu. John C. H. Wu ("John Ching Hsiung Wu", kinesisk: 吳經熊, pinyin: "Wu Jingxiong"; født 1899 i Ningbo i provinsen Zhejiang i Kina, død 1986), også kjent som Wu Jingxiong, var en kinesisk jurist, forfatter, diplomat og katolsk intellektuell. Han var en av forfatterne av Republikken Kinas konstitusjon og skrev en rekke verker på kinesisk, engelsk, fransk og tysk om religiøse emner. I 1916 begynte han sine studier begynte han sine studier ved Shanghais universitet der han blant annet ble kjent med poeten Xu Zhimo. I 1920 begynte han å studere jus ved University of Michigan, noe som la grunnlaget for en rik karriere som jurist. I 1933 ble han en av opphavsmennene til Republikken Kinas konstisjon. Han er også kjent for sin korrespondanse med den amerikanske dommeren Oliver Wendell Holmes jr. Wu var opprinnelig metodist, men konverterte hastig til katolisismen i 1937 etter at han hadde lest Thérèse av Lisieux' selvbiografi. Wus religiøse interesse tok med tiden over en stor del av hans engasjement og i 1940-årene var han en tid Republikken Kinas minister til Den Hellige Stol. Under 1950-årene underviste han i jus ved en rekke amerikanske læresteder, men vendte tilbake i 1966 til Taiwan. Thomas Drage. Thomas Drage (født 20. februar 1992 i Mosjøen) er en norsk fotballspiller som for tiden spiller for Tromsø IL. Han kom til Tromsø foran 2010-sesongen fra Mosjøen IL, og fikk sin Tippeliga-debut i seriepremieren 14. mars hjemme mot Hønefoss BK, hvor han hadde en målgivende pasning. Drage har vist seg å være en meget god og stabil venstreving. I 2011 ble han nesten assistkonge, med 11 assist, bare slått av Strømsgodsets Øyvind Storflor med 12 assist. Han er spådd en lysende fremtid og debuterte på landslaget 18. januar 2011. Etter Tromsø IL spiller Sigurd Rushfeldt har lagt opp er Thomas Drage den nye nr. 10. Thomas Drage har fått spille 10 kamper i 2012-sesongen som resulterer i ca. 782 minutter. Han har også fått seg et mål i 2012-sesongen, som kom i kampen mot Sandnes Ulf, i det 18. minutt den 15. april 2012, som TIL vant 3–1. Thomas Drage er en rask spiller som har gode finter, noe som gjør at han kommer til en del innlegg og han er viktig for TIL i angrepsspillet. Han spiller vanligvis venstre ving, men kan også brukes som spiss og midtbane. Philopteridae. Philopteridae er en gruppe av hudparasitter som lever i pelsen på pattedyr. Den tilhører gruppen av lus (før kalt Mallophaga) som har bitende munndeler og får næring ved å gnage (spise av) pelsen, hud og hudsekret, i tillegg til at de kan ta noe blod. De fleste av artene lever på fugler, men to arter lever på lemurer på Madagaskar. Utseende. Philopteridae er nokså små lus med avlang, ofte ganske slank kroppsform. Hodet er temmelig stort og mer eller mindre trekantet, beina korte. Antennene er nokså korte, perlekjede-formede. Liv og utvikling. Fjærlusene er sterkt knyttet til sine verter og lever hele sitt liv mellom vertens fjær. En konsekvens av dette er at en del arter er utryddingstruede fordi deres vertsarter er truede arter. Arten "Huiacola extinctus" er for eksempel utdødd fordi dennes vertsart, huiaen fra New Zealand, også er utdødd. Systematisk inndeling. Denne familiene er sannsynligvis ikke en monofyletisk gruppe. Magnus Karlsson. Magnus Karlsson (født 1973) er en svensk gitarist og fast medlem i Primal Fear. Han er kjent for å ha arbeidet med blant andre Bob Catley, Lande, Starbreaker, Last Tribe, The Codex, Sinner og Planet Alliance. Rahaf Harfoush. Rahaf Harfoush er Associate Director of Global Cooperation Initiative ved World Economic Forum i Geneve, og er en strateg innen sosiale medier og har en sterk lidenskap for å utforske hvordan teknologi påvirker måten vi kommuniserer, jobber og sosialiserer oss. Hun er født i Syria, og oppvokst i Canada. Hun spesialist i å hjelpe organisasjoner med å integrere bruk av sosiale medier med bedriftens strategiske visjon for å bygge solide relasjoner med kunder, ansatte og andre interesserte. Harfoush tilbrakte tre måneder med Barack Obamas team for nye medier i Chicago. I mai 2009 utgav hun boken "Yes We Did". Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010 – 500 meter herrer. 500 meter menn var en av øvelsene i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010 og ble avholdt på Richmond Olympic Oval 15. februar 2010. Rekorder. 500 meter x 2 (2 løp) Ingen nye verdens- eller olympiske rekorder ble satt under konkurransen banerekordene på 34,80 s og 69,73 s satt av Lee Kang-seok den 15. mars 2009 ble heller ikke slått. Atna skole. Atna skole var en barneskole på Atna i Stor-Elvdal kommune i Hedmark. Skolen ble lagt ned fra og med skoleåret 2009/2010. Dette skoleåret ville skolen hatt tolv elever, åtte elever i 1. til 4. årstrinn og fire i 5. til 7. årstrinn. Samtlige elver ble flyttet til Stor-Elvdal ungdomsskole. Atna skole ble midlertidig gjenåpnet 1. desember 2009 da Stor-Elvdal ungdomsskole skulle totalrenoveres. Skolen er samlokalisert med grendehuset på Atna. Stor-Elvdal ungdomsskole. Stor-Elvdal ungdomsskole (SEUS) er en ungdomsskole på Koppang i Stor-Elvdal kommune i Hedmark fylke. Stor-Elvdal ungdomsskole og Sollia skole er skolene i Stor-Elvdal med ungdomsskoletrinn. Skoleåret 2009/2010 har Stor-Elvdal ungdomsskole 77 elever. Dramatikkens hus. Dramatikkens hus i Oslo er et nasjonalt kompetanse- og utviklingssenter for scenekunst som ligger i Tøyenbekken 34, i de tidligere lokalene til Oslo Elektriske Sveiseverksted. Det tidligere sveiseverkstedets lokaler er ombygget til et teaterbygg, blant annet gjennom dugnadsinnsats. Dramatikkens hus startet virksomheten 1. januar 2010, og offisiell publikumsåpning 4. mars 2010 gjennom presentasjon av tekster på sin egen scene, basert på det tidligere Det Åpne Teater som ble grunnlagt i 1986. Stiftelsens styremedlemmer ble oppnevnt av Norske Dramatikeres Forbund, Norsk Sceneinstruktørforening, Norsk Skuespillerforbund og Norsk Teater- og Orkesterforening. Dramatikkens hus tar imot tekster/prosjekter fra dramatikere/forfattere/produksjonsmiljøer og samtidig initiere egne prosjekter, og tilbyr både konsulentbistand, verksted, samproduksjoner og produksjon, særlig overfor virksomheter basert utenfor Oslo-området. Videre skal Dramatikkens hus være scene for gjestespill og andre former for presentasjoner og egenproduksjoner hvor ny scenetekst står sentralt. Daglig leder ved Dramatikkens hus er Marit Solbu, for øvrig består ledelsen av Kai Johnsen (leder scenetekst) og Jon Tombre (leder sceneproduksjon). Styreleder er Bente Erichsen. Peter Wilhelm Bøckman. Peter Wilhelm Bøckman (født 14. mai 1927 i Skjervøy, død 17. desember 2006) var professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Trondheim og forfatter av flere bøker om teologiske emner. Biografi. Han tok examen artium i Tromsø i 1944 og ble cand.theol. fra Universitetet i Oslo i 1953. praktikum tok han ved Union Theological Seminary, New York i 1956, og samme sted tok han Master of Theology i 1961 på en avhandling om Walter Rauschenbuschs betydning for politisk etikk. Fra 1959 var Peter Wilhelm Bøckman vikarprest i Oslo bispedømme, men i 1962 fikk han et forskningsstipend hos NAVF og deretter ble han universitetsstipendiat i teologi ved Universitetet i Oslo. I 1967 ble han universitetslektor i kristendomskunnskap der. Fra 1975 til han ble pensjonist i 1997 var han professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Trondheim. Gjennom årene hadde han en rekke studieopphold i Sverige, USA og Tyskland. Verv. Peter Wilhelm Bøkman deltok aktivt i økumenisk arbeide og var styremedlem i Nordiska Ekumeniska Institutet fra 1976 til 1983 og formann 1982-83, rådsmedlem i Conference of European Churches fra 1979 til 1986 og medlem av Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke fra 1974 til 1983. Han var formann i Norske Kirkeakademikers Kontaktråd/Fellesråd fra 1978 til 1983 og 1985-86. Han var formann i Nordiske kristne buddhistmisjon 1992-96 og formann i Vår Frues menighetsråd 1990-91. Han var representant for Høyre i Trondheim bystyre fra 1980 til 87 og medlem av Videnskabernes Selskab i Throndhjem siden 1977. Bibliografi. I tillegg til å skrive bøker, skrev han en lang rekke artikler. Han var Morgenbladets faste spaltist om teologi i en årrekke. Jernbane i India. Jernbanen i India styres hovedsakelig av det statlige selskapet Indian Railways, som eies av det indiske jernbanedepartementet. Det er dette selskapet som står for så å si all jernbanedrift i landet. Tog er et utbredt transportmiddel for langdistansetransport i India. Jernbanenettet dekker praktisk talt hele landet, og har en samlet lengde på 63 140 km. Det sies å være det fjerde største, nasjonale jernbanenettverket i verden, ettersom det transporterer over seks milliarder passasjerer og over 350 millioner tonn gods årlig. Jernbanen opererer i Indias 28 delstater og tre unionsterritorier, og har også et begrenset tilbud til Nepal, Bangladesh og Pakistan. Både passasjer- og godstrafikken har hatt en jevn vekst, og ifølge avisrapporter fra januar 2010, fraktet Indian Railways over syv milliarder passasjerer i 2009 (omtrent fem ganger så mange passasjerer som det det kinesiske, statlige jernbaneselskapet, China Railways, fraktet i samme periode). I 2012 oppgis passasjerantallet på det indiske jernbanenettet til 18 000 000 hver dag. I India startet driften på den første jernbanen i 1853, og da landet fikk sin uavhengighet i 1947 omfattet landets anlegg 42 baner. Jernbanene ble nasjonalisert i 1951 og lagt inn i selskapet Indian Railways, som fikk ansvaret for det som også den gangen var et av de største jernbanenettene i verden. Bredspor med sporvidde 1 676 mm dominerer det indiske systemet og er nå innført som standard for jernbanen i India. Nyere anlegg med meterspor og smalspor blir lagt om til bredspor i et prosjekt som har fått navnet "Project Unigauge". Damplokomotivene har gjennom de siste årene blitt erstattet av diesel- og elektriske lokomotiver. India produserer lokomotiver flere steder. Landet har sitt eget kodesystem som identifiserer lokomotivenes sporvidde, motortype og driftsform. Signallys er vanlig, men i enkelte, avsidesliggende områder brukes fortsatt gamle, mekaniske signalsystemer i form av semaforer og skiver. Tilbudet til de reisende spenner fra økonomiklasse til førsteklasse med klimastyrte vogner. Togene klassifiseres etter hastighet og driftsområde. Offisielt identifiseres alle tog med en kode som har fire sifre, men en del er også kjent med unike navn. Billettsystemet er i hovedsak datastyrt og det er mulig å kjøpe billetter med plassreservasjon eller uten fast plass. Historie. a> (GIPR) var et av verdens største jernbaneselskaper i sin tid. Den første planen for et jernbaneanlegg i India ble lagt frem i 1832. Den første banen på det indiske subkontinentet ble bygd nær Chintadripet broen (nå i Chennai) i den daværende Madras-provinsen i 1836 som en forsøksbane. I 1837 ble det bygd en strekning på 5,6 kilometer mellom Red Hillssjøen og steinbruddene ved St. Thomashøyden. I 1844 åpnet viscount Henry Hardinge for at private selskaper utviklet et jernbanenett i India. Det britiske Ostindiske kompani (og senere den britiske regjering) oppmuntret nye jernbaneselskaper støttet av private investorer med en plan som tilførte eiendom og garanterte en årlig avkastning på opptil 5 % årlig gjennom de første driftsårene. Selskapene forpliktet seg til å bygge og drive banene i henhold til en 99 års leieavtale som imidlertid gav regjeringen opsjon på å kjøpe anleggene tidligere. To nye jernbaneselskaper, Great Indian Peninsula Railway (GIPR) og East Indian Railway (EIR) ble startet i 1853-54 for å bygge og drive to forsøkslinjer i områdene rundt henholdsvis Mumbai og Kolkata. Den første linjen i India som ble satt i trafikk var en anleggsbane i Roorkee. Det skjedde 22. desember 1851. Litt over et år senere, 16. april 1853, ble den første forbindelsen med passasjertog åpnet mellom Bori Bunder i Mumbai og Thane. Strekningen var 34 kilometer og togene ble trukket av tre lokomotiver, kalt "Sahib", "Sindh" og "Sultan". I 1854 utarbeidet Lord Dalhousie, som da var generalguvernør i India, en plan for et nett av stambaner som skulle forbinde de viktigste regionene på subkontinentet. Oppmuntret av regjeringens garantier, strømmet investorene til, og en rekke, nye jernbaneselskaper ble etablert. Dette førte til at det indiske jernbanenettet ble utvidet raskt. Snart startet også enkelte av vasallstatene med å bygge egne jernbaner, og nettverket omfattet etterhvert de områdene som ble delstater og territorier i det moderne India, som Assam, Rajasthan og Andhra Pradesh. Banelengden økte fra 1 349 kilometer i 1860 til 25 495 i 1880 - i hovedsak som livlinjer ut i landområdene fra de tre store byene Mumbai, Chennai og Kolkata. De fleste av nyanleggene ble utført av indiske selskaper. I 1895 begynte India å bygge egne lokomotiver og i 1896 ble det sendt ingeniører og lokomotiver som bistand i forbindelse med byggingen av jernbane i Uganda. På begynnelsen av 1900-tallet hadde India et mangfold av jernbanetilbud med forskjellig eierskap og ledelse. Banene hadde en salig blanding av bredspor, meterspor og smalspor. I 1900 overtok regjeringen GIPR-nettet, mens selskapet fortsatte å drive det. Under første verdenskrig ble jernbanene bruk til å transportere tropper og matkorn til havnebyen Mumbai og Karachi i Pakistan med Storbritannia, Mesopotamia og Øst-Afrika blant bestemmelsesstedene. Da krigen var slutt, var jernbanene sterkt nedslitt og i dårlig forfatning. I 1923 ble både GIPR og EIR nasjonalisert, og staten overtook såvel eierskap som ledelse. Andre verdenskrig førte til at jernbanene i India ble utarmet. Rullende materiell ble overført til Midtøsten og fabrikker og verksteder ble brukt til våpenproduksjon. Etter uavhengigheten i 1947 ble 42 forskjellige banesystemer, inkludert 32 linjer eid av tidligere provinser, lagt inn i ett og samme selskap som ble gitt navnet Indian Railways. Den tidligere inndelingen ble erstattet av et sonesystem i 1951 og fra 1952 var hele nettet delt inn i seks soner. Etterhvert som den indiske økonomien vokste, ble nesten all produksjon relatert til jernbanenes behov utført i India. I 1985 ble damplokomotivene faset ut til fordel for diesel- og elektriske lokomotiver. Billett- og reservasjonssystemet ble gradvis helelektronisk i perioden fra 1987 til 1995. I 2003 feiret jernbanene i India sitt 150 års jubileum. De forskjellige sonene markerte jubileet med å kjøre gamle tog, lik dem som startet jernbanetrafikken i sonen. Jernbanedepartementet utarbeidet en jubileumslogo som markerte at de første 150 år med jernbanetog i India var tilbakelagt. Jublieet fikk også sin egen maskott, en vaktelefant med navnet"Bholu". Lokomotiver. Darjeeling Himalayan Railway er et kulturminne og en del av den kulturelle Verdensarven. På bildet sees ett av få indiske damplokomotiver som fortsatt er i drift. Indian Railways bruker en egen klassifiseringskode for å identifisere sine lokomotiver. Koden består normalt av tre eller fire bokstaver fulgt av et siffer som identifiserer modellen (i kronologisk rekkefølge eller en kode for lokomotivets effekt). Grunnkoden kan følges av andre koder for varianter av en modell. De tre (eller fire) bokstavene er fra venstre til høyre, sporvidde, drivstofftype og driftsform. Sporvidden kodes med W for bredspor, Y for meterspor og Z for smalspor på 762 mm og N for smalspor på 610 mm. Når andre bokstav er en D, står den for diesel, A betyr vekselstrøm, C likestrøm og CA for både like- og vekselstrøm. G brukes for å betegne lokolotiver som bare skal brukes i godstog, P står for kun passasjertog, M for blandet (mix) bruk (både gods- og passasjertog) og S for skiftelokomotiv. Et tall etter bokstavkoden indikerer effekten i lokomotivets motorer. Et 4-tall indikerer effekt over 4 000 HK, men under 5 000 HK. En bokstav etter tallet, brukes for å gi en mer nøyaktig angivelse. A refererer til ytterligere 100 HK, B 200 HK osv. For eksempel vil kodingen WDM-3D innebære at lokomotivet er et bredsporet dieseldrevet lokomotiv for bruk i såvel gods- som passasjertog og med en motoreffekt på 3 400 HK. Det vanligste diesellokomotivet kalles WDM-2. Det ble satt i produksjon i 1962. Motoreffekten er på 2 600 HK og det er konstruert av Alco og er produsert hos det indiske selskapet Diesel Locomotive Works i Varanasi. Dette lokomotivet er arbeidshesten på den indiske jernbanen. I dag brukes en nyere motorkonstruksjon som utvikler effekter opp til 4 000 HK. En lang rekke, forskjellige elektriske lokomotiver er også i bruk. Disse spenner over effektområdet fra 2 800 til 6 350 HK. De er også tilpasset drift på de forskjellige spenningene som er i bruk. De fleste strekningene som er elektrifisert har en spenning på 25 000 V, men i området rundt Mumbai forsynes anleggene tradisjonelt med 1 500 V likestrøm. På jernbanene rundt Mumbai og tilliggende områder er det derfor vanlig å se like-/vekselstrømslokomotiver i WCAM- og WCAG-seriene. Alle andre elektriske lokomotiver er fra WAP-, WAG- og WAM-seriene. Enkelte elektriske motorvogner på vestlige baner har også doble systemer for strømforsyning. Dessuten finnes noen få batteridrevne lokomotiver - primært til bruk i skifting og på stasjonsområder. De eneste damplokomotivene som fremdeles er i drift i India brukes på to linjer, én som er en del av den kulturelle verdensarven, jernbanen Darjeeling Himalayan Railway og én i området ved Utakaman. Dessuten brukes damplokomotiver i turisttoget som kalles "Palace on Wheels" som ble satt i drift 26. januar 1982. Det foreligger planer om å rekonvertere forbindelsen mellom Neral og Matheran til dampdrift. Det eldste damplokomotivet i verden som fortsatt går i vanlig rutetrafikk er det såkalte Fairy Queen som trafikkerer strekningen mellom Delhi og Alwar. Signalsystemer. Jernbanen i India bruker lyssignaler til styring av trafikken, men i enkelte avsidesliggende områder brukes fortsatt mekaniske systemer med semafor og skiver hvor posisjoner og farger gir signaler. Med unntak av noen sterkt trafikkerte seksjoner rundt de største byområdene og enkelt knutepunkter har systemet ikke ATC. Imidlertid er signalene på stasjonene nesten overalt koblet sammen med sentrale ruteplaner slik at sikkerheten ikke er avhengig av den enkelte stasjonsmesters dyktighet. Men den planlagte innføringen av signaloverføring til lokomotivførerens plass og DATC, elimineres risikoelementet forbundet med at førere kan overse signaler. Semafor bruker en mekanisk arm for å signalere om forhold på linjen. Produksjon av rullende materiell. Chittaranjan Locomotive Works i Chittaranjan produserer elektriske lokomotiver. Diesel Locomotive Works i Varanasi lager diesellokomotiver. Integral Coach Factory i Perambur lager jernbanevogner. Konstruksjonen er selvbærende og gulvet er en integrert del av understellet. Rail Coach Factory i Kapurthala produserer også vognmateriell. Rail Wheel Factory ved Yelahanka lager hjul og aksler. Noen elektriske lokomotiver er levert av BHEL i Jhansi. Komponenter produseres ved en rekke forskjellige anlegg rundt om i landet. Betegnelser på togrutene. Togene deles inn i kategorier som gir antall stopp underveis, prioriteten de har på linjen og prisstrukturen. Hvert ekspresstog identifiseres med en kode som har fire siffer— det første viser sonen som har ansvaret for toget, det andre avdelingen i sonen som kontrollerer toget og har ansvaret for vedlikehold og rengjøring og de to siste er togets serienummer. De hurtigste togene har alltid tallet 2 som første siffer, det andre viser sonen, det tredje avdelingen og det siste er avdelingens serienummer. Tog i motgående retning på samme strekning er vanligvis market med etterfølgende tognummer. Det er imidlertid betydelige variasjoner i systemet for nummerering av tog og enkelte soner har mindre systematiske metoder. De fleste ekspresstog har et unikt navn, oftest et som er eksotisk og hentet fra landemerker, severdigheter, berømte personer og liknende. Toghierarkiet. Tog i India klassifiseres etter gjennomsnittshastighet. Raskere tog har færre stopp enn de som går senere og kjøres vanligvis på langdistansestrekninger. Forstadsbaner. Metroen i Mumbai betjener 6,3 millioner passasjerer daglig. Mange byer har sine egne, separate forstadsbaner som betjener pendlere. I dag finnes slike baner i Mumbai, Chennai, Kolkata, Delhi, Hyderabad, Pune og Lucknow-Kanpur. Banene i Hyderabad, Pune og Lucknow-Kanpur har ikke egne, separate spor, men deler trasé med langdistansetogene. New Delhi, Kolkata og Chennai har egne metrosystemer, nemlig New Delhi Metro, Kolkata Metro og Chennai MRTS med egne spor. Forstadstog kjøres vanligvis med elektriske motorvogner. De har normalt ni vogner, men opptil 12 for å ta unna rushtidstrafikken. Hver enhet har en motorvogn og to passasjervogner. Ett tog settes altså sammen av tre enheter, med én motorvogn i hver ende og én i midtseksjonen. Togene i Mumbai drives av likestrøm, mens vekselstrøm er standard andre steder. Vognene har 96 sitteplasser, men antallet kan være det doble eller tre-doble i rushtiden. Billettering. India har noen av verdens laveste billettpriser på togreiser og passasjertrafikken er sterkt subsidiert av inntektene fra godstransporten. Til sist på 1980-tallet var billettsystemet manuelt. Sent i 1987 startet India Railways implementeringen av et databasert billettsystem. Det ble satt i full drift i 1995 for å gi oppdatert informasjon på status og tilgjengelighet. I dag er billetteringsystemet i alt vesentlig databasert, med unntak av enkelte fjerntliggende steder. Systemet gjør det mulig å bestille billetter på alle landets jernbanestrekninger. Billetter kan også bestilles via internet og mobiltelefon. Denne tjenesten har tilleggstakst. Rabatterte billetter tilbys reisende over 60 år og enkelte andre passasjerkategorier inkludert funksjonshemmede, studenter, idrettsutøvere og alvorlig syke. Én avdeling på den rimeligste klassen på alle passasjertog er øremerket kvinner. Enkelte senger eller seter i sovevogner og 2. klasse er også reservert for kvinner. Månedsbilletter og liknende som gir mulighet til et ubegrenset antall reiser på spesifiserte seksjoner eller speseille tog for en gitt tidsperiode tilbys også. Utenlandske turister kan kjøpe et såkalt Indrailpass som er utviklet på grunnlag av Eurail Passet, og gir ubegrensede reisemuligheter i et gitt tidsrom. a> For lange reiser er det mulig å reservere plass (seng) opptil 90 dager før avreisedato. Opplysninger som passasjerens navn, alder og rabattype (om aktuelt) er obligatorisk og skrives ut på billetten. Billettprisen inkluderer normalt en grunntakst avhengig av togets klassifisering (eksempel: super-fast tilleggstakst om toget er klassifisert som super-fast), tillegg for den klassen den reisende ønsker å benytte og reservasjonstillegg for reiser med overnatting ombord i toget. Dersom et sete ikke er tilgjengelig, får billetten et ventelistenummer. Om billetten er bekreftet er sete-/sengnummer skrevet ut på billetten. En reisende på venteliste må vente til det er tilstrekkelig mange avbestillinger slik at vedkommende rykker opp og kan få en bekreftet billett. Dersom billetten ikke er bekreftet på avreisedagen kan passasjeren ikke gå ombord i toget. Noen billetter blir alltid utstedt med status mellom venteliste og bekreftelse på tilsvarende måte som flyselskap overbooker fly for å være sikre på å fylle opp plassene best mulig. En slik billett tillater passasjeren å gå ombord og få tildelt en plass av billettøren etter at han har forvisset seg om at det er ledig (no-show). Togbilletter kan kjøpes på jernbaneselskapet nettsted, eller med mobiltelefon eller SMS. Slike billetter kalles iBilletter og eBilletter. iBilletter er de som bestilles av passasjeren og som skrives ut og beholdes under reisen. eBilletter kan passasjeren skrive ut selv der h*n befinner seg og så ta med til toget. For å bruke en eBillett er det påkrevd med et gyldig indentifikasjonsdokument med bilde. Avbestilling av eBilletter gjøres også via nettet uten at det er nødvendig med fremmøte eller telefonkontakt. Billetter uten reservasjon selges på stasjonene før alle avganger. Alle forstadsbaner tilbyr sine kunder måneds- og kvartalsbilletter som gir rett til et ubegrenset antall reiser mellom to stasjoner. Jernbaneforbindelser til naboland. India har jerbaneforbindelser til Pakistan, Nepal og Bangladesh. Det er også planer om å etablere et jernbanenett i sørlige deler av Bhutan. Et utspill for å forbinde jernbanen i India og Sri Lanka gav aldri noe resultat. Men en forbindelse betjent av en togferje forbinder to nærmeste jernbanebrohodene mellom India og Sri Lanka. Før India ble delt var det åtte jernbaneforbindelser mellom det som nå er India og det som nå er Pakistan. I dag er imidlertid bare to aktivt opprettholdt. Den ene er ved Wagah i Punjab. Toget som trafikkerer denne banen kalles "Samjhauta Expressen" og går fra Amritsar i India til Lahore i Pakistan. Den andre, som ble åpnet i 2006, går mellom Munabao (i Rajasthan i India) og Khokhrapar (i Sindh i Pakistan). Andre forbindelser som er tatt opp i diskursen er Ferozepur–Samasata, Ferozepur–Lahore, Amritsar–Lahore, Amritsar–Sialkot og Jammu–Sialkot. Etter at Øst-Pakistan (senere Bangladesh) var opprettet ble mange tog som benyttet korridoren mellom Assam og Bengal omdirigert gjennom Siligurikorridoren (også kalt Kyllinghalsen). Men fra 2005 har det ikke vært noen forbindelser med passasjertog mellom India og Bangladesh. Det finnes et meterspor mellom Mahisasan (Mohishashon) og Shahbazpur. En annen forbindelse går fra Radhikapur og Birol. Disse to banestrekningene brukes av og til godstransport. Det er to jernbanelinjer mellom India og Nepal: Raxaul Jn., Bihar–Sirsiya, Parsa og Jaynagar, Bihar–Khajuri, Dhanusa. Den første har spor med standard, indisk bredspor, mens den andre er smalsporet. Private jernbaner. Ettersom selskapet Indian Railways har praktisk talt monopol på jernbanetilbudet i India, finnes det et fåtall private jernbaner. Disse er levninger fra Rajtiden, perioden fra 1947 til 1990 og er i hovedsak mindre seksjoner på private gods og liknede anlegg. Det er også enkelte strekninger som er eid og drives av forskjellige selskaper for egne formål, så som plantasjer, sukkermøller, kullgruver, gruver, damanlegg, havner og liknende. Havneselskapet i Mumbai driver sin egen jernbane i likhet med tilsvarende virksomhet i Chennai. I Kolkata har havnemyndighetene sin egen, bredsporede jernbane. I Vishakhapatnam havn finnes både en bred- og en smalsporet jernbane. Stålverket Bhilai stålverk har sin egen bredsporede jernbanesystem. Tatagruppen (et privateid konsern) driver kabelbaner ved Bhira og Bhivpuriveien (og også jernbanelinjen mellom Kamshet og Shirawtadammen, som ikke er tilgjengelig for almenheten). Dette er ikke vanlige tog og er ikke tilgjengelig for vanlige passasjerer. Jernbaneselskapet Pipavav har en 33 årig bevilling til å bygge og drive en jernbanelinje fra Pipavav til Surendranagar. Jernbaneselskapet Kutch, som eies i fellesskap av delstatsregjeringen i Gurjat og private, er involvert (sammen med Kandla havn og Gujarat Adani havn) i byggingen av en jernbanelinje mellom Gandhidham og Palanpur. Disse banestrekningene brukes først og fremst til godstransport og passasjertrafikk forekommer ikke. Prisene for godstrafikk på disse linjene er vanligvis bestemt av India Railways, men fra februar 2005 er det fremsatt forslag om at selskapene som står for driften fritt skal få fastsette tariffene og drive linjene uten innblanding fra statsselskapet. Ulykker. Nesten 15 000 mennesker mister hvert år livet i jernbanerelaterte ulykker i India. Det tilsvarer 41 omkomne daglig. I de tettbefolkede områdene i og rundt Mumbai alene blir 6 000 drept. Jennette McCurdy. Jennette Michelle Faye McCurdy (født 26. juni 1992) er en amerikansk skuespiller og sanger som er mest kjent for å være med i TV-serien "iCarly" som går på Nickelodeon, og på NRK super i hverdagene. Hun har også utgitt to singler. Hun har også vært med i flere andre serier, som "Zoey 101, Malcolm i midten, Will & Grace, Strong Medicine, The Inside, True Jackson, VP og Judging Amy." PASOK. Den panhellenske sosialistiske bevegelse (gresk:,;; romanisering: "Panellinio Sosialistiko Kinima", PASOK) er et sosialdemokratisk politisk parti i Hellas. PASOK er tradisjonelt landets dominerende venstreorienterte parti, og har konservative Nytt demokrati som sin tradisjonelle hovedmotstander. Partileder siden 18. mars 2012 er Evangelos Venizelos. __NOTOC__ Historie. Partiet ble stiftet den 3. september 1974, og har sine røtter i Den panhellenske frihetsbevegelsen (PAK) som ble startet i eksil av Andreas Papandreou i 1968, mens Hellas ble styrt av en militærjunta. I 1981 vant PASOK parlamentsvalget og Papandreou ble statsminister. Etter to perioder med regjeringsmakten alene tapte partiet valget i 1989, og gikk for en kort periode med i en samlingsregjering under ledelse av Nytt demokrati. I 1993 vant PASOK på nytt, men regjeringens arbeid ble overskygget av gamle skandaler, og i tillegg forverret Andreas Papandreous helsetilstand seg dramatisk. I 1996 overtok Kostas Simitis ledelsen av partiet og regjeringen, som satte i gang store reform- og infrastrukturprosjekter, og brakte Hellas inn i EUs økonomiske og monetære union (Euro-samarbeidet). I 2004, under trykket av meningsmålinger som utviklet seg i mindre gunstig retning for PASOK, gjennomførte partiet et generasjonsskifte, og Georgios Papandreou, sønn av Andreas, ble ny partileder. Til tross for at han er sønn av partistifteren, samtidig som sterke krefter i partiet ønsker en politikk som viderefører tradisjonen fra hans far Andreas, regnes Georgios Papandreou for å tilhøre partiets reformorienterte fløy. PASOK tapte parlamentsvalgene både i 2004 og 2007 mot Nytt demokrati, men ved valget den 4. oktober 2009 ble PASOK på nytt største parti. Det oppnådde da 43,94 prosent av stemmene, og fikk med 160 mandater av totalt 300 rent flertall i parlamentet. Georgios Papandreou tiltrådte som ny gresk statsminister 6. oktober 2009, bare 2 dager etter valget, og avløste dermed den konservative Kostas Karamanlis fra Nytt demokrati. Internasjonal tilknytning. PASOK er tilknyttet Det europeiske sosialdemokratiske partiet, og er medlem av Sosialistinternasjonalen, som også har vært ledet av Georgios Papandreou siden 2006. Råvaremarked. Råvaremarked er en handelsarena for råvarer. Disse råvarene handles på råvarebørser, der de kjøpes og selges på standardiserte kontrakter. Råvaremarkedene omfatter marked for mat, metall, electrisitet. De må ikke forveksles med markedene for reassuranse, aksje, obligasjon og valuta. Ofte benyttes kompliserte finansielle instrumenter som futures ved handel med råvarer. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010 – 500 meter damer. 500 meter damer var en av øvelsene i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010 og ble avholdt på Richmond Olympic Oval 16. februar 2010. Bundesliga (fotball kvinner) 2000–01. Bundesliga i fotball for kvinner 2000–01 er den ellevte sesongen av Bundesliga i fotball for kvinner, Tysklands øverste fotballiga. Det er også den fjerde sesongen med felles tabell siden innføringen i 1997. Sesongen begynte den 15. oktober 2000 og sluttet den 10. juni 2001. Grunnen til den sene starten var OL i Sydney, som ble spilt i september. 1. FFC Frankfurt vant sin andre Bundesligatittel, med ti poeng på Turbine Potsdam og fjorten Duisburg. Dermed hadde Frankfurt nesten utliknet avstanden Duisburg vant med året før. 1. FC Saarbrücken og FFC Heike Rheine endte sist, men ingen av lagene rykket ned. Det kortlivede laget FFC Flaesheim-Hillen ble erklært konkurs, og det tidligere storlaget Sportfreunde Siegen lyktes ikke å få fornyet kontrakt, og dermed rykket begge lagene ned. Flaesheim-Hillen ble øyeblikkelig oppløst, mens Siegen spiller i den fjerde øverste divisjonen per 2010. Sluttabell. K = Kamper spilt; V = Kamper vunnet; U = Kamper endt uavgjort; T = Kamper tapt; + = Scorede mål; - = Inslupne mål; MF = Målforskjell; P = Poeng Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. Olavshallen. OlavsHallen AS er et helkommunalt AS eiet av Trondheim Kommune. OlavsHallen AS ble bygd i 1989 og konserthuset har fått sitt navn etter en historisk tradisjon i Trondheim, Olavstradisjonen. Grunnsteinen ble lagt ned av HKH Kong Olav V 22. juli 1988. Kulturhuset åpnet dørene for sin første konsert 17. september 1989 med jazzpianisten Oscar Peterson og den offisielle åpningen ble holdt den 21. september. OlavsHallen AS tar hvert år imot artister fra ulike sjangre som klassisk, opera, dans, ballett, pop, rock, vise, country, jazz, world, kor, korps, barne- og familieforestillinger, show, teater, revy og stand-up. Trondheim Symfoniorkester har sitt faste tilholdssted i Olavshallen og benytter store sal til prøver og konserter. Historie. OlavsHallen AS har 260-300 konserter i året og et besøk på ca. 150 000. OlavsHallen AS har huset store navn og artister som Anne-Sophie Mutter, Gidon Kremer, Kiri Te Kanawa, Bryn Terfel, John Cleese, Oscar Peterson, Elaine Paige, Bobby McFerrin, Diana Krall, Chick Corea, Jan Garbarek, Jethro Tull, BB King, Cullberg-balletten, Emmylou Harris, Gary Moore, Gitarkameratene, Vamp og mange flere. OlavsHallen AS er også arena for store arrangement som NM for janitsjarkorps, Ungdommens Kulturmønstring, Humanistisk seremoni og Olavsfestdagene. Bygningen. OlavsHallen AS består av to saler - Store sal har en setekapasitet på 1240 og Lille sal 350. Scenens grunnmål i Store sal er 20 x 20 meter, 26 stk manuelle motvektstrekk, 4 stk motoriserte lystrekk, 2 stk. motoriserte trekk samt scenehus for orkester som gjør salen spesielt også egnet for akustiske produksjoner. Det er til en hver tid oppgradert lys- og lydutstyr med digital mikser av merket Midas XL8. Det er montert fiberoptisk kabel i OlavsKvartalet i samarbeid med Midgard Medialab, som gjør det mulig å transportere store mengder lyd/bilde til andre. Salen er egnet for store konferanser og presentasjoner. Lille sal ble totalrehabilitert i 2007 med hovedvekt på fleksibel bruk og har sceneareal på 15 x 6 meter, med 3 stk scenetrekk og 1 stk salstrekk. Den teleskopiske tribunen (installert i 2006) kan alternativt utstyres med flatt gulv og oppbygd scene. Det er også mulighet for kaféoppsett med bord, stoler og bar eller klasserom-oppsett. OlavsHallen AS er en del av Sameiet OlavsKvartalet som for øvrig består av Clarion Collection Hotel Grand Olav, en kjøpesenterdel med ulike butikker, Trondheim kommunale kulturskole, NTNU – Institutt for musikk, Trondheim Symfoniorkester sin administrasjon og parkeringshus i kjelleren. Økonomisk støtte. OlavsHallen AS mottar ingen offentlig støtte til driften av kulturhuset. Primal Fear. Primal Fear er et tysk power metal-band, opprettet i 1997. Stiftelsen Scheibler. Stiftelsen Scheibler er en stiftelse som har til formål er å støtte samfunnsnyttige og kulturelle tiltak. Styret innvilger støtte til konkrete prosjekter med hovedvekt på sosiale tiltak. Stiftelsen deler også ut priser. Midlene som deles ut av Stiftelsen Scheibler er avkastning av verdier tilført stiftelsen gjennom avhending av Fabritiuskonsernet, som ble bygget opp av familien Scheibler. I 2011 delte stiftelsen ut ca 12 millioner kroner. E.T. the Extra-Terrestrial (album). "E.T. the Extra-Terrestrial" er et soundtrackalbum av Michael Jackson, utgitt i 1982. Sangene er fra filmen med samme navn. Grandonkel. Grandonkel betegner på norsk et slektskapsforhold mellom to personer i første og tredje ledd; bror/brødre av besteforeldrene. Slektskapsforholdet kan også forklares som «dine foreldres onkler». I alminnelighet omtales også de inngiftede mannlige ektefellene til besteforeldrenes søstre som grandonkler. Enkelte kaller feilaktig inngiftede grandonkler for «filleonkler» (som egentlig betyr mors eller fars fetre). Det er i etablert norsk språkbruk ikke noe skille mellom biologiske og inngiftede onkler og tanter, og dermed heller ikke mellom grandonkler og grandtanter. Uttrykket grandtante brukes om tilsvarende kvinnelige slektninger. Hans Anton Trovik. Hans Anton Trovik (født 13. desember 1906 i Bergen, død 4. november 1981) var en norsk offiser i handelsflåten. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. Utdannelse. Trovik tok handelsgymnas og gikk etter dette i 1926 til sjøs. Han utdannet seg videre og tok først eksamen som styrmann i 1931, deretter eksamen som skipsfører i 1932 og skipsradioeksamen i 1933. Fra januar 1939 arbeidet han som skipsfører. Kvarstadbåtene. Trovik var i 1942 skipsfører på en av de såkalte Kvarstadbåtene, de norske skipene som ble liggende i Göteborg etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940. Skipene ble forsøkt brakt over til alliert havn i Storbritannia. Trovik var skipsfører på kysttankeren MT «Lind», den minste av utbryterne. Skipet forlot Göteborg 31. mars 1942, samtidig som MT «B.P. Newton» og MT «Rigmor». MT «Lind» unnslapp svenske vaktfartøyer. Fartøyet ble forsøkt torpedert av tyske fly, men unngikk å bli rammet. Først 3. april fikk MT «Lind» kontakt med en britisk destroyer, ført av Philip Mountbatten, som loset kysttankeren gjennom minefeltene og til trygg havn i Methil Roads 4. april. Kampen om kontroll over norsk tonnasje og Kvarstadbåtenes utbrudd vakte stor oppmerksomhet, ikke minst fordi kun to av de ti skipene som brøt ut sist i mars 1942 kom fram til alliert havn. Seks skip ble senket og to returnerte til svensk havn. Det var store tap og overlevende mannskap ble ført som fanger til Tyskland. Bare to skip, MT «Lind» ført av Trovik og MT «B. P. Newton» ført av John Magnus Haaland, kom trygt fram. Etter å ha kommet til Storbritannia seilte Trovik resten av krigsårene for det britiske Petroleum Board med forsyninger av drivstoff til flyvåpen og marine. Krigskorset. I statsråd 21. august 1942 ble skipsfører Trovik og maskinsjef Ole Haakon Bentsen tildelt Krigskorset for å ha brutt blokaden og brakt skipene til havn i Storbritannia.» Han ble også dekorert med Order of the British Empire og fikk Lloyds sølvmedalje. Etter verdenskrigen. Etter andre verdenskrig var Trovik i årene 1947 til 1951 var han havnefogd i Grimstad og Halden. I 1951 ble han administrerende direktør i Bergen-Nordhordland Trafikklag, der han var til 1957. Han gikk så ombord igjen og seilte for Anders Jahres Rederi til 1967. Arnsdorf-Hilbersdorf. Arnsdorf-Hilbersdorf var en kommune som eksisterte fra 1970 til 1990 i den tidligere Kreis Görlitz i den tyske demokratiske republikk og deretter fra 1990 til 1994 innenfor Landkreis Görlitz i Fristaten Sachsen etter Tysklands gjenforening. Kommunen ble opprettet i 1970 gjennom en sammenslåing av kommunene Arnsdorf og Hilbersdorf. Under kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996 ble den slått sammen med kommunene Buchholz og Melaune til den nye kommunen Vierkirchen den 1. januar 1994. Arnsdorf-Hilbersdorf hadde 945 innbyggere i 1971. Frem til 1988 sank innbyggertallet til 772 og til 722 i desember 1993. I samme periode sank folketettheten fra 86 til 66 innbyggere/km². Ove Roll Lund. Ove Christian Roll Lund (født 1910, død 25. august 1946 i Ny-Ålesund) var en norsk offiser og bergingeniør. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig da han ble dekorert med Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse. Bergingeniør. Lund var utdannet bergingeniør og arbeidet før verdenskrigen på Svalbard, der han også var direktør for Sveagruven. Andre verdenskrig. Under andre verdenskrig kom Lund til Storbritannia der han gikk inn i de norske hærstyrkene. Løytnant Lund ble utnevnt til nestkommanderende for Operasjon Fritham, som skulle sikre kullgruvene på Svalbard. Ekspedisjonen ble i april 1942 sendt med ishavsskutene DS «Selis» og DS «Isbjørn» via Island. Operasjonen ble møtt med hard kamp fra tyske fly. Den 14. mai ble skutene senket av fire tyske Focke-Wulf Condor fly i Grønfjorden. Ekspedisjonens leder, oberstløytnant Einar Sverdrup, falt sammen med tolv av mannskapet. Under ledelse av Lund kom de overlevende seg over isen til Barentsburg. Han sendte folk til Sveagruven og organiserte rekognosering til Adventfjorden, Longyearbyen og Adventdalen for å oppklare tysk nærvær. De norske styrkene kom under stadige tyske luftangrep og holdt ut under vanskelige forhold fram til juni 1943 da Operasjon Gearbox ankom med forsterkninger. I statsråd ble kaptein Lund tildelt Krigskorset med sverd «for personlig mot og innsats under ild fra fiendtlig bombefly den 14/5. 1942, personlige rekognoseringer mot fienden og for å ha vist fremrakende lederegenskaper under Fritham-ekspedisjonen.» Etter krigen. Etter freden ble Lund engasjert i arbeidet med å administrere gjenværende tysk personell i Trøndelag. Han fikk permisjon for å bidra til gjenreisningen av gruvedriften på Svalbard og ble i 1946 driftsbestyrere i Kings Bay Kull Company. Han ble samme år drept ved Ny-Ålesund. Utmerkelser. I tillegg til Krigskorset med sverd mottok Lund også Haakon VIIs 70-årsmedalje og den britiske Distinguished Service Order. Fjellet Lundryggen ved Ny-Ålesund på Svalbard er oppkalt etter ham. Jernbane på Sri Lanka. Jernbanen på Sri Lanka (opprinnelig kalt Ceylon statsbaner, eng: "Ceylon Government Railways") ble bygd ut fra 1850-tallet som et ledd i å utvikle og samle Sri Lanka. Jernbanenettet drives i dag av det statseide selskapet "Sri Lanka Railways". Den første jernbanen åpnet i 1854 med byggingen av hovedlinjen fra hovedstaden Colombo til Ambepussa, som ligger 54 km øst. Jernbanen ble opprinnelig bygget for å transportere kaffe og te fra høydedragene til Colombo, hvor varene skulle skipes ut. I mange år var denne godstransporten den viktigste inntektskilden for banen. Med tiden og befolkningsveksten økte imidlertid passasjertrafikken, og på 1960-tallet overtok passasjertrafikk for gods som banens viktigste inntektskilde. Jernbanen brukes nå i all hovedsak til passasjertransport, spesielt pendlere til og fra Colombo. Dermed bidrar den til å redusere køer på veiene. Det første toget kjørte den 27. desember 1864, men linjen ble offisielt åpnet for trafikk den 2. oktober 1865. Gjennom flere utbyggingsfaser ble hovedlinjen forlenget til Kandy som åpnet for trafikk i 1867, til Nawalapitiya i 1874, Nanu-Oya i 1885, Bandarawela i 1894 og Badulla i 1924. Andre strekninger ble også ferdigstilt med mål om å knytte landets forskjellige deler sammen: Matalebanen i 1880, kystbanen i 1895, den nordlige banen i 1905, Mannarbanen i 1914, Kelanidalbanen i 1919, Puttalambanen i 1926 og Batticaloa- og Trincomaleebanene i 1928. Jernbanenettet. Sri Lankas jernbanenettverk omfatter ni baner som alle går ut fra sentralstasjonen i Colombo, og som forbinder de fleste store industri- og boområdene. Hovedbanen. Et tog på banen mellom Colombo og Badulla, også kalt hovedbanen. Hovedbanen starter fra Colombo og går østover og nordover forbi de raskt utviklende byene Ragama, Gampaha, Veyangoda og Polgahawela. Ved Rambukkana begynner hovedlinjens bratte stigning til åsene i høylandet. Mellom Balana og Kadugannawa klynger sporet seg til kanten av stupbratte klipper, og tilbyr passasjerene spektakulær utsikt over Batalegala («Bibelsteinen»). Hovedbanen fortsetter deretter sin klatring gjennom det naturskjønne telandet, og forbinder de travle lokalmarkedene i Gampola, Nawalapitiya og Hatton før den kommer til Nanu-Oya. Dette er forbindelsen til det tidligere, koloniale feriestedet Nuwara Eliya, som fortsatt er populært på grunn av sitt klima, sine klassiske hoteller og hager av britisk type. Banen fortsetter stigningen til toppen av Pattipola, 1 898 meter over havet, før den går forbi Bandarawela på vei til Badulla. I høylandet blir passasjerene belønnet med utsikt over tehager, fjell, daler og fossefall. Matalebanen. Matalebanen tar av fra hovedbanen som et sidespor på Peradeniya jernbanestasjon, i nærheten av den verdenskjente botaniske hagen i området. Den forbinder hovedbanen med Kandy, hjembyen til Dalada Maligawa som huser den hellige relieffen til Buddha, før den går nedover til Matale. Kystbanen. Kystbanen går i sørlig retning fra Colombo og følger Sri Lankas vestkyst til Det indiske hav. Banen tilbyr passasjerene utsikt over tropiske strender og kokospalmer. Den forbinder de regionale byene Moratuwa, Panadura og Kalutara Sør, samt de populære strandfascilitetene i Aluthgama, Ambalangoda og Hikkaduwa. Banen fortsetter deretter forbi Galle, som er kjent for sitt historiske og godt bevarte, nederlandske fort (Galle fort), før den ender i Matara. Kelanidalbanen. Kelanidalbanen strekker seg sørøstover seg fra Colombo til Avissawella. Den var opprinnelig bygd som en smalsporet jernbane og ble konvertert til treskinnespor mellom 1991 og 1997. Puttalambanen. Puttalambanen går som et sidespor fra hovedbanen i Ragama, går forbi Negombo i nord. Dette er en viktig by i denne regionen og et turistsenter. Videre forbinder banen flere travle markedsbyer og fiskelandsbyer. Den nordlige banen. Den nordlige banen tar av fra hovedbanen i Polgahawela og går nordover. Den passerer Kurunegala, hovedstaden i Wayamba-provinsen, før den fortsetter til den historiske, kulturelle og religiøse byen Anuradhapura. Anuradhapura ble grunnlagt i det 4. århundre f.Kr. og har mange områder av religiøs og arkeologisk interesse. Tilbud er nå redusert etter Vavuniya og på Mannar-banen. Batticaloabanen. Batticalaobanen går østover fra hovedbanen i Maho og til Polonnaruwa, som var en gammel hovedstad i det 11. århundre og som har mange historiske monumenter. Trincomaleebanen. Trincomaleebanen går ut fra Batticaloabanen på Gal-Oya stasjon som et sidespor, i nordøstlig retning. Den har sin endestasjon i Trincomalee. Jernbaneforbindelse til India. Ingen planer om å forbinde Sri Lanka og Indias jernbane har blitt realisert til nå, men et togferjetilbud forbinder de nærmeste jernbanebrohodene i de to landene. Sebastian Stan. Sebastian Stan (født 1. august 1983 i Constanța i Romania) er en rumenskfødt skuespiller som er mest kjent for sin rolle i "Black Swan". Stan blir regnet som en "up-and-coming" skuespiller i Hollywood. Han fikk sin største rolle hittil da han spilte i Oscar-nominerte "Black Swan" i 2010. Han har også spilt i filmer som "Rachel Getting Married", "The Education of Charlie Banks" og "Hot Tub Time Machine". I tillegg har han vært med i TV-serien "Gossip Girl", hvor han hadde en større gjesterolle. I 2011 skal han medvirke i storfilmen ". Sebastian var i et to år langt forhold med Gossip Girl-kollega Leighton Meester, men de skilte lag i 2010. Whistler Mountain. Whistler Mountain er et fjell i British Columbia i Canada. Skisted Whistler ligger ved Whistler Mountain. Cecilie Brinck Rygel. Cecilie Brinck Rygel (født 1968) er en tidligere profesjonell danser. Som ni-åring begynte hun å danse sammen med Kim Rygel og de ble etterhvert faste dansepartnere. I løpet av karrieren vant paret hele åtte VM-gull, åtte EM-gull og tre kongepokaler, og de er dermed blant landets mestvinnende idrettsutøvere gjennom tidene. De ble også gift og har fått to sønner. Nå driver Cecilie Brinck Rygel sitt eget firma, og underviser i dans. Hun har også blitt et kjent TV-fjes gjennom deltakelse i "Skal vi danse" både som danser (sesong 1) og dommer (sesong 2), samt deltakelse i første sesong av "Mesternes Mester" i 2009. Johnny Sareussen. Johnny Sareussen (født 1944) er en norsk musikkprodusent og bassist. Han er best kjent som bassist i rockebandet The Vanguards fra 1961 til 1969, han er også kjent som produsent på de to første Prudence-albumene. I de senere årene har han også vært album produsent for blant andre Jan Eggum, Knutsen & Ludvigsen, Tore Ringen, Tobben & Ero, Aunt Mary, Freddy Kristoffersen, Kirsti & Benny, Kirsti Sparboe, Ellen Nikolaysen, Various, Benny Borg, Wenche Hallan og Christopher Bean, Lion & The Lamb, New Jordal Swingers, Maj Britt Andersen, The Girls, Lillebjørn Nilsen, Forente Artister, Øystein Sunde, og Undertakers Circus. Narkotikakonvensjonen. Narkotikakonvensjonen, eller FNs narkotikakonvensjon av 1961 er en internasjonal avtale (traktat) som foprlikter de undertegnende stater til å forby bestemte psykoaktive stoff, hovedsakelig opioider, kokain, cannabis (THC) og amfetamin. Mamertinerfengselet. Alter til minne om Peter om Paulus fangenskap i Mamertinerfengselet Mamertinerfengselet (også kjent som Tullianum eller Carcere Mamertino) var et fengsel i Forum Romanum i det gamle Roma. I følge tradisjonen var det i dette fengselet apostlene Peter og Paulus satt fengslet. Rollaug. Rollaug var et norsk rockeband som eksisterte på begynnelsen av 1980-tallet. Bandet ble dannet i 1979 av Per Erik Wallum og Frode Viken. Bandet spilte mest i helgene i begynnelsen, helt til i 1982 da Per Erik Wallum, Terje Tysland og Åge Aleksandersen fortalte om Prudence på radio. Året før kom albumet "Rollaug" som ble produsert av Terje Tysland. Bandet ble oppløst i 1984. Beiersdorf. Beiersdorf er en landlig kommune i Landkreis Görlitz i Fristaten Sachsen. Kommunen hadde 1264 innbyggere den 31. desember 2008, og er en del av forvaltningsfellesskapet Oppach-Beiersdorf. Kommunen ligger i den vestlige delen av kretsen, ca 18 km sør for Bautzen og 11 km vest for Löbau. Den er lokalisert i landskapet Lausitzer Bergland, i nærheten av grensen til Tsjekkia i det tidligere Böhmen. Kommunens høyeste fjell er det 499 meter høye Bieleboh, et navn som er avledet av slavisk og betyr «den hvite gud». Sentrale stedsnavn i kommunen er Gebirge, Neulauba, Schmiedental, Zeile og Zwenke. Historie. Eldre navneformer på stedet er "Begerstorf" og "Beyerstorp" (1272), "Beyersdorf" (1355), "Beyersdorf" (1368), "Beygirstorf" (1419), "Beierßdorff" (1433), "Beyerßdorf" (1504) og "Beiersdorf bei Neusalza" (1875). Kommunen var en del av Amt Stolpen i 1590, 1764, 1816 og 1843, av Gerichtsamt Neusalza i 1856, og av Amtshauptmannschaft Löbau i 1875. I 1949 ble den en del av den tyske demokratiske republikk i i 1952 en del av Kreis Löbau. Etter Tysklands gjenforening fortsatte den å eksistere innenfor Landkreis Löbau i Fristaten Sachsen. I 1994 ble den en del av Landkreis Löbau-Zittau, og fra 2008 en del av Landkreis Görlitz. I 1939 ble den tidligere kommunen Neulauba innlemmet i Beiersdorf. Befolkningsutvikling. Kilde: http://hov.isgv.de/Beiersdorf_(4) Transport. Bundesstraße 96 går gjennom den vestlige delen av kommunen. Frem til 17. september 1945 trafikkerte smalsporbanen Taubenheim–Dürrhennersdorf gjennom Beiersdorf. Denne ble avviklet i kjølvannet av andre verdenskrig som krigserstatning for Sovjetunionen. Den gikk i en lengde på 12 km fra Taubenheim (Spree), gjennom Oppach til Dürrhennersdorf. Råvarebørs. Råvarebørs er en børs der ulike råvarer og derivativ produkter handles. De fleste råvaremarkeder over hele verden handler i landbruksprodukter og andre råvarer (f.eks. hvete, barley, sukker, mais, bomull, cocoa, kaffe, melk, grisemage, olje, metal, etc.) og kontrakter basert på disse. These contracts can include spotpris, forward, futures og opsjon på futures. Other sophisticated products may include rente, environmental instruments, swap, eller fraktkontrakt. Šaca. Šaca (ungarsk "Saca") er en av den slovakiske byen Košices bydeler. Den befinner seg ca. 15 km sørvest for byens sentrum og er en del av distriktet (slovakisk "Okres") Košice II. Frem til 1968, da Šaca ble en av Košices bydeler, var den en selvstendig kommune. Den ble planlagt som en sosialistisk by i den slovakiske delen av Tsjekkoslovakia. Akkurat som i andre østeuropeiske land var det lagt planer for grunnleggelsen av en industriby, og i dette tilfellet var det partitoppene som ønsket at Šaca skulle spille en stor rolle innen rustningsindustrien. Bare en liten del av disse planene ble til slutt realisert. Bortsett fra Šaca ble også byen "Nová Ostrava" i Poruba i byen Ostrava i nordøst-Mähren opprettet som en sosialistisk by. Historie. Den opprinnelige landsbyen nevnes for første gang i en skriftlig kilde i 1275, og fra 1427 eide slekten "Semseys" den. I det 15. århundre ble et slott bygget her i oppdrag av denne slekten. Slottet ble revet da Matthias Corvinus regjerte, og området preget av landbruk. Frem til 1950-årene lå det en vannmølle her. Etter den andre verdenskrig utviklet Šaca seg etterhvert til et industristed, og i januar 1960 begynte "Východoslovenské železiarne Košice" (VSŽ Košice – «Østslovakias Stålverk i Kaschau») byggingen av et stålverk. Dette la beslag på et område på mer enn 800 hektar, og i 1965 ble den første smelteovnen tatt i bruk. Etter dette utviklet Šaca seg enda sterkere innen industrien. Etter kommunismens fall mått stålverket tilpasse seg det nye markedet og 24. november 2000 ble det overtatt av det amerikanske stålkonsernet United States Steel Corporation. Det skiftet da navn til "U. S. Steel Košice". Košice-Barca. Košice-Barca (ungarsk: "Bárca") er en av den slovakiske byen Košices bydeler. Den befinner seg ca. 6 km sør for byens sentrum og er en del av distriktet (slovakisk "Okres") Košice IV. Bydelen nevnes for første gang i en skriftlig kilde i 1215, da som "Barca", og er siden 1968 en bydel. Košices flyplass, Airport Košice ligger her. Košice-Juh. Košice-Juh («Košice-sør») er en av den slovakiske byen Košices bydeler. Den befinner seg sør for byens sentrum og er en del av distriktet (slovakisk "Okres") Košice IV. Bydelen består av de to kadasterområdene "Južné Mesto" og "Skladná". Krásna. Krásna (inntil 1976 slovakisk: "Krásna nad Hornádom"; inntil 1927 "Síplak"; ungarsk: "Abaszéplak"; inntil 1902 "Széplak") er en av den slovakiske byen Košices bydeler. Den befinner seg ca 9.5 km sørøst for byens sentrum og er en del av distriktet (slovakisk "Okres") Košice IV. Krásna ble en av Košices bydeler i 1976. Bydelen nevnes for første gang i skriftlig kilde i 1219, og da som "Zeploc". Den ligger ved elven Hornád. Nad jazerom. Nad jazerom (bokstavelig talt "ved sjøen") er en av den slovakiske byen Košices bydeler. Den befinner seg sørøst for byens sentrum og er en del av distriktet (slovakisk "Okres") Košice IV. Bydelen ble bygget i 1969, og er siden 1990 en av Košices bydeler. Bydelen på den andre siden av sjøen Šebastovce. Šebastovce (inntil 1948 slovakisk: "Žebeš"; tysk: "Schebesch", ungarsk: "Zsebes") er en av den slovakiske byen Košices bydeler. Den befinner seg sør for byens sentrum og er en del av distriktet (slovakisk "Okres") Košice IV. Bydelen nevnes for første gang i en skriftlig kilde i 1248, da som "Zebus", og er siden 1. mai 1968 en bydel. Vyšné Opátske. Vyšné Opátske (inntil 1927 slovakisk: "Opatovce", ungarsk: "Szilvásapáti"; inntil 1882 "Apátiszilvás") er en av den slovakiske byen Košices bydeler. Den befinner seg sørøst for byens sentrum og er en del av distriktet (slovakisk "Okres") Košice IV. Bydelen nevnes for første gang i en skriftlig kilde i 1344, da som "Zebus", og er siden 1968 en bydel. Den består av kadasterområdene "Nižná Úvrať" og "Vyšné Opátske". Eivind Gullberg Jensen. Eivind Gullberg Jensen (født 1972) er en kjent norsk orkesterleder. I 2009 ble han sjefdirigent for NDR Radiophilharmonie Hannover, og i 2010 dirigerte han Berlinfilharmonien med verk av Sofia Gubaidulina og Jean Sibelius. Tollak B. Sirnes. Tollak Bakke Sirnes (født 17. oktober 1922 i Haugesund, død 15. oktober 2009 i Bergen) var professor i farmakologi ved Universitetet i Bergen fra 1963 til 1992. Han var overlege i bistilling ved Psykiatrisk Klinikk Haukeland sykehus 1972-79. Han var dekanus ved Det medisinske fakultet fra 1973 til 1975 og prorektor samme sted i 1975. Biografi. Sirnes tok examen artium i 1942 og ble cand.med. i 1950 og dr.med. i 1954. Han studerte psykologi hos professor Harald Schjelderup og ble spesialist i psykiatri i 1962. Han var lege ved Farmakologisk institutt, Oslo og hadde privatpraksis i Mandal. Deretter var han psykiater ved Ullevål sykehus og Dikemark sykehus. Han bygget opp Farmakologisk institutt ved Universitetet i Bergen og gjorde en banebrytende innsats for norsk psykiatri. Bibliografi. Sirnes skrev over 500 artikler om faglige emner og 22 bøker om medmenneskelige forhold. Han var faglig medarbeider i flere medisinske fagtidsskrifter. Mest kjent er nok boka "Sinnets helse" fra 1965, den ble trykket i mange opplag. Senere fulgte "«...at vi skal elske hverandre»", "«Gled dere da»" og "«Den gode strid»". For eldre mennesker ble bøkene "«Å vokse i alder og visdom»" og "«Pensjonistboka»" viktige bøker. Hiddensee. Hiddensee er ei tysk øy som ligger i Østersjøen, vest for Rügen. Den er en del av Landkreis Rügen. Øya er helt bilfri, og det er et populært rekreasjonssted. Den består delvis av Vorpommersche Boddenlandschaft nasjonalpark, samt omkringliggende bukter og sund. Det ligger en ornitologisk stasjon på øya, som tilhører universitetet i Greifswald. Gerhart Hauptmann, en tysk dramatiker og romanforfatter, er gravlagt i landsbyen Kloster på øya. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010 – 1000 meter herrer. 1000 meter menn var en av øvelsene i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010 og ble avholdt på Richmond Olympic Oval 17. februar 2010. Rekorder. Det ble ikke satt noen ny olympisk rekord på øvelsen under konkurransen. Conrad Bonnevie-Svendsen. Conrad Bonnevie-Svendsen (født 11. april 1898 i Christiania, død 12. juni 1983) var en norsk prest og politiker. Han var hovedprest for døve i Norge 1933–1968, og spilte en sentral rolle i det kirkelige motstandsarbeidet under andre verdenskrig. Etter frigjøringen var Bonnevie-Svendsen konsultativ statsråd for kirkesaker i Kirke- og undervisningsdepartementet i Einar Gerhardsens første regjering fra 25. juni til 5. november 1945, og representerte slik Hjemmefronten. Stiftet menighetspleienes landsforbund. Sammen med prost Henrik Hauge etablerte de Kirkens Nødhjelp i 1947 som en aksjon for nødstedte i Tyskland. I 1960 ble Kirkens Nødhjelp skilt ut fra Menighetspleienes landsforening som egen selvstendig organisasjon. Conrad Bonnevie Svendsen var sammenhengende formann i Kirkens Nødhjelps styre i 32 år fram til 1979. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010 – 1000 meter damer. 1000 meter damer var en av øvelsene i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010 og ble avholdt på Richmond Olympic Oval 18. februar 2010. Kevin Martin. Kevin Martin (født 31. juli 1966 i Killam i Alberta, Canada), også kalt «The Old Bear» og «K-Mart», er en canadisk curlingspiller fra Edmonton. Martin er en av de beste curlingspillere som har spilt i Canada. Martin har deltatt i tre vinter-OL, er en tidligere verdensmester og har vunnet ti Grand Slam-titler på World Curling Tour. I løpet av sin karriere har laget hans vunnet rundt $2 millioner. Martin er kjent for sin evne til å trekke av nesten umulige skudd i komplekse situasjoner, han er så rutinert på slike at andre curlingspillere har brukt uttrykket «å gjøre en Martin», som betyr å forsøke et slikt skudd. Under OL i Salt Lake i 2002 gikk Martin på et surt tap for skip Pål Trulsen og Norge i finalen etter en uheldig sistestein av Martin. Kevin Martin fikk revansje 8 år seinere da han vant over Norges lag på hjemmebane under OL i Vancouver i 2010. Martin hadde da med seg et helt nytt lag og møtte også et annet lag enn sist gang. Nå satt Pål Trulsen som sportssjef og Thomas Ulsrud som skip for det norske laget. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010 – 1500 meter herrer. 1500 meter herrer var en av øvelsene i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010 og ble avholdt på Richmond Olympic Oval 20. februar 2010. William Galbraith. William Jackson Galbraith (født 15. september 1906 i Knoxville, USA, død 9. august 1994 i Williamsburg, USA) var en amerikansk gymnast og OL-sølvvinner, samt kontreadmiral i den amerikanske marinen. Han deltok i Sommer-OL 1932 hvor han tok sølv i grenen tauklatring. Dette var forøvrig siste gang tauklatring var olympisk øvelse, etter å ha stått på programmet siden starten i 1896. Galbraith gjorde parallelt med sin idrettsinnsats også militær karriere, og tjenestegjorde i den amerikanske marinen fra 1929 til 1959, på slutten som kontreadmiral. Han var også krigsfange i Japan etter at USS «Houston» ble senket i 1942, under 2. verdenskrig. For sin innsats ble han belønnet med flere utmerkelser; Silver Star, Bronze Star Medal, Purple Heart og Navy Presidential Unit Citation. Galbraith døde i 1994, 87 år gammel. Eikejordloppe. Eikejordloppe ("Altica quercetorum") er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Eikejordloppe er mellom 4-5 mm lang. Den har en matallisk mørk messingfarge, ofte svart eller blålig farge, på hode, halsskjold (pronotum) og dekkvinger. Kroppen er oval som bladbillene ofte er. Beina er mørke, men den har lysere legger og føtter (tarser). Baklåret er mye tykkere enn de andre lårene. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. Eikejordloppe tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010 – 1500 meter damer. 1500 meter damer var en av øvelsene i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010 og ble avholdt på Richmond Olympic Oval 21. februar 2010. Rekorder. Ingen ny verdensrekord eller olympisk rekord ble satt under konkurransen, men Ireen Wüst tangerte banerekorden på 1.56,89 satt av Christine Nesbitt den 18. oktober, 2009. Jordbærjordloppe. Jordbærjordloppe ("Batophila rubi") er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Jordbærjordloppe er en liten bille, mellom 1,4-2 mm lang. Den har en mørk, svakt metallisk glans på hode, halsskjold (pronotum) og dekkvinger. Halsskjoldet er fint punktert, mens dekkvingen har grovere punktur ordnet i noen langsgående rekker. De trådformede antennene, alle beina, unntatt baklårene er gulbrun på farge. Kroppen er litt oval som bladbillene ofte er. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten, jordbær, bringebær, men også andre planter. Jordbærjordloppe tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010 – 5000 meter damer. 5000 meter damer var en av øvelsene i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010 og ble avholdt på Richmond Olympic Oval 24. februar 2010. Rekorder. Det ble verken satt olympisk rekord eller verdensrekord under øvelsen. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010 – 10000 meter herrer. 10 000 meter herrer var en av øvelsene i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010 og ble avholdt på Richmond Olympic Oval 23. februar 2010. Rollaug (album). "Rollaug" er et musikkalbum utgitt av det norske rockebandet Rollaug i 1981. Albumet ble produsert av Terje Tysland. Rapsjordloppe. Rapsjordloppe ("Psylliodes chrysocephala") er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Rapsjordloppe er mellom 3-4,5 mm lang. Den har en mørke, svart, metallisk glans på halsskjoldet (pronotum) og dekkvingene. Halskjoldet har fin punktur, mens dekkvingene har noen rekker av en langsgående grovere punktur. Kroppen er langsmal og oval som bladbillene ofte er, Halskjoldet og dekkvingene går over i hverandre uten en markert «skulder». Hodet er mer brunlig, eller rødt, antennene er lyse ved roten, men mer blålig eller grønn mot spissen. Beina er lyse, gule eller litt gulbrune. Baklårene er tykkere enn de andre lårene og mørke på farge. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. Rapsjordloppe tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010 – Lagtempo herrer. Lagtempo herrer var en av øvelsene i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010 og ble avholdt på Richmond Olympic Oval 26. og 27. februar 2010. Blandingsjordbruk. Blandingsjordbruk er en type jordbruk der det er både planteproduksjon og husdyrhold. Norske bønder har tradisjonelt drevet blandingsjordbruk. Blandingsjordbruk gir lavere risiko enn monokultur. Når klima, priser eller sykdommer er lite gunstige for en type avling eller en type dyr, så kan en annen være mer gunstig. Dermed deles risikoen. I tillegg gir dyrene gjødsel for markene og hjelper til å holde jorden og kulturlandskapet i hevd. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010 – Lagtempo damer. Lagtempo damer var en av øvelsene i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010 og ble avholdt på Richmond Olympic Oval 26. og 27. februar 2010. Coloradobille. Coloradobille ("Leptinotarsa decemlineata") er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er et fryktet skadedyr på poteter. Utseende. Coloradobille er mellom 9 og 11 mm lang, med karakteristisk striper i gult og svart på dekkvingene. Hode og halsskjold (pronotum) er orange med flere svarte små flekker. Scutellumet er svart på farge. Kroppen er oval som bladbillene ofte er. Beina er flekket i både gulbrunt og svart. Larven er rødoransje med svarte flekker. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. Coloradobille tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Skadedyr. Coloradobille er regnet som et alvorlig skadedyr på poteter. Den stammer opprinnelig fra Nord-Amerika og levde der på ville søtvier-arter. Etter at den ble innført til Europa, spredte den seg raskt og ble et fryktet skadedyr i potetavlinger. Coloradobille, som skulptur i Hédervár, Ungarn Den har aldri klart å etablere seg i Norge, men det dukker opp enkeltindivider fra tid til annen. Den kan gjøre meget stor skade på poteter lenger sør i Europa. Skulle klimaet bli varmere, er det fare for at den kan bli et alvorlig skadedyr også i Norge, på øst- og sørlandet og i Rogaland. Den som finner coloradobille i Norge har plikt til å melde fra om dette til plantevernmyndighetene. Arthur Downes (fysiolog). Sir Arthur Henry Downes (født 11. oktober 1851 i Shropshire, død 11. mars 1938 i Haifa) var en britisk fysiolog. Han var doktor i medisin fra University of Aberdeen fra 1873. Sammen med Thomas P. Blunt påviste han i 1877 at sollyset kunne drepe og hemme utviklingen av sykdomsfremkallende bakterier. De oppdaget at det var det energirike fiolette og ultrafiolette lyset som gjorde utslaget. Downes innehadde en rekke offentlige verv og posisjoner som medisiner, og var medlem av British Medical Association i et halvt århundre. Thomas P. Blunt. Thomas Porter Blunt (født 1842, død 1929) var en britisk forsker. Han utmerket seg både som kjemiker, botaniker og analytiker, og forfattet en rekke skrifter innen medisin. Sammen med Arthur Downes påviste han i 1877 at sollyset kunne drepe og hemme utviklingen av sykdomsfremkallende bakterier. De oppdaget at det var det energirike fiolette og ultrafiolette lyset som gjorde utslaget. Den hvite steinen. Den hvite steinen (originaltittel: "Den vita stenen") er en svensk miniserie på 13 episoder fra 1973 regissert av Göran Graffman. "Den hvite steinen" var en dramaserie for barn og ungdom og basert på Gunnel Lindes barnebok med samme tittel fra 1964. Serien ble vist på norsk TV første gang i 1975. Den har gått flere ganger i reprise på NRK, blant annet i 1982, Handling. Hampus og Fia er en gutt og ei jente som har en stor hemmelighet sammen. En hvit stein. Den går på omgang mellom dem i en hemmelig lek som går ut på å utføre forskjellige vågestykker. Blant annet må Hampus male øyne og nese på byens kirkeklokke, mens Fia må være taus en hel dag for å gjenvinne steinen. Vågestykkene deres blir stadig dristigere og vekker etterhvert oppsikt i byen, men en dag blir steinen stjålet. Om serien. Innspilt i Bergkvara og Söderåkra i Kalmar län. Jernbane i Nepal. De få togene som kommer fra India er i svært dårlig forfatning. Per 2010 har Nepal ingen nasjonalt jernbanenettverk. De nærmeste jernbanelinjene for passasjer- og godstrafikk ligger i India og drives av Indian Railways. Disse banene går til Nepals grense eller krysser grensen og går litt inn på slettene i Nepal. Samlet lengde på disse banene mellom Janakpur og Jainagar som ligger ved grensen til India, er 59 km og sporvidden er 762 mm. I 2008 ble det lagt frem seriøse forslag om å utbygge jernbaneforbindelse fra Lhasa i Tibet til Nepal. The Ozzman Cometh. "The Ozzman Cometh" er et heavy metal-musikkalbum og Ozzy Osbournes tredje samlealbum som soloartist. Albumet ble utgitt 11. november 1997 på Epic Records. Karel De Gucht. Karel Lodewijk Georgette Emmerence De Gucht, (født 27. januar 1954 i Overmere, er en belgisk jurist og politiker og tidligere utenriksminister i landet. I 2010 ble han utnevnt til kommissær for handel i Europakommisjonen. Han var tidligere ansvarlig för bistandsspørsmål. De Gucht var medlem av Europaparlamentet 1995-1999, Flanderns parlament 1999-2003 og fra 2003 av det føderale parlamentet i Belgia. Han representerer det liberale partiet Vlaamse Liberalen en Democraten og var dets leder fra 1999-2004. Han ble tvunget til å gå av som partileder etter uenighet med partikollega og statsminister Guy Verhofstadt om et forslag om å gi statsborgerløse innvandrere stemmerett i kommunevalg, De Gucht var imot det. Uenigheten skadet partiets rykte alvorlig, noe som viste seg i regionvalget i 2004 i Belgia. Tross dette ble De Gucht utpekt til utenriksminister samme år da hans forgjenger Louis Michel ble utnevnt til EU-kommissiær. I forbindelse med at Michel ble valgt inn i Europaparlamentet i 2009, etterfulgte De Gucht ham som EU-kommissær i Barrosos kommisjon. Live at Budokan (Ozzy-album). "Live at Budokan" er et heavy metal-konsertalbum og DVD fra Ozzy Osbourne. Albumet ble innspilt 15. februar 2002 i Nippon Budokan konserthall i Tokyo, Japan. St. Josef sykehus. Foto av det tidligere St Josef sykehus i Kristiansand. St. Josef sykehus er et tidligere, historisk sykehus i Kristiansand. Det ble innviet i 1895 som katolsk sykehus drevet av St. Josef-søstrene i Kristiansand, som hadde tilhold i et nonnekloster i Møllevannsveien. Det har fungert som fødestue helt fram til 1967, og ble deretter omgjort til legevakt og siden sykehjem. Etter flytting av majoriteten av beboerne til annet sykehjem i kommunen er det nå foreslått nedlagt. Psylliodes affinis. "Psylliodes affinis" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever på slyngsøtvier ("Solanum dulcamara"). "Psylliodes affinis" er mellom 2-2,6 mm lang. Den har et svart hode, halsskjold (pronotum), scutellumet og noe av dekkvingene er mer brunt. Dekkvingene er lyse, gulbrune, med en mørk søm, en langsgående linje bakover, midt på ryggen. Kroppen er langsmal og oval som bladbillene ofte er. Beina er lyse, gulbrune, mens lårene er mørke. Baklåret er langt tykkere enn de andre lårene. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Psylliodes affinis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Thomas Brøndbo. Thomas Brøndbo (født 24. januar 1974) er en norsk musiker og artist, best kjent som soloartist. Karriere. Han startet sin karriere i barndommen, da han var i noen av storebroren Eskil Brøndbo sine band. I 1994 deltok han på D.D.E.-platen "Rai 2" som ble utgitt samme år. I 1995 dannet han et nytt band med broren Eskil. Bandet fikk navnet Sex Gale Menn. Dette bandet ga ut en plate i 1999, men ble oppløst i 2002. I 2006 startet han som soloartist, og han ga ut EP'n "Du sa æ va en drøm". I 2007 deltok han i Lyden av lørdag, hvor hans trener var Jørn Hoel, en av Norges mest populære artister. Brøndbo endte til slutt på annen plass, mens vinneren ble Ida Jenshus fra Steinkjer. Debutalbumet og MGP. I september 2008 kom hans debutalbum "Du sa æ va en drøm", som solgte 8000 eksemplarer. Albumet inneholder blant annet Åge Aleksandersens klassiker «Skin Sola» og Terje Tyslands «Klokker'n». I den første delfinalen i MGP i 2009, som ble holdt i Kongsvinger på hans 35 årsdag den 24. januar, deltok han med låta «Det vart en storm», skrevet av Svein Gundersen og Rolf Mokkelbost. Låta kom til finalen, men klarte ikke å nå til gullfinalen. Bittergrønn. Bittergrønn ("Chimaphila umbellata") er en flerårig plante i bittergrønnslekta ("Chimaphila") innenfor den kunstige gruppen vintergrønnfamilien, dvs lyngfamilien. Planten er egentlig en dvergbusk, og bladene er vintergrønne. Bladformen er tannet spatelformet og dypt mørkegrønne, og de sitter skruestilt i kranser. Planten er inntil 25 cm høy. Kronbladene er hvite eller blekrosa, med korgblad som er først rød-lilla og deretter grønne. Blomstene sitter på høye, tynne blomsterstengler. Om høsten blir de nøtte-aktige, mørkebrune frukter. Arten er sirkumboreal med utbredelse i Eurasia og Nord-Amerika. I USA og Canada vokser en noe større rase av inntil 25 cm høyde og med større blad. Bittergrønn er sjelden i Norge, og fredet hos oss. Den vokser i Sande, Hurum og noen andre steder rundt Oslofjorden. Ofte finner vi arten under eller mellom grantrær. Hispa atra. "Hispa atra" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er ikke registrert i Norge, men finnes i Norden. "Hispa atra" er mellom 3-4 mm lang. Den er svart på farge og har kroppen full av små, men kraftige torner. Hodet er nedoverbøyd. Kroppen er litt langsmal og ikke oval som bladbillene ofte er. Beina er er mørke. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Hispa atra" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Marianne Berger. Marianne Berger (født 20. mars 1990) er en norsk skytter. Hun ble kåret til skytterprinsesse på Landsskytterstevnet i Evje 2009. Hun er tidligere verdensmester i ungdomsklassen i svartkruttskyting. I tillegg til verdensmestertittelen er hun også mange ganger norsk mester og nordisk mester. Hun er tidligere elev ved Norges Toppidrettsgymnas Kongsvinger, der hun ble trent av Øyvind Sirevaag. Til tross for at hun fortsatt er junior, har hun vist gode resultater i seniorklassen. Marianne har i 2009 en 5. plass fra EM i halvmatch og en 6. plass i EM i luftvåpen. Den vita stenen. "Den vita stenen" har flere betydninger. Tatan gasskraftverk. Tatan gasskraftverk er et varmekraftverk i byen Taoyuan på nordvest-kysten av Taiwan. Det har en installert produksjonskapasitet på 4 200 MW fordelt på blokker á 700-720 MW hver. Brenselkilden er naturgass. Anlegget "Tatan 1" stod ferdig i 2006 og var på 1 400 MW. Denne enheten kan i tillegg til LNG også fyres på fyringsolje. Kontrollgruppe. En kontrollgruppe er en gruppe deltakere i et vitenskapelig forsøk som fungerer som kontroll av hovedgruppen – det vil si at gruppen brukes som referanse til sammenligning med hovedgruppen som mottar en behandling, eller en annen faktor som man ønsker å studere virkningen av. Ved å sammenligne hovedgruppen med en kontrollgruppe kan forskere anslå hvorvidt en faktor bidrar til en utvikling, og eventuelt avvise at den har noen betydelig virkning dersom tilstanden til kontrollgruppen, som ikke blir utsatt for faktoren, utvikler seg tilstrekkelig likt hovedgruppen. Sammen med blinding kan også kontrollering hindre bias i å påvirke resultatene. En kontroll i vitenskapelige forsøk er ikke nødvendigvis et menneske, det kan også være andre forsøksobjekt, som laboratoriemus eller en løsning i et reagensglass. Hsinta kraftverk. Hsinta kraftverk er et varmekraftverk i byen Kaohsiung i Taiwan. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 210 MW fordelt på 5 like store blokker. Brenselkilden er narurgass i form av LNG, samt fyringsolje (1 blokk). Anlegget stod ferdig utbygd i 1999. Anlegget står i havneområdet like ved siden av et 2 100 MW kullkraftverk. Tunghsiao kraftverk. Tunghsiao kraftverk er et varmekraftverk i Miaoli i Taiwan. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 894 MW fordelt på seks blokker á 300-320 MW hver. I tillegg kommer enhet nr 6 slik at totaleffekten i komplekset er 2 214 MW. Brenselkilden er naturgass i form av LNG, og fyringsolje. Det nyeste anlegget, "Tunghsiao-6", er på 320 MW og ble ferdigstilt i år 2000. Det fyres på LNG. Det har teknologi fra Alstom. Sun Ba kraftverk. Sun Ba kraftverk er et varmekraftverk i Tainan langt sør i Taiwan. Det har en installert produksjonskapasitet på 980 MW fordelt på to blokker á 490 MW hver. Brenselkilden er naturgass i form av LNG. Anlegget stod ferdig i 2004, og har teknologi fra Toshiba. Star Buck kraftverk. Star Buck kraftverk er et varmekraftverk i Changhua-fylket på vestkysten av Taiwan. Det har en installert produksjonskapasitet på 490 MW fordelt én blokk. Anlegget ble ferdigstilt i år 2009. Det fyres på LNG og har teknologi fra Toshiba. Hsin Tao gasskraftverk. Hsin Tao gasskraftverk er et varmekraftverk i Hsinchu i Taiwan. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på én blokk. Anlegget ble ferdigstilt i år 2002. Det fyres på naturgass og har teknologi fra General Electric. Chiayi gasskraftverk. Chiayi gasskraftverk er et varmekraftverk i byen Chiayi i det sørvestre Taiwan. Det har en installert produksjonskapasitet på 4670 MW fordelt på én blokk. Anlegget ble ferdigstilt i 2003. Energien hentes fra naturgass og har teknologi fra Toshiba og General Electric. Chang Bin gasskraftverk. Chang Bin gasskraftverk er et varmekraftverk i Changhua-fylket på vestkysten av Taiwan. Det har en installert produksjonskapasitet på 490 MW fordelt på én blokk. Anlegget ble ferdigstilt i år 2004. Det fyres på LNG og har teknologi fra Toshiba. Hsiehho oljekraftverk. Hsiehho oljekraftverk er et varmekraftverk i Hsiehho-området i det nordlige Taiwan. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 000 MW fordelt på fire blokker á 500 MW hver. Anlegget ble påbegynt i 1975 og ble ferdigstilt i år 1985. Det fyres på fyringsolje og har teknologi fra Siemens. Motstandspionérene, Arendalsgruppens vekst og fall. Motstandspionérene, Arendalsgruppens vekst og fall er en bok fra journalist og lokalhistoriker Kristen Taraldsen. Boken er utgitt av Friluftsforlaget i 1999, og omhandler Arendalsgruppen, Norges første organiserte motstandsgruppe under andre verdenskrig. Arendalsgruppen ble etablert allerede 13. april 1940, med formål å hjelpe de kjempende styrkene i Setesdal. Aktiviteten var kortvarig, omtrent fire måneder. Gruppen hadde på denne tiden fått sendt en båt til England med etterretningsmateriale, utgitt seks flyveblad, og anskaffet flere radiosendere. Boken er basert på tiltalebeslutningen til de 32 som ble ført til Tyskland for å bli stilt for den tyske militære domstolen Reichskriegsgericht (rikskrigsretten) 1. senat i Berlin. Fem av de ledende personene i gruppen ble dømt til døden. Tiltalebeslutningene klarte forfatteren å oppspore i Praha. På forsiden av omslaget til boken er det et bilde av Wilhelm Tvedt-Gundersen, organisator i Arendalsgruppen og senere Milorg-leder i byen. Hellenistisk sivilisasjon. Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr. og fram til rundt 146 f.Kr. (eller diskutabelt så sent som 30 f.Kr.); merk imidlertid at koinegresk språk og hellenistisk filosofi og religion er også uatskillelig elementer av romersk tid fram til senantikken. Hellenistiske sivilisasjon ble umiddelbart etterfulgt av den klassiske greske perioden, og deretter umiddelbart etterfulgt av romersk styre av de områdene som grekerne tidligere hadde dominert – skjønt mye av den greske kultur, kunst og litteratur gjennomsyret romersk samfunn, og den romerske elite både snakket og leste gresk som de gjorde med latin. Etter at det persiske riket ble erobret av Aleksander den store ble det etablert hellenistiske kongedømmer over hele sørvestlige Asia (både Det nære østen og Midtøsten), og nordøstlige Afrika (hovedsakelig oldtidens Egypt). Dette førte til en eksport av gresk kultur og språk til disse nye rikene, og dessuten også greske kolonister selv. Likeledes ble disse nye kongedømmene påvirket av det stedegne kulturen, tilpasset seg lokale skikker og praksis hvor det var gagnlig, nødvendig eller bekvemt. Hellenistiske sivilisasjon representerte således en fusjon av den antikke greske verden med den i Det nære østen, Midtøsten og sørvestlige Asia, og en avskjed fra den tidligere greske holdningen mot «barbariske» kulturer. Omfanget av i hvilken grad hybrid gresk-asiatiske kulturer oppsto er omstridt; konsensus synes å peke mot en pragmatisk kulturell tilpassing av samfunnets elite, men for det meste av befolkningen ville livet ha artet seg som de hadde gjort tidligere. Den hellenistiske perioden var karakterisert av en ny bølge av gresk kolonisering, som skilte seg fra den som skjedde på 700- og 500-tallet f.Kr., og som etablerte greske byer og kongedømmer i Asia og Afrika. De nye byene ble formet av greske kolonister som kom fra ulike steder i den greske verden, og ikke som før fra en særskilt hovedstad eller egentlig «moderby», "metropolis". De mest betydningsfulle kulturelle sentra ekspanderte fra fastlandet i Hellas til Pergamon, Rhodos, og nye greske kolonier som Seleukia ved Tigris, Antiokia ved Orontes, og Alexandria i nordlige Egypt. Denne blandingen av gresktalende ga fødsel til en felles attikabasert gresk dialekt, kjent som hellenistisk gresk, og som ble fellesspråk, "lingua franca", over hele den hellenistiske verden. Begrepet «hellenistisk» i seg selv er avledet fra Ἕλλην ("Héllēn"), grekernes tradisjonelle navn på seg selv. Det ble gitt av den tyske historikeren Johann Gustav Droysen for å referere til spredningen av gresk kultur og kolonisering over ikkegreske land som var blitt erobret av Aleksander den store på 300-tallet f.Kr. Det har vært mye faglig debatt over gyldigheten i Droysens ideer, og ført til avvisning av begrepet «hellenistisk», i det minste i Droysens spesielle mening, men begrepet har vist seg å bli stående som et hendig begrep for å referere til denne historiske epoken, og det er heller intet annet eksisterende begrep som har vunnet innpass og kan benyttes. Historie. Mynt av Selevkos I Nikator. Den nominelle begynnelsen på den hellenistiske epoke er vanligvis satt til år 323 f.Kr., det året hvor Aleksander den store døde i Babylon. I løpet av det foregående tiåret med krigføring og hærtokt hadde Aleksander erobret hele det persiske riket, og veltet den persiske kongen Dareios III. De landene som var blitt erobret innbefattet Lilleasia, Assyria, Levanten, Egypt, Mesopotamia, Media, Persia og deler av de landområdene som i dag utgjør Afghanistan, Pakistan og steppene i Sentral-Asia. På mange måter var det en nær ufattelig prestasjon. Byste av Aleksander den store. Ytterligere to kongedømmer oppsto senere, de såkalte gresk-baktriske og indo-greske kongedømmer. Hver av disse kongedømmene hadde deretter en merkbar individuell og stedegen utvikling og historie. I de fleste tilfeller var den siste delen av disse rikenes historie preget av en gradvis nedgang som for de fleste innebar at de ble absorbert og underlagt Den romerske republikk. Vi finner tallrike sykluser av allianser, ekteskapsavtaler og kriger mellom disse statene. Imidlertid er det åpenbart at herskerne av disse rikene fortsatt betraktet seg selv som grekere, og de anerkjente at de andre hellenistiske rikene var også greske og ikke «barbariske». Slutten på den hellenistiske perioden er ofte betraktet å ha vært i år 146 f.Kr. da romerne erobret det meste av fastlandet i Hellas, og underla seg hele Makedonia. På denne tiden var Romas framgang til å bli den absolutte politiske makt i Middelhavet fullført, og dette kan derfor markere begynnelsen på den romerske perioden. En alternativ dato er år 30 f.Kr. da det siste hellenistiske kongedømmet til ptolemeerdynastiets Egypt ble erobret av romerne (de siste levningene av Selevkidriket hadde blitt erobret over tretti år tidligere). Dette tidspunktet kan opplagt representere den absolutte avslutning av makten og tilstedeværelsen av den hellenistiske sivilisasjon. Den hellenistiske verden. a>. Kabul Museum (klikk på bildet for en oversettelse til engelsk). I tillegg til de fire etterfølgerrikene var det en bred sfære av gresk innflytelse i løpet av perioden med hellenistisk styre. Det meste av de greske fastlandet og de greske øyene i Egeerhavet opprettholdt i det minste uavhengighet i navnet, skjønt ofte dominert av Makedonia. Kongedømmet Epirus, i det området som utgjør dagens nordvestlige Hellas og deler av Albania, og som grenset mot Makedonia, var også meget påvirket av gresk kultur og innflytelse, og har i mange sammenhenger blitt regnet som et hellenistisk kongedømme. Lengre vest holdt de greske byene på Sicilia og sørlige Italia, "Magna Graecia", seg uavhengig i den tidligste delen av perioden fram til de ble erobret av Roma; men de bidro til gjengjeld til voksende hellenistisk innflytelse av romerne selv. I Lilleasia oppsto de ikkegreske kongedømmene Pontos og Kappadokia, og selv om disse ikke ble direkte hellenistisk, var de nødvendigvis preget og påvirket av grekerne. I de ytterste områdene i øst i den hellenistiske verden, etablerte det gresk-baktriske kongedømme seg i tomrommet etter Selevkidriket. I løpet av 100-tallet e.Kr. synes det som om gresk-baktrerne hadde erobret nordvestlige India og dannet det indo-greske kongedømme, og således spredt indisk innflytelse ytterligere (i hva som ellers ville ha vært en oversett del av Selevkidriket). Faktisk kan det indo-greske kongedømmet teknisk sett ha vært den siste gjenværende hellenistiske staten som varte fram til rundt 10 e.Kr., skjønt ved rikets avslutningen var det knapt spesielt hellenistisk lengre. Hellas. Detalj av Alexander på hans sarkofag, "Alexander Sarcophagus". I konteksten av antikkens greske kunst, arkitektur, og kultur, tilsvarer hellenistiske Hellas med perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr. og innlemmingen av det klassiske greske hjemlandet Hellas av Roma i 146 f.Kr. Denne historien består av det Hellas som tilsvarer dagens moderne Hellas, det vil si området som består av det greske fastlandet, og de greske øynene i Egeerhavet, unntatt en del av øyene og området som nå er underlagt dagens Tyrkia. I løpet av den hellenistiske perioden ble betydningen av det greske fastlandet innenfor den greske verden av gradvis mindre og mindre betydning. De store sentrene for hellenistisk kultur ble isteden Alexandria og Antiokia for henholdsvis ptolemeerdynastiets Egypt og selevkiddynastiets Syria og Mesopotamia. I tillegg var byene Pergamon og Efesos i Lilleasia, øya Rhodos og Seleukia ved Tigris også innflytelsesrike. En økning av urbaniseringen av det østlige Middelhavet var et karaktertrekk for tiden. De greske byenes nederlag for Filip II av Makedonia og hans sønn Aleksander hadde lært grekerne at deres bystater aldri igjen kunne være stormakter i egen rett, og at de måtte være forente for å bli mektige. Dog var de ulike byene for selvstendige til at en foreningsprosess kunne skje, skjønt det ble gjort flere forsøk på å danne føderasjoner. I maktkampen etter Aleksanders død tok Kassandros, sønn av Aleksanders ledende hærfører Antipatros, og etter flere år med krigføring hadde han gjort seg til hersker over det meste av Hellas. Den nye makedonske hovedstaden ble Thessaloniki. Hans styre ble utfordret av den enøyde Antigonos, også en tidligere hærfører av Aleksander, og nå hersket over deler av Anatolia. Han lovte de greske byene deres frihet om de støttet ham, og store opprør brøt ut mot Kassandros. Ved 307 f.Kr. hadde Antigonos’ sønn Demetrios Poliorketes erobret Athen og gjeninnført demokratiet som hadde vært undertrykt siden Aleksander, men ved 301 hadde et forbund av Kassandros og andre hellenistiske konger beseiret Antigonos i slaget ved Ipsos, og knuste hans utfordring. Etter Kassandros’ død i 298 f.Kr. erobret Demetrios den makedonske tronen og tok kontroll over det meste av Hellas inntil han ble beseiret av et nytt forbund av greske herskere i 285 f.Kr. Herredømmet over Hellas gikk da til kong Lysimachos av Thrakia, også en av Aleksanders generaler, men han ble beseiret og drept i 280 f.Kr. Den makedonske tronen gikk da til Demetrios’ sønn Antigonos II som hevdet seg ved å slå tilbake en invasjon av gallisktalende barbarere nordfra i Balkan. Seieren førte til antigonerne i Makedonia dannet allianse med selevkidene i Antiokia, en allianse som var rettet mot den rikeste hellenistiske makten, ptotolemeerne i Egypt. Antigonos II hersket fram til sin død i 239 e.Kr. og deretter av hans etterkommere fram til Makedonia og Hellas ble erobret av romerne i 146 f.Kr. Kypros. I løpet av beleiringen av Tyr i dagens Libanon gikk de kypriotiske kongene over på Aleksander den stores side. I 321 f.Kr. allierte de kypriotiske kongene seg med Ptolemaios I Sotor og forsvarte øya mot Antigonos I Monofthalmos. Ptolemaios tapte Kypros til Demetrios Poliorketes, makedonsk konge og sønn av Antigonos i 306 og 294 f.Kr., men etter dette forble øya under egyptisk styre fram til år 58 f.Kr. Det ble styrt av en guvernør fra Egypt og dannet tidvis mindre ptolemeske kongedømmer i løpet av maktkampene på 100-tallet f.Kr. og framover. Det utviklet seg stor kommersiell handelsvirksomhet med Athen og Alexandria, de to viktigste kommersielle sentrene i antikken. Full innflytelse til hellenismen skjedde ført under det ptolemeske styret. Fønikiske og stedegne innfødte kypriotiske trekk forsvant, sammen med det gamle kypriotiske stavelsesskriften. Et antall byer ble grunnlagt i løpet av denne tiden, eksempelvis Arsinoe i nordvestlige Kypros (ikke til å forveksles med den eldre byen sørvestlige Kypros av samme navn). Den ble grunnlagt mellom den gamle og nye Pafos av Ptolemaios II av Egypt. Kypros ble en romersk provins i år 58 f.Kr. I henhold til Strabo skjedde det ettersom Publius Clodius Pulcher hadde et nag mot den lokale kongen Ptolemaios av Kypros, en yngre bror av Ptolemaios XII av Egypt, og sendte Cato den yngre til å erobre øya. Romersk styre på Kypros betydde avslutningen av hellenismen. Italia. "Magna Græcia", latin for «Storhellas» gresk Μεγάλη Ἑλλάς, "Megálē Hellás", er navnet på kystområdene av sørlige Italia som ble omfattende kolonisert av greske bosettere og handelshus fra 700-tallet f.Kr. Med seg brakte grekerne sin egen greske kultur, både språk, arkitektur og religiøse forestillinger som etterhvert ble dominerende i sørlige Italia, og gradvis opptatt i den romerske kulturen. Det greske alfabetet utviklet seg til det latinske alfabetet som til sist ble det mest brukte alfabetet i verden. Den greske verden i Italia var den første som ble svelget og innlemmet inn under Romerriket. Det skjedde allerede i tiden etter pyrrhoskrigen (280 f.Kr. og 275 f.Kr.) og før punerkrigene (264 f.Kr. til 146 f.Kr.). Lilleasia. Den tyrkiske kysten mot Egeerhavet hadde siden oldtiden vært kolonisert av grekere. Flere store byer konkurrert med greske byer på den «greske» siden i betydning. Kongedømmet Pergamon vokste fram som et hellenistisk kongedømme, grunnlagt av Attalos I av Pergamon på 200-tallet f.Kr. Hovedstaden var byen Pergamon som fikk sterk vekst i løpet av den hellenistiske epoken. Kongedømmet ekspandert gradvis og nådde sitt høydepunkt i 188 f.Kr. etter Freden i Apameia. I år 133 f.Kr. testamenterte Attalos III av Pergamon kongedømmet til det romerske folket. Kappadokia, et landskap som ligger sentralt i Anatolia (dagens Tyrkia), som i oldtiden besto av de sentrale delene av Lilleasia, mellom Svartehavet i nord og Taurus-fjellene sør, samt elvene Halys i vest og Eufrat i øst. I antikken var navnet innskrenket til å gjelde den sørlige delen, en oppfatning som fortsatt var gjeldende under Aleksander. Etter at han hadde erobret og underlagt seg Persia forsøkte Aleksander å herske over Kappadokia via en av sin militære kommandanter, men Ariamnes I av Kappadokia slo seg opp som en konge, og etter Aleksanders død gikk kongedømmet i oppløsning og fordelt av de mange som krevde deler av Aleksanders imperium, og deler endte opp inn under Selevkidriket inntil riket ble svelget av romerne. Lengre nord, mot kysten av Svartehavet oppsto kongedømmet Pontos som en hellenistisk stat av persisk opprinnelse. Det ble grunnlagt av Mithridates i 291 f.Kr. og varte fram til det ble erobret av Romerriket i 63 f.Kr. Til tross for at det ble styrt av et dynasti avhengig av støtte fra perserne, ble riket hellenisert på grunn av sin kontakt med andre greske byer langs Svartehavet og andre hellenistiske riker på Anatolia. Asia. Selevkidriket, som eksisterte fra 312 og fram til 63 f.Kr., var den østlige levningen av Aleksander den stores makedonske rike. Dette hellenistiske riket var sentrert i Det nære østen i regionen til den asiatiske delen av det tidligere akamenidiske Perserriket. På høyden av sin makt besto det av sentrale Anatolia, Levanten, Mesopotamia, Persia, dagens Turkmenistan, Pamir og deler av Pakistan. Det var et betydelig senter for hellenistisk kultur som opprettholdt forrang av greske skikker og det var en gresktalende makedonsk elite som dominerte, hovedsakelig i de urbane områdene. Der var over 30 konger i selevkid-dynastiet fra 323 til 60 f.Kr. Antiokos III den store er regnet som den største av selevkidemonarkene, men hans felttog i Hellas i 192 f.Kr. tiltrakk seg oppmerksomheten til den romerske republikken. Et forsøk på å forby jødedommen førte til væpnet opprør ledet av jødiske fanatikere kjent som makkabeerene. Et jødisk kongedømme ble etablert i 166 f.Kr., og i 142 f.Kr. anerkjente selevkidene jødisk selvstyre. Selevkidriket ble gradvis svekket gjennom generasjoner av intern dynastisk krigføring og i møte med den voksende makten Romerriket. Pompeius erobret Selevkidriket i 63 f.Kr. og endret deretter det hellenistiske østen ved å opprette kientkongedømmer og etablere provinser. Et gresk-baktriske kongedømme ble opprettet i den aller østligste delen av den hellenistiske verden, en gang rundt år 256 f.Kr. da Selevkidrikets militære guvernør for Baktria, Sogdiana og Margiana, ved navn Diodotos (Theodotos) tiltvang seg uavhengighet for sine områder fra herskeren av Selevkidriket. Dette riket dekket Baktria og Sogdiana i Sentral-Asia fra 250 f.Kr. til 125 f.Kr. Fra 180 f.Kr. utvidet det hellenistiske riket seg inn i nordlige India og etablerte det indo-greske kongedømme som varte fram til år 10 e.Kr. Det indo-greske kongedømme dekket ulike deler av nordvestlige og nordlige indiske subkontinent i løpet av to århundre f.Kr. (fra 180 f.Kr. til rundt 10 e.Kr.), og ble styrt av mer enn tredve hellenistiske konger. Kongedømmet ble grunnlagt etter at den gresk-baktiske kong Demetrius invaderte India tidlig på det andre århundret f.Kr. I denne sammenhengen er grensene for «India» en fjellkjede i dagens Afghanistan og nord i dagens Pakistan som kalles for Hindu Kush. Uttrykket «indo-greske kongedømme» beskriver løselig et antall av ulike dynastiske styreformer. I løpet av de to århundrene med kombinerte indo-greske konger, gresk og indisk språk og symboler, noe som kan bli sett på mynter, og synkretisme|synkretisk antikk gresk religion med hinduistisk og buddhistisk religiøs praksis, noe arkeologiske levninger har påvist. Det var også en rik sammensmelting av indiske og hellenistiske kultur. Spredningen av indo-gresk kultur hadde konsekvenser som er følt selv i dag, spesielt via påvirkningen til gresk-buddhistisk kunst. Afrika. Ptolemeiske Egypt begynte da Ptolemaios I Soter erklærte seg selv som farao av Egypt i 305 f.Kr. og det endte med dronning Kleopatra av Egypt og den romerske erobringen i år 30 f.Kr. Ptolemeiske Egypt var et mektig hellenistisk kongedømme som strakte seg fra sørlige Syria i øst til Kyrene i dagens Libya i vest, og sør til grensene av Nubia. Alexandria ble hovedstaden og et senter for gresk kultur og handel. For å få godkjennelse av den stedegne egyptiske befolkningen lot ptolemeerdynastiet seg i propagandahensikt portrettere på offentlige monumenter i egyptisk stil og klær, deltok i egyptisk religiøst liv og kalte seg selv for faraoer. Ptolemeerdynastiets Egypt gikk under etter at landet ble svekket av indre strid og borgerkrig, og etter at de hadde involvert seg i utenlandske kriger. Det førte til at landet ble annektert av Roma. Hellenistisk kultur fortsatte likevel å blomstre i Egypt selv en tid etter den muslimske erobringen og påfølgende ensretningen. Hellenisering. Begrepet «hellenisering» i betydningen spredning av gresk kultur har lenge vært kontroversielt. Uten tvil ble gresk kultur, språk og innflytelse spredt i de hellenistiske rikene, men i hvilken grad og om dette var en bevisst politikk eller kun kulturell diffusjon og spredning har lenge vært omfattende diskutert. Alexander den store. Det synes sannsynlig at Aleksander selv førte en bevisst politikk av hellenisering, men hvilke motiver som la bak er uklart. Mens det kan ha vært en bevisst forsøk på å spre gresk kultur, er det kanskje mest sannsynlig at det var en rekke pragmatiske grep som hadde den hensikt å styre og kontrollere sin enorme rike. Disse grepene kan bli tolket som et resultat av Aleksanders sannsynlige "megalomania" i løpet av hans siste år. Den første grunnsetning i Aleksanders politikk var grunnleggelsen (eller ny-grunnleggelsen) av byer spredt over hans store rike. Dette hadde tidligere blitt tolket som Aleksanders ønske om å spre gresk kultur over hele riket, men antagelig var hensikten å opprette administrative hovedkvarter i regionene, og som bosteder for grekere, mange av dem veteraner fra Aleksanders krigstokt. Uten tvil medførte dette spredning av gresk kultur og innflytelse over hele riket, men hovedmålet var antagelig å kontrollere de nye undersåtter framfor å spre gresk kultur i seg selv. Lucius Flavius Arrianus (Arrianos), en romersk politiker og forfatter av gresk bakgrunn, sa tydelig at en by grunnlagt i Baktria var «ment å sivilisere de innfødte», men denne kommentaren kan bli tolket begge veger, også som sivilisere i betydning kontroll. For det andre forsøkte Aleksander å skape en forent herskerklasse av persere og grekere, knyttet sammen av ekteskap. Han benyttet både grekere og persere i maktposisjoner, skjønt han var avhengig av grekere i mer ustabile posisjoner, og erstattet også mange i persiske satraper i en utrensing etter at han kom tilbake fra India. Han forsøkte også å blande to kulturer, adopterte elementer fra det persiske hoffet (som en versjon av de kongelige kapper og en del hoffseremonier og betjeninger), og forsøkte også å insistere for sine greske undersåtter praksisen av "proskynesis", direkte oversatt betyr «kysser mot» og henviser til den tradisjonelle persiske handlinger som viser underdanighet overfor en person med høyere sosial status. Dette var antagelig et forsøk å likestille de to folkeslagene i deres holdninger mot ham selv som «Den Store Kongen», men det ble bittert avvist av grekerne da dette var skikker kun reservert for gudene. Denne politikken kan bli tolket som et forsøk på å spre gresk kultur, eller for å skape en hybrid kultur. Det er antagelig bedre å se på det som et forsøk på å kontrollere et uhåndterlig og stort imperium. Aleksander trengte lojaliteten til den persiske adelen like mye som fra sine greske offiserer. En hybrid hoffkultur kan ha vært forsøkt for ikke å ekskludere persere. Aleksanders eget ekteskap og barn med den baktriske prinsessen Roxana kan bli tolket som et forsøk på å skape et kongelig dynasti som var akseptabelt for både asiatere og grekere. Aleksander forsøkte også å forene hæren og plasserte persiske soldater, en del trenet i gresk måte å krige, og en del i deres egne stiler, i de greske hærrekkene. Dette kan også bli sett på som pragmatisk løsning på kronisk mannskapsmangel. Aleksanders økende megalomania kan bli observert i hans plan for å fullføre homogeniseringen av europeisk og asiatisk befolkninger med å plassere større befolkningsmasser på nye steder. Mens denne gjennomgående upraktiske planen kan bli tolket som et forsøk på å skape en hybridkultur tyder den rene ærgjerrigheten i dette at det også var andre prosesser tilstede. Aleksanders politikk førte uten tvil til spredning av gresk kultur, men om dette var hovedhensikten synes tvilsomt. De representerte antagelig pragmatiske forsøk på å kontrollere omfattende nye områder, delvis ved å presentere seg selv som arvingen til både gresk som asiatisk arv framfor å framstå som en fremmed. Hellenisering under etterfølgerne. Etter Aleksanders død i 323 f.Kr. ble imperiet delt satrapier under hans generaler. De fleste av Aleksanders kulturelle endringer ble avvist av diadokene, inkludert flerkulturelle ekteskap som de hadde inngått. Imidlertid førte tilførselen av greske kolonister til at gresk kultur fortsatt ble spredd i Asia. Grunnleggelsen av nye byer fortsatte å være en betydelig del av etterfølgernes kamp for å kontrollere delene av rikene, og disse fortsatte å være sentre for kulturell blanding. Spredningen av gresk kultur under etterfølgerne synes å skjedd med spredningen av grekerne selv framfor en aktiv og bevisst politikk. Til tross for at de var innledende motstrebende synes det som de senere bevisst nøytraliserte seg selv i henhold til deres ulike regioner, antagelig for å opprettholde kontrollen over den lokale befolkningen. Ptolemierne, så tidlig som med Ptolemaios I Sotor, den første hellenistiske kongen i Egypt, portrettert som farao (se bilde). Tilsvarende i det indo-greske kongedømmet konverterte kongene til buddhismen. Grekerne i de ulike regionene ble derfor gradvis «lokalisert», tilpasset seg lokale skikker og på denne måten oppsto en hybrid-hellenisme på naturlig vis, i det minste blant de øverste sjikt i samfunnet. Aleksanders erobringer og etterfølgernes kongedømmer førte til utstrakt gresk kolonisering og kulturell diffusjon, men ikke som et resultat av en bevisst politikk. Hellenisering ble fulgt av en motsatt spredning av asiatisk kultur til Europa i det som framsto som en hybridkultur. Graden av innflytelsen til gresk kultur i de hellenistiske regionene er i ettertiden blitt overvurdert på grunn av dens senere store innflytelse på senere generasjoner i et relativt lite antall omfattende hellenistiske byer, og da i særdeleshet Alexandria. Hellenistisk kultur. a> (død 56 e.Kr.) som bekrefter at Biblioteket i Alexandria eksisterte i en form i det første århundret e.Kr. Med nedgangen til de greske "polis", og etableringen av kongedømmer var miljøet og den sosiale friheten til å utmerke seg blitt redusert. En parallell kan bli trukket mellom de italienske bystatene under renessansen og deres påfølgende nedgang under aristokratiske herskere. Likevel, i den del felter blomstret hellenistisk kultur, særlig i bevarelsen av fortiden. Statene og rikene i den hellenistiske perioden var dypt fiksert på fortiden og den antatte tapte storhetstid. Athens opprettholdt sin posisjon som det mest prestisjefylte stedet for høyere utdannelse, særlig innenfor feltene filosofi og retorikk og hadde store bibliotek. Alexandria var uten tvil det nest største stedet for gresk lærdom. Biblioteket i Alexandria hadde etter sigende opp til 700 000 bokverker. Byen Pergamon ble også et betydelig sted for bokproduksjon, og eide rundt 200 000 bokverker, kun forbigått av Alexandria. Øya Rhodos skrøt av en berømt skole for politikk og diplomati. Romerne Cicero ble utdannet i Athen og Marcus Antonius på Rhodos. Antiokia ved Orontes ble grunnlagt som en hovedstad og et senter for gresk lærdom, og opprettholdt sin status inn i kristendommens tid. Seleukia erstattet Babylon metropolis for nedre Tigris. Spredningen av gresk kultur gjennom hele Det nære østen og Asia hadde mye av sin årsak til urbaniseringen og utviklingen av byene. Bosetninger som Ai-Khanoum, antagelig det historiske stedet Alexandria ved Oxus, senere omdøpt til Eucratidia, ble grunnlagt på 300-tallet f.Kr. i kjølvannet av erobringene til Aleksander den store og var en av det fremste byene i det gresk-baktriske kongedømmet. Byen er lokalisert i området Kunduz i nordøstlige Afghanistan. Ved at de lå ved handelsrutene skjedde det en blomstrende kulturell blanding og spredning. Identifikasjonen av greske guder med tilsvarende lokale guder betydde også at det ble vanlig med bygninger som et gymnasium, greske institusjoner for lærdom og utøvelse av gymnastikk og idretter. Mange av byene opprettholdt deres uavhengighet mens de var styrt i navnet av lokale konger eller "strap", og hadde ofte institusjoner av greske typer. Gresk dedikasjoner, statuer, arkitektur og inskripsjoner har blitt funnet avdekket over alt, men den lokale kulturen ble ikke erstattet, men ofte blandet i en ny hybridkultur. Gresk språk og litteratur ble spredt over det tidligere Persia. Utviklingen av aleksandriansk romantikk, hovedsakelig i Egypt, hadde store lån til gresk teater, men også til andre fortellerstiler. Biblioteket i Alexandria, satt opp av Ptolemaios I av Egypt, ble et senter for lærdom og ble etterlignet av andre monarker. Et eksempel som viser spredningen av gresk teater er Plutarks fortelling om Marcus Licinius Crassus’ død hvor hans hode var blitt tatt med til hoffet i Partia og vist fram, nærmest som rekvisitt, i framføringen av "Bacchae" ("Bakkantene"), et klassisk gresk drama av Euripides. Det har også blitt funnet gresk teater i Ai-Khanoum i utkanten av Baktria, og det hadde 35 rader, større en teateret i Babylon. Spredningen av gresk innflytelse og språk ble også vist med gresk myntpregning. Portretter ble mer realistiske, og den motsatte siden av mynten ble ofte benyttet for et propagandabilde, feiringen av en hendelse eller bildet av en favorittgud. Bruken av portretter i gresk stil og gresk språk fortsatte inn i den parthiske tiden, selv etter at bruken av gresk begynte å dale. I Alexandria ble utvandrete jøder, eller jøder i diaspora, hellenisert og under påvirkningen av gresk filosofi ble hellenistisk jødedom utviklet, hovedsakelig av den jødiske filosofen Filon fra Alexandria. Hellenistisk jødedom søkte å etablere en hebraisk-jødisk religiøs tradisjon innenfor hellenistiske kultur og språk. Det fremste litterære produktet som kom ut av jødedommen og den hellenistiske kultur var "Septuaginta", en gresk oversettelse av Den hebraiske Bibelen en gang mellom 200-tallet og 100-tallet f.Kr. Indiske referanser. Flere referanser i indisk litteratur priser kunnskapen til "yavanaene", som grekerne ble kalt. "Mahabharata", et indisk epos som med sine 100 000 dobbeltvers er et av verdenslitteraturens største verker, komplimenterte grekerne som «de altvitende yavanaene» ("sarvajnaa yavanaa"), det vil si: «Yavanaene, o konge, er alle altvitende; suraene særlig så. Mlecchaene giftet til opprettelsen av deres egen forestilling.» Matematikeren Varahamihira sa at «Grekerne, om enn urene, må bli æret ettersom de er trenet i vitenskaper og derigjennom overgår andre...» En annen indisk tekst, Gargi-Samhita, har også gitt tilsvarende rosende ord til yavanaene med å si: «Yavanaene er barbarere, dog har vitenskap og astronomi sin opprinnelse hos dem og for dette må de bli æret som guder.» Den post-hellenistiske tid. På 100-tallet f.Kr. erobret Romerriket Hellas stykke for stykke, område for område inntil romerne, med erobringen av Egypt i 30 f.Kr. kontrollerte hele Middelhavet. Imidlertid som Quintus Horatius Flaccus nennsomt uttrykte det: "«Graecia capta ferum victorim cepit et artis intulit agresti Latio»" – «Erobrede Hellas har blitt erobret de dyriske seierherrene og ført hennes kunstarter til bondske Latium». Romersk kunst og litteratur ble formet og utviklet ved hellenistiske modeller og forbilder. Gresk språk ble benyttet i utstrakt bruk blant folk flest, og den romerske eliten både snakket og skrev gresk like flytende som latin. Det ble vanlig for høytstående romerske familier å skaffe seg greske lærere. Den første romerske forfatteren vi kjenner var en greker, Livius Andronicus (død ca 203 f.Kr.), en frigitt krigsfange fra Tarent som oversatte "Odysseen" til latin. Profeten (film). "Profeten" (fransk originaltittel: "Un prophète") er en fransk krimfilm regissert av Jacques Audiard. Audiard hevder at filmen forsøker å «skape ikoner, bilder for mennesker som ikke har bilder, araberne i Frankrike». Han har og uttalt at filmen «ikke har noe å gjøre med hans syn på samfunnet», og er fiksjon. Handling. Den unge analfabeten Malik El Djebena (Tahar Rahim) blir dømt til seks års fengsel, der han kommer i kontakt med den korsikanske mafiaen, ledet av Luciani, som styrer de innsatte. Malik tøffer seg opp mens han soner, og vinner tillit hos mafiaen. Etter at Malik dreper medfangen Reyeb på Lucianis ordre, ordner Luciani permisjoner for Malik, der han utfører oppdrag (inklusive drap) for mafiaen. Malik lærer seg etterhvert å lese, og utvikler sitt eget nettverk og egen makt, til han slutt ikke lenger er på Lucianis side. Produksjon. Filmens manus, omskrevet av Jacques Audiard og Thomas Bidegain, ble gitt til de av en produsent, mens ideen om å filme i et fengsel fikk Audiard etter en filmvisning han hadde i et fengsel, og han så de forholdene de hadde. Audiard ga rollen som Luciani til Niels Arestrup, som hadde spilt i Audiards forrige film. Han møtte Tahar Rahim da de delte en bil fra et annet filmsett. For st filmen skulle være mest mulig realistisk, ble tidliger innsatte brukt som konsulenter og statister. Mottagelse. Filmen er møtt med overveldende positive anmeldelser, og har for tiden en rating på 98% hos Rotten Tomatoes, basert på 44 anmeldelser. Filmen er nominert til en Oscar i kategorien beste fremmedspråkelig film. "Profeten" vant Grand Prix under Cannes filmfestival i 2009. Under den 53. London Film Festival, vant den prisen for beste film. Filmen vant BAFTA for beste fremmedspråkelige film. Tom Sherak. Tom Sherak er president for Academy of Motion Picture Arts and Sciences i 2009-2010 perioden. Karriere. Sherak begynte å jobbe med filmdistribusjon i Paramount Pictures i 1970. Etter å ha jobbet som visepresident og sjefsinnkjøper i General Cinema, begynte han i Twentieth Century Fox, der han jobbet seg opp gjennom roller innen distribusjon og markedsføring til å bli sjef for innenlands distribusjon for selskapet i 1990. Sherak var med på danne Revolution Studios, som produserte rundt 30 filmer i de syv årene de var operative, inklusive "Black Hawk Down", "xxx" og "Hellboy". Sherak jobber i dag som filmkonsulent for bl.a. Marvel Studios, og innehar en rekke styreverv i forbindels med filmindustrien. Beleiringen av Sidon. Beleiringen av Sidon var en hendelse som var et etterspill til det Første korstog. Kystbyen Sidon ble tatt av styrker ledet av Baldwin I av Jerusalem og Sigurd I Jorsalfare, med hjelp fra Ordelafo Faliero, dogen av Venezia. Bakgrunn. Sommeren 1110 ankret en norsk flåte på 60 skip, ledet av kong Sigurd I Jorsalfare, opp i Acre hvor de ble mottatt av kong Baldwin I av Jerusalem. Sigurd og Baldwin red sammen til Jordanelven, hvorpå Baldwin ba Sigurd om hjelp til å ta muslimskkontrollerte havner langs kysten. Sigurd svarte at «de hadde kommet for å hengi seg til Kristi tjeneste», og hjalp Baldwin med å ta Sidon, som hadde blitt forskanset av Fatimid-kalifatet i 1098. Beleiringen. Baldwins armé beleiret byen fra land, mens nordmennene kom sjøveien. En skipsflåte var nødvendig for å forhindre at Sidon skulle motta assistanse fra den egyptiske flåten i Tyr. Det var først da en venetiansk flåte kom at de klarte å slå tilbake egypterne. Byen falt på 47 dager. Etterspill. På ordre fra Baldwin og patriarken av Jerusalem, Gibelin av Arles, ble splinter fra det hellige kors gitt til Sigurd. Herredømmet Sidon ble opprettet og gitt til Eustace I Grenier. Sergej Tsjerepanov. Sergey Petrovitsj Tsjerepanov (russisk: Сергей Петрович Черепанов; født 25. januar 1986) er en kasakhstansk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 21. november 2004, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 3. plass i 15 km klassisk fra 2008. Tsjerepanov deltok i Vinter-OL 2006 og representerte også Kasakhstan under Vinter-OL 2010. Mikhail Devjatjarov jr.. Mikhail Mikhajlovitsj Devjatjarov (russisk: Михаил Михайлович Девятьяров; født 11. november 1985) er en russisk langrennsløper. Han er sønn av den tidligere langrennsløperen Mikhail Devjatjarov. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 25. oktober 2003, og han har en individuell verdenscup-seier i klassisk sprint fra Stockholm 21. mars 2007. Devjatiarov representerte Russland under Vinter-OL 2010. Algo Kärp. Algo Kärp (født 13. april 1985) er en estisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 7. januar 2006, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 29. plass i 15 km klassisk fra 2010. Kärp representerte Estland under Vinter-OL 2010. Benjamin Koons. Koons Benjamin (født 30. juli 1985) er en newzealandsk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 10. desember 2005, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 60. plass i 30 km dobbel jaktstart fra 2005. Koons representerte New Zealand under Vinter-OL 2010. Under VM i Oslo 2011 ble han nr 68 på 15 km. klassisk. Lenzerheide. Lenzerheide (retoromansk: "Lai") er en by i kommunen Obervaz i Graubünden i Sveits. Lenzerheide ligger ved riksvei 3, rundt 15 kilometer sør for Chur. Lenzerheide er et populært vintersportssted. 9. – 13. mars 2005 ble sesongavslutningen i verdenscupen i utfor i 2004/2005 arrangert her. VfL Wolfsburg (kvinner). VfL Wolfsburgs kvinnefotballag er et tysk fotballag som spiller i Bundesliga for kvinner. Laget har eksistert som del av Wolfsburg siden 2003. Historie. Allerede i 1973 ble det spilt fotball i Wolfsburg. VfR Eintracht Wolfsburg fikk da et kvinnelag. Laget debuterte i sluttspillet i det tyske mesterskapet først i 1982 og i cupen året før. I 1984 greide laget sin største bedrift, å komme til finalen i cupen. Den tapte de imidlertid mot SSG 09 Bergisch Gladbach med 0-2. I serien lyktes laget aldri å komme lenger enn kvartfinale før sammensåingen. I 1990 var Eintracht Wolfsburg et av de grunnleggende medlemmene av Bundesliga. De endte i regionalgruppe Nord, der de var middelhavsfarer, og mot slutten rett over nedrykksstreken. I kvalifiseringen til felles Bundesliga tapte Eintracht mot blant andre Turbine Potsdam, og rykket ned. Ettersom klubben ble slått konkurs uansett, dro fotballspillerne til Wendschotter SV. I den nest øverste divisjonen var de knusende overlegne. De tapte én kamp (0-1), og fikk 121-1 i målforskjell. Tilbake i Bundesliga begynte de som før, først med midt på tabellen, og så nedover. I 2003 ble kvinnelaget overdratt til VfL Wolfsburg. Dette medførte imidlertid ingen øyeblikkelig sportslig suksess, og i andre sesong med ny klubb rykket laget ned. Laget rykket rett opp, og har siden holdt seg midt på tabellen. I 2010 signerte klubben Melissa Wiik fra Stabæk, som dermed ble den andre norske kvinnelige fotballspilleren i Tyskland. Wolfsburg tapte bare tre av de 11 kampene i vårsesongen, og avanserte dermed til femteplass, deres beste plassering i Bundesligaen gjennom tidene. Etter sesongen forsterket Wolfsburg ytterligere, etter at den andre norske spilleren i Tyskland, Leni Larsen Kaurin, ble enig med en kontrakt fra juli 2010. Wolfsburg Sacatepéquez. Sacatepéquez er et departement i Guatemala, landets minste i areal. Befolkningen ble i 2000 estimert til 265 500. Hovedstaden er Antigua Guatemala. En annen viktig by er Ciudad Vieja. Vidi Aquam. Vidi Aquam er en sang som synges under den delen av en katolsk messe hvor menigheten bestenkes med vievann forut for en katolsk messe, eller som et tidlig ledd under messens første del Ordets liturgi, dette da i den nye messen "Novus Ordo". I den gamle Tridentinske messen som ble brukt i Latinsk ritus før det annet vatikankonsil så ble dette ritualet brukt hver søndag der det ble feiret høymesse. Latinsk Tekst. et omnes, ad quos pervenit aqua ista.' salvi facti sunt, et dicent, alleluia, alleluia..' R. Quoniam in saeculum misericordia eius..' V. Gloria Patri, et Filio, et Spiritui Sancto:.' R. Sicut erat in principio, et nunc, et semper.' Norsk Tekst. Jeg så vann komme ut fra tempelet.' og alle de som vannet så ble reddet.' V. Gi pris til Herren, for Han er god.' R. For Hans godhet varer for evig.' V. Ære være Faderen, og sønnen, og Den Hellige Ånd.' R. Som det var i opphavet, så nå, så alltid, og i all evighet Amen Hammarby IF DFF. Hammarby Idrottsforening damfotbollsförening er kvinnefotballaget til den svenske klubben Hammarby IF fra Stockholm. Hammarby var et av to lag som hadde vært i Damallsvenskan siden den startet opp, men rykket ned for første gang etter 2011-sesongen. Historie. Hammarbys kvinnelag startet allerede i 1970. Laget markerte seg først i 1981, da den svenske cupen i fotball for kvinner startet opp. Laget kom til finalen, men tapte. Denne bedriften med finaletap gjentok de i 1982 og 1983. Mens 1984 ikke resulterte i noe, vant Hammarby det svenske mesterskapet i 1985. Hammarby kvalifiserte seg uten problemer til den nyoppstartede Damallsvenskan i 1988. Imidlertid ble de ingen umiddelbar hit i serien, og de første sesongene lå de over nedrykkstreken og under midten. Det forandret seg gradvis i 1991, da Hammarby kom på sjetteplass. De gjentok sjetteplassen i to år, før de overrasket alle med en andreplass i 1994. Denne andreplassen var første gang de var beste stockholmslag siden første sesong (da de også var det eneste). Hammarby, med Pia Sundhage som profil, etablerte seg blant de fire beste fram til 1999, da de igjen tilhørte nedre del av tabellen. Et lite oppsving fra 2002 ebbet ut i 2005, og siden har de holdt seg mellom 7. og 9. plass. I 2010 var imudlertid Hammarby farlig nær nedrykk, og i 2011 rykket laget ned for første gang. Laget hadde da vært 24 sesonger på rad i Damallsvenskan. Jan Kvalheim. Jan Kvalheim (født 5. februar 1963 i Skien) er en tidligere olympisk volleyballspiller. Han har representert Norge i volleyball i Sommer-OL 1996 og Sommer-OL 2000. Sammen med Bjørn Maaseide har han vunnet EM-gull i 1994, EM-sølv i 1993, 1997 og 1998, og EM-bronse i 1999. De vant også verdensserien i 1994/1995. De vant også VM gull i sesongen 1994-1995 og har 7 seire på World Tour. Han spilte profesjonell volleyball i Frankrike og Italia på 80/90-tallet – i Arago Sète (1984–1989) og AS Cannes (1989–1992) og Sidis Baker Falconara (1994) og har to seriemesterskap med AS Cannes, et cupmesterskap med Arago Sète. Han har 125 landskamper for Norge i innendørs volleyball. Kvalheim la opp sandvolleyballkarrièren etter Sommer-OL 2000, og har i ettertid arbeidet for Olympiatoppens Utøverkomitè (2001–2004) og jobber for tiden i Kvalheim/Maaseide as, som er en del av World Event. Kvalheim var pressesjef under VM i sandvolley i Stavanger 2009 og jobber som PR/mediakontakt for alle World Events arrangementer. Kvalheim er engasjert av NRK i forbindelse med Idrettsgallaen og har jobbet med Idrettsgallaen hvert år siden 2001. Kvalheim er rådgiver for fotballspillerne John Arne Riise og Rune Almenning Jarstein. I 2010 var han med i NRK-serien "Mesternes Mester". Wang Meng (forfatter). Wang Meng (kinesisk: 王蒙, pinyin: "Wáng Méng", født i 1934 i Beijing i Kina) er en kinesisk forfatter og tidligere kulturminister. I en alder av 14 år ble han medlem av kommunistpartiet og i mars 1949 medarbeider i Det nye demokratiske ungdomsforbunde. Hans debutroman «Lenge leve ungdommen» kom ut i 1953. Etter å ha arbeidet i flere år på mange forskjellige distriktskontorer hadde han oppdaget visse mangler. Derfor publisrte han i 1956, under Hundreblomsterkampanjen, den kritiske kortromanen "Den nye ynglingen i organisasjonsavdelingen" ("Zhuzhibu xinlai de nianqingren") som kritiserte partiets byråkrati. Han ble anklaget for skittkasting mot Partiet men fikk til å begynne med støtte fra Mao Zedong. Men høsten 1957 begynte antihøyrekampanjen og Wang ble heftig kritisert og stemplet som «høyremann». Han ble sendt ut på landet. I 1963 ble han sendst til provinsen Xinjiang. Han arbeidet på marken om dagene og lærte seg uigurernes språk om kveldene. I 1971 ble Wang sendt på en kaderskole for å formes til de rette meningene. Etter en tid fikk han oversette uigurske skrifter til kinesisk, og i 1978 lot man ham forfatte igjen og i 1979 fikk han vende tilbake til Beijing. Han var Folkerepublikken Kinas kulturminister fra 1986 til 1989. Han er i dag professor, rådgiver og æresprofessor ved flere kinesiske universiteter. Tao Qian. Tao Qian (kinesisk: 陶潛, Wade-Giles: "T'ao Ch'ien", også kjent som Tao Yuanming 陶渊明, stilnavn "Yuanliang" 元亮, født 365 i Jiujiang i Kina, død 427) var en kinesisk poet som under det østlige Jin-dynastiet. Liv og virke. Hans familie var fattig men velutdannet, noe som gjorde det mulig for Tao å studere noveller og klassisk konfuciansk litteratur. Tao begynte i 392 å virke som lokal mandarin og hadde forskjellige embeder frem til 406 da han fratrådte som guvernør av P'eng-tse. Tao vantrivdes med all korrupsjon og trakk seg tilbake til sin gård der han levde resten av sitt liv med sin familie. Han tilbragte sin tid med jordbruk, poesi og vin. Hans poesi berører primært naturen og livet sett gjennom bondens øyne, men tar også opp politiske og filosofiske spørsmål på et svært enkelt og jordnært vis. Han sies å ha skrevet sin poesi med et klart sinn noe som tillot ham å formidle sann poesi. Hans kanskje mest innflytelserike verk er den korte "Fortellingen om ferskenblomstringskilden" der Tao gir sin versjon av et jordisk paradis. "Ferskenblomstringskilden" (桃花源, "Tao Hua Yuan") er senere blitt et standard uttrykk på kinesisk for utopia. Fulham LFC. Fulham Women Football Club, også kjent som Fulham Ladies Football Club, er en tidligere kvinnelig fotballklubb fra Fulham i London. Laget spilte kampene sine i Burnham, litt over 3 mil vest for Fulham. Laget var tidligere assosiert med Fulham FC. Fotball i Fulham startet med laget Friends of Fulham, et lag bestående av assosierte og fans av Fulham, som vant cupfinalen i 1985. Da dette laget ble lagt ned, så Fulham FC det som nødvendig å danne et nytt lag, ettersom kvinnefotball hadde blitt populært i begynnelsen av 90-tallet. I 1993 ble dermed Fulham LFC dannet. Laget kjempet seg oppover systemet omtrent samtidig som herrelaget. Fulham LFC ble en suksess allerede i 2000, mye på grunn av at Mohamed Al-Fayed profesjonaliserte laget, som fortsatt tilhørte den tredje øverste divisjonen. Laget kom til finalen i cupen allerede i 2001, men tapte for Arsenal LFC. Flere dyktige spillere fra både England og andre steder ble med, og Fulham rykket opp i 2002 med overlegne 234-6 i målforskjell og uten poengtap. De vant også FA-cupfinalen det året. I sin første sesong vant laget Premier League National Division og begge cupene. Det var flere nordmenn involvert i klubben; Gaute Haugenes var trener, og Margunn Haugenes og Marianne Pettersen var spillere. Sesongen ble imidlertid avsluttet med at Al-Fayed trakk profesjonellstatusen, og klubben gikk tilbake til å være halvprofesjonell. Fulham var i sin neste sesong relativt sterk, og greide en tredjeplass tre poeng fra seieren. I Mesterligaen 2003-04 kom de til kvartfinalen, der de tapte klart mot 1. FFC Frankfurt. Blant de som forsvant var Margunn og Gaute Haugenes (Marianne Pettersen forsvant allerede i 2002), og de tok med seg Una Nwajei over til Amazon Grimstad. Også Kristy Moore og Katrine Pedersen ble med over til Norge, men de dro til Fløya. Den halvprofesjonelle statusen førte til spillerflukt, og Fulham rykket stadig nærmere nedrykk. I 2006 trakk Fulham FC seg, og klubben sto på bar bakke, men med National Division-lisens. Imidlertid rykket de ned i 2007. De rykket opp i 2008, men ned igjen i 2009, og igjen i 2010. Som resultat av nedrykket, ble Fulham LFC oppløst. Sandefjord Tradisjonelle Karateklubb. Sandefjord Tradisjonelle Karateklubb (stiftet i 1985) er en karateklubb fra Sandefjord, som trener Shotokan Karate. De er medlem av NIF, særforbundet Norges Kampsportforbund og JKAN, Japan karate association Norway. Under NM i karate 2009 tok klubben 4 gullmedaljer, 1 sølvmedalje og 2 bronsemedaljer. STKK er en klubb som drives på frivillig basis. George Roth. George Helm Roth (født 25. april 1911 i Los Angeles, død 31. oktober 1997 i Studio City) var en amerikansk turner. Han representerte Los Angeles Athletic Club (LAAC). Resultater. Han deltok i køller ("indian clubs") under sommer-OL 1932 i Los Angeles, der han fikk gullmedalje. USA vant alle medaljene i denne øvelsen; Philip Erenberg fikk sølv, og William Kuhlemeier bronse. Han vant mange konkurranser i California, men ble aldri USA-mester i turn. Biografi. Roth begynte sin utdanning ved University of California, Berkeley, men måtte avbryte studiene på grunn av Den store depresjonen som rammet USA hardt på 1930-tallet. Han hadde både kone og barn å forsørge. Da han deltok i OL var han fortsatt arbeidsledig, og det sies at han mat fra OL-landsbyen for å ta med hjem til familien. Han skal også ha haiket tilbake til Hollywood, der han bodde, etter OL. Etter OL fikk han jobb i et program som utgjorde en del av Theodore Roosevelts New Deal. Senere jobbet han som geologisk tegner for Shell Oil i Long Beach, og han fikk senere en Bachelor of science-grad innen geologi og petroleumsteknikk. Fra 1952 jobbet han som selvstendig konsulent, og fant flere olje- og gassfelter i California. Sun Li. Sun Li (kinesisk: 孙犁, født 1913 i Kina, død 11. juli 2002) var kinesisk roman- og novelleforfatter. Hans bok "Baiyangdian jishi" fra 1973 ble oversatt til svensk og utgitt samme år som «Den bittra striden. Revolutionsberättelser från Kina». Likesom mange av sine kolleger tvang det repressive politiske klimaet i slutten av 1950-årene Sun bort fra forfattervirket, og han kunne først gå tilbake til sitt yrke i 1977, året etter Mao Zedongs død. Trivia. Sun Li (孫立) er også navnet på en skikkelse i Fortellinger fra myrlandet, men navnene skrives med forskjellige skrifttegn for «Li» og uttalen er også forskjellig på kinesisk. Biowaz. Biowaz AS var et norsk selskap stiftet i 2006, som utviklet og solgte gårdsbaserte biogassanlegg. BioWaz ble i 2009 kåret til et av Nordens mest lovende og innovative selskaper innen miljøteknikksektoren. Selskapet har ett patent på anordning ved anlegg for utvinning av biogass fra biologisk materiale utviklet av oppfinneren Thor Olav Rørheim og videreutviklet av Tilmann Hettasch. Hovedkontoret lå på Haslum i Bærum. Biowaz sitt 1. pilotanlegg ligger i Halden og produserer biogass av gjødsel og annet organisk avfall. Prosjektet er støttet av Enova og Forskningsrådets «Renergiprogram», samt Innovasjon Norge i Østfold. Biowaz var ett av 25 selskaper som ble valgt til å holde presentasjon på Stockholm Cleantech Venture Day av Cleantech Scandinavia i 2009. I 2011 gikk selskapet konkurs. Patentet på BioWaz®-teknologien for gårdsbaserte biogassanlegg ble kjøpt opp av Hugaas Gruppen, som bevarte navnet og fordelte det på datterselskapene Hugaas Biogass og BioWaz Group. Su Tong. Su Tong (kinesisk: 蘇童, pinyin: "Sū Tóng", født 1963 i Suzhou i Jiangsu i Folkerepublikken Kina som Tong Zhonggui (童中贵) er en kinesisk forfatter. Mest kjent er fortellingen «Koner og konkubiner». Han har (2010) skrevet syv romaner om over 200 noveller, og endel er blitt oversatt til vestlige språk. Filmatisering. "Koner og konkubiner" ble filmatisert som Den røde lanternen ble filmatisert av regissøren Zhang Yimou i 1991. Dimitris Khristofias. Dimitris Khristofias (gresk: Δημήτρης Χριστόφιας; født 29. august 1946) er en kypriotisk politiker, og president på Kypros siden 28. februar 2008. Han er leder for det kommunistiske partiet Arbeidernes framskrittsparti (Ανορθωτικό Κόμμα Εργαζόμενου Λαού – Anorthotikó Kómma Ergazómenou Laoú). Nekropolis (band). Nekropolis er et postpunk-band som ble startet Oslo i mars 1982 av eksilgrekeren Zlat (gitar, synth, vokal, progr) og Math (vokal, synth) fra Oslo. Førstnevnte kom fra rockebandet Medusa og new wave-bandet Lumbago, mens Math hadde sin bakgrunn fra punkband som Squirms og postpunk-duoen LiK, i tillegg til flere fanzine-utgivelser. Historie. Duen kalte seg først The New Europeans, men endret navnet til Nekropolis etter en linje på The Clash-sporet «Ghetto Defendant» fra "Combat Rock" (1982). Sommeren og høsten '82 spilte Nekropolis inn det som skulle bli deres debutalbum i Zlats eget Weird Studios. Sounden deres var elektronisk og postmoderne, men inspirasjon fra etnisk musikk skinte også gjennom. Sammen med tekster som pekte på politiske temaer som Tyrkias invasjon av Kypros og andre sosiale tabuer som svarte skandinaver og vanskapte mennesker, skilte Nekropolis seg ut og bandet fikk mye oppmerksomhet og ros fra kritikere da albumet ble utgitt i november 1982. Som duo gjorde de sin live-debut 17. september, sammen med Holy Toy, ved åpningen av nybygget til Statens kunstakademi. Men etter en håndfull konserter – eller multimedia-forestillinger på grunn av alle videoene og lysshow – for å promotere utgivelsen, flyttet Zlat tilbake til Hellas, hvor han ga ut ytterligere to album under sitt eget navn. Math startet det norrøne postpunkbandet som holdt det gående til 1999. Inspirert av et ønske fra Hommage Records om å gjenutgi debutalbumet på CD i 2009 bestemte Zlat og Math seg for å gjenforenes for en session ved Lollipop Studios i Thessaloniki, Hellas i juli 2009. I løpet av sommeren og høsten produserte de 14 nye spor, som ble utgitt på CD i februar 2010 på Likvidér Records. Vokalisten The Moron (ex-Betong Hysteria) deltok i studio som tredje medlem og medkomponist. Jernbane i Kina. Jernbanen i Kina drives i hovedsak av det statseide selskapet "China Railways", som hører til jernbanedepartementet. Dette departementet hører videre til Folkerepublikken Kinas statsråd. Jernbane er det mest utbredte transportmiddelet for langdistansetransport i Folkerepublikken Kina. Ved utgangen av 2009 dekker jernbanenettet praktisk talt hele landet, med en samlet lengde på 86 000 km. Dette gjør det kinesiske nettverket til verdens nest største etter USA. Per 2007 rådet China Railways over ca. 578 000 togvogner, 44 000 passasjervogner og 18 300 lokomotiver, og mer enn 36 300 tog kjørte daglig; rundt 3 000 passasjertog og 33 300 godstog. Jernbanenettverket opererer i dag i alle landets provinser, med unntak av den spesielle, administrative regionen Macao. I oktober 2008 godkjente det kinesiske statsrådet en ny investeringsplan verdt 2 trillioner yuan renminbi (292 milliarder USD) for utbygging av jernbane frem til 2020. Denne planen utvider Kinas tidligere bekjentgjorte program for jernbaneutbygging, som hadde en verdi på 1,25 trillioner yuan renminbi (182 milliarder USD) i den 11. femårsplanen fra 2006 til 2010. Som et resultat av de økte investeringene forventes det at landets jernbanenett vokser fra 78 000 km ved utgangen av 2007 til 100 000 km innen utgangen av 2010 og videre til 120 000 km innen 2020. Veksten i godstransporten er antatt å være en av drivkreftene bak det økte fokuset på jernbane og behovet for å øke kapasiteten for å tilfredsstille økende etterspørsel. Qing-dynastiet (1876-1911). Den første jernbanen som ble bygget i Kina var Wusongbanen i 1876, som var en ca. 24 km lang strekning fra Shanghai til Wusong. Jernbanen ble imidlertid nedlagt bare ett år senere av Qing-regjeringen. Frem til Kinas nederlag i den første kinesisk-japanske krigen var utviklingen liten. Etter nederlaget ble den keiserlige hovedstaden Beijing gjort om til sentrum for den kinesiske jernbanen. Flere baner ble bygget utover fra Beijing, med Jinghanbanen, Jingfengbanen og Jinpubanen som de tre hovedbanene. Disse banene er i dag fortsatt blant de mest trafikkerte jernbanelinjene i Kina. Frem til 1911 var det rundt 9 000 km jernbanespor i Kina. Imidlertid ble mange jernbaner prosjektert, konstruert eller til og med eid av utenlandske selskaper. Den første jernbanen som i sin helhet ble utformet og konstruert av Kina er Jingzhangbanen, som ble bygget i perioden fra 1905 til 1909 og som var vanskelig å bygge på grunn av kupert fjellterreng. Sjefsingeniøren for denne jernbanen var Zhan Tianyou, som er kjent som «faren til Kinas jernbane». Republikken Kina (1912-1949). I Republikken Kinas tid fra 1912 til 1949 bremset utviklingen av jernbanenettverket i Kina. Dette skjedde som følge av gjentatte borgerkriger og den japanske invasjonen av Kina under den andre kinesisk-japanske krigen. Ett av de få unntakene var det nordøstlige Kina (Mandsjuria). Under regimet til Fengtianklikken fra 1912 til 1931 ble flere jernbaner bygd. Sør-Mandsjuria jernbaneselskap (Sørmandsjuriske jernbaner) ble etablert av japanerne i 1906 og etter den russisk-japanske krig (1904-1905) tok Japan over driften av den kinesiske østjernbanen () fra Changchun by og sørover, og holdt utviklingen oppe. I 1945, like etter slutten av den andre kinesisk-japanske krigen, hadde det kinesiske fastlandet over 27 000 km jernbane, og nesten halvparten av denne lengden (13 000 km) lå i Mandsjuria. Folkerepublikken Kina (1949-). Etter opprettelsen av Folkerepublikken Kina investerte den nye regjeringen under Mao Zedong tungt i jernbane. Fra 1950-tallet til 1970-tallet ble jernbaner, spesielt i Vest-Kina, utvidet. Et eksempel på denne utviklingen er den 1 900 km lange strekningen fra Lanzhou til Ürümqi (den såkalte Lanxinbanen), som ble bygget mellom 1952 og 1962. I Sørøst-Kina, med vanskelig og kupert terreng, ble det bygget flere fjellbaner. Eksempler er Baochengbanen som ble anlagt i 1950-årene og Chengkunbanen som ble ferdiggjort på 1970-tallet. Jernbanen til Xizang (Tibet) var en av de vanskeligste å bygge, og banen ble endelig fullført og åpnet for trafikk i 2006. Denne banen er kjent som Qingzangbanen. I dag har alle provinser i Kina tilknytning til det nasjonale jernbanenettet, med unntak av Macao. Ikke bare har det kinesiske banenettet blitt utvidet i størrelse siden 1949, men jernbanen har også gjort store, teknologiske fremskritt. Før 1980-tallet ble de fleste togene drevet av damp, på grunn av lave lønninger og kullpriser. Imidlertid kom det første diesellokomotivet, kalt "Dongfeng" i 1959, og i løpet av 1980- og 1990-tallet erstattet diesel- og elektriske lokomotiver gradvis dampmaskinene på hovedbanene. Men på enkelte, provinsielle jernbaner ble damplokomotivene ikke faset ut før etter 2000. I desember 2005 avsluttet Kinas siste damptog i ordinær trafikk sin reise på Jitongbanen, og det markerte slutten på dampepoken. Likevel er det fremdeles noen damplokomotiver som brukes på industrielle jernbanestrekninger i Fastlandskina. Fra 1990 til 2001 åpnet i gjennomsnitt rundt 1 092 km ny jernbane, 837 km flersporet jernbane og 962 km elektrifisert jernbane for trafikk årlig. Det utgjorde henholdsvis en 2,4 gangers, 1,7 gangers og 1,8 gangers økning sammenlignet med de 10 foregående årene. Ved utgangen av 2004 nådde de samlede jernbanestrekningene i drift en lengde på 74 200 km, inkludert 24 100 km med flere spor og 18 900 km som var elektrifisert. På verdensbasis er Kinas jernbanetransport en av de største i volum, ettersom den kinesiske jernbanen står for 6 % av verdens jernbanedrift og frakter 25 % av verdens samlede arbeidsmengde. Fastlandskina er også fremst når det gjelder veksten i transportvolum og bruk av transportmidler. Siden 1997 har toghastigheten økt betydelig seks ganger. Tillatt toppfart for ekspresstog økte fra 120 km/t til 200 km/t, og passasjertog kan komme opp i en maksfart på 350 km/t på enkelte strekninger på hovedbanene. Dagens jernbanenett. Kina har rundt 20 store jernbanestrekninger for innenlandstrafikk med en samlet lengde på 78 000 km (per slutten av 2007). Samlet lengde ble økt til 86 000 km innen utgangen av 2009. "Samlet lengde:" 78 000 km (jernbanenettets lengde). Den samlede sporlengden på jernbanenettet er 154 600 km. Hovedbaner. Kinas jernbanettverk i 2005 (inkludert Taiwan, som Folkerepublikken Kina hevder suverenitet over) Jernbaneadministrasjon. Det finnes 16 jernbanebyråer og to gruppeselskaper under jernbanedepartementet. Noen lokale baner drives av lokale, statseide selskaper. Den eneste privat-eide jernbanelinjen i Fastlandskina er Luodingbanen i Guangdong-provinsen. Lokomotiver. China Railways SS1, det første elektriske lokomotivet brukt på Kinas hovedbaner De to hovedkategoriene av konvensjonelle, kinesiske lokomotiver er Dongfeng diesellokomotiver og Hunan elektriske lokomotiver. De fleste moderne tog, f.eks. Kinas høyhastighetstog ("China Railway High-speed"), er enten importert eller produsert i Kina ved hjelp av teknologioverføringsavtaler. Økning av fartsgrenser. Kina har økt sine fartsgrenser for tog seks ganger: I april 1997, oktober 1998, oktober 2000, november 2001, april 2004 og en siste gang den 18. april 2007. I 1997 ble fartsgrensen for passasjertog på enkelte hovedbaner økt til 140 km/t. I de følgende fartsgrenseøkningene ble 160 km/t maksimalt tillatte hastighet, mens på enkelte strekninger ble 250 km/t satt som maksfart. Etter endringen av øvre fartsgrense i 2007, kom toppfarten opp i 200 km/t på 6 003 km jernbanespor på hovedbaner som Jinghubanen, Jinghabanen og Jingguangbanen. På 848 km spor ble fartsgrensen økt til 250 km/t, der det meste var deler av Qinshen passasjerbane. 14 000 km med andre jernbanespor fikk en maksimal fartsgrense på 160 km/t, mens en lengde på 22 000 km fikk 120 km/t som fartsgrense. I tillegg ble fartsgrensen for de tunge godstogene også økt til 120 km/t. Med denne forbedringen var det ventet at passasjer- og godskapasiteten ville øke med henholdsvis 18 % og 12 %. Den nybygde høyhastighetsbanen mellom Beijing og Tianjin har en fartsgrense på 350 km/t. Passasjertrafikk. Tog er ett av de viktigste transportmidlene i Kina, med over 1,3 milliarder togreiser i 2007 og antatt 1,4 milliarder reiser i 2008. Vårfestivalen er den travleste reisesesongen for jernbanene i Kina. I 2008 reise 1,456 milliarder passasjerer 772,8 milliarder km med jernbane. Ferie- og fridager. I den tre uker lange ferien i Kina, kjent som «Golden Week» («Gulluken»), øker etterspørselen etter billetter dramatisk på grunn av mange arbeidsinnvandrere som vender hjem, mens andre bruker tiden til å reise rundt om i landet. Feriene er lagt til første uke av mai og første uke av oktober, samt uken rundt kinesisk nyttår (også kjent som Chunyun-sesongen). Selv om varigheten av mai-ferien ble forkortet i 2009 forble ferietrafikken stor, med rekord på 6,54 millioner passasjerer på det kinesiske jernbanenettet den 1. mai 2009. Kinesisk nyttår. Hvert år før, under og etter kinesisk nyttår driver den kinesiske jernbanen et utvidet Chunyun-tilbud med flere avganger på de fleste banene for å møte den økte etterspørselen som følge av helligdagene. Siden jernbanetransport er den billigste metoden for langdistansereiser i Kina, er jernbanen det viktigste transportmidlet i Chunyun-perioden. F.eks. er det anslått at 156 millioner passasjerer reiste med tog i løpet av 40 dager i Chunyun-perioden i 2007. Med andre ord vil dette si gjennomsnittlig 3,9 millioner passasjerer per dag. Imidlertid er gjennomsnittlig daglig kapasitet på det kinesiske jernbanenettet kun 2,4 millioner. For å gjøre situasjonen enda verre, er trafikken svært ujevnt fordelt: Før kinesisk nyttår reiser passasjerer hovedsakelig fra østlige provinser til vestlige provinser. Etter helligdagene går trafikken i motsatt retning. Selv om flere hundre ekstratog blir satt inn, er togbilletter fremdeles en knapphetsvare. Togene kjører svært fulle i denne perioden. F.eks. kan en passasjervogn med 118 seter frakte over 200 personer. Jernbaneforbindelser til naboland. Tog som krysser den kinesiske grensen blir vanligvis kalt «internasjonale tog». Hongkong. Det finnes jernbanetjenester til Hongkong, men disse ender på Hung Hom jernbanestasjon i Kowloon. Innenfor Hongkong benytter tog som krysser grensen sporene på East Rail Line. Tre Intercity-tog kjører til Hongkong; Beijinglinjen (til/fra Beijing, Shanghailinjen (til/fra Shanghai og Guangdonglinjen (til/fra Zhaoqing og Guangzhou øst). Et annet ekspresstog som vil forbinde Hongkong og Guangzhou med et intermediært stopp i Shenzhen har blitt godkjent, og utbyggingen av den kinesiske strekningen har begynt. Dette ekspresstoget vil redusere reisetiden mellom Hongkong og Guangzhou fra to timer til en time. Planlagt forbindelse til Macao. Den spesielle, administrative regionen Macao er det eneste området på provinsnivå i Kina som ikke har jernbane. En utvidelse av Guangzhoubanen til Cotai via øya Hengqin har blitt foreslått. Russland. Den transsibirske jernbanen har i lang tid forbindet Russland og Kina I lang tid har Kinas jernbanenettverk hatt direkte tilknytning til russisk jernbane på to steder: Manzhouli og Suifenhe. Disse forbindelsene eksisterer siden byggingen av den transsibirkse jernbanen tidlig på 1900-tallet, siden den første transsibirske ruten tok en snarvei gjennom Kinas Mandsjuria langs det som var kjent som den kinesiske østjernbanen. Førstnevnte rute blir i stor grad brukt til frakt av store mengder gods samt et passasjertog som går mellom Beijing og Moskva (det finnes også en alternativ rute via Mongolia), mens sistnevnte brukes av en togtjeneste til Russlands Primorskij kraj. Per november 2008 var det ingen direkte passasjertog fra f.eks. Harbin til Vladivostok, men man kunne reise langs denne ruten med togbytter i Suifenhe, Grodekovo og Ussurijsk. Den tredje, mindre kjente og brukte togforbindelsen mellom de to landene ble bygd lenger sør, mellom Hunchun og russiske Makhalino (en stasjon på Ussurijsk-Khasan-grenselinjen til Nord-Korea, 41 km før Khasan). Denne banen åpnet i februar 2000, og den var lite trafikkert (kun 678 trelastvogner) i de to etterfølgende årene. Banen ble stengt i 2002-2003, gjenåpnet i 2003, men sommeren 2004 kom det fortsatt rapporter om lite trafikk. I november 2008 undertegnet samferdelsdepartementene i Russland og Kina en avtale om å opprette enda en jernbaneforbindelse mellom de to landene. Denne forbindelsen vil innebære en jernbanebro over Amur, og vil dermed forbinde Tongjiang i det kinesiske prefekturet Jiamusi og Nizhneleninskoje, som er en landsby i Russlands Jødiske autonome oblast. Det var forventet at utbyggingsarbeidet skulle starte i 2009, og jernbanen skulle være klar til bruk i 2011. I dag går det to ukentlige tog i hver retning mellom Beijing og Moskva (tog 3/4 inkluderer kinesiske sovevogner med 2-køyers kupéer og kjører via Mongolia, mens tog 19/20 kjører via Manzhouli og Harbin). Mongolia. Bytting av boggier på den kinesisk-mongolske grensen Jernbanetjenester til Mongolia stopper opp i Ulan Bator. Kinas jernbanenett er tilknyttet den mongolske jernbanen i Erenhot i Kina og Dzamyn Ude i Mongolia. I dag kjører to tog ukentlig fra Beijing og Hohhot. Videre er det fem togavganger fra Ulan Bator til Erenhot hver uke. I likhet med forbindelser til Russland må internasjonale tog bytte boggier (hjul) i Erenhot, siden Mongolia har bredspor. Det går to ukentlige tog fra Beijing til Mongolia, og en av disse fortsetter til Moskva. Kasakhstan. Den kinesiske Lanxinbanen forbinder Kinas jernbanenettverk og det kasakhstanske nettverket i Alashankou siden rundt 1990. Det går to ukentlige passasjertog (en kasakhstansk og en kinesisk) fra Almaty til Ürümqi i Vest-Kina. Det er forskjellige synspunkter om hvilket av de to togene som er det mest komfortable, men generelt er det kinesiske toget av høyere standard enn det kasakhstanske toget. Vietnam. Det er to ukentlige avganger fra Beijing til Hanoi i Vietnam. Togene er typiske T-stil ekspresstog og kjører fra Beijing til Dong Dang på den vietnamesiske grensen. Togturen kan kreve et togbytte med fem timers opphold i byen Nanning (spesielt for nordgående tog), men det finnes dog et venterom med hvilestoler som er tilgjengelig for passasjerer som reiser i "Soft Sleeper"-klassen. På turen fra Dong Dang til Hanoi (ca. seks timer) kan passasjerer bytte til et smalsporet vietnamesisk tog. Det vietnamesiske toget er ofte av langt lavere standard enn det kinesiske, og passasjerer må forvente å få plass i en kupé med 6 harde køyesenger selv om de har betalt for "Soft Sleeper" i Beijing. Toll- og sikkerhetstjenester foregår på Dong Dang jernbanestasjon. Nord-Korea. Det er fire ukentlige togavganger med harde og myke køyesenger fra Beijing til Pyongyang i Nord-Korea. Det er også en togvogn som en gang i uken festes til Vostok-toget fra Moskva til Nord-Korea via Harbin og Sheyang i Kina. Høyhastighetstog. CRH2 er et av høyhastighetstogene i Kina. Her et togsett på Nanjing jernbanestasjon. Høyhastighetstog kom for første gang til Kina i 2007 og drives av "China Railway High-Speed" (CRH). Disse togene kjører på eksisterende baner som har blitt oppgradert til hastigheter opp til 250 km/t og på dedikerte høyhastighetsbaner hvor de kan kjøre i opp til 350 km/t. Konvensjonelle baner. Baner med 350 km/t som fartsgrense Baner med 200 km/t som fartsgrense I alt 6 003 km jernbane per april 2007. Fenghuang (Xiangxi). Fenghuang (kinesisk: 凤凰县; pinyin: "Fènghuáng Xiàn") er et fylke i det autonome prefekturet Xiangxi i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Fenghuang fylkes gamle festningsverker ("Fenghuang guchengbao", 凤凰古城堡) – som også omfatter den gamle befestede småbyen Huangsiqiao (黄丝桥古城), den gamle festningen Shujiatang (舒家塘古堡寨), deler av den store sørkinesiske mur og andre festningsbyer og forsvarsanlegg – ble i 2006 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Eksterne lenker. Fenghuang Shen Rong. Shen Rong (kinesisk: 谌容, født Shen Derong (谌德容) i 1935 i Wushan i Sichuan – nå del av Chongqing) er en kinesisk forfatterinne. Hun avla eksamen ved Beijing Russian Language Institute. Senere var hun redaktør og oversetter, ble i 1969 likesom så mange andre under kulturrevolusjonen svunget ut på landet for å arbeide i jordbruket. Hon publiserte sin første roman i 1975 men slo igjennom først i 1980 med romanen "Midt i livet". Uganda Railways Corporation. Uganda Railways Corporation (URC) er et parastatlig selskap som eier jernbanene i Uganda. Selskapet ble dannet i 1977 etter at East African Railways Corporation (EARC) ble delt og URC overtok de delene av jernbaneanleggene som lå i Uganda. Landets jernbanenett er basert på meterspor, en standard for sporvidde som ble innført etter første verdenskrig da området var en britisk koloni og kolonimakten la anleggene i Uganda inn i EARC. Etter nedleggelsen av EARC, har driften vært skadelidende på grunn av uro, borgerkrig og ineffektiv ledelse i landet. Bare den 8 kilometer lange linjen mellom Kampala og Port Bell og den 190 kilometer hovedbanen fra Kampala til den kenyanske grensen ved Tororo er nå i bruk. De siste årene har utsiktene for det ugandiske jernbaneselskapet bedret seg. I 2001 ble det tildelt prisen for å «bidra til økonomisk og sosial utvikling ved å tilby god, bærekraftig og miljøvennlig, komplementerende infrastruktur». Dokumentet gir detaljert informasjon om ledelsens forbedringer. Sørafrikansk engasjement. Lokomotiv fra den ugandiske selskapet URC på Kampala stasjon I 2005 fikk det sørafrikanske konsortium|konsortiet Rift Valley Railways Consortium (RVRC) konsesjon til å drive både URC og selskapet Kenya Railways i nabolandet. I følge den opprinnelige tidsplanen skulle RVRC ta over driften 1. august 2006. 28. juli 2006 rapporterte East African Standard at overtakelsen var utsatt til 1. november 2006. Overtakelsen fant sted i november og tidsrammen for avtalen er 25 år. Robert E. Mortensen, som har 30 års erfaring fra selskapet Conrail og som også ledet jernbaneutviklingsselskapet (Railroad Development Corporation) som drev med jernbaneutbygging i Mosambik og Malawi, var administrerende direktør i URC fra august 2006 til oktober samme år. Han ledet så den ugandiske delen av RVRC, "Rift Valley Railways Uganda Limited" som fikk jernbanekonsesjonen. I oktober 2009 annonserte det australske selskapet Toll Holdings at det hadde inngått en avtale om å drive jernbanene i Kenya og Uganda og erstatte RVRC. Konsortiet hadde blitt kritisert for fallende godstrafikk i de to årene etter overtakelsen. RVRC på sin side hevder at nedgangen skyldes at infrastrukturen var i dårlig stand samt ødeleggelsene under opptøyene i Kenya 2007–2008. Etter overtagelsen ledes virksomheten av folk fra Tolls datterselskap, Patrick Defence Logistics. Kenyaopptøyene. Opptøyene medførte ødeleggelser som blokkerte og delvis ødela jernbaneforbindelsen mellom Kenya og Uganda. Dette fikk store økonomiske konsekvenser for Uganda som tapte inntekter og ble påført betydelige, finansielle tap. Andre hendelser. I 1989 drepte ugandiske regjeringssoldater 60 sivile i en massakre på Mukura jernbanestasjon. Konvensjonen om psykotrope stoffer. Konvensjonen om psykotrope stoffer, også kalt FNs konvensjon om psykotrope stoffer av 1971, er en tilleggsavtale til Narkotikakonvensjonen fra 1961, som utvider listen over de psykotrope stoffer som skal forbys, med fem lister kalt "Schedual I-IV". Egenkapitalbevis. Egenkapitalbevis (før 1. juli 2009 Grunnfondsbevis) er et egenkapitalinstrument utviklet av sparebanknæringen. De første egenkapitalbevisene ble introdusert i 1988, og i dag har 26 sparebanker utstedt egenkapitalbevis. Av disse er 21 børsnoterte. I tillegg har forsikringsselskapet Gjensidige utstedt egenkapitalbevis som foreløpig ikke er børsnotert. I 2002 fikk sparebankene også adgang til å omdanne seg til aksjesparebank. Forutsetningen for at den omdannete banken skal kunne kalle seg sparebank, er at den del av sparebankens oppsparte fond som omdannes til en stiftelse, eier minst 10 prosent av aksjene i aksjesparebanken. Den største sparebanken, Gjensidige NOR Sparebank har omdannet seg til aksjesparebank og har fusjonert med DnB, den største forretningsbanken, til DnB NOR Bank ASA. Det legges til grunn at sparebankvirksomheten videreføres. Egenkapitalbevis har klare likhetstrekk med aksjer. Forskjellen knytter seg først og fremst til eierrett til selskapsformuen og innflytelse i bankens organer. Hovedprinsippet er at egenkapitalbevisenes eierandel (eierandelskapitalen) og institusjonens øvrige kapital (grunnfondet) underlegges samme regelverk ved tildeling av henholdsvis utbytte og gavetildeling, og ved avsetning til fonds. Egenkapitalbeviset utgjør en viktig del av sparebankenes kapitalbase. 8 av de 10 største sparebankene (eksl. DnB NOR) har utstedt egenkapitalbevis, og eierandelen i den enkelte bank varierer fra ca. 10 til 55 prosent. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1924 – 500 meter herrer. 500 meter hurtigløp på skøyter var en øvelse med hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1924 programmet. Konkurransen var den første øvelsen ved lekene og ble avholdt lørdag, 26. januar 1924. Det gjør at Charles Jewtraw ble den første gullmedaljevinneren i vinterlekens historie. 27 skøyteløpere fra 10 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. "(*)" Rekorden ble satt på høy høyde (over 1000 meter over havet) på naturis. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1924 – 5000 meter herrer. 5000 meter hurtigløp på skøyter var en øvelse under Vinter-OL 1924 som ble avholdt lørdag, 26. januar 1924. 22 skøyteløpere fra 10 nasjoner deltok i øvelsen. Arnaguiden. Arnaguiden er et sett med nettsider for Arna bydel i Bergen. Den ble etablert 2008. Arnaguiden dekker områdene Indre Arna, Ytre Arna, Gaupås, Haugland, Arnatveit, Garnes, Trengereid, Espeland. Arnaguiden har oversikt over bydelen sitt kulturliv, fritidsmuligheter, offentlig informasjon, skoler, barnehager, helse og næringsliv. Falklandsøyenes lovgivende forsamling. Kontoret til den lovgivende forsamlingen på Falklandsøyene, Gilbert House. Falklandsøyenes lovgivende forsamling (engelsk: "Legislative Assembly of the Falkland Islands") er den lovgivende forsamlingen på Falklandsøyene. Den erstattet "Legislative Council" i forbindelse med den nye grunnloven som trådte i kraft 1. januar 2009. Forsamlingen har ti medlemmer og ledes av en "Speaker". Åtte medlemmer velges for fire år, mens de to siste plassene fylles av "Chief Executive" og "Financial Secretary". Forsamlingen møtes i Stanley rådhus og har kontorer i det nærliggende Gilbert House. Medlemmene velges gjennom personvalg, da det ikke finnes politiske partier i Falklandsøyene. Det siste valget ble gjennomført 5. november 2009. Sidney Skolsky. Sidney Skolsky (født 2. mai 1905, død 3. mai 1983) var en amerikansk skribent, kanskje mest kjent for å være den første som brukte kallenavnet Oscar om Academy Awards i 1934. Skolsky ble født i New York City i 1905. Etter å ha blitt uteksaminert fra New York University, begynte han å jobbe som presseagent på Broadway. Før han i 1929 ble en Broadway-skribent. Spalten hans, «Time Square Tintypes», baserte seg på karikaturer av skuespillere og stykker. I 1932 flyttet Skolsky til Hollywood, der han skrev en syndikert sladderspalte. Spalten gjorde han til en av de mest kjente spaltistene i Hollywood, og hovedkvarteret hans, Schwabb's Drugstore, ble kjent også utenfor Hollywood. I Hollywood jobbet han også som manusforfatter og filmprodusent, og opptrådte som seg selv i flere filmer. Han begynte også etterhvert å jobbe i både radio og fjernsyn, med programmet «Sidney Skolsky's Hollywood». Skolsky bidro også til David L. Wolpers TV-serie «Hollywood: The Golden Years» i 1961. I 1934 var Skolsky den første som brukte kallenavnet Oscar om Academy Awards, i en artikkel om Katharine Hepburns første pris. Akademiet har på sin side aldri villet godta at navnet kom fra Skolsky. Skolsky har selv sagt at han tok kallenavnet fra en gammel vaudeville vits, som begynte «Vil du ha en sigar, Oscar?», for å få frem at prisen hadde en tvilsom verdi. I 1975 publiserte han sin selvbiografi, med tittelen «Don't Get Me Wrong, I Love Hollywood». Etter hans død i 1983, donerte hans enke alle hans papirer til The Academy Library. The Essential Ozzy Osbourne. "The Essential Ozzy Osbourne" er et heavy metal-musikkalbum og Ozzy Osbournes fjerde samlealbum som soloartist. Albumet ble utgitt 11. februar 2003 på Sony Music Entertainment. Terra Industries. Terra Industries Inc. er et amerikansk industriselskap som produserer nitrogen-produkter til kunstgjødsel-industrien. Terra ble etablert i Maryland i 1978. Terra Industries hadde i fjerde kvartal 2009 et resultat på 74 millioner dollar (0,75 dollar per aksje) i kvartalet, ned fra 165 millioner dollar (1,65 dollar per aksje) i samme periode året før. Driftsinntektene beløp seg til 361 millioner dollar i kvartalet, ned fra 684 millioner dollar i samme periode året før. Yara International ASA signerte i februar 2010 en fusjonsavtale med kontantoppgjør med Terra Industries Inc. for 41,10 dollar per Terra aksje, noe som representerer en markedsverdi for Terra på 4,1 milliarder dollar (24,29 mrd. kroner). Den 2. mars kom CF Industries med et motbud på 47,40 dollar per aksje for Terra Industries. Hroar Scheibler. Hroar Scheibler (født 1. januar 1921, død 28. desember 2011) var en norsk maler og grafiker. Scheibler tok først utdannelse som boktrykker før han studerte ved Statens Kunstakademi under Jean Heiberg, Aage Storstein og Per Krohg i årene 1952 til 1956, og dessuten grafikk under Chrix Dahl på Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1955–1956. Skoleårene preget ham i liten grad, unntatt treningen med aktmaleri etter levende modell og snusingen på kollegamiljøet som hadde noen betydning. Scheibler malte mye landskap, særlig furutrær med orange stammer, grågrønt bar og sterkt blått fra himmelen mellom grenene. Som en kontrast til det barske og ustabile klimaet i Norge arbeidet han et år i det solrike Sør-Frankrike. Oliventrær på rød eller oker jord ble et yndlingsmotiv både der og i sørlig Spania hvor han bodde i tre år. Deretter ble det Afrika; Kanariøyene og Tunis, men fremfor alt flere opphold i Kenya og Tanzania. Akasietrærne på rød jod foruten en solid samling landskap og dyrebilder derfra. Scheibler stilte ut separat i 1954 i Unge Kunstneres Samfunn, i 1962, 1965 og 1971 i Kunstnernes Hus, i 1973 i Bergens Kunstforening og Elvegården i Drammen, i 1977 og 1981 i Oslo Kunstforening, i 1986 i Galleri Finsrud, i 1987 i Storebrand Kunstforening, i 1988 i Larvik Kunstforening, i 1990 i Ski Kunstforening, i 1992 i Tønsberg Kunstforening og i Mørchs Kunsthandel i Oslo, dessuten på Høstutstillingene og andre kollektivutstillinger i inn og utland, blant annet på Biennalen i Sâo Paulo i 1963. Scheibler er representert i Nasjonalmuséet i Stockholm. Kobberstikksamlingen i København, Nasjonalgalleriet i Oslo, Riksgalleriet og andre gallerier og privatsamlinger. Han er innkjøpt av blant annet Utenriksdepartementet og Norsk Kulturfond. Bokutgivelser. Scheibler har i tidens løp vært bidragsyter med artikler i pressen. I september 1996 ga han ut sin en omtale av eget liv kalt "En hensynsløs selvbiografi" med undertittelen "med filosofiske kommentarer". Forlaget var hans eget, Fatalistforlaget. Han har også utgitt "En kjærlighetshistorie, eller Den gale nymfomanen og den gamle nevrotikeren" (2002), en langt kortere bok, foruten også to rene kunstbøker, "Tegninger og grafikk" (2000) og "Malerier" (1998). Luksusfellen. "Luksusfellen" er et forbrukerrettet reality- og livsstilsprogram på TV3 basert på det svenske konseptet "Lyxfällan". Den norske versjonen hadde premiere våren 2008 og er et av kanalens mest sette programmer. Programmet er produsert av Rubicon TV. I programmet møter man vanlige mennesker som har havnet i økonomisk uføre fordi de er blitt overforbrukere og har lånt penger over evne. Gjennom rådgivning og oppfølgning skal programmets økonomiske eksperter hjelpe folk ut av pengeknipen og lære dem sunnere forbrukeradferd. De økonomiske ekspertene pr sesong syv er; Alle har lang erfaring innen forbrukerøkonomi. Hallgeir Kvadsheim var med i sesong 1 til 6, og Elin Ørjasæter var med i sesong 5 og 6. Programmet ble kåret til beste magasin- eller livsstilsprogram under Gullruten 2010. Lørenskog musikkorps. Lørenskog musikkorps er et janitsjarkorps i Lørenskog kommune i Akershus. Det ble stiftet i 20.januar 1953 under navnet Lørenskog Ungdomskorps. Korpset skiftet til dagens navn i 1981. Korpset har rundt 60 medlemmer (2010) og har sine øvelser på Kjenn skole. Lørenskog Musikkorps deltar i 1.divisjon i NM Janitsjar hvert år og siste resultat (2011) ble en 4.plass. Beste prestasjon er 2. plass i 1. divisjon i 2003. Samme året mottok korpset Lørenskog kommunes kulturpris, noe som henger høyt. Korpset holder flere konserter i året hvor den største årlige satsningen er showkonsertene ”Fritt etter noter”. Dette er en unik, stor satsning og produksjon med innleide artister, mye lyd og lys og ofte egen arrangert musikk for showet. Hele produksjonen er av og med korpsets medlemmer noe de er meget stolt av. Et annet stort årlig prosjekt er arrangeringen av Akershusmesterskap for korps som gjennomføres i samarbeid med Lørenskog Skolekorps og NMF Akershus. Forrige konkurranse (2011) var det 86 deltakende korps. Korpset marsjerer 1. og 17.mai, men liker først og fremst å være et allsidig konsertkorps. Tarjei Grimsby er korpsets faste dirigent. Han begynte i LMK høsten 2006. Før dette var det Per Gjermund Storrø som førte taktstokken fra år 2000 til 2006. Margaret Herrick. Margaret Herrick (7. september 1902 – 21. juni 1976) var direktør og bilblotekar i Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Herrick er ofte nevt som den som døpte Academy Awards til Oscar, siden prisstatuen «lignet på hennes onkel Oscar», selv om det er flere andre som hevder de har opphavet til navnet. Herrick ble født i Spokane i Washington som Margaret Buck. Etter å ha uteksaminert fra University of Washington, jobbet hun som bibliotekar i Yakim i Washington. Hun giftet seg med Donald Gledhill, som jobbet som assistenten til generalsekretæren i Academy of Motion Picture Arts and Sciences, og flyttet til Hollywood i 1931. Hun fikk etterhvert stilling som sjefsbibliotekar der, en stilling hun hadde frem til 1943, da hun etterfulgte sin mann i stillingen som midlertidig direktør for akademiet. I 1946 fikk hun stillingen som direktør permanent, og hadde denne stillingen frem til hun pensjonerte seg i 1971. I 1945 skilte hun seg fra Donald Gledhill, før hun giftet seg på nytt med Philip A. Herrick i 1946. De skilte seg i 1951, men hun beholdt Herrick-navnet. Akademiets bibliotek i Beverly Hills er oppkalt etter Herrick. Hun døde i Woodland Hills i California. Sophie Frederikke av Mecklenburg-Schwerin. Sophie Frederikke av Mecklenburg-Schwerin (født 24. august 1758, død 29. november 1794), datter av hertug Ludvig av Mecklenburg-Schwerin og Charlotte Sophie av Sachsen-Coburg-Saalfeld. Hun giftet seg i København den 21. oktober 1774 med arveprins Frederik, sønn av kong Frederik V og dronning Juliane Marie og halvbror til Christian VII. Bygdedans. Bygdedans er den eldste og mest særmerkte blant norske folkedanser. Bygdedansene var de mest vanlige dansene i vårt land før runddansen ble populær. De eldste bygdedansformene kom til Norge kanskje allerede på 1500-tallet, og har gjennom tida tatt farge av stilidealer i ulike tidsepoker og de ulike lokalmiljøene de var i, noe som har ført til at vi i dag har et mangfold av danseformer. De eldste formene har enkle steg og bygdedanssnu, mens de nyere er påvirket av runddansen og har hurtig entaktsnu (runddanssnu). Dansene har blitt gjort til bygdenes egne. Til bygdedans regner en springar, gangar, pols, rull og halling, med ulike lokale navn. Da finnes for eksempel: Vestlandsspringar, Telespringar, Numedalsspringar, Hallingspringar, Numedalsgangar, Telegangar, Nordlandspols, Rørospols og Finnskogpols. Arnold Hansen. Arnold Hansen (født 23. februar 1912, død 1949) var en norsk motstandsmann. Han er kjent for sin innsats i hjemmestyrkene under andre verdenskrig og ble tildelt Krigskorset med sverd, Norges fremste utmerkelse. Hansen var murerarbeider og bodde i Oppegård. Under okkupasjonen kom han med i motstandsarbeid. Hansen tjenestegjorde som jeger og våpeninstruktør i Milorgs distrikt 13, Oslo og omegn. Mot slutten av krigen ble Hansen livstruende skadet i en tysk aksjon mot Milorg. Den 4. april 1945 gikk Gestapo til aksjon og arresterte tre mann. Hansen gjorde et utfall mot tyskerne og i kampen som fulgte ble han skutt og alvorlig skadet. Utfallet gjorde det mulig for de to andre Milorg-medlemmene å unnslippe. Hansen ble lammet og havnet på sykehus, men fikk dårlig behandling og tilstanden forverret seg. I statsråd 16. november 1945 ble Hansen tildelt Krigskorset med sverd for sin innsats. Forsvarsdepartementet uttalte at «Arnold Hansen har vist et fremrakende mot og en enestående selvoppofrelse og at han dermed har gjort seg fortjent til vår høieste krigsdekorasjon – "Krigskorset m/sverd.»" Saken vakte en viss oppmerksomhet, da Hansen regnes som den eneste fra hjemmestyrkene som ble tildelt Krigskorset. Utmerkelsen ble overlevert av Forsvarssjefen, general Otto Ruge, allerede 3. november. Hansen døde i 1949 etter fire års sykeleie. Cedric Gibbons. Austin Cedric Gibbons (23. mars 1893 – 6. juli 1960) var en irsk amerikansk scenograf, som blir regnet som en av de viktigste og mest innflytelsesrike i sitt fag innen amerikansk film. Han gjorde også et sterkt inntrykk innen kinoarktitektur mellom 1930 og 1950. Han står kreditert som utformeren av Oscar-statuetten i 1929. Karriere. Gibbons ble født i Dublin i Irland, før familien emigrerte til USA. Faren var arkitekt, og Gibbons jobbet for han etter å ha studert ved Art Students League of New York. Han fikk senere jobb på Edison Studios i 1915. Der assisterte han Hugo Ballini med å designe filmsett, frem til studioet stengte i 1918. Etter Edison, begynte han å jobbe for Samuel Goldwyn, som utviklet seg til å jobbe under Louis B. Mayer i MGM mellom 1924 og 1956. Gibbons var en av de 36 orginalmedlemmene som frunnla Academy of Motion Picture Arts and Sciences, og jobbet frem designet til Oscar-statuetten, et trofe han selv ville motta 11 ganger, og være nominert til hele 39 ganger. Han er kun slått av Walt Disney, som fikk trofeet 26 ganger. Da han ble pensjonist i 1956, sto han kreditert på over 1 500 filmer. Dette skyldte at i avtalen hans med MGM, sto det at han skulle bli kreditert alle filmene de utga i USA, uavhengig av hvor mye han jobbet med de. I virkeligheten jobbet han fulltid med bare omkring 150 av de. Privatliv. Gibbons giftet seg i 1930 med skuespilleren Dolores del Río, og designet huset deres i Santa Monica, en intrikat Art Deco bolig influert av Rudolf Schindler. De skilte seg i 1941, samme år han giftet seg med skuespiller Hazel Brooks. De var gift helt til hans død i 1960, 67 år gammel. Ettermæle. Gibbons filmsett, spesielt de fra filmene "Born to Dance" (1936) og "Rosalie" (1937), influerte sterkt kinoarkitekturen fra slutten av 30-tallet og ut 50-tallet. Stilen finnes særlig i kinoer drevet av Skouras-brødrene, der deres designer Carl G. Moeller lot seg inspirere av Gibbons. Blant de mer klassiske eksemplene er Loma Theatre i San Diego, The Crest i Long Beach og Fresno, og Culver Theater i Culver City. Stilen blir beskrevet som Art Deco eller Art Moderne Chollima. Chollima, tegning på fjellvegg fra Silla-perioden. Chollimastatuen på et sovjetisk frimerke fra 1960. Chollima er det koreanske navnet for en mytologisk hest, tilsvarende som for kulturer i Sibir, som har sin opprinnelse fra Sentral-Asia. Det er sagt om hesten er at den er for rask til at den kan ris av mennesker. Chollima betyr omtrent «tusen-mil-hest», og blir ofte portrettert som en hest med vinger, blant annet i form av utallige statuer i Pyongyang, Nord-Korea. Chollima er kallenavn på Nord-Koreas herrelandslag i fotball. En av Pyongyangs undergrunnsbanes linjer er oppkalt etter hesten, og heter derfor Chollimalinja. Et tidligere fylke nord for byen Nampo hadde hestens navn, før fylket ble innfusjonert i byen i 2000. Finn B. Johnsen. Finn Bjørn Johnsen (født 1917, død 1986) var en norsk motstandsmann. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig og ble tildelt Krigskorset med sverd, Norges fremste utmerkelse. Under okkupasjonen kom han med i motstandsarbeid. Johnsen tok seg over til Storbritannia der han ble med i Kompani Linge. I februar 1942 ble han sendt til Norge der han fikk oppdrag i Gudbrandsdalen. Johnsen etablerte en etterretningsorganisasjon og opererte radiosenderne "Anvil" og "Gull Red", som var i kontinuerlig drift krigen ut. Johnsen spilte en sentral rolle i Milorgs D23. I statsråd 7. mars 1947 ble Johnsen tildelt Krigskorset med sverd for sin innsats. Han ble også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren. Sporbrudd. Sporbrudd er et begrep innen jernbaneterminologi som betegner at skinnegangen er brutt. Sporbrudd kan være "planlagte" i forbindelse med arbeid på en trasé, "tilfeldige" i forbindelse med flom, ras, avsporing eller andre uforutsette hendelser samt en en del av daglig jernbanedrift på steder som gjør det nødvendig med overgang fra en bane med én sporvidde til strekning med en annen sporvidde. Sporbrudd ved forskjellig sporvidde. For passasjerer innebærer sporbrudd forlenget reisetid, redusert komfort, mer ventetid og overgang til et annet tog. Dessuten må gods lastes om fra rullende materiell bygd for bredspor/normalspor til vogner for smalspor eller vice versa. Bytte av boggier på grensen mellom Kina og Mongolia a>) ved grensen mellom Russland og Kina Sporbrudd er vanlig i internasjonal jernbanetrafikk mellom to land som har forskjellig, standard sporvidde. Enkelte steder velger man å bytte boggier på vognene før de kjøres videre, f.eks på grensen mellom Kina og Mongolia. Sporbrudd i Norge. Den første jernbanestrekningen i Norge, Hovedbanen, ble bygd med normalspor, 1 435 mm sporvidde. Senere sørget Norges første jernbanedirektør Carl Abraham Pihl for at det ble bygd en rekke strekninger med smalspor, 1 067 mm, i Norge. Banene over grensen til Sverige ble imidlertid bygd med normalspor. Det samme prinsippet ble fulgt for banene som ble bygd som forlengelser av Hovedbanen. For de tre første jernbaneanleggene som Pihl igangsatte ble Kongsvingerbanen normalsporet, mens strekningen Hamar-Elverum-Grundset og Trondhjem-Størenbanen begge ble smalsporede. Etterhvert som baneanleggene ble utvidet og steder med behov for omstigning og omlasting ble stadig flere, ble ulempen med manglende standardisering påtagelig og kostbar. Smalspor avgikk i prinsippet ved døden i Norge i 1898 da Stortinget vedtok at Bergensbanen skulle bygges med normalspor. I praksis tok det lang tid før alle sporbrudd i Norge var avviklet. Rørosbanen, som er Norges eldste stambane, ble opprinnelig bygd med smalspor (1877). Deler av strekningen ble ombygd i årene fra 1917. Strekningen Støren – Trondheim ble omlagt til normalspor i 1921. I 1931 ble strekningen Hamar – Koppang lagt om. Først i 1941 var hele strekningen, også de 263 kilometrene fra Koppang til Støren, oppgradert til normalspor – etter 20 år med sporbrudd. Eksport av smalsporidéen. Carl Abraham Pihl høstet mye kritikk i Norge for smalsporet. Dette hadde nok i første rekke sammenheng med at den manglende, enhetlige sporvidden ved utbygging av en jernbaner i landet, medførte stadig flere sporbrudd og tilhørende ulemper. I utlandet fikk imidlertid Phil stort gjennomslag for sine tanker om smalspor. Han gjennomførte en rekke promoveringsreiser og snakket varmt for smalsporet som system for ordinære jernbaner. Innsatsen hans medførte at 1 067 mm-systemet ble innført i Canada, Japan, New Zealand, Russland, India, Egypt, Sudan, Australia og Sør-Afrika. Agnes av Brandenburg. a>. På tavlen som henger i kirken står navnet til Agnes av Brandenburg. Agnes av Brandenburg (født 1257, død 29. september 1304) var datter av Johan I av Brandenburg og Jutta av Sachsen. Erik Glipping ble myrdet i 1286 i Viborg. Etter å ha sittet som enke noen år giftet hun seg i 1293 med Gerhard II av Holstein og fikk en sønn med han; Johan III av Holstein. Agnes ligger begravet i St. Bendts kirke i Ringsted. George Stanley. George M. Stanley (26. april 1903 – 1973) er en amerikansk skulptør kjent for bl.a. å ha støpt den første Oscar-statuetten. Stanley ble født Acadia Parish i Los Angeles. Han gikk på High School i Watsonville, og mellom 1923 og 1926 studerte han på Otis Art Institute i Los Angeles, før han studerte bronsestøping på School of Arts i Santa Barbara. Han har senere vært foreleser på begge institusjonene. Opprinnelig ville han bli tegner, men oppdaget på begynnelsen av studiene at han hadde et naturlig håndlag med leire. Stanley er kjent for sine bidrag til byen Los Angeles, særlig Hollowood Bowl's Fountain og Isaac Newton-statuen i Griffith Park. Odd Sørli. Odd Sørli (født 15. juli 1912 i Trondheim, død 1976 samme sted) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig. Han var medlem av Kompani Linge og ble for sin innsats tildelt Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. Verdenskrigen. Etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 deltok Sørli i kampen mot invasjonsstyrkene i Trøndelag. Han kom raskt med i motstandsarbeid gikk i kurertrafikk mellom Norge og Sverige før han i 1941 kom over til Storbritannia. Han gikk der inn i de norske styrkene for å fortsette kampen og ble medlem av Norwegian Independent Company No. 1, senere kjent som Kompani Linge. Sørli fikk i oppdrag å organisere motstandsarbeid i Trøndelag, etablerte radiosendere og bygde ut Milorgs virksomhet i regionen. Motstandsvirksomheten til Sørli og hans medarbeidere ble forsøkt rullet opp av Henry Rinnan og Sonderabteilung Lola. Flere ble tatt, men Sørli selv unngikk arrestasjon. Medlemmer av Sørlie familie ble arrestert og torturerte og familien ble fratatt sitt hjem. Etter krigen. Etter verdenskrigen ble Sørli og broren Kjell etterforskere i landssvikoppgjøret i Trondheim og fikk høsten 1945 blant annet i oppgave å avhøre Henry Rinnan. Sammen med sin bror utarbeidet han et manuskript basert på Henry Rinnans fortelling om sine aktiviteter under krigen. Manuskriptet ble etter Sørlis død overlatt Norges Hjemmefrontmuseum. I 2007 ble det publisert i boken "Rinnans testamente" (Aschehoug). Da Rinnan ble henrettet i 1947 ledet Odd Sørli eksekusjonspelotongen. Etter krigen var Sørli med i filmen "Det grodde fram" (1947) der han spilte seg selv. Sørli var norsk mester i roing og orientering. Alpinisten Odd Sørli, sønn av Kjell Sørli, er oppkalt etter sin onkel. Han har også en veg i Trondheim oppkalt etter seg, Odd Sørlis veg. Utmerkelser. I statsråd 26. mars 1943 ble Sørli tildelt Krigskorset med sverd for sin innsats. Det ble vedtatt å påføre diplomet begrunnelsen: «For fremrakende personlig krigsinnsats for Norges sak.» Han ble også tildelt Order of the British Empire og den amerikanske Frihetsmedaljen. Lee Daniels. Lee Louis Daniels (født 24. desember 1959) er en amerikansk skuespiller, filmprodusent og filmregissør, mest kjent for å ha produsert "Monster's Ball" og regissert "Precious". Daniels ble født i Philadelphia og studerte på Lindenwood College i St Chales i Missouri. Han begynte sin filmkarriere som rollebesetter, og etter et tilfeldig møte med en produsent endte han opp med å jobbe med Prince-filmene Purple Rain og Under a Cherry Moon. Daniels grunnla Lee Daniels Entertainment, etter å ha jobbet en periode som produksjonsassistent. Selskapets første film var "Monster's Ball" som ble en suksess både blant kritikere og publikum, og som ga Halle Berry en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle. Neste film var "The Woodsman" med Kevin Bacon i hovedrollen. Filmen hadde premiere under Sundance festivalen i 2004. Den var nominert til tre Independent Spirit Awards i 2005, og fikk en CICAE Arthouse Prize under Filmfestivalen i Cannes. Daniels regidebuterte i 2006 med filmen "Shadowboxer", en film med bl.a. Helen Mirren og Joseph Gordon-Levitt. Daniels ble nominert for beste nye regissør under San Sebastian Film Fetival. Daniels ble Oscar-nominert for regien av filmen Precious i 2010. Daniels bor i New York City sammen med sin partner Billy Hopkins, der de oppdrar sin brors to barn, Cara Infinity og Liam Samad. Beau Mirchoff. William Beau Mirchoff (født 13. januar 1989) er en amerikansk-canadisk skuespiller. Han har spilt i filmer som "Scary Movie 4" og "The Grudge 3". Oppvekst. Beau Mirchoff ble født i Seattle, Washington. To dager senere flyttet han til families hjem i Victoria, British Columbia i Canada på Vancouver Island. Hans far, Bill er en podiatrist fra California. Moren, Kelley er en av Seattles innfødte, er en fulltids husmor. Beau har en eldre bror Luke, (f. 15. februar 1985) som spiller semi-pro lacrosse og en yngre søster Raeanna (f. 2. april 1992), som var ansvarlig for Beau kom i gang med skuespill. Beau har alltid elsket alt som utendørs, som for eksempel cruising og fiske Gulfen og San Juan Islands i nærheten av hjemmet sitt, og Sea Kayaking vestkysten av Vancouver Island til fotturer og camping i Rockie Mountains of British Columbia. Karriere. Beau ble først lagt merke til for sin rolle i stykket "Bubbly Stiltskin", som også inneholdt andre unge stjerner Kevin Clarke, Desmond Cronin & Jaryd Olson. Beau første spillefilm var en birolle i Scary Movie 4. Han spille da 'Robbie Ryan'. Beau har vært et tilbakevendende tegn på CBC serien Heartland, filmet i Canada. Han har også landet en ledende rolle i filmen oppfølgeren The Grudge 3 Forbannelsen, skyting i Bulgaria. Mirchoff spiller også Danny Bolen i Frustrerte fruer. Gisbert Haefs. Gisbert Haefs (født 9. januar 1950 i Wachtendonk i Nordrhein-Westfalen) er en tysk forfatter og oversetter. Han er bror til Hanswilhelm Haefs og Gabriele Haefs. Du sa æ va en drøm. "Du sa æ va en drøm" er et musikkalbum utgitt av Thomas Brøndbo i september 2008. Mohyeldeen Mohammad. Mohyeldeen Mohammad (født i 1986 i Manchester) er en norsk-irakisk islamist, student og politisk aktivist som ble kjent i norsk media i 2010. Aktivisme. Mohammad ble kjent etter at han 12. februar 2010 holdt en appell under en demonstrasjon i Oslo mot avisen Dagbladets publisering av en karikaturtegning av den muslimske profeten Muhammed. Dagbladet trykket karikaturtegningen 3. februar 2010 for å illustrere en lenke fra Politiets Sikkerhetstjenestes side på Facebook til tegningen. I appellen sa Mohyeldeen Mohammad blant annet: «Når vil norske myndigheter og deres medier forstå alvoret i dette her? Kanskje ikke før det er for sent. Kanskje ikke før vi får et 11. september på norsk jord. Dette er ingen trussel, det er en advarsel». Uttalelsen møtte kritikk fra muslimske miljøer i Norge og andre aktører i norsk samfunnsliv. Den muslimske samfunnsdebattanten Mohammad Usman Rana beskrev uttalelsene som «agitoriske» og «uislamske». Til avisen "Klassekampen" svarte Mohammad på et spørsmål om hva han mente om at en person var blitt stenet i døde: «Etter det jeg kjenner til var den personen homofil, og det er den straffen han da fortjener». Arrestasjoner i og deportasjoner fra muslimske land. Den 11. september 2011 ble det meldt at Mohyeldeen Mohammad var arrestert av sikkerhetspoliti, da han ankom Medina, Saudi-Arabia. I løpet av få dager ble han deportert fra Saudi-Arabia og var tilbake i Norge. Den 29. desember 2011 ble Mohammad deportert av tunisisk politi da han forsøkte å etablere seg i landet. Fuglebergtunnelen. Fuglebergtunnelen er en veitunnel på riksvei 569 i Modalen kommune i Hordaland. Tunnelen går gjennom Fuglaberget mellom Mostraumen og Nottveit i Romarheimsfjorden. Tunnelen er 2077 meter lang. Barry Ackroyd. Barry Ackroyd'", BSC (født 12. mai 1954) er en engelsk filmfotograf. Ackroyd jobber ofte sammen med regissør Ken Loach, og paret er kjent for sin naturalistiske, neo-realistiske stil. Ackroyd er opprinnelig fra Manchester i England, og utdannet seg på Portsmouth College of Art mellom 1973 og 1976. Avslutningsoppgaven hans var en dokumentar om innspillingen av Ken Russels film Tommy, og de første jobbene hans var som fotografiassistent på dokumentarfilmer. Han begynte snart sitt samarbeid med Ken Loach, med filmen Riff - Raff i 1991. Foreløpige siste film fra paret er Vinden som ryster kornet. Han har også jobbet med andre regissører, som Paul Greengrass på United 93 og Green Zone, og Kathryn Bigelow på The Hurt Locker, en jobb han ble Oscar-nominert for. Middagsfjelltunnelen. Middagsfjelltunnelen er en veitunnel i Sørfold kommune i Nordland. Tunnelen er en del av europavei 6 mellom Fauske og Innhavet i Nordland. Den er 2074 meter lang. Middagsfjelltunnelen og Kobbskartunnelen er stengt for syklister. Syklister kan i stedet sykle fylkesveien om Bonåsjøen. (Se Fv613.) Eidfjordtunnelen. Eidfjordtunnelen er en 2070 meter lang veitunnel på riksvei 7 i Eidfjord kommune i Hordaland. Sammen med de andre tunnelene ble den åpnet i 1976. Aphthona lutescens. "Aphthona lutescens" (Gyllenhal 1808) er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever på kattehale. Den finnes sør i Norge. "Aphthona lutescens" er mellom 2–2,5 mm lang. Den er lyst gulbrunt med enkelte brunere parti på hodet, halsskjoldet (pronotum) og dekkvingene. Dekkvingene har en mørkere brunsvart farge langs sømmen. Kroppen er litt langsmal og pæreformet. Beina er lyse, gulbrune, mens baklåret er mørkere. Baklåret er langt tykkere enn de andre lårene. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Aphthona lutescens" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Aphthona nonstriata. "Aphthona nonstriata" (Goeze 1777) er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den finnes sør i Norge. "Aphthona nonstriata" er mellom 2,2-3 mm lang. Den er mørk, blåsvart med en metallisk glans på hodet, halsskjoldet (pronotum) og dekkvingene. Dekkvingene har fin uregelmessig punktur. Kroppen er litt langsmal og pæreformet. Beina er lyse, gulbrune, mens baklåret er mørkt. Baklåret er langt tykkere enn de andre lårene. Den er svært lik flere andre jordlopper i samme slekt. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Aphthona nonstriata" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Aphthona venustula. "Aphthona venustula" (Goeze 1777) er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den finnes ikke i Norge. "Aphthona venustula" er en liten bille, mellom 1,8-2,4 mm lang. Den er mørk, blåsvart med en metallisk glans på hodet, halsskjoldet (pronotum) og dekkvingene. Fasettøynene er noe utstående. Dekkvingene har fin uregelmessig punktur. Kroppen er litt langsmal og pæreformet. Beina er lyse, gulbrune, mens baklåret er mørkt. Baklåret er langt tykkere enn de andre lårene. Den er svært lik flere andre jordlopper i samme slekt. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Aphthona venustula" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Rullestolcurling under de paralympiske vinterlekene 2010. Rullestolcurling under de paralympiske vinterlekene 2010 holdes i at Hillcrest Park i Vancouver, Canada, fra 13 mars til 20 mars 2010. Ti lag skal konkurrere i en øvelse, en mix-turnering hvor menn og kvinner konkurrerer sammen. Kvalifisering. Kvalifiseringen til de paralympiske vinterlekene 2010 var basert på rangeringen i 2007, 2008 og 2009 World Wheelchair Curling Championship. Poeng ble gitt for en topp ti plassering i disse tre turneringene, med tolv poeng gitt for førsteplassen, og ett poeng for tiende plassen. De ni landene med mest poeng ble kvalifisert til Vancouver lekene, mens tiendeplassen var reservert for vertslandet, Canada. Fordi det canadiske laget plasserte seg innen topp 9, var den tiende plassen gitt til det tiende rangerte laget, Japan. England, Scotland og Wales konkurrerer separat på World Wheelchair Curling Championships, men konkurrerer sammen som Storbritannia under de paralympiske leker. Etter en avtale mellom curling forbundene i disse tre områdene, vil bare poeng fra det skotske laget telle for Storbritannias paralympiske kvalifisering totalt. Lag. Hvert lag består av fem curlere og må inkludere minst en person av hvert kjønn. Vagabond (danseband). Vagabond er et norsk danseband fra Hedmark startet i 2008. Bandet består av fire medlemmer som tidligere har spilt i bandene Picazzo, Trond Erics, Dænsebændet og Torry Enghs. I mai 2009 ga de ut debutalbumet "Vagabond" på Tylden & Co.. For albumet vant de Spellemannprisen 2009 i klassen danseorkester. Cassida denticollis. "Cassida denticollis" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever på ulike planter, blant annet i slektene "Achilla" og "Tanacetum". "Cassida denticollis" er mellom 5,5-7 mm lang. Den har et lyst blekgrønt hode, halsskjold (pronotum) og dekkvingene. Lengst frem (nær halsskjoldet) er dekkvingene noe rødlige og helt i roten finnes noen små svarte tenner. Halsskjoldet er like bredt som dekkvingene. Kroppen er svært bred, noe flat og oval, den skjuler både hodet og bein. Beina er lyse, noe gulfarget. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. De sitter tett inntil planten og det store flate halskjoldet og dekkvingene gjør at billen kan være svært vanskelig å oppdage. "Cassida denticollis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Jernbane i Afghanistan. Jernbanen i Afghanistan har i dag en banestrekning på 75 km som er i drift. Den krysser grensen til Uzbekistan og går til Mazar-i-Sharif nord i landet. Regjeringen ønsker å forlenge linjen til Kabul og så videre til grensebyen Torkham der man vil få tilknytning til Pakistan. Sporveien i Kabul. På 1920-tallet kjøpte Kong Amanullah tre små damplokomotiver fra Henschel i Kassel i Tyskland. De ble satt i drift på en 7 kilometer lang sporvei som forbant Kabul og Darulaman. Sporveien ble stengt (tidspunkt ukjent) og lokomotivene finnes nå på Kabul museum i Darulaman. Foreslåtte jernbaner. Gjennom de siste 150 år er det lagt frem en lang rekke forslag om jernbaneanlegg i Afghanistan. Så tidlig som i 1885 skrev New York Times om en forbindelse mellom den transkaspiske jernbanen i Russland som da var under bygging og helt frem til India via Sarakhs, Herat og Kandahar. Om dette prosjektet ble ferdigstilt, ville det være mulig for britiske offiserer å reise fra London til India, i hovedsak med tog, på 11 til 12 dager (Den engelske kanal, Svartehavet og Det kaspiske hav måtte krysses med båt). Rundt 1928 kom det forslag om en jernbaneforbindelse mellom Jalalabad og Kabul, og videre med forbindelse til det (daværende) indiske jernbanenettet i Peshawar. Spor som knyttet sammen Kabul med Kandahar og Herat skulle komme senere. På grunn av politisk uro ble disse planene ikke satt ut i livet. Anleggsbaner. På 1950-tallet ble det bygd en vannkraftstajon ved Sarobi, øst for Kabul. Tre Henschel firehjuls dieselhydrauliske lokomotiver for 600 mm sporvidde med serienummer 24892, 24993 og 24994 ble levert til kraftstasjonen. I 1979 leverte Bedia Maschinenfabrik i Bonn, som lager gruve- og anleggslokomotiver, fem D35/6 to-akslede, dieselhydrauliske lokomotiver for 600 mm smalspor med serienummer 150-154 til en ukjent kunde i Afghanistan. Sporvidde. Valg av fremtidig sporvidde for Afghanistan byr på en rekke utfordringer. Landet ligger i et krysningspunkt i Asia og er fremdeles nesten helt uten jernbaner. Det er mindre enn 25 kilometer jernbanespor i landet. Alle er bygd etter russisk standard med sporvidde på 1 520 mm. Av strategiske grunner har tidligere regjeringer i Afghanistan foretrukket å forholde seg avvisende til bygging av jernbaner siden dette kunne øke utenlandsk innblanding både fra Det britiske imperiet og Russland. Iran i vest bruker normalspor (1 435 mm) i likhet med Kina i øst. I sør har Pakistan 1 676 mm, mens republikkene i det sentrale Asia i nord, Turkmenistan, Usbekistan ogTadsjikistan, har 1 520 mm som standard sporvidde. Historisk erfaring viser at sporbrudd representerer utfordringer og ekstra kostnader for jernbaneselskaper, de reisende og transportbrukere. Sett med andre øyne vil behov for omlasting gi inntekter og skape arbeidsmuligheter. Et knutepunkt for asiatiske jernbaner i Afghanistan måtte blant annet ta hensyn til sporvidder i Russland, India, Kina og Iran. Det er mulig å bygge spor med 3 skinner som kombinerer 1 435 og 1 676 mm, mens 1 520 ligger for nært til 1 435 slik at strekninger som kombinerer disse må bygges med 4 eller 5 skinner. Kombinasjonen av 1 520 mm og 1 676 mm kan legges med en spesiell dobbeltskinne og et eget festesystem forutsatt at hver av skinnene har en fot som måler under 152,4 mm i bredden. Jernbanestasjoner. Langs dagens jernbanestrekning på 75 km er det fire stasjoner. En femte stasjon er under bygging, like ved den internasjonale militærleiren i utkanten av Mazar-e Sharif. Turkmensk og usbekistansk grense. Det er lagt en strekning på 10 kilometer fra Serhetabat i Turkmenistan til byen Towraghondi i Afghanistan. I 2007 ble det en oppgradering av denne linjen, som er bygd av Sovjetunionen, påbegynt. En annen linje med 1 520 mm sporvidde som er bygd av Sovjetunionen har en lengde på ca. 15 km fra Termez i Usbekistan til Kheyrabad Port og krysser Amu Darya over vei- og jernbanebroen mellom Afghanistan og Usbekistan, den såkalte vennskapsbroen. Usbekistans nasjonale jernbanselskap, Uzbekiston Temir Yullari, bygger en 75 kilometer lang linje i Afghanistan fra godsterminalen i Hairatan til Mazar-i-Sharif som er planlagt ferdig i juni 2011. Anleggsarbeidet ble påbegynt i januar 2010. Fra Herat til Iran. Det nærmeste tilknytningspunktet for jernbane i Iran er en linje med sporvidde på 1 435 mm som har sin endestasjon i Mashhad. Det arbeides for tiden med en 202 kilometers forlengelse av denne linjen østover til Herat. 17. april 2007 sa den afghanske utenriksministeren Rangin Dadfar Spanta at byggingen av jernbaneforbindelsen mellom Khaf, i Iran og Herat ble påbegynt i 2006. Pakistans grense. To bredsporede (1 676 mm) linjer fra Pakistan ender ved grensen ved Chaman og Khyberpasset. Det finnes forskjellige forslag til forlengelse av disse linjene, til Spin Boldak (1 222 km), Kandahar (1 000 km) og Kabul (1 790 km). Andre grenser. Det er ingen jernbaneforbindelser til Kina eller Tadsjikistan, selv om en forbindelse til sistnevnte land ble foreslått i 2008. Attaliddynastiet. Attaliddynastiet var et hellenistisk dynasti som hersket over byen Pergamon etter at Lysimakhos døde, en av Aleksander den stores generaler. Attaliddynastiets kongedømme var en del av de statene som oppsto i kjølvannet etter at Lysimakhos’ rike falt sammen. En av Lysimakhos’ offiserer, Philetairos, tok kontroll over byen i år 282 f.Kr. De senere attalidene var etterkommere av hans far, og de utvidet byen til et kongedømme. Attalos I av Pergamon proklamerte seg selv som konge på 230-tallet f.Kr. etter at han hadde vunnet militære seirer over galatierne. Attalidene hesket over Pergamon helt fram til Attalos III av Pergamon testamenterte kongedømmet Pergamon til Den romerske republikk i år 133 f.Kr. for å unngå en sannsynlig etterfølgerkrise. På interiøret av Pergamonalteret er det en frise som avbilder livet til den mytologiske figuren Telephos, sønn av Herakles, som det herskende attaliddynastiet assosierte med deres by og hevdet nedstamming fra Olympos, den greske panteon. Pergamon som ble en del av den greske verden langt senere enn deres motstykker i vest, kunne ikke hevde av den samme guddommelige arv som de eldre greske bystatene, og hadde retroaktivt kultivert deres sted i greske "mythos". Wolesi Jirga. Wolesi Jirga er nasjonalforsamlingen i Afghanistan. Den har 249 seter, og man velges inn som representant for en av Afghanistans 34 provinser. Jernbane i Andorra. Et tog på Latour-de-Carol, én av de to stasjonene i Frankrike som betjener Andorra Andorra har ingen jernbaneanlegg innenfor egne grenser, men linjen som forbinder Latour-de-Carol og Toulouse, hvor det er overgang til Frankrikes TGV-tog, ligger 2 kilometer fra grensen. To stasjoner i Frankrike har regelmessige bussforbindelser med Andorra la Vella, L'Hospitalet-près-l'Andorre (som trafikkeres av SNCF) og Latour-de-Carol, som har tog både på SNCFs linje til Toulouse og Spanias (RENFE)-linje til Barcelona. Cassida flaveola. "Cassida flaveola" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever på ulike planter, blant annet i slektene "Stellaria" og "Spergula". "Cassida flaveola" er mellom 4-6 mm lang. Den har et lyst blekbrunt hode, halsskjold (pronotum) og dekkvingene. Halsskjoldet er nesten uten punktur på midten og like bredt som dekkvingene. Kroppen er svært bred, noe flat og oval, den skjuler både hodet og bein. Beina er lyse, noe gulfarget. Den ligner litt på "Cassida nebulosa", men kan skilles fra denne på halsskjoldets punktur. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. De sitter tett inntil planten og det store flate halsskjoldet og dekkvingene gjør at billen kan være svært vanskelig å oppdage. "Cassida flaveola" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Cassida nebulosa. "Cassida nebulosa" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever på ulike planter, blant annet i slektene "Chenopodium" og "Artiplex". "Cassida nebulosa" er mellom 6-7 mm lang. Den har en blekbrunt grunnfarge, med små mørke flekker på hode, halsskjold (pronotum) og dekkvingene. Halsskjoldet har tett punktur overalt og er like bred som dekkvingene. Kroppen er svært bred, noe flat og oval, den skjuler både hodet og beina. Beina er lyse, noe gulfarget. Den ligner litt på "Cassida flaveola", men kan skilles fra denne på halsskjoldets punktur. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. De sitter tett inntil planten og det store flate halsskjoldet og dekkvingene gjør at billen kan være svært vanskelig å oppdage. "Cassida nebulosa" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Elvis Christmas Album. "Elvis Christmas Album" er den første juleplaten av Elvis Presley, utgitt i 1957. Cassida rubiginosa. "Cassida rubiginosa" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever på ulike planter, blant annet på tistler. Den er en av de vanligste skjoldbillene i Norge, sammen med "Cassida viridis". "Cassida rubiginosa" er mellom 6-7,5 mm lang. Den har et lyst blekgrønt hode, halsskjold (pronotum) og dekkvingene. Lengst frem (nær halskjoldet) er dekkvingene svakt rødlig eller brune. Halskjoldet er like bredt som dekkvingene. Kroppen er svært bred, noe flat og oval, den skjuler både hodet og bein. Beina er lyse, noe gulfarget. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. De sitter tett inntil planten og det store flate halskjoldet og dekkvingene gjør at billen kan være svært vanskelig å oppdage. Larven gnager på plantens blad, den skjuler seg under et sekret. Larven gnager på plantens blad, den skjuler seg under et sekret. "Cassida rubiginosa" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Cassida viridis. "Cassida viridis" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever på ulike planter, blant annet på planter i slektene "Galeopsis" og "Mentha". Den er en av de vanligste skjoldbillene i Norge, sammen med "Cassida rubiginosa". "Cassida viridis" er mellom 8,5-10 mm lang. Den er uten flekker og har et lyst grønt hode, halsskjold (pronotum) og dekkvinger. Halskjoldet er like bredt som dekkvingene. Kroppen er svært bred, noe flat og oval, den skjuler både hodet og bein. Beina er lyse. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. De sitter tett inntil planten og det store flate halskjoldet og dekkvingene gjør at billen kan være svært vanskelig å oppdage. "Cassida viridis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bjørneparken. Brunbjørnen Rugg er Bjørneparkens største attraksjon. Bjørneparken, tidligere Vassfaret Bjørnepark, er en naturpark med norske rovpattedyr, ville hjortedyr og husdyr, som ligger rett ved riksvei 7 i Flå i Hallingdal. Parken er på 500 daa og er åpen hele året. Her kan du komme tett på dyr som brunbjørn, ulv, gaupe, rødrev, elg og rådyr og mindre dyr som minigriser, sau, moskusender, kaniner og pinnsvin. Parken har også aktiviteter som hinderløype, fjellklatring og steinsliping. Bakgrunn. Fra gammelt av har det vært en stor brunbjørnstamme i Vassfaret, og selv i dag er det ikke uvanlig å se ferske bjørnespor i disse traktene. Bjørn er det rovdyret Bjørneparken har lengst erfaring med. Brunbjørnen Rugg er parkens største kjendis. Han har selskap av de to bjørnebinnene Trude og Nora, samt bjørnungene Tor og Odin. 11. januar 2010 fødte Trude femlinger. En bjørn føder vanligvis 2-3 bjørnunger, og dette er det første kjente tilfellet i Norge der en binne har født 5 bjørnunger. I tillegg til å være en natur- og dyrepark, ivaretar Bjørneparken lokal natur- og kulturhistorie ved å bevare eldre hus fra setre og plasser i Flå, og presentere lokalhistorie fra Vassfaret gjennom den historiske skikkelsen Berte Skrukkefyllhaugen. Cathrine Lindahl. Cathrine Lindahl (født 26. februar 1970 i Härnösand) er en svensk curlingspiller. Hun spiller på andreplass i sin søster Anette Norbergs lag som vant VM i 2005 og 2006 samt tok gull i vinter-OL 2006 i Torino og i vinter-OL 2010 i Vancouver. Elvis' Golden Records. "Elvis' Golden Records" er det første "«Golden Records»" samlealbum av Elvis Presley, utgitt i 1958. Albumet ble utgitt på nytt i 1997 med noen bonusspor. Albumet ble produsert av Steve Sholes. Albumet ble hovedsakelig innspilt i Radio Recorders i Hollywood, med en innspillings-sesjon i RCA Studios i New York City 30. januar, en hos 20th Century Fox Stage One i Hollywood 24. august og tre i januar og april 1956 i RCA Studios in Nashville. Albumet inneholder åtte singel-A-sider og fem B-sider i tillegg til et albumspor. RCAs faste studiotekniker Steve Sholes er kreditert som produsent, men Elvis-historikerene Peter Guralnick og Ernst Mikael Jorgensen mener begge at Elvis var den faktiske produsenten av dette albumet. "Elvis' Golden Records" er regnet for å være tidenes første «Greatest Hits»-utgivelse innen rock-sjangeren. Albumet kom på 3. plass på Billboard 200-listen i USA. Sporliste. "Listeposisjonene for singlene er hentet fra Billboard Pop Singles-listen hvis ikke annet er bemerket." Cassida sanguinolenta. "Cassida sanguinolenta" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever på ulike planter, blant annet på ryllik. "Cassida sanguinolenta" er mellom 4-5,5 mm lang. Den har et lyst blekgrønt hode, halsskjold (pronotum) og dekkvingene. Lengst frem (nær halsskjoldet) er dekkvingene rødlig, sømmen (midtlinjen) er litt olivenfarget. Halsskjoldet er like bredt som dekkvingene. Kroppen er svært bred, noe flat og oval, den skjuler både hodet og bein. Beina er lyse. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. De sitter tett inntil planten og det store flate halsskjoldet og dekkvingene gjør at billen kan være svært vanskelig å oppdage. "Cassida sanguinolenta" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Kim Johannesen. Kim Johannesen (født 1985) er en norsk jazzgitarist bosatt i Oslo. Han har vært involvert i flere ukike grupperinger og vært med på flere utgivelser. Blant annet har han samarbeidet med Petter Wettre og vært medlem av band som REVOLVER! og Golden Dawn. Sammen med Svein Magnus Furu og Tore Sandbakken ble han nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen jazz for utgivelsen "Kayak". Shen Fu. Shen Fu (kinesisk: 沈復, stilnavn "Sanbai" (三白), kalt («hao») "Meiyin" (梅逸; født i 1763 i Changzhou i Jiangsu i Kina, død 1810) var en kinesisk forfatter mest kjent for sin selvbiografiske roman "Pileblad i strømmen" (1808) der han beskriver sitt liv sammen med sin hustru Chen Yun. Shen fulgte i 1777 med sin far til Shaoxing for å studere og var med da Qianlong-keiseren besøkte Sørkina i 1784. Senere bedrev Shen vinhandel i Suzhou der en venn lånte penger av ham og så forsvant. Hans far jaget bort ham ettersom han «hadde omgang med prostituerte og gledespiker». Tilsammen med sin kone fikk han en sønn og en datter som foreldrene imidlertid ble nødt til gi fra seg da barna var i de yngre tenårene. Shens dødsår er ukjent men turde ha vært mellom 1810 og 1825, flere år etter sin hustru. Malalai Joya. Malalai Joya (pashto og persisk: ملالۍ جویا) (født 25. april 1978) er en afghansk politiker som er blitt kalt «den modigste kvinne i Afghanistan». Som innvalgt medlem av nasjonalforsamlingen Wolesi Jirga fra Farah provinsen, har hun offentlig fordømt de hun mener er krigsherrer og krigsforbrytere i parlamentet. Hun er en frittalende kritiker av både Taliban og den afghanske regjeringen til Karzai og dens vestlige støttespillere, og er blitt utsatt for flere drapsforsøk på grunn av dette Liv og virke. Malalai Joya ble valgt inn i den 249 seter store Nasjonalforsamlingen (Wolesi Jirga) i september 2005, som representant for Farah-provinsen, hvor hun bodde og arbeidet inntil hun ble valgt. I dag bor og arbejder hun i Kabul. Malalai Joya ble særlig kjent i desember 2003, da hun talte høyt og offentlig i Loya Jirga'en – en form for stormøte mellom politiske og religiøse ledere – mot krigsherrernes dominans i Afghanistan. Siden da har hun overlevd flere drapsforsøk og gjemmer sig bak en burka og bevæpnede vakter når hun er ute i det offentlige rom. Joyas frittalenhet har gitt henne mange fiender som truer med mord og voldtekt. Men enda mer har det gitt henne mange tilhengere, både innen- og utenfor Afghanistan. Hun er en folkehelt og et av de mest populære parlamentsmedlemmer, hun kan samle flere tusen tilhørere. Radiostasjonen BBC har kalt henne Afghanistans mest kjente kvinne. Tidlig og privat liv. Malalai Joya ble født 25. april 1978 i den vesle landsbyen Ziken i det fjellrike distriktet Anar Dara i det vestlige Afghanistan. Malalai er et populært navn i Afghanistan etter en av de store frihetskjemperne i Afghansk historie: Malalai fra Maiwand. Hun er nummer to i rekken av ti barn og den eldste av syv døtre. Tre dager etter hennes fødsel kom den Sovjetiske invasjonen, og de flyttet til Fatah som er hovedbyen i provinsen. Hennes far var medisinerstudent og mistet et bein mens han kjempet i den afghansk-sovjetiske krig. Malalai Joya var fire år da hennes familie flyktet fra Afghanistan til flyktningleirer i Iran og deretter Pakistan. Hun fullførte sin utdannelse i Pakistan og begynte å holde litterære kurs for kvinner på 19. Etter at de sovjetiske troppene forsvant fra Afghanistan, dro Malalai Joya tilbake i 1998 under Talibans regime. Under Talibans styre etablerte hun et barnehjem og helseklinikk og ble snart et talerør mot Taliban. Under Talibans styre som undergrunnsaktivist begynte hun å kalle seg «Joya» – et navn som har en viktig betydning i Afghanistan etter forfatteren og demokraten Sarwar Joya.Malalai Joya er gift. I mai 2007 ble Joya suspendert fra parlamentet med den begrunnelse at hun hadde fornærmet andre representanter i et TV-intervju. Hennes suspensjon, som for tiden blir anket, har generert protest internasjonalt og appeller for hennes gjeninnsettelse er blitt signert av høyt profilerte forfattere, intellektuelle som Naomi Klein og Noam Chomsky, og politikere inkludert medlemmer av parlamentet fra Canada, Tyskland, Storbritannia, Italia og Spania. Joya er blitt sammenlignet med symbolet på Burmas demokratibevegelse, Aung San Suu Kyi. Talen i Loya Jirga. Malalai Joya fikk internasjonal oppmerksomhet i desember 2003, da hun som en valgt delegat til Loya Jirga sammenkalt for å ratifisere Afghanistans grunnlov, snakket ut offentlig mot dominans av krigsherrer. Som svar kalte Sibghatullah Mojaddedi, sjef for Loya Jirga, henne "vantro" og "kommunist". Siden da har hun overlevd fem (per 2009) attentatforsøk, og reiser i Afghanistan under en burka og med væpnede vakter. Joyas kontroversielle standpunkt mot andre medlemmer av Loya Jirga har gitt henne mye popularitet men også mye kritikk fra hennes politiske motstandere. Politiske verv og taler. Joya ble valgt inn i den 249-seters nasjonalforsamlingen, eller Wolesi Jirga i september 2005, som en representant for Farah provinsen hvor hun bodde, og fikk det nest høyeste antall stemmer i provinsen. 19. februar, 2007 - Joya taler til elevene i en skole for kvinner i Farah Hun har fortsatt sin holdning mot inkludering av tidligere mujahedin i den nåværende regjeringen i Afghanistan. Malalai Joya dukket opp på "Federal Convention" i Canadas New Democratic Party (NDP) i Québec by den 10. september 2006, støtter partileder Jack Layton og NDPs kritikk av den NATO-ledede aksjonen i det sørlige Afghanistan. Hun sa: «Ingen nasjon kan gi frigjøring til en annen nasjon.» 13. september 2006 holdt hun taler på McGill University i Montreal og i University of Ottawa, der hun uttrykte sin skuffelse med USAs handlinger i Afghanistan. I november 2008 besøkte Malalai Globaliseringskonferansen organisert av Norges sosiale forum, og snakket for 1900 deltakere. Hun deltok også i en debatt med den norske utenriksministeren og ba Norge om å trekke sine tropper ut av Afghanistan. Da Barack Obama fikk Nobels fredspris, skrev Noam Chomsky i en artikkel for mange media organisert av New York Times: «Nobels fredspriskomité kunne godt ha gjort et virkelig verdig valg, fremtredende blant dem er den bemerkelsesverdige afghanske aktivist Malalai Joya». Den 24. november 2009, rangerte The New Statesman (England) Malalai Joya på sjetteplass på sin liste over «De 50 personene som betyr mest i dag... på godt og vondt», og kalte henne «Afghanistans svar på Aung San Suu Kyi». Selvbiografi. Hun har skrevet en selvbiografi: «Raising My Voice: The Extraordinary Story of the Afghan Woman Who Dares to Speak Out» som er oversatt til norsk med tittelen: «Kvinne blant krigsherrer: Afghanistans modigste stemme» Nils Nilsson. Nils Nilsson (født 8. mars 1936 i Forshaga) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo, 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Nilsson vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var seksten lag som deltok, etter en kvalifiseringsrunde gikk de åtte vinnerne videre til finalegruppe som spilte en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle sju kampene og vant serien med maksimale 14 poeng foran Sverige, Tsjekkoslovakia og Canada alle med ti poeng. OL-turneringen var også det 31. verdensmesterskapet i ishockey. Nilsson spilte 205 landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey og scoret 161 mål. Han ble verdensmester to ganger, 1957 i Moskva og 1962 i Colorado Springs. Han ble tildelt guldpucken i 1966. Xiao Rundkrantz. Xiao Rundcrantz (født 1966 i Changsha i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina) er en tidligere statsadvokat innen det kinesiske rettssystemet. Hun flyktet fra Kina til Sverige i 1998. I 2006 gav hun ut boken "Röd åklagare". Cassida nobilis. "Cassida nobilis" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever på ulike planter, blant annet i plantegruppen Caryophyllaceae. "Cassida nobilis" er mellom 4-5,5 mm lang. Den har en blekbrun grunnfarge på hode, halsskjold (pronotum) og dekkvingene. Halsskjoldet har tett og fin punktur overalt og er like bred som dekkvingene. Dekkvingene er mørke langs sømmen (midtlinjen), Inntil det mørke feltet er en perlemorsfarget langsgående flekk. Kroppen er svært bred, noe flat og oval, den skjuler både hodet og beina. Beina er lyse, noe gulfarget. Den ligner litt på "Cassida flaveola", men kan skilles fra denne på halsskjoldets punktur. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. De sitter tett inntil planten og det store flate halsskjoldet og dekkvingene gjør at billen kan være svært vanskelig å oppdage. "Cassida nobilis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Marianne Aspelin Berntzen. Marianne Aspelin Berntzen (født Aspelin den 4. januar 1966 i Lørenskog) er en tidligere norsk curlingspiller. Hun har tilhørt laget Snarøen Curling Club, og med dette representert Norge i 17 mesterskaps turneringer, med skip'en Dordi Nordby. Blant hennes meritter er VM-gull i 1991, og EM-gull i 1999. Dessuten har hun en sølv-medalje fra olympiske leker i 1992 og bronse fra OL i 1988, da curling var en demonstrasjonsidrett. Hun ble tildelt Frances Brodie-prisen under VM-1999. Hun har vært gift Berntzen siden 2000. Cassida vibex. "Cassida vibex" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever på ulike planter, blant annet i slektene "Centaurea", "Tanacetum" og "Cirsium". "Cassida vibex" er mellom 5,5-7 mm lang. Den har en blekbrun grunnfarge på hode og halsskjold (pronotum). Halsskjoldet har punktur overalt og er like bred som dekkvingene. Dekkvingene er grønne, men med et bredt brunlig bånd over sømmen (midtlinjen). Kroppen er svært bred, noe flat og oval, den skjuler både hodet og beina. Beina er lyse. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. De sitter tett inntil planten og det store flate halsskjoldet og dekkvingene gjør at billen kan være svært vanskelig å oppdage. "Cassida vibex" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1924 – 1500 meter herrer. 1500 meter hurtigløp på skøyter var en øvelse under Vinter-OL 1924 som ble avholdt søndag, 27. januar 1924. 22 skøyteløpere fra 9 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. "(*)" Rekorden ble satt på høy høyde (over 1000 meter over havet) på naturis. Lennart Häggroth. Lennart Häggroth (født 2. mars 1940 i Övertorneå) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Häggroth vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var målvakt på det svenske laget som kom på andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var seksten lag som deltok, etter en kvalifiseringsrunde gikk de åtte vinnerne videre til finalegruppe som spilte en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle sju kampene og vant serien med maksimale 14 poeng foran Sverige, Tsjekkoslovakia og Canada alle med ti poeng. Häggroth ble verdensmester i ishockey en gang, 1962 i Colorado Springs og han ble da kåret til turneringens beste målvakt. Cassida hemisphaerica. "Cassida hemisphaerica" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Cassida hemisphaerica" er mellom 4-5 mm lang. Den er uten flekker og har et blekgrønt eller olivengrønt hode, halsskjold (pronotum) og dekkvinger. Halsskjoldet er like bredt som dekkvingene. Kroppen er svært bred, noe flat og oval, den skjuler både hodet og bein. Beina er lyse. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. De sitter tett inntil planten og det store flate halsskjoldet og dekkvingene gjør at billen kan være svært vanskelig å oppdage. "Cassida hemisphaerica" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Svein Magnus Furu. Svein Magnus Furu (født 10. november 1983) er en norsk jazzsaksofonist fra Oslo. Han har vært medlem av flere grupper innen jazz og beslektede stilarter. Blant annet Trabant, Stian Around a Hill Quartet, Fence og Aphrodisiac. Sammen med Kim Johannesen og Tore Sandbakken ble han nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen jazz for utgivelsen "Kayak". Johan Blomseth. Johan Blomseth (født 2. februar 1897 i Hakedal i Nittedal, død 7. september 1959 i Wien) var en tidligere norsk kombinertløper som var aktiv på 1920-tallet. Under Ski-VM 1925 i Janské Lázně i Tsjekkoslovakia ble han nr. seks i kombinasjonen normalbakke og 18km langrenn. Blomseth bosatte seg senere i Østerrike, hvor han også drev en skifabrikk. Han gikk for idrettslaget B.U.L.. Ajami. Ajami er en israelsk dramafilm fra 2009. Handlingen foregår i nabolaget Ajami i Jaffa. Liu Binyan. Liu Binyan (kinesisk: 刘宾雁, pinyin: "Liú Bīnyàn", født 7. februar 1925 i Changchun i Jilin i Kina, død 5. desember 2005 i East Windsor i New Jersey i USA) var en kinesisk journalist, forfatter og dissident, som er blitt kalt "Kinas samvittighet". Liu var journalist ved avisen "Zhongguo qingnian bao" og ble i 1950-årene bemerket for sin kritikk av byråkratiet innen Kinas kommunistiske parti. Under kampanjen mot høyreavvik i 1957 ble han utsatt for angrep fra partiets side og han måtte tilbringe årene 1958-61 på landsbygden. Under Kulturrevolusjonen 1966-76 ble han igjen gjenstand for forfølgelser. Han ble rehabilitert i 1979, tre år etter Mao Zedongs død. Under 1980-årene var han aktiv som undersøkende reporter for Folkets Dagblad, der han blant annet avslørte korrupsjon innen stat og parti, men under kampanjen mot borgerlig liberalisering i 1987 ble han angrepet og ekskludert fra kommunistpartiet. Etter 1988 levde han i eksil, blant annet i USA. Frederik av Nør. Frederik Emil August, prins av Nør (født 23. august 1800, død 2. juli 1865) var sønn av Frederik VIs søster Louise Augusta og hertug Fredrik Kristian II av Holstein-Augustenburg. Hans mor kjøpte godset Nør ved Egernførde til ham i 1832 og han kalte seg heretter "prins av Nør". Han hadde to søsken: dronning Caroline Amalie (1796–1881) og hertug Christian August av Augustenborg (1798–1869). Prins Frederik av Nør tjente fra 1825 som offiser i Sønderjylland og ble i 1842 utnevnt til dansk stattholder og kommanderende general i hertugdømmene Slesvig og Holstein. Selv om han ble oppdratt i det danske språk, gikk han imot bevaringen av det danske språk i Sydslesvig. Til tross for dette ble han utnevnt av Christian VIII til stattholder og kommanderende general. Han overrumplet den danske garnisonen i Rendsburg ved å opptre i dansk uniform den 24. mars 1848 og ble deretter krigsminister i den tyske slesvig-holsteinske opprørsregjeringen. Det var opptakten til treårskrigen. Han ble landsforvist i 1851 og levde resten av livet forskjellige steder i utlandet. I 1864 utnevnte den østerrikske keiseren Frans Josef I han til "fyrste av Nør". Han er begravet sammen med sin første ektefelle på Krusentorp kirkegård (ved Nør). Joe Bjørnars. Joe Bjørnars er et norsk danseband fra Vallset. Bandet består av,, og, hvorav det kun er de to førstnevnte som er igjen av den opprinnelige besetningen. De har fortsatt den samme vokalisten og frontfiguren, Arnold Eriksfallet. De har gitt ut flere plater, blant annet: "Kjæm du fra Valset", "Varsku her!!!", med flere. Prince of Darkness (album). "Prince of Darkness" er en heavy metal-samleboks fra Ozzy Osbourne. Samleboksen ble utgitt 22. mars 2005 på Epic Records. Isak Martinius Skaugen. Isak Martinius Skaugen, ofte kalt I. M. Skaugen, (født 17. august 1875 i Gjerpen i Telemark, død 26. desember 1962) var en norsk seilskuteskipper og skipsreder som dannet rederiet som senere ble kjent som I. M. Skaugen. Skaugen lærts shipping til sjøs. Han tok styrmannseksamen som 18-åring, og ble skipskaptein på barken «Perikles». Fra denne praksisen tok han med seg forretningsmottoet «Steady as she goes». Isak Martinius Skaugen noterte sitt rederi på Kristiania Børs i 1916. I 1918 dannet han sammen med svigerfaren Ole Nicolai Henriksen et rederi i Risør. I 1927 ble dette rederiet flyttet til Oslo. I 1952 tok han sønnene Morits, Sigurd og Brynjulf Skaugen opp som partnere i firmaet. I 1955 disponerte rederiet åtte tank- og linjeskip, inkludert «Skaugum» og «Skaugbryn». Skaugen var fram til 1956 eneeier av disponentfirmaet. Redningsskøyta RS «Kaptein Skaugen» er oppkalt etter Isak Martinius Skaugen. Liu Xinwu. Liu Xinwu (kinesisk: 刘心武, pinyin: "Liú Xīnwǔ", født 1942 i Chengdu i Sichuan i Kina) er en kinesisk forfatter. Han flyttet med sine foreldre til Chongqing i tidlig alder. Faren var tolltjenestemann. I 1949 flyttet familien til Beijing. Han er blant annet kjent for novellen «Klasselæreren» (班主任; "Bān zhǔrèn"), utgitt i 1977. Den er blitt karakterisert som den tidligste eksponent for den såkalte arr-litteratur, men det er uenighet om den vurderingen. Tour of Oman. Tour of Oman er et etapperitt på landeveissykkel for herrer, avholdt i Oman som del av UCI Asia Tour. Rittet arrangeres av A.S.O., og ble holdt første gang mellom 14. og 19. februar 2010. Rittet bestod da av fem relativt flate etapper og en tempoetappe. I 2011 ble løype gjort litt tøffere, blant annet målgang på toppen av en 5,8 km lang bakke med en stigningsprosent på 10,8. Edvald Boasson Hagen ble nummer to sammenlagt i de to første utgavene. Ha Jin. Ha Jin (kinesisk: 哈金, pinyin: "Hā Jīn", født 21. februar 1956 i Jinzhou i Liaoning i Kina som Jin Xuefei 金雪飞, "Jīn Xuěfēi") er en kinesisk-amerikansk forfatter. Siden 1985 har han vært bosatt i USA der han virker som universitetslærer i engelsk. Han skriver på engelsk og har gjort seg kjent for sine fortellinger fra en fiktiv by i Kina, «Muji», og for et språk krydret med direkteoversatte kinesiske navn og uttrykk. Ha Jin har (2007) publisert et titall bøker. Kaveh Mehrabi. Kaveh Mehrabi (født 5. mai 1982 i Teheran) er en iransk badmintonspiller. Han har ingen større internasjonale mesterskapstitler, men kvalifiserte seg for VM i 2007, der han tapte i første runde mot Dicky Palyama fra Nederland. Mehrabi var tatt ut til å representere Iran under Sommer-OL 2008, der han røk ut i første runde mot Hsieh Yu-Hsing fra Kinesisk Taipei. Scott Evans. Scott Evans (født 26. september 1987) er en irsk badmintonspiller. Han har ingen større internasjonale mesterskapstitler, men ble tatt ut til å representere Irland under Sommer-OL 2008, der han røk ut i første runde mot Marc Zwiebler fra Tyskland. NetOnNet. NetOnNet er en svensk forbrukerelektronikk kjede, med Internett-salg, butikker og varehus, snarere enn tradisjonelle kjøpesentre. Selskapet ble stiftet 10. mars 1999 av Roger Sandberg og administrert operativt med ham først, men ble også medstifter Anders Halvarsson og Hans-Krister Andersson i drift i 2000. Hovedkontoret og sentrallageret, som er på 8000 kvadratmeter ligger i Borås. Selskapet har virksomhet i Norge siden 2006. Selskapet har virksomhet i Tyskland i perioden 2000 til 2007 og i Belgia i 2001. Det første lageret butikken åpnet i 2001 i Borås. Det andre ble åpent i 2002 i Ullared. 2003 vinner NetOnNet eksportpris for svenske handelen tildelinger. To nye butikker åpnet i 2006 i Malmö.[og Stockholm. og 2007 i Göteborg. Det åpnet en lagerbygning butikk i Kalmar 16. november 2007. I 2007, som gjorde Netonnet, det tyske markedet. NetOnNet åpnet i 2008 et lager butikk i Örebro, Sverige. Stock Shop nummer to i Stockholm ble åpnet i 2008. Høsten 2009, til NetOnNet åpne et varehus butikk i Linköping. Det åpnes torsdag 29 oktober 2009.Den 26 november 2009 åpner NetOnNet lager butikken også i Västerås. Marc Zwiebler. Marc Zwiebler (født 13. mars 1984 i Bonn) er en tysk badmintonspiller. Han har ingen større internasjonale mesterskapstitler, men har en andreplass fra det norske mesterskapet i 2004. Zwiebler var tatt ut til å representere Tyskland under Sommer-OL 2008, der han røk ut i tredje runde mot Lee Hyun-il fra Sør-Korea. RRS «Discovery». RRS «Discovery» er en britisk polarskute, bygget for Robert F. Scotts første ekspedisjon til Antarktis (1901–1904). Fartøyet er det siste tremastede seilskipet som er bygget i Storbritannia. Det er bevart og utstilt i hjembyen Dundee. Byggingen av «Discovery» ble påbegynt 16. mars 1900. Ett år senere, den 21. mars 1901, ble hun sjøsatt i Firth of Tay av Lady Markham, hustruen til Clements Markham som var president i Royal Geographical Society. «Discovery» var utstyrt med kullfyrte hjelpemotorer, men begrenset kullkapasitet medførte at seil måtte stå for hovedfremdriften på lengre reiser. Hun var barkrigget. Ifølge Ernest Shackleton, som deltok på den første ekspedisjonen med Scott, hadde skipet for stor seilføring akter og for lite forut, og seilingsegenskapene var ikke spesielt gode. Scott bekymret seg over designet av skipets skrog ikke var egnet for å arbeide seg gjennom pakkis. Propellen og roret kunne heves for å unngå å bli skadet av is. Baugen var skrå og jernbeslått for å kunne slå istykker isen. «Discovery» rullet kraftig i åpent farvann på grunn av den flate kjølen som var designet for isfart. Discovery-ekspedisjonen. «Discovery» seilte fra Isle of Wight 6. august 1901 med kurs for Antarktis. Fem måneder senere, 8. januar 1902, gjorde man de første observasjoner av det antarktiske kontinentet. Da man noe senere skulle forberede seg for den første overvintringen, frøs skipet fast i McMurdo-sundet, og hun skulle ikke komme seg løs før to år senere. Dette ødela planene om å forflytte seg når våren kom, men ekspedisjonen fikk allikevel gjennomført mye av det planlagte vitenskapelige programmet. Det ble fastslått at Antarktika var et kontinent, og de var i stand til å fastslå beliggenheten til den magnetiske Sydpolen. Scott, Shackleton og Edward Wilson nådde 82°18' sørlig bredde, til da det sørligste punkt nådd av mennesker. Fartøyet kom seg omsider løs den 16. februar 1904 etter at eksplosiver hadde blitt benyttet for å bryte opp isen. «Discovery» seilte hjemover og ankom Spithead 10. september 1904. Fraktefartøy. I 1905 ble «Discovery» solgt til Hudson's Bay Company og benyttet som fraktefartøy mellom London og Hudson Bay frem til første verdenskrig. Deretter fraktet hun krigsmateriell til Russland, men i 1916 ble hun sendt for å berge Ernest Shackletons skipbrudne mannskap på Elefantøya i Antarktis. Disse ble imidlertid reddet før «Discovery» kom frem. Etter krigen var hun utkonkurrert av mer moderne handelsfartøy, og ble lagt opp. Nye oppdrag i Antarktis. I 1923 ble «Discovery» kjøpt av Crown Agents for på nytt å gjennomføre forskningsekspedisjoner i Antarktis. Hun ble omregistrert til Port Stanley på Falklandsøyene og fikk betegnelsen Royal Research Ship (RRS, "Kongelig forskningsskip"). Fartøyet ble istandsatt for £114,000 før hun i oktober 1925 seilte mot Sørishavet for å kartlegge hvalbestandens vandring. Fra 1929 til 1931 ble hun lånt ut av britiske myndigheter til British Australian New Zealand Antarctic Research Expedition (BANZARE). Treningsskip. Ved tilbakekomsten til Storbritannia var hennes dager som forskningsskip over, og «Discovery» lå i opplag fram til 1936. Deretter tjente hun som stasjonært treningsskip for sjøspeidere i London. Under andre verdenskrig ble motorene og kjelene demontert og smeltet om til krigsmateriell. I 1955 ble fartøyet overført til Admiralty, da vedlikeholdskostnadene ble for høye for speiderbevegelsen. Hun forfalt ytterligere ettersom årene gikk, og da marinen ikke lenger hadde behov for henne stod hun i fare for å bli skrapet. Maritime Trust overtok ansvaret for skipet i 1979 og reddet det fra å bli hugget opp. Hun lå fortøyd på Themsen og ble gjort tilgjengelig for publikum. £500 000 til nødvendige restaureringsarbeider ble påkostet, før eierskpet i 1985 ble overført til Dundee Heritage Trust. Museumsskip. Våren 1986 ble «Discovery» fraktet fra London til Dundee på lasteskipet «Happy Mariner». Fartøyet ble flyttet til en spesialbygget dokk i 1992 og er hovedattraksjonen i polarmuseet på "Discovery Point" i Dundee. Hun er restaurert tilbake til mest mulig lik som hun fremsto etter ombyggingen ved Vosper-verftet i Portsmouth i 1924. Dundee er kjent som «City of Discovery». «Discovery» opptrer i riksvåpenet til British Antarctic Territory. Petr Koukal. Petr Koukal (født 14. desember 1985 i Hořovice) er en tsjekkisk badmintonspiller. Han har ingen større internasjonale mesterskapstitler, men ble tatt ut til å representere Tsjekkia under Sommer-OL 2008, der han røk ut i første runde mot Andrew Smith fra Storbritannia. Koukal var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Andrew Smith (badmintonspiller). Andrew Smith (født 3. juni 1984 i Portsmouth) er en britisk badmintonspiller. Han har ingen større internasjonale mesterskapstitler, men kvalifiserte seg for VM i 2006, der han tapte i andre runde mot Sony Dwi Kuncoro fra Indonesia. Smith var tatt ut til å representere Storbritannia under Sommer-OL 2008, der han røk ut i andre runde mot Marc Zwiebler fra Tyskland. Han er ranket som den beste badmintonspilleren i Storbritannia. Les Hatton. Les Hatton (født 5. februar 1948) er en britisk-født matematiker mest kjent for sitt arbeid med feil- og sårbarhet i programvare-kontrollsystemer. Han ble utdannet ved King's College, Cambridge 1967–1970 og ved University of Manchester hvor han mottok sin Ph.D-grad i 1973 for hans arbeid med dynamiske strukturer i tornadoer. Opprinnelig arbeidet han som geofysiker hvor han blant annet mottok "Conrad Schlumberger Award" i 1987 for hans arbeid innen "computational" geofysikk. Tidlig på 1990-tallet skiftet han karriere for å studere programvare- og systemfeil. Han har publisert 4 bøker og over 100 fagfellevurderte artikler Etter å ha brukt mesteparten av sin karriere i industrien, er han nå professor i "Forensic Software Engineering" ved Kingston University, London. Cassida stigmatica. "Cassida stigmatica" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er ikke registrert i Norge. "Cassida stigmatica" er mellom 5,5-6 mm lang. Den har et lyst blekgrønt hode, halsskjold (pronotum) og dekkvingene. Lengst frem (nær halsskjoldet) er dekkvingene noen ganger rødbrune, sømmen (midtlinjen) er litt olivenfarget. Halsskjoldet har noen ganger to lysere flekker i bakkanten og er like bredt som dekkvingene. Kroppen er svært bred, noe flat og oval, den skjuler både hodet og bein. Beina er lyse, gulbrune. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. De sitter tett inntil planten og det store flate halsskjoldet og dekkvingene gjør at billen kan være svært vanskelig å oppdage. "Cassida stigmatica" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Jiang Rong. Jiang Rong er et pseudonym for Lu Jiamin (født 1946 i Beijing) og er en kinesisk forfatter. Under Kulturrevolusjonen, som begynte i 1966, gikk Jiang Rong og hans skolekamerater som rødegardister fra dør til dør i Beijing for å plyndre hjemmene for bøker og andre ting som ble ansett å avsløre «borgerlig dekadanse» og vestlige idéer. Deretter ble han sendt til Indre Mongolia for å bli sauegjeter. Han og andre studenter bodde sammen med nomadene i telt. Nomadene hadde store saueflokker og mange ulver var ute etter sauene. Jiang Rong og de andre studentene diskuterte fritt hva som var galt med det kinesiske systemet. Lokale militære fikk nyss om dette og tyvlyttet utenfor teltet da Jiang Rong kritiserte Lin Biao. Han ble dømt til 3,5 års fengselsstraff. I fengselet bestemte han seg for å skrive en bok. Da han kom ut av fengselet drev han et tidsskrift og arbeidet som lærer. I 1989 deltok han i protestene på Den himmelske freds plass og krevde politisk frihet. For det ble han dømt til 1,5 år i fengsel. Han bestemte seg for å skrive en fortelling om ulver som samtidig skulle være en samfunnskritisk skildring. Mongolene er de fri ulvene, hankineserne er som sauene som alltid går i flokk. Romanen, "Láng Túténg" (狼图腾), kom ut i april 2004. Boken har vunnet Man Asia-prisen, og skal filmatiseres. Men ikke alle er begeistret – den tyske sinologen Wolfgang Kubin kalte romanen «fascistisk». Nyborg slott. Nyborg slott ligger i Nyborg i Danmark. Det antas at slottet ble anlagt i 1175 av Knut Prislavsen, Valdemar I av Danmarks søstersønn. Ikke mange årene etter ble det overtatt av Kronen og det har opp gjennom århundrene blitt benyttet i flere viktige sammenhenger. Slottets riddersal ble fra midten av 1200-tallet brukt som samlingssted for Danehoffer - riksforsamlinger - og det var her Erik Klipping undertegnet håndfestningen sin i 1282. Noen egentlig residens for kongen har slottet aldri vært, men flere konger har bodd her i perioder. Christian III var aktiv på slottet og det samme var Christian IV, som fikk Dominicus Baediaz til å oppføre en østfløy. På midten av 1600-tallet ble slottet okkupert av svenskene og i perioden etter ble det stående for vind og vær. I dag er kun selve kongefløyen og en del rester av den opprinnelige borgen bevart. Riddersalen ligger i kongefløyen og både den og resten av slottet er restaurert og ført tilbake til slik det var på 1200-tallet. Nyborg slott eies i dag av staten og er innredet som museum med adgang for publikum. Gus G.. Kostas Karamitroudis (gresk: Κώστας Καραμητρούδης; født 12. september 1980 i Thessaloniki) er en gresk heavy metal-gitarist kjent som Gus G. Han har spilt i band som Mystic Prophecy, Nightrage, Arch Enemy og Dream Evil, og spiller fortiden i sitt eget band Firewind, samt i bandet til Ozzy Osbourne. Yu Hua. Yu Hua (kinesisk: 余華; pinyin: "Yú Huá", født 3. april 1960 i Hangzhou i Folkerepublikken Kina), i dag bosatt i Beijing, er en kinesisk forfatter. Han begynte sitt yrkesaktive liv som tannlege men gav opp den karrieren etter fem år for å forsøke seg som forfatter. Med romanen "Å leve" fikk han sitt store gennombrudd i 1992. Filmatisering. "Å leve" ble filmatisert av regissøren Zhang Yimou i 1994. Cassida panzeri. "Cassida panzeri" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Cassida panzeri" er mellom 6-7 mm lang. Den har et lyst blekbrunt eller noe rødlig halsskjold (pronotum), med et mørkere rødlig tverrbånd i bakkant. Pannen er mørk, svart farget. Kroppen er svært bred, noe flat og oval, den skjuler både hodet og bein. Alle beina er helt lyse, på farge. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. De sitter tett inntil planten og det store flate halsskjoldet og dekkvingene gjør at billen kan være svært vanskelig å oppdage. "Cassida panzeri" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Rob Nicholson. Rob «Blasko» Nicholson (født 24. november 1969) er en amerikansk heavy metal-bassist. Han har deltatt på soloalbumene til Rob Zombie, og spilt med Ozzy Osbourne siden 2003. Rudolf Potsch. Rudolf Potsch (født 15. juni 1937 i Brno) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck. Potsch vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Sovjetunionen og Sverige. Det var seksten lag som deltok, etter en kvalifiseringsrunde gikk de åtte vinnerne videre til finalegruppe som spilte en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle sju kampene og vant serien med maksimale 14 poeng foran Sverige, Tsjekkoslovakia og Canada alle med ti poeng. Thomas Youngblood. Thomas Youngblood er en amerikansk gitarist. Han startet progressiv metal-bandet Kamelot fra Tampa Florida i 1991 sammen med Richard Warner. Sergej Novikov (skiskytter). Sergej Valentinovitsj Novikov (russisk Сергей Валентинович Новиков, hviterussisk Сяргей Валянцінавіч Новікаў – Siarhjej Valjantsinavitsj Novikaw; født 27. april 1979 i Tsjavusy) er en hviterussisk skiskytter som representerer Dynamo Minsk. Han gikk på Hviterusslands lag som tok sølv på mixed stafett under VM i skiskyting 2009. På normaldistansen 20 km under OL 2010 skjøt han feilfritt og gikk inn til sølvmedalje bak Emil Hegle Svendsen. Han delte sølvet med Ole Einar Bjørndalen. Sean Tibbetts. Sean Tibbetts (også kjent som Sean Christians) er en amerikansk bassist. Han var med fra begynnelsen i bandet Kamelot, men ble raskt erstattet av Glenn Barry, men kom tilbake igjen i 2009. Han har også spilt i Wykked Wytch og Royal Anguish (2004–2009). Vladimír Nadrchal. Vladimír Nadrchal (født 4. mars 1938 i Pardubice) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley, 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Nadrchal vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Sovjetunionen og Sverige. Det var seksten lag som deltok, etter en kvalifiseringsrunde gikk de åtte vinnerne videre til finalegruppe som spilte en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle sju kampene og vant serien med maksimale 14 poeng foran Sverige, Tsjekkoslovakia og Canada alle med ti poeng. Oliver Palotai. Oliver Palotai (født 17. mars 1974 i Tyskland) er en heavy metal-musiker. Han spiller keyboard og gitar for Doro, og spilte keyboard for Circle II Circle som konsertmusiker fra 2003 til 2004, før han ble med i Blaze som gitarist. I 2005 ble han med Kamelot fra Tampa Florida som konsertmusiker på keyboard, og ble snart fast medlem. I 2007 sluttet han i Blaze, og startet etter dette sitt eget band, Sons of Seasons. Jevgenij Kosjevoj. Jevgenij Kosjevoj (russisk: Евгений Кошевой; født 6. oktober 1984) er en kasakhstansk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 20. november 2004, og har en sjetteplass i sprintlangrenn som beste plassering. Han ble juniorverdensmester på stafett i Stryn i 2004. Kosjevoj var i langrennstroppen som representerte Kasakhstan under Vinter-OL 2010, og deltok kun i sprint hvor han ikke gikk videre fra kvalifiseringen. Dopingsak. Kosjevoj var utestengt i to år fra 2007 til 2009 for dopingmisbruk. Oliver Kraas. Oliver Kraas (født 18. april 1975 i Germiston, Gauteng) er en sørafrikansk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 18. januar 2004, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 38. plass i klassisk sprint fra 2006. Kraas deltok i Vinter-OL 2006 og representerte også Sør-Afrika under Vinter-OL 2010. Stefan Kuhn. Stefan Kuhn (født 1. oktober 1979) er en canadisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 10. desember 2005, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 15. plass i klassisk sprint fra 2008. Kuhn representerte Canada under Vinter-OL 2010. Garrott Kuzzy. Garrott Kuzzy (født 26. november 1982 i Wisconsin) er en amerikansk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 22. januar 2008, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 9. plass i sprint fristil fra 2008. Kuzzy representerte USA under Vinter-OL 2010. Forvaltningsfellesskap. Forvaltningsfellesskap (tysk: "Verwaltungsgemeinschaften") er innenfor tysk lovgivning navnet på en administrativ samordning mellom kommuner i de tyske delstatene Baden-Württemberg, Bayern, Sachsen, Schleswig-Holstein (hvor det kalles "Vereinbarte Verwaltungsgemeinschaft") Sachsen-Anhalt og Thüringen. Et forvaltningsfellesskap består av flere tilgrensende kommuner innenfor samme krets (Landkreis), med egne politiske representanter og et eget overhode som tidvis bærer tittelen «borgermester» ("Bürgermeister"). I Fristaten Bayern bærer en av borgermestrene i medlemskommunene tittelen «formann av fellesskapet» ("Gemeinschaftsvorsitzender"). I Baden-Württemberg blir denne oppgaven tildelt en borgermester innenfor en av kommunene, mens det i Thüringen finnes forvaltningsfellesskap med både en felles borgermester og med en borgermester innenfor en av kommunene. Forvaltningsfellesskapets oppgaver omfatter blant annet planlegging av bruken av landarealer, sanitære forhold, pengetransaksjoner og ansvaret for kirkegårder og brannvesen. Oppgavene kan også omfatte finansiering av grunnskoler og vedlikehold av kommunale veier. Også andre oppgaver kan overføres fra kommunene til forvaltningsfellesskapene, deriblant turisme. I Schleswig-Holstein defineres "Vereinbarte Verwaltungsgemeinschaft" i § 19 av "Lov om kommunalt samarbeid" som skriftlige avtaler om å dele offentlige, administrative oppgaver. La Fémis. La Fémis ("École Nationale Supérieure des Métiers de l'Image et du Son", tidligere kjent som "Institut des Hautes Etudes Cinématographiques") er den statlige franske filmskolen. "FEMIS" er et akronym for "Fondation Européenne pour les Métiers de l’Image et du Son". Skolen ligger i Pathés tidligere filmstudioer i Paris, og gir en fireårig opplæring innen kunstnerisk research, profesjonell utvikling og teknisk trening. Haematomyzidae. Haematomyzidae er en gruppe av hudparasitter som lever i pelsen på pattedyr. Disse lusene lever på svin og elefanter i Afrika og Asia. De utgjør den eneste familien i gruppen Rhynchophthirina, som tilsynelatende ikke er nært beslektet med andre lus. Utseende. Forholdsvis store, flate lus som lett kjennes på at de har en kraftig sugesnabel som er minst så lang som resten av hodet – dette fordi de lever på tykk-hudete verter. Antennene er kraftige og fem-leddet. Beina er forholdsvis lange (til lus å være) med kraftige klør ytterst. På det to bakerste beinparene sitter det en karakteristisk, flat og bred, utstående børste ved roten av kloleddet. Bakkroppen er bred og flat, det bakerste leddet med kjønnsorganene klart avsatt fra de øvrige. Liv og utvikling. Denne familien lever med én art hver på asiatisk elefant ("Elephas maximus") i Asia, og de to slektene vortesvin ("Phacochoerus") og penselsvin ("Potamochoerus"), som lever i Afrika sør for Sahara. Echinophthiriidae. Echinophthiriidae er en gruppe av hudparasitter som lever i pelsen på pattedyr. Den tilhører gruppen av lus (kalt Anoplura) som har sugende munndeler og får næring ved å drikke blod fra verten. Disse artene lever på seler og på oter. Utseende. Middelsstore til nokså store, flate og brede lus med korte og svært kraftige bein. Kroppen er kledt med piggaktige, kraftige børster, hodet er kantet langs bakkanten med lange børster. Antennene er korte og består av 5-7 ledd. Beina er korte, frambeina ofte mindre enn de to bakerste parene, med en kraftig klo ytterst som griper an mot en "tommel" på undersiden av leggen. De kan minne om små flatlus (Phthiridae). Liv og utvikling. Denne familien lever på vannlevende pattedyr: seler, sjøløver, hvalross og én art på oter i Nord-Amerika. Lusene sitter særlig på luffene til vertsdyrene. Utbredelse. Bortsett fra "Lagatophthirus rauschi" som lever på oter i Nord-Amerika og én art som finnes på baikalsel i Baikalsjøen er alle artene knyttet til havlevende dyr. Tre arter ser ut til å være funnet i europeiske farvann. Berit Sømme. Berit Sømme (født 11. mars 1962) er en norsk illustratør. Hun har tegnet til flere barnebøker, blant annet lettlestbøker av Arne Berggren. Berit Sømme bor og arbeider i Stavanger. Charles Robertson. Charles Robertson (født 23. august 1875 på Fuglenes ved Hammerfest, død 1958) var en norsk kjøpmann og politiker (H). Han var sønn av Nicolai George Robertson. Charles Robertson hadde middelskoleeksamen fra 1890 og studerte ved handelsskolen i Osnabrück 1890–1891 og i Frankrike 1891–1892. Robertson jobbet i farens firma i Hammerfest fra 1892 og overtok firmaet, som drev med blant annet selfangst og tørrfiskeksport, i 1901. Han var styreformann i Finnmark Fylkesrederi, Finnmarkens Privatbank og Hammerfest Slip & Mekaniske Verksted i en årrekke, formann i Hammerfest Handelsstands Forening 1901–1929, styremedlem i Norges Handelsstands Forbund 1919–1928 (viseformann 1926–1928), formann i Nord-Norges Handelsstands Fællesforening 1922–1929, styremedlem i Vestfinnmarkens Dampskibsselskap 1926–1928, direktør ved Finnmark Fisketilvirkeres Fellessalg 1931–1936 og formann i Nord-Norges fisketilvirkeres organisasjon 1937–1940. Robertson var medlem av Hammerfest bystyre 1904–1907, 1913–1916 og 1919–1931, herav ordfører 1922–1925. Han var handelsminister i Ivar Lykkes regjering 1926–1928. Han var også britisk visekonsul 1901–1917, tysk konsul 1902–1914 og innehadde en rekke offentlige verv. Hjemmenett.no. Hjemmenett.no så dagens lys for første gang i 1997. Den gang var det blant annet Hjemmet Mortensen og Orkla Media (i dag Edda Media) som etablerte Hjemmenett.no som en direkte konkurrent til Sol.no og Startsiden.no. Nettstedet er ikke lenger i drift. Enderleinellidae. Enderleinellidae er en gruppe av hudparasitter som lever i pelsen på pattedyr. Den tilhører gruppen av lus (kalt Anoplura) som har sugende munndeler og får næring ved å drikke blod fra verten. Disse artene lever på ekorn-lignende gnagere. Liv og utvikling. Denne familien lever på ekorn, inkludert jordekorn. Railway Gazette International. Railway Gazette International er et nyhetsmagasin som skriver om jernbane, tunnelbane og bybane. Karakteristisk for Railway Gazette International er det globale nyhetsperspektivet, alle verdensdeler blir dekket i nyhetsseksjonen. Det blir utsendt til abonnenter 12 ganger i året. Størstedelen av opplaget blir solgt utenfor Storbritannia. Bladet har blitt gitt ut siden 1835, og redaktør for tiden er Chris Jackson. Bedre sent enn alvor. var et humoristisk norsk radioprogram i NRK med Lars Mjøen og Knut Lystad. Jan H. Jansen assisterte. Det var Trond Kirkvaag som tok initiativ til at de to til da ukjente, skulle debutere i NRK med et ordentlig moroprogram. Programserien ble startet sensommeren 1975 og gikk frem til 1980. Episodene varte 15 minutter og gikk om ettermiddagen. En ny runde med tolv episoder ved midnatt startet i mai 1985. I 1986, med Totto Osvold som sjef, ble konseptet fortsatt av de to i Lystad & Mjøen - chowshow. Episodene inneholdt sketsjer og revolverintervju og det ble av programlederne hevdet at programmet «var med på å fornye radioformen i Norge. Vi innførte det høye tempoet, med jingler og mye musikk». Jon Niklas Rønning, Anders Bye og Paul Håvard Østby i 2003. Hardangervidda Natursenter. Hardangervidda Natursenter er et museum og besøkersentrum for Hardangervidda nasjonalpark. Senteret befinner seg i Øvre Eidfjord i Hordaland. Natursenteret ble åpnet den 28. mai 1995 av Dronning Sonja og ble autorisert som nasjonalparksenter for Hardangervidda i 1997. Hovedtemaet for senteret er Hardangervidda. Utstillingene i senteret er fordelt på tre etasjer, og de behandler en rekke vitenskapsgrener: Geologi, botanikk, glasiologi, zoologi, arkeologi og ornitologi. Det er et interaktivt museum, og har mange stasjoner hvor en kan benytte flere av sansene. Det finnes blant annet utstoppete dyr som vanligvis lever på Hardangervidda, gjenskapinger av viddas natur, og akvarium med fisk fra vidda. Senteret har også «tidsmaskin» hvor en kan se at isbreene vokser, og snakke med en mann fra middelalderen som forteller om ulike epoker. Wilhelm Christian Magelssen. Wilhelm Christian Magelssen (født 12. januar 1867 i Søndre Land, død 14. oktober 1930) var en norsk prest og politiker (H). Han hadde examen artium fra 1887, og var cand.theol. fra 1893. Han hadde stillinger som prost og sogneprest på ulike steder i Nord-Norge 1905–1920, domprost i Tromsø 1920–1925, domprost i Stavanger 1925–1926, og var sogneprest i Vestre Aker 1928–1930. Magelssen var kirke- og undervisningsminister i Ivar Lykkes regjering fra 5. mars 1926 til 24. desember 1927. Han var også medlem av herredsstyrene i Fredriksvern (Stavern), Langesund og Dverberg i noen perioder. Hsiung Shih-i. Hsiung Shih-i eller S.I. Hsiung (pinyin: "Xiong Shiyi", født 14. oktober 1902 i Nanchang i Kina, død 1991) var en kinesisk forfatter. Han ble utdannet ved Pekinguniversitetet, og virket i teaterarbeid i Kina, Hongkong og London. Han bodde delvis i Kina, delvis i England. Han arbeidet først som dosent ved universiteter i Kina, og på 1950-tallet ved Cambridge University. Han var også manager for filmselskaper i Hongkong. Han ble den første kineser som skrev og instruerte en oppsetning i West End i London. Det var en scenetilpasning i 1935 av den populære kinesiske fortellingen Lady Precious Stream og den hadde 1000 forestillinger i London. Den finn strålende anmeldelser. Hsiung Shih-i hadde også oversatt til kinesisk for teateret stykker av James Barrie, Bernard Shaw og Shakespeare. Tupelo. Tupelo er det engelske navnet for et tre i Nessa-familien som har gitt navn til noen steder, etc. Royal Naval Reserve. Royal Naval Reserve (RNR) er den frivillige reservestyrken til Storbritannias marine, Royal Navy. Den nåværende styrken ble etablert i 1958 ved en sammenslåing av den opprinnelige Royal Naval Reserve og Royal Naval Volunteer Reserve (RNVR), en sivil reservestyrke etablert i 1903. Yuan-tsung Chen. Yuan-tsung Chen (eller etter kinesisk skikk med familienavnet først: Chen Yuan-tsung) er en kinesisk forfatter. Chen ble født i Shanghai. Etter revolusjonen arbeidet hun ved filmbyrået i Beijing, og 1951 deltok hun i gjennomføringen av jordreformen i provinsen Gansu i nordvestre Kina. I 1972 flyttet hun til USA. Hun er kjent særlig fore bøkene "The Dragon's Village" (1981) og "Return to the Middle Kingdom: The Chen Family Saga and the Birth of Modern China". Periodisk Febersyndrom hos barn. Periodisk febersyndrom er en sykdom som rammer barn i ung alder. Det typiske er at barna får regelmessige feberepisoder hver fjerde til sjette uke med forstørrede lymfeknuter på halsen, sår hals og munnsår. Årsaken til sykdommen er ukjent. Navn. I norsk medisinsk litteratur er tilstanden som oftest benevnt «Periodisk Febersyndrom». I engelsk litteratur ble tilstanden en kort periode benevnt «Marshall Syndrome», men i all nyere litteratur heter den «PFAPA-syndrome». PFAPA er et akronym og står for Periodic Fever, Aphthous stomatitis, Pharyngitis, and Adenitis. Historikk. I 1987 beskrev G. S. Marshall og medarbeidere et nytt febersyndrom hos barn. De beskrev 12 barn fordelt på to sykehus som hadde et liknende sykdomsbilde med svært regelmessige kortvarige feberturer. Under feberturene hadde barna påfallende like symptomer, med hodepine, munnsår, hovne lymfeknuter på halsen og rødhet i svelget. Under feberturene fant de ingen bakteriell-, viral- eller soppinfeksjon som kunne forklare feberen. De utelukket syklisk nøytropeni (se alternative diagnoser) som årsak til feberturene hos pasientene. Marshall og medarbeidere poengterte at periodiske sykdommer hos barn hadde vært kjent i årevis, men at de 12 barna hadde så likt symptombilde at det måtte representere en egen spesifikk tilstand som ikke var klassifisert tidligere. Etter at artikkelen til Marshall kom i 1987 er det tilkommet flere hundre rapporterte tilfeller av Periodisk Febersyndrom i litteraturen. Diagnostikk/sykdomsdefinisjon. Det finnes pr i dag ikke noen laboratorietest som påviser Periodisk Febersyndrom. Diagnosen stilles klinisk. De diagnostiske kriteriene som er vanligst brukt i dag ble utarbeidet av Thomas og medarbeidere i 1999. Utredning. Dersom et barn får gjentatte regelmessige feberepisoder uten sikre tegn til øvre luftveisinfeksjon bør Periodisk Febersyndrom mistenkes. Det er nyttig å stille denne diagnosen både fordi unødvendig og overdreven antibiotikabruk til disse pasientene da kan unngås og fordi foreldrene og barnet kan få informasjon om tilstanden. Nøkkelen til å kjenne igjen Periodisk Febersyndrom ligger i å oppfatte regelmessigheten i tilstanden samtidig som man klarer å skille det kliniske bildet som er typisk for Periodisk Febersyndrom fra det som er typisk for infeksjoner. For å gjøre dette må man undersøke grundig med tanke på ørebetennelser, luftveisinfeksjoner og andre infeksjoner. Ved funn i svelget under feberepisodene er det viktig at deg gjøres ordentlig mikrobiologisk diagnostikk (bakterie dyrkningsprøve fra svelg/tonsiller) for å utelukke en bakteriell årsak til feberepisoden. Under minst en av episodene mener vi at det også bør tas en urinprøve til dyrkning for å utelukke urinveisinfeksjon. Høy CRP (gjerne 150-200 mg/l) er ikke uvanlig ved Periodisk Febersyndrom. Dette gjør at feberepisodene ofte feilaktig mistolkes som en bakteriell infeksjon. Syklisk nøytropeni utelukkes ved å gjøre en seriemåling av nøytrofile blodlegemer. Typisk forløp og ledsagende symptomer. Fra første feberdag i en episode til første feberdag i neste episode er det typisk et 28 dagers intervall. Dette kan selvfølgelig variere noe og 21-36 dager angis som mest vanlig. Det enkelte barnet har ofte et svært regelmessig mønster slik at foreldrene ofte kan angi nokså nøyaktig hvilken dag i neste måned de tror barnet vil få feber. Foreldrene beskriver noen ganger noen forvarselssymptomer i form av munnsår, sykdomsfølelse, utmattelse, irritabilitet eller hodepine i et snaut døgn før feberen bryter ut. Feberepisodene varer som oftest 3-5 dager. Feberepisodene opphører av seg selv uten behandling. Feberen stiger som regel raskt er gjerne høy (39-41 ºC). I tillegg til symptomene beskrevet under ”diagnostikk” (sår hals, forstørrende og ømme lymfeknuter på halsen og munnsår) er det vanlig at barna også har andre ledsagende symptomer under feberturene. De vanligste er redusert allmenntilstand, frostanfall, hodepine, magesmerter, kvalme og oppkast. Det enkelte barn har som regel de samme symptomene ved hver febertur slik at bildet blir nokså likt fra gang til gang. Periodisk febersyndrom hos barn har en god prognose og hos de fleste barna vil tendensen til feberturer opphøre av seg selv uten av behandling. I noen store pasientmaterialer er tiden fra første feberepisode til feberepisodene opphører angitt fra 4,5 -8 år. Det er da typisk at intervallene mellom feberepisodene blir lengre, feberturene blir kortere og maksimal temperatur under episodene blir lavere før tilstanden opphører helt. Barn kan ha symptomfrie intervaller på flere måneder for så å starte opp med feberturer på ny. Medisinsk behandling. Antibiotika har ingen effekt på episodene. Det er gjort forsøk med antibiotika både som anfallsbehandling og som forebyggende behandling uten at det endrer forløpet eller hyppigheten av feberturene. Paracetamol og ibumetin (Ibux) har effekt på feberen og dermed også en symptomlindrende effekt. Vi ser ofte at barna trenger nokså høye doser med paracetamol og ibumetin for å bli feberfrie. Kortison (prednisolon eller bethametason) har en svært god effekt når det gies tidlig i forløpet ved en feberepisode. Barna blir som regel feberfrie 4-6 timer etter at kortison er gitt. Hyppigere feberturer er rapportert etter kortisonbehandling, og feberturene er selvbegrensende. Vi mener derfor at man skal være litt tilbakeholden med bruk av kortison. Dersom feberturene faller sammen med ferier, eller andre begivenheter som er viktig for barnet kan man gi kortison. Kirurgisk behandling. I og med at Periodisk Febersyndrom har et godartet forløp og som regel brenner ut av seg vil de fleste barna ikke trenge annen behandling enn det som er nevnt over. Dersom feberepisodene vedvarer uten tegn til opphold, og hyppigheten og intensiteten av feberepisodene oppleves som svært belastende bør man henvise barnet til fjerning av mandlene. I litteraturen finner man nå over hundre beskrivelser av barn med periodisk febersyndrom som er blitt helt friske eller bedre etter at mandlene er blitt fjernet kirurgisk (tonsillektomi). Det er de siste årene gjort noen kliniske studier på effekten av tonsillektomi hos barn med periodisk febersykdom. To av studiene er gjort kontrollert, og begge viser at tonsillektomi er en effektiv behandling for Periodisk Febersyndrom. Alternative diagnoser. Tilbakevendende feberepisoder hos barn kan ha flere ulike årsaker, og en lege som undersøker barn med gjentatte feberepisoder av ukjent årsak må tenke på flere tilstander. Gjentatte virale- eller bakterielle infeksjoner er vanligste årsak til tilbakevendende feberepisoder hos barn. Vi mener at disse nokså lett kan skilles fra Periodisk Febersyndrom dersom man gjør en god klinisk undersøkelse og skikkelig diagnostikk. Mønsteret er uregelmessig ved gjentatte infeksjoner. Syklisk nøytropeni er en sjelden blodsykdom. De nøytrofile blodlegemene er en type hvite blodlegemer som er viktige for kroppens immunforsvar. Hos pasienter med syklisk nøytropeni varierer mengden nøytrofile blodlegemer over tid, og i perioder er nivået så lavt at kroppens immunforsvar er betydelig svekket. Hos ellers friske individer er nivået av nøytrofile celler i blodet relativt konstant, men antallet nøytrofile i blodet stiger raskt ved infeksjonssykdommer. En rekke andre tilstander kan gi tilbakevennende feber hos barn. Felles for disse tilstandene er at de er sjeldne og har ulike tilleggssymptomer også mellom feberturene. Tupelo (Mississippi). Tupelo er den største byen og fylkessete i Lee County i Mississippi i USA. Den er den 7. største byen i delstaten Mississippi, mindre enn Meridian, og større enn Greenville. Tupelo-området, nærmere bestemt det nærliggende stedet Blue Springs, ble valgt våren 2007 som beliggenhet for Toyotas 11. bilfabrikk i USA. I følge USAs folketelling i 2000 har byen 34 211 innbyggere. I 2008 var befolkningen på 36 223, mens Stor-Tupelo, som inkluderer fylkene Lee, Pontotoc og Itawamba, hadde 133 318 innbyggere. Byen er best kjent som byen hvor Elvis Presley ble født Tupelo ligger i nordøstre Mississippi mellom Memphis og Birmingham langs U.S. Highway 78 aom er planlagt til å bli Interstate 22 innen noen år. IPCCs fjerde hovedrapport. IPCCs fjerde hovedrapport (Assessment Report 4; AR4) ble publisert i 2007 av FNs klimapanel. Det er den fjerde rapporten der panelet søker å sammenfatte det som foreligger av vitenskapelig, teknologisk og samfunnsøkonomisk informasjon om klimaendringer, hvilke virkninger disse vil ha og hvilke muligheter verdenssamfunnet har til å motvirke eller tilpasse seg til endringene. Tidligere rapporter kom i 1990 (FAR), 1995 (SAR) og 2001 (TAR), mens en femte rapport er planlagt ferdig i 2014. Rapporten er den mest omfattende oversikten som foreligger over eksisterende forskning rundt klimaendringer, deres årsaker og virkninger. Arbeidet er utført av over tusen forskere fra hele verden. Hovedkonklusjonen er at synspunktene fra de tidligere rapportene i all hovedsak bekreftes og styrkes: Jordklodens klima er i sterk endring. Global oppvarming, som i stor grad skyldes menneskelig aktivitet, kan gi store skadevirkninger. Rapporten vakte stor oppmerksomhet da den kom, og den var en viktig årsak til at klimapanelet i 2007 mottok Nobels fredspris sammen med Al Gore. Rapportens oppbygning. AR4 inneholder resultatene fra tre arbeidsgrupper. Arbeidsgruppe 1 (Working Group I; WGI) beskriver det naturvitenskapelige grunnlaget for de konklusjonene som trekkes. Arbeidsgruppe 2 (WGII) omtaler virkninger, tilpasninger og sårbarhet, mens gruppe 3 (WGIII) tar for seg hvilke tiltak som kan gjøres på kort og lang sikt for å motvirke klimaendringene. Av alle disse tre delrapportene finnes det en kortversjon – et sammendrag for beslutningstagere (Summary for Policymakers; SPM). Endelig er det utarbeidet en synteserapport (SYR), som sammenfatter konklusjonene. Denne finnes også i en kortversjon. Delrapportene hadde bidrag fra mer enn 800 forfattere og mer enn 450 deltagere i arbeidsgruppene. I tillegg ble det gjennomført en totrinns vitenskapelig og teknisk høringsprosess der mere enn 2500 eksperter var involvert. Rapporten (både komplett og i kortversjoner) er tilgjengelig på. Også bakgrunnsmaterialet i form av utkast og kommentarer til utkast er lagt ut på nettet. Av rapporten fra arbeidsgruppe I er sammendraget for beslutningstagere og det tekniske sammendraget oversatt til norsk. Sannsynligheter. Fjerde hovedrapport benytter en skala for nivåer av estimert sannsynlighet. Vurderinger på sikkerheten av den vitenskapelige ekspertbedømmelsen er gjengitt som grad av sikkerhet. Hovedkonklusjoner. Synteserapporten ble lagt frem i november 2007. Den sammenfatter forståelsen av klimaendringene, påviste virkninger, sårbarhet, muligheten for tilpasning og mulige tiltak. Hovedtrekk fra arbeidsgruppe I. Rapporten fra WGI ble fremlagt i mars 2007 (og oppdatert i september), etter at sammendraget for beslutningstagere var offentliggjort i februar. I arbeidet deltok 620 forskere fra 40 land som forfattere ("authors") eller granskere ("reviewers"). Lederne for arbeidsgruppa var Susan Solomon og Dahe Qin, mens Martin Manning ledet sekretariatet (Technical Support Unit). Blant hovedforfatterne var forskerne Cecilie Mauritzen, Terje Berntsen, Gunnar Myhre, Eystein Jansen og Christoph Heinze tilknyttet norske institusjoner. Observerte endringer i atmosfæren. Rapporten fastslår at det er observert en markert økning i atmosfærens innhold av drivhusgassene karbondioksid, metan og nitrogenoksider på grunn av menneskelig aktivitet i perioden etter 1750 (dvs. i industriell tid). Mengden CO2 var i 2005 379 ppm (parts per million), mens det naturlige nivåvariasjonen de siste 650 000 år har vært fra 180 til 300 ppm. Metan-mengden var 1774 ppb (parts per billion; på norsk per milliard) mot en naturlig variasjon på mellom 320 og 790 ppb. Økningen i CO2 skyldes primært økt bruk av fossilt brensel, men også endringer i bruken av jordas arealer. Økningen i metan skyldes svært sannsynlig landbruksaktiviteter og bruk av fossilt brensel, uten at det kan fastslås hvor mye hver av de to faktorene bidrar med. Økningen i NOx var 319 ppb i 2005 mot rundt 270 ppb i før-industriell tid. Mer enn en tredel av økningen skyldes menneskelige aktiviteter, i hovedsak landbruk. Global oppvarming. Rapporten oppsummerer at globalt sett forekommer varme dager og netter og hetebølger oftere enn før, mens kalde dager og netter og kuldeperioder forekommer sjeldnere. På en liste over de varmeste årene i perioden med instrumentelle temperaturmålinger (dvs. fra ca. 1850) er elleve av de tolv siste årene (1995–2006) blant de tolv varmeste. Den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med 0,74 grader de siste hundre årene. Tilsvarende tall ved forrige klimarapport (TAR) var 0,6 grader. Varmeøyeffekten (dvs. det forhold at verden er blitt mer urbanisert og at en stadig større andel av temperaturmålingene skjer i eller ved bystrøk som på grunn av industri, tettbebyggelse, trafikk, asfaltering osv. gjerne er varmere enn landsbygdområder) er vurdert. I følge rapporten er effekten på snittemperaturen neglisjerbar på kontinentalt og hemisfærisk nivå. Temperaturen i Arktis har økt med en hastighet som er opp mot det dobbelte av det globale gjennomsnittet. Snittemperaturen på den nordlige halvkule i andre halvdel av det 20. århundret var sannsynligvis den høyeste for noen femtiårsperiode de siste 1300 år (rundt starten på den lille istiden). Det er svært sannsynlig at det var den varmeste femtiårsperioden de siste 500 år. Det regnes som sannsynlig at drivhusgassene ville ført til ytterligere oppvarming, hadde det ikke vært for at vulkanutbrudd og menneskeskapte aerosolutslipp har hatt en avkjølende effekt (global dimming). Det er observert en oppvarming av verdenshavene helt ned til 3000 meter. Nedbør, is og havnivå. Det er observert en økning i ekstrem nedbør i begge retninger, både flere tilfeller av tørke og av kraftig regnvær. Områdene med permafrost minker. Det samme gjør isbreer på land og snødekke generelt. Dette gjelder begge halvkuler. Sjøisen i Sørishavet viser ingen klar trend, noe som samsvarer med at området ikke ser ut til å være utsatt for oppvarming i særlig grad. Det er svært sannsynlig at reduksjonen i land-is på Grønland og i Antarktis har bidratt til økt havnivå i perioden 1993–2003. I denne perioden økte havnivået i gjennomsnitt med 3,1 mm per år (og i perioden 1961–2003 med i snitt 1,8 mm per år), men det er ikke klart om dette er en langtidstrend eller en del av en naturlig svingning. Havnivået er også påvirket av oppvarmingen av havet, ettersom denne får vannet til å utvide seg. Vind. Det er ikke observert noen klar økning i antallet tropiske sykloner. Det er imidlertid observert en økning i intensiteten av syklonene i nord-Atlanteren siden 1970-tallet. Økningen sammenfaller med den økte temperaturen ved havoverflaten, men er kraftigere enn det klimamodellene skulle tilsi. Det er også notert økende intensitet i andre områder, men datagrunnlaget er her for dårlig til å kunne trekke konklusjoner. Arbeidsgruppa mener det er mer enn 50 prosent sannsynlig at økningen i syklonintensiteten delvis skyldes menneskeskapte pådriv, og at det er sannsynlig (mer enn 66 prosent sikkerhet) at intensiteten vil øke ytterligere i det 21. århundret. Beregning av oppvarmingsfaktorer. Klimapanelets beregning av endringer i strålingspådrivet fra 1750 til 2005I rapporten gjøres det forsøk på å kvantifisere oppvarmings- og nedkjølingseffekten ulike faktorer har på det globale klimaet. Dette skjer ved å beregne strålingspådrivet, dvs. endringen i netto irradians ved tropopausen, altså differansen mellom inngående solstråling og utgående varmestråling fra jorda inkludert dens atmosfære. Måleenheten er "Watt per kvadratmeter" (W/m²). Strålingspådrivet er beregnet for en rekke faktorer, og totalt gir det som regnes som menneskelig aktivitet, en økning på ca. 1,6 W/m² fra starten av den industrielle tidsalder (1750). Da er det også tatt i betraktning at en del aktiviteter fører til negativt strålingspådriv (global avkjøling). Til sammenlikning bidrar økt solaktivitet i denne perioden til et pådriv på ca. 0,12 W/m². Rapporten slår fast at det er svært sannsynlig at det totale strålingspådrivet fra CO2, metan og NOx øker raskere nå i den industrielle tidsalder enn i noen annen periode de siste 10 000 årene. Fremtidsscenarier for temperatur og havnivå. Arbeidsgruppe I har foretatt omfattende beregninger av mulige klimaendringer i det 21. århundret. Disse er basert på de såkalte SRES-scenariene, som ble utarbeidet til den tredje klimarapporten i 2001. I disse scenariene varierer blant annet befolkningsvekst, økonomisk vekst, bruken av fossilt brensel og økologisk tankegang. Det er utviklet 40 slike scenarier, men i WGI-rapporten er disse slått sammen til seks grupper (eller familier), der medlemmene har en del fellestrekk. Scenario B1, som regnes som det mest positive (optimistiske), beregner en global temperaturøkning i dette århundret på 1,8 °C (med en sannsynlig variasjon innen området 1,1 til 2,9 °C) og en sannsynlig havnivåøkning på 18 til 38 cm. Scenario A1F1, som regnes som det mest negative (pessimistiske), beregner en global temperaturøkning på 4,0 °C (med en sannsynlig variasjon innen området 2,4 til 6,4 °C) og en sannsynlig havnivåøkning på 26 til 59 cm. Havnivåberegningene tar ikke høyde for eventuell smelting av landis, ettersom arbeidsgruppen ikke mener det finnes god nok dekning for dette. Uansett secenario viser beregningene at temperaturen vil øke med ca. 0,2 °C per tiår de kommende tjue år, og at det ville være en økning (på ca. 0,1 °C) også om en lyktes i å stabilisere drivhusgass- og aerosolkonsentrasjonen på 2000-nivå. Dette er beregninger som styrkes av samsvaret mellom tidligere fremskrivinger og faktiske målinger. Beregningene tilsier at det er svært sannsynlig at det vil bli økt forekomst av hetebølger og tilfeller av kraftig regn, og at det er sannsynlig med en økning i områder som rammes av tørke og i intensiteten på de tropiske syklonene (totalantallet sykloner ventes imidlertid å avta). Projeksjonene viser også redusert sjøis både i Arktis og Antarktis. Hovedtrekk fra arbeidsgruppe II. Rapporten fra WGII ble fremlagt i september 2007, etter at sammendraget for beslutningstagere var offentliggjort i april. I gruppas arbeid deltok rundt 1300 forskere fra mer enn 70 land som forfattere ("authors") eller granskere ("reviewers"). Lederne for arbeidsgruppa var Martin Perry og Osvaldo Canziani, mens Jean Palutikof ledet sekretariatet ("Technical Support Unit"). Karen O'Brien var den eneste av hovedforfatterne med tilknytning til en norsk institusjon. En hovedkonklusjon i rapporten er at "faktiske observasjoner fra alle kontinenter og de fleste hav viser at mange natursystemer er påvirket av regionale klimaendringer, særlig temperaturøkninger". WGII sier videre at havene er blitt surere (et fall i pH-verdi på 0,1 siden 1750) på grunn av økt opptak av karbon fra menneskelig aktivitet. Virkningene av den observerte forsuringen er imidlertid ikke tilstrekkelig dokumentert til å trekke konklusjoner. Blant mer enn 29.000 observasjonsdataserier som viser signifikante endringer i mange fysiske og biologiske systemer, er mer enn 89% av endringene konsistent med den endringsretningen som en respons på oppvarming skulle tilsi. Arbeidsgruppa vedgår at det kan være vanskelig å fastslå nøyaktige årsak/virknings-forhold, altså hvilke og hvor stor andel av systemendringer som skyldes global oppvarming, men den mener likevel at samsvaret mellom observerte og projiserte endringer gir godt nok grunnlag til å konkludere med stor sikkerhet at «menneskeskapt oppvarming i de tre siste tiårene har hatt en påviselig innvirkning på mange fysiske og biologiske systemer» Fremskrivninger. En temperaturøkning på 1–3 prosent vil sannsynligvis øke klodens potensial for matproduksjon, mens større temperaturøkninger vil gi redusert potensial. Hovedtrekk fra arbeidsgruppe III. I arbeidet med å utarbeide delrapporten fra arbeidsgruppe III deltok over 550 forskere som forfattere (authors) eller granskere (reviewers). Lederne for arbeidsgruppa var Bert Metz og Ogunlade Davidson. Knut Alfsen var den eneste av hovedforfatterne med tilknytning til en norsk institusjon. "Sammendraget for beslutningstagere" ble behandlet av IPCC under panelets 26. sesjon i Bangkok i april–mai 2007. Her deltok først mer enn 400 forskere og eksperter fra rundt 120 land i diskusjonene. På plenumsmøtet 4. mai var rundt 2000 delegater til stede. I sammendraget konkluderes det med at det er mulig å stabilisere mengden drivhusgasser i atmosfæren på et nivå mellom 445 og 535 ppm til en kostnad av under tre prosent av verdens bruttonasjonalprodukt. Tiltak på kort og mellomlang sikt (frem til 2030). Tabellen under er en oversatt gjengivelse av en tabell i arbeidsgruppe IIIs sammendrag for beslutningstagere. Den oppsummerer sektor for sektor viktige teknologiske og praktiske tiltak. Tabellen omfatter ikke utenom-teknologiske tiltak som for eksempel livsstilsendringer. Klimapanelet beregner at kostnaden ved å skulle stabilisere drivhusgassnivået i atmosfæren på mellom 445 og 535 ppm CO2, ville utgjøre en reduksjon i gjennomsnittlig vekst i bruttonasjonalproduktet på under 0,12 prosent. En stabilisering ved 535–590 ppm utgjør 0,1 prosent redusert BNP-vekst. Tilsvarende kostnad for nivået 590–710 ppm er 0,06 prosent. Imidlertid er det stor enighet om at mye av denne kostnaden vil bli kompensert særlig av bedre folkehelse på grunn av mindre luftforurensning, men også av forhold som bedret energisikkerhet, økt jordbruksproduksjon og generelt redusert press på jordas økosystemer. For en del land vil også handelsbalansen styrkes, samtidig som det vil åpnes for moderne energitilførsel til landsbygda. Rapporten fastslår at «en vesentlig omstilling i investeringsmønsteret» er nødvendig for å få til de omtalte reduksjonene, «selv om behovet for netto tilleggsinvesteringer bare er i omfang fra neglisjerbart opp til 5–10 prosent». Det konkluderes også med at det stort sett er mer kostnadseffektivt å investere i mer energieffektivt sluttbrukerutstyr enn å øke energitilførselen. Når det gjelder strømforsyning, ser panelet for seg at det kan være mulig at 30–35 prosent leveres fra fornybare kilder innen 2030 (mot 18 prosent i 2005), forutsatt en karbonpris på 50 USD per tonn. Andelen kjernekraft kan øke fra 16 til 18 prosent. Panelet advarer mot at høyere oljepriser kan føre til utnyttelse av oljesand, oljeskifer, tungolje og syntetisk brensel fra kull og gass. Dette vil i så fall føre til økte utslipp, om en ikke lykkes med teknologi for karbonfangst og -lagring. For transportsektoren er det en viss enighet om at virkningen av de foreslåtte tiltakene kan oppveies av økt vekst i transportvolumet. Det er stor enighet i at tiltak i nye og gamle bygninger kan bidra betraktelig til reduserte utslipp, og at dette også vil bety fordeler med bedret luftkvalitet og energisikkerhet. Tiltak på lang sikt (etter 2030). Tiltakene som gjøres de kommende 20–30 år vil ha stor betydning for muligheten til å stabilisere mengden drivhusgasser i atmosfæren på et lavt nivå. Jo lavere stabiliseringsnivå en ønsker, jo hurtigere må en sørge for reduksjon i utslippsmengden. Eksempelvis vil et stabilisert drivhusgassnivået på 445–490 ppm som antas å innebære en globaltemperatur på 2–2,4 grader over førindustrielt gjennomsnitt, kreve at utslippene når sitt maksimum før 2015, og at det oppnås 50–85 prosent reduksjon innen 2050 i forhold til totalutslippet i 2000. Det er stor enighet om, og omfattende belegg for, at stabilisering kan oppnås innen 2050 ved bruk av tilgjengelig teknologi. Dette forutsetter imidlertid at det gis effektive insentiver for at slik teknologi kan tas i bruk og videreutvikles. Skal stabilisering skje på lavere nivå, trengs det omfattende forskning og investering de kommende tiår. Klimapanelet peker på at det meste av energiforskning i offentlig regi har fått reduserte bevilgninger i nærmere tjue år. Nivået er nå på rundt halvparten av 1980-bevilgningene. Forsinkelser i utslippskuttene vil føre til et høyere stabiliseringsnivå, noe som øker risikoen for klimaendringer med alvorlige følger. Blant tiltak som kan settes i verk, er det i rapporten stor enighet om at det å sette en pris på karbonutslipp kan være et godt insentiv for både forbrukere og produsenter. Karbonpriser på mellom 5 og 65 dollar per tonn CO2 i 2030 og mellom 15 og 130 dollar i 2050 nevnes som passende for å få en stabilisering på 550 ppm innen 2100. Reaksjoner på rapporten. I de klimatologiske fagmiljøene har klimapanelets fjerde hovedrapport i all hovedsak blitt møtt med positive reaksjoner, noe som er forståelig ut fra bredden av forskere og forskningsmiljøer som deltok i utarbeidelsen av rapporten. Den ble imidlertid tidlig kritisert for å være for forsiktig i sine estimater, både når det gjaldt issmelting og temperaturøkning.. Befolkningen bryr seg mindre om, og tviler derimot i større grad enn tidligere på de bebudede klimaforandringene og forskningsmiljøene som har produsert mye av grunnlaget for disse spådommene. Det kom imidlertid også en del kritikk – i det alt vesentlige fra folk utenfor de sentrale klimatologiske forskningsmiljøene – der det ble hevdet at det ikke var påvist global oppvarming utenom naturlig forekommende temperatursvingninger, eventuelt at det ikke er bevist at oppvarmingen er menneskeskapt. Etter hvert ble det også oppdaget en del feil og unøyaktigheter i rapporten. Det er en vanlig oppfatning i forskningsmiljøene at disse ikke rokker ved hovedkonklusjonene i rapporten.. Kritikerne trekker blant annet frem noen tilfeller der IPCC henviser til ikke fagfellevurderte rapporter, såkalt grå litteratur, på tema og utsagn som vanligvis krever dette. Miljøeksperter og journalister hevder at motstandere av klimapanelet med økonomisk støtte blant annet fra ExxonMobil har brukt disse detaljene som utgangspunkt for omfattende angrep på IPCCs vitenskapelige rapporter og forslag til tiltak, til tross for at slike detaljer etter deres mening ikke berører hovedkonklusjonene i IPCCs arbeid. Et eksempel er skribenten Brett Stephens sin påstand i "Wall Street Journal" om at ExxonMobils bevilgninger til noen tenketanker er småtteri i forhold til hvordan noen meget sentrale aktører har brukt mange midler for å beskytte sine egne økende bevilgninger. Andre eksempel er TV-kanalen FOX News som kaller detaljene «en voksende skandale», og at David Henderson i en kronikk i Australias største avis The Australian skriver at avsløringene viser «Bekymringene som er løftet i forbindelse med disse episodene er godt fundert. Men Climategate og Glaciergate må ikke sees på isolert. De er eksempler på et mer fundamental og dypere befestet fenomen». Disse og andre debattanter mener de feil som er oppdaget gjør alt av IPCCs arbeid uakseptabelt. I en kommentar i bloggen RealClimate redigert av Michael E. Mann, Rasmus Emil Benestad og andre anerkjente klimaforskere datert den 14. februar 2010 står det blant annet: «Currently, a few errors –and supposed errors– in the last IPCC report (“AR4″) are making the media rounds – together with a lot of distortion and professional spin by parties interested in discrediting climate science.» Nedsmelting av isbreene i Himalaya innen 2035. Det som av klimaskeptikere og enkelte medier har blitt omtalt som «Glaciergate», er en påstand om at isbreene i Himalaya etter stor sannsynlighet vil smelte totalt innen 2035; en feilaktig påstand som var gjengitt av IPCCs andre arbeidsgruppe (WG2). for å påvirke politikerne.. IPCC sa følgende Kritikerne hevder at kilden for påstanden om den raske nedsmeltingen var to intervju i 1999 med isbreforsker Syed Hasnain, gjenbrukt i en rapport fra WWF, som igjen var basis for en av IPCCs arbeidsgrupper. IPCCs har bekreftet årstallsfeilen, og fremholder samtidig at konklusjonene om nedsmelting er robuste, passende og i full overensstemmelse med forskningsresultater. De siterte forskerne har også avvist skeptikernes anklager om at de har brudt med IPCCs mandat.. Da India påpekte de grunnløse påstandene fremsatt av IPCC og at isbreene var i bedre stand enn det som ble hevdet, kalte Rajendra Pachauri Indias innvending for «voodoo science». Varmeøyeffekten. IPCCs vurdering av den globale temperaturutviklingen trekkes i tvil av tidligere hovedbidragsyter John Christy, professor i "atmospheric science" ved University of Alabama i Huntsville, og av enkelte skeptikere som hevder at måledata fra bakkestasjoner er sterkt påvirket av varmeøy-effekten («urban heat islands»). Meteorologen Anthony Watts hevder at over 90 % av alle målestasjoner i USA ikke oppfyller den gamle statlige tommelfingerregelen om at målestasjonene skal være 100 fot unna kilder som kan påvirke temperaturen. IPCCs fjerde hovedrapport angir beregnet total varmeøyeffekt til 0,006°C per tiår. IPCC har referert til rapporten «Assessment of urbanization effects in time series of surface air temperature over land» av bl.a. Phil Jones og Wei-Chyung Wang, publisert i Nature i 1990 både i tredje og fjerde hovedrapport. Denne tidlige studien konkluderte med at effekten kunne være 0,5°C per tiår. Kritikerne hevder at forskningen ble utført for å kunne rettferdiggjøre en minimalisering av denne effekten. I artikkelen hevdes det at «The stations were selected on the basis of station history: we chose those with few, if any, changes in instrumentation, location or observation times.». Douglas J. Keenan publiserte i 2007 en fagfellevurdert artikkel «The fraud allegation against some climatic research of Wei-Chyung Wang» i Energy & Environment som viste at av de 84 stasjonene brukt, hadde 18 blitt flyttet (og derigjennom antagelig gjort disse dataene ugyldige) og 49 av de landlige stasjonene kan man ikke gjøre rede for lokaliseringen.. Noen av de lekkede e-postene i Climategate-kontroversen viser at Phil Jones var sint og usikker etter fremsettelsen av dette fra Keenan.. Tilsvarende funn er gjort av professor John Christy som blant annet sier «De populære datasettene viser mye oppvarming, men den tilsynelatende temperaturøkningen var egentlig forårsaket av lokale faktorer som påvirket målestasjonene, som for eksempel bebyggelse av landområdet» Christy har også uttalt at det ikke er vitenskapelig mulig at klimaet kan være upåvirket etter at skoger er omgjort til byer, millioner av mål er omgjort til jordbruksland, enorme mengder sot og støv er sendt inn i atmosfæren sammen med mengder av drivhusgasser siste hundreår. De lekkede Climategate-epostene antyder også at mange av de som fagfellevurderte forsøkte å holde Keenans artikkel ute fra E&E. Prognoser over avlinger i Afrika. Arbeidsgruppe 2 rapporterte: «In some countries, yields from rain-fed agriculture could be reduced by up to 50% by 2020.» IPCCs forrige leder Robert Watson kritiserer AR4 for blant annet denne påstanden om at 50 % nedgang i produksjonen av mat innen 2020 i visse land i Afrika med følgende utsagn «Any such projection should be based on peer-reviewed literature from computer modelling of how agricultural yields would respond to climate change. I can see no such data supporting the IPCC report.» Sunday Times-journalisten Jonathan Leake kalte sitatet «Africagate», en betegnelse som ble gjentatt av mange andre.. Nyere forskning bekrefter prognosen om reduserte avlinger. Sunday Times trykket senere en unnskyldning. Det er fare for regnskogen i Amazonas. Arbeidsgruppe 2 rapporterte om Amazonas' sårbarhet i kapittel 13. Denne påstanden er hentet fra en WWF-rapport (som ikke er fagfellevurdert) skrevet av blant annet Andy Rowell en anti-røyker og matsikkerhetskampanjeleder som har arbeidet for WWF og Greenpeace som igjen refererer til en fagfellevurdert artikkel i tidsskriftet Nature fra 1999. Denne bruken av data fra ikke fagfellevurdert WWF-rapport har blitt betegnet som «Amazongate». Anslaget av mulig 40% skogdød er likevel et forsiktig estimat påstår noen, men dette er tilbakevist av en gruppe ledet av Ranga B. Myneni, professor i geografi og miljø ved Boston University. Gruppen fant ut at den forskningen som støttet opp om denne påstanden blant annet har brukt forurensede data og fjerner man dette ser ikke 2005 som var veldig tørr annerledes ut en andre mer normale år. Disse funnene ble publisert i den fagfellevurderte Geophysical Research Letters, VOL. 37 i 2010 under tittelen "Amazon forests did not green‐up during the 2005 drought". Hvor stor del av Nederland ligger under havnivået? Dette var basert på data fra det nederlandske Planbureau voor de Leefomgeving PBL. Da den nederlandske regjeringen spurte PBL om disse tallene erkjente PBL i en uttalelse at de hadde sendt ufullstendige opplysninger til IPCC, «It should have said 55 percent of the Netherlands is vulnerable to floods; the 26 percent of the Netherlands that is below sea level and another 29 percent can suffer when rivers flood.» Martin Parry som er klimaekspert og medforfatter i IPCCs arbeidsgruppe 2 sa at forskjellige tall burde ha vært brukt avhengig av hvordan saken var definert. 60 % størrelsen av land som ligger under vann ved storm, som benyttes av det nederlandske transportdepartementet, mens 30 % størrelsen som viser til land under havnivå som benyttes av andre. Antall intense orkaner øker. Arbeidsgruppe 1 rapporterte at antallet intense tropiske orkaner hadde økt i Atlanterhavet og at andre områder hadde dårligere datadekning om tilsvarende forhold. Les Hatton har publisert en ikke fagfellevurdert vurdering basert på nyere data som bekrefter situasjonen i Atlanterhavet, men ikke over andre havområder. Han er også sitert på at utsagnet fra IPCC sitert over ikke ville ha passert en fagfellevurdering. Fjerde hovedrapports konklusjon er bekreftet av annen nyere forskning. Grå litteratur. Lederen for IPCC, Rajendra K. Pachauri har stadig sagt at IPCC bare bruker fagfellevurderte artikler som basis for IPCCs arbeid. Det har fremkommet en god del kritikk for bruken av grå litteratur i rapportene. I Arbeidsgruppe III, kapittel 11 er det påvist at hele 42 av de 330 referansene er ikke fagfellevurdert, og det er påpekt at 8 av referansene i rapporten er fra Greenpeace. Det er Arbeidsgruppe I som har hovedansvaret for sammenfatningen av vitenskapen bak global oppvarming. Arbeidsgruppe III dekker de mer samfunnsmessige aspektene ved temaet og er derfor ikke avhengig av 100 % fagfellevurdert materiale. Lee Hyun-il. Lee Hyun-il (født 17. april 1980 i Seoul) er en sørkoreansk badmintonspiller. Han har ingen større internasjonale mesterskapstitler, men var tatt ut til å representere Sør-Korea under Sommer-OL 2008, der han tapte i bronsefinalen mot Chen Jin fra Kina. Jiang Kui. Jiang Kui (kinesisk: 姜夔, pinyin: "Jiāng Kuí", Wade-Giles: "Chiang K'uei", født ca 1155 i Jiangxi i Kina, død ca 1221) var en berømt kinesisk poet, komponist og kalligraf under Songdynastiet. Jiang ble født i dagens Jiangxiprovins men flyttet tidlig til Hebei der hans far var embedsmann. Jiang ble imidlertid tidlig foreldreløs og vokste opp hos sin eldre søster i Hanyang og tilbragdte den større delen av sitt liv i regionen Jiangnan, sør for Changjiangs nedre løp. Til forskjell fra flertallet kjente klassiske poeter tjente Jiang aldri som embedsmann men levde av det lille som musikk og kalligrafi kunne gi, samt på rikrre venner. Han har komponert og tonesatt mange dikt, både shi og ci, hvorav den i dag mest berømta torde være "Yangzhoumannen", og i det minste ett stykke for guqin. Kinesisk perlekrem. Kinesiske perlekremer er hudkremer som har vært brukt i kinesisk naturmedisin i århundrer. Kremene fremstilles ved at ferskvannsperler knuses til fint støv for deretter å gjennomgå en kjemisk prosess kalt hydrolyse. Da spaltes proteiner i perlemassen opp i aminosyrer, herunder også essensielle aminosyrer som kroppen ikke selv produserer, og som huden trenger og kan nyttiggjøre seg. Den hydroliserte perlemassen danner basis for kremen og i tillegg tilsettes ulike andre stoffer med kjent positiv effekt på huden. Dette er ingredienser fra kinesisk natur- og urtemedisin, men også virkestoffer utviklet gjennom forskning i nyere tid. Eksempler på dette er hyaluronsyre, gullpartikler (Bio-gold), ginsengekstrakt, silkepeptider, ganoderma eller reishi (kjuke på norsk) og jojobaolje, for å nevne noen av de viktigste. Perlekremer er første gang omtalt i kinesisk medisinsk litteratur på 1500-tallet i hovedverket til Kinas medisinske «stamfar», doktor Li Shizhen. På grunn av kostbar fremstilling var perlekremer lenge forbeholdt en elite av kvinner ved det keiserlige hoffet i ulike dynastier. I senere tid er kremene gjort tilgjengelig for et større marked og selges i perlefabrikker, på markeder og i butikker i Kina. Perlekremene har kommet til Vesten og oppnådd popularitet gjennom turister, forretningsfolk og andre tilreisende som har brakt med seg kremene hjem. Blant de første var president Nixons følge på hans historiske besøk i Kina i 1973. I dag selges perlekremer i flere vestlige land, også i Norge, og primært gjennom netthandel. Vestlige kosmetikkprodusenter har også begynt å markedsføre sine egenutviklede perlekremer rettet mot et eksklusivt marked, og til helt andre priser enn de kinesiske originalene. Leieboerforeningen Bergen. Leieboerforeningen Bergen er en landsomfattende organisasjon med sete i Bergen. Historie. Leieboere i Bergen organiserte seg alt i 1916 i forbindelse med bybrannen. Den 5 mai i 1919 ble foreningen stiftet og etablert. Det var den gang arbeiderbevegelsen som bidro til stiftelsen av foreningen. Leieboerforeningen er den eldste i Norge og blant de eldste i Europa. I 1939 ble foreningen en del av Norges Leieboerforbund, som ble medlagt 31. desember 2006. Ledere. Johan Didriksen var leder fra 1986 til 1994, han gjorte et stort arbeid for leieboerne i Bergen. Arild Hosøy ledet foreningen i 1997 til 1999, da Stig Høisæther ble styreleder. Foreningen talte da 281 medlemmer og har siden vokst til i dag 1758 betalende medlemmer. Landsdekkende. Leieboerforeningen Bergen ble i 2005 en landsdekkende forening for leieboere, da Norges Leieboerforbund ble nedlagt. I 2004 ble nettsiden Leieboerportalen opprettet og ble til en møteplass for leieboere og i dag er der ca 250 000 besøkende i året på nettportalen. Gullsnitt. Gullsnitt (tidligere Utsnitt) er en norsk pris som årlig deles ut til reklamefotografer. Gullsnitts formål er å belønne det fremste av norske reklame- og motefotografers arbeid. De deltagende fotografene konkurrerer i flere kategorier. Prisen ble etablert i 1994 av Norske Reklamefotografer (NRF). Fram til dette hadde Gullblyanten hatt en egen kategori for foto, men da denne ble fjernet, opprettet NRF sin egen pris. Formålet er å synliggjøre reklamefotografiet i Norge. Leder fra 2010 er Anne Helene Gjelstad. Antropogen. Antropogen er dannet ut fra gresk "anthropos" = «menneske» + "-genes" = «født», altså «menneskeskapt». Ordet brukes om naturtyper som er påvirket av menneskers virke eller helt kontrollert av mennesker. Ofte kalles den slags natur "kulturlandskap", og det fremmer ved sin lappeteppeaktige oppbygning en høy grad av biodiversitet. Virkningen forsterkes ytterligere av de mange randsoner som oppstår i kulturlandskapet. Erik Langaker. Erik Langaker (født 1963) er en norsk investor, seriegründer, og tidligere finansanalytiker. Langaker har siden slutten av 80-tallet etablert eller bidratt til etablering selskaper som Fiba Nordic, Payex Group, Policom, Viken Fibernett, Validsign, OMG og Idékapital. Fiba Nordic var i årene før Morgan Grenfell-skandalen, en svindelsak i størrelsesorden £300 millioner der den tidligere stjerneforvalteren Peter Young ble dømt, rangert blant verdens ledende analyse og meglerfirma på nordiske aksjer (1994,1995) – blant annet av Financial Times, Euromoney og Greenwich Ass. Selskapet ble i 1996/7 solgt til CaiChevreaux og dannet grunnlaget for deres nordiske satsning. Selskapet hadde kontorer i Stockholm og i London. Han har vært tilknyttet mobilselskapet Talkmore AS. Selskapene Viken Fibernett ble solgt til Lyse Energi i 2009 og Payex Group ble solgt til svenske interessenter i 2008/9. Samlet genererte salgene mer enn 1 milliard norske kroner. Langaker var også tidlig investor i Delphi Economics (1985–1990) og Hitec Vision Private Equity og Hitec Industrier (1992–2007)og virksom i disse selskapene som investeringsdirektør/analyse sjef og/eller strategisk rådgiver. På 2000-tallet var han tilknyttet investeringsselskapene Vestland Venture, Vestland Invest og Idekapital. tidligere grunnleggeren og lederen i meglerhuset Andre styreverv inkluderer Oslo Internasjonale Skole og Blomqvist Kunstauksjoner. Morgan Grenfell-saken. I 2002 ble den Langaker enstemming og endelig frikjent i den britiske retten Kingston crown court, fem og et halvt år etter Morgan Grenfell-skandalen i 1996. Langaker ble tilkjent et betydelig million beløp (NOK) av den engelske stat, et av de største som er utbetalt av en engelsk rett på nærmere 10 år. Bleak House (Terje Rypdal-album). "Bleak House" fra 1968 er den norske jazzmusikeren Terje Rypdals debutalbum som soloartist. Det ble relansert på CD i 1999 og remastret i 2003. Sporliste. «Winter Serenade» er improvisert basert på en idé av Rypdal. Bleak House. thumb "Bleak House" er en roman av Charles Dickens, først utgitt i hefteform fra mars 1852 til november 1853. Rubin Langmo. Rubin Langmo også kjent under dekknavnet Ruben Larsen (født 9. mars 1920 i Telemark, død 24. januar 1981 i Oslo) var en norsk motstandsmann og medlem av Kompani Linge under andre verdenskrig. Han ble tildelt Krigskorset med sverd, Norges fremste utmerkelse. Andre verdenskrig. Etter at Tyskland angrep Norge 9. april 1940 tjenestegjorde Langmo som militærpoliti i Valdres. Etter at kampen mot okkupantene var oppgitt i Sør-Norge kom han sist i mai 1940 med en skøyte over Nordsjøen fra Ålesund til Shetland. I Storbritannia gikk han inn i de norske styrkene for å fortsette kampen mot okkupantene. Han ble etter hvert med i Norwegian Independent Company No. 1, senere kjent som Kompani Linge. Langmo var blant de første nordmenn som ble rekruttert til Special Operations Executive og fikk opplæring i etterretning og sabotasje. Allerede i juni 1940 var Langmo tilbake i Norge, der han deltok i en sprengningsaksjon mot rørgaten til Bjølvefossen kraftverk i Hardanger. Aksjonen mot kraftanlegget i Ålvik 17. juni 1940 regnes som den første sabotasjeaksjon mot industrianlegg i Norge under okkupasjonen. I romjulen 1941 deltok han i Måløyraidet, der han tjenestegjorde som kaptein Martin Linges assistent. Langmos innsats ble særlig lagt merke til av det britiske Special Operations Executive, som også utarbeidet innstilling om dekorering. I statsråd 19. juni 1942 ble sersjant Langmo tildelt Krigskorset med sverd «For fremragende tapperhet under raidet på Måløy 27. desember 1941.» Langmo deltok i august 1942 i Diepperaidet, den allierte landgangsaksjonen ved Dieppe i Nord-Frankrike. Han ble senere på høsten 1942 sendt til Østlandsområdet for å støtte oppbygningen av Milorg (Operasjon Bittern). Mot slutten av krigen var Langmo i Nord-Norge, der han fungerte som oversetter og assistent for den allierte overkommandoen. Etter verdenskrigen. Etter krigen arbeidet Langmo flere år i utlandet, blant annet i Sør-Amerika, Karibia og Frankrike. Han seilte også i utenriksfart. Da han i 1963 vendte tilbake til Norge, ble han fengselsbetjent. Langmo var i mange år ved Oslo kretsfengsel. Langmos krigsopplevelser fortelles i boken "Operasjon Norge", som ble utgitt i 1981. På grunn av samarbeidet med Martin Linge og deltagelsen i Måløyraidet, der Linge falt, omtales Langmo også i forfatteren Espen Haavardsholms bok "Martin Linge – min morfar. Familieroman med fotografier" (utgitt 1993). Utmerkelser. I tillegg til Krigskorset med sverd ble Langmo også tildelt Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Per Solnørdal. Per Solnørdal (født 1919, død 1982) var en norsk motstandsmann og medlem av Kompani Linge. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse. Andre verdenskrig. Solnørdal ble i 1939 sersjant. Han hadde også utdannelse som radiotelegrafist. Under Tysklands angrep på Norge i april 1940 deltok Sølnørdal i kampen mot inntrengerne. I desember 1941 kom han seg til Storbritannia via Sverige. I Storbritannia gikk han inn i de norske styrkene og ble med i Norwegian Independent Company No. 1, senere kjent som Kompani Linge. Solnørdal ble i september 1942 sendt i oppdrag til Norge via Sverige for å opprette radioforbindelse til Milorgs sentralledelse, som på det tidspunkt hadde vanskeligheter med etablere stabil radioforbindelse til London. Operasjonen hadde kodenavn «Plover». I januar 1943 ble Solnørdal arrestert av tyskerne. For å unngå å røpe det han visste tok Solnørdal gift, men livet hans ble reddet. Han satt i fangenskap resten av krigen, deler av tiden i fengselet i Møllergaten 19 i Oslo og andre deler av tiden i Grini fangeleir. I statsråd 7. mars 1947 ble Solnørdal tildelt Krigskorset med sverd for sin innsats. Innstillingen konkluderte med tildeling av Krigskorset «For den innsats han gjorde som radiotelegrafist under meget vanskelige arbeidsforhold og for det mot og den høyeste grad av plikttroskap han viste ved å forsøke å ta sitt eget liv, fortjener han den høyeste utmerkelse.» Etter krigen. Solnørdal fortsatte etter krigen i Forsvaret og tjenestegjorde i Luftvernartilleriet. Da han ble pensjonert hadde han grad av oberstløytnant. Dead Can Dance (album). "Dead Can Dance" er debutalbumet til Dead Can Dance fra 1984. Albumet er langt mindre eterisk og inspirert av etnisk og klassisk musikk som de senere albumene, og flere av sangene kan minne om alternativ gothic rock. Original LP-en besto av ti spor. Imidlertid ble EP-en "Garden of the Arcane Delights" inkludert på CD-versjonen av albumet, og har derfor 14 spor. Multiinstrumentalistene Brendan Perry og Lisa Gerrard sto for mange instrumenter, men de fikk også hjelp av James Pinker, Peter Ulrich og Scott Rodger. Provinsen Sachsen. Provinsen Sachsen var en provins i kongedømmet Preussen og Fristaten Preussen som eksisterte fra 1816 til 1945. Provinsen grenset i vest til kongedømmet Hannover (fra 1866: Provinsen Hannover) og Hertugdømmet Braunschweig, i sørvest til kurfyrstedømmet Hessen-Kassel (fra 1866: provinsen Hessen-Nassau), i sør til de ti (og senere åtte) statene i Thüringen, i sørøst til kongeriket Sachsen og i øst til den prøyssiske provinsen Brandenburg. Provinsen kom også til å bestå av deler av hertugdømmet Anhalt. Provinshovedstaden var Magdeburg. Dagens tyske delstat Sachsen-Anhalt, med unntak av Dessau, og den nordlige delen av Thüringen (inkludert Erfurt) tilsvarer i grove trekk den historiske provinsen Sachsen. Patrick Jameson. Patrick Geraint «Jamie» Jameson (født 10. november 1912 i Wellington i New Zealand, død 1. oktober 1996) var et newzealandsk flyveress under andre verdenskrig. Han ble tildelt Krigskorset med sverd, Norges fremste utmerkelse. Før verdenskrigen. Jameson arbeidet i forsikringsbransjen i New Zealand. Han lærte seg å fly privatfly og i 1936 reiste han til Storbritannia der han gikk inn i Royal Air Force. Etter å ha gjennomgått opplæring som krigsflyger ble han i 1937 beordret til tjeneste i No. 46 Squadron RAF. Andre verdenskrig. Ved utbruddet av andre verdenskrig fløy han Hawker Hurricane-fly i 46 Squadron RAF. Skvadronen ble i april 1940 sendt til Norge, der britiske, franske og polske allierte forsøkte å motstå de tyske invasjonsstyrkene. Jameson utmerket seg i strid i Norge. Han opererte fra midten av mai fra Bardufoss flyplass og ble satt inn mot tyske luftstyrker i Nord-Norge. Jameson deltok 28. mai i nedskytning av to Dornier Do 26 flybåter før han dagen etter fikk sin første helt egne nedskytning av et fiendtlig fly da han skjøt ned en Junkers Ju 88. Mot slutten av den allierte innsatsen i Norge i 1940 landet han sitt fly på hangarskipet HMS «Glorious» og var den siste som forlot dette, etter at det ble senket av tysk ild under evakueringen av britiske tropper fra Norge natten til 8. juni 1940. Jameson kom tilbake til Storbritannia og ble sjef for No. 266 Squadron RAF. Med denne skvadronen fikk han sin første nedskytning over engelsk jord, da han skjøt ned en Heinkel 111 9. april 1941. Han ble seinere operasjonsgruppesjef (Wing Commander Flying) for vingen der 266 Squadron inngikk. Han deltok i august 1942 i Diepperaidet. Fra desember 1942 til mai 1943 var Jameson operasjonsgruppesjef for North Weald Wing der de norske 331- og 332 skvadron samt en britisk skvadron, 124 Squadron, inngikk. Under hans ledelse oppnådde disse skvadronene resultater som ble ansett som betydelige. Fra desember 1942 til april 1943 skjøt skvadronene ned 30 tyske fly. I tillegg kom tolv sannsynlige nedskytninger og 26,5 skadet fly. I norsk statsråd 13. august 1943 ble Jameson tildelt Krigskorset med sverd «for å ha ledet norske jagersquadrons på en fremrakende måte og derved i høy grad bidratt til de kampresultater norske flygere har oppnådd.» Etter en periode med stabsarbeid i 11 Groups hovedkvarter, ble Jameson i juli 1944 sjef for 122 (Mustang) Wing. Ved krigens slutt hadde han en resultatliste med ni nedskytninger av fiendtlige fly. Etter krigen. Da vingen ble oppløst i september 1945, ble Jameson stasjonssjef ved RAF-basen Schleswigland i Tyskland før han ble beordret til samme stilling ved Wunsdorf. I mars året etter ble han beordret til RAF Staff College, som da lå i Haifa. Jameson tjenestegjorde i RAF til 1960, da han gikk av som Air Commodore (brigader). Han hadde da fått tuberkolose, og vendte tilbake til New Zealand. Utmerkelser. I tillegg til det norske Krigskorset ble Jameson i 1940 tildelt det britiske Distinguished Flying Cross. I 1941 ble han tildelt barre til dette. I 1943 ble Jameson dekorert med Distinguished Service Order. I 1946 ble han tildelt USAs Silver Star. Jameson ble i 1959 utnevnt til følgesvenn av Order of the Bath. I tillegg var han kommandør av den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen med sverd. Christian Berger. Christian Berger (født 13. januar 1945 i Innsbruck i Østerrike) er en østerriksk filmfotograf, filmprodusent og filmregissør. Han er særlig kjent for sitt arbeide som filmfotograf for regissør Michael Haneke. Berger ble i 2010 Oscarnominert for sitt arbeide på filmen Det hvite båndet. Berger oppfant Cine Reflect Lighting System, som han har brukt i sine siste filmer. I tillegg til å jobbe som filmfotograf, jobber Berger som foreleser i filmfotografi på Filmakademie Wien. Berger er gift med skuespiller Marika Green, og er onkel til skuespiller Eva Green Gjennestad. Gjennestad er ei grend i Arendal kommune i Aust-Agder. Grenda ligger i gamle Øyestad, rundt 2 km nordvest for Rykene. På stedet ligger Gjennestadkjenna, et populært utfartsted og turområde. Benedicte Brænden. Benedicte Brænden (født 27. april 1981) er en norsk countrymusiker og sanger. Hun er best kjent som deltager av Lyden av lørdag som gikk på NRK høsten 2007. Hun hadde Christian Ingebrigtsen som trener. Hun er tidligere vokalist i bandet Bazooka Boppers hvor hun var medlem fra 2001 til 2005 i 2008 deltok hun i TV-programmet Beat for beat. Thomas Connelly. Thomas Francis Connelly (født 25. oktober 1904 i Saint Paul i Minnesota, død 25. mai 1996) var en amerikansk gymnast og OL-bronsevinner, samt viseadmiral i den amerikanske marinen. Han deltok i Sommer-OL 1932 hvor han tok bronse i grenen tauklatring. Dette var forøvrig siste gang tauklatring var olympisk øvelse, etter å ha stått på programmet siden starten i 1896. USA vant alle tre medaljer i denne øvelsen; Raymond Bass tok gull og William Galbraith sølv. Connelly begynte sin utdanning ved UCLA, men fikk i 1932 en plass på United States Naval Academy. Han jobbet blant annet som testpilot, og fikk flere utmerkelser i sin karriere, blant annet Distinguished Flying Cross og Air Medal med gullstjerner. Han jobbet seg opp til graden viseadmiral, og sluttet i marinen i 1971. Han døde av pulsåresvulst i aorta. Lisa Loven Kongsli. Lisa Loven Kongsli (født 23. september 1979 i Oslo) er en norsk skuespillerinne. Lisa Loven Kongsli er utdannet AD ved Westerdals School of Communication og skuespiller ved Lee Strasberg Theatre and Film Institute i New York og Los Angeles. Hun har spilt i flere norske filmer, blant annet «Fatso» (2008) og «Knerten» (2009), samt i TV-seriene «Orkestergraven» (2010 – NRK) og «Hvaler» (2010 – TV 2). I 2010 ble hun av ukebladet KK omtalt som «en skuespiller å se opp for i året som kommer». Nilsen & Aalberg. Nilsen & Aalberg er en norsk musikk- og showduo som ble dannet sommeren 2002 av Leif Terje Nilsen og Daniel Aalberg. Duoen er best kjent for sine show og synging av coverlåter som noen i publikum har et spesielt forhold til. I 2007 deltok duoen i NRK-programmet "Lyden av lørdag", mens den i 2009 ga ut sitt debutalbum "Call Me a Dreamer". Duoen har samarbeidet med Stargate, Sissel Kyrkjebø, Åge Aleksandersen, Janette Olsson og Frode Viken. Duoen har også medvirket i TV-programmet "Beat for Beat". Duoen har turnert over store deler av landet med showet Nilsen & Aalberg Show. Bezirk Halle. Bezirk Halle var et av 14 distrikter (Bezirk) i Den tyske demokratiske republikk (DDR). Det ble opprettet under forvaltningsreformen i DDR i 1952, og eksisterte frem til oppløsningen av DDR i 1990. Dets administrative senter var Halle. Bezirk Halle ble dannet som et «kjemiarbeider-distrikt». Sentrale virksomheter var de store kjemifabrikkene i Leuna, Schkopau (Buna-verket) og Bitterfeld/Wolfen, brunkull-gruvene i midt-Tyskland som ble brukt til produksjon av energi i Geiseltal og Bitterfelder Bergbaurevier, utvinning av kobber i Mansfelder Land og Sangerhausen. Andre næringer var produksjon av mat og forbruksvarer. Administrativ inndeling. Ved oppløsningen av DDR sommeren 1990 ble Bezirk Halle oppløst, og kretsene ble en del av Sachsen-Anhalt, med unntak av Kreis Artern som ble en del av Thüringen. Den 6. mai 1990 ble bykretsene Halle og Halle-Neustadt slått sammen. Referanser. Halle Ensomhet. Ensomhet er en følelse av savn av ønsket kontakt med andre. Ensomhet vil si å ha mindre kontakt med andre enn man ønsker, eller at denne kontakten gir så liten sosial verdi at den ikke opphever følelsen av kontaktsavn. Det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom det å være ensom og det å være alene. Man kan være helt alene og fornøyd eller ha en stor omgangskrets og føle seg ensom. Allikevel er mennesker med få kontakter oftere ensomme enn de med stort nettverk. Typer ensomhet. Med ensomhet menes som regel ufrivillig ensomhet. Filosofen Lars Fr. H. Svendsen mener at en person som har valgt å være for seg selv, ikke kan kalles ensom. Frivillig ensomhet kan kalles eremitt-tilværelse, og er en selvpåført ensomhet etablert som del av en religiøs eller annen ønsket handling – eksempelvis Bibelens ørken-askese eller middelalderens klosterliv. Utbredelse. En studie blant 15 000 nordmenn utført av Statistisk sentralbyrå og forskningsinstituttet NOVA i 2007 viste at 21 prosent av de undersøkte opplevde ensomhet. Ensomheten var mer utbredt blant kvinner (24 %) enn menn (18 %). Undersøkelsen viste også at ensomheten er mest utbredt i aldersgruppen fra 80 år og oppover (32 %), men den er også utbredt i aldesgruppen 18–29 år (23 %). Tilsvarende tendenser er også funnet i andre internasjonale studier. Tabu. Ensomhet kan være flaut å snakke om, og har blitt omtalt som et tabu og en skam. Den psykiatriske sykepleieren Brita Nilsson mener det er greit å si at man er alene, men hvis man sier at man er ensom så blottlegger man seg. Helse-effekt. En meta-analyse fra 2010 av 148 tidligere publiserte studier om menneskelig samhandling konkluderte med at ensomhet er like risikabelt som å røyke mer enn 15 sigaretter om dagen, å være alkoholiker, å ikke trene og å være overvektig. Litterært. I perioder har ensomhet vært behandlet og tildels dyrket i kunsten, eksempelvis i billedkunsten (Edvard Munchs "Sjalusi" er ett av mange eksempler). I skrivekunsten kan både Sigbjørn Obstfelders "Julekveld" og Knut Hamsuns "Sult" tolkes som beskrivelser av ensomhet. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1924 – 10000 meter herrer. 10000 meter hurtigløp på skøyter var en øvelse under Vinter-OL 1924 som ble avholdt lørdag, 27. januar 1924. 16 skøyteløpere fra 6 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. "(*)" Rekorden ble sett på naturis. South Tarawa. South Tarawa (kiribatisk og engelsk: "Teinainano Urban Council (TUC)") er den offisielle hovedstaden i republikken Kiribati, og ligger på Tarawa-atollet. Teinainano betyr «nederst på masten», med hentydning til seilformen på atollet. De viktigste politiske sentra i hovedstaden er Bairiki (utøvende), Ambo (lovgivende) og Betio (juridisk). South Tarawa består av alle de små øyene mellom Betio / Bairiki i vest og Temaiku / Bonriki i øst. Alle de tidligere separate øyene er knyttet sammen med veifyllinger, og danner nå ei lang øy på revet langs sørsiden av Tarawalagunen. Det er også en relativt ny fylling – Den japanske veien – som knytter Bairiki til Betio lenger vest. På South Tarawa ligger Kiribati lærerhøyskole og et campus av University of the South Pacific. Det romersk-katolske bispedømmet og Kiribatis protestantiske kirke ligger på South Tarawa. Den viktigste havna for Tarawa ligger på Betio-øya. Bairiki. Bairiki er den sørligste og niende største øya på Tarawa-atollet. Byen Bairiki, som nå er en del av South Tarawa, ble tidligere regnet som Kiribatis hovedstad, ettersom både parlamentet og de viktigste regjeringskontorene lå der. Parlamentet har siden flyttet til Ambo, halvveis mellom Bairiki og Bonriki, men Bairiki er fremdeles det viktigste administrative senteret i Republikken Kiribati. Enkelte departementer ligger dog på Betio og Kiritimati (departementet for Linje- og Phoenixøyene). Stine Nilsen. Stine Olin Nilsen Reiakvam (født 11. januar 1975) er en norsk countrymusiker og sanger. Hun er best kjent som deltaker i NRK-programmet Lyden av lørdag (NRK høsten 2007) og Det store korslaget (TV 2 vinteren 2010). Hun opptrer som regel med sitt eget Stine Nilsen Band, enten som trio eller med fullt band. Stine jobber for tiden i Maksofon studio i Ålesund og 16. januar 2012 kom hennes debutalbum med norske tekster. Geitungen. Geitungen er en norsk folkrockband. Gutta kjente hverandre fra barndommen og alle tre var interessert i musikken. Bandet ble best kjent da de deltok i NRK-programmet Lyden av lørdag i 2007. Bandet har hittil utgitt tre CDer og bandet spiller på folkelige instrumenter, blant annet fele og gitar. Javier Garrido. Javier Garrido Behobide (født 15. mars 1985 i Irun) er en spansk fotballspiller som for tiden spiller for den engelske klubben Norwich City på utlån fra SS Lazio. Han spiller venstreback, defensiv midtbane og sentral midtbanespiller. Bezirk Magdeburg. Bezirk Magdeburg var et av 14 distrikter (Bezirk) i Den tyske demokratiske republikk (DDR). Det ble opprettet under forvaltningsreformen i DDR i 1952, og eksisterte frem til oppløsningen av DDR i 1990. Dets administrative senter var Magdeburg. Distriktet omfattet i hovedsak den gamle Regierungsbezirk Magdeburg i den prøyssiske provinsen Sachsen. Det inkluderte også byen Havelberg fra Landkreis Westprignitz i Brandenburg. Byen Ziesar og dens omgivelser og andre deler av de østlige delene av Preussen ble innlemmet i Bezirk Potsdam. Administrativ inndeling. Ved oppløsningen av DDR sommeren 1990 ble Bezirk Magdeburg oppløst, og kretsene ble en del av Sachsen-Anhalt, med unntak av Kreis Artern som ble en del av Thüringen. I Altmark i nord ble Kreis Seehausen innlemmet i Kreis Osterburg den 2. juli 1965. Den 1. januar 1988 ble Kreis Kalbe og Kreis Tangerhütte oppløst. Referanser. Magdeburg Bao Tong. Bao Tong (forenklet kinesisk: 鲍彤, tradisjonell kinesisk: 鮑彤, pinyin: "Bào Tóng"; født i november 1932 i Haining i Zhejiang i Kina) er en tidligere kinesisk kommunistisk politiker som senere er blitt politisk dissident. Han var leder for sentralkomiteen for det kinesiske kommunistpartis byrå for politisk reform og statsminister Zhao Ziyangs politiske sekretær. I slutten av mai 1989, rett før massakren på Den himmelske freds plass, ble han arrestert. Han satt fengslet i Qinchengfengselet, og har etter sin løslatelse bodd under overvåkning i Beijing. Trass i overvåkningen klarte han å få smuglet da avdøde Zhao Ziyangs hemmelige memoarer ut til en amerikansk forlegger (). Han er blitt en kjent og kritisk kommentator av kinesisk politikk. Nina Reithmayer. Nina Reithmayer (født 8. juni 1984 i Innsbruck), østerriksk aker som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Reithmayer vant en olympisk sølvmedalje i aking under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun kom på andre plass i konkurransen ener for damer bak Tatjana Hüfner fra Tyskland. Julia (publikasjon). Julia er et magasin som utgis hver tredje uke av Egmont Serieforlaget AS. Bladets målgruppe er jenter mellom 9 og 14 år. Bladet presenterer tester, konkurranser, relasjonsstoff, klær, hår, nytt fra kjendisverdenen og historier fra virkeligheten. Fokusgrupper arrangeres for å for å holde redaksjonen oppdatert med lesernes virkelighet. Bladet selger vel 18.000 eksemplarer av hver utgivelse. Li Shizhen. Moderne byste av Li Shizhen Li Shizhen (forenklet kinesisk: 李時珍, tradisjonell kinesisk: 李時珍; pinyin: "Lǐ Shízhēn"; Wade-Giles: "Li Shih-Chen"; stilnavn: 东璧, "Dongbi", født 1518 i Qizhou i fylket Qichun i Hubei i Kina, død 1593) var en kinesisk lege og farmakolog som virket under Mingdynastiet. Han er mest kjent for å ha forfattet farmakopéen "Bencao gangmu". Både Lis far og farfar hadde vært leger, noe som var et yrke med lav status den gang. Etter å ha strøket på den keiserlige embedsmannseksamen gikk Li Shizhen i lære hos sin far for å bli lege. Ved 27 års alder helbredet han en fyrste og ble deretter tilbudt arbeide ved det keiserlige medisinske institutt i Beijing. Der fikk han tilgang til store biblioteker, noe som inspirerte ham til å skrive "Bencao gangmu". Natalie Geisenberger. Natalie Geisenberger (født 5. februar 1988 i München), tysk aker som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Geisenberger vant en olympisk bronsemedlje i aking under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun kom på tredje plass i konkurransen ener for damer bak sin landsmann Tatjana Hüfner og Nina Reithmayer fra Østerrike. Geisenberger ble verdensmester i aking 2009 i Lake Placid i lag. Andris Šics. Andris Šics (født 12. mai 1985 i Sigulda) er en latvisk aker som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Šics vant en olympisk sølvmedalje i aking under vinter-OL 2010 i Vancouver. Sammen med sin eldre bror Juris Šics kom han på andre plass i konkurransen toer for menn bak Wolfgang og Andreas Linger fra Østerrike. Juris Šics. Juris Šics (født 26. april 1983 i Sigulda), latvisk aker som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Šics vant en olympisk sølvmedalje i aking under vinter-OL 2010 i Vancouver. Sammen med sin yngre bror Andris Šics kom han på andre plass i konkurransen toer for menn bak Wolfgang og Andreas Linger fra Østerrike. Hanila kommune. Hanila er en landkommune i Lääne fylke i det vestlige Estland, og ligger sør i fylket ved stredet Väike Väin. Kommunen har cirka 1 680 innbyggere og et areal på om lag 323 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Kõmsi. Fra tettstedet Virtsu går det ferje ut til øya Muhu i vest, og derfra videre veiforbindelse til den store øya Saaremaa. Nina Thorne. Nina Thorne (født 25. april 1993 i Halden) er en norsk fotballspiller som spiller på Linderud-Grei Toppfotball. Thorne har spilt på Kvik Halden, Berg I.L og Skjeberg. Siste året har hun dominert på 2. divisjons laget Hafslund/Trosvik/Skjeberg. Hun har scoret oppmot 50 mål første sesongen i 2. divisjon. I begynnelsen av desember 2009 ble Nina hentet til det nyopprykkede laget Linderud Grei Toppfotball. Nina deltok på Norway Cup i 2008 hvor hun utmerket seg med 3 mål. Hun ble banens beste, turneringens beste og toppscorer i Norway Cup. Meritter. Hun har spilt samtlige kamper på både J15, J16 og skal nå opp på J17. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1924 – Sammenlagt herrer. All-round hurtigløp på skøyter var en øvelse under Vinter-OL 1924. Den var en sammenlagt øvelse av de fire distanseløpene som ble avholdt lørdag, 26. og søndag 27. januar 1924. Det var den eneste gangen medaljer ble utdelt i all-round. 11 skøyteløpere fra 5 nasjoner fullførte alle de fire individuelle øvelsene. Utregninger av poenger. Plasseringene ble bestemt av summen av plassifrene for de individuelle distansene, men det tas bare hensyn til at resultatene til de skøyteløperne som fullførte alle fire løpene. Samenlagtpoenger vises også. Kullamaa kommune. Kullamaa er en landkommune i Lääne fylke i det vestlige Estland, og ligger øst i fylket. Kommunen har cirka 1 400 innbyggere og et areal på om lag 224 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Kullamaa. Et annet tettsted er Koluvere. Kombinert under Vinter-OL 2010 – Normalbakke. Kombinert hopp og langrenn ble avholdt 14. februar 2010 i Whistler Olympic Park i Vinter-OL 2010 i Vancouver, Canada. Hopprennet ble avviklet i 90 meters bakken, og det ble etterfulgt av langrenn på 10 km. Lihula kommune. Lihula er en landkommune i Lääne fylke i det vestlige Estland, og ligger sør i fylket ved stredet Väike Väin. Fra stredet skyter Matsalubukta inn fra vest og utgjør kommunens nordkyst. Innerst i bukta munner elva Kasari ut fra øst. Istidslandskapet her, som for få tusen år siden stod under havet, har etterlatt en grunn våtmark som er et eldorado for vadefugler. Orintologer fra hele Estland kommer til Matsalubukta for å se og merke fugler. Kommunen har cirka 2 750 innbyggere og et areal på om lag 367 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Lihula. Dette er fylkets største kommune etter areal, og bare Hanila kommune ligger lengre sør i Lääne. I Lihula kommune ligger Lihula kloster fra 1275, som er et tidligere nonnekloster. Et annet lokalt kloster lå i Pirita. Matsalu gods var sete for slekten "von Heuningen-Hüne". Fra 1882 arbeidet forfatteren Eduard Bornhöhe her som huslærer, og fikk inspirasjon til verket "Vürst Gabriel ehk Pirita kloostri viimased päevad" («Prins Gabriel, eller Pirita klosters siste dager»). I 1913 bygde maleren Ants Laikmaa (1866–1942) et sommerhus ved bukta og malte en rekke landskapsmaleri. Den nasjonalt ikoniske filmen "Viimne reliikvia" («Den siste relikvie») ble delvis innspilt i Lihula kommune. Martna kommune. Martna er en landkommune i Lääne fylke i det vestlige Estland, og ligger midt i fylket med såvidt litt kyststripe mot stredet Väike väin. Kommunen har cirka 990 innbyggere og et areal på om lag 269 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Martna. Dette er fylkets nest største kommune etter areal. Tuva Næss. Tuva Næss (født 1. mars 1992 i Trondheim) er en norsk fotballspiller. I tidligere aldersbestemte klasser spilte hun for bydelsklubben Freidig, før hun meldte overgang til Trondheims-Ørn junior/rekrutt før sesongen 2009. Hun vant kretsmesterskap og sølv i junior-NM samme år. Etter hospitering med a-laget samme sesong, ble hun før 2010-sesongen tatt opp som fast medlem av toppserielaget. Tuva Næss har ikke spilt noen landskamper. Noarootsi kommune. Noarootsi (estisk: "Noarootsi vald", svensk: "Nuckö kommun") er en landkommune i Lääne fylke i det vestlige Estland, og ligger helt nordvest i fylket med mye kyststripe mot stredet Väike Väin i vest og Finskebukta i nord. Kommunen har cirka 910 innbyggere og et areal på om lag 296 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Pürksi. Dette er fylkets nest største kommune etter areal. Fram til andre verdenskrig hadde kommunen svensktalende befolkningsflertall, som den eneste på fastlandet i Estland. Den svenske befolkningen skriver seg muligens helt tilbake til 1200-tallet. Eric Marshall. Eric Marshall (født 29. mai 1879, død 26. februar 1963) var en britisk lege og oppdagelsesreisende som deltok på Nimrod-ekspedisjonen 1907–1909 til Antarktis under ledelse av Ernest Shackleton. Han deltok i gruppen på fire som forsøkte å nå Sydpolen, men den 9. januar 1909 måtte de snu ved 88°23' sørlig bredde. Dette var det sørligste punkt til da nådd av mennesker. Marshall studerte teologi ved Emmanuel College ved University of Cambridge i 1899 før han fortsatte å studere ved St. Bartholomew's Hospital Medical College i London. I 1906 ble han uteksaminert som kirurg. Marshall var også en ivrig idrettsmann. Ved Cambridge deltok han på det lokale laget i roing, og i London var han en habil rugbyspiller. Nõva kommune. Nõva (estisk: "Nõva vald") er en landkommune i Lääne fylke i det vestlige Estland, og ligger helt nord i fylket med kyststripe mot Finskebukta i nord. Kommunen har cirka 465 innbyggere og et areal på om lag 130 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Nõva. Ida Karina Flakk. Ida Karina Flakk (født 18. august 1990 i Namsos) er en norsk fotballspiller. Hun spilte for Namsos Idrettslag til og med vårsesongen 2009. Da flyttet hun til Trondheim for å satse på fotball i toppserieklubben Trondheims-Ørn. På en halv sesong vant hun ett kretsmesterskap, NM-sølv for junior og en rekke mindre cuper i Midt-Norge. Før sesongen 2010 ble hun tatt opp som fast medlem av Trondheims-Ørns a-stall. Debuten kom i treningskamp mot toppserielaget Kattem i januar samme år. Oru kommune. "Må ikke forveksles med Õru kommune." Oru (estisk: "Oru vald") er en landkommune i Lääne fylke i det vestlige Estland, og ligger nord i fylket med litt kyststripe mot Väike Väin i vest. Kommunen har cirka 930 innbyggere og et areal på om lag 198 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Linnamäe. Denne byen må ikke forveksles med Linnamäe ved elva Jägala like øst for Tallinn. De utdanningssøkendes kontaktutvalg. De utdanningssøkendes kontaktutvalg (DUK) ble opprettet på 1970-tallet etter initiativ fra NSU-leder Ole Erik Yrvin fordi man så behovet for at de ulike elev- og studentorganisasjonene samarbeidet. DUK hadde en periode en svært viktig rolle men ble nedlagt i 1998/1999. Ridala kommune. Ridala (estisk: "Oru vald") er en landkommune i Lääne fylke i det vestlige Estland, og ligger vest i fylket med lang kyststripe mot stredet Väike Väin i vest. Kommunen har cirka 3 020 innbyggere og et areal på om lag 253 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Uuemõisa. Risti kommune. Risti (estisk: "Risti vald") er en landkommune i Lääne fylke i det vestlige Estland, og ligger nordøst i fylket uten kyststripe. Kommunen har cirka 860 innbyggere og et areal på om lag 168 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Risti. Taebla kommune. Taebla (estisk: "Taebla vald") er en landkommune i Lääne fylke i det vestlige Estland, og ligger nordøst i fylket uten kyststripe. Kommunen har cirka 2 910 innbyggere og et areal på om lag 141 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Taebla (946 innb), mens tettstedet Palivere har 851 innbyggere. Tettstedet Taebla har fallende folketall, det var 909 ved inngangen til 2009. Konsentrisk muskelarbeid. Konsentrisk muskelarbeid er når muskelen utvikler kraft og trekker seg sammen, den blir altså kortere. Den er en slags motor og skaper bevegelse. Ved trening kan et eksempel være dersom du heiser deg opp ved hjelp av armene i ribbeveggen. (her trener du biceps) Vormsi kommune. Vormsi (estisk: "Vormsi vald", svensk: "Ormsö kommun") er en landkommune i Lääne fylke i det vestlige Estland, 108 km vest for Tallinn. Kommunen utgjøres av øya Vormsi, midt i stredet Väike Väin med øya Hiiumaa mot vest. Kommunen har cirka 243 innbyggere og et areal på om lag 92 km². Kommunens administrasjonssenter ligger i Hullo. Før 2. verdenskrig var Vormsi et av de viktigste svenskspråklige områdene i Estland. Øya har vært bebodd minst siden 1200-tallet, for det meste av svensker. Før siste verdenskrig var folketallet på øya oppe i 3 000. Men under 2. verdenskrig ble nesten alle de etniske svenskene på øya, sammen med andre etniske svensker i Estland, evakuert til Sverige. Den svenske språkarven kan fremdeles sees i mange stedsnavn på Vormsi, som Hullo, Sviby, Söderby, Norrby, Diby, Rälby, Borrby, Kärrslätt, Saxby og Busby. Øyas svenske navn Ormsö skal komme av vikingehøvdingen Orm. Vormsi har fergeforbindelse til Rohuküla på fastlandet. Maleren Olga Terri (1916–2011) malte en rekke landskapsmalerier herfra og fra øya Muhu. Franco Ballerini. Franco Ballerini (født 11. desember 1964 i Firenze, død 7. februar 2010) var en italiensk landeveissyklist. Hans største meritter er hans to seire i Paris-Roubaix i 1995 og 1998. I 1993 ble han slått på målstreken av Gilbert Duclos-Lassalle. Han vant også andre endagsritt, som Omloop Het Volk og Paris-Brussel. Etter at han la opp, overtok han ansvaret for det italienske landslaget, og vant VM i 2002 med Mario Cipollini og i OL i 2004 med Paolo Bettini. I 2006, 2007 og 2008 vant han VM med Paolo Bettini og Alessandro Ballan. Han døde i 2010 av skadene han ble påført da han krasjet under et bilrace. Styret for Statens lånekasse for utdanning. Styret for Statens lånekasse for utdanning er styret for Lånekassen. Det er Utdannings- og forskningsdepartementet som oppnevner styret. Regjeringen Monrad. Regjeringen Monrad var Danmarks regjering 31. desember 1863 – 11. juli 1864. Endringer: 8. januar, 24. januar, 10. mai, 18. mai Jernbane i Aserbajdsjan. __NOTOC__ Kart som viser Aserbajdsjans jernbanenettverk. Jernbanen i Aserbajdsjan utgjør i alt 2 932 km, men av denne lengden er det kun 2 117 km som er brukbart og 815 km som er dobbeltsporet. Godstransporten på jernbanen i Aserbajdsjan har tapt store markedsandeler i de senere årene, og fraktet kun 18 % av landets samlede gods i 2003 sammenlignet med 21 % i 1999. Store deler av jernbanesporene og det rullende materiellet har behov for reparasjon eller utskifting. Av den samlede, brukbare lengden er 60 % eller 1 272 km elektrifisert. Omkring 60 % av jernbanens lengde eller 1 126 km er utstyrt med helautomatiske blokker og 479 km har sentraliserte togledere. Jernbanenettverket har 176 stasjoner. To av disse, Bilajari og Shirvan er fullstendig automatiserte, mens tolv stasjoner har bæremekanismer og -maskiner for containere. Tre stasjoner – Keshle, Ganja og Khirdalan er i stand til å håndtere ekstra høye og tunge containere. Den 7. februar 2007 ble en avtale om en fremtidig bane mellom Kars, Tbilisi og Baku (Kars-Tbilisi-Baku-jernbanen) undertegnet. Den 12. september samme år kunngjorde Musa Panahov, nestleder i det nasjonale samferdselsdepartementet, at byggingen av strekningen ville begynne i oktober. Utbyggingskostnadene er beregnet til 200 millioner amerikanske dollar, og av dette beløpet kommer 50 millioner dollar fra Aserbajdsjans statlige oljefond ("State Oil Fund of Azerbaijan", SOFAZ). Den spektakulære feiringen var ventet å finne sted i Tyrkia 10. oktober 2007, og de første skinnene ville bli lagt ned i løpet av mars eller april 2008. Jernbanenettet. Baku jernbanestasjon er midtpunktet for landets jernbane "Samlet lengde:" 2 932 km (for vanlig passasjer- og godstransport, inkluderer ikke industribaner) Det er kun hovedstaden Baku som har et tunnelbanesystem. Regjeringen Bluhme II. Regjeringen Bluhme II var Danmarks regjering 11. juli 1864 – 6. november 1865. Endringer: 16. november 1864, 18. november 1864, 30. mars 1865, 13. mai 1865, 5. juli 1865 Epica (album). "Epica" er det sjette studioalbumet til det amerikanske progressiv/power metal-bandet Kamelot. Albumet ble utgitt 13. januar 2003 på Noise Records. Albumet er bandets første konseptalbum. Handlingen er rundt alkymisten Ariel, og Helena som Ariel er dypt forelsket i. Med i historien er Mephisto, erkeengelen som ble forvist fra himmelen da han nektet å bøye seg for menneskeheten. Glenn Barry. Glenn Barry var tidligere bassist for det amerikanske progressiv/power metal-bandet Kamelot. I desember 2009 ble det kjent at Barry sluttet i bandet av familiære grunner, og han ble erstattet av Sean Tibbetts. King Creole (album). "King Creole" er et musikkalbum av Elvis Presley, utgitt i 1958. Albumet inneholder sangene fra filmen med samme navn. For LP Fans Only. "For LP Fans Only" er et samlealbum av Elvis Presley, utgitt i 1959. Oldtidens Makedonia. Inngangen til de kongelige makedonske gravkamre ved Vergina, markert som verdensarv av UNESCO. Oldtidens Makedonia (gresk Μακεδονία, "Makedonía") var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Thrakia i øst og Thessalia i sør. Framveksten av Makedonia, fra et lite kongedømme i ytterkanten av de klassiske greske hendelser, til ett som kom til å dominere hele den greske og hellenistiske verden, skjedde under regimet til Filip II av Makedonia. I en kort periode, etter erobringene til Filips sønn Aleksander den store, ble kongedømmet den mektigste staten i verden og kontrollerte et territorium som omfattet det tidligere Perserriket, og strakte seg så langt øst som til elven Indus. Det var en tid som innledet den hellenistiske perioden av den greske sivilisasjon. Navnet Makedonia. Navnet Makedonia (gresk Μακεδονία, "Makedonía") er beslektet til oldtidens greske ord μακεδνός ("Makednos"). Det er vanligvis forklart som at den opprinnelige betydningen av «den høye» eller «høylandet», en mulig beskrivelse av folket, eller folkets lokalitet. Det norske ordet Makedonia er avledet direkte fra det greske Makedonía, men det kortere engelske navnet "Macedon" ble utviklet i mellomengelsk, basert på et fransk lån, "Macédoine". Makednos er den eponymiske mytologiske stamfaren til oldtidens makedonske folk, i henhold til ulike antikke greske fortellinger som er blitt bevart i fragmenter. De fleste versjoner opptrer han som en innfødt eller som en innvandret leder som ga sitt navn til regionen. Etter sigende skal det tidligere ha blitt kalt for Emathia eller Thrakia. I et fragment blir Zevs oppgitt å være Makednos’ far, i et annet er hans far Aiolos. Også to andre navn oppgis i andre fragmenter. Tidlig historie. Landene rundt Aigai (eller Aegae), som har betydningen «stedet for geiter», var den første makedonske hovedstaden og hjem til ulike folkegrupper. Makedonia ble kalt for Emathia (etter kong Emathion, som i gresk mytologi refererer til minst fire figurer) og byen Aigai ble kalt for Edessa, hovedstaden til mytologiens kong Midas, sagnkonge av Frygia som var berømt for sin rikdom. I henhold til legenden kom Karanos sammen med mengder av grekere til området i søken etter et nytt hjemland, erobret Edessa og ga byen et nytt navn, Aigai. Deretter ble Midas og andre konger forvist fra landet og Karanos dannet sitt nye kongedømme. I henhold til historikeren Herodot var det Doros (som ga navn til dorerne), sønn av Hellen (den mytologiske stamfar til hellenerne, det vil si grekerne), som ledet sitt folk til et land kalt Histaeotis (etter sigende liggende under fjellet Olympos øst i dagens Hellas). De ble fordrevet inn i fjellene Pindos av kademeianerne (barna til Kadmos, en gresk sagnfigur, innbyggerne av mykenske Theben). Dette fordrevne folket i Pindosfjellene nord i Hellas bosatte seg og ble makedonerne. En senere gruppe av disse utvandret sørover og ble da kalt for dorere, i henhold til Herodot. Det synes som om den første makedonske stat framsto på 700-tallet f.Kr. eller tidlig på 600-tallet f.Kr. under Argeadedynastiet som i henhold til legenden utvandret til regionen fra den greske byen Argos på Peloponnes (derav navnet "Argead"). Kongedømmet var lokalisert på den fruktbare sletten som fikk vann fra elvene Aliakmonas og Axios, kalt Nedre Makedonia, nord for fjellet Olympos. På tiden til Aleksander I av Makedonia var disse makedonerne i ferd med å ekspandere inn i Øvre Makedonia, land som var bebodde av uavhengige makedonske stammer som "Lyncestae" og "Elmiotae", og i vest, bortenfor elven Axios, inn i Eordea, Bottiaia, Mygdonia, og Almopia, områder som var bosatt av mange thrakiske stammer. I nærheten av dagens by Veria bygget Perdikkas I av Makedonia (eller mer sannsynlig hans sønn Argaios I av Makedonia) sin hovedstad Aigai, det som er dagens by Vergina. Etter en kort periode under persisk styre ved Dareios I av Persia, fikk denne staten igjen sin uavhengighet under kong Aleksander I av Makedonia (495 f.Kr. – 450 f.Kr.). Deltagelse i den greske verden. Regioner og byer i det makedonske kongerike Forut 300-tallet f.Kr. dekket kongedømmet et område som tilsvarte provinsen Makedonia i dagens Hellas. En forent makedonsk stat ble til sist etablert ved kong Amyntas III av Makedonia (ca 393 – 370 f.Kr.), skjønt den opprettholdt fortsatt sterke kontraster mellom de rike krøtterområdene ved slettene langs kysten og de barske og isolerte stammefolkene i innlandet, knyttet med kongen ved ekteskapsallianser. De kontrollerte fjellgjennomgangene hvor de barbariske invasjonene kom fra Illyria til nord og nordvest. Makedonerne ble i økende grad mer greske i denne perioden, skjønt de framtredende athenerne synes å ha ansett makedonerne som underlige og primitive. Før etableringen av Korint-ligaen, selv om makedonerne åpenbart snakket en gresk dialekt og hevdet med stolthet at også de var grekere, ble de ikke betraktet som et folk som til det fulle delte den klassiske greske kulturen som innbyggerne av byene i sørlige Hellas, ettersom de ikke hadde en form for bybasert regjeringsform.Herodot, som var en av de fremste biografene i antikken, levde i Hellas på den tiden da Aleksander I av Makedonia kom til makten: «Jeg har kommet til å få vite, og jeg vil demonstrere i et påfølgende kapittel av denne historien, at disse etterkommerne av Perdikkas er, som de selv hevder, av gresk nasjonalitet. Dette var dessuten anerkjent av de som håndterte de olympiske lekene ved den anledningen da Aleksander ønsket å delta og hans greske konkurrenter forsøkte å ekskludere ham på det grunnlag at utlendinger ikke hadde lov til å delta. Aleksander, imidlertid, beviste sin argeade herkomst, og ble således akseptert som en greker og fikk lov til å delta i løp. Han kom likt inn først.» I løpet av 300-tallet f.Kr. ble Makedonia mer politisk involvert i bystatene som lå sør og sentralt i antikkens Hellas, men landet beholdt også sine mer arkaiske trekk som palasskulturen, først ved Aigai (Vergina), deretter ved Pella, og dette minnet mer om den mykenske kulturen enn de klassiske greske bystatene. Andre arkaiske skikker som Filips tallrike medhustruer i tillegg til hans dronning Olympias fra Epirus, mor til den kommende store kongen Aleksander. Et annet arkaisk levning var insisteringen på arvelig kongedømme som ble utøvd med absolutt makt, skjønt dette var på en tid hvor monarkiet ble kontrollert av et mektig jordbruksaristokrati, og kongemakten ble også tidvis svekket av maktkamper innenfor den kongelige familien. Makedonsk monarki sto i kontrast til den greske kulturen og styringsformer lengre sør hvor allestedsnærværende bystater besto av enten aristokratiske eller demokratiske institusjoner, "de facto" monarki av tyranner, hvor arverett var vanlig mer på grunn av ambisjon enn som akseptert regel; og den begrensende makt, hovedsakelig det militære og presteskapet som utgjorde arveherredømmet til spartanske konger. Det samme kan sies å være riktig for institusjoner som minnet om de føydale med praktisering av livegenskap, et system som kan ha fortsatt i Makedonia godt inn i historisk tid. Slike systemer ble avskaffet i bystatene lenge før Makedonia vokste fram som en betydelig maktfaktor i Hellas, mest kjent er lovgiveren Solon i Athen og hans berømte lovverk σεισάχθεια, "seisachtheia", som forbød livegenskap og slaveri grunnet gjeld. Makedonias vekst. Amyntas III hadde tre sønner, de første to, Aleksander II og Perdikkas III regjerte i kun kort tid. Perdikkas IIIs svært unge arving ble avsatt av Amyntas IIIs tredje sønn: Filip II av Makedonia (359–336 f.Kr.) gjorde seg selv til konge i en tid hvor Makedonia ble en dominerende maktfaktor i Hellas. Under Filip II ekspanderte Makedonia inn i områdene til Paionia, Thrakia, og Illyria. Blant hans andre erobringer inngikk annekteringen av deler av Pelagonia og sørlige Paionia. Filip omgjorde Makedonias hær ved å gjøre et antall av variasjoner til den tradisjonelle hoplittstyrken i den hensikt å gjøre disse infanterisoldatene mer effektive. Han la til "hetairoi", et panseret tungt kavaleri og et lettere kavaleri, begge deler økte fleksibiliteten og gjorde det lettere å reagere til endringer på slagmarken. Han økte også lengden på spydene og minsket skjoldene på infanteristyrken, noe som økte dens offensive egenskaper. Filip begynte raskt å utvide sitt kongedømme. Han drev hærtokt først i nord mot ikkegreske folkeslag som illyrerne, sikret de nordlige grensene og fikk selv stort omdømme som kriger. Han vendte seg deretter østover mot territoriene langs den nordlige kysten av Egeerhavet. Den viktigste byen i dette området var Amfipolis som kontrollerte ankomsten til Thrakia og lå også nær verdifulle sølvgruver. Denne regionen hadde vært en del av Det athenske sjøforbundet, og Athen betraktet det fortsatt som innenfor deres sfære. Athen forsøkte å dempe den voksende trussel fra Makedonia, men ble forhindret den såkalte sosiale krigen (357–355 f.Kr.), kanskje mer treffende kalt de alliertes krig. Athen klarte heller ikke å forhindre at Filip vendte hæren sørover og erobre det meste av Thessalia. Kontroll over Thessalia betydde at Filip nå var tett involvert i politikken i sentrale Hellas. I 356 f.Kr. brøt den tredje hellige krig ut hvor byen Fokis sto imot Theben og deres allierte. Theben rekutterte makedonerne til å slåss sammen med dem og i slaget ved Volo (eller ved krokusmarkene) beseiret Filip fokierne og deres allierte fra Athen. Som et resultat av seieren ble Makedonia den ledende staten i Amfiktyoni-forbundet og Filip ble overhode av de pythiske leker, noe som plasserte den makedonske lederen i sentrum av den greske politiske verden. I den fortsatte konflikten med Athen marsjerte Filip og hæren hans østover gjennom Thrakia med det formål å erobre byen Bysants og Bosporos, det betydningsfulle stredet som skilte Europa fra Asia, og således hindre transport av korn sjøvegen fra Svartehavet som Athen var avhengig av. Beleiringen av Bysants feilet, men Athen var nå smertelig klar over hvilken trussel framveksten av Makedonia representerte og under Demosthenes ble det bygd en sammenslutning med mange de største bystatene for å motsette seg makedonerne. Den best betydningsfulle bystaten var Theben som hadde den sterkeste hæren av alle byene ble også med i alliansen. De allierte møtte makedonerne i slaget ved Chaironeia og ble avgjørende beseiret. Det gjorde Filip og makedonerne til de uomtvistelige herrer av Hellas. Riket. Alekanders verdensrike på sitt meste. Filips sønn Aleksander den store (356–323 f.Kr.) greide kortvarig å utvide den makedonske makten til ikke bare over de sentrale greske bystatene, men også over Perserriket, inkludert Egypt og landene så langt øst som utkanten av India. Aleksanders adopsjon av ulike regjeringsmåter til de erobrede territoriene ble etterfulgt av en spredning av gresk kultur, lærdom og språk over hele hans omfattende verdensrike, "se Hellenistisk sivilisasjon". Selv om verdensriket fraksjonerte og delte seg opp i mange hellenistiske riker kort tid etter hans død etterlot hans erobringer en varig arv, ikke minst i de nye gresktalende byene som ble grunnlagt over Persias vestlige territorier, og som meldte den hellenistiske perioden. I delingen av Aleksanders veldige rike blant etterfølgerne, de diadochi, gikk Makedonia til Antipatriddynastiet, men det ble veltet og Makedonia ble overtatt av Antigoniddynastiet etter noen få år i 294 f.Kr. Den hellenistiske tid. Antipatros og hans sønn Kassandros fikk kontroll over Makedonia, men det gled inn i en lang periode av borgerkrig i tiden etter Kassandros’ død i 297 f.Kr. Kongedømmet ble styrt for en tid av Demetrios Poliorketes (294–288 f.Kr.), men havnet i bitter borgerkrig. Demetrios’ sønn Antigonos II (277–239 f.Kr.) beseiret som leiesoldat en invasjon av galatiere, en keltisk talende folkegruppe, og han gjenvant familiens posisjon i Makedonia. Med hell gjeninnførte han orden og velstand der, men han tapte kontrollen over mange av de greske bystatene. Han etablerte et stabilt monarki under Antigoniddynastiet. Antigonus III (239–221 f.Kr.) bygde videre på disse fortjenestene ved å reetablere makedonsk makt over hele regionen. Hva som er bemerkelsesverdig med det makedonske regimet i løpet av hellenistisk tid er at det var den eneste etterfølgerstaten i kjølvannet av Aleksanders erobringer som opprettholdt de gamle arkaiske oppfattelsene av kongedømme som institusjon, og tilpasset seg aldri det hellenistiske monarkiets vesen. Kongen ble derfor aldri opphøyd til guddom på samme måte som ptolemeerne og selevkidene ble det i henholdsvis Egypt og Asia, og innførte aldri skikken med "Proskynesis". Oldtidens makedonere adresserte kongen i løpet av hellenistisk tid i en langt mer avslappet måte enn undersåttene til resten av diadochiene, og kongene fortsatte å rådføre seg med sitt aristokrati ("Philoi") når beslutninger skulle tas. Konflikt med Roma. Under Filip V av Makedonia (221–179 f.Kr.) og hans sønn Perseus av Makedonia (179–168 f.Kr.) kolliderte kongedømmet med voksende makten til Den romerske republikken. I løpet av 100-tallet f.Kr. og framover utkjempet Makedonia en rekke kriger med Roma. To betydelige nederlag som førte til deres endelig nederlag skjedde i år 197 f.Kr. da Roma beseiret Filip V, og 168 f.Kr. da Roma beseiret Perseus. De samlede tapene førte til at Makedonia ble beseiret, at Antigoniddynastiet ble avsatt og at det makedonske kongedømme ble oppløst. Andriskos (149 – 148 f.Kr.), den siste makedonske konge, forsøkte forgjeves og kortvarig å reetablere kongedømmet i 149 f.Kr., men ble raskt nedkjempet og beseiret året etter. Direkte romersk styre ble innført og Makedonia ble organisert som den romerske provinsen Makedonia. Institusjoner. a>", en stjerne med 16 stråler dekker hva som synes å være den kongelige graven til Filip II av Makedonia, avdekket ved arkeologiske undersøkelser i Vergina, Hellas. Den politiske organiseringen av kongeriket Makedonia var en tredelt pyramide: på toppen var kongen og nasjonen; ved foten, de borgerlige organisasjoner (byene og "éthnē"); og mellom de to var distriktene. Studiet av disse ulike institusjonene har blitt betydelig forbedret takket være epigrafikk som har gitt muligheten til å lese og tolke på nytt indikasjoner som er etterlatt i antikkens litterære kilder som Titus Livius og Polybios. De viste at de makedonske institusjonene var svært like de greske føderale statene, som Det aitoliske forbund og Det akhaiske forbund, hvis enhet ble forsterket av kongens nærvær. Kongen. Kongen (Βασιλεύς, "Basileús") ledet den sentrale administrasjonen: han ledet kongedømmet fra dens hovedstad Pella, og i hans kongelige palass var statens arkiv. Han ble hjulpet i utførelsen av arbeidet av den kongelige sekretær (βασιλικὸς γραμματεύς, "basilikós grammateús"), hvis arbeid var av betydelig viktighet, og av rådet. Kongen var hærens kommandant, overhode av det religiøse liv, og ledet diplomatiet. Han kunne også inngå avtaler med andre nasjoner, og fram til Filip V også prege mynter. Antallet sivile tjenere var begrenset: kongen dirigerte kongedømmet hovedsakelig på indirekte vis, støttet seg hovedsakelig gjennom lokale øvrighetspersoner, "epistatene", som han hele tiden var i kontakt med. Etterfølgelse. Kongelig etterfølgelse i Makedonia var arvelig, systemet fulgte prinsippet av primogenitur, det vil si førstefødselsrett for eldste mannlige arving. Det var også et element av valgordning: når kongen døde måtte hans utvalgte arving, vanligvis men ikke alltid den eldste sønnen, først bli godkjent av rådet og deretter presentert for den lovgivende forsamling for å bli utropt til konge og avlegge troskapseden. Slik historien har vist var etterfølgelse til tronen langt fra automatisk. Flere makedonske konger døde en voldsom død uten å ha gjort ordninger for etterfølgelse, eller å ha sikret seg at deres ønsker ville bli respektert. Dette kan bli sett med Perdikkas III, drept av illyrerne, Filip II ble myrdet av Pausanias av Orestis, Aleksander den store døde brått av sykdom, og videre. Etterfølgerkriser, særlig fram mot 300-tallet f.Kr. da magnatfamiliene i Øvre Makedonia fortsatt kultiverte ambisjonene om å velte Argeadedynastiet og selv overta tronen. Finanser. En atrium eller forhall med mosaikkdekke i Pella. Kongen var den direkte vokteren og administratoren av Makedonias skattekiste og kongens inntekter (βασιλικά, "basiliká"), tilhørte makedonerne selv. Tributter som kom til kongedømmet ved avtaler fra beseiret folk ble også sendt til makedonerne, ikke kongen. Selv om kongen ikke var regnskapsskyldig for kongedømmets inntekter, var han øyensynlig nødt til å forsvare sin administrasjon ved flere anledninger: Arrianos forteller at da Aleksanders soldater gjorde mytteri ved byen Opis i 324 f.Kr. ga Aleksander detaljer fra eiendelene til sin far ved hans død for å bevise at han ikke hadde misligholdt sin forvaltning. De mest vanlige måten å utnytte disse forskjellige inntektskildene var ved utleie. Pseudo-Aristoteles har rapportert i "Oeconomica" at Amyntas III (eller muligens Filip II) doblet inntektene fra kongedømmets havneskatt ved hjelp av Kallistratos fra Aphidnai som hadde tatt tilflukt i Makedonia, og da 20 til 40 talenter hver år. For å gjøre dette ble håndteringen av havneskattene hvert år satt ut på anbud. Det er også kjent fra Titus Livius at gruvene og skogene ble leid ut for en fast sum under Filip V, og det synes som om det samme skjedde under Argeadedynastiet: via her kommer muligens leiesystemet fra Ptolemeerdynastiets Egypt. Med unntak av kongens eiendommer var land i Makedonia frie: makedonere var frie menn og betalte ikke skatt på private eiendommer. Selv ekstraordinære skatter som eksempelvis folk i Athen betalte i krigstid eksisterte ikke i Makedonia. Selv i vanskelige økonomiske tider, som skjedde for Aleksander i 334 f.Kr. og Perseus i 168 f.Kr. skattet ikke monarkene sitt folk, men skaffet seg inntekter ved hjelp av lån, først og fremst fra sine venner, eller økte leieinntektene. Kongen kunne skjenke "atelíē" (ἀτελίη), en fritakelse fra skatt, noe Aleksander gjorde for de makedonske familiene som hadde tap i slaget om Granicus i mai 334 f.Kr.; de ble unntatt fra å betale tributt for å leie kongelig eiendommer og skatt på handelsvirksomhet. Ekstraordinære inntekter kom fra krigsbytte som ble delt mellom kongen og hans menn. Både under Filip II og Aleksander var dette en betydelig kilde til inntekter. En betydelig del av de objekter av gull og sølv som ble erobret i løpet av krigstoktene i Europa og Asia ble smeltet ned til blokker og deretter sendt til myntstøperiene i Pella og Amfipolis som var de mest aktive på denne tiden: en beregnet andel av det som ble preget under regimet til Aleksander var rundt 13 millioner tetradrakmer i sølv i Amfipolis. Forsamlingen. Alle borger-soldatene i kongedømmet kom sammen i offentlige forsamlinger som ble holdt minst to ganger i året, om våren og om høsten, noe som både åpnet og avsluttet sesongene for krigføring. Disse forsamlingene ("koinê ekklesia" eller "koinon makedonôn"), som ble holdt av hæren i krigstider, av folket i fredstider, ble sammenkalt av kongen og spilte en betydelig rolle ved utropingen av en ny kong og rettssaker i hovedstaden. Forsamlingen kunne bli rådført uten forpliktelser i utenrikspolitikken (erklæring av krig, fredsavtaler) og ved utnevnelser av høyere tjenestemenn. Flertallet av disse forsamlingene gjorde de ikke noe annet enn å stadfeste forslagene til den mindre forsamlingen som var Rådet. Det var også forsamlingen som stemte over æresbevisninger, og sendte ambassadører. Forsamlingene ble forbudt av romerne da de reorganiserte Makedonia i 167 f.Kr. for å forhindre, i henhold til Titus Livius, at en demagog og en folkeforfører kunne benytte seg av sine talegaver for å oppildne til opprør mot de romerske myndighetene. Rådet (Synedrion). Rådet var en liten gruppe opprettet blant noen av de mest framtredende makedonere, valgt av kongen for å støtte ham i regjeringen av kongedømmet. Som sådan var det ikke et representativt råd, men ikke desto mindre kunne det ved enkelte anledninger bli utvidet med representanter fra byene og andre områder i kongedømmet. Kongen hadde i virkeligheten mindre makt i valg av medlemmer av rådet enn hva hans fullmakt burde tilsi. Grunnen var at mange av kongedømmets aller viktigste adelsmenn var medlemmer av rådet ved føderett. Rådet utøvet hovedsakelig en prosedyremessig funksjon med respekt til forsamlingen: den forberedte og foreslo avgjørelser som forsamlingen diskuterte og stemte over, arbeidet på mange felter som utpeking av konger og regenter, som høye administratorer og erklæringer om krig. Det var også den første og siste autoritet i alle saker som ikke involverte dødsstraff. Rådet samlet hyppig og representerte kongedømmets regjering. Enhver viktig beslutning som ble tatt av kongen ble forelagt rådet for overveielse. Rådet fulgte de demokratiske reglene om "iségoria" (likhet for ordet) og "parrhésia" (ytringsfrihet), noe også kongen underkastet seg. Etter at Antigoniddynastiet ble fjernet av romerne i 167 f.Kr. er det mulig at synedrion likevel fortsatte, i motsetning til forsamlingen, og representerte den eneste føderale autoritet i Makedonia etter at landet var inndelt i fire "merides". Regionale distrikter ("Merides"). Opprettelsen av et mellomliggende territorialt administrativt nivå mellom den sentrale regjeringen og byene burde antagelig bli tilskrevet Filip II: denne reformen tilsvarte behovet å tilpasse kongedømmets institusjoner til den store ekspansjonen under hans styre. Det var ikke lenger praktisk å sammenkalle alle makedonere i en enkelt hovedforsamling, og svaret var dannelsen av fire regionale distrikter, hver med en regional forsamling. Disse territoriale divisjonene fulgt åpenbart ikke noen historiske eller tradisjonelle indre divisjoner; de var ganske enkelt kunstige administrative linjer. Det sagt, det burde bli anmerket at eksistensen av disse distriktene er ikke dokument med sikkerhet (av numismatikk) før begynnelsen av 2. århundre f.Kr. Empresa de los Ferrocarriles del Estado. Et moderne EFE-tog på Chillán jernbanestasjon Empresa de los Ferrocarriles del Estado (EFE) er det statseide, nasjonale jernbaneselskapet i Chile. Sporvidden er bred (1 676 mm) i sør og meter (1 000 mm) i nord. Historie. Selskapet ble etablert den 4. januar 1884 gjennom kjøpet av selskaper som stod for de langsgående rutene og ruten Santiago-Valparaíso. Siden den gang har selskapet tatt over jernbanestrekningene til gruveselskaperne som leter etter natriumnitrat i Nord-Chile. Fra 1913 ble nettverket til EFE forlenget fra Iquique til Puerto Montt. Et stabilt politisk og økonomisk klima tillot EFE å fullføre selskapets største investeringsprogram noensinne i desember 2005. Dette omfattet bruk av 1 milliard amerikanske dollar i perioden 2003-05 for å øke kapasiteten på lokalbanene og forbedre langdistansetjenester. Eksterne lenker. Chile Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1948 – 1500 meter herrer. 1500 meter hurtigløp på skøyter var en øvelse med hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1948 programmet. Konkurransen ble avholdt lørdag, 2. februar 1948. 45 skøyteløpere fra 14 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder (i sekunder) før Vinter-OL I 1948. "(*)" Rekorder ble satt ved høy høyde (mer enn 1000 meter over havet) og på naturis. Alle tre medaljevinnere var raskere enn gjeldende olympisk rekord. Sverre Farstad satte ny olympisk rekord med 2.17,6 sekunder. Seth Wescott. Seth Benjamin Wescott (født 28. juni 1976 i Durham i Nord-Carolina) er en amerikansk snøbrettkjører som deltok i de olympiske vinterlekene 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Wescott ble olympisk mester under vinter-OL 2006 i Torino, han vant konkurransen i snowboardcross foran Radoslav Zidek og Paul-Henri Delerue. Fire år senere, under vinter-OL 2010 i Vancouver vant han sin andre olympiske tittel. Eugene Fama. Eugene Francis "Gene" Fama (født 14. februar 1939) er professor i økonomi ved universitetet i Chicago. Fama er særlig kjent for sine arbeider innen finans, ikke minst porteføljeteori og prising av verdipapirer. Fama er anerkjent som en av de fremste økonomer innen sitt fag, og nevnes stadig som en mulig vinner av nobelprisen i økonomi. Utdannelse og karriere. Eugene Fama avla en bachelor grad ved Tufts University i 1960, deretter en Master of Business Administration grad og en doktorgrad ved University of Chicago Booth School of Business i 1964. Doktoravhandlingens tema var «The Behavior of Stock Market Prices». Han har vært ansatt ved University of Chicago siden 1963, fra 1968 som professor i finans. Han har skrevet to bøker og publisert over 100 artikler i vitenskaplige tidsskrifter. Økonomiske teorier. Den kjente hypotesen om effisiente markeder blir ofte knyttet til Fama. Denne hypotesen sier at det ikke er mulig å forutse hvordan prisen på et verdipapir vil utvikle seg i fremtiden, fordi all relevant informasjon er reflektert i markedskursene på ethvert tidspunkt. Man skiller i blant mellom sterk, halv-sterk og myk markedseffisiens. En sentral konsekvens dersom hypotesen stemmer er at prisutviklingen fremover ikke kan "spås" ved hjelp av tidligere utvikling. Fama har også utviklet den såkalte Fama-French-modellen, som brukes til å analysere avkastningen på ulike aksjer, basert på ulike egenskaper ved selskapene som har utstedt dem. Den opprinnelige modellen inneholdt tre faktorer: selskapets størrelse, forholdet mellom markedsverdi og bokført verdi av egenkapitalen i tillegg til såkalte fra kapitalverdimodellen, som angir i hvor stor grad bransjen til selskapet varierer i takt med de generelle konjunkturene. Mauro Fiore. Mauro Fiore (født 1964 i Marzi i Italia) er en italiensk-amerikansk filmfotograf. Biografi. Mauro Fiore ble født i Italia, før familien emigrerte til USA i 1971. Han studerte ved Columbia College i Chicago og gikk ut med en BA i 1987. Etter studiene jobbet Fiore i Europa, før han slo følge med studiekompisen Janusz Kamiński til Hollywood. Mens Kamiński jobbet seg opp som sjefsfotograf, jobbet Fiore for han som gaffer og lyssetter. I 1993 ble Kamiński sjefsfotografen til Steven Spielberg, og Fiore fulgte med som ansvarlig lyssetter og andre-kameramann. Fiore jobbet også under John Schwartzman på Michael Bay-filmene "The Rock" og "Armageddon". Siden 1995 jobbet han også som sjefsfotograf, men i hovedsak på mindre filmer, før han fikk sitt gjennombrudd i 2000 med Janusz Kamińskis regidebut, "Lost Souls". Etter dette har han jobbet med bl.a. Michael Bay (igjen), Renny Harlin og Joe Carnahan. Fra oktober 2007 til februar 2008 jobbet Fiore på James Camerons Avatar. Fiores arbeid utgjorde 30% av den ferdige filmen. Elissa. Elissar Zakaria Khoury (arabisk: إليسار زكريا خوري) (født 27. oktober 1971 i Deir el Ahmar i Libanon), kjent som Elissa (arabisk: إليسا) er en libanesisk sangerinne med flere arabiske og internasjonale priser. Hun er en av de mest kjente sangere i den arabiske verden og regnes som en av de bestselgende kvinnelige artister i Midtøsten. Elissa er kjent for sin lidenskapelige musikkstil og unike vokale evner. Hun er ofte referert til som «Queen of Romance» og «Queen of Feelings». Elissa var den første libanesiske musikeren til å vinne World Music Award i 2005 og 2006 for bestselgende album i Midtøsten. Biografi. Elissar Zakaria Khoury ble født til libanesisk far og en syrisk mor. Hun vokste opp i Bekaadalen i Libanon. Hun tok en grad i statsvitenskap fra det libanesiske universitetet. Hun er en maronittisk katolikk. Elissa far, Zakaria Khoury, som studerte og lærte arabisk litteratur, døde av kreft i 2004. Hun har 3 brødre og 2 søstre. Hennes bror Kamel Khoury er en DJ. Karriere i musikken. Elissa første venture i kunst og kunstnerisk virksomhet besto av konstituert i teatrene av politisk kritikk, nemlig med kjente chansonnier WASSIM Tabbara, og "Theatre de 10 Heures". Dette var første gang hun kom i kontakt med et publikum. Hennes teatralske begynnelse JayJay motiverte henne til å gå videre til å synge, noe hun gjorde i 1992-3, da hun deltok i "Studio El Fan". Serien ble sendt på LBCI, en av de mest kjente TV-stasjoner i Midtøsten. Elissa sølvmedalje i løpet av henne i programmet. Etter dette spilte hun konsert til 1999 da Lido Productions ga ut sitt første album, 'Baddi Doubt'. Elissa debut på det kommersielle musikkscenen var en hendelse av stor betydning. Albumet ble en suksess, og inneholdt en hit med kjente franske sigøyneren handling, Gerard Ferrer. Utgivelsen av dette første albumet tok henne med til Cannes for å delta i International Music Festival 2000. Etter denne første suksess ga Elissa hennes andre album, W'akherta Ma'ak" i 2000, som i sin tur inkluderte hit duetten' Bitghib Betrouh", sunget med libanesiske superstjernen Ragheb Alama. 'Bitghib Betrouh "var en stor hit over hele den arabiske verden, og fortsatt blir spilt på radio og TV i dag, mer enn 9 år etter sin første utgivelse. Det er også solgt mer enn 200.000 eksemplarer. Elissa hadde en duett med den internasjonale kunstneren Chris de Burgh i en arabisk-engelsk sang med tittelen «Lebanese Nights», som ble skrevet, komponert og distribuert av DeBurgh. Han besluttet å synge den med en libanesisk sangerinne, og valgte Elissa. Sangen ble spilt inn i London og utgitt på DeBurghs album "Timing Is Everything" i 2002. Elissa tredje studioalbum, Ayshalak, ble sluppet i juni 2002, og støttes av et videoklipp filmet i Paris av franske regissøren Fabrice Begotti. Garderobe og sminke ble gitt av Christian Dior, som gjorde Elissa den første arabiske tallet skal representere Dior. Videoen og sangen begge ble en stor suksess, og med hjelp av komponist / arrangør Jean-Marie Riachi, Elissa klarte å produsere en ny hit som kalles "Agmal Ehsas", som ble Elissa andre singel fra Ayshalak. Videoklippet ble regissert av den libanesiske regissøren, Selim El Turk. I 2002 vant Elissa den Murex d'Or-prisen for beste kvinnelige artist og "Ajmal Ihsas" klipp vant beste videoklippet på arabisk Music Awards. Ahla Donya (2004-2005). Elissa fjerde album, Ahla Donya, ble utgitt i 2004. Dette var en av de raskest selgende album noensinne i den arabiske verden. Dette albumet var det første under Elissa kontrakt med Rotana, musikken produksjonsselskap. Albumet inkluderte en rekke sanger, som for eksempel Koll Youm Fi Omry, Erga 'Lel Shoa', Hobbak Waja '(Inta Lameen) og Ahla Donya. I 2005, Elissa vant World Music Award for å være best selgende artist i Midtøsten for salg av Ahla Donya og var den første libanesiske å vinne denne prisen, Elissa vant også MUREX Dor prisen for beste videoklipp, "Hobak Wajaa (Inta Lameen)". I 2005 ble en Special Collector's Edition av plata er gjort tilgjengelig (1000 kopier) med state-of-the-art emballasje inkludert en mini-biografi. Bastanak (2006-2007). Tidlig i 2006 ga Elissa hennes femte studio innsats, Bastanak, som har solgt nesten 3.7 millioner eksemplarer, ifølge Rotana. I motsetning til hennes tidligere album som ble produsert av Jean-Marie Riachi, samarbeidet en rekke produsenter i prosjektet. Albumet singelen var tittelsporet "Bastanak" med sin musikkvideo skutt i Praha. Det ble utgitt eksklusivt på Rotana musikkanaler. For å promotere albumet i mai 2006, lanserte Pepsi en internasjonal kommersiell der Elissa og amerikansk popsanger Christina Aguilera synge sammen. Den 15. november 2006 tok Elissa sin andre World Music Award som beste selger artist i Midtøsten for salg av Bastanak. Elissa gikk på The 2006 World Music Awards (det 12. årlige World Music Awards), som ble arrangert i London og framførte hitsingel Bastanak. I 2007 spilte hun inn sangen "Halili" som er en duett med den algeriske-fødte rai sangeren Cheb Mami, men verken Elissa eller Cheb Mami fremmet sitt prosjekt nok til å bli så vellykket som Elissa andre duetter, det er derfor det var en kommersiell skuffelse. Kenneth Jonassen. Kenneth Jonassen (født 3. juli 1974 i Herning) er en dansk badmintonspiller. Han tok i 2008 EM-gull på hjemmebane, og har også en rekke mindre internasjonale titler. Jonassen var tatt ut til å representere Danmark under Sommer-OL 2008, der han røk ut i andre runde mot Lee Hyun-il fra Sør-Korea. Przemysław Wacha. Przemysław Wacha (født 31. januar 1981 i Głubczyce) er en polsk badmintonspiller. Hans største internasjonale triumf er en bronsemedalje i EM i 2008 som gikk i Danmark. Wacha var tatt ut til å representere Polen under Sommer-OL 2008, der han røk ut i tredje runde mot Bao Chunlai fra Kina. Sandnes Turnforening. Sandnes Turnforening er den største turnforeningen i Sandnes kommune. Historie. Turnforeningen ble stiftet 3. desember 1890 av Ingebret Mossige, Reiar Kluge, J. Sørbø, O. Anfindsen og O. J. Ikdal. Formål. "Turnforeningens formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF)." "Arbeidet skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All foreningens aktivitet skal bygges på grunnverdier som idrettsglede. Helse og ærlighet." Konkurransegrener. Sandnes Turnforening stiller i flere konkurransegrener i NGTF sin regi. Bla. Turn menn, Turn kvinner og troppsgymnastikk. I troppsgymnastikk har Sandnes vært i norgestoppen i flere år. Og har de siste årene satset utelukket på teamgym. Blant annet med laget Team SandHaug som før konkurrerte for Sandnes Turnforening, men nå konkurrerer for Haugesund Turnforening. Flere av gymnastene på laget trener til vanlig hos Sandnes Turnforening. Innen turn har Sandnes Turnforening bl.a hatt OL vinner Nils Voss som var med på å skaffe gullmedalje til Norge i Olympiaden i Stockholm i 1912. Turnhallen. Det første treningslokale til Sandnes Turnforening var Sandnes Forsamlingslokale. Dette ble leid frem til 1912 da Sandnes Turnforening fikk lokalet i gave fra kommunen. Bygget ble da omdøpt til "Turnhallen". I 1956 ble Sandnes kommune interessert i Turnhallen som lå i Langgaten 78 og 80 pga gateregulering. De inngikk da en avtale med Sandnes Turnforening der den Langgaten 78 og 80 ble byttet mot tomten Langgaten 91 samt 200 000. I 1959 startet byggingen av den nye turnhallen, og 11. juni 1960 åpnet turnveteranen Martin O. Anfindsen den nye Turnhallen. I september 2010 flyttet Sandnes Turnforening inn i ny turnhall i Vågen i Sandnes. Denne ligger i forbindelse med Vågen videregående skole og er spesielt tilrettelagt for turn. Frank Znort Quartet. Frank Znort Quartet (FZQ) er et jazz/punk-storband fra Oslo. De er kjent for å ha holdt konsert hver søndag siden starten i 1998. De begynte å holde søndagskonserter på St. Hallvards bistro i Gamlebyen, men flyttet etter hvert konsertene til Grønlandshagen. Midt på 2000-tallet spilte de en kort periode på Café Con Bar. Siden 2007 har de hatt sine opptredener på BLÅ. FZQ har aldri vært en kvartett og består i dag av et dusin faste musikere og et stadig økende antall gjesteartister. Det er blitt laget to filmer om og med bandet. I 2005 kom dokumentaren "Tamburinmannen", regissert av Kari Anne Moe, om FZQs tamburinspiller og sanger Willy Shanty, hans reise tilbake til fødelandet Uganda og hans mor. I 2007 kom Gunnar Knutsens dokumentarfilm "Folkefor" som tar for seg hele historien bak FZQ. FZQ har gitt ut tre studioalbum, det siste "Perler Fra Svin", et dobbeltalbum, er innspilt i Abbey Road Studios. På hver konsert lodder de også ut tre eksemplarer av foregående søndags konsertopptak (ca. 400 fullverdige CD album er utgitt pr. 1. januar 2012). Bandet har i gjennomsnitt 30 000 tilskuere pr. år fordelt på 52 søndager. Evald Solbakken. Evald O. Solbakken (født 15. desember 1898, død 4. mars 1967) var en norsk journalist og politiker. Han har vært redaktør i Hamar Arbeiderblad (1947–1961), Tidens Krav (1928–1931) og Østerdalens Arbeiderblad (1923). Han jobbet også i "Fremtiden" og "Arbeiderbladet". Solbakken var valgt inn i Oslo bystyre fra 1937 til 1947. Han var valgt inn i Hamar kommunestyre fra 1956 til 1961. Der satt han også i formannskapet. Kikinda. Kikinda er en by og kommune i provinsen Vojvodina i Serbia. Kikinda kommune har ca 67.000 innbyggere. 40.000 av disse bor i byen, de resterende bor fordelt i de 9 landsbyene rundt Kikinda. Kikinda ligger på 45.84° N, 20.45° E. Kikinda er vennskapsbyen til Narvik. Disse to byene ble vennskapsbyer hovedsaklig etter andre verdenskrig. Partisanske krigsfanger og soldater som dro fra Kikinda for å kjempe i Narvik ble fanget og drept i de to fangeleirene rundt Narvik. Kikinda og området rundt er rikt på jorder, og oljemarker. Da oljen ble oppdaget tidlig, etablerte flere oljeselskaper seg i området, dette bidro til enorm befolkningsvekst og økonomisk vekst. Dette første etterhvert til at Kikinda var den tredje rikeste by og kommune i Jugoslavia på den tiden. Nå lider byen av arbeidsledighet, korrupsjon, og outsourcing av tidligere industri. Metal Hammer. "Metal Hammer" (også "MetalHammer") er et månedlig heavy metal-tidsskrift som blir utgitt i Storbritannia av Future Publishing, samt i flere andre land med forskjellige utgivere. Tidsskriftet skriver om kjent musikk innen sjangeren, samt mer ukjente band fra den brede heavy metal-sjangeren. Det er det nest-største tidsskriftet om rock i Storbritannia, bak "Kerrang!", og ble ofte sett på som et undergrunnsmagasin, selv om det i det siste har fokusert mer og mer på allerede kjent musikk, som det til å begynne med unngikk. I tyskland har "Metal Hammer" vært største av denne typen tidsskrift siden det ble først utgitt i 1984. Historie. Wilfried F. Rimensberger introduserte konseptet "MetalHammer" først i 1983. På samme tid foreslo han at "Kerrang!" skulle opprette en filial i Tyskland, og utgi der også, noe "Kerrang!" avslo. Rimensberger brakte så idéen sin til Jürgen Wigginghaus, utgiveren av det tyske bladet "MusikSzene", hvor Rimensberger var sjefredaktør, og foreslo en flerspråklig magasin for rockemusikk. Han kontaktet også noen av de største utgiverene i Europa, som Springer, Ringier og Bauer, men fikk avslag hos alle. Etter hvert brukte Wigginghaus "Dortmunder Rocknacht" som en sandkasse for utgivelsen i Tyskland, og Rimensberger startet den internasjonal engelske versjonen, "Metalhammer" UK i London. Han utviklet det flerspråklige konseptet som senere ble et månedlig magasin som solgte over en million utgaver, og som, på sitt høyeste, gav ut på elleve forskjellige språk over hele verden, og som solgte mer en "Kerrang!". "Metalhammer" hadde utgivelser i land som Israel, Japan, Serbia, Spania, Nederland, Italia, Polen, Ungarn, Frankrike. "Metalhammer" var også det første vestlige ungdomsbladet i USSR. Rimensbergers originale og da unike konsept for et magasin om heavy metal-stilen som ble brukt i et nettverk av radioprogrammer, priser, turnéer, festivaler, utgivelser og videre, alt merket med "Metalhammer", gjorde utgivelsen til sjangerens plattform på 80-tallet. Rimensberger, som grunnla og eide Metalhammer UK Ltd og rettighetene til navnet, solgte senere dette til Wigginghaus mens han forble Wigginghaus sin rådgiver til tidlig på 90-tallet. Rimensberger var promotør for den første Metalhammer Lorelei Festival, med band som Metallica, Motörhead, Venom osv., og var også den som foreslo Metallica til Peter Mensch (DC). Rimensberger koblet også navnet "Metal Hammer" til andre kjente merker, som BBC (Tommy Vance Rock show), MTV Metal Show with Bailey Brothers og Castle Donington Monsters of Rock Festival. Harry Doherty, kjent for "Melody Maker", ble redaktør for "Metal Hammer" da det ble gitt ut på engelsk, og produserte også Metal Hammer TV. Han forlot magasinet for å grunnlegge sitt eget blad, "Hard'n'Heavy", før han ble bedt tilbake av Wigginghaus spurte om han kunne ta over alle de europeiske utgavene av "Metal Hammer", og "Rock World". I samarbeid med Picture Music International, EMI Records sin videogruppe, gav han også ut "Metal Hammer Video Magazine", som konkurrerte med hans tidligere utgivelse, "Hard'n'Heavy". Doherty forlot igjen etter en krangel med Wigginghaus. Rimensberger tok stillingen som rådgiver for direktøren av Network Development, og teamet som startet opp MTV Europe. Han ble også medprodusent på Tom Galleys Phenomena-prosjekt, og organiserte den verdensomspennende platekontrakten, samt skaffet koblinger til noen av de beste musikere og vokalister innen rock. Han var medprodusent på Phenomenas bestselgende album, "Dream Runner", som også har bltit en slags rockeklassiker, med noen av de beste rockevokalistene noensinne på ett studioalbum. Rimensberger representerte Stiletto Entertainment Los Angeles i Europa, og produserte Nina Corty på Royal Albert Hall, samt forskjellige TV-produksjoner for sveitsisk, tysk og britisk TV. På 1990-tallet mistet Wigginhaus rettighetene til utgivelsen. Han fulgte Rimensbergers råd, og solgte rettighetene til Jürg Marquart, utgiveren av "Penthouse" og "Cosmopolitan" i Tyskland. Senere ble Wigginghaus tvunget til å selge rettighetene til den britiske utgivelsen, på grunn av personlig økonomi. MetalHammer.co.uk. Metal Hammer i Storbritannia har også en nettside, som har eksklusivt og originalt innhold, med nyheter, anmeldelser og intervjuer, samt flere andre medier: den ukentlige podcasten (topp ti over musikkpodcasts) og Metal Hammer TV. Utgivere. "Metal Hammer" UK byttet eiere flere ganger, fra det først ble kjøpt opp av Dennis Publishing til det nå blir eid av Future Publishing. Det tyske "Metal Hammer" eies nå av Springer Publishing. Både den greske og italienske versjonen av "Metalhammer" gis ut uavhengig. Rimensberger er grunnleggende styreleder i Childrens Art Academy, CAA i London, og er videre involvert i utgivelsen av flere internasjonale magasiner. Han er også medprodusent av Tom Galleys supergruppe Phenoomena (band), og er fremdeles produsent og direktør for det relaterte multimedieprosjektet, Phenomena. Wigginghaus gir ut en utgivelse med oversikt over lokale hendelser i Tyskland. Den serbiske utgaven blir gitt ut av Color Media Group, og selger over 20 000 kopier hver måned. Det dekker Serbia, Montenegro og all de tidligere jugoslaviske republikkene. Within the Realm of a Dying Sun. "Within the Realm of a Dying Sun" er det tredje albumet til Dead Can Dance, utgitt i 1987. Der det forrige albumet hadde mer europeisk middelalder, hadde "Within the Realm of a Dying Sun" en blanding mellom europeisk og orientalsk musikkstil, noe som er spesielt åpenbart på den siste delen av albumet. Albumet er sannsynligvis det albumet der de to artistene får fram sin personlige stil best, ettersom albumet er todelt. Brendan Perry har bidratt med de fire første sporene, av hvilke tre har tekst. Perry fortsatte med tilknytningen til Charles Baudelaire allerede i første sang, «Anywhere Out of the World», oppkalt etter et prosadikt av Baudelaire. Perrys sanger har en mer europeisk klang, og vekt på teksten. I sin avsluttende sang, «Xavier», skrev Perry om den fiktive Roseanna Xavier som et symbol på alle kvinner. Lisa Gerrards bidrag er den rake motsetning. Hennes spor er en kaskade av glossolalia, det vil si at hun bruker stemmen som et instrument, og hun har dermed ingen tekst i sangene sine. Det var på denne platen Dead Can Dance tok et skritt unna tradisjonelle rock- og popinstrumenter og beveget seg over i klassisk musikk med tilhørende instrumenter og musikkteori. Den mer nyklassiske stilen er mest merkbar på Perrys komposisjoner, mens verdensmusikken er klart til stede hos Gerrard. Albumets cover er et bilde av den franske sosialistiske politikeren og kjemikeren Francois Raspails grav i Père Lachaise. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1928 – 1500 meter herrer. 1500 meter hurtigløp på skøyter var en øvelse med hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1928 programmet. Konkurransen ble avholdt tirsdag, 14. februar 1928. 30 skøyteløpere fra 14 nasjoner deltok på øvelsen. Rekorder. "(*)" Rekorden ble satt ved høy høyde (mer enn 1000 meter over havet) og på naturis. Xyzzy. Xyzzy er et trylleformular, et "magisk ord" fra det tidlige, tekstbaserte, dataspillet Colossal Cave Adventure.I matematikk blir XYZZY brukt som huskehjelpemiddel (magisk ord) for å huske hvordan man regner ut kryssproduktet av to tredimensjonale vektorer. Dataspillet: "Colossal Cave Adventure" var det første interaktive eventyrspillet. Det gikk ut på at man skulle finne og samle skatter ved å utforske en stor underjordisk grotte med mange rom.Ved å taste inn: "xyzzy" (det magiske ordet) på rette sted og til rett tid, så ble man momentant flyttet frem og tilbake mellom to steder som lå langt langt fra hverandre i spillet. For, på en måte, å ære det ovennevnte første eventyrspillet, så har "xyzzy", i programmerings- og data-sammenheng blitt brukt på mange forskjellige steder, men... Antigoniddynastiet. Antigoniddynastiet var en slekt av hellenistiske konger som nedstammet fra Aleksander den stores hærfører og general Antigonos I Monofthalmos («den enøyde»). Historie. Ved å etterfølge Antipatriddynastiet i det meste av oldtidens Makedonia hersket Antigonos over det meste av Lilleasia og nordlige Syria. Hans forsøk på ta kontroll over hele Aleksanders etterlatte verdensrike mislyktes da han led nederlag og døde i slaget ved Ipsos i år 301 f.Kr. Antigonos’ sønn Demetrios Poliorketes overlevde slaget og greide å ta kontroll over Makedonia noen få år senere, men tapte til slutten tronen og døde i fangenskap. Etter en periode preget av forvirring og uro var det Demetrios’ sønn Antigonos II Gonatas i stand til å etablere familiens kontroll over det gamle kongeriket Makedonia ved år 276 f.Kr., foruten også over de fleste greske bystatene. Arv. Antigoniddynastiet var det ene av fire riker som ble dannet av Aleksanders etterfølgere, de andre var Selevkid-dynastiet, Ptolemeerdynastiet og Attaliddynastiet. Det siste skudd på dynastiet, Perseus av Makedonia, regjerte mellom 179-168 f.Kr., ble anerkjent som en forkjemper av gresk frihet overfor Romerriket. Han var uansett ikke i stand til å stå imot de avanserende romerske legionene og det greske nederlaget i slaget ved Pydna som signaliserte slutten på dynastiet og en æra. Dynastiet. Mynt av Antigonos II Gonatas Den greske opprøreren mot Romerriket, og den siste kongen av Makedonia, Andriskos, hevdet å være en sønn av Perseus. Robert Richardson. Robert Bridge Richardson (ASC), (født 27. august 1955) er en amerikansk Oscarvinnende filmfotograf. Oscarprisene er vunnet for filmene "JFK", "The Aviator", og "Hugo Cabret", og han samarbeider ofte med Oliver Stone og Martin Scorsese. Richardson ble født i Hyannis i Massachusetts. Han ble uteksaminert fra Rhode Island School of Design med en BFA i Film/Animasjon/Video, og mottok en MFA fra AFI Conservatory. Richardson jobbet som kameraoperatør og 2nd unit fotograf på filmer som Alex Cox' "Repo Man", Dorian Walkers "Making the Grade" og Wes Cravens "A Nightmare on Elm Street". Han jobbet også som kameramann på TV-dokumentarer og dokudramaer. Mens han filmet "The Front Line: El Salvador" møtte han Oliver Stone, som ansatte han til å "skyte" "Salvador" (1986), Stones første store regijobb. Richardson fortsatte å jobbe med Stone, på filmer som "Platoon" (som ga Richardson hans første Oscar-nominasjon), "Wall Street" (1987), "Født 4. juli" (1989) (Oscar-nominert), "JFK" (1991) (vant Oscar) og "The Doors" (1991). I 1995 jobbet han med Martin Scorsese på "Casino", og startet et annet langt regissørforhold Richardson er skilt med tre barn. Peters stol. Peters stol er en merkedag som blir feiret 22. februar til minne om apostelen Peter. I Den katolske kirken skal feiringen være et uttrykk for kirkelig samling om paven i Roma. Denne minnedagen er avmerket på den norske primstaven som Peters stol, "Petrus Cathedratus" eller «Per varmstein». Dagen er også kjent som «Petersmesse om våren». Primstavmerket er en stein eller en nøkkel. Dagen har blitt regnet som den første vårdagen: Fra denne dagen går ikke telen djupare, og fra denne dagen begynner vannet å tære på isen. I folketroen het det at St. Peter kastet varme steiner ned på isen og at han la varme steiner i jorda. Uttrykket «Peters stol» viser også til et konkret møbel, en stol, "Cathedra", i Peterskirken. Per Lundgren. Per Trygve Lundgren (født 9. juli 1959 i Kragerø i Telemark) er en norsk kunstmaler. Per Lundgren henter ofte motiver fra hjemtraktene i Kragerø. Han har portrettert mange norske og utenlandske berømtheter, blant andre kong Haakon VII. Arbeidene hans er innkjøpt til blant annet Krigsskolen og Hotel Continental. Lundgren er også aktiv medlem i Gimle Rotary Klubb hvor han også har vært president. Chaetocnema concinna. "Chaetocnema concinna" (? betejordloppe) er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever på forskjellige tungras og syrer. "Chaetocnema concinna" er mellom 1,8-2,4 mm lang. Den har et brunlig eller messingfarget, nesten svart hode, halsskjold (pronotum) og dekkvingene. Oversiden er skinnende, men ikke metallisk. Halskjoldet har en grunn, men ganske grov og tett punktur, dekkvingene har flere langsgående rekker av grov punktur. Kroppen er oval som bladbillene ofte er. Beina er brunlige, mens lårene kan være mørkere. Baklåret er langt tykkere enn de andre lårene. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Chaetocnema concinna" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Chaetocnema hortensis. "Chaetocnema hortensis" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Utseende. "Chaetocnema hortensis" er mellom 1,5-2,3 mm lang. Den har et brunlig eller messingfarget hode, halsskjold (pronotum) og dekkvingene. Oversiden er skinnende, men ikke metallisk. Halskjoldet har en grunn, men ganske grov og tett punktur, dekkvingene har grovere punktur, den er uregelmessig, det vil si ikke ordnet i tydelige langsgående rekker. Kroppen er oval som bladbillene ofte er. Beina er lyse, unntatt lårene. Baklåret er langt tykkere enn de andre lårene. Den er svært lik "Chaetocnema aridula", men kan skilles fra denne på at det første antenneledet er likt farget med de neste, det vil si ikke mørkt (svart) på oversiden. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Chaetocnema hortensis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Chaetocnema mannerheimi. "Chaetocnema mannerheimi" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Chaetocnema mannerheimi" er mellom 2,2-2,8 mm lang. Den har et brunlig eller messingfarget, nesten svart hode, halsskjold (pronotum) og dekkvingene. Oversiden er skinnende, men ikke metallisk. Halskjoldet har en grunn, men ganske grov og tett punktur, dekkvingene har grov punktur, delvis (litt uregelmessig) ordnet i flere langsgående rekker. Kroppen er oval som bladbillene ofte er. Beina er brunlige, mens lårene er mørkere. Baklåret er langt tykkere enn de andre lårene. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Chaetocnema mannerheimi" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. William Kuhlemeier. William «Bill» Kuhlemeier (født 14. januar 1908 i Washington, død 8. juli 2001 i Carlsbad i California) var en amerikansk turner. Han representerte turnforeningen Turnverein Germania, men representerte Los Angeles Athletic Club (LAAC) under OL. Han deltok i køller ("indian clubs") under sommer-OL 1932 i Los Angeles, der han fikk bronsemedalje. USA vant alle medaljene i denne øvelsen; Philip Erenberg fikk sølv, og George Roth gull. Han jobbet som leder for et familieeid vaskeri. Einar Johansen. Einar Johansen (født 15. august 1915 i Tromsø, død 16. oktober 1996 i Arendal) var en norsk motstandsmann, telegrafist og ingeniør. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. Andre verdenskrig. Johansen vokste opp i Tromsø. Han tok reallinjen på gymnaset og tok telegrafskole og radioskole. Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940 var Johansen student ved Norges tekniske høgskole i Trondheim. Han deltok i kampen mot invasjonsstyrkene og var telegrafist under felttoget i Nord-Norge. Johansen vendte deretter tilbake til Trondheim for å fortsette studiene og kom høsten 1940 med i motstandsarbeid. Han ble med i gruppen av NTH-studenter som etablerte radiosenderen Skylark B. Gruppen var særlig aktiv i etterretning mot tyske orlogsskip og i særdeleshet slagskipet «Tirpitz». Da Skylark Bs aktiviteter ble rullet opp av tyskerne høsten 1941, kom Johansen seg unna. Han kom seg i september 1941 via Sverige over til Storbritannia. I Storbritannia gjennomgikk Johansen opplæring og ble rekruttert til Secret Intelligence Service for oppdrag i det okkuperte Norge. Våren 1942 ble han sendt til Troms. Her drev han etterretningsvirksomhet på Kvaløya, Finnsnes og Senja og opererte radiostasjonene Libra, Uspilon og flere andre. Han bidro til etablering av radiosendere i Vesterålen, Målselv, Harstad, Lødingen og Skjervøy. Store tyske orlogsskip var en hovedinteresse for britisk etterretning og skipene «Scharnhorst» og «Tirpitz» var viktige objekter for Johansens virksomhet. Informasjonen som ble formidlet til britisk etterretning bidro til senkningen av «Tirpitz» 12. november 1944. Etter krigen. Etter verdenskrigen fullførte Johansen sin utdannelse som ingeniør. Han arbeidet deretter i Televerket der han til slutt ble overingeniør og teknisk sjef i Televerkets Agder-region med hovedkontor i Arendal. Utmerkelser. I statsråd 2. juli 1943 ble fenrik Johansen tildelt Krigskorset for sin innsats med å etablere og operere radiosendere i Nord-Norge. Diplomet ble vedtatt påskrevet «For særlig fortjenstfull innsats i forbinnelse med hemmelig militær virksomhet.» Johansen ble også tildelt Deltagermedaljen med rosett. Av britene ble han dekorert med utmerkelsene Distinguished Service Order og Distinguished Service Cross. Området Johansenbotten i Dronning Maud Land er oppkalt etter Einar Johansen. Johann August Ephraim Goeze. Johann August Ephraim Goeze (født 28. mai 1731, død 27. juni 1793) var en tysk entomolog. Han hadde utdanning som prest. Som zoolog arbeidet blant annet med å klassifisere insekter og andre virvelløse dyr, særlig de som har et liv tilknyttet ferskvann. Han har beskrevet (autor) flere arter og var den som først beskrev gruppen bjørnedyr. Han arbeidet også med landlevende dyr, blant annet biller. The Black Halo. "The Black Halo" er det syvende studioalbumet til det amerikanske progressiv/power metal-bandet Kamelot. Albumet ble utgitt 15. mars 2005 på Steamhammer Records. Albumet er bandets andre konseptalbum, og er fortsettelsen av historien fra albumet Epica. Med på albumet er blant andre Simone Simons (Epica), Shagrath (Dimmu Borgir) og Jens Johansson (Stratovarius). Epica. Epica er et nederlandsk symfonisk metal-band. Bandet ble startet av gitarist og vokalist Mark Jansen i 2003 etter at han forlot bandet After Forever. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1928 – 500 meter herrer. 500 meter hurtigløp på skøyter var en øvelse under Vinter-OL 1928. Konkurransen ble avholdt mandag, 13. februar 1928 i St. Moritz, Sveits. 33 skøyteløpere fra 14 nasjoner fullførte øvelsen. Rekorder. "(*)" Rekorden ble satt ved høy høyde (mer enn 1000 meter over havet) og på naturis. Sju løpere var raskere enn gjeldende olympisk rekord med de to olympiske vinnerne som nye olympiske rekordholdere. Bernt Evensen og Clas Thunberg fikk tiden 43,4 sekunder. Hiram Monserrate. Hiram Monserrate (født 12. juli 1967) er en amerikansk politiker som tilhører Demokratene. Han satt i bystyret i New York City fra 2002 til 2008, da han ble valgt inn i delstaten New Yorks senat. 9. februar 2010 ble han ekskludert fra delstatssenatet med 53 mot 8 stemmer. Han ble ekskludert fordi han ble dømt for et angrep på sin kjæreste. Monserrate er den første som ble ekskludert fra delstatssenatet siden 1861. Med ekskluderingen mistet Demokratene sitt styringsdyktige flertall. 8. juni 2009 skiftet Monserrate og en annen demokratisk delstatssenator, Pedro Espada, side og skapte politisk kaos. Sammen med republikanerne utnevnte de republikaneren Dean Skelos til majoritetsleder, og Espada til senatets president. En uke senere skiftet Monserrate igjen side, noe som førte til at demokratene og republikanerne hadde 31 stemmer hver. Som følge av at New York ikke hadde noen viseguvernør med dobbeltstemme (David Paterson hadde tatt over Eliot Spitzers jobb), ble det en lovgivende krise i senatet som varte frem til 8. juli da Espada skiftet side til Demokratene igjen. Where I Reign. "Where I Reign" er et dobbelt samlealbum fra det amerikanske progressiv/power metal-bandet Kamelot. Albumet er det første samlealbumet til bandet, og ble utgitt 17. april 2006 i USA på Noise Records. Bundesliga (fotball kvinner) 1999–2000. Bundesliga i fotball for kvinner 1999-2000 er den tiende sesongen av Bundesliga i fotball for kvinner, Tysklands øverste fotballiga. Det er også den tredje sesongen med felles tabell siden innføringen i 1997. Sesongen begynte den 29. august 1999 og varte til 21. mai 2000. Duisburg vant med femten poeng på Frankfurt Potsdam, den (per februar 2010) største avstanden mellom nummer en og to. Sportfreunde Siegen kom på tredjeplass, deres siste topplassering. 1. FC Nürnberg og TuS Niederkirchen rykket ned. Sluttabell. K = Kamper spilt; V = Kamper vunnet; U = Kamper endt uavgjort; T = Kamper tapt; + = Scorede mål; - = Inslupne mål; MF = Målforskjell; P = Poeng Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. Realf Hansen. Realf Joakim Hansen (født 12. juli 1915, død 28. oktober 1995 i Harstad) var en norsk motstandsmann og medlem av Shetlandsgjengen. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. Under okkupasjonen kom Hansen over til Storbritannia der han gikk inn i de norske styrkene. Han ble med i den norske marinens spesialavdeling, populært kalt Shetlandsgjengen. Hansen seilte i hemmelige oppdrag mellom Norge og Shetland, og fraktet soldater, etterretningsagenter, flyktninger og militære forsyninger over Nordsjøen. I vintersesongene 1943–44 og 1944–45 gjennomførte Hansen 41 turer med «Hitra». Han var blant dem som hadde flest turer til det okkuperte Norge. I statsråd 2. august 1946 ble utskrevet ledende dekksmann Hansen tildelt Krigskorset med sverd «For fremrakende innsats under utførelsen av særoppdrag». Norsk senter for folkemusikk og folkedans. Norsk senter folkemusikk og folkedans (Rff-sentret) er utøvende organ for stiftelsen Rådet for folkemusikk og folkedans. Sentret skal arbeide for å virkeleggjøre målet til stiftelsen gjennom oppfølging av vedtak i Råd og Styre og gjennom selvstendig arbeid. Sentret sitt selvstendige arbeid omfatter blant annet innsamling, arkivdrift, forskning, formidling og tjenesteytelser. Sentret holder til på Dragvoll i Trondheim. Personale. Sentret har vitenskapelig personale med forsknings- og undervisningsplikt og kompetanse for både folkemusikk og folkedans. Det har også fagpersonale til å ta seg av økonomi og kontortjenester og musikk- og dansefaglig personale, men foreløpig ikke teknisk fagpersonale til arkivdrift og tjenesteyting. Oppgaver. Rff-sentret sørger for sekretærtjenester til Rådet, Representantskapsmøtet, Styret og underutvalgene. Lederne på musikk- og dansesektoren ved Rff-sentret deltar på rådsmøta uten stemmerett. Rådet kan be Rff-sentret om å utgreie og/eller følge opp bestemte saker. Rff-sentret fører regnskap for all aktivitet som stiftelsen driver. Regnskapet blir revidert av revisoren valgt av Representantskapsmøtet. Vedtekter. Rff ved Rff-sentret skal dokumentere og granske norsk folkemusikk og folkedans og formidla kunnskapen frå arbeidet. Rff ved Rff-sentret skal arbeide for økt kunnskap om og forståelse for norsk folkemusikk og folkedans, for bedret utøving og opplevelse og for økt deltaking og interesse. Bundesliga (fotball kvinner) 1998–99. Bundesliga i fotball for kvinner 1998–99 er den niende sesongen av Bundesliga i fotball for kvinner, Tysklands øverste fotballiga. Det er også den andre sesongen med felles tabell. Sesongen begynte den 22. august 1998 og sluttet den 23. mai 1999. 1. FFC Frankfurt (tidligere SG Praunheim) vant sin første Bundesligatittel, og ble med dette det beste Frankfurt-laget. Duisburg endte tre poeng bak. Sportfreunde Siegen endte på tredjeplass, 19 poeng bak andreplassen. FFC Heike Rheine og SC Freiburg rykket ned. Sluttabell. K = Kamper spilt; V = Kamper vunnet; U = Kamper endt uavgjort; T = Kamper tapt; + = Scorede mål; - = Inslupne mål; MF = Målforskjell; P = Poeng Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. Paal Sundt. Rolf Carsten Paal Sundt (født 9. desember 1920, død 26. september 1980) var en norsk motstandsmann og medlem av Shetlandsgjengen. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. Sundt var fra Bergen. Under okkupasjonen kom han over til Storbritannia der han gikk inn i de norske styrkene. Han ble med i den norske marinens spesialavdeling, populært kalt Shetlandsgjengen. Sundt seilte i hemmelige oppdrag mellom Norge og Shetland, og fraktet soldater, etterretningsagenter, flyktninger og militære forsyninger over Nordsjøen. I vintersesongene 1943-44 og 1944-45 gjennomførte Sundt 42 turer med «Hitra». Han var blant dem som hadde flest turer til det okkuperte Norge. I statsråd 2. august 1946 ble utskrevet ledende dekksmann Sundt tildelt Krigskorset med sverd «For fremrakende innsats under utførelsen av særoppdrag». Svorkmo stadion. Svorkmo stadion er en stadion som ligger på Svorkmo, en times kjøring fra Trondheim. Stadionen brukes til daglig av fotballaget NOI som ligger i 5. divisjon avdeling 7. Historie. I 1927 ble anlegget tatt i bruk av Svorkmo/NOI, og i 1957 ble det lagt gress på banen. Lenge ble garderobene på gymsalen på Årlivoll skole, brukt som garderobe til banen. På 1970-tallet lå Svorkmo/NOI i 4.divisjon, da de spilte mot rivalene Orkdal og Orkanger sies det at det iblant møtte opp hele 400 personer på kampene, da sto det folk rundt hele banen. I 2006-2007 ble det bygd et nytt klubbhus der med kiosk, to spillergarderober, dommergarderobe, fint toalett og møterom. Det er ikke noe form for tribune på banen, men istedet er det et gjerde du kan støtte deg på. Harald Ovesen. Harald Antonius Ovesen (født 2. mai 1916, død 28. september 1977) var en norsk motstandsmann og medlem av Shetlandsgjengen. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. Under okkupasjonen kom Ovesen over til Storbritannia der han gikk inn i de norske styrkene. Han ble med i den norske marinens spesialavdeling, populært kalt Shetlandsgjengen. Ovesen seilte i hemmelige oppdrag mellom Norge og Shetland, og fraktet soldater, etterretningsagenter, flyktninger og militære forsyninger over Nordsjøen. I vintersesongene 1943-44 og 1944-45 gjennomførte Ovesen 41 turer med «Hitra». Han var blant dem som hadde flest turer til det okkuperte Norge. I statsråd 2. august 1946 ble utskrevet dekksmann Ovesen tildelt Krigskorset med sverd «For fremrakende innsats under utførelsen av særoppdrag». Ovesen er begravet på Eidebakken kirkegård i Lyngen. Gunnar Klaussen. Gunnar Klaussen (født 1918 i Sarpsborg) var en norsk motstandsmann og medlem av Shetlandsgjengen. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. Under okkupasjonen kom Klaussen over til Storbritannia der han gikk inn i de norske styrkene. Han ble med i den norske marinens spesialavdeling, populært kalt Shetlandsgjengen. Klaussen seilte i hemmelige oppdrag mellom Norge og Shetland, og fraktet soldater, etterretningsagenter, flyktninger og militære forsyninger over Nordsjøen. I vintersesongene 1943-44 og 1944-45 gjennomførte Klaussen 40 turer med «Hitra». Han var blant dem som hadde flest turer til det okkuperte Norge. I statsråd 2. august 1946 ble utskrevet dekksmann Klaussen tildelt Krigskorset med sverd «For fremrakende innsats under utførelsen av særoppdrag». I filmen Shetlandsgjengen (1954) spilte Klaussen seg selv. Tore Sandbakken. Tore Thorvaldsen Sandbakken (født 1985) er en norsk jazztrommeslager fra Trondheim, bosatt i Oslo. Han har spilt i flere grupper som Aphrodisiac, Off Topic, Vojtech Prochazka Trio, Jens Carelius og Astrid E. Pedersen Ensemble. Sammen med Kim Johannesen og Svein Magnus Furu ble han nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen jazz for utgivelsen "Kayak". Årabrot. Årabrot er et norsk støyrock/alternativ rock-band fra Haugesund med base i Oslo. Bandet har gitt ut tre musikkalbum og flere EP-er. For albumet "The Brother Seed" fra 2009, ble de nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen metal, og under Spellemannprisen 2011 vant de samme klasse med albumet "Solar Anus". Navnet Årabrot er hentet fra en søppelfylling i Haugesund med samme navn. Referanser. __NOTOC__ H.G.F. Holm. Utsikt fra Rundetårn til Vesterbro. I midten Vor Frue kirke og Universitetet. I bakgrunnen Sankt Annæ Plads med Garnisons kirke sett fra Bredgade. Heinrich Gustav Ferdinand Holm (født 23. april 1803, død 1. mai 1861) var en dansk tegner og maler; han er også kjent under tilnavnet Fattigholm. Han var sønn av kobberstikkeren Jens M. Holm og det antas at han var elev av faren. Holms tilnavn var ikke tatt ut av løse luften; i store deler av sin voksne tilværelse levde han i fattigdom og han døde da han var innlagt på friplass av Københavns fattigvesen. Hans situasjon ble ikke lettere av at han var enkemann og far til fire barn. Han tydde til flasken. Inntekter fikk han ved å utføre tegninger og akvareller og selge dem – ofte til spottpris. Arbeid. På tross av sine vanskelige livsvilkår har Holm utvist betydelige evner. Hans motiver var ofte landskapsmotiver fra Sjælland og bybilder fra København og de har blant annet historisk interesse fordi de er utført med stor nøyaktighet og detaljrikdom. Bybildene fra København utgjør en stor del av det bildet man i dag har av gullalderens hovedstad, ikke bare når det gjelder bygninger, men de viser også det livet som fant sted mellom husene. Mange av tegningene hans ble benyttet av Den kongelige Porcelainsfabrik hvor de ble malt på forskjellige varer, spesielt kopper. Motivene var også populære på kaffe-og teserviser fremstilt av fajanse. I perioden 1818–27 utførte han også flere tegninger for Oldsagskommissionen, bl.a. av gullbrakteater og utgravingen av den nordlige gravhaugen i Jelling. I 1823 var han opphavsmannen til en ny vignett til "Danske Magazin", som benyttet Holms utgave frem til 1886 og igjen fra 2004. Tonje Unstad. Tonje Unstad (født i 1981) er en norsk visesanger fra Liland i Evenes. Hun debuterte med albumet "Sett" på Kirkelig Kulturverksted i april 2006. I september 2009 ga hun ut sitt andre album, "Æ ror aleina", på Novise. Albumet ble belønnet med Spellemannprisen 2009 i klassen vise og ni femmere, blant annet i aviser som Bergens Tidende og Østlendingen. I 2011 ga hun ut barneplaten "Mygga og flua" og fikk Spellemannprisen 2011 i klassen barneplate. Fra deltaker til artist. Hennes karriere startet med Nordnorsk Ungdomskultufestival, der hun deltok fra slutten av 90-tallet og flere år på rad. Ti år etter var hun selv instruktør for unge låtskrivere. Hun skriver sangene sine på nordnorsk, og befinner seg musikalsk i et noe utvidet visebegrep. På 2000-tallet gikk hun musikklinja på Sortland og har bodd i Oslo en periode. Visesangeren er nå bosatt i Tromsø. Gjennom de siste fem årene har Unstad turnert mye, både alene og sammen med band, over hele landet. Rikskonsertene fattet tidlig interesse for henne og hennes unge vise-uttrykk, og Tonje har de siste årene spilt ca. 350 konserter i barne- og ungdomsskoler. Hun har også turnert med Jan Eggum i regi av Rikskonsertene. Lars A. Tenmark. Lars Anker Tenmark opprinnelig Thøversen (født 20. mai 1893, død 25. mars 1987) var en norsk skipsfører i handelsflåten. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. Evakueringen av Calais. Tenmark var fører av DS «Lysaker V», som 16. mai 1940 ankom Calais i Frankrike. Tyskland hadde angrepet Frankrike tidligere i måneden og den 24. mai gikk den 10. tyske panserdivisjon til angrep på Calais. Beleiringen av byen varte i fire dager og det ble foretatt evakuering av britiske, franske og andre allierte fra havnen inntil byen falt den 27. mai. Det norske skipet DS «Lysaker V» ble satt inn i evakueringen. Skipet ble utsatt for angrep fra tyske fly. DS «Lysaker V» tok om bord 750 franskmenn, nederlendere, belgiere og nordmenn, som var i behov av evakuering på grunn av den tyske fremrykkingen. DS «Lysaker V» førte de evakuerte fra Calais til Brest via Cherbourg. Krigskorset. I statsråd 21. august 1942 ble skipsfører Tenmark på DS «Lysaker V» hedret med Krigskorset for sin innsats under evakueringen av Calais. Suspensjon (arbeidsforhold). Suspensjon av arbeidsforhold foreligger hvor en arbeidstaker blir pålagt å fratre arbeidsforholdet mens saken undersøkes. Suspensjonen er midlertidig og innebærer at arbeidstakeren ikke har rett til å utføre sitt arbeid eller oppholde seg på arbeidsplassen. Arbeidstakeren har imidlertid rett til lønn mens han er suspendert. Suspensjon etter arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiveren kan suspendere en arbeidstaker dersom det er grunn til å anta at arbeidstakeren har gjort seg skyldig i forhold som kan medføre avskjed. Det er ikke tilstrekkelig for suspensjon at det synes å være grunnlag for avskjed. I tillegg til dette må virksomhetens behov tilsi at arbeidstakeren må fratre mens saken undersøkes. Arbeidsgiveren må løpende vurdere om vilkårene for suspensjon er oppfylt. Saksbehandlingen er som ved oppsigelse, så langt disse reglene passer. Spørsmålet om suspensjon må drøftes med arbeidstakeren og han har rett til å la seg bistå av en rådgiver. Beslutningen om suspensjon skal meddeles skriftlig til arbeidstakeren personlig eller ved rekommandert brev. Dersom suspensjonen varer lengre enn tre måneder må den ha særskilt grunnlag. I brevet skal arbeidstakeren opplyses om forhandlingsrett og søksmålsrett og fristene for dette. Domstolen kan kjenne en urettmessig supensjon ugyldig og virkningen er da gjeninntredelse og eventuell erstatning for både økonomisk og ikke-økonomisk tap (tort og svie). Suspensjon etter tjenestemannsloven. En tjenestemann kan midlertidig fjernes fra stillingen inntil det kan avgjøres om det er grunnlag for avskjed. Det er et vilkår at "tjenestens tarv" krever det og det er grunn til å anta at vedkommende har gjort seg skyldig i atferd som kan føre til avskjed, jf tjenestemannsloven § 16. Tjenestens tarv er ikke definert i loven. Det avgjørende er at det ville virke skadelig for tjenesten om vedkommende gjenopptok arbeidet før avgjørelse er truffet, samt at vedkommende kan forspille bevis. Suspensjonen skal heves dersom vedtak om avskjed ikke er truffet innen 6 måneder. Inntil avskjedsvedtak foreligger, har den suspenderte krav på stillingens lønn. Det kan gjøres fradrag for inntekt av annet arbeid i suspensjonstiden. De såkalt "uavsettelige" embetsmenn, dvs. embetsmenn som bare kan avskjediges ved dom før oppnådd aldersgrense, kan også suspenderes. Det skal reises sak for domstolene straks det foreligger vedtak om suspensjon, jf Grunnlovens § 22. Johann Friedrich Wilhelm Herbst. Johann Friedrich Wilhelm Herbst ofte forkortet til Herbst., (Født 1. november 1743, død 5. november 1807) var en tysk forsker, hans fagområde var særlig innen entomologien (insekter). Som zoolog arbeidet blant annet med å klassifisere insekter og andre virvelløse dyr, han er autor, det vil si beskrevet flere arter. Amy Williams. Amy Williams (født 29. september 1982 i Cambridge) er en britisk skeletonkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Williams ble olympisk mester i skeleton under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun vant konkurransen foran Kerstin Szymkowiak og Anja Huber begge fra Tyskland Hun ble nummer to i verdensmesterskapet i skeleton 2009 i Lake Placid. Williams ble i dronningens fødselsdagsliste for 2010 utnevnt til medlem av Order of the British Empire for fortjenester av idrett. Aksel Gresvig. Aksel Johan Andersen Gresvig (født 16. august 1876, død 16. desember 1958) var en norsk banesyklist, idrettsleder og forretningsmann. Han etablerte sykkelforretningen A. Gresvig i Oslo i 1901, som produserte og solgte sykler, og vokste til en av de største sportskjedene i Skandinavia. Gresvig var medstifter av Syklistenes Landsforening. I perioden 1908-1911 var Gresvig president i Norsk Skøiteforbund, som representant fra Kristiania Skøiteklub. Og igjen i perioden 1915-1916, men da hadde forbundet endret litt på navnet til Norges Skøiteforbund. Han trakk seg imidlertid før tiden den 16. oktober 1916. Gresvig var også president i Norges Cykleforbund i perioden 1928-1929. Som syklist representerte han klubben Kristiania Velocipedklub. Shakurspeare. "Shakurspeare" er et forventet Tupac-album som først ble annonsert med utgivelsedato 16. juni 2010, Tupacs 39-årsdag. Utgivelsen har siden blitt utsatt flere ganger. Albumet ble rapportert å skulle produseres av Born Busy Records, og i stedet for å inneholde nye 2Pac-sanger skulle det inneholde sanger fra den tiden han bodde i Baltimore og kalte seg MC New York. Albumet skulle derfor inneholde sanger fra før han flyttet til California. Kristiania Velocipedklub. Kristiania Velocipedklub var en av Norges første sykkelklubber. Det ble etablert på 1880-tallet. Kjente syklister som representerte klubben var bl.a. Aksel Gresvig. Rudolf Felder. a>, tegning fra Felder's arbeid "Reise Fregatte Novara" Rudolf Felder (Født 2. mai 1842, død 29. mars 1871) var en østerriksk entomolog og jurist. Som zoolog arbeidet blant annet med å klassifisere insekter: Særlig sommerfugler, blant annet flere store svalestjerter. Han har beskrevet (autor) flere arter, mange sammen med sin far Cajetan Felder. Sammen bygde de opp en stor insektsamling. Kerstin Szymkowiak. Kerstin Szymkowiak (født Jürgens 19. desember 1977) er en tysk skeletonkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Szymkowiak vant en olympisk sølvmedalje i skeleton under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun kom på andre plass i konkurransen bak britiske Amy Williams Hun har vunnet tre bronsemedaljer i VM i skeleton, 2004 i Königssee 2008 i Altenberg og 2009 i Lake Placid. Crimetime Orchestra. Crimetime Orchestra er et norsk mini-storband som spiller eksperimentell jazz og frijazz. Orkesteret ble startet i 2002 etter en hyllestkonset til bassist Bjørnar Andresen året før. Andresen var selv med i bandet og ledet det til han døde i 2004. Orkesteret består av en fast kjerne medlemmer, mens resten av bestetningen kan variere fra konsert til konsert. Orkesteret ga ut debutalbumet "Life is a Beautiful Monster" i 2004 på Jazzaway Records. I 2009 ga de ut "Atomic Symphony", og ble for det nominert til Spellemannprisen 2009 i åpen klasse. Cajetan Freiherr von Felder. a>, tegning fra Felder's arbeid "Reise Fregatte Novara" Cajetan Freiherr von Felder (Født 19. september 1814, død 30. november 1894) var en østerriksk entomolog og jurist. Som zoolog arbeidet blant annet med å klassifisere insekter: Særlig sommerfugler, blant annet flere store svalestjerter. Han har beskrevet (autor) flere arter, mange sammen med sin sønn Rudolf Felder. Sammen bygde de opp en stor insektsamling. Anja Huber. Anja Huber (født 20. mai 1983 i Berchtesgaden) er en tysk skeletonkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino, og 2010 i Vancouver. Huber vant en olympisk bronsemedalje i skeleton under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun kom på tredjeplass i konkurransen bak britiske Amy Williams og Kerstin Szymkowiak fra Tyskland Hun har vunnet to gullmedaljer i VM i skeleton, 2008 i Altenberg vant hun både damekonkurransen og mixed lag. Knud Øyen. Knud Iversen Øyen (født 12. mai 1865, død 14. november 1942) var en norsk fylkesmann og politiker (H). Han var sønn av en fjellbonde i Folldal i nordre Østerdalen. Øyen var justisminister i Ivar Lykkes regjering fra 26. juli 1926 til 27. januar 1928, og var fylkesmann i Hedmark fra 1926 til 1935. Norsk nevropsykologisk forening. Norsk Nevropsykologisk Forening er en interesseforening tilsluttet Norsk Psykologforening. Foreningen har som formål å fremme nevropsykologi i Norge, stimulere nasjonal og internasjonal kontakt, bidra til nevropsykologisk utviklingsarbeid og drive opplysningsvirksomhet. Foreningen gir ut medlemsbladet «Nevropsykologi», og arrangerer møter og kurs for norske nevropsykologer. Foreningen ble stiftet i 1996 og hadde i februar 2010 316 medlemmer. Berge Mevatne. Berge Mevatne (født 15. april 1897, død 21. september 1978) var en norsk skipsfører i handelsflåten. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. Mevatne var fra Tysnes i Hordaland og reiste ut i utenriksfart i 1914. Han tok styremannskolen i 1917, radioskolen i 1919 og skipsførerskolen i 1921. Fra 1939 var Mevatne kaptein på Christian Haalands rederi sin DS «Alaska». Redningsskip i konvoifart. Mevatne førte i 1942 DS «Alaska». Skipet hadde tatt om bord last i Colombo på Ceylon. Den 8. oktober kom skipet til Freetown i Vest-Afrika og den 16. oktober sluttet DS «Alaska» seg til konvoi SL 125 med Storbritannia som mål. Den 30. oktober ble DS «Alaska» utpekt til redningsskip, da konvoiens opprinnelige redningsskip var senket. Det britiske troppetransportskipet «President Doumer» ble torpedert av en tysk undervannsbåt og gikk ned. DS «Alaska» tok opp overlevende, men ble i løpet av tiden dette tok skilt fra konvoien. DS «Alaska» ble selv torpedert og sterkt skadet. Til tross for dette klarte skipsfører Mevatne å bringe skip og mannskap til sikker havn i Portugal, etter at de 53 overlevende fra «President Doumer» var overført til en britisk korvett. Skipet ankom Lisboa 13. november. Utmerkelser. I statsråd 2. juli 1943 ble skipsfører Mevatne tildelt Krigskorset «for fremrakende innsats ved å bringe d/s «Alaska» i havn under særdeles vanskelige og farefulle omstendigheter». Den lange innstillingen om dekorering var kommet til etter Handelsdepartementets initiativ, med tilslutning fra Forsvarsdepartementet og Nortraship. Krigskorset ble tildelt av kong Haakon under en audiens i 1943. For sin innsats under krigen ble Mevatne også tildelt Krigsmedaljen. Mevatne ble også hedret av britene og utnevnt til offiser av Order of the British Empire. Videre mottok Mevatne Loyds krigsmedalje og Norges rederiforbunds gullmedalje. Jon Montgomery. Jon Montgomery (født 6. mai 1979 i Russell i Manitoba) er en canadisk skeletonkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Montgomery ble olympisk mester i skeleton under vinter-OL 2010 i Vancouver. Han vant konkurransen foran Martins Dukurs fra Latvia og Aleksandr Tretjakov fra Russland. Han ble nummer to i verdensmesterskapet i skeleton 2008 i Altenberg i både ener og i mixedlag. One Cold Winter's Night. "One Cold Winter's Night" er det andre konsertalbumet til det amerikanske progressiv/power metal-bandet Kamelot. Albumet ble utgitt 14. november 2006, og er det første til bandet med keyboardist Oliver Palotai. Konserten ble innspilt på Rockefeller Music Hall i Oslo 11. februar 2006, og er også utgitt på DVD. Martins Dukurs. Martins Dukurs (født 31. mars 1984 i Riga) er en latvisk skeletonkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Dukurs vant en olympisk sølvmedalje i skeleton under vinter-OL 2010 i Vancouver. Han kom på andreplass i konkurransen bak Jon Montgomery fra Canada. Aleksandr Tretjakov. Aleksandr Vladimirovitsj Tretjakov (russisk: Александр Владимирович Третьяков; født 19. april 1985 i Krasnojarsk) er en russisk skeletonkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Tretjakov vant en olympisk bronsemedalje i skeleton under vinter-OL 2010 i Vancouver. Han kom på tredjeplass i konkurransen bak Jon Montgomery fra Canada og Martins Dukurs fra Latvia. Rognes Idrettslag. Rognes Idrettslag (Rognes IL) er et idrettslag fra Rognes i Midtre Gauldal kommune i Sør-Trøndelag. Olympia- og verdensmesteren Marit Bjørgen representerer Rognes IL. Hodori. Hodori, den offisielle maskoten til Sommer-OL 1988 i Seoul. Hodori (koreansk: 호돌이) var maskoten som ble benyttet i forbindelse med Sommer-OL 1988 i Seoul, Sør-Korea. Figuren er stilisert tiger, designet av Kim Hyun som en vennlig og smilende Sibirtiger for å illustrere de vennlige og gjestfrie tradisjonene til det koreanske folket. Navnet "Hodori" ble valgt fra 2295 forslag sendt inn som en del av en konkurranse. "Ho" kommer av det koreanske ordet for tiger (horangi, 호랑이) mens "dori" er avledet av det koreanske ordet for gutter. Det ble også laget en kvinnelig versjon av maskoren, "Hosuni", men den ble lite brukt. Jimmy Shea. Jim Shea (født 10. juni 1968 i Hartford i Connecticut), amerikansk skeletonkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City. Shea ble olympisk mester i skeleton under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Han vant konkurransen foran Martin Rettl fra Østerrike og Gregor Stähli fra Sveits. Shea avla den olympiske ed på vegne av deltakerne foran vinterlekene i Salt Lake City 2002. Han er barnbarn til Jack Shea som ble olympisk mester to ganger i hurtigløp på skøyter under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Musepack. Musepack er en lydkodek med kvalitetstap. Elsa Skjerven. Elsa R. Skjerven (født 11. desember 1919 i Oslo, død 29. oktober 2005 i Bærum) var en norsk politiker for Kristelig Folkeparti. Hun var statsråd i Familie- og forbrukerdepartementet i Per Bortens regjering fra 1965 til 1971, til sammen 5 år, 5 måneder og 5 dager. Som vararepresentant til Stortinget møtte hun 76 dager. Biografi. Elsa Skjerven var en av flere "prestekoner" som engasjerte seg i politisk arbeid gjennom KrF på 1950- og 60-tallet. Hun tok eksamen i elementær musikkteori ved Musikkonservatoriet i 1941, og utdannet seg som lærer ved Elverum lærerskole i 1943. Hun var gymnastikklærer ved Levanger lærerskole, Innherred sykepleierskole og Strinda realskole og gymnas. Hun var bosatt i Trondheim i 40 år og medlem av bystyret i 23 år. Mot slutten av denne tiden var hun kommunalråd i kultur-og undervisningssektoren i åtte år. Men i 1982 flyttet hun til Bærum. Paul K. Monsen. Paul Kornelius Monsen (født 7. oktober 1906, død 30. november 1973 i Stange) var en norsk offiser i handelsflåten. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. Kvarstadbåtene. Monsen var i 1942 skipsfører på en av de såkalte Kvarstadbåtene, de norske skipene som ble liggende i Göteborg etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940. Skipene ble forsøkt brakt over til alliert havn i Storbritannia. Monsen var skipsfører på MT «Rigmor». Skipet forlot Göteborg 31. mars 1942, samtidig som MT «B.P. Newton» og MT «Lind». MT «Rigmor» ble to ganger angrepet av tyske bombefly og påført skade. Mannskapet måtte gå i livbåtene og ble reddet av det britiske orlogsfartøyet HMS «Eskimo». Den sterkt skadete MT «Rigmor» ble senket av britene for å unngå at det falt i fiendens hender. Kampen om kontroll over norsk tonnasje og Kvarstadbåtenes utbrudd vakte stor oppmerksomhet, ikke minst fordi kun to av de ti skipene som brøt ut sist i mars 1942 kom fram til alliert havn. Seks skip ble senket, blant disse MT «Rigmor», og to returnerte til svensk havn. Det var store tap og overlevende mannskap ble ført som fanger til Tyskland. Bare to skip, MT «Lind» og MT «B. P. Newton», kom trygt fram til alliert havn. Krigskorset. I statsråd 21. august 1942 ble skipsfører Monsen tildelt Krigskorset for å ha brutt blokaden og satt kursen mot havn i Storbritannia. Freden i Poznań. Freden i Poznań var en fredsavtale som ble signert den 11. desember 1806 i byen Poznań (idag en del av Polen). Avtalen avsluttet krigen mellom Frankrike og Kurfyrstedømmet Sachsen som var alliert med Preussen. Avtalen kom istand etter at saksiske og prøyssiske styrker ble beseiret av Napoléon Bonapartes styrker under den andre av napoleonskrigene. Sachsen måtte betale 25 millioner franc i erstatning, og forpliktet seg også til å bli en del av Rhinforbundet. I tillegg innebar fredsavtalen at Sachsen ble opphøyd fra å ha vært et kurfyrstedømme til å bli kongeriket Sachsen. Konteinerformat. Konteinerformat er et filformat som har til oppgave å multiplekse datastrømmer. Dette er en forskjell fra en arkivfil, som inneholder datastrømmene etter hverandre. Konteinerformater for multimedia. Et typisk bruksområde for konteinerformater er å multiplekse datastrømmer av lyd, video og undertekst. Hver datastrøm svarer til en bestemt Kodek. Norneulykken. Norneulykken var en helikopterulykke som inntraff i Norskehavet ca 100 nautiske mil vest-nordvest for Brønnøysund den 8. september 1997. Tolv personer omkom i ulykken. Et helikopter av typen Eurocopter Super Puma som ble operert av Helikopter Service AS var i kontraktfestet transporttjeneste for Statoil til Nornefeltet i Norskehavet vest av Brønnøysund. Den 8. september 1997 kl. 0600 tok helikopteret av fra Brønnøysund lufthavn med kurs for oljeproduksjonsskipet «Norne». Ombord var ti passasjerer og en besetning på to. Flygingen forløp som normalt i 2000 ft høyde fram til kl. 0650, da besetningen observerte korte lysglimt fra et varsellys på instrumentpanelet. Besetningen hadde ikke grunnlag for å forstå at dette var et alvorlig faresignal. Helikopteret nærmet seg «Norne», og besetningen observerte kort tid etter noe som ble antatt å være flere feilindikasjoner. En begynnende feil i akselforbindelsen mellom høyre motor og hovedgearboksen ble på dette tidspunktet kritisk, noe som førte til at høyre, og deretter venstre, kraftturbin desintegrerte. Dette medførte at vitale kontrollstag for styring av helikopteret ble kuttet og det kom helt ut av kontroll. Samtlige om bord omkom da helikopteret traff havoverflaten. Helikopteret sank på 380 meters dyp. Simone Simons. Simone Simons (født 17. januar 1985 i Hoensbroek) er en nederlandsk sanger. Hun er vokalist i det nederlandske symfonisk metal-bandet Epica, men har også deltatt på flere av Kamelot sine album. Johan Ulstrup. Johan Friederich Andreas Thaulow Ulstrup (født 31. juli 1896 i Risør, død 1956) var en norsk sjøforsvarsoffiser. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. Bakgrunn. Ulstrup ble sjøoffiser i 1918. I årene 1922 til 1924 hadde han et studieopphold i Frankrike. Han tjenestegjorde som lærer ved marineskolen i Bergen fra 1934 til 1939. Ved verdenskrigens utbrudd i 1939 ble han satt inn i nøytralitetsvakt. Han ble sjef for Lerøyavsnittet ved Bergen, fikk kommandoen på mineleggeren «Tyr» og rådde over fem vaktbåter og en torpedobåt, i tillegg til Lerøy fort. Andre verdenskrig. Natten til 9. april 1940 ga Ulstrup ordre om utlegging av miner i Raunefjorden, som var viktig for forsvaret av Bergen da tyske krigsskip stevnet inn Korsfjorden med byen som mål. Minene ble utlagt rett foran de tyske krigsskipene og på grunn av en innebygd forsinkelsesmekanisme gikk ikke minene av da disse passerte. Derimot virket minene da forsyningsskip passerte senere samme dag, senere i april og helt ut i mai. Han la ut den siste minen i Vatlestraumen 10. mai 1940. Mineleggingen ble ansett som viktig da flere tyske transportskip gikk tapt. Minene «Tyr» la ut påførte tyskerne et tap på tre forsyningsskip, blant annet «Sao Paulo» og «Liege», to krigsutrustede trålere og en barkasse. Etter at de tyske krigsskipene hadde tatt seg inn til Bergen ga Ulstrup ikke opp kampen og fortsatte sjømilitære operasjoner mot invasjonsstyrkene. Den 17. april ble han utnevnt til sjef for Hardanger Sjøforsvarsavsnitt og Ulstrup organiserte motstand både til sjøs og på land. Fartøyene han rådde over ble samlet i Uskedal, for å hindre de tyske invasjonsstyrkene å trenge inn i Hardangerfjorden. Det kom til kamp og de norske fartøyene ble enten senket eller tatt av tyskerne. Høsten 1940 kom Ulstrup seg over til Storbritannia. Han fikk kommando på jageren «Mansfield» og deltok i april 1941 med denne i raidet på Øksfjord der sildoljefabrikken ble sprengt. Ulstrup tjenestegjorde deretter i Forsvarsdepartementet i London fra 1941 til 1942 og var ved den norske marineavdelingen på Island fra 1942 til 1945. Etter krigen. Etter verdenskrigen fortsatte Ulstrup sin tjeneste i Sjøforsvaret. I 1945 ble han sjef for Bodø marineavsnitt. Fra 1946 til 1952 var han minedirektør. I 1952 ble han utnevnt til kontreadmiral og sjef for Marinekommando Øst. Utmerkelser. I statsråd 18. desember 1942 ble Ulstrup tildelt Krigskorset med sverd «for fremragende og utrettelig krigstjeneste i Norge i Bergens- og Hardangerfjordavsnittet i tiden 9. april – 17. mai 1940 samt fortsatt innsats i frigjørelseskampen utenfor Norge.» Han ble også tildelt Deltagermedaljen med rosett. Ulstrup var storoffiser av den etiopiske Keiser Menelik IIs orden. Rasmus Nyerup. Rasmus Nyerup (født 12. mars 1759 landsbyen Nyrup ved Glamsbjerg på Fyn, død 28. juni 1829 i København) var en dansk litteraturhistoriker, språkforsker og bibliotekar. Virke. Etter endt studentereksamen ved Odense Lærde Skole studerte Nyerup filologi og teologi og tok eksamen i hhv. 1779 og 1780. Kort tid etter ble han ansatt som bibliotekar hos boksamleren Peter Frederik Suhm. Suhm hadde et omfattende bibliotek med blant annet 1700-tallets danske historikeres papirer. I perioden 1807–1813 var Nyerup sekretær i den kgl. "Kommission for Oldsagers bevaring", senere kalt Oldsagskommissionen. Kommisjonen hadde som oppgave å sikre bevaringen av de viktigste oldtidsminnene og ta vare på de arkeologiske funn. Initiativet til kommisjonen var tatt av Nyerup. Via dette embete var han med på å stifte Nationalmuseet. Utgivelser. Rasmus Nyerups "Kjøbenhavns Beskrivelse" fra 1800. Sammen med Knud Lyne Rahbek var Nyerup en foregangsmann i systematiseringen av den danske litteraturhistorien. Nyerup skrev og utga en del historiske, litteraturhistoriske og kulturhistoriske verker, blant annet den første samlede fremstilling av Frederik IIIs regjering i (1817) og en biografi i to bind om Christian IV i (1816). I tillegg til dette sto han også for samlingen og utgivelsen av etterlatte skrifter av mange av de eldre danske litteratene, særlig historikerne fra 1700-tallet som Peter Frederik Suhm, Jacob Langebek og Bolle Willum Luxdorph. Sammen med Rahbek og Werner Hans Frederik Abrahamson sto Nyerup også for utgaven av folkeviser fra middelalderen i fire bind ("Udvalgte Danske Viser fra Middelalderen", 1812–1814). Dette verket var en fortsettelse av en interesse han hadde hatt siden ungdommen, hvor han blant annet ga ut en samling "Levninger af Middel-Alderens Digtekunst" 1780. Han arbeidet inngående med Peder Syv og gamle danske ordspråk ("Peder Syvs kjernefulde ordsprog", 1807 og "Peder Lolles Samling af danske og latinske Ordsprog", 1828). Den nordiske oldtidslitteraturen ble også behandlet av Nyerup i flere utgivelser ("Edda eller Skandinavernes hedenske Gudelære", 1808), og sammen med språkforskeren Rasmus Rask utkom en samling sagaer "Ragnar Lodbroks Saga, Krakemaal, Fortælling om Norna Gest, og Brudstykke om dansk-norske Konger, efter islandske Haandskrifter", 1822. Mest kjent er nok hans "Kjøbenhavns beskrivelse" fra (1800). Her ga han en utførlig beskrivelse av hovedstadens utseende etter brannene i 1794 og 1795, men før Københavns bombardement i 1807. "Almindeligt Litteraturlexikon for Danmark, Norge, og Island" i to bind (1818–1819) er også kjent. Men hans rolle, sammen med Knud Lyne Rahbek, som en av grunnleggerne av dansk litteraturhistorie i forbindelse med utgivelsen av "Bidrag til den danske Digtekunsts Historie" (1800–1808) er også et av hans viktigste bidrag til litteraturen. De to holdt forelesninger på Københavns Universitet om den danske litteraturhistorien og verket var det trykte resultatet av dette. Tristan Gale. Tristan Gale (født 10. august 1980), amerikansk skeletonkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City. Gale ble olympisk mester i skeleton under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Hun vant konkurransen foran sin landsmann Lea Ann Parsley og britiske Alex Coomber Haugesund Turnforening. Haugesund turnforening er den ledende turnforeningen i Haugesund, samt den 2. største turnforeningen i Norge med over 2000 medlemmer (2008). Historie. Haugesund turnforening ble stiftet 28. september 1890. Foreningens første formann var Sigvart Rasmussen. I starten ble Middelskolen gymsal brukt som treningslokale, og A. Døsseland var instruktør. I 1914 fikk byen egen turnhall, som brant ned i 1981. Den nye turnhallen sto klar i 1982 ved siden av Haraldshallen. I 2002 sto trampetthallen klar, vegg i vegg med turnhallen. Treningstilbud. Haugesund turnforening har et vidt spekter av tilbud for alle aldrer. Konkurransegrener. Haugesund turnforening har aktive konkurransegymnaster både i troppsgymnastikk og rytmisk gymnastikk. Bl.a har klubben flere gymnaster som konkurrerer på Team SandHaug. Team SandHaug konkurrerer i sesongen 2009 og 2010 for Haugesund turnforening. Lea Ann Parsley. Lea Ann Parsley (født 12. juni 1968 Logan i Vest-Virginia), amerikansk skeletonkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City. Parsley vant en olympisk sølvmedalje i skeleton under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Hun kom på andre plass bak sin landsmann Tristan Gale. Hun var en av åtte sportsutøvere som bar World Trade Center-flagget under åpningsseremonien 2002 i Salt Lake City. Thomas Fearnley (1880–1961). Thomas Fearnley (født 16. januar 1880 i Kristiania, død 10. januar 1961) var en norsk skipsreder og idrettsleder. Han var medlem av Den internasjonale olympiske komité (IOC) fra 1927 til 1950 og innstiftet Fearnleys olympiske ærespris. Thomas Fearnley var sønn av skipsreder Thomas Fearnley (1841–1927) og bror av godseier N.O. Young Fearnley. Du Mu. Du Mu (kinesisk: 杜牧; pinyin: "Dù Mù",Wade-Giles: "Tu Mu", født 803 i Chang'an i Kina, død 852) var en kinesisk dikter under Tang-dynastiet. Han var influert dikterisk av Du Fu, Li Bai, Han Yu og Liu Zongyuan. Hans diktning er representert i den viktige 1700-talls-antologien "Tre hundre Tang-dikt". Du Mu var sønn av en stadig dypere forgjeldet familie. I 827 avla han den keiserlige embedsmannseksamen i en alder av 25 år og bekledte etterpå en rekke offentlige embeder. Han han steg aldri særlig høyt i gradene, grunnet at han i 835 skaffet seg mektige motstandere ved å innta et for dem uønsket standpunkt i et tvistespørsmål. Du Mu beskjeftiget seg med shi, fu og gammel kinesisk prosa. Han er særlig kjent for sine følsomme og lyriske firelinjere. Dessuten skrev han mange ballader, en kommentar til Krigskunsten og brev med råd til høye embedsbærere. Du Mu og Li Shangyin kalles gjerne «de små Li-Du» (小李杜), i motsetning til «de store Li-Du», Li Bai og Du Fu. Alex Coomber. Alexandra «Alex» Coomber (født Hamilton 28. desember 1973), britisk skeletonkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City. Coomber vant en olympisk bronsemedalje i skeleton under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Hun kom på tredjeplass bak Tristan Gale og Lea Ann Parsley begge fra USA. Ripuariske frankere. De ripuariske frankerne (latin: "Ripuarii") var en undergruppe av frankerne som bodde i et område langs midtre deler av Rhinen i romertiden. I første halvdel av 600-tallet ble en lovbok for de ripuariske frankerne skrevet, Lex Ripuaria. Martin Rettl. Martin Rettl (født 25. november 1973), østerriksk skeletonkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Rettl vant en olympisk sølvmedalje i skeleton under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Han kom på andre plass bak Jimmy Shea fra USA. Rettl ble verdensmester i skeleton 2001 i Calgary. Li Shangyin. Li Shangyin (kinesisk: 李商隱; pinyin: "Lǐ Shāngyǐn", også kalt "Yuxisheng" eller "Fannansheng", født i 813 Henei – nå Qinyang i Henan – i Kina, død 858) var en kinesisk dikter under Tangdynastiet. Han tok i 837 den keiserlige embedsmannseksamen, og fra året etter, da han giftet seg, og til 847 innehadde han med noen avbrudd endel embeder. Deretter var han virksom for forskjellige militærguvernenter i landets perifere områder. Sammen med Li He ble han «gjenoppdaget» på 1900-tallet av unge kinesiske forfattere på grunn av imagismen i diktningen. Han er særlig kjent for sine «tittelløse» (無題) dikt. Hans diktning er representert i den viktige 1700-talls-antologien "Tre hundre Tang-dikt". Gregor Stähli. Gregor Stähli (født 28. februar 1968), svetsisk skeletonkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City og 2006 i Torino. Stähli vant en olympisk bronsemedalje i skeleton under vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Han kom på tredje plass bak Jimmy Shea fra USA og Martin Rettl fra Østerrike. Fire år senere, under vinter-OL 2006 i Torino vant han en ny bronsemedalje i skeleton. Stähli har blitt verdensmester i skeleton tre ganger, 1994 i Altenberg, 2007 i St. Moritz og 2009 i Lake Placid. Knut Nesbø. Knut Nesbø (født 26. april 1961) er en norsk programleder for NRK, og tidligere gitarist og fotballspiller. Han er bror av forfatteren Jo Nesbø. Som fotballspiller spilte Nesbø for Molde, Lyn og Stabæk. Etter at han la opp som fotballspiller ble han sammen med sin bror med i bandet Di Derre. Nå er Nesbø å finne som programleder for NRK. Liu Zongyuan. Liu Zongyuan (kinesisk: 柳宗元, pinyin: "Liǔ Zōngyuán", Wade-Giles: Liu Tsungyüan, født 773 i det som nå er Yongji i provinsen Shanxi i Kina, død 819), stilnavn Zihou (子厚), var en kinesisk forfatter som bodde i Chang'an under Tangdynastiet. Liu grunnla sammen med Han Yu det som er blitt kjent som den klassiske prosabevegelse. Han ble også tradisjonelt regnet som en av "de åtte store prosamestere under Tang og Song". Hans diktning er representert i den viktige 1700-talls-antologien "Tre hundre Tang-dikt". Hans embedsmannskarriere var til å begynne med fremgangsrik. Men så ble han med i en reformbevegelse som slo feil. Han ble da sendt i eksil først til Yongzhou i Hunan, og så til Liuzhou i Guangxi, der han etterhvert ble byguvernør. Hans eksil ble til en velsignelse for hans litterære karriere: Han fikk tid til å forfatte dikt, fabler, reflekterende reiseskildringer og essays der han bragte inn og forente elementer fra konfucianisme, taoisme og buddhisme. Hans best kjente reiseskildringer er hans "Åtte beretninger om ekskursjoner i Yongzhou" (永州八游记). Rundt 180 av hans dikter er bevarte. Duff Gibson. Duff Gibson (født 11. august 1966), canadisk skeletonkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino. Gibson ble olympisk mester i skeleton under vinter-OL 2006 i Torino. Han vant konkurransen foran sin landsmann Jeff Pain og Gregor Stähli fra Sveits. Gibson ble verdensmester i skeleton 2004 i Königssee. Jeff Pain. Jeff Pain (født 14. desember 1970 i Anchorage i Alaska, USA), er en canadisk skeletonkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City, 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Pain vant en olympisk sølvmedalje i skeleton under vinter-OL 2006 i Torino. Han kom på andre plass bak sin landsmann Duff Gibson. Pain har blitt verdensmester i skeleton to ganger, 2003 i Nagano og 2005 i Calgary. Shelley Rudman. Shelley Rudman (født 23. mars 1981), britisk skeletonkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Rudman vant en olympisk sølvmedalje i skeleton under vinter-OL 2006 i Torino. Hun kom på andre plass bak Maya Pedersen fra Sveits. Mellisa Hollingsworth. Mellisa Hollingsworth-Richards (født 8. oktober 1981 i Eckville i Alberta), canadisk skeletonkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Hollingsworth vant en olympisk bronsemedalje i skeleton under vinter-OL 2006 i Torino. Hun kom på tredje plass bak Maya Pedersen fra Sveits og britiske Shelley Rudman. When. When er enmannsbandet til Lars Pedersen (født 1961 i Oslo). Pedersen startet enmannsbandet i 1983 under navnet Hospital Blimp, men endret etterhvert navnet til When. Bandet opererer innen en rekke ulike musikkstiler og blander elementer fra ulike sjangere som psykedelia, avantgarde, eksperimentell, pop, elektronika, samtidsmusikk, klassisk musikk og støymusikk. Pedersen spiller selv de aller fleste instrumenter og komponerer all musikk. Bandet ga ut debutalbumet "Drowning but Learning" i 1987, og har siden gitt ut totalt 13 album. I forbindelse med utgivelsen av albumene "The Lobster Boys" (2001) og "Pearl-Harvest" (2003) var bandet utvidet med på trommer og melodika og på gitar. When har blitt nominert til Spellemannprisen i åpen klasse to ganger: 2003 for "Pearl harvest" og 2009 for "Homage Series Vol. 1: Sun Ra". Jacob Hübner. Jacob Hübner (født i Augsburg, 20. juni 1761, død 13. september 1826) var en tysk entomolog. Som zoolog arbeidet blant annet med å klassifisere insekter, særlig sommerfuglene. Han var en av de tidligste entomologene i Europa som begynte et systematisk arbeide på denne gruppen og han beskrev (autor) mange av de vanligste artene av sommerfugler, men også mange slekter og andre grupper. Hübner var en dyktig designer og tegner. I tre år arbeidet han som dette i en bomullsfabrikk i Ukraina. På fritiden samlet han sommerfugler og både tegnet og beskrev dem. Sammen med noen arter fra hans hjemsted, Augsberg, ble de utgitt i arbeidet: "Beiträge zur Geschichte der Schmetterlinge" (1786–1790). Hübners viktigste arbeide var "Tentamen", som utkom noe senere. Forfatterskap - eget arbeid. Hübner har skrevet en rekke publikasjoner innen sitt fagfelt. Hello Zepp. Hello Zepp er en del av Saw-filmseriens lydspor. Låten dukker opp flere ganger, og under flere navn og versjoner i løpet av filmserien, ofte i sammenheng med oppsummeringen i slutten av hver film. Låten ble komponert av Charlie Clouser og dukket for første gang opp i slutten av Saw, den første filmen i Saw-filmserien. Låten skulle bringe en dramatisk tone til avslutningen av filmen, hvor det avsløres at motstanderen Zep Hindle bare er et offer for den virkelige morderen, the Jigsaw Killer (puslespill-morderen). Selv om navnet til rollefiguren i filmen er «Zep», staves navnet i tittelen på låten «Zepp». Alec John Such. Alec John Such (født 14. november 1952 i Yonkers i New York) er en tidligere bassist i bandet Bon Jovi. Han forlot bandet i 1994 og har ikke offisielt blitt erstattet. I tillegg til å spille bassgitar koret også Such og til tider sang han deler av hovedstemmen i 'Blood on Blood' på konserter. Han har ungarsk opprinnelse (hans etternavn er "Szűcs" på ungarsk). Hübner (andre betydninger). Hübner er et familie eller slektsnavn. Tallinns rådhus. Tallinns rådhus (estisk: Tallinna raekoda) er en historisk bygning i Tallinns eldste byområde, bygningen kan dateres til 1322 og er i gotisk stil. Bygningen fikk dagens utseende ved en ombygning i årene 1402-1404. Bygningens karakteristiske spir ble ødelagt under flyangrep i mars 1944 og ble gjenoppbygget i 1950. Cato Sundberg. Cato Sundberg (født 25. mars 1981) er en norsk musiker (vokal og gitar) og låtskriver, mest kjent som frontfigur i Donkeyboy. Sammen med blant andre broren Kent startet han bandet i 2005. Brødreparet skriver mesteparten av sangene til bandet, og ble nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen populærkomponist for musikken til albumet "Caught in a Life". Kent Sundberg. Kent Sundberg (født 14. oktober 1984) er en norsk musiker (synthesizer og bakgrunnsvokal) og låtskriver, mest kjent som medlem i Donkeyboy. Sammen med blant andre broren Cato startet han bandet i 2005. Brødreparet skriver mesteparten av sangene til bandet, og ble nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen populærkomponist for musikken til albumet "Caught in a Life". Landkreis Cottbus. Kart over Landkreis Cottbus fra 1905 Landkreis Cottbus var en landkrets (Landkreis) i Brandenburg som eksisterte innenfor Preussen og deretter Tyskland fra 1818 til 1952. I kjølvannet av Wienerkongressen ble det i 1818 foretatt en omorganisering av kretsinndelingen i Kongeriket Preussen. Kreis Cottbus ble opprettet dette året innenfor Regierungsbezirk Frankfurt i den prøyssiske provinsen Brandenburg. Kretsens hovedsete var i Cottbus. Den 1. juli 1867 ble kretsen innlemmet i det nordtyske forbund og deretter den 1. januar 1871 i det tyske rike. Den 27. oktober 1886 ble bykommunen Cottbus utskilt fra resten av kretsen og omdannet til en bykrets. Samtidig fikk Kreis Cottbus den nye benevnelsen "Landkreis". Den 1. juli 1904 ble landkommunen Sandow og "Gutsbezirk Brunschwig" overført fra Landkreis Cottbus og innlemmet i bykretsen Cottbus. Gjennom en reform den 30. september 1929 ble de fleste "Gutzbezirke" i Landkreis Cottbus, såvel som i resten av Preussen, oppløst og alle deres tidligere eiendommer ble overført til de tilgrensende landkommunene. Den 1. januar 1945 bestod Landkreis Cottbus av byen Peitz, en "Gutsbezirk" (Forsten) og 84 øvrige kommuner, hvorav Kolkwitz, Schmellwitz og Ströbitz hadde mer enn 2000 innbyggere. Den 1. januar 1945 ble kommunen Schönhöhe overført fra Landkreis Cottbus til Landkreis Guben gjennom dannelsen av den militære treningsleiren "Truppenübungsplatzes Kurmark" som var underlagt Schutzstaffel. Våren 1945 ble kretsen okkupert av Den røde armé. Chaetocnema sahlbergii. "Chaetocnema sahlbergii" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever på fuktige og urterike enger. "Chaetocnema sahlbergii" er omtrent 2 mm lang. Den har et blålig eller blågrønt, nesten hode, halsskjold (pronotum) og dekkvingene. Oversiden er skinnende, men ikke metallisk. Dekkvingene har en uregelmessig punktur, ikke klart ordnet ilangsgående rekker. Kroppen er oval som bladbillene ofte er. Beina er brunlige, mens lårene kan være mørkere. Baklåret er langt tykkere enn de andre lårene. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Chaetocnema sahlbergii" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Den franske intervensjonen i Mexico. Den franske intervensjonen i México (i México "den andre franske intervensjonen i México" – på spansk "la Segunda Intervención Francesa en México"; den første intervensjonen var en mindre fransk invasjon i 1838-9), også kjent som den fransk-mexikanske krig ("la Guerra Franco-Mexicana"), Maximilian-affæren ("Affaire de Maximilian") og México-ekspedisjonen (fransk: "l'Expédition du Mexique") i Frankrike, var det andre franske keiserdømmets invasjon av Mexico, opprinnelig støttet av britene og spanjolene. Invasjonen begynte etter at den meksikanske presidenten Benito Juárez hadde utsatt betaling av lån til andre land 17. juli 1861, som irriterte Mexicos viktigste långivere Spania, Frankrike og Storbritannia og Irland. Den franske keiseren Napoleon III var lederen for denne operasjonen, og de tre maktene signerte en traktat i London 31. oktober for å forene deres anstrengelser om å få tilbakebetalt lånene fra México. 8. desember ankom den spanske flåten med spanske soldater til Veracruz, Mexicos viktigste havn fra det spanskkontrollerte Cuba. For Frankrikes del utviklet intervensjonen seg til en større invasjon av Mexico. Den franske intervensjonen førte til opprettelsen av Habsburgmonarkiet det andre meksikanske keiserdømme, som ble støttet av mange konservative meksikanere, og som dermed avbrøt den meksikanske zapotekpresidenten Benito Juárez. Mange meksikanske adelsmenn og konservative jobbet for å gjenopprette den monarkiske som hadde vært i México under det første meksikanske keiserriket da de hjalt til med å bringe den østerrikske erkehertugen Ferdinand Maximilian Josef av Østerrike til Mexico. Regimet mottok betydelig militær støtte fra Frankrike, som var interessert i å utnytte de rike gruvene i den nordvestlige delen av landet. Under Juárez' ledelse klarte de meksikanske republikanske styrkene i 1867 å innta hovedstaden, etter at de franske styrkene trakk seg tilbake i 1866. Det meksikanske keiserdømme ble igjen erstattet av en republikk, mens Maximilian ble henrettet. 1862: Den franske invasjonen. De britiske, spanske og franske flåtene ankom Veracruz mellom 6. og 8. januar 1862 med den intensjon å presse meksikanerne til å betale sin gjeld. Byen San Francisco de Campeche overga seg til den franske flåten 27. februar, og en fransk hær under general Charles de Lorencez ankom 5. mars. Da de spanske og britiske flåtene innså 9. apil at Frankrikes virkelige ambisjon var å erobre México, trakk de sine styrker tilbake 24. april. I mai blokkerte det franske krigsskipet "Bayonnaise" Mazatlán et par dager. Den franske hæren led et innledende nederlag mot de meksikanske regjeringsstyrkene kommandert av general Ignacio Zaragoza i slaget om Puebla 5. mai 1862, som ble opphavet til Cinco de Mayo-feiringen. Den forfølgende meksikanske hæren ble deretter stoppet av franskmennene ved Orizaba i Veracruz 14. juno. Flere franske soldater ankom 21. september, og den franske general François Achille Bazaine ankom med forsterkninger 16. oktober. 23. oktober ble deretter Tampico okkupert av den franske hæren, mens Xalapa ble fredelig inntatt 12. desember. 1863: Franskmennene inntar hovedstaden. Franskmennene bombarderte Veracruz 15. februar 1863, og 16. mars begynte general Elie Frédéric Forey og hans franske armé beleiringen av Puebla. 30. april utkjempet den franske fremmedlegionen slaget ved Camarón ("Camerone" på fransk), som ga legionen dens legendariske status. En liten infanteripatruljeenhet ledet av kaptein Jean Danjou på 62 soldater og tre offiserer ble angrepet og beleiret av tre bataljoner med meksikanske infanteri- og kavalerienheter og ble tvunget til å forsvare seg i Hacienda Camarón. Danjou ble dødelig såret i forsvaret av haciendaen, og hans siste menn utførte et siste desperat bajonettangrep. Legionærene kjempet nesten til siste mann, bare tre av dem unngikk å bli drept eller såret i slaget. Helt fram til i dag har "Camerone-dagen" vært legionærenes viktigste merkedag. General Bazaines franske hær beseiret meksikanerne under general Comonfort i deres forsøk på å bryte beleiringen av Puebla ved San Lorenzo, sør for Puebla. Kort tid senere endte beleiringen ved at Puebla overga seg til franskmennene, 17. mai 1863. 31. mai flyktet president Juáres García og hans regjering fra hovedstaden Ciudad de México nordover til el Paso del Norte (nå Ciudad Juárez), og senere til Chihuahua, hvor Juárez' eksilregjering styrte fra fram til 1867. Med seg hadde de statens skattekammer. De franske styrkene under Bazaine inntok México 7. juni 1863. Hovedstyrken inntok byen tre dager senere under general Foreys ledelse. General Juan Nepomuceno Almonte ble utnevnt til Méxicos provisoriske president 16. juni av den øverste juntaen, som hadde blitt utnevnt av Forey. Juntaen, med sine 35 medlemmer, møttes 21. juni og erklærte opprettelsen av et katolsk keiserrike 10. juli. Kronen ble tilbudt Maximilian på grunn av Napoléons innflytelse. Erkehertug Maximilian aksepterte kronen 3. oktober i hans borg Miramar nær Trieste etter å ha blitt tilbudt den av den meksikanske kommisjonen sendt av den øverste juntaen. 1864: Maximilians ankomst. 28. og 31. mars forsøkte mannskapet på det franske krigsskipet "Cordelière" å innta Mazatlán på Méxicos vestkyst, men ble slått tilbake av meksikanere kommandert av oberst Gaspar Sánchez Ochoa. Franskmennene under Bazaine okkuperte Guadalajara 7. januar 1864, og soldater under Félix Douay okkuperte Zacatecas 6. februar. Flere franske seire fulgte med Acapulcos fall 3. juni, okkupasjonen av Victoria de Durango 3. juli og republikanernes nederlag i statene Sinaloa og Jalisco i november. Maximilian mottok formelt kronen 10. april ved å underskrive Miramar-trakteten, og gikk i land i Veracruz 28. (eller muligens 29.) mai 1864 fra skipet SMS "Novara". Han ble deretter kronet som Maximilian, keiser av México. Habsburgen Maximilian var sterkt påvirket av de progressive idéene som var moderne i Vesten på den tida. Han var for opprettelsen av et begrenset monarki hvor han ville dele makta med en demokratisk valgt kongress, og han inspirerte lover som avskaffet barnearbeid, opprettet en begrenset arbeidsdag og avskaffet landleiesystemet som i virkeligheten minte om livegenskap hos indianerne. Dette ble for liberalt for de meksikanske konservative, mens de liberale nektet å anerkjenne en monark, så derfor endte Maximilian opp med få entusiastiske støttespillere i México. Søndag 13. november 1864 bombarderte de tre franske krigsskipene "Victoire, D'Assas" og "Diamante" Mazatlán 13 ganger, og keiserlige meksikanske styrker under general Manuel Lozada inntok byen. 1865: Begynnelsen på de republikanske seirene. De franske seirene fortsatte inn i 1865, og Bazaine inntok Oaxaca 9. februar etter å ha beseiret byens forsvarere under Porfirio Díaz. Den franske flåten landsatte soldater i Guaymas 29. mars, men 11. april ble keiserlige styrker beseiret av republikanerne i slaget ved Tacámbaro i Michoacán. I april og mai hadde republikanerne store styrker i statene Sinaloa og Chihuahua. De fleste byene langs Río Bravo var også okkupert av republikanerne. De belgiske frivillige som kjempet for franskmennene ble beseiret i det andre slaget ved Tacámbaro 11. juli. Dekretet kjent som "det sorte dekret" ble utstedt av Maximilian 3. oktober, og truet alle meksikanere som ble fanget i krig med umiddelbar henrettelse. Dette ble senere grunnlaget for Maximilians egen henrettelse. Flere av republikanernes høyere offiserer ble under denne ordren henrettet 21. oktober. Støtte fra Amerikas forente stater. De forente staters president Abraham Lincoln hadde støttet republikanerne under Juárez, men var ikke i stand til å intervenere på grunn av den amerikanske borgerkrigen. Umiddelbart etter denne krigens slutt i 1865 samlet den amerikanske generalen Philip Sheridan under president Andrew Johnson og general Ulysses Grants overvåkning 50.000 soldater og sendte dem til grensen mellom México og USA. Der gjennomførte troppene patruljer for å synlig true med intervensjon mot franskmennene, og de støttet også Juárez' styrker med våpen. USAs kongress hadde 4. april 1864 enstemmig vedtatt en resolusjon som motsatte seg opprettelsen av et meksikansk monarki. 12. februar 1866 forlangte amerikanerne at Frankrike trakk sine styrer ut av México, og flyttet styrker til stillinger langs Río Grande og opprettet en sjøblokade for å hindre landsetting av franske unnsetningsstyrker. Amerikas forente stater protesterte også 6. mai offisielt til Østerrike på grunn av de østerrikske frivillige i México. 1866: Fransk tilbaketrekking og republikanske seire. I 1866 erklærte Louis-Napoléon at de franske styrkene skulle begynne sin tilbaketrekking 31. mai. Republikanerne vant en rekke seire etter at franskmennene hadde endt sin militære støtte til de keiserlige soldatene, og 25. mars okkuperte de Chihuahua, 8. juli tok de Guadalajara og videre Matamoros, Tampico og Acapulco i juli. Napoléon III oppfordret nå Maximilian til å oppgi México. Franskmennene evakuerte Monterrey 26. juli, Saltillo 5. august og hele staten Sonora i september. Maximilians franske regjeringsmedlemmer resignerte 18. september. Republikanerne beseiret deretter de keiserlige styrkene ved Miahuatlán i Oaxaca i oktober og okkuperte hele staten i november, i tillegg til deler av Zacatecas, San Luis Potosí og Guanajuato. 6. desember ble de østerrikske og belgiske frivilliges enheter oppløst og det var nå meningen at de skulle melde seg til den meksikanske hæren, men 3500 av de 4648 frivillige meldte seg ikke og forsøkte i stedet å forlate landet. 13. november ble franskmennene og den meksikanske politikeren og offiseren Ramón Corona enige om vilkårene for Mazatláns frigjørelse. På formiddagen gikk okkupasjonsstyrkene om bord i de tre krigsskipene "Rhin, Marie" og "Talisman" og forlot landet. 1867: Republikanerne inntar México. Republikanerne okkuperte resten av statene Zacatecas, San Luis Potosí og Guanajueto i januar 1867. 5. februar evakuerte franskmennene sine styrker fra hovedstaden. 13. februar flyktet Maximilian til Santiago de Querétaro. 9. mars begynte republikanerne en beleiring av byen, og beleiret også México 12. april. Et keiserlig forsøk på å forlate byen 27. april misslyktes. 11. mai bestemte Maximilian seg for å forsøke å flyte gjennom fiendens stillinger, men ble fanget 15. mai, før han kunne gjennomføre sin plan. Deretter ble han dømt til døden i krigsrett. Mange av Europas monarker og andre viktige personer som Victor Hugo og Giuseppe Garibaldi sendte telegrammer til México hvor de bønnfalte myndighetene om å spare keiserens liv, men Juárez nektet å endre dommen, siden han mente det var nødvendig å sende et budskap om at México ikke ville tolerere en regjering innsatt av en fremmed makt. 19. juni ble Maximilian henrettet sammen med sine generaler Miguel Miramón og Tomás Mejía på Cerro de las Campanas, en haug utenfor Querétaro av styrker lojale mot president Benito Juárez García, som hadde fortsatt den republikanske regjeringen under den franske okkupasjonen. Juárez stilling ble videre styrket da De forente stater sende ut tropper til Río Grande og truet med en invasjon. Ciudad de México overga seg dagen etter Maximilians henrettelse. Etterspill. Republikken ble gjenopprettet med Juárez som president, som fikk igjen makten i landets hovedstad, men det ble få politiske følger siden keiser Maximilian hadde opprettholdt mesteparten av Juárez' liberale reformer. Etter den republikanske seieren mistet det meksikanske konservative partiet så mye støtte på grunn av dets allianse med de franske inntrengerne at det nesten sluttet å eksistere, og det liberale partiet styrtet landet nesten uten opposisjon i "den gjenopprettede republikken"s førte år. I 1871 ble Juárez García riktignok gjenvalgt som president for enda en periode til tross for at det gikk imot grunnlova, og det førte til at en av de tapende kandidatene, Porfirio Díaz, en liberal general og krigshelt fra krigen som viste seg å være stadig mer konservativ, startet et opprør mot presidenten. Det forsøkte opprøret, det såkalte "de la Noria-opprøret", som ble støttet av konservative grupperinger, holdt allerede på å bli slått ned da Juárez døde som president 19. juli 1872, og hans stilling ble dermed ledig. Díaz tapte presidentvalget mot den provisoriske presidenten Sebastián Lerdo de Tejada, og han trakk seg deretter tilbake til sin hacienda i Oaxaca. Fire år senere, i 1876, stilte Lerdo igjen til gjenvalg, og Díaz startet et ny og suksessfullt opprør, Tuxtepec-planen, og kapret stillingen som republikkens president, som han holdt i åtte perioder fram til 1911, begynnelsen av den meksikanske revolusjon. Chaetocnema aridula. "Chaetocnema aridula" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever på gressenger. Utseende. "Chaetocnema aridula" er omtrent 2 mm lang. Den har et messing- eller bronsefarget, nesten hode, halsskjold (pronotum) og dekkvingene. I sjeldne tilfeller kan den være noe grønnlig. Oversiden er skinnende, men ikke metallisk. Hodet og halskjoldet har en fin punktur. Dekkvingene har en uregelmessig punktur, ikke klart ordnet ilangsgående rekker. Kroppen er oval som bladbillene ofte er. Beina er brunlige, mens lårene kan være mørkere. Baklåret er langt tykkere enn de andre lårene. Den er svært lik "Chaetocnema hortensis", men kan skilles fra denne på at det første antenneledet er mørkt (svart) på oversiden. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Chaetocnema aridula" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Chaetocnema paspalae. "Chaetocnema paspalae" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den finnes blant annet på New Zealand, den er ikke registrert i Europa. "Chaetocnema paspalae" er omtrent 2 mm lang. Den har et mørkt, nesten svart hode, halsskjold (pronotum) og dekkvingene. Oversiden er skinnende, men ikke helt metallisk. Hodet og halskjoldet har en grunn, men ganske grov og tett punktur, dekkvingene har flere langsgående rekker av grov punktur. Kroppen er oval som bladbillene ofte er. Beina er brunlige, mens lårene er mørkere. Baklåret er langt tykkere enn de andre lårene. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Chaetocnema paspalae" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Ole Jørgen Ottosen. Ole Jørgen Ottosen (født 1977) er en norsk musiker (vokal og gitar) og låtskriver fra Fredrikstad. Han er frontfigur og hovedlåtskriver i bandet Tellusalie. For låtene til bandets album "The Man Across the Fountain" ble han nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen populærkomponist. Ole Jørgen Ottosen er bror til Tommy Lorange Ottosen, kjent som Tommy Tokyo i bandet Tommy Tokyo and Starving for my Gravy. Aphthona flava. "Aphthona flava" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den finnes ikke i Norge. "Aphthona flava" er omtrent 2 mm lang. Den er lyst gul eller gulbrunt farget på hodet, halsskjoldet (pronotum) og dekkvingene. Dekkvingene har en mørkere brunsvart farge helt bakerst. Kroppen er litt langsmal. Beina er lyse, gulbrune, men spissen av baklåret er mørkere. Baklåret er tykkere enn de andre lårene. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Aphthona flava" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Itakisme. Itakisme er et begrep innen språkvitenskap for overgang av vokaler og diftonger til "i". Itakisme preger utviklingen av klassisk gresk til nygresk, idet "ē", "ei", "y", "oi" alle er falt sammen med "i". Itakisme finnes også i norsk, hvor gammel "y" blir til "i" og "øy" til "ei" i Solør, Vinger, Odalen og ytre Romsdal. Ruben Sverre Gjertsen. Ruben Sverre Gjertsen (født 1977) er en norsk komponist innen samtidsmusikk. Han har studert komposisjon med blant andre Morten Eide Pedersen og James Clapperton. Hans musikk er blitt framført i Norge, Århus, Helsingfors, Reykjavik, Birmingham, Royaumont og Paris. For utgivelsen "Grains" vant han Spellemannprisen 2009 i klassen samtidskomponist. Årnestangen. Årnestangen er en halvøy som ligger på vestsiden av deltasletten i Rælingen kommune. Årnestangen er en del av Nordre Øyeren naturreservat. Glommas hovedløp og Nitelva går sammen på sydsiden av Fautøya omtrent midt på Årnestangen. Området består hovedsakelig av åker og skog samt noe beitemark. Fugleliv. Området har et rikt fugleliv og er meget attraktivt for fuglekikkere. Årnestangen er spesielt viktig som rasteplass for fugler på vår- og høsttrekk og i april-mai kan man se tusenvis av ender, gjess og vadefugler. Ytterst på halvøya er det satt opp et fugletårn. Sven Lyder Kahrs. Sven Lyder Kahrs (født 23. april 1959) er en norsk komponist innen samtidsmusikk bosatt i Paris. Han har studert med Finn Mortensen og Kolbjørn Ofstad på Østlandets Musikkonservatorium i perioden 1970-1983. Senere studerte han med Brian Ferneyhough og Emmanuel Nunes. I 2001 ble han tildelt Edvard-prisen for strykekvartetten "Ein Hauch um nichts" som ble spesialskrevet av Ultimafestivalen og urfremført av Ardittkvartetten. Han fikk dessuten Arne Nordheims komponistpris i 2005. For utgivelsen "Dew Sparrows Breath" ble han nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen samtidskomponist. Aphthona flaviceps. "Aphthona flaviceps" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den finnes ikke i Norge. "Aphthona flaviceps" er omtrent 2 mm lang. Den er helt lyst gul eller gulbrunt farget på hodet, halsskjoldet (pronotum) og dekkvingene. Kroppen er litt langsmal. Beina er lyse. Baklåret er noe tykkere enn de andre lårene. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Aphthona flaviceps" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Torah Bright. Torah Jane Bright (født 27. desember 1986 i Cooma i New South Wales) er en australsk snøbrettkjører som deltok i de olympiske vinterlekene 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Hun var Australias flaggbærer ved åpningsseremonien ved de Olympiske Vinterleker i Vancouver 2010. Bright ble olympisk mester i snøbrett under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun vant konkurransen i halfpipe foran Hannah Teter og Kelly Clark begge fra USA. Bright ble i 2012 tildelt Australiaordenens medalje. Altica aenescens. "Altica aenescens" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den regnes ikke til skadedyrene. "Altica aenescens" er en av de største jordloppene, mellom 4,5-5 mm lang. Den er metallisk med et blåglinsende svart hode, halsskjold (pronotum) og dekkvingene. Halskjoldet har er nær uten noen punktur, dekkvingene har en svak uregelmessig punktur (ikke ordner i rekker). Kroppen er litt langsmal, noe pæreformet, som bladbillene ofte er. Beina er mørke. Baklåret er langt tykkere enn de andre lårene. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Altica aenescens" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Kongens kunstkammer. a>s museum, som etter hans død i 1654 kom til å inngå i kunstkammeret. Kongens kunstkammer eller Det kongelige kunstkammer i København ble grunnlagt rundt 1650 av Frederik III som "Det kongelige danske kunstkammer". Historie. Slike samlinger var på mote blant fyrster på denne tiden og kongen kan ha blitt inspirert gjennom utenlandsopphold og besøk hos sin fetter, hertugen på Gottorp slott. I kunstkammeret oppbevarte man bl.a. utstoppede dyr og andre naturhistoriske gjenstander. Det var verdifulle gjenstander fra alle deler av verden av gull, sølv og elfenben, våpen, malerier, mekaniske oppfinnelser og modeller av forskjellige bygningsverk og skip. Gjenstandene ble enten kjøpt eller kom i form av gaver fra andre fyrster og konger. Fra starten av ble samlingen oppbevart på Københavns slott og en inventarliste fra 1674 viser at samlingen var delt opp i forskjellige kamre: et kammer med naturalier, et med kunstgjenstander og malerier, et med antikviteter og våpen, et med malerier og et med vitenskapelige instrumenter og ur. Videre var det et kammer med etnografika, et med mynter og medaljer, et med etnografiske malerier og endelig et modellkammer. Det gikk ikke lang tid før det ble trangt om plassen på slottet og i 1665 la man ned grunnstenen til en 3-etasjes bygning rett vest for Københavns slott. Førsteetasje skulle inneholde arsenal, andre etasje bibliotek og øverst kunstkammeret. Tingene ble antakelig flyttet over i perioden 1670–80. Bygningen finnes fremdeles og benyttes i dag av Rigsarkivet. Overflyttingen til den nye bygningen innebar også at alle kunne bestille en omvisning hos kunstkammerforvalteren, mot betaling. Kongen hadde sin egen lønngang til kunstkammeret og i forbindelse med byggingen av det første Christiansborg oppførte man i 1740–43 en lønngang direkte fra slottet til kunstkammerbygningens vestlige del, som stadig finnes i dag. Da man erobret Gottorp slott under den store nordiske krig i 1713, tilfalt hertugens samlinger kongen. Kunstkammer og bibliotek ble forseglet i 1725 og i 1742 ble det gitt ordre om at samlingene skulle gjennomgås og registreres. Etter dette arbeidet ble de overført til København og størstedelen ble overlevert til kunstkammeret. Kunstkammeret ble oppløst i 1825 og samlingene overført til de nyopprettede spesialmuseene. Dette var et oppgjør med renessansens idé om altfavnende samlinger til fordel for en moderne anskuelse av verden oppdelt i forskjellige vitenskaper. Mange av de forskjellige museene som overtok de kultur-, kunst- og naturhistoriske samlingene, danner i dag grunnstammen i flere av de store museene, som f.eks. Nationalmuseet, Rosenborg slott, Statens Museum for Kunst, Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot og Zoologisk Museum. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1928 – 5000 meter herrer. 5000 meter hurtigløp på skøyter var en øvelse under Vinter-OL 1928. Konkurransen ble avholdt mandag, 13. februar 1928 i St. Moritz, Sveits. 33 skøyteløpere fra 14 nasjoner konkurrerte i øvelsen. Rekorder. "(*)" Rekorden ble satt på naturis. Altica lythri. "Altica lythri" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den regnes ikke til skadedyrene. "Altica lythri" er en av de største jordloppene, mellom 3,5-5,5 mm lang. Den er metallisk med et svakt blålig eller grønt, nesten svart hode, halsskjold (pronotum) og dekkvingene. Halskjoldet har er nær uten noen punktur, dekkvingene har en svak uregelmessig fin punktur (ikke ordner i rekker). Kroppen er litt langsmal, noe pæreformet, som bladbillene ofte er. Beina er noe lysere, brunlig, svarte. Baklåret er langt tykkere enn de andre lårene. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Altica lythri" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Kjenn ungdomsskole. Kjenn ungdomsskole er en av de tre ungdomsskolene i Lørenskog. Den ligger ca. 150 meter fra Lørenskog rådhus. Skolen er gammel, men i god stand og ligger med kort gangavstand fra Langetjernet og Rådhusparken, broovergang som fører til Metro shoppingsenter og side om side ved den nye Mailand videregående skole. Kjenn ungdomsskole har også begrenset tilgang til å bruke den nye Kjennhallen som tilhører Mailand vgs. Skolen ble i tidsperioden 2011-2012 renovert og bygd om. Ghost Opera. "Ghost Opera" er det åttende studioalbumet til det amerikanske progressiv/power metal-bandet Kamelot. Albumet ble utgitt 5. juni 2007 på Steamhammer Records. Fra albumet ble det utgitt fire musikkvideoer; «Ghost Opera», «The Human Stain», «Rule the World» og «Love You to Death». I 2008 ble det utgitt en ny versjon av albumet; "Ghost Opera – The Second Coming", en dobbelt-CD med 10 konsertspor og bonusspor på disk 2. Altica palustris. "Altica palustris" (Weise 1888) er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den regnes ikke til skadedyrene. "Altica palustris" er en av de største jordloppene, mellom 3,5-5,5 mm lang. Den er metallisk med et svakt blålig eller grønt, nesten svart hode, halsskjold (pronotum) og dekkvingene. Halskjoldet har er nær uten noen punktur, dekkvingene har en svak uregelmessig fin punktur (ikke ordner i rekker). Kroppen er litt langsmal, noe pæreformet, som bladbillene ofte er. Beina er noe lysere, brunlig, svarte. Baklåret er langt tykkere enn de andre lårene. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Altica palustris" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Kurfyrstedømmet Sachsen. Kurfyrstedømmet Sachsen (tysk: "Kurfürstentum Sachsen"), også kalt hertugdømmet Øvre Sachsen, var et kurfyrstedømme som eksisterte innenfor Det hellige romerske rike av den tyske nasjon fra 1356 til 1806. Det hadde sin opprinnelse i hertugdømmet Sachsen-Wittenberg og Markgrevskapet Meißen og ble i 1806 erstattet av kongeriket Sachsen. Altica oleracea. Hunnen blir tykk av egg, like før egglegging "Altica oleracea" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den regnes ikke til skadedyrene. "Altica oleracea" er en av de største jordloppene, omtrent 4-5 mm lang. Den er metallisk med et blåglinsende svart hode, halsskjold (pronotum) og dekkvingene. Halskjoldet har er nær uten noen punktur, dekkvingene har en svak uregelmessig punktur (ikke ordner i rekker). Kroppen er litt langsmal, noe pæreformet, som bladbillene ofte er. Beina er mørke. Baklåret er langt tykkere enn de andre lårene. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Altica oleracea" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Magnus Larsen (musiker). Magnus Larsen (født 31. mars 1963) er en norsk folkemusiker og bassist. Han er best kjent som bassist i popgruppa Di Derre, som var et av landets mest populære band da de i 1994 ga ut platen "Jenter & Sånn". Han spiller ofte på oppdrag for gruppen Valkyrien Allstars, sammen med Tuva Syvertsen, Ola Hilmen og Erik Sollid. Rated R. "Rated R" er et studioalbum med Rihanna fra 2009. Rihannas fjerde album ble utgitt i november 2009.Albumet strakk seg opp på en fjerde-plass på "Billboard 200". Albumet solgte til Platinaplate i USA. Fra albumet har tre singler blitt slippet ut, "Russian Roulette", "Hard" og "Rude Boy" – hvorav alle fikk en plass under Top-10 på Billboard-listen. Dessuten, fikk "Rude Boy" første-plass på Billboard-listen, noe som ble Rihannas sjette(6) nr.1-hit i USA, og hun er nå den eneste kvinnen til ha å den mengden nr.1-hits på Billboard-listen siden tusenårsskiftet(2000). Rude Boy har også toppet listene i Australia, Storbritannia, Irland, New Zealand og Sveits. Det ikke mange visste, var at egentlig Rihanna ville døpe albumet til "I'm Such A Fucking Lady", men flere sponsorer og butikker avslo det og sa de ikke ville reklamere for albumet dersom albumet ble hetende det. Istedenfor ble albumet døpt "Rated R", som kommer av et amerikansk uttrykk hvor budskapet er «uegnet for barn». Rihanna har også kunngjort datoene for turneèn i hensikt med å promotere albumet "Rated R". Turneen er ment til å starte 16. april 2010 i Belgia. Videre i 2010 har Rihanna planer om å samarbeide med det britiske boy-bandet "JLS", for å hjelpe dem med å slå igjennom i Statene. Roastbiff. Roastbiff (fra engelsk; «roast beef» = stekt kjøtt) er storfekjøtt stekt i stekeovn. Kjøttet stekes ved lav varme (125°C – 175°C), og skal være rosa til rødt i midten ved servering. Roastbiff kan serveres til middag, som hovedrett, eller skåret i skiver til smørbrød eller koldtbord. Espen Stenhammer. Espen Stenhammer (født 24. mars 1966) er en norsk forfatter og trommeslager. Han er best kjent som trommeslager i popgruppa Di Derre hvor han ble medlem i 1993, etter at Sverre Beyer som døde i 2002 sluttet. Han har medvirket på alle album med bandet – sist med "Di beste med Di Derre" som ble utgitt i 2006. Han har samarbeidet med flere norske artister, blant andre Henning Kvitnes på albumet "På Godt Norsk" hvor han spilte trommer og perkusjon. Han har også medvirket i "Åpen Post" hvor han var en av gutta i husbandet GASS. Han ga i 2008 ut boken «Lyd & Fryd i musikkens verden». Altica iberica. "Altica iberica" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den regnes ikke til skadedyrene. "Altica iberica" er en av de største jordloppene, omtrent 4-5 mm lang. Den er metallisk, messing- eller bronsefarget på hodet, halsskjoldet (pronotum) og dekkvingene. Halskjoldet og dekkvingene er nær uten noen punktur, bare en svak og fin uregelmessig punktur (ikke ordner i rekker). Kroppen er litt langsmal, noe pæreformet, som bladbillene ofte er. Baklåret er langt tykkere enn de andre lårene. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Altica iberica" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Jernbane i Vietnam. Jernbanen i Vietnam omfatter i alt 2 652 km med jernbanespor, og drives av det statseide selskapet "Vietnam Railways" (vietnamesisk: Đường sắt Việt Nam). Av den samlede lengden er det meste (2 249 km) smalspor (meterspor), kun 180 km er normalspor. Resten (237 km) er treskinnespor. Den viktigste banen er den 1 609 km lange enkeltsporede linjen mellom nord og sør, mellom Hanoi og Ho Chi Minh-byen. Denne strekningen ble bygget som meterspor under det franske kolonistyret i 1880-årene. Det går også normalspor-strekninger fra Hanoi til Folkerepublikken Kina, først og fremst til Beijing, og noen linjer med treskinnespor i og omkring Hanoi. Vietnam Railways har 331 diesellokomotiver, 34 damplokomotiver, 852 passasjervogner og 3 922 andre vogner til rådighet. Jernbanenettet. En del av en meterspor-bane i Hanoi De største byene i Vietnam som har jernbaneforbindelse er Ho Chi Minh-byen, Hanoi, Lộc Ninh (nær grensen til Kambodsja) og Dĩ An (knutepunkt for Lộc Ninh som grenser til Kambodsja). Et t-banenettverk for Ho Chi Minh-byen er under planlegging, og vil stå helt ferdig i 2020. Det finnes ingen elektrifiserte jernbanestrekninger i landet. De to viktigste rutene er nord-sør-banen og Hanoi-Beijing-banen, samt lokale baner rundt storbyene Hanoi og Ho Chi Minh-byen. På disse strekningene går det i hovedsak syv linjer; Hanoi-Saigon, Hanoi-Lao Cai, Hanoi-Quan Trieu, Hanoi-Dong Dang, Hanoi-Haiphong, Kep-Uong Bi og Hanoi-Thai Nguyen. Det vietnamesiske jernbanenettverket har følgende stasjoner: Saigon, Nha Trang, Dieu Tri, Quảng Ngãi, Da Dang, Hue, Dong Hoi, Vinh, Haiphong, Hanoi, Dong Dang, Lao Cai, Bien Hoa, Bong Son, Duc Pho, Nui Thanh, Ta Ky, Tra Kieu og Dieu Tri. Problemer. Om bord på et lokaltog på hovedbanen - de fleste togene har behov for oppgradering eller utskifting Uavhengig av landets dårlige veiinfrastruktur gjør jernbanenettet ikke et stort bidrag til den nasjonale transportinfrastrukturen, og det frakter kun ca. 7 % av landets samlede gods. Den 30-40 timer lange turen fra Hanoi til Ho Chi Minh-byen blir tatt av få passasjerer, men siden feriesteder som Huế, Hội An og Nha Trang ligger langs banen kommer det allikevel noe turisttrafikk. Etter den kinesisk-vietnamesiske krigen i 1978 har det vært noen reiserestriksjoner i grenseområdet og disse gjelder fortsatt, og som en følge av disse restriksjonene er bruken av banene nord og sør for Hanoi begrenset. Strekningen Ho Chi Minh-byen-Hanoi er dårlig vedlikeholdt og den tekniske infrastrukturen, mye ødelagt av krig, har til nå kun gjennomgått midlertidige reparasjoner på mange steder. I tillegg er de sentrale delene av landet offer for voldsomme årlige oversvømmelser og broer blir ofte revet bort, noe som fører til langvarige stengeperioder. Fremtidige planer. I september 2007 ble det planlagt å bygge en ny bane med 12 stasjoner fra knutepunktet på nord-sør-banen Di An stasjon til byen Lộc Ninh i Binh Phuoc, som grenser til Kambodsja. Flere kart viser allerede denne strekningen. Vietnam Railways har inngått en femårskontrakt med japanske transportkonsulenter ("Japan Transportation Consultants"), "Pacific Consultants International Group" og "Japan Railway Technical Service" (JARTS) til en verdi av 9,5 millioner amerikanske dollar for å få utført konsulenttjenester. Disse konsulenttjenestene skal utføres for et prosjekt verdt 2,47 trillioner Đồng som har som mål å forbedre bro- og jernbanesikkerhet på hovedbanen mellom Hanoi og Ho Chi Minh-byen. Under prosjektet vil 44 broer og 37,6 km bane bli oppgradert, to jernbanebroer og en stasjon i Ninh Binh vil bli bygget, og 23 spormaskiner vil bli kjøpt. Prosjektet forventes å være ferdig i 2010. I 2008 godkjente Ho Chi Minh-regjeringen utbyggingen av et t-banenettverk, som mest sannsynlig vil bestå av fire linjer, og der den første linjen skal være ferdig innen 2013. Den enkeltsporede hovedbanen som det er planer om å oppgradere Det er også utarbeidet en langtidsplan om å bygge en helt ny normalsporet bane som vil forbinde de to største byene. Nye internasjonale ruter til Phnom Penh og dermed via Bangkok til Singapore er også under vurdering. En parlamentarisk resolusjon fra 2005 foreslo at utenlandske investorer skulle inviteres til å investere i Vietnam Railways. Den 11. september 2008 kunngjorde det kambodsjanske transportdepartementet at en ny jernbanelinje med samlet lengde på 257 km vil forbinde Phnom Penh og Lộc Ninh (Binh Phuoc-provinsen) i Vietnam. Dette prosjektet verdt 550 millioner amerikanske dollar har blitt nøye fulgt av kinesiske eksperter og er i ferd med å bli realisert i nær fremtid. Vietnam forlenger også sitt nettverk til Lộc Ninh. Selv om det blir satset stort på jernbanen nå og sjansen for god avkastning virke liten, har utbyggingen også sine fordeler: Strekningene til Kina har tjent godt på kinesiske investeringer og mer nylig har også Japan investert i Hai Van-tunnelprosjektet, en ny veitunnel langs nord-sør-jernbanen ved Da Nang. På et mer lokalt nivå var den pittoreske fjellbyen og feriestedet Đà Lạt i sin tid forbindet med en naturskjønn tannhjulbane til hovedbanen (nord-sør-banen) i Thap Cham. Selv om det nå er få synlige spor av tannhjulbanen i det grønne, frodige landskapet, har det lokale næringslivet sikret et løfte om statlig støtte for gjenbygging av banen, til fordel for turisme i området. For øyeblikket er den eneste jernbanelinjen i Đà Lạt en 8 km lang del fra den gamle jernbaneforbindelsen som går fra Đà Lạt stasjon til den nærliggende landsbyen Trại Mát. Denne banen drives som en turistattraksjon. Andre prosjekter som sannsynligvis vil motta utenlandsk pengehjelp, er foreslåtte bybanenettverk i Hanoi. Høyhastighetstog. Hanoi jernbanestasjon vil bli sentrum for eventuelle høyhastighetstog i Vietnam Vietnam Railways planlegger også en 1 630 km lang høyhastighetsbane fra hovedstaden Hanoi i nord til Ho Chi Minh i sør, hvor tog kan kjøre i opp til 250-300 km/t. Banen som vil koste 33 milliarder amerikanske dollar, vil i hovedsak finansieres av den vietnamesiske regjeringen med japansk bistand. Dagens enkeltspor har reisetider fra i underkant av 30 timer, og til å begynne med (i 2013) vil denne reduseres til mindre enn 9 timer. Deretter vil den reduseres til 5 timer (med en fartsgrenseøkning til 300 km/t) innen 2025. Den vietnamesiske statsministeren har et mål om å fullføre banen innen 2013, tre år tidligere enn den først kunngjorte byggetiden på ni år. Denne høyhastighetsbanen vil ha normalspor. Sverre Beyer. Sverre Beyer (født 1958, død 2002) var en norsk bassist og trommeslager. I de siste årene av hans liv var han medlem i rock/pop-bandet Di Derre. Beyer døde av kreft i 2002. Åsmund Prytz. Åsmund Prytz (født 7. februar 1973) er en norsk musiker og gitarist. Han er best kjent som gitarist i det norske punkbandet Nullskattesnylterne som han dannet i 1991. Han er den eneste i bandet som har vært med siden starten. William Beardmore. Tegning av William Beardmore, 1921 William Beardmore, 1. baron Invernairn, (født 16. oktober 1856 i Deptford, London, død 9. april 1936 i Strathnairn, Inverness-shire) var en anglo–skotsk industrialist. Beardmore ble født i Deptford, London, hvor hans far, også William Beardmore, jobbet som ingeniør. I 1861 flyttet familien til Glasgow hvor hans far var med på å grunnlegge Parkhead Forge, et stålverk og leverandør til en voksende skipsbygging og jernbaneindustrien i Clyde. Beardmore ble utdannet ved High School of Glasgow og Ayr Academy. Da han var femten år begynte han som lærling på Parkhead, samtidig som han gikk på kveldsskole ved Ayr Academy. Da han hadde fullført læretiden i 1877 ble han immatrikulert ved Royal School of Mines ved South Kensington, London. Kort tid etter døde hans far, og da den tredje forretningspartneren pensjonerte seg ble Williams onkel Isak eneeier. William ble juniorpartner i 1879, og da hans onkel gikk av med pensjon syv år senere ble han eneeier av bedriften. Han utvidet raskt virksomheten og dannet aksjeselskapet William Beardmore & Company, hvor han selv ble formann og administrerende direktør, i 1902. i 1899 kjøpte han den verdensberømte hagen til Robert Napier & Sons i Govan, Clyde. I 1900 ble han formann i John I. Thornycroft & Company, firmaet som bygde torpedobåter. I 1902 ble han også eier og direktør i våpenfirmaet Vickers og motorprodusenten Arrol-Johnston. I løpet av årene utviklet han virksomheten til å omfatte produksjon av kjøretøy, våpen, inkludert granater og stridsvogner, luftfartøy, luftskip og motorsykler. Den opprinnelige virksomheten fortsatte å produsere et bredt utvalg av stålmaterialer, herunder pansrede materialer, støping, akslinger, jernbaneutstyr, dampkjeler og hjul. I 1900 kjøpte han et område på nordsiden av elven Clyde ved Dalmuir, ved siden av det berømte verftet til John Brown & Company ved Clydebank. Dette området utviklet han til et av de største og mest moderne verftene i verden, men nedgangen i skipsbyggingen i etterkrigstiden førte til at verftet ble stengt ned i 1936. Blant skipene som ble bygget av Beardmore var SS «Warilda», senere HMAT «Warilda», for Adelaide Steamship Company, slagskipet HMS «Conqueror», slagskipet HMS «Ramillies» og hangarskipet HMS «Argus». Beardmore sponset Ernest Henry Shackletons antarktiske ekspedisjon i 1907, og fikk Beardmorebreen oppkalt etter seg. Han var medlem av Royal Institution of Naval Architects, Institution of Mechanical Engineers, Iron and Steel Institute, og Institution of Shipbuilders and Engineers in Skottland. Han var også formann for Industrial Welfare Society. Han ble adlet som baronett i 1914 og opphøyet til Baron Invernairn ved nyttår 1921. William Beardmore døde i sitt hjem i Strathnairn, Inverness-shire av hjertesvikt 9. april 1936, 79 år gammel. Hemmeligheten i deres øyne. "Hemmeligheten i deres øyne" (originaltittel: "El secreto de sus ojos") er et argentinsk Oscar-belønnet krimdrama fra 2009, regissert av Juan José Campanella. Filmen er basert på Eduardo Sacheris bok "La pregunta de sus ojos" («Spørsmålet i deres øyne»). Filmen har norsk premiere 26. mars 2010. Torkil Torsvik. Torkil Torsvik (født 6. august 1978) fra Kolvereid, er en norsk musiker og sanger. Han er best kjent som frontfigur i punkbandet Nullskattesnylterne, hvor han ble medlem etter at Mikael Dahl sluttet i 2001 etter å ha vært i bandet i 10 år. Etter at Torsvik ble vokalist i bandet, har de gått fra å være undergrunnsband til å bli et av landets mest populære punkband. Fredrik Christian av Sachsen. Fredrik Christian av Sachsen (født 5. september 1722 i Dresden, død 17. desember 1763 i Dresden), med det fulle navn "Friedrich Christian Leopold Johann Georg Franz Xaver von Sachsen" var en kurfyrste av Sachsen som regjerte fra 5. oktober til 17. desember 1763. Fredrik Christian var også prins av Polen, men ble ikke tronarving grunnet sin korte regjeringstid. Fredrik Christian tilhørte albertiner-linjen av Huset Wettin. Knutsen og Ludvigsen (album). "Knutsen og Ludvigsen" er debutalbumet til Knutsen & Ludvigsen som ble utgitt i 1970. Mellom sporene på albumet spiller det seg en historie om dagliglivet til Knutsen & Ludvigsen, som bor i en tunnel. Blant annet får de brev fra myndighetene om at de ikke kan bo i tunnelen. De prøver å gjøre tunnelen mer likt et hus, men det er ikke så lett. Senere får de et (noe ufrivillig) besøk av konduktøren som har falt av et tog. Slaget om Wagram. Slaget om Wagram var et slag under Napoleonskrigene som fant sted den 5. juli og 6. juli 1809. Slaget var den historisk mest viktige militære seier under den tredje av Napoleonskrigene, og fant sted på Marchfeld-sletten ved de nordlige bankene av elven Donau. Slaget er oppkalt etter den strategisk viktige byen Deutsch-Wagram, 10 km nordøst for Wien. Slaget førte til at en hæravdeling fra det første franske keiserdømme, Tyskland og Italia, under ledelse av Napoléon Bonaparte, bekjempet hæren til det østerrikske imperium under kommando av erkehertug Karl av Østerrike-Teschen. Arne Bust Mykle. Arne Bust Mykle (født 9. mai 1937) er en norsk dukketeaterspiller, forfatter og lærer. Arne B. Mykle har utdannelse fra blant annet Kunst- og håndverksskolen i Oslo og Dramatiska institutet i Stockholm. Sammen med sin daværende kone Bjørg Mykle og Ebbe Ording laget han i 1969 "Reparatørene", en dukketeaterserie på fem episoder skrevet for barne-TV om figurene Pompel og Pilt. Utover i 1970-årene ble Arne B. Mykle en drivkraft i arbeidet med å skape en barneteatertradisjon tuftet på de store fortellingene. Han har vært kunstnerisk leder ved Oslo Nye Teaters Dukketeater, drevet privat dukketeater og Dukketeaterverkstedet. Han har også vært lærer i film og teater og rektor ved en folkehøyskole. Arne B. Mykle har blant annet skrevet "Opera Pompel og Pilt" (2003) samt barnebøkene "Plutselig en morgen" (2006) og "Emma Kråkebolle " (2006). Arne B. Mykle er sønn av Ruth Benzen (Sivertsen) og forfatteren Agnar Mykle. Element Skateboards. Element Skateboards (opprinnelig navn: "Underworld Element Skateboards") er en amerikansk skateboardprodusent fra Irvine i California. Selskapet ble dannet i 1992. Det er i dag (2010) et datterselskap av det australske selskapet Billabong. Varemerket på selve brettet er tre-logoen på decket. borde er laget av lønne tre og blandet sammen med andre kjemikalier, som ikke skader naturen. Brunost no igjæn? "Brunost no igjæn?" er det andre musikkalbumet fra Knutsen & Ludvigsen, utgitt i 1972. Albumet ble produsert av den legendariske Johnny Sareussen. Isblink. Isblink er et hvitt glimmer med lys som vises ved horisonten og som oppstår når isen og snøen reflekterer lyset mot skyene. Dette kan oppstå til tross for at selve isen eller snøen ikke er synlig fra den posisjonen betrakteren befinner seg. Det forekommer hovedsakelig ved lavt skydekke, som stratus og stratocumulus. Ved at isblink ikke oppstår på åpent hav, kan fenomenet utnyttes til navigering i delvis islagte sjøområder. Dette har blitt utnyttet av inuitter og ved utforskningen av nordvestpassasjen. Ved navigering på hav forekommer også begrepet «ishimmel» og «vannhimmel» for å beskrive dette fenomenet. Langrenn under Vinter-OL 1924 – 18 kilometer herrer. Herrenes 18 kilometer i langrenn under Vinter-OL 1924 ble holdt i Chamonix, Frankrike lørdag den 2. februar 1924. 41 langrennsløpere fra tolv nasjoner konkurrerte i øvelsen. Resultater. Komkurransen startet kl. 9.30 da den første som startet var Antonín Gottstein. Den siste som startet Sigurd Overbye kl. 9.55.30. Den første som fullførte var Tapani Niku kl. 10.51.56 og øvelsen ble avsluttet med den siste i mål, var Sigurd Overbye kl. 12.00.33. SR=Startrekkefølge, utøveren som startet som nummer 2 startet ett minutt etter den første, mens mellomrommet mellom restene av de startende var 30 sekunder. Bruno Delbonnel. Bruno Delbonnel (født 1957) er en fransk filmfotograf. Delbonnel er født i Nancy i Frankrike, og ble uteksaminert fra Ecole Superieure d'Etudes Cinématographiques i Paris i 1978. Delbonnel har samarbeidet med regissør Jean-Pierre Jeunet tre ganger. To av på filmene, Den fabelaktige Amélie fra Montmartre og En langvarig forlovelse, førte til Oscarnomineringer for Delbonnel. Han ble også nominert for sin jobb på Harry Potter og Halvblodsprinsen. FSV Frankfurt. Fußballsportsverein Frankfurt er en tysk fotballklubb fra Frankfurt am Main. Laget har lenge vært lillebror for Eintracht Frankfurt, som for øvrig bare er rundt fem måneder eldre. FSV Frankfurts kvinnelag har hatt den største suksessen i klubbens historie. Historie. FSV Frankfurt ble stiftet i 1899, og ble i 1909 med i Nordkreis-Liga, den overregionale ligaen i Frankfurts område. Under første verdenskrig ble den Nordkreis-Liga kansellert, men i 1917 vant FSV Frankfurt den regionale serien. Det var imidlertid åtte år senere at FSV Frankfurt imponerte mest. Da kom Frankfurt til finalen i det tyske mesterskapet, der de tapte mot 1. FC Nürnberg. På 1930-tallet hadde laget en beskjeden suksess, da de spilte i Gaulliga Südwest, en av de 16 ligaene i den øverste divisjonen i tysk fotball. FSV Frankfurts største suksess på 30-tallet, og muligens noensinne på herresiden, var cupfinaletapet mot Rapid Wien i 1938 (som resultat av Anschluss ble den østerrikske ligaen slått sammen med den tyske). I en kort periode under andre verdenskrig slo FSV Frankfrut og Eintracht Frankfurt seg sammen til Kriegspielgemeinschaft Frankfurt. Dette varte i hovedsak bare i 1944, og i 1945 gikk FSV Frankfurt, via navnet SG Bornheim, tilbake til sitt gamle navn. Etterkrigstiden har FSV Frankfurt stort sett tilbrakt på andre og tredje fotballnivå. Laget rykket opp til 2. Bundesliga i 2008 og spiller også der sesongen 2009/2010. Begynnelsen. Imidlertid er ikke FSV Frankfurt i hovedsak kjent for herrelagets innsats. FSV Frankfurt fikk seg et kvinnefotballag allerede i 1970, året før det tyske fotballforbundet godkjente kvinnefotball. Laget markerte seg imidlertid ikke før i 1980, da de i den sjuende sesongen av det tyske kvinnefotballmesterskapet kvalifiserte seg til sluttspillet. Det ble imidlertid en kortvarig affære, ettersom laget tapte stort allerede i åttendedelsfinalen mot storlaget SSG 09 Bergisch Gladbach. Det samme gjentok seg i 1981, om enn i kvartfinalen. I 1982 kom de til kvartfinalen igjen, og tapte denne gangen for Bayern München. FSV Frankfurt debuterte samme år i cupen, som hadde blitt startet året før. Laget kom helt til semifinalen, som de tapte igjen mot Bergisch Gladbach. I 1983 ble KBC Duisburg FSVs bane, om enn på forskjellig stadium. I mesterskapet kom FSV ikke lenger enn til åttendedelsfinalen, da KBC Duisburg ble for sterke. I cupen møttes de to i finalen, og nok en gang vant Duisburg. FSV Frankfurt fikk revansje på KBC Duisburg da de slo laget i semifinalen i 1984, men de tapte finalen for Bergisch Gladbach. I cupen ble det semifinaletap, også det mot Bergisch Gladbach. Storhetstid. I 1985 tapte nok en gang FSV mot Bergisch Gladbach, denne gangen i mesterskapets kvartfinale. I cupen gikk det mye bedre. Bergisch Gladbach hadde ikke kvalifisert seg, og FSV kom seg til finalen mot noe lettere motstand. Der ventet KBC Duisburg nok en gang, men etter 1-1 etter forlengelse, vant FSV Frankfurt på straffer, og kunne feire sin første triumf. FSV fulgte opp i 1986, da de fikk en reell revansje mot Bergisch Gladbach, som de møtte i finalen. Ikke bare vant FSV Frankfurt mot Bergisch Gladbach for første gang, de vant med 5-0. I cupen kvalifiserte imidlertid ikke FSV seg til sluttspillet. I 1987 ble TSV Siegen deres nemesis, da de slo FSV Frankfurt både i seriefinalen og cupsemifinalen. Tap i semifinalen mot Siegen gjentok seg året etter, mens FSV Frankfurt tapte noe overraskende i åttendedelsfinalen i serien mot da relativt ukjente Fortuna Sachsenroß Hannover. I 1989 ble det semifinale i mesterskapet og cupen. I det siste mesterskapet før Bundesliga ble opprettet, kom FSV Frankfurt til kvartfinalen, der de igjen tapte mot TSV Siegen. Imidlertid vant de cupfinalen mot Bayern München. Som regjerende cupmester og kvartfinalist i serien, var FSV Frankfurt direktekvalifisert til Bundesliga. I sin første sesong vant FSV Frankfurt gruppe Nord, og kom til semifinalen. Den vant de over KBC Duisburg, og møtte igjen TSV Siegen i finalen. Nok en gang tapte FSV Frankfurt. FSV Frankfurt fikk revansje i cupen i 1992, der de slo Siegen 1-0. I serien fulgte en rekke semifinaletap før de i 1995 vant seriefinalen. Etter beskjedne resultater i cupen i mellomtiden, kronet FSV Frankfurt sesongen ved å vinne The Double det året. FSV Frankfurt forsvarte cupseieren året etter, men i serien ble det «bare» semifinaletap to år på rad. Nedgang. FSV Frankfurt hadde blitt utfordret også hjemme. SG Praunheim hadde blitt stadig bedre, og utfordret FSV Frankfurt om talenter og ressurser. I den første samlede Bundesliga vant FSV Frankfurt, og ble seriemester for siste gang. Etter sesongen forsvant to store personligheter; Birgit Prinz til rivalen FFC Frankfurt, og Sandra Smicek til Duisburg. Sistnevnte lag slo for øvrig FSV Frankfurt i cupfinalen med klare 6-2. Etter denne sesongen ble FSV Frankfurt forandret til en middelhavsfarer som unntaksvis kom over midtstreken. I 2005-06-sesongen rykket FSV Frankfurt ned etter en liten oppsving året før. Laget tok bare ett poeng, og endte klart sist. Etter sesongen ble laget oppløst med umiddelbar virkning. Eksterne lenker. Frankfurt Henry Seton-Karr. Sir Henry Seton-Karr (født 5. februar 1853, død 29. mai 1914) var en engelsk jurist, forretningsmann, jeger, forfatter og parlamentsmedlem. Som politiker representerte han det konservative partiet og satt i Underhuset i 1885 til 1906 som representant for St. Helens i Lancashire. Seton-Karr døde i en av Canadas største skipskatastrofer da passasjerskipet RMS Empress of Ireland sank i St. Lawrence-elva da han var på veg tilbake til England fra jakttur i British Columbia. Liv og virke. Seton-Karr fikk sin utdannelse ved Harrow School og Oxford University. Han ble ferdig utdannet jurist i 1879. I Norge er Seton-Karr best kjent som hjortejeger på Hitra hvor han bygde en stor jakthytte og en veg fra gården Hamn og inn til sitt jaktterreng. Han jaktet reinsdyr på Dovre og elg i Singsås. I tillegg fisket han laks i Orkla, Gaula, Bæverdalen, Lærdal og Vefsna. Sporadisk jaktet han også hjort i Hardanger, Heim og Tustna. Hans bror, Heywood Walter Seton-Karr, jaktet også hjort på Hitra og har utgitt et par bøker om dette. På sine turer til Norge reiste han nærmest alltid med en av båtene til "Wilson Line" som trafikkerte ruten Trondheim–Hull. Av steder ellers i verden han ofte besøkte kan spesielt nevnes British Columbia, midtvesten i USA, Alaska og Zambesi. Fra 1883 eide han også en kvegfarm i Wyoming, USA – i samme tidsrom kjøpte han bryggeriet Hill's Union Brewery i London. Som en del av et syndikat var han i 1889 også med på å kjøpe opp hele fire bryggerier i Detroit-området, USA. I finansselskapet Capitol Freehold Land and Investment var han direktør i noen år – i tillegg fungerte han en periode også som direktør i forsikringsselskapet Economic Fire Office Ltd. Da Boerkrigen raste i Sør-Afrika ble Seton-Karr i 1900 gitt i oppdrag av de britiske myndigheter å opprette et skarpskytter-kompani. Dette var verdens første i sitt slag og ble en del av Imperial Yeomanry Corps. På det meste hadde avdelingen over 1 700 håndplukkede skarpskyttere i sine rekker. Oppdraget fikk han på grunnlag av sine våpen- og skytterferdigheter. Selv var han en fremragende skytter og våpenekspert som det enda går frasagn om. Av de håndplukkede menn han fikk med seg til oppgaven var det flere venner og kolleger fra bl.a. hans jaktturer i Norge. For denne innsats ble han i 1902 adlet og kunne tilføye "Sir" foran sitt navn. Da "Encyclopædia Britannica" utga 1911-utgaven var det Seton-Karr som skrev kapitlet om skytevåpen. Dette viste seg å være så velskrevet og tidløst at det i dagens utgave nærmest står uforandret. Det hører også med til historien at Fridtjof Nansen i samme utgave skrev kapitlet om Grønland. På De britiske øyer var han i sin tid også en av de fremste eksperter i skandinaviske forhold og skrev sammen med Bjørnstjerne Bjørnson en avhandling om unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige. Dette var en hendelse som opptok Seton-Karr sterkt. Når tiden tillot det reiste rundt i Storbritannia og holdt foredrag med lysbilder fra sine norgesreiser. Han var også en av datidens fremste utøvere innen golf og skrev en lærebok om denne sportsgrenen. I 1904 ble han tatt opp som medlem i den eksklusive "The Norwegian Club" i London. Året etter ble han valgt som visepresident i samme klubb. Fra 1909 til 1911 var han også president. Fra 1912 og fram til sin død ble han igjen visepresident. Han har også skrevet flere reiseskildringer fra Norge innen jakt og fiske i klubbens årbøker. Personligheter som Bjørnstjerne Bjørnson og Fridtjof Nansen var også æresmedlemmer i The Norwegian Club. USAs 26. president Theodore Roosevelt tilhørte også Seton-Karrs vennekrets. Begge var de lidenskapelige jegere og har skrevet bøker om sine jaktopplevelser. Seton-Karr omkom i en av Canadas verste skipsfartsulykker da passasjerskipet "Empress of Ireland" i 1914 gikk ned i St. Lawrence-bukta etter å ha kollidert med det norske lasteskipet "Storstad". Han var da på vei hjem etter en jakttur i British Columbia og forretningsreise til Detroit. Forfatningen av 3. mai 1791. Forfatningen av 3. mai 1791 var en konstitusjon som ble vedtatt av Polen-Litauen den 3. mai 1791 i Kongeslottet i Warszawa og deretter vedtatt av nasjonalforsamlingen Sejm. Den var den første moderne konstitusjon i Europa, og den andre konstitusjonen i verden etter USAs grunnlov. Som minne om denne konstitusjonen ble 3. mai utpekt til Polens nasjonaldag. Ut mot havet (album). "Ut mot havet" er debutalbumet til Rune Rudberg, utgitt i 1988. Albumet er hans største suksess hittil. Vinger over Europa. "Vinger over Europa" er et musikkalbum av Rune Rudberg, utgitt i 1989. Albumet fikk ikke like stor suksess som debutalbumet "Ut mot havet". Tomm Moore. Tomm Moore (født 7. januar 1977) er en irsk illustratør, tegner og filmskaper. Han var en av grunnleggerne av Cartoon Saloon, et animasjonsstudio og produksjonsselskap, basert i Kilkenny i Irland. Han første film, "The Secret of Kells", ble nominert til Oscar for beste animasjonsfilm for 2009. Bakgrunn. Moore, den eldste av fire søsken, ble født i Newry i Nord Irland. Mens han var ung, flyttet familien hans til Kilkenny i Irland, der hans far jobbet som ingeniør. Etter å ha gått på St Kieran's College, studerte han animasjon på Ballyfermot College i Dublin. Det var under sisteåret av studiene at han grunnla Cartoon Saloon sammen med Paul Young, Ross Murray og Nora Twomey. Studioet produserte TV-serien "Skunk Fu". Tomm er nevøen til sanger og låtskriver Kieran Goss. Filmer. Moores første animerte langfilm, som han medregisserte med Nora Twomey, er "The Secret of Kells", skrevet av Fabrice Ziolkowski basert på Moores historie. Filmen er en samproduksjon mellom Cartoon Saloon, Les Armateurs, Vivi Film og France 2 Cinéma. Handlingen er lagt til det 9. århundre i Irland, og følger Brendan, den 12 år gamle nevøen til abbeden i Kells Abbey, som blir inspirert av en mesterillustratør til å fullføre Book of Kells, alt mens Irland blir invadert av vikinger. Men først må han reise gjennom en magisk skog for å vise sin tapperhet. Filmen hadde premiere 8. februar 2009 under Filmfestivalen i Berlin. 2. februar 2010 ble filmen Oscarnominert. Moore jobber på en ny langfilm med tittelen "The Song of the Sea". Tegneserier. Moore har tegnet to irskspråklige tegneserieromaner, «An Sclábhaí» («slaven») i 2001 og «An Teachtaire» («budbrigeren») i 2003, som forteller historien om St. Patrick. Begge var skrevet av Colmán Ó Raghallaigh Han har også skapt en to binds tegneserieroman av "The Secret of Kells", utgitt i Frankrike under tittelen «Brendan et le secret de Kalls». Beta Israel. En enkel jødisk synagoge for Beta Israel i Etiopia Beta Israel (hebraisk: ביתא ישראל: "Beta Israel", «Huset Israel»; Ge'ez: ቤተ እስራኤል "Bēta 'Isrā'ēl") er det historiske navnet på det jødiske samfunnet i Etiopia, de fleste av disse lever i dag i Israel. De er også kjent som "Falasha", falashaere (Ge'ez for «landflyktige» eller «fremmede») av etiopiere som ikke er jøder, men etiopiske jøder betrakter denne betegnelsen som nedsettende. Andre betegnelser som dette samfunnet har blitt kjent som er "Kayla", en betegnelse gitt av noen av deres opprinnelige nabofolk, blant annet agavfolket, og hebraiske "Habashim", knyttet til det ikkejødiske, sørsemittiske habesha-folket. Bortimot alle etiopiske Beta Israel-samfunnet, bestående av mer enn 120 000 mennesker, bor i dag i Israel under Loven om tilbakevending som gir jøder og de med jødiske foreldre eller besteforeldre, og alle deres barn, retten til å bosette seg i Israel og få israelsk statsborgerskap. Den israelske regjeringen har satt i verk flere redningsoperasjoner, de mest kjente er Operasjon Moses (1984) og Operasjon Salomo (1991) for å redde de etiopiske jødene da de var truet av hungersnød og borgerkrig i Etiopia. En del innvandring har deretter fortsatt opp til i dag. I dag har 81 000 etiopiske jøder blitt født i Etiopia mens 38 500 eller 32 prosent av dette særegne samfunnet er født i Israel. De beslektede Falasha Mura er etterkommere fra Beta Israel-samfunnet som har konvertert til kristendommen. En del av disse har gått tilbake til å praktisere jødedommen, lever i Falash Mura-samfunn og observerer "Halakhá", jødiske regler om religiøs livsførsel. Åndelige ledere innenfor Beta Israel, blant annet Kes Raphael Hadane, har argumentert for å akseptere Falasha Mura som jøder. Dette kravet har dog vært omdiskutert i Israel. Beta Israels trosforestillinger. Det grønne området nord på dette kartet over Etiopia viser til det opprinnelige stedet hvor Beta Israel var lokalisert. Etiopiske legender beskriver i "Kebra Negast", eller «Boken om kongenes storhet» at etiopierne er etterkommere av israelittiske strammer som kom til Etiopia sammen med kong Menelik I av Etiopia, en påstått sønn av kong Salomo og dronningen av Saba (eller "Makeda" i legenden), se "Første Kongebok" og "Andre Krønikebok" i "Det gamle testamente". Legenden forteller at Menelik kom tilbake til sin far i Jerusalem da han var en voksen mann og deretter bosatte han seg på nytt i Etiopia. Med seg tilbake fra Jerusalem hadde han med seg Paktens ark, i henhold til "Den hebraiske Bibelen" et gullskrin, en hellig jødisk gjenstand som sto i Tempelet i Jerusalem og beskrevet som i "Klagesangene" som «Israels skjønnhet». Bibelen nevner ikke at dronningen av Saba hverken giftet seg eller hadde noen seksuell kontakt med kong Salomo. Fortellingen nevner at hun var imponert av hans rikdom og visdom, og at de utvekslet kongelige gaver, og at hun deretter reiste tilbake dit hun kom fra for å herske over sitt folk i Kusj. «Kongelige gaver» kan dog velvillig tolkes som seksuell kontakt. Tapet av arken er heller ikke nevnt i "Bibelen". Kongedømmet Kusj var et oldtidsrike i den nordlige delen av dagens Sudan. Navnet «Kusj» eller «Kush» (hebraisk כוש) er beskrevet i "Første Mosebok" som det sted hvor Kusj, en av sønnene til Kam, sønn av Noah, bosatte seg i det nordøstlige Afrika. "Den hebraiske Bibelen" referer til Kusj i flere anledninger, men europeiske oversettelser har oversatt dette vanligvis som Nubia, Sudan, og Etiopia og lignende. Faktisk ble Moses’ hustru beskrevet som kusjitt i "Fjerde Mosebok", men den norske oversettelsen oppgir det som «nubier». De som aksepterer "Kebra Negast" mener at Beta Israel er etterkommere fra en gruppe menn fra kongedømmet Judea som flyktet sørover langs den arabiske kysten fra Judea etter at det forente kongedømmet Israel og Judea ble delt i to på 900-tallet f.Kr. da kong Rehabeam (sønn av Salomo) var konge av Judea. Selv om "Kebra Nagast" og en del tradisjonelle etiopiske fortellinger har hevdet at Yodit (eller «Gudit»), en usurpisk (en som tilraner seg tronen) dronning fra 900-tallet, var jødisk, er det ikke sannsynlig at dette er riktig. Det er mer sannsynlig at hun var hedensk sørlending eller en usurpisk kristen dronning fra Aksum eller det aksumittiske rike (sør for Egypt på 300-tallet f.Kr. til 900-tallet e.Kr.), et av de første rikene som ble kristne og et av de påståtte hjemlandene til dronningen av Saba. De fleste fra Beta Israel betrakter legenden i "Kebra Negast" for å være en fabrikasjon. Isteden tror de selv, basert på fortellinger i "Eldad ha-Dani" («Eldad danitten»), fortellinger fra 800-tallet e.Kr., at stammen til Dan, sønn av Jakob, bosatte seg i Egypt for å slippe unna borgerkrigen i kongedømmet Israel mellom Salomos sønn Rehabeam og Jeroboam, en hoffmann hos Salomo. Fra Egypt flyttet de videre sørover langs Nilen og inn i Etiopia. Beta Israel er etterkommere fra disse danittene. Andre kilder forteller at mange jøder ble ført som krigsfanger fra oldtidens Israel av Ptolemaios I av Egypt og ble plassert langs grensen av Egypt mot Nubia (Sudan). En annen tradisjon som er videreført muntlig hevder at de etiopiske jødene kom enten via det gamle distriktet Qwaraprovinsen i nordvestlige Etiopia mellom Tanasjøen og grensen av Sudan, eller via elven Atbara, også kalt for «den svarte Nilen», hvor Nilens grener flyter inn i Sudan. En del redegjørelser spesifiserer faktisk den reiseruten som deres forfedre benyttet langs elven fra Egypt. Rabbanittiske synspunkter. a> fra sjefsrabbiner av Israel for å redde de etiopiske jødene, 1921, signert av sjefsrabbinerne Abraham Isaac Kook and Jacob Meir. Den jødiske reisende Eldad ha-Dani på 800-tallet e.Kr. hevdet at Beta Israel nedstammet fra Dans stamme og at et jødisk kongedømme rundt eller i Øst-Afrika eksisterte på denne tiden. Hans skrifter kan representere den første omtalen av Beta Israel siden dronningen av Saba, men hans nøyaktighet er usikker. Forskere peker på hans mangel på førstehånds kunnskap om Etiopias geografi og til etiopisk språk, selv om han hevder at dette området var hans hjemland. I 1973 baserte rabbiner Ovadia Yosef, den gangen øverste sefardiske rabbiner, seg på Radbaz og andre redegjørelser, og bestemte at Beta Israel var jøder og burde føres til Israel. Han ble senere fulgt av en rekke andre autoriteter som bestemte tilsvarende, blant annet øverste askenasiske rabbiner Shlomo Goren. En annen kjent "posek", jødisk lovtolker, fra de ikkesionistiske sirkler, plasserte en halakháisk tvil over hvor jødiske Beta Israel egentlig var. Slike avvikende meningsforskjeller omfattet rabbinerne Elazar Shach, Yosef Shalom Eliashiv, Shlomo Zalman Auerbach, og Moshe Feinstein. Tilsvarende tvil ble fremmet innenfor de samme sirkler, og dessuten av russiske emigrantjøder på 1990-tallet. Et barn fra Beta Israel. På 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet ble Beta Israel tvunget til å gjennomgå en modifisert konvensjon som involverte nedsenking i et rituelt bad, en erklæring hvor de aksepterte rabbinsk lov, og for menn en «symbolsk omskjæring». Sjefsarabbiner Avraham Shapira har senere forlatt kravet om «symbolsk omskjæring», noe som er kun påkrevd når det er halakháisk tvil. Mer nyere har sjefsrabbiner Shlomo Amar bestemt at etterkommerne av etiopiske jøder som var tvunget til å konvertere til kristendom at de er «uten tvil jøder i enhver henseende». Med tilslutning fra rabbiner Ovadia Yosef bestemte rabbiner Amar at det er forbudt å tvile på dette samfunnets jødedom, nedsettende kalt "Falashmura". For øyeblikket krever det øverste rabbinerembetet i Israel rituell neddypping før ekteskap fra etiopiske jøder eller enhver annen tilsvarende slekt. DNA-studier. En forskningstudie fra 1999 ved Lucotte og Smets som studerte DNA av 38 mannlige etiopiske jøder som ikke var i slekt i Israel og 104 etiopiere som levde i regioner lokalisert nord for Addis Abeba konkluderte med at «særpreget til spredningen av Y-kromosom haplotype av Beta Israel fra den konvensjonelle jødiske befolkningen og deres relative større likhet i haplotype-profil til ikkejødiske etiopiere er konsistent med det syn at Beta Israel nedstammer fra oldtidens innbyggere i Etiopia og ikke fra Levanten». Denne forskningen bekreftet funn fra en studie i 1991 av Zoossmann-Disken et al. En forskning fra 2000 av Hammer et al. av Y-kromosom bialleliske haplotyper av jødisk og ikkejødisk grupper antyder at «genpol fra farssiden av jødiske samfunn fra Europa, Nord-Afrika, og Midtøsten nedstammer fra en felles forfedre fra Midtøsten», med unntak av Beta Israel som var «nærmere tilsluttet med ikkejødiske etiopiere (ikke-Beta Israel) og andre østafrikanere». En studie fra 2001 fra Departementet av biologisk vitenskap ved Stanford University fant en mulig genetisk likhet mellom 11 etiopiske jøder og 4 jemenittiske jøder (fra Jemen) som deltok i undersøkelsen. Den statistiske forskjellen og den genetiske avstanden for de 11 og de 4 var svært lav, blant de minste av sammenligningene som involverte hver av disse befolkningene. De fire fra Jemen kan være etterkommere av omvendt utvandring som krysset sjøen fra Etiopia til Jemen. Studiens resultat antyder en genetisk flyt mellom Etiopia og Jemen som en mulig forklaring på nærheten. Forskningen antyder også at genflyten mellom etiopiske og jemenittiske jøder kanskje ikke var direkte, men isteden skjedde mellom jødiske og ikkejødiske befolkninger i begge regioner. Ytterligere en studie av mitokondrielt DNA (som passerer gjennom kun slekt på morssiden til både menn og kvinner) av Thomas "et al." viser at de fleste felles mtDNA-typer som er funnet blant prøver fra etiopiske jøder var kun tilstede i Somalia. Dette støtter ytterligere synet at alle etiopiske jøder var av lokal eller etiopisk innbyggere som på et eller annet tidspunkt konverterte til jødedommen. Akademisk syn. I henhold til Menachem Waldman kom en betydelig bølge av innvandring fra kongedømmet Judea til dagens Etiopia fra tiden tilbake til den assyriske beleiringen av Jerusalem, på begynnelsen av 600-tallet f.Kr. Rabbanittiske redegjørelser av beleiringen hevder at kun rundt 110 000 jøder ble igjen i Jerusalem, ledet av kong Hiskia, mens rundt 130 000 jøder ledet av Sjebna hadde deltatt i den assyriske kongen Sankeribs hærtokt mot farao Taharqa, konge av Egypt og Kusj. Sankeribs krig mislyktes og Sjebnas hær gikk tapt «ved mørkets fjell», noe som har blitt foreslått å være Semienfjellene nord i Etiopia. Denne fortellingen har blitt støttet av Aristeasbrevet (13), som også beskriver flere senere anledninger hvor hærer fra Judea ble sendt mot etiopiske styrker. I henhold til Jacqueline Pirenne krysset tallrike sabaeanere Rødehavet til Etiopia for å unnslippe assyrerne som hadde ødelagt kongedømmene Israel og Judea på 700-tallet og 600-tallet f.Kr. Sabaeanere var et oldtidsfolk som snakket et gammelarabisk språk og som levde i dagens Jemen, men endel også i D'mt, lokalisert i nordlige Etiopia og Eritrea på grunn av deres nærhet til Rødehavet. Denne bølgen kan også ha omfattet jøder som flyktet fra den babylonske erobringen av Judea. I 1987 hevdet Steven Kaplan, professor i afrikanske studier og komparativ religionsstudier ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem at «Selv om vi ikke har en eneste skikkelig etnografisk undersøkelse av Beta Israel, og nyere historie av denne stammen har mottatt bortimot ingen oppmerksomhet av forskerne, har hver eneste som har skrevet om jødene i Etiopia følt seg forpliktet til å bidra med sin andel til den pågående debatten om deres opprinnelse. Politikere og journalister, rabbinere og politiske aktivister, ikke en eneste av dem kunne motstå fristelsen til å spille historikerens rolle og finne på en løsning på denne gåten.» Richard Pankhurst hevdet i 1992 at «Den tidlige opprinnelsen til falashaene er innhyllet i mystikk, og ved mangel på dokumentasjon vil det forbli så for alltid.» Middelalderen. En tradisjonell bolig i nærheten av Gonder i Etiopia. I 1329 drev keiser Amda Seyon I av Etiopia krigføring i de nordvestlige provinsene Semien, Wegera, Tselemt, og Tsegede, områder hvor mange hadde blitt konvertert til jødedommen og hvor folket Beta Israel hadde fått framgang. Etter sigende sendte keiseren soldater dit for å bekjempe folk «som jødene» (Ge'ez ከመ:አይሁድ kama ayhūd) I de neste tre århundrene var det hyppig opprør fra Beta Israel mot keiserne i Etiopia. Religion var imidlertid mindre viktig for keiserne enn lojalitet. Opprørske Beta Israel-ledere dannet ofte allianser med andre fiender av keiserne til tross for ulik tro. Sent på 1300-tallet kopierte eksempelvis Qozmos, en kristen munk, "Orit" (Det gamle testamente) for Beta Israel-samfunnene. Han ledet dem mot lokale kristne før de ble beseiret av keiser Dawit I. Likeledes benyttet guvernøren i Tsellemt på 1400-tallet både kristne som jødiske soldater i sitt opprør. De første personlige krigene mot opprørske Beta Israel-områder skjedde ikke før regimet til keiser Yeshaq I (r. 1414-1429). Da Yeshaq beseiret guvernørene i Semien og Dembiya begynte han deretter med å utøve religiøst press. Han reduserte jødenes sosiale status til mindre enn de kristnes. Yeshaq tvang jødene til konvertere eller minste landområder. Det ville bli gitt vekk som «rist», en nå foreldet form for kommunal eierskap av land i Etiopia, som gjorde dem for alltid arvelig av mottakeren. Yeshaq slo fast ved dekret «han som er døpt i den kristne religionen kan arve sin fars land, i motsatt fall la ham være en Falāsī.» Dette kan være opprinnelsen til begrepet «Falasha» ("falāšā", «vandrer» eller «landløs person»). På 1400-tallet begikk keiser Zara Yaqob blant de verste massakrer, angrep og tvungne konvensjoner i Etiopia gjennom tidene. Zara Yaqob var på den ene siden en av de største keiserne i Etiopia, men i hans senere år ble han utpreget paranoid og brutal. En annen konvertitt til etiopiske jødedom var Abba Sabra (eller Sabriqu) av Madra Kabd i nærheten av Zeqwala i Shewa, som levde på 1400-tallet. I henhold til Falasha-tradisjonen, hvor han er en opprinnelig figur, vendte Abba Sabra til liv i botsøving etter å ha begått mord, en gjerning i denne boten var å bygge en kirke i Dankaz i nærheten av Gonder. Ikke lenge senere «omfavnet [han] troen til israelittene», og konverterte en av Zara Yaqobs sønner, Saga-Amlak, som i henhold til en del redegjørelser også konverterte mange andre mennesker. Abba Sabra er også husket for hans undervisning av "Orit", foruten også renhetslovene kjent på amharisk som "attenhugn". Han er også antatt å ha introdusert til Beta Israel praksisen med klosterliv, noe som ble et av de mest karakteristiske trekkene til denne jødiske sekten. Innflytelsen til konvertitter som Qozmos og Abba Sabra kompliserer arbeidet med å spore denne gruppens mulige arv fra de tidligste tilslutning. Avbildning av jødisk etiopiske kvinne fra 1800-tallet, opprinnelig kalt «Falasha-kvinne, vist i front og profil» og først utgitt i "Lefebure, Voyage en Abyssinie". Siden gjengitt Jewish Encyclopedia, fra 1901-1906. Beta Israels selvstyre i Etiopia sluttet i 1624 da keiser Susenyos konfiskerte deres landområder, solgte mange mennesker som slaver og tvangsdøpte mange andre. Jødiske skrifter og religiøse bøker ble brent. Å praktisere enhver form for jødisk tro ble forbudt i Etiopia og som et resultat av denne perioden med undertrykkelse har mye av den opprinnelige jødiske troen og praksisen blitt tapt eller endret. Graden av De Almeidas kunnskap er ikke kjent, om det var personlig opplevelse eller noe han hadde hørt av andre. Beta Israel var ikke eksempelvis ikke hovedsakelig av arabisk rase, men han kan ha mente betegnelsen løselig eller at de også forsto arabisk. Det er flere usikkerhetsmomenter ved dette vitnemålet. Beat Israel tapte deres relative økonomiske fordeler på slutten av 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet i løpet av perioden til Zemene Mesafint som var preget av hyppige borgerkriger og uro. Selv om hovedstaden i navnet var Gender i løpet av denne tiden, førte desentraliseringen av regjeringen og domineringen av regionale hovedsteder til en nedgang og undertrykkelse av Beta Israel av lokale herskere. Det var ingen sterk sentral regjering som var interessert i å beskytte dem. I løpet av denne tiden ble den jødiske religionen tapt for over førti år og den ble ikke restaurert før på 1840-tallet av "Abba" Widdaye, den framragende munken fra Qwara. Tidlig moderne og moderne kontakt med andre jøder. Den tidligste bevarte vitnemål på disse skjulte kongedømmene kommer fra 800-tallet. I det siste tiåret av dette århundret fikk jødene i Kairouan i Tunisia besøk av en mann som kalte seg for Eldad, sønn av Mahli, danitten. Eldad danitten (Eldad ha-Dani), som han ble referert til i jødiske nedtegnelser, sa at han var den eneste overlevende fra et skipbrudd. Han hevdet at han hadde unngått kannibaler og hadde opplevd fantastiske eventyr før han kom til Tunisia. Han ble beskrevet som en mann med mørk hud og snakket en fremmed utgave av hebraisk og ikke noe arabisk. Han hevdet å være en jøde av stamme som drev sauer i et land Havila bortenfor elvene av Etiopia. Han hevdet å være en etterkommer av Dans stamme som hadde utvandret fra Judea på den tiden da Jeroboams tiltredelse som konge etter Salomos død. Han sa at det var tre andre stammer; Naftali, Gad og Asjer, som hadde slått seg sammen med dem på tiden av den assyriske konge Sankerib som hadde lagt det nordlige kongedømmet Israel øde en gang rundt 722 f.Kr. Midt imot disse stammene levde Moses’ barn, Bnai Mosheh, som kom fra de levittere som hadde mishandlet fingrene på sine høyre hender framfor å synge sangene til Sion ved elvene i Babylon, og valgte isteden å flykte sørover. Eldad danitten sa at Moses’ barn levde bortenfor en «elv av slipte steiner». De var umulig å besøke, unntatt på sabbatdagen da elven ikke slipte. Dette var en sammenheng påfallende likt til, om direkte lånt fra, Sambatyon, en mytisk elv som i jødisk litteratur de ti forsvunne stammene skal ha blitt forvist bortenfor. Stammene levde av sauehold og var mektige krigere. De ble styrt av en konge som fikk hjelp fra en Tora-lærd dommer-profet.De kjente ikke til Talmud, men hadde deres egne tradisjoner skrevet ned på hebraisk. Eldad danitten viste disse til rabbinerne i Tunisia og Egypt. Rabbinerne brevvekslet med det jødiske lærestedet Geonim i byen Sura (i Babylon) og konkluderte med at Eldad danitten faktisk var en jøde. De avgjorde at forskjellene i hans religiøse praksis fra deres egne var lovlige former innenfor vanlig jødisk lov for jødene i Havila. I tidlig moderne tid ble de variantene fra rabbinistisk lov som han praktiserte og adlyde fortsatt sitert av rabbinistiske autoriteter som presedens. Det fakta at han brukte kun hebraisk i den muslimske verden og bar med seg hellig tekst skrevet på hebraisk og som da detaljer om ritualer og andre praksiser antydet at oldtidens etiopiske jøder kjente til hebraisk. På 1500-tallet proklamerte øverste rabbiner i Egypt, David ben Solomon ibn Abi Zimra (Radbaz), at vilkårene av halakhá (jødisk lov) at det etiopiske samfunnet faktisk var jødisk. I løpet av 1800-tallet støttet flertallet av de jødiske autoritetene denne antagelsen. I 1908 kom sjefsrabbinere fra 45 land med en felles uttalelse hvor de erklærte at de etiopiske jødene faktisk var jøder. Denne proklamasjonen var hovedsakelig på grunn av arbeidet til professor Jacques Faitlovitch som studerte amharisk og tigrinja ved lærestedet Ecole des Hautes Etudes i Paris under professor Joseph Halévy. Sistnevnte hadde første gang besøkt de etiopiske jødene i 1876. Da han kom tilbake til Europa utga en «Kol Korei», et rop om hjelp til verdens jødiske samfunn om å redde de etiopiske jødene. Han dannet organisasjonen "Kol Yisroel Chaverim" («Hele Israel er venner») for å fungere som talerør for de etiopiske jødene i årene som kom. De etiopiske enklaver. En av de tidligste daterte referansene til Beta Israel i etiopisk litteratur er i "De herlige seirene til Amda Seyon" som nevner et opprør i provinsen Begemder av «de frafalne som er som jøder» i året 1332. Isolasjonen til Beta Israel ble rapportert av den oppdagelsesreisende James Bruce som utga sin reiseskildring "Travels to Discover the Source of the Nile" i Edinburgh i 1790. I 1860 reiste Henry Stern, en jødisk konvertitt til kristendommen, til Etiopia i et forsøk på å konvertere disse etiopiske jødene til kristendommen. Mange av de etiopiske jødene hvor deres forfedre ble kristne har siden gått tilbake til å praktisere jødedommen. Disse menneskene er kjent som Falash Mura. De har blitt gitt lov til å komme til Israel, men ikke som jøder. De israelske myndighetene kan sette kvoter på deres innvandring og gjøre statsborgerskap avhengig av deres konvertering til ortodoks jødedom. Selv om ingen kjenner nøyaktig til antallet av Falash Mura i Etiopia, har observatører anslått tallet til gjelde rundt regnet 20 000 til 26 000 mennesker. Mer nyere har journalister og andre reisende i fjerne regioner av Etiopia funnet hele landsbyer hvor de som bor der hevder at de er enten jøder eller Falash Mura. I Achefer woreda av sonen Mirab Gojjam er det rundt 1000 til 2000 familier av Beta Israel som ikke har søkt om utvandre til Israel. De kan være andre enklaver i Etiopia med tilsvarende jødiske familier. Israel har akseptert innvandring fra Falash Mura på 300 mennesker i måneden. Det etiopiske samfunnet og deres støttespillere i Israel har søkt om at dette antallet fordobles med begrunnelsen av den høye dødsrate blant de jøder som venter på å utvandre fra Etiopia. En økonomisk analyse utført for JAI av David Brodet, tidligere direktør for Finansdepartementet i Israel, har konkludert med at økt andel av innvandring til Israel «er meget logisk og har økonomiske og sosiale fordeler» over den nåværende innvandringsraten. Religiøse tradisjoner. Den skriften som betraktes som mest hellig er "Tora" – "Orit". Alle hellige skrifter, inkludert "Tora", er håndskrevne på pergamentsider som er satt sammen til en kodeks (bok). Resten av profetene og "Hagiographa" (helgenbiografier) er av sekundær betydning. Språket i de hellige skriftene er ge'ez. I tillegg til Den hebraiske Bibelen holder Beta Israel "Første Enoksbok", "Jubelår" (hebraisk יובל, "Yovel"), "Baruks bok", og "Esras bok". De grunnleggende tekstene til Beta Israels bibelske skrifter har blitt videreført gjennom generasjonene i gamle oversettelser som "Septuaginta" som inkorporerer "Apokryfene" (slik den protestantiske tradisjonen kaller disse) og alle de deuterokanoniske bøker, foruten også andre rabbinistiske jødisk, apokryfisk litteratur. Beta Israel eier flere andre bøker som ikke betraktes som kanonisk, inkludert "Arde'et", "Moses’ gjerninger", "Gorgorios’ åpenbaring", "Meddrash Abba Elija", og biografiene til nasjonens forfedre: Gadla Adam, Gadla Avraham, Gadla Ishak, Gadla Ya'kov, Gadla Moshe, Gadla Aaron, Nagara Musye, Mota Musye. Lederne av samfunnet betrakter en bok om sabbaten og dens forskrifter, "Te'ezaza Sanbat" (Sabbatens forskrifter) som særlig viktig. Lederne leser også liturgiske verker, inkludert helgetjenester, bønner for sabbaten og festivaler, og ulike velsignelser. "Sefer Cahen" handler om prestetjenester mens "Sefer Sa'atat" (Timenes bok) angår ukedagene og sabbaten. Den religiøse kalender er satt i henhold til en avtale kjent som "Abu Shaker" og som ble skrevet en gang rundt 1257 e.Kr. Den dekker beregningen av jødiske helligdager og kronologiske emner. Abu Shaker lister datoer for jødiske fester, inkludert Matqe' (Nyttår), Soma Ayhud or Badr (Yom Kippur), Masallat (Sucot), Fesh (Påskefest), og Soma Dehnat (Frelsens faste) eller Soma Aster (Påskefaste). Beta Israel har en unik helligdag, kjent som "Sigd" på den 29. hesjván. Sigd eller Seged er avledet fra det semittiske rotordet som betyr «å bøye seg» (legge seg på bakken). Tidligere ble dagen kalt for "Mehella". Handlingen å bøye seg og be er fortsatt kjent som "mehella". Sigd feirer at "Tora" er gitt og tilbakekomsten fra landflyktigheten i Babylon til Jerusalem under Esra og Nehemja. Beta Israels tradisjoner hevder at Sigd minnes Esras kunngjøring mot de babylonske hustruene. I Etiopia blir Sigd feiret på åshøyder utenfor landsbyene. Stedene for disse hadde mange navn, blant annet "Ya'arego Dabr" (Fjell for å be) og på amharisk "Yalamana Tarrara" (Fjellet for bønn). "Kessim", eller samfunnets eldre, trekker en parallell mellom rituelle fjell og Sinaifjellet. Andre kilder beskriver Sigd (da kalt for "Amata Saww") som en feiring av nymåne, og deretter trekker kessim seg tilbake for en tid i ensomhet. Sosial kontakt mellom Beta Israel og andre etiopiere var begrenset. Det var ikke grunnet Kasjruts spiseregler ettersom alle etiopiere delte de samme mattabuene. Etiopiske jøder hadde ikke lov til å spise maten til ikkejøder. Kessim var mer strenge om forbudet mot å spise mat laget av ikke-kessim. De fra Beta Israel som brøt disse tabuene ble forvist og måtte gjennomgå en renselsesprosess. Renselsen inkluderte faste for en eller flere dager, og rituell renselse før man kunne komme inn i landsbyen igjen. I motsetning til andre etiopiere spiste Beta Israel ikke rått kjøtt som kitfo eller gored gored (rått oksekjøtt). Språk. Beta Israel snakket tidligere qwara og kayla, nært beslektet med kusjittiske språk. I dag snakker de amharisk og tigrinja, begge semittiske språk. Deres liturgisk språk er ge'ez, også et semittisk språk. Siden 1950-tallet har de lært seg hebraisk i skolen, og de som tilhører Beta Israel i staten Israel bruker i dag hebraisk som dagligspråk. Israelsk intervensjon. De israelske myndighetene aksepterte offisielt Beta Israel som jøder i 1975 for å nyttegjøre Loven om tilbakevending. Den israelske statsministeren Menachem Begin skaffet seg avgjørelse fra sjefsrabbiner Ovadia Yosef at de var etterkommere fra De ti tapte stammene. De ble imidlertid påkrevd å gjennomgå "pro forma" jødiske konvensjoner for å fjerne enhver tvil om deres jødiske status. På begynnelsen av 1984 utførte Israel Operasjon Moses som begynte å transportere Beta Israel fra sultkatastrofen i Sudan og til staten Israel. Aksjonen involverte flyfrakt av rundt 8 000 etiopiske jøder. Tusener av Beta Israel hadde flyktet til flyktningleirer i Sudan til fots og rundt 4000 hadde død underveis. Sudan hadde i hemmelighet tillatt Israel å evakuere de katastroferammede etiopierne, men straks historien ble kom i nyhetene la de arabiske landene press på Sudan for å hindre flyfrakten. Rundt 1000 etiopiske jøder ble derfor etterlatt. Det var ikke før i 1990 at myndighetene i Israel og Etiopia kom til en enighet som tillot den gjenværende etiopiske jødene en sjanse å emigrere til Israel. I 1991 hadde den politiske og økonomiske stabiliteten i Etiopia blitt forverret da opprørere angrep og til sist kontrollerte hovedstaden Addis Abeba. Bekymret for skjebnen til Beta Israel i løpet av denne overgangsperioden forberedte den israelske regjering sammen med flere private grupper å fortsette i hemmelighet med migreringen. Etter at El Al fikk en spesiell tillatelse til å fly på sabbaten (grunnet at liv sto på spill) begynte Operasjon Salomo fredag den 24. mai. I løpet av de neste 36 timene ble totalt 34 passasjerfly fra El Al benyttet, med passasjersetene fjernet for maksimalisere passasjerkapasiteten, til å fly 14 325 etiopiske jøder kontinuerlig til Israel. Etiopiske jøder i dagens Israel. Etiopisk-jødisk medlem av det israelsk grensepolitiet. Etiopiske jøder har gradvis blitt en del av dagens israelske samfunn; i det religiøse liv, militærtjeneste, utdannelse og politikken. Tilsvarende med andre grupper av innvandrende jøder som har gjort aliyah til Israel møter etiopiske jøder hindringer i deres integrering i det israelske samfunnet. Det etiopisk-jødiske samfunnets indre utfordringer har blitt komplisert med en begrenset, men dog reelle rasistiske holdninger fra deler av samfunnet. En studie har avdekket at en del av de problemene som eksisterer med å absorbere Beta Israel inn i de eksisterende samfunnet var grunnet i den valgte modellen. «Planleggingen av absorberingen av jødiske innvandrere til Israel har blitt dominert av en prosessuell tilnærming som har generelt vært følsom til særlige omstendigheter og behovene til etniske minoritetsgrupper. Denne tilnærmingen har vektlagt ‘nasjonale interesser’ slik de har blitt definert av den dominerende samfunnsgruppen, nemlig askenasiske jøder som har sin opprinnelse i sentrale Europa. De sosiale og kulturelle tradisjonene til andre grupper har blitt behandlet som ‘problemer’ som man trenger å overkomme, og det har blitt gitt minimal oppmerksomhet til tilpasningprosessene som slike grupper må gjennomgå.» De fleste av de 100 000 etiopiske jødene som lever i Israel er innvandrere og etterkommere av to hovedbølger, den første i 1981-1984 og den andre i 1991-1998. Individuelle etiopiske jøder har levd i "Eretz Yisrael" ("Israels land") siden før staten Israel ble etablert. En yngre gruppe kom til Israel på 1950-tallet for å få utdannelse i hebraisk og dro deretter tilbake til Etiopia for å utdanne unge jøder der. Det har også sildret inn en del etiopiske jøder til Israel før 1970-tallet. Antallet økte etter at den israelske regjeringen offisielt anerkjente Beta Israel som jøder i 1973, noe som ga rett til israelsk statsborgerskap. For å forberede absorberingen av ti tusener av etiopiske jøder kom staten Israel opp med to disposisjonsplaner (Departementet for integrering, 1985, 1991). Den første ble forberedt i 1985, et år etter at den første bølgen med immigranter kom. Den andre planen oppdaterte den første som svar på den andre bølgen av innvandring i 1991. Den første planen inneholdt en omfattende og detaljert program og dekket emner som boliger, utdannelse, sysselsetting og praktisk organisering, sammen med retningslinjer angående særlige grupper som kvinner, ungdommer, og aleneforsørgere. Som ved tidligere integreringspolitikk tilpasset den seg en prosessuell tilnærming som antok at immigrantene var bredt familiær med den eksisterende flertallsbefolkningen i Israel. Planene var uten tvil skapte med de beste hensikter og fast tro på integrering, men resultatene har likevel vært mindre tilfredsstillende enn ønsket. Ulikhetene mellom det tradisjonelle livet på den etiopiske landsbygda til det moderne og urbane samfunnet i Israel har gitt tilpasningen særlige vanskeligheter. Mange av familiene i Beta Israel består av små barn ledet av arbeidsledige menn i slutten av 50- og 60-årene, grunnet den tradisjonelle skikken at menn giftet seg med kvinner 20 eller 30 år yngre enn dem selv. Kombinert med et høyt antall enslige mødre som ofte ikke er i stand til yrkesliv innebærer det høyt antall etiopiske husholdninger uten selvstendig inntekt, og de som har arbeid har vanskeligheter med å skaffe inntekter som er over minimumslønner, noe som plasser mange under fattigdomsgrensen. Den eldre generasjonen tilbringer mye tid på å reise til bryllup og begravelser for å opprettholde sosiale og familiebånd som var vesentlige i Etiopia, og således holde på den verdighet og betydning som eldre har i et tradisjonelt samfunn, men som er vanskeligere å vedlikeholde i et moderne samfunn. Den eldre generasjonen som ikke har den samme kulturelle ballast og utdannelse som den yngre føler seg ofte tilsidesatt. I henhold til en BBC-artikkel fra 1999 hevdet en statlig rapport at 75 prosent av de 70 000 etiopiske jødene som levde i Israel på denne tiden kunne ikke lese eller skrive hebraisk. Mer enn halvparten av befolkningen hadde problemer med å snakke hebraisk i dagligtale. I motsetningen til russiske immigranter som hadde yrkeserfaring kom de fleste etiopiere uten den nødvendig erfaring som gjorde det mulig for dem å gå rett inn i et industrialisert samfunn. Siden den tid har det vært stor forbedring, særlig for yngre medlemmer av Beta Israel-samfunnet. Gjennom militærtjeneste har de fleste fått muligheter for øke sjansene for bedre valgmuligheter. I dag har de fleste i hovedsak blitt integrert i det israelske samfunnet, og med et høyere antall som klatrer i de sosiale lagene, noe som er en inspirasjonen for Beta Israel som helhet. Etiopisk museum for kulturarven. Det er under bygging et eget museum for kultur og kulturarv for det etiopisk-jødiske samfunnet i Rehovot. Museet er planlagt både som et forskningssenter og åndelig senter, og er kommet igang på initiativ av interesseorganisasjonen Tomer som er en forening for etiopiske veteraner og tidligere Mossad-agenter som deltok i den første operasjonen i å føre etiopiske jøder til Israel. «Jødene fra Etiopia har en kulturarv og er de eneste jødene som greide å holde seg strengt til jødedommen til tross for at de var helt isolert fra andre jødiske samfunn,» har Tomers formann Moshe Bar-Yuda uttalt. «Museet vil presentere etiopisk kultur til israelere som ikke kjenner godt nok til den og til unge etiopiere som har falt mellom stolene, på den ene siden ikke knyttet til foreldrenes kultur, og på den annen side finner det tidvis vanskelig å bli en del av det dynamiske livet i Israel. Når de ser oldtidskulturen til deres forfedre vil de bli fylt med stolthet.» Museet har en kostnadsramme på bortimot 4,5 million dollar og vil inkludere en modell av en etiopisk landsby, en urtehage, en kunstig bekk, amfiteater, klasserom og minnesmerke etter både de etiopiske jødene som døde i Sudan på veg til Israel og etiopiske sionistaktivister. Ganske mange etiopiske jøder lever i Rehovot, hvilket er grunnen for lokaliseringen. Byen har satt av 6 "dunamer" (6,000 m²) til museumskomplekset. Politikk. Det er håp om at den voksende etiopiske befolkningen i Israel vil føre til sterkere sosiale og politiske forbindelser mellom Etiopia og Israel. Etiopias regjering har blitt en viktig alliert for Israel på den internasjonale arena, og Israel har flere utviklingsprosjekter gående i Etiopia. I Israel er det flere politikere av etiopisk bakgrunn. Partiet Atid Ekhad (En framtid) ser på seg selv som en politisk representant for samfunnet, men også andre politiske partier har etiopiske medlemmer. I 2006 inkluderte partiet Shas, som representerer haredisk jødedom hos jøder med bakgrunn fra sefardiske og Midtøsten, en etiopisk rabbiner fra Beersheba på sine partilister i et bevisst forsøk å representere ulike etniske og geografiske grupper. Shas' åndelige mentor, rabbiner Ovadia Yosef, har entusiastisk omfavnet etiopiere etterhvert som de begynte innvandre til Israel for fire tiår siden. Shas var ikke det eneste partiet som forsøkte å appellere til etiopiske velgere. Både Herut og Kadima har hatt etiopiere på sine lister. Shlomo Mula, overhode for integreringsdepartementet, ble rangert som 33 på Kadimas liste. Aphthona cyparissiae. "Aphthona cyparissiae" (Koch 1803) er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Aphthona cyparissiae" er mellom 3-4 mm lang. Den er lyst gulbrunt med enkelte svakt brunere parti på hodet, halsskjoldet (pronotum) og dekkvingene. Den har en svak (grunn) uregelmessig punktur på halskjoldet og hodet. Kroppen er litt langsmal og pæreformet. Beina er lyse, gulbrune, mens baklåret er mørkere. Baklåret er langt tykkere enn de andre lårene. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Aphthona cyparissiae" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Neocrepidodera ferruginea. "Neocrepidodera ferruginea" (Scopoli 1763) er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Neocrepidodera ferruginea" er mellom 2,7-3,6 mm lang. Den er gyllen eller lyst gulbrun på hodet, halsskjoldet (pronotum) og dekkvingene. Den eller har bare svak (nesten ikke synlig) punktur på halskjoldet og dekkvingene. Kroppen er litt langsmal og pæreformet. Beina er lyse, gulbrune. Baklåret er tykkere enn de andre lårene. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Neocrepidodera ferruginea" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Neocrepidodera transversa. "Neocrepidodera transversa" (Scopoli 1763) er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Neocrepidodera transversa" er mellom 4-5 mm lang. Den er gulbrun eller mer rødbrun på hodet, halsskjoldet (pronotum) og dekkvingene. Den har bare tydelig punktur helt bak på halskjoldet. Dekkvingene har fin (svak) punktur ordnet i langsgående rekker. Kroppen er litt langsmal og pæreformet. Beina er gulbrune. Baklåret er langt tykkere enn de andre lårene. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Neocrepidodera transversa" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Neocrepidodera femorata. "Neocrepidodera femorata" (Gyllenhal 1813) er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Neocrepidodera femorata" er mellom 3-4,5 mm lang. Den har en metallisk glans og er klart rød mer rødbrun på hodet og halsskjoldet (pronotum). Dekkvingene er blåsvarte. Den mangler punktur på halskjoldet. Dekkvingene har ganske grov punktur ordnet i langsgående rekker. Kroppen er litt langsmal og pæreformet. Beina er gulbrune, unntatt lårene som er mørke, nær svarte. Baklåret er langt tykkere enn de andre lårene. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Neocrepidodera femorata" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Calomicrus circumfusus. "Calomicrus circumfusus" (Marsham 1802) er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Calomicrus circumfusus" er mellom 3-4 mm lang. Den har et svart hode, med noe utstående fasettøyne. Halsskjoldet (pronotum) og dekkvingene er tofarget i en blekgul og en mørk nær svart farge. Halskjoldet er mørkt i bakkanten, mens dekkvingene har et bredt mørkt felt langs (over) sømmen, det vil si bakover midt oppe på dekkvingene. Kroppen er litt langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Beina er både lyse og mørke, alle lår er mørke. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Calomicrus circumfusus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Calomicrus pinicola. "Calomicrus pinicola" (Marsham 1802) er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Calomicrus pinicola" er mellom 3-4 mm lang. Den har et svart hode, med noe utstående fasettøyne. Halsskjoldet (pronotum) er tofarget i en brunrød grunnfarge og går gradvis over i en mørk, nær svart farge, i framkanten. Dekkvingene har en metallisk glans og er mørke, svarte på farge. De har en uregelmessig svak punktur. Kroppen er litt langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Beina er lyst brunlig, alle lår har en mørk flekk, mens baklåret er nær helt mørkt (svart), unntatt på spissen. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Calomicrus pinicola" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Nord-Koreas olympiske komité. Nord-Koreas olympiske komité (eller Den demokratiske republikken Koreas olympiske komité, Chosŏn'gŭl: 조선민주주의인민공화국 올림픽 위원회) (IOC kode: PRK) er den nasjonale olympiske komiteèn som representerer Nord-Korea. Den ble etablert i 1953 og anerkjent av Den internasjonale olympiske komité i 1957. President er Hak Son-pak, mens generalsekretær er Nam Chol-ri. Koreas olympiske komité. Koreas olympiske komité (Hangul: 대한올림픽위원회) (IOC kode: KOC) er den nasjonale olympiske komiteèn som representerer Sør-Korea. Den ble etablert i 1946 og anerkjent av Den internasjonale olympiske komité i 1947. President siden 2009 er Park Yong-sung. Ska 223. Ska 223 er elektriske (akkumulator) lokomotiv for skifting som brukes i Lodalen i Oslo og på Sundland i Drammen. Det er bygget totalt 2 maskiner, Ska 223 401 og 402. Lokomotivene lades ved hjelp av takbøylen (strømavtaker). Denne må holdes nedsenket under kjøring. Grefsen-ulykken. Grefsen-ulykken var en jernbaneulykke som inntraff 2. desember 1970. Under skifting på Grefsen stasjon var luftbremsen ikke koblet på 10 lastede tankvogner. Dette var vanlig under skiftebevegelser på stasjonens horisontale område. Skiftet ble imidlertid trukket så langt ut mot øst at banen var begynt å falle nedover mot Tøyen. Toget kom derfor i bevegelse, og lokfører Kjell Berge skjønte snart at han ikke ville være i stand til å bremse toget med bare lokomotivet. På Grefsen oppfattet man hva som hadde skjedd, og ringte ned til Oslo Ø for at den store toghallen skulle ryddes for folk. Lokførerassistenten hoppet av toget ved Tøyen, mens lokfører Berge ble med helt inn på plattformene på Østbanestasjonen, i et forsøk på bremse toget så lenge som mulig. Han hoppet til slutt av toget, men omkom i fallet. Togledelsen på Oslo Ø valgte å sende det løpske toget inn i spor 7. Her sto en postvogn og en godsvogn innerst på sporet. I siste liten fikk man bragt de fire postfunksjonærene i sikkerhet. De to vognene ble fullstendig knust, og postvognen brakk i to. Loket, El 11.2150 ble så ødelagt at det ble utrangert. Også postvognen DF nr. 21319 ble utrangert. Som erstatning for lokomotivet ble det bestilt ytterligere ett lok av type El. 14 (det er derfor det er 31 og ikke 30 som var opprinnelig bestilt). Grunnen til at man valgte spor 7 var da at man unngikk at loket rev bæresøyler, slik at taket i Østbanehallen ville rase sammen. Skadeomfanget ble beregnet til 4 millioner kroner for materiellet, mens hallen fikk skader for 200 000 kroner. Kilder. "Gjøvikbanen" av Nils-Carl Aspenberg m. fl.. Baneforlaget, 2009. ISBN 9788291448480 Cassida bergeali. "Cassida bergeali" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Cassida bergeali" er mellom 5,5-7 mm lang. Den har et lyst blekgrønt eller mer olivenfarget halsskjold (pronotum). Dekkvingene er mer grønn. En stor markert (skarpt avgrenset) mørkere, brun flekk går fra bakkanten av halsskjoldet inn på dekkvingene og fortsetter som en spiss bakover oppå sømmen (midtlinjen). Halsskjoldet er like bredt som dekkvingene. Kroppen er svært bred, noe flat og oval, den skjuler både hodet og bein. Beina er noe gulbrunt farget. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. De sitter tett inntil planten og det store flate halsskjoldet og dekkvingene gjør at billen kan være svært vanskelig å oppdage. "Cassida bergeali" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Cassida rufovirens. "Cassida rufovirens" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Cassida rufovirens" er mellom 5-6 mm lang. Den har et lyst blekgrønt eller mer olivenfarget halsskjold (pronotum) og dekkvinger. En stor diffus (ikke skarpt avgrenset) mørkere, rødbrun flekk går fra framkanten av dekkvingene og fortsetter et stykke bakover, oppå sømmen (midtlinjen). Halsskjoldet er like bredt som dekkvingene. Kroppen er svært bred, noe flat og oval, den skjuler både hodet og bein. Beina er noe gulbrunt farget. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. De sitter tett inntil planten og det store flate halsskjoldet og dekkvingene gjør at billen kan være svært vanskelig å oppdage. "Cassida rufovirens" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Axel W. Prebensen. Axel Winge Prebensen (født 15. februar 1916, død 16. september 1974 i Risør) var en norsk offiser i Sjøforsvaret. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. Andre verdenskrig. Etter den tyske okkupasjonen av Norge kom Prebensen over til Storbritannia der han gikk inn i de norske styrkene. Han tjenestegjorde på motortorpedobåt, som ble sendt over til Nordsjøen for å gjennomføre anslag mot tyske mål. Prebensen utmerket seg i tjenesten. I statsråd 15. januar 1943 ble han tildelt Krigskorset med sverd «for fremrakende ledelse av sitt fartøy M.T.B. 620 under operasjoner som resulterte i senkningen av et transportskip på 5/7000 tonn på norskekysten den 27. november 1942.» Operasjonen ble gjennomført sammen med «MTB 623» under ledelse av Alf Christian Haavik, som også ble dekorert med Krigskorset. De to fartøyene opererte i Askvoll der de kom over to transportskip og tre eskortefartøyer. Begge transportskipene ble senket. Vellykkede angrep som dette bidro til at motortorpedovåpenet ble ansett for å være av stor betydning for den norske krigsinnsatsen. Alf Christian Haavik. Alf Christian Haavik (født 10. april 1910 i Avaldsnes, død 17. juli 1978 på Karmøy) var en norsk offiser i Sjøforsvaret. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. Andre verdenskrig. Etter den tyske okkupasjonen av Norge tok Haavik seg over til Storbritannia. Han gikk der inn i de norske styrkene. Haavik tjenestegjorde på motortorpedobåt, som ble sendt over til Nordsjøen for å gjennomføre anslag mot tyske mål. Haavik utmerket seg i tjenesten. I statsråd 15. januar 1943 ble han tildelt Krigskorset med sverd «for fremrakende ledelse av sitt fartøy M.T.B. 623 under operasjoner som resulterte i senkningen av et transportskip på 6/8000 tonn på norskekysten den 27. november 1942.» Operasjonen ble gjennomført sammen med «MTB 620» under ledelse av Axel W. Prebensen, som også ble dekorert med Krigskorset. De to fartøyene opererte i Askvoll der de kom over to transportskip og tre eskortefartøyer. Begge transportskipene ble senket. Han ble også tildelt Distinguished Service Cross og Krigsmedaljen for sin innsats. Vellykkede angrep som dette bidro til at motortorpedovåpenet ble ansett for å være av stor betydning for den norske krigsinnsatsen. Bundesliga (fotball kvinner) 1997–98. Bundesliga i fotball for kvinner 1997–98 er den åttende sesongen av Bundesliga i fotball for kvinner, Tysklands øverste fotballiga. Det er også den første sesongen med felles tabell. Lagene som spilte i den nye serien hadde kvalifisert seg dit på basis av resultatene i sesongen før. De fire beste i Nord og Syd gikk direkte til den felles serien, mens nummer fem til åtte i de to seriene spilte mot de åtte beste lagene fra den nest øverste divisjonen. Sesongen begynte den 17. august 1997 og sluttet den 7. juni 1998. FSV Frankfurt vant sin andre Bundesligatittel. Nummer to kom også fra Frankfurt, SG Praunheim. Duisburg endte på tredjeplass. Hambug og SC Klinge Seckach rykket ned. Sluttabell. K = Kamper spilt; V = Kamper vunnet; U = Kamper endt uavgjort; T = Kamper tapt; + = Scorede mål; - = Innslupne mål; MF = Målforskjell; P = Poeng Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. Mary Elizabeth Mastrantonio. Mary Elizabeth Mastrantonio (født 17. november 1958 i Lombard i Illinois) er en amerikansk sanger og skuespiller som er mest kjent for rollen som Carmen i "The Color of Money", samt for sin rolle som Lindsey Brigman i filmen The Abyss, som Gina Montana i Scarface, og som Maid Marian i filmen. Mastrantonios mest profilerte roller i løpet av 2000-tallet var som kaptein på en fiskebåt i filmen The Perfect Storm fra 2000. Hun hadde også en fast rolle i den fjerde og den femte sesongen av TV-dramaserien Without a Trace. Jemma Redgrave. Jemma Redgrave (født som Jemima Rebecca Redgrave den 14. januar 1965 i London) er den fjerde generasjonen engelsk skuespillerinne fra Redgrave-familien. Hun er datter av skuespiller Corin Redgrave og hans første kone Deirdre Hamilton-Hill. Hun har en bror som heter Luke Redgrave og to halvbrødre som heter Arden og Harvey Redgrave som alle jobber som skuespillere enten i Storbritannia eller i Hollywood. Hun er niese av skuespillerne Vanessa Redgrave og Lynn Redgrave og fetter av Joely Richardson, Carlo Nero og Natasha Richardson. Hennes skuespillerprestasjoner vises hovedsakelig på britisk fjernsyn. Hun er mest kjent for sine roller som Eve Granger i "Cold Blood", som Dr. Eleanor Bramwell i "Bramwell", som Eleanor i "The Buddha of Suburbia", som Francesca Rochester i "Judge John Deed" og som Dee Stanton i Like Father Like Son. Redgrave er en kjent tilhenger av det britiske Røde Kors hvor hun er spesielt interessert i å jobbe med flyktninger og asylsøkere som er kommet til Storbritannia. Hun debuterte som skuespiller i filmene "A Time to Die" og "Dream Demon" fra 1988. Francisco Pinto Balsemão. Francisco José Pereira Pinto Balsemão, (portugisisk uttale: [fɾɐsiʃku Pitu baɫsɨmɐũ]; født 1. september 1937 i Lisboa), er en tidligere statsminister i Portugal som satt med statministerembedet mellom 1981 og 1983. Pinto Balsemão jobbet som journalist for forskjellige aviser før han gjorde sin politiske debut etter den portugisiske revolusjonen i 1974. Pinto Balsemão tiden fungerer som formann i European Publishers Council og som administrerende direktør i selskapet Grupo Impresa i Portugal. Han er også medlem av Bilderberg Group, og har som sådan har tiltrukket en del oppstyr. Bakgrunn. Han er sønn av Henrique Patricio de Balsemão (født 9. september 1897, Guarda) og Maria Adelaide van Zeller de Castro Pereira (født 11. august 1897, Sintra), barnebarn i mannlig linje av en adulterine sønn av kong Pedro IV av Portugal. Pål Gordon Nilsen. a> i mars 2010. Merk Nilsens karakteristiske håndbevegelser som han har blitt så kjent for. Pål Gordon Nilsen (født 18. august 1973 i Kongsberg) er en journalist som er ansatt i NRK. Han er programleder og reporter i NRK TV-sporten. Etter utdannelse ved Gimlekollen Mediehøyskole og journalist-linja ved Høgskulen i Volda, begynte han i fast jobb i Radiosporten sommeren 97. Før det hadde han jobbet i NRK Buskerud og SuperSport, samt i lokalradioen på Kongsberg. Han har ledet flere store sportsbegivenheter på NRK, blant annet sommer OL i 2004 og 2008. Sommeren 2012 skal han gjøre det samme fra OL i London. Pål Gordon Nilsen hadde også en sentral rolle i NRKs OL-sendinger fra Vancouver-OL, hvor han sammen med Thomas Alsgaard loddet stemningen på arenaene og intervjuet utøvere og trenere. De siste årene har han på vinteren jobbet mest med langrenn, men har også mange år bak seg som hopp og skiskytter intervjuer/programleder. Han er i tillegg fast programleder på vinterflatene, og har også daglige sportssendinger på TV. I to år ledet han også NRKs sendinger fra 17. mai. Johnny Kastl. Johnny Kastl (født i Oklahoma) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent for sin rolle som "Doktor Doug Murphy" i den medisinske TV-dramaserien Scrubs. Han har gjort mange gjesteopptredener i flere forskjellige Hollywood-produksjoner. Han er også en ivrig golfspiller og har blant annet vunnet "The Golf Channel's Big-Break All Star Challenge". Han har også vært med i den populære filmen "Hulk and War of the Worlds". Han har også en fast rolle i Patrick Swayze sin film The Beast der han spiller rollen som en FBI-agent og nær venn av karakteren "Ellis Dove" som spilles av skuespilleren Travis Fimmel. Otto Olsen (1918). Otto Olsen (født 3. februar 1918, død 1972) var en norsk motstandsmann, forretningsmann og lokalpolitiker. Under andre verdenskrig utførte han i Rogaland en rekke illegale oppdrag for Milorg og for Secret Intelligence Sevice. Han ble dekorert med Krigskorset, Norges fremste utmerkelse, samt den britiske Distinguished Service Order. Før krigen. Olsen tok handelsgymnas i Stavanger, blant annet sammen med Solveig Bergslien og Einar Kåre Johannessen. Alle tre ble senere med i motstandsbevegelsen. Deretter arbeidet han som kontormann, og fra 1936 var han ansatt i Norske Shell. Andre verdenskrig bryter ut. Under den tyske invasjonen kjempet Olsen i Infanteriregiment nr. 8 i Dirdal, under kommando av Leiv Lea. Lea ble senere distriktssjef for Milorg i Stavanger. Høsten 1940 hadde løytnant Kaare Knudsen i Stavangerpolitiet i hemmelighet fått i oppdrag å organisere militær observasjonstjeneste i Stavanger. Som sine viktigste medarbeidere valgte Knudsen Otto Olsen og Ragnvald Olsson, som hver for seg skulle bygge opp ett nett av kontakter og medhjelpere. Målet var å kartlegge tyske militære anlegg og styrker, troppebevegelser og tysk skipstrafikk. Etterretningsnettverket ble raskt bygget ut, med mange involverte. Radiosenderen LKH. En av kontaktene til Olsen var Ola Horve, som var en dyktig radiomann. I 1941 lagde han en egen radiosender for organisasjonen. Sammen med forloveden Solveig Bergslien ble Olsen lært opp til å kunne bruke senderen, og de ble så faste operatører. Kjennesignalet var "LKH" - «Leve Kong Håkon». En sifferkode ble brukt til å kryptere meldingene. Senderen hadde ikke mottaker, slik at det ikke var mulig å vite om meldingene kom fram. I tillegg var senderen uten krystallstyring av senderfrekvensen og derfor ikke enkel å lytte til. Mange viktige meldinger kom fram til London, men senere undersøkelser har også viste at flere meldinger ikke ble mottatt eller ikke kunne tydes skikkelig. Senderen opererte i den første tida fra Stavanger, Lifjell, ulike steder på Jæren, i Bjerkreim og Gjesdal. Faste sendetider var onsdag, lørdag og søndag. Da tyske peilebiler ble oppmerksomme på den regelmessige senderen og begynte å bli nærgående, besluttet Olsen å flytte senderen. Med hjelp av speidervennen Trygve Holst fikk han våren 1942 skjult senderen i Strand, og fortsatte deretter sendingene derfra. Senderen var da gjemt i en steinrøys ved speiderhytta i Mosli. Under opprullingen av heimefronten i Stavanger og omegn i 1942 greide tyskerne også å finne senderen. Illegalt arbeid i Stavangerområdet. Da den illegale avisa Patrioten begynte å komme ut i 1942, var Olsen en viktig leverandør av nyheter til redaksjonen. Våren 1942 fikk Milorg fra London ordre om å kartlegge mulige droppsteder for mannskap og utstyr, til bruk under en eventuell invasjon av allierte styrker. Otto Olsen tok kontakt med Trygve Holst på Jørpeland for å finne et egnet sted mellom Strand og Årdal. Gestapo gjennomførte i 1942 en større opprulling av heimefronten i stavangerområdet. Da Ola Horve ble arrestert 28. april 1942, greide Otto Olsen sammen med John Evertsen å snike seg inn i Horves leilighet, bak ryggen på den tyske vakten. Der greide de å fjerne diverse kompromitterende materiale. Sommeren 1942 ble Olsen ettersøkt av Gestapo, og han fant da tiden moden for å flykte. Han reiste først til Førre i Jøsenfjorden, der han ble boende til september. Deretter dro han til Oslo og så til Sverige. Storbritannia. I februar 1943 kom Olsen seg videre med fly til Storbritannia, der han gikk inn i de norske styrkene. Olsen ble rekruttert til det britiske Secret Intelligence Service, og i åtte uker fikk han spesialtrening og utdannelse som radiotelegrafist. Treningen ble avsluttet med et fallskjermkurs. Tilbake til Norge. I juni 1943 ble Olsen sendt over til Norge med motortorpedobåt og landsatt i Sulen i Sogn, med ryggsekken full av radioutstyr og våpen. Det farlige utstyret ble pakket i en sildetønne og ekspedert til Stavanger, mens Olsen selv reiste sørover med nattruten via Bergen. I Stavanger hadde XU-agent Harald Sem etablert seg. Som forberedelse til at Olsen skulle komme hadde han valgt ut Hovlandsstølen ved gården Hovland i Bjerkreim, som base for en radiosender. Sem hadde tilbrakt påsken 1942 der. Tønnen med utstyret til Oslen ble videresendt til stølen, der Olsen etablerte radiosenderen «Aquarius». Stasjonen rapporterte om tyskkontrollert skipstrafikk, minesperringer, kanonstillinger og andre tyske anlegg. Ved hjelp av et gradvis utbygs etterretningsnettverk skaffet Olsen seg sikre opplysninger om skipstrafikken, noe allierte styrker kunne utnytte ved gjennomføring av angrep. Dette ble vurdert som svært verdifull informasjon. Høsten 1943 mottok stasjonen på Hovland et flyslipp med våpen og utstyr. Samtidig begynte Gestapo å spore opp ledd i etterretningsorganisasjonen i Stavanger. Den 13. oktober gikk tyskerne til aksjon mot Barnehjemmet på Storhaug, der Sem hadde opprettet «kontor» for organisasjonen. Flere ble arrestert under aksjonen, og også i de påfølgende dagene. Otto Olsen, sammen med blant annet Harald Sem, dro da i dekning til Førre i Jøsenfjorden igjen. Senderen fulgte med på reisen. Solveig Bergslien ble arrestert 21. oktober og døde på cellen i fengselet 25. oktober. Da den tragiske nyheten ble brakt til Førre, gjemte Olsen seg først høyere til fjells. Senere fortsatte han sendervirksomheten i Dirdal og i Egersundsområdet. Hovedstasjon for senderen ble nå gården Vaule i Hå kommune. Harald Sem fortalte etter krigen at han hadde ordre fra London om å likvidere Olsen, dersom det var stor sannsynlighet for at han skulle bli arrestert. Olsen visste for mye om for mange personer i motstandsbevegelsen, og faren for at han kunne sprekke under tortur var for stor. Sem sto selv en tilsvarende likvideringsliste, eller ville ta selvmord, for å unngå å bli tatt. Etter å ha sikret etterfølgere til drift av stasjonen kom Olsen i mars 1944 over til Storbritannia igjen. Han ble nå hentet med en motortorpedobåt ved Bremnes i Gulen. Natt til 10. mai ble Olsen sluppet i fallskjerm over Hovlandsstølen. Da han møtte bakken skadet han foten såpass sterkt at han ikke kunne gå. Sammen med han hoppet Ragnvald Mack, og også han ble skadet i hoppet: han brakk det ene beinet. De to skadde ble med mye slit fraktet til Stavanger for hemmelig behandling ved sykehuset. Da Olsen begynte å komme til kreftene igjen reiste han til Førre nok en gang, for å ta opp igjen kontaktene der. Deretter dro han sørover til Vaule. Organisasjonen hadde nå tre sendere i drift: Førre, Bjerkreim og ved Egersund. Arrestert. Den 13. september 1944 ble Olsen arrestert ved Vaule bro, da han kom syklende inn i en Gestapo-kontroll. Neste dag ble Olsen transportert tilbake til Vaule i håndjern, sammen med tjue politimenn. Under razziaen ble senderen funnet. London fikk raskt beskjed om at Olsen var arrestert og sendte ut en særmelding på radio: «Venner av Arthur og Reidar må straks gå i dekning». Meldingen var klart forståelig for alle i organisasjonen. Arrestasjonen av Olsen ble imidlertid startskuddet på en lang rekke arrestasjoner i Bjerkreimsdistriktet. Olsen ble torturert for at han skulle gi fra seg opplysninger. Hovlandsstølen ble brent ned til grunnen av tyske soldater. Flukt. Sammen med Ragnvald Mack ble Olsen i fengselet presset til å samarbeide med å fortsette sendingene, men nå styrt fra tysk side. Begge samtykket til dette, i håp om at dette skulle gi en mulighet til flukt. Den 11. november ble fangene ført inn i Frafjordheiene, for å sende. Om kvelden tok følget inn på en hytte, og i et ubevoktet øyeblikk greide fangene å flykte ut i høstmørket. Trass i en stor ettersøkning greide ikke Gestapo å finne de to rømlingene. De lå i dekning hos venner i Espedalen til freden kom. Etter krigen. Fra 1961 var Olsen disponent i Norske Fina. Olsen var politisk engasjert for Høyre. I 1965 ble han innvalgt i Stavanger bystyre. Han satt også i formannskapet. Han var idrettsengasjert og hadde lederverv som formann for friidrettskretsen. Han var blant grunnleggerne av Idrettslaget Skjalg og ble gjort til æresmedlem der. Utmerkelser. I statsråd 19. mai 1944 ble soldat Olsen hedret for innsatsen og ble tildelt Krigskorset «for fremrakende hemmelig militær virksomhet under krigen». I tillegg til Krigskorset ble Olsen tildelt Deltagermedaljen med rosett, samt den britiske Distinguished Service Order. Cassida. Larvene har noen eiendommelige utvekster og kamuflerer seg med sin egen avføring. "Cassida" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Cassida" er mellom 5-10 mm lange. De fleste er blekbrune eller grønne som grunnfarge, men mange små eller større mørke flekker på hode, halsskjold (pronotum) og dekkvinger. Halsskjoldet er like bred som dekkvingene. Kroppen er svært bred, noe flat og oval, den skjuler både hodet og beina. Beina er vanligvis lyse, noe gulfarget. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. Larvene er i likhet med de voksne ganske flate og har eiendommelige utvekster langs kanten av kroppen. Larvene kamuflerer seg med sin egen avføring. De voksne (imago) sitter tett inntil planten og det store flate halsskjoldet og dekkvingene gjør at billen kan være svært vanskelig å oppdage. "Cassida" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling med europeiske arter. Oversikten har med bare de europeiske artene. Damallsvenskan 2009. Damallsvenskan 2009 er den 22. sesongen av Damallsvenskan. Serien ble spilt mellom 25. mars og 7. november 2009, og var delvis stykket opp på grunn av EM i Finland. Linköpings FC vant serien for første gang i klubbens historie (også inkludert BK Kenty), og ble dermed det første laget som verken kom fra Stockholm eller Umeå som vant serien siden Malmö FF vant i 1994. Piteå og Stattena rykket begge opp før sesongen, og begge rykket rett ned igjen. Tabell. K = Kamper spilt; V = Kamper vunnet; U = Kamper endt uavgjort; T = Kamper tapt; + = Scorede mål; - = Innslupne mål; MF = Målforskjell; P = Poeng Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. TV 2 Charlie. TV 2 Charlie er en dansk TV-kanal som er eid og drevet av danske TV 2. Kanalen startet sine sendinger 1. oktober 2004 og er TV 2s tredje kanal. Kanalen er en del av S. Maiken Wexø er kanalsjef for både TV 2 Charlie, TV 2 Zulu og TV 2 Film. Kanalen sender fra rundt klokken 12 på dagen til rundt klokken 01 på natten. Målgruppen retter seg mot et modent publikum. TV 2 Charlie er brukerbetalt og reklamefinansiert og kan sees via kabel-TV, satellitt, fibernett og DVB-T. På satellitt var TV 2 Charlie (i likhet med TV 2 Zulu og TV 2 Film) i starten kun tilgjengelig hos Canal Digital. Konkurrenten Viasat startet å sende kanalene i januar 2009. Lyder R. Thorstensen. Lyder Reinholt Thorstensen (født 26. januar 1893 i Skudeneshavn, død 1962 i Haugesund) var en norsk offiser i handelsflåten. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. Under andre verdenskrig seilte Thorstensen fra før det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 i utenriksfart som kaptein på MT «Anna Knudsen». Han kom i tjeneste for statsrederiet Nortraship og førte MT «Anna Knudsen» gjennom krigsårene. Skipet ble torpedert to ganger og ved begge anledninger fikk skipsfører Thorstensen skipet trygt til havn. I februar 1942 var skipet underveis fra Island til Skottland da det ble torpedert av en tysk undervannsbåt. I oktober 1943 ble MT «Anna Knudsen» torpedert av en japansk undervannsbåt underveis fra Aden til Abadan. Innsatsen vakte oppmerksomhet i Handelsdepartementet, som med tilslutning fra Nortraship og Forsvarsdepartementet, anbefalte at Thorstensen ble dekorert. I statsråd 25. august 1944 ble skipsfører Thorstensen tildelt Krigskorset «for fremrakende innsats ved å ha brakt M/T "Anna Kundsen" i havn 2 ganger under vanskelige omstendigheter.» Thorstensen mottok Emile Robins belønning for en redningsdåd i Atlanteren april 1938. Bom Basker. Bom Basker er et band som ble satt sammen i forbindelse med utgivelsen av barneplate "Går i fjøs" i 2009. Felespiller Gjermund Larsen stod bak utgivelsen, og albumet ble gitt ut under navnet Gjermund Larsen og Bom Basker på Øra Fonogram. På albumet presenteres tradisjonelle barnesanger i ny drakt. For albumet ble de nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen barneplater. Bom Basker består av rapperen Trond Wiger fra Gode Ord Dør Sist, trekkspilleren Frode Haltli og vokalisten Runa Hestad. Pang Qing. Pang Qing og Tong Jian (2008) Pang Qing (庞清; pinyin: "Páng Qīng"; født 24. desember 1979 i Harbin), kinesisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City, 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Pang Qing vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Sammen med Tong Jian kom de på andre plass parløpskonkurransen, bak sine landsmenn Shen Xue / Zhao Hongbo. Pang Qing har blitt verdensmester i kunstløp to ganger, 2006 og 2010 begge gangene i parløp sammen med Tong Jian. Tong Jian. Pang Qing og Tong Jian (2008) Tong Jian (佟健; pinyin: "Tóng Jiàn", født 15. august 1979 i Harbin), kinesisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City, 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Tong Jian vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 2010 i Vancouver. Sammen med Pang Qing kom han på andre plass parløpskonkurransen, bak sine landsmenn Shen Xue / Zhao Hongbo. Tong Jian har blitt verdensmester i kunstløp en gang, 2006 i parløp sammen med Pang Qing. Chatham County Line. Chatham County Line er et bluegrassorkester fra Raleigh, North Carolina, USA. Bandet ble startet i 1999 og har gitt ut fem egne album. I Norge er de kjent for sitt samarbeid med Jonas Fjeld. Sammen har de gitt ut to album og gjennomført flere turneer. For albumet "Brother of Song" ble de nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen country. Jernbane i Haiti. Et postkort som viser et Krauss-lokomotiv og to passasjervogner i Haiti Per 2010 finnes det ikke et fungerende, nasjonalt jernbanenettverk i Haiti. Det er heller ingen forbindelser med jernbanen i nabolandet Den dominikanske republikk. Forskjellige trikksystemer og jernbanelinjer har imidlertid eksistert i Haiti siden 1876. Hestetrikker. I 1876 ble en oppgave tildelt en gruppe av finansfolk fra New York. Oppgaven gikk ut på å bygge en «gatejernbane» i Port-au-Prince. De grunnla "Compagnie des Chemins de Fer de Port-au-Prince" (CCFPP). Seks åpne bilvogner ble bestilt fra J. G. Brill and Company i Philadelphia i 1877, og et trikktilbud som forbindet Croix des Bossales og Champ de Mars ble satt opp fra 1878. Foretaket var vellykket til å begynne med, men fikk konkurranse av busser fra 1880. CCFPP gikk konkurs i 1885 og den siste trikken gikk i 1888. Port-au-Prince. Dampdrevne trikktjenester i Port-au-prince begynte i april 1897. Mellom 1912 og 1918 var det planer om å elektrifisere systemet, men disse ble aldri realisert. I stedet kom en liten togvogn som var basert på bildeler. Trikktilbudet ble fjernet i 1932. Baner på landet. Disse kan kanskje være de tre lokomotivene fra Ateliers de Tubize (se ovenfor) eller de kan være nye lokomotiver. 0-4-0-lokomotivet bærer notatet «Cie.H.Duw. 2», men om dette er produsentens navn eller navnet til en tidligere eier er uklart. Saint-Marc-banen. I 1905 bygget et nytt selskap, Compagnie Nationale, en bane med sporvidden 1 067 mm fra Port-au-Prince til Saint-Marc (100 km). Banen var beregnet for damptog. Strekningen ble senere forlenget ytterligere 30 km øst til Verrettes. Det var også en bane fra Cap-Haïtien til Bahon, men det er uklart om denne var tilknyttet Saint-Marc-banen og om de hadde samme sporvidde. Industribaner. I likhet med passasjerbaner fantes det også industribaner som gikk til kaffe- og sukkerplantasjer, men for tiden er ingen detaljer rundt disse tilgjengelige. Stenging. På midten av 1950-tallet var det to statsdrevne jernbanelinjer på til sammen 301 km som fortsatt var i drift. Alle strekninger er nå stengt, men tid for stengingen er ukjent. Eksterne lenker. Haiti Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2006 – 1500 meter herrer. 1500 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010 og ble avholdt i Torino, Italia. Rekorder. Det ble ikke satt noen nye verdens- eller olympiske rekorder under konkurransen. Mark Vanderbilt. Mark Vanderbilt er en amerikansk vokalist. Han var i originaloppsetningen til det Florida-baserte power/symfonisk metal-bandet Kamelot, og var medlem fra etableringen av bandet i 1991 til 1998 hvor han forlot bandet og ble erstattet av norske Roy Khan. Han var så involvert i et bandprosjekt med navn Monarque, som gitaristen i Kamelot, Thomas Youngblood, startet. Vanderbilts stemme har ofte blitt sammenlignet med stemmen til vokalisten Midnight i Crimson Glory, og det var en periode det ble spekulert om det var samme person. Anton Vedaa. Anton Vedaa (født 1917) var en norsk motstandsmann og medlem av Kompani Linge. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. Under okkupasjonen gikk Vedaa inn i motstandskampen. Han ble med i Kompani Linge og fikk oppdrag i det okkuperte Norge. Vedaa deltok i Operasjon Carhampton. Han kom deretter til Sverige og vendte i januar 1944 tilbake til Norge for å delta i Operasjon Throstle. Operasjonen hadde som mål å bygge opp Milorgs distrikt D11 i Østfold. Han deltok i planleggingen av vellykkede sabotasjeaksjoner mot Rygge flyplass og et drivstofflager for undervannsbåter ved Son. Aksjonen mot drivstofflageret ble av britene betraktet som et spesielt viktig militært resultat. På grunn av tuberkulose avsluttet Vedaa sitt arbeid i Østfold og ble sendt til Sverige, der han ble innlagt på sykehus. I statsråd 8. februar 1946 ble fenrik Vedaa hedret med Krigskorset med sverd «for å ha ytet Norges Forsvar fremrakende tjenester under utførelse av hemmelig militære oppdrag.» Vedaa var tidligere dekorert med Krigsmedaljen for innsats i Operasjon Carhampton. Wang Meng (skøyteløper). Wang Meng (født 10. april 1985 i Harbin), kinesisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Wang Meng ble olympisk mester i kortbaneløp på skøyter under Vinter-OL 2006 i Torino. Hun vant den korteste distansen 500 meter for damer foran Evgenija Radanova fra Russland og Anouk Leblanc-Boucher fra Canada. Hun vant ytterligere to medaljer, sølv på 1000 meter og bronse på 1 500 meter. Fire år senere, under Vinter-OL 2010 i Vancouver vant hun tre nye gullmedaljer i kortbaneløp. Hun vant 500 meter for damer foran canadiske Marianne St-Gelais og Arianna Fontana fra Italia. Hun vant også 1000 meter og var på det kinesiske laget som vant stafetten. St. John's water dog. Nell, en St. John's water dog (ca. 1856) St. John's water dog er en nå utdødd hundetype som opprinnelig fantes (og trolig oppsto) på Newfoundland mot slutten av 1700-tallet. Typen regnes som en viktig progenitor for flere hunderaser, blant annet gruppen med retrievere, landseer og Newfoundlandshund. Typen var nært knyttet til sine egenskaper som vannhund. Man har antatt at denne hunden var en tilfeldig blanding av irske, engelske og portugisiske arbeidshunder (vannhunder/jakthunder) som kom til Amerika med emigranter på 1700-tallet. Trolig har blodslinjer fra både irsk- og portugisisk vannhund inngått. Typen må ha etablert seg der, men de siste hundene døde trolig ut på 1980-tallet. Johan H. Hansen. Johan Henrik Hansen (født 1912) var en norsk motstandsmann og medlem av Kompani Linge. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse, for sin innsats. Under okkupasjonen gikk Hansen inn i motstandskampen. Han ble med i Kompani Linge og fikk oppdrag i det okkuperte Norge. Hansen deltok i Operasjon Carhampton. Han ble kom deretter til Sverige og vendte i januar 1944 tilbake til Norge for å delta i Operasjon Throstle. Operasjonen hadde som mål å bygge opp Milorgs distrikt D11 i Østfold. Hansen virket som instruktør og bidro til å bygge ut organisasjonen på en måte som gjorde ham bemerket. I statsråd 7. mars 1947 ble fenrik Hansen hedret med Krigskorset med sverd «for fremragende innsats under utførelse av militære oppdrag.» Hansen var tidligere dekorert med Krigsmedaljen for innsats i Operasjon Carhampton. Panait Istrati. Panait Istrati (født 22. august 1884 i Brăila i Romania, død 16. april 1935 i Bukarest) var en rumensk forfatter, som skrev for det meste på fransk. Istrati levde et omflakkende liv på Balkan og deltok i flere revolusjonære bevegelser. Hans bøker er levende og underholdende. Kryssprodukt. Parallellogrammets areal gir storleiken av a×b Kryssprodukt er en måte å gange to tredimensjonale vektorer på som resulterer i en ny vektor som står vinkelrett på de to opprinnelige. Geometrisk definisjon. formula_1 Matrisedefinisjon. formula_6 Relasjon til indre- og ytreprodukt. Ved å definere den skjevsymmetriske matriseformen av en koordinatvektor v, v×:= formula_8 Richard Warner. Richard Warner er en amerikansk trommeslager. Han var med å startet det Florida-baserte power/symfonisk metal-bandet Kamelot i 1991 sammen med Thomas Youngblood. Han skrev mesteparten av tekstene til de to albumene han deltok på, før han forlot bandet i 1997. Gunnar Wiig-Andersen. Gunnar Wiig-Andersen (født 1919, død 22. april 2002) var en norsk motstandsmann, telegrafist og medlem av Kompani Linge. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig. Etter krigen ble han tildelt Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. Andre verdenskrig. Wiig-Andersen vokste opp på Minde ved Bergen. Da Tyskland angrep Norge 9. april 1940 var Wiig-Andersen student ved Norges handelshøgskole. Høsten 1941 kom han over til Storbritannia med en fiskeskøyte. Han gikk inn i de norske styrkene, først i Hæren, deretter i Norwegian Independent Company No. 1, senere kjent som Kompani Linge. Wiig-Andersen gikk radioskole og fikk opplæring som telegrafist. I september 1943 ble han sendt til det okkuperte Norge sammen med Louis Pettersen. I Bergen etablerte de to radiostasjonen «Redwing», som var i drift til krigens slutt. Stasjonen holdt oppe kontakt mellom Milorg i Bergen og den allierte krigsledelsen i London. Stasjonen var også viktig som bindeledd til Saborg i Bergen og for avdelingen Bjørn West. Redwing kunne ha en trafikk på opptil 20 telegrammer daglig. I statsråd 7. mars 1947 ble fenrik Wiig-Andersen hedret med Krigskorset med sverd «for fremragende innsats under utførelse av militære oppdrag.» Etter krigen. Etter verdenskrigen etablerte Wiig-Andersen agenturforretning og var agent for kontormaskinfirmaet til Max Manus. Wiig-Andersen var opptatt av krigsveteranenes kår og tok initiativ til stiftelsen av Aktive krigsdeltakeres forening. Han spilte en sentral rolle i utbyggingen av ungdomsherberger i Norge. Wiig-Andersen var aktiv i organisasjonen Norske ungdomsherberger, som senere ble til Norske vandrerhjem. Han deltok i planlegging av bygging av nye ungdomsherberger og arrangerte ungdomsreiser til Storbritannia. Wiig-Andersen ble i 1960 tildelt Norske ungdomsherbergers hederstegn og var æresmedlem i organisasjonen. Halden fengsel. Halden fengsel i Østfold ble da det var ferdigstilt betegnet som Europas mest moderne. Fengselet tok i mot de første innsatte 1. mars 2010, men åpnet ikke offisielt før den 8. april 2010. Under denne åpningen var det norske kongehuset ved H.M. kong Harald V representert. Dette var første gang i norsk historie at noen fra kongehuset har deltatt på åpningen av et nytt fengsel. Halden fengsel ligger under Kriminalomsorgens region øst, og har en kapasitet på 248 innsatte. Per 1. september 2010 hadde Halden fengsel 224 plasser i bruk fordelt på avdelingene A (56 plasser), B (84 plasser) og C (84 plasser). Avdeling A er en mottaksavdeling, mens avdelingene B og C er boenhetsavdelinger med henholdsvis 10 eller 12 innsatte. Her har de innsatte felles stue/kjøkken/oppholdsrom. Fengselet ble i mai 2010 omtalt i det amerikanske tidsskriftet "Time" som «verdens mest humane fengsel». Halden fengsel ble tildelt Arnstein Arneberg pris for arkitekturen i. Karmøygeddon. Karmøygeddon er to årlige heavy metal-festivaler som holdes i Haugesund. Den første festivalen ble holdt i Kopervik på Karmøy i 2004, men festivalen ble flyttet til Byscenen i Haugesund i 2006. Siden da har det blitt holdt to separate festivaler, «Karmøygeddon metal festival» og «Karmøygeddon Arctic». Førstnevnte holdes i april, mens sistnevnte holdes i september/oktober. Niels Fredriksen Dyhren. Niels Fredriksen Dyhren (født 16. februar 1778 på Østre Toten, død 1866) var en norsk korporal og bonde som representerte Norske Jægerkorps på Riksforsamlingen i 1814. I 1800 ble han soldat ved Jegerkorpset-Akershus regiment og i 1801 korporal i regimentets artillerikompani. Han deltok på dansk-norsk side i Napoleonskrigene i 1807–1809 og 1814. Han fikk tilbud om å tre inn i offisersrekkene, men takket nei fordi han ønsket å slå seg ned som bonde. I 1814 var han medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll som andre deputerte representant for Norske Jægerkorps, og var på den tiden korporal i Valderske skarpskytterbataillon. Under riksforsamlingen fulgte han selvstendighetspartiet, men deltok ikke aktivt. Han gjorde seg likevel bemerket ved å stemme i mot alt det hans overordnede, kapteinen og unionsmannen Palle Fleischer, stemte for. Etter riksforsamlingen fortsatte han som valgmann. Han ble aldri stortingsrepresentant, men var varamann i 1832. I en tid var han også varaordfører på hjemstedet. Arne F. Sveen. Arne Frithjof Sveen (født 25. februar 1919 i Hongkong) var en norsk offiser i Sjøforsvaret. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse. Verdenskrigen. Da andre verdenskrig brøt ut gikk Sveen på Sjøkrigsskolen i Horten. Under okkupasjonen kom Sveen over til Storbritannia der han gikk inn i de norske marinestyrkene. Han gjennomgikk videre militær utdannelse i Storbritannia og Canada. Fra mai til september 1941 tjenestegjorde han på patruljefartøyet «Kos» og var deretter en kort periode på det britiske orlogsskipet HMS «Excellent». I desember 1941 gikk han inn i det norske motortorpedobåtvåpenet, der han ble krigen ut, avbrutt av tjeneste om bord på jageren «Glaisdale» fra mai 1943 til februar 1944. I løpet av sin tjeneste deltok Sveen i operasjoner mot tyskkontrollert skipsfart på Norskekysten. Toktene medførte fiendtlige tap og ble vurdert som svært vellykkede. Sveen er kreditert med senkningen av et fiendtlig transportskip på 8 000 tonn og et eskortefartøy, samt påføring av skade på et annet eskortefartøy. Etter krigen. Etter krigen tjenestegjorde Sveen i Sjøforsvaret til han i 1946 gikk over i skipsfartsnæringen. Utmerkelser. Etter forslag fra Sjøforsvarets overkommando ble det i statsråd 29. april 1949 besluttet å hedre Sveens krigsinnsats. Sveens innsats ble vurdert som så betydelig at han ble tildelt "Krigskorset" med to sverd. Han mottok også Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Av britene ble Sveen dekorert med Distinguished Service Cross med barre og han ble Mentioned in Despatches. Videre mottok han kampanjemedaljer. De Fynske Alper. De Fynske Alper er et bakkedrag på den danske øya Fyn. Området ligger syd på øya, mellom Jordløse og Arreskov Sø nord for Faaborg. Høydedraget ble dannet under siste istid. Store deler av området er over 100 moh., med 128 meter høye Trebjerg som det høyeste punkt. Lammefjord. a>, sannsynligvis fra 1768, som viser Lammefjords utstrekning. Lammefjord er en delvis tørrlagt fjord ved Isefjorden i Odsherred nordvest for Holbæk på øya Sjælland, i Danmark. Fjorden ble tørrlagt på begynnelsen av 1900-tallet, og er nå hovedsakelig jordbruksland. Lammefjordens laveste punkt er syv meter under havnivå, noe som gjør stedet til Danmarks laveste. Tömmermenn. Tömmermenn er et norsk heavy metal-band fra Svelvik, etablert i 1995. Knud Kristensen. Knud Kristensen (født 26. oktober 1880 ved Ringkøbing, død 29. september 1962 i Hillerød) var en dansk politiker (V). Han var Danmarks statsminister fra 1945 til 1947. Kristensen ble valgt inn i Folketinget i 1920. Han var innenriksminister i to perioder på 1940-tallet, før han dannet en Venstre-mindretallsregjering i november 1945. Regjeringen Kristensen ble sittende i to år, og måtte gå av på grunn av at Kristensen fikk Folketinget mot seg i det sydslesvigske spørsmål. Han gikk ut av Folketinget i 1949. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2006 – 500 meter herrer. 500 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2006 og ble avholdt i Torino, Italia. Øvelsen bestod av 2 separate 500 meterløp hvor den sammenlagte tiden avgjorde resultatrekkefølgen. Rekorder. 500 meter x 2 (2 løp). Det ble ikke satt verken ny olympisk rekord eller verdensrekord. Par rekkefølge. "Løpere med indre bane listet først." Par rekkefølge. "Løpere med indre bane listet først." Dommere og Starter. Disse var offisielle dommere og starter under 500m for herrer under OL i Torino 2006 i Oval Lingotto. Enteritis. Innen medisin refereres enteritis til inflammasjon av tynntarmen. Det er oftest forårsaket av inntak av stoffer forurenset med sykdomsfremkallende mikroorganismer. Symptomer inkluderer magesmerter, kramper, diaré, dehydrering og feber. Se også betennelse i relaterte organer i mage- og tarmsystemet: magekatarr (magesekk), mage- og tarmkatarr (mage og tynntarm), kolitt (tykktarmen) og enterokolitt (tykktarmen og tynntarmen). Margrethe Vestager. Margrethe Vestager (født 13. april 1968 i Glostrup) er en dansk politiker (RV). Hun er leder for Det Radikale Venstre, og er også partiets gruppeleder i Folketinget. Hun er økonomi- og innenriksminister i Helle Thorning-Schmidts regjering. Vestager representerer Fredensborgkredsen (på Nordsjælland) i Folketinget. Hun ble for første gang valgt inn for Esbjergkredsen i 1988. Vestager var undervisnings- og kirkeminister, senere kun undervisningsminister i Poul Nyrup Rasmussens fjerde regjering 1998-2001. Vestager er cand.polit. fra Københavns Universitet (1993). Anders Samuelsen. Anders Samuelsen (født 1. august 1967 i Horsens) er en dansk politiker (LA). Han har studentereksamen fra Viborg Katedralskole fra 1986 og er utdannet cand.scient.pol. fra Aarhus Universitet fra 1993. Samuelsen virket som konsulent og projektkoordinator ved døvehøyskolen Castberggård 1994–1998, før han gikk inn i politikken på heltid. Han møtte i Folketinget som vararepresentant for Radikale Venstre i 1997 og 1998–2001, og siden 2001 har han vært fast innvalgt. Samuelsen trådte midlertidig ut av Folketinget imens han var medlem av Europaparlamentet 2004–2007. I 2007 stiftet han det nye partiet Ny Alliance sammen med Naser Khader og Gitte Seeberg. I 2008 skiftet partiet navn til Liberal Alliance og fikk en mer rendyrket liberal profil, og året etter overtok han som politisk leder og parlamentarisk leder, ettersom Khader trakk seg ut av partiet. Samuelsen er fremdeles Liberal Alliances politiske leder og frontfigur. I 2009 ble han også valgt inn i Horsens kommunestyre. Samuelsen er engasjert i humanitært arbeid som visepresident i Beredskabsforbundet og medlem av CARE Danmarks representantskap. Han er sønn av Ole Samuelsen og bror av Mette Bock. Pia Christmas-Møller. Pia Christmas-Møller (født 21. januar 1961 i Kjellerup) er en dansk politiker (uavhengig, tidligere Det Konservative Folkeparti). Hun har vært medlem av Folketinget siden 1987. Christmas-Møller ble først valgt inn for Vejle Amtskreds. Fra 1998 til 2007 satt hun for Københavns Amtskreds og siden 2007 for Nordsjællands Storkreds. Hun valgte å bryte med de konservatives folketingsgruppe den 5. desember 2007, og etter nyttår meldte hun seg også ut av partiet. Christmas-Møller begrunnet bruddet med uengiheter med partiledelsen og misnøye med debattkulturen i partiet. Clements Markham. Sir Clements Robert Markham (født 20. juli 1830, død 30. januar 1916) var en britisk geograf, oppdagelsesreisende og forfatter. Han var sekretær i Royal Geographical Society (RGS) mellom 1863 og 1888, og fungerte senere som foreningens president i ytterligere 12 år. I sistnevnte virke var han hovedsakelig ansvarlig for å arrangere Discovery-ekspedisjonen i 1901-04, og for å ha satt fart på Robert Falcon Scotts karriere innen polare ekspedisjoner. Markham begynte sin karriere som sjøkadett i Royal Naval, da han var med til Arktis med HMS «Assistance» på et av de mange søkene etter det bortkomne ekspedisjonen til Sir John Franklin. Senere tjenestegjorde Markham som geograf for India Office hvor han var ansvarlig for innsamling av Cinchonaplanter fra deres opprinnelige peruanske skoger, og deres transplantasjon i India. Dette betydde at den indiske regjeringen fikk en hjemlig kilde hvor de kunne hente ut kinin. Markham fungerte også som geograf for Sir Robert Napiers ekspedisjonsstyrke, og var til stede i 1868 ved Magdalas fall. Markhams viktigste oppnåelse som formann i RGS var vekkelsen av britiske interesser i antarktiske utforskninger på slutten av 1900-tallet, etter femti års pause. Han hadde sterke og bestemte meninger om hvordan de Discovery-ekspedisjonen skulle organiseres, og kjempet hardt for å sikre at det de først og fremst ble kjørt som en maritim virksomhet, under kaptein Scotts kommando. For å gjøre dette overvant han fiendtlighet og motstand fra store deler av det vitenskapelige samfunnet. I årene etter ekspedisjonen fortsatte han å styre Scotts karriere, i den grad av å forsømme eller nedsette oppnåelsen til andre samtidige utforskere. Gjennom hele hans liv var Markham en konstant reisende og en produktiv forfatter, og hans verker inkluderer historier, reiseskildringer og biografier. Han forfattet mange artikler og rapporter for RGS, og gjorde mye redigering og oversettelsesarbeid for Hakluyt Society, hvor han også ble president. Han mottok offentlige og akademiske æresbevisninger, og ble anerkjent som en betydelig innflytelse innen faget geografi, selv om det var kjent at mye av hans arbeid var basert entusiasme fremfor stipend. Blant de geografiske trekkene som bærer hans navn er Mount Markham i Antarktis, oppkalt etter ham av Scott i 1902. Christian H. Hansen. Christian Hellemann Hansen (født 12. august 1963 i Odense) er en dansk politiker (uavhengig, tidligere Dansk Folkeparti). Han har sittet i Folketinget siden 1998. Hansen meldte seg ut av Dansk Folkeparti i 2010 på grunn av uenighet med partiet om klimapolitikk og innvandringspolitikk. Han stiftet det politiske partiet Fokus i mars 2010. Lysene fra land. "Lysene fra land" er et musikkalbum av Rune Rudberg, utgitt i 1990. Kusj. Kusj eller Kush kan referere til følgende LudoMobil. Ludo Mobil AS er et norsk teleselskap stiftet i 2009 med forretningskontor på Nesttun i Bergen og avdelingskontorer i Oslo, Trondheim og Osen. Administrerende direktør er Idar Vollvik. Ludo Mobil hadde i januar 2010 rundt 40 000 kunder og rundt 70 000 kunder pr. august 2010. 23. februar 2012 ble de resterende 22 000 kunder overtatt av mobilselskapet Chess. Bård Monsen. Bård Monsen (født 10. april 1978) er en norsk fiolinist, hovedsakelig innen kammermusikk. I ung alder vant han Ungdommens strykemesterskap to ganger. Han har studert ved Barratt Due musikkinstitutt under blant andre Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due og fullførte senere diplomstudium ved Indiana University. Han har opptrådt flere ganger på kammermusikkfestivaler og andre festivaler i Norge, og har i tillegg spilt en rekke konserter i Europa, Amerika og Asia med ulike orkester. Ved flere anledninger har han vært kapellmester for Oslo Camerata og TrondheimSolistene. Siden 1998 har han samarbeidet mye med fiolinist Henning Kraggerud. Sammen med Kraggerud, Lars Anders Tomter (bratsj) og Ole Eirik Ree (cello) ga han i 2009 ut "Ysaÿe – String Trios" med musikk av den belgiske fiolinisten og komponisten Eugène Ysaÿe. For albumet ble de nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen klassisk. Tidevannsbølger. "Tidevannsbølger" er et musikkalbum av Rune Rudberg, utgitt i 1994 etter en pause som soloartist. Arianna Fontana. Arianna Fontana (født 14. april 1990 i Sondrio), italiensk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Fontana vant en olympisk bronsemedalje i kortbaneløp på skøyter under vinter-OL 2006 i Torino. Hun var med på det italienske laget som kom på tredje plass på 3000 meter stafett bak Sør-Korea og Canada. Fire år senere, under vinter-OL 2010 i Vancouver vant hun en ny bronsemedalje i kortbaneløp. Hun ble nummer tre på 500 meter for damer bak Wang Meng fra Kina og canadiske Marianne St-Gelais. Ole Eirik Ree. Ole Eirik Roven Ree (født 13. mai 1976) er en norsk cellist, hovedsakelig innen kammermusikk. Han har studert ved Barratt Due musikkinstitutt og tok senere doktorgrad ved Mason Gross School of the Arts. Han har spilt med Oslo Camerata, Fartein Valen Kvartetten og Kristiansund Festivalkvartett. Sammen med fiolinistene Henning Kraggerud og Bård Monsen og bratsjist Lars Anders Tomter ga han i 2009 ut "Ysaÿe –String Trios" med musikk av den belgiske fiolinisten og komponisten Eugène Ysaÿe. For albumet ble de nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen klassisk. Ree underviser for tiden ved Barratt Due musikkinstitutt. Kongedømmet Kusj. kart over Kusj og omgivelsene. Kongedømmet Kusj eller Kush (akkadisk "Kusju", "Kusu", egyptisk "Kasj") var en afrikansk stat i oldtiden som lå sentralt ved sammenløpet til Den blå Nil, Hvite Nil, og Atbaraelven i hva som i dag er republikken Sudan. Kusj var en av de tidligste sivilisasjonene som utviklet seg langs Nildalen. Kusj ble referert til Nubia og som «Etiopia» i antikkens greske og gresk-romerske skrifter. Folket i Kusj etterlot sitt preg på ulike aspekter av oldtidens verden og deres arv er fortsatt merkbar i de ulike arkeologiske funnstedene som er spredt over dagens Sudan. Opprinnelse. Pyramider i Gebel Barkal i den sørlige gruppen. Kongedømmet Kusj ble etablert ca 1070 f.Kr. De første kulturer oppsto i Sudan før Egypt ble forent. De tidligste tegn som viser en kontinuitet i utviklingen av Nilkulturene kommer fra Khartoum i neolittisk tid hvor man observere begynnelsen på matproduksjon i regionen. Da disse sentrene utviklet seg begynte lokale samfunn å slå seg sammen i forbund, avhengig av forskjellige strategier som skilte seg fra tidlige semi-nomadiske livsstiler. En slik politikk som er kalt for «A-gruppen» oppsto i nedre Sudan en gang rundt 3800 f.Kr., og bar samtidig med den førdynastiske Naqada-folket i Øvre Egypt som delte en bortimot identisk kultur. Etter at A-gruppen forsvant har arkeologiske bevis bevitnet at fast bosetning var spredt og sjeldne. Den kulturen som kalles for «C-gruppen» er den som dannet kongedømmet Kusj og begynte å opptre fast i egyptiske nedtegnelser og bevitnes i arkeologiske spor. Det er gjennom egyptiske, hebraiske og gresk-romerske nedtegnelser hvor det meste av vår kunnskap om Kusj kommer fra. Egypterne tok kontroll over Kusj en gang rundt 1520 f.Kr., men deres grep om området svant hen i løpet av de neste 500 årene inntil kusjitterne ble uavhengige. Kusjitterne begravde sin monarker sammen med deres hofftjenere i massegraver. Arkeologene referer til disse praksisene som «Pan-grav-kulturen». Innbyggerne av Kusj bygde også gravhauger og pyramidelignende strukturer, og delte de samme guder som ble dyrket i Egypt, særlig Ammon og Isis. Underlig nok, i løpet av Egypts ekspansjon inn Kusjs territorium i løpet av Det nye rike i Egypt, ved oppdagelsen av stedet ved Gebel Barkal, mente egypterne at de hadde funnet levningene av et eldre egyptisk kongedømme og dessuten opprinnelsen til Ammon og "Hedjet", som er «den hvite krone», et egyptisk symbol med lang historie. Det 25. egyptiske dynasti. Sfinksen til farao Taharqa av Kusj. I oldtidens Egypt hadde libyske prinser tatt kontroll over deltaet under Sheshonk I i år 945 f.Kr. og grunnla det såkalte libyske eller bubastittiske dynasti som ville herske i rundt 200 år. Sheshonk fikk også kontroll over sørlige Egypt ved å plassere familiemedlemmer i viktige religiøse posisjoner. Imidlertid begynte libysk kontroll å erodere da et rivaliserende dynasti på deltaet begynte å komme til makten i Leontopolis, og kusjitterne truet samtidig fra sør. En gang rundt 727 f.Kr. invaderte den kusjittiske kong Pije nordover, tok kontroll over Theben og til sist også deltaet. Hans dynasti, det 25. egyptiske dynasti, fortsatte fram til 653 f.Kr. Dets base var i Napata i det som i dag er Sudan. Alara av Kusj er den som er anerkjent som grunnleggeren av det 25. egyptiske dynasti ved hans etterfølgere. Dette dynastiets makt nådde sitt høydepunkt under faraoene Pije og Taharqa. Farao Taharka tilbrakte halve tiden som hersker av Egypt ved å bygge opp igjen de tidligere kulturelle landevinninger mens han også forsvarte seg mot Det nyassyriske riket i øst. I 674 slo han tilbake han en invasjon av assyriske hærstyrker under lederskap av Asarhaddon. Tre år senere ble han selv beseiret i tre slag som ville tvinge Kusj ut av Egypt. Hvorfor kusjitterne valgte å gå inn i Egypt på dette avgjørende tidspunktet av utenlandsk dominans er et emne som debatteres. Arkeolog Timothy Kendall har tilbudt sin egen hypotese som knytter det til et krav om legitimitet assosiert med Gebel Barkal. Kendall siterer stelen til farao Pije som hevder at «Amun av Napata skjenket meg å være hersker over alle utenlandske land», og «Amun i Theben skjenket meg å være hersker over Det sorte land (Kmt)». Bemerkelsesverdig i henhold til Kendall er at «utenlandsk land» i denne mening synes å inkludere Nedre Egypt mens Kmt synes å referere til et forent Øvre Egypt og Nubia. Hovedstaden til Meroë. Statue av kong Aspelta av Kusj Etterkommerne av kong Aspelta av Kusj flyttet hovedstaden fra Napata til Meroë som ligger i nærheten av dagens Khartoum. Det er vist i historiske nedtegnelser og grunnen er antagelig de assyriske invasjoner, men datoen for når dette skjedde er noe uklar. En del historikere mener det er sannsynlig at det skjedde i løpet av Aspeltas regime, kanskje som svar på en egyptisk invasjon av nedre Nubia. En annen grunn for flyttingen var at Napata var militært strategisk og manglet naturlige forsvarsverker. Napata var lokalisert på det trangeste kryssingspunktet over Nilen. Ytterligere en grunn til flyttingen sørover var at tilgangen på ressurser i Meroë var bedre, særlig jern og tømmer. Store skoger ga tømmer nok til å utvinne jern. Både handel og forbedret jordbruksproduksjon førte til at overskuddet i samfunnet ble stort nok til det ble bygget store templer og læresteder. Tilkomsten av greske handelsmenn i regionen betydde at Kusj ikke lenger var avhengig av handelstransport langs Nilen, men isteden kunne frakte varene til Rødehavet og til greske handelskolonier der. Kusjitterne benyttet seg av et vannhjul drevet av husdyr som økte produktiviteten og overskuddet. Særlig synes det som om Det napatan-meroitiske kongedømmet var en blomstrende tid. Ingen kongelige palasser er funnet nord for Meroë, og det er mulig at Napata alltid hadde vært det religiøse senteret i Kusjriket ettersom det aldri var befestet. Napata forble av stor betydning da konger i flere århundrer ble gravlagt her. Rundt 300 f.Kr. begynte monarkene å bli gravlagt i Meroë framfor Napata. En teori er at dette representerte et brudd med prestemakten i Napata. Den greske historikeren Diodorus Siculus har fortalt en historie om en meroittisk hersker ved navn Ergamenes som ble beorderet av prestene om drepe seg selv, men han brøt tradisjonen og fikk prestene henrettet. Ergamenes kan referere til Arrakkamani, den første hersker som ble gravlagt i Meroë, eller et tilsvarende navn som Arqamani, som hersket i mange år etter at den kongelige gravlunden ble grunnlagt i Meroë. En annen teori er at hovedstaden alltid hadde vært basert i Meroë. I løpet av denne perioden kan Kusjs autoritet ha strukket seg rundt 1 500 km langs Nildalen fra grensen mot Egypt i nord og til områder så langt sør som moderne Khartoum og antagelig også betydelige områder i både øst og vest. Dekorert keramikk fra Kusj, "Ägyptisches Museum Berlin" Segel fra Maletarat i Kusj, ca. 600-500-tallet f.Kr., "Louvre Museum" Sivilisasjonen i Kusj fortsatte i flere århundrer. I den napatanske perioden ble egyptiske hieroglyfer benyttet, men på denne tiden synes det som om skrivekunsten var begrenset til hoffet og templene. Fra 100-tallet f.Kr. var det utviklet et særskilt skriftspråk som ble benyttet framfor egyptiske hieroglyfer, et meget avansert alfabet på 23 tegn eller bokstaver. Dette er bevitnet hovedsakelig på monumentale kunstverker. Rundt 1278 tekster med denne versjonen er kjent. Skriftspråket er dekodet av Griffith, men språket bak er fortsatt et problem, og kun noen få ord er forstått av moderne forskere. Det er fortsatt ikke mulig å knytte meroitisk språk med noen andre kjente språk. Strabo beskriver en krig med romerne på 100-tallet f.Kr. Etter innledende seire ved "kandake" (dronningtittel i Kusj) Amanirenas mot romerske Egypt ble kusjitterne beseiret og Napata herjet. Kusjitterne greide dog å forhandle fram en fredsavtale med gunstige betingelser. I år 70 f.Kr. het herskeren av Kusjriket Amanikhatashan. Kusjittisk kavaleri støttet romerne i å erobre Jerusalem i det store jødiske opprøret på denne tiden. Kongedømmet Kusj begynte å miste makt i løpet av de første århundrene e.Kr., svekket av krigene med den romerske provinsen i Egypt og nedgang i landets tradisjonelle industrier. Konkurransen fra nabolandet Aksum (Etiopia) og brudd på handelsvegene til Rødehavet synes å være blant årsakene til nedgangen. En gang rundt 320 e.Kr. ble kongedømmet Kusj knust av en invasjon fra sør, og etter at det hadde eksistert i rundt 1200 år gikk det inn i historiens tåke. Kusj i "Bibelen". Det navnet som er gitt denne sivilisasjonen kommer fra "Det gamle testamente" hvor Kusj (hebraisk כוש) var en av sønnene til en av sønnene til Kam, sønn av Noah, og som etter sigende bosatte seg i det nordøstlige Afrika. "Den hebraiske Bibelen" referer til Kusj ved flere anledninger, men europeiske oversettelser har vanligvis oversatt dette som Nubia, Sudan, Etiopia og lignende. Faktisk ble Moses’ hustru beskrevet som kusjitt i "Fjerde Mosebok", men den norske oversettelsen oppgir det som «nubier». Det har også vært hevdet at bibelske Kusj egentlig lå i sørlige Arabia. Grunnen til dette er forvansket av det faktum at "Septuaginta", den greske oversettelsen av "Den hebraiske Bibelen", oversatte Kusj med «Aethiopia» («Etiopia»), noe som førte til den villedende konklusjonen at «Kusj» burde være likestilt med grensene til dagens «Etiopia». Furesø. Furesø er en innsjø nordøst på Sjælland i Danmark. Den ligger nordvest for København, og er med en dybde på 37,7 m landets dypeste. Furesø hører til kommunene Furesø, Lyngby-Taarbæk og Rudersdal. Innsjøen har et areal på 9,41 km². Furesø hører til vassdraget Mølleåen, som munner ut i Øresund. Jameson Adams. Jameson Adams (født 6. mars 1880 i Rippingdale, Lincolnshire, død 30. april 1962 i London) var en britisk utforsker av Antarktis og medlem av Nimrod-ekspedisjonen, den første ekspedisjonen ledet av Ernest Henry Shackleton i et mislykket forsøk på å nå Sydpolen. Likevel var han en av en gruppe på fire som har nådde polarplatået for første gang, og dermed viste vei til Sydpolen. Den 9. januar 1909 oppnådde de en «Farthest South» på 88° 23'S 162° 00'E, bare 97 nautiske mil fra Sydpolen, da de ble tvunget til å snu på grunn av forestående sult. Adams ble ført i Rippingdale, Lincolnshire, som sønn av en lege og barnebarn av en kaptein i den indiske marinen. I en alder av tretten år sluttet han skolen for å gå inn i handelsflåten. I 1902 ble han fenrik i Royal Naval Reserve, og da han oppnådde graden løytnant var han en av de siste til å oppnå en sjøkapteins sertifikat under seil. Men han ga opp en lovende karriere for å delta som andrekaptein under Ernest Shackletons Nimrod-ekspedisjon. Da han returnerte fra Antarktis i 1909 gikk han inn i embedsverket, hvor han ett år senere ble utnevnt til sjef for Nord-Eastern Division of Employment Exchanges. Han ble senere kalt tilbake til sjøforsvaret ved utbruddet av første verdenskrig, og der ble han flaggløytnant for admiral Hood og kommandør over Dover Patrol. Etter en periode med spesialarbeid ved Ministry og Munitions ble han sendt til Flandern for å lede et batteri av marinens beleiringsvåpen. En stygg skade i hodet gjorde at han returnerte i 1917, hvorpå han ble tildelt Distinguished Service Order og Croix de Guerre for sine tjenester. Abby Elliott. Abby Elliott'"(født 16. juni 1987 i Wilton i Connecticut) er en amerikansk skuespiller og komiker, best kjent fra Saturday Night Live. Hun er den yngste kvinnelige medlemet av Saturday Night Live noen gang. Hun er også den første, og hittil eneste, 2. generasjon Saturday Night Live-medlemet. Hennes far Chris Elliott var medlem i Saturday Night Live sesongen 1994–1995. Abby er datter av komikeren og skuespilleren Chris Elliott og hans kone Paula Niedert Elliott, som møttes da de begge jobbet hos Late Night with David Letterman. Chris jobbet som tekstforfatter og skuespiller, mens Paula jobbet som talent booker for programmet. I et intervju med David Letterman 17. februar 2010 fortalte Abby at hun ble unnfanget i Los Angeles etter at faren hennes var med å vant en Emmy Award for Outstanding Writing in a Variety or Music Program for Late Night with David Letterman. 17. juni 1987 annonserte David Letterman på Late Night with David Letterman at to av programmets medarbeider, Chris Elliott og hans kone Paula Niedert Elliott hadde fått datteren Abby dagen før. Abby har også en søster som heter Bridey. Abbys bestefar er Bob Elliott, best kjent fra komikerduoen Bob and Ray. Han har også vært på Saturday Night Live flere ganger. John Storgårds. John Gunnar Rafael Storgårds (født 20. oktober 1963) er en finsk fiolinist og dirigent. Han studerte fiolin ved Sibelius-akademiet i Helsingfors og senere ned Chaim Taub i Israel. Etter å ha spilt flere år i orkestre, returnerte han til Sibelius-akademiet for å studere dirigering. Som dirigent har han dirigert og vært kunstnerisk leder for Chamber Orchestra of Lapland, Helsinki University Symphony Orchestra (1992–96), the Oulu Symphony Orchestra (1997–2000), the Tapiola Sinfonietta (2001–03) og Tampere Philharmonic Orchestra (2006–2009). Fra 2008 har han vært sjefdirigent for Helsingfors stadsorkester. I 2009 ledet han Det Skotske kammerorkester og solist Truls Mørk under innspillingen av "Plays Hallgrimson". For albumet ble de nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen samtidsmusikk. Ringkøbingfjorden. Ringkøbingfjorden er en grunn fjord på Vestjylland. Den skilles fra Vesterhavet (Nordsjøen) av Holmsland Klit, men har en smal forbindelse ut mot havet ved Hvide Sande. Ringkøbingfjorden er omtrent 30 km lang og 2-5 meter dyp. I fjordens sydvestlige hjørne ligger fuglereservatet Tipperne, mens byen Ringkøbing ligger nordøst for fjorden. Suså (elv). Suså er en elv i Danmark. Den utgjør Sjællands største (og Danmarks femte største) vannsystem, og er den lengste elven i det sydlige Sjælland. Elven har sitt utspring i Tingerup Tykke ved Rønnede. Herfra slår den en bue mod nordvest og kommer forbi Haslev, Ringsted og Sorø og endelig sydover mod Næstved. Suså har sitt utløp i Karrebæksminde Bugt. Skjern Å. Skjern Å er en elv i Danmark. Den er den elven i landet med høyest vannføring, og ligger i det vestlige Jylland. Skjern Å har en lengde på ca. 94 km. Elven løper blant annet forbi byen Skjern. Den har sitt utspring i Ringkøbingfjorden. Catherine Bullock. Catherine Bullock (født 1976 i Yeovil i England) er en engelsk bratsjist bosatt i Oslo. Hun har sin musikkutdanning fra Royal Academy of Music hvor hun studerte fra 1994 til 1999. Etter endt utdanning flyttet hun til Oslo hvor hun har spilt i Oslo-Filharmonien i flere år. Hun har også spilt med Det Norske Kammerorkester, Oslo Sinfonietta og Ensemble Ernst. Hun er aktivt innen kammermusikk og har blant annet spilt inn Mark Adderlys "Undeciphered Tremors" for bratsj og perkusjon sammen med perkusjonist Terje Viken. Hun har vært solist med Det Norske Kammerorkester og Oslo-Filharmonien. For utgivelsen "Low Jive", hvor hun er en av solistene sammen med Oslo-Filharmonien, vant hun Spellemannprisen 2009 i klassen samtidsmusikk sammen med orkesteret, dirigentene Rolf Gupta og Peter Szilvay og solistene Peter Herresthal, Øystein Birkeland, Dan Styffe. Stadil Fjord. Kart over området fra ca. 1900 Stadil Fjord er en innsjø i Danmark. Den ligger på Jylland, ca. 5 km nordvest for Ringkøbing. Innsjøen har et areal på ca. 1.7 km². Maksimal dybde er på ca. 2,5 meter. sammen med Vest Stadil Fjord og Ringkøbingfjorden utgjorde Stadil Fjord tidligere et sammenhengende område, men etter menneskeskapte oppdemninger er disse nå adskilt. Mossø. Mossø er en innsjø på Jylland i Danmark. Den har et overflateareal på ca. 16,9 km² og en maksimal dybde på 22 meter. Innsjøen er omgitt av skoger, enger og jordbruksland. Mossø ligger på grensen mellom Skanderborg kommune og Horsens kommune. Nærmeste byer er Skanderborg og Ry. Altica. "Altica" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Utseende. "Altica" er små biller, vanligvis under 5 mm lang. De har vanligvis en mørkt metallisk glans i bronse, messing, blått, grønt eller svart. Kroppen er litt langsmal og pæreformet som bladbillene ofte er. Baklåret er langt tykkere enn de andre lårene. Mange av artene er svært like hverandre og sikker artsbestemmelse kan bare skje ved undersøkelse av genitaliene. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. Om de voksne føler seg truet (blir forstyrret) vil det gjøre et langt hopp, herav kommer navnet "jordlopper". "Altica" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling med europeiske arter. "Altica" har eller er systematisk plassert litt forskjellig, enkelte plasserer den inn i (underfamilien) trådbladbiller (Galerucinae). Her er den en del av jordloppene (Alticinae). Det er diskusjon om hvem som skal være autor for denne slekten. "Altica" ble første gang beskrevet av Geoffroy i 1762, og O. F. Müller i 1764, mens den første «gyldige» beskrivelsen var det Fabricius som hadde så seint som i 1775. Slaget om Puebla. Slaget om Puebla (spansk: "la Batalla de Puebla"; fransk: "la Bataille de Blague" – "tulleslaget") var et slag under den franske intervensjonen i Mexico som fant sted nær byen Puebla 5. mai 1862. Slaget endte med en viktig seier for meksikanerne da de forsvarte fortene Lorento og Guadalupe mot de tallmessing overlegne franske okkupasjonsstyrkene. Seieren blir feiret i "Cinco de Mayo"-(5. mai)-feiringen. Bakgrunn. Sent i 1861 sende den franske keiseren Napoléon III under Londontraktatens beskyttelse soldater til Mexico, sammen med spanske og britiske styrker, for å kreve inn gjelden til den meksikanske regjeringa. Den meksikanske presidenten Benito Juárez hadde erklært at han ikke kom til å betale denne gjelda, og sverget å ikke betale noe til europeiske makter. Napoléons styrer okkuperte deretter Veracruz 8. desember 1861. Kort tid senere dro de britiske og spanske styrkene tilbake etter å ha inngått en avtale med meksikanerne. Slaget. Det mexikanske kavaleriet angriper franske styrker under slaget. Løytnant Galland under slaget, tegnet av M. L. Lecadre. Den franske hæren ble på tiden for slaget ledet av general Charles de Lorencez. Slaget begynte som en følge av en misforståelse av de franske styrkenes avtale om å trekke seg bort til kysten. Da meksikanerne så så disse franske soldatene som vandret rundt med riflene sine trodde de det betydde at fiendtlighetene hadde brutt ut igjen. I tillegg ble det oppdaget at de politiske forhandlingene om tilbaketrekkingen hadde mislykkes. Meksikanerne klagde voldsomt på general de Lorencez, som tok seg den frekkhet å planlegge å angripe de meksikanske styrkene. Lorencez bestemte seg for å vente med tilbaketrekkingen til kysten ved å istedet okkupere Orizaba, noe som hindret meksikanerne i å kunne forsvare passene mellom Orizaba og havnebyen Veracruz. Den 33 år gamle meksikanske kommandanten, general Ignacio Zaragoza Seguín, trakk seg tilbake til Alcuzingo-passet, hvor han og hans styrker led et stygt nederlag i en trefning med Lorencez' styrker 28. april. Zaragoza trakk seg deretter tilbake til Puebla, som var tungt befestet. Puebla hadde vært en av den meksikanske regjeringas befestninger siden reformkrigens slutt i 1860. Nord for byen lå fortene Loreto og Guadalupe på motstående haugtopper. Zaragoza fikk gravd en skyttergrav mellom de to fortene. Lorencez ble ledet til å tro at Puelbas innbyggere var vennligsinnede ovenfor franskmennene, og at den meksikanske garnisonen som holdt tilbake innbyggerne i byen ville bli overveldet av byens befolkningen om franskmennene viste sin styrke. Dette viste seg å være en alvorlig feilberegning for Lorencez. 5. mai bestemte han seg for mot alle råd å angripe Puebla fra nord. Han kom til å starte sitt angrep for sent på dagen, og bare rett før formiddagen brukte han sitt artilleri til å angripe og sende deretter infanteriet sitt inn på formiddagen. I det tredje angrepet var franskmennene nødt til å ta i full bruk alle sine reserver. Siden det franske artilleriet hadde brukt opp sin ammunisjon angrep infanteriet i det tredje angrepet uten støtte. De meksikanske styrkene og den republikanske garnisonen forsvarte seg hardt og rykket til og med fram på slette for å forsvare posisjonen mellom de to fortene på høydene. Da franskmennene flyktet etter sitt siste angrep bruke Zaragoza sitt kavaleri til å angripe dem fra høyre og venstre mens soldater skjult langs veien dreide seg om og utflankerte franskmennene. Klokka 15.00 hadde det daglige regnet startet, og det førte til at slagmarken minte om en sleip sump. Lorencez trakk seg tilbake til en stilling lengre borte. 462 av hans soldater hadde da dødd, mot bare 83 av meksikanernes. Lorencez ventet så et par dager på at Zaragoza skulle angripe igjen, men Zaragoza unnlot å forlate sin stilling. Lorencez trakk seg deretter helt tilbake til Orizaba. Etterspill. Fort Guadalupe i Puebla i dag. Selv om den europeiske intervensjonen ble forsinket av nederlaget ved Puebla fortsatte invasjonen og ble en suksess i det følgende året. 17. mai 1863 overga Puelba, forsvart av general Jesús Gonzáles Ortega med 22.000 soldater, seg etter en måneds lang beleiring til en stor fransk styrke på 26.300 soldater med 56 kanoner under general Elie Frédéric Forey. Samme år inntok franske styrker Ciudad de México, noe som tvang Juárez' regjering i eksil nord i México og som førte til at den østerrikske erkehertug Maximilian ble keiser over det kortlivde andre meksikanske keiserdømme. 16. september 1862 erklærte president Juárez García at årsdagen for slaget om Puebla skulle være en nasjonal helligdag, regnet som "slaget om Puebla-dagen" eller "slaget om Cinco de Mayo." Selv om dagen i dag er anerkjent i deler av México som en feiring av landets historiske arv, er det ikke en føderal landsdekkende helligdag. En vanlig misforståelse i Amerikas forente stater er at "Cinco de Mayo" er Méxicos uavhengighetsdag, men den er egentlig 16. september ("Dieciséis de Septiembre"), dagen da Miguel Hidalgo y Costilla erklærte landet uavhengig og startet Mexicos uavhengighetskrig, den viktigste patriotiske helligdag i México. TV 2 Play. TV 2 Play (frem til 21. mai 2012: TV 2 Sputnik) er navnet på danske TV 2s nett-TV. Tjenesten ble lansert 6. desember 2004. Tjenesten gir tilgang til mange av TV 2s programmer og smugtitting på kommende TV-programmer. Det er nødvendig med et abonnement for å kunne se de fleste programmene. Various Positions. "Various Positions" er Leonard Cohens sjuende studioalbum, først utgitt i desember 1984 i Canada av Columbia Records, og februar 1985 i USA av Passport Records. Det nådde nr. 3 på VG-lista. "Various Positions" var et nytt samarbeid med John Lissauer, som også hadde produsert og arrangert "New Skin for the Old Ceremony" ti år tidligere. Lydbildet i 1984 markerte overgangen til mørkere stemmeleie og større innslag av synthesizere i Cohens musikalske utvikling. Columbia ville først ikke gi ut albumet i USA, men innlemmet det da hans katalog ble utgitt på CD i 1990. En remastret utgave ble lansert i 1995. Sanginformasjon. Bortsett fra «Hunter's Lullaby» har Cohen fremført alle sangene live, dog «The Captain» kun i resitasjon. Musikere. Vokal: Leonard Cohen og Jennifer Warnes Koring: Anjani, Erin Dickins, Crissie Faith, Lani Groves, Yvonne Lewis og Merle Miller Andimilos. Antimilos (tidligere "Antimelos", gresk: "Αντίμηλος") er en gresk øy i Kykladene,20 km nordvest for Milos. Administrativt er den del av kommunen Milos. Antimilos tilhører kommunen Milos som er en del periferenheten Milos i periferien Sørlige egeiske øyer. Antimilos er en ubebodd øy, 671 meter høy, ofte kalt Erimomilos («Ørkenmilos»). Det er en vulkansk øy og krateret er fremdeles tydelig. I antikken omformet innbyggerne på øya krateret til et åpent regnreservoar. På øya finnes en sjelden variant av en geit kalt med artsnavnet "Capra aegagrus pictus". Den ligner, men er ikke den samme med den kretiske geita kjent som «kri-kri» ("Capra aegagrus creticus"). Despotiko. Despotiko (gresk: "Δεσποτικό"), er en gresk øy i Kykladene. Den lille og tørre øya ligger omtrent 700 meter nordvest fra kysten av Antiparos. Despotiko ligger nesten nøyaktig midt i Kykladene og under klare dager tilbys det en spektakulær utsikt mot de omkringliggende øyene Antiparos, Syros, Serifos, Sifnos, Kimolos, Folegandros, Sikinos og Ios. Administrativt er den ubebodde øya en del av kommunen Antiparos. I våre dager kan øya nås bare med båt fra øya Antiparos. Båt går det enten fra Antiparos by eller fra Agios Georgios (sørvest på Antiparos). På den sørlige delen av øya er det en sandstrand. Jormundgand (album). "Jormundgand" er Helheim sitt debutalbum, utgitt i 1995. Albumet ble utgitt på CD og som LP i et begrenset opplag med alternativt cover. CD-en har bonussporet «Galder». Gjestevokalist var Mailin. Donousa. Donousa (gresk: "Δονούσα"), er en gresk øy blant De bakre øyene, Kykladene. København-Bonn-erklæringene. København-Bonn-erklæringene er to separate erklæringer avgitt av Forbundsrepublikken Tysklands og Kongeriket Danmarks regjeringer i 1955. Erklæringene anerkjente rettighetene til nasjonale minoriteter i begge land, mer spesifikt den danske minoriteten i Tyskland og den tyske minoriteten i Danmark. København-Bonn-erklæringene medførte ingen særrettigheter for minoritetene, men slo det fast at folk i grenseområdene selv kunne definere sin nasjonale og kulturelle identitet, og at det ikke skulle forekomme diskriminering på grunnlag av dette. De to separate erklæringene har svært lik ordlyd. Selv om de formelt sett ikke er bindende under internasjonal lov ble begge raskt implementert i de nasjonale lovverk. København-Bonn-erklæringene sikrer at både tyskere og dansker på «feil» side av grensen kan beholde sin nasjonale og kulturelle identitet. Erklæringene danner rammen og den nåværende sameksistensen i Nordslesvig (på dansk side) og Sydslesvig (i Schleswig-Holstein på tysk side). Folegandros. Folegandros (gresk: "Φολέγανδρος"), er en gresk øy i Kykladene. Savino Guglielmetti. Savino Guglielmetti (født 26. november 1911 i Milano, død 23. januar 2006 samme sted) var en italiensk turner. Han var med i tre OL for Italia, og har to OL-gull og fem italienske mesterskap i turn. Han representerte turnforeningen "Artigianelli Club", og senere "Società Ginnastica Pro Patria 1883", der han ble trent av Mario Corrias. Hans første OL var i 1932, her fikk han gull i hopp individuelt, samt at italia vant lagkonkurransen. Med to gull ble han konkurransens nest mestvinnende turner, bak landsmannen Romeo Neri, som fikk 3 gull. Han kom på femteplass sammenlagt. Det ble ingen medaljer i neste OL, i Berlin i 1936. Med niendeplass i skranke og 14. plass i ringer ble det bare 12. plass sammenlagt. Det italienske laget fikk femteplass i lagkonkurransen. Under OL i 1948, 36 år gammel, vant han heller ingen medaljer, og Italia fikk igjen 5. plass i lagkonkurransen. Hans beste individuelle resultat ble 11. plass i ringer og 19. plass i bøylehest, noe som ga 32. plass i mangekampen. På nasjonalt nivå har han fem italienske mesterskap i turn, han ble italiensk mester i 1935 og årene 1937-40. Etter sin karrière som aktiv fortsatte han som instruktør i Società Ginnastica Pro Patria 1883. Han ble skrevet inn i International Gymnastics Hall of Fame i 1998. Trivia. Som barn var han involvert i to ulykker som kunne blitt fatale. Han ble først overkjørt av en drosje, uten skader, og senere falt han ned fra en fireetasjers bygning, der han reddet seg ved å henge i noen elektriske kabler. Banedanmark. Banedanmark (tidligere "Banestyrelsen") er et statseid dansk selskap med ansvar for vedlikehold og drift av jernbanenettet i Danmark. Banedanmark ble skilt ut fra Danske Statsbaner i 1997, og er underlagt det danske Transportministeriet. Selskapet hadde ansatte pr. 1. januar 2009. Jesper Hansen er administrerende direktør i Banedanmark, mens Anne Birgitte Lundholt er styreleder. František Tikal. František Tikal (født 18. juli 1933, død 10. august 2008 i Praha) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck. Tikal vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Sovjetunionen og Sverige. Det var seksten lag som deltok, etter en kvalifiseringsrunde gikk de åtte vinnerne videre til finalegruppe som spilte en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle sju kampene og vant serien med maksimale 14 poeng foran Sverige, Tsjekkoslovakia og Canada alle med ti poeng. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2006 – 500 meter damer. 500 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2006 og ble avholdt i Torino, Italia 14. februar, 2006. Øvelsen bestod av 2 separate 500 meterløp hvor den sammenlagte tiden avgjorde resultatrekkefølgen. Rekorder. 500 meter x 2 (2 løp) Det ble ikke satt verken ny olympisk rekord eller verdensrekord. Resultater. 34 år gammel russerinnen Svetlana Zjurova, som forlot skøyter for å bli mor i 2003, ble den eldste kvinnen som har vunnet gullmedalje i hurtigløp med tidene 38,23 og 38,34. I det siste paret i den andre 500 meteren, slo hun kinesiske Manli Wang, som var nest raskest i det første løpet med 38.31, med 0,13 sekunder da hun sikret seg gullmedaljen. Løpere fra Asia tok sju av de ni første plassene Frøhvite. Frøhviten eller endospermen er opplagsnæringen i et frø. Hos blomsterplantene dannes frøhviten ved pollineringa idet en sædcelle fra pollenkornet går sammen med to haploide kjerne fra frøemnet. Dette betyr at frøhviten hos blomsterplantene er triploid. De aller fleste frøplanter har frøhvite som fungerer som næring for kimen når frøet spirer. Et viktig unntak er orkidefamilien som mangler frøhvite og som gjør at et spirende orkidefrø må komme i kontakt med sopphyfer som skaffer næring til den spirende planta. Nevropsykiatri. Nevropsykiatri er et fagområde som omfatter studiet av psykiatriske symptomer som forekommer ved sykdommer og skader i sentralnervesystemet. Nevropsykiatri er et tverrvitenskapelig fagområde hvor man søker å integrere kunnskaper fra alle kliniske nevrovitenskaper. Det finnes i Norge ingen egen spesialist-utdanning i nevropsykiatri, men i USA er nevropsykiatri en godkjent medisinsk underspesialitet av psykiatri eller nevrologi. Nevrologene bruker ofte betegnelsen «Behavioral Neurology» om stort sett det samme fagområdet. En nevropsykiatrisk vurdering vil i tillegg til vanlig psykiatrisk kartlegging omfatte nevrologisk vurdering, nevroradiologiske og nevrofysiologiske undersøkelser. Ofte vil man også gjøre en nevropsykologisk undersøkelse. Litteratur. Værøy, H. & Værøy, M. G. (2004) "Nevropsykiatri (2. utg)" Gyldendal akademisk ISBN 8205311196 Eksine. Eksine (exine) er den ytre veggen i et pollenkorn. Denne veggen består av svært motstandsdyktig materiale som gjør at pollen bevares godt selv om det utsettes for høye temperaturer eller kjemikalier. Pollen nedbrytes heller ikke i særlig grad av bakterier eller sopp. Eksinen gjør dermed at pollen kan finnes igjen i myrer og fossile lag (se palynologi) Jan Klapáč. Jan Klapáč (født 27. februar 1941 i Praha) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble. Klapáč vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Sovjetunionen og Sverige. Det var seksten lag som deltok, etter en kvalifiseringsrunde gikk de åtte vinnerne videre til finalegruppe som spilte en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle sju kampene og vant serien med maksimale 14 poeng foran Sverige, Tsjekkoslovakia og Canada alle med ti poeng. Klapáč ble verdensmester i ishockey en gang, 1972 i Praha. Han spilte 110 landskamper for Tsjekkoslovakias herrelandslag i ishockey og scoret 56 mål. Gyaros. Gyaros (gresk: "Γυάρος"), er en ubebodd gresk i Kykladene. Anton av Sachsen. Anton av Sachsen (født 27. desember 1755 i Dresden, død 6. juni 1836 i Pillnitz ved Dresden), med det fulle navn Anton Clemens Theodor Maria Joseph Johann Evangelista Johann Nepomuk Franz Xaver Aloys Januar, også kalt Anton den gode, var konge over kongeriket Sachsen fra 5. mai 1827 til 6. juni 1836. Anton var den femte sønnen, og den tredje som overlevde, av kurfyrste Fredrik Christian av Sachsen og Maria Antonia Walpurgis av Bayern. Anton overtok tronen i Sachsen etter sin bror Fredrik August I av Sachsen Dikaryot. Dikaryote celler har som navnet tilsier (di – to, karyos – kjerne) to kjerner, men det spesielle er at disse haploide kjernene ikke er smeltet sammen som hos normale diploide celler. Dikaryote celler finnes i hovedsak noen steder i livssyklus til noen sopper og hos den primære frøhviten hos blomsterplanter. Jernbane i Georgia. Et georgisk passasjertog på Tbilisi sentralstasjon Jernbanen i Georgia drives av det nasjonale, statseide jernbaneselskapet Georgian Railway LLC (georgisk: "Sakartwelos Rkinigsa"). Georgia ligger godt plassert på den korteste ruten mellom Europa og Sentral-Asia, og er en viktig jernbanearterie som forbinder Svartehavet og Det kaspiske hav. Georgias hovedbane er bygd etter standard russisk sporvidde (1 520 mm), og er fullstendig elektrifisert. Den har en samlet lengde på 1 329,9 km, og består av 1 422 broer, 32 tunneler, 22 stasjoner for passasjertrafikk og 114 stasjoner for godstrafikk. Historie. Et bevart klasse S lokomotiv fra 1933, bygget for drift i Surami-fjellpasset Den første jernbanen, som gikk mellom Poti og Kvirila (dagens Zestaponi), ble bygget i 1865 og var i drift fra 1871. Det første passasjertoget kjørte den 10. oktober 1872 fra Poti til Tbilisi sentralstasjon. Fra denne hovedbanen ble jernbanenettet utvidet med forbindelsene Rioni-Kutaisi (1877), Rioni-Tqibuli (1887) og Zestaponi-Tsjiatura (1895). Banen mellom hovedstaden Tbilisi og Baku ble operativ i 1883, og gjorde det mulig å transportere aserbajdsjansk olje gjennom havnen i Batumi. I 1899 ble det opprettet en jernbaneforbindelse mellom Georgia og Armenia. Banen mellom Khasjuri og Bordzjomi ble bygget i 1894, og den smalsporede linjen fra Bordzjomi til Bakuriani var operativ fra 1902, til fordel for høy nivås skientusiaster i området. Sidesporet på Kakheti-banen var ferdig anlagt i 1915. Den andre storstilte utbyggingen av jernbanen i Georgia fant sted som følge av rask industrialisering og behovet for bedre distribusjon av landbruksprodukter, inkludert te, sitrus og vin. Dette resulterte i byggingen av sidespor til banene: Natanebi-Ozurgeti (1924), Brotseula-Tsqaltubo (1934), Senaki-Ingiri-Gali (1930), Gali-Otjamtjira-Sukhumi (1938) og Gori-Tskhinvali (1940). Byggingen av Sukhumi-Adler, som gjorde det mulig å forbinde Georgias jernbane med det russiske jernbanenettet, begynte under andre verdenskrig og var i full drift fra 1949. Den nye strekningen mellom Marabda og Akhalkalaki åpnet 31. desember 1986. For tiden er det planer om å reparere og oppgradere denne banen og forlenge den til å krysse den tyrkiske grensen mot Kars, og dermed gjenopprette en direkte trasé mellom Kars, Baku og Tbilisi. (Mellom 1899 og 1993 var det mulig å reise mellom Kars og Tbilisi via Gyumri (Alexandropol, Leninakan), men denne traséen ble hindret med stengingen av den tyrkisk-armenske grensen.) Infrastruktur. På grunn av den tøffe topologien i Georgia med kupert terreng, har jernbaneingeniører ofte møtt noen vanskelige utfordringer. I 1890 ble treskinnesporene i Tsipa-tunnelen anlagt, noe som tillot raskere passasje for øst-vest-trafikk. Den 16. august 1932 kjørte det første elektriske toget for første gang i Sovjetunionen, nærmere bestemt i Surami-passet. General Electric Company produserte de første åtte elektriske lokomotivene av klasse S for driften, etterfulgt av ytterligere klasse 21 S-lokomotiver bygget av Kolomna og Dinamo fabrikk mellom 1932 og 1934. I løpet av november 1967 hadde det georgiske jernbanenettet blitt fullstendig elektrifisert, inkludert den smalsporede banen mellom Bordzjomi og Bakuriani. Etter andre verdenskrig, nærmere bestemt fra 1946, kom sovjetiske hæringeniører med muligheten for å tilknytte de to landenes jernbanenettverk sammen. Georgias jernbane fikk moderne kommunikasjonssystem, automatisering og helautomatiske blokksystemer ("Automatic Block Signal", ABS). Denne utviklingen ble fulgt av innføring av radiokommunikasjonssystemer for togførere, konduktører og andre togansatte, og denne prosessen ble fullført først i 1949. Dagens administrasjon. Passasjertog av denne typen er i bruk i dagens Georgia Etter Sovjetunionens oppløsning tok den georgiske regjeringen kontroll over mange av de viktigste eiendelene i det nye landet, og en aggressiv privatiseringskampanje ble satt i gang. Eiendelene til den georgiske jernbanen ble tatt over av et helt nytt, fullstendig statseid selskap, The Georgian Railway LLC, som drives under offentlig rett av "Enterprise Management Agency", som igjen er en del av ministeriet for økonomisk utvikling. Selskapet er ansvarlig for både styringen og vedlikeholdet av jernbaneinfrastruktur, samt all drift av passasjer- og godstjenester. Laget som utgjør ledelsen består av: Forsamlingen av partnere ("The Assembly of Partners"), representantskapet ("Supervisory Board") og styret ("Board of Directors"). Ulykker. Etter krigen i Sør-Ossetia i 2008 plasserte russerne miner på hovedbanen vest for Gori. Bildet viser godsterminalen på Gori stasjon. Etter krigen i Sør-Ossetia 2008 gikk styrker fra Russlands hær inn i Georgia og påførte skade på viktig georgisk infrastruktur. Dette inkluderte en jernbanebro i nærheten av den vestgeorgiske byen Kaspi og utlegging av miner på hovedbanen vest for Gori, noe som førte til at et oljetog avsporet og gikk fullstendig i flammer. Banene i Abkhasia og Sør-Ossetia er ikke under Georgian Railway LLC's kontroll. Banene fra Nikozi til Tskhinvali (5 km) og fra Otjamtjira til Inguri-elven er ikke i bruk. Jernbanestrekningene fra Psou til Otjamtjira og fra Otjamtjira til Tqvartjeli regnes som en del av den abkhasiske jernbanen. Patras. Patras (nygresk: Πάτρα; gammelgresk: Πάτραι) er den tredje største byen i Hellas, ved Patrasbukta på nordkysten av Peloponnes; 163 400 innb. (2005). Havneby med utførsel av rosiner, korinter, olivenolje og vin. Patras har betydelig handel og konserves-, tekstil- og lærindustri. Byen har et universitet fra 1965 og et arkeologisk museum. Den er hovedstad i prefekturet Akhaia. Patras ble under Augustus en viktig handelsby, senere et sentrum for kristen misjon. Gamlebyen ble ødelagt under frihetskrigen 1821. Byen ble i 2006 valgt til Europeisk kulturhovedstad. Fylkesvei 182 (Akershus). Fylkesvei 182 i Akershus går mellom Hvile og Vøyenenga i Bærum. Veien var frem ti 26. mai 2009 del av europavei 16 (Norge). Kommuner og knutepunkter. Ringeriksveien Eksterne lenker. 182 Germanische Leitstelle. Germanische Leitstelle var under andre verdenskrig en avdeling under SS-Hauptamt. Det hadde oppsyn med såkalt «germansk arbeid», det vil si rekruttering og propagandavirksomhet til SS i Oslo, København, Brussel og Haag. Sjef for SS-Hauptamt i Berlin var Obergruppenführer Gottlob Berger. Germanische Leitstelle i Norge. Germanische Leitstelle i Oslo ble etablert i 1941 og ble ledet av SS-Hauptsturmführer Karl Leib, svigersønnen til Gottlob Berger. Tyske myndighter rekvirerte Aschehoug-villaen i Drammensveien 99 som kontor for enheten. Høsten 1943 ble den flyttet til jugendvillaen i Colbjørnsens gate 1 bak slottet. Blant oppgavene fra til organisasjonen var å rekruttere soldater til Waffen-SS' avdelinger for norske frivillige og medlemmer til Germanske-SS Norge. Germanische Leitstelle distribuerte propagandamateriale og ga dessuten ut tidsskriftene "Germansk Budstikke" og "SS-Heftet", som var den norske utgaven av "SS-Leitheft". De fikk senere også oppgaven å koordinere såkalt vitenskaplige arbeid for SS, "Germanisches Wissenschaftinnsats", i Norge og overså derfor Ahnenerbes norske delegasjon, som var ledet av professor Hans Schwalm. Ettersom Germanische Leitstelle arbeidet etter Heinrich Himmler og SS' pangermanske ideologi, hadde de et anstrengt forhold til Vidkun Quisling og NS-ledelsen. Pangermanismen hadde som endelig mål å samle hele den germanske rasen i ett stort rike. Quisling så på denne ideologien som en trussel mos NS' mer nasjonalistiske ideologi. Av norrøn ætt. "Av norrøn ætt" er Helheim sitt andre full-lengde album. Det ble utgitt i 1997 på CD (Solistitium Records) og LP (Perverted Taste). Albumet ble utgitt på nytt på Karisma Records/Dark Essence Records i 2006 som digipak. Logo og cover-kunst av H'grimnir. Gjestemusikere er Haldis på fiolin og Belinda på trompet og med sopran-vokaler. Sporliste. Alle tekster av V’gandr om ikke annet angitt Olivia Hussey. Olivia Hussey (født 17. april 1951 i Buenos Aires i Argentina) er en argentinsk skuespillerinne som er mest kjent for sin rolle som Julie i Franco Zeffirelli sin filmversjon av Romeo og Julie fra 1968. Hun debuterte som skuespiller i filmene The Battle of the Villa Fiorita og "Cup Fever" i 1965 og hun har siden den gang dukket opp i over 41 filmer. Hennes mest kjente roller inkluderer blant annet rollen som "Jessica Bradford" i den kanadiske skrekkfilmen "Black Christmas" fra 1974, som Maria (Jesu mor) i TV-produksjonen av Jesus fra Nasaret fra 1977 og rollen som "Rosalie Otterbourne" i filmen "Death on the Nile" (1978) der kjente skuespillere som Peter Ustinov var med. I 2003 spilte Hussey hovedrollen i en filmatisering av livet til Mor Teresa som hun ble tildelt en CAMIE-pris for. Hussey har blitt hyllet av mange for sin unike stemme. Ektemannen hennes foreslo at hun skulle prøve ut stemme-arbeid i en animasjonsfilm. Hun har derfor en håndfull bemerkelsesverdige kreditter og ble nominert for "Outstanding Individual Achievement» og hun ble nominert til en Annie Awards for sitt arbeid i filmen "Batman Beyond". Hussey ble først gift med skuespilleren Dean Paul Martin i 1971. De fikk sønnen Alexander Dean Martin sammen. Han ble senere skuespiller i likhet med foreldrene. Martin og Hussey tok ut skilsmisse i 1978. Dean Paul Martin møtte en alt for tidlig død i 1987 da hans F-4 Phantom jagerfly styrtet i San Bernardino-fjellene i California under en stor snøstorm. Den da fjorten år gamle sønnen Alexander hadde sett faren ta av på den skjebnesvangre flyturen. I 1980 giftet Hussey seg på nytt med den japanske musikeren Akira Fuse og de fikk sønnen Max (født 1983) sammen. Hun ble skilt fra Fuse i 1989 og to år senere giftet hun seg med den amerikanske musikeren David Glen Eisley. I oktober 1993 fødte hun en datter som de kalte India Eisley som også jobber som skuespiller og spiller inn en tenåringsdramaserie som heter The Secret Life of the American Teenager. Christian Bösiger. Christian Bösiger (født 22. mars 1984 i Olten) er en sveitsisk badmintonspiller. Han har ingen større internasjonale mesterskapstitler, men kvalifiserte seg for VM i 2007 der han tapte i første runde mot Chetan Anand fra India. Bösinger var tatt ut til å representere Sveits under Sommer-OL 2008, der han røk ut i andre runde mot Przemysław Wacha fra Polen. Bao Chunlai. Bao Chunlai (født 17. februar 1983 i Changsha) er en kinesisk badmintonspiller. Han har ingen større internasjonale mesterskapstitler, har ett sølv og to bronser fra verdensmesterskap. Chunlai var tatt ut til å representere Kina under Sommer-OL 2008, der han røk ut i kvartfinalen mot Lee Hyun-il fra Sør-Korea. Wang Manli. Wang Manli (født 17. mars 1973 i Mudanjiang, Heilongjiang) er en kinesisk skøyteløper som vant sølvmedalje på damenes 500 m ved Vinter-OL 2006 og tok sølvmedalje sammenlagt under sprint VM i 2006. Hun vant 500 m under VM på skøyter, enkeltdistanser for damer i både 2004 og 2005. Jernbane i Burundi. Per 2010 eksisterer det ingen nasjonal jernbaneinfrastruktur i Burundi. Landet har imidlertid planer om å opprette jernbaneforbindelse til nabolandene. Se også. Burundi Ville Lång. Ville Lång (født 14. februar 1985) er en finsk badmintonspiller. Han har ingen større internasjonale mesterskapstitler, men har en bronsemedalje fra Junior-VM i 2003. Lång var tatt ut til å representere Finland under Sommer-OL 2008, der han røk ut i tredje runde mot Sony Dwi Kuncoro fra Indonesia. Bob Elliott. Robert Brackett «Bob» Elliott(født 23. mars 1923 i Boston i Massachusetts) er en amerikansk komiker og skuespiller, best kjent fra komikerduoen Bob and Ray, sammen med Ray Goulding. Giftet seg med sin kone Lee i 1954 og fikk 5 barn, deriblant komikeren og skuespilleren Chris Elliott. Han er også bestefaren til komikeren og skuespilleren Abby Elliott, best kjent fra Saturday Night Live. Aphthona. "Aphthona" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Utseende. "Aphthona" er små biller, vanligvis under 5 mm lange. De har ofte en metallisk glans i bronse, blått eller grønt. Men de kan også være lyse, og uten metall glans. Kroppen er litt langsmal, oval som bladbillene ofte er. Baklåret er tykkere enn de andre lårene. Mange av artene er svært like hverandre og sikker artsbestemmelse kan bare skje ved undersøkelse av genitaliene. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Aphthona" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Nicky Katt. Nicholas Lea «Nicky»" Katt (født 11. mai 1970 i Sør-Dakota) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent for sin rolle som den uortodokse læreren Harry Senatet i David E. Kelley sin TV-dramaserie Boston Public. Katt har vært med i mange filmer og han spiller ofte usympatiske karakterer for eksempel voldtektsmannen i "A Time to Kill" og som en bitter business-rival i filmen "Boiler Room". Han var også opprinnelig med som stjerne i den nye serien "The Evidence" som skulle komme på skjermen i løpet av våren 2006, men han ble erstattet i siste liten av skuespillerkollega Rob Estes. Han var også stemmen til karakteren Atton Rand i. Nicky Katt debuterte som skuespiller med karakteren Bookie i TV-serien Fantasy Island i 1980. Han har spilt i mange kjente filmer siden han debuterte som skuespiller, blant annet i filmen A Time Kill (1996), The Way of the gun (2002), Secondhand Lions (2003) og han var med som et SWAT-medlem i filmen The Dark Knight fra 2008. Vlastimil Bubník. Vlastimil Bubník (født 18. mars 1931 i Kelč) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo, 1956 i Cortina d'Ampezzo, 1960 i Sqauw Valley og 1964 i Innsbruck. Bubník vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Sovjetunionen og Sverige. Det var seksten lag som deltok, etter en kvalifiseringsrunde gikk de åtte vinnerne videre til finalegruppe som spilte en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle sju kampene og vant serien med maksimale 14 poeng foran Sverige, Tsjekkoslovakia og Canada alle med ti poeng. Bubník spilte 127 landskamper for Tsjekkoslovakias herrelandslag i ishockey og scoret 121 mål. Han spilte også fotball på landslagsnivå, elleve kamper for Tsjekkoslovakias herrelandslag i fotball og fire mål. Han scoret et mål mot Frankrike i bronsefinalen i EM i fotball 1960 som vant med 2-0. Jozef Golonka. Jozef Golonka (født 6. januar 1938 i Bratislava i daværende Tsjekkoslovakia) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Sqauw Valley, 1964 i Innsbruck og 1968 i Grenoble, Golonka vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Sovjetunionen og Sverige. Det var seksten lag som deltok, etter en kvalifiseringsrunde gikk de åtte vinnerne videre til finalegruppe som spilte en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle sju kampene og vant serien med maksimale 14 poeng foran Sverige, Tsjekkoslovakia og Canada alle med ti poeng. Golonka spilte 134 landskamper for Tsjekkoslovakias herrelandslag i ishockey og scoret 82 mål. Halmstad skole. Halmstad barne- og ungdomsskole er en offentlig grunnskole i Rygge i Østfold, beliggende i Skoleveien 4A like ved Rygge stasjon og Ryggehallen. Den ble dannet i 2006 gjennom sammenslåing av "Halmstad skole" (barmetrinnet) og "Halmstad ungdomsskole". Skolen har omlag 550 elever og 70 ansatte. Rektor er Marianne Dagfinrud. Landsmannschaft (Studentenverbindung). Landsmannschaft (latin Natio, nationes flertall) er en form for studentforening på tvers av ulike studieretninger med livslangt medlemskap. I tyske universiteter ble dette uttrykket brukt for en gruppe universitetsmedlemer (studenter, rektor, professorer) som kom fra samme område. Senere var det kun studenter som kunne bli medlemmer, og Landsmannschaft er i dag en vanlig form for studentforeniger i tysktalende land. De aller fleste Landsmannschaft er nå medlem av Coburg Convent (CC), som består av hundre medlemsforeninger. Coburger Convent danner dermed en av de største tyske studentparaplyorganisasjoner, og inkluderer også Turnerschaften (som er en annen type studentforening). Nobodies. Nobodies er et rockeband fra Eiken / Vennesla. Chaetocnema. "Chaetocnema" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Chaetocnema" er små biller, vanligvis under 3 mm lange. Kroppen har en metallisk glans. Baklåret er tykkere enn de andre lårene. Mange av artene er svært like hverandre og sikker artsbestemmelse kan bare skje ved undersøkelse av genitaliene. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Chaetocnema" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Agnete Brun. Agnete Brun (født 7. mai 1968) er en norsk fotograf og bokillustratør. Hun jobber i Dagbladets featuremagasin Magasinet. Agnete er datter av fotografen Johan Brun, som jobbet i samme avis i over 40 år. Agnete Brun regnes som en av Norges aller beste portrettfotografer. Hun startet som frilansjournalist i 1989, begynte spesialiseringen innen portrettfotografi i 1995, og fikk fast ansettelse i Dagbladet i 1999. Agnete Brun ble tildelt Fotografiprisen, Norges Fotografforbunds hederspris, i 2001. Agios Georgios kraftverk. Agios Georgios kraftverk er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i regionen Attika i Hellas. Det har en installert produksjonskapasitet på 360 MW fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er Public Power Corp. Anlegget ble utbygd i årene 1968–1971. Brenselstypen er naturgass og råolje. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 976 000 tonn, mens det samme årets kvote var 639 000 tonn. David Pavlicko. David Pavlicko er en amerikansk keyboardist. Han spilte keyboard i det Florida-baserte power/symfonisk metal-bandet Kamelot på de første tre musikkalbumene bandet ga ut. Han forlot Kamelot i 1998, og ble ikke erstattet før i 2005 (av Oliver Palotai). Aliveri oljekraftverk. Aliveri oljekraftverk er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk ved Aliveribukta i regionen Evboia i Hellas. Det har en installert produksjonskapasitet på 300 MW fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Operatør er Public Power Corp. Anlegget ble utbygd i årene 1953–1969. Brenselstypen er tungolje. Opprinnelig ble det bygget ut som kullkraftverk med 4 km jernbanelinje fra kullgruvene i Agios Loukas, men i ettertid med kraftverket ombygd til oljefyring. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 104 800 tonn, mens det samme årets kvote var 0,89 mill tonn. Lavrio dampkraftverk. Lavrio dampkraftverk (gresk: Ατμοηλεκτρικός σταθμός Λαυρίου, engelsk: "DEH S.A. TPS Lavrio") er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i regionen Attika i Hellas. Det har en installert produksjonskapasitet på 450 MW fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er Public Power Corp. Anlegget ble utbygd fraomkring 1970 til 1973. Brenselstypen er naturgass og råolje. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 4 092 000 tonn. Distromo gasskraftverk. Distromo gasskraftverk er et moderne gasskraftverk i regionen Viotia i Hellas. Det har en installert produksjonskapasitet på 320 MW fordelt på é blokk / 2+1 turbiner. Operatør er Endesa Hellas. Anlegget ble utbygd fra omkring 2000 til 2007. Brenselstypen er naturgass og teknologien er levert av Alstom. Komotini gasskraftverk. Komotini gasskraftverk er et moderne gasskraftverk i byen Komotini i regionen Thrakia, i det nordlige Hellas. Det har en installert produksjonskapasitet på 500 MW fordelt på 1 blokker / 2+1 turbiner. Operatør er Public Power Corp. Anlegget ble utbygd fra omkring 2000 til 2002. Brenselstypen er naturgass og teknologien er levert av Alstom. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 222 400 tonn, mens det samme årets kvote var 0,741 mill tonn. Lavrio Megalo gasskraftverk. Lavrio Megalo gasskraftverk (engelsk: "Lavrio Megalo Power Station") er et gasskraftverk i regionen Attika i det sentrale Hellas. Det har en installert produksjonskapasitet på 569 MW fordelt på 1 blokker / 2+1 turbiner. Operatør er Public Power Corp. Anlegget ble utbygd fra omkring 1995 til 1999. Brenselstypen er naturgass og teknologien er levert av Alstom. Thessaloniki gasskraftverk. Thessaloniki gasskraftverk er et gasskraftverk ved storbyen Thessaloniki i regionen Makedonia i det nordlige Hellas. Det har en installert produksjonskapasitet på 400 MW fordelt på 1 blokker / 2+1 turbiner. Operatør er et lokalt selskap. Anlegget ble utbygd fra omkring 2000 til 2005. Brenselstypen er naturgass og teknologien er levert av Alstom. Jevgenij Velitsjko. Jevgenij Aleksandrovitsj Velitsjko (russisk: Евгений Александрович Величко; født 2. april 1987) er en kasakhstansk langrennsløper. Han representerer Kasakhstan under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Terrorveldet (EP). "Terrorveldet" er et mini-album av det norske bandet Helheim. Det ble utgitt i 1999 på CD, og leveres som digipak. Mini-albumet er tilegna trommisen Grim (1969–1999) med orda «May you rest in peace wherever you are». Christian August Anker. Christian August Anker (født 1840, død 1912) var en norsk ingeniør som var en av Norges industripionerer. Anker ble født og vokste opp på Rød herregård. Han ble ingeniørutdannet i Dresden og Zürich. Anker ble en av Norges fremste industripionerer og startet blant annet sammen med sin bror Nils en av landets første tremassefabrikker – den første beregnet på eksport til England. De var også hovedmennene bak Norges første cellulosefabrikk på Hafslund ved Sarpsborg. Anker etablerte også en av landets største tremassefabrikker på Hønefoss i 1880-årene. Han deltok i etableringen av Halden Tendstikfabrik og startet marmorutvinning i Fauske med marmorsliperi ved Halden. På begynnelsen av 1900-tallet fikk Anker med seg engelske interessenter og fikk bygget et kobberverk i Birtavarre i Kåfjorden (sidearm til Lyngenfjorden). I 1902 sendte han sine skjerpere til Sør-Varanger, og de fant der Norges største jernmalmfelt som ble opphavet til Aksjeselskapet Sydvaranger, Norges største gruveforetagende. Etter vanskelige forhandlinger med Storting og Regjering ble avtalen for selskapet klar i 1905, rett før unionsoppløsningen. Senere engasjerte Anker seg i letingen etter kullforekomster på Svalbard, og det var hans «okkupasjoner» som senere ble innlemmet i Store Norske Spitsbergen Kulkompani ved sønnen Johan Ankers fremstøt etter farens død. Christian Anker ble belønnet med kommandørkorset av St. Olavs Orden for sin innsats. Gonder. Gonder eller "Gondar" (Ge'ez: ጎንደር Gōnder, eldre ጐንደር Gʷandar, moderne uttale Gʷender) er en by i Etiopia som en gang var den gamle keiserhovedstaden og hovedstad i den historiske provinsen Begemder. Som et resultat av det sistnevnte er den gamle provinsen Begemder tidvis referert til som Gonder. Byen er lokalisert i sonen Semien Gonder i regionen Amhara, og ligger nord for Tanasjøen ved den mindre Angerebelven og sørvest for Simienfjellene. Byen har en breddegrad og lengdegrad på 12°36′N 37°28′E og med en høyde over havet på 2133 meter. Historie. Fram til 1500-tallet hadde de salomoske keiserne av Etiopia ingen bestemt hovedstad og levde isteden i telt i midlertidige kongelige leirer etterhvert som de flyttet rundt i deres rike mens deres familie, livvakter og tjenere sikret seg overskuddskorn og hogget ned trær rundt seg for brensel. Et unntak for denne regelen var Debre Berhan, grunnlagt av Zara Yaqob i 1456; Tegulet i Shewa var også hovedsakelig hovedstaden i løpet av det første århundret av salomosk styre. Det begynte med keiser Menas i 1559 at herskerne av Etiopia begynte å tilbringe regnsesongene ved Tanasjøen og kom ofte tilbake til det samme stedet igjen og igjen. Disse leirene, som blomstret som byer i løpet av en kortvarig tid, omfattet steder som Emfraz, Ayba, Gorgora, og Dankaz. Gonder ble grunnlagt av keiser Fasilides en gang rundt år 1635 og vokste som jordbruks- og markedsby. Det var en overtro på denne tiden at hovedstadens navn måtte begynne med bokstaven 'Gʷa' (moderne uttale 'Gʷe'; Gonder ble opprinnelig stavet Gʷandar), som også bidro til navnet Gorgoras (grunnlagt som Gʷargʷara) vekst i århundrene etter 1600. Tradisjonen hevder også at en bøffel ledet keiser Fasilides til et vannbasseng ved siden av Angereb hvor «en gammel og ærverdig eremitt» fortalte keiseren at han skulle legge sin hovedstad her. Fasilides fikk fylt bassenget og bygde sin borg på det samme stedet. Keiseren bygde også et totalt antall av hele syv kirker; de første to Fit Mikael og Fit Abbo, ble bygget for å avslutte lokale epidemier. Fem keisere som fulgte etter ham bygde også deres palasser i byen. I 1668, som et resultat av et kirkeråd, beordret keiser Yohannes I at innbyggerne av Gonder skulle bli atskilt i henhold til religion. Det førte til at muslimene flyttet til deres eget kvarter, "Islamge" (Ge'ez: እስላምጌ «Islams sted» eller «Islamlandet») eller "Islam Bet" (እስላም ቤት «Huset Islam»), i løpet av to år. Dette kvarteret ble kjent som Addis Alem. I løpet av 1600-tallet er byens befolkning beregnet til å ha blitt mer enn 60 000 mennesker. Mange av bygningene fra denne perioden er fortsatt bevart, til tross for uroen på 1700-tallet. Under regimet til Iyasu I av Etiopia, også kalt for «den store», hadde Gonder fått en følelse av identitet da keiseren kalte på befolkningen til følge ham på hans hærtokt mot Oromo-folket i Damot og Gojjam, men de avslo. Selv om Gonder per definisjon var en by var den ikke en smeltedigel av ulike tradisjoner, heller ikke Etiopias vindu mot den ytre verden, i henhold til Donald Levine. «Den tjente heller som en agent for den raske utviklingen av Amharas egen kultur. Og således ble den et fokus for nasjonal stolthet... ikke som et arnested for fremmede skikker og umoral, slik som de ofte ser på Addis Abeba i dag, men som det mest perfekte legemliggjøring av deres tradisjonelle verdier.» Byen tjente som Etiopias hovedstad fram til Tewodros II av Etiopia flyttet keiserdømmets hovedstad til Magadala samtidig som han ble kronet keiser i 1855. Byen ble plyndret og brent i 1864, deretter herjet på nytt i desember 1866. Muslimske Abdallahi ibn Muhammad fra Sudan angrep og plyndret Gonder da han invaderte Etiopia i juni 1887. Gonder ble herjet på nytt den 23. januar det neste året da muslimer fra Sudan satt bortimot alle kirkene i byen i brann. Etter erobringen av Etiopia av kongedømmet Italia i 1936 opplevde Gonder en blomstring under italiensk okkupasjon. Under Felttoget i Øst-Afrika hadde de italienske styrkene sin siste stilling i Gonder i november 1941 etter at Addis Abeba hadde falt for britiske styrker seks måneder tidligere. Området rundt Gonder var en av de viktigste sentrene for italiensk geriljavirksomhet mot britiske styrker fram til sommeren 1943. I løpet av den etiopiske borgerkrigen (1974 – 1991) fikk troppene til «Den etiopiske demokratiske union» kontroll over store deler av Begemder, og i løpet av 1977 opererte de innenfor noen mil av Gonder, og synes å være klare til å erobre byen. Som en del av Operasjon Tewodros mot slutten av krigen ble Gonder erobret av «Det etiopiske folkets revolusjonære demokratiske front» i mars 1991. Vennskapsbyer. Som utpekt av Sister Cities International er Gonder tvillingby med Blod og ild. "Blod og ild" er Helheim sitt tredje full-lengde album. Det ble utgitt i 2000 på CD (Ars Metalli). Albumet ble utgitt på nytt på Karisma Records/Dark Essence Records i 2008 som digipak, med sporene fra "Terrorveldet" som bonus-spor. Syvende dags Kristne. På 1600-tallet fant man Seventh Day Baptists i London, England. Det var "Seventh Day Baptists" i Oliver Cromwells hær. Det finns små grupper i USA og andre land, blant annet i Nederland. Messianske jøder er i denne kategorien av kristne som har sabbaten (lørdag) som hviledag. Balti kraftverk. Balti kraftverk er et oljekraftverk som ligger bare 5 km fra byen Narva i det østlige Estland. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 520 MW, fordelt på 12 blokker / turbiner. Det leveres både elektrisitet og fjernvarme fra produksjonen. Anlegget ble påbegynt omkring 1960, og stod ferdig i 1966. Brenselkilden er råolje utvinnet fra oljeskifer vest for Narva-elva. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 971 000 tonn, mens det samme årets kvote var 1,454 mill tonn. Yersinia Pestis (album). "Yersinia Pestis" er Helheim sitt fjerde full-lengde album. Det ble utgitt i 2006 på CD (Massacre Records). Produsenten var igjen Pytten, som også produserte "Jormundgand" og "Av Norrøn Ætt". Sporliste. Alle tekster av V’gandr om ikke annet angitt Den 63. BAFTA-utdelingen. Den 63. BAFTA-utdelingen'", delt ut av British Academy of Film and Television Arts, ble holdt 21. februar 2010, og hyllet de beste filmene fra 2009. Nordlig grenselinje. Den nordlige grenselinja vist i blått, mens den maritime grenselinja som kreves av Nord-Korea er rød. a> grensa til Nord-Koreas farvann ville gått, om en hadde sett bort fra de nordvenstre øyene som er en del av Sør-Korea, sammenlignet med den nordlige grenselinja (NLL). Nordlig grenselinje (eng. Northern Limit Line) er en omstridt maritim delelinje i Vesthavet mellom Nord-Korea og Sør-Korea. Den har siden Koreakrigens slutt fungert som "de facto" grenselinje mellom de to koreanske statene. Historie. Grensa ble ensidig satt av den USA-ledede FN-kommandoen 30. august 1953 etter at FN-kommandoen i Korea og nordkoreanske representanter ikke kom til enighet. Grenselinja er ikke offisielt anerkjent av Nord-Korea. Grenselinja er heller ikke en del av våpenhvileavtalen som satte en sluttstrek for krigshandlingene under Koreakrigen. Grenselinja ble opprinnelig satt for å hindre sørkoreansk aggresjon mot nord, men grensas rolle har snudd til det motsatte, å hindre nordkoreansk aggresjon mot sør. Grenselinja er trukket mellom Gyeonggiprovinsen som hadde vært en del av Hwanghaeprovinsen før 1945 og en rekke øyer i havet utenfor vestkysten av den koreanske halvøy, som i dag utgjør en del av den sørkoreanske provinsen Incheon. Den største av øyene er Baengnyeong, som også er den som ligger lengst mot vest. Grenselinja er en fortsettelse av av den militære delelinja som utgjør midtlinjen i landegrensa mellom Nord-Korea og Sør-Korea. I 1977 forsøkte Nord-Korea å etablere en 50 mils militær grensesone rundt øyene som Sør-Korea gjør krav på langs den nordlige grenselinja, men kravet ble avvist. Siden 1999 har Nord-Korea krevd at grensa skulle flyttes til den mer sørlige «Maritime Military Demarcation Line» som ville gjøre at flere av øyene i området ville havne nord for den koreansk-koreanske grensa. Den koreanske folkemarinen og Sør-Koreas marine patruljerer regelmessig i havområdet rundt grenselinja. Ettersom Nord-Korea ikke anerkjenner grensa fisker nordkoreanske fiskebåter tett på og over grenselinja, samtidig som de blir eskortert av nordkoreanske marinefartøy. Nord-Koreas offisielle nyhetsbyrå KCNA har beskrevet grenselinja som en «siste grense for å stoppe avhoppere til nord» satt opp for å møte «Washingtons selvjustis.» Hendelser. I grenseområdet har det ofte oppstått hendelser mellom marinefartøy fra de to koreanske statene som har endt som en mindre militær konfrontasjon, ofte med dødsfall på en eller begge sider. Dette skjedde blant annet i 1999, 2002 og 2009. Etter den nordkoreanske atomvåpentesten 27. mai 2009 advarte Nord-Korea om at landet ville møte tiltak for å håndtere den nordline grenselinja med våpenmakt. 10. november 2009 utvekslet koreanske marinefartøy ild ved grenselinja, noe som førte til alvorlige skader på et nordkoreansk marinefartøy og ett dødsfall. 21. desember 2009 etablerte Nord-Korea en skytesone langs grenselinja og truet med å skyte inn i sørkoreansk farvann. 27. januar 2010 skjøt nordkoreansk artilleri inn i grenseområdet, noe som førte til at sørkoreanske fartøy besvarte ilden. Dette skjedde nær den sørkoreanske øya Baengnyeong. Astrilder. Astrilder er ei gruppe spurvefugler som er hjemmehørende i Afrika, Sørøstasia og Australia. Sammen med enkene utgjør astrildene familien Estrildidae. Regnes i dag gjerne som en subfamilie til Vevere (Ploceidae). Beskrivelse. Fuglene har et finkelignende utseende gjerne med svært fargerik fjærdrakt. Kjønnene er ulike. Alle artene er flokkfugler. Enkelte, som "rød astrild" i Afrika danner kolonier på tusenvis av par. De legger 4-10 egg. De flyr raskt og rettlinjet, men bare kortere strekninger. Astrildene har forholdsvis svake lyder og lite utviklet sang. Kilde. Austin, Oliver, Birds of the World – A Guide to the 185 bird families, Country Life Books, 1987 ISBN 0600552284 The Journeys and the Experiences of Death/Helsviti. "The Journeys and the Experiences of Death/Helsviti" er Helheim sitt første dobbelt-album. Det ble utgitt i 2006 på CD (Massacre Records). Sammen med den nye CD-en "The Journeys and the Experiences of Death" slapp bandet også den tidligere produserte, men ikke publiserte EP-en "Helsviti". EP-en skulle egentlig vært sluppet på Massacre Records i 2001, og den ble tatt opp i Grieghallen i Bergen. Gjestevokalister var Jiří «Big Boss» Valter på "Oaken Dragons" og "The Thrall and the Master", og Marius Lynghjem på "Oaken Dragons". Steen Steensen Blicher. Steen Steensen Blicher (født 11. oktober 1782 i Vium, død 26. mars 1848 i Spentrup) var en dansk prest og forfatter. Han er kjent for sine dikt og for sine jyske noveller, ladet med både humor og ironi så vel som en for hans samtid uvanlig realisme. Blicher er en del av «den obligatoriske felleskanon» i listen "Dansk litteraturs kanon". Biografi. I 1809 tok Blicher sin embetseksamen ved pastoralseminariet og holdt sin prøvepreken i Regenskirken 3. januar 1810. Samme år bosatte han seg i Randers sammen med ektefellen. Her underviste han en kort periode som adjunkt ved latinskolen og senere ble han forpakter hos sin far i Randlev prestegård. Blichers ektefelle var enke og hadde brakt med seg en mindre formue inn i ekteskapet, men statsbankerotten i 1813 gjorde at paret mistet det meste av oppsparingen. Økonomiske problemer fikk han til å søke embete som prest, men først i 1819 ble han ansatt ved Thorning Kirke. Deler av prestegården inneholder i dag Blicheregnens Museum med en Blicher-utstilling med førstetrykk av en rekke av hans verker. Han forlot embetet i 1825 da han tiltrådte en noe bedre avlønnet stilling i Spentrup ved Randers. Fra 1826 var Blicher involvert i et prosjekt kalt "Tidsskriftet Nordlys. Et Maanedskrivt". Dette måtte imidlertid innstilles i 1829 av økonomiske årsaker. I 1828 var han separert fra sin ektefelle i et halvt år, men samlivet ble gjenopptatt. I 1830-årene kom hans kommersielle gjennombrudd som novelleforfatter, bl.a. med utgivelsen av "Samlede Noveller", bd. 1-4, som kom ut i 1833 og 1834. 1839 var han hovedmann bak det første Himmelbjergmøtet. Etter interne uenigheter med de øvrige medlemmene av komitéen, ble han nektet adgang til møtene fra 1844. Blicher hadde en svak helse og var allerede i 1801 alvorlig syk. Han overvant også en helsemessig krise i 1837. Sykdommen og bitterheten over å være isolert fra «det gode selskab» og et økende forbruk av alkohol var medvirkende til at han forsømte sitt embete. Etter gjentatte klager over hans tjenesteforsømmelse ble han i mai 1847 avskjediget med pensjon. Blicher døde i 1848 i Spentrup. Kritikk. I mange av Blichers fortellinger utgjør det midtjyske hedelandskapet en melankolsk bakgrunn for fortellingen. Hans elskede hede er derfor et sentralt punkt i forfatterskapet. Dette utgangspunktet var i 1835 grunnlaget for at J.N. Madvig karakteriserte flesteparten av novellene som idylliske lokale fortellinger (Biedermeier-tradisjonen) og han fremhever det jyske lynnet som preger fortellingene. Han anser de av historiene som dreier seg om mindre idylliske temaer for å være av dårligere kvalitet. I en lang periode etter Blichers død ble hovedvekten hos kritikerne lagt på de biografiske trekkene i Blichers forfatterskap. I 1904 betegnet Jeppe Aakjærs 3-bindsverk om Blicher en endring i tolkningen av Blicher. Her tilbakeviste Aakjær den Biedermeierske lesing av Blicher. I stedet fremhevet han Blichers evne til å beskrive tragiske menneskeskjebner basert på Blichers tragiske livsforløp. Hans Brix anser derimot at de de dystre trekkene ved novellene er et uttrykk for Blichers innsikt i den menneskelige natur og seksualitet. Etter 1920, da Sigmund Freuds "Det ubevisste" ble oversatt til dansk ble vekten på det psykologiske elementet i novellene fremherskende. Søren Baggesens disputas er det hittil mest omfattende verk om Blicher. Han fastlegger først sjangeren for de blicherske novellene som betegnes som realistiske skjebnenoveller der personene beskrives i uunngåelige skjebnebestemte situasjoner. Blichers verker er derfor uttrykk for en tragisk realisme og Blichers beste noveller handler om menneskelig ulykke som er utenfor den enkeltes kontroll. Baggesen påpeker også som noe nytt i Blicher – fortolkningen at mange av novellene inneholder en fortellerposisjon, hvor den som beretter begivenhetene enten misforstår, fortrenger eller fortier vesentlige deler av handlingsforløpet. I løpet av fortellingen oppstår det et eget spenningsfelt hvor leseren får mulighet til å undersøke tegn på at fortelleren etter hvert erkjenner sin rolle. Kanonisering. "Præsten i Vejlbye" har vært filmatisert tre ganger, i 1920, 1931 og i 1972. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2006 – 1500 meter damer. 1500 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2006 og ble avholdt i Torino, Italia den 22. februar 2006. Rekorder. Det ble ikke satt verken ny olympisk rekord eller verdensrekord under konkurransen. Katia Zini. Katia Zini (født 23. juni 1981 i Sondalo), italiensk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Zini vant en olympisk bronsemedalje i kortbaneløp på skøyter under vinter-OL 2006 i Torino. Hun var med på det italienske laget som kom på tredje plass på 3000 meter stafett bak Sør-Korea og Canada. De andre på laget var Arianna Fontana, Marta Capurso og Mara Zini. Damallsvenskan 2008. Damallsvenskan 2008 er den 21. sesongen av Damallsvenskan. Serien ble spilt mellom 6. april og 18. oktober 2008, og var delvis stykket opp på grunn av OL i Beijing. Umeå IK vant serien for syvende gang tilsammen og fjerde gang på rad. Umeå ble dermed det andre laget som vant for fjerde gang på rad etter Älvsjö AIK. Umeås sjuende seier gjorda at Umeå kom opp på samme antall seire i Damallsvenskan som Älvsjö. Serien ble langt på vei avgjort da Umeå beseiret Linköpings FC på bortebane. Umeå Södra FF og Bälinge IF rykket ned etter sesongslutt. Umeå Södra rykket også opp før sesongstart, mens Bälinge hadde vært i Damallsvenskan siden 2006. Kristianstads DFF var det andre laget som rykket opp før sesongstart, og de holdt seg i Damallsvenskan med en niendeplass. Tabell. K = Kamper spilt; V = Kamper vunnet; U = Kamper endt uavgjort; T = Kamper tapt; + = Scorede mål; - = Innslupne mål; MF = Målforskjell; P = Poeng Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. Jyske Bank. Jyske Bank (OMX: JYSK) er en dansk bank. Den er landets tredje største, og har hovedkvarter i Silkeborg. Jyske Bank ble dannet 7. juli 1967 ved en fusjon mellom Silkeborg Bank, Kjellerup Bank, Kjellerup Handels- og Landbobank og Handels- og Landbrugsbanken i Silkeborg. Sener har banken fusjonert en rekke ganger, blant annet med Finansbanken (1981), Vendelbobanken (1983) og Holstebro Bank (1989). Sven Buhrkall er styreleder i Jyske, mens Anders Dam er «ordførende direktør» (tilsvarende daglig leder). The Journeys and the Experiences of Death. "The Journey and the Experiences of Death" er Helheim sitt femte album og første konseptalbum. Albumet som hovedsakelig fokuserer på vikingenes tro med hensyn til døden ble utgitt i 2007 på CD (Mystic Empire). Gjestevokalister var Jiří «Big Boss» Valter på "Oaken Dragons" og "The Thrall and the Master", og Marius Lynghjem på "Oaken Dragons". Mara Zini. Mara Zini først i rekken av løpere Mara Zini (født 26. oktober 1979 i Sondalo), italiensk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino. Zini vant en olympisk bronsemedalje i kortbaneløp på skøyter under Vinter-OL 2006 i Torino. Hun var med på det italienske laget som kom på tredje plass på 3000 meter stafett bak Sør-Korea og Canada. De andre på laget var Arianna Fontana, Marta Capurso og Katia Zini. Marta Capurso. Marta Capurso (født 18. august 1980 i Torino), italiensk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino. Capurso vant en olympisk bronsemedalje i kortbaneløp på skøyter under vinter-OL 2006 i Torino. Hun var med på det italienske laget som kom på tredje plass på 3000 meter stafett bak Sør-Korea og Canada. De andre på laget var Arianna Fontana, Mara Zini og Katia Zini. Kaoskult. "Kaoskult" er Helheim sitt sjette studioalbum utgitt på CD (Dark Essence Records) i 2008. Plateslippet 21. april 2008 var uvanlig for et blackmetal-band: Helheim markerte det ved å opptre akustisk for de eldste barna i Klosteret barnehage i Bergen. Albumet fikk meget god kritikk fra Archaic Magazine.com. Freestyle under Vinter-OL 2010 – Skicross menn. Skicross for menn under vinter-OL 2010 i Vancouver, Canada, fant sted 21. februar på Cypress Bowl Ski Area i Cypress Provincial Park, West Vancouver. Åttendedelsfinaler. De 32 beste fra de innledende rundene kvalifiserte seg til åttendedelsfinale. Fra nå deltok de i firepersoners race hvor de to beste gikk videre. Eksterne lenker. Skikross Buyn Chun-sa. Byun Chun-Sa (født 23. november 1987 i Seoul i Sør-Korea) er en sørkoreansk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino. Byun Chun-Sa ble olympisk mester i kortbaneløp på skøyter under vinter-OL 2006 i Torino. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant 3000 meter stafett for damer foran Canada og Italia. De andre på laget var Choi Eun-kyung, Jeon Da-hye, Jin Sun-yu og Kang Yun-mi Du Qinglin. Du Qinglin (kinesisk: 杜青林; pinyin: "Dù Qīnglín", født 1946 i Panshi i Jilin i Kina) er en kommunistisk kinesisk politiker. Han er for tiden (2010) leder av sentralkomiténs departement for enhetsfronten, som har ansvar for kommunistpartiets politikk innen etniske og religiøse spørsmål. Du Qinglin gjorde sin tidlige karriere innen Kinas kommunistiske ungdomsforbund og ble med i Kinas kommunistiske parti i 1966. Han har utdannelse på masternivå. Han ble supplerende medlem av i Sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti i 1992 har siden 1997 vært fullt medlem. Han var partisekretær i Hainan 1998-2001, jordbruksminister 2001-2006 og så partisjef i Sichuan 2006-2007. I desember 2007 blev han utnevnt til sjef for enhetsfrontsdepartementet. Jeon Da-hye. Jeon Da-hye (født 23. november 1983) er en sørkoreansk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino. Jeon ble olympisk mester i kortbaneløp på skøyter under vinter-OL 2006 i Torino. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant 3000 meter stafett for damer foran Canada og Italia. De andre på laget var Choi Eun-kyung, Buyn Chun-sa, Jin Sun-yu og Kang Yun-mi. Kang Yun-mi. Kang Yun-mi (født 10. februar 1988) er en sørkoreansk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino. Kang ble olympisk mester i kortbaneløp på skøyter under vinter-OL 2006 i Torino. Hun var med på det sørkoreanske laget som vant 3000 meter stafett for damer foran Canada og Italia. De andre på laget var Choi Eun-kyung, Buyn Chun-sa, Jin Sun-yu og Jeon Da-hye. Kang ble verdensmester i kortbaneløp 2005 i Beijing. Blood Bank. "Blood Bank" er en EP gitt ut av Bon Iver i 2009. Den ble gitt ut den 20. januar 2009, og består av fire spor, hvorav fire kun kan finnes på denne innspillingen. Albumet er en oppfølger til Bon Ivers prisvinnende debutalbum "For Emma, Forever Ago", som ble gitt ut 2008. Tittelsporet ble skrevet sammen med det forrige albumet, men «passet ikke inn», og ble aldri utgitt. Sangen "«Woods»" ble brukt i en episode i sesong 3 av TV-serien "Skins". Informasjon. As much as "Emma" is about the cold, the "Blood Bank" collection is about the warmth that gets you through it. You can feel the air move. Like a fire you've been stoking for hours and finally got to sustain itself, the heat blisters your face while your back is frozen solid. EP-en gikk inn på Billboard 200 på 16. plass med 23 000 solgte kopier. 79 % av salgene var digitale. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Justin Vernon. Chrysolina. "Chrysolina" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Chrysolina" er for det meste små biller, vanligvis under 10 mm lang. Mange med en metallisk glans. Kroppen er litt langsmal, oval som bladbillene ofte er. De kan skilles fra alle andre bladbiller på at dekkvingenes innoverbøyde («undersiden») sidekant, bakerst har en rekke med små lyse utstående hår (krever god forstørrelse). Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Chrysolina" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Danske Magazin. a>. Den ble benyttet frem til 1886 og igjen fra 2004. "Danske Magazin" er det eldste eksisterende danske tidsskrift. Det kommer ut med ujevne mellomrom og har siden januar 1745 vært utgitt av Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie og Sprog. Innholdet er hovedsakelig kilder til dansk historie forsynt med noter og kommentarer, men til tider dreier det seg også om kildenære artikler. I begynnelsen kom tidsskriftet ut jevnlig, men etter at 6. bind var kommet ut i 1752 gikk det 32 år før utgivelsen ble tatt opp igjen under Henrik Hielmstjernes ledelse, assistert av Bolle Willum Luxdorph. Tittelen ble da "Nye Danske Magazin" og utgivelsen av 1. bind strakte seg fra 1784 til 1796. I det store og hele var utgivelsen svært uregelmessig. 2. bind kom i 1806, 3. bind i 1810, 4. bind i 1823, 5. bind i 1827 og 6. bind i 1836. Etter dette oppga man det nye navnet og vendte tilbake til "Danske Magazin" og kalte de nye utgivelsene 3. serie. "Nye Danske Magazin" betegnes derfor ofte som 2. serie i dag. Med 3. serie begynte utgivelsene å bli mer regelmessige. "Danske Magazin" i skjønnlitteraturen. Det stykket Andersen lar Hansen lese høyt er fra i 1. serie, bind 6 fra 1752. "Danske Magazin"s serier. Hver serie består av seks bind og hvert bind er gitt ut som hefter. Av den nåværende 9. serien er det kommet ut 1 bind i fire hefter frem til og med 2004. Nyeste utgave av bladet kom ut i 2008. Vignetten. Hvert bind av "Danske Magazin" har fra starten av vært forsynt med en vignett, som opp gjennom tidene har gjennomgått mindre forandringer. Det grunnliggende utseendet har imidlertid alltid vært det samme. Det sentrale motivet er en akssamling på en avhøstet mark, en etterhøst. I forgrunnen sitter en person i skyggen og ser på. Rundt motivet er det anbrakt forskjellige gjenstander som hentyder til selskapets samlinger, som i de første årene var en sentral del av selskapets virksomhet: bøker, dokumenter med hengende segl, mynter og medaljer. På et enkelt dokument ses ordene «"Spici legium"» som antakelig skal leses som ordet "spicilegium" delt på to linjer, noe som også antydes av at ordet "legium" er rykket inn på andre linje. Spicilegium (av latin "spica", aks, og "legere", samle) ble ofte brukt i eldre boktitler i betydningen akssamling, etterhøst eller utvalg. Det har derfor vært naturlig å forsyne vignetten med nettopp disse ordene. Det må imidlertid tilføyes at Anders Monrad Møller i sin lille avhandling om vignetten skriver at «"Spici legium"» skal oversettes som "aksbukett"; resultatet av en etterhøst. Øverst er det anbrakt et bånd med teksten «"TIL FLERES NYTTE"» og nederst ses et hode. Den opprinnelige vignetten ble vedtatt på et møte i selskapet 5. mars 1745, hvor Jacob Langebek fremla den som tegning. Den ble utført av kobberstikkeren Odvardt Helmoldt von Lode (ca. 1726 – 1757) og ble benyttet på 1. serie. Det siste bindet i denne serien ble utgitt i 1752 og det første bind i 2. serie var først klar i 1794. På det tidspunktet var det opprinnelige kobberstikket ikke lenger til rådighet og derfor laget kobberstikkeren Andreas Flint (1767 – 1824) et nytt. I forhold til det opprinnelige foretok han noen mindre endringer. For eksempel hadde det opprinnelige stikket en høstvogn i bakgrunnen som ikke kom med i 1794. Formatet på vignetten ble også et par millimeter mindre i høyden og en halv centimeter mindre i bredden. Det nye stikket ble brukt i de tre bindene som kom ut frem til 1810. Det neste bindet lå ferdig først i 1823 og tilsynelatende hadde man nå igjen mistet stikket. Et nytt stikk ble bestilt hos H.G.F. Holm (1803 – 1861, som igjen foretok en rekke mindre endringer. På mange måter kom vignettens utseende nå nærmere det opprinnelige, men høstvognen manglet stadig. Det ble lagt til skygger både på hovedmotivet og på båndet over. Holms stikk ble benyttet på den resterende delen av 2. serie samt 3. og 4. Så var det slitt ut. Trykketeknisk hadde man nå også andre muligheter enn kobberstikk som etterlot seg en trykkrand og en lettere smussaktig firkant rundt vignetten (Holms kobberplate kan derfor enkelt måles til å ha vært 10x8 centimeter). Magnus Petersen (1827 – 1917) utførte en «chemitypie» som kunne brukes som klisje. Utseendet ble i større grad som den opprinnelige vignetten – høstvognen dukket opp igjen – men i mindre detaljer er det også avvik. Petersens klisje ble benyttet i perioden 1889–1995; fra 1943 også i alle andre publikasjoner fra selskapet. Den eneste lille forandring var at det fra 7. series 4. bind (1948) ble lagt til to tekster; «"Facs. efter O.H.Lode"» og «"Chem. af M.Petersen"» med speilskrift under. Da første bind av 9. serie endte i 2004 valgte selskapet å gå tilbake til Holms versjon. Gottlob Berger. Gottlob Berger, født 16. juli 1896 i Gerstetten i Württemberg, Tyskland, død 25. januar 1975 i Stuttgart, var en tysk SS-offiser; "SS-Obergruppenführer" og general i Waffen-SS. Tidlig karriere. Berger var sønn av en sagbruksbestyrer og tok lærerutdannelse i Nürtingen i årene 1910 til 1914, hvor han utdannet seg som gymnastikklærer. Da første verdenskrig brøt ut, meldte han seg frivillig til militærtjeneste hvor han ble sendt til Vestfronten. Han ble såret tre ganger, særlig alvorlig under Det første slaget ved Ypres i oktober 1914 og senere overført til stabstjeneste som ordonnansoffiser. For sin krigsinnsats ble han tildelt Jernkorset av første klasse og ble demobilisert i januar 1919 som løytnant. Etter krigen gjenopptok arbeidet som lærerer, men hadde vanskeligheter med å tilpasse seg det sivile livet, og var i årene 1919 til 1921 aktiv i et av de mange høyreorienterte frikorpsene som var aktive i Weimarrepublikkens Tyskland i de urolige årene etter første verdenskrig. I april 1921 var han med i «Grenzschutz West», en paramilitær gruppe tilknyttet Schwarze Reichswehr. I årene 1920 til 1921 gikk han på en videregående utdannelse for gymnastikklærere i Tübingen, parallelt med sin paramilitære virksomhet. I 1921 giftet han seg og fikk etterhvert fire barn. I november 1922 meldte han seg inn i NSDAP og våren 1923 var han med på å stifte en lokalgruppe på sitt hjemsted Gerstetten. Etter Ølkjellerkuppet ble NSDAP forbudt, og også Bergers medlemskap opphørte ved dette.enere SA i 1930. I årene 1928 til 1933 arbeidet han som lærer på en folkeskole i Wankheim ikke langt fra Tübingen. Fra mars 1929 engasjerte han seg igjen for NSDAP, og gjenopprettet gruppen i Gerstetten. Offisielt gikk han inn i partiet 1. januar 1931, med medlemsnummer. Fra 15. november 1930 var han medlem av SA, fra 1. august 1931 ledet han gruppen Tübingen og fra 29. juli 1932 ledet han en undergruppe i den regionale organisasjonen for Württemberg. Fra 15. oktober 1932 ble han utnevnt til graden SA-Oberführer. Karriere i SS. Etter de lange knivers natt 30. juni 1934, da blant andre SAs leder Ernst Röhm ble myrdet, gikk Berger inn i SS. Han steg i gradene og ble på grunn av sitt organisasjonstalent i 1940 utnevnt av Heinrich Himmler til sjef for SS-Hauptamt, SS' «hovedkontor». Dette var opprinnelig det overordnede administrasjonskontoret til SS, men selv om det i løpet av krigen mistet en rekke oppgaver knyttet til personell og organisasjonsledelse til andre nyopprettede enheter i SS' stab, beholdt det hele tiden ansvaret for rekruttering og for en rekke mindre oppgaver som rekvisisjoner og lignende. SS-Hauptamt bestyrte også kontoret Germanische Leitstelle i en rekke land. Disse stod for samordningen av rekrutteringen av ikke-tyske frivillige til Waffen-SS og alt «germansk arbeide». Bergers svigersønn Karl Leib ledet fra 1942 Germanische Leitstelle i Oslo. Berger var som sin sjef Heinrich Himmler en overbevist pangermanist, og slikt meget interessert i Norge da han mente at landet hadde bevart mye av det han så som den opprinnelig germanske kulturen og at den ariske rasen var renere i det nordlige Europa. Berger var en av Himmlers mest betrodde menn, og var en av SS-lederens såkalte «tolv apostler». Mot slutten av andre verdenskrig samarbeidet han med Alfred Rosenberg, som 1941 hadde blitt utnevnt til riksminister for de okkuperte områdene i øst. Etter krigen. Etter krigen ble Berger arrestert og sammen tyve andre tidligere byråkrater fra ulike ministerier og departementer tiltalt i den såkalte Ministerieprosessen i Nürnberg. Tiltalebeslutningen ble lagt frem 15. november 1947, og saken ble ført fra 6. januar til 18. november 1948. Dommerne brukte deretter fem måneder på å forberede en dom på 833 sider som ble presentert 11. april 1949 og forkynt for de tiltalte to dager senere. Berger ble dømt til 25 års fengsel for krigsforbrytelser. I 1951 ble straffen nedsatt til 10 års fengsel, men han ble sluppet fri det følgende året, etter syv års soning. Etter at han ble løslatt arbeidet han i det høyreorienterte tidsskriftet "Nation Europa" i Coburg. Gottlob Berger døde i 1975 i Stuttgart og ble begravd i hjemstedet Gerstetten. Markgrevskapet Meißen. Markgrevskapet Meißen (tysk: "Mark(grafschaft) Meißen") var et middelaldersk markgrevskap i det hellige romerske rike av den tyske nasjon innenfor det geografiske området som idag utgjør Fristaten Sachsen. Det ble opprettet i året 965 fra det tidligere markgrevskapet Marca Geronis, og ble innlemmet i kurfyrstedømmet Sachsen i 1423. Markgrevskapets områder øst for elvene Elben og Saale var bebodd av slaviske folkeslag og ble tidvis også kalt Markgrevskapet Thüringen. Fra 830-tallet inntil år 965 ble dette østlige området også kalt "Limes Sorabicus" eller «det sorbiske området» innenfor territoriet til Thüringen. Hertugdømmet Sachsen-Wittenberg. Hertugdømmet Sachsen-Wittenberg (tysk: "Herzogtum Sachsen-Wittenberg") var et hertugdømme i det hellige romerske rike av den tyske nasjon som oppstod i kjølvannet av oppløsningen av Stamhertugdømmet Sachsen. Hertugdømmet ble opprettet i 1296 og ble oppløst i 1356. Det var den direkte forgjengeren til kurfyrstedømmet Sachsen. Aking under Vinter-OL 2010 – Singel kvinner. Her på Whistler Sliding Centre fant konkurransen sted Kvinnenes singelkonkurranse under Vinter-OL 2010 i Vancouver fant sted 15. og 16. februar på Whistler Sliding Centre i Whistler, British Columbia. Regjerende olympisk mester var Tysklands Sylke Otto etter å ha vunnet konkurransen både under vinter-OL 2002 i Salt Lake City, USA og i vinter-OL 2006 i Torino, Italia. Amerikanske Erin Hamlin var regjerende verdensmester. Banerekorder. De to rekordene som er satt på Whistler Sliding Centre ble satt under prøve-OL i 2009. Oreste Capuzzo. Oreste Capuzzo (født 7. desember 1908 i Rivarolo, død 5. desember 1985 i Geneve) var en italiensk turner. Han var med i to OL for Italia, og har et OL-gull i turn. Han representerte turnforeningen "Ginnastica Sampierdarenese" i Geneve. Hans første OL var i 1932, her vant Italia lagkonkurransen. Han kom på syvendeplass sammenlagt individuelt, etter bl.a. femteplass i ringer og 12. plass i frittstående. Det ble ingen medaljer i neste OL, i Berlin i 1936. Med niendeplass i ringer og 14. plass i bøylehest som beste enkeltresultaterble det bare 30. plass sammenlagt. Det italienske laget fikk femteplass i lagkonkurransen. På nasjonalt nivå har han to apparatgull i ringer fra det italienske mesterskapet i turn, men han ble aldri italiensk mester sammenlagt. James Keach. James Keach (født 7. desember 1947 i Savannah i Georgia) er en amerikansk skuespiller, filmprodusent og regissør. Han er den yngre broren til skuespilleren Stacy Keach Jr., og han er sønn av skuespilleren Stacy Keach Sr. James Keach er skytshelgen for Meningitt UK som er en nasjonal veledighetsorganisasjon med hovedbase i Storbritannia. Han har et eget fokus på forebygging og finansiering av den livreddende forskningen for utryddningen av alle former for meningitt som er en betennelse i hjernehinnen. Knutsen og Ludvigsen nr. 3 – Tut. "Knutsen og Ludvigsen nr. 3 – Tut" er et musikkalbum av Knutsen & Ludvigsen, utgitt i 1974. Dette var den siste med Jan Tro på bass. Ned med Nidaros. "Ned med Nidaros" er et musikkalbum av Knutsen & Ludvigsen, utgitt i 1975 under navnet Bakklandet Bassangforening. Colin Friels. Colin Friels (født 25. september 1952 i North Ayrshire, Skottland) er en skotsk-født australsk skuespiller som flyttet til Australia i 1963. Han studerte ved det prestisjefulle National Institute of Dramatic Arts sammen med skuespillere som Mel Gibson og det som skulle bli hans fremtidige kone Judy Davis. Karrieren til Friels begynte med roller på teater og fjernsyn. I 1980 ble Friels programleder for den langvarige barneserien "Play School". Hans første filmrolle var i den uutgitte filmen "Prisoners" fra 1981 som ble regissert med Tatum O'Neal. Filmen ble angivelig så dårlig at Tatums far Ryan O'Neal kjøpte alle rettighetene til filmen for å hindre at den noen gang ble vist rem for offentligheten. Hans første faktiske opptreden i en film var i "Monkey Grip" fra 1982 som var en filmatisering av en roman som ble skrevet av Helen Garner hvor han hadde en av hovedrollene og spilte sammen med skuespillerinnen Noni Hazlehurst. Sent i 1997 ble Friels diagnostisert med kreft i bukspyttkjertelen og han døde nesten. Det ble imidlertid satt i gang en vellykket behandling og han er en av svært få ofre for bukspyttkjertelkreft som har gått inn i en langsiktig bedring. Under behandlingen sin fortsatte han å jobbe på settet til TV-serien "Water Rats" men til slutt ble virkningen av kjemoterapien så kraftig at det stanset ham fra å arbeide og han valgte å få sin karakter skrevet ut av serien ved å sende ham på en seiltur verden rundt. På denne tiden fortsatte han likevel med sitt teater-arbeid og mye av det ble utført på Sydney Theatre Company's Macbeth. Friels har vært gift med skuespillerinnen Judy Davis siden 1984 og de har de to barna Jack og Charlotte sammen. De var for en kort stund separert men de fant tilbake til hverandre igjen. Han har offentlig kritisert Bush-administrasjonens utenrikspolitikk i Midtøsten og han har støttet Sydney Peace Foundation som jobber for fred. Hans engasjement med sosiale problemer har også vært tydelig i hans skuespillerarbeid. Du milde Mosart. "Du milde Mosart!" er et musikkalbum utgitt av Knutsen & Ludvigsen i 1976 med fiolinist Arve Tellefsen og Kaare Ørnung som pianist. I tillegg bidrar Bakklandet Bassangforening på dette albumet. I 1977 vant Arve Tellefsen Spellemannprisen i åpen klasse for "Sindings fiolinkonsert" og "Du milde Mosart!". Tab Hunter. Tab Hunter (født Arthur Andrew Kelm 11. juli 1931 i New York City i New York) er en amerikansk skuespiller, sanger, tidligere ungdomsidol og forfatter som har spilt i over førti store filmer siden han debuterte som skuespiller i filmen "The Lawless" i 1950. Hunter hadde noen langsiktige relasjoner med den biseksuelle skuespiller-kollegaen Anthony Perkins og med den medalje-vinnende kunstløperen Ronnie Robertson før Hunter valgte å bosette seg sammen med Allan Glaser som hadde vært hans samboer i tilsammen 25 år. Hunter har blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame like ved 6320 Hollywood Boulevard. KIF Örebro DFF. Karlslunds Idrottsförening Örebro Damfotbollsförening er en svensk kvinnefotballklubb fra Örebro. Klubben har hatt til sammen åtte sesonger i den øverste ligaen i svensk kvinnefotball, men det var først i 2003 at de debuterte i Damallsvenskan. Historie. I 1971 kom noen turnjenter fra klubben til herrelaget for å sette igang et eget kvinnelag. Etter ni år ble etter hvert laget tatt inn i varmen til Karlslund Idrottsförening. KIF var i lang tid ikke blant de beste lagene, men de spilte én sesong på øverste nivå da serien var inndelt etter regioner fram til 1988. Karlslund forble i divisjonene under Damallsvenskan fram til 2003, da de debuterte. Laget debuterte midt på tabellen med en 8. plass, og har holdt seg der i en stund. I 2004 endte de på en sjuendeplass. I 2005 ble laget et autonomt medlem av Karlslund IF, og byttet navn til KIF Örebro. Dette markerte at KIF Örebro satset, og de skaffet seg Pia Sundhage som trener og Kristine Lilly som en av stjernene (riktignok bare for en halv sesong). Resultatet ble beskjedent, og laget endte fortsatt på sjuendeplass. Året etter endte KIF Örebro på sjetteplass på målforskjell foran Hammarby IF DFF. 2007- og 2008-sesongen var laget imidlertid tilbake på sjuendeplass. Den store overraskelsen kom i 2009-sesongen, da KIF Örebro kom på femteplass, lagets beste plassering. I 2010 gjentok man femteplassen, men tok ni poeng færre enn året før; laget viste imidlertid store takter i cupen, hvor man først slo ut de suverene seriemestrene LdB FC på bortebane, deretter slo ut fjorårets doublevinnere Linköping og til sist vant finalen over Djurgården med 4–1, lagets første nasjonale tittel og den største finaleseieren siden 2002. Trevor Howard. Trevor Howard fotografert i London i 1973 Trevor Howard (født som Trevor Wallace Howard-Smith den 29. september 1913 i England – døde 7. januar 1988) var en engelsk TV, teater og film-skuespiller. Han spilte i over 60 filmer og TV-serier etter at den andre verdenskrig var over i 1945. Ved utbruddet av den andre verdenskrig i 1939 meldte Howard seg som frivillig til å tjenestegjøre i det britiske flyvåpenet RAF og til den britiske hæren men ble avvist begge steder. Men i 1940 etter å ha arbeidet ved Colchester Repertory Theatre ble han kalt opp til Royal Corps of Signals som var en del av Airborne Division der han fikk militær trening og ble utnevnt til fenrik før han ble invalidisert i 1943. Selv om det gikk mange historier angående hans modige krigstjeneste som tjente ham mye respekt blant de andre skuespillerne og blaant fansen så ble det senere avslørt at han faktisk hadde blitt utskrevet fra hæren på grunn av psykisk ustabilitet og fordi han hadde en «psykopatisk personlighet». Krigshistoriene om ham i hovedsak blitt fremstilt uten hans samtykke til publisitets-formål. Blant annet ble det fortalt hvordan han flere ganger hadde hoppet i fallskjerm over det nazi-okkuperte Norge og at han hadde kjempet i den allierte invasjonen av Sicilia. Svært få, om noen, av disse skrytehistoriene hadde rot i virkeligheten. Fiskepudding! Lakrisbåter! "Fiskepudding! Lakrisbåter!" er et musikkalbum utgitt av Knutsen & Ludvigsen i 1980 etter en pause fra studioinnspillingen. Knutsen & Ludvigsen samleplate. "Knutsen & Ludvigsen samleplate" er en samleplate utgitt av Knutsen & Ludvigsen i 1984. To år etter denne plateutgivelsen ble duoen oppløst. Desire Petroleum. Innkjørselen til Mathon Court, hovedkontoret til Desire Petroleum Desire Petroleum plc er et britisk oljeselskap med konsesjon for prøveboring ved Falklandsøyene. Selskapet er listet på Londonbørsens Alternative Investment Market-liste. Selskapet ble etablert i 1996 av Dr. Colin Phipps, en tidligere geolog for Shell som har arbeidet i Venezuala, Nederland og USA. Selskapet er oppkalt etter skipet «Desire», med kaptein John Davis, som oppdaget Falklandsøyene i 1592. I 1998 ble selskapet notert på Alternative Investment Market. Siden slutten av 1990-tallet var Colin Phipps interessert i Falklandsøyenes geologi og potesnialet for petroleumsforekomster. Desire Petroleum ble tildelt konsesjon for boring ved Falklandsøyene i 1997, og prøveboring ble gjennomført i 1998. Det ble ikke gjort kommersielt drivverdige funn med datidens oljepriser. En 3D-seismogram ble tatt i 2004 og viste stort oljepotensiale. I februar 2010 planlegges det å starte prøveboring med «Ocean Guardian» tilhørende Rockhopper Exploration i Nord-Falkland-bassenget, til sterke protester fra Argentinske myndigheter. Bj Sport. a> med Bj-logoen på brystet. Bj Sport AS er et norsk aksjeselskap som utvikler, produserer og selger sportsklær under merkenavnet Bjørn Dæhlie Technical Wear. Selskapet ble startet av skiløperen Bjørn Dæhlie, og spesialiserer seg på tøy til vinteridretter, men har en bred sportstøykolleksjon. Selskapet eies av Active Brands etter det ble kjøpt fra investorselskapet Katalysator AS og Bjørn Dæhlie i februar 2011. Erik Røste er selskapets daglige leder. Bj Sport er sponsor for flere landslag. Freestyle under Vinter-OL 2010 – Skicross kvinner. Skicross for kvinner under vinter-OL 2010 i Vancouver, Canada, finner sted 23. februar på Cypress Bowl Ski Area i Cypress Provincial Park, West Vancouver. Dette er første gang skicross er en del av det olympiske programmet, og Norge stiller med fire deltakere i kvinneklassen. Kvalifisering. 1 Q = Kvalifisert til videre løp. Åttendedelsfinaler. De to første plassene i hver runde går videre til kvartfinalen. Eksterne lenker. Skikross Skicross. Skicross (også kjent som ski-X) er en skiidrettskonkurranse. Den er basert på snowboarding-grenen boardercross. Til tross for at øvelsen går på tid, blir det sett på som freestyle fordi det foregår på terreng som tradisjonelt sett finnes i freestyle. I en hurtighets- eller kvalifiseringsrunde skal alle deltagerne stå på ski ned bakken, som er laget med både naturlig terreng, samt kunstig, som for eksempel hopp. Etter hurtighetsrunden kommer det 16 (i kvinnenes konkurranse) eller 32 (i mennenes konkurranse) utøver til en knockout-serie over fire runder. Grupper bestående av fire utøvere starter samtidig og skal komme seg til slutten av banen. De to første over mållinjen går videre til neste runde. I slutten bestemmer finalen og den lille finalen hvem som kommer på 1. til 4. og 5. til 8. plass, respektivt. Deltagere har ikke lov til å dytte eller dra i hverandre under knockoutrundene. All kontakt mellom flere utøver som er tilregner vil straffes med diskvalifisering. Det internasjonale skiforbundet har nylig lagt skicross til listen over øvelser under VM i freestyle, sammen med kulekjøring og hopp. Den internasjonale olympiske komité bestemte at skicross skulle være med under Vinter-OL 2010 i Vancouver den 28. november 2006. Knutsen & Ludvigsens beste. "Knutsen & Ludvigsens beste" er en samleplate utgitt av Knutsen & Ludvigsen i 1996. VM i freestyle. VM i freestyle er en årlig freestylekonkurranse som har blitt arrangert av det internasjonale skiforbundet siden 1986. Mesterskapet inkluderer for øyeblikket kulekjøring, hopp og skicross. Knutsen & Ludvigsens vær'ste. "Knutsen & Ludvigsens vær'ste" er en samleplate utgitt av Knutsen & Ludvigsen i 1997. Volen Siderov. Volen Nikolov Siderov (bulgarsk: Волен Николов Сидеров, født 19. april 1956 i Jambol) er en bulgarsk journalist og politiker. Han er leder for partiet Ataka og medlem av den bulgarske nasjonalforsamlingen. NTBs språkpris. NTBs språkpris (NTBs pris for godt mediespråk) deles ut årlig til en journalist eller annen aktør som har markert seg med godt skriftlig språk i mediene. Prisen ble første gang delt ut i 2007. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2006 – 1000 meter herrer. 1000 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010 og ble avholdt på Oval Lingotto i Torino, Italia den 18. februar 2006. Rekorder. Ingen ny verdensrekord eller olympisk rekord ble satt under konkurransen. Freestyle under Vinter-OL 2010 – Hopp menn. Hopp for menn under vinter-OL 2010 i Vancouver, Canada, finner sted 22. februar på Cypress Bowl Ski Area i Cypress Provincial Park, West Vancouver. Kvalifisering. Hopp Freestyle under Vinter-OL 2010 – Hopp kvinner. Hopp for kvinner under vinter-OL 2010 i Vancouver, Canada, finner sted på Cypress Bowl Ski Area i Cypress Provincial Park, West Vancouver. Kvalifiseringen ble holdt den 20. februar, mens finalen avholdes den 24. februar. Kvalifisering. Hopp Franco Tognini. Franco Tognini (født 28. oktober 1907 i Monza, død 27. april 1980 samme sted) var en italiensk turner. Han var med i to OL for Italia, og har et OL-gull i turn. Hans første OL var i 1932, her vant Italia lagkonkurransen. Han kom på 12. plass sammenlagt individuelt, etter bl.a. sjetteplass i ringer og 11. plass i frittstående. Det ble ingen medaljer i neste OL, i Berlin i 1936. Med 23. plass i frittstående og 26. plass i hopp som beste enkeltresultater ble det bare 39. plass sammenlagt. Det italienske laget fikk femteplass i lagkonkurransen. Marit Berger Røsland. Marit Berger Røsland (født 21. september 1978 i Lillestrøm) er en norsk advokat og tidligere politiker (H). Hun er cand.jur. fra Universitetet i Oslo fra 2006, og har vært advokatfullmektig og advokat i Wiersholm, Mellbye & Bech AS i Oslo siden 2006. Berger Røsland var dommerfullmektig i Oslo tingrett 2009–2010. Berger Røsland var leder i Akershus Unge Høyre 1998–2000, kampanjesekretær i Akershus Høyre i 1999, medlem av Akershus fylkesting 1999–2003, politisk sekretær for ordfører Per Ditlev-Simonsen 2000–2001, 2. nestleder i Unge Høyre 2000–2002, redaktør i Unge Høyres medlemsblad "Xtra" 2000–2002, byrådssekretær for velferd og sosiale tjenester i 2002, politisk rådgiver i Utenriksdepartementet 2003–2005, medlem av Oslo Høyres programkomité og medlem av Oslo bystyre 2003–2007. Hun er gift med Stian Berger Røsland, byrådsleder i Oslo. Paret har to barn. Grande skole. Grande skole er en grunnskole i Vardal med drøyt 150 elever fra Bybrua og Vardal. Selve skolen ble bygd i 1950 og i 2001 ble den ombygd og skolen fikk ny gymnastikksal og et buebygg for fjerde og femte trinn. Rektor er Ellen Kari Aalstad. Bep Voskuijl. Elisabeth «Bep» Voskuijl hjalp Anne Frank, hennes familie, Peter van Pels, Auguste van Pels, Hermann van Pels og Fritz Pfeffer i dekning sammen med Miep Gies, Victor Kugler og Johannes Kleiman. Henryk Górecki. a> hvor Górecki fikk sin utdannelse i årene 1955-1960 og senere var ansatt fra 1968 Henryk Mikołaj Górecki (født 6. desember 1933 i Czernica ved Rybnik i Schlesiske voivodskap, død 12. november 2010 i Katowice) var en polsk komponist, særlig innen sjangeren minimalistisk musikk. Han har også vært professor i musikkvitenskap ved musikkakademiet i Katowice, hvor han også fikk sin egen utdannelse. Han regnes blant Polens ledende etterkrigskomponister, sammen med Witold Lutosławski, Krzysztof Penderecki og Andrzej Panufnik. Górecki har utviklet et eget stilpreg på bakgrunn og inspirasjon fra ulike stilarter, som folkemusikk og religiøs musikk. Særlig på 1970-tallet fikk han stor internasjonal oppmerksomhet og overfor et bredt publikum ble han kjent i 1992 gjennom en innspilling av hans mer lett tilgjengelige symfoni nr. 3 for sopran og stort orkester fra 1976. Kort før sin død mottok han Den hvite ørns orden, Polens høyeste orden. Han mottok også kommandørkors med stjerne av Ordenen Polonia Restituta ble tildelt den pavelige Sankt Gregor den stores orden. Górecki var medlem av Polska Akademia Umiejętności, og hadde æresdoktorgrad ved Universitetet i Warszawa, Det jagellonske universitet i Kraków og Johannes Paul II katolske universitet i Lublin. Tomass Dukurs. Tomass Dukurs (født 2. juli 1981 i Riga) er en latvisk skeletonkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City og 2010 i Vancouver. Dukurs ble nummer fire i skeleton under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Hans bror Martins kom på andre plass i konkurransen, som ble vunnet av Jon Montgomery fra Canada. Sylvia Massy. Sylvia Massy er en amerikansk plateprodusent og studiotekniker. Hun startet opp som tekniker på midten av 1980-tallet, og fremover har hun jobbet for artister som Aerosmith, Big Daddy Kane, The Black Crowes, Bobby Brown, Danzig, Prince, Julio Iglesias, Seal, Skunk Anansie, Paula Abdul og norske Seigmen. På slutten av 1990-tallet jobbet hun sammen med Rick Rubin, og var med på album til Johnny Cash, Tom Petty and the Heartbreakers, Slayer og System of a Down Massey bor fortiden i byen Weed i California, hvor hun driver RadioStar Studios. Hun er kanskje best kjent for hennes produksjon av musikkalbumet "Undertow" (1993) til det Los Angeles-baserte bandet Tool. Albumet solgte til dobbel platinaplate. I tillegg til norske Seigmenn produserte hun i 2010 debutalbumet til det norske stoner metal-bandet Bulk fra Arendal og rockebandet Lucky Lew fra Bergen. Via Tours. Via Tours er Norges største kjede av reisebyråer med 46 byråer fordelt rundt i hele Norge. Via Tours er en del av Via Travel Group. Via Tours formidler flybilletter, hotell, leiebil, cruise, charter, fotballreiser, golfreiser samt ulike typer tematurer for påmelding. Via Tours samarbeider med alle de store leverandørene av ferie og fritidsreiser. Kristian Park. Kristian Park er artistnavnet til den norsk artisten Kristian André Kvæl (født 1983), opprinnelig fra Rognan. Kvæl studerte musikk ved McCartney-skolen LIPA i Liverpool, der han også var blant noen utvalgte elever som fikk spille sammen med Paul McCartney. Ved skolens avslutningsseremoni sommeren 2007 fikk han prisen Songlinks «Best international song, lyrically and musically» for sin sang «Lovers & Haters», og han fikk gode skussmål fra Brian May. Samme sommer debuterte han som konsertartist på Aronnesrocken i Alta, og kort tid etter flyttet han til byen på grunn av musikkmiljøet der. Kristian har etterhvert spilt på mange scener i Nord-Norge og England, både med og uten band i ryggen. I januar 2010 ga han ut singelen «Speaking In Rhymes», som var den første han skrev under psevdonymet Kristian Park. I desember 2010 hadde Park etablert et nytt band sammen med Frank Hammersland fra Pogo Pops, Bjarte Jørgensen fra Tolv Volt og The Love Connection, Rune Berg fra Number Seven Deli og The Margarets og Jonas Nielsen fra Kakkmaddafakka, og de har arbeidet med et album mikset av Kyrre Fritzner. I mai 2011 dro de på en miniturné til England, og i juni flyttet Kristian Park til Oslo for å arbeide nærmere med de andre i bandet. Trevor Ford. Trevor Ford (1. oktober 1923 – 29. mai 2003) var en walisisk fotballspiller som bl.a. spilte for Aston Villa, Sunderland, og Cardiff City. Han var angrepsspiller og spilte 38 kamper for det walisiske landslaget mellom 1946 og 1957. Han var født og døde i Swansea. Foley-lyd. Foley-lyd" er lyd som legges på når en film eller videoproduksjon er ferdig redigert. Deler av lydleggingen kan da foregå i et Foley-studio, dvs at lydene spilles inn «live». Fordelen er at det er lettere å få tilpasset lyden etter eget ønske. Det kan være feks skritt på forskjellig underlag, tenne en røyk etc. Niederlausitz. Niederlausitz (sorbisk: "Dolna Łužyca", sorbisk: "Delnja Łužica", polsk: "Dolne Łużyce", Latin: "Lusatia inferior") er en region i den sørlige delen av den tyske delstaten Brandenburg og i den vestlige delen av Polen. Regionens sentrum er byen Cottbus. Niederlausitz utgjør den nordlige delen av Lausitz. Sammen med Oberlausitz, som grenser til regionen i sør, er Niederlausitz bebodd av det vestslaviske folkeslaget sorberne. Ka fa'n. "Ka fa'n" er et musikkalbum utgitt av Dag Ingebrigtsen i 1992. Oppned. "Oppned" er et musikkalbum utgitt av Blått og Rått i 1999 Bobsleigh under Vinter-OL 2010 – Toer-bob menn. Toer-bob for menn i Vinter-OL 2010 i Vancouver, Canada ble holdt i Whistler Sliding Centre i Whistler, Britisk Columbia den 20. og 21. februar. Det tyske laget bestående av André Lange og Kevin Kuske forsvarte seieren sin fra Vinter-OL i 2006. Det sveitsiske laget bestående av Ivo Rüegg og Cedric Grand forsvarte verdensmestertittelen sin fra VM i bobsleigh i 2009. Rekorder. Selv om IOK ikke ser på tidene i bobsleigh som olympiske rekorder, holder FIBT oversikten over de kjappeste tidene ved start og slutt av alle banene som tas i bruk i konkurranser. Kvalifiserte lag. Den 20. januar 2010 annonserte FIBT at de følgende lagene hadde kvalifisert seg til OL 2010. Dette ble bekreftet den 26. januar 2010. Resultater. De første to løpene fant sted den 20. februar. De to siste rundene fant sted den 21. februar, etter å ha blitt utsatt noen timer på grunn av det varme været. Temperaturene nådde over 10 grader C kvelden i forveien, og skulle nå 12 grader i løpet av den 21. Den første løpsrekkefølgen ble lagt ut om kvelden den 19. februar 2010. Australia 2 krasjet i det første løpet, mens Storbritannia 1 ble diskvalifisert da bremsemannen Money ble kastet ut av sleden under det første løpet. Østerrike 1 ble diskvalifisert for brudd på vektregelen. Liechtenstein 1 krasjet i løpet av første omgang, men fikk en slutt-tid, men stilte ikke til start i det andre løpet. Tiden i skråskrift er starttiden, mens tiden under er banetiden. SR - Startrekord. BR - Banerekord. t = tangering. Topptidene i start- og banetiden er skrevet i fet skrift. Københavns Universitetsbibliotek. a>, svaner og kanonkuler, og til venstre for København. Københavns Universitetsbibliotek (ofte bare kalt Universitetsbiblioteket) er hovedbiblioteket for Københavns Universitet. Universitetsbiblioteket ble grunnlagt i 1482 og frem til 1930 var det en del av Københavns Universitet da det ble lagt inn under Undervisningsministeriet. I 1938 ble biblioteket delt i to avdelinger, 1. og 2. avdeling. Sistnevnte flyttet til Nørre Fælled som bibliotek for naturvitenskapen og medisin. I 1989 ble Universitetsbibliotekets 1. avdeling, som betjener de teologiske, humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene en del av Det Kongelige Bibliotek. Som sådant eksisterer biblioteket ikke mer i sin opprinnelige form, da funksjonene er overtatt av Det Kongelige Bibliotek og Danmarks Natur- og Lægevidenskabelige Bibliotek (DNLB), 2. avdelings navn siden 1989. Imidlertid har det på et vis gjenoppstått etter 2006, se lenger ned. Biblioteket ble tidlig plassert i Helligåndshuset. I perioden 1553–1652 holdt det til i «Liberihuset» som lå der universitetets hovedbygning ligger i dag. I 1653 ble biblioteket flyttet til loftet over Trinitatis kirke. I forbindelse med Københavns brann i 1728 gikk det nesten til grunne da bind gikk opp i flammer og kun de ulovlig hjemlånte verker ble reddet (først i 1788 ble hjemlån tillatt for studenter). I 1731 var kirken bygget opp igjen og gjenoppbyggingen av bibliotekets samlinger kunne begynne. Etter en arkitektkonkurranse vunnet av Johan Daniel Herholdt kunne biblioteket flytte til nye lokaler i Fiolstræde i 1861. I 1867 ble bibliotekets samlinger øket i forbindelse med en sammenslåing med Det Classenske Bibliotek og kom til å hete "Københavns Universitetsbibliotek og det dermed forenede Classenske Bibliotek". Dette var med på gjøre plassproblemene større og allerede før 1900 ble de for små. Opp gjennom årene prøvde man å løse problemene ved å sette opp flere reoler enn opprinnelig planlagt og man flyttet 2. avdeling ut. I 1996 ble bygningen tømt og renovert og har siden vært fakultetsbibliotek for samfunnsvitenskap og jus ved Københavns Universitet og en del av Det Kongelige Bibliotek. Den 1. januar 2006 gjenoppsto "Københavns Universitetsbibliotek" som en del av den nye sammenslutningen av Det Kongelige Bibliotek og "Danmarks Natur- og Lægevidenskabelige Bibliotek". Det nye biblioteket har navnet "Det Kongelige Bibliotek, Nationalbibliotek og Københavns Universitetsbibliotek" og har to søyler som fungerer som hhv. nasjonalbibliotek og "Københavns Universitetsbibliotek". Fra 2008 er Københavns Universitetsbibliotek en del av KUBIS, Københavns Universitets Biblioteks- og Informationsservice. Københavns Universitet har dermed fått én felles biblioteksorganisasjon som omfatter samtlige fakultets- og institusjonsbiblioteker. Det er snakk om at de forskjellige bibliotekene fortsatt er tilknyttet den opprinnelige institusjonen og at administrasjonen er felles. I september 2007 kom det frem at Københavns Universitet hadde planer om å flytte biblioteket i Fiolstræde og i stedet innrede bygningene til studiesenter og administrasjon. Som motsvar ble det opprettet en protestaksjon på facebook som snart fikk over 10 000 medlemmer, deriblant Gregers Algreen-Ussing, arkitekturprofessor ved Kunstakademiets Arkitektskole. Bibliotekets siste åpningsdag var onsdag den 8 april 2009. Vanvittige tider. "Vanvittige tider" er et musikkalbum utgitt av Blått og Rått i 2002 på plateselskapet Tylden & co. Dachhiri Sherpa. Dachhiri Sherpa (født 3. november 1969) er en langrennsløper som var eneste deltager fra Nepal under Vinter-OL 2006. Han fullførte den gang 15 km klassisk på 56:47.1, noe som ga ham en 94. plass. I OL i 2010 gikk han 15 km fristil på 44:26.5 og endte på 92. plass. I tillegg til å gå langrenn er Sherpa også maratonløper. Stamhertugdømmet Sachsen. Stamhertugdømmet Sachsen (tysk: "Stammesherzogtum Sachsen"), også kalt gammel-Sachsen (tysk: "Altsachsen"), var et hertugdømme i tidlig middelalder som oppstod i året 804 i det nordlige Tyskland mellom elvene Rhinen og Unterelbe. Statsdannelsen vokste frem av habitatet av saksere som mellom 772 og 804 ble erobret av Karl den store og innlemmet i Frankerriket. Hertugdømmets kjerneområde befant seg mellom elvene Elben og Saale i dagens Niedersachsen, Westfalen, det meste av dagens Schleswig-Holstein og den vestlige delen av Niedersachsen. Statsdannelsen ekspanderte gradvis østover og sørover og utviklet seg til et av datidens mektigste riker i Europa. Riket opphørte i 1296 og ga opphav til hertugdømmet Sachsen-Wittenberg (1296–1356). Sakserne var et germansk folkeslag, og både deres stammer såvel som hertugdømmet ga opphav til en rekke geo-politiske territorier, fra Gamle Sachsen nær munningen av Elben og videre oppover elven, frem til de moderne tyske delstatene Niedersachsen, Sachsen-Anhalt og Fristaten Sachsen. Fergesambandet Fillan–Brøttingsvåg. Fergesambandet Fillan–Brøttingsvåg var et fergesamband mellom Fillan og Brøttingsvåg i Hitra kommune i Sør-Trøndelag. Fergeforbindelsen ble etablert i 1967 for å knytte Fjellværøy sammen med fast-Hitra. Fergesambandet ble i sin helhet lagt ned da Fjellværøyforbindelsen åpnet for fri ferdsel 10. juli 1992. Sambandet ble trafikkert av Fosen Trafikklag og ble betjent av fergene MF «Fjellværøy», MF «Hemne» og MF «Frøyaferja». Damallsvenskan 2007. Damallsvenskan 2007 er den 20. sesongen av Damallsvenskan. Serien ble spilt mellom 11. april og 3. noveber 2007, og var delvis stykket opp på grunn av Fotball-VM. Umeå IK vant serien for sjette gang tilsammen og tredje gang på rad. Djurgården kom på andreplass, ni poeng bak. Før sesongen rykket Falköpings KIK og AIK opp. Falköpings KIK rykket ned igjen sammen med QBIK. Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. Meertens Instituut. Meertens Instituut eller Meertensinstituttet, er et forskningsinstitutt ved Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen (KNAW) med beliggenhet i Amsterdam.På Meertens Instituut blir det forsket på nederlandsk språk og kultur. Instituttet er delt inn i to avdelinger: Nederlandsk etnologi, rettet mot andres og egen kultur i Nederland og deres interaksjon med hverandre, og variasjonslingvistikk, rettet mot syntaktisk, dialektologisk og sosiolingvistisk undersøkelse på språkvarianter i nederlandsk i Nederland, med vekt på grammatisk og onomastisk variasjon. Forskningen er i dag hovedsakelig samtidsrettet: man leter etter en forbindelse mellom det moderne samfunnet og den aktuelle utviklingen. Instituttet ble til 1. januar 1948 ved en sammenføying av KNAWs Dialectenbureau og Bureau voor Volkskunde og Bureau voor Naamkunde. Disse tre byråenes sekretær, P.J. Meertens, ble første direktør. I 1979 fikk instituttet navnet "P.J. Meertens-Instituut" etter han. Det står som modell for den nederlandske romanen "Het Bureau" av J.J. Voskuil, som selv jobbet ved instituttet i 30 år (1957–1987). I 1998 ble instituttets navn forkortet til Meertens Instituut. Instituttet har siden 2001 huset sekretariatet til Societé Internationale d’Ethnologie et de Folklore (SIEF). Too big to fail. Too big to fail (norsk: «For stor til å feile») er et uttrykk som blir brukt om økonomiske institusjoner som er så store at myndighetene ikke kan la de gå konkurs, fordi det vil føre til store konsekvenser for et lands generelle økonomi. Uttrykket har blitt mye brukt etter finanskrisen 2007–2010, om selskaper som forsikringsselskapet American International Group, som ble gitt en kreditt på 85 milliarder dollar for å forhindre at selskapet skulle gå konkurs. Opprinnelsen til uttrykket var annerledes tenkt: Da mente man at et stort selskap som opererte i mange forskjellige bransjer og land var så mangfoldig at det nærmest var immunt mot å gå konkurs. Om det gikk dårlig i en bransje eller et land ville dette veies opp av gode tider i andre land. Med en global finanskrise fungerte ikke denne teorien. Flommen på Madeira 2010. Flommen på Madeira i 2010 inntraff den 20. februar og medførte jord- og leirras flere steder på øya Madeira, inkludert hovedstaden Funchal. Oversvømmelser fulgte i kjølvannet av storm og kraftig regnvær, som ødela flere veier, broer, infrastruktur og bygninger. Landets flyplass ble stengt. Etter to dager var det registrert minst 43 døde mange som følge av jord- og leirras. Sørsiden av øya ble hardest rammet. Stormen oppstod da et kraftig lavtrykk over Asorene – et område som nesten alltid har høytrykk – beveget seg nordover 12. februar og skapte en kraftig værfront. Mens normalt regnfall i hovedstaden Funchal er 88 mm på månedsbasis i februar, falt det den 20. februar 2010 og i løpet av bare fem timer, totalt 108 mm i Funchal og 165 mm ved den meteorologiske stasjonen på fjellet Pico da Arieiro. Det ble satt igang en internasjonal koordinering av hjelpearbeid allerede dagen etter uværet. Devon Edward Sawa. Devon Edward Sawa (født 07. september 1978) er en canadisk skuespiller. Han er eldst i en søskenflokk på tre. De er født i Vancouver, British Columbia. Deres foreldrene er Joyce og Edward Sawa. Faren er polsk, og moren er «litt av hvert». Han startet sin karriere på 90-tallet. Chrysolina analis. "Chrysolina analis" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever på tørr gressmark, blant urter. "Chrysolina analis" er mellom 3,5-6,5 mm lang. Dekkvingene er to farget og har tydelig regelmessig punktur, ordnet i langsgående rekker. På den innoverbøyde sidekanten (undersiden) bakerst på dekkvingene finnes noe korte utstående hår (krever god forstørrelse). Halskjoldet er uten sidegroper og mangler punktering på midten. Kroppen er litt langsmal og oval som bladbillene ofte er. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Chrysolina analis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Dagbladet Magasinet. "Dagbladet Magasinet" er et featurebilag til Dagbladet hver lørdag, som ble lansert i 1999. Magasinet bidrar til at avisas lørdagsopplag er det høyeste sammenlignet med de øvrige av ukas utgivelser. Bilaget har 760 000 lesere, ifølge TNS Gallup. Magasinet har mottatt flere priser for design og innhold. Magasinet har også en nettredaksjon som publiserer både eksklusive nettartikler og saker fra papirutgaven av Magasinet. Lesere. Magasinet henvender seg til voksne, utdannede lesere. 22,9 prosent av befolkningen i aldersgruppen 40 til 49 år leser Magasinet, og dette er den største leseraldersgruppa. 30,4 prosent av befolkningen med mer enn 4 års utdanning på universitets- og høyskolenivå leser Magasinet. Blant kvinner har bilaget en noe høyere leseroppslutning, med en befolkningsandel på 20,8 prosent, mot 18,2 blant menn. Chrysolina marginata. "Chrysolina marginata" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever på noe fuktig og på tørr gressmark, blant urter. "Chrysolina marginata" er mellom 5-7 mm lang. Dekkvingene er to farget og har tydelig regelmessig punktur, ordnet i langsgående rekker. På den innoverbøyde sidekanten (undersiden) bakerst på dekkvingene finnes noe korte utstående hår (krever god forstørrelse). Halskjoldet har sidegroper og punktering også på midten. Kroppen er litt langsmal og oval som bladbillene ofte er. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Chrysolina marginata" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Chrysolina gypsophilae. "Chrysolina gypsophilae" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever på tørr gressmark, blant urter. "Chrysolina gypsophilae" er mellom 7-11 mm lang. Dekkvingene er to farget og har tydelig uregelmessig punktur, det vil si at den ikke er ordnet i langsgående rekker. På den innoverbøyde sidekanten (undersiden) bakerst på dekkvingene finnes noe korte utstående hår (krever god forstørrelse). Kroppen er litt langsmal og oval som bladbillene ofte er. Den er svært lik "Chrysolina sanguinolenta", men skal kunne skilles på forskjeller i tegningen på de tofargede dekkvingene. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Chrysolina gypsophilae" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Star Trek Online. Star Trek Online (ofte forkortet til STO) er et massivt multiplayer online rollespill (MMORPG) utviklet av Cryptic Studios, basert på den populære Star Trek-serien skapt av Gene Roddenberry. Spillet er satt i det 25. århundre, 30 år etter hendelsene i "Star Trek Nemesis". Star Trek Online er første massively multiplayer online rollespill i Star Trek-serien, og ble utgitt den 2. februar 2010. Chrysolina sanguinolenta. "Chrysolina sanguinolenta" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever på tørr gressmark, blant urter. "Chrysolina sanguinolenta" er mellom 7-11 mm lang. Dekkvingene er to farget, mørke med rødlige sidekanter. De har tydelig uregelmessig punktur, det vil si at den ikke er ordnet i langsgående rekker. På den innoverbøyde sidekanten (undersiden) bakerst på dekkvingene finnes noe korte utstående hår (krever god forstørrelse). Kroppen er litt langsmal og oval som bladbillene ofte er. Den er svært lik "Chrysolina gypsophilae", men skal kunne skilles på forskjeller i tegningen på de tofargede dekkvingene. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Chrysolina sanguinolenta" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Beierbrua. Beierbrua er en bro som går over Akerselva i Oslo mellom Sagveien og Thorvald Meyers gate. Broen har navn etter skredderen Anders Beyer som eide den i 1671. Fra begynnelsen av 1800-tallet var den kjørebro. Senere har den vært utsatt for brann, men fremstår i dag i sitt opprinnelige utseende og fungerer som gangbro. Beierbrua regnes som fabrikkjentenes bro. Skulpturen «Fabrikkjentene på Beierbrua» fra 1986 er laget av Ellen Jacobsen og ble satt opp til minne om fabrikkjentene. Chrysolina staphylaea. "Chrysolina staphylaea" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er ganske vanlig og lever på gressmark, blant urter. "Chrysolina staphylaea" er mellom 6-9 mm lang. Dekkvingene er ens farget, lyst brunlige, rødbrunlige eller med en bronseglans. På den innoverbøyde sidekanten (undersiden) bakerst på dekkvingene finnes noe korte utstående hår (krever god forstørrelse). Kroppen er oval som bladbillene ofte er. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Chrysolina staphylaea" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Geologisk museum (Oslo). Foto av Geologisk Museum, som ligger i Botanisk hage, Oslo. "Se også artikkel om Geologisk Museum i København." Geologisk og paleontologisk museum ble etablert i 1917 og er en del av Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Museet ble til på initiativ fra geologi-professor Waldemar Christopher Brøgger, og publikum fikk adgang til utstillingene fra 1920. Da museets nybygg på Tøyen ble påbegynt i 1911, var det 100 år etter at mineralsamlingen ved Bergseminaret på Kongsberg ble overført til det nye universitetet. Museet har ansvar for universitetets vitenskapelige samling av steinarter, mineraler og paleontologiske materiale. Museet huser også et bibliotek med bøker og tidsskrifter innen botanikk, geologi, paleontologi og zoologi for forskere, studenter og besøkende. Museet er åpent for publikum parellelt med Zoologisk museum i nabobygget. De to museene er lokalisert i monumentale, nasjonalromantiske steinbyginger i Botanisk hage på Tøyen i Oslo. 2. september 2011 ble bygningen offisielt døpt om til Waldemar C. Brøggers hus, i anledning Universitetets 200-års jubileum. Chrysolina polita. "Chrysolina polita" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er lever på gressmark, blant urter. "Chrysolina polita" er mellom 6-8,5 mm lang. Dekkvingene er ens farget, brunlige, rødbrunlige eller med en bronseglans. På den innoverbøyde sidekanten (undersiden) bakerst på dekkvingene finnes noe korte utstående hår (krever god forstørrelse). Halsskjoldet og hodet har en metallisk glans i grønt eller kobber farge. Kroppen er oval som bladbillene ofte er. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Chrysolina polita" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Sulina (Romania). Sulina er en by i Tulcea fylke, øst i Romania. Byen er den eneste i den rumenske delen av Donaudeltaet og ligger ved Sulinaarmens munning i Svartehavet. Sulina hadde i 2009 4400 innbyggere. Historie. Byen var allerede på bysantinsk og senere genovesisk og tyrkisk tid en viktig elve- og sjøhavn. Sulina ble valgt til administrasjonssted for Den europeiske Donaukommisjonen som ble stiftet i 1856. For kommisjonen ble det like ved strandpromenaden oppført en monumental bygning som i dag går under navnet "the Palace." Sulina var innfallsporten til det internasjonale farvannet som da var under etablering i Donau, i første omgang opp til Isaccea. Kommisjonen flyttet fra Sulina til Orsova i 1921. "Se artikkel om Den europeiske Donaukommisjonen." I begynnelsen av det tjuende århundret mistet byen sin posisjon som den viktigste havnebyen i elven. I dag har de store skipene som regel større havner lengre opp i elven som sitt endelige mål. Sulinaarmen er imidlertid fortsatt den korteste veien til Svartehavet fra skipsverftene i for eksempel Braila, og den er derfor den mest trafikkerte av elvearmene i Donaudeltaet. Geografi. Sulina er uten forbindelse med det rumenske veinettet og kan kun nås med båt. Det er daglige avganger fra Tulcea med hurtigbåt og mer langsomtgående rutebåt, i tillegg til en rekke muligheter for individuell transport. Det ble tidlig bestemt at utgangspunktet for målingen av Donau skulle ligge i Sulina. I motsetning til en rekke andre elver måles Donau fra munningen og til kilden. Det offisielle nullpunktet i elven ligger noen meter utenfor parallellinjen til den gamle fyrlykten, men innenfor den nyere fyrlykten på elvens venstre bredd. Avstanden fra nullpunktet til kilden i Donaueschingen er 2 845 kilometer. Idag er Donaus munning som følge av elvens stadige transport av nye sedimenter, flere kilometer ut i Svartehavet. En skipsled er gravd ut i sandbankene og grunnstøtinger kan lett skje dersom skipet forlater leden. Sulina har innenfor sine grenser en flere kilometer lang sandstrand ved Svartehavet. Lagunen nord for byen er i sesongen oppholdssted for store flokker av pelikaner, storskarv og annen sjøfugl. Demografi. I 2002 ble det i Sulina registrert 3955 rumenere, 504 lippovanere, 62 grekere, 59 ukrainere, 7 tyrkere, 6 italienere, 2 armenere, 2 ungarere, 1 roma, 1 bulgarere, 1 polakk og 1 av ukjent etnisitet. Økonomi. En rekke tilbud på overnatting, transport ut i deltaet, restauranter, bank og tilsvarende fasiliteter, tyder på en langsom oppgang i turistnæringen. Kultur. Donaukommisjonens tidligere hovedsete "the Palace" og kommisjonens fyrlykten fra 1870 er blant flere kulturelle minnesmerker fra byens blomstringstid på andre halvdel av 1800-tallet. Fyrlykten på Donaus venstre bredd, lengre ut mot munningen, er eldre enn fyrlykten oppført av kommisjonen. Den historiske kirkegården og kirken er også viktige severdigheter. Gatene er anlagt parallelt med elven og tilsvarende nummerert. Sulina er arena for handlingen i romanen "Europolis" skrevet av Jean Bart alias Augen P. Botez. Kjente personer fra Sulina. George Georgescu (1887 – 1964): cellist, dirigent og komponist. Museet til minne om Georgescu er lagt til fyrlykten fra 1870. Chrysolina haemoptera. "Chrysolina haemoptera" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er lever på tørr gressmark, blant urter. "Chrysolina haemoptera" er mellom 5-9 mm lang. Dekkvingene er mørkt blå-svart farget. På den innoverbøyde sidekanten (undersiden) bakerst på dekkvingene finnes noe korte utstående hår (krever god forstørrelse). Halsskjoldets sidekanter er rette, vinklet, ikke tydelig rundet foran, og har en ureglmessig punktur ordnet i dobbelrader. Kroppen er oval som bladbillene ofte er. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Chrysolina haemoptera" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Jørund Fluge Samuelsen. Jørund Fluge Samuelsen (født 6. desember 1972 på Notodden) er en norsk musiker, komponist og plateprodusent. Samuelsen var fløytist, vokalist og låtskriver i Trang fødsel 1995–2009. Han har vært produsent, arrangør og komponist/tekstforfatter for blant andre Asgeir Borgemoen, Bjarte Hjelmeland, Aasmund Nordstoga, Gjermund Larsen Trio og Jan Toft. Han deltar forøvrig som musiker på en rekke utgivelser med artister og band som Ni Liv, Odd Nordstoga og Bobby Hughes Experience. Ranulph Fiennes. Ranulph Twisleton-Wykeham-Fiennes (født 7. mars 1944 i Glasgow, Skottland) er en britisk polfarer, fjellklatrer og forfatter, som er spesielt kjent for sine ekspedisjoner til polarområdene og Mount Everest. Ranulph har vært en eventyrer siden 1960-tallet. Mest kjent er han kanskje for Transglobe Expedition som ble gjennomført i 1979–1982 sammen med Charles Burton. Etter å først å ha nådd Sydpolen ble de i 1982 ble de første til å krysse Polhavet i én og samme sesong. De dro fra Cape Crozier, Ellesmereøya, den 17. februar 1982 med ski og snøscooter og ankom Nordpolen den 10. april 1982. Den 20. mai 2009 ble Ranulph Fiennes den hittil eldste brite til å nå toppen av Mount Everest. I tillegg til sine meritter som eventyrer har Fiennes forfattet en rekke bøker, både faglitterære og skjønnlitterære. Chrysolina sturmi. "Chrysolina sturmi" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er ikke spesielt vanlig og lever på tørr gressmark, blant urter. "Chrysolina sturmi" er mellom 6-10 mm lang. Dekkvingene er mørke med en metallglans i fiolett-svart farge. På den innoverbøyde sidekanten (undersiden) bakerst på dekkvingene finnes noe korte utstående hår (krever god forstørrelse). Halsskjoldets sidekanter er tydelig rundet foran. Føttene (tarsene) er lysere, brunlige eller brungule. Kroppen er bredt oval. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Chrysolina sturmi" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Josef Černý. Josef Černý (født 18. oktober 1939 i Rožmitál pod Třemšínem) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1964 i Innsbruck, 1968 i Grenoble og 1972 i Sapporo. Černý vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på tredje plass i turneringen bak Sovjetunionen og Sverige. Det var seksten lag som deltok, etter en kvalifiseringsrunde gikk de åtte vinnerne videre til finalegruppe som spilte en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle sju kampene og vant serien med maksimale 14 poeng foran Sverige, Tsjekkoslovakia og Canada alle med ti poeng. Černý spilte 210 landskamper for Tsjekkoslovakias herrelandslag i ishockey. Han ble Tsjekkoslovakisk mester med klubben ŽKL Brno sju ganger, 1960–1966. Han spilte for klubben i 21 år, 686 kamper og scoret 403 mål. Frode Neeb. Frode Neeb (født 7. januar 1984 i Halden) er en norsk musiker og bassist. Han er best kjent som bassist i det nå oppløste bandet Crash! fra 2008 til bandet ga seg i 2009. Han har også spilt bass i Already Taken. Han spiller i dag i Pale Kids. Han er lillebroren til Vegar Neeb som var vokalist i Crash!. Han giftet seg med Sissel Titland fredag den 4. juli 2008. Alhassane Dosso. Alhassane Dosso (født 27. desember 1989) er en ivoriansk fotballspiller. Han spiller vanligvis midtbane, og spiller i dag for Kongsvinger. Han var på lån til Strømmen IF fra Lillestrøm i 2010 sesongen. Dosso spilte for Sharks FC før han gikk til Lillestrøm. Omero Bonoli. Omero Bonoli (født 17. september 1909 i Ravenna) er en tidligere italiensk turner. Han deltok i ett OL for Italia, i 1932, her deltok han kun i bøylehest. Bonoli var Italias eneste deltaker i bøylehest i dette OL. Han fikk 27,9 poeng i første gjennomføring, kun slått av István Pelle, og 28,7 poeng i andre gjennomføring, som var den beste karakteren i andre gjennomføring. Det holdt imidlertid ikke til gull, ungarske Pelle slo Bonoli med 57,2 poeng sammenlagt, mot Bonolis 56,6. Chrysolina geminata. "Chrysolina geminata" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er ikke spesielt vanlig og lever på tørr gressmark, blant annet på "Hypericum". "Chrysolina geminata" er mellom 6,5-7,5 mm lang. Dekkvingene er mørke med en metallglans i blålig eller fiolett-svart farge. En sjelden gang grønnlig. Dekkvingene har regelmessige langsgående doble rader av punktur. På den innoverbøyde sidekanten (undersiden) bakerst på dekkvingene finnes noe korte utstående hår (krever god forstørrelse). Halsskjoldets sidekanter er tydelig rundet foran. Føttene (tarsene) er likt farget med skinnbeinet (tibia) og låret (femora). Kroppen er oval, slik som mange av bladbillene er. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Chrysolina geminata" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Eivind Astrup (1871–1895). Eivind Astrup (født 17. september 1871 i Christiania, død 27. desember 1895 ved Hjerkinn) var en norsk polfarer og oppdager som i sin tid oppnådde en oppmerksomhet i Norge på linje med den som ellers bare ble Fridtjof Nansen og Roald Amundsen til del. Astrup deltok i to av Robert Pearys ekspedisjoner til Grønland. På den første var han med å kartlegge Nordgrønland og påvise at Grønland er ei øy, på den andre kartla han Melville Bay på nordvestkysten av Grønland. Liv og virke. Eivind Astrup var sønn av grosserer Harald Astrup (1831-1914) og Emilie Johanne Smith (1836-1915), og bror av arkitekten Thorvald Astrup. I 1889 tok Eivind Astrup handelseksamen i Kristiania og reiste deretter til Philadelphia for videre studier. Den eventyrlystne unggutten drømte om å foreta oppdagelsesreiser i Afrika, men etter at han så en avisartikkel om at Robert Peary planla en ekspedisjon til Nordgrønland, tok han kontakt og fikk plass på ekspedisjonen. Under den første ekspedisjonen i 1891-92 stiftet Astrup bekjentskap med etah-inuittene, og av dem lærte han mye om overlevelsesteknikker i et ekstremt miljø. Han fulgte Peary på den berømte sledeturen over Nordvestgrønlands innlandsis fra vinterkvarteret i Inglefield Gulf til Navy Cliff ved Independence Bay. Tilsammen la de bak seg mer enn 2 000 km – fire ganger så langt som Fridtjof Nansen gjorde på turen over Grønland fire år tidligere – og kartla de hittil ukjente nordvestlige områdene av Grønland. Et resultat var at de oppdaget at Grønland er ei øy. Turen var preget av matmangel, og moskuskjøtt ble redningen. Astrup ble møtt med stor heder og oppmerksomhet da han returnerte til Norge og ble i 1892 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Han var da bare 21 år gammel, og er fremdeles den yngste som har fått utmerkelsen. Astrup skrev en rekke avisartikler og essays og holdt godt besøkte foredrag mange steder på Østlandet. Da Nansen vendte tilbake fra Grønlandsisen i 1889 ble han Norges første polarhelt – og nå var Astrup blitt den andre. Astrup deltok også på Pearys ekspedisjon i 1893-94, men sykdom forhindret ham fra å bli med på Pearys mislykkede ferd over innlandsisen. I stedet foretok han sammen med sin venn, inuitten Kolotengva, i april 1894 en sledetur sørover fra vinterkvarteret for å kartlegge nordsiden av Melville Bay. For Peary ble ekspedisjonen en fiasko på grunn av sykdom, forfrysninger og dårlig vær, og Astrups kartlegging ble det eneste synlige resultatet. Svekket av sykdom avbrøt Astrup ekspedisjonen og vendte tilbake til Norge hvor han også denne gang ble mottatt som en helt. Royal Geographical Society i London hedret ham med årets tildeling fra Murchison-fondet for kartleggingen av Melville Bay. I begynnelsen av desember 1895 forelå Astrups bok "Blandt nordpolens naboer" som omhandler både ekspedisjonene og de lokale inuittene som fikk strålende anmeldelser og ble svært populær. Nye utgaver kom i 1896, 1950, 1990 og 2004, og boka ble utgitt på engelsk i 1898 og på tysk i 1905. Astrup var en utmerket skribent, og siden han til forskjell fra Nansen og Amundsen kunne skildre inuitter som hadde hatt svært begrenset kontakt med europeere, gir boka et interessant innblikk i inuittenes tradisjonelle teknologi, levesett og livsanskuelse. Sykdom og død. "«Slædereisendes ankomst til en vinterkoloni. Ung moder i forgrunden»", illustrasjon fra "Blandt nordpolens naboer" Astrup skrev i sin bok at han under sin andre ekspedisjon med Peary ble svært syk på grunn av bedervet pemmikan, men Roald Amundsen noterte i sin dagbok at Frederick Cook hadde fortalt ham at Astrup kunne ha pådratt seg syfilis på Grønland. Cook hadde imidlertid fått opplysningene gjennom flere ledd og den var holdt i en vag og generell form. Etah-inuitene hadde hatt temmelig lite kontakt med hvite mennesker før Peary kom, så det er lite trolig at de var smittet av sykdommen. I følge Amundsen var Kolotengvas kone Tongvingva Astrups utkårede, men ekteparet ser ut til å ha vært friske og fikk mange barn sammen. Det mest sannsynlige er at den bedervede pemmikanen smittet Astrup med tyfoidfeber. Astrup gikk med planer om ekspedisjoner både til Arktis og Antarktis – han var for eksempel en av de første som foreslo ballongferder over Nordpolen – men sykdommen forhindret ham fra å realisere planene, noe han tok svært tungt. Det er også trukket fram en rekke andre årsaker til at Astrups livssituasjon var blitt vanskelig. Julen 1895 reiste Astrup til Hjerkinn, og 27. desember gikk han alene ut på en skitur over Dovre, angivelig for å møte noen venner ved Atna. Da han ikke gav livstegn fra seg ble det organisert leteaksjon og 21. januar 1896 ble han funnet død fire kilometer fra Hjerkinn. Liket ble ikke obdusert og mye taler for at dødsårsaken ble forsøkt hemmeligholdt, men avisene "Politiken", "Dagens Nyheter" og "Svenska Dagbladet" skrev åpent at alt talte for at det var snakk om selvmord og ikke et fall mot en stein som var den offisielle forklaringen. Terrenget han ble funnet i er for lett til at et fall er sannsynlig, det var mye blod på ansikt, klær og snøen rundt, og lensmannen som tok en titt på liket under transporten skrev om et mistenkelig hull på venstre side av hodet. Bygdefolk som var til stede da han ble funnet mente å ha sett at en revolver bli plukket opp, pakket inn og gitt Astrups bror som ble bedt om å gjemme gjenstanden. Det er vanskelig å se noen annen forklaring enn selvmord. Nyheten om dødsfallet førte nærmest til landesorg i Norge, og en stor folkemengde fulgte med da Eivind Astrup 27. januar 1896 ble gravlagt på Vår Frelsers Gravlund i Kristiania. Betydning. Astrup bidro med å utvikle teknologien for utforsking av de polare strøkene ved å frakte utstyr på hundesleder og selv gå på ski. Skiløping hadde han lært under oppveksten og trekkhundkjøring lærte han av inuittene; skigåing var ukjent for dem. For Roald Amundsen var Astrup det største ideal innen utforskningen av polområdene og han forsto at Astrup og Pearys måte å ta seg fram i polare strøk var overlegen. Slik sett kan vi si at Eivind Astrup var med på å skape forutsetningen for at Amundsen ble først på Sydpolen. Astrup fikk tilsendt fem grønlandshunder som han innkvarterte på Brannskjæret ytterst i Frognerkilen og ble den første som kjørte med trekkhunder i Norge. Ettermæle. Da Nansen kom tilbake fra polhavet i 1896 erobret hans straks den udiskutable førsteplassen som Norges polarhelt, og det ble tydelig at Astrup hadde fungert som en vikar i Nansen fravær. Likevel ble han aldri helt glemt, og det er reist flere minnesmerker til hans ære, og en rekke geografiske steder bærer hans navn. En stor minnebauta ble reist ved Holmenkollen 15. august 1896. For at bautaen skulle få en mer framtredende plass ble den i 1990 flyttet fra Holmenkollen til Frognerseteren. I lokalmiljøet holdes minnet om Astrup og hans tragiske endelikt levende, og bygdefolk reiste i 1896 eller 1897 en minnestøtte over ham der han ble funnet. Da den veltet, gjenreiste lokale krefter den i september 2009. 4. august 1909 ble det avduket en minneplate over Astrup på Nordgrønland. Den dansk-inuittiske grønlandsfareren Knud Rasmussen holdt tale under avdukingen og framhevet det gode minnet inuittene hadde om Astrup. I august 2010 ble det reist et minnesmerke ved Knud Rasmussens hus i Qaanaaq. På Grønland finnes "Astrups Kystland" og "Astrups Ø", begge i Melville Bay. Videre "Astrup Fjord i" Indepencence Bay og "Astrup Bræ". I Oslo finnes "Eivind Astrups gate" og i Bergen "Eivind Astrups vei". Da Astrup forlot Grønland gav han Kolotengva sleden sin, men etter Astrups død ønsket ikke Kolotengva å bruke den mer, så han byttet slede med Ludvig Mylius-Erichsen. Senere gav Mylius-Erichsen den til Etnografisk Museum, hvor den oppevares. Sleden Astrup fikk bygget for trening av sine importerte grønlandshunder oppbevares på skimuseet i Holmenkollen. Chrysolina varians. "Chrysolina varians" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er ikke spesielt vanlig og lever på tørr gressmark, blant annet på "Hypericum". "Chrysolina varians" er mellom 4,5-6 mm lang. Dekkvingene er mørke med en metallglans som kan variere mye, ofte i en blålig eller fiolett-svart farge. Dekkvingene har uregelmessig punktur, ikke ordnet i langsgående rader. På den innoverbøyde sidekanten (undersiden) bakerst på dekkvingene finnes noe korte utstående hår (krever god forstørrelse). Halsskjoldets sidekanter er tydelig rundet foran. Halskjoldet går jevn over i dekkvingene, det vil si at det ikke er noen «skulder». Føttene (tarsene) er likt farget med skinnbeinet (tibia) og låret (femora). Kroppen er bredt oval. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Chrysolina varians" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Trollvik skole (Kåfjord). Trollvik skole er en barneskole som er i den lille bygda Trollvik med bare 45 innbyggere i Kåfjord i Troms. Men andre nabobygder i indre Kåfjord bruker også denne barneskolen, som har rundt 50 elever. Chrysolina fastuosa. "Chrysolina fastuosa" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Chrysolina fastuosa" er mellom 5-7 mm lang. Dekkvingene er har en kraftig metallglans, i en gullig grønn farge. Dekkvingene har tre klart blålige langsgående flekker, en på hver av dekkvingene og en over sømmen (midtlinjen). Dekkvingene har en uregelmessig punktur, med en antydning til langsgående rader. På den innoverbøyde sidekanten (undersiden) bakerst på dekkvingene finnes noe korte utstående hår (krever god forstørrelse). Halsskjoldet har litt blått i bakkanten og dets sidekanter er tydelig rundet foran. Det er et innrykk («skulder») mellom halskjoldet og dekkvingene. Kroppen er litt langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Føttene (tarsene) er likt farget med skinnbeinet (tibia) og låret (femora). Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Chrysolina fastuosa" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Chrysolina graminis. "Chrysolina graminis" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever blant annet på planter i slekten "Galeopsis". "Chrysolina graminis" er mellom 8-11,5 mm lang. Dekkvingene er har en kraftig metallglans, i en gullig grønn eller mer blågrønn farge. Dekkvingene mangler de tre blålige farget, langsgående flekkene, på dekkvingene, slik som hos den nokså like "Chrysolina fastuosa". Dekkvingene har en uregelmessig punktur, men med en antydning til langsgående rader. På den innoverbøyde sidekanten (undersiden) bakerst på dekkvingene finnes noe korte utstående hår (krever god forstørrelse). Halsskjoldets sidekanter er tydelig rundet foran. Det er et innrykk («skulder») mellom halskjoldet og dekkvingene. Kroppen er litt langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Føttene (tarsene) er likt farget med skinnbeinet (tibia) og låret (femora). Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Chrysolina graminis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Frederick George Jackson. Frederick George Jackson (født 1860, død 13. mars 1938) var en britisk utforsker av Arktis. Hans første reise i arktiske farvann var på en hvalfangstskute i 1886 – 1887. I 1893 utførte han en reise på miles på slede over den frosne tundraen mellom Ob og Petsjora i Sibir. Hans beretning om denne reisen ble utgitt under tittelen "The Great Frozen Land" i 1895. Da han kom tilbake fikk han kommandoen på Jackson-Harmsworth-ekspedisjonen (1894 – 1897), en ekspedisjon som ble sponset av Royal Geographical Society og som hadde som mål å utforske Franz Josef Land. Mens han ledet denne ekspedisjonen ble Jackson og hans menn den 17. juni 1896 kontaktet av de norske arktisutforskerne Fridtjof Nansen og hans kompanjong Hjalmar Johansen. De hadde da vært savnet og antatt døde i tre år, og prøvde nå å komme til Spitsbergen i kajakk. Jackson informerte om at de faktisk var på Franz Josef Land, og ved Jacksons hjelp var de nå i stand til å komme seg hjem. Den 7. august gikk Nansen og Johansen de ombord i «Windward», mens Jackson og hans gruppe overvintret i leiren som planlagt. Ekspedisjonen fastslo imidlertid at landet i virkeligheten var et arkipel med nordlig ytterpunkt omkring 81 grader. Som anerkjennelse for sine tjenester ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av den norske St. Olavs Orden i 1898, og ble tildelt gullmedaljen til Société de Géographie i 1899. Hans beretning om ekspedisjonen ble publisert under tittelen "A Thousand Days in the Arctic" i 1899. Han tjenestegjorde i Sør-Afrika med 5. (milits) bataljon, Manchester Regiment, under andre boerkrig og nådde graden Kaptein. Han ble overført til 4. bataljon, East Surrey Regiment, i 1905 og tjenestegjorde under første verdenskrig og nådde graden Major. Han pensjonerte seg fra aktiv tjeneste i 1917. Bærum Sogneselskap. Bærum sogneselskap ble stiftet 18. januar 1873, og er fremdeles aktiv med Stein Bendixen som nåværende formann. Selskapet har som formål å fremme allmennyttige tiltak i Bærum. Alle som bor i Bærum kan bli medlem. Også interesserte utenfor kommunen kan bli medlemmer. Vormärz. Vormärz ("før mars") er benevnelsen på den periode som ledet frem til den mislykkede mars-revolusjonen i Tyskland i 1848. Epoken var preget av politistat og sterk sensur. Sensuren ble innledet av Klemens von Metternich i 1819, og førte til at trykkefriheten ble innskrenket og at innflytelsen fra opplysningstidens idéer i samfunnet ble reversert. Da den mentalt tilbakestående Ferdinand I av Østerrike overtok den formelle makten i 1835, ble det mulig for Metternich å styre rikets interne og ytre affærer gjennom renkespill. Den voksende nasjonalismen og den sosiale uroen skulle komme til uttrykk i mars-revolusjonen i 1848, der den voksende arbeiderklassen ble ansett som et politisk, fremfor et sosialt problem. Liberalismens fremvekst blant aristokratiet og middelklassen, ble et stadig større problem for både Metternich og Ferdinand, med krasse angrep på deres undertrykkelse av ytringsfriheten og tankefriheten. Myths & Legends of Kamelot. "Myths & Legends of Kamelot" er et samlealbum fra det amerikanske progressiv/power metal-bandet Kamelot. Albumet er det andre samlealbumet til bandet, og ble utgitt 13. august 2007 på SPV GmbH. Alle sporene er enten bonusspor fra japanske utgivelser eller andre album med begrensede opplag, i tillegg til to radioversjoner Ronny Grannes. Ronny Grannes (født 2. november 1974) er en norsk musiker, sanger, gitarist og låtskriver. Han er best kjent som vokalist i det norske bandet Grannes som han dannet i 2006. Han var gitarist i Sex Gale Menn hvor blant andre Terje Grande, Thomas Brøndbo og Eskil Brøndbo var medlem. Dette bandet ga seg i 2002. Han har deltatt på diverse plater gjennom årene, blant annet på D.D.E.-platen Rai-Rai i 1993. I 2003 forsøkte han seg som soloartist med EP-en "Ronny Grannes". Eirik Engan. Eirik Engan (født 4. juni 1979) er en norsk musiker og trommeslager. Han er best kjent som trommeslager i det norske bandet Grannes som ble dannet i 2006. Han og vokalisten Ronny Grannes begynte å spille i bandet Sex Gale Menn. Engan kom i det bandet etter at Eskil Brøndbo trakk seg. Engan har også samarbeidet med flere norske artister siden han startet som musiker. Chrysolina hyperici. "Chrysolina hyperici" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Chrysolina hyperici" er mellom 5-7 mm lang. Dekkvingene er mørke med en metallglans i bronse eller mørkt grønn farge. Dekkvingene har regelmessige langsgående doble rader av ganske grov punktur. På den innoverbøyde sidekanten (undersiden) bakerst på dekkvingene finnes noe korte utstående hår (krever god forstørrelse). Halsskjoldets sidekanter er tydelig rundet foran. Føttene (tarsene) er likt farget med skinnbeinet (tibia) og låret (femora). Kroppen er oval, slik som mange av bladbillene er. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Chrysolina hyperici" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Jan Anders Rustad. Jan Anders Rustad (født 29. juni 1987) er en norsk musiker og bassist. Han er best kjent som bassist i NameUs hvor han har vært siden starten i 2003. Han ble i 2007 bassist i det norske bandet Grannes. Han har utgitt to singler med Grannes hittil og er den yngste i bandet. Fredrik August II av Sachsen. Fredrik August II av Sachsen (født 18. mai 1797 i Dresden, død 9. august 1854 i Brennbüchel, Tirol, Østerrike), med det fulle navnet Frederick Augustus Albert Maria Clemens Joseph Vincenz Aloys Nepomuk Johann Baptista Nikolaus Raphael Peter Xavier Franz de Paula Venantius Felix, var konge i kongeriket Sachsen fra 6. juni 1836 til 9. august 1854 og medlem av Huset Wettin. Fredrik August var den eldste sønnen av Maximilian, Prins av Sachsen og Caroline av Borboun, prinsesse av Parma. Syretårnet. Syretårnet er et tidligere absorbsjonstårn som nå er plassert ved Rjukan Næringspark i Rjukan, Tinn kommune. Syretårnet er det siste gjenværende element av det første produksjonsanlegget «Rjukan I», som startet produksjonen av ammoniumnitrat og «Norgesalpeter» i november 1911. Syretårnet er 23 meter høyt og består av store blokker av drammensgranitt med blåasbestfuger og 58 strekkbånd av jern med strekkfisk på hver av tårnets flate sider. Syretårnet var opprinnelig ett av 32 slike granitttårn og 14 jerntårn som var plassert i et 7 mål stort tårnhus. Sammen med Claus Nissen Riiber og Birger Fjeld Halvorsen gav den svenske kjemikeren Gunnar Elias Cassel ved Stockholms tekniske høyskole viktige bidrag til utviklingen av absorbsjonsystemet. Det opprinnelige fabrikkanlegget «Rjukan I» besto blant annet av et ovnshus med åtte Birkeland-Eyde-ovner og 96 Schönherr-ovner, et kjelehus på 1 mål for kjøling av nitrogenoksidgass, en emballasjefabrikk på 2,5 mål samt pakkeri, verksteder, kontorer, lagre m.m. I 1913 ble produksjonen utvidet og anlegget fikk blant annet 18 nye absorbsjonstårn. Produksjonsanlegget ble revet tidlig på 1980-tallet og erstattet av en ny salpetersyrefabrikk som var i drift til juli 1991. Syretårnet ble fredet ved vedtak av Riksantikvaren i 2003. Stuffparty 1. "Stuffparty 1" er et musikkalbum utgitt av Larz-Kristerz i 2003 Zdeněk Zlámal. Zdeněk Zlámal (født 5. november 1985 i Přerov i Tsjekkoslovakia), er en tsjekkisk målvakt i fotball. For tiden spiller han for Cádiz CF i den spanske Segunda División. Stuffparty 2. "Stuffparty 2" er et musikkalbum utgitt av Larz-Kristerz i 2004. Morten Fløan. Morten Fløan (født 8. juli 1981 i Stjørdal) er en norsk taekwondoutøver. Han har tatt flere medaljer i NM, og ble norgesmester i 2004. Han har vært trener i Værnes taekwondoklubb siden 1999, og instruktør siden 2002. Han vokste opp på gården Vold mellom (gnr. 29/1) på Skatval, og er i dag bosatt i Hegra. Fløan er yngre bror av Geir Ove Fløan. Steinar Juel. Steinar Juel (født 17. desember 1950) er en norsk sosialøkonom. Han er utdannet sosialøkonom fra Universitetet i Oslo fra 1975. Juel var ansatt ved Norges Banks valutapolitiske kontor 1975–1979, nasjonalbudsjettkontoret i Finansdepartementet 1979–1980, og Norges Banks pengepolitiske kontor 1980–1982. Han var personlig rådgiver for finansministerne Rolf Presthus og Arne Skauge fra Høyre 1985–1986. Juel var ansatt ved Bankforeningens økonomisk-politiske avdeling 1982–1985 og 1986–1989, samt ved EFTA-sekretariatet i Genève 1989–1991. Han har vært ansatt i Kreditkassen og Nordea siden 1991, som sjeføkonom fra 2002. Opole kraftverk. Opole kraftverk er et kullkraftverk i byen Opole i Polen. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 492 MW, og en årsproduksjon på 7,9 TWh årlig. Brenselstypen er lignitt, og andre typer lav-bitumenøst kull. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 6 911 000 tonn, litt over kvotemålet. Chrysolina kuesteri. "Chrysolina kuesteri" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Chrysolina kuesteri" er mellom 7-10 mm lang. Dekkvingene er to farget, mørke med lysere orange-rødlige sidekanter. De har tydelig uregelmessig punktur, det vil si at den ikke er ordnet i langsgående rekker. På den innoverbøyde sidekanten (undersiden) bakerst på dekkvingene finnes noe korte utstående hår (krever god forstørrelse). Kroppen er litt langsmal og oval som bladbillene ofte er. Den er lik noen andre bladbiller i slekten "Cryrysolina", blant annet "Chrysolina sanguinolenta". Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Chrysolina kuesteri" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Statens prisdirektorat. Statens prisdirektorat ble opprettet 21. juli 1917 for å regulere priser og å føre register over monopol- og storbedrifter og konkurranseregulerende sammenslutninger. Direktoratet var først underlagt Provianteringsdepartementet, og overført til Sosialdepartementet fra 20. oktober 1922. Direktoratet ble nedlagt og erstattet av Trustkontrollkontoret (underlagt Justisdepartementet) fra 12. mars 1926, men ble gjenopprettet av Administrasjonsrådet for å regulere priser fra 19. september 1940. Prisdirektoratet ble underlagt Innenriksdepartementet, overført til Finansdepartementet fra 27. november 1944, og til Lønns- og prisdepartementet fra 1955. 1. januar 1994 ble Prisdirektoratet og Statens pristilsyn slått sammen til Konkurransetilsynet. Chrysolina coerulans. "Chrysolina coerulans" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Chrysolina coerulans" er mellom 6-9 mm lang. Dekkvingene er har en kraftig metallglans, i en blå eller mer grønn farge. Dekkvingene har tre svakt synlige blålige langsgående flekker, en på hver av dekkvingene og en over sømmen (midtlinjen). Dekkvingene har en uregelmessig punktur, med en antydning til langsgående rader. På den innoverbøyde sidekanten (undersiden) bakerst på dekkvingene finnes noe korte utstående hår (krever god forstørrelse). Halsskjoldet har litt blått i bakkanten og dets sidekanter er tydelig rundet foran. Det er et innrykk («skulder») mellom halskjoldet og dekkvingene. Kroppen er litt langsmal og oval som bladbillene ofte er. Føttene (tarsene) er likt farget med skinnbeinet (tibia) og låret (femora). Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Chrysolina coerulans" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Marcheline Bertrand. Marcia Lynne «Marcheline» Bertrand (født 9. mai 1950 i Riverdale i Illinois, død 27. januar 2007 i Los Angeles i California) var en amerikansk skuespiller, og mor til James Haven og Angelina Jolie. Hun medvirket blant annet i filmene "Lookin' To Get Out" og "The Man Who Loved Women" og TV-serien "Ironside". Chrysolina cerealis. "Chrysolina cerealis" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Chrysolina cerealis" er noe under 10 mm lang. Dekkvingene er har en metallglans i en rødlig, grønnlig bronsefarge. På dekkvingenes innoverbøyde sidekanten (undersiden) bakerst på dekkvingene finnes noe korte utstående hår (krever god forstørrelse). Halsskjoldets sidekanter er tydelig rundet foran. Kroppen er litt langsmal og oval som bladbillene ofte er. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Chrysolina cerealis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Stuffparty 3. "Stuffparty 3" er et musikkalbum utgitt av Larz-Kristerz i 2007. Dan Netzell. Dan Netzell (født 1923 i Stockholm, død 11. november 2003) var en svensk skihopper som representerte Djurgårdens IF. Han satte verdensrekord i skiflyging med 135 meter i Oberstdorf 3. mars 1950. Hem till dig. "Hem till dig" er et musikkalbum utgitt av Larz-Kristerz i 2009. Mehdi-Selim Khelifi. Mehdi-Selim Khelifi (født 1. september 1992 i Prades, Pyrénées-Orientales, Frankrike) er en algirsk langrennsløper som bor i Frankrike og trener med en klubb i Pyreneene. Han var eneste deltaker fra Algerie under Vinter-OL 2010 og var følgelig også troppens flaggbærer. Han deltok i 15 km langrenn fristil i Vinter-OL 2010 og ble nr. 84 med tiden 41:38,5, som var 8:02,2 minutter bak vinneren Dario Cologna fra Sveits, som hadde tiden 33:36,3, Det var en del diskusjon om hans deltakelse, da planen opprinnelig hadde vært å sende en alpinist fra Algerie. Men han klarte ikke å kvalifisere seg, noe Mehdi-Selim Khelifi gjorde gjennom flere testrenn i desember 2009. Delegasjonen besto av Khelifi, hans trener, en lege og Algeries medlem av IOC, som var delegasjonsleder. Om du vill. "Om du vill" er et musikkalbum utgitt av Larz-Kristerz i september 2009. Anna Le Moine. Anna Maria Le Moine, tidligere Svärd, født Bergström 30. oktober 1973 i Sveg, er en svensk curlingspiller. Hun spiller første i Anette Norbergs lag som vant VM i 2005 og 2006 samt tok gull i vinter-OL 2006 i Torino og i vinter-OL 2010 i Vancouver. Laget klarte i 2006 noe intet annet lag hadde gjort før, å vinne OL, VM og EM samme år. Anna Le Moines lillesøster Kajsa Bergström er lagets reserve. Rolf Theil. Rolf Theil (født 30. oktober 1946 i Porsgrunn) er en norsk professor og lingvist ved Universitetet i Oslo. Theil tok magistergrad i lingvistikk i 1975 med kinesisk og samisk som støttefag; han ble deretter professor i afrikansk og allmenn lingvistikk ved Universitetet i Oslo i 1994. Så lenge universitetet tilbød afrikanske språkfag underviste han i fulfulde og hausa. Theil er ellers kjent for å være temmelig språkmektig. Han kan ca. 50 språk og har blant annet blitt definert som "glottoman" i språkprogrammet Typisk norsk. Han har vært leder i Landslaget for språklig samling fra 1987 til 1989, og har vært språkspaltist i Klassekampen og i VG. Familie. Rolf Theil er gift og har én sønn. Han er i dag bosatt i Nittedal i Akershus. Damallsvenskan 2006. Damallsvenskan 2006 er den nittende sesongen av Damallsvenskan. Serien ble spilt mellom 17. april og 29. oktober 2006. Umeå IK vant serien og forsvarte dermed seireren fra året før. Det var Umeås fjerde gull sammenlagt. Älvsjö kom på andreplass, hele 21 poeng bak. Dette er den klart største forskjellen mellom nummer en og to i Damalsvenskans historie. Linköpings FC kom på tredjeplass. Før sesongen rykket Bälinge IF og Jitex BK opp. Jitex rykket ned igjen sammen med Mallbacken IK. Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. Finn T. Isaksen. Finn Trond Isaksen (født 26. april 1924 i Frogn, død 29. september 1987) var en norsk sivilagronom og politiker (Sp). Isaksen var 2. vararepresentant til Stortinget fra Akershus 1977–1981, og landbruksminister i Kåre Willochs regjering 1983–1985. Han gikk folkeskole og middelskole i Drøbak 1931–1942, og tok examen artium ved Ski gymnas i 1944. Han gikk ved Sem landbruksskole i Asker i 1945, og ble uteksaminert som sivilagronom (med landbruksøkonomi) fra Norges landbrukshøgskole i 1950. Isaksen var forskningsstipendiat ved Landbruksøkonomisk Institutt 1951–1952, samvirkekonsulent og senere direktør i Selskapet for Norges Vel 1953–1960, samt administrerende direktør i Norges kjøtt- og fleskesentral fra 1960 til sin død. Aking under Vinter-OL 2010 – Dobbel menn. Mennenes dobbelkonkurranse under Vinter-OL 2010 i Vancouver blei avvikla den 17. februar ved Whistler Sliding Center i British Columbia. Tjue lag deltok. De østerrikske brødrene Andreas og Wolfgang Linger, som var regjerende OL-mestre og europamestere, tok gull. Sølvmedaljen gikk til et annet brødrepar, Andris og Juris Šics fra Latvia. Tyskerne Patric Leitner og Alexander Resch tok bronse etter å ha slått ut italienerne Christian Oberstolz og Patrick Gruber, som lå på tredjeplass etter første runde. Det har blitt gjort endringer på banen etter at den georgiske utøveren Nodar Kumaritashvili døde under en trening før lekenes start. Svingen der ulykken skjedde blei modifisert og søyla ved siden av blei polstra. Det internasjonale kommunistiske seminaret. Det internasjonale kommunistiske seminaret er en samarbeidsorganisasjon og årlig sammenkomst for sosialistiske og kommunistiske partier fra hele verden. Initiativtaker var det kommunistiske belgiske arbeiderpartiet som har arrangert seminaret siden det ble grunnlagt i 1999. Seminaret er antirevisjonistisk og er i dag et av de mest omfattende samarbeidsorganene kommunistiske partier seg imellom etter østblokkens kollaps. Semionaret fokuserer på kampen mot imperialisme, forsvaret av marxismen-leninismen, mot reformister og revisjonister. Norge representeres av partiet Rødt. Eksterne lenker. Kommunistiske seminaret Damallsvenskan 2005. Damallsvenskan 2005 er den attende sesongen av Damallsvenskan. Serien ble spilt mellom 16. april og 22. oktober 2005. Umeå IK vant serien foran Malmö FF. Älvsjö kom på tredjeplass. Før sesongen rykket AIK og QBIK opp. AIK rykket ned igjen sammen med Själevads IK etter sesongslutt. Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. Kjell Sjöberg. Kjell Allan Sjöberg (født "Dahlqvist", 11. mai 1937 i Själevad) er en svensk tidligere skihopper som representerte IF Friska Viljor. Han satte blant annet verdensrekord i skiflyging to ganger, og tok bronsemedalje i VM i Oslo i 1966. Sjöberg var aktiv som skihopper mellom 1950 og 1973. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1960/61, 1961/62, 1965/66 og 1967/68, med 2. plass i Oberstdorf 30. desember 1960 som beste enkeltresultat. Sammenlagt ble han som best nummer 6 i 1960/61. Han var med i VM i 1962 og 1966, og tok bronsemedalje i storbakken i Oslo i 1966. Han deltok i OL i 1960, 1964 og 1968, med 5. plass i storbakken i Innsbruck i 1964 som beste plassering. 15. februar 1964 tangerte han Jože Šlibar og Peter Lessers verdensrekord i skiflyging på 141 meter i Oberstdorf. Rekorden ble for øvrig slått alt samme dag. 10. februar 1967 satte han igjen verdensrekord i Oberstdorf, med 148 meter. Denne rekorden ble slått dagen etter. Kjell Sjöberg ble svensk mester to ganger, i 1962 og 1966. John King Davis. John King Davis (født 19. februar 1884 i Kew, Surrey, død 8. mai 1967 i Toorak, Melbourne) var en engelsk-født australsk oppdager og navigatør, kjent for sitt arbeid som kaptein på ekspedisjonsskip i antarktiske farvann så vel som for etableringen av meteorologiske stasjoner på Macquarieøya i Sørishavet og på Willisøya i Korallhavet. Davis avsluttet sin utdanning ved Colet Court, London og ved Burford School, Oxfordshire i 1900, da han og hans far forlot London til fordel for Cape Town i Sør-Afrika. I 1908–1909 var Davis overstyrmann på «Nimrod» under Ernest Henry Shackletons antarktiske ekspedisjon. Han var også kaptein på «Aurora» og nestkommanderende på Douglas Mawsons australasiatiske ekspedisjon i 1911–1914. Ved utbruddet av første verdenskrig i august 1914 meldte Davis seg til aktiv tjeneste, og ble ansvarlig for transport av tropper og hester til Egypt og England. Han tjenestegjorde også som kaptein for «Discovery» under British Australian and New Zealand Antarctic Research Expedition i 1929–1930. Davis var Australias Commonwealth Director of Navigation fra 1920 til 1949, og det var i begynnelsen av denne perioden at han meldte seg frivillig til personlig å sette opp den eksterne meteorologiske stasjonen på Willisøya i 1921–1922. Davis var president i Royal Society of Victoria i perioden 1945–1946, i tillegg til at han var medlem i Royal Geographical Society. Davisbasen i Antarktis, etablert i 1957, er oppkalt etter ham. Han ble også utnevnt til Commander of the British Empire (CBE). Slaget om Okinawa. Slaget om Okinawa (japansk: 沖縄戦; "Okinawa-sen") kodenavn «Operation Iceberg» ("Operasjon Isfjell"), var et stort slag under andre verdenskrig mellom allierte, hovedsakelig amerikanske styrker med støtte fra det britiske samveldet, og japanske styrker som ble utkjempet på Ryūkyū-øya Okinawa sør i Japan, og som var den største amfibiske landingen under Stillehavskrigen i Stillehavet. Slaget regnes også for å være det største kombinerte land-sjø-luft-slaget i krigshistorien. Det 82 dager lange slaget varte fra april til midten av juni 1945, i krigens sluttfase. Simon Bolivar Buckner jr. var de allierte styrkenes kommandant i slaget, mens japanerne ble kommandert av Ushijima Mitsuru. Bakgrunn. På våren 1945 hadde Japan i virkeligheten allerede blitt beseiret på grunn av de forente staters overlegenhet både i flykrig og på havet, men fremdeles var det ingen tegn på at Japan vill kapitulere. Okinawa, som i motsetning til Iwo Jima er en del av det «egentlige» Japan, var en strategisk øy for de allierte styrkene før en invasjon av de fire japanske hovedøyene kunne begynne. Øya var siste skanse før invasjonen, og den hadde to flystriper som de allierte ønsket å bruke for angrep på resten av Japan. Tap. Invasjonen, som begynte 1. april, startet med ~150 000 soldater fra den allierte siden, en styrke som senere ble mer en fordoblet. Av disse ble 12 500 drept og nesten 40 000 såret, og mangfoldige flere tusen døde av skader og sykdommer senere. Rett i underkant av 5 000 døde og i underkant av 5 000 ble skadet av det største kamikaze-angrepet som japanerne noensinne satt igang, som også resulterte i 28 sunkne allierte skip. Slaget var det blodigste amerikanerne opplevde i Stillehavskrigen. Tapet på den japanske siden var sannsynligvis over 100 000 døde soldater. I begynnelsen av slaget forsøkte japanerne gjennom Operasjon Tengō med den enorme slagskipet «Yamato» å stanse den amerikanske landgangen, men dette mislykkes. Den amerikanske flåten senket "Yamato" da det angrep 7. april. Slaget om Okinawa ble også den første gangen under Stillehavskrigen at japanske soldater overga seg i større omfang. Innfødte. Sammenlignet med mange av de andre øyene hvor det ble utkjempet kamper på under Stillehavskrigen, med viktige unntak som Timor og Luzon, hadde Okinawa en stor sivilbefolkning. Okinawa var den eneste bebodde delen av Japan hvor det forekom omfattende kamper. Man vet ikke sikkert hvor mange sivile som omkom i dette slaget, men det kan ha vært over 100 000, én fjerdedel av befolkningen. Mange døde også kjempende i organiserte militser mot amerikanerne. Nitti prosent av bygningene på øye ble ødelagte. Den japanske propagandaen skal ha skremt tusenvis til å begå selvmord i stedet for å la seg ta til fange av de allierte. Slaget har derfor i senere tid vært et kontroversielt tema i Japan og på Okinawa. Japanske soldater drepte også omtrent 1 000 okinawanskspråklige av frykt for at de var amerikanske spioner. Det har også blitt reist påstander om at begge sidene drev med utstrakt voldtekt av de innfødte. Resultat. Slaget om Okinawa endte med en alliert seier, men de store amerikanske tapene i slaget var en medvirkende faktor til at USA valgte å slippe atombombene over Hiroshima og Nagasaki for å tvinge Japan til å overgi seg, i stedet for å invadere de japanske hovedøyene, som mest sannsynlig ville ha vært enda blodigere for amerikanerne. Okinawa forble okkupert av amerikanerne fram til 1972, lenge etter at okkupasjonen av resten av Japan hadde endt, og fremdeles har USA kontroversielle militærbaser på øya. Slaget har i ettertid blitt kalt «Typhoon of Steel» på engelsk ("Ståltyfonen") og «Tetsu no Ame» ("Stålregnet") og «Tetsu no Bōfū» ("voldelig stålvind") på japansk. Disse navnene hentyder til voldsomheten under kampene, skuddintensiteten og det store antallet allierte skip og stridskjøretøyer som deltok i slaget. Eksterne lenker. Okinawa DS «Morgenen». DS «Morgenen» var et barkrigget dampskip, bygget for Svend Foyn og Julius Hansen i Tønsberg i 1871. Det var en solid sel- og hvalfangstskute som var konstruert for å kunne seile på alle hav. «Morgenen» var det største fartøyet i Foyns ishavsflåte. «Morgenen» ble i 1901 solgt til Storbritannia og benyttet som unnsetningsskip på Robert F. Scotts Discovery-ekspedisjon 1901–1904. Hun gjennomførte to seilinger til Antarktis for å etterforsyne og støtte ekspedisjonen. Mellom de to turene, i 1903, ble hun omdøpt SY «Morning». Høsten 1914 forliste hun ved Færøyene på vei til Kvitsjøen med ammunisjon til tsarens styrker. Konstruksjon. «Morgenen» var det siste skipet som ble bygget ved Mathias Foyns skipsverft på Teie, med Samuel Josephsen i Tønsberg som skipsbygger. Fartøyet skulle erstatte ishavsskuta «Eliezer» fra 1853 som forliste da fuktig kull selvantente under selfangst ved Jan Mayen. Den samlede investeringen for den nye skuta beløp seg til over 280 000 kroner, om lag det dobbelte av «Eliezer»s forsikringsverdi. Dette gjorde henne til det foreløpig dyreste fartøyet i den norske ishavsflåten. Fra slutten av 1860-årene gjennomgikk flåten en kraftig vekst med overgang til solide, dampdrevne fartøy. Frem til 1874 var det mer enn en dobling i antall fartøyer, fra 15–17 på sekstitallet til om lag 35 i toppåret 1874. «Morgenen» ble av en besiktigelsesmann fra Veritas betegnet som et av verdens sterkeste fartøy utenom krigsflåten. Bilbrevet fra byggingen er bevart ved Statsarkivet i Kongsberg og viser at skipet ble bygd av eik, bøk, teak, furu og bjerk. Fartøyet ble målt i Christiania 11. november 1871 til 162 kommerselester, om lag 330 registertonn. Da desimale målenheter var blitt innført, ble hun i 1877 målt til 292,94 brt. Selfangstskute. Svend Foyn startet med selfangst i Vestisen allerede i 1844, og året etter kontraherte han Norges første spesialbygde selfangstskute, «Haabet». Gjennom en lang årrekke ga Foyns flåte et enormt utbytte, og han bygde opp en av Norges største formuer. Foyn og nøttlendingen Julius Hansen fikk «Morgenen» overlevert i oktober 1871 etter at dampmaskinen hadde blitt installert i Christiania. Den 26. februar 1872 ble hun sendt til Jan Mayen med Hansen som kaptein. I løpet av de tre månedene fangstsesongen varte, ble utbyttet hele 8 200 seler. I stedet for å returnere til Tønsberg sammen med resten av flåten, gikk «Morgenen» rett til Vadsø, der Foyn var i ferd med å bygge opp en landstasjon for hvalfangst. Fangsten ble losset, før «Morgenen» satte kursen østover mot Karahavet. Vanskelige isforhold medførte imidlertid at fangsten begrenset seg til én hvalross, én isbjørn og åtte seler. Året etter fanget «Morgenen» 13 000 seler ved Jan Mayen. I 1879 overtok Svend Foyn Hansens eierandel i «Morgenen» etter en uoverensstemmelse, og han ble dermed eneeier. Hansen sluttet også som fører av skipet, og fra 1881 var han fangstbestyrer i Tufjord på Magerøya i Finnmark. Hansens sambygding Even Amandus Evensen overtok som kaptein i sju sesonger. Etter en toppsesong i 1883, var det en dramatisk nedgang i selfangsten de følgende sesongene. Etter at «Morgenen» i 1886 kom hjem med bare 1650 skinn, ble skipper Evensen byttet ut med nok en nøttlending, Johan Fredrik Olsen, uten at det hjalp på lønnsomheten. Hvalfangstskute. Som en reaksjon på de dårlige selfangstene valgte Foyn i 1890 å sende selfangstskuta «Isbjørnen» til Spitsbergen som flytende hvalkokeri og moderskip for hvalbåten «Arctic», med godt resultat. Forsøket ble gjentatt ved Island året etter, men i mai 1891 drev «Isbjørnen» på land og gikk tapt etter at begge ankrene hadde slitt seg under en storm. Dermed ble «Morgenen» utrustet med kokekjeler og kjøttkvern og sendt som erstatning. Ny tonnasje var 242,2 brt. Med en besetning på 19 gikk hun til Island sammen med «Arctic». I løpet av to sesonger ble fangsten totalt 24 hval, noe som neppe ga noen lønnsom forretning. Forsøket ble ikke gjentatt i 1894, men «Morgenen» ble igjen sendt til Jan Mayen og Danmarkstredet på selfangst og returnerte med et godt utbytte på 6500 seler. I 1893 sendte for øvrig den 84 år gamle Foyn en ekspedisjon til Sørishavet for å kartlegge fangstmulighetene der. Han døde året etter, før «Antarctic» med Henrik Johan Bull vendte tilbake fra toktet. Ekspedisjonsskip. Ernest Shackleton og legen George A. Davidson ombord i «Morgenen» i mars 1903. Foyns dødsbo solgte i 1901 «Morgenen» til Storbritannia for £3880. I september 1901 seilte «Morgenen» fra Norge til England, der hun ble satt i stand og utstyrt som unnsetningsskip for "British National Antarctic Expedition", bedre kjent som Discovery-ekspedisjonen etter ekspedisjonens hovedskip «Discovery». Discovery-ekspedisjonen var den første offisielle britiske utforsking av Antarktis siden James Clark Ross' reise seksti år tidligere. Den omfattende ekspedisjonen ble organisert i fellesskap av Royal Society og Royal Geographical Society, og tok sikte på å gjennomføre vitenskapelige og geografiske undersøkelser i det som hovedsakelig var et uberørt kontinent. «Morgenen» seilte fra London 2. juli 1902 og ankom Lyttelton Harbour på New Zealand 16. november samme år. Kaptein var William Colbeck, som fire år tidligere hadde vært med Carsten Borchgrevink på Southern Cross-ekspedisjonen, den første ekspedisjonen som overvintret i Antarktis. Blant offiserene ombord var førstestyrmann Edward Evans, som senere ble Scotts nestkommanderende på Terra Nova-ekspedisjonen. Første antarktisreise. «Morgenen» seilte fra Lyttelton med kurs for Antarktis den 6. desember 1902. Første juledag observerte de to hittil ukjente øyer, Scott Island og Haggits Pillar. En ilandstigning på Scott Island ble arrangert, og det ble gjort krav på øyene for det britiske imperiet. Det ble også gjennomført ilandstigninger på Possession Island og Beaufort Island, og det ble samlet geologiske prøver. En melding som ble lagt igjen på Possession Island ble funnet av besetningen på en av hvalbåtene til det flytende hvalkokeriet «James Clark Ross» da de gikk i land her i 1930. «Discovery», «Morning» og «Terra Nova» i McMurdo-sundet i februar 1904. «Morgenen» anløp flere forhåndsavtalte meldingsposter i et forsøk på å lokalisere «Discovery». Ved Cape Crozier fant man en melding som angav posisjonen til hennes vinterkvarter. «Discovery»s master ble observert i McMurdo-sundet rett før midnatt den 23. januar 1903. Etter at det var klart at isen ikke ville brekke opp, ble forsyningene fraktet på sleder over isen til «Discovery». Ernest Shackleton, som led av skjørbuk, sluttet seg sammen med åtte andre til besetningen på «Morgenen». Den 2. mars 1903 forlot hun McMurdo-sundet og ankom New Zealand 23 dager senere. Andre antarktisreise. «Morgenen», som nå var omdøpt «Morning», vendte tilbake til Antarktis sammen med «Terra Nova» senere i 1903. De ble observert fra Hut Point den 5. januar 1904. Colbeck hadde fått klare instrukser fra admiralitetet om at dersom «Discovery» ikke kunne frigjøres fra isen innen en bestemt dato, skulle skipet forlates og utstyret bringes hjem på de to unnsetningsskipene. Fristen som ble avtalt mellom de tre kapteinene var 25. februar, og det ble et kappløp med tiden for unnsetningsskipene å nå «Discovery», som fortsatt satt fast i isen ved Hut Point. Den 10. februar innså Scott at han måtte forlate skipet, men den 14. februar brøt plutselig mesteparten av isen opp. Den 19. februar returnerte de tre skipene sammen via Ballenyøyene og Aucklandøyene. Erindringer. Løytnant Gerald Doorly ga i 1916 ut "The Voyages of the Morning", beretningen om de to turene med «Morning» til Antarktis 1902–1904. En loggbok fra begge turene, nedtegnet av sjømannen Leonard Burgess, er bevart i Macmillan Brown Library ved Universitetet i Canterbury. The Songs of the «Morning». "The Songs of the Morning" var en samling av sanger skrevet på reisene. I de fleste tilfellene ble tekstene skrevet av en av offiserene, mens løytnant Gerald Doorly satte musikk til. Sangene ble utgitt av Melbourne Wine and Cheese Club i 1943. To tilhørende beretninger er også bevart. I 2002 ble det utgitt en innspilling kalt "The Songs of the Morning: a Musical Sketch". Dette er en blanding av sanger, dikt og fortellinger som for det meste er knyttet til seilingen fra London til Lyttelton og den første turen til Antarktis. Royalty fra innspillingen deles mellom Dundee Heritage Trusts "Antarctica 100 Discovery Restoration Fund" og New Zealand Antarctic Heritage Trust. Siste år. Etter sin karriere i Antarktis ble «Morning» igjen satt inn i hvalfangst, nå for den skotske ishavsflåten. I 1910 ble fangsten sju retthvaler i Jonessundet i Davisstredet. I 1913 reiste hun imidlertid tomhendt hjem fra feltet. Den tilårskomne SY «Morning» ble satt inn i transporttjeneste under første verdenskrig, men allerede høsten 1914 forliste hun i en storm ved Færøyene, på vei til Kvitsjøen lastet med ammunisjon til tsarens styrker. Josef Čapek. Josef Čapek (født i 1887 i Böhmen, død i 1945 i Bergen-Belsen) var en tsjekkisk multikunstner innen maleri, tegning, litteratur, teaterkunst – og som tidsskriftsredaktør. Han var bror av forfatteren Karel Čapek. Han er i dag kanskje mest kjent som maler, kalt «Tsjekkias Picasso». En minneutstilling av verker i Praha i 2009 samlet et publikum på ca. 73 000 mennesker. Han var med på å innføre kubismen i Tsjekkoslovakia omkring 1911, og var også innom Paris. Som kritiker av nazismen ble han sendt i konsentrasjonsleir allerede i 1939, og han døde kort tid før krigen var over. Reginald William Skelton. Reginald William Skelton (født 3. juni 1872 i Long Sutton, Lincolnshire, død 1956) var en britisk oppdager og maskinsjef og offisiell fotograf under Discovery-ekspedisjonen til Antarktis i 1901–1904. Skelton fikk sin utdannelse ved Bromsgrove School, og gikk inn i Royal Navy i 1887. I 1891 begynte Skelton på RNE College, Devonport. Han tjenestegjorde på HMS «Centurion» i Kina fra 1894–97 og på HMS «Majestic» i kanalflåten fra 1899–1900, før han ble utpekt til å overvåke byggingen av «Discovery» som skulle være skipet til Robert Falcon Scott under Discovery-ekspedisjonen. Scott hadde latt seg imponere av Skeltons tekniske evner ombord på «Majestic» og han ble derfor utnevnt til maskinsjef for ekspedisjonen. Han fungerte også som ekspedisjonens fotograf, og fikk kallenavnet «Skelly». I løpet av hans tre år som maskinsjef oppstod der ingen alvorlige problemer med noe av maskineriet. Da de var etablert på kontinentet ble han et respektert medlem av laget (Huxley 1978), og fikk blant annet en vik, en isbre og en isfoss oppkalt etter seg. Da han kom tilbake giftet han seg med sin forlovede, den newzealandske Sybil Devenish-Meares, og de fikk tre barn, to døtre og en sønn. Fra 1906–1912 og mellom 1916–18 tjenestegjorde Skelton på ubåt. Han håpet på å bli Scotts nestkommanderende på Terra Nova-ekspedisjonen i 1910–1913, men ble oversett til fordel for Edward Evans som hadde planlagt sin egen ekspedisjon til Antarktis, men hadde gått med på å bli med på Scotts ekspedisjon mot at han ble tilbudt stillingen som nestkommanderende. Under første verdenskrig ble Skelton tildelt Distinguished Service Order (DSO) for sine handlinger under Slaget ved Jylland, 31. mai 1916, og ble tildelt Order of the Bath (CB) i 1919. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2006 – 1000 meter damer. 1000 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2006 og ble avholdt på Oval Lingotto i Torino, Italia den 19. februar 2006. Rekorder. Det ble ikke satt verken ny olympisk rekord eller verdensrekord under konkurransen. Bobsleigh under Vinter-OL 2010 – Toer-bob kvinner. Toer-bob for kvinner i Vinter-OL 2010 i Vancouver, Canada ble holdt i Whistler Sliding Centre i Whistler, Britisk Columbia den 23. og 24. februar. Det tyske laget bestående av Sandra Kiriasis og Anja Schneiderheinze (Schneiderheinze-Stöckel siden 2007) forsvarer tittelen fra Vinter-OL i 2006. Det britiske laget bestående av Nicole Minichiello og Gillian Cooke forsvarer tittelen fra VM i bobsleigh i 2009. Rekorder. Selv om den internasjonale olympiske komité ikke ser på tidene i bobsleigh som olympiske rekorder, holder FIBT oversikten over de beste tidene ved start og slutt på alle baner som brukes i konkurranser. Start- og banetidene ble satt under prøven for OL i 2010, den 6. februar 2009. Kvalifiserte lag. Den 20. januar 2010 annonserte FIBT at de følgende lagene hadde kvalifisert seg til Vinter-OL 2010: Dette ble bekreftet den 26. januar 2010. Resultater. De to første løpene ble avholdt den 23. februar klokken 17:00 og 18:00 lokal tid. De to siste ble holdt den 24. februar, klokken 17:00 og 18:15 lokal tid. De beste tidene for hvert løp står i fet skrift. Den øverste tiden i "skrå skrift" er tiden ved start. SR står for Startrekord, BR for Banerekord. Vatreastrild. Vatreastrild – tidligere: vatret astrild – (vitenskapelig navn "Estrilda astrild") er en fugl som tilhører undergruppa astrilder (Estrildinae) i Veverfamilien (Ploceidae). Den er vidt utbredt i Afrika og omliggende øyer (se nedenfor). Den er en populær burfugl, og lever fritt flere steder i verden hvor den er introdusert. Beskrivelse. En liten fugl, 11-13 cm lang, vingespenn 12- 14 cm og vekt 7- 10 g. Den har smal kropp, korte, runde vinger og forholdsvis lang avrundet hale. Nebbet og øyestripe er skinnende røde, ellers er den for det meste gråbrun med fine mørkebrune tverrstriper. Kinn og strupe er uklart hvite, undersiden gjerne rødlig. Overgump, undergump og hale er mørke. Hunnen likner hannen, men er svakere farget og mangler rødt på undersiden. Ungfuglene har svart nebb, men likner ellers hunnen. Lydene består av kvitring og summing. Sangen er en enkel, hes og nasal strofe, som går ned på slutten Naturlig forekomst. Det fins ca. 17 underarter fordelt på størsteparten av Afrika sør for Sahara. Unntatt de tørreste områdene og de tettste skogområdene. De trives best i åpent terreng med spredte trær og busker, i bredder av elver og sjøer med takrør og i hager,parker og jordbruksområder. They can be tame and will enter gardens, parks and farmland. I enkelte områder er de svært tallrike og utenfor hekketiden sees de gjerne i flokker på hundrevis, ofte tusener. Spredning på grunn av menneskelig aktivitet. Som populære burfugler er de blitt introdusert over store deler av verden, og har etablert seg i frihet i subtropiske områder der tilgangen på gressfrø og lignende er tilstrekkelig: Først og fremst en rekke øyer utenfor Afrika: St. Helena, Ascension, the Kapp Verde-øyene, São Tomé og Príncipe, Mauritius, Réunion, Rodrigues, Seychellene og Île Amsterdam. I mindre antall på de atlantiske øyene Madeira, Gran Canaria, Tenerife og Azorene. I Amerika fins de på Trinidad, Bermuda og enkelte steder i Brasil. I Europa har den i senere tid spredd seg til Portugal og Spania, hvor den er blitt ganske vanlig i de større byene Madrid, Barcelona og Valencia. Det er små populasjoner på stillehavsøyene Ny-Caledonia, Vanuatu, Tahiti og Hawaii. Lluis Marin Tarroch. Lluís Marín Tarroch (født 12. oktober 1988 i Andorra la Vella) er en snøbrettkjører fra Andorra. Han konkurrerte for Andorra under Vinter-OL 2010. Han var også flaggbærer under åpningsseremonien. Marín Tarroch klarte ikke å kvalifisere seg til konkurransen, men endte på en 34. plass, noe som var sist i kvalifiseringen, som gikk fredag 15. februar 2010 klokka 10:30 lokal tid i Cypress Mountain Resort. Morten Ring Christensen. Morten Ring Christensen (født 9. november 1990) er en norsk freestyleutøver som konkurrerer i grenen skicross. Han representerer IL Trysilgutten. Han gikk trolig glipp av OL 2010 på grunn av lymfekreft. Tidlig liv. Født i Odder, Danmark. Bodde i Skanderborg, Danmark til han var 7år da han og familien flyttet til Trysil,Norge. Skikarriere. Han er en tidligere alpinist og konverterte til skicross før 2009-sesongen. Han har 5 NM titler, hvorav 1 SR og 4 JR. Erik Toft. Erik Thorsteinsen Toft (født 14. november 1992) er en norsk håndballspiller, som for øyeblikket spiller for moderklubben Elverum Håndball. Toft spiller per dags dato for klubbens eliteserielag. Han opptrer oftest i rollen som venstre bakspiller, men kan også bekle andre roller på banen. I tillegg til spill for Elverums elitelag, er han også med på aldersbestemt landslag. Landslagskarriere. I 2008 ble Toft for første gang innkalt til landslagssamling for gutter født i 1992. Fra den gang har han han vært fast inventar i landslagstroppen og har deltatt på samtlige samlinger og mesterskap. Laget har per dags dato kun deltatt i ett stort mesterskap (ungdoms-OL i Finland, 2009), hvor laget endte på 4. plass. Toft er i dag bokført med 27 kamper og 109 mål, noe som gir et snitt på 4 mål per kamp. Eliteseriespill. 4. mars 2009 debuterte Toft for Elverums eliteserielag. I debuten noterte han seg for 2 scoringer, til sammen står han nå oppført med 18 elitekamper og 23 scoringer. Privatliv. Erik har to storesøsken, Nora og Lars. Eriks bror, Lars, spiller fotball i 2.divisjon for Trondheims-klubben Strindheim. Deres far Ragnar er musiker på deltid, og moren Kari Toft er programleder i det kjente NRK-programmet Ut i naturen. Ishockey under Vinter-OL 2010 – Kvinner. Ishockeyturneringa for kvinner under Vinter-OL 2010 ble avholdt fra 13. til 25. februar i Vancouver i British Columbia, Canada. Åtte lag var delt inn i to grupper. Turneringa besto av 20 kamper: 12 kamper mellom laga i gruppene; 4 mellomspillkamper, 2 semifinaler, en bronsefinale og en finale. Gruppe A. All tider er lokal tid (UTC-8). Gruppe B. All tider er lokal tid (UTC-8). Spillere med flest mål. Fet skrift indikerer at spillerens lag fremdeles er med i konkurransen. Keeperstatistikker. Fet skrift indikerer at spillerens lag fremdeles er med i konkurransen. "Keepere med 40% spilletid eller mer av lagets totale spilletid" Leading goaltenders. Fet skrift indikerer at spillerens lag fremdeles er med i konkurransen. "Keepere med 40% spilletid eller mer av lagets totale spilletid" Bobsleigh under Vinter-OL 2010 – Firer-bob menn. Firer-bob for menn i Vinter-OL 2010 i Vancouver, Canada skal bli holdt i Whistler Sliding Centre i Whistler, Britisk Columbia den 26. og 27. februar. Det tyske laget bestående av Andre Lange, Rene Hoppe, Kevin Kuske og Martin Putze forsvarer seieren sin fra Vinter-OL 2006. Det amerikanske laget, bestående av Steven Holcomb, Justin Olsen, Steve Mesler, og Curtis Tomasevicz forsvarer verdensmesterskapstittelen sin fra VM i bobsleigh i 2009. Rekorder. Selv om den internasjonale olympiske komité ikke ser på tidene i bobsleigh som olympiske rekorder, holder FIBT oversikten på de raskeste tidene ved start og slutt på alle banene som brukes i konkurranser. Start- og banerekordene ble satt under prøveløpet for Vinter-OL 2010, den 7. februar 2009. Kvalifiserte lag. Den 20. januar 2010 annonserte FIBT at de følgende lagene hadde kvalifisert seg til OL 2010. Dette ble bekreftet den 26. januar 2010. Damallsvenskan 2004. Damallsvenskan 2004 er den syttende sesongen av Damallsvenskan. Serien ble spilt mellom 11. april og 24. oktober 2004. Älvsjö vant serien med ett poeng på Umeå IK. Malmö FF kom på tredjeplass. Djurgården/Älvsjö forsvarte dermed tittelen fra året før. Før sesongen rykket Själevads IK og Linköpings FC opp. Bälinge IF og Stattena IF rykket ned etter sesongslutt. Linköpings FC het tidligere BK Kenty. Dette var også siste sesong laget Kopparbergs/Landvetter IF lå i Landvetter. Fra og med neste sesong het laget Göteborg FC. Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. Gammliavallen. Gammliavallen er en fotballstadion nedenfor friluftsområdet Gammlia i bydelen Haga i Umeå i Sverige. Det ble inviet i 1925 som en friidretts- og fotballstadion. Gammliavallen er Umeås største fotballstadion, med en kapasitet på 9000 tilskuere, men med en publikumsrekord på 12 127 personer. Rekorden stammer fra 1996, da Umeå FC møtte IFK Göteborg i Allsvenskan. Samme år ble banen også brukt for første gang i Damallsvenskan, da Umeå IK rykket opp. I 2003 ble underlaget skiftet til kunstgress, og ettersom det ble bygget en ny friidrettsarena, ble løpebanene fjernet, og benkene og banen flyttet inntil hverandre. Dermed er banen en ren fotballstadion. NSB type 21. NSB type 21 er en damplokomotivtype med tender for lette normalsporte baner, introdusert i 1904 for den ombygde Bergen-Vossbanen, og i bruk helt til NSB avviklet dampdriften i 1970/71. De opprinnelige tre variantene. Dette er en av NSBs mest tallrike damplokomotivtyper, bygget i 42 eksemplarer fordelt på tre undertyper, 21a, 21b og 21c. 21a, en videreføring av type 15c. lokomotivene av type 21a ble levert til Vossebanen og er i det meste lik type 15c. På grunn av Vossebanens mange skarpe kurver, særlig havnesporene i Bergen, måtte fast hjulstand reduseres fra 3 810 mm på type 15c til 3 352 mm, og kjelen heves 13,4 cm for at fyrkassa skulle få plass mellom 2. og 3. drivaksel. Denne endringer var så betydelig, at man valgte å gi disse lokene en egen typebetegnelse – type 21. De fem første lokomotivene, 174-178 ble bestilt i 1902 fra Thune, og levert i juli 1904. De ble fraktet i deler med båt fra Kristiania til Bergen. Lokomotivene skulle brukes i all slags trafikk, bortsett fra i nærtrafikken ved Bergen som fikk en helt tilsvarende tanklokomotiv (type 20a). Forløperen type 15 (og type 11 før der igjen) var egentlig ment som en godstoglokomotivtype, men viste seg også godt egnet for ordinære persontog. Man kan derfor si at type 21 var en allround-type, noe også antallet anskaffede lokomotiv og utbredelse viser. Lokomotivtypen må ha vist seg vellykket for trafikken på Vossebanen, for i 1904 og 1905 ble det bestilt ytterlig fem slike lokomotiv til banen, som ble levert i 1905 og 1906. Som en følge av byggingen av Bergensbanen som normalsporet bane, måtte altså Vossebanen ombygges til normalt spor. I øst måtte av samme grunn Randsfjordbanen ombygges til normalt spor og dette måtte være ferdig til 1909 til Bergensbanens åpning. Randsfjordbanen er en rimelig flat lavlandsbanen og type 21 ble ansett som egnet der også. 9. april 1908 bestilte man derfor fra Thune seks lokomotiv av type 21a til Randfjordbanen (nr. 201-206), og lokomotivene ble levert et drøyt år senere. At Randsfjordbanen skulle ombygges til normalt spor innebar imidlertid ikke at sidelinjen fra Vikersund til Krøderen også skulle ombygges. Tvert i mot tenkte man seg først at den kunne fortsette som smalsporbanen, og dermed spare litt penger. Etterhvert skjønte man at det ikke var så lurt med en slik isolert smalsporet bane, og 5. august 1908 besluttet derfor Stortingets jernbanekomité at også Krøderbanen skulle bygges om, etter at regjeringen hadde gitt klarsignal om dette. Det medførte at man trengte ett normalsporet lokomotiv til, og det som skulle bli lokomotiv 207 ble bestilt for Krøderbanen, og levert i 1909. Ytterlig tre lokomotiv av type 21a ble bestilt i 1908 og 1909 til Solørbanen (nr. 146) og Gudbrandsdalsbanen (nr. 149-150), og levert i 1909 og 1910. I alt 20 lokomotiv ble bygget av type 21a. Teknisk er dette såkalte våtdamp compoundlokomotiv. Dette var en gjengs teknologi for damplokomotiv, og vanlig brukt for toglokomotiver fra ca 1890 og framover et par tiår. En forbedret teknologi for damplokomotiv var imidlertid i emning, noe som medførte at type 21 ble bygget og ombygget til i alt fem undertyper. 21b, NSBs første overheterloktype. Den nye damplokteknologien var overheteren. Ved å varme opp dampen til et ekstra nivå til 300° – 400° C, oppnådde man en tørrere damp som tåler et større trykktap uten at dampen kondenseres. Dette kalles overheting av dampen. Teknisk skjer det ved at den våtere dampen fra dampkjelens dampdom, ble ført gjennom røkrør av utvidet størrelse en gang til gjennom et sett egne tynnere rør og samlet i en såkalt overheterkasse. Kullbesparelsen ved overheting var større enn ved compoundanordning. Ved overgang til overheterlokomotiver gikk man derfor tilbake til maskineritypen før compound, altså det vi kaller høyttrykkere der alle sylinderene får dampen, via sleidene, med fullt kjeltrykk. For en tosylindret lok, kalles dette for tvillingmaskineri, siden de to sylinderene er identiske, i motsetning til et compoundmaskineri som har to sylindre av ulik størrelse. For fire-sylindrede lokomotiver, var den tilsvarende betegnelsen "firlinger". NSB ville prøve den nye teknologien, og Randsfjordbanen trengte ytterlig to lok til normalspordriften i 1909. En måned etter at 201-206 ble bestilt, bestilte NSB to lok til av type 21, men denne gangen med overheter og tvillingmaskineri. Den nye loktypen fikk betegnelsen 21b. Man ville skaffe seg erfaring med disse lokene før man bestilte flere overheterlok, og de tre neste 21-lokene ble derfor compoundlok av type 21a, nr. 146, 149-150 slik beskrevet i kapitlet foran. Etter dette ble det bare bestilt overheterlok av type 21. Tilsammen 14 lok av type 21b ble levert mellom 1908 og 1919. Foruten 208 og 209 til Randsfjordbanen, var dette lok til Smaalensbanen (lok nr. 224, 225, 237. 251-252, 295, 312-313, Kongsvingerbanen (lok nr. 253, 314-315) og Meråkerbanen (lok nr. 294). 21c, overheterlok med matevannsforvarmere. For å bedre på brenselsøkonomien, ble de såkalte matevannsforvarmere populære en periode fra første verdenskrig og framover. Når dampkjelen trenger mer vann å kunne fordampe, føres vannet inn i kjelen fra vanntanken. Dette vannet er kaldt i forhold til vannet på kjelen. Å føre inn kaldt vann på en varm kjele vil si at man kjøler kjelvannet noe ned, og dermed faller damptrykket også litt. Hvis man forvarmer vannet slik at vannet som føres inn har en høyere temperatur, viste det seg å være gunstig for det totale drivstofforbruket. Knorrs matevannsforvarmer varmet opp dampen gjennom en beholder som fylles med damp fra kjelen, og deretter ble den pumpet inn på kjelen ved en liten damppumpe. Det ble bestilt en serie på åtte 21-lok fra Nydquist & Holm i 1918, og disse ble utstyrt med matevannsforvarmer. De ble levert i 1919, fikk numrene 370-377, og på grunn av matevannsforvarmeren ble typen benevnt 21c, bl.a. fordi lokene med matevannforvarmeren ble nesten 2 tonn tyngre. Forvarmeren var imidlertid en komplisert innretning som krevde sitt av vedlikeholdet. Ulempen med dette viste seg større enn gevinsten i kullforbruk, og matevannsforvarmeren ble etterhvert avmontert de fleste av 21c-lokene, uten at det medførte at lokene endret typebetegnelse. Ombygningsvariantene 21d og 21e. Overheteranordningen var enkel og robust, og gav betydelig besparelser. Ettersom hvor mye man overheten dampen, kunne den gi fra 15 % til 36 % besparelse i dampforbruk, ved overheting til hhv. 250° og 400° C. Dette tilsvarte en besparelse i kullforbruket med hhv. 6 % og 21 %. NSB ønsket derfor å bygge om de nyere våtdamp-lokomotivene. Type 21a tilhørte den gruppen, og 11 av disse lokomotivene ble ombygget fra 1920-tallet og utover, noen gjennom to trinn. Ett lokomotiv, nr. 182, ble ombygget fullstendig til overheterlokomotiv av type 21b etter at lokomotivet var blitt ødelagt i Nidareidulykken i 1921. De resterende ble ombygget til type 21d og/eller 21e. 21d, compound overheter. Ombyggingen startet med at seks 21a-lokomotiv (146, 149, 175, 176, 202, 207) fikk overheterkjel, men beholdt compund-maskineriet. Dette skjedde i årene 1923-25. Denne ombyggingen må ses på som en slags halvveis ombygging, men man tok fatt i det som utgjorde den største gevinsten. 21e, tvilling overheter med utvendig innstrømning. Ombyggingen til 21d var altså bare halvgjort. Sleiden er den innretningen som fordeler dampen mellom stempelets for og bakside, og slipper dels friskdamp inn i sylinderen, dels slipper brukt damp ut gjennom skorsteinen. På en våtdampmaskin med relativt lav temperatur på dampen, har man vanligvis brukt såkalte flatsleider. Når temperatur og trykk øker, blir flatsleidene tunge å bevege. Da bruker man heller såkalte rundsleider. Når man bygde om 21a-lokomotiv til 21d og beholdt compundmaskineriet, så beholdt man altså også flatsleidene. Dette var en dårlig kombinasjon. NSB begynte derfor etter få år å bygge om 21d-lokomotivene slik at de fikk rundsleider og samtidig med tvillingmaskineri da ekstrautstyret med compoundanorndingen ikke var regningssvarende når man hadde overheting. Ved å konstruere rundsleidene litt annerledes enn for 21b-lokomotivene, nemlig med utvendig i stedet for innvendig dampinnstrømning, kunne man beholde mer av den opprinnelige konstruksjonen. Dermed oppstod type 21e, som skiller seg fra type 21b med motsatt dampinnstrømning i sleidene, noe som også gav lokomotivene ett noe avvikende ytre utseende på sylinderpartiet. Sylinderpartiet på 21e er mer buktet enn på 21b. Ombyggingen skjedde i to runder. Det første lokomotivet som ble ombygget var 177 som ble ombygget i 1927 direkte fra 21a. Dernest fulgte 146, 175, 176, 202 og 207 i 1928 og 1929, alle fra type 21d. Mellom 1941 og 1948 ble så tre lokomotiv (150, 203, 205) ombygget fra 21a til 21e. Dette blir tilsammen 9 lokomotiv som utgjorde type 21e. Utfasing av våtdamplokene. Ikke alle 21a-lokene ble ombygget. Det skyldes at jernbanetrafikken var for nedadgående gjennom deler av mellomkrigstiden, og en rekke lokomotiver ble hensatt, særlig våtdamplok. Det var dermed ikke behov for alle lokene av mindre størrelse, og type 21 var en loktype for lette eller korte tog, brukt særlig på baner som ikke tålte tyngre lokomotiver. Med 2. verdenskrig økte trafikken dramatisk igjen, men da var det ikke tid og midler til dyre ombygginger. Hensatte våtdamplok ble dermed satt i drift igjen, og fikk gjøre tjeneste med det utstyret de hadde, eller de forble hensatte inntil de ble utrangert. I de første årene etter krigen var lokparken så nedslitt at man måtte la nær sagt alt gå som kunne det, og igjen utsatte man dyre ombygginger på lok man antok hadde få driftsår igjen. Åtte 21a-lok ble aldri ombygget. Fire av disse (178, 180, 181, 204) ble hensatt før krigen, den første (178) allerede i 1929. Ingen av disse kom i drift igjen, men ble utrangert etter å ha vært hensatt i 10-15 år. De resterende fire (174, 179, 183 og 205) var i drift helt til tidlig på 1950-tallet, men var alle utrangert innen 1955. Overheterlokene langt mer seiglivede. Mens alle våtdamplokene var utrangert innen 1955, ble den første overhetermaskinen utrangert i 1956. "Vekk med dampen"-programmet hadde startet, og dermed begynte en generell erstatning av damplok med diesellok, skiftetraktorer og elektriske lok når hele banestrekninger ble elektrifisert. Bestanden av 21-lok gikk dermed gradvis nedover, men til tross for at dette var små og lette maskiner, eller kanskje nettopp derfor, så gikk tallet 21-lok ganske langsomt nedover. For ennå var det mange sidebaner som ikke tålte tunge lokomotiver, og 21-maskinene var utmerkede for den ofte lille trafikken disse banene hadde. Den siste banen 21-lokene hadde fast tjeneste, var nettopp Numedalsbanen. Det ukentlige godstoget gikk med 21-lok helt til mai 1970, og den såkalte Svene-pukken brukte normalt 21-lok helt til høsten 1970. Disse togene var de siste regelmessig damptrukne tog ved NSB. Type 21 kom dermed til være den siste damploktypen NSB brukte til ordinær togkjøring. Lettvekter'n bygget for Vossebanens ombygging i 1904 kom til å overleve alle de store tunge damploktypene som kom 10-20 år senere. I 1969 var det fortsatt syv 21-lok på NSBs damplokliste. Bevarte lokomotiver. Nettopp på grunn av at så mange lokomotiver var i drift helt til dampdriftens opphør ved NSB, slapp mange av lokomotivene unna skjærebrennerne på huggeplassene. 21e 207, lokomotivet som ble etterbestilt til Krøderbanen, var en av de vanligste lokomotivene i bruk på Numedalsbanen i 1970. Den ble avsatt til Norsk Jernbanemuseum, men ble depoenert hos Norsk Jernbaneklubb og er hensatt i en av lagerhallene på nettopp museumsbanen Krøderbanen. 21b 225 var et av reservelokomotivene for Numedalsbanetrafikken. Den ble sendt til hugging i 1971, men ble kjøpt "fri" fra skraphandleren ved en aksjons blant medlemmer i Norsk Jernbaneklubb, og lokomotivet er derfor i eie av denne foreningen. Etter mange års arbeid med å bringe lokomotivet tilbake til noe tilmæret lik opprinnelige utseende, ble det kjørbart i 1982 og deretter brukt fram til 1995 på Krøderbanen og diverse oppdrag ellers. Lokomotivet ble så hensatt, men er fra 2009 igjen i kjørbar stand. 21b 252 tilhørte også Numedalsbane-lokomotivene og var i bruk på Norsk Jernbaneklubbs første utfluktstog med damplokomotiv, til Kørderbanen i oktober 1970. Lokomotivet ble så overdratt til Norsk Teknisk Museum, men Norsk Jernbaneklubb fikk disponeringsavtale for lokomotivet fra 1973 og brukte det til forskjellige oppdrag fram til 1977, da kjelen falt for revisjon. Ny kjele er senere bygget, men lokomotivet er for tiden tatt fra hverandre. 21c 376 var snøryddingsreserve på Namsosbanen til og med vinteren 1971. På våren gikk det for egen maskin til Oslo, for lokomotivet var solgt til museumsbanen, der det fortsatt befinner seg under betegnelsen «No. 19 Norwegian». 21c 377 var også et av Numedalsbanelokomotivene på slutten. Den ble også solgt til England, malt eplegrønn og gitt navnet "King Haakon VII" visstnok fordi man tror at dette lokomotivet trakk toget med kong Haakon ut av Oslo 9. april 1940. Lokomotivet ble satt i drift på Great Central Railway i 1973 og brukt noen år. Lokomotivet ble kjøpt i 1986 av Bressingham Steam and Gardens i Norfolk. Det ble istandsatt igjen i 2006. Referanser. Bjerke, T., Hansen, T. B., Johansson, E. W. & Sando, S. (1987). "Damplokomotiver i Norge." Oslo/Lillehammer/Trondheim: Norsk Jernbaneklubb. ss. 153-156 Jernbane i Belize. En tidligere jernbanebro langs Hummingbird Highway Per 2010 finnes det ingen nasjonalt jernbanenettverk i Belize'". Belize hadde imidlertid noen få jernbanestrekninger tidligere, i forbindelse med den britiske koloniseringen av Sentral-Amerika. Historie. Historisk sett var Stann Creek-jernbanen en av de største banene i Belize. Den forbandt Middlesex Estate og havnen i Dangriga, og ble drevet av United Fruit. Banen var smalsporet (914 mm) og var i drift fra 1913 til 1937, da den ble forlatt. Mange rester av denne banen er fortsatt synlige langs Hummingbird Highway (mellom Dangriga og Belmopan). Denne veien bruker noen av de gamle jernbanebroene, men disse broene forsvinner gradvis på grunn av en pågående modernisering. En annen forlatt jernbanestrekning gikk fra Hill Bank, ved sørsiden av en lagune på New-elven ("New River"), vestover gjennom Sierra de Agua til Gallon Jug, et forlatt samfunn ca. 10 km fra grensen til Guatemala. FERISTSA-banen vil forbinde Mexico og Panama med normalspor (1 435 mm), men vil gå utenom Belize med mindre et sidespor blir bygget. Belize har ikke hatt jernbaneforbindelser til andre land. Eksterne lenker. Belize Jernbane i Benin. Jernbanen i Benin utgjør i alt 578 km enkeltspor med sporvidden 1 000 mm (meterspor). Per 2010 har landet ingen jernbaneforbindelser til sine naboland. Niger har ingen jernbane, mens de andre tilstøtende landene (Nigeria, Togo og Burkina Faso) har jernbanenettverk, men ingen forbindelser har blitt opprettet. I 2006 la India frem et forslag om å forbinde jernbanen i Benin med Nigers og Burkina Fasos jernbanenett. Benin vil være en deltaker i AfricaRail-prosjektet. Referanser. Benin En helt vanlig dag på jobben. "En helt vanlig dag på jobben" er en norsk film som tar utgangspunkt i Håvard Melnæs’ bok med samme navn, der han skildrer sine egne opplevelser som reporter i ukebladet Se og Hør. Historien forteller om en ung journalist som begynner i Se og Hør i 1996, og som gradvis kaster alle hemninger for å nå til topps i landets største ukeblad. Filmen hadde premiere 12. mars 2010. Filmen hadde et budsjett på 17,5 millioner NOK. Den ble forholdsvis godt mottatt av kritikerne, men ble en publikumsflopp. Den ble totalt sett av 29 000, noe som gav en fortjeneste på ca 2,5 millioner kr. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2006 – 3000 meter damer. 3000 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2006 og ble avholdt i Oval Lingotto i Torino, Italia den 12. februar 2006. Rekorder. Det ble ikke satt verken ny olympisk rekord eller verdensrekord under konkurransen. Par rekkefølge. "Løperen med første indre er listet først" Aleksej Poltaranin. Aleksej Jurjevitsj Poltaranin (russisk: Алексей Юрьевич Полтаранин; født 29. april 1987) er en kasakhstansk langrennsløper som har konkurrert på internasjonalt nivå siden 2004. Poltaranin deltok under vinter-OL i 2006 og 2010, i VM på ski i 2007 og 2009 og 08. Hans første verdenscupseier kom på 15 km klassisk i Davos 11. desember 2010. Hans beste plassering i verdensmesterskap er en sjuendeplass i 4 X 10 km-stafett i 2007 og samme plassering ved sprintstafett i 2009. Han kom på femteplass både i individuell sprint og lagsprint under vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada. Augustenborg slott. Augustenborg slott sett fra haven Augustenborg slott er et slottsanlegg i landsbyen Augustenborg på Als i Sønderborg kommune i Danmark. Slottet og byen er oppkalt etter hertuginne Augusta og slottet ga så igjen navn til hertugslekten Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg som eide området i flere hundre år. Slottet er i dag eid av den danske stat og benyttes som psykiatrisk sykehus. Slottets historie. Slottets historie går tilbake til 1600-tallet. I 1651 solgte kong Frederik III det gamle Stavnsbøl Birk til hertug Ernst Günther (1609–1689). Samme år giftet Günther seg med kusinen, prinsesse Augusta av Slesvig-Holsten-Glyksborg. Paret slo seg i første omgang ned i Sønderborg, men i 1660 ble den beste gården i det gamle Stavnsbøl nedlagt for å gi plass til et nytt herresete oppkalt etter hertuginnen. Siden forsvant resten av Stavnsbøl for å gi plass for en ny avlsgård m.m. Ved ytterligere oppkjøp fikk Ernst Günther utvidet godset på Als ganske betydelig. Slottet ble oppført i et område hvor det tidligere hadde ligget et kloster. Slottet ble i de følgende generasjoner hovedresidens for hertugsslekten. Slottet ble etter hvert umoderne og ble revet under hertug Frederik Christian I for å gi plass til det nåværende anlegg i senbarokk stil. Byggearbeidene pågikk i årene 1770–1776. Det siste medlemmet av slekten som bodde på slottet var hertug Christian August av Augustenborg, som tok aktivt del i Treårskrigen på slesvig-holsteinernes side mot Danmark. Under krigshandlingene ble slottet beslaglagt av den danske hær, som i årene frem til 1864 benyttet huset som lasarett og kaserne. Etter den andre slesvigske krig 1863–1864, hvor Sønderjylland kom under tysk herredømme, ble Augustenborg lagt under den prøyssiske stat, som innredet slottet til kvinneseminar. I 1885 ble imidlertid slottet gitt tilbake til hertugslekten, men hertug Ernst Günther II foretrakk å bli boende på Gråsten slott og seminariet forble på Augustenborg. Etter gjenforeningen i 1920 overtok den danske stat hertugens sønderjyske besittelser. Etter langvarige diskusjoner om slottets fremtidige bruk ble det vedtatt i Rigsdagen i 1929 at slottet skulle benyttes som psykiatrisk sykehus. En stor del av slottet er i dag i bruk som psykiatrisk sykehus, men i bygningens inngang finnes en utstilling som viser slottets, byens og hertugdømmets historie. Slottskirken er åpen for besøkende om sommeren, og i perioder blir det holdt omvisninger. Christian Frederik (kong Christian VIII av Danmark) giftet seg med sin andre ektefelle Caroline Amalie på slottet 22. mai 1815. Slottet var hennes barndomshjem. I parken som tilhører slottet står H.C. Andersens «Troldetræ» med innskrift. Deler av parken ble i 2009 gjort om til skulpturpark og kalles Augustiana skulpturpark. Angelina Jensen. Angelina Camilla Jensen (født 23. mai 1973) er en dansk curlingspiller som har vunnet medaljer i både VM og junior-VM. Angelina Jensen deltok seks ganger i junior-VM i perioden 1989–1994 og vant bronsemedalje to ganger. Den første medaljen vant hun i 1993, hvor hun spilte treer på Dorthe Holms lag. Året etter vant hun igjen bronse – denne gang som skip på sitt eget lag. Angelina Jensen debuterte i VM i 1994, hvor hun spilte treer på Helena Blach Lavrsens lag, som endte på 9. plass. Etter dette skulle det gå tolv år før Angelina igjen kvalifiserte seg til VM. Hun returnerte i 2006, hvor hun kastet første sten og var skip for et lag som endte på 6. plass. Hun måtte imidlertid forlate mesterskapet før det var over fordi hun aborterte under turneringen. I 2007 var hun til gjengjeld tilbake i toppform og ledet laget sitt til sølvmeldalje i VM i Aomori, Japan, hvor laget tapte 8-4 for Canada i finalen. Etter to deltagelser ved EM i curling er Angelinas beste resultat en syvendeplass i 2006. Toronto Stock Exchange. The Toronto Stock Exchange er den største børsen i Canada, og den tredje største børsen etter NYSE og NASDAQ i Nordamerika. Börsen eies av TSX Group. Det finnes mange selskaper som er notert på børsen, blant annet mange innen energisektoren; Questerre, Cameco Corporation, Canadian Natural Resources Ltd., Canadian Oil Sands Trust, EnCana Corporation, Husky Energy Inc., Imperial Oil Ltd. og Nexen Inc. Taylor Fletcher. Taylor Fletcher (født 11. mai 1990) er en amerikansk kombinertløper som har konkurrert siden 2006. Hans beste plassering i et verdensmesterskap var 29. plass i HS 134/10km i Italia, januar 2010. Det ble den annonsert at Fletcher skulle delta for USA under Vinter-OL 2010 den 21. januar 2010. Han deltok i lagkonkurransen i skihopp, hvor USA endte på en ellevteplass. Jakob Paulli. Jakob Peter Mynster Paulli (født 24. mars 1844 i København, død 1915 i København) var en dansk prest og salmedikter. Han er særlig kjent som forfatteren av salmen Lær meg å kjenne dine veie, som finnes i Norsk Salmebok. Biografi. Han var sønn av stiftsprost J. H. V. Paulli og ble student i 1862 og cand.theol. i 1868. Etter noen år som prest i Asminderød og Grønholt på Nordsjælland, tiltrådte han i 1876 som kapellan i Vor Frue kirke i København. I 1884 etterfulgte han biskop Martensen i stillingen som kongelig hoffpredikant og kongelig konfessionarius. I tillegg til dette underviste han på Pastoralseminaret fra 1877-1915. I 1892 ble han sokneprest og stiftsprost. Han omkom i en brann i stiftsgården i København i 1915. Bibliografi. Jakob Paullis virke som forfatter faller hovedsakelig innenfor det religiøse område. Han gav ut prekensamlinger og oppbyggelige betraktninger. Fra 1869 til 1876 gav han ut "Kristelig Kalender" sammen med sokneprest Harald Stein. Her finnes både kirkehistoriske artikler og dikt. Han hadde «en udpræget digterisk Aare, der røber sig i de paa én Gang fint og kraftigt malede Billeder og i Sprogets Vellyd... en betydelig og selvstændig poetisk Evne, et ikke almindeligt Herredømme over den metriske Form, og Tanker og Syner, som kun fødes i et varmt og bevæget Digtersind». (Vilhelm Østergaard). Sveriges kvinnelandslag i ishockey. Det svenske kvinnelandslaget i ishockey eller Damkronorna er underlagt Svenska ishockeyförbundet. Laget har blitt sett på som det fjerde beste kvinnelaget i verden, bak Canada, USA og Finland. Etter 2001 har laget blitt bedre: bronsemedalje under Vinter-OL 2002, VM i 2005 og 2007 og et sølv under Vinter-OL 2006. Dagens trener er Peter Elander. Jernbane i Burma. Jernbanen i Burma drives av Myanmars Statsbaner (eng. "Myanmar Railways", MR), et statseid jernbaneselskap som hører til det burmesiske jernbanedepartementet. Jernbanenettverket til Burma utgjør ca. 4 300 km. Historie. I mai 1877 gikk det første toget fra Rangoon til Prome, en by på Irrawaddy, 262 km unna. Og spesielt etter annekteringen av Øvre Burma i 1886 ble banene mot den kinesiske grensen raskt bygget. Denne utbyggingen skjedde delvis fordi britene kunne få enkel tilgang til det ressursrike innlandet, og dels i håp om å bygge en jernbane til Yunnan-provinsen i Kina fra havnebyen Rangoon (det meste av Sørøst-Asia var under fransk kontroll, og Rangoon ble i en kort periode sett på som et knutepunkt for handel med Kina). Jernbanen til Kina ble aldri materialisert, og tidlig på 1900-tallet hadde mesteparten av dagens jernbanenettverk i Burma allerede blitt bygget. Sara Beate Eira. Sara Beate Eira (født 1982 er ansvarlig redaktør av dagsavisa Ávvir. Hun tiltrådte 1. desember 2009 og var før det festivalsjef for Samisk filmfestival. Hun er utdannet journalist og har erfaring fra blant annet NRK Sámi Radio. I Don't Want to See You Again. «I Don't Want To See You Again» er en sang skrevet av Paul McCartney, men kreditert til McCartney. Den ble utgitt på singel av Peter and Gordon i 1964. Shadow Songs. "Shadow Songs" er et klassisk musikkalbum fra 2007. Det har undertittelen «I skyggen av Grieg» og presenterer seks norske komponister som levde på samme tid som Edvard Grieg. Disse er Ole Olsen, Gerhard Schjelderup, Catharinus Elling, Johannes Haarklou, Arne Eggen og Hjalmar Borgström. Plata ble spilt inn i Sofienberg kirke i november 2005 og inneholder sanger av disse komponistene. Musikere. Musikerne er Hilde Haraldsen Sveen, sang, Harald Bjørkøy, sang, Signe Bakke, klaver og Jan Hovden*, klaver. Liste over norske fugler. Liste over norske fugler er fugler som er faste og sporadisk observert i Norge. Se også. Liste over viktige fugleområder i Norge Bjørn Marius Øyehaug. Bjørn Marius Øyehaug (født25. august 1987 i Ørsta) er en norsk musiker og trommeslager i «fest-country»-bandet Vassendgutane. Våren 2008 bidro Øyehaug med koring (vokal) og perkusjon på Vassendgutanes plate "XO", og fra sensommeren 2008 har Øyehaug vært med i bandet på heltid. Sommeren 2009 var han med på å gi ut dvd-platen "Live Treungen" sammen med Vassendgutane. Etter dette har det blitt enda 3 cd-utgivelser med Vassendgutane der Øyehaug bidrar med Trommer/vokal. Han har også tidligere spilt med Jetsurfers (Oslo) og Lazy Boots (Ørsta) I tillegg til musikken, kjører Bjørn Marius langtransport for transportselskapet Bøstrand Transport AS med hovedbase i Ørsta på sunnmøre News on Sunday. News on Sunday var en venstreorientert britisk tabloidavis Den ble lansert i april 1987 og gikk inn i november 1987. Avisen ble grunnlagt på et tidspunkt da britisk venstreside var praktisk talt uten representasjon blant de større nasjonale avisene. Bakgrunn. Grunnleggerne av avisen var tidligere medlemmer av den venstreorienterte gruppen Big Blame. De fant ut at en venstreorientert massepublikasjon i form av en tabloid søndagsavis var en mulighet. Ideen kom opprinnelig fra Benjamin Lowe. Lederne var John Pilger som redaktør og Alan Hayling, men Pilger gav seg før avisen startet. Bestemmelse om å ha hovedkvarteret i Manchester ble krisert siden det befant seg unna sentrum for nasjonal politisk aktivitet. Avisen gav kontrollerende makt til et kollektiv av arbeidere og avisen mottok 6,5 millioner pund fra fagforeninger og lokale pensjonsfond som tilhørte Labour. Keith Sutton ble utnevnt til redaktør. Avisens redaksjonelle linje. Avisen målbar sosialistiske idealer og var internasjonalistisk i sitt fokus. Den støttet prinsippen om selvbestemmelse for alle nasjoner og betraktet det britiske samfunn som basert på «den ulike besittelse av rikdom, fremgang og makt». Avisen slo fast at grunnen til uroen i Nord-Irland var «den britiske tilstedeværelsen der». Den støttet fagforeninger når de streiket og var «motstandere av dyremishandling». Halvtrang fremre urunda vokal. En halvtrang fremre urunda vokal er en vokal som brukes i noen talespråk. Symbolet som representerer lyden i det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) er «e», og det som brukes i X-SAMPA er e. Peter Michelsen. Peter Michelsen (født 4. oktober 1981) er en norsk musiker og gitarist. Han er best kjent som gitarist i den norske popgruppen DonkeyBoy som ble dannet av brødrene Kent Sundberg og Cato Sundberg i 2005. I 2009 fikk bandet sitt store gjennombrudd i Norge, da de ga ut singelen «Ambitions» som er fra debutalbumet "Caught in a Life", som ble utgitt på høsten samme år. I 2010 fikk DonkeyBoy sitt gjennombrudd også i Sverige. Canadas kvinnelandslag i ishockey. Det canadiske kvinnelandslaget i ishockey er underlagt Hockey Canada. Canada har vært et av de to suverent beste laga i sporten, der det andre er USAs kvinnelandslag. Laget har vunnet de fleste store ishockeymesterskapene, og har kun tapt mot Sverige og USA. Canada har totalt 62 640 kvinnelige utøvere av ishockey per 2005. Dagens trener av landslaget er Melody Davidson. Meritter. OL-medaljer er beskrevet i tabellen ovenfor Crimson Glory (album). "Crimson Glory" er det selvtitulerte debutalbumet til amerikanske progressiv metal-bandet Crimson Glory. Albumet ble utgitt 20. oktober 1986 på Roadrunner Records. Albumet ble utgitt på nytt i 2008 av Metal Mind Productions i kun 2000 eksemplarer. Sporliste. Alle spor av Jon Drenning, Jeff Lords & Midnight Ketil Lehland. Ketil Lehland (født 1942 i Oslo) er en norsk organisasjonsmann og leder i adopsjonsorganisasjonen Adopsjonsforum. Lehland er utdannet sosiolog. Han arbeidet ved Forsøksgymnaset i Bærum og Norges kommunal- og sosialhøgskole, før han begynte i adopsjonsorganisasjonen Adopsjonsforum. Lehland var fra 1982 sekretariatsleder og senere til 2004 direktør i Adopsjonsforum. Han var deretter seniorrådgiver til han gikk av med pensjon i februar 2009. I løpet av hans tid i organisasjonen fant 7 000 utenlandske barn ny familie i Norge. Kongen utnevnte i 2010 Lehland til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for å fremme barns rettigheter.» Transcendence. "Transcendence" er det andre studioalbumet til det amerikanske progressiv metal-bandet Crimson Glory. Albumet ble utgitt 1. november 1988 på Roadrunner Records. Albumet ble utgitt på nytt i 2008 av Metal Mind Productions i kun 2000 eksemplarer. Strange and Beautiful. "Strange and Beautiful" er det tredje studioalbumet til det amerikanske progressiv metal-bandet Crimson Glory. Albumet ble utgitt 24. juni 1991 på Atlantic Records, og Ben Jackson og Dana Burdell var ikke lengre med i bandet. Ny trommeslager var Ravi Jakhotja. Albumet solgte dårlig og ble dårlig mottatt i forhold til de to første, mye på grunn av endring av musikkstil. Albumet ble utgitt på nytt i 2006. Hesnes air. a> fra Hesnes Air i hangaren på Sandefjord Lufthavn, Torp Hesnes Air AS er et norsk, privat fly- og helikopterselskap med forretningskontor på Nøtterøy – med kontor og hangar på Sandefjord lufthavn, Torp. Selskapet ble stiftet i 1992, og driver med charter-, frakt- og ambulanseflygninger samt helikopteroperasjoner verden over. Selskapet er eid av Hesnes Holding as, som blant annet driver med shipping og skipsmegling. __TOC__ Historie. Hesnes Air ble etablert i 1992, og fikk innvilget dirftstilatelse av Luftfartstilsynet samme år. Som helikopterselskap med et Eurocopter AS 350 B3 tok Hesnes Air på seg oppdrag som blant annet montering av master for e-verk, long line flying, fotoflyging, lasteflyging, rovdyrovervåkning, linjeovervåking, taxiflyging, samt charter av personell over hele landet. Selskapet utvidet driften i 2006, da det gikk til anskaffelse av sitt første fly, en Beech Super King Air 200C som ble brukt til å utføre charter-, frakt- og ambulanseoppdrag verden over. Selskapet utvidet sin virksomhet på ny i 2007 da det kjøpte sitt andre fly, en Cessna Citation Encore. I 2012 utvidet selskapet flåten på nytt, og kjøpte inn enda en Cessna Citation Encore, som brukes til samme formål som den andre maskinen. EP 1984. "EP 1984" er en EP utgitt av Svart Framtid i 1984. Kort tid etter ble bandet oppløst Until the End of Time. "Until the End of Time" er Tupac Shakurs (2pac) andre album etter hans død i 2001. Det ble solgt 2 millioner eksemplerer av albumet – 2 ganger platina. Ingen fattige, ingen rike. "Ingen fattige, ingen rike" er et musikkalbum av Kafka Prosess, utgitt i 2001. Jubileumsplate for Ivar Aasen. "Jubileumsplate for Ivar Aasen" er et musikkalbum utgitt av Aasen i september 1996. Det er en hyllestplate for Ivar Aasen. Maid cafe. er en cafe laget spesielt for otaku. Det er laget for å ligne en slags anime. Du er herren og de som jobber der, serverer deg osv. de er tjeneren din på en måte. de er ``maid`` Det er bare jenter som jobber på maid cafe. det er meningen de skal være kjempe søte spessielt for guttene, men noen plasser i tokyo er det gutter som har kledd seg ut som jenter og driver maid cafe. maidene går i kjole lik french maid bare med litt japansk vri. Kjolen er som oftest svart og hvis men finnes også i andre farger. Når du kommer inn står en maid klar, bukker og ønsker deg velkommen med: Okaerinasaimase, goshujinsama som betyr velkommen tilbake mester (お帰りなさいませ、ご主人様！) Menyene or ganske lik vanlige kafeer. bortsett fra at de ofte har mat som kylling og svin med ris til.l og at de pynter maten og talerken din med sjokoladesaus eller ketchup. Et viktig ord for maid kafeene er: MOE Moe er noe kjempesøtt; som en oversvømmelse av ``søthet`` det er vanskelig å forklare det på andre måter. Du kan få moe av katter, anime figurer, detaljer på klær og spesielt fra søte jenter som serverer deg mat og kaller deg mester som de gjør på maid cafe. Oslo Beat. "Oslo Beat" er debutalbumet til Accidents Never Happen, utgitt i 2006. Johan I av Sachsen. Johan I av Sachsen (født 12. desember 1801 i Dresden, død 29. oktober 1873 i Pillnitz, øst for Dresden), med det fulle navnet Johann Nepomuk Maria Joseph Anton Xaver Vincenz Aloys Franz de Paula Stanislaus Bernhard Paul Felix Damasus, var konge i kongeriket Sachsen fra 9. august 1854 til 29. oktober 1873 og medlem av Huset Wettin. Johan var den tredje sønnen av Maximilian, Prins av Sachsen og Caroline av Borboun, prinsesse av Parma. Albino Slug (album). "Albino Slug" er et musikkalbum utgitt av Albino Slug i 1993. Mehe. Mehe er et oslobasert støyrockband opprettet i 2003. Gruppen hadde følgende medlemmer i 2010: Mats Mathiassen (trommer), Bjørnar Hegge (gitar, lyddekonstruksjon), Andreas Fossheim (gitar) og Erik Engblad (bass og vokal). Barabbas (album). "Barabbas" er det siste albumet til Albino Slug, og ble utgitt i 1994 Georg av Sachsen. Georg av Sachsen (født 8. august 1832 i Dresden, død 15. oktober 1904 i Pillnitz, øst for Dresden), med det fulle navnet Friedrich August Georg Ludwig Wilhelm Maximilian Karl Maria Nepomuk Baptist Xaver Cyriacus Romanus, var konge i kongeriket Sachsen fra 19. juni 1902 til 15. oktober 1904 og medlem av Huset Wettin. Georg var den andre sønnen av Johan I av Sachsen og hans kone prinsesse Amalie Auguste av Bayern (1801–1877), datter av Maximilian I av Bayern. Velkommen hjem. "Velkommen hjem" er Alle Tiders Dusters debut-EP, utgitt i 1981. «Bærtur»/«Lillegutt». Bættur/Lillegutt er en single utgitt av Alle Tiders Duster i 1982 Canadian Gold Maple Leaf. Canadian Gold Maple Leaf er en offisiell kanadisk gullmynt som lages av Royal Canadian Mint. Det er en av de reneste gullmyntene som utgis, med et gullinnhold på 999,9 promille, dvs 24 karat. Dvs at den er av rent gull. Det lages også Canadian Gold Maple Leaf mynter i 1/2 oz og 1/4 oz. Rødt lys. "Rødt lys" er et musikkalbum utgitt av Alle Tiders Duster i 1982. Gianpaolo Caroprese. Gianpaolo Caroprese (født 18. juni 1973 i Oslo) er en italiensk-norsk bygningsingeniør. Som prosjektleder har han hatt ansvar for noen av de største ombyggingsprosjektene i Oslo sentrum. Han ble født av italienske foreldre (Adele og Pasquale) og var bosatt i mange år på Majorstua i Oslo. Caropreseer utdannet bygningsingeniør fra 1997. Blant hans prosjekter er Sjursøya containerhavn og SKUR 13 (Aker Brygge), prosjekter som gav Oslo en ny containerhavn (i samarbeid med Oslo Havn), ombygging av Steen & Strøms magasin i Oslo-sentrum (i samarbeid med Veidekke), ny A-butikk for Hennes & Mauritz i Karl Johans gate, hovedkontoret til DNB-Nor i Kvadraturen, Slottet, Fridtjof Nansens Plass 6, et stort kontorbygg, samt motehotellet Grims Greenka. I 2009 ble Regjeringskvartalet store ombygging påbegynt. Ombyggingsprosjektet for Oslo tinghus for rettssaken mot den terrorsiktede A. B. Breivik ble gjort måneder før rettssakens begynnelse i 2012. Hans øye for kvalitet og sikre rivemetoder har i tillegg gitt han prisen Oslo kommunes pris i 2007 for Sjursøya-prosjektet. Astronomica. "Astronomica" er det fjerde studioalbumet til det amerikanske progressiv metal-bandet Crimson Glory. Albumet ble utgitt 24. juni 1991 på Spitfire Records, og det første uten vokalist Midnight. Inn som ny vokalist var Wade Black. Ny trommeslager var Steve Wacholz, og selv om han er kreditert på albumet deltar han ikke, det ble brukt en trommemaskin. Gitarist Ben Jackson var tilbake etter å ha vært ute av bandet siden 1990. Albumet kom også med en «Limited Edition 2CD Digipack», og i 2006 ble albumet utgitt på nytt med sporene fra EP-en "War of the Worlds". Sporet «Cydonia» inneholder et skjult spor hvor en hører en samtale fra en politiradio hvor en har en UFO-observasjon. Zhou Yang (skøyteløper). Zhou Yang (født 9. juni 1991 i Changchun) er en kvinnelig kinesisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Zhou Yang ble olympisk mester i kortbaneløp på skøyter under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun vant 1 500 meter for damer foran Lee Eun-byul og Park Seung-hi begge fra Sør-Korea. Hun var også med på det kinesiske stafettlaget som vant 3 000 meter stafett for damer foran Canada etter at Sør-Korea som var først i mål ble diskvalifisert. De andre på laget var Zhang Hui, Sun Linlin og Wang Meng. Kjempene faller. "Kjempene faller" er den første boka i den populære serien om Pelle og Proffen, av den norske forfatteren Ingvar Ambjørnsen. J.S. Fibiger. Jacob Scavenius Fibiger (født 13. januar el. 23. januar 1793, død – 10. november 1861) var dansk krigsminister i 1851 i Regjeringen Moltke III. I 1848-49 var han kongevalgt medlem av den grunnlovgivende forsamling. Senere medlem av flere offentlige utvalg og kommisjoner. I 1849 ble han kommandør av Dannebrog og i 1859 mottok han storkorset. Han er særlig kjent for å ha utviklet forskjellige våpensystemer, bl. a. en 24 punds glattløpet kulekanon og en 84 punds granatkanon. Chrysomela. a>" er lys med en mengde mørke flekker. "Chrysomela" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Chrysomela" er vanligvis mellom 5-15 mm lange. Kroppen er litt langsmal eller mer oval som bladbillene ofte er. Dekkvingene har uregelmessig punktur, ikke ordnet i langsgående rekker. Halskjoldet har metallglans. Antennens niende og tiende ledd er bredere enn de er lange. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten, som er blad på trær og busker. Larvene er klumpige og kryper, de er lite kamuflert, men har en viss beskyttelse ved at de lukter vondt. "Chrysomela" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Republican In Name Only. Republican In Name Only (norsk: Republikaner kun i navnet), oftest forkortet RINO, referer til et medlem av Det republikanske parti i USA som har et politisk syn som ikke blir sett på som konservative nok, eller på annen måte går utenfor partiets hovedlinjer. Uttrykket ble introdusert i en artikkel av journalisten og forfatteren Gardner Goldsmith i 1998, og kom i omfattende bruk rundt valgkampen i år 2000. H.C. Reedtz. Holger Christian Reedtz (født 14. februar 1800 i Odense, død 6. februar 1857) var en dansk diplomat og minister. Reedtz ble student i 1818 og fikk universitetets gullmedalje for en historisk avhandling i 1821. Han studerte senere også astronomi. I 1847 ble han medlem av Viborg stenderforsamling og i 1848 fikk han en stilling i utenriksministeriet. Han deltok i våpenstillstandsforhandlingene i Malmø i mai-juni 1848 og en selvstendig avslutning av forhandlingene i Berlin i 1849 vakte en del misnøye blant de nasjonalliberale ministrene, (Reedtz var helstatsmann), men ikke mer enn at han deltok ved fredsslutningen i 1850. I august 1850 ble han utenriksminister i Regjeringen Moltke II og fortsatte i Regjeringen Moltke III inntil 18. oktober 1851. Reedtz var ridder av Dannebrogordenen. Ziken. Ziken er en liten landsby i det fjellrike distriktet Anar Dara i Farah-provinsen i det vestlige Afghanistan. Det er fødestedet til den modige og frittalende afghanske politiker Malalai Joya. Sex Gale Menn. Sex Gale Menn var et norsk rock og underholdningsband fra Namsos. Bandet ble dannet i 1995, og i 1999 ga de ut sitt debutalbum "Høgt under kuppel'n". Bandet fikk gode kritikker helt fram til 2002, da bandet ble oppløst. Braskereidfoss Idrettslag. Braskereidfoss Idrettslag er et norsk idrettslag som ligger på Braskereidfoss i Våler Kommune, Hedmark. Idrettslaget består av fotball, trim og ski. Tidlig på 90-tallet var Braskereidfoss en av de bedre lokale fotballagene og spilte da i nåværende 3. divisjon. Nå har de på nytt startet et slagkraftig lag, som begynner i 5. divisjon. Laget trenes av Flisa-mannen Bjørn Melland Karlsen. Laget har store ambisjoner om opprykk kommende sesong. Maëlle Ricker. Maëlle Danica Ricker (født 2. desember 1978 i North Vancouver, British Columbia) er en canadisk snøbrettkjører som deltok i de olympiske vinterlekene 1998 i Nagano, 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Ricker ble olympisk mester under vinter-OL 2010 i Vancouver, hun vant konkurransen i snowboardcross for damer foran Deborah Anthonioz fra Frankrike og Olivia Nobs fra Sveits. Finlands kvinnelandslag i ishockey. Det finske kvinnelandslaget i ishockey er underlagt det finske hockeyforbundet (finsk: Suomen Jääkiekkoliitto). Finland har opp gjennom tidene vist seg å være det tredje beste kvinnelandslaget i verden. Laget har fått bronse under hvert eneste VM og OL, utenom fire tilfeller der de kom på fjerdeplass. Det er rangert etter Canada (1) og USA (2). Finlands erkerival er Sverige, som havna på andre plass i OL 2006. Finland kom på fjerde plass etter å ha blitt slått av USA i bronsefinalen. Finland har 2593 kvinnelige utøvere av ishockey per 2005. Dagens trener er Pekka Hämäläinen. Finland slo USA for første gang i VM i Kina 2008, 2 – 1 på overtid. Og mysteriet med den glemte sangen. "Og mysteriet med den glemte sangen" er et musikkalbum fra Silverspurs, utgitt i 1993. Dette var bandets eneste utgivelse. Madeleine Dupont. Madeleine Dupont (født 26. mai 1987 i Glostrup, Danmark) er en dansk curlingspiller fra Hvidovre. Hun vant i 2004 Frances Brodie-prisen. Madeleine har vært lagkaptein, skip, for det danske landslaget, og har tatt Danmark til verdensmesterskapet to ganger. Under vinter-OL 2010 spiller hun fjerde sten på Danmarks landslag, skippet av Angelina Jensen. Madeleine er søster til Denise Dupont. Chrysomela collaris. "Chrysomela collaris" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Utseende. "Chrysomela collaris" er mellom 5,5-7,5 mm lang. Kroppen er litt langsmal eller mer oval som bladbillene ofte er. Dekkvingene er ensfarget med en metallisk glans. De har uregelmessig punktur, ikke ordnet i langsgående rekker. Halskjoldet er bredt rødlig eller gult på sidene og har metallglans. Antennens niende og tiende ledd er bredere enn de er lange. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten, som er blad på trær og busker. Vanligvis seljer ("Salix"). Larvene er klumpige, korte og tykke, de er lite kamuflert, men har en viss beskyttelse ved at de lukter vondt. "Chrysomela collaris" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Den norske entomologen Lauritz Sømme studerte kuldetoleranse hos virvelløse dyr på avblåste og snøfrie rabber i høyfjellet, ved den vitenskapelige forskningsstasjonen på Finse. Det viste seg at "Chrysomela collaris" hadde et underkjølingspunkt ved minus 40° C før kroppsvæsken frøs og dyret døde. Med lov skal man land bygge. "Med lov skal man land bygge" er et musikkalbum utgitt av Angor Wat i 1983. General Strike. "General Strike" er et musikkalbum utgitt av Angor Wat i 1985 Riksdekkende meningsbærende avis. Riksdekkende meningsbærende avis er et begrep som brukes i Norge for å klassifisere aviser i forbindelse med fordeling av pressestøtte. Begrepet dekker riksdekkende aviser med et lavt opplag, der de viktigste er Dagsavisen, Vårt Land, Nationen, Klassekampen og DagenMagazinet. Sarwar Joya. Sarwar Joya var en afghansk forfatter og dikter fra begynnelsen av det 20. århundre. Han var tilhenger av maktfordeling – han tilbragte 24 år av sitt liv i fengsel og ble til slutt drept fordi han ikke ville gå på akkord med sine demokratiske prinsipper. Rest in Pieces. "Rest in Pieces" er et musikkalbum utgitt av Angor Wat i 1987. Vannsøyle. Vannsøyle er et begrep som brukes for å angi hvor mye vann et stykke stoff (telt, jakke, bukse eller lignende) tåler før vannet trenger igjennom. Det som måles er hvor høyt vanntrykk stoffet tåler. De ulike produsentene opererer med ulike tall for hva som er vanntett eller bare vannavisende. På klær bør man over 10 000 mm vannsøyle for å kunne regne plagget som vanntett, mens det for et telt kan holde med 1500. Vannsøyle blir også brukt som et mål på vanntrykk. Enheten er da mVs (meter Vannsøyle) eller mH2O (meter H2O). Måleenheten blir blant annet benyttet i Sivilforsvaret, hvor en bruker følgende, ikke presise, definisjon. Jernbane i Armenia. Jernbanen i Armenia har vært operert av det nasjonale jernbaneselskapet, "Armensk jernbane". Jernbanenettet er 845 km langt, og sporvidden på det elektrifiserte anlegget er 1 520 mm. Det benyttes likestrøm med en spenning på 3 kV. Nettet har forfalt kontinuerlig siden Sovjet-Unionens sammenbrudd. I følge Verdensbanken, har landets jernbaneanlegg et dramatisk behov for investeringer, inkludert utskifting av rullende materiell, rehabilitering av hovedlinjen mellom Jerevan og grensen til Georgia, fornyelse av det elektriske anlegget og fornyelse av broer. I dag er jernbanen sen og upålitelig, og trafikkvolumet er lavt sammenliknet med europeiske land med tilsvarende nett. I 2004 var godstransporten på totalt 2,6 millioner tonn og antallet passasjerer 0,85 millioner. Konsesjonsutlysning og -tildeling. I 2007 inviterte regjeringen til anbudskonkurranse om en 30-årig konsesjon til å modernisere og drive jernbanen i Armenia, og forventet å inngå en kontrakt i 2008. Det indiske selskapet RITES og det russiske, stateside jernbaneselskapet (RŽD/RZD) var kvalifiserte, men RITES trakk seg. RZD hadde derfor det eneste tilbudet, og har opprettet datterselskapet "Sør-kaukasiske jernbaner" (SKJ) for å drive jernbanen i Armenia. Konsesjonsavtalen hadde en ramme på 30 år, med rett til forlengelse for ytterligere 20 år etter de første 20 års drift. Virksomheten startet offisielt 1. juni 2008 og samme dag overtok SKJ 2 000 godsvogner, 58 passasjervogner, 85 lokomotiver og 30 elektriske sporvogner fra det armenske jernbaneselskapet. Alle de 4.300 medarbeiderne fortsatte i sine stillinger. Forbindelser til naboland. De fleste av disse stengningene har politiske årsaker. Alexis Contin. Alexis Contin (født 19. oktober 1986) er en fransk skøyteløper. Han trenes av Maurizio Marchetto. Contin debuterte internasjonalt i Verdenscupen på skøyter i desember 2005. I januar 2007 konkurrerte han i en internasjonal allround-turnering for første gang, da han kom på 17. plass ved EM på skøyter 2007 i Collalbo i Italia. I januar 2008 skrev den nederlandske avisen "De Telegraaf" at Contin la opp, etter sigende fordi han ikke greide å fokusere på skøytingen. Contin kom imidlertid tilbake og konkurrerte i 2008/2009-sesongen. Han deltok i EM på skøyter 2009 på Hamar, der han kom på 15. plass sammenlagt. Under OL 2010 i Vancouver kom han på 6. plass på 5.000 meter. Peder Malling. Peder Malling (født 22. desember 1781, død 3. mai 1865), var en dansk arkitekt. Malling var elev av C.F. Hansen og ved Kunstakademiet. Etter Københavns statsarkitekt Peter Meyns død i 1808 ble Malling ansatt som hans etterfølger. I perioden 1810–15 var han på en lengre utenlandsreise. Etter hjemkomsten ble han i 1818 direktør ved Kunstakademiet. Mallings navn er spesielt knyttet til oppføringen av København universitet i 1835 i en svært egenartet stil og Sorø Akademi 1828. Han var sønn av geheimestatsminister Ove Malling. Mike Robertson. Michael «Mike» Robertson (født 26. februar 1985 i Edmonton, Alberta) er en canadisk snøbrettkjører som deltok i de olympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Robertson vant en olympisk sølvmedalje i snøbrett under vinter-OL 2010 i Vancouver. Han kom på andre plass i snowboardcross bak Seth Wescott fra USA. Esti Mamo. Esti Mamo (Ge'ez: እስቲ ማሞ istī māmmō, hebraisk: אסתי ממו) (født 1983) er en israelsk motemodell og skuespiller. Barndom. Mamo er av etiopisk jødisk avstamming, født i 1983 i Chilga i nordvestlige Etiopia, og er et medlem av samfunnet Beta Israel. Da hun var ni år gammel ble hun og hennes familie hjulpet til utvandre fra sultkatastrofe i fattige og borgerkrigsrammede Etiopia og til Israel hvor familien ble bosatt i et fattig distrikt i sørlige Israel. En yngre bror begikk selvmord i 2004. Som tenåring dannet Mamo en dansegruppe kalt «Mango» sammen med tre andre unge kvinner. De har danset profesjonelt i klubber i Israel og representert landet sitt i Londons Notting Hill Carnival. Modell og skuespiller. Hun ble oppdaget i en alder av 15 år, men motsto tilnærmelser fra modellagenter inntil hun var ferdig med utdannelsen. Da hun ble 18 år startet hun sin modellkarriere. Siden da har hun vært på omslag av israelske magasiner foruten også internasjonale magasiner som "ELLE" og "Vogue". Fra 2004 og framover har Mamo, 1.82 m høy, arbeidet i Europa hvor hun har gjort reklamekampanje for flere internasjonale merkevarer. Hun har også studert skuespill i Israel og vært med i ulike israelske fjernsynsproduksjoner. Déborah Anthonioz. Déborah Anthonioz (født 29. august 1978 i Thonon-les-Bains, Haute-Savoie) er en fransk snøbrettkjører som deltok i de olympiske vinterlekene 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Anthonioz vant en olympisk sølvmedalje i snøbrett under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun kom på andre plass i snowboardcross for damer bak Maëlle Ricker fra Canada. Chrysomela cuprea. "Chrysomela cuprea" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Utseende. "Chrysomela cuprea" er mellom 7-10 mm lang. Kroppen er litt langsmal eller mer oval som bladbillene ofte er. Dekkvingene og halskjoldet er ensfarget med en metallisk glans i kobber- eller en mørk rødbrun eller nær brunlig-fiolett farge. Dekkvingene har uregelmessig punktur, ikke ordnet i langsgående rekker. Halskjoldet har en tverrstilt fåre i framkanten. Antennens niende og tiende ledd er bredere enn de er lange. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten, som er blad på trær og busker.Vanligvis på seljer ("Salix"). Larvene er klumpige, korte og tykke, de er lite kamuflert, men har en viss beskyttelse ved at de lukter vondt. "Chrysomela cuprea" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Operasjon Tengō. Operasjon Tengō (japansk: 天號作戰 (kyūjitai) eller 天号作戦 (shinjitai); "Tengō Sakusen – Operasjon Himmel") eller Operasjon Ten-ichi-gō (天號一作戰; "Himmel-1") den siste store japanske marineoperasjonen under Stillehavskrigen under andre verdenskrig og fant sted 7. april 1945, nær krigens slutt, mellom Ryūkyū og de japanske hovedøyene. I april 1945 startet det japanske slagskipet "Yamato", verdens største og tyngste krigsskip noensinne, sammen med ni andre fartøyer – åtte jagere og en lett krysser – fra havnen i Kure, nær Hiroshima. Skipene var å vei mot slagfeltet på Okinawa i et noe forberedt selvmordsangrep mot de allierte styrkene i slaget. De japanske styrkene ble angrepet, stoppet og nesten helt ødelagt av de japanske forsvarerne før de hadde nådd Okinawa. "Yamato" og fem andre japanske skip ble senket i operasjonen. Slaget beviste tydelig Amerikas forente staters luftherredømme på dette tidspunktet i krigen og klargjorde ueskorterte faryøys sårbarhet mot flyangrep. Operasjon "Tengō" viste også japanernes villighet til store offer i et desperat forsøk på å bremse de alliertes frammarsj mot Japan og på å fremdeles vinne krigen ved å demoralisere fienden – Japans største og et av landets få gjenværende slagskip ble sendt på det som tilsvarte et kamikazeangrep. Tengou Olivia Nobs. Olivia Nobs (født 18. november 1982 i La Chaux-de-Fonds, Neuchâtel) er en sveitsisk snøbrettkjører som deltok i de olympiske vinterlekene 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Nobs vant en olympisk bronsemedalje i snøbrett under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun kom på tredje plass i snowboardcross for damer bak Maëlle Ricker fra Canada og franske Déborah Anthonioz. Bian Jingzhao. Bian Jingzhao (forenklet kinesisk: 边景昭, tradisjonell kinesisk: 邊景昭; pinyin: "Biān Jǐngzhāo", Wade-Giles: "Pien Ching-chao", stilnavn: "Wenjin", (文进）, fra Longxi i Gansu i Kina var en kinesisk maler under Ming-dynastiet. Han var aktiv mellom 1426 og 1435. Chrysomela lapponica. "Chrysomela lapponica" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Utseende. "Chrysomela lapponica" er mellom 5-8 mm lang. Kroppen er litt langsmal eller mer oval som bladbillene ofte er. Halskjoldet er ensfarget med en metallisk glans i en mørk grønn farge. Dekkvingene er tofarget med tverrgående brokede flekker i metallskinnenede mørkt grønn og en rødlig noen ganger lysere gulrød farge. De har uregelmessig punktur, ikke ordnet i langsgående rekker. Antennens niende og tiende ledd er bredere enn de er lange. Levevis. "Chrysomela lapponica" finnes ofte tallrike i fjelltrakter. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten, som er blad på trær og busker.Vanligvis på seljer ("Salix"). Eggene legges i grupper på undersiden av bladet på næringsplanten. Eggene er blekt gul-hvite og er i underkant av 2 millimeter og har form som et riskorn. Larvene er klumpige, korte og tykke, de er lite kamuflert, men har en viss beskyttelse ved at de lukter vondt. De tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Tony Ramoin. Tony Ramoin (født 23. desember 1988 i Cannes, Alpes-Maritimes) er en fransk snøbrettkjører som deltok i de olympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Ramoin vant en olympisk bronsemedalje i snøbrett under vinter-OL 2010 i Vancouver. Han kom på tredje plass i snowboardcross for menn bak amerikanske Seth Wescott og Mike Robertson fra Canada. Kombinert under Vinter-OL 2010 – Lag. Lagkonkurransen i kombinert under Vinter-OL 2010 i Vancouver ble avholdt den 23. februar 2010 i Whistler Olympic Park i Whistler Britisk Columbia. Laget fra Østerrike, bestående av Michael Gruber, Christoph Bieler, Felix Gottwald og Mario Stecher forsvarer tittelen sin fra Vinter-OL 2006. Det japanske laget, bestående av Yusuke Minato, Taihei Kato, Akito Watabe, og Norihito Kobayashi forsvarte tittelen sin fra 10. Skihopp. Hvert av de fire lagmedlemmene utførte ett hopp som ble bedømt på samme måte som en olympisk konkurranse i skihopp. Poengsummene for alle hoppene på hvert lag legges så sammen, og brukt til å finne ut hvor mye tidsforskjellen skal være ved start på langrennsdelen av konkurransen. Hver poengforskjell mellom lagene i skihoppkonkurransen resulterer i 1.33 sekunders forskjell på langrennsdelen (ett minutt blir 45 poeng). Skihoppingen begynte med en prøverunde klokken 10:30 UTC-8, mens selve konkurransen begynte 11:30 UTC-8. Finske Ryynänen hadde det lengste hoppet med 138.5 meter, som skaffet finnene en to-sekunders start før amerikanerene. Langrenn. Starten på stafettløpet på 4 x 5 kilometer var en jaktstart, hvor ett poengs forskjell i skihoppdelen av konkurransen resulterte i et mellomrom på 1.33 sekunder under langrennsløpet. Dette betyr at det første laget som krysser mållinjen blir erklært vinneren. Starttiden for langrennsløpet var klokken 14:00 UTC-8 samme dagen. De tre første lagene i langrennsløpet var Finland (som endte opp som nummer syv), USA og Østerrike. Norske Schmid var kjappest på første runde, og brakte laget opp fra en syvende til en sjette plass, mens de tre raskeste lagene var USA, Finland og Østerrike. David Kreiner fra Østerrike var raskest andre runde, og i det hele tatt, og brakte laget fra en tredje til en andre plass i løpet av sin runde, noe som gjorde de tre raskeste lagene til USA, Østerrike og Frankrike (som endte opp på fjerde plass). Felix Gottwald, også fra Østerrike, var raskest i tredje runde, og brakte laget opp på en førsteplass, foran amerikanske Johnny Spillane, mens tyske Eric Frenzel kom forbi franske Sebastian Lacroix, som brakte Tyskland opp på tredje plass. I siste runde lukket Bill Demong fra USA luken på 14.1 sekunder frem til Østerrike før siste bakke, men Stecher fra Østerrike sikret seieren for laget sitt. Japan, som forsvarte verdensmesterskapstittelen sin, endte opp på en skuffende sjette plass. Ma Bufang. Ma Bufang (forenklet kinesisk: 马步芳; tradisjonell kinesisk 馬步芳; pinyin: "Mǎ Bùfāng"; Wade–Giles: "Ma Pufang"; født 1903 i Linxia som i dag er i provinsen Gansu i Kina, død 1975) var en muslimsk kinesisk general og politiker som spilte en viktig rolle som guvernør i Qinghai. Ma tilhørte det muslimske hui-folket og fikk militær trening i Beijing under Republikken Kinas første år. Etter at sentralregjeringens makt ble svekket i 1920-årene støttet han innledningsvis krigsherren Feng Yuxiang, men allierte seg omkring 1927 med Chiang Kai-shek. I midten av 1930-årene ble han guvernør og krigsherre i Qinghai-provinsen, noe han forble fram til 1949, da kommunistene grunnla Folkerepublikken Kina. Ma flyktet da til Saudi-Arabia sammen med 200 slektinger og han bodde der større del av tiden fram til sin død. Hannah Teter. Hannah Teter (født 27. januar 1987 i Belmont i Vermont) er en amerikansk snøbrettkjører som deltok i de olympiske vinterlekene 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Teter ble olympisk mester under vinter-OL 2006 i Torino, hun vant konkurransen i halfpipe foran sin landsmann Gretchen Bleiler og Kjersti Buaas fra Norge. Fire år senere, under vinter-OL 2010 i Vancouver kom hun på andre plass i halfpipe bak Torah Bright fra Australia. Gretchen Bleiler. Gretchen Bleiler (født 10. april 1981 i Toledo, Ohio) er en amerikansk snøbrettkjører som deltok i de olympiske vinterlekene 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Bleiler vant en olympisk sølvmedalje i snøbrett under vinter-OL 2006 i Torino. Hun kom på andre plass i halfpipe for damer bak sin landsmann Hannah Teter. Anna Bogalij-Titovets. Anna Ivanovna Bogalij-Titovets (russisk: Анна Ивановна Богалий-Титовец; født 12. juni 1979 i Vozjega i Vologda oblast) er en russisk skiskytter. Hun er olympisk mester i stafett. Anna Ivanovna Bogalij ble født i landsbyen Vozjega i Vologda oblast, men da hun var fem år flyttet familien til Murmansk. Hun begynte tidlig med skiskyting og oppnådde gode resultater som junior. Allerede i hennes første sesong som senior, 2000/01-sesongen, ble hun verdensmester med det russiske stafettlaget i VM i Pokljuka. OL i Salt Lake City året etter ble en nedtur for Bogali, men i 2004 kom hun sterkt tilbake i VM i Oberhof med sølv på sprinten og bronse på jaktstarten. 2003/04-sesongen ble hennes beste så langt, og hun vant også sine to første verdenscuprenn. I OL i Torino i 2006 fikk hun bare gå en distanse, 15 km, individuelt, men hun var med på stafettlaget til Russland og var der med å vinne olympisk gull. 9. september 2004 giftet Anna Bogalij seg med Maksim Titovets. De bor i Novosibirsk. Curling under Vinter-OL 2010 – Menn. Curling for menn under Vinter-OL 2010 ble avholdt på Hillcrest Park mellom 16. og 27. februar 2010. Regjerende olympisk mester var Canada. Canada vant turneringen foran Norge og Sveits. Torsdag 18. februar. Tilskuere iført de samme buksene som herrelaget benytter under OL i 2010 Tie-breaker. Stillingen mellom Sverige og Storbritannia var uavgjort etter de innledende rundene, så det spilles en omkamp mellom de to for å avgjøre den siste semifinaleplassen. Curling under Vinter-OL 2010 – Kvinner. Alle kampene foregår på Vancouver Olympic Centre Curling under Vinter-OL 2010 avholdes på Hillcrest Park mellom 16. og 27. februar 2010. Curling vil stå på det olympiske programmet for femte gang, etter å ha vært med i OL i 1924, 1998, 2002 og 2006. Kvalifiserte lag. "**The World Curling Federation listet Olga Jarkova som tredje. I en pressemelding fra fra arrangørkomitteen i Vancouver ble Anna Sidorova derimot listet som tredje." Innledende runder. I innledende runde spiller hvert av lagene én kamp mot alle øvrige lagene i turneringen. De fire beste lagene etter at kampene er spilt, går videre til semifinalene. Best rangerte lag etter innledende runde møter fjerde best rangerte lag. Nest best rangerte lag møter tredje best rangerte lag i semifinalen. Tirsdag 16. februar. Cathrine Lindahl, Anna Le Moine og Eva Lund curler for Sverige under OL i 2010 Fredag 19. februar. USAs kvinnelag under OL i 2010 Lørdag 20. februar. Russlands kvinnelag under OL 2010 Bronsefinale. Bronsefinalen ble spilt 26. februar kl 09.00 Finale. Finalen ble spilt 26. februar kl 15.00 Olympisk rekordhistorikk på 10 000 m hurtigløp. Olympisk rekordhistorikk på 10 000 m hurtigløp. Øvelsen gås kun av herrer. Soozie Tyrell. Soozie Tyrell, (født 4. mai 1957), tidligere kjent som Soozie Kirschner, er en amerikansk fiolinist og sanger, mest kjent for sitt samarbeid med Bruce Springsteen i E Street Band. Biografi. Tyrell ble født i Pisa i Italia som datter av en amerikansk militær tjenestemann som reiste omfattende. Til sist bosatte familien i Florida hvor hun kortvarig fulgte undervisning i musikkteori ved Universitet i South Florida. Deretter flyttet hun til New York hvor hun opptrådte som gatemusikant i en rekke år. Sammen med Patti Scialfa og Lisa Lowell dannet en gatemusikkgruppe kjent som Trickster. Tyrell begynte å opptre på innspillinger med Southside Johnny & The Asbury Jukes' "Love is a Sacrifice" i 1980. Deretter ledet hun sin egen countrygruppe Soozie & High in the Saddle. Fra midten av 1980-tallet samarbeidet hun med David Johansen og hans alterego «Buster Poindexter» i femten år, opptrådte på seks album og en rekke turner foruten også samarbeid på musikalen "Poet's Café". Tyrell, Scialfa og Lowell opptrådte på David Johansens album oppkalt etter hans sceneframtoning Buster Poindexter som ble utgitt i 1987 på RCA Records som blant annet hadde en populær selskapsdanssingelen «Hot-Hot-Hot». Deres vennskap og felles innspillingsprosjekter har fortsatt fram til i dag. Tyrell opptrådte første gang med Bruce Springsteen i 1992 på hans album Lucky Town som korist. Hun deltok deretter på hver eneste Springsteen-album med nytt studiomateriale siden den gang, hovedsakelig med spille fiolin og synge kor og som støttevokalist, inkludert på albumene "The Ghost of Tom Joad" og "Devils & Dust", som ikke var album med E Street Band, noe som har gjort at hun er den musikeren som har spilt på flere Springsteen-album enn noen andre medlemmer av E-Street Band, med unntak av Patti Scialfa og Springsteen selv. I 2002 ble hennes fiolin et hovedelement for lyden på Springsteens album "The Rising", og Tyrell ble med E Street Band for den påfølgende Rising-turneen i 2002–2003. Hun hadde også en framtredende rolle på hans ikke E Street, storband og folkemusikkorienterte album fra 2006, ' og påfølgende turneen med Sessions Band. Hun bidro på Springsteens album "Magic" (2007), "Working on a Dream" (2009), og "Wrecking Ball" (2012), og var en vesentlig del av Springsteen og E Street Bands påfølgende turneene for albumene "Magic", "Working on a Dream", og "Wrecking Ball". På disse var hun på scenen for hver eneste sang, spilte akustisk gitar i tillegg til fiolin, og sang på en del duetter når andre medlemmer og Springsteens ektefelle Patti Scialfa ikke var tilstede. I 2003 ble Tyrells debutalbum "White Lines" utgitt på Treasure Records. Chrysomela vigintipunctata. Larvene er flekket og har en lang dråpeform. "Chrysomela vigintipunctata" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Utseende. "Chrysomela vigintipunctata" er mellom 6,5-8,5 mm lang. Kroppen er litt langsmal eller mer oval som bladbillene ofte er. Antennens niende og tiende ledd er bredere enn de er lange. Halskjoldet har en metallisk glans og er tofarget. Midten er glinsende i en mørk, nesten svart farge, på hver side er det en lys sidekant. Denne har samme grunnfarge som dekkvingene, en rødlig eller lysere gul-rød farge. Dekkvingene er tofarget, med hver ti flekker i en mørk farge. Herav kommer det latinske navnet "Chrysomela vigintipunctata" som omtaler at billen har tyveflekker. Midtlinjen (sømmen) er mørk. Dekkvingene har uregelmessig punktur, ikke ordnet i langsgående rekker. Beina er både lyse og mørke på farge, skinnbeinet (tibia) er lyst, mens lårene (femora) er mørke. Larvene er dråpeformet og tykke, de er brunlige. Også de har mange flekker. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten, som er blad på trær og busker. Vanligvis på seljer ("Salix"). Larvene er lite kamuflert, men har en viss beskyttelse ved at de lukter vondt. "Chrysomela vigintipunctata" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Puppestadiet tilbringes på næringsplanten. Charles Giordano. Charles Giordano (født 1954 i Brooklyn i New York) er en amerikansk keyboardist og trekkspiller. Giordano er hovedsakeling kjent som det nyeste medlemmet av Bruce Springsteens E Street Band. Han spiller keyboard og orgel i bandet etter den E Streets organist Danny Federici ble alvorlig syk og døde i 2008. Han er også kjent for å ha spilt keyboard med Pat Benatar på 1980-tallet, samt for å spille keyboard og trekkspill med Springsteens Sessions Band på 2006 albumet ' og det etterfølgende Sessions Band Tour. Med Benatar ble han som regel kredigert som Charlie Giordano på de fem albumene som han var med på fra 1983; hans rolle i bandet ble priset av "Billboard" magazine. Med Benatar var han lett identifiserbar på grunn av sine briller og hans spesielle bereter, blazere og 1980-talls stil på slipsene. Giordano spilte også med The David Johansen Group og Buster Poindexter and The Banshees of Blue. Som studiomusiker har Giordano blant annet spilt på Madeleine Peyrouxs 1996 album "Dreamland" og Bucky Pizzarellis 2000 album "Italian Intermezzo"; den siste er en blanding av opera, italiensk folkemusikk og swing før hans opptreden i den tilsvarende musikkmiksede Sessions Band Tour med Springsteen. Johannes Stubberud. Johannes Stubberud (født 27. februar 1891 i Østre Toten, død 4. mars 1942 i Sachsenhausen i Tyskland), var en norsk pressemann. Foreldrene var Hans Petter Stubberud og Klara, født Johannesen. Han giftet seg med Solveig Karoline Treider i 1916, og fikk to barn. Familien bosatte seg etterhvert i Halden. Stubberud var utdannet salmaker, men er best kjent som journalist og redaktør i flere aviser. I 1920 var han journalist i Østerdalens Arbeiderblad på Elverum. I 1924 ble han første redaktør i Opland Arbeiderblad. Avisa ble etablert av Arbeiderpartiet fordi kommunistene kom i flertall ved partisplittelsen og tok med seg partiavisa i Gjøvik, Ny Dag. I 1926 flyttet familien til Kongsvinger der Stubberud overtok som redaktør i Kongsvinger Arbeiderblad fram til 1932. Fra 1935 var han redaktør i Halden Arbeiderblad Etter få måneders okkupasjon ble Haldens Arbeiderblad stanset av okkupantene, etter et påtvunget navnebytte til "Fredriksten". Stubberud hadde bistått mange som hadde flyktet til Sverige. I tillegg hadde han skrevet en serie kritiske ledere. Det hele førte til at han ble arrestert i april 1941. Han ble først sendt til Møllergata 19 og Grini fangeleir før han ble sendt til Tyskland i september 1941. Han døde i Sachsenhausen i mars 1942. Bolivar (Disney). Bolivar er en fiksjonell sankt bernhardshund som tilhører Donald Duck Bolivar har ikke menneskelige egenskaper, men fungerer som en helt vanlig hund (ikke-antropomoforisert). Opptreden. Han gjorde sin første tegneserieopptreden i «"Forbidden Fruit"» 17. mars 1938. Første gang han var med på film, var 25. juli 1936 i Mikke Mus-filmen «Alpine Climbers». Ole, Dole og Doffen prøvde å bruke Bolivar som redningshund mens han var den offisielle hakkespetthunden. Han ble sparket etter å ha reddet Donald og en hakkespettgeneral i en snøstorm, hans eneste redningsdåd. Grunnen til at han ble sparket var imidlertid at han spiste opp medaljen han fikk, noe man ikke gjør i Hakkespett-bevegelsen I nr. 19/1961 ble det bevist at Bolivar er Andebymester i brettspillet dam. Slektninger. Bolivar har også en sønn som heter Busse (også i oversettelser kalt "«bisken»"). Busse ble tegnet flere ganger på 1940-tallet av den amerikanske tegneren Al Taliaferro, og er også med i Carl Barks' historie «"Gamle kjærlighetsbrev"». Dette var den eneste gangen Barks brukte Busse i ei historie. Senere har Busse vært sporløst forsvunnet. Bolivar på andre språk. I amerikanske Bolivar-historier ble Bolivar også kalt for «Bornworthy» og «Bernie». Dette er fordi navnet «Bolivar» kunne gi assosiasjoner til den søramerikanske nasjonalhelten Simón Bolívar. Likevel har originalnavnet "Bolivar" blitt mest brukt i USA fra 1992 og senere. Chrysomela saliceti. "Chrysomela saliceti" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den finnes ikke i Norge, men er svært lik både stor ospebladbille og ospebladbille som finnes i Norge. "Chrysomela saliceti" er i underkant av 10 mm lang. Den har et svart eller mørkt grønt hode og halsskjold (pronotum). Halskjoldet er litt smalere i bakkanten enn de klart røde dekkvingene. Dekkvingene har en uregelmessig punktur, ikke ordnet i langsgående rekker. Scutellumet er lite og svart på farge. Kroppen er jevnt oval som bladbillene ofte er. Beina er mørke. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Chrysomela saliceti" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. John Patrick McDonald. John Patrick McDonald Jr. (født 29. april 1962 i Sarasota, død 8. juli 2009 i St. Petersburg) kjent under artistnavnet Midnight var en amerikansk heavy metal-vokalist. Han ble rekruttert til progressiv metal-bandet Crimson Glory rett etter etableringen i 1982, og var med på de tre første musikkalbumene til bandet. Etter det tredje albumet "Strange and Beautiful" forlot Midnight bandet i 1991, og var totalt borte i nesten ti år. Da bandet brukte masker, og navnet til Midnight var ukjent, var det mye spekulasjoner om hvem han var. En av teoriene var at han og Mark Vanderbilt fra Kamelot var samme person. I 2001 dukket han opp igjen med soloprosjektet «Midnight», og ga ut to album, "M" i 2001 og "Sakada" i 2005. I 2002 var han gjestevokalist på rockeopera-albumet "Episode 1 – A Human into Dreams' World" fra Genius, hvor han spilte i rollen som «Maindream». Etter at Crimson Glory hadde hatt flere pauser, ble bandet omgruppert med Midnight tilbake i bandet i 2006. De spilte sammen på Rockwave-festivalen i Hellas 12. juli 2006. Det varte kun i kort tid, da Midnight ble bedt om å forlate bandet i 2007, etter å ha blitt tatt for kjøring av bil i alkoholpåvirket tilstand. Midnight rakk aldri å fullføre sitt tredje soloalbum "All Souls Midnight". Han døde 8. juli 2009 på St. Anthony's Hospital i St. Petersburg Florida etter ha blitt innlagt med indre blødninger grunnet aneurisme. Etter store blodtap døde han av lever og nyresvikt med familien, venner og bandmedlemmer ved sin side. Det ble holdt en minnestund 11. juli på stranden Siesta Key, hvor han pleide å sitte å spille gitar. Det var flere hundre mennesker tilstede for å minne ham, og det ble sluppet sølvfargede ballonger mens hans versjon av «In the Arms of the Angels» av Sarah McLachlan ble spilt. Reinhold Rainer. Reinhold Rainer (født 29. august 1973 i Sterzing) er en italiensk aker som har konkurrert siden 1989. Han ble tatt opp til landslaget i 1994. Siden da har han konkurrert i tre Vinter-OL, med en beste plassering på åttende plass i singel menn både i Vinter-OL 1998 og Vinter-OL 2006. Rainers beste plassering i VM i aking for singel menn var sjette plass, som skjedde to ganger, i 2004 og 2007. Hans beste plassering i Verdenskuppen i Aking var tredjeplass i singel menn etter sesongen 2006-07. Valve Anti-Cheat. Valve Anti-Cheat, forkortet til VAC er en anti-cheat-løsning utviklet og vedlikeholdt av Valve Corporation som en komponent i Steam-plattformen. VAC ble først utgitt med Counter-Strike 1.4 i 2002, etter Valves beslutning om å gi slipp på PunkBuster i preferanse for et proprietært system. Den opprinnelige versjonen, VAC1, var suksess for en periode, men i mars eller april 2004 oppdateringer startet Valve med å utvikle produksjon av sin etterfølger, VAC2. VAC1 ble raskt tilnærmet ubrukelig i denne perioden av utviklingen, men siden 20 juni 2005, har lanseringen VAC2 vellykket. VAC2 har blitt implementert i GoldSrc, Kilde, og Unreal Engine 2 titler, så vel som Call of Duty: Modern Warfare 2, Shattered Horizon og Lost Planet: Extreme Condition. Det er en del av Steamworks. San Salvador Atenco. Sentrum av San Salvador Atenco San Salvador Atenco er administrasjonssentrum i Atenco kommune i den meksikanske delstaten México. Stedet ble grunnlagt av toltekere og chichimekere rundt år 968. Det var en liten bygd fram til 1980-tallet, da Mexico bys storbyområde nådde helt ut til Atenco, noe som gjorde at befolkninga begynte å vokse betydelig. San Salvador Atenco hadde 17 124 innbyggere i 2010. Acolman. Det tidligere klosteret San Agustín i Acolman Acolman de Nezahualcóyotl, vanligvis kalt bare Acolman, er en kommune nord i delstaten México i Mexico. Den utgjør en del av storbyområdet ZMCM. Kommunens største by er Tepexpan. Acolman hadde 136 558 innbyggere i 2010. Den dekker et areal på 86,88 km² og grenser til kommunene Teotihuacán og Tecámac i nord, Chiautla, Tezoyuca og Atenco i sør, Ecatepec i vest og Tepetlaoxtoc i øst. Håkan Södergren (ishockeyspiller). Karl Håkan Södergren (født 14. juni 1959 i Rosersberg) er en svensk ishockeyspiller, og senere TV-kommentator og ishockeyleder i Norge. Södergren har spilt 162 landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey, "Tre kronor", hvorav 69 i VM- og i OL-sammenheng, samt i Canada Cup. Han vant bronse i Vinter-OL 1984 og Vinter-OL 1988. Han ble verdensmester i Ishockey-VM 1987 og vant sølv i Ishockey-VM 1986. Han ble svensk mester fire tre ganger med Djurgården, i 1983, 1989, 1990 og 1991. Han ble tildelt den svenske "Guldpucken" i 1987 som den mest verdifulle klubb- og landslagsspiller. Södergren bor nå i Oslo, hvor han har vært sportslig leder i Vålerenga Ishockey og leder av den norske "Eliteserieforeningen". Han arbeider som ekspertkommentator i Viasat i de svenske ishockeysendingene. Haematopinidae. Haematopinidae er en gruppe av hudparasitter som lever i pelsen på pattedyr. Den tilhører gruppen av lus (kalt Anoplura) som har sugende munndeler og får næring ved å drikke blod fra verten. Disse artene lever på hovdyr. Utseende. Disse lusene har en kort og tykk sugesnabel som stikker fram som en snute. Antennene er ganske korte. De har øyeflekker, men vanligvis ikke egentlige øyne. Beina er korte og kraftige med én kraftig klo ytterst. Bakkroppen er stor og oval, forholdsvis lite hårete. Liv og utvikling. Denne familien lever på ulike slags hovdyr: hester og andre upartåede hovdyr, svin, kveg og hjorter. Lusene sitter helst på tynnhudete områder der de kan nå gjennom huden med sine forholdsvis korte sugesnabler. De suger blod. Flere av artene lever på husdyr (hest, kveg, svin etc.) og er spredt med disse over hele verden. De kan forårsake en del ubehag for dyrene men er sjelden noe helseproblem for ellers friske dyr. Én av artene, "Haematopinus oliveri", er sterkt utryddingstruet fordi den lever på dvergsvin ("Sus salvianus"), som selv er en sterkt truet art. Utbredelse. De artene som lever på husdyr, forekommer over det meste av verden der disse finnes. De som lever på ville dyr, kan ha mye mer begrenset utbredelse. Damallsvenskan 2003. Damallsvenskan 2003 er den sekstende sesongen av Damallsvenskan. Serien ble spilt mellom 12. april og 25. oktober 2003. Älvsjö vant serien med ett poeng på Umeå IK. Malmö FF kom på tredjeplass. Før sesongen rykket Östers IF og KIF Örebro opp. Östers og IF Trion rykket ned etter sesongslutt. Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. Translativ. Translativ er en grammatisk kasus som brukes til å merke visse adverbiale setningsledd, og som indikerer et substantivs endring eller "overgang fra en tilstand til en annen", oftest med den betydningen «blir til X» eller «endres til X». Menno Simons. Menno Simons (født 1496, død 31. januar 1561) var en nederlandsk-frisisk teolog og reformator i døperbevegelsen. Mennonittene er oppkalt etter ham. Menno vokste opp i Frisland i det nordlige Nederland, og studerte filosofi og teologi i Utrecht. Sin første stilling som katolsk prest fikk han i den frisiske byen Pingjum. Her begynte han å lese reformatoriske skrifter og drev intensivt bibelstudium. Han begynte etterhvert å nærme seg reformatoriske tankene om blant annet transsubstansiasjonslæren og dåpspørsmålet. I 1536 sluttet han seg til den anabaptistiske bevegelsen, ble døpt igjen (såkalt troende dåp) og begynte å virke som evangelist. Med dette gikk han også ut av Den katolske kirke. Han sluttet seg til døperbevegelsen 10 år etter dens begynnelse, men ble etterhvert en av dens mest fremtredende ledere. Hans største fortjeneste er å ha isolert de gruppene som ville ty til vold og ha samlet den fredelige, men spredte og forfulgte grenen av bevegelsen i det nederlandske-nordtyske området. Teologisk orienterte han seg ved bergprekenen og utviklet en eksplisitt pasifistisk teologi. Hans mest kjente verk er "Fundamentboken", som kom ut i 1540. Selv om han tilhørte den eksplisitt pasifistiske hovedlinje i den anabaptistiske bevegelse, ble han forfulgt av den tysk-romerske keiseren Karl V. Han døde en naturlig død i en alder av 65 år. Mange av de øvrige lederne av døperbevegelsen led derimot martyrdøden. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2006 – 10000 meter herrer. 10 000 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2010 og ble avholdt i Oval Lingotto i Torino, Italia den 24. februar. Rekorder. Det ble ikke satt verken olympisk rekord eller verdensrekord under konkurransen. Resultater. X) Detyshev ble diskvalifisert for å gå innenfor markeringslinje i en sving, som var brudd på ISU regel 251.1 Damallsvenskan 2002. Damallsvenskan 2002 er den femtende sesongen av Damallsvenskan. Serien ble spilt mellom 20. april og 26. oktober 2002. Det var den første gangen bare to lag rykket ned siden 1994-sesongen. Umeå scoret over 100 mål med tilsammen 104 mål. De ble det første laget i ligaen til å få til dette. De gjentok bedriften i 2004, men da endte de på andreplass. Umeå IK vant serien med tre poeng på Malmö FF. Landvetter IF kom på tredjeplass. Før sesongen rykket IF Trion, Alviks IK og BK Kenty opp. De to sistnevnte rykket også ned etter sesongslutt. Dette var også siste sesong Djurgårdens IF og Älvsjö stilte med hvert sitt lag. Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. Cessna Citation Encore. Cessna 560 Encore er et amerikansk passasjerfly. 560 Citation Encore var en helt ny modell, selv om den delte deler av skroget med den tidligere Cessna Citation. Prototypen fløy første gang 29. april 1991, og serieproduserte fly ble levert fra 30. mars 1993. I alt 359 Citation Encore ble produsert freem til 2004, da den ble erstattet av den forbedrede varianten Cessna Citation Encore +. Lasteflyging. Lasteflyging er begrepet som brukes når et luftfartøy flyr med last, og frakter materialer eller annen type last. Lasteflyging med helikopter er en type lasteflyging, og er meget effektivt og miljøvennlig ved transport til/fra vanskelig tilgjengelig steder. Damallsvenskan 2001. Damallsvenskan 2001 er den fjortende sesongen av Damallsvenskan. Serien ble spilt mellom 21. april og 27. oktober 2001. Det var den siste gangen tre lag rykket ned. Umeå IK vant serien med åtte poeng på Malmö FF. Älvsjö AIK kom på tredjeplass. Før sesongen rykket Mallbackens IF, Sunnanå SK og Holmalunds IF opp. Sistnevnte rykket ned etter sesongslutt sammen med Wä DFF og Östers IF. Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. Stormande hav. "Stormande hav" er et musikkalbum av Rune Rudberg, utgitt i 2009 i Sverige. Rett fra sofaen. "Rett fra sofaen" er et musikkalbum av Rune Rudberg, utgitt i 2007. Runaway (album). "Runaway" er et countryalbum av Rune Rudberg, utgitt i 2006. Kysten inn i EU. Kysten inn i EU er en organisasjon som har til formål å skape bevissthet rundt bosetningsmessige og økonomiske konsekvenser av Norges manglende deltagelse i EU-samarbeidet. Kysten inn i EUs arbeid skal bidra til økt tilslutning for norsk medlemskap i EU, og sikre grunnlaget for at Norge sender en søknad om medlemskap i EU i neste stortingsperiode. Fiskeri- og havbruksnæringen, olje- og gassnæringen, reiselivsnæringen og store deler av den øvrige konkurranseutsatte industri- og tjenesteproduksjon finansierer Kysten inn i EU. I tillegg er over 140 ordførere, stortingspolitikere, og fagforenings og næringslivsledere fra kystkommuner tilsluttet nettverket. Brusselkontoret. Brusselkontoret, etablert i 2001, er et belgisk konsulentselskap med fokus på lobbying for norske bedrifter og organisasjoner mot EU-institusjoner som Europaparlamentet og EU-kommisjonen. De ansatte har i hovedsak bakgrunn fra statsvitenskap, økonomi, EU-studier og journalistikk. Selskapet ble etablert av Paal Frisvold i 2001. Fregattfugler. Fregattfugler er en gruppe sjøfugler i familien Fregatidae, av tropiske pelikanfugler. Det er klassifisert fem arter i slekten "Fregata". Vinger, stjert og nebb er lange. Hannene har en rød strupesekk som de kan blåse opp i hekketiden for å trekke til seg make. Fregattfuglene er pelagiske. De stjeler ofte både mat og reirmateriale fra andre andre sjøfugl, og av denne grunn blir fregattfuglene gjerne kalt pirater. Noe mat skaffes også ved å ta fugleunger fra andre arter. De er sesongvis monogame og hekker i kolonier. Reirene er lite forseggjorte byggverk i lave trær eller på bakken. Det er ett egg i hvert kull og foreldrenes omsorgsperiode er den lengste for alle fugler. Kladogram. Kladogram som følger AOU 2009. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1948 – 10000 meter herrer. 10 000 meter hurtigløp på skøyter var en øvelse under vinter-OL som ble avholdt i St. Moritz tirsdag 3. februar 1948. 27 skøyteløpere fra 11 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympiske rekorder før Vinter-OL i 1948. "(*)" Rekorder ble satt på naturis. Verken verdensrekorden eller den olympiske rekorden ble forbedret under konkurransen. Topp 20 (album). "Topp 20" er en samleplate av Rune Rudberg, utgitt i 2004. Venus. Venus () er den andre planeten fra solen og den tredje minste i vårt solsystem. Planeten er oppkalt etter Venus, den romerske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet. Den italienske fysikeren Galileo Galilei observerte planeten tidlig på 1600-tallet, og oppdaget at den hadde faser som månen. Dette var blant de første observasjonene som klart motsa Ptolemaios' geosentriske modell som plasserte jorden som midtpunkt i universet, og lot solen og de andre planetene rotere rundt jorden. Etter månen er Venus det mest lyssterke naturlige objektet på nattehimmelen og den er lys nok til å kaste skygger. Siden Venus er en innenforliggende planet i forhold til jorden, synes den aldri å være langt unna solen. Hvis man er langt nok mot nord (for eksempel Tromsø) eller sør på jorden er Venus i visse perioder sirkumpolar og synlig hele natten. Den kalles Aftenstjernen når den er synlig etter solnedgang og Morgenstjernen når den er synlig før soloppgang. Venus klassifiseres som en terrestrisk planet og blir noen ganger kalt jordens «søsterplanet» på grunn av den relativt like størrelsen, gravitasjonen og sammensetningen. Planeten er dekket av et ugjennomsiktig lag med svært reflektive skyer av svovelsyre som hindrer at overflaten kan sees i synlig lys fra verdensrommet. Venus har den tetteste atmosfæren av alle de terrestriske planetene i solsystemet og består hovedsakelig av karbondioksid. Venus har ikke noe karbonkretsløp som holder karbon igjen i steiner og andre overflatestrukturer, og det ser heller ikke ut til at der er noe organisk liv som kan absorbere karbonet i biomasse. Overflaten på Venus er et støvete, tørt ørkenlandskap med mange platelignende steiner som periodisk blir fornyet av vulkanisme. Tidligere ble det spekulert mye rundt Venus' overflate, men på 1900-tallet avdekket planetologien noen av hemmelighetene, og i 1990–1991 kartla Magellan-prosjektet overflaten i detalj. Grunnen viser tegn til omfattende vulkanisme og svovelen i atmosfæren kan indikere at der har vært relativt nylige utbrudd. Mangelen på bevis for lavastrømmer i forbindelse med de synlige kalderaene er imidlertid fortsatt en gåte. Planeten har få nedslagskratre, noe som viser at overflaten er relativ ung – ca. 300–600 millioner år gammel. Det finnes ingen tegn til platetektonikk. Dette kan skyldes sterke forkastninger og at mantelen har høy viskositet. Denne forskjellen mellom jorden og Venus kan forklares med fraværet av vann. Radioaktivitet skaper mer varme i Venus' indre enn den som slippes ut på overflaten. Denne varmen frigjøres kanskje i perioder hvor overflaten gjennomgår massiv omdannelse. Fysiske egenskaper. Venus er en av de fire terrestriske planetene, hvilket betyr at den liksom jorden er et steinete legeme. I størrelse og masse er den svært lik jorden og blir ofte beskrevet som jordens «søster» eller «tvilling». Diameteren er kun 650 km mindre enn jordens og massen er 81,5 % av jordens. Overflateforholdene er imidlertid radikalt annerledes enn på jorden på grunn av den tette atmosfæren av karbondioksid. Massen i Venus' atmosfære består av 96,5 % karbondioksid og det meste av de gjenværende 3,5 % består av nitrogen. Indre struktur. Siden seismiske data om planetens treghetsmoment mangler finnes det lite direkte informasjon om Venus' indre struktur og geokjemi. Likheten mellom Venus' og jordens størrelse og tetthet indikerer imidlertid at de har en relativt lik indre struktur; en kjerne, mantel og en skorpe. På samme måte som jordens kjerne er Venus' kjerne i det minste delvis flytende fordi de to planetene har blitt kjølt ned omtrent på samme måte. Til tross for den lille størrelsesforskjellen mellom Venus og jorda kan det være tilstrekkelig til at trykket er betydelig lavere i Venus' dype indre. Den viktigste forskjellen på de to planetene er at det ikke er påvist platetektonisk aktivitet på Venus, antageligvis på grunn av den tørre overflaten og den større og tykkere mantelen – særlig den øvre delen; målinger av gravitasjonsfeltet foretatt av venussonden Magellan antyder at Venus' litosfære er vesentlig tykkere enn jordas. Resultatet er et redusert varmetap fra planeten, noe som forhindrer at planeten kjøles ned. Dette er en sannsynlig forklaring på fraværet av et internt generert magnetfelt. Geografi. Arachnoid på et radarbilde av Venus. Rundt 80 % av overflaten til Venus er dekket av jevne vulkanske sletter, hvorav 70 % er sletter med ruglete rygger og 10 % er jevne eller lappeteppeformede sletter. To høylandsområder opptar resten av overflaten. Det ene «kontinentet» ligger på planetens nordlige halvkule og det andre like sør for ekvator. Det nordlige kontinentet kalles Ishtar Terra etter Ishtar, den babylonske gudinnen for kjærlighet, og er omtrent på størrelse med Australia. Maxwell Montes, som er det høyeste fjellet på Venus, ligger på Ishtar Terra og toppen på fjellet ligger 11 km over gjennomsnittsnivået for Venus' overflate. Det sørlige kontinentet kalles Aphrodite Terra etter den greske gudinnen for kjærlighet og er det største av de to høylandsområdene med en størrelse omtrent som Sør-Amerika. Et nettverk av sprekker og forkastninger dekker store deler av dette området. I tillegg til de nedslagskratre, fjell og daler som er vanlige på steinplaneter har Venus en rekke unike overflatestrukturer. Blant disse er "farra" (entall "farrum"), vulkanske strukturer med flate topper som minner om pannekaker. Tverrsnittet er mellom 20–50 km og høyden 100– m. Dessuten "novae" som er radiære, stjernelignende bruddsystemer. Videre "arachnoid" («edderkopper»): strukturer med både radiære og konsentriske brudd som minner om langbente edderkopper i spindelvev. Og tilslutt "coronae" («krans» eller «krone»), sirkulært eller ovalt formede bruddstrukturer, noen omgitt av en fordypning. Arachnoid/coronae kan være nedslagskratre, men mer sannsynlig er at det er innsunkne og deformerte vulkaner. Mange geologer antar at en arachnoid er et forstadium i en uavbrutt prosess som ender opp i en corona. Årsaken skal da være at mantelplumen ikke har brutt fullstendig gjennom, men at store mengder flytende lava har piplet ut på overflaten uten at det har vært et fullstendig vulkanutbrudd. Når massen avkjøles og trekker seg sammen, faller den oppbrutte skorpen inn uten at det ble bygd opp en fullstendig skjoldvulkan. Med tanke på plumens oppførsel og som en kontrast til jordens platetektonikk kalles denne prosessen "dråpetektonikk". De fleste av Venus' overflatestrukturer er oppkalt etter historiske og mytologiske kvinner. Unntakene er Maxwell Montes, oppkalt etter James Clerk Maxwell og høylandsregionene Alpha Regio, Beta Regio og Ovda Regio. De tre sistnevnte ble navngitt før dagens system ble tatt i bruk av den internasjonale astronomiske union, organet som overvåker planetariske nomenklaturer. For de fysiske strukturene på Venus uttrykkes lengdegraden relativt til nullmeridianen. Den opprinnelige nullmeridianen gikk gjennom det radar-lyse punktet ved sentrum av den ovale strukturen Eve, beliggende sør for Alpha Regio. Etter at Venera-programmet var ferdig, ble nullmeridianen omdefinert til å gå gjennom den sentrale toppen i krateret Ariadne. Overflategeologi. Det blir antatt at en yngre Venus hadde jordlignende hav, som fordampet etter hvert som temperaturen steg. Vannet har sannsynligvis dissosiert og på grunn av fraværet av et planetarisk magnetfelt har hydrogenet blitt ført ut i det interplanetariske rommet av solvinden. Store deler av overflaten er tilsynelatende formet av vulkansk aktivitet. Venus har mange ganger så mange vulkaner som jorden, og den har rundt 167 massive vulkaner som er over 100 km på tvers. Den eneste vulkanen av denne størrelseordenen på jorden er den største øya i øygruppen Hawaii. Dette kommer imidlertid ikke av at Venus er mer vulkansk aktiv enn jorden, men på grunn av at skorpen er eldre. Jordens havbunnsskorpe fornyes kontinuerlig ved subduksjon mellom tektoniske plater og har en gjennomsnittlig alder på 100 millioner år, mens Venus' overflate er estimert til å være 300–600 millioner år gammel. Det er flere beviser på aktive vulkaner. Under Sovjetunionens Venera-program oppdaget Venera 11 og Venera 12 en konstant strøm av lyn, og Venera 12 registrerte et kraftig tordenskrall rett etter landing. Den europeiske romfartsorganisasjonens Venus Express registrerte rikelig med lyn oppe i den høye atmosfæren. Mens regnvær driver tordenvær på jorden finnes det ikke regn på Venus' overflate (selv om det regner svovelsyre i den øvre atmosfæren som fordamper rundt 25 km fra overflaten). En mulighet er at asken fra vulkanutbrudd genererte lynene. Et annet bevis kommer fra målingen av konsentrasjoner av svoveldioksid i atmosfæren, som ble funnet å falle med en faktor på 10 mellom 1978 og 1986. Dette kan antyde at nivået tidligere hadde blitt hevet som følge av et vulkanutbrudd. a> på Venus' overflate (rekonstruert bilde fra radardata). Det er omtrent tusen nedslagskratre fordelt jevnt over Venus' overflate. På andre himmellegemer som har kratre finnes de i alle forfallsstadier. På månen brytes de ned av etterfølgende nedslag, mens på jorden eroderes de av vind og vann. På Venus er derimot rundt 85 % av kratrene i førsteklasses stand. Antallet kratre, sammen med den godt bevarte tilstanden, indikerer at planeten gjennomgikk en global endring av overflaten for rundt 300–600 millioner år siden, etterfulgt av et redusert vulkansk nivå. Jordskorpen er i kontinuerlig bevegelse, men det blir antatt at Venus ikke kan opprettholde en slik prosess. Uten platetektonikk til å avgi varme fra mantelen gjennomgår Venus i stedet en syklisk prosess hvor temperaturen i mantelen stiger til et kritisk nivå som svekker skorpen. Deretter vil subduksjon i en enorm skala over ca. 100 millioner år endre skorpen fullstendig. Kratrene på Venus er mellom 3 km og 280 km i diameter. Årsaken til den relativt høye nedre grensen på 3 km skyldes at objekter under en viss størrelse inneholder så lite kinetisk energi at den tette atmosfæren bremser dem for mye ned til at de skaper nedslagskratre. Innkommende prosjektiler som er mindre enn 50 m i diameter brytes ned og brenner opp i atmosfæren før de når planetens overflate. Atmosfære og klima. a> i 1979, oppdaget ved ultrafiolette observasjoner av Pioneer Venus Orbiter. Den karakteristiske V-formen på skyene kommer av den høyere vindhastigheten ved ekvator. Venus har en ekstremt tett atmosfære som i hovedsak består av karbondioksid og en liten mengde nitrogen. Den atmosfæriske massen er 93 ganger så stor som jordens mens trykket ved planetens overflate er 92 ganger trykket ved jordens overflate – et trykk som tilsvarer trykket ved ca. 1 km havdyp. Trykket ved overflaten er 65 kg/m³ (6,5 % av tettheten i vann). Den CO₂-rike atmosfæren, sammen med de tykke skyene av svoveldioksid, genererer den sterkeste drivhuseffekten i solsystemet og skaper en overflatetemperatur på over 460 °C. Dette gjør Venus' overflate varmere enn Merkurs, som har en minimum overflatetemperatur på -220 °C og en maksimum på 420 °C, selv om Venus ligger nesten dobbelt så langt fra solen og bare mottar 25 % av den mengden Merkur mottar av solens irradians. Overflaten på Venus er ofte sagt å ligne helvete. Studier antyder at for mange milliarder år siden var Venus' atmosfære mye mer lik jordas enn den er nå, og at det sannsynligvis var betydelige mengder flytende vann på overflaten, men det opprinnelige vannet fordampet og forårsaket en drivhuseffekt ute av kontroll, og det oppsto et kritisk nivå av drivhusgasser i atmosfæren. Termisk treghet og vindens overføring av varme i den nedre atmosfæren betyr at temperaturen ved overflaten varierer svært lite mellom dag og natt, til tross for planetens ekstremt langsomme rotasjon. Vindene ved overflaten er langsomme og beveger seg bare et par kilometer i timen, men på grunn av den høye tettheten i atmosfæren ved overflaten utøver de en betydelig kraft mot hindringer og transporterer støv og små steiner over overflaten. Dette alene ville gjort det vanskelig for et menneske å gå på overflaten (om vi et øyeblikk ser bort fra varmen og fraværet av oksygen). Over det tette laget av CO₂ er det et permanent dekke av tykke skyer som hovedsakelig består av svoveldioksid og svovelsyredråper. Disse skyene reflekterer rundt 60 % av alt sollyset tilbake til rommet og forhindrer direkte observasjoner av Venus' overflate i synlig lys. Skydekket betyr at overflaten er dårlig belyst selv om Venus er nærmere solen enn det jorden er. Sterke vinder på opp mot 300 km/t øverst i skylaget beveger seg rundt hele planeten hver fjerde til femte venusdag. Vindene på Venus beveger seg opptil 60 ganger så raskt som planeten roterer, mens jordens raskeste vinder kun beveger seg 10–20 % av jordens rotasjonshastighet. Venus' overflate er effektivt isotermisk; den holder en jevn temperatur ikke bare mellom dag og natt, men også mellom ekvator og polene. Planetens minimale aksehelning (mindre enn tre grader sammenlignet med jordens 23 grader) minimaliserer også sesongmessige temperaturvariasjoner. Den eneste merkbare variasjonen i temperaturen skjer i høyden. I 1995 avbildet Magellan-sonden en svært reflekterende substans på toppen av de høyeste fjelltoppene som hadde flere likhetstrekk med snøen vi har på jorden. Denne substansen ble uten tvil dannet i en prosess som ligner måten snø dannes på, men ved en langt høyere temperatur. Da stoffet er for flyktig til å kondensere ved overflaten steg den i gassform til kjøligere, høyereliggende områder hvor den falt som nedbør. Det er ukjent hva dette stoffet er, men spekulasjonene går i retning tellur eller blysulfid (blyglans). Skyene på Venus er i stand til å produsere lyn på samme måte som skyene på jorden. Etter at Venera-sondene som de første oppdaget tordenlignende skrall, ble det ført heftige diskusjoner om disse skyldes tordenvær med tilhørende lyn. I 2006–07 oppdaget Venus Express elektromagnetiske elektronbølger, kjennetegnet på lyn. Fenomenet oppstår med ujevne mellomrom, noe som er typisk for væraktivitet. Lynutladninger skjer minst halvparten så hyppig som på jorden. I 2007 oppdaget Venus Express-sonden at en stor dobbel atmosfærisk virvel finnes ved planetens sydpol. Magnetfelt og kjerne. Målinger fra romsonden Venera 4 i 1967 viste at Venus' magnetfelt er mye svakere enn jordens magnetfelt. På Venus skapes magnetfeltet gjennom en vekselvirkning mellom ionosfæren og solvinden, og ikke av en indre dynamo i kjernen slik som på jorden. Det svake magnetfeltet gjør at Venus bare har en tynn magnetosfære som gir ubetydelig beskyttelse mot kosmisk stråling. Strålingen kan derfor føre til utladning av lyn mellom skyer. Fraværet av et indre magnetfelt er overraskende siden Venus er lik jorden i størrelse, og det ble forventet at kjernen hadde en dynamo. En dynamo krever tre betingelser; en ledende væske, rotasjon og konveksjon. Venuskjernen ble antatt å være elektrisk ledende, og selv om rotasjonen opprinnelig ble regnet for å være for treg, viser simuleringer at den er tilstrekkelig hurtig til å produsere en dynamo. Dette innebærer at den manglende dynamoeffekten skyldes fravær av konveksjon i Venus' kjerne. På jorden oppstår konveksjon i det ytre flytende kjernelaget fordi de indre delene av det flytende laget er mye varmere enn de ytre. På Venus kan en global endring av overflaten ha resultert i at platetektonikken opphørte, noe som vil ha ført til en redusert varmefluks gjennom venusskorpen. Dette gjorde videre at temperaturen i mantelen steg og varmefluksen ut av kjernen ble redusert. Som et resultat er det ingen geologisk dynamo som kan gi et magnetisk felt. I stedet går varmeenergien fra kjernen til å varme opp skorpen. En mulighet er at Venus ikke har noen fast indre kjerne, eller at kjernen for øyeblikket ikke avkjøles, slik at hele den flytende delen av kjernen ligger på omtrent samme temperatur. En annen mulighet er at kjernen har størknet fullstendig. Tilstanden til kjernen avhenger av svovelkonsentrasjonen, og den er for tiden ukjent. Omløp og rotasjon. Venus' baneposisjon og rotasjon vist med 10 jorddagers intervaller fra 0–250 dager. Posisjonen for punktet på overflaten som var på motsatt side av planeten i forhold til solen ved dag null, vises med et kryss. Som en konsekvens av den langsomme retrograde rotasjonen har et gitt punkt på Venus nesten 60 terrestriske dager med kontinuerlig lys og en tilsvarende periode med mørke. Venus går i bane rundt solen med en gjennomsnittlig avstand på rundt 108 millioner km (ca. 0,7 AU) og fullfører et omløp på 224,65 dager. Selv om planetbanen er elliptisk, er Venus den nærmeste til å være sirkulær med en eksentrisitet på mindre enn 0,01. Når Venus ligger mellom jorden og solen, en posisjon kjent som «nedre konjunksjon» er planeten nærmere jorden enn noen annen planet med en gjennomsnittlig avstand på 41 millioner km ved nedre konjunksjon. Planeten når nedre konjunksjon hver 584. dag i gjennomsnitt. På grunn av den synkende eksentrisiteten til jorden vil de minste avstandene bli større. Fra år 1 til 5383 er det 526 tilfeller hvor avstanden er mindre enn 40 millioner km; deretter er der ingen på rundt  år. I perioder med større eksentrisitet kan Venus komme så nær jorden som 38,2 millioner km. Sett ovenfra solens nordpol går alle planetene i bane i retning mot klokken, men mens de fleste planetene også roterer mot klokken, roterer Venus med klokken i en retrograd rotasjon. Venus' nåværende rotasjonsperiode representerer en likevektstilstand mellom de gravitasjonelle tidevannskreftene fra solen, som har en tendens til å bremse rotasjonen, og en atmosfærisk tidevannskraft skapt av solvarmen i den tykke atmosfæren. Da denne oppstod fra soltåken kan Venus ha begynt med en annen rotasjonsperiode og aksehelning, for så å ha blitt endret til den nåværende tilstanden på grunn av kaotiske spinnendringer forårsaket av perturbasjoner og virkningene av tidevannskreftene på dens tette atmosfære. Denne endringen i rotasjonsperioden foregikk sannsynligvis over flere milliarder år. Venus roterer en gang hver 243 jorddag – den desidert lengste rotasjonsperioden blant noen av de store planetene. Ved ekvator roterer Venus' overflate med en hastighet på 6,5 km/t; på jorden er rotasjonshastigheten ved ekvator ca.  km/t. En siderisk dag på Venus varer lengre enn et år på Venus (243 mot 224,7 jorddager). På grunn av den retrograde bevegelsen er imidlertid lengden på en soldag på Venus vesentlig kortere enn den sideriske dagen. For en observatør på Venus' overflate vil tiden fra en soloppgang til den neste være 116,75 jorddager (noe som gjør soldagen på Venus kortere enn Merkurs 176 jorddager). I tillegg vil solen se ut til å stige opp i vest og ned i øst, motsatt av hvordan det er på jorden. Som et resultat av Venus' relativt lange soldag er et år på Venus omtrent 1,92 Venus-dager langt. Et merkelig aspekt ved Venus' bane og rotasjonsperiode er at det gjennomsnittlige intervallet mellom de påfølgende nærmeste posisjonene til jorden (584 dager) nesten nøyaktig tilsvarer fem soldager på Venus. Hvorvidt dette forholdet oppstod ved en tilfeldighet eller om det er et resultat av tidevannskreftene med jorden er ukjent. Venus har ingen naturlige satellitter, selv om asteroiden 2002 VE68 for tiden går i en kvasibane med den. I det 17. århundret rapporterte Giovanni Cassini om at han hadde sett en måne i bane rundt Venus. Denne ble navngitt "Neith" etter den egyptiske gudinnen. I løpet av de neste 200 årene ble det meldt om en rekke observasjoner. Til syvende og sist ble det konkludert med at de fleste av dem kunne forklares med stjerner som hadde vært i nærheten av Venus. I følge Alex Alemi og David Stevenson ved California Institute of Technology viser deres studier av modeller av det tidlige solsystemet fra 2006 at det er svært sannsynlig at Venus hadde minst én måne for flere milliarder år siden, skapt av et kraftig kosmisk nedslag. I følge studien reverserte et annet nedslag planetens spinnretning rundt 10 millioner år senere. Dette førte til at månen gradvis gikk i spiral innover før den kolliderte med og ble en del av Venus. Dersom senere nedslag skapte måner, ble disse også absorbert på samme måte. En alternativ forklaring på fraværet av måner er de sterke tidevannskreftene fra solen som kan destabilisere banen til de indre terrestriske planetenes store satellitter. Observasjon. Venus er alltid lysere enn de sterkeste stjernene Venus er alltid lysere enn en hvilken som helst stjerne. Den høyeste luminositeten, tilsynelatende størrelsesklasse -4.9, oppstår under halvmånefasen når den er i nærheten av jorden. Når solen belyser planeten bakfra, blekner den til rundt størrelsesklasse -3. Planeten er lys nok til å bli sett midt på dagen når himmelen er svært klar og kan være lettere å se når solen står lavt i horisonten. Som en innenforliggende planet ligger den alltid innenfor en vinkelavstand av ca. 47° i forhold til solen. I sin bane rundt solen tar Venus igjen jorden hver 584. dag og endres da fra å være en «aftenstjerne» som er synlig etter solnedgang til en «morgenstjerne» som er synlig før soloppgang. Mens Merkur, den andre innenforliggende planeten i forhold til jorden, når en maksimal elongasjon på kun 28° og ofte er vanskelig å skjelne i skumring, er Venus vanskelig å gå glipp av når den er på sitt lyseste. Den har en maksimal elongasjon på 47,8° og er synlig på mørk himmel lenge etter solnedgang. Som det lyseste punktlignende objektet på himmelen blir Venus rett som det er misoppfattet som et «uidentifisert flygende objekt». USAs president Jimmy Carter rapporterte å ha sett en UFO i 1969, hvor senere analyse antydet at det sannsynligvis dreide seg om planeten. Utallige andre personer har forvekslet Venus med noe mer eksotisk. Tilsynelatende diameter under Venus' faser Sett i et teleskop viser Venus faser på samme måte som månen når den går i rundt i sin bane: Venus' faser vises som liten «full» når den er på motsatt side av solen og den vises som en større «kvart fase» når den er ved den maksimale elongasjonen fra solen. Planeten er på sitt lyseste på nattehimmelen og vises som en mye større «tynn sigd» sett fra et teleskop når den kommer rundt til den nærmere siden mellom jorden og solen. Venus er på sitt største og vises som «ny fase» når den er mellom jorden og solen. Siden den har atmosfære kan haloen av lys som brytes rundt planeten sees i et teleskop. Venus' bane er svakt hellende i forhold til jordens bane; derfor krysser den vanligvis ikke solens overflate, sett fra jorden, når den passerer mellom jorden og solen. Venuspassasjer oppstår imidlertid når planetenes nedre konjunksjon sammenfaller med dens tilstedeværelse i planet for jordens bane. Venuspassasjer oppstår i sykluser på 243 år med det nåværende mønsteret for passasjer som er parvise passasjer med åtte års mellomrom i intervaller på rundt 105,5 år eller 121,5 år. Det seneste paret av passasjer fant sted i juni 2004 og juni 2012. Det foregående paret av passasjer fant sted i desember 1874 og i desember 1882; det kommende paret vil finne sted i desember 2117 og desember 2125. Historiske passasjer av Venus var viktige fordi de tillot astronomer å direkte bestemme størrelsen på den astronomiske enheten, og dermed størrelsen på solsystemet. Kaptein Cooks utforskning av østkysten av Australia kom etter at han hadde seilt til Tahiti i 1786 for å observere en Venuspassasje. Et langvarig mysterium innen observasjoner av Venus er det såkalte askelyset – en tilsynelatende svak belysning av den mørke siden av planeten, sett når planeten er i halvmånefasen. Den første påståtte observasjonen av askelyset ble gjort så langt tilbake som 1643, men eksistensen av belysning har aldri vært sikkert bekreftet. Observatører har spekulert i at det kan skyldes elektrisk aktivitet i Venus' atmosfære, men det kan være illusorisk som følge av den fysiologiske effekten av å observere et svært lyssterkt, halvmåneformet objekt. Tidlige studier. Ammi-saduqas Venus-tavler, datert 1581 f.Kr., inneholder observasjoner av babylonske astrologer. Den refererer til Venus som "Nin-dar-an-na", eller «den lyse dronningen av himmelen». Venus var kjent for oldtidens sivilisasjon både som «morgenstjernen» og «aftenstjernen», navn som reflekterer den tidige forståelsen av at disse var to forskjellige objekter. Ammi-saduqas Venus-tavler, datert 1581 f.Kr., viser at babylonerne forstod at disse to var ett enkelt objekt, referert til i listen som «den lyse dronningen av himmelen», og kan støtte dette synet med detaljerte observasjoner. Grekerne tenkte på de to som separate stjerner, Fosforos og Hesperos, frem til Pythagoras' tid i det sjette århundret f.Kr. Romerne utpekte morgenaspektet av Venus som Lucifer, bokstavelig «lysbringeren», og aftenaspektet som Vesper. Venuspassasje ble første gang observert i 1032 av den persiske astronomen Avicenna, som konkluderte med at Venus er nærmere jorden enn solen og fastslo at Venus var, i alle fall noen ganger, under solen. I det 12. århundre observerte den andalusiske astronomen Ibn Bajjah «to planeter som sorte flekker foran solen» som senere ble identifisert som passasjer av Venus og Merkur av Maragha-astronomen Qotb al-Din Shirazi på 1300-tallet. Da den italienske fysikeren Galileo Galilei først observerte planeten tidlig på 1600-tallet, oppdaget han at den hadde faser som månen, varierende fra halvmåne til minkende til full og vice versa. Når Venus er lengst fra solen på himmelen, viser den en halvtent fase, og når den er nærmest solen på himmelen, vises den som en halvmåne eller full fase. Da han observerte dette, tolket han det slik at Venus til enkelte tider stod «bak» solen, til andre står mellom solen og jorden. Den kosmologiske konsekvensen av denne fortolkningen var at Ptolemaios' geosentriske verdensbilde, som plasserte jorden som midtpunkt i universet, ikke holdt vann. Selv om Galilei mente at hans observasjoner støttet Nikolaus Kopernikus' heliosentriske modell, beviste de den ikke entydig; fasene er også i overensstemmelse med Tycho Brahes system der solen og månen dreier seg om jorden, mens alle de andre planetene dreier seg om solen. Venus' atmosfære ble oppdaget i 1761 av den russiske polyhistoren Mikhail Lomonosov. Venus' atmosfære ble observert av den tyske astronomen Johann Schröter i 1790. Schröter fant ut at når planeten var en tynn halvmåne utvidet de imaginære linjene seg gjennom mer enn 180°. Han antok korrekt at dette kom av spredning av sollyset i den tette atmosfæren. Den amerikanske astronomen Chester Smith Lyman observerte i ettertid en komplett ring rundt den mørke siden av planeten da den var i nedre konjunksjon, et ytterligere bevis for en atmosfære. Atmosfæren kompliserte forsøk på å fastsette rotasjonsperioden for planeten og observatører som den italienskfødte astronomen Giovanni Cassini og Schröter estimerte perioden feilaktig til rundt 24 timer basert på markører på planetens tilsynelatende overflate. Jordbasert forskning. Lite mer ble oppdaget om Venus frem til det 20. århundre. Den tilnærmet strukturløse skiven ga ingen hint om hvordan overflaten kunne være og det var kun ved utviklingen av spektroskopiske, radar og ultrafiolette observasjoner som gjorde at mer av dens hemmeligheter ble avdekket. De første ultrafiolette observasjonene ble gjennomført på 1920-tallet da Frank E. Ross fant at ultrafiolette fotografier avslørte betydelige detaljer som var fraværende ved synlig og infrarød stråling. Han antydet at dette kom av en svært tett, gul og lav atmosfære med høye cirrusskyer over. Spektroskopiske observasjoner på 1900-tallet ga de første sporene om Venus' rotasjon. Vesto Slipher forsøkte å måle Doppler-forskyvningen av lyset fra Venus, men fant ut at han ikke kunne oppdage noen rotasjon. Han antok at planeten måtte ha en mye lengre rotasjonsperiode enn han først hadde antatt. Senere arbeid på 1950-tallet viste imidlertid at rotasjonen var retrograd. Radarobservasjoner av Venus ble først gjennomført på 1960-tallet og ga de første målingene av rotasjonsperioden som vær nær de moderne verdiene. Radarobservasjoner på 1970-tallet avdekket for første gang detaljer om Venus' overflate. Pulser med radiobølger ble sendt mot planeten ved å bruke det 300 m store radioteleskopet ved Arecibo-observatoriet og ekkoene avdekket to svært reflekterende regioner, utpekt som Alpha- og Beta-regionene. Observasjonene avdekket også en lys region som ble antatt å være fjell, de ble kalt Maxwell Montes. Disse tre strukturene er nå de eneste på Venus som ikke har kvinnelige navn. Tidlige forsøk. Den første ferden med en robot-romsonde til Venus, og den første til noen planet, begynte 12. februar 1961 med oppskytningen av Venera 1-sonden. Det første fartøyet i det ellers så vellykkede Venera-programmet, Venera 1, ble skutt opp i en bane som skulle gi direkte nedslag på overflaten, men kontakten ble brutt etter syv dager da sonden var rundt 2 millioner km fra jorden. Det ble anslått at den passerte innenfor  km fra Venus i midten av mai. Den amerikanske utforskningen av Venus startet også dårlig med tapet av Mariner 1-sonden under oppskytning. Den påfølgende Mariner 2-ferden var mer vellykket, og etter en 109 dager lang overgangsbane ble den det første vellykkede interplanetariske ferden den 14. desember 1962 etter å ha passert  km over Venus' overflate. Dens mikrobølger og infrarøde radiometer avslørte at mens skytoppene på Venus var kjølige, var overflaten ekstremt varm – mininmun 425 °C, og satte en strek for alt håp om at planeten kunne ha bakkebasert liv. Mariner 2 forbedret også beregninger for planetens masse og den astronomiske enheten, men var ikke i stand til å påvise hverken et magnetfelt eller et strålingsbelte. Entring av atmosfæren. Venera-7, en landingkapsel fra Sovjetunionens Veneraprogram. Den sovjetiske Venera 3-sonden krasjlandet på Venus 1. mars 1966. Sonden ble det første menneskeskapte objektet til å trenge inn i atmosfæren og treffe overflaten på en annet planet. Kommunikasjonssystemet brøt imidlertid sammen før den var i stand til å sende noe data om planeten tilbake. Venus' neste møte med en ubemannet sonde fant sted 18. oktober 1967 da Venera 4 trengte inn i atmosfæren og utførte en rekke vellykkede vitenskapelige forsøk. Venera 4 viste at overflatetemperaturen var varmere enn de 500 °C Mariner 2 hadde målt og at atmosfæren bestod av rundt 90–95 % karbondioksid. Atmosfæren på Venus var betraktelig tettere enn det designerne av Venera 4 hadde forutsett. Det medførte at fallskjermtiden ble lengre enn antatt og at batteriene gikk tomme før sonden nådde overflaten. Etter å ha returnert data fra nedstigningen i 93 minutter, var Venera 4s siste trykkmåling 18 bar i en høyde av 24,9 km. En annen sonde ankom Venus en dag senere da Mariner 5 19. oktober 1967 gjennomførte en passering i en avstand av mindre enn  km over skytoppene. Mariner 5 var opprinnelig bygget som en reservekopi for den Mars-bundne Mariner 4, men da det oppdraget var vellykket ble sonden ombygd og tilpasset for et oppdrag til Venus. En rekke instrumenter, mer sensitive enn de på Mariner 2, returnerte data om sammensetning trykk og tetthet i Venus' atmosfære. De felles data fra Venera 4 og Mariner 5 ble analysert av et felles sovjet-amerikansk forskerteam i en rekke kollokvier over de neste årene som et tidlig eksempel på samarbeid i romforskningen. Med data og lærdom fra Venera 4 lanserte Sovjetunionen de to sondene Venera 5 og Venera 6 med fem dagers mellomrom i januar 1969; de ankom Venus med én dags mellomrom den 16. og 17. mai samme år. Sondene var forbedret til å tåle 25 bar og var utstyrt med mindre fallskjermer for å oppnå en raskere nedstigning. Siden daværende modeller av Venus' atmosfære antydet at overflatetrykket var 75–100 bar, var det ikke ventet at disse heller skulle overleve turen ned til overflaten. Etter å ha returnert data fra atmosfæren i litt over femti minutter, ble begge knust i en høyde av ca. 20 km før de slo ned i overflaten på nattsiden av Venus. Overflate og atmosfærisk vitenskap. Venera 7 representerte et forsøk på å returnere data fra planetens overflate og ble bygget med en forsterket modul for nedstiging konstruert for å tåle et trykk på 180 bar. Modulen ble kjølt ned før den ble satt inn og utstyrt med en spesiell revnet fallskjerm for en rask nedstigning på 35 minutter. Det antas at fallskjermen delvis revnet under nedstigningen da den trengte inn i atmosfæren 15. desember 1970, og sonden traff overflaten med et hardt, men ikke ødeleggende nedslag. Sonden veltet antakelig vis til en av sidene, men returnerte et svakt signal med temperaturdata i 23 minutter, den første telemetrien mottatt fra overflaten av en annen planet. Venera-programmet fortsatte med Venera 8 som sendte data fra overflaten i 50 minutter etter å ha trengt inn i atmosfæren 22. juli 1972. Venera 9 og Venera 10, som trengte inn i Venus' atmosfære henholdsvis 22. og 25. oktober 1975, sendte de første bildene av landskapet på Venus. De to landingsstedene bestod av svært vanskelig terreng i den umiddelbare nærheten av landingfsartøyene: Venera 9 landet i en 20 graders helling med spredte steiner på rundt 30–40 cm i diameter; Venera 10 viste basalt-lignende steinblokker ispredd forvitrede materialer. I mellomtiden hadde USA sendt Mariner 10-sonden i en gravitasjonsslynge forbi Venus på dens ferd til Merkur. 5. februar 1974 passerte Mariner 10 innenfor  km fra Venus og returnerte over bilder mens den gjorde det. Bildene, de beste som fantes på den tiden, viste at planeten var tilnærmet uten struktur i synlig lys, men ultrafiolett lys avslørte detaljer i skyene som aldre hadde blitt sett i bakkebaserte observasjoner. Det amerikanske Pioneer Venus-prosjektet bestod av to separate oppdrag. Pioneer Venus Orbiter ble satt i en elliptisk bane rundt Venus 4. desember 1978 og forble der i over tretten år mens den studerte atmosfæren og kartla overflaten med radar. Pioneer Venus Multiprobe satte ut totalt fire sonder som trengte inn i atmosfæren 9. desember 1978 og som returnerte data om sammensetning, vind og varmeflukser. Ytterligere fire Venera landingsoppdrag fant sted over de neste fire årene, med Venera 11 og Venera 12 som oppdaget elektriske stormer på Venus; og Venera 13 og Venera 14 som landet med fire dagers mellomrom den 1. og 5. mars 1982 og returnerte de første fargebildene av overflaten. Alle fire oppdragene utløste fallskjermer for å bremse ned i den øvre atmosfæren, men frigjorde dem i en høyde av 50 km da den lavere, tette atmosfæren ga nok friksjon til å tillate en myk landing. Både Venera 13 og 14 analyserte jordprøver med et medbrakt røntgenfluorescens-spektrometer, og forsøkte å måle kompressibiliteten av jord med nedslaget av en sonde. Venera 14 hadde imidlertid et uhell da den traff sin egen utløste kameralinsehette, og sonden fikk ikke kontakt med jorden.. Venera-programmet ble avsluttet i oktober 1983, da Venera 15 og Venera 16 ble lagt i bane for å utføre kartlegging av Venus' terreng med syntetisk aperturradar. I 1985 benyttet Sovjetunionen seg av muligheten til å kombinere oppdrag til Venus og Halleys komet som passerte gjennom det indre solsystemet det året. 11. og 15. juni, på vei mot Halleys komet, sendte hver av de to romfartøyene i Vega-programmet en Venera-lignende sonde (hvor Vega 1 delvis feilet) og frigjorde en ballongstøttet aerobot i den øvre atmosfæren. Ballongene oppnådde en likevekt i en høyde av rundt 53 km hvor trykk og temperatur er sammenlignbare med de på jorden. De forble operative i rundt 46 timer og oppdaget at Venus' atmosfære var langt mer turbulent enn tidligere antatt og var gjenstand for kraftig vind og konveksjonsceller. Radarkartlegging. Den amerikanske Magellan-sonden ble skutt opp 4. mai 1989 for å kartlegge Venus' overflate med radar. De høyoppløselige bildene den samlet inn i løpet av en periode på 4,5 år overgikk alle tidligere kart og var sammenlignbare med fotografier av andre planeter i synlig lys. Magellan tok bilder av over 98 % av Venus' overflate med radar, og kartla 95 % av dens magnetfelt. Ved slutten av oppdraget ble Magellan i 1994 bevisst sendt mot destruksjon i Venus' atmosfære for å kvantifisere tettheten. Venus ble observert av Galileo og Cassini-sondene under passeringer på deres respektive oppdrag til de ytre planetene, men ellers var Magellan det siste dedikerte oppdraget til Venus på over et tiår. Nåværende og fremtidige oppdrag. NASAs MESSENGER-oppdrag til Merkur gjennomførte to passeringer av Venus i oktober 2006 og juni 2007 for å bremse banen før en endelig inngang i bane rundt Merkur i mars 2011. MESSENGER samlet vitenskapelige data ved begge disse passeringene. Venus Express-sonden ble designet og bygget av den europeiske romfartsorganisasjon. Sonden ble skutt opp 9. november 2005 av en russisk Sojuz-Fregat-rakett, anskaffet gjennom Starsem, og inntok en polarbane rundt Venus 11. april 2006. Sonden foretar en detaljert studie av Venus' atmosfære og skyer, inkludert kartlegging av planetens plasmamiljø og overflatekarakteristikker, spesielt temperaturer. Et av de første resultatene som kom fra Venus, var oppdagelsen av at det finnes en enorm dobbel atmosfærisk virvel planetens sydpol. a> Venus Rover utviklet av NASA. Japan Aerospace Exploration Agency (JAXA) utviklet en banesonde, Akatsuki (tidligere «Planet-C»), som ble skutt opp 20. mai 2010. Sonden mislyktes i sitt forsøk på å gå i bane rundt Venus i desember 2010. Det finnes imidlertid håp om at sonden ligger i «dvale» og at den kan gjøre et nytt forsøk i løpet av seks år. Planlagte undersøkelser omfatter bilder av overflaten med infrarødt kamera og eksperimenter designet for å bekrefte tilstedeværelsen av lyn så vel som fastsettelse av vulkanisme på overflaten. Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA) håper å starte en ferd mot Merkur i 2014, kalt BepiColombo, den vil gjennomføre to passeringer av Venus før den går inn i bane rundt Merkur i 2020. Under New Frontiers-programmet foreslo NASA et landingsoppdrag, kalt Venus In-Situ Explorer, til å lande på Venus for å studere overflateforholdene og undersøke de elementære og mineralogiske egenskapene til regolitt. Sonden skulle være utstyrt med en kjernesamler for å bore seg ned i overflaten og studere urørte steinprøver som ikke var forvitret av de harde forholdene på overflaten. Venera-D-sonden (russisk Венера-Д) er en foreslått russisk romsonde til Venus som skal skytes opp rundt 2016 med mål om å foreta fjernobservasjoner rundt planeten og sende ned en landingkapsel. Sonden er tenkt basert på Venera-designet og skal være i stand til å overleve de tøffe overflateforholdene i en lengre periode. Andre foreslåtte konsepter i utforskningen av Venus inkluderer rovere, aeroboter og luftfartøy. NASA har anbefalt "Surface and Atmosphere Geochemical Explorer" (SAGE) som et kandidatoppdrag til å lande på Venus med en mulig oppskytning i 2016. Bemannet forbiflyvning. En bemannet forbiflyvning av Venus ble foreslått på slutten av 1960-tallet og var tenkt å bruke utstyr fra Apollo-programmet. Oppdraget var planlagt å starte sent i oktober eller tidlig i november 1973 og skulle ha brukt en Saturn V-rakett til å sende tre personer forbi Venus i en ferd som skulle være rundt ett år. Fartøyet skulle passere rundt  km over Venus' overflate ca. fire måneder senere. Tidslinje. Dette er en liste over romfartøy som har forlatt jorden for å utforske Venus nærmere. Venus har også blitt fotografert av Hubble Space Telescope i bane rundt jorden, og fjerne observasjoner med teleskoper er en annen kilde til informasjon om Venus. I kulturen. Venus er den eneste planeten i solsystemet som er oppkalt etter en kvinnelig figur. Tre dvergplaneter – Ceres, Eris og Haumea – sammen med mange av de første asteroidene og en rekke måner (som de galileiske månene) har også kvinnelige navn. Jorden og dens måne har også kvinnelige navn på mange språk – Gaia/Terra, Selene/Luna – men de kvinnelige mytologiske figurene som personifiserte dem, ble oppkalt etter dem, ikke motsatt. Historisk forståelse. Som et av de mest lyssterke objektene på himmelen har Venus vært kjent siden forhistorisk tid, og som sådan fått en befestet posisjon i menneskelig kultur. Den er beskrevet i babylonske kileskrifter som Ammi-saduqas Venus-tavler som gjelder observasjoner som muligens kan dateres til 1600 f.Kr. Babylonerne navnga planeten "Ishtar" (sumerisk "Inanna"), en personifisering av kvinnelighet og gudinnen for kjærlighet. Oldtidens egyptere trodde at Venus var to forskjellige legemer, og de kalte morgenstjernen for "Tioumoutiri" og aftenstjernen som "Ouaiti". På samme måte trodde antikkens grekere at Venus var to legemer, men de kalte morgenstjernen, ' (latinisert "Fosforos", «bringeren av lys» eller, ' (latinisert "Eosphorus"), «bringeren av daggry». Aftenstjernen kalte de ' (latinisert "Hesperus") (, «aftenstjernen»). Innen den hellenistiske tiden innså antikkens grekere at de to var den samme planeten, og de ga den navn etter kjærlighetsgudinnen Afrodite (fønisk Astarte). Hesperos ville bli oversatt til latin som Vesper og Fosforos som Lucifer («bringeren av lys»), et poetisk begrep som senere ble brukt til å referere til den fallende engel som ble kastet ut av himmelen. Romerne, som hadde mye av sitt religiøse syn fra gresk tradisjon, oppkalte planeten Venus etter sin kjærlighetsgudinne. Plinius den eldre identifiserte planeten Venus med Isis. Innen iransk mytologi, spesielt persisk mytologi, henviser planeten vanligvis til gudinnen Anahita. I noen deler av pahlavisk litteratur regnes guddommene "Aredvi Sura" og "Anahita" som separate enheter, den første som en personifisering av den mytiske elven og den siste som en gudinne for fruktbarhet som er assosiert med planeten Venus. Som gudinnen Aredvi Sura Anahita – også bare kalt Anahita – er begge guddommer forent i andre beskrivelser, for eksempel i Bundahisjn, og er representert av planeten. I skriftsamlingen Avesta er teksten Mehr Jasjt ("Jasjt 10") en mulig tidlig kobling til Mithra. Det persiske navnet på planeten i dag er «Nahid» som stammer fra Anahita og senere i historien fra det pahlaviske språket "Anahid". Planeten Venus var viktig for mayasivilisasjonen, som utviklet en religiøs kalender delvis basert på dens bevegelser og brukte bevegelsene til å bestemme gunstige tidspunkt for hendelser som kriger. De ga den navnet "Noh Ek, «den store stjernen», og "Xux Ek, «vepsestjernen». Mayaene var klar over planetens synodiske periode og kunne beregne den innenfor en hundredel av en dag. Masaiene kalte planeten "Kileken" og har en muntlig tradisjon om den som kalles "den foreldreløse gutten". Venus er viktig i mange kulturer blant Australias urbefolkning, slik som Yolngu-folket i det nordlige Australia. Yolngu-folket samles etter solnedgang for å vente på at Venus, som de kaller "Barnumbirr", skal stige opp. Når hun dukker opp, i de tidlige timene før daggry, trekker hun med seg et rep av lys festet til jorden. Langs dette repet skal folket være i stand til å kommunisere med de avdøde ved hjelp av en rikt dekorert «morgenstjerne-påle», for på den måten vise at de fortsatt elsker og husker dem. Barnumbirr var en viktig skapelsesånd fra drømmetiden som «sang» mye av landet til liv. Venus spiller en fremtredende rolle i pawneesisk mytologi. Pawneene, en nordamerikansk stamme av innfødte, praktiserte inntil så sent som 1838 et morgenstjerneritual der en jente ble ofret til morgenstjernen. "Shukra" er sanskritnavnet for Venus I vestlig astrologi, avledet fra dens historiske betydning med gudinner av kvinnelighet og kjærlighet, er Venus ansett å påvirke lyst og seksuell fruktbarhet. I indisk jyotisha er Venus kjent som Shukra som betyr «klar, ren» eller «glans, klarhet» i sanskrit. En av de ni Navagrahaene er ansett å påvirke rikdom, nytelse og reproduksjon; det var sønn av Bhrigu, veileder av Daityas, og guru av Asuras. I moderne kinesisk kultur omtales planeten bokstavelig talt som «metallstjernen» (kinesisk: 金星, pinyin: Jïnxïing, kantonesisk: Gumsing), basert på de fem elementene. Denne navneformen brukes også i Korea (hangul: 금성, revidert romanisering: Geumseong) og på japansk (Kinsei). I teosofiens metafysiske system antas det at der finnes en sivilisasjon på det eteriske planet av Venus som har eksistert i hundrevis av millioner år før jordens sivilisasjon, og det er også antatt at den styrende guddommen på jorden, "Sanat Kumara", er fra Venus. Det astronomiske symbolet for Venus er det samme som man i biologien bruker for å symbolisere hunkjønn: en sirkel med et lite kors under. Symbolet brukes også som et feministsymbol; i det gamle Roma var Venus kjærlighetsgudinnen og hun har mye til felles med norrøn mytologis Frøya og gresk mytologis Afrodite. I vestlig alkymi symboliserer det kobber. I antikken ble polert kobber brukt som speil, og symbolet for Venus er i blant blitt tolket som gudinnens speil. I sin kontroversielle bok "Worlds in Collision" (1950) argumenterte Immanuel Velikovskij for at mange historier i Det gamle testamente er virkelige inntrykk fra en tid da Venus angivelig nesten kolliderte med jorden. Venus var da fremdeles en komet, ifølge Velikovskij, og hadde ennå ikke blitt den fredelige planeten vi kjenner i dag. Han hevdet at Venus forårsaket de fleste av de merkelige hendelsene i Exodus. Han siterer legender fra mange andre kulturer (som greske, meksikanske, kinesiske og indiske) og indikerer at effekten av nesten-kollisjonen var global. Det vitenskapelige samfunnet forkastet hans teori, men boken ble likevel en bestselger. I science fiction. Det ugjennomtrengelige skydekket på Venus ga science fiction-forfatterne fritt spillerom til å spekulere over forholdene på overflaten; og enda bedre ble det når tidlige observasjoner viste at ikke bare var Venus svært lik jorden i størrelse, planeten hadde også en betydelig atmosfære. Siden Venus' bane er nærmere solen enn jorden ble den ofte framstilt som varmere, ofte med en hypertropisk regnskog, men likevel beboelig for mennesker. Sjangeren nådde sitt høydepunkt mellom 1930-tallet og 1950-tallet, i en tid hvor vitenskapen hadde avdekket noen kjennsgjerninger om Venus, men enda ikke visste om de harde betingelsene på overflaten. De første romferdene til Venus viste at virkeligheten så svært annerledes ut, og det gjorde slutt på denne spesielle sjangeren. Etterhvert som kunnskapen om Venus ble bedre, forsøkte science fiction-forfatterne å holde tritt, spesielt ved å beskrive menneskelig terraforming av Venus. Kolonisering. På grunn av de ekstreme overflateforholdene er ikke kolonisering av Venus' overflate noe tema med dagens teknologi. Det atmosfæriske trykket og temperaturen rundt 50 km over overflaten er imidlertid svært likt som på jorden, og luften på jorden (nitrogen og oksygen) vil være en stigende gass i Venus' atmosfære som hovedsakelig består av karbondioksid. Dette har ført til forslag om omfattende «flytende byer» i atmosfæren. Aerostater (ballonger lettere enn luft) kunne brukes til innledende undersøkelser og til slutt for permanent bosetning. Blant de mange tekniske utfordringene er de farlige mengdene av svovelsyre i disse høydene. Gone Country. "Gone Country" er et musikkalbum utgitt av Rune Rudberg i 2004. DNB Arena (Ranheim). DNB Arena (tidligere Ranheim stadion) er et fotballstadion som ligger i Trondheim, i bydelen Ranheim, og er Ranheim Fotballs hjemmearena. En uoffisiell publikumsrekord er på rundt 8700 fra en kamp Ranheim spilte mot Pilzen i 1947. Den offisielle rekorden er på rundt 7 500, fra da Ranheim spilte en avgjørende kamp for å vinne førstedivisjon i Trøndelag 30. mai 1949 mot Kvik Trondheim. Tross uavgjort 0–0 vant Ranheim serien, og ble dermed klar for kvalifisering til Hovedserien. Ranheim vant videre kvalifiseringen med seire over Molde og Kapp, slik at opprykket ble et faktum. Gressbanen på stadionet ble ferdigstilt i 1939 for 8 000 kroner, noe som gjorde den til Norges billigste bane. Etter andre verdenskrig måtte banen imidlertid gjenoppbygges. 5 000 kom på den første offisielle kampen på den nyrestaurerte banen som ble spilt mot Vålerenga i 1946. Dagens stadion ligger i det større idrettsanlegget Ranheim idrettspark, som består av både kunst- og naturgressbaner. Idrettsparkens forrige utforming ble klar i desember 2005, men i og med at Ranheim Fotball rykket opp i Adeccoligaen etter 2009-sesongen, ville Trondheim kommune finansiere en utbedring av idrettsparken med blant annet nytt kunstgressdekke og undervarme for alle banene. Dette ville være et ledd i Ranheim Fotballs videre utvikling av stadionet for å imøtekomme NFFs krav for fotballarenaer i toppfotballen. Ranheim Fotball selv vil stå for utbygging av tribuneanlegg med rundt 1000 sitteplasser under tak, i tillegg til flombelysning tilrettelagt for TV-overføringer. Alt dette skulle etter planen være ferdig innen 10. juli 2010, da første hjemmekamp etter sommerpausen i Adeccoligaen spilles, men var ikke helt ferdigstilt på det tidspunktet. Det ble satt opp provisoriske tribuner med en kapasitet på 750 sitteplasser, noe som ga 2000 plasser totalt, klargjort for bruk ved hjelp av dugnad. 5. juli 2010 ble DnB NOR (nå DNB) presentert som ny generalsponsor, samtidig som det nye stadionet ble døpt DnB NOR Arena. Arenaen ble tatt i bruk første gang 11. juli 2010 da Ranheim tok i mot Løv-Ham i Adeccoligaen, en kamp som ble fulgt av 656 betalende tilskuere. Kampen satte imidlertid sin demper på åpningsfesten i og med at Ranheim tapte 1–3. Den offisielle åpningen av arenaen fant imidlertid sted først 26. september 2010. I forbindelse med DnB NORs profilendring, heter stadion fra november 2011, DNB Arena. De seks første hjemmekampene for Ranheim i Adeccoligaen ble spilt i Abrahallen i Malvik. Fri som en vind. "Fri som en vind" er en samleplate utgitt av Rune Rudberg i 2003. På oppfordring (Rune Rudberg-album). "På oppfordring" er en samleplate utgitt av Rune Rudberg i 2000. Kombinert under Vinter-OL 2010 – Stor bakke. Kombinert hopp og langrenn i stor bakke for herrer under Vinter-OL 2010 i Vancouver, Canada skal holdes i Whistler Olympic Park i Whistler, Britisk Columbia den 25. februar. Felix Gottwald fra Østerrike forsvarer tittelen sin fra Vinter-OL 2006. Gottwald pensjonerte seg egentlig etter 07, men kom tilbake igjen i mai 2009 for å delta i 10, samt de Olympiske Lekene i 2010. Bill Demong fra USA forsvarer verdensmesterskapstittelen sin. Skihopp. En prøverunde for skihopp finner sted klokken 09.00 PST, mens selve konkurransen starter klokken 10.00 PST. Ett hopp vil få poeng på samme måte som i skihopp. Langrenn. Starten på det 10 kilometer lange løpet vil bli en jaktstart, hvor ett poengs forskjell i skihoppdelen av konkurransen resulterer i fire sekunders forskjell i langrenn. Dette betyr at den første utøveren som krysser målstreken vinner konkurransen. Langrennsdelen av konkurransen starter klokken 13.00 PST samme dag. På nye eventyr. "På nye eventyr" er et musikkalbum fra Rune Rudberg, utgitt i 2000. Albumet ble produsert av Rune Rudberg og Morten Nyhus for Tylden & Co. AS. Musikerne var Egil Johnsrud (trommer), Rune Rudberg (gitarer og sang), Ray Moen (tangenter og sang), Tor Brasetvik (bass), og Nils Johansen (gitarer). Klemen Bauer. Klemen Bauer (født 9. januar i Ljubljana) er en slovensk skiskytter. Han begynte med skiskyting som tiåring, i 1996 og blei tatt opp i den slovenske troppen i 2000. I perioden 2002 til 2007 deltok han i seks juniorverdensmesterskap. Han kom på fjerdeplass i stafetten i Ridnaun 2002 og på sjette i Kościelisko 2003. Under junior-VM 2004 i Haute Maurienne fikk han bronse i stafetten, sølv i sprinten og en bronse i normaldistanse. I 2005 i Kontiolahti fikk han sølv for andre gang i sprint. I Martell 2007 fikk han igjen bronse i normaldistanse. Han har deltatt under vinter-OL 2006 i Torino, men fikk ingen topplassering. Av verdensmesterskap har han deltatt i Antholz 2007 og Östersund 2008. I Antholz kom han på 31. plass i sprint, og havna på fjerdeplass med laget sitt under stafetten. I Östersund oppnådde han ikke nevneverdige resultater. Bauer deltar under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Her kom han på 4. plass under sprinten, hans beste resultat utenom i juniorkonkurranser. Norsk arkitekturportal. Norsk arkitekturportal (NAP) var i utgangspunktet et prosjekt for å utvikle en nettportal til informasjonskilder for norsk arkitektur og byggeskikk. NAP var støttet av ABM-utvikling og skulle inngå som en spesialfaglig del av Norsk digitalt bibliotek (NDB). Prosjektets mål. Arkitekturfagets kilder er fortsatt i stor grad ikke-digitale. Prosjektets mål var å benytte Internett for å formidle informasjon om både digitale og papirbaserte kilder. Det finnes mange interessante dokumenter og arkiver som er relevante for studenter, forskere og profesjonsutøvere innen faget – og for informasjonsspesialister og andre med spesialinteresse innen norsk arkitektur, men det finnes ingen samlet oversikt over disse kildene. NAP-redaksjonen samlet, kategoriserte og omtalte de sentrale kildene og organisasjonene som er knyttet til feltet. Inngangen til informasjonen var gjennom søking og kategoriserte oversikter over kilder. I tillegg ble materialet ordnet tematisk i korte temaartikler. Samarbeidspartnere. Fra starten var NAP et samarbeidsprosjekt mellom de tre sentrale arkitekturbibliotekene i Norge: NALs bibliotek; AHO – biblioteket og Universitetsbiblioteket i Trondheim, Biblioteket for arkitektur/bygg/design. Fra oktober 2005 deltok også Riksantikvarens bibliotek i utviklingen av basen. Etter at prosjektperioden er over, var det meningen at et konsortium skulle samarbeide om den videre drift og utvikling av portalen. Aktuelle konsortiemedlemmer var bibliotekene og informasjonssentrene ved sentrale, norske organisasjoner som Husbanken; Statsbygg; Nasjonalmuseet – Arkitektur; Norsk Folkemuseum og SINTEF Byggforsk. Prosjektgruppen hadde i tillegg en kontaktperson hos ABM-utvikling gjennom hele prosjektperioden. Videreføring i bokmåls-/riksmålsversjonen av Wikipedia. NAP-prosjektet benyttet fri programvare. Nettstedet var publisert som en beta-versjon, da teamet bak dataverktøyet valgte å avslutte vedlikehold og utvikling av dette. Etter en vurdering av ulike andre portalverktøy, vedtok NAP-redaksjonen i 2009 å avslutte prosjektet Norsk arkitekturportal og videreføre arbeidet gjennom underprosjektet Norsk arkitektur i bokmåls-/riksmålsversjonen av Wikipedia. Et hovedmål her er, som det var i NAP, å formidle informasjon om sentrale kilder og organisasjoner innen fagfeltet. De aktuelle konsortiemedlemmene oppfordres isteden til å delta i underprosjektet. Varighet. NAP-prosjektet ble formelt igangsatt 11.05.2004 og avsluttet 15.10.2010. Dokumentasjon. Prosjektet er beskrevet og dokumentert gjennom årlige statusrapporter og avslutningsrapport (juni 2010) til ABM-utvikling; foredrag ved flere konferanser og publikasjonen ’’NAP-nytt’’, som ble distribuert til samarbeidspartnerne to til tre ganger pr år i perioden 2008 – 2010. Piloten ANTON. En forutsetning for ABM-utviklings støtte til NAP, var at prosjektet skulle ha overføringsverdi for andre spesialfaglige bibliotek som ønsket å bidra i NDB. I den forbindelse gjennomførte NAP-redaksjonen et pilotprosjekt med digitalisering av et kartotek. Det valgte kartoteket var Antikvarisk oppmålingskartotek. Den digitale versjonen ble kalt ANTON, et akronym for Antikvarisk oppmålingsbase for norske hus. Maria Filotti. Maria Filotti (født 9. oktober 1883 i Batogu, Brăila i Romania, død 5. november 1956 i Bukarest) var en rumensk skuespillerinne av gresk opprinnelse. Teatret i Brăila er oppkalt etter Maria Filotti. Halfway to Paradise. "Halfway to Paradise" er et musikkalbum utgitt av Rune Rudberg i 1997 etter en pause som soloartist. USAs kvinnelandslag i ishockey. Det amerikanske kvinnelandslaget i ishockey er underlagt USA Hockey. USA har vært et av de to beste ishockeylaga i internasjonal sammenheng, der det andre er Canada. USA har vunnet gull eller sølv i nær sagt alle internasjonale turneringer. Et unntak var Vinter-OL 2006 der de hverken vant gull eller sølv, men tok likevel bronsen. USA har 59 506 registrerte kvinnelige utøvere av sporten per 2009. Hovedtrener er Mark Johnson. I 1998 blei laget kåra av USOC til årets lag. Julenissen tror på meg. "Julenissen tror på meg" er et musikkalbum utgitt av Rune Rudberg i 1999. Dette er hans hittil eneste juleplate. Landeplager. "Landeplager" er et musikkalbum utgitt av Rune Rudberg i 1995. Albumet inneholder flere av hans største hits. Engebret Café. Engebret Café er en restaurant på Bankplassen 1 i Oslo. Restauranten har fått navnet etter sin grunnlegger Engebret Christoffersen, som startet restauranten i 1857. Oddmund Myklebust. Oddmund Myklebust (født 21. april 1915 i Sandøy, død 14. september 1972) var fiskeriminister i Per Bortens regjering fra 12. oktober 1965 til 8. november 1968. Biografi. Myklebust begynte som fisker etter folkeskolen, men gikk på folkehøgskole 1935-1936. Han var medstifter av Myklebust fiskarlag i 1937 og formann i laget 1953 og 1954. Han var også medlem av styret i flere perioder fra 1937 til 1966. Fra 1940 til han døde var han medlem av Myklebust havnestyre. Etter andre verdenskrig ble han fiskeskipper. Han regnes som pioner på trålfiske i Norge. I 1945 ble han valgt inn i Haram kommunestyre, et verv han hadde i flere perioder. Han var også medlem av formannskapet i Haram og i Sandøy. Han var medlem av styret i Sunnmøre fiskarlag fra 1953 til 1965, to perioder også som formann, et verv han hadde da han i 1965 ble fiskeriminister. Han var den første fiskeriminister fra Møre og Romsdal fylke. Wada-test. Wada-test er en testprosedyre som anvendes for å fastslå lokalisering av språkfunksjoner og hukommelsesfunksjoner i de to hjernehalvdelene. Wada-test kan være aktuelt når man planlegger nevrokirurgiske inngrep i hjernen og hvor nevrokirurgen ønsker å planlegge inngrepet slik at det kan foretas med minst mulig risiko for å ramme viktige hjernefunksjoner. Prosedyren anvendes oftest ved hjernekirurgi ved epilepsi, men kan også være aktuell ved tumor-kirurgi. Man bedøver hver hjernehalvdel separat, mens pasienten er våken og kontaktbar. Man kan da fastslå om den ikke-bedøvde hjernehalvdelen kan ivareta språkfunksjoner og hukommelsesfunksjoner på tilfredsstillende måte uten medvirkning fra den bedøvde hjernehalvdelen. Separat anestesi av hjernehalvdelene utføres ved å injisere en lav dose av et hurtigvirkende barbiturat i den ene hjernehalvdelens blodforsyning, oftest i halspulsårens forsyningsområde. Undersøkelsen gjennomføres som oftest av klinisk nevropsykolog i samarbeid med nevroradiolog. Denne undersøkelsen har vært i bruk internasjonalt siden slutten av 1940-årene og anvendes fremdeles, men har i en viss utstrekning blitt erstattet av funksjonelle hjerneavbildningsteknikker som ikke innebærer invasive prosedyrer. Denne testprosedyren har fått sitt navn fra nevrologen Juhn Atsushi Wada som introduserte denne metoden. Eksterne lenker. Mer informasjon om Wada-test finnes på. Hamophthiriidae. Hamophthiriidae er en gruppe av hudparasitter som lever i pelsen på pattedyr. Den tilhører gruppen av lus (kalt Anoplura) som har sugende munndeler og får næring ved å drikke blod fra verten. Det er bare kjent én art, som lever på skjermflygere. Utseende. En middelsstor (lengde 1,7-2,5 mm), gulaktig, flat lus, nokså avlang med korte bein. Hodet er kraftig sklerotisert (hardt) foran. Antennene består av tre ledd, det innerste av disse er kraftig oppsvulmet og har en krok ytterst. Hodet har flere skarpe pigger. Liv og utvikling. Den eneste kjente arten lever bare på den lille pattedyr-ordenen skjermflygere. Utbredelse. Lusenes utbredelse følger vertsdyrene, og følgelig forekommer denne familien bare i et område av sørøst-Asia der skjermflygerne lever, med hovedvekt på Filippinene, Malaysia og Borneo. Sveits' kvinnelandslag i ishockey. Det sveitsiske kvinnelandslaget i ishockey er underlagt Schweizerischer Eishockeyverband. Sveits blir per i dag rangert som femte beste kvinnelandslag i verden. Sveits har 735 kvinnelige utøvere av ishockey per 2009. Hovedtrener er René Kammerer. Fredrik August III av Sachsen. Fredrik August III av Sachsen (født 25. mai 1865 i Dresden, død 18. februar 1932 i Sibyllenort), med det fulle navnet Johann Ludwig Karl Gustav Gregor Philipp, var den siste kongen av kongeriket Sachsen fra 15. oktober 1904 til 13. november 1918 og medlem av Huset Wettin. Fredrik August var sønn av Georg av Sachsen og hans kone prinsesse Infanta Maria Anna av Portugal. Han var en eldre bror av Prinsesse Maria Josepha av Sachsen. Hans fettere og kusiner på morsiden omfattet blant annet Carlos I of Portugal, prins Afonso Henriques av Portugal, prins Wilhelm von Hohenzollern og Ferdinand I of Romania. Fredrik August tjenestegjorde i den kongelige saksiske hær før han ble konge, og ble senere forfremmet til Generalfeltmarskalk. Han abdiserte som konge den 13. november 1918, etter at det tyske rike tapte under første verdenskrig. Han døde i Sibyllenort i Nedre Schlesien og ble gravlagt i Dresden. Li Chunfeng. Li Chunfeng (tradisjonell kinesisk: 李淳風, forenklet kinesisk: 李淳风, pinyin: "Lǐ Chúnfèng", Wade-Giles: "Li Ch'un-feng", født 60 i det som nå er Baoji i provinsen Shaanxi i Kina, død 670 i Chang'an) var en kinesisk matematiker, astronom og historiker under Sui- og Tang-dynastiene. Han ble utnevnt til det keiserlige astronomibyrå for å hjelpe til med en kalenderreform. Etterhvert steg han til å bli nestsjef der, og utarbeidet Linde-kalenderen. Xi Zezong. Xi Zezong (tradisjonell kinesisk: 席澤宗, forenklet kinesisk: 席泽宗, pinyin: "Xí Zézōng", født 6. juni 1927 i fylket Yuanqu i provinsen Shanxi i Kina, død 2008) er en kinesisk astronomihistoriker. Han er kjent for å ha påvist at Jupiters måne Ganymedes var blitt observert i antikken av den kinesiske astronom Gan De, lenge før den var kjent for vestlig astronomi. Qian Xuesen. Qian Xuesen (forenklet kinesisk: 钱学森; tradisjonell kinesisk: 錢學森; pinyin:" Qián Xuésēn"; Wade–Giles: "Ch'ien Hsüeh-sên", født 11. desember 1911 i Hangzhou i Kina, død 31. oktober 2009 i Beijing,) var en kinesisk vitenskapsmann som var aktiv i både USAs og Folkerepublikken Kinas missilprogram. Qian studerte først ved Jiaotong-universitetet i Shanghai, der han tok en eksamen i maskinteknikk i 1934. Han kom til USA i 1936 for å studere ved California Institute of Technology, der han fikk sin doktorseksamen i 1939. Etter at han hadde undervist ved Caltech og MIT ble han ansatt av USAs krigsprogram og bestod den nødvendige sikkerhetsklareringen. Han ble en av grunnleggerne av Jet Propulsion Laboratory i 1943, som arbeidet med å utvikle våpen mot det tyske V-2-programmet. Etter Annen verdenskrigs slutt ble han sendt til Tyskland av USAs regjering for å intyervjue og lære av tyske vitenskapsmenn som Werner von Braun. Etter sin tilbakekomst til USA i 1949 ble Qian anklaget for kommunistiske sympatier. Han ble fengslet og ble løslatt først i 1955 i bytte mot amerikanske krigsfanger fra Koreakrigen. Efter hjemkomsten til Kina ble han engasjert i statens rakett- og missilprogram, og han ble medlem av Kinas kommunistiske parti i 1958. Han anses også som det kinesiske romfartprograms far. I 1980-årene ble Qian kjent som en varm talsmann for qigong, som etter hans mening kunne videreutvikles med hjelp av marxistisk filosofi. Jade North. Jade Bronson North (født 7. januar 1982 i Taree, New South Wales, Australia) er en australsk landslagsspiller i fotball. Han spiller for FC Tokyo og spilte en kort periode i 2010 for Tromsø. North signerte for Tromsø i februar 2010 en halvårskontrakt for å erstatte langtidsskadde Kevin Larsen. Han gikk deretter til Wellington Phoenix FC og deretter videre til FC Tokyo. Han har i sin karriere i tillegg spilt for sørkoreanske Incheon United, samt de australske klubbene Brisbane Strikers, Sydney Olympic, Perth Glory og Newcastle United Jets. Jade Bronson North har 28 A-landslagskamper for Australia, samt 40 landskamper for ungdomslandslagene (U17, U20 og U23). Taree. Taree er en by i New South Wales, Australia. Taree ble grunnlagt i 1831 av William Wynter, og har nå vokst til en by med omlag 20 000 innbyggere. Byen ligger 16 km fra kysten, og 317 km nord for Sydney. Possession Islands. Possession Islands er en gruppe på ni små øyer og holmer som strekker seg over ca. 11 kilometer i den vestlige delen av Rosshavet i Antarktis, åtte kilometer sørøst for Cape McCormick i Victoria Land. Possession Islands ble navngitt av James Clark Ross til minne om det britiske flagget hans ekspedisjon plantet her 12. januar 1841. Den største av øyene er Possession Island, en tre kilometer lang klippeøy lengst i nordvest. Foyn Island er den nest største av øyene. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2006 – 5000 meter damer. 5000 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2006 og ble avholdt i Oval Lingotto i Torino, Italia den 25. februar 2006. Rekorder. Det ble ikke satt verken ny olympisk rekord eller verdensrekord under konkurransen. Ramstadslottet. Ramstadslottet er Østmarkas tredje høyeste topp med sine 394 moh. Et 2,1 kvadratkilometer stort område rundt toppen ble i 2001 fredet som naturreservat. Området, som også omfatter Barlindåsen, har tre lokaliteter med urskogliknende skog og sjeldne arter. Innenfor reservatet ligger Blåtjern, med gode forhold for bading og fiske. Like ved står også ett av Østmarkas største grantrær Vazelina Bilopphøggers Show. "Vazelina Bilopphøggers Show" er en film utgitt av Vazelina Bilopphøggers i 1982. Dette er gruppas første musikkfilm. Jernbane i Bosnia-Hercegovina. Et elektrisk drevet tog i Zenica, Bosnia Jernbanen i Bosnia-Hercegovina drives av to jernbaneselskaper: "Željeznice Republike Srpske" som opererer i Republika Srpska, og "Željeznice Federacije Bosne i Hercegovine" som har ansvar for driften i Føderasjonen Bosnia-Hercegovina. Denne driften skjer i henhold til Daytonavtalen. Jernbanedriften i Bosnia-Hercegovina er en etterfølger av den jugoslaviske jernbanen innenfor landets grenser etter uavhengigheten fra det tidligere Jugoslavia i 1992. Jernbanenettverket ble tidligere drevet av det statseide selskapet Jugoslavias Statsbaner (eng. "Yugoslav Railways", JŽ). Jernbanenettet utgjør i alt ca. 1 024 km med normalspor. Željeznice Federacije Bosne i Hercegovine (ŽFBH, Føderasjonen Bosnia-Hercegovinas Statsbaner) og Željeznice Republike Srpske (ŽRS, Republika Srpskas Statsbaner) har vært medlemmer av International Union of Railways (UIC, «Den internasjonale jernbaneunionen») siden henholdsvis 1992 og 1998. De ble tildelt ulike UIC-landskoder; 44 for Republika Srpska og 50 for Føderasjonen Bosnia-Hercegovina. Jernbanenettet. Per 2008 var den samlede lengden på Bosnia-Hercegovinas jernbane ca. 1 024 km. Hele nettet er normalsporet. ŽFBH hadde i alt 608 km til rådighet, og av dette var 259 km elektrifisert ved 25kV 50Hz. Per 2006 hadde ŽRS 416 km til rådighet, og av dette var 331 km elektrifisert ved 25kV 50Hz. Det bosniske jernbanenettverket var på sitt største rundt år 1970, men i årene som fulgte ble flere baner med bosnisk sporvidde (760 mm) forlatt og noen ble fullstendig revet. En slik bane var strekningen Sarajevo – Titovo Užice, som ble operert av ekspresstoget som kjørte mellom Sarajevo og Beograd. Željeznice Federacije Bosne i Hercegovine (ŽFBH). Et lokaltog tilhørende ŽFBH som kjører mellom Brčko og Tuzla Željeznice Federacije Bosne i Hercegovine (ŽFBH, kan oversettes til «Føderasjonen Bosnia-Hercegovinas Statsbaner») har sitt hovedkvarter i Sarajevo og driver jernbanetjenester i Føderasjonen Bosnia-Hercegovina. ŽFBH ble opprettet i 2001 ved fusjonen av den bosnjakisk-kontrollerte "Željeznice Bosne i Hercegovine" (ŽBH) og den kroatisk-kontrollerte "Željeznice Herceg-Bosne" (ŽHB). I motsetning til ŽRS, som kun har ett operasjonelt senter i Doboj, driver ŽFBH tre uavhengige nettverk. Depoter finnes i Bihać, Tuzla og Rajlovac nær Sarajevo. ŽFBH Sarajevo/Rajlovac opererer passasjertog langs strekningen (Doboj-) Maglaj – Sarajevo – Ploce, som fungerer som hovedbanen. Regionale passasjertog finnes bare sør for Zawidovici. Klasse 441 elektriske lokomotiver trekker så å si alle tog. ŽFBH Tuzla driver seks Klasse 661 dieselelektriske lokomotiver. De trekker to daglige passasjertog til Brcko og Drenovzi, og godstog til og fra industriområder og kullgruver rundt Tuzla. Godstrafikken har falt dramatisk som følge av borgerkrigen på midten av 1990-tallet. Siden 1992 har ŽBH/ŽFBH vært medlem av UIC og bruker UIC-landskoden 50. Željeznice Republike Srpske (ŽRS). Željeznice Republike Srpske (ŽRS, kan oversettes til «Delrepublikken Republika Srpskas Statsbaner») har sitt hovedkontor i Doboj og driver jernbanestrekningene i Republika Srpska. Siden 1998 har ŽRS vært medlem av UIC og benytter UIC-landskoden 44. Drift. Et godstog som trekkes av et Klasse 441 elektrisk lokomotiv, her mellom Doboj og Maglaj Innenfor landets grenser har jernbanen nå kun en mindre betydning for passasjertransport. For godstransport spiller den dog en større rolle, spesielt i de største, industrielle delene av landet. Hovedbrukerne av den bosniske jernbanen er selskaper som driver kjemisk industri og kulldrift i Tuzla, jernverket og selskapet Arcelor-Mittal i Zenica, mineralbearbeidingsanlegg i Zenica og Tuzla, samt jernmalmfabrikker i Prijedor og aluminumsverket i Mostar. Talgo-tog. ŽFBH bestilte i juli 2005 ni Talgo-togsett, som teknisk er avledet fra Talgo 7, men som ikke har mulighet for å skifte sporveksel. Disse togene består av ni vogner. Fem enheter skal settes inn i dagsavganger (1. klasses endevogn, 1. klasse med plass for rullestoler, kafeteriavogn, fem 2. klasse-vogner og 2. klasses endevogn; til sammen 237 sitteplasser) og fire enheter som nattog (endevogn med liggestoler, to vogner med liggestoler, sovevogn, kafeteriavogn, tre 2. klasse-vogner og 2. klasses endevogn; til sammen 186 sitteplasser). Levering er planlagt i perioden oktober 2010 til desember 2011, og den planlagte innsettingen av de nye togsettene på strekningene fra Sarajevo til Ljubljana, Zagreb og Beograd skal begynne i 2011. ŽRS har bestilt fem ekstra togsett, men detaljer rundt fasilitetene om bord på disse og den nåværende tidsplanen er ennå ikke kjent. Eksterne lenker. Bosnia-Hercegovina Musikk tel arbe’ (film). "Musikk tel arbe er en norsk film utgitt av Vazelina Bilopphøggers i 1986. Filmen inneholder en rekke sanger utgitt av bandet tidligere og noen som den gang var nye låter. Rock-A-Doodle. "Rock-A-Doodle" er en britisk-amerikansk animasjonsfilm fra 1991, regissert av Don Bluth. Handling. Sjantiklar var en hane som kunne få solen til å stå opp ved å gale. I hvertfall er det sånn det fortelles i lille Edmunds eventyrbok. Og dersom kongen av Rock'n'roll hadde vært en syngende hane, og Marilyn Monroe en gylden fasan, og hvis lubben, hvit kattunge... så ville dette ha vært en sann historie. I hvertfall sovner Edmund etter at mammaen var ferdig med å lese i boka og havner i Sjantiklars verden og letter etter rockekongen. Musikk. Vazelina Bilopphøggers sto for den norske filmmusikken. Vazelina Bilopphøggers Rett og slett! "Vazelina Bilopphøggers Rett og slett!" er en norsk film utgitt av Vazelina Bilopphøggers i 2004. Sporliste. En glad og trivelig dag er utgitt på cd til showet "Kællt i tællt". Det samme er Kenneth Ødegård på et annet show. Fredrik Aukland. Fredrik Aukland (født 24. mai 1978) fra Tønsberg er en norsk langrennstrener. Han er trener for sveitseren Dario Cologna og for Team Xtra personell. Han er broren til langrennsløperne Anders Aukland og Jørgen Aukland. Fredrik startet høsten 2011 som rektor på Wang Toppidrett i Tønsberg hvor han også er trener for langrennslinjen. Plan (matematikk). To plan i det tre-dimensjonale rommet Et plan eller en plan flate er i matematikk et geometrisk objekt med den egenskapen at en rett linje gjennom to vilkårlige punkt i planet er inneholdt fullt og helt i planet. Planet har uendelig utstrekning i to uavhengige retninger, men har null tykkelse. Et plan er et spesialtilfelle av en flate. Den bestemte forma «planet» referer ofte til hele det to-dimensjonale rommet R2. Adjektivet «plan» brukes også for å beskrive et geometrisk objekt som ligger helt og fullt i et plan, som for eksempel en plan kurve. "Plangeometri" er euklidsk geometri begrenset til R2, i motsetning til for eksempel "romgeometri" eller sfærisk geometri. "Det komplekse planet" er en representasjon i R'"2 av mengden av komplekse tall. Formell definisjon. Det eksisterer flere ulike alternative og likeverdige måter å beskrive et plan i det tre-dimensjonale euklidske rommet på matematisk. For eksempel kan et plan defineres som samlingen av punkt ("x","y","z") som oppfyller ligningen Her representerer "a", "b", "c" og "d" konstanter. Vektoren n = ("a","b","c") er en normal til planet, og ligningen over er ekvivalent til forma der r = ("x","y","z"). Vektoren r0 representerer et vilkårlig punkt i planet. Alternativt kan planet defineres ved parameterforma Parametrene "u" og "v" er vilkårlige reelle tall. Vektorene r1 og r2 er antatt å være lineært uavhengige. Planet sies å være utspent av de to vektorene. Et plan er generelt entydig bestemt dersom en kjenner tre punkt i planet som ikke ligger på en rett linje. En ligningen for planet er da gitt ved determinantligningen Spesiell plan. Et "tangentplan" til en flate i rommet er et plan som har minst ett punkt felles med flaten og der alle rett linjer gjennom dette punktet er tangenter til flaten. "Osculasjonsplanet" eller "smygplanet" til en romkurve kan uformelt defineres som planet gjennom tre påfølgende punkt på kurven. Dette planet er utspent av tangenten og normalen til kurven. Et "symmetriplan" deler et legeme i to like symmetriske deler. Et legeme i rommet som har et symmetriplan sies å være "refleksjonssymmetrisk" Et plan som inneholder origo definerer et vektorrom. Plan som ikke inneholder origo definerer et affint rom. Det "kartesiske planet" er lik R2 definert med et kartesisk koordinatsystem. Det komplekse planet. Argand-diagram for det komplekse tallet z = (a,b) = a + ib. Ethvert komplekst tall "(a,b) = a + ib" kan representeres ved et punkt i et to-dimensjonalt kartesisk koordinatsystem. Den horisontale og den vertikale aksen kalles nå henholdsvis den relle aksen og den imaginære aksen. Framstillingen i det todimensjonale planet kalles "det komplekse planet", og også "Argand-diagram" eller et "gaussisk plan". Hyperplan. Mer generelt definerer en også hyperplan som affine rom med dimensjon "n"-"k". Hyperplan har mange av de samme matematiske egenskapene som vanlige plan. Affine mangfoldigheter. Gitt to vilkårlige punkt i et plan i rommet og en rett linje gjennom disse, så vil planet inneholde alle punkter på linja. En undermengde av et vektorrom som har den tilsvarende egenskapen, at alle rette linjer gjennom to vektorer i undermengden selv ligger i undermengden, kalles en "affin mangfoldighet". En affin mangfoldighet i det tre-dimensjonale rommet er entet et punkt, en rett linje eller et plan. Sandra Hovland. Sandra Daniore Hovland (født 8. mars 1962 i Italia) er en italiensk-norsk næringslivsleder. Hovland er cand.mag fra Universitetet i Oslo, MBA fra Handelshøyskolen BI, og har tidligere studert i Storbritannia. Hun har også en idrettskarrière bak seg, som stuper og svømmer på det italienske juniorlandslaget, og har deltatt i prøve-OL. Etter studiene arbeidet hun i Bankenes Betalingssentral, Norske Shell og Coopers & Lybrand. Fra 1998–2004 var Hovland administrerende direktør for American Express Corporate Travel. Etter dette tiltrådte hun rollen som «Turistdirektør» i Innovasjon Norge, en rolle som av Dagbladet er beskrevet som «en av de mest innflytelsesrike i norsk reiseliv». I 2006 ble hun presset til å fratre stillingen av ledelsen i organisasjonen til fordel for Per-Arne Tuftin, som kom fra en intern rolle. Hovland gikk da til stillingen som direktør i strategiavdelingen. Hovland er per 2010 direktør i Nordea. Jernbane i Danmark. Et DSB-tog øst for Roskilde Danmarks jernbanenettverk består av rundt 2 600 km jernbanelinjer, hvorav kun Københavns S-bane, hovedbanen Helsingør-København-Padborg (ved grensen til Tyskland) og banen Tinglev-Sønderborg er elektrifiserte. De fleste togene er passasjertog, men en stor del av godstrafikken mellom Sverige og Tyskland går også gjennom Danmark. Vedlikehold og drift av de fleste danske jernbanelinjene utføres av Banedanmark (tilsvarende det svenske Banverket eller det norske Jernbaneverket), et statseid selskap som mot et gebyr også tildeler jernbanespor til togoperatører. De fleste togene kjøres av DSB, men på Jylland drives visse linjer av selskapet Arriva. DB Schenker Rail står i all hovedsak for godstransport, men også andre godsoperatører tar hånd om en betydelig del av innenrikstrafikken. Danmark er et medlem av Den Internasjonale jernbaneunionen. Danmarks UIC-landskode er 86. Jernbanenettet. Banedanmark har 2 132 km skinnegang til rådighet, og jernbanelinjer som styres av private selskaper kommer i tillegg. Hele det danske jernbanenettet består av normalspor (1 435 mm), med unntak av noen museumsjernbaner som anvender smalspor. Tidligere var meterspor (1 000 mm) vanlig på mindre baner og sidespor, mens en sporvidde på 700 mm var dominerende på industrijernbaner, som f.eks. på de banene som fraktet sukkerbeter. De fleste smalsporede banene ble avskaffet på 1950- og 1960-tallet. Dobbeltsporet er bl.a. hovedlinjene København-Esbjerg, Fredericia-Aalborg, København-Vordingborg og Københavns S-baner. Største tillate hastighet på hovedbanene er generelt 180 km/t, men på de mindre trafikkerte linjene er fartsgrensen satt til mellom 75 og 120 km/t. Fartsgrensen kan reduseres på enkelte strekninger, alt avhengig av jernbanesporenes tilstand. En ny, dobbeltsporet linje København-Køge-Ringsted (60 km), dimensjoneres for 250 km/t og planlegges fullført innen 2018. På hovedbanene blir det brukt jernbanesviller av betong, på sidespor og mindre linjer er det tresviller som gjelder. De vanlige to-blokks betongsvillene blir nå faset ut til fordel for nye monoblokk-sviller. Alderen på sporene i Banedanmarks nettverk har blitt stadig mer problematisk i de senere år. I 2002-2003 gjennomførte Banestyrelsen (nå Banedanmark) en undersøkelse som gikk ut på å finne hvor gamle de svillene som brukes er. Resultatet var nedslående; den gjennomsnittlige alderen til sporene var for høy, med en gjeldende, gjennomsnittlig alder på 24 år i stedet for den rekommenderte alderen på 20 år. Transportarbeidet. I 2011 hadde de danske jernbaner 248,5 mill. passasjerer, dvs. 45 reiser pr. innbygger i gjennomsnitt. Persontransportarbeidet utgjorde 6,889 milliarder personkm. Elektrifisering. Elektrifisering av den danske jernbanen kom sent i gang Flere lokaltoglinjer rundt København ble elektrifisert i 1934, men ellers var Danmark sent ute med elektrifisering. Den politiske beslutningen om å elektrifisere hovedbanene ble tatt først i 1979. København-Helsingør ble elektrifisert i 1986, fulgt av hovedbanen over Sjælland, Fyn og Sønderjylland i 1980- og 1990-årene. Elektriske tog kjørte vest for Storebælt først etter forbindelsens åpning i 1997. På Jylland var ingen linjer nord for Fredericia elektrifisert pr. 2012, dvs. ennå ingen elektrifisering av linjen Fredericia-Århus-Aalborg. Københavns S-tog bruker 1500 V DC, ellers brukes 25 kV vekselstrøm ved 50 Hz, begge deler fra kontaktledning. Københavns metro (fra år 2002) bruker 750 V DC fra en strømskinne. Strekningen Ringsted-Rødbyhavn er under elektrifisering. 25 kV AC ved 50 Hz er bedre fra et teknisk ståsted. Ledningene i Tysklands og Sveriges jernbanenettverk holder dog 15 kV ved 16 2/3 Hz, men lokomotivene som brukes på disse strekningene er utrustet for å håndtere begge spenningene (25 og 15 kV). Disse godslokomotivene er av typen multisystem klasse EG. Danmark fortsetter å satse på dieseltog, til tross for begynnende elektrifisering. Landet har bestilt nye, raske dieseltog kalt IC4, som skal kjøre i 200 km/t og redusere reisetidene. Det er en kraftig byggeforsinkelse på flere år fra produsentens side, blant annet fordi DSB stilte mange, særegne krav som ikke er så vanlige og var vanskelige å oppfylle. I sammenheng med problemene med IC4 hevder mange debattanter at det er bedre å elektrifisere flere hovedbaner og kjøpe elektriske togenheter i stedet, siden det er mer velutviklede produkter hos produsentene. Det vil også være nødvendig å tilpasse kravene slik at de passer med andre land. Fremfor alt må traséene Fredericia-Ålborg og Kolding-Esbjerg elektrifiseres slik at elektriske passasjertog kan kjøre mellom Jylland og København. I 2009 bestemte den danske regjeringen å utsette all elektrifisering i flere år, inntil det nye signalsystemet ERTMS er på plass. Det kreves nemlig en stor ombygging av dagens signalsystem på strekninger som elektrifiseres, og da venter man heller til det nye signalsystemet ERTMS innføres. Sikkerhet og signaler. Et moderne DSB-togsett av typen Litra-AB ved siden av et eldre Litra-togsett på Østerport stasjon Hovedbanene ble utstyrt med ATC sikkerhetssystem på 1990-tallet. Et forenklet og billigere system av ATC (DATC) brukes på visse sidebaner. Et annet system, HKT, ble innført i 1975 og gjorde det mulig å få signalenes posisjon om bord på toget. Dette systemet blir brukt på pendeltog, først og fremst på S-banenettverket. På noen linjer brukes en forenklet versjon, kalt "forenklet HKT" (F-HKT). Banedanmark har bestemt seg for å erstatte dagens ulike og gamle signalsystemer med det moderne, felles signalsystemet for hele Europa, ERTMS. Byttingen skal skje på hele det aktive nettverket til Banedanmark, med unntak av S-banene. Systemet ERTMS nivå 2 som den danske jernbanen skal utstyres med, baserer seg fullstendig på signaler i førerrommet og er mer effektivt og fremtidsrettet. Utbyggingen vil skje på 2010-tallet, men den er planlagt å finne sted i perioden 2018-21. For S-togene (pendeltogene) skal i stedet et moderne system tilpasset metro installeres innen 2020, muligens et CBTC-system som gjør det mulig med førerløse tog. S-togene har fortsatt sine egne spor, og det utgjør nesten et fullverdig t-banesystem. Innenlandstrafikk. København er sentrum for togtrafikken i Danmark (byen har jo en tredjedel av landets befolkning). Det går fjerntog fra København til alle deler av landet (utenom øyer uten togforbindelse), inkludert tog som kjører via Storebæltsforbindelsen til Fyn og Jylland. Det finnes også regionaltog som kjører til ulike deler av landet, blant annet regnes Øresundstogene som regionaltog i Danmark. I Københavnsregionen finnes i tillegg et stort lokaltognettverk kalt S-tog. De går på separate spor med blant annet eget teknisk system for strømforsyning. På grunn av plassmangel på Københavns hovedbanegård snur de fleste togene ikke der, men heller på Kastrup, Østerport eller Helsingør stasjon. Jernbaneforbindelser til naboland. X31-tog trafikkerer blant annet Øresundsbanen Regionaltog kjører fra København til Stockholm via Øresundsbanen over Øresundbroen. Disse togene drives av SJ og er av typen X 2000. Siden Øresundsforbindelsens åpning i 2000 og frem til 2009 var det Øresundstog tilhørende DSB som stod for passasjertrafikken over Øresund. Disse hyppige togene kjørte fra København og Helsingør til blant annet Malmö, Helsingborg, Göteborg, Kalmar og Karlskrona. Den 11. januar 2009 tok imidlertid togoperatøren DSBFirst over driften av jernbanen i regionen. DSBFirst er et dansk-skotsk jernbaneselskap med hovedsete i Malmö, og som er resultat av et partnerskap mellom DSB og First Group. Dermed drives Øresundsbanen av en operatør med større internasjonal erfaring, noe som tilsier bedre håndtering av trafikken mellom Sverige og Danmark. Enkelte strekninger med Øresundstog betjenes fortsat av SJ eller DSB. DSB kjører f.eks. fortsatt forbindelsestog til Bornholmsferjen i Ystad, og for denne trafikken brukes togtypen X31 (Øresundstog). Til Tyskland går blant annet den såkalte "Vogelfluglinie" (dansk: "Fugleflugtslinjen"), enten ved bruk av jernbaneferje fra Rødby (Danmark) til Puttgarden på øya Fehmarn (Tyskland), eller ved først å ta ferjen til fots og deretter ta et annet tog på den andre siden. "Vogelfluglinie" går mellom Rødby og Puttgarden. Uansett hvilken metode man velger fortsetter toget deretter til Hamburg via Lübeck. Det går dagtog til Hamburg, og noen av dem går direkte videre til Berlin. En annen trasé er via Storebæltsbroen, Odense, Kolding og Padborg. Tog som kjører via denne forbindelsen inkluderer CityNightLine nattog til Hagen, München, Zürich, Köln, Amsterdam og Basel. Disse togene kjører ikke via ferje ettersom nattogene ikke får plass i ferjen og siden de trekkes av lokomotiv, noe som gjør det vanskelig å skille vogner og endre rekkefølgen på vognene om bord etter behov). Valget i Tyskland november 1932. Valget i Tyskland november 1932 ble avviklet 6. november 1932 og viste en liten tilbakegang for NSDAP, og en liten framgang for KPD og DNVP i forhold til valget samme vår. NSDAP forble det største enkeltpartiet, men alliansen mellom SPD og kommunistene forble den største gruppen. Dette var det siste valget som ble avviklet på en forholdsvis demokratisk måte for hele Tyskland fram til Tysklands gjenforening. Angloindisk. Angloindisk er en betegnelse som brukes på mennesker som stammer både fra briter og indere. I alminnelighet kom disses britiske forfedre til India for å tjenestegjøre i den koloniale forvaltningen eller hæren. Før India ble selvstendig i 1947 kunne man anse den del av det indiske samfunn som var dominert av engelsk kultur også som angloindisk. Begrepet før og nå. Briter i India i kolonitiden brukte termen Eurasisk om mennesker av både indisk og europeisk avstamming. (cf. George Orwells "Burmese Days") I dag brukes termen både om mennesker av europeisk herkomst som har vokst opp i India men som har europeisk opphav og om mennesker som har både indisk og engelsk opphav. Således har både Pete Best (første trommeslager i The Beatles) og Sebastian Coe (britisk løper og politiker) angloindisk bakgrunn selv om bare sistnevnte har indere i familien (hans mor var halvt indisk) mens førstnevnte var født i India av engelske foreldre som arbeidet der. Angloindere i dag. Det angloindiske samfunn er i dag en distinkt liten minoritet med opphav i India. Det består av mennesker av blandet britisk og indisk herkomst og som har engelsk som morsmål. Termen må ikke forveksles med det lignende indoengelsk; et adjektiv som brukes om litteratur på engelsk skrevet av indiske forfattere. Angloindere i India. I henhold til den indiske konstitusjonen er den angloindiske minoriteten berettiget til representasjon i Lok Sabha. Indias president utnevner etter hvert valg to angloindiske representanter til Lok Sabha. "Artikkel 366(2)" i Indias konstitusjon definerer en angloindisk person som "a person whose father or any of whose other male progenitors in the male line is or was of European descent but who is domiciled within the territory of India and is or was born within such territory of parents habitually resident therein and not established there for temporary purposes only". Denne definisjonen omfatter også etterkommere av indere fra de gamle portugisiske koloniene fra Coromandel- og Malabar-kystene, som arbeidet som leiesoldater i det Øst-Indiske Kompaniet og som bragte familiene sine med seg. Samtidig inkluderer definisjonen mestiser av portugisisk og indisk herkomst fra Goa og mestiser av indisk-fransk og indisk-hollandsk opphav. Angloindere utenfor India. Angloindere dannet en signifikant og liten del av minoritetssamfunnene i India før uavhengigheten men i dag lever det flere angloindere utenfor India enn i landet. Deres antall i India har gått ned men økt i Storbritannia, Australia, New Zealand, Canada og USA. Av kjente mennesker med angloindisk bakgrunn kan nevnes balladesangeren Engelbert Humperdinck, Vivien Leigh, Cliff Richard, Boris Karloff (hvis grandtante var den kjente angloindiske forfatterinnen Anna Leonowens), Russel Peters og Norman Douglas Hutchinson. Valget i Tyskland 1933. Valget i Tyskland 1933 ble avholdt rett etter Riksdagsbrannen og dette kan ha vært en årsak til at kommunistene gjorde et svakere valg. Riksdagsbrannen gjorde også at Adolf Hitler kunne presse president Paul von Hindenburg til å undertegne Riksdagsbrannforordningen, noe som førte til at dette valget ikke ble fritt gjennomført. Blant annet ble en rekke politikere arrestert rett før valget og valget ble overvåket av SS, SA og Stahlhelm. Til tross for dette, fikk NSDAP en langt lavere framgang i valgene enn hva som var forventet på forhånd, som var rent flertall. En følge av valget var at NSDAP fikk presset igjennom Nasjonalsosialistenes fullmaktslov som i realiteten gjorde Hitler til diktator. a> vant to kretser i vest NSDAP gjorde det best i nord og øst. Jo mørkere farge, desto større stemmeandel Tyskland Fritt vilt (album). "Fritt vilt" er et musikkalbum utgitt av Blått og Rått i februar 2005. Albumet fikk terningkast 3 av VG. Christlich-Sozialer Volksdienst. Christlich-Sozialer Volksdienst («Den kristelig-sosiale folketjeneste») var et protestantisk, konservativt politisk parti i Weimar-republikkens Tyskland. Partiet ble stiftet i desember 1929 på bakgrunn av misnøye blant annet med Deutschnationale Volkspartei. Partiet stilte første gang til valg i valget 14. september 1930. Partiet profilerte seg som et protestantisk alternativ til det katolske Deutsche Zentrumspartei og ble hovedsakelig støttet av middelklassen. Partiet ble oppløst etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933. Den senere presidenten i Vest-Tyskland, Gustav Heinemann var medlem av partiet. Høyoktan. "Høyoktan" er en samleplate utgitt av Blått og Rått i 2008. De to første låtene på albumet er nye. Lasse Valdal. Lasse Valdal (født 23. oktober 1981) er en norsk skuespiller. __NOTOC__ Fikenblad. a>, før og etter restaurering. Malt i 1425, tildekket 1680 og restaurert 1980. Fikenblad er en fellesbenevnelse for det som brukes for å dekke over en handling eller et objekt som er støtende eller som en finner det best å skjule av annen årsak. Begrepet er en metafor, som refererer til Adam og Evas bruk av fikenblader til dekning av kjønnsorganene etter at de oppdaget at de var nakne i Edens hage etter å ha spist av frukt fra Kunnskapens tre. Andre dagliguttrykk for samme er "skalkeskjul" og i større saker: dekkoperasjon. Innen kunsten har en i perioder dekket kjønnsorganer, ved å «legge over» en gren med blader fra nærmeste tre, eller ved å male draperier, hvis figuren var vendt slik at dekning ble nødvendig. For skulpturer ble dette vanskelig, så mange fikk et fikenblad- eller vinløvtillegg. Dette tillegget finnes bl.a. på marmorkopier av Michelangelos "David". Noen kunstverker er blitt avdekket ved restaurering, der bladene falt sammen med smusset som var samlet på billedflaten gjennom hundreårene. Enkelte kunstnere har laget to varianter av sine bilder, som Francisco Goya gjorde med den nakne Maja/den påkledde Maja. Andre foregrep sensuren og malte fikenblader. Da ett av disse skulle vises i det Victorianske London, ble det likevel for sikkerhets skyld utstyrt med slør og andre tekstile draperinger. Av en eller annen årsak var middelalderens skildringer av dommedag unntatt, slik at de som skulle til Helvete gjerne kunne fremstilles skrekkslagne – og nakne. De som skulle til Paradis var derimot rikt antrukket. En amerikansk humorist konstaterte forøvrig at "«kunsten å bære fikenblad uten bukseseler syntes å ha gått i graven med de gamle grekere»" Høgt under kuppel'n. "Høgt under kuppel'n" er et musikkalbum utgitt av Sex Gale Menn i 1999. Dette er bandets eneste plate. Slaget om Filippinene (1944-45). Slaget om Filippinene 1944-45 eller Filippinene-felttoget 1944-5 var et felttog som fant sted på Filippinene under Stillehavskrigen under andre verdenskrig. Allierte styrker invaderte Filippinene for å befri landet fra den japanske okkupasjonen som hadde vart fra landet ble invadert av Japan etter det allierte nederlaget i det første slaget om Filippinene i 1941 og 1942. Den allierte invasjonen begynte 20. oktober 1944, og fiendtlighetene kom til å vare helt fram til krigens slutt. Eksterne lenker. Filippinene Kyssing e hæsli…. "Kyssing e hæsli..." er et musikkalbum utgitt av Rasmus og Verdens Beste Band i 2007. Albumet ble nominert til Spellemannprisen 2007. Manx Electricity Authority. Manx Electricity Authority (mansk "Lught-reill Lectraghys Manninagh", norsk "Mansk myndighet for elektrisitetstjenester") er en statlig krafttjeneste som genererer og skaffer kraft i form av elektrisitet på Man. Man får strøm via en undersjøisk kraftkabel fra Storbritannia. Denne er på rundt 104 km og den lengste kabelen i verden. Den ble lagt ut i 1999 mellom Bispham i Bristol og Douglas Head utenfor hovedstaden Douglas på Man, og var operativ året etter. Puppan te pappa. "Puppan te pappa" er et musikkalbum utgitt av Rasmus og Verdens Beste Band i 2010. For albumet fikk ensemblet Spellemannprisen 2010 i klassen barneplater. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1948 – 5000 meter herrer. 5 000 meter hurtigløp på skøyter var en øvelse under Vinter-OL 1948 som ble avholdt i St. Moritz søndag 1. februar 1948. 40 skøyteløpere fra 14 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder før Vinter-OL I 1948. "(*)" Rekorden ble satt på høy høyde (over 1000 m over havet) på naturis. Verken verdensrekorden eller den olympiske rekorden ble forbedret under konkurransen. Animal Alpha EP. "Animal Alpha EP" er et musikkalbum utgitt av Animal Alpha i 2005. Isle of Man Newspapers. Isle of Man Newspapers er et selskap som utgir nyhetsaviser på Man. Disse avisene er "Isle of Man Examiner", "Isle of Man Courier" og "Manx Independent". De er alle ukeaviser. Selskapet ble tidligere kalt for Isle of Man Courier Group inntil det skiftet navn i 1992. Selskapet ble tidligere eid av Halifax Courier-gruppen inntil de ble kjøpt ut av Johnston Press i 1994. Selskapets hovedkvarter ligger Publishing House, Peel Road, Douglas. Pheromones (album). "Pheromones" er debutalbumet til Animal Alpha, utgitt i 2005. Isle of Man Examiner. Isle of Man Examiner er en nyhetsavis på Man. Avisen som er i helformat utkommer hver torsdag og er eid av Isle of Man Newspapers, som er en del av Johnston Press. Populære emner er blant annet et forretningsbilag i tabloid, Harvey Briggs' kommentar fra landsbygda, og Terry Cringles spalte for tidligere tider. Avisens ukentlige søsteraviser er "Isle of Man Courier" og "Manx Independent" (som også er eid av Isle of Man Newspapers). Examiner startet i 1880 og var øyas mest lest nyhetsavis for det meste av 1900-tallet, og er fortsatt den nyhetsavisen som selger mest på Man. You Pay for the Whole Seat, But You'll Only Need the Edge. "You Pay for the Whole Seat, But You'll Only Need the Edge" er et musikkalbum utgitt av Animal Alpha i 2008. Isle of Man Courier. Isle of Man Courier er en gratis ukentlig nyhetsavis på Man. Den er eid av Isle of Man Newspapers, som er eid av Johnston Press og som dessuten utgir "Isle of Man Examiner" og "Manx Independent" på Man. Historie. Avisen kan spore sine røtter tilbake til "Ramsey Courier" som ble første gang utgitt i 1884. Avisen sluttet med å ha «Ramsey» i tittelen da den flyttet lokalisering fra Ramsey til Ridgeway Street i hovedstaden Douglas på 1970-tallet. Dens søsteravis, "Mona's Herald", gikk inn på det samme tiåret. Isle of Man Courier ble overtatt av en annen Courier-avis, "Halifax Courier", og ble da trykket i Yorkshire i England for en tid. Isle of Man Courier ble en gratisavis i 1981. Selskapet tok beslutningen etter at Mans regjering klagde på avisen sulteforet dens reklameinntekter for å favorisere "Isle of Man Examiner" og dens søsteraviser, "Isle of Man Weekly Times" og "Manx Star". Etter at en streik førte til at "Examiner", "Isle of Man Times", "Manx Star" og "Isle of Man Gazette" ble nedlagt i 1987, kjøpte Courier Group begge titlene og Examiners lokaler i Hill Street i Douglas. Det betydde at Courier igjen kunne bli trykt på Man igjen. Courier Group relansert avisen i konkurranse med "Manx Independent" som ble startet av journalister som hadde blitt sparket i løpet av streiken i Examiner-gruppen. Isle of Man Courier Group ble omdøpt til Isle of Man Newspapers noen få år senere etter at selskapet hadde absorbert "Examiner". "Manx Independent" klarte seg ikke og gikk inn i 1993 og ble da kjøpt opp av Isle of Man Newspapers og relansert som en ukentlig nyhetsavis. Hilde Haraldsen Sveen. Hilde Haraldsen Sveen (født 1965) er en norsk sopran. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Griegakademiet institutt for musikk ved Universitetet i Bergen. Biografi. Hilde Haraldsen Sveen har sin utdannelse fra Agder Musikkonservatorium og Hochschule der Künste Berlin. Hun tok solisteksamen i 1994 og hadde deretter engasjement ved flere tyske operahus. Fra 1995 til 1998 var hun ansatt ved Nordharzer Städtebund Theater som lyrisk koloratursopran. I 2001 debuterte hun ved Den Norske Opera som Gilda i Rigoletto. Siden har hun hatt flere hovedroller ved Den Norske Opera, blant annet som Sophie i Rosenkavaleren. Sveen er en allsidig sanger, noe som har gjort henne ettertraktet som solist i oratorier og konserter. Hun har også et stort repertoar innen romanser og har medvirket på flere cd-utgivelser med norsk musikk, blant andre Sigurd Islandsmoens "Requiem" med Kristiansand Symfoniorkester fra 2006. Manx Independent. Manx Independent er en tabloid ukentlig nyhetsavis på Man. Den kommer ut hver fredag. Den er eid av Isle of Man Newspapers, som er en del av Johnston Press. Independents søsteraviser er "Isle of Man Courier" og "Isle of Man Examiner". Historie. Avisen ble grunnlagt som en avis i fullformat i 1987 etter at en streik førte til at følgende aviser ble nedlagt; "Isle of Man Examiner", "Isle of Man Times", "Isle of Man Gazette" og "Manx Star". Eierskapet til Isle of Man Examiner ble senere overtatt av Halifax Courier Group, eier av avisen "Isle of Man Courier". For en kort tid kom avisen ut tre ganger i uken. Det ble deretter ut to ganger i uken og ble da eid av Mercantile Publishers før den ble overtatt av Morton Newspapers i Nord-Irland tidlig i 1992. Den ble solgt til en rivaliserende nyhetsavisgruppe, Isle of Man Newspapers, kun året etter i 1993, noe som førte til nedleggelse, og oppsigelser av staben. Den ble deretter gjenopplivet det samme året i dens nåværende ukentlige format. Damallsvenskan 2000. Damallsvenskan 2000 er den trettende sesongen av Damallsvenskan. Serien ble spilt mellom 14. april og 29. oktober 2000. Umeå IK vant serien for første gang. De vant med ett poeng på Malmö FF. Älvsjö AIK kom på tredjeplass etter å ha vunnet serien fem år på rad. Før sesongen rykket BK Kenty, Sundbybergs IK og BK Astrio opp. Samtlige rykket ned etter sesongslutt. Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. TV 2 Film. TV 2 Film er en dansk TV-kanal som er eid og drevet av danske TV 2. Kanalen sender filmer 24 timer i døgnet. Kanalen konkurrerer mot kanaler som Canal+ Film og TV1000. Kanalen ble lansert 1. november 2005 klokken 12.00. I starten ble kanalen finansiert gjennom brukerbetaling og reklame. I 2007 sluttet man å vise reklame på TV 2 Film, da inntektene fra reklamepausene var beskjedne siden svært få seere fortsatte å se på kanalen mellom to filmer og da så reklamefilmene. Kanalen distribueres via kabel-TV, satellitt, fibernett og DVB-T. På satellitt var TV 2 Film (i likhet med TV 2 Zulu og TV 2 Charlie) i starten kun tilgjengelig hos Canal Digital. Konkurrenten Viasat startet å sende kanalene i januar 2009. TV 2 Film HD. TV 2 Film HD ble lansert 1. januar 2009 og viser de samme filmene som TV 2 Film, men de filmene som er tilgjengelig i HDTV-kvalitet vises i HD-kvalitet på TV 2 Film HD. I prime time (klokken 19-23) sendes nesten utelukkende filmer i HD-kvalitet. Når det vises film i HD-kvalitet vises TV 2 Film HD-logoen, mens når det vises film i oppskalert kvalitet vises TV 2 Film (HD)-logoen. Kanalen distribueres via kabel-TV, satellitt og fibernett. Jernbane i Australia. a>; legg merke til at begge kjører på skinnegang med to sporvidder Jernbanen i Australia spiller en nøkkelrolle i landets transportsystem og for landets økonomi. Jernbanenettet er i hovedsak eid av det offentlige. Det består av 33 819 kilometer skinnegang med 3 forskjellige sporvidder. 2 540 kilometer er elektrifisert. Det offentlige eierskapet ligger på føderalt og nasjonalt nivå, med unntak for et lite antall private jernbaner. Driftsselskapene var tidligere offentlige, men etter privatisering på 1990-tallet er nå flertallet av de australske selskapene privateide. Den føderale regjeringen bidrar i utformingen av en nasjonal jernbanepolitikk og bidrar økonomisk til utvikling av nasjonale prosjekter. I Australia har jernbanetransport ofte blitt neglisjert og veitransport har fått forrang i utviklingen av det nasjonale transportsystemet. Enhetlig sporvidde. I forbindelse med utbyggingen av de første jernbanene i koloniene var det ingen helhetlige planer og ingen som hadde et nasjonalt perspektiv på utviklingen av et eventuelt, fremtidig nettverk. Det mest åpenbare spørsmålet som burde avklares var vedrørende valg av sporvidde. Til tross for råd fra London om å velge en enhetlig standard for å kunne knytte sammen og bruke materiell fra de forskjellige koloniene om hverandre, ble valgene forskjellige i de forskjellige koloniene og også innen det enkelte område uten hensyn til hva andre hadde valgt. Dette har skapt problemer på nasjonalt nivå en rekke steder helt frem til våre dager. I Australia er det gjort flere forsøk på å komme frem til en standard sporvidde, men problemet var fortsatt ikke løst i 2005. Banen som forbinder Wolseley og Mt. Gambier er f.eks. helt isolert på grunn av sporvidden og den har derfor ingen driftsmessig verdi. De forskjellige delstatsregjeringer og private interesser krangler høylydt om hvem som skal betale for å få orden på forholdet. Elektrifisering. Elektrifiseringen av forstadsbanene startet i 1919, men heller ikke på dette området var det mulig å etablere en enhetlig standard. Da arbeidene startet i Melbourne i 1919, valgte man 1500 V likestrøm. Sydney valgte det samme da jernbanene i området ble elektrifisert fra 1926. Men 50 år senere da man startet elektrifisering i Brisbane ble det valgt 25 kV vekselstrøm og Perth fulgte opp med samme spenning fra 1992. Også utenfor forstedene er en rekke strekninger elektrifisert, spesielt i Queensland hvor det er valgt 25 kV vekselstrøm, i hovedsak på 1980-tallet på banene brukt til kulltransport. I 2008 ble det lagt frem planer for Adelaide-området med bruk av 25 kV vekselstrøm som nå er blitt den internasjonale standarden. Historie. De første jernbanene i Australia ble anlagt av private selskaper basert i de daværende koloniene New South Wales, Victoria og Sør-Australia. Den første strekningen åpnet for trafikk i Sør-Australia i 1854. Det var en linje med hestetrukne tog fra Goolwa til Port Elliot. Den første linjen med damplokomotiv ble åpnet i Victoria i 1854. Banen var 4 kilometer lang og gikk fra Flinders Street jernbanestasjon til Sandridge (nå Port Melbourne) og ble drevet av Hobsons Bay Railway Company mens gullrushet i Victoria var på sitt mest intense. På 1890-tallet ble det diskutert å etablere en australsk føderasjon av de seks koloniene. Et av punktene var i hvilken grad jernbanene skulle være et føderalt ansvar. En avstemning om dette gikk i disfavør av en slik løsning, og i stedet åpnet den nye konstitusjonen for ”akkvisisjon, med statens godkjennelse, av enhver jernbane i delstatene, på betingelser som er avtalt mellom samveldet av nasjoner og staten” (seksjon 51 xxxiii) og "jernbaneanlegg og forlengelser i enhver delstat med statens godkjennelse” (Seksjon 51 xxxiv). Imidlertid kan den australske regjering stille midler til disposisjon for delstatene til oppgraderingsprosjekter i henhold til seksjon 96 ("parlamentet kan gi finansiell bistand til enhver delstat på betingelser som parlamentet mener er riktige"). Diesellokomotiver ble satt i drift på de australske jernbanene tidlig på 1950-tallet. De fleste var konstruert og bygd lokalt. Teknologien og motorene var ofte hentet fra britiske og amerikanske produsenter. De tre viktigste produksjonsselskapene var Clyde Engineering i samarbeid med GM-EMD, Goninan i samarbeid med General Electric og A. E. Goodwin (senere Comeng) som samarbeidet med American Locomotive Company (ALCO). Det viktigste britiske selskapet var English Electric som spilte sammen med Sulzer som også leverte en del utstyr. Denne form for samarbeid har fortsatt frem til i dag med f.eks Downer EDI Rail og United Group Rail, de moderne utgavene av henholdsvis Clyde og Goninan. Statlig finansiering. Mens regjeringen har gitt betydelige finansieringsbidrag til oppgraderingen av veier fra 1920-tallet, har jernbanene ikke fått noen regelmessig støtte, unntatt den statseide virksomheten i Commonwealth Railways, senere omdøpt til Australian National Railways Commission., Denne virksomheten ble privatisert i 1997. Bare delstatseide anlegg har vært ansett som et regjeringsanliggende. Regjeringen har imidlertid bidratt med lån til delstatene i forbindelse med standiseringsprosjekter i årene fra 1920 til 1970-tallet. Fra 1970 til 1996 har delstatene fått garantier til jernbaneprosjekter, spesielt det som gjaldt standardisering av banen mellom Adelaide og Melbourne i 1995. Betydelige bidrag kom også i forbindelse med banen fra Alice Springs til Darwin som ble åpnet i 2004. Godstransporten får for tiden betydelige, finansielle bidrag gjennom Australian Rail Track Corporation og AusLink-programmene for landtransport. Australian Rail Track Corporation. Australian Rail Track Corporation (ARTC) er et selskap som er eid av den føderale regjeringen. Det ble opprettet i 1997 og eier, leier, vedlikeholder og kontrollerer de fleste av jernbanestrekningene med standard sporvidde i Fastlandsaustralia, også kalt Designated Interstate Rail Network (DIRN). I 2003 ble det inngått en avtale mellom delstatsregjeringen i New South Wales og den føderale regjeringen om at ARTC skal leie delstatens jernbanenett, inkludert Hunter Valley-linjene i 60 år. Som en del av overenskomsten er det avtalt et investeringsprogram på 872 millioner australske dollar. Den føderale regjeringen bidrar med AUD143 millioner i ny egenkapital til ARTC, mens delstatsmyndighetene i New South Wales bidrar med minst AUD62 millioner. AusLink. AusLink-programmet som ble introdusert i juli 2004 gir samme tilgang til finansiering for jernbane som for veianlegg. AusLink etablerte planen for et definert, nasjonalt nettverk (som etterfølger den tidligere nasjonale veiplanen (National Highway-system)) og omfatter vei- og jernbaneforbindelser og deres respektive tilknytningspunkter. Det er også annonsert mulighet for finansiering av oppgradering av signalsystemer på mange strekninger, omlegging av sporvidde på bredsporbanene i Victoria til standardspor, nye linjer til omlastingspunkter mellom bane og vei og forlengelse av vekslingsspor for å gi mulighet for å kjøre lengre tog. Infrastruktur Australia. Etter det nylige valget opprettet regjeringen et organ kalt Infrastruktur Australia med overordnet ansvar for jernbane, vei, lufthavnet og annen infrastruktur på nasjonalt nivå. Jernbanenettet, anlegg og vedlikehold. Anlegg og vedlikehold av infrastrukturen på de australske jernbanene er samlet i offentlige organer. Dette gjelder det landsdekkende banenettet og de regjeringskontrollerte jernbanene i New South Wales (lagt til selskapet Australian Rail Track Corporation) og i Vest-Australia (selskapet WestNet Rail). Dette har til hensikt å gi tilgang til jernbanenettet både for nye og eksisterende operatører. Banen mellom Perth og Kalgoorlie og mellom Brisbane og grensen til New South Wales tilhører ikke delstatene. Imidlertid har ARTC rettigheter til å selge tilgang mellom Kalgoorlie og Kwinana til operatørselskaper i henhold til en avtale med banens eiereselskap og operatøren, WestNet Rail. ARTC har også et ”fungerende samarbeid” med Queensland Rail om bruk av de 127 kilometer med standard sporvidde mellom Queensland grense og Fisherman Island. ARTC ønsker å leie denne banen etter avtale med Queensland så snart avtalene med NSW er klare. ARTC vedlikeholder sidebanene i NSW på kontrakt. Godstog. Gods- og containertog i Victoria Nasjonal passasjertransport. Passasjertog drives av den enkelte delstat. Hovedanvaret for koordinering av passasjergtog er lagt til Rail Australia, men hovedfokus er å promovere GSR, CountryLink og QR-forbindelsene. Passasjertoget CountryLink eies og drives av New South Wales og forbinder Brisbane, Canberra og Melbourne via Sydney. Fral forlengelsen av Ghan fra Alice Springs til Darwin var fullført i 2004 er alle de viktigste og største byene i Fastlandsaustralia bundet sammen for første gang med tog som kjører på standardspor. Sukker. Spor med en vidde på 610 mm har vært i vanlig bruk av private selskaper som driver forskjellige sukkermøller. Banene er relativt avanserte rent teknisk med skinner hentet fra normale jerbaner, fjernstyrte bremsevogner, stålarmerte sviller og små ballastmaskiner. Omkring 20 selvstendige selskaper samarbeider om forskning og utvikling. Tømmer. Jernbane er ofte brukt til transport av tømmer til sagbruk. Forskjellige sporvidder er brukt, inkludert 610 mm som også er vanlig på banene som driver sukkertransport. Bredere sport brukes også. Queensland har flere 991 mm baner, enkelte med skinner av tre. I noen områder er 1 067 mm brukt noe som representerer en betydelig investering. Frem til tidlig 2000-tall ble den nå nedlagte linjen til Esk i Queensland med 1 067 mm sporvidde brukt til tømmertransport. Jernmalm. Fire separate baner er bygd og brukes til tungtransport av jernmalm. I Pilbararegionen i Vest-Australia har private selskaper alltid hatt ansvaret for transportveien mellom gruvene og havnene. Disse banene har blitt brukt til forskning på verdien av jernbanetransport. En femte linje bygd av Fortescue Metals Group ble åpnet i 2008. En sjette linje med dobbeltspor til gruveområdene er planlangt fra havnen i Oakajee. Sivbukker. Sivbukker er en underfamilie med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). 46 arter finnes i Europa. Utseende. Sivbukker er vanligvis mellom 5-15 mm lange. Kroppen er langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er, den er ofte metallisk farget i ulike nyanser av bronsefarge. Mens undersiden hos noen arter er lyst farget, en farge som kommer av fine lyse hår. Dette fungerer godt som kamuflasje for de arter som lever på vannliljer eller andre planter uten på vannoverflaten. Hodet er fremover-rettet. Beina er vanligvis lange og kraftige. De ligner trebukker (Cerambycidae), som er ganske nærstående. Men sivbukker er generelt noe mindre, antennene er kortere, høyst halve kroppslengden. Mange av artene er like hverandre, og sikker artsbestemmelse kan bare skje ved undersøkelse av genitaliene. Levevis. Sivbukker er særlig aktive i solskinn og finnes vanligvis på eller ved ulike slags vann- og sumpplanter. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. Larvene lever ofte under vannoverflaten. Sivbukker tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Mans postvesen. Mans postvesen, engelsk "Isle of Man Post", mansk "Post Ellan Vannin", tidligere kalt for "Isle of Man Post Office", betjener posttjenester som utkjøring, postbæring og postmottak på Man. Historie. Mans posttjenester var opprinnelig en del av Storbritannias posttjeneste Royal Mail som hadde en daglig postforbindelse mellom Man og Storbritannia siden 1879. I 1966 begynte de britiske myndighetene planleggingen for å omgjøre posttjenestene til et privat selskap, og som en del av denne prosessen ble hver av kronbesittelsene gitt muligheten til selv å ta kontroll over posttjenestene på deres områder. Den 18. oktober 1967 besluttet Tynwald at de "ikke" ønsket å ta imot tilbudet, men bestemmelsen ble uansett tatt av de britiske myndighetene ved lov i 1969. På kanaløyene tok myndighetene imot tilbudet, og post og telekommunikasjonstjenester som var drevet av General Post Office ble overført i oktober 1969 for å danne Jerseys postvesen og Guernseys postvesen mens telekommunikasjoner ble overført til henholdsvis Jersey Telecom og Guernsey Telecoms. Etter forhandlinger med Tynwald i 1972 hvor telefonsystemet ble ekskludert fra overføringen ble det enighet om at Man skulle, til sist, overta kontrollen av postadministrasjonen på øya. Som et resultat ble oppgivelsen fullført den 5. juli 1973 og Mans postvesen, "Isle of Man Post Office Authority", ble dannet. De pengemidler som ble betalt for Royal Mails eiendeler, 148 624 engelske pund, ble omkoblet innenfor det første året fra overskuddet generert. Postvesenet fikk nytt navn som Isle of Man Post Office i februar 2002. Telekommunikasjoner. Vikoriansk postboks langs vegen B39 ved Ronague på Man. Telekommunikasjoner forble ansvaret til britiske General Post Office fram til 1981 da British Telecom ble dannet. I 1987 ble telekommunikasjoner overført til det lokale selskapet Manx Telecom som opprinnelig var heleid underselskap av British Telecom, men ble deretter et underselskap av selskapet O2. Frimerker. Frimerker med unik formgivning fra Man ble første gang utstedt i 1971 som en variant av «Machin»-designet, og siden 1973 har de vært de eneste gyldige frimerker på øya, og er ikke gyldig som frimerker i Storbritannia eller andre steder. Frimerker fra Man har blitt populære hos filatelister over hele verden. Postskatt. Når man sender post til Man fra andre steder blir Man behandlet som om øya var en del av Storbritannia, og post fra Storbritannia fortsetter å ta gebyr i henhold til Royal Mails innlandstjenester i Storbritannia. Postnummer ble imidlertid ikke introdusert på Man før i 1993 da øya fikk postnummer som postkode IM-området og som en utvidelse av Storbritannias postnummersystem. Post sendt fra Man til Storbritannia er fløyet over Irskesjøen og går inn i poststrømmen av første klasse hos Royal Mail for neste dags utsendelse. Man er et medlem av Postadministrative samarbeidet for små land i Europa ("Small European Postal Administration Cooperation", SEPAC). Sarasota. Sarasota er en by i Sarasota County på den sørvestlige kysten av Florida i USA. Innenfor grensene til byen er Sarasota Bay og flere øyer mellom Mexicogulfen og Sarasota Bay, blant andre Lido Key and Siesta Key som er kjent for sine fine strender. Ifølge folketellingen var det 840 innbyggere i 1910, og i 2007 hadde Sarasota 52 488 innbyggere. Byens areal er på 67.2 km2 hvor 38.6 km2 er land, og 28.6 km2 (42.58%) er vann. Morgenröthe-Rautenkranz. Morgenröthe-Rautenkranz er en landsby i kommunen Muldenhammer i Vogtlandkreis i Fristaten Sachsen. Frem til 1. oktober 2009 var den også en selvstendig kommune. Stedet er offisielt en del av Vogtland. Det ligger nordøst for Klingenthal, sør for Zwickau og sørvest for Aue i Erzgebirge innenfor landskapet Vogtland. Sentrale stedsnavn er Morgenröthe, Sachsengrund i dalen Große Pyra, Rautenkrantz og Muldenhammer i nærheten av elven Zwickauer Mulde. Kommunen Morgenröthe-Rautenkranz ble opprettet i 1852 gjennom en sammenslåing av de to tidligere kommunene Morgenröthe og Rautenkrantz. Annaberg-Buchholz. Annaberg-Buchholz er en by i Erzgebirge i Fristaten Sachsen med 22 248 innbyggere (31. desember 2008). Etter kretsreformen i Sachsen i 2008 ble byen forvaltningshovedstad i Erzgebirgskreis den 1. august 2008. Forut for dette var den hovedsete i Kreis Annaberg (DDR) fra 1952 og i Landkreis Annaberg fra 1. august 1994. Byen har status som en stor kretsby og er middels stor i Sachsen såvel som Tyskland. Byen har ansvaret for arbeidsformidling, turistnæringen og næringslivsutviklingen i Erzgebirge. Tannenbergsthal. Tannenbergsthal er en landsby i Vogtlandkreis i Fristaten Sachsen, Tyskland. Frem til 1. oktober 2009 var det også en selvstendig kommune, som ble slått sammen med Hammerbrücke og Morgenröthe-Rautenkranz til den nye kommunen Muldenhammer. Hoplopleuridae. Hoplopleuridae er en gruppe av hudparasitter som lever i pelsen på pattedyr. Den tilhører gruppen av lus (kalt Anoplura) som har sugende munndeler og får næring ved å drikke blod fra verten. Disse artene lever mest på gnagere. Liv og utvikling. De fleste av artene er knyttet til gnagere, og denne familien forekommer på minst åtte forskjellige gnagerfamilier. det er også noen få arter som lever på spissmus og én enkelt art på pipeharer (pikaer). Gnagerfamilier som er brukt som verter av disse lusene omfatter rotter og mus (Muridae), ekorn (Sciuridae), marsvin-lignende gnagere (Caviidae) og syvsovere (Gliridae). Utbredelse. Familien ser ut til å værer utbredt over det meste av verden, men ingen av artene er registrert fra Norge. The Miz. Michael "Mike" Mizanin (født 8. oktober 1980) er en amerikansk reality-tv personlighet og profesjonell fribryter, bedre kjent under artistnavnet The Miz. Han har for tiden kontrakt med World Wrestling Entertainment (WWE), der er han tilknyttet Raw og han har vært WWE Championship og tidligere Unified WWE Tag Team Champion sammen med Big Show. Han er den første personen in WWE noensinne som har holdt Unified WWE Tag Team Championship og WWE United States Championship samtidig. The miz er ingen populer fribryter, han er ganke hatet på grund av at alle tror han fikk seg jobb i WWE på grund av at han var på TV. Men å fordi han sier dette VELDIG ofte: Couse im The Miz And im Awesome, noe som gjør han bare mere hatet. The Miz forsvarte sitt WWE Championship mot John cena med lykke på WrestleMania 27, 4 April.2011 før han tapte det mot John Cena i en retur kamp 1 Mai.2011. The Miz slo seg sammen med «R-Truth» August.2011 og kallte seg sammen «Awesome Truth». Nå er Awesome Truth splittet opp. The Miz vant Intercontenental Championchip på RAW's 1000 episode. Tidlig liv. Mizanin, opprinnelig fra Parma, Ohio, gikk på Normandie High School, der han var kaptein på basketball laget og på langrenn laget. Han deltok også i svømming. han gikk på Miami University, der han var medlem av Theta Chi Brorskapet, og studerte virksomheten ved Richard T. Farmer School of Business. Damallsvenskan 1999. Damallsvenskan 1999 er den tolvte sesongen av Damallsvenskan. Serien ble spilt mellom 14. april og 29. oktober 1999. Älvsjö AIK vant serien for femte gang, en rekord som blir stående til tidligst 2013. De vant med elleve poeng på Umeå IK. Malmö FF kom på tredjeplass. Også sluttspillet ble vunnet av Älvsjö, men der endte Malmö FF i finalen, og rangerte derfor som nummer to i serien. Dette var per avsluttet sesong 2009 den siste gangen sluttspill ble brukt. Før sesongen rykket Ornäs BK, Tyresö FF og Östers IF opp. De to førstnevnte og Sunnanå SK rykket ned etter sesongslutt. Tabell. Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. Sagstua Skolemuseum / Sigurd Hoels hjem. Sagstua Skolemuseum / Sigurd Hoels hjem er et tidligere gårdsbruk med grendeskole på Sand i Nord-Odal kommune. Stedet er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren Sigurd Hoel (1890–1960) ble født her og bodde her de første femten årene av sitt liv. Huset ble bygget i 1855, og var skolebygning fram til 1886. Både da og senere var det "klokkergård". Sigurd Hoels far Lars Anton Hoel (1849–1920) var både lærer, kirkesanger, poståpner, og i en kort periode ordfører (V) i bygda. Moren Elise var selv datter av en lærer. Paret fikk 10 barn, hvorav Sigurd var det åttende. Inntrykk fra gården er gjengitt i Hoels roman med dels selvbiografiske barndomsskildringer "Veien til verdens ende" (1933). Huset eies i dag av Nord-Odal kommune, det har vært museum siden 1988, og drives som en del av museet Odalstunet. Første etasje i huset er innredet i en stil som var vanlig i middelklassehjem på bygda rundt forrige århundreskifte, den gang Sigurd Hoel var barn her. Litteratur og andre kilder. Hoel OL-medaljører i alpint (herrer). OL-medaljører i alpint (herrer) Alpint kom med på programmet til de olympiske vinterlekene under lekene i Garmisch-Partenkirchen i 1936. Det ble da arrangert konkurranser i alpin kombinasjon for både herrer og damer. Under vinterlekene i 1948 i St. Moritz kom utfor og slalåm med som egne medaljedisipliner, og i 1952 var storslalåm med for første gang. Alpin kombinasjon forsvant etter 1948, og ble ikke arrangert mellom 1952 og 1984. I OL i 1988 i Calgary kom alpin kombinasjon tilbake på programmet, sammen med den nye disiplinen Super-G. Kjetil André Aamodt er den alpinisten som har vunnet flest medaljer gjennom tidene med sine åtte medaljer. Av disse er fire gull, to er sølv og to er bronsemedaljer. Blobfisk. Blobfisken ("Psychrolutes marcidus") er en dyphavsfisk og lever utenfor det australske farvannet på 600-1200 meters dybde. Den blir dermed sjelden sett av mennesker. Fisken godt tilpasset trykket, ettersom det meste av kroppsmassen består av geléaktig masse og det ikke behøves så mye energi for å holde seg nede rett over bunnen. Fisken blir regnet som den styggeste fisken i verden, og er uspiselig for de fleste andre fisker. Til tross for dette er den utrydningstruet på grunn av dypvanns-tråling, siden den ofte setter seg fast i tråler. Fisken kan bli opptil 30 centimeter lang. Enkelte personer mener at ansiktet på fisken ligner på et trist menneske. Fisken har en stor «nese» som ligger mellom øynene, og en geléaktig kroppsmasse som hjelper den å tåle det høye trykket, derav navnet «blobfisk». I tillegg til det er fisken ikke særlig livlig, men veldig sen og treig. Ved befruktning ruger fisken på eggene til de klekkes. Ingen mennesker har sett hvordan fisken spiser. Enkelte forskere antar at den slipper inn partikler gjennom munnen mens den holdes åpen. Man tror at fisken spiser alt den kommer over. Meisebolle. Meisebolle er en fettfull bolle med fuglemat spesielt egnet til å fore meis og spurv om vinteren. Bollene kan kjøpes ferdig eller lages selv, og henges ute for foring av småfugler om vinteren. Bollene bør henges høyt slik at ikke fuglene kan bli tatt av katter under foring. Det finnes også egne «automater» til å legge meiseboller i. Hjemmelaget meisebolle. Meisebolle kan lages selv ved å bruke matfett uten salt, for eksempel Delfiafett. En kan også gjenbruke fett fra smultringkok eller frityrgryte, sålenge fettet ikke er krydret. I fettet har man for eksempel ubehandlede nøtter, lettkokt havregryn, brødsmuler og musli. I tillegg har man frø som for eksempel solsikkekjerner og sesamfrø samt tørket frukt og kokosmasse. Det er viktig at alle ingredienser usaltet og uten krydder. Damallsvenskan 1998. Damallsvenskan 1998 er den ellevte sesongen av Damallsvenskan. Serien ble spilt mellom 16. april og 4. oktober 1998. Grunnen til den tidlige slutten kan delvis forklares ut ifra at 1998 var et mesterskapsfritt år. Älvsjö AIK vant serien for fjerde gang, med seks poeng på Malmö FF. Bälinge IF kom på tredjeplass. I denne sesongen ble sluttspill gjeninnført etter å ha vært borte siden 1992-sesongen. Også sluttspillet ble vunnet av Älvsjö. Før sesongen rykket BK Kenty, Wä IF og Umeå IK opp. BK Kenty, Mark IF og Gideonsbergs IF rykket ned etter sesongslutt. Tabell. Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. Arumenere. Kart som utbredelse av fire balkanromanske folkegrupper. Arumensk markert med mørk rosa.Arumenere (gresk: "(Kutzo-)vlachos"; slavisk: "tsintsar"; albansk "ciobani"; rumensk "aromâni") er folkegruppe på Balkan. Arumenere finnes idag i det nordlige Hellas, Makedonia, Albania, Bulgaria og Dobrudsja i Romania, det siste i diaspora. Språk og kultur. Folkegruppens språk er arumensk og tales i dag av anslagsvis 300 000 mennesker. Arumenerne tilhører vanligvis den ortodokse kirken. I Albania er de som de fleste andre konfesjonsløse. Det finnes få utelukkende arumenske bosettinger. Medlemmene av denne etniske gruppen lever derfor spredt utover store deler av sørøsteuropa i større eller mindre språkøyer i tett kontakt med naboer av annen etnisitet og språktilhørighet. Av denne grunn er de fleste medlemmene av folkegruppen to- eller flerspråklige. Den største konsentrasjonen av arumensktalende befolkning er i de epirotiske og tessaloniske Pindosfjellene, nordvest i Hellas. Bortsett fra i Hellas er de nå akseptert som en egen etnisk minoritet. Historie. Arumenerne spilte en viktig rolle i uavhengighetskrigene på Balkan mot det osmanske riket. Kjente arumenere. Elena Gheorghe, sanger, representerte Romania under Eurovision Song Contest i 2009 Matias Hilmar Iversen. Matias Hilmar Iversen (født 19. februar 1975) er vokalist og gitarist i bandet Ila Auto. Iversen var musikklærer i dokumentarserien Klasse 10 B våren 2009. Elena Gheorghe. Elena Gheorghe (født 30. juli 1985 i București, Romania) er en rumensk sanger av arumensk og rumensk opprinnelse. Hun representerte Romania i Eurovision Song Contest i 2009 med sangen "The Balkan Girls" og ble nummer 19. Petra Haltmayr. Petra Haltmayr (født 16. september 1975 i Rettenberg) er en tidligere tysk alpinist. Hun var i begynnelsen av sin karriere best i tekniske disipliner som slalåm og storslalåm, men gikk etterhvert mer over til fartsdisipliner som utfor og super-G. Hun debuterte i verdenscupseiren 18. desember 1994 i slalåm i Sestriere, og deltok i sitt siste verdenscuprenn 15. mars 2007 i super-G i Lenzerheide. Hun har deltatt i to OL; i 2002 og 2006. I OL 2002 i Salt Lake City kom hun på 23. plass i super-G. I OL 2006 i Torino kom hun på sjetteplass i utfor og niendeplass i super-G. Siden 15. november 2008 har hun jobbet som ekspertkommentator på ZDF. Amar Garibović. Amar Garibović (serbisk: Амар Гарибовић; født 7. september 1991 – død 7. september 2010) var en serbisk langrennsløper. Han har vunnet ett FIS-skirenn pr februar 2010; 10 km fri teknikk i Igman, 21. mars 2009. På nasjonalt nivå har han en femteplass på 10 km klassisk ved det serbiske mesterskapet i 2009 som beste resultat. Han deltok i langrenn under Vinter-OL 2010, her kom han på 80. plass på 15 km fri teknikk. Han døde i en bilulykke på sin 19-årsdag i 2010. Den utvalgte (bok). Den utvalgte (original tittel:The Giver) er en roman skrevet av Lois Lowry i 1994 og er en av hennes mest berømte bøker. Boka har to etterfølgere som heter "Gathering Blu"e og "Messenger", og sammen blir bøkene kalt «The Giver Triology». Handling. Jonas lever i en verden hvor det ikke er krig, sult eller smerte. Når han blir en «tolver» blir han utnevnt til Mottageren, og må motta minner fra fortiden av Giveren. Hannes. Hannes er en opprinnelig tysk kortform av "Johannes", som har hebraisk opprinnelse og betyr «Gud er nådig». "Hannes" har finsk navnedag 27. desember. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kristine Khachatryan. Kristine Khachatryan (født 18. november 1989) er en armensk langrennsløper. Hun ble armensk mester på 1,2 km sprint, klassisk stil, i 2010. I samme mesterskap fikk hun sølv på 10 km fri teknikk. Hun deltok i langrenn under Vinter-OL 2010, her kom hun på 76. plass på 10 km fri teknikk. Førkveld. "Førkveld" er et norsk underholdningsprogram som sendes på NRK1 hver mandag til fredag klokken 18. Programmet produseres av NRK Hordaland og sendes fra Bergen. Programmet hadde premiere 4. januar 2010, og overtok da den tidligere sendetiden til Barne-TV. "Førkvelds" seertall har hatt et snitt på 150 000–200 000. Programmet legges ned fra 2013. Programledere er Øyvor Bakke, Hilde Hummelvoll, Caroline Bækkelund Hauge og Bård Ose, og har opp gjennom programmets sendetid ellers vært Halvor Folgerø, Anette Evensen og Stian Barsnes-Simonsen. Atle Nielsen, Viggo Valle og Gøril Grov Sørdal har bidratt med quiz. NRK beskriver programmet som «"et underholdningsmagasin fra Store studio i Bergen. Med aktuelle gjester, reportasjer, musikk og direkterapporter fra hele landet. Viggo Valle byr på underholdende hjernetrim med sine karakteristiske quiz der folks geografikunnskaper blir satt på prøve. Programledere er Øyvor Bakke og Halvor Folgerø."» Russlands kvinnelandslag i ishockey. Det russiske kvinnelandslaget i ishockey er underlagt det russiske ishockeyforbundet. Laget spilte sin første kamp den 1. april 1994 i Brampton i Canada, hvor resultatet blei tap mot Sveits. Russland blir i dag regna som det sjette beste kvinnelandslaget i ishockey. Laget har sjeldent klart å komme på pallplass under et internasjonalt mesterskap; unntaket er seieren over Finland i bronsefinalen under ishockey-VM 2001. Russland har 278 registrerte kvinnelige utøvere av ishockey per 2009. Dagens hovedtrener er Valentin Gureev. Midteggen Borettslag. Midteggen Borettslag ligger på Saupstad i Trondheim og har 474 leiligheter fordelt på 24 lavblokker. Adressene er: Saupstadringen 51-81(bare oddetall) og Midteggen 2-16(bare partall). Borettslaget er medlem av Trondheim og Omegn Boligbyggelag. Reichspartei des deutschen Mittelstandes. Reichspartei des deutschen Mittelstandes («Rikspartiet for den tyske middelklassen»), også kalt Wirtschaftspartei (WP) («Næringslivspartiet») og i de første årene 1920-1925 Wirtschaftspartei des deutschen Mittelstandes («Næringslivspartiet for den tyske middelklassen») var et næringsliberalt tysk parti under Weimar-republikken. Partiet henvendte seg i første rekke til butikkeiere, håndverkere og andre som drev eller arbeidet i mindre private bedrifter, og framsto som et rent interesseparti for disse på den borgerlige høyresiden. Ved Presidentvalget i Tyskland 1932 støttet partiet Paul von Hindenburg og fra riksdagsvalget i juli 1932 hadde partiet et valgsamarbeid med Bayerische Volkspartei, men tapte allikevel nesten alle mandatene i Riksdagen. Ved valget et halvt år senere fikk partiet bare valgt inn partilederen Johann Viktor Bredt. Partiet deltok ikke ved valgene i 1933 og oppløste seg selv i april samme år. En rekke av lederne gikk da inn i det nasjonalsosialistiske NSDAP. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1952 – 500 meter herrer. 500 meter hurtigløp på skøyter var en øvelse under Vinter-OL 1952. Konkurransen startet lørdag, 16. februar 1952 kl 15.00. 41 skøyteløpere fra 14 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder (i sekunder) før Vinter-OL i 1952. "(*)" Rekorder ble satt ved høy høyde (mer enn 1000 meter over havet) og på naturis. Resultater. Juri Sergejev som hadde verdensrekorden på distansen konkurrerte ikke fordi Sovjetunionen ikke deltok i vinterlekene før i 1956. Finn Helgesen fikk ikke noen bronsemedalje fordi kan gikk i par med Arne Johansen og kom i mål etter ham. Jan Charisius og Lassi Parkkinen ga opp løpet etter fall. Jamie Gregg. Jamie Gregg (født 18. mars 1985 i Edmonton) er en canadisk skøyteløper som representerte hjemlandet i Vinter-OL 2010. Karriere. Gregg debuterte i verdenscupen i Utah Olympic Oval i Salt Lake City den 10. november 2007 på 1000m i B-gruppa, og gikk også 500m dagen etter i B-gruppa i åpningsstevne for 08 hvor Jeremy Wotherspoon satte Verdensrekord på 500m den 9. november med 34,03. Han har senere tatt 2 pallplasseringer i A-gruppa begge på 500m og den første gangen av de bare ørsmå 1000-deler bak 2.-plassen. Neste gang på pallen i A-gruppa i verdenscupen ble det opprykk til 2. plassen bare slått av finske Pekka Koskela. Han har 2 seire i B-gruppa på 1000m i verdenscupen. Han konkurrerte for Canada under vinter-OL 2010 på 500 meter, og havna på en åttendeplass, best av alle nord-amerikanere, én plass foran Jeremy Wotherspoon. Gregg ble rangert som den tiende beste i verden sett ut i fra verdenscupresultater for sesongen 2009-2010. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL (ved 1 konkurranse) Sprint-VM på skøyter (deltatt 2 ganger) Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i 2 mesterskap (ved 3 konkurranser) Personlig. Jamies yngre søster, Jessica Gregg, konkurrerte også under Vinter-OL i Vancouver, men hun deltok i kortbaneløp på flere distanser og tok blant annet en sølv medalje i 3000m stafett. Både faren (Randy Gregg) og moren (Kathy Vogt) har også deltatt i Olympiske leker tidligere. Randy som en av spillerne på det canadiske ishockey-landslaget i OL 1980 i Lake Placid og OL 1988 i Calgary, og Kathy som en skøyteløper i OL 1976 i Innsbruck og OL 1980 i Lake Placid. Jamie har enda en yngre søster (Sarah Gregg) som også går på skøyter og ble Nordamerikansk-mester på 1500m i 2011. Annar Follesø. Annar Follesø (født 29. desember 1972) er en norsk fiolinist. Han har sin utdannelse fra Barratt Due musikkinstitutt i Oslo og Indiana University i Bloomington, IN, USA. Han har vakt oppsikt blant annet for sine tolkninger av Bela Bartok og Ole Bull. Follesø spiller inn for det norske plateselskapet 2L. Sammen med Wolfgang Plagge er han kunstnerisk leder for Sunnmøre Kammermusikkfestival. HM (pasient). Henry Gustav Molaison (født 26. februar 1926 i Manchester i Connecticut, død 2. desember 2008 i Windsor Locks i Connecticut) var best kjent under pseudonymet HM eller H.M. HM er et av de mest omtalt enkeltkasus i nevropsykologiens historie. Studiene av tilfellet HM har gitt betydelige kunnskaper om det nevrobiologiske grunnlaget for hukommelse. Historie. a> var blitt fjernet på begge sider. HM hadde intraktabel epilepsi siden barndommen. I 1953 ble han operert for epilepsi av nevrokirurgen William Scoville. HM hadde epilepsi som så ut til å utgå fra begge tinninglapper og derfor valgte Scowille å gjøre reseksjon av begge tinninglapper. Mediale tinninglapper ble fjernet på begge sider. Man fjernet begge hippocampi, gyrus parahippocampalis og amygdala og hele enthorinale cortex ble ødelagt. Inngrepet var vellykket med hensyn til å stoppe epilepsien, men det viste seg raskt at HM hadde fått en alvorlig anterograd amnesi, til tross for at korttidsminnet og evnen til ferdighetslæring (eksempelvis evnen til læring av nye motoriske ferdigheter)var bevart. Etter operasjonen var han helt ute av stand til å lagre minneinntrykk for nye hendelser. Han hadde også en moderat retrograd amnesi med et gradert hukommelsestap hvor minnet for gamle hendelser var relativt bedre bevart enn minnet for hendelser nærmere operasjonstidspunktet. HM var etter operasjonen ikke i stand til å klare seg selvstendig og han døde på et pleiehjem i Connecticut. Hans amnesitilstand forble uendret til han døde. Han ble beskrevet som en vennlig og omgjengelig person, som interessert medvirket i utallige undersøkelser. Hans skjebne var tragisk, men kunnskapene som ble vunnet av forskningen som HM medvirket til har vært av stor verdi for forståelsen av normale hukommelsesprosesser så vel som forståelsen av hukommelsens patologi. Bidrag til hukommelsesforskningen.. HM’s tilfelle var spesielt egnet for forskning siden skaden hans var forårsaket av et presist avgrenset og kontrollert kirurgisk inngrep. Siden HM ikke hadde vist noen hukommelsesforstyrrelse før operasjonen, kunne man slutte at hans manglende evne til å lagre semantiske og episodiske langtidsminner var forårsaket av den bilaterale reseksjonen av mediale tinninglapper. Senere forskning har bekreftet og utdypet betydningen av tinninglappenes mediale strukturer for episodisk og semantisk hukommelse. Studiene av HM har også vist at korttidsminne og evne til ferdighetslæring ikke er avhengig av tinninglappenes bidrag, men måtte representeres av separate prosesser i hjernen lokalisert utenfor tinninglappene. HM’s bevarte evne til å lære seg nye ferdigheter viste at langtidsminnet ikke kan forstås som en enhetlig prosess, og at deklarativt minne og nondeklarativt minne må forstås som separate prosesser som er lokalisert i andre strukturer i hjernen. HM’s graderte retrograde amnesi viser også betydningen av strukturene i den mediale tinninglapp for ”oppfrisking” og vedlikehold av minneinntrykk, en prosess som betegnes som konsolidering. Hans gode minne for begivenheter lenge før operasjonen, viste at godt etablerte minneinntrykk ikke ble lagret i den mediale tinninglappen, men at disse strukturene var avgjørende viktige for etablering og konsolidering av nye minneinntrykk. Betydning for epilepsikirurgi. Tilfellet HM har vist at reseksjon av begge mediale tinninglapper vil medfører katastrofale konsekvenser i form av alvorlig anterograd amnesi og ytterligere eksperimentering med bilateral reseksjon av tinninglappene var derfor utelukket. Imidlertid kan den ene sidens mediale tinninglapp fjernes uten alvorlige følger for hukommelsen, dersom den gjenstående temporallapp er frisk. Ved moderne epilepsikirurgi vil man med hjelp av høyoppløste MR-bilder, nevropsykologisk undersøkelse, herunder Wada-test, best mulig forsikre seg om at tinninglappen på den siden som skal spares er intakt og at den kan forestå lagring av hukommelsesinntrykk alene. Desmond Harrington. Desmond Harrington (født 19. oktober 1976 i Savannah i Georgia) er en amerikansk skuespiller. Han er kjent for filmer som The Hole, Wrong Turn og Ghost Ship. Han spiller for tiden Joey Quinn i TV-serien Dexter. Ei enkel rose. "Ei enkel rose" er et musikkalbum av Sogns. Albumet ble utgitt den 8. mars 2010. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift (NFT) er et vitenskapelig tidsskrift for farmasøyter og legemiddelinteresserte. NFT utgis av Norges Farmaceutiske Forening (NFF). Norsk Farmaceutisk Tidsskrift (NFT) ble etablert i 1893 og er medlem av Den Norske Fagpresses Forening (DNFF). Tidsskriftet har et opplag på 3500 (per august 2011), og distribueres til alle medlemmer av Norges Farmaceutiske Forening , dvs. til farmasøyter innen apotek, sykehusapotek og farmasøytiske avdelinger, farmasøytisk industri, handel og engros, offentlig virksomhet og undervisning og forskning, samt til studentmedlemmer. Tidsskriftet har også abonnenter innen farmasøytisk industri, fagbibliotek, helsemyndigheter og institusjoner i Norge og Norden. Ansvarlig redaktør: Hanne Nessing J.R. Celski. John Robert «J. R.» Celski (født 17. juli 1990 i Monterey, California) er en amerikansk kortbaneløper på skøyter. Han fikk bronse under vinter-OL i distansen 1500 meter. Celski har vunnet 2 gull, 1 sølv og 2 bronse under verdensmesterskap. Han vant gull sammenlagt under junior-VM i 2007 og 2008 og sølv sammenlagt under USA-mesterskapet i 2008. Personlig liv. J. R. Celski blei født i Monterey i California der faren tjenestegjorde i den amerikanske hæren. Han vokste opp i Federal Way i Washington. Faren Robert, er av polsk avstamming og mora Sue, er av filippinsk avstamming. Celski har to eldre brødre, Chris og David, som er en offiser i den amerikanske hæren. J. R. gikk på Lakewood High School i Lakewood i California. Etter Vinter-OL 2010 har Celski planer om å begynne på college ved University of California, Berkeley. Da han så Apolo Anton Ohno konkurrere under Vinter-OL 2002, bestemte han seg for å bytte fra rulleskøyter til kortbaneløp. Celski var 17 dager for ung til å kunne delta under Vinter-OL 2006. J. R. har ved flere anledninger slått fast at hans helt og rollemodell i sportsverdenen er den filippinske bokseren Manny Pacquiao. VM i 2009. Under VM i 2009 vant Celski gullmedaljen i distansen 3000 meter og var med og tok gull under 5000 meter-stafetten. Celski tok også bronse i distansene 1000 og 1500 meter og blei med dette sølvmedaljevinner sammenlagt. Vinter-OL 2010. I 1500 meter-finalen vant Celski bronsemedalje etter at tidligere sølvmedaljevinner Lee Ho-suk kolliderte med Sung Si-bak i den siste svingen i det siste løpet. Celski lå som femte mann i finalen, men etter de to koreanernes fall avanserte han til en tredjeplass. Landsmannen Apolo Ohno havna på andreplass. I semifinalen i distansen 1000 meter blei han diskvalifisert. Bravo Håndballklubb. Bravo Håndballklubb (stiftet 1. mai 1987) er en håndballklubb i Tromsø. Bravo HK har både damelag og herrelag, samt aldersbestemte lag. Marianne St-Gelais. Marianne St-Gelais (født 17. februar 1990) er en canadisk skøyteløper som konkurrerer i kortbane. Hun fikk sølvmedalje under vinter-OL 2010 i distansen 500 meter. Personlig liv. Mariann har fire søsken. Hun begynte å skøyte som 10-åring da hennes nabo oppmuntra henne til å begynne i det lokale skøytelaget. Hennes yngre søster, Cathreine (15) og broren Bastien (13) er også konkurrerende skøyteløpere. Marianne nevner Saint-Félicien i Quebec som hennes hjemby, men hun er idag tidspunkt bosatt i Montreal med kjæresten Charles Hamelin, som også er kortbaneløper. Karriere. St-Gelais, som allerede hadde hevda seg internasjonalt i juniorklassen med verdensrekord, mottok gullmedalje sammenlagt ved Canada Games i 2007 etter å ha tatt fire gull (500 m, 1000 m og 3000 meter stafett) og en sølvmedalje (1500 m). St-Gelais blei kalt Canadalagets «rising star» i 2009. Marianne St-Gelais blei juniorverdensmester i 2009 og er verdensrekordholder i 500 meter med tida 43.922 sekunder. St-Gelais vant sin første verdenscupmedalje i distansen 500 meter i Vancouver 2009. St-Gelais er medlem av det canadiske laget under vinter-OL 2010 i både 500 m og 3000 meter – stafett. Hun vant sølvmedalje på 500-meteren den 17. februar, hennes 20-årsdag. Den 24. februar vant hun sølvmedalje i 3000 meter-stafetten sammen med Jessica Gregg, Kalyna Roberge og Tania Vicent. Reseksjon. Reseksjon (av latin "resecare" – skjære bort) betegner kirurgisk fjerning av del av organ eller kroppsdel eller en tumor. Olivier Jean. Olivier Jean (født 15. mars 1984 i Lachenaie i Quebec, Canada) er en canadisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han er for tiden bosatt i Montreal. Han hevder at hans rastafletter og hans lytting til reggae gjør at han går raskere på skøyter. Jean fikk ikke konkurrert mye i sesongen 2007-2008 som følge av en skade. Han kom likevel sterkt tilbake under verdenscupen 2008/2009 med flere pallplasseringer og en seier på distansen 500 meter. I tillegg til gå på isen er Jean også en rulleskøyteløper. I 2006 fikk han en nasjonal tittel i det som kalles «In-line»-skøyting. Jean konkurrerer i alle distansene for det canadiske laget og er et medlem av Canadas stafettlag. Han var med på å ta sølv med dette laget i verdensmesterskapet 2007. Jean tok bronse i VM 2009. Han er med i den canadiske OL-troppen til Vancouver 2010. Jean kvalifiserte seg for 1500-meterfinalen den 13. februar etter at dommerne slo fast at han hadde blitt forhindra i å gå på sitt beste i semifinalen. Jean kom på 4. plass i finalen. Norðlýsið. "Norðlýsið" (, «Nordlyset») er en ukeavis på Færøyene. Avisens redaksjon ligger i Klaksvík, og avisen fungerer som regionavis for Norðoyar, hvilket gjør den til Færøyenes eneste nåværende regionavis. "Norðlýsið" er partipolitisk uavhengig. "Norðlýsið" kom med sin første utgave 16. april 1915, men ble da trykket på dansk ettersom "ð" ikke fantes i typografien på tidspunktet. Avisen utgis én gang i uken, hadde et opplag på 6 400 i 2009, og trykkes i et eget trykkeri. "Norðlýsið" utgis gratis til alle husstander på Norðoyar, idet dens drift er annonsefinansiert. __NOTOC__ Fugro-Geoteam. Fugro-Geoteam er et norsk seismikkselskap. Selskapet ble stiftet i 1998, og er heleid av nederlandske Fugro N.V. Fugro-Geoteam ble internasjonalt kjent da de lot seg engasjere i 2002 og 2009 i seismiske undersøkelser utenfor kysten av okkuperte Vest-Sahara på vegne av marokkanske myndigheter. Slike undersøkelser er i strid med folkeretten. Bane Energi. Bane Energi ble etablert som en egen resultatenhet i Jernbaneverket i 1996. Hensikten var å samle ressursene for energiforsyningsanlegg i en egen enhet. Fra 1. mai 1997 fikk Bane Energi ansvaret for å kjøpe inn elektrisitet til all elektrisk togframføring, og fra 1. juli 2001 overtok Bane Energi de siste omformerstasjonene fra NSB Gardermobanen AS. Fra samme tidspunkt har enheten ansvaret for energiforsyningen til hele det elektrifiserte jernbanenettet i Norge. I 2010 ble Bane Energi overført til Banedivisjonen i Jernbaneverket som en egen resultatenhet. Bane Energi kjøper inn og omformer energi fra 50 Hz til 16⅔ Hz før vi leverer videre til kontaktledningsanlegget. I tillegg tilbyr enheten energi på bedriftsøkonomisk grunnlag til andre formål. I 2007 ble det inngått avtale om kjøp av kraft med opprinnelsesgarantier. Disse kontraktene er solgt videre til togselskapene og infrastrukturen i Jernbaneverket i Norge. Markedsavdelingen. Markedsavdelingen kjøper inn energi, sørger for avregning og fakturering, og ivaretar Det Lokale Eltilsyn (DLE) og energiøkonomisering (ENØK). I tillegg er avdelingen ansvarlig for markedsføring av enheten både internt og eksternt. Markedsavdelingen leder også etableringen av et felles system for måleverdiinnsamling og energiavregning for tog i Europa (European Railway Energy Settlement System –). Dette er et partnerskap mellom jernbaneforvaltningene i Danmark, Sverige, Belgia og Norge. Systemet er ferdig utviklet og ble driftsatt 1. januar 2007 og de operative funksjonene er lagt til Norge. Plan og Prosjektavdelingen. Plan og Prosjektavdelingen ivaretar kundenes innmeldte behov for endring av installert ytelse (effekt) i våre anlegg. Ved behov for nyanlegg utarbeider avdelingen kravspesifikasjoner, tilbudsgrunnlag, inngår kontrakter med leverandører og gjennomfører prosjektet. Ved idriftsettelse av det nye anlegget overtar Drift som følger opp at kunden får det ønskede sluttproduktet. Det planlegges å fornye mye av Bane Energis anleggsmasse. Planleggingen ses i sammenheng med investeringer i kontaktledningsanlegget. Fornyelsen velges ut fra lavest mulig totalkostnad over anleggenes levetid. Driftsavdeling. Driftsavdelingen er ansvarlig for daglig drift og vedlikehold av alle anlegg som tilhører Bane Energi. Overliggende planlegging av drift og vedlikehold ivaretas av driftsingeniørene ved avdelingen. Det operative (styring og overvåking) ivaretas fra vår landssentral i Oslo. Vedlikeholdet ivaretas av vedlikeholdspersonell innen de forskjellige vedlikeholdsområdene. Anleggene er spredt langs hele det elektrifiserte jernbanenettet i Norge. Virksomheten. Bane Energis virksomhet er delt inn i fem hovedområder Sjøvik-gruppen. Sjøvik-gruppen er en gruppe selskaper som driver med fangst av fisk, fiskeforedling, salg, og markedsføring av fisk og fiskeprodukter. Selskapenes hovedeier er Odd Kjell Sjøvik fra Midsund, Møre og Romsdal. Sjøvik AS er ledende bedrift i gruppen. Sjøvik Afrika er et selskap i Sjøvik-gruppen som fisker utenfor det omstridte området Vest-Sahara. Fisket finner sted i strid med frarådninger fra norsk UD og i strid med Folkeretten. Medarbeiderdrevet innovasjon. Medarbeiderdrevet innovasjon (MDI) er innovasjoner (nye produkter, prosesser eller tjenester) som er frambrakt gjennom en åpen og inkluderende innovasjonsprosess, basert på en systematisk anvendelse av medarbeideres ideer, kunnskap og erfaring, som er utviklende for virksomhetens totale innovasjonsevne. Ron Clements. Ronald Francis «Ron» Clements (født 25. april, 1953) er en amerikansk regissør og produsent av animasjonsfilmer. Han jobber sammen med John Musker. Liv og karriere. Clements ble født i Sioux City i Iowa i USA, som sønn av Gertrude og Joseph Clements. Clements begynte som animatør hos Hanna-Barbera, før han fikk plass hos Disneys «Talent Development Program». Etter dette jobbet han for animatøren Frank Thomas, ansvarlig animatør i klassiske Disney-filmer som "Peter Pan" (1953), "Lady og Landstrykeren" (1955) og "Aristokattene" (1970). Clements filmdebuterte som figuranimatør på "Bernard og Bianca" og "Peter og dragen" (begge 1977). I 1981 jobbet han som ansvarlig aninmatør på ', hvor også hans fremtidige partner John Musker jobbet som figuranimatør. Begge jobbet så med "Taran og Den sorte gryte". I 1986 debuterte Clements som regissør sammen med Musker og to andre, på filmen "Mesterdetektiven Basil Mus". Historien var basert på en kortfilm Clements hadde lagd før han begynte i Disney. Clements og Musker skrev og regisserte "Den lille havfruen" i 1989. Filmen ble en stor suksess, og regnes som filmen som fikk en noe skakkkjørt Disneyskute på rett kjøl igjen. Parets neste film var "Aladdin" 1992, som de skrev, regisserte og produserte. Denne filmen ble enda mer populær enn "Den lille havfrue". De fulgte opp med "Herkules" i 1997 og "Sjørøverplaneten" i 2002. Selv om de fikk relativt gode kritikker, kunne ikke disse filmene måle seg med deres to foregående kommersielt. Deres foreløpige siste film er "Prinsessen og frosken" fra 2009, Disneys første 2-D film siden 2004. Filmen er i samme And som "Aladdin" og "Den lille havfrue", med musikk av Randy Newman. Feed the Birds. «Feed the Birds» er en amerikansk sang, skrevet av Sherman-brødrene (Richard M. Sherman og Robert B. Sherman). Den var med i spillefilmen "Mary Poppins" fra 1964. Sangen forteller om en gammel tiggerkvinne (portrettert av skuespilleren Jane Darwell) som sitter på trappen til Saint Paul's Cathedral og selger poser med brødsmuler til forbipasserende for tuppence per pose, slik at de forbipasserende kan mate de mange duene som omgir den gamle kvinnen (Scenen vekker minner om virkelighetens frøselgere i Trafalgar Square). I 2006 valgte Julie Andrews sangen som en del av albumet "Julie Andrews Selects Her Favorite Disney Songs". Bruk og plassering. Sangen blir også referert til i Disney-filmen "Eventyr i New York" ("Enchanted"), en tributt til og parodi på klassiske Disney-filmer, i form av en gammel kvinne med navn Clara som selger fuglemat for «to dollars per pose». Reaksjoner i begynnelsen. Som Sherman-brødrene erindrer det: Da Richard Sherman først spilte og sang «Feed the Birds» for Mary Poppins' forfatter, Pamela Travers, syntes hun den var tiltalende («nice»), men upassende for en mannsstemme. Sherman kalte så på en stabssekretær hos Disney til å demonstrere sangen igjen. Etter å ha hørt kvinnen fremføre sangen var Mrs. Travis' svar at hun syntes at «Greensleeves» var den eneste sanne passende sang for soundtracket, fordi den var «quintessentially English» (Mrs. Travis hadde opprinnelig ønsket at den eneste musikken i filmen skulle være sanger fra den Edvardianske perioden). Til slutt og motvillig samtykket hun i at de amerikanske låtskriverne skulle forsyne filmens nå klassiske soundtrack med sanger fra fra midten av det tyvende århundre. Sangen ble fremført av filmens stjerne Julie Andrews til bilder av den eldre fuglekvinnen i sangen. Walt Disney gjorde en uvanlig forespørsel at fuglekvinnen, selv om det ikke var en talerolle (bortsett fra én linje som forklarte første linjen i sangens refreng), skulle være en cameo av én av hans kvinnelige favorittskuespillere, Oscar-vinneren Jane Darwell. I midten av åttiårene og delvis pensjonert fra skuespilleryrket (Hun tok episodiske gjesteopptredener omtrent én gang per år i TV-shows) hadde Ms. Darwell nylig flyttet til The Motion Picture Country Home på grunn av sin høye alder og svakelighet. Hun trengte verken pengene eller filmkreditteringen og avslo rollen. Walt Disney, fremdeles pågående, kjørte selv til hjemmet for å be henne inntrengende. Sjarmert og smigret over å være så ønsket sa hun ja til rollen. Walt sendte senere en limousine for å bringe henne til studioet. Det ble hennes siste filmopptreden og siste rolle som skuespiller. Norsk versjon. Per Lekang har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Fuglemor». John Musker. John Musker (født 8. november 1953) er en amerikansk regissør av animasjonsfilm. Han jobber sammen med Ron Clements. Liv og karriere. Musker ble født i Chicago i Illinois i USA, som den eldste av åtte barn i en irsk katolsk familie. Han møtte Clements første gang under produksjonen av ', der han jobbet som figuranimatør under Clements ledelse. Sammen med Clements jobbet han også på floppen "Taran og Den sorte gryte". Sammen med Musker skrev og regisserte han "Den lille havfruen" (1989), en gjenfortelling av Hans Christian Andersens klassiske historie. Filmen ble en stor suksess, og hjalp Disney rette seg opp økonomisk etter mange magre år. Paret fulgte opp med "Aladdin" (1992), en enda større suksess. De fulgte opp med "Herkules" i 1997 og "Sjørøverplaneten" i 2002. Selv om de fikk relativt gode kritikker, kunne ikke disse filmene måle seg med deres to foregående kommersielt. Deres foreløpige siste film er "Prinsessen og frosken" fra 2009, Disneys første 2-D film siden 2004. Filmen er i samme And som "Aladdin" og "Den lille havfrue", med musikk av Randy Newman. Manmohan Singh. Dr. Manmohan Singh (født 26. september 1932) er en indisk politiker (INC). Han har vært Indias statsminister siden 2004. Singh var en av arkitektene bak de økonomiske reformene i landet på 1990-tallet. Singh er utdannet ved blant annet universitetet i Punjab (1948) og universitetene i Cambridge (1957) og Oxford (1962) i Storbritannia. Valget på ny nasjonalforsamling våren 2004 ble regnet som en seier for religionsfriheten i landet. En stund så det ut til at den romersk-katolske, italienskfødte Sonja Gandhi ville bli landets nye politiske leder, men fem dager etter at valgresultatet ble offentliggjort lanserte den sittende regjeringen en massiv propagandakampanje mot henne. I kampanjen ble det hevdet at hun ville støtte opp om dem som ønsket å konvertere fra hinduismen til den kristne tro. Sonia Gandhi avslo overraskende statsministerposten etter at hun mislykkes med å danne regjering, og Manmohan Singh ble innsatt som statsminister. Singh, som er sikh, er en økonom med bred politisk og internasjonal erfaring. I perioden 1991–1996 var han finansminister og arkitekten bak de omfattende økonomiske reformene. Han har også vært sentralbanksjef i India. Singh er populær innad i partiet fordi han ikke tilhører noen politisk fraksjon og har heller ikke fremstått som lojalist av Gandhi-familien. Reaksjonene viser at han nyter bred respekt, også i venstrepartiene. Jiang Ying. Jiang Ying (forenklet kinesisk: 蒋英, tradisjonell kinesisk: 蔣英, pinyin: "Jiǎng Yīng"; født 1919 i Haining i provinsen Zhejiang i Kina, død 5. februar 2012 i Beijing) var en kinesisk operasangerske i Kina. Levned. Jiang var halvt kinesisk, halvt japansk. Hun er tredje datter av Jiang Baili, en ledende militær strateg for generalissimo Chiang Kai-shek, og hans japanske hustru Satô Yato (佐藤屋子). Jiang er også niese til forfatteren Jin Yong som også stammet fra Haining i Zhejiang. I 1936 reiste Jiang til Europa sammen med sin far og studerte musikk i Berlin. Jiang tok eksamen ved "Hochschule für Musik Hanns Eisler" i Berlin i 1941. Hun dro så til det nøytrale Sveits og fortsatte med studier i opera. Hun tok eksamen ved Musikhochschule Luzern i 1944. I 1945 giftet hun seg i Shanghai med rakettingeniøren Qian Xuesen, som var med på å grunnlegge Jet Propulsion Laboratory i USA og senere ble leder for Folkerepublikken Kinas romfartsprogram. Jiang gjorde debut i Shanghai den 31. mai 1947. Senere samme år flyttet hun til USA. Hun dro tilbake til Kina med ektemannen i 1955, da han ble deportert av den amerikanske regjering. Jiang ble senere professor i musikk og opera ved Det sentrale musikkonservatorium i Beijing. Nanhu. Sørsjøen ("Nanhu"), som har gitt distriktet sitt navn Nanhu (kinesisk: 南湖区; pinyin: "Nánhú Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Jiaxing i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 425,83 km² og teller 460.000 innbyggere (2004). Det tidligere navn var Xiucheng (秀城区), og det skiftet til det nåværende navnet den 17. mai 2005. Eksterne lenker. Nanhu Xiuzhou. Xiuzhou (kinesisk: 秀洲区, pinyin: "Xiùzhōu Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Jiaxing nord i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 542 km² og teller 340 000 innbyggere (2005). Xiuzhou, som er kjent fra Vår- og høstannalenes tid, fikk sitt nåværende navn i 1999. Keiserkanalen går gjennom distriktet, og en rekke motorveier i forskjellige retninger gjør distriktet til et kommunikasjonsknutepunkt. Skolebøker. Skolebøker er bøker som skal gi barn og unge (og noen ganger voksne) økte kunnskaper i et eller flere temaer på skolen eller læringsinstituttet. I Norge, og i andre land, stilles det krav for gratis skolebøker til barn i grunnskolen. Som oftest er det slik at elevene skal gjøre oppgaver ut i fra boka. I århundrene før 1900, var det gjerne katekisme og salmebok som ble brukt til grunnleggende leselæring. Senere kom ABC – lesebøker, med bokstavforklaringer og enkle setninger. Regnebøker startet med tall og regnetegn, med gradvis progresjon av tallmengde og vanskelighetsgrad. Salmebøkene ble erstattet av sangbøker, der kanskje Margrethe Munthes var den mest kjente og utbredte. A Date With Elvis. "A Date With Elvis" er et samlealbum utgitt av Elvis Presley i sommeren 1959. Kinas riksvei 311. Kinas riksvei 311 (G311) løper fra Xuzhou i provinsen Jiangsu vestover mot provinsen Anhui, og ender opp i Xixia fylke i Henan. Den er 748 kilometer lang. Donacia. typisk bille i slekten "Donacia". "Donacia" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Utseende. "Donacia" er mellom 3-10 mm lange. Kroppen er langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Bakkroppen smalner bakover. De er metallisk farget i ulike nyanser av messing- og bronsefarge. Hodet er fremover-rettet. Beina er vanligvis lange og kraftige. Mange av artene er like hverandre. De ligner veldig på artene i slekten "Plateumaris", en av de viktigste forskjellene ligger i sømlinjen (midtlinjen) bakerst på kroppen. Hos "Plateumaris" spriker dekkvingene noe, mens de hos "Donacia" følger hverandre helt bak. De er også noe lik trebukker (Cerambycidae), som er ganske nærstående. Men, antennene er kortere, høyst halve kroppslengden. De ligner mest på trebukker i slekten "Rhagium", som også har korte antenner, men sivbukker er generelt mye mindre. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. De voksne er særlig aktive i solskinn. "Donacia" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Macroplea. "Macroplea" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Liv og utvikling. "Macroplea" er mellom 5-15 mm lange. Kroppen er langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Bakkroppen smalner bakover. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. De voksne er særlig aktive i solskinn. "Macroplea" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling med europeiske arter. Oversikten har med europeiske arter, samt noen flere. Damallsvenskan 1997. Damallsvenskan 1997 er den tiende sesongen av Damallsvenskan. Serien ble spilt mellom 19. april og 25. oktober 1997. Älvsjö AIK vant serien for tredje gang på rad, med seks poeng på Malmö FF. Bälinge IF kom på tredjeplass. Før sesongen rykket Djurgården, Lotorps IF og Östers IF opp. Etter sesongslutt rykket de to sistnevnt lag og Jitex BK ned. Tabell. Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. 50,000,000 Elvis Fans Can't Be Wrong. "50,000,000 Elvis Fans Can't Be Wrong: Elvis' Gold Records vol. 2" er et samlealbum utgitt av Elvis Presley i 1959. Albumet ble produsert av Steve Sholes (1911–1968). Spinning. Spinning er en form for kondisjonstrening hvor deltakerne trener i lag på spesialbygde kondisjonssykler, ofte kalt spinningsykler. Treningen foregår vanligvis på treningssentre der laget blir ledet av en instruktør gjennom et planlagt forløp av sykling til musikk. Treningen kan også kalles innendørs sykling. 2. serierunde i Tippeligaen 2010. 2. serierunde i Tippeligaen 2010 startet lørdag 20. mars klokken 17.00 med Stabæk mot Vålerenga. Runden fortsatte med seks kamper søndag 21. mars, fem kamper klokken 18.00 og hovedkampen mellom Viking og Brann på Viking Stadion klokken 20.00. Runden ble avsluttet mandag 22. mars klokken 19.00 med Rosenborg mot Start. Damallsvenskan 1996. Damallsvenskan 1996 er den niende sesongen av Damallsvenskan. Serien ble spilt mellom 20. april og 27. oktober 1996. Älvsjö AIK vant serien for andre gang på rad, med ni poeng på Malmö FF. JG 93 kom på tredjeplass. Før sesongen rykket Umeå IK, IFK Lidingö og Landvetter IF opp. Etter sesongslutt rykket de to førstnevnte lag og Tyresö FF ned. Tabell. Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. Plateumaris. "Plateumaris" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Utseende. "Plateumaris" er mellom 3-10 mm lange. Kroppen er langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Bakkroppen smalner bakover. De er metallisk farget i ulike nyanser av messing- og bronsefarge. Hodet er fremover-rettet. Beina er vanligvis lange og kraftige. Mange av artene er like hverandre. De ligner veldig på artene i slekten "Donacia", en av de viktigste forskjellene ligger i sømlinjen (midtlinjen) bakerst på kroppen. Hos "Plateumaris" spriker dekkvingene noe, mens de hos "Donacia" følger hverandre helt bak. De også noe lik trebukker (Cerambycidae), som er ganske nærstående. Men, antennene er kortere, høyst halve kroppslengden. De ligner mest på trebukker i slekten "Rhagium", som også har korte antenner, men sivbukker er generelt mye mindre. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. De voksne er særlig aktive i solskinn. "Plateumaris" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Sjunkhatten nasjonalpark. Sjunkhatten nasjonalpark ("Dávga suoddjimpárkka") er en norsk nasjonalpark som ligger i et kupert fjell- og dalområde i Nordland; nord for Bodø og sør/vest for Sørfolda-fjorden. Parken ble opprettet i 2010, for å «"ta vare på et stort, sammenhengende og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne, representative økosystemer og landskap, og som er uten tyngre inngrep"». Den dekker et område på 417,5 km². Nasjonalparken ligger i kommunene Bodø, Fauske og Sørfold. Parken har blitt lansert som «Barnas nasjonalpark», og regjeringen ønsker å legge vekt på spesiell tilrettelegging og utvikling av tilbud rettet mot barn og unge. Geografi, landskap, geologi. Landskapet er preget av erosjon fra isbreer, med spisse topper og avrunda fjell, dalbotner og morener. Området har mange elver og vann, og viltre fjellelver preger landskapet. Det finnes flere sjeldne plante- og dyrearter hvorav 18 er såkalte rødlistearter. Verneområdet har også en sjeldent høy grottetetthet og framstår som et av de viktigste grotteområdene i Norge. Forvaltning og bruk av området. Næringsinteressene i verneområdet er knyttet til tradisjonelle næringer. Duokta reinbeitedistrikt ligger innenfor nasjonalparken og har beiteinteresser i store deler av området. Jordbruket har også beiteinteresser, det beiter flere tusen sauer innenfor nasjonalparken. Tatjana Ivanova. Tatjana Ivanovna Ivanova (russisk: Татьяна Ивановна Иванова; født 16. februar 1991 i Tsjusovoj) er en russisk aker som har konkurrert siden 2000. Hun vant gull under EM i aking 2010 i Sigulda i Singel kvinner. Ivanova endte opp på en 17. plass i Verdenscupen i aking 2008-09. Hun deltok under Vinter-OL i 2010, hvor hun endte opp på en fjerde plass i Singel kvinner. Elvis Is Back! "Elvis Is Back!" er comeback-albumet til Elvis Presley utgitt den 8. april 1960, etter han kom tilbake fra militærtjenesten i Tyskland. Takis Fyssas. Panagiotis «Takis» Fyssas (født 12. juni 1973 i Athen) er en tidligere gresk fotballspiller. Han er i dag teknisk direktør i det greske fotballforbundet. Fyssas startet sin karriere i Panionios' ungdomsakadem, og debuterte på seniornivå i 1990-91 sesongen. Etter åtte sesonger i klubben, hvor han var med på å vinne den greske cupen, signerte han for Panathinaikos i 1998. Han kom i 1999 med på og debuterte i en kamp mot. Han fikk også sin debut i Mesterligaen for Panathinaikos, i 2000-01 sesongen. I desember 2003 flyttet han til Lisboa og Benfica, hvor han spilte i en og en halv sesong. Sesongen 2003-04 var han med på å vinne den portugisiske cupen og sesongen etter ligaen. I denne perioden kom Fyssas høydepunkt i karrieren, Hellas' seier i fotball-EM 2004 i Portugal, hvor han spilte samtilge seks kamper (startet fem). Etter å ha forlatt Benfica sommeren 2005, besluttet Fyssas å flytte til Skottland og spille for Hearts FC, til tross for rapportert interesse fra England og Tyskland. Han vant i 2005-06 den skotske cupfinalen for klubben da de slo Gretna FC. Hans første og eneste Hearts mål kom i en ligakamp mot Motherwell den 9. desember 2006. Han forlot Edinburgh-klubben på slutten av sesongen 2006-07 for å flytte tilbake til Panathinaikos. Han la opp i 2008. G.I. Blues. "G.I. Blues" er et musikkalbum av Elvis Presley, utgitt 1. oktober 1960. Albumet inneholder musikk fra filmen "G.I. Blues". Gil Scott-Heron. Gil Scott-Heron (født 1. april 1949 i Chicago, død 27. mai) var en amerikansk poet, musiker og forfatter. Han blir av mange sett på som «hiphopens far». Scott-Heron er mest kjent for hans mange arbeider i samarbeid med musikeren Brian Jackson sent på 1970-og tidlig på 1980-tallet som inneholdt en musikalsk blanding av jazz, blues og soul-musikk. Scott-Heron studerte ved Lincoln University i Pennsylvania og det var der han først møtte Brian Jackson som han senere grunnla bandet Black & Blues sammen med. I 2001 ble Gil Scott-Heron dømt til ett til tre års fengsel i New York State for besittelse av det narkotiske stoffet kokain. Mens han var ute av fengsel i 2002, dukket Scott-Heron opp med et nytt album. Scott-Heron ble løslatt på prøve i 2003. Den 5. juli 2006 ble Scott-Heron dømt til to til fire års fengsel i en New York State fengsel for brudd på hans reduserte straff etter en ny dom på narkotika-besittelse. Scott-Heron ble deretter innlagt på et rehabiliteringssenter. Jærbuen. Jærbuen er et månedsmagasin som utgis 10 ganger årlig i kommunene Klepp, Time og Hå. Magasinet fremstår som en avis med temareportasjer, kultur, sport og næringsliv. Den distribueres gratis til alle husstander og bedrifter i nevnte kommuner. Opplag (2010) 15 000 eksemplarer. Månedsmagasinet Jærbuen utkom første gang i 2004. Ansvarlig utgiver er selskapet Regionaviser AS. Kenny Ortega. Kenneth John «Kenny» Ortega (født 18. april 1950 i Palo Alto i California) er en amerikansk regissør, produsent og koreograf. Han er kjent for å ha regissert High School Musical-serien og Michael Jacksons «This Is It» Tour, i tillegg til koreografien til Dirty Dancing. Frøbiller. Hodet er trukket ut til en liten snute. Frøbiller (Bruchinae / Bruchidae) er en underfamilie med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Gruppen frøbiller ble tidligere sett på som en egen familie (Bruchidae), men blir i dag regnet til bladbillene. Frøbiller er under 5 millimeter lange. De er høyt hvelvede, brunspraglete biller. Det lille hodet er trukket ut til en kort snute, dekkvingene dekker ikke de bakerste bakkroppsleddene, og baklårene er sterkt fortykket med en pigg på undersiden. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten, hvor de lever av ulike slags frø. De er brysomme skadedyr særlig på erter og bønner. Larvene utvikler seg inne i de voksende belgene, noen arter kan også angripe tørre, lagrede frø. Frøbiller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling med fokus på norske arter. Oversikten er basert på Fauna Europaea. Det er 145 arter i Europa inkludert eventuelle underarter, i Norge er det registrert 15 arter, men noen er sjeldne eller følger med importerte matvarer. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1952 – 1500 meter herrer. 1 500 meter hurtigløp på skøyter var en øvelse under Vinter-OL 1952. Konkurransen startet mandag, 18. februar 1952 kl 17.00. 39 skøyteløpere fra 13 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder (i sekunder) før Vinter-OL i 1952. "(*)" Rekorder ble satt ved høy høyde (mer enn 1000 meter over havet) og på naturis. Resultater. Valentin Chaikin som hadde verdensrekorden på distansen konkurrerte ikke fordi Sovjetunionen ikke deltok i vinterlekene før i 1956. Brottsnipe. Brottsnipa (vitenskapelig navn "Aphriza virgata") er en amerikansk vadefugl. Den er liten og tettbygd og tilhører snipefamilien (Scolopacidae). Den regnes gjerne til en egen slekt "Aphriza", men nyere systematisk forskning viser at den står så nær småsnipene i slekten "Calidris". Av utseende likner den også ganske mye på en litt kortvokst polarsnipe eller sibirsnipe. Det er derfor mulig at den bør innlemmes i slekten Calidris (Thomas "et al.", 2004). Beskrivelse. Fuglen har kort, mørkt nebb, gule bein og hvit overgump med svart stjert. In hekkedrakten er den mørk på oversiden – gråbrun- og svartspettet på hode, hals og bryst, og med rustfargete fjærbremmer på vingene. Undersiden er hvitaktig med mørke flekker. I vinterdrakt er den overveiende grå på oversiden og hvit med mørke flekker på undersiden. Ungfuglene likner voksne i vinterdrakt. Lydene er en skarp tostavet varsellyd og en noe mer melodiøs sang med tre enslydende toner. Utbredelse og habitat. Brottsnipa hekker på steinete tundra i det indre av Alaska og tilgrensende deler av Yukon-territoriet i Canada. Hunnen legger 4 egg i en grop i vegetasjonen. Begge foreldrene vokter ungene. Føden består da vesentlig av frø og insekter. Utenfor hekketiden treffes disse fuglene på kysten av Stillehavet fra det sørlige Alaska til Tierra del Fuego. De treffes gjerne i små flokker på steinete områder, hvor de leter etter bløtdyr og leddyr mellom brenningene, ofte sammen med steinvendere, som de overflatisk likner i vinterdrakt. Kaillie Humphries. Kaillie Humphries (født 4. september 1985 i Calgary) er en canadisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Humphries ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 2010 i Vancouver. Sammen med Heather Moyse vant hun toerbob for damer foran sine landsmenn Helen Upperton og Shelley-Ann Brown. Kaillie Humphries er gift med engelskfødte bobkjøreren Daniel «Dan» Humphries. Heather Moyse. Heather Moyse (født 23. juli 1978 i Summerside Prince Edward Island) er en canadisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Moyse ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 2010 i Vancouver. Sammen med Kaillie Humphries vant hun toerbob for damer foran sine landsmenn Helen Upperton og Shelley-Ann Brown His Hand in Mine. "His Hand in Mine" er et musikkalbum av Elvis Presley, utgitt i november i 1960 og gjenutgitt i 2008. Helen Upperton. Helen Lesley Upperton (født 31. oktober 1979 i Kuwait) er en canadisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Upperton vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 2010 i Vancouver. Sammen med Shelley-Ann Brown kom hun på andre plass i toerbob for damer bak sine landsmenn Kaillie Humphries og Heather Moyse. Hornbladbiller. Hornbladbiller er en underfamilie med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. Noen av artene regnes som plagsomme skadedyr. Blant de mer kjente er den skarp røde liljebille. Hornbladbiller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Shelley-Ann Brown. Shelley-Ann Brown (født 15. mars 1980 i Scarborough i Ontario) er en canadisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Brown vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 2010 i Vancouver. Sammen med Helen Upperton kom hun på andreplass i toerbob for damer bak sine landsmenn Kaillie Humphries og Heather Moyse. Something for Everybody. "Something for Everybody" er et musikkalbum av Elvis Presley, utgitt sommeren 1961. Albumet ble gjenutgitt i 1999 Damallsvenskan 1995. Damallsvenskan 1995 er den åttende sesongen av Damallsvenskan. Serien ble spilt mellom 17. april og 28. oktober 1995. Älvsjö AIK vant serien med seks poeng på Gideonsbergs IF. Malmö FF kom på tredjeplass. Nedrykkskampen var ny av året, da det var to lag som rykket opp (Bälinge IF og Mallbackens IF) som rykket opp, men tre lag som rykket ned (Mallbacken, AIK og Östers IF). Systemet med tre lag som rykket ned holdt seg til og med 2001-sesongen. Tabell. Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. Skjoldbiller. Skjoldbiller er en underfamilie med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Omtrent 60 arter finnes i Europa, inkludert eventuelle underarter. Hos mange av artene er kroppen er svært bred, noe flat og oval. Halsskjoldet er like bredt som dekkvingene og skjuler ofte både hodet og beina. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. De voksne (imago) sitter tett inntil planten og det store flate halsskjoldet og dekkvingene gjør at billen kan være svært vanskelig å oppdage. Skjoldbiller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling. Den systematiske plasseringen av gruppen skjoldbiller er uavklart, den har tradisjonelt vært regnet som en underfamilie av bladbiller, slik som i denne oversikten. Mens enkelte plasserer den inn som en stamme (tribe) i delgruppe Hispinae, som tradisjonelt har vært regnet som søstergruppe til skjoldbillene. Transport på Falklandsøyene. Transport på Falklandsøyene omfatter hovedsakelig fly-, sjø- og veitransport. I tillegg til to lufthavner, finnes det en rekke flystriper som betjener innenriksflygninger med mindre fly. Det er et lite, men økende nettverk av veier, i tillegg til noe sjøtransport. Flytrafikk. Den internasjonale lufthavnen er RAF Mount Pleasant, 37 km vest for Stanley. LAN Airlines opererer ukentlige flygninger til og fra Santiago i Chile via Punta Arenas. En gang i måneden mellomlander denne flygningen også i Río Gallegos i Argentina. Royal Air Force opererer flygninger med Lockheed TriStar til RAF Brize Norton i Oxfordshire i England med mellomlanding på Ascension. Chartrede fly benyttes dersom militærflyene må settes inn i annen tjeneste. British International Helicopters opererer to Sikorsky H-3 Sea King helikoptre for United Kingdom Ministry Of Defence, hovedsakelig for transport av militært personell, utstyr og forsyninger omkring på øyene. Den mindre Stanley lufthavn rett utenfor Stanley benyttes for innenriksflygninger. Falkland Islands Government Air Service (FIGAS) opererer flere Britten-Norman Islander som kan benytte gressrullebanene som de fleste bosetningene har. Ruteplanene bestemmes avhengig av passasjerenes behov, og ankomst og avgang annonseres over radio kvelden i forveien. Flyplassen benyttes også av British Antarctic Survey, som opererer en forbindelse mellom Falklandsøyene og forskningsstasjonen Rothera på den antarktiske halvøy med en de Havilland Canada Dash 7. Sjøtrafikk. Det er to havnebyer på Falklandsøyene: Stanley og Fox Bay; den sistnevnte er tollsted for Vest-Falkland. Falkland Islands Company håndterer skipstransport mellom Storbritannia og Falklandsøyene gjennom sitt datterselskap Darwin Shipping Ltd. Spedisjonsfirmaet har en avtale om godstransport ombord i militære forsyningsskip som anløper Stanley hver femte uke. En fergeforbindelse mellom de to hovedøyene ble opprettet i november 2008. MS «Concordia Bay» frakter passasjerer, biler og gods på strekningen Port Howard–New Haven. Den anløper også noen av de mindre øyene. En økende mengde cruiseskip anløper Falklandsøyene, ofte på veien til Antarktishalvøya eller Sør-Georgia. I tillegg til Stanley, står gjerne besøk på noen av de mindre øyene på programmet. Turistene fraktes da i land med gummibåter. Veinett. Veinettet er ikke særlig omfattende, og er konsentrert omkring Stanley og Mount Pleasant. Om lag 80 km har fast dekke, mens 350 km har grusdekke. Mesteparten er bygget ut etter Falklandskrigen i 1982. Ingen regulær busstrafikk forekommer, og biltettheten per capita er høy. Under den argentinske okkupasjonen innførte myndighetene høyretrafikk, men etter krigens slutt gikk man umiddelbart tilbake til venstretrafikk. Jernbane. Jernbaner for allmenn trafikk finnes ikke. Den såkalte "Camber Railway" var en syv kilometer lang industribane med som ble bygget i 1916. Den ble benyttet til å frakte kull fra havnen i Stanley til et kraftverk på Wireless Ridge, der en stor radiostasjon var anlagt for å formidle trådløs telegrafi mellom den britiske flåtens enheter i Sør-Atlanteren og Europa. Senere ble radiostasjonen modernisert, og kraftbehovet redusert. Det var da ikke lenger behov for jernbanen. Kinas riksvei 310. Kinas riksvei 310 (G310) løper nordvestover fra byprefekturet Lianyungang i Jiangsu og gjennom provinsene Anhui, Henan, Shaanxi, og ender opp i Tianshui i Gansu. Den er 1613 kilometer lang. Sun Linlin. Sun Linlin (født 3. oktober 1988 i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina) er en kvinnelig kinesisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Sun Linlin ble olympisk mester i kortbaneløp på skøyter under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var med på det kinesiske stafettlaget som vant 3 000 meter stafett for damer foran Canada etter at Sør-Korea som var først i mål ble diskvalifisert. De andre på laget var Zhang Hui, Zhou Yang og Wang Meng. Zhang Hui. Zhang Hui (født 8. mars 1988 i Harbin i Folkerepublikken Kina) er en kvinnelig kinesisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Zhang Hui ble olympisk mester i kortbaneløp på skøyter under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var med på det kinesiske stafettlaget som vant 3 000 meter stafett for damer foran Canada etter at Sør-Korea som var først i mål ble diskvalifisert. De andre på laget var Sun Linlin, Zhou Yang og Wang Meng. Jon Drenning. Jon William Drenning (født 5. april 1965 i Jacksonville) er en amerikansk gitarist fra Florida. Han startet opp progressiv metal-bandet Crimson Glory (dengang Beowolf) i 1982 sammen med gitarist Ben Jackson, trommeslager Dana Burnell og bassist Jeff Lords. I en av periodene som bandet hadde pause startet han bandet Crush og Erotic Liquid Culture, som begge ga ut et selvtitulert musikkalbum. Drenning ble tidlig interessert i musikk, og etter en Kiss-konsert da han var 12 ble han interessert i å spille gitar. Han hadde etter hvert gitaristene Eddie Van Halen, Randy Rhoads, Michael Schenker, Neal Schon og Uli Roth som idoler. Han er også sportskritiker, skriver for College & Pro Football Newsweekly og Sportsform, forfatter av «The Drenning Draft Report» og deltok på ESPN2 som NFL Draft ekspert i 1994. Konsumentförening. Konsumentförening (norsk: "konsumentforening"/forbrukerforening/-samvirkelag) er en økonomisk forening (svensk: "Ekonomisk förening") i den svenske forbrukerkooperasjonen. Foreningen vil i utgangspunktet være etablert av forbrukere (svensk: "konsumenter") med det formål å kjøpe inn og selge varer for foreningens medlemmer. Foreningen kan også selge til andre, men foreningens medlemmer har i samsvar med foreningens formål større fordeler av å kjøpe i butikkene, enten gjennom større rabatt eller ved å motta en forholdsmessig del av overskuddet. Konsumentförening kalles samvirkelag på norsk. De svenske konsumentforeninger er organisert i Kooperativa Förbundet. Johannes Rydzek. Johannes Rydzek (født 9. desember 1991) er en tysk kombinertløper som har konkurrert siden 2006. Hans beste plassering i verdenscup var sjuendeplass i en stor bakke i Norge i mars 2009. Den 23. februar 2010 vant Johannes Rydzek bronsemedalje lagkonkurransen under Vinter-OL i Vancouver sammen med lagkameratene Björn Kircheisen, Eric Frenzel og Tino Edelmann. Sunnanå SK. Sunnanå Sportklubb er en svensk sportklubb fra Sunnanå i Skellefteå. Laget er mest kjent for sitt kvinnelige fotballag, som spiller i Damallsvenskan. Historie. Klubben ble stiftet i 1939, men det var først i 1965 at klubben markerte seg, da med spill på det nest høyeste nivået. Deretter, i 1974, ble kvinnelaget i fotball dannet. Laget ble hurtig en suksess, og de vant fellesserien allerede seks år etter, i 1980. I 1982 gjentok de bedriften, og året etter vant de cupfinalen. Sunnanå har siden (per februar 2010) aldri helt greid å oppnå tilsvarende resultater siden. Damallsvenskan. Imidlertid var de nære i 1986, da laget kom til finalen i cupen igjen, men tapte 0-1 for Öxabäck IF. Sunnanå kvalifiserte seg året etter til første sesong av Damallsvenskan, men rykket rett ned. Laget gjorde imidlertid et sterkt comeback i 1990-sesongen, der de tok en fjerdeplass. Det holdt til sluttspill, men Sunnanå fikk store problemer mot Öxabäck igjen, og tapte semifinalen. De tre påfølgende sesongene ble en skuffelse for laget, som ble redusert til litt under midten av tabellen. Imidlertid forandret dette seg noe, sammenfallende med at klubben fikk frem sin muligens største stjerne, Hanna Ljungberg. Det gikk stadig oppover med laget fram til 1997-sesongen, der laget var tilbake på fjerdeplass og cupfinale, som de taper 1-2 mot Malmö FF. Imidlertid ble lagets hittil udiskutable dominans som Nord-Sveriges beste lag utfordret av Umeå IK. Umeå satset sterkt, og fikk med seg Ljungberg over. Forskjellen ble markant. Den første sesongen uten Ljungberg endte laget på en respektabel femteplass, plassen foran Umeå, men allerede sesongen etter rykket laget ned. Sunnanå rykket imidlertid rett opp igjen, men forble på nedre halvdel av tabellen fram til de i 2005-sesongen klatret opp på sjetteplass. i 2007-sesongen ble det en plassering bedre, men deretter har Sunnanå tilhørt midten eller nedre midten av tabellen. med 20 av 22 sesonger (2010 ikke inkludert) er Sunnanå det laget som har vært med nest flest sesonger i Damallsvenskan, etter LdB FC Malmö og Hammarby. På maratontabellen ligger laget på femteplass, om enn med relativt beskjedne snitt på 27,2 poeng per sesong. Sør-Korea under Paralympiske vinterleker 2010. Sør-Korea deltok i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver, Canada 12. til 22. mars 2010. Åpningsseremonien ble avholdt i BC Place Stadium, kl. 18.00 (Vancouver tid) den 12. mars 2010. Rullestolcurling Rullestolcurling. Lørdag 13. mars klokken 12.30 Vancouver-tid Lørdag 13. mars klokken 18.00 Vancouver-tid Søndag 14. mars klokken 12.30 Vancouver-tid Mandag 15. mars klokken 12.30 Vancouver-tid Mandag 15. mars klokken 18.00 Vancouver-tid Tirsdag 16. mars klokken 18.00 Vancouver-tid Onsdag 17. mars klokken 12.30 Vancouver-tid Onsdag 17. mars klokken 18.00 Vancouver-tid Torsdag 18. mars klokken 18.00 Vancouver-tid Sportskapellet på Ble. Sportskapellet på Ble ligger på Blefjell i Kongsberg kommune, Buskerud fylke. Kapellet hører inn under Jondalen sogn i Kongsberg prestegjeld, Kongsberg prosti, Tunsberg bispedømme av Den norske kirke. Kapellet ble vigslet Palmesøndag 4. april 1971 av biskop Dagfinn Hauge Historie. Tanken om å bygge et sportskapell for Kongsberg kom opp allerede i 1943. Det ble da nedsatt en komite som samlet inn 40 600 kr til formålet. Imidlertid ble flere forsøk på å få realisert planene skrinlagt da det oppsto forhindringer. Bl.a. ble det planlagt å bygge kapellet ved Nydammen på Knutefjell og som en fløy til Knutehytta uten at man lyktes å nå frem. I 1967 ble saken tatt opp på ny og denne gangen ble det bestemt å bygge kapellet på Blefjell. Arkitekt Roar Tollnes fikk oppdraget med å tegne kapellet. Et kapellråd ble opprettet med medlemmer fra Kongsberg Kristelige Ungdomsforening, Kongsberg menighetsråd, Jondalen menighetsråd, Kongsberg Kristelige Skolelag og Kongsberg Indremisjon. Materialene ble kjørt opp på vinteren og byggingen fant sted i 1970-71. Grunnsteinen ble lagt ned 16. august 1970 med flere hundre tilstede. Det har en kvadratisk form og er laget i tre. Medregnet dugnad, inventar og utstyr kom kapellet på omlag 250 000 kr. Kapellet har 150 sitteplasser og ligger 700 moh. Kapellet eies i dag av en stiftelse som ledes av et kapellråd på 12 medlemmer. Inventar. Altertavlen er laget av Johan Strandli. Den fremstiller den oppstandne Kristus. Altertavlen er utført på sponplate med tykk modellerende maling og er fra 1971. Kirkeklokken er levert av Olsen Nauen Klokkestøperi i Tønsberg og er fra 1905. Kalk, disk, oblateske og særkalker i sølv er gitt av Karen Buen. Piano er av merket "August Förster". Et harmonium av merke "Mannborg" er plassert til høyre for alteret. Over peisen er det seks keramikkfigurer utført av Rolf Hansen og gitt av byggmester Bjarne Kristiansen. Bruk. Kapellet har gudstjeneste hver søndag fra midten av januar til midten av april og fra midten av august og ut oktober. Dessuten på 1. Pinsedag. Kapellet har et eget kjøkken. Det er også lagt tilrette for overnatting av mindre grupper. Årlig besøkes kapellet av nær 1000 personer og har omlag 250 overnattinger. Kilder. Våre kirker: norsk kirkeleksikon 1993. ISBN 82-7527-022-7 Norges kirker Buskerud, bind II, 1985. s.475. ISBN 82-05-16315-4 Silvia Rupil. Silvia Rupil (født 15. mai 1986) er en italiensk langrennsløper. Hun har deltatt i verdenscuper siden 2006 og konkurrerte i 10 og under Vinter-OL 2010. Hennes beste verdenscupplassering er en sjetteplass under et løp i Canmore i 2010. I hennes olympiske debut i Vancouver kom hun på 14. plass i 10 kilometer fristil og på 4. plass sammen med sitt lag i stafett (4 x 5 km). Personlig. Hennes far (Giampaolo Rupil) var OL-deltager i 1980 i langrenn. Hammerbrücke. Hammerbrücke er en landsby i Vogtlandkreis i Fristaten Sachsen, Tyskland. Frem til 1. oktober 2009 var den også en selvstendig kommune, som ble slått sammen med Tannenbergsthal og Morgenröthe-Rautenkranz til den nye kommunen Muldenhammer. Taktro. a>, markert med gult under torv og isolasjonsmateriale. Taktro er en del av tak som blir lagt som kledning utenpå den bærende konstruksjonen. Det danner derved et underlag for taktekking. Tradisjonelt ble det brukt trebord lagt kant i kant til taktro. I moderne tid har man også tatt i bruk pløyde bord, sponplater som er fuktbehandlet, og vannfast, limt kryssfiner som materialer. Jessica Gregg. Jessica Gregg (født 16. mars 1988 i Edmonton) er en kvinnelig canadisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Gregg vant en olympisk sølvmedalje i kortbaneløp på skøyter under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var med på det canadiske stafettlaget som kom på andre plass på 3 000 meter stafett for damer bak Kina etter at Sør-Korea, som var først i mål, ble diskvalifisert. De andre på laget var Kalyna Roberge, Marianne St-Gelais og Tania Vicent. Reit im Winkl. Reit im Winkl er en by og et vintersportssted i distriktet Traunstein i regionen Oberbayern i delstaten Bayern i Tyskland. Det bor ca. 2600 innbyggere i Reit im Winkl (2008). Byen har flere ganger vært vertsby for verdenscuprenn i langrenn og kombinert. Kalyna Roberge. Kalyna Roberge (født 1. oktober 1986 i Saint-Étienne-de-Lauzon i Quebec) er en kvinnelig canadisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Roberge vant en olympisk sølvmedalje i kortbaneløp på skøyter under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var med på det canadiske stafettlaget som kom på andre plass på 3 000 meter stafett for damer bak Kina etter at Sør-Korea, som var først i mål, ble diskvalifisert. De andre på laget var Jessica Gregg, Marianne St-Gelais og Tania Vicent. Tania Vicent. Tania Vicent (født 13. januar 1976 i Laval i Québec) er en kvinnelig canadisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City, 2006 i Vancouver og 2010 i Vancouver. Vicent vant en olympisk sølvmedalje i kortbaneløp på skøyter under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var med på det canadiske stafettlaget som kom på andre plass på 3 000 meter stafett for damer bak Kina etter at Sør-Korea, som var først i mål, ble diskvalifisert. De andre på laget var Jessica Gregg,Kalyna Roberge og Marianne St-Gelais. Donaciella. "Donaciella" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Donaciella" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Jernbane i Ghana. Jernbanen i Ghana er historisk begrenset til slettelandet sør for fjellmassivene nord for byen Kumasi. For tiden utvides imidlertid den smalsporede banen med sporvidde på 1 067 mm og rehabiliteres samtidig som det utvides innover i landet. De fleste banene i Ghana er enkeltspor, og i 1997 ble det antatt at kun 32 kilometer hadde dobbeltspor. Jernbaneforbindelser til naboland. På grunn av sporbrudd er det ingen ubrutte, internasjonale jernbaneforbindelser fra Ghana. Se også. Ghana Bernhard Risberg. Johan Bernhard Risberg (født 23. september 1862 i Jumkil i Uppland, død 1947) var en svensk språkforsker og skald. Han var professor i Linköping. Biografi. Risberg ble student i Uppsala i 1881. Etter studier i klassiske språk og estetikk tok han en filosofisk doktorgrad ved Universitetet i Uppsala i 1892. Fra 1894 var han lektor i latin og svensk i Linköping. Foruten tekstkritiske avhandlinger og forklarende utgivelser av svenske og latinske forfattere er han kjent for sitt arbeid om innen prosodi og metrikk i svensk poesiteori, utgitt fra 1905 til 1907. Han hadde også flere innlegg i bibeloversettelsesspørmål. I 1913-1915 oversatte han sammen med J. Lindblom Det gamle testamentes apokryfe bøker. Han stod for revisjonen av Den svenska psalmboken fra 1997 og ga selv ut et hefte med salmer i 1902. Han oversatte også flere klassiske diktverk til svensk. Den norske komponisten Arne Eggen har brukt to av Risbergs dikt som grunnlag for sine komposisjoner. Det er diktene «Poppeln» og «Solfager», som finnes på albumet "Shadow Songs". Auerbach (Vogtland). Auerbach er en by i Vogtlandkreis i Fristaten Sachsen med 20 340 innbyggere (31. desember 2008). I årene 1952–1990 var den kretshovedstad i Kreis Auerbach i den tyske demokratiske republikk. Etter Tysklands gjenforening i 1990 fortsatte den som kretshovedstad i Landkreis Auerbach frem til 1. januar 1996 da en rekke kretser ble slått sammen i forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996. Byen har status som en stor kretsby og regnes som det sentrale stedet i den østlige delen av landskapet Vogtland. Etter Plauen og Reichenbach im Vogtland er Auerbach den tredje største byen i Vogtlandkreis. Politifullmektig Olsen. Politifullmektig Olsen (eng. Detective Casey) er en figur i tegneseriene om Mikke Mus. Han ble skapt av Floyd Gottfredson og dukket for første gang opp i avisstripen i historien "«The Plumber's Helper»" i 1938. Han er nestkommanderende etter Politimester Fiks. Politifullmektig Olsen er en svært mistenksom mann, og mistenker så godt som alle som ikke er med i etterforskingsgruppa. Han er også svært utålmodig av seg, og ikke mer enn middels intelligent. Dette fører til at han ofte tiltaler og arresterer feil person. Politimester Fiks hyrer derfor ofte inn Mikke Mus til å hjelpe Olsen i mange av hans saker, noe som generelt irriterer Olsen. Jernbane i Gibraltar. Jernbane i Gibraltar er i dag ikke-eksisterende. Tidligere har det vært et omfattende jernbaneanlegg i havnen med spor til fabrikker og lagerhus i nærheten. Anlegget inkluderte tunneler, også en som gikk gjennom Gibraltarklippen. Rundt 1900-tallet var det også en midlertidig anleggsjernbane i Gibraltar. I den tiden begge banene var i drift, var det mulig å reise langs hele halvøyens kystlinje med tog. Havnebanen hadde hele 17 lokomotiver. De fleste bar nummer, men 4 hadde egne navn: Gibraltar, Catalan, Rosia, og Calpe. I dag er nærmeste jernbanestasjon San Roque - La Línea i Spania som betjenes av ADIF med tog på strekningen fra Algeciras til Bobadilla via Ronda. Frem til 1969 sørget en ferjeforbindelse for enkel tilgang fra Gibraltar til jernbanestasjonen i Algeciras. Eigil Ramsfjell. Eigil Ramsfjell (født 17. mars 1955) er en norsk tidligere curlingspiller, verdensmester og olympisk bronsevinner som skip på det norske laget under OL i 1998 i Nagano. Han var også skip på det norske vinnerlaget fra demonstrasjonsøvelsen i OL i 1988. Ramsfjell har også tre verdensmestertitler og en bronsemedalje fra sin aktive karriere. Han var også en habil fotballspiller og var fast i A-lagsstallen til Asker på 1970-tallet. Eigil Ramsfjell er bror av Bent Ånund Ramsfjell. Ehrenfriedersdorf. Ehrenfriedersdorf er en by i Erzgebirgskreis i Fristaten Sachsen med 5 108 innbyggere (31. desember 2008). Silberstraße går gjennom byen. I årene 1952–1990 var byen en del av Kreis Annaberg i den tyske demokratiske republikk. Etter Tysklands gjenforening i 1990 fortsatte den som en del av Landkreis Zschopau frem til 1. januar 1994. Etter kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996 ble den en del av Landkreis Annaberg, og fra 1. august 2008 en del av Erzgebirgskreis. Kleinolbersdorf-Altenhain. Kleinolbersdorf-Altenhain er i areal den nest største bydelen av byen Chemnitz. I 1974 ble den opprettet som en selvstendig kommune gjennom en sammenslåing av de to tidligere kommunene Kleinolbersdorf og Altenhain. I 1997 ble den deretter innlemmet som en bydel i Chemnitz. På tross av en sterk befolkningsvekst siden 1990, har bydelen beholdt sitt landlige preg. Sanica (elv). Sanica er en mindre elv i den vestlige delen av Bosnia-Hercegovina. Den er 22 km lang, og går over i elven Sana. Race against time. Race Agaist Time oppsto i kjølvannet etter Kafka Prosess og besto av Thomas Fosseide og Stian Løken fra Kafka. Øivind Ryhagen (Bass) og Andrew Spooner (Spoons) Vokal. Varmet opp for Napalm Death i København i 1989. Alfred M. Moen. Alfred Melvin «Al» Moen (født 27. desember 1916 i Seattle, Washington, USA, død 17. april 2001 i Destin, Okaloosa, Florida), var en amerikansk oppfinner. Alfred M. Moen var sønn av Ole Mathias Madsen Moen, født 27. juni 1886 i Fræna, Møre og Romsdal, og hustru Elin J. (Moen), født 24. oktober 1885 i Visby, Sverige. Da Alfred Moen i 1937 studerte maskinteknikk ved University of Washington hadde han en ekstrajobb på et bilverksted. En kveld da han skulle vaske hendene i en vask med de sedvanlige separate kranene for varmt og kaldt vann, kom han i skade for å brenne seg kraftig på det varme vannet. Dette fikk ham til å tenke at det måtte være mulig å konstruere en kran der vanntrykk og temperatur justeres samtidig, ved hjelp av kun ett håndtak. Etter flere forsøk på å utvikle et fungerende produkt, og med avbrudd for 2. verdenskrig, lyktes det ham i 1947 å få en bedrift til å produsere kranen han hadde tatt patent på. Det første året ble det solgt 250 enheter, men etter få år var Moens kraner blant de mest solgte i USA. Moens oppfinnelse ledet til dannelsen av firmaet Moen Inc., i North Olmsted, Ohio, i dag en av verdens ledende produsenter av VVS-utstyr, med omkring 3500 ansatte (i 2001). Alfred Moen var aldri eier av firmaet selv om det bærer hans navn. Han foretrakk en mer tilbaketrukket posisjon som leder av bedriftens utviklingsavdeling. Denne stillingen hadde han fram til sin pensjonering i 1982. Han var innehaver av en lang rekke patenter. Ett sted angis antallet til 75, et annet sted til 200. I 1959 ble Moens kran hyllet av Fortune Magazine som et av de beste og mest innflytelsesrike industriprodukter i USAs historie, på linje med bl.a. Ford Model T. Alfred Moen var nominert til National Inventors Hall of Fame og innlemmet i Kitchen & Bath Industry Hall of Fame i 1993. Babylon den store. Babylon den store omtales i Johannes' åpenbaring som en skjøge som kommer ridende på en skarlagenrødt dyr med syv hoder. (Åpenbaringen 17:1; 17:5) Skjøgen har av noen blitt tatt for å være et symbol på Romerriket. Andre har hevdet at hun er et symbol på en religiøs makt. «Den babylonske skjøgen» ble av de tidlige lutheranerne brukt som en betegnelse på den katolske kirke. Stargate Universe. Stargate Universe (ofte forkortet SGU) er en kanadisk-amerikansk militær science fiction-serie og del av MGMs Stargateproduksjon. Serien, som er skapt av Brad Wright og Robert C. Cooper, hadde premiere med de to første delene av en tredelers episode, Air, på Syfy 2. oktober 2009. Serien er hovedsakelig filmet i og rundt Vancouver, BC, Canada. En andre sesong på 20 deler ble annonsert på Syfy i desember 2009. Stargate Universe handler om opplevelsene til et nåtidig, multinasjonalt team av oppdagere som ikke klarer å returnere til jorden etter en evakuering til det gamle stjerneskipet Destiny, som ferdes i et fjernt hjørne av universet. Carl Bernhard Rosenberg. Carl Bernhard Rosenberg (født 7. august 1874 i Øvre Eiker, død 3. august 1945 i Oslo) var kjøpmann, foreningsmann og lokalpolitiker. Rosenberg overtok i 1896 forretningen til Olaus Michelsen i Brugata 24 under navnet "O. Michelsens Eftfl.". Forretningen var kjent som «Michelsen ved Brua». Rosenberg drev forretning her fram til omkring 1940, da området ble omregulert. Rosenberg var som sin forgjenger aktiv i Oslo kjøpmannsforening og formann der fra 1914-1920. Fra 1921 fram til sin død var han formann i Norges kjøpmannsforbund. Han var medlem av styret i Ny Jord, Norges Varemesse og Norsk Arbeid. I tillegg var han styreformann i Kjøbmandsbanken, Norske Kjøbmænds Forsikringsselskap og Norske Merkantile Forsikringsselskap. Rosenberg var medlem av Oslo bystyre og formannskap 1914-1928. Ved Stortingsvalget i 1921 stilte han som kandidat for Høyre og Frisinnede Venstre. Rosenberg ble for sin innsats hedret med ridder av Dannebrogsordenen, ridder 1. kl. av Vasaordenen, Sveriges Köpmannaförbunds hederstecken i gull med diplom og Oslo Kjøbmannsforenings hedersmerke i gull. Nikke. Å nikke er et norsk verb og kroppsspråk og blir brukt til å indikere enighet ved å bevege hodet opp og ned. I noen land, som Albania og Bulgaria, nikker man for å indikere uenighet, mens å riste på hodet indikerer enighet. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1952 – 5000 meter herrer. 5 000 meter hurtigløp på skøyter var en øvelse under Vinter-OL 1952 som ble arrangert på Bislett stadion i Oslo. Konkurransen startet søndag, 17. februar 1952 kl 14.00. 35 skøyteløpere fra 13 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder (i sekunder) før Vinter-OL i 1952. "(*)" Rekorder ble satt på naturis. "(**)" Denne rekorden ble ikke godkjent før på ISU kongressen i 1955. Den ble satt på høy høyde (mer enn 1 000 meter over havet) og på naturis. Resultater. Nikolaj Mamonov som hadde en raskere tid enn den gjeldende verdensrekorden (seinere godkjent som verdensrekord) deltok ikke i konkurransen da Sovjetunionen ikke deltok i de olympiske leker før 1956. Influence. Influence er en bok utgitt av søstrene Mary-Kate og Ashley Olsen. Boken handler for det meste om hvem som har hatt størst innflytelse på Mary-Kate og Ashley Olsen. Influence er full av bilder og intervjuer, med bl.a. Karl Lagerfeld, John Galliano, Lauren Hutton og Christian Louboutin. According to Greta. According to Greta er en uavhengig film som spilles av Hilary Duff, Ellen Burstyn, Michael Murphy, Evan Ross og Melissa Leo. Spilt inn i tettstedet Ocean Grove i New Jersey, og regissert av Nancy Bardawil. Filmens handling. Greta (Duff) er 17, lys, vakker og alvorlig opprørsk, full av sarkastiske kommentarer og uvitende tanker om livets gang. Skjøvet til side av hennes mor, Karen (Leo), som er på hennes tredje ekteskap, er Greta sendt til besteforeldrene hennes for sommeren, og hun er ikke glad for det. Faktisk, forteller hun dem at hun fullt ut har til hensikt å drepe seg selv før sommeren er over og har en notatbok der det står hva hun ksal gjøre før hun dør og noen selvmordsmetoder. Greta faller for en karismatisk short-order kokk (Ross). Nå er han fast bestemt på å gjøre noe med livet sitt, men som deres romanse varmes opp, har Greta å overvinne bekymringene til besteforeldrenes (Burstyn, Murphy) om kjærestens kriminelle fortid. Men snart en nær katastrofe gir Greta en wake-up call, og demonstrerer hvor dypt egne handlinger påvirker menneskene rundt henne. Greta`s voksende kjærlighet til henne eldre besteforeldre, sammen med spenningen av hennes første sommerromantikk, strimler gradvis bort hennes forsvar og hennes avslørende, lovende og karismatiske skjell til en ung kvinne. Rodney Rowland. Rodney G. Rowland (født 20. februar 1964 i Newport Beach, California, USA) er en amerikansk skuespiller. Han er blitt kreditert som Rod Rowland i flere nyere filmproduksjoner og har en forkjærlighet for å bli kalt Rod fremfor Rodney. Rowland's mest kjente opptredener og hans store gjennombrudd som skuespiller var som karakteren Løytnant Cooper Hawkes i filmen "Space: Above and Beyond" fra 1995. Rowland er godt kjent med å spille rollen som skurken på grunn av hans noe robuste utseende. Han har til stadighet dukket opp i faste roller i TV-serien Veronica Mars der han blant annet portretterer Liam Fitzpatrick der han er en av hovedfigurene i den irske gjengen og han er født inn i en familie av kriminalitet. Rowland har vært med i flere forskjellige TV-serier, blant annet i Baywatch, X-Files, Weeds, C. S. I. og Without A Trace. De mest kjente filmene som han har vært med i er The 6th day fra 2000 der blant annet Arnold Schwarzenegger var med. Filmen "Run For The Money" (2002) og med rollen som "Kenny Scaife" i filmen I Know Who Killed Me (2007) der blant annet Lindsay Lohan og Julia Ormond var med er også veldig kjente filmer som har fått god kritikk fra fansen. Gena Rowlands. Gena Rowlands (født 19. juni 1930 i Madison i Wisconsin) er en amerikansk skuespiller og regissør som har opptrådt i flere roller både på film, teater og fjernsyn. Hun har samarbeidet med skuespiller, regissør og hennes ektemann John Cassavetes med til sammen ti filmer. Gena Rowlands var gift med John Cassavetes fra 9. april 1954 til han døde den 3. februar 1989. De hadde fått tre barn sammen som heter Nick, Alexandra og Zoe og alle sammen utdannet seg senere til å bli skuespillere. Rowlands har spilt i til sammen over 50 filmer og TV-serier siden hun debuterte som skuespiller på 1950-tallet. Noen av de mest kjente filmene hun har vært med i heter "A Woman Under the Influence" (1974), Taking Lives (2004) og "What if God Where the Sun" (2007). William Russ. William Russ (født 20. oktober 1950 i Portsmouth i Virginia) er en amerikansk skuespiller. Han opptrådte som skuespiller for første gang på forskjellige teaterscener rundt omkring i New York før han på et senere tidspunkt begynte på en karriere innenfor TV og filmer. I 1977 hadde han sine første biroller i filmer som Detah bed: The Bed That Eats. Denne filmen ble ikke offisielt lansert før i 2003. Noen av de mest kjente filmene Russ var med i fra 1980-tallet heter The Border (1981), The Right Stuff (1983), St. Elsewhere (1986) og Crime Story (1986). Han har også hatt flere gjesteroller i den populære TV-serien Miami Vice. Han har blitt tildelt flere nominasjoner, blant annet en Independent Spirit Awards innen kategorien «Beste mannlige hovedrollen». I 1993 fikk Russ rollen som Alan Matthews i en sitcom kalt "Boy Meets World". Han spilte i denne rollen helt frem til serien ble avsluttet i 2000. I 1998 opptrådte han som faren til Danny og Derek Vinyard i den kritikerroste filmen American History X. Lake Placid (film). Lake Placid er en amerikansk/canadisk film fra 1999. Filmen ble skrevet og produsert av David E. Kelley og regissert av Steve Miner. Handlingen i filmen finner sted på det oppdiktede stedet Black Lake i Maine i USA der en menneskeetende krokodille terroriserer lokalbefolkningen og rundt den dysfunksjonelle gruppen som forsøker å fange krokodillen død eller levende. Det er laget to oppfølgere til filmen Lake Placid 2 fra 2008 og Lake Placid 3 fra 2010. Mao Asada. Mao Asada (født 25. september 1990 i Nagoya) er en japansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Hun har prestert høyt under OL i Vancouver 2010. Hun var for eksempel den eneste kvinnelige kunstløperen som hoppet trippel axel, noe hun gjorde tre ganger i løpet av konkurransen, hun kan også smykke seg med å være sølvvinner i OL 2010. Hun ble verdensmester i kunstløp 2008 i Göteborg. Karl Leib. Karl Leib var en tysk SS-offiser under andre verdenskrig. Leib svigersønnen til lederen for SS-Hauptamt Gottlob Berger, noe som førte til en god karriere innen SS. Han tjenestegjorde som SS-offiser under hele krigen. I 1940 ble han utnevnt til leder av SS' rekrutteringskontor "Ergänzungstelle Nordwest" i Haag i Nederland. I 1942 kom han til Norge som "SS-Sturmbannführer" for å lede det nyopprettede Germanische Leitstelle. Dette sorterte under SS-Hauptamt. Det var SS' rekrutterings- og propagandakontor i Norge. Det hadde også ansvaret for SS' "germanske arbeid" innen vitenskap og kultur. Leib hadde brede kontakter i det norske samfunnet og var populær blant de norske SS-frivillige. Han ble arrestert i 1945 og fengslet på Akershus slott. Senere ble han dømt for krigsforbrytelser. I sitt forsvar fremstilte han seg som en slags velferdsoffiser og la all skyld på sin overordnede SS-sjefen i Norge Wilhelm Rediess. Leib fikk som de fleste av SS-offiserene i Norge en mild straff. Etter løslatelsen reiste han hjem til Tyskland, der han bosatte seg i Tübingen. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1952 – 10000 meter herrer. 10 000 meter hurtigløp på skøyter var en øvelse under Vinter-OL 1952 som ble arrangert på Bislett stadion i Oslo. Konkurransen startet tirsdag, 19. februar 1952 kl 10.00. 30 skøyteløpere fra 12 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder (i sekunder) før Vinter-OL i 1952. "(*)" Rekorden var satt på naturis. Resultater. Yoshiyasu Gomi falt en gang og Egbert van 't Oever falt to ganger. Ingar Nordlund og Johnny Werket ga opp. Selena Gomez & The Scene. Selena Gomez & the Scene (stilisert som Selena Gomez ♥ the Scene'") er et amerikansk pop-rock band som ble dannet i 2008. Bandet består av Selena Gomez på vokal, Ethan Robert på gitar, Joey Clement på bass, Greg Garman på trommer og Dane Forrest på keyboard. Begynnelsen på bandet. I et intervju med Jocelyn Vena fra MTV i august 2008, sa hun om sin fremtidige musikkkarriere at: «Jeg skal være i et band. Jeg skal ikke bli en solosartist... Jeg vil ikke ha navnet mitt knyttet til det. Jeg skal synge, og jeg lærer å spille trommer og elektrisk gitar.» "Kiss & Tell". Selena Gomez & The Scene ga ut sitt debutalbum, "Kiss & Tell", 29. september 2009 på Hollywood Records. Gomez jobbet med flere låtskrivere og produsenter på albumet, inkludert Gina Schock fra Go-Go's. Musikalsk er albumet en kombinasjon av forskjellige stilarter, fremtredende synthpop, og danseelementer. Gomez bekreftet at hun skrev én sang på albumet, «I Won't Apologize». Albumet debuterte som nummer 9 på Billboard 200 med salg på over 66 000 eksemplarer den første uken etter utgivelsen. Albumets første singel, «Falling Down» ble utgitt 21. august 2009. Sangens musikkvideo ble fremført 28. august 2009 etter premieren av Gomez TV-film" Wizards of Waverly Place: The Movie". Hun og bandet spilte sangen i sesong 9 av "Dancing with the Stars". Singelen kom på 82. plass på den amerikanske Billboard Hot 100 og på 69. plass på Canadian Hot 100. Musikkvideoen til albumets andre singel, «Naturally», hadde premiere 14. november 2009 og ble vist på Disney Channel 11. desember 2009 – samme dag som singelen ble offisielt lansert. De spilte sangen på "The Ellen DeGeneres Show" og Dick Clarks "New Year's Rockin Eve" med Ryan Seacrest. Singelen debuterte på 39. plass og klatret etter hvert til 29. plass på Billboard Hot 100, og nådde til 18. plass på Canadian Hot 100. Wilfried Böse. Wilfried Böse (født 1949, død 4. juli 1976 på Entebbe internasjonale lufthavn, Uganda) var en av grunnleggerne av den venstreorienterte tyske terrorgruppen Revolutionäre Zellen. Han ledet i 1976 kapring av Air France Flight 139 til Entebbe, Uganda. Böse ble drept under Operasjon Entebbe da Israelske kommandosoldater stormet terminalen hvor gislene ble holdt. Han ble spilt av den tyske skuespilleren Klaus Kinski i filmen "Operasjon Thunderbolt". Pax (film). "Pax" er en norsk film regissert av Annette Sjursen, som handler om menneskeskjebner som sammenflettes når noe går galt under en flyreise. Manuskriptet ble skrevet av Lars Saabye Christensen og omarbeidet av Sjursen. Filmen hadde premiere 18. mars 2011. Den hadde et samlet besøkstall på norske kinoer på. Sjursen skrev også romanen "Pax", utgitt på Kagge Forlag i 2010. Anmeldelser. Filmen fikk lunken mottagelse av mediene. Annen kritikk. Nikolaj Frobenius, som var langfilmkonsulent i Norsk Filminstitutt og som var med på å tildele støtte til filmen, har uttalt at Sjursen ikke ville fått støtte dersom hun ikke hadde vært kvinne, samtidig som Ivar Køhn (avdelingsdirektør for utvikling og produksjon i Norsk Filminstitutt) sier at de ikke praktiserer kjønnskvotering. Norman (navn). Norman er et mannsnavn. Det er en nyere form av "Normann", som har opprinnelse i norrøne "norðr", «nord», og "maðr", «mann». Navnet er også et opprinnelig germansk tilnavn som ble brukt på vikinger. Det er da dannet av de gammelhøytyske ordene "nord", «nord», og "man", «mann». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Steensgård. Stensgård på et stikk fra 1872 Steensgård er et slottsanlegg på Langeland i Danmark med en lang historie bak seg. Første gang stedet ble nevnt var i 1442 og det var da en adelsgård med navn Krogagergård. Det er kjent som Stensgård fra siste halvdel av 1500-tallet da familien Steensen overtok eiendommen. Det er samme familie som eier stedet fremdeles. Hovedbygningen slik den fremstår i dag ble oppført i 1836–37 ved arkitekt G.F. Hetsch. I forbindelse med ombyggingen av anlegget ble den tidligere vollgraven sløyfet. Dragon Drive. Dragon Drive er en japansk manga-serie. Den handler om Reji Ozora, og et spill som heter «Dragon Drive» og dragen hans i spillet, Chibi. TradeDoubler. Tradedoubler er et internettselskap som jobber med annonsering på Internett. Selskapet spesialiserer seg på affiliatemarkedsføring, søkemotormarkedsføring, kampanjer og sporingsteknologi. Hovedkontoret ligger i Stockholm og selskapet har mer enn 650 ansatte i 18 europeiske land. TradeDoubler er notert på Stockholmsbørsens O-liste og ble grunnlagt i 1999 av Martin Lorentzon, som også har grunnlagt den populære musikktjenesten. Den 15. januar 2007 offentliggjorde TradeDoubler et kjøpstilbud fra det amerikanske selskapet AOL på 6,3 milliarder svenske kroner Den 15. mars 2007 ble budet trukket tilbake, da for få aksjonærer var villige til å selge deres aksjer til AOL. I august 2007 kjøpte TradeDoubler det britiska selskapet IMW som spesialiserer seg på søkemotormarkedsføring. I kjøpet inngikk teknologiselskapet The Technology Works, konsulentselskapet The Search Works og SEM-verktøyet BidBuddy. TradeDoubler i Norge. I Norge ble TradeDoubler etablert i 2000 og selskapet har kontorer på Youngstorget i Oslo. TradeDoubler i Norge har kunder som Apple, Dell, Tele2, DFDS, Color Line og Peppes Pizza. I 2010 sponser TradeDoubler bransjeeventet Gulltaggen Mads Steinar Andreassen. Mads Steinar Andreassen (født 1982 i Bodø) var tidligere styreleder i Unge Funksjonshemmede, fra 2007 til 2009, og sitter i dag som nestleder av styret i Unge funksjonshemmede. Wade Black. Wade Black er en heavy metal-vokalist fra St. Petersburg Florida. Black var vokalist for Crimson Glory fra 1999 til 2000, og ble så med igjen i 2007, og er fremdeles med. Etter at han sluttet i Crimson Glory i 2000 ble han med i bandet Seven Witches, og deltok på bandets tredje musikkalbum, "Xiled to Infinity and One". Han forlot bandet i 2002, og året etter startet han bandet Leash Law, som ga ut albumet "Dogface" i 2004. Bandet ble så oppløst i 2005. Så var han vokalist fra 2006 til 2007 i det California-baserte heavy metal-bandet Leatherwolf, og var med på albumet "World Asylum", som ble utgitt i 2006. Andre band han har vært med i er: Tiwanaku, Lucian Blaque, Rick Renstrom, Sector 9, Disaster Peace, Deuxmonkey. Milan (navn). Milan er et mannsnavn med opprinnelse i det slaviske ordet "mil", «yndig, kjær», og var opprinnelig en kortform av navn som begynte på dette navneleddet. Merk at den italienske regionen og byen Milano har en annen etymologi. "Milan" har tsjekkisk navnedag 18. juni. Utbredelse. Navnet "Milan" brukes i tsjekkisk, russisk, serbisk, kroatisk, slovensk, bulgarsk og nederlandsk. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Egil Kjølner. Tormod Egil Kjølner (født 8. januar 1920, død 25. februar 2010) var kommunepolitiker for KrF i Bærum, og 1. vararepresentant til Stortinget for Akershus fra 1969 til 1973 og 3. vararepresetant fra 1973 til 1977. Kjølner var utdannet lærer, og jobbet i mange år som rektor ved Rud videregående skole, og var aktiv i Frelsesarmeen og i speiderbevegelsen. Han var hedret både med Kongens fortjenstmedalje og med Grunnleggerens orden, som er Frelsesarmeens høyeste utmerkelse. Rogla. Rogla er et vintersportssted i fjellområdet Zreče Pohorje i regionen Štajerska i Slovenia. Nærmeste by er Maribor. Alpinanlegget i Rogla har 13 skiheiser. Rogla var vertskap for verdenscupen i langrenn desember 2009 og desember 2011. Rosalind Russell. Rosalind Russell (født 4. juni 1907, død 28. november 1976) var en amerikansk skuespillerinne og modell (yrke) som opptrådte på teater og TV. Hun vant alle de fem Golden Globe-statuene som hun ble nominert til, og hun vant også en Golden Globe sammen med Meryl Streep i 2007 da Streep vant sin sjette statue. Hun vant også en Tony Award i 1953 for «beste kvinnelige skuespiller» for rollen som «Ruth» i Broadway-musikalen "Wonderful Town". Rosalind Russell har en stjerne på Hollywood Walk of Fame på 1708 Vine Street. Hun giftet seg med den dansk-amerikanske filmprodusenten og regissøren Frederick Brisson den 25. oktober 1941. Deres ekteskap varte i 35 år, og de fikk en sønn kalt Lance i 1943. I 2009 ble det lagd en dokumentarfilm, "Life is a Banquet: The Life of Rosalind Russell", som ble vist på forskjellige filmfestivaler over det meste av USA og på enkelte PBS-stasjoner. Hun spilte til sammen i over 60 filmer og TV-serier siden hun debuterte som skuespiller med filmene "The President Vanishes" og "Forsaking All Others" i 1934. Rosalind Russell døde 28. november 1976 av brystkreft. Finn Moestue Huseby. Finn Moestue Huseby (født 11. mai 1905, død 2001) var en norsk prest. Gikk ut med grad cand.theol. i 1930. Han jobbet som sjømannsprest i New Orleans fra 1931 til 1934, i Antwerpen fra 1935 til 1936, og i Hamburg fra 1936 til 1942. Han måtte forlate Tyskland grunnet en konflikt med Nazi-vennlige nordmenn i Tyskland, og assistentprest Arne Berge tok over etter ham som sjømannsprest i Hamburg. Han var sogneprest i Brandbu fra 1946, og senere i Vestre Bærum. Huseby ble utnevnt til ridder av første klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden i 1945, for hans arbeid for fanger i Tyskland under Andre verdenskrig. Huseby var gift med Ingeborg Saxe Huseby. Horn (Oppland). Horn er et ferjested på østsiden av innsjøen Randsfjorden i Oppland fylke. Det ligger ved riksvei 34, rundt 20 km nordvest for Brandbu. Fra Horn går Randsfjordferga til Tangen på vestsiden av fjorden. Ben Jackson. Ben Jackson (født i Ohio) er en amerikansk gitarist fra Sarasota Florida. Jackson var med å startet Crimson Glory i 1982 sammen med bassist Jeff Lords, trommeslager Dana Burnell og gitarist Jon Drenning. Han har deltatt på alle musikkalbumene til bandet unntatt "Strange and Beautiful" (1991) da han i en periode var ute av bandet. Han ble med igjen da bandet startet opp igjen i 1999, og er fremdeles med. I 2001 startet han Ben Jackson Group, og med bandet har han gitt ut to album, "Here I Come" fra 2001, og "All Over You" fra 2005. Jackson har ellers vært med i bandene Pierced Arrow, Parish og Sector 9. Tangen (Oppland). Tangen er et ferjested på vestsiden av innsjøen Randsfjorden i Oppland fylke. Det ligger ved riksvei 245, rundt 3 km øst for Bjoneroa. Fra Tangen går Randsfjordferga til Horn på østsiden av fjorden. Jørgen Roed. Jørgen Roed (født 13. januar 1808 i Ringsted, død 8. august el. 9. august 1888) var en dansk kunstmaler. Han var privatelev av Hans Hansen samtidig mens han gikk på Kunstakademiet i København. Senere elev av C.W. Eckersberg inntil 1833. Roed tok den lille sølvmedaljen i 1831, fikk pengepremie samme år og tok den store sølvmedaljen i 1833. Vennskapet med Hansens sønn, maleren Constantin Hansen, skulle komme til å prege både Roeds private og kunstneriske virke. De foretok også en del reiser sammen ute i Europa. Roed ble senere professor ved Kunstakademiet. Han har malt en mengde portretter og flere religiøse motiver, blant annet en stor fremstilling av Jesu Korsfestelse til den gjenoppførte kirken i Frederiksborg slott i 1866. Reiser. Roed var på flere studie- og arbeidsreiser til utlandet i løpet av livet. Allerede i studietiden var han i Norge hvor han besøkte Frederiksvern i 1831. Senere var han i Italia, Tyskland og England og besøkte verdensutstillingen i Paris i Frankrike i 1878. Ben Jackson Group. Ben Jackson Group er et heavy metal-band fra Sarasota Florida. Bandet ble startet i 2001 av Crimson Glory-gitarist Ben Jackson. Samme år kom debutalbumet "Here I Come", og oppfølgeralbumet "All Over You" ble utgitt i 2005. Bandet har jobbet med et tredje album, "Gold And Dragons", uten at dette er blitt utgitt enda. Med på albumet er Wade Black, Dana Burnell og Jeff Lords fra Crimson Glory med som gjestemusikere. Danny Silva. Danny Silva (født 24. juli 1973 i Perth Amboy, New Jersey, USA) er en portugisisk langrennsløper. Silva var eneste portugisiske deltaker både i OL 2006 i Torino og OL 2010 i Vancouver. Han ble nummer 93 på 15 km under OL 2006 og nummer 95 på samme distanse under OL 2010. Han deltok også i VM 2005, 2007 og 2009. Annette Sjursen. Annette Sjursen (født 2. september 1962) er en norsk regissør, dramatiker og journalist. Sjursen har arbeidet som journalist i aviser og Dagsrevyen, senere som film- og teateranmelder i VG og Dagbladet. Hun har også vært informasjonssjef ved Festspillene i Bergen i ett år. Hun har gitt ut boken "Pax", som hun senere filmatiserte i spillefilmen med samme navn, og som hadde norsk kinopremiere 18. mars 2011. Hun har skrevet og regissert flere kortfilmer, deriblant "Dublin i regn". Blue Hawaii. "Blue Hawaii" er et musikkalbum med filmmusikk utgitt av Elvis Presley høsten 1961. Dette albumet er en av hans største suksessplater. Min misunnelige frisør. "Min misunnelige frisør" er en norsk film basert på en novelle av Lars Saabye Christensen. Manus er utarbeidet av Annette Sjursen, som også hadde regien på filmen. Filmen solgte 34 848 billetter Handling. Bent er en ung mann som finner trygghet i rutine og stabilitet. Men så flytter aromaterapeuten Susie inn i nabolaget, en kvinne med myke hender, et stort hjerte og en ekstremt dårlig hukommelse. Dermot Mulroney. Dermot Mulroney (født 31. oktober 1963 i Alexandria i Virginia, USA) er en amerikansk skuespiller. De fleste av hans skuespiller-forestillinger har som oftest vært i romantiske komedier eller i ville western-filmer. Mulroney har spilt i mange filmer, blant annet hadde han den mannlige hovedrollen i filmen "My Best Friend's Wedding" der han spilte mot skuespillere som Julia Roberts og Cameron Diaz. Mulroney er sannsynligvis mest kjent for sine roller som enten fredløs eller revolvermann i filmer om det ville vesten. Mulroney hadde blant annet en hovedrolle i filmen "Young Guns" fra 1988 og i 1994 spilte han sammen med Mickey Rourke i filmen "The Last Outlaw" som har blitt en kult-klassiker blant fans av det ville vesten-filmer. Mulroney spilte også kjæresten til Madeleine Stowe i den western-filmen "Bad Girls". Han fikk masse strålende kritikker for filmen "Longtime Companion" som skildret en ung mann med HIV ved begynnelsen av utbruddet av dette viruset. Mulroney spilte også rollen som Gavin Mitchell i den populære TV-serien Friends. Hans karakter var sammen med Rachel Green (spilt av Jennifer Aniston) i noen få episoder men de gjorde de slutt med hverandre da forholdet ble for komplisert mellom dem på grunn av Rachels ex-kjæreste Ross Geller. I 1993 skrev Mulroney sangen "Someone Else`s Used Guitar" for regissør Peter Bogdanovich sin film "The Thing Called Love". Mulroney hadde også en finger med i spillet i videoen "Tired of Being Sorry" som ble regissert av Joaquin Phoenix for bandet Balthazar Getty Ringside. Han har spilt i over 50 filmer og TV-serier siden han debuterte som skuespiller med filmene "Shattered...If Your Kids on Drugs" og "Sins of Innocence" i 1986. Lochlyn Munro. Lochlyn Munro (født 12. februar 1966 i British Columbia, Canada) er en kanadisk skuespiller som startet på sin skuespillerkarriere etter at en alvorlig idrettsskade endte hans drøm om å spille hockey på profesjonelt nivå. Hans mest kjente rolle til dags dato er rollen som Clifford "Cliff" O'Malley som var en gal gutt i komedien Dead Man on Campus fra 1988. Han hadde også hovedrollen i filmen Scary Movie i rollen som Greg Phillippe som var en etterligning av Ryan Phillippes karakter fra filmen I Know What You Did Last Summer. Munro spilte også rollen som Jack Sheridan i TV-serien Charmed, han dukket opp i Without A Trace, så vel som TV-seriene CSI, CSI: Miami og CSI: NY. Han har også vunnet gull i British Columbia Summer Games for vannski. Pot Luck. "Pot Luck" er et musikkalbum med filmmusikk av Elvis Presley, utgitt sommeren 1962. Hildegun Riise. Hildegun Riise (født 19. desember 1958 i Strandebarm) er en norsk skuespiller. MKE Ankaragücü. MKE Ankaragücü, (tyrkiskˈankaɾaɟydʒy, fult navn "Makina Kimya Endüstrisi Ankaragücü") er en tyrkisk sportsklubb tilhørende i hovedstaden Ankara. Ankaragücüs fotballag spiller i Bank Asya 1. Lig på nivå to. Den tidligere tippeliga profilen Marek Sapara har spilt for klubben. Criterion Games. Criterion Games (offisielt kalt Criterion Software) er en britisk spillutvikler stiftet i 1993, med hovedkontor i Guildford, Surrey i Storbritannia. Criterion Games ble i 2004 kjøpt opp, og er fulleid av Electronic Arts (EA). Criterion Games er mest kjent for Burnout-serien. Red Roses for a Blue Lady. «Red Roses for a Blue Lady» er en populær amerikansk sang fra 1948 av Sid Tepper og Roy C. Bennett. Den har blitt spilt inn på plate av tallrike utøvere. Den bestselgende innspillingen ble gjort av Vaughn Monroe and his Orchestra Vocalists: Vaughn Monroe and The Moon Men 15. desember 1948. Den ble utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-3319 (i USA) og av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognumrene BD 1247, HN 314, HQ 2017, IM 1425, GY 876 og A.L. 3034 (sistnevnte i Norge). En annen innspilling ble gjort av Guy Lombardo and his Royal Canadians 22. desember 1948. Den ble utgitt av Decca Records med katalognummer 24549. Sangen fikk nytt liv i 1965 av sangerne Vic Dana og Wayne Newton samt instrumentalisten Bert Kaempfert. En LP-innspilling med Andy Williams fortsetter å være populær på adult standards-radiostasjoner. Bruno Balz har skrevet en nysk tekst. Den tyske tittelen er «Ich sende dir Rosen». Die Cornel Trio spilte den inn i Berlin 15. oktober 1952. Den ble utgitt av Electrola med katalognummer EG 7848. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3346.. Norsk versjon. Jan Høiland utgav en norsk versjon på single i 1965 med tittelen «En rød rose til en blond pike». Norsk tekstforfatter var Dag Frøland. Kazakhstan Temir Zholy. Astana jernbanestasjon, midtpunktet for passasjertrafikk i Kasakhstan Jernbanen i Kasakhstan drives av det nasjonale jernbaneselskapet Kazakhstan Temir Zholy (KTZ, også skrevet Qazaqstan Temir Zholy, kasakhisk: Қазақстан Темир Жолы (ҚТЖ)). Per 2005 hadde Kasakhstan et jernbanenettverk på ca. 15 000 km, men en utvidelse av nettet pågår. Organisasjon og drift. KTZ ble grunnlagt av den kasakhiske regjeringen som et aksjeselskap i 2002, og har til oppgave å vedlikeholde, utvikle og drive jernbanetransport i Kasakhstan. Selskapet har sitt hovedkvarter i Astana. Datterselskaper av KTZ eier rullende materiell, annet utstyr og avdelingen for passasjertransport. Reparasjonsfasiliteter har blitt privatisert. Private selskaper kan eie eller leie rullende materiell som kan brukes på jernbanen. KTZ er i dag et av landets største arbeidsgivere og sysselsetter om lag 79 000 ansatte. Selskapet har over 80 000 vogner, hvorav 50 000 er statseide og resten eies av private aktører. Til tross for at de fleste lokomotivene som KTZ i dag eier bruker diesel, pågår det en elektrifisering av jernbanen. Selskapet går i overskudd. Kasakhstan har begynt å bygge vogner for KTZ og ventes å produsere motorer i forbindelse med GE i 2008. Jernbanenettet. Dagens jernbanenettverk bygger på det som ble bygget av jernbanelinjer i sovjettiden og består følgelig av blant annet bredspor på 1 520 mm. Selv om dette gir en myk overgang til nettverk i tidligere sovjetland på de internasjonale grensene, har jernbanen i Kina normalspor på 1 435 mm. Dermed er det et sporbrudd på den østre grensen i Dostyk. Nettet består av omkring 15 000 km spor (per 2005) som blir utvidet. Hittil er 3 000 km elektrifisert ved 25 kV 50 Hz AC. Den kasakhiske strekningen av den gamle transaralske jernbanen, den transkaspiske jernbanen og den turkestan-sibirske jernbanen har blitt innlemmet i nettverket til KTZ. Prosjektet "TransKazakhstaniTrunk Railways". a>. Legg merke til den røde stjernen på lokomotivet, noe som sier at dette er arv fra sovjettiden. Kasakhstans potensial til å fungere som et transittland i handelen mellom Kina, Europa og til og med østkysten av Amerika, som tenkt i forslaget om den transasiatiske jernbanen, har ennå ikke blitt realisert. Dagens jernbanetransport mellom Kina og Europa er lang og tidkrevende, ettersom togene går over den eurasiske landbroen på den transsibirske jernbanen og er nødt til å bytte boggier. KTZ er med i "TransKazakhstaniTrunk Railways" (TKTR), et stort jernbaneprosjekt som har som mål å forbinde Kina og Sørøst-Asia til Europa med en 3 862 km lang jernbane. Kina og det meste av Europa bruker normalspor på 1 435 mm, og TKTR vil benytte samme sporvidde og på den måten unngå dyre forsinkelser som følge av bytte av boggier. Traséen til Europa vil bli forkortet og lagt ut for høy hastighet. Det anslås at det eventuelt vil bli mulig å frakte godsen fra Kinas havner til Europa innen 7-10 dager, noe som utgjør halvparten av dagens frakttid med tog. Sjøtransporten tar rundt 40-65 dager. Et lignende prosjekt ble foreslått allerede på 1930-tallet, men Stalin gjorde bruk av sin vetorett. Den nye jernbanen vil også åpne opp kasakhiske områder for utforskning av mineraler og olje. Foreløpig er planen å drive jernbanen gjennom Turkmenistan til Iran. Iran er knyttet til Tyrkia og Europas nettverk av normalspor. Utbyggingen av den nye banen vil starte i den østlige grensebyen Dostyk, og deretter gå mot Aktau ved Det kaspiske hav. Byggingen var forventet å starte i 2006 og vare i fire år. De totale kostnadene for prosjektet er beregnet til 5-7 milliarder amerikanske dollar. En forbindelse fra Aktau til Iran er også nødvendig. En alternativ trasé kan være å bygge en normalsporet forbindelse gjennom Russland og enten Hviterussland eller Ukraina for å passe til den standard europeiske sporvidden. En slik linje vil forkorte veien mellom Kina og Europa, men vil også konkurrere med den transsibirske jernbanen. Transportkorridoren gjennom Kasakhstan har potensial til å bli en forbindelse med kombinasjon av jernbane og skip mellom Kina og østkysten av Nord-Amerika gjennom Nordre øst/vest-korridoren (eng. "Northern East West Freight Corridor" eller "NEW Corridor"). Girls! Girls! Girls! (album). "Girls! Girls! Girls!" er et soundtrackalbum av Elvis Presley med musikk fra filmen med samme navn, utgitt 9. november 1962. Kenneth Cockrel. Kenneth Vern «Ken» Cockrel, Jr. (født 29. oktober 1965) er en tidligere borgermester i Detroit, Michigan. Han var president i Detroits bystyre fra 30. september 2005 til 19. september 2008. Da ble han ordfører i byen, etter at tidligere ordfører Kwame Kilpatrick sa opp. Cockrel tapte det påfølgende valget 5. mai 2009 mot den tidligere basketballspilleren Dave Bing med 48% mot 52%. Bing ble sverget inn 11. mai, og Cockrel gikk tilbake som president for bystyret. Fornuft. Fornuft (avledet fra lavtysk "vornemen" «oppfatte», «fornemme») er evnen til logisk tenkning, vett, de kognitive delene av et menneskes psyke som gir opphav til tanken. Fornuft er den menneskelige egenskapen som gjør det mulig å trekke konklusjoner fra antagelser eller premisser. Meningen av ordet «fornuft» tilsvarer i denne sammenhengen i stor grad med «rasjonalitet» og «grunn»/«årsak». Fornuft er nært knyttet til sammenhenger som språk og logikk, noe som er reflektert i det flertydige gresk ordet "logos", roten til begrepet logikk, som oversatt til latin ble "ratio", som ga oss begrepet rasjonell. Fornuft som begrep har ofte sin kontrast i begreper som autoritet, intuisjon, emosjon (følelse), mystikk, overtro, og tro (inkludert religiøs tro). Rasjonalister mener at fornuft er mer pålitelig enn de overstående begreper i hva som kan betraktes som mest best eller mest sannferdig, men hvor nøyaktig fornuft adskiller seg fra emosjon, tro og tradisjon har ikke konsensus (enighet) da de disse begrepene kan betraktes på sitt vis å være potensielt rasjonelt og således ikke i strid med fornuft. 1300-tallets filosof, William av Ockham, skilte dog skarpt mellom tro og fornuft. Fornuft bygger på empiri, vitenskapelige undersøkelser av virkeligheten, ting som kan måles, veies, observeres og lignende. Alle naturvitenskaper bygger på dette prinsippet. Hypotetisk deduktiv eller induktiv metode kommer herfra. Matematikken bygger på bevis, utsagn som kan bevises ved hjelp av aritmetikk eller geometri. Fornuft er en betraktning som forklarer eller rettferdiggjør. Filosofer kan skille mellom forklarende fornuftsgrunner og rettferdiggjørende fornuftsgrunner. "Forklarende fornuftsgrunner" er betraktninger som kan tjene til å forklare hvor noe har skjedd – de er grunner til hvor hendelser skjer, eller hvorfor tingenes tilstand er slik de er. Med andre ord, «fornuft» kan også være synonymt med «årsak». Eksempelvis, en fornuftsgrunn er hvorfor en bil starter ved at tenningsnøkkelen er vridd. I sammenhengen med å forklare handlingene til et vesen som handler fornuftig blir disse kalt for "motiverende grunner", det vil si at grunnene til hvorfor Per gikk på universitet var for å lære; at han ville lære var hans motiverende grunn. Til sist, et "rasjonelt virkemiddel" er å handle rasjonelt (fornuftig), hans motiverende grunner er de betraktninger som han mener teller til hans fordel om han så handler. "Normative (normgivende) fornuftsgrunner", på den annen side, er det som kan kalles betraktninger som teller til ens fordel i del anliggender. Disse kan ses på som forklaringer på hvorfor en del anliggender burde komme til å skje, det vil si hvorfor noen burde handle eller hvorfor enkelte hendelser burde skje. It Happened at the World's Fair (album). "It Happened at the World's Fair" er et soundtrackalbum av Elvis Presley med musikk fra filmen av samme navn, utgitt 10. april 1963. Liste over vannkraftverk på Færøyene. a> på et frimerke fra 2001 Liste over vannkraftverk på Færøyene. De største vannkraftverkene på Færøyene befinner seg omkring Vestmanna og Eiði. Petey. «Petey» eller «Pete the Pup» var en var en amerikansk pit bull terrier kjent fra den amerikanske tv-serien Rakkerungene (Our Gang). Petey ble til daglig kalt «Pal», men i registreringspapirene hans hos United Kennel Club heter han «Lucenay's Peter». Han var avlet av "A. A. Keller" og eid og trent av "Harry Lucenay". I tv-serien var Petey kjent for sin karakteristiske sirkel (pigment) rundt det ene øyet. Denne sirkelen var ikke planlagt, men før en innspilling hadde noen moret seg med å tegne en sirkel rundt Peteys ene øye. Denne lot seg ikke fjerne hurtig, så innspillingen måtte skje med sirkelen intakt. Sirkelen gjorde imidlertid sitt til at hunden framsto som original, derfor beholdt de den også i senere innspillinger. Observante seere legger imidlertid raskt merke til at sirkelen kunne opptre på både venstre og høyre øye. Det skyldes at Petey med tiden fikk såkalte "stand-ins". Den opprinnelige Petey ble drept av en fremmed ved forgiftning. Den siste filmen han medvirket i, var «A Tough Winter», som hadde premiere den 21. juni 1930. Den neste Petey var etterkommer av den opprinnelige Petey, men karrieren som Petey sluttet i 1932. Faustino M. Tissot. Faustino M. Tissot (født 22. mai 1901 i Transacqua i Italia – den gang i Østerrike, død 19. august 1991) var katolsk misjonær og biskop i Kina. Han var medlem av misjonsordenen xaverianerne, og ble presteviet 13. mai 1926. I mars 1943 ble han generalsuperior for ordenen, og i 1946 ble han utnevnt av pave Pius XII til biskop av Qingdao. Han ble forflyttet den 10. mai samme år, allerede før han var blitt bispeviet, til bispedømmet Zhengzhou, og bispeviet den 2. juni 1946. Kort etter den kommunistiske seier i den kinesiske borgerkrig ble han utvist fra Kina. Han fratrådte imidlertid sitt bispedømme ikke formelt; det skjedde først i 1983. Basis (matematikk). En basis for et rom i matematikk er en mengde objekter som kan brukes til å generere alle objekter i rommet. Måten objektene genereres på fra objekter i basisen vil avhenge av strukturen i rommet, det vil si hvilke regler som gjelder for å kombinere objekter og på den måten danne nye objekter. En basis er "komplett" i den forstand at alle objekter i rommet kan genereres ut fra basisen. En basis er også "minimal" i den forstand at den er en minste mengde som trengst for å generere alle andre objekter i rommet. Et objekt i basisen kan ikke genereres fra de andre objektene i basisen. Et eksempel på en basis finner en i bruken av de tre primærfargene rød, grønn, blå i RGB-fargemodellen. I denne fargemodellen kombineres primærfargene ved additiv fargesyntese til å beskrive andre farger i fargespekteret. Alle tre primærfargene er nødvendige for å kunne generere hele fargespekteret. En basisfarge som rød kan ikke beskrives ved hjelp av de to andre fargene grønn og blå. En basis for et vektorrom er er grunnlaget for definisjonen av dimensjon og koordinater. Ulike basis-definisjoner inngår i mange deler av matematikk, for eksempel i algebra, i funksjonalanalyse, i geometri og i topologi. Algebraisk basis for et vektorrom. En algebraisk basis i et vektorrom er et sett av vektorer med egenskapen at alle andre vektorer i rommet kan uttrykkes som en lineærkombinasjon av vektorene i basisen. En slik basis kalles også en Hamel-basis. En vilkårlig vektor "v" i vektorrommet kan for eksemel skrives som lineærkombinasjonen Vektorene "v"i i basisen er kalt basisvektorer. Skalarene formula_2 kalles koordinater til vektoren med hensyn på den valgte basisen. En gitt basis sies å "utspenne" vektorrommet. Det er ikke mulig å uttrykke en basisvektor som en lineærkombinasjon av andre basisvektorer. Ligningen er mulig viss og bare viss alle koordinatene er lik null. Dette er det samme som å si at basisvektorene er lineært uavhengige. En basis for vektorrommet R2 er for eksempel gitt ved de to vektorene (1,0) og (0,1). En alternativ basis er gitt ved vektorene (1,0) og (1,1). Et vektorrom kan altså ha uendelig mange basiser, men alle basiser inneholder like mange vektorer. Den såkalte "standardbasisen" for det tre-dimensjonale eukliske rommet er gitt ved de tre vektorene Dimensjonen til et vektorrom er lik antall vektorer i den algebraiske basisen. Dimensjonen kan være endelig eller uendelig. Schauder-basis for et Banachrom. En Schauder-basis for et Banachrom er en tellbar mengde vektorer "v"i med egenskapen at for enhver vektor "v" i vektorrommet, så eksisterer det en følge av skalarer formula_5 slik at Ikke alle Banachrom har en Schauder-basis. Basis i en topologi. En basis i en topologi er et sett av åpne mengder slik at en hver annen åpen mengde i topologien kan uttrykkes som en union av mengdene i basisen. Basen er sagt å generere topologien. En og samme topoplogi kan ha flere alternative basiser. Hjernevask (TV-program). "Hjernevask" var en omdiskutert og omstridt norsk populærvitenskaplig TV-serie som gikk på NRK våren 2010. Serien forsøkte å finne ut om hvorvidt det var arv eller miljø som hadde størst påvirkning for hvordan mennesker ble som voksne. En stor del av serien var basert på diverse intervjuer med norske og utenlandske forskere som hadde forskjellig ståsted i forhold til biologisk og sosial påvirkning. Eia hadde en konfronterende stil overfor norske samfunnsforskere og satte disse opp mot utenlandske forskere med et biologisk ståsted. Serien var overveiene kritisk til den etablerte kunnskapen til norsk akademia og skapte stor debatt. Like før serien ble vist, beskyldte flere norske forskere Harald Eia for å ha en forutinntatt agenda om å overbevise seerne om at biologiske forklaringer har større betydning enn det flertallet av norske samfunnsforskere har hevdet. Bakgrunn. Ihle uttalte at planen i utgangspunktet var å lage et TV-program om biologi i forbindelse med Darwin-året, men Steven Pinkers kontroversielle bestselger The Blank Slate inspirerte de to programskaperne til «å gå litt dypere inn i det biologiske fundamentet for forskjellen mellom mennesker.» Mottakelse. Premieren av programmet ble godt mottatt av VG, Dagbladet og Aftenpostens TV-anmeldere. Alle tre gav programmet terningkast fem. Programmet, og ikke minst programlederens stil, har også møtt en del kritikk, og ble klaget inn til PFU av kjønnsforskeren Jørgen Lorentzen, som var intervjuet, men klagen ble avvist på alle punkter. Kritikken mot Eia og programmet har også gått ut på at han forsøker å henge ut norske forskere. Journalist Marie Simonsen mente at "Hjernevask" var det mest politiske programmet som har vært laget av NRK på år og dag. Professor Stein Erik Ulvund mente at Eia drev med manipulasjon og at han klippet vekk det som ikke passet hans agenda. Rune Sævre, biolog og tidligere leder i Biologforbundet, mente at Eias fremgangsmåte var for useriøs og at hans framstillinger var meget tendensiøse. Premieren ble sett av, noe som regnes som meget høyt med tanke på sendetidspunktet. I 2010 fikk Eia Fritt Ords Honnør for serien. Under Gullruten 2011 fikk fagprisen beste klipp/redigering. Episoder. Det er kun laget en sesong av programmet per dags dato på tross av høyt seertall og mye omtale. Eia ville ikke bli stemplet som «Gen-Harald» så han har derfor uttalt at han vil gå tilbake til humorsjangeren. Sesongen består av syv episoder. To Stemmer – 14 Akustiske Sanger & Konsertfilm. "To Stemmer – 14 Akustiske Sanger & Konsertfilm" er et musikkalbum utgitt av Åge Aleksandersen og Mikael Wiehe i november 2008. Anne Helin. Anne Helin (født 28. januar 1987) er en finsk kvinnelig ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Helin vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var med på Finlands kvinnelandslag i ishockey som kom på tredje plass etter å ha beseiret Sverige med 3-2 i bronsefinalen. Jenni Hiirikoski. Jenni Hiirikoski (født 30. mars 1987 i Lempäälä) er en finsk kvinnelig ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Hiirikoski vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var med på Finlands kvinnelandslag i ishockey som kom på tredje plass etter å ha beseiret Sverige med 3-2 i bronsefinalen. Venla Hovi. Venla Hovi (født 28. oktober 1987 Tammerfors) er en finsk kvinnelig ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Hovi vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var med på Finlands kvinnelandslag i ishockey som kom på tredje plass etter å ha beseiret Sverige med 3-2 i bronsefinalen. Åges beste 1972–1994. "Åges beste 1972-1994" er en samleplate utgitt av Åge Aleksandersen i 1994. Albumet inneholdt også Prudence-låter. "Åge Original" er en oppdatert versjon utgitt i 2001. «Fire pils og en pizza», «Arild», «Bilde tå'n Ivers» og «Genser'n» er nyinnspillinger gjort 2. oktober 1994. «Skin sola» er en nyinnspilling fra sommeren 1993. Michelle Karvinen. Michelle Karvinen (født 27. mars 1990) er en dansk-finsk kvinnelig ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Karvinen vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var med på Finlands kvinnelandslag i ishockey som kom på tredje plass etter å ha beseiret Sverige med 3-2 i bronsefinalen. Emma Laaksonen. Emma Laaksonen (født 17. desember 1981) er en finsk kvinnelig ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City og 2006 i Nagano og 2010 i Vancouver. Laaksonen vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var med på Finlands kvinnelandslag i ishockey som kom på tredje plass etter å ha beseiret Sverige med 3-2 i bronsefinalen. Kaifengjødene. Kaifengjødene er medlemmene av en liten jødisk gruppe som har eksistert i den kinesiske byen Kaifeng i hundrevis av år. Jøder i det moderne Kina kaller seg "Youtai" (犹太), men jødene i Kaifeng ble omtalt av sine omgivelser som tilhengere av "Tiaojinjiao" (挑筋教), som løselig kan oversettes med «religionen som fjerner senen» (jamfør jødisk kasjrut). Menigheten i Kaifeng kan dateres til senest Song-dynastiet. På den tid var byen Kinas hovedstad. Den gamle synagogen som fantes i Kaifeng ble bygd i 1163, under Jin-dynastiets tid. Den er nå borte; på stedet ligger nå et sykehus. De jesuittiske misjonærene ble på 1600-tallet de første vesterlendingene som fikk kjennskap til jødendommen i Kina. Det var pater Matteo Ricci som kom i kontakt med en av jødene derfra; han sendte en lekbror til byen for å undersøke nærmere. Jesuittene rapporterte så til Europa om at det i Kaifeng fantes en stor synagoge med en menighet som fulgte jødiske tradisjoner og lover. Kaifeng er den eneste byen der den gamle kinesiske jødiske historie består. Den siste kinesiske rabbineren døde i 1800. Synagogen ble delvis ødelagt, toraruller og andre hebraiske tekster forsvany, ble oppkjøpte av biblioteker eller ble tatt av kristne misjonærer. Mange gjenstander har forsvunnet inn i moskéen i byen. Mange i Kaifeng identifiserer seg som jøder i folketellingene. Noora Räty. Noora Räty (født 29. mai 1989) er en finsk kvinnelig ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Räty vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var målvakt på Finlands kvinnelandslag i ishockey som kom på tredje plass etter å ha beseiret Sverige med 3-2 i bronsefinalen. Lømmel. En lømmel er en person som driver generelt mye gjøn, og har en over gjennomsnittlig dårlig oppførsel. Det norske versjonen av ordet lømmel stammer fra det tyske ordet lümmel som betyr slyngel. Synonymer til lømmel, er blant annet "tølper" og "slyngel", og ordet lømmel brukes for det meste om unge gutter. I følge ordboken er lømmel definert som: "En uskikkelig ung mann". It Happened at the World's Fair. "It Happened at the World's Fair" er en musikkfilm fra 1963 med Elvis Presley i hovedrollen som besprøytningspilot. Filmen ble filmet i Seattle i Washington, lokasjonen til "Century 21 Exposition", 1962 World's Fair. Washingtons guvernør på den tiden, Albert Rosellini, foreslo lokasjonen til ledelsen i Metro-Goldwyn-Mayer. Rolleliste. Vicky Tiu, søster av Ginny Tiu, ble senere Hawaiis førstedame når hun giftet seg med guvernør Benjamin J. Cayetano. Diane (O'Donnell) Patelli hadde en ikke kreditert rolle som heisoperatør i Space Needle. Elvis' Golden Records Volume 3. "Elvis' Golden Records Volume 3" er et samlealbum av Elvis Presley, utgitt 11. august 1963. Albumet ble produsert av Steve Sholes. Doris Roberts. Doris Roberts (født Doris May Green 4. november 1930 i St. Louis i Missouri) er en amerikansk skuespiller, best kjent fra Alle elsker Raymond som Marie Barone. Einar Idland. Paul Einar Idland (født 19. desember 1943) er en norsk skuespiller, musiker og gitarist. Han er best kjent som gitarist i det nå oppløste norske showbandet Dizzie Tunes fra 1959 til 2001. Siden 2004 har han turnert med eget show Helt Idland. Han jobber i dag som lærer. Drogenbos gasskraftverk. Drogenbos gasskraftverk ("Electrabel Centrale Drogenbos Stoem- en gasturbine (STEG)") er et gasskraftverk med kogenerasjon («STEG») i det sentrale Belgia, noe sør for Brussel. Det har en installert produksjonskapasitet på 460 MW fordelt på én blokk. Anlegget ble ferdig i 1993. Brenselstypen er naturgass og operatør er energiselskapet Electrabel. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 086 000 tonn, mens det samme årets kvote var 990 400 tonn. Fun in Acapulco. "Fun in Acapulco" er et musikkalbum med filmmusikk av Elvis Presley, utgitt 1. november 1963. Nina Tikkinen. Nina Tikkinen (født 6. februar 1987 i Salo) er en finsk kvinnelig ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Tikkinen vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var med på Finlands kvinnelandslag i ishockey som kom på tredje plass etter å ha beseiret Sverige med 3-2 i bronsefinalen. Amercoeur kraftverk. Amercoeur gasskraftverk ("Electrabel Centrale Amercoeur / Stoem- en gasturbine (STEG)") er et varmekraftverk i det sørlig-sentrale Belgia. Det har en installert produksjonskapasitet på 420 MW fordelt på tre like store blokker. Anlegget ble ferdig med to blokker (2 x 140 MW) i 1968, og senere utvidet med en siste 140 MW-blokk med gassfyring. Brenselstypene er naturgass, bitumenøst (stein-)kull, og tungolje. Gassblokken har kogenerasjon («STEG»). Operatør er energiselskapet Electrabel. Mari Saarinen. Mari Saarinen (født 30. juli 1981 Kangasala) er en finsk kvinnelig ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Saarinen vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var med på Finlands kvinnelandslag i ishockey som kom på tredje plass etter å ha beseiret Sverige med 3-2 i bronsefinalen. Quanshan. Quanshan (kinesisk: 泉山区, pinyin: "Quánshān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Xuzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 62,7 km² og teller ca. 427.000 innbyggere (2005). Saija Sirviö. Saija Sirviö (født 29. desember 1982 Uleåborg) er en finsk kvinnelig ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City, 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Sirviö vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var med på Finlands kvinnelandslag i ishockey som kom på tredje plass etter å ha beseiret Sverige med 3-2 i bronsefinalen. Xikou. Xikou eller Hsikou (溪口鎮) er en by i byfylket Fenghua i byprefekturet Ningbo i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Den var fødestedet til den kinesiske president Chiang Kai-shek. Familiens gamle residens (蒋氏故居, "Jiǎngshì gùjū") ble i 1996 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Karoliina Rantamäki. Karoliina Rantamäki (født 23. februar 1978 i Esbo) er en finsk kvinnelig ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1998 i Nagano, 2002 i Salt Lake City og 2006 i Nagano og 2010 i Vancouver. Rantamäki vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var med på Finlands kvinnelandslag i ishockey som kom på tredje plass etter å ha beseiret Sverige med 3-2 i bronsefinalen. Vilvoorde gasskraftverk. Vilvoorde gasskraftverk ("Electrabel Centrale Vilvoorde Stoem- en gasturbine (STEG)") er et gasskraftverk med kogenerasjon («STEG») i det sentrale Belgia, noe øst for Brussel. Det har en installert produksjonskapasitet på ca 350 MW. Brenselstypen er naturgass og operatør er energiselskapet Electrabel. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca 879 000 tonn, mens det samme årets kvote var 828 900 tonn. Anna Vanhatalo. Anna Vanhatalo (født 29. februar 1984 i Helsingfors) er en finsk, kvinnelig ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Vanhatalo vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var målvakt på Finlands kvinnelandslag i ishockey som kom på tredje plass etter å ha beseiret Sverige med 3-2 i bronsefinalen. Jernbane i Usbekistan. Jernbanen i Usbekistan består av 3 950 km med skinnegang (per 2005), hvorav ca. 620 km var elektrifisert. Usbekistan har bredspor (1 520 mm). En stor del av jernbanenettet i Usbekistan har behov for store reparasjoner og oppgraderinger, da mye er arv fra sovjettiden. Hovedbanen utgjør den strekningen av den transkaspiske jernbanen som forbinder hovedstaden Tasjkent med Amu-Darja. Ingen betydelige jernbaneprosjekter er igangsatt eller planlagt. Tasjkents metro er det eneste av denne typen i Sentral-Asia. Langerlo kraftverk. Langerlo kraftverk ("Electrabel Centrale Langerlo") er et kullkraftverk med utbygging til gassfyring i det nordøstlige Belgia, noe vest for grensen mot Nederland. Det har en installert produksjonskapasitet på 400 MW fordelt på to like store enheter. Anlegget stod ferdig for kulldrift i 1986. Brenselstypen er primært bitumenøst (stein-)kull, men etter oppgradering fyres det også med naturgass. Operatør er energiselskapet Electrabel. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca 2 064 610 tonn. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1936 – 5000 meter herrer. 5 000 meter hurtigløp på skøyter var en øvelse under Vinter-OL 1936. Konkurransen startet onsdag, 12. februar 1936. 35 skøyteløpere fra 13 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder (i sekunder) før Vinter-OL i 1936. "(*)" Rekorden ble satt på naturis. Ni løpere kom under den tidligere olympiske rekorden som var tolv år gammel. Ivar Ballangrud satte ny olympisk rekord med 8.19,6. Minnamari Tuominen. Minnamari Tuominen (født 26. juni 1990 Helsingfors) er en finsk kvinnelig ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Tuominen vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var med på Finlands kvinnelandslag i ishockey som kom på tredje plass etter å ha beseiret Sverige med 3-2 i bronsefinalen. Kissin' Cousins. "Kissin' Cousins" er et musikkalbum med filmmusikk av Elvis Presley, utgitt 2. april 1964. Albumet ble innspilt fra mai 1963 til september 1963 og ble produsert av Gene Nelson og Fred Karger. Mol kraftverk. Mol kraftverk ("Electrabel Centrale Mol") er et varmekraftverk i det nordlige Belgia, noe sør for grensen mot Nederland. Det har en installert produksjonskapasitet på 306 MW fordelt på to enheter, hvorav en av disse er en 30 MW gassfyrt blokk. Hovedanlegget stod ferdig i 1965. Brenselstypen er naturgass og råolje, og operatør er energiselskapet Electrabel. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca 572 950 tonn, ned fra 976 785 tonn året før. Saara Tuominen. Saara Elisa Tuominen (født 1. januar 1986 i Ylöjärvi) er en finsk kvinnelig ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Tuominen vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var med på Finlands kvinnelandslag i ishockey som kom på tredje plass etter å ha beseiret Sverige med 3-2 i bronsefinalen. Torstein Wik. Torstein «TrickWik» Wik (født 18. januar 1958) er en norsk biljardspiller fra Trondheim. Han spiller for klubben Trondheim BK. Wik er norgesmester i 9-ball og Europamester Trickstøt i 1985. Wik kommenterer jevnlig snooker for Eurosport i Norge. Ningshaosletten. Ningshaosletten (kinesisk: 宁绍平原, pinyin: "Ningshao pingyuan", forkortelse for "Ningbo-Shaoxing-sletten") er en kystslette nordøst i den kinesiske provinsen Zhejiang. Sammen med Hangjiahusletten (杭嘉湖平原) utgjør den det som kalles Zhebeisletten (浙北平原, «Nord-Zhejiang-sletten»). Kysatsletten er opphalt etter de to større byene Ningpo 宁波 og Shaoxing 绍兴. Les Awirs kraftverk. (Les) Awirs kraftverk ("Electrabel Centrale Awirs") er et varmekraftverk i det østlige Belgia, noe øst for Liege. Det har en installert produksjonskapasitet på 650 MW. Anlegget stod ferdig i 1965. Brenselstypen er naturgass, bitumenøst (stein-)kull, og tungolje. Operatør er energiselskapet Electrabel. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 064 610 tonn. Damallsvenskan 1994. Damallsvenskan 1994 er den sjuende sesongen av Damallsvenskan. Serien ble spilt mellom 23. april og 22. oktober 1994. Malmö FF vant serien med fire poeng på Hammarby. Gideonsbergs IF kom på tredjeplass. Det var første og hittil eneste gang de to lagene som har spilt i samtlige Damallsvenskansesongene kom på de to øverste plassene. Östers IF og Västerås BK som rykket opp før sesongstart. Västerås rykket rett ned igjen, og fikk følge av Wä IF. Tabell. Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. Damallsvenskan 1993. Damallsvenskan 1993 er den sjette sesongen av Damallsvenskan. Serien ble spilt mellom 24. april og 23. oktober 1993. Malmö FF vant serien med fire poeng på JG93. Gideonsbergs IF kom på tredjeplass. Jitex BK/JG 93 var et sammenslåing av Jitex og GAIS' kvinnefotballag. Som resultat av at Jitex og GAIS ble redusert til ett lag, rykket tre lag opp i stedet for to. De tra lagene var AIK, Mallbackens IF og Tyresö FF. Mallbacken rykket ned igjen sammen med Lindsdals IF. Tabell. Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. Marjo Voutilainen. Marjo Voutilainen (født 22. mars 1981 i Kuopio) er en finsk kvinnelig ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Voutilainen vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var med på Finlands kvinnelandslag i ishockey som kom på tredje plass etter å ha beseiret Sverige med 3-2 i bronsefinalen. Ole Ivars på farten igjen. "Ole Ivars på farten igjen" er et musikkalbum av Ole Ivars, utgitt i 1975. Damallsvenskan 1992. Damallsvenskan 1992 er den femte sesongen av Damallsvenskan. Serien ble spilt mellom 17. april og 3. oktober 1992. Mark IF vant serien med ett poeng på Gideonsbergs IF. Malmö FF kom på tredjeplass. I sluttspillet vant imidlertid Gideonsbergs IF. Dette er den eneste gangen i Damallsvenskan der sluttspillvinneren og serievinneren har vært forskjellig. De to lagene som rykket opp før sesongstart Lindsdals IF og Älvsjö AIK. Ned rykket Djurgården og Sundsvall DFF. Tabell. Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. Sluttspill. Data for sluttspillet mangler. Imidlertid vant Gideonsbergs IF. Annina Rajahuhta. Annina Rajahuhta (født 8. mars 1989 i Helsingfors) er en finsk kvinnelig ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City, 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Rajahuhta vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var med på Finlands kvinnelandslag i ishockey som kom på tredje plass etter å ha beseiret Sverige med 3-2 i bronsefinalen. Cesar Millan. Cesar Millan (født 27. august 1969 i Culiacán, Mexico), hundetrener og TV–personlighet, kjent fra blant annet den populære TV serien "hundeviskeren" fra 2004, produsert av National Geographic Channel. Oppvekst. Cesar Millan vokste opp i et lite hus med ingen fasiliteter i Culiacán, Mexico. Han tilbrakte mye av barndommen sin på sin bestefars landlige gårdsbruk i Ixpalino. Hans bestefar hadde en stor flokk med hunder på gården, men det var aldri noe slåssing eller aggresjon mellom dyrene. På nabogården var det motsatt, her slåss dyrene ofte, og de testet hverandre ut. Cesar så fort at kombinasjonen av å uttrykke seg på riktig måte og å samtidig holde roen, ga gode resultater. I en alder av 6 år, startet Cesar med Judo. Innen han var 12 år hadde han vunnet mange lokale mesterskap. Cesar sier han kan takke denne sporten for at han i dag har god disiplin og arbeidsetikk i det han gjør. Cesar skjønte tidlig at fremtiden på en eller måte ville involvere hunder. De tidligste planene var å bli utdannet til veterinær, men etter å ha sett en del episoder av Rin Tin Tin og annen serie som begeistret ham, serien om hunden Lassie, begynte han å drømme om et liv i USA, og en jobb som kjent profesjonell hundetrener for filmbransjen. Cesar ble raskt lokalkjent i hjemtraktene sine som tenåring, der folket kalte ham "El Perrero" – "hundemannen" fordi han hadde en helt spesiell kontakt med hundene. I en alder av 21 år, klarte han å snike seg over grensen til USA og starte med drømmen om et bedre liv. Starten på et nytt liv. Etter å ha kommet seg over grensen, etablerte han seg i San Diego, der han jobbet som hundefrisør i noen år. Foruten denne jobben drev han også med bilvask. Pengene han sparte opp i sistnevnte jobb, brukte han for å etablere seg i Los Angeles med frilans rehabilitering av hunder -og da spesielt med hunder som var blitt til store problemer for eierne. Ryktet om Cesar fikk fart på seg rundt om i byen, og i 1994 møtte han Will Smith og hans kone Jada Pinkett Smith, som igjen fortalt om Cesar til sine venner. Han giftet seg samme år med sin kone Ilusion. Ilusion oppmuntret Cesar til å utvikle seg enda mer, og det hele endte opp med et stort, moderne senter for rehabilitering av aggressive, problemfulle og forlatte hunder. Senteret fikk navnet "Dog Psychology Center" og er lokalisert sør i Los Angeles. Annet. Foruten bøker har Cesar også gitt ut flere instruksjons DVD -og CD. Han har også -og fortsetter å holde, flere kurs, seminarer og direkteopptredener der han lærer bort kunsten å mestre, rehabilitere og trene problemhunder. Hundeviskeren. I samarbeid med National Geographic Channel startet serien "Hundeviskeren" i 2004. Serien går blant annet på TVNorge her i Norge, foruten andre kanaler i kabel -og satellittnettet. Serien har vært suksessrik verden over da mange kan relatere til den enkle, men også samtidig vanskelige teknikken en må ta i bruk for å lykkes med en problemhund. Cesar Millan har høstet kritikk blant konkurrerende hundetrenere som bruker andre metoder, for fremgangsmåten som blir brukt. Teorien til Millan er at hunder er flokkdyr, de er instinktive og de trenger klart lederskap. Han har fått mange priser og mye oppmerksomhet for sine metoder som ser ut til å nå ut til mange TV-seere verden over. For de hundene som har størst problemer, kan han anbefale å bruke hundeflokken sin som en del av rehabiliteringen. Han har til en hver tid mellom 30 og 40 hunder gående sammen. De fleste av disse hundene er hunder av typen pit bull, Rottweiler og andre som hadde dødsdommen klar, men som har fått en ny mulighet i livet. Disse blir aktivt brukt for å rehabilitere andre problemhunder. En av hans gode hjelpere, og som han sier selv var hans høyre hånd gjennom de siste 16 årene med rehabilitering av hunder, var "Daddy" (Amerikansk pit bull terrier). "Daddy" har sin egen profil på Facebook og mange tilhengere verden over. "Daddy" var kjent som en rolig hund som på enkelt vis lærte de andre hundene en bedre adferd. "Daddy" sovnet rolig inn hos familien sin 19. februar 2010 – 16 år gammel. Mariia Posa. Mariia Posa (født 21. februar 1988 i Hyvinge) er en finsk kvinnelig ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Posa vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var med på Finlands kvinnelandslag i ishockey som kom på tredje plass etter å ha beseiret Sverige med 3-2 i bronsefinalen. Det forente kongedømme Israel. Ulike fortolkninger om hva Bibelen forteller om størrelsen på kong Davids rike. Det forente kongedømme Israel var et kongedømme som eksisterte i Israels land, i henhold til "Bibelen", bestående av både kongedømmet Israel og kongedømmet Judea, en periode som blir referert til av forskerne som «Det forente monarki». Historikere har datert kongedømmet fra rundt 1020 f.Kr. og til rundt 930 f.Kr., men det er delte meninger om de nøyaktige datoene. I henhold til "Bibelen", i tiden før det forente monarkiet var de israelittiske stammene forent eller samlet i et forbud under "ad hoc" karismatiske ledere som ble kalt for dommere. En gang i tiden rundt 1020 f.Kr. da det var store trusler fra ytre fiender gikk stammene sammen for å danne det første forente kongedømmet Israel. Dommeren Samuel salvet Saul fra Benjamins stamme som den første konge rundt 1020 f.Kr., men det var hans etterfølger, David, som ca 1006 f.kr. skapte et sterkt forent israelittisk monarki. David, den andre (eller tredje, om Sauls sønn Isjbosjet skal bli regnet med) konge av Israel, etablerte Jerusalem som kongedømmets hovedstad, en gang for 3000 år siden. Før den tid hadde byen Hebron vært hovedstad i Davids kongedømme Judea og Mahanaim i Isjbosjets kongedømme Israel, og før den tid hadde Gibea vært hovedstad i det forente monarki under Saul. David lyktes å virkelig forene de israelittiske stammene, og opprettet et monarkisk styre. Han hadde suksessfulle militære tokt mot Israels fiender, og beseiret bitre fiender som filisterne, og sikret således Israels grenser. Under David vokste Israel til en regional makt. Under Huset David oppnådde det forente kongedømmet Israel framgang og overlegenhet overfor sine naboer. Under Davids etterkommer Salomo erfarte det forente kongedømme en periode med fred og vekst. Store offentlig byggearbeider kom i kom i gang, blant annet tempelet i Jerusalem. Under Salomos sønn og etterfølger, Rehabeam, ble kongedømmet ca 930 f.Kr. delt i to riker: Israel (inkludert byene Shechem og Samaria) i nord, og Judea (med Jerusalem) i sør. De fleste opprinnelig ikke-israelittiske regionene falt fra. Monarker og bibelsk kronologi. Det var fire herskere i Det forente monarki – Saul ben Kisj (fra Benjamins stamme), Ishbaal (navnet er som regel stavet Isjbosjet grunnet religiøse grunner), en sønn av Saul, David, svigersønn av Saul gjennom ekteskapet med Mikael, og fra Judas stamme, og Salomo, sønn av David og Batseba. Kong David etablerte Jerusalem som Israels nasjonale hovedstad; før hans tid hadde Hebron vært hovedstaden i Davids Judea, og Mahanaim i Isjbosjets kongedømme Israel, og før den tid igjen synes det som om Gibea hadde vært hovedstaden under Saul. Tidligere deler av "Bibelen" indikerte at Silo hadde vært sett på som den nasjonale hovedstad; noe som fra en arkeologisk synsvinkel, er betraktet som rimelig da den hadde vært den religiøse hovedstaden. For denne perioden har de fleste historikere enten fulgt de eldre kronologier etablert av William F. Albright eller Edwin R. Thiele, eller de nyere kronologier til Gershon Galil, alle disse er vist nedenfor. Alle datoer er f.Kr. Thieles kronologi er generelt tilsvarende med Galils kronologi nedenfor med en forskjell på minst ett år. Opprinnelsen til Det forente kongedømme. I henhold til den bibelske fortelling ble det forente monarki dannet da det var et folkelig uttrykk i favør av å introdusere et monarki til å styre over det tidligere desentraliserte israelittiske stammeføderasjonen. Økende press og trusler fra filistrene og andre nabostammer er nevnt av Bibelen som grunner til at israelittene ble tvunget til å forene seg til mer enhetlig stat. "Bibelen" behandler forestilling eller innfallet om et kongedømme som en forbannelse i tiden, det ble sett på som en mann plassert i en posisjon av makt og ærbødighet, en posisjon som egentlig var forbeholdt Gud. Borgerkrig. I henhold til "Første Samuelsbok" ble Sauls regime, grunnet hans ulydighet overfor Gud, avsluttet, og hans kongedømme gitt til et annet dynasti. Den masoretiske bibeltekst forteller at Saul styrte i kun to år, skjønt en del tidligere manuskripter forteller at det var førtito år (sammenlign med "Det nye testamente" som gir ham et regime på førti år). "Bibelen" portretterer Saul som drept i slag mot filisterne. Saul og David hadde tidligere blitt bitre fiender, i det minst sett fra Sauls synsvinkel, skjønt kildene beskriver at Jonatan, Sauls sønn, og Mikael, Sauls datter, ga hjelp til David for å slippe unna Saul, noe som til sist ført til en kortvarig forsoning kort tid før Sauls død. Sauls arving, Isjbosjet, overtok styret av Israel, men i henhold til Samuel styrte han bare i to år før han ble myrdet av sine egne. David som hadde blitt konge av Judea fungerte som mot-opprører, og avsluttet konspirasjonen, og ble deretter utpekt som konge av Israel i kjølvannet av Isjbosjets død; et antall tekstkritiske og bibelforskere har antydet at David var den som var ansvarlig for drapet på Isjbosjet, og hans posisjon som mot-opprører var en senere oppfinnelse for å legitimere hans handlinger. Israels opprørere, i henhold til Samuel, utpekte Absalom, Davids sønn, som deres nye konge. "Bibelen" beskriver deretter at Israel gjorde opprør, tok over Judea, og tvang David til å flykte i landflyktighet øst for elven Jordan. I henhold til et økende flertall av arkeologer var ikke dette like mye et tilfelle av opprør av Israel mot et mektig kongedømme, men mer et tilfelle av Israel som igjen befestet sin autoritet over et fattig, jordbruksfolk i et sparsommelig bosatt avsidesliggende område i Midtøsten. Denne seksjonen av den bibelske teksten, og mesteparten av resten av "Samuelbøkene" er antatt av tekstkritikere til å ha tilhørt én enkeltstående kilde kjent som «Davids hoffhistorie»;skjønt den reflekterte den politiske sidetyngden og ensidige framstillingen til det senere kongedømmet Judea etter at kongedømmet Israel var blitt ødelagt, er kilden til dels mer nøytral enn de pro- og anti-monarkiske kildene som dannet de tidligere delene av teksten. Israel og Judea er portrettert i denne kilden som ganske adskilte kongedømmer. Til sist, i henhold til Samuel, gikk David til motangrep, og vinner på bekostning av Absalom som ble drept. Etter å ha gjenerobret Judea foruten også ha gjenopptatt kontrollen over Israel, kom David tilbake vest for Jordan, selv om han stadig møtte et antall opprør av Israel, men han slo med hell ned dem alle. «Gullalderen». Israel og Judea, sammen med andre omliggende småriker, 800-tallet f.Kr. I den bibelske redegjørelsen greide David endelig å virkelig forene Judea og Israel. En del av dagens arkeologer mener at det var en fortsatt og uforstyrret eksistens av to adskilte kulturer og geografiske enheter, det ene var Judea, og det andre Israel, og om det var en politiske union hadde den liten praktisk effekt på forholdene mellom de to nasjonene. David førte suksessfulle kriger mot de fleste av fiendene til Judea og Israel, og beseiret de bitre arvefiendene som filistrene, og sikret således kongedømmets grenser. Under David vokste Israel fra et kongedømme til rike, og dens innflytelsesfære – militært og politisk – i Midtøsten vokste betydelig, og kontrollerte et antall av svakere kilentstater som Filistia, Moab, Edom, Ammon, sammen med et antall arameisk bystater (Aram-Zoba og Aram-Damaskus) som ble vasallstater; rikets grenser strakte seg fra Middelhavet og til den arabiske ørken, fra Rødehavet og kanskje så langt øst som til elven Eufrat. I henhold til "Bibelen" hadde riket store landområder. En del av dagens arkeologer har betvilt størrelsen på dette området, og iallfall ekskludert de fønikiske området ved kysten av Middelhavet, og mener at det ikke overgikk 34 000 km2; av dette besto kongedømmet Israel av rundt 24 000 km2. David ble etterfulgt ved sin død som gammel mann av sin sønn Salomo som overtok kongedømme i strid med en rivaliserende halvbror, den eldre Adonja som senere ble drept. Ved å leve opp til sitt navn («Fred») ble styret til Salomo et som nasjonen kjente som uovertruffent tidsepoke med fred. David og Salomo er begge portrettert av "Bibelen" som å ha inngått sterke allianser med (muligens ikke navngitt) konge av Tyr. I motytelse for å ha avstått landområder til Tyr er det sagt at David og Salomo mot mottok et antall dyktige håndverkere, dyktige arbeidere, penger, juveler, råvarer i form av sedertømmer, og andre varer eller kostbarheter. Davids palass og Salomos tempel er beskrevet som bygget med hjelp av disse ekspertene fra Tyr, foruten også formgitt av arkitekter fra Tyr. Salomo bygde eller grunnla et antall betydelige byer, inkludert Megiddo, Hazor, og Gezer; alle disse har blitt utgravd og forskere har tilskrevet de arkeologiske levningene, en del ganske imponerende som seks kammerporter og palasser i naturstein, til dette byggeprogrammet. Strukturer innenfor disse levningene er identifisert som staller for et stort antall hester som man kan anta at Salomo holdt, sammen med vannrenner. Slutten på det forente kongedømme. Etter Salomos død ca år 926 f.Kr. nådde spenningene mellom den nordlige delen av Israel som besto av de ti nordlige stammene, og den sørlige delen som var dominert av Jerusalem og de sørlige stammene, til sitt kokepunkt. Da Salomos etterfølger Rehabeam behandlet de nordlige stammenes økonomiske klager med stor mangel på takt og klokskap ble det forent monarki delt i to ca 930 f.Kr. (det er ulike meninger om nøyaktigheten av dette årstallet): det nordlige kongedømme Israel, som inkluderte byene Shechem og Samaria, og det sørlige kongedømme Judea som inneholdt byen Jerusalem, mens de fleste ikke-israelittiske provinsene oppnådde uavhengighet. Kongedømme Israel eller det nordlige kongedømmet eksisterte som en uavhengig stat fram til rundt 720 f.Kr. da det ble erobret av det assyrisk riket, mens kongedømme Judea eller det sørlige kongedømme eksisterte fortsatt som en uavhengig stat fram til år 586 f.Kr. da det ble erobret av det babylonske riket. Bevis. I henhold til tekstkritikere har et antall adskilte kildetekster blitt satt sammen for å skape de nåværende "Samuelbøkene". Det mest prominente i de tidligste delene av "Første Samuelsbok" er den "pro-monarkistiske kilde" og "den anti-monarkistiske kilde". I identifiseringen av disse to kildene kan to adskilte redegjørelser bli rekonstruert. Den anti-monarkistiske kilde beskriver Samuel (antatt av et antall forskere å være en kode for Gud selv) til ha grundig bekjempet filisterne, dog motstrebende akseptert at folket krevde en hersker i form av en konge, og således utpekt Saul ved guddommelig avgjørelse (loddtrekning). Den pro-monarkistiske kilde beskriver Sauls guddommelige fødsel (et enkelt ord er blitt endret av en senere redaktør slik at det referer isteden til Samuel), og hans senere ledelse av en hær til seier over ammonittene, noe som resulterte i at folket utropte ham til å lede dem filisterne, og deretter utpekt til konge. I henhold til forskerne Israel Finkelstein og Neil Asher Silberman, forfattere av boken "The Bible Unearthed: Archaeology's New Vision of Ancient Israel and the Origin of Its Sacred Texts", er ideen om et forent monarki ikke nøyaktig historie, men heller «kreativt uttrykk for en mektig religiøs reformbevegelse», muligens «basert på en bestemt historisk kjerne». Dog i en senere bok har Finkelstein og Silberman moderert seg og akseptert at David og Salomo var reelle konger av Judea en gang på 900-tallet f.Kr. og siterer at den tidligste uavhengige referanse til kongedømmet Israel er fra rundt 890 f.Kr. mens den for Judea er fra rundt 750 f.Kr. Showtime. Showtime er et amerikansk merkenavn og betalingskanal som blir brukt på en rekke plattformer rundt om i verden. Fra og med august 2005, hadde Showtime over 13 millioner abonnenter i USA. Showtime viser som regel filmer, egenproduserte TV-serier, samt boksing og MMA-kamper. Geoffrey Fletcher. Geoffrey Shawn Fletcher (født 4. oktober 1970) er en amerikansk manusforfatter og regissør. Oppvekst og utdannelse. Fletcher ble født i New London i Connecticut i USA, som et av de tre barna til Bettye R. og Alphonse Fletcher Sr. Fletcher er uteksaminert fra Harvard College i psykologi, og NYUs Tisch School of the Arts med en mastergrad i kunst. Hans studentfilm ", som han skrev og regisserte, ble vist på flere festivaler, og fanget oppmerksomheten til regissør John Singleton. Karriere. Fletcher hadde flere deltidsjobber mens hans skrev og regisserte sine første filmer, før han fikk stilling som gjesteforeleser på Tisch School of the Arts og Columbia College. I 2006 fikk han i oppdrag av produsent Lee Daniels å skrive et filmmanus basert på boken «Push» av Sapphire, som ble filmen Precious. 16. februar 2010 annonserte regissør Doug Liman og Fletcher at de skulle samarbeide om en ny film som omhandler opprøret i det amerikanske statsfengselet Attica. Terri Tatchell. Terri Tatchell er en kanadisk manusforfatter, mest kjent for å ha skrevet manuset til District 9, sammen med Neill Blomkamp. Tatchell uteksaminerte fra Vancouver Film Schools Writing for Film and Television-kurs i 2001. Hennes første manus var til actionfilmen "Adicolor Yellow", regissert av vennen Neill Blomkamp. I 2008 skrev hun manuset til District 9 sammen med Blomlamp, basert på Blomkamps kortfilm "Alive in Joburg". Tatchell og Blomkamp ble nominert til en mengde priser for manuset, deriblant en Oscar. Glauchau. Glauchau er en større kretsby i Landkreis Zwickau i i Fristaten Sachsen, Tyskland 24 991 innbyggere (31. desember 2008). Glachau var hovedsete i Kreis Glauchau fra 1952 til 1990, og i Landkreis Glauchau fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den også hovedsetet i Landkreis Chemnitzer Land. Markane Idrettslag. Markane Idrettslag (stiftet 1905) er et idrettslag fra bygda Markane i Stryn i Sogn og Fjordane. Klubben har i dag grupper for idrettene langrenn, skihopp, kombinert, skiskyting og orientering. Klubben har bygget og drifter skianlegget Ullsheim. Borna. Borna er kretshovedstaden i Landkreis Leipzig i Fristaten Sachsen, Tyskland Byen har 21 211 innbyggere (31. desember 2008) og befinner seg 30 km sør for Leipzig. Borna var hovedsete i Kreis Borna fra 1952 til 1990, og i Landkreis Borna fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den også hovedsetet i Landkreis Leipziger Land. Meißen. Meißen (sorbisk: "Mišno", latin: "Misena", av germansk eller slavisk "Misenaha", nyhøytysk: "Meisenbach") er kretshovedstaden i Landkreis Meißen i Fristaten Sachsen, Tyskland. Byen har 27 736 innbyggere (31. desember 2008). Byen er kjent for sin produksjon av Meissenerporselen. Det er det første porselen som ble produsert i Europa og produksjonen har pågått uavbrutt siden 1708. Bynavnet Meißen er derfor også et varemerke for "Staatlichen Porzellanmanufaktur Meissen". Historie. Meissen er ofte kalt "Sachsens vugge". Borgen Misni ble grunnlagt i 928 ved bekken Meisa av Henrik I av Sachsen (Henrik Fuglefanger) (919-936) etter et felttog mot slaverne som da ble fortrengt. I 968 ble bispedømmet Meissen grunnlagt og fikk sete i byen. Byggingen av domkirken i Meissen begynte i 1260 på den samme åsen som Albrechtsburg nå ligger. Plassmangel førte til at domkirken ble en av de minste i Europa. Kirken er i dag kjent som et av de beste eksemplene på gotisk arkitektur. Det katolske bispedømmet ble undertrykt i 1581 etter at det aksepterte protestantismen under reformasjonen (1559). Det ble gjenoppprettet i 1921 med sete først i Bautzen og i dag i Katholische Hofkirche i Dresden. Markgrevskapet Meissen ble også grunnlagt 968 med byen som hovedstad for markgreven. Den ble kjøpstad i 1000 og var en del av kongedømmet Polen i 1018 under Boleslav I, kalt "den modige". Allerede i 1032 gikk byen tilbake til keiser Konrad II. Fra 1098 var byen regjert av Henrik av Eilenburg, den første av huset Wettin. Meissen var i frontlinjen for "Ostsiedlung", den tyske koloniseringen av de slaviske landområdene øst for Elben. Byen utviklet seg videre og fikk tyske byrettigheter i 1332. Under trettiårskrigen og sjuårskrigen ble byen utsatt for store lidelser. Slottet Albrechtsburg ble bygget mellom 1471 og 1500 på den gamle borgen Misni som residens for de regjerende kurfyrstene over Sachsen og Thüringen, Ernst og Albert Wettin. I 1485 ble residensen flyttet til Dresden og Meißen mistet sin politiske betydning. På begynnelsen av 1700-tallet ble kjemikeren Johann Friedrich Böttger holdt fanget av August den sterke av Sachsen. Böttgers offisielle oppgave var å lave gull, men uoffisielt å finne hemmeligheten ved porselensfremstilling, noe han lykkes med i 1708. Under den andre verdenskrigen lå en avdeling av Flossenbürg konsentrasjonsleir ved Meissen. Meißen var hovedsete i Kreis Meißen fra 1952 til 1990, og i "Landkreis Meißen" fra 1990 til 1996. Fra 1. januar 1996 frem til 1. august 2008 var den også hovedsetet i daværende Landkreis Meissen (1996-2008). Siden 1. august 2008 har den vært kretshovedstaden for den nåværende Landkreis Meißen. Olaf Jørgen Hagen. Olaf Jørgen Hagen var eier av Sportsøm AS, som i sin tid var ledende på klær for den vanlige samfunsborger etter krigen. Sportsøm AS var eid og drevet av Olaf Jørgen Hagen og hans svoger. De hadde på det maksimale 100 syersker som satte hele dagen ved sin symaskin og sydde klær. Dette var klær som var kjent for sin for sin kvalitet og styrke. Sportsøm stod for deler av Kong Olavs vinterkoleksjon, som skulle brukes i forbindelse med fjellturer og uteliv i marka. Marienberg (Erzgebirge). Marienberg er en større kretsby i Erzgebirgskreis i Fristaten Sachsen, Tyskland. Byen har 13 591 innbyggere (31. desember 2008), og er i areal den største av kretsens 69 kommuner. Marienberg var hovedsete i Kreis Marienberg fra 1952 til 1990, og i Landkreis Marienberg fra 1990 til 1994. Fra 1. januar 1994 frem til 1. august 2008 var den også hovedsetet i Mittlerer Erzgebirgskreis. Grimma. Grimma er en større kretsby i Landkreis Leipzig i Fristaten Sachsen, Tyskland. Byen har 19 106 innbyggere (31. desember 2008). Byen ligger i det saksiske lavlandet 25 km sørøst for Leipzig og ca. 16 km sør for Wurzen i Muldental. Grimma var hovedsete i Kreis Grimma fra 1952 til 1990, og i Landkreis Grimma fra 1990 til 1994. Fra 1. januar 1994 frem til 1. august 2008 var den også hovedsetet i Muldentalkreis. Niesky. Niesky er en by i Landkreis Görlitz i Oberlausitz i Fristaten Sachsen, Tyskland. Byen har 10 286 innbyggere (31. desember 2008), og grenser til kommunene Rietschen, Hähnichen, Horka, Kodersdorf, Waldhufen, Quitzdorf am See og Kreba-Neudorf. Niesky var hovedsete i Kreis Niesky fra 1948 til 1990, og i Landkreis Niesky fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 16. juni 1996 var den også hovedsetet i Niederschlesischer Oberlausitzkreis, da Görlitz overtok som kretsby. Großenhain. Großenhain (tidligere kjent som "Hayn") er en større kretsby ved Großen Röder i Landkreis Meißen i Fristaten Sachsen, Tyskland. Byen har 19 977 innbyggere (31. desember 2008), og grenser til kommunene Merzdorf, Gröden, Hirschfeld, Weißig am Raschütz, Lampertswalde, Ebersbach, Priestewitz, Nünchritz, Glaubitz, Wülknitz og Röderaue. Großenhain var hovedsete i Kreis Großenhain fra 1952 til 1990, og i Landkreis Großenhain fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den også hovedsetet i Landkreis Riesa-Großenhain. Under en hagekonkurranse i 2002 ble byen kjent som «den grønne byen». Bhowani Junction. Bhowani Junction er en roman fra 1952 skrevet av John Masters og senere filmatisert i 1956. Den forgår under avviklingen av det britiske kolonistyret i India og er kjent for sin portrettering av det angloindiske samfunn i India, som var nært forbundet med det indiske jernbanesystemet. Zittau. Byen Zittau sett fra Zittauer Gebirge Zittau (tsjekkisk: "Žitava", polsk: "Żytawa", sorbisk: "Žitawa", av slavisk for dyrket rug) er en større kretsby i Landkreis Görlitz, i den sørøstlige delen av Oberlausitz i Fristaten Sachsen, langs trelandsgrensen Tyskland-Polen-Tsjekkia. Byen har 28 906 innbyggere (31. desember 2008), og grenser i sør til Oybin, i sørvest til Olbersdorf og Bertsdorf-Hörnitz, i nordvest til Mittelherwigsdorf og i nord til byen Ostritz. Zittau var hovedsete i Kreis Zittau fra 1952 til 1990, og i Landkreis Zittau fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den også hovedsetet i Landkreis Löbau-Zittau. Bykjernen. Bykjernen Zittau ligger i kulturlandskapet Zittau og Oderwitz bekkenet ved foten av Zittauer Gebirge i 230-285 meters høyde over havet. I nordvest grenser den mot Oberlausitzer Bergland. I sørøst går bekkenlandskapet over i dalen til elven Lausitzer Neiße (Lužická Nisa) i Tsjekkia. I øst hever de høye åsene seg som tilhører Isergebirge. Elven Mandau flyter gjennom byen på vei til Lausitzer Neiße, der den munner ut. Grensen mot Polen danner bykjernens østlige grense, hvor også Zittau-bekkenet tømmes. Langs byens sørvestlige grense ligger innsjøen Olbersdorfer See. Kommunesammenslåinger. Frem til 1945 var en del av Zittau. Dette stedet tilhører idag den polske kommunen Bogatynia, kalt "Reichenau" før 1945. Shaoxingvin. En liten versjon av den klassiske shaoxingvinkrukke Shaoxingvin (tradisjonell kinesisk: 紹興酒, forenklet kinesisk: 绍兴酒) er en av de mest kjente variantene av "huangjiu", det vil si av tradisjonell kinesisk fermentert risvin. Den er mørk av farge, og stammer fra Shaoxing i provinsen Zhejiang i det østlige Kina. Den benyttes både som drikke og ved mattilberedelse innen det kinesiske kjøkken. Vinen er velkjent ikke bare i Fastlandskina men også på Taiwan og rundt om i Sørøstasia. Shaoxingvinen har vært i produksjon siden den kinesiske keisertiden. Det tilberedes store mender, og den lagres i klassiske shaoxingvinkrukker over lang tid før den selges. Den skipes internasjonalt i flasker. For den mest eldede vin oppgis årgang ("chennian", 陳年). Shaoxingvin benyttes gjerne til marinering av kjøttretter. Huangjiu. Etiketter på forskjellige typer huangjiu Huangjiu (kinesisk: 黄酒, «gult vin») er en tradisjonelt svært betydelig gruppe av kinesiske udestillrte viner, vanligvis basert på ris. Alkoholgehalten ligger som regel like under 20 prosent. Huangjiu drikkes som regel oppvarmet men kan også drikkes kaldt. Den mest kjente vinen av denne typen i dag er den fra Shaoxing og omegn i provinsen Zhejiang, såkalt Shaoxingjiu. Dyrere varianter av Huangjiu er årgangsviner lagret i titalls år. Disse lagrede viner knytter som regel an til en eldre tradisjon som gikk ut på at man skulle grave ned en krukke god vin i marken ved en datters fødsel, og så grave den opp og drikke den ved hennes bryllup. Billigere varianter av huangjiu benyttes som matlagingsvin og selges også ofte under navnet Jiafanjiu (加饭酒, «tilsette-mat-vin»). Huangjiu produseres også i Taiwan. Beväringsvals från Backamo. «Beväringsvals från Backamo», også kalt «Tjo! Uppå Backamo», er en svensk sang fra 1912 med melodi av David Hellström og tekst av Göran Svenning. Den skildrer en eksersis på den militære øvingsplassen Backamo utenfor Lyngskile i Uddevalla kommune. Sangen ble spilt inn på plate for første gang i 1913. 23. september samme år spilte Gustav Fonandern med orkester den inn på 78-platen Concert Record Gramophone 582076. Blant tidlige kjente utøvere av sangen kan en ikke minst nevne Ernst Rolf. Rolf med orkester spilte den inn på 78-platen Odeon R 148 924. Rolf med piano spilte inn sangen 20. juni 1914. Den ble utgitt på 78-platen Actuelle H 48435 i desember 1922. Calle Jaerdes orkester, sang: Åke Grönberg, spilte inn «Beväringsvals från Backamo» på 78-platen Polydor 49551 i juni 1942. I modernere tid har den blitt spilt inn av Thore Skogman på EP-platen "Tjo! Uppå Backamo... (Beväringsvals från Backamo)" (Odeon GEOS 196) i 1960-årene. Sangen har også blitt anvendt i filmene "Bohus Bataljon " (1949) og "Så vit som en snö" (2001). Norske versjoner. Herberth og Karole har skrevet norske tekster. I Herberths versjon bærer den tittelen «Dra til sjøss». I Karoles versjon heter den «Militærmanøver'n». Innspillinger. Sangen ble et lite gjennombrudd for trioen. Zhejiangkjøkkenet. Dongposvin (東坡肉), en kjent rett fra Zhejiangkjøkkenet Zhejiangkjøkkenet (kinesisk: 浙菜 eller 浙江菜) er en av Kinas åtte kulinariske tradisjoner. Det har sin hjemstavn i provinsen Zhejiang i Kina. Kjøkkene har i det minste tre distinkte retninger, som kommer fra hver sin by i provinsen: Hangzhoustilen karakteriseres av stor og variert bruk av bambusskudd, Shaoxingstilen spesialiserer seg på fugl og ferskvannsfisk, mens Ningbostilen spesialiserer seg på sjømat, med stor vekt på ferske og salte retter. Noen regner også med Wenzhoustilen som en fjerde variant; den er kjent for sjømat, fugl og kjøtt. Annet. Kjøkkenet kan også skilte med landets mest berømte grønne te, «Dragekildens te» ("longjing cha"). Faxe. Faxe (tidl. stavet Fakse) er en by på Sydsjælland med nesten 4 000 innbyggere. Øst for byen ligger Faxe Kalkbrud og nord for byen ligger "Galgebakken". Etter sammenleggingen med Haslev kommune- og Rønnede kommuner til den større Faxe kommune i 2007, tok man igjen stavemåten «Faxe». Byen hører til Faxe Sogn og ligger i Region Sjælland. Byens historie. Navnet "Faxe" ("Faxæ, Faza") er norrønt og betyder hesteman, muligens fordi byen ligger på et høydedrag. Ifølge én teori stammer høvdingesønnen Rollo fra Faxeområdet. Blant de eldste bygninger er Faxe Kirke, som er fra 1440. I 1577 brant kirke og prestegård, men de ble begge bygget opp igjen. I Faxe ligger også Danmarks eldste folkeskole som er et bindingsverkshus fra 1633. En smalsporet jernbane mellom Faxe Kalkbrud og Faxe Ladeplads ble åpnet allerede i 1864, og i 1879 åbnet Østbanen med strekninger fra Køge over Hårlev til Faxe og Rødvig. I 1880 ble de to banene knyttet sammen. Vannverket ble opprettet i 1900. Pirna. Pirna er en større kretsby og sentrum for administrasjonen i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge og forvaltningsfellesskapet Pirna i Fristaten Sachsen, Direktionsbezirk Dresden. Byen har 39 132 innbyggere (31. desember 2008). Pirna var hovedsete i Kreis Pirna fra 1952 til 1990, og i "Landkreis Pirna" fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den hovedsetet i Landkreis Sächsische Schweiz, og siden 1. august 2008 kretshovedstaden i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Pirna befinner seg ved begynnelsen av elvedalen Elbtalkessel, som begynner i nord ved elven Wesenitz og strekker seg sør til elven Gottleuba som munner ut i Elbe. Den ligger i de tektoniske platenes møtested mellom Erzgebirge og de vestlige Sudetene, som strekker seg videre vestover inn i elvedalen Elbtalkessel. Pirna er omgitt av det geografiske området Westlausitzer Hügel- und Bergland i nord, Lausitz forkastningen i sør ved foten av Osterzgebirge. Øst for Pirna krysser Elbe Elbsandsteingebirge i en dal som går i retning byen. Pirna blir derfor ofte kalt for «veien til Sächsische Schweiz». Rasmus Strømme. Rasmus Strømme (født 14. mai 1877 i Ørsta) var en norsk maler. Han arbeidet som lærer før han begynte sin utdannelse som kunstmaler, som sin tvillingbror Karl Straume hadde gjort før han. I 1920 flyttet han til Rødberg i dagens Lindesnes kommune. Han var en svært aktiv maler, og holdt en rekke utstillinger helt fram til 1950-tallet. Motivene var hentet fra distriktene rundt Mandal, Setesdal og Vestlandet. De mest populære maleriene er de med bymotiver fra Mandal. I tillegg malte han en rekke portrettmalerier og presteportretter til flere kirker. Cato Augensen. Cato Augensen (født 9. juli 1900 i Horten, død 10. august 1992 i Sør-Audnedal) var en norsk maler. Han var portrettmaler og tegner, og ha spesielt kjent for sine kulltegninger, både portretter og landskaper. Augensen var også musiker, og studerte cellospill i Paris og for Trygve Lindeman ved Musikkonservatoriet i Oslo. Isaccea. Isaccea (tyrkisk: "İshakçı") er en by i fylket Tulcea i landskapet Dobrudsja øst i Romania. Byen har vært bebodd i tusener av år bl.a. som følge av sin beliggenhet langs Donau på et sted hvor det er enkelt å krysse elven. Slik ble den en forbindelse mellom Balkan i sør og steppene i Russland og det sørlige Ukraina i nord og øst. Donau var lenge en grense mellom romere, senere bysantinere i sør og barbarene i nord. Slik ble også Isaccea en grenseby, erobret av ulike folk og herskere utallige ganger. Geografi. Isaccea ligger ved Donaus sørlige og dermed høyre bredd. Elven danner på dette stedet grensen mot Ukraina. Byen ligger ca 30 km vest for fylkeshovedstaden Tulcea. Veien mellom Tulcea og Brăila (E87) går gjennom byen. a> som viser Isaccea markert med gult Byen er inndelt i tre bosettinger: administrasjons- og handelssenteret "Isaccea" (4 789 innbyggere), landsbyen "Revărsarea" (563 innbyggere) og leprosariet "Tichilești" (22 innbyggere). Isaccea ligger nær Măcinfjellene og Dobrudsjaplatået i sør og Donau i nord. Tidligere var det en rekke sjøer innenfor byens grenser, men flere av disse ble drenert under kommunisttiden for å gi landbruksjord. Prosjektet var mislykket da jorden viste seg å være lite fruktbar. Enkelte større sjøer finnes fortsatt: Saon, Telincea, Rotund, Ghiolul Pietrei, Racova. I april 2006 sviktet diket og Donau flommet inn over områder som tidligere hadde vært våtmark. Langs Donau er det våtmarker som blir oversvømmet hver vår, og tilfører ferskvann til sjøer og myrer. Den største sjøen i Isaccea er "Lacul Rotund" (rundsjøen), med sine 2,19 km² og et volum på 2 millioner m³. Landsbyen Revărsarea ble grunnlagt etter frigjøringskrigen i 1877 og etablert av veteraner som ryddet skogen i området og bygget byen der. Stedet har siden hatt flere navn: "Piatra Calcată", "Principele Nicolae", oppkalt etter prins Nikolas av Romania og "Ștefan Gheorghiu", oppkalt etter fagforeningsmannen med samme navn. Antikken. Tabula Peutingeriana med Noviodunum i senter Neolittisk kultur. Dagens Isaccea ligger på et sted som har vært befolket siden førhistorisk tid. Nordvest i byen, på stedet "Suhat", er det funnet rester av en neolittisk bosetting som tilhørte Boian-Giulești-kulturen (4100-3700) f.Kr. Getere og keltere. Den neolittiske kulturen ble etterfulgt av geterkulturen som var influert av hellenistisk sivilisasjon. Kelterne utvidet sitt territorium fra sentraleuropa, og da de nådde Isaccea i det tredje århundret f.Kr., kalte de stedet "Noviodunum". Kelterne ga også navn til stedene "Aliobrix" på motsatt side av Donau og "Durostorum", lengre sør i Dobrudsja. Dareios I av Persia utkjempet i 514 f.Kr. i dette området et avgjørende slag mot skyterne. Grekerne bygget et handelssted i byen og Klaudios Ptolemaios og Hierocles (forfatter av Synecdemus) kalte Isaccea en polis.. Romerne. Romerne erobret byen i år 46 og gjorde den til en del av Moesiaprovinsen. Byen ble befestet og utviklet seg til den viktigste militære og kommersielle byen i området. Noviodunum fikk status som "municipium", den neste høyeste rang for en romersk by etter "kolonien." Ruinene av Noviodunum finnes ca 2 km øst for dagens Isaccea, nærmere bestemt på en høyde kalt "Eski-Kale", tyrkisk for "gammel festning". "Noviodunum" var hovedbasen for romernes flåte ("Classis Flavia Moesica") på nedre Donau. Deretter ble den i perioder hovedkvarter for den romerske Legio V Macedonica (106-167), Legio I Italica (167-) og Legio I Iovia. Dakere og carpiere. De romerske bosettingene i Dobrudsja ble rundt år 170 angrepet av den dakiske stammen "Costoboci" som levde i området for dagens Moldavia. Resultatene av deres angrep er synlig i de arkeologiske utgravningene i Noviodunum. Angrepene fortsatte utover i det tredje århundret. Da var det samarbeidende styrker fra den dakiske Carpi-stammen og goterne som var de aggressive parter. Det avgjørende slaget da romerne måtte oppgi byen, fant sannsynligvis sted i 247. Carpiene plyndret byene og tok innbyggerne som slaver. Fra denne perioden finnes en rekke arkeologiske spor, bl.a. depotfunn av mynter og andre tegn på ødeleggelser. Noviodunum ble sannsynligvis ødelagt under raid gjennomført av gotere og heruler i år 267,da Gallienus var romersk keiser. Like ved byen er det funnet nedgravde myntdepoer, bl.a. ett på 1071 romerske mynter. Etter raidene ble Noviodunum og dessuten de øvrige utplyndrete urbane sentrene i området, liggende folketomme. De gjenvant ikke sin opprinnelige form som byer før mot slutten av det tredje århundret. Under Konstantin den store (306-337) ble Noviodunum festning gjenreist som del av et større prosjekt med å ruste opp imperiets grenser langs nedre Donau. Innen utløpet av det tredje hundreåret var byen også blitt et senter for kristendommen. Like ved Niculițel ble det i 1971 oppdaget en grav til fire kristne martyrer: Zotikos, Attalos, Kamasis og Philippos. Martyrene ble trolig drept i Noviodunum under forfølgelsen av de tidlige kristne under de romerske keiserne Diokletian (303-304) og Licinius (319-324) og deretter gravlagt av lokale kristne. I 369 sto et viktig slag mellom romerne under ledelse av keiser Flavius Valens og tervingerne, et gotisk folkeslag under ledelse av Atanarik. Slaget fant sted på motsatt side av Donau idet Valens armé krysset elven ved Noviodunum ved hjelp av en flytebro og møtte den gotiske hæren i Bessarabia. Valen gikk seirende ut av slaget men trakk seg likevel tilbake til Donaus høyre bredd. Goterne ba om fredsavtale som ble undertegnet midt ute i Donau og goterne sverget på aldri mer å sette sin fot på romersk jord. Bysantinerne. Etter delingen av det romerske riket ble Isaccea del av det bysantinske riket og dermed den viktigste bysantinske havn langs Donau. Valips som var overhode for rugierne (som var allierte av hunnerne), okkuperte Noviodunum på et tidspunkt mellom 434 og 441 og byen ble inkludert i det hunnerske imperiet. Området ble gitt som føydaljord til hunnernes leder Hernak etter at hans far Attila var død. Slaverne begynte å slå seg ned i området tidlig i det sjette århundret. Den antatt tidligste referanse til deres bosetting er historikeren Jordanes' bok fra 551 "Om goternes opprinnelse og gjerninger." I boken nevnes Noviodunum som en utkant av det han kalte "Sclaveni", området hvor slavernes levde. Byen fortsatte å være under bysantinsk herredømme, men led under stadige raid fra de nomadiske stammene, som for eksempel kutrigurene (559) og avarene (561-562). Halvveis ut i det sjette århundret bygget Justinian I den store nye forskansninger rundt byen og gjorde den til bispesete. Under den bysantinske keiseren Fokas' regjeringstid (602-610) krysset store masser av avarer og slavere den bysantinske grensen. Selv om deres tilstedeværelse beskyttet det bysantinske herredømmet mot andre nomader ble deres kontroll av området kun formell. En endring skjedde i 681 da bysantinerne anerkjente det første bulgarske riket og oppga sine krav på Skytia. Deretter forsvinner Isaccea fra historien i over 300 år. Fra denne perioden finnes ingen bevis for at det bodde mennesker på stedet. Middelalderen. a>, funnet i Isaccea. Tidfestet til ca 1185-1195 900 og 1000-tallet. Konstantin VII omtaler ca 950 seks byer i området, bl.a. "Saka-katai". Dette kan være første gang byen omtales skriftlig etter at den forsvant fra historiske kilder. I 971 ble Isaccea igjen inkludert i det bysantinske riket og castrumets murer ble forsterket. I 1032 ble petsjengerene trolig drevet sørover av kumanerne og slo seg ned i denne byen. Denne teorien bygger på arkeologiske funn, bl.a. bladformete anheng som var typiske for deres håndverk. Petsjenegerene handlet med bysantinerne, noe som førte til en oppgang i økonomien i regionen. Et bevis for dette er antallet mynter funnet i Isaccea: 700 mynter fra perioden 1025-1055. Petsjenegerene ble imidlertid assimilert og forsvant fra historien. 1100-tallet. Bysantinerne gjenvant kontroll med Isaccea mot slutten av det tiende århundret. Dette vises ved funnet av et segl tilhørende Leo Nicerites, guvernøren (paristrion). Rundt år 1100 ble det bygget en dobbel mur i byen. Midt i det 12. århundret ble Isaccea ødelagt av angrep fra kumanerne og deretter fullstendig gjenoppbygget. I den andre halvdelen av det 12. århundret var Isaccea den viktigste bysantinske militærbasen i regionen, bedømt etter de mange rikssegl som ble funnet her. Det dreier seg om et segl tilhørende Isak II Angelos (1185–1195) og ett tilhørende Johannes III (Bysants), sjef for riketes garde under Manuel I Komnenos (1143–1180). 1200-tallet. Ifølge arabiske historiefortellinger, slo Nogaitatarer seg ned i byen sent i det 13. århundret.Mellom 1280 og 1299 var byen base for Nogai Khans operasjoner mot den bulgarske byen Veliko Tarnovo. På denne tiden var byen et lokalt sentrum for islam og sete for den berømte tyrkiske dervisj Sari Saltuk, som er satt i forbindelse med Nogai Khans omvending til islam. Den arabiske geografen Albufeda nevte byen og plasserte den i regionen Al-Ualak i Valakia. Byen har angivelig hatt en hovedsakelig tyrkisk befolkning og ble styrt av bysantinerne. Et bysantinsk despoti eksisterte i den nordre delen av Dobrudsja med Isaccea som sentrum. Mellom 1332 og 1337 fikk byen en vasall fra den gyldne horde av Nogaiere kalt "Saqčï." Tatarene hadde et viktig myntverk i Isaccea. Myntverket produserte mynter merket med greske og arabiske bokstaver og var i virksomhet mellom 1286 og 1351. Ulike typer av sølv- og kobbermynter ble slått, bl.a. mynter som bar merket til den gyldne horde med navn på ulike khaner, herunder Nogai Khan og hans sønn Čeke (mellom 1296 og 1301). 1300 og 1400-tallet. Vlad Țepeș' herjinger førte til bl.a. dette tyske trykket fra 1500-tallet Sent i det fjortende århundret ble byen regjert av Mircea cel Bătrân av Vallakia. Ett år før hans død i 1417 ble denne byen i likhet med andre befestede byer langs Donau, erobret av osmanerne. Disse bygget en garnison som del av den danubiske grensen. Byen ble vunnet tilbake av Vlad Țepeș i 1426 under hans felttog mot osmanerne. Vlad massakrerte den lokale muslimske bulgarske og tyrkiske befolkning som det ble antatt ville ta parti for tyrkerne. 1350 personer i Issacea og Novoselo, ble myrdet av totalt 23 000 i hele Bulgaria. Osmanerne tok byen tilbake i 1484 og la den inn under den daværende Silistra-provinsen som omfattet Dobrudsja, store deler av dagens Bulgaria og senere også Budjak og Yedisan. 1500 og 1600-tallet. a> i 1595. Tre år senere krysser han elven igjen og erobrer Oblucita (Isaccea). Țepeș' massakre og ødeleggelser endret fullstendig den etniske sammenseting av Isaccea, som forble en mindre kristen landsby gjennom det sekstende århundret. Bayazid II's erobring av Kilia og Akkerman reduserte faren fra nord og det samme gjorde Mehmet II's seire over Vallakia med hensyn til trusselen fra vest. Sultanen så derfor ingen grunn til å gjenreise festningen i Isaccea og heller ikke garnisonsbyen. Voivod Ioan Vodă cel Cumplit av Moldavia sendte i 1574 Pârcălab Ieremia Golia med en hær til Oblucița (Isaccea) for å hindre den osmanske hæren fra å forsere elven. Golia svek imidlertid Ioan for 30 gullpenger. Dette sviket førte til den moldaviske hærens nederlag og til henrettelsen av Ioan. Ved begynnelsen av det sekstende århundret oppsto en ny fare for den osmanske grensen langs nedre Donau, nemlig kosakkene fra Ukraina. Disse hadde nådd Oblucița i 1603 og satt byen i brann. Sultan Osman II innledet deretter en serie angrep mot kosakkene og bygde en ny festning i Isaccea i 1620 som del av grensen. Byen ble imidlertid plassert på et annet sted enn det opprinnelige. Den 6. oktober 1598 slo Mihai Viteazul den osmanske hæren ved Oblucița og gjenerobret byen. I mars 1599 var byen igjen på osmanske hender og osmanerne utførte angrep i Vallakia. Mihais svar var å forsere Donau og angripe byen Oblucița. Etter Mihais død i 1601 ble byen gjenerobret av osmanerne. I desember 1673 ble Dumitrașcu Cantacuzino i den osmanske hæravdelingen i Isaccea valgt som prins av Moldavia. Nyere historie. Mellom Isaccea sentrum og landsbyen Revărsarea i vest. Utsikt mot Donau og øyene i elven. Den ukrainske byen Orlivka på motsatt side. 1700-tallet. Under de russisk tyrkiske krigene i det attende og nittende århundret, ble Isaccea okkupert flere ganger av begge de stridende parter. Byen ble gjentatte ganger satt i brann og nærmest fullstendig ødelagt. Under Prutoffensiven i den russiske tyrkiske krig fra 1710 til 1711 prøvde russerne å hindre at osmanerne forserte Donau, men mislyktes. De to armeene støtte sammen ved Stănilești ved elven Prut. Isaccea ble beleiret tre ganger på 1770-tallet: i 1770, 1771 og 1779. I 1771 ble den erobret av russerne i kjølvannet av slaget ved Kagul og russerne ødela festningen og moskeene. I motsetning til andre bosettinger i området ble den ikke totalt utslettet, men etter 10 år med utmattende krig var det bare 150 hus tilbake. Den russiske flåten under kommando av José de Ribas kom i kamp med den tyrkiske flåten nær Isaccea under den russisk-tyrkiske krig fra 1787 til 1792, og overmannet den. De osmanske forsvarerne av Isaccea flyktet etter å ha ødelagt festningen. Etter en tid vant tyrkerne byen tilbake under generalløytnant Galitzine i mars 1791. 1800-tallet. Under den russisk-tyrkiske krig (1828-1829), krysset den russiske hær Donau ved Isaccea, men den osmanske garnisonen i festningen ga seg uten motstand. Et lokalt sagn forklarer en jordvoll nær den gamle broen slik: under den russisk tyrkiske krigen ble en tyrkisk general anklaget for forræderi og gravlagt levende sammen med sin hest. Hver av hans soldater ble tvunget til å kaste en fez full av jord over generalen. I 1853 under Krimkrigen, ble byen beleiret av russerne til krigsskueplassen forflyttet seg til Krim. Etter krimkrigen ble det etabler en europeisk donaukommisjon. Denne bestemte at det skulle dreneres mellom Isaccea og Svartehavet, men den økte handel på Donau fikk liten innvirkning på Isaccea. I begynnelsen av den russisk-tyrkiske krig fra 1877 til 1878 benyttet russerne seg av Romanias jernbane og samlet store styrker i Galați. 4000 russiske soldater krysset Donau 14 kilometer sør for Măcin og nedkjempet den tyrkiske garnisonen 22. juni 1877. De russiske seirene skremte kommandøren av den osmanske garnisonen og tyrkerne trakk seg tilbake fra byen. Dermed var hele den nordlige del av Dobrudsja på russiske hender. .Mange av muslimene i byen flyktet tidlig under konflikten. Byen ble tatt uten kamp 26. juni 1877 av den fjortende arme under ledelse av generalmajor Yanov. Etter den russisk-rumenske seieren i krigen mot osmanerne, tok russerne tilbake fra Romania det sørlige Bessarabia og som en kompensasjon, fikk Romania som nylig var blitt en selvstendig stat, Dobrudsja med Isaccea. 1900-tallet. Den vestre innfartsvei til Isaccea. Nicolae Iorga beskriver i 1915 byen som "en samling små og fattige hus spredt over en åsside". Under den andre verdenskrigen var Dobrudsja innenfor et område opererert av de russiske og rumenske armeer. Den første russiske enhet som krysset Donau ved Isaccea på samme dag som krigserklæringen (27. august 1916) og startet utplassering av tropper i retning av Bulgaria som var i allianse med sentralmaktene. Etter den mislykkede rumenske Flămânda-offensiven (29 september til 5 oktober 1916), begynte russerne å trekke seg tilbake og var snart så langt nord som Isaccea. Byen ble forsvart av rumenske og russiske tropper mot tyske angrep, men falt 24. desember 1916. Etter dette nederlaget undertegnet Romania Bukaresttraktaten i 1918. Romania oppga den sørlige del av Dobrudsja til Bulgaria, mens resten herunder Isaccea, ble overdratt til sentralmaktene. Traktaten ble kjent ugyldig ved våpenstillstanden med Tyskland 11. november 1918 som var forløperen til Versaillestraktaten og Isaccea ble gjenforent med Romania. Befolkning. I 1930 bodde det i området for dagens Isaccea ca 4500 innbyggere, herunder ca 3500 rumenere, 600 russere, 350 tyrkere og tartarer og 50 bularere. Ved folketellingen i 2002 ble det registert 5374 innbyggere, herunder 5118 rumenere, 208 tyrkere og 21 ukrainere. Omtrent 4800 bodde i selve Isaccea, de øvreige i de to tilstuttede områdene. Severdigheter. IsacceamoskeenI byens sentrum finnes Isacceamoskeen med sin 25 meter høye minaret. Moskeen er fra det 17. århundret og av tyrkisk opprinnelse. Ruinene av Sankt Georgkirken (ortodoks) fra det attende århundret kan ses. I byen ligger Isaac Baba's grav, av muslimene holdt for å være byens grunnlegger. Ruinene av den romerske festningen Noviodunum ligger ca 2,5 kilometer øst for byen, ved Donau. Utenfor byens grenser, ca 6 kilometer i sørvestlig retning ligger Cocoș kloster. Klosteret Saon ligger i tilsvarende avstand mot sørøst, ved sjøene langs Donau. Jernbane i Turkmenistan. Jernbanen i Turkmenistan består av 2 980 km med skinnegang (per 2009), og de fleste jernbanelinjene ligger nær den nordlige og sørlige grensen. Nesten all jernbane i landet er bredsporet (1 520 mm), en arv fra sovjettiden. Tejen–Serakhs–Mashhad-banen, som ble bygget av Turkmenistan og Iran i 1996, har blitt en viktig forbindelse mellom jernbanenettverkene i Sentral-Asia, Russland og Europa, samt Sør-Asia og Den persiske gulf. I februar 2006 begynte siste fase i utbyggingen av den transkarakumske jernbanen, en direkte forbindelse mellom hovedstaden Asjkhabad og Daşoguz som vil halvere reisetiden mellom den sørlige og nordlige grensen. Urbane transportsystemer blir oppgradert i Asjkhabad, Daşoguz og Mary. Bakkwa. Bakkwa eller rougan er et saltsøt kjøttprodukt kjent fra det kinesiske kjøkken. Det produseres i flate tynne flak, som regel fra svin. Det antas at bakkwa har sin bakgrunn blant hoklofolket. I Malaysia, Singapore og Filippinene er "bakkwa" eller "ba gua" den mest benyttede betegnelsen. På kantonesisk sier man gjerne "yuhk gōn", anglisert "long yok", mens det ellers i Kina og på Taiwan helst heter "rougan". Rougan er særlig populær som en snack i Macao, Malaysia, Singapore, Taiwan og på Filippinene. Nicolai Wilhelm Gedde. Nicolai Wilhelm Gedde (født 27. desember 1779 i Fredrikstad, død 31. mai 1833) var offiser først i den dansk-norske hær, senere i norsk tjeneste. Han var sønn av generalmajor Hans Christopher Gedde. Som arkitekt virket han i Trondhjem, og er i dag mest kjent for å ha bygget Trøndelag teater. 25. februar 1811 ble han gift med Juliane Frederikke Margrethe Kleist (2. desember 1781 – 22. mai 1861), datter av kammerherre Frederik Kleist og Margrethe f. Schubart. Med henne fikk han 4 barn. Vegard Breen. Vegard Breen (født 8. februar 1990 på Eidsvoll i Akershus) er en norsk syklist. Breen ble norgesmester i 2008, og ble nummer 2 i Jr. EM i tempo samme år. I 2008 ble han nummer 2 sammenlagt i Trofeo Karlsberg som tidligere ble kalt verdenscup for juniorer. Sesongen 2008 gikk han til Team Glåmdal. Da Team Glåmdal ble nedlagt etter sesongen i 2009 skiftet Breen lag til Team Joker Bianchi. Vegard Breen har blitt sett på som Norges nye sykkeltalent etter Edvald Boasson Hagen. Otto Frederik Vaupell. Otto Frederik Vaupell fra boken "Felttogene i vore første frihedsaar" av Frits Holt & Axel Larsen Otto Frederik Vaupell (født 12. desember 1823 i Kolding, død 10. april 1899) var en dansk offiser og militærhistoriker, og bror til botanikeren Christian Theodor Vaupell. Vaupell deltok som offiser i de slesvigske krigene 1848–50 og 1864. Etter disse erfaringene, påbegynte han et omfattende militærhistorisk forfatterskap. Der er satt opp en minnesten over ham på Koldinghus med innskriften: "Sit løfte har han holdt". Carlos Lannes. Carlos Lannes (født 22. februar 1979) er en langrennsløper fra Argentina som begynte å konkurrere i FIS-renn i 2004. Da deltok han i flere løp i Candanchu i Spania, både sprint, klassisk og fristil. Året etter deltok han i Alpen Cup og i nasjonalt mesterskap i Spania. I alt er han registrert med over 40 løp i FIS sin statistikk. OL. Under OL 2010 i Vancouver ble han nr. 82 på 15 km fristil med tiden 41:34.0, nesten åtte minutter etter vinneren Dario Cologna. VM. Han deltok også i VM 2009 i Liberec 2009 hvor han ble nr. 111 av 132 som fullførte 1,6 km skisprint. Han deltok også i 30 km jaktstart menn der, men ble tatt igjen med en runde og tatt ut av løpet. Triatlon. I 2006 deltok han i Sjusjøen ITU Winter Triathlon World Championships. Han var den siste som fullførte der, men i et tilsvarende løp samme år i Ushuaia ble han nummer fire. Ambes kraftverk. Ambes kraftverk (fransk: "EDF Centrale d'Ambès") er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i Ambes i Frankrike. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 000 MW. Brenselstypen er naturgass og tungolje. Operatør er EDF. Det er et også et mindre kraftverk i tilknytning til dette, operert av Yara France i tilknytning til gjødselproduksjon i byen. Militant-tendensen. Millitant-tendensen (Eng: Militant tendency) var en entristisk gruppe innenfor det engelske Labour-partiet. Tendensen var organisert rundt avisen Millitant som først ble publisert i 1964. Gruppen beskrev sin politikk som ideologisk avstammende fra Karl Marx, Friedrich Engels, Vladimir Lenin og Leon Trotskij. I 1972 vedtok en konferanse i Labour en resolusjon foreslått av tendensen der det ble slått fast at den neste Labour-regjeringen skulle introdusere «sosialistisk produksjonsplan basert på offentlig eierskap» I 1975 fulgte omfattende pressedekning av tendensen på grunn av en Labourrapport om tendensens entristiske taktikk. Mellom 1975 og 1980 ble forsøk fra Henry Reginald Underhill og andre innen ledelsen av Labour på å ekskludere tendensen fra partiet stoppet av Labours nasjonale eksekutivkomite, som utnevnte en leder fra tendensen til National Youth Organiser i 1976. I 1982 slo en partikommisjon i Labour fast at tendensen hadde brutt paragraf II, tredje ledd av partiets program og erklærte den for upassende for forbindelse med Labour. I 1983 ble fem medlemmer av redaksjonsstyret i tendensens avis ekskludert fra Labour. I 1986 hevdet journalisten Michael Crick at tendensen var Storbritannias femte største parti, etter Labour, Det konservative partiet, Det Liberale Parti og SPD fra starten til midten av 1980-tallet. Mellom 1983 og 1987 spilte tendensen en ledende rolle i Liverpools byråds kamp mot den konservative regjeringen og til å begynne med tvang de frem flere innrømmelser fra regjeringen, men striden endte med utvisning og bøter i forhold til 47 byråder i Liverpool. Fra 1985 og fremover førte en rekke grep tatt av Labourleder Neil Kinnock til at Millitant-tendensen i Labour mistet innflytelse i partiet. Tendensen mistet også sine tre representanter blant Labourrepresentantene i Underhuset. Mellom 1989 og 1991 dannet og ledet tendensen All-Britain Anti-Poll Tax Federation i en kampanje mot den konservative regjeringen. Det er alminnelig antatt at denne kampanjen førte til statsminister Margaret Thatchers avgang. Etter en konferanse i 1991 bestemte Millitant-tendensen seg for å forlate Labour og kunngjorde at partiet hadde mistet sin base i arbeiderklassen og blitt et kapitalistisk parti. En minoritet av tendensen forble i partiet mens majoriteten forandret sitt navn til Millitant Labour og siden i 1987 til Socialist Party. Minoritetsdelen dannet Socialist Appeal. Cilegon gasskraftverk. Cilegon gasskraftverk er et varmekraftverk i Cilegon 90 km vest for jakarta, i provinsen Banten på Java i Indonesia. Det har en installert produksjonskapasitet på 740 MW fordelt på 2 dampgeneratorer, én dampturbin og 2 gassturbiner. Gassturbinene er på 270 MW hver. Anlegget fyres med naturgass gjennom kogenerasjon. Det har de siste år slitt med ujevn gassforsyning. Brenseltypen er naturgass og dieselolje. Utbyggingen skjedde 2004–2007. Operatør er PT Indonesia Power (PT PLN). Utstyret ble levert hovedsakelig av Mitsubishi. Anlegget gir kraft til de mange stål- og petrokjemianleggene i Vilegon og Banten, som er et av Indonesias tyngste sentra for denne typen industri. Charles Hamelin. Charles Hamelin (født 14. april 1984 i Lévis i Quebec) er en canadisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Hamelin ble olympisk mester i kortbaneløp på skøyter under vinter-OL 2010 i Vancouver. Han vant 500 meter foran Sung Si-bak fra Sør-Korea og Francois-Louis Tremblay fra Canada. Hamelin var også med på det canadiske stafettlaget som vant 5 000 meter stafett for menn foran Sør-Korea og USA. De andre på laget var François Hamelin, Olivier Jean og Francois-Louis Tremblay. Hamelin har blitt verdensmester i kortbaneløp på skøyter sju ganger, to individuelt begge på 500 meter 2007 i Milano og 2009 i Wien. Pieter Lenie Station. Pieter Lenie Field Station, King George Island Pieter J. Lenie Field Station (populært kalt: "Copacabana") er en amerikansk sommerstasjon i Antarktis, opprettet i 1985, som ligger på King George Island, ca to km sørøst for den polske forskningsstasjonen Arctowski. Stasjonen består av tre små bygninger ved foten av Rescuers Hills, nær Llano Point. Den ligger på et spesielt verneområde kalt «Admiralty Bays vestkyst» (ASPA 128). Stasjonen har fått sitt navn etter Pieter J. Lenie, kaptein på skipet RV «Hero», hovedfartøy for Det amerikanske forskningsprogrammet i Antarktis mellom 1968 og 1985. Knudstrup. Steen Brahe kjøpte ut broren Tychos andeler i Knudstrup Knudstrup (svensk: "Knutstorp") var en borg i det tidligere Onsø herred, i dag Svalöv kommune, Skåne i Sverige. Historie. Plassen var setegård allerede på midten av 1300-tallet og beboddes da av den berømte ridderen Peder Nielsen Kyrning, bror til erkebiskop Jacob i Lund. På slutten av middelalderen var den havnet i Brahe-slektens besittelse, hvilket den fortsatte med frem til 1663. Astronomen Tycho Brahe ble født her i 1546, og arvet siden halvdelen av godset, som han solgte til sin bror Steen da han forlot Danmark i 1597. Etter Steens død i 1620 gikk godset over til hans andre sønn, Erik Brahe, som igjen solgte det til sin bror riksråd Jørgen Brahe. Dennes sønn Steen Brahe d.y. var den siste Brahe på Knudstrup. Slottet ble tatt fra ham da Skåne gikk over til Sverige, men han fikk det tilbake igjen etter freden i København, for i 1663 å overlate det til sin eneste datter, Sophie og hennes mann Knud Ottesen Thott. Senere eiere var medlemmer av slektene Thott og Ankarstierna. Borgen ble i 1771 solgt til greve Fredrik Georg Hans Karl Wachtmeister og har siden tilhørt dennes slekt. Bygningene. Byste av Tycho Brahe i den motsatte ende av oppkjørslen Hovedbygningen stammer fra midten av 1500-tallet og er oppført av Otte Brahe. Borgen brant i 1678 og 1956, og det er derfor kun hovedbygningen som nå står igjen. Den bevarte innvielsestavle på hovedbygningen med Brahe- og Billeslektens våpen opplyser følgende: ' På den andre side av inngangen er innmurt en minneplate som stammer fra Tycho Brahes papirmølle på Hven. Bygningen lå på en borgholm parallelt med et litt eldre hus på nordsiden. På 1600-tallet ble de to fløyene forbundet med lave udløpere, således at det det firefløyede anlegget kom til å omslutte en liten borggård. Syd og nordfløyen var prydet med gavler i renessansestil. Gården brente under et dansk angrep på svenske besettelsestropper under Den skånske krig i 1678. Først i 1725-26 ble Knutstorp gjenoppbygget, i det Otte Brahes sydfløy, hvor murene ennå sto i opptil tre meters høyde, ble innrettet under tak i to etasjer. Den gamle nordfløyen ble derimot revet ned til grunnen, mens de lave sidefløyene fikk stå i et redusert omfang. Hovedbygningens 1700-talls barokkformer ble fjernet i 1843, da C.G. Brunius gennomført en restaurering. Sterkt inspirert av fynske Rygård, ble teglstenhuset tilbakeført til antatte gotiske former med kamtakket blendingsgavl. Knutstorp ble ramt av en ødeleggende brann i 1956, hvoretter østfløyen ble revet ned, mens resten av huset ble gjenoppbygget i den form huset hadde fått etter Brunius' restaurering. Det er med andre lite igjen av den opprinnelige prakt. Interiør. Riddersalen på 2. etasje er oppdelt i flere rom. Vestlig i 1. etasjen finnes et lite tønnehvelvet rom med lysnisjer, som trolig har tilhørt den eldste bygning. Østligst i hovedbygningen er husets spisesal med fornemme lerretstapeter. Tapetenes oljemalte landskap oppdeles av hvitmalte klassisk inspirerte trompe-l'œilsøyler. Sammenhengen med rummets barokkdører, karmer og paneler, antyder at tapetene er satt opp i forbindelse med gjenoppbyggingen på 1720-tallet. Muara Karang kraftverk. Muara Karang kraftverk er et varmekraftverk ved Jakarta, på Java i Indonesia. Det har en installert produksjonskapasitet på 900 – 1.208 MW fordelt på 3 blokker av ulik størrelse – to tradisjonelle blokker 2 x 200 MW, og en blokk med kogenerasjon på 500 MW. De er fyrt med hhv tungolje og naturgass. Operatør er Pembangkitan Jawa Bali (PJB). Utstyret ble hovedsakelig levert av Mitsubishi. Gresik kraftverk. Gresik kraftverk er et varmekraftverk på Java i Indonesia. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.259 MW etter store utvidelser. Opprinnelig var produksjonsevnen på 880 MW fordelt på 3 blokker av ulik størrelse – to tradisjonelle blokker 2 x 200 MW, og en blokk med kogenerasjon på 480 MW. De er fyrt med hhv tungolje og naturgass. Anlegget har de siste år slitt med ujevn gassforsyning. Anlegget stod ferdig i 1994. Operatør er Pembangkitan Jawa Bali (PJB), og anlegget står i tilknytning til industri eid av det store indonesiske jemi- og sement-konsernet Gresik. Utstyret ble levert av Mitsubishi. Socialist Appeal. Socialist Appeal er en publikasjon gitt ut av en britisk trotskistisk organisasjon som opererer innenfor Labour og som ble grunnlagt av Ted Grant og Alan Woods etter at de hevdet at de hadde blitt utvist av Militant-tendensen. Organisasjonen er kjent som Socialist Appeal-gruppen og publiserer et månedsmagasin med samme navn. Gruppen er den britiske seksjonen av Den Internasjonale Marxistiske Tendens. Ted Grant. Edward «Ted» Grant (født Isaac Blank, 9. juli 1913 i Germiston, Sør-Afrika – 20. juli 2006 i London) var en sørafrikansk trotskistisk teoretiker som bodde mesteparten av sitt voksne liv i Storbritannia. Ted Grant var en av grunnleggerne av Militant-tendensen, en innflytelsesrik trotskistisk gruppe i Storbritannia. Alan Woods. a> under et av deres mange møter Alan Woods (født i Swansea, Wales i 1944) er en trotskistisk politisk teoretiker. Sammen med Lal Khan er han en av de ledende medlemmer av Den Internasjonale Marxistiske Tendens og redaktør av «In Defence of Marxism»-nettsiden; marxist.com. I 2002 ble han en viktig skikkelse i kampanjen «Hands Off Venezuela». Bakgrunn. Han ble født inn i et arbeiderklassehjem med sterke kommunistiske tradisjoner. Da han var 16 ble han medlem i Young Socialists, Labours ungdomsorganisasjon, og ble marxist. Han ble snart medlem i Militant-tendensen i Labour. Han studerte russisk ved universitetet i Sussex og senere i Sofia i Bulgaria og ved Moskvas Statsuniversitet. Han, hans kone og to små døtre flyttet til Spania på begynnelsen av 1970-tallet der han deltok i striden mot Franco-regimet. Han snakker flere språket, deriblant italiensk, spansk, fransk, tysk og russisk. Splittelse i Militant-tendensen. På det tidlige 1990-tall ble Woods og hans mentor Ted Grant ekskludert fra Militant-tendensen og dets internasjonale paraplyorganisasjon, Committee for a Workers' International, på grunn av at de beskyldte organisasjonen for venstravvik etter at det ble besluttet at den skulle kutte båndene til Labour. Grant og Woods og deres tilhengere dannet så «Committee for a Marxist International» i 1992, som siden ble til Den Internasjonale Marxistiske Tendens. Samtidig fortsatte de å være aktive i Labour. Fuglekikking. Fuglekikking, er en hobby eller fritidsaktivitet som innebærer observasjon av fugler med kikkert, teleskop eller det blotte øye. I tillegg innebærer fuglekikking gjerne lytting og identifikasjon av fuglesang, da mange fuglearter er lettere å identifisere ved hjelp av deres sang og lyd enn ved å studere fjærdrakten. I motsetning til ornitologer, som er profesjonelle biologer som benytter vitenskapelige metoder i sine studier, er fuglekikkere amatører som benytter sin hobby til rekreasjon, gjerne kombinert med andre typer friluftsliv. Aktiviteter. De fleste fuglekikkere holder et øye til fugler året igjennom, men tar spesielle turer der observasjon av fugler er hovedformålet. De mest aktive periodene for en fuglekikker er i høst- og vårtrekket og under hekkesesongen. Det er i disse periodene man kan forvente å observere flest arter. Det beste tidspunktet å observere fugl er som regel tidlig på morgenen, for da er fuglene mest aktive og fuglesangen gjør dem enklere å finne. Men det er av stor viktighet å ta hensyn og spesielt i hekkesesongen må en fuglekikker være varsom og unngå unødvendige forstyrrelser. Kryssing. «Kryssing» er en aktivitet som i større eller mindre grad engasjerer de fleste fuglekikkere og er en fin måte å komme igang med fuglekikking på. Dette innebærer at idet man observerer en ny fugleart, setter et kryss i en fuglebok. På denne måten kan man samle arter eller kryss. En erfaren fuglekikker kan, avhengig av landet man opererer i, observere flere hundre arter i løpet av et liv. Det finnes spesielle klubber for de som har oppnådd et visst antall kryss. For eksempel finnes «Club 300» i Sverige, som tidligere hadde et medlemskriterium at man måtte ha observert 300 ulike arter i Sverige. Dette kravet er nå falt bort. I Norge fører organisasjonen FeltOrnitologene rangeringslister over de personene som har registrert flest fuglearter. Det finnes også andre varianter av kryssing enn slike «livskryss». Man kan for eksempel samle årskryss, for de artene en observerer i løpet av et år. Fylkeskryss, for de artene en har observert i et gitt fylke. Hagekryss, for de arter en har observert i sin egen hage, osv. Fôring. Der er lettest å observere fugler ved fôringsplasser. Spesielt om vinteren er det i Norden populært å fôre standfugler og overvintrende trekkfugler. Fôring av fugl kan foregå på egne fôringsplasser, i parker eller i egen hage. Mange fuglekikkere plasserer ut fôringsautomater eller fuglebrett i hagen vinterstid hvor fuglene lar seg villig mate og studere på nært hold. Fuglekasser. I naturen finnes en rekke fuglearter som hekker i hullrom. Hakkespetter og noen få meiser hakker ut sine egne hull, men de fleste er avhengige av å finne egnede reirplasser i gamle hule trær. Etterspørselen etter ledige reirhull er stort sett større enn hva som er tilgjengelig, så dersom en fuglekikker henger opp en fuglekasse er det store muligheter for å få fugl i den. Fuglekikkere liker å holde øye med de fuglekassene som er hengt opp, og å loggføre art, antall egg, antall levedyktige unger osv. Spesielle turer. Enkelte turoperatører arrangerer spesielle turer for fuglekikkere som finner det attraktivt å besøke fuglerike områder, deriblant fuglefjell som på Runde eller typiske trekklokasjoner som Gibraltar og Bosporos. En annen populær og tradisjonsrik aktivitet i Norden er å dra på skogsfuglleik. Dette er en spesiell opplevelse på tidligvåren da Orrfugl og Storfugl samles på spesielle spillplasser. Utstyr. En fuglekikker med et teleskop. Typisk utstyr for en fuglekikker i felt er Kikkert, eventuelt Teleskop og stativ, felthåndbok og notisbok. I tillegg finnes en mengde litteratur og CD-er for å øke kunnskap om arters utseende, levesett og lyder. Fotoapparat og videokamera har den siste tiden blitt mer og mer populært hos fuglekikkere. Enkelte teleskop kan benyttes som et teleobjektiv på et speilreflekskamera eller kompaktkamera. Teknikken, som kalles digiscoping, gir svært høy forstørrelse på bilder til en lavere kostnad enn om det benyttes spesielle telelinser. Ulempen er noe tapt lysfølsomhet og oppløsning. Glimmingehus. Glimmingehus er en borg fra middelalderen utenfor Simrishamn (tidligere dansk "Simmershavn") i det sørøstlige Skåne. Det er den best bevarte middelalderborgen fra det tidligere østlige Danmark. Historie. I knapt 50 år ble borgen brukt som bolig for familien Holgersen Ulfstand. Fra denne tid er det funnet tegn på en eksklusiv husholdning med noen av de dyreste artikler man kunne kjøpe i Europa: Glass fra Venezia, motivpresset stengods fra Rhinområdet, spansk keramikk og rustningdetaljer fra Maximilian 1.s tid. Luksusen forsvant med Jens Holgersen Ulfstands død, og siden ble borgen brukt som kornmagasin i omkring 400 år. Under Den skånske krig befalte Karl XI at borgen skulle rives ned. En arbeidsstyrke på tyve menn skulle til å gå i gang med nedrivingen, men før de hadde rukket å bore sprengstoff inn i de 2,5 meter tykke murene ankom en dansk flåte til Ystads havn, og de kongelige hærverksmennene forsvant. Arkitektur. Det vites ikke med sikkerhet, om arkitekten er Adam van Düren, men han er i alle fall ansvarlig for mye av Glimmingehus' utsmykning i form av relieffer og stentavler. Murene er opp til 2,5 meter tykke, vinduene er små og borgen er omgitt av en voldgrav. Bygningen har både skytehuller i dørene og fallgitter, så den har vært vanskelig å innta. Kjelleren har fungert som forrådskammer. Her finnes også en dyp brønn som har gjort det mulig å klare seg under en evt. beleiring. Borgen har et slags sentralvarmesystem med et ildsted, hvorfra røyken ledes ut via kanaler i murene, som dermed varmer opp bygningen. Anlegget er oppført i et fruktbart landbruksområde, og formålet har vært å kontrollere og forsvare opplandet. Trinitatis kirke (København). Trinitatis kirke ligger i Landemærket 2, ut mot Købmagergade, overfor Regensen, i sentrum av København. Kirken er en del av det såkalte Trinitatis kirkekomplekset som i tillegg til kirken omfatter det tidligere universitetsbiblioteket. Biblioteket fungerer nå som utstillingslokale i etasjen over kirken. I tillegg regnes det astronomiske observatorium Rundetårn som en del av komplekset. Denne artikkelen handler primært om kirken. De første kildene som nevner at det skulle bygges en studentkirke ved Regensen stammer fra 1635. I første omgang var det planen å reise den innenfor Universitetskvadraturen, men i løpet av 1636 ble det endret til at den skulle ligge på hjørnet av Landemærket og Købmagergade. Dette skyldes trolig at planene hadde endret seg fra en kirke til et kompleks med både kirke, bibliotek og astronomisk observatorium. Idéen til denne unike kombinasjon av funksjoner stammer fra byggherren Christian IV Grunnsteinen ble lagt ned 7. juli 1637 og den første delen, Rundetårn, var ferdig i 1642, om man skal tro rebusen på tårnets fasade. Kirken ble innviet 1. juni 1656, Trinitatis søndag og biblioteket fulgte 7. juli 1657, altså på 20-årsdagen nedleggelsen av grunnsteinen. I denne perioden hadde tre byggmestere ansvaret for oppføringen: Hans van Steenwinckel den yngre, Leonhard Blasius og Albertus Mathiesen. Kirkens navn. Under planleggingen og byggingen ble kirken kalt for "Studenterkirken" eller "Regenskirken". Sistnevnte betegnelse har senere skapt litt forvirring, fordi kirkesalen på Regensen også ble kalt Regenskirken. Først da innvielsen nærmet seg dukket navnet "Hellig Trefoldigheds" kirke opp. Det er en nærliggende tanke at navnet er inspirert av kompleksets trippelfunksjon, men det finnes ingen dokumentasjon på dette. Den latinske versjonen av navnet, Trinitatis er også nevnt i arkivene, men den ble først den foretrukne på 1700-tallet. Dette gjelder bare offisielle omtaler; i dagligtale omtales kirken mest som "Runde kirke". Dette skyldes ikke bare kirkens forbindelse med Rundetårn, men også at kirken i 1683 ble tildelt "Runde sogn", som egentlig tilhørte den aldri ferdigbyggede Sankt Anna Rotunda. Før dette hadde kirkens menighet bare omfattet universitetet. Kirken før brannen. Da kirken var bygget ferdig fremsto den som en høy, lang mursteinsbygning uten mye dekor. Den var murt med små hollandske mursteiner, «mopper», som alle var gule, men kortendene hadde blitt rødfarget. Steinene ble lagt i kryssforband, med det resultat at murene har striper i gult og rødt. Det er samme mønsteret og fargene som på Oldenborgernes våpen, noe som neppe er en tilfeldighet. Taket var tekket med skifer og i østenden var det plassert en kobbertekket takrytter med kirkeklokkene. Takrytteren ble reparert og dens utseende muligens forandret i 1675. Bygningens vestgavl er sammenbygget med Rundetårn. Langsidene er oppdelt i åtte like store fag med støttepilarer, som står på høye granittsokler og som slutter litt før takgesimsen. Det østlige faget har avskårne hjørner, slik at østenden virker avrundet. I hvert fag og i østgavlen var det et høyt spissbuevindu med jernsprosser mot kirkerommet og et opprinnelig rektangulært vindu mot biblioteksetasjen. Tårnet hadde opprinnelig rundbuede vindusåpninger, så kompleksets deling i tre funksjoner gikk igjen i vindusformene. På taket var det kvistvinduer i to rekker som ga lys til det såkalte klokkerloftet. Det var fire inngangsportaler til kirken, to på nordsiden og to på sydsiden. I tredje fag, talt fra øst, var de mindre korportalene og i syvende fag var hovedportalene. Kirkens sydside ble betraktet som forsiden, og hovedportalen her var derfor den flotteste. Overfladisk betraktet har komplekset lignet på en tradisjonell landsbykirke, med koret i øst og tårnet i vest, men Rundetårn har aldri vært kirketårn. Dets eneste funksjon i forhold til kirken var, og er, at det gir adgang til de øverste etasjene, som for eksempel orgelloft og klokkerloft. Geddes kart fra 1757.Rundt kirken var det anlagt en kirkegård, som det fremgår av Geddes kart over kvartalet fra 1757. Kirkegården var omgitt av en mur ut mot de omliggende gatene. I vestgavlen, som ble reist først, er det blendede vinduer, som kunne indikere, at man i starten hadde tenkt seg at kirken skulle ha et flatt loft, men da blendingene er utført med samme murstein som resten av bygningen, så må man ha ombestemt seg allerede under oppførelsen, til å lage hvelvede loft. Kirkerommet ble oppdelt med to rekker som hver hadde syv søyler i de samme åtte fag i lengderetningen, som ses i kirkens ytre, og i tre skip i tverretningen, et bredt midtskip og to smalere tverrskip. Mer om denne innredningen under Interiør nedenfor. Da kirken ble bygget var den den nest største i byen, kun overgått av Vor Frue kirke. Med tanke på at kirken kun var tenkt benyttet av universitetets studenter og professorer virker den litt overdimensjonert og alt tyder da også på at det var det overveiende biblioteks plassbehov, som bestemte kirkens størrelse. Brannen i 1728. Trinitatis kirke ble ikke spart for Københavns brann i 1728, selv om den ikke ble så hardt rammet som andre kirker i byen. Takkonstruksjonen tok fyr og rytterspiret styrtet ned i biblioteket og slo hull på noen av hvelvingene i kirkerommet, noe som gjorde at ilden fikk tak i inventaret, og alt ble ødelagt, unntatt metalldelene, inklusive kirkesølvet. Kirkens murer og hvelvinger motsto ilden og de etterfølgende reparasjonene endret ikke nevneverdig på kirkens utseende. Det var nødvendig med en ny takgesims og naturligvis et nytt tak og rytterspir. Takrytteren ble på nytt kobberbelagt, men det nye taket ble tekket med sortglaserte teglsteiner, i stedet for det tidligere skifertaket. Det ble satt inn nye kvistvinduer, men bare én rekke. Av regnskapene fremgår det at det bare var utgifter til 16 vinduer i kirkerommet, noe som innebærer at vinduet i østgavelen, bak alteret, senest på dette tidspunkt var blendet, men sikkert har vært det en stund før brannen. Innvendig var det nødvendig å reparere sokler og kapitéler på søylene og de hvelvingene som var skadet av deler som hadde falt ned. Alt treinventar ble fornyet og gulvet ble belagt med Ølandsfliser. Kirken ble gjeninnviet 7. oktober 1731. Det finnes ikke mange opplysninger om kirkens historie på resten av 1700-tallet. Den ble restaurert i 1763, men det foreligger ingen detaljer om hvilke reparasjoner som ble utført. Etter Københavns brann i 1795, som ikke berørte Trinitatis, ble det pålagt bygningene innenfor vollene å tegne en brannforsikring. Premien for kirken gjorde et stort innhogg i dens magre inntekter, og kirkens prokurator N.C. Kall foreslo derfor at man skulle bygge butikker ved kirken og leie dem ut, slik at man på den måten kunne øke kirkens inntekter. Forslaget ble godkjent og oppføringen begynte i 1798. Det meste av kirkegården nord for kirken ble inndratt og butikkene lå langs Købmagergade fra Rundetårn til Landemærket, og videre nedover Landemærket. Slaget om København (1807). Under engelskmennenes bombardement av København i 1807 ble også Trinitatiskomplekset rammet. Komplekset var også i fare for å bli å tatt av de etterfølgende storbrannene. Takket været en heroisk innsats av kirkevergen Tvermoe ble skadene minimert. Fire bomber slo ned i biblioteket, men trengte ikke igjennom til kirkerommet. Reparasjonene av bygningen beløp seg til relativt beskjedne 3 000 riksdaler. Det er ikke angitt at kirken skulle ha blitt stengt som en følge av skadene, i hvert fall ikke i noen lengre periode. Reformasjonsfesten i 1817. Selv om kirken ikke ble så hardt rammet fikk bombardementet likevel innflytelse på bygningen, idet Vor Frue Kirke hadde blitt helt ødelagt, og Trinitatis overtok rollen som byens fineste kirke. Den oppfylte ikke helt betingelsene, da man i 1817 ville feire 300–års jubileet for reformasjonen og enkelte ombygninger ble nødvendige. Som nevnt ble portalen i sydvest betraktet som kirkens hovedinngang, men adgangen gjennom yttermuren og over kirkegården var ikke egnet til de opptogene av prester og professorer, som skulle delta i festen, så man besluttet å «snu» kirken, dvs. gjøre nordsiden til kirkens forside. De små butikkene på hjørnet av Landemærket ble nedlagt og det samme skjedde med den resterende delen av kirkegården nord for kirken. Dermed ble hele kirkens fasade mot Landemærket åpnet og inngangene lett tilgjengelige, men de originale portalene var ikke fine nok, så de ble skiftet ut med nye. De nye portalene var tegnet av Peder Malling. Den østlige inngangen måtte gjenåpnes fordi den hadde vært murt igjen i en årrekke (hvor lenge vites ikke). Det ble ved denne anledningen også foretatt endringer inne i kirken, se nedenfor under "Interiør". Renoveringer på 1800-tallet. Påbygget fra 1870I 1834-35 ble det gjennomført en større restaurering av kirken finansiert av en testamentarisk gave fra Christopher Hauschildt. Det meste av arbeidet fant sted inne i kirken (se under Interiør), men i denne forbindelse nevnes for første gang et sakristi som er oppført på sydsiden av koret. Det er ikke kjent når denne ombyggingen skjedde. Taket ble satt i stand i 1848-49 uten at det påvirket kirkens utseende. I forbindelse med at kirkens patronat gikk over fra universitetet til magistraten, ble det i 1869–71 foretatt en ny stor restaurering under N.S. Nebelongs ledelse. Denne gangen ble også de utvendige delene av bygningen berørt. Sakristiet på korets sydside ble fjernet og et nytt ble bygget ved østgavlen. Det er cirka 3x6 meter med avskårne hjørner og ble i 1960 gjort om til presteværelse. Det inneholder også en trapp ned til fyrkjelleren, som på dette tidspunkt ble innredet i et av gravrommene under alteret. De to vestlige inngangene ble flyttet til det vestligste faget i bygningen og de gamle åpningene murt igjen. Samtidig ble Mallings to nordvendte portaler fra 1817 og den eldre sydvestlige portalen skiftet ut med nye i portlandsement. Kun den sydøstre inngangen står nå med den opprinnelige portalen. En del av støttepilarene fikk nye granittsokler og det mellomliggende murverket ble pusset opp i samme høyde som soklene med grå sementpuss, som optisk binder soklene sammen. Vinduene i biblioteksetasjen ble skiftet ut med doble spissbuede vinduer, som dem i Rundetårn. Inngangen fra Rundetårn til kirkerommet ble gjenåpnet etter at ha vært murt igjen i lengre tid – hvor lenge vet man ikke. Thurahs snitttegning er ikke helt entydig på det punktet. Klokkerloftet. Loftsetasjen over biblioteksetasjen kalles klokkerloftet av den enkle grunn at det er herfra kirkens klokker betjenes og dette foregår fortsatt (i 2006) manuelt. Loftet har ikke vært innredet til andre formål, men det har allikevel i tidens løp vært leid ut til forskjellige formål. Omkring år 1800 leide garver Lund det i ti år til tørking av huder og deretter leide kirkens portner, Christen Simonsen, som hadde fjærproduksjon ved siden av, loftet og gårdsrommet bak butikkene, men om han i tillegg holdt høns på loftet fremgår ikke. I 2006 begynte en ombygning som også omfatter klokkerloftet, med formål om å skape bedre forhold for både de ansatte og de besøkende i Rundetårn og utstillingslokalet. På klokkerloftet ble det bygd magasiner og garderober. Direktørens leilighet i Rundetårn ble ominnredet til administrasjon. Ombygningen ble forventet til å vare til januar 2008. Kirkebygningen. SydfasadenKirkens eksteriør fremstår i dag med det utseendet som den fikk i forbindelse med renoveringen rundt 1870. Formen er et langhus oppdelt med støttepilarer i åtte fag, hvor det østligste har avrundede hjørner. Det er inngangsportaler i tredje og åttende fag, talt fra øst, på begge sider av bygningen. Hvert fag har et høyt, spissbuet, jerninnfattet vindu med klart glass på hver side. I østgavlen er det en blending i samme størrelse som er delvis dekket av et lavt tilbygg med presteværelse. Murstenenes rød- og gulstripede mønster er i dag dempet av skitt som har dekket det opp gjennom århundrene, men kan fremdeles sees når man går nærmere innpå bygningen. Støttepilarene står på høye granittsokler og muren mellom soklene er pusset grå med sementpuss opp i samme høyde. Støttepilarene slutter et stykke fra takgesimsen mellom vinduene ved biblioteketasjen og er dekket inn med kobber. Kirkens ryttertak er avvalmet i østenden og lett oppskalket og er dekket med sortglasert tegl. Over andre fag sitter en åttekantet, kobberbekledd takrytter med kirkens klokker. Interiør. Kirkerommet er delt opp av to søylerekker med syv like åttekantede søyler, i midtskipet og to sideskip og i åtte fag i lengderetningen. Hvert fag har spissbuede krysshvelv, dekorert med ribber som i dag er fremhevet med forgylling. Sideskipenes hvelvinger har lik dekorasjon, men i midtskipet er de variert, slik at kun fag 3, 4 og 7 har samme mønster og selv de adskiller ved de små maskene og figurene som er plassert der ribbene møtes. Fag 2 og 6 har i prinsippet også likt ribbemønster, men i fag 6 sitter det en stor topprosett med riksvåpenet. Gulvet er belagt med fliser i grått og rødbrunt i et slags mønster. Inventar før 1728. I forbindelse med brannen i 1728 ble alt inventar ødelagt med unntak av kirkesølvet. Opplysningene om kirkens interiør før brannen er sparsomt. De større inventardelene behandles nedenfor i sine respektive avsnitt. I de første årene kan det virke som at kirkens utstyr har vært relativt beskjedent og nærmest midlertidig. Et unntak er orgelet som var et av byens største og fineste. Det var ingen pulpiturer bortsett fra orgelpulpituret, ettersom det var rikelig plass i gulvets stolrader til den lille menigheten som inntil 1683 bare omfattet universitetets studenter og professorer. Selv etter at kirken fikk tildelt et sogn var det tilsynelatende plasser nok. Det var først i 1690 man besluttet å bygge tre pulpiturer og først i 1703 ble det søkt om midler til fullføringen. Det ene pulpituret var plassert under orgelet og de to andre har sannsynligvis vært plassert langs ytterveggen på samme måte som i kirken i dag. Inventar etter 1728. Det indre av kirken ble ikke rekonstruert slik det hadde vært før brannen. Man valgte i stedet å utstyre kirken etter tidens mote, det vil si i rikt dekorert barokkstil. Det ble bygget pulpiturer under orgelet og langs ytterveggene, mot syd i to etasjer. Disse hadde lukkede stoler slik det kan sees på Thurahs snittegning. De større inventardelene omtales nedenfor. I 1757 ble kirkerommet tilført et noe usedvanlig inventar; et stort gulvur som er plassert ved søylen overfor prekestolen. Uret er laget av Peter Michael Abel og står i stil til prekestolen både stilmessig og i farver, marmorering og forgylling. Til tross for sin alder fungerer uret fremdeles. I 1807 ble det satt opp en midlertidig kongestol på pulpituret under orgelet. Dette var i forbindelse med den dobbelte fødselsdagsfesten som ble avholdt for kongen i 1808. Til reformasjonsfesten i 1817 ble det bygget en skikkelig kongestol samme sted. Det ble også bygget et pulpitur til musikerne på begge sider av koret fra andre søylepar og rundt bak alteret, hvor det var en trapp opp til det. Det var montert så høyt at skriftestolene som ble bygget inn senere kunne være under det. Pulpituret ble kalt «Orchesteret» og det omtales fortsatt i 1870, men må være fjernet kort tid etter. Fra begynnelsen av 1730-årene hadde kirken tre skriftestoler stående i koret, men de ble skiftet ut i 1835 med de to lukkede, som sees i korets sideganger i dag. G.F. Hetsch tegnet de nye skriftestolene så de passet inn under musikkpulpituret og de falt på den måten naturlig inn i rommet. Etter at pulpituret er fjernet virker de knapt så naturlige. Skriftestolene benyttes naturligvis ikke lenger til sitt opprinnelige formål, for eksempel brukes den søndre som kontor for kirketjeneren. Ved flyttingen av inngangsportalene fra fag syv til åtte i 1869-71 ble det innreder to forstuer med eketresvegger i sideskipene, mellom siste søylepar og vestgavlen. Den tverrhangen som hadde vært mellom de gamle portalene ble fylt ut med stolestader. Søyler og hvelv ble malt i livlige farver og sto slik frem til 1909. Rommet ble renovert i 1982-83 hvor man forsøkte å komme tilbake til et utseende som i 1730-årene uten å gjeninnføre pulpiturene i andre nivå og de lukkede stolene. De eksisterende pulpiturene ble malt opp igjen i sine opprinnelige farver. Det var også ved denne anledning at ribbene i hvelvingene ble forgylt igjen. Kirkebenker. De opprinnelige benkene i skipet var oppdelt på samme måte som de nåværende med en bred midtgang og to smalere sideganger, men noe særlig mer vites ikke om dem. Professorene hadde benker i koret. Etter brannen ble de benkene man ser i dag satt opp og det har ikke skjedd vesentlige endringer i plasseringen etter det når man ser bort fra den nevnte utfylling av tverrgangen i 1869-71. Det er lange benkerader fra midtgangen ut til den utvendige siden av søylenes baser og korte langs yttermurene. Alle har gavler prydet med pilastre og kronet med muslingskall som opprinnelig ble skåret av billedskjærer Henrich Fischer. Det er 138 av disse skallene i kirken i dag og av dem er 103 fortsatt de originale fra 1730-32. Kirkebenkene har bevart sine låser og det sitter stadig store jernlåser på dem. I forbindelse med istandsettingen i 1869-71 ble oljemalingen renset av og de ble i stedet lakkert med klar lakk. Altertavler. a> og stilt opp i kirken i 1731Kirkens første alterdekorasjon var et krusifiks som ble satt opp 30. mai 1656. Det var utført av Willum snedker og malt av Tobias Frum. Det ble brukt frem til april 1686 da det ble skiftet ut med en ny og mer pompøs altertavle. Krusifikset ble overdratt til Sankt Nikolajs Kirkes verge. Den nye altertavlen var tegnet av generalbyggmesteren Lambert van Haven som også utførte altermaleriet. Tyge Lauritsen Worm sto for billedskjærerarbeidet. L. van Havens lønn for arbeidet, som også omfattet to andre malerier, skulle være en murt grav under koret. Etter brannen fikk Johan Frederik Ehbisch i oppgave å utføre en ny altertavle og prekestol. Den ble stilt opp i 1731 og er et omfattende barokkstykke i arkitektonisk oppbygging og den er prydet med frifigurer. Den første tiden sto tavlen umalt, inntil en donasjon gjorde det mulig å la den bli dekorert og forgyllet i 1756. Siden da har den blitt renovert i 1834-35, hvor palmegrenene over storfeltet også kom til og i 1870, 1908, 1931-40 og 1960, men uten at det har blitt foretatt store endringer i utseendet. Den nåværende rødbrune marmoreringen menes å stamme fra 1870 eller 1908. Englene på hver side av korskranken menes også å være skåret av Ehbisch. Messingbalustrene i korskranken er forøvrig støpt med bruk av materiale fra det gamle korgitteret. Prekestoler. Det foreligger ingen opplysninger om den første prekestolens utseende. I 1721 ble den skiftet ut med en ny i blå og hvit norsk marmor. I lydhimmelen var en sol som ble forgylt med ekte bladgull. Stenhuggerens navn kjennes ikke. Etter brannen i 1731 fikk kirken sin nåværende prekestol, som nevnt utformet av Ehbisch i hans meget dekorerte barokkstil. På samme måte som altertavlen sto stolen udekorert inntil 1756 da den ble marmorert i samme farver som altertavlen med forgylte detaljer og detaljer av bronse. På samme måte som altertavlen er dekoreringen fornyet i 1825, 1871 og 1908. Figurene på toppen av den brede lydhimmelen fremstiller kjærligheten, håpet og troen. Helligåndsduen på lydhimmelens underside er fra 1934 og ellers er prekestolen ikke endret siden den ble stilt opp. Døpefonter. Først i 1660 kom det på plass utstyr til dåp i kirken, idet man anskaffet et eketresbord til dette formålet. Man har antagelig benyttet et av de fire dåpsfatene som nevnes i senere inventarier, men man kjenner ikke til når de ble anskaffet. Først rundt 1685 ble det anskaffet en fontefot betalt av en privat donasjon. Man kan forestille seg at det var blitt et større behov for dåpshandlingen etter at kirken i 1683 var blitt tildelt et sogn enn da den kun var studentkirke. Fontefoten var av smijern og ble i 1872 skjenket til Nationalmuseet. I 1685 fikk man også et dåpsgitter rundt dåpen, med 32 dreide messingpilarer, betalt av «en fornem matrone». Bare smijernsfoten overlevde brannen i 1728. I forbindelse med gjeninnredningen av kirken utførte Diderik Gercken en ny font i hvit italiensk marmor, som ble anbrakt ved veggen rett vest for den nordlige kordøren (ifølge Thurahs plantegning fra 1746). Fonten var først omgitt av et jerngitter, som imidlertid snart (før 1736) ble skiftet ut med et stengsel i marmorert eketre med messingbalustre. I 1835 ble dåpen flyttet til korets sydside, overfor Hans Schacks epitafium. I 1869 mottok kirken et stort dåpsfat fra 1691 fra Vor Frue Kirke, noe som medførte at fontekummen måtte hugges ut. I 1956 var det flyttedag for dåpen igjen i forbindelse med at man fikk en ny døpefont av bremersandsten, tegnet av kongelig bygningsinspektør Thomas Havning. Den ble anbragt i skipets sydside, utenfor korgitteret og Gerckens font og fontestengselet ble gjemt av veien. Gerckens font er imidlertid kommet frem igjen, sannsynligvis ved renoveringen i 1982-83, men muligens først i 1987 og står nå på det stedet hvor den nye fonten var blitt anbragt. Havnings font ble gitt til Nationalmuseet, som i 1990 lånte den ut til Skive kirke. Orgler. En stor del av kirkens første inventar hadde karakter av foreløpige løsninger, med unntak for orgelet. Det ble ansett som et av byens fineste. Det ble bygget av Hans Christof Frietzsch fra Hamburg. Det første utkastet hans omfattet 42 stemmer, men det ble endret til 40 stemmer med en mere tradisjonell klang enn i det første forslag etter hans ankomst til København. Arbeidet begynte i slutten av 1656, men orgelet var først ferdig midt i 1660. Årsaken til forsinkelsen var blant annet beleiringen av København. Orgelet ble reparert i 1683 og reparert og utvidet i 1710. I 1731 bygget Lambert Daniel Kastens et nytt orgel til kirken med 39 stemmer, med en lignende klangoppbygging som hans instrument i Holmens kirke. Det er Kastens orgelfasade som ses i kirken i dag – imidlertid hadde Kastens orgel ikke noe ryggpositiv, det er kommet til senere (se nedenfor). Orgelet gjennomgikk større reparasjoner ved forskjellige orgelbyggere i 1757 (hvor fasaden første gang ble dekorert), 1792, muligvis i 1826 og endelig ved kirkens hovedrestaurering i 1834-35. Fra 1862 var verket ikke brukbart lenger og kirken måtte klare seg med et leid instrument frem til 1870. I 1870 ble det innhentet tilbud på et nytt orgel fra Daniel Köhne og Knud Olsen. Man valgte Knud Olsens forslag og han bygget et verk med 36 stemmer bak Kastens fasade, som ble malt og forgylt. Fasadepipene ble skiftet ut med 102 stumme og 21 klingende piper. Verket hadde tre manualer og to pedalverk, men allikevel kun et pedalklaviatur. Orgelet ble bygget om i 1915 av I. Starup og ble benyttet frem til 1956. Kirkens nåværende orgel er bygget av Marcussen & Søn i 1956. Det hadde til å begynne med 50 stemmer og det er til dette instrumentet at ryggpositivet ble satt opp. Det riksvåpenet som tidligere satt midt på orgelbalustraden, er blitt innarbeidet i ryggpositivets fasade, som er tegnet av Thomas Havning. Han tegnet også døpefonten fra samme år. I 1977 ble orgelet bygget om til 53 stemmer, fordelt på tre manualer og pedal av Poul-Gerhard Andersen. I 1987 ble hovedorgelet supplert med et kororgel bygget av Poul-Gerhard Andersen med et ytre tegnet av Inger og Johannes Exner. Orgelet er bygget inn i en skulpturell trekasse som er marmorert i farver, som ikke helt passer rommets øvrige marmoreringer. I fasaden er det en bjelke hvor det er festet små trompetlignende messingstaver som beveger seg. Så vidt man vet bidrar de ikke til klangen i orgelet. Instrumentet har 9 stemmer fordelt på to manualer og pedal. På tross av navnet står kororglet utenfor koret mellom søylene i nordsiden, overfor døpefonten. Malerier. Man kan se tre malerier i kirkens kor. Det største er plassert på søndre skriftestols nordvegg over det stedet hvor dåpen sto fra 1835 til 1956. Bildet heter «Velsignelsen» og er signert Anton Dorph. Det ble gitt til kirken i 1873. På østenden av hver av de to skriftestolene er det mindre malerier over dørene, som bare kan ses hvis man står helt oppe ved siden av alteret. På sydsiden er det et verk av Andreas Pedersen Brünniche fra 1738 som forestiller Kristi dåp. På nordsiden er det et bilde av en anonym kunstner som forestiller korsfestelsen. Det er fra begynnelsen av 1700-tallet. Gravminner. Som nevnt var det anlagt en kirkegård rundt kirken, men det ble også foretatt begravelser under kirkegulvet, både i skipet og koret. I tillegg til de gravminnnene som nevnes nedenfor, redegjør Danmarks Kirker også for 14 epitafier fra siste halvdel av 1600-tallet som gikk tapt ved brannen i 1728. 24 gravstener er gått tapt og 91 kisteplater, hvorav 74 er bevart. Graver under skipet. I skipet var det dels murte graver og dels kistebegravelser. Gravene i midtskipet må nødvendigvis ha blitt forstyrret da det ble lagt inn varmeledninger på 1800-tallet, men de er ikke blitt undersøkt senere og man vet ikke mye om dem. Via arkivene kan man finne frem til noen av navnene, bl.a. er kirken første to sogneprester begravet her, Jens Justesen Bjerre og Albert With. Av de øvrige er det mest interessante navn Laurids de Thurah, som ble bisatt her i 1759. En tavle på skipets nordvegg mellom sjette og syvende fag, minner om dette. To gravstener er bevart i kirken, den ene ved trappen til koret, den andre i den søndre forstuen. På den førstnevnte fra o.1730 er innskriften for lengst slitt bort, men på den andre kan man lese, at den ligger over murermester Andreas Sihm, som døde i 1760. Krypten under koret. I 1656 ble det utarbeidet en plan for begravelser under kirken. I koret ble det stykket ut et antall dobbeltgraver, som kunne mures og hvelves. Disse ble tilbudt til forskjellige priser alt etter hvor attraktivt de var plassert. De beste plassene var under alteret og de kunne man få for 300 riksdaler og de billigste til 100 slettedaler. Det ble med tiden murt 15 gravkammere under koret, som vist på tegningen. Det var individuell adgang til hver av dem. De fire vestlige hadde murte trapper fra tverrgangen og det var også trapper til rom 12 og 15 bak alteret. Til de øvrige rommene måtte kistene senkes ned gjennom lemmer i korgulvet. Det var også laget en plan for gravrommenes tilhørende epitafier, både med hensyn til plassering og til dels også utseendet. Planen ble ikke helt gjennomført og de fleste av epitafiene gikk tapt ved brannen i 1728. Kun Schacks overlevde og står fremdeles på sin opprinnelige plass. Ved innbyggingen av skriftestolene ble de jerngitrene som hadde dekket nedgangene til Körbitz' og Friis' gravkamre flyttet til ved siden av alteret. Her står de fremdeles og danner en altergang som forbinder skriftestolene og døren til presteværelset i tilbygget bak alteret. Da man la inn varme på 1800-tallet ble gravkammer nr 7 og 12 omdannet til fyrkjeller. Kistene fra de to rommene ble enten begravet eller flyttet til andre gravrom. I 1926-27 ble gravkamrene åpnet og satt i stand. Man fant rundt 125 kister og en del løse kisteplater i rommene – bare i Dr. Hans Leths kammer var det stablet 33 kister i fire lag. De kistene som var i for dårlig stand og de av mindre historisk interesse, ble begravet og de resterende omfordelt i gravkamrene. Det ble også laget forbindelser mellom kamrene slik at de nå danner to sammenhengende grupper, én på hver side av fyrrommet, med adgang via trappene til kammer 10 hhv 15. Epitafier i kirken. I tillegg til overnevnte tavle over Thurah finnes det 9 epitafier i kirken, hvorav 8 er synlige. Det niende, som er satt over Henrik von Stöcken i 1730, er skjult bak søndre skriftestol. Det eldste er over Hans greve av Schack og står nå i koret ved nordre skriftestols sydvegg. Det er fra 1687, de øvrige er alle fra 1700-tallet med Terkel Klevefeldts fra 1798 som det nyeste. Sistnevnte er utsmykket med en portrettmedaljong utført av Johannes Wiedewelt, som også har laget Niels Kønsbergs avlange epitafium fra 1783, som er montert på kirkens nordvegg, under pulpituret. Omlegginger. Kirken var fra starten av anlagt med kirkegård på alle sider, men med største del av arealet øst for bygningen. Kirkegården var delt i to av den stien som forbant Købmagergade med den daværende Springgade og samtidig ga adgang til den sydvestre portalen, som var kirkens hovedinngang inntil 1817. Det var murer mot de omkringliggende gatene og muren mot Landemærket gikk så tett forbi kirkens nordøstre hjørne, at den smale delen av kirkegården som lå nord for kirken, nærmest var avskåret fra resten og den har så vidt man vet aldri vært brukt til begravelser. Derimot lå det fra 1697 inntil brannen i 1728 en klokkerbolig på området på hjørnet mot Købmagergade. Da man i 1798 oppførte de overnevnte butikkene ble området enda mindre og i 1817 da man «vendte» kirken, ble resten sløyfet. Den øvrige delen av kirkegården beholdt sin størrelse frem til 1870, selv om det offisielt ikke var tillatt å foreta begravelser innenfor vollene etter 1796. Man har imidlertid gravstener fra kirkegården helt frem til omkring 1840, så forbudet ble åpenbart tolket lemplig. I begynnelsen av 1870-årene ble den østlige delen solgt fra (bl.a. til den Hambroske badeanstalt) og det resterende ble omdannet til offentlig anlegg. Stien som nå var sperret mot øst, ble dreiet rundt om kirkens østende til Landemærket. I 1928 ble kirkegården flisebelagt og kun et lite innhegnet område i kirkens forlengelse mot øst har nå karakter av kirkegård. Her ligger og står de gravstenene og gravmonumentene som er tilbake. Området ble renovert i 2002. I begynnelsen av 1980-årene ble konsollene som bærer utsiktsplattformen på Rundetårn, renovert og noen av de utskiftede sandstensdelene som for noens vedkommende stammer helt tilbake fra da tårnet ble bygget, ble anbragt på den flisebelagte delen av anlegget. Kunstneren Eigil Westergaard har hugget ut dyrefigurer i noen av stenene. Gravstener. Danmarks Kirker redegjør for 11 bevarte gravstener som nå ligger langs kirkens sydmur og ved østgavlen. Den eldste er fra første halvdel av 1700-tallet og lagt over brennevinsbrennerne Morten Knudsen Gebauer og Eilert Andersen Møller m.fl. Den nyeste er fra rundt 1840 og satt over Ludvig Sophus Fallesen. Den er nå murt inn i korets skrå sydøstre mur ved siden av hans fars, sognepresten Lorenz Nicolai Fallesens, sten fra o.1824. I samme murstykke sitter Claudi Rossets store gravsten, men det er ikke originalen fra 1767, da den revnet og i 1917 ble erstattet av en nøyaktig kopi. Originalen skulle nå være stilt opp i Medicinsk Museions gård. Monumenter. Danmarks Kirker beskriver også syv gravmonumenter og dertil kan man legge minneplaten over Frederik Christian Eilschov som "Dyrenes Beskyttelse" lot sette opp på kirkemuren i 1973. Det eldste monumentet er fra o.1805 og satt over brødrene Rasmus og Peder Møller av deres søster Birgitte Møller, til hvem de hadde etterlatt sin formue. Da Nationalmuseet fotograferte monumentet i 1960 var innskriften fremdeles tydelig, men i dag er den nesten forsvunnet. I hjørnet mellom den sydøstre støttepilaren og korets sydøstvendte skråmur står et bemerkelsesverdig monument over glassmester Christopher Hauschildt. Det har sin egen lille smijernsinnhegning som er hevet litt over det øvrige arealet og er utformet i nygotisk stil, nærmest som et alterskap. Det er utført av billedhuggeren Carl Frederik Holbech og satt opp i 1835 over Hauschildt og hustrus grav. Det var en testamentarisk pengegave fra Hauschildt som muliggjorde restaureringen av kirken i 1835. Dikterne Johannes Ewald og Johan Herman Wessel er begge to begravet på Trinitatis kirkegård. Ewalds gravsten fra o.1781 ligger i anlegget ved østgavlen omtrent på sin originale plass, ettersom den ved omleggingen i 1929 ble snudd en kvart omgang. Stenens innskrift ble fornyet i 1905. Ved siden av ble det i 1929 lagt en sten med samme utseende til minne om Wessel, men man kjenner ikke plasseringen av Wessels grav. Wessel har et annet monument i anlegget, reist i 1863 av «Selskabet til Wessels Minde». Endelig er det et stort fellesmonument for de to dikterne i det flisbelagte området ned mot Købmagergade, med portrettmedaljonger i bronse. Det ble satt opp i 1879 og utført av billedhuggeren Otto Evens. Jernbane i Kirgisistan. Et E7939 diesellokomotiv kjører over en bro i hovedstaden Bisjkek Jernbanen i Kirgisistan drives av det nasjonale, statseide jernbaneselskapet "Kyrgyz Railway" (KTJ), som ledes av Nariman Tuleyev. Kirgisistan har et jernbanenettverk med ca. 470 km bredsporet (1 520 mm) skinnegang per 2008. Alle strekningene er enkeltsporet. Etter Sovjetunionens oppløsning fikk Kirgisistan 2 500 godsvogner, 450 passasjervogner og 50 lokomotiver fra den sovjetiske jernbanen. Finanskrisen i 1998 reduserte imidlertid drastisk bevilgningene til jernbanen. Dagens godstrafikk utgjør bare 13 & av 1990-nivået eller 330 millioner tkm (tonnkilometer) i 2001 sammenlignet med 2 620 millioner tkm i 1990. Reduksjonen er fortsettende. Passasjertrafikken er bare ca. 25 % av hva den var i 1990. Mens godstjenestene er lønnsomme, taper passasjertrafikken penger ettersom prisene reguleres av den kirgisiske Anti-Monopol Komiteen. I 2008 ble det kunngjort at arbeidet med å elektrifisere banen som forbinder hovedstaden Bisjkek med jernbanenettverket til Kasakhstan vil begynne. Jernbanenettet. Det kirgisiske jernbanenettet består av to baner som ikke er forbindet til hverandre: En «søndre» bane – 323,4 km, og en «nordre» bane – 101,2 km. Begge er sidespor som tar av fra den transasiatiske korridoren. Traséene Osj – Jalal-Abad – Kok-Yangak og Balykchy – Bisjkek – Lugovoe (Kasakhstan) forbinder med Russland gjennom henholdsvis Usbekistan og Kasakhstan. Det er forventet at de vil bli forbindet til den foreslåtte eurasiatiske jernbanekorridoren, som vil forbinde Europa, Sentral-Asia og Kina. En jernbanelinje mellom Balykchy, Jalal-Abad, Torugart og Kina er fortsatt i utformingsfasen. Byggingen av denne jernbanelinjen vil redusere jernbaneavstanden mellom Europa og Sørøst-Asia med 1 100 km sammenlignet med traséen til den transsibirske jernbanen, og med 300 km sammenlignet med traséen til vennskapsbanen i Kasakhstan. EU-programmet TACIS har gitt 1 million dollar for utarbeidelse av en mulighetsstudie for dette prosjektet. Et annet foreslått prosjekt er elektrifisering av 322,7 km skinnegang mellom Lugovoe og Balykchy. Republikken Kirgisistan har ingen produksjon av diesel. Landets potensial for vannkraftproduksjon er omfattende, derav ønsket om å konvertere strekningen Lugovoe – Balykchy. Elektrifisering vil ikke bare løse økonomiske problemer, men vil også ha en positiv innvirkning på økologiske forhold i Kirgisistan. Beregnede totalkostnader for utbyggingen er 145 millioner dollar. Kostnadene for første del av byggingen (Lugovoe – Alamedin, 157 km) er anslått til 69 millioner dollar, mens den andre delen (Alamedin – Balykchy, 165,7 km) vil koste 76 millioner dollar. Jordskjelvet i Chile 2010. Tsunamiens beregnede energi – jo rødere, desto kraftigere bølgepotensiale. Bølgehøyden ved stranden er dessuten avhengig av kystenes geografiske beskaffenhet, særlig havdybden ved land. Jordskjelvet i Chile 2010 var et svært kraftig jordskjelv den 27. februar 2010 som rammet sentrale deler av Chile og utløste en tsunami som skyllet langs Sør-Amerikas kyster og mot de chilenske og franske øyene i de mest nærliggende deler av Stillehavet. Beskrivelse. Jordskjelvet hadde en momentmagnitude på 8,8 Mw og fant sted klokken 03.34 lokal tid. Det varte i ca tre minutter. Episenteret lå 115 km nord-nordøst for Chiles nest største byområde Concepción, rett utenfor kysten av regionen Maule, 8 km vest for Curanipe. Skjelvet fant sted ca 35 km under jordoverflaten. I de chilenske regionene som ble mest berørt av skjelvet bor over 80 prosent av landets befolkning: Regionene Valparaíso, Santiago, O'Higgins, Maule, Biobío og Araucanía. Chiles president, Michelle Bachelet, utropte straks katastrofetilstand. Det er per 2. mars bekreftet fra chilenske myndigheter at minst 723 er døde, og at mange dessuten var savnede. Det var betydelige skader på infrastrukturen i regionen (veier og broer). De byer som opplevde de sterkeste rystelsene (IX – "Alminnelig panikk" på Mercallis intensitetsskala) var Talcahuano, Arauco, Lota, Chiguayante, Cañete og San Antonio. Storbyen Concepcion ble rammet med noe lavere intensitet, men skadene var likevel svært omfattende og det var muligens ingen annen by som hadde så mange dødsofre som den. Dødstallene etter tsunamien som traff den lille kystbyen Constitución var i det minste relativt til folketallet enda høyere. Byen Parral i Linares, forfatteren Pablo Nerudas fødeby, ble også hardt rammet. Man merket også skjelvet godt i hovedstaden Santiago de Chile (Mercalli VIII – "Betydelige skader"), og også i noen byer i Argentina, som Mendoza, Cordoba, La Rioja og til og med i Buenos Aires. I Santiago brøt noen bygninger sammen, det var strømbrudd i noen bydeler, og den internasjonale flyplassen måtte stenges for en tid. Det ble gitt tsunamiadvarsler til 53 land og territorier i og rundt Stillehavet. Ved havnebyen Talcahuano, nær episenteret, kunne man måle bølger på 2,3 meter, og ved den større byen Valparaiso 1,3 meter. Bølger traff de chilenske Juan Fernández-øyene som ligger 660 km utenfor kysten tidlig, med høye bølger som førte til fem omkomne men ikke gjorde så meget skade som de gjorde på den chilenske fastlandskysten. I løpet av få minutter ble området på Robinson Crusoe-øya der den skotske sjømannen Alexander Selkirk karet seg i land og levde i årene 1704 til 1708, og som senere ble udødeliggjort i forfatteren Daniel Defoes roman om "Robinson Crusoe", vasket vekk. Da bølgene nådde Stillehavevs asiatiske side etter et drøyt døgn, var de heller beskjedne. De siste rester av tsunamien ble registrert på den japanske øya Minamitorishima; der var den ca ti cm høy. Jordskjelvet var det kraftigste i verden siden jordskjelvet i Indiahavet i 2004, og det sterkeste i Chile siden 1960 (Valdiviajordskjelvet på 9,4 Mw), som også rammet det sentrale Chile. Kuvvet Atakan, professor i geofysikk ved Universitetet i Bergen, uttalte til TV 2 at jordskjelvet er det femte sterkeste som noengang er målt, og at energien i det var omkring 60 ganger større enn i det jordskjelvet som kun en måned tidligere rammet Haiti. Etterskjelv. Et etterskjelv på 6,2 ble registrert 20 minutter etter det første skjelvet. Rett etter fulgte to på 5,4 og 5,6. Da fire timer var gått var det i alt registrert minst 14 etterskjelv av en styrke på over 5,5 Mw langs en 300 km lang nord-sør-strekning. Det kraftigste av dem målte 6,9. I dagene etter skjelvet kom antallet etterskjelv opp i over hundre. Store jordskjelv kan også utløse etterskjelv som ikke ligger direkte langs den aktuelle seismiske bruddlinjen. I dette tilfellet skjedde dette også; et mindre slikt skjelv ble følt i området rundt São Paulo i Brasil, svært langt borte fra Chile. Geologi. Hele den søramerikanske vestkystsonen er del av ildringen i Stillehavet, verdens mest langstrakte kombinerte vulkan- og jordskjelvssone. Skjelvet ble utløst ved at Nazcaplaten (i Stillehavet) og Den søramerikanske platen (som når til den søramerikanske vestkyst) forskjøv seg i forhold til hverandre langs subduksjonssonen der Nazcaplaten trykkes ned under Den søramerikanske platen. Store jordskjelv og flere tsunamier er mange ganger blitt utløst på denne måten nettopp i Chile og nordover langs Andesfjellenes møte med havet; for eksempel ble byen Concepción etter en rekke slike ødeleggende naturkatastrofer flyttet fra sin opprinnelige beliggenhet. Jordskjelvet i Peru i 2007 skyldtes akkurat det samme seismiske fenomenet. Eksterne lenker. Chile Bruce Boudreau. Bruce Allan Boudreau (født 9. januar 1955) er en Canadisk profesjonell hovedtrener innen ishockey som for tiden trener Anaheim Ducks i National Hockey League (NHL). Som spiller spilte han professionelt i 20 sesonger, 141 kamper i NHL og 30 kamper i World Hockey Association (WHA). Han spilte for Toronto Maple Leafs og Chicago Blackhawks i NHL og Minnesota Fighting Saints i WHA. Boudreau fikk Jack Adams Award som NHLs mest fremragende hovedtrener i NHL sesongen 2007-08. Washington Capitals sparket Bruce Boudreau fra jobben som hovedtrener den 30. november 2011. Bare 2 dager senere annonserte Anaheim Ducks at han erstattet Randy Carlyle som hovedtrener for Anaheim. Domstein. Domstein () er et sjømatselskap med hovedkontor i Måløy. Domstein er en ledende aktør i norsk og internasjonal fiskeri- og sjømatnæring. Konsernet omfatter Domstein Fish som er leverandør av ferske og frosne hvitfiskprodukter med høy kvalitets- og miljøprofil, og Domstein Sverige som driver produksjon og markedsføring av sjømat i Sverige. Hovedproduktene er fersk og frossen hvitfiskfilet, panert fisk, fiskegrateng, ferdigretter og kaviar. Domstein har også vesentlige eierinteresser i Ervik Havfiske, Domstein Eiendom og Naustvik Enghav. Selskapet har hovedkontor i Måløy. Rolf Domstein er administrerende direktør, styreleder er Anne Breiby. Grieg Seafood. Grieg Seafood () er et internasjonalt sjømat selskap med oppdrettsanlegg i Rogaland og Finnmark, British Columbia og på Shetland. Årlig produksjon er 80 000 tonn laks og ørret. Hovedkontor i Bergen, og listet på Oslo børs. Big Bad Love. "Big Bad Love" er en amerikansk dramafilm fra 2001 regissert av Arliss Howard som også skrev manuset sammen med sin bror James Howard. Manuset er basert på en samling små noveller av Larry Brown. Den ble innspilt i Mississippi og forteller en historie fra livet til en alkoholisert Vietnam-veteran Leon Barlow (spilt av Arliss Howard), som sliter med sine forfatterplaner, og hans kone (spilt av Debra Winger). Soundtracket til filmen inneholder musikk av Tom Verlaine, the Kronos Quartet, og R. L. Burnside. Målbrukslova. Lov om målbruk i offentleg teneste, med kortformene målloven og målbruksloven, regulerer bruken av bokmål og nynorsk i staten. Loven og forskriftene til loven har rettledninger om likestilling mellom bokmål og nynorsk i alle statlige organer, fylkerskommuner og kommuner, bruken av nynorsk og bokmål i statsorganer, retten for kommunene og fylkeskommunene til å kreve skriv fra statsorgan på bokmål eller nynorsk og veiledning om de rettene privatpersoner og private instanser har til å få brev, eksamensoppgaver, skjemaer osv. fra statsorgan på sin egen målform. Kultur- og kirkedepartementet administrerer loven, fører tilsyn med målbruken i departementene og følger opp klagesaker. Språkrådet fører tilsyn med statsorgan under departementsnivå, informerer om loven og følger opp klagesaker. Loven har ikke forskrifter om sanksjoner ved grove brudd på reglene. Både det tidligere Norsk språkråd og det nåværende Språkrådet har pekt på at det er behov for sanksjoner. Lovet begynte å gjelde 1. januar 1981 og avløste lov om målbruk i statstenesta fra 1930. Li Nina. Li Nina (født 10. januar 1983 i Benxi i Liaoning) er en kinesisk freestylekjører som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City, 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Li Nina vant en olympisk sølvmedalje under 2010 i Vancouver. Hun kom på andre plass i hopp bak Lydia Lassila fra Australia. Verdensbilde. Verdensbilde kan defineres som kjernen av kultur, som samhandler, berører og sterkt påvirker et hvert aspekt av kulturen vår. Det er et begrep som er nært knyttet til kultur, religion og filosofi. Verdensbilde som begrep har sin opprinnelse fra det tyske begrepet "weltanschauung", og senere fra det engelske "worldview". Verdensbildets funksjon er å forklare opprinnelse, liv og død. Det gir et kognitivt grunnlag som gjør verden fornuftig. Videre gir verdensbilde en følelsesmessig sikkerhet. Det gir også grunnlag for våre normer. Verdensbilde er en helhet, som på et vis virker konserverende for kulturen. En kan si at det er brillene vi ser og forstår verden igjennom. Et omfattende verdensbilde (eller verdensanskuelse) er den grunnleggende kognitive orienteringen til et individ eller forening som omfatter naturfilosofi, fundamentale eksistensielle og normative postulater eller temaer, verdier, følelser og etikk. Uttrykket er en lånt oversettelse fra tysk "Weltanschauung", i betydningen av "Welt" «verden», og "Anschauung" «vise» eller «anskuelse». Det er et grunnleggende begrep i en tysk filosofi og epistemologi og refererer til en bred verdensoppfatning. I tillegg viser det til rammen av ideer og oppfatninger som individet tolker verden gjennom og kommuniserer med den. Verdensbildets opprinnelse og struktur. Et folks verdensbilde stammer fra den unike opplevelsen av verden gjennom årtusener. Paul G. Hiebert antyder at verdensbilde er de grunnleggende kognitive, affektive og evaluerende forutsetningene en gruppe mennesker gjør om sakens natur, og som de bruker til å gi mening til sine liv. Hvis det var mulig og tegne et kart over verden basert på verdensbilde ville det trolig krysset politiske grenser. Verdensbilde er et produkt av politiske grenser og vanlige erfaringer for folket i de gitte grensene, klimatiske og geografiske områder, tilgjengelige økonomiske ressurser, sosiokulturelle systemer og språkfamilier. Lydia Lassila. Lydia Lassila (født Ierodiaconou 17. januar 1982 i Melbourne) er en australsk freestyler som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City, 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Lassila ble olympisk mester i freestyle under 2010 i Vancouver. Hun vant konkurransen i hopp foran Li Nina og Guo Xinxin begge fra Kina. Lassila ble i 2012 tildelt Australiaordenens medalje. Jernbane i Tadsjikistan. Jernbanen i Tadsjikistan består av 680 km med bredsporet (1 520 mm) skinnegang per 2008. Det meste er arv fra sovjettiden. Jernbanesystemet forbinder de største urbane områdene i Vest-Tadsjikistan med nabolandene Usbekistan og Turkmenistan. En ny bane som forbinder de sørlige byene Qurghonteppa og Kulob, ble ferdig anlagt i 2000. Passasjertrafikk gjennom Tadsjikistan har blitt hindret som følge av at Tajik Railways, den statlige togoperatøren, har hatt problemer med å betale transittariffer og på grunn av sikkerhetsmessige årsaker. En nylig avtale mellom statslederne i Pakistan, Tadsjikistan og Afghanistan går ut på å modernisere deler av Tadsjikistans jernbanenett for å bane veien for mer handel mellom sentral-asiatiske land. Imjinelva. Ferge som krysser Imjinelva i 1889. Imjinelva (koreansk: Imjin'gang) er en elv som har sitt utspring i Nord-Korea og som renner ut i Hanelva i Sør-Korea, og videre ut i Vesthavet. Elva er den største som passerer den demilitariserte sonen. Elva har vært åsted for to store kriger. Slaget ved Imjinelva (1592) under Imjinkrigen og Slaget ved Imjinelva (1951) under Koreakrigen. Elva er som fullest under den koreanske regntiden i juli og august, og fryser til is om vinteren. Om våren hoper seg seg gjerne opp store isdammer. Parti fra elva i 2008. Ashleigh McIvor. Ashleigh McIvor (født 15. september 1983 i Vancouver i British Columbia) er en canadisk freestylekjører som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. McIvor ble olympisk mester i freestyle under 2010 i Vancouver. Hun vant konkurransen i skicross foran Hedda Berntsen fra Norge og Marion Josserand fra Frankrike. Marion Josserand. Marion Josserand (født 6. oktober 1986 i Saint-Martin d'Hères) er en fransk freestylekjører som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Josserand vant en olympisk bronsemedalje i freestyle under 2010 i Vancouver. Hun kom på tredje plass i skicross for damer bak Ashleigh McIvor fra Canada og Hedda Berntsen fra Norge. Henry Selick. Henry Selick (født 30. november 1952) er en amerikansk stop-motion regissør, produsent og forfatter, mest kjent for å ha regissert "Et førjulsmareritt", "Verdens største fersken" og "Coraline og den hemmelige dør". Oppvekst og utdannelse. Selick ble født i Glen Ridge i New Jersey i USA, og vokste opp like ved, i småbyen Rumson. Selick ble en aktiv tegner i tidlig alder, og ble også fascinert av stop-motion animasjon etter å ha sett Lotte Reiningers "The Adventures of Prince Achmed" og Ray Harryhausens "The 7th Voyage of Sinbad". Han studerte vitenskap på Rutgers University og kunst på Syracuse University og Central Saint Martins College of Art and Design i London, før han begynte på California Institute of the Arts for å studere animasjon. Hans to studentfilmer "Phases" og "Tube Tales" ble begge nominert til Student Academy Awards. Disney. Etter å ha blitt uteksaminert, begynte Selick hos Walt Disney Studios som en animasjons trainee på filmer som "Peter og dragen" og "The Small One". Han jobbet som fulltidsanimatør under Glen Keane på filmen '. Under tiden hos Disney, har Selick sagt at han lærte mye fra Disney-legenden Eric Larson. Freelancearbeide. Selick fikk støtte fra National Endowment for the Arts til å lage kortfilmen "Seepage", før han begynte med freelance oppdrag i San Francisco Bay Area, med bl.a. flere reklamefilmer. Han arbeidet med noen sekvenser av John Kortys animasjonsfilm "Twice Upon a Time". Han arbeidet også med storyboard til filmene "Return to Oz" og "Nutcracker: The Motion Picture". Etter å ha lagd flere animerte reklamesekvenser for MTV, og en animert pilotepisode av en TV-serien "Slow Bob in the Lower Dimensions", fanget han interessen til Tim Burton som ville bruke han som regissør. "Et førjulsmareritt". Selick debuterte som lagfilmregissør i 1993 med den Burtonproduserte "Et førjulsmareritt", den første stop-motion langfilmen fra et av de store amerikanske studioene. Filmen ble en suksess, og ble nominert til en Oscar for beste visuelle effekter og vant International Animated Film Society's Annie Award for Best Creative Supervision. "Verdens største fersken" og "Monkeybone". I 1996 kom Selicks andre film, "Verdens største fersken". Filmen var en blanding av stop-motion og virkelig film, og var basert på boken med samme navn av Roald Dahl. Filmen ble godt mottatt av kritikere, og Times Magazines Richard Schickel uttalte at den var bedre enn boken. Selicks tredje film, "Monkeybone", også denne en blanding av stop-motion og virkelig skuespill, ble en kommersiell og kritisk flopp. Filmen var basert en tegneserie. "Livet under vann med Steve Zissou" og "Moongirl". Selick jobbet med stop-motion sekvensene i Wes Andersons "Livet under vann med Steve Zissou", før han ble ansatt i animasjonsstudioet LAIKA som utviklingsansvarlig for film. Etter å ha begynt i LAIKA, regisserte Selick sin første dataanimerte animasjonsfilm, kortfilmen "Moongirl", basert på boken av samme navn. "Coraline og den hemmelige dør". Selicks første langfilm hos LAIKA var "Coraline og den hemmelige dør", basert på boken til Neil Gaiman, i 2009. Dette var den første 3-D stop-motion animasjonsfilmen som ble laget. Filmen ble gdt mottatt, og ble nominert til en Oscar for beste animasjonsfilm. Michael Schmid. Michael Schmid (født 18. mars 1984) er en sveitsisk freestylekjører som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Schmid ble olympisk mester i freestyle under 2010 i Vancouver. Han vant konkurransen i skicross for menn foran Andreas Matt fra Østerrike og Audun Grønvold fra Norge. Andreas Matt. Andreas Matt (født 19. oktober 1982) er en østerriksk freestylekjører som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Matt vant en olympisk sølvmedalje i freestyle under 2010 i Vancouver. Han kom på andre plass i skicross for menn bak Michael Schmid fra Sveits. Matt ble verdensmester i skicross 2009 i Inawashiro. Han er lillebror til alpinisten Mario Matt. Jeret Peterson. Jeret Peterson (født 12. desember 1981, død 25. juli 2011) var en amerikansk freestylekjører som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City, 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Peterson vant en olympisk sølvmedalje i freestyle under 2010 i Vancouver. Han kom på andre plass i hopp for menn bak Alexei Grishin fra Hviterussland. Peterson ble funnet død 25. juli 2011 i Lambs Canyon, mellom Salt Lake City og Park City i delstaten Utah. Liu Zhongqing. Liu Zhongqing (født 10. november 1985) er en kinesisk freestylekjører som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Liu Zhongqing vant en olympisk bronsemedalje i freestyle under 2010 i Vancouver. Han kom på tredje plass i hopp for menn bak Alexei Grishin fra Hviterussland og amerikanske Jeret Peterson. Armando Iannucci. Armando Giovanni Iannucci (født 28. november 1963) er en skotsk komiker, forfatter, regissør, artist og radioprodusent. Han har blitt beskrevet av The Daily Telegraph som «den politiske satires harde mann». Han er mest kjent for å produsere radioserien "On the Hour", TV-seriene "The Thick of It" og "Veep", og filmen "In the Loop". Oppvekst og utdannelse. Iannuccis far, Armanso Sr., er fra Napoli i Italia, og hans mor er fra Glasgow i Skottland, hvor Iannucci ble født. Faren kom til Skottland i 1950, og drev et pizzabakeri der. Iannucci har to brødre og en søster. Han er utdannet ved University of Glasgow og University College i Oxford der han studerte engelsk litteratur. Han tok en mastergrad i engelsk litteratur i 1986, før han begynte en karriere som komiker. Karriere. Ianucci jobbet i bakgrunnen for flere radioprogrammer, og skrev for aviser, før han ble kjent som produsenten for programmene "On the Hour" (1991–1992) og senere "The Day Today" (1993). Han fikk skryt for både sitt arbeid som forfatter og produsent for disse programmene. Han får også æren for først å samle Chris Morris, Richard Herring, Stewart Lee, Peter Bayham og Steve Coogan, som sammen sto for en ny satirisk bølge både på radio og TV. Coogans figur Alan Partridge hadde sin første opptreden i "On the Hour" Mellom 1995 og 1999, produserte og ledet Iannucci "The Saturday Night Armistice", og i 2001 var han hovedpersonen i "The Armando Iannucci Shows" på Channel 4. The Thick of It. Iannucci skapte, regisserte og var hovedforfatter for "The Thick of It", en politisk satire/farse på som startet på BBC i 2005. Serien følger et inkompetent regjeringsmedlem (Chris Langham) som blir manipulert av en kynisk pressesekretær (Peter Capaldi), basert på Tony Blairs tidligere pressesekretær Alastair Campbell. Serien regnes som et moderne motstykke til "Javel, herr statsråd". In the Loop. Filmen "In the Loop" hadde premiere i januar 2009, og er en film basert på "The Thick of It". Filmen ble godt mottatt av kritikere både i Storbritannia og USA. Filmen ble nominert til Oscar for beste filmatisering. Veep. Etter "In the Loop" har han laget tv-serien "Veep" for den amerikanske tv-kanalen HBO. Serien er en amerikansk versjon av "The Thick of It", og har Julia Louis-Dreyfus i hovedrollen som USAs visepresident. Første sesong av serien ble sendt i 2012, og fikk skryt for å være autentisk. Privatliv. I 1990 giftet Iannucci seg med Rachael Jones, som han har to sønner og en datter med. Utmerkelser. I 2012 ble Iannucci utnevnt til offiser (OBE) av Den britiske imperieordenen for sin kringkastingsinnsats. Jane Badler. Jane Badler (født 31. desember 1953 i Brooklyn i New York) er en amerikansk skuespiller og sanger. Hun er kanskje mest kjent kjent for sin rolle som Diana som var høvdingen og antagonisten i science fiction-miniserier V – The Original Mini Series fra 1983 og dens oppfølgere. Hennes rolle Diane fra miniserien V ble kåret til den beste science ficton-skurken noensinne i en undersøkelse som ble utført av TV-kritikere. Badler vant tittelen Miss New Hampshire og deltok i konkurransen om å bli Miss Amerika i 1973. Deretter begynte hun ved Northwestern University som ligger i delstaten Illinois der hun studerte drama og teater. Badler sin første store TV-rolle var som karakteren Melinda Cramer Janssen i den amerikanske såpeoperaen One Life to Live som gikk på dagtid i USA, hvor hun spilte fra 1977 til 1981 og kom tilbake på besøk igjen i 1983. Etter å ha spilt i miniseerien V fikk Badler en av hovedrollene i filmen "The Covenant" som var en thriller basert på en rik og mektig familie som levde i verdslig velstand som et resultat av at de hadde inngått en avtale med djevelen. Men denne gjelden måtte de tilbakebetale med vanlige menneskelige ofre. Badler har også vært en gjeste-stjerne i såpeoperaer som Falcon Crest og Jessica Fletcher. I 1988 spilte hun rollen som Tania Winthrop i den kortvarige actioneventyr-serien "The Highwayman". Hun reiste også til Australia for å spille agent Shannon Reed i gjenopplivingen av Mission: Impossible for denne TV-seriens andre og siste sesong fra 1989 til 1990. Etter at denne TV-serien tok slutt flyttet Badler til Australia på permanent basis og hun giftet seg med forretningsmannen Stephen Hains. De fikk to sønner sammen som heter Sam og Harry. Hun har senere dukket opp på den australske Game Show Cluedo mellom 1992 og 1993 og hun hadde en gjestehovedrolle i TV-serien "Snowy River: The McGregor Saga" i 1995. Badler hadde sin debut som sanger med sitt første soloalbum som ble gitt ut den 1. juni 2008. Albumet ble kalt "The Devil Has My Double" og det er et selvbiografisk album som er blitt beskrevet som «en tvangsmessig blanding av berømmelse, sex og ensomhet som er blitt satt sammen til et feiende soundtrack av kald sjel men som likevel er lidenskapelig til tider». Den sørmandsjuriske jernbane. Hovedkvarteret til Den sørmandsjuriske jernbane Den sørmandsjuriske jernbane (japansk: 南満州鉄道株式会社 / 南満洲鉄道株式会社, "Minami Manshū Tetsudō Kabushikigaisha"; forkortet 満鉄 "Mantetsu") var et jernbaneselskap grunnlagt av Keiserriket Japan i Dalian i 1906, etter den russisk-japanske krig (1904–1905). Det opererte i det japanskkontrollerte Mandsjuria. Etter at Japan annekterte Korea fikk selskapet også ansvaret for det koreanske jernbanenett, frem til 1925. Den egentlige og opprinnelige jernbanestrekningen løp fra havnen i Lüshun på sørspissen av Liaodonghalvøya og nordover til Harbin, der den var tilknyttet den østkinesiske jernbane. Selskapet ble etter annen verdenskrigs avslutning i 1945 oppløst av den amerikanske okkupasjonsregjering i Japan, og Den røde arme overtok driften. Stein Erik Nodeland. Stein Erik Nodeland (født 1957) er en norsk offiser og jagerflyver. Han er direktør for Luftfartstilsynet i Bodø. Etter førstegangstjenesten i Hæren, ble Stein Nodeland uteksaminert fra Luftforsvarets flygeskole i 1980. Han har jagerflytjeneste på alle nivå fra flyger, via sjef 332 skvadron til sjef Operasjonsgruppen på Rygge. Han har også tjenestegjort ved Luftforsvarets flytaktiske skole og Lufttjenesteinspektoratet. Han ble uteksaminert fra Luftkrigsskolen i 1984 og han har også gjennomført Forsvarets stabsskole I og II i hhv 1992 og 1993-94, og Forsvarets Høgskole/totalforsvarskurset i 2000. Fra 1. august 1997 til 15. november 1998 var Nodeland studieleder ved Forsvarets stabsskole, og han hadde deretter fellesstabstjeneste som stabsoffiser ved Planavdelingen i Forsvarets overkommando og i Operasjons- og driftsavdelingen i FO/Fellesstaben, frem til 1. april 2001. Nodeland ble utnevnt til oberst 2. april 2001 og tiltrådte da som Prosesseier rådgivning og planlegging i FO/Luftforsvarsstaben. Denne stillingen hadde han frem til han ble utnevnt til brigader og tiltrådte som luftvingsjef i Bodø 26. juni 2002. Nodeland var fra 26. juni 2002 til 2004 sjef for luftoperativ virksomhet på Bodø hovedflystasjon. I oktober 2004 ble han utnevnt til generalmajor og var Generalinspektør for Luftforsvaret frem til 1. oktober 2010. Deretter var han programdirektør i Forsvarsdepartementet for F-35 programmet, før han 30 april 2012 ble utnevnt til direktør for Luftfartstilsynet. Nodeland er utdannet bedriftsøkonom fra Norges Handelshøyskoles kursvirksomhet og har Mastergrad i offentlig økonomi og ledelse fra Norges Handelshøyskole. Han er tildelt Forsvarsmedaljen med laurbærgren, Forsvarsmedaljen og Vernedyktighetsmedaljen. I 2009 ble han utnevnt til kommandør av Den nasjonale fortjenstorden av franske myndigheter. Roustabout. "Roustabout" er et musikkalbum med filmmusikk av Elvis Presley, utgitt 20. oktober 1964. Albumet ble innspilt i løpet av mars og april 1964, og ble produsert av Joseph Lilley. En-Dor. En-Dor eller Endor var en by eller landsby i Kanaan som er nevnt i "Josvas bok" som en av de uavhengige byene som israelittene ikke greide å erobre. Den var lokalisert mellom fjellet Moré og fjellet Tabor i Jesreeldalen. Byen er nevnt i "Det gamle testamente" hvor Saul før sitt siste slag mot filisterne oppsøkte heksen eller spåkonen i En-Dor for å få råd fra de dødes ånder. Den opprinnelige mening for navnet En-Dor er ukjent, og den hebraiske stavingen varierer. Navnet er nevnt eller hentydet til i "Bibelen" tre ganger, i "Josvas bok", "Første Samuelsbok" og "Salmenes bok" Det kan være knyttet til ordene "ein" i betydning «kilde» og "dor" i betydningen «bosetning», eller kanskje med dorere, en gresk stamme. Historisk grunnlag. En-Dor er ført nevnt i "Josvas bok" da En-Dor kom innenfor stammeområdene til den israelittiske Manasse. I "Første Samuelsbok" konsulterte Saul en spåkone eller heks som levde i landsbyen En-Dor kvelden før slaget ved Gilboa hvor han selv ble drept. I henhold til "Salmenes bok" var landsbyen scene hvor kong Jabin og hans hærfører Sisera ble drept etter å ha blitt beseiret av dommeren Barak og profeten Debora. Oldtidsstedet En-Dor har blitt omfattende diskutert blant forskerne og mange steder har blitt foreslått. Fram den bibelske redegjørelsen er et En-Dor lokalisert i den sørlige enden av Jisreeldalen som synes å passe best. Stammeområdene til Manasse, Sauls reise til En-Dor og nederlaget til Siseras hær synes alle å passe med en lokalisering på denne siden av dalen, et sted mellom Ibleam og Taanak. Det er likevel vanskeligheter også med dette stedet. Fra navnets opprinnelse, synes det som om en vannkilde må finnes i nærheten, og arkeologiske bevis fra tiden til de bibelske navnene er også påkrevd. Wang Bingyu. Wang Bingyu (født 7. oktober 1984 i Harbin i Heilongjiang) er en kinesisk curlingspiller som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Wang Bingyu vant en olympisk bronsemedalje i curling for damer under 2010 i Vancouver. Hun var skip på det kinesiske laget som kom på tredje plass bak Sverige og Canada. De andre spillerne på laget var Liu Yin, Yue Qingshuang og Zhou Yan. Kina vant seks kamper og tapte tre i den innledende runden og var dermed kvalifisert for semifinalespill. Semifinalen tapte de til Sverige med 4 - 9. Kina vant bronsefinalen med 12 - 6 over Sveits. Michael Badalucco. Michael Badalucco (født 20. desember 1954 i Brooklyn i New York City) er en italiensk-amerikansk skuespiller som er mest kjent for sin rolle som advokat Jimmy Berluti på den amerikanske kanalen ABC sin juridiske dramaserie The Practice. Badalucco har spilt i over 60 filmer og TV-serier siden han debuterte som skuespiller i 1980 med filmen Raging Bull. Noen av de mest kjente filmene han har vært med i er Sleepless in Seattle (1993), "Path to Paradise: The Untold Story of the World Trade Center Bombing" (1997) og Summer of Sam fra 1999. Han vant i 1999 en Emmy Award for beste mannlige birolle for sin rolle på TV-showet The Practice. Badalucco har en bror som heter Joseph Badalucco Jr. og som også jobber som skuespiller og hans mest bemerkelsesverdige skuespillerprestasjon er rollen som Jimmy Altieri i TV-serien The Sopranos. Zhou Yan. Zhou Yan (født 30. september 1982 i Harbin i Heilongjiang) er en kinesisk curlingspiller som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Zhou Yan vant en olympisk bronsemedalje i curling for damer under 2010 i Vancouver. Hun var med på det kinesiske laget som kom på tredje plass bak Sverige og Canada. De andre spillerne på laget var Liu Yin, Yue Qingshuang og Wang Bingyu. Kina vant seks kamper og tapte tre i den innledende runden og var dermed kvalifisert for semifinalespill. Semifinalen tapte de til Sverige med 4 - 9. Kina vant bronsefinalen med 12 - 6 over Sveits. Girl Happy. "Girl Happy" er et musikkalbum med filmmusikk av Elvis Presley, utgitt 1. mars 1965. Albumet ble innspilt i juni 1964 og ble produsert av George Stoll. Michael Kitchen. Michael Kitchen (født 31. oktober 1948 i Leicester, England) er en engelsk skuespiller og TV-produsent som er mest kjent for sin rolle som kriminalsjef Foyle i den britiske TV-serien Foyle's War. Kitchen jobbet med National Youth Theatre og på Beograd Theatre i Coventry før han begynte å studerte ved Royal Academy of Dramatic Art. I 1969 mens han fortsatt studerte ved denne skolen vant han en Emile Littler Award for sitt «fremragende talent og sin evne til å spille profesjonelt teater». Kitchen er også en meget kjent skuespiller innen engelsk teater. Hans roller har variert fra rollen som Ptolemaios i filmen Cæsar og rollen som Kleopatra i filmen Beograd i 1966 til rollen som Will i Howard Brenton sin storhet ved Royal Court i 1973. Han er også kjent for sin rolle i filmen "Enchanted April". Liu Yin. Liu Yin (født 19. august 1981 i Harbin i Heilongjiang) er en kinesisk curlingspiller som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Liu Yin vant en olympisk bronsemedalje i curling for damer under 2010 i Vancouver. Hun var med på det kinesiske laget som kom på tredje plass bak Sverige og Canada. De andre spillerne på laget var Zhou Yan, Yue Qingshuang og Wang Bingyu. Kina vant seks kamper og tapte tre i den innledende runden og var dermed kvalifisert for semifinalespill. Semifinalen tapte de til Sverige med 4 - 9. Kina vant bronsefinalen med 12 - 6 over Sveits. Yue Qingshuang. Yue Qingshuang (født 7. oktober 1985 i Harbin i Heilongjiang) er en kinesisk curlingspiller som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Yue Qingshuang vant en olympisk bronsemedalje i curling for damer under 2010 i Vancouver. Hun var med på det kinesiske laget som kom på tredje plass bak Sverige og Canada. De andre spillerne på laget var Zhou Yan, Liu Yin og Wang Bingyu. Kina vant seks kamper og tapte tre i den innledende runden og var dermed kvalifisert for semifinalespill. Semifinalen tapte de til Sverige med 4 - 9. Kina vant bronsefinalen med 12 - 6 over Sveits. Elvis for Everyone. "Elvis for Everyone" er et samlealbum utgitt av Elvis Presley den 10. august 1965. Cheryl Bernard. Cheryl Bernard (født 30. juni 1966 i Grand Prairie i Alberta) er en canadisk curlingspiller som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Bernard vant en olympisk sølvmedalje i curling for damer under 2010 i Vancouver. Hun var skip på det canadiske laget som kom på andre plass bak Sverige. De andre spillerne på laget var Susan O'Connor, Carolyn Darbyshire og Cori Bartel. Canada vant åtte kamper og tapte en i den innledende runden og var dermed kvalifisert for semifinalespill. Semifinalen vant de med 6 - 5 over Sveits. Finalen tapte de til Sverige med 6 - 7. Susan O’Connor. Susan O'Connor (født 3. mai 1977 i Calgary) er en canadisk curlingspiller som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. O'Connor vant en olympisk sølvmedalje i curling for damer under 2010 i Vancouver. Hun var med på det canadiske laget som kom på andre plass bak Sverige. De andre spillerne på laget var Cheryl Bernard, Carolyn Darbyshire og Cori Bartel. Canada vant åtte kamper og tapte en i den innledende runden og var dermed kvalifisert for semifinalespill. Semifinalen vant de med 6 - 5 over Sveits. Finalen tapte de til Sverige med 6 - 7. Liste over elver i Korea. Liste over elver i Korea er en oversikt over de største og viktigste elvene på Koreahalvøya, det vil si statene Sør-Korea og Nord-Korea, samt grenseelver mot Kina og Russland. Koreahalvøya er svært fjellrikt mot nord og øst, så de fleste elvene renner vestover mot Vesthavet. Enkelte av disse elvene er så store så de nærmest ligner rennende innsjøer. Elvene fungerer som kunstige vannreservoar, ettersom det ikke finnes innsjøer av en viss størrelse, bare i form av større utposninger av elvene. Noen få elver renner sørover mot Koreastredet, og bare noen få små elver tømmer seg i øst, mot Østhavet. Lista nedenfor er listet mot klokka, Yalu til Tumen. De største elvene i Korea. "Kilde: Atlas of Korea, Sung Ji Mun Hwa Co. Ltd, Gyeonggi, 2008 ISBN 978-89-390-0060-5, 93980" Elver etter hvor de renner ut. Elvene er listet fra vest mot øst. Øshavet. Elver i Korea Korea Carolyn Darbyshire. Carolyn Darbyshire-McRory (født 6. desember 1963 i Arborg i Manitoba) er en canadisk curlingspiller som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Darbyshire vant en olympisk sølvmedalje i curling for damer under 2010 i Vancouver. Hun var med på det canadiske laget som kom på andre plass bak Sverige. De andre spillerne på laget var Cheryl Bernard, Susan O’Connor og Cori Bartel. Canada vant åtte kamper og tapte en i den innledende runden og var dermed kvalifisert for semifinalespill. Semifinalen vant de med 6 - 5 over Sveits. Finalen tapte de til Sverige med 6 - 7. Cori Bartel. Cori Bartel (født 21. juni 1971 i Humboldt i Saskatchewan) er en canadisk curlingspiller som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Bartel vant en olympisk sølvmedalje i curling for damer under 2010 i Vancouver. Hun var med på det canadiske laget som kom på andre plass bak Sverige. De andre spillerne på laget var Cheryl Bernard, Susan O’Connor og Carolyn Darbyshire. Canada vant åtte kamper og tapte en i den innledende runden og var dermed kvalifisert for semifinalespill. Semifinalen vant de med 6 - 5 over Sveits. Finalen tapte de til Sverige med 6 - 7. Harum Scarum. "Harum Scarum" er et musikkalbum med filmmusikk av Elvis Presley, utgitt 3. november 1965. Albumet ble innspilt i februar samme år. Falsterbohus. Minnetavle over kong Olav IV Falsterbohus med rester av vollgrav Falsterbohus var en dansk festning i Skånemarkedets hovedby Falsterbo i det sydvestlige Skåne. Borgen ble bygget i begynnelsen av 1300-tallet, og overtok med tiden den nærliggende Skanørborgens oppgaver. I Erik Menveds tid ble Falsterbohus utbygget og fikk et kvadratisk kjernetårn. Den nye borg på det berømte Skånemarkedet skulle, i tillegg til å sikre markedsfreden, også sørge for at solide avgifter tilfløt den kongelig kasse – om nødvendig med tvang og vold. Borganlegget. På 1900-tallet var det flere arkeologiske utgravninger i området. De fleste funn fra Falsterbohus befinner seg i dag i Stockholm, men det finnes også noen på Kulturhistoriska museet i Lund og Falsterbo museum i Falsterbo. Borgen består av en nesten kvadratisk muromhegnet gård, som er ca. 33 meter lang og 28 meter bred. Denne igjen ligger på en kvadratisk holme som måler 42 x 42 meter. En omkring 12 meter bred indre vollgrav har vært omsluttet av en nesten like bred voll, som i sin tur har vært omsluttet av en ytre vollgrav, også den ca. 12 meter bred. Mot havsiden er volden mellom vollgravene blitt bygget på seks store pråmmer, nedsenket som fundament. I voldens sydøstlige hjørne ble det funnet en kalkovn, og her har formentlig det åpne havet ligget fritt utenfor. En stenbarriere utenfor den ytre vollgraven har fungert som bølgebryter mot havet som ved storm og høyvann har vært en stor trussel mot hele anlegget. Olav. I 1387 døde Olav Håkonsson, den fjerde Olav i den norske kongerekken og sønn av dronning Margrete I og Håkon VI Magnusson her, etter et besøk i Ystad, kun 17 år gammel. Liket ble balsamert og utstillet i Falsterbo kirke innen det ble sendt til Sorø klosterkirke for begravning. Med Olavs tragiske død, som onde tunger mente skyldtes gift, var veien banet for Margrethes samling av de nordiske kongeriker. Den falske Olav. I 1402, 15 år etter Olavs død, dukket en mann opp i hansabyen Danzig og påsto at han var den sanne kong Olav, Margrethes sønn. Han hevdet at dronningen hadde forsøkt å drepe ham, og derfor søkte han nå sin rettmessige arv med støtte fra pave og hansasteder. Margrethe kalte mannen til Falsterbo, hvor han i september 1402 møtte opp med et tysk følge. Det var markedstid, og avhøringen av mannen virket som en magnet på folk. Det viste seg snart at det var tale om en naiv sjel, som var blitt villedet av dårlige rådgivere. Moren hans het ganske visst Margrethe, og han skulle visstnok ha hatt en viss fysisk likhet med den avdøde kongen, men der stoppet også likhetene. Han var født i Böhmen, kunne ikke et ord dansk, og hadde godtroende spillet med på den fyrstelige behandling som kjøpmennene i Danzig hadde behandlet ham med. Den ulykkelige ble dømt til bålet som bedrager. Henrettelsen fant sted den 28. september 1402 på arealet mellom Falsterbohus og stranden. Den falske Olav var ikledt en narrelue, og hans brev og falske kongesegl var festet til den stolpe, som sammen med ham gikk opp i flammer. Skånemarkedet mistet sin betydning i løpet av 1400-tallet, og da gælkerembetet, som var kongens stedfortreder i alle vesentlige forretninger, ble overført til Christian IIIs Malmøhus, var Falsterbos rolle utspillet. Borgen ble revet ned i 1596. Seattle (sang). «Seattle» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Hugo Montenegro, Jack Keller samt Ernie Sheldon. Den ble anvendt som tema i TV-serien "Here Come the Brides", som ble vist på ABC 1968-1970. Sent i seriens første sesong spile Perry Como den inn på plate. Den ble en Top 40-slager for ham våren 1969. Én av stjernene i "Here Come the Brides", popsangeren Bobby Sherman, spilte også inn en versjon på plate. To versjoner ble anvendt i TV-serien, en instrumentalversjon og en sangversjon, fremført av The New Establishment og et orkester dirigert av Montenegro. Svensk versjon. Stig Anderson har skrevet en svensk tekst. På svensk bærer den tittelen «Norrtälje». Åse Kleveland med Marcus Österdahls kör och orkester utgav den på singlen Columbia GN 1837 i 1970. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1932 – 5000 meter herrer. 5 000 meter hurtigløp på skøyter var en øvelse under Vinter-OL 1924 som ble avholdt torsdag, 4. februar 1932. Atten skøyteløpere fra seks nasjoner deltok i øvelsen. Som alle de andre skøyteøvelsene under OL ble det benyttet fellesstart. Dette var det vanligste formatet i Nord-Amerika og ga løpere fra USA og Canada store fordeler i forhold til deres europeiske rivaler. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder (i sekunder) før Vinter-OL i 1932. "(*)" Rekorden ble satt på høy høyde (over 1 000 meter over havet) på naturis. Jesse Armstrong. Jesse Amstrong er en britisk manusforfatter, kjent som medskribent på Peep Show og The Thick of It. Armstrong kommer opprinnelig fra Oswestry i Shropshire i England, og er utdannet ved University of Manchester. Armstrong skapte Channel 4-serien "Peep Show" (2003 –), med David Mitchell og Robert Webb i hovedrollene, sammen med Sam Bain. Armstrong var og med som forfatter på radioserien "That Mitchell and Webb Sound" i 2003 og 2005, og TV-serien "That Mitchell and Webb Look" (2006 –). Armstrong og Bain var også medforfattere på Mitchell og Webb-filmen "Magicians" (2007). Armstrong har også skrevet til TV-serien "The Thick of It" for BBC, og skrev også på filmen "In the Loop", basert på "The Thick of It". Han ble nominert til en Oscar for beste filmatisering for dette, sammen med Armando Iannucci, Simon Blackwell og Tony Roche. Skanør borg. Skanør Borg var et dansk slott som lå i middelalderens Skanør. Nord for Skanør kirke ligger restene av borgen ennå. Borgen var nærmest oval og omgitt av voller og vanngrav. Det er funnet rester av et 16 meter langt stenhus i tillegg til andre bygninger. Funn av mynter antyder, at borgen er oppført omkring år 1230. Den ble bygget for å kontrollere handelen på Skånemarkedet. Den danske kongens fogd har oppholdt seg på borgen og blant annet oppkrevet avgifter fra markedet. Sildemarkedet på Skanör og Falsterbo var sammen med Øresundstollen Danmarks største innkomstkilde i senmiddelalderen. I 1312 overtok tyskerne borgen. Samtidig ble slottet Falsterbohus i det nærliggende Falsterbo oppført og borgen i Skanør mistet sin betydning. Borgen var i bruk til 1425 på Erik av Pommerns tid, hvoretter Falsterbohus helt overtok den kongelige administrasjonen. Jukebox in My Mind. «Jukebox in My Mind» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Dave Gibson og Ronnie Rodgers. Den ble spilt inn på plate av countrymusikkgruppen Alabama. Sangen ble utgitt på singlen RCA 2643-7-R. Produsenter var Josh Leo, Larry Michael Lee og Alabama. Det var den andre singlen fra albumet "Pass It On Down" (1990). Norsk versjon. Amund Sjøberget har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Jukebox i mitt hjerte». Sangen finnes med Mimix på CD-platen "Jukebox" (Crema 512 557-4) fra 1992. Simon Blackwell. Simon Blackwell (født 27. mai 1966) er en britisk manusforfatter. Han er mest kjent for sitt samarbeide med Jesse Armstrong og Sam Bain på serier som "Peep Show" og "The Thick of It". Blackwell var og medforfatter på filmen "In the Loop", og ble nominert til Oscar for beste filmatisering for denne filmen. Tony Roche (forfatter). Tony Roche er en britisk TV- og radioforfatter. Han er mest kjent for seriene "World of Pub" og "The Thick of It". Roche skapte serien "World of Pub" først for radio, for senere å overføre den til TV. Han jobbet også på radioserien "The Sunday Format", og skapte TV-utgaven av serien, "Broken News", sammen med seriens skaper John Morton. De siste årene har Roche vært en av skribentene til serien "The Thick of It", og filmen "In the Loop", basert på serien. Han ble nominert til Oscar for beste filmatisering for sistnevnte. I 2009 var Roche med på å skrive den fiktive dokumentarserien "Cast Offs". Johan Martin Quist. a> var det første hus i København med frisøyler. Johan Martin Quist (evt. "Qvist") (født 3. september 1755, død 25. april 1818) var en dansk arkitekt som har satt et sterkt preg på Københavns utseende. Sammen med bl.a. Andreas Hallander er Quists bygninger i Middelalderbyen den dag i dag med på å dokumentere bildet av gullalderens bykjerne med sine klassisistiske borgerhus. Quist var elev av professor C.F. Harsdorff på Kunstakademiet og dette skulle være med på å forme hans senere arbeider. Han var med på å bygge opp København etter brannen i 1795 på en svært effektiv måte. Han var en av de første som begynte å kjøpe opp en tomt, bygge på den og videreselge tomten med bygningen. Dette var en innbringende forretning. Quist var en del av en sammensveiset gruppe personer som hadde vært elever sammen ved Akademiet og som sammen med Harsdorff preget det offentlige byrommet i København. De samarbeidet om flere prosjekter. Privat samlet de seg i losjer, var med i brannkorpset, giftet seg med hverandres døtre og enker og bar hverandres barn til dåpen. Sheldon Turner. Sheldon Turner er en amerikansk manusforfatter og produsent. Turner fikk sitt gjennombrudd med manuset til nyinnpillingen av "The Longest Yard" (2005) og ' (2006). Han skrev et filmmanus basert på boken «Up in the Air av Walter Kim», som Jason Reitman senere skrev noe om og filmatiserte med George Clooney i hovdrollen. Sammen med Reitman har Turner blitt nominert til Oscar for beste filmatisering. Turner jobber nå på filmen, og filmatiseringen av dataspillet "inFamous". Landskrona slott. Landskrona Slott, inne i gården Landskrona Slott, også kalt Landskronas Citadel er et citadell beliggende i Landskrona, Sverige. Da det ble oppført var det imidlertid en del av det østlige Danmark. Historie. Byggingen av citadellet ble startet i 1549 (eller 1543) av Peder Skram med Christian III som byggherre, og er plassert hvor det tidligere lå et karmelittkloster. Slottet som mest er en festning sto ferdig i 1559. Det ble omkranset av en ringmur og en vollgrav på 70 meter. Fra Øresundssiden var det adgang over en vindelbro. I 1589 begynte Landskrones lensmann Jørgen Ottesen Brahe 1588–91 byggingen av en bolig. Det var senere her i huset at astronomen Tycho Brahes fordrukne elg ramlet ned av trappene og brakk bena så den måtte avlives. 20. mars 1644 angrep svensken Gustav Horn Landskrone by og slott. Byen var evakuert og han kunne gå direkte over til en beleiring av slottet med dets 300 manns store besetning. 7. april overga festningen seg og det ble innsatt en svensk besetning på 1000 mann. I senere tid ble citadellet, med nye bygninger, brukt som fengsel. Guido Crepax. Guido Crepax (født Guido Crepas 15. juli 1933, død 31. juli 2003) var en italiensk tegneserieskaper særlig kjent for sine erotiske voksenserier. Crepax var en toneangivende utøver innen europeiske voksenserier på 1960- til 1990-tallet med stor innflytelse på flere andre tegnere. Han ble særlig kjent for seriefiguren "Valentina" som han skapte i 1965 i ånden fra det frigjorte sekstitallet. Crepax lagde også egne tegneserieversjoner av klassiske erotiske romaner som "Histoire d'O", "Justine" og "Emmanuelle" samt skjønnlitterære noveller og annet. Albumene og stripene er kjennetegnet av Crepax' raffinerte strek, hans psykedeliske og drømmeaktige fortellerstil og ofte erotiske fantasier på grensen til spekulativ pornografi. Guido Crepax mottok den svenske tegneserieprisen Adamsonstatuetten i 1972. Thomas McCarthy. Thomas Joseph McCarthy (født 30. januar 1966) er en amerikansk skuespiller, manusforfatter og regissør. McCarthy er utdannet på Boston College og Yale School of Drama. Han debuterte som skuespiller i 1992 i filmen "Crossing the Bridge", og har senere spilt i filmer som "Good Night, and Good Luck.", "Flags of Our Fathers" og "2012". Han spiller også reporteren Scott Templeton i siste sesong av "The Wire". McCarthy regidebuterte med filmen "The Station Agent" (2003), som han også skrev. Filmen vant flere priser, deriblant en BAFTA for beste manus. Hans andre film, "The Visitor", kom i 2007, og McCarthy ble tildelt en Independent Spirit Award for beste regissør. I 2010 ble McCarthy nominert til en Oscar for beste originalmanus for "Se Opp". Bob Peterson. Robert «Bob» Peterson (født januar 1961) er en amerikansk animatør, manusforfatter, regissør og stemmeskuespiller, som har jobbet hos Pixar siden 1994. Peterson er født i Wooster i Ohio. Han studerte på Ohio Northern University, før han tok en mastergrad i mekanikk på Purdue University i 1986. Mens han var student, skrev og tegnet han tegneserien «Loco Motives». Før han begynte hos Pixar, jobbet Peterson hos Wavefront Technologies og Rezn8 Productions. Petersons første jobb i Pixar var som layout artist og animatør på "Toy Story". Han ble nominert til en Oscar for beste originalmanus for "Oppdrag Nemo" og "Se Opp" (som han også med-regisserte). Han ga stemmene til Roz i "Monsterbedriften", Mr. Ray i "Oppdrag Nemo" og Dug i "Se Opp". Liste over øyer på Falklandsøyene. Liste over øyer på Falklandsøyene inneholder øyer i øygruppen Falklandsøyene med flateinnhold over 5 kvadratkilometer. Falklandsøyene består av de to hovedøyene Øst-Falkland og Vest-Falkland, og om lag 778 mindre øyer. Begge hovedøyene har en innskåret kystlinje med en rekke øyer, fjorder og sund. Store deler av øyenes areal benyttes til beiteområde for sau. Mindre øyer omgir to to hovedøyene. Den største av disse er Weddell Island som har en liten bosetning. Mindre bosetninger finnes også på rundt ti andre øyer. Arkipelet Jason Islands nordvest for Vest-Falkland og Beauchene Island om lag 60 km sør for Øst-Falkland danner øygruppens ytterpunkter. Eksterne lenker. Falklandsøyene De saharawiske flyktningleirene i Tindouf. El Aaiún flyktningleir i august 2009. I forgrunnen kan en se geiteinnhegninger. De saharawiske flyktningleirene i Tindouf (opprettet 1975) er noen av verdens største flyktningleire og de eneste flyktningleirene i verden som er fullt og helt administrert av flyktningene selv. Flyktningleirene er administrert av frigjøringsbevegelsen Polisario og ble opprettet i november/desember 1975 som resultat av Marokkos og Mauritanias invasjon av Vest-Sahara. Flyktningleirene består av de fire hovedleirene: El Aaiún, Smara, Awserd og Dakhla, samt de to mindre leirene Rabouni og 27. februar-leiren. Frankie and Johnny (album). "Frankie and Johnny" er et soundtrack musikkalbum av Elvis Presley fra filmen med samme navn, utgitt 1. mars 1966. Albumet ble gjenutgitt i 1976. Saharawi. Saharawi ("saharisk") betegner på norsk vanligvis befolkningen i territoriet Vest-Sahara, men kan strengt tatt også brukes for hele befolkningen i Sahara. Begrepet brukes både som henvisning til en person fra Vest-Sahara og til det saharawiske folket, som også har en utbredt befolkning i Mauritania og det sørlige Marokko, i tillegg til hele Vest-Sahara. Majoriteten av saharawier bor i dag i De saharawiske flyktningleirene i Tindouf, grunnet den marokkanske okkupasjonen av Vest-Sahara. Norsk standard skrives slik: saharawi – saharawien – saharawier – saharawiene. Kultur. a> i august 2009.Det saharawiske folket er et nomadefolk som for det meste har drevet med kameldrift, geitedrift og fisk. Kamelkjøtt, fisk, geitemelk og te er de viktigste bestanddelene i klassisk saharawisk mat. Te har en svært viktig plass i saharawisk kultur. I løpet av en teseremoni er det vanlig med tre glass te. Det første er bittert som livet, det andre søtt som kjærligheten og det tredje mildt som døden. Saharawisk kultur er preget av relativt egalitære styreformer og har lang tradisjon for å ta avgjørelser gjennom representative råd. De har derfor aldri anerkjent en overmakt eller konge av noe slag og har aktiv kjempet mot franske, spanske og marokkanske koloniherrer. På grunn av okkupasjonen er det vanskelig for den saharawiske befolkningen i flyktningleirene og umulig for befolkningen i det okkuperte Vest-Sahara å drive nomadekulturen videre. Enkelte av saharwiene i flyktningleirene drar fortsatt på sommeren ut i de frigjorte områdene i Vest-Sahara som nomader. Dette gjør de hovedsakelig i området rundt Tifariti i den nordligste delen av de frigjorte områdene. Fredrik K.B.. Fredrik K.B. (født 10. april 1978 i Oslo) er en norsk billedhogger og grafiker. Fredrik K.B. er kjent for sine skulpturer i marmor og granitt. Han har bakgrunn fra billedhoggermiljøet i Pietrasanta, Toscana. Han bor og arbeider utenfor Amsterdam, men jobber regelmessig både i Norge og i Pietrasanta. Han er medlem av Norsk Billedhoggerforening og Royal British Society of Sculptors. I 2009 ble Fredrik K.B. kåret til Årets Unge Kunstner av en jury bestående av fremtredende kunstnere, gallerister og kunstrådgivere. Konkurransen var utlyst av Hotel Continental og Fredrik K.B.s vinnerbidrag er nå en del av hotellets kunstsamling. Hurtigmikser. Hurtigmikser er en kjøkkenmaskin som brukes til å kutte og blande ingredienser under matlaging. Hurtigmixeren kan brukes til å piske krem, blande majones, fruktdesserter og sauser. Den kan mose ingredienser som tomat, sellerirot, kålrot og potet til puré eller mos. Den er ideell til finkutting av forskjellige ferske frukter og bær til smoothie og til å blande pesto, dressing og salsa. På enkelte modeller er knivene så solide at de kan knuse is og disse kan brukes til å lage iskalde og forfriskende drikker med finknust is, frukt, iskrem, saft, juice, kaffe eller andre ingredienser eller til å lage issørpe, såkalt slush. De fleste av disse oppgavene kan også løses med en stavmikser. Protetikk. Protetikk (også kjent som oral protetikk eller protetisk tannbehandling) er en av spesialitetene godkjent av Den norske tannlegeforening. Oral protetikk er en spesialistutdannelse som diagnostiserer, behandlingsplanlegger, rehabiliterer og ivaretar den orale funksjon, komfort samt estetikk til pasienter. Protetikeren bruker biokompatible kunstige erstatninger til å behandle kliniske tilstander assosiert ved manglende eller ødelagte tenner og/eller oralt vev. En protetiker er en tannlege som er spesialist i oral protetikk og estetisk og rekonstruktiv tannbehandling. Protetikeren restaurerer orale funksjoner ved hjelp av faste og avtakbare proteser. Behandlingsplanlegging og restaurering ved hjelp implantater, temporomandibulær dysfunksjon og rehabilitering av okklusjon med proteser, kroner og broer hører med i protetikken. Bill Booth. Bill Booth (født 1. mars 1954) er en amerikansk musiker gitarist og fiolinist. Etter at han forlot Åge Aleksandersen og Sambandet da bandet ble oppløst i 1987 har han spilt som soloartist. Booth startet sin karriere på 1970-tallet og endte opp med base i New York som frilansmusiker på fele gitar og vokal. Han spilte på den tiden for band og musikere som Willie Nelson, James Cotton Blues Band, Doug Kershaw og medlemmer av The Band som Rick Danko og Levon Helm, og turnerte med New York City-bandet Diamond Rio, noe som førte Booth til Oslo på 1980-tallet. Jobbtilbud og nye kontakter innen norsk musikkbransje førte til et svært forlenget opphold i Norge. Han har fram til nå arbeidet med en rekke kjente norske musikere både på scenen og i studio som Åge Aleksandersen, Claudia Scott, Casino Steel, Henning Kvitnes, Trond Granlund, Hilde Heltberg, Steinar Albrigtsen, Tore Andersen, Silje Nergaard og The Respatexans. Berte Skrukkefyllhaugen. Berte Skrukkefyllhaugen (født 1854, død 1950) var en av Vassfarets siste fastboende. Berte var en historieforteller og mange av hennes historier er kjent gjennom bøker hvor de er gjenfortalt. En av hennes historier var om da et uvær en vinter blåste det stor gran over ende og ødela fjøset. De hadde en ku og måtte finne et nytt fjøs og for å løse problemet tok de med seg kua og bandt henne i sengestolpen inne i stua. En annen historie var da hun jaget en bjørn som hadde skremt en landmåler, bjørnen var en fjorårsbamse som hadde mista moren sin. Berte var datter av Marit Andersdatter Bjørke og Østen Olsen Dølvenseie og var én av fire søsken; av disse var det bare Berte som opplevde å bli eldre enn syv år. Hun vokste opp i Skrukkefyllhaugen, et småbruk på nordsida av tjernet Skrukkefylla mellom Nevlingen og Aurdalsfjorden. Berte giftet seg senere med Ole Svendsen Haugen og flyttet til Hallingdalen. Etter en tid ønsket hun å flytte tilbake til Vassfaret, men da de kom dit var stua i Skrukkefyllhaugen nedbrent. Da de senere ville tilbake i Vassfaret hadde hun ikke lengre heimstavnrett i Hedalen, og ikke eide de Skrukkefyllhaugen siden den var brent ned. Offisielt brant Skrukkefyllhaugen på grunn av lynnedslag, mens ryktet var at Fattigkommisjonens formann hadde vært på fisketur. Senere kommenterte Berte at det var et merkelig uvær som flyttet sakene hennes til garder i Hedalen. Etter at Skrukkefyllhaugen brant ned flytta de til Midtiveghytta som lå midt i vegen ved Pålsonmyra, men en dag kom Knut «Bergen» Berg og lot dem få flytte til Hallingvika. Hun forlot Vassfaret for godt i 1921, da hun sammen med sin sønn "Anton Bjørke" flyttet til Flå. Hun ligger gravlagt på Flå kirkegård. Bertes beretninger om livet i Vassfaret inspirerte spesielt to forfattere. I 1979 ga forfatteren Edvard Elsrud ut en bok om Berte Skrukkefyllhaugen. Forfatteren Per Hohle møtte også Berte Skrukkefyllhaugen på "Gamleheimen i Flå" der Berte tilbrakte de siste årene av sitt liv. Samtalene han gjorde med henne benyttet han senere i boka "Minner fra Vassfaret". Selv hevdet Hohle at samtalene med Berte i seg selv var rene villmarksopplevelser. Det er en del diskusjon om Berte er å regne som «valdris» eller «hallingdøl». Hun ble født og voks opp i Skrukkefyllhaugen og da var hun på Opplandssida av fylkesgrensa. Tjernet Skrukkefylla er en del av vassdraget, og i dette området så definerer vassdraget fylkesgrensa. Når hun bodde i Hallingdalen og i Hallingvika så var hun på Buskerudsida av fylkesgrensa. Slike grensedragninger er imidlertid av mindre interesse all den tid beboere i Vassfaret først og fremst definerte seg som en egen bygd i "Aurdalen", det tidligere navnet på Vassfaret. Wang Shengjun. Wang Shengjun (kinesisk: 王胜俊, pinyin: "Wáng Shèngjùn", født i oktober 1946 i Suzhou i Anhui i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker og dommer. Han er for tiden leder av Folkets høyesterett i Folkerepublikken Kina. Wang kommer fra Anhui-provinsen og ble medlem av Kinas kommunistiske parti i 1972. Han har vært medlem av sentralkomitéen siden 2002 og ledet før det partiets kommisjon for politiske og rettslige anliggender. I 2008 ble han utnevnt til sjefsdommer for høyesterett. Til forskjell fra sin forgjenger han ingen juridisk utdannelse. I oktober 2008 vekte Wang oppmerksomhet da han fremholdt at høyesterett måtte ta hensyn til folkemeningen når den vurderer dødsdommer. Hard Times on Easy Street. "Hard Times on Easy Street" er et musikkalbum av Bill Booth & The Convertibles, utgitt i 1992. Dette var hans debutalbum etter bruddet med Sambandet. Donald Spoto. Donald Spoto (født 28. juni 1941 i New Rochelle i USA) er en amerikansk forfatter, katolsk teolog og tidligere munk. Han har skrevet bestselgende biografier om kjente personer som Alfred Hitchcock, Laurence Olivier, Tennessee Williams, Ingrid Bergman, James Dean, Elizabeth Taylor, Grace Kelly, Marlene Dietrich, Marilyn Monroe, Audrey Hepburn og Alan Bates. Han har også skrevet biografier fra Huset Windsor fra den viktorianske epoken og frem til Diana, prinsesse av Wales' tid, i tillegg til religiøse skikkelser som Jesus Kristus og Frans av Assisi. Anthony Summers. Anthony Bruce Summers (født 3. desember 1942) er en britisk forfatter og journalist. Han ble utdannet innen engelsk litteratur på University of Oxford, og har senere jobbet som journalist i BBC. Han har skrevet bøker om kjente personer som Marilyn Monroe, John F. Kennedy, J. Edgar Hoover, Nikolaj II av Russland, Richard Nixon og Frank Sinatra. Round the Bend. "Round the Bend" er det andre albumet til Bill Booth & The Convertibles. Albumet ble utgitt i 1994. Heidi Pelttari. Heidi Pelttari (født 2. august 1985 Tammerfors) er en finsk kvinnelig ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Pelttari vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var med på Finlands kvinnelandslag i ishockey som kom på tredje plass etter å ha beseiret Sverige med 3-2 i bronsefinalen. Mark Boal. Mark Boal (født 1973) er en amerikansk journalist og manusforfatter. Boal skrev artikkelen «Death and Dishonor» for Playboy i 2004, om soldaten Richard T. Davis som ble drept da han kom hjem fra krigen i Irak i 2003. Paul Haggis lagde filmen "In the Valley of Elah" basert på artikkelen. Boal skrev og var med-produsent på spenningsfilmen "The Hurt Locker", om et militært bomberydderlag, regissert av Kathryn Bigelow. Boal ble tildelt en Oscar for beste originalmanus for manuset. Boal har også skrevet for The Village Voice og Rolling Stone Magazine. Olav Frithjof Aamoth. Olav Frithjof Aamoth (født 4. oktober 1934) er en norsk offiser og flyger, som i en periode var generalinspektør for Luftforsvaret. Aamoth begynte på Flygeskolen i 1954. I 1983 ble han sjef ved Forsvarskommando Nord. Etter utnevnelse til generalmajor i 1984, kom beordring til stillingen som kommandør for luftstridskreftene i Nord-Norge. Fra 1985 til 1991 var Aamoth generalinspektør for Luftforsvaret. I 1991 ble han beskikket som forsvarsattaché ved ambassaden i Washington, samtidig som han var nasjonal representant ved NATOs Atlanterhavskommando. Fra 1990 til 1996 var Aamoth president i Norsk Aero Klubb. Blant mange utmerkelser Aamoth er tildelt, er Forsvarsmedaljen med laurbærgren. Heart in Hand. "Heart in Hand" er et musikkalbum utgitt av Bill Booth & The Convertibles i 1998. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1956 – 5000 meter herrer. 5 000 meter hurtigløp på skøyter var en øvelse under Vinter-OL 1956. Øvelsen ble avholdt på naturis på Misurinasjøen. Konkurransen startet søndag, 29. januar 1956 kl 11.00 og sluttet kl 15.00. 46 skøyteløpere fra 17 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder (i sekunder) før Vinter-OL i 1956. "(*)" Rekorden ble satt på høylandsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på naturis. "(**)" Rekorden ble satt på naturis. Først satte Helmut Kuhnert som gikk i første par ny olympisk rekord med 8.04,3. I tredje par forbedret Wim de Graaff den olympiske rekorden med 8.00,2. Til slutt satte Boris Sjilkov ny olympisk rekord med 7.48,7 i fjerde par og dermed gullmedaljen. Rosa Lindstedt. Rosa Lindstedt (født 24. januar 1988) er en finsk kvinnelig ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Lindstedt vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var med på Finlands kvinnelandslag i ishockey som kom på tredje plass etter å ha beseiret Sverige med 3-2 i bronsefinalen. Songs of the Land. "Songs of the Land" er comebackalbumet til Bill Booth etter en pause som artist. Albumet ble utgitt i 2006 og er en hyllest til Norge. Mira Kuisma. Mira Kuisma (født 6. mai 1987 i Kuopio) er en finsk kvinnelig ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Kuisma vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var med på Finlands kvinnelandslag i ishockey som kom på tredje plass etter å ha beseiret Sverige med 3-2 i bronsefinalen. Terhi Mertanen. Terhi Mertanen (født 4. april 1981) er en finsk kvinnelig ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City, 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Mertanen vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var med på Finlands kvinnelandslag i ishockey som kom på tredje plass etter å ha beseiret Sverige med 3-2 i bronsefinalen. Linda Välimäki. Linda Välimäki (født 31. mai 1990 i Ylöjärvi) er en finsk kvinnelig ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Välimäki vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var med på Finlands kvinnelandslag i ishockey som kom på tredje plass etter å ha beseiret Sverige med 3-2 i bronsefinalen. Alessandro Camon. Alessandro Camon er en italiensk journalist, manusforfatter og filmprodusent. Camon ble født i Padua i Italia, som sønn av forfatteren Ferdinando Camon og skribenten Gabriella Imperatori. Han studerte filosofi ved Universitetet i Padova, og tok en master i film ved UCLA. Han begynte som filmkritiker i Italia etter studiene, og har skrevet flere artikler og bøker om film. Han har senere flyttet til Los Angeles, og er gift med filmprodusenten Suzanne Warren. Camon skrev "The Messenger" sammen med forfatteren/regissøren Oren Moverman. Camon og Moverman ble tildelt en sølvbjørn for beste filmmanus under Filmfestivalen i Berlin, og er nominert til en Oscar for beste originalmanus. Camon har produsert kritikerfavoritter som "The Cooler" og "Thank You For Smoking" Det lille som skal til. "Det lille som skal til" er et musikkalbum utgitt av Tom Mathisen på RCA Victor i 1980. Dette er hans hittil eneste soloplate. Sangen «Det lille som skal til» ble også utgitt på singel. Steve Mesler. Steve Mesler (født 28. august 1978) er en amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City, 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Mesler ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 2010 i Vancouver. Sammen med Steven Holcomb, Curtis Tomasevicz og Justin Olsen vant han firerbob foran Tyskland og Canada. Steven Holcomb. Steven Holcomb (født 14. april 1980) er en amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Holcomb ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 2010 i Vancouver. Sammen med Steve Mesler, Curtis Tomasevicz og Justin Olsen vant han firerbob foran Tyskland og Canada. Curtis Tomasevicz. Curtis Tomasevicz (født 7. september 1980) er en amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Tomasevicz ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 2010 i Vancouver. Sammen med Steve Mesler, Steven Holcomb og Justin Olsen vant han firerbob foran Tyskland og Canada. Tomasevicz ble verdensmester i firerbob 2009 i Lake Placid Oren Moverman. Oren Moverman (født 4. juli 1966) er en israelsk regissør, manusforfatter og tidligere journalist. Moverman skrev manus til filmer som "Jesus' Son" og "I'm Not There", før han regidebuterte med "The Messenger", som han skrev sammen med Alessandro Camon. De ble tildelt en sølvbjørn for beste manus under Filmfestivalen i Berlin, og de er nominert til en Oscar for beste originalmanus. Moverman jobber nå med Universal Pictures sin Kurt Cobain biografi. Justin Olsen. Justin Bradley Olsen (født 16. april 1987 i San Antonio i Texas) er en amerikansk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Olsen ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 2010 i Vancouver. Sammen med Steve Mesler, Steven Holcomb og Curtis Tomasevicz vant han firerbob foran Tyskland og Canada. Olsen ble verdensmester i firerbob 2009 i Lake Placid Trafikkalfabetet. Trafikkalfabetet er en skrifttype utviklet for Norges veiskilt i 1965. Skrifttypen ble tegnet av Karl Petter Sandbæk, og digitalisert av Jacob Øvergaard i 2006. Den var også i bruk på registreringsskilt for kjøretøyer frem til 2002. Skrifttypen er en såkalt grotesk uten seriffer. På oppfordring 2. "På oppfordring 2" er et musikkalbum utgitt av Torry Enghs i 1991. Stollberg (Erzgebirge). Stollberg er en større kretsby i Erzgebirgskreis og forvaltningsfellesskapet Stollberg i Fristaten Sachsen, Direktionsbezirk Chemnitz. Byen har 12 062 innbyggere (31. desember 2008). Stollberg var hovedsete i Kreis Stollberg fra 1952 til 1990, og i Landkreis Stollberg fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den hovedsetet i den nye Landkreis Stollberg. The Secret of Kells. "The Secret of Kells" er en irsk animasjonsfilm, produsert av Cartoon Saloon. Filmen ble nominert til Oscar for beste animasjonsfilm. Handling. Filmen foregår i Irland i det 9. århundre. 12-åringen Brendan blir i utdannet av sin onkel, abbedden Callach, som forventer at Brendan skal følge i hans fotspor i klosteret. En dag møter Brendan munken Aidan, en mesterillustratør som viser han hvor vakker kunst kan være, og som prøver å stimulere fantasien til Brendan. En dag bestemmer Brendan seg for å forfølge drømmen sin om å fullføre Book of Kells. På sin reise gjennom en magisk skog, må ha stå ansikt til ansikt med sin største frykt. VM på skøyter, enkeltdistanser. Verdensmesterskapet i hurtigløp på skøyter over enkeltdistanser ble innført i 1995 etter at verdenscupen i enkeltdistanser hadde pågått i noen år. Det arrangeres konkurranser for herrer og damer. Erin Pac. Erin Pac (født 30. mai 1980 i Farmington i Connecticut) er en amerikansk kvinnelig bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Pac vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun og Elana Meyers kom på tredje plass i toerbob for damer bak de begge canadiske parene Kaillie Humphries/Heather Moyse og Helen Upperton/Shelley-Ann Brown. Plateumaris consimilis. "Plateumaris consimilis" er en bille i gruppen sivbukker og tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er ikke registrert i Norge. Utseende. "Plateumaris consimilis" er mellom 9-12 mm lang. Kroppen er langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Den er metallisk farget i ulike nyanser av messing- og bronsefarge. Bakkroppen smalner bakover. Hodet er fremover-rettet. Beina er forholdsvis lange. Mange av artene i slekten "Plateumaris", er svært like hverandre og sikker artsbestemmelse kan bare skje ved undersøkelse av genitaliene. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene finnes nær ferskvann hvor de lever av å spise blad på næringsplanten. Larvene lever under vannoverflaten. De voksne er særlig aktive i solskinn. "Plateumaris consimilis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Plateumaris affinis. "Plateumaris affinis" er en bille i gruppen sivbukker og tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er registrert i Norge. Utseende. "Plateumaris affinis" er mellom 6-9 mm lang. Kroppen er langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Den er svakt metallisk farget i ulike nyanser av messing- og bronsefarge. Halskjoldet har en kort og fin behåring. Bakkroppen smalner bakover. Hodet er fremover-rettet. Beina er rødlgule, og forholdsvis lange. Mange av artene i slekten "Plateumaris", er svært like hverandre og sikker artsbestemmelse kan bare skje ved undersøkelse av genitaliene. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene finnes nær ferskvann hvor de lever av å spise blad på næringsplanten. Særlig arter i planteslekten "Carex". Larvene lever under vannoverflaten. De voksne er særlig aktive i solskinn. "Plateumaris affinis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Plateumaris sericea. "Plateumaris sericea" er en bille i gruppen sivbukker og tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er registrert i Norge. Utseende. "Plateumaris sericea" er mellom 7-10 mm lang. Kroppen er langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Den er sterkt metallisk farget i ulike nyanser av grønn, blå, rød eller messingfarge. Halskjoldet er nakent, uten en kort og fin behåring. Bakkroppen smalner bakover. Hodet er fremover-rettet. Beina er svarte og forholdsvis lange. Den er svært lik den vanligere "Plateumaris discolor", men er noe mer elegant (slank). Den kan helst skilles fra denne på de første antenneleddene (nærmest hodet), som er kortere hos "P. discolor". Mange av artene i slekten "Plateumaris", er svært like hverandre og sikker artsbestemmelse kan bare skje ved undersøkelse av genitaliene. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene finnes nær ferskvann hvor de lever av å spise blad på næringsplanten. Særlig arter i planteslekten "Carex". Larvene lever under vannoverflaten. De voksne er særlig aktive i solskinn. "Plateumaris sericea" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Plateumaris discolor. "Plateumaris discolor" er en bille i gruppen sivbukker og tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er en av de aller vanligste sivbukkene i Norden, og er registrert i Norge. Utseende. "Plateumaris discolor" er mellom 6,5-9 mm lang. Kroppen er langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Den er sterkt metallisk farget i ulike nyanser av grønn, blå, rød eller messingfarge. Halskjoldet er nakent, uten en kort og fin behåring. Bakkroppen smalner bakover. Hodet er fremover-rettet. Beina er svarte og forholdsvis lange. Den er svært lik den noe mindre vanlige "Plateumaris sericea", men er litt mindre elegant (slank). Den kan helst skilles fra denne på de første antenneleddene (nærmest hodet), som er lengre hos "P. sericea". Mange av artene i slekten "Plateumaris", er svært like hverandre og sikker artsbestemmelse kan bare skje ved undersøkelse av genitaliene. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene finnes nær ferskvann hvor de lever av å spise blad på næringsplanten. Særlig arter i planteslekten "Carex". Larvene lever under vannoverflaten. De voksne er særlig aktive i solskinn. "Plateumaris discolor" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Plateumaris rustica. "Plateumaris rustica" er en bille i gruppen sivbukker og tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er ikke registrert i Norge. Utseende. "Plateumaris rustica" er mellom 5-10 mm lang. Kroppen er langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Den er svakt metallisk farget i ulike nyanser av grønt, messing- og bronsefarge. Bakkroppen smalner bakover. Hodet er fremover-rettet. Både antennene og beina er rødlige. Mange av artene i slekten "Plateumaris", er svært like hverandre og sikker artsbestemmelse kan bare skje ved undersøkelse av genitaliene. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene finnes nær ferskvann hvor de lever av å spise blad på næringsplanten. Larvene lever under vannoverflaten. De voksne er særlig aktive i solskinn. "Plateumaris rustica" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Dippoldiswalde. Dippoldiswalde er en større kretsby i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Byen har 10 272 innbyggere (31. mai 2010). Byen ligger i det nordlige Erzgebirge ved elven Rote Weißeritz, 20 km sør for Dresden og halvveis mellom Dresden og grensen til Tsjekkia. Byen grenser i nord til Rabenau, i øst til Glashütte, i sør til Schmiedeberg og i vest til Höckendorf og Pretzschendorf. Fra enkelte punkter er det en svært god utsikt til de omkringliggende dalene. Luftfoto av Dippoldiswalde fra 6. august 2003 Siden 1973 er 11 omkringliggende landsbyer og selvstendige kommuner blitt innlemmet gjennom kommunesammenslåinger, og er idag en del av bykommunen. Dippoldiswalde var hovedsete i Kreis Dippoldiswalde fra 1952 til 1990, og i Landkreis Dippoldiswalde fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den kretshovedstad i Weißeritzkreis, og siden 1. august 2008 i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Bystruktur. 1 Innlemmet i Ulberndorf 1950. Innlemmet i Dippoldiswalde som en del av Ulberndorf i 1973 2 Innlemmet i Oberhäslich 1950. Innlemmet i Dippoldiswalde som en del av Oberhäslich i 1994 3 Innlemmet i Seifersdorf i 1921. Innlemmet i Dippoldiswalde som en del av Seifersdorf i 2003 Historie. Ifølge legenden går opprinnelsen til byen Dippoldiswalde tilbake til en eneboer ved navn Dippold, som sies å ha bodd på Dippoldiswaldheden. Denne eremitten skal ha grunnlagt byen. Bak denne legenden skjuler det seg det faktum at den første såkalte "lokatoren" (forpakteren) av stedet hadde navnet Diepold. Dippoldiswalde ble grunnlagt av grevskapet i Dohna, trolig omkring 1160–1170. Bykirken St Maria og St Laurentius Dippoldiswalde ble sannsynligvis grunnlagt som en landsby – en landlig bosetning i skogen "(Waldhufendorf)", under ledelse av borg-grevskapet av Dohna i tidsrommet 1160–1170. Stedets første mer dokumenterte innbygger blir omtalt den 11. juni 1218 som en prest ved navn "Johannes sacerdos de Dipoldiswale" i et dokument til biskopen av Meißen. I året 1266 var Dippoldiswalde en eiendom tilhørende Markgreven Heinrich den edle fra grevskapet Wettin. Som borger av Dippoldiswalde forteller hans diplom at han under en tvist ble anbefalt å levere mineraler fra en gruve til borgere av Freiberg. Diplomet forteller likevel ikke hvor gruvene befinner seg, og er derfor i seg selv ikke noe bevis på sølvgruver i Dippoldiswalde i 1266. På denne tiden fantes to representative steinkirker i Dippoldiswalde: En Mariakirke fra omkring 1200 i nærheten av byens marked og den litt yngre St Nikolai-kirken i Weißeritzaue. Av Mariakirken, som i middelalderen muligens stod under Laurentiuskirkens beskyttelse, er det vestlige tårnet bevart. Tårnet ble bygd omkring 1220, i en senromansk/tidlig gotisk stil. Nikolaikirken ble bygd på en basilika uten tårn i tidsrommet 1230–1240 og er fortsatt bevart intakt. Under arbeidet med å sanere og sikre Alterberggruvens anlegg, ble det i området ved de sørlige malmforekomstene og langs Dresdner Straße avdekket fylte sølvgruver fra senmiddelalderen, som var i drift i 1220, og muligens allerede i 1200. Det ble oppdaget tre bygninger i sjakten, dreide skåler, taurester, keramikk-skår og knokler, som stammer fra 1200-tallet. Det ble også oppdaget en haspe av tre som stammet fra en av gruvene, og som ble plassert der i 1185. De sølvgruvene som er oppdaget, ble stengt på midten av 1200-tallet. Gruvedriften ble likevel videreført i eller ved Dippoldiswalde. I året 1300 ble sølv-tiende betalt av Friedrich Clem, den uekte sønnen av Markgreven Heinrich den edle, til Klosteret Nimbschen i nærheten av Grimma, hvor sølvgruvene i Dippoldiswalde for første gang omtales eksplisitt. Etter den dohnaiske feide ble Markgreve Wilhelm I i 1401 besitter av Dippoldiswalde, som siden 1366 hadde vært i hendene på Wettinerne innenfor grevskapet i Dohna. På dette tidspunkt fantes det fortsatt gruvedrift ved Dippoldiswalde, om enn i en mindre skala, noe som bekreftes av myntmester-regninger i perioden 1401–1405. I begynnelsen av 1470-årene fikk gruvene, under sin andre periode med drift, et nytt oppsving. I 1541 ble reformasjonen gjennomført. I 1632 ble byen påført store skader under tredveårskrigen. Som standplass for en markgreveborg fikk Dippoldiswalde tidlig funksjoner som amt, og ble et forvaltnings-, handels- og maktsentrum for de omkringliggende stedene. Som følge av dette ble byen i 1874 sete for det nye Amtshauptmannschaft Dippoldiswalde i kongeriket Sachsen. I 1949 ble byen innlemmet i den tyske demokratiske republikk (DDR). I perioden 1939–1952 var byen Dippoldiswalde sete i "Landkreis Dippoldiswalde", og fra 1952 frem til DDRs oppløsning i 1990 sete i Kreis Dippoldiswalde. Befolkningsutvikling. Folketallet i Dippoldiswalde (fra 1998 per 31.12., bortsett fra 3. oktober i 1990) Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1956 – 10000 meter herrer. 10 000 meter hurtigløp på skøyter var en øvelse under Vinter-OL 1956. Øvelsen ble avholdt på naturis på Misurinasjøen. Konkurransen startet tirsdag, 31. januar 1956 kl 10.00 og sluttet kl 15.15. 32 skøyteløpere fra 15 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder (i sekunder) før Vinter-OL i 1956. "(*)" Rekorden ble satt på naturis. Først satte Oleg Gontsjarenko som gikk i tredje par ny olympisk rekord med 16.42,3. I sjuende par forbedret Knut Johannesen den olympiske rekorden med 16.36,9. Til slutt i det tiende paret satte også Sigvard Ericsson ny olympisk rekord med 16.35,9 da han tok gullmedaljen. Elana Meyers. Elana Meyers (født 10. oktober 1984 i Fairburn i Georgia) er en amerikansk kvinnelig bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Meyers vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun og Erin Pac kom på tredje plass i toerbob for damer bak de begge canadiske parene Kaillie Humphries/Heather Moyse og Helen Upperton/Shelley-Ann Brown. Alexander Rödiger. Alexander Rödiger (født 14. mai 1985) er en tysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Rödinger vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 2010 i Vancouver. Han var med på den tyske firerboben som kom på andre plass bak USA. De andre på laget var André Lange, Kevin Kuske og Martin Putze. Tosterup slott. Tosterups slott (Tostrup slot) er et slott i Tomelilla kommun, Skåne, Sverige, cirka 12 km nordøst for Ystad. Noen kilometer vest for Tosterup ligger restene etter et eldre borganlegg som i dag kalles Vallen eller Ise(n)grims borg. Dette har muligvis vært Tosterups forgjenger. Historie. Slottets eldste kjente eier var Axel Eskildsen av Muleslekten. Han levde omkring 1330. Gjennem hans datter Barbara skal slottet være kommet til hennes mann, Torkild Nielsen Brahe til Gyllebo. Han måtte flykte anklaget for mord, og tapte derfor sitt gods. Tosterup skal omkring 1440 være kommet tilbake til slekten via sønnesønnen Axel Pedersen, men dette er omstridt. Dennes sønnesønn igjen Axel Pedersen Brahe vet man dog at har vært eier av Tosterup. Hans sønnesønn Jørgen Thygesen Brahe (død 1565) oppførte slottets høye tårn. Det var hos ham, onkel Jørgen, at den senere berømte astronomen Tycho Brahe, vokste opp, og det kan spekuleres i om ikke det var her i tårnet han begynte å tenke over stjernene, når han ellers hadde fri fra latinskolen i Ystad. Faren Otte ønsket at gutten skulle ha en militær utdannelse, som skikk og bruk var for hans stand. Men onkel Jørgen holdt på, at latin og den boklige veien med jus og statskunnskap var den riktige veien for Tyge. Jørgen Ottesen Brahe med frue Ingeborg Parsbergs navn på den nærliggende kirke I 1571 arvet Tychos bror Jørgen slottet, og han utbygget Tosterup likesom han istandsatte Tosterup kirke med tanke på et slektsmausoleum. Han døde imidlertid av pest i 1601 sammen med sin kone på Gunnerstorp, og ble begravet der, samme år som Tycho Brahe døde i Prag. Slottet gikk i arv på slektens sverdside frem til 1640, hvor den utdøde. Da overgikk det etter Tyge Axelsens død til lensmann på Malmøhus Tage Thott, også kalt den "skånske konge". Etter hans død i 1656 gikk Tostrup i arv til datteren Jytte Thott gift med Jørgen Krabbe. Sistnevnte endte sine dager på Stortorvet i Malmö i januar 1678, hvor han ble henrettet, dømt for sin støtte til snapphanene og den danske sak. Enken måtte oppgi det ene skånske godset etter det andre (Krogholm, Høgestad), og til sist mistet hun Tosterup i 1688. Ironisk nok ble det overtatt av Skånes generalguvernør Rutger von Ascheberg. Han hadde høsten 1677 utmerket seg ved å fullstendig skamherge Krogholm slott, mens Krabbe satt fengslet i Malmö. Slottet preges i dag av ombygningene på 1760-tallet, og eies nå av Jörgen Ehrensvärd. Kilder. Stilling, Niels Peter: "Kulturminder i Skåne", Politiken, 2002 Thomas Florschütz. Thomas Florschütz (født 20. februar 1978) er en tysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Florschütz vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 2010 i Vancouver. Sammen med Richard Adjei kom han andre plass i toerbob bak sine landsmenn André Lange og Kevin Kuske. Florschütz ble verdensmester 2009 i Lake Placid i mixedlag. Han er bror til André Florschütz. Curanipe. Curanipe (på mapudungun: «plommetre som vokser blant steinene») er en liten by som er administrasjonssete for kommunen Pelluhue i provinsen Cauquenes, i region VII Maule i Chile. Den er en populær utfartssted med en liten havn som var av en viss regional betydning i annen halvdel av 1800-tallet. Byens arkitektur er typisk for chilensk landlig kolonialarkitektur. Sognekirken Santo Toribio er en vakker bygning hvorfra man kan skue ut over hele byen. Det store jordskjelvet som rammet Chile den 27. februar 2010 med en en momentmagnitude på 8,8 Mw hadde sitt episenter utenfor kysten 8 km vest for Curanipe. Richard Adjei. Richard Adjei (født 30. januar 1983 i Düsseldorf) er en tysk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Adjei vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under vinter-OL 2010 i Vancouver. Sammen med Thomas Florschütz kom han på andre plass i toerbob bak sine landsmenn André Lange og Kevin Kuske. Lyndon Rush. Lyndon Rush (født 24. november 1980 i Humboldt i Saskatchewan) er en canadisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Rush vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 2010 i Vancouver. Han var med på den canadiske firerboben som kom på tredje plass bak USA og Tyskland. De andre på laget var David Bissett, Lascelles Brown og Chris Le Bihan. David Bissett. David Bissett (født 26. september 1979 i Edmonton) er en candisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Bisset vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 2010 i Vancouver. Han var med på den canadiske firerboben som kom på tredje plass bak USA og Tyskland. De andre på laget var Lyndon Rush, Lascelles Brown og Chris Le Bihan. Kernen. Helsingborg Slott og Kernen på 1500-tallet. Kernen som ruin før restaureringen i 1893-94. Utsikt fra Kernen til havnen og Øresund. Kernen, (svensk "Kärnan") er et tårn og restene av Helsingborg slott, en tidligere festning i Helsingborg i Skåne, Sverige. Kjernetårnet er 35 meter høyt og har en nesten kvadratisk grunnplan med en bredde på 15 meter på hver side. Tårnet var kun en del av den opprinnelige befestningen Helsingborg slott. Rundt om tårnet var det ytterligere to murer, som var 4,5 meter tykke ved fundamentet. Et tilsvarende tårn er bevart som siste rest av Tårnborg ved Korsør. Borgen var formet som en ringborg omgitt av voldgraver på tre sider, mens den mot vest utnyttet den steile kystskrenten som del av forsvarsinnretningen. Innenfor murene lå til forskjellige tider økonomibygninger oppført i tre og bindingsverk med tårnet som det altdominerende sentrum. Tårnets indre. Det indre består av en kjeller og seks etasjer hvor de to øverste er tilbygget på 1400-tallet. Med sine krokede trapper og mange større og mindre rom er middelalderfølelsen til stede over alt inne i borgtårnet. Den dype kjelleren har helt frem til 1600-tallet fungert som fengsel, hvor delinkventene ble firt ned. Opprinnelse. Kernens opprinnelse og alder er uklar. Ifølge Arild Huitfeldt i "Danmarckis Rigis Krønicke" bygget den danske sagnkonge Kong Frode allerede i år 1 e. Kr. Kernen, som ble grunnstenen til Helsingborg. Presten Sthen Jacobsen, som omkring 1680 skrev "Den Nordiske Kriigs Krønicke", Skånelandenes siste bidrag til dansk litteratur, påpekte, at Kernen blev ansett for "at være den ældste bygning udi ald Skaane, och att være bygt udi kong Frode Fredegods tiid, som regierede der Christus bleff föd til verden; huor om findiss dette gamle vers:" Biskoppen i Lund Mogens Madsen, som var født i Helsingborg og sønn av byens borgermester, Mads Pedersen Tøndebinder, leste på 1500-tallet dette verset over porten til borgen. Sagnet kan dog ikke verifiseres. Trolig ble det allerede i vikingetiden bygget en festning på høydedraget Landborgen for å beskytte overfarten mellom Sjælland og Skåne. Ifølge Adam av Bremen fantes det omkring år 1070 mange overfartssteder fra Sjælland til Skåne, men den korteste var ved Helsingborg. Han påpekte også, at området deromkring var fullt av sjørøvere. Middelalderen. Den gamle befestning på Landborgen ble i 1100-tallet erstattet av en tårnborg av sandsten. Det runde festningstårnets grunnmurer finnes markert i terrenget og kan ses vest for det nåværende Kernen, som ble oppført ca. 1313–1318 av Erik Menved (som også feiret bryllupet sitt her i 1296). Kernen var en av Danmarks viktigste borger og en sentral brikke i maktkampen i det nordlige Europa. Flere konger har bodd på Kernen, bl.a. Christoffer av Bayern som også døde her i 1448. Renessansen og svenskekrigene. For Øresundstollen spillet Kernen sammen med Kronborg Slott en viktig rolle. Ethvert utenlandsk skip, som passerte en linje mellom Helsingør og Helsingborg, skulle betale en avgift. Jon Jensen Kolding skriver i 1594 om Kronborg og Kernen: "På begge sider af Sundet findes en vældig mængde krigsmaskiner, hvilke er opført der til skræk og advarsel for skibe som forsøger at stikke af forbi sundtolden". Ved Freden i Roskilde mistet Danmark Helsingborg og Kernen sammen med resten av Skånelandene til Sverige. På denne tid var Ove Gjedde lensmann på Kernen. Da Christian 5. innledet Den skånske krig i et forsøk på å erobre tilbake de gamle danske landområdene, lot man heise et gigantisk Dannebrog (17 meter langt og 7 meter høyt) på Kernen for å vise omverdenen, at Skånelandene endelig var tilbakeført under dansk herredømme. Det store Dannebrog kan i dag ses på Armémuseum i Stockholm. Nedriving og restaurering. Karl 11. lot etter Skånske Krig det meste av festningen rive ned. Tårnet ble dog beholdt, så et enormt svensk flagg her kunne vaie høyt over Helsingborg og Øresund og vise omverdenen, at Skånelandene for evig hørte til Sverige. Alle passerende skip skulle hilse det svenske flagget på Kernen med en kanonsalutt. Kernen sto som ruin og forfalt i 200 år, men ble restaurert i slutningen av 1800-tallet. Ved restaureringen ble den dog nygotifisert med en krenellering. Foran tårnet ble de store terrassetrappene oppført i 1903. Chris Le Bihan. Chris le Bihan (født 27. mai 1977 Grand Prairie i Alberta) er en candisk bobkjører som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Le Bihan vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 2010 i Vancouver. Han var med på den canadiske firerboben som kom på tredje plass bak USA og Tyskland. De andre på laget var David Bissett, Lascelles Brown og Lyndon Rush. Rubén González (aker). Rubén González (født 26. juli 1962) er en argentinsk aker som har konkurrert siden 1984. Han har deltatt fire ganger i Vinter-OL, og gjennom deltagelsen i Vancouver 2010 ble han første utøver til å delta i fire Vinter-OL i fire forskjellige tiår. Hans beste plassering er en 31. plass i mennenens singelrenn i Albertville 1992. González kvalifiserte seg til Vinter-OL 2010, men kom på siste plass i finalen i singelkonkurransen. Han uttalte under lekene at Vancouver 2010 ville bli hans siste olympiske leker, ettersom den georgiske akeren Nodar Kumaritashvilis dødsfall hadde satt sporten i perspektiv for ham. González bor nå i Houston, Texas. Greg Kinnear. Greg Kinnear i mai 2006. Greg Kinnear (født 17. juni 1963 i Logansport i Indiana) er en amerikansk skuespiller og TV-personlighet som fikk sin stjernestatus etter at han var med i sitt første av en lang rekke amerikanske talk show. Han har også opptrådt i en rekke spillefilmer i årenes løp. Kinnear ble nominert til en Oscar for sin rolle i filmen As Good as It Gets der han spilte mot skuespillerkollega Jack Nicholson. Det var i 1994 at Kinnear fikk sin første store rolle på film, da han nok en gang spilte en talk-show vert i regissør Damon Wayan sin filmkomedie "Blankman". I 1995 var han med i Sydney Pollack`s remake av Billy Wilder's film Sabrina fra 1954. Han spilte senere hovedrollen i komedien "Dear God" fra 1996. Q'orianka Kilcher. Q'orianka Waira Qoiana Kilcher (født 11. februar 1990 i Schweigmatt i Baden-Württemberg i Tyskland) er en amerikansk skuespiller og sanger. Hun debuterte som skuespiller i filmen "How The Grich Stole Christmas" i 2002. Selv om hun hadde lite trening som skuespiller på dette tidspunktet, fikk hun også den ledende rollen som Pocahontas i den Oscar-nominerte filmen "The New World" fra 2005. I filmen "The New World" skulle det opprinnelig være flere kjærlighetsscener mellom Colin Farrell og den da 14 år gamle Kilcher. Men disse scenene forårsaket en del kontrovers, noe som resulterte i at filmstudioet valgte å slette flere av kjærlighets-scenene med Farrell for å unngå beskyldninger om at de hadde drevet med barnepornografi. Kilcher har flere prosjekter planlagt, blant annet mye veldedighetsarbeid og planer om å utgi en CD med sanger som var inspirert av filmen The New World. Sommeren 2006 begynte Q'orianka å filme den uavhengige filmen "The Power of Few" som gikk i produksjon gjennom hennes eget produksjonsselskap som har fått navnet Q-Entertainment. Kilcher har ofte aksjonert på vegne av Amnesty International, spesielt for Konvensjonen om avskaffelse av alle former for diskriminering mot kvinner. Som tenåringskjendis var hun også offentlig talsperson for organisasjonen Thursday's Child, som er en veldedighetsorganisasjon for barn som sliter med for eksempel anoreksi, bulimi, selvmordstanker, er flyktninger, uønsket ungdomsgraviditet og barn som er blitt utsatt for vold i hjemmet og/eller blitt utsatt for seksuelle overgrep. I tillegg til sin offentlige aktivisme er Kilcher en stille talsmann for farene ved global oppvarming og for å redde miljøet. Den 11. juni 2009 besøkte hun Lima i Peru for å vise sin støtte i forsvaret av urbefolkningenes rettigheter. Trefoldighetskirken (Kristianstad). Detalje fra Johan Lorentz' orgel. Fra prekestolens tak med tetragram Hellig Trefoldighedskirken i Kristianstad i Skåne er oppført i årene 1617 – 1628 av Christian IV kort etter grunnleggelsen av Christiansstad (byens danske navn) i 1614. Den ligger midt foran byens jernbanestasjon og tett på "Stora torg". Plassen foran kirken fungerte som kirkegård frem til ca. 1850. Arkitektur og innretning. Kirken blir ofte kalt for Nordens skjønneste renessansentempel, og størrelsen gir en pekepinn, om at kongen har hatt store planer for sin nye by. Den har et meget vakkert lys, som faller inn gjennom de 26 store vinduer med i alt 1394 ruder. Bygningen er skrått plassert i forhold til resten av den stramt rektangulære byen. Trefoldighetskirken har bevart det meste av sin opprinnelige form, og byggematerialet er rød mursten. I 1865 fikk den dog et 59 meter høyt tårn, og i 2010 har den fått fått en litt fremmedartet tilbygning i form av et sakristi. Kirken kan rumme 1.400 personer under de stjerneformede hvelvinger, og er bygget i kongens kjente renessansestil. Arkitektene var trolig de flamsk-danske Lorenz van Steenwinckel og broren Hans, som også har bygget Børsen i København. Det finnes flere sandstensdekorasjoner, og portalene er utsmykket med statuer. Flere steder ser man innhugget Christian IVs monogram. Alteret. Alteret er utført i Lorentz Petersen Sweys verksted i Amsterdam. Det er utformet som en antikk tempelgavl. De store søylene har joniske kapiteler, mens de små har korintiske. Ved takfoten står to obelisker med kuler på toppen. Evangelistene Markus og Matteus har bustete hår og skjegg, slik de normalt fremstilles i gresk-ortodokse kirker. Over dem ses de michelangelosinpirerte Lukas og Johannes. Lukas ligger avslappet og tenkende, mens seeren Johannes ser frem- og oppad. Til siste krones alteret av det som er temaet for Trefoldighetskirken, nemlig lyset, gleden og seieren. Benkene. Treskjærerarbeidet på benkene er utført av Hans Kock i årene omkring 1620. På en av dem ses Den norske løve, på en annen den islandske ukronte stokktørrede fisk. De forreste stolene har hatt såvel knefall som bokhylle, men disse ble fjernet på 1800-tallet og erstattet med et smalere sete. På den måte kunne folk sitte med knærne mot hverandre, hvilket ga flere sitteplasser. Oppdelingen i mann- og kvinnebenker holdt seg til frem til slutten av 1800-tallet. Døpefont. I 1632 ble det innredet et særlig avgrenset dåpskapel, men døpefonten befinner seg nå igjen i koret. Den er utført i sandsten og prydet med høye, bemalte relieffer av kvinnelige hermer. Fonten bærer byggmester David Nyborgs monogram, og dateres av hans død i 1619. Orgelet. Orgelet, som kanskje har en av Nordens vakreste barokkfasader, er bygget av Johan Lorentz d.e. fra Holsten og satt opp i 1631. Det hadde 28 stemmer fordelt på to manualer og en pedal. Lengst oppe ses en engel med banderolen "Gloria in excelsis deo". Lengre nede ses det danske riksvåpen med en krans av provinsvåpen (deriblant det norske), flankert av de to danske villmenn og to engler som blåser på basuner. Pulpiturbalustraden er smykket med de ni muser. I midten, på sydsiden, ser vi kong David som spiller harpe for musene. Balustradens underkant prydes av en stor pinjekongle omgitt av en vinranke. Prekestolen. Prekestolen er utformet av brødrene Steenwinckel, hvor Hans monterte den i 1630. Formspråket er klart og kraftfullt med opprinnelse i arkitektur fra Toscana. Den er utført i sort, belgisk marmor med hvite alabastskulpturer og utsmykninger av hvit og rødflammet marmor. Stolen er syvkantet, men på to av sidene er trappen. Over henger en fint utformet lydhimmel i sort, hvit og rød marmor, med blant annet Jahveinskriptionen i hebraiske bokstaver. De 58 cm høye statuer på prekestolen forestiller de fire evangelistene. Lysekroner. Kongens svigersønn, Ebbe Ulfeldt skjenket i 1645 den store lysekronen som henger i mittgangen. Samtidig skrev han til kongen, at lysekronen hadde en verdi av ca. 1000 riksdaler og han ønsket å bli begravet under kirkens gulv. Sånn skulle det ikke gå, da han etter forsvenskingen av landet ble forflyttet. Kirkens eldste lysekrone, donert i 1636, henger lengst fremme i sydsiden. Margot Kidder. Margot Kidder (født 17. oktober 1948 i Yellowknife i Northwest Territories i Canada) er en canadisk-amerikansk skuespiller, mest kjent for sin rolle som Lois Lane i Superman-filmene der hun blant annet spilte mot skuespiller-kollega Christopher Reeve. Kidder støttet aktivt om presidentkandidat Jesse Jackson under den demokratiske president-nominasjonen i 1984. Kidder var involvert i en alvorlig bilulykke i 1990 og etter denne ulykken var hun ute av stand til å arbeide i to år noe som førte til at hun fikk flere alvorlige økonomiske problemer. Kidder har blitt diagnostisert med en bipolar lidelse, noe som førte til store oppslag i mediene etter at hun hadde en liten manisk episode i 1996. Da hadde Kidder blitt funnet i et skoghold av Los Angeles-politiet i en svært fortvilet tilstand og hun ble dermed plassert i tvunget psykisk helsevern. Kidder søkte om å bli amerikansk statsborger den 17. august 2005 mens hun bodde i delstaten Montana. Tidligere hadde hun klart seg med et statsborgerskap fra Canada. Hun sa at årsaken til hennes beslutning om å bli en amerikansk statsborger var å delta i amerikanske valgprosesser, fortsette hennes protester mot USAs intervensjon i Irak og samtidig være fri for bekymringer om å bli deportert tilbake til Canada. Et nakenfoto av Kidder som ble fotografert av Douglas Kirkland ble publisert i mars 1975-utgaven av Playboy. I den medfølgende artikkelen som ble skrevet om henne sto det at hun hadde flere og større kurver enn Pacific Coast Highway. Kidder har i årenes løp hatt forhold til den tidligere canadiske statsministeren Pierre Trudeau og med regissør Brian DePalma. Hun har til sammen vært gift og skilt tre ganger: til den amerikanske forfatteren Thomas McGuane (som hun hadde sitt eneste barn, datteren Maggie med i 1976), med skuespilleren John Heard og med den franske filmregissøren Philippe de Broca. Hvert av disse ekteskapene varte ikke stort lengre enn ett år. Hun har to barnebarn som heter Mazie & Charlie Kirn som er fra datterens ekteskap med forfatteren Walter Kirn. Tucker Murphy. Tucker Murphy (født 21. oktober 1981) er en langrennsløper fra Bermuda som deltok i Vinter-OL 2010 i Vancouver. Han var flaggbærer under åpningsseremonien. Murphy har studert biologi på Dartmouth College i Hanover, New Hampshire. Der var han også aktiv i roing. Bermuda tildelte ham Rhodes-stipendiet i 2005, et stipend som gav ham mulighet til å studere et år på Oxford University. Olympiske leker. Han deltok i 15 km langrenn fristil hvor han ble nr. 88 av 95 deltakere på tiden 42.39,1, – 9 min 2,8 sek etter vinneren Dario Cologna. FIS-renn. Murphy er registrert som deltaker i FIS-renn første gang 11. desember 2005, da han deltok i skisprint i Oberwiesenthal i Tyskland, hvor han ble nr. 50 i kvalifiseringen. Samme år deltok han også i Horni Misecky i Tsjekkia og i Campra i Sveits i både fristil og klassiske renn. Deretter konkurrerte han ikke før i 2009, da han foruten å delta i flere renn i USA også deltok i det spanske mesterskapet og i et par renn i Alpen Cup. Mae Marsh. Mae Marsh (født Mary Wayne Marsh 9. november 1894, død 13. februar 1968) var en amerikansk filmskuespiller med en skuespillerkarriere som strekker seg over en periode på 50 år. Hun debuterte som skuespiller i 1910 med filmene Ramona og Serious Sixteen. Marsh har en stjerne på Hollywood Walk of Fame ligger ved 1600 Vine Street. Mae Marsh inngikk en lukrativ kontrakt med regissør Samuel Goldwyn som var verdt USD 2500 per uke etter filmen Intolerance i 1916, men ingen av de filmene som hun gjorde med ham var spesielt vellykket. Etter at hun giftet seg med en publisitetsagent for Goldwyn i 1918, sank hennes gjennomsnittelige filmproduksjon til cirka én film i året. Masako Hozumi. Masako Hozumi (japansk 穂積 雅子 født 11. september 1986 i Fukushima) er en japansk skøyteløper fra Hokkaido. Hun deltok på det japanske laget som tok sølv i lagtempo under OL i Vancouver 2010. Hozumi deltok i junior-VM 2005 i Seinäjoki, der hun vant 3000 m og ble nr 7 sammenlagt. Ett år senere ble hun nr 9 og tok bronse i lagtempo med det japanske laget under junior-VM i Erfurt. Hun debuterte i verdenscupen i november 2006. To år senere tok hun sin første pallplassering i verdenscupen da hun ble nr 3 på 3000 m i Berlin. Under allround-VM på Hamar i 2009 tok hun en overraskende fjerdeplass sammenlagt. Etter flere gode resultater i verdenscupen var hun en av favorittene på langdistansene under OL i Vancouver 2010, men skuffet noe individuelt med en sjetteplass på 3000 m som beste resultat. Mae Murray. Mae Murray (født Marie Adrienne Koenig 10. mai 1889 i Portsmouth i Virginia, død 23. mars 1965 i Los Angeles i California) var en amerikansk skuespillerinne, danser, filmprodusent og manusforfatter. Murray Rose fikk mye av sin berømmelse i løpet av stumfilmperioden. Hun begynte som skuespiller på Broadway-teateret i 1906 sammen med danseren Vernon Castle. I 1908 var Mae for en kort stund gift med aksjemegler William M. Schwenker jr. De skilte seg snart og i 1916 giftet hun seg med daværende OL-mester Jay O'Brien. Etter skilsmissen med Jay O'Brien i 1917 giftet Murray seg med filmregissør Robert Z. Leonard året etter. Murrays mest kjente rolle var kanskje i regissør Erich von Stroheim sin film "The Merry Widow" (1925) der hun spilte mot skuespiller John Gilbert. Det ble slått et avgjørende slag for Murrays filmkarriere da hennes fjerde ektemann David Mdivani ble hennes manager og han foreslo at hun skulle spille for medieselskapet Metro-Goldwyn-Mayer Inc som ble grunnlagt i 1924. Murray fulgte sin manns råd og gikk fra kontrakten sin med sitt tidligere filmstudio noe som gjorde henne hatet av ledelsen i det tidligere filmstudioet. Senere, etter at Mae skilte seg fra Mdivani, ville hun svelge stoltheten sin og bønnfalle om å kunne returnere til sitt tidligere filmstudie for da hun brøt kontrakten sørget filmstudioet at hun ble svartelistet for å kunne arbeide for nesten samtlige av de andre filmstudioene i Hollywood. For hennes innsats for filmindustrien i USA har Mae Murray blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6318 Hollywood Boulevard. Vevey. Vevey er en by i Sveits i kantonen Vaud. Byen ligger på nordkysten av Genfersjøen, ikke langt fra Lausanne. Den har rundt 18 000 innbyggere. Byen har igjennom historien også vært kjent som Viviscus eller "Vibiscum". Byen ble første gang nevnt i oldtidens greske astronom og filosof Klaudios Ptolemaios, som ga den navnet Ouikos. Vanås slott. Vanås slott (Watnaas, Wanås, fra "åsen ved vannet") er et slott i det nordlige Skåne. Slottet ligger ca. 20 kilometer nord for Kristianstad. Den første kjente eieren av Vanås var væpneren Eskidl Aagesen i 1440. I slutningen av samme århundre overgikk gården til slekten Brahe. Godset hadde på dette tidspunkt et fast stenhus omringet av vann. 1500-tallet. I 1511 skrev Niels Nielsen Brahe seg til Vanås. Under Søren Norbys bondeopprør i 1525 sluttet han seg til Christian II, og fortsatte sin troskap til han ble henrettet i 1529. Godset ble heretter inndratt av kronen og solgt til Claus Bille, en av Frederik Is menn. Billes sønn Steen Clausen Bille ble født på Vanås i 1527, og overtok selv godset i 1553. I hans tid inntraff Den nordiske syvårskrig hvor Vanås ble ødelagt og brent av svenske tropper. Sten Bille gjenoppførte slottet omkring 1566 og det fikk dermed i store trekk det utseende som kjennes i dag. Da han døde gikk det over til enken Kirsten Lindenov. 1600-tallet. Under svenskekrigene på 1600-tallet var Vanås sentrum for de patriotiske snapphanene i deres motstandskamp mot svenskene. I slottsparken står fremdeles den gamle Snapphaneeika, som flere snapphaner skal ha blitt hengt i. Etter Freden i Roskilde ble mange av de danske slottene konfiskert av den svenske staten, men denne skjebnen unngikk Vanås. Meget av det gamle interiøret på Vanås er derfor bevart. Det finnes store samlinger med kostbare møbler og malerisamlinger med kunstnere som Rembrandt, Rubens, Anton van Dyck m.fl. I 1649 ble slottet kjøpt av Anna Ramel, enke etter Malte Juel till Maltesholm. 1700-tallet. I 1691 arvet Lena Sofia von Putbus (fra den gamle slekten Podebusk) godset hvor hun levet ugift i omkring 40 år. I hennes tid ble det utført en del reparasjoner av bygningene. Slekten von Putbus eide Vanås til 1756, hvoretter det ble solgt til den senere landshøvdingen i Christianstads len, Carl Axel Hugo Hamilton. Carls kone Betty Jennings eide gården frem til 1801, hvoretter det ble omgjort til fideikommis til hennes dattersønn greve Carl Axel Wachtmeister av Johannishus. Hans slekt eier fortsatt Vanås. Stiftelsen Wanås Utställningar. Yoko Onos "Wish Tree for Wanås", 2011 I 1987 ble deler av Vanås innviet som museum for svensk og internasjonal samtidskunst, med fokus på stedspesifikke innstallasjoner. Kunst fremvises både i parken og i utstillingshallene i de renoverte stall- og ladebygningene fra 1700- og 1800-tallet. Parken har mere en 40 permanente installasjoner av blant andre Per Kirkeby og Yoko Ono. Vittskövle slott. Vittskövle slott (tidligere dansk Vidskøvle slott, Vitskøl, Vidskøfle) er et slott i det østlige Skåne, ca. 20 kilometer sør for Kristianstad ved Hanøbukten. Slottet er et av de best bevarte renessanseslott i Norden. Historie. Stedet er første gang nevnt på 1200-tallet som "Egeside". På 1300-tallet kom gården under Braheslekten. Jens Brahe begynte i 1553 å bygge det nåværende slottet litt sør for Egeside, og sønnen hans Henrik fullførte det. Slottet er oppført som en firelenget forsvarsborg med flere kanoner og store hjørnetårn omgitt av brede vollgraver. På slutten av 1500-tallet arvet adelsmannen Christian Barnekow slottet. Etter Freden i Roskilde sluttet Barnekowslekten seg til svenskene, og slekten hans beholdt slottet til 1826 hvor Stjernsvärd overtok. Denne kontinuitet av samme eiere, er kanskje en av grunnene til at slottet har bevart mye av sitt autentiske preg. Den nåværende slottshagen er anlagt av arkitekten Adolf Fredrik Barnekow i siste halvdel av 1700-talet. Øst for Vittskövle slott ligger Vittskövle Kirke fra 1200-tallet. Historiske malerier. Slottets biljardsalong har store veggmalerier malt omkring 1640 av Utrechmesteren Gerard van Honthorst. Maleriene tilhørte opprinnelig en serie historiemalerier fra Danmarkshistorien, som Christian IV bestilte til Kronborg slott på 1630-tallet. Under svenskenes plyndring av Kronborg i 1659 ble de spredt for alle vinder, og henger nå på forskjellige svenske herregårder, hvorav fire altså befinner seg på Vittskövle. Joannie Rochette. Joannie Rochette (født 13. januar 1986 i Montréal) er en canadisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker i 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Rochette vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun kom på tredje plass i single for damer bak Kim Yu-na fra Sør-Korea og Mao Asada fra Japan. Hun ble nummer to i VM i kunstløp 2009 i Los Angeles bak Kim Yu-na fra Sør-Korea. Tessa Virtue. Tessa Virtue og Scott Moir (2008) Tessa Virtue (født 17. mai 1989 i London i Ontario) er en canadisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Virtue ble olympisk mester i kunstløp under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Sammen med Scott Moir vant hun konkurransen i isdans foran Meryl Davis/Charlie White fra USA og Oksana Domnina/Maksim Sjabalin fra Russland Sankt Olavs kirke (Österlen). Sankt Olavs kirke (dansk Sankt Olufs Kirke, svensk Sankt Olofs kyrka) er en kirkebygning beliggende i tettstedet Sankt Olof i Skåne. Kirken er et populært valfartssted for mange forskjellige kristne samfunn. Grunnnen til dette er den gamle Olavskulten og at Sankt Olav kilde også ligger i Sankt Olof. Kirken var i sin tid Danmarks fremste Olavssted, og er i dag Svenska (lutherska) kyrkans sognekirke på stedet. Kirkebygningen. Kirken ble oppført i tidlig middelalder. Langhuset med to skip ble bygget på 1400-tallet, kanskje pga. øket tilstrømming av pilgrimer. På 1870-tallet ble kirken restaurert under supervisjon av Helgo Zettervall. Inventar. Opprinnelig skal det ha vært 9 altere i kirken, mot de nåværende 5 helgenbildene. Ingen andre kirker i Skåne rommer så overdådige middelalderlige treskulpturer med dertil Skånes kanskje vakreste altertavle fra middelalderen. En Olavsfigur finnes også i kirken, men den helsebringende øksen i hans høyre hånd er en kopi. Originalen holdes nedlåst. Marc Kennedy. Marc Kennedy (født 5. februar 1982 i St. Albert i Alberta) er en canadisk curlingspiller som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Kennedy ble olympisk mester i curling for menn under 2010 i Vancouver. Han var med på det canadiske laget som vant turneringen foran Norge og Sveits. De andre spillerne på laget var Kevin Martin, John Morris og Ben Hebert. Canada vant alle ni kampene i den innledende runden og var dermed kvalifisert for semifinalespill. Semifinalen vant de med 6 - 3 over Sverige og de vant også finalen over Norge med 6 - 3. John Morris (curling). John Morris med gullmedaljen fra Vinter-OL 2010. John Morris (født 16. desember 1978 i Winnipeg) er en canadisk curlingspiller som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Morris ble olympisk mester i curling for menn under 2010 i Vancouver. Han var med på det canadiske laget som vant turneringen foran Norge og Sveits. De andre spillerne på laget var Kevin Martin, Marc Kennedy og Ben Hebert. Canada vant alle ni kampene i den innledende runden og var dermed kvalifisert for semifinalespill. Semifinalen vant de med 6 - 3 over Sverige og de vant også finalen med 6 - 3 over Norge. Ben Hebert. Ben Hebert (født 16. mars 1983 i Regina i Saskatchewan) er en canadisk curlingspiller som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Hebert ble olympisk mester i curling for menn under 2010 i Vancouver. Han var med på det canadiske laget som vant turneringen foran Norge og Sveits. De andre spillerne på laget var Kevin Martin, John Morris og Marc Kennedy. Canada vant alle ni kampene i den innledende runden og var dermed kvalifisert for semifinalespill. Semifinalen vant de med 6 - 3 over Sverige og de vant også finalen over Norge med 6 - 3. Aue (Sachsen). Aue er en større kretsby i Erzgebirgskreis i Fristaten Sachsen, Direktionsbezirk Chemnitz. Byen har 17 751 innbyggere (31. desember 2008), og tilhører byforbundet Silberberg. Aue var kretshovedstad i Kreis Aue fra 1952 til 1990, og i Landkreis Aue fra 1990 til 1995. Fra 1. januar 1995 frem til 1. august 2008 var den kretshovedstad i Landkreis Aue-Schwarzenberg, og siden 1. august 2008 i Erzgebirgskreis. Torup slott. Torup slott (dansk Torup Slot i middelalderen også Torderup, svensk Torups slott) i Bare Herred i Skåne er et av Nordens best bevarte middelalder-/ renessanseslott. Restene av den opprinnelige middelalderborgen ligger ligger nordvest for den nåværende. Gjørvel Fadersdotter (Sparre), som var enke etter riksråd Truid Gregersen Ulfstand, lot den nåværende slottsbygningen oppføre på 1500-tallet ved overgangen mellom middelalderen og renessansen. Borgen er bygget i røde teglsten på et fundament av ekestolper i en sjø. Det er en klassisk forsvarsborg med skyteskår, skytteloft og voldgraver. Siden kom Torup slott til slekten Grubbe. Under Sivert Grubbe (1566–1636) fikk Torup ofte besøkt av Christian IV, og borgen ble kraftig modernisert. Kongen lot på Kirsten Munks oppfordring soldatene sine demme opp et lite vann som omga slottet frem til 1775. I 1647 ble Torup kjøpt av Corfitz Ulfeldt. Han var gift med Christian IVs datter Leonore Christine, men sluttet seg senere til svenskene og ble derfor kjent som landsforræder. Slottet ble tatt fra ham i 1660, men i 1735 gitt tilbake til hans dattersønn Jochum Beck. Siden 1970 eies slottet Torup med slottspark og den omkringliggende bøkeskog av Malmö kommune. Det er offentlig adgang til slottsparken. Donacia simplex. "Donacia simplex" er en bille i gruppen sivbukker og tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er registrert i Norge. Utseende. "Donacia simplex" er mellom 7-8 mm lang. Kroppen er langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Den er metallisk farget i ulike nyanser av messing- og bronsefarge. Dekkvingene har tydelig punktur, ordnet i langsgående rekker. Halskjoldet har en finere punktur. Bakkroppen smalner bakover. Hodet er fremover-rettet. Beina er mørkere i en blå svart farge og forholdsvis lange. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene finnes nær ferskvann hvor de lever av å spise blad på næringsplanten. Larvene lever under vannoverflaten. De voksne er særlig aktive i solskinn. "Donacia simplex" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Donacia marginata. "Donacia marginata" er en bille i gruppen sivbukker og tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er ikke registrert i Norge. Utseende. "Donacia marginata" er mellom 8-11 mm lang. Kroppen er langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Den er metallisk farget i nyanser av messing- og bronsefarge. Den har en rødlig farge langs hver sidekant av dekkvingene. På grunn av lysbrytning kan den enkelte ganger ha en mer blå, metallskinnende farge på dekkvingene. Bakkroppen smalner bakover. Hodet er fremover-rettet. Beina har samme farge som kroppen og er forholdsvis lange. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene finnes nær ferskvann hvor de lever av å spise blad på næringsplanten. Larvene lever under vannoverflaten. De voksne er særlig aktive i solskinn. "Donacia marginata" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Donacia semicuprea. "Donacia semicuprea" er en bille i gruppen sivbukker og tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er registrert i Norge. Utseende. "Donacia semicuprea" er mellom 5-8 mm lang. Kroppen er langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Den er metallisk farget i en lys bronsefarge. Bakkroppen smalner bakover. Hodet er fremover-rettet. Beina er forholdsvis lange, mørke og har mindre metallisk glans. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene finnes nær ferskvann hvor de lever av å spise blad på næringsplanten. Larvene lever under vannoverflaten. De voksne er særlig aktive i solskinn. "Donacia semicuprea" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Donacia aquatica. "Donacia aquatica" er en bille i gruppen sivbukker og tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er registrert i Norge. Utseende. "Donacia aquatica" er mellom 6-10 mm lang. Kroppen er langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Overflaten er naken, uten en kort, tett og fin behåring på halskjoldet og dekkvingene. Den er metallisk farget i ulike nyanser av messing- og bronsefarge, med et kobber farget, rødlig bånd, i hele sin lengde. Midtlinjen (sømmen) er lysere messingfarget. Halskjoldet har punktur, også på midten. Bakkroppen smalner bakover. Hodet er fremover-rettet. Beina er mørke på farge og har en messingglans, de er forholdsvis lange. Baklårene er like langt som dekkvingene og når helt til bakspissen. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene finnes nær ferskvann hvor de lever av å spise blad på næringsplanten. Blant annet på arter i planteslekten "Carex". Larvene lever under vannoverflaten. De voksne er særlig aktive i solskinn. "Donacia aquatica" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Donacia sparganii. "Donacia sparganii" er en bille i gruppen sivbukker og tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er registrert i Norge. Utseende. "Donacia sparganii" er mellom 7-8 mm lang. Kroppen er langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Den er metallisk farget i en mørk farge. Bakkroppen smalner bakover. Hodet er fremover-rettet. Beina er forholdsvis lange. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene finnes nær ferskvann hvor de lever av å spise blad på næringsplanten. Larvene lever under vannoverflaten. De voksne er særlig aktive i solskinn. "Donacia sparganii" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Donacia obscura. "Donacia obscura" er en bille i gruppen sivbukker og tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er registrert i Norge. Utseende. "Donacia obscura" er mellom 8-10 mm lang. Kroppen er langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Den er naken, uten en kort, tett og fin behåring på halskjoldet og dekkvingene. Den har en metallisk glans, hele oversiden er mørkt bronsefarget. Hver av dekkvingene uten groper, men med to parallelle lengeinnrykk. Halskjoldet er på midten med punktur. Bakkroppen smalner bakover. Hodet er fremover-rettet. Antennens tredje ledd nær dobbelt så langt som det andre leddet. Beina er mørke på farge og har metallglans, de er forholdsvis lange. Baklårene har en tann (utvekst) og er kortere enn dekkvingene, de når ikke til spissen. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene finnes nær ferskvann hvor de lever av å spise blad på næringsplanten. Særlig arter i planteslekten "Carex". Larvene lever under vannoverflaten. De voksne er særlig aktive i solskinn. "Donacia obscura" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Donacia thalassina. "Donacia thalassina" er en bille i gruppen sivbukker og tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er registrert i Norge. Utseende. "Donacia thalassina" er mellom 7-9 mm lang. Kroppen er langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Den er naken, uten en kort, tett og fin behåring på halskjoldet og dekkvingene. Den er metallisk farget i ulike nyanser av messing- og bronsefarger, men fargen varierer mye. Hver av dekkvingene uten groper, men med fire innrykk (fordypninger), etterhverandre langs sømmen (midtlinjen). Halskjoldet er på midten, med punktur. Bakkroppen smalner bakover. Hodet er fremover-rettet. Antennens tredje ledd er tydelig kortere enn det andre leddet. Beina er mørke på farge og har metallglans, de er forholdsvis lange. Baklårene har en tann (utvekst) og er kortere enn dekkvingene, de når ikke til spissen. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene finnes nær ferskvann hvor de lever av å spise blad på næringsplanten. Særlig arter i planteslekten "Carex". Larvene lever under vannoverflaten. De voksne er særlig aktive i solskinn. "Donacia thalassina" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Jeff Lords. Jeff Lords er en amerikansk bassist. Lords var med og startet progressiv metal-bandet Crimson Glory (dengang med navnet Beowolf) i 1982 sammen med gitaristene Ben Jackson og Jon Drenning samt trommeslager Dana Burnell. I en av periodene som bandet hadde pause var han med i bandet Erotic Liquid Culture sammen med Jon Drenning, Ravi Jakhotia og David Van Landing. Bandet ga ut et selvtitulert musikkalbum i 1996. Han startes så opp rapcore-bandet G-Lock, som ga ut debutalbumet "Fess Up" i 2003. Lords har også vært involvert i bandene Crush og Ben Jackson Group. Donacia bicolora. "Donacia bicolora" er en bille i gruppen sivbukker og tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er registrert i Norge. Utseende. "Donacia bicolora" er mellom 8,5-11 mm lang. Kroppen er langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Den er naken, uten en kort, tett og fin behåring på halskjoldet og dekkvingene. Den er metallisk farget, dekkvingene i nyanser av blått- eller grønt. Hver av dekkvingene har fire groper nær sømmen (midtlinjen), samt ytterligere to ved sidekanten. Halskjoldet er på midten med punktur. Bakkroppen smalner bakover. Hodet er fremover-rettet. Beina er mørke på farge og har metallglans, de er forholdsvis lange. Baklårene har en tann (utvekst) og er kortere enn dekkvingene, de når ikke til spissen. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene finnes nær ferskvann hvor de lever av å spise blad på næringsplanten. På en rekke ulike planter som vokser i strandsonen, i ferskvann. Larvene lever under vannoverflaten. De voksne er særlig aktive i solskinn. "Donacia bicolora" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Donacia impressa. "Donacia impressa" er en bille i gruppen sivbukker og tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er registrert i Norge. Utseende. "Donacia impressa" er mellom 6-9 mm lang. Kroppen er langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Den er naken, uten en kort, tett og fin behåring på halskjoldet og dekkvingene. Den er metallisk farget i ulike nyanser, vanligvis i en kobberfarge. Halskjoldet med punktur, også på midten. Bakkroppen smalner bakover. Hodet er fremover-rettet. Beina er mørke på farge og har metallglans, de er forholdsvis lange. Baklårene har en liten tann (utvekst) og er kortere enn dekkvingene, de når ikke til spissen. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene finnes nær ferskvann hvor de lever av å spise blad på næringsplanten. Særlig arter i planteslekten "Carex". Larvene lever under vannoverflaten. De voksne er særlig aktive i solskinn. "Donacia impressa" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Ilsviklinja. __NOTOC__ Utklipp fra planprojeksjon av Trondheim Havn fra 1953 som viser jernbanetraseen fra Skansen til Fagervika, markert med rødt. Dovrebanen i blått. Klikk på bildet for større versjon. Ilsviklinja var et jernbanesidespor som gikk fra henholdsvis Skansen stasjon og Marienborg til industriområdet i Fagervika i Trondheim. Sporene ble blant annet benyttet til transport av svovelkis og sink fra Killingdal gruver i Holtålen via Rørosbanen til selskapets oppredning- og utskipingsverk i Fagervika fra 1953 til nedleggelsen i 1986. I tillegg hadde sporet igjen en rekke sidespor til Ila pir og ulike bedrifter basert i Ilsvika og i Fagervika. Historie. Ilasporet fra Skansen stasjon til Fagervika var på rundt 2,3 kilometer og ble anlagt i 1884. Sporet gikk langs industriområdet ved Nedre Ila og forbi Trondheim kornsilo og Ila pir før den møtte Steinbergsporet rett øst for reservekraftverket i Ilsvika, hvor de sammen gikk videre som ett spor mot Fagervika. Steinbergsporet fra Marienborg til Fagervika var på rundt 1,2 kilometer og ble anlagt under andre verdenskrig. Sporet gikk gjennom Steinberget tunnel (612 meter) og Møllehaugen tunnel (90 meter) før den møtte Ilasporet ved reservekraftverket i Ilsvika. Begge disse sporene ble stengt høsten 1995, og har i senere tid blitt fjernet helt, blant annet gjennom byggingen av Nordre avlastningsvei og gjenåpningen av Ilabekken. Trondheim kommune satte igang med opprydding av områdene rundt (pga sterk forurensning fra området) i april/mai 2010 med tanke på å opparbeide friområder. I dag eksisterer det omlag 100 meter av skinnegangen ved tankanlegget i Fagervika, samt at banens opprinnelige trasé fra Ilsvika til Fagervika er åpen som gang- og sykkelsti. Linjekart. Ila sett fra luften i 2010. Donacia antiqua. "Donacia antiqua" er en bille i gruppen sivbukker og tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er ikke registrert i Norge. Utseende. "Donacia antiqua" er mellom 5-10 mm lang. Kroppen er langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Den er metallisk farget i ulike nyanser av messing- og bronsefarge. Bakkroppen smalner bakover. Hodet er fremover-rettet. Beina er forholdsvis lange. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene finnes nær ferskvann hvor de lever av å spise blad på næringsplanten. Larvene lever under vannoverflaten. De voksne er særlig aktive i solskinn. "Donacia antiqua" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Donacia versicolorea. "Donacia versicolorea" er en bille i gruppen sivbukker og tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er registrert i Norge. Utseende. "Donacia versicolorea" er mellom 5-5-10 mm lang. Kroppen er langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Den er naken, uten en kort, tett og fin behåring på halskjoldet og dekkvingene. Den er metallisk farget i ulike nyanser av messing- og bronsefarge. Ofte med et purpur-rødt band bakover dekkvingene ved sømmen (midtlinjen). Halskjoldet på midten med utydelig punktur, men med tydelige tverr-rynker. Bakkroppen smalner bakover, den bakerste spissen av dekkvingen er tverr (ikke buet). Hodet er fremover-rettet. Beina har lite metallglans, de er gule eller nær gul-røde, og er forholdsvis lange. Baklåreneer noe oppsvulmet, de er like lange som dekkvingene, de når til spissen. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene finnes nær ferskvann hvor de lever av å spise blad på næringsplanten. Særlig på "Potamogeton natans". Larvene lever under vannoverflaten. De voksne er særlig aktive i solskinn. "Donacia versicolorea" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Donacia vulgaris. "Donacia vulgaris" er en bille i gruppen sivbukker og tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er registrert i Norge. Utseende. "Donacia vulgaris" er mellom 6-9 mm lang. Kroppen er langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Den er naken, uten en kort, tett og fin behåring på halskjoldet og dekkvingene. Den er metallisk farget i ulike nyanser av messing- og bronsefarge. Ofte med et purpur-rødt band bakover dekkvingene ved sømmen (midtlinjen). Halskjoldet på midten med tydelig punktur. Bakkroppen smalner bakover, den bakerste spissen av dekkvingen er tverr (ikke buet). Hodet er fremover-rettet. Beina har lite metallglans, de er gule eller nær gul-røde, og er forholdsvis lange. Baklårene er kortere enn dekkvingene, de når ikke til spissen. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene finnes nær ferskvann hvor de lever av å spise blad på næringsplanten. Særlig på arter i planteslekten "Typha". Larvene lever under vannoverflaten. De voksne er særlig aktive i solskinn. "Donacia vulgaris" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Donacia clavipes. "Donacia clavipes" er en bille i gruppen sivbukker og tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er registrert i Norge. Utseende. "Donacia clavipes" er mellom 7-12 mm lang. Kroppen er langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Den er naken, uten en kort, tett og fin behåring på halskjoldet og dekkvingene. Den er metallisk farget i ulike nyanser av messing- og bronsefarge. Halskjoldet på midten med fin punktur. Bakkroppen smalner bakover, den bakerste spissen av dekkvingen er buet (ikke tverr). Hodet er fremover-rettet. Beina er helt gule eller nær gul-røde, og er forholdsvis lange. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene finnes nær ferskvann hvor de lever av å spise blad på næringsplanten. Særlig arter i planteslekten "Phragmites". Larvene lever under vannoverflaten. De voksne er særlig aktive i solskinn. "Donacia clavipes" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Donacia crassipes. "Donacia crassipes" er en bille i gruppen sivbukker og tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er registrert i Norge. Utseende. "Donacia crassipes" er mellom 9-13 mm lang. Kroppen er langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Den er naken, uten en kort, tett og fin behåring på halskjoldet og dekkvingene. Den er metallisk farget i ulike nyanser av messing- og bronsefarge. Halskjoldet er på midten glatt, uten punktur eller rynker. Bakkroppen smalner bakover. Hodet er fremover-rettet. Beina er noe gule på farge, de er lange og kraftige, særlig baklåret. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene finnes nær ferskvann hvor de lever av å spise blad på næringsplanten. Særlig på Hvit- og gul nøkkerose. Larvene lever under vannoverflaten. De voksne er særlig aktive i solskinn. "Donacia crassipes" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Donacia tomentosa. "Donacia tomentosa" er en bille i gruppen sivbukker og tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er ikke registrert i Norge, men finnes i Sverige. Utseende. "Donacia tomentosa" er mellom 7-10 mm lang. Kroppen er langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Den er metallisk farget i ulike nyanser av messing- og bronsefarge. Både halskjoldet og dekkvingene har tett og fin behåring, som blir skinnende ved sidebelysning. Bakkroppen smalner bakover. Hodet er fremover-rettet. Beina er metallisk farget, og forholdsvis lange. Den er svært lik "Donacia cinerea", men kan blant annet skilles på forholdet mellom tredje og andre antenneledd. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene finnes nær ferskvann hvor de lever av å spise blad på næringsplanten. Særlig arter i planteslekten "Butomus". Larvene lever under vannoverflaten. De voksne er særlig aktive i solskinn. "Donacia tomentosa" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Donacia cinerea. "Donacia cinerea" er en bille i gruppen sivbukker og tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den finnes i Norge Utseende. "Donacia cinerea" er mellom 7-11 mm lang. Kroppen er langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Den er metallisk farget i ulike nyanser av messing- og bronsefarge. Både halskjoldet og dekkvingene har tett og fin behåring, som blir skinnende ved sidebelysning. Bakkroppen smalner bakover. Hodet er fremover-rettet. Beina er metallisk farget, og forholds lange. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene finnes nær ferskvann hvor de lever av å spise blad på næringsplanten. Særlig arter i planteslekten "Typha". Larvene lever under vannoverflaten. De voksne er særlig aktive i solskinn. "Donacia cinerea" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Marienborg. a> fra 1898, med Marienborg nederst til venstre. Marienborg er et landområde på vestsiden av Nidelva i Trondheim. På Marienborg finnes det en del næringsbygg, samt Marienborg jernbanestasjon. Historie. Marienborg var en parsell av Cecilienborg som ble fradelt i 1873 og solgt til glassmester I. I. Siem. Eiendommen var i eierskap hos Siems etterslekt helt til 1914, da Norges statsbaner kjøpte opp 81,5 daa og gradvis anla Marienborg verksteder som stod ferdig fem år senere. Den resterende eiendomsmassen var i besittelse av Siems etterkommere frem til 1930-tallet, da også denne ble overtatt av NSB, som rev bygningene og anla et gartneri her. Marienborg stasjon ble åpnet i 1999 og ligger i nærhet til St. Olavs hospital med brotilknytting. Området har i nyere tid gjennomgått forandringer i forbindelse med utbyggingen av Nordre avlastningsvei. Cillian Murphy. Cillian Murphy (født 25. mai 1976 i Cork, Irland) er en irsk skuespiller på film og teater. Murphy begynte på en karriere som rockemusiker og fikk en platekontrakt før han gjorde sin profesjonelle skuespiller-debut i teaterstykket "Disco Pigs" i 1996. Han fortsatte med som skuespiller med flere hovedroller i både irske og britiske filmer og var med i flere teater-produksjoner på slutten av 1990-tallet og begynnelsen på 2000-tallet. Men han fikk ikke mye internasjonal oppmerksomhet før i 2003 som helten i den post-apokalyptiske filmen 28 Days Later. Murphy har mottatt flere priser og nominasjoner for sine skuespiller-prestasjoner, blant annet fikk han en nominasjon for rollen som beste skurk ved MTV Movie Awards i 2006 for sine prestasjoner i filmen Batman Begins. Bartholomæus Deichman. Bartholomæus Deichman (eller "Deichmann") (født 5. februar 1671 i København, død 17. april 1731 i Kristiania) var en dansk-norsk biskop, far til Carl Deichman. Han nådde hurtig frem på den teologiske løpebane. I sitt 22. år ble han feltprest ved de danske hjelpetropper, der kjempet med i kong Vilhelm IIIs hær mot franskmennene (1693). Etter 3 års tjeneste der ble han hoffpredikant og skriftefar hos prins Carl, som han reiste utenlands med i 3 år. 1699 kom han tilbake og ble da etter en rekke merkelige forflyttelser biskop i Viborg (1700). I denne stilling la han uten tvil adskillig dyktighet for dagen, men ellers ble det nedfelt de forskjelligste dommer over hans embetsførelse. Deichmans livs hovedvirksomhet var imidlertid i Kristiania, hvor han ble biskop 1713. Her kastet han seg over en mengde også rent verdslige saker og hadde stor innflytelse ved hoffet, da han forstod å vinne Frederik IVs dronning, Anna Sophies ynde. 1724 skrev han et brev til kongen til forsvar for det norske folk, hvor han skildret dets tapperhet og offervillighet under krigen og dets harde lidelser. For å innynde seg hos kongen og skaffe penger i statskassen gjennomførte han salget av de norske kirker, fra et kirkelig synspunkt en høyst uheldig og lite biskoppelig foranstaltning. Prestegårdene fikk han dog ikke solgt. Han benyttet sitt forsete i den 1724 nedsatte "gehejmekommission" (mot de embetsmenn, som hadde tatt imot «Skænk og Gave») til å hevne seg på sine personlige fiender. Tronskiftet 1730 medførte imidlertid biskopens bratte fall. Han ble suspendert og snart etter avsatt, ja til og med fratatt det "nådensår", som tilkom ham. Den rettslige undersøkelsen, som Deichmann forlangte, brakte dog ikke noe frem i lyset, som kunne berettige en slik fremgangsmåte. Imidlertid døde han, visstnok for en del under trykket av sin harde skjebne. Deichman var gift med Else født Rosenmeyer og deres datter Margareta var gift med kanselliråd Herman Løvenskiold som eide Borgestad gård. Som enke bodde Else Deichman hos datteren og svigersønnen på Borgestad gård der en spisestue fortsatt er kalt "Bispinnens". Ken Kercheval. Ken Kercheval (født 15. juli 1935 i Wolcottville i Indiana) er en amerikansk skuespiller'som er mest kjent for sin rolle som «Cliff Barnes» i TV-serien Dallas. Han har overlevd lungekreft. I 1991 opptrådte Kercheval i gjenforeningsfilmen "I Still Dream of Jeannie" der han spilte rollen som Mr. Simpson, en rådgiver ved en High School. Han har også opptrådt som danselærer i den uavhengige filmen "California Casanova" som også er fra 1991. Kercheval debuterte som skuespiller på Broadway-teateret i 1962 der han spilte i stykket "Something About a Soldier". I 2006 opptrådte Kercheval i pantomime-rolle på Southamptons Mayflower teater og Plymouth's Theatre Royal i utførelsen av ett stykke som heter White Christmas. Fellesrommet. "Fellesrommet" var en norsk ungdomsserie på seks episoder som ble vist første gang på NRK i 1985. Serien ble skapt av Martin Nygaard og Axel Hellstenius, mens Nina Valle hadde regien. Serien handlet om tre unge menn som bodde i et kollektiv og de konflikter det medførte. Hovedrollene ble spilt av Morten Faldaas, Henrik Mestad og Olav Øien. "Fellesrommet" var en serie laget av, med og for ungdom. Målgruppen var ungdom fra 18 og 25 år. NRKs Barne- og Ungdomsavdelingen stod bak produksjonen. Serien ble godt mottatt av den målgruppen den var myntet på. Den ble sendt i reprise vinteren 1988. Handling. Serien handlet om tre forskjellige gutter som var i begynnelsen av 20-årene og som bodde sammen i et bokollektiv i Oslo. De tre som delte leilighet var: Henry, en dameglad moteløve med jobb i reklamebyrå og med bakgrunn som fenrik i forsvaret. Lars, en sosialt anlagt gutt som jobber på bensinstasjon, men drømmer å bli forfatter. Han er i et seriøst forhold med Kari. Den tredje er Victor, som er en en litt fjern student og tekno-freak med musikk og data som hobby. Fellesskapet mellom dem førte til en rekke konflikter, både komiske og mer alvorlige. Blant annet så flyttet Lars kjæreste Kari inn, noe som de to andre guttene misslikte. Victor ble interessert i Henrys venninne Jorunn, noe som fikk Henry til å føle seg bitter og ensom. I tillegg hadde han blitt arbeidsledig. Senere ble det klart at Lars og Kari ventet barn og etterhvert brøt Victor ut av fellesskapet. Til slutt ble hele bofellesskapet oppløst. Handlinga i serien var var en balanse mellom det alvorlige og det humoristiske. Om serien. De to manusforfatterne Martin Nygaard og Axel Hellstenius var begge amatører i begynnelsen av 20-årene da de debuterte med denne serien. De sendte på eget initiativ inn manuset til Barne og Ungdomsavdelingen i NRK i 1984. De to manusforfatterne hadde egentlig planlagt å lage serien selv gjennom et privat videoselskap med venner og bekjente. Dette ble etterhvert skrinlagt og de gikk derfor til NRK med arbeidsmanus og noen videokassetter. Der ble de møtt av en kald skulder fra de fleste, men Nina Valle i Barne- og Ungdomsavdelingen var positiv og ba dem lage et pilotprosjekt. Pilotprosjektet ble godt mottatt og dermed startet NRK produksjonen. Alle scenene ble innspilt i ett studio, derav ble produksjonskostnadene meget lave. Produksjonen var krevende for de to unge manusforfatterne og Hellstenius har i ettertid beskrevet prosessen som hans «filmskole». Serien tok indirekte opp en rekke spørsmål som angikk ungdom på 1980-tallet, slik som boligproblemer, arbeidsløshet, kjærlighet og graviditet. Serien ble lagd delvis på bakgrunn av Ungdomsåret 1985. Den ble sendt under programvignetten til Ungdomsredaksjonen i NRK. De fleste av skuespillerne var amatører da den ble innspilt, kun Morten Faldaas var utdannet skuespiller. Kamenz. Kamenz er en større kretsby (øversorbisk: "Kamjenc", ordrett «liten by by stein») i Landkreis Bautzen i Fristaten Sachsen, Direktionsbezirk Dresden, ca 40 km nordøst for Dresden og ca 30 km nordvest for Bautzen. Byen har 17 431 innbyggere (31. desember 2008). Kamenz var kretshovedstad i Kreis Kamenz fra 1952 til 1990, og i Landkreis Kamenz fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den kretshovedstad i Landkreis Kamenz, som oppstod gjennom en sammenslåing av kretser i forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996. Siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Bautzen. Ålands historie. Ålands historie innledes da det landområde som i dag utgjør Åland, som ligger i Østersjøen mellom Finland og Sverige, en øygruppe på over 6 500 småøyer – hvorav den største heter Åland – ble befolket etter istiden, fra rundt 4000 f.Kr. Åland og øyene rundt har i historien hatt en strategisk lokalisering ved å være inngangen til havnen i Stockholm og til Bottenvika, foruten også at den ikke ligger langt fra Finskebukta. Åland har i lang tid hatt en hovedsakelig svensktalende befolkning. Visse tegn, som innføringen av leidang tyder på svensk styre fra tidlig av. Perioden fra før Finskekrigen (1808–1809) mellom Sverige og Russland kalles vanligvis for «svenska tiden» i Ålands historie. Ved internasjonal overenskomst ble Åland nøytralisert og demilitarisert i 1921. Samtidig ble Åland formelt underlagt Finland, men garantert selvstendighet. Åland stemte for medlemskap i EU i 1994, men med egen unntaksavtale. Fra steinalder til vikingtid. Ålands plassering i forhold til Sverige og Finland. De høyeste områdene over havet i Åland, Orrdalsklint og Långbergen i Saltvik, begynte å stige opp av havet for rundt 10 000 år siden. De første menneskene som kom til øyene fra dagens Finland for rundt 6 000 år siden og tilhørte den kamkeramiske kulturen, i henhold til arkeologiske spor. Åland var da stort sett bare noen holmer på et stor hav og dagens Finland lå omkring 130 kilometer unna. Klimaet for 6 000 år siden var betydelig varmere enn i dag, tilsvarende dagens Middelhavsklima. Den gropkeramiske kulturen, fra rundt 2500 f.Kr., bredte seg til Åland for rundt 4 500 år siden. For rundt 3 800 år siden, i løpet av slutten av steinalderen, rundt 1 800 f.Kr., ble den gropkeramiske kulturen erstattet av kiukaiskulturen. Rundt førti boplasser fra steinalderen er kjent og de ligger alle på de høyere områdene. Det er funnet rester av bein fra sel, fugler, fisk, foruten rester fra tilvirkning av redskaper. Flintstein finnes ikke naturlig på Åland og ble importert. Funn fra yngre steinalder har blant annet vært statusformål, som slipte steinøkser, skjønt disse funnene er svært sjeldne. Bronsealderen på Åland strekker seg fra 1500 f.Kr. til 400 f.Kr. og er avdekket over det meste av øygruppen, samt deler av skjærgården. Bebyggelsens spredning kan spores i gravfelt av enkeltstående store steinrøyser, eller steinrøyser samlet i gravfelt. Disse blir kalt for «knös» på Åland. De er fra slutten av perioden og inn i yngre jernalder. I de eldste gravfeltene ble de døde lagt i jorda mens i de yngre ble de kremert. I enkelte av de store steinrøysene er det spor av likkister formet av flate steinheller. Noen av de eldste er gravhaugene i Godby som består av 37 graver fra denne tiden. Keramikk på Otterböte har nær likhet med den polske lausitzkulturen, og det har øyensynlig vært utveksling. Det er ikke mange funn av metaller, men minst ett av funnene tyder på kontakt sørover. Dagens landskap ved Berghamn på Åland. I yngre jernalder går steinrøysene over til fylte, mer markerte jordhauger og utbredelsen av dem tyder på at bygdene minsket i størrelse og viss nedgang i folketallet. Levningene tyder på en velstående bygd med kontakter med omverden. Våpen, smykker og mynter tyder på kontakter i øst og vest da Åland gikk inn vikingtiden og folketallet igjen økte, antagelig på grunn av handel med Birka i Mälaren og besøk av vikinger og handelsfolk i østerveg. Det finnes flere bygdeborger som ble reist for gi beskyttelse i urolige tider. De mange våpenfunn tyder også på uroligheter. Det er mange funn av arabiske sølvmynter, men når handelsvegene ebber ut ved 900-tallet forsvinner også høykonjunkturen på Åland, noe som merkes i at myntstrømmen ebber ut og de rike gravhaugene opphører. Muligens er det også et tegn på kristendommens ankomst. Middelalderen. I løpet av middelalderen lå Åland i Sveriges sentrum. Før det på 1300-tallet ble vanlig å seile utenomskjærs passerte skip Åland på veg til og fra de svenske Österlandene. Åland lå midt i skipsleia i henhold til "Kong Valdemars jordebok" (1231, kongen er Valdemar Sejr), som gikk fra Blekinge langs den svenske østkysten og til sørkysten av Finland og Estland. De eldste steinkirkene på Åland ble oppført allerede i løpet av første halvdel av 1200-tallet. Kirkene på Åland deler særtrekk med de svenske, og øya kan i eldre tider ha tilhørt Uppsala stift. Da kirkestiftet i Åbo ble grunnlagt i Finland ble imidlertid Åland overført dit. På Åland fantes det åtte kirkesogn og fikk da sitt eget prosti. Den ålandske landskapsarkeologen Matts Dreijer (1901–1998) plasserte i sin historiekonstruksjon misjonæren Ansgars Birka på Åland. Dreijers hypotese utgikk fra det såkalte "Wennikorset" som er funnet i Sunds kyrka, den største kirken på Åland og som ble oppført en gang rundt 1250. Wennikorsets runeristninger, de eneste som er funnet i Finland, har ordlyden «Wenni E». Biskop Winni fra Hamburg døde på korstog i 936 og ble etter sigende gravlagt på «Birka». Om runeteksten henviser til at Winni ble gravlagt her, må også Ansgars Birka ligge her, i henhold til Dreijer. Dreijers konstruksjonen halter og det er flere andre steder som er utpekt som Ansgars Birka. Rettslig hadde Åland en relativ selvstendig posisjon og allerede 1322 nevnes et ålandsk landsting samt et segl for Åland. I 1435 ble Norrfinne domsaga (tingsrett) opprettet og Åland ble overført dit. Foruten Åland inngikk de nordlige delene av Egentliga Finland, Satakunda samt «øvre og nedre Norrbotten». Åland var dessuten et fogderi under en kongelig fogd. Juridisk og administrativt ble Åland inndelt i «tredinger». De hadde sine egne ting, «tredingsting», under særskilte dommere. Landsdommeren inntok en egen posisjon på Åland og navnet antyder at han var knyttet til landstingets virksomhet. Festningen Kastelholm på slutten av 1600-tallet Kastelholms slott, Ålands eneste festningsanlegg fra middelalderen, ble oppført i slutten av 1300-tallet og fikk egen slottsbefal. Åland ble også et særskilt slottslen. Disse lensherrene kontrollerte tidvis et flertall av Sveriges østlige provinser. I perioden 1300 til 1600 var Kastelholm fokus for en rekke slag og angrep. I forbindelse med stridighetene etter at unionskongen Hans av Danmark, Norge og Sverige herjet med den danske flåten langs svenskekysten ble Kastelholm i 1507 inntatt av den danske kaptein Søren Norby. Befalshaveren ble byttet ut med dansken Lyder van Offense. Den svenske tiden. Åland ble i 1556 underlagt hertugdømmet til hertug Johan av Sverige. Perioden fra Åland ble befridd fra de danske troppene i 1523 og fram til Finskekrigen i 1808 kalles i Finland for «den nye tiden» og på Åland for «den svenske tiden». I begynnelsen av Gustav Vasa regjeringstid var Åland i tiden 1524–1537 gitt som len til riksrådsmann Ivar Fleming, men ble deretter inndratt til kronen. I år 1556 ble Åland lagt inn under hertugdømmet som ble opprettet for hertug Johan. I noen år etter at hertugdømmet ble oppløst ble øya gitt som len til enkedronning Katarina Stenbock. Under første halvdelen av 1600-tallet ble Åland opprettet som eget stattholderskap under Hans Johansson fra Ålekvarn, Jöran Wulfstorp og Stellan Mörner. Den svenske regjeringsreformen av 1634 omstrukturerte Finland og da ble Åland sammen med Egentliga Finland slått sammen til et landshøvdingedømme som eksisterte fram til 1808. Mellom 1665 og 1668 skjedde en av de største og mest kjente hekseprosessene i Finland på Åland. Anklagene mot Karin Persdotter i 1665 ble banebrytende da det anses for første gang trolldom ble satt i forbindelse med et forbund med Satan. Hekseprosessen på Åland er også viktig for den svenske historien da den utspilte seg i daværende Sverige som første store hekseprosessen straks før den store svenske heksejakten brøt ut i 1668–1676. "Se egen artikkel Hekseprosessen på Åland". Den store og lille ufred. Ålands historie betrakter tiden fra Den store nordiske krig brøt ut i 1700 og fram til freden i Nystad i 1721 som «den store ufreden». Det kan også betegne den russiske okkupasjonen av Åland i tiden 1714–1718. Under Den store nordiske krig ble Åland dratt inn i stridighetene. Slaget i Ledsund ("Föglöfjärden") den mellom russiske og svenske flåtestyrker var den største krigshendelsen på Åland under krigen. Herjingene fra de russiske styrkene førte til mange av beboerne på Åland flyktet til Sverige. Den russisk-svenske krig (1741–1743) da Åland og Finland ble okkupert av Russland betegner Ålands historie som «den lille ufreden». Forvaltningen av Finland og Åland ble ledet av Balthasar von Campenhausen som russisk generalguvernør. Finland ble behandlet mer mildt enn under den store ufreden, men det skjedde vold og overgrep. Opprøret på Åland. Ålands bønder nektet å samle inn korn til den russiske hæren. Under Finskekrigen 1808–1809 ble Ålands befolkning utsatt for harde prøvelser. I februar 1808 angrep Russland uten krigserklæring med 24 000 mann og okkuperte sørlige Finland. Den 22. mars rykket de russiske troppene inn i Åbo og i slutten av mars ble Åland okkupert. I mars 1808 gikk det ut en befaling fra Åbo landshøvdingembet til kronbefalingsmannen på Åland at befolkningen på Åland skulle samle inn korn for å dekke den russiske hærens behov. Landshøvdingens ordre vakte sterk forargelse på Åland og den 19. mars 1808 ble det holdt en opprørt sammenkomst i Jomala. Bøndene nektet å gi noe som helst til russerne og bedyret at de var trofaste overfor Sveriges konge og fedreland. Fire mann ble sendt til Sverige for rapportere hva som hadde skjedd og fortalte at folket på Åland var villig «att med all möjlig makt möta ett fientligt anfall, om nödiga medel därtill och i synnerhet behörigt befäl och ammunition dem meddeltes». En folkereisning under ledelse av lensmannen Erik Arén og presten Henrik Johan Gummérus startet væpnet kamp mot okkupasjonsstyrkene, støttet av en mindre svensk styrke. Opprøret spredte seg raskt over Åland og kulminerte i Kumlingeslaget den 9. mai 1808 hvor noen hundre ålandske bønder beseiret og tok til fange den russiske troppen ved Kumlinge prestegård. I juni 1808 gikk den svenske skjærgårdsflåten ut for beskytte Åland. Flåten samlet seg ved Korpo øst for Åland og den 19. juni ble det gjort landgang ved Lemo. Landgangen feilet og i løpet av sommeren og høsten ble sjøstriden forflyttet til skjærgården utenfor Åbo. Åland okkuperes. a>s forhandlinger med russerne førte fram til fredsavtale på Åland, tegning av Albert Edelfelt fra 1903. Tsar Aleksander I av Russland. Senvinteren 1809 beordret tsar Aleksander I av Russland et angrep på det svenske fastlandet for å tvinge fram en fred hvor den viktigste betingelsen var at Finland ble avstått til Russland. Angrepet skulle skje på tre fronter: en styrke skulle gå over elven Kemi og inn i Västerbotten, en skulle gå over isen fra Vasa til Umeå og en styrke skulle gå fra Åbo over isen til Åland. Angrepet mot Åland ble innledet den 10. mars. General Pjotr Ivanovitsj Bagration førte mann over isen og den 14. mars nådde russerne fram til Kumlinge som de hadde tapt året i forvegen. På Åland var det rundt mann fra Västgöta-Dals regement under ledelse av Georg Carl von Döbeln. Samtidig som russerne nådde fram til Åland fikk von Döbeln beskjed at den svenske kongen Gustav IV Adolf var avsatt i et statskupp den 13. mars. I denne uvisse tiden besluttet han å forhandle med russerne for å forsinke den russiske framrykningen og gi sine soldater tid til redde seg tilbake til det svenske fastlandet. Forhandlingene lyktes og den 17. mars marsjerte det svenske regimentet over isen til Sverige. En mindre russisk styrke under Jakov Petrovitj Kulnevs befal fulgte etter svenskene og den 19. mars kom de fram til Grisslehamn. Von Döbeln forhandlet på nytt med russerne og foreslo en stillstand. Denne ble kalt for Konvensjonen på Åland og ble undertegnet den 21. mars 1809. Den slo fast at russiske tropper ikke fikk komme på svensk jord og at russerne skulle forlate Åland. Til gjengjeld lovte von Döbeln at man fra svensk side ikke skulle besette øygruppen Åland militært på nytt. I praksis ble Åland demilitarisert. Øverstkommanderende for de russiske styrkene i Finland, general Bogdan von Knorring, ville ikke utsette seg for risikoen å gå inn i Sverige og aksepterte. Den 25. mars forlot den russiske hæren Åland, men avtalen var dårlig likt av tsaren. Ved ankomsten til Finland ble von Knorring avsatt og erstattet med Barclay de Tolly. Konvensjonen på Åland gjorde at Åland ikke ble krigsskueplass flere ganger i løpet av 1809. Den 17. september ble freden undertegnet i Fredrikshamn. Her ble Sverige tvunget til avstå Finland, østlige Norrland (nordlige Sverige) og Åland. Åland ble da en del av storfyrstedømmet Finland, igjen underlagt Det russiske keiserdømmet. Bomarsundstiden. Perioden fra 1809 og fram til Bomarsund ble ødelagt kalles i Ålands historie for «Bomarsundstiden». Hele perioden fra 1809 og fram til Finlands selvstendighet i 1917 kalles for «den russiske tiden». Ved Freden i Fredrikshamn ble Åland Tsar-Russlands mest vestlige utpost. Eckerö Post og Tullhus ble oppført i 1828 som grensestasjon mot Sverige. Åland ligger nær innløpet til Finskebukta og Bottenhavet, og ikke minst nært det svenske fastlandet og Stockholm. For å kontrollere Østersjøen var Åland strategisk viktig. Russland hadde derfor sterk militær nærvær på Åland, noe som påvirket i stor grad det ålandske samfunnet fram til Parisfreden i 1856 som demilitariserte øya. Det russiske militære nærværet kulminerte med byggingen av Bomarsunds festning. Arbeidet begynte i 1832 og er Ålands største byggeprosjekt gjennom tidene. Rundt byggplassen vokste Ålands første bylignende samfunn opp i Skarpans. Ved denne tiden utgjorde det russiske militæret og byggarbeiderne en betydelig andel av Ålands befolkning. Festningsanlegget betydde at Åland ble dratt inn i Krimkrigen. En fransk-britisk flåtestyrke angrep festningen i slaget ved Bomarsund i 1854 for å blokkere den russiske importen av forsyninger i Østersjøen. Skarpans ble brent ned og festning ble erobret i august 1854. Etterpå ble Sverige tilbudt å overta festningen, men i frykt for den russiske reaksjonen avsto svenskene. Isteden ble festningen sprengt i luften og den ble totalt ødelagt. Ved Parisfreden i 1856 ble Ålandsservitutet nedfelt som innebar at Russland ikke fikk befeste Åland i framtiden. Dette var besværlig for Russland og forsøkte å få det omgjort, men forgjeves. Mariehamn grunnlegges. Etter Parisfreden minsket det russiske militære nærværet på Åland og forholdene ble mer lik resten av Storfyrstedømmet Finland. Åland ble forvaltet som herred innenfor Åbo og Björneborgs len. Gjennom en resolusjon av 1846 hadde bøndene på Åland fått rett til å importere stål og bygge egne skip. Det ble begynnelsen til Åland som sjøfartsnasjon. Åland gikk inn i internasjonal handel og fikk et oppsving i øygruppens økonomi. I Bomarsund hadde en del handelsmenn etablert seg og fått framgang og etter at Skarpans var blitt ødelagt var det behov for en ny by på Åland. Finlands generalguvernør, Friedrich Wilhelm Rembert von Berg, ga den svenske arkitekten Georg Theodor von Chiewitz i oppdrag å utarbeide en byplan. Den ble fastlagt av den russiske keiseren og storfyrsten av Finland, Aleksander II av Russland. Tsarens hustru, Maria Aleksandrovna, ga sitt navn til den nye byen Mariehamn som ble grunnlagt i 1861. Den nye byen vokste langsomt og selv på 1920-tallet hadde Degerby som sentralt sted for den ålandske skjærgården større befolkning enn Mariehamn. Byens lokalisering hadde blitt valgt på grunn av den dype viken som lå på byens vestlige side og nær hovedfartsleden mellom Stockholm og Åbo. Byens dype havn skapte også forutsetninger for sjøfartens utvikling på Åland. I år 1854 ble navigasjon, på initiativ fra presten Frans Petter von Knorring, blitt innført i undervisningen på Ålands folkhögskola i Pålsböle. I år 1868 ble det startet en statlig skole for navigasjon i Mariehamn. Her ble det utdannet befal for sjøfart i Østersjøen og i 1874 ble det også utdannet sjøkapteiner. I 1865 flyttet forretningsmannen og rederen Nikolai Sittkoff sitt handelshus fra Godby til Mariehamn. Han var deleier i flere skip og i 1880 kjøpte han barken S/S Mariehamn som ble det første Ålandseide skip som seilte jorden rundt. Flere andre redere bosatte seg i Mariehamn som etterhvert ble ledende sjøfartsby, blant annet August Troberg donert penger til byen, inkludert finansieringen av Mariehamns bykirke som ble oppført i 1927. 1880-tallets økonomiske oppsving. I løpet av den siste halvdelen av 1880-tallets økonomiske oppsving blomstret den ålansdke økonomien, med Åland fortsatte å være hovedsakelig et jordbruksområde med fiske som den neste store næringen. Haraldsby med sitt sagbruk, tegelbruk og skipsverv var Ålands eneste industristed. Lemströms kanal ble ødelagt og bygget opp med steinkanter i 1882. Det forkortet skipsruten mellom Åbo og Stockholm, men mellomstopp i Degerby og Mariehamn. I 1889 ble Mariehamns badeanstalt åpnet og besto av et kurhotell med badhus og dertil bygninger. Det ble besøkt av velhavende borgere fra St. Petersburg og var Ålands første turistanlegg. Det førte med seg en ny arkitektur som påvirket det lille samfunnet fra til den første verdenskrig da turismen opphørte og hotellet brant ned i 1916. Åland under den første verdenskrig. Den første verdenskrig førte til store endringer for samfunnet på Åland. Etter at krigen brøt ut fikk Tsar-Russland tillatelse av de maktene som hadde signert Parisfreden, Storbritannia og Frankrike, til å bryte Ålandsservitutet. Åland ble da en del av forsvarslinjen som skulle beskytte St. Petersburg. De første troppene gikk i land på langfredag 1915 og besto av 300 kystartillerister. I 1916 ble styrken økt med tre bataljoner på 3000 mann samt en artilleribrigade på to feltbatterier med seks kanoner hver. De russiske artilleribatteriene ble plassert i Saggö og Boxö i nord, Sålis, Frebbenby og Mellantorp i vest og Kungsö, Korsö, Herrö, Storklobb og Kökar i sør. Feltbefestningene besto av beskyttelsesrom, skudd- og kulesprutevern beskyttet av hindere (såkalte spanske ryttere) og tilsammen 24 000 meter med piggtråd. De russiske soldatene ble innkvartert på de mange gårdene, men det kom ikke til større motsetninger mellom lokalbefolkningen og soldatene. Den russiske styrken var totalt på rundt 8 000 mann på det største mellom 1916 og 1917. Befolkningen på Åland talte rundt 24 700 mennesker på denne tiden. Den russiske befestningen økte øygruppens isolering og det ble krevd pass for å seile til Åland mens havet rundt ble minert og overvåket av patruljebåter. Før Den finske borgerkrigen i 1918 utspilte det seg ikke større krigshandlinger på Åland. Den alvorligste hendelsen var da en tysk zeppeliner bombet den russiske ubåtflotiljen i Västerhamn og syv matroser ble drept den 26. juli 1916. Totalt omkom 106 mann fra den russiske garnisonen under krigen, en del av disse var militære tap, men flertallet var grunnet ulykker og sykdommer. Omtrent halvparten omkom sammen med 22 sivile på Rödhamnsfjärden den 14. desember 1916 da skipet S/S Skiftet gikk på en sjømine. Finlands selvstendighet. Under krigen kom de hendelser i bevegelse som kom til føre fram til Finlands selvstendighet og Ålands selvstyre. Den russiske februarrevolusjonen i 1917 ble opplevd på Åland på omtrent samme måte som på fastlandet, med stor jubel i de russiske kasernene og glede også blant lokalbefolkningen. Den 18. mars demonstrerte soldatene i Mariehamn og den 19. mars ble det holdt stort folkemøte i Mariehamns rådhus med tale av Julius Sundblom. Den 29. mars ble det holdt minne- og frihetsfest for de falne russiske revolusjonsheltene. Den 20. mars foreslo garnisonens sjef at et særskilt organ kalt den ålandske garnisonens deputerende råd skulle dannes for å spre informasjon om revolusjonens hensikt. Garnisonsrådet tok på seg oppdraget med å opprettholde disiplinen, men det utartet da soldatene tok til seg tidligere forbudte friheter. Garnisonens offiserer ble behandlet som soldater og enkelte som var dårlig likt ble mishandlet. Den mest alvorlige hendelsen var dog at losen Johan Österman i Flaka ble mishandlet av to matroser da han ikke ville gi fra seg hesten sin. I løpet av høsten forekom det innbrudd i kjellere og lagre av fårekjøtt, poteter og epler. Mange av ålendingene bevæpnet seg for å avskrekke soldatene. Den 3. oktober ble tollvaktmesteren Elis Eriksson i Ytternäs skutt av russiske soldater da de plyndret hans potetland. I oktober begynte Ålandsgarnisonen å radikaliseres for alvor som resultat av agitasjon fra fastlandet. Garnisonsrådet ble omorganisert som soldatråd og etter mønster fra fastlandet ble det dannet en revolusjonær komite. Komiteen mente at spriten var årsak til det som var av kaos blant soldatene og det ble samarbeidet med ordensmakten på Åland for å stille spritsmuglerne inn for retten. Den 24. november publiserte den nye bykommandanten i lokalavisen en meddelelse hvor det framgikk at en organisasjon som representerte de finske arbeiderne hadde søkt støtte hos soldatrådet for sin krav. Den 6. desember 1917 erklærte Finlands riksdag landet for selvstendig. Åland under den finske borgerkrigen. Da de røde den 28. januar 1918 tok makten i sørlige Finland flyktet mange av de såkalte borgerlige bort fra området. I Nystad samlet en gruppe på 600 mann bestående av soldattroppen Åbos skyddskår, Åbos borgerskap, bønder og andre som av patriotisk iver sluttet seg til. Kåren hadde samlet inn penger og anskaffet seg et maskingevær og 120 geværer som ble transportert til Nystad. I løpet av den første uken i februar organiserte gruppen til et troppeforbund med det offisielle navnet Sydvästra Finlands Skyddskår, men ble som som regel kalt for Nystadskåren. Kåren hadde til hensikt å slutte seg til de hvite styrkene i Österbotten, men besluttet først å gå over isen til Åland. Det svenske panserskipet HMS Thor.Nystadskåren inntok de russiske artilleribatteriene på Saggö og Boxö. Etter at det kom overdrevne rykter om alvorlige overgrep mot lokalbefolkningen på Åland besluttet den svenske regjeringen å sende soldater dit, det som har blitt hetende Ålandsekspedisjonen av 1918. Den 13. februar kom det svenske panserskipet "HMS Thor" og to andre krigsskip til Eckerö. Etter at en rød garde hadde kommet til Åland med isbryteren "Murana" kulminerte stridighetene mellom de hvite og røde i slaget i Godby den 17. og 19. februar. Slaget kan betraktes som endt i uavgjort. Svenskene meglet mellom de stridende partene og den 21. februar kom de fram til fredsavtale i Mariehamn. Avtalen gikk ut på at de russiske og finske troppene skulle forlate Åland, Nystadskåren skulle avvæpnes og forlate Åland den 24. februar for videre transport til nordlige Finland. Den 25. februar ble det svenske militære nærværet forsterket da en troppestyrke gikk i land i Eckerö. De ble beskutt av de russiske batteriene og evakueringen av russerne gikk langsomt. 14. prøyssiske jegerbataljonen på Åland 1918. Da den hvite regjeringen i Finland hadde bedt om hjelp fra Tyskland kom det den 5. mars også tyske soldater fra Østersjødivisjonen til Åland. Deres oppgave var bidra til å få russiske soldater (som også besto av polakker, ukrainere, estere, og latviere) ut, noe som skjedde innen den 15. mars var Åland. Selv de svenske soldatene begynte å forlate Åland og de siste var borte i løpet av mai. De russiske soldatene ble i begynnelsen av september 1918 erstattet av regulære finske soldater som ble der fram til januar 1922. En mindre kjent hendelse under krigen var at det tyske slagskipet "SMS Rheinland" gikk på grunn utenfor Mariehamn den 11. april 1918. For å få krigsskipet løs måtte alle kanonene og en del av panseret fjernes. Fartøyet ble aldri reparert igjen. Ålands kamp for gjenforening med Sverige. Den 20. august samlet representanter fra alle kommuner på Ålands folkehøgskole i Finström på initiativ av Carl Björkman og Johannes Eriksson for et hemmelig møte. Julius Sundblom deltok på møtet som representant for Mariehamns byfullmektig. På møtet besluttet man at Åland skulle søkte om gjenforening med det gamle moderlandet Sverige. En delegasjon bestående av Julius Sundblom, Carl Björkman, Johannes Eriksson og Gösta Lindeman ble valgt for å overrekke møtets beslutning til den svenske kongen og regjering. Avreisen ble dog forsinket og deputasjonen nådde fram til Stockholm først den 27. januar 1918. Med seg hadde de en navnliste som støtte for kravet om gjenforening, undertegnet av 7 097 ålendinger, tilsvarende 96 prosent av den myndige befolkningen. I svaret den 2. februar forklarte den svenske kongen at et svar på spørsmålet måtte gjøres i samsvar med Finland. Før avreisen til Sverige hadde Julius Sundblom i desember 1917 som redaktør for avisen "Ålandstidningen" formulert Ålandsbevegelsens motto: «Finland fritt og Åland svensk». Etter Finlands selvstendighet og den finske borgerkrigens utbrudd hadde Julius Sundblom blitt tvunget til å gå under jorden og kunne ikke komme tilbake til Åland før senere på året. Fra finsk side var man ikke interessert i å møtekomme Ålands krav med gjenforening med Sverige, men ville strekke seg til å gi Åland en viss grad av selvstyre innenfor Finlands grenser. En uoffisiell Ålandskomite ble dannet for å komme fram til et kompromiss i saken. Det første skrittet var å skille Åland fra Åbo og Björneborgs len og dermed overføre en del av bestemmelsesrett til Åland som grunnlag for selvstyre, noe som skjedde offisielt den 13. juni 1918 med opprettelsen av Åland len. Hjalmar von Bondsdorff ble Ålands første landshøvding. Konflikten med Finland. a> mente at Sverige burde gripe til militær makt for å få Finland til å avstå fra Åland. Etter at de svenske troppene hadde forlatt Åland og Ålands len var blitt opprettet gjensto det fortsatt en skepsis om hva som var den beste løsningen for Åland. I Sverige ville sjøfartsminister Erik Palmstierna at Sverige burde gripe inn militært for å få Finland til å avstå fra Åland. Etter et besøk hos Erik Palmstierna i Stockholm besluttet Julius Sundblom å sette opp et ålandsk landsting for å representere Åland. Landstinget ble opprettet og triumviratet Björkman, Eriksson og Sundblom stilte seg i spissen for Ålandsbevegelsen og for det ålandske styret i de neste tiårene. Landstinget var ulovlig og Ålands landshøvdingen Hjalmar von Bonsdorff uttalte seg truende mot lederne av separatistbevegelsen. Konflikten med von Bonsdorff handlet også om sensur da Sundblom nektet å la de finske representantene diktere hva som skulle trykkes i hans avis. Selv Finlands statsminister Rafael Erich kom til Åland for å snakke alvor med de øyboerne som ikke ville ha gjenforening. I desember 1918 krevde Sveriges regjering at det måtte holde folkeavstemning på Åland for å avgjøre spørsmålet. Den finske regjeringen avstår fra kravet da det finske standpunktet er at Åland er en del av Finland. Den 30. desember 1918 ble Sverige, Finland og Tyskland enig om å ødelegge forsvarsanleggene fra den russiske tiden. Finske soldater forble dog på Åland fram til 1922. I løpet av siste del av 1918 reiser en delegasjon fra Åland rundt om i Europa for å vekke den internasjonale opinionen for Ålands gjenforening med Sverige. I januar 1919 reiser en tremannsdelegasjon bestående av Erikson, Sundblom og Johan Jansson til fredsforhandlingene i Versailles for å snakke Ålands sak. Ved hjemkomsten til Åland i mars 1919 publiserte delegatene et manifest som forespeilte gjenforening med Sverige. Finlands myndigheter avviste den 11. juni 1919 Sveriges krav om folkeavstemning. Den 19. juni svarte Sveriges regjering, med henvisning til nasjonal selvbestemmelsesrett at ålendingene selv måtte få velge. Det svenske standpunktet ble at spørsmålet skulle avgjøres i forbindelse med fredskonferansen i Versailles. I løpet av 1919 sørget Åland for en folkeavstemning hvor 9 735 av Ålands 10 196 stemmeberettiget (menn og kvinner) uttale seg for gjenforening med Sverige. Finland tilbød Åland økt selvstyre innenfor Finlands grenser gjennom en særskilt selvstyrelov som ble vedtatt i Finlands riksdag i 1920. Den utvidet selvbestemmelsen ble dog kategorisk avvist av ålendingene. Den finske regjeringens svar ble å sende ut arrestordre på Björkman, Eriksson og Sundblom, anklaget for høyforræderi. Da Eriksson befant seg i Stockholm kunne bare Björkman og Sundblom arresteres. Etter fem uker i fengsel ble de tiltalte sluppet frie inntil videre, men dommen den 2. september ble fellende. Etter sterkt internasjonalt press ble begge benådet av regjeringen i oktober etter fem måneder i fengsel og fellende dom i Åbo hovrett og i Høyesterett. Folkeforbundet avgjorde Ålandsspørsmålet. Folkeforbundet avgjorde spørsmålet om Åland og gjorde Åland selvstyrt, nøytralt og demilitarisert. Den britiske regjeringen oppfordret Folkeforbundet å behandle Ålandsspørsmålet. En internasjonal juristkommisjon kom fram til at demilitariseringsavtalen fra 1856 var fortsatt gjeldende og Folkeforbundet var rett instans i å avgjøre spørsmålet. Ålandsspørsmålets løsning ble et kompromiss hvor ingen av de tre partene i konflikten, Finland, Sverige og Åland tapte helt. Den 24. mai 1921 ga Folkeforbundet i et møte i Genève Finland suverenitet over øyene, Sverige ble garantert at øyene skulle forbli demilitarisert og Åland fikk sitt selvstyre. Finland måtte også garantere ålendingene å beholde sitt svenske språk og kultur. Sverige aksepterte beslutningen under protest. Konvensjonen fra 1856 ble erstattet med den internasjonale overenskomsten av 1921 om Ålands nøytralitet som ble undertegnet av Sverige, Finland, Estland, Latvia, Polen, Tyskland, Danmark, Storbritannia, Frankrike og Italia. I konvensjonen lovte Finland å ikke befeste øyene eller oppføre militære anlegg. Den demilitarisert sone ble opprettet. I krigstid skulle denne sonen være nøytral og beskyttet med miner av Finland. Ved en konflikt skulle Folkeforbundets råd avgjøre tiltak og meddele forbundets medlemmer. Finland fikk dog lov til å forsvare Åland ved plutselige angrep. Sovjetunionen protesterte mot avtalen, og gjorde det klart at landet ikke anerkjente konvensjonens bestemmelser. Den gikk uansett i kraft den 6. april 1922. Sveriges statsminister Hjalmar Branting protesterte formelt, men slo også fast at Sverige ikke ville reagere militært i denne saken. Ålands selvstyre. Ålands første flagg ble komponert til den store sangfesten i Mariehamn i 1922. Det besto av de svenske fargene og ble forbudt i 1935 av de finske myndighetene. Etter at Folkeforbundets råd hadde besluttet at Åland skulle tilhøre Finland, men Finland var forpliktet til å garantere ålendingenes svenske språk og kultur måtte ålendingene akseptere det selvstyre som Finland hadde tilbudt. I praksis betydde beslutningen en slutt for Ålandsbevegelsen og tanken om en gjenforening med Sverige. Den 9. juni 1922 kom Ålands landsting sammen til sitt første møte, Julius Sundblom ble Ålands landstings talsmann, Johannes Eriksson ble visetalsmann og Carl Björkman ble Ålands første "lantråd" (ordfører i Ålands regjering, landskapsregjeringen). Med det overtok landstinget lovstiftning og forvaltningen over flere områder fra den finske staten og Ålands len. Den 9. juni ble Ålands selvstyredag. Landstinget som i dag kalles for Ålands lovting tok aldri til seg betegnelsen Ålands len, men benytter isteden begrepet "landskap" for å beskrive sitt område. Verdens største flåte av seilskip. a> ligger i dag fortøyd i Mariehamn. Da de fleste redere fra 1920-tallet og framover begynte å gå over til dampskip kunne rederen Gustaf Erikson kjøpe opp seilskuter billig og fikk således i mellomkrigstiden den største flåte i verden med seilskuter. Utbruddet av den andre verdenskrigen i 1939 betydde at trafikken måtte avbrytes og mange av seilskutene ble liggende i Mariehamn. Etter krigen ble noen av dem rustet opp igjen, som "Pamir" og "Viking", og satt i trafikk, men seilskutenes tid var ubønnhørlig forbi og i 1949 gjorde disse ålandske seilskutene sine siste reiser. I 1952 donerte slektningene til Gustaf Erikson seilskuta Pommern til Mariehamn by. Hun ble fortøyd i Västerhamn inntil Ålands sjöfartsmuseum og i 1957 ble hun åpnet for allmennheten som museum. Hun er det eneste gjenværende seilskute i verden av sin type som fortsatt flyter og bevart i sin opprinnelige skikk. Ålandsplanen. I tiden før den andre verdenskrig ble spørsmålet om Ålands befestning igjen. Finland og Sverige hadde begge planer om befeste Åland i henhold til Stockholmsplanen. Ålendingene var sterkt imot planene og Julius Sundblom motsatte seg ålandsk verneplikt, i motsetningen til Carl Björkman. Sistnevnte mente at internasjonal konflikt kon føre til at de av øyene som ikke var befestet kunne bli okkupert mens Sundblom mente at risikoen for okkupasjon var større om Åland var befestet. Ålendingene markerte sterk støtte til Sundbloms syn og etter mistillitsvotering mot Björkman i november 1938 sto Sundblom igjen som seirende. Det som til sist forhindret gjennomføringen av Ålandsplanen var først og fremst klare trusler og protester fra Sovjetunionen. Åland under den andre verdenskrig. I tiden før krigen var Åland fortsatt demilitarisert og det var ingen soldater eller festninger på Åland. Ålendingene var befridd fra verneplikt. Da den finske vinterkrigen brøt ut ble det i all hast forflyttet soldater til Åland fra Finland for å forhindre en eventuell russisk landgang. På selvstendighetsdagen 1939 ble det dannet en ålandsk heimevernsorganisasjon som fikk navnet Ålands heimevern. I henhold til statuttene skulle heimevernet kunne virke ved krigstilstand og kun på Åland. Over 1 800 sluttet seg til og fikk våpentrening. Ålands heimevern bidro til at en del finske soldater som ble sendt til Åland i krigens innledningen isteden kunne forflyttes til andre fronter. Under to adskilte perioder ble det oppført festningsanlegg på flere steder i den ålandske landskapet, men disse ble demolert straks etter krigens slutt. Åland ble skånet i all hovedsak fra krigshandlingene under den andre verdenskrigen. En tysk invasjon av Åland var planlagt under navnet «Operasjon Tanne West». Invasjonen var planlagt å sammenfalle med et angrep mot øya Hogland i september 1944, men ble aldri gjennomført. Passasjerferger. Selvstyreloven av 1952 ga Åland rett til eget flagg. Det er bevisst utformet i henhold til de øvrige nordiske flaggene. Ålands biler har egne nummerplater. I 1959 kom en ny tid for den ålandske sjøfarten da den moderne fergetrafikken mellom Mariehamn og Sverige ble innledet. Trafikken ble lønnsom gjennom salg av skattefrie varer. I begynnelsen skjedde det også en omfattende grensehandel og på 1970-tallet på Åland i Sverige kalt for «Billiga Biffens Land». Grensehandelen minsket i omsetningen da den svenske kronen ble devaluert. Mellom 1960 og 1966 ble kjørt hurtigtrafikk mellom Mariehamn og Stockholm med hydrofoilen "H/S Sirena", men da passasjerene i stor grad valgte sjøreisen for opplevelsen og ikke for å komme raskest mulig fram ble det ingen suksess. Åland får økt selvstyre. I tiden 1951 og 1993 ble selvstyreloven revidert på nytt og selvstyret ble økt. I 1954 ble Ålands flagg akseptert og i 1970 ble Åland medlem av Nordisk Råd. I 1984 ble de første frimerkene utgitt og siden 1. januar 1993 er Posten på Åland et selvstendig postverk. Åland i EU. Åland hadde egen folkeavstemning om medlemskap i Den europeiske union den 20. november 1994. En majoritet av ålendingene stemte for medlemskap og i 1995 ble Åland en del av Den europeiske union. Ved inntredelse i EU ble Ålands status som selvstendig region innenfor Finlands grenser akseptert og Åland fikk egen separat avtale. Ålands unntak innenfor Den europeiske union gjelder til dels medborgerskapet i EU, delvis EUs lover. EU godkjente Ålands eget begrep for medborgerskap, ålandsk "hembygdsrätt". Gjennom separatavtalen er Åland heller ikke medlem av EUs momsunion (som omfatter alkoholskatter og lignede), og dette betyr at handelen mellom Åland og øvrige EU-land, inklusiv Finland, betraktes som import og eksport og betyr at det fortsatt er tillatt med salg av såkalte "taxfreevarer" på reiser til og fra Åland. Det samme gjelder også flyreiser og Mariehamns flyplass har egen taxfreeavdeling. Åland på 2000-tallet. I 2002 erstattet EU finske mark som valuta i Finland. Dette gjelder også Åland. Mimi Kennedy. Mary Claire «Mimi» Kennedy (født 25. september 1949 i Rochester i New York) er en amerikansk skuespiller og regissør. Kennedy debuterte som skuespiller i mars 1977 i den kortvarige TV-serien "3 Girls 3", sammen med Debbie Allen og Ellen Foley som spilte de to andre jentene i serien. Kennedys mest nevneverdige roller var imidlertid rollen som Dharmas mor, Abby O'Neil, i TV-serien Dharma & Greg og rollen som Ruth Sloan på Homefront. Hun spilte også på Broadway-teateret i showet Hair. I mars og april 2009 har hun bli sett på Cleveland Play House i Ohio med rollen som journalisten Ann Landers i teaterstykket «The Lady with All the Answers» av som ble produsert av regissør David Rambo. Kennedy er involvert i flere progressive organisasjoner som aktivist, inkludert Progressive Democrats of America der hun fungerer som leder for styret. Kennedy var en av de skuespillerne som underskrev på 11 Truth Statement som mener at det ikke var terrorister som forsårsaket terrorangrepet den 11. september 2001. Hun er den nasjonale styrelederen i Progressive Democrats of America, og var et charter-medlem av Artists United To Win without a War og hun var en av de ledende støttespillerne for Dennis Kucinich anti-krig presidentkampanjen i 2004. Hun har arbeidet mye med spørsmål knyttet til menneskerettigheter og global oppvarming. Mimi er venner med skuespillere som Lynn Marie Latham og Bernard Lechowick som hun har jobbet sammen med på mange forskjellige serier. Wä IF. Wä Idrottförening er en svensk idrettsforening fra Vä i Kristianstad i Skåne. Per februar 2010 er betegnelsen «idrettsforening» upresis, da de bare bedriver fotball av idrett. Klubben er mest kjent for kvinnefotballaget, som har spilt i Damallsvenskan i flere sesonger. Laget debuterte i Damallsvenskan i 1990 med en niendeplass, og holdt seg på nedre halvdel til de rykket ned i 1994. Laget returnerte i 1998, men det var siste sesong som Wä. Fra og med neste sesong hadde kvinnelaget fusjonert med kvinnelaget til Kristianstads FF og dannet Wä DFF. Wä IF har imidlertid fortsatt et kvinnelag, men dette befinner seg i tredje divisjon. David Morse (skuespiller). David Bowditch Morse (født 11. oktober 1953 i Hamilton i Massachusetts) er en amerikansk teater, TV-og filmskuespiller. Han fikk først nasjonal oppmerksomhet i USA med rollen som Dr. Jack Morrison i det medisinske TV-dramaserien St. Elsewhere som gikk på TV i USA mellom 1982 og 1988. Morse fortsatte sin skuespillerkarriere med flere populære roller blant annet i filmer som Dancer in the Dark, The Green Mile, Disturbia, The Long Kiss Goodnight, The Crossing Guard, Twelve Monkeys, The Hurt Locker og 16 Blocks der han spilte sammen med flere andre populære og berømte skuespillere. Malmøhus. Malmøhus er en borg i Malmö og Nordens eldste bevarte renessanseslott fra 1526–1530. Slottet inneholderi dag flere forskjellige muséer. Dansk tid. Et tidligere slott samme sted ble påbegynt i 1434 av Erik av Pommern. I forbindelse med muren ble den såkalte Myntergård oppført. Den var et kastell omgitt av høye murer og et borgtårn. Frederik I beordret i 1526 sin lensmann på Malmøhus, Albert Ravensberg, til å bygge et nytt slott. I 1530 fikk han utbetalt en stor sum for fire års byggearbeide, og i denne perioden oppførtes den nåværende hovedbygning. I 1534 brøt Grevens feide ut, og borgerne rev den veldige muren med skytteganger, som utgikk fra hovedbygningen og omkranset slottsgården. I årene 1537–40 ble slottet på Christian IIIs ordre forsterket med en voldgrav og volder med fire store hjørnetårn av tegl. Fra 1554–59 fikk den senere kong Frederik II lov til holde hoff her, hvor han førte et muntert ungdomsliv. Det var trolig også her han forelsket seg i adelskvinnen Anne Hardenberg, hvis farbror Eiler var hoffmester for kronprinsen. Maria Stuarts tredje mann, James Hepburn, 4. Jarl av Bothwell, ble holdt fanget her 1567–73. Den siste danske kongen som bodde på slottet var Frederik III i år 1652. Svensk tid. Mens Skåne var dansk bodde lensmannen i Malmøhus Len, Oxie Herred, Ingelsted Herred og Jerrested Herreder her. Da Skåne ble svensk ble slottet benyttet som bolig for slottskommandanter og flere av de skånske guvernører. Det ble også brukt til å oppbevare politiske fanger, heriblandt Jørgen Krabbe og Carl Gustaf Armfeldt d.y., som døde her 1792. I 1828 ble Malmøhus gjort om til fengsel. Deler av festningen ble ombygget med nye fengselsavsnitt. Etter en slottsbrann 4. september 1870 ble fengselets østre, søndre og vestre lenger gjenoppført. I 1909 ble fengselet nedlagt og i 1937 ble det gjort om til museum. De tre fengelslengene ble revet. I dag er slottet restaurert for å gi et inntryk av hvordan det så ut på 1500- og 1600-tallet. Kristianstads DFF. Kristianstad Damfotbollförening er en ren kvinnefotballforening fra Kristianstad i Sverige. Laget spiller per 2010 i Damallsvenskan. Laget begynte som Wä IF, og hadde fem beskjedne sesonger i ligaen før de rykket ned i 1994-sesongen. Wä rykket opp til 1998-sesongen, men etter endt serie meldte kvinnelaget seg ut av Wä, og slo seg sammen med kvinnleaget til Kristianstads FF. Den nyoppstartede klubben fikk navnet Kristianstad/Wä DFF. Forskjellen ga ingen sportslige resultater, og etter å ha unngått nedrykk i to sesonger, rykket laget ned etter 2001-sesongen. De forble i divisjonen under til de rykket opp i 2007 uten å ha tapt en kamp. I de to siste sesongene har de fortsatt ligget rett over nedrykksstriden. Werdau. Werdau er en større kretsby i Landkreis Zwickau i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen, Byen har 23 146 innbyggere (31. desember 2008). Werdau var kretshovedstad i Kreis Werdau fra 1952 til 1990, og i Landkreis Kamenz fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den kretshovedstad i Landkreis Zwickauer Land, som oppstod gjennom en sammenslåing av kretser i forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996. Siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Zwickau. Sætretunnelen. Sætretunnelen er en veitunnel på Arnavegen i Bergen i Hordaland fylke. Tunnelen er 720 meter lang og har to kjørebaner. Den ble åpnet på 1970-tallet. Tunnelen går under Sætrefjellet i Ytre Arna mellom Orfallet og Festtangen, og avlaster trafikken på Gaupåsvegen og den gamle Peter Jebsensveg gjennom Ytre Arna sentrum. Tunnelen ligger mellom Gaupåstunnelen og Bjørkhaugtunnelen. Thomas Seeberg Torjussen. Thomas Seeberg Torjussen (født 1974) er en norsk manusforfatter utdannet ved Den norske filmskolen. Han vant Amanda-prisen i 2007 for beste filmmanuskript for filmen Sønner sammen med Erik Richter Strand. Torjussen er medlem av Dramatikerforbundet og jobber som regissør og manusforfatter i Tordenfilm. For TV-serien "Koselig med peis" som gikk på TV 2 høsten 2010 vant han to priser under Gullruten 2011: beste manus drama og beste regi dramaproduksjon. Bjørkhaugtunnelen. Bjørkhaugtunnelen er en veitunnel på Arnavegen i Bergen i Hordaland fylke. Tunnelen er 558 meter lang og har to kjørebaner. Den ble åpnet på 1970-tallet. Tunnelen passerer Ytre Arna mellom Sætretunnelen og Festtangen, og avlaster trafikken på Gaupåsvegen og den gamle Peter Jebsensveg gjennom Ytre Arna sentrum. Eriksholm (Trolleholm). Bygningene som i dag huser Trolleholms slott Eriksholm var en borg i Malmøhus Len ca 30. km øst for Landscrone i Skåne, i det som den gang var dansk land, og som i dag tilhører Sverige. Historie. Borgen har gjennom historien hatt tre forskjellige navn: Middelalderens Kattisnabbe og Kattsnave, renessansens Ericsholm og 1700-tallets Trolleholm. Den danske riksråden Tage Ottesen Thott til Næs oppførte borgen i 1538; men den ble i 1678 brent ned av danskene mot avslutningen av Den skånske krig. I 1680 ble stedet kjøpt av den danske riksråd Niels Trolles enke, Helle Rosenkrantz. Hennes sønnesønner solgte det i 1727 til fetteren, Fredrik Trolle, som i 1755 endret navnet til Trolleholm. Slottet eies i dag av slekten Trolle-Bonde. Trolleholm er ikke åpent for publikum. Sophie Brahe. På Eriksholm levde og virket Tycho Brahes søster Sophie Brahe etter sitt ekteskap med Otto Thott. I nærheten av slottet anla hun en have, som ble berømt og ansett for unik i Norden. Her dyrket hun urter, som hun anvendte i sine medisinske studier. I sitt arbeidsværelse i et av slottets tårn bedrev hun studier i bl.a. matematikk, astronomi og astrologi. Tashi Lundup. Tashi Lundup (født 5. oktober 1984 i Ladakh) er en indisk langrennsløper. Han deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver på distansen 15 kilometer fristil. Dette var hans første deltagelse i de olympiske leker. Gaupåstunnelen. Gaupåstunnelen er en veitunnel på Arnavegen i Bergen i Hordaland fylke. Tunnelen er 342 meter lang og har to kjørebaner. Den ble åpnet på 1970-tallet. Tunnelen går gjennom Gaupås og ligger mellom Ytre Arna og Blindheim. Omkjøring er via Gaupåsvegen. Liste over Færøyenes arbeidsministre. Arbeidsministeren (færøysk: "landsstýrismaðurin í arbeiðaramálum", eller "arbeiðsmarknaðarmálum") var en ministerpost i Færøyenes regjering 1970–1975, 1988–1989 og 1991–1998. Ministerpostens tilbakekomst var sterkt relatert til Finanskrisen på Færøyene 1989–1995. Siden 1998 har arbeidssaker tilfalt Sosialdepartementet. Eksterne lenker. Arbeidsministre Giovanni Felice Sances. Giovanni Felice Sances (født ca 1600 formodentlig i Roma; død 12. november 1679 i Wien) var en italiensk sanger, barokk-komponist og hoffkapellmester i Wien. I ungdomsårene fra 1609 til 1614 var Giovanni Felice Sances elev ved Collegium Germanicum i Roma. I 1614 fikk han stor oppmerksomhet under en operaoppføring i Roma. Man har kunnet påvise at han senere oppholdt seg i Bologna og Venezia. Fra 1636 var han tenor i Wiener Hofkapelle. I 1649 ble Sances visekapellmester under Antonio Bertali, og fra 1669 kapellmester, en post han beholdt til sin død. I sin levetid ble Sances regnet blant de mest berømte komponistene i Europa. Blant hans verker finnes kirkemusikk, mer enn 50 messer, kantater, motetter, sørgemusikk, verdslig kammermusikk og åtte sceneverk. Sistnevnte ble stort sett skrevet i samarbeid med Johann Heinrich Schmelzer og Antonio Draghi. Sances blir regnet som en av de første som brukte betegnelsen «kantate» om verk bestående av flere sangnumre. Eric Vogel. Eric Vogel (født 11. februar 1975) er en filmprodusent fra Trondheim utdannet ved Den norske filmskolen. Sammen med medstudentene, Jørgen Storm Rosenberg og Erik Richter Strand startet han produksjonsselskapet Tordenfilm i 2003. Under Cannes-festivalen i 2007 ble Vogel valgt ut av Norsk filminstitutt til å delta som norsk representant i Producer on the Move. Han har produsert en rekke kortfilmer med bred distribusjon i inn- og utland, senest den Amanda-pris-nominerte novellefilmen "Kjell Universell" og den prisvinnende animasjonsfilmen "Si at alt går bra". Snøbrett under Vinter-OL 2010 – Halfpipe menn. Herrenes halfpipe-konkurranse under Vinter-OL 2010 ble avholdt i Cypress Mountain den 17. februar 2010. I hver runde renner hver utøver to løp ned halfpipen. Det løpet med høyest poengsum bestemmer om utøveren kommer videre til neste runde. I hver runde (utenom det første løpet i kvalifiseringen) var det den med lavest poengsum som rant først, mens den med høyest rant sist. Den første runden var kvalifiseringsrunden, hvor 40 snøbrettkjørere var delt inn i to løp. De ni beste fra hvert løp gikk videre, de tre beste gikk direkte til finalen, mens fjerde til og med niende plass gikk direkte til semifinalen. I semifinalen var det tolv utøvere som konkurrerte. De seks beste gikk videre til finalen. Billy Talent III. "Billy Talent III" er det fjerde studioalbumet av det canadiske rockebandet Billy Talent (det tredje under navnet «Billy Talent»). Det ble gitt ut 10. juli i Europa, 13. juli i Storbritannia, 14. juli i Canada, og 22. september i USA. En demo-versjon av en av albumets sanger, «Turn Your Back», ble utgitt som singel i september 2008 og inneholdt bandet og medlemmer av bandet Anti-Flag. Første singel utgitt fra "The Billy Talent III" er «Rusted from the Rain», som hadde premiere 17. mai 2009 på "Triple J". Albumets versjon av «Turn Your Back» inkluderer ikke Anti-Flags vokal. Den andre singelen fra albumet var «Devil on My Shoulder», utgitt 26. august 2009. Nettstedet billytalent3.com ble lansert for å vise frem innspillingen av albumet. 8. juni 2009 kom utgivelsen av en spesiell deluxe utgave av albumet, kalt "Billy Talent III: Guitar Villain Edition". Den spesielle utgaven inkluderte en ny plate av albumet, med gitar spor fjernet slik at fansen kan spille med. Denne utgaven inkluderer også 4 ekstra demosanger og gitartabulaturer for hele albumet, transkribert på to store plakater. Bandet la ut på en turne 21. februar 2009, og startet med en australsk førsteetappe. Snøbrett under Vinter-OL 2010 – Halfpipe kvinner. Kvinnenes halfpipe-konkurranse under Vinter-OL 2010 ble avholdt i Cypress Mountain den 18. februar 2010. Anna Massey. Anna Massey (født 11. august 1937 i West Sussex i England, død 3. juli 2011) var en engelsk skuespiller. Hun var datter av den britiske skuespillerinnen Adrianne Allen og den canadisk-fødte Hollywood-skuespilleren Raymond Massey. Hennes avdøde bror Daniel Massey var også en skuespiller. Hun var niesen til Vincent Massey som var generalguvernør i Canada. Massey var på teaterscenen allerede som tenåring og fikk sin filmdebut i 1958. I 1960 spilte hun et potensielt mordoffer i Michael Powells kult-thriller "Peeping Tom". Hun opptrådte også sammen med broren Daniel en gang da de spilte dødelige søsken i skrekkfilmen The Vault of Horror fra 1973. Massey foretok sporadiske opptredener på film og teater men hun har jobbet oftere på TV, for eksempel i dramaserier som "The Pallisers" (1974). Hun hadde også forskjellige roller i britiske komiserier som f. eks. "The Darling Buds of May" (1991) og "The Robinsons" (2005). Hun har også opptrådt i en rekke mysterie-og grøsserserier på britisk TV, blant annet i episoder av Inspektør Morse og i Midsomer Murders. Hun er fortelleren i serien Sceptred Isle på BBC Radio. Hun spilte også karakteren som Josephine Daunt i Daunt og Dervish på BBC radio. I 1986 ble Massey tildelt British Academy Award for beste kvinnelige hovedrolle for sin rolle i "Hotel du Lac". Den 31. desember 2004 ble hun utnevnt til kommandør (CBE) av Order of the British Empire for sine innsats innen britiske TV, film og radio. Hun publiserte en selvbiografi i 2006. Snøbrett under Vinter-OL 2010 – Parallell storslalåm menn. Parallell storslalåm for menn under Vinter-OL 2010 ble avholdt i Cypress Mountain den 27. februar 2010. 5. til 8. plass. Taperne av de fire kvartfinalene gikk videre til å kjempe om en plassering mellom 5. og 8. plass. Damallsvenskan 1991. Damallsvenskan 1991 er den fjerde sesongen av Damallsvenskan. Serien ble spilt mellom 20. april og 5. oktober 1991. Malmö FF vant serien med ni poeng på Djurgården. Jitex BK kom på tredjeplass. I sluttspillet forsvarte Malmö serieseieren. De to lagene som rykket opp før sesongstart Sundsvalls FF og BK Astrio. Ned rykket Astrio og Mariestads BoIS. Tabell. Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. Sluttspill. Data for sluttspillet mangler. Imidlertid vant Malmö FF. Elisabeth Moss. Elisabeth Moss (født 24. juli 1982 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespillerinne. Hennes mest kjente roller inkluderer første datter Zoey Bartlet i NBC-serien The West Wing (1999–2006), og rollen som Peggy Olson i AMC-serien Mad Men fra 2007. Elisabeth har britisk far og amerikansk mor, og Moss har derfor statsborgerskap både i Storbritannia og USA. Moss er separert fra Saturday Night Live-stjernen Fred Armisen. Hun er også en kjent scientolog. Hun debuterte som skuespiller i 1990 med filmen "Bar Girls". Rebecca De Mornay. Rebecca De Mornay (født Rebecca Jane Pearch 29. august 1959 i Santa Rosa i California) er en amerikansk skuespiller. Hennes gjennombrudd kom med en filmrolle i 1983 da hun spilte rollen som Lana i filmen Risky Business. De Mornay var samboer med skuespiller Tom Cruise i 2 1/2 år etter at de hadde møttes under innspillingen av filmen Risky Business. I 1989 giftet De Mornay seg og skilte seg med forfatter og manusforfatter Bruce Wagner. På begynnelsen av 1990-tallet ble hun kjæreste med Leonard Cohen. Enkelte nære venner av paret rapporterte at de var forlovet en kort stund, men at de ikke hadde planlagt å gifte seg. Hun er kreditert både som medprodusent og -arrangør på hans album "The Future" (1992). Fra 1995 til 2002 var hun gift med Ryan O'Neal. De fikk de to døtrene Sophia (født 1997) og Veronica (født 2001) sammen. I 2004 hadde De Mornay en gjesterolle som advokat Hannah Rose for noen episoder av TV-serien The Practice og året etter hadde hun en liten rolle sammen med skuespillere som Owen Wilson og Vince Vaughn i filmen Wedding Crashers. De Mornay spilte også i dramaet "American Venus" fra 2007. Snøbrett under Vinter-OL 2010 – Parallell storslalåm kvinner. Parallell storslalåm for kvinner under Vinter-OL 2010 ble avholdt i Cypress Mountain den 26. februar 2010. 5. til 8. plass. Taperne av de fire kvartfinalene går videre til å kjempe om en plassering fra 5. til 8. plass. Robert Maschio. Robert Maschio (født 25. august 1966 i New York City i New York) er en amerikansk skuespiller. Han er best kjent for rollen som Dr. Todd «The Todd» Quinlan i den amerikanske komedie-dramaserien Scrubs. Etter å ha gjort gjesteopptredener i forskjellige TV-serier som f. eks. "Bram & Alice", Sin City og Veronica Mars så fant Maschio til slutt stor berømmelse da han fikk spille rollen som Dr. Todd «The Todd» Quinlan som er en hyperseksuell kirurg i den svært populære komiserien Scrubs. The Todd er blitt en av de mest populær karakterene i TV-serien og det Robert Maschio er mest kjent som er at han i enhver sosial opplevelse så vil han gi high-five til de personene som tilfeldigvis står rundt ham. På grunn av dette har Robert nevnt i flere intervjuer at han i motsetning til sin medskuespillere som til stadighet blir bedt om autografer så vil de fleste av hans fans bare gi ham en high-five. Snøbrett under Vinter-OL 2010 – Snowboardcross menn. Snowboardcross for menn under Vinter-OL 2010 ble avholdt i Cypress Mountain den 15. februar 2010. Åttendedelsfinale. De 32 beste i kvalifiseringen gikk videre til åttendedelsfinalene. Heretter konkurrerte de i eliminasjonsløp med fire personer, hvor de to beste i hvert løp gikk videre. Bernhard Gruber. Bernhard Gruber (født 12. august 1982) er en østerriksk kombinertløper som har konkurrert internasjonalt siden 2000. Under Ski-VM 2011 i Oslo var han med på Østerrikes lag som vant kombinert lagkonkurranse i både normalbakke og stor bakke. Han har vunnet to verdenscup-renn i karrieren, begge i 2008. En av hans seire dette året var under skifestivalen i Holmenkollen i 15 kilometer, individuell øvelse. Han hører til skiklubben SC Bischofshofen. Hans hobbyer er å spille elektrisk gitar, å sykle, surfe, spille tennis og modellbygging. Snøbrett under Vinter-OL 2010 – Snowboardcross kvinner. Snowboardcross for kvinner under Vinter-OL 2010 ble avholdt i Cypress Mountain den 16. februar 2010. Kvartfinaler. De seksten beste i kvalifiseringen går videre til kvartfinalene. Herfra deltar de i eliminasjonsløp bestående av fire utøvere, hvor de to raskeste i hvert løp går videre. Redgrave-familien. Redgrave-familien er en engelsk skuespiller-familie som strekker seg over fire generasjoner med britiske skuespillere. De fleste av medlemmene av denne familien har jobbet både innen teater, film og på fjernsyn. Mange av familiemedlemmene har bare vært skuespillere, mens noen av dem har jobbet som forfattere av både teaterstykker og av vanlige bøker. Deres familiehistorie går helt tilbake til den andre halvdelen av det 19. århundre altså før stumfilm-epoken kom til USA. Det mest berømte medlemmet av familien blir for tiden regnet for å være Vanessa Redgrave som har blitt nominert og har vunnet flere Oscar, Tony Awards, Golden Globe og Emmy Awards. Michael Redgrave Jemma Redgrave Luke Redgrave Lynn Redgrave Corin Redgrave Joely Richardson Natasha Richardson Deirdre Hamilton-Hill Franco Nero Liam Neeson Nate Holland. Nate Holland (født 8. november 1978 i Sandpoint, Idaho) er en amerikansk snøbrettkjører som er 5-dobbelt vinter-X Games mester i snowboardcross i årene 2006-2010. Holland vant gullmedalje i "snowboardcross" under Vinter X-Games XI i Aspen, Colorado. Han gjentok bedriften i 2008, under Vinter X-Games XII, hvor han slo Markus Schairer i finalen. Han konkurrerte for USA under Vinter-OL 2006 i Torino, hvor han endte på en fjortende plass. Han konkurrerte også for USA under Vinter-OL 2010, hvor han endte på en fjerde plass. Jordlopper. Jordlopper er en underfamilie med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Jordlopper er vanligvis små biller, de fleste under 5 millimeter lange, ofte bare ett par millimeter lange. Bakbeina er utviklet til hoppebein, med tykke lår og slanke, rette legger. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. Noen av artene regnes som plagsomme skadedyr. Artene i slekten "Phyllotreta" kan gjøre stor skade på nysådde avlinger av korsblomstfamilien (kål, neper, raps e.l.). Disse hoppende billene er små (2-3 mm), de fleste artene er mørke med to gule lengdestriper bakover dekkvingene. Jordlopper tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling med noen arter. De omtrent 10 000 artene i verden er fordelt i omtrent 550 slekter, denne oversikten er med andre ord mangelfull. K. M. Peyton. Kathleen Wendy Herald Peyton, som skriver under synonymet K. M. Peyton (født 2. august 1929 i Birmingham i England), er en engelsk forfatter. Hun var bare ni år gammel da hun fikk utgitt sin første bok, og de tidligste bøkene ble publisert under pikenavnet "Kathleen Peyton". Peyton har skrevet over 50 romaner for barn og ungdom. Blant hennes mest populære og prisbelønte bøker er den såkalte "Flambards"-serien; hun vant både Carnegie Medal (i 1969) og Guardian Award (i 1970) for bøker i denne serien. Ruth Hollis-serien. (I Pennington-serien fortsetter historien om Ruth Hollis). Benjamin Karl. Benjamin Martin Karl (født 16. oktober 1985 i Sankt Pölten, Niederösterreich) er en snøbrettkjører fra Østerrike med syv verdensmestertitler og et FIS verdensmesterskap. Han representerte Østerrike under Vinter-OL 2010 i parallell storslalåm, hvor han tok en andreplass. Damallsvenskan 1990. Damallsvenskan 1990 er den tredje sesongen av Damallsvenskan. Serien ble spilt mellom 21. april og 29. september 1990. Malmö FF vant serien med tre poeng på Öxabäck IF. Jitex BK kom på tredjeplass. I sluttspillet forsvarte Malmö serieseieren i finalen den 3. november samme år. De to lagene som rykket opp før sesongstart Sunnanå SK og Wä IF. Etter sesongslutt rykket Mallbackens IF og Strömsbro IF ned. Tabell. Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. Isabel Clark Ribeiro. Isabel Clark Ribeiro (født 24. oktober 1976 i Rio de Janeiro) er en snøbrettkjører fra Brasil. Hun konkurrerte i Vinter-OL 2006 i Torino, hvor hun ble slått ut i kvartfinalen, og i Vinter-OL 2010 i Vancouver hvor hun ikke klarte kvalifiseringen og endte på 19. plass. Hun var også flaggbærer for Brasils tropp under begge disse olympiadene. Ivo Rüegg. Ivo Rüegg (født 15. april 1971) er en sveitsisk bobkjører som har konkurrert internasjonalt siden 2000. Han vant fem medaljer i verdensmesterskap: to gull (to-manns i 2009, fire-manns i 2009), to sølv (to-manns i 2007 og blandalag i 2009) og bronse (blandalag i 2007). Rüegg konkurrerte under vinter-OL 2010 i Torino, der han kom på åttendeplass i to-mannsrennet og niende i firemannsrennet. Han vant verdenscupen i to-mannsøvelsen 2009 – 2010. Han deltok under vinter-OL 2010 i Vancouver. Der kom han på 4. plass i toerbob sammen med Cédric Grand og på 6. plass i firerbob sammen med Thomas Lamparter, Cédric Grand og Beat Hefti. Hovdala slott. Hovdala slott (tidligere dansk Hofdal slot) ligger ved Finjasjøen få kilometer syd for Hässleholm i det nordlige Skåne, Sverige. Under krigene mellem Danmark og Sverige hadde renessanseslottet en viktig rolle med sin beliggenhet i grenselandet. Slottet er omgitt av en park med en nå tørrlagt voldgrav, urtehave og orangeri. Arkitektur. Slottets eldste deler dateres til begynnelsen av 1500-tallet. De daværende bygningene ble oppført på en holme i et sumpområde tett ved Finjasjøen, og derfor bygget på pæler. Rundt om ble det anlagt dype vollgraver med to vindelbroer. Det ca. 13 meter høye porttårnet kom til i begynnelsen av 1600-tallet, av Christian IVs personlige venn, Sivert Grubbe. Det er bygget som et forsvarstårn av store kampesten. Murene er nesten to m tykke, og fra loftsgangen på tredje etasje har forsvarerne kunnet beskyte en angripende styrke med ødeleggende ild. Historie. Under Kalmarkrigen 1612 forsøkte svenskene under Gustaf II Adolf forgjeves å innta slottet. Sivert Grubbe, som var en lærd mann med universitetsstudier i Wittenberg og Basel bak seg, satt opp en tavle på slottet med en latinsk tekst, som stolt forteller om de myslykkede erobringsforsøkene. I 1655 kjøpte dansken Jens Mikkelsen fra Jylland slottet. Da Danmark med Roskildefreden tapte Skånelande, sluttet Mikkelsen seg til svenskene. De dansksinnede snapphanene så ham nå som forræder, og brente ned hele slottet, unntatt tårnet. Mikkelsen flyktet i en båt ut på den nærliggende Finjasjøen. Snapphanenes angrep mot Hofdal har også vært en hevnaksjon etter massakren i Ørkened samme år, hvor den svenske hær brente alle gårdene i snapphanenes høyborg, Ørkened. For sine fortjenester ble Mikkelsen adlet og antok navnet Ehrenborg. Helt op til vår tid har slottet vært i denne slektens eie. Fra 1947 er slottet et statlig bygningsminne. Zwönitz. Zwönitz (sorbisk: "Zvonica") er en fjellby i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Byen har 11 352 innbyggere (31. desember 2008). Sammen med Hormersdorf og Elterlein utgjør den forvaltningsfellesskapet Zwönitz-Hormersdorf med sete i Zwönitz. Zwönitz var en by i Kreis Aue fra 1952 til 1990, og i Landkreis Aue fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den kretshovedstad i Landkreis Aue-Schwarzenberg, som oppstod gjennom en sammenslåing av kretser i forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996. Siden 1. august 2008 har byen vært en del av Erzgebirgskreis. Vukašin Brajić. Vukašin Brajić /Vuka:ʃin Bra:jitʃ/ (født 9. februar 1984 i Sanski Most i Bosnia-Hercegovina i Jugoslavia) er en bosnisk pop rock-sanger, som har blitt kjent i Bosnia-Hercegovina etter deltakelse i den første sesongen av den TV-sendte musikkonkurransen «Operacija Trijumf» (norsk: «Operasjon Triumf») 2008/2009, en konkurranse der Vukašin ble nummer to. Programmet ble kringkastet av seks fjernsynskanaler i fem land på Balkan: Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Makedonia, Montenegro og Serbia. Brajić representerte Bosnia-Hercegovina i Eurovision Song Contest 2010 i Oslo med sangen «Thunder and lighntning» (på norsk: «Torden og lyn»). Han kom på åttendeplass. Bakgrunn. Vukašin Brajić ble født 9. februar 1984 i Sanski Most, Bosnia-Hercegovina av Simo og Dušanka, som den eldste av tre barn. Vukašins interesse for musikk begynte tidlig. I 1994 flyttet familien på grunn av krigen, fra Bosnia-Hercegovina til Serbia, nærmere bestemt til landsbyen Mali Požarevac i kommunen Sopot. De bodde der ett år før de flyttet til Čačak, hvor familien hans bor i dag. Han lærte å spille gitar og keyboard på egen hånd fordi foreldrene hans ikke hadde råd til å betale for musikkutdannelse. Han sang også i kor, danset og var medlem av en teaterklubb. Da han var 19, flyttet han fra Čačak til Negotin, hvor han søkte seg inn på Det utdanningsvitenskapelige fakultet, som kunne tilby det han likte best: scenisk bevegelse, musikk og det å synge. Vukašin likte å jobbe med barn og han har sagt at elevene er hans publikum og klasserommet hans scene. Bandet Affect. Da Vukašin var på det tredje studieåret, flyttet han fra Negotin til Beograd. I 2003 hadde han nemlig i Negotin møtt Darko Nikodijević og Nemanja Anđelković som spilte inn noen sanger med melodisk metal rock-klang og bestemte seg for å danne et band som ble kalt Affect og han sluttet seg til bandet. I begynnelsen av 2005, var Affect fullt besatt, etter at Nikola Dimitrijević på bass og trommeslager Željko Despić ble med i bandet. Sommeren 2006 kom de i kontakt med Ognjen Uzelac, direktør for plateselskapet PGP-RTS, som tilbød seg å utgi Affects reklamesingleplate med to sanger. Våren 2006 spilte de inn to sanger: «Read from my eyes» og en instrumental cover av den tradisjonelle serbiske sangen «Ajde Jano» som de spilte i heavymetal stilen. I april 2007 utga de en promo–singel i 150 kopier. De hadde live-forestillinger i klubber i Beograd, og ved hjelp av radiostasjonen Beograd 202 opptrådte de utenfor Beograd. Da Vukašin ønsket å følge opp sin profesjonelle musikkarriere ble arbeidet med gruppen Affect stilt i bero mot slutten av 2007. Darko Nikodijević og Nemanja Anđelković arbeidet fremdeles med Vukašin i ulike prosjekter. Etter episoden med Affect fortsatte Vukašin å spille med Marko Marić i den akustiske duoen Lucky Luke (tidligere kalt Ausonia Duo). De spilte sammen inntil Vukašin begynte med Operasjon Triumf. De opptrådte på fjernsynet flere ganger. Operasjon Triumf. Vukasin Brajic - Operasjon Triumf Vukašin bodde i Negotin da han søkte om deltakelse i den TV-sendte musikkonkurransen «Operacija Trijumf». Han flyttet tilbake til Beograd og tok sangklasser hos professor Tanja Andrejić. Tanja underviste Vukašin i tre måneder. Etter beståtte prøver, hadde han flere reklamekonserter over hele Serbia med andre serbiske deltakere i løpet av sommeren. Forestillingen begynte den 29 september 2009. På den første gallaen sang Vukašin to sanger sammen med Ivana Nikodijević: «Kada padne noć» («Riblja Čorba») og «Enter Sandman» av Metallica. Han ble nominert til førsteplass allerede på den andre gallaforestillingen. På den åttende gallaforestillingen fikk Vukašin sin første utnevnelse der publikum hadde det siste ordet. I «kampen» med Đorđe Gogov (som var publikums favoritt flere ganger), gjorde Vukašin igjen en god innsats og fortsatte til neste runde. Denne natten framførte han «More Than Words» av Extreme som forblir en av hans beste forestillinger hvor han demonstrerte sine ferdigheter på akustisk gitar. Senere på den samme natten framførte han «Are You Gonna Go My Way» av Lenny Kravitz sammen med Đorđe Gogov. Serier av utnevnelser fortsatte og Vukašin var igjen avhenging av publikums stemmer. På den tiende gallaen valgte publikum han over Nikola Sarić som var også publikums favoritt flere ganger. Han avsluttet konkurransen med en andreplass, etter vinneren Adnan Babajić. I løpet av forestillingen gjorde Vukašin seg bemerket, og fikk støtte fra alle aldersgrupper fra alle delrepublikkene i den forhenværende staten Jugoslavia. Karriere etter OT. Vukašin Brajić - på en av Operasjon Triumfs konserter i Beograd Vukašin Brajić - representanter Bosna-Hrecegovina i Eurovisjonens musikkonkurranse 2010 (Eurovision Song Contest) Etter OT, ble Vukašin medlem av OT Bend (norsk: OT Band) sammen med tre andre deltakere fra Operasjon Triumf, Nikola Paunović, Nikola Sarić og Đorđe Gogov. Den 23. februar 2009 framførte Vukašin, sammen med de andre medlemmene av OT Bend og Sonja Bakić et åpningsnummer for den kjente artisten James Blunt på konserten hans i Beograd. OT Bend meldte seg på Beovizija 2009, den serbiske sangkonkurransen til Eurovision Song Contest 2009 med sangen «Blagoslov za kraj» (norsk: «Velsignelsen til slutten») som ble skrevet av E. Owen, S. Vukomanović og E.Botrić. Den 7. mars, i semifinalen, vant de maksimal poengsum med ialt 24 poeng og kom som første deltaker til finalen. Neste dag, i finalen, vant de igjen med 12 poeng fra publikum med 28 521 stemmer fra totalt 53 550. Det var imidlertid ikke nok til seieren, siden juryen bare ga dem 5 poeng, og de avsluttet som nummer to. Den 19. og 20. april 2009 holdt Vukašin sammen med andre OT deltakere to konserter i Sava Centar i Beograd foran 10 000 mennesker. I løpet av sommeren 2009, hadde de første deltakerne i Operasjon Triumf turne i Montenegro. Høydepunktet under turnéen var konserten i Podgorica framfor det fullsatte Stadion malih sportova. I musikkfestivalen Sunčane skale 2009 i Herceg Novi (Montenegro), på den første natten av festivalen kalt Prinčeve nagrade (norsk: Prinsens priser), vant OT Bend prisen Breakthrough of the year. Den 12. juli 2009, i Beograd Arena deltok OT Bend sammen med Ana Bebić og framførte ved den avsluttende seremoni for den 25. sommer Universiade, som samlet 8 200 deltaker fra 145 land. Det kunstneriske ensemblet Stanislav Binički fra Forsvarsdepartementet, under dirigent Vojkan Borisavljević, holdt konserten kalt Mamma mia] i Dom Sindikata i Beograd, der de fremførte de mest kjente sangene av det svenske bandet ABBA. OT Bend opptrådte som vokalister, ledsaget av Maja Odžaklijevska, Nada Pavlović, Tijana Dapčević, Jelena Jovičić, Milena Vasić, Dejan Lutkić og Marinko Madžgalj. Den 11. januar 2010 ble det meddelt at Vukašin Brajić, med sangen «Thunder and Lightning» (norsk: «Torden og lyn») skrevet av Edin-Dino Šaran vil representere Bosnia-Hercegovina på Eurovision Song Contest 2010 i Oslo, Norge. Axelhoppet. Axelhoppet er et kunstløpelement oppkalt etter den norske kunstskøyteløperen Axel Paulsen, som var den første til å utføre dette hoppet allerede i 1882. Axelhoppet har en 1/2 ekstra rotasjon i luften før en lander. Dvs. enkel axel er 1 1/2 rotasjon, det finnes flere varianter av dette hoppet: dobbel axel (2 1/2 rotasjon) og trippel axel (3 1/2 rotasjon. Nicolien Sauerbreij. Nicolien Sauerbreij (født 31. juli 1979 i De Hoef, Utrecht) er en nederlandsk profesjonell snøbrettkjører. Hun vant OL-gull i parallellstorslalåm i Vancouver 2010. Sauerbreij fikk sin første pallplassering i verdenscupen i 2001 da ble nr 2 i parallellstorslalåm i Mont-Sainte-Anne. 15. september 2002 vant hun sin første verdenscupseier i parallellstorslalåm. i Chili, Valle Nevado. Hun har totalt 7 verdenscupseire (pr 28.2.2010) og vant verdenscupen i parallellstorslalåm sammenlagt i sesongen 2007–2008. Olympiske leker. Under vinter-OL 2002 i Salt Lake City var Sauerbreij flaggbærer for det nederlandske laget. Hun var outsider til å vinne en medalje, men pga bruk av feil smurning på snøbrettet klarte hun ikke å kvalifisere seg blant de 16 som fikk delta i utslagsfinalene. Under lekene i Torino 2006 klarte hun å kvalifisere for utslagsfinalene, men tapte for tyske Amelie Kober, som senere tok sølvmedalje i konkurransen, til tross for at Kober falt i første omgang og startet andre omgang 1.5 sekund etter Sauerbreij. Sauerbreij kjørte rolig og sikkert for å trygge seieren, men tapte med 0.03 sekund på de siste metrene. I Vancouver 2010 hadde Sauerbreij endelig suksess og vant gull i kvinnenes parallellslalåm. Dette var den første nederlandske OL-medalje på snø og OL-gull nr 100 for Nederland. Lauterbach (Stolpen). Lauterbach er en bydel i byen Stolpen øst for Dresden og 15 km fra Bischofswerda. Bydelen har 620 innbyggere. Frem til 1994 var Lauterbach også en selvstendig kommune. Stedet befinner seg i grenseregionen mellom Landkreis Bautzen og Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Fra 1952 til 1990 var det en kommune i Kreis Bischofswerda, og deretter fra 1990 til 1994 i Landkreis Bischofswerda. I 1994 ble stedet en del av Landkreis Sächsische Schweiz, som idag er en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Samme år ble den innlemmet i kommunen Stolpen, sammen med de fire andre kommunene Heeselicht, Helmsdorf, Langenwolmsdorf og Rennersdorf-Neudörfel. I 1233 tilhørte Waldhufendorf den administrative enheten Burgward Göda. I 1262 ble området en del av bispedømmet Meissen i Oberlausitz. I 1559 var Lauterbach sammen med Amt Stolpen, som også hadde vært underlagt de geistlige, tilhørende kurfyrsten i Sachsen. På 1600-tallet grunnla pastoren i området den betydningsfulle lærde slekten Stöckhardt. Seks veier fører inn til stedet og forenes til en hovedgate gjennom Lauterbach. Det markante fjellet som stedet ligger på kalles "Gottlöbers Höhe", og på folkemunne også "Gottlöber Berg". Med sine 381,6 meter er det blant regionens høyereliggende områder. Området både er og har vært preget av primærnæringen landbruk, også i tiden da det var innlemmet i den tyske demokratiske republikk (DDR). I landsbyen finnes det omkring 10 større gårdsbruk og en låve som har tilhørt det tidligere Landwirtschaftliche Produktionsgenossenschaft i DDR. Andre yrkesgrupper som har etablert seg i Lauterbach er blant annet en smed, en elektriker og en produsent av alkoholholdige drikker, som er den største i regionen. De fleste innbyggerne arbeider utenfor landsbyen i de omkringliggende byene Stolpen, Neustadt og Bischofswerda. Oppland Høyre. Oppland Høyre er partiet Høyres fylkesorganisasjon i Oppland. Lars Elsrud er leder, mens Rune Meier og Harald Westby er henholdsvis 1. og 2. nestleder. Anne Bjertnæs er fylkessekretær. Kvinneforumet ledes av Anne Grethe Fremgaard, og Unge Høyres fylkesleder er Henrik Mørk. Olemic Thommessen har vært Oppland Høyres stortingsrepresentant siden 2001. Høyre har syv representanter i fylkestinget, der Jørand Ødegård Lunde er gruppeleder. Oppland Høyre har også en ordfører i fylket, det er Mari Botterud i Øyer kommune. I februar 2010 hadde Oppland Høyre 1 236 medlemmer. François Hamelin. François Hamelin (født 18. desember 1986 i Sainte-Julie i Quebec) er en canadisk skøyteløper som konkurrerer i kortbane. Han er født i Sainte-Julie, men bor nå i Montreal. Han er yngre bror av kortbaneløperen Charles Hamelin. Hans far, Yves Hamelin er organisator for canadiske kortbaneløpere. Selv om han ikke kan sies å ha kommet like langt som sin bror, har Hamelin hatt stor suksess internasjonalt i juniorklassen. I tillegg har Hamelin gått gode løp sammen med kortbanelaget til Canada. Han var med på å ta sølv i VM 2008 og sølv i VM for lag 2008. Under vinter-OL 2010 i Vancouver gikk han sammen med sin bror i 1000-meter-finalen, men kom ikke høyere enn 5. plass. Den 26. februar vant han gull i 5000 meter, stafett sammen med broren Charles, François-Louis Tremblay, Olivier Jean og Guillaume Bastille. Bälinge IF. Bälinge Idrottsförening er en svensk idrettsforening fra Bälinge, en forstad til Uppsala. Foreningen holder på med skisport, fotball, innebandy og bordtennis. Idrettsforeningen er mest kjent for kvinnefotballaget sitt. Historie. Bälinge ble stiftet den 15. mars 1936 etter at det en stund hadde vært interesse for idrett, især fotball og svømming. Svømming ble det ingenting av, men fotball, ski, turn og friidrett ble tatt med tidlig. Tre år senere fikk foreningen en egen bane, med lengdegrop og løpebaner. I 1942 ble fotballaget påmeldt til den svenske serien. Etter stadige omskiftninger på 40-tallet, endte Bälinge i omtrent åttendedivisjon, før de kjempet seg oppover, sakte men sikkert. Først på tidlig 80-tall var herrelaget i tredjedivisjon. Siden det har laget for det meste vært et heislag. På sent 50-tall kom det også et hockeylag, men dette holdt også til relativt lavt i divisjonssystemet. På 70-tallet var Bälinge i 2. divisjon, men oppholdet ble kort. Det ble også etter hvert forsøkt et kvinnehockeylag, men det gikk relativt dårlig. Kvinnefotball. Det var på sent 70-tall at Bälinges kvinnefotballag først gjorde seg bemerket. Laget var i perioden 1978-1987, det vil si før Damallsvenskan ble dannet, i den øverste divisjonen i tilsammen seks sesonger. Det var imidlertid i debutsesongen i Damallsvenskan i 1995 at Bälinge markerte seg med en femteplass i ligaen. Laget holdt seg rundt midten ogs neste sesong med en sjetteplass, men mer imponerende en cupfinale, som imidlertid endte med tap. Året etter ble et høydepunkt med en tredjeplass i serien, og Diamantbollen til en Bälinge-spiller, Ulrika Karlsson. Dette var første og hittil eneste gang en Bälinge-spiller har vunnet den. Bälinge var i ferd med å etablere seg som et topplag, og fulgte opp med en ny tredjeplass i 1998-sesongen. De spilte jevnt i sluttspillet mot serievinner Älvsjö AIK, men gikk ut med 2-4 sammenlagt. Imidlertid holdt det bare i tre sesonger. I 1999-sesongen kom laget riktignok på en hederlig femteplass, men det var ni poeng opp til fjerdeplassen, som ga sluttspill. Deretter fulgfte en åttendeplass og to sjuendeplasser før Bälinge i 2003-sesongen var tilbake til femteplass. Det var imidlertid et blaff, og i 2004 rykket laget ned. Bälinge kom rett opp, og greide to niendeplasser før laget i 2008 rykket ned igjen med klar margin. Foran 2009-sesongen ble det besluttet at kvinnefotballen på elitenivå ble nedlagt i Bälinge, og det ble forsøkt å flytte laget over til Sirius. Problemet var at det krevde at satsningen til de yngre også måtte flyttes til Uppsala, noe som ble ansett som et for uoverstigelig problem for yngre jenter gitt reiseveien. OpenVPN. OpenVPN er en fri programvare-løsning for VPN opprinnelig utviklet av James Yonan. OpenVPN bruker SSL og støtter omgåelse av NAT. Liste over viktige fugleområder i Norge. Liste over viktige fugleområder i Norge omfatter 52 viktige fugleområder i Norge som er nevnt på BirdLife Internationals liste. BirdLife International presenterte i år 2000 en liste over viktige fugleområder i Europa, såkalte IBA (Important Bird Areas). Disse områdene regnes som spesielt viktige å ta hensyn til i forvaltningen av våre fuglebestander. I denne listen er det lokalisert i alt 52 slike viktige fugleområder for fastlands-Norge og 14 for Svalbard. En stor andel av områdene dreier seg om sjøfuglkolonier, spesielt i Nord-Norge og på Svalbard. Det er også utgitt en praktisk håndbok som presenterer de ca. 350 viktigste fuglelokalitetene i Norge (). Utvelgelse. For at et område skal kvalifisere som et «Important Bird Area», må det eksistere fuglearter der som anses som globalt truede i Europa. Man tar hensyn til bestandsstørrelse, bestandstrend og antall individer som finnes innenfor det aktuelle området. Arter som har spesielt høy global verneprioritet og derfor er av spesiell viktighet i Norge er eksempelvis dverggås, stellerand, åkerrikse, dobbeltbekkasin og havørn, som har gjort at enkelte områder har pekt seg ut som spesielt viktige. For eksempel er Varangerfjorden inkludert i listen for sin store bestand av stellerand, Smøla er inkludert på grunn av sin havørnbestand, og Hardangervidda og Dovrefjell for sin tetthet av dobbeltbekkasin. Snort. Snort er et innbruddsdetekteringssystem (IDS/IPS) basert på fri programvare. Snort ble opprinnelig utviklet av Martin Roesch, men utvikles nå av Sourcefire hvor Roesch er grunnlegger og teknologisjef. Stora alvaret. Stora alvaret er et 37 kilometer langt og 10 kilometer bredt område med alvarmark i Mörbylånga kommune, på den sørlige halvdelen av øyen Öland, helt sørøst i Sverige. Samlet areal er omlag 260 km². Selv om området ligger vest i Østersjøen, er det botanisk beslektet med alvarområdene i Baltikum, Russland og Sentral-Asia. Alvaret utgjør 1/4 av Ölands areal og ligger på kalkstein fra ordovicium. Stora alvaret er vernet både nasjonalt, og globalt på UNESCOs verdensarvsliste – sammen med det tilstøtende Södra Ölands kulturlandskap som starter umiddelbart vest for alvaret og strekker seg ned til Kalmarsundet. Stora alvaret er trolig verdens støste alvarområde, og inngår i EUs nettverk av særlig viktige verneområder – Natura 2000. Geologi og naturforhold. Alvarområdet er preget av ulike geologiske epoker. Selve kalksteinsflaten er skurt ut av istider lenge før istidene i nyere tid. kalksteinen er omlag 500 millioner år gammel og er dannet slik den nå framstår i ordovicium, og inneholder en rekke fossiler. Under siste istid ble hele Öland presset ned i havet, men hevet seg over havnivå for ca 11 000 år siden, og opplevde både isskuring og noe moreneaktivitet med opphopning av rullestein langs Kalmarsundet. Alvaret forble helt bart, og det tynne jordlaget på maksimalt 2 cm har lagret seg opp i løpet av de siste omlag 7 000 årene. Kalksteinsgrunnen på Stora Alvaret gjør området botanisk intersssant til tross for at jordlaget er tynt. En rekke plantearter har sitt eneste nordiske biotop i Stora alvaret. Blant de artene som er endemiske (bare finnes her), hører blant annet ølandsmalurt "(Artemisia oelandica)", en art i malurtslekta. Det er lite trær på alvaret, og i historisk tid har det vært brukt som beitemark. Nedbeitingen bidrar til å forhindre tilgroing av det unike planteområdet. Midt på alvaret ligger Möckelmossen, en alvarsjø som er svært grunn, og som har noe fugleliv med bl.a sandlo og gråstrupedykker. Det finnes også alvarlandskap helt sør på Gotland og på små lokasjoner i Västergötaland, men Stora alvaret er med sine 260 km² det helt dominerende biotopet av denne typen i Europa. Lengre sør i alvaret ligger jernalder-borgen Eketorp. Port forwarding. Port forwarding er en teknikk som ofte brukes i forbindelse med NAT, hvor man vidresender forespørsler på en eller flere IP-porter til en IP-adresse som normalt ikke er tilgjengelig fra utsiden av enheten som gjør NATingen. Formål. Port forwarding tillater eksterne datamaskiner, for eksempel datamaskiner på Internett, å koble til en bestemt maskin eller tjeneste innen et privat lokalt nettverk (LAN). I en typisk husstand er Internett adgangen gjennom en DSL eller kabelmodem koblet til en ruter eller NAT. Verter i private nettverk er koblet til en Ethernet-svitsj eller kommuniserer via et trådløst LAN. NAT enhetens ytre grensesnitt er konfigurert med en offentlig IP-adresse. Når man konfigurerer port forwarding, setter nettverksadministratoren til side et portnummer på gateway for eksklusiv bruk for å kommunisere med en tjeneste i det private nettverket lokalisert på en bestemt vert. Eksterne verter må vite dette portnummeret og IP-adressen til gatewayen for å kommunisere med den interne nettverkstjenesten. Ofte er det portnumrene til velkjente internett-tjenester, for eksempel port 80 for web-tjenester (HTTP) som brukes i port forwarding, slik at vanlige internett-tjenester kan gjennomføres på verter innen private nettverk. Jasey-Jay Anderson. Jasey-Jay Anderson (født 13. april 1975 i Montréal, Québec) er en canadisk snøbrettkjører som har deltatt under Vinter-OL i 1998, 2002, 2006 og 2010. Han vant gull i 2010 i øvelsen parallell storslalåm. Anderson bor i Mont-Tremblant ved Montreal. Anderson er Canadas mest dekorerte snøbrettkjører. Han har blitt verdensmester i alle tre slalåmøvelser i sin karriere, og en olympisk gullmedalje i parallell storslalåm. I tillegg til å være firdobbel verdensmester har Anderson hatt suksess i verdenscuprenn. Anderson vant fire sammenlagte verdenscupseire fra 2000-2004 og to sammenlagte verdenscupseire i snowboardcross i 2001-02 og 2005-06. Bak disse titlene lå 19 pallplasseringer i parallell storslalåm og 19 pallplasseringer i snowboardcross. Andersons beste olympiske plassering før Vancouver 2010 var en femteplass i snowboardcross i Torino. Han kom på 20. plass i parallell storslalåm i 2006. Når han ikke står på snøbrett driver han en blåbærgård i Mont-Tremblant i Quebec. Unicast. Unicast er et begrep som brukes i datanettverk for å betegne trafikk som går fra en enkelt maskin til en annen. Maurbladbiller. Maurbladbiller er en underfamilie med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den vanligste arten i Norge er "Clytra quadripunctata", som finnes i skog over nesten hele landet. Maurbladbiller er billene er sylindriske, dekkvingene er røde med svarte flekker, resten av kroppen svart. Maurbladbiller skiller seg fra de fleste bladbiller ved at larvene ikke er planteetere, men derimot lever i maurtuer, der de spiser matrester men trolig også kan forgripe seg på maurlarvene. De voksne billene er bladetere som bladbiller flest, og spiser gjerne på løvtrær. Hunnen legger eggene sine nær en maurtue, den kan også sitte i en busk over turen og slippe eggene ned på den. Eggene er beskyttet av en hard skorpe, og blir båret inn i tua av maurene. Når larven klekkes, beholder den denne skorpen som beskyttelse, og bygger på den med sandkorn og sekreter etter som den vokser, den unngår slik maurenes angrep. Maurbladbiller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Larveutviklingen tar to år eller mer. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling med europeiske arter. Maurbladbillene har tradisjonelt vært en del av hettebladbillene (Cryptocephalinae), da som delgruppen (stammen) Clytrini. Men er nå skilt ut som en egen underfamilie (søstergruppe). Hettebladbiller. Hettebladbiller er en underfamilie med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Både larvene og de voksne (imago) er planteetere. Hettebladbiller er korte, og butte både foran og bak. Det siste leddet av bakkroppen er synlig bak dekkvingene. Undersiden er noe «oppsvulmet». Billene i slekten "Cryptocephalus" skiller seg ut ved at antennene er uvanlig lange i forhold til hva som er vanlig for andre bladbiller. Hettebladbiller er særlig aktive i varme og solskinn. Flere arter er vanlige, mange av dem vanskelige å artsbestemme. Opplysninger om næringsplanten kan være til nyttige for en sikrere artsbetemmelse. Hettebladbiller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Larveutviklingen tar to år eller mer. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling med fokus på norske arter. Delgruppen (stammen) Clytrini har tradisjonelt vært en del av hettebladbillene, men er skilt ut som en egen underfamilie (søstergruppe) kalt maurbladbiller. Oversikten har noen av artene som hører til hettebladbiller. Samt at alle de 21 norske arter er med, det er ytterligere to usikre norske arter. Det er noen underarter (varietet), blant de norske, slik at det tilsammen kan telles 26 arter. Wardriving. Wardriving er handlingen å kjøre med en bærbar PC eller PDA for å finne lokalisere trådløse nettverk. Vanlige programmer for å gjøre dette er NetStumbler og InSSIDer for Windows, Kismet for Linux og KisMac for Mac. Wardriving kan også gjøres med GPS, og karter over plasseringen av basestasjoner kan lages av tjenester som WiGLE. Mathieu Bozzetto. Mathieu Bozzetto (født 16. november 1973 i Chambéry, Savoie) er en profesjonell snøbrettkjører fra Frankrike. Han er best i øvelsene parallell storslalåm og parallell slalåm. Columbia Business School. Columbia Business School er et fakultet (skole) ved Columbia University. Skolen er en av Ivy League-skolene, og regnes som en av de ledende handelshøyskolene i verden. 13 Nobelprisvinnere er knyttet til skolen, bl.a. de nåværende professorene Robert Mundell, Joseph Stiglitz og Edmund Phelps. "Columbia Business School" har sterk tilknytning til finansmiljøet på Wall Street. Schönfeld-Weißig. Schönfeld-Weißig er en bydel og en tidligere kommune i den østlige delen av byen Dresden i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Den 1. januar 1994 ble kommunen opprettet i Landkreis Dresden-Land gjennom en sammenslåing av de 9 tidligere kommunene Borsberg, Cunnersdorf, Eschdorf, Gönnsdorf, Pappritz, Rockau, Schönfeld, Schullwitz og Weißig. Fem år senere, den 1. januar 1999 ble kommunen innlemmet i Dresden sammen med de 5 andre kommunene Gompitz, Mobschatz, Langebrück, Weixdorf og Kauscha. Trådbladbiller. Trådbladbiller er en underfamilie med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Både larvene og de voksne (imago) er planteetere. Trådbladbiller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Larveutviklingen tar to år eller mer. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling med noen arter. Denne oversikten har fokus på norske arter. Constitución. Constitución er en liten havneby i regionen Maule i Chile. Den er et yndet utfartsmål. Byen har også papirindustri. I 2002 hadde byen rundt 46.000 innbyggere. Stedet fikk fast bosetning rundt 1578 da sjøkaptein Juan Jufré grunnla et like båtsverft ved munningen av Río Maule. Byen ble grunnlagt 18. juni 1794, og fikk da navnet "Villa de Nueva Bilbao de Gardoqui". Dana Burnell. Dana Burnell er en amerikansk trommeslager fra Sarasota i Florida. Burnell var med og startet progressiv metal-bandet Crimson Glory (dengang med navnet Beowolf) i 1982 sammen med gitaristene Ben Jackson og Jon Drenning og bassist Jeff Lords. Han deltok på de to første albumene, og sluttet i bandet i 1989. Han kom med igjen i 2005 og er fremdeles medlem. Han startet også bandet Parish sammen med Ben Jackson på tidlig 1990-tallet. Peetu Piiroinen. Peetu Ilari Piiroinen (født 15. februar 1988 i Hyvinge, Nyland) er en finsk snøbrettkjører. Han ble mester i TTR-mester for 2008-2009 ved Burton US Open i Vermont. I 2007/2008-sesongen ble han rangert som den tredje beste utøveren i verden. Han tok sølv for Finland under Vinter-OL 2010 i øvelsen halfpipe. Han gikk til topps i slopestylekonkurransen The Arctic Challenge i Wyllerløypa 7. mars 2010. Dermed sikret han seg TTR-mesterskapet også i 2009-10. Piiroinen har en sponsoravtale med Burton Snowboards. Andre sponsorer er Battery og 015 Boards & Lifestyle. Petja Piiroinen er en yngre bror av Peetu Piiroinen. Petja Piiroinen konkurrerer også på snøbrett. Khürelbaatarijn Khasj-Erdene. Khürelbaatarijn Khasj-Erdene (født 14. november 1983 i Orkhon) er en langrennsløper fra Mongolia. Han representerte Mongolia under Vinter-OL 2010 i 15 kilometer fristil for menn, hvor han endte opp på en 87. plass. Han er trener på National University of Mongolia i Ulan Bator, og deltok også i 400 meter og 800 meter i det nasjonale mesterskapet i Mongolia. Bladbiller (Chrysomelinae). Bladbiller er biller i delgruppen (underfamilien) Chrysomelinae. Navnet er vanligere brukt om selve familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). De lever som plantespisere, mange av artene er svært vanlige. Chrysomelinae er ofte fargerike, mange har en metallisk glans. Vanligvis er de under 10 millimeter lange. Både larvene og de voksne (imago) er planteetere. Chrysomelinae tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Larveutviklingen tar to år eller mer. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Jekaterina Iljukhina. Jekaterina Sergejevna Iljukhina (russisk Екатерина Сергеевна Илюхина; født 19. juni 1987 i Novosibirsk i Russland) er en russisk snøbrettkjører som helst konkurrerer i øvelsen parallell slalåm. Hun deltok under vinter-OL 2010 og tok sølv for Russland i øvelsen parallell storslalåm. Rotbladbiller. Rotbladbiller (Eumolpinae) er en underfamilie med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Både larvene og de voksne (imago) er planteetere. Det er bare én norsk art, geiteramsbladbille. Rotbladbiller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Larveutviklingen tar to år eller mer. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling med europeiske arter. Stammen Synetini, er noen ganger inkludert i rotbladbiller, men den har tradisjonelt vært regnet som egen underfamilie Synetinae (som her), av Chrysomelidae (bladbiller), det vil si som søstergruppe til rotbladbillene. KV «Chieftain». KV «Chieftain» er et ankerhåndteringsfartøy bygget i 1982 som inngikk i Kystvaktens tjeneste fra starten av 2006 til 12. februar 2009. Fartøyet ble innleid av Remøy Management i påvente av de nye skipene i Barentshav-klassen. Fartøyet ble fulgt av en rekke problemer i løpet av sin korte tid i Kystvaktflåten. En undersøkelseskommisjon nedsatt i 2007 skriver i sin rapport at fartøyet ved overtakelsen angivelig ga «et skrekkelig førsteinntrykk». Det ble det meldt om eksos i innredningen, og flere av mannskapet på KV «Chieftain» har i etterkant av tjenesten fått redusert lungekapasitet som følge av problemer med skorsteinene. Hispinae. Hispinae er en underfamilie med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Både larvene og de voksne (imago) er planteetere. Ingen arter er registrert i Norge, men én art finnes i Norden, "Hispa atra". Hispinae tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Larveutviklingen tar to år eller mer. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling. Hispinae inkluderer noen ganger gruppen (underfamilien) skjoldbiller, da som stammen Cassidini, i denne oversikten er den holdt utenfor, og plassert inn i som søstergruppen skjoldbiller. François-Louis Tremblay. François-Louis Tremblay (født 13. november 1980 i Alma i Quebec) er en canadisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City, 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Tremblay ble olympisk mester i kortbaneløp på skøyter for andre gang under vinter-OL 2010 i Vancouver. Han var med på det canadiske stafettlaget som vant 5 000 meter stafett for menn foran Sør-Korea og USA. De andre på laget var François Hamelin, Olivier Jean og Charles Hamelin. Trembley vant sin første olympiske gullmedalje åtte år tidligere, under vinter-OL 2002 i Salt Lake City, også den i kortbaneløp på 5000 meter stafett. Tremblay har blitt verdensmester i kortbaneløp på skøyter åtte ganger, to individuelt begge på 500 meter 2005 i Beijing og 2006 i Minneapolis. Erdene-Otsjiryn Otsjirsüren. Erdene-Otsjiryn Otsjirsüren (født 14. juli 1985) er en langrennsløper fra Mongolia. Hun var flaggbærer for Mongolia under åpningsseremonien for Vinter-OL 2010 i Vancouver, Canada, hvor hun deltok i 10 kilometer fristil, og havnet på en 74. plass. Ochirsuren deltok også i Vinter-OL 2006 i Torino, hvor hun endte på 68. plass i 10 kilometer klassisk. Hun ble født i Töv aimag, og bor nå i Ulan Bator. Jernbane i Mongolia. Jernbanen i Mongolia består av 1 810 km med skinnegang per 2008. Hele jernbanenettverket har bredspor (1 520 mm). Historie. Utbyggingen av jernbanen i Mongolia tok til sent. En begynte å bygge den transmongolske jernbanen i 1947, nådde Ulan Bator i 1950 og den kinesiske grensen i 1955. Før dette hadde de eneste jernbanelinjene vært korte godsbaner. Men historien til den mongolske jernbanen strekker seg tilbake til 1938, da den 43 km lange, smalsporede (750 mm) banen mellom Ulan Bator og Nalaikh ble bygget. Mongolias jernbane består av to atskilte jernbanelinjer. Den transmongolske jernbanen på 1 110 km fungerer som hovedbanen, og forbinder Russland og Kina gjennom Ulan Bator. Den andre banen ligger i nordøst og kalles Bay an Tumen-banen. Den er 239 km lang, og går fra den russiske grensen til byen Choibalsan i det østlige Mongolia. Jernbanenettet. Jernbanearterien i Mongolia utgjør den transmongolske jernbanen, som forbinder den transsibirske jernbanen fra Ulan-Ude i Russland med Erenhot og Beijing i Kina. Den transmongolske jernbanen går via Ulan Bator, hovedstaden i Mongolia. I Mongolia er linjen stort sett enkeltsporet, mens i Kina er den dobbeltsporet. Det er sporbrudd ved grensen til Kina, som har normalspor (1 435 mm). "Mongolyn Tömör Zam" (Mongolias Statsbaner) står hovedsakelig for driften av jernbanen. En sidebane forbinder Darkhan med kobbergruvene i Erdenet, og en annen sidebane forbinder Ulan Bator med kullgruvene i Baganuur. Viktige stoppesteder på den transmongolske jernbanen inkluderer Sükhbaatar, Darkhan, Choir, Sainshand og Zamyn-Üüd, mens kinesiske Erenhot er grensestopp der en endrer sporvidde. Det finnes en egen jernbanelinje øst i landet som forbinder Choibalsan og den transsibirske jernbanen i Borzja, men denne er stengt for passasjertrafikk etter den mongolske byen Chuluunkhoroot. For innenlandstransport kjøres daglige tog fra Ulan Bator til Darkhan, Sükhbaatar og Erdenet, Zamyn-Üüd, Choir og Sainshand. For Mongolia, som er omgitt av land på alle kanter, er jernbanen avgjørende siden den forbinder landet med Europa og Øst- og Sørøst-Asia gjennom to store naboland. Som en integrert del av det internasjonale jernbanenettverket er det landbro og korteste trasé som forbinder øst med vest. Et fiberoptisk bakkenett som forbinder Mongolia, Kina og Russland ble ferdigstilt i april 2004. Denne «digitale silkeveien» er et pålitelig grunnlag for dannelsen av et nytt økonomisk bilde på det eurasiske kontinentet. «Railcom» servicesenter ble etablert i Ulan Bator og driver internasjonale internett- og telefontjenester. Drift. Bytte av boggier på grensen mellom Mongolia og Kina Det mongolske jernbaneselskapet "Mongolyn Tömör Zam" frakter 80 % av all gods og 30 % av alle reisende i Mongolia. Med andre ord står den mongolske jernbanen for mer enn 95 & av fraktomsetningene. De fleste togene har to lokomotiver for å minske sjansen for forsinkelser i det store, lite bebodde landet. Et ekspresstog for transport av containere i retningen Ulan Bator-Siangan ble satt i trafikk i 2003, og som en følge av dette blir godset nå videresendt til kunder på kun tre dager sammenlignet med ti tidligere. Mongolyn Tömör Zam har bidratt stort til veksten i Mongolias økonomi og spilt en historisk rolle i utviklingen av landets transportinfrastruktur. Det har forbundet nye industriområder, områder med mineralressurser og de mest folkerike byene og landsbyene. Mongolske og russiske tog bruker sporvidden 1 520 mm, mens Kina bruker normalspor med bredden 1 435 mm. Hver gang tog krysser grensen må de derfor bytte hjul (boggier). Hver vogn blir løftet og boggiene byttet. Dette, sammen med toll- og passkontroll, gjør at grensepasseringene kan ta flere timer. Marion Kreiner. Marion Kreiner (født 4. mai 1981 i Graz, Steiermark) er en østerriksk snøbrettkjører som helst konkurrerer i øvelsen parallell storslalåm. Hun vant gull under FIS-verdensmesterskapet i snøbrett i 2009 i parallell storslalåm. Hun representerte Canada under Vinter-OL 2010 og vant bronse i øvelsen parallell storslalåm. Scott Lago. Scott Lago (født 12. november 1987 i Seabrook, Rockingham County i New Hampshire) er en amerikansk snøbrettkjører. Han vant VM i 2004 i øvelsen quarterpipe. Han deltok under Vinter-OL 2010 og vant bronse for USA i øvelsen halfpipe Han har drevet med snøbrettkjøring siden 1996. Olav Flaten. Olav Flaten (født 28. april 1946) er en norsk lege og bedriftsleder. Han er utdannet dr. med., og er medisinsk direktør i GlaxoSmithKline Norge. Flaten er gift med sakprosaforfatter og skoleleder Gro Flaten. De har to sønner. Robert Fagan. Robert «Rob» Fagan (født 29. juli 1976 i Cranbrook, Britisk Columbia) er en canadisk snøbrettkjører. Han var en deltaker under Vinter-OL 2010 i Vancouver, i grenen snowboardcross den 15. februar. Han endte opp på en femte plass i finaleløpet. Kelly Clark. Kelly Clark (født 26. juli 1983 i Newport, Rhode Island) er en amerikansk snøbrettkjører som konkurrerer i øvelsen halfpipe. Hun blei født i West Dover i Vermont. Hun har stått på snøbrett siden hun var åtte år gammel og begynte å konkurrere i 1999. Hun blei medlem av det amerikanske laget i 2000 og vant seinere et gull i vinter-OL 2002. Hun har blitt nummer tre i Swatch TTR-turneringa 2008 (Ticket to Ride World Snowboard Tour). I 2008/2009 blei hun nummer 1 i samme turnering som sist år. Hun deltok under vinter-OL 2010 i Vancouver for USA, og tok bronse i øvelsen halfpipe. KV «Stålbas». KV «Stålbas» er et fartøy som var i Kystvaktens tjeneste 1976–2000 og 2006–2009. «Stålbas» var opprinnelig et fiskefartøy bygget i 1955 i Oostende. Fartøyet ble eid av Remøy Management. Etter at fartøyet første gang ble tatt ut av tjeneste i 2000, seilte skipet på Afrikakysten før det i 2004 måtte legges i opplag. Da Remøy Management i 2005 inngikk kontrakt med Forsvaret om å bygge og leie ut to fartøy i Barentshav-klassen, blir imidlertid «Stålbas» sammen med KV «Chieftain» satt inn igjen i påvente av de nye skipene. I likhet med KV «Chieftain» ble «Stålbas» kritisert for å være i dårlig stand under denne perioden, og flere som tjenestegjorde på fartøyet har i ettertid fått påvist hørselskader, trolig som følge av høyt støynivå ombord. Whistler Olympic and Paralympic Village. Inngangen til Whistler Olympic and Paralympic Village Whistler Olympic and Paralympic Village er et anlegg som ble bygget i forbindelse med Vinter-OL 2010 i Whistler i British Columbia i Canada. Etter at lekene er ferdige, vil anlegget bli brukt for innkvartering og trening av kanadiske idrettsutøvere. Deltakerlandsbyen ligger om lag 20 minutter fra konkurransestedene i Whistler og om lag seks kilometer fra avkjørselen til Whistler Olympic Park fra motorveien. Anlegget har plass til 2400 deltakere og kostet 32 millioner dollar å bygge og består av 120 bygninger. Mellie Francon. Mellie Francon (født 24. januar 1982 i La Chaux-de-Fonds) er en sveitsisk snøbrettkjører. Francon ble sveitsisk mester i snowboardcross i 2005. Den 5. januar 2006 vant hun verdensmesterskapsløpet i Bad Gastein. Hun representerte Sveits i de olympiske leker i Torino 2006 og Vancouver 2010, hvor hun fikk henholdsvis en 5. og en 7. plass. Paradise, Hawaiian Style. "Paradise, Hawaiian Style" er et musikkalbum med filmmusikk av Elvis Presley, utgitt 10. juni 1966. Spinout. "Spinout" er et musikkalbum med filmmusikk av Elvis Presley, utgitt 31. oktober 1966 How Great Thou Art (album). "How Great Thou Art" er et musikkalbum fra Elvis Presley, utgitt 20. februar 1967. Dette var det første studioalbumet siden 1962 fra Elvis som ikke besto av filmmusikk. Albumet ble gjenutgitt i 2008. Double Trouble (album). "Double Trouble" er et soundtrackalbum av Elvis Presley, utgitt 1. juni 1967. Samsung i8910 (Omnia HD). Samsung i8910, også kalt Samsung Omnia HD, er en mobiltelefon utviklet av Samsung. Telefonen er verdens første masseproduserte mobiltelefon som kan filme video i HD-oppløsing. Telefonen ble utgitt 2. juni 2009. Clambake. "Clambake" er et soundtrackalbum utgitt av Elvis Presley den 10. oktober 1967. Albumet ble innspilt i februar og september samme år. Elvis' Gold Records Volume 4. "Elvis' Gold Records Volume 4" er et samlealbum av Elvis Presley, utgitt 2. januar 1968. Albumet ble gjenutgitt i 1997. Speedway (album). "Speedway" er et soundtrackalbum av Elvis Presley, utgitt 1. mai 1968. Albumet var produsert av Jeff Alexander. Denne platen var også den første uten Scotty Moore på gitar. Elvis (NBC TV Special). "Elvis (NBC TV Special)" er et soundtrackalbum av Elvis Presley, utgitt 22. november 1968. Albumet ble produsert av Bones Howe. Elvis Sings Flaming Star. "Elvis Sings Flaming Star" er et samlealbum av Elvis Presley, utgitt i oktober 1968 som promo, og ble utgitt for vanlig salg i mars 1969. From Elvis in Memphis. "From Elvis in Memphis" er et studioalbum av Elvis Presley, utgitt 17. juni 1969. Dette var den første uten D.J. Fontana på trommer. Følgesvennen. "Følgesvennen" er et norsk folkeeventyr, samlet i Asbjørnsen og Moes "Norske Folkeeventyr". Eventyret handler om en bondegutt som drar ut i verden for å finne drømmeprinsessen. På veien får han følge av en mystisk skikkelse. Denne følgesvennen hjelper ham gjennom de harde prøvelsene gutten må gjennomgå for å vinne prinsessen. "Følgesvennen" har blitt beskrevet som et av de mest symboltunge eventyrene i Asbjørnsen og Moes eventyrsamling. En simulator i Second Life, med navnet «The Companion», er bygget over eventyret. NM for fjordhest. Fjordhest-NM eller Noregsmeisterskapen for fjordhest har blitt arrangert hvert år siden 1986. Fjordhest-NM er den årlige stormønstringa for fjordhest-ekvipasjer, der det blir konkurrert i dressurridning, sprangridning, dressurkjøring, presisjonskjøring og maratonkjøring. Det har også blitt arrangert terrengritt og andre konkurranser. Det blir kåra mestre i de ulike greinene, og det blir kåra norgesmestre for senior og junior, til den beste og mest allsidige ekvipasjen i tre konkurranser sammenlagt: Dressurriding, sprangriding og presisjonskjøring (for juniorklassa) eller maratonkjøring (for seniorklassa). Til noen av klassene er det kvalifiseringskrav, mens andre klasser har åpen deltakelse. NM for fjordhest blir arrangert av lokale ride- og kjøreklubber, i samarbeid med lokale fjordhestlag og Norges Fjordhestlag. Det første mesterskapet i 1986 gikk i Førde. Mesterskapet har hatt økende deltakelse. Mesterskapet i 2011 hadde mer enn 200 deltakende ekvipasjer. Fjordhest-NM 2011 ble arrangert i starum. Det blir også arrangert Nordisk mesterskap for fjordhest, i det siste hvert anna år. Anneli Klepp. Anneli Klepp (født 1966 i Kirkenes) er en norsk forfatter. Biografi. Anneli Klepp, født og vokst opp i Kirkenes. Hun er utdannet adjunkt fra Høgskolen i Østfold og har jobbet som lærer i barne- og ungdomsskolen i mange år. Klepp bor på Bekkestua utenfor Oslo sammen med sin mann og sine to døtre. Ole Kristian Thomassen. Ole Kristian Thomassen (født 1962) er skuespiller, regissør og trubadur bosatt i Hamar. Han har bl.a arbeidet ved Nationaltheatret, Nordland Teater, Grenland Friteater, Det Åpne Teater samt Teater AdLibitum. Han har i tillegg turnert med Rikskonsertene. Hans viseprogram "Varme viser" er flittig brukt i kurs- og konferansesammenheng. I 2008 spilte han rollen som Ogmund Sveinson i Maridalsspillet, mens han i 2009 spilte rollen som Håkon Høyer i såpeserien "Hotel Cæsar" på TV 2. Han har også hatt hovedroller i et par av Tor Karseth sine stykker og deltatt i en rekke kortfilmer og reklamefilmer. Sommeren 2009 hadde han regien på "Nok en herlig dag", et sommershow i Kragerø med Kristine Rui Slettebakken og Geir Atle Johnsen. Tennessee Gas Pipeline. Tennessee Gas Pipeline er en rørledning for naturgass fra Pennsylvania til New York. Statoil kjøpte i 2010 en andel i rørsystemet. Rørene skal kunne frakte gass fra det landbaserte skifergassfeltet Marcellus i Pennsylvania der Statoil er deleier med 32,5 prosent. Damallsvenskan 1989. Damallsvenskan 1989 er den andre sesongen av Damallsvenskan. Serien ble spilt mellom 21. april og 29. september 1989. Jitex BK vant serien med ett poeng på Malmö FF. Tittelforsvarer Öxabäck IF kom på tredjeplass. I sluttspillet forsvarte Jitex serieseieren i finalen. De to lagene som rykket opp før sesongstart Djurgården og Mariestads BoIS. Etter sesongslutt rykket Trollhättans IF og IK Brage ned. Tabell. Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. Semifinaler. Første kamp ble spilt 7. oktober, og det er første hjemmelag som står først. Returkampene ble spilt 14. oktober (Malmö – Öxabäck) og 15. oktober (Jitex – Djurgården). Finale. Finalene ble spilt 29. oktober og 5. november 1989. Første hjemmelag står først. Texas Eastern Transmissions. Texas Eastern Transmissions er en rørledning for naturgass fra Pennsylvania til New York. Statoil kjøpte i 2010 en andel i rørsystemet. Rørene skal kunne frakte gass fra det landbaserte skifergassfeltet Marcellus i Pennsylvania der Statoil er deleier med 32,5 prosent. Damallsvenskan 1988. Serien. Serien ble spilt mellom 24. april og 24. september 1988. Öxabäck IF vant serien med fem poeng på Jitex BK. Malmö FF kom på tredjeplass. I sluttspillet forsvarte Öxabäck serieseieren i finalen. Det ble en sterk dominans av lag fra Södra serien, som tok de fem første plassene. Til sammenlikning rykket vinneren av Norra serien, Dalhem IF, ned etter sesongslutt sammen med Sunnanå SK (også fra Norra). Tabell. Vinner er markert i grønt og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. Finale. Finalene ble spilt 29. oktober og 5. november 1988. Første hjemmelag står først. Runar. "Runar" har norsk navnedag 2. juni og finlandsvensk navnedag 15. september. Utbredelse. Den islandske formen "Rúnar" er blant de vanligste navnene på Island. I Norge var "Runar" mest populært i perioden ca 1960–2000. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. James Delingpole. James Delingpole er en engelsk journalist og forfatter. Han har publisert flere noveller og to bøker om politikk, "How to be Right: The Essential Guide to Making Lefty Liberals History", og "Welcome to Obamaland: I Have Seen Your Future and It Doesn't Work". Han skriver for "The Times", "The Daily Telegraph" og "The Spectator". Delingpole beskriver seg selv som «libertarian conservative». Han skriver regelmessig om de menneskeskapte klimaendringene som han er skeptisk til i både "The Daily Telegraph"s nettside og i sin egen nettside. Gaius Gracchus. Gaius Sempronius Gracchus (154–121 f.Kr.) var en romersk politiker i det andre århundre f.Kr. og bror av Tiberius Gracchus. Hans reformer som folketribun i 123 og 122 f.Kr. førte til en stor politisk konflikt i den romerske staten, og førte til at han, på samme måte som sin bror, ble drept av senatet. Hallgrim Kløve. Hallgrim Kløve (født 22. juni 1927 i Moss, død 25. januar 2010) var en norsk psykolog med cand. psychol.-eksamen fra Universitetet i Oslo i 1952. Han var professor ved University of Wisconsin 1970 og fra 1971 professor i klinisk nevropsykologi ved Universitetet i Bergen og fra 1997 professor emeritus. Han var den første professor i klinisk nevropsykologi ved et norsk universitet. Han var dekan ved det Samfunnsvitenskaplige fakultet (UiB) ved Universitetet i Bergen fra 1976-1980 og dekan for det nyopprettede Psykologiske fakultet, samme sted fra 1980-1986. Han var en av grunnleggerne av moderne klinisk nevropsykologi internasjonalt og en ledende pioner i etableringen av klinisk nevropsykologi i Norge og de nordiske landene. Hallgrim Kløve var president for den internasjonale nevropsykologiske foreningen (INS) 1987-1988. I 2008 ble han hedret av INS med utmerkelsen "Distinguished Lifelong Career Award". Han var en av stifterne av Norsk Nevropsykologisk Forening og ble foreningens første leder. Han ble utnevnt til æresmedlem i Norsk Nevropsykologisk Forening i 2000. Han var også æresmedlem i den svenske nevropsykologiske foreningen. Hallgrim Kløve gjorde en stor innsats for psykologprofesjonens utvikling i Norge og ble hedret med æresmedlemsskap i Norsk Psykologforening i 1995. Forrestal-klassen. Forrestal-klassen var en amerikansk hangarskip-klasse som bestod av 4 skip. Dette var den første klassen med superhangarskip. H.N. Clausen. Henrik Nicolai Clausen (født 17. april 1793, død 28. mars 1877) var en dansk teolog og politiker. Clausen ble teologisk kandidat i 1813 og var professor ved Københavns Universitet i tidsommet 1822–1874. Han var rektor ved universitetet i flere perioder. I 1825 sendte han ut "Catholicismens og Protestantismens Kirkeforfatning, Lære og Ritus", noe som utløste at Grundtvig skrev pamfletten "Kirkens Gienmæle". H.N. Clausen anla injuriesak og vant. Dette medførte at Grundtvig ble satt under politisensur. H.N. Clausen var rasjonalist, men forsøkte å forene Schleiermachers følelsesbetonte trosbegrep med en kritisk holdning til den kirkelige tradisjon. I 1848 var Clausen med på å fremme et forslag til en konstitusjonell fellesforfatning for Danmark og Slesvig og inntrådte samme år i Novemberministeriet som minister uten portefølje. Politikeren. H.N. Clausen var medlem av Roskilde Stenderforsamling i 1840-1848. Han var flere ganger president for stenderforsamlingen. I 1848 lyktes det ham ikke å bli valgt som Præstøkredsens representant i Den grundlovgivende rigsforsamling, men han ble utpekt som kongevalgt medlem av forsamlingen. Han ble valgt som visepresident for Rigsforsamlingen. Fra november 1848 til juni 1851 var han minister uten portefølje. I 1849-1853 var han folketingsmann for Helsingørkretsen. Han var kortvarig medlem av Landstinget i juni-august 1854. Deretter var han fast medlem av landstinget fra desember 1854 til 1863. Han satt i Rigsrådet fra det ble opprettet i 1855 og til det ble nedlagt i 1866. Clausen var motstander både av eneveldet og av den alminnelige stemmerett. Han var tilhenger av danskhet, skandinavisme og forfatningsfrihet. Gulløven. thumb "Gulløven" (italiensk: "Il Leone d’Oro") er den høyeste prisen gitt til en film ved filmfestivalen i Venezia. Prisen ble introdusert i 1949 av komiteen, og blir nå regnet som en av filmindustriens priser som skiller seg mest ut. I 1970 ble det introdusert enda en Gulløve; en ærespris som tildeles personer som har hatt en viktig medvirkning til filmindustrien. Miriam Sogn. Miriam Sogn (født 1971) er en norsk skuespiller. Hun har vært med i "Tyven, tyven" og "Slangebæreren" der hun hadde rollen som Elsa Bakke, og spilte Myrtel i "Jul på Månetoppen", der hun spilte mot blant annet Frank Jørstad. Hun har også spilt moren til Svein i filmatiseringen av bøkene til Marit Nicolaisen. Henrik Erevik Riise. Henrik Erevik Riise (født 22. april 1987 i Stavanger) er en norsk politiker (H). Riise gikk almenfaglig linje ved Stavanger katedralskole, og fra 2007 studerer han geologi ved Universitetet i Tromsø. Han er styremedlem i Tromsø Museum fra 2009, instituttstyremedlem ved Universitetet i Tromsø og studentrådsrepresentant på NT-fakultetet ved Universitetet i Tromsø. Fra 2009 var han leder for Moderat Liste ved Universitetet i Tromsø, og ved studentparlamentsvalget ledet han Moderat Liste til en oppslutning på 47,5 % (valgdeltagelse på 7,8 %). Riise var leder for Studentparlamentet i Tromsø 2009–2010 og formann i Høyres Studenterforbund 2010–2011. Riise har nå flyttet fra Tromsø og bor ikke lengre i passivhus. Northland Resources. Northland Resources er et kanadisk gruveselskap som driver med leting og produksjon av jernforekomster i Nord-Sverige og Finland. NAUR eier en jernforekomst i Kaunisvaara i Nord-Sverige som beregnes å settes i produksjon i 2012. Finansiering ble sikret i februar 2010. NAUR eier også Hannukainen/Kuervitikko ved Kolari i Nord-Finland. Northland ledes av Anders Hvide. Northland er notert på Toronto Stock Exchange og Oslo Børs. Roger Andreassen. Roger Andreassen (født 5. februar 1957 i Moelv i Ringsaker) er en norsk organist og kulturarbeider. Siden 1991 har han vært organist og musikalsk leder i Ringsaker kirke og en aktiv kulturskribent, kåsør, konferansier og konsertarrangør på Østlandet. Utdanning og ansettelse. Etter examen artium på Hamar katedralskole utdannet Andreassen seg ved Universitetet i Oslo og har studert orgelspill med Leif Solberg, Ragnar Røgeberg og Arild Sandvold. Fra 1975 til 1996 var han assisterende domorganist i Hamar domkirke og spilte orgel ved Rosemarie Køhns vigsling som Nordens første kvinnelige biskop Kristi Himmelfartsdag 1993. Siden 1991 er han organist i Ringsaker kirke og har initiert flere gjestespill med blant andre Nordic Voices, Vertavokvartetten, Arve Tellefsen, Atle Sponberg,Terje Tønnesen,Elise Båtnes og Det norske kammerorkester. Annen virksomhet. Som konsertorganist og akkompagnatør for norske kor har han blant flere steder spilt i Peterskirken i Roma, Kölnerdomen og katedralene i Edinburgh og Dublin Han er ellers en mye brukt orgelsolist og akkompagnatør for kor, vokalensembler, sang- og instrumentalsolister ved konserter og fonograminnspillinger på Østlandet. En rekke av hans komposisjoner og arrangementer er lydfestet på CD av Mjøsensemblet og er blitt spilt i NRK. Blant leilighetsverkene nevnes Fanfare for brassband ved åpningen av Mjøsbrua i 1985. Til byfesten i anledning av Moelv og Brumunddals offisielle markering av bystatus 25. juni 2010 har han komponert "Til Ringsaker" for solister og orkester. Verket ble urframført av Hedmarken Symfoniorkester med solistene Mari Silje Samuelsen (fiolin), Håkon Samuelsen (cello), Tanja Irene Leine (sopran) og Anna Sundström Otervik (mezzosopran) under ledelse av dirigenten Trond Korsgård. Som pianist har han medvirket i et seksmanns-ensemble med musikere fra Oslo Filharmoniske Orkester under ledelse av Kai Angel Næsteby ved Kong Olav Vs 25-års jubileum som monark på Akershus Slott i 1982 og ved en rekke andre jubiléer i kongefamilien i tidsrommet fra 1982 til 1989. Han har publisert musikerbiografier om Ragnar Røgeberg og Leif Solberg og har vært redaktør av forlagsserie på Norsk Musikforlag AS. Han er blant initiativtakerne til kammerensemblet "Mjøsmusikk" hvor han spiller klaver og orgel i tillegg til å skrive arrangementer og instrumentasjoner. Han er bror av fløytisten, professor Tom Ottar Andreassen. Naval Vessel Register. Naval Vessel Registrer er et register over alle skip i Den amerikanske marinen. Registeret inneholder informasjon om skipene fra det blir godkjent bygget til de blir solgt, skrapet eller oveført til andre nasjoner. Registeret inneholder også informasjon om fartøy som er fjernet (strøket) fra registeret, men som ikke er solgt eller skrapet enda. Fartøy som er strøket før 1987 er forløpig ikke inkludert, men blir gradvis tatt med etterhvert som registeret blir oppdatert. Gyrus fusiformis. Gyrus fusiformis er et område beliggende ventromedialt i tinninglappen som er spesielt involvert i gjenkjennelsen av ansiktstrekk. Ved skader av dette området (oftest bilaterale skader) kan en person utvikle prosopagnosi, dvs. manglende evne til å gjenkjenne ansiktstrekk, selv om personen fremdeles kan ha intakt evne til å gjenkjenne objekter som ikke er ansikter, og for øvrig fremdeles kan ha intakt synssans. Gyrus fusiformis i popolærkulturen. Kriminaletterforskeren Beate Lønn, som opptrer som romanperson i den populære serien om Harry Hole, skrevet av Jo Nesbø, beskrives å ha en spesielt utviklet gyrus fusiformis. Dette skal forklare hennes uvanlig gode evne til å identifisere kriminelle personer fra grumsete overvåkingsopptak og fotografier. David Dodd. David LeFevre Dodd (født 23. august 1895, død 18. september 1988) var en amerikansk guru, finansanalytiker, fagbokforfatter, økonom, profesjonell investor og læremester/kollega av Benjamin Graham ved Columbia Business School. Han var tilknyttet University of Pennsylvania. Late Imperial China. "Late Imperial China" er et fagtidsskrift startet i 1981 ved Johns Hopkins University. Tidsskriftet spesialiserer seg på Ming- og Qing-dynastiene. Det studerer politisk historie, intellektuell historie, sosialhistorie, kjønnshistorie og historisk demografi. Tidsskriftet utkommer i juni og desember, og utgis av Johns Hopkins University Press i USA. Simtronics. Simtronics Group er et norsk industriselskap som produserer Gass- og flammedetektorer, brannslukningsutstyr og brannvernsystemer. Simtronics ASA ble listet på Oslo børs i januar 2007. SIFT. SIFT («Søking I Fri Tekst») er et norskutviklet databasesystem for søking og gjenfinning i store tekstmengder, bygd på NOVA*STATUS. I 1979 ble det satt opp kravspesifikasjoner til SIFT, som ble ferdig i 1983. Involverte parter var Rasjonaliseringsdirektoratet (senere Statskonsult), NAVF-edb-h og Norsk Data. Norsk Data utviklet ND-SIFT. SIFT ble overtatt av Statens Datasentral (SDS) i 1987. Blant brukerne fantes oljeselskaper og banker, foruten Lovdata, NRK, Norsk Filminstitutt og Nasjonalbiblioteket. Taohualun. Taohualun (tradisjonell kinesisk: 桃花倫, forenklet kinesisk: 桃花仑: pinyin: "Táohuālún") også skrevet Taohwalun (norsk: «Ferskenblomsthøyden») var Det Norske Misjonsselskaps viktigste og største misjonsstasjon i Kina. Stedet var sentrum for NMS sitt arbeid i Hunan fra 1902 til 1951. Man hadde i 1940 ni menigheter og fire prekensteder knyttet til misjonsstasjonen. Disse hadde 1122 medlemmer, av disse var 804 nattverdberettiget. Il mio mundo. «Il mio mundo» er en populær italiensk ballade med melodi av Gino Paoli og tekst av Umberto Bindi. Bindi spilte den inn på plate i 1963. Fremført ned engelsk tekst av Carl Sigman som «You're My World» nådde sangen en førsteplass i Australia (to ganger), Belgia, Mexico, Nederland, Sør Afrika og USA gjennom innspillinger med Cilla Black, Daryl Braithwaite, Guys n' Dolls samt Helen Reddy (Blacks og Reddys versjoner nådde US Top 40-listen i henholdsvis 1964 og 1977). Sangen kom også på en førsteplass i Frankrike og Spania gjennom oversettelsene «Ce Monde» og «Mio Mundo», begge fremført av Richard Anthony. 1960-årenes hitversjoner. Selv om den italienske originalversjonen med Umberto Bindi ikke ble en hit, kom sangen til den britiske plateprodusent George Martins oppmerksomhet, som beordret en engelsk oversettelse til å bli spilt inn på plate av hans protesjé, Cilla Black. Black spilte inn sangen, oversatt til «You're My World», i Abbey Road Studios med Johnny Pearson som dirigent for orkesteret. The Breakaways bidro med bakgrunnsvokalene. Black har sagt at hennes manager og fremtidige ektemann Bobby Willis også sang på sporet. Big Jim Sullivan var sologitarist på sessionen. Blacks innspilling ble utgitt på singlen Parlophone RS133. «You're My World» nådde en førsteplass i Storbritannia på listen datert 30. januar 1964, hvor den lå i sammenlagt fire uker, én uke mer enn Blacks foregående single, «Anyone Who Had a Heart». Selv om Black returnerte til UK Top Ten åtte ganger til ble «You're My World» hennes siste nummer én-sang. Blacks «You're My World» lå også som nummer én i Australia i to uker i juli samme år. Den tilbrakte også tre uker som nummer to i New Zealand. I Sør-Afrika var sangen den nest største hiten i året 1964., til tross for at en coverversjon med Ray Walter steg så høyt som til en andreplass på Sør Afrikas ukentlige hitparade. Den nådde en andreplass i Irland og en åttendeplass i Norge. «You're My World» var den første sangen med Black til å bli utgitt i USA, hvor hun hadde kontrakt med Capitol Records. Den nådde som best en 26. plass i august 1964. «You're My World» ble Blacks eneste Top 40-hit i USA. Elvis Presley beholdt et eksemplar av singlen i sin private jukebox. Et alternativ opptak fra sessionene i 1964 ble senere utgitt, hvor åpningsnotene ble sammenliknet med lyden av musikerne som stemte instrumentene sine. Begge versjonene fra 1964 er imidlertid trofaste mot Bindis sterke vokale leveranse og instrumenteringen på hans italienskspråklige originalinnspilling. Black gjeninnspilte «You're My World» i 1985 for sitt album "Surprisingly Cilla" og så igjen i 1993 for hennes album "Through the Years". Begge versjonene forsøkte å fange originalens orkestrale kvalitet gjennom synthesizere. Etter Blacks suksess med «You're My World» i den engelskspråklige verden spilte Richard Anthony inn en oversettelse for utgivelse i Frankrike som «Ce Monde». Den lå som nummer én i seks uker sommeren 1964. Anthony gjorde også sangen til en hit i sitt originale italienske format. Han tok «Il mio Mondo» til den italienske singlelisten for første gang med nummer tyve som beste plassering i 1964/1965. Anthony spilte også inn en engelsk versjon som «You Are My World». Fremført av Anthony som «Mio Mundo» nådde sangen også en førsteplass i Spania i januar 1965. 1970-årenes hitversjoner. «You're My World» ble Daryl Braithwaite fra Sherbets første soloinnspilling. Den ble utgitt i oktober 1974. Sangen lå på en førsteplass i Australia i de tre første ukene i januar |1975. Det var Braithwaites versjon som inspirerte en ung Tina Arena som hørte søsterens eksemplar av Braithwaites single. Arenas impromptu fremførelse av «You're My World» under et bryllup førte til igangsettelsen av hennes artistkarriere syv år gammel på TV-showet "Young Talent Time". Arena har imidlertid aldri spilt inn «You're My World» på plate. En versjon av «You're My World» med den britiske gruppen Guys n' Dolls med vokalist Paul Grubbs bak mikrofonen ble oversett i Storbritannia, men nådde en førsteplass i Nederland i mai og juni 1977. Deres versjon nådde også en førsteplass i Belgia og ble en liten hit i Tyskland (nummer 48). Samtidig, i 1977, så en amerikanskprodusert versjon av «You're My World» dagens lys, da Helen Reddy spilte inn sangen for sitt album, "Ear Candy", med veteranprodusent Kim Fowley ved roret. Den ble også utgitt på singlen Capitol 4418. «You're My World» var et mer melodramatisk nummer enn det som vanligvis ble assosiert med Reddy, som sangen representerte et betraktelig comeback for. Plassen som nummer atten på den amerikanske Billboard Hot 100-singelisten (nummer seksten på Cash Box-listen) gjorde den til Reddys høyest listeplasserte sang siden «Ain't No Way to Treat a Lady» nesten to år tidligere og slo 29. plassen til «I Can't Hear You Anymore», som var ledesinglen fra hennes foregående album "Music, Music". «You're My World» viste seg å bli Reddys siste store hit. Den gav henne en førsteplass i Mexico og lå i seks måneder på topp ti fra oktober 1977 til mai 1978 (I 1976 hadde Grupo Yndio en hit i Mexico med en versjon på spansk med tittelen «Eres Mio Mundo»). Andre versjoner. Daryl Braithwaite, som hadde en nummer én-hit med den i Australia i 1974, spilte inn en ny versjon. Den ble utgitt på hans akustiske album "The Lemon Tree" i 2008. Et 33 minutter langt uutgitt opptak fra en session i Abbey Road Studios med The Beatles, datert den 3. juni 1964, sies å være en bit av «You're My World». Den befinner seg formodentlig fremdeles i Abbey Roads velv og har ennå ikke blitt utgitt på plate eller bootlegget. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk versjon. På norsk bærer den tittelen «Du er alt». Kirsti Sparboe har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Triola TN 495 i 1965. Duleek. Duleek (irsk: "Damhliag", som betyr steinhus eller kirke) er en by i County Louth i Republikken Irland, nær Meath-grensen. Duleek har navnet fra det irske ordet "daimh liag", som betyr hus av stein og refererer til en gammel steinbygd kirke, St Cianan’s Church, hvis ruiner fremdeles er synlige i Duleek. Ma Jianzhong. Ma Jianzhong (kinesisk: 馬建忠, pinyin: "Mǎ Jiànzhōng", Wade-Giles: "Ma Chien-chung"; stilnavn: 眉叔 "Méishū"; også kjent som "Ma Kié-Tchong" blant franskmenn, født 1845 i Dantu 丹徒 i provinsen Jiangsu, død 1900) var en kinesisk lærd høyere mandarin under Qing-dynastiet. Liv og virke. Ma kom fra en ledende katolsk familie. Etter studier ved en fransk katolsk skole i Shanghai dro han til Frankrike i 1876 for å studere internasjonal rett. Han ble den første kineser som tok det franske baccalauréat, og i 1879 fikk han diplom i rett ("licence de droit") fra École Libre des Sciences Politiques i Paris. Etter sin hjemkomst til Kina i 1880 ble Ma med i Li Hongzhangs sekretariat, og der kom hans kjennskaper innen internasjonal rett til god nytte. Blant andre oppgaver var Ma med på å implementere Qing-regjerinens politikk overfor i Korea i 1880-82 og han tok del i arrestasjonen av Taewŏn'gun. Samme år fremla Ma et utkast til det koreanske flagg, Taeguk, og det ble benyttet og er fremdekes i bruk i som Republikken Koreas flagg. I 1884 ble han involvert i China Merchants' Steam Navigation Company, der han samarbeidet nært med Tong King-sing. Ma er forfatter av verket "Mashi Wentong" (馬氏文通 «Grunnleggende prinsipper for hlar og sammenhengende skriving av herr Ma») i 1989. Dette var den første kinesiske grammatikk forfattet av en kineser (det fantes allerede flere som var skrevet av vesterlendinger). Det antas nå at Mas storebror Ma Xiangbo, som var en ledende pedagog, medlem av jesuittordenen og grunnlegger av det som skulle bli Fudanuniversitetet i Shanghai, også bidro til grammatikkverket. Kirkens Gienmæle. a>s kirkelige standpunkt og kaller det et luftig system, et «Luft-Castel». For dette dømmes Grundtvig og ble i mange år underlagt politisensur. "Kirkens Gienmæle" (Kirkens Gjenmæle, Kirkens genmæle) er en pamflett, et «feidebrev» som N.F.S. Grundtvig sendte ut på «Irenæi Dag», dvs. 26. august 1825, som svar på et langt og lærd skrift av professor H.N. Clausen "Catholicismens og Protestantismens Kirkeforfatning, Lære og Ritus". Pamfletten var sterkt injurierende; Clausen ble kalt en vranglærer og en kjetter og Grundtvig angrep hans teologiske kyndighet. Clausen anla – og vant – injuriesak. Dette medførte at Grundtvig ble satt under langvarig politisensur. "Kirkens Gienmæle" ble skrevet i løpet av noen få døgn og måtte i løpet av de påfølgende ukene trykkes i flere opplag. Det vakte stort oppstyr. Av de unge teologene holdt det store flertallet med Clausen og innleverte en adresse til ham med 88 underskrifter. De fleste såkalte «dannede» sto også på Clausens side. Derimot gledet mange vanlige lekfolk seg over "Kirkens Gienmæle". Den «mageløse opdagelse». I tiden som prest ved Vor Frelsers kirke på Christianshavn fra 1822 var Grundtvig kommet til et kirkelig standpunkt hvor det legges vekt på trosbekjennelsen, sakramentene (dåp og nattverd) og den oldkirkelige tradisjonen. Den «mageløse opdagelse»besto i at menigheten er eldre enn skriften og at det derfor snarere er den som er kilden til sann kristendom. Dåp og nattverd, de to innstiftelsene, går tilbake til Jesus selv. Clausens «Luft-Castel». Med dette nyvunne kirkesynet ble Grundtvig så i Clausens skrift konfrontert med det han kaller et «Luft-Castel» av en kirke, noe som fikk han til å få utgitt sitt stridsskrift så fort som mulig. Clausen oppfattet nok Bibelen som kristendommens grunnlag, men den var i tillegg et ufullstendig nedslag av den eldste kristne forkynnelse og det var derfor en oppgave for teologien «med filologisk lærdom og filosofisk kritik at udfylde det vage og bringe den højere enhed til veje mellem de forskellige læretyper». Dette kaller Lindhardt for et godt bibelhumanistisk program. Men hvis kun filosofisk kritikk og filologisk lærdom kan utfylle manglene i Skriften, så blir professorer og prester folkets formyndere; de blir en betingelse for den rigtige utlegning av hva kristendom er. For Clausen er kristendommen «en ren og lutret Universalisme». Grundtvig siterer fra Clausens skrift, side 7-8 I stedet for dette "Luft-Castel" som altså ikke hviler på annet enn på Skriften og Clausens egne spekulasjoner med den konsekvens at kirken ville bli identisk med de lærdes granskninger og teologien dermed bli kirkens formynder, mente Grundtvig altså nå at den skulle bygge på den «historiske» menighet, dvs. den gitte kirke med sakramenter og bekjennelse. Virkninger av pamfletten. Det var en stor skuffelse for Grundtvig at det store flertallet holdt med Clausen som ikke gikk inn på Grundtvigs angrep, men svarte med injuriesak. Grundtvig var særlig opptatt av hvordan kirkens»Yppersteprest«, Jacob Peter Mynster ved Frue Kirke – fra 1834-54 biskop over Sjællands stift – ville reagere. Også han var imidlertid i mot Grundtvig, noe han tilkjennega i en preken om den kristelige visdom, som han lot trykke. Her klandrer han, med sikte på Grundtvig, de menneskene som Som svar på denne talen ga Grundtvig ut "sin" preken fra den følgende søndag, om den kristelige kampen. Dommen. Den injurieprosessen som Clausen hadde anlagt mot Grundtvig endte den 30. oktober 1826 med en dom som vel erklærte Grundtvig fornærmelige uttalelser som døde og maktesløse, men som allikevel bare påla Grundtvig en forholdsvis lav bot. Retten fant at det hvasse angrepet skyldtes iver for sannheten og ikke lyst til å krenke Clausens borgerlige ære. Dantu. Dantu (kinesisk: 丹徒区; pinyin: "Dāntú Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zhenjiang i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Dantu har et areal på 611 km² og teller 361.100 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Dantu Data matrix. Data matrix er en todimensjonal strekkode som kan være rektangulær eller kvadratisk. Den inneholder sorte og hvite celler. Data matrix benyttes av posten, bankene og teleselskapene. Historie. Data Matrix ble oppfunnet av International Data Matrix, Inc. (ID Matrix), som senere ble endret til RVSI/Acuity CiMatrix. Data matrix er laget for å pakke mye informasjon på veldig liten plass. Seneste versjoner av Data Matrix benytter Reed-Solomon feil-korreksjon av typen ECC200. Data matrix kan lagre mellom 1 og 3116 numeriske eller 2335 alfanumeriske karakterer. Bruksområder. Det mest populære bruksområde for Data matrix er merkingen av små artikler som integrerte kretser og kretskort. Den aller største fordelen med Data Matrix, er at den benyttes for direkte merking på artikkelen. Dette medfører at etiketter blir overflødige. Ved bruk av riktig merkemetode, kan de aller fleste materialer merkes. Fordelen med Data matrix. Data matrix er laget for kunne leses av spesialkamera (Charged Coupled Device kamera), og derfor kan skrives i et lite format. Siden mobiltelefonenes makro-egenskaper ikke er gode nok, er små datamatrix-bilder uegnet for privatmarkedet. Hermann Hreiðarsson. Hermann Hreiðarsson (født 11. juli 1974 i Reykjavík) er en islandsk fotballspiller som spiller i Coventry. Hreiðarsson har spilt for Crystal Palace, Brentford, Wimbledon, Ipswich, Charlton og Portsmouth. Han er æresmedlem i Portsmouths skandinaviske supporterklubb "Venner av Portsmouth". Hreiðarsson har også familie i Grimstad. Hermann Hreidarsson Hermann Hreidarsson Lexington (Kentucky). Lexington (offisielt Lexington-Fayette Urban County) er den nest største byen i Kentucky, og nummer 65 på listen over USAs største byer. Den ligger i Bluegrass-regionen, litt på nordsiden av elva Kentucky. Folketallet i den sentrumsnære delen av byen var i 2008 oppgitt til 282.114, mens befolkningen medregnet tilgrensende byområder (sammenlignet med norsk tettsteds-definisjon) var på 453.424 ifølge folketellingen i 2006. Byen er kjent for sin oppdrett av veddeløpshester, og omtales i USA som Horse Capital of the World. Sammen med Louisville (litt lenger vest) utgjør de verdens største marked for rasehester. Av de mest kjente arenaer for hestesport ligger Keeneland veddeløpsarena rett utenfor byen. I 2010 skal Lexington arrangere 2010 FEI World Equestrian Games, Verdenslekene i hestesport. Lexington ble grunnlagt i juni 1775, i det som den gang var staten Virginia, 17 år før Kentucky ble proklamert som egen stat. En gruppe utforskere ledet av William McConnell fant stedet egnet for en bosetning, og selv uten en eneste oppført bygning, ble stedet oppkalt etter byen Lexington i Massachusetts som hadde vært det første slagstedet i den amerikanske uavhengighetskrigen noen måneder tidligere. I fire år var Lexington bare et leirsted, før en større gruppe pionerer ledet av Robert Patterson i 1779 fikk oppført et blokkhus til "beskyttelse mot indianerne". Kort tid etter begynte byggingen av selve byen. Allerede i 1820 var byen regnet som en av de største og rikeste byene vest for Allegheny-fjellene (idag ville vi nok sagt vest for Appalachene). Velstanden baserte seg mye på jordbruksmulighetene, og på de økonomiske fordelene jordeierne fikk ved utstrakt bruk av slaver. I 1850 var 1/5 av staten Kentuckys innbyggere slaver, og Lexington hadde den største konsentrasjoner av slaver i hele staten. The Rosebuds. The Rosebuds er et indierock/dans/folkeband fra Raleigh, North Carolina, USA (må ikke forveksles med gruppen Rosebuds som spilte inn for George Goldners Gee Records på 1950-tallet). De nåværende medlemmene er Ivan Howard (vokalist, gitar, trommer, bass, keyboard, programmering) og Kelly Crisp (vokalist/keyboard/trommer/gitar/trekkspill). Bandet har hatt flere forskjellige trommeslagere. Billy Alphin siplte trommer på "The Rosebuds Make Out", Wes Phillips spilte trommer på EPen «Unwind», Lee Waters spilte på "Birds Make Good Neighbors", og Matt McCaughan spilte på både "Night of the Furies" og "Life Like". Rob Lackey spilte trommer på liveutgivelsen "The Rosebuds Live at the Cats Cradle", som ble solgt på cytunes.org. Alle inntektene ble gitt til kampen mot kreft. Howard og Crisp møttes først i videregående i Wilmington, North Carolina, hvor de grunnla The Rosebuds sammen med trommeslageren Jonathon Bass. De flyttet senere til Raleigh, og erstattet Bass med Billy Alphin fra bandet "Schooner". Merge Records fikk øyet opp for bandet da de hørte demoen deres tidlig i 2003, og gav ut "The Rosebuds Make Out" som deres albumdebut tidlig i oktober samme år. Etter utgivelsen av albumet forlot Alphin bandet, og ble erstattet av Jonathan Bass, som spilte trommer på turné med bandet i 2003. "The Rosebuds Unwind", en EP med seks sanger, ble gitt ut i april 2005, fulgt av "Birds Make Good Neighbors" i september. The Rosebuds fikk så med seg Logan Matheny og Matt McCaughan på trommer under konserter og turnéer. Under premiereepisooden av "Dirt" ble sangen «4-Track Love Song» fra albumet "Birds Make Good Neighbors" spilt i bakgrunnen. Deres tredje album, "Night ofthe Furies", ble gitt ut i april 2007. Deres fjerde studioalbum, "Life Like", ble gitt ut i oktober 2008. I 2007 spilte The Rosebuds inn en coverversjon av Pixies sin «Break My Body» for American Laundromat Records sitt samlealbum «Dig for Fire – a tribute to PIXIES». Andre band som spilte inn sanger for albumet inkluderer OK Go, They Might Be Giants og British Sea Power. I 2008 spilte bandet igjen inn en coverlåt for American Laundromat Records, denne gangen en versjon av The Cures «The Walk» for albumet «Just Like Heaven – a tribute to The Cure». Andre band som spilte inn sanger for albumet inkluderer The Wedding Present, Dean & Britta, The Brunettes og The Submarines. John Erik Bøe Lindgren. John Erik Bøe Lindgren (født 6. august 1969) er en norsk oversetter. Han har graden cand.philol. fra Universitetet i Oslo, med fagene litteraturvitenskap, nordisk og engelsk. Han ble uteksaminert i 1994, med hovedoppgaven "Apartheid and Fiction: A Reading of André Brink's "A Chain of Voices". Han oversatte sin første roman i 1996, og har over 30 oversettelser bak seg. Han oversetter hovedsaklig skjønnlitteratur, men også noe sakprosa. Crush (album). "Crush" er debutalbumet til det amerikanske bandet Crush. Albumet ble utgitt i 1995 på med katalognummer 4BD 112692-95. Crush. Crush var et amerikansk heavy metal-band. Bandet ble startet av Crimson Glory medlemmene Jon Drenning og Jeff Lords, de fikk med seg trommeslager Ravi Jakhotia og vokalist David Van Landing. Bendet ga kun ut et selvtitulert debutalbum i 1995, hvor så bandet ble oppløst/skiftet navn til Erotic Liquid Culture. Hermann Ernst Freund. Hermann Ernst Freund (født 15. oktober 1786, død 30. juni 1840) var en dansk billedhugger. Freund var født i Bremen, men ble senere dansk statsborger og hele hans karriere er knyttet til Danmark. Freund startet sin utdannelse ved å gå i smedlære hos en onkel og tok svennebrevet med en kunstferdig lås i 1806. Gikk videre for å lære gravering og arbeidet som selvstendig stempelskjærer før han kom inn på Kunstakademiet i København, hvor han utdannet seg til billedhugger. Ved Kunstakademiet vant han flere av de gjeveste medaljene, noe som gjorde at han kunne heve reisestipend og dra til Italia. Freund kom til Roma og møtte Bertel Thorvaldsen på vårparten i 1818. Freund ble boende hos Thorvaldsen og ble i de påfølgende ti år Thorvaldsens nærmeste medarbeider samtidig som han arbeidet som selvstendig kunstner. Etter hjemkomsten til København mange år senere ledet han oppstillingen av Thorvaldsens apostelfigurer i Vor Frue kirke. Disse hadde han selv i sin tid håpet å få bestillingen på. I stedet fikk han i oppdrag å utføre evangelisten Lukas til slottskirken på Christiansborg. Freund modellerte skissen til «Ragnarokkfrisen» i 1825-26 og dette ble hans hovedverk. Han selv rakk bare å få et enkelt parti ferdig og resten ble utført av andre. Ved Christiansborgs brann i 1884 gikk det hele tapt. Ravi Jakhotia. Ravi Jakhotia også kjent under artistnavnet DJ Ravi Drums er en amerikansk trommeslager. Bakgrunn. Jakhotia ble født i New York av foreldre som immigrerte til USA fra India. Han flyttet til Houston da han var syv, og igjen til Tampa i Florida som tolvåring, hvor han vokste opp og gikk på Chamberlin High School. Han flyttet som voksen til Los Angeles, giftet seg og fikk en sønn. Crimson Glory. Jakhotia erstattet Dana Burnell på trommer i Crimson Glory i 1991 etter at sistnevnte sluttet i 1989. Han deltok på musikkalbumet "Strange and Beautiful" som ble utgitt samme år. Bandet ble så satt på pause en stund, og sammen med Jon Drenning og Jeff Lords startet de bandet Crush, som senere ble til Erotic Liquid Culture. Da Crimson Glory startet opp igjen senere for å gi ut neste album var Jakhotia ikke med. DJ Ravi Drums. Han har i senere tid hatt en karriere som DJ-trommeslager, og var musikkprodusent og trommeslager i NBC TV-serien «Howie Do It». Han opptrådte på Oscar-utdelingen i 2009, og har blant andre opptrådt sammen med Paula Abdul, Ricky Martin, Will Smith, Bill Clinton og Black Eyed Peas. Han spilte på nyttårsaften 2002 på The Playboy Mansion. Bjarni Ólafur Eiríksson. Bjarni Ólafur Eiríksson (født 28. mars 1982) er en islandsk fotballspiller som er forsvar på eliteserielaget Stabæk. Etter han har imponert på prøvespill for klubben, bestemte de at han var godt nok og han fikk en kontrakt med klubben. Bjarni Olafur Eiriksson Bjarni Olafur Eiriksson Qi Gong. Qi Gong praktisert på foto fra 1931 Qi Gong (tradisjonell kinesisk: 氣功; forenklet kinesisk: 气功; pinyin: "qìgōng") er puste- og bevegelsesteknikker som først ble utviklet i Kina. Teknikkene har vært utøvet i flere tusen år. Qi er det kinesiske ordet for livskraft eller livsenergi. Gong kan oversettes med å praktisere eller arbeide med. Puste- og bevegelsesteknikkene er en del av tradisjonell kinesisk medisin (TCM). Den tradisjonelle forståelsen av Qi Gong er at bevegelsene skal styrke kroppens egne selvhelbredende egenskaper. Energibanene i kroppen skal bli stimulert slik at livsenergien (chi eller qi) kan strømme mer fritt. Dette skal igjen bidra til indre balanse og avspenning i kropp og sinn, og at indre organer og livsprosesser skal bli påvirket på en positiv måte. Det er relativt beskjedent med vitenskapelige studier på effektene av Qi Gong, men det som finnes av pålitelig forskning viser en rekke positive effekter, både mentalt of klinisk. Disse skiller seg imidlertid ikke fra effekter man oppnår ved annen fysisk aktivitet. Marte Jørgensen. Marte Jørgensen (født 16. januar 1993) er en norsk friidrettsutøver (sprintløp). Hun representerer idrettsklubben Tjalve. Hun vant to sølv under innendørs-NM i friidrett i Stangehallen februar 2010, da hun fikk sølv på både 60 meter og 200 meter. Marte Jørgensen har siden 2009 gått på Bjerke videregående skole i Oslo. NM-medaljer. Jørgensens medaljer i norske mesterskap for seniorer. Se også. Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole Underrett. Underretten er en tidligere juridisk betegnelse på den ordinære førsteinstansen i rettssaker. Dette ble tidligere kalt herredsrett på landet og byrett i byene. I 2002 ble dette navnet endret til Tingrett. Jitex BK. Jitex Bollklubb er en svensk kvinnelig fotballklubb fra Mölndal i utkanten av Göteborg i Sverige. Laget er et av de mest suksessfulle lagene i svensk kvinnefotball. Før Damallsvenskan. Laget ble dannet i 1971, og fikk navn etter den første sponsoren, Jitex varehus. Allerede fra tidlig av var Jitex i toppen av svensk kvinnefotball, og laget vant det andre offisielle seriemesterskapet i 1974. Jitex var blant de to beste, i stadig kamp med Öxabäck IF om seriemesterskapet. Ettersom Öxabäck kom fra tettstedet med samme navn i Mark kommune, rett sørvest for Mölndal, var i begynnelsen det svenske mesterskapet også et slags kretsmesterskap. Jitex vant igjen i 1976 og deretter 1979. I 1981 vant Jitex til og med "The Double" gjennom å vinne den første offisielle svenske cupen. De vant cupen igjen i 1982, og The Double igjen i 1984. I 1987, den siste sesongen med delte serier, kom Jitex til finalen mot Öxabäck, og tapte knepent over to runder. Gullalderen i Damallsvenskan (1988-1997). Jitex kvalifiserte seg naturlig til Damallsvenskan, og fikk en andreplass i både serien og sluttspillet. I andre sesong vant Jitex for siste gang (per mars 2010) både serien og sluttspillet. Deretter endte laget på tredjeplass de to følgende sesongene, før det bøe en for dem skuffende femteplass i 1992-sesongen. I 1993 fusjonerte Jitex med GAIS' kvinnelag under navnet Jitex/Jitex Göteborg 93 (forkortet Jitex/JG 93). Det umiddelbare resultatet var at Jitex ble med i gullkampen igjen, og Jitex/JG 93 tapte gullkampen med to poeng. Neste sesong ble dårligste plassering i klubbhistorien med en 7. plass. Foran påfølgende sesong tapte laget syv spillere, og i et forsøk på å bedre rektrutteringen, ble reservelaget gjort om til et farmerlag, BK Jige. Jitex gjentok sjuendeplassen. I 1996-sesongen gikk det langt bedre. Laget tok en tredjeplass i serien, og så ut til å bevege seg mot gamle høyder. Laget ansatte gamletreneren Kaj Hansson, som trente laget til tre seriegull, 1981, 1984 og 1989. Det gikk imidlertid motsatt retning, da laget rykket ned i 1997. Nedrykk og krangel (1998-2002). Kaj Hanssons trenerkarriere ble problematisk, delvis fordi den sammenfalt med en nedgang i kvinnefotball i Göteborg. De svenske toppklubbene i fotball og ishockey la ned kvinnefotballsatsingene sine, og Öxabäck rykket ned fra Damallsvenskan i 1998. Laget ble oppløst sesongen etter. Jitex havnet i en hengemyr, der ting ikke fungerte særlig godt. Den økende misnøye blant spillerne mot treneren kulminerer i at de forlangte at han måtte gå i mai 2000. Den nye treneren får laget på rett vei (delvis med hjelp av Hanssons gode sesonginnledning), men mot slutten glapp serieseieren. Dermed gikk den nye treneren, og Jitex fikk en ny – Kaj Hansson. Dette medførte først at spillerne prøvde å tvinge ledelsen til å bytte trener, og deretter, da det ikke lyktes, til en masseflukt av til sammen 15 spillere. Jitex måtte dermed trekke førstelaget sitt. Farmerlaget Jige tok dermed over som førstelaget, og skiftet etter hvert navn til Jitex DFF. Farmerlaget spilte i andredivisjon, og dermed rykket Jitex ned en divisjon. Juniorlaget beholdt navnet Jitex BK. Fram og tilbake (2003-). Etter spillerflukten var Jitex sterkt redusert, men det lyktes laget å rykke opp til 1. divisjon, delvis på grunn av at spillere fra IK Mölndals nedlagte kvinnesatsing dro over til Jitex. I 2004 kom dermed Jitex tilbake til den nest øverste divisjonen, og sesongen etter rykket Jitex rett opp til Damallsvenskan 2006. For å markere skiftet, byttet Jitex DFF (førstelaget) og Jitex BK (rekruttlaget) navn. Jitex BK fikk imidlertid et kort opphold i Damallsvenskan, da de rykket ned igjen med en gang. Laget oppnådde to andreplasser i 1. divisjon södra (bare vinneren rykker opp) på rad, før de i 2009 vant. Jitex har dermed kvalifisert seg for tredje gang til Damallsvenskan. Depot. Depot eller magasin er et lager der det oppbevares større mengder materiell for senere bruk. Uttrykket brukes oftest om militære lagre, gjerne for uniformer, feltutrustning eller kjøretøy. Et depot for våpen kalles vanligvis et arsenal. Innenfor medisin brukes depot om tabletter eller sprøyter som er laget slik at det gir langsommere, men lengre frigjøring av virkestoffer. Militære depoter. Depoter bygget fram til midten av 1900-tallet var gjerne bygget i murstein. I motsetning til andre militære bygninger kan depoter ofte kjennes igjen på mange store doble dører, og forskjellige former for heiseanordninger for å frakte materiell. Unntaket er såkalte krutthus, depoter for svartkrutt. Disse har gjerne bare én enkelt dør og ingen vinduer. I land der det er mulig, vil større depoter ofte ligge i umiddelbar nærhet av kanaler. Det gamle hoveddepotet i København er bygget i en firkant rundt et 6000 m² stort utgravet havnebasseng. Depoter bygget under og etter andre verdenskrig er ofte huset i nissenhytter, halvbueformede bygninger av bølgeblikk. Mindre feltdepoter kan være nedgravde og ta form av bunkere. Etymologi. Ordet «depot» er kommet inn via fransk "dépôt", fra latin "deponere" – å legge fra seg. Ordet har samme ordstamme som deponi, som i motsetning til depot brukes om et lager av noe en ønsker å bli kvitt. Ordet «lager» kommer fra tysk, og betyr en (militær) leir. Det tilsvarende skandinaviske uttrykket er hus, som i «krutthusene» på Fredriksvern, Fredriksberg fort og Hovedøya og Tøyhuset, det gamle arsenalet i København. Allison Baver. Allison Baver (født 11. august 1980 i Reading i Pennsylvania) er en kvinnelig amerikansk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City, 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Baver vant en olympisk bronsemedalje i kortbaneløp på skøyter under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var med på det amerikanske stafettlaget som kom på tredje plass på 3 000 meter stafett for damer bak Kina og Canada etter at Sør-Korea, som var først i mål, ble diskvalifisert. De andre på laget var Alyson Dudek, Lana Gehring og Katherine Reutter. Alyson Dudek. Alyson Dudek (født 30. juli 1990 i Hales Corners i Wisconsin) er en kvinnelig amerikansk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Dudek vant en olympisk bronsemedalje i kortbaneløp på skøyter under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var med på det amerikanske stafettlaget som kom på tredje plass på 3 000 meter stafett for damer bak Kina og Canada etter at Sør-Korea, som var først i mål, ble diskvalifisert. De andre på laget var Allison Baver, Lana Gehring og Katherine Reutter. Lana Gehring. Lana Gehring (født 21. august 1990 i Chicago i Illinois) er en kvinnelig amerikansk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Gehring vant en olympisk bronsemedalje i kortbaneløp på skøyter under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var med på det amerikanske stafettlaget som kom på tredje plass på 3 000 meter stafett for damer bak Kina og Canada etter at Sør-Korea, som var først i mål, ble diskvalifisert. De andre på laget var Allison Baver, Alyson Dudek og Katherine Reutter. Katherine Reutter. Katherine Reutter (født 30. juli 1988 Champaign i Illinois) er en kvinnelig amerikansk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Reutter vant to olympiske medaljer, en sølv- og en bronse, i kortbaneløp på skøyter under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun kom på andre plass på 1000 meter for damer bak Wang Meng fra Kina. Hun var også med på det amerikanske stafettlaget som kom på tredje plass på 3 000 meter stafett for damer bak Kina og Canada etter at Sør-Korea, som var først i mål, ble diskvalifisert. De andre på laget var Allison Baver, Lana Gehring og Alyson Dudek. Era (sang). «Era» var Italias bidrag i Eurovision Song Contest 1975 og ble fremført på italiensk av den amerikanskfødte sangeren Wess (Wess Johnson) og Dori Ghezzi. Melodien var skrevet av den britisk-italienske sangeren/låtskriveren Shel Shapiro og teksten var skrevet av Andrea Lo Vecchio. «Era» er en soulinfluert ballade, hvor begge sangerne beskriver hvor forskjellig sangens jeg-personer nå føler at har et forhold – formodentlig til hverandre – og minnes hvordan "«det var»" da de først ble forelsket, kysset på kino, fant et skjult hjørne, rødmet offentlig, snakket i hemmelige koder og kom hjem før midnatt. Sangen ble fremført som nittende bidrag om kvelden 22. mars 1975 (etter Sveriges Lars Berghagen med «Jennie, Jennie»). Da avstemningen var ferdig hadde den fått 115 poeng og havnet på en tredjeplass blant nitten deltakere. Duoen spilte også inn sangen på engelsk («Fallin»), fransk («Qui vivra verra») og spansk («Era») Norsk versjon. Arne Riis har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Leve». Vivian har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singklen Polydor 2052 112 i 1975. Listeplassering. «Era» ble en beskjeden hit i Italia med Wes og Dori Ghezzi og nådde en trettendeplass på singlelisten. Jordan Malone. Jordan Malone (født 20. april 1984 i Denton, Texas) er en amerikansk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Malone vant en olympisk bronsemedalje i kortbaneløp på skøyter under vinter-OL 2010 i Vancouver. Han var med på det amerikanske stafettlaget som kom på tredje plass på 5 000 meter stafett for menn bak Canada og Sør-Korea. De andre på laget var J.R. Celski, Travis Jayner, Simon Cho og Apolo Anton Ohno. Travis Jayner. Travis Jayner (født 5. september 1982 i Moncton i New Brunswick i Canada) er en amerikansk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Jayner vant en olympisk bronsemedalje i kortbaneløp på skøyter under vinter-OL 2010 i Vancouver. Han var med på det amerikanske stafettlaget som kom på tredje plass på 5 000 meter stafett for menn bak Canada og Sør-Korea. De andre på laget var J.R. Celski, Jordan Malone, Simon Cho og Apolo Anton Ohno. Meryl Davis. Meryl Davis & Charlie White (2009) Meryl Davis (født 1. januar 1987) er en amerikansk kvinnelig kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Davis vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Sammen med Charlie White kom hun på andre plass i konkurransen i isdans bak Tessa Virtue/Scott Moir fra Canada Charlie White. Meryl Davis & Charlie White (2009) Charlie White (født 24. oktober 1987 i Dearborn i Michigan) er en amerikansk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. White vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under vinter-OL 2010 i Vancouver. Sammen med Meryl Davis kom han på andre plass i konkurransen i isdans bak Tessa Virtue/Scott Moir fra Canada. Jernbane i Russland. De viktigste jernbanelinjene i Russland Jernbanen i Russland drives av det nasjonale, statseide jernbaneselskapet Russlands Statsbaner (russisk: "Российские железные дороги (РЖД)", "Rossijskije zjeleznye dorogi" ("RŽD" eller "RZhD"). RZhD er organisert som et åpent aksjeselskap (russisk: "otkrytoje akzionernoje obsjtsjestvo", forkortet "OAO"). Selskapet er blant de største jernbaneselskapene i verden med 1,2 millioner ansatte og et monopol innenfor Russland. Det har sitt hovedkvarter i Moskva. Den samlede lengden av jernbanenettet er 85 500 km, noe som gjør det til verdens nest største jernbanenettverk etter USA. I 1970- og 1980-årene stod Sovjetunionens Statsbaner (forgjengeren til Russlands Statsbaner) for mer godstrafikk på jernbane enn resten av verden til sammen. Denne trafikken ble drevet på et jernbanenettverk som utgjorde kun 10 % av verdens samlede jernbanelengde. Russlands Statsbaner overtok mesteparten av sin infrastruktur og sitt rullende materiell fra den sovjetiske jernbanen. Sporvidden er i all hovedsak  mm, det vil si bredspor. Dessuten finnes også smalsporede (1 067 mm) baner. Av den samlede jernbanelengden på 85 500 km er 22 000 km elektrifisert ved 25 kV 50 Hz AC og 18 800 km elektrifisert ved 3 kV DC. Russlands Statsbaner driver også et forskningsinstitutt for jernbane med en eksperimentell bane ved Sjtsjerbinka, sør for Moskva. Et elektrisk togsett av typen ED4MKM tilhørende Russlands Statsbaner Jaroslavskij jernbanestasjon, en av Moskvas ni stasjoner. Det er den travleste av dem alle og det er herfra blant annet de fleste togene på den transsibirske jernbanen går. Det russiske keiserdømmet (1721-1917). Tidlig på 1830-tallet konstruerte de russiske oppfinnerne Cherepanov (far og sønn) de første russiske damplokomotivene. Det første jernbanesporet ble anlagt mellom St. Petersburg og Tsarskoje Selo i 1837. Jernbanedepartementet, senere en del av det russiske kommunikasjonsministeriet, ble opprettet i Det russiske keiserdømmet i 1842 for å overvåke utbyggingen av Russlands første store jernbanelinje. Denne banen forbandt den keiserlige hovedstaden St. Petersburg med Moskva, og ble bygget mellom 1841 og 1851. Den 15. juni 1865 etablerte et edikt utgitt av Alexander 2. kommunikasjonsministeriet, og jernbanedepartementet ble inkludert i dette ministeriet. I 1860- og 1870-årene spilte Pavel Melnikov, Russlands første kommunikasjonsminister, en nøkkelrolle i utvidelsen av jernbanenettverket gjennom europeisk Russland. På 1880- og 1890-tallet ble den transkaspiske jernbanen bygd, og den forbandt det russiske rikets sentral-asiatiske provinser (nå de uavhengige statene Turkmenistan og Usbekistan) med den kaspiske havnen i Krasnovodsk. I løpet av 1906 var Sentral-Asia direkte forbundet med europeisk Russland via Kasakhstan, langs den transaralske jernbanen. Den transsibirske jernbanen ble bygget i perioden 1891-1916, og forbinder europeisk Russland med Russlands fjernøstlige provinser ved Japanhavet. Det russiskbygde systemet inkluderte den kinesiske østjernbanen, en snarvei tvers gjennom Kinas Mandsjuria, og senere ble østjernbanens sørlige sidebane forbundet med andre kinesiske jernbanelinjer. Under første verdenskrig, og spesielt den russiske borgerkrigen, ble mer enn 60 % av det russiske jernbanenettet og mer enn 80 % av rullende materiell ødelagt. Med den tyske og tyrkiske blokaden av de russiske havnene langs Østersjøen og Svartehavet, fikk den transsibirske jernbanen en ny rolle som en transportarterie som knyttet Det russiske keiserdømmet til sine allierte i første verdenskrig. For å gi en kortere vei til ententemaktene ble det i tillegg bygget en jernbane til den nybygde, isfrie havnen i Murmansk. Denne ble ferdiggjort i 1916. Sovjetunionen (1917-1991). I sovjettiden utvidet Folkekommissærenes råd for kommunikasjon jernbanenettverkets samlede lengde til 106 100 km i løpet av 1940. Et bemerkelsesverdig prosjekt i slutten av 1920-årene og ett av de sentrale målene i første femårsplan var den turkestan-sibirske jernbanen, som forbandt Vest-Sibir med Usbekistan via Øst-Kasakhstan. Under den store fedrelandskrigen (andre verdenskrig) spilte jernbanenettet en viktig rolle i krigsinnsatsen ved at det stod for transport av militært personell, utstyr, forsterkninger og gods til frontlinjene og ofte også evakueringen av hele fabrikker og byer fra europeisk Russland til Ural og Sibir. Tap av gruvedrift og industrielle sentre i vestlige Sovjetunionen gjorde det nødvendig å bygge nye jernbanelinjer raskt i krigstid. Spesielt kjent blant de banene som ble bygget under krigen var banen som gikk til kullgruvebyen Vorkuta, som etter krigen ble forlenget til Labytnangi ved elven Ob. Byggingsarbeidet for å forlenge banen helt til Jenisej fortsatte på 1950-tallet, men ble avbrutt av Stalins død. Som et resultat av seieren over Japan i andre verdenskrig, ble den sørlige halvdelen av Sakhalin returnert til Sovjetunionen i 1945. Det smalsporede (1 067 mm) jernbanenettverket som Japan hadde bygd i Sør-Sakhalin i løpet av sin 40 års regjeringstid der, ble nå en del av Sovjetunionens jernbane (Sovjetunionens Statsbaner) ved at det ble gitt status som en selvstendig jernbane (Sakhalin-banen). Dette var og er fortsatt den eneste smalsporede jernbanestrekningen i Sovjetunionen (eller dagens Russland) med en sporvidde på 1 067 mm (såkalt kappspor). Etter andre verdenskrig ble det sovjetiske jernbanenettet bygd opp igjen og videre utvidet til mer enn 145 000 km med spor, med mange store utbygginger som f.eks. Bajkal–Amur-banen. Elektrifisering. Sammenlignet med USA fikk Sovjetunionen en meget treg start på elektrifisering, men senere gikk landet langt forbi USA. Elektrifisering i USA nådde sitt maksimum i slutten av 1930-tallet, som var da Sovjetunionen så vidt hadde begynt elektrifisering av sin jernbane. a>, som viser at lokomotivet er fra sovjettiden. I 1932 åpnet Sovjetunionen sin første korte elektrifiserte strekning (3 kV DC) i Georgia (fødestedet til den sovjetiske herskeren Stalin) på Suramsk-passet, beliggende mellom hovedstaden Tbilisi og Svartehavet. Stigningsgraden på denne jernbanestrekningen var 2,9%, noe som blir regnet som bratt. Den opprinnelige flåten av åtte lokomotiver ble importert fra USA og laget av General Electric (GE). Sovjetunionen fikk også GE til å sende over konstruksjonstegninger, slik at sovjetiske ingeniører ble i stand til å bygge lignende lokomotiver. Merkelig nok var det første sovjetiske lokomotivet som ble konstruert ikke en kopi av USAs lokomotivtyper, men et lokomotiv med sovjetisk utforming som ble fullført i november 1932 under stor fanfare. Senere i samme måned konstruerte Sovjetunionen den andre lokomotivmodellen, som var en kopi av GE-lokomotivet. I begynnelsen ble det bygd langt flere eksemplarer av lokomotiver med amerikansk design enn med sovjetisk design, ettersom nye sovjetisk-designede lokomotiver ble laget først to år senere. I 1941, før andre verdenskrig kom til Sovjetunionen, hadde landet kun elektrifisert 1 865 km av jernbanenettet sitt. Dette var langt bak USA som hadde elektrifisert nesten 5000 km. Men siden Sovjetunionens jernbanenettverk var mye mindre enn USAs, var prosentandelen av elektrifisert jernbane større i Sovjetunionen enn i USA. Elektrifisering ble satt på venting under andre verdenskrig, siden de vestlige områdene av Sovjetunionen (inkludert Russland) ble invadert av Det tredje riket. Etter krigen var gjenoppbygging av fysisk ødelagt infrastruktur som følge av kampene høyeste prioritet for Sovjetunionen. Dermed ble elektrifisering av jernbanen ytterligere utsatt i rundt ti år. I 1946, bare ett år etter slutten av andre verdenskrig, bestilte Sovjetunionen 20 elektriske lokomotiver fra General Electric, det samme amerikanske selskapet som tidligere hadde levert lokomotiver til Sovjetunionen for landets første elektrifisering. Men på grunn av den kalde krigen kunne ikke disse lokomotivene leveres til Sovjetunionen, og de ble i stedet solgt til andre kunder. Milwaukee Road i USA fikk tolv av dem og kalte dem «Little Joes», der «Joe» refererer til Sovjetunionens daværende leder Josef Stalin. På midten av 1950-tallet besluttet Sovjetunionen å lansere et todelt program for å erstatte sin utrangerte flåte av damplokomotiver. Landets ledere ønsket å elektrifisere linjer med høy trafikktetthet og langsomt konvertere resten av linjene til diesel. Resultatet var en langsom, men jevn innføring av både elektrisk og diesel trekkraft som varte frem til ca. 1980 da deres siste damplokomotiver ble tatt ut av drift. I USA ble dampkraft tatt ut av drfit rundt 1960, 20 år tidligere enn hva som var tilfellet for Sovjetunionen. Et moderne russisk elektrisk lokomotiv Men når innføringen av elektrisk og diesel trekkraft hadde erstattet damplokomotiver fullstendig (rundt 1980), begynte Sovjetunionen å bygge om noen diesellinjer til elektriske, men tempoet på elektrifiseringen avtok. Resultatet var at i løpet av 1990 ble 60 % av jernbanetransporten trukket av elektrisk trekkraft. Dette utgjorde om lag 30 % av all jernbanegods i verden og om lag 80 % av jernbanetransporten i USA (hvor jernbanegods stod for omtrent 40 % av den samlede jernbanetransporten). Sovjetunionen fraktet mer jernbanegods enn noe annet land i verden, og mesteparten av dette gikk på elektriske jernbaner. Etter at Sovjetunionen ble oppløst i 1991 ble jernbanetrafikken i Russland sterkt redusert, og nye store elektrifiseringsprosjekter ble ikke satt i gang med unntak av linjen til Murmansk, som stod ferdig i 2005. Arbeidet med å fullføre elektrifiseringen av den transsibirske jernbanen fortsatte, men i et roligere tempo frem til 2002. Imidlertid har prosenten av antall tonnkm trukket av elektriske tog økt til ca. 85 % i dag. Russland (1991-). Etter Sovjetunionens sammenbrudd ble det tidligere landets jernbanenettverk delt opp i flere nasjonale jernbanenettverk tilhørende de nydannede republikkene. I 2003 ble en enorm omorganiseringsreform iverksatt for å bevare enheten i jernbanenettet og skille funksjonene til den statlige reguleringen fra operativ ledelse: Den 18. september 2003 bestemte den russiske regjeringen etter resolusjon nr. 585 å etablere det offentlige selskapet Russlands Statsbaner, som staten eier fullstendig. Det smalsporede nettverket på Sakhalin med sporvidden 1 067 mm ombygges nå til bredspor ( mm), som er den russiske standarden. Den nåværende administrerende direktøren i selskapet er Vladimir Jakunin. Det er planer om delprivatisering av selskapet i fremtiden for å øke svært nødvendig kapital fra aksjesalg. I 2009 påpekte Russlands Statsbaner at det forventet et underskudd på 49,7 milliarder rubler i året, sammenlignet med et overskudd på 13,4 milliarder rubler i 2008, og at selskapet planlegget å fjerne 53 700 arbeidsplasser fra arbeidskraften på 1,2 millioner ansatte. Det russiske keiserdømmet: tonnkm. Ved begynnelsen av første verdenskrig i 1916 (da Tyskland invaderte Russland), nådde godstrafikk på russisk jernbane nesten 100 milliarder tonnkm (trafikk på USAs jernbane var ca. fem ganger større). Men på grunn av krigen falt den russiske trafikken til ca. 20 milliarder tonnkm noen år senere. Deretter begynte borgerkrigen der kommunistene ("de røde") kjempet mot den hvite armé ("de hvite"). Kommunistene vant, noe som resulterte i opprettelsen av Sovjetunionen (USSR). Alt dette forsinket gjenopprettelsen av jernbanetrafikk. Sovjetunionen: tonnkm. Sovjetunionen gjenoppbygde jernbanesystemet gjennom industrialisering med sine femårsplaner. Som en følge av denne industrialiseringen økte jernbanetransporten med omtrent 20 ganger fra 20 til 400 milliarder tonnkm i 1941. Men så ble landet rammet av nok en katastrofe: Andre verdenskrig i 1941, da Det tredje riket invaderte Sovjetunionen. I det første året eller så av krigen falt trafikken til omtrent halvparten av dens førkrigsnivå. Men så begynte Sovjetunionen å gjenopprette og konstruere jernbanelinjer i krigstid, slik at landet ved slutten av krigen hadde klart å gjenopprette rundt halvparten av den tapte trafikken. Etter at krigen var over tok det noen år å gjenoppbygge jernbanelinjer og komme tilbake til førkrigsnivå med tanke på trafikken. Etter at Sovjetunionen la ut flere femårsplaner økte togtrafikken raskt. Innen 1954 tok godstrafikken til Sovjetunionen på jernbane (ca. 850 milliarder tonnkm) igjen USAs, og Sovjetunionen fraktet nå mer gods enn noe annet land i verden. Togtransport fortsatte å øke i raskt tempo i Sovjetunionen, og innen 1960 stod landet for omtrent halvparten av verdens godstransport (i tonnkm). Den høye statusen som verdens største godstransportør på jernbane fortsatte i nesten 30 år, men i 1988 nådde godstrafikken sin høyde på 3 852 milliarder tonnkm (nesten 4 trillioner). Deretter ble Sovjetunionen utsatt for nok en katastrofe, da landet kollapset i 1991 og ble etterfulgt av dets største republikk, den russiske føderasjonen. Russland fraktet deretter omtrent to tredjedeler av trafikken i det tidligere Sovjetunionen. Russland: tonnkm. Togtrafikken var til å begynne med kun ca. to tredjedeler av hva det hadde vært i Sovjetunionen, siden alle de tidligere republikkene i Sovjetunionen nå var blitt selvstendige land og stod for en tredjedel av godstransporten i det tidligere Sovjetunionen. Men Russland fraktet fortsatt mer gods enn noe annet land i verden. Imidlertid førte alvorlig depresjon i Russland i 1990-årene etter Sovjetunionens oppløsning, at godstransporten i 1997 falt til ca. 40 % av dens 1988-verdi, eller til bare 1 020 milliarder tonnkm. Dette var bare en fjerdedel av hva som en gang ble fraktet av Sovjetunionen på sitt høyeste i 1988. Russland var ikke lenger nummer én når det kom til godstransport. I 1993 ble Russland tatt igjen av USA, og ett år senere passerte også Kina forbi. Når det gjelder jernbanetransport har Russland falt fra en sterk førsteplass til tredjeplass, og landet ligger på denne plassen per i dag. Dette til tross for at landet har klart å øke jernbanetransporten noe etter den svake statistikken fra 1997. Dagens jernbanenett. Et elektrisk passasjertog i Sibir Per 2009 har Russland et aktivt jernbanenettverk på 86 000 km med som er beregnet for alminnelig togtrafikk. Omtrent halvparten av dette er elektrifisert frakter og det er denne halvdelen som står for det meste av trafikken. Nesten halvparten av den samlede lengden er dobbeltspor eller bedre. Per 2006 hadde også Russland en 957 km smalsporet (1 067 mm) del i sitt jernbanenett, denne ligger i sin helhet på øya Sakhalin og bygges for tiden om til bredspor. Statistikk. Russlands Statsbaner (RŽD) står for mer enn 3,6 % av Russlands BNP. Prosentandelen av gods- og passasjertrafikken som går med tog er ukjent, ettersom ingen statistikk er tilgjengelig for privat transport som f.eks. private biler eller selskapseide lastebiler. Nærmere 1,3 milliarder passasjerer og 1,3 milliarder tonn gods blir transportert med Russlands Statsbaner hvert år. Selskapet eier 19 700 lokomotiver, 24 100 langdistanse passasjervogner, 15 600 kortdistanse passasjervogner og 624 900 godsvogner. Ytterligere 270 000 godsvogner i Russland er privateide. Se for den russiske regjeringens transportstatistikk (på russisk). SA3-koblingen var en teknologisk nyvinning i verdensklasse Russlands Statsbaner opererer pendlertog/regionaltog over hele landet, for det meste ved hjelp av elektriske togsett (kjent i Russland som "elektrisjka") samt enkelte dieseltog på ikke-elektrifiserte jernbanestrekninger. I 2007 kjørte 4 085 pendlertog på nettverket til Russlands Statsbaner; 1 069 av dem kjørte i Moskvas storbyområde. Den russiske jernbanen ble for det meste modernisert i sovjettiden og utviklet mye jernbaneutstyr i verdensklasse. SA3-koblingen som Russland i dag bruker på sine tog er mer avansert enn Janney-koblingen brukt i USA. Industribaner. I tillegg til jernbanelinjene som er beregnet for alminnelig passasjer- og godstrafikk og som er godt dekket av offentlig statistikk, finnes det mange (privateide) industribaner som har egne statistikker. Denne oppføres separat. Disse industribanene hadde i 1981 en samlet lengde som nesten var lik lengden på den alminnelige jernbanen. I dag (2010) utgjør de kun omtrent halvparten av lengden på det «vanlige» jernbanenettverket. I 1980 ble omtrent to tredjedeler av godsen til industrifabrikkene fraktet til og fra det vanlige nettverket, mens den resterende delen utgjorde intern transport kun på industribaner. (F.eks. bruker et trelastselskap sin private industribane til å transportere tømmer fra skog til sagbruket sitt.) I 1981 fantes det 33 400 km smalsporet bane i Sovjetunionen. Ca. 4 % av trafikken gikk på industribaner som var «eid» av to selskaper i fellesskap. Baner under planlegging eller utbygging. I tillegg planlegges det å bygge en høyhastighetsbane mellom byene Nizjnij Novgorod, Moskva, St. Petersburg og Helsingfors. RŽD har også planer om forbinde det russiske jernbanenettet med det europeiske ved å endre sporvidden til normalspor på enkelte av landets strekninger. Dette vil tillate Russland å øke handelen med Kina og Sentral-Asia mange ganger. Dette er også tenkt om den transsibirske jernbanen, noe som vil gjøre det enklere å frakte varer og passasjerer siden et boggiebytte ikke vil være nødvendig. Blant de mest lovende i øyeblikket regnes traséen Moskva–Wien. Økt belastning på den transsibirske jernbanen vil blant annet kreve noe omorganisering av trafikken. Jernbaneadministrasjon. Alle regionsavdelinger har egne kontorer (unntatt Krasnojarsk, Sakhalin og Kaliningrad). Retningslinjer, innføring og utvikling av høyhastighetsbaner følges opp av et eget styreorgan – "Direktoratet for høyhastighetskommunikasjon". Strukturell omlegging. Selv om RŽD går i overskudd sett i et helhetlig perspektiv var det nødvendig med en omorganisering av styret i selskapet, ettersom statens og selskapets funksjoner var tapsbringende som følge av dårlig teknisk struktur og organisering med kryssubsidiering. Dette banet veien for en strukturreform for jernbanen som er innrettet etter andre jernbanereformer. Denne omorganiseringen vil skje i tre faser i tidsrommet 2001-2010. I "første fase fra 2001 til 2002" ble statens og selskapets funksjoner atskilt. Sistnevnte ble et såkalt åpent aksjeselskap (ru. "otkrytoje akzionernoje obschtschestvo", forkortet "OAO") den 3. oktober 2003 og skilte seg dermed fra det tidligere jernbanedepartementet. Den russiske staten eier fortsatt alle aksjene. Den "andre fasen fra 2003 til 2005" hadde som mål å fremme konkurranse innen godstransport, øke driftseffektiviteten og redusere kryssubsidiering passasjertransport. I denne perioden ble en rekke datterselskaper etablert og det ble innført et nytt tariffsystem. Siden 2004 har hvert selskap sin egen føring av regnskap. Den "tredje fasen fra 2006 til 2010" resulterte i opprettelsen av et holdingselskap med to selskaper for gods- og passasjertransport. Først og fremst skulle oppgaver knyttet til vedlikehold og godsvogner privatiseres. Russlands statsminister Vladimir Putin godkjente et program for utvikling av jernbane frem til år 2030 med en investeringsverdi på ca. 380 milliarder euro. Med disse midlene skal det kjøpes nye lokomotiver og bygges 20 000 km med skinnegang. For første gang i Russlands historie skal avsidesliggende områder få jernbaneforbindelser. Utenlandsvirksomhet i RŽD. I mars 2008 ble markedsføringen av det planlagte containertoget Trans-Eurasia-Express tilhørende fellesforetaket "Trans Eurasia Logistics GmbH" (TEL) mellom DB Mobility Logistics og RŽD satt i gang. Dette selskapet har som mål at blokktoget Trans-Eurasia-Express skal frakte gods mellom Europa (først og fremst Tyskland) og Kina, via Russland. Selskapet skal etter hvert overta koordineringen av jernbaneselskapene i de involverte landene. Gitt den globale økonomiske krisen begynte ikke Trans-Eurasia-Express sin drift som planlagt i 2009. Derfor vil trafikken i utgangspunktet bli satt opp mellom Tyskland og Russland. RŽD opererer også jernbanen i Armenia under navnet "Sør-kaukasiske jernbaner" (SKJ) siden 1. juni 2008, etter å ha vunnet en anbudskonkurranse for de 30 neste årene. RŽD vil dermed drive den armeniske jernbanen frem til 2038, og i løpet av denne perioden vil det bli investert minst 570 millioner euru (hvorav 90 % går til infrastruktur og resterende 10 % til rullende materiell). I Nord-Korea deltar RŽD i oppgraderingen av strekningen Tumangang–Rason ved Japanhavet og i utbyggingen av en containerterminal i Rason. I mai 2009 etablerte RŽD et fellesforetak med den ukrainske og slovakiske jernbanen, samt ÖBB, for å utforske muligheten for å forlenge den bredsporede jernbanelinjen Uzhhorod–Košice 600 km til Wien. I tillegg ble selskapet "Breitspur Planungs GmbH" opprettet i Østerrike, som fire jernbaneselskaper eier like mye. Jernbaneforbindelser til naboland. Siden jernbanestrekningene fra det tidligere Sovjetunionen har bredspor med  mm sporvidde, må internasjonale tog som skal kjøre på jernbanenettverk med normalspor (1 435 mm) i Sentral- og Vest-Europa samt Kina, bytte hjul (boggier) på disse grensene. Vognenes karosseri løftes opp og boggiene tas av, og andre boggier blir plassert på sporene med andre sporvidden. Automatiske sporvekslingsssystemer har også kommet, men disse er fortsatt på utviklingsstadiet og ikke i vanlig bruk. Med disse trenger man ikke å bytte boggier. Alle vognene som RŽD har satt inn på normalspornettverket er sovevogner. RŽDs sovevogner med mulighet for sporveksling har blitt utviklet og produsert av Waggonbau Görlitz, og kan kjøre over alt i Sentral- og Vest-Europa. WWE NXT. Sesong 1. WWE NXT er et show innenfor WWE. Showet startet 23. februar 2010, og erstattet ECW. Mandagsfilmen. Mandagsfilmen var en programpost som gikk på NRK-TV fra 1960 og til 2001. Her satte NRK opp spillefilmer som vanligvis var produsert for kinovisning. I januar 2000 ble mandagsfilmen flyttet over på NRK2. Avgjørelsen førte til en del protester siden en betydelig del av lisensbetalerne ikke kunne ta inn denne kanalen på den tiden. Det var særlig seere fra Sogn og Fjordane som protesterte. Fra februar 2001 sluttet NRK2 med å bruke begrepet «Mandagsfilm» og begynte fra da av og bruke begrepet «Niern» på spillefilmer som de viste på mandagene. I september 2007 sluttet kanalen å sende filmer på mandagene. Like etter startet den nystartede NRK3 med å vise filmer på mandagskveldene. Fra 2000 var NRK1s eneste filmtilbud Nattkino, men i 2003 begynte de også å sende spillefilmer på søndagskveldene. Søndagsoppsetningene var forbeholdt filmer som hadde vært publikumssuksesser på kino. For en oversikt over hvilke filmer som er blitt vist, se. Bakgrunn. Årsaken til at det ble mandag som ble filmdagen på NRK hadde sin bakgrunn i en krangel mellom NRK og lederen for Kommunale Kinematografers landsforbund, Rolf Hofmo, som startet allerede i 1957. Hofmo var redd for at NRKs planer ville være svært skadelig for kinobransjen, hvis det ikke ble lagt opp på måter som ivaretok kinoenes interesser. Etter forhandlinger bestemte NRK å sende filmer på mandagene siden denne dagen hadde de svakeste besøkstallene ved landets kinoer. Tidspunktet for «mandagsfilmen» ble satt til kl. 21.15, for å gå klar av kinoenes 19-forestillinger. Dessuten ble det satt en karantenetid før norske filmer kunne settes opp i fjernsynet. Til tross for disse restriktive reglene for visning av spillefilmer i fjernsynet, ble besøkstallet på kinoene mer enn halvert de nærmeste 15 åra. Trivia. Den siste filmen som gikk under begrepet Mandagsfilm på NRK var den amerikanske "Ulees Gull". Den ble sendt den 29. januar 2001 på NRK2. Etter det ble filmer som gikk på NRK2 på mandager satt opp under betegnelsen «Niern». Oksana Domnina. Oksana Domina og Maksim Sjabalin Oksana Aleksandrovna Domnina (russisk: Оксана Александровна Домнина; født 17. august 1984 i Kirov) er en russisk kvinnelig kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Domnina vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under vinter-OL 2010 i Vancouver. Sammen med Maksim Sjabalin kom hun på tredje plass i konkurransen i isdans bak Tessa Virtue/Scott Moir fra Canada og Meryl Davis/Charlie White fra USA. Domnina ble verdensmester i isdans 2009 i Los Angeles sammen med Maksim Sjabalin. Maksim Sjabalin. Oksana Domina og Maksim Sjabalin Maksim Andreevitsj Sjabalin russisk: Максим Андреевич Шабалин (født 25. januar 1982 i Samara i daværende Sovjetunionen) er en russisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Sjabalin vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Sammen med Oksana Domnina kom han på tredje plass i konkurransen i isdans bak Tessa Virtue/Scott Moir fra Canada og Meryl Davis/Charlie White fra USA. Sjabalin ble verdensmester i isdans 2009 i Los Angeles sammen med Oksana Domnina. Pulau Seraya kraftverk. Pulau Seraya kraftverk er et varmekraftverk i Singapore. Det har en installert produksjonskapasitet på 2300 MW fordelt på blokker á 9 x 250 MW, 2 x 370 MW, og 2 x 25 MW. Teknologien er levert av bl.a Hitachi, Siemens og Mitsui. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Anlegget ble utbygd omkring årene 1986–2002. Operatør er selskapet Power Seraya. DMZ (datanettverk). En DMZ eller demilitarisert sone i datanettverk er et fysisk eller logisk subnet som offentliggjør en organisasjons offentlige tjenere mot internett. Hensikten er å sørge for at hackere ikke skal få tilgang til hele bedriftens nettverk dersom han greier å bryte seg inn på maskinen som er tilgjengelig fra internett. Tuas Steam kraftverk. Tuas Steam kraftverk er et varmekraftverk i Singapore. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW fordelt på blokker á 2 x 600 MW. Teknologien er levert av bl.a Hitachi. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Anlegget ble utbygd omkring årene 1990–1999. Operatør er selskapet Tuas Power Ltd. Ratchaburi kraftverk. Ratchaburi kraftverk er et varmekraftverk i provinsen Ratchaburi i det sentrale Thailand. Det har en installert produksjonskapasitet på 3645 MW fordelt på blokker á 2 x 735 MW fra 2000, samt nyere blokker på totalt 2175 MW. Teknologien er levert av MHI. Brenselkilden er naturgass og tungolje. Anlegget ble utbygd med driftsstart for to blokker i 2000. Operatør er selskapet "Ratchaburi Electricity Generating Holding plc". Anlegget har kalksteinsbasert rensing med gips som industrielt avfallsprodukt. Pulau Sakra kraftverk. Pulau Sakra kraftverk er et varmekraftverk basert på kogenerasjon i Singapore. Det har en installert produksjonskapasitet på 815 MW fordelt på 1 blokk. Teknologien er levert av Alstom og General Electric. Brenselkilden er primært naturgass. Anlegget ble utbygd med driftsstart i 2001. Operatør er selskapet "SembCorp Utilities". Anlegget leverer også fjernvarme til industrien. Senoko kraftverk. Senoko kraftverk er et varmekraftverk basert på kogenerasjon i Singapore. Det har en installert produksjonskapasitet på 1848 MW fordelt på blokker á 2 x 424 MW og 3 x 355 MW. Teknologien er levert av Alstom, Siemens og Hitachi. Brenselkilden er primært naturgass. Anlegget ble utbygd med driftsstart i 2000. Operatør er selskapet "Senoko Power Ltd". Tuas kraftvarmeverk. Tuas kraftvarmeverk er et såkalt kraftvarmeverk, det vil si et varmekraftverk basert på kogenerasjon "(Comvined Cycle, CC)" i Singapore. Det har en installert produksjonskapasitet på 1470 MW fordelt på blokker á 4 x 367,5 MW. Teknologien er levert av MHI. Brenselkilden er primært naturgass, og to og to blokker for gass fra hnhv sørlige Sumatra og Vest Natuna-feltet, begge deler i Indonesia. Anlegget ble utbygd med driftsstart for to blokker i 2005. Operatør er selskapet "Tuas Power Generating Pte Ltd". Militær operasjon. Militær operasjon (militær kampanje) er den koordinerte militære innsats av ulike tiltak med sikte på å nå et definert militært mål eller å avgjøre en situasjon i egen favør. Kuala Langat kraftverk. Kuala Langat kraftverk er et varmekraftverk i Kuala Langat i delstaten Selangor i Malaysia. Det har en installert produksjonskapasitet på 808 MW fordelt på 1 blokk á 3 gassturbiner med kogenerasjon. Teknologien er levert av ABB og General Electric. Brenselkilden er primært naturgass, men også destillatolje. Anlegget ble utbygd med driftsstart i 1996. Operatør er selskapet "Genting Sanyen Bhd". Anlegget leverer også fjernvarme til industrien. Takvamtunnelen. Takvamtunnelen er en kort veitunnel på Hardangervegen i Bergen i Hordaland fylke. Tunnelen er 111 meter lang og har to kjørebaner. Den ble åpnet i 1980. Tunnelen ligger ved Tunestveit på Takvam mellom Arnanipatunnelen og de to Songstadtunnelene. Omkjøringsmulighet er via rundt Garnes. Severdighet veteranjernbane (damptog) på Garnes stasjon på. Tunnelen må ikke forveksles med jernbanetunnelen Takvamtunnelen (251 meter) like i nærheten på Bergensbanen. Kulim gasskraftverk. Kulim gasskraftverk er et varmekraftverk i Kulim i delstaten Kedah i Malaysia. Det har en installert produksjonskapasitet på 228 MW fordelt på 2 blokker á 114 MW hver med kogenerasjon. Teknologien er levert av bl.a General Electric. Brenselkilden er primært naturgass. Anlegget ble utbygd med driftsstart i 2000. Anlegget leverer også fjernvarme. Lumut gasskraftverk. Lumut gasskraftverk er et varmekraftverk i Pantai Remis i delstaten Perak i Malaysia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1950 MW fordelt på 3 blokker á 650 MW hver med kogenerasjon. Teknologien er levert av bl.a EBB og Kawasaki. Brenselkilden er primært naturgass. Anlegget ble utbygd med driftsstart i 2002. Operatør er selskapet "Malakoff Bhd". Anlegget leverer også fjernvarme til industrien. Tumor-kirurgi. Kirurgi er en viktig behandlingsmetode ved behandling av kreft. Over halvparten av kreftpasientene blir operert. Kirurgisk behandling innebærer at kreftsvulsten fjernes ved operasjon. Hvis ikke svulsten lar seg fjerne fullstendig, kan man ofte tilby kombinasjonsbehandling med cellegift eller strålebehandling. Paka gasskraftverk. Paka gasskraftverk er et varmekraftverk i Paka i delstaten Terengganu i Malaysia. Det har en installert produksjonskapasitet på 832 MW fordelt på 2 blokker á 416 MW hver med kogenerasjon. Teknologien er levert av bl.a Siemens. Brenselkilden er primært naturgass. Anlegget ble utbygd med driftsstart i 1994. Operatør er selskapet "YTL Power International Corp Bhd". Anlegget leverer også fjernvarme til industrien. Pasir Gudang gasskraftverk. Pasir Gudang gasskraftverk er et varmekraftverk i Pasir Gudang i delstaten Johor i Malaysia. Det har en installert produksjonskapasitet på 418 MW fordelt på 1 blokk 2+1 gassturbiner med kogenerasjon. Teknologien er levert av bl.a Siemens. Brenselkilden er primært naturgass. Anlegget ble utbygd med driftsstart i 1995. Operatør er selskapet "YTL Power International Corp Bhd". Anlegget leverer også fjernvarme. Forvaltningsfellesskapet Weißwasser (Oberlausitz). Forvaltningsfellesskapet Weißwasser/Oberlausitz, fra 1. januar til 17. juni 1997 kalt Forvaltningsfellesskapet Weißwasser, er et forvaltningsfellesskap i den nordlige delen av Landkreis Görlitz i Fristaten Sachsen, Tyskland mellom bykommunen Weißwasser og landkommunen Weißkeißel. Forvaltningsfellesskapet ble opprettet i den tidligere Niederschlesischer Oberlausitzkreis før kretsreformen i Sachsen i 2008. Bundesstraße 156 og jernbanestrekningen Berlin–Görlitz passerer gjennom området. Landskapet er preget av innsjøene og skogene i Muskau heden. Halo Wars. Halo Wars er et strategispill utviklet av Ensemble Studios og utgitt av Microsoft Game Studios, eksklusivt til Xbox 360. Spillet er satt til det populære Halo-universet, og ble utgitt den 27.Februar 2009 i Europa. Halo Wars tar for seg handlingen 21 år før det første skytespillet fra Halo serien. Spillet inneholder både enspillerdel og flerspillerdel, og støtter Xbox Live funksjoner. Alan Cox. Bilde av Alan Cox tatt på FOSS-konferansen Alan Cox (født 22. juli 1968 i Solihull, England) er en britisk dataprogrammerer som er aktiv i utviklingen av Linux. Han jobber hos Intel. Aktivitet med Linux kjernen. Cox ble involvert i Linux-utviklingen etter å ha installert en tidlig versjon av Linux på en PC tilhørende Swansea University i 1991. Dette var en av de første installasjonene av Linux på en et nettverk med mye trafikk, og Cox fant flere feil i kjernens nettverksstøtte. Cox begynte å fikse endel av disse feilene, og etterhvert skrev han om hele nettverksstøtten i kjernen. Perlis gasskraftverk. Perlis gasskraftverk er et varmekraftverk i Perlis i Malaysia. Det har en installert produksjonskapasitet på 710 MW fordelt på 1 blokker á 3+1 gassturbiner med kogenerasjon. Teknologien er levert av bl.a Alstom. Brenselkilden er primært naturgass. Anlegget ble utbygd med driftsstart i 2003. Operatør er et lokalt selskap – "Teknologi Tenaga Perlis Consortium Bhd". Anlegget leverer også fjernvarme til industrien. Prai gasskraftverk. Prai gasskraftverk er et varmekraftverk i Seberang Perai i delstaten Penang i det nordvestlige Malaysia. Det har en installert produksjonskapasitet på 350 MW fordelt på 1 blokk med kogenerasjon. Teknologien er levert av bl.a Doosan og General Electric. Brenselkilden er primært naturgass. Anlegget ble utbygd med driftsstart i 2003. Operatør er selskapet "Malakoff Bhd". Anlegget leverer også fjernvarme til industrien. PE-skum. PE-skum (PE-skummatter) og Polyetylenmatter er laget av materialet polyetylen og brukes til vann- og frostsikring i tunneler. Plast eller plastbaserte materialer har vært brukt som vann- og frostsikring av veitunneler siden slutten på 1970-tallet. Polyetylen (PE-skum) har helt frem til denne dag vært benyttet som isolasjonsmateriale i norske veitunneler. Tunneler som er bygd de siste ti årene, har ikke åpent PE-skum. Her er PE-skummet dekket over med et tykt lag sprøytebetong. I tilfellet med 20 m ubeskyttet PE-skum i et T8-profil, kan man i verste fall få en meget kraftig og uakseptabel brann. Dvs. en livstruende situasjon for mennesker som befinner seg nedstrøms fra brannen. Round and Round. «Round and Round» er en populær amerikansk sang med melodi og tekst av Joe Shapiro og Lou Stallman, publisert i 1956. Perry Como with Mitchell Ayres' Orchestra and The Ray Charles Singers spilte den inn i Webster Hall, New York City, 15. januar 1957. Sangen ble utgitt på RCA 20-6015 (78-plate) og RCA 47-6815 (single). Den var arrangert av Joe Reisman og Ray Charles. Produsent var Joe Carlton. Sangen ble en stor hit i 1957. Den lå på førsteplassen på Billboard Best Sellers in Stores-listen. Sangen viste seg å bli Comos siste nummer én på Billboard-listene. Comos versjon var også med i spillefilmen "Blast from the Past. Norsk versjon. Peter Coob har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Rundt, rundt, rundt». Julia Kykkänen. Julia Kykkänen (født 17. april 1994 i Lahtis) er en finsk skihopper som representerer Lahden Hiihtoseura. Hun debuterte i kontinentalcupen med 46. plass (av 58 deltakere) i Bischofsgrün 12. august 2007. Hennes beste plassering i kontinentalcupen er 6. plass i Heddal 17. desember 2010. Sammenlagt i kontinentalcupen ble hun nummer 30 i sesongen 2009-10. Hun har deltatt i junior-VM i 2008, 2009 og 2010, med 22. plass i Štrbské Pleso i 2009 som beste plassering. I det første senior-VM for kvinner i Liberec i 2009 ble hun nummer 26 (av 36 deltakere). Under VM på ski 2011 i Holmenkollen kom hun på 17. plass i normalbakke. Daniela Iraschko vant dette rennet, foran Elena Runggaldier og Coline Mattel. Langrenn under de paralympiske vinterlekene 2010. Langrennsøvelsene under de paralympiske vinterlekene 2010 vil avvikles ved Whistler i British Columbia i Canada mellom 14. og 21. mars 2010. Øvelsene. Det står 20 forskjellige deløvelser på det paralympiske programmet, 10 for menn, og 10 for kvinner. Deltakerne blir delt inn i tre kategorier: sittende, stående og synshemma. 15 km, sittende. Trygve Toskedal Larsen kom på 4. plass, og Per Fagerhøi på 15. plass. 20 km fristil, stående. Vegard Dahle kom på 8. plass, og Svein Lilleberg på 19. plass. 20 km fristil, synshemmede. Helge Flo kom på 8. plass. 10 km, sittende. Mariann Vestbøstad kom på 5. plass. Lystenes hage. "Lystenes hage" er et triptyk malt av den nederlandske maleren Hieronymus Bosch. Det er malt 1503–1504 og er Boschs kanskje mest berømte verk. Det er 220 cm x 389 cm stort og henger i dag i Museo del Prado, Madrid. Som alle Bosch sine bilder er det fylt med symbolikk. Det består av tre indre paneler med et bilde på hver pluss et ytre bilde. Det indre panelet lengst til venstre forestiller en scene fra Paradis, vanligvis kjent som der Gud introduserer Eva for Adam. Panelet i midten er en slags blanding av Paradis og virkelighet og panelet til høyre forestiller helvete. Utsiden forestille Jorda tredje dag i skapelsen. Tanjung Kling gasskraftverk. Tanjung Kling gasskraftverk, også kjent som "Malakka gasskraftverk", er et varmekraftverk i Tanjung Kling i delstaten Malakka i Malaysia. Det har en installert produksjonskapasitet på 330 MW fordelt på 1 blokk á 2+1 gassturbiner med kogenerasjon. Teknologien er levert av bl.a General Electric. Brenselkilden er primært naturgass. Anlegget ble utbygd med driftsstart i 2002. Operatør er selskapet "Powertek Bhd". Anlegget leverer også fjernvarme. Weißkeißel. Weißkeißel (sorbisk: "Wuskidź") er en kommune i Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen er en del av det opprinnelige språkområdet til Muskaudialekten av det sorbiske språket. Kommunen har 1 415 innbyggere (31. desember 2008) og er en del av forvaltningsfellesskapet Weißwasser. Telok Gong kraftverk. Telok Gong gasskraftverk nr 1, er et varmekraftverk i Telok Gong i delstaten Malaysia. Den har installert en produksjonseffekt på 440 MW, fordelt på 4 x 110 MW blokker. Dette anlegget ble installer i 1995, og drives av selskapet Powertek Sdn Bhd. Dette anlegget bygger på åpen syklus-fyring uten kogenerasjon. Telok Gong gasskraftverk nr 2, også kjent som "Panglim gasskraftverk", er et varmekraftverk i Telok Gong i delstaten Malakka i Malaysia. Det har en installert produksjonskapasitet på 770 MW fordelt på 1 blokk á 720 MW (2+1 turbiner), og en mindre blokk med gassturbiner basert på kogenerasjon. Teknologien er levert av bl.a Siemens, og Doosan. Brenselkilden i begge anlegg er primært naturgass, men også fyringsolje. Anlegget "Telok Gong 2" ble utbygd med driftsstart i 2002, og siden litt utvidet med en 50 MW enhet. Operatør er selskapet "Panglima Power Bhd", et sdatterselskap av "Powertek". Anleggene leverer også fjernvarme. Bildegalleri. Et bildegalleri er innenfor webdesign en enkel måte å presentere flere bilder for brukeren, slik at den intuitivt kan klikke og se på bildene. Noen ganger blir bildene presentert med tekst. Tuanku Jafaar gasskraftverk. Tuanku Jafaar gasskraftverk er et varmekraftverk i Port Dickson i delstaten Negeri Sembilan i Malaysia. Det har en installert produksjonskapasitet på 715 MW fordelt på 1 blokk á 2+1 gassturbiner med kogenerasjon. Det er under planlegging ytterligere en 750 MW-blokk, med planlagt fullkapasitet på 1 500 MW. Teknologien er levert av bl.a MHI og Toshiba. Brenselkilden er primært naturgass. Anlegget startet som oljekraftverk i 1969 og ble ombygd til gasskraftverk med driftsstart i 2005, men ble fornyet i 2009. Operatør er et lokalt selskap, Tenaga Nasional Berhad. Anlegget leverer også fjernvarme. I tilknytning til dette kraftverket ligger også Port Dickson gasskraftverk på 440 MW. Nederland under Sommer-OL 1924. Nederland under Sommer-OL 1924. 153 sportsutøvere fra Nederland deltok i seksten sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. Nederland kom på niende plass med fire gull-, en sølv- og fem bronsemedaljer. Port Dickson gasskraftverk. Port Dickson gasskraftverk er et varmekraftverk i Port Dickson i delstaten Negeri Sembilan i Malaysia. Det har en installert produksjonskapasitet på 440 MW fordelt på 1 blokk á 4 generatorer uten kogenerasjon. Brenselkilden er primært naturgass. Operatør er et selskapet Malakoff Berhad. I tilknytning til dette kraftverket finner vi også Tuanku Jafaar gasskraftverk på 715 MW. Sultan Ismail kraftverk. Sultan Ismail kraftverk er et varmekraftverk i Paka i delstaten Terengganu i Malaysia, omlag 100 km fra delstatshovedstaden Kuala Terengganu. Det har en installert produksjonskapasitet på 1136 MW fordelt på 8 gassturbiner og 4 dampturbiner, alle med kogenerasjon. Teknologien er levert av bl.a MHI og Toshiba. Brenselkilden er primært naturgass, men også fyringsolje, begge deler levert av Petronas. Anlegget ble ferdigstilt for driftsstart i 1988. Operatør er et selskapet Tenaga Nasional Berhad. Repslagerveita. Repslagerveita (2–12) er en veit i Midtbyen i Trondheim som strekker seg vestover fra Prinsens gate til Smedbakken og Leüthenhaven. Veita fikk sitt navn i 1768 og er oppkalt etter Reperbanen på Kalvskinnet, som ble anlagt allerede i 1637 og som brukte store deler av veita til sin virksomhet. Repslagerveita ble bebygd mot nordsiden på slutten av 1600-tallet og på sørsiden fra begynnelsen av 1700-tallet. Nordsidens vestre ende består i dag av en rekke eldre trehusbebyggelse (bildet). Sørsidens bebyggelse ble revet etter andre verdenskrig og danner nå en langside til en parkeringsplass med underjordisk parkeringskjeller, som tidligere har tjenestegjort som Midtbyens rutebilstasjon i perioden 1955 til 1996. Sultan Iskandar gasskraftverk. Sultan Iskandar kraftverk er et varmekraftverk i Pasir Gudang i delstaten Johor i Malaysia, omlag 100 km fra delstatshovedstaden Kuala Terengganu. Det har en installert produksjonskapasitet på 729 MW fordelt på 3 blokker med hhv 2 oljefyrte dampturbiner, tre gassfyrte dampturbiner, og 2 gassfyrte kogenerasjons gassturbiner. Brenselkilden er primært naturgass, men også fyringsolje. Anlegget ble ferdigstilt for driftsstart i 1981. Operatør er et selskapet Tenaga Nasional Berhad. Ko Willems. Jacobus «Ko» Matheus Willems (født 27. oktober 1900 i Amsterdam, død 28. september 1983 i Amsterdam) var en nederlandsk syklist som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Willems ble olympisk mester i sykling under OL 1924 i Paris. Han vant distansen 50 km på bane foran britiske Cyril Alden og Harry Wyld. Putrajaya gasskraftverk. Putrajaya gasskraftverk, tidligere kjent som "Serdang kraftverk" er et varmekraftverk nær Putrajaya i delstaten Selangor i Malaysia. Det har en installert produksjonskapasitet på 625 MW fordelt på 5 gassfyrte dampturbiner, uten kogenerasjon. Utstyret er levert av Siemens og General Electric Brenselkilden er primært naturgass. Anlegget ble ferdigstilt for driftsstart i 1993 under navnet "Serdang", men senere oppgradert. Operatør er et selskapet Tenaga Nasional Berhad. Kraftverket fyres ved spesielle kraftbehov og for å stabilisere nettspenningen, og kan settes i drift på 30 minutters varsel. Jaap Meijer. Jacob «Jaap» Meijer (født 20. april 1905 i Amsterdam, død 2. desember 1943 i Meer i Belgia) var en nederlandsk syklist som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Meijer vant en olympisk sølvmedalje i sykling under OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass på 1 km sprint bak franske Lucien Michard. Connaught Bridge gasskraftverk. Connaught Bridge gasskraftverk er et varmekraftverk nær delstatshovedstaden Klang i delstaten Selangor i Malaysia. Det har en installert produksjonskapasitet på 895 MW fordelt på én 315 MW kogenerasjonsblokk, og 4 x 130 MW enkeltsykuls-gassturbiner. Utstyret er levert av Siemens og general Electric Brenselkilden er primært naturgass. Anlegget ble ferdigstilt for driftsstart i 1993 under navnet "Serdang", men senere oppgradert. Operatør er et selskapet Tenaga Nasional Berhad. Kraftverket er blant de eldste i landet, med åpningsdato i 1953 med senere oppgraderinger til full gassdrift. Hendrik Timmer. Hendrik «Henk» Timmer (født 8. februar 1904 i Utrecht, død 13. november 1998) var en nederlandsk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Timmer vant en olympisk bronsemedalje i tennis under OL 1924 i Paris. Sammen med Kornelia Bouman kom han på tredje plass i mixeddouble bak de amerikanske parene Hazel Hotchkiss Wightman & Richard Norris Williams og Marion Jessup & Vincent Richards. Fram for familien. "Fram for familien" var et norskprodusert radio - og TV-program som ble sendt på NRK våren 1958. Programmet ble ledet av Rolf Kirkvaag og var et gameshow der norske familiemedlemmer skulle konkurrere mot hverandre i en quiz. Programmet ble startet på radio, mens finalen ble sendt på både radio og TV. Finalen gikk søndag den 13. april og var det aller første norskproduserte program sendt på norsk TV. Vinnerne gikk videre til en nordisk finale som ble holdt i Göteborg den 26. april. Vinnere. Det var familien Aaby fra Sigdal som vant den norske finalen. De fikk dermed delta i den nordiske finalen som ble holdt et par uker etter. Den nordiske finalen ble vunnet av den finske familien Manninen. Premien var på 10 000 kroner. Jan Terri. Jan Terri (født 17. juni 1959 i Chicago) er en undergrunnsmusiker fra Chicago som er berømt for sine VHS musikkvideoer. Hun står bak to album; "High Risk" and "Baby Blues".Disse kom ut tidlig på 1990-tallet, sammen med flere musikkvideoer. I nyere tid har hennes videoer fått en renessanse på YouTube. Terri er født og oppvokst i Chicago, allerede som femåring begynte hun som barnemodell. Sammen med sine foreldre opptrådte hun i et familieband, der faren var sminket «blackface» som «Black Elvis». Terri ble i 1983 uteksaminert med en bachelorgrad i «Broadcast Communications & Management Certificate for Sound Engineering» fra Columbia College. Etter ulike jobber endte hun opp som limosjåfør. På begynnelsen av 1990-tallet spilte hun inn en rekke musikkvideoer for å promotere sin musikk. Disse delte hun ut til kunder mens hun kjørte limo. Hennes musikkvideoer ble på denne måten kule favoritter innen reklame- og markedsføringsmiljøet i Chicago. Terris uskolerte musikkstil og videoenes ekstremt lave produksjonsverdi er nøkkelen til hennes suksess, dette er «så dårlig at det blir bra». Mot slutten av 1990-tallet kom Marilyn Manson over en av Terris musikkvideoer på VHS. Manson ble så interessert i denne artisten at han inviterte Terri til å opptre på en av sine fester. Dette blir en knallsuksess, dermed fikk Terri tilbud om å være oppvarmingsband for Manson i perioden 1998-1999. En del opptak av dette finnes på Mansons God is in the TV-konsertopptak DVD. I 1999 kom hennes andre album High Risk, samtidig som Terri opparbeidet seg en fan base i Chicago. I 2002 ble Terri utsatt for en voldsom bilulykke, men hun overlevde og har nylig gjenopptatt sin musikalske karriere. Gelugor oljekraftverk. Gelugor oljekraftverk er et varmekraftverk nær Teluk Ewa i delstaten Penang i Malaysia. Det har en installert produksjonskapasitet på 398 MW med kogenerasjon. Brenselkilden er primært fyringsolje. Operatør er et energiselskapet Tenaga Nasional Berhad. Jernbane i Mosambik. Kart over Mosambik med landets 3 adskilte jernbanelinjer Jernbanene i Mosambik administreres av den parastatlige enheten Portos e Caminhos de Ferro de Mocambique (CFM) som har ansvaret for jernbanene og de tre havnene som har jernbaneforbindelse og endestasjoner og terminaler for hver sin banestrekning. Jernbanenettet i landet består av 2 983 kilometer med 1 067 mm sporvidde. I tillegg kommer den såkalte Gazabanen som har 140 kilometer 762 mm spor. Nettet er bygd ut over en periode på over 100 år fra tre forskjellige havner langs kysten mot det indiske hav og gir innlandskorridoren langs banene en viktig transportforbindelse til og fra havnene. Jernbanene var hovedmål under borgerkrigen og ble utsatt for sabotasje av RENAMO. Banene er under rehabilitering. Ledelsesfunksjonene er i hovedsak tjenesteutsatt/leaset bort. Det er for tiden ingen direkte forbindelser mellom de tre banestrekningene. Nacalabanen/Nordbanen. Nacala er endestasjon for Nacalabanen, den nyeste delen av jernbanesystemet. Den forbinder området langs den såkalte Nacal-utviklingskorridor og har dessuten forbindelse til den Sentral-østafrikanske jernbanen i Malawi. Banen administreres av Selskapet for jernbaneutvikling. Ytterligere utvidelser av denne banen gir mulighet for forbindelse til Beirabanen og med Zambia. Beirabanen/Sentralbanen. Beira er endestasjon for Beirabanen, som er det eldste jernbaneanlegget i Mosambik. Machipandalinjen gir forbindelse til Harare (tidligere kalt Salisbury) og ble åpnet i 1899 for å gi forbindelse til daværende Rhodesia, som nå har navnet Zimbabwe og øvrige baner med tilknytning til dette systemet. Senalinjen på Beirabanen gir forbindelse til kullfeltene i Moatize og gir mulighet for forbindelse med såvel Malawi som Zambia. CFM har leaset ut administrasjon og drift av banen til et samarbeidsselskap med det indiske selskapet RITES og IRCON International som eiere. Maputobamem/Sørbanen. Hovedstaden Maputo, som tidligere hadde navnet Lourenço Marques, og Matola er endestasjoner for Maputobanen som har forbindelse til de nordøstre delene av Sør-Afrika. Linjen administreres av NLBP (New Limpopo Bridge Project Investments) i samarbeid med Spoornet og CPM. Målet er å rehabilitere og drive linjen til grensen til Sør-Afrika. På sørsiden av grensen fortsetter forbindelsen til Komatipoort og derfra videre til Johannesburg. Maputobanen har dessuten forbindelse til Swazi Rail og Zimbabwe. Eksterne lenker. Mosambik Milčo Mančevski. Milčo Mančevski (kyrillisk: Милчо Манчевски, ofte kreditert som "Milcho Manchevski", født 18. oktober 1959 i Skopje) er en makedonsk filmregissør og dramatiker. Han har utdannelse fra St. Kyrill og St. Method Universitetet i Skopje, og deretter Southern Illinois University, hvor han i 1983 tok filmeksamen. Etter å ha arbeidet som kameramann i en rekke reklamefilmer, laget han en del musikkvideoer, blant annet "Hot day in Mexico" (1985) for bandet "Bastion" fra Skopje og "Tennessee" (1992) av Arrested Development (1992) som han vant "MTV Video Music Awards for Best Rap Video" for. Han ble kjent internasjonalt i 1994 ved spillefilmen "Pred doždot" ("Før regnet"), som han mottok Gulløven for i Filmfestivalen i Venezia og ble nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film i 1995. Gerard Bosch van Drakestein. Gerard Dagobert Hendrik Bosch van Drakestein (født 24. juli 1887 i Mechelen i Belgia, død 20. mars 1972 i Haag) var en nederlandsk syklist som deltok i de olympiske leker 1908 i London, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Bosch van Drakestein vant en olympisk bronsemedalje sykling under sommer-OL 1924 i Antwerpen. Sammen med Maurice Peeters kom han på tredjeplass i tandem 2 km bak Lucien Choury/Jean Cugnot fra Frankrike og Edmund Hansen/Willy Falck Hansen fra Danmark. Fire år senere, under sommer-OL 1928 i Amsterdam, kom han på andreplass, bak Willy Falck Hansen fra Danmark, på 1000 meter tempo. Synetinae. Synetinae er en underfamilie med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Ingen arter finnes i Norge, men en art, "Syneta betulae" finnes i Norden. På verdensbasis er det to slekter, hvor det er beskrevet 11 arter. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. Synetinae tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling med europeiske arter. Synetinae er tradisjonelt regnet som underfamilie av Chrysomelidae (bladbiller) (som her) eller plassert inn i familien Orsodacnidae. Andre ganger som stammen Synetini, i rotbladbiller (Eumolpinae), som er dens søstergruppe i denne oversikten. Brorpart. En brorpart eller en brorlodd var den delen av arven som etter gammel skandinavisk rett tilfalt en sønn ved et arveskifte. Før fordelingen av brorparter til sønnene skulle en gjenlevende ektefelle arve halve dødsboet, en "hovedlodd". Døtrene arvet en "søsterlodd", som var en halvdel av brorparten. Etter gammel norsk, svensk, dansk og slesvigsk rett gjaldt som hovedregel at mann tok dobbelt lut mot kvinne. Bestemmelsen fantes i norsk rett i Christian Vs Norske Lov 5-2-29. Regelen ble avskaffet i Sverige ved forordning 19. mai 1845, i Danmark ved lov av 21. mai 1845 og i Norge ved arveloven av 31. juli 1854. I moderne språkbruk avspeiles disse reglene i at uttrykket "brorpart" brukes om "den største del" av noe. Jan de Vries. Jan Cornelis de Vries (født 2. mars 1896 i Zwolle, død 19. april 1939 i Haag) var en nederlandsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. De Vries vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han var med på det nederlandsk stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter for menn bak USA og Storbritannia. De andre på laget var Jacob Boot, Harry Broos og Marinus van den Berge. From Memphis to Vegas/From Vegas to Memphis. "From Memphis to Vegas/From Vegas to Memphis" er et konsertalbum (side 1 og 2) og studioalbum (side 3 og 4) av Elvis Presley, utgitt 14. oktober 1969. I 1970 ble konsertopptakene og studioinnspillingene gitt ut som separate enkelt-album med titlene "Elvis In Person at the International Hotel, Las Vegas, Nevada" (konsertopptakene), og "Back in Memphis" (studioinnspillingene). Jacob Boot. Jacob «Jaap» Boot (født 1. mars 1903 i Wormerveer, død 14. juni 1986 i Dordrecht) var en nederlandsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Boot vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han var med på det nederlandsk stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter for menn bak USA og Storbritannia. De andre på laget var Jan de Vries, Harry Broos og Marinus van den Berge. Boot deltok også i lengdehopp men klarte ikke å kvalifisere seg for finalen. Boot ble Nederlandsk mester i lengdehopp fire ganger, 1923, 1924, 1932 og 1933 Lamprosomatinae. Lamprosomatinae er en underfamilie med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Ingen arter finnes i Norge, men en art, "Oomorphus concolor" finnes i Norden. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. Lamprosomatinae tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling med europeiske arter. Gruppen Lamprosomatinae er uavklart, denne oversikten er ikke fullstendig. Rothenburg (Oberlausitz). Rothenburg (øversorbisk: "Rózbork") er en landsby og en kommune i Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen langs grensen mellom Tyskland og Polen. Byen har 5 385 innbyggere (31. desember 2008) og er en del av forvaltningsfellesskapet Rothenburg. Byen er den østligste byen i både Fristaten Sachsen og Tyskland. Siden 1995 har byen vært hovedsete for politihøyskolen i Sachsen. Nordvest for byen ligger Görlitz, som ble benyttet av Nationale Volksarmee i den tyske demokratiske republikk som utdanningssted for jagerflygere. Flyplassen spiller i dag en viktig rolle for transport Let's Be Friends. "Let's Be Friends" er et samlealbum med filmmusikk av Elvis Presley, utgitt i april 1970 på RCA Records. Oomorphus concolor. "Oomorphus concolor" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den finnes i Norden, men er ikke registrert i Norge. Den er eneste europeiske art i slekten. Den er nærmest kulerund, mørkt skinnende svart på farge. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Oomorphus concolor" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Forvaltningsfellesskapet Rothenburg (Oberlausitz). Forvaltningsfellesskapet Rothenburg/Oberlausitz er et forvaltningsfellesskap i den nordligøstlige delen av Landkreis Görlitz i Fristaten Sachsen, Tyskland. Forvaltningsfellesskapet er et interkommunalt samarbeid mellom de to kommunene Rothenburg og Hähnichen, og ble opprettet i den 31. desember 1994 i den tidligere Niederschlesischer Oberlausitzkreis før kretsreformen i Sachsen i 2008. Det befinner seg ca 25 km nord for kretshovedstaden Görlitz og ca 13 km øst for byen Niesky, og grenser i øst mot Polen gjennom grense-elven Neiße. Landskapet er preget av skog. I den tyske demokratiske republikk var området kjent for sin militære flyplass som utdannet jagerflygere for Nationale Volksarmee. Atomic layer deposition. Atomic layer deposition (ALD) er en spesiell kjemisk teknikk for å produsere veldig tynne filmer med høy konformitet og tykkelseskontroll. Teknikken ble oppfunnet av Tuomo Suntola i 1974, og brukes blant annet til produksjon av DRAM og prosessorer. Det kan produseres både oksider, nitrider og grunnstoffer. I ALD bygges en tynnfilm opp av to kildegasser, som i Chemical vapor deposition. Forskjellen er at mens man i CVD tilfører begge gasser samtidig, består ALD av gjentatte sykler der gassene sendes inn i reaksjonskammere i pulser, med tømming av reaksjonskammeret mellom hver puls. Prosessen. Dette kalles en syklus. En dose (puls) av den første gassen kommer inn i reaksjonskammeret og reagerer med atomer i overflaten av substratet det skal gros på. Dette kalles kjemisorbsjon, og det vil dannes avfallsstoffer som tømmes ut av reaksjonskammeret. Når det ikke lenger er ledige atomer å reagere med, vil det ikke lenger feste seg mer av den første gassen til substratet. Overskytende gass tømmes ut av reaksjonskammeret. Deretter pulses den andre gassen. Denne reagerer med molekylene fra gass A som ble kjemisorbert i overflaten, og det dannes en tynn film av det ønskede stoffet. Prosessen stopper også her når det ikke lenger er noen ledige atomer å reagere med. Derfor er hele syklusen selvbegrensende, og mindre enn ett atomlag dannes per syklus. Al(CH3)3 + H2O formula_1 Al2O3 + 3 CH4 1) Si-OH + Al(CH3)3 formula_1 Si-O-Al(CH3)2 + CH4 2) Si-O-Al(CH3)2 + 2 H2O formula_1 Si-Al2O3 + 2 CH4 I første delreaksjon reagerer tri-metylaluminium (TMA) med en OH-gruppe i silisiumoverflaten. Et hydrogenatom går sammen med en metylgruppe og danner et metan-molekyl, mens en av bindingene i TMA-molekylet går sammen med oksygenatomet i overflaten. Når det ikke lenger er ledige OH-grupper i overflaten, stopper reaksjonene opp og ingen flere TMA-molekyler fester seg til substratet. Kammeret tømmes etter en gitt tid som er funnet etter prosesstudier. I andre delreaksjon reagerer vannmolekyler med de resterende metylgruppene i det kjemisorberte di-metylaluminium-molekylet. Resultatet er flere metanmolekyler, som pumpes ut av kammeret, og Al2O3-grupper som er kjemisk bundet til overflaten. Reaksjonene stopper opp når det ikke lenger er metylgrupper å reagere med. Kammeret tømmes igjen. Vi ser at det dannes oksygenatomer i overflatelaget (Al2O3) i den andre delreaksjonen. Dette er viktig. Det betyr nemlig at prosessen kan fortsette ved å starte syklen på nytt. Dermed får man en filmtykkelse som kun er bestemt av antall ganger man repeterer firepunkts-syklusen. On Stage (Elvis). "On Stage" er et konsertalbum av Elvis Presley, utgitt i juni 1970. Albumet ble gjenutgitt i 1999. Gonioctena. "Gonioctena" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Gonioctena" er vanligvis mellom 5-15 mm lange. Kroppen er litt langsmal eller mer oval som bladbillene ofte er. Oversiden er matt uten metallglans, ofte i rødlige eller orange farger. Det er ikke uvanlig med opptil mange mørke, små og runde flekker. Artene i denne slekten kjennetegnes ved at de har en liten tann (utvekst), på utsiden, like ved spissen av skinnbeinet (tibia), på mellom- og bakbeina. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten, som er blad på trær og busker. "Gonioctena" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling med noen arter. Oversikten har med noen av artene, samt alle de norske. I Europa er det registret 27 arter, inklusiv eventuelle undrearter Almost in Love. "Almost in Love" er et musikkalbum av Elvis Presley, utgitt i november 1970. Nancy Reagan. Nancy Reagan (født som Anne Frances Robbins den 6. juli 1921 i New York, USA) er enken etter den tidligere amerikanske presidenten Ronald Reagan og som fungerte med den innflytelsesrike tittelen "First Lady of the United States" da Ronald Reagan var innsatt som president i Det hvite hus mellom 1981 og 1989. Før det hadde Nancy Reagan tittelen First Lady of California under ektemannens to perioder som guvernør der. Hun likte å bo i Sacramento som ikke hadde den spenningen, det sosiale livet og det milde klimaet som hun var vant til fra resten av Los Angeles. Hennes glamour, stil og ungdom gjorde henne til en hyppig gjenstand for pressefotografene. Som USAs førstedame besøkte Reagan krigsveteraner, pensjonister og funksjonshemmede, og hun jobbet med en rekke veldedighetsorganisasjoner. I 1980-årene, mens mannen hennes var president var Nancy opptatt med å utdanne unge mennesker angående narkotika og hvilke skadevirkninger den hadde på kroppen og på samfunnet. Hun utdeler medaljen Ronald Reagans frihetsmedalje som er en høyt verdsatt sivil utmerkelse i USA. Harry Broos. Henricus Adrianus «Harry» Broos (født 25. mai 1898 i Roosendaal, død 16. juli 1954 i Eindhoven) var en nederlandsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Broos vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han var med på det nederlandsk stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter for menn bak USA og Storbritannia. De andre på laget var Jacob Boot, Jan de Vries og Marinus van den Berge. Rosalynn Carter. Rosalynn Carter (født 18. august 1927 i Plains i Georgia, USA) er gift med USAs forhenværende president Jimmy Carter og dermed ble hun tildelt tittelen som First Lady of the United States mellom 1977 og 1981. Både som USAs førstedame og senere var hun en ledende talsmann for en rekke veledighetsprogrammer og organisasjoner. Kanskje det mest fremtredende veldedighetsarbeidet hennes var for mer forskning angående psykisk helse og hvordan psykiske problemer som angst og depresjon kan forebygges. Hun var politisk aktiv mens hun bodde det hvite hus år som sin manns nærmeste rådgiver også og hun var med på flere av møtene som presidenten hadde med statsråd og på politiske møter. Hun fungerte også som presidentens utsending i utlandet, mest fremtredende var hennes rolle i Latin-Amerika. Under Carter sin administrasjon støttet hun opp om ektemannens offentlig politikk, så vel som hans sosiale og personlige liv. For å kunne være fullt informert om USAs politikk fikk hun være med regjeringen og statsråder på politiske møter etter direkte invitasjon fra hennes ektemann president Carter. Hun ledet en delegasjon til Thailand i 1979 for å løse problemene angående kambodsjanske og Latin-amerikanske flyktninger som prøvde å komme seg til USA. Hun var en aktiv æresleder for presidentens kommisjon for psykisk helse. På vegne av Mental Health System Bill som ble vedtatt i 1980 vitnet hun for Senatets komité. Den eneste førstedamen som tidligere hadde snakket for kongressen var Fru Eleanor Roosevelt. Fru Carter også var en sterk tilhenger av "Equal Rights Amendment". Rinus van den Berge. Marinus «Rinus» van den Berge (født 12. mars 1900 i Rotterdam, død 23. oktober 1972) var en nederlandsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Van den Berge vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1924 i Paris. Han var med på det nederlandske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter for menn bak USA og Storbritannia. De andre på laget var Jacob Boot, Harry Broos og Jan de Vries. Gastrophysa. "Gastrophysa" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Gastrophysa" er små biller, vanligvis under 10 mm lange, ofte bare noen millimeter lange. Kroppen er litt langsmal eller mer oval som bladbillene ofte er. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten, som er blad på trær og busker. "Gastrophysa" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling med noen arter. Oversikten har med noen av artene, samt alle de europeiske. I Europa er det registret seks arter, inklusiv eventuelle undrearter That's the Way It Is. "That's the Way It Is" er et soundtrackalbum av Elvis Presley, utgitt 11. november 1970. Albumet består av både studioinnspillinger samt konsertopptak fra dokumentarfilmen "That's the Way It Is". Albumet ble gjenutgitt i 2000 Elvis' Christmas Album. "Elvis' Christmas Album" er den andre juleplaten Elvis Presley ga ut i sin karriere. Albumet ble utgitt i 1970 Hox-gen. Hox gener er en gruppe relaterte gener som spesifiserer anterior-posterior (fremre og bakre) aksene og identifiseringen av segmentene i flercellede organismer gjennom en tidlig embryonalutvikling. Disse genene er kritiske for et riktig antall av, og plasseringen av embryonale strukturelementer (som bein, antenner og øyne). Gener uttrykt av Hox gener. Hox gener virker ved flere nivåer innen utviklingbiologien og geners hierarkistiske utvikling: på et "utøvende" nivå, regulerer de gener som igjen regulerer et stort nettverk av andre gener (som genene som danner vedheng). De regulerer også direkte det som er kjent som realisatorgener (eng: realizator genes) som fungerer i bunnen av slike hierarki til å sluttvis danne vev, strukturer og organer til hvert enkelt segment. Segmenteringen involverer handling av morfogener, en tett assosiering av cellegrupper med lignende skjebne, utformingen av strukturer og segmenthindringer via programmert celledød og forflyttningen av celler fra hvor de først ble dannet til hvor de til slutt vil fungere, så det er ikke overraskende at de spesifikke målgenene av Hox gener fremmer celledeling, celle adhisjon, apoptose og celleflukt. Hähnichen. Hähnichen er en kommune i Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Byen har 1 430 innbyggere (31. desember 2008). Sammen med Rothenburg utgjør den forvaltningsfelleskapet Rothenburg. Kommunen grenser til kommunen Rietschen i nord, mot byen Rothenburg i øst, og kommunen Horka og byen Niesky i vest og sør. Hähnichen var en by i Kreis Niesky fra 1948 til 1990, og i Landkreis Niesky fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den vært en del av i Niederschlesischer Oberlausitzkreis, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Görlitz. Elvis Country. "Elvis Country (I'm 10,000 Years Old)" er et musikkalbum av Elvis Presley, utgitt 2. januar 1971. Albumet ble gjenutgitt i 2000. You'll Never Walk Alone (album). "You'll Never Walk Alone" er et samlealbum av Elvis Presley, utgitt 22. mars 1971. Love Letters from Elvis. "Love Letters from Elvis" er et musikkalbum av Elvis Presley, utgitt 16. juni 1971. Albumet ble produsert av Felton Jarvis. C'mon Everybody. "C'mon Everybody" er et samlealbum av Elvis Presley, utgitt i juli 1971. Albumet består av filmmusikk. The Other Sides – Elvis Worldwide Gold Award Hits vol. 2. "The Other Sides – Elvis Worldwide Gold Award Hits vol. 2" er et samlealbum av Elvis Presley, utgitt i august 1971. I Got Lucky. "I Got Lucky" er et samlealbum utgitt av Elvis Presley i oktober 1971, og består av filmmusikk som tidligere ikke var utgitt på noe album. Elvis Sings the Wonderful World of Christmas. "Elvis Sings the Wonderful World of Christmas" er den tredje juleplaten til Elvis Presley som ble utgitt den 20. oktober 1971 Elvis Now. "Elvis Now" er et musikkalbum av Elvis Presley, utgitt 20. februar 1972. Albumet ble innspilt imellom 1969 og 1971. He Touched Me. "He Touched Me" er et musikkalbum av Elvis Presley, utgitt i april 1972. Elvis Sings Hits from His Movies, Volume 1. "Elvis Sings Hits from His Movies, Volume 1" er et samlealbum med filmmusikk utgitt av Elvis Presley i juni 1972. Reichenbach (Oberlausitz). Reichenbach (sorbisk "Rychbach") er en landsby og en kommune i Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Byen har 4 195 innbyggere (31. desember 2008). Sammen med kommunene Königshain, Sohland am Rotstein og Vierkirchen utgjør den forvaltningsfelleskapet Reichenbach. Vest for byen gikk mellom 1815 og 1945 grensen mellom Sachsen og Preussen i Oberlausitz. Kommunesammenslåinger. Som bydeler tilhører de tidligere selvstendige kommunene Niederreichenbach (innlemmet i 1957), Oberreichenbach (innlemmet i 1969) og Oehlisch (innlemmet i 1974). Historie. Grunnleggelsen av Ober- og Niederreichenbach i den landlige distriktet Waldhufendorf fant sted omkring året 1200. Den 22. februar 1238 fikk kong Wencel I av Böhmen tildelt et skjøte til den senere byen Reichenbach som på denne tiden omfattet Cistercienserordenens kloster St. Marienthal i nærheten av Ostritz. Der ble Reichenbach ("Richembach") underlagt en kongelig fogd. I middelalderen ble stedet raskt betydningsfullt ettersom det var beliggende ved handelsruten langs den lokale kongeveien. Navnet Reichenbach dukker opp for første gang i 1306, i et skjøte hos Cistercienserordenens kloster St. Marienstern i Panschwitz-Kuckau. Grensestein mellom Sachsen og Preussen ved Reichenbach Under husittkrigene ble Reichenbach beleiret av en hær på 8 000 mann underlagt Andreas Prokop. Landsbyen ble nedbrent, mens lokalbefolkningen forskanset seg innenfor beskyttelsesmuren som omga bykirken St. Johannis. De drepte husittene ble begravet i jorden i nærheten av i det 284 meter høye Töpferberg, og stedet fikk etter dette navnet "Ketzergrube" («kjetternes grop»). En inngang i kirkens forsvarsmur som enkelte gjerningsmenn skal ha trengt gjennom, ble senere kalt "Hussitentor". Stedet ble flere ganger krysset av Napoléon Bonaparte, som støttet opp under flere apoteker i ulike bydeler. På ytterveggen til byens gamle apotek finnes det en plakett til minne om han. Hans hær tapte mot Preussen i slaget ved Reichenbach den 22. mai 1813. Som følge av Wienerkongressen ble den nye grensen mellom Sachsen og Preussen liggende ved den nærliggende kommunen Sohland am Rotstein og Reichenbach ble en del av den prøyssiske provinsen Schlesien. Etter andre verdenskrig og dens ødeleggelser av byen, ble delen av Schlesien vest for elven Neiße slått sammen med Sachsen. Reichenbach var en by i Kreis Görlitz fra 1948 til 1990, og etter Tysklands gjenforening en by i Landkreis Görlitz fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den vært en del av i Niederschlesischer Oberlausitzkreis, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Görlitz. Burning Love and Hits from His Movies, Volume 2. "Burning Love and Hits from His Movies, Volume 2" er en samleplate med filmmusikk utgitt av Elvis Presley den 1. november 1972. Albumet inneholder blant annet superhiten «Burning Love» som var skrevet av Dennis Linde. Separate Ways. "Separate Ways" er et samlealbum av Elvis Presley, utgitt i januar 1973 Hybophthiridae. Hybophthiridae er en gruppe av hudparasitter som lever i pelsen på pattedyr. Den tilhører gruppen av lus (kalt Anoplura) som har sugende munndeler og får næring ved å drikke blod fra verten. Denne arten lever på jordsvin. Utseende. En ganske stor (voksen lengde 3,5 – 4,5 mm) og bred lus. Forkroppen er ganske liten, bakkroppen stor, bredt oval og flat. Hodet er temmelig stort og firkantet, antennene middels lange. Beina er korte og kraftige, forbeina ganske små, mellom- og bakbeina større. De ender i en kraftig klo som griper mot en "tommel" på leggen (tibia). Langs sidene av bakkroppen er det hårbærende vorter. Liv og utvikling. Denne lusen lever på jordsvin ("Orycteropus afer"), som danner en pattedyr-orden for seg selv. Utbredelse. Siden arten er knyttet til en vertsart som bare lever i Afrika sør for Sahara, finnes denne lusen også bare i dette området. Linognathidae. Linognathidae er en gruppe av hudparasitter som lever i pelsen på pattedyr. Den tilhører gruppen av lus (kalt Anoplura) som har sugende munndeler og får næring ved å drikke blod fra verten. Disse artene lever på hovdyr og hundelignende rovdyr. Utseende. Avlangt-ovale lus, bakkroppen er stor, forkroppen ganske liten, beina korte. Hodet er stort sett lengre enn bredt, med en kort og kraftig sugesnabel. Antennene er korte og kraftige. Liv og utvikling. Familien har medlemmer som lever på hjorter, kveg, antiloper og kameldyr mellom hovdyrene, og på hundelignende rovpattedyr. Utbredelse. Familien ser ut til å være utbredt i alle verdensdeler. Microthoraciidae. Microthoraciidae er en gruppe av hudparasitter som lever i pelsen på pattedyr. Den tilhører gruppen av lus (kalt Anoplura) som har sugende munndeler og får næring ved å drikke blod fra verten. Disse artene lever på kameldyr. Utseende. Forholdsvis store (gjerne rundt 3 mm), avlangt-ovale lus med korte bein. Liv og utvikling. Lusene i denne familien lever på kameldyr: dromedar, lama, alpakka og guanako. Utbredelse. Familien er utbredt i Sør-Amerika, Afrika og Asia, og følger vertsdyrenes utbredelse. "Microthoracius cameli" finnes også på forvillede dromedarer i Australia. Casting. Casting kan ha mange forskjellige betydninger. Dette engelske ordet finner også veien inn i norsk språk på mange felter. Gumball 3000. The Gumball 3000 er et årlig internasjonalt veirally som foregår på offentlig vei med forskjellige ruter rundt hele verden hvert år. The Gumball 3000 ble grunnlagt i 1999 og er en årlig oppføring av 120 eksotiske og kraftfulle sportsbiler. Imidlertid har flere andre type biler deltatt, for eksempel er politibiler og bobiler blitt sett. Rallyet er ikke et alvorlig løp i tradisjonell forstand av rallyløp – det er ingen premie for å være raskest eller noen offisiell tidtaking av noe slag. Arrangørene understreker at det ikke er en konkurranse, men kun et billøp for å oppleve verden. Gumball 3000 har imidlertid mottatt kritikk og er blitt latterliggjort. Noen mener at løpet bare er en unnskyldning for kjendiser til å kjøre uvørent. Mange deltakere har blitt bøtelagt, fått bilene sine konfiskert eller blitt fengslet for fartsovertredelser. En hendelse i Makedonia i 2007 resulterte i at to personer som ikke var med i løpet omkom. Resten av rallyet ble avlyst. Døveskole. Døveskole er en betegnelse på skoler for elever som benytter tegnspråk. Det kan være statlige eller kommunale skoler og både grunnskoler og videregende skoler. Skolene gir helårs- og deltidsopplæring i og på tegnspråk etter §2-6 og som tilrettelagt opplæring etter kap. 5 i Opplæringsloven for elever som har behov for opplæring i et tegnspråklig miljø eller med tegn som støtte. Døveskolene gir samme tilbud om individuell tilrettelagt opplæring og spesialundervisning som ordinære skoler. Knutepunktskole. Knutepunktskole er en fylkeskommunal videregående skole tilrettelagt for hørselshemmede elever fra hele landet. Undervisningen foregår delvis i egne grupper for disse elevene, delvis i ordinære klasser. Alle skolene skal tilby et vidt spekter av studieretninger for å sikre hørselshemmede samme valgfrihet som andre elever. L16 Absalon. Kommandostøtteskipet Absalon eller HDMS Absalon (L16) er et skip i Absalon-klassen tilhørende det danske søværnet. Skipet er oppkalt etter biskop Absalon 1128-1201, som organiserte leidangsflåten mot venderene. Han gjorde seg bemerket både som geistlig og som kriger. Han var bror til Esbern Snare. Task Force 150. Støtteskipet Absalon kastet den 17. august 2008 loss fra Danmark for å delta i Operasjon Task Force 150 i farvannet omkring Afrikas horn. Operasjonen har til oppgave å bekjempe piratvirksomhet. Rett etter ankomst ble skipet satt i aktiv krigføring., og fra 15. september 2008 fikk støtteskipet Absalon en sentral posisjon, da Danmark med Søværnets Taktiske Stab om bord på Absalon ble satt til å lede hele operasjonen.Den 16. april 2009 ankom Absalon Danmark etter endt oppdrag og la til ved Amaliehaven. 5. januar 2010 forlot Absalon Flådestation Frederikshavn med kurs mot Adenbukten for på nytt å eskortere handelsskip sikkert gjennom farvannene ved Afrikas horn. 1. mars 2010. Absalon senket 1. mars 2010 et 10 m lang piratskip, et såkalt «moderskip», som frakter våpen og bensin til andre mindre piratfartøy. Se også. Søsterskipet L17 Esbern Snare. Neolinognathidae. Neolinognathidae er en gruppe av hudparasitter som lever i pelsen på pattedyr. Den tilhører gruppen av lus (kalt Anoplura) som har sugende munndeler og får næring ved å drikke blod fra verten. Disse artene lever på springspissmus. Utseende. Denne familien utmerker seg ved at de har bare ett par åndehull (spirakler) på bakkroppen, på det åttende leddet. Alle andre lus har minst to par åndehull. Liv og utvikling. Familien lever på pattedyr-ordenen springspissmus (Macroscelidea). Utbredelse. Siden artene er knyttet til vertsarter som bare lever i Afrika sør for Sahara, finnes disse lusene også bare i dette området. Pecaroecidae. Pecaroecidae er en gruppe av hudparasitter som lever i pelsen på pattedyr. Den tilhører gruppen av lus (kalt Anoplura) som har sugende munndeler og får næring ved å drikke blod fra verten. Gruppen omfatter bare én kjent art som lever på navlesvin. Utseende. "Pecaroecus javalii" er en av den største kjente luseartene. Liv og utvikling. Lusene i denne familien lever på navlesvin, på arten halsbåndpekari ("Tayassu tajacu"). Utbredelse. Arten er utbredt i det sørlige Nord-Amerika, kjent fra Texas, Arizona og New Mexico. Antaresia perthensis. Antaresia perthensis på engelsk også kalt anthill python. Tidligere beskrevet som liasis perthensis Antaresia perthensis er verdens minste pyton art den finnes kun i Australia og blir normalt rundt 40-50 cm lang med en maks lengde på 70 cm De finnes i de tørre savanne områdene i Pilbara regionen fra kysten og sør til Mullewa. De finnes også på noen få øyer utenfor kysten. De kan finnes spesielt rundt termitt tuer der av navnet i Australia der de kalles anthill. Den er en nattaktiv slange som lever hovedsakelig av øgler men spiser også små gnagere. Ved reproduksjon blir det som regel aldri lagt mer enn 4 egg. Australia har et total forbud på eksport av sine dyr. Denne arten finnes som de andre i antaresia familien i hobbyen. Dedikasjon. En dedikasjon er en setning fra en forfatter eller annen kunstner der en annen person blir tilegnet verket. Dedikasjonen uttrykker en hyllest til en bestemt person, levende eller avdød, som regnes som inspirator til det utgitte verket, ved at en i takknemlighet formelig overgir verket til denne, dog i overført betydning. Dedikasjonen kan være enkel, som «Til min mor» eller slik Henrik Wergeland gjorde med sitt store dikt "Mennesket, Skabelsen og Messias" ved å gi hele første del tittelen «Til Henrik Steffens». Andre former for takk til personer som har gjort sitt for at verket skulle bli slik det ble, finnes også, gjerne i form av lister med navn, med eller uten beskrivelse av hva de har hjulpet med. Innen andre kunstformer, brukes ofte hyllestformen "Homage á (personnavn)" som tittel eller undertittel på et verk som er sterkt inspirert av et annet kunstverk. Odense Staalskibsværft. Containerskipet «Gunvor Maersk». Bygget 2005 på Lindøværftet Odense Staalskibsværft (ofte kalt Lindøværftet) er et skipsverft på Lindø ved Munkebo på Fyn. Verftet omsetter for omtrent 7 milliarder danske kroner årlig (2005) og beskjeftiger 3200 medarbeidere, noe som gjør det til Fyns største privateide arbeidsplass. Historie. Verftet ble grunnlagt av skipsreder A.P. Møller i 1917/1918 og lå dengang nærmere Odense, derav verftets navn. Det nåværende verft ved Munkebo ble innviet i 1959. Verftet eiers fortsatt av A.P. Møller-Mærsk Gruppen. Det er et av verdens mest moderne verft som leverer mange ulike skipstyper til internasjonal skipsfart. Oppkjøp og nedsalg. I løpet av de siste tiårene har Odense Staalskibsværft styrket sin posisjon gjennom oppkjøp. I 1994 kjøpte man Loksa Shipyard og i 1997 Balti ES i Estland, i 1997 kjøpte man også Shipbuilding Yard Baltija i Litauen og i 1998 kjøpte man Volkswerft Stralsund i Tyskland. I 2007 ble Volkswerft Stralsund solgt til Hegemann Gruppen i Tyskland og Balti ES solgt til Cargotec Corporation. Samlet har Odense Staalskibsværft-konsernet omtrent 5500medarbeidere (2007). I august 2006 leverte verftet verdens p.t. største containerskip, Emma Mærsk. Stengning. Ifølge en pressemelding fra A.P. Møller-Mærsk, trykket i Fyens Stiftstidende den 10. august 2009, vil Odense Staalskibsværft stenge i 2012, når de nåværende ordrer er bygget ferdig. A.P. Møller-Mærsk vil forsøke å omdanne området til en industripark. Området vil senere bli forsøkt solgt, da det ikke har strategisk betydning for konsernet. Reidar Mjøen. Reidar Arnljot Hansen Mjøen (født 6. juli 1860 på Gjøvik, død 1953) var en norsk jurist, journalist og musikkritiker. Familie og tidlig karriere. Reidar Mjøen var sønn av statsagronom og brukseier Niels Hansen og Augusta Mjøen og vokste opp på Gjøvik, i en kulturinteressert familie der musikk og teater spilte en viktig rolle. Han ble ble utdannet jurist og studerte deretter musikk i New York og Berlin. Etter at han kom hjem fikk han en stilling i Kristiania Dagsavis. Senere var han redaksjonssekretær i Drammens Blad 1901-02. Han praktiserte deretter som overrettssakfører i Kristiania i 1903 og 1904. Musikkritiker. Fra 1907 og ut livet var han kulturjournalist og musikkritiker på heltid. Først i Dagbladet 1907-1925, under signaturen R.M. Som Dagblad-journalist var han i 1916-17 innblandet i "Hagn-saken". Mjøen var den som anbefalte Alfred Hagn til sin redaktør Einar Skavlan. Hagn ble korrespondent for avisen i London, men ble i mai 1917 avslørt som tysk spion og senere dømt til døden av av en britisk militærdomstol. I 1911 skrev han flere artikler om åndsfriheten ved Universitetet. I årene 1925-1946 var Mjøen musikkritiker i Aftenposten. Han ble sparket av krigen på grunn av sin kritiske holdning mot NS og den tyske okkupasjonsmakten, men ble gjeninnsatt etter frigjøringen i 1945. Reidar Mjøen var meget aktiv i kulturlivet i Kristiania/Oslo, blant annet som formann i Norsk teater- og musikkritikerforening, som han var med på å stifte i 1927 (i dag en del av Norsk kritikerlag). Til 75-års dagen i 1946 skjenket han også et beløp som laget skulle bruke til en kritikerpris. Prisen fikk navnet Reidar Mjøens legat. Mjøen levde og åndet for kunsten, spesielt ivret han for byggingen av en opera i Kristiania. Han stiftet i 1917 Det norske Operafond, hvor han i flere år satt i styret. I 1923 gav han ut det dramatiske diktet ”Guldnøkkelen” som av hans gode venn Herman Wildenvey ble beskrevet som ”Norges nest beste dramatiske dikt etter Peer Gynt”. Han var en pasjonert elsker av Richard Wagners musikk. Familie. Søsknene Mjøen markerte seg på flere forskjellige felt i det norske samfunnet. Reidar Mjøen var bror av rasehygienikeren Jon Alfred Mjøen (1860–1939) og offiseren og stortingsmannen Alf Mjøen (1871–1953). Hans søster Inga Mjøen var gift med redaktør i Dagbladet 1907-1915 Hans Volckmar. Trøsken. Trøsken er et skogområde i Sarpsborg, på nordsiden av Glomma i retning Askim. I Trøsken ligger en skihytte med kunstsnøløyper og slalåmaanlegget Kjerringåsen med flere bakker. Jens Arne Svartedal, verdensmester og verdenscupvinner i langrenn, representerer Trøsken Idrettslag. Welsh corgi. Welsh corgi er to walisiske hunderaser. Disse er oppkalt etter Cardiganshire og Pembrokeshire. Opprinnelig kveghunder, men er idag holdt som en trivelig selskapshund. De er svært populære i England, siden dronningen har en slik hund. Denne er en pembroke-variant, og derfor er welsh corgi pembroke mere populær enn corgi cardigan. L17 Esbern Snare. Kommandostøtteskipet Esbern Snare eller HDMS Esbern Snare (L17) er et skip i Absalon-klassen tilhørende det danske søværnet. HDMS Esbern Snare er oppkalt etter krigeren Esbern Snare, som kjempet alene mot 40 vendiske skip før han til slutt lurte dem på flukt i nattens mulm og mørke. Snare var bror til biskop Absalon. L17 Esbern Snare forlot Langelinie den 23. september 2006 med de jordiske rester av Maria Feodorovna. Båren ble overført til L17 Esbern Snare under deltagelse fra det det danske kongehus. Da kisten var om bord ble det avfyrt salutt,(3x21 skudd) fra Batteriet Sixtus på Nyholm. Esbern Snare seilte deretter avsted med kurs for Sankt Petersburg. 2. juli 2007 adopterte Århus by kommandostøtteskipet Esbern Snare. Vest-Opplandbunad. Vest-Opplandbunad er en bunad fra Oppland. Oppland fylke opprettet i 1937 en komité for å lage en bunad fra Vestoppland. De fant en brodert pute, originalt brukt i en slede, på Augedal gård på Brandbu. Puten var laget i tykk blå vadmel og hadde broderier av klatretråder med roser og nelliker i mange farger. Det var ikke vanskelig å datere puten da årstallet 1762 var brodert inn. Denne puten er i dag en del av Bagn bygdesamling i Valdres. Både broderiene og kvaliteten i det vevde stoffet på puten er reflektert i bunaden. Den ferdige bunaden for Vestoppland ble presentert i 1939. I 1980 ble det laget en cape til bunaden. CAcert. CAcert.org en en brukerstyrt sertifiseringsautoritet som utsteder gratis sertifikat som kan brukes fritt. CAcert har over 150 000 verifiserte brukere og har utstedt over 548 000 sertifikater. Sertifikatene kan brukes til digitale signaturer, kryptering av epost, autentisering og autorisering av brukere på nettsider og sikker dataoverføring over Internett. Alle applikasjoner som støtter Secure Socket Layer (SSL) kan benytte sertifikater signert av CAcert. Det samme kan applikasjoner som bruker X.509 sertifikater til feks. kryptering eller signering av kode eller dokumenter. Organisasjon. CAcert Inc. er en non-profit organisasjon registrert i New South Wales (Australia) siden juli 2003 som driver CAcert.org. Organisasjonen har medlemmer fra flere ulike land og et styre på 7 medlemmer. Nettverk av tillit. For å lage sertifikater med høyere grad av kredibilitet kan brukere delta i et tillitsnettverk. Dette er et system hvor brukere møtes fysisk og verifiserer hverandres identitet. Hver bruker har en konto hos CAcert hvor man får tildelt tillitspoeng fra andre brukere. Man må ha en viss mengde tillitspoeng for å kunne verifisere nye brukere og gi dem poeng. Etterhvert som man får flere poeng vil man oppnå muligheten til å skrive navn i sertifikat og å lage sertifikater med lengre utløpstid. Når man får 100 poeng vil man ha mulighet til å gi ut tillitspoeng. Får man flere poeng har man mulighet til å gi høyere poengsum til brukere man verifiserer. Inkluderingsstatus. Pr. januar 2010 er sertifikater utstedt av CAcert ikke er like nyttige i nettlesere som sertifikater utstedt av kommersielle CAer, feks VeriSign. De fleste nettlesere distribuerer ikke CAcerts rotsertifikat. Derfor vil et sertifikat signert av CAcert oppføre seg som et selvsignert sertifikat. Det har vært en diskusjon for å få inkludert rotsertifikatet i Mozilla og derivater (som Mozilla Firefox), men CAcert trekte denne søknaden i april 2007 etter en gjennomgang av prosessene. Det jobbes med en ny søknad for inkludering av rotsertifikat på et senere tidspunkt. Laliderer Spitze. Laliderer Spitze (eller Lalidererspitze) er et 2 588 meter høyt fjell i Karwendel, Tirol. Rett ved toppen på 2 495 moh står den moderne Karl-Schuster-redningshytta (). Turer til toppen. Toppen kan nås fra Scharnitz (964 moh) over Hinterautal langs Isar og Kastenalm fra syd. Dette er en krevende fjelltur, men Lalider Spitze er mer kjent for sine klatreruter. "Herzogkante" (IV, førstebestigning av Otto, Christian og Paula Herzog 9. august 1911) er en klassisk klatrerute. Tallrike krevende klatreruter finnes i den 900 m høye nordveggen og de nærliggende, bratte Laliderer Wände; de regnes blant de største klippeveggene i Østalpene. Den klassiske "Auckenthaler-Weg" (VI-) ble først gått i 1932, av Matthias Auckenthaler og H. Schmidhuber Pedicinidae. Pedicinidae er en gruppe av hudparasitter som lever i pelsen på pattedyr. Den tilhører gruppen av lus (kalt Anoplura) som har sugende munndeler og får næring ved å drikke blod fra verten. Liv og utvikling. Lusene i denne familien lever på apekatter i den gamle verden (Cercopithecidae), blant andre marekatter, makaker, bavianer og kolobusaper. Utbredelse. Familien følger vertsdyrenes utbredelse og forekommer i Afrika og Asia. Engeløy flyplass. Engeløy flyplass, Grådussan er en flyplass som ligger på nordvest spissen av Engeløya i Steigen Kommune i Nordland fylke. Den ble bygd i 2009 og åpnet for alvor i 2010. Flyplassen har en 600 m lang rullebane med dekke av gress. Flyplassen er brukbar det meste av året, men baneforhold må alltid sjekkes på forhånd. Før bruk kreves det godkjenning fra eiere (PPR). Flyplassens ICAO-kode er ENEN. Posisjonen er. Legemiddelloven. Legemiddelloven eller Lov om legemidler m.v. av 4. desember 1992 nr 132, inneholder de mest sentrale bestemmelsene om legemidler og andre varer til medisinsk bruk i Norge. Loven trådte i kraft 1. januar 1994, og er i stor grad en fullmaktslov som gir regjeringen med Helse- og omsorgsdepartementet mulighet til å bestemme de gjeldende regler gjennom forskrifter. Pediculidae. Pediculidae er en gruppe av hudparasitter som lever i pelsen på pattedyr. Den tilhører gruppen av lus (kalt Anoplura) som har sugende munndeler og får næring ved å drikke blod fra verten. Familien omfatter bare tre kjente arter, den ene av dem er menneskelusen ("Pediculus humanus"). Utseende. Pediculidae er middelsstore, avlange lus med en forholdsvis langstrakt kroppsform. Hodet er nokså stort, antennene er lange til lus å være. Beina er forholdsvis lange og slanke, ytterst med lange og forholdsvis tynne klør. De mangler "tomler" på leggene som klørne griper an mot. Liv og utvikling. Begge artene lever på primater. Menneskelusen lever bare på mennesker, men forekommer i to former: hodelus som bare lever i håret på hodet, og kroppslus som finnes ellers på kroppen. Hodelusen er fortsatt forholdsvis vanlig, mens kroppslusen er blitt meget sjelden på grunn av forbedret hygiene. Apelusen ("Pediculus schaeffi") lever på sjimpanse mens "Pediculus mjobergi" lever på bredneseaper, blant andre brølaper. Utbredelse. Menneskelus ser ut til å forekomme mer eller mindre hyppig over alt der det bor mennesker, apelusen har en begrenset utbredelse siden den lever på sjimpanser i Afrika. Den tredje arten, "Pediculus mjobergi", er knyttet til bredneseaper (vestaper) i Sør- og Mellom-Amerika. Ashley. Ashley er et kvinnenavn og et mannsnavn. Det har opprinnelse i et engelsk etternavn som igjen var dannet av et stedsnavn som betyr «asketrerydning». Utbredelse. "Ashley" er et vanlig kvinnenavn i USA. Navnet er i dag mye mer utbredt som kvinnenavn enn mannsnavn. Kjente personer med navnet. Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår. Polyplacidae. Polyplacidae er en gruppe av hudparasitter som lever i pelsen på pattedyr. Den tilhører gruppen av lus (kalt Anoplura) som har sugende munndeler og får næring ved å drikke blod fra verten. De er den artsrikeste familien av sugende lus og også den som har det videste spekteret av vertsarter. Utseende. Nokså flate lus med stor, bredt oval bakkropp og forholdsvis liten forkropp. Liv og utvikling. Denne familien har et uvanlig vidt spekter av vertsarter. Polyplacidae er funnet på 13 ulike familier av gnagere og fem familier av primater, i tillegg på spissmus, trespissmus og haredyr. Saur-Sojasun. Saur-Sojasun er et fransk sykkellag. Det ble startet som kontinentallaget Besson Chaussures-Sojasun i 2009, men ble et profesjonelt kontinentallag fra 2010-sesongen. Vasaloppet 2010. Vasaloppet 2010 ble avgjort den 7. mars 2010 og vunnet av Jörgen Brink, Hudiksvalls IF etter en spurtstrid med Daniel Tynell. Løpet var den 86:e utgaven av Vasaloppet. 2010-årets kranskulla var Helene Söderlund og kransmas er Johan Öhagen. Dette var det første Vasaloppet der deltakerne kunne benytte sit-ski. Vinner av dameklassen ble Susanne Nyström, IFK Mora SK. 15 702 av de påmeldte startet fra Berga by, og 13 286 fullførte løpet. Norske plasseringer. Norske løpere var lenge med å prege Vasaloppet da en gruppe med åtte løpere gikk løs fra start og fikk et forsprang på over to minutter. Thomas Alsgaard og to andre norske var aktive i denne gruppa, og de ble ikke tatt igjen før etter at Evertsberg var passert og over halve rennet var unnagjort. Inn mot mål var det imidlertid bare Jørgen Aukland som hang med, men han måtte ta til takke med fjerdeplassen. Svein Tore Sinnes ble nummer 25, Anders Aukland 30 og Thomas Alsgaard 50. Delkontroller. Oxberg, Herrer Oxberg, Damer Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk. Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) er en del av Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og ble opprettet januar 2005. Instituttet driver med omfattende forskning og undervisning innen de fagfelt som ligger i navnet. Rundt 100 vitenskapelig ansatte, postdoktorer og doktorgradsstipendiater er engasjert i forskning, undervisning og formidling innen litteratur, områdekunnskap og språkvitenskap knyttet til europeiske språk, utenom de nordiske. Kort historikk. Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) ble opprettet 1. januar 2005 etter en omorganisering ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo. ILOS ble fra den datoen bestående av vitenskapelig ansatte fra det tidligere Institutt for britiske og amerikanske studier (IBA), det tidligere Germanistisk institutt (GI), det tidligere Klassisk og romansk institutt (KRI) – med unntak av de ansatte i klassiske fag, de ansatte i slavisk/baltisk fra Institutt for østeuropeiske og orientalske studier (IØO), og de ansatte i allmenn litteraturvitenskap fra Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap (INL). Ratemiidae. Ratemiidae er en gruppe av hudparasitter som lever i pelsen på pattedyr. Den tilhører gruppen av lus (kalt Anoplura) som har sugende munndeler og får næring ved å drikke blod fra verten. Disse lusene er regnet for være ganske sjeldne. Utseende. Temmelig store lus uten øyne. Antennene har fem ledd. Beina har "tomler" på leggene som griper an mot klørne. Liv og utvikling. Familien lever på hester og beslektede grupper. Leo Oterhals. Leo Oterhals er en norsk forfatter og kunstner som ble født i 1941 på øya Gossen i Aukra kommune, Møre og Romsdal. Oterhals' forfatterskap dreier seg i hovedsak om norsk kysthistorie, lokalhistorie, fangst og sjøfart. Hans første bok "Salt Hav" ble utgitt i 1986 på forlaget P.R. Consult. I tillegg til historisk billedemateriale, bruker Oterhals også egne illustrasjoner i bøkene sine. Han har også vært medforfatter i andre bøker, og holdt flere kunstutstillinger. Leo Oterhals er bosatt i Molde. Energimerking av bygg. Energimerking av bygninger og boliger er en ordning for å evaluere byggets energikvalitet. I Norge er energimerking av bygninger styrt av Energimerkeforskriften. Denne forskriften ble vedtatt 18. desember 2009 og trådte i kraft 1. januar 2010. Forskriften er hjemlet i energiloven, og setter bestemmelser for hvilke type bygg som må energimerkes og hvor ofte. Energimerking er pliktig fra 1. juli 2010. EUs bygningsenergidirektiv 2002/91/EF ligger til grunn for ordningen. Energimerkeforskriften beskriver også plikten til energivurdering av tekniske anlegg i bygninger. Plikten gjelder regelmessig energivurdering av kjelanlegg (basert på fossile brenseler) og ventilasjons- og romkjøleanlegg. Hvilke bygg omfattes av ordningen. § 9. Unntak fra plikten til å ha energiattest Dersom over halvparten av det samlede areal i en bolig eller bygning benyttes som beskrevet over, er boligen eller bygningen som helhet unntatt fra pliktig energimerking. Energiattest. Energimerking resulterer i en energiattest. Attesten har en gyldighetsperiode på 10 år, men kan fornyes ved ønske. Energiattesten skal inneholde energimerke, oppvarmingsmerke, energibruk, tiltaksliste og sammendrag. Energimerket. Energimerket oppsummerer energitilstanden for bygningen med en energikarakter og en oppvarmingskarakter. Energikarakteren blir gitt ut ifra beregnet levert energibruk pr. kvm. I beregningen er både de brukeravhengige parameterne og klima normalisert for å uttrykke bygningen og de tekniske installasjoners tilstand og ikke brukeren. Bestemmelser for hvordan beregningene skal utføres er gitt i NS 3031. Energikarakterskalaen går fra A - G og er lagd slik at bygninger som oppfyller minimumskravene i TEK 07, men som ikke benytter solenergi eller varmepumpe til oppvarming, under normale forhold vil få karakteren C eller D. Energikarakter A og B er normalt forbeholdt bygninger hvor det er gjort investeringer utover byggeforskriftenes krav. Oppvarmingskarakterskalaen går fra rød til grønn i fem trinn og uttrykker i hvor stor grad bygningen er utstyrt for å bruke fornybare energikilder annet enn elektrisitet til oppvarming av rom og vann. Oppvarming med elektrisitet eller olje gir dermed rød oppvarmingskarakter. Karakterskalaen er delt etter hva slags type bygning det er, og blir gitt ut i fra beregnet kWh / m². Målt energibruk. Faktisk energibruk vil kun bli oppgitt i attesten hvis eier har oppgitt forbruket sitt. For yrkesbygg som er i drift er det pliktig å oppgi målt energibruk. Sammendrag av opplysninger som er registrert om bygningen eller boligen. Sammendraget gjengir de viktigste dataene som er oppgitt som grunnlag for energimerkingen. Dette gir leseren av attesten mulighet til å kontrollere at de viktigste parametrene er riktige. Trogiidae. Trogiidae er gruppe svært små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt organisk materiale, og kan opptre som skadedyr. Utseende. Trogiidae er små, blekt brunlige, nesten helt vingeløse støvlus med slanke bein. Føttene er tre-leddete. Kroppen er trinn og mer eller mindre pæreformet. Hodet er stort og bredt med utstående, runde fasettøyne, antennene lange og tynne. Punktøyne mangler. Beina er foholdsvis korte, leggen og foten på bakbeinet er høyst så lange som bakkroppen. Føttenes klør har ikke noen tann. Vingene er redusert til små knapper. Levevis. Noen arter lever utendørs, blant annet på barken av trær, andre finnes helst innendørs der de lever av ulike slags dødt organisk materiale. Skadedyr. Noen av disse artene finnes ofte på lagrede matvarer, dersom disse blir lagret fuktig. Ved angrep av støvlus er det sannsynlig av matvarene først har vært angrepet av sopper på grunn av fuktig lagring. De kan også gjøre stor skade i insektsamlinger. Utbredelse. Noen av artene er spredt med mennesker over hele Jorden. I Europa (i politisk, ikke geografisk, forstand) forekommer det 19 arter, men mange av disse bare på Kanariøyene. Systematisk inndeling. Systematikken innen gruppen støvlus følger Ottesen, 1993, (se kilde). Volodymyr Lytvyn. Volodymyr Mykhajlovytsj Lytvyn (ukrainsk: Володимир Михайлович Литвин) (født 9. april 1956) er en ukrainsk politiker for Folkepartiet, det tidligere Agrarpartiet. Han er formann i Ukrainas nasjonalforsamling, Verkhovna Rada. Fra 1994 til 1999 var Lytvyn knyttet til president Leonid Kutsjmas stab. Han ble innvalgt i nasjonalforsamlingen i 2002, da som representant for partiet For et samlet Ukraina. Ved presidentvalget i Ukraina i 2010 stile han til valg for sentrumsalliansen Lytvynblokken, men ble slått ut i første valgomgang. Paul Andersson (poet). Paul Andersson, (født 1930 i Stockholm, død 1976) var en svensk poet og en sentral skikkelse i Metamorfosgruppen på 1950-tallet i Stockholm. Et av Anderssons fremste verk er det drøyt 450 linjers lange diktet "Elegi över en förlorad sommar". Bibliografi. De samlede dikt ble gitt ut av Paul Anderssons andre hustru Tua og datteren hans Jaël. Psyllipsocidae. Psyllipsocidae er gruppe svært små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt organisk materiale, og kan opptre som skadedyr. Utseende. Ofte vingeløse støvlus med pæreformet kropp og slanke bein, de minner overflatisk mye om bladlus. Gjerne rødlige på farge. Hodet er forholdsvis lite og har små, runde fasettøyne, antennene er svært lange og tynne med mer enn 20 ledd. Labialpalpene er to-leddete. Beina er slanke, lårene med lange, utstående hår, føttene er tre-leddete, klørne utannede. Det forekommer tre forskjellige vingemorfer: mange er helt vingeløse, andre har korte eller lange vinger. På grunn av de lange beina virker de høyere enn andre støvlus. Levevis. En del arter lever i huler, andre er knyttet til lagrede matvarer innendørs. Utbredelse. Noen av artene er spredt med mennesker over hele Jorden. Systematisk inndeling. Systematikken innen gruppen støvlus følger Ottesen, 1993, (se kilde). Stand by Your Man. «Stand by Your Man» er en amerikansk sang, skrevet av Tammy Wynette og Billy Sherrill. Den ble opprinnelig spilt inn av Wynette og utgitt på singlen Epic 10398 i september 1968. Produsent var Sherrill. Den viste seg å bli den mest suksessfulle platen i Wynettes karriere og én av de sangene innen countrymusikken som det er laget flest coverversjoner av. Sangens tilblivelse. «Stand By Your Man» ble angivelig skrevet i Epic studios i 1968 på femten minutter etter én idé som kom fra Wynettes produsent, Billy Sherrill, én av sangens to opphavspersoner. Wynette var den andre. Sherrill forklarte opprinnelig at før utgivelsen av «Stand by Your Man» trodde han at Wynettes D-I-V-O-R-C-E ville bli hennes karrierehit. Etter å ha vært vitne til hvor suksessfull sangen kom til å bli i USA på den tiden forklarte Sherrill så at «Stand by Your Man» definitivt ville bli Wynettes karrierehit. Spottet av kvinnebevegelsen i slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene forsvarte Wynette i senere år sangen om at den ikke var et rop om at kvinnene skulle plassere seg på andreplass bak mennene, men heller være et forslag om at kvinner skulle forsøke å overse ektemennenes feil og mangler, hvis de virkelig elsket dem. Wynette forsvarte alltid sin signatursang. «Stand By Your Man» fortsatte å skape strid til begynnelsen av 1990-årene, da den snart kommende First Lady, Hillary Clinton, under et intervju i CBS' "60 Minutes", sa at hun "«ikke var noen liten kvinne stående ved min mann lik Tammy Wynette»". Norske versjoner. Terje Mosnes og Preben har skrevet norske tekster. Mosnes' versjon bærer tittelen «Stå som en mann». Prebens versjon heter «Bli hos din mann» I filmer, på TV og i spill. Sangen ble fremført i begynnelsen av Oscar-nominerte "Five Easy Pieces" (1970) samt "Blues Brothers" (1980), hvor den ble fremført av Dan Ackroyd og John Belushi. «Stand by Your Man» ble anvendt i en rekke 1990-talls filmer som "Søvnløs i Seattle" ("Sleepless in Seattle", 1993), "Fire bryllup og en gravferd" ("Four Weddings and a Funeral", 1994) samt GoldenEye (1995) Den er tittelsangen i det tyske komishowet "Dittsche". Sangen er med i videospillet "Karaoke Revolutuion Country". Rangeringer. I 2003 ble «Stand by Your Man» rangert som nummer én på CMTs liste over 100 Great Songs in Country Music. I 2004 ble sangen rangert som nummer seksten på CMTs liste over 100 Greatest Country Love Songs. Forvaltningsfellesskapet Reichenbach (Oberlausitz). Forvaltningsfellesskapet Reichenbach/Oberlausitz, frem til 30. november 2004 kalt Forvaltningsfellesskapet Reichenbach, er et forvaltningsfellesskap i den sentrale delen av Landkreis Görlitz i Fristaten Sachsen, Tyskland. Forvaltningsfellesskapet er et interkommunalt samarbeid mellom de fire kommunene Reichenbach, Königshain, Sohland am Rotstein og Vierkirchen. Det befinner seg ca 10 km vest for kretshovedstaden Görlitz og ca 20 km nordøst for byen Löbau. Landskapet er i nord preget av Königshainer fjellene og i sør gjennom forlandet til Löbauer Berg i Lausitzer Bergland. Gjennom området renner elven Spree. Bundesstraße 6, Bundesautobahn 4 og banestrekningen Löbau–Görlitz passerer gjennom forvaltningsfellesskapet. Samiske geografiske navn i Beiarn. Plassering av Beiarn i Nordland 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Beiarn ("knr 1839") angir stedsnavn i Beiarn kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. Beiarn ligger i tradisjonelt pitesamisk område, men blir offisielt normert etter lulesamisk ortografi. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare lulesamisk er tatt med i denne oversikten for Beiarn kommune. Eksterne lenker. Beiarn Samiske geografiske navn i Tysfjord. Plassering av Tysfjord i Nordland 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Tysfjord ("knr 1850") angir stedsnavn i Tysfjord kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning, kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare lulesamisk er tatt med i denne oversikten for Tysfjord kommune. Eksterne lenker. Tysfjord MA-ungdom. Motorførernes Avholdsforbunds Ungdom, oftest omtalt som MA-ungdom, er en norsk ungdomsorganisasjon stiftet i 1976 som er tilknyttet organisasjonen MA. MA-ungdom jobber for en rusfri trafikk og har hovedfokus på rusforebygging blant unge, og tilbyr derfor rusfrie møteplasser. Aktivitetene i MA-ungdom er hovedsakentlig motor-, sykkel- og bilsport. MA-ungdom driver prosjektene "Death Trip" og "Ung på vei mot lappen". I "Death trip" lager ungdommer i den videregående skolen egne holdningskampanjer om temaet rus og trafikk. I "Ung på vei mot lappen" kan ungdommer som skal ta lappen melde seg inn, og dersom man er rusfri frem til man har tatt førerkortet, er man med i en trekning om å få refundert prisen for førerkortet. MA-ungdom var tidligere blant de tre organisasjonene som sto bak "Rusfri Diil", som ble nedlagt i 2009. Leder i MA-ungdom er Catharina Frostad. Samiske geografiske navn i Steigen. Plassering av Steigen i Nordland 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Steigen ("knr 1848") angir stedsnavn i Steigen kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare lulesamisk er tatt med i denne oversikten for Steigen kommune. Eksterne lenker. Steigen Samiske geografiske navn i Namdalseid. Plassering av Namdalseid i Nord-Trøndelag 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Namdalseid ("knr 1725") angir stedsnavn i Namdalseid kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Namdalseid kommune. Eksterne lenker. Namdalseid Samiske geografiske navn i Rindal. Plassering av Rindal i Møre og Romsdal 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Rindal ("knr 1567") angir stedsnavn i Rindal kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Rindal kommune. Eksterne lenker. Rindal Samiske geografiske navn i Namsos. Plassering av Namsos i Nord-Trøndelag 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Namsos ("knr 1703") angir stedsnavn i Namsos kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Namsos kommune. Eksterne lenker. Namsos Nazcaplaten. thumb Nazcaplaten er en tektonisk plate under Stillehavet vest for Søramerika. Den utgjør sammen med Cocosplaten og Juan de Fuca-platen rester av den eldre Farallonplaten. Den har fått sitt navn etter den peruanske havnebyen Nazca. Nazcaplaten glir inn under den søramerikanske kontinentalplaten, og er dermed med på å forårsaker en dyphavsgrav og Andesfjellene. Samiske geografiske navn i Roan. Plassering av Roan i Sør-Trøndelag 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Roan ("knr 1632") angir stedsnavn i Roan kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Roan kommune. Eksterne lenker. Roan Samiske geografiske navn i Verdal. Plassering av Verdal i Nord-Trøndelag 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Verdal ("knr 1721") angir stedsnavn i Verdal kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Verdal kommune. Eksterne lenker. Verdal Samiske geografiske navn i Verran. Plassering av Verran i Nord-Trøndelag 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Verran ("knr 1724") angir stedsnavn i Verran kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Verran kommune. Eksterne lenker. Verran Marco Palmezzano. Marco Palmezzano (født Forlì, 1460 – 1539) var en italiensk kunstner og arkitekt. Han studerte ved Forlì kunstskole, og er mest kjent for å male renesanssebilder. Biografi. Palmezzano ble født i Forlì, Romagna. Marco Palmezzano studerte med maleren Melozzo da Forlì (som hadde samarbeidet med Piero della Francesca) Han ble anerkjent som en mester i perspektivteknikk. Han reiste til Roma i begynnelsen av 1490-tallet. Det er rykter om at Palmezzano kan ha reist til Jerusalem, men det er ingen dokumentasjon på dette. Han er imidlertid oppført med eiendom i Venezia i 1495. Kort tid etterpå returnerte Palmezzano til Forlì, hvor han tilbrakte resten av sitt lange liv tilsynelatende med bare korte utflukter i forbindelse med oppdrag andre steder i regionen fram til sin død i 1539. Litteratur. Francis Russell, Marco Palmezzano: Forlì, i "The Burlington magazine", 148.2006, 1237, s. 294-295. Samiske geografiske navn i Rana. Plassering av Rana i Nordland 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Rana ("knr 1833") angir stedsnavn i Rana kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk og lulesamisk er tatt med i denne oversikten for Rana kommune. Eksterne lenker. Rana Samiske geografiske navn i Vevelstad. Plassering av Vevelstad i Nordland 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Vevelstad ("knr 1816") angir stedsnavn i Vevelstad kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Vevelstad kommune. Eksterne lenker. Vevelstad Nazca. Nazca er en by i Ica-regionen i Peru, og hovedstaden i Nazcaprovinsen. Byen har et folketall på om lag 30 000 (1996) og ligger like ved Nazcaørkenen og nazcalinjene. Det har derfor skjedd et økonomisk oppsving grunnet turismen som følger med. En finner mange hotell og restauranter her, og likeså reisebyrå der en kan kjøpe flyturer over nazcalinjene. Det finnes en småflyplass like ved byen. Ved Plaza de Armas ligger et museum med keramikk fra nazcakulturen. Samiske geografiske navn i Ballangen. Plassering av Ballangen i Nordland 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Ballangen ("knr 1854") angir stedsnavn i Ballangen kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk og lulesamisk er tatt med i denne oversikten for Ballangen kommune. Eksterne lenker. Ballangen Samiske geografiske navn i Røyrvik. Plassering av Røyrvik i Nord-Trøndelag 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Røyrvik ("knr 1739") angir stedsnavn i Røyrvik kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Røyrvik kommune. Eksterne lenker. Røyrvik Erik Blomberg (kunsthistoriker). "Erik" Axel Blomberg (født 17. august 1894 i Stockholm, død 8. april 1965) var en svensk forfatter, oversetter og kunsthistoriker, bror av overingeniøren ved LM Ericsson Hugo Blomberg (som sammen med Ralph Lysell og Gösta Thames designet "Ericofonen" eller "cobran"). Blomberg var kunstkritiker i Stockholms-Tidningen 1920-1926, i Stockholms Dagblad 1926-1927 og litteratur- og teaterkritiker i Social-Demokraten 1930-1939. Han oversatte også fransk, engelsk, amerikansk, tysk og kinesisk lyrikk. Blombergs dikt "Gravskrift" finnes på de fem offrene for Ådalshändelsernas gravsteiner. Den inngår også i diktsamlingen "Nattens ögon", 1943. Bibliografi. Norsk oversettelse: Vær ikke redd for mørket, for lyset hviler der. Vi ser jo ingen stjerner, der ikke mørket er. Samiske geografiske navn i Selbu. Plassering av Selbu i Sør-Trøndelag 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Selbu ("knr 1664") angir stedsnavn i Selbu kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Selbu kommune. Eksterne lenker. Selbu Samiske geografiske navn i Fosnes. Plassering av Fosnes i Nord-Trøndelag 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Fosnes ("knr 1748") angir stedsnavn i Fosnes kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Fosnes kommune. Eksterne lenker. Fosnes Samiske geografiske navn i Lierne. Plassering av Lierne i Nord-Trøndelag 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Lierne ("knr 1738") angir stedsnavn i Lierne kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Lierne kommune. Eksterne lenker. Lierne Samiske geografiske navn i Hamarøy. Plassering av Hamarøy i Nordland 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Hamarøy ("knr 1849") angir stedsnavn i Hamarøy kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare lulesamisk er tatt med i denne oversikten for Hamarøy kommune. Eksterne lenker. Hamarøy Samiske geografiske navn i Holtålen. Plassering av Holtålen i Sør-Trøndelag 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Holtålen ("knr 1644") angir stedsnavn i Holtålen kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Holtålen kommune. Eksterne lenker. Holtålen Samiske geografiske navn i Steinkjer. Plassering av Steinkjer i Nord-Trøndelag 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Steinkjer ("knr 1702") angir stedsnavn i Steinkjer kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Steinkjer kommune. Eksterne lenker. Steinkjer Samiske geografiske navn i Grane. Plassering av Grane i Nordland 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Grane ("knr 1825") angir stedsnavn i Grane kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Grane kommune. Eksterne lenker. Grane Sean Biggerstaff. Sean Biggerstaff (født 15. mars 1983 i Glasgow, Skottland) er en skotsk skuespiller som er best kjent for å spille rollen som Oliver Quist som er lagkaptein og keeper for Griffings rumpeldunklag i Harry Potter-filmene. I bøkene og filmene om Harry Potter og De vises stein og Harry Potter og Mysteriekammeret er det ham som trener. Han debuterte som skuespiller i 1996 da han bare var 13 år gammel. Etter at han var ferdig med å spille i Harry Potter-filmene hadde han rollen som Henry, hertug av Gloucester i mini TV-serien "Charles II: The Power and the Passion" fra 2004 og han spilte karakteren Ben Willis i kortfilmen Cashback. Samiske geografiske navn i Fauske. Plassering av Fauske i Nordland 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Fauske ("knr 1841") angir stedsnavn i Fauske kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. Kommunen inkluderer både tradisjonelle lulesamiske og tradisjonelle pitesamiske områder. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare lulesamisk er tatt med i denne oversikten for Fauske kommune. Eksterne lenker. Fauske Samiske geografiske navn i Brønnøy. Plassering av Brønnøy i Nordland 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Brønnøy ("knr 1813") angir stedsnavn i Brønnøy kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Brønnøy kommune. Eksterne lenker. Brønnøy Samiske geografiske navn i Hattfjelldal. Plassering av Hattfjelldal i Nordland 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Hattfjelldal ("knr 1826") angir stedsnavn i Hattfjelldal kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Hattfjelldal kommune. Eksterne lenker. Hattfjelldal George von Lengerke Meyer. George von Lengerke Meyer (født 24. juni 1858 i Boston – død 9. mars 1918) var en amerikansk forretningsmann og politiker som ble valgt inn som United States Postmaster General fra 1907 til 1909 der han innførte den første stemplingsmaskinen i USA og han var USAs marineminister mellom 1909 og 1913 under administrasjonen til president Theodore Roosevelt. Han hadde flere statlige og kommunale stillinger samtidig som han administrerte sine forretninger. Han satt også i Massachusetts lovgivende forsamling og under de republikanske presidentene William McKinley og Theodore Roosevelt var Meyer utnevnt til ambassadør i Italia (1900–1905) og i Russland (1905–1907). Jageren USS Meyer ble oppkalt etter ham da den var bygd ferdig på 1910-tallet og den var i aktiv tjeneste frem til 15. mai 1929. Samiske geografiske navn i Bodø. Plassering av Bodø i Nordland 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Bodø ("knr 1804") angir stedsnavn i Bodø kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. Kommunen inkluderer både tradisjonelle lulesamiske og tradisjonelle pitesamiske områder. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Eksterne lenker. Bodø Samiske geografiske navn i Nærøy. Plassering av Nærøy i Nord-Trøndelag 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Nærøy ("knr 1751") angir stedsnavn i Nærøy kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Nærøy kommune. Eksterne lenker. Nærøy Langelinie. Langelinie (opprinnelig "Den Lange Linie") er en havnestrekning på Østerbro i København som strekker seg omtrent 1,5 km. fra Nyhavn til et lite fyrtår på enden av kaien. Blant de mest markante bygninger i området finner vi den engelske Sankt Albans Kirke i nygotisk stil fra 1887, Frihedsmuseet og restauranten Langeliniepavillonen, opprinnelig oppført 1902, gjenoppbygget i 1958 etter sabotasje under 2. verdenskrig. Området inneholder også en rekke kjente monumenter og minnesmerker, blant annet Gefionspringvannet (1908), minnesmerket for omkomne danske sjøfolk (1928) og det mest kjente, Den Lille Havfrue (1913). Langelinieparken og Churchillparken. Parken var opprinnelig en del av Kastellets festningsverk og strekker seg fra Esplanaden til Langeliniekaiens begynnelse. Området var lukket for alminnelig ferdsel fram til en gang på 1800-tallet. Det ble da innkrevet bompenger slik at byens finere borgere kunne spasere i ro og fred. Først i 1848 ble det fri adgang for alle. Parken ble gjort om og utvidet i forbindelse med etableringen av Københavns Frihavn i 1894. H.A. Flindt utformet det nye parkanlegget som var knyttet sammen med Frederiksstaden via Gefionbroen. Rekonstruksjonen av Kastellet i 1998–2000 fjernet mye av Flindts hagestruktur, broanlegg m.m. Parken inneholder flere minnesmerker, bygninger, lystbåthavn, statuer, lekeplass samt forbindelse til Indre By med havnerundfarten. Området har vært fredet siden 1966. Langeliniekaien. Da Frihavnen ble anlagt i 1894 ble Langeliniekaien, også kjent som Promenaden, bygget som erstatning for den strandpromenaden mellom Kastellet og Øresund som forsvant på grunn av det nye havneanlegget. Den nåværende promenaden er bygget langs med Frihavnens østreside og gir et fint skue over havneløpet. Kaien fungerer i dag som Københavns havns honnørkai. Med sin dybde på 10 meter anvendes den i dag som et av anløpssted for de mange cruiseskip som ankommer København hvert år. Andre cruiseskip legger til i Frihavnen. Langeliniekaien strekker seg over 1 kilometer fra Holger Wederkinchs skulptur Isbjørn med unger (1937) til et lite fyrtårn ved Oslo-fergens tidligere anløpssted. I tillegg til Isbjørn med unger finnes flere minnesmerker: Minnestenen for Hospitalsskibet Jutlandia, som gjorde tjeneste under Koreakrigen i begynnelsen av 1950-tallet, Minnesmerke for Ludvig Mylius-Erichsen samt deltagerne i Danmark-ekspedisjonen (1906–1908) til Nordøst-Grønland, samt en minnesten for polarforskeren Ejnar Mikkelsen. Det er også et minnesmerke over danske sjøfolk som forliste under den 1. verdenskrig (1914–1918). Den arkitektoniske utformning er utført av Ivar Bentsen, mens billedhuggerarbeidet er av Sven Rathsack. Den forrige Galatheaekspedisjon, Galathea 2 (1950–1952), startet ved Langeliniekaien den 15. oktober 1950. Galathea 3 (2006–2007) avsluttet den 25. april 2007 ved Langeliniekaien med deltagelse av Kronprins Frederik. Samiske geografiske navn i Åfjord. Plassering av Åfjord i Sør-Trøndelag 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Åfjord ("knr 1630") angir stedsnavn i Åfjord kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Åfjord kommune. Eksterne lenker. Åfjord Samiske geografiske navn i Overhalla. Plassering av Overhalla i Nord-Trøndelag 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Overhalla ("knr 1744") angir stedsnavn i Overhalla kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Overhalla kommune. Eksterne lenker. Overhalla Samiske geografiske navn i Grong. Plassering av Grong i Nord-Trøndelag 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Grong ("knr 1742") angir stedsnavn i Grong kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Grong kommune. Eksterne lenker. Grong Samiske geografiske navn i Engerdal. Plassering av Engerdal i Hedmark 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Engerdal ("knr 1434") angir stedsnavn i Engerdal kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Engerdal kommune. Eksterne lenker. Engerdal Samiske geografiske navn i Snåsa. Plassering av Snåsa i Nord-Trøndelag 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Snåsa ("knr 1736") angir stedsnavn i Snåsa kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Snåsa kommune. Eksterne lenker. Snåsa Samiske geografiske navn i Høylandet. Plassering av Høylandet i Nord-Trøndelag 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Høylandet ("knr 1743") angir stedsnavn i Høylandet kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Høylandet kommune. Eksterne lenker. Høylandet Samiske geografiske navn i Hemnes. Plassering av Hemnes i Nordland 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Hemnes ("knr 1832") angir stedsnavn i Hemnes kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Hemnes kommune. Eksterne lenker. Hemnes Samiske geografiske navn i Tydal. Plassering av Tydal i Sør-Trøndelag 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Inarisamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Tydal ("knr 1665") angir stedsnavn i Tydal kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Tydal kommune. Eksterne lenker. Tydal Samiske geografiske navn i Bindal. Plassering av Bindal i Nordland 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Bindal ("knr 1811") angir stedsnavn i Bindal kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Bindal kommune. Eksterne lenker. Bindal Samiske geografiske navn i Vefsn. Plassering av Vefsn i Nordland 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Vefsn ("knr 1824") angir stedsnavn i Vefsn kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Vefsn kommune. Eksterne lenker. Vefsn «Gefionspringvannet». «Gefionspringvannet» på avstand, september 2006 Anders Bundgaard arbeider på fontenen, ca 1900 «Gefionspringvannet» er et verk av den danske billedhugger Anders Bundgaard fra 1908, plassert ved enden av Amaliegade overfor Kastellet. Det er forbundet med Langelinie via Gefionbroen. I anledning Carlsbergs 50 års-jubileum i 1897, betalte Carlsbergfondet sammen med Københavns kommunes Kunstfond Bundgaard for verket. Det var opprinnelig meningen at springvannet skulle plasseres sentralt i byen – på Rådhuspladsen. I stedet ble det bestemt at det skulle stå på et sted nær Øresund, hvor det står den dag i dag. Martin Nyrop, som hadde tegnet det nye rådhuset, fikk som erstatning springvannet med tyren som kjemper mot dragen, «Dragespringvannet». I august 1999 stengte kommunen vannforsyningen til springvannet, da man oppdaget at det daglig lakk 15-50 m³ vann ut av det. Fra april 2003 frem til august 2004 arbeidet en entreprenør med renovering med sikte på å stoppe lekkasjen. Den 7. september 2004 ble springvannet gjenåpnet. Gefion. Ifølge myten var det den svenske sagnkongen Gylfe, som ga gudinnen Gefion lov til å beholde det landområde, hun i løpet av en natt kunne pløye ut av Sverige. Gefion forvandlet sine fire kjempesønner til okser, og med dem pløyde hun i løpet av en natt et område ut. Dette (som ble Sjælland) ble kastet i havet mellom Fyn og Sverige. Det etterlatte hullet ble til Mälaren. Verkets offisielle navn er av denne grunn "Gefion, der med sine øksne pløjer Sjælland ud af Sverige". Samiske geografiske navn i Sørfold. Plassering av Sørfold i Nordland 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Sørfold ("knr 1845") angir stedsnavn i Sørfold kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare lulesamisk er tatt med i denne oversikten for Sørfold kommune. Eksterne lenker. Sørfold Samiske geografiske navn i Osen. Plassering av Osen i Sør-Trøndelag 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Osen ("knr 1633") angir stedsnavn i Osen kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Osen kommune. Eksterne lenker. Osen Samiske geografiske navn i Saltdal. Plassering av Saltdal i Nordland 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Saltdal ("knr 1840") angir stedsnavn i Saltdal kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. Beiarn ligger i tradisjonelt pitesamisk område, men blir offisielt normert etter lulesamisk ortografi. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare lulesamisk er tatt med i denne oversikten for Saltdal kommune. Eksterne lenker. Saltdal Jan van der Wiel. Jan van der Wiel (født 31. mai 1892 i Breda, død 24. november 1962 i Haag) var en nederlandsk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Van der Wiel vant to olympiske bronsemedaljer i fekting i løpet av sin karriere. Han var med på de nederlandske lagene som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel både 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Samiske geografiske navn i Namsskogan. Plassering av Namsskogan i Nord-Trøndelag 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Namsskogan ("knr 1740") angir stedsnavn i Namsskogan kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Namsskogan kommune. Eksterne lenker. Namsskogan Samiske geografiske navn i Røros. Plassering av Røros i Sør-Trøndelag 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Røros ("knr 1640") angir stedsnavn i Røros kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Røros kommune. Eksterne lenker. Røros Henri Wijnoldij-Daniels. Henri Jacob Marie Wijnoldy-Daniëls (født 26. november 1889 i Sliedrecht, død 20. august 1932 i Cabourg) var en nederlandsk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Wijnoldy-Daniëls vant to olympiske bronsemedaljer i fekting i løpet av sin karriere. Han var med på de nederlandske lagene som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel både 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Samiske geografiske navn i Flatanger. Plassering av Flatanger i Nord-Trøndelag 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Flatanger ("knr 1749") angir stedsnavn i Flatanger kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Flatanger kommune. Eksterne lenker. Flatanger Samiske geografiske navn i Meråker. Plassering av Meråker i Nord-Trøndelag 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Meråker ("knr 1711") angir stedsnavn i Meråker kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare sørsamisk er tatt med i denne oversikten for Meråker kommune. Eksterne lenker. Meråker Joe Wilson. Addison Graves Wilson sr., mest kjent som Joe Wilson (født 31. juli 1947) er en amerikansk politiker som sitter i Representantenes hus. Han er innvalgt for Republikanerne i Sør-Carolinas andre distrikt, og har sittet der siden 18. desember 2001. Han er mest berømt for et utrop under en tale Barack Obama holdt for en samlet kongress 9. september 2009. Etter at Obama sa at den nye helsereformen ikke ville dekke ulovlige innvandrere ropte Wilson «You lie!» ("Du lyver!"). Wilson gikk senere ut med en offentlig unnskyldning. 15. september stemte 240 for en mistillitsresolusjon mot Wilson. 179 stemte mot resolusjonen. Nazcakulturen. Nazcakulturen var en søramerikansk indianerkultur som blomstret i perioden ca 300 f.Kr.–800 e.Kr. i området der Ica- og Nazcaprovinsene i Ica-regionen i Peru ligger i dag. Kulturen har skapt de viden kjente nazcalinjene og imponerende undergrunnsakvedukter som fremdeles er i funksjon. Nær der akveduktene er åpne for turister, finnes et utkikkspunkt der en kan se en bygning som er bygd etter inkaerobringen. På ørkensletten med linjene finnes et seremonielt senter, Cahuachi, der en kan se utover pampasen. Keramikk. Territoriet var en ørken som nazcakulturen med hjelp av akveduktteknologien gjorde om til et levedyktig område for jordbruk. Keramikken utgjør nyttegjenstander i vanlig utforming, men også gjenstander utformet som modeller av mytiske eller naturalistiske figurer slik som i bildet til høyre. Generelt har bildene i dekor varierende uttrykk; ett trekk ved mye Nazca-keramikk er at bildene er flerfargede. Nazcakeramikk deles inn ni faser. Omkring år 200 f.Kr. ved slutten av tørkeperioden i tidlig horisont, startet nazca I. Keramikk fra denne æraen rommer det mytiske fra paracaskulturen, men legger til figurative modeller av ting som frukter, planter, mennesker og dyr. Realismen fikk økende vekt i de kommende faser, II, III og IV, som også omtales som "de monumentale faser". Pottemakeri fra disse periodene favner om et uttrykk der hovedtegningene legges på en hvit eller sterkt rød bakgrunnsfarge. Neste fase, nazca V, får bildet av naturalistiske mennesker og overnaturlige vesener. Fase VI og VII legger til militære uttrykk og skjelner mellom vanlige mennesker og den sosiale elite. I disse to fasene ser en også en begynnende påvirkning fra moche. Til slutt, i fase VIII, kommer komplette atskilte figurer og en rikholdig ikonografi som frendeles ingen har dechiffrert. Inndelingen i faser ble gjort før karbondatering ble oppfunnet. Det skaper noen problemer med datering av faser som nå ser ut til å ha overlappet hverandre. En har regnet nazca IX å slutte omkring år 600, men noen gjenstander i kategorien ble til så sent som i 755, eller senere. Siste fase er egentlig en manifestasjon av warikulturen fra høylandet. Noen arkeologer regner ikke denne som en distinkt fase i nazca og taler heller om åtte faser. Tekstiler. Kulturen er også kjent for tekstilene den har etterlatt seg. Nazca kom i gang med å benytte ull fra lama og fra alpakka tusen år før kulturene på nordkysten fant å verdsette ull fra kameldyrene En trur at kilden for ull lå i Ayacucho-regionen. Motivene som kom til syne i pottemakarkunsten kom først i tekstilene. Tekstilene fra nazca- og paracaskulturene er blitt vel konservert i det tørre klimaet i området og sammenfatter det meste av hva vi vet om tidlige tekstiler i regionen. Annen informasjon. Nazcakulturen eksisterte samstundes med mochekulturen i det som i dag er nordre del av Peru. Henry E. Brown. Henry Edward Brown, Jr. (født 20. desember 1935 i Bishopville, Sør-Carolina) er en amerikansk republikansk politiker. Han representerer delstaten Sør-Carolinas første distrikt i Representantenes hus, noe han har gjort siden 2001. Brown studerte ved Baptist College (nåCharleston Southern University) og deretter ved militærhøyskolen The Citadel. Kongressrepresentanten Mark Sanford stilte ikke til gjenvalg i2000. Brown vant valget og etterfulgte Sanford som representant i januar 2001. Han har blitt gjenvalgt fire ganger. Brown er medlem av en menighet som hører til Southern Baptist Convention. Maarten van Dulm. Maarten Hendrik van Dulm (født 4. august 1879 i Arnhem, død 25. april 1949 i Wassenaar) var en nederlandsk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Van Dulm vant en olympisk bronsemedalje i fekting under sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Italia. De andre på laget var Jetze Doorman, Adrianus de Jong, Hendrik Scherpenhuizen, Jan van der Weil og Henri Wijnoldij-Daniels. Æille har et syskenbån på Gjøvik. "Æille har et syskenbån på Gjøvik" var et musikkalbum utgitt av tidligere Vazelina Bilopphøggers-vokalist Viggo Sandvik i 1983. Imua ShanTung KunTao. imua shantung kuntao er en type martial art som stammer fra indonesia. oppehaveren er en mann som heter Otto R. VanDerGroen han er sønn til den kjente indonesiske bokseren MR. Lie Gai. selve kampsporten er direktert på at man bruker bein og armer i samme kombinasjon. som at man blokker mens man sparker. Kuntao er også delt inn i mange former (selfdefens set) og (set) disse er basert på noe av det viktigste grunnlaget for Kuntao. Kuntao stammer eller er i slekt med KungFu. de har mange av de samme settene. og samme stiler. som blokker, spark og slag. Gefionbroen (København). Gefionbroen er en fotgjengerbro ved Gefionspringvannet i København. Broen fra 1894 er antageligvis Danmarks første betongbro. Den er tegnet av professor Asger Ostenfeld, som også designet den nærliggende Langeliniebroen som nå er borte. Broen ble fredet i 1997. Under broen gikk tidligere Frihavnsjernbanen mellom Københavns Frihavn og Toldboden. Broens omkringliggende hageanlegg var tegnet av H.A. Flindt. Broens sammenheng er svekket, etter at den i forbindelse med rekonstruksjonen av Kastellet i 1998–2000 ble flyttet 37° ut av «Gefionspringvannet»s akse med Amaliegade. Den går nå i en mer sydlig retning. Enkelte deler av broen ble skiftet ut i forbindelse med denne operasjonen. Forundersøkelser av broen viste at den var i så dårlig stand at den ikke kunne flyttes. Myndighetene godkjente at det ble oppført en ny bro etter de opprinnelige tegningene. Den brukes nå som gang– og sykkelbro mellom havnen og Langelinie. Broens støpejernsrekkverk kunne imidlertid restaureres og brukes på nytt. Det lot seg ikke gjøre å redde brosidenes mosaikk, som var tegnet av Vilhelm Dahlerup. Disse ble erstattet av nylagde replika. Hendrik Scherpenhuizen. Hendrik Dorotheus Scherpenhuijzen (født 3. april 1882 i Rotterdam, død 28. juni 1971 i Amersfoort) var en nederlandsk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Scherpenhuijzen vant en olympisk bronsemedalje i fekting under sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn og Italia. De andre på laget var Jetze Doorman, Adrianus de Jong, Maarten van Dulm, Jan van der Weil og Henri Wijnoldij-Daniels. Paracaskulturen. Paracaskulturen utviklet seg i tidlig horisont fra 700 f.Kr. til omlag år 1 i det geografiske området mellom de to elvene Ica og Pisco i det som i dag er Ica-regionen i Peru, medregnet halvøya Paracas. Nordlig grense for kulturinnvirkning var dagens by Chincha, 200 km sør for Lima, mens sørlig grense var Yauca i Arequipa-regionen som ligger 150 km sør for Nazca. Kronologisk kom paracas etter chavín, og ble etterfulgt av nazcakulturen og wari. Det mest framstående særtrekket innen kunst og håndverk fra paracaskulturen er tekstilkunsten med blant annet bruk av alpakkaull. Paracaskulturen utviklet seg i to trinn: "Paracas Cavernas" og "Paracas Necrópolis". Man har funnet antikviteter fra "Paracas Cavernas" som kan dateres frem til år 200 f. Kr. Den største bosetningen var da i Tajahuana, ved grensen til Icaelven, i Ocucajeområdet. Cavernas (menn i huler) har navn etter gravskikken i perioden. Gravene hadde form av en dyp flaske med et gulv på 5 til 6 meter i diameter. De døde ble pakket inn i kunstferdige tekstiler og plassert på golvet. Den politiske enheten paracas var den første militaristiske staten i den andiske verden. Militarismen ble nyttet til å verne eget territorium. Statsgrensene var ofte et resultat av sterkt permanente kriger. Oldtidsminner fra "Paracas Necrópolis" er fra ca år 200 f.Kr. til noe etter år 1. Pisco – Paracas var det sentrale området i utviklingen da. Yuichi Onda. Yuichi Onda (født 24. juni 1980 i Myokokogen) er en japansk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 26. oktober 2002, og hans beste individuelle verdenscup-plasseringer er to 4. plasser i sprintlangrenn. Onda representerte Japan under Vinter-OL 2006 og 2010. Olympiske resultater. Torino 2006 Vancouver 2010 Isbjørn med unger. Isbjørn med unger er en skulptur som er plassert ved starten av Langeliniekaien i Københavns havn. Den er laget av Holger Wederkinch og gitt til Københavns Havnevæsen av en anonym giver. Holger Wederkinch fikk i 1929 en gullmedalje i Paris for arbeidet med skulpturen. Isbjørnen ble under 2. verdenskrig skutt i hodet av en tysk soldat. La oss leve livet her. "La oss leve livet her" er et musikkalbum utgitt av Howards i 1974. Etter denne plateutgivelsen ble bandet oppløst. Wari. Wari eller Huari var en sivilisasjon som blomstret opp i Andesfjellene i mellomhorisonten ca år 500 til 1200 (800) e.Kr. Hovudstaden lå nær den moderne byen Ayacucho i Peru. Byen var et senter i et rike som dekket store deler av høylandet og strakk seg ut til kysten i det som i dag er Peru. Territoriet ekspanderte tidlig til det favnet om byen Pachacamac, det ser ut til den beholdt en stor grad av selvstyre innenfor Wari. Senere tok waririket mye av territoriet som før var Moche. Wari ble det første riket i området som ser ut til å ha ekspandert med hjelp av erobringer. Det ble et av de største rikene i Sør-Amerika, kom før Chimu og samtidig med Tiwanaku som delte noen av de samme kunstneriske uttrykksformer som Wari kjente. Kontakten mellom Wari og Tiwanaku fant sted innenfor en periode på 50 år da det pågikk sporadiske sammenstøt om en gruve som først ble okkupert av Tiwanaku. Gruven krysset grensene mellom interessesfærene til de to rikene. Waririket prøvde å sikre seg gruvwn, men lyktes ikke med det. Waristaten etablerte provinssentra med særegen arkitektur. Omkring 300 år etter at riket brøt sammen, blet Tawantinsuyu, inkariket, den dominerende makten i Andesregionen. Inkaene tok over terrasseringsteknologien fra Wari da de begynte med å forbedre produktiviteten i jordbruket. Inkariket dro fordel av annen infrastruktur fra waririket. Et hovedvegnett gjennom waririket ble eksempel til etterfølgelse for inkariket. De fikk også det store religiøse senter Pachacamac som et motsvar til Tiwanaku. Sosialistisk Offensiv. Sosialistisk Offensiv var en norsk trotskistisk organisasjon grunnlagt på 1970-tallet av nordmenn som stod i kontakt med Committee for a Workers' International. Organisasjonen var entristisk og arbeidet fra innsiden av AUF, en organisasjon som senere ekskluderte trotskistene. I motsetning til hva som skjedde i Labour i Storbritannia klarte aldri trotskister (som Militant-tendensen) å komme seg opp i ledende posisjoner i Arbeiderpartiet. Organisasjonen ble aldri spesielt stor, og medlemmene valgte etter hvert å slutte opp om Rød Valgallianse. Cyril Miranda. Cyril Miranda (født 25. mars 1985) er en fransk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 16. desember 2006, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 5. plass i klassisk sprint fra 2008. Miranda representerte Frankrike under Vinter-OL 2010. Olympiske resultater. Vancouver 2010 Mexico under Sommer-OL 1956. Mexico under Sommer-OL 1956. 24 sportsutøvere fra Mexico deltok under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Mexico kom på 23. plass med en gull- og en bronsemedalje. École spéciale militaire de Saint-Cyr. École spéciale militaire de Saint-Cyr, ofte bare kalt Saint-Cyr, er et fransk militærakademi. Skolen ble grunnlagt 1. mai 1802 av Napoleon og regnes som Frankrikes fremste krigsskole. Militærakademiet utdanner offiserer for den franske hær. Den holder til i leiren Coëtquidan i kommunen Guer i Bretagne. Skolens navn stammer fra kommunen Saint-Cyr-l'École, vest for Paris, dit skolen i 1808 flyttet fra Fontainebleau. Den har hatt tilhold i Coëtquidan siden 1944. Kadettene ved skolen er som regel 21 år ved opptak og må da allerede ha fullført en utdanning ved en av Frankrikes grandes écoles. Utdanningsprogrammet er treårig og ved avgangseksamen blir studentene offiserer i hæren. Jesse Väänänen. Jesse Väänänen (født 6. januar 1984) er en finsk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 5. mars 2004, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 4. plass i klassisk sprint fra 2010. Väänänen representerte Finland under Vinter-OL 2010. Olympiske resultater. Vancouver 2010 Asimo robot. ASIMO (akronym for Advanced Step in Innovative MObility) er en humanoid robot konstruert av Hondas avdeling for forskning og utvikling. ASIMO er 130 centimeter høy og veier 54 kilo. Roboten kan løpe på to bein i en hastighet opp mot 6 kilometer/time. ASIMO er den ellevte i en rekke av roboter som har vært utviklet av Honda siden 1986. Loris Frasnelli. Loris Frasnelli (født 22. februar 1979 i Trento) er en italiensk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 17. desember 2000, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 4. plass i sprint fristil fra 2006. Frasnelli representerte Italia under Vinter-OL 2006 og 2010. Olympiske resultater. Torino 2006 Vancouver 2010 Norge under Sommer-OL 1952. Norge under Sommer-OL 1952. 102 sportsutøvere, 96 herrer og seks damer, deltok for Norge i fjorten sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Norge kom på tiende plass med tre gull- og to bronsemedaljer. Langrenn- og friidrettsutøveren Martin Stokken var flaggbærer under åpningsseremonien. Wally Herbert. Walter William "Wally" Herbert (født 24. oktober 1934 i York, England, død 12. juni 2007 i Inverness, Skottland) var en britisk oppdagelsesreisende, forfatter og maler. «Trans-Arctic Ekspedisjonen». Herbert startet i februar 1968 med sine ledsagere, Allan Gill, Roy Koerner og Kenneth Hedges «Trans-Arctic Ekspedisjonen» fra Alaska. Herbert ønsket å nå Nordpolen til fots og med hjelp av hunder. Hver uke brakte fly mat og andre nødvendige materialer til ekspedisjonen. Den gjennomsnittlige temperaturen var ca -20 ° C til -30 ° C, men de største problemene på turen var smeltevann og pakkis. Den 6. april 1969 nådde Wally Herbert og hans kompanjonger polpunktet og ble dermed de første til å nå nordpolen til fots. 11. Juni 1969 endte ekspedisjonen på Svalbard etter 467 dager og 6000km. De hadde da gjennomført den første krysningen av polhavet. Ettersom både Robert Peary og Frederick Cook sine nordpolekspedisjoner er omdiskuterte regner enkelte det for sannsynlig at det var Herbert som ble den første til å nå polpunktet over land. Utmerkelser. Herbert ble i 2000 utnevnt til Knight Bachelor og derved adlet. Han fikk da rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn. Han mottok også Polarmedaljen. Sun Qinghai. Sun Qinghai (forenklet kinesisk: 孙清海; tradisjonell kinesisk: 孫清海; pinyin: "Sūn Qīnghǎi", født 18. januar 1988) er en kinesisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 15. mars 2006, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 25. plass i klassisk sprint fra 2007. Qinghai representerte Kina under Vinter-OL 2010. Olympiske resultater. Vancouver 2010 Jamaica under Sommer-OL 1952. Jamaica under Sommer-OL 1952. Åtte sportsutøvere fra Jamaica deltok under 1952 i Helsingfors. Jamaica kom på 13. plass med to gull- og tre sølvmedaljer. Jordrotasjonen. Animasjon av jordens rotasjon om sin egen akse Dagens lengde fra 1974 til 2005. Jordrotasjonen er betegnelsen på jordklodens rotasjon om sin egen akse. Jorden roterer mot øst, eller mot klokken. Leslie Laing. Leslie Alphonso Laing (født 19. februar 1925 i Linstead) var en jamaicansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Laing ble olympisk mester i friidrett under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det jamaicanske stafettlaget som vant 4 x 400 m stafett foran USA og Tyskland på ny verdensrekord. De andre på laget var Arthur Wint, Herb McKenley og George Rhoden. Kurt Mosbakk. Kurt Mosbakk (født 21. november 1934 i Orkdal) er en tidligere norsk offentlig tjenestemann og politiker (Ap). Han er utdannet siviløkonom, og var konsulent 1959–1968, kontorsjef i LO 1969–1974, fylkeskontorsjef i Finnmark 1974–1975, fylkesrådmann i Finnmark 1976–1986, fungerende fylkesmann i Finnmark i 1990, samt fylkesrådmann i Østfold 1988–1997. Spesialrådgiver i Østfold fylkeskommune 1997–1999. Mosbakk var nestformann i Arbeidernes ungdomsfylking 1964–1967, personlig sekretær i Forsvarsdepartementet 1964–1965, medlem av Akershus fylkesting 1971–1974, varaordfører i Lørenskog 1972–1974, formann i Akershus Arbeiderparti 1969–1974, samt handels- og skipsfartsminister i Gro Harlem Brundtlands andre regjering 1986–1988. Mosbakk mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 2006. Hans Reiser. Bilde av Hans Reiser tatt av fengselet Hans Thomas Reiser (født 19. desember 1963) er en tidligere amerikansk entreprenør, eieren av firmaet Namesys, hovedutvikler av ReiserFS og Reiser4-filsystemene og ble 28. april 2008 dømt for drapet på sin kone Nina Reiser, som hadde vært savnet siden september 2006. 29. august 2008 innrømmet han drapet og fortalte myndighetene hvor han hadde begravet konas kropp, mot å få redusert straff. Bad Muskau. Bad Muskau (øversorbisk: "Mužakow") er en by og en kommune i Oberlausitz i den aller nordligste delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Byen har 3 902 innbyggere (31. desember 2008). Sammen med kommunen Gablentz utgjør den forvaltningsfellesskapet Bad Muskau. Byen er blant annet kjent for fyrsten og landskapsarkitekten Hermann von Pückler-Muskau, som skapte Muskauparken, en landskapspark som er på UNESCOs liste over verdensarven. Byen ligger i kretsens nordøstlige del langs elven Neiße, på grensen til Polen, og deler Muskauparken sammen med den polske nabobyen Łęknica. Langs byens sørlige grense begynner Muskau heden og ulvebestandens områder i Oberlausitz. Bydelen Köbeln markerer det nordligste punktet i det østlige Sachsen. Bad Muskau var en by i Kreis Weißwasser fra 1948 til 1990, og i Landkreis Weißwasser fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den vært en del av i Niederschlesischer Oberlausitzkreis, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Görlitz. Marvin Minsky. Marvin Minsky (født 9. august 1927)) er en amerikansk Kognitiv vitenskapsmann innen kunstig intelligens. Han er en av grunnleggerne av Massachusetts Institute of Technologys avdeling for kunstig intelligens, og har skrevet flere bøker om kunstig intelligens og filosofi. Einar Magnussen. Einar Magnussen (født 5. juni 1931 i Ålesund, død 27. mars 2004) var en norsk sosialøkonom og politiker (Ap). Han var cand.oecon. fra 1957, og var ansatt i Norges Bank 1957–1960, Finansdepartementet 1960–1961 og Det internasjonale valutafondet 1962–1965. Han var kontorsjef i Norges Bank 1965–1968, økonomisk rådgiver for Bank of Tanzania 1968–1970. Han var statssekretær i Handels- og skipsfartsdepartementet 1973–1974, og konstituert statsråd 1974–1976 under Trygve Brattelis andre regjering. MAgnussen var eksekutivdirektør i Verdensbanken 1976–1979 og 1991–1992, direktør i Norges Eksportråd 1979–1982, samt direktør i Norges Bank 1970–1978 og 1983–1991 og 1992–1996. Han var medlem av Arbeiderpartiets økonomipolitiske utvalg 1965–1983. Elvis in Concert. "Elvis in Concert" er et konsertalbum av Elvis Presley, utgitt 3. oktober 1977, ca. 6 uker etter hans død 16. august samme år. Danmark under Sommer-OL 1952. Danmark under Sommer-OL 1952. 129 sportsutøvere fra Danmark deltok i 15 grener under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Danmark kom på femtendeplass på den uoffisielle medaljestatistikken med to gull- en sølv- og tre bronsemedaljer. Diablo II. Diablo II er et hack and slash action-rollespill, som ble utviklet av Blizzard North og utgitt i 2000 av Blizzard Entertainment til både Windows og Mac OS. Det er en direkte oppfølger til spillet Diablo som kom i 1996. Spillet ble et av de mest populære spillene utgitt i 2000, mye på grunn av videreførelsen av dark fantasy elementene fra forgjengeren, samt muligheten for online spilling via Blizzard's gratis online-tjeneste Battle.net. Spillet fikk også en utvidelse i 2001, som fortsatt blir oppdatert (seneste versjon er 1.13d). En oppfølger til Diablo II, Diablo III, ble annonsert i 2008 og ble utgitt 15. mai 2012. Welcome to My World. "Welcome to My World" er den nest siste albumet til Elvis Presley. Samlealbumet ble utgitt i mars 1977. Vanntårnet på Randersvej. Vanntårnet på Randersvej (eller Det gamle vanntårnet) er et 38 meter høyt vanntårn i den nordlige delen av Århus i Danmark. Det er oppført i 1907–08. Det ligger på Randersvej ved Christiansbjerg, der veien krysser Ringvejen. Vanntårnet er med sine over 100 år det eldste i Århusområdet og dessuten et av få som fremdeles er bevart. Tårnet var i funksjon som vanntårn til 1980 og hadde kapasitet til 200 kubikkmeter vann. Etter at driften opphørte solgte Århus Kommune tårnet til "Fonden Vandtårnet på Randersvej". Siden ble Århus Kommune eier igjen og leide det ut i en periode til Århus Akademi, som kjøpte tårnet i 2009. Historie. Etter en periode fra 1900-1904 nesten uten befolkningsvekst i Århusområdet inntrådte det i årene 1904-1907 en oppgangsperiode med stigende innbyggertall. I denne perioden ble jordene fra gården Katrinebjerg i det nordlige Århus bebygget. I området ble beboerne og grunneierne på Christiansbjerg bare forsynt med brønnvann, som ifølge en undersøkelse fra 1901 var helsefarlig. Det var heller ikke vann nok til å dekke behovet, noe som resulterte i at folk stjal vann fra brønnene til hverandre. I begynnelsen av 1900-tallet mottok derfor kommunen flere søknader om å få tilført vann fra Århus Vandværk. Søknadene fikk imidlertid ikke høyeste prioritet ettersom det kun var småfolk som bebodde området og ressursene ble benyttet andre steder. Etter en grundig behandling ble byrådet allikevel enige om at man skyldte beboerne i både Christiansbjerg- og Katrinebjerg-områdene å forsyne dem med friskt vann. Da begge disse områdene lå for høyt til at det kunne skje med daværende vanntrykk, besluttet byrådet i juni 1905 å oppføre et vanntårn med tilhørende pumpehus på en kommunal tomt ved Højvang på koten 81,2 m. Vanntårnet skulle levere vann til den såkalte trykksone III – et område i det nordlige Århus omtrent nord for Ringgaden. Oppføringen startet på vårparten i 1906. Det ferdige resultatet var med på å forbedre hygienen i området og var startskuddet til Christiansbjergs forvandling fra et dårlig ansett område til en akseptert bydel som kunne forsyne seg selv uten å være avhengig av de «finere» bydelene. I sine første knappe førti år motsto vanntårnet påvirkningen fra været og hadde krevd få reparasjoner. I 1945-46 ble det imidlertid nødvendig å foreta en større reparasjon av murverket som var blitt ødelagt og av sementdekket på øverste avsats, som hadde slått revner ved frostsprengninger. I slutten av 1947 ble dessuten tanken reparert og malt noe som innebar en ekstraordinær rensing av den. Nyere tid. I 1980 ble driften av vanntårnet innstilt, da tårnet etter kommunesammenslåingen i 1970 var blitt overflødig, og Århus kommune overdro i 1989tårnet vederlagsfritt til den selveiende institusjonen "Fonden Vandtårnet på Randersvej". Fondet opprettet prosjektet «Unge i Vandtårnet», som fokuserte på integrering og aktivitet spesielt av unge med annen etnisk bakgrunn enn dansk og fikk støtte fra Integrationsministeriet til det. Prosjektet hadde en rekke pedagoger knyttet til seg og hadde som mål å oppnå integrasjon og aktivering gjennom fysisk arbeid og stabile rammer. Ettersom vanntårnet hadde bruk for både istandsetting og ombygging var det velegnet som prosjektets vesentligste aktivitet. Det var også andre aktiviteter i prosjektet, blant annet et samarbeide i et kappseilasskip. Det viktigste i forbindelse med reparasjonene og ombyggingen var å fjerne vannbeholderen og å innrede etasjer i tårnet slik at det ble åpnet for flere bruksmuligheter. Man kom i gang i begynnelsen av 1990-årene og arbeidet ble dels foretatt av profesjonelle håndverkere og dels av prosjektets unge. Ombyggingen av tårnet overskred den opprinnelige tidsplanen og sto ferdig i midten av 1990-årene. Da fremsto tårnet som en rund etasjebygning med kjøkken, toaletter, festsal o.a. Da fondet ble lagt ned våren 2005, overtok kommunen vanntårnet igjen. Kommunen bestemte seg for å selge det da man ikke fant et passende formål å bruke det til. Tårnet ble imidlertid leid ut i en periode til Århus Akademi, som kjøpte det i 2009. Arkitektur. Bygningen er tegnet av arkitekt Charles Wissing og er 38 meter høy. Den har en høy sokkel av granittkvadre og selve tårnet er bygget i rød teglsten. Fra begynnelsen av var det uenighet om hvorvidt man skulle spare på ressursene til materialer og velge armert betong fremfor mursten, som var noe dyrere. Det ble allikevel avgjørende at en murstensbygning ansås for vakrere, og at det kun var få og ikke så gode erfaringer med tettheten og holdbarheten av betongkonstruksjoner. Dertil kom det at man ikke kunne få håndverkere fra byen til å bygge i det nye materialet. Taket er kjegleformet og dekket av kobber med en loftsfløy og en lanterne på toppen. Også her var det kontroverser om materialevalget før oppføringen. Kobbertaket ble til slutt foretrukket fremfor det billigere sinktaket på grunn av holdbarheten. En trapp med tre trinn i sement fører opp til inngangsdøren, som vender mot nordøst. I den nedre delen av tårnet er det på begge sider av inngangsdøren 2 vinduer med gitre for. Gitrene er i metall og utformet som tårnet. I den nedre delen finnes det dessuten 6 rektangulære vinduer uten gitre for. I tårnets midterste del er vinduene buede i toppen. Over inngangsdøren finnes et relieff av årstallet for oppføringen og et av Århus byvåpen. Vannbeholderen kunne inneholde 200 kubikkmeter vann og var av jern. Ved vannbeholderen fantes det et kontrollpanel hvor man kunne avlese vannstanden. Inngangen til vanntårnsplassen belagt med brosten i gammel stil. Vanntårnet ligger til høyre for bildets motiv. Interiøret i tårnet har endret seg mye fra dengang det ble brukt som vanntårn og til i dag. Det mest bemerkelsesverdige ved det forrige interiøret var galleriet på øverste etasje rundt vannbeholderen. Herfra kunne man utbedre eventuelle skader på beholderen og hadde dessuten utsikt over hele byen. Tårnet har fire etasjer, som tidligere var bygget opp av plankeverk, men som ble støpt i forbindelse med renoveringen i starten av 1990-årene samtidig med at den innvendige trappen ble murt. Omgivelser. Vanntårnet står på et av de høyeste områdene i Århus ved krysset mellom Randersvej og Hasle Ringvej. I tårnets første år sto det isolert med åpne jorder rundt seg, hvor man holdt alt fra gjess til griser. Tårnet står nå som det eneste i området i gammel stil ved siden av moderne bygninger som benyttes av Århus Akademi. Stedets stil er allikevel forsøkt bevart blant annet i den broleggingen som fører opp mot grusplassen. Pumpen. I begynnelsen ble vannet pumpet opp til tårnet fra vannverkets pumpestasjon bak Ceres-bryggeriet, men i 1940 ble det opprettet en pumpestasjon ved Vestre Ringgade og fra den 10. desember ble vannet pumpet opp herfra. Vannet ble heretter pumpet opp i vannbeholderen av en dieseldrevet pumpe på 10 HK som var plassert i pumpehuset ved vanntårnet. Kulturelle tiltak. I årene før første verdenskrig var området ved tårnet samlingssted for ungdommen i byen, hvor det blant annet ble underholdt med sang. Etter at det ble tatt ut av bruk som vanntårn, har tårnet vært benyttet til forskjellige kulturelle arrangementer. I 1990-årene var det rammen rundt flere kunstutstillinger hvor danske kunstnere stilte ut sine malerier øverst i bygningen. Dette ga anledning til tilnavnet «Galleri Ovenpå». Århus Kulturpulje og Det Kriminalpræventive Råd ga i 1994 og 98 kunstneren Lene Friislund støtte til å lage nye utsmykkinger i vanntårnet. I 1999 startet man en årlig tilbakevendende utstilling i påsken hvor to kunstgrupper med fokus på henholdsvis glasskunst og malerier stilte ut sammen. Flere kunstnere har stilt ut i det gamle vanntårnet, blant annet Monica Ritterband. Vanntårnet har dessuten vært vertskap for en konsert med et folkemusikkband fra Nordjylland. Kongens medalje. H.M. Kongens medalje (svensk: "H.M. Konungens medalj") er en svensk fortjenstmedalje. Medaljen ble tidligere kalt "Hovmedaljen" ("Hoffmedaljen"). Den ble innstiftet omkring 1814. H.M. Kongens medalje kan tildeles både svenske og utenlandske statsborgere for særlige fortjenester. Medaljen tildeles også tjenestegjørende ved det kongelige hoff for lang og tro tjeneste. H.M. Kongens medalje er siden 1975, da tildeling av ordener til ikke-kongelige svenske opphørte, den fremste utmerkelse som tildeles ordinære svenske borgere av Sveriges statsoverhode. Utforming. H.M. Kongens medalje har på advers regjerende monarks portrett omgitt av dennes navn og tittel på svensk. Medaljen er kronet. Champion. Champion er en amerikansk klesprodusent, som spesialiserer seg på sportstøy. Champion er en del av HanesBrand Inc. som blant annet eier merker som Playtex, Bali, Just My Size og Barely There. Champion er merket som oppfant sports-Bh'en. På tidlig 90-tall ble Champion sine klær populære i gangstermiljøet, og man kan fortsatt se rappere som 50 Cent, The Game og Fat Joe bruke Champion hettegensere i sine musikkvideoer. Champion produserer i dag fotballtrøyer for den engelske fotballklubben Wigan Athletic og det walisiske landslaget. J. Gresham Barrett. James Gresham Barrett (født 14. februar 1961 i Westminster, Sør-Carolina) er en amerikansk republikansk politiker. Han representerer delstaten Sør-Carolinas tredje distrikt i Representantenes hus, noe han har gjort siden 2003. Brown studerte ved militærhøyskolen The Citadel, og var i militæret fra 1983 til 1987, der han fikk kapteins grad. Fra 1996 til 2002 satt han i Representantenes hus Sør-Carolina. I 2002 tok han over Lindsey Grahams plass i Representantenes hus. Han har erklært seg som kandidat til Sør-Carolinas guvernørvalg 2010. Primærvalget holdes 8. juni 2010. Gross Fiescherhorn. Gross Fiescherhorn er et fjell i Bern-Alpene. Utgangspunktet for normalruta over sydøstegga på Gross Fiescherhorn er Mönchsjochhütte (3657 moh), som kan nås fra Grindelwald (1034 moh). Fjellet ble første gang besteget 23. juli 1862 av H. B. George, Christian Almer, Ulrich Kaufmann, Adolphus Warburton Moore. Finn Haunstoft. Finn Haunstoft (født 8. juli 1928, død 15. mai 2008) var en dansk padler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Haunstoft ble olympisk mester i padling under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Sammen med Bent Peder Rasch vant han C-1 1 000 meter for menn foran Jan Brzák-Felix/Bohumil Kudrna fra Tsjekkoslovakia og Egon Drews/Wilfried Soltau fra Tyskland Max Payne. "Max Payne" er et tredjepersons skytespill utviklet av det finske firmaet Remedy Entertainment. Spillet med utgitt for Windows i juli 2001. Senere ble spillet utgitt for Xbox, PlayStation 2 og GameBoy Advanced av Rockstar Games. From Elvis Presley Boulevard, Memphis, Tennessee. "From Elvis Presley Boulevard, Memphis, Tennessee" er et musikkalbum av Elvis Presley, utgitt i mai 1976. Albumet ble produsert av Elvis selv, og dette var det nest siste studioalbumet hans. Bent Peder Rasch. Bent Peder Benjamin Rasch (født 31. mai 1934 i København, død 26. november 1988 i Vancouver) var en dansk padler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Rasch ble olympisk mester i padling under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Sammen med Finn Haunstoft vant han C-1 1 000 meter for menn foran Jan Brzák-Felix/Bohumil Kudrna fra Tsjekkoslovakia og Egon Drews/Wilfried Soltau fra Tyskland ReiserFS. ReiserFS er et journalførende filsystem designet og utviklet av et team hos Namesys ledet av Hans Reiser. ReiserFS støttes på Linux, og siden den kom inn i kjernen i versjon 2.4.1 var det første journalførende filsystemet som ble støttet i Linux-kjernen. Namesys anser nå filsystemet (nå mest kjent som Reiser3) som stabilt og ferdigutviklet, og prioritierer utviklingen på Reiser4. Yoshiko Kasai. Yoshiko Kasai (født 4. november 1980) er en japansk skihopper. Hun debuterte i FIS-sammenheng med 11. plass i et FIS-renn (kvinnenes Hoppuke) i Rastbüchl 19. februar 2003. Hennes beste plassering i kontinentalcupen (plast) er 5. plass i Pöhla 11. august 2005. På snø er hennes beste plassering 6. plass i Zaō 8. mars 2008. Sammenlagt i kontinentalcupen ble hun nummer 12 i sesongen 2005-06. Under VM på ski 2011 i Holmenkollen kom hun på 12. plass i normalbakke. Daniela Iraschko vant dette rennet, foran Elena Runggaldier og Coline Mattel. Birger Ljungberg. Birger Ljungberg (født 7. juni 1884 på Kråkerøy, død 20. april 1967 i Fredrikstad) var en norsk offiser og politiker (H). Han var forsvarsminister i Johan Nygaardsvolds Arbeiderparti-regjering 1939-41, og avsluttet den militære karrieren med generalmajors grad. Ljungberg var sønn av bruksbestyrer August Petter Ljungberg og Berthea Lequamb. Han tok eksamen fra Krigsskolens øverste avdeling 1906, den militære høyskolen i 1909, og ble premierløytnant i 1. Akershusiske Brigade i 1906. Han tjenestegjorde som adjutant ved Smålenenes linjebataljon fra 1910, og hadde permisjon og opphold i Sør-Amerika i 1911 til 1912. Ljungberg ble gift i Oslo 14. januar 1928 med Beate Konow Søeberg, født på Sumatra 24. august 1901. I 1916 ble han kaptein og regimentsadjutant i Telemarken Infanteriregiment nr 3, til 1917. Han var sjef for 2. jegerkompani fra 1919 til 1930, Han var også lærer ved Infanteriets skyteskole og medlem av konstruksjonskomiteen for håndvåpen fra 1918. Fra 1919 var han også lærer ved Krigsskolen, og fra 1924 til 1927 var han adjutant hos H M Kongen. Han var kompanisjef og sjef for Krigsskolen fra 1930 til 1932, og fra 1932 til 1937 tjenestegjorde han ved Generalstaben. 24. desember 1937 ble han oberst og sjef for Østfold Infanteriregiment nr 1 og kommandant i Fredrikstad, en stilling han hadde til 22. desember 1939. I 1939 ble Ljungberg forsvarsminister, en stilling han innehadde til 1942, og han opplevde de dramatiske dagene i 1940 med det tyske angrepet på Norge som ansvarlig statsråd. Han ble med regjeringen til Storbritannia, og ble generalmajor og representant for Forsvarsdepartementet i USA fra 1942 til 1943, militærattache i Canada 1943 til 1944 og i USA 1944 til 1945. Daniel Krogstad. Daniel Skjølberg Krogstad (født 26. november 1985) er en norsk fotballspiller som spiller ving for fotballaget Ranheim i Adeccoligaen. Han opptrer som oftest på venstrekanten i Ranheims angrep, og er kjent for sin hurtighet, teknikk og presise venstrefot, noe som gjør at han sammenliknes med nederlandske Arjen Robben. Krogstad er et resultat av Strindheims spillerutvikling, og har spilt for klubben frem til 2007. Han har av spillerutvikler og Ranheims assistenttrener, Trond Nordsteien, blitt sett på som et av Trøndelags største talenter. Krogstad var i 2005 på treningsopphold i både IFK Göteborg, Glimt og Molde. I Sverige gjorde han det så bra at oppholdet ble utvidet med én uke, og han kom hjem med gode attester. Sesongen 2009 rykket Krogstad opp i Adeccoligaen med Ranheim. Krogstad spiller i tillegg til fotball futsal med Trondheim Futsal. Han har også spilt for Nidaros Futsal og Formennj United. Svend Pedersen. Svend Ove Pedersen (født 31. oktober 1920 i Frederiksværk, død 3. august 2009) var en dansk roer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors) Pedersen vant en olympisk bronsemedalje i roing under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på tredje plass i toer med styrmann bak Frankrike ok Tyskland. De andre på båten var Poul Svendsen og Jørgen Frantsen som var styrmann. The Sun Sessions. "The Sun Sessions" er et samlealbum av Elvis Presley, utgitt 22. mars 1976. Albumet ble produsert av Sam Phillips, og består av flesteparten av Elvis' innspillinger i Sun Studio fra juli 1954 til juli 1955. I 2003 kom "The Sun Sessions" på 11. plass på musikkmagasinet "Rolling Stone"s liste over «Tidenes 500 beste album». Henrik av Speyer. Henrik av Speyer (tysk: Heinrich von Speyer, ofte omtalt med tittelen "Graf im Wormsgau"; 965/970 – 989/1000) var far til den tysk-romerske keiser Konrad II. Henrik var sønn av grev Otto av Worms. Han gifta seg med Adelaide av Alsace, søster av grevene av Alsace. Hun blei eldre enn sin ektemann og døde i 1046. Man vet lite om Henriks liv, ettersom han døde bare 20 år gammel. Han blei gravlagt i Worms-katedralen sammen med dattera Judith. Poul Svendsen. Poul Verner Svendsen (født 21. april 1927 i København) var en dansk roer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Svendsen vant en olympisk bronsemedalje i roing under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på tredje plass i toer med styrmann bak Frankrike ok Tyskland. De andre på båten var Svend Petersen og Jørgen Frantsen som var styrmann. Mary MacKillop. Mary MacKillop, også kjent som Mother Mary of the Cross (født 15. januar 1842, død 8. august 1909) var en australsk nonne, og hun ble den første australier som ble saligkåret og helligkåret. Dette ble hun da pave Johannes Paul II saligkåret henne i Sydney 19. januar 1995. Hun ble helligkåret i en offisiell seremoni 17. oktober 2010. Sammen med presten Julian Tenison Woods grunnla hun i 1866 kongregasjonen «Søstre av St. Josef av Jesu hellige Hjerte» ("Sisters of St Joseph of the Sacred Heart – RSJ"), eller "Josephites" og "Brown Joeys" som de også blir kalt. Gjennom hele sitt virke var Mary MacKillop opptatt av å gi utdanning og hjelp til de svakeste i det australske samfunnet. I en periode med svært lavt utdanningsnivå i landet bygde hun opp en nonneorden som etablerte mange katolske skoler for fattige barn. Hun grunnla den første katolske gratisskolen i landet og var svært sentral i det katolske arbeidet med å bygge opp et katolsk skolevesen ved siden av det offentlige. Innad i kirken var MacKillop en kontroversiell figur, delvis på grunn av sitt samarbeid med fader Woods. Kontroversene nådde et høydepunkt da hun i 1871 ble ekskommunisert av biskop Sheil, og nonnene i ordenen hennes fikk forbud mot å ha kontakt med henne. Ekskommunikasjonen ble opphevet av Sheil på hans dødsleie, og hun ble også frifunnet av en granskning fra Vatikanet. MacKillop ble i oktober 2010 Australias første helgen, da pave Benedikt XVI helligkåret henne. Med dette ble hun også en av svært få helgener som har vært ekskommunisert fra kirken. Forut for helligkåringen godkjente Vatikanet to mirakler som skal ha skjedd etter hennes forbønn. I begge tilfellene skal det være personer som har blitt helbredet for kreft. Liv. Minnestein i gaten på stedet der Mary MacKillop ble født. Mary MacKillops foreldre var opprinnelig fra Skottland, men begge var katolikker. Faren hennes, Alexander, hadde studert teologi i Roma med tanke på å bli prest, men han hoppet i stedet av studiene rett før han skulle bli ordinert og dro til Australia, hvor han ankom Sydney i 1838. Moren hennes, Flora MacDonald, ankom Melbourne i 1840. Foreldrene giftet seg i Melbourne 14. juli 1840. Mary ble født i Fitzroy, en forstad til Melbourne som eldst av åtte barn. Barndommen var preget av farens dårlige økonomiske sans, og hun beskrev den selv som «ulykkelig». Familien flyttet mye rundt, og hun gikk bare på skole når økonomien tillot det. Faren hennes hadde en god faglig bakgrunn, så han gav barna undervisning selv, noe som gjorde at de ikke ble helt uten skolegang. Da Mary var 9 år gammel, pantsatte faren gården og buskapen og dro til Skottland i 17 måneder, og fra hun var 16 år gammel var hun familiens hovedforsørger. Allerede som åtteåring mottok hun sin første kommunion, og det blir sagt at hun som ung følte Guds nærvær svært sterkt og at hun følte seg kallet til et liv i fattigdom og tjeneste. Hun gikk en stund på en skole drevet av De barmhjertige søstre i Sydney, og de var villige til å ta henne inn som postulant, det første stadiet i prosessen med å bli tatt opp i kloster, da hun ble gammel nok. Dette var ikke aktuelt på grunn av familiens økonomi. Fra hun var 14 år måtte hun arbeide for å forsørge familien. Først jobbet hun i en papirhandel i Melbourne, men snart ble hun guvernante på gården til en tante og onkel i Penola i Sør-Australia. Hun hadde blant annet ansvar for å gi barna deres undervisning, og gav samtidig også undervisning til andre barn i området. Dette gjorde at hun ble kjent med presten Julian Edmund Tenison Woods, som bekymret seg for den manglende skolegangen og undervisningen, både religiøst og verdslig, i området. Ordensdannelse. I 1863 flyttet hun til Portland for å jobbe som lærer. Hun leide seg et hus og håpet å åpne en internatskole. Resten av familien sluttet seg også til henne. Dette prosjektet gikk galt, hovedsakelig fordi faren hennes brukte opp pengene hun skulle bruke på skolen. Hun var i Portland fram til 1866 da hun på oppfordring fra Julian Woods åpnet en katolsk internatskole for jenter i Penola sammen med søstrene sine Annie og Lexi. Denne skolen ble den første katolske friskolen i Australia, hvor elevene fikk undervisning uavhengig av betalingsevne. Første skoleår hadde de rundt femti elever. Skolen hadde en klar brodd mot sekulære skoler, og MacKillop sa at arbeidet med skolen «ble igangsatt av Gud for å ødelegge den verdslige ånden i utdanningen i våre skoler». Dette var et svar på Woods bekymring på skolegangen i området, og ble begynnelsen på kongregasjonen «Søstre av St. Josef av Jesu hellige Hjerte». Grunnleggelsen av kongregasjonen regnes som våren 1866, da hun kom tilbake til Penola, og gruppen markerer sin grunnleggelse på 19. mars, minnedagen for Josef. Ordenen skulle dedikere seg til å gi fattige barn hjelp og utdanning, og selv leve i fattigdom. Den er den første ordenen dannet av en australier. Ordenen hadde opprinnelig en svart drakt, men siden den svarte fargen falmet så fort i den australske solen, ble drakten snart byttet til en brun drakt med et mørkeblått monogram brodert på. I 1866 ble også Woods utnevnt til biskopens privatsekretær og ansvarlig for skolene i bispedømmet, noe som etterhvert skulle føre til stor uro i presteskapet i bispedømmet. Han kalte i 1867 Maria og Rose Cunningham, en ung kvinne som hadde jobbet på skolen i Penola fra begynnelsen, til å starte en skole i Adelaide. Her skulle de også taes opp som nonner. I Adelaide traff de Josephine McMullen som hadde vært novise hos De barmhjertige søstre i Irland og drev en privatskole i byen. Hun gav sin eiendom til den nye skolen og sluttet seg til den. Snart startet undervisningen og skolen hadde raskt 200 elever mellom 8 og 18 år. 15. august 1867 avla Mary de første løftene og fikk ordensnavnet «Mary of the Cross» (Maria av korset). Hun ble fikk også tittelen «Mother Superior» i ordenen «Søstre av St. Josef av Jesu hellige Hjerte». Med seg hadde hun da i Adelaide tre noviser som var erfarne lærere. Raskt sluttet flere kvinner seg til dem som postulanter, og gruppen nådde fort tretti. Sammen med Woods utviklet hun reglene for ordenen. Disse la vekt på frivillig fattigdom og å la seg styre av Guds vilje. I denne perioden ble det også en splid mellom Mary og Woods, da hun var uenig i hvordan han behandlet novisene. Han oppmuntret to noviser som mente de hadde visjoner fra Gud, noe Mary mente ikke stemte. Man grunnla så et novisiat i Kensington utenfor Adelaide, og derfra vokste og spredte bevegelsen seg til hele Australia og New Zealand. To år etter at Mary kom til Adelaide stod 17 skoler under hennes ledelse. Søstrene drev også humanitært arbeid ved siden av undervisningen. Dette var særlig rettet mot de svakeste i samfunnet som foreldreløse barn, kvinner i faresonen, syke og gamle. De tok ikke betalt for det de gjorde, og var helt avhengige av almisser. Ordenen vokste raskt, og etter fem år hadde den hele 120 nonner. Samtidig med den raske veksten, kom det også en betydelig motstand mot ordenen. Dette kom både fra det antikatolske miljøet i delstaten de jobbet i, men også internt i kirken. Delstaten, Sør-Australia, var bare rundt tretti år på dette tidspunktet, og da den ble opprettet hadde man sagt at «no Irish or Papists need apply» (ingen irer eller katolikk trenger å søke), så denne motstanden var ikke uventet. Det var derimot motstanden man møtte internt i kirken. I 1869 avga Mary sine høytidelige løfter, og samme år dro hun sammen med flere andre søstre for å etablere ordenen i Brisbane. Ekskommunikasjon. På begynnelsen av 1870-tallet materialiserte motstanden seg i problemer for ordenen og Mary. Fader Woods var etterhvert blitt upopulær blant de andre prestene i bispedømmet blant annet på grunn av politiske skrifter og sine holdninger til fattigdom og statlig innblanding i undervisningen. Han hadde også kommet med voldsomme profetier om andre presters snarlige død, hovedsakelig prester som var motstandere av ham. Han var blitt så upopulær at en av prestene offentlig sa at han ville ødelegge hans stilling, ved å ramme søstrene. Biskop Laurence Bonaventure Sheil hadde vært i Roma på Første Vatikankonsil og kom tilbake til et bispedømme preget av konflikter. Han ønsket å ha den fulle kontrollen over MacKillops orden, og satte i gang reformer innad i ordenen. Disse reformene gikk mot Marys ønsker for ordenen, og hun skrev et brev til biskopen der hun gav uttrykk for sine bekymringer rundt reformene han innførte. 22. september 1871 møtte biskopen uannonsert opp i søstrenes hus i full bispeskrud med mitra og stav. Foran alle søstrene erklærte han der at Mary var ekskommunisert for ulydighet og opprørskhet og at alle som hadde mer med henne å gjøre ville få samme straff. Dette førte til at ordenen nesten gikk helt i oppløsning og mesteparten av skolene deres ble nedlagt. På dette tidspunktet var det 85 katolske skoler i bispedømmet. 35 av dem ble drevet av Marys orden. MacKillop dro fra klosteret og bodde et halvt år hos venner utenfor Adelaide. I løpet av få uker hadde de fleste av nonnene enten blitt utvist eller løst fra løftene sine. Klosteret deres ble overtatt av en annen gruppe. Mary fikk beskjed av venner om at ekskommunikasjonen var ugyldig fordi den ikke hadde gått gjennom riktig prosess på forhånd, men hun så på dette som noe Gud hadde lagt på henne og ville ikke protestere. Biskop Sheil led av dårlig helse, og døde 1. mars 1872. Før sin død opphevet han ekskommunikasjonen og sa at han var villedet av dårlige klerikale rådgivere. Etter hans død ble det nedsatt en granskningskomite for å se på hva som hadde skjedd i bispedømmet, og Mary ble helt renvasket for alle anklager, og fikk også for første gang tittelen "superior" for instituttet. For biskop Sheil står ekskommunikasjonen av henne igjen som en bevis på hans manglende kontroll med bispedømmet. Reise til Roma og approbasjon. I mars 1873 ble Mary sendt til Roma for å få godkjennelse for ordenen fra Den hellige stol. Hun hadde flere audienser med pave Pius IX som gav henne mye oppmuntring. Av myndighetene i Vatikanet fikk hun beskjed om at ordenen kom til å bli anerkjent etter en prøveperiode, og et modifisert regelverk for ordenen ble utarbeidet. I det nye regelverket ble blant annet fattigdomsregelen endret litt på, og søstrene ble oppfordret til å eie sine egne klostre i stedet for å leie dem. Woods reagerte sterkt på at den opprinnelige regelen ikke hadde blitt godkjent og anklaget Mary MacKillop for å ikke ha gjort nok for å få den godkjent. Dette førte til et permanent brudd mellom dem. Den endelige approbasjonen av ordenen ble gitt i 1888 av pave Leo XIII. Mens hun var i Europa reiste hun også rundt i England, Skottland og Irland for å samle inn penger til skolene i Australia. Hun var også innom så mange skoler som mulig for å se nye undervisningsmetoder. I januar 1875 kom hun tilbake til Australia. Med seg hadde hun da bøker og utstyr til skolene og klosterbiblioteket, to prester og 15 irske postulanter. I mars ble ordenens første generalkapittel holdt i Adelaide, og Mary ble enstemmig valgt til den første "generalsuperior". Selv ikke med godkjenning fra Roma forsvant den interne motstanden i kirken. I 1877 hadde ordenen rundt 40 skoler i og rundt Adelaide. De mange skolene som ble opprettet gjorde at hun kom i konflikter med biskoper som ville ha bispedømmekontrollerte skoler i stedet for skoler kontrollert av en orden. Nye problemer og ny etterforskning. I 1877 ble Roger Vaughan erkebiskop i Sydney, noe som gjorde det lettere for Mary og resten av ordenen. Med han i ledelsen, hadde hun også støtte fra biskop Reynolds av Adelaide, men da Vaughan døde i 1883 vendte Reynolds seg mot Mary og ordenen. Han forviste dem fra bispedømmet, og fikk dem også forvist fra nabobispedømmet, og han anklaget Mary for alkoholisme og for å ha en stor gjeld. Ingen av disse anklagene stemte, noe som ble avklart da den nye erkebiskopen i Sydney satte igang etterforskning av Mary på grunnlag av anklagene fra biskop Reynolds. En rapport som frifant henne ble sendt til Roma, hvor den av hensyn til biskopen og kirkens rykte ble gjemt bort, noe som senere satte saligkåringen av Mary på pause i rundt 20 år, da man ikke kunne finne noe som frifant henne fra anklagene som var blitt framsatt mot henne. Ordenen måtte på grunn av problemene med biskopen flytte ut fra hovedhuset sitt i Adelaide, og dro først til Sydney, før de etablerte seg på New Zealand hvor Mary oppholdt seg de tre neste årene. I 1887 ble hun avsatt som generalsuperior av Roma, da de oppdaget at åremålsperioden hennes var utgått. Hun fikk dette vervet tilbake da den neste generalsuperioren døde i 1898, og beholdt stillingen fram til sin egen død, tross et slag som lammet henne på høyre side og gjorde henne avhengig av rullestol resten av livet. Sykdom og død. Mary MacKillop-kapellet i Sydney.Mary MacKillop var mye plaget av sykdom, og måtte i perioder døyve smerter med alkohol, noe som kanskje var en årsak til anklagene om alkoholisme. Mot slutten av livet ble smertene og plagene verre. Hun var plaget av revmatisme i tillegg til slaget som gjorde henne avhengig av rullestol. Hun døde i søstrenes kloster i Sydney 8. august 1909, og det var 73 prester i hennes requiemmesse som ble ledet av kardinal Francis Patrick Moran. Hun ble gravlagt på Gore Hill Cemetery, men ble i 1914 flyttet til et kapell i søstrenes kloster i Sydney. Kort tid etter hennes død oppstod det en andaktskult rundt graven og henne. Folk berørte kroppen hennes med rosenkranser og andre ting og tok med seg jord fra graven, før hun ble flyttet. Dette var svært spesielt i et land uten helgentradisjoner. I 1925 ble de første skritt tatt for å få henne helligkåret, men prosessen stoppet opp i 1931, og ingenting skjedde før i 1954, da det ble utstedt et dekret som sa at ingen av hennes skrifter, noe man forøvrig har svært få av, var i strid med katolsk lære. I februar 1973 ble saken offisielt åpnet, og 13. juni 1992 fikk hun tittelen "Venerabilis " (Ærverdig). I 1993 godkjente pave Johannes Paul II et mirakel som skal ha skjedd på hennes forbønn, da en kvinne som var døende med blodkreft ble mirakuløst frisk, og 19. januar 1995 ble hun saligkåret av den samme pave Johannes Paul II under et besøk i Sydney. I desember 2009 godkjente pave Benedict XVI et nytt mirakel på hennes forbønn. Også denne gangen skal en kvinne ha blitt helbredet for kreft. Hun ble helligkåret i en seremoni 17. oktober 2010 og ble Australias første innfødte helgen. Viktige punkt i troslivet. Mary MacKillop-rosen ble utviklet i 1985 til minne om Mary. Troen på Jesus var hele tiden en sentral motivasjon i arbeidet hennes. Helt fra hun var liten hadde hun sett på Maria også som sin egen mor, men hun valgte etterhvert Josef som skytshelgen for seg selv og ordenen, og æret ham og så på ham som et forbilde. Særlig skulle måten han hadde tatt vare på Jesus som fosterfar være et forbilde for hvordan de skulle ta seg av dem de møtte. Hun så på kjærlighet som en sentral del av det kristne livet, og dette fokuset på kjærlighet som kjernen i troslivet gjorde at hun ikke ville bebreide eller snakke vondt om dem som motarbeidet henne. Disse forsøkte hun i stedet å unnskylde og fremhevet deres gode egenskaper for de andre søstrene. Det var også fokuset på kjærlighet som lå bak skolearbeidet og arbeidet for de fattige som ordenen drev. Mary selv viste respekt og kjærlighet for dem hun hadde rundt seg, og skal ikke ha gjort forskjell på folk fra ulike sosiale klasser. Kjærlighet til Gud, og det at hun så på seg selv som et redskap for Guds vilje, gjorde at hun så på problemene som kom som noe hun måtte ta på seg uten spørsmål, da dette var en del av Guds plan. Da hun og ordenen ble motarbeidet av krefter internt i kirken skrev hun «We know that He (God) will make His Will known to His faithful servants who are troubled on our account, and, perhaps, scandalised at what they do not yet understand of our spirit.» (Vi vet at Han (Gud) vil gjøre sin vilje kjent blant sine trofaste tjenere som er urolige for det vi gjør, og kanskje sjokkerte over det de fremdeles ikke forstår av vår ånd.) Også under årene med sykdom på slutten av livet så hun på disse problemene som en del av Guds plan med henne. Om sykdommen som plaget henne sa hun alltid at «Min eneste bønn er at Hans viljer må skje i denne saken». Gjennom hele livet var hennes tro at det som skjedde med henne var en del av Guds plan, og hun ville la seg styre av den, uavhengig av hva hun selv ville. Mary MacKillop brukte mye tid på bønn, særlig bønn med fokus på å bli forenet med Gud gjennom bønnen. Dette var noe hun hadde felles med sin læremester Fader Woods. Hun brukte og mye tid på andakt for nattverdsakramentet. Ettermæle. To broer Adelaide i åpnet tilstand. Den ene av broene heter Mary MacKillop Bridge. I Australia i dag blir hun spesielt husket for sin innsats for skolevesenet og for arbeidet med trengende barn. Interessen for MacKillop er økende etter som kanoniseringen nærmer seg, og hjembyen hennes, Penola, forbereder seg på storinnrykk av pilegrimer i forbindelse med kanoniseringen. I april 2010 åpnet «Mary MacKillop Place», et senter om henne med blant annet museum og kapell i Sydeny, og over 500 mennesker var innom den første dagen. Samme måned kom det også ut en dokumentarfilm om henne. Filmen "Soul of the Sunburnt Country" portretterer Mary MacKillop og arbeidet søstrene fortsatte etter hennes død. Av andre, mer populærkulturelle tilknytninger ble en musikal satt opp for å markere henne i 2009, hundre år etter hennes død, og i 1994 gav det australske produksjonsselskapet Goalpost Pictures ut filmen "Mary" med Lucy Bell i hovedrollen. Filmen er en filmatisering av Mary MacKillops liv. I 1985 henvendte søstrene i St.Josefordenen seg til Swane’s Nursery for å utvikle en rose oppkalt etter Mary MacKillop. Rosen er en hybrid terose med store, hvite blader. I 2008 gav den australske myntvesenet ut en minnemynt for å markere at det var hundre år siden hun døde. Ett av valgdistriktene i Sør-Australia er oppkalt etter henne, og heter dermed «MacKillop» Over elven Port River i Adelaide ble det i 2008 åpnet to broer. Den ene er en bro for biltrafikk og heter «Tom 'Diver' Derrick Bridge», mens den andre som er en bro for togtrafikk heter «Mary MacKillop Bridge.» Kanonisering. Mary MacKillop ble erklært som helgen i en seremoni i Peterskirken i Roma 17. oktober 2010 av pave Benedikt XVI. paven sa da at hun hadde sett til behovene til alle som kom i hennes omsorg, uten å gjøre forskjell på folk. Samme dag var det også markeringer i Melbourne i Australia. Kanoniseringen ble der markert med en messe i St Patrick's Cathedral, før man innviet en tomt der det skal bygges et kapell viet til Mary MacKillop. Deretter gikk man i prosesjon fra MacKillops fødselsplass til stedet der Australias første parlament ble åpnet. Der var det en folkefest som samlet også hinduer, protestanter og muslimer,og som ble avsluttet med overføring av seremonien i Roma på storskjerm. Flere tusen australske pilegrimer dro til Roma for å overvære seremonien der, og det vil også bli holdt en takkegudstjeneste 6. november, når disse har kommet tilbake til Australia. Ext3. ext3 eller third extended filesystem er et filsystem som ofte er standard filsystem på Linux distribusjoner. Stephen Tweedie annonserte at han holdt på å utvide funksjonaliteten til ext2 i 1998, og ble en offisiell del av Linux-kjernen i november 2001 fra versjon 2.4.15. Hovedfordelen med ext3 fremfor ext2 er at det er et journalførende filsystem, noe som øker stabiliteten, og fjerner behovet for å kjøre en sjekk av filsystemet dersom maskinen skulle kræsje. Jørgen Frantsen. Jørgen Nagel Frantzen (født 9. mai 1935 i Holbæk) var en dansk roer som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Frantzen vant en olympisk bronsemedalje i roing under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på tredje plass i toer med styrmann bak Frankrike og Tyskland. Frantzen var styrmann og roerene på båten var Poul Svendsen og Svend Petersen. The Spectator. "The Spectator" er et britisk konservativt magasin som utgis ukentlig. Magasinet ble første gang utgitt 6. juli 1828. Det er for tiden eid av Barclay brothers, som også eier "The Daily Telegraph". Magasinet omhandler i hovedsak politikk og kultur. Vanligvis tar bladet et høyre-sentrum, konservativt redaktørlinje, selv om noen av bidragsyterne som f.eks. Frank Field og Martin Bright skriver fra et mer venstrevridd ståsted. Magasinet hadde i 2008 en sirkulasjon på 77 146 i henhold til ABC. ISO 9660. ISO 9660, ofte omtalt som CDFS (Compact Disc File System) er en filsystem-standard publisert av ISO for optisk media. Den er utviklet for å være uavhengig av forskjellige operativsystemer slik at data kan utveksles mellom systemer. Jens Isak Kobro. Jens Isak de Lange Kobro (født 20. august 1882, død 1967) var en norsk jurist, offiser og politiker for partiet Venstre. Kobro representerte Venstre i to perioder på Stortinget, 1931-1933 og 1934-1936 og han var forsvarsminister fra 1933 til 1935. Han var ordfører i Tromsø i 1929-32 og en kort periode etter frigjøringen i 1945. Kobro var medlem av Vardø bystyre 1923-25 og Tromsø bystyre 1929-37 samt 1945. Slaget ved Río de la Plata. Slaget ved Río de la Plata var det første større sjøslag under andre verdenskrig. Den tyske tunge krysseren (lommeslagskipet) «Admiral Graf Spee» hadde fra krigsutbrudd i september 1939 angrepet allierte handelsfartøy. Den tyske krysseren ble oppdaget og engasjert av allierte krigsskip ved utløpet av Río de la Plata i Sør-Amerika. Tre kryssere, to lette, HMS «Ajax», HMNZS «Achilles» og en tung, HMS «Exeter», engasjerte den tunge tyske krysseren, i kampen ble HMS «Exeter» alvorlig skadet og måtte trekke seg tilbake, mens de to andre fikk mindre skader. Etter engasjementet skygget HMS «Ajax» og HMNZS «Achilles» den tyske krysseren som gikk inn til Montevideo i det nøytrale landet Uruguay. Den tyske fartøyssjefen Hans Langsdorff fikk beskjed at krysseren ikke kunne oppholde seg der i mer enn 72 timer og han valgte da å senke fartøyet i stedet for å seile ut og møte hva han feilaktig antok var en overlegen alliert styrke. Rio de La Plata Jerome Ravetz. Jerome Ravetz (født 1929) er en miljøkonsulent og professor i vitenskapsfilosofi, mest kjent for hans bøker som utfordrer antagelsen om vitenskapelig objektivitet, samt diskuterte vitenskapskrigen («science wars») og postnormal vitenskap «post-normal science». Biografi. Etter annen verdenskrig, gikk USA gjennom en periode med anti-kommunisme betegnet som Mccarthyisme. Ravetz vokste opp i en venstreorientert familie, og selv om han aldri var medlem av det amerikanske kommunistpartiet ble han da kalt en medløper. Han reiste til england på et "Fulbright Scholarship", og returnerte for å fullføre sine studer, giftet seg, og tok en jobb i 1955 da hans amerikanske pass ble inndradd. Det ble returnert i 1958 etter en avgjørelse av amerikansk høyesterett, og har fra 1962 besøkt USA mange ganger etter det. Han har besøkt Harvard-universitetet, Institute for Advanced Study, University of California, Santa Cruz, University of Texas at Dallas og Carnegie Mellon University. Ravetz mottok en BA fra Swarthmore College i 1950 og en PhD i matematikk fra Trinity College, Cambridge University som en Fulbright Scholar i 1954. Han knyttet seg til Leeds University i 1957 hvor han underviste historie og vitenskapsfilosofi. I 1971 publiserte han sin innflytelsesrike bok "Scientific Knowledge and Its Social Problems". Ravetz er mest kjent for hans bøker som stiller spørsmål ved usikkerhet og etikk i den sosiale utførelsen av vitenskap. Hans første bok var et tidlig forsøk på å skifte vitenskapsfilosofien fra epistemologi til sosial og etiske aspekt ved vitenskapen. Med Silvio Funtowicz skapte han senere NUSAP-notasjonssytemet for usiker informasjon og teorien postnormal vitenskap. Fra 1977 til 1978 var han medlem av Genetic Manipulation Advisory Group. Han var medforfatter av "Uncertainty and Quality in Science for Policy" med Silvio Funtowicz i 1991, og skrev "Cyberfutures: Culture and Politics on the Information Superhighway" i 1996. Hans siste bok er "A No-Nonsense Guide to Science". For tiden er Ravetz en uavhengig og selvstendig næringsdrivende konsulent som arbeider i hovedsak med problemer rundt håndtering av usikkerhet i risikostyring og miljøspørsmål. Ravetz har en posiisjon som "Associate Fellow" ved "Institute for Science, Innovation and Society" ved University of Oxford. Dette instituttet var tidligere kjent som "James Martin Institute for Science and Civilization". Sitater. «Wherever there's a system, there's a racket to beat it.» – Jerome Ravetz (1971/1976) XFS. XFS er det journalførende filsystem utviklet av Silicon Graphics, opprinnelig for deres IRIX operativsystem og senere portet til Linux-kjernen. Første versjon av XFS kom inn i IRIX versjon 5.3 i 1994. XFS er spesielt god på håndtering av store filer og overføring av data. Forvaltningsfellesskapet Bad Muskau. Forvaltningsfellesskapet Bad Muskau er et forvaltningsfellesskap som ble grunnlagt den 5. april 1996 i den nordøstligste delen av Landkreis Görlitz i Fristaten Sachsen, Tyskland. Forvaltningsfellesskapet er et interkommunalt samarbeid mellom de to kommunene Bad Muskau og Gablenz. Tidligere var også Kromlaus en tredje kommune i dette interkommunale samarbeidet. Den 1. januar 1999 ble Kromlaus slått sammen med kommunen Gablenz. Det befinner seg ca 8 km nordøst for byen Weißwasser. I øst grenser det mot Polen ved grense-elven Neiße og i nord mot Brandenburg Jacques Faure. Jacques Marie Alfred Gaston Faure (født 2. mars 1904 i Bordeaux, død 9. april 1988 i Paris) var en idrettsmann og fransk general i hæren. Faure kjempet i 1940 i det fransk-polske ekspedisjonskorpset i Norge. Han utmerket seg i slaget om Narvik og ble for dette tildelt Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. Faure er også kjent som deltager i kuppforsøk i Algerie i 1961. Alpejeger. Faure gjorde militærtjeneste som alpejeger og fallskjermsoldat og tok deretter militær utdanning ved militærakademiet École spéciale militaire de Saint-Cyr. Han tjenestegjorde ved den 13. alpejegerbataljon og var fra 1932 til 1938 leder for Frankrikes militære skilandslag. Han deltok i øvelsen militært patruljeløp under De olympiske vinterleker i Garmisch-Partenkirchen i 1936. Andre verdenskrig. Under andre verdenskrig tjenestegjorde Faure i general Béthouarts stab. Han ble med det fransk-polske ekspedisjonskorps sendt til Norge og kom i mai i kamp mot tyske invasjonsstyrker i Nord-Norge. Faure utmerket seg i slaget om Narvik og ble etter krigen dekorert også fra norsk side. Etter den allierte tilbaketrekningen fra Norge i juni 1940 kom Faure til Storbritannia, men reiste via London tilbake til Frankrike. Han var fra november 1940 til 1942 i Marokko og i mars 1943 ble han stasjonert i Alger. Faure deltok i kampene i Italia og deretter i frigjøringen av Frankrike. Etter verdenskrigen. Faure tjenestegjorde til 1946 i generalstaben. Han hadde så oppgaver knyttet til de franske fallskjermjegeravdelingene. Fra 1952 til 1953 var han militærguvernør ved generalstaben i Wien i det alliertkontrollerte Østerrike. I september 1956 ble han beordret til Algerie, der Frankrike kjempet en krig mot arabiske nasjonalister. Faure var en del av kretsen som planla statskupp mot president Charles de Gaulle for å forhindre Algeries selvstendighet. I 1956 ble kupplanene avslørt og Faure ble fengslet i 30 dager. Han deltok også i det såkalte generalkuppet i april 1961 og ble idømt 10 års fengsel for dette. I 1968 ble han benådet. Utmerkelser. I 1946 ble Faure tildelt det norske Krigskorset med sverd for sin innsats under kampene mot de tyske invasjonsstyrkene i 1940. Han ble også dekorert med det franske Croix de guerre med fem palmer, Croix de la Valeur militaire med palme og Médaille de l'Aéronautique. Han var kommandør av Æreslegionen og av Ordenen for sportsfortjenester. Den kongelige belønningsmedalje. Den kongelige belønningsmedalje (dansk: "Den Kongelige Belønningsmedaille", "Den Kongelige Belønningsmedalje" eller "Belønningsmedaljen") er en dansk fortjenstmedalje innstiftet av kong Christian IX ved reskript av 4. september 1865. Belønningsmedalje tildeles etter monarkens egen beslutning. Den benyttes i våre dager særlig som belønning for lang og tro tjeneste i næringslivet, men også for eksepsjonell innsats av annen karakter. Den kongelige belønningsmedalje med inskripsjonen «for modig indsats» regnes som en egen utmerkelse. Inndeling. Belønningsmedaljen har to valører, gull og sølv. Begge valører tildeles med og uten krone, slik at medaljen således har fire trinn. Utforming. Medaljen er gjort i sølv og forgylt sølv. Adversen viser regjerende monarks portrett omgitt av dennes navn og tittel på latin. Medaljene som nå utdeles bærer dronning Margrethe IIs høyrevendte portrett med omskriften «MARGARETA II» «REGINA DANIÆ». Reversen viste under Christian IX en genius med vinger og med en laurbærkrans i den ene hånden og en fakkel i den andre. Fra Frederik VIIIs tid har reversen vist en eikekrans. Medaljen er opphengt i et rødt bånd med hvitt kors, som i Danmarks flagg. I særlige tilfeller utstyres reversen av Belønningsmedaljen med inskripsjon. Dette skjedde eksempelvis i anledning Expedition Sirius 2000, som gikk med hundeslede over Nord-Grønland. Før kvinner i 1951 fikk tilgang til Dannebrogordenen, kunne kvinner tildeles Belønningsmedaljen i Dannebrogordenens bånd. Den siste slike tildeling fant sted i 1950. Tildeling. Belønningsmedaljen er monarkens private fortjenstmedalje. Den var fra starten en medalje som supplerte Fortjenstmedaljen og ble tildelt personer som ikke nådde opp til denne. Den ble også benyttet som belønningsmedalje for ansatte ved det kongelige hoff. Etter hvert ble Belønningsmedaljen også tildelt deltagere i vitenskapelige ekspedisjoner, kunstnere, for redningsdåd og til andre som hadde gjort en særlig innsats. Den ble også benyttet som belønning for lang og tro tjeneste, særlig for tjenestefolk. Medaljen benyttes nå i hovedsak som belønning for lang og tro tjeneste og tildeles for minst 50 års tjeneste i samme bedrift, likevel slik at medaljen kan tildeles etter 40 års tjeneste når arbeidsforholdet avsluttes. Tildeling skjer i henhold til mottagerens plassering i bedriftens hierarki, slik at arbeidere tildeles medaljen i sølv uten krone, mens funksjonærer tildeles medaljen i sølv med krone. Ledere tildeles belønningsmedaljen i gull. Medaljen i gull med krone tildeles svært sjelden. Medaljen overrekkes som regel av sjefen for den bedrift mottageren arbeider i. I sjeldne tilfeller overrekkes medaljen av monarken selv. Belønningsmedaljen benyttes fortsatt som belønning av medarbeidere ved hoffet og andre, eksempelvis militære, som tjenestegjør der. Medaljen tildeles også utlendinger i forbindelse med statsbesøk. Victor Jørgensen. Victor Jørgensen (født 12. juni 1924 i Hjørring) var en dansk bokser som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Jørgensen vant en olympisk bronsemedalje i boksing under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på tredje plass i vektklassen weltervekt bak Zygmunt Chychła fra Polen og Sergei Shtsherbakov fra Sovjetunionen. Jørgensen vant de tre første kampene og i semifinalen tapte han med 0-3 til Shtsherbakov. De begge tapende semifinalistene fikk bronsemedaljer. Bombingen av Dresden. Dresden i 1945, oversiktsbilde over den ødelagte byen, fra Deutsches Bundesarchiv, fotograf G. Beyer Bombingen av Dresden er en vanlig betegnelse på de store luftangrepene på den tyske byen Dresden i februar 1945 hvor mellom 20 000 og 25 000 mennesker ble drept. Store deler av sentrum og den industrielle og militære infrastrukturen i byen ble ødelagt. Bombingen av Dresden. På slutten av andre verdenskrig gjennomgikk Dresden den største katastrofen i sin historie, en hendelse som ennå i dag vekker sterke følelser og er svært omstridt: Natten mellom den 13. og 14. februar 1945 bombet ca. 2 500 britiske og amerikanske bombefly byen med 650 000 sprengbomber og 200 000 brannbomber. Angrepene kom puljevis. 244 britiske Lancastere begynte det første angrepet klokken 22.15. Brannbombene startet straks en ildstorm. Klokken 01.30 kom den andre puljen. Denne var dobbelt så stor som den første. I dagene etter, 14. og 15. februar, ble byen bombet i ytterligere to omganger av 521 amerikanske Boeing B-17 Flying Fortress bombefly. De allierte flyene møtte ingen motstand over Dresden fordi byen manglet antiluftskyts. Det som gjør bombingen så kontroversiell er at angrepet var rettet bevisst inn på å ramme sivilbefolkningen. De alliertes strategi baserte seg på tidligere erfaring fra brannbombing av Hamburg. Overfor Dresden la man opp til å gjenta effekten, bare i større skala. Brannbombene som traff Dresden antente straks ildstormer. Den høye temperaturen fra brannene sugde luft inn i flammene og startet en brennende pumpevirkning. Mennesker ble fanget i dragsuget og dratt inn i flammene, de som hadde søkt tilflukt i kjellere og bomberom døde av surstoffmangel. Dresdens befolkning i perioden blir anslått til omtrent 630 000. Det eksakte tallet på omkomne vil trolig aldri kunne slås sikkert fast, det finnes flere anslag. Det som gjør beregningen vanskelig er det store antallet flyktninger som befant seg i Dresden på dette tidspunktet. Disse hadde strømmet til byen fra tyske områder lenger øst i håp om å redde seg fra den røde hær som rykket stadig nærmere. Det var allment kjent i dette sene stadiet av krigen at Dresden ennå var blant de få tyske storbyer som var nærmest ubemerket av krigen; dens geografiske beliggenhet og militære betydning ble ansett som ubetydelig. Det var derfor en utbredt tro blant folk at Dresden ville bli spart. Sovjetiske myndigheter, som kort etter okkuperte byen, anslo at bombeangrepene hadde kostet 200 000 mennesker livet. Tyske myndigheter rakk å identifisere 35 000 døde, men ifølge den amerikanske forfatteren William L. Shirer må antallet minst ha ligget på mellom 120 000 og 150 000. I Aschehougs leksikon (1969) ble tallet anslått til mellom 150 000 og 300 000. Nordmannen Ragnar Solheim, som opplevde angrepet og mirakuløst overlevde, beskrev det som folkemord. Som forsøk på å forsvare det allierte bombeangrepet, har det blitt hevdet at Dresdens industri under krigen var blitt omgjort til krigsindustri. Dessuten at Dresden var et trafikknutepunkt som ville vært viktig for tysk troppeforflyttning til Østfronten. Jernbaneanleggene var da også et av hovedmålene for operasjonen hvilket påvirket dødstallene fordi området inneholdt mengder med flyktninger fra Schlesien. Spørsmålet om hvorfor de allierte ikke bombet byen tidligere i krigen hvis det var så at det bare var fordi den hadde militærstrategisk betydning, forblir ubesvart. Kremering av bombeofre på Altmarkt Bombingen utslettet et område på 15 kvadratkilometer i den indre byen, deriblant 14 000 hjem, 72 skoler, 22 sykehus, 19 kirker, 5 teatre, 50 bank- og forsikringsbygninger, 31 forretninger, 31 storhoteller og 62 administrasjonsbygninger. Den aldrende forfatteren Gerhart Hauptmann som kalte Dresden «min ungdoms morgenstjerne» skrev efter katastrofen som han selv hadde opplevet: «Den som har glemt hvordan man gråter, lærte seg det igjen under Dresdens ødeleggelse». Den amerikanske forfatteren Kurt Vonnegut befant seg i byen under bombingen. Hans øyenvitneskildring i romanen "Slaktehus 5" skildrer angrepet som et absurd eksempel på menneskenes ondskap mot hverandre. Britiske myndigheter har satt opp en statue i London av mannen som var ansvarlig for den allierte bombingen av Dresden, Arthur Travers Harris, sjefen for RAF Bomber Command. Tyske myndigheter har protestert mot dette, og også på hjemmebane har det vakt protester. Statuen er blitt tilgriset så mange ganger at den må ha politivakt. I ettertid har de britiske handlingene blitt forklart med å «statuere et eksempel» for den røde árme om hva de vest-alliertes luftstyrker var istand til, akkurat som den de amerikanske atombombene i Japan. Dette siden de vest-allierte allerede begynte å forberede seg på den kalde krigen. Ironisk nok var det daværende britiske kongehuset en gren av slekten Wettin, Sachsens kongehus, og Dresden var den britiske kongens slekts egen hjemby. Allerede 1945 ble arbeidet med å rense ruinene påbegynt, og 1946 ble planene for den første gjenoppbygningen presentert. Mange av de historiske bygningene er blitt restaurert. Våren 2004 sto Frauenkirche ferdig. En engelsk bomberpilot som hadde deltatt under angrepet, hadde sammen med sin sønn laget det nye korset på toppen av kuppelen. Byen er vennskapsby med engelske Coventry, som ble rammet av tysk bombing under krigen, om enn i mye mindre omfang. I 2006 ble det laget en film om bombingen av Dresden Disse flyangrepene var ikke de største under andre verdenskrig, men har i etterkant blitt et symbol på de alliertes strategi fra 1942, med omfattende bombetokt for å lamme aksemaktenes krigsinnsats. Mogilnoje. Mogilnoje (russisk: Могильное) er en innsjø i Murmansk Oblast i Russland. Den ligger ved Kildinstredet, øst på øya Kildin, like ved landsbyen Vostotsjnyj Kildin (Øst-Kildin). Unix File System. Unix File System (UFS) er et filsystem brukt av mange UNIX, og UNIX-lignende systemer. Den blir også kalt Berkely Fast File System, og er basert på versjonen av filsystemet som ble brukt i Versjon 7 UNIX. Konrad II av det tysk-romerske rike. Konrad II (ca 990 – 4. juni 1039) var sønn av Henrik av Speyer, en adelsmann av middels rang, fra Franken. Hans mor var Adelaide av Alsace. Allerede som spedbarn arva Konrad titlene greve av Speyer og Worms etter farens tidlige død. Etter hvert som Konrad vokste opp blei han godt kjent, også utenfor sin egen maktkrets. Den saksiske slektslinja som lenge hadde regjert det tysk-romerske rike døde ut i 1024 med Henrik II Hellige. Valgmonarkiet i kongeriket Tyskland stod nå uten keiser og kurfyrstekollegiet blei innkalt for å velge ny konge. Majoriteten av fyrstene valgte Konrad, og han blei krona til konge den 8. september i 1024 i Mainz. Den 26. mars 1027 blei han også krona til tysk-romersk keiser, og blei med dette den første keiseren av det saliske dynastiet. I sin regjeringstid gikk han aktivt inn for å holde på saksisk lovgivning, blant annet ved å gi Lombardia egen grunnlov. Han førte i en periode krig mot Polen, uten store resultater, men da han allierte seg med Kievriket klarte han å få Mieszko II Lambert av Polen til å trekke seg ut fra de landområdene han hadde erobra under Henrik IIs regjeringstid. Mieszko blei i tillegg tvunget til å frasi seg sine kongelige titler, og blei i stedet innsatt som hertug av Polen. I praksis førte dette til at den tidligere polske kongen blei overhode for en tysk vasallstat. De bayerske grensene blei årsak til en annen strid, mot den ungarske kong Stefan. Konrad førte hæren leda hæren sin mot de ungarske grensetraktene, men Stefan hadde tatt i bruk den brente jords taktikk, og de tyske styrkene måtte trekkes tilbake. Ved Wien måtte Konrad og hans hær overgi seg, og etter freden overtok Ungarn flere tyske områder ved grensa. Kongeriket Burgund blei innlemma i Det tysk-romerske rike etter at Rudolf III av Burgund døde uten arvtagere den 2. februar 1032. Under Konrads etterkommere skulle det tidligere kongeriket få navnet Arles. Konrad døde av urinsyregikt i Utrecht, 4. juni 1039. Today. "Today" er et musikkalbum av Elvis Presley, utgitt 7. mai 1975. Albumet ble innspilt i løpet av 10. mars til 12. mars 1975. Torgeir Anderssen-Rysst. Torgeir Anderssen-Rysst (født 9. august 1888 i Ålesund, død 1958) var en norsk politiker (V). Han var Norges forsvarsminister i Johan Ludwig Mowinckels andre regjering 1928–1931, og hadde også en lang karrière som stortingsrepresentant 1925–1945, medlem av Venstres sentralstyre 1933–1936 og medlem av Ålesund bystyre i en årrekke. Anderssen-Rysst var cand.jur. fra 1913 og arbeidet en tid hos byfogdembetet i Ålesund. Han var også vernepliktig offiser fra 1908 og premierløytnant fra 1915. Anderssen-Rysst var redaktør i "Sunnmørsposten" 1918–1928 og 1931–1934, skattefogd og skifte- og auksjonsforvalter i Ålesund fra 1934, generalkrigskommissær i Ålesund 1939–1940 og ambassadør til Island 1945–1958. Anderssen-Rysst ble i 1949 utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Fra Island mottok han storkors av Den islandske falkeorden. Pure Gold. "Pure Gold" er et samlealbum av Elvis Presley, utgitt i 1975. Albumet inneholder ti av hans største hit blant annet «Fever» og «In the Ghetto». Blommig falukorv. «Blommig falukorv» er en svensk sang fra 1965 med melodi og tekst av Hans Alfredson, som spilte den inn på LP-platen "Hans Alfredson sjunger Blommig falukorv och andra visor för barn" (Svenska Ljud 6394 202). Arrangør og dirigent var Bengt-Arne Wallin. Sangen handler om et barn som misliker all mulig husmannskost, som for eksempel fisk og spinat, pletter med tyttebærsyltetøy, biff med løk, kålrotstappe, isterband samt pytt-i-panne. Det eneste barnet kan tenke seg å spise er blomstret falukorv. Sangen gav opphav til at det i 1996 begynte å bli solgt falukorv med trykte blomster, blant annet i IKEA, men også utenlands. Slakteriet i Ugglarp underskrev en kontrakt med Alfredson, slik at erstatningen for å bruke idéen gikk til BRIS. Norsk versjon. Hege Tunaal har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Blomstret kjøttkake». Bob Inglis. Robert Durden «Bob» Inglis (født 11. oktober 1959) er en amerikansk republikansk politiker. Han representerer delstaten Sør-Carolinas fjerde distrikt i Representantenes hus, noe han har gjort siden 2005. Han representerte også det fjerde distriktet mellom 1993 og 1999. Inglis tapte Republikanernes primærvalg i 2010, og har dermed ikke mulighet til å sitte i Representantenes hus perioden 2011-2013. Hans Langsdorff. Hans Langsdorff (født 20. mars 1894 i Bergen auf Rügen, død 19. desember 1939 i Buenos Aires) var en tysk marineoffiser. Han var skipssjef på den tunge krysseren (lommeslagskip) «Admiral Graf Spee», og er blant annet kjent fra Slaget ved Río de la Plata. I stedet for å ta opp en nytteløs kamp valgte Langsdorff å senke skipet, rett etter begikk han selvmord. Tidlig karriere. Langsdorff ble født i Bergen på øya Rügen i 1894 som eldste sønn i en familie med juridiske og religiøse yrkestradisjoner, snarere enn sjømilitære. I 1898 flyttet familien til Düsseldorf hvor de ble naboer til familien til grev Maximilian von Spee, en kjent tysk sjøoffiser. Inspirert av sin berømte nabo begynte Hans Langsdorff, mot sin families vilje, ved den tyske sjøkrigsskolen i Kiel i 1912. Under første verdenskrig tjenestegjorde Langsdorff som løytnant og mottok jernkorset av andre klasse for sin innsats under slaget ved Jylland. Resten av krigen tjenestegjorde han på minesveiper og mottok jernkorset av første klasse. I 1923 møtte han Ruth Hager og de giftet seg i mars 1924, sønnen Johann ble født 14. desember samme år. I oktober 1925 ble han postert ved forsvarsministeriet i Berlin for å koordinere forbindelsene mellom marinen og hæren. I 1927 ble Langsdorff beordret som sjef for en torpedobåtflotilje og i april 1930 ble han utnevnt til orlogskaptein. I 1931 ble han igjen beordret til Berlin da hans administrative kapasitet var vel kjent og verdsatt. Ved nazistenes maktovertakelse søkte Langsdorff igjen om sjøtjeneste, men ble i stedet beordret til innenriksministeriet. I 1935 ble han utnevnt til kommandørkaptein. I 1936 og 1937 tjenestegjorde han under admiral Bohen og var ombord i «Admiral Graf Spee» og deltok i de tyske støtteoperasjonene for fascistene i den spanske borgerkrigen. Den 1. januar 1937 ble Langsdorff utnevnt til kommandør og i oktober 1938 ble han gitt kommando på «Admiral Graf Spee» Admiral Graf Spee. Den 21. august 1939 forlot «Admiral Graf Spee» Tyskland med ordre om å forstyrre de alliertes handelsskip i det sørlige atlanterhav ved utbrudddet av andre verdenskrig. De første tre ukene holdt fartøyet seg øst av Brasil mens den tyske overkommandoen vurderte hvor seriøst Storbritannia var med sin krigserklæring. Den 20. september 1939 ble fartøyet gitt signal om å utføre sitt oppdrag mot allierte handelsfartøy. De neste ti ukene klarte «Admiral Graf Spee» under Langsdorffs kommando å stoppe og senke 9 britiske handelsfartøy med en total tonnasje på over 50 000 tonn. Hans Langsdorff fulgte nøye Haagkonvensjonene om krigføring og ungikk å drepe noen av besetningene på fartøyene, hans humane fremferd vant de tilfangetatte offiserenes respekt. Under jakten på allierte handelsfartøy ble «Admiral Graf Spee» støttet av det tyske handelsfartøyet «Altmark» som tok ombord besetningene fra de senkede fartøyene. Slaget ved Río de la Plata. Den 13. desember 1939 ble «Admiral Graf Spee» oppdaget av en britisk styrke som ble bedømt som en krysser og to destroyere. «Admiral Graf Spee» hadde maskinproblemer og fartøyets fart var redusert til 23 knop, Langsdorff beordret derfor klart skip for å ta opp kampen. Da fartøyene kom nærmere viste det det seg at det var to lette kryssere, HMS «Ajax», HMNZS «Achilles» i tillegg til den tunge krysseren HMS «Exeter». Sjømilitære analytikere mener Langsdorff da begikk en stor taktisk feil, «Admiral Graf Spee» hadde tyngre skyts enn motstanderne, med 11 tommer (280 mm) hovedbatterier, mot «Exeter»s 8 tommer (200 mm) og «Ajax» og «Achilles»’ 6 tommer (150 mm) kanoner. Langsdorff skulle konsentrert ilden om det mest slagkraftige fartøyet, før de to lettere utrustede kom innenfor rekkevidde. I stedet virket det som Langsdorff fordelte ildgivningen mellom de tre motstanderne. Langsdorff angrep imidlertid «Exeter» med alt sitt tunge skyts, men en mindre feil i det forre kanontårnet førte til en kort pause. «Exeter» ble alvorlig skadet og måtte trekke seg tilbake etter en halv time, men under engasjementet hadde den truffet «Admiral Graf Spee» med en av sine 8 toms granater og det avgjorde slaget. Fartøyets dampkjeler for rensing av drivstoff hadde blitt truffet og «Admiral Graf Spee» hadde kun drivstoff for 16 timer tilgjengelig og skaden kunne ikke repareres i sjøen. Noe etter kom de to lette krysserne innen rekkevidde og fikk ialt 20 treff mot «Admiral Graf Spee». Langsdorff og de allierte styrkene avbrøt så sammenstøtet og «Admiral Graf Spee» satte kursen mot havnebyen Montevideo i det nøytrale Uruguay for å reparere skadene. Myndighetene i Uruguay fulgte internasjonale konvensjoner og selv om de gav fartøyet ekstra 72 timer utover de 24 timene et krigsskip vanligvis hadde for anløp, så beordret de «Admiral Graf Spee» innen klokken 20:00 den 17. desember 1939, ellers ville fartøyet bli internert for resten av krigen. Langsdorff ba Berlin om ordre og ble meddelt at fartøyet ikke skulle la seg internere i Uruguay (som var nøytralt, men pro-britisk). Han kunne forsøke å ta fartøyet til det mer vennligsinnede Buenos Aires i Argentina, men kanalen dit var muligens ikke dyp nok, eller han kunne stikke til sjøs og ta opp kampen med de ventende allierte fartøyene. En siste mulighet var å selv senke fartøyet og det var hva Langsdorff valgte, ved grensen til Uruguays territorialfarvann ble de møtt av argentinske lektere som tok ombord besetningen og det forlatte fartøyet ble sprengt med tidsinstilte ladninger. Selvmord. Fra begravelsen av Hans Langsdorff Hans Langsdorff la seg ned på «Admiral Graf Spee»s kommandovimpel og skjøt seg. Langsdorff ble begravet på den tyske delen av La Chacarita kirkegård i Buenos Aires. Ettermæle. Langsdorffs rolle i slaget ved Rio de la Plata og «Admiral Graf Spees» skjebne har vært omstridt. Historikere har beskrevet han som en fremragende offiser, men har tidvis antydet at han som skipssjef var noe fantasiløs. Admiral Erich Raeder ga Langsdorff kritikk i sine memoarer og beskyldte han for å miste fartøyet ved å angripe tre kryssere, mot de ordrene han hadde mottatt. Andre mener derimot at han fulgte gitte ordre, trofast utførte sine plikter og opptrådte redelig. Joseph O. Fletcher. Joseph O. Fletcher (født 16. mai 1920, død 6. juli 2008) var en amerikansk pilot og polarforsker. Den 3. mai 1952 landet Fletcher, William P. Benedict, og Albert P. Crary, et modifisert C-47 Skytrain på Nordpolen. Enkelte kilder hevder denne at gruppen var den første til å lande ved selve polpunktet. Imidlertid krediterer enkelte kilder denne prestasjonen i stedet til en sovjetisk ekspedisjon som landet der den 23. april 1948. Promised Land (Elvis Presley-album). "Promised Land" er et musikkalbum av Elvis Presley, utgitt 8. januar 1975. Opptaket til platen hadde vært klar helt siden i desember 1973. Douglas Bader. Douglas Robert Steuart Bader (født 21. februar 1910 i St John's Wood, død 5. september 1982 samme sted) var en britisk flyver og offiser. Han utmerket seg som jagerflypilot i Royal Air Force under andre verdenskrig, der han fløy Hawker Hurricane og Supermarine Spitfire. Douglas Bader ble et symbol på britisk kampvilje, mens hans brutale ærlighet koblet med stor energi og entusiasme medførte beundring og frustrasjon hos både over og underordnede. Bader meldte seg for tjeneste i RAF i 1928, men under en flyvning i 1931 styrtet flyet og han måtte amputere begge leggene, etter det ble han dimittert. Ved utbruddet av andre verdenskrig meldte han seg til tjeneste og lyktes, via sine forbindelser, å bli tatt inn som jagerflyver og var aktiv under den tyske invasjonen av Frankrike og særlig ved slaget om Storbritannia. Bader ble kreditert 22 tyske nedskytninger før han selv ble skutt ned over Frankrike i august 1941. Han satt resten av krigen i tysk krigsfangenskap, etter et flukforsøk i 1942 ble han flyttet til Colditz slott. Et knapt år etter freden avsluttet Bader den militære karrieren, resten av sitt yrkesaktive liv arbeidet han for Royal Dutch Shell. Oppvekst. Douglas Bader ble født 21. februar 1910 i St John's Wood, London, andre sønn av major Frederick Roberts Bader som tjenestegjorde ved Corps of Royal Engineers og hans kone Jessie. De to første årene av sitt liv tilbrakte han hos slektninger på Isle of Man, da resten av familien returnerte til farens tjenestested i India etter fødselen. To år gammel ble Douglas Bader gjenforent med sine foreldre i India, ett år etter flyttet familien tilbake til London. Faren tjenestegjorde under første verdenskrig, ble såret i 1917 og døde i 1922 på et sykehus i Saint-Omer av komplikasjoner etter skaden. Hans mor giftet seg raskt på ny, med presten Ernest William Hobb og Douglas Bader vokste opp på prestegården i landsbyen Sprotborough, nær Doncaster, West Riding of Yorkshire, nå South Yorkshire. Douglas Bader gikk på Temple Grove Prep School, i Eastbourne og deretter ved St Edward's School, Oxford, hans senere flygerkolleger Guy Gibson og Adrian Warburton gikk også der. Bader ble tilbudt en plass ved Oxford University men avslo da han foretrakk Cambridge University. Han var svært sportsinteressert og spilte både cricket og rugby i studietiden, selve studiene interesserte han mindre. Siden han hadde mistet sin far grunnet første verdenskrig ble han fulgt opp av rektor ved St. Edward's, Henry E. Kendall og med Kendalls hjelp klarte han eksamen og kvalifiserte seg til å bli tatt opp som kadett ved Royal Air Force College Cranwell. Kadett i RAF. I 1928 meldte Bader seg til tjeneste ved Royal Air Force College Cranwell i det landlige Lincolnshire. Den 13. september 1928 foretok Bader sin første flyvning med sin instruktør, Flying Officer W. J. «Pissy» Pearson i en Avro 504. Bader fløy solo etter bare 11 timer og 15 minutter instruksjon og hans første solotur var 19. februar 1929, fulgt av Flight Lieutenant (senere Air Marshal Sir) Douglas MacFayden. Etter gjennomført utdannelse ble Bader tatt inn i No. 23 Squadron RAF den 26. juli 1930 hvor Bader ble stasjonert i Kenley, Surrey og fløy Gloster Gamecocks og kort etter det Bristol Bulldogs. Bader var en over gjennomsnittlig god flyver og en ivrig sportsmann, han spilte for RAFs cricket-team mot hærens i 1931. Etter en lang rekonvalsensperiode ble Bader i 1932 overført til hospitalet ved RAF Uxbridge og trente hardt for å mestre sine kunstige legger. Etterhvert gav treningen resultater og han ble i stand til å kjøre en spesialtilpasset bil, spille golf og danse. Under rekonvalesensen møtte han og forelsket seg i Thelma Edwards som arbeidet ved en lokal pub. Bader fikk en mulighet til å vise at han fremdeles kunne fly da Air Under-Secretary Philip Sassoon i juni 1932 lot han ta av med en Avro 504 som han mestret til fulle. En påfølgende medisinsk undersøkelse viste at han var klar for aktiv tjeneste. I april 1933 fikk han imidlertid beskjed fra RAF at avgjørelsen var omgjort og i mai sluttet Bader i RAF og fikk seg en stilling ved Asiatic Petroleum Company (nå Shell) og giftet seg med Thelma Edwards samme år. Andre verdenskrig. Da Andre verdenskrig brøt ut i september 1939 brukte Bader sine forbindelser ved RAF Cranwell for å bli tatt inn i RAF som Flying Officer (løytnant), samme grad som han hadde hatt ved dimittering i 1933. På tross av motstand mot at han igjen skulle få fly bar hans innsats frukt og han ble klarert for operasjonell flyging i november 1939 og ble stasjonert ved Central Flying School, Upavon for et oppfriskningskurs på moderne fly. Den 27. november 1939, åtte år etter ulykken fløy Bader igjen solo med en Avro Tutor, så snart han var i luften klarte han imidlertid ikke å motstå fristelsen til å fly biplanet opp-ned. Bader fortsatte trening med Fairey Battle og Miles Master (det siste trinnet i trening før Spitfire og Hurricane). I februar 1940 ble Bader stasjonert ved No. 19 Squadron forlagt ved RAF Duxford nær Cambridge, hvor 29 år gamle Bader var betydelig eldre enn sine pilotkolleger. Geoffrey Stephenson, en gammel venn fra tiden ved Cranwell var skvadronleder og det var her Bader fikk sin første erfaring med Spitfire. Det ble antatt at deler av Baders suksess som jagerpilot kom av at han ikke hadde legger, piloter utsatt for sterke g-krefter i luftkamper mistet ofte bevisstheten da blodet fløt fra hjernen til andre deler av kroppen, som leggene. Siden Bader ikke hadde noen legger kunne han beholde bevisstheten lenger og han hadde derfor en fordel overfor sine pilotkolleger. Slaget om Storbritannia. Baders andre nedskutte fly var en Dornier Do 17 fra det tyske Luftwaffe I april 1940 forlot Bader 19 Squadron for å bli Flight Commander med 222 Squadron, også stasjonert ved Duxford, den ble kommandert av en annen venn av han, «Tubby» Mermagen og Bader fikk her sine første luftkamper. Under en patrulje med sin Spitfire nær Dunkirk kom han over en Messerschmitt Bf 109 som fløy i samme retning, Bader antok han var uerfaren da han ikke foretok noen avledningsmanøver. En dag eller to etter skjøt Bader ned sitt andre fly, en Dornier Do 17. Kort etter ble Baders skvadron forflyttet til RAF Kirton in Lindsey, rett sør av elven Humber. Etter flytokt over Dunkirk ble han beordret som sjef for No. 242 squadron mot slutten av juni 1940, de var oppsatt med Hurricane og stasjonert ved RAF Coltishall. Skvadronens flyvere besto av canadiere og under kampene i Frankrike hadde de hatt store tap så moralen var lav. På tross av innledende motstand mot den nye skvadronsjefen ble flyverne vunnet over av Baders sterke personlighet og utholdenhet, særlig i å trenge gjennom byråkrati så skvadronen igjen ble operasjonell. Ved etableringen av No. 12 Group RAF ble 242 squadron en del av denne med stasjonering RAF Duxford. Den 11. juli 1940 fikk Bader sin første nedskyting med sine nye skvadron. Været var dårlig og sikten var rundt en kilometer, Bader var alene på patrulje og ble dirigert mot et fiendtlig fly som fløy opp langs kysten av Norfolk. Bader fant flyet, identifiserte det som en Dornier Do 17 og angrep, selv om flyets haleskytter besvarte ilden klarte Bader å skyte det ned. I august skjøt Bader ned nok en Do 17 og to Messerschmitt Bf 110 mens han i september skjøt ned ytterligere to Messerschmitt Bf 110, en Junkers Ju 88 og ytterligere en Do 17. Bader var venn og støttespiller for sjefen for 12 Group, Air Vice-Marshal Trafford Leigh-Mallory, og støttet han i kampen for den kontroversielle Big Wing taktikken. Bader var en sterk kritiker av lederen av 11 Group, Air Vice-Marshal Keith Parks forsiktige linje overfor store tap. Park ble støttet av sjefen for RAF Fighter Command, Air Chief Marshal Sir Hugh Dowding. Wing leader. I 1941 ble Bader forfremmet til Wing Commander (oberstløytnant) og ble en av de første «Wing Leaders». Han var stasjonert ved RAF Tangmere med 616 squadron og ledet sin gruppe Spitfire på tokt over Nordvest-Europa gjennom sommeren. En av hans «frynsegoder» var å ha initialene malt på flyet og det la grunnlaget for hans kallenavn på radio, «Dogsbody». I løpet av året ble Baders gruppe utstyrt med Spitfire VB, som hadde to Hispano 20 mm maskinkanoner og fire maskingeværer. Bader fortsatte imidlertid å fly en Spitfire Mk. VA med åtte maskingeværer da han insisterte på at disse var mer effektive mot andre jagerfly. Hans taktikk i angrep krevde et engasjement tett på motstanderen hvor han mente at maskingeværene med sitt mindre kaliber hadde større effekt. På den tiden hadde også RAFs forsøk med kanoner montert i vingene vist en rekke mangler noe som holdt tilbake en større bruk av våpenet. I august hadde Bader skutt ned 22,5 tyske fly, det halve var et fly hvor han delte det med en kollega og det gjorde at han hadde femte høyeste antall nedskutte fly i RAF. Nedskyting og krigsfange. Den 9. august 1941 fløy Bader en Spifire Mk VA på en offensiv patrulje over franskekysten, på jakt etter Messerschmitt Bf 109 fra Abbeville eller Wissant. Like etter at Baders patrulje med fire Spitfire krysset kysten ble 12 Bf 109 observert i formasjon 2-3 000 fot under dem, og de fløy i samme retning. Bader stupte ned for raskt og bratt til å kunne sikte og avfyre sine våpen og ungikk såvidt å kollidere med en av de mens han fortsatte stupet. Han flatet ut på 24 000 fot og de tre andre britiske Spitfirene var ikke å se. Bader så imidlertid noen Bf 109 et par nautiske mil foran og fløy ned under de før han steg opp og skjøt ned en av de. Han hadde akkurat åpnet ild mot en ny Bf 109 da han oppdaget at to Bf 109 på hans venstre side angrep. På dette tidspunktet fant han ut at det var bedre å returnere til basen, men rett etter mistet han halen på flyet og måtte hoppe ut over den franske kystbyen Le Touquet hvor han ble tatt som krigsfange. Bader trodde i flere år etter at han hadde kollidert med en Bf 109, men det er også mulig at han ble skutt ned av et tysk jagerfly, alternativt at han ble utsatt for feilaktig beskytning av en av egne fly. De tyske styrkene som tok Bader til fange viste han stor respekt. Baders protese for høyre legg ble sittende fast i flyet og den tyske jagerflygeren og generalen Adolf Galland avtalte med britene så de fikk fritt leide til å slippe ned en ekstra protese i fallskjerm, uten å bli angrepet. Bader forsøkte å flykte fra sykehuset han ble lagt inn på etter nedskytningen og i løpet av de neste årene gjorde han flere fluktforsøk, så mange at tyskerne truet med å ta fra han protesene. I august 1942 klarte Bader sammen med fire andre fanger å flykte fra Stalag Luft III, men flukten ble oppdaget og Bader ble fanget etter noen dager. Til sist ble Bader i august 1942 overflyttet til det fluktsikre Colditz slott hvor han ble inntil han og de andre fangene ble frigitt av 1st US Army den 15. april 1945. Bader anmodet raskt om ny flytjeneste men det ble avslått. Baders regler. Douglas Bader mente hans suksess som jagerflyver bygde på tre grunnregler, som han også delte med den tyske jagerpiloten Erich Hartmann Etter krigen. Etter sin tilbakekomst til Storbritannia fikk Bader æren av å lede en formasjon på 300 fly over London i juni 1945 og ble senere forfremmet til Group Captain (Oberst). Han forble i RAF inntil februar 1946 da han gikk over i det sivile og begynte å arbeide for Royal Dutch Shell. Bader var aldri redd for å hevde sin mening og ble kontroversiell med sine politiske utspill. Han var en solid konservativ og hans krasse utspill om ungdomskriminalitet, apartheid og Rhodesias avvisning av Samveldet (Bader var en ivrig støttespiller for Ian Smith) førte til mye kritikk mot han. Etter sin første hustrus død giftet Bader seg den 3. januar 1973 med Joan Murray. Bader fløy siste gang som pilot den 4. juni 1979, han hadde da logget 5 744 timer flytid, hans venn Adolf Galland fulgte Bader til pensjonistenes rekker. Hans arbeidsbelastning var stor og etter en middag i London Guildhall hvor Marshal of the RAF, Arthur Travers Harriss 90-års dag ble markert døde Bader av hjerteinfarkt den 5. september 1972. En rekke veier har blitt oppkalt etter Bader og på 60 årsdagen for Baders siste kamptokt avduket hans enke en statue over ham. Utmerkelser. Bader ble i 1976 utnevnt til Knight Bachelor og derved adlet. Han fikk da rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. For sin krigsinnsats ble han tildelt Distinguished Service Order med barre og Distinguished Flying Cross med barre. Han ble i 1955 utnevnt til kommandør (CBE) av Order of the British Empire for sitt arbeide for handikappede. UEFA-cupen 1995/96. UEFA-cupen 1995/96 ble vunnet av den tyske klubben Bayern München med 5-1 sammenlagt i finalekampene over den franske klubben FC Girondins de Bordeaux. Dette var UEFA-cupens 25 sesong. Turneringens toppscorer ble Jürgen Klinsmann fra Bayern München med 15 mål totalt. Canada under Sommer-OL 1952. Canada under Sommer-OL 1952. 107 sportsutøvere fra Canada deltok i 13 sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Canada kom på 21. plass med en gull- og to sølvmedaljer. William Parnell var Canadas flaggbærer under åpningsseremonien. Vladislav Galkin. Vladislav Borisovitsj Galkin (Владислав Борисович Галкин) (født 25. desember 1971, død 25. februar 2010) – var en russisk skuespiller. Forvaltningsfellesskapet Boxberg. Forvaltningsfellesskapet Boxberg var et interkommunalt forvaltningsfellesskap som ble etablert i Fristaten Sachsen, Tyskland, den 1. januar 1992 mellom kommunene Boxberg og den tidligere kommunen Kringelsdorf. Den 1. april 1996 ble Kringelsdorf innlemmet i Boxberg gjennom en kommunesammenslåing. Den 1. januar 1996 ble kommunen Uhyst en del av forvaltningsfellesskapet; den 1. oktober 2007 ble også Uhyst innlemmet i Boxberg. I slutten av 1999 ble deretter forvaltningsforbundet Heidedörfer oppløst, og fra dette ble kommunen Klitten tilsluttet forvaltningsfellesskapet Boxberg. Da også Klitten ble innlemmet i Boxberg den 1. februar 2009, opphørte det interkommunale samarbeidet ettersom alle tidligere samarbeidskommuner var blitt innlemmet i Boxberg. Jagjaguwar. Jagjaguwar er et plateselskap basert i Bloomington, Indiana, med fokus på indierock. Historie. I Charlottesville, Virginia hadde noen venner av Darius Van Arman nylig spilt inn et album under navnet The Curious Digit, men manglet en platekontrakt. De hadde gitt ut en 7" grammofonplate på det lille plateselskapet Sentimental, som ble drevet av Van Arman og vennen Dawson Prater (som senere startet Locust Music i Chicago). Sentimental døde ut da Prater flyttet fra Charlottesville. Under troen om at The Curious Digit ville virke mer attraktive om de gav ut et album som var tilknyttet et plateselskap, startet Van Arman Jagjaguwar. Til å begynne med var det meningen at The Curious Digit sitt album, "Bombay Aloo", skulle være det eneste albumet gitt ut gjennom Jagjaguwar, men et band fra Richmond, kalt Drunk, spilte en konsert i lkalet Tokyo Rose, hvor Van Arman booket musikere. Etter å ha blitt betatt av deres fremføring, spurte han om han kunne få utgi deres nylig ferdigstilte album gjennom Jagjaguwar, noe han fikk et politisk svar til. I 1999 ble Chris Swanson, som var deleier i plateselskapet Secretly Canadian, partner med Van Arman, og Jagjaguwar og Secretly Canadian begynte å jobbe mye tettere, og endte opp med å dele kontorlokaler og noen av de som arbeidet der. De to andre deleierene i Secretly Canadian, Ben Swanson og Jonathan Cargill, har også nylig blitt partnere i Jagjaguwar, selv om det fremdeles er Chris Swanson og Van Arman som bestemmer hva som blir utgitt på Jagjaguwar. Good Times. "Good Times" er et musikkalbum av Elvis Presley, utgitt 20. mars 1974. Alexandra Burke. Alexandra Imelda Cecelia Ewan Burke (født 24. august 1988) er en engelsk sanger, modell, skuespiller og musiker. Hun ble kjent etter å ha vunnet femte sesong av den britiske versjonen av X Factor. James Weddell. James Weddell (født 24. august 1787 i Ostende, død 9. september 1834) var en engelsk sjømann, navigatør og selfanger som våren 1823 seilte til 74°15' sørlig bredde, det sørligste punkt til da nådd av mennesker. Dette havområdet i Sørishavet ble senere navngitt Weddellhavet. Tidlig liv. Weddell reiste i ung alder til sjøs. Etter å ha fraktet kull i noen år, begynte han rundt 1805 å seile på Vestindia. I 1813, under den britisk-amerikanske krig, var han ombord i «Hope» og oppbrakte det amerikanske kaperskipet «True Blooded Yankee» i den engelske kanal. Etter napoleonskrigene tok han opp vestindiafarten, men i 1820 meldte han seg til tjeneste for Royal Navy, Første antarktisreise. I 1819 ble Weddell introdusert overfor James Strachan, en skipsbygger fra Leith som sammen med forsikringsagenten James Mitchell fra London eide briggen «Jane», et amerikanskbygd fartøy på 160 tonn som hadde blitt beslaglagt under krigen i 1812 og omgjort til selfangstskute. Nyheten om oppdagelsen av Sør-Shetlandsøyene hadde nettopp blitt offentliggjort, og Weddell mente at det kunne være muligheter for å gjøre en formue gjennom selfangst i de nye fangstområdene. Hans første seiling som kaptein på «Jane» brakte ham til Falklandsøyene og videre sørover. Han vendte hjem med full last, og fortjenesten var så god at Strachan og Mitchell gikk til anskaffelse av et skip til, «Beaufoy». Andre antarktisreise. Briggen «Jane» og kutteren «Beaufroy» under James Weddells andre ekspedisjon til Antarktis På den neste reisen fra 1821 til 1822 seilte begge skipene til Sør-Shetlandsøyene. Det var imidlertid minst 45 selfangstskuter i området, og selbestanden var allerede kraftig redusert, to år etter at øyene ble oppdaget. Weddell søkte derfor etter nye fangstområder. Michael McCleod, skipper på «Beaufoy», fikk Sør-Orknøyene i syne den 22. november 1821, uavhengig av George Powell og Nathaniel Palmers oppdagelse bare noen dager tidligere. Der drev de fangst før de vendte hjemover og ankom England i juli 1822. Tredje antarktisreise. På den tredje reisen fra 1822 til 1824 førte Weddell nok en gang «Jane», mens Matthew Brisbane var kaptein på «Beaufoy». De seilte sammen til Sør-Orkneyøyene, men fangsten var skuffende. Etter forgjeves å ha lett etter land mellom Sør-Shetlandsøyene og Sør-Orknøyene, vendte de sørover i håp om å finne bedre fangstforhold der. Sesongen var usedvanlig mild og rolig, og den 20. februar 1823 nådde de to skipene, den sørligste posisjonen skip noensinne hadde nådd og en rekord som ble stående i over 80 år. Noen få isfjell ble observert, men land kom ikke til syne. Weddell antok derfor at havet fortsatte helt til Sørpolen. Ytterligere to dagers seiling ville ha bragt ham til Coats Land, men Weddell bestemte seg for å snu. Weddell hyllet besetningen da han annonserte gjennom en liten seremoni at de var kommet lenger sør enn noen andre sjømenn. Flagget ble heist, et gevær avfyrt, begge besetningene ga tre hurrarop, og en rasjon brennevin fordrev mørket. Et håp ble tent for at lykken nok en gang ville følge selfangerne. Havområdet ble navngitt "The Sea of George the Fourth" (George IVs hav), men navnet festet seg ikke permanent. Området skulle ikke bli besøkt igjen før 1911, da Wilhelm Filchner oppdaget Filchner-Ronne isbrem. Weddell vendte nordover og tok ly på Sør-Georgia, der de fortsatte å lete etter sel. De overvintret på Falklandsøyene, og seilte igjen sørover mot Sør-Shetlandsøyene i november 1823. I begynnelsen av 1824 skilte de to fartøyene lag. Weddell returnerte i mars 1824 til Falklandsøyene og videre til England, som han ankom i juli. Hans sørlige rekordreise, tre grader lenger sør enn James Cooks reise 50 år tidligere, gikk ikke uanfektet hen. Weddell ble overtalt av Strachan og Mitchell å skrive en bok om bragden. Den første utgaven ble utgitt i 1825, fulgt av en ny og utvidet utgave i 1827. Senere liv. Weddell foreslo overfor Admiralty en ny reise til sørlige breddegrader, men fikk ikke støtte. Han gikk derfor tilbake til å seile i handelsfart i Atlanteren. I 1829 var han fremdeles kaptein på «Jane», men under en reise fra Buenos Aires til Gibraltar lakk hun så kraftig at hun måtte oppgis ved Azorene. Weddell og skipslasten ble overført til et annet skip for å bli fraktet til England. Dette fartøyet gikk imidlertid på grunn ved øya Pico, og Weddell overlevde ved et nødskrik. Tapet av «Jane» medførte økonomisk ruin for Weddell, som ble tvunget til å ta lønnet arbeid som skipper. I september 1830 forlot han England som kaptein på «Eliza» og seilte til Swan River Colony i vestre Australia og videre til Tasmania. Han var tilbakei England i 1832 Weddell døde i 1834 i en alder av 47 år i trange kår i London. Minne. To steder er oppkalt etter ham – Weddellhavet i Antarktis og Weddell Island på Falklandsøyene. Weddellselen er også oppkalt etter James Weddell. Raised on Rock/For Ol' Times Sake. "Raised on Rock/For Ol' Times Sake" er et musikkalbum av Elvis Presley, utgitt 1. oktober 1973. Albumet ble produsert av Elvis Presley og Felton Jarvis. Elvis (1973-album). "Elvis" er et musikkalbum av Elvis Presley, utgitt i juli 1973. Albumet ble innspilt fra mars 1971 til den 28. mars 1973. Kildin. Kildin (russisk: Кильди́н; nordsamisk: Gieldasuolu) er ei øy i Barentshavet, rundt 1,5 kilometer fra kysten av Kolahalvøya i Murmansk oblast i Russland. Den er skilt fra fastlandet ved Kildinstredet. Øya er 17,6 km lang og opptil 7 km bred. Landskapet på øya er et kupert, opptil 281 meter høyt, platå av sandstein. Kysten er bratt i nord og vest, mens det i sør og øst er brede terrasser som leder ned mot kysten. Vegetasjonen består av tundra. Øst på øya ligger den unike innsjøen Mogilnoje, som inneholder både ferskvanns- og saltvannsorganismer. Egersund golfklubb. Egersund golfklubb holder til i Maurholen golfpark ca. 10 km nord for Egersund langs fylkesvei 44. 9-hullsbanen ble åpnet i august 2006. Golfbanen er designet av Graeme Webster, og er en åpen parkbane. Banen er lagt inn i områdets naturlige topografi. Den er par 35, og har tre par 3 hull, to par 5 hull og fire par 4 hull. Banerekorden over 18 hull innehas av Petter Mikalsen fra Stavanger GK på 68 slag. Den ble satt under Hellvik Hus Egersund Open 2012. Munkeparakitt. Munkeparakitt (vitenskapelig navn "Myiopsitta monachus") er en papegøye som tilhører den løst funderte undergruppen parakitter. Den stammer fra Argentina, Uruguay og det sørlige Brasil. Men utsatte og rømte fugler har dannet store, levedyktige populasjoner i tempererte og subtropiske strøk i store deler av verden. Den er en populær burfugl. Ungdommen har livets rett. "Ungdommen har livets rett" (originaltittel: "Cynthia") er en amerikansk spillefilm fra 1947 med Elizabeth Taylor i hovedrollen som handler om en overbeskyttet jente som benytter musikk som et middel for å oppnå sin uavhengighet. Handling. Femten år gamle Elizabeth Taylor fikk sitt første film-kyss i MGM-filmen "Ungdommen har livets rett". Taylor har tittelrollen som Cynthia, en overbeskyttet tenåring som er aldri får lov til å omgås med andre ungdommer. Frustrerte Cynthia bedreider dog ikke foreldrene Larry og Louise Bishop (George Murphy og Mary Astor), som mener de kunne ha fått realisert sine drømmer om de fortsatt var barnløse. Men så oppdager de at Cynthia hun har en nydelig sangstemme (dubbet i filmen), noe som gjør henne i stand til å bryte ut av skallet sitt og hun blir med i High school-koret, under ledelse av den sympatiske professoren Rosencrantz (SZ Sakall). Etter hvert begynner foreldrene å verdsette datteren for den hun er. Cynthia forelsker seg så i Ricky Latham (James Lydon), som gir Taylor hennes historiske første film-kyss på rødmende kinn (Elizabeth Taylor og James Lydon spilte også sammen i Warner Bros-filmen 'Far og vi andre' i samme år). "Cynthia" er basert på et skuespill av Vina Delmar og var en "B-film" etter MGM sine standarder, men en "A-film" sammenlignet med andre filmstudioer. Polen under Sommer-OL 1952. Polen under Sommer-OL 1952. 131 sportsutøvere fra Polen deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Polen kom på 20. plass med en gull- to sølv- og en bronsemedalje. Roeren Teodor Kocerka var flaggbærer under åpningsseremonien. Klitten. Klitten (oversorbisk: "Klětno") er et område i Boxberg og frem til 1. februar 1999 en tidligere kommune i den tyske Fristaten Sachsen. Området er kjent for sine to evangeliske kirker. Klitten var en kommune i Kreis Niesky fra 1948 til 1990, og i Landkreis Niesky fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var en del av i Niederschlesischer Oberlausitzkreis, og siden 1. august 2008 var kommunen en del av Landkreis Görlitz inntil den ble innlemmet i Boxberg i 2009. Ringsaker prosti. Ringsaker prosti ble opprettet i 2007 som det 11. prostiet i Hamar bispedømme. Prostiet omfatter alle seks sokn med 10 kirker i Ringsaker kommune som pr. 31. desember 2011 har vel 33.000 innbyggere. Soknene er fra nord til sør Brøttum, Åsmarka, Ringsaker, Nes, Veldre/Brumunddal og Furnes. Prostesetet er lagt til Moelv, og den sentrale kirken i prostiet er middelalderkirken Ringsaker kirke. Prosten er samlokalisert med Ringsaker kirkelige fellesråd i Moelv kirkesenter. Prostiets geistlige stillingsressurser er foruten prosten seks sokneprester, én kapellan og én prostiprest. Dessuten har prosten en saksbehandler i 40 % stilling til sin rådighet. Historikk. I katolsk kirkemiddelalder var soknepresten i Ringsaker ex officio også kannik ved Hamardomen og følgelig medlem av Hamar domkapittel som var biskopens råd. Ved reformasjonen ble Hamar bispedømme i 1537 underlagt Oslo bispedømme, og først i 1864 ble Hamar bispedømme gjenopprettet. Prestegjeldene i nåværende Ringsaker kommune var med unntak av Furnes underlagt Hedemarken prosti fram til 1. januar 1972 da prostiet ble nedlagt og prestegjeldene innlemmet i Hamar domprosti. Sokneprestene i Ringsaker, Stange og Vang var vekselvis proster, og prostevalget bygde i utstrakt grad på ansiennitet. Proster. Prost er "Gerd Th. Christensen" som ble utnevnt i kirkelig statsråd 15. mai 2008 og innsatt i embetet av biskop Solveig Fiske i Ringsaker kirke samme år. Zygmunt Chychła. Zygmunt Chychła (født 5. november 1926 i Gdańsk, død 26. september 2009 i Hamburg) var en polsk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Chychła ble olympisk mester i boksing under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han vant vektklassen weltervekt foran Sergei Scherbakov fra Sovjetunionen. Chychła beseiret blant andre den regjerende OL-mesteren i weltervekt, fra OL 1948, Július Torma fra Tsjekkoslovakia på vei til finalen. Jerzy Jokiel. Jerzy Jokiel (født 9. august 1931 i Ruda Śląska) var en polsk turner som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1960 i Roma. Jokiel vant en olympisk sølvmedalje i turn under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han kom på delt andre plass i frittstående sammen med Tadao Uesako fra Japan. Gullmedaljen ble vunnet av William Thoresson fra Sverige. Kilwa. Kilwa er ei øy på kysten av Tanzania. Det var ikke en øy før rundt år 1000 e. Kr. Det var Hassan bin Ali fra Persia som hadde etablert seg der og fikk gravd en kanal som skilte Kilwa ut som en øy. Rundt år 1300 var Kilwa et maktsentrum i området. I 1502 og 1505 ble Kilwa angrepet av Vasco da Gama i portugisernes kamp om monopol om handelen i Indiahavet. På slutten av 1500-tallet ble det bygd festningsverk der av portugiserne. Polen under Sommer-OL 1928. Polen under Sommer-OL 1928. 66 sportsutøvere fra Polen deltok i ti sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Polen kom på 21. plass med en gull- en sølv- og tre bronsemedaljer. Franciszek Bronikowski. Franciszek Jan Bronikowski (født 25. februar 1907 i Bydgoszcz, død 1. desember 1964) var en polsk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Bronikowski vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den polske båten som kom på tredje plass i firer med styrmann bak Italia og Sveits. De andre roere var Edmund Jankowski, Leon Birkholc, Bernard Ormanowski og styrmann var Boleslaw Drewek. Young Jeezy. __NOTOC__ Jay Jenkins (født 12. oktober 1977 i Columbia, Sør-Carolina), bedre kjent under artistnavnet Young Jeezy, er en amerikansk rapper og medlem av Hip hop-gruppen USDA og et tidligere medlem av gruppen Boyz n da Hood. Han begynte sin karriere i 2001 under et uavhengig plateselskap, og ble med Boyz N Da Hood i 2005, samme år som albumet "Let's Get It: Thug Motivation 101" ble gitt ut. Singelen «Soul Survivor», hvor Akon deltok, ble en topp ti-hit i USA. "The Inspiration" fulgte etter i 2006, og "The Recession" fulgte deretter i 2008; begge albumene inneholdt singler som toppet single-listene. Jeezy har også opptrådt i en rekke andre rap og R&B singler som «Say I» av Christina Millian, «I'm So Paid» av Akon og «Love In This Club» av Usher, hvor sistnevnte var en havnet på førsteplass på Billboard Hot 100 i 2008. Edmund Jankowski. Edmund Bernard Jankowski (født 28. august 1903 i Wrocki, død 1. november 1939 Bydgoszcz) var en polsk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Jankowski vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den polske båten som kom på tredje plass i firer med styrmann bak Italia og Sveits. De andre roere var Franciszek Bronikowski, Leon Birkholc, Bernard Ormanowski og styrmann var Boleslaw Drewek. Jankowski var med i kampene under invasjonen av Polen som var opptakten til andre verdenskrig. Han ble henrettet i Dolina Śmierci, "dødsdalen" 1. november 1939. Sporløs. Sporløs er en TV-serie hvor man hjelper personer med å lete etter tapte slektninger. __NOTOC__ Sesong 1. Serien ble sendt på TV 2, og programleder var Sturla Berg-Johansen, som sammen med Øyvind Fjeldheim hjalp nordmenn med å lete etter tapte slektninger. Sesongstart var 2. mars 2010. Sesong 2. I sesong tok Silje Stang over for Sturla som programleder. Sesongstart var 25. januar 2011 Sesong 3. Silje Stang var igjen programleder, og sesongstart var 13. september 2011. Sesong 4. Silje Stang var igjen programleder, og sesongstart var 23. oktober 2012. Sporløs i andre land. I Danmark ble første sesong sendt i 1999. Prehistorisk Britannia. Prehistorisk Britannia er perioden fra de første menneskene kom til de britiske øyer og fram til begynnelsen på den skriftlige dokumenterte historien Storbritannia. Perioden forut menneskenes innvandring og bosetning på de britiske øyer er en del av "Geologi på de britiske øyer". Skriftlig britisk historie er tradisjonelt regnet fra år 34 e.Kr. med den romerske invasjonen av Britannia, skjønt en liten del historisk informasjon er tilgjengelig fra før denne tiden. Forhistorie er vanligvis delt kronologisk i adskilte perioder, basert blant annet på utviklingen av redskapene i epokene: steinalderen, bronsealderen og jernalderen; foruten også endringer i kultur og klima, men grensesettingen mellom disse periodene er løselige og endringene mellom dem skjedde gradvis. Dateringer av disse endringene på de britiske øyene skjedde generelt senere enn de tilsvarende endringene på det europeiske fastlandet. Innledning. Solen stiger opp over Stonehenge ved sommersolverv i 2005. Britannia ble umiddelbart befolket av medlemmer av arten Homo for hundrevis av tusener av år siden og av Homo sapiens for ti tusener av år siden. Analyser av DNA har vist at det moderne menneske kom til Britannia før den siste istiden, men trakk seg tilbake til sørlige Europa da det meste av de britiske øyene ble dekket av is og det som ikke ble islagt ble tundra. På denne tiden var havnivået på rundt 127 meter lavere enn det er i dag. Av den grunn var Britannia landfast med Irland og til kontinentale Europa. Mot slutten av den siste istiden – en gang for 9 500 år siden – ble Irland skilt fra Britannia, og noe senere – rundt 8 500 år siden – ble Britannia skilt fra resten av Europa med den engelske kanal. Ved 12 000 f.Kr. hadde Britannia igjen blitt befolket av menneskegrupper. En gang for rundt 4 000 f.Kr. var øya befolket av mennesker med en neolittisk kultur. Imidlertid hadde ingen av de førromerske beboerne av Britannia noe kjent skriftlig språk. Ingen litteratur fra førromersk tid har blitt bevart, og dens historie, kultur og levesett er kjent hovedsakelig fra arkeologiske spor. Selv om hovedbevisene fra perioden er arkeologiske er det samlet en økende mengde av genetisk bevis som fortsatt forbedres. Det er også en liten mengde lingvistisk bevis fra hovedsakelig stedsnavn, se artiklene "Førkeltisk" og "Keltere". Den første skriftlige nedtegnelsen av Britannia og omtale av øyas innbyggere ble gjort av den greske navigatøren og oppdagelsesreisende Pytheas fra Massalia som utforsket kystområdene rundt Britannia en gang rundt 325 f.Kr. Det kan også ha vært en del informasjon om Britannia i det tapte verket "Ora Maritima", som er kjent ved deler av verket er videreført i andre forfatteres tekster ved sitering. Oldtidens briter var involvert i omfattende handel og kulturelle forbindelser med resten av Europa fra neolittisk tid og framover, særlig ble det eksport tinn som det fantes store mengder av. Den romerske hærføreren og senere keiseren Julius Cæsar skrev om Britannia en gang rundt 50 f.Kr. etter at han hadde besøkt Sør-England i årene 55 og 54 f. Kr. og skrev i "De bello gallico" at befolkningen i landet var meget storvokst og hadde mye til felles med andre jernalderstammer på kontinentet. Lokalisert i den vestlige utkanten av Europa mottok Britannia teknologiske og kulturelle nyvinninger langt senere enn på de europeiske fastlandet. Historien om oldtidens Britannia har tradisjonelt blitt forstått som en suksessiv og kontinuerlig bølge av innvandrere fra kontinentale Europa som brakte med seg nye kulturer og teknologier. Langt nyere arkeologiske teorier har utfordret denne innvandringsfortolkningen og argumentert for et langt mer komplekst forhold mellom Britannia og kontinentet. Mange av endringene i de britiske samfunnene som er antydet i arkeologiske spor er at den innfødte befolkningen tilpasset seg utenlandske skikker framfor å bli stadig underkastet stadige invaderende folkegrupper utenfra. Palaeolittisk tid. Palaeolittiske Britannia er gammel steinalder, den eldste perioden av den tidligst kjente bosetningen av mennesker på Britannia. Den svært lange tiden opplevde flere endringer i miljøet, flere istider og mellomtider som i stor grad påvirket menneskelig bosetning i regionen. Det er vanskelig og omstridt å gi dateringer for denne fjerne perioden. Beboerne på denne tiden var grupper av jegere og samlere som streifet over nordlige Europa ved å følge etter trekkende dyr, eller skaffet seg mat ved fiske. Nyere vitenskapelig bevis (per 2006) angående mtDNA-sekvenser fra oldtidens og dagens Europa har vist et bestemt mønster for ulike tidsepoker som er samlet inn i løpet av studien. Til tross for en del begrensinger i størrelser på prøvene, har resultatene som ikke vært tilfeldige og kan indikere at befolkningen i Europa ekspanderte fra sørlige refugia etter den siste istiden (særlige i regionen nordlige Spania og sørlige Frankrike). Det eksisterer også bevis fra ulike nordlige refugia. Tidlig paleolitikum. Den 8. juli 2010 ble det i "Nature" publisert en oppdagelse av 78 redskaper av flintstein som er funnet ved kysten i nærheten av Happisburgh i Norfolk. Arkeologene fant også fossile rester av dyr og planter sammen med redskapene. Spor av endringer i jordas magnetfelt, som kan avleses i de geologiske avsetningene, tilsier at redskapene er minst 780 000 år gamle. De fossile funnene tyder på et klima for mellom 840 000 og 950 000 år siden. I 2002 ble det likeledes oppdaget 700 000 år gamle flintredskaper, og i desember 2005 publiserte "Nature" oppdagelsen av bein og 32 flintredskaper i Pakefield i Suffolk, som viser at en menneskeart var tilstede i det landskapet som i dag er Britannia, en gang for rundt 700 000 år siden. Det er ikke gjort funn av mennesker fra denne perioden, men tidsmessig tilsvarer det "Homo antecessor", som er tidfestet til en periode fra 1.8 millioner til 800 000 år siden. På denne tiden var sørlige og østlige Britannia landfast med det kontinentale Europa ved en bred landbro som gjorde det mulig for mennesker å forflytte seg fritt. Den nåværende posisjonen til den engelske kanal var stor elv som fløt vestover og fikk vann fra sideelver som siden ble Themsen og Seinen. Ved å rekonstruere dette miljøet har man fått holdepunkter til den reiseruten som de første besøkende tok for å komme til hva som den gang var en stor halvøya på den kontinentale Europa. Arkeologene har funnet en rekke av tidlige bosteder lokalisert nær ruten av et i dag tapt vassdrag som er kalt elven «Bytham» og som indikerte at den var utnyttet som den enkleste reiseruten inn i Britannia. Steder som Boxgrove i Sussex illustrerte i arkeologiske funn den senere ankomsten av en arkaisk menneskeart som er kalt for "Homo heidelbergens", eller Heidelbergmennesket, en gang for rundt 500 000 år siden. Disse tidlige menneskene, acheuléenkulturen, lagde håndøkser av flintstein og jaktet på store stedegne eller innfødte pattedyr fra denne perioden. De drev elefanter, neshorn, og flodhester over toppen av klipper eller ned i myrer hvor det var lettere å drepe dem. Den ekstreme kulden som fulgte, Elster-kuldetiden (eller "den anglianske stadium"), har sannsynligvis fordrevet menneskene ut av Britannia og regionen synes ikke å ha blitt befolket på nytt før isen begynte langsomt å trekke seg tilbake i løpet Holsten-mellomistiden (også kalt for av "den hoxnianske stadium"). Denne varmere perioden varte fra rundt 300 000 og fram til 200 000 år siden og i løpet av denne tiden utviklet en steinindustri som kalles for clactonteknologien. Det er uansett funnet spor fra disse steinredskapene på steder som Barnfield Pit i Kent. Perioden skapte en rik og utstrakt spredning av steder sett i et palaolittisk nivå, skjønt usikkerheten i forholdet mellom acheuléenkulturen og clactonkulturen er ikke løst. Noen forskere mener at det er snakke om den samme kulturen. I denne perioden ble også flintredskaper produsert med levalloisteknikken, muligens av mennesker som kom fra Afrika. Funn fra Swanscombe og Botany Pit i Purfleet gir støtte for at denne steinteknikken var europisk framfor introdusert fra Afrika. Den mer avanserte flintteknologien gjorde det mulig for mer effektiv jakt og gjorde Britannia til sted vel verd å være i fram til en ny kuldeperiode dukket opp, saale-istiden (den nest siste istiden for 352 000-130 000 år siden). Det er derimot få bevis for menneskelig tilstedeværelse i løpet av den påfølgende eem-mellomistiden for mellom 130 000 og 110 000 år siden. Smeltevann fra tidligere isbredannelse avskar Britannia fra kontinentet for første gang i løpet av denne perioden og som kan være forklaringen på at arkeologene har funnet manglende menneskelig aktivitet. Generelt synes det å ha vært en gradvis nedgang i befolkningstallet mellom Holsten-mellomistiden og denne tiden, noe som gir hentydninger om at fraværet av menneskelig aktivitet i arkeologiske spor her var et resultat av gradvis avfolkning. Mellom-paleolitikum. Det er ingen spor eller bevis for menneskelig tilstedeværelse i Britannia fra rundt 180 000 til 40 000 år siden. Fra 60 000 til 40 000 var Britannia gressmark med kjempehjorter og hester foruten store ullhåret mammutdyr, neshorn og kjøttetende dyr. For rundt 40 000 år siden kom menneskearten neandertalere til Britannia. Sen-paleolitikum. Mammut var blant de dyrene som de første menneskene i Britannia jaktet på. Denne perioden er ofte inndelt i tre underperioder: «tidlig sen-paleolitikum» (før hovedistiden), «midtre sen-paleolitikum» (hovedistiden) og «siste sen-paleolitikum» (etter hovedistiden). Bevis for neandertalernes tilstedeværelse i Britannia er begrenset og ved 30 000 f.Kr. er det funnet de første spor av menneskelig ("Homo sapiens") tilstedeværelse, aurignackulturen, er kjent. Det mest kjente eksempelet fra denne perioden er graven av «Den røde frue fra Paviland» (som faktisk nå er kjent for å ha vært en mann) i dagens kystområde i sørlige Wales. Den siste istiden dekket Britannia mellom tiden 70 000 og 10 000 år siden med en ekstrem kuldeperiode mellom 22 000 og 13 000 år siden kalt for "Dimlington stadial" hvor istykkelsen var på sitt meste Det kan ha fordrevet mennesker sørover og ut av Britannia, over landbroen som igjen hadde oppstått ved begynnelsen av istiden, muligens til et tilfluktsted i sørlige Frankrike og Den iberiske halvøy. Steder som grotten Gough's Cave i Somerset er datert til 12 000 f.Kr. har gitt bevis som antyder at menneskene kom tilbake til Britannia mot slutten av denne istiden i løpet av en varmeperiode som er kjent som "Dimlington interstadial", skjønt ytterligere kuldeperioder oppsto i tiden rett før istiden for godt trakk seg tilbake kan ha fått dem til reise sørover igjen og kommet tilbake gjentatte ganger. Miljøet i løpet av denne istiden besto av store tundra uten trær, men til sist erstattet av et gradvis varmere klima, som kanskje nådde 17 grader celsius (62.6 Fahrenheit) i sommermånedene, noe som førte til utbredelse av bjørketrær foruten også busk og kratt, og gressmarker. Den første særegne kulturen i britiske sen-paleolitikum er hva arkeologene kaller for creswellianske industri med bladformete pilspisser. Det ble framstilt mer raffinerte flintredskaper enn tidligere, men også bein, gevir, skjell, rav, dyretenner og elfenbein fra mammut ble benyttet i redskapsproduksjonen. Disse materialene ble også benyttet for å framstille smykker for utsmykning og behag, men en form for stenger hvor hensikten er ukjent. Flint synes å ha blitt fraktet inn i områder hvor denne steintypen var sjelden: steinredskaper som er funnet i grottene i Devon, som Kent's Cavern, synes å ha hatt sin kilde i Salisburysletten, som lå rundt 160 km lenger øst. Dette er tolket som at de første beboerne i Britannia var meget mobile og vandret over store områder og bar med seg verktøyposer med flintblader som gjorde det mulig å framstille tyngre verktøy etterhvert som de trengte dem. Muligheten for at disse menneskegruppene også reiste for å møtes og bytte varer eller ble sendt ut på egne ekspedisjoner for å finne flintstein har også blitt foreslått. Den maten som det hovedsakelig ble jaktet på var hester ("Equus ferus") og rødhjort ("Cervus elaphus"), skjønt også andre pattedyr fra harer til mammut ble felt, inkludert neshorn og hyene. Fra de begrensede arkeologiske bevis som finnes synes det som om graver involverte at lik ble flådd og kappet opp i mindre biter og hvor beina ble plassert i grotter. Dette antyder en praksis av ekskarnasjon (hvor kjøttet fjernes fra beina) og deretter gravlagt, muligens med en form for rituell kannibalisme. Kunstneriske uttrykk synes å ha vært begrenset til gravering av dyrebein, skjønt grottemalerier i hulene Creswell og Mendip er kjente unntak. Fra 12 700 til 11 500 år siden ble klimaet kjøligere og tørrere i en periode som kalles for Yngre Dryas. Matproduksjon fra jakt på dyr synes å ha gått ned, men skogen ekspanderte på de tidligere skogløse slettene. Redskapsproduksjonen dreiet seg om mindre flintredskaper, mens arbeid med bein og gevir ble mindre vanlig. Den var flintblader med parallelle sider (i England kalt for "Cheddar-pilspisser"). Det var skinnskrapere hvor noen er merket med noe som muligens kan ha fungert som en form for kalender. Antallet av kjente bosteder og leirer er langt større enn tidligere og mer omfattende spredt. Mange flere leirer under åpen himmel (i motsetning til boliger i grotter) er kjent, eksempelvis som den ved Hengistbury Head. Mesolittisk tid. Rundt 10 000 år siden gikk istiden endelig mot slutten og holocen, den sjuende og yngste tidsepoken i tertiærperioden, begynte. Temperaturene steg, antagelig til nivåer ganske likt dagens, og skogene bredte seg ytterligere. For 9 500 år siden førte det stigende havnivået grunnet smeltevann fra isbreene til Britannia ikke ble landfast med Irland og en gang mellom 6 500 og 6000 f.Kr. ble kontinentale Europa ikke lenger landfast med Britannia for siste gang. Små mikrolitter ble festet til jaktredskaper som harpun, spyd og piler i eldre steinalder. Det varmere klimaet endret det arktiske miljøet til ett hvor furu, bjørketrær og older spredde seg som skoger; dette mindre åpne landskapet var mindre egnet for store flokker reinsdyr og ville hester som tidligere hadde vært jaktbytte for menneskene. Mens noen mennesker fulgte etter reinsdyrene da de trakk seg stadig lengre nordover, endret matvanene til de menneskene som ble. De sistnevnte begynte å jakte på griser og mindre sosiale dyr som elg, rødhjort, rådyr, villsvin og urkrøtter, noe som krevde andre jaktteknikker. Redskapene ble endret for å ha mothaker som kunne hake opp og nagle seg til kjøttet på et dyr og således gjøre det vanskeligere å unnslippe. Små mikrolittere ble utviklet for å bli satt inn i større redskaper som spyd- og pilspisser. Slike er funnet over hele verden og ble vanlige i slutten av eldre steinalder. Redskaper for å bearbeide trevarer som skarvøks eller tømmerøks, skjønt en del bladtyper av flint forble like som deres palaeolittiske forgjengere. Hunden ble domestisert på denne tiden, antagelig på grunn av dens fordeler i jakten. Det nye miljøet med våtmarker som følge av det varmere været var en rik kilde for fisk. Det er sannsynlig at disse miljøendringene også ble fulgt av sosiale endringer. Menneskene spredte og nådde så langt nord som Skottland i løpet av denne perioden. Funnsteder fra britisk mesolitikum inkluderer Mendips, Star Carr i Yorkshire, og Oronsay på Indre Hebridene. Utgravninger ved Howick i Northumberland har avdekket bevis for en stor sirkelformet bygning som er datert til rundt 7 600 f.Kr. som er tolket som en bolig. Ytterligere et eksempel har også blitt identifisert ved Deepcar i Sheffield. Det eldre synet på de mesolittiske menneskene i Britannia som nomader er i dag blitt erstattet av et mer komplekst bilde av sesongbetont beskjeftigelser eller som i en del tilfeller av permanent beskjeftigelser og fast bosetning. Reisedistanser synes å ha blitt kortere, typisk med bevegelser til og fra høylandet og lavlandet. Overgangen fra mesolittisk til neolittisk. Hunden ble tam og dens meget gode luktesans kom godt med i jakt og vakthold. Selv om det mesolittiske miljøet var en gavmild og raus tilværelse førte den økende befolkningsmengden og deres suksess i å utnytte ressursene til en lokal overutnytting og utmattelse av mange naturlige ressurser. Levningene av en mesolittisk elg som ble funnet fanget i en dyregrav ved Poulton-le-Fylde i Lancashire hadde blitt såret av jegere og unnsluppet ved tre anledninger, noe som indikerer jakt i mesolittisk tid. Noen dyr, som kjempehjorten, døde ut ved at det store gevirene ikke var egnet i store og tette skoger. Skjelettet av en slik er utstilt ved Manx Museum, den ene av to som er funnet på Man. Noen få neolittiske monumenter ligger over mesolittiske steder, men det er få steder som beviselig demonstrerer en kontinuitet. Jordbruk og domestiserte dyr ble innført i Britannia en gang rundt 4 500 f.Kr., delvis på grunn av behovet etter pålitelige matressurser. Kulturer bestående av jeger og samlere har nok fortsatt inn i neolittisk tid, men den økende forfinelsen av den materielle kulturen med ledsagende kontroll over lokale resurser hos enkelte grupper ville ha ført til at denne kulturen erstattet andre kulturer i bestemte områder. Andre elementer hos de neolittiske kulturene som steintøy og keramikk, bladformet pilspisser og polerte steinøkser ville ha skjedd tidligere. Klimaet hadde vært varmere siden den sene mesolittisk tid og fortsatte å bli bedre. Det erstattet tidligere skoger av nåletrær som furu og gran med skoger med bladtrær. I 1997 ble det gjort DNA-analyser av en tann fra en mesolittisk mann, den såkalte Cheddarmannen, navngitt etter funnstedet i Somerset, og som levde en gang rundt 7150 f.Kr. Hans mitokondrielt DNA, eller mtDNA, var av haplogruppe U5, en biologisk undergruppe av haplogruppe U (mtDNA) som er funnet i rundt 11 prosent av dagens moderne befolkning i Europa. Oldtidens mennesker i Britannia i mesolittisk tid var beviselig forfedre av dagens mennesker. Neolittisk tid. Neolittisk tid (steinalderen) var en tid hvor planter og dyr ble domestisert. Det har vært en debatt mellom de som hevder at jordbruk og et fastboende liv ble introdusert av de eksisterende befolkningen i Britannia som tilpasset seg ny praksis og levemåte, og de som har meningen at jordbruket ble innført av innvandring fra kontinentet som tok sin kultur med seg og som til en viss grad erstattet den eksisterende befolkningen. En analyse av mitokondrielt DNA av dagens europeiske befolkning har vist at over 80 prosent nedstammer i den kvinnelige linjen fra fortidens jegere og samlere i Europa. Mindre enn 20 prosent nedstammer fra den kvinnelige linje fra neolittiske bønder fra Midtøsten og fra senere folkevandringer. Antallet i Britannia er mindre enn 11 prosent. Innledende forskning antydet at denne situasjonen er forskjellig med den mannlige Y-kromosomets DNA, varierte fra 10-100 prosent over hele landet, og høyest i øst. Dette ble betraktet at det viste at en stor grad av befolkningen ble erstattet i løpet av den angelsaksiske «invasjonen» og en bortimot fullstendig maskering over uansett hvilken folkeforflytning (eller mangel på det samme) som hadde skjedde før angelsakserne kom. Imidlertid har en mer omfattende forskning antydet at det var mindre skille mellom de vestlige og østlige delene av Britannia. Ved å se på problemstillingen fra en mer utstrakt europeisk synsvinkel har forskere ved Stanford University funnet overlappende kulturelle og genetiske bevis som støtter teorien at folkevandring var, i det minste delvis, ansvarlig for den neolittiske revolusjonen i nordlige Europa (inkludert Britannia). Vitenskapen som angår genetisk antropologi er i rask endring og et helt klart bilde som dekker hele den menneskelige bosetningen av Britannia har ennå ikke blitt framstilt. Pollenanalyser har vist at skogland økte og gressland (stepper) minsket og med en betydelig tilbakegang for almetrær. Vintrene var generelt 3 grader kaldere den gang enn i dag, men somrene var rundt 2.5 grader varmere. Begynnelsen på jordbruk og fast bosetning som karakteristisk for neolittiske mennesker er i økende grad blitt mer mangfoldig og komplekst bilde av endringer og kontinuitet som kan bli observert fra den mesolittiske perioden og framover. Eksempelvis er utviklingen av den neolittiske monumentale arkitekturen som tilsynelatende minnet de døde representere mer omfattende sosiale og ideologiske endringer som involverte nye fortolkninger eller oppfatninger av tid, arv, samfunn og identitet. Innføringen av jordbruket, den såkalte neolittiske revolusjonen, introduserte en mer fastboende livsstil og førte til at samfunnene ble delt i ulike sosiale grupper av bønder, håndverkere og ledere. Skogene ble rensket og brent ned for å gi dyrket mark og plass for tamdyr. Innfødt krøtter og griser ble temmet og båset inne mens sauer og geiter kom senere fra kontinentet. Hvete og bygg ble dyrket. Det er dog blitt avdekket kun noen få bosetninger i Britannia i motsetningen til kontinentet. Samtidig var bosteder i grotter fortsatt vanlig mange steder. Konstruksjonen av de tidligste jordverk i Britannia begynte i tidlig i neolittisk tid (ca 4400-3300 f.Kr.) i form av lange gravhøyder for felles graver og de første veifylling og inngjerdinger, tilsvarende som er avdekket på kontinentet. Det engelske begrepet for sistnevnte er «causewayed enclosures», og er ofte funnet på toppen åser, omsirklet av en eller opp til fire konsentriske vollgraver med en indre voll. For å krysse vollgravene er det bygget en veifylling («causeway»), derav navnet. Disse kan ha bli avledet fra tidligere langhus, men ingen landsbyer med langhus er blitt avdekket i Britannia, kun enkeltstående eksempler. De steinbygde husene på Orknøyene som de ved Skara Brae er derimot indikatorer på en del kjernebosetninger (bosetningen som ligger i klynger rundt et sentralt punkt) i Britannia i den grad steinalderkulturen på Orknøyene er representativ for Britannia som helhet. Bevis på voksende herredømme over miljøet er vist i Sweet Track, en kjerrevei med dekke av treplanker som er bygget over myrene i Somerset Levels og er datert til 3807 f.Kr. Bladformete pilspisser, keramikk med runde stilformer og begynnelsen på produksjon av en polert øks er vanlige indikasjoner for denne tiden. Bevis på bruken av kumelk kommer fra analyser av innhold av keramikk som er funnet ved Sweet Track. Midtre neolittisk tid (ca 3300-2900 f.Kr.) så utviklingen av store parallelle lengder av jordhauger med ytre voller, på engelsk kalt «cursus», beslektet med de tidligere avlange jordhaugene, og veksten og skrinlegging av «causewayed enclosures» foruten bygging av imponerende kammergraver av typen som er avdekket på Maeshowe. De første steinsirkler og individuelle graver dukker også opp. Ulike keramikktyper som rillet steintøy dukket opp i senere neolittisk tid (ca 2900-2000 f.Kr.) mens nye jordmonumenter ble bygget i hva som på engelsk blir kalt for «henges», sirkulære eller ovalformete flater på over tyve meter i diameter som var inngjerdet eller avgrenset i form av en jordvoll og en ytre vollgrav utenfor denne. Det ble også reist lange rader av stående steiner som de berømte stedene Stonehenge, Avebury og Silbury Hill som nådde sitt høydepunkt på denne tiden. Industriell gruvedrift etter flintstein begynte ved Cissbury og Grimes Graves og er indikasjoner på handel over lange distanser. Redskaper og boller gjort av trevarer var vanlige. Bronsealderen. Bronsealderen i Britannia kan bli delt inn i en tidligere fase (2300 til 1200 f.Kr.) og en senere (1200 til 700 f.Kr.). Keramikk fra klokkebegerkulturen opptrådte i Britannia en gang mellom 2475-2315 f.Kr. sammen med flatøkser og gravritualer med jordfestning. Med fornyet kronologi for Stonehenge er dette etter sandsteinsirklene og trilittene ble reist ved Stonehenge. Muligens har klokkebegerkulturen sin opprinnelse på den iberiske halvøy (dagens Spania og Portugal) og klokkebegerteknikkene førte med seg til Britannia kunnskapen om å behandle metall. I begynnelsen ble det gjort gjenstander av kopper, men en gang rundt 2 150 f.Kr. hadde smedene oppdaget hvordan de kunne lage bronse, som er langt hardere enn kopper, ved å blande kopper med litt tinn. Med denne oppdagelsen kom bronsealderen til Britannia. I løpet av de neste tusen årene erstattet bronse gradvis stein som det viktigste materialet for redskaper og våpen. Britannia hadde store ressurser av tinn som lå lett tilgjengelig i de områder som i dag kalles Cornwall og Devon i sørvestlige England. Tinn ble utgravd og ved 1 600 f.Kr. var det omfattende handel med tinn i sørvestlige Britannia hvor tinn ble eksportert over hele Europa. Det er bevis på havner som ble grunnlagt i sørlige Devon ved Bantham og Mount Batten. Kopper ble utvunnet i stor stil ved Great Orme i nordlige Wales. Klokkebegerfolkene var også dyktige håndverkere og gjorde smykker og ornamenter i gull, og eksempler på dette er blitt funnet i gravene til den rike Wessex-kulturen i sentrale Sør-Britannia. Tidlig i bronsealderen begravde de forhistoriske britene sine døde i jordhauger, ofte med keramikk ved siden av. Senere i perioden ble kremasjon benyttet som gravpraksis med gravlunder av urner som inneholdt kremerte levninger av enkeltpersoner, og med metallobjekter med seg som dolker. Folkene i denne perioden var også ansvarlig for å bygge mange av de berømte forhistoriske stedene som i senere faser av Stonehenge sammen med Seahenge. Bronsealderfolkene bygde og bodde i rundhus og delte opp landskapet. Steinrekker som fortsatt kan bli sett finnes i Dartmoor. De spiste kjøtt fra kyr, sauer, griser og dådyr foruten skalldyr og fugler. De produserte salt. Våtområdene var en kilde for villfugl og halmstrå. Det var rituelle ofringer i våtmarkene og det er funnet huller i bakken. Det har vært en del debatt blant forskerne om klokkebegerfolket var en egen etnisk gruppe av mennesker som innvandret til Britannia fra kontinentet, eller om det var en kulturell innvandring som spredte seg over hele vestlige Europa og etterhvert blandet seg med den stedegne befolkningens skikker og praksis gjennom handel over stammegrenser. Tendensen i dag går mot det siste synet. Alternativt en herskerklasse kan ha utvandret fra kontinentet og tatt kontroll over den innfødte befolkningen på et bestemt nivå. Genetikk antyder at det var kun en liten innvandring til Britannia på denne tiden, kun noen få prosent. Det finnes spor og bevis på et relativ storstilt sammenbrudd av kulturelle mønstre som en del forskere mener kan indikere en invasjon eller innvandring i sørlige Britannia en gang rundt 1100-tallet f.Kr. Dette sammenbruddet ble følt hinsides Britannia, og faktisk også hinsides Europa da de store rikene i Midtøsten enten kollapset helt eller fikk store problemer, og de mystiske havfolkene herjet rundt det østlige Middelhavet på denne tiden. Det er mulig at det var på denne tiden at keltisk språk fikk innpass i Britannia. "Se hovedartikkel, Bronsealderens sammenbrudd". Jernalderen. a> er en betegnelse på en hustype fra jernalderen bestående av steingjerder eller steinvegger. En gang i tiden rundt 750 f.Kr. hadde teknikkene å utvinne og bearbeide jern nådd Britannia fra sørlige Europa. Jern var sterkere og fantes i større mengder enn bronse, og dens introduksjon markerte begynnelsen på jernalderen. Jernarbeid revolusjonerte mange aspekter av det daglige livet, hovedsakelig jordbruket. Jern på ploger kunne vende jord dypere og raskere enn gamle av tre eller bronse. Økser av jern kunne rydde skog for dyrket mark langt mer effektivt. England ble forandret til landskap bestående av oppdyrket åkerland, beiteområder, og regulert skogsområder. Det var mange inngjerdet bosetninger og eierskap til land var viktig. De ble meget dyktige håndverkere og skapte meget intrikate mønstre på smykker av gull, og produserte våpen i både bronse og jern. Ved 600 f.Kr. var det ytterligere en endring av det britiske samfunnet av mennesker og kultur fra kontinentet, hovedsakelig i form av språklig innflytelse, og ved 500 f.Kr. synes det som om keltisk var fellesspråk over det meste av de britiske øyer, og antagelig døde flere særegne lokale språk ut i det som var et langt mer regulert samfunn enn tidligere. Jernalderens beboerne på de britiske øyene, som ettertiden gjerne kaller for keltere, var ikke et nytt etnisk folk som erstattet det eksisterende. Som tidligere var det en viss innvandring fra kontinentet, men det er ingenting som tyder på massiv folkevandring på denne tiden. Det er mulig at keltisk lenge hadde vært et felles handelsspråk, et "lingua franca", som etter hvert blandet seg med innfødte språk og skapte dialekter og nye språk. Hvilket språk de førhistoriske beboerne av Britannia snakket er i liten grad kjent, men det var antagelig preget av keltisk innflytelse. Det er diskutabelt hvor egnet begrepet «keltere» er for å beskrive jernalderens briter, og en del moderne forskere som John Collins og Simon James har aktivt motsatt seg oppfatningen av et anakronistisk «keltisk Britannia» ettersom begrepet «keltere» på denne tiden ble kun benyttet på en stamme i Galla, og er i det store og hele en moderne betegnelse. Ikke desto mindre tyder stedsnavn på den senere del av perioden at keltisk og avarter av keltisk ble snakket. Begrepet «keltisk» blir fortsatt benyttet av lingvister for å beskrive den familie av språk som omfattet mange av de forhistoriske språk i vestlige Europa og moderne språk som walisisk uten kontrovers, og er således et nyttig kulturelt begrep. Rekonstruksjon av et rundhus fra jernalderen. Arkeologer og i økende grad historikere foretrekker langt mer presise betegnelser, ettersom ingen på de britiske øyer kalte seg selv for keltere før 1700, og det finnes ingen arkeologiske spor av eksempelvis identiske kulturelle gravritualer eller sosiale strukturer som rektangulære kontinentale hustyper på de britiske som tyder på en bestemt felles keltisk identitet med de antatte keltiske kjerneområdene på kontinentet. Det tradisjonelle synet på jernalderens briter er at de i all vesentlighet var like med en felles homogen kulturell opprinnelse, sosial struktur og felles religiøs og språklig identitet. Det er ikke tilfelle. Alle arkeologisk bevis fra denne perioden viser stor regional variasjon og svært få trekk har vist seg å være felles for de britiske øyene som helhet. Trekk i dagliglivet viser også stor variasjon, keramikk var i liten grad benyttet i innlandet og mange områder er det funnet få eller ingen tegn på luksusgjenstander som tyder på en elite av krigere eller adelige. Jernalderens beboere på de britiske øyer hadde sin opprinnelse i det tidligere bronsealdersamfunnet og var en fortsettelse av dette. De synes som om de levde i organiserte stammer, styrt av en høvding. Etterhvert som befolkningen økte brøt det ut kriger mellom stammer med motsetninger. Dette ble tradisjonelt fortolket som grunnen for byggingen av bygdeborger, skjønt lokaliseringen av enkelte av disse jordverkene på siden av åshøyder synes å underminere deres verdi eller hensikt som forsvarsanlegg. Enkelte av bygdeborgene må ha representert andre verdier som eksempelvis økende grad av fellesområder eller selv «eliteområder», og en del av disse konstruksjonene kan rett og slett ha hatt enkle funksjoner for jordbruket som inngjerdinger for krøtter og husdyr. Selv om de første hadde blitt bygget rundt 1 500 f.Kr. økte byggingen og nådde sitt høydepunkt i løpet av den sene jernalderen. Det er identifisert over 2000 bygdeborger fra jernalderen i Britannia. Ved 350 f.Kr. opphørte mange av bygdeborgene å bli brukt og de gjenværende ble forsterket. Pytheas fra Massalia, den greske reisende, er blitt sitert på at britene var kjente for å dyrke hvete. Store jordbruksarealer produserte mat i industrielle kvantiteter og romerske kilder nevner at Britannia eksporterte jakthunder, dyreskinn og slaver. Den sene før-romerske jernalder. De siste århundrene før den romerske invasjonen så en tilførsel av germansktalende flyktninger fra Gallia, kalt for belgiere, grunnet Romerrikets ekspansjon rundt 50 f.Kr. Disse bosatte seg i områdene rundt Portsmouth og Winchester. En stamme kjent som "Parisii", som hadde kulturelle forbindelser med kontinentet, oppholdt seg i nordøstlige England. Fra rundt 175 f.Kr. hadde særlig områdene rundt Kent, Hertfordshire og Essex utviklet en avansert keramikkteknikk. Stammene i sørøstlige England var delvis romanisert og var ansvarlig for å danne de første bosetningene, "oppida", som var store nok til at de kan karakteriseres som bydannelser. De siste århundrene før den romerske invasjonen så en økende forfinelse i britisk liv. Rundt år 100 f.Kr. ble jernstenger begynt å komme i bruk som valuta, mens handel innenlands og utenlands blomstret, hovedsakelig grunnet Britannias omfattende mineralressurser. Mynter ble utviklet, basert på kontinentale forbilder, men hadde navn fra lokale høvdinger. Dette var i bruk i sørøstlige England, men ikke i områder som Dumnonia i vest. Etterhvert som Romerriket ekspanderte vestover begynte Roma å få økende interesse for Britannia. Dette kan ha hatt sin årsak i strømmen av flyktninger fra romersk okkupert Europa, eller Britannias store mineralressurser. Se hovedartikkel "Romersk Britannia" for denne etterfølgende perioden. Lassie (1943). "Lassie" (originaltittel: "Lassie Come Home") er en amerikansk drama- og eventyrfilm fra 1943, regissert av Fred M. Wilcox. Handling. Filmen handler om en engelsk familie i trange kår som blir nødt til å selge sønnens høyt elskede collie til en rik hertug. Men Lassie lengter tilbake og rømmer fra sin nye eier og begynner den lange og farlige veien fra Skottland hjem til Yorkshire. David Van Landing. David Van Landing er en amerikansk vokalist, best kjent for å vært medlem i Michael Schenker Group. Dolina Śmierci. Minnesmerke for drepte i Dødsdalen Dolina Śmierci ("Dødsdalen") i Fordon i Bydgoszcz nord i Polen, er et sted der det ble utført massemord på 5 000-6 000 polske jøder og intellektuelle i oktober og november 1939 i regi av Nazi-Tyskland. Drapene ble utført av lokale tyskere (Selbstschutz) og Gestapo. De drepne ble gravlagd i massegraver. Offrene, som hovedsakelig var polske intellektuelle, var oppført på en så kallet "Fahndungsbuch" (en liste over folk som skulle avrettes, laget av funksjonærer i Det tredje riket før den andre verdskrigen) og en annen liste laget av Gestapo under krigen. Etterforskningen har vist at Ludolf von Alvensleben og Jakub Löllgen var de viktigste personene bak massemordet. Andre involverte var Andre massemordsteder i Bydgoszcz-området er landsbyene Tryszczyn og Borówno. Vietnams okkupasjon av Poulo Wai. Etter at Vietnamkrigen var over, var grensen mellom Vietnam og Kambodsja svært urolig. Pol Pot, som styrte Kambodsja, drev etnisk rensning av vietnamesere i landet, og gjennomførte flere grenseraid mot vietnamesiske byer, angivelig for å ødelegge vietnamesisk infrastruktur og drepe vietnamesere. En rekke episoder fant sted i mai 1975, inkludert angrep på de vietnamesiske øyene Phu Quoc og Tho Chu. Som et svar på dette, sendte Vietnam styrker for å okkupere den strategisk viktige kambodsjanske øya Poulo Wai. Invasjonen ble gjennomført med letthet, i tillegg til at kambodsjanske tropper ble drevet ut av de vietnamesiske områdene de hadde okkupert. Vietnam trakk seg ut av Poulo Wai i august. Phratora. "Phratora" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Utseende. "Phratora" er mellom 4-5 mm lange. Kroppen er litt langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. De har ofte en metallisk glans, vanligvis i en mørk bronse farge, både på hode, halsskjold (pronotum) og dekkvingene. Dekkvingene har regelmessig punktur, ordnet i langsgående rekker. Mange av artene er svært like hverandre og sikker artsbestemmelse kan bare skje ved undersøkelse av genitaliene. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. I Norden lever de på bladene til ulike seljer ("Salix" sp.) og osper ("Populus" sp.). Larvene gnager på bladets underside, og kan gjøre betydelig skade. "Phratora" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Plagiosterna. "Plagiosterna" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Plagiosterna" er mellom 4-5 mm lange. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. I Norden lever de på bladene til ulike løvtrær, vanligvis gråor. "Plagiosterna" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Phaedon. "Phaedon" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Phaedon" er mellom 4-10 (?) mm lange. Kroppen har en oval form. Mange av artene er svært like hverandre og sikker artsbestemmelse kan bare skje ved undersøkelse av genitaliene. De finnes helst på bladene til løvtrær. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Phaedon" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Prasocuris. "Prasocuris" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Prasocuris" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Plagiodera. "Plagiodera" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Plagiodera" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Furulunds. Furulunds er et norsk danseband som ble dannet i 1962. Dansebandet platedebuterte i 1994 med albumet "Fyr og flammer". I 2003 signerte bandet platekontrakt med Tylden & co, og albumet "Fra morgen til kveld" ble utgitt samme år. I 2006 gikk de i studio igjen for å spille inn oppfølger-albumet "Fly min engel". I 2007 ble albumet "Jubileum" utgitt i anledning orkesterets 45 års jubileum. På nyåret i 2010 kom albumet "Ekte Diamant". I november 2011 spilte de sin siste spillejobb noen sinne. Ivar Furulund. Ivar Furulund (født 9. september 1944 i Lillehammer) er en norsk musiker og trekkspiller. Han er best kjent som trekkspiller i det norske dansebandet Furulunds, som han dannet på 1960-tallet. Local Security Authority Subsystem Service. Local Security Authority Subsystem Service (LSASS) er en normal systemfil i Windows, som validerer innlogging av en bruker på en PC eller en server. Filen er spesielt utsatt for angrep fra Sasser ormen. Ormen misbruker et hull på de PC-er som ikke er Windows-oppdaterte. Typsike symptomer på infisering er at lsass.exe filen slutter å virke og dermed vil PC'en automatisk begynne å slå seg av. A-Laget. A-Laget er rapgruppe fra Bergen bestående av Vågard fra Sandviken, Pete'n fra Fyllingsdalen, Girson fra Loddefjord og av og til DJ Boge. Gruppen har utgitt mixtapene "Nokke feita Vol.1 – Utrygt for utflipp", "Nokke Feita 2" og "Nokke feita 3" som ble gjort tilgjengelig gratis, og et album "Rett vest!" utgitt i 2009. Bandet har også fungert som oppvarming for blant annet Snoop Dogg, Redman, Paul Wall og The Game. De har også spilt på musikkfestivalen "South By South West" i Austin, Texas. 14 Pages. «14 pages» er en norsk sang utgitt av Prudence i høsten 1972. Sangen er skrevet av Åge Aleksandersen som var vokalist i gruppen og låten er skrevet for Tom Aleksandersen som er sønnen til Åge. Igjennom karrieren til Prudence var denne låten et av bandets største hit. Sangen ble utgitt på musikkalbumet "Tomorrow May Be Vanished" som ble utgitt i høsten 1972. Gerard Butler. Gerard James Butler (født 13. november 1969) er en skotsk skuespiller. Han er best kjent for sine roller i filmene: "The Phantom of the Opera", "300", "RocknRolla", "PS I Love You" og "Law Abiding Citizen". Tidlig liv. Butler ble født i Paisley, Skottland, den yngste av tre barn av Margaret og Edward Butler. Han ble oppdratt i en katolsk arbeiderklassefamilie og tilbrakte de første årene av sitt liv i Canada, før retur til Skottland. Karriere. Prøveopptredener til filmen "Trainspotting" og klassikeren "The Lost Boys" fra 1987 inspirerte ham til å bli skuespiller. Butler forlot alt han hadde og reiste til London hvor han ble kontaktet i en kafé av skuespiller Steven Berkoff, som senere spilte sammen med Butler i TV-serien "Attila" (2001. Denne opptreden ga ham en rolle i teaterproduksjon av William Shakespeares "Coriolanus". Etter dette var Butler bestemt på å forfølge skuespilleryrket. Han fikk rollen som Ewan McGregors figur Renton i tilpasning av filmen "Trainspotting" til teateret. Hans filmdebut var som Billy Connollys yngre bror i "Mrs. Brown" (1997). Mens produksjon av filmen foregikk i Skottland, var han på en piknik med sin mor nærheten av elven Tay da de hørte ropene fra en ung gutt som hadde kommet i vanskeligheter mens han var på svømmetur. Butler hoppet uti elven og reddet den unge gutten fra å drukne. For denne redningsdåden mottok et sertifikat for mot fra Royal Humane Society. Hans filmkarriere fortsatte med hovedsakelig små roller, først i James Bond-filmen "Tomorrow Never Dies" (1997) og deretter Russell Mulcahys "Tale of the Mummy" (1998). I 2000 ble Butler tildelt to roller som kan karakteriseres som hans gjennombrudd som skuespiller, den første var den førnevnte TV-serien "Attila". Filmens produsenter ønsket en kjent skuespiller til å spille rollen, men kom stadig tilbake til Butlers filmtester, og bestemte seg for at han var mannen å satse på. Han måtte legge fra seg sin tykke skotsk aksent for å bekle rollen. Mens "Attila" ble filmet var det også rollebekledning for Wes Cravens utgave av Dracula-arven. Også her var det ønsket et kjent navn i hovedrollen, men Butler sendte et klipp av hans portrettering av Attila, noe som var såpass overbevisende at han også ble tildelt rollen i skrekkfilmen "Dracula 2000" (2000). "Attila" endte opp med å bli den nest høyest rangerte TV-film noensinne. Etter disse to rollene, utviklet Butler en tilhengerskare, en internettside og begynte å vises på utallige lister. Siden den gang har han opptrådt i filmene "Reign of Fire" (2002) som figuren Creedy og ' (2003) som figuren Terry Sheridan sammen med hovedrolleinnehaveren Angelina Jolie. Rollen som Andre Marek i storfilmsatsningen av Michael Crichtons roman "Timeline" (2003) gjorde at Bulter trakk til seg oppmerksomhet fra både kinogjengere og filmskapere. Butler spilte en arkeolog som ble sendt tilbake i tid med en gruppe studenter for å redde en kollega. Han gikk videre med å spille i Andrew Lloyd Webbers musikal "The Phantom of the Opera" (2004) hvor han hadde en av hovedrollene og som brakte ham mye internasjonal oppmerksomhet. Andre prosjekter som fulgte var med "Dear Frankie" (2004), "The Game of Their Lives" (2005) og "Beowulf & Grendel" (2005). I 2007 spilte han Sparta-kongen Leonidas i Warner Bros-produksjonen "300" (2007), basert på Frank Millers tegneserie, og "Butterfly on a Wheel" (2007) sammen med Pierce Brosnan og Maria Bello. I 2007 spilte han i "P.S. I Love You" med Oscar-vinneren Hilary Swank. I 2008 opptrådte han i "Nim's Island" (2008) og "RocknRolla" (2008). Mer nylig har han også hovedrollen i "Gamer", "The Ugly Truth" og "Law Abiding Citizen". Liposcelididae. Liposcelididae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, og kan opptre som skadedyr. Utseende. Vanligvis vingeløse støvlus med forholdsvis langstrakt, flat kropp. De kjennes særlig på at lårene er sterkt utvidete. Hodet er stort og avrundet med ganske små fasettøyne, på oversiden med nettaktig mikroskulptur. Føttene er tre-leddete, på undersiden er hoftene bredt adskilte. De nordeuropeiske artene er alle fullstendig vingeløse, men i andre områder finnes det også vingede arter. Levevis. Mange av artene er knyttet til lagrede matvarer innendørs. Utendørs kan de finnes blant annet i gamle fuglereir, vepsebol og under barken på døde trær. Disse støvlusene er ofte parthenogenetiske, og hanner er ukjente. Skadedyr. Denne familien omfatter de støvlusene som er ansett som mest brysomme i hus. De kan gjøre betydelig skade på lagrede produkter dersom luftfuktigheten er relativt høy. Det er også sannsynlig at store bestander av disse insektene kan være en risikofaktor for utløsning av astma, men det er noe usikkert om dette skyldes støvlusene selv eller om store støvlusbestander bare er en indikator på et fuktig miljø med mye soppsporer. De kan også gjøre skade på bøker og på biologiske samlinger, men igjen skjer dette bare dersom fuktigheten er relativt høy. De bekjempes effektivt ved uttørking. Utbredelse. De fleste av artene hører til i varme områder, men noen av dem er spredt med mennesker over hele Jorden. Fossiler. Slekten "Cretoscelis" er kjent fra 100 millioner år gamle ravfossiler. Denne er regnet som søstergruppen til de øvrige Liposcelididae, i motsetning til de nålevende slektene hadde den vinger. Systematisk inndeling. Systematikken innen gruppen støvlus følger. Nyere systematiske undersøkelser tyder på at denne familien er nært beslektet med gruppen pels- og fjærlus (Phthiraptera) og står mye nærmere til disse enn til andre støvlus. Den søramerikanske kontinentalplate. Den søramerikanske kontinentalplaten er en kontinentalplate som dekker kontinentet Sør-Amerika og strekker seg ut østover mot den midtatlantiske ryggen. Den østre delen er en divergent grense med den afrikanske kontinentalplaten. Denne grensen utgjør søndre del av den midtatlantiske ryggen. Den sørlige delen grenser mot den antarktiske kontinentalplaten og Scotiaplaten med en kompleks grense. Vestsiden er en konvergent grense med den subdukterende Nazcaplaten. Den nordre siden grenser mot den karibiske platen. Andesfjellene. Restene etter den gamle Farallonplaten (nå kjent som Cocosplaten) og Nazcaplaten subdukterer fortsatt under den vestre grensen av den søramerikanske kontinentalplaten. Denne subduksjonen er ansvarlig for dannelsen av den store fjellkjeden Andes og forårsaker vulkaner som er spredt langs grensen. Reservoir Exploration. Reservoir Exploration Technology ASA er et norsk selskap som er spesialisert på innsamling av havbunnsseismikk. Selskapet har kontorer i Abu Dhabi, Aserbajdsjan, Houston, Kasakhstan, London, Moskva og Rio de Janeiro i tillegg til hovedkontor i Oslo. Reservoir Exploration hadde inntekter fra oljeproduksjon på 14,5 millioner dollar i februar 2010. Riggen RXT 2 produserte noe mindre enn planlagt i Nigeria, mens RXT 4 og 5 hadde høyere enn forventet produksjon på brasiliansk sokkel. Københavns Frihavn. Københavns Frihavn tegnet av Peter Tom-Petersen Københavns Frihavn er en frihavn i den nordlige delen av Københavns havn. Havneanlegget ble bygget i perioden 1891–1894, tatt i bruk i 1894 og er siden blitt utvidet og flyttet en rekke ganger. Det opprinnelige frihavnsanlegget, som i dag kalles Søndre Frihavn, lå rett nord for Kastellet, men er gradvis avviklet og konvertert til en ny, åpen bydel fra 1991. Frihavnen, som nå ligger i Nordhavnen, blir betraktet som tollmessig utland og er adskilt fra resten av havnen med et gitter. Historie. Bygningene, store pakkhus, vakthus, Frihavnens elektriske sentralstasjon (elverk), kaidetaljer og gitteret rundt den opprinnelige delen av Københavns Frihavn, var tegnet av arkitekten Vilhelm Dahlerup; tollkammerbygningen, selskapets hovedsete, proviantboder samt funksjonærboliger etter tegninger av Erik Schiødte. Senere ble John Dich selskapets arkitekt og han har tegnet posthus og mange mindre bygninger på området. Ved etableringen av havnen ble Københavnbeboernes utfluktsmål Langelinie bevart i form av en hevet promenade på Langeliniekaien. Frihavnen ble etablert av regjeringen som et mottrekk til frihavnen i Hamburg, som hadde åpnet i1888. Anlegget ble prosjektert av den visjonære havnebyggmesteren, senere havnedirektør H.C.V. Møller etter en idé av ingeniør Holger Hammerich. Havnen som ble drevet på konsesjon fra Indenrigsministeriet som et privat aksjeselskap, "Kjøbenhavns Frihavns-Aktieselskab", med Isak Glückstadt i spissen, og hadde sine egne forsyningsinstallasjoner, blant annet Frihavnens Elektriske Centralstation, og en intern jernbane, Frihavnsjernbanen. I 1979 ble Kjøbenhavns Frihavns-Aktieselskab omdannet til Københavns Frihavns- og Stevedoreselskab A/S. Fra Frihavnsstasjonen var det i perioden 1894–1974 fergeforbindelse til Malmö. Frihavnen blev senere knutepunkt for godstransportruten DanLink mellom København og Helsingborg, som åpnet 3. november 1986 og ble nedlagt 30. juni 2000. Havneanlegget var opprinnelig forbundet med henholdsvis Toldboden, DSBs sporområde nord for Østerport stasjon og Langeliniepromenaden i en kompleks infrastruktur, men etter Kastellets etappevise restaurering 1988–2000 og nedleggelsen av gods- og fergeforbindelsen i Frihavnen er disse forbindelseslinjer ikke lenger synlige. Norman Schwarzkopf sr.. Generalmajor Herbert Norman Schwarzkopf, sr (født 28. august 1895 i New Jersey i USA, død 25. november 1958) var den første lederen av New Jersey State Police. Han er best kjent for sitt engasjement i Lindbergh-kidnappingen. Han var faren til general Norman Schwarzkopf som var kommandanten for alle koalisjonsstyrkene under Operation Desert Storm under Gulfkrien. Schwarzkopf ble utdannet ved det amerikanske militærakademiet West Point som han fullførte i mars 1917. Under den første verdenskrig ble han utsatt for et angrep med sennepsgass, noe som gjorde ham utsatt for respiratoriske lidelser for resten av livet hans. Etter hjemkomsten til USA med graden oberst ble Schwarzkopf utnevnt av daværende New Jersey-guvernør Edvard I. Edwards til å lede det nyopprettede New Jersey State Police i 1921. Han trente personlig opp de første 25 State Police Troopers og han sto for organiserinen av State Police Department. Han forlot politistyrken i 1936 etter å ha blitt løst fra sin plikt av en New Jersey-guvernør som han ofte hadde diverse sammenstøt med. Før Schwarzkopf forlot hæren i 1953 med rang som generalmajor ble han sendt ut av Central Intelligence Agency som en del av Operation Ajax for å overbevise sjahen av Iran som da het Mohammad Reza Pahlavi og som levde i eksil om å komme tilbake og ta makten i Iran. Schwarzkopf gikk så langt som å organisere sikkerhetsstyrker han hadde trent opp for å støtte Shah. Schwarzkopf døde i 1958 på grunn av komplikasjoner med lungekreft og han er nå gravlagt på kirkegården som tilhører US Military Academy. Darwin (Falklandsøyene). thumb Darwin (også kjent som "Port Darwin") er en bosetning på Falklandsøyene, beliggende på østsiden av eidet ved Choiseul Sound som skiller Øst-Falkland i to. Bosetningen er oppkalt etter Charles Darwin som gjennomførte zoologiske undersøkelser på Falklandsøyene under HMS «Beagle»s andre reise. Darwin ble etablert i 1859, om lag 25 år etter Charles Darwins besøk. Opprinnelig var Darwin et tilholdssted for Gauchoer og kvegfarmere, men senere overtok sauehold og skotske sauegjetere ble bragt hit. Fram til 1922 var det Falkland Islands Companys senter for sauedrift i Lafonia, men virksomheten ble da overført til Goose Green fire kilometer lenger sør. Darwin og omgivelsene opplevde voldsomme kamper ved slaget ved Goose Green under Falklandskrigen. Britiske tropper tok Darwin Hill 28. mai 1982 etter intens kamp mot argentinske styrker. Et stort antall argentinske ofre er gravlagt i nærheten. Holger Sinding. Holger Sinding (født 29. juli 1853 på Karmøy, død 13. oktober 1929) var en norsk journalist, forfatter og redaktør av vittighetsbladet Tyrihans. Sinding fikk sin skolegang i Stavanger, men hoppet av i 1872 et halvt år før han skulle tatt eksamen artium. I stedet begynte han på Chalmerske Slöydskolan i Göteborg, men avsluttet ikke her heller. I 1877 overtok han redaksjonen av Stavanger Amtstidende. I 1882 flyttet han til Kristiania og levde der som journalist og forfatter. Sinding skrev en rekke romaner, fortellinger og skuespill, blant annet "Gjest Baardsen: en Forbryders Livsroman", utgitt ca. 1890 under pseudonymet Halle Sira. Denne romanen, som var en svært fri bearbeidelse av Gjest Bårdsens selvbiografi, ble grunnlaget for filmklassikeren Gjest Baardsen fra 1939. Det var også Holger Sinding som skrev den første versjonen av Fjellsangen, som ble populær etter at Alfred Maurstad sang den i filmen. Prionoglarididae. Prionoglarididae er gruppe svært små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt organisk materiale. Utseende. Middelsstore, bleke støvlus, de voksne har velutviklede vinger. Kroppen og vingene er sparsomt kledt med hår, men mangler skjell. Antennene er trådformede og består av 20 ledd, leddene har ringmønster slik at det kan se ut som de er mange flere. Føttene er tre-leddete. I vingene er vingemerket (pterostigma) ikke fortykket, fra dette går det en lang tverr-åre ned til stammen av Radialåren (R). Åren Subcosta (Sc) er krummet og ender i åren R1. Årene CuP og A1 i vingens bakre del møtes ved vingekanten. Levevis. Noen av artene lever i huler. De har også blitt funnet mellom visne palmeblader, og har blitt fanget i lysfeller. Utbredelse. Familien er trolig utbredt over det meste av verden, men det er få funn av dem. De er kjent fra Europa, det sørvestlige USA, fra Namibia og Sør-Afrika i Afrika og fra Afghanistan i Asia. I Europa er de kjent fra Vest-Europa nord til Tyskland, og fra Hellas. Streptococcus agalactiae. Gruppe B-streptokokker "("Streptococcus agalactiae")", GBS, er den eneste bakterieart, i gruppe B i Lancefields inndeling av beta-hemolytiske streptokokker. De kalles beta-hemolytiske på grunn av sitt utseende med fullstendig hemolyse rundt koloniene ved vekst på blodagar-skål. De er i dag den viktigste årsak til blodforgiftning (sepsis), lungebetennelse og hjernehinnebetennelse hos nyfødte barn. De eksisterer i skjeden hos ca. en tredjedel av kvinner i fertil alder. Nesten halvparten av disse overfører bakterien til barnet under fødselen. Tross det, blir meget få barn syke (to til tre av tusen nyfødte), dvs. at ca. 40-70 nyfødte blir syk med GBS i Norge hvert år. Hos voksne kan GBS gi sepsis ("blodforgiftning"), bløtdelsinfeksjoner, lungebetennelse og endokarditt (betennelse i hjerteklaffer) spesielt hos personer med redusert immunforsvar (diabetikere, alkoholikere, eldre). GBS er i Norge en nominativ meldepliktig sykdom til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) administrert av Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Tvangsmedisinering. Tvangsmedisinering er en behandlingsform innen psykiatrien. Gjennom tvangsmedisinering påtvinges mennesker kjemiske legemidler mot sin vilje. Disse stoffene endrer menneskets tanke- og følelsesliv. Tvangsmedisinering er regulert gjennom psykiatrisk tvangslovgivning, og kan tvinges på mennesker gjennom både piller og sprøyter, som regelmessig, planlagt tvangsbehandling over lang tid eller som enkeltstående akutte tiltak. Tvangsmedisinering kan utføres både under tvangsinnleggelse på sykehus, og under poliklinisk behandling mens man bor i sitt eget hjem. Kritikk. Noen vil påstå at ved tvangsmedisinering blir pasientene diskriminert på grunn av sine tanker og følelser. Visse tanker og følelser tillates altså mennesker ikke å ha av psykiatrien og samfunnet for øvrig. Tvangsmedisinering utøves i god hensikt, men resultatet blir det stikk motsatte for mange mennesker. Noen har nytte av tvangsmedisinering, men for andre er tvangsmedisinering dypt krenkende, nedbrytende og ødeleggende, tidvis ren mental tortur. Noen må slite med negative senvirkninger av tvangsmedisinering mange år i ettertid. Det finnes ingen vitenskapelig kunnskap om effekten av tvangsmedisinering, og heller ikke om hvorvidt tvangsmedisinering er direkte skadelig for enkelte mennesker. Klageordning. Tvangsmedisinering kan påklages til Fylkesmannen, som kan oppheve vedtak om tvangsmedisinering. Ved behandling av klagesaker hos Fylkesmannen har man rett til bistand fra advokat. Linda Tripp. Linda Tripp (født som Linda Rose Carotenuto den 24. november 1949 i New Jersey, USA) var en sentral skikkelse i Lewinsky-skandalen i 1998 og 1999 som førte til riksrett og den påfølgende frifinnelsen av USAs president Bill Clinton. Tripp begynte å arbeide i det hvite hus under George H. W. Bush-administrasjonen og hun beholdt jobben sin da Bill Clinton overtok som president i 1993. I løpet av sommeren 1994 fikk hun en jobb i et kontor i Pentagon som driver med offentlige annliggende noe som ga henne en inntekshøyning på $ 20 000 per år. Den 19. januar 2001, den siste hele dagen til Clinton-administrasjonen fikk Linda Tripp sparken fra sin jobb i Pentagon. Tripp hevdet at hun mistet jobbet etter ordre fra Bill Clinton på et hevngjerrig grunnlag. Tripp var en nær fortrolig av en annen tidligere ansatt idet hvite hus, nemlig Monica Lewinsky. De ble kjent mens de begge jobbet i Pentagon sitt kontor for offentlige anliggender. Etter at Lewinsky åpenbarte seg til Tripp om at hun hadde vært i et seksuelt forhold med president Clinton begynte Tripp i all hemmelighet å ta opp alle sine telefonsamtalene med Lewinsky samtidig som hun oppmuntret Lewinsky til å dokumentere alle mulige detaljer angående hennes forhold til presidenten. I januar 1998 ga Tripp de innspilte kassettene med hennes telefonsamtalene med Lewinsky til daværende riksadvokat Kenneth Starr i bytte mot immunitet mot en senere rettsforfølgelse. Tripp informerte også Kenneth Starr om eksistensen av en marineblå kjole som Lewinsky eide som skulle være tilsølt med Bill Clintons sæd. Mens Tripp hele tiden hevdet at hun handlet ut av «patriotiske plikt». Men de fleste amerikanerne har i meningsmålinger sagt at hun forrådte Lewinsky i håp om å bruke sin kunnskap om hennes forhold til presidenten for å kunne tjene mye penger på en eventuell bok eller film. Etter at Lewinsky-skandalen var over flyttet Linda Tripp til Nord-Virginia og fikk en omfattende operasjon med plastisk kirurgi og hun ble gift med den tyske arkitekten Dieter Rausch i 2004 og hun åpnet sammen med sin nye ektemann en helårs julebutikk som ble kalt Christmas Sleigh. Paula Jones. Paula Jones (født som Paula Rosalee Corbin den 17. september 1966 i Arkansas, USA) er en tidligere statlig arbeidstaker i delstaten Arkansas som saksøkte daværende president Bill Clinton for seksuell trakassering. Årsaken til søksmålet var at samtidig som Jones jobbet for Clinton da han satt som guvernør i Arkansas skulle ha blitt invitert inn på et hotellrom av Clinton der han skulle ha tatt av seg buksene, eksponert seg og spurt om seksuelle tjenester fra henne. Retten avviste søksmålet hennes før det kom ttil rettssak med den begrunnelse av at Jones ikke klarte å påvise noen skader eller traumer på grunn av denne hendelsen. Men selv om det ikke kom til noen rettssak inngikk Bill Clinton ett forlik ved å godta å betale Jones en sum på $ 850 000. Freital. Freital er en større kretsby i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen, Byen har 39 037 innbyggere (31. desember 2008). Freital var kretshovedstad i Kreis Freital fra 1952 til 1990, og i Landkreis Freital fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var byen innlemmet i Weißeritzkreis, som oppstod gjennom en sammenslåing av kretser i forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996. Siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Jungeltelegraf. Jungeltelegrafen beskriver spredning av informasjon fra person til person. Opprinnelig ble uttrykket kun brukt om muntlig kommunikasjon, men i dag brukes det om andre former for kommunikasjon, slik som tekstmeldinger, lynmeldinger eller e-post. På engelsk brukes uttrykket «word of mouth» for å beskrive det samme fenomenet. Markedsføring gjennom jungeltelegrafen. I den senere tid har jungeltelegrafen blitt et populært virkemiddel i markedsføring. Eksempelvis bruker kommunikasjonsbyråer grasrotengasjement, bloggere og andre for å starte samtaler og diskusjoner om et bestemt tema i de sosiale mediene. Stange Energi. Stange Energi AS er et norsk energiselskap heleid av Stange kommune. Selskapet er organisert som konsern og tilbyr kraft, energirådgivning og nett- og entreprenørtjenester gjennom sine datterselskaper. Stange Energi har også konsesjon på nettdrift i Stange og kraftproduksjonen gjennom sine eierandeler i Nedre Vinstra kraftverk. Selskapet har kontor i Stange sentrum. Stange Energi har totalt ca. 10 000 strøm- og nettkunder, og en årlig kraftproduksjon på 56 GWh. Selskapet drifter ca 1 250 kilometer med strømlinje og -kabel og 688 nettstasjoner. Etablering og gjenkjøp. Stange Energi ble dannet som "Stange kommunale elektrisitetsverk" 16. januar 1916 da Stange herredsstyre vedtok oppkjøp av Fosselven Elektrisitetsverk i Vallset og rettigheter i Viksfallene på Tangen. Men Fosselven Elektrisitetsverk hadde langt mindre kapasitet enn antatt, så i august 1917 ble det bestemt å gå til oppkjøp av fem nye vannrettigheter i nedre Fosselven. Etter utbyggingen av nedre Fosselven kunne hele bygda i teorien forsynes med strøm. I 1919 var det utbyggingen av Viksfallene som opptok interessen og oppmerksomheten i elektrisitetsverket og kommunen. Det var dette anlegget som skulle sikre strøm til enda flere i sørbygda i Stange. Vik-prosjektet ble sterkt forsinket av streik blant arbeiderne som var misfornøyde med lønnsforholdene. Arbeidsuroen og stor turbulens innad i elektrisitetsverket og kommunen gjorde det vanskelig å takle de økonomiske problemene. I 1927 ble kommunen satt under administrasjon. Denne dramatiske hendelsen fikk stor innflytelse på elektrisitetsverkets disposisjoner for mange tiår framover. I november 1932 ble det avholdt tvangsforretning for elektrisitetsverket. Med Bøndenes bank i spissen krevde kreditorene elektrisitetsverket overdratt til brukelig pant. Kravet ble framsatt av banken på egne vegne og på vegne av livsforsikringsselskapene Brage, Fram, Gjensidige, Glitne, Hygea, Norske Liv og Hamar Privatbank. Etter nederlaget i 1932 startet arbeidet i kommunen med gjenkjøp av elektrisitetsverket. I 1939 førte sonderinger og forhandlinger til at panthaverne tilbød å selge elektrisitetsverket tilbake til kommunen. I begynnelsen av 1943 fikk ordføreren høre at panthaverne lå i forhandlinger med en ekstern interessent om kjøp av elektrisitetsverket. Dette førte til at et framlegg fra ordføreren rasket ble utarbeidet. Framlegget fikk tilslutning, og fra 1943 var elektrisitetsverket på kommunens hender igjen. Andelen i Nedre Vinstra Kraftverk. Samtidig som Stange var opptatt av å bygge ut Fosselven nedre og forberede byggestart for Viks-anlegget på Tangen, dukket et nytt interkommunalt samarbeidsprosjekt opp på Hedmarken. Kommunene Hamar, Vang, Furnes, Stange, Romedal og Løten gikk sammen om å kjøpe rettighetene i nedre Vinstra-vassdraget i Gudbrandsdalen. Stange gikk inn i millionprosjektet med en ansvarsandel på 19%, det samme som Vang. Hamar stilte opp med 20%, Løten 17%, Romedal 15% og Furnes 10%. Oppkjøpet førte til at de seks kommunene gikk sammen i selskapsdannelsen Hedemarkens kommunale kraftselskap (HKK) i 1917. I 1938 engasjerte sammenslutningen Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap (HVF) seg i utbyggingen av Nedre Vinstra kraftverk. Det ble planlagt en produksjon på 180 000 kW. Dette var mer enn HVF trengte alene. Det ble helt nødvendig med betydelig salg av kraft. Sommeren 1945 kunne direktøren for Aker Eleketrisitetsverk og HVF-direktøren orientere HVF-styret samt politikerne i Stange, Romedal, Furnes og Hamar om samarbeidsplaner de to direktørene hadde forhandlet om siden 1942. Diskusjonen om andelsfordelingen førte imidlertid til at opprettelsen av Vinstra Kraftselskap ikke ble godkjent i alle eierkommunene før 1946. Eierstrukturen ble at Aker Elektrisitetsverk fikk 2/3, Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap 1/3. Romedal kommune klarte senere gjennom forhandlinger å overta 3/60 av eierandelene på bekostning av HVFs andel. Etter at Stange, Romedal og Løten ble satt utenfor HKK på grunn av økonomiske vanskeligheter i 30-årene, var en gjeninntreden i samarbeidet med HVF aktuelt. Da arbeidene i Vinstra var i full gang våren 1951 dukket spørsmålet om de tre kommunenes gjeninntreden for alvor opp på nytt. Med den posisjon HVF hadde skaffet seg, så trioen ikke noe annet valg enn å takke ja til forslag og tilbud fra HVF, – ihvertfall for Stange og Løtens vedkommende. Valget sto mellom å gå med på en kontraktsfestet strømleveranse gjennom HVF eller bli med som part i samarbeidet med de forpliktelser som fulgte. Kontraktstiden ble satt til 25 år med en passus som ga rett til reforhandlingen når kontraktstiden utløp, selv om Stange, Romedal og Løten ønsket enda lengre kontraktstid. Da forhandlingene ble sluttført i juni 1954, slo Romedal til og gjorde gjeldende gjenkjøpsretten sin til de tapte Vinstra-rettighetene. HVF mente at en gjeninntreden var mulig bare dersom alle tre kommuner gikk samlet inn. HVF ønsket til slutt å få saken avgjort av justisdepartementet. I februar 1956 forelå justisdepartementets konklusjon, – Romedal kunne gjeninntre alene som rettighetshaver i Vinstra-rettighetene. Fra 1. juli 1957 var Romedal igjen medeier i Vinstra Kraftselskap med 15% av HVFs andel og med rett til 15% av den kraft HVF var berettiget til i Vinstra Kraftselskap levert over Fåberg transformatorstasjon fra Nedre Vinstra Kraftverk. For Stange var dette et svært viktig hendelsesforløp. Mens Romedal kjøpte seg inn igjen, gikk Stange på 25 årskrontrakten som sikret kommunen 5 Mw årlig. Når Stange likevel i dag er med i "det gode Vinstra-selskapet", er det med Romedals andeler som passerseddel. Da kommunesammelåingen mellom de to kommunene ble foretatt i 1964, hadde Stange plutselig Vinstra-andeler igjen. Nyere tid. I 1995 ble Stange kommunale elektrisitetsverk omdannet til Stange Energi AS med Stange kommune som eneste aksjonær. Kraftomsetningen ble skilt ut i selskapet PremiEl AS i 2000 hvor Stange Energi var hovedaksjonær med 63,6%, mens Skandinavisk Kraftmegling AS eide de resterende 36,4%. 1. januar 2003 ble Stange Energi AS omdannet til konsern og datterselskapene Stange Energi Nett AS og AUS Experten AS ble etablert. I mars samme år ble Skandinavisk Kraftmegling AS slått konkurs og det oppsto en tvist vedrørende deres eierandeler i PremiEl AS. Tvisten endte i rettslig forlik i 2005, og i 2006 skiftet PremiEl navn til Stange Energi Salg AS og ble dermed det tredje selskapet i konsernet. I 2008 skiftet AUS Experten navn til Stange Energi AUS AS for å skape en mer helhetlig profil for konsernet. Konsernet ble utvidet i 2009 ved dannelsen av selskapene Hotblast AS og SEEN Nordic AS, som henholdsvis tilbyr rengjøring av spenningssatte anlegg og energimerking. På slutten av 2009 ble det foretatt omstruktueringer i konsernet og Stange Energi Salg byttet navn til Stange Energi Marked AS. Riesa. Riesa er en større kretsby i Landkreis Meißen i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen, Byen har 34 777 innbyggere (31. desember 2008). Riesa var kretshovedstad i Kreis Riesa fra 1952 til 1990, og i Landkreis Riesa fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var byen innlemmet i Landkreis Riesa-Großenhain, som oppstod gjennom en sammenslåing av kretser i forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996. Siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Meißen. Psoquillidae. Psoquillidae er gruppe svært små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt organisk materiale. Utseende. Disse støvlusene kan ha fullt utviklede eller mer eller mindre reduserte vinger. Antennene består av mer enn 20 ledd, disse har ikke ringmønster. Føttene er tre-leddete. Vingene har tydelige årer, vingemerket er ikke fortykket. Årene CuP og A1 (i vingens bakre del) møtes ikke ved vingekanten. Levevis. Lite er kjent om biologien til denne gruppen. Utbredelse. Familien ser ut til å være utbredt i alle verdensdeler, hyppigst i varme områder. Radebeul. Radebeul er en større kretsby i Landkreis Meißen i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen, Byen har 33 387 innbyggere (31. desember 2008). I innbyggertall er byen den nest største og den med høyest folketetthet i kretsen. Sammen med Pirna, Freital og Meißen utgjør den en del av sentrum i tettstedet Dresden. Radebeul var en større by i Kreis Dresden-Land fra 1952 til 1990, og i Landkreis Dresden-Land fra 1990 til 1996. Fra 1. januar 1996 frem til 1. august 2008 var byen innlemmet i Landkreis Meißen, som oppstod gjennom en sammenslåing av kretser i forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996, og deretter siden 1. august 2008 i den utvidede Landkreis Meißen. Lepidopsocidae. Lepidopsocidae er gruppe svært små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt organisk materiale. Utseende. Disse støvlusene kjennes særlig på at kroppen og vingene er mer eller mindre tett kledt med hår og skjell, sistnevnte faller gjerne av hos døde eksemplarer. De kan minne om små møll. Lepidopsocidae er små til middelsstore støvlus. De har oftest velutviklede vinger, som er tydelig tilspissede. Hodet er trekantet sett ovenfra, punktøynene ("ocelli") sitter langt fra hverandre. Antennene består av opptil 50 ledd. Føttene er tre-leddete. Levevis. De fleste av artene lever av lav, sopp og lignende på trær, busker eller bergvegger. Noen kan finnes på lagrede matvarer og annet organisk materiale. Utbredelse. Familien ser ut til å være utbredt i alle verdensdeler, men de artene som forekommer i Europa er knyttet til mennesker her. Als het om de liefde gaat. «Als het om de liefde gaat» var Nederlands bidrag i Eurovision Song Contest 1972 og ble fremført på nederlandsk av duoen Sandra & Andres, Sandra Reemer og Dries Holten. Melodien ble skrevet av Dries Holten og teksten ble skrevet av Hans van Hemert. Sangen er en duett, hvor sangerne gjør en rekke forsøk med å flørte med hverandre. De beskriver hvor vanskelig det er å være en ærlig person når alt handler om forførelse. Sangen ble fremført som attende bidrag om kvelden 25. mars 1972 (etter Vicky Leandros' «Après toi). Da avstemningen var over hadde den fått 106 poeng, noe som gav den en fjerdeplass blant 18 deltakere. Sandra & Andres spilte inn sangen på engelsk (som «What Do I Do?»), tysk (som «Was soll ich tun?») samt fransk («C'est pour domain»). Norsk versjon. Eivind Torp har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Sommeren er her». Grethe Kausland har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Triola TN 631 i 1972. Lady (Lionel Richies sang). «Lady» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Lionel Richie, som ble gjort berømt av country- og popsangeren Kenny Rogers. Rogers utgav den på singlen Liberty Records 1380 i september 1980. Produsent var Lionel Richie. Rogers fortalte en gang en intervjuer: «Idéen var at Lionel ville komme fra R&B og jeg ville komme fra country, og vi ville møtes et eller annet sted i pop». Suksessen med «Lady» viste seg å bli medvirkende for Rogers karriere. Produksjonsarbeidet med sangen var Richies første utenfor Commodores og bebudet hans suksess som soloartist i 1980-årene. Rogers var én av vokalistene på «We Are the World», som Richie var medopphavsmann til. Den er listet som nummer 47 på "Billboard's All Time Top 100". Norsk versjon. Philip A. Kruse har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «Lady». Hans Petter Hansen utgav den på LP-platen "Lady" (Triola TNLP 79) fra 1981. Arthur Johan Hertzberg. Arthur Johan Hertzberg født 12. desember 1870 i Hamar, død 26. mars 1941 i Oslo) var en norsk kinamisjonær. Biografi. Han var sønn av den kjente teologen og skolemannen og senere statsråd Nils Christian Egede Hertzberg som var førstelærer på Hamar seminar da Arthur Johan ble født. Men han var bare seks år da faren ble ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet og fikk derfor sin oppvekst i Kristiania. Han ble student i 1889 og cand.real. i 1898. Året etter ble han utsendt til Kina av Kinamissionen for å arbeide som lærer ved Liangigai stasjon i Laohokow, hvor man hadde samlet misjonens skolearbeid. I 1900 gikk han ut av NLM på grunn av ordinasjonsspørsmålet og ble da antatt av Det Norske Misjonsselskap. Han studerte deretter teologi ved Misjonsskolen i Stavanger og ble ordinert av biskop Arnoldus Hille i 1903. Samme år kom han tilbake til Kina. Fram til 1907 arbeidet han i Yiyang, deretter var han til 1913 styrer på Taohwalun. I 1908 etablerte han middelskolen der. Den styrte han til 1923, da han ble lærer ved Taohwalun Lutheran College. Han kom hjem til Norge for godt i 1931. Arthur Johan Hertzberg ble i 1900 gift med Fredrikke Mariane Johanne Øverland, født i Kvikne 22. juni 1873, død i Oslo 23. oktober 1930. Hun var datter av sokneprest Gerhard Andreas Øverland og hustru Cathrine Margrethe Cecilie Johanne, født Wisløff. Fredrikke var utdannet lærer. Et av barna deres var flygeren Jens Skjelderup Hertzberg (1909–1942). I 1922 kom heftet "Kinesergutten og korset" ut i Stavanger, skrevet av Arthur Hertzberg. Samiske geografiske navn i Skjervøy. Plassering av Skjervøy i Troms 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Skjervøy ("knr 1941") angir stedsnavn i Skjervøy kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Skjervøy kommune. Eksterne lenker. Skjervøy Samiske geografiske navn (Båtsfjord). Plassering av Båtsfjord i Finnmark 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Båtsfjord ("knr 2028") angir stedsnavn i Båtsfjord kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Båtsfjord kommune. Eksterne lenker. Båtsfjord Kinas riksvei 209. Kinas riksvei 209 (G209) løper fra Hohhot iIndre Mongolia og sørover helt til Beihai i den autonome region Guangxi. Den er 3.435 kilometer lang og løper fra inn i Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og til slutt inn i Guangxi. Selv om den har status som riksvei har G209 en ujevn og flere steder heller svak standard. Et eksempel på dårlig veistandard er (2009) en seksjon på 20 km nord for Badong, der den er en svært dårlig grusvei. Rute og distanser. Nær landsbyen Wenshui (Hongping, Shennongjia) a> fylke i Hubei. De følgende 52 km mor nord (til Muyu) følger G209 elven Xiangping, og de 72 km mot sørvest vil krysse fjellene over til Badong John M. Spratt. John McKee Spratt jr. (født 1. november 1942 i Charlotte, Nord-Carolina) er en amerikansk politiker som sitter i Representantenes hus. Han er innvalgt for demokratene i Sør-Carolinas femte distrikt, og har sittet der siden 3. januar 1983. Han leder "U.S. House Committee on the Budget" (Representantenes hus' budsjettkomite). Coswig, Sachsen. Coswig er en større kretsby i Landkreis Meißen i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Byen ligger langs elven Elbe nord for Dresden, og har vokst sammen med byen Radebeul. Byen Coswig har 21 853 innbyggere (31. desember 2008). Coswig var en større by i Kreis Meißen fra 1952 til 1990, og i Landkreis Meißen fra 1990 til 1996. Fra 1. januar 1996 frem til 1. august 2008 var byen innlemmet i Landkreis Meißen, som oppstod gjennom en sammenslåing av kretser i forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996, og deretter siden 1. august 2008 i den utvidede Landkreis Meißen. Jim Clyburn. James Enos «Jim» Clyburn (født 21. juli 1940 i Sumter, Sør-Carolina) er en amerikansk politiker som sitter i Representantenes hus. Han er innvalgt for Demokratene i Sør-Carolinas sjette distrikt, og har sittet der siden 3. januar 1993. Han var innpisker for Demokratene fra 2007 til 2011, og er den tredje høyest rangerte demokraten i Representantens hus etter majoritetslederen Nancy Pelosi og Steny Hoyer. Horinger. Horinger (kinesisk: 和林格尔县; pinyin: "Hélíngé'ěr Xiàn") er et fylke i byprefekturet Hohhot i Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Qingshuihe. Qingshuihe (kinesisk: 清水河县; pinyin: "Qīngshuǐhé Xiàn") er et fylke i byprefekturet Hohhot i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Fylket hadde et folketall på innbyggere i 1999. I 2005 begynte fylket med utviklingen av en ny by, 20 km nord for det eksisterende fylkessetet. I 2007 slapp man opp for penger og byggeprosjektet ble innstilt på grunn av manglende tilskudd - med det resultat at området har en delvis utbygd og folketom by, og fylket har utilstrekkelige midler til drift og vedlikehold av den eksisterende by. Den kinesiske mur. Det avsnittet av den kinesiske mur som står i fylket Qingshuihe ("Changcheng – Qingshuihe xian changcheng", 长城—清水河县长城) fra Ming-dynastiets tid, ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Last Night I Had the Strangest Dream. «Last Night I Had the Strangest Dream» er en amerikansk fredssang fra 1950 med melodi og tekst av Ed McCurdy. Viktige engelskspråklige versjoner har blant annet blitt spilt inn av Joan Baez, Johnny Cash, Mason Proffit samt Simon and Garfunkel. Cornelis Vreeswijk har skrevet den svenske teksten («I natt jag drömde»). Svenske versjoner. Den finnes i svenske innspillinger med blant annet Sten & Stanley, Cornelis Vreeswijk og Ann-Louise Hanson. Hennes versjon lå på en åttende respektive niende plass under et to uker langt besøk på Svensktoppen 4.-10. april 1965. Størst fremgang med sangen hadde imidlertid gruppen Hep Stars, som lå på Svensktoppen i sytten uker med den i perioden 7. januar-29. april 1967, hvorav flere uker som nummer én. Den ble utgitt på singlen Olga Records SO 29. Birgitte Grimstad til eget gitarakkompagnement spilte den inn på LP-platen "Utdrag fra Aulakonserten" (RCA LPNE 53) i 1967. Melodien ble i 1998 spilt inn av Göteborgs Symfonietta i instrumentalt arrangement av Tomas Blanck, som også dirigerte. Denne innspillingen har ofte blitt spilt på radio. Norsk versjon. Cornelis Vreeswijk og Per Johan Skjærstad er kreditert for den norske teksten. På norsk bærer den tittelen «I natt jeg drømte». Crimmitschau. Crimmitschau er en større kretsby i Landkreis Zwickau i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Crimmitschau var en større by i Kreis Werdau fra 1952 til 1990, og i Landkreis werdau fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var byen innlemmet i Landkreis Zwickauer Land, som oppstod gjennom en sammenslåing av kretser i forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996, og deretter siden 1. august 2008 i Landkreis Zwickau. Longshan (Xiangxi). Longshan (kinesisk: 龙山县; pinyin: "Lóngshān Xiàn") er et fylke i det autonome prefekturet Xiangxi for tujia- og miaofolket i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Den gamle byen Liye ("Liye gucheng yizhi", 里耶古城遗址) med minner fra de stridende rikers tid, Qin-dynastiet og Han-dynastiet, ble i 2001 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Yongshun. Yongshun (kinesisk: 永顺县; pinyin: "Yǒngshùn Xiàn") er et fylke i prefekturet Xiangxi i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Kobbersøylen i Xizhou ("Xizhou tongzhu", 溪州铜柱) og landsbyen Laosicheng ("Laosicheng yizhi", 老司城遗址), som før var et kulturelt sentrum for tujiafolket, ble i 1961 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Presten i Vejlbye. "Presten i Vejlbye" (dansk: "Præsten i Vejlbye") fra 1829 er en novelle av den danske forfatteren Steen Steensen Blicher. Handlingen er basert på virkelige begivenheter med utgangspunkt i presten Søren Quist fra Vejlby ved Grenaa. De sentrale delene av handlingen fortelles av herredsfogd Erik Sørensen i dagboksform, men den endelige oppklaringen av kriminalhistorien finner sted gjennom "tvende Optegnelser af Præsten i Aalsøe". Novellen er blitt filmatisert tre ganger, blant annet som Danmarks første lydfilm. Komposisjon. Novellen er bygget opp som en kriminal selv om den er skrevet lenge før denne sjangerens regler ble fastlagt og også noen år tidligere enn Edgar Allan Poe skrev sine kriminalhistorier. Komposisjonen omfatter en forbrytelse, en oppklaringsfase, noen tvetydige spor, en domfellelse og et overraskende poeng, Handling. Erik Sørensen er forelsket i prestens datter Jomfru Mette og svever i en rus av lykke da han oppnår å bli forlovet med henne. Fra dette øyeblikket av går tingene imidlertid galt for herredsfogden. Han er tvunget til å etterforske om hans kommende svigerfar har drept en mann, Morten Bruus. En stor del av handlingen er heretter konsentrert om hvordan Erik Sørensen forsøker å løse sitt dilemma. Fortellerteknikk. Novellen benytter en teknikk med en jeg-forteller og det mangler avgjørende informasjoner på viktige tidspunkter i forløpet. Dette fremstår delvis som ikke troverdig. Denne teknikken benyttet Blicher i flere tidligere noveller, blant annet i "Brudstykker af en Landsbydegns Dagbog" og "Sildig Opvaagnen". På denne måten overlates mer til leserens fantasi enn vanlig på Blichers tid. Etter Søren Baggesens "Blicher – avhandling" er denne – og en rekke andre noveller av Blicher blitt analysert som en forløper eller til og med en del av Det moderne gjennombrudd. Baojing. Baojing (kinesisk: 保靖县; pinyin: "Bǎojìng Xiàn") er et fylke i det autonome prefektur Xiangxi for miao- og tujiafolkene i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Mayang Miao. Mayang (kinesisk: 麻阳苗族自治县; pinyin: "Máyáng miáozú Zìzhìxiàn") for miaofolket er et autonomt fylke i byprefekturet Huaihua i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Jingzhou Miao Dong. Jingzhou (靖州苗族侗族自治县; pinyin: "Jìngzhōu miáozú dòngzú Zìzhìxiàn") for miao- og dongfolkene er et autonomt fylke i byprefekturet Huaihua i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Dazu helleristningene. Fjellskulpturene i Bao-Ding-fjellet ved Dazu Dazu helleristingene. De bratte åssidene av Dazu området inneholder en eksepsjonell rekke helleristninger som stammer fra det 9. til det 13. århundre. De er bemerkelsesverdig for sin estetiske kvalitet, sitt mangfold av fagstoff, både sekulære og religiøse, og lyset som de kaster på dagliglivet i Kina i denne perioden. De gir enestående bevis på harmoniske syntesen av buddhismen, taoismen og konfucianismen. Overdubbing. Overdubbing (prosessen av å lage en overdub, eller overdubs) er en teknikk brukt av musikkstudioer for å legge til ekstra lyd på tidligere innspilt musikk. Tracking (eller å "legge grunnsporet") av rytmeseksjonen (vanligvis med trommer) i en sang, deretter fulgt av overdubs (soloinstrumenter, som keyboard eller gitar, og vokalist til slutt), har vært standardteknikken for innspilling av populærmusikk siden tidlig på 1960-tallet. Det er flere grunner for at man lager en overdub. En av de tydeligste er for å gjøre det lettere; for eksempel, om en bassgitarist er midlertidig utilgjengelig, kan man spille inn alt annet, og legge til bassen senere. På samme måte kan man, hvis en sang trenger flere gitarstemmer, men kun har en gitarist, få den ene gitaristen til å spille inn begge stemmene ooog deretter legge dem sammen (som i Cream sin «Sunshine of Your Love», hvor det ville vært umulig for Eric Clapton å spille rytmisk og sologitar samtidig). Vokalister som også spiller instrumenter bruker ofte overdub, fordi det lar dem fokusere på en rolle om gangen. Mange vokalister bruker overdubbing for å kunne synge harmonisk med seg selv, som Michael Jackson, Patti Page, Prince, Harry Nilsson, Laura Nyro, The Carpenters, Robert Plant, John Frusciante, Brian Wilson, Elliott Smith, Emitt Rhodes og George Harrison. Medlemmene av Queen overdubbet stemmene sine flere ganger for å lage en chorus-effekt på «Bohemian Rhapsody». Især vokalister bruker overdubbing flittig, for å gjøre innspillingene sine perfekte etter flere forsøk. Vokalisten Dusty Springfield er kjent for å ha brukt lang tid med dette verktøyet for å perfeksjonere sangen. Overdubbing brukes også for å gjør en sanger mer solid; doubletracking lar en sanger med dårlig intonasjon høres mer ren ut. Overdubbing blir av og til sett på som noe negativt, da det blir sett på som en måte å forbedre en artist eller gruppes kvalitet. De tidligere utgivelsene av The Monkees ble laget av en gruppe studiomusikere som spilte inn sanger (ofte i et annet studio, og noen før bandet i det hele tatt var opprettet), som senere ble overdubbet med the Monkees sine stemmer. Sangene ble hits, men mange kritikere kritiserte dem. Det var ikke ment som juks, men fikk likevel masse kritikk både i media og blant folk flest. Historie. Muligens det første kommersielle problemet med overdubbing kom mot slutten av 1920-tallet, ikke lenge etter intrduksjonen av elektroniske mikrofoner i platestudioet, med RCA Victor. Innspillinger av den avdøde Enrico Caruso solgte fremdeles bra, så RCA tok noen av hans tidligere plater, kun med pianoakkompagnement, la til studioorkester, og gjenutgav innspillingene. Sidney Bechet laget et par kjente overdubs i 1941, «The Sheik of Araby» og «Blues of Bechet». Bechet spilte inn seks forskjellige instrumenter; hver versjon måtte spilles på en ny master-disk sammen med den forrige innspillingen, med et tap av audiokvalitet for hver innspillingen. Sangene ble gitt ut som «Sidney Bechet's One Man Band». American Federation of Musicians protesterte mot innspillingen, og stanset eksperimenteringen med kommersiell overdubbing i USA i flere år. Da magnetbånd ble oppfunnet ble det åpnet nye muligheter for overdubbing, spesielt med utviklingen av flersporsinnspillingen med Sel-Sync. Den første kommersielt utgitte platen laget på flersporsmagnetbånd var av gitaristen Les Paul, med utgivelsen «Lover (When You're Near Me)» i 1947, med åtte forskjellieg el-gitarstemmer. Peter Ustinov spilte flere stemmer in på «Mock Mozart», på en innspilling produsert av George Martin. Abbey Road Studios hadde ingen flersporsinnspillere akkurat da, så et par monomaskiner ble brukt. Martin brukte den samme prosessen på en senere komedieutgivelse av Peter Sellers, ved bruk av stereomaskiner og panorering. Tongdao Dong. Tongdao (通道侗族自治县; pinyin: "Tōngdào dòngzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for dongfolket i byprefekturet Huaihua i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Leif A. Lier. Leif Arvid Lier (født 1. juli 1939), er en norsk privatetterforsker og tidligere etterforskningsleder i Oslo-politiet. Han ledet blant annet etterforskningen i forbindelse med tyveriet av «Skrik» i 1994. Lier er far til forfatteren Stein Morten Lier. De to utgav boken "En reisende i drap" i 2002, som er en biografi om Lier. Bare Belle – En seriemorder fra Selbu. "Bare Belle – En seriemorder fra Selbu" er en dokumentar av Anne Berit Vestby om den kvinnelige seriemorderen Belle Gunness fra Selbu. Vestby, som selv er fra Selbu, brukte 5 år på å samle informasjon og nøste opp tråder i historien. Filmen hadde premiere på TV 2 i 2006. Dokumentaren fikk terningkast 5 av "Dagbladet" og "Aftenposten". "Adresseavisen"s anmelder kritiserte den imildlertid for å bygge for mye på rykter og spekulasjoner, og skrev blant annet at «Filmen er så full av ‘mange tror’, ‘mange mente’ og ‘kanskje’ at det er på grensen å kalle den dokumentar.» Filmen ble ikke plukket ut til Kortfilmfestivalen i Grimstad, men vist på den anerkjente Silverdocs-festivalen i Silver Spring, Maryland. Prins Eugen-medaljen. Prins Eugen-medaljen er en svensk medalje som tildeles av Sveriges konge for fremragende kunstnerlig virke. Medaljen ble innstiftet av kong Gustav V i anledning prins Eugens 80-årsdag 1. august 1945. Tildeling kunngjøres 5. november, på den såkalte Eugendagen, som feires til minne om «kunstnerprinsen». Kongelige medaljer. Prins Eugen-medaljen er, sammen med Serafimermedaljen, H.M. Kongens medalje, Medaljen Litteris et Artibus og Prins Carl-medaljen, en av de kongelige medaljer, som i Sverige tildeles i hoffprotokoll. Utforming. Prins Eugen-medaljen er i forgylt sølv og bærer på advers prinsens portrett. Medaljen er i 8. størrelse i det svenske systemet for medaljestørrelser. Den er opphengt i et hvitt bånd med bred gul midtstripe og smale blå kantstriper. Tildeling. Prins Eugen-medaljen kan tildeles svenske og nordiske kunstnere, arkitekter eller kunsthåndverkere. Medaljen kan årlig tildeles maksimalt tre svensker og en fra hvert av de andre nordiske land. Ghostbusters II. "Ghostbusters II" er en amerikansk skrekk-komedie fra 1989 med Bill Murray, Dan Aykroyd, Harold Ramis, Rick Moranis, Sigourney Weaver, Annie Potts, og Ernie Hudson i hovedrollene. Regi er ved Ivan Reitman. Handling. Dr. Peter Venkman (Murray), Dr. Raymond Stantz (Aykroyd) og Dr. Egon Spengler (Ramis) som er ghostbusters fortsetter jakten på spøkelser og demoner og nå skal de jakte på the Slimer og en gjeng andre spøkelser men vil de klare det Let Me Be the One. «Let Me Be the One» var Storbritannias bidrag i Eurovision Song Contest 1975 og ble fremført på engelsk av The Shadows. Melodi og tekst er skrevet av Paul Curtis. The Shadows utgav «Let Me Be the One» på singlen EMI 3066. Den var arrangert og produsert av gruppen selv. Sangen ble fremført som niende bidrag om kvelden 22. mars 1975 (etter Jugoslavias Pepil In Kri med «Dan ljubezni» og før Maltas Renato med «Singing This Song»). Da avstemningen var ferdig hadde den fått 138 poeng, noe som gav den en andreplass blant nitten deltakere. Norsk versjon. Philip A. Kruse har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «La det være meg». México Top 100 (2010). Dette er en liste over ukens topp-èn av México Top 100 for året 2009. Limbach-Oberfrohna. Limbach-Oberfrohna er en større kretsby i Landkreis Zwickau i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørvestlige delen av Fristaten Sachsen. Byen ble opprettet den 1. juli 1950 gjennom en sammenslåing av de to byene Limbach og Oberfrohna. Limbach har hatt bystatus siden 1883, Oberfrohna siden 1935. Sammen med kommunen Niederfrohna utgjør byen forvaltningsfellesskapet Limbach-Oberfrohna. Limbach-Oberfrohna har 25 957 innbyggere (31. desember 2008). Limbach-Oberfrohna var en større by i Kreis Chemnitz fra 1952 til 1990, og i Landkreis Chemnitz fra den 17. mai 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var byen innlemmet i Landkreis Chemnitzer Land, som oppstod gjennom en sammenslåing av kretser i forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996, og deretter siden 1. august 2008 i den utvidede Landkreis Zwickau. Urnesmedaljen. Urnesmedaljen er en utmerkelse tildelt av Fortidsminneforeningen. Den er organisasjonens høyeste hedersbevisning. Tildeling skjer etter statutter fastsatt av representantskapet i Fortidsminneforeningen. Medaljen tildeles for innsats for foreningen og for arbeid med vern av kulturminner. Broken Bells. Broken Bells er en amerikansk indierockgruppe med artist-produsent Danger Mouse (kreditert under hans ekte navn, Brian Burton) og James Mercer, vokalist og gitarist i indierockgruppen The Shins. Prosjektet ble først annonsert tirsdag den 29. september 2009. De to bestemte seg for å jobbe sammen etter å ha møttes under en dansk musikkfestival i 2004, hvor de fant ut at de begge var fans av den andres arbeid. Mercer og Burton begynte å spille inn musikk i all hemmelighet i Burtons studio i Los Angeles i mars 2008, og beskrev materialet sitt som «melodisk, men også eksperimentelt». Den 14. desember gav bandet ut sin første oppdatering på mail, hvor det stod 'The High Road is hard to find' i binærkode, med en lenke til bandets hjemmeside, som nå hadde et nytt fargeskjema, for flere detaljer. Morgenen den 21. desember ble det sendt ut nok en mail, som annonserte debutsingelen deres, «The High Road», samt en lenke med gratis nedlasting på den offisielle siden deres. Debutalbumet deres, med samme navn som bandet, gis ut i USA den 9. mars 2010. Akademisk forum. Akademisk forum (tidligere Professorforeningen) er en forening for faste vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo. Organisasjonen var tidligere en organisasjon for professorene ved universitetet. Den skiftet navn til Akademisk forum og ble åpnet for andre enn professorer i 2006. Nåværende leder er Kristian Gundersen. Samiske geografiske navn i Lavangen. Plassering av Lavangen i Troms 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Lavangen ("knr 1920") angir stedsnavn i Lavangen kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Lavangen kommune. Eksterne lenker. Lavangen Markkleeberg. Markkleeberg er en større by i Landkreis Leipzig i Direktionsbezirk Leipzig i Fristaten Sachsen. Byen ble opprettet i 1934 gjennom en sammenslåing av de to byene Oetzsch-Markkleeberg og Gautzsch. Markkleeberg har 24 020 innbyggere (31. desember 2008). Markkleeberg var en by i Kreis Leipzig-Land fra 1952 til 1990, og i Landkreis Leipzig-Land fra den 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var byen innlemmet i Landkreis Leipziger Land, som oppstod gjennom en sammenslåing av kretser i forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996, og deretter siden 1. august 2008 i den utvidede Landkreis Leipzig. Lasse Paakkonen. Lasse Paakkonen (født 8. juli 1986) er en finsk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 29. november 2008, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 15. plass i sprint fristil fra 2009. Paakkonen representerte Finland under Vinter-OL 2010 hvor han deltok i lagsprint sammen med Ville Nousiainen. Olympiske resultater. Vancouver 2010 Hodelag. En hest som bærer hodelag. Hodelag er en betegnelse for den delen av seletøyet som hester har over hodet. Til hodelaget festes et bitt som hesten har i munnen. Med dette kan man kommunisere med hesten og styre den gjennom tøylene, som er noen remmer som rytteren holder i hånden. Et vanlig, klassisk hodelag består av en seks deler; en neserem, hakrem, to sidestykker, nakkerem og en pannerem. Bittet er festet til sidestykkene og til en tøyle. Et bittløst hodelag er et hodelag som ikke har bitt. Det finnes flere ulike typer av disse, for eksempel bosal og sidepull. «Hackamore» er et alternativ til bitt hvor «hacken» festes til sidestykkene. Neserem er den delen av hodelaget som går på tvers av neseryggen horisontalt. Det finnes mange ulike typer, i den engelske ridestilen er "Aachennesereimen" den mest utbredte. Denne neseremmen kan også være festet med en nedre neserem, denne nedre neseremmen hjelper til med å stabilisere bittet og hindre hesten i å gape. Hodelag må ikke forveksles med grime, da hodelag brukes under ridning, men grima brukes under pussing osv. Naturligvis kan man bruke grime under ridning ved å feste leietau til grima, men hodelag er mer egnet til det. Samiske geografiske navn (Sør-Varanger). Plassering av Sør-Varanger i Finnmark 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Sør-Varanger ("knr 2030") angir stedsnavn i Sør-Varanger kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Sør-Varanger kommune. Eksterne lenker. Sør-Varanger Samiske geografiske navn i Salangen. Plassering av Salangen i Troms 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Salangen ("knr 1923") angir stedsnavn i Salangen kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Salangen kommune. Eksterne lenker. Salangen Samiske geografiske navn i Harstad. Plassering av Harstad i Troms 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Harstad ("knr 1901") angir stedsnavn i Harstad kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Harstad kommune. Eksterne lenker. Harstad Samiske geografiske navn (Alta). Plassering av Alta i Finnmark 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Alta ("knr 2012") angir stedsnavn i Alta kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Alta kommune. Eksterne lenker. Alta Songstadtunnelen. Songstadtunnelen I og II er to veitunneler på Hardangervegen i Bergen i Hordaland fylke. Tunnelene er totalt 651 meter lang hvorav hver av dem er henholdsvis 279 meter og 310 meter med en kort åpning der den går over elven i Songstaddalen. Tunnelene har to kjørebaner. Tunnelene har sitt vestre utløp like ved oppkjøringsrampen til Osterøybrua. Omkjøringsmulighet er via Romslovegen hvor man tar av ved Takvamtunnelen fra vest eller via Risnesvegen på Romslo eller Trengereidsvingane fra østlig retning. Pjotr Sedov. Pjotr Nikolajevitsj Sedov (russisk: Пётр Николаевич Седов; født 24. august 1990) er en russisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 8. mars 2009, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 8. plass i 15 km fri teknikk fra 2010. Sedov representerte Russland under Vinter-OL 2010. Olympiske resultater. Vancouver 2010 Samiske geografiske navn i Balsfjord. Plassering av Balsfjord i Troms 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Balsfjord ("knr 1933") angir stedsnavn i Balsfjord kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Balsfjord kommune. Eksterne lenker. Balsfjord Engelberg. Engelberg er en kommune i kantonen Obwalden i Sveits. Kommunen er en eksklave som er atskilt fra resten av Obwalden av kantonen Nidwalden. Engelberg grenser dessuten til kantonene Uri og Bern. Engelberg ligger i Uri-Alpene. De nærmeste større byene er Luzern og Zürich. Mesteparten av befolkningen er tysktalende. Sport. Hoppbakken Gross-Titlis ligger i Engelberg. Her ble hopp lagkonkurranse i ski-VM 1984 avholdt, og det avholdes årlig renn i verdenscupen. Engelberg var arena for VM i alpint 1938 og har også vært arena for verdenscupen i langrenn. Reichenbach im Vogtland. Reichenbach im Vogtland er en større by i Vogtlandkreis i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen omkring 18 km fra Plauen og 19 km fra Zwickau. Byen har 20 746 innbyggere (31. desember 2008). Reichenbach im Vogtland var en by i Kreis Reichenbach fra 1952 til 1990, og i Landkreis Reichenbach fra den 1990 til 1996. Den 1. januar 1996 ble den innlemmet i Vogtlandkreis. Team Tufte. Team Tufte er et norsk roteam etablert høsten 2008 bestående av de beste tungvektsroerne i Norge. Initiativtaker er Olaf Tufte (olympisk mester i roing), i samarbeid med Norges Roforbund. Målet med teamet er å trene norske roere slik at de kan oppnå gode internasjonale resultater, på linje med blant andre Olaf Tufte. Norske roere har vunnet mange olympiske medaljer siden sommer-OL i 1972. James Southam. James Southam (født 5. juni 1978 i Anchorage) er en amerikansk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 10. januar 2001, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 22. plass i 30 km dobbel jaktstart fra 2009. Southam representerte USA under Vinter-OL 2006 og 2010. Olympiske resultater. Torino 2006 Vancouver 2010 Samiske geografiske navn (Lebesby). Plassering av Lebesby i Finnmark 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Lebesby ("knr 2022") angir stedsnavn i Lebesby kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Lebesby kommune. Eksterne lenker. Lebesby Samiske geografiske navn i Tromsø. Plassering av Tromsø i Troms 1. Sørsamisk, 2. Umeåsamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Inarisamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Tromsø ("knr 1902") angir stedsnavn i Tromsø kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Tromsø kommune. Eksterne lenker. Tromsø Samiske geografiske navn i Dyrøy. Plassering av Dyrøy i Troms 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Dyrøy ("knr 1926") angir stedsnavn i Dyrøy kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Dyrøy kommune. Eksterne lenker. Dyrøy Samiske geografiske navn (Berlevåg). Plassering av Berlevåg i Finnmark 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Berlevåg ("knr 2024") angir stedsnavn i Berlevåg kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Berlevåg kommune. Eksterne lenker. Berlevåg Samiske geografiske navn (Kvalsund). Plassering av Kvalsund i Finnmark 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Kvalsund ("knr 2017") angir stedsnavn i Kvalsund kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning, kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Kvalsund kommune. Eksterne lenker. Kvalsund Samiske geografiske navn (Gamvik). Plassering av Gamvik i Finnmark 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Gamvik ("knr 2023") angir stedsnavn i Gamvik kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Gamvik kommune. Eksterne lenker. Gamvik Samiske geografiske navn (Tana). Plassering av Tana i Finnmark 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Tana ("knr 2025") angir stedsnavn i Tana kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Tana kommune. Eksterne lenker. Tana Samiske geografiske navn i Narvik. Plassering av Narvik i Nordland 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Narvik ("knr 1805") angir stedsnavn i Narvik kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Narvik kommune. Eksterne lenker. Narvik Gran Zebrù. Gran Zebrù (italiensk, eller "Königspitze" på tysk) er et 3 851 moh høyt fjell i Ortlergruppen på grensen mellom Syd-Tirol og provinsen Sondrio i Lombardia. Königspitze er Syd-Tirol nest høyeste fjell, etter Ortler. Den første bekreftede bestigningen gjorde Francis Fox Tuckett, Edward N. Buxton og brødrene Michel og Franz Biner 3. august 1864. St. Steinberger hevdet ti år før (24. august 1854) å ha nådd toppen over sydvestflanken, men på grunn av manglende bevis blir denne bestigningen sterkt betvilt. Den mektige snøskavlen «Schaumrolle» («Rullekaka») på Königspitzes nordøstvegg brast andre pinsedag 2001, noe som man regner med skyldes global oppvarming, og Königspitzes tidligere så kritthvite utseende ble dermed mindre spektakulær. Normalruta (sydøstruta) til toppen går over et 30–42° bratt firnsnøfelt som ofte blir undervurdert. Idun Industri. Idun Industri AS er en norsk næringsmiddelprodusent, som produserer ingredienser til bakerier og næringsmiddelindustri. Idun Industri selger også gjær og marsipan gjennom dagligvarehandelen. Idun Industri omsatte for ca. 740 mill.kr. i 2011 og har 150 ansatte og 4 produksjonsanlegg i Norge og Sverige. Idun Industri eies av Orkla ASA. Thomas Moriggl. Thomas Moriggl (født 23. februar 1981) er en italiensk langrennsløper. I 2000 deltok han i Junior-VM på Ski nordiske grener arrangert i Štrbské Pleso Slovakia, der gikk han 10 km fristil (27. pl), og 30 km klassisk (44. pl). Året etter (2001) var han pånytt med i Junior-VM denne gangen gikk det i Karpacz-Szklarska, Polen, der gikk han 30 km fristil fellesstart (6. pl), og 10 km klassisk (15. pl). Han debuterte i verdenscupen i langrenn 14. desember 2002, og hans beste individuelle verdenscup-plasseringer er to 3. plasser i fristil distanserenn. Moriggl representerte Italia under Vinter-OL 2010. I 2005 deltok han i sitt 1. Ski-VM i nordiske grener i Oberstdorf hvor han var med på 50 km fellesstart, han fikk en 36. plass. Og i 2011 deltok han på nytt i Ski-VM, denne gangen i Oslo og her gikk han distansene 15 km klassisk og 50 km fellesstart Han har også deltatt 2 ganger i Militær-VM på ski, i 2003 i Rovaniemi Finland, hvor han gikk 15 km fistil (17. pl), og i 2010 hjemme i Cogne Italia, på nytt var distansen 15 km fristil (7. pl). OL-resultater. Vancouver 2010 Paul Constantin Pepene. Paul Constantin Pepene (født 21. mai 1988) er en rumensk langrennsløper. Han har ikke debutert i verdenscupen i langrenn, men har deltatt i en rekke FIS-renn samt Ski-VM 2009. Han ble U-23-verdensmester i 30 km dobbel jaktstart i januar 2010. Pepene representerte Romania under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2002 – 500 meter herrer. 500 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2002 og ble avholdt i Salt Lake City, USA den 11. februar 2002. Øvelsen bestod av 2 separate 500 meter løp hvor den sammenlagte tiden avgjorde resultatrekkefølgen. Favoritten Jeremy Wotherspoon falt under det første løpet, og dermed hadde ingen mulighet for å vinne øvelsen, men hadde den raskeste tiden i løp nr 2. Casey FitzRandolph ble den første fra USA som vant øvelsen siden Eric Heiden i 1980. Nora Kulset. Nora Kulset (født 1972 i Trondheim) er kjent for sitt arbeide gjennom Musikkmanesjen. Hun har siden 1991 jobbet for å få «mannen i gata» til å synge og danse mer. Dette har hun gjort ved å starte musikkmanesjen som har tilbudt musikkgrupper for foreldre og barn siden 1997. Før dette jobbet Kulset med ordinære musikkgrupper og kurs hvor det enten kun var barn eller voksne tilstede. Kulsets pedagogikk og metode hører bl.a. inn under interesseorganisasjonen Musikk fra livets begynnelse. Hun har utgitt en rekke fagartikler om sin musikkfilosofi og hun holder kurs i hele Norge. Kulset er utdannet fra tidligere Rogaland musikkonservatorium, nå Universitetet i Stavanger i 1993 og videreutdannet i småbarnspedagogikk fra samme sted i 1997. Eirik Moen. a> i 2011. Eirik Moen til venstre. Eirik Ola Hektoen Moen (født 7. mai 1953 i Risør) er en norsk organisasjonsmann og politiker (H). Han var journalist i Høyres Pressebyrå 1973–1975, journalist i Forsvarets månedsmagasin "Mannskapsavisa" 1974–1975, medlem av Unge Høyres sentralstyre 1973–1977, redaktør i "Xtra" 1977–1979. sekretær for Høyres programkomité for 1981 og 1985, sekretær for Høyres NRK-utvalg 1978–1980, forsvarspolitisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe 1978–1983 og 1986–1987, sekretariatsleder i Høyres stortingsgruppe 1983–1985, statssekretær i Forbruker- og administrasjonsdepartementet 1985–1986, generalsekretær i Høyre 1995–2001 og statssekretær for statsminister Kjell Magne Bondevik 2001–2005. I Oslo var Moen medlem av bystyret 1983–1999, byråd for teknisk og miljø i 1988 samt byråd for helse 1988–1992. Fra 2005 er han generalsekretær i Den internasjonale demokratiske union (IDU). Robel Teklemariam. Robel Zemichael Teklemariam (født 16. september 1974) er en etiopisk langrennsløper. Han har ikke debutert i verdenscupen i langrenn, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Teklemariam representerte Etiopia under Vinter-OL 2006 og 2010. Han var den første og hittil eneste utøver til å representere Etiopia i Vinter-OL. OL-resultater. Torino 2006 Vancouver 2010 Leandro Ribela. Leandro Ribela (født 22. mars 1980) er en brasiliansk langrennsløper. Han har ikke debutert i verdenscupen i langrenn, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Ribela representerte Brasil under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Jonas Thor Olsen. Jonas Thor Olsen (født 3. januar 1978) er en dansk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 25. oktober 2003, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 44. plass i 50 km klassisk fra Holmenkollen i 2007. Olsen representerte Danmark under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Samiske geografiske navn i Tranøy. Plassering av Tranøy i Troms 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Tranøy ("knr 1927") angir stedsnavn i Tranøy kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Tranøy kommune. Eksterne lenker. Tranøy Andrew Young (langrennsløper). Andrew Young (født 21. februar 1992) er en skotsk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 13. desember 2008, og ble med dette den yngste langrennsløper noensinne til å delta i verdenscupen. Hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 60. plass i klassisk sprint fra 2010. Young representerte Storbritannia under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Samiske geografiske navn i Andøy. Plassering av Andøy i Nordland 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Andøy ("knr 1871") angir stedsnavn i Andøy kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Andøy kommune. Eksterne lenker. Andøy Duborg slott. a>" (1500-tallet). Duborg slott ses til høyre i bildet Minnetavle på stedet Duborg slott lå. Duborg slott (1630 også Dueborch, tysk Duburg) var en av de første festningene i Flensborg by. Historie. Den lå på en høyde med navnet "Vor Frue Bjerg" eller "Mariebjerget", hvor det tidligere hadde ligget en adelsgård tilhørende Ivar Juel. I 1409 solgte han området til dronning Margrete I, som fra 1411 sammen med Erik av Pommern lot Duborg slott oppføre som et vern mot holstenske grever og deres mektige innflytelse. Borgen ble ferdig på bare fem år, men man fortsatte med å bygge på festningsverket også etter dronning Margrethes død i 1412. Plasseringen var fordelaktig i forhold til angrep vestfra, i tillegg til at havnen kunne forsvares fra borgen. En teori hevder at slottet er navngitt etter ridderen Jens Due som levet på 1500-tallet. En annen forklaring kan være at en due var en del av borgens våpen. Duborg var sentrum for den danske kongemakten i Slesvig-Holsten på 1500- og 1600-tallet, derfor oppholdt mange av de dansk-norske kongene seg her. Christian V ble født på Duborg. Fra 1703 ble ikke slottet lenger brukt til beboelse, så man begynte å rive det ned. Murstenene ble, med kongelig tillatelse, blant annet brukt til Flensborghus nede i byen. De siste slottsrestene ble sprengt bort omkring 1900. Andrew Musgrave. Andrew Musgrave (født 6. mars 1990) er en skotsk langrennsløper. Han bor og trener til daglig i Norge. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 29. november 2008, og hans beste individuelle verdenscup-plasseringer er to 31. plass fra Drammen i 2011. Han ble nummer 28 på sprinten under Ski-VM 2011 i Holmenkollen. I Norgesmesterskapet på Voss 2012 ble han nummer to bak Martin Johnsrud Sundby, men fikk ikke medalje siden han representerer Storbritannia. Musgrave representerte Storbritannia under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Alle mine tankar. «Alle mine tankar» var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1993 og ble fremført på norsk av Silje Vige. Melodi og tekst var skrevet av hennes far, Bjørn-Erik Vige. Sangen er en ballade, hvor Vige retter sine ord til en mann. Det er uklart i teksten hvorvidt mannen i virkeligheten er en elsker, eller hvorvidt dette er en ikke-gjengjeldt hengivenhet, siden sangens jeg-person synes å gi tilfeldige møter betraktelig følelsesmessig betydning. «Alle mine tankar» ble fremført som det 25. bidrag om kvelden 15. mai 1995 (etter Israels Sarah'Le Sharon & The Shiru Group med «Shiru»). Da avstemningen var ferdig hadde den fått 120 poeng, noe som gav den en femteplass blant 25 deltakere. Vige har spilt inn sangen. Den ble utgitt på CD-singlen Kirkelig Kulturverksted FXS 17 i 1993 og på CD-albumet "Alle mine tankar" (Kirkelig Kulturverksted FXCD 137) i 1994. Oulema. "Oulema" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Oulema" er mellom 4-10 (?) mm lange. Kroppen har en mer langsmal form, med markert skulder mellem dekkvinger og halskjold. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Oulema" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling. Oversikten har med slektens arter, samt hvilke som er europeiske arter. Interessentskap. Et interessentskap er et konsortium eller sammenslutning av flere personer eller selskaper som ved kapitalinnskudd, immaterielle verdier eller arbeid virker for et felles foretak. Partene kalles interessenter. Crioceris. "Crioceris" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Crioceris" er mellom 4-10 (?) mm lange. Kroppen har en mer langsmal form, med markert skulder mellem dekkvinger og halskjold. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Crioceris" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Samiske geografiske navn (Hasvik). Plassering av Hasvik i Finnmark 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Hasvik ("knr 2015") angir stedsnavn i Hasvik kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Hasvik kommune. Eksterne lenker. Hasvik Jaqueline Mourão. Jaqueline Mourão (født 27. desember 1975 i Belo Horizonte) er en brasiliansk terrengsyklist og langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 21. november 2009, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 80. plass i 10 km klassisk fra 2009. Mourão har deltatt i terrengsykling under Sommer-OL 2004 og 2008, og representerte Brasil under Vinter-OL 2006 og 2010 som langrennsløper. OL-resultater. Aten 2004 Torino 2006 Beijing 2008 Vancouver 2010 Samiske geografiske navn i Sørreisa. Plassering av Sørreisa i Troms 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Sørreisa ("knr 1925") angir stedsnavn i Sørreisa kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Sørreisa kommune. Eksterne lenker. Sørreisa Samiske geografiske navn i Storfjord. Plassering av Storfjord i Troms 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Storfjord ("knr 1939") angir stedsnavn i Storfjord kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Storfjord kommune. Eksterne lenker. Storfjord Samiske geografiske navn i Berg. Plassering av Berg kommune i Troms 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Berg kommune ("knr 1929") angir stedsnavn i Berg kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Berg kommune kommune. Eksterne lenker. Berg Samiske geografiske navn i Målselv. Plassering av Målselv i Troms 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Målselv ("knr 1924") angir stedsnavn i Målselv kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geograiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Målselv kommune. Eksterne lenker. Målselv Lema. "Lema" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Lema" er mellom 4-10 (?) mm lange. Kroppen har en mer langsmal form, med markert skulder mellem dekkvinger og halskjold. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Lema" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling. Oversikten har med slektens arter. I Europa finnes kun en art. Samiske geografiske navn i Torsken. Plassering av Torsken i Troms 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Torsken ("knr 1928") angir stedsnavn i Torsken kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Torsken kommune. Eksterne lenker. Torsken Samiske geografiske navn (Karasjok). Plassering av Karasjok i Finnmark 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Karasjok ("knr 2021") angir stedsnavn i Karasjok kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Karasjok kommune. Eksterne lenker. Karasjok Samiske geografiske navn (Porsanger). Plassering av Porsanger i Finnmark 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Porsanger ("knr 2020") angir stedsnavn i Porsanger kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Porsanger kommune. Eksterne lenker. Porsanger Samiske geografiske navn i Kåfjord. Plassering av Kåfjord i Troms 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Kåfjord ("knr 1940") angir stedsnavn i Kåfjord kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Kåfjord kommune. Eksterne lenker. Kåfjord Samiske geografiske navn (Nordkapp). Plassering av Nordkapp i Finnmark 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Nordkapp ("knr 2019") angir stedsnavn i Nordkapp kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Nordkapp kommune. Eksterne lenker. Nordkapp Samiske geografiske navn i Gratangen. Plassering av Gratangen i Troms 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Gratangen ("knr 1919") angir stedsnavn i Gratangen kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Gratangen kommune. Eksterne lenker. Gratangen Samiske geografiske navn i Lyngen. Plassering av Lyngen i Troms 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Lyngen ("knr 1938") angir stedsnavn i Lyngen kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Lyngen kommune. Eksterne lenker. Lyngen Tanja Karišik. Tanja Karišik (født 23. juli 1991) er en bosnisk skiskytter og langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i skiskyting 8. januar 2010, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 88. plass i sprint fra 2010. Karišik representerte Bosnia-Hercegovina under Vinter-OL 2010 både i langrenn og skiskyting. OL-resultater. Vancouver 2010 Samiske geografiske navn (Nesseby). Plassering av Nesseby i Finnmark 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Nesseby ("knr 2027") angir stedsnavn i Nesseby kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Nesseby kommune. Eksterne lenker. Nesseby Samiske geografiske navn i Ibestad. Plassering av Ibestad i Troms 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Ibestad ("knr 1917") angir stedsnavn i Ibestad kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Ibestad kommune. Eksterne lenker. Ibestad USS «North Carolina» (SSN-777). USS «North Carolina» (SSN 777) er en Virginia-klasse ubåt i den amerikanske marine, satt i tjeneste i 2008. Ubåten er den fjerde i klassen og har fått navnet sitt etter delstaten North Carolina. Samiske geografiske navn i Karlsøy. Plassering av Karlsøy i Troms 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Karlsøy ("knr 1936") angir stedsnavn i Karlsøy kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Karlsøy kommune. Eksterne lenker. Karlsøy Mladen Plakalović. Mladen Plakalović (født 25. september 1991) er en bosnisk langrennsløper. Han har ikke debutert i verdenscupen i langrenn, men har deltatt i en rekke FIS-renn på Balkan. Plakalović representerte Bosnia-Hercegovina under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Samiske geografiske navn i Bardu. Plassering av Bardu i Troms 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Bardu ("knr 1922") angir stedsnavn i Bardu kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Bardu kommune. Eksterne lenker. Bardu Chris Pontius. Christopher Andrew «Chris» Pontius, også kalt "Party-Boy" (født 16. juli 1974) er en amerikanske underholder og stuntmann. Pontius er et av melemmene i MTV-serien "Jackass", og var sammen med Steve-O medarrangør av "Wildboyz". Party-Boy er en spøk som går ut på at Chris Pontius tar av seg klærne i ulike butikker og stripper for betjeningen etter musikken som spilles i butikken. Han utfører også stunt som "Chief Roberts" utkledd som indianer, "Bunny Lifeguard" ikledd kaninører, og "Night Monkey" ikledd apekostyme. Samiske geografiske navn (Hammerfest). Plassering av Hammerfest i Finnmark 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Hammerfest ("knr 2004") angir stedsnavn i Hammerfest kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Hammerfest kommune. Eksterne lenker. Hammerfest Samiske geografiske navn i Skånland. Plassering av Skånland i Troms 1. Sørsamisk, 2. Umeåsamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Inarisamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Skånland ("knr 1913") angir stedsnavn i Skånland kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Skånland kommune. Eksterne lenker. Skånland Samiske geografiske navn (Måsøy). Plassering av Måsøy i Finnmark 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Måsøy ("knr 2018") angir stedsnavn i Måsøy kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Måsøy kommune. Eksterne lenker. Måsøy Samiske geografiske navn i Evenes. Plassering av Evenes i Nordland 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Evenes ("knr 1853") angir stedsnavn i Evenes kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Evenes kommune. Eksterne lenker. Evenes Samiske geografiske navn (Loppa). Plassering av Loppa i Finnmark 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Loppa ("knr 2014") angir stedsnavn i Loppa kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Loppa kommune. Eksterne lenker. Loppa Samiske geografiske navn i Tjeldsund. Plassering av Tjeldsund i Nordland 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Tjeldsund ("knr 1852") angir stedsnavn i Tjeldsund kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Tjeldsund kommune. Eksterne lenker. Tjeldsund Samiske geografiske navn (Vardø). Plassering av Vardø i Finnmark 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Vardø ("knr 2002") angir stedsnavn i Vardø kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Vardø kommune. Eksterne lenker. Vardø Samiske geografiske navn (Kautokeino). Plassering av Kautokeino i Finnmark 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Kautokeino ("knr 2011") angir stedsnavn i Kautokeino kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Kautokeino kommune. Eksterne lenker. Kautokeino Samiske geografiske navn i Lenvik. Plassering av Lenvik i Troms 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Lenvik ("knr 1931") angir stedsnavn i Lenvik kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Lenvik kommune. Eksterne lenker. Lenvik Samiske geografiske navn i Nordreisa. Plassering av Nordreisa i Troms 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Nordreisa ("knr 1942") angir stedsnavn i Nordreisa kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Nordreisa kommune. Eksterne lenker. Nordreisa Samiske geografiske navn i Kvænangen. Plassering av Kvænangen i Troms 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Kvænangen ("knr 1943") angir stedsnavn i Kvænangen kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Kvænangen kommune. Eksterne lenker. Kvænangen Samiske geografiske navn i Kvæfjord. Plassering av Kvæfjord i Troms 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Kvæfjord ("knr 1911") angir stedsnavn i Kvæfjord kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Kvæfjord kommune. Eksterne lenker. Kvæfjord Samiske geografiske navn (Vadsø). Plassering av Vadsø i Finnmark 1. Sørsamisk, 2. Umesamisk, 3. Pitesamisk, 4. Lulesamisk, 5. Nordsamisk, 6. Skoltesamisk, 7. Enaresamisk, 8. Kildinsamisk, 9. Tersamisk Samiske geografiske navn i Vadsø ("knr 2003") angir stedsnavn i Vadsø kommune som har en alternativ samisk form. Da stedsnavn kan referere til geografiske områder av noe utstrekning så kan de dekke flere kommuner. De samiske stedsnavnene kan angis på forskjellig vis der det er etablert former på flere samiske språk. Dette skjer i grenseområder mellom språkene. Det er ni forskjellige former av samisk; sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk. Det er også to utdødde former, kemisamisk og akkalasamisk. Bare nordsamisk er tatt med i denne oversikten for Vadsø kommune. Eksterne lenker. Vadsø Döbeln. Döbeln er en større by i Landkreis Mittelsachsen i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen i det middelsaksiske høylandet omkring midt mellom de tre største byene Chemnitz, Leipzig og Dresden. Byen befinner seg ca 40 km fra Chemnitz, ca 40 km fra Leipzig og ca 65 km fra Dresden. Avstanden til hovedstaden Berlin er ca 200 km. Byen har 20 527 innbyggere (31. desember 2008), og er en del av forvaltningsfellesskapet Döbeln. Döbeln var en kretshovedstaden i Kreis Döbeln fra 1952 til 1990, og i Landkreis Döbeln fra 1990 til 2008. Siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Görlitz. Han Yueshuang. Han Yueshuang (forenklet kinesisk: 韩月双; tradisjonell kinesisk: 韓月雙; født 6. november 1982 i Jilin, Jilin provins i Kina) er en kortbaneløper på skøyter fra Hongkong. Hun representerte Hongkong under Vinter-OL 2006 og 2010. OL-resultater. Torino 2006 Vancouver 2010 Stortingets energi- og industrikomité. Stortingets energi- og industrikomité var en fagkomité på Stortinget fra 1981 til 1993. Komitéledere i løpet av denne tiden var Reidar Due 1981–1988 og Ole Gabriel Ueland 1988–1993, begge fra Senterpartiet. Komiteen avløste Industrikomiteen og ble avløst av Energi- og miljøkomiteen og Næringskomiteen. Lilioceris. "Lilioceris" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Lilioceris" er mellom 4-10 (?) mm lange. Kroppen har en mer langsmal form, med markert skulder mellem dekkvinger og halskjold (pronotum). Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Lilioceris" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling. Oversikten har med slektens arter. I Europa finnes kun en art. Rosana Kiroska. Rosana Kiroska (født 22. januar 1991) er en makedonsk langrennsløper. Hun har ikke debutert i verdenscupen i langrenn, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Kiroska representerte Makedonia under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Stortingets universitets- og fagskolekomité. Stortingets universitets- og fagskolekomité var en fagkomité på Stortinget. Komiteen eksisterte frem til 1949 da den ble slått sammen med Kirke- og skolekomiteen til Kirke- og undervisningskomiteen. Siste formann i Universitets- og fagskolekomiteen var Jens Martin Arctander Jenssen (NKP) 1945–1949. Broken Bells (album). "Broken Bells" er debutalbumet fra bandet med samme navn, bestående av James Mercer fra indierockbandet The Shins, samt produsent og musiker Brian Burton. Albumet ble gitt ut den 9. mars 2010. Albumet ble lagt ut på et fildelingsnettverk den 22. desember 2009. Den første singelen fra albumet, "The High Road", ble lagt ut til gratis nedlasting på bandets nettsted den 21. desember 2009, før den ble lagt ut for salg den 22. desember 2009. Seyed Sattar Seyd. Seyed Sattar Seyd (født 26. november 1987) er en iransk langrennsløper. Han har ikke debutert i verdenscupen i langrenn, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Seyd representerte Iran under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1956 – 500 meter herrer. 500 meter hurtigløp på skøyter var en øvelse under Vinter-OL 1956. Øvelsen ble avholdt på naturis på Misurinasjøen. Konkurransen startet lørdag, 28. januar 1956 kl 12.00 og sluttet kl 13.15. 47 skøyteløpere fra 17 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder (i sekunder) før Vinter-OL i 1956. "(*)" Rekorden ble satt på høylandsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på naturis. Jevgenij Grisjin satte ny verdens rekord bare seks dager tidligere på denne øvelsen på den samme banen som han tangerte under OL-konkurransen. Resultater. Johnny Sands og Juri Mikhaylov fullførte ikke etter fall. Øyungen (Oslo). Øyungen er en innsjø som ligger 283 meter over havet i den østre gren av Nordmarksvassdraget i Oslo. Vannet er demmet opp med en stor dam der Skarselva løper ut i sydøst. Maridalen landskapsvernområde strekker seg hit opp med Øyungsdammen og bukta ovenfor som det nordligste hjørnet. På begge sider av denne bukta er det godkjente bålplasser der bål er tillatt hele året. Øyungen er for øvrig det eneste større vannet i Nordmarka som ikke har veier langs breddene. Øyungen (Holtålen). Øyungen er en innsjø som ligger i Holtålen kommune i Sør-Trøndelag. Maria Danou. Maria Danou (gresk: Μαρία Ντάνου; født 3. mars 1990 i Veria) er en gresk langrennsløper. Hun har ikke debutert i verdenscupen i langrenn, men har deltatt i flere FIS-renn. Danou representerte Hellas under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Sebahattin Oğlago. Sebahattin Oğlago (født 25. juni 1984) er en tyrkisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 12. mars 2004, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 62. plass i klassisk sprint fra 2008. Oğlago representerte Tyrkia under Vinter-OL 2002, 2006 og 2010. OL-resultater. Salt Lake City 2002 Torino 2006 Vancouver 2010 Bernard Ormanowski. Bernard Paweł Ormanowski (født 10. november 1907, død 7. desember 1984 Bydgoszcz) var en polsk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Ormanowski vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den polske båten som kom på tredje plass i firer med styrmann bak Italia og Sveits. De andre roere var Franciszek Bronikowski, Leon Birkholc, Edmund Jankowski og styrmann var Boleslaw Drewek. Touched by an Angel. "Touched by an Angel" er en amerikansk fantasy-dramaserie som forteller historien om en gruppe engler sendt til jorden av Gud og de oppdragene som de har fått. Tv-serien ble skapt av John Masius og er produsert av Martha Williamson, og ble sendt på CBS fra 21. september 1994 til 27. april 2003. Serien ble innspilt i Salt Lake City i Utah. Mens den ble sendt var den en av de mest populære tv-seriene på CBS og fikk etterhvert en ganske stor tilhengerskare. Leon Birkholc. Leon Birkholc (født 16. april 1904, død 26. april 1968) var en polsk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Birkholc vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den polske båten som kom på tredje plass i firer med styrmann bak Italia og Sveits. De andre roere var Franciszek Bronikowski, Bernard Ormanowski, Edmund Jankowski og styrmann var Boleslaw Drewek. Geir Myklebust. Geir Mikael Bogstad Myklebust (født 27. oktober 1951) er tidligere norsk musiker og gitarist. Han er best kjent som tidligere gitarist i Åge Aleksandersen og Sambandet i 1976. Han deltok på musikkalbumet "Mot i brystet, mord i blikket, Bomben und Granaten" som ble utgitt samme år som han slutta. Snefrid Eriksmoen. Snefrid Eriksmoen (født 20. august 1894 i Brandval, død 25. mai 1954) var en norsk skolebestyrerinne og politiker (H). Hun hadde fylkesskole fra 1910 og husmorskole fra 1912. Hun ble også uteksaminert fra Statens lærerinneskole i husstell i 1916, og hadde en studiereise til Sverige i 1932. Eriksmoen var sensor ved Statens lærerinneskole i husstell, bestyrer ved Nes kommunale husmorskole på Romerike 1917–1935, samt bestyrer ved Sjåstad husmorskole i Lier fra 1935. Eriksmoen var medlem av Lier kommunestyre 1936–1940 og Lier menighetsråd. Hun var 1. vararepresentant til Stortinget fra Buskerud 1945–1949, og møtte fast i et halvt år etter Gudbrand Tandbergs død i juni 1949. Eriksmoen var 2. vararepresentant 1950–1953. Bolesław Drewek. Bolesław Drewek (født 26. november 1903, død 11. november 1972) var en polsk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Drewek vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var styrmann på den polske båten som kom på tredje plass i firer med styrmann bak Italia og Sveits. Roerne på båten var Franciszek Bronikowski, Bernard Ormanowski, Edmund Jankowski og Leon Birkholc. Gudbrand Tandberg. Gudbrand Bernhardsen Tandberg (født 24. mai 1903 i Nes i Buskerud, død 2. juni 1949) var en norsk gårdbruker, skogeier og politiker (H). Han hadde handelsskole fra 1923, vinterlandbruksskole fra 1924 og skogskole fra 1926, og var gårdbruker og skogeier fra 1926 til sin død. Tandberg var formann i Nes Høyre 1945–1948, medlem av Nes kommunestyre og formannskap 1936–1940 og 1945–1946 og innvalgt på Stortinget fra Buskerud 1945–1949. Tandberg var medlem av Stortingets skog- og vassdragskomité. Snefrid Eriksmoen møtte det siste halvåret etter Tandbergs død. Han var sønn av gårdbruker og skogeier Bernhard Tandberg. Désiré Mérchez. Désiré Alfred Mérchez (født 16. august 1882 i Lille, død 8. juli 1968 i Nice) var en fransk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Mérchez vant to olympiske bronsemedaljer under sommer-OL 1900 i Paris. Han var med på det franske "Pupilles de Neptune de Lille" som kom på tredje plass i både vannpolo og svømming 200 meter lag. Emaljeverket. Emaljeverket var et norsk industriforetak som blant annet er kjent for Evalet badekar, Evalet vaskemaskin og Evalet kjøkken. Emaljeverket ble grunnlagt i 1933 og bestod som eget selskap til det fusjonerte med Nordia og dannet Norema i 1970. På det meste hadde foretaket 450 ansatte. Emaljeverket A/S ble registret som aksjeselskap den 17. november 1933 med en aksjekapital på kr. 100 000,- Ingeniør Gregers Kure var nyutdannet ingeniør fra ETH i Zürich og sammen med Rolf C.Odner, grunnla de Emaljeverket. Mesteparten av startkapitalen kom fra direktør Per Kure, far til Gregers Kure. Rold C. Odner var bedriftens daglige leder, og Ingeniør Kure var verksmester og ansvarlig for den tekniske produksjon. Produksjonen kom i gang 8. mars 1934 i bakgården på Schous Plass 2 på Grünerløkka i Oslo, og omfattet i begynnelsen fremstilling av emaljerte reklameskilt og emaljering av ovnsgods fra jernstøperier. Odner sluttet som daglig leer etter 8 måneders drift, og ingeniør Kure overtok hele ledelsen av bedriften. Han var leder av Emaljeverket helt til han måtte ga av som direktør pga sykdom i 1967. Gregers Kure døde 1973. Ved årsskiftet 1936-37 flyttet Emaljeverket inn i nybygde lokaler i Lørenveien 51, på Hasle. Fram til 1938 bestod produksjonen for det meste av emaljering av skilter, gryter, ovnsdeler m.m. som andre produserte. I 1938 begynte Emaljeverket selv å produsere produkter i egen regi, i første omgang oppvaskkummer som ble presset av stål og så emaljert. Under 2. verdenskrig ble produksjonen opprettholdt, og i all hemmelighet ble det på fabrikken også laget deler til den illegale norske produksjonen av Stenguns. I 1949 begynte Emaljeverket å produsere pressete badekar. Til da hadde støpte, og meget tunge badekar vært enerådende. I løpet av mindre enn 10 år ble Emaljeverket tilnærmet eneleverandør av emaljerte badekar i Norge. De dekket 90% av det norske marked i flere år. Høsten 1950 lanserte Emaljeverket deres største suksess «Den lille Evalet`en», en liten og rimelig vaskemaskin. Fra 1950 til 1959 ble det produsert mer enn 100 000 vaskemaskiner. Etterhvert begynte Emaljeverket å produsere, kjøleskap, dusjkabinett, varmtvannsberedere og noen andre hvitevarer. På begynnelsen av 60 tallet bygget de en stor kjøkkenfabrikk på 12 000 kvm i Lørenskog. Dette var en moderne fabrikk som masseproduserte kjøkken i stor målestokk. Våren 1968 ble fabrikken på Lørenskog rammet av en stor brann. Lagerbygningen ble totalskadd, men selve fabrikkbygningen ble reddet. Emaljeverket ble fusjonert med innredningsprodusenten Nordia i 1970 og dannet NOREMA. Etterhvert ble all produksjon flyttet fra Hasle og Lørenskog til Noremas nye anlegg på Jevnaker. Bjørn Lillevold. Bjørn Vårhus Lillevold (født 4. mai 1973) er en norsk musiker og trommeslager. Han er best kjent som tidligere trommeslager i det norske countryrockbandet Sie Gubba. Han begynte i bandet i 2000 etter at Svein Ingebrigt Findland hadde forlatt bandet. Han forlot bandet etter Bykar-turneen i 2004 og ble erstattet året etter av Tommy Folstadli som sluttet og spille trommer i bandet i 2010. I dag spiller Lillevold i bandet Evil Message. Drag (album). "Drag" er et musikkalbum utgitt av Hellbillies i 1996. Albumet ble innspilt i studio 1 i Oslo. Dette albumet skulle vise seg å bli bandets gjennombrudd med låten «På Ål stasjon» LIVe LAGA. "LIVe LAGA" er et konsertalbum utgitt av Hellbillies 13. oktober 1997. Albumet inneholder konsertopptak fra Down on the Farm-festivalen samme år. Sol over livet. "Sol over livet" er et musikkalbum utgitt av Hellbillies i 1999. Albumet lå åtte uker på VG-lista og endte med syvendeplass som beste plassering. På albumet er den hiten bandet hadde det året: «Den finast eg veit» Urban Twang. "Urban Twang" er et musikkalbum utgitt av Hellbillies i 2001. Albumet ble spilt inn i Hit Shack Studio i Austin, Texas med Stephen Bruton som produsent. Albumet solgte over 30 000 eksemplarer. CoolTur. "CoolTur" er et konsertalbum utgitt av Hellbillies i 2002. All Red Line. All Red Line var et uformelt navn på telegraflinjene som bandt det britiske imperiet sammen. Dette linjenettet ble tatt i bruk 31. oktober 1902 og navnet kommer av rødfargen som ble brukt for britiske områder på politiske kart. Deler av nettet ble ferdigstilt betraktelig tidligere. Den første transatlantiske kabelen mellom Irland og Newfoundland kom i 1858 for å bli erstattet med en bedre kabel i 1866. I 1870 ble Suez koblet sammen med Bombay og derifra til Madras, Penang og Singapore. Australia ble koblet til i 1870 med linje fra Singapore gjennom Nederlandsk Østindia til Darwin over kontinentet til Adelaide og Sydney. Det australske linjenettet ble utvidet til New Zealand i 1876. For å fullføre All Red Line trengtes en kobling mellom New Zealand og Canada over Stillehavet og i 1896 ble det satt ned en komite med åtte medlemmer (tre fra Storbritannia, to fra Canada, to fra Australia og en fra New Zealand). Utgiftene på 2 millioner pund ble delt mellom britiske myndigheter og kolonimyndighetene fra Canada, New Zealand, New South Wales, Victoria og Queensland. Røta – Hellbillies' beste. "Røta – Hellbillies' beste" er en samleplate utgitt av Hellbillies i 2006 Spissrotgang (album). "Spissrotgang" er et musikkalbum utgitt av Hellbillies i 2007. For albumet vant bandet klassene Årets spellemann og country under Spellemannprisen 2007. Tett i tett. "Tett i tett" er et musikkalbum utgitt av Lars Fredrik Beckstrøm i 1992. Albumet var hans debutalbum som soloartist. Musikere var blant annet Ola Snortheim, Bitten Forsudd, Thomas Widerberg, Rune Arnesen, Sigurd Køhn og Harald Beckstrøm. Produsenter var Beckstrøm og Thomas Widerberg. Lykkens kalosjer. "Lykkens kalosjer" er et musikkalbum utgitt av Beckstrøm. Albumet ble utgitt i 1997 etter at Lars Fredrik Beckstrøm hadde hatt en pause som soloartist. Helium (album). "Helium" er et musikkalbum fra Beckstrøm. Albumet ble utgitt den 1. september 2003, og markerte comebacket til bandet. Albumet ble utgitt av selskapet Tylden & co Drøm videre! "Drøm videre!" er et musikkalbum utgitt av Beckstrøm i 2006. Albumet er produsert av Lars Fredrik Beckstrøm og Marius Kristiansen i samarbeid med Jørn Mortensen Matthew Flinders. Matthew Flinders (født 16. mars 1774, død 19. juli 1814) var en britisk kaptein i Royal Navy og oppdagelsesreisende. Han er kjent for å ha vært den første som seilte rundt Australia og for å oppmuntre til bruk av navnet Australia for kontinentet. Flinders har fått flere en 100 lokaliteter oppkalt etter seg, spesielt i Sør-Australia der han blir oppfattet som hovedoppdageren av delstaten. Blant annet er Flinders University oppkalt etter han. Døgenikt (musikkalbum). "Døgenikt" er et musikkalbum utgitt av Beckstrøm i 2008. På denne utgivelsen har han med sin «Beckstrøm kvartett». Tequisquiapan. Tequisquiapan er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Querétaro. Den er kjent for sine varme kilder og for sin produksjon av vin og ost. Byen har rundt 27 000 innbyggere, mens kommunen har om lag 55 000. Kommunen har et areal på 343,6 km². Tequisquiapan ble grunnlagt i 1551. er et populært turistmål særlig takka være en rekke spa-hoteller som utnytter de varme kildene, men også på grunn av den vakre koloniale arkitekturen. San Miguel de Allende. San Miguel de Allende er en liten by og administrasjonssentrum i Allende kommune i Guanajuato i Mexico. Den hadde 69 811 innbyggere i 2010, og ligger 1 910 meter over havet. Byen står på UNESCOs verdensarvliste på grunn av dens viktige kulturelle og arkitektoniske bidrag til den meksikanske barokken og dens rolle i landets kamp for selvstendighet. I sentrum er de fleste bygningene malt i rødt, oransje og gult. Ridehus. Et ridehus er en bygning til å ri på hest i. Der er underlaget ofte sagmugg o.l og de internasjonale lengdene er 60x20 (som er størst) og 40x20 (som er minst). Et ridehus er rektangulært, og rideskoler har som regel ridehus som de underviser i. Pachytroctidae. Pachytroctidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, og kan opptre som skadedyr. Utseende. I motsetning til den beslektede familien Liposcelididae er kroppen ikke flattrykt. De voksne eksemplarene kan ha lange, velutviklede vinger, vingene kan være mer eller mindre reduserte, eller mangle helt. Antennene består av 15 ledd, alle utenom de fire-fem innerste har ringmønster. Fasettøynene er forholdsvis store (sammenlignet med beslektede grupper). Bakbeina er lange, lårene er ikke utvidete. Forvingen, som holdes flatt over kroppen i hvile, er avrundet med markerte årer. Vingemerket (pterostigma) er ikke fortykket. Medialåren, som ligger midt i vingen, har to greiner. "Areola postica", en celle ved forvingens bakkant, er lang og smal. Levevis. Disse støvlusene finnes gjerne mellom løvstrø. I alle fall én art er knyttet til edderkopper og lever i ynglenettene deres. Systematisk inndeling. Systematikken innen gruppen støvlus følger. Nyere systematiske undersøkelser tyder på at denne familien er nært beslektet med gruppen pels- og fjærlus (Phthiraptera) og står mye nærmere til disse enn til andre støvlus. Alltid sommer. «Alltid sommer» var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1998 og ble fremført på norsk av Lars Fredriksen. Melodien var skrevet av David Eriksen. Den norske teksten var skrevet av Linda Andernach Johansen. Den engelske teksten var skrevet av Per Kristian Ottestad. På engelsk bærer den tittelen «All I Ever Wanted (Was You)» Sangen er et up tempo-nummer, hvor sangens jeg-person forteller sin kjæreste hvilken forandring hun har gjort i hans liv. Han sammenlikner denne forandringen med ankomsten til en evig sommer og forteller henne at "«du vant mitt liv»". Den ble fremført som 22. bidrag om kvelden 9. mai 1998 (etter Finlands Edea med «Aava» og før Estlands Koit Toome med «Mere lapsed»). Da avstemningen var over hadde den fått 79 poeng og havnet på en åttendeplass blant 25 deltakere. Den engelskspråklige versjonen lå i to uker på VG-lista i 1998, med en tolvteplass som beste plassering. Sphaeropsocidae. Sphaeropsocidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, og kan opptre som skadedyr. Disse knøttsmå støvlusene kan minne om biller. Utseende. Knøttsmå, hvelvede støvlus. Forvingene, dersom de ikke er reduserte, er harde og hvelvede, dette gjør at insektene overflatisk ligner på små biller. Antennene består vanligvis av 15 ledd, de innerste leddene med ringmønster. På hodet er fasettøynene redusert til 3-10 fasetter på hvert øye, punktøyne mangler. På beina sitter hoftene (coxae) tett sammen, føttene er tre-leddete. Forvingene er korte, harde og hvelvede med en grynete overflate, de kan også være sterkt reduserte. Bakvinger mangler. Levevis. De lever helst på bakken mellom løvstrø og annet råtnende plantemateriale. de er også kjent fra lagrede matvarer. Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler bortsett fra Asia. Systematisk inndeling. Systematikken innen gruppen støvlus følger. Nyere systematiske undersøkelser tyder på at denne familien er nært beslektet med gruppen pels- og fjærlus (Phthiraptera) og står mye nærmere til disse enn til andre støvlus. My Heart Goes Boom. «My Heart Goes Boom» var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 2000 og ble fremført på engelsk av Charmed. Melodi og tekst var skrevet av Tore Madsen og Morten Henriksen. Sangen er et up tempo-nummer, hvor teksten beskriver den første gang en kvinne så sin elsker. Den ble fremført som åttende bidrag om kvelden 13. mai 2000 (etter Maltas Claudette Pace med «Desire» og før Russlands Alsou med «Solo»). Da avstemningen var ferdig hadde den fått 57 poeng, noe som gav den en ellevteplass blant 24 deltakere. Charmed utgav sangen i radioversjon og karaokeversjon på singlen Universal 156 933-2 i 2000. Listeplassering. Den lå på VG-lista i elleve uker i 2000 og på en tredjeplass i én uke. Amphientomidae. Amphientomidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, og kan opptre som skadedyr. Disse støvlusene har skjellkledt kropp og skjellkledte vinger. Utseende. Vanligvis med velutviklede vinger, både kroppen og vingene er tett kledt med skjell, men disse faller ofte av på døde eksemplarer. Antennene beståt av 15 ledd, disse har et mønster av ringer som gjør at tallet på ledd kan virke mye høyere. Punktøynene (ocelli) sitter spredt på hodet. Føttene består av tre ledd. I forvingen er vingemerket (pterostigma) ikke fortykket, i den bakerste delen har vingen to anal-årer som ikke møtes. Skjellene på vingene danner fargemønstre og disse insektene kan derfor ligne på små møll. Levevis. Artene finnes på steiner, gjerne i nærheten av vann. Utbredelse. Familien forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis, med flest arter i Asia og Afrika. Døgenikt. Døgenikt er et norsk og dansk uttrykk for det eldre tyske nedsettende ordet Taugenichts ("Tauge" = «duge», "nichts" = «intet»). Det betegner et menneske som ikke duger til noe, eller pleier en levemåte som ikke kommer noen til nytte. I littaraturen ble ordet benyttet, særlig på 1800-tallet og inn på 1900-tallet, ofte for å karakterisere gode borgerlige familiers barn som ikke sluttet seg til familietradisjonene hva gjaldt yrkesvalg, men kanskje gikk inn i kunstneriske yrker. En betydelig novelle av Joseph von Eichendorff tok i 1826 seg av døgenikten: "Aus dem Leben eines Taugenichts". Mesterligaen i fotball for kvinner 2006/2007. UEFA Women's Cup 2006–07 var den sjette sesongen av Mesterligaen i fotball for kvinner. 44 lag fra 43 UEFA-medlemsland deltok (1. FFC Frankfurt var kvalifisert som titterlforsvarer, og dermed stilte Tyskland med to lag). I finalen vant Arsenal LFC sammenlagt 1-0 over Umeå IK og vant dermed sin første UEFA-Cup-tittel. Arsenal ble det andre laget som ikke var fra Tyskland eller Sverige som kom til finalen (etter Fortuna Hjørring) og det første som vant. Første kvalifiseringsrunde. Kvalifiseringen til sluttspillet ble todelt. Umeå IK, Brøndby, Kolbotn, Turbine Potsdam, Sparta Praha, Arsenal LFC pluss tittelforsvareren Frankfurt var direktekvalifisert til andre runde. De resterende 36 deltakende lagene ble plassert i ni kvalifiseringsgrupper. Bare de ni vinnerne kom videre. Andre kvalifiseringsomgang. Vinnerne av de ni kvalifieseringsgruppene og de syv forhåndskvalifiserte ble plassert i fire grupper, der de to beste lagene gikk videre til kvartfinalen. Frank Sels. Frank Sels (født 3. desember 1942 i Antwerpen, død 19. desember 1986) var en belgisk tegneserietegner og forfatter. Han er spesielt kjent som opphavsmann til tegneserien "Sølvpilen. Etter kunststudier i Antwerpen og en kortvarig jobb i et trykkeri begynte Sels i 1963 i tegnestudioet til Willy Vandersteen. Der hjalp han Karel Verschuere i arbeidet med "Karl May" und "De røde ridder". Deretter jobbet han med ulike tegneserier og hadde igjen kontakt med Vandersteen som han brøt med for godt i 1969. Sels arbeidet for Bastei-Verlag hvor han i 1965 skapte tegneserien Sølvpilen og skapte fulltidsarbeid for seg selv og en rekke tegnere. Kort tid etter fylte 44 år, tok Sels sitt eget liv. Jostabær. Jostabær er en plante i ripsfamilien og er en krysning av solbær og stikkelsbær. Den har svarte bær som ligner på solbær. Navnet er et kunstord som er sammensatt av Johannisbeere (Solbær) og Stachelbeere (Stikkelsbær). Tremor. Tremor er ufrivillige, noe rytmiske muskelbevegelser av en eller flere kroppsdeler. Det er den vanligste av ufrivillige bevegelser og kan påvirke hendene, armene, hodet, ansiktet, stemmebånd, torso og bein. Tremor er vanligst i hendene. Hos noen mennesker er tremor et symptom på en annen nevrologisk lidelse. En svært utbredt type tremor er å klappe tenner, vanligvis som en reaksjon på kulde eller frykt. Compsocidae. Compsocidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, og kan opptre som skadedyr. Familien omfatter bare to kjente arter fra Mellom-Amerika. Utseende. Støvlus med velutviklede vinger. Antennene består av 13-14 ledd, føttene av tre ledd. Ulikt de fleste andre støvlus er de ikke pukkelryggede, sett fra siden når thorax ikke høyere enn en linje trukket fra bakhodet til bakkroppens fremre del. Vingene har et vingemerke (pterostigma) som er lukket innerst, i forvingens bakerste del er det to analårer som møtes før vingekanten. Utbredelse. Familien er bare kjent fra Mexico og Panama. Fossile arter. I tillegg til de to kjente, nålevende artene er det beskrevet én art fra ravfossiler. Dette ravet stammer fra Burma og er rundt 100 millioner år gammelt, dvs. fra Kritt-tiden. Arten ligner mye på de nålevende artene, og viser dermed at gruppen tidligere har hatt en mye videre utbredelse enn i dag, og har forandret seg lite. Inkatha Freedom Party. Inkatha Freedom Party (IFP) er et politisk parti i Sør-Afrika. Siden den ble grunnlagt i 1975 har den vært ledet av Mangosuthu Buthelezi. Partiet har stått sterkest i Zulu-stammens hovedområde, delstaten KwaZulu-Natal helt øst i Sør-Afrika. Historisk har den stått nær ANC under kampen mot apartheid, også siden Buthelezi opprinnelig kom fra ANCs ungdomsorganisasjon. Etter 1994 har IFP ofte vært i konflikt med ANC og også inngått koalisjoner med partiet Democratic Alliance. I nasjonale valg har IFP kontinuerlig mistet betydning fra 10,5% av stemmene i 1994 til 4,55% i 2009. Også i KwaZulu-Natal er den bare andre største parti etter ANC. Electrentomidae. Electrentomidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, og kan opptre som skadedyr. Utseende. Antennene består av 15 ledd, føttene er tre-leddete. Vingene er velutviklede, i forvingen er vingemerket lukket innerst, bak i vingen er det to analårer som møtes hos noen av artene men ikke hos alle. Utbredelse. Familien er utbredt i Afrika og i Sør- og Mellom-Amerika. Crystal Renn. Crystal Renn (født 18. juni i Miami, Florida) er en amerikansk modell og forfatter. Personlig. Renn startet modellkarrieren som 14-åring etter å ha blitt bedt om å gå ned en tredjedel i vekt. Dette vekttapet forårsaket en helsekrise, som medførte at hun gjenopptok hennes diet og treningsvaner. *etter å ha lagt på seg 32 kg og fått tilbake sin 12-størrelse (US), ble hun markedsført som en tykk modell «plus-size model». Den 30. juni 2007 giftet Renn seg med hennes mangeårige kjæreste Gregory Vrecenak på St. Ignatius Loyola Church i Manhattan, New York. I midten av 2009 avsluttet paret deres giftemål. Hun bor for tiden i Brooklyn, New York Karriere. I tillegg til å arbeide med kjente motefotografer som Ruven Afanador og Steven Meisel, samt være den eneste tykke modell til å bli avbildet på forsiden av Harper's Bazaar, og være i fire internasjonale Vogue-utgaver, har Crystal fått mange lukrative kontrakter med høyprofilerte store størrelser-klesfirmaersom Lane Bryant, Evans og Torrid. Hun har også vært representert ved motevisninger for Vena Cava, Heatherette, Elena Miro og Jean-Paul Gaultier i hans vår/sommer prêt-à-porter-2006-kolleksjon i Paris, som ga positiv og stor medieoppmerksomhet. Jean-Paul Gaultier. Jean-Paul Gaultier (født 24. april 1952 i Arcueil, Val-de-Marne, Frankrike) er en fransk haute couture motedesigner og tidligere tv-vert for tv-serien "Eurotrash". Ulvan. Ulvan er et tettsted på øya Ulvøya i Hitra kommune. På stedet ligger verdens største lakseslakteri målt etter slaktevolum, eid av Marine Harvest. Kinas riksvei 109. Kinas riksvei 109 knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa. Dens samlede lengde er på 3.901 km. I Beijing er den kjent som Fushiveien, ettersom den begynner i Fuchengmen. Den skjærer raskt gjennom bydistriktet Shijingshan og har så et langt strekk gjennom distriktet Mentougou. Punksjonscytologi. Punksjonscytologi eller finnåls aspirasjonsbiopsi er en hurtig og meget billig teknikk brukt av en patolog for å stille pasientdiagnoser. Teknikken brukes spesielt for å oppdage kreft. Patologen henter celler og små vevsbiter fra sykelige forandringer i kroppen hos pasienten ved hjelp av tynn nål og ofte også med en sprøyte. I løpet av 5 til 10 minutter kan legen vurdere om det foreligger malignitet ("kreft") eller ikke. Nålen (25, 23 eller 22 G (gauge)) stikkes inn i området i kroppen hvor det er sykelige forandringer. Ved hjelp av hurtige og lett hakkende bevegelser av sprøyten (10 eller 20 ml) sammen med sprøyteundertrykk passer man på at materialet kommer i sprøytespissen og ikke i sprøyten. Ofte brukes en spesiell sprøyteholder (f.eks. Cameco). Rett etter sprøytes innholdet i sprøytespissen på ett objektsglass, blir strøket ut og hurtig lufttørket eller fiksert i fikseringsvæske (alkohol). Deretter farges materialet med hurtigfargning (Diff Quick). Patologen kan eventuelt stikke flere ganger for å få ønsket materiale til diagnosevurdering. Noen ganger, særlig hvis organet er blodrikt eller vevet er lett oppløselig, kan patologen få materialet bare ved hjelp av nålstikk uten sprøyte, med hakkende bevegelse i det syke området hos pasienten. Noen ganger foreligger det ufarlig hulromsstruktur (cyste) og sprøyten blir fylt med væske som kan undersøkes videre av patolog på en avdeling for patologi. Man kan stikke nålen i dybden i kroppen hvor man ønsker, nærmest uten å tenke på vev og organer nålen først går i gjennom. Materiale kan således hentes fra nærmest alle steder i kroppen. Det er så å si ingen komplikasjoner med teknikken. Ubehaget for pasienten er som å få en sprøyte. Har pasienten kjente unormale og udiagnostiserte knutestrukturer egner metoden seg som førsteundersøkelse. For å nå området i kroppen med forandringer kan patologen samarbeide med røntgenolog med ultralydveiledet punksjon. Ofte utføres dette med tynn slange (f.eks. 3-way stopcock) koblet mellom sprøytespissen som røntgenologen veileder til målet og sprøyten som patologen bruker til å lage undertrykk. For at metoden skal ha betydning må naturligvis materialet være adekvat og representativt. Prosedyren må også være korrekt. Erfaring med metoden og celletolkning er viktig. Metoden har vært kjent fra før 1930, men er dessverre for lite brukt. Sverige er her et foregangsland hvor bl. a. legen Sixten Franzén var en hovedaktør. I USA brukes metoden også hyppig. Amdo (Nagqu). Amdo (kinesisk: 安多县; pinyin: "Ānduō Xiàn"; tibetansk: ཨ་མདོ་རྫོང་; Wylie: "a mdo rdzong") er et fylke i prefekturet Nagqu i Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa. Nagqu (Nagqu). Nagqu fylke (rosa) i prefekturet Nagqu (gul) Nagqu eller Nagchu (kinesisk: 那曲县; pinyin: "Nàqū Xiàn") er et fylke i prefekturet Nagqu i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Selve småbyen Nagqu hadde innbyggere i 2000. Samferdsel. Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den dreier sørvestover mot Lhasa. Kinas riksvei 317 ender her. Den går fra Chengdu i Sichuan til Nagqu. Musapsocidae. Musapsocidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, og kan opptre som skadedyr. Utseende. Antennene består av 12 ledd, føttene er to-leddete. I forvingen er vingemerket (pterostigma) åpent i innerkant (ikke avgrenset av en tverr-åre). Vingene er rundede og forholdsvis brede. I vingens bakerste del er det to analårer, den bakerste av disse når ikke vingekanten men ender enten i den fremre analåren eller fritt i vingen. Utbredelse. Familien er bare kjent fra Sør- og Mellom-Amerika, nord til Mexico. Damxung. Damxung (kinesisk: 当雄县; pinyin: "Dāngxióng Xiàn"; tibetansk: འདམ་གཞུང་རྫོང་; Wylie: "dam gzhung rdzong") er et fylke i byprefekturet Lhasa i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999, ifølge en kilde fra 2008 Økonomi. De viktigske gruveressurster er sulfur, kaolin, pozzolana, gips og turf. Dyrehold er viktig i området: Yaker, sauer, geiter og hester. Samferdsel. Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa. Jordskjelv 2008. Et jordskjelv med en styrke på 6,4 momentmagnituder rammet området den 6. oktober 2008. Dulan. Dulan (rosa) i Haixi (gult) Dulan (kinesisk: 都兰县; pinyin: "Dūlán Xiàn") er et fylke i prefekturet Haixi for mongoler og tibetanere i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa. Protroctopsocidae. Protroctopsocidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, og kan opptre som skadedyr. Utseende. Forvingene er harde og hvelvede, noe som gjør at medlemmene i denne familien overflatisk ligner på biller. Levevis. I alle fall én av artene er funnet under steiner i tørre områder. Utbredelse. Familien er registrert fra Sør-Europa ("Chelyopsocus" og "Philedaphia"), Tyrkia ("Reticulopsocus") og fra Mexico ("Protroctopsocus"). Ping'an. Ping'an (平安县; pinyin: "Píng'ān Xiàn") er et fylke i prefekturet Haidong i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Selve byen Ping'an hadde innbyggere i 2000. Samferdsel. Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa. Stockfleths gate (Sandefjord). Stockfleths gate er en gate i Sandefjord sentrum, oppkalt etter presten Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth (1787–1866), som fra 1853 til sin død bodde i Sandefjord. Gaten går parallelt med Landstads gate (Riksvei 303) fra Storgata og ender som blindgata etter å ha krysset Dronningens gate. Sandefjord kirke ligger ved Stockfleths gate. Democratic Alliance. Democratic Alliance (DA) er et politisk parti i Sør-Afrika grunnlagt i 2000. Det er det andre største partiet i nasjonalforsamlingen og regjerende parti i delstaten Western Cape. Partiet er politisk i sentrum og liberal, den har en visjon om et "åpne muligheters samfunn for alle" (Open Opportunity Society for All). Partiets forman er Helen Zille som avløste Tony Leon i 2006. Hun leder for tiden partiets regjering av delstaten Western Cape (siden mai 2009). Western Cape er den eneste delstaten som ikke ledes av ANC. Partiet hadde en del forgjengere under skiftende navn, bl.a. Democratic Party. Under apartheidstiden var den i opposisjon mot det regjerende Nasjonalistpartiet og et samlingsparti for liberale anti-apartheid krefter. Kaba Modern. Kaba Modern er en amerikansk dansegruppe fra Irvine, California som startet i 1992 og holder på fortsatt. Kaba Modern er mest kjent for deres deltakelse i America's Best Dance Crew (sesong 1). Kaba Modern har også vært med i World Hip Hop Dance Championships et par år, og noen ganger blitt den beste gruppen fra USA. Troctopsocidae. Troctopsocidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, og kan opptre som skadedyr. Utseende. De voksne har velutviklede vinger. Antennene består av 11, 13 eller 15 ledd. Føttene er tre-leddete. Hos slekten "Coleotroctellus" er kjønnene svært ulike, hannene ser ut som "normale" støvlus mens hos hunnene er forvingene harde og hvelvede, slik at de ligner sterkt på biller. Utbredelse. Familien forekommer i Sørøst-Asia ("Coleotroctellus") og i Mellom- og Sør-Amerika (de øvrige slektene). Ledu. Ledu (kinesisk: 乐都县; pinyin: Lèdū Xiàn) er et fylke i prefekturet Haidong i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa. Søndre Frihavn. Søndre Frihavn er et område i den nordlige del av Københavns havn og er den opprinnelige eldre del av Københavns Frihavn fra 1891–1894. Området inkluderer Langelinie, Indiakaj, Midtermolen, samt området omkring Amerika Plads med Amerikakaj og Dampfærgevej. Mot vest avgrenses Søndre Frihavn av Kalkbrænderihavnsgade. Clusone. Clusone er en kommune i provinsen Bergamo i regionen Lombardia i Italia. Kommunen har 8870 innbyggere (2009). Minhe. Minhe (rosa) i Haidong (gult) Minhe (kinesisk: 民和回族土族自治县; pinyin: "Mínhé huízú tǔzú Zìzhìxiàn") for hui- og tufolkene er et autonomt fylke i prefekturet Haidong i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. De større småbyene var pr 2000. Samferdsel. Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa. Eksterne lenker. Minhe Tu (folk). Tu (egenbetegnelse: Monguor; kinesisk: 土族, pinyin: "Tǔzú") er en av de 55 offisielt anerkjente nasjonale minoriteter i Folkerepublikken Kina. De bor for det meste i provinsene Qinghai og Gansu. Av de 241.198 "tu" (folketellingen 2000) taler omlag halvparten språket "tu" 土族語, også kalt mangghuer. Det har to dialekter: "Huzhu" 互助 og "Minhe" 民和. Rundt 5000 tu i Tongren taker derimot bonan 保安語. Alle de øvrige benytter kinesisk eller tibetansk i det daglige. Siden 1980-årene har man forsøksvis innført en moderne tu-skrift som tar utgangspunkt i det latinske alfabet. Tu-språket tilhører de sørøstlige mongolske språk og er tettere beslektet med språkene bonan, dongxiang og daur enn det er med mongolsk. Huzhu-dialekten er sterkt påvirket av tibetansk. Tufolket er tilhengere av den tibetanske buddhisme (lamaismen). Ejnar Mikkelsen. "Byste av Ejnar Mikkelsen i Ittoqqortoormiit Ejnar Mikkelsen (født 23. desember 1880, død 1. mai 1971) var dansk polarforsker, skipsfører og forfatter. Som helt ung styrmann deltok han i 1900 i Amdrupekspedisjonen til Østgrønland. De følgende år deltog han i flere utenlandske ekspedisjoner, blant annet som kartograf i en mislykket amerikansk ekspedisjon til Nordpolen i 1901-02. Senere ledet han en britisk-amerikansk ekspedisjon i Beauforthavet 1906-08. Han var også leder av Alabamaekspedisjonen til Nordøstgrønland 1909-12, hvor man lette etter omkomne deltagere fra Danmarkekspedisjonen. Under en sledereise på denne turen fant han dagbøkene til Ludvig Mylius-Erichsen. Ekspedisjonens skip forliste senere, noe som førte til at han og besetningen måtte vente i 2 år før de ble berget av norske selfangere. Mikkelsen planla og ledet i 1924-25 koloniseringen av Ittoqqortoormiit/Scoresbysunds med innbyggere fra Ammassalik, det nåværende Tasiilaq. Fra 1933 til 1950 var han inspektør for Østgrønland. Ejnar Mikkelsen står for et omfattende forfatterskap, som i all vesentlighet omhandler arktiske forhold. Ved Langeliniekaien og Isbjørnen i København er det reist en minnesten over Ejnar Mikkelsen. Et skip i det danske Søværnets flåte er oppkalt efter Ejnar Mikkelsen. Qingtongxia. Qingtongxia (kinesisk: 青铜峡; pinyin: "Qīngtóngxiá") er et byfylke i byprefekturet Wuzhong i den autonome region Ningxia Hui i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa. Huinong. Huinong (kinesisk: 惠农区; pinyin: "Hùinóng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Shizuishan i den autonome regionm Ningxia Hui i Folkerepublikken Kina. Huinong har et areal på 1.354 km² og teller 190.000 innbyggere. Huinong-distriktet ble til ved sammenslåing av det tidligere byfylket Shizuishan og fylket Huinong. Det er et viktig jordbruksdistrikt, og vanlige jordbruksprodukter samt tørkede grønnsaker utgjør det meste av produksjonen. Distriktet er ledende i fremstillingen av tørkede grønnsaker i det vestligh Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa. Kinas riksvei 110 løper gjennom området. Den begynner i Beijing men følger en mer nordlig rute. Den passerer gjennom Zhangjiakou, Jining, Hohhot og Baotou til den ender i Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Huinong Archipsocidae. Archipsocidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, og kan opptre som skadedyr. Utseende. Små til middelsstore (voksne 1-3 mm lange) støvlus. Kroppen er tett kledt med lange hår. Vingene er melkehvite og hårete. Antennene består av 13 ledd, også disse er påfallende hårete. Føttene er to-leddete. Hos de fleste artene er hannene kortvingede, mens hunnene kan være enten kortvingede eller langvingede. Forvingene har et redusert årenett. Levevis. De lever på barken på trær, gjerne flere sammen under et spinn av silke. Noen arter tenderer mot et sosialt levevis (de er såkalt subsosiale). Utbredelse. Familien forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis. Flest arter er det i Sør- og Mellom-Amerika. Systematisk inndeling. Familien er regnet som den mest primitive innen gruppen Psocomorpha. Harbor Lights. «Harbor Lights» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av Hugh Williams (psevdonym for Will Grosz) og tekst av Jimmy Kennedy. Sangen ble opprinnelig sunget av Frances Langford i 1937 og publisert i 1950. «Harbor Lights» har blitt spilt inn på plate av mange artister. Listeplasserte versjoner har blitt spilt inn på plate av Sammy Kaye, Guy Lombardo, Bing Crosby, Ray Anthony, Ralph Flanagan, Elvis Presley, The Platters med orkester dirigert av David Carroll samt Ken Griffin. Andre versjoner har blitt spilt inn på plate av Willie Nelson, Vera Lynn, The Ink Spots samt Jon Rauhause. Den har blitt spilt inn på polsk av Irena Santor som «Portowe Swiatla». Den bestselgende versjonen ble spilt inn av The Sammy Kaye Orchestra. Innspillingen ble utgitt av Columbia Records både som 78-plate og single. Innspillingen med The Guy Lombardo Orchestra fra 24. august 1950 ble utgitt av Decca Records. Bing Crosbys innspilling ble utgitt av Decca Records. Innspillingen med The Ray Anthony Orchestra ble utgitt av Capitol Records. Innspillingen med The Ralph Flanagan Orchestra ble utgitt av RCA Victor Records. Ken Griffins innspilling ble utgitt av Columbia Records. Norske versjoner. Peter Coob samt Rita Drangsholt og Egil Hagen har skrevet norske tekster. Coobs norske versjon bærer tittelen er «Et lys fra land». Drangsholts og Hagens versjon heter «Havnens lys». Battlefield (album). "Battlefield" er et studioalbum fra den amerikanske sangeren og American Idol-vinneren Jordin Sparks. Albumet ble utgitt 17. juli 2009, og har solgt vesentlig dårligere enn hennes debutalbum "Jordin Sparks". Helen Zille. Helen Zille (født 9.mars 1951) er en sørafrikansk politiker. Hun er statsminister i delstaten Western Cape og leder for landets største opposisjonsparti, Democratic Alliance (DA). Zille er født i Johannesburg. Foreldrene hennes har delvis jødisk bakgrunn og innvandret fra Tyskland på 1930-tallet, onkelen til hennes far var den tyske samfunnskritiske tegneren Heinrich Zille. Hun har en Bachelor of Arts fra Universitetet i Witwatersrand, Johannesburg. På 1970-tallet var hun politisk journalist ved avisen Rand Daily Mail i Johannesburg. Hun ble kjent nasjonalt i forbindelse med skandalen rund anti-apartheid aktivist Steve Bikos død i 1977. Biko, en sentral apartheid motstander døde av hodeskader han fikk påført under avhør, den offisielle dødsårsaken var sultestreik. Zille og hennes redaktør Allister Sparks trodde ikke på den offisielle versjonen. Hennes etterforskninger og intervjuer med leger motbeviste den. På 1980-tallet ble hun sterkt involvert i anti-apartheid arbeidet, noe som ført bl.a. til en betinget dom. Hun var medlem av bl.a. Black Sash bevegelsen, en organisasjon av hvite kvinner mot apartheid og for de svartes rettigheter. Etter apartheids fall ble hun engasjert i utdanningspolitikk. Hun var direktør for utvikling og offentlige anliggender ved Universitetet i Cape Town. Hun ble med i Democratic Party, forgjengeren til Democratic Alliance og først valgt i delstatsparlamentet (1999), senere i Nasjonalforsamlingen (2004). I 2006 vant DA kommunalvalget i Cape Town og Zille tok over embedet som borgermester. Byens utviklet seg positiv under hennes ledelse, både økonomisk, men også sosial, med fallende arbeidsløshet, mindre kriminalitet og mindre stoffmisbruk. Det førte til at hun ble valgt til årets verdens borgermester i 2008. I 2007 ble hun valgt til formann for DA etter Tony Leon. Etter at DA vant delstatsvalget i provinsen Western Cape ble Zille ny statsminister i delstaten i mai 2009. Jernbane på Malta. Jernbanen på Malta eksisterte kun i en kort periode mellom 1883 og 1931. I dette tidsrommet hadde Malta en jernbanelinje som forbandt hovedstaden Valletta til hærens brakker i Mtarfa via Mdina og en rekke byer og landsbyer. Jernbanen falt ut av bruk, og ble til slutt helt stengt. Dette skjedde etter innføringen av elektriske trikker og busser. På høyden av bombingen av Malta under andre verdenskrig, kunngjorde Mussolini at hans styrker hadde ødelagt jernbanenettet. Men da krigen brøt ut hadde banen vært stengt i mer enn ni år. Per i dag finnes det ingen jernbane på Malta. STS-132. STS-132 (Space Transportation System-132) var en romferd med den amerikanske romfergen «Atlantis» (OV-104). Ferden gikk til den internasjonale romstasjonen (ISS), og oppskytingen skjedde fra rampe 39A ved Kennedy Space Center i Florida. Dette var den 34. romferge-ferden (ULF4 – Utilization and Logistics Flight 4) til ISS, og mannskapet bestod av seks astronauter. Fergen hadde med seg en russiskbygd forskningsmodul som ble montert på ISS-modulen Zarja. I tillegg ble forsyninger og utstyr brakt til ISS. STS-132 var den 132. romferge-ferden og «Atlantis»s 32de og siste ferd. Ferden. Oppskytingen skjedde 14. mai 2010 klokken 14:20 lokal tid (EDT). Mannskap. Alle besetningsmedlemmene har vært i rommet tidligere. Ole Johan Aas. Ole Johan Aas (født 9. juli 1986) er en norsk futsal- og fotballspiller i Kappa Futsal Klubb. Han var spillende trener og kaptein for Harstad Futsal i sesongen 2008/09. Han tok blant annet åpningssparket foran tidenes første eliteserie i futsal, og var spillernes representant på pressekonferansen i forkant av åpningen. Sesongen endte imidlertid med nedrykk. Han er også spillende trener for fotballaget Mysen IF. Cuptitler (13). NFF kvalik til Eliteserien i futsal 4. runde Letohallen 2008 SIS Oslo 2006, 2007, 2008, 2009 Stallen Cup 2006, 2007, 2009, 2010 Annet (2). Årets unge spiller i Årvoll IL 2006 Årets spiller i Mysen IF 2009 Rygg i rand, to i spann (TV-serie). "Rygg i rand, to i spann" var en norsk kriminalserie i tre deler som gikk på NRK-TV i 1993. Serien var basert på Gunnar Staalesens prisbelønnede kriminalroman med samme tittel fra 1975. I motsetning til boka var handlinga i serien var lagt til året 1992. De to politiforskerne, som gikk under navnene Dumbo og Maskefjes, ble spilt av Frode Rasmussen og Helge Jordal. «Dumbo og Maskefjes» var kollegenes kallenavn på de to førstebetjentene ved Bergen politikammers kriminalavdeling, Henrik Abel Olsen og Kristian Jensen. Regi og manus var ved Per Bronken. Serien fikk blandet mottagelse av kritikerne. Aftenpostens anmelder var blant de mest positive og gav spesielt mye ros til regissøren og hovedrolleinnehaverne. VGs anmelder gav den terningkast fire. Seertallene lå på mellom 1,6 og 1,87 millioner. Noe som ble betegnet som meget høyt. Serien ble innspilt våren og sommeren 1992. Selve innspillingen fant sted i NRK drama-avdelingens nye lokaler i Nydalen i Oslo, og på location i Bergen, stedet hvor selve handlinga er lagt til. Handling. To forbrytelser, ett postran og ett drap, begåes i Bergen på samme tid. Dumbo og Maskefjes settes på hver sin oppgave, men ender opp med å jobbe sammen da det viser seg at de to sakene er koblet opp mot hverandre. Dumbo er den modent tenkende og myke mann, mens Maskefjes er den spontane machomannen som gjør en rekke bommerter underveis. Sammen utfyller de hverandre. Rose Marie. «Rose Marie» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av Rudolf Friml og Herbert Stothart samt tekst av Otto Harbach og Oscar Hammerstein II. I den originale Broadway-oppsetningen fra 1924 ble den fremført av Dennis King og Arthur Deagon i rollene som Jim Kenyon og Sergeant Malone. Countrysangeren Slim Whitman utgav den på singlen Imperial 45-8236. Produsent var Lew Chudd. Norsk versjon. Bob Gunner har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «Rose Marie». Columbia Danseorkester, sang Jens Book-Jenssen utgav den på 78-platen Columbia GN 304 i 1936. Listeplassering. Slim Whitmans versjon kom på den britiske singlelisten 16. juli 1955 og lå der i nitten uker med nummer én som høyeste plassering. Den satte en rekord som først ble slått i 1991, da Bryan Adams lå øverst på toppen i seksten uker med «(Everything I Do) I Do It for You». Walk Hand in Hand. «Walk Hand in Hand» er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av Johnny Cowell, publisert i 1956. Norsk versjon. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Hånd i hånd». Clytra quadripunctata. "Clytra quadripunctata" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den lever på rogn og er en av de vanlige norske bladbillene. Utbredelse. Den er utbredt i det meste av Europa og østover i Asia til Mongolia. Utseende. "Clytra quadripunctata" er mellom 7-11 mm lang. Kroppen er langsmal og sylindrisk, ikke så oval som bladbillene ofte er. Den har et svart hode, scutellumet og halsskjold (pronotum). Dekkvingene er gul-røde med fire mørke flekker, to litt langt bak og to mer på siden foran. Levevis. De voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten, ofte på rogn, men også på andre løvtrær. Larvene er ikke planteetere, men lever derimot i maurtuer, der de spiser matrester men trolig også kan forgripe seg på maurlarvene. Hunnen legger eggene sine nær en maurtue, den kan også sitte i en busk over turen og slippe eggene ned på den. Eggene er beskyttet av en hard hinne, og blir båret inn i maurtua av maurene. Når larven klekker, beholder den hinnene som beskyttelse, og bygger på den med sandkorn og sekreter etter som den vokser, den unngår slik maurenes angrep. "Clytra quadripunctata" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Clytra laeviuscula. "Clytra laeviuscula" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt i det meste av Europa og østover i Asia. "Clytra laeviuscula" er omtrent 10 mm lang. Kroppen er langsmal og sylindrisk, ikke så oval som bladbillene ofte er. Den har et svart hode, scutellumet og halsskjold (pronotum). Dekkvingene er gul-røde, med to svarte flekker hver, den fremste er liten, mens den bakerste er ganske stor, slik at det nesten dannes en mørk tverrlinje over dekkvingene. De voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. Larvene er ikke planteetere, men lever derimot i maurtuer, der de spiser matrester men trolig også kan forgripe seg på maurlarvene. Hunnen legger eggene sine nær en maurtue, den kan også sitte i en busk over turen og slippe eggene ned på den. Eggene er beskyttet av en hard hinne, og blir båret inn i maurtua av maurene. Når larven klekker, beholder den hinnene som beskyttelse, og bygger på den med sandkorn og sekreter etter som den vokser, den unngår slik maurenes angrep. "Clytra laeviuscula" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Vardåsen skisenter. Vardåsen skisenter er eneste alpinanlegg i Asker kommune, beliggende på østsiden av Vardåsen ved Borgen. Foruten en bred nedfart på 600 meter med skålheis finnes det en liten barnebakke med tautrekk. Flombelysning. Anlegget eies av kommunen, men driften er satt bort til en privat aktør. Alpinstue med enkel servering. Denne drives av lokale idrettslag. Alpinanlegg i Asker. Det er ikke helt riktig at Vardåsen er eneste alpinanlegg i Asker. Lenge var det tautrekk i 'Solbergbakken' (må ikke forveksles med Solbergbakken) på Dikemark/Solberg. Det lå/ligger også en liten hoppbakke ved siden av bakken. Men det har ikke vært drift i 'Solbergbakken' siden slutten av 80-tallet. På Blakstad er det også en liten barnebakke; Blakstadjordet. Blakstadjordet er en fin bakke for nybegynnere som vil trene seg i balanse og teknikk uten å få for stor fart. Øivind Vogt. Øivind Vogt (født 11. januar 1987 i Oslo) er en norsk komiker, kjent fra flere programmer på norsk tv. Han studerte ved tekstforfatterutdanningen på Westerdals. Øivind Vogt er sønn av komiker og skuespiller Nils Vogt og har bakgrunn fra Oslos skolerevymiljø. Vogt hadde spalten "Vogt i fokus" i programserien Showman på TV2 Zebra, som ble ledet av Håvard Lilleheie. Senere begynte han å arbeide som manusforfatter tilknyttet NRKs underholdningsavdeling. I perioden januar til mars 2012 var han sammen med Hasse Hope paneldeltaker i TV-programmet "tweet4tweet" på NRK3 med Jenny Skavlan som programleder. Han deltok i programmet "Brille" 26. mars 2012. Clytra aliena. "Clytra aliena" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt bare i Tyrkia. "Clytra aliena" er omtrent (?) 10 mm lang. Kroppen er langsmal og sylindrisk, ikke så oval som bladbillene ofte er. Den har et svart hode, scutellumet og halsskjold (pronotum). Dekkvingene er gul-røde, med hver en svarte flekk foran på siden. De voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. Larvene er ikke planteetere, men lever derimot i maurtuer, der de spiser matrester men trolig også kan forgripe seg på maurlarvene. Hunnen legger eggene sine nær en maurtue, den kan også sitte i en busk over turen og slippe eggene ned på den. Eggene er beskyttet av en hard hinne, og blir båret inn i maurtua av maurene. Når larven klekker, beholder den hinnene som beskyttelse, og bygger på den med sandkorn og sekreter etter som den vokser, den unngår slik maurenes angrep. "Clytra aliena" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Jean-Philippe Leguellec. Jean-Philippe Leguellec (født 31. juli 1985 i Kingston i Ontario) er en canadisk skiskyter. Leguellec begynte å konkurrere innen skiskyting i 1999, og ble tatt ut på landslaget i 2003. Han gjorde det bra ved Junior-VM, og fikk to medaljer i ungdomsklassen i Haute Maurienne i 2004 og bronse i juniorklassen to år senere i Presque Isle. Hans beste sesong var i Verdenscupen i skiskyting 2008/09, der han kom på 32. plass sammenlagt. han fikk to topp 10-plasseringer; en 8. plass i Hochfilzen og 7. plass i Antholz-Anterselva. Hans beste VM-plassering er en 40. plass individuelt fra 2007. Leguellec deltok i to øvelser i Vinter-OL 2006 i Torino. Hans beste plassering ble en 48. plass på 20 km individuelt. Leguellec deltok i sitt andre OL i 2010 i Vancouver, og gjorde det mye bedre enn i 2006. Den 14. februar kom han på sjetteplass på sprinten, hans hittil beste internasjonale plassering uansett øvelse. På jaktstarten kom han på 11. plass, og på normaldistansen 13. plass. Clytra atraphaxidis. "Clytra atraphaxidis" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt sør i Europa, østover i Midtøsten, Mongolia og til Korea. "Clytra atraphaxidis" er omtrent (?) 10 mm lang. Kroppen er langsmal og sylindrisk, ikke så oval som bladbillene ofte er. Den har et svart hode og scutellum. Halsskjoldet (pronotum) og dekkvingene er gul-røde, med flere svarte flekk som varierer i størrelse og form. Hver av dekkvingene har normalt to til tre mer eller mindre sammenflytende flekker, mens halskjoldet har en til tre flekker. De voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. Larvene er ikke planteetere, men lever derimot i maurtuer, der de spiser matrester men trolig også kan forgripe seg på maurlarvene. Hunnen legger eggene sine nær en maurtue, den kan også sitte i en busk over turen og slippe eggene ned på den. Eggene er beskyttet av en hard hinne, og blir båret inn i maurtua av maurene. Når larven klekker, beholder den hinnene som beskyttelse, og bygger på den med sandkorn og sekreter etter som den vokser, den unngår slik maurenes angrep. "Clytra atraphaxidis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Clytra bodemeyeri. "Clytra bodemeyeri" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt i Lille Asia og Iraq. "Clytra bodemeyeri" er omtrent (?) 10 mm lang. Kroppen er langsmal og sylindrisk, ikke så oval som bladbillene ofte er. Den har et svart hode, scutellumet og halsskjold (pronotum). Dekkvingene er gul-røde, med to svarte flekker hver, de fremste er små, mens den bakerste er ganske stor, slik at det nesten dannes en mørk tverrlinje over dekkvingene. De voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. Larvene er ikke planteetere, men lever derimot i maurtuer, der de spiser matrester men trolig også kan forgripe seg på maurlarvene. Hunnen legger eggene sine nær en maurtue, den kan også sitte i en busk over turen og slippe eggene ned på den. Eggene er beskyttet av en hard hinne, og blir båret inn i maurtua av maurene. Når larven klekker, beholder den hinnene som beskyttelse, og bygger på den med sandkorn og sekreter etter som den vokser, den unngår slik maurenes angrep. "Clytra bodemeyeri" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Marc-André Bédard. Marc-André Bédard (født 19. februar 1986 i Valcartier, Québec) er en canadisk skiskytter. Bédard begynte med langrenn som barn, men skiftet til skiskyting da han var 14 år gammel. Hans forbilde var OL-vinner Myriam Bédard, og i et intervju sa han at hans drøm var å vinne OL-gull, slik som hun gjorde ved OL i Albertville i 1994. Siden 2004 har han deltatt i europeiske mesterskap jevnlig. Han deltar i Europacupen og europeiske mesterskap. Hans debut var i en stafett, og han debuterte individuelt i 2006. Han deltok i Junior-VM i 2004, 2005 og 2007, og fikk to sølvmedaljer og en bronsemedalje fra disse mesterskapene, sammen sine lagkamerater Jean-Philippe Leguellec og François Leboeuf, samt Maxime Leboeuf, Brendan Green og Yannick Letailleur. På nasjonalt nivå ble han canadisk mester i sprint i årene 2004-2006, og kom på pallen i nesten alle andre øvelser også. I 2006 fikk han bronse i det nordamerikanske mesterskapet, i jaktstart. Han vant sitt første europacuprace den 12. mars 2008, da han vant sprinten. Han skjøt fullt hus i dette løpet. Han ble med dette den tredje canadiske skiskytteren som vant en internsajonal konkurranse; Myriam Bédard er både olympisk mester og verdensmester, mens Sandra Keith vant et europacuprace i 2003. Under Vinter-OL 2010 i Vancouver deltok han i sitt første OL. Canada fikk her 10. plass i stafetten. Emil Forselius. Emil Forselius (født 23. november 1974 i Västervik, død 2. mars 2010 på Södermalm i Stockholm) var en svensk skuespiller som ble belønnet med en Guldbagge for birollen som "skinheaden" Lasse i filmen "Tic Tac". Emil Forselius bodde på Hasselakollektivet mellom 1991 og 1992, og han ble uteksaminert fra Teaterhögskolan i Stockholm i 2002. Forselius ble funnet død av sin mor i hans leilighet 2. mars 2010. Dødsårsaken var selvmord som følge av en langvarig depresjon. Forselius etterlot seg en sønn og samboer. Clytra novempunctata. "Clytra novempunctata" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt sør-øst i Europa, østover i Sentral-Asia og Midtøsten. "Clytra novempunctata" er omtrent (?) 10 mm lang. Kroppen er langsmal og sylindrisk, ikke så oval som bladbillene ofte er. Den har et svart hode og scutellum. Halsskjoldet (pronotum) og dekkvingene er gul-røde, med flere svarte flekk som varierer i størrelse og form. Hver av dekkvingene har normalt to til tre flekker, en foran på siden og to lengre bak, som kan nærmest danne en tverrlinje over dekkvingene. Halskjoldet har fra én stor diffus flekk som dekker nær hele halskjoldet, til noen små mørke flekker. De voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. Larvene er ikke planteetere, men lever derimot i maurtuer, der de spiser matrester men trolig også kan forgripe seg på maurlarvene. Hunnen legger eggene sine nær en maurtue, den kan også sitte i en busk over turen og slippe eggene ned på den. Eggene er beskyttet av en hard hinne, og blir båret inn i maurtua av maurene. Når larven klekker, beholder den hinnene som beskyttelse, og bygger på den med sandkorn og sekreter etter som den vokser, den unngår slik maurenes angrep. "Clytra novempunctata" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Pazzi-kapellet. Pazzi-kapellet (italiensk: "Cappella dei Pazzi") er et kapell i Firenze, og er ansett som et at mesterverkene fra renessansens arkitektur. Kapellet ligger i det «første klosteret» i Basilica di Santa Croce. Selv om det alt i 1429 var samlet sammen midler av Andrea Pazzi, leder for Pazzi-familien, begynte ikke byggingen av kapellet før omtrent 1441, og stod ferdig i 1460-årene. Robin Clegg. Robin Clegg (født 11. august 1977 i Edmonton, Alberta) er en canadisk skiskytter som deltar på det canadiske landslaget, "Team Canada". Han bor i Canmore, og vant gull i det nordamerikanske mesterskapet i 2005. I 2002 deltok han i sitt første OL, i Salt Lake City, der han fikk 28. plass på 20 km som beste resultat. I neste OL, i 2006 i Torino, fikk han 36. plass på samme distanse. Under Vinter-OL 2010 i Vancouver deltok han i sitt tredje OL, og var med på det canadiske laget som fikk 10. plass i stafetten. Romslotunnelen. Romslotunnelen er en veitunnel på Hardangervegen i Bergen i Hordaland fylke. Tunnelen er 600 meter og har to kjørebaner. Tunnelen har sitt vestre utløp like ved en avkjøring til Romslovegen. Omkjøringsmulighet er via Romslovegen og Risnesvegen hvor man tar av 500 hundre meter før tunnelen fra vest, eller via fra ned Trengereidsvingane fra østlig retning. På store innfartsdager til Bergen fordeles trafikken via omkjøringsveiene for dem som kommer på fra Voss og gjennom Risnestunnelen og Romslotunnelen for dem som kommer på fra Kvamskogen og Hardanger. Clytra nigrocincta. "Clytra nigrocincta" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt fra Tyrkia og til Iran. "Clytra nigrocincta" er omtrent (?) 10 mm lang. Kroppen er langsmal og sylindrisk, ikke så oval som bladbillene ofte er. Den har et svart hode, scutellumet og halsskjold (pronotum). Dekkvingene er gul-røde, med to svarte flekker hver, den fremste er diffus og liten, mens den bakerste er ganske stor. De voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. Larvene er ikke planteetere, men lever derimot i maurtuer, der de spiser matrester men trolig også kan forgripe seg på maurlarvene. Hunnen legger eggene sine nær en maurtue, den kan også sitte i en busk over turen og slippe eggene ned på den. Eggene er beskyttet av en hard hinne, og blir båret inn i maurtua av maurene. Når larven klekker, beholder den hinnene som beskyttelse, og bygger på den med sandkorn og sekreter etter som den vokser, den unngår slik maurenes angrep. "Clytra nigrocincta" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Risnestunnelen. Risnestunnelen er en veitunnel på Hardangervegen i Bergen i Hordaland fylke. Tunnelen er 1712 meter og har to kjørebaner. Tunnelen har sitt vestre utløp like før Romslotunnelen. Omkjøringsmulighet er via Romslovegen og Risnesvegen hvor man tar av 500 hundre meter før Romslotunnelen fra vest, eller via fra ned Trengereidsvingane fra østlig retning. På store innfartsdager til Bergen fordeles trafikken via omkjøringsveiene for dem som kommer på fra Voss og gjennom Risnestunnelen og Romslotunnelen for dem som kommer på fra Kvamskogen og Hardanger. Jernbane i Ukraina. __NOTOC__ Fil:Uz map big.png|right|thumb|250px|Ukrainas jernbanenettverk, delt inn i seks geografiske regioner (se engelsk kart Jernbanen i Ukraina drives av det nasjonale, statseide jernbaneselskapet "Ukrzaliznytsia" (ukrainsk: Укрзалізниця, «Ukrainske statsbaner»), som har sitt hovedkvarter i Kiev. Selskapet styrer all jernbanedrift i landet unntatt private industribaner, lokale militære jernbaner og kommunale metrosystemer. Ukraina hadde per 2008 et jernbanenettverk på 21 655 km, hvorav 9 729 km var elektrifisert. All jernbane har bredspor (1 524 mm). Den samlede lengden gjør at Ukraina har verdens 13. største jernbanenettverk. Jernbaneselskapet er i dag landets største statseide selskap, med 375 900 sysselsatte. Ukrzaliznytsia ble opprettet 24. september 1991, etter at landet ble selvstendig fra Sovjetunionen. Vedtaket ble utarbeidet av Ukrainas Verhovna Rada. Ifølge vedtaket skulle alle eiendeler (jernbaneinfrastruktur) innenfor Ukrainas grenser tilhøre landet. Følgelig er mesteparten av dagens jernbaneinfrastruktur i Ukraina arvet fra Sovjetunionen. Alle elektrifiserte jernbanestrekninger holder 25 kV 50 Hz AC eller 3 kV DC. Hovedlinjene trafikkeres av fjerntog med plassreservasjon og forstadstog uten plassreservasjon, i tillegg til tung godstrafikk. Ukraina har også tre smalsporede baner med sporvidden 750 mm. Den ukrainske jernbanen betjener 1 684 mindre stasjoner og 126 større stasjoner. Drift. Et elektrisk togsett av typen EPL2T på Donetsk stasjon Innenlandstrafikk. Trafikken på nettet går hovedsakelig i nord-sør retning, og de viktigste traséene går fra Kharkov til Krim, fra Russland via Kiev og Zmerinka til Odessa og Tsjop, samt fra Jahodyn til Kiev. Det pågår arbeid for å styrke trafikken i øst-vest retning og modernisere skinnene og rullende materiell. Internasjonal trafikk. På grensestasjonen i Tsjop (til Ungarn og Slovakia) og Jahodyn (til Polen) finnes det boggibytteanlegg hvor boggier (hjul) kan byttes slik togene kan kjøre på en annen sporvidde. Grensestasjonen i byen Przemyśl i Polen er forbindet til Ukrainas store nettverk av bredspor. Mellom Berlin og hovedstaden Kiev går det et daglig tog med sittevogner i hver retning. Dette toget kjører til følgende stasjoner: Kharkov, Odessa, Donetsk, Simferopol og Lviv. Fra Wien finnes det også en forbindelse til Kiev. Clytra rotundata. "Clytra rotundata" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt bare på Kypros. "Clytra rotundata" er omtrent 10 mm lang. Kroppen er noe langsmal sylindrisk, med en antydning til en dråpeform. Den har et svart hode, scutellumet og halsskjold (pronotum). Dekkvingene er gul-røde, med to forholdsvis små svarte flekker hver, den fremste er på siden, mens den bakerste er mer på «ryggsiden». De voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. Larvene er ikke planteetere, men lever derimot i maurtuer, der de spiser matrester men trolig også kan forgripe seg på maurlarvene. Hunnen legger eggene sine nær en maurtue, den kan også sitte i en busk over turen og slippe eggene ned på den. Eggene er beskyttet av en hard hinne, og blir båret inn i maurtua av maurene. Når larven klekker, beholder den hinnene som beskyttelse, og bygger på den med sandkorn og sekreter etter som den vokser, den unngår slik maurenes angrep. "Clytra rotundata" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Clytra valeriana. "Clytra valeriana" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt på Balkan og østover til Sentral-Asia og Lille Asia. "Clytra valeriana" er omtrent 10 mm lang. Kroppen er langsmal og sylindrisk, ikke så oval som bladbillene ofte er. Den har et svart hode, scutellumet og halsskjold (pronotum). Dekkvingene er gul-røde, med to svarte flekker hver, den fremste er liten, mens den bakerste er ganske stor. De voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. Larvene er ikke planteetere, men lever derimot i maurtuer, der de spiser matrester men trolig også kan forgripe seg på maurlarvene. Hunnen legger eggene sine nær en maurtue, den kan også sitte i en busk over turen og slippe eggene ned på den. Eggene er beskyttet av en hard hinne, og blir båret inn i maurtua av maurene. Når larven klekker, beholder den hinnene som beskyttelse, og bygger på den med sandkorn og sekreter etter som den vokser, den unngår slik maurenes angrep. "Clytra valeriana" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Pheng Xat Lao. «Pheng Xat Lao» (laotisk: ເພງຊາດລາວ) ble komponert av Thongdy Sounthonevichit (1905–1968) i 1941 og brukt som nasjonalsang av Kongeriket Laos fra 1947. Den opprinnelige teksten ble erstattet da Laofolkets demokratiske republikk ble dannet i 1975 med tekst skrevet av Sisana Sisane. Trengereidtunnelen. Trengereidtunnelen er en veitunnel på mellom Bergen og Vaksdal kommuner i Hordaland fylke. Tunnelen er 1773 meter og har to kjørebaner. Tunnelen har sitt vestre utløp like før på Trengereid hvor møter fra Hardanger. På store innfartsdager til Bergen åpnes den gamle strekningen utenfor tunnelen slik at trafikken østfra ledes utenom tunnelen via Vaksdalsvegen fra et normalt stengt veikryss mellom Stavenestunnelen og Trengereidtunnelen. Dette gjøres for å hindre at de store trafikkmengdene fra Voss og fra Kvamskogen skal blokkere hverandre på strekningen mellom Trengereid og Indre Arna hvor Hardangervegen fortsetter på mot Nesttun. Tunnelen må ikke forveksles med den korte Trengereidtunnelen på som starter like etter samme rundkjøring, men i retning Hardanger. Brendan Green. Brendan Green (født 4. november 1986 i Hay River i Nordvestterritoriene) er en canadisk skiskytter som deltar på det canadiske landslaget, "Team Canada". Han bor i dag i Canmore. I 2010 deltok han i sitt første OL, i Vinter-OL 2010 i Vancouver. Han var her med på det canadiske laget som fikk 10. plass i stafetten. (Oh Baby Mine) I Get So Lonely. «(Oh Baby Mine) I Get So Lonely» er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av Pat Ballard. Den ble publisert i 1953. The Four Knights hadde den største hitversjonen. De utgav den på 78-platen Capitol 2654 og singlen Capitol F2564 i 1954. Anne Shelton with Ken Mackintosh and his orchestra spilte den inn i London 13. mars 1954. Sangen ble utgitt av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognummer B 10680. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3424. Flere country- og popartister har spilt inn sangen på plate, innbefattet Johnny & Jack, hvis versjon ble nummer én-countryhit i 1954. Norske versjoner. Erik Diesen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Mitt svermeri». Arrangør for Søstrene Bjørklunds versjon var Frank Ottersen. Argentina under Sommer-OL 1928. Argentina under Sommer-OL 1928. Nittisju sportsutøvere fra Argentina deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Argentina kom på tolvteplass med tre gull-, tre sølv- og én bronsemedalje. Bokseren Héctor Méndez var Argentinas flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljevinnerne. Sommer-OL 1928 Clytra espanoli. "Clytra espanoli" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt bare på den Iberiske halvøy. "Clytra espanoli" er omtrent 10 mm lang. Kroppen er langsmal og sylindrisk, ikke så oval som bladbillene ofte er. Den har et svart hode, scutellumet og halsskjold (pronotum). Dekkvingene er gul-røde, med to svarte flekker hver, den fremste er liten, mens den bakerste er ganske stor, slik at det nesten dannes en mørk tverrlinje over dekkvingene. De voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. Larvene er ikke planteetere, men lever derimot i maurtuer, der de spiser matrester men trolig også kan forgripe seg på maurlarvene. Hunnen legger eggene sine nær en maurtue, den kan også sitte i en busk over turen og slippe eggene ned på den. Eggene er beskyttet av en hard hinne, og blir båret inn i maurtua av maurene. Når larven klekker, beholder den hinnene som beskyttelse, og bygger på den med sandkorn og sekreter etter som den vokser, den unngår slik maurenes angrep. "Clytra espanoli" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Anne-Marte Kolbjørnshus. Anne-Marte Kolbjørnshus (født 23. august 1987 som Anne-Marte Aslesen) er en norsk politiker (AP). Hun kommer opprinnelig fra Hov i Søndre Land i Oppland. I dag bor hun på Dokka i Nordre Land. Kolbjørnshus har Bachelorgrad i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Lillehammer. Hun er medlem av formannskap og kommunestyret i Nordre Land og fylkestinget i Oppland. Ved stortingsvalget 2009 var hun Arbeiderpartiets 10. kandidat i Oppland, og er i dag medlem av styret i Oppland Arbeiderparti. Augusta Aasen. Augusta Aasen (født 19. mai 1878 i Osen i Søndre Throndhjems amt, død 2. august 1920 i Moskva) var en aktivist og sosialistisk agitator, men først og fremst kvinnesakskvinne. Hun var med å stifte arbeiderkvinneforeningen i Trondheim, hvor hun også ble den første kvinnelige bystyrerepresentant. Fra 1912 begynte hun å opptre som politisk agitator for Arbeiderpartiet, og på «Påskelandsmøtet» i 1918 kom hun med i det sentrale partiarbeidet. Hun fikk en brå død 1920 i Moskva der hun var en av partiets delegater til 3. internasjonales 2. kongress. Hennes foreldre var Fredrik Christian Paasche og Pauline Sivertsdatter Vaagen. Hun var gift med boktrykker Edolf Aasen (1877–1969), Steinkjer og mor til Arne Paasche Aasen (1901–1978). Ungdom. I sine yngste år kom hun først til Namsos før hun kom til Steinkjer. Her fant hun Edolf Aasen som var typograf av yrke. Samlivet dem imellom ga liv til Arne Paasche Aasen i 1901, som mange kjenner som «Dorian Red» i Arbeiderbladet. Sammen gikk Edolf og Augusta inn i sin tid. Hun forsto utdanningens betydning og fullførte Levanger lærerskole før familien dro til Trondheim. Organisator. I 1905, 27 år gammel, var hun en av stifterne av arbeiderkvinneforeninga i Trondheim, og fra 1906 til 1911 var hun foreningens formann. Det var her – i fagopposisjonens heimby at Augusta kom i direkte kontakt med politikken. Hun ble første kvinne i Trondheim bystyre; innvalgt på Arbeiderpartiets liste for perioden 1908–1910. Hennes organisatoriske evner ledet til at hun som nr. 19 av partiets 25 innvalgte ble 2. suppleant til partiets formannskapsgruppe på seks. Hun ble arbeiderklassens kvinner sin representant i bystyret. Større oppgaver. For geseller – og typografer spesielt, var det helt normalt å flytte rundt til forskjellige mestre for å perfeksjonere seg i faget. Familien Aasen flyttet til Kristiania i 1912. Her kom Augusta raskt inn blant Arbeiderpartiets mest markante gruppering og ble sekretær i Norges socialdemokratiske ungdomsforbund fram til inn i 1914. I heimen vanket foruten Martin Tranmæl, Rachel og Kyrre Grepp også Olav Scheflo, Alfred Madsen, Eugene Olaussen og Sverre Krogh med flere. Agitator. Hun skrev flammende appeller i ungdomsforbundets organ "Klassekampen" og ble også benyttet som agitator. Sigurd Simensen som seinere ble leder i Landssammenslutningen av arbeiderråd i Norge, har fortalt om sitt møte med Augusta da han arbeidet på Odda smelteverk i 1912. Fru Aasen holdt foredrag om «Ny Malthusianismen» som avstedkom atskillige rystelser i lokalsamfunnet. Turneen ble avsluttet med et distriktsstevne på Stord, hvor Sverre Krogh og Arvid G. Hansen var med. I Arbeidernes leksikon henvises det under «Ny-malthusianismen» til artikkelen Det var nok ikke noen tilfeldighet at det var i Odda at spørsmålet om prevensjon ble tatt opp. Der var industrianlegg med stort gjennomtrekk av folk som arbeidet på de forskjellige anleggene. Men lokalbefolkningen lot seg altså sjokkere – og legg merke til at Augusta holdt talen i 1912 – Leksikonet skrev dette i 1933. Direkte aksjon. Da magasinet "Direkte Aktion" ble overdratt fra Norges Ungsocialistiske Forbund til å bli organ for Kristiania fagoppositionsgruppe den 21. mars 1914 – og som altså var et direkte underbruk av Fagopposisjonen av 1911, var Albert Jensen redaktør og Augusta Aasen dens ekspeditør og forretningsfører. Bladet fikk særlig betydning i radikaliseringen av ungdomsforbundet og de kreftene som ellers støttet opp omkring det vi gjerne benevner som Arbeiderpartiets indre opposisjonsgrupperinger. Generalstaben skrev en anbefaling til kommanderende general om å stoppe bladet på grunn av dets klare antimilitaristiske holdninger og utsagn. I Kristiania ble bladet forbudt solgt på gatene. «Hvordan gjorde vi kvinder den første indtræden i samfundslivet. – Vi fik en stæmmeseddel i haanden, men det samfundsmæssige arbeide skulde manden gjøre. Vi har aldrig tat nogen aktiv del i dette arbeide. Det skal noget langt andet til end en gang hvert andet eller tredje aar at bruke en stemmeseddel. Kvinderne drages mer og mer ind i industrien. Men de har desværre alfor liten organisations- og klassefølelse. De har ikke den rette samfundsaand. Kvinderne skulde komme dit hen, at de skulde forlange samme løn for det samme arbeidet som mændene. Naar kvinden gaar til et arbeide, saa mener hun at det ikke gjælder saa meget for hende at kjæmpe om løn og kort arbeidsdag og lignende. Hun betragter det hele som et overgangsstadium indtil hun blir gift f.eks. Men hun burde forstaa, at naar hun kræver høire løn og andre fordeler paa arbeidspladsen, saa hjælper hun derved mændene i deres kamp. Og det er jo disse mænd som ved sit arbeide skal holde vore hjem oppe. Augusta Aasen». Arbeiderkvinnen. Det er på denne tida at hun også overtar styringen av Fernanda Nissens noe uteoretisk orienterte, men dog klassebevisste organ "Kvinden". Augusta kastet sine krefter inn og banet vei for at Arbeiderpartiets kvinneforbund overtok bladet – og ga det sitt mer fullendte navn: "Arbeiderkvinnen". Vi skal her ha in mente at partiets Påskelandsmøte var avholdt – og «den nye tids ledelse» kom inn i de styrende organer. Augusta spilte rollen som pådriveren og venninnene Rachel Grepp og Sigrid Syvertsen ble redaktører. Fra nå av kom bladet med kvinnepolitiske artikler med klart marxistisk preg. Det internasjonale kvinnesekretariat, ledet av Clara Zetkin – «mor til 8. mars», ble flittig sitert og kopiert. Det norske Arbeiderparti med sitt kvinneforbund sluttet seg til Komintern og i Arbeiderkvinnen het det året etter: «Den internasjonale, kommunistiske kvinnedag er den 8. mars.» Dagen ble feiret med møter, foredrag og underholdning. 1920. På Arbeiderpartiets 24. ordinære landsmøte 22. – 25. mai i 1920 ble Kyrre Grepp gjenvalgt som partiets formann, Emil Stang ble nestformann, Martin Tranmæl sekretær og Olav Scheflo ble valgt til redaktør for partiets hovedorgan Socialdemokraten. Det var på dette møtet at Augusta fikk sitt gjennombrudd i partiets sentrale ledelse. Hun ble 4. varamann til sentralstyret. Samme sommer var det innkalt til Kominterns 2. kongress. Den ble avviklet i Moskva fra 19. juli til 7. august. Augusta ble valgt som delegert utsending fra DNA. Olav Scheflo ledet delegasjonen, og sammen med seg hadde de Jakob Friis, Haavard Langseth, Sigrid Syvertsen og Kr. Kristiansen. LO var representert med Alfred Madsen, mens Sverre Krogh, Einar Gerhardsen og Hans Medby var sendt av ungdomsforbundet. Moskva. Augusta Aasen døde som hun levde. Under Den tredje internasjonales andre kongress ble hun stedt til hvile ved Moskvakremlens mur. Hun omkom under et flystevne i Moskva 3. august 1920, der hun kom i veien for et fly som krasjlandet. Begravelsen hun ble til del var storslått; tusener av hennes egne fulgte henne. Steinkjermannen Olav Scheflo holdt talen ved hennes grav. Augusta var ikke alene om å være aktivistisk agitator, men blant kvinnene var det ikke så svært mange. I så måte var hun unik. Hele sitt liv var hun å finne på venstre fløy i politikken. Det er kan hende noe av årsaken til at vi hører lite om henne, men det var der den nye tids ideer og grunnlag for velferd ble skapt. Både kvinner og menn står i takknemlighetsgjeld til Augusta – som enkelte kaller mora til «De nære ting». At hun ble mor til Arne Paasche Aasen skylder vi òg Augusta Aasen å minnes henne for, men de nære hverdagslige saker mange nå tar for gitt – de kjempet Augusta for! Kilder. "Denne artikkelen bygger på fra den 4. mars. Lokalhistoriewiki.no oppgir disse kildene:" Alf Mjøen. Alf Jensen Veum Hansen Mjøen (født 5. april 1869 på Gjøvik gård (Ner-Gjøvik) i Gjøvik, død 1956 samme sted) var en norsk offiser og stortingsmann. Familie. Alf Mjøen var sønn av statsagronom, brukseier Nils Hansen (1824–1904) og Augusta Mjøen (1834–1924). Han var bror av rasebiologen Jon Alfred Mjøen og juristen og kritikeren Reidar Mjøen. Hans søster Inga Mjøen var gift med redaktør i Dagbladet 1907-1915 Hans Volckmar. Militær karriere. Mjøen ble student i 1885. Han gikk inn i det militære i juli 1888 og ble utnevnt til premierløitnant i 1891. 1899-1900 tjenestegjorde han ved et infanteriregiment i Tyskland. I 1911 hadde han et militært stipend for å studere bruk av militære styrker i sivile og offentlige arbeider. Han steg hele tiden jevnt i gradene og ble til sist utnevnt til oberstløytnant i 1924 og oberst i 1934. Samme år ble han utnevnt til generalkrigskommissær, en stilling han satt i til 1939. Politiker. Mjøen var ordfører i Gjøvik 1902-1904, og hadde i tillegg en rekke andre kommunale verv. Han var stortingsmann for Totens krets 1912-1921, for Oppland fylke 1922-24 og 1928-1936. Hele tiden var han medlem av militærkomiteen, hvorav 12 år som formann. Han representerte først Venstre, men gikk senere over til Radikale folkeparti, også kjent som "Arbeiderdemokratene". Dette partiet ble grunnlagt i 1912 av Johan Castberg, som også kom fra Gjøvik. I den siste perioden sin på Stortinget var han partiets eneste representant. Mjøen var en farverik mann og populær mann, på 1930-tallet var han kjent som en Stortingets eneste «figur». Han var bombastisk og noe av en høvdingskikkelse, men var til tross for at han var offiser, lite konservativ og intolerant. Gjøvik gård. Mjøen overtok Gjøvik gård etter faren i 1894. På gården anla han sagbruk og trevarefabrikk, i tillegg tillot han utstykket ca. 40 arbeiderbruk. Han skjenket i 1953 farsgården til Gjøvik kommune, til bruk som kultursenter for byen. Roberto Cherro. Roberto «Cherro» Eugenio Cerro (født 23. februar 1907 i Buenos Aires, død 11. oktober 1965) var en argentinsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Cherro vant en olympisk sølvmedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det argentinske laget som kom på andreplass i fotballturneringen bak. Argentinas vei til finalen var seier over med 11-2, seier mot i kvartfinalen med 6-3 og i semifinalen beseiret de med 6-0. I finalen møtte de Uruguay og kampen endte 1-1. Ny finalekamp tre dager senere, 13. juni, som de tapte med 1-2 og Uruguay forsvarte sin olympiske tittel fra forrige OL i Paris. I 1929 vant han Copa América med Argentinas herrelandslag i fotball. Cherro spilte 305 kamper for Boca Juniors og scoret 221 mål. Modern Talking. Modern Talking var en tysk dance-pop duo bestående av Thomas Anders og Dieter Bohlen. Basert på salgstall er Modern Talking Tysklands mest suksessrike gruppe. Flere av deres singler nådde topp fem også utenfor Tyskland. Debutsingelen «You're My Heart, You're My Soul» gjorde duoen til stjerner over natten. Sangen toppet listene i 35 ulike land, og solgte over åtte millioner eksemplarer. Av andre populære sanger kan nevnes «You Can Win If You Want», «Cheri Cheri Lady», og «Brother Louie». Modern Talking var aktive fra 1984 til 1987, og gjenforentes i 1998. De ga ut flere album i perioden 1998-2003. Diskografi. Modern Talking ga ut totalt tolv studioalbum, samt en rekke samlealbum. Se også. Modern Talking-album Sørkjos. Sørkjos er ei bygd i Balsfjord kommune i Troms. Den har ca 200 innbyggere, og ligger rundt 4 km fra kommunesenteret Storsteinnes. Octavio Díaz. Octavio J. Díaz (født 7. oktober 1900, død 11. november 1973) var en argentinsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Díaz vant en olympisk sølvmedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var målvakt på det argentinske laget som kom på andreplass i fotballturneringen bak. Argentinas vei til finalen var seier over med 11-2, seier mot i kvartfinalen med 6-3 og i semifinalen beseiret de med 6-0. I finalen møtte de Uruguay og kampen endte 1-1. Ny finalekamp tre dager senere, 13. juni, som de tapte med 1-2 og Uruguay forsvarte sin olympiske tittel fra forrige OL i Paris. Han spilte ni landskamper for Argentinas herrelandslag i fotball i perioden 1926 til 1928. Diaz spilte for klubben Club Atlético Atlanta. Saúl Calandra. Saúl H. Calandra (født 22. oktober 1904, død 14. mai 1973) var en argentinsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Calandra vant en olympisk sølvmedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var målvakt på det argentinske laget som kom på andreplass i fotballturneringen bak. Argentinas vei til finalen var seier over med 11-2, seier mot i kvartfinalen med 6-3 og i semifinalen beseiret de med 6-0. I finalen møtte de Uruguay og kampen endte 1-1. Ny finalekamp tre dager senere, 13. juni, som de tapte med 1-2 og Uruguay forsvarte sin olympiske tittel fra forrige OL i Paris. Calandra spilte for klubben Club Estudiantes de La Plata. The Bells of St. Mary's. «The Bells of St. Mary's» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av A. Emmett Adams og tekst av Douglas Farber etter et besøk til St. Mary's Church, Southampton, England. Sangen ble publisert i 1917. Den fikk nytt liv i 1945 i Hollywood-filmen med samme navn av Bing Crosby og Ingrid Bergman. Den 14. juni 1962 ble den spilt inn av Perry Como, men ble unnlatt på det utgitte albumet. På grunn av inkluderingen av en scene med et julespill i filmen fra 1945 har både filmen og sangen kommet til å bli assosiert med julesesongen, selv om sistnevnte ikke har noen direkte tekstmessig forbindelse med denne høytiden (og, faktisk, refererer til høstens "«røde løv»" i refrenget). Mange sangere har likevel tatt med en coverversjon av «The Bells of St. Mary's» på sine julealbumer. Sangen er med i en episode av "Monty Python's Flying Circus". I en sketsj kalt «Musical mice» («Musikalske mus») hevder Ken Ewing (Terry Jones) at han har trent opp mus til å skrike til spesifikke tonehøyder, nødvendige for å spille sangen (som han demonstrerer med diskutabel suksess). Versjonen til The Drifters er med i spillefilmen "Mafiabrødre" ("Goodfellas"), i juleaftenscenen med Henry Hill og familien samt i den påfølgende scenen hvor Stacks (Samuel L. Jackson) blir skutt og drept av Tommy Devito (Joe Pesci). Norsk versjon. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Klokkene i St. Mary». Olav Werner med Columbia Danseorkester utgav den på 78-platen Columbia GN 959 i 1946. Manuel Ferreira. Manuel «Nolo» Ferreira (født 22. oktober 1905, død 29. juli 1983) var en argentinsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Ferreira vant en olympisk sølvmedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det argentinske laget som kom på andreplass i fotballturneringen bak. Argentinas vei til finalen var seier over med 11-2, seier mot i kvartfinalen med 6-3 og i semifinalen beseiret de med 6-0. I finalen møtte de Uruguay og kampen endte 1-1. Ny finalekamp tre dager senere, 13. juni, som de tapte med 1-2 og Uruguay forsvarte sin olympiske tittel fra forrige OL i Paris. Ferreira scoret seks mål i OL-turneringen. Han spilte også på Argentinas herrelandslag i fotball i 1929 da de vant Copa América og under VM i fotball 1930 i Uruguay der Argentina ble nummer to. Ángel Bossio. Ángel Bossio (født 5. mai 1905, død 31. august 1978) var en argentinsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Bossio vant en olympisk sølvmedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var målvakt på det argentinske laget som kom på andreplass i fotballturneringen bak. Argentinas vei til finalen var seier over med 11-2, seier mot i kvartfinalen med 6-3 og i semifinalen beseiret de med 6-0. I finalen møtte de Uruguay og kampen endte 1-1. Ny finalekamp tre dager senere, 13. juni, som de tapte med 1-2 og Uruguay forsvarte sin olympiske tittel fra forrige OL i Paris. Han spilte også på Argentinas herrelandslag i fotball i 1929 da de vant Copa América og under VM i fotball 1930 i Uruguay der Argentina ble nummer to. Bossio spilte 21 landskamper for som målvakt i perioden 1927 til 1935. Han spilte for klubben River Plate Alfredo Carricaberry. Alfredo Carricaberry (født 8. oktober 1900, død 23. september 1942 i Buenos Aires) var en argentinsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Carricaberry vant en olympisk sølvmedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det argentinske laget som kom på andreplass i fotballturneringen bak. Argentinas vei til finalen var seier over med 11-2, seier mot i kvartfinalen med 6-3 og i semifinalen beseiret de med 6-0. I finalen møtte de Uruguay og kampen endte 1-1. Ny finalekamp tre dager senere, 13. juni, som de tapte med 1-2 og Uruguay forsvarte sin olympiske tittel fra forrige OL i Paris. Han spilte tolv landskamper for Argentinas herrelandslag i fotball i perioden 1922 til 1931 og scoret fire mål. Carricaberry spilte 274 kamper for klubben San Lorenzo og scoret 104 mål. Ronnie Robertson. Ronnie Robertson (født 25. september 1937 i Brackenridge, Pennsylvania, død 4. februar 2000 i Fountain Valley, California) var en amerikansk biseksuell kunstløper som var mest kjent for sin evne til å spinne på isen. Han vant en sølvmedalje under Vinter-OL i 1956 og han vant to sølv under VM i kunstløp-mesterskapet i 1955 og 1956. Han pensjonerte seg som kunstløper etter det amerikanske mesterskapet i 1956 hvor han nesten ble diskvalifisert etter at han ble anklaget av den tyske kunstløperen Federation for å ha alt for store utgifter i løpet av en enkelt europeisk turné. I løpet av 1940 og 1950-tallet hadde han et nært personlig og seksuelt forhold med skuespiller og forfatter Tab Hunter, og han hjalp Hunter i å finansiere sin amatørkarriere som skuespiller. Juan Evaristo. Juan Evaristo (født 20. juni 1902, død 8. mai 1978) var en argentinsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Evaristo vant en olympisk sølvmedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det argentinske laget som kom på andreplass i fotballturneringen bak. Argentinas vei til finalen var seier over med 11-2, seier mot i kvartfinalen med 6-3 og i semifinalen beseiret de med 6-0. I finalen møtte de Uruguay og kampen endte 1-1. Ny finalekamp tre dager senere, 13. juni, som de tapte med 1-2 og Uruguay forsvarte sin olympiske tittel fra forrige OL i Paris. Han spilte på Argentinas herrelandslag i fotball i perioden 1923 til 1930, i 1927 og 1929 vant de Copa América og under VM i fotball 1930 i Uruguay ble Argentina nummer to. Juan Evaristo vant Primera División Argentina med Boca Juniors i 1931. Domingo Tarasconi. Domingo Alberto Tarasconi (født 20. desember 1903 i Buenos Aires, død 3. juli 1991) var en argentinsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Tarasconi vant en olympisk sølvmedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det argentinske laget som kom på andreplass i fotballturneringen bak. Argentinas vei til finalen var seier over med 11-2, seier mot i kvartfinalen med 6-3 og i semifinalen beseiret de med 6-0. I finalen møtte de Uruguay og kampen endte 1-1. Ny finalekamp tre dager senere, 13. juni, som de tapte med 1-2 og Uruguay forsvarte sin olympiske tittel fra forrige OL i Paris. Tarasconi var turneringens toppscorer med elleve mål. Han spilte 24 kamper på Argentinas herrelandslag i fotball i perioden 1922 til 1929 og scoret 18 mål. Han vant Copa América tre ganger 1925, 1927 og 1929. Tarasconi spilte for Boca Juniors og var klubbens toppscorer fem ganger, han scoret totalt 193 mål for klubben, nest mest kun Roberto Cherro har scoret flere mål. Brand-Erbisdorf. Brand-Erbisdorfer en fjellby og en kommune i Landkreis Mittelsachsen i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Byen har 10 836 innbyggere (31. desember 2008). Brand-Erbisdorf liger i den nordvestlige delen av Osterzgebirge mellom dalførene til elvene Münzbach og Striegis, som begge er sideelver til Freiberger Mulde, omkring 5 km sør for byen Freiberg. Samfunnet omkring byen er preget av gruvedrift og tidligere anleggsdrift, deriblant grushauger og kunstige oppdemninger. Byens sentrum ligger omkring 450 meter over havet, mens det laveste punktet i Striegis-dalen ligger 390 meter over havet og det høyeste punktet er 591 meter sør for Langenau. Brand-Erbisdorf var kretshovedstad i Kreis Brand-Erbisdorf fra 1952 til 1990, og i Landkreis Brand-Erbisdorf fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den innlemmet i Landkreis Freiberg, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Görlitz. Roberto Larraz. Roberto Larraz (født 20. august 1898 i Buenos Aires, død 27. november 1978 i Buenos Aires) var en argentinsk fekter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Larraz vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det argentinske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i florett bak Italia og Frankrike. De andre på laget var Luis Lucchetti, Raúl Anganuzzi, Héctor Lucchetti og Carmelo Camet. Luis Lucchetti. Luis Alberto Lucchetti (født 18. november 1902 i La Plata, død 6. august 1990 i Buenos Aires) var en argentinsk fekter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Lucchetti vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det argentinske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i florett bak Italia og Frankrike. De andre på laget var Roberto Larraz, Raúl Anganuzzi, Héctor Lucchetti og Carmelo Camet. Carmelo Camet. Carmelo Félix Camet (født 29. oktober 1904 i Paris, død 22. juli i 2007 i Buenos Aires) var en argentinsk fekter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Camet vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det argentinske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i florett bak Italia og Frankrike. De andre på laget var Roberto Larraz, Raúl Anganuzzi, Héctor Lucchetti og Luis Lucchetti. Raúl Anganuzzi. Raúl Anganuzzi (født 20. juli 1906) var en argentinsk fekter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Anganuzzi vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det argentinske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i florett bak Italia og Frankrike. De andre på laget var Roberto Larraz, Carmelo Camet, Héctor Lucchetti og Luis Lucchetti. Lars-Erik Dahle. Lars-Erik Dahle (født 19. november 1977) er en norsk musiker, mest kjent som bassist i Hans Orkester og Ole Børud Band. Dahle kommer fra Onsøy i Fredrikstad, og startet som musiker på musikklinjen ved Greåker videregående skole. Héctor Lucchetti. Héctor Pablo Lucchetti (født 9. mars 1905) var en argentinsk fekter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Lucchetti vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det argentinske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i florett bak Italia og Frankrike. De andre på laget var Roberto Larraz, Raúl Anganuzzi, Raúl Anganuzzi og Luis Lucchetti. Rankineprosess. Oversikt over de fire trinnene i Rankineprosessen Rankineprosessen er en termodynamisk prosess som konverterer varme til arbeid. Varmen overføres utvendig til et lukket kretsløp, der arbeidsmediet vanligvis er vann. Denne prosessen produserer omtrent 80% av all elektrisk kraft i verden, f. eks fra solfangere, biomasse, geotermisk energi, kull og kjernefysiske kraftverk. Den er oppkalt etter den skotske vitenskapsmannen William John Macquorn Rankine. Aage Sogn. Aage Sogn (født 17. juli 1953) er en norsk musiker og trekkspiller. Han er best kjent som trekkspiller i det norske dansebandet Sogns som ble dannet i 2005. På 1990-tallet hadde han med seg orkesteret Aage Sogns Orkester. Han har i flere år samarbeidet med mange av landets artister, blant annet Annbjørg Lien. Hans sønn Geir Aage Sogn spiller også i Sogns på bassgitar. King of the Ring. King of the Ring var en tidligere konkurranse innen det amerikanske wrestling-selskapet WWE. Héctor Méndez. Héctor Eugene Méndez (født 1. august 1897, død ukjent) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Méndezvant en olympisk sølvmedalje i boksing under Sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass i weltervekt (66,7 kg), han tapte finalen til Jean DeLarge fra Belgia. Méndez var Argentinas flaggbærer under åpningsseremonien Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Geir Aage Sogn. Geir Aage Sogn (født 19. april 1983) er en norsk musiker. Han er best kjent som bassist i det norske dansebandet Sogns, som ble dannet i 2005, der også faren Aage Sogn spiller Schkeuditz. Schkeuditzer en større kretsby i den nordvestlige delen av Landkreis Nordsachsen i Direktionsbezirk Leipzig i Fristaten Sachsen. Byen ligger halvveis mellom Leipzig i sørøst og Halle i Sachsen-Anhalt i nordvest, og er den tredje største byen i kretsen. Byen har 17 908 innbyggere (31. desember 2008). Schkeuditz er kjent for Halle nord for byen, såvel som Schkeuditzer Kreuz, som ble bygd i 1936 som Tysklands første motorveikryss. Schkeuditz var en større by i Kreis Leipzig-Land fra 1952 til 1990, og i Landkreis Leipzig-Land fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den innlemmet i Landkreis Delitzsch, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Nordsachsen. Whistle While You Work. «Whistle While You Work» er en amerikansk sang med melodi av Frank Churchill og tekst av Larry Morey. Den ble skrevet til den animerte Walt Disney-filmen "Snøhvit og de syv dvergene" fra 1937. Sangen ble fremført i filmen, i det minste uoffisielt, av stemmeskuespiller, Adriana Caselotti, som Snøhvit. I popkulturen. Sangen høres i Frank Capras Oscar-vinnende film fra 1938, "Du kan ikke ta det med dig" ("You Can't Take It With You". Den høres også filmen "Splash, Too" fra 1988, oppfølgeren til "Splash" fra 1984, under scenen hvor Allen og Madison renoverer sitt nye hjem som Allens bror Freddie skaffet dem etter at han solgte sin leilighet og etterpå plyster også Madison sangen mens hun lager frokost. Norsk versjon. Tola har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Å plystre gir humør». Jens Book-Jenssen og Levins orkester utgav den på 78-platen Columbia GN 559 i 1938. Espen Hagen Olsen. Espen Hagen Olsen (født 22. september 1985) er en norsk musiker, gitarist og sanger. Han er best kjent som frontfigur i det norske dansebandet Sogns. Sammen med Sogns ble han nominert til Spellemannprisen 2008 for albumet "Det kostar å vara kar". Han startet riktignok først opp i dansebandduoen Duo'Je fra Gjøvik tidlig på 2000-tallet sammen med Frode Bratlistuen, hvor han fortsatt gjør en del jobber. Han er i 2012 også blitt med i det nystartede countryrockbandet Hot Wired fra Gjøvik/Hønefoss i tillegg til engasjementet i Sogns. Espen har også medvirket på albumet "Frem fra Glemselen kap.21" som kom ut i 2008. Her synger han flere kjente melodier sammen med et knippe andre artister. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1956 – 1500 meter herrer. 1 500 meter hurtigløp på skøyter var en øvelse under Vinter-OL 1956. Øvelsen ble avholdt på naturis på Misurinasjøen. Konkurransen startet mandag, 30. januar 1956 kl 14.00 og sluttet kl 16.05. 54 skøyteløpere fra 18 nasjoner deltok i øvelsen. Medaljevinnere. Det var ingen sølvemedaljevinner da Jevgenij Grisjin og Jurij Mikhajlov delte første plassen. Toivo Salonen fra Finland vant bronsemedaljen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder (i sekunder) før Vinter-OL i 1956. "(*)" Rekorden ble satt på høylandsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på naturis. I første par satte Toivo Salonen ny olympisk rekord med 2.09,4. Jevgenij Grisjin som løp i det elevte paret forbedret verdens rekorden til 2.08,6. I det tolvte paret tangerten Jurij Mikhajlov verdensrekord. Resultater. Kees Broekman kom på 14. plass fordi han gikk i par med Bertil Eng og fullførte bak parkammeraten. Pierre Huylebroeck fullførte ikke etter et fall. Vazelina bilopphøggeri AS. Vazelina bilopphøggeri AS er et norsk bilopphoggeri som ble startet av Arnulf Paulsen i 1973 og som idag er et av Norges største bilopphoggerier. Bilopphoggeriet ligger i Gjøvik kommune i Oppland. Löbau. Löbau (sorbisk: "Lubij") er en større kretsby i Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Oberlausitz i Fristaten Sachsen. Byen er en del av forvaltningsfellesskapet Löbau. Byen er den fjerde største byen i kretsen. Byen har 16 552 innbyggere (30. april 2010). Löbau var kretshovedstad i Kreis Löbau fra 1952 til 1990, og i Landkreis Löbau fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var Löbau den nest største byen i Landkreis Löbau-Zittau, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Görlitz. Innbyggertall. (*) – Tallene inkluderer ikke nye bydeler Stedlig knyttede råd. De lokale rådene velges ved hvert kommunevalg, og behandler lokale politiske saker. Stedsforstanderen velges av det enkelte lokale råd. Borgermestere. I ledelsen av byrådet er byens regjerende overborgermester ("Oberbürgermeister") som velges av folket for syv år gjennom direkte valg. Overborgermesterens tittel før 1. januar 2000 var «borgermester». Overborgermesterens stedfortreder har siden 2000 hatt tittelen borgermester. Al-Shuaibah kraftverk. Al-Shuaibah kraftverk er et varmekraftverk i Saudi-Arabia. Det har en installert produksjonskapasitet på 4 323 MW. Brenselkilden er tungolje eller fyringsolje. Anlegget er det største i landet og i hele Midtøsten målt etter installert effekt, og er blant de fem kraftigste oljefyrte kraftverk i verden. Ghazlan kraftverk. Ghazlan kraftverk er et varmekraftverk i Saudi-Arabia. Det har en installert produksjonskapasitet på 4 256 MW. Brenselkilden er tungolje eller fyringsolje. Anlegget er det nest største i landet og tredje største i hele Midtøsten målt etter installert effekt, og er blant de fem kraftigste oljefyrte kraftverk i verden. Al-Qurayyah kraftverk. Al-Qurayyah kraftverk er et varmekraftverk i Saudi-Arabia. Det har en installert produksjonskapasitet på 3 389 MW. Brenselkilden er tungolje eller fyringsolje. Anlegget er det tredje største i landet og fjerde største i hele Midtøsten målt etter installert effekt. Enrique Gainzarain. Enrique A. Gainzarain (født 7. desember 1904, død 18. juli 1972) var en argentinsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Gainzarain vant en olympisk sølvmedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det argentinske laget som kom på andreplass i fotballturneringen bak. Argentinas vei til finalen var seier over med 11-2, seier mot i kvartfinalen med 6-3 og i semifinalen beseiret de med 6-0. I finalen møtte de Uruguay og kampen endte 1-1. Ny finalekamp tre dager senere, 13. juni, som de tapte med 1-2 og Uruguay forsvarte sin olympiske tittel fra forrige OL i Paris. Gainzarain spilte kun en landskamp for Argentinas herrelandslag i fotball. Franz von Werner. Franz Xaver Karl Georg Arthur von Werner (født 30. mai 1836 i Wien, død 12. september 1881 i Haag) bedre kjent under sitt pseudonym Murat Effendi var en østerriksk forfatter. Han konverterte til islam og ble diplomat for Det ottomanske rike. Biografi. Etter at Franz von Werner var ferdig med sin utdanning, gikk han inn i et kavaleriregiment. Under Krimkrigen mellom Russland og Tyrkia konverterte han til islam og ble offiser i den tyrkiske hæren. I 1856 gikk han inn i politikken og ble utsending med spesielle fullmakter til Bosnia og Hercegovina, i 1859 til Bukuresti, i 1960 til Palermo, i 1864 til Timişoara i Banat med status som tyrkisk konsul. Mens han var i der, tok han opp igjen skrivingen som hadde vært en interesse hos ham fra tidlig ungdom. Dette resulterte i diktsamlinger, men også i skuespill, både tragedier og komedier. Von Werner ga også ut siner erfaringer og vurderinger av politiske og sosiale forhold i Det ottomanske rike i en utgivelse han kalte "Tyrkiske skisser" i 1867. Senere var han konsul i Venezia, Dresden, Haag og Stockholm. Annet. Komponisten Hjalmar Borgstrøm har brukt to av hans dikt som grunnlag for komposisjonene "«Du kjeler for mit hjerte»" og "«I drømme stod for mig Madonna»". Disse finnes på platen Shadow Songs. Ángel Médici. Ángel Segundo Médici (født 20. desember 1897 i Buenos Aires, død 9. august 1971) var en argentinsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Médici vant en olympisk sølvmedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det argentinske laget som kom på andreplass i fotballturneringen bak. Argentinas vei til finalen var seier over med 11-2, vant mot i kvartfinalen med 6-3 og i semifinalen beseiret de med 6-0. I finalen møtte de Uruguay og kampen endte 1-1. Ny finalekamp tre dager senere, 13. juni, som de tapte med 1-2 og Uruguay forsvarte sin olympiske tittel fra forrige OL i Paris. Han spilte 34 landskamper på Argentinas herrelandslag i fotball i perioden 1922 til 1928 og vant i 1925 Copa América. Han spilte 173 kamper for Boca Juniors og vant Primera División Argentina fire ganger. Riyadh-9 kraftverk. Riyadh kraftverk nr 9 er et varmekraftverk omlag 54 km øst for hovedstaden Riyadh i det sentrale Saudi-Arabia. Det har en installert produksjonskapasitet på 3 135 MW fordelt på seks enheter (A-F), over et areal på 3,2 km². Dette er verdens største kraftverk målt etter effekt i gassturbiner, og tidvis oppgis totaleffekten opptil 5 800 MW. Operatør er Saudi Electricity Co. Anlegget har et komplett boligsenter, en moske, butikker, skoler og handlesenter for ansatte. Flere av enhetene er kraftvarmeverk som bygger på kogenerasjon og kan dermed levere fjernvarme internt eller til industri. Anlegget er det fjerde største i landet og femte største i hele Midtøsten målt etter installert effekt, og er blant de kraftigste gassfyrte kraftverk i verden. Clytra binominata. "Clytra binominata" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt i Hellas, Tyrkia og på Rhodos. "Clytra binominata" er omtrent (?) 10 mm lang. Kroppen er langsmal og sylindrisk, ikke så oval som bladbillene ofte er. Den har et svart hode, scutellumet og halsskjold (pronotum). Dekkvingene er gul-røde, med to svarte flekker hver, den fremste er liten, mens den bakerste er ganske stor, slik at det nesten dannes en mørk tverrlinje over dekkvingene. De voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. Larvene er ikke planteetere, men lever derimot i maurtuer, der de spiser matrester men trolig også kan forgripe seg på maurlarvene. Hunnen legger eggene sine nær en maurtue, den kan også sitte i en busk over turen og slippe eggene ned på den. Eggene er beskyttet av en hard hinne, og blir båret inn i maurtua av maurene. Når larven klekker, beholder den hinnene som beskyttelse, og bygger på den med sandkorn og sekreter etter som den vokser, den unngår slik maurenes angrep. "Clytra binominata" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Rabigh-2 kraftverk. Rabigh kraftverk nr 2 er et varmekraftverk 160 km nord for havnebyen Jiddah, i det vestlig-sentrale Saudi-Arabia. Det har en installert produksjonskapasitet på 826 MW fordelt på 2 x 413 MW blokker á 4+1 turbiner med kogenerasjon. Operatør er Saudi Electricity Co. Brenselkilden er råolje. Anlegget ble installert 1988–1993. Teknologien er levert av ABB. Al-Khobar-2 kraftverk. Al-Khobar kraftverk nr 2 er et varmekraftverk i det østlige Saudi-Arabia. Det har en installert produksjonskapasitet på 750 MW fordelt på 5 x 150 MW blokker. Operatør er Saline Water Conversion Corp. Brenselkilden er råolje og naturgass. Anlegget ble installert 1984. Teknologien er levert av Siemens. Dette er også et desalineringsanlegg som omgjør inntil 220 millioner liter sjøvann til ferskvann per dag. Al Jubail-1 kraftverk. Al-Jubail kraftverk nr 1 er et varmekraftverk i det østlige Saudi-Arabia. Det har en installert produksjonskapasitet på 300 MW fordelt på 5 x 60 MW blokker. Operatør er Saline Water Conversion Corp. Brenselkilden er råolje eller fyringsolje. Anlegget ble installert 1982. Teknologien er levert av Ansaldo. Dette er også et desalineringsanlegg som omgjør sjøvann til ferskvann. Pedro Ochoa. Pedro Ochoa (født 22. februar 1908, død 5. september 1947) var en argentinsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Ochoa vant en olympisk sølvmedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det argentinske laget som kom på andre plass i fotballturneringen bak. Argentinas vei til finalen var seier over med 11-2, seier mot i kvartfinalen med 6-3 og i semifinalen beseiret de med 6-0. I finalen møtte de Uruguay og kampen endte 1-1. Ny finalekamp tre dager senere, 13. juni, som de tapte med 1-2 og Uruguay forsvarte sin olympiske tittel fra forrige OL i Paris. Ochoa spilte kun to landskamper for Argentinas herrelandslag i fotball. Zschopau. Zschopau er en større kretsby i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Byen er en del av forvaltningsfellesskapet Zschopau, og har 10 678 innbyggere (31. desember 2008).. Byen ligger ørøst for Chemnitz i dalen til elven Zschopau, og befinner seg i overgangen mellom de laveste og de midterste delene av Erzgebirge. Øst for byen ligger Krumhermersdorf i distriktet Waldhufendorf. Av samtlige sørøstlige eroderte områdene av Zschopauselven, er de bratte topografien minst befolket. Byens laveste punkt befinner seg ved Zschopau-elven langs grensen til Grünhainichen omkring 310 meter over havet. Det høyeste punktet er det 598 meter høye fjellet Pilzhübel sørvest for bydelen Krumhermersdorf. Zschopau var kretshovedstad i Kreis Zschopau fra 1952 til 1990, og i Landkreis Zschopau fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var byen innlemmet i Mittlerer Erzgebirgskreis, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Erzgebirgskreis. Az Zour kraftverk. Az Zour kraftverk er et varmekraftverk i Kuwait. Det har en installert produksjonskapasitet på 4 314 MW. Anlegget er det største i landet målt etter installert effekt, og det nest største i hele Midtøsten. Blant olje- og gassfyrte kraftverk er dette blant de fem største i verden. Brenselkilden er tungolje eller fyringsolje All By Myself. "All By Myself" er et musikkalbum som ble utgitt av Jan Werner Danielsen i 1995, etter seieren i Talentiaden i 1994. Finlands økonomiske regioner. Finlands økonomiske regioner (svensk: "ekonomisk region", finsk: "seutukunta") er sammenslutninger av kommuner innenfor et landskap. Hvert landskap består av en eller flere økonomiske regioner. Det er i alt 70 økonomiske regioner i Finland (2011). I EUs klassifiseringssystem for understatlige enheter svarer de økonomiske regionene til nivå LAU1. En økonomisk region består av kommuner som danner en funksjonell enhet. Regionene er dannet for å fremme interkommunalt samarbeid og for å organisere støtteordninger for kommuner med felles utfordringer. Graden av samarbeid i de økonomiske regionene varier fra region til region. Typiske samarbeidsområder er næringspolitikk, kommunale tjenester og arealutnyttelse. Inndelingen i økonomiske regioner bestemmes av innenriksministeriet i samråd med angjeldende kommuner og landskap. På Åland bestemmes inndelingen av landskapsregjeringen. Inndelingen i økonomiske regioner ble innført i 1994. Siden den gang er antall økonomiske regioner blitt redusert fra 88 til 70. De økonomiske regionene. Nedenfor følger en liste over Finlands økonomiske regioner per 1. januar 2012. I tabellen er oppført de svenske og finske navneformene som benyttes i listene fra Finlands Statistikcentral. Utover disse navnene er det i tråd med faktisk navnebruk oppført egne svenske og finske navn for seks økonomiske regioner. For to regioner benyttes svenske navneformer som avviker fra Statistikcentralens. Medlemskommunene i hver enkelt økonomiske region fremgår av Statistikcentralens liste fra 2009 og endringsoversiktene fra 2010 og 2011. Inner Secrets. "Inner Secrets" er et musikkalbum utgitt av Jan Werner Danielsen i 1997. Dette albumet ble på mange måter hans store gjennombrudd til det norske folk. Ras Laffan kraftverk. Ras Laffan kraftverk er et varmekraftverk bestående av to integrerte enheter (A-B), og ligger i Ras Laffan omlag 80 km nord for Doha i Qatar. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 781 MW. Anlegget er det største i landet målt etter installert effekt. Brenselkilden er primært naturgass og alle blokker har kogenerasjon. Anlegget kan således levere industrivarme etter behov. Operatør er AES og Q-Power, og anlegget ble utbygd 2004–2008. Teknologien er levert av Doosan og Siemens. Ras Abu Fontas kraftverk. Ras Abu Fontas kraftverk er et varmekraftverk i Ras Abu Fontas i Qatar. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 120 MW fordelt på 5 x 125 MW blokker (B1) fra 1996, og 3 x 165 blokker (B2) fra 2004. Anlegget er det nest største i landet målt etter installert effekt. Brenselkilden er naturgass og råolje. Hver enhet kan omdanne 6,6 millioner gallon sjøvann til ferskvann per dag, slik at totalkapasiteten er 125 millioner liter vann per døgn. Operatør er Q-Power, og anlegget ble utbygd 1995–2004. Teknologien er levert av ABB. Music of the Night. "Music of the Night" er et musikkalbum av Jan Werner Danielsen, utgitt i 1998. Bettan & Jan Werners jul. Bettan & Jan Werners jul er en juleplate utgitt av Elisabeth Andreassen og Jan Werner Danielsen i 1999. Albumet lå 5 uker på VG-lista i 1999 og endte på en 12. plass. Singer of Songs. "Singer of Songs" er et musikkalbum som ble utgitt av Jan Werner Danielsen. Albumet ble utgitt i 2003 etter at Danielsen hadde hatt en pause som artist. Dette albumet sies å være hans sterkeste plate, og ble hans mestselgende. Wurzen. Wurzen er en større kretsby i Landkreis Leipzig i Direktionsbezirk Leipzig i Fristaten Sachsen. Byen har 16 992 innbyggere (31. desember 2008). Wurzen ligger ved elven Mulde, omkring 25 kilometer øst for Leipzig, ved den eldste langdistanse jernbanestrekningen i Tyskland Leipzig–Dresden og ved Bundesstraße 6. Bundesstraße 107 går vest for byen. I sørøst grenser byen mot naturvernområdet Wermsdorfer Forst. Derifra utspringer elven Mulde på sin vei mot byen. Sør for byen går Bundesautobahn 14 omkring 20 km østover til Grimma. Wurzen var kretshovedstad i Kreis Wurzen fra 1952 til 1990, og i Landkreis Wurzen fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var byen innlemmet i Muldentalkreis, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Leipzig. Stronger. "Stronger" er et musikkalbum som ble utgitt av Jan Werner Danielsen i november 2006, ca. 3 måneder etter hans død. Eg veit i himmelrik ei borg – Frelsesarmeens Juleplate 2007. "Eg veit i himmelrik ei borg – Frelsesarmeens Juleplate 2007" er et konsertalbum utgitt av Jan Werner Danielsen. Albumet ble utgitt i 2007, ett år etter hans død. I flere år hadde han et ønske om å utgi en juleplate for organisasjonen. Brit Lossius. Brit Lossius (født 1956) er en norsk teaterinstruktør og teatersjef. Lossius er utdannet ved Statens Teaterhøgskole, og har siden 1978 arbeidet som skuespiller, instruktør, teatersjef og pedagog. Hun er idag freelance sceneinstruktør og kunstnerisk leder av ENSEMBLE 1704, som arbeider med barokkmusikk og teater i overraskende samspill skreddersydd ulike arenaer. Sebnitz. Sebnitz er en større kretsby i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Byen er en del av forvaltningsfellesskapet Sebnitz, og har 8 701 innbyggere (31. desember 2008). Sebnitz er et offisielt anerkjent rekreasjonssted i det østlige Sachsen ved grensen til Nasjonalparken Sächsische Schweiz. Sebnitz er også kjent som «kunstblomstenes by» og «silkeblomstenes by». Sebnitz var kretshovedstad i Kreis Sebnitz fra 1952 til 1990, og i Landkreis Sebnitz fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var byen innlemmet i Landkreis Sächsische Schweiz, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Schwarzenberg. Schwarzenberg er en større kretsby i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Byen har 18 892 innbyggere (31. desember 2008). På 1100-tallet ble det anlagt et festningsanlegg for å beskytte byens handelsruter, og fjellbyen ble på denne tiden et sentrum for herskapet Herrschaft og det senere Amt Schwarzenberg. Frem mot slutten av tiden i den tyske demokratiske republikk var byen den viktigste produsent av standardiserte vaskemaskiner i den europeiske delen av Østblokken. I 1984 ble byen kjent gjennom Stefan Heyms roman "Schwarzenberg", som utspiller seg i dagene like etter andre verdenskrig da byen ennå ikke var okkupert og antifascistiske grupperinger dannet en lokal regjering i form av Den frie republikken Schwarzenberg. Schwarzenberg er medlem av byforbundet Silberberg for å fremme turisme, og er også kjent som «perlen i Erzgebirge». Schwarzenberg var kretshovedstad i Kreis Schwarzenberg fra 1952 til 1990, og i Landkreis Schwarzenberg fra 1990 til 1994. Fra 1. januar 1995 frem til 1. august 2008 var byen kretshovedstad i Landkreis Aue-Schwarzenberg, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Erzgebirgskreis. DS «Stavenes». DS «Stavenes» er et lokalruteskip som ble bygd for Nordre Bergenhus Amts Dampskibe i 1904. Skipet var byggenummer 126 ved Bergen Mekaniske Verksted (BMV) i Solheimsviken, og kostet 111 760 kroner. «Stavenes» gikk hovedsakelig i lokalruter i Sogn og Fjordane, og ble i 1934 ombygd for å kunne frakte biler. I 1954 ble hun ombygd til motorskip, og fikk overbygg over broen. I 1973 ble skipet solgt til Storbritannia og benyttet som lystbåt. I 1991 ble «Stavenes» kjøpt tilbake til Norge av Veteranskibslaget Stavenes som siden har stått som eier. Skipet ble erklært verneverdig av riksantikvaren i 1992, og er per mars 2011 under restaurering i Dåfjorden. I 2009 ble det kunngjort at riksantikvaren bevilger 1 million kroner til restaureringen av DS «Stavenes». Historie. I 1902 foreslo Christian Michelsen (daværende direktør i Nordre Bergenhus Amts Dampskibe) å bygge to nye skip. Amtstinget 1902-1903 vedtok å etterkomme direktørens ønske, og begge skipene ble kontrahert ved Bergen Mekaniske Verksted. Det første (med byggenummer 122) ble levert i 1903 og ble døpt DS «Gudvangen». I september 1904 ble det andre skipet levert og døpt DS «Stavenes». Etter overleveringen ble hun satt inn i lokalruter – hovedsakelig i Sunnfjord og Nordfjord. I 1919 skiftet rederiet navn til Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane (FSF). Fra midten av 1920-tallet begynte skipet å betjene ruter i indre Sogn. I 1934 ble DS «Stavenes» ombygd, blant annet for å kunne føre biler. Etter dette gikk hun som en slags bilferge på strekningen Lærdal – Vadheim. Bilene måtte lagres på tvers på fremdekket, og kapasiteten var 7-8 biler. I 1954 ble skipet oppgradert til motorskip ved Frydenbø Slipp & Mekaniske Verksted. Dampmaskin og kjele ble erstattet av en britisk dieselmotor bygd i 1942. Denne krigsbygde motoren viste seg å være lite driftsikker, og ble allerede i 1956 byttet ut med en BMV dieselmotor. I april 1973 ble MS Stavenes kjøpt av J. G. Kew i Rugby, England, for å brukes som privat lystbåt. Skipet ble funnet sterkt forfallent i Liverpool i 1991. Privatpersoner kjøpte henne og førte henne tilbake til Norge. Veteranskibslaget Stavenes ble stiftet for å stå for restaureringen, men det viste seg vanskelig å skaffe til veie økonomiske midler, og arbeidet stoppet opp. Under Nordsteam 2005 ble skipet slept til Bergen for å delta. Dette vekket interessen hos veteranskipsentusiaster i byen, og de blåste nytt liv i Veteranskibslaget Stavenes i 2007. Restaureringsprosjektet fikk etterhvert økonomisk støtte fra Fjord1 Fylkesbaatane, enkelt-kommuner i fylket, bedrifter og private. I 2009 kunngjorde riksantikvaren at DS «Stavenes» var tildelt 1 million kroner i støtte for 2010. Ny dampmaskin ble kjøpt inn, og arbeid med skrog og innredning fortsatte. Veteranskibslaget hadde satt seg som mål at DS «Stavenes» for egen maskin skal ankomme veteranskipstevnet Fjordsteam 2010 i Florø i august. Målet glapp, men DS «Stavenes» ankom Florø slept av en annen veteran «Vulcanus» Skipet. DS «Stavenes» hadde ved levering en tonnasje på 181,97 bruttoregistertonn (brt) og 96,37 nettoregistertonn (nrt). Drektighet under måledekk var 118,98 brt. Skroget er isforsterket for å takle frosne fjorder i indre del av Sogn. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 165 psi. Oppgitt ytelse var 237 ihk (indikerte hestekrefter) og 49 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en fart på 9,7 knop. Etter ombyggingen i 1954 ble dampmaskinen erstattet av en sekssylindret dieselmotor med ytelse på 300 bhk. Denne motoren var bygd av Keighley H. Widdop & Co i England i 1942. I 1956 ble Widdop-motoren erstattet av en ny syvsylindret BMV totaktsdiesel med ytelse 350 bhk. Veteranskibslagets restaurering innebærer at skipet igjen vil bli utstyrt med en kullfyrt dampmaskin. I 1907 var skipet sertifisert for 171 passasjerer i innaskjærs fart. Mannskapet besto samme år av skipsfører, offiser, to maskinister, fem dekksfolk, 2 maskinfolk, og tre i forpleiningen. Skipet hadde salong akter, og tredje plass salong og folkelugar forut. Postkontoret lå midtskips på babord side. Avskjed i nåde. Avskjed i nåde er et uttrykk som benyttes når embetsmenn slutter i tjenesten normalt etter søknad eller oppnådd aldersgrense. Embetsmenn som har fått "avskjed i nåde" beholder embetstittel og rang. Det siste gjelder ikke statsråder eller statssekretærer. (Grunnloven § 23) Av Grunnloven § 22 framgår det at også avskjedigelse av embetsmenn må besluttes i statsråd. Dette gjelder imidlertid ikke når det gis avskjed etter søknad eller oppnådd aldersgrense. I slike tilfeller er myndigheten delegert til vedkommende departement Delegasjonen omfatter ikke avskjed av høyesterettsdommere. En embetsmann som utnevnes til et nytt embete, anses å ha fått innvilget avskjed fra det første embetet gjennom utnevningen til den nye stillingen. Normalt innvilges avskjed av embetsmenn "etter søknad" eller "etter oppnådd aldersgrense". Den avskjedigede bør motta et eget avskjedsdokument fra departementet, undertegnet av statsråden. Dersom den avskjedigede skal beholde sin "Tittel og Rang", benyttes betegnelsen "avskjed i nåde". embetsmenn som har fått avskjed i nåde, har rett til å benytte sin tidligere tittel og vil for eksempel ved offisielle middager gis plassering i henhold til sin tidligere status. Det er det organ som innvilger avskjeden, som tar standpunkt til om avskjeden skal gis i nåde. I praksis benyttes avskjed i nåde nå bare for helt spesielle grupper embetsmenn. Avskjed i nåde gis fremdeles til høyesterettsdommere og andre embetsdommere når de slutter ved oppnådd aldersgrense. Tilsvarende kan biskoper og proster (samt sogneprester og residerende kapellaner utnevnt før 1989) gis avskjed i nåde. Etter kirkeloven beholder geistlige embetsmenn som gis avskjed i nåde, retten til å utføre prestetjeneste i Den norske kirke for alltid, eller for den tid departementet bestemmer. Avskjed av statsråder og statssekretærer besluttes i statsråd ved kongelig resolusjon fremmet av Statsministerens kontor. Disse beholder ikke sin "Tittel og Rang", selv om de gis avskjed i nåde David Jassy. David Moses Jassy (født 11. april 1974 i Solna, Sverige) er en svensk musiker, låtskriver, og musikkprodusent. Han var med i den svenske R&B hip hop duoen Navigators på 90-tallet. På den 4. mars 2010 ble han i Los Angeles dømt for forsettelig drap på den New York-baserte norske pianisten og komponisten John Osnes. Jassy kan tidligst bli benådet i 2024. Crispus Attucks. Portrett av Crispus Attucks (laget etter hans død) Crispus Attucks (født 1723, død 5. mars 1770 i Boston) var i den første gruppen på fem personer som ble drept i Bostonmassakren i Boston, Massachusetts. Han blir ofte nevnt som den første martyren av Den amerikanske uavhengighetskrigen og den eneste av de drepte under Bostonmassakren som senere er husket. Han ble ansett som en viktig kilde til inspirasjon i amerikansk historie. Det er ikke så mye som er kjent om Attucks før hans død i Bostonmassakren. To sentrale kilder fra hendelsene, som ble offentliggjort i 1770 beskriver ham ikke som «neger» eller «svart» mann. Den første rapporten som ble utarbeidet av bymyndighetene i Boston, med navnet «A Short Narrative of the Horrid Massacre», inneholdt rundt hundre øyevitne-beskrivelser over hva de så 5. mars 1770. Den andre kilden, «The Trial of William Wemms», henviser mer en et dusin ganger til Attucks som en «mulatt» eller «molatto», og et vitne hevder han var en indianer, en annen beskriver ham bare som en «høy mann», og en annen som en «kraftig mann». Mens forkjempere for avskaffelse av slaveriet utover på 1800-tallet fokuserte på hans afrikanske bakgrunn, ble han tilsynelatende av hans samtidige i Boston sett på å ha en blandet etnisk bakgrunn. Det var første tidlig på 1800-tallet, da abolisjonismen fikk medvind i Boston, at Attucks ble priset som et eksempel på en afroamerikaner som hadde spilt en heroisk rolle i den amerikanske historien, og slik skape historien om Attucks' bakgrunn. Siden Crispus Attucks hadde Wampanoag forfedre har hans historie også betydning for mange indianere i Amerika. Rosanna Crawford. Rosanna Crawford (født 23. mai 1988 i Canmore i Alberta) er en canadisk skiskytter som deltar på det canadiske landslaget, "Team Canada". Hun bor i dag i Canmore. Hun representerer "Canmore Nordic Ski Club". I 2010 deltok hun i sitt første OL, i Vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var her med på det canadiske laget som fikk 15. plass i stafetten. Individuelt kom hun på 72. plass på sprinten og 76. plass på 15 km. Terra Markets (2010). Terra Markets AS er et norsk verdipapirselskap eid av Terra-Gruppen. Selskapet har ansvar for investeringer på vegne av Terras medlemsbanker og deres kunder. Selskapet het opprinnelig Orion Securities, og ble startet i 1999 som et analyseselskap basert på fundamentalanalyse knyttet til selskaper på Oslo Børs, med avdelinger i Oslo og i Vilnius i Litauen. Selskapet ble kjøpt opp av Terra-gruppen i april 2009, og eies 100% av gruppen. Selskapet byttet navn til Terra Markets i mars 2010. Terra Markets AS var tidligere navnet på et annet datterselskap i Terra-Gruppen. Dette ble i 2008 fusjonert med Terra Kapitalforvaltning AS og WarrenWicklund Fondsforvaltning AS, og inngår i dag i selskapet Terra Forvaltning AS. Terra-Gruppen er et norsk finanskonsern som eies av 78 norske sparebanker og OBOS. Oscar Hanssen. Oscar Hanssen (født 24. desember 1881 i Fredrikstad, død 1943 i Molde) var ordfører i Molde fra 1935 til 1937. Oscar Hanssons veg i Molde er oppkalt etter ham. Biografi. Oscar Hanssen var ansatt i konfeksjonsbedriften Jacobsen og Braastad i Ålesund. Under bybrannen i Ålesund 1904 brant lokalene ned og konfeksjonsbedriften ble midlertidig flyttet til Molde. Da bedriften flyttet tilbake til Ålesund, ble Oscar Hanssen igjen i Molde. Her grunnla han Confectionsfabrikken AS i 1905. Han ble svensk visekonsul i Molde fra 1918 og ble varamann til Stortinget for perioden 1922-24. Han var medlem av styret i Norges Varemesse fra 1924, fra 1922 til 1926 var han medlem av styret i Norges Industriforbund. Fra 1927 var han medlem av styret for Romsdals Fellesbank. Ved brannen i Molde i 1916 brant fabrikken hans ned, og familien ble husløse, da de bodde i samme bygningen. Han kjøpte da en eiendom på 10 mål litt nord for sentrum av Molde. Her fikk han bygget Chateauet sin nye bolig (arkitekt Carl Moe), som i dag er fredet og eies av Romsdalsmuseet. Cladiopsocidae. Cladiopsocidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, og kan opptre som skadedyr. Utbredelse. Familien er hovedsakelig utbredt i den Neotropiske økosonen. I tillegg er de funnet i Angola. Systematisk inndeling. Systematikken innen gruppen støvlus følger. Tidligere ble slekten "Spurostigma" også regnet til denne familien, men den er nå skilt ut i en familie for seg, Spurostigmatidae. Bowler Nemesis. Bowler Nemesis er en løpsbil utviklet, produsert og solgt av britiske Bowler Off Road. Wildcat har vært brukt i forskjellige rally raid, hvor det mest kjente er Rally Dakar. Teknisk. Nemesis har visse detaljer, slik som grill, frontlykter og baklykter fra Range Rover Sport. Som forgjengeren Bowler Wildcat har Nemesis rørramme og integrert veltebur, begge godkjent for løpsbruk. I motsetning til Wildcat så har Nemesis uavhengig hjuloppheng. Bowler tilbyr Nemesis med 4,4 og 4,0 liter V8 bensinmotor, og en 4,2 liter med kompressor. En sekstrinns manuell girkasse er standard, med en racingkasse som tilvalg. En 60/40 differensialbrems på senterdifferensialen fordeler kreftene til fram- og bakakselen, som begge kan leveres med låsbare differensialer eller differensialbremser. Karosseriet er laget av et komposittmateriale kalt Twin-tex med noe karbonfiber på områder med høyere styrkekrav. Nemesis har en 415 liter drivstofftank for å kunne delta i de lengre strekkene på Rally Dakar. Rachel Roberts (Canada). Rachel Roberts (født 8. april 1978 i Vancouver i British Columbia) er en kanadisk modell og skuespiller. Hun har opptrådt i flere annonsekampanjer; den mest kjente av dem er for Biotherm. Hun var gift med Andrew Niccol i 2002 og de har 2 barn sammen. Hun begynte å jobbe for kvinnemagasiner som Elle, Vogue, Harper's Bazaar, Glamour, Marie Claire og Sports Illustrated Swimsuit Issue. Hun har i stor grad spilt i reklamefilmer og i forskjellige annonsekampanjer. Men hun har også vært gjesteskuespiller i TV-serier som f.eks. Entourage, Ugly Betty og Numbers. Hun har dessuten en fast rolle i TV-kanalen ABCs dramaserie Flashforward, som ble skapt av David Goyer. Spurostigmatidae. Spurostigmatidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, og kan opptre som skadedyr. Utbredelse. Familien er utbredt i den Neotropiske økosonen, fra Mexico i nord til Bolivia i sør. Flest arter er det på de karibiske øyene. Systematisk inndeling. Systematikken innen gruppen støvlus følger, bortsett fra at Spurostigmatidae er skilt ut fra Cladiopsocidae, som den før ble regnet til. Nyere fylogenetiske undersøkelser tyder på at slektene "Cladiopsocus" og "Spurostigma" ikke er nært i slekt med hverandre. Alabamaekspedisjonen. Alabamaekspedisjonen (1909–1912) var en dansk unnsetningsekspedisjon til Nordøst-Grønland og et forsøk på å finne savnede og omkomne besetningsmedlemmer fra Danmarkekspedisjonen. Ekspedisjonen var ledet av den danske polarforsker Ejnar Mikkelsen. Navnet på ekspedisjonen kom av navnet på skipet som ble kjøpt i Norge og brukt under søket. Under en sledereise på denne turen fant Mikkelsen dagbøkene til Ludvig Mylius-Erichsen. Ekspedisjonens skip forliste senere, noe som førte til at han og besetningen måtte vente i 2 år før de ble berget av norske selfangere. Rachel Roberts (skuespiller). Rachel Roberts (født 20. september 1927 i Wales, død 26. november 1980 i Los Angeles, California) var en walisisk skuespiller kjent for sin iver og lidenskap til skuespilleryrket. Hun hadde sin skuespiller-debut i de walisiske filmene "Valley of Song" og "The Limping Man" fra 1953. For sin rolle som Brenda i filmen "Saturday Night and Sunday Morning" (1960) vant hun en BAFTA-award. Etter at hun flyttet til Los Angeles på begynnelsen av 1970-tallet dukket hun opp i flere biroller i en rekke amerikanske filmer blant annet filmen Gloria (1978) der hun vant en BAFTA-award for å ha spilt beste birolle. Hun var gift to ganger. Først med Alan Dobie mellom 1955 og 1961, og deretter med Rex Harrison fra 1962 til 1971. Hennes problemer med alkoholisme og depresjon økte etter skilsmissen fra Rex Harrison i 1971. Skilsmissen med Harrison gikk sterkt inn på henne og hun flyttet til Hollywood i 1975 og prøvde som best hun kunne å glemme forholdet. I 1980, etter at et siste desperat forsøk på å vinne Harrison tilbake mislyktes begikk hun selvmord ved å ta en overdose av piller og alkohol. Hun ble kremert ved Chapel of The Pines Crematory i Los Angeles. Bøkene hun skrev mens hun levde ble grunnlaget for filmen "The Memoirs of Rachel Roberts" som kom ut i 1984, fire år etter at hun døde. Byggeriet. Byggeriet er en norsk byggevarekjede, startet i 1986 under navnet Mester Byggsenter AS. Kjeden byttet i 1996 navn til MB kjeden, på grunn av problemer med Mesterbrevnemda angående bruk av ordet Mester. I 1998 fusjonerte kjeden med Mesterkjøp as og Mesterhus Norge AS og byttet navn til BYGGERIET i januar 1999. Kjeden ledes av direktør Per Holm og har 99 utsalg. Carl Frederik Sørensen. «Affæren utenfor Svindemünde 17. mars 1864». Malt i 1864. Portrettsamlingen på Frederiksborg slott Carl Frederik Sørensen (født 8. februar 1818 i landsbyen Besser på Samsø, død 24. januar 1879 i København) var en dansk marinemaler. Sørensen viste tidlig anlegg for å tegne og ble sendt til København for å utdanne seg i faget. Han kom inn på Kunstakademiet og tok etter hvert den lille sølvmedaljen. Allerede i studietiden stilte han ut et maleri som ble kjøpt av C.S. Danneskjold-Samsøe. Denne kontakten gjorde at Sørensen fikk oppgaver i forbindelse med dekoreringen av Thorvaldsens Museum. Sørensen var med på å ta initiativ til stiftelsen av «Kunstnerforeningen af 18. november» i 1842, en forening som består fremdeles. Han var på flere reiser rundt i Norden. Etter å ha henvendt seg til Christian VIII i 1846 kom han seg på en reise sydover på en dansk fregatt og var blant annet i Italia. Sørensen gikk mer og mer over til å male marine motiver. I mottok han den Neuhausenske Præmie for «Skibe i Kattegattet under Bramsejlskuling med Dønninger efter en Storm.» Sørensen ble medlem av Akademiet i 1856 og professor i 1869. Dolabellapsocidae. Dolabellapsocidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, og kan opptre som skadedyr. Utseende. Vanligvis med velutviklede vinger. Antennene består av 13 ledd, føttene er to leddete. Vingene har årer som har minst to rekker av hår. Vingemerket ("pterostigma", ved forvingens forkant) og "areola postica" (en celle ved forvingens bakkant) er begge lange og smale. I forvingen er det to fremste lengdeårene ved roten (Rs og M) forbundet med en tverr-åre eller de møtes i et punkt. Ved bakhjørnet har forvingen to analårer. Utbredelse. Slektene "Dolabellopsocus" og "Isthmopsocus" er utbredt i den Neotropiske økosonen, mens "Auroropsocus" bare er kjent fra Kina. Systematisk inndeling. Systematikken innen gruppen støvlus følger. Stavemåten til familienavnet er inkonsekvent da navnet er basert på slektsnavnet "Dolabellopsocus" (med o), men det er uansett det eldste navnet som gjelder. Rapport fra «nr. 24». "Rapport fra «nr. 24»" var en norsk dokumentarserie i tre deler som omhandlet Gunnar Sønsteby og andre kjente motstandsmenns virke under Andre verdenskrig. Dokumentaren ble vist på NRK i april 1994 og var resultat av et samarbeid mellom NRK og Forsvarets mediesenter. Andre viktige bidragsytere var Arnfinn Moland fra Hjemmefrontmuseet og Norsk Film. Serien var bygget på Gunnar Sønstebys egen bok, «Rapport fra Nr. 24». Sønsteby var veiviser gjennom hele serien, hvor seerne også fikk møte andre velkjente motstandsmenn — Max Manus, Claus Helberg og andre som samarbeidet med Sønsteby. Serien ble utgitt på DVD i 2009. Megan Imrie. Megan Imrie (født 14. februar 1986 i Falcon Lake i Manitoba) er en canadisk skiskytter som deltar på det canadiske landslaget, "Team Canada". Hun bor i dag i Canmore. I 2010 deltok hun i sitt første OL, i Vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var her med på det canadiske laget som fikk 15. plass i stafetten. Individuelt kom hun på 76. plass på sprinten og 62. plass på 15 km. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1936 – 500 meter herrer. 500 meter hurtigløp på skøyter var en øvelse under Vinter-OL 1936 som ble avholdt tirsdag, 11. februar 1936. 36 skøyteløpere fra 14 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder (i sekunder) før Vinter-OL i 1936. "(*)" Rekorden ble satt på naturis. "(**)" Rekorden ble tangert under øvelsen med fellesstart. Ivar Ballangrud tangerte den olympiske rekorden med 43,4. Ljudmila Petrusjevskaja. Petrusjevskaja i New York i november 2009. Ljudmila Stefanovna Petrusjevskaja (russisk: Людмила Стефановна Петрушевская, født i Moskva 26. mai 1938) er en russisk forfatter og dramatiker. Biografi. Petrusjevskaja ble født i Moskva. Krigsårene var vanskelige, og en tid bodde hun på et barnehjem i nærheten av Ufa. Senere vendte hun tilbake til Moskva, hvor hun studerte journalistikk ved Statsuniversitetet. Etter fullført utdanning jobbet hun som journalist og fra 1972 som redaktør i sovjetisk fjernsyn. Samme år fikk hun publisert sin første novelle i tidsskriftet Aurora og året etter ble hennes første teaterstykke satt opp på et studentteater i Moskva. Hun hadde imidlertid problemer med sensuren og det gikk mer enn ti år før hennes neste tekst ble publisert. Teaterstykkene ble gjerne tatt av plakaten etter noen få opptredener. Petrusjevskaja fortsatte imidlertid å skrive og fra midten av 1980-tallet ble det lettere å få satt opp teaterstykkene og fra 1988 kunne hun publiseres fritt. På 1990-tallet begynte hun også å eksperimentere med nye sjangre som poesi og kortprosa. Petrusjevskaja er også en anerkjent sanger. Petrusjevskajas forfatterskap. Petrusjevskaja har skrevet mye i mange sjangre: noveller, kortromaner, skuespill, fortellinger med fantastiske og magiske innslag, moderne eventyr og billedbøker. Hun har også laget tegneserier og animasjonsfilm. Verkene hennes er oversatt til mer enn 30 språk. Hun er kjent som en mester i sjangeren "tsjernukha", som er en dyster naturalistisk litteratur som preget russisk litteratur på slutten av 1980-tallet, da sensuren ble opphevet. Den var en reaksjon mot den fortielsen som hadde preget den sovjetiske litteraturen. I tillegg preges hennes forfatterskap av svært presise beskrivelser av kvinneskjebner, gjerne fra vanskeligstilte familier i sosial nød. Presisjonen hindrer henne dog ikke i å ta i bruk groteske og absurde virkemidler. Odd Grønvold. Odd Grønvold (født 1907 i Kristiania, død 1992 i Oslo) var en norsk offiser og hoffsjef ved Det kongelige hoff fra 1966 til 1985. Hans militære rang var kaptein. Han var gift med hoffdame Ellinor Grønvold. Biografi. Odd Grønvold ble student i 1925 og tok eksamen ved Oslo Handelsgymnasium i 1927. Deretter fikk han ansettelse i Christiania Glasmagasin. Etter et studieopphold i utlandet ble han i 1934 sjef for avdelingen for krystallvarer, og i 1937 også personalsjef. I 1939 ble det under kronprins Olavs ledelse organisert en frivillig militæropplæring med major Nikolai Ramm Østgaard som medarbeider. Odd Grønvold hadde vært adjutant for Østgaard tidligere og ble bedt om å være med i dette arbeidet, som foregikk om kvelden etter arbeidstid. Dette varte fram til krigsutbruddet, da han ble med under kampene i Sør-Norge og blant annet deltok i de harde trefningene i Haugsbygd. Etter felttoget kom han med i Milorg og gjorde en sterk innsats der, mange ganger i oppdrag med livet som innsats. Etter krigen fortsatte han i Glasmagasinet, men ble så kalt til Slottet som adjutant for kronprins Olav for en periode på tre år. Fra 1953 til 1957 var han så kronprinsens sekretær, deretter ble han hoffmarskalk. Fra 1966 til 1. april 1985, da han fikk avskjed i nåde, var han sjef for Det kongelige hoff. Epipsocidae. Epipsocidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, og kan opptre som skadedyr. Utseende. Middelsstore til store støvlus (gjerne ca. 10 mm lange). Hodet er avlangt fordi kinnene (genae) er forlengede. Antennene består av 13 ledd, det innerste leddet er for en stor del membranøst og mykt. Punktøynene (ocelli) sitter hos en del arter samlet i en knøl oppe på hodet. Føttene er to-leddete. Vingene er velutviklede hos de fleste (men ikke hos den arten som forekommer i Europa), forvingene er hårete på undersiden. Vingeårene og vingens ytterkanter har én rekke av hår. Vingemerket ("pterostigma", ved forvingens forkant) og cellen "areola postica" (ved forvingens bakkant) er lange og smale. De to fremste lengdeårene (Rs og M) er forbundet med en lang tverr-åre i vingens indre del. Det er bare én analåre ved forvingens bakhjørne. Levevis. Denne familien kan finnes på barken av trær, mellom løvverk, i løvstrø eller på steiner eller bergvegger som ligger i skyggen. Utbredelse. Familien er for det meste tropisk, med særlig mange arter i Sør- og Mellom-Amerika, Afrika og Malaysia. Slekten "Bertkauia" er den eneste som forekommer i nordområdene, med én art i Europa og to i Nord-Amerika. Systematisk inndeling. Systematikken innen gruppen støvlus følger. Slekten "Neurostigma" ble tidligere gjerne regnet som en familie for seg, Neurostigmatidae, men dette er neppe holdbart. Det er i de siste årene blitt beskrevet en rekke nye slekter i denne gruppen. Harald Løken. Harald Løken (født 1906 i Askim, død 1985) var en norsk generalløytnant og tidligere sjef for Hæren. Han var inspirator til at Grenaderen, skiturrennet fra Hakadal til Asker ble etablert i 1969. Biografi. Etter examen artium i 1925 ble Harald Løken tatt opp som aspirant ved Krigsskolen. Siden tjente han Hæren og Forsvaret i nesten femti år til han gikk av ved oppnådd aldersgrense. Han tok en glimrende eksamen ved Den Militære Høiskole og tjenestegjorde i en rekke betydningsfulle stillinger. Under krigen i 1940 var han stabssjef ved 6. distriktskommando (Nord-Norge). Han satt tre år i tysk krigsfangenskap. I årene efter krigen var han bataljonssjef ved Tysklandsbrigaden, sjef for Hærens stabsskole, avdelingssjef og stabssjef både i Hærens Overkommando som i Forsvarsstaben. I 1958 ble han utnevnt til generalmajor og fra 1963 til 1966 var han sjef for Distriktskommando Sørlandet. I 1966 ble han generalløytnant og sjef for Hæren. Etter aldersgrensen var Harald Løken generalsekretær i Norges Forsvarsforening fram til 1978. Han var også president i Krigsdeltagerforbundet, ordfører i Oslo Militære Samfunds representantskap. Fra 1941 og helt til året han døde bygget han opp landets beredskapstjeneste i Norges Bank, noe som har dannet grunnlag for all annen bankberedskap her i landet. Zina Kocher. Zina Kocher (født 5. desember 1982 i Red Deer i Alberta) er en canadisk skiskytter som deltar på det canadiske landslaget, "Team Canada". Hun bor i dag i Canmore. I 2010 deltok hun i sitt første OL, i Vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var her med på det canadiske laget som fikk 15. plass i stafetten. Individuelt kom hun på 65. plass på sprinten og 72. plass på 15 km. Calea Ferată din Moldova. Calea Ferată din Moldova (CFM) (som betyr «Moldovas Statsbaner» på rumensk) er den eneste jernbaneoperatøren i Moldova som er ansvarlig for gods- og passasjertransport. Selskapet er statseid, og har også ansvar for vedlikehold av landets jernbanenettverk. Hovedstaden Chișinău er hovedsete for CFM. CFM er etterfølgeren til MZhD, som var en underavdeling tilhørende Sovjetunionens Statsbaner. Den samlede lengden på jernbanenettet som opereres av CFM per 2009 er 1 232 km, hvorav 1 218 km er bredspor (1 520 mm) og 14 km er normalspor (1 435 mm). Hele nettverket er enkeltsporet og ikke elektrifisert. Moldovas jernbanenett grenser mot det rumenske jernbanenettet i vest, og her er det sporbrudd (1 520 mm / 1 435 mm). I øst grenser det mot det ukrainske jernbanenettverket. Historie. På perrongen på Chișinău stasjon I 1844 hadde generalguvernør av Novorossija og Bessarabia grev Mikhail Vorontsov utviklet en jernbane som forbandt Odessa og landsbyen Parcani ved Dnestr. Odessa-Kiev jernbaneselskap foreslo å forbinde Odessa og Kiev med en sidelinje til Parcani via Tiraspol. Ifølge resolusjonen til Nikolaj I skulle utbyggingen finansieres av offentlige midler. I 1871 ble en bro over Dnestr bygget. 28. august 1871 ble jernbanen som forbandt Tiraspol og Chișinău offisielt åpnet. Denne datoen er kjent som dagen for etableringen av Moldovas Statsbaner. Banen som forbinder Bessarabia til Svartehavet og jernbanenettverket til Ukraina og Russland, ble grunnlaget for videre utvikling. I 1875 ble banen mellom Chișinău, Cornești og Ungheni åpnet, og en forbindelse til Romania hadde nå blitt opprettet. Rullende materiell. Størsteparten av CFMs rullende materiell har blitt produsert i det tidligere Sovjetunionen og andre land i den sovjetiske blokken. Den mest utbredte typen av lokomotiv er det sovjet-bygde 3TE10M (trippelenhet, men noen brukes kun en eller to enheter). Disse lokomotivene passet Moldova utmerket på grunn av bratte helninger på enkelte steder av jernbanenettverket (spesielt i regioner med kupert terreng), hvor ekstra trekkraft var nødvendig for å trekke tunge godstog. Andre mye brukte lokomotivmodeller er M62 («Masjka») og 2TE10L. Noen ganger brukes tsjekkisk-bygde ChME3 skiftelokomotiver som trekkraft på lokaltog. Den eneste typen diesel-togsett (DMU) som brukes av CFM er D1, produsert av ungarske Ganz-MÁVAG. Politisk engasjement. CFMs personell består hovedsakelig av russisktalende, russisk er det språket som blir brukt i jernbanedriften. Bemerkelsesverdig var CFMS konsernsjef Miron Gagauz, som holdt stillingen som transportminister, ettersom han var en av få regjeringsmedlemmer som ikke kunne snakke Moldovas offisielle språk. Tradisjonelt har CFM hatt gode forbindelser til Moldovas kommunistparti. I 2009 signerte selskapets ansatte et brev hvor de fordømte opposisjonsgruppens protester etter parlamentsvalget. De beskrev hendelsen som «et forsøk på å bringe kaos i landet og ødelegge alt det positive som hadde blitt bygd av dagens regjering», hevdet at «valget ble utført i samsvar med internasjonale normer og nasjonal lov om valg» og at «kommunistenes seier er en logisk følge av partiets åtte år lange opphold i makt», uttrykte «full støtte til den folkevalgte makten» og gikk for at «de ansvarlige måtte straffes». Jernbaneforbindelser til naboland. Mellom Moldova og Romania er det sporbrudd ettersom Romania bruker normalspor. Den viktigste kryssingen (inkludert boggibytte) er Ungheni-Iași, og to andre krysningspunkter er Cantemir-Falciu og Giurgiulești-Galați. Internasjonale passasjertog kjører til București, Kiev, Minsk, St. Petersburg og Moskva. Ptiloneuridae. Ptiloneuridae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, og kan opptre som skadedyr. Utseende. Middelsstore til nokså store, brune eller rødbrune støvlus (4-6 mm). Antennene består av 13 ledd, føttene er tre-leddete. Forvingen har hår på undersiden, ved bakhjørnet er det to analårer, cellen "areola postica" er ikke forbundet med lengdeåren M (medialåren, midt i vingen). Levevis. Disse artene er funnet i skog og på bergvegger. Utbredelse. De fleste artene lever i den Neotropiske økosonen, men noen er også funnet i det sørlige Nord-Amerika. Gunvald Engelstad. Gunvald Engelstad (født 10. mai 1900 i Øksendal i Møre og Romsdal, død 18. september 1972) var en norsk smed, reparatør og politiker (Ap). Han hadde fortsettelsesskole fra 1914, lærlingepraksis, samt smedlære 1917–1920. Han var gårdsarbeider 1915–1916, smed og reparatør ved ulike anlegg 1920–1925, reparatør ved Follafoss Tresliperi 1925–1940, og smed ved Nord-Trøndelag vegvesen 1940–1943. Engelstad var medlem av Verran kommunestyre 1925–1928, ordfører 1934–1940 og i 1945. Medlem av Nord-Trøndelag fylkesting i 1945. Han innehadde en rekke partipolitiske verv, deriblant formann i Verran Arbeiderparti 1931–1934 og formann i Inntrøndelag Arbeiderparti fra 1945. Engelstad var innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag 1945–1965, og var 3. vararepresentant 1937–1945. Intility. Intility as er et norsk IT-selskap og leverandør av IT-driftstjenester til SMB-markedet. Selskapet ble grunnlagt våren 2000 av Trygve Skibeli, opprinnelig fra IBM. Daglig leder er Erik Bakkejord, en av grunnleggerne av det norske, nettbaserte rekrutteringsselskapet Stepstone (opprinnelig JobShop). Styreleder er Bjørn Stray, en av grunnleggerne av og partner i selskapet Northzone Venture. Intility holder til i Schweigaards gate 33 B på Grønland (Oslo) og har per 2012 105 ansatte. Leveranser og tjenester. Intility leverer komplett IT-drift til SMB-markedet, og tar ansvar for alle sider ved kundens IT-drift, fra support for hver enkelt PC-bruker til infrastruktur og drift av nettverk og servere. Intility fungerer i dag som IT-avdelingen til ca 250 bedrifter fra alle typer bransjer, og totalt 8 000 PC-brukere. Verdensrekorder i skiflyging. a> i 2009, før siste ombygging som gjorde den til verdens største Dette er en liste som viser utviklingen av verdensrekordene i skihopping/skiflyging for menn og kvinner. FIS fører ingen offisiell liste over verdensrekorder, derfor er listen her laget på grunnlag av flere kilder. Gjeldende rekord for menn er på 246,5 m., satt av nordmannen Johan Remen Evensen i Vikersundbakken i Modum, Norge, den 11. februar 2011. Gjeldende rekord for kvinner er på 200 m., satt av østerrikeren Daniela Iraschko i Kulm i Bad Mitterndorf, Østerrike, den 29. januar 2003. Anerkjennelse av rekorder. a>, verdens største hoppbakke fra 1985 til 2011 FIS regner "ingen verdensrekorder eller andre bakkerekorder som offisielle", men forholder seg kun til hoppbakkenes størrelse (bakkestørrelse (Hill Size), K-punkt og bakkeprofil). Uoffisielt noteres likevel ofte bakkerekorder av arrangører og andre. Bare stående hopp anerkjennes som rekorder. I listen her finnes likevel enkelte verdensrekorder som ikke følger disse kriteriene. Dette gjelder i hovedsak rekorder for menn som er satt før skiflyging ble organisert av FIS i 1951, samt verdensrekorder for kvinner. Første og nåværende verdensrekorder. a> har gjort verdens lengste stående skihopp Det første målte skihoppet man i dag har opplysninger om, er et hopp gjort av nordmannen Olaf Rye i Eidsberg i 1808. Hoppet målte 15 alen (cirka 9,5 meter). Det er imidlertid usikkert om dette hoppet ble gjort i et renn eller om det bare var snakk om en oppvisning. Den første kvinnelige skihopper man vet om, var 16 år gamle Ingrid Olsdatter Vestby, som hoppet i rennet i Nordbybakken i Trysil i januar 1863. Det er imidlertid ukjent hvor langt hun hoppet. Gjeldende verdensrekord for menn er 246,5 meter, satt av Johan Remen Evensen (Norge) i Vikersundbakken 11. februar 2011, under kvalifisering i verdenscupen. Gjeldende verdensrekord for kvinner er på 200 meter og ble satt av Daniela Iraschko (Østerrike) i Bad Mitterndorf (Kulm) den 29. januar 2003. Det lengste hoppet gjort av en norsk kvinne er på 174,5 meter og ble gjort av Anette Sagen i Vikersundbakken den 6. mars 2004. Det er også det lengste hoppet gjort av en kvinne i Norge. Den 13. mars 2009 hoppet hun 177 meter samme sted, men falt. Helena Olsson (Sverige, nå Norge) hoppet også 174,5 meter i Vikersundbakken den 7. mars 2004. Alle rekordene for kvinner er satt under prøve- eller testhopping og er derfor ikke offisielle. Siden 1936 er alle verdensrekorder for menn satt i ett av de fem stedene som i dag har moderne skiflygingsbakker: Planica (Slovenia), Oberstdorf (Tyskland), Bad Mitterndorf (Østerrike), Vikersund (Norge) og Harrachov (Tsjekkia). Fra 1987 til 2005 ble alle verdensrekorder for menn satt i Planica. Verdensrekordene. Skihopp måles i moderne tid og tidligere i Europa i meter og halvmeter. I USA og Canada har det tradisjonelt vært vanlig å måle hopp i fot. På denne listen er rekorder satt i Amerika oppgitt i fot og avrundet til nærmeste halvmeter. Menn. Den første skiflygingsbakken i Planica ble tatt i bruk i 1934 og fikk navnet Velikanka («Storbakken»). Den ble i 1969 erstattet av en ny skiflygingsbakke som overtok Velikanka-navnet. Den gamle bakken ble deretter kalt Bloudkova Velikanka, «Bloudeks storbakke», etter bakkekonstruktøren Stanko Bloudek. Den nye skiflygingsbakken, som fremdeles er i bruk, ble foran VM i skiflyging 2004 omdøpt til Letalnica bratov Gorišek («Skiflygingsbakken Brødrene Gorišek», etter bakkekonstruktørbrødrene Lado og Janez Gorišek), og omtales vanligvis bare som Letalnica. Storbakken i Revelstoke het opprinnelig Big Hill («Storbakken»), men ble kalt Suicide Hill («Selvmordsbakken») fra 1931. Den fikk navnet Nels Nelsen Hill i 1948. Oppdiktede rekorder. Den amerikanske avisen Los Angeles Herald kunne 10. februar 1907 fortelle at verdens lengste skihopp var gjort i Stacyville, Maine dagen før. Den lokale skiløperen Frank Tracy ble utfordret av Martin Brackett om å gjøre det lengste hoppet. Tracy satte først utfor i en fart på rundt 120 miles i timen (ca. 190 km/t) og hoppet 191 fot (58 meter). Han ble likevel slått da Brackett sendte utfor en australsk kenguru med ski på beina, som hoppet nesten 1/8 mile (ca. 200 meter). Asiopsocidae. Asiopsocidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, og kan opptre som skadedyr. Utseende. Små til middelsstore (2-3 mm), brune støvlus. Det er vanlig at ett kjønn har velutviklede vinger mens det andre kjønnet mangler dette. Antennene består av 13 ledd, føttene er to-leddete. Vingemembranen er hårløs, men årene og ytterkanten kan ha hår. "Areola postica" (celle ved bakkanten av forvingen) er ikke forbundet med M (lengdeåre midt i vingen). Levevis. Disse støvlusene finnes på barken av trær. Utbredelse. Familien er vidt utbredt, de fleste av artene lever i Asia og Afrika. I Europa forekommer én art i Spania. Jernbane i Mauritania. __NOTOC__ Jernbanen i Mauritania omfatter 728 km med normalsporet (1 435 mm) skinnegang (per 2008). Landets eneste jernbanestrekning er Mauritaniabanen som eies og drives av det statlige gruveselskapet "Société Nationale Industrielle et Minière" (SNIM). Denne linjen går fra gruvene i Zouérat til havnen i Nouâdhibou/Cansado via gruvene i Fderîck. Godstog som frakter jern på denne banen er blant verdens lengste tog, og kan være opptil 3 km lange. Toget bruker ca. 12 timer på å tilbakelegge avstanden på 728 km. Eksterne lenker. Mauritania Societe Nationale Industrielle et Miniere California State Polytechnic University, Pomona. California State Polytechnic University, Pomona (vanligvis bare omtalt som Cal Poly Pomona) er et offentlig amerikansk universitet som ble grunnlagt i 1938. Det ligger i byen Pomona i California, og er en del av California State University-systemet. Cal Poly Pomona har syv fakulteter og tilbyr et bredt spekter av utdanninger, men er mest kjent for ingeniørutdanning og studieprogrammene i agronomi og arkitektur. Cal Poly Pomona har 20,484 studenter og 1,845 vitenskapelig ansatte. Rektor er J. Michael Ortiz. Amphipsocidae. Amphipsocidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, og kan opptre som skadedyr. Utseende. Forholdsvis store støvlus (4-6 mm), vanligvis med velutviklede vinger. Kroppen og vingene virker påfallende hårete. Hodet har påfallende store kjever (mandibler), det ser ut som om munnen er konstant åpen. Fasettøynene er runde og utstående. Hodet har et par grunne groper på oversiden. Antennene består av 13 ledd. Føttene er to-leddete. Vingenes hårmønster er karakteristisk: årene på forvingen har to eller flere rader av hår, langs ytterkanten er det en frynse av hår som ikke krysser hverandre. Vingemembranen på oversiden av forvingen er nesten alltid hårløs, mens undersiden har fine hår i den ytterste halvdelen. Bakvingen har hår på årene og langs ytterkanten, men ikke på membranen. I forvingen er vingemerket ("pterostigma") ved forkanten ganske smalt, "areola postica" (celle ved bakkanten) er ikke forbundet med lengdeåren M (midt i vingen). Bakkroppen har to eller tre oppblåsbare blærer på undersiden. Utbredelse. Familien er mest utbredt i tropiske områder, med det største artsmangfoldet i Afrika og Asia. Bare noen få arter forekommer i de nordlige områdene: to i Europa og én i Nord-Amerika. Løvlia. Et par gamle ski på veggen inne i hytta. Løvlia skistue er en betjent turisthytte nordvest i Krokskogen, Nordmarka ved Oslo, eid av Skiforeningen. Stua ligger 563 moh. Skiforeningen startet byggingen av en 300 kvadratmeter stor laftet tømmerbygning sommeren 1936, og åpnet den for 7. februar 1937. Området ved skistua er et populært utfartssted. Stua har overnattingskapasitet på 63 sengeplasser og servering. Det er helårsvei frem til hytta som kan benyttes av overnattingsgjester. De siste 5 km er bomvei. Stua ligger på det som var Lauvlisetervollen, en sæter med drift fra 1600-tallet og frem til 1960-tallet. The Final Frontier. __NOTOC__ "The Final Frontier" er det femtende studioalbumet fra det britiske heavy metal-bandet Iron Maiden. Albumet ble utgitt 16. august 2010 og er det første studioalbumet fra bandet siden "A Matter of Life and Death" fra 2006, som er det er det lengste oppholdet mellom to studioalbum fra bandet. Promoteringsturne. Bandet holdt en konsertturné i USA og Canada for å promotere albumet. Turneen startet i Texas 9. juni, og sluttet i Washington 20. juli. Oppvarmingsband var Dream Theater. Jan Olav Reither. Jan Olav Reither (1929 – 2003) var en arkitekt, og var ansvarlig ansvarlig for 600 prosjekter. Dette er en enorm produksjon og det har ikke vært mulig å finne andre arkitekter med så stor produksjon. Han er mest kjent for å ha tegnet Lagunen Shopping Senter i Bergen, Sandviken Sykehus, Steinerskolen i Bergen, samt en rekke andre skoler, forretningsbygg og boliger i Bergen og andre steder i landet. Hans far Alfred Reither, var bygningsingeniør og brannmester, og tegnet forslag til ny brannstasjon i Bergen allerede på 30 tallet, 70 år før Bergen fikk ny brannstasjon. Jan Olav Reither utdannet seg ved Bergen Tekniske Skole, og senere ved NTH i Trondheim, før han i 1957 flyttet til Bergen. Her arbeidet han en stund for andre arkitekter, men i 1963 startet han sitt eget kontor som han for det meste av tiden drev fra lokaler på Bryggen i Bergen. Jan Olav Reither var gift med sivilarkitekt og cand. polit. Maj Vogt Reither, som i mange år arbeidet som en de facto byantikvar for Bergen Kommune, og registrerte og bidro til å bevare et betydelig antall gamle bygninger og miljøer i Bergen. Jan Olav Reither etterlok seg foruten kone, 3 barn og 6 barnebarn. Elizabeth C. Bjørn-Hansen. Elizabeth C. Bjørn-Hansen (født 10. januar 1962, død 30. oktober 2010) var grunder av og direktør for Forum for Kultur og Næringsliv. Bjørn-Hansen ble utdannet ved universitet i Oslo (engelsk mellomfag og grunnfag fra institutt for presseforsking) og Boston University, College of Communication med en Bachelor of Science i Mass Communication, og en Master of Science i Broadcasting Production. I tillegg har hun tatt «graduate»-nivå kurs på Massachusetts Institute of Technology og Harvard Graduate School of Education i kommunikasjonsfag. Hun har tidligere hatt flere jobber innen kultursektoren, blant annet informasjonssjef ved Henie Onstad Kunstsenter, Arts officer i British Councilogs sponsoransvarlig på Kunstindustrimuseet i Oslo. Hun har jobbet med kultur og næringslivssamarbeid som megler og konsulent og vært ansvarlig for Bang & Olufsens kulturprosjekter i Norge. Bjørn-Hansen har også undervist i PR- og kommunikasjonfag fag i en årrekke ved BI/NMH, blant annet kurset Corporate Communications. Hun startet også landets andre medielinje i landet ved Nesbru videregående skole i 1992. Rudolf III av Burgund. Rudolf III av Burgund (993 – 6. september 1032) var den siste konge av det uavhengige kongeriket Burgund. Han var sønn av Konrad av Burgund og det siste mannlige medlemmet av den eldre Welf-linja. Rudolfs regjeringstid var prega av turbulens. Når Henrik døde utnevnte han Konrad II av det tysk-romerske rike som arvtager av sitt kongerike, til tross for tidligere uoverensstemmelser mellom de to. Rudolf hadde nok blitt pressa av Konrad til å utnevne ham til arvtager. Bischofswerda. Bischofswerda (øversorbisk: "Biskopicy") er en større kretsby i Landkreis Bautzen i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Byen er en del av forvaltningsfellesskapet Bischofswerda og har 12 395 innbyggere (31. desember 2008). Lokale innbyggere bruker tidvis også navnet "Schiebock" om byen; navnet er avledet av det gamle sorbiske stedsnavnet "Přibok" (uttale: "Pschiebock"), som betyr «den andre siden [av den gamle gaten]». Byen ligger i den vestlige grensesonen til Lausitzer Bergland i den saksiske delen av Oberlausitz, omkring 40 km øst for Dresden. Elven Wesenitz renner gjennom byen. Bischofswerda var kretshovedstad i Kreis Bischofswerda fra 1952 til 1990, og i Landkreis Bischofswerda fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var byen innlemmet i Landkreis Bautzen, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av den utvidede Landkreis Bautzen. Storflåtan. Storflåtan er et vann som ligger i Ringerike kommune i Buskerud. Flere skiløyper krysser vannet, deriblant løypa til Grenaderløpet. Både nord og øst for vannet finnes det skogsbilveier og vannet er derfor lett tilgjengelig for syklister. Storflåtan gård ligger øst for vannet. Demning ved utløpet i øst mot Vesleflåtan. Storflåtan inngår i Oslomarkavassdragene. Tømmer fra Steinsfjorden ble tidligere transportert gjennom Oslomarka over blant annet Damtjern over i Storflåtan og videre over til sagbrukene ved Bogstadvannet. Ricochet. «Ricochet» (Noen ganger kalt Rick-O-Shay og også Ricochet Romance) er en amerikansk populærmusikksang. Krediteringen viser at den ble skrevet av Larry Coleman, Joe Darion samt Norman Gimbel, uten å presisere hvem som skrev melodien og hvem som skrev teksten. Ettersom Coleman og Darion skrev «Changing Partners» samme år med Darion som tekstforfatter og Coleman som komponist, mens Gimbel skrev den engelske teksten til «Sway» samme år, kan det konkluderes med at Coleman skrev melodien og Darion og Gimbel teksten. Sangen var med i filmen "Ricochet Romance" fra 1954. Den best kjente versjonen ble spilt inn av Teresa Brewer 10. juli 1953 og utgitt av Coral Records med katalognummer 61043. B-siden var «Too Young to Tango». «Ricochet» er én av de sangene Brewer gjeninnspilte til sitt Greatest Hits-album (Philips) i 1962, med et nytt Nashville-arrangement. I Storbritannia hadde Joan Regan med The Squadronaires den best kjente versjonen. Andre versjoner ble laget av Alma Cogan og Billie Anthony. Innspillingen med Joan Regan ble utgitt av britiske Decca Records med katalognummer F10193. Innspillingen med Alma Cogan og Ken Mackintosh med orkester ble gjort i London 27. november 1953. Den ble utgitt av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognumrene B 10615 og 7M  173. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3388. Den andre siden på alle utgivelsene var «The Moon Is Blue». Norsk versjon. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Si at du mener meg». Solveig Skramstad med Karl Westbys orkester utgav den på platen Columbia GN 1460 i 1954. The Little White Cloud That Cried. «The Little White Cloud That Cried» er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av Johnnie Ray. Den ble publisert i 1951. Den største hitversjonen ble spilt inn på plate av Ray og The Four Lads i 1951. Innspillingen ble utgitt av Okeh Records med katalognummer 6840. Den lå som nummer to på magasinet Billboards liste samme år. B-siden, «Cry», nådde førsteplassen. «The Little White Cloud That Cried» krysset også over til Billboards R&B-liste. Vera Lynn spilte inn en samtidig coverversjon på plate i Storbritannia. Semprini med rytmeakk. spilte den inn i London 26. mars 1952 som første melodi i medleyen «Hit Medley of Foxtrots. 2. del» sammen med «I'm Lucky to Have You» og «Tell Me Why». Den ble utgitt på His Master's Voice B 10263 og på His Master's Voice A.L. 3223 (sistnevnte i Norge). Doris Day spilte den også inn på plate i 1950-årene. Jan Høiland, Bryan Faye and his Orchestra spilte den inn i London 31. mai 1961. Den ble utgitt på singlen Odeon R 4791. En gjenutgivelse med Wayne Newton og hans syngende brødre fra 1964 lå en kort tid på Billboard Hot 100-singlelisten. Den ble opprinnelig utgitt i 1961. Norske versjoner. Jacob Hjelte har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «En liten hvit sky som gråt». Arrangør for Alhaugs versjon var Egil Monn-Iversen. Kinas riksvei 322. Kinas riksvei 322 (G322) løper fra Hengyang i provinsen Hunan til Vennskapsporten i Guangxi. Den er 1039 kilometer lang. "Vennskapsporten" står på grensen mellom Folkerepublikken Kina og Vietnam. Rochlitz. Rochlitz er en større kretsby i Landkreis Mittelsachsen i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Byen er en del av forvaltningsfellesskapet Rochlitz sammen med Königsfeld, Seelitz og Zettlitz. Byen har 6 351 innbyggere (31. desember 2008). Byen ligger ved elven Mulde og er kjent for sitt Rochlitzer Berg og dens Rochlitz-porfyr. Byen ble sterkt rammet av 100-årsflommen i august 2002. Rochlitz var kretshovedstad i Kreis Rochlitz fra 1952 til 1990, og i Landkreis Rochlitz fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var byen innlemmet i Landkreis Mittweida, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Mittelsachsen. Lingling. Lingling (零陵区; pinyin: "Línglíng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Yongzhou i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1959 / 2018 km² og teller 580.000 innbyggere (2003). Samferdsel. Kinas riksvei 322 passerer gjennom området. Den fører fra Hengyang via Guilin og Nanning i den autonome region Guangxi og frem til grensen mot Vietnam ved Vennskapsporten. Eksterne lenker. Lingling Vennskapsporten. Vennskapsporten (kinesisk: 友谊关, pinyin: "Yǒuyǐ Guān", tidligere 镇南关, pinyin: "Zhènnán Guān"; vietnamesisk: "Hữu Nghị Quan", tidligere "Ải Nam Quan", er en port som står på grensen mellom Guangxi i Folkerepublikken Kina og Lang Son i Vietnam. Begge de nåværende navn på de to språkene betyr "Vennskapsporten". Vietnams riksvei 1 A og Kinas riksvei 322 møtes her. Denne grenseovergangen er en av Vietnams travleste grensehandelsposter. Oelsnitz (Vogtland). Oelsnitz er en større kretsby i Vogtlandkreis i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Byen er en del av forvaltningsfellesskapet Oelsnitz sammen med Bösenbrunn, Eichigt og Triebel. Byen har 11 697 innbyggere (31. desember 2008). Gjennom byen renner elven Weiße Elster. Oelsnitz var kretshovedstad i Kreis Oelsnitz fra 1952 til 1990, og i Landkreis Oelsnitz fra 1990 til 1996. Siden 1. januar 1996 har byen vært en del av Vogtlandkreis. Narvikfjellet. Narvikfjellet er et alpinsenter i Narvik i Nordland. Alpinsenteret har totalt 13 nedfarter som utgjør 6,5 km løyper og har 6 heiser. Narvikfjellet er kjent for sin bynære beliggenhet da den ligger i gangavstand fra Narvik sentrum, og har fått et rykte på seg for å være veldig spektakulær grunnet dens korte avstand fra fjorden til anlegget. Grunnet mørketiden, regnes høysesongen for anlegget å være fra februar til juni. Fjellheisstasjonen som ligger i anlegget omlag 650 moh, er et populært utsiktspunkt året rundt, og innehar itillegg en helårsåpen kafé. Arctic skipass. Som et samarbeidsprosjekt mellom Narvikfjellet, Ankenes alpinanlegg, Riksgränsen, Björkliden og Abisko, kan man kjøpe et felles skipass som kan brukes ved alle de nevnte skistedene. Skipasset kan kjøpes som 3-dagerskort, 4-dagerskort og 7-dagerskort. Arrangementer. Narvikfjellet arrangerer årlig Rallarsvingen, en lokal alpinturnering som arrangeres samtidig som Vinterfestuka i Narvik. Det har også blitt arrangert større nasjonale og internasjonale konkurranser både på junior og senior nivå de siste årene. Deriblant NM i Alpint 2010 som arrangeres 15. – 23. mars 2010. Be My Love. «Be My Love» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av Nicholas Brodszky og tekst av Sammy Kahn. Den ble publisert i 1950 og var med i filmen "Fest i New Orleans" ("The Toast of New Orleans") fra samme år, hvor den ble sunget av Kathryn Grayson og Mario Lanza. Innspillingen med Lanza (utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-1561) ble en millionselger og lå på førsteplassen på Billboard Best Sellers In Stores-listen. Ray Anthonys coverversjon nådde Top 30 og en innspilling med Mel Carter fra 1967 ble primært spilt på easy listening-stasjoner. Luis Mariano, en stor spansk tenor, fremførte den på fransk. Broadway-sangeren Jason Danieley gjorde en coverversjon på sitt album "Jason Danieley and the Frontier Heroes" fra 2008. Norsk versjon. Tola har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Blir du min». Anders Börje med Alf Malms orkester og kor har spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen Columbia GN 1234 i 1951. Hohenstein-Ernstthal. Hohenstein-Ernstthal er en større kretsby i den østlige delen av Landkreis Zwickau i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Byen har 15 980 innbyggere (31. desember 2008). Byen er kjent som fødestedet for forfatteren Karl May. Den er også kjent for racerbanen Sachsenring der verdensmesterskapet i motorcross arrangeres. Hohenstein-Ernstthal var kretshovedstad i Kreis Hohenstein-Ernstthal fra 1952 til 1990, og i Landkreis Hohenstein-Ernstthal fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var byen innlemmet i Landkreis Chemnitzer Land, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Zwickau. Trollmannen. "Trollmannen" er sjette bok i den populære fantasyserien Phenomena skrevet av Ruben Eliassen. Boka ble lansert i 2009. I sjette bok i serien viser den onde Tarkan seg å være utvalgt av trollmannen Sha-ra som den neste vokteren av profetiboken Phenomena. Tarkan er opprinnelig Sha-ra's bror Mentor, og begynner å hjelpe Alk og Ilke med å oppfylle profetien, for å hevne broren som ble drept av den onde trollmannen Sherpa, Tarkans mester. Tarkan forråder Sherpa og hjelper Alk og Ilke med å forberede seg på den kommende krigen ved Gredomsletten, samt å befri Maharam-folket fra saltgruvene i Sherpas by Waldorm. Millian blir med til Sherpas tårn i Waldrom, og får med Tarkans hjelp tak i Kong Vehas hjerte, og drar gjennom en portal tilbake til Trondheim med det. Samtidig drar vinterprinsen Arol tilbake til landet sitt i nord for å samle vinterbjørnene til det kommende slaget mellom det gode og det onde. Havmannen Azur drar til ruinene av kystbyen El-Elem, samler det utstøtte havfolket, Terraqusene, og fører dem tilbake til havfolket for å samle dem alle til den kommende krigen. Ørjan Bøe Thygesen. Ørjan Bøe Thygesen (født 7. november 1989) er en norsk fotballspiller som er målvakt for Tiller etter tidligere å ha spilt for Ranheim i Adeccoligaen. Han kom til Ranheim fra Pors Grenland under overgangsvinduet vinteren 2010. Thygesen har også spilt for Odd Grenlands juniorer og moderklubben Siljan. Ankenes alpinanlegg. Ankenes Alpinanlegg er et alpinanlegg på Ankenesstrand, like sør om Narvik i Nordland. Anlegget har 8 nedfarter og 2 heiser. Alpinanlegget ble etablert i 1972, og i 1973, ble også Ankenes Alpinklubb etablert. Klubben er i dag også eier av anlegget etter at de kjøpte det i 1991. Anlegget strekker seg fra den øvrige delen av bebyggelsen på Ankenesstrand, og bortimot helt til toppen av det lille, avrundete fjellpartiet, Ankenesfjellet. Høydeforskjellen er på 295m. Grunnet mørketiden, er høysesongen fra februar til mai. Rundt påske er det muligheter for snørekjøring etter trakkemaskin opp til Skaret, 650 moh. Arctic skipass. Som et sammarbeidsprosjekt mellom Ankenes alpinanlegg, Narvikfjellet, Riksgränsen, Björkliden og Abisko, kan man kjøpe skipass som kan benyttes ved alle de nevnte alpinanleggene. Skipasset kan kjøpes som 3-dagerskort, 4-dagerskort og 7-dagerskort. I Apologize. «I Apologize» er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av Al Hoffman, Al Goodhart og Ed Nelson. Antageligvis ble den best kjente versjonen spilt inn på plate av Billy Eckstine. Innspillingen ble utgitt av MGM Records med katalognummer 10903. Norsk versjon. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Kjære, tilgi meg». Anders Börje med Alf Malms orkester og kor har spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen Columbia GN 1235 i 1951. Listeplassering. Ecksteins versjon nådde Billboard Best Sellers In Stores-listen 23. februar 1951 og lå der i 19 uker med nummer åtte som høyeste plassering. Anne-Mette Stabel. Anne-Mette Stabel (født 18. desember 1954) er en norsk kulturhistoriker, forteller, forfatter og forsker innen pedagogikk. Hun er lektor ved Rudolf Steinerhøyskolen og doktorgradsstipendiat ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo, der hun jobber med et forskningsprosjekt som sammenligner steinerskolens og den offentlige enhetsskolens læreplaner i perioden 1926-2007. Stabel er utdannet cand. philol. med hovedfag i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo (1993), med tilleggsutdannelse i muntlig fortelling fra Høgskolen i Oslo, og veving og maling. Hun er også aktiv som kursholder og forteller, samt som byhistorisk guide i Moss. Hun er datter av Fredrik Stabel, som hun har utgitt en bok om. Kinas riksvei 202. Kinas riksvei 202 (G202) løper fra Heihe i provinsen Heilongjiang til Lushunkou i Liaoning. Den er 1.818 kilometer lang og passerer også gjennom Harbin og Shenyang. Heavy Rain. Heavy Rain er et amerikansk eventyrspill fra 2010. Spillet ble utviklet av Quantic Dream, og utgitt av SCEE, bedre kjent som Sony. Handling. Du kan styre fire personer i spillet, småbarnspappa Ethan Mars, privatdetektiv Scott Shelby, jorunalist Madison Paige, og FBI-agent Norman Jayden. Alle fire leter de etter barne-morderen «The Origami Killer». Han kidnapper barn, og holder dem så til fange i en uke før han tar livet av dem. Han har så langt gått opp til åtte ofre, og nå har han kidnappet Shaun Mars, sønnen til Ethan Mars. Morderen etterlater seg også alltid en origami-figur på åstedet. Quantic Dream har kommet med et nytt kontroll-system til spillet, hvor man blant annet skal riste på konsollen eller bevege pilen langt nok til venstre. De har også laget en ny måte å fordype historien, av og til kommer det valg surrende over hodet til karakteren du spiller, hvor du for eksempel skal trykke på X for å få karakteren til å si unnskyld. Det blir vanskeligere og vanskeligere å lese valgene etter hvor stresset personen er eller hvis han er i en livstruende situasjon. Nicholas Lyngmo. Nicholas Lowry Watters Lyngmo (født 1. september 1985) er en norsk fotballspiller som spiller i forsvaret til Charlottenlund. Han spiller som oftest høyreback, og har altså både defensive og offensive kvaliteter. Lyngmo spilte kun for Adeccoliga-laget Ranheim før han kom til Charlottenlund. Han debuterte for A-laget til Ranheim i 15-16-årsalderen, men ble ikke offisielt tatt opp i A-stallen før i 2003. Qingyuan (Fushun). Qingyuan (kinesisk: 清原满族自治县; pinyin: "Qīngyuán mǎnzú Zìzhìxiàn") for mandsjuene er et autonomt fylke i byprefekturet Fushun i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 202 løper gjennom området. Den begynner i Heihe i provinsen Heilongjiang, passerer gjennom Harbin og Shenyang, og ender i Dalian ved Gulehavet. Dengta. Dengta (kinesisk: 灯塔; pinyin: "Dēngtǎ") er et bydistrikt i byprefekturet Liaoyang i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 202 løper gjennom området. Den begynner i Heihe i provinsen Heilongjiang, passerer gjennom Harbin og Shenyang, og ender i Dalian ved Gulehavet. Dashiqiao. Dashiqiao (kinesisk: 大石桥; pinyin: "Dàshíqiáo") er et bydistrikt i byprefekturet Yingkou i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Utgravningsfeltet Jinniushan ("Jinniushan yizhi", 金牛山遗址) ble i 1988 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Det var her man i 1984 fant det såkalte Jinniushanmennesket, som levde for ca 260.000 år siden. Samferdsel. Kinas riksvei 202 løper gjennom området. Den begynner i Heihe i provinsen Heilongjiang, passerer gjennom Harbin og Shenyang, og ender i Dalian ved Gulehavet. Magnesitt. En stor "lagerstätte" for magnesitt befinner seg i Xiaoshengshuisi i distriktet («Xiaoshengshuisi-lagerstätten»). Gaizhou. Gaizhou (kinesisk: 盖州; pinyin: "Gàizhōu") er et bydistrikt i byprefekturet Yingkou i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Det taoistiske Xuanzhentempelet ("Xuanzhen guan", 玄贞观) og Shipengshandyssen ("Shipengshan shipeng", 石棚山石棚) ble i 1988 hhv. 1996 tilføyd på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 202 løper gjennom området. Den begynner i Heihe i provinsen Heilongjiang, passerer gjennom Harbin og Shenyang, og ender i Dalian ved Gulehavet. Selskabet for Trykkefrihedens rette Brug. Selskabet for Trykkefrihedens rette Brug, også kalt Trykkefrihedsselskabet, var et dansk selskap som ble stiftet i mars 1835 av liberale krefter som ville motvirke en skjerpelse av sensuren under eneveldet. I 1848 ble selskapet oppløst og med Grundloven av 1849 ble det innført full trykkefrihet. Selskapet hadde også som formål å motarbeide misbruk av trykkefriheten og virke til folkeopplysning. Selskapet ga ut "Dansk Folkeblad" og en rekke skrifter med sikte på folkeopplysning. Det utlyste også en rekke prisoppgaver. Medlemmer av selskapet mottok både "Dansk Folkeblad" og de forskjellige skriftene som selskapet ga ut. Torkel Wetterhus. Torkel Wetterhus (født 1944) er en norsk forretningsmann og politiker. Han er utdannet forstmann og arbeider som gardbruker. Han har vært styreformann for Sparebanken NOR i Buskerud og for Norske Skog, og styremedlem for Sparebankstiftelsen DnB NOR, Sparebanken NOR, Gjensidige NOR, Norges Skogeierforbund og Skgeierlaget. Oddmund Hammerstad. Oddmund Håvard Hammerstad (født 15. august 1942 i Sarpsborg) er en norsk forretningmann og tidligere offiser og politiker (H). Hammerstad tok examen artium i 1961, befalsutdanning på Heistadmoen i 1962, og gikk ved Krigsskolen 1963–1966. Ved uteksamineringen i 1966 mottok han som beste elev utmerkelsen diplom og sabel. Samme år tok han også alle militære ferdighetsmerker i gull. Hammerstad studerte statsvitenskap ved Universitetet i Oslo 1968–1973. Han var adjutant 1966–1971, avdelingssjef i Norges Industriforbund 1971–1975, direktør ved Handelens Servicekontor i Oslo 1979–1981 og direktør ved Rikshospitalet 1987–1990. Kommunaldirektør for næringsutvikling i Oslo 1993–2000, spesialrådgiver i Oslo kommune 2004–2007. Han var konserndirektør i Poly Display 2000–2004 og er administrerende direktør i Fjord International fra 2007. Hammerstad var sentralstyremedlem i Unge Høyre 1970–1972, sjefssekretær i Oslo Høyre 1975–1979 og senere leder i Oslo Høyre 1988–1992. Han var statssekretær i Forsvarsdepartementet i Kåre Willochs regjering 1981–1986. 1. vararepresentant til Stortinget fra Oslo 1989–1993 og møtte fast for Jan P. Syse 1989–1990. Hammerstad ledet Utvalg for utredning av Forsvarets forskningsinstitutts oppgaver og omfang (Hammerstadutvalget) 1991–1992. Hammerstad ble tildelt Æreslegionen av François Mitterrand i 1987. Ludovico Bidoglio. Ludovico Bidoglio (født 5. februar 1900 i Buenos Aires, død 25. desember 1970) var en argentinsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Bidoglio vant en olympisk sølvmedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det argentinske laget som kom på andreplass i fotballturneringen bak. Argentinas vei til finalen var seier over med 11-2, seier mot i kvartfinalen med 6-3 og i semifinalen beseiret de med 6-0. I finalen møtte de Uruguay og kampen endte 1-1. Ny finalekamp tre dager senere, 13. juni, som de tapte med 1-2 og Uruguay forsvarte sin olympiske tittel fra forrige OL i Paris. Han spilte 34 kamper for Argentinas herrelandslag i fotball i perioden 1921 til 1928 og to ganger, i 1925 og 1927, var han med og vant Copa América. Bidoglio spilte 209 kamper for Boca Juniors og han ble seriemester (Primera División Argentina) med i klubben i 1931. Thomas Foosnæs. Thomas Olsen Foosnæs (født 1784, død 1876) var en norsk gårdbruker og politiker. Han var innvalgt på Stortinget fra Nordre Trondhjems amt 1830–1832. Foosnæs var nært knyttet til bondeføreren Hans Barlien, og Foosnæs' sønn giftet seg med Barliens datter. Thomas Foosnæs ble dermed farfar til Hans Konrad Foosnæs. Liebe ist für alle da. "Liebe ist für alle da" er det niende albumet til det tyske metal-bandet Rammstein. Det ble lansert 16. oktober 2009. Innspilling. Albumet ble spilt inn i tidsperioden 2008-2009, i Sonoma Mountain Recording Estate, San Rafael, California. Jektavik. Jektavik ferjestø ligger på østsiden av øyen Stord. Ruten fra Jektavik går til Nordhuglo og Hodnanes og trafikkeres av ferjen MF «Utstein». Jektavik ligger ca 15 min kjøring fra Leirvik, ved siden av E39. Luis Monti. Luis Felipe Monti (født 15. mai 1901 i Buenos Aires, død 9. september 1983) var en italiensk-argentinsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Monti vant en olympisk sølvmedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det argentinske laget som kom på andreplass i fotballturneringen bak. Argentinas vei til finalen var seier over med 11-2, seier mot i kvartfinalen med 6-3 og i semifinalen beseiret de med 6-0. I finalen møtte de Uruguay og kampen endte 1-1. Ny finalekamp tre dager senere, 13. juni, som de tapte med 1-2 og Uruguay forsvarte sin olympiske tittel fra forrige OL i Paris. Monti spilte i to VM-finaler, 1930 i Montevideo med som tapte med 2-4 til og 1934 i Roma med som vant med 2-1 over. Han spilte 16 landskamper for Argentinas herrelandslag i fotball i perioden 1924 til 1931 og scoret fem mål, han var med og vant Copa América i 1925. Monti spilte 18 landskamper for Italias herrelandslag i fotball i perioden 1932 til 1936 og scoret et mål. Monti spilte 225 kamper (1931–1939) for sin klubb Juventus og scoret 20 mål. Rodolfo Orlandini. Rodolfo Orlando Orlandini (født 1. januar 1905, død 24. desember 1990) var en argentinsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Orlandini vant en olympisk sølvmedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det argentinske laget som kom på andreplass i fotballturneringen bak. Argentinas vei til finalen var seier over med 11-2, seier mot i kvartfinalen med 6-3 og i semifinalen beseiret de med 6-0. I finalen møtte de Uruguay og kampen endte 1-1. Ny finalekamp tre dager senere, 13. juni, som de tapte med 1-2 og Uruguay forsvarte sin olympiske tittel fra forrige OL i Paris. Han spilte på Argentinas herrelandslag i fotball i perioden 1927 til 1930 og i 1927 var han med og vant Copa América og under VM i fotball 1930 i Uruguay ble Argentina nummer to. Orlandini flyttet til Italia i 1930 og spilte 81 kamper for Genoa CFC og scoret sju mål. 1936–1938 spilte han for den franske klubben OGC Nice. Megan Tandy. Megan Tandy (født 10. september 1988 i Victoria (Britisk Columbia)) er en canadisk skiskytter som deltar på det canadiske landslaget, "Team Canada". Hun bor i dag i Squamish i Britisk Columbia, og representerer "BC High Performance Club". I 2010 deltok hun i sitt første OL, i Vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun var her med på det canadiske laget som fikk 15. plass i stafetten. Individuelt kom hun på 46. plass på sprinten, med påfølgende 36. plass på jaktstarten. På 15 km fikk hun 50. plass. I 2007 ble hun utnevnt til årets kvinnelige utøver innen "Biathlon Canada". Frotté. Bindingskjema i enkeltsidig og dobbeltsidig frotté Frotté er en måte å veve på som brukes i industriell produksjon av tekstiler hovedsakelig til badet, som håndklær, kluter og badekåper. Løkkene som er sentrale i denne måten å veve på skapes ved dobbeltvev, det vil si to renninger. Frotté kan være skåret, det vil si at løkkene er klippet opp for å få en fløyelslignende struktur. Normalt lages frotté av bomull. Bomullsfrotté er et bomullstøy med frottéstruktur. Det har stor oppsugningsevne og passer godt til badtekstiler. Stretchfrotté er et elastisk bomullstøy med frottéstruktur. Det lages vanligvis av tynnere garn enn bomullsfrotté. Den vanligste bruken er i laken og madrasstrekk. På 1970-tallet fantes også plagg av stretchfrotté. Tom Erik Nordberg. Tom Erik Heir Nordberg (født 10. juli 1985) er en norsk fotballspiller som spiller midtstopper for Glimt. Nordberg startet sin karriere i moderklubben Vuku, og debuterte allerede i 2003 for Vukus A-lag. Grunnet fysioterapistudier flyttet Nordberg til Nederland og skolelaget Sparta Enschede i en lavere nederlandsk divisjon. Mens han var hjemme i Norge grunnet opphold i studiene, hospiterte han for sin tidligere klubb. Etter en slik kamp måtte Nordberg fraktes til St. Olavs hospital for operasjon av ansiktet, der han hadde fått brudd grunnet en duell med en motspiller. Da studiene i Nederland var ferdig en gang for alle, ble Nordberg høstsesongen 2007 lånt ut til Levanger, og han fikk permanent kontrakt med klubben påfølgende sesong. Da kontrakten med Levanger gikk ut, valgte Nordberg å melde overgang til den ferske Adeccoligaklubben Ranheim. Der gjorde han sakene sine så bra at Rosenborg ble interessert. Han signerte for Rosenborg Ballklub 6. august 2010, med lengde til 31. desember 2011. Han ble umiddelbart lånt ut til Ranheim ut 2010-sesongen. Etter å ha vært et halvt år på utlån hos Tippeligaklubben FK Haugesund, returnerte han tilbake til RBK 1. august 2011. 15. august 2011 ble han klar for Bodø/Glimt i en byttehandel med Rosenborg der Per Verner Rønning gikk til RBK. Nordberg signerte en konrtrakt med Bodø/Glimt frem til 2013. Sommeren 2009 var Nordberg på et tredagers treningsopphold med den engelske Championship-klubben Derby. Norske Talenter (sesong 3). "Norske Talenter sesong 3" er tredje sesong av Norske Talenter, et norsk underholdningsprogram basert på "Britain's Got Talent" fra Storbritannia. Sesong tre hadde premiere 5. mars 2010 på TV 2 der Thomas Giertsen, Mia Gundersen og Alex Rosén var dommere, mens Marthe Sveberg Bjørstad og John Brungot var programledere. Sesongen endte med finalen 21. mai der rapartisten Kristian Rønning ble kåret som vinneren. Guilty Pleasure. "Guilty Pleasure" er det andre albumet til den amerikanske sangeren Ashley Tisdale, utgitt 11. juni 2009. Raimundo Orsi. Raimundo Bibiani Orsi (født 2. desember 1901 i Avellaneda, død 6. april 1986) var en italiensk-argentinsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Orsi vant en olympisk sølvmedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det argentinske laget som kom på andreplass i fotballturneringen bak. Argentinas vei til finalen var seier over med 11-2, seier mot i kvartfinalen med 6-3 og i semifinalen beseiret de med 6-0. I finalen møtte de Uruguay og kampen endte 1-1. Ny finalekamp tre dager senere, 13. juni, som de tapte med 1-2 og Uruguay forsvarte sin olympiske tittel fra forrige OL i Paris. Han spilte tolv landskamper for Argentinas herrelandslag i fotball i perioden 1924 til 1928 og scoret tre mål, han var med og vant Copa América i 1927. Orsi spilte 35 landskamper for Italias herrelandslag i fotball i perioden 1929 til 1935 og scoret 13 mål. Orsi spilte 176 kamper og scoret 77 mål og ble seriemester fem ganger for klubben Juventus. Han spilte også for Boca Juniors fra Argentina og brasilianske Clube de Regatas do Flamengo. Finn-Magnus Johannessen. Finn-Magnus «Finne» Johannessen (født 30. november 1983) er en norsk fotballspiller som spiller på midtbanen, som oftest ving, for Byåsen i Oddsenligaen. Johannessen har tidligere spilt for Ranheim, dit han kom fra nåværende klubb, Byåsen, i 2007. Han dro tilbake til Byåsen foran sesongen 2012. Feliciano Perducca. Feliciano Ángel Perducca (født 9. juni 1901, død 22. august 1976) var en argentinsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Perducca vant en olympisk sølvmedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det argentinske laget som kom på andre plass i fotballturneringen bak. Argentinas vei til finalen var seier over med 11-2, seier mot i kvartfinalen med 6-3 og i semifinalen beseiret de med 6-0. I finalen møtte de Uruguay og kampen endte 1-1. Ny finalekamp tre dager senere, 13. juni, som de tapte med 1-2 og Uruguay forsvarte sin olympiske tittel fra forrige OL i Paris. Perducca spilte fem landskamper for Argentinas herrelandslag i fotball i perioden 1925 til 1928. Johanne Marie Hansen-Krone. Johanne Marie Hansen-Krone (født 10. juli 1952 i Nordreisa) er en norsk kunstner. Hun er utdannet ved Kunstskolen i Trondheim og Valands kunsthøyskole i Göteborg. Hun er kjent for sin enkle, nesten barnslige stil med bruk av lyse, lette farger. Dette har av noen blitt sett på som en protest mot å fokusere på teknisk perfeksjon. Motivene består ofte av mer eller mindre summarisk gjengitte mennesker, med omgivelser av få og enkle gjenstander, som gjentas og som sannsynligvis har en symbolsk mening. Lietuvos Geležinkeliai. Siemens ER20 CF lokomotiv i Paneriai Lietuvos Geležinkeliai (LG) (kan oversettes til «Litauens Statsbaner») er det nasjonale, statseide jernbaneselskapet i Litauen. Selskapet har sitt hovedkvarter i hovedstaden Vilnius, og opererer alle jernbanelinjer i landet. Jernbanenettverkets samlede lengde per 2008 er 1 765 km, hvorav 1 743 km er bredspor (1 524 mm) og 22 km er normalspor (1 435 mm). 122 km av bredspornettverket er elektrifisert. I tillegg har landet et smalspornettverk (750 mm) på 179 km, som er oppført som en del av kulturarven og som siden 2001 drives av et eget selskap, "Aukštaitijos Siaurasis Geležinkelis". 68 km av dette nettverket er i regelmessig bruk, med fem betjente stasjoner og 12 lokomotiver. I 2006 fraktet LG 6,2 millioner passasjerer og 50 millioner tonn gods. Olje er den viktigste varen som transporteres. Historie. Et damplokomotiv kjører gjennom Paneriaitunnelen i Vilnius (1873?) I 1851 tok myndighetene i Russland beslutningen om bygge en jernbanelinje mellom Warszawa og St. Petersburg. Denne linjen inkluderte en strekning, Daugavpils–Vilnius–Kaunas–Virbalis, hvor utbyggingen startet i 1858 og var ferdig i 1860. Da den tyske hæren okkuperte Litauen i 1915 ble jernbanen hovedforsyner av mat, ammunisjon og forsterkninger for den tyske hæren. I 1918 fikk Litauen tilbake sin selvstendighet, og i 1919 inngikk Litauens regjering en avtale med Tyskland om å overføre jernbaneinfrastruktur til transportministeriet. I årene etter andre verdenskrig bygget Litauens Statsbaner jernbanen opp igjen, og knyttet nettverket sammen. I 1923 ble regionen Memelland annektert av Litauen og havnen i Memelland hadde blitt en del av det litauiske jernbanenettet. I 1940 okkuperte Sovjetunionen Litauen, og jernbanedriften ble omstrukturert og alle avtaler som Litauen hadde inngått med sine naboland opphørte. I 1941 okkuperte nazistene jernbanenettet og endret sporvidden fra bredspor til normalspor på de fleste steder. Dette ble igjen forandret av sovjeterne i 1944. Under sovjettiden ble jernbanen i alle baltiske land felles styrt fra Riga. I 1991 ble jernbanen i Baltikum igjen delt inn i separate jernbaneselskaper. Rullende materiell. Et todelt 2M62M-1198 diesellokomotiv trekker et godstog ved Kyviškės Fitzroy (Falklandsøyene). Fitzroy er en bosetning på Falklandsøyene, beliggende på Øst-Falkland. Den er delt i Fotzroy nord og Fitzroy sør. Bosetningen er oppkalt etter Robert FitzRoy som seilte med Charles Darwin på HMS «Beagle». Under Falklandskrigen ble de to britiske skipene RFA «Sir Tristram» og RFA «Sir Galahad» angrepet av argentinske fly og kraftig skadet under lossing av tropper og forsyninger ved Fitzroy den 8. juni 1982. Over 50 britiske soldater ble drept i angrepet, og ytterligere 150 skadet. Tre argentinske piloter mistet også livet i angrepet. Adolfo Zumelzú. Adolfo Bernabé Zumelzú (født 5. januar 1902, død 29. mars 1973) var en argentinsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Zumelzú vant en olympisk sølvmedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det argentinske laget som kom på andreplass i fotballturneringen bak. Argentinas vei til finalen var seier over med 11-2, seier mot i kvartfinalen med 6-3 og i semifinalen beseiret de med 6-0. I finalen møtte de Uruguay og kampen endte 1-1. Ny finalekamp tre dager senere, 13. juni, som de tapte med 1-2 og Uruguay forsvarte sin olympiske tittel fra forrige OL i Paris. Han spilte 13 landskamper for Argentinas herrelandslag i fotball i perioden 1927 til 1930 og scoret tre mål. Han var med å vinne Copa América to ganger, 1927 og 1929. Zumelzú deltok også under VM i fotball 1930 i Uruguay der Argentina ble nummer to. Flöha. Flöha er en større kretsby i den østlige delen av Landkreis Mittelsachsen i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Byen er en del av forvaltningsfellesskapet Flöha og har 10 124 innbyggere (31. desember 2008). Byen Flöha befinner seg i foten av Erzgebirge i møtet mellom elvene Flöha og Zschopau. I dette møtet finnes tidligere fire selvstendige kommuner som idag har vokst sammen til den bosetningen som idag utgjør byen. Flöha var kretshovedstad i Kreis Flöha fra 1952 til 1990, og i Landkreis Flöha fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var byen innlemmet i Landkreis Freiberg, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Mittelsachsen. Fernando Paternoster. Fernando Paternoster (født 24. mai 1903 i Pehuajó, død 6. juni 1967 i Buenos Aires) var en argentinsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Paternoster vant en olympisk sølvmedalje i fotball under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det argentinske laget som kom på andreplass i fotballturneringen bak. Argentinas vei til finalen var seier over med 11-2, seier mot i kvartfinalen med 6-3 og i semifinalen beseiret de med 6-0. I finalen møtte de Uruguay og kampen endte 1-1. Ny finalekamp tre dager senere, 13. juni, som de tapte med 1-2 og Uruguay forsvarte sin olympiske tittel fra forrige OL i Paris. Han spilte 16 landskamper for Argentinas herrelandslag i fotball i perioden 1928 til 1930. Han var med og vant Copa América 1929 og VM-sølv 1930 i Uruguay. Espen Sødahl. Espen Sødahl (født 13. desember 1981) er en norsk fotballspiller som spiller midtbane for Byåsen. Han har tidligere spilt for Ranheim, dit han kom fra Hemne i 2009 etter mange spekulasjoner. Sødahl kan også bekle rollen som spiss. Sødahl har tidligere spilt for Nidelv, i tillegg til moderklubben Hemne. Canada under Sommer-OL 1928. Canada under Sommer-OL 1928. 68 sportsutøvere fra Canada deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Canada kom på tiendeplass med fire gull-, fire sølv- og sju bronsemedaljer. Roeren Joseph Wright, jr var Canadas flaggbærer under åpningsseremonien. Ethel Catherwood. Ethel Mary Catherwood (født 28. april 1908 i Hannah i Nord-Dakota i USA, død 26. september 1987 i California) var en canadisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Catherwood ble olympisk mester i friidrett under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun vant konkurransen i høydehopp for damer med et hopp på 1,595 meter, ny verdensrekord, foran Lien Gisolf fra Nederland og amerikanske Mildred Wiley som begge hoppet 1,56 meter. Fanny Rosenfeld. Ethel Smith og Fanny Rosenfeld (OL 1028) Fanny «Bobby» Rosenfeld (født 28. desember 1904 i Dnipropetrovsk i daværende Russland, død 14. november 1969 i Toronto) var en canadisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Rosenfeld ble olympisk mester i friidrett under OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det canadiske stafettlaget som vant 4 x 100 meter foran USA og Tyskland. De andre på laget var Ethel Smith, Jane Bell og Myrtle Cook. Rosenfeld ble nummer to på 100 meter for damer bak amerikanske Elizabeth Robinson. Verdensrekordhistorikk på 500 m hurtigløp skøyter herrer. Merk at verdensrekordem på 38,9 satt av Hasse Börjes den 18. januar 1970 ble tatt med manuell tidtagning og dermed bare med en presisjon på 1/10 sekund. PÅ den tiden var det ikke påkrevd at tidtagningen skulle være "elektronisk" med en presisjon på 1/100 sekund for at verdensrekorden skulle bli godkjent. Da Valerij Muratov gikk på 38,99 seks dager seinere var det elektronisk tidtagning og siden hundredelene ble strøket bled et regnet som en tangering av tiden satt av Börjes og også godkjent som verdensrekord. Ironisk nok satte Börjes ny verdensrekord på 38,87 neste dag. Men så gikk Muratov på ny verdensrekord på 38,73 fire dager seinere. Glasgow sentralstasjon. Glasgow sentralstasjon er den største jernbanestasjonen i Glasgow, Skottland og den mest trafikkerte i Storbritannia utenfor London. Stasjonen er lokalisert sentralt i byen, på nordsiden av elven Clyde. Perrongene på overflaten er endestasjon for West Coast Main Line fra London og flere ruter fra de sydlige delene av Skottland. De to perrongene under bakken betjener mer lokale ruter til steder i nærheten av Clyde. I tillegg betjener stasjonen de sydlige delene av Stor-Glasgow. Etter åpningen i 1879 hadde stasjonen åtte plattformer, men den har blitt utvidet en rekke ganger. I 1883 åpnet Central Hotel som utgjør fasaden på stasjonen mot nord. I perioden mellom 1901 og 1905 ble stasjonen utvidet til tretten plattformer, den ble også forlenget slik at stasjonen gikk over Argyle Street. Broen over Argyle Street har en karakteristisk arkitektur og undergangen blir kalt «Heilanman's Umbrella» på grunn av at folk som var tvangsflyttet fra det skotske høylandet samlet seg under broen. Samtidig som denne utvidelsen fant sted ble Glasgow Bridge Street, som lå på den andre siden av Clyde, stengt. Den delen av stasjonen som ligger under bakkenivå ble stengt i 1964, men gjenåpnet i 1979. Et problem både for Glasgow sentralstasjon og Glasgow Queen Street stasjon, som er den stasjonen med nest størst trafikk, er at det ikke er noen forbindelse mellom disse. Dette innebærer at dersom man kommer til Glasgow fra sør og skal lenger nord, eller omvendt, må man komme seg mellom disse stasjonene til fots, med bil eller buss gjennom sentrum av Glasgow. Undergrunnsbanen i byen betjener heller ikke noen av stasjonene direkte. Det har vært planer om å opprette en jernbane i mellom stasjonene som en del av Crossrail Glasgow, men dette har foreløpig ikke blitt gjennomført. Animaniacs. "Steven Spielberg Presents Animaniacs", vanligvis kalt "Animaniacs", er en amerikansk animasjonsserie, distribuert av Warner Bros og produsert av Amblin Entertainment. Tegnefilmserien var den andre animerte serier produsert av samarbeidet med Steven Spielberg og Warner Bros Animasjon i animasjonen renessanse på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. Studioet første serien, Tiny Toon Adventures, ble en suksess blant yngre seere, og tiltrakk et betydelig antall voksne seere. En viktig presedens for serien var suksessen Disneys filmen "Who Framed Roger Rabbit", som inneholdt kamper med mange av sine kjente tegnefilmfigurer, og var co-produsert av Amblin Entertainment. Den Animaniacs forfattere og aktivitetsledere, ledet av Senior Producer Tom Ruegger brukte erfaringene fra den forrige serien å skape nye animerte figurer som ble støpt i formen av Chuck Jones og Tex Averys kreasjoner. Komedien i Animaniacs var en bred miks av gammeldags vidd, slapstick, popkulturelle referanser, vold og galskap. Showet inneholdt en rekke komiske pedagogiske segmenter som dekket fag som historie, matematikk, geografi, astronomi naturfag og samfunnsfag, ofte i musikalsk form. Animaniacs seg selv var et show, med korte sketsjer med et stort persongalleri. Selv om showet ikke hadde satt format, episode struktur variert til å dekke behovene til segmentene inkludert; majoriteten av episodene var sammensatt av tre korte mini-episoder, hver skuespiller ulike sett med tegn, og bygge bro segmenter. "Animaniacs" første ble sendt på Fox Kids fra 1993 til 1995 og senere vist på WB 1995 til 1999 som en del av sine Kids 'WB ettermiddag programmering blokk. Serien hadde totalt 99 episoder og en film, med tittelen "Wakko's Wish". Den senere sendt på Nickelodeon og Cartoon Network serier. My Truly, Truly Fair. «My Truly, Truly Fair» er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av Bob Merrill. Den ble publisert i 1951. «My Truly, Truly Fair» var én av et antall sanger av Bob Merrill som ble popularisert av Guy Mitchell. Mitchell spilte den inn på plate med Mitch Miller and his Orchestra 30. april 1951. Sangen ble utgitt av Columbia Records med katalognummer 39415. En innspilling med Vic Damone ble utgitt av Mercury Records med katalognummer 5646. Semprini, piano with Rhythm accompaniment spilte den inn i London 7. juli 1951 som andre melodi i medleyen «Hit Medley of Slow Foxtrots. 2. del» sammen med «By the Kissing Rock» og «Ivor Rag». Den ble utgitt på His Master's Voice B 10123 og på His Master's Voice A.L. 3192 (sistnevnte i Norge). Norsk versjon. Pelle har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Lille hjertevenn». Listeplasseringer. Ifølge noen kilder nådde sangen nummer fire på en Billboard-liste. Den høyere plasseringen var på Most Played by Disc Jockeys-listen. As I Am. As I Am, As I am kan sikte til __NOTOC__ __NOEDITSECTION__ Orientale. Orientale (tidligere Haut-Zaire og øvre Kongo) er en provins nord-øst i Den demokratiske republikken Kongo. Nabostatene er Uganda, Sudan og Den sentralafrikanske republikk. Hovedstaden er Kisangani. Provinsen her et areal på. Mer enn 50% av provinsens areal består av regnskog. Mister and Mississippi. «Mister and Mississippi» er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av Irving Gordon, publisert i 1951. Sangen ble popularisert av Patti Page. Den ble også spilt inn på plate av Rex Allen, Dennis Day og Johnny Desmond. Innspillingen med Patti Page ble utgitt av Mercury Records med katalognummer 5645. Innspillingen med Dennis Day ble utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 46-4140. Roland Eiworth har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Mister och Mississippi». Alice Babs, Charles Normans orkester spilte den inn i Stockholm 7. september 1951. Fire medlemmer fra Kammarkören medvirket også og Babs sang tostemt. Sangen ble utgitt på 78-platene Metronome J 196 (i Sverige) og på Musica A 6905 (i Norge). Norsk versjon. Erik Diesen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Mister og Mississippi». Kjell Haugen med Columbiakvintetten og kor utgav den på 78-platen Columbia GN 1247 i 1951. Listeplasseringer. På magasinet Cash Box' liste, hvor alle versjonene var kombinert, nådde sangen en åttendeplass. Scovillegrader. a> som den sterkeste, og målt til 1 041 427 SHU. Scovillegrader, "Scovilleskalaen", eller SHU (Scoville Heat Units), er en enhet for å bestemme den opplevde smaksstyrke på pepperfrukter. Skalaen er oppkalt etter kjemikeren Wilbur Scoville som utviklet den i 1912. I begynnelsen var scovillegrader definert til antall ganger som et ekstrakt av chili oppløst i alkohol må fortynnes med sukkervann før testpersoner ikke lenger er i stand til å kjenne smaken av capsaicin. I dag kan man måle konsentrasjonen av capsicum i et laboratorium, scoville er derfor omdefinert og måler nå konsentrasjon direkte. Paprika ligger mellom null og 100 scovillegrader, jalapeño på 2 500–8 000 og rent capsaicin på 16 millioner. Den sterkeste er en indisk pepper av sorten «Naga Jolokia» som er målt til 1 041 427 scovillegrader. My Son, My Son. «My Son, My Son» er en britisk sang i standardreportoaret med melodi og tekst av Bob Howard, Melville Farley og Eddie Calvert. Den ble skrevet i 1954. Den best kjente innspillingen av sangen, med Vera Lynn, ble utgitt av Decca Records med det opprinnelige katalognummeret F-10372. Produsent var Frank Lee. Den fullstendige krediteringen på Lynns innspilling var Vera Lynn, with Frank Weir, his Saxophone, his Orchestra and Choir. Hennes versjon klatret helt til topps på den britiske singlelisten i november 1954. Frankie Vaughan and Vocal Group with Geoff Love and his orchestra spilte den inn i London 7. september 1954. Den ble utgitt av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognummer B 10766. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3469. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Min sønn, min sønn». Prins Carl-medaljen. Prins Carl-medaljen er en svensk medalje, som utdeles av Sveriges monark. Den ble innstiftet 1. desember 1945 i anledning av at prins Carl, hertug av Västergötland, gikk av som leder for Svenska Röda Korset. Medaljen tildeles for humanitært arbeid, nasjonalt eller internasjonalt. Kongelige medaljer. Prins Carl-medaljen er, sammen med Serafimermedaljen, H.M. Kongens medalje, Medaljen Litteris et Artibus og Prins Eugen-medaljen, en av de kongelige medaljer, som i Sverige tildeles i hoffprotokoll. Utforming. Prins Carl-medaljen er gjort i forgylt sølv og bærer på advers prins Carls portrett. Den har en kongekrone på toppen. Medaljen er i 8. størrelse i det svenske systemet for medaljedimensjoner. Siden 1975 bæres medaljen i et hvitt bånd med en bred gul midtstripe og smale røde kantstriper. Tildeling. Prins Carl-medaljen utdeles årlig den 1. desember. Borgå økonomiske region. Sibbo kommune ble overført fra regionen til Helsingfors økonomiske region 1. januar 2011. Bruchus atomarius. "Bruchus atomarius" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt i det meste av Europa. "Bruchus atomarius" er mellom 2-3,5 mm lang, nesten helt brunsvart, men med flere hvite hårflekker på oversiden. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise frø, ofte på planter i slektene "Vicia", "Lathyrus" og andre. "Bruchus atomarius" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Paul Murray. Paul Murray (født 8. mai 1977 i St. Petersburg) er en australsk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 28. desember 2000, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 29. plass i klassisk sprint fra 2005. Murray representerte Australia under Vinter-OL 2010 og 2010. OL-resultater. Torino 2006 Vancouver 2010 Bruchus loti. "Bruchus loti" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt i det meste av Europa. "Bruchus loti" er mellom 2-2,5 mm lang, nesten helt brunsvart, den har mørke korte hår på oversiden, men uten hvite hårflekker. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise frø, ofte på planter i slektene "Lotus", "Lathyrus" og andre. De er ganske vanlige. "Bruchus loti" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Mantas Strolia. Mantas Strolia (født 28. februar 1986) er en litauisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 1. desember 2007, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 33. plass i klassisk sprint fra 2010. Strolia representerte Litauen under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Lari Lehtonen. Lari Lehtonen (født 21. juni 1987) er en finsk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 2. mars 2008, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 18. plass i 15 km klassisk fra 2010. Lehtonen representerte Finland under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Bruchus affinis. "Bruchus affinis" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er registrert i Norge, men er sjelden (? muligens bare på importerte matvarer). Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise frø. "Bruchus affinis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Ben Sim. Ben Sim (født 30. juli 1985) er en australsk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 17. januar 2004, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 30. plass i 15 km fri teknikk fra 2009. Sim representerte Australia under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Bruchus ervi. "Bruchus ervi" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er registrert i Norge, men er sjelden (? muligens bare på importerte matvarer). Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise frø. "Bruchus ervi" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bruchus lentis. "Bruchus lentis" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er registrert i Norge, men er sjelden (? muligens bare på importerte matvarer). Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise frø. "Bruchus lentis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bruchus rufimanus. "Bruchus rufimanus" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er registrert i Norge, men er sjelden (? muligens bare på importerte matvarer). Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise frø. "Bruchus rufimanus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bruchus signaticornis. "Bruchus signaticornis" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er registrert i Norge, men er sjelden (? muligens bare på importerte matvarer). Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise frø. "Bruchus signaticornis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Open Up Your Heart (And Let the Sunshine In). «Open Up Your Heart (And Let the Sunshine In)» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Stuart Hamblen. Den ble publisert i 1954. Den største slagerversjonen i USA var en innspilling med The Cowboy Church Sunday School Choir (som lå på en åttendeplass på Billboard-listen), i Storbritannia med Joan Regan og hennes sønn Rusty. En annen amerikansk innspilling ble gjort av The McGuire Sisters. Når versjonen med The Cowboy Church Sunday School Choir blir spilt med normal hastighet, 45 opm, høres syngingen unaturlig lys ut. Når den blir spilt på 33 opm høres den mer naturlig ut. I virkeligheten ble sangen spilt inn i den hastigheten av Stuart Hamblens hustru og voksne døtre, slik at når den blir spilt med 45 opm høres det ut som om den blir sunget av barn. Versjonen med The Cowboy Church Sunday School Choir var med to ganger i John Waters' film "A Dirty Shame". Sangen ble først anvendt som en engleaktig sidestilling med det intolerable konseptet til NIMBY. Den ble senere anvendt satirisk i en scene og skildret det religiøse aspektet til Twelve-Step Programs. Coverversjoner. Den mest berømte versjonen av sangen for baby boomer-generasjonen var med Pebbles og Bamm-Bamm i episoden "No Biz Like Show Biz" av "Familien Flintstone". Klippet med dem, hvor de fremfører denne sangen, ble noen ganger vist under rulletekstene i seriens siste sesong (1965/1966). Selv on Pebbles og Bamm-Bamm startet et rockband som tenåringer i 1970-årene, nærmet de seg ikke de klassiske høydene til deres småbarnssang. Noe av den religiøse teksten var fjernet fra The Flintstones' versjon for inkludering i serien. Syngingen ble besørget av Rebecca Page (som Pebbles) og hennes mor Ricky Page (som Bamm-Bamm). De ble senere ble til The Bermudas og The Majorettes. George Motola var deres manager. Han var Rickys ektemake. Frente! spilte inn en coverversjon for innlemmelse i tributtalbumet, "Saturday Mornings: Cartoons' Greatest Hits" fra 1995, produsert av Ralph Sall for MCA Records. Anne Murray hadde med sangen (i en medley med «You Are My Sunshine») på albumet "There's a Hippo in My Tub" (2001). Norsk versjon. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Lukk opp din hjertedør». Innspillinger. Sputnik, alias Knut Storbukås, gjorde knallsuksess med denne sangen i Norge på begynnelsen av 1990-tallet, og ga sangen ny rennessanse. Foruten hans innspilling kan nevnes De Syngende Husmødres versjon på platen "Lukk opp din hjertedør" og Rita Engebretsens på "Frem fra Glemselen kap.17". Bruchus ulicis. "Bruchus ulicis" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er registrert i Norge, men er sjelden (? muligens bare på importerte matvarer). Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise frø. "Bruchus ulicis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Peter Mlynár. Peter Mlynár (født 1. mars 1988) er en slovakisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 23. november 2008, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 47. plass i klassisk sprint fra 2009. Mlynár representerte Slovakia under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Bruchus tristiculus. "Bruchus tristiculus" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er registrert i Norge, men er sjelden (? muligens bare på importerte matvarer). Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise frø. "Bruchus tristiculus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Johan Berg. Johan Berg (født 12. mai 1917 i Stange) ble fra 1. november 1966 etterretningssjef etter Vilhelm Evang. Han hadde en variert militær karriere før dette. Biografi. Johan Berg ble offiser i 1939 og deltok i felttoget i Norge i 1940. Han kom deretter til Canada. Senere ble han sendt til Storbritannia, i 1943 kom han til Island. I 1944 var han hovedinstruktør ved de norske stridskursene i polititroppene i Sverige. Etter andre verdenskrig ble han stabssjef i Tysklandsbrigaden. Han tok både Den Svenska Kungliga Krigshögskolan og Forsvarets Høgskole. Fra 1957 til 1966 var han redaktør av Norsk Militært Tidsskrift. I 1959 ble han sjef for Brigaden i Sør-Norge, og året etter ble han utnevnt til oberst og sjef for Troms Landforsvar. I 1964 ble han sjef for forsyningsstaben i Forsvarsstaben. Stillingen som sjef for etterretningstjenesten hadde han fra 1966 til 1970. Han ble senere generalmajor og sjef for Distriktskommando Vestlandet, deretter kommandør for landstridskreftene i Sør-Norge, før han avsluttet sin karriere som direktør for Forsvarets høgskole. Bruchidius foveolatus. "Bruchidius foveolatus" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er registrert i Norge, men er sjelden (? muligens bare på importerte matvarer). Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise frø. "Bruchidius foveolatus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bruchidius seminarius. "Bruchidius seminarius" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er registrert i Norge, men er sjelden (? muligens bare på importerte matvarer). Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise frø. "Bruchidius seminarius" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Magnus av Øsel. Mynt fra 1563 med Magnus' portrett og våpen Prins Magnus eller Magnus av Øsel (født 26. august 1540 på Københavns slott, død 18. mars 1583 i Pilten), prins av Danmark-Norge, hertug av Holsten, konge av Livland, nest eldste sønn av kong Christian III og dronning Dorothea av Sachsen-Lauenburg. Historie. I 1560 kjøpte kong Frederik II av Danmark-Norge Øsel-Wiek bispedømme, fra den siste fyrstbiskop Johan von Munchhausen, og underla seg dermed Kuressaare slott. Besittelsene ble gitt som apanasje til Magnus, som ellers bar tittelen hertug av Holsten mot at han avsto sine rettigheter i hertugdømmene. Danmark overdro Wiek til Polen mot livlandske besittelser på Øsel. Den tyske ordensstaten var i oppløsning og under press fra svensk og russisk side. Det var derfor en usikker fremtid som ventet Magnus. I starten virket han som en samlende skikkelse i området, og fikk blant annet støtte av ordensmesteren Kettlers tilhengere. Snart var han herre over stiftene Øsel, Reval og Kurland. Men så i 1561 gikk Ordensstaten helt i oppløsning, russere og svensker veltet inn, og Magnus forvaltningsområde ble innskrenket til Øsel. I 1573 giftet han seg med den russiske tsars niese, prinsesse Marie Vladimirovna av Staritsa, i håp om støtte og militær hjelp fra Ivan IV av Russland, som kronet ham til den tomme tittel konge av Livland. Han ble til sist tvunget til å flykte til Polen, hvor han i 1578 ga avkall på de få besittelser han hadde igjen. Deretter levde han som den polske kongens lensmann i Pilten i Kurland til sin død den 18. mars 1583, kun 43 år gammel. Etter hans død dro enken Marie tilbake til Russland og gikk i kloster med datteren Eudoxia. I 1662 ble Magnus' lik returnert til Danmark, og gjenbegravet i Roskilde domkirke. Danske lensmenn på Øsel. Ved freden i Brømsebro i 1645 ble Øsel svensk. Fossumstrøkets festning. Søndre kommandostandplass ved Høytorp fort Grafisk fremstilling av kommandoforhold ved Fossumavsnittet befestning Fossumstrøket festning ble etablert tidlig på 1900-tallet, med bakgrunn i et ønske om å etablere en forsvarslinje mot svenskegrensen, etter at bla. Ørje-fortene,som et resultat av Karlstadkonvensjonen, ble demolert i 1905 i forbindelse med unionsoppløsningen. Festningen besto av fortene Høytorp fort, som var avsnittskommando og Trøgstad fort, samt brogalleriene ved Fossum bro og Langenes jernbanebro. Befestningen ble avlevert til 1. distriktskommando som ferdig, 7. november 1918. Selv om festningsverkene hovedsakelig var tiltenkt et forsvar mot angrep fra øst, så deltok festningen i kamper mot tyskerne, under invasjonen den 9 april, 1940. Grunnet liten beholdning av stridsammunisjon samt at festningen var kraftig underbemannet, ble man etter ganske kort tid nødt til å kapitulere. Fossumstrøket festning eksisterte også en tid etter andre verdenskrig, men ble endelig nedlagt som forsvarsverk i 1959. Det var likevel militær aktivitet i området helt frem til 90-tallet, bla. NIKE-batteriet ved Trøgstad batteri, og Transportregimentet som hadde tilhold ved Høytorp fort, i perioden 1956 til 1994. Bakgrunn for opprettelse av forsvarslinjen. Etter at det i 1905, som et resultat av Karlstadkonvensjonen, ble opprettet en nøytral sone langs grensen mellom Norge og Sverige, så sto i stor grad, Norge uten faste forsvarsverk mot en mulig invasjon fra øst. For å bøte på denne situasjonen, kom det etter 1905 flere forslag om å anlegge offensive befestninger på Glommas østre bredde, til dels støttet av supplerende defensive anlegg på Glommas vestbredde. Tilbaketrukket brohode. Dette forslaget ble første gang fremsatt av "befestningskomiteen av 1905" og omfattet forberedte stillinger på Ilenaas, Kraakaas og Svinekleaas. Dette forslaget ble i hovedsak, støttet av daværende sjef for 1. brigade, generalmajor Sørensen under forutsetning av at befestningene ble gjort permanente, samt at man satte opp et ytterligere fort på Romsaas. Flertallet i Østenfjeldske forsvarskomite, støttet også forslaget om et tilbaketrukket brohode over Ilenaas, Kraakaas, Svinekleaas og Romsaas, men foreslo i tillegg 2 mer fremskutte fort på Lieraas og Torkildsrudaas. Fremskutt brohode. Dette forslaget ble i utgangspunktet fremmet av Oberst Georg Stang i 1906. Han foreslo å bygge permanente stormfrie fort på Høytorpåsen, Trøgstad varde og Hagaås. Et tilleggsforslag senere samme år foreslo også et sekundært forsvarsverk på Torperaas. Dette ble etter en befaring sammen med generalstabssjefen i 1907, byttet ut med Torkildsrudaas. Festningsartilleriets endelige forslag var altså at man skulle bygge ut befestninger på Høytorpås og Trøgstad varde, samt på Torperaas og Torkildsrudaas. Dette forslaget ble i det vesentligste støttet av sjefen for feltartilleriet. Også generalstaben støttet opp om dette forslaget, men foreslo at man i tillegg skulle anlegge en, ikke permanent bemannet, provisorisk stilling ved Brennemoen. Generalstabskommisjonens forslag. Generalstabskommisjonen som senere fikk i oppdrag å uttale seg om saken, kom frem til at ingen av de fremsatte forslagene tilfredsstilte kravene til et brohode. Kommisjonens forslag gikk derfor ut på å anlegge en ytre permanent fortrekke i overensstemmelse med festningsartilleriets forslag, samt en svakere indre brohode med mer provisoriske anlegg, som kun skulle bemannes ved mobilisering. Militærkomiteens innstilling. Ved utgangen av budsjettåret 1909/1910 ble det av forsvarsdepartementet foreslått å bruke 1,5 millioner kroner til utbygging av Fossumavsnittet. Dette beløpet skulle benyttes til å bygge permanente anlegg ved Høytorpås og Trøgstad varde, samt til anleggelse av et permanent fort på Romsaas for bla. å beskytte broovergangene over Glomma. Etter at mer detaljerte planer var blitt utarbeidet i overensstemmelse med generalstabskommisjonens forslag, ble det i stortingsproposisjon nr 52 – 1911 fremsatt forslag til nærmere anvendelse av de avsatte 1,5 millioner kronene. Det ble i et hemmelig skriv til militærkomiteen, fra departementet den 24. april 1911, redgjort for forslagets detaljer. I overensstemmelse med militærkomiteens innstilling, besluttet stortinget den 11. august 1911 at de fremskutte forsvarsverkene på Høytorp og Trøgstad skulle bygges mens avgjørelsen om befestningsanlegget på Romsaas og utbygging av blokkhusforsvar ved broene ble utsatt. Det ble i militærkomiteen antatt at det i 1912 ville bli lagt frem planer og overslag for stortingen for gjenstående arbeid for å sette det fremskutte brohodet i full forsvarsberedt stand, samt å sette ut i live planene for det tilbaketrukne defensive brohode. Videre behandling i Norges forsvarskommisjon. Spørsmålet om videre utbygging ble deretter behandlet i Norges forsvarskommisjon av forsvarsministeren, sjefen for 1. brigade og sjefen for ingeniørvåpenet i tillegg til kommisjonens faste medlemmer. Fra denne kommisjonen ble det enstemmig uttalt at fortenen på Høytorp og Trøgstad som ble besluttet bygget i 1911, ikke var tilstrekkelig for å gi et betryggende forsvar av Fossumavsnittet. Kommisjonen foreslo derfor at også de foreslåtte fortene på Romsaas og Torkildsrudaasen burde bygges ut samt anleggelse av broforsvar. Det var dog uenighet om hvilke av de 2 fortene som hadde størst strategisk betydning, og som derfor burde prioriteres først. I tillegg til dette, ble det foreslått å bygge ut ytterligere forsterkninger av Trøgstad og Høytorp fort. Før det nye forslaget fra forsvarskommisjonen ble oversendt til stortinget, valgte forsvarsdepartementet å innhente vurderinger fra de relevante militære autoriteter. Det ble spesielt forutsatt at det ble tatt hensyn til landets økonomiske situasjon, i forhold til hva man realistisk sett kunne finansiere. Blant de innhentede uttalelsene var det stor enighet om at det var behov for et fort til på Torkildsrudaasen, for at Fossumavsnittets offensive brohode skulle kunne fungere etter intensjonen. Forsvarsdepartementets forslag for videre utbygging. I Juni, 1913, på grunnlag av de forut innhentede uttalelsene, kommer forsvarsdepartementet med et 3-delt forslag. Av disse samtykket samme år stortinget i gjennomføringen av punkt 2 og 3. I 1915 gies det en tilleggsbevilgning på kr. 150 000,- Et forslag fremmet av forsvarsdepartementet i 1917 om å avsette et beløp for å dekke grunnervervelse på Torkildsrudaas ble avslått. Spermophagus calystegiae. "Spermophagus calystegiae" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er registrert i Norge, men er sjelden (? muligens bare på importerte matvarer). Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise frø. "Spermophagus calystegiae" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Spermophagus sericeus. "Spermophagus sericeus" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er registrert i Norge, men er sjelden (? muligens bare på importerte matvarer). Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise frø. "Spermophagus sericeus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Jernbane på Mauritius. En eldre jernbanebro som ble brukt til frakt av sukkerrør Per 2010 har Mauritius ingen aktivt jernbanenettverk. Imidlertid hadde landet en jernbane fra 1860-årene til 1960-årene. I 1956 omfattet Mauritius' statlige jernbane 146 km med normalsporet (1 435 mm) skinnegang og 47 lokomotiver. Med større trafikk og flere køer på veiene tatt i betraktning, ble det i 2009 lagt frem en plan om å bygge et metrosystem. Eksterne lenker. Mauritius Liaodonghalvøya. Liaodonghalvøya (tradisjonell kinesisk: 遼東; forenklet kinesisk: 辽东; pinyin: "Liáodōng") er en fjellrik halvøy i provinsen Liaoning i det nordøstre Kina. Den er 175 kilometer bred og 265 kilometer lang. Halvøya går ut i Gulehavet mellom Liaodongbukten i vest og Koreabukten i øst. Liaodongs ytterste spiss, på en distinkt halvøy som gjerne kalles Pulandianhalvøya, er av militærstrategisk stor betydning. Mellom 1898 og 1955 hadde først Russland/Sovjetunionen, så Japan, kontroll over området. Idag ligger den store havne- og industribyen Dalian med to millioner innbyggere der. Spermophagus. "Spermophagus" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Spermophagus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Trengereidtunnel. Trengereidtunnel er en kort veitunnel på Hardangervegen i Bergen i Hordaland fylke. Tunnelen er 61 meter og har to kjørebaner. Tunnelen ligger like ovenfor påTrengereid der starter og tar av fra på vei opp mot Gullbotn. Veien er like ovenfor tunnelen skiltet som 40 km Nasjonal turistvei til Hardanger. Tunnelen må ikke forveksles med Trengereidtunnelen på som starter like etter samme rundkjøring, men i retning Voss. Acanthoscelides. "Acanthoscelides" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Acanthoscelides" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Geir Holthe. Geir Holthe (født 23. oktober 1980) er en norsk fotballspiller som spiller for Nardo i 2. divisjon. Inntil nylig spilte han for Ranheim i Adeccoligaen, men han la opp etter 2010-sesongen på grunn av mangel på tid. Neste sesong ble han klar for Nardo etter kort tids avbrekk. Holthe er kjent som en høy, kraftig og ikke minst målfarlig spiss. Han ble med sine 14 mål Ranheims toppscorer i opprykkssesongen 2009. Det var lenge uklart om Holthe ble med Ranheim opp i Adeccoligaen ettersom han ble operert etter 2009-sesongen. Han signerte etterhvert likevel en ettårskontrakt med Ranheim. Holthe kom til Ranheim fra Byåsen foran 2007-sesongen. Tidligere har han spilt for Flå, Nardo og Melhus, foruten et prøvespill hos Hødd i februar 2002. Bruchus. "Bruchus" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Bruchus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Brømsehus. Brömsehus, utsikt mot Kalmar sund over voldgraven Utsikt fra vollgraven mot befestningshøyden Brømsehus var en dansk festning, som trolig ble oppført av Valdemar Atterdag omkring 1360 ved Brømsebekkens munning i Blekinge. Kong Valdemar trengte et sted hvor han kunne overvåke den viktige seilleden i Østersjøen samt kystveien på land. Brømsehus ble derfor en viktig grensefestning mellom det dengang danske Blekinge og Sverige. Borgen lå på en banke med utsikt til Kalmarsund med Øland og var befestet med flere voldgraver. Den ble inntatt og brent av svenskene under Engelbrektsopprøret. Det finnes stadig rester av befestningen, og disse er ikke tidligere blitt utsatt for arkeologiske utgravninger. Ved Brømsebro ca. 800 meter lengre opp i bekken, møttes Gustav Vasa og Christian III ved fredsforhandlingene i 1541. Nesten hundre år senere, i 1645, forhandlet kong Christian IVs svigersønn Corfitz Ulfeldt og rikshoffmesteren Axel Oxenstierna fred på samme sted. Helsingfors økonomiske region. Regionen ble utvidet 1. januar 2011 ved at Sibbo kommune ble overført fra Borgå økonomiske region. Bruchidius. "Bruchidius" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Bruchidius" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Callosobruchus. "Callosobruchus" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Callosobruchus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Mimosestes. "Mimosestes" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Mimosestes" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Paleoacanthoscelides. "Paleoacanthoscelides" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Paleoacanthoscelides" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Michael Karlsen. Michael Karlsen (født 3. februar 1990) er en norsk fotballspiller som spiller spiss for Ranheim. Spissen spilte tidligere for Rosenborg, der han ikke ble en del av A-stallen. Han hadde likevel seniorkontrakt og var en del av den såkalte toppgruppa. Karlsen ses på som en sterk og robust spiss med slepen teknikk og gode taklings- og avslutningsferdigheter. På grunn av sin høyde er han også en god hodespiller. Karlsen utmerket seg utenfor Rosenborg-miljøet da han i løpet av 2009-sesongen fikk hospitere med Rosenborgs A-lag og etterhvert også fikk spilletid i Tippeligaen. Han fikk tre innhopp, og ble dermed seriemester med Rosenborg etter endt sesong. Første del av sesongen 2010 var Karlsen på et låneopphold hos Rosenborgs samarbeidsklubb Ranheim. November 2010 ble han klar for Hødd etter et vellykket prøvespill. Gråkallbakken. Gråkallbakken er navnet på flere hoppbakker i fjellet Gråkallen (552 moh) i Bymarka i Trondheim. Bakkene ligger i den sørvestlige skråningen mellom Skistua og "Vintervatnet". Gråkallbakken ble opparbeidet mot slutten av 1800-tallet og var vertskap for Gråkallrennet. I dag går Gråkallbakken under navnet "Gråkallen Skisenter". Historie. Den første Gråkallbakken var en naturlig hoppbakke uten stillas (overrenn), hvor det første Gråkallrennet ble arrangert av Trondhjems Skiklub i 1899. Hovedlandsrennet ble lagt til Gråkallbakken i 1912, og igjen i 1930 med kronprins Olav tilstede. Med tiden ble det bygget en 60-metersbakke i Gråkallen, og siden en helt ny bakke lenger vest i retning Vintervatnet med en lengde på 147 meter. Den sistnevnte bakken er i dag nedlagt etter at bruken av den opphørte på 1960-tallet. I senere tid har det blitt etablert en bakke for fristilshopping, skiheis samt en kulekjøringsbakke som er 210 meter lang. I dag har hoppbakken et kritisk punkt på 73,5 meter og er en del av Gråkallen Skisenter. Pseudopachymerina. "Pseudopachymerina" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Pseudopachymerina" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Salviabruchus. "Salviabruchus" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Salviabruchus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Zabrotes. "Zabrotes" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Zabrotes" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Kytorhynus. "Kytorhynus" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Kytorhynus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Første fred i Brømsebro. Første fred i Brømsebro, Christian III møter Gustav Vasa i 1541. Den første forhandlingen i det danske Brømsebro foregikk i 1541, og var en avtale mellom erkefiendene Danmark-Norge og Sverige. Christian III og hans svoger Gustav Vasa deltok selv. Historie. Avtalen holdt i 50 år, og med den fulgte, at Danmark-Norge og Sverige skulle føre samme politikk mot Hansaforbundet. Videre skulle begge landene tre støttende til hvis en av partene ble angrepet av innen-eller utenlandske fiender. På den måten kom de danske troppene til å hjelpe den svenske kongen under Dackefeiden. Sverige oppgav kravet om Gotland, og stridsspørsmål skulle for fremtiden avgjøres med voldgift. Myrtle Cook. Myrtle Alice Cook (født 5. januar 1902 i Toronto, død 18. mars 1985 i Elora i Ontario) var en canadisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Cook ble olympisk mester i friidrett under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det canadiske stafettlaget som vant 4 x 100 meter stafett for damer foran USA og Tyskland. De andre på laget var Ethel Smith, Jane Bell og Fanny Rosenfeld. Caryedon. "Caryedon" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Caryedon" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Jane Bell. Florence Jane Bell (født 2. juni 1910, død 1. juli 1998 i Fort Myers i Florida) var en canadisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Bell ble olympisk mester i friidrett under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det canadiske stafettlaget som vant 4 x 100 meter stafett for damer foran USA og Tyskland. De andre på laget var Ethel Smith, Myrtle Cook og Fanny Rosenfeld. Ethel Smith. Ethel Smith og Fanny Rosenfeld (OL 1028) Ethel M. Smith (født 5. juli 1907, død 31. desember 1979) var en canadisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Smith ble olympisk mester i friidrett under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det canadiske stafettlaget som vant 4 x 100 meter stafett for damer foran USA og Tyskland. De andre på laget var Fanny Rosenfeld, Jane Bell og Myrtle Cook. Smith ble nummer tre på 100 meter for damer bak amerikanske Elizabeth Robinson og Fanny Rosenfeld fra Canada. Rhaebus. "Rhaebus" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Rhaebus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. James Trifunov. James Trifunov (født 18. juli 1903 i Winnipeg, død 27. juni 1993 samme sted) var en canadisk bryter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Trifunov vant en olympisk bronsemedalje bryting under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han kom på tredje plass i den letteste vektklassen, bantamvekt opp til 56,0 kg, i fristil bak Kaarlo Mäkinen fra Finland og Edmond Spapen fra Belgia. Caroline Espiau. Caroline Espiau (født 29. september 1992) er en fransk skihopper som representerer Union Sportive Autranaise. Hun debuterte internasjonalt i junior-VM i Tarvisio 17. mars 2007, der hun ble nummer 7. Hun har også deltatt i junior-VM i 2008, 2009 og 2010, med dårligere plasseringer. I det første senior-VM for kvinner i Liberec i 2009 ble hun nummer 33 (av 36 deltakere). I kontinentalcupen er hennes beste plassering i sommercupen 3. plass i Bischofsgrün 8. august 2009. I vintercupen er 4. plass i Zakopane 6. mars 2010 hennes beste plassering. Sammenlagt i kontinentalcupen ble hun nummer 41 i sesongen 2007-08. Paul Vanden Boeynants. Paul Emile François Henri Vanden Boeynants (født 22. mai 1919, død 9. januar 2001 i Aalst) var en belgisk politiker for Christelijke Volkspartij - Parti Social Chrétien. Han var Belgias statsminister to ganger, første gang fra 19. mars 1966 til 17. juli 1968, andre gang fra 20. oktober 1978 til 3. mars 1979. Biografi. Paul Vanden Boeynants var født i Forest i regionen Brussel. Han arbeidet først i kjøttindustrien, men ble i 1949 valgt inn i Belgias representantkammer som representant for Christelijke Volkspartij – Parti Social Chrétien. Fra 1961 til 1966 var han partileder. I tillegg til å være statsminister to ganger, var han forsvarsminister fra 1972 til 1979. Men i 1979 tapte han valget til representantkammeret. Han forble likevel politisk aktiv til 1995, blant annet som leder for sitt parti i en ny periode og som lokalpolitiker i Brussel. Han hadde ambisjoner om å bli borgermester i Brussel, men ble innblandet i en sak om bedrageri og skatteunndragelse og måtte derfor gi opp dette. Han ungikk fengsel, men fikk tre års betinget dom i 1986. Tre år senere, 14. januar 1989 ble han kidnappet. Han ble holdt i fangenskap i en måned, man krevde 30 millioner belgiske franc i løsepenger. Hvor mye som ble betalt er ikke blitt kjent, men han slapp uskadet fra hendelsen. VDB (som han ble kalt av journalistene) døde av lungebetennelse etter en hjerteoperasjon i 2001. Joseph Wright jr.. Joseph George Harris Wright jr. (født 28. mars 1906 i Toronto, død 7. juni 1981) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Wright vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Sammen med Jack Guest kom han på andre plass i dobbelsculler bak Paul Costello og Charles McIlvaine fra USA Wright var sønn av Joseph Wright som vant sølv- og bronsemedaljer i roing under Sommer-OL 1904 i St. Louis og 1908 i London. Jack Guest. John «Jack» Schofield Guest (født 28. mars 1906 i Montreal, død 12. juni 1972) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Guest vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Sammen med Joseph Wright, jr kom han på andre plass i dobbelsculler bak Paul Costello og Charles McIlvaine fra USA Frederick Hedges. Frederick Charles Hedges (født 4. oktober 1903 i Toronto, død 10. desember 1989 i Toronto) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Hedges vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den canadiske båten som kom på tredje plass i åtter med styrmann bak USA og Storbritannia. De andre på den canadiske åtteren var Frank Fiddes, John Hand, Herbert Richardson, Jack Murdoch, Athol Meech, Edgar Norris, William Ross og John Donnelly. Frank Fiddes. Frank James Fiddes (født 16. juli 1906, død ukjent) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Hedges vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den canadiske båten som kom på tredje plass i åtter med styrmann bak USA og Storbritannia. De andre på canadiske åtteren var Frederick Hedges, John Hand, Herbert Richardson, Jack Murdoch, Athol Meech, Edgar Norris, William Ross og John Donnelly. John Hand. John «Jack» Loudwell Hand (født 14. juni 1902, død ukjent) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Hand vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den canadiske båten som kom på tredje plass i åtter med styrmann bak USA og Storbritannia. De andre på den canadiske åtteren var Frederick Hedges, Frank Fiddes, Herbert Richardson, Jack Murdoch, Athol Meech, Edgar Norris, William Ross og John Donnelly. Herbert Richardson. Herbert Trenchard Richardson (født 25. november 1903 i Toronto, død 17. januar 1982) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Richardson vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den canadiske båten som kom på tredje plass i åtter med styrmann bak USA og Storbritannia. De andre på den canadiske åtteren var Frank Fiddes, John Hand, Frederick Hedges, Jack Murdoch, Athol Meech, Edgar Norris, William Ross og John Donnelly. Ingebjørg Guttormsdatter. Ingebjørg Guttormsdatter (ca. 1100) var en norsk dronninggemalinne, gift med Kong Øystein I Magnusson. Ingebjørg var fra Steig i Sør-Fron i Gudbrandsdalen. Hun er én av to norskfødte dronningene fra denne perioden. Athol Meech. Athol Charles Meech (født 28. mars 1907, død 2. august 1981) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Meech vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den canadiske båten som kom på tredje plass i åtter med styrmann bak USA og Storbritannia. De andre på den canadiske åtteren var Frank Fiddes, John Hand, Frederick Hedges, Jack Murdoch, Herbert Richardson, Edgar Norris, William Ross og John Donnelly. Edgar Norris. Cyril Edgar Norris (født 23. desember 1902, død 1990) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Norris vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den canadiske båten som kom på tredje plass i åtter med styrmann bak USA og Storbritannia. De andre på den canadiske åtteren var Frederick Hedges, Frank Fiddes, Herbert Richardson, Jack Murdoch, Athol Meech, John Hand, William Ross og John Donnelly. William Ross. William M. Ross (født 29. juli 1900, død ukjent) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Ross vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den canadiske båten som kom på tredje plass i åtter med styrmann bak USA og Storbritannia. De andre på den canadiske åtteren var Frederick Hedges, Frank Fiddes, Herbert Richardson, Jack Murdoch, Athol Meech, Edgar Norris, John Hand og John Donnelly. John Donnelly. John Henry Donnelly (født 19. mars 1905, død 19. august 1986) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Donnelly vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var styrmann på den canadiske båten som kom på tredje plass i åtter med styrmann bak USA og Storbritannia. Roerne på den canadiske åtteren var Frederick Hedges, Frank Fiddes, Herbert Richardson, Jack Murdoch, Athol Meech, Edgar Norris, William Ross og John Hand. Garnet Ault. Garnet Walter Ault (født 1. november 1905, død 10. september 1993) var en canadisk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Ault vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det canadiske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 200 meter fristil for menn, bak USA og Japan. De andre på laget Munroe Bourne, Walter Spence og James Thompson. Ault kom på sjette plass på 1500 meter fri. Torbjørn Dahl. Torbjørn Dahl (født 27. januar 1912 på Skatval, død 1974) var en norsk musikkpedagog og dirigent. Han hadde utdannelse fra Levanger lærerskole. Han stiftet og ledet Inntrøndelag symfoniorkester 1945–1956, var dirigent for Oslo Håndverkersangforening 1964–1971, og var president i Norske Amatørsymfoniorkestres Landsforbund (NASOL) fra 1957. Dahl var medlem av Statens musikkråd 1961–1965 og hadde stillingen som statens musikkonsulent 1962–1972. Han var første rektor ved Toneheim folkehøgskole, første musikkfolkehøgskole i landet, fra 1972 og frem til sin død. Dahl utgav dessuten endel pedagogisk litteratur og sanger. Munroe Bourne. Frederick Munroe Bourne (født 26. juni 1910, død 11. juli 1992) var en canadisk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Bourne vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det canadiske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 200 meter fristil for menn, bak USA og Japan. De andre på laget Garnet Ault, Walter Spence og James Thompson. Klypa. Klypa er et humorshow med sitt opphav fra Hovdebygda i Ørsta kommune. Det ble dannet i 2004, og består av består av Palle, Kjell «Kjellen» Bigset og Strila-Petter. Walter Spence. Walter Percy Spence (født 3. mars 1901 i Christianburg i Britisk Guyana, død 16. oktober 1958) var en canadisk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Spence vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det canadiske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 200 meter fristil for menn, bak USA og Japan. De andre på laget Garnet Ault, Munroe Bourne og James Thompson. James Thompson. James Alexander Thompson (født 19. august 1906 i Dundee, død 1966) var en canadisk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Thompson vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det canadiske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 200 meter fristil for menn, bak USA og Japan. De andre på laget Garnet Ault, Munroe Bourne og Walter Spence. Danmark under Sommer-OL 1928. Danmark under Sommer-OL 1928. 78 sportsutøvere fra Danmark deltok i 13 sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Danmark kom på trettendeplass med tre gull-, en sølv- og to bronsemedaljer. Trygve Åslund. Trygve Åslund (født 3. august 1952) har siden 2002 vært forlagsjef for Aschehougs avdeling for skjønnlitteratur og dokumentar. Fra 1992 til 1997 var han forlagsredaktør for skjønnlitteratur i Det Norske Samlaget. Åslund er utdannet Cand. Philol. i nordisk språk og litteratur i 1979 og jobbet en tid som lektor. Han spiller i gruppen Dei nye kapellanane sammen med Ragnar Hovland og har utgitt albumnet "Living next door to Alice Cooper". Estland under Sommer-OL 1928. Estland under Sommer-OL 1928. Tjue sportsutøvere fra Estland deltok i fem sporter, bryting, boxing, seiling, friidrett og vektløfting under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Estland kom på 16. plass med to gull-, en sølv og to bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Gustav Kalkun var Estlands flaggbærer under åpningsseremonien. Anthony Salerno. Anthony Salerno (født 1. mai 1911 i New York, USA – død av slag den 27. juli 1992 i Missouri) var en gangster og mafiaboss som var den fungerende boss for Genovese-familien fra 1981 til 1987. Han hadde tilnavnet "Fat Tony" på grunn av sin størrelse. I løpet av 1970-og 1980-tallet delte Salerno sin tid mellom sitt hjem i Miami Beach, Florida og sitt 0,40 km2 store eiendom og hestefarm i New York der han også hadde mafia-hovedkvarteret sitt. I 1978 ble Salerno dømt til seks måneder i fengsel på grunn av ulovlig gambling og fordi han hadde drevet med skatteunndragelse. Tidlig i 1981 led Salerno av et mildt slag og han trakk seg tilbake til for å komme til krefter. Den 31. mars 1981 døde daværende Genovese-bossen Frank Tieri og Salerno ble tilsynelatende den neste lederen for Genovese-familien. Salerno var på denne tiden allment antatt å være sjefen for Genovese-familien, men det ble senere klart at Salerno ikke satt med den reelle makten. Helt siden den tidligere sjefen Vito Genovese døde i 1969 hadde den virkelige mafia-lederen vært Philip Lombardo. Opp igjennom årene hadde Lombardo brukt flere fungerende sjefer for å skjule sin sanne status som leder for å unngå rettshåndhevelse og på grunn av de fire andre mafia-familiene som også holdt til i New York. I 1985 ble Salerno omsider fanget av politiet og ble sammen med åtte andre mafiamedlemmer siktet blant annet for pengeutpressing, medvirkning til mord og sin virksomhet som lånehai og han ble dømt til 100 år i fengsel. I oktober 1986 ble Salerno utnevnt av magasinet Fortune Magazine til den beste gangsteren i USA på grunn av sin makt, rikdom og innflytelse. Etter at han var fengslet ble Salerno helse kraftig forverret på grunn av sin diabetes og det var mistanke om at han hadde prostatakreft. Sea Shepherd Conservation Society. Sea Shepherd Conservation Society (SSCS), oftes bare kalt Sea Shepherd, er en ideell amerikansk miljøorganisasjon, som anvender direkte aksjon for å avsløre og konfrontere virksomheter på åpent hav som de anser er ulovlig eller miljømessig urimelig. Hensikten er å beskytte og bevare maritime økosystemer og dyrearter. Organisasjonen har sitt hovedkvarter i Friday Harbor i delstaten Washington i USA. Sea Shepherd ble opprettet i 1977 som «Earthforce Environmental Society» av kanadieren Paul Watson, et tidligere medlem av Greenpeace som ble utstøtt grunnet sin overbevisning om at direkte aksjon var vegen i gå i miljøkampen. Sea Shepherd har fått støtte for sin aksjoner mot tradisjonelt fiske, hvalfangst og seljakt, men kritikere har karakterisert deres direkte aksjoner som voldelig, farlig og ulovlig. Sea Shepherd har således også blitt karakterisert som terrorister av myndighetene i en rekke land. Organisasjonen arbeider aktivt på flere steder i verden for å beskytte blant annet seler, haier, Havskilpadder og delfiner, men legger mest kraft og ressurser på å stoppe den japanske hvalfangsten i Sørishavet. Gruppen har for nærværende tre skip: M/Y «Steve Irwin», M/Y «Bob Barker» og M/Y «Brigitte Bardot», og med disse skipene skjer det meste av gruppens aktiviteter i internasjonalt farvann. Sea Shepherd har fått både støtte og kritikk i media for sin aksjoner. Sea Shepherd har stort fokus på skape publisitet omkring seg selv og sine handlinger. Siden 2008 har Animal Planet sendt programmet "Whale Wars" («Hvalkrigen») som følger Sea Shepherds kampanje mot den japanske hvalfangsten. Organisasjonen. Sea Shepherd er en frittstående og uavhengig miljøorganisasjon som ikke mottar statlig støtte, men har i USA fått skattelettelser. Rundt 85 prosent av organisasjonens midler benyttes på deres kampanjer og andre programmer, mens resten går til administrasjon. Organisasjonen sponses av så vel private givere som av bedrifter. De har blant annet fått finansiell støtte fra kjente personer og forretningsmenn som Steve Wynn og John Paul DeJoria. Organisasjonen drives av frivillige og en liten gruppe fast ansatte med lønn, men Watson har som mål å beholde organisasjonen lite. Sea Shepherd blir styrt av en stiftelse som består av seks personer, inkludert Watson selv. En rekke rådgivere er også knyttet til organisasjonen. Historie. Sea Shepherds forgjenger, «Earth Force Society», ble opprettet i 1977 etter at dets grunnlegger Paul Watson ble kastet ut fra styret i Greenpeace på grunn av uenighet med at hans strategi med direkte aksjoner ikke var forenlig med Greenpeaces asifistiske etikk. Watson forlot deretter Greenpeace helt og holdent, innledningsvis uten økonomiske midler og med kun en liten gruppe tilhengere. I 1978 greide han å overbevise Cleveland Amory, leder for "British Fund for Animals", til å finansiere Watsons første skip, «Sea Shepherd». Den første direkte aksjon som ble utført av Sea Shepherd var mot kanadisk seljakt i Sankt Lawrencebukta i mars 1979. Også i 1979 skaffet gruppen overskrifter i media da de bevist seilte inn et hvalskip for første gang. Slike hendelser fortsatte da Sea Shepherd hevdet at de var ansvarlig for eller å ha senket utallige hvalskip ved sabotasje eller ved kollisjon. Gruppen har også forsøkt å forstyrre russisk, spansk, norsk, islandsk, færøysk, det indianske makahfolkets, og japansk hvalfangst i tallrike kampanjer flere steder i verden. Ved å sette et mønster for framtidige år, greide gruppen å senke et portugisisk hvalfartøy. Selv om skipet «Sea Shepherd» ble beslaglagt og siden tapt, hevdet Watson at han benyttet penger han tjente på å selge historien til media til å kjøpe et nytt skip. Virkemidler har vært blant annet å senke og sabotere hvalskip i havner, forstyrret kanadisk og namibisk seljakt, sabotere med laserlys i øynene på hvalfangere, borde hvalskip på havet, kaste flasker med illeluktende smørsyre om bord på skip, bemektigelse og ødeleggelse av fiskegarn til havs. Sea Shepherd hevder selv at deres aggressive aksjoner er nødvendige ettersom det internasjonale samfunnet har vist seg uvillig til å hindre hvalfangst og fiske etter utrydningstruede arter. Motstandere av deres voldelige taktikk har omfattet også de som fordømmer hvalfangst, slike som myndighetene i Australia og New Zealand, og andre miljøorganisasjoner som Greenpeace. Myndighetene i USA, Canada, og Japan har referert til Sea Shepherd som terrorister eller økoterrorister. Etter å ha tilbrakte det meste av 1980-tallet med deltagelse i en rekke kontroversielle og til dels farlige operasjoner til støtte for ulike maritime mål, har 1990-tallet blitt beskrevet som en endring i offentlige holdning. Etter tidligere å ha argumentert hovedsakelig fra en etisk synsvinkel, begynte Watsons gruppe på 1990-tallet også beskrive seg selv som håndhevere av loven ved å bruke sin tolkning av maritim- og fredningslover for å forhindre ulovlig krypskyting. I en del tilfeller på 2000-tallet har de samarbeidet med nasjonale myndigheter, blant i havene rundt Costa Rica, skjønt enigheten vart ikke lenge før det atter oppsto konflikter mellom gruppen og myndighetene. Ady Gil-kollisjonen. Under «Operation Waltzing Matilda» i 2009/2010 ble den nyinnkjøpte superbåten Ady Gil påkjørt og delt i to av Shonan Maru No. 2. Ady Gil sank etter at Sea Shepherds «Steve Irwin» prøvde i taue den til Hobart. Det diskuteres fortsatt om hvem som har ansvaret for kollisjonen. Albert Kusnets. Albert Kusnets (født 1902 i Tallinn, død 1942 i Arkhangelsk oblast i daværende Sovjetunionen) var en estisk bryter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Kusnets vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han kom på tredje plass i vektklassen mellomvekt, opp til 75,0 kg, i gresk-romersk stil bak Väinö Kokkinen fra Finland og László Papp fra Ungarn. Brattlandstunnelen. Brattlandstunnelen er en kort veitunnel på Hardangervegen fylkesvei 580 i Bergen i Hordaland fylke. Tunnelen er 28 meter og har to kjørebaner. Tunnelen ligger i de såkalte Grimesvingene langs Grimevatnet på veien mellom Indre Arna og Nesttun. Estland under Sommer-OL 1932. Estland under Sommer-OL 1932. To sportsutøvere fra Estland, begge menn, deltok i to sporter, bryting og friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Estland vant ikke noen medaljer, beste plassering var en fjerdeplass i bryting. Bryteren og olympiske mesteren fra OL 1928 Osvald Käpp var Estlands flaggbærer under åpningsseremonien. Blue Hawaii (sang). «Blue Hawaii» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Leo Robin og Ralph Rainger til Paramount Pictures-filmen "Waikiki Wedding" fra 1937, hvor den ble fremført av hovedrolleinnehaverne Bing Crosby og Shirley Ross. Crosby, backet av Lani McIntire and His Hawaiians, hadde den første innspilte versjonen i 1937. Den nådde en femteplass på den amerikanske listen. Sangen har deretter blitt spilt inn på plate i tallrike coverversjoner. Den mest suksessfulle var som tittelsporet til Elvis Presley-filmen fra 1961, hvis soundtrack lå øverst på Billboard Hot 200-albumlisten i tyve sammenhengende uker. Presley spilte den inn i Radio Recorders, Hollywood, 22. mars 1961. Sangen ble utgitt på LP-platen "Blue Hawaii" (RCA Victor LSP 2426 (stereo), RCA Victor LPM 2426 (mono)) i oktober 1961. Paramount-produsent var Joseph Lilley. Norsk versjon. Klara Andersen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Blå Hawaii». Nicholas Morello. Nicholas Morello (født som Nicolo Terranova i 1866 i Corleone, Sicilia – død 7. september 1916) var en av de første gangsterne fra New York som var delaktig i organisert kriminalitet og han var med på å grunnlegge det som senere skulle bli kjent som Morello-gjengen og han ble senere en av deltakerne under Camorra-krigen som foregikk fra 1914 til 1917 mellom de forskjellige mafia-familiene i New York. Han utvandret sammen med familien sin fra Sicilia og ankom til New York i 1892. Han var den ledene sjefen i Genovese-familien mellom 1909 og frem til sin død i 1916. Martin Linnes. Martin Linnes (født 20. september 1991) er en norsk fotballspiller som fra 2012-sesongen spiller for Molde. Han har tidligere spilt for Sander IL, og signerte for Kongsvinger høsten 2009, bare en uke før klubben rykket opp i Tippeligaen. Linnes debuterte for KILs A-lag 5. mai 2010 borte mot Sandefjord på Komplett.no Arena. I august 2011 signerte Linnes for Molde, og blir Molde-spiller fra og med 2012, etter at kontrakten med Kongsvinger går ut etter sesongslutt. Molde forsøkte å kjøpe ut spilleren allerede i august, men uten å lykkes. Linnes ble dermed bosman-spiller, og gikk gratis til Molde. Ignazio Saietta. Ignazio Saietta (født i Corleone, Sicilia den 19. mars 1877, død 13. januar 1947) var lederen for Genovese-familien i New York på begynnelsen av 1900-tallet. Han flyktet til USA fra Sicilia i 1889 etter å ha drept en mann ved navn Salvatore Morello mens han bodde på Sicilia. Saietta var en veldig ambisiøs og ivrig New York-mafioso. Han ble også svært fryktet mafioso-medlem allerede i tenårene og i en alder av 20 år hadde var han blitt en av toppsjefene innen siciliansk mafia som holdt til på Manhattan der han baserte han mafia-virksomheten sin på omfattende utpressing, tyveri, ran, lånehai-virksomhet og selvsagt mord. Han og hans mafia-medarbeidere var medlemmer av den mektige og meget innflytelsesrike Morello-gjengen som gjennom tidene hadde inkludert store mafialedere som Giuseppe Morello, Nicholas Morello og halvbrødre Vincent Terranova og Ciro Terranova. Saietta var mistenkt for minst 60 drap og han kan ha drept mange flere. Men han ble aldri fanget av politiet før i 1910 da han ble arrestert av Secret Service. Da ble han dømt til 30 år i fengsel men han ble innvilget en prøveløslatelse i 1920. I 1936 ble Saietta sendt tilbake til fengselet på grunn av forfalskning av mye penger. Sør-Afrika under Sommer-OL 1928. Sør-Afrika under Sommer-OL 1928. Tjuefire sportsutøvere fra Sør-Afrika deltok i sju sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Sør-Afrika kom på tjuetredje plass med en gull- og to bronsemedaljer. Vinjar Fønnebø. Vinjar Fønnebø (født 8. august 1952) er professor i forebyggende medisin ved Universitetet i Tromsø og har vært direktør for NAFKAM, Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin siden senteret ble startet i år 2000. Fønnebø er utdannet lege og har mastergrad i epidemiologi fra London School of Hygiene and Tropical Medicine. Senere forsvarte han den medisinske doktorgrad ved Universitetet i Tromsø. I 1998 var han medlem av utvalget ledet av Jarle Aarbakke som skrev NOU-rapporten om komplementær og alternativ medisin som senere bidro til opprettelsen av NAFKAM-senteret. Fønnebø er syvendedagsadventist, avholdsmann og vegetarianer Shan gao huangdi yuan. "Shan gao huangdi yuan" (kinesisk: 山高皇帝远, «fjell høy keiser fjern») er et svært utbredt kinesisk uttrykk som kan oversettes som "«Fjellene er høye og keiseren er langt borte»". Det kan uttrykke en konstatering om at det som bestemmes sentralt i landet, ikke nødvendigvis implementeres lokalt, men det kan også tolkes på mange andre måter, både med positivt og negativt fortegn. Mario Gigante. Mario Gigante (født 4. november 1923 på Manhattan, USA) er en gangster og et høytstående medlem av Genovese-familien. Han er broren til den nå avdøde mafiabossen Vincent Gigante. Mario Giganto var boss i Genovese-familien mellom 2004 og 2008. I 1988 ble Mario Gigante dømt for omfattende lånehai-virksomhet og han fikk en dom på åtte år i fengsel. Men den tidligere New York-senatoren Alfonse D'Amato var angivelig involvert i lobbyvirksomhet med det høytstående mafia-medlemmet Rudolph Giuliani og han reduserte Marios fengselsstraff. Da han var i slutten av 70-årene fikk Mario en kort fengselsstraff på grunn av gjentatt pengeutpressing. Det er blitt antatt at Mario Gigante nå har pensjonert seg fra yrket som mafialeder. Sør-Afrika under Sommer-OL 1932. Sør-Afrika under Sommer-OL 1932. 12 sportsutøvere fra Sør-Afrika deltok under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Sør-Afrika kom på femtende plass med to gull- og tre bronsemedaljer. Acanthobruchidius spiniger. "Acanthobruchidius spiniger" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Acanthobruchidius spiniger" er den eneste europeiske arten, antakelig den eneste arten i slekten. "Acanthobruchidius spiniger" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Halldis Rønning. Halldis Rønning (født 7. juli 1978 i Bergen) er en norsk dirigent og fiolinist. Rønning er utdannet ved Griegakademiet i hjembyen Bergen, Musikkonservatoriet i Amsterdam og Norges Musikkhøgskole, og hun tok diplomeksamen i orkesterdirigering våren 2006 med Bergen Filharmoniske Orkester. Hun har arbeidet med de fleste norske symfoniorkestre, deriblant Filharmonien i Oslo. Hun har også arbeidet som dirigent i Vietnam, Nederland og Sverige, og var første kvinne som dirigerte i Hanoi Operahouse i 2006. Rønning har arbeidet mye med samtidsmusikk og samarbeider med de norske ensemblene CIKADA, Oslo Sinfonietta og BIT 20. I 2010 var Halldis Rønning også å se som mentor i NRK-serien Maestro, der forskjellige kjendiser fikk prøve seg som orkesterdirigent. Jermaine Beckford. Jermaine Paul Beckford (født 9. desember 1983 i England) er en engelsk fotballspiller som spiller for Huddersfield, på lån fra Leicester City FC. I FA-cup-kampen 3. januar 2010 scoret Beckford mot Manchester United, som Leeds United spiller. Det målet sørget for at Manchester-laget ble slått ut av FA-cupen. Kongeriket Norge (2010). "Kongeriket Norge" er et musikkalbum med Chand Torsvik. Albumet ble innspilt i Oslo med som produsent, og ble utgitt 22. mars 2010 av Sony Music. Det fikk terningkast to av Dagbladet og tre av Verdens Gang. Scott Sinclair. Scott Sinclair (født 25. mars 1989 i Bath) er en engelsk fotballspiller som spiller for Manchester City. Han fikk sin ligadebut for Chelsea den 6. mai 2007 da han kom inn for Shaun Wright-Phillips ti minutter før slutt i en kamp mot Arsenal Han pleier som oftest å spille på venstre vingen i en 4-3-3 formasjon. Han regnes som den eneste spilleren i Premier League som kan matche farten til Arsenals Theo Walcott sammen med Alex Valencia, Gareth Bale og Aaron Lennon. Megasyrphus. "Megasyrphus" er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Det er kjent seks arter, én av dem forekommer i Norge. Utseende. Den norske arten er en ganske stor (12-14 mm), gul og svart blomsterflue. Den ligner overflatisk mye på et stort eksemplar av slekten "Syrphus", derav det latinske navnet. Ansiktet er gult med svarte kinn og en bred, svart midtstripe og lange, lyse hår. Pannen er svart med svarte hår. Antennene er mørke bortsett fra roten av antennebørsten som er gul. Fasettøynene har korte hår. Brystet er metallglinsende med ganske lang, gul behåring. Scutellum er mørkgul med mørke hår. Vingene er glassklare bortsett fra vingemerket som er gulbrunt. Åren R4+5 gjør en bue bakover midt på. Beina er gule bortsett fra baklårene som er svarte. Bakkroppen er svart, det andre leddet har brede, gule sideflekker, leddene 3-6 har gule tverrbånd som gjerne har et innhakk i midten. Levevis. Disse fluene er knyttet til bar- og blandingsskoger der de flyr i lysninger. "Megasyrphus erraticus" flyr fra mai til september og besøker mange slags blomster. Larven lever av bladlus, gjerne på bartrær. Utbredelse. I tillegg til den arten som lever i Europa finnes det to arter i Øst-Asia og tre i Nord-Amerika. I Norge finnes "Eriozona syrphoides" langs kysten til Bergens-området, men den er ikke vanlig. Systematisk inndeling med nordiske arter. Disse artene har vært regnet til slekten "Eriozona" men er nå ført tilbake til slekten "Megasyrphus". Thomas Ludescher. Thomas Ludescher (født 3. februar 1969 i Feldkirch) er en østerriksk musiker, dirigent og musikkpedagog. Under elektrikerutdanningen sin begynte Ludescher også på et studium ved "Vorarlberger Landeskonservatorium". Han studerte trompet hos Lothar Hilbrand i Feldkirch og hos Josef Pomber ved Universitet for Musikk og utøvende Kunst i Wien. Han studerte musikkpedagogikk hos Peter Röbke. I 1996 fullførte han med magister artium. Siden 1997 er han leder for korpsdireksjonslinja ved "Vorarlberger Landeskonservatorium". I årene 1999 og 2000 var han gjestedirigent ved "Bregenzer Festspiele". I 2003 bestod han dimplomeksamen i blåseorkesterledelse og instrumentering ved musikkhøgskolen i Nürnberg hos Maurice Hamers. Videre studerte han komponering hos Herbert Willi ved konservatoriet i Vorarlberg, og korpsdireksjon og instrumentering i mesterklassen ved musikkhøgskolen i Augsburg-Nürnberg. Siden våren 2003 leder han korpsdireksjonslinja ved "Tiroler Landeskonservatorium". Han er regionskapellmester i Vorarlberg og leder "Sinfonischen Blasorchester Vorarlberg" som han selv stiftet i 1997. Høsten 2004 overtok han en stilling som direksjonslærer ved musikkhøgskolen i Nürnberg. Utmerkelser. I april 2005 vant han den internasjonale dirigentkonkurransen "Prix Credit Suisse", der 22 utvalgte deltakere fra Estland, Sveits, Tyskland, Japan, Frankrike og Østerrike deltok. Med Sinfonisches Blasorchester Vorarlberg deltok han på forskjellige muskkonkurranser, blant annet i Valencia og på CISM-konkurransen i Schladming. En særlig stor suksess nådde han med orkesteret sitt ved 15. World-Music-Contest 2005 i Kerkrade (Nederland). De kom på tredje plass i elitedivisjonen i avdelingen for janitsjarkorps med 92,4 poeng. De spilte Chakra av Maurice Hamers som ble skrevet for denne anledningen og uroppført da. I 2007 ble komposisjonen gitt ut på DVD som et audiovisuelt verk. Elisabeth Fossan. Elisabeth Fossan (født 7. august 1967) er en norsk musiker (trombone). Fossan er utdannet trombonist fra Musikkonservatoriet i Trondheim (Nå en del av NTNU) og har hatt en rekke jobber i musikklivet i Trøndelag, blant annet for Norges Musikkorps Forbund og Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Hun spiller fast i messingkvintetten "Quintus". Gladsaxehus. Gladsaxehus (Gladsax hus) er i dag en ruin etter den tidligere borg og setegård, og ligger i Gladsax i Skåne, et par kilometer vest for Simrishamn (tidligere dansk: "Simmershavn") og et par mil nordøst for Glimmingehus. Borgen lå umiddelbart øst for kirken og kirkegården. Historie. Gladsax nevnes første gang i skriftlige kilder 1322, hvor erkebiskop Esger Juul utferdiget et privilegiebrev og stadfestet bestemmelser som var utferdiget av erkebiskop Eskil på 1100-tallet, om at fire kirker skulle legges under Tommerup kloster, blant dem "ecclesiam sancti Jacobi in Glathsyas". I begynnelsen av 1400-talet utnevnte unionsdronningen Margrethe I Gladsaxehus til kongelig lensborg. I år 1314 skriver ridderen Børge Thorkildsen av den skånske ætten Bing seg til Gladsax. En senere eier ble Ide Pedersdatter Falk som levde fra 1358–1399. Ide var i sin tid en av Skånes absolutt mektigste kvinner og eide etter sin første mann betydelig flere gods enn noen av sine tre brødre. Hun var også i tett forbindelse med både Margrethe I og Roskildes biskop Peder Jensen Lodehat, som var dronningens rådgiver. Da Ide døde hadde hun, foruten et påtenkt kloster i Gladsax, også testamentert eiendeler til sitt kvinnelige tyende. De var blitt tilgodesett med både seng, sengetøy og litt penger til en trygg alderdom i et kloster. I ca. 200 år residerte lensherrer på Gladsaxehus over Gladsax len, blant andre Eskil Mogensen Gøye (lensmann 1471 – †1476), Jens Holgersen Ulfstand (trolig lensmann 1476 – †1486) og Sten Basse Bille (lensmann 1490 – †1506). Gladsax utgjorde et selvstendig len frem til 1621 hvor det inngikk i Christianstad len, og hvor kong Christian 4. makeskiftet Gladsax slott og hovedparten av lensgodset til Jacob Beck. Ved kommunereformen 1952 ble Gladsaxe kommune innlemmet i Simrishamn by. Boxberg (Oberlausitz). Boxberg (oversorbisk: "Hamor") er i areal den største kommunen Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 5 321 innbyggere (31. desember 2008). Kommunen er kjent for Boxberg kraftverk. Kommunesammenslåinger. Boxberg var en kommune i Kreis Weißwasser fra 1952 til 1990, og i Landkreis Weißwasser fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var kommunen innlemmet i Niederschlesischer Oberlausitzkreis, og siden 1. august 2008 har kommunen vært en del av Landkreis Görlitz. Messingkvintett. En Messingkvintett er et blåseensemble som består av fem messingblåsere. I utgangspunktet stilles det ingen andre krav til en messingkvintett enn at den består av fem messinginstrumenter, men ensembleformen er i stor grad blitt standardisert til å bestå av to trompeter, ett valthorn, en trombone og en tuba. It's a Sin to Tell a Lie. «It's a Sin to Tell a Lie» er en amerikansk populærmusikksang fra 1936, skrevet av Billy Mayhew. Den ble opprinnelig introdusert av Fats Waller. Han spilte sangen inn i New York 6. mai 1936. Den ble utgitt på 78-platen Victor 20-1595. Sangen fikk nytt liv i 1955 av Somethin' Smith and the Redheads på singleplaten Epic 5-8093. Deres versjon lå på en syvendeplass på Billboard-listen. John Denver forteller en historie om sangen og gjør en coverversjon av den på albumet "Live at the Sydney Opera House" (RCA Victor VPL1-7167) fra 1978. Andre artister som har spilt inn versjoner på plate innbefatter Tony Bennett, Lenny Breau, Ann Breen, Billy Cotton and his Band med refrengsang, Steve Goodman, Buddy Greco, Vera Lynn. Jerry Murad and the Harmonicats, Patti Page, Elvis Presley, Bobby Vinton og Slim Whitman. Norsk versjon. Arne Svendsen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Det er synd å si en løgn». STS-134. STS-134 (Space Transportation System-134) var en romferd med den amerikanske romfergen «Endeavour» (OV-105). Ferden gikk til den internasjonale romstasjonen (ISS), og oppskytingen skjedde fra rampe 39A ved Kennedy Space Center i Florida. Dette var den 35te romferge-ferden (ULF6 – Utilization and Logistics Flight 6) til ISS, og mannskapet bestod av seks astronauter. Fergen hadde med seg et magnetisk spektrometer (AMS) som ble montert på ISS. I tillegg ble forsyninger og utstyr brakt til ISS. STS-134 var den 133. romferge-ferden og Endeavours 25te og siste ferd. Ferden. Oppskytingen skulle etter planen finne sted 19. april 2011 klokken 09:48 lokal tid (EDT eller UTC-4), men ble utsatt til 16. mai på grunn av tekniske problemer. Mannskap. Alle besetningsmedlemmene har vært i rommet tidligere. Krattblomsterfluer. Krattblomsterfluer (slekten "Melangyna") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Det er kjent 33 arter, 9 av dem forekommer i Norge. Utseende. Middelsstore (6-11 mm), slanke blomsterfluer, svarte, bakkroppen nesten alltid med gule flekker. Ansiktet er for det meste gult med en svart midtstripe. Antennene er vanligvis helt mørke. Fasettøynene er nakne eller med spredte, korte hår. Thorax er svart, mer eller mindre glinsende, bortsett fra scutellum som er gult. Beina er oftest for det meste svarte, men kan ha gule partier. Vingene er nokså smale, glassklare bortsett fra et brunt vingemerke. Bakkroppens grunnfarge er dypt svart. Vanligvis har den tre par lysgule eller gulhvite flekker, men disse kan mangle. Kontrasten mellom grunnfargen og flekkene er større enn hos de fleste andre blomsterfluer, dette kan være et godt kjennetegn på slekten. Levevis. Larvene lever av bladlus. De voksne fluene besøker gjerne blomster. Noen av artene flyr tidlig på våren, andre kan treffes nesten hele sommerhalvåret. Utbredelse. De fleste av artene er utbredt i Palearktis. Ellers er slekten representert i alle verdensdeler bortsett fra Afrika og Sør-Amerika. Mange av artene er vidt utbredte. Karl Ole Midtbø. Karl Ole Midtbø (født 1955) er en norsk dirigent og musikkadministrator. Midtbø har hatt en rekke dirigentjobber i norsk musikkorpsmiljø, og har dessuten jobbet som kultursjef i Os kommune og som musikksjef i Norges Musikkorps Forbund. Bergstaden Old Stars. Bergstaden Old Stars er et norsk rockeband, startet i 1985 av trommeslageren Ove Røste. Første besetningen var Røste på slagverk, Stein Ødegård på gitar, Arnfinn Strømmevold på vokal og gitar og Terje Elven på bassgitar. Keyboardisten Jan Ødegård ble med senere samme år. I 1987 blir debutalbumet "Live at Zimla" utgitt, og 1990 kom "Forever Young". I 1996 blir "Det brinner en Eld" utgitt, og i 2001 kom CD-en "Garp". Elin Solstad. Elin Annie Solstad, født 2. februar 1953 i Bindal, er en norsk billedkunstner og keramiker. Hun har utdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo (keramikk, 1976-1979) og fra Croydon College School of Art & Design i London (1980-1981). Hun fikk Statens materialstipend (1989-1990), og et 3-årige arbeidsstipend fra Kunsthåndverkernes Fond (1990-1992) Som tegner og illustratør laget hun fra sent i 1970-årene endel bokomslag for Dreyers Forlag. Men hun er mer kjent for sine utsmykningsarbeider, skulpturelle former i leire. Mange av Solstads arbeider har vist organiske/marine former, og tildels fargerik glasur. Senere har hennes interesse for tekstilkunst blant annet ført til keramikkarbeider med tekstil-liknende overflater som kan minne om hekling, veving og draperier. Solstad har hatt separatutstillinger i 1986 (Aspects - London), og i 1993 (Kunstnerforbundet, Oslo). Hun har videre vist sine arbeider i en lang rekke gruppeutstillinger i Norge, England, Tyskland, USA og Japan. Siden 1993 er hennes arbeider innkjøpt av blant andre Innkjøpsfondet for Norsk Kunsthåndverk, Norsk kulturråd, Riksgalleriet, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim, Aust-Agder Fylkeskommune, Vestlandske Kunstindustrimuseum i Bergen, og Kunstindustrimuseet i Oslo . Videre har hun hatt flere utsmykningsoppdrag, og hennes arbeider kan sees hos NRK i Oslo, hos Tvedestrand videregående skole, i Trondenes Fort ved Harstad, hos Aust-Agder fylkeskommune i Arendal, og ved Sandsli videregående skole i Bergen. I 2003 gjennomførte hun et kunstprosjekt som fikk endel medieoppmerksomhet. Det var rettet mot skolebarn i 9-10-års alderen ved flere skoler. Sammen med den britiske kunstneren Chris Clack og elever fra Lyndhurst Primary School laget de utsmykning til egen skole, og sammen med den australske kunstneren Clare Freer og elever fra Surrey Square Primary School i London), ble det laget personlige keramiske elementer til en totempæl i keramikk på nesten 3 meter, i hagen på St. Peters Church i Syd-London. Elin Solstad er gift med filmfotografen Charles Patey. De har i mange år bodd og arbeidet i London, men har også bolig på Nesodden. The Music Goes Round and Round. «The Music Goes Round and Round» er en amerikansk sang. Melodien ble skrevet av Edward Farley og Mike Riley. Teksten ble skrevet av Red Hodgson. Den ble publisert i 1935. Sangen ble spilt inn av Tommy Dorsey og ble en hit i 1936. «The Music Goes Round and Round» har senere blitt spilt inn på plate av mange andre artister og har blitt en del av standardreportoaret innen populærmusikk og jazz. Ella Fitzgerald hadde sangen med på sin LP-plate, "Clap Hands, Here Comes Charlie" (Verve), fra 1961. Den var musikalsk mellomspill i Columbia Pictures-filmen "The Music Goes 'Round". Norske versjoner. Arild Feldborg har skrevet en norsk tekst. Victor Skaarup har skrevet en dansk tekst, som en annen norsk tekst bygger på. Feldborgs versjon bærer tittelen «Melodier går rundt omkring». Skaarups versjon heter «Musikken går rundt». Sverige under Sommer-OL 1912. Sverige under åpningseremonien OL 1912 Sverige under Sommer-OL 1912. Sportsutøvere fra Sverige deltok i flere sporter under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Sverige ble nest beste nasjon med tjuefire gull-, tjuefire sølv- og sytten bronsemedaljer. Železnice Srbije. Železnice Srbije (ŽS/ЖС) (serbisk: "Железнице Србије", kan oversettes til «Serbias Statsbaner») er det nasjonale, statseide jernbaneselskapet i Serbia. Det har ca. 20 000 ansatte og sitt hovedkvarter i hovedstaden Beograd. Jernbanenettet består i dag av 4 347 km hvorav 32 % er elektrifisert ved 25 kV 50 Hz AC. Det meste er normalspor (1 435 mm), men enkelte smalsporstrekninger (760 mm) finnes også. Historie. Den 20. august 1854 åpnet den første hestetrukne jernbanen på strekningen Lisava-Oravica-Bazijas. Den første linjen med damplokomotiv åpnet i 1856. Železnice Srbije som foretak ble etablert i 1881 da Kong Milan I utropte opprettelsen av Serbias nasjonale jernbane. Det første kongelige toget kjørte fra Beograd til Niš den 23. august 1884, og det er også dette året selskapet ser på som sitt offisielle etableringsår. Den første elektrifiserte linjen åpnet mellom Beograd og Šid i 1970. Fra 1920-tallet til Jugoslavias oppløsning opererte selskapet under navnet "Jugoslovenske Železnice". Selskapet som driver service ombord på togene, slik som f.eks. catering og øvrige tjenester, kalles KSR ("Kola za Spavanje i Ručavanje", som kan oversettes til «Mat- og sovevogner»). Rullende materiell. Klasse 441 el-lokomotiv ved Novi Zednik Det rullende materiell består hovedsakelig av raske elektriske togsett (EMU Klasse 412) og elektriske lokomotiver bygd i samarbeid mellom Mašinska Industrija Niš (MIN) og Rade Končar Zagreb (Klasse 441 og 444) under den svenske lisensen, samt rumensk-bygde Electroputere Craiova (Klasse 461, som hovedsakelig brukes for godstransport på grunn av sin moderate hastighet) bygd under samme lisens. Noen av disse lokomotivene har nylig gjennomgått omfattende modernisering enten av MIN or Končar Zagreb. Dieseldriften skjer ved hjelp av lokomotiver bygd av General Motors (Klasse 645, 661, 664 og 666), MIN (Klasse 741, 742 og 734), MACOSA (Klasse 644) og Đuro Đaković (Klasse 662, 643 og 642), og i tillegg noen lokomotiver fra andre, europeiske produsenter. Diesel-togsettene (DMU Klasse 710, 712 og 812) brukes i hovedsak på lokale linjer. Drift. Železnice Srbije driver mange jernbanetjenester, alt fra innenlands- og utenlandstrafikk til turistturer. Banen Šarganska osmica, som tilhører landets kulturarv, brukes til turistdrift. På denne banen opererer et tog som skal ligne på et tog fra forrige århundre, slik at passasjerene skal kunne oppleve banen fra et historisk ståsted. Langdistansetog drives separat. Langdistansedestinasjoner dekkes av to ulike tilbud: Destinasjoner fra Beograd til Sør-Serbia og Montenegro dekkes i hovedsak av Beograd-Bar-banen. Destinasjoner utenfor Serbia og Montenegro dekkes av Avala InterCity-tog, som kjører til blant annet Venezia, München, Wien, Thessaloniki, Budapest, Kiev og Moskva. Alle disse togene kjører gjennom Mala Krsna, Serbias nest største jernbaneknutepunkt. Direktetoget mellom Beograd og Sarajevo, som ble fjernet i begynnelsen av 1990-årene under Jugoslavia-krigene, begynte å kjøre igjen i desember 2009. Eksterne lenker. Serbia The Continental (sang). «The Continental» er en amerikansk sang med melodi av Con Conrad og tekst av Herb Margidson. Den ble introdusert av Ginger Rogers i filmen "Continental" ("The Gay Divorcee") fra 1934. «The Continental» ble tildelt den aller første Academy Award for Best Original Song. Jolly Coburn og Leo Reisman hadde store platehits med sangen på tiden for introduksjonen. Norsk versjon. Jens Book-Jenssen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Continental». Lionel Hutz. Lionel Hutz (stemmegitt av Phil Hartman) er en fiktiv figur i den animerte fjernsynsserien "Simpsons". Hutz er en svært inkompetent og uetisk advokat som alltid er på desperat jakt etter klienter. Han blir ofte benyttet av familien Simpsons. Figuren ble «pensjonert» etter Hartmans død i 1998. Kenneth Ruud. Kenneth Ruud (født 16. september i Fredrikstad i 1969) er professor i kjemi ved Universitetet i Tromsø og leder for Senter for teoretisk- og beregningsorientert kjemi ved Universitetet i Tromsø, som av Forskningsrådet er utpekt til Senter for fremragende forskning. Han har dr. philos i teoretisk kjemi fra Universitetet i Oslo fra 1998. Ruud ble professor allerede da han var 32 år. Ruud var den første nordiske forskeren som blir beæret med Dirac-medaljen for yngre fremragende kjemikere. I 2004 ble han av de 26 som fikk fireårsstipend som "Yngre fremragende forsker" av Norges forskningsråd. Ruud er president for Norsk kjemisk selskap Signe Bakke. Signe Bakke (født 1958) er en norsk pianist og førsteamanuensis ved Griegakademiet, Universitetet i Bergen, hvor hun har vært ansatt siden 1992. Biografi. Signe Bakke har studert ved Bergen Musikkonservatorium og ved Norges Musikkhøgskole. Hun debuterte i Universitetets Aula i Oslo i 1981 med støtte fra Rikskonsertene og tok diplomeksamen i 1986. Signe Bakke er en aktiv pianist som har vært solist med flere norske orkestre. Hun har deltatt ved Festspillene i Bergen, Olavsfestdagene, Ultimafestivalen og Autunnale. Hun har også turnert for Rikskonsertene. Hun er også aktiv som kammermusiker og som akkompagnatør med spesialisering innen liedrepertoaret. Hvert år gir hun en rekke konserter på Troldhaugen. I regi av Edvard Grieg Museum Troldhaugen har hun gitt ut to album med klavermusikk av Edvard Grieg. Makedonski Železnici. Makedonski Železnici (MŽ) (makedonsk: "Македонски Железници", kan oversettes til «Makedonias Statsbaner») er Republikken Makedonias statlige og eneste jernbaneselskap. Det har sitt hovedsete i hovedstaden Skopje, og står for både passasjer- og godstransport. Selskapet driver et normalsporet (1 435 mm) jernbanenettverk på 925 km, hvorav 315 km er elektrifisert ved 25 kV 50 Hz AC. Republikken Makedonias UIC-landskode er 65. Den første normalsporede linjen i området, fra Skopje til Thessaloniki (i dagens Hellas), ble bygget i 1873. Drift. Landet har et godt utbygd jernbanenettverk. Det er forbindelse til Kosovo via Volkovo i nordvest, til Serbia via Tabanovci i nord og til Hellas via Gevgelija i sørøst og via Kremenica i sørvest. Midtpunktet for togtrafikk i landet er Skopje sentralstasjon. Innenlandstrafikk. Alle innenlandsruter opereres av MŽ, med forbindelser fra Skopje til Tetovo, Gostivar og Kičevo i vest, til Volkovo i nordvest, til Kumanovo og Tabanovci i nord, til Sveti Nikole, Štip og Kočani i øst, til Veles, Negotino og Gevgelija i sør/sørøst og til Bogomila, Prilep og Bitola i sørvest. Internasjonal trafikk. Hovedbanen i nord-sør retning fra Niš i Serbia til havnen i Thessaloniki ved Egeerhavet (Paneuropeiske transporkorridor 10), går forbi Kumanovo, Skopje, Zelenikovo, Veles, Negotino, Demir Kapija, Miravci og Gevgelija. Intercitytog forbinder Kumanovo, Skopje, Zelenikovo, Veles, Negotino (Kavadarci), Demir Kapija, Miravci (Valandovo) og Gevgelija (Bogdanci) med Serbia og Hellas. Traséer til Bulgaria går via Niš i Serbia and via Thessaloniki i Hellas. Intercitytog forbinder også Skopje med Kosovo. Fremtidige planer. Et prosjekt som går ut på å bygge jernbaneforbindelser som vil knytte allerede eksisterende øst-vest-linjen (Beljakovci, Kumanovo, Skopje, Tetovo, Gostivar og Kicevo) er i planleggingsstadiet. Denne vil forbinde Varna ved Svartehavet i Bulgaria med Durras ved Adriaterhavet i Albania (korridor 8). Meligramma. "Meligramma" er en slekt av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Det er kjent fire arter, to av dem forekommer i Norge. Utseende. Middelsstore (8-10 mm), slanke blomsterfluer, svarte, bakkroppen nesten alltid med gule flekker. De ligner sterkt på den nærtbeslektede slekten "Melangyna" men skilles fra disse på at ansiktet mangler svart midtstripe. Ansiktet er for det meste gult. Antennene er vanligvis helt mørke. Fasettøynene er nakne. Thorax er svart, mer eller mindre glinsende, bortsett fra scutellum som er gult. Beina er oftest for det meste svarte, men kan ha gule partier. Vingene er nokså smale, glassklare bortsett fra et blekbrunt vingemerke. Bakkroppens grunnfarge er dypt svart. Vanligvis har den tre par lysgule eller gulhvite flekker, men disse kan mangle. Kontrasten mellom grunnfargen og flekkene er større enn hos de fleste andre blomsterfluer, dette kan være et godt kjennetegn på denne slekten og "Melangyna". Levevis. Larvene lever av bladlus på busker og løvtrær. De voksne fluene besøker gjerne blomster. De flyr i mai-september. Utbredelse. Artene er utbredt i Palearktis og Nord-Amerika. Begge de to artene som forekommer i Norge er meget vidt utbredt og finnes i det meste av dette området. Systematisk inndeling med nordiske arter. Meligramma-artene blir ofte ført til slekten krattblomsterfluer ("Melangyna"). Ottar Hellevik. Ottar Hellevik (født 20. juni 1943) er en norsk samfunnsforsker og statistiker. Han har vært professor ved institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo siden 1986. Han er også forskningsleder ved Synovate (tidligere MMI). Han har særlig forsket på meningsmålinger og samfunnsvitenskapelig metode. Hellevik har skrevet den mest brukte innføringboka i kvantitativ metode i samfunnsvitenskap som gjennom flere revisjoner har vært i bruk siden 1971 og som nå er i syvende reviderte utgave. Hellevik har de siste år benyttet spørreskjemadata fra undersøkelsen Norsk Monitor til å kartlegge verdiendringer over tid i Norges befolkning. Dette arbeidet populariserte han i boka «Nordmenn og det gode liv» fra 1996. Denne boka ble illustrert og kommentert av Odd Børretzen og viste ved den statistiske teknikken korrespondanseanalyse hvordan en kunne gruppere personers holdninger langs de to aksene tradisjonalister/modernister og idealister/materialister. I 2008 utgav han boka «Jakten på den norske lykken». Dette var en introduksjon til lykkeforskning, og benyttet empiri fra Norsk Monitor og internasjonal forskning for å undersøke om lykke var målbart og hvilke faktorer som fører til lykkelig liv. I boka argumenterte Hellevik for at personer med idealistisk verdisett oftere ville føle seg lykkelige enn personer som var opptatt av materielle verdier. I 2011 utgav han en bok om bruk og misbruk av meningsmålinger, "Mål og mening. Om feiltolking av meningsmålinger", som var rikt eksemplifisert med hvordan nyhetsmediene (mis-)brukte statistikk. Galactik Football. "Galactik Football" er en fransk tegnefilmserie, produsert av Alphanim, France 2, Jetix og Welkin-Animation. Den følger historien til et futuristisk fotballag – The Snow Kids – når de forsøker å vinne «Galactik Football Cup» for sin hjemplanet Akillian, ved hjelp av The Flux – en mystisk energi, spesifikk for hver enkelt planet. Det er per september 2008 laget 52 episoder av serien. Kinas riksvei 110. Kinas riksvei 110 (G110) løper fra Beijing til Yinchuan, via Zhangjiakou i Hebei og videre via Hohhot og Baotou i Indre Mongolia. Den er omlag 1100 kilometer lang. Fra Beijing går veien nordvestover; der den krysser inn i Indre Mongolia fortsetter den vestover, og ved Baotou vender den mer sørvest- og sørover. Carl Kempe. Johan Carl Kempe (født 8. desember 1884 i Stockholm, død 8. juli 1967)var en svensk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Kempe vant en olympisk sølvmedalje i tennis under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Sammen med Gunnar Setterwall kom han på andre plass i innendørsturneringen i double bak det franske doubleparet André Gobert og Maurice Germot. Olympisk rekordhistorikk på 1000 m hurtigløp. Olympisk rekordhistorikk på 1 000 m hurtigløp. Øvelsen kom på programmet for damer i 1960 og herrer i 1976. Meliscaeva. "Meliscaeva" er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter ca. 25 arter, to av dem forekommer i Norge. Utseende. Middelsstore (8-11 mm), slanke, gule og svarte blomsterfluer. De kan ligne mye på artene i slekten "Platycheirus", men skiller seg fra disse på at ansiktet og scutellum er gule. Hodet er bredere enn resten av dyret. Anaiktet er gult, gjerne med en svart flekk i midten. Antennene er for det meste mørke, i alle fall på oversiden. Fasettøynene er nakne. Thorax er svart, ganske blank, scutellum er gult. Svingkøllene (halterer) er hvitgule. Beina er slanke, gule og svarte. Vingene er glassklare bortsett fra et blekbrunt vingemerke. Bakkroppen er smal og jevnbred hos hannen, noe bredere og bredest på midten hos hunnen. På det andre leddet har den et par gule flekker som ikke er tilspisset mot midten. På det tredje og fjerde leddet har de gule flekker hos "Meliscaeva auricollis," brede, gule tverrbånd hos "Meliscaeva cinctella". Levevis. Larvene lever av ulike slags bladlus. Under gunstige forhold kan de gjøre unna utviklingen på fire uker. De voksne fluene, som kan overvintre som voksne og dermed finnes året rundt, besøker gjerne blomster. Av de nordiske artene er "Meliscaeva auricollis" en utpreget vandrer som kan vandre over store avstander, "Meliscaeva cinctella" er noe mer stedbundet. Utbredelse. De fleste artene lever i Sørøst-Asia, utover dette forekommer én art både i Palearktis og Nord-Amerika, én nesten utelukkende i Europa og én i Japan. Systematisk inndeling med nordiske arter. Noen regner artene til slekten "Episyrphus". Kurt Josef Wagle og legenden om fjordheksa. "Kurt Josef Wagle og legenden om fjordheksa" er en mockumentary som handler om Kurt Josef Wagle (spilt av Stig Frode Henriksen) som går ut i skogen for å finne sin bortkommende sønn Tordenskjold. Filmen hadde premiere 5. mars 2010 og er en mockumentary og en skrekkomedie. Regissøren er Tommy Wirkola, mannen som står bak både "Død snø" og "Kill Buljo". Glambæk. Tegning av borgruinen som den så ut i 1895 Rester av ringmuren og hovedtårnet Glambæk (tysk: Burg Glambek) var en dansk borg på Femern (tysk: Fehmarn) ved Slesvig-Holstens nordøstlige kyst i det som nå er Tyskland. Glambæk ble oppført på 1200-tallet av Valdemar Sejr og anlagt på en landtange mellom Østersjøen og bukten Burger Binnensee. I 1248 giftet kong Erik IV av Danmarks bror Christoffer seg her med den pommerske hertugdatter Margarete Sambiria. Øyen ble erobret av holstenerne i begynnelsen av 1400-tallet men Erik av Pommern tok den og borgen tilbake igjen i 1416. Under Tredveårskrigen ble den i 1627 inntatt av den keiserlige generalen Jean de Merode, og i 1628 ble den ødelagt da Christian IV forsøkte å erobre den tilbake. Ruinen tjente deretter som stenbrudd. Kilde. "Skalk" nr. 4, august 2007. Martha Otte. Martha Otte (født 15. september 1951 i Salinas, California) har vært festivalsjef ved Tromsø Internasjonale Filmfestival siden 2005. Otte er utdannet Cand. Philol. i filosofi fra Universitetet i Tromsø på en avhandling om moralfilosofen Alasdair MacIntyre fra 1993. Otte flyttet til Norge i 1974 og til Tromsø i 1982. Hun har vært styreleder i Norsk Filmklubbforbund fra 1996 til 2002. Gideon Ericsson. Gideon Levi Ericsson (født 2. mars 1871, død 27. januar 1936) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Ericsson vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass i 25 meter rifle forsvinnende mål bak sine landsmann Vilhelm Carlberg og Johan Hübner von Holst Ruben Örtegren. Ruben Örtegren (født 19. oktober 1881, død 27. februar 1965) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Örtegren vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass på 50 meter rifle lagskyting bak Storbritannia. De andre på laget var Arthur Nordenswan, Eric Carlberg og Vilhelm Carlberg. Arthur Nordenswan. Arthur Georg Nordenswan (født 27. januar 1883, død 29. desember 1970) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Nordenswan vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass på 50 meter rifle lagskyting bak Storbritannia. De andre på laget var Ruben Örtegren, Eric Carlberg og Vilhelm Carlberg. Ahmede Khani. 'Ehmedê Xanî (eller Ahmad Khani) (1650–1707) var en kurdisk forfatter, poet og filosof. Han ble født inn i Khanistammen i Hakkariprovinsen i dagens Tyrkia. Han flyttet etterhvert til Bayezid i Ritkanprovinsen og bosatte seg der. Senere startet han med undervisning i kurdisk på grunnivå. Khani snakket kurdisk, arabisk og persisk flytende. Han skrev en arabisk-kurdisk ordliste, «Nûbihara Biçûkan» (Barnas vår) i 1683 for å hjelpe barna i språkopplæringen. Hans viktigste verk er den klassiske kurdiske kjærlighetshistorien "Mem og Zin"("Mem û Zin") fra 1692. Den regnes som et svært viktig verk i kurdiske litteratur. Han antas å være den første kurder som har tatt opp kurdisk uavhengighet. I "Mem û Zin" finnes et langt dikt som omhandler denne tematikken. Han tegnet også et bilde av det kurdiske livet i det 17. århundre i sine verker. I arbeidene hans står kurdisk patriotisme og den kurdiske virkeligheten sentralt. Hans nasjonalistiske interesser og bevissthet var uvanlig for hans tid, og forut for fremveksten av nasjonalismen i Europa. Midtøsten var preget av religiøse konflikter der man heller identifiserte seg selv som kristne og muslimer enn på gjennom etnisk opprinnelse, Xanîs forslag var et selvstendig Kurdistan. Hans andre arbeider inkluderer en bok kalt "Eqîdeya Imane" (Troens vei) som inneholder både dikt og prosa. Mem û Zin. "Mem og Zin" ("Mem û Zin") er en klassisk kurdisk kjærlighetshistorie skrevet i 1692. Den anses å være toppen av kurdisk litteratur. Fortellingen er det viktigste arbeidet til den kurdisk forfatteren og poeten Ehmedê Xanî. "Mem og Zin" skal være basert på en sann historie. For kurdere Mem og Zin er symboler for den kurdiske folket og den kurdiske landet. "Mem û Zin" ble filmatisert i 1991 i Tyrkia. Det var ikke lov å bruke kurdisk i filmen, så filmen ble først produsert på tyrkisk og senere oversatt til kurdisk. Werner Jernström. Werner Jernström (født 5. januar 1883, død 29. april 1930) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Jernström vant en olympisk bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass i lagskyting med armégevær bak USA og Storbritannia. De andre på laget var Mauritz Eriksson, Carl Björkman, Bernhard Larsson, Tönnes Björkman og Carl Hugo Johansson. Tönnes Björkman. Tönnes Björkman (født 25. mars 1888, død 21. november 1959) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Björkman vant en olympisk bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass i lagskyting med armégevær bak USA og Storbritannia. De andre på laget var Mauritz Eriksson, Carl Björkman, Bernhard Larsson, Werner Jernström og Carl Hugo Johansson. Xinghe. Xinghe (kinesisk: 兴和县; pinyin: "Xīnghé Xiàn") er et fylke i byprefekturet Ulaan Chab i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 110 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og passerer gjennom Zhangjiakou, Jining, Hohhot og Baotou til den ender i Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Venstre Tumedbanner. Venstre Tumedbanner (kinesisk: 土默特左旗; pinyin: "Tǔmòtè Zuǒ Qí") er et banner (fylke) i byprefekturet Hohhot i Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 110 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og passerer gjennom Zhangjiakou, Jining, Hohhot og Baotou til den ender i Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Erik Boström. Erik Boström (født 23. august 1869, død 13. juni 1930) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Boström vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass på 50 m pistol lagskyting bak USA. De andre på laget var Georg de Laval, Eric Carlberg og Vilhelm Carlberg. Jining (Ulaan Chab). Jining (kinesisk: 集宁区; pinyin: "Jíníng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Ulaan Chab i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Historie. I 1675 ble Jining-området understilt «det rene gule banner» i Chahar. I 1750 ble det overført til Fengzhen. Navnet Jining ble gitt i 1922. Jernbane. Den transmongolske jernbane fører fra Jiling og nordover til og gjennom Mongolia til Ulan-Ude i Russland. Vei. Kinas riksvei 110 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og passerer gjennom Zhangjiakou, Jining, Hohhot og Baotou til den ender i Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Kinas riksvei 208 fører gjennom området. Den begynner i Erenhot og fører via Jining og Datong og Taiyuan til Changzhi i provinsen Shanxi. John Herbert Bowes-Lyon. John Herbert Bowes-Lyon (1. april 1886 – 7. februar 1930), kjent som «Jock», var den andre sønnen til Claude Bowes-Lyon, 14. jarl av Strathmore og Kinghorne og Cecilia Cavendish-Bentinck og dermed bror til Elizabeth Bowes-Lyon (den framtidige dronning Elizabeth, senere kalt dronningmora). I 1915 blei han satt til å tjenestegjøre regimentet The Black Watch, og like før slaget ved Aubers Ridge samme år, skøyt han seg selv i pekefingeren ved et uhell. Den blei amputert dagen etter og mens han mottok behandling i Storbritannia, erkjente han at han hadde hatt et nervøst sammenbrudd i 1912 og at han led av neurasteni. Senere samme år blei han satt til å tjenestegjøre i departementet for ammunisjon, og senere i 1916 i Territorial Army. Etter krigen returnerte han til sin gamle jobb i London. Jock døde i familiens hjem Glamis Castle like etter midnatt 7. februar 1930 av lungebetennelse. Kona blei enke med fire barn å ta seg av (to av dem var handikappa). Tre dager seinere blei han gravlagt ved St Paul's Walden Bury. Paris–Nice 2010. Paris-Nice 2010 var den 68. utgaven av sykkelrittet Paris–Nice. Det ble arrangert fra 7. til 14. mars 2010. Alberto Contador tok sin andre sammenlagtseier i rittet. Torsdag 11. mars - 4. etappe: Maurs-la-Jolie (Cantal) > Mende, 172 km. Alberto Contador kom alene til mål Matias Strandvall. Matias Strandvall (født 15. mars 1985 i Helsingfors) er en finsk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 28. november 2004, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 3. plass i sprint fristil fra 2008. Strandvall representerte Finland under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Juha Lallukka. Juha Lallukka (født 27. oktober 1979) er en finsk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 2. mars 2002, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 3. plass i 15 km jaktstart fristil fra verdenscupfinalen i 2009. Lallukka representerte Finland under Vinter-OL 2010. Lallukka gikk også for Finland i VM 2011. Der gikk han tredje etappe på stafetten. På slutten av etappen rykket Lallukka fra, og vekslet først. Til slutt endte Finland på 4.plass. OL-resultater. Vancouver 2010 Anti Saarepuu. Anti Saarepuu (født 26. mars 1983 i Võru) er en estisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 5. mars 2004, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 7. plass i sprint fristil fra 2005. Saarepuu deltok i Vinter-OL 2006 og representerte Estland under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Torino 2006 Vancouver 2010 Valerio Leccardi. Valerio Leccardi (født 28. mai 1984) er en sveitsisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 28. oktober 2006, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 15. plass i klassisk sprint fra 2010. Leccardi representerte Sveits under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Søstre av St. Josef av Jesu hellige Hjerte. Søstre av St. Josef av Jesu hellige Hjerte (Engelsk:"Sisters of Saint Joseph of the Sacred Heart", ofte kalt "Josephites", "Bush Sisters" eller med kjælenavnet «Brown Joeys», er en katolsk kongregasjon som ble grunnlagt i Penola, Sør-Australia i 1866 av Mary MacKillop og Julian E Tenison Woods. Senteret for kongregasjonen er Mary MacKillop Place i Mount Street i Sydney hvor også Mary MacKillops grav ligger inne i Mary MacKillop Memorial Chapel. I dag er det flere enn tusen søstre i kongregasjonen som bor og jobber i Australia (Sør-Australia, Queensland, New South Wales, Victoria og Vest-Australia), New Zealand, Irland og Peru. Søstrene har flere såkalte "Mary MacKillop Centre", i Penola, Sør-Australia; Kensington, Sør-Australia; East Melbourne, Victoria; Annerley, Queensland; South Perth, Vest-Australia – og hovedsenteret nevnt ovenfor – i North Sydney. BYD Auto. BYD Auto (kinesisk: 比亚迪汽车; pinyin: "Bǐyàdí Qìchē"; navnet forkorter slagordet "Build Your Dreams") er en kinesisk bilprodusent med hovedkvarter i Shenzhen i provinsen Guangdong. Selskapet ble opprettet i 2003 og er del av BYD Company. I 2009 solgte selskapet 448.400 biler i Kina, hvorav to tredjedeler av modellen BYD F3. I desember 2008 begynte BYD Auto å selge verdens første masseproduserte oppladbare hybridbil, BYD F3DM, og planlegger å produsere rene elbiler, som BYD e6, i nær fremtid (2010/2011). BYD har (pr. 2010) produksjons- eller utviklingsenheter i Xi'an, Beijing, Shenzhen og Shanghai. Kornelia Marek. Kornelia Marek (født 3. august 1985 i Marklowicach) er en polsk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 27. oktober 2007, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 23. plass i 10 km klassisk fra 2010. Marek representerte Polen under Vinter-OL 2010. 11. mars ble det offentliggjort at hun hadde avlagt positiv dopingprøve under lekene. Hun ble diskvalisert fra alle sine plasseringer under OL i Vancouver 2010. De individuelle plasseringene var 39.-plass på 10 km fristil, 35.-plass på 15 km dobbel jaktstart og 11.-plass på 30 km klassisk. Det polske laget ble også diskvalifisert fra sjetteplass på 4 x 5 kilometer stafett og niendeplass på lagsprint, fristil. Georg Pollestad. Georg Pollestad (født 19. desember 1939) på Tjøtta i Klepp kommune på Jæren er en norsk speedway-kjører. Han konkurrerte på slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-årene og ble blant annet Norgesmester i 1961. Pollestad er også kjent som en av de beste munnspill-makere i verden. Han utviklet sitt første konsertmunnspill i 1980. Siden har han levert «Polle Concert Harmonica» til mange musikere over hele verden. I utviklingen av dette unike sølv-munnspillet har Sigmund Groven og avdøde Tommy Reilly vært viktige støttespillere. Hanna Kolb. Hanna Kolb (født 21. august 1991) er en tysk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 5. desember 2009, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 9. plass i sprint fristil fra 2009. Kolb representerte Tyskland under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Cryptocephalus hypochaeridis. "Cryptocephalus hypochaeridis" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). "Cryptocephalus hypochaeridis" er mellom 4,4-5,5 mm lang. Kroppen er kort, og butt både foran og bak. Det siste leddet av bakkroppen er synlig bak dekkvingene. Undersiden er noe «oppsvulmet». Den har en metallskinnende glans i blått eller grønt på halsskjold (pronotum) og dekkvinger. Hodet er mørkt, svart. Dekkvingene har uregelmessig punktur, ikke ordnet i langsgående rekker. Antennene er trådformet og lange i forhold til hva som er vanlig for andre bladbiller. Beina er lyse, blekbrune. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Cryptocephalus hypochaeridis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Sverige under Sommer-OL 1920. Sverige under Sommer-OL 1920. Sportsutøvere fra Sverige deltok i flere sporter under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Sverige ble nest beste nasjon med nitten gull-, tjue sølv- og tjuefem bronsemedaljer. Perianne Jones. Perianne Jones (født 18. februar 1985) er en canadisk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 10. desember 2005, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 19. plass i klassisk sprint fra 2009. Jones representerte Canada under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Caitlin Compton. Caitlin Compton (født 7. november 1980) er en amerikansk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 17. januar 2009, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 14. plass i 10 km fristil fra 2010. Compton representerte USA under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Martin Lopez. Martin Lopez (født 20. mai 1978) er en svensk trommeslager mest kjent for å ha spilt i det progressive death metal-bandet Opeth i ni år. Lopez forlot bandet i 2006 på grunn av sykdom. Han spiller nå i sitt tidligere band, Fifth to Infinity. Han utstyr er Premier trommesett og Sabian cymbaler. Sjokkdoktrinen. "Sjokkdoktrinen: Katastrofekapitalismens fremmarsj" er en politisk bok som ble skrevet av Naomi Klein i 2007. Boken er oversatt til norsk av Guro Dimmen, Steinar Lone, Hege Mehren og Kristian Østberg, og utgitt i Norge av Oktober forlag. Boken hevder at de markedsliberale reformene iscenesatt av Milton Friedman og hans «Chicago boys» ikke ble introdusert på demokratisk vis, men gjennom bruk av et sjokk. Dette sjokket kunne være alt fra et terroristangrep til en naturkatastrofe. Mottakelse. Klein med den polske oversettelsen av boken. Sjokkdoktrinen har fått mye god kritikk, bl.a fra John le Carré, Guardian og Joseph Stiglitz I "London Review of Books" kritiserer Stephen Holmes bokens følte naivitet og for å slå sammen fritt marked-ortodoksi («'free market orthodoxy'») med grisk forretningsoppførsel «predatory corporate behaviour.» John Willman i "Financial Times" beskriver den som en bok med mange feil som blander sammen forskjellige fenomen for å skape et forlokkende – men i siste instans uærlig – argument. Tom Redburn i "New York Times" sier at hva hun er mest blind for er den nødvendige rollen til entrepenørkapitalisme for å overkomme den innebyggede tendensen for et etablert sosialt system til å falle inn i stagnasjon. Jonathan Chait skrev i The New Republic at Klein gir høyresidens ideer sjokkerende lite oppmerksomhet. Robert Cole fra "The Times" sa, "Klein derides the “disaster capitalism complex” and the profits and privatisations that go with it but she does not supply a cogently argued critique of free market principles, and without this "The Shock Doctrine" descends into a muddle of stories that are often worrying, sometimes interesting, and occasionally bizarre." Økonomen Tyler Cowen kalte Kleins retorikk for tåpelig («ridiculous») og boken en sann økonomisk katastrofe («true economics disaster»), og sier at boken inneholder en serie med fabrikkerte påstander, som f.eks. antydningen om at Margaret Thatcher skapte invasjonen av Falklandsøyene for å knuse fagforeningene og lure inn ubundet og fri kapitalisme på et uvillig britisk publikum Fred Kaplan sa at Naomi Kleins fremstilling av den konstitusjonelle krisen i Russland i 1993 som et kraftig sammenstøt mellom Chicago-type kapitalister og ærbare nybegynnende demokrater som latterlig. Johan Norberg ved Cato Institute kritiserer boken ved å si at Kleins analyse i håpløst med mange feil på nesten alle nivå. Norberg finner feil ved analysen, slik som at protestene på Tiananmen-plassen i 1989, som han hevder ikke knuste opposisjonen til pro-markedsreformer, men stoppet faktisk liberaliseringen i mange år. Cryptocephalus parvulus. "Cryptocephalus parvulus" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den har en nordlig utbredelse i Europa og Asia, østover til Japan. "Cryptocephalus parvulus" er mellom 3-4,5 mm lang. Kroppen er kort, og butt både foran og bak. Det siste leddet av bakkroppen er synlig bak dekkvingene. Undersiden er noe «oppsvulmet». Den har en metallskinnende glans i blått, sjeldent i grønt på halsskjold (pronotum) og dekkvinger. Hodet har noen gule tegninger. Dekkvingene har regelmessig punktur, ordnet i langsgående rekker. Antennene er trådformet og lange i forhold til hva som er vanlig for andre bladbiller. Beina er helt svarte. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten, vanligvis bjørk.. "Cryptocephalus parvulus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Cryptocephalus punctiger. "Cryptocephalus punctiger" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt nord og sentralt i Europa. "Cryptocephalus punctiger" er mellom 2,5-3,5 mm lang. Kroppen er kort, og butt både foran og bak. Det siste leddet av bakkroppen er synlig bak dekkvingene. Undersiden er noe «oppsvulmet». Den har en metallskinnende glans i mørkt blått, sjeldent i grønt på halsskjold (pronotum) og dekkvinger. Hodet har noen gule tegninger. Dekkvingene har klart regelmessig punktur, ordnet i langsgående rekker. Antennene er trådformet og lange i forhold til hva som er vanlig for andre bladbiller. Beina er helt eller delvis lyse, gule. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten, vanligvis bjørk. "Cryptocephalus punctiger" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Cryptocephalus nitidus. "Cryptocephalus nitidus" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt i Europa østover til Volga. "Cryptocephalus nitidus" er mellom 3,5-5 mm lang. Kroppen er kort, og butt både foran og bak. Det siste leddet av bakkroppen er synlig bak dekkvingene. Undersiden er noe «oppsvulmet». Den har en metallskinnende glans i en mørkt blåsvart farge på halsskjold (pronotum) og dekkvinger. Hodet er mørkt. Dekkvingene har uregelmessig punktur, ikke ordnet i langsgående rekker. Antennene er trådformet og lange i forhold til hva som er vanlig for andre bladbiller. Beina er helt eller delvis lyse, gule. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten, vanligvis bjørk og løvtrær i vierslekten. "Cryptocephalus nitidus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. 40 største hits. "40 største hits" er en samleplate av Jahn Teigen. Albumet ble utgitt i høsten 2009, og inneholder 40 av hans største hits. Cryptocephalus nitidulus. "Cryptocephalus nitidulus" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt nord og sentralt i Europa. "Cryptocephalus nitidulus" er mellom 3,5-5 mm lang. Kroppen er kort, og butt både foran og bak. Det siste leddet av bakkroppen er synlig bak dekkvingene. Undersiden er noe «oppsvulmet». Den har en metallskinnende glans i en klar blå eller grønn farge på halsskjold (pronotum) og dekkvinger. Hodet har to gule flekker i pannen. Dekkvingene har uregelmessig punktur, ikke ordnet i langsgående rekker. Antennene er trådformet og lange i forhold til hva som er vanlig for andre bladbiller. Beina er helt eller delvis lyse, gule. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten, vanligvis bjørk og løvtrær i vierslekten. "Cryptocephalus nitidulus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Fra null til gull. "Fra null til gull" er en samleplate med Jahn Teigen fra 2004. The Enemies. The Enemies var et norsk rockeband fra Tønsberg på 1960-tallet. Bandet ble dannet i 1965 og oppløst i 1968. Bandet gjorde stor suksess på konserter og på radio. I 1968 ga bandet ut en plate med samme navn. Etter albumet ble bandet oppløst da Jahn Teigen, som var bassist og vokalist, forlot bandet. Cryptocephalus bipunctatus. "Cryptocephalus bipunctatus" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er ganske alminnelig og er utbredt i Europa, østover til Korea. "Cryptocephalus bipunctatus" er mellom 4-6 mm lang. Kroppen er kort, og butt både foran og bak. Det siste leddet av bakkroppen er synlig bak dekkvingene. Undersiden er noe «oppsvulmet». Den har et svart hode og halsskjold (pronotum). Dekkvingene har uregelmessig punktur, ikke ordnet i langsgående rekker. De er oransjerøde, med hver en mørk svart flekk på bakerste halvdelen. Antennene er trådformet og lange i forhold til hva som er vanlig for andre bladbiller. Beina er mørke. Den lever på forskjellige løvtrær. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Cryptocephalus bipunctatus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Furunålbille. Furunålbillen kan gjøre skade på unge furutrær Furunålbille er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt i det nordlige Europa, østover til Sibir. Furunålbille er mellom 3,5-5 mm lang. Kroppen er kort, og butt både foran og bak. Det siste leddet av bakkroppen er synlig bak dekkvingene. Undersiden er noe «oppsvulmet». Den har et lyst brunlig hode, halsskjold (pronotum) og dekkvinger. Dekkvingene har uregelmessig punktur, ikke ordnet i langsgående rekker. Antennene er trådformet og lange i forhold til hva som er vanlig for andre bladbiller. Beina er lyst gulbrune. Den lever på nålene på furutrær. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise av næringsplanten. Furunålbille tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Cryptocephalus coryli. "Cryptocephalus coryli" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt nord i Europa og østover i Asia til Korea. "Cryptocephalus coryli" er mellom 6-7 mm lang. Kroppen er kort, og butt både foran og bak. Det siste leddet av bakkroppen er synlig bak dekkvingene. Undersiden er noe «oppsvulmet». Hunnene har rødt halsskjold (pronotum), mens det hos hannen er svart. Dekkvingene har uregelmessig punktur, ikke ordnet i langsgående rekker. De er rødlige, ofte med en mørke svarte flekk litt bak på hver av dekkvingene. Antennene er trådformet og lange i forhold til hva som er vanlig for andre bladbiller. Beina er mørke, svarte. Den finnes vanligvis på hassel, men også på andre løvtrær. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Cryptocephalus coryli" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Cryptocephalus quadripustulatus. "Cryptocephalus quadripustulatus" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt nord i Europa og østover i Asia til Kaukasus. "Cryptocephalus quadripustulatus" er mellom 3-4,5 mm lang. Kroppen er kort, og butt både foran og bak. Det siste leddet av bakkroppen er synlig bak dekkvingene. Undersiden er noe «oppsvulmet». Halsskjold (pronotum) er mørkt. Dekkvingene har uregelmessig punktur, ikke ordnet i langsgående rekker. De er mørkt, svarte, med en gul farge langs sidekanten og helt bak. Antennene er trådformet og lange i forhold til hva som er vanlig for andre bladbiller. Beina er brunlige med noen mørkere parti. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Cryptocephalus quadripustulatus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Cryptocephalus sexpunctatus. "Cryptocephalus sexpunctatus" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt i det nordlige Europa. "Cryptocephalus sexpunctatus" er mellom 4,5-6,5 mm lang. Kroppen er kort, og butt både foran og bak. Det siste leddet av bakkroppen er synlig bak dekkvingene. Undersiden er noe «oppsvulmet». Halsskjoldet har lyse, guloransje og mørke flekker. Dekkvingene har uregelmessig punktur, ikke ordnet i langsgående rekker. De er rødlige eller mer oransjerøde, med hver tre mørke svarte flekker, to litt i framkanten og en bred litt lengre bak. Den bakerste danner nærmest et tverrbånd over dekkvingene. Antennene er trådformet og lange i forhold til hva som er vanlig for andre bladbiller. Beina er mørkt. Den lever blant annet på bjørk og hassel. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Cryptocephalus sexpunctatus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Cryptocephalus distinguendus. "Cryptocephalus distinguendus" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt i Europa, i nord og i Alpene. "Cryptocephalus distinguendus" er mellom 4-6 mm lang. Kroppen er kort, og butt både foran og bak. Det siste leddet av bakkroppen er synlig bak dekkvingene. Undersiden er noe «oppsvulmet». Halsskjoldet er mørkt, svart, med to lyse, gul flekker helt i bakkanten. Dekkvingene har uregelmessig punktur, ikke ordnet i langsgående rekker. De er rødlige eller mer oransjerøde, med hver to mørke svarte flekker. Antennene er trådformet og lange i forhold til hva som er vanlig for andre bladbiller. Beina er mørkt. Den lever blant annet på bjørk. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Cryptocephalus distinguendus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Cryptocephalus bilineatus. "Cryptocephalus bilineatus" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er ikke vanlig i Norden. "Cryptocephalus bilineatus" er utbredt i det nordlige Europa, østover til Japan. "Cryptocephalus bilineatus" er mellom 2-3 mm lang. Kroppen er kort, og butt både foran og bak. Det siste leddet av bakkroppen er synlig bak dekkvingene. Undersiden er noe «oppsvulmet». Den har et svart og gulflekket halsskjold (pronotum) med fin langsgående punktur. Dekkvingene har regelmessig punktur, ordnet i langsgående rekker. De er lyse, gylne, med svart sidekant og med et mørkt, svart langsgående bånd over sømmen (midtlinjen). Antennene er trådformet og lange i forhold til hva som er vanlig for andre bladbiller. Beina er lyse, gulbrune. Den er ganske fargevariabel, noe som er grunnen til at det er beskrevet omtrent seks, sju underarter (varianter). Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Cryptocephalus bilineatus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Cryptocephalus decemmaculatus. "Cryptocephalus decemmaculatus" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt i det nord-vestlige Europa. "Cryptocephalus decemmaculatus" er mellom 3,5-4,5 mm lang. Kroppen er kort, og butt både foran og bak. Det siste leddet av bakkroppen er synlig bak dekkvingene. Undersiden er noe «oppsvulmet». Halskjoldet har fin punktur. Dekkvingene har regelmessig punktur, ordnet i langsgående rekker. Den er noe fargevariabel, fra helt mørke ensfargede dekkvinger til lyst gule dekkvinger, men vanligvis fem flekker hver. Antennene er trådformet og lange i forhold til hva som er vanlig for andre bladbiller. Beina er lyse, gulbrune. Den lever på løvtrær i vierslekten. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Cryptocephalus decemmaculatus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Tor Hauge. Tor Hauge (født 29. november 1966) er en norsk musiker. Han er best kjent som trommeslager i bandet Little Eden. Etter at han var ferdig med bandet ble han studiomusiker og hadde i 2009 suksess sammen med Henning Kvitnes med albumet "Tid for latskap". Han har også spilt med Marius Müller`s Funhouse, Locomotives, Marianne Antonsen, Sigmund Groven, Arve Tellefsen, Apoptygma Berzerk, Steinar Albrigtsen, Jørn Hoel, Tom Pacheco, Jørun Bøgeberg, Jahn Teigen, Hilde Heltberg, Brede Bøe, Queen Bees, Gränslandet, og Bjølsen Valsemølle. I sistnevnte ble han trommeslager i 2009, etter at Jan Roger Fjeldberg forlot bandet. Beyblade. er en japansk manga-serie skrevet og illustrert av Takao Aoki. Den ble utgitt i serieform i "CoroCoro Comic" fra 2000-2002, og de enkelte kapitlene ble deretter samlet og utgitt i 14 bind. Serien fokuserer på en gruppe ungdommer som danner lag som kjemper mot hverandre ved hjelp av svært kraftige snurrebasser kalt «Beyblades» som er fortryllet med magiske ånder. Mangaen ble også tilpasset og utgitt som en tre sesongers anime-serie. Den første sesongen, som gikk over 51 episoder, gikk på lufta i Japan på TV Tokyo fra 8. januar til 24. desember 2001. Den andre sesongen, "Beyblade V-Force" gikk over ytterligere 51 episoder fra 7. januar til 30. desember 2002. Den tredje sesongen, "Beyblade G Revolution", gikk over 52 episoder fra 6. januar til den ble avsluttet 29. desember 2003. Alle tre sesongene er senere tilpasset og utgitt i engelskspråklig versjon. En ny serie Beyblade-episoder med nytt persongalleri og nye typer snurrebasser ble slupper i 2009 (2010 i USA), med tittelen ', kalt "Metal Fight Beyblade" i Japan. I 2010 (2011 i USA) kom en oppfølgerserie kalt '. Lektøy. Det ble også produsert en serie leketøy, basert på snurrebassene fra serien, som oppnådde betydelig popularitet over store deler av verden mellom 2000-2005, med et salg på over 100 millioner gjenstander. Videospill. Det er utgitt flere videospill basert på serien. I Japan er det utgitt enda flere. Vidar Løvstad. Vidar Løvstad (født 23. mars 1965) er en norsk musiker og gitarist. Han er best kjent som gitarist i bandet Hjerterknekt. Kjent som studiomusiker, blant annet for Vestlandsfanden, Johanna Demker o.a. og som musikkprodusent. I 2004 var han også å se på scenen med bandet Medium Kitchen. Frank Kåre Vangen. Frank Kåre Vangen (født 26. januar 1966) er en norsk, musiker, vokalist og gitarist, best kjent som vokalist i det norske bandet Nashville. Vangen startet som musiker i 1977 med bandet Blaze. Etter at dette bandet ble oppløst ble han medlem i flere band som Mash, Classic, og i 1993 var han med på og starte countrybandet Too Far Gone, sammen med blant andre Roar Øien og sistnevntes lillebror Ola Buan Øien. Han forlot bandet i 1997 og ble erstattet av Roar Øiens andre lillebror, Petter Øien, som forlot bandet i 2004. Svein Ingebrigt Findland. Svein Ingebrigt Findland (født 18. september 1973) er tidligere en norsk musiker og trommeslager. Findland er best kjent som tidligere trommeslager i det norske countryrockbandet Sie Gubba. Han var en av dem som var med på en trekkspillfestival i Tydal sommeren 1995, og under den festivalen ble Sie Gubba født. Den første besetningen var Magne Almås på vokal og gitar, John Ole Morken på fele mandolin og vokal, Hans Skogaas på bass, Ola Dragmyrhaug på lurk, gitar og trekkspill og han selv på trommer. Året etter kjøpte han Fjellheimen Industribygg av Holtålen kommune og den 15. mars 1997 var selskapet Findland Trevare AS på plass i nye lokaler. Han driver fortsatt i dag med Findland Trevare AS. Tommy Holden. Tommy Holden (født 17. januar 1981) er en norsk musiker og keyboardist. Han er mest kjent som pianist og trekkspiller i det norske bandet Dakota. Han var også medlem i Sie Gubba fra 1998 til 2000. Gjennom den tiden han var i bandet holdt de en rekke konserter i nærområdet til hjembygda Ålen. Holden ga seg i bandet i 2000. Han er i dag familiefar. Han er så langt den meste kjente eleven til den berømte trekkspiller Per Albin Vårhus. On the Beach at Bali-Bali. «On the Beach at Bali-Bali» er en amerikansk sang, skrevet av Al Sherman, Abner Silver og Jack Maskill i 1935. Den ble spilt inn på plate av blant annet Henry «Red» Allen. I 1937 var «On the Beach at Bali-Bali» med i Brødrene Marx-filmen "Sensasjon på veddeløpsbanen" ("A Day at the Races"), hvor Chico Marx spilte den på piano. Tittelens historie. Originaltittelen var «On a Street in Baden Baden», men opphavspersonene innså snart at Baden Baden lå i Tyskland. Fordi den tyske diktatoren Adolf Hitler truet verdensfreden, forandret de "street" til "beach" og byen "Baden Baden" ble til den tropiske (om enn fiktive) øya "Bali-Bali". Forleggere kommenterte at det i virkeligheten ikke var noe sted kalt "Bali-Bali" og insisterte på at navnet skulle bli redusert til ett "Bali". Opphavspersonene nektet imidlertid å forandre navnet ytterligere og fant til slutt et hjem for deres sang, med det nye navnet intakt, hos forlagshuset Jo Morris Co. Inc, i 1619 Broadway, New York City. Norsk versjon. Peter Coob (Jens Book-Jenssen) har skrevet norsk tekst. Goldmark. Goldmark (offisielt bare "Mark") var valutaen i Det tyske keiserrike fra 1873 til 1914. Historie. Før foreningen hadde de forskjellige tyske statene egne valutaer. Goldmark ble innført i 1873, og fra 1876 var den eneste gyldige valuta. Navnet "Goldmark" ble først brukt senere for å skille denne valutaen fra Papirmark som overtok i 1914. Goldmark var standardisert med 2 790 Mark lik 1 kg rent gull (1 Mark = 358 mg). Ilja Tsjernousov. Ilja Grigorjevitsj Tsjernousov (russisk: Илья Григорьевич Черноусов; født 7. august 1986) er en russisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen med en 26.-plass på 15 km i Gällivare 18. november 2006. Samme sesong gikk han på det russiske laget som vant 4 x 10 km stafett i Davos 4. februar. 10 ble han nummer to på 30 km duatlon i Rybinsk 23. januar og nummer tre på samme distanse i Lahtis 6. mars. Cheek to Cheek. «Cheek to Cheek» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Irving Berlin. Den ble først fremført av Fred Astaire i filmen "Top hat" (1935, "Top Hat"). Astaires innspilling med The Leo Reisman Orchestra fra 1935 ble opptatt i Grammy Hall of Fame i 2000. Sangen er antageligvis mest berømt for sine åpningslinjer: "«Heaven, I'm in heaven, and my heart beats so that I can hardly speak»" og ble raskt en standard i "Great American Songbook". Teksten ble parodiert av Berlin selv i sangen «He Ain't Got Rhythm» fra filmen "På strøket" (1937, "On the Avenue"). Sangen, fremført separat av Fred Astaire og Ella Fitzgerald, er med i filmen "Den engelske pasienten" ("The English Patient") og versjonen med Glen Miller er med i "Les Misérables". Den blir fremført av Kenneth Branagh i "Danser med Shakespeare" ("Loves' Labour's Lost"). Den originale Astaire-versjonen er med i "Den grønne milen" ("The Green Mile") og "Kairos røde rose" ("The Purple Rose of Cairo"), når filmen "Top Hat" blir sett på kino. Norsk versjon. Bob Gunnér har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Kinn mot kinn». Artjom Zjmurko. Artjom Zjmurko (født 3. oktober 1985) er en russisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen 10 med en 9.-plass på 15 km i Otepää 9. januar 2010. Han gikk til topps på 30 km duatlon i Rybinsk 23. januar 2010. Holly Brooks. Holly Brooks (født 17. april 1982) er en amerikansk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 5. februar 2010, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 24. plass i 10 km fristil fra 2010. Brooks representerte USA under Vinter-OL 2010 og under Ski-VM 2011. OL-resultater. Vancouver 2010 The Glory of Love. «The Glory of Love» er en amerikansk sang, skrevet av Billy Hill. Den ble spilt inn på plate av Benny Goodman i 1936. Hans versjon ble en nummer én-pophit. I 1951 hadde rhythm and blues-vokalgruppen The Four Keys sin største R&B-hit med sin versjon av sangen og toppet R&B-listen i fire ikke-sammenhengende uker. Norske versjoner. Det er uklart hvem som har skrevet den norske teksten. Tre kilder oppgir Div. (= Diverse?), mens én kilde opgir Dyv. Den norske tittelen er «Det er når månen skinner». Nicole Fessel. Nicole Fessel (født 19. mars 1983 i Annweiler am Trifels) er en tysk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 26. oktober 2002, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 4. plass i klassisk sprint fra 2007. Fessel representerte Tyskland under Vinter-OL 2006 og 2010. OL-resultater. Torino 2006 Vancouver 2010 Weed (California). Weed er en by i Siskiyou County, California. Ifølge folketellingen fra 2 000 har byen 2 978 innbyggere. I området rundt ligger Edgewood, Carrick, Lake Shastina, Rancho Hills og Hammond Ranch. Disse stedene bruker postadressen Weed, eller samme postnummer. Totalt var innbyggertallet i 2007 i dette området på 6 318. Byen har fått navnet sitt etter Abner Weed, mannen som startet det lokale sagbruket, og som fant ut at områdets kraftige vind fungerte godt til å tørke tømmer. Sylvia Massy driver platestudioet RadioStar Studios i Weed, og norske Bulk fra Arendal spilte inn debutalbumet Guardian der i 2010. Jan Hovden. Jan Lorents Hovden (født 1951) er en norsk pianist som underviser i klaverspill ved Griegakademiet, Universitetet i Bergen. Biografi. Jan Hovden er utdannet i Norge og i Tsjekkia. han studerte med professor Jiri Hlinka fra 1972 til 1983. Jan Hovden har turnert i Norge, Norden og flere europeiske land, Sør-Amerika og USA. Fra 1999 har han årlig gjennomført en turne med konserter og mesterklasser i Sørøst-Asia. I Norge er han særlig kjent for sine sommerkonserter «I Edvard Griegs fotspor» i Bergen. Siden 2004 har han han spilt 1500 konserter i den serien og fremført mer enn 100 av Griegs klaverstykker. Han har også spilt inn en rekke plater. Trebendorf. Trebendorf (oversorbisk: "Trjebin") er en kommune i Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen deltar i forvaltningsfellesskapet Schleife. Kommunen har 1 040 innbyggere (31. desember 2008). Den tidligere kommunen Mühlrose ble innlemmet i Trebendorf den 1. januar 1999. Til sammen utgjør begge de to tidligere kommunene den minste kommunen i Sachsen etter folketall. Trebendorf var en kommune i Kreis Weißwasser fra 1952 til 1990, og i Landkreis Weißwasser fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var kommunen innlemmet i Niederschlesischer Oberlausitzkreis, og siden 1. august 2008 har kommunen vært en del av Landkreis Görlitz. Margit Nordin. Margit Nordin deltok som første kvinne i Vasaloppet 1923. Nordin gikk strekningen mellom Sälen og Mora på tiden 10 timer og ni minutter. Margit var fra Grängesberg og arbeidet som gymnastikkdirektør. Vasaloppsarrangörerna besluttet på våren 1923 at det var nok med denne ene deltakelsen av kvinner i Vasaloppet. Med støtte av Svenska skidförbundets regler ble det fram til 1980 totalforbud för kvinner å delta i Vasaloppet. 1981 ble reglene endret: kvinner godkjentes for start i Vasaloppet, og andre offisielle kvinne i mål i Vasaloppet ble Meeri Bodelid med tiden 5.28.08 timer. Men mellom Nordin og Bodelid hadde dog mange kvinner i mannlige navn og maskerte til menn under de 56 forbudsårene deltatt i Vasaloppet. Særskilt da den kvinne som ble avslørt i en TV-intervju i sportsåret 1980, hvilket skapte press på å tillate kvinner. Hobart internasjonale lufthavn. Hobart internasjonale lufthavn (Engelsk: "Hobart International Airport", IATA-kode HBA) er en lufthavn i Cambridge utenfor Hobart, Australia. Den har én rullebane som er 2,251 meter. I 2008 hadde lufthavnen 1.8 million reisende, og er dermed den niende travleste i landet. Lufthavnen betjenes av Australian air Express, Jetstar Airways, Qantas, Skytraders, Tasair, Tiger Airways Australia og Virgin Blue. De største rutene er til Melbourne lufthavn, Tullamarine og Sydney internasjonale lufthavn. Flyplassen åpnet i 1956. Manuel Rivera-Ortiz. Manuel Rivera-Ortiz (født 23. desember 1968 i Guayama, Puerto Rico) er en amerikansk fotograf bosatt i Rochester, New York og Zürich, kjent for sine sosiale og dokumentariske fotografier. Han er best kjent for sine fotoessays om livet til folk i utviklingsland. Hans arbeider inngår i permanente samlinger i flere museer, inkludert George Eastman House International Museum of Photography and Film. I 2004 vant han prisen "En Foco's New Works Photography Award". I 2007 mottok han Arts and Cultural Council for Greater Rochester Artist of the Year Award. Høyre Tumedbanner. Høyre Tumedbanner (土默特右旗; pinyin: "Tǔmòtè Yòu Qí") er et banner (fylke) i byprefekturet Baotou i den autonom,e region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 110 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og passerer gjennom Zhangjiakou, Jining, Hohhot og Baotou til den ender i Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Donghe. Donghe (kinesisk: 东河区; pinyin: "Dōnghé Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Baotou i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 85 km² og teller ca. 380.000 innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 110 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og passerer gjennom Zhangjiakou, Jining, Hohhot og Baotou til den ender i Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Urad Frontbanner. Urad Frontbanner (乌拉特前旗; pinyin: "Wūlātè Qián Qí") er et banner (fylke) i byprefekturet Bayan Nur i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 110 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og passerer gjennom Zhangjiakou, Jining, Hohhot og Baotou til den ender i Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Groß Düben. Groß Düben (oversorbisk: "Dźěwin") er en kommune i Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen deltar i forvaltningsfellesskapet Schleife. Kommunen har 1 271 innbyggere (31. desember 2008). Den tidligere kommunen Halbendorf ble innlemmet i Groß Düben den 1. januar 1999. Til sammen utgjør begge de to tidligere kommunene den minste kommunen i Sachsen etter folketall. Groß Düben var en kommune i Kreis Weißwasser fra 1952 til 1990, og i Landkreis Weißwasser fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var kommunen innlemmet i Niederschlesischer Oberlausitzkreis, og siden 1. august 2008 har kommunen vært en del av Landkreis Görlitz. Svein Tore Sinnes. Svein Tore Sinnes (født 3. juni 1979 i Sirdal) er en norsk langrennsløper som har spesialisert seg på langløp. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 10. mars 2001, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 16. plass fra 2006 da Vasaloppet inngikk i verdenscupen. I NM-sammenheng har han en 5. plass på 50 km fra 2006. Sinnes innehar løyperekorden i Sesilåmi. Han er gift med fysioterapeut og langrennsløper Merethe Braathen Sinnes. Wuyuan (Bayan Nur). Wuyuan (kinesisk: 五原县; pinyin: "Wǔyuán Xiàn") er et fylke i byprefekturet Bayan Nur i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 110 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og passerer gjennom Zhangjiakou, Jining, Hohhot og Baotou til den ender i Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Linhe (Bayan Nur). Linhe (临河区; pinyin: "Línhé Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Bayan Nur i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 110 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og passerer gjennom Zhangjiakou, Jining, Hohhot og Baotou til den ender i Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Dengkou. Dengkou (kinesisk: 磴口县; pinyin: "Dèngkǒu Xiàn") er et fylke i byprefekturet Bayan Nur i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Det gamle kommandantur Shuofang ("Shuofang jun gucheng", 朔方郡故城) fra Handynastiets tid blew i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 110 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og passerer gjennom Zhangjiakou, Jining, Hohhot og Baotou til den ender i Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Wuhai. Wuhais beliggenhet i Indre Mongolia Wuhai (Forenklet kinesisk: 乌海; tradisjonell kinesisk: 烏海; pinyin: "Wūhǎi"; mongolsk:; transkripsjon: "Üqai") er en by på prefekturnivå i den autonome regionen Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Den ligger plassert på venstre elvebredd i det øvre løpet av storelva Huang He. Administrative enheter. Byprefekturet Wuhai har jurisdiksjon over 3 distrikter (区 "qū"). Samferdsel. Kinas riksvei 110 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og passerer gjennom Zhangjiakou, Jining, Hohhot og Baotou til den ender i Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Eric Backman. Eric Natanael Backman (født 18. mai 1896 nær Tidaholm, død 29. juni 1965 i Skövde) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Backmann vant fire olympiske medaljer i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen, en sølv- og tre bronsemedaljer. Han kom på andre plass i terrengløpet bak Paavo Nurmi fra Finland og i lagkonkurransen kom Sverige på tredje plass bak Finland og Storbritannia. Backmann var også med på de svenske lagene som kom på tredje plass på både 3000- og 5000 meter lag. Hainan (Wuhai). Hainan (海南区; pinyin: "Hǎinán Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Wuhai i den autonome regionen Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 110 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og passerer gjennom Zhangjiakou, Jining, Hohhot og Baotou til den ender i Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Eksterne lenker. Hainan Schleife (Sachsen). Schleife (oversorbisk: "Slepo", sorbisk dialekt: "Slěpe") er en kommune i Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen deltar i forvaltningsfellesskapet Schleife. Kommunen har 2 740 innbyggere (31. desember 2008). De tidligere kommunene Rohne og Mulkwitz ble innlemmet i Schleife i 1995. Schleife er et gammelt kirkested for den sorbiske bosetningen i regionen. Schleiferegionen er sentrum for Schleifedialekten av det sorbiske språket. Schleife var en kommune i Kreis Weißwasser fra 1952 til 1990, og i Landkreis Weißwasser fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var kommunen innlemmet i Niederschlesischer Oberlausitzkreis, og siden 1. august 2008 har kommunen vært en del av Landkreis Görlitz. Kjemisk institutt (UiO). Kjemisk institutt (fremste blokkene), med Fysisk institutt (bakre blokkene) Kjemisk institutt er underlagt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO) (eller "Nat-Nat" ved Universitetet i Oslo). Kjemisk institutt fikk sitt navn da det flyttet fra Fredriksgate i 1934 til fysikk-kjemibygningen på Blindern hvor det holder til i dag. Selv om kjemi er basisfaget, er tverrfaglighet og samarbeid med andre institutter, sentre og nærlingslivet sentralt ved Kjemisk institutt. Instituttet tilbyr undervisning på bachelor-, master- og Ph.d-nivå i tillegg til forskning. Tidligere år. Etter oppstarten i 1814 var Jens Jacob Keyser professor i fysikk og kjemi 1814-1847. Keyser ble etterfulgt av Moritz Christian Julius Thaulow som ble kjemilektor i 1839 og professor 1844-50. Chemisk Laboratorium flyttet inn i nye lokaler 1852 med den tyske Adolph Strecker som bestyrer og lektor frem til 1860. Med ham begynte man også å forske. Hans elev Peter Waage var professor 1862-1900, fra 1872 med Thorstein Hiortdahl i skolens nyetablerte kjemi-professorat. I 1874 flyttet de til Fredriksgate og i 1881 ble her to avdelinger, en for realistene og en for medisinere. Waage ble etterfulgt av Heinrich Jacob Goldschmidt som var her 1901-29. Hans sønn Victor Goldschmidt var professor her 1914-29. Første avlagte dr.philos. var Haavard Martinsen i 1904, etterfulgt av Claus Nissen Riiber i 1910. I 1934 flyttet man fra Fredriksgate til nybyggene på Blindern og de nye tre avdelinger skulle bestyres på rullerende omgang av Nobelpris. Utover 1930-tallet utviklet Christen Finbak, som var i Hassel's forskergruppe, et apparat for elektron-diffraksjon. Med dette kunne Odd Hassel i 1943 og 1947 publisere de artiker om sykloheksan-strukturene, som Hassel i 1969 fikk Nobelprisen i kjemi for, sammen med Sir Derek Barton for sitt pionerarbeid over organiske molekylers struktur og konformasjon. Andre viktige studenter som bidro på 1930- og 1940-tallet var Alf Sanengen, Brynjulf Ottar, Henry Viervoll, Sven Furberg og Otto Bastiansen (som overtok i 1964 etter Hassel). Bachelorstudier. Kjemisk institutt tilbyr også tverrfaglige studieprogrammer på bachler nivå i tillegg til bachlerstudiet i kjemi. Forskning. Forskningen på Kjemisk institutt er organisert i forskergrupper. Det er for tiden 18 forskergrupper ved instituttet. Mark Linkous. Mark Linkous (født 9. september 1962, død 6. mars 2010 i Knoxville, Tennessee) var en amerikansk musiker og produsent, mest kjent som mannen bak Sparklehorse. Sparklehorse ga ut fire album i perioden 1995-2009, og turnerte blant annet sammen med Radiohead i 1996. Under turneen med Radiohead tok han en overdose av alkohol, antidepressiva og valium, og var klinisk død i to minutter. Han holdt på å miste begge beinene, og måtte sitte i rullestol i seks måneder. I 2009 ga han ut albumet "Dark Night of the Soul" sammen med David Lynch og Danger Mouse. Han har produsert album av A Camp og Daniel Johnston. Linkous tok sitt eget liv 6. mars 2010. Høyre Sonidbanner. Høyre Sonidbanner (苏尼特右旗; pinyin: "Sūnítè Yòu Qí") er et banner (fylke) i byprefekturet Xilin Gol i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 208 fører gjennom området. Den begynner i Erenhot og fører via Jining og Datong og Taiyuan til Changzhi i provinsen Shanxi. Fengzhen. Fengzhen (kinesisk: 丰镇; pinyin: "Fēngzhèn") er et byfylke i byprefekturet Ulaan Chab i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 208 fører gjennom området. Den begynner i Erenhot og fører via Jining og Datong og Taiyuan til Changzhi i provinsen Shanxi. Yngve Hallén. Yngve Hallén (født 14. mars 1968 i Bergen) er president i Norges Fotballforbund fra 7. mars 2010. Han etterfulgte Sondre Kåfjord. Biografi. Hallén vokste opp i Alversund i Lindås kommune. Slektsnavnet kommer fra Arvika i Sverige. Hallén er utdannet lærer ved Sogndal lærarhøgskule. Han har tidligere vært journalist i Sogn Avis og Sogn Dagblad, og han har vært varaordfører i Sogndal for Arbeiderpartiet. Før han ble valgt til fotballpresident var han daglig leder i Sogndal Fotball. Og reven lå under birkerot. Og reven lå under birkerot, også kalt "«Ingrids vise»" eller "«Ingrids sang»", er en tekst av Bjørnstjerne Bjørnson fra hans bok Synnøve Solbakken som kom ut i 1857. Den fikk raskt melodi av Halfdan Kjerulf og ble en kjær folkesang som etter hvert ble tatt med i mange sangbøker. Nordraak laget også en versjon for sang og klaver som ble svært populær. Også Ole Olsen skrev en komposisjon han kalte "Humoreske" basert på denne teksten. Tekst. Og haren hoppet på lette fot Der er vel noe til solskinnsdag! Det glitrer for og det glitrer bak Og haren hoppet i ville mot Jeg er så glad over alle ting! Hu hei, gjør du slike svære spring Og haren tumlet ham midt imot Men Gud forbarme deg, er du der! - Å, kjære, hvor tør du danse her Folke Jansson. Folke Georg Jansson (født 23. april 1897 i Jönköping, død 18. juli 1965) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Jansson vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. han kom på andre plass i tresteg med et hopp på 14,48 meter bak Vilho Tuulos fra Finland som vant med 14,50. David Skaufjord. David Skaufjord (født 8. mai 1980) er en norsk tegneserieskaper og skuespiller fra Fevik. Han begynte sin karriere som serietegner i avisen Studvest med stripeserien Campus (senere distribuert av Bulls Press). Serien gikk senere i Aftenposten og Bergens Tidende. Serien "David Skaufjord ser på Film" går i seriebladet Nemi samt tidsskriftet Film & Kino. Skaufjord er utdannet ved Universitetet i Oslo og International Theatre New York. Sandra Hansson. Sandra Hansson, født 2. april 1980, er en svensk langrennsløper med internasjonale resultater også på rulleski. Hun går for norske Team Moelven og representerer Uddevalla IS. Hun vant FIS Marathon Cup sammenlagt i 11. Karriere. Hansson vokste opp i Bäckefors, Dalsland. Som junior gikk hun på Torsby skigymnas (1996–2000) utviklet seg i det svenske juniorlandslaget. Hun deltok i ungdoms-OL (1997) og tre junior-VM (1998–2000). I Štrbské Pleso i Slovakia vant Hansson gull i JVM i stafett sammen med Lina Andersson, Carin Holmberg og Mariana Handler. Hansson ble i 2000 tatt ut av Sveriges Olympiska Kommitté til en framtidssatsing mot OL i 2006. 2001 ble Sandra Hansson tvunget til å slutte med idrett på grunn av sykdom, men gjorde comeback i 2007. Hun flyttet til Oslo våren 2007 for å arbeide og gå på ski. I 2008 og 2009 vant hun Vasaloppet og kom på andreplass i 2010. Hun konkurrerer for den svenske klubben Uddevalla IS og den norske klubben Strindheim IL. Sesongen 2008/09 var hun en del av den norske langrennssatsingen Team Mekonomen, der blant annet også Thomas Alsgaard og Hilde Gjermundshaug Pedersen var med. Sesongen 2010/11 var Hansson en del av Team United Bakeries. I sesongen 2011/12 inngår hun i Team Moelven. Hun vant FIS Marathon Cup sammenlagt i 11. Forvaltningsfellesskapet Schleife. Forvaltningsfellesskapet Schleife er et forvaltningsfellesskap som ble grunnlagt av fem kommuner den 7. juli 1995 i den nordligste delen av Landkreis Görlitz i Fristaten Sachsen, Tyskland. Den 16. november 1996 ble Trebendorf tilsluttet samarbeidet. Forvaltningsfellesskapet er idag et interkommunalt samarbeid mellom de tre kommunene Schleife, Groß Düben og Trebendorf. Tidligere var også de fire kommunene Halbendorf, Mulkwitz, Mühlrose og Rohne deltagere i dette interkommunale samarbeidet. Rohne og Mulkwitz ble innlemmet i kommunen Schleife den 1. oktober 1995. Den 1. januar 1999 ble deretter kommunen Halbendorf innlemmet i Groß Düben og kommunen Mühlrose innlemmet i Trebendorf. Medlemmer av samarbeidet. De syv kommunene/områdene i fellesskapet er sterkt historisk forbundet med hverandre som kjerneområdet, det såkalte Schleiferområdet, for Schleiferdialekten av det det sorbiske språket. I 1874 ble Amtsbezirk Muskau III dannet av disse syv landkommunene, samt fire "Gutsbezirke", frem til i 1908. I 1933 ble deretter Amtsbezirk Schleife opprettet av de samme syv landkommunene. Tallene i parentes ovenfor viser navnene i Schleiferdialekten. Innbyggertallene er fra 31. desember 2007. Kirkesogn. Kirkesognet og menighetsrådet Schleifer befinner seg i de syv landsbyene, samt i Lieskau i Brandenburg. Frem til 1914 omfattet sognet også stedet Ruhlmühle i Mühlrose og den delen av Neustadt som var beliggende øst for elven Spree. Av denne grunn ble også Spreewitz en del av sognet. Alfred Thommesen. Alfred Thommesen (født 2. juni 1914 i Flosta i Aust-Agder, død 31. desember 1988) var en norsk sjømann, reder og politiker (H). Han hadde ulike eksamener relaterte til sjøfart, som skipsførereksamen fra 1935, og var sjømann 1929–1939 og skipsoffiser 1935–1939. Thommesen var reder fra 1939, og var styremedlem og medeier i Froland Verk AS 1951–1962. Han var medlem av Flosta kommunestyre 1945–1947 og var varaordfører 1951–1958. Han var innvalgt på Stortinget fra Aust-Agder 1958–1973. Thommesen var svensk visekonsul i Arendal 1954–1965 og konsul 1965–1981. Han ble ridder av 1. klasse av den svenske Vasaorden i 1969. Rohne. Rohne (oversorbisk: "Rowno", Schleiferdialekt: "Rowne") er en del av kommunen Schleife og frem til 1. oktober 1995 en selvstendig kommune. Landsbyen er en del av kirkesognet Schleife. Rohne ligger langs Staatsstraße 130 mellom Schleife og Burgneudorf. I nordøst ligger Schleife, i øst kommunen Trebendorf og i sørvest Mulkwitz. En km sørover ligger Mühlrose. Disse fire landsbyene tilhører kirkesognet Schleife. Nord for landsbyene renner elven Struga fra Schleife i retning Mulkwitz. Rohne var en kommune i Kreis Weißwasser fra 1952 til 1990, og i Landkreis Weißwasser fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til den ble innlemmet i Schleife, var den en selvstendig kommune i Niederschlesischer Oberlausitzkreis. Nordtveitgrend. Nordtveitgrend er en bygd i Fusa kommune i Hordaland. Den ligger i den sørlige delen av kommunen, lengst øst i Bjørnafjorden. Fv121 passerer gjennom bygda. Stortingets administrasjonskomité. Stortingets administrasjonskomité var en fagkomité på Stortinget. Den eksisterte frem til 1981, da den innlemmet i den nye Stortingets forbruker- og administrasjonskomité. Kroningsmedalje. a> med Karl III Johans kroningsmedalje om halsen. a>. Utstilt i Canadian War Museum En kroningsmedalje er en medalje, som er framstilt i anledning av en fyrstes kroning. I tidligere tider var det vanlig at kroningsmedaljer ble benyttet som kastpenger, det vil si kastet til tilskuere fra den alminnelige befolkning. Senere fikk kroningsmedaljene karakter av minnemedaljer til å bæres og ble tildelt deltagere i kroningsseremonien og gjester under festlighetene. Utforming og bæremåte. Kroningsmedaljer har sitt opphav i kastpenger, pengelignende metallstykker som ble distribuert til publikum under viktige kongelige begivenheter, som kroninger og begravelser. Det kunne også slås minnemedaljer ved store kongelige anledninger. De første kroningsmedaljer var store og ikke ment å skulle bæres. Over tid ble kroningsmedaljene gjort mindre og fikk kjede slik at medaljen kunne bæres om halsen. På 1800-tallet ble kroningsmedaljene utstyrt med tekstilbånd, til å bæres på brystet sammen med andre ordenstegn og militære eller sivile medaljer. Dette ble standard utforming for kroningsmedaljer, inntil kroning og de dermed forbundne medaljer gikk ut av bruk i de fleste europeiske land. I Europa ble den siste kroningsmedalje slått til kroningen av Elisabeth II av Storbritannia i 1953. Skikken med å utgi kroningsmedaljer spredde seg også til monarkier utenfor Europa, der den stadig holdes i hevd i noen land. Ved siden av offisielle medaljer produsert etter ordre av kongehuset og distribuert av disse, ble det utover 1800-tallet også vanlig med private medaljer i anledning kroninger. I noen tilfeller ble det slått flere private medaljer til samme kroning. Til Victoria av Storbritannias kroning i 1837 ble det gjort mer en tredve private medaljer. Ved Edvard VIIs kroning i 1902 kom antallet private kroningsmedaljer opp i over ett hundre, utgitt av bedrifter, foreninger og sivile autoriteter. Kroningsmedaljer i Norden og Norge. Skikken med å framstille kastepenger og minnemedaljer er også kjent i Skandinavia. I Sverige regner en med at det ble utdelt medaljer til kroningen av Erik XIV i 1561. I Danmark-Norge ble det første gang framstilt kastepenger i 1596 til kroningen av Kristian IV. I Norge ble det til kroningen av kong Karl III Johan 7. september 1818 gjort både kastepenger og en offisiell minnemedalje. Kastepengene ble gjort i sølv, som i et antall av 3 500 ble distribuert blant tilskuerne. Ett eksemplar i gull ble gitt kongen. Medaljen bar på advers portrett av Karl III Johan i kroningskappe og med krone. Revers bar kongens valgspråk: "Folkets Kjærlighed min Belønning". Minnemedaljen var større og var utstyrt med kjede, slik at den kunne henges om halsen. Advers var også her preget med kongen i kroningsskrud omgitt av kongens tittel på latin. Reversen bar datoen for kroningen, også denne formulert på latin. Det ble laget ti medaljer i gull og tolv i sølv. Medaljene ble tildelt delegasjonene fra Stortinget og den svenske Riksdagen, som deltok i kroningen. Oscar I ble ikke kronet i Norge og det ble derfor heller ikke utgitt noen norsk medalje. Til kroningen av Oscar II til konge av Sverige i Stockholm i 1844 ble det gjort både kastepenger og minnemedalje. Deputasjonen fra Stortinget ble tildelt den svenske kroningsmedaljen i gull med kjede. Etterfølgeren Karl IV ble kronet i Nidarosdomen den 5. august 1860, og i den anledning ble det laget både kastepenger og en kroningsmedalje. Det er usikkert om kastepengene faktisk ble utdelt ved kroningen. Kroningsmedaljen fikk samme utforming som medaljen av 1818, likevel med norskspråklig innskrift på revers. Også denne ble gjort i ti eksemplarer i sølv for medlemmer av Stortinget og i tolv eksemplarer i gull til de svenske riksdagsmedlemmene som deltok i høytideligheten. Tilsvarende gjaldt ved kroningen av Oscar II i 1873, men her bar advers dobbeltportrett av kong Oscar og dronning Sofie. Denne gang ble sølvmedaljene til stortingsdelegasjonen tildelt med kjede, mens medaljene til medlemmene av den svenske delegasjon ble opphengt i et rødt bånd. Kroningen av kong Oscar II i 1873 var den siste i Sverige. I Norge ble kroning opprettholdt til 1906, da den siste kroning i Norden fant sted og den siste kroningsmedalje ble slått. Kroningen av kong Christian VIII 26. juni 1840 var den siste kroning av en dansk konge. Med Danmarks første grunnlov i 1849 falt kroningsseremonien bort. Til Christian VIIIs kroning og salving i 1840 ble det slått medaljer i gull og sølv i to størrelser. Medaljen bar på advers kongens og dronningens høyrevendte portrett uten kroningsskrud, med kongekrone, septer og rikssverd i en olivenkrans på advers. Medaljen var opphengt i et bånd til å bære på brystet. Den ble tildelt utenlandske kongelige gjester, men ble også benyttet til belønning av hofftjenestemenn og embetsmenn, samt utdelt i påfølgende år under kongens reiser i Danmark. Den siste norske kroningsmedalje ble utgitt til kroningen av Haakon VII i 1906. Kroningsmedaljen av 1906 ble slått i 1 252 eksemplarer i sølv og 640 i bronse. Medaljen bar på advers kong Haakon VIIs og dronning Mauds dobbeltportrett. Kongeparet er framstilt i kroningsdrakt og med kroner. Medaljen var opphengt i et bånd til å bære på brystet. Kroningsmedaljen ble tildelt norske og utenlandske gjester og personer som deltok i organiseringen av kroningsfestlighetene. Kong Olav V, som var tre år da kroningen fant sted, regnes som den siste innehaver av Kroningsmedaljen av 1906. Investitur. I noen land er kroning erstattet av mer eller mindre omfattende innsettelsesseremonier av religiøs eller politisk art. I noen tilfeller der investitur er av et større omfang, utgis det også offisielle medaljer ved disse anledninger. Et eksempel på dette er Nederland, der monarken innsettes i en egen seremoni og der det er innstiftet innsettelsesmedaljer for dronning Wilhelmina i 1898, dronning Juliana i 1948 og dronning Beatrix i 1980. Herrevad kloster. Cisterciensermunk, fra F. A. Gasquet, "English Monastic Life", 1904 En munk på arbeide i et scriptorium Herrevad kloster (også Herrisvad, svensk Herrevads kloster) var et kloster i Skåne beliggende ved Rönne Åen ca. 40 km øst for Helsingborg. Historie. Klostret ble grunnlagt av erkebiskop Eskil i 1144 som Danmarks første cistercienserkloster, og munkene kom fra Cîteaux i Frankrike. Eskil var venn av Bernard av Clairvaux, som var en av ordenens forgrunnsfigurer. Herrevad kloster ble med tiden et av de største og mest betydelsesfulle middelalderklostre i Skåne. I dets velmaktsdager hadde det inntekter fra mere enn 400 eiendommer, og nøt støtte fra overklasse såvel som fra Danmarks kongelige familier. Det har vært antatt at Codex Runicus, middelalderens forsøk på å skrive Skånske lov på runer, ble gjort her. i 1305 innkalte Erik Menved til et forliksmøte mellom den nyvalgte svenske konge Birger Magnusson og hans stridbare hertugbrødre, Erik og Valdemar. At møtet nettopp ble lagt til Herrevad, sier noe om klosterets betydning i samtiden. Daglig dont. Munkenes klesdrakt har vært enkel: Den opprinnelige hvite kjortlen skulle bæres uten underklær, skoene skulle tilvirkes av grovt kuskinn. Maten besto av fisk og grønnsaker, kjøtt og flesk fikk ikke forekomme. Brødet ble bakt av grovt mel, hvitt mel ble kun brukt til syke og besøkende. Kun ved kirkelig høytider kunne det komme på tale med unntagelser fra den faststilte matordningen. I begynnelsen har det meste av tiden gått med til å oppføre klosterbygningene i tillegg til pasningen av de mange andaktsøvelser. Siden ble det også viet mye tid til studier av Bibelen og bibelbøkenes og tekstenes historie. Det ser ut som om Herrevad ganske tidlig har oppbygget et anseelig bibliotek, også i europeisk sammenheng. I scriptoriet har munkene syslet med kopiering av hellige skrifter, og på det viset skaffet klosteret en omfattende samling pergamenter. Det meste av dette gikk tapt under reformasjonen, og såvidt vites, finnes kun én eneste bok fra dette fornemme biblioteket bevart. Den befinner seg i Det Kongelige Bibliotek i København med innskriften "St Mariae Herrevadensis" på tittelbladet. Klosterets nekrologium gikk med da Universitetsbiblioteket i København brant i 1728. Klosterfolket hadde tatt med seg metoder fra hjemlandet til dyrkning av jord og nyttehaver samt odling av fisk. Munkene innførte biodling, som har vært av stor betydning i en tid hvor søtningsmidler var mangelvare. Bygningene. Etter som restene av klosteranlegget til en stor del ligger skjult under det parkanlegg som ble anlagt på 1800-tallet, er kunnskapen om det fragmentarisk. Kirkens plassering og form er dog delvis kjent. Den østre klosterlengen vet man også noe om, da den nordligste delen av denne er bevart i direkte tilknytning til kirkens sydlige tverrskip. Kirken ble påbegynt på midten av 1100-tallet. Den målte 53 m oglanghusets bredde var på 19 m. Den ble bygget i kvaderhugget sandsten fra Höör med et enkelt gulv av lerklint gråsten. Omkring 1200 begynte man å begrave folk i kirken, og kanskje er det samtidig at man begynner å slå hvelv. Litt senere ble det påført et 10-20 cm tykt lag av sand til nytt gulv av tegl med kvadratiske plater, og veggene ble kalket hvite. Ved utgravninger i den sydlige korsarmen, er det funnet fragment av bemalt vinduesglass i fint tegnede mønstre med rød farve. Vinduene har hatt romboidformede blyinnfatninger. Nye gulv er senere kommet til. Kirken har i sluttfasen hatt et treskipet langhus, korsarmer og et forlenget kor mot øst. Sandstenpillarer inndekket i tegl har båret de kalkede hvelvene. Det er funnet fragmenter av kalkmalerier i form av vekstornamenter i hovedsakelig mørkerødt og gult. Grønne farvetoner fantes kun i koret. Kirkebygningen har nok gjort et mektig inntrykk ute på den skånske landsbygden, men kirkerommet har trolig vært preget av det asketiske mønster som fulgte ciserciensernes livsform. Med andre ord, ingen overdreven prakt og utsmykning. Fra kirkens korsarm oppførtes den østlige lengen mot syd. Den vestlige lengen ble oppført mot syd fra kirkens vestparti. Gården som oppsto mellom disse lengene ble mot syd lukket av ennå en lenge. Rundt gårdens sider fantes en klostergang, som trolig har vært slått med hvelv. På 1200-tallet ble klosteret utvidet, og man gikk over til å bruke teglsten fremfor sandsten. På eldre kart og på folkemune nevnes en liten bakke, ca. 200 m nord for klosteret, for "tegeltoften". Gjennom en søkesjakt har det vært mulig å konstatere at det på denne plassen har ligget en teglovn. Alle typer tegl (unntatt de riflede) som er blitt funnet i kirken, ses også blant feilbrent og kassert teglsten ved og omkring teglovnen. Skriftlige kilder forteller at det så sent som på 1550-tallet, ble levert tegl fra Herrevad til oppførelsen av citadellet i Landscrone. Etter reformasjonen ble de siste munkene boende til 1565, mens det ble holdt lutherske gudstjenester i klosterkirken inntil 1585. Bille og Brahe. Tyge Brahe i voksen alder I mai 1565 ble Herrevad tatt fra den siste abbeden Lauritz Severinssen, og gitt til adelsmannen Steen Bille og hans kone, under anklager av fråtsing og usedelig levned. Munkene hadde på det tidspunktet mistet kontakten med moderklosteret i Cîteaux, og var avstengt fra utenlandsk besøk samt fra pavelige formaninger. Klosteret hadde vært under protestantisk herredømme i tredve år, og kjempet for å tilfredsstille de stadig økende krav til leveranser av tegl, laks, flesk, smør og humle til hoffet i København. Imens forfalt bygningene, og klosteret ser i sluttperioden ut til å vært et slags hjemsted for landsstrykere. Det ble ved overtagelsen satt i gang en rekke bygninsarbeider for å gjøre klosteret beboelig for de nye eierne. Den senere berømte astronomen Tycho Brahe var Billes søstersønn, og da Brahe kom hjem fra utenlandsstudier, oppfordret onkelen ham og hans nye borgerlige kone, Kirsten Jørgensdatter, til å slå seg ned på Herrevad. Bille kjøpte og fikk installert et astronomisk observatorium i en av de gamle klosterbygningene, og utenfor murene, et laboratorium med ovner. Steen Bille var selv interessert i kjemiske eksperimenter, og oppmuntret nevøen til syssle med alkemi. Sammen begynte de omkring 1570, som de første i Skandinavia, å fremstille papir på Klippan mølle, i nærheten av Herrevad. Det ble også konstruert et glassverk. Den 11. november 1572, under sin vandring fra laboratoriet til den ventende aftensmaten innenfor murene, observerte Brahe en ny stjerne i stjernebildet Kassiopeia, som han ga navnet Stella Nova. Ved hjelp av en selvlaget sekstant studerte og nedtegnet han i et år observasjoner av det man i dag ville kalle en supernova. I 1573 publiserte Brahe sine observasjoner i København, og disse danner grunnlaget for hans senere berømmelse som astronom. Svensk tid. Herrevad slott, hvor midtbygningen inneholder deler av klosteret portlenge Den såkalte Økonomibygning, stammer fra 1800-tallet. Herrevad skiftet hånd mellom flere danske adelsfamilier inntil 1658 hvor Skåne ble innlemmet i Sverige. Deretter overtok, for en kort periode, den tidligere danske riksråd Corfitz Ulfeldt eiendommen, til han forlot Sverige i 1660. Senere skiftet stedet eiere blant svenske adelsmenn, for omsider å bli underlagt den svenske krone. Klosteret ble plyndret av en dansk hær under krigene fra 1709–1710, hvoretter Karl XI befalte at klosterruinene skulle rives, og stenene brukes til hans tyske kirke i Malmö. I dag er de eneste eksisterende rester av klosteret, en del av det gamle sakristiet. Nåværende hovedbygning, Herrevad slott oppført 1745 med fløyer i empirestil som kom til 1816–1819, fungerer nå, etter å vært militært anlegg i mange år, som klosterlosji og restaurant. Herrevad Kloster. Ruiner fra klostrets sakristi, idag brukt som kapell Herrevad kloster (svensk "Herrevads kloster") var et kloster i Skåne beliggende ved Rønne Åen ca. 40 km øst for Helsingborg. Klostret ble grunnlagt av erkebiskop Eskil i 1144 som Danmarks første cistercienserkloster, go munkene kom fra Cîteaux. Herrevad kloster ble omsider et av de størsta og mest betydelsesfulle middelalderklostre i Skåne. I dets velmaktsdager hadde det inntekter fra mere enn 400 eiendommer, og nøt støtte fra overklasse såvels som fra Danmarks kongelige familier. Det har vært antatt at Codex Runicus, middelalderens forsøk på å skrive Skånske lov på runer, ble gjort her. Etter reformasjonen ble de sidste munkene boende til 1565, mens det ble holdt lutherske gudstjenester i klosterkirken inntil 1585. Bille og Brahe. I 1565 ble Herrevad overlatt til adelsmannen Sten Bille og hans kone. Bille var Tycho Brahes onkel, og da Tycho kom hjem fra utenlandsstudier, oppfordret onkelen ham til å slå seg ned på Herrevad. Bille kjøpt og fikk innstallert et laboratorium til Tycho i en av de gamle klosterbygningene. Dette brukte han blandt annet til å oppfinnne en bedre måte å fremstille papir på. Omkring 1570 begynte han, som den første i Skandinavia, å fremstille papir på Klippan mølle, i nærheten av Herrevad. Han konstruerte også et glassverk. En novembernatt i 1572 observerer Tycho fra Herrevad en ny stjerne i stjernebildet Kassiopeia, som han gir navnet Stella Nova. Ved hjelp av en selvlaget sekstant studerer og nedtegner han observasjoner i et år av det vi i dag ville kalle en supernova. I 1573 publiserer Tycho sine observasjoner i København, og disse danner grunnlaget for hans senere berømmelse som astronom. Svensk tid. Herrevad skiftet hånd mellom flere danske adelsfamilier inntil 1658 hvor Skåne ble innlemmet i Sverige. Deretter overtok, for en kort bemerkning, den tidligere danske riksråd Corfitz Ulfeldt eiendommen, til han forlot Sverige i 1660. Sidenhen skiftet stedet eiere blant svenske adelsmenn, for omsider å bli underlagt den svenske krone. Klosteret ble plyndret av en dansk hær under krigene fra 1709–1710, hvoretter Karl XI befalte at klosterruinene skulle rives, og stenen brukes til hans Tyske kirke i Malmø. De eneste eksisterende rester av klosteret, er en del av det gamle sakristiet. Nåværande hovedbygning, Herrevad slott oppført 1745 med fløyer i empirestil som kom til 1816–1819, fungerer nå, etter å vært militært anlegg i mange år, som klosterlosji og restaurant. Kilder. Sven-Åke Rosenberg: Herrevadskloster – Fakta, Fantasier, Funderingar, 1987 Mulkwitz. Mulkwitz (oversorbisk: "Mułkecy", Schleiferdialekt: "Mułkoce") er en del av kommunen Schleife og frem til 1. oktober 1995 en selvstendig kommune. Bydelen er en del av kirkesognet Schleife. Mulkwitz ligger langs Staatsstraße 130 mellom Schleife og Burgneudorf. I nordøst ligger Rohne, i sørøst ligger Trebendorf og brunkull-dagbruddet Nochten og i sørvest Neustadt. Hovedgaten i landsbyen renner parallelt med elven Struga, som renner fra Rohne i retning Neustadt. Vest for landsbyen renner det regulerte grubevannet fra Mühlrose ned i elven Struga, og har tidvis høyere vannføring enn selve elven. Mulkwitz var en kommune i Kreis Weißwasser fra 1952 til 1990, og i Landkreis Weißwasser fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til den ble innlemmet i Schleife, var den en selvstendig kommune i Niederschlesischer Oberlausitzkreis. ES Bingerville. Entente Sportive de Bingerville (ES Bingerville eller ESB) er en Ivoriansk fotballklubb basert i Bingerville. De er medlem av Fédération Ivoirienne de Football Premiere Division. Historie. Klubben ble stiftet i 1995 som A.Ş. Transporteurs Bingerville og omdøpt til Entente Sportive de Bingerville i år 1998. De spiller på Stade Municipal. Klubbens farger er hvitt, rødt og gult. Anna Bergendahl. Anna Bergendahl (født 11. desember 1991 i Katrineholm, Sverige) er en svensk sanger. Hun deltok i svensk Idol 2008 og kom på femteplass. Bergendahl vant Melodifestivalen 2010 i Globen 13 mars, og fikk representere Sverige i Eurovision Song Contest 2010 i Oslo, Norge. Hennes mest kjente sang er This Is My Life som har vært på 1. plass på den Svenska singellistan. KGB dans & ballett. KGB dans & ballett (tidligere Kristine Glennes Ballettskole'"), grunnlagt i 1981 av Kristine Glenne, er en danse- og ballettskole lokalisert på østlandet i Norge, nærmere bestemt vestlige Oslo, Asker og Bærum. Skolen underviser primært ballett og jazzdans, men tilbyr også moderne dans, teaterdans, funkjazz, hip hop og breakdance. I 2010 åpnet skolen Hip Hop Garasjen, en egen avdeling med undervisning kun innen hip hop fagene. Undervisningen foregår i aldersgruppene fra 3 år og på alle nivåer. Skolen er kjent for sine forestillinger som settes opp i kommunenes kulturhus og teater. Venstre Sonidbanner. Venstre Sonidbanner (苏尼特左旗; pinyin: "Sūnítè Zuǒ Qí") er et banner (fylke) i Xilin Gol i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen i banneret var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 208 fører gjennom området. Den begynner i Erenhot og fører via Jining og Datong og Taiyuan til Changzhi i provinsen Shanxi. Qahar Youyi Qianqi. Høyre Chahar Frontbanner (kinesisk: 察哈尔右翼前旗; pinyin: "Cháhā'ěr Yòuyì Qián Qí") er et banner (fylke) i byprefekturet Ulaan Chab i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Miaozigoukulturen er oppkalt etter et neolittisk funnsted, Miaozigou, og stedet (庙子沟遗址, "Miaozigou yizhi") ble i 2001 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 208 fører gjennom området. Den begynner i Erenhot og fører via Jining og Datong og Taiyuan til Changzhi i provinsen Shanxi. Modersmål-Prisen. Modersmål-Prisen er en dansk pris for en særlig fremragende bruk av det dansk språket overfor brede kretser av befolkningen ut fra Modersmål-Selskabets idealer: Klart, uttryksfullt og variert. Prisen er blitt utdelt hvert år siden selskapets ble stiftet i 1979, da den gikk til tv-journalist Poul Thomsen, og den gives til både personer og institusjoner. Erenhot. Hjulviddeendring på jernbanestasjonen i Erenhot Erenhot (kinesisk: 二连浩特; pinyin: "Èrliánhàotè", mongolsk: Эрээн eller Эрээн хот) er et byfylke i Xilin Gol i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Byen ligger i Gobiørkenen, og på grensen mot Mongolia. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Luftfart. Erenhot Saiwusu internasjonale lufthavn betjener byen og i praksis deler av det sørlige Mongolia nær grensen til Kina. Den ble åpnet i 2010. Jernbane. Byen ligger på grensen mellom Folkerepublikken Kina og Mongolia, og den transmongolske jernbane, som er en gren av den transsibirske, passerer grensen her. Sporvidden er forskjellig mellom de to land, ettersom Mongolia benytter den russiske standard på 1520 mm mens kineserne benytter 1435 mm sporvidde. Justeringen av hjulavstandene på tog og vogner finner sted i Erenhot. Vei. Kinas riksvei 208 begynner i Erenhot og fører via Jining og Datong og Taiyuan til Changzhi i provinsen Shanxi. Dinosaurer. Byen har ellers et dinosaurmuseum, etter store funn av rester atter disse forhistoriske dyrene i området. Funnene, som ble gjort i 1921 av den amerikanske dinosaurjegeren Roy Chapman Andrews, var de første som ble gjort nord for Himalayafjellene. Åklagarväsendet. Åklagarväsendet er Finlands påtalemyndighet. Det er en statlig myndighet med 552 ansatte, herunder 358 offentlige anklagere. Åklagarväsendet ledes av "riksåklagaren", som er høyeste anklager og som utnevnes av Finlands president. Åklagarväsendet er organisert i to nivåer. Utover riksåklagarembedet er det 15 lokale anklagerembeder. Til de lokale anklagerembedene hører til sammen 33 servicebyråer. Jens Holgersen Ulfstand. Jens Holgersen Ulfstand, stifterbilde på Glimmingehus Jens Holgersen Ulfstand (død 1523), riksråd og admiral. Han hadde fra 1486 Lindholm slott i Skåne i forlening, og fra 1510 Villand herred og fra samme tid Sølvesborg. Biografi. Ulfstand ble stattholder på Gulland og ble inderlig avskydd av befolkningen på øyen på grunn av de tunge skattene og avgiftene. På grunn av hans brutale adferd ble myndighetene i 1492 tvunget til å sende fire rigsråder hen til øyen for å berolige gemyttene. 1505 ble Ulfstand riksråd og under kong Hans' felttog mot Sverige ble han kommanderende til sjøs og herget den svenske kysten. 1511 ble Ulfstand sjef for den sterkt utvidede danske flåte, og om bord på admiralskipet sitt "Engelen" foretok han et voldsomt togt mot den nordtyske kysten og mot Øland. Den 9. august samme år ble han involvert i et sjøslag med den lybske flåte syd for Bornholm, som sluttet uavgjort. I Skåne arvet Jens Holgersen Ulfstand Glimminge etter sin far og lot 1499–1512 oppføre borgen Glimmingehus. Han giftet seg først med Holmger Axelsdatter Brahe, som døde 19. Nov. 1495 på Visborg og deretter med Margrethe Arvidsdatter Trolle. Vernon (British Columbia). Vernon er en by i provinsen British Columbia i Canada. Byen ligger i Okanagan Valley. Sport. Vernon var arena for verdensmesterskapet i curling for kvinner i 2008. I 2005 ble det arrangert verdenscuprenn i langrenn i Vernon. Höfði. Tavle som viser historia til radioforbindelsen. Höfði er et hus på Félagstúni i Reykjavik, hovedstaden på Island. Huset ble bygd i 1909 for den franske konsulen på Island, Jean-Paul Brillouin og er tegnet av den norske arkitekten Olav Olson. Huset er mest kjent for toppmøtet mellom Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov i 1986. Dette møte ble et skritt mot slutten på den kalde krigen. Inne i huset er flagga til USA og Sovjetunionen hengt opp i kryss til minne om møte. Reykjavik by kjøpte huset i 1958 og restaurerte det til tidligere prakt. Fra da er huset brukt til formelle mottak og festlige hendinger. Den 25. september 2009 på 100 årsdagen til Höfði ble huset skadet i en brann. Alle verdifulle kulturminner ble redda. Historisk radioforbindelse. Huset ble også brukt til den første radioforbindelsen som ble oppnådd mellom Island og omverdenen 26. juni 1905. Forbindelsen ble oppnådd med Poldhu i Cornwall i Storbritannia. Geir Langslet. Geir Langslet (født 1956 i Horten) er en norsk pianist og orkesterleder. Han studerte ved Berklee College of Music. Han var medlem av gruppen Lava i 20 år, og medvirket på en rekke innspillinger og turnèer på 1980- og 1990-tallet. Han har vært kapellmester for NRK i flere år, bl.a. for Melodi Grand Prix 5 ganger. Han har dirigert i den internasjonale finalen 3 ganger, i 1995, 1997 og 1998. Han er nå band-leder for «The Show Must Go On», som er en Queen-konsert med Åge Sten Nilsen. Evelyn Insam. Evelyn Insam (født 10. februar 1994) er en italiensk skihopper som representerer Sci Club Gardena Raiffeisen. Hun debuterte i kontinentalcupen med 32. plass (av 36 deltakere) i Toblach 18. januar 2006. Hennes beste plassering i kontinentalcupen er 2. plass i Toblach 21. januar 2009. Sammenlagt i kontinentalcupen ble hun nummer 13 i sesongen 2009-10. Evelyn Insam deltok i junior-VM i 2008, 2009 og 2010, med 8. plass i Zakopane i 2008 og Štrbské Pleso i 2009 som beste plassering. I det første senior-VM for kvinner i Liberec i 2009 ble hun nummer 13. Under VM på ski 2011 i Holmenkollen kom hun på åttendeplass i normalbakke. Daniela Iraschko vant dette rennet, foran Elena Runggaldier og Coline Mattel. Buskblomsterfluer. Buskblomsterfluer (slekten "Parasyrphus") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Det er kjent 30 arter, 10 av dem forekommer i Norge. Utseende. Middelsstore (6-11 mm), slanke blomsterfluer, svarte, bakkroppen med gule flekker. Ansiktet er for det meste gult med en svart midtstripe, det er vanligvis forholdsvis bredt. Antennene varierer i farge fra helt gult til helt svart. Pannen og issen er kledt med utstående, svarte hår. Deler av den er dekket av støvflekker som er viktige karakterer for å skille artene. Fasettøynene er nakne eller med spredte, korte hår. Thorax er svart, mer eller mindre glinsende, bortsett fra scutellum som er mørkgult. Beina er gule og svarte, i det minste leggene på for- og mellombeina er nesten alltid gule. Vingene er nokså smale, glassklare bortsett fra et brunt vingemerke. Åren R4+5 er rett. Bakkroppens grunnfarge er dypt svart. På det andre leddet har den avrundede, gule sideflekker. De tredje og fjerde leddene har enten gule sideflekker eller gule tverrbånd som er litt insskåret i midten bak. De ligner mest på artene i slekten "Syrphus" men er slankere. Levevis. Larvene lever av bladlus, mest på bartrær, men også på løvtrær og busker. De kan også spise larver av bladbiller (Chrysomelidae). De voksne fluene besøker gjerne blomster. Blomsterfluer i denne slekten kan påtreffes fra april til september, men de enkelte artene har kortere flygetider. Noen av artene ser man lite til då de stort sett oppholder seg oppe i trekronene. Utbredelse. De fleste av artene er utbredt i Palearktis, dessuten forekommer de i Nord-Amerika og Sørøst-Asia. Flere av artene har svært vide utbredelser. Painting the Clouds with Sunshine. «Painting the Clouds with Sunshine» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av Joe Burke og tekst av Al Dubin. Den ble publisert i 1929. Sangen ble fremført av Nick Lucas i musikalfilmen "Gold Diggers of Broadway", også i 1929. Norsk versjon. Einar Rose har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Et streif av solskinn». Carsten Carlsens danseorkester med refrengsang av Sven-Olof Sandberg har spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen Odeon A 180 310 D-4316. Sjur Røthe. Sjur Røthe (født 2. juli 1988) er en norsk langrennsløper. Under Ski-VM 2011 i Oslo ble han nummer fire på 50 km fristil. Under junior-VM på ski i 2007 tok han sølv på 20 km jaktstart, kun slått av landsmannen Eirik Kurland Olsen. Røthe debuterte i verdenscupen i langrenn 14. mars 2009, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en sjuendeplass i 15 km fri teknikk fra Gällivare 20. november 2010. Under NM på ski 2010 tok han bronse på den samme distansen. 7. mars 2010 gikk han en etappe på det norske andrelaget som vant verdenscupstafetten i Lahtis foran det norske førstelaget. Han deltok på Ski-VM 2011 i Oslo. På 2x15 km fellesstart med stilbytte kom han på 14. plass. På 50 km var han med tetgruppa helt inn, og tok 4. plass. Anders Andersson (skytter). Anders Wilhelm Andersson (født 2. november 1875 død 6. mars 1945) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Andersson vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass på 50 m pistol lagskyting bak USA. De andre på laget var Gunnar Gabrielsson, Sigvard Hultcrantz, Anders Johnson og Casimir Reuterskiöld. I den individuelle skytekonkurransen på 50 meter pistol kom Andersson på sjette plass. Kulehalefluer. Kulehalefluer (slekten "Sphaerophoria") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Det er kjent ca. 60 arter, 15 av dem forekommer i Norge. Utseende. Middelsstore (6-12 mm), slanke blomsterfluer, gule og svarte. Særlig hannene har en karakteristisk, langstrakt kroppsform og kan lett kjennes på at det ytre kjønnsorganene danner en stor, rund kapsel som er bøyd fremover under bakkroppen og henger ned som en kule. Man må undersøke disse for å bestemme artene med sikkerhet, men dette er forholdsvis enkelt da de er så store og sitter så eksponert. Ansiktet er for det meste gult, men kan ha en svart midtflekk. Antennene er gule, det tredje leddet er mørkt på oversiden. Pannen er gul, issen oftest mer eller mindre svart. Fasettøynene er nakne og påfallende store. Thorax er svart, mer eller mindre glinsende, med brede, gule sidestriper og gult scutellum. Beina er for det meste gule, forholdsvis korte. Vingene er nokså smale, glassklare. Bakkroppens er gul og svart, ofte med mer gul enn svart farge. Den er lang og smale, mer eller mindre sylindrisk. Hos hannene er det ytre kjønnsorganene påfallende store og danner en rund kapsel som er bøyd framover under bakkroppsspissen. Det finnes flere fingeraktige prosesser og påfallende hårkvaster, disse er viktige for å bestemme artene. Slekten kan egentlig ikke forveksles med noen annen europeisk slekt, derimot kan det være ganske vanskelig å skille artene, særlig gjelder dette hunnene. Levevis. Blomsterfluene i denne slekten påtreffes helst i åpne områder, for eksempel blomsterenger. De holder seg gjerne lavt i vegetasjonen men man kan finne dem på blomster. Larvene lever av bladlus og andre små, tynnhudete leddyr. I alle fall noen av artene kan vandre en del. Utbredelse. Slekten forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis og Sør-Amerika, men de fleste av de beskrevne artene er fra Palearktis. Dette kan kanskje skyldes at denne temmelig vanskelig tilgjengelige slekten er best undersøkt her. Gunnar Gabrielsson. Gunnar Gabrielsson (født 17. juni 1891, død 29. mars 1981) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Gabrielsson vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass på 50 m pistol lagskyting bak USA. De andre på laget var Anders Andersson, Sigvard Hultcrantz, Anders Johnson og Casimir Reuterskiöld. I den individuelle skytekonkurransen på 50 meter pistol kom Andersson på sjette plass. Casimir Reuterskiöld. Casimir Reuterskiöld (født 14. september 1883, død 25. desember 1953) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Reuterskiöld vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass på 50 m pistol lagskyting bak USA. De andre på laget var Gunnar Gabrielsson, Sigvard Hultcrantz, Anders Johnson og Anders Andersson. I den individuelle skytekonkurransen på 50 meter pistol kom Reuterskiöld på åttende plass. Gibraltars historie. Utsyn over den vestlige delen av Gibraltars odde, «the Rock». Gibraltars historie viser hvordan «Gib» eller «the Rock», en 426 meter høy odde av kalkstein, har fått en betydning og et omdømme som langt overgår oddens størrelse, og har påvirket og formet menneskene som har kommet til å bo her i årenes løp. Det har vært ulike herskere av Gibraltar gjennom de siste tusen år; kartagere, romere, maurere, bysantinere, vandaler, vestgotere, spanjolene og til sist briter. Denne odden har hatt en strategisk betydning i den østlige innløpet til Middelhavet i minst 3000 år, men Gibraltars historie strekker over 100 000 år i tid. Området ligger i sørvestlige Europa, nærmere bestemt på Den iberiske halvøys sørkyst. Stedet var bosatt i forhistorisk tid av neandertalere og kan representere en av deres siste bosetninger før de døde ut for rundt 24 000 år siden. Dets historiske tid begynte med fønikerne en gang rundt 950 f.Kr. Kartagere og romere besøkte også området, og skal ha bygd helligdommer, men bosatte seg ikke der. For 4000 år siden fryktet oldtidens sjømenn å seile forbi Gibraltar inntil fønikerne gjorde det og benyttet den som et sjømerke, inngangen til selve Atlanterhavet. Gibraltar ble erobret av maurere i 711. Kongedømmet Castilla overtok det i 1309, men tapte det i 1333, før maurerne tapte området for godt i 1462. Det ble deretter underlagt det forente kongedømmet Spania og forble under spansk herredømme fram til 1704, da Gibraltar ble erobret av en britisk-hollandsk flåte i navnet til den habsburgske hersker Karl VI. Etter dennes død ble Gibraltar avgitt av Spania til Storbritannia etter Freden i Utrecht i 1713 og den spanske arvefølgekrig. Gibraltar er engelsk kronkoloni (i motsetning til kronbesittelse) fra 1830 og grenser til Spania. Spania har siden søkt å få tilbake landets herredømme over Gibraltar ved militært, diplomatisk og økonomisk press. I løpet av krigene på 1700-tallet mellom Storbritannia og Spania ble Gibraltar beleiret og bombardert gjentatte ganger, men angrepene ble med hell slått tilbake. Kolonien vokste raskt i løpet av 1800-tallet, da Gibraltar ble en betydningsfull britisk marinebase og stoppested for skip langs sjøruten til India via Suezkanalen. I løpet av 1900-tallet spilte Gibraltar en vital rolle under den andre verdenskrig ved at britene kunne kontrollere innfarten til Middelhavet. Den spanske diktatoren Francisco Franco fulgte opp Spanias gamle krav på området etter krigen, påførte restriksjoner på reiser og vanskeliggjorde kommunikasjonsforbindelser med Gibraltar. Det spanske kravet ble forfulgt i Forente nasjoner under vernet av avkolonisering, og Spanias posisjon ble støttet av latinamerikanske land, men avvist av Storbritannia og innbyggerne i Gibraltar som standhaftig hevdet deres rett til selvstyre. Forhandlinger over Gibraltars status har fortsatt mellom Storbritannia og Spania, men uten å komme til noen konklusjon. Forhistorie. Utsyn mot Nord-Afrika tvers over Gibraltarstredet, sett fra Gibraltars odde. Gibraltars framtoning i førhistorisk tid var svært forskjellig fra dagens beliggenhet. Havnivået var langt lavere på grunn av vannet som var låst i de store isbreene på denne tiden. Mens resten av Europa var nedkjølt grunnet istiden var den iberiske halvøy omgitt av en fruktbar slette framfor vann ved kysten, med myrer og sanddyner som ga liv til en rik gruppe med dyr som minnet mer om dagens Afrika: Leoparder, hyener, gauper, ulver, og bjørner levde sammen med villkrøtter, hester, dådyr, geiter, og neshorn, alle omgitt av oliventrær og pinjetrær med rapphøner og ender i luften over trærne, landskilpadder i underskogen og muslinger, albueskjell ("Patella vulgata") og andre skalldyr i vannene langs kysten. Det er kjent at neandertalere levde i huler langs Gibraltars odde. Clive Finlayson, en evolusjonær biolog ved Museet i Gibraltar, har uttalt at «denne naturlige rikdommen av dyre- og planteliv ved de nærliggende sandete slettene, skoglandene, krattskogene, våtlandene, klippene og kystlandet bidro antagelig til at neandertalerne kunne vedvare». I 1848 ble den første kjente hodeskalle av en neandertaler funnet, og var kun det andre fossilet av en neandertaler som ble funnet. Det ble gravd ut ved Forbes' Quarry på nordsiden av Gibraltars odde. Alderen på skallen kan ikke anslås helt nøyaktig, men den er anslagsvis datert til begynnelsen av den siste istiden for rundt 100 000 år siden. Flere levninger av neandertalerne har blitt funnet andre stedet på Gibraltar ved Devil's Tower og i Ibex, Vanguard og Gorhams grotte på østsiden. Utgravninger i Gorhams grotte har gitt bevis på tilstedeværelse av neandertalere så nylig som 28 000 til 24 000 år siden, lenge etter at de var antatt å ha dødd ut andre steder i Europa. Hulene ved Gibraltar fortsatte å bli benyttet av en annen menneskeart, Cro-Magnon-mennesket, forfedrene til det moderne mennesket etter at neandertalerne døde endelig ut. Redskaper av stein, forhistoriske ildsteder og bein fra dyr som er blitt funnet i avleiringene i Gorhams grotte er blitt datert til for mellom 40 000 og 50 000 år siden. Oldtiden. I oldtiden ble Gibraltar ansett av folkene i Middelhavet som et sted med religiøs og symbolsk betydning. Fønikerne var der i flere århundrer, og ser ut til å ha benyttet Gorhams grotte som en helligdom for stedets "genius loci", stedets beskyttende ånd. Etter fønikerne kom kartagerne og deretter romerne. Utgravninger viser at keramikk, juveler og egyptiske skarabéer (amuletter) ble etterlatt i grotten som ofringer til gudene, kanskje i håp om en sikker havreise gjennom de vanskelige farvannene ved Gibraltar. Gibraltars odde ble aktet av grekerne og romerne som den ene av Herkules’ søyler, skapt av halvguden i løpet av hans tiende underverk for å forene Middelhavet med Atlanterhavet. I følge en gresk reisende fra Fokaia som besøkte stedet på 500-tallet f.Kr. stod det templer og altere til Herkules på odden hvor passerende reisende gjorde ofringer. Eksempel på en egyptisk skarabé. I oldtiden var Gibraltar kjent som "Mons Calpe". Navnet kan være avledet fra det fønikiske ordet "kalph", «hule ut», og kan referere til grottene i Gibraltars odde. Odden var velkjent for oldtidens geografer; men det er imidlertid ikke avdekket arkeologiske spor av fast bosetning fra den antikke tiden og i henhold til den antikke greske reisende Euktemon ble besøkende ved Gibraltar ikke lenger enn nødvendig «for å bli der for en helligbrøde». Det var også profane grunner til ikke å bosette seg: Gibraltar manglet lett tilgang på ferskvann, fruktbar jord, tilgang på brensel og en trygg, naturlig ankerplass. Stedets geografiske lokalisering var heller ingen betydningsfull faktor i oldtiden. Gibraltar inngikk som en del av kartagernes utstrakte handelskoloni på sørenden av den iberiske halvøy fra Atlanterhavskysten og oppover langs elven Guadalquivir, og fra området Gibraltar og østover langs middelhavskysten mot dagens Málaga (navnet er antagelig avledet fra fønikiske Malaka som betyr salt). Øya Gadir (dagens havneby Cádiz i den spanske regionen Andalucía) var viktigere for fønikerne og kartagerne enn Gibraltar på grunn av sin havn. Den er en av verdens eldste havnebyer og bosetninger i Europa og ble anlagt ca. år 1100 f.Kr. av fønikerne. Fra disse koloniene ble kobber, tinn og bronse fraktet inn i Middelhavet. For seilskip var vind viktig. I Gibraltarstredet er det enten østbør eller vestbør, førstnevnte i mars, juli-september, og desember, mens vestbør fyller månedene i mellom. Endringene i vindmønsteret betydde at seiling måtte planlegges, og likevel kunne det bety at oldtidens skip ble liggende ukevis i Málaga i påvente å passere Gibraltar. Platon refererte til Gibraltar som "Herkulessøylene", en referanse til høydene som ligger på hver side av Gibraltarstredet. De er Gibraltar i Europa og Monte Hacho i Ceuta i Afrika. Gibraltarstredet er 9 nautisk mil bred eller rundt 16 km mellom "Mons Calpe" i Gibraltar og den mindre "Mons Abyla" på den marokkanske kysten. Landmerker som disse betydde en viss form for trygghet for oldtidens seilere. Oldtidens historikere skrev mye om «den kartanske kontroll» av Gibraltarstredet i perioden 550-208 f.Kr., hvor fiendskapet mellom antikkens grekere og kartagere må ha betydd at stredet var stengt for gresk sjøfart. Selv om dette var sant i perioder, er det sannsynlig at greske skip krysset stredet og fikk tilgang til atlanterhavskysten, særlig ettersom de politiske allianser og handelsskipenes etniske tilhørighet var uklare. Etter at Kartago falt, kom også romerne til Gibraltar, men heller ikke de etablerte en fast bosetning. Mer nærliggende for bosetning var Gibraltarbukta i umiddelbar nærhet til Gibraltars odde. Den har vært bosatt i årtusener, og har blitt benyttet for handel i minst 3000 år. Antagelig hadde fønikerne og kartagerne en viss bosetning her, og romerne etablerte byen "Portus Alba" («Den hvite havn») på stedet for dagens Algeciras, omtrent 10 km fra Gibraltar. Oldtidens folk bosatte seg ikke på Gibraltars halvøy, men valgte å leve i bukten på det sted som i dag er kjent som Gibraltars Campo (innland). Byen Carteia, nær den moderne spanske byen San Roque, ble grunnlagt av fønikerne omkring 950 f.Kr. på en tidligere bosetning av de innfødte turdetanifolket. Stedet ble Pompeius’ vestlige base under hans militære kampanje mot pirater i år 67 f.Kr. Etter at Romerriket gikk under på 400-tallet e.Kr. synes det som om Carteia ble forlatt etter at vandalene herjet den i 409 e.Kr. i løpet av deres marsj gjennom Romerske Hispania på veg til Nord-Afrika. Etter vandalene kom vestgoterne som forble på den iberiske halvøya fra 414 til 711. Området rundt Gibraltar og resten av sørlige Spania ble underlagt det bysantinske riket i løpet av den siste halvdel av 500-tallet før det igjen ble tatt tilbake av det vestgotiske kongedømmet. Muslimsk styre. Den mauriske borg, med tårnet «Tower of Homage», er en levning fra den mauriske (muslimske) tiden i Gibraltar. I år 681 hadde hærene til Umajjadkalfatet ekspandert fra deres opprinnelige hjemland i Arabia for å erobre og underlegge seg hele Nord-Afrika foruten også Midtøsten og store deler av vestlige Asia. Med seg brakte de islam og konverterte de lokale folkene i de erobrede områdene til den nye religionen. Berberne i Nord-Afrika, kalt maurere av de kristne, ble således muslimer. Gibraltarstredet fikk ny strategisk betydning som grense mellom muslimske Nord-Afrika og det kristne Spania. De vestgotiske herskerne av Spania var derimot splittet mellom ulike rivaliserende strider for tronen. Det ga maurerne muligheten til å invadere og forfølge en politisk kurs hvor de splittet og erobret de forskjellige spanske fraksjonene. Etter et angrep i 710 krysset en ny stor berbisk hær under kommando av Tariq ibn Ziyad Gibraltarstredet fra Ceuta i Nord-Afrika i april 711 og gikk i land et sted i nærheten av Gibraltar, antagelig ikke bukten, men tradisjonelt fortalt på Gibraltars odde. Den tradisjonelle historien er at han først forsøkte å gjøre landgang i Algeciras, men feilet. Grunnet denne fiaskoen gikk han uoppdaget i land på selve Gibraltar. Araberne fortsatte videre og erobret det meste av Spania i løpet av fem år før "reconquista" begynte i 718, den langvarige frigjøringen av den iberiske halvøya som ble fullført i 1250 i Portugal og 1492 i Spania. Selv om Tariqs ekspedisjon førte til islamsk erobringen av det meste av den iberiske halvøya og truet resten av Europa, endte Tariqs karriere i vanære og han ble tilbakekalt til Damaskus hvor han døde et tiår senere.Hans arv i Gibraltar ble derimot varig. Det er fra Tariq Ibn Ziyad at "Mons Calpe" ble omdøpt til det arabiske "Gabal-Al-Tariq" («Tariqs fjell»), senere korrumpert til Gibraltar. Gibraltar ble befestet for første gang i 1160 av almohadersulatanen Abd al-Mu'min som forsvar mot sjøtrusler fra de kristne kongene i Aragón og Castilla. Gibraltar ble omdøpt til "Djebel al-Fath" («Seierens fjell»), men dette pretensiøse navnet ble ikke varig, og en befestet by ble konstruert på de øvre skråningene av odden, som ble kalt for "Medinat al-Fath" («Seierens by»). Det er uklart hvor mye av Medinat al-Fath som faktisk ble bygget da de bevarte arkeologiske levningene er knappe. Forsvarsverkene ble satt på prøve for første gang i 1309 da Ferdinand IV av Castilla og Jakob II av Aragón sin allierte hær angrep det muslimske emiratet Granada, angrep Almeria i øst og Algeciras i Gibraltarbukten, tvers over for Gibraltar, i vest. På denne tiden hadde Gibraltar en beskjeden befolkning på 1200 mennesker, en festning og noen enkle festningsverker. De viste seg ikke sterke nok for å hindre angriperne og Gibraltars forsvar overga seg etter en måned. Ferdinand oppga beleiringen av Algeciras den påfølgende februar, men beholdt Gibraltar, befolket byen med kristne og beordret at et tårn og en havn ble bygget for å sikre Castillas grep på halvøya. Han utga også et frihetsbrev som skjenket privilegier til innbyggerne for å oppmuntre folk til bosette seg der. I 1315 forsøkte maurerne å ta Gibraltar, men ble slått tilbake av en kastiljansk hær som kom til unnsetning. 18 år senere allierte sultanene Muhammed IV av Granada og Abu Al-Hasan av Fez seg for å beleire Gibraltar med en stor hær og flåtestyrke. Denne gangen var kongen av Castilla, Alfonso XI ikke i stand til å komme til hjelp med unnsetningsstyrke på flere måneder grunnet trusler om opprør innenfor sitt eget kongedømme. Da unnsetningen til sist kom i juni 1333 oppdaget de at de sultende innbyggerne allerede hadde overgitt seg til maurerne. Kastiljanerne sto da overfor en forskanset fiende, og var ikke i stand til å bryte gjennom de mauriske forsvaret og de to partiene forhandlet isteden om en overenskomst. Abu Al-Hasan befestet Gibraltar «med sterk mur som en stråleglans omgir en halvmåne» i påvente av en fornyet krig som behørig brøt ut i 1339. Hans styrker gikk på et knusende nederlag i slaget ved Río Salado i 1340 og trakk seg tilbake til Algeciras. Kastiljanerne beleiret byen i to år og tvang den til sist til å overgi seg, skjønt Gibraltar forble på mauriske hender. Halvøyas forsvar hadde blitt forsterket i stor grad av Abu Al-Hasans bygging av nye murer, tårn, magasiner og en festning, noe som gjorde en erobring enda vanskeligere enn tidligere. Den mauriske borgen, som festningen siden har blitt hetende, har fortsatt et tårn fra denne tiden, «Tower of Homage». Alfonso XI la seg i beleiring i 1348 etter at Abu Al-Hasan, men da det brøt ut pest, svartedauden, i 1350 ble beleiringen oppgitt. Hæren ble tynnet kraftig ut som følge av syke og døde, og som dessuten krevde kongens eget liv. Gibraltar forble på mauriske hender fram til 1462, men ble et stridsemne mellom rivaliserende mauriske fraksjoner. I 1374 ble Gibraltars odde gitt til maurerne i Granada, tilsynelatende prisen for deres militære støtte til maurerne i Fez i å slå ned opprør i Marokko. Senere gjorde Gibraltars garnison opprør mot de mauriske herrene i Granada og hevdet sin lojalitet til Fez, men en hær fra Granada tok kontrollen etter en kort beleiring året etter. Gibraltar ble deretter benyttet som en base av Granada for å drive krigføring inn i kristne områder, noe som til sist tvang Enrique de Guzmán, den andre greve av Niebla, og med store eiendommer i sørlige Andalusia, til å beleire Gibraltar i 1436. Forsøket endte i katastrofe, angrepet ble slått tilbake med store tap og Guzmán selv druknet da han forsøkte å flykte ved hjelp av sjøen. Hans halshugde lik ble hengt opp på Gibraltars murer og hang der de neste 22 årene. Slutten på mauriske Gibraltar kom i august 1462 da en liten kastiljansk styrke ledet av Guzmáns sønn Juan Alonso, den første hertug av Medina-Sidonia, gikk overraskende til angrep da byens militære ledere og flere byfolk var på reise til Granada for å bøye seg for den nye sultan der. Etter et kortvarig angrep som påførte forsvarerne store tap, overga den mauriske garnison seg. Kastiljansk og spansk styre. Bernhard av Clairvaux er Gibraltars skytshelgen. Maleri av Georg Andreas Wasshuber (1650–1732) Henrik IV av Castilla gjorde Gibraltar til krongods etter frigjøringen fra maurerne og ble den første kristne konge som besøkte stedet. Kort tid etter at Gibraltar var blitt gjenerobret erklærte kong Henrik IV av Castilla at stedet var krongods og instituerte på nytt de særlige privilegiene som hans forgjenger hadde skjenket i den tidligere perioden. Han besøkte Gibraltar i 1463, men ble fire år senere veltet fra tronen av adelen og kirken. Hans halvbror Alonso ble erklært konge og belønnet Medina-Sidonia med støtten ved å gi grevskapet overherredømme av Gibraltar. Etter en femten måneders beleiring fra april 1466 til juli 1467 tok Medina-Sidonia kontroll over byen. Han døde året etter, men hans sønn ble bekreftet som herre av Gibraltar da Henrik IV igjen var kommet på tronen igjen i 1467. Hans status ble ytterligere framhevet av Isabella av Castilla i 1478 da han ble begunstiget med rangen som marki av Gibraltar. Den 2. januar 1492, etter fem år med krig, ble maurernes herredømme i Spania avsluttet da de katolske monarkene endelig erobret Granada. Gibraltar forble på spanske hender, men tapte sin jødiske befolkning da denne, på lik linje med alle jøder i Spania, ble utvist på ordre av monarkene. Gibraltar ble benyttet av Medina-Sidonia som en base for å den spanske erobringen av Melilla i Nord-Afrika i 1497. To år senere ble de gjenværende maurere i Granada utvist; mange av dem evakuerte via Gibraltar. Gibraltar ble krongods på nytt i 1501 på ordre av Isabella og mottok et nytt sett av kongelig våpenskjold det påfølgende året for å erstatte de fra Medina-Sidonia. I hoffleveransen som fulgte våpenskjoldene framhevet Isabella Gibraltars betydning som «nøkkelen mellom disse våre kongedømmer i Østlige og Vestlige hav» (det vil si Middelhavet og Atlanterhavet); metaforen ble representert på våpenskjoldet med en nøkkel av gull som hang fra hovedporten av en borg (tilsvarende borgen på Castillas våpenskjold). Betingelsen var endret til å gjelde alle framtidige spanske monarker til «å holde og beholde den nevnte byen for dem selv og i deres egen besittelse; og at ingen overdragelse av den, heller ingen del av den, eller dens domsmakt... skal noen gang bli gjort fra Castillas krone.» Byens latinske motto var "Montis Insignia Calpe" («På fjellet kalt Calpe»). Dette våpenskjoldet er fortsatt gjeldende. Gibraltars våpenskjold ble skjenket byen av dronning Isabella I av Castilla i 1502. Ved denne tiden hadde Gibraltar havnet i en hard tilbakegang. Slutten på muslimsk herredømme i Spania og den kristne erobringen av de sørlige havene minsket Gibraltars strategiske verdi. Byen hadde en del mindre økonomisk inntekt med vin og fangst av tunfisk, men dens nytte som en festning var nå begrenset. Den var blitt redusert til statusen som en lite bemerkelsesverdig festning på den fjellkledde odden og Marbella erstattet den som den viktigste spanske havnen i regionen. Terrenget var lite gjestmildt og gjorde det ikke tiltrekkende å bosette seg i Gibraltar og byen ble i stor grad tilfluktssted for kristne overløpere og mauriske krigsfanger. Den andre hertug av Medina-Sidonia aktet likevel å få byen tilbake og i september 1506, etter at dronning Isabella var død beleiret han byen med den antagelse at byen raskt ville åpne portene sine. Dette skjedde ikke og etter en nytteløs beleiring på fire måneder ga han opp forsøket. Byen mottok tittelen «Den mest lojale» av den spanske krone i anerkjennelse for sin trofasthet. Hertugen selv døde året etter. Til tross for fortsatte trusler ble Gibraltar oversett og dens festningsverker forfalt. Barbareskpirater, fra Barbareskkysten i Nord-Afrika, dro fordeler av det svake forsvaret ved å gå til stort angrep i september 1540 og grep hundrevis av borgerne som gisler eller slaver. Mange av fangene ble dog løslatt da en spansk flåte avskar piratskipene da de brakte løslatte gisler tilbake til Gibraltar. Den spanske krone besluttet å gjøre noe med Gibraltars utsatte posisjon i 1552 ved å ansette den italienske ingeniøren Giovanni Battista Calvi til å planlegge forsterkningen av forsvaret. En mur ble bygget, i dag kalt for nettopp «Charles V Wall», dessuten en vollgrav ved bymuren og klaffebru ved Puerta de Tierra. Sjøen rundt Gibraltar fortsatte å være et farlig område i flere tiår på grunn av barbareskpirater, skjønt en liten skvadron av spanske galeier lå fast i havnen for å slå tilbake angrep, men var lite effektiv og mange fra Gibraltar ble tatt og solgt på muslimske slavemarkeder. Som svar på byens forfatning etablerte byens tiggermunker fra mercedarierordenen (ordenen til de tilfangetagne, eller ordenen til den velsignede Jomfrun Maria av Nåden) et kloster ved stedet i 1581 hvor de tigget for penger for å kjøpe fri de bortførte. Problemet ble forverret etter 1606 da Spania utviste hele befolkningen av 600 000 "moriscoere" – maurere som hadde blitt igjen i Spania eller tilsynelatende konvertert til kristendommen. Mange av de utviste reiste til Nord-Afrika via Gibraltar, men mange endte opp som pirater og herjet så langt unna som i Cornwall i England. "Sjøslaget ved Gibraltar i 1607", oljemaleri av Hendrick Cornelisz Vroom. Rijksmuseum, Amsterdam Trusselen fra piratene ble siden fordoblet med tilstedeværelsen av Spanias fiender i nordlige Europa. Den 5. mai 1607 overfalt overraskende en hollandsk flåte under ledelse av admiral Jacob van Heemskerk en spansk flåte som lå oppankret i Gibraltarbukta. Den hollandske seieren var total. De mistet ingen egne skip og svært få menn mens hele den spanske flåten på 21 skip ble ødelagt og fikk rundt 3 000 døde. Selv om Spania og Nederlandene midlertidig inngikk en våpenhvile ti år senere for å gjøre opp med pirattrusselen ble fiendskapet gjenopptatt i 1621 da en alliert hollandsk-dansk flåte kom til Gibraltarstredet for å angripe spansk skipsfart. Denne gangen klarte imidlertid spanjolene å erobre og senke et antall av angripernes skip og drive resten på flukt. I 1620 ble engelsk militær tilstedeværelse midlertidig etablert ved Gibraltar for første gang da Spania ga tillatelse for en engelsk flåte til å bruke havnen som base for sine angrep på barbareskpiratene. Spanjolene mistenkte, korrekt, at den virkelig hensikten med flåten var rettet mot Spania framfor pirater. Imidlertid greide kong Jakob I av England å stå imot presset til det engelske parlamentet for å erklære krig mot Spania og flåten ble trukket tilbake til England. En andre engelsk flåte kom i 1625 med ordre om å «take or spoil a town», erobre eller ødelegge, på spanskekysten. Gibraltar ble valgt da den var liten, lett kunne bli befestet, motta forsyninger og forsvart, samt at den hadde en meget strategisk posisjon. I samme aksjon angrep England byen Cadiz, men hele angrepet ble en total fiasko. Landingsstyrken drakk seg fulle i byens vinhus før de til sist ble evakuert. Tilstedeværelsen av Spanias fiender ved Gibraltarstedet tvang den spanske kong Filip IV til å gi ordre om å forsterke Gibraltars forsvar med å bygge en ny molo og plattformer for kanoner. Det sistnevnte fikk begrenset nytte på grunn av mangel på kanoner. Byen forble et overbefolket, trangt og helsefarlig sted, noe som antagelig var årsaken til at det brøt ut en epidemisk sykdom i 1649, rapportert som pest, men var muligens tyfus, som drepte en fjerdedel av befolkningen. Nye engelske flåter ankom Gibraltar i 1651–52 og på nytt 1654–55 som midlertidige allierte av Spania mot fransk og hollandsk skipsfart gjennom stredet. Etter at Spania erklærte krig mot England i februar 1656 gikk en flåte på hele 49 engelske krigsskip bemannet med 10 000 sjøfolk og soldater til sjøs for å erobre Gibraltar på forslag fra Oliver Cromwell: «Om mulig og gjort mulig å forsvares av oss, ville det ikke være både en fordel for vår handel og en irritasjon for spanjolene, og gjøre det mulig for oss å lette våre egne angrep?» Imidlertid gjorde mangelen på en landgangsstyrke sitt til at Gibraltar ikke ble erobret av England denne gangen. Den spanske arvefølgekrigen. I november 1700 døde kong Karl II av Spania uten å etterlate seg etterkommere. Den samme høsten hadde han etterlatt seg et testamente hvor han lot Filip av Bourbon, et barnebarn av Ludvig XIV av Frankrike, arve alle spanske besittelser. Naturlig nok fikk Filip støtte fra Frankrike. Et annet kongsemne var den østerrikske habsburger, erkehertug Karl VI, støttet av Det tysk-romerske rike, England og Nederlandene, som ikke aksepterte den avdøde kongens testamente. Året etter signerte England, Nederlandene og Østerrike Traktaten i Haag. Ved denne overenskomsten aksepterte de Filip av Bourbon som konge av Spania, men tildelte Østerrike de spanske territoriene i Italia og de spanske besittelsene i sørlige Nederlandene, noe som skapte en buffer mot franske interesser i den samme regionen. England og Nederlandene skulle beholde sine kommersielle interesser i Spania. De tre landene etablerte også en forsvarsallianse mot Frankrike. I 1703 sluttet også Portugal, Savoie og en del tyske stater seg til alliansen. Den spanske arvefølgekrigen brøt ut i 1701, og dronning Anne av Storbritannia erklærte krig formelt mot Frankrike i mai 1702. Krigen varte fram til 1713. Dens egentlige årsak var den mulige sammenslåingen av Frankrike og Spania til ett rike under en monark fra Huset Bourbon, noe som ville skape en europeisk supermakt av betydelig format og drastisk endre maktbalansen i Europa. Krigen ble utkjempet hovedsakelig i Europa, og ble kjennetegnet av det militære lederskapet til kjente generaler, og endte med at Filip av Bourbon ble konge av Spania som Filip V av Spania, men ble krevd å frasi ethvert krav på den franske krone og avgi store deler av de spanske kronbesittelsene til Det tysk-romerske rike, Nederlandene, Savoie og Storbritannia. Sistnevnte tok Menorca og Gibraltar. Gibraltar erobret. Admiral George Rooke, kommandant av den britisk-hollandske flåte som erobret Gibraltar på vegne av erkehertug Karl i 1704. I løpet av krigen var Gibraltar også involvert i kampene. Den 1. august 1704 ble Gibraltar beleiret for 11. gang av en felles britisk-hollandsk flåte under ledelse av sir George Rooke, øverste kommandant av den allierte flåte. De krevde betingelsesløs overgivelse av byen og at de sverget lojalitet til Habsburg-pretendenten til den spanske trone, erkehertug Karl. Gibraltars guvernør, Diego de Salinas, avviste ultimatumet. Noen dager senere ble festningen og byen bombardert i løpet av natten, og Gibraltar overga seg etter et døgns tid med ødeleggelser. Vilkårene for overgivelse gjorde det klart at Gibraltar ble erobret i navnet til Karl III av Spania, beskrevet i vilkårene som «den legitime herre og konge». Innbyggerne ble lovt religionsfrihet og opprettholdelse av eksisterende rettigheter om de ønsket å bli på den betingelse at de sverget lojalitet til Karl III. Det store flertallet valgte å evakuere. Slik det hadde skjedd to år tidligere med britisk-hollandsk angrep på Cadiz gikk angripernes disiplin i oppløsning og det skjedde tallrike hendelser av voldtekter, skjendig av katolske kirker, ødeleggelser av religiøse symboler og lignende overgrep. De rasende innbyggerne gjennomførte represalier, og drepte fulle engelskmenn og hollendere med en kniv i ryggen og dumpet likene i brønner og kloakker. Da garnisonen marsjerte ut den 7. august i prosesjon under dronning Isabellas bannere, ble de fulgt av de fleste av innbyggerne, rundt 4 000 mennesker totalt. De hadde grunn til å tro at deres landflyktighet ikke ville være langvarig. De tok med seg symboler og objekter tilhørende Gibraltars historie: byrådets og kirkens opptegnelser, inkludert de historiske dokumenter som var signert av de katolske monarker i 1502, tillatelsen for Gibraltars våpenskjold og statuen av Den hellige kronete Jomfru Maria. De fleste tok tilflukt i nærheten av kapellet San Roque med håp om en rask gjenerobring av Gibraltar, noe som aldri skjedde. Der ble en ny bosetning opprettet, og gitt et byråd to år senere i 1706 under navnet San Roque og av den spanske kronen betraktet som arvinger til den tapte byen Gibraltar. Her er også Gibraltars gamle dokumenter fortsatt oppbevart. Andre bosatte seg i hva som i dag er Los Barrios eller i den ødelagte og forlatte byen Algeciras. Kun rundt 70 mennesker ble igjen i byen Gibraltar, de fleste religiøse mennesker uten familie eller handelsfolk fra Genova. Gibraltars havn, eldre gravering ved Gabriel Bodenehr, ca. 1704. Kontrollen over Gibraltar ble utfordret den 24. august da en fransk flåte kom inn i stredet. Dette utløste et sjøslag utenfor kysten av Málaga mot en felles spansk-fransk flåte. Utfallet av slaget er diskutabelt, men begge sider fikk tunge tap, men ingen tap av skip og den spansk-franske flåten trakk seg tilbake til Toulon. Tidlig i september kom en fransk-spansk flåte til Gibraltar og gikk til beleiring den 9. oktober. Rundt 7 000 franske og spanske soldater, støttet av flyktninger fra Gibraltar, sto opp mot en forsvarsstyrke på rundt 2 500 engelske og hollandske sjøfolk og noen få spanjoler lojale til Karl III. Disse fikk dog støtte i slutten av oktober av marineskvadron under ledelse av admiral John Leake og ytterligere forsterkninger som kom sjøvegen med nye forsyninger av mat og ammunisjon i desember 1704. Moralen falt i den fransk-spanske leiren som var preget av desertering og sykdom. Et forsøk på angrep ble slått tilbake med store tap, og den 31. mars 1705 ble beleiringen oppgitt. Gibraltar var nå formelt en besittelse av Karl III av Østerrike, men i praksis ble den i økende grad styrt som en britisk besittelse. Den britiske kommandanten, generalmajor John Shrimpton, ble utpekt av Karl III som Gibraltars guvernør i 1705 på råd fra dronning Anne. Dronningen erklærte deretter Gibraltar som en frihavn på krav fra sultanen av Marokko, skjønt hun hadde ingen formell autoritet å gjøre så. Shrimpton ble erstattet i 1707 av oberst Roger Elliot, som igjen ble erstattet av brigadegeneral Thomas Stanwix i 1711; denne gangen ble utnevnelsen gjort direkte i London uten å hevde formell autoritet fra Karl III. Stanwix hadde ordre om fjerne alle utenlandske soldater fra Gibraltar for å sikre statusen som en utelukkende britisk besittelse, men klarte ikke å kvitte seg med hollenderne, antagelig ble de ikke betraktet som «utenlandske». Den spanske arvefølgekrigen endte i 1713 etter en rekke avtaler. Under Freden i Utrecht, som la til en rekke underavtaler og enigheter, ble Filip V akseptert av Storbritannia og Østerrike som konge av Spania mot å garantere at de spanske og franske kronene ikke skulle forenes. Flere landområder ble fastlagt, blant dem at byen, festningen og havnen i Gibraltar (men ikke innlandet) ble gitt til Storbritannia «for evig, uten noen unntak eller hindringer». Avtalen stipulerte også at om Storbritannia noen gang avga Gibraltar skulle området først tilbys Spania. Konsolidering og beleiringer. Til tross for Gibraltars senere betydning, ble området innledningsvis betraktet av den britiske regjeringen mer som et forhandlingskort enn som en strategisk besittelse. Dets forsvar fortsatte å bli neglisjert, dens garnison var en uvelkommen utgift, og spansk press truet Storbritannias nødvendige handel oversjøisk. Ved syv anledninger mellom 1713 og 1728 kom den britiske regjeringen med forslag om å utveksle Gibraltar mot innrømmelser fra Spania, men hver gang fikk forslagene veto fra det britiske parlamentet etter offentlige protester. Spanias tap av Gibraltar og andre spanske territorier i Middelhavet ble mislikt av både den spanske offentligheten og av det spanske monarkiet. I 1717 gjenerobret spanske styrker Sardinia og i 1718 Sicilia. Begge områder hadde blitt avgitt til Østerrike etter fredsavtalen i Utrecht. Den effektive spanske benektelsen av avtalen fikk britene til å foreslå å gi Gibraltar tilbake i bytte med en fredsavtale, og om den feilet, gå til krig. De spanske gevinstene ble raskt endret, et spansk forsøk på å invadere Skottland i 1719 feilet, og freden ble til sist gjenopprettet i 1721. I januar 1727 erklærte Spania derimot at fredsavtalen i Utrecht var annullert i henhold til Gibraltar på det grunnlag at Storbritannia hadde misligholdt avtalens betingelser ved å utvide festningsverkene utover de lovte grensene, tillatt jøder og maurere å bli, ikke beskyttet katolikker og skadet Spanias inntekter ved å tillate smugling. Den påfølgende måneden begynte spanske tropper å beleire og bombardere Gibraltar og påførte stor skade. Forsvarerne klarte likevel å stå imot trusselen og fikk forsterkninger og forsyninger fra en britisk marinestyrke. Dårlig vær og problemer med forsyninger tvang spanjolene til å avslutte beleiringen i slutten av juni. Storbritannias besittelse ble bekreftet i 1729 ved avtalen i Sevilla, skjønt ingen av partene var fornøyde: spanjolene ville ha Gibraltar tilbakelevert mens britene mislikte de fortsatte restriksjonene som var påført ved avtalen i Utrecht. Spania svarte den påfølgende året ved å bygge en festningsmur tvers over den øvre enden av halvøya som fysisk kuttet byen fra den spanske fastlandet. Festningsmuren som britene kalte for «De spanske linjer» og spanjolene for «La Línea de Contravalación» ga senere navn til den moderne byen La Línea de la Concepción. Gibraltar ble effektivt blokkert fra land, men kunne fortsatt støtte seg på handel med Marokko for mat og andre varer. «En plan for byen og befestningene av Gibraltar med alle nye arbeider», fra "The London Magazine", november 1762. Festningsverkene i Gibraltar ble modernisert og oppgradert på 1770-tallet ved å bygge nye batterier, bastioner, og ytre murer. Drivkraften var den meget erfarne oberst (senere generalmajor) William Green som var sjefsingeniør i flere år. Han fikk støtte fra generalløytnant George Augustus Elliot i 1776, en veteran fra krigene mot Frankrike og Spania som tok over guvernørposisjonen i Gibraltar ved et viktig øyeblikk. Storbritannias suksess i Syvårskrigen hadde gitt nye kostbare forpliktelser i Amerika foruten at den også katalysert dannelsen av en antibritisk koalisjon i Europa. Den britiske regjeringens forsøk på å påføre nye skatter i De tretten koloniene i Britisk Nord-Amerika førte til utbruddet av Den amerikanske uavhengighetskrigen i 1776. Ved å gripe anledningen for å få tilbake tapte territorier erklærte Frankrike og Spania krig mot Storbritannia og allierte seg med de amerikanske opprørerne. I juni 1779 begynte Spania den 14. og lengste beleiringen av Gibraltar, kjent som Den store beleiringen av Gibraltar. Spanjolene hadde lært fra tidligere feilskjær og denne gangen angrep de både fra land og fra sjøsiden foruten å blokkere av forsyningslinjene til Marokko. Tung bombardering fra landkanonene, kanonbåter og særlig fra såkalte flytende kanonbatterier reduserte det meste av byen Gibraltar til ruiner. Mangelen på mat førte til hungersnød og utbrudd av skjørbuk og andre sykdommer. Garnisonen holdt uansett ut, og slo tilbake flere betydelige spanske angrep. Gibraltar fikk til sist hjelp og nye forsyninger fra flere britiske forsyningsfartøyer som klarte å bryte den spanske blokaden. Beleiringen fortsatte i tre og et halvt år før det ble erklært fred ved at Storbritannia avga vestlige og østlige Florida og Menorca, men holdt fast ved Gibraltar. Kampene mot Frankrike. George Augustus Eliott, 1. baron Heathfield av Gibraltar. Den vellykkede motstand under den store beleiring ble tilskrevet flere faktorer: forbedringene av festningsverkene ved William Green, overlegenheten til den britiske marine, og den kompetente ledelse av George Augustus Elliot som siden ble belønnet med Order of the Bath, og adlet som 1. baron Heathfield av Gibraltar. Grunnet den heroiske motstanden hadde Gibraltar fått stor popularitet i Storbritannia og å gi fra seg kolonien var nå ikke lenger akseptabelt for britene. I 1782 startet arbeidet med å bygge et stort og komplekst system av underjordiske befestninger som i våre dager går på kryss og tvers på innsiden av Gibraltars odde. Straks den store beleiringen var over ble festningsverkene oppbygd og forbedret, og de påfølgende årene ble de foret med kalkstein fra Portland som har gitt murene deres nåværende hvite utseende. I 1800 ble Malta overtatt av Storbritannia og den nye besittelsen, som ble bekreftet ved Paris-traktaten av 1814, økte betydningen av Gibraltar ettersom begge besittelser gjorde det mulig for britene å kontrollere Middelhavet. Det ble understreket ved at admiral Horatio Nelson kom til Gibraltar i juni 1803 som kommandant av Middelhavet. Året etter ble dog Gibraltar rammet av en tragedie da den store epidemi av «ondskapsfull feber» brøt ut. Selv om den tradisjonelt har blitt beskrevet som «gulfeber» var det antagelig tyfus igjen. En tredjedel, hele 5 946, av den sivile befolkningen skal ha mistet livet innen januar 1805. HMS «Victory» i kamp i slaget ved Trafalgar som førte til lord Nelsons død. Den 21. oktober 1805 ble slaget ved Trafalgar utkjempet, og det ga lord Nelson enda større britisk heltestatus. Den 28. oktober ble HMS «Victory» tauet inn til Gibraltar med Nelsons lik ombord. Kirkegården Trafalgar eksisterer fortsatt i Gibraltar. I 1810 ble Spania og Storbritannia allierte i kampen mot Napoléon Bonaparte, og i frykt for at de spanske festningene San Felipe og Santa Barbara ved den nordlige grensen langs det nøytrale området overfor Gibraltar skulle falle i hendene på franskmennene, lot guvernøren i Gibraltar dem sprenge i luften sammen med rivingen av de øvrige spanske befestningene. Under Den spanske selvstendighetskrigen (1808–1814) ble soldater fra garnison i Gibraltar sendt for å støtte den spanske motstanden mot franskmennene ved Cádiz og Tarifa. Gibraltar hadde gradvis blitt en forsyningsbase og et tilfluktssted for spanske tropper som opererte i sørlige Andalusia. I 1815 besto den sivile befolkningen av rundt 10 000 mennesker, to og halv ganger størrelsen av garnison. En tredjedel hadde opprinnelse fra Genova ettersom en større andel italienske innvandrere hadde kommet ved begynnelsen av århundret. Resten var hovedsakelig spansk og portugisiske krigsflyktninger, og jøder som søkte tilflukt fra forfølgelse i Marokko. Fram til den andre verdenskrig. I 1830 endret den britiske regjering Gibraltars status fra å være "Byen og garnison i Gibraltar i kongedømmet Spania" til å være "Kronkolonien Gibraltar", og således endret ansvaret for dets administrasjon fra Krigdepartementet og over til det nye Kolonidepartementet. Det ble etablert legale institusjoner og et politikorps. I 1842 etablerte Den engelske kirke seg i Gibraltar og samme år ble de første lokale mynter preget. I 1869 ble Suezkanalen åpnet, noe som økte Gibraltars strategiske verdi betydelig. Gibraltars økonomi, hovedsakelig basert på kommersiell sjøfart og handel fikk en ny inntektskilde da Gibraltar ble kullstasjon for nye dampskip. Med økt skipstrafikk økte også risikoen, noe som man fikk bevis for den 17. mars 1891 da det amerikansk dampskipet "Utopia" i et tungt uvær slo inn det britiske panserskipet HMS «Anson» og sank i Gibraltarbukten. 576 mennesker mistet livet. I 1921 ble Gibraltar gitt bystatus i anerkjennelse av dens bidrag til den britiske krigsinnsatsen under den første verdenskrig. Byrådet hadde en liten minoritet av valgte personer, og på samme tid ble de første valg holdt i Gibraltar. Etter at Storbritannia hadde anerkjent Francisco Francos fascistiske regime i 1938 fikk Gibraltar to spanske konsulater, en republikansk og en nasjonalistisk. Flere hendelser under den spanske borgerkrigen hadde innvirkning på Gibraltar. I mai 1937 måtte HMS «Arethusa» taue HMS «Hunter» til havn etter at sistnevnte skip hadde gått på en mine utenfor Almeria. I juni 1937 kom det tyske krigsskipet «Deutschland» til Gibraltar med døde og sårede etter at republikanske fly hadde bombet det ved Ibiza som gjengjeldelse for den tyske terrorbombingen av Gernika. I august 1938 søkte den republikanske destroyer «Jose Luis Diez» tilflukt i Gibraltar etter skader fra kanonene til den nasjonalistiske krysseren «Canarias». Den ene hendelsen som førte til dødsfall blant borgere fra Gibraltar, skjedde i januar 1938 da en ubåt av ukjent opprinnelse, skjønt antagelig italiensk, senket SS «Endymion», et mindre frakteskip som fraktet kull til Cartagena som da var på republikanernes hender. Den andre verdenskrig. Britisk patruljefly av typen Catalina flyer over Gibraltars odde i mars 1942. I løpet av den andre verdenskrig ble Gibraltar igjen omgjort til en festning, og den sivile befolkningen ble evakuert. Innledningsvis ble 16 700 mennesker i mai 1940 sendt til Fransk Marokko. Etter den fransk-tyske våpentilstanden og den påfølgende ødeleggelsen av den franske flåten ved Mers-el- Kébir i Algerie av den britiske marinen i juli samme år (hvor 1 300 franske sjøfolk ble drept) krevde de fransk-marokkanske myndighetene at alle fra Gibraltar fjernet seg. 12 000 dro til Storbritannia mens rundt 3 000 dro til enten Madeira eller Jamaica, og resten flyttet til Spania eller Tanger, en havneby nord i Marokko. General Dwight D. Eisenhower satte opp sitt hovedkvarter i Gibraltar. Kontroll over Gibraltar ga de allierte kontroll over inngangen til Middelhavet (motsatt side av stredet var spansk område og derfor ikke-stridende). Gibraltars odde var kjerneområde for den allierte forsyningslinjene til Malta og Nord-Afrika og base for den britiske marinestyrke H, og forut for krigen var veddeløpsbanen på Gibraltar ombygget til en flyplass og en rullebane av betong ble bygget i 1938. Hjemsendelsen av sivilbefolkningen begynte i 1944 og fortsatte fram til 1951, noe som medførte betydelig lidelse og frustrasjon. Det meste av befolkningen var dog tilbake innen 1946. Grunnet det britiske angrepet på Mers-el-Kébir utførte franske bombefly gjengjeldelsesangrep over Gibraltar i juli 1940. Tyskland planla å okkupere Gibraltar i "Operasjon Felix" som skulle skje den 10. januar 1941. Operasjonen ble kansellert da den spanske regjeringen var motvillig til å la Wehrmacht komme på spansk territorium for deretter å angripe Gibraltar. Grunnen var at Franco mente at det ville bli vanskelig å få fjernet tyskerne etterpå. Tyskland var uansett for opptatt andre steder til at dette ble gitt større prioritet. Gibraltars havn ble angrepet flere ganger i tiden fram til 1943 av italienske dykkere som opererte fra Algeciras. I september 1942 organiserte det seg en liten gruppe i Gibraltar som fortsatt var igjen i byen og tjenestegjorde i den britiske hæren «The Gibraltarians Association», noe som ble utgangspunktet for "Association for the Advancement of Civil Rights" (AACR), det første politiske partiet på Gibraltar. Joshua Hassan, en ung advokat, senere adlet og førsteminister, var blant de ledende. AACR ble det dominerende politiske partiet på Gibraltar i resten av århundret. Operasjon Torch, en felles britisk-amerikansk landgang og angrep på franske Nord-Afrika, begynte i november 1942. General Dwight D. Eisenhower ble gitt kommandoen av operasjonen og han satte opp sitt hovedkvarter i Gibraltar. I april 1944 ble situasjonen i Gibraltar betraktet som trygg og de første innbyggerne ble sendt hjem. Etterkrigstiden. Trehundreårsdag ble feiret i Gibraltar med flagg over alt. Returneringen av de evakuerte ble ferdigstilt i 1951. Forsinkelsen hadde sin grunn i innledende mangel på transport og deretter boliger. Evakueringen fikk betydning i dannelsen av en nasjonal bevissthet hos gibralterne og den knyttet dem sammen som en nasjon. I 1946 skrev Storbritannia Gibraltar inn i FNs liste over ikke-selvstyrte områder, utarbeidet av FNs komite for avkolonialisering. I 1950 ble Gibraltars første lovgivende råd dannet. Året etter ble Gibraltar rammet av en stor ulykke da krigsskipet RFA «Bedenham» eksploderte da det lå i dokk. 13 mennesker ble drept og mange av bygningene i byen ble ødelagt, noe som forsinket boligprogrammet betydelig. 250-årsjubileet for erobringen kom i 1954, og dronning Elisabeth II besøkte Gibraltar, noe som gjorde Spanias diktator Franco rasende og fornyet det gamle spanske kravet på halvøya etter at det ikke hadde blitt aktivt forfulgt på 150 år. Det spanske konsulatet ble stengt og det ble påført restriksjoner på bevegelser mellom Gibraltar og Spania. På 1960-tallet ble biltrafikk enten helt forbudt eller begrenset fra å krysse grensen. Samtidig fikk kun spanske øvrighetspersoner ansatt i Gibraltar lov til å komme til Gibraltar. Minnefeiring av den store beleiring i Gibraltar. Spania innledet krav på Gibraltar i Forente nasjoner, hvor landet nettopp hadde blitt medlem, og argumenterte prinsippet på territorial helhet, ikke selvbestemmelsesrett, som det vesentlige i saken om dekolonisering av Gibraltar. I 1965 utga den britiske regjeringen en hvitebok som omhandlet spørsmålet Gibraltar og traktaten i Utrecht. Året etter utga den spanske utenriksdepartementet et svar, deres rødebok (kalt således grunnet omslaget). Den første folkeavstemming ble holdt i 1967, hvor Gibraltars borgere ble spurt om de ville komme inn under spansk overherredømme eller forbli under britisk med egne selvstyreinstitusjoner. Over 99 prosent stemte i favør av å forbli britiske. Den 30. mai 1969 ble en ny konstitusjon for Gibraltar presentert av det britiske parlamentet. Under denne ble Gibraltar gitt fullt indre selvstyre med en valgt forsamling. Som svar stengte Spania grensen den 8. juni 1969 og vanskeliggjorde alle kommunikasjonsforbindelser. I rundt 13 år var landgrensen fra spansk side stengt. Stengingen påvirket begge sider av grensen. Gibraltere med familie i Spania måtte reise med ferge til Tanger i Marokko og derfra til den spanske havnen i Algeciras. Spanske arbeidere (den gang rundt 4 800 mennesker, 16 år tidligere hele 12 500, som kom til Gibraltar hver dag) mistet sine jobber i Gibraltar. I 1975 døde den spanske diktatoren Franco, men det endret ikke forholdet til Gibraltar. Endringer skjedde først den 10. april 1980 da de britiske og spanske ministrene for utenrikssaker, Peter Carington og Marcelino Orej, signerte Lisboaavtalen om «Gibraltar-problemet» hvor det ble bestemt at kommunikasjonene mellom Spania og Gibraltar skulle igjen bli etablert. Året etter ble gibraltere gitt fullt britisk statsborgerskap. Gibraltars sosialistiske arbeiderparti (GSLP) valgte lederen Joe Bossano som førsteminister, og han avgjorde alle diskusjoner med Spania om overherredømme og delt bruk av Gibraltars flyplass. Den 7. mars 1988 skjøt og drepte britiske spesialstyrker fra hæren tre ubevæpnete medlemmer av Den provisoriske IRA som bevegde seg mot grensen. En påfølgende undersøkelse avdekket en bil som inneholdt store mengder eksplosiver i Spania. Hensikten hadde vært å bombe en vaktskifteseremoni noen få dager senere. I 1991 trakk den britiske hæren seg ut av Gibraltar og etterlot kun en lokalt rekruttert regiment, skjønt det britisk flyvåpen og marine forble. Spania kom med flere forslag som involverte overherredømme av Gibraltar. Disse ble avvist av samtlige politiske partier på Gibraltar. I løpet av 2000-tallet har det vært gjentatte samtaler om Gibraltar mellom britiske og spanske myndigheter. Kun praktiske løsninger har kommet ut av disse. Den 17. desember 2009 ble det gjenåpnet en fergetjeneste mellom Gibraltar og Algeciras etter et opphold på 40 år. Bettina Gruber. Bettina Gruber (født 31. januar 1985) er en sveitsisk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 4. februar 2006, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 12. plass i sprint fristil fra 2010. Gruber representerte Sveits under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Katherine Calder. Katherine Calder (født 10. september 1980) er en newzealandsk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 29. desember 2000, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 41. plass fra debutrennet som var sprint fristil. Calder representerte New Zealand under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Silvana Bucher. Silvana Bucher (født 3. februar 1984 i Malters) er en sveitsisk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 11. mars 2006, ble U23 verdensmester samme år og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 6. plass i sprint fra 2010. Bucher representerte Sveits under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Who's Afraid of the Big Bad Wolf. «Who's Afraid of the Big Bad Wolf» er en amerikansk sang skrevet av Frank Churchill med tilleggstekst av Ann Ronell, som opprinnelig var med i Disney-tegnefilmen "De tre små griser" ("The Three Little Pigs") fra 1933. Den blir fremført av Fiddler Pig og Fifer Pig (med stemmene til Mary Moder og Dorothy Compton) mens de arrogant tror at deres hus av strå og kvister vil beskytte dem mot Den store stygge ulven (med stemmen til Billy Bletcher). Sangens tema gjorde den til en stor hit under Den store depresjonen og den fortsetter å være én av Disneys mest velkjente sanger. Tallrike artister og musikkgrupper har laget coverversjoner av den. Gjenbruk av Disney. Sangen ble brukt på nytt i oppfølgerne til "De tre små griser". Den var med i Sing Along Songs-videoen, "I Love to Laugh", og har vært utgitt på tallrike Disney-innspillinger. Norske versjoner. Tekstforfatteren til én av de norske tekstene er ikke angitt. Rolf Just Nilsen har skrevet en annen tekst. Begge bærer tittelen «Hvem er redd for den stygge ulv». Kirsi Perälä. Kirsi Perälä (født 6. mai 1982) er en finsk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 5. mars 2002, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 5. plass i klassisk sprint fra 2010. Perälä representerte Finland under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Hageblomsterfluer. Hageblomsterfluer (slekten "Syrphus") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Det er kjent ca. 50 arter, seks av dem forekommer i Norge. Utseende. Middelsstore til ganske store (8-13 mm), middels kraftige blomsterfluer, gule og svarte. De kan ligne på mange andre blomsterfluer med disse fargene, et sikkert kjennetegn er at det underste av to vingeskjell (sitter i "armhulen" under vingen) har lange hår midt på oversiden. Ansiktet er for det meste gult, men kan ha en svart midtflekk. Antennene er for det meste mørke. Pannen er gul til svart med tydelige støvflekker. Fasettøynene er nakne hos de norske artene bortsett fra "Syrphus torvus". Thorax er grønnlig svart, forholdsvis lite glinsende, med stort, gult scutellum. Beina er for det meste gule, føttene og baklårene kan være mer eller mindre svarte. Vingene er glassklare, åren R4+5 er rett, slik skiller de seg fra den ellers ganske like slekten "Megasyrphus". Bakkroppens er gul og svart, ofte med mer gul enn svart farge. Den er oval og noe flat. Det andre leddet har et par store, gule, rundede sideflekker. De tredje og fjerde leddene har vanligvis gule tverrbånd, bortsett fra hos "Syrphus sexmaculatus" som har et par skilte flekker. De bakerste leddene er mest gule. Levevis. Blomsterfluene i denne slekten påtreffes nær sagt over alt, og besøker gjerne blomster. Hannene henger ofte stille i luften på svirrende vinger. Larvene lever av bladlus, siden artene i denne slekten er så tallrike er de viktige nyttedyr i hagen. De overvintrer som larver mellom løvstrø på bakken. I alle fall noen av artene kan vandre en del. Utbredelse. Slekten er utbredt i Palearktis og Nord-Amerika, med noen få arter i tillegg i Sør-Amerika og Sørøst-Asia. Av de seks artene som forekommer i Norge er tre meget vidt utbredte, mens tre arter er nordlige arter som forekommer i fjellet. Systematisk inndeling med nordiske arter. Tallet på arter i denne slekten er nokså usikkert, ulike kilder regner med mellom 40 og 60 arter. Stripeblomsterfluer. Stripeblomsterfluer (slekten "Xanthogramma") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Det er kjent 23 arter, tre av dem forekommer i Norge. Utseende. Middelsstore (9-13 mm) blomsterfluer, kontrastrikt fargede i svart og sitrongult. Den svarte fargen dominerer. De kontrastrike tegningene skiller dem greit fra andre blomsterfluer. Ansiktet og pannen er sitrongule, hos hunnene med svart midtstripe. Antennene er brunlige, forholdsvis små. Fasettøynene er nakne, hos hannen møtes de et kort stykke i midten. Brystet er matt svart med ganske smale, sitrongule sidestriper. Vingene er klare med et markert, mørkbrunt vingemerke, også fremkanten er litt brunlig. Beina er mest gule. Bakkroppen er avlangt-oval, matt svart med tre par smale, sitrongule sideflekker. Det femte leddet har et smalt, buet, gult tverrbånd. Levevis. Disse blomsterfluene finnes på enger, gjerne strandenger. Larvene lever av bladlus, helst slike som lever på røttene av ulike planter og voktes av maur. Voksne fluer kan man treffe på fra midten av mai til august. De overvintrer som larver. Utbredelse. Slekten er for det meste utbredt i Palearktis, med noen få arter i Nord-Amerika, Sørøst-Asia og Australia. I Norge finnes de bare langs kysten i Sør-Norge, og er ikke spesielt vanlige. Sølvesborg slott. Sølvesborg slott som i dag er en ruin, ligger nordøst for Sølvesborgs sentrum i det vestlige Blekinge i Sverige. Ruinen er restene av Sølves borg oppført på 1200-tallet. Det en gang veldige tårnet, er trolig oppført på Erik Menveds tid. Historie. I middelalderen var borgen den største og viktigste festning i det østlige Danmark. Den ble anlagt ved veien som forbandt de danske provinsene Skåne og Blekinge. Festningen ligger strategisk mellom det cirka 10 kilometer lange Ryssberg i nord og Hanøbukten i syd. På begynnelsen av 1400-tallet besøkte Margethe I og Erik av Pommern ofte borgen. I forbindelse med den nordiske syvårskrigen herjet svenske tropper Blekinge. Lensherren Verner Parsberg måtte den 6. september 1564 flykte fra borgen og han satt selv ild til den innen han stakk. Borgen mistet sin militære betydning i den siste halvdel av 1500-tallet, hvoretter stedet fungerte som et administrativ sentrum. Her satt lensherren for det daværende Sølvesborg len og dro inn skatter for den dansk-norske kongen (Danmark var frem til 1660 oppdelt i len). På 1700-tallet fungerte borgen og borgtårnet som stenbrudd. I 1816 ble den fredet, men plyndringen av sten fortsatte. Toxomerus. "Toxomerus" er en gruppe (slekt) av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten er utbredt i Nord- og Sør-Amerika. Utseende. Hunnen har bakkroppsspissen trukket ut til et kort eggleggingsrør. Levevis. Et uvanlig trekk er at larvene ser ut til å leve av pollen. Nesten alle andre Syrphinae har larver som eter bladlus. Utbredelse. Slekten finnes bare i den nye verden. Vesleflåtan. Vesleflåtan er et vann som ligger i Ringerike kommune i Buskerud. Vesleflåtan ligger sørøst for Storflåtan og er en del av det østre Sørkedalsvassdraget. Tidligere ble tømmer fløtt over Storflåtan, Vesleflåtan, Svarten, Langlivannet og videre ned Langlielva til Sørkedalen. Mellom Vesleflåtan og Svarten ble tømmeret fraktet i en tømmerrenne. Gustav Adolf Hegh. Gustav Adolf Hegh (født 22. oktober 1927, død 18. november 2010) var en norsk skuespiller, kjent fra både teater og film. Hegh debuterte som skuespiller i 1953 og ble ansatt i Chat Noir året etter, hvor han var ansatt frem til 1963. Han var senere ansatt ved Oslo Nye Teater og Den Norske Opera. Hegh var ansatt i Rogaland Teater fra 1968 til 1972, og siden også ved Riksteateret. Sammen med Berit Kullander drev han også et omreisende teater Han medvirket i en rekke filmer, blant andre "Elsk meg i morgen", "Operasjon Sjøsprøyt", "Operasjon Løvsprett" og "Sønner av Norge". Han er også kjent for sin rolle som bruspulvergutten "Hans-Preben" i TV2-suksessen Vazelina Hjulkalender. Urne. Urne (fra latin urna) er en vase, vanligvis dekket og uten håndtak, og med en smal nakke over en sokkel i bunnen. I valg er en urne, en valgurne, en beholder hvor man legger stemmesedler i. I oldtiden og antikken var en urne en stor dekorert beholder av tre, metall, keramikk og lignende. Urne er også en egen vase som man oppbevarer en avdøds aske ved kremasjon. Dette er benyttet i mange sivilisasjoner verden over. "Lekythos" var en egen type urne benyttet i antikkens Hellas for å inneholde olje som en del av gravritualet. I tyske Bayern var det tradisjon for at kongens hjerte ble plassert i en urne ved dennes død, noe som skjedde med kong Otto I av Bayern. Kremasjonsurner var også vanlig i angelsaksiske England. Romerne plasserte urnene i en egen nisje i fellesgrav kalt "columbarium" (den latinske betegnelsen betyr bokstavelig «dueslag»). Interiøret av disse hadde vanligvis nisjer for husduer. Asarkina. "Asarkina" er en gruppe (slekt) av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Utseende. Middelsstore, gule og svarte blomsterfluer. Pannen er gul i den fremre delen, svart med støvflekker i den bakre. Antennene er gule. Fasettøynene er nakne. Thorax er blankt svart med brede, gule sidestriper og gult scutellum. Vingene er glassklare. Bakkroppen er for det meste gul, kvert ledd er smalt svart bakerst. Utbredelse. Slekten er mest utbredt i tropiske områder i den gamle verden. I Europa finnes det bare én art, "Asarkina fiorii", i Italia. Sjøhagen. Sjøhagen er et bolig– og turområde i Kambo utenfor Moss i Østfold. Området ligger vestvendt mot Mossesundet, og er avgrenset av Kulpe i sør, Dragkistskuffen (en vik) og Løvikholmen i nord, og rammes inn av Osloveien og Brevikveien. Området er på ca. 426 dekar. I nord går også grensen til Akershus og Brevik. Området er utskilt av Kambo gård ved årtusenskiftet, og en gammel husmannsplass ligger på Kulpe. Hele kystområdet er regulert som friområde, og Kyststien går gjennom dette. Ved Kulpe ligger også en fin langgrunn strand som beskyttes godt av Kulpeholmen, som ligger noen få meter utenfor. Boligfeltet består av hovedveiene Sjøhagen, Sjøhagen Terrasse, Kulpeåsen, Dragkistelia og Wankels vei. Wankels vei er navgitt etter familien Wankel, som eier Kambo Gård. Postnummeret 1539 Moss dekker dette området. Ischiodon. "Ischiodon" er en gruppe (slekt) av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Utseende. Middelsstore, slanke, gule og svarte blomsterfluer. Pannen er gul med svart midtstripe. Fasettøynene er nakne. Thorax er blankt svart med gule sidestriper og gult scutellum. Vingene er glassklare. Beina er gule og slanke. Bakkroppen er avlang, grunnfargen svart. Det andre, tredje og fjerde leddet har gule tverrbånd eller et par store flekker som er smalt skilte, de bakerste leddene er gule langs kantene. Levevis. Larvene lever av bladlus. Den vidt utbredte arten "Ischiodon scutellaris" har blitt brukt i biologisk kontroll av bladlus i India. Utbredelse. Slekten er utbredt i varme områder av den gamle verden. I Europa forekommer én art. Ark Angel. "Ark Angel" er den sjette boka i serien om Alex Rider. Den er skrevet av Anthony Horowitz og kom ut i 2005 i United Kingdom og 2006 i USA. I 2006 kom den også ut i Norge. Handling. Denne boka handler om en milliadær som har bygget et hotell. Hotellet er i verdensrommet og heter Ark Angel. Det viser seg at millidæren er krimminell og vil renvaske seg ved å sende en rakett opp til Ark Angel. Det får Ark Angel til å styrte og kommer til å treffe Washington D.C.. I Washington ligger blant annet Pentagon, der det er en database. Denne database har bevis for at miliadæren Nicolai Drevin er kriminell. Hotellet vil drepe mange tusen amerikanere, men Alex klarer å redde verden denne gangen også. Tariq Ibn Ziyad. En uhistorisk illustrasjon av Tariq Ibn Ziyad. Tariq ibn Ziyad eller Taric bin Zeyad (arabisk: طارق بن زياد‎, født ca 670 – død 720) var en berbisk-muslim og hærfører for umajjad-kalifatet. Han ledet erobringen av det vestgotiske Hispania i 711 på ordre fra Al-Walid I. Tariq ibn Ziyad er betraktet som en av de viktigste militære hærførerne i iberisk historie. Han var opprinnelig stedfortreder for Musa ibn Nusair i Nord-Afrika og ble sendt av sin overordnede for å sette i gang den første fremstøt av en erobring av det vestgotiske kongedømmet (bestående av dagens Spania og Portugal). "al-Andalus", muslimske Hispania ca 910 Den 29. april 711 gikk hæren til Tariq i land på Gibraltar (selve navnet Gibraltar er avledet fra det arabiske navnet "Jabal al Tariq" i betydningen «Tariqs fjell», eller mer opplagt, "Gibr Tariq" = «Tariqs berg»). Den muslimske historikeren Al-Maqqari fra 1600-tallet skrev om landgangen at Tariq brente sine skip (for å gjøre vendereis umulig) og holdt en berømt tale for sine soldater: «Å mine soldater, hvor skal dere flykte? Bak dere er havet, foran dere fienden. Det eneste som er igjen er håpet om deres mot og deres bestandighet. Husk at i dette landet er dere mer ulykkelige enn foreldreløs som sitter ved bordet til gjerrig herre. Deres fiende er foran dere, beskyttet av en tallrik hær; han har menn i overflod, men dere, som deres eneste støtte, har deres egne sverd...» Antagelig er denne talen og eventuelt også brenningen av skipene en dramatisering av Al-Maqqari da lignende hendelser er blitt beskrevet tidligere, eksempelvis ga Snorre Sturlason tilsvarende beskrivelse av Håkon jarl da han gikk i land i sørlige Sverige; han blotet, så jærtegn og brente skipene for å tvinge mennene til å slåss med svenskene og lyktes. Den muslimske hæren dro som svøpe gjennom Hispania og i løpet av sommeren 711 vant en seier over den vestgotiske kongen Roderik som ble beseiret og drept den 19. juli 711 (eller året etter) i slaget ved Guadalete. Etterpå ble Tariq gjort til guvernør over Hispania, men ble tilsynelatende bortimot umiddelbart kalt tilbake til Damaskus av umajjad-kalifatet hvor han levde resten av livet, noe som kun ble fram til 720. Adem Jashari. Adem Jashari (født 28. november 1955 i Prekaz, Kosovo, død 7. mars 1998) var ansett som en av grunnleggerne av Kosovos frigjøringshær. Kjell Vidars 10. "Kjell Vidars 10" er et musikkalbum med Kjell Vidars fra 1980. Lillø slott. Lillø slott. Fra "Dagligt Liv i Norden i det sekstende Aarhundrede", 1914 Lillø var en borg i Gers Herred i det østlige Skåne. Borgen lå på holmen Blackan i Helgeåen. Den omtales første gang 1343, og den første kjente eieren var Jacob Absalonsen Thott. Borgen var knyttet til slekten Trolle, og sjøhelten Herluf Trolle ble født her omkring 1515. Den ble ødelagt og gjenoppbygget flere ganger. I 1467 forsøkte Christian I å innta borgen uten å lykkes. Gjennom forhandlinger kom han dog i besittelse av borgen, og lot deler av den rive omkring pinsen i 1468. Dette var borgbyggingsforbudenes tid, så rivingen var helt i tråd med kongens politikk. Da svenskene under Gustav II Adolf av Sverige herjet i Skåne, forsøkte også hans tropper å innta den. Først i 1658, under Karl Gustav-krigene lykkedes en egentlig erobring av borgen. Slottet ble brent ned og er i dag en ruin. Med det svenske Riksantikvarieämbetets tillatelse ble ruinen utgravet i årene 1938–1939. Under årene 1940–1946 ble også de gjenfylte voldgravene utgravet og etter videre arbeide med konservering av lokaliteten ble det oppført et beskyttende tak over ruinen. Hei, vi er tilbake. "Hei, vi er tilbake" er et musikkalbum med Kjell Vidars. Albumet ble utgitt i 1986 etter at bandet hadde tatt en pause. Rett hjem (album). "Rett hjem" er et musikkalbum med Kjell Vidars fra 1974. Ljosland skisenter. Ljosland skisenter er et alpinanlegg på Ljosland i Åseral kommune i Vest-Agder. Bakken, som går ned østsiden av Ørnefjell, har en høydeforskjell på 293 meter. Ljosland skisenter åpnet i 1990 med et trekk på 375 meter, og ble utvidet med et nytt trekk på 700 meter i 2005. Syrphinae. Syrphinae er en artsrik underfamilie av blomsterfluene. De fleste av artene etterligner bier og veps, noe som gir dem en viss beskyttelse mot fugler. Larvene lever for det meste av bladlus. Utseende. Syrphinae er stort sett små til middelsstore blomsterfluer. Et systematisk viktig kjennetegn er at "skuldrene" (framhjørnene av thorax) er uten lange hår. De aller fleste artene er gule og svarte på farge og er mer eller mindre gode etterligninger av veps. Dette gir dem trolig en viss beskyttelse mot fugler. Levevis. Til å være en så artsrik gruppe har Syrphinae en overraskende enhetlig levemåte. Nesten alle artene har larver som lever av bladlus. Larvene er effektive rovdyr og kan være nyttige som naturlige fiender av skadedyr i jord- og hagebruk. Unntakene er noen arter som har larver som lever av andre insekter, og slekten "Toxomerus", der larvene ser ut til å spise pollen. De voksne fluene er aktive i solskinn og besøker gjerne blomster. Langdistanseflyvere. Blomsterfluene flyr meget godt, og noen arter kan forflytte seg over lange avstander. Arter som "Scaeva pyrastri", "Eupeodes corollae" og "Episyrphus balteatus" er kjent for å ha regelmessige trekk mellom Sør- og Nord-Europa. Disse artene kan neppe overvintre i Norge, allikevel kan de være ganske vanlige og tallrike på ettersommeren. Fluene bruker flere generasjoner på trekket. Noen slekter og noen norske arter. Listen omfatter alle slekter i Europa, samt noen få i tillegg. De norske navnene på artsgrupper sammenfaller ikke alltid med slektene, slik at et norsk artsgruppenavn kan omfatte arter i flere nærtbeslektede slekter. Listen over slektene er skrevet alfabetisk innen hver underfamilie, og angir dermed ikke slektskapsforholdene innen underfamilien. Mühlrose. Mühlrose (oversorbisk: "Miłoraz") er en del av kommunen Trebendorf og var frem til 1. januar 1999 en selvstendig kommune. Landsbyen er en del av kirkesognet Schleife. Mühlrose ligger i et skogrikt område sørøst for Muskau heden, omkring 5 km sørvest for landsbyen Trebendorf. Mühlrose er omgitt av Mulkwitz i nordvest og Rohne i nord, og dagbruddet Nochten i sør og vest. Vest for dagbruddet krysser "Spreestraße" (Kreisstraße 8481) gjennom området mot den delen av landsbyen som har tilknytning til elven Spree. Ved denne grenser kommunen Spreetal til Döschko i Neustadt. Mühlrose var en kommune i Kreis Weißwasser fra 1952 til 1990, og i Landkreis Weißwasser fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til den ble innlemmet i Schleife, var den en selvstendig kommune i Niederschlesischer Oberlausitzkreis. Erling August Moi. Erling August Moi (født 1918 i Kvinesdal, død 1944) var medlem av motstandsbevegelsen Milorg under andre verdenskrig. Han var født og oppvokst i Kvinesdal, og hadde gått på ungdomsskole og handelsskole. Under felttoget i 1940 kjempet han i Voss og Valdres. Han gikk inn i Milorg i 1941 og arbeidet som kurer mellom forskjellige Milorg-distrikter i Sør-Norge og Oslo og opererte en ulovlig kommunikasjonspost i Kvinesdal. Han ble arrestert 30. mars 1944, da Gestapo ransakte hjemmet til kameraten og motstandsmedlem Sverre Johansen. Moi sov tilfeldigvis i Johansens hus, men ble arrestert sammen med Sverres bror Toralf. Han ble fengslet på Arkivet i Kristiansand før han ble overflyttet til Grini fageleir i juni 1944. 6. september 1944 skulle han transporteres til Tyskland og ble brakt ombord DS «Westphalen». Men skipet sank den 8. september, og Moi omkom. Han fikk en grav i Kvinesdal. Faen küler treffer aldri riktig. "Faen kuler treffer aldri riktig" var en EP utgitt av punkbandet Wannskrækk i 1981. Margrethe Huitfeldt. Margrethe Huitfeldt (født 5. november 1608 på Skjelbred gård, Øvre Eiker, Buskerud i Norge, død 16. november 1683 på Sundsby gård i Valla sogn, Båhuslen) var en norsk adelig, godseier og donator. Hun rådde over store landeiendommer i Norge, særlig i det da norske Båhuslen. Hun var eneste barn fra Hartvig Andersen Huitfeldt til Skjelbred og Rommegaard (- 1637) og Bente Jensdatter Skak (- 1622). Hun giftet seg med dansken Tomas Iverssøn Dyre till Hvidstedgaard (1605–1651), lensmann på Dragsmark kloster, i 1635 i Viborg på Jylland. Av deres tre barn var det bare sønnen Iver Dyre (1644–63) som levde opp; de to andre døde før faren. Margrethe kom etter hvert til å konsentrere seg om sine besittelser i Båhuslen. Allerede før mannens død solgte hun Skjelbred til Hannibal Sehested, og gården inngikk i hans store gods, som etter 1651 ble inndratt til kronen. Båhuslen ble i 1658 avstått fra Danmark-Norge til Sverige, uten at dette fikk større betydning for Margrethe Huitfeldt; tvert imot utvidet hun sine eiendommer da hun 1661 kjøpte setegården Åby med dertilhørende gods. Margrethe ble en av de største landeierne i Skandinavia som følge av arv og husbond. Hun interesserte seg for lokal politikk, og ønsket bedre forhold for bøndene. Margrethe er myteomspunnet i Båhuslen. Under heksejaktene i 1668-76, har hun, fordi hun ikke likte Helga i Pilanna, tilsynelatende hatt innflytelse på dommen og den derpå følgende henrettelsen av henne i 1672. I 1664 donerte hun en sum penger til 30 studenter årlig i Göteborg til videre utdanning innenfor vitenskapene. Hennes testamente og gave ble lagt under kongelig beskyttelse, og har senere levet videre i det Hvitfeldtska gymnasiet. Hun opprettet også et legat på 300 riksdaler til fordel for de fattige i Valla sogn. I Göteborg er både en gate og en plass oppkalt etter Margrethe Huitfeldt. Wannskrækk 12". "Wannskrækk 12" var Wannskrækk sitt debutalbum. Albumet ble utgitt i 1982, og tidligere samme år fikk de Sola Jonsen på trommer. Last Opera/X-Mas Funeral Party. "Last Opera/X-Mas Funeral Party" er et konsertalbum utgitt av Liliedugg og Wannskrækk i 1988. Albumet består av konsertopptak av Lilieduggs konsert på Ritz i Trondheim 2. juli 1984, og Wannskrækks konsert samme sted 13. desember 1985. Dette var Wannskrækk sitt siste musikkalbum. Riff – Wannskrækk 1980–85. "Riff – Wannskrækk 1980-85" er en samleplate fra Wannskrækk. Albumet ble utgitt i 1992, og albumet inneholder tidligere ikke-utgitte spor. Sigvard Hultcrantz. Sigvard Hultcrantz (født 22. mai 1888, død 4. mars 1955) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Hultcrantz vant to olympiske sølvmedaljer i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass på 50 m pistol lagskyting bak USA. De andre på laget var Gunnar Gabrielsson, Casimir Reuterskiöld, Anders Johnson og Anders Andersson. Hultcrantz var også med på laget som ble nummer to på 50 m rifle bak USA. Halbendorf. Nedlagt jernbanestasjon langs den tidligere banestrekningen Weißwasser–Forst Halbendorf (oversorbisk: "Brězowka") er en del av kommunen Groß Düben og var frem til 1. januar 1999 en selvstendig kommune. Landsbyen er en del av kirkesognet Schleife. Halbendorf grenser i nord til Groß Düben, i nordøst til Klein Düben, Kromlau i øst og Weißwasser i sørøst. Fra sør til vest forbinder den den seg med Halbendorfer See, som ligger på den andre siden av Trebendorf og Schleife. Halbendorf var en kommune i Kreis Weißwasser fra 1952 til 1990, og i Landkreis Weißwasser fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til den ble innlemmet i Schleife, var den en selvstendig kommune i Niederschlesischer Oberlausitzkreis. Anders Johnson (skytter). Anders Johnson (født 14. november 1890, død 7. juli 1952) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Johnson vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass på 50 m pistol lagskyting bak USA. De andre på laget var Anders Andersson, Sigvard Hultcrantz, Gunnar Gabrielsson og Casimir Reuterskiöld. I den individuelle skytekonkurransen på 50 meter pistol kom Andersson på sjette plass. Austin City Limits Music Festival. Austin City Limits Music Festival er en årlig tre-dagers musikkfestival i Zilker Park i Austin, Texas. Festivalen samler over 130 band på åtte scener, med rock, country, folk, indie, americana, hip-hop, reggae og bluegrass, og har over 65 000 besøkende hver dag. Festivalen er produsert av C3 Presents, som også er produsent på Lollapalooza-festivalen, og er oppkalt etter den legendariske konsertserien på PBS med samme navn. I løpet av veldig kort tid har Austin City Limits Music Festival blitt en av USAs fremste rockefestivaler, sammen med Bonnaroo, Lollapalooza og Coachella. Festivalens regler. Besøkende som har tre-dagers pass i form av et armbånd kan forlate og komme tilbake når de vil. De med dagspass kan ikke gå inn om de forlater området. Det er lov å ta med seg følgende gjenstander: to beseglede 1-litersflasker med vann, paraplyer og sittestoler (det finnes regler om hvor nære scenen disse stolene kan stå). Det finnes ingen parkering for biler i nærheten av festivalen. De fleste besøkende parkerer derfor i byen og tar gratisbuss frem og tilbake. Det finnes sykkelparkering, men syklister må ha egne sykkellåser. Det er ikke lov å ta med seg mat inn, men man kan kjøpe både mat og alkohol inne. Vær. Selv om den gjennomsnittlige temperaturen i Austen de to siste ukene i september ligger på ca. 31 grader Celsius, har det under de siste festivalene vært over gjennomsnittlige temperaturer og luftfuktighet. Den høyeste temperaturen under festivalen i 2004 var rundt 35,5 grader. I 2005 var det 37 og 42 grader. ACL har jobbet sammen med byen for å sette opp maskiner som skal passe på at støv ikke blir et problem. Telt og andre stasjoner har vifter installert. Organisatorene har historisk sett ikke ønsket å flytte festivalen inn i oktober, da det kræsjer med ledige hotellrom, som ofte er opptatt av fotballfans. Allikevel ble festivalen avholdt i Oktober for første gang i 2009. Det året var det mye regn, skyer, og etter hvert en gjørmete bakke. Fordeler ved beliggenheten. Austin City Limits er en veldig populær hendelse i Texas for rock, indie, blues, world/etnisk musikk, reggae, fusion, elektronisk musikk, soul, og tilhengere av nesten alle typer musikk. De store metropolene Dallas, San Antonio og Houston ligger innen 3 timers rekkevidde med bil. Zilker Park ligger også nær Nature City og hagene der, de botaniske hagene, og Barton Springs sitt svømmebasseng. I tillegg likker det en volleyballbane i nærheten. 2008. Festivalen i 2008 fant sted 26. til 28. september. 2007. Festivalen i 2007 fant sted 14. til 16. september i Zilker Park. Flere musikere, inkludert Amy Winehouse, The White Stripes og Rodrigo y Gabriela kansellerte sine konserter på festivalen pågrunn av dårlig helse. The White Stripes, hovedattraksjonen på lørdagen, ble erstattet av Muse. På fredagen eksploderte en propantank, som satte fyr på to trailere og flere port-o-potties. Fire personer som arbeidet der ble skadet, hvorav to ble alvorlig skadet. En brann oppstod også på AT&T-scenen mens Björk spilte, men den ble raskt slukket, og ingen ble skadet. 2005. Festivalen i 2005 ble vannt Pollstar-prisen for Årets Festival. Samme året ble også kjent fordi alt støvet som ble sparket opp av publikum gjorde det vanskelig å puste. Det påfølgende året ble det plasser vannsprinklere i Zilker Park for å hindre dette. 2004. Under festivalen i 2004 ble det brukt åtte scener, og antallet tilskuere steg til 75 000 den andre dagen av festivalen. 2002. Festivalen ble avholdt for første gang i 2002. I motsetning til alle de andre årene, varte den kun i to dager. Fredric Landelius. Fredric Landelius (født 8. oktober 1884, død 2. september 1931) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Landelius vant tre olympiske medaljer i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen, to sølv og en bronsemedalje. Han kom på andre plass på 100 meter løpende hjort dobbeltskudd både individuelt og i lag, bak Ole Lilloe-Olsen fra Norge og Norges lag i lagskytingen. Han var også med på det svenske laget som kom på tredje plass i lagskytingen i trap. Fire år senere, under sommer-OL 1924 i Paris, vant han en sølv- og en bronsemedalje i lagskyting. Lars Erik Bartnes. Lars Erik Bartnes (født 14. august 1978 i Steinkjer) er en norsk politiker (Sp). Han var politisk rådgiver i Kommunal- og regionaldepartementet 2007–2009, og er statssekretær samme sted fra 2009. Han var også statssekretærer i Samferdselsdepartementet en kort periode i 2009. Bartnes gikk idrettslinjen ved Steinkjer videregående skole 1994–1997, idrettslinjen ved Ringebu folkehøgskole 1997–1998 og Befalsskolen for kavaleriet 1998–1999. Han har bachelor i statsvitenskap fra NTNU fra 2000, og påbegynt mastergrad fra samme sted fra 2005. Nestleder og senere leder i Nord-Trøndelag Senterungdom 2002–2003, sentralstyremedlem i Senterungdommen 2003–2004. Han var medierådgiver for Senterpartiets stortingsgruppe 2005–2007. Bartnes er sønn av Erik Bartnes og bror av Inge Bartnes. Patrick Bowes-Lyon, 15. jarl av Strathmore og Kinghorne. Patrick Bowes-Lyon (født 22. september 1884, død 25. mai 1949) var den 15. jarl av Strathmore og Kinghorne. Han var sønn av Claude Bowes-Lyon, 14. jarl av Strathmore og Kinghorne og Nina Cecilie Cavendish-Bentinck. Han var bror til dronning Elizabeth, og var dermed onkel til dronning Elisabeth II og prinsesse Margaret, grevinne av Snowdon. Nebojša Novaković. Nebojša Novakovic (serbisk: Небојша Новаковић, født 29. oktober 1964 i Sarajevo) er en bosnisk-serbisk-født tidligere svensk fotballspiller. Han er for tiden assistenttrener i Sandefjord Fotball. Biografi. Novakovic kom til Sverige fra tidligere Jugoslavia hvor han hadde spilt for laget Dinamo fra Vinkovci. I Sverige spilte han først i Vasalunds IF og Djurgårdens IF før han kom til AIK, som er klubben han har blitt sterkest forbundet med. I tiden han spilte der fikk han blant annet SM-gull (1998), cupgull (1997, 1999) og spill i Champions League. Novakovics mål mot FC Barcelona i Champions League sesongen 1999-2000 på hjemmebane blir sett på som et av hans beste. Ved å lobbe ballen over målvakten gav han AIK ledelsen over de regjerende spanske mesterne. Målet ble vist om og om igjen på TV-kanaler verden over. Selv anser han det også som et av de beste minnene fra tiden i AIK sammen med målet over AEK Athen, som bidro til at AIK kom til Champions League. Cupgullet 1997 betyr også mye for ham, for det var det første han vant i svensk fotball. Siste gang som aktiv i svensk fotball var 27. oktober 2001 i kamp mot Malmö FF på Råsundastadion. Trener. Han begynte sin trenerkarriere som assisterende trener i Väsby IK sammen med Rikard Norling. I 2004 ble han ansatt som individuell trener for AIK, men etter at Richard Money forlot klubben ble han assisterende trener under Patrik Englund. Siden ble det gjenforening med Norling da denne ble trener i AIK i 2005. 10, november 2008 gikk han av etter eget ønske som assisterende trener i AIK etter turbulens i klubbens ledelse og styre. Som grunn ble det oppgitt at hovedtrener Norling ble dårlig behandlet i forbindelse med avskjedigelsen. Fra 2009 er han assisterende trener i Sandefjord Fotball. Olympisk rekordhistorikk på 1500 m hurtigløp. Olympisk rekordhistorikk på 1 500 m hurtigløp. Øvelsen kom på programmet for damer i 1960, mens det for herrer har vært med helt fra begynnelsen i 1924. Morgan Arritola. Morgan Arritola (født 13. mai 1986) er en amerikansk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 4. februar 2007, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 23. plass i 10 km fristil fra 2010. Arritola representerte USA under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Ragnar Stare. Ragnar Alexander Stare (født 24. november 1884, død 30. juni 1964) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Stare vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass på 50 m rifle lagskyting bak USA. De andre på laget var Gunnar Gabrielsson, Oscar Eriksson, Sigvard Hultcrantz, Leon Lagerlöf og Erik Ohlsson. Maurblomsterfluer. Maurblomsterfluer (slekten "Microdon") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Larvene, som lever i maurtuer, har et enestående utseende. Det finnes flere hundre arter, fire av dem er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore (8-14 mm), svært tettbygde blomsterfluer med lange antenner. Kroppen er gråsvart eller brunsvart bortsett fra scutellum som kan være oransje. Den er tett kledt med fine, lyse, korte hår. Hodet er kort og bredt, ansiktet temmelig flatt. Fasettøynene er bredt skilte hos begge kjønn, med meget kort og fin behåring. Antennene er svarte, det andre og tredje leddet er forlenget slik at antennen blir lengre enn hodet. Thorax er flat og bred, ganske matt. Scutellum er stort og flatt, bakerst med to korte pigger. Beina er korte og kraftige, brunlige, fotleddene er brede. Vingene er påfallende små i forhold til kroppsstørrelsen. Åren R4+5 har et vedheng som går bakover midt i den ytterste cellen. Bakkroppen er bredt oval. Larven har et unikt utseende, og ligner lite på et insekt. Oversiden er hvelvet, glatt og hard, de to ånderørene (spirakler) på bakkroppen munner i en felles knøl som stikker opp bak. Ellers sitter munnåpningen på den flate undersiden, som er godt vernet mot maurene. Puppen ligner larven men er enda mer motstandsdyktig mot angrep. Levevis. Maurblomsterfluene har larver som lever som utvikler seg i maurtuer. Larvene er beskyttet av sin harde, glatte hud og spiser av maurenes avkom. De voksne fluene besøker ikke blomster. Hannene forsvarer revirer der de venter på hunnene. Andre insekter som beveger seg inn i reviret blir jaget vekk. Selv om disse fluene ser klumpete ut med påfallende små vinger er de temmelig raske flygere. Hannen og hunnen parrer seg ganske lenge og kan fly et godt stykke mens de er sammenkoblet i parring. Hunnen legger egg i barksprekker eller lignende nær maurkolonier, og larvene lever av maurenes egg og larver. Puppen har en hvelvet overside og en flat underside, og et hardt skall som verner den mot maurene. Utbredelse. Slekten er utbredt over store deler av Jorden. Laure Barthélémy. Laure Barthélémy (født 5. august 1988 i Briançon) er en fransk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 16. desember 2006, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 19. plass i sprint fristil fra 2008. Barthélémy representerte Frankrike under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Leon Lagerlöf. John Leonard «Leon» Lagerlöf (født 8. april 1870, død 30. november 1951) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Lagerlöf vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass på 50 m rifle lagskyting bak USA. De andre på laget var Oscar Eriksson, Sigvard Hultcrantz, Ragnar Stare og Erik Ohlsson. Lagerlöf fikk også en bronsemedalje på stående lagskyting 300 meter armégevær, Danmark vant foran USA. Markaloven. «fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål.» Markaloven omfatter således ikke skogbruket i Marka, som fortsatt reguleres av under skogloven. Markaloven angir «markagrensen», som fremgår av. Virkeområdet for loven er ca. 1700 km². Miljøverndepartementet er øverste forvaltningsmyndighet etter denne lov. Det ventes at Miljøverndepartemenetet tar stilling til verneforslagene høsten 2012. Det er foreløpig ikke utarbeidet forskrifter for denne loven. Oscar Eriksson. Oscar Eriksson (født 28. juni 1889, død 25. desember 1958) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Eriksson vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass på 50 m rifle lagskyting bak USA. De andre på laget var Ragnar Stare, Sigvard Hultcrantz, Leon Lagerlöf og Erik Ohlsson. Kinakål. Kinakål ("Brassica rapa ssp. chinensis var. perviridis", kinesisk: 白菜, pinyin: "Báicài", hangul: 배추) er en av mange varianter av arten åkerkål i korsblomstfamilien. Kinakålen har lange lysegrønne blad som oppover blir krusete og mer grønne. Bladene danner ett sylinderformet hode og er sprø med en mild kålsmak. Veksten er ettårig og kommer fra Japan og Kina der den er dyrket i lang tid. I Europa ble den først dyrket i Østerrike og Sveits fra midten av 1900-tallet. Kinakålen vartiant napakål er blant annet hovedingrediens i den tradisjonelle koreanske basiskosten kimchi. Esther Bottomley. Esther Bottomley (født 8. februar 1983 i Terang) er en australsk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 16. desember 2003, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 35. plass i sprint fristil fra 2005. Bottomley representerte Australia under Vinter-OL 2006 og 2010. OL-resultater. Torino 2006 Vancouver 2010 Anja Eržen. Anja Eržen (født 26. oktober 1992) er en slovensk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 22. november 2009, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 56. plass i 15 km klassisk fra 2009. Eržen representerte Slovenia under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Nord-Trøndelag Venstre. Nord-Trøndelag Venstre er partiet Venstres fylkesorganisasjon i Nord-Trøndelag. Nord-Trøndelag Venstre var representert på Stortinget fra Nord-Trøndelag fra stiftelsen i 1883 til 1972 og igjen fra 2005 til 2009. Nord-Trøndelag Venstre to medlemmer av Nord-Trøndelag fylkesting, André Nikolai Skjelstad (gruppeleder) og Marita Ramberg Røthe. Leder i Nord-Trøndelag Venstre fra 2012 er Karl M. Buchholdt. __NOTOC__ Historie. Nord-Trøndelag Venstre ble dannet som Nordre Trondhjems Amtsvenstrelag den 26. april 1883 på Midjo i Ogndal. Møtet var initiert av Ole Anton Qvam, Vilhelm Andreas Wexelsen, Hans Konrad Foosnæs og Lars M. Bentsen. Stiftelsen ble en pionérbevegelse i norsk politisk partidannelse, og var forløperen til stiftelsen av partiet Venstre (Norges Venstrelag) i 1884. Allerede fra starten ble partiet enerådende i fylket, og hadde samtlige av fylkets stortingsrepresentanter frem til Arbeiderpartiet og Bondepartiet kom inn fra fylket i 1921. Venstre beholdt representasjon frem til stortingsrepresentant Ola H. Kveli gikk over til Det Nye Folkepartiet i 1972, og ingen av de to partiene ble valgt inn fra Nord-Trøndelag i 1973. André Nikolai Skjelstad ble innvalgt på Stortinget for partiet på utjevningsmandat i 2005, men ble ikke gjenvalgt ved 2009, da partiet havnet under sperregrensen nasjonalt. Erik Ohlsson. Per Erik Ohlsson (født 20. november 1884, død 19. september 1980) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Ohlsson vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass på 50 m rifle lagskyting bak USA. De andre på laget var Oscar Eriksson, Sigvard Hultcrantz, Ragnar Stare og Oscar Eriksson. Ohlsson fikk også en bronsemedalje på liggende lagskyting 600 meter armégevær, Danmark vant foran USA. Det sympatiske nervesystemet. Det sympatiske nervesystem (i forkortet form SNS; også kalt det adrenerge nervesystem eller sympaticus) danner sammen med det parasympatiske nervesystem det autonome nervesystem. Det sympatiske nervesystem gjør det, forenklet sett, mulig for kroppen å reagere hurtig og målrettet på fare. Funksjon. Den sympatiske delen av det autonome nervesystemet er et krisesystem som setter kroppen i stand til bedre å mestre en krisesituasjon. Det kan tre i kraft ved fysiske anstrengelser, oksygenmangel og nedkjøling. Det virker blant annet med at pulsen øker, og blodtrykket stiger for å øke blodsirkulasjonen, det stimulerer også til å skille ut hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse hormonene påvirker organene på samme måte som økt aktivitet i de sympatiske nervene. Det sympatiske nervesystem aktiverer hva som populært kalles «kjemp eller flykt»-responsen. Denne respons er også kjent som den "sympatetisk-adrenale" kropprespons, da visse sympatiske fibre som ender i binyrene (men også alle andre sympatiske fibre) utskiller acetylcholin, noe som aktiverer utskillelsen av adrenalin og noradrenalin. Denne responsen, som primært virker inn på det kardiovaskulære system, blir formidlet gjennom impulser sendt gjennom det sympatiske nervesystem og indirekte gjennom catecholaminer som utskilles fra binyrene. Det parasympatiske nervesystemet. Det parasympatiske nervesystemet er markert med blått Det parasympatiske nervesystemet er del av det autonome nervesystemet. Er den aktiv vil kroppen stort sett hvile og fordøye. Den øker aktiviteten i magen og tarmene og stimulerer utskillingen av spytt og magesaft. Det reduserer også puls og blodtrykk. Den parasympatiske delen har sitt utspring fra hjernestammen til sacralmargen. Forholdet til det sympatiske nervesystemet. Det sympatiske nervesystemet og det parasympatiske fungerer typisk i motsetning til hverandre. Men denne motsetningen er bedre forstått som av komplementær natur heller enn som antagonistisk. Som en analogi kan man si at det sympatiske nervesystemet er gasspedal, mens det parasympatiske er bremsen. Det sympatiske nervesystemet fungerer når det er nødvendig med hurtig respons, mens det parasympatiske fungerer når det ikke trengs umiddelbar respons. Et nyttig akronym for å oppsummere det parasympatiske nervesystem er STUFA (spytt, tårer, urin, fordøyelse og avføring Fysisk plassering. Det parasympatiske nervene hører til de indre, autonome grenene av det perifere nervesystemet. Det autonome nervesystemet, som har både sympatiske deler og parasympatiske deler, regulerer kroppens indre organer via nerver til tre slags vev: glatt muskulatur, hjertemuskulatur og kjertler. Det sympatiske og parasympatiske nervesystemet arbeider sammen for å skape en synergisk stimulering som ikke bare er på og av, men som har blitt beskrevet som et kontinuum avhenging av hvor kraftig hver del forsøker å utføre sine handlinger. Anete Brice. Anete Brice (født 13. november 1991 i Riga) er en latvisk langrennsløper. Hun er datter av skiskytterne Ilmārs Bricis og Anžela Brice, og trenes også av sin mor. Hun har ikke debutert i verdenscupen i langrenn, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Brice representerte Latvia under Vinter-OL 2010, i samme OL hvor hennes far deltok som skiskytter. OL-resultater. Vancouver 2010 Messingblomsterfluer. Messingblomsterfluer (slekten "Callicera") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Det er kjent 16 arter, to av dem er funnet i Norge men begge er ganske sjeldne. Utseende. Ganske store (13-17 mm), bronsefargede blomsterfluer med lange antenner. Hodet er stort og bredt. Antennene har alle tre leddene forlenget, det ytterste leddet er tilspisset, antennebørsten, som er ganske kort, sitter i spissen av dette. Antennene er mye lengre enn hodet. Ansiktet er ganske flatt. Fasettøynene er store og hårkledte. Thorax er blankt svart med lyse støvstriper, på sidene tett kledt med rødgule hår. Bakkroppen er forholdsvis liten, oval, brunsefarget med gulaktige, oppstående hår. Beina er brunlige og forholdsvis lange. Vingene er smale, brunlige i den fremre halvdelen, ellers litt melkeaktige. Levevis. Larvene utvikler seg i råtnende ved, mest i råtehull. Disse fluene er avhengig av god tilgang på dette i gammel skog, og er derfor regnet som truet av moderne skogbruk. De voksne fluene flyr i mai-august og besøker blomster. Utbredelse. Slekten er utbredt i Holarktis, i Sør-Amerika og i Sørøst-Asia. I Europa forekommer seks eller sju arter, i Norden to. Truede arter. Begge artene som forekommer i Norge er listet som direkte truet (EN) i den norske rødlisten fra 2006. Disse fluene er avhengige av gammel skog og er derfor truet av moderne skogbruk. Laura Orgue. Laura Orgue Vila (født 11. september 1986 i Barcelona) er en spansk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 13. desember 2006, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 30. plass i 10 km klassisk fra 2008. Orgue representerte Spania under Vinter-OL 2006 og 2010. OL-resultater. Torino 2006 Vancouver 2010 Gorhams grotte. Gorhams grotte (engelsk "Gorham's Cave") er en naturlig sjøgrotte i Gibraltar, betraktet som en av de aller siste kjente oppholdsstedene for neandertalerne før de døde ut. Den er lokalisert på sørsiden av Gibraltars odde, «the Rock». Da grotten først ble befolket lå den omtrentlig fem km fra sjøen, men på grunn av endringene i havnivået ligger den i dag kun noen få meter fra Middelhavet. Grotten er oppkalt etter en kaptein Gorham fra den 2. bataljon Royal Munster Fusiliers, en irsk infanteristyrke i den britiske hær, som oppdaget grotten i 1907. Arkeologi. Etter at den ble oppdaget har Gorhams grotte vært omfattet betydelig arkeologisk interesse. Utgravning av dette stedet har avdekket fire lag av stratigrafi (levninger). Det første nivået har gitt bevis for bruk av fønikere og karthagere fra tiden mellom 700-tallet til 200-tallet f.Kr. Nedenfor dette er det bevis på kortvarig neolittisk bruk. Tredje nivå har avdekket rundt 240 gjenstander fra øvre paleolittisk tid, med opprinnelse fra Magdalénienkulturen og Solutréenkulturen. Nivå fire har avdekket 103 gjenstander, inkludert spydspisser, kniver og skraperedskaper, identifisert som tilhørende Moustérienkulturen, og viser gjentatt bruk av grotten gjennom tusener av år. Datering via akselerator massespektrometri (AMS) har gitt dateringer for dette nivået til mellom 33 000 og 23 000 år før vår tid. Forskerne mente at usikkerheter for denne tidsdybden har gjort kalibrering upraktisk. De har antydet menneskelig tilstedeværelse til minst 28 000 år siden og muligens 24 000 år siden. Ingen fossiler har blitt funnet som kunne tillate identifisering ved å peke enten mot neandertalere eller mot anatomisk moderne mennesker, eller til å assosiere med funn som er avdekket i det tilstøtende Abrigo do Lagar Velho i Portugal av et moderne menneske fra 24 500 år siden som etter sigende har vært artblandet med neandertaler. Moustérienkulturen er generelt identifisert med neandertalerne i Europa. Annikken Kjær Haraldsen. Annikken Kjær Haraldsen (født 26. september 1970) er en norsk gårdbruker og politiker (V). Hun var medlem av Levanger kommunestyre 2003–2007, herav gruppeleder 2003–2007 og formannskapsmedlem 2004–2007. Videre var hun medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 2005–2007. Fra 2007 er hun fylkesråd for kultur, inkludering og samiske spørsmål. Etter en opprivende nominasjonsprosess i Nord-Trøndelag Venstre, hvor André Nikolai Skjelstad gikk av med seieren, frasa hun seg gjenvalg til fylkestinget i 2011. Kjær Haraldsen er utdannet revisor fra Telemark distriktshøgskole, har vært administrativ leder i naturfilmselskapet Skuggsjå og er i dag gårdbruker på Tynes nedre i Levanger. Hun er styremedlem i Landkreditt Bank A/S og Trøndelag Folkemuseum og tidligere styremedlem i Trønder-Avisa A/S samt innehaver av flere tillitsverv i landbruksorganisasjonene i Levanger. Cécile Storti. Cécile Storti (født 5. april 1983 i Évian-les-Bains) er en fransk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 14. desember 2003, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 16. plass i 10 km fristil fra 2005. Storti representerte Frankrike under Vinter-OL 2006 og 2010. OL-resultater. Torino 2006 Vancouver 2010 Gustaf Mattsson. Gustaf Isidor Mattsson (født 8. september 1893, død 15. januar 1977) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Mattsson vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Sammen med Eric Backman og Hilding Ekman kom de på tredje plass i lagkonkurransen i terrengløp bak Finland og Storbritannia. Plassene til de tre beste fra hver nasjon i det individuelle terrengløpet ble summert og laget med laveste sum vant. Backman ble nummer 2, Ekman 10 og Mattsson 11 og Sverige fikk altså 23, Finland 1+3+6=10 og Storbritannia 4+5+12=21 Sylwia Jaśkowiec. Sylwia Jaśkowiec (født 1. mars 1986 i Myślenice) er en polsk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 18. januar 2004, og hennes beste individuelle verdenscup-plasseringer er to 20. plasser fra verdenscup-finalen i 2009. Jaśkowiec representerte Polen under Vinter-OL 2010. Hun gikk på det polske laget som ble diskvalisert fra en sjetteplass på 4 x 5 km stafett fordi Kornelia Marek avla positiv dopingprøve. Niendeplassen på lagsprint, fristil ble også strøket av samme grunn. OL-resultater. Vancouver 2010 Hilding Ekman. Hilding Viktor Ekman (født 10. januar 1893, død 7. mars 1966) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Ekman vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Sammen med Eric Backman og Gustaf Mattsson kom de på tredje plass i lagkonkurransen i terrengløp bak Finland og Storbritannia. Plassene til de tre beste fra hver nasjon i det individuelle terrengløpet ble summert og laget med laveste sum vant. Backman ble nummer 2, Ekman 10 og Mattsson 11 og Sverige fikk altså 23, Finland 1+3+6=10 og Storbritannia 4+5+12=21 Tanis. Gravmasken av gull for farao Psusennes I. Ruinene av Tanis i dag. De kongelige graver i Tanis Ribla (Τάνις) er det greske navnet på oldtidens egyptiske Djanet (moderne navn صان الحجر Ṣān al-Ḥaǧar), en by i den nordøstlige Nildeltaet. Den er lokalisert på siden av Nildeltaet av Nilen som har for lenge siden avleiring seg opp. Historie. Tanis ble grunnlagt på slutten av 20. egyptiske dynasti og ble den nordlige hovedstaden i Egypt i løpet av det påfølgende 21. dynasti. Den var hjembyen til Smendes, grunnleggeren av det 21. dynasti. I løpet av 22. dynasti ble Tanis den politisk hovedstaden i Egypt, skjønt det var tidvis rivaliserende dynastier lokalisert andre steder i Øvre Egypt. Byen var en viktig kommersiell og strategisk by inntil den ble truet med oversvømmelse fra innsjøen Manzala på 500-tallet e.Kr. da den til sist ble endelig forlatt. Flyktningene grunnla den nærliggende byen Tennis. Ruiner. Det er ruiner fra et antall templer, inkludert hovedtempelet som var dedikert til Amun, og en meget viktig kongelig gravplass for den tredje mellomepoke i Egypt (som inneholdt den eneste kjente intakte kongelige faraogravene — graven til Tutankhamon har blitt bokført i antikken). Mange av steinene som ble brukt for å bygge de ulike templene i Tanis kom fra den gamle byen som ble opprettet av Ramses II, Qantir, oldtidens Pi-Ramses, noe som fikk mange tidligere egyptologer til tro at Tanis faktisk var Pi-Ramses. Imidlertid har gravene til tre faraoer fra 21. og 22. dynastier — Psusennes I, Amenemope og Shoshenq II, blitt bevart fra ødeleggelsene til gravplyndrere gjennom hele antikken. De ble oppdaget intakte i 1939 og 1940 av Pierre Montet og viste seg å inneholde en stor katalog av gull, edelstener, lasurstein og andre kostbare steiner, inkludert gravmaskene til de tre faraoene. De fremste guddommene til Tanis var Amun, hans hustru Mut, og deres sønn Khonsu, noe som utgjorde triaden i Tanis. Denne var imidlertid identisk med triaden i Theben, noe som fikk mange forskere til å omtale Tanis som «den nordlige Theben». I 2009 rapporterte den egyptiske kulturministeren at arkeologer hadde oppdaget stedet til en hellig innsjø i et tempel til gudinnen Mut ved det arkeologiske stedet San al-Hagar i oldtidens Tanis. Innsjøen, bygget ut av kalksteinblokker, hadde vært 15 meter lang og 12 meter bred. Den ble oppdaget 12 meter under bakken og i god stand. Dette var den andre hellige innsjøen funnet ved Tanis. Den første hadde blitt identifisert i 1928. I populærkulturen. Filmen "Jakten på den forsvunne skatten" fra 1981, den første med Indiana Jones, hevdet at Tanis var stedet hvor Paktens ark fra Den hebraiske Bibelen var skjult i et hemmelig kammer. Tanis ble unøyaktig avbildet som å ha blitt ødelagt i en sandstorm og gravlagt fram til 1936 da den ble oppdaget av en tysk ekspedisjon utenfor Kairo. Faktisk var Tanis stedet for tallrike arkeologiske utgravninger som begynte på 1800-tallet som involverte William Flinders Petrie og Auguste Mariette. Tanis er også navnet på en sang fra den amerikanske musikkgruppa Lynam fra Birmingham i Alabama. Agne Holmström. Olof Agne Laurentius Holmström (født 29. desember 1893, død 22. oktober 1949) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Holmström vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter stafett bak USA og Frankrike. De andre på laget var William Pettersson, Sven Malm og Nils Sandström. Glasgow Bridge Street jernbanestasjon. Glasgow Bridge Street jernbanestasjon er en nedlagt jernbanestasjon i Glasgow i Skottland. Den ligger sentralt i byen på sydsiden av elven Clyde i det som i dag er innkjøringen til Glasgow sentralstasjon. Stasjonen var endestasjon for Glasgow and Paisley Joint Railway, som var eid av Glasgow, Paisley and Greenock Railway og Glasgow, Paisley, Kilmarnock and Ayr Railway. Linjen gikk mellom Paisley og Glasgow og førte til at mye frakt som tidligere hadde gått på Clyde ble flyttet over på jernbane. Båten losset i Greenock og godset ble fraktet med tog derfra via Paisley. Toget brukte ca én time, mens båter brukte mellom to og en halv til tre og en halv time. I 1876 åpnet St Enoch stasjon like nordøst for Bridge street, på den andre siden av Clyde og nærmere sentrum. I 1879 åpnet Glasgow sentralstasjon med åtte plattformer like nord for Bridge Street, nærmere sentrum og på den andre siden av Clyde. Samtidig ble Bridge Street ombygget slik at to nye spor gikk videre til sentralstasjonen. Bridge Street var imidlertid fremdeles endestasjon for Glasgow, Paisley and Greenock Railway. På grunn av de nye stasjonene gikk imidlertid trafikken nedover. I 1905 ble sentralstasjonen utvidet slik at den strakk seg ut over Argyle Street og fikk tretten plattformer. Samtidig ble en ny bro med åtte spor bygget og den eksisterende med fire spor ble hevet. Bridge Street ble som en konsekvens stengt og plattformene ble fjernet. Trafikken som hadde gått til Bridge street ble omdirigert til sentralstasjonen eller St Enoch. Like øst for stasjonsområdet ligger Bridge Street undergrunnsstasjon. Sven Malm. Sven Malm (født 25. februar 1894, død 26. november 1974) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Malm vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter stafett bak USA og Frankrike. De andre på laget var William Pettersson, Agne Holmström og Nils Sandström. Studentuka. Studentuka i Tromsø er en studentuke, en kulturfestival i Tromsø arrangert av studenter på frivillig basis. Studentuka har eksistert siden 1985 og har har som formål å lage Norges beste Studentuke. Organisering. StudentUKA i Tromsø er organisert som en forening der Studentparlamentet i Tromsø, Studenthuset driv og Studentsamfunnet danner årsmøtet sammen med det sittende styret. Det største problemet til studentorganisasjoner er kontinuitet, dette av naturlige årsaker – studieprogresjon. For å motvirke dette problemet har UKA som tidligere nevnt, tilknyttet sitt årsmøte til mer permanente organisasjoner. Styret i UKA er en blanding av erfarne og uerfarne innen kulturarbeid – dette for å bidra til kompetanseheving og kontinuitet for fremtidige Studentuker i Tromsø. Styret til UKA er et arbeidende styre der samtlige medlemmer av styret også har ansvarsområder før og under avvikling. Disse oppgavene er: Leder, Nestleder, Booking, PR, Frivillig, Arrangementansvarlig, Kulturansvarlig og Økonomiansvarlig. Videre har UKA et tett samarbeid med Studenthuset driv, der man benytter seg av deres frivillige i tillegg sine egne som man rekrutterer selv. Dette er et godt samarbeid da veldig ofte fortsetter UKA- frivillige som frivillige ved driv, noe som fører til at UKA bidrar til å heve kulturtilbudet i Tromsø også utover de 14. dagene UKA arrangeres. UKA's historie. UKA ble første gang arrangert 1985, og bestod da kun av en revy. Siden den gang har UKA blitt gjennomført hver annet år, og har etter hvert utviklet seg til et større og større konsept. Og gir nå plass til et bredt spekter av musikk, kultur og debatt, samt muligheten til å profilere studentorganisasjoner og studentaktiviteter byen rundt. Før studenthuset Driv åpnet dørene var dette lenge et felles høydepunkt for alle byens studenter. UKA99. Da byen på dette tidspunktet enda ikke hadde et studenthus, foregikk det meste av konserter og aktiviteter på campus. Forskjellige auditorier, samt kantiner fungerte som mer eller mindre vellykkede scener. Konsertprogrammet dette året bød på blant andre Bel Canto, Lillebjørn Nilsen, Unni Wilhelmsen, The Soundtrack of Our Lives og D’sound. Det var også andre arrangement slik som sceneshow med gjengen fra XLTV, med Kristoffer Schau og Espen Thoresen. Uka ble ledet av Jan Håkon Juul, i styret satt også bl.a. Johanne Skoe Jakobsen, Anders Lilleheim, Andrè Kvernhaug UKA01. Driv var stedet og forventningene var høye. Programmet var kanskje ikke helt på høyde med UKA99, men med nytt studenthus og sterkere studentånd var man særdeles positivt innstilt. Dette viste seg dessverre å slå feil. Dårlig konsertoppmøte og lite folk gav UKA01 en økonomisk knekk. Høydepunkt var likevel Bjørn Berge og et heidundrende fyrverkeri. UKA03. Hva kan man si.. Gåte, Pornshots, Ralph Meyers & the Jack Herren band, Vidar Busk, Maria Solheim og Ugress. For å nevne noen. Studenthuset driv feiret 3-års dag med brask og bram og UKA kulminerte med en ellevill konsert med Kaizers Orchestra og Steve’O ”Jackass”. UKA05. Programmet denne UKA var spekket med godbiter som Big Bang, Magnet, Bjørn Berge, Thulsa Doom og Team Zappa. Det ble satt fokus på Israel/Palestina konflikten gjennom debatter og utstillinger på Driv. Barnedag, bokdag og livsnyterdag med stand-up, backpacking foredrag og matlagingskurs gav studentene en mulighet til å utvide horisonten. Provisorisk øltelt på campus ga dem muligheten til å la være. UKA05 var i det hele tatt en brakende suksess både kulturelt og økonomisk. UKA07. Med Sparebanken Nord-Norge som hovedsamarbeidspartner fikk man løftet UKA til et nytt nivå, med bla. Datarock, Sondre Lerche, Otto Jespersen, El Caco, Jo Nesbø, Martin Kellerman. UKAhjelpa ga kr 10 000 til Kafe X. Uka ble også stiftet som en selvstendig forening i 2007, med et årsmøte bestående av representanter fra studentstyret, studenttinget, samfunnet og driv. UKA09. I 2009 kunne man skilte med artister som Big Bang, Harrys Gym, I was a King, Cyaneed. Og arrangementer som NNM i Fuzzball og foredrag med Gunnar Sønsteby. UKA10. I 2010 er Studentuka flyttet til høsten, og arrangeres for første gang kun ett år siden sist Studentuka. UKA-hjelpa. Selv om Studentuka forbindes med fest og moro, tar og Studentuka ett samfunnsansvar. Hvert år støttes en god sak. Og i 2007 ga UKA bla 10 000 til Kafe X, som er et tilbud til alkoholikere rusmisbrukere i Tromsø. I 2009 ble dette samarbeidet videreført. Samarbeidet gikk da ut på at de mottok gjestelisteplasser på konserter, gaver som bidrar til økt bruk og aktivitet ved kaféen. I tillegg fikk kaféen mulighet til å jobbe som frivillig på Studenthuset driv under avvikling av StudentUKA, noe som er en fin mulighet for brukerne, da noe av hensikten med Kafé X er å introdusere brukerne til et normalt liv etter rusmisbruk. Nils Sandström. Nils Sandström (født 9. august 1893 i Göteborg, død 17. juni 1973) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Sandström vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter stafett bak USA og Frankrike. De andre på laget var William Pettersson, Agne Holmström og Sven Malm. Debutuka. DebutUKA er mottaksprogrammet til Universitetet i Tromsø drevet på frivillig basis av studentene. DebutUKA bruker å bestå av konserter og fester. Men det viktigste er fadderordninga som DebutUKA organiserer. DebutUKA bruker vanligvis å ha de fleste arrangementene sine på Studenthuset driv. Espen Reboli Bjerke. Espen Reboli Bjerke (født 20. mars 1973) er en norsk skuespiller. Han er for mange bedre kjent som figuren Geir Getsby fra Barne-TV serien Uhu!, og Jeff i serien Me and My Monsters. I begynnelsen av 2000-årene ble han og de andre skuespillerne i den serien også belønnet med Spellemannprisen for de to første barneplatene. Etter at skuespillerne skilte lag i 2003 har han vært å se og høre i andre norske produksjoner, som Mot Moskva, Andre Omgang, Asfaltenglene, Hvaler, Seks som oss, Drømmen om Norge, Ved kongens bord og G-gjengen Erik Andersson. Klas Erik Andersson (født 17. mars 1896 i Stockholm, død 23. februar 1985 i Stockholm) var en svensk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Andersson vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske vannpololaget som kom på tredje plass i turneringen bak Storbritannia og Belgia. Nils Backlund. Nils Robert Backlund (født 25. oktober 1896 i Stockholm, død 3. desember 1964 i Stockholm) var en svensk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Andersson vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske vannpololaget som kom på tredje plass i turneringen bak Storbritannia og Belgia. Mia Wasikowska. Mia Wasikowska (født 14. oktober 1989 i Canberra) er en australsk skuespillerinne. Hun ble kjent for sitt kritikerroste arbeid i den prisbelønte TV-serien "In Treatment". Dette har gitt henne hovedrollene i Tim Burtons "Alice in Wonderland" (2010), Gus Van Sants film "Restless" (2011) og Cary Fukunagas versjon av "Jane Eyre" (2011). Personlig liv. Wasikowska ble født og vokste opp i Canberra. Moren hennes er en fotograf fra Polen, og faren hennes er en australsk maler – og collagist. Hun har en eldre søster og en yngre bror, og er da altså den midterste i en søskenflokk på tre. Foreldrene hennes tok henne ofte med på gallerier rundt omkring i Europa, med et år i Polen da hun var 8 år. I fritiden er hun en ivrig fotograf. Wasikowska danset ballett fra hun var 9 år til hun var 15 år. Da hun var 14 år, begynte hun å vende seg bort fra ballett; "Det ble bare så mye om å oppnå fysisk perfeksjon, og jeg begynte å bli så negativ – selvrespekten din kan bare rase nedover. Det jeg likte med film, var alt det uperfekte... Det var om livet, og om ting som ikke er perfekt." ("It just became so much about achieving physical perfection and I started being so negative – your self-esteem can just plummet. What I loved about film was all the imperfections … It was about life and about things that are imperfect.") Theodor Nauman. Frans Johan Theodor Nauman (født 7. desember 1885 i Stockholm, død 6. februar 1947 i Stockholm) var en svensk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Nauman vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske vannpololaget som kom på tredje plass i turneringen bak Storbritannia og Belgia. Ajax Cape Town. Ajax Cape Town er en sørafrikansk fotballklubb fra Parow, Cape Town som spiller i Premier Soccer League og har Philippi Stadium som hjemmearena. Historie. Ajax CT ble stiftet i 1999, som en sammenslåing av de to klubbene, Seven Stars og "Cape Town Spurs", ettersom AFC Ajax var ute etter en farmerklubb i Sør-Afrika. Prosjektet Ajax CT hadde begrenset suksess fram til 2006-07 sesongen, bortsett fra seier i Rothmans Cup i 2000. I sesongen 2006-07, under ledelse av trener Muhsin Ertuğral avsluttet Ajax CT på 4. plass i PSL og vant ABSA Cup, etter å ha slått Mamelodi Sundowns 2-0 i finalen. I januar 2007 slo Ajax CT moderklubben Ajax 3-1 i en vennskapskamp i Cape Town. I den neste vennskapskampen, spilt i Amsterdam, endte derimot i et 3-2 tap i juli 2009. Moeneeb Josephs. Moeneeb Josephs (født 19. mai 1980 i Cape Town) er en Sør-Afrikansk fotballspiller som er målvakt for Orlando Pirates og Sør-Afrikas herrelandslag i fotball. Josephs er oppvokst i Mitchell's Plain på Cape Flats og er troende muslim. Josephs debuterte 17 år gammel i 1997, for den tidligere klubben Cape Town Spurs (som vant 2-0 mot African Wanderers), ble til Ajax CT i 1999. Personlig. Han kommer fra Mitchell's Plain på Cape Flats, og er muslim. Hans kallenavn er Slim Kat. Klubbkarriere. Josephs, som debuterte som 17 år i 1997 for Cape Town Spurs, ble med i Ajax Cape Town i 1999. Senere ble han med i Wits University i 2006, før han gikk til Orlando Pirates i 2008. Internasjonal karriere. Han har spilt på et internasjonalt nivå for Sør-Afrika og var Sør-AFrikas målmann under Afrikamesterskapet i fotball 2008, hvor han erstattet Rowen Fernandez som måtte ut med skade. Han deltok ikke under Confederations Cup 2009. Maiken Kolle Riskild. Maiken Kolle Riskild (født 1992) er en norsk skuespiller. Hun er best kjent som Johanna i TV-serien Johnny og Johanna, som ble vist på NRK1 i 2004. I 2002 hadde hun rollen som Delfia på Uhu!-serien etter at forsvant. Hun har de siste årene spilt flere roller og deltatt på TV og radio mens hun gikk på Vollen Ungdomsskole, og går nå på Asker videregående skole Kinas riksvei 329. Kinas riksvei 329 ("G329") løper fra Hangzhou via Shaoxing og Ningbo til Shenjiamen i bydistriktet Putuo – en øy – i Zhejiang. Den er 292 kilometer lang. Ole-Kristian Lima. Ole-Kristian Lima (født 19. desember 1956) er en norsk musiker og skuespiller. Han er best kjent som Goggen i Gråtass-filmene og forestillingene, hvor han har vært med siden det hele startet i 1997. Heljar Berge. Heljar Berge (født 10. desember 1969) er en norsk skuespiller. Han er best kjent som «Hubert Hoggerud» i Gråtass-filmene. Han hadde først rollen som «Harry Hoggerud» i Gråtass-forestillingene, men etter at Harry ble kastet i fengsel fikk han en ny rolle som «Hubert Hoggerud» i både filmene og forestillingene. Han hadde i 1998 den norske stemmen til Petri i den sjette filmen om Lillefot og vennene hans, Hemmligheten om dinofjellet. Berge er en av hovedpersonene bak den årlige sommerrevyen i Sandefjord, Hvalsommer. Valon Berisha. Valon Berisha (født 7. februar 1993) er en norsk fotballspiller med kosovo-albanske røtter, oppvokst i Egersund, som spiller for Red Bull Salzburg. Berisha viste tidlig ekstraordinære ferdigheter med fotballen, og seniordebuterte som femtenåring for Egersunds IK i en tredjedivisjonskamp mot Staal Jørpeland 20. juni 2008. I alt spilte han 31 kamper og scoret 11 ganger for EIK før han forlot klubben til fordel for Viking FK sommeren 2009. Ironisk nok var hans siste kamp i tigerdrakta også en seriekamp mot Staal Jørpeland, også det i Idrettsparken i Egersund. Hans ett år yngre bror heter Veton Berisha, han spiller i Viking FK fra august 2010. Berisha har spilt for Norges under 16-landslag og blir regnet som et av Norges største fotballtalenter. Han har blitt jaktet av klubber som: Chelsea FC (var på prøvespill) og Manchester City. Han debuterte i Tippeligaen den 22. mars 2010, da han kom inn som innbytter i Vikings 4-0-seier hjemme mot Brann. Hans første mål kom 31. oktober 2010 mot Lillestrøm som var et skudd oppe i høyre kryss og ble nominert til «Årets Mål 2010». Den 15. januar 2012 debuterte han for Norges A-landslag i en treningskamp mot Danmark, og han har tilsammen fire kamper for Norge. Den 26. juli 2012 signerte han og Håvard Nielsen under for Red Bull Salzburg. Tor-Geir Sundal. Tor-Geir Sundal (født 2. juni 1949) er en norsk skuespiller og trekkspiller. Han er best kjent som bonden «Gamlefar» i Gråtass-forestillingene og filmene, siden han startet i 1997 sammen med Ole-Kristian Lima, Frank Lie og Tom-Arild Solvang. De siste årene er det Dan Robert Thorsen som har overtatt rollen som «Gamlefar». Han har igjennom årene også spilt flere roller. Tom-Arild Solvang. Tom-Arild Solvang (født 1. oktober 1961) er en norsk skuespiller og tekniker. Han er best kjent som «Helmer Hoggerud» i de tre første Gråtass-filmene. Rollefiguren var livredd for «Ku», og ble kastet i fengsel sammen med broren «Harry Hoggerud», som var spilt av Frank Lie. Han tekniker for forestillingen En midtsommernattsdrøm som ble vist i Tønsberg. På sommeren 2007 hadde han en rolle i Macbeth. Jon Aga. Jon Aga (født 11. april 1961) er en norsk kokk fra Ålvik i Hardanger, kjent fra TV-serien "Vegamat" på TV Norge i 2008 som vant fagprisen fra Medietilsynet. Han har med sin kone Anna Hansen Aga jobbet blant annet i Nordlandia Hotels og Choice Hotels på Geilo, men overtok i 2003 Vega Havhotell (oppført 1986) på øya Vega på Sør-Helgeland. Han fikk den lokale Matkulturprisen i 2006. Jon Aga er bror til TV-kokken Frode Aga (født 1955). Charles Robberts Swart. Charles Robberts Swart (født 5. desember 1894 i Winburg, død 16. juli 1982 i Bloemfontein) var den siste generalguvernøren i Unionen Sør-Afrika fra 1960 til 1961, og den første presidenten i Republikken Sør-Afrika fra 1961 til 1967. Tidlig liv. Swart ble født den 5. desember 1894 på gården Morgenzon i Winburg-distriktet, en del av Boer-republikken i Oransjefristaten (som ble en britisk koloni i 1902, og en provins i Unionen Sør-Afrika i 1910) Han var det sjette av syv barn, sønn av Hermanus Bernardus Swart (1866–1949) og Aletta Catharina Robberts (1870–1929). Den andre boerkrigen brøt ut da han var bare fem år gammel. I løpet av krigen ble han, sammen med sin mor og sine søsken, flyttet til konsentrasjonsleiren i Winburg. Det var kun to av de tre guttene som overlevde oppholdet i konsentrasjonsleiren. Faren hans ble skadet og tatt til fange av britene under slaget om Paardeberg. Han krigsfange ble holdt som krigsfange i Groenpunt og Simonstad til slutten av krigen. Da Swart var 7 år begynte han på den offentlige skolen i Winburg. Han gikk senere til en C.N.O.-skole, en skole opprettet av afrikanderene, som respons på Lord Milners anglofisering av de offentlige skolene. Senere ble skolene slått sammen, noe som resulterte i at Swart ble flyttet opp et trinn. Han var bare 13 år da han tok sin eksamen. Han ble kjent som skrankeadvokat i 1914, og han tilbrakte en kortere periode i Hollywood, hvor han spilte i stumfilmer, før han fikk start på sin politiske karriere. Den høyeste bygningen i Bloemfontein, Sør-Afrika (CR Swarts Building), som er oppholdssted for provinsens administrasjon, samt noen av regjeringens departementer, ble oppkalt etter ham. Bygningen som også er kjent som «Den frie stats stolthet», har en restaurant som går rundt sin egen akse i 26. etasje. Politisk liv. Fra 1923 til 1938 satt han som parlamentsmedlem for Ladybrand. Han ble så leder i Nasjonalistpartiet i Oranjefristaten og parlamentsmedlem for Winburg i 1939. Som vaskeekte republikaner var han medlem av Nasjonalistpartiet i mange år. Han ble utpekt til justisminister da Nasjonalistpartiet vant makten i 1948 og var ansvarlig for lovendringene som gav mer makt til South African Police når det gjaldt å slå ned anti-apartheidsaktivitet. Fra 1949 til 1950 var han minister for utdanning, kunst og vitenskap og ble utøvende statsminister i 1958. Swart ble utpekt til generalguvernør i 1960. I likhet med sin forgjenger, Dr. Jansen, nektet han å avlegge ed til dronning Elizabeth II – eller å gå med den seremonielle uniformen. I en folkeavstemning de året etter stemte en liten majoritet blant de hvite for å grunnlegge en republikk. I 1961, etter å ha signert en ny grunnlov utarbeidet av parlamentet, ba han Dronningen om å bli løst fra sin stilling, og han ble deretter valgt til president for den nye republikken av parlamentet, en ny stilling som erstattet monarken og generalguvernøren som statsoverhode. Nelson Mandela og andre fargede motstandsledere prøvde å protestere mot endringene innad regjeringen ved å planlegge en tre-dagers storstreik blant ikke-hvite arbeidere, men regjeringen avfeide planene på forhånd ved å trakassere de som var uenige. Selv om han ble valgt for en syv år lang periode, var Swart kun president i seks år, før han pensjonerte seg i 1967. Han døde i 1982. Swart var populært kjent som «Blacki» (Swart er afrikaans for "svart"). Herman Brun. Herman Brun (født 1804 i Bergen, død 1865 i Leikanger) var en kjøpmann og politiker. Han er mest kjent som mannen bak stedet Hermansverk i Leikanger. Herman var gift med Engel Brun. De hadde 2 barn, Hans Johannes Brun og Johan Herman Brun. Brun var også ordfører i Leikanger 1844–1847 og 1849–1859. Handel og gjestgiveri. I 1833 kom Brun fra Bergen og tok over det gamle handelsstedet og gjestgiveriet på Njøssanden. Han drev også landhandel og gjestgiveri på Hanehaug vest i bygda. Jackass 3. Jackass 3 er den nye kommende filmen av MTV. Showet går ut på å finne på ville stunts og drive gjøn med folk. Alle de 9 personene skal fortsatt være med i filmen: Johnny Knoxville, Bam Margera, Chris Pontius, Steve-o, Ryan Dunn, Dave England, Wee Man, Ehren Mcgehey og Preston Lacy. Johnny Knoxville som fortalte om dette først på Jackassworld.com i desember 2009. Det blir premiere på filmen i november 2010. Jackass er en Dickhouse Production av MTV. Let's Put Out the Lights (and Go to Sleep). «Let's Put Out theLights (and Go to Sleep)» er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av Herman Hupfeld. Den ble publisert i 1932. Norsk versjon. Finn Bø har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Han Ka'l – vort ideal». Bistoun kraftverk. Bistoun kraftverk er et varmekraftverk i provinsen Kermanshah i Iran. Det har en installert produksjonskapasitet på 640 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Det planlegges to nye enheter innen 2013. Teknologien er levert av bl.a Ansaldo. Anlegget ble utbygd i årene 1994–1995. Brenselstypen er naturgass og tungolje. Iranshahr kraftverk. Iranshahr kraftverk er et varmekraftverk i provinsen Sistan og Baluchistan i det østlige Iran. Det har en installert produksjonskapasitet på 252 MW, fordelt på 4 like store blokker / turbiner á 64 MW hver. Teknologien er levert av bl.a Skoda. Anlegget ble utbygd i årene 1989–2004. Brenselstypen er fyringsolje og tungolje. Ramin kraftverk. Ramin kraftverk er et varmekraftverk i hovedstaden Ahvaz i provinsen Khutsestan i Iran. Det har en installert produksjonskapasitet på 1890 MW, fordelt på 6 like store blokker / turbiner á 315 MW hver. Teknologien er russisk. Anlegget ble utbygd i årene 1977–2002. Brenselstypen er naturgass og tungolje. Dette er landets nest største varmekraftverk målt etter installert effekt. Sahand kraftverk. Sahand kraftverk er et varmekraftverk i provinsen Øst-Aserbajdsjan i Iran. Det har en installert produksjonskapasitet på 650 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Teknologien er kinesisk. Anlegget ble utbygd i årene 2000–2005. Brenselstypen er naturgass, råolje og tungolje. Shazand kraftverk. Shanzand kraftverk, også kjent under navnet "Arak kraftverk", er et varmekraftverk i provinsen Markazi i Iran. Det har en installert produksjonskapasitet på 1300 MW, fordelt på 4 like store blokker / turbiner. Teknologien er kinesisk, fra Dongfang Electric. Anlegget ble utbygd i årene 1995–2002. Brenselstypen er naturgass og tungolje. Kjøletårnere er 130 m høye. Dette er landets åttende største varmekraftverk målt etter installert effekt. Shahid Rajaee kraftverk. Shahid Rajaee kraftverk er et varmekraftverk i Qazvin, 100 km vest for Tehran i Iran. Det har en installert produksjonskapasitet på 1000 MW, fordelt på 4 like store blokker / turbiner. Teknologien er levert av bl.a MHI og Melco. Anlegget ble utbygd i årene 1990–1994. Brenselstypen er naturgass og tungolje. Anlegget har en 220 m høy pipe. Dette er landets største tiende varmekraftverk målt etter installert effekt. Shahid Salimi kraftverk. Shahid Salimi kraftverk, også kjent under navnet "Neka kraftverk", er et varmekraftverk i provinsen Mazandaran i Iran. Det har en installert produksjonskapasitet på 1760 MW, fordelt på 4 like store blokker / turbiner. Teknologien er tysk. Anlegget ble utbygd i årene 1975–1981. Brenselstypen er naturgass og tungolje. Dette er landets tredje største varmekraftverk målt etter installert effekt. Fars kraftverk. Fars kraftverk er et varmekraftverk med kogenerasjon i provinsen Fars i Iran. Det har en installert produksjonskapasitet på 1335 MW, fordelt på 3 like store blokker / turbiner á 345 MW hver. Teknologien er levert av bl.a Doosan, Alstom og Siemens. Anlegget ble utbygd i årene 1995–2002. Brenselstypen er naturgass og tungolje. Dette er landets sjette største varmekraftverk målt etter installert effekt. Kazerun kraftverk. Kazerun kraftverk er et varmekraftverk med kogenerasjon i provinsen Fars i Iran. Det har en installert produksjonskapasitet på 1370 MW, fordelt på én 410 MW-blokk og 2 like store blokker á 480 MW hver. Teknologien er levert av bl.a Doosan, Alstom og Siemens. Anlegget ble utbygd i årene 1989–2002, med installasjon fra 1995. Brenselstypen er naturgass og tungolje. Dette er landets femte største varmekraftverk målt etter installert effekt. Mobin kraftverk. Mobin kraftverk er et varmekraftverk med kogenerasjon i provinsen Bushehr i Iran. Det har en installert produksjonskapasitet på 738 MW, fordelt på 6 like store blokker á 123 MW hver. Teknologien er levert av bl.a General Electric. Anlegget ble utbygd i årene 2002–2005. Brenselstypen er naturgass og tungolje. Abadan kraftverk. Abadan kraftverk er et varmekraftverk ved storbyen Abadan i provinsen Khuzestan i Iran. Det har en installert produksjonskapasitet på 492 MW, fordelt på 4 like store blokker á 123 MW hver. Teknologien er levert av bl.a General Electric. Anlegget ble utbygd i årene 2001–2004. Brenselstypen er naturgass og dieselolje. Bandar Imam kraftverk. Bandar Imam kraftverk er et varmekraftverk i provinsen Khuzestan i Iran. Det har en installert produksjonskapasitet på 480 MW, fordelt på 5 like store blokker á 96 MW hver. Teknologien er levert av bl.a Alstom. Anlegget ble utbygd i årene 1995–2000. Brenselstypen er naturgass og gassolje. Gilan kraftverk. Gilan kraftverk er et varmekraftverk i provinsen Gilan i Iran. Det har en installert produksjonskapasitet på 1305 MW, fordelt på 3 like store blokker á 435 MW hver. Teknologien er levert av bl.a Siemens. Anlegget ble utbygd i årene 1992–1997. Brenselstypen er naturgass og dieselolje. Dette er landets sjuende største varmekraftverk målt etter installert effekt. Khanooj gasskraftverk. Kahnooj gasskraftverk er et varmekraftverk med kogenerasjon i provinsen Kerman i Iran. Det har en installert produksjonskapasitet på 968 MW, fordelt på 2 like store blokker á 484 MW hver. Teknologien er iransk. Anlegget ble utbygd i 2007. Brenselstypen er naturgass. Kerman kraftverk. Kerman kraftverk er et varmekraftverk i provinsen Gilan i Iran. Det har en installert produksjonskapasitet på 1932 MW, fordelt på 2 like store blokker á 483 MW hver, samt i tillegg 6 x 161 MW gassturbiner. Teknologien er levert av bl.a Siemens, Ansaldo og Doosan. Anlegget ble utbygd i årene 2001–2008. Brenselstypen er naturgass og råolje. Dette er landets største varmekraftverk målt etter installert effekt. Khoy kraftverk. Khoy kraftverk er et varmekraftverk i provinsen Vest-Aserbajdsjan i Iran. Det har en installert produksjonskapasitet på 350 MW, fordelt på én blokk á 2+1 gassturbiner med kogenerasjon. Teknologien er levert av bl.a Siemens og iranske selskaper. Anlegget ble utbygd i årene 1998–2002. Brenselstypen er naturgass og råolje. Shahid Salimi kraftvarmeverk. Shahid Salimi kraftvarmeverk (engelsk: "Shahid Salimi CC Power Plant") er et varmekraftverk i provinsen Gilan i Iran. Det har en installert produksjonskapasitet på 435 MW, fordelt på 1 blokk á 2+1 gassturbiner md kogenerasjon. Teknologien er levert av bl.a Siemens og Doosan. Anlegget ble utbygd i årene 1990–2006. Brenselstypen er naturgass og dieselolje. Shariati kraftvarmeverk. Shariati kraftvarmeverk er et varmekraftverk i provinsen Khorasan i Iran. Det har en installert produksjonskapasitet på 351 MW, fordelt på én blokk á 2+1 gassturbiner med kogenerasjon. Teknologien er levert av bl.a Alstom. Anlegget ble utbygd i årene 1994–2003. Brenselstypen er naturgass og råolje. Neishabur kraftverk. Neishabur kraftverk er et varmekraftverk med kogenerasjon i provinsen Khorasan i det norsøstlige Iran. Det har en installert produksjonskapasitet på 1044 MW, fordelt på 3 like store blokker á 348 MW hver. Teknologien er levert av bl.a Doosan og Alstom. Anlegget ble utbygd i årene 1995–2003. Brenselstypen er naturgass og fyringsolje. Dette er landets niende største varmekraftverk målt etter installert effekt. Rudshur kraftverk. Rudshur kraftverk er et varmekraftverk nær Isfahan i provinsen Isfahan i det norsøstlige Iran. Det har en installert produksjonskapasitet på 750 MW, fordelt på 3 like store blokker á 250 MW hver. Teknologien er levert av bl.a Siemens. Anlegget ble utbygd i årene 2004–2007. Brenselstypen er naturgass. Shirvan-2 kraftverk. Shirvan kraftverk nr 2 er et varmekraftverk med kogenerasjon i provinsen Khorasan i det norsøstlige Iran. Det har en installert produksjonskapasitet på 1449 MW, fordelt på 3 like store blokker á 483 MW hver. Teknologien er levert av bl.a Doosan, Ansaldo og Siemens. Anlegget ble utbygd i årene 2006–2010. Brenselstypen er naturgass og bensin.Dette er landets fjerde største varmekraftverk målt etter installert effekt. Isfahan kraftverk. Isfahan kraftverk, også kjent under navnet "Sør-Isfahan kraftverk", er et varmekraftverk i provinsen Isfahan i det østlige Iran. Det har en installert produksjonskapasitet på 954 MW, fordelt på 6 like store blokker á 159 MW hver. Fasen "Isfahan II" innebærer installasjon av e n 480 MW-blokk. Teknologien er iransk og tysk. Anlegget ble utbygd i årene 2004–2007. Brenselstypen er naturgass og dieselolje. Yazd kraftvarmeverk. Yazd kraftvarmeverk er et varmekraftverk med kogenerasjon i provinsen Yazd i Iran. Det har en installert produksjonskapasitet på 406 MW, fordelt på én blokk med 9001E gassturbiner. Teknologien er levert av bl.a Siemens og Alstom. Anlegget ble utbygd i årene 2000–2006. Brenselstypen er naturgass og dieselolje. MS «Gamle Salten». Gamle Salten Lasse Qvigstad. Lasse Qvigstad (født 1946) er en norsk jurist. Han har vært lektor ved Universitetet i Oslo 1972-75, statsadvokat ved Eidsivating statsadvokatembeter 1977-87, visepolitimester i Oslo 1987-91 og lagdommer i Eidsivating 1991-93. Han var førstestatsadvokat og leder av Eidsivating statsadvokatembeter 1993-95, fra 1996 Oslo statsadvokatembeter. Som statsadvokat var han aktor i straffesaken mot Arne Treholt, som i 1985 ble dømt til 20 års fengsel for spionasje. Maniema. Maniema er en provins i Den demokratiske republikken Kongo. Den grenser mot Kasai-Oriental i vest, Nord-Kivu og Sør-Kivu i nordøst og Katanga i sør. Provinshovedstaden er Kindi, og provinsen er på 132 520 kvadratkilometer. Natal (koloni). Natal var en britisk koloni i den østlige delen av dagens Sør-Afrika. Kolonien ble offisielt opprettet 4. mai 1843, etter at den britiske regjeringen hadde annektert boerrepublikken Natalia. Opprinnelig utgjorde kolonien Natal bare halvparten av dagens KwaZulu Natal. Det tidligere selvstendige kongedømmet Zululand ble føyet til kolonien i 1897. I 1910 gikk Natal sammen med Transvaal, Kappkolonien og Oranjefristaten og etablerte Sør-Afrika-unionen. Natalprovinsen var under folkeavstemningen om republikk i 1960 den eneste provinsen som stemte mot republikken. I 1994 fikk Natal dagens navn, KwaZulu Natal. Mbandaka. Mbandaka er en by og provinshovedstad i Équateurprovinsen i Den demokratiske republikken Kongo. Byen er et viktig skritt på elva mellom byene Kinshasa og Kisangani. Byen har omtrent 729 257 innbyggere (2004). Byen ble grunnlagt under navnet "Équateur" av Henry Morton Stanley i 1883. Rådhuset i byen ligger 6.6 kilometer nord for ekvator. Pågrunn av beliggenheten på ekvator og langs elva Kongo var det planer om å anlegge kolonihovedstaden i Mbandaka. I 1886 forandret de belgiske kolonimyndighetene navnet til "Coquilhatville" som forble byens navn frem til 1966 da navnet ble forandret til Mbandaka til ære for en lokal leder. Mont Mitumba. Mitumba Fjell er en vulkansk kjede i den sørlige delen av Riftdalen, grenser i øst til Tanganyikasjøen og Lake Kivu i Den demokratiske republikken Kongo, nord til Virunga fjell som fungerer som grensen mellom Kongo, Rwanda og Uganda. Stadsgraven. København med fullt utbygde voller, 1728. Stadsgraven ses øverst på kartet. København ca. 1888. Stadsgraven ses nederst til høyre. Stadsgraven er en vanngrav i København mellom Christianshavn og Amager. Stadsgraven utgjorde tidligere den østre delen av Københavns voller, men fungerer i dag som rekreasjonsområde. Stadsgraven kan deles inn i Indre stadsgrav, som består av tre bassenger, og Ytre stadsgrav, som er en 10 meter bred kanal som løper på utsiden av Indre stadsgrav langs det midterste bassenget. Stadsgraven er forbundet med Københavns havn i nord og sør. Vannet fra havnen kan renne inn mellom Quintus Bastion og Charlotte Amalies Bastion og ut under Kalvebod Bastion. I dag brukes Stadsgraven som rekreasjonsområde. Her finnes det bl.a. kolonihager, boliger, kontorer, en skole samt Christiania. Per Hordnes. Per Hordnes (født oktober 1981 i Bergen) er en norsk vektløfter. Han har vunnet kongepokalen i vektløfting seks ganger på rad fra 2006. Han innehar de norske rekordene i 94 kg klassen. Hordnes representerer Atletklubben Bjørgvin. Biografi. Hordnes er født og oppvokst i Bergen. Han bodde en periode i Førde og trente med vekløftermiljøet der, og tok samtidig ingeniørstudier. Han bor nå i hjembyen Bergen hvor han arbeider som ingeniør. Slåtter fra Hessdalen, Haltdalen og Ålen. "Slåtter fra Hessdalen, Haltdalen og Ålen" er et musikkalbum utgitt av John Ole Morken i 2008. For albumet ble han nominert til Spellemannprisen 2008. Mussab Hassan Jussef. Mussab Hassan Jussef (engelsk: Mosab Hassan Yousef, arabisk: مصعب حسن يوسف, tysk: Mussab Hassan Jussef) er en palestinsk forfatter("Son of Hamas") og sønn av en av de som stiftet Hamas. Hans far, Sheikh Hassan Yousef, var en av grunnleggerne og lederne av Hamas og på grunn av dette tilbrakte Yousef mange år i forskjellige israelske fengsler. Han er den eldste av seks brødre og to søstre. Yousef ble for første gang pågrepet av israelske myndigheter da han var ti år gammel, under den første intifadaen, for å kaste steiner mot israelske bosettere på palestinsk grunn. Som sin fars eldste sønn, ble Youseg ansett som en mulig arving og en fremtredende person i Hamas. I 1999 møtte Yousef en britisk misjonær som introduserte ham til kristendommen og etterhvert omfavnet han gradvis denne religionen. I 2005 ble Yousef i all hemmelighet døpt i Tel Aviv av en kristen turist. Han forlot Vestbredden til fordel for USA i 2007 og bodde en stund i San Diego, California, hvor han sluttet seg til en kirke. I august 2008, offentliggjorde Yousef sin konvertering til kristendommen og ga ga samtidig avkall på Hamas og det arabiske lederskapet, og dermed satte han seg selv i fare og eksponerte sin familie i Ramallah for forfølgelse og attentat fra hans tidligere muslimske brødre. Yousef har blant annet hevdet at hans mål var å bringe fred til Midtøsten. Han håper likevel å returnere til Israel og Palestina når det kom til varig fred mellom partene. Hans selvbiografi, Sønn av Hamas, ble utgitt i mars 2010. Theophilus Ebenhaezer Dönges. Theophilus Ebenhaezer ('Eben') Dönges (født 8. mars 1898, død 10. januar 1968) var en sørafrikansk politiker som ble valgt til president i Sør-Afrika, men som døde før han fikk utrettet noe, 69 år gammel. Dr. Dönges var et gammelt medlem i Nasjonalistpartiet, som styrte Sør-Afrika fra 1948 til 1994. Som innenriksminister fra 1948 til 1961 var han en av de såkalte «apartheid-arkitektene», som introduserte rasebasert registrering blant folket, og fjernet de fargedes stemmerett. Dönges trodde at apartheid kun kom til å fortsette i de to neste generasjonene. Han var finansminister fra 1961 til 1967. Etter attentatet på daværende statsminister Henrik Verwoerd, ble Dönges utøvende statsminister før kongressmannen B. J. Vorster fra Nasjonalistpartiet vant det neste valget. Dönges ble valgt til president etter Charles Robberts Swart som ble pensjonert 1. juni 1967, men fikk et slag og havnet i koma før han kunne innta stillingen. Han døde i 1968 uten å komme til bevissthet. Jozua Naudé tok over frem til 6. desember, da han offisielt erstattet Dönges. Dönges ble vist samme ære en president ville fått, fikk en storslått begravelse, samt sitt portrett på det følgende årets mynter. Susanne Nyström. Susanne Nyström (født 1982 i Laisvall) er en svensk langrennsløper og sykepleier. Nyström bor i Mora og konkurrerer for IFK Mora SK. Hun har tidligere konkurrert for Laisvalls SK, Arvidsjaur Ski Team, Luleå Gjutarens IF og Piteå Elit. Hun har gått på skigymnas i Älvsbyn og et par terminer skidhøyskole i Gällivare. Sofia Lind. Sofia Lind, født 4. september 1975, er en svensk langrennsløper. Hun har vunnet dameklassen i Vasaloppet fire ganger; 1997, 1999, 2004 og 2005. Hun hadde også beste tid blant kvinner i 1996, men før 1997, ble det ikke kåret noen vinner i kvinneklassen. Caeciliusidae. Caeciliusidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, alger og soppsporer. Utseende. Små til middelsstore (gjerne rundt 3 mm) støvlus, ofte gule på farge. De fleste har velutviklede vinger, men hos noen forekommer det både fullt vingede og kortvingede hunner. Hodet er ganske kort, kjevene (mandiblene) er vanligvis slanke og holdes åpent, kinnene (genae) buler påfallende ut. Antennene består av 13 ledd. Punktøynene (ocelli) sitter samlet på en knøl oppe på hodet. Føttene er to-leddete. I vingene er årene Rs og M (de to lengste årene) ofte delvis sammenvokst. De har en rekke av hår langs vingeårene, men vanligvis ingen hår på membranen. Ytterkanten er frynset med to eller flere rekker av hår som ikke krysser hverandre. Levevis. Denne familien lever i skog, de fleste lever mellom baret på bartrær eller i løvverket på løvtrær. Noen arter lever mellom løvstrø på bakken. På bakkroppen har de noen kjertler som skiller ut et illeluktende, klebrig stoff. Utbredelse. Familien forekommer i alle verdensdeler der det vokser skog. Flest arter er det i Afrika og Asia. Daria Gaiazova. Daria Gaiazova (født 24. desember 1983 i Moskva) er en canadisk langrennsløper. Hun konkurrerte tidligere for Russland, men begynte å konkurrere for Canada tidlig i 2002/03-sesongen, og bor i dag i Banff i Alberta. Hun representerte Canada under Vinter-OL 2010, der hun deltok i sprint, jaktstart, lagsprint og 4 x 5 kilometer stafett. I sprinten kom hun på 17. plass i kvalifiseringen i sitt heat, deretter femteplass i kvartfinale 2, og endte på 22. plass i øvelsen. På jaktstarten endte hun på 47. plass. På lagsprinten greide hun 7. plass sammen Sara Renner, men på stafetten ble det 16. plass på det canadiske laget. Gaiazova har flere gullmedaljer fra canadiske mesterskap på ski. Karen Platou. Karen Platou (født 9. juli 1879 i Mandal, død 1950 i Oslo) var den første kvinne innvalgt til fast plass på Stortinget. Det skjedde i 1922, og hun ble valgt inn fra Oslo som representant for Høyre. Første kvinne som møtte på Stortinget var Anna Rogstad, som i 1911 møtte som vararepresentant for Jens Bratlie, som ble statsminister i 1912. Karen Platous vei er oppkalt etter henne. Biografi. Karen Platous foreldre var Nanna Amalie, født Ræder (1852–1903) og Otto Michael Stoud Platou (1852–1903), kemner i Oslo. Hun gikk høiere pikeskole i Oslo og deretter den treårige arkitektklassen på Oslo Kunst- og Håndverksskole. Deretter studerte hun ved den tekniske høyskolen i Hannover. Fra 1901 til 1903 var hun arkitektassistent hos stadsarkitekten i Kristiania. Fra 1903 til 1914 var hun ansatt som arkitekt ved arkitekt- og ingeniørkontoret Gustav Schrader i Hamburg. Her var hun også aktivt med i sosialt arbeid og var der med å stifte «De norske damers hjælpeforening». Deretter kom hun hjem til Norge og ble ansatt som sekretær i Hjemmenes Vel i Oslo. Hun var også sekretær i Nordens Husmorforbund 1919 til 1924 og 1929 til 1936. Deretter drev hun egen forlags- og agenturvirksomhet i Oslo. Blant annet gav hun ut Karen Platous kalender. Under andre verdenskrig var hun aktiv i motstandsbevegelsen og måtte i 1943 flykte til Sverige. Politisk aktivitet. Hun var medlem av Oslo bystyre fra 1916 til 1919 og vararepresentant til Stortinget 1919 til 1921, da hun ble valgt inn på Stortinget og medlem av justiskomiteen. Hun fikk bare en periode som fast representant, i 1925 til 1927 var hun igjen vararepresentant. Som vararepresentant var hun medlem av den utenriks- og konstitusjonskomiteen. Kvinnenes og barnas kår var en hovedsak for Karen Platou. I sitt første innlegg i Stortinget protesterte hun mot statsminister Otto Blehrs påstand om at sjokolade var ren luksus. I samarbeid med Dorothea Schjoldager, ideelle organisasjoner, massemedia og forretningsverdenen fikk hun i 1918 gjennomslag for etablering av morsdagen i Norge. Kallelse. Kallelse er en form for ansettelse av personer i akademiske stillinger, både faste og midlertidige, ved universiteter og høyskoler, som innebærer at stillingen ikke blir utlyst offentlig. Kallelser er i Norge hjemlet i lov om universiteter og høgskoler § 6-3 (4), hvor det heter at "«når særlige grunner taler for det, kan styret foreta ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger uten forutgående kunngjøring. Slik ansettelse kan ikke foretas hvis mer enn ett medlem av styret motsetter seg dette»", jf. lov om statens tjenestemenn m.m § 2 nr. 5, hvor det heter: "«Når særlige grunner taler for det, kan styret i institusjonen som omfattes av lov om universitet og høgskoler foreta tilsetting i undervisning – og forskerstillinger uten forutgående kunngjøring. Slik tilsetting kan ikke foretas hvis mer enn ett medlem motsetter seg dette»". I så måte er det lovtekniske uttrykket for kallelse «uten forutgående kunngjøring». Denne typen ansettelser kan f.eks. brukes hvis et universitet eller høyskole ønsker å ansette en spesielt anerkjent forsker (i 2005 ble f.eks. Rune Slagstad ansatt ved kallelse ved Høgskolen i Oslo), det kan brukes til å ansette personer i midlertidige stillinger for å fylle mer kortvarige behov eller i andre sammenhenger der utlysning er uhensiktsmessig, eller til å fremme likestilling. Kallelse er mest brukt for midlertidige stillinger og bistillinger (II-stillinger). John Erik Furre. John Erik Furre (født 13. september 1949) er en norsk meteorolog og pianist. han er best kjent som tidligere pianist i det norske rockebandet Mads inc der også Åge Aleksandersen deltok som vokalist. etter at bandet ble oppløst la han musikken litt på hylla men deltok på Åge Aleksandersen sin debutalbum som soloartist etter at Prudence var oppløst. 7800 Namsos er navnet på plata og ble utgitt i 1975 og albumet solgte 7500 eksemplarer. Etter den nedturen ble han meteorolog og har gjort suksess med det. i 2008 ble Mads inc gjenforent for en konsert Shrivijaya. Shrivijaya ("Shrivijaya Palembang") var et hinduisk rike på søndre del av Malakkahalvøya og på Sumatra på 600-tallet og framover. Det ble knust av det likeledes hinduiske Majapahitriket. Riket ble av sine naboer kalt Sribuza, Sarbaya eller San Foqi/San-fo-tsi. Terje Grande. Terje Grande (født 8. november 1972) er en norsk musiker og pianist. Han har helt siden Sex Gale Menn ble oppløst spilt for flere av landets mest kjente artister, som Thomas Brøndbo, Åge Aleksandersen og D.D.E.. Han har gjennom tiden også deltatt på flere plater for disse artistene, blant annet for Thomas Brøndbo og D.D.E. og spiller gjerne på konsertene hvis et av medlemmene i bandet er syk eller er opptatt med noe annet. Han har de siste årene også deltatt på kirkekonserter. Han begynte som musiker veldig tidlig, blant annet har han spilt i en mengde band tidligere. Bloody Mary (vandrehistorie). Bloody Mary er en vandrehistorie om en jente som ble begravd levende. Hun skal ha falt i koma foran speilet, men i gamle dager visste man ikke om koma, så man trodde hun var død. Derfor begravde man henne levende. Det sies at hvis man står foran speilet på badet, med lyset av, fire tente stearinlys, skriver Bloody Mary med rødt i speilet og sier Bloody Mary tre ganger, kommer hun ut av speilet og før man vet ordet av det kutter hun over ens strupe, drar en inn gjennom speilet og spiser en. Det sies også at hver gang hun kommer for å ta en, hører man en bjelle, fordi hun hadde en bjelle da hun lå i graven, slik at foreldrene kunne høre hvis hun våknet. Ming Xiaoling-mausoleet. thumb Ming Xiaoling (kinesisk: 明孝陵,pinyin: "Míng Xiàolíng") er den første Ming-keiseren Zhu Yuanzhangs grav, som befinner seg utenfor Nanjing. Mausoleet er det største blant Ming-gravene og bler bygd mellom årene 1381 og 1405 og skal ha sysselsatt mer enn 100.000 arbeidere. For å skjule inngangen til graven og forhindre gravplyndring bestemte keiseren at 13 identiske prosesjoner skulle holdes ved hans begravelse. Da Yongle-keiseren flyttet hovedstaden til Beijing opphørte gravfeltet ved Nanjing som gravplass for Ming-keiserne. Graven er aldri blitt utgravd. Den ble sterkt skadet under flere av de kriger som ble utkjempet i området. Etter Qingdynastiets fall i 1912 holdt Sun Yat-sen en minnehøytid ved graven for å høygtideligholde gjeninnsettelsen av hankinesisk styre over Kina. I 2003 ble gravfeltet opphøyet til et verdensarvsted sammen med Minggravene ved Beijing. Lars Øyvind Meland. Lars Øyvind Meland (født 23. februar 1977) er en norsk musiker gitarist og bassist. Han er best kjent som tidligere bassist i det nå oppløste rockebandet Sex Gale Menn. Han og bandet hadde stor suksess i 1999 da de ga ut albumet "Høgt under kuppel'n". i 2002 ble bandet oppløst og etter det har han samarbeidet med andre norske artister som Terje Tysland. Han jobber i dag i Namdalseid kulturskole. Hans Johannes Brun. Hans Johannes Brun (født 1826, død 4. juli 1886 i Aurland) var en handelsmann, hotellvert og politiker. Han var sønn av Herman Brun. I 1874 bygde Brun dampskipskai og sjøbuer, og var ekspeditør for Fylkesbaatane. Han var i tillegg poststyrer, drev mølle og hadde fargeri og garveri. Brun kjøpte også opp mange eiendommer etter folk som emigrerte til Amerika. Etter at han brått døde i 1886 måtte enka Anne Marie (1833–1910) ta over og styre dei 20-30 eiendommene Brun hadde drevet. Donald Woods. Donald James Woods (født 15. desember 1933, død 19. august 2001) var en hvit sør-afrikansk journalist og anti-apartheid-aktivist. Han ble slått til kommandør av Den britiske imperieordenen. Som redaktør av "Daily Dispatch" i perioden 1965 til 1977 ble han kjent med Steve Biko som var leder for grasrotbevegelsen "The Black Consciousness Movement". BCM kjempet mot apartheidstyret, og ble forbudt av myndighetene like etter at Biko døde som følge av alvorlige hodeskader etter mishandling i politiets varetekt. Regjeringen nektet for å ha påført Biko disse skadene, selv om polititjenestemenn innrømmet å ha slått Biko tilstrekkelig til å gi ham nerve-og hjerneskader. Woods flyktet til London, hvor han fortsatte å yte motstand mot apartheid. I 1978 ble han den første privatperson som talte til FNs sikkerhetsråd. Tidlig historie. Woods ble født i Hobeni, Transkei, nå en del av Eastern Cape i Sør-Afrika, hvor familien hadde bodd i fem generasjoner. Hans forfedre kom til Sør-Afrika som en del av en britisk og irsk gruppe kjent som Nybyggerne i 1820. Foreldrene drev en handelsstasjon i Transkei, et stammereservat som senere skulle bli organisert som bantustan. Som gutt hadde Woods omfattende kontakt med det innfødte Bomvana-folket. Han snakket flytende Xhosa og Afrikaans, så vel som morsmålet engelsk. Woods og hans bror Harland ble sendt til "Christian Brothers College" i Kimberley i Northern Cape for å gjennomføre sin utdannelse. Skolen var faglig streng og ble ansett for å være nøytral i politiske spørsmål. Mens Woods gikk på skole kom Nasjonalistpartiet til makten i 1948 og begynte å etablere apartheid-struktur. Da han startet sine jus-studier ved Universitetet i Cape Town i 1952 støttet Woods regjeringens politikk som skilte rasene, men var skeptisk til behandlingen av partiet "Afrikander National Party". Under sine juridiske studier begynte han å sette spørsmålstegn ved de separatistiske synspunkter han vokste opp med, og ble politisk aktiv i den føderale partiet, som avviste apartheid og trakk sin støtte til liberale engelsk-språklige hvite. Woods tilbrakte to år i juristpraksis med mål om å bli advokat, men han ble lei av jus og ble trukket mot journalistikken. Akkurat da han var i ferd med å ta fatt på sin karriere som journalist ble den da 23 år gamle Woods kontaktet av "Federal Party" for å stille som kandidat i parlamentsvalget. Valgkampen ble imidlertid mislykket, og han gikk tilbake til sin jobb som reporter for avisen "Daily Dispatch" i East London. I to år på slutten av 50-tallet videreutviklet han også sine evner som journalist ved å skrive for diverse aviser i England og Wales. Det var mens han arbeidet i Wales at han utviklet en kjærlighet og respekt for walisiske mennesker som han opprettholdt hele sitt liv. Mens han arbeidet for "Western Mail" i Cardiff utviklet Woods vennskap med sin kollega Glyn Williams, som senere sluttet seg til ham på Daily Dispatch, og etter hvert også ble redaktør selv. Før han vendte tilbake til Sør-Afrika var han korrespondent for Londons nå nedlagte avis "Daily Herald", og reiste over hele det østlige og sørlige USA der han til slutt ankom Little Rock i Arkansas hvor han arkiverte historier som sammenlignet raseskillet i USA med Sør-Afrikas apartheid. Woods vendte tilbake til arbeidet i "Daily Dispatch" og giftet seg med Wendy Bruce, som han hadde kjent siden de var tenåringer i hjembyen. De hadde seks barn: Jane, Dillon, Duncan, Gavin, Lindsay og Mary. Deres fjerde sønn, Lindsay, født i 1970, fikk hjernehinnebetennelse og døde like før sin første fødselsdag. Familien hadde slått seg ned i East London hvor de levde et bekymringsløst liv, og i 1965, i en alder av 31, ble Woods utnevnt til redaktør i "Daily Dispatch" som var mot apartheid i sin redaksjonelle linje. Som redaktør utvidet Woods lesergruppen av "Daily Dispatch" til å inkludere både afrikaanstalende og svarte lesere i området rundt Transkei og Ciskei. Woods tilsidesatte apartheid-reglene ved å etablere kontorplasser for svarte, hvite, og fargede reportere i samme lokaler. Dessuten foretrakk han å ansette journalister som hadde erfaring fra utlandet. Woods hadde flere konflikter med det sørafrikanske sikkerhetspolitiet om redaksjonelle saker og ved flere anledninger irriterte statsminister Balthazar Johannes Vorster seg over den utildekte samfunnskritikken i "Daily Dispatch". Woods kom stadig med reflekterte betraktninger rundt, og noen ganger direkte utfordringer mot den stadig mer restriktive politikken regjeringen vedtok for å kontrollere den sørafrikanske pressen. Forholdet til Steve Biko. Med Woods som redaktør forble "Daily Dispatch" svært kritisk til den sørafrikanske regjeringen, men var også kritisk til den nye "Black Consciousness Movement" under ledelse av Steve Biko. En ung svart kvinne, dr. Mamphela Ramphele, beskyldte Woods for å skrive villedende historier om bevegelsen og utfordrende ham til å møte Biko. De to utviklet raskt et vennskap, noe som ledet til at sikkerhetspolitiet begynte å overvåke Woods' bevegelser. Likevel fortsatte Woods å gi politisk støtte til Biko, både gjennom å skrive lederartikler i sin avis og kontroversielle ansettelser av svarte journalister i "Daily Dispatch". 16. juni 1976 brøt opprøret i Soweto ut der unge studenter fra Soweto deltok i en protestmarsj mot å bli undervist i afrikaans og mot utdanningssystemet for bantu generelt. De marsjerte fra skolen "Morris Isaacson" for å holde et valgmøte utenfor utdanningsmyndighetenes bygninger i Johannesburg. Skoleelevene ble møtt av politiet og beordret om å spre seg. Da elevene nektet åpnet politiet ild og drepte minst 20 av dem. I voldshandlingene ble to hvite mennesker også drept, deriblant dr. Melville Edelstein, en sosiolog som hadde gjort mye arbeid med svart ungdom. Han ble steinet til døde og forlatt med et skilt rundt halsen påskrevet "Beware Afrikaaners". Barn kastet stein på politiet, og ildpåsettelser og hærverk på butikker og offentlige bygninger oppstod. Regjeringen svarte med bannlysing av hele "Black Consciousness Movement" sammen med mange andre politiske organisasjoner, samt ordrer om bannlysing av ulike personer. Donald Woods var en av disse og ble satt under husarrest. Steve Biko hadde vært involvert i hemmelige kontakter med to forbudte frigjøringsbevegelser, African National Congress (ANC) og Pan Africanist Congress (PAC). Da han vendte tilbake til sitt hjem en kveld fra en tur til Cape Town, ble Biko arrestert, fengslet og dødelig såret av mishandling. Han ble fraktet naken og hjelpesløs 1200 km i baksetet på en politibil til Pretoria, og døde kort tid etter ankomst på sykestuen ved politistasjonen der. Justisminister James Kruger hevdet at Biko døde som følge av sultestreik. På afrikaans omtalte han Bikos død: «"Dit laat min koud"» ("Den gjør meg kald"). Woods gikk til likhuset sammen med Bikos kone Ntsiki, og fotograferte Bikos mishandlede kropp. Bildene ble senere publisert i Woods' bok, og avslørte den sørafrikanske regjeringens dekkhistorie for årsaken til Biko død. Livet i eksil. Det ble klart for Woods at hans familie ble utsatt for organisert trakassering fra myndighetene (da skjorter innsatt i syre alvorlig skadet hans seks år gamle datter), og han bestemte seg for hans familie måtte forlate Sør-Afrika for å unnslippe trusselen fra den sørafrikanske regjeringen. Woods utformet sammen med vennene Donald Card og Fader Kani en plan for å få ham smuglet ut av huset sitt. Forkledd som en katolsk prest, Fader "David C. Curren", haiket Woods 480 km på nyttårsaften 1978, før han prøvde å krysse elven Telle. Men på grunn av flere dager med intens nedbør hadde elven blitt oversvømmet, og han ble tvunget til å krysse en grensepost ved hjelp av et falskt pass. Han greide dette uten å bli oppdaget av sørafrikanske embetsmenn i Lesotho, og etter en kodet melding på telefon fikk han gitt beskjed til sin familie om at han var i sikkerhet i Lesotho og at de kunne komme etter. Da kona og barna var kommet til Lesotho, kjørte Bruce Haigh, en australsk diplomat ved ambassaden, Woods til Maseru. Med hjelp av den britiske høykommissæren i Maseru og fra regjeringen i Lesotho, fløy de under FN-pass sammen med en diplomat fra Lesotho over sørafrikansk territorium, via Botswana til London der de fikk politisk asyl. Etter ankomst til London ble Woods en aktiv talsmann mot apartheid. Etter råd fra Oliver Tambo, president i ANC, ble Woods en lidenskapelig forkjemper for nasjoners handelsboikott mot Sør-Afrika. Han turnerte USA med sin kampanje for sanksjoner mot apartheid. Turen inkluderte et tre timers møte, arrangert av president Jimmy Carter, for å oppdatere tjenestemenn i det amerikanske utenriksdepartementet. Woods fikk også tale på et møte i FNs sikkerhetsråd i 1978. Regissør Richard Attenborough besluttet å lage en film med tittelen "Cry Freedom" ("Et rop om frihet") om Donald Woods og Steve Biko, basert på bøker som Woods hadde skrevet. Donald og Wendy Woods ble tungt involvert i prosjektet, og arbeidet tett med skuespillerne og mannskapet. Filmen ble utgitt i 1987. Woods ble portrettert av den amerikanske skuespilleren Kevin Kline som knyttet vennskap med Woods og hans kone og familie under innspillingen. Vennskapet fortsatte inntil Woods' bortgang i 2001. 11. februar 1990 ble Nelson Mandela løslatt fra fengsel etter å ha sonet 27 år på Robben Island. Ved påsken kom Mandela til London for å overvære en konsert på Wembley Stadium for å takke anti-apartheid-bevegelsen og det britiske folket for alle sine år med kampanjer mot apartheid. Woods ga Mandela et slips i svart, grønt og gull (fargene for African National Congress) for å feire begivenheten. Første påskedag ringte Mandela for takke Woods' familie for slipset og sa at han ville bruke den på konserten dagen etter, noe han gjorde. Woods sto under hele telefonsamtalen. Tilbakekomst til Sør-Afrika. Woods returnerte til Sør-Afrika i 1994 for å støtte pengeinnsamling til valgkampen for ANC. Hans sønn Dillon var en av organisatorene bak kampanjen for pengeinnsamling i Storbritannia. 27. april 1994 gikk Woods for å stemme ved rådhuset i Johannesburg. En jublende menneskemengde tok ham til front av køen, og ga ham hedersplassen slik at han kunne være en av de første til å stemme i det nye Sør-Afrika. Etter valget jobbet Donald for instituttet "Advancement of Journalism" i Johannesburg. 9. september 1997, den tjuende årsdagen for dødsfallet til Steve Biko var Woods tilstede i East London da en statue av Biko ble avduket av Nelson Mandela og broen over Buffalo River ble omdøpt til «Biko Bridge». Woods ga også sin støtte til arrangementet "Action for Southern Africa" i Islington, hedring av Biko i London, og bidro til å dokumentere taler av Ntsiki Biko, Mamphela Ramphele (dengnang visekansler av Universitetet i Cape Town) og Mandela. I det siste året av sitt liv ga Donald navn til et opprop for å skaffe midler til å reise en statue av Nelson Mandela i Trafalgar Square utenfor den sørafrikanske høykommisjonen hvor anti-apartheid-aksjonister hadde demonstrert i perioden under apartheid-regimet. Han ble også slått til kommandør av Den britiske imperieordenen. Woods døde av kreft 19. august 2001 i London. Etterspill. En 3 meter høy bronsestatue av Mandela ble til slutt reist ved Parliament Square, etter protester fra Westminster City Council mot å reise den på Trafalgar Square av plasshensyn. Den ble avduket av Storbritannias statsminister, Gordon Brown 29. august 2007 i nærvær av Woods' enke, Wendy, og den tidligere britiske regissøren og mangeårige venn av Woods, Lord Attenborough. Steder oppkalt etter Donald Woods. Donald Woods Gardens – En gate i Tolworth surrey Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1936 – 1500 meter herrer. 1 500 meter hurtigløp på skøyter var en øvelse under Vinter-OL 1936 som ble avholdt torsdag, 13. februar 1936. 37 skøyteløpere fra 15 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder (i sekunder) før Vinter-OL i 1936. "(*)" Rekorden ble satt på høyfjellsbane (over 1000 meter over havet) og på naturis. Charles Mathiesen satte ny olympiske rekord med 2.19,2. Pedagogiske spill. Pedagogiske spill er spill som har blitt spesielt utviklet for å lære mennesker noe. Gjennom spillet kan man for eksempel lære noe om et faglig tema eller man kan tilegne seg noen spesifikke ferdigheter. Det kan dreie seg om brettspill, kortspill eller videospill. Integrering av dataspill i skolen. Det hersker uenighet om i hvor stor grad dataspill skal integreres i skolen, og hva kan man tilføre undervisningen ved å inkludere spill. Spillforsker Simon Egenfeldt-Nilsen mener spill primært tilbyr overfladisk informasjon som ikke er tilstrekkelig til utdanningsformål. I undervisningssammenheng er det nødvendig at lærere ved hjelp av ulike former for støttemateriale bygger videre på spillenes noe overfladiske tilnærming. Lærerne blir viktig for å gjøre spillets innhold mest mulig relevant for den faglige undervisningen. Dataspill i undervisningen bør derfor vurderes som supplement snarere enn et substitutt for læreren og andre arbeidsformer (Egenfeldt-Nielsen 2007). Kathryn Bigelow. Kathryn Ann Bigelow (født 27. november 1951) er en amerikansk filmregissør og manusforfatter. Hennes mest kjente filmer er skrekkfilmen "Near Dark" (1987), "Point Break" (1991), og den seks ganger Oscar-vinnende "The Hurt Locker" (2008). Hun er den første kvinne som noensinne har vunnet Oscar for beste regi, og var også første kvinne som ble tildelt "Outstanding Directorial Achievement in Motion Pictures" av Directors Guild of America, begge for filmen "The Hurt Locker". Hun vant også en BAFTA-pris for beste regi for denne filmen. Rate My Downs. Rate My Downs er en nettside som publiserer bilder og omtale av personer med Downs syndrom. De avbildede personene skal så rangeres mellom «Lame» og «Downtastic!» Nettsiden gir inntrykk av å ha stor trafikk ved å angi antall stemmer på de omtalte personene. Nettsiden "Rate My Downs" er på engelsk men driftet av norske bakmenn. Lite er kjent om bakmennene, utover at de skal være norske og har kommunisert på norsk med blant annet avisa Bergens Tidende. På nettsiden gir de inntrykk av å ikke være norske, men utfra kommunikasjon med flere nyhetsmedier er det grunn til å stille spørsmål ved riktigheten. Representanter for foreldreforeninger mener siden er grovt sjikanøs og foreningen Ups and Downs har anmeldt nettstedet. Datatilsynet har valgt å bruke nettstedet som eksempel på sitt nye nettsted Slett meg på hvor galt det kan gå når folk lager nettsteder uten tanke for personvern. Tidligere direktør i datatilsynet, Georg Apenes har hevdet at nettsidens omtale av personer med Downs syndrom er straffbart. Politiet mener slike nettsteder bør anmeldes. Justisminister Knut Storberget har reagert sterkt på nettstedet og hetsing av barn med Downs syndrom. Stortingsrepresentant Laila Dåvøy frå Kristelig Folkeparti etterlyste i desember 2006 reaksjoner ovenfor nettsteder som "Rate My Downs". Storberget varslet deretter i 2007 en lovendring for å kunne ta aksjon. Nettstedet er per 14. august 2012 ikke lenger operativt. Hamza. Hamza er et arabisk mannsnavn. Det kan muligens være avledet av "hamuza", «sterk, standhaftig». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Casa Olea. Casa Olea er en norsk stiftelse for gatebarn i Rio de Janeiro i Brasil. Hovedformålet er å bidra til å beskytte barns rettigheter og levevilkår ved å yte praktisk hjelp til gatebarna i Brasil. Stiftelsen Casa Olea ble formelt dannet i 2008, men har vært under utforming siden 1996. Pådriver og grunnlegger for prosjektet og stiftelsen er barnevernspedagog Nina Olea Hovemoen. Første milepæl er å etablere et rehabiliteringssenter for gutter fra åtte års alder i Niterói, øst for Rio de Janeiro. Rehabiliteringssenteret Casa Olea vil ha plass til 12 gutter. Senterets ansatte vil bestå av leder, psykolog, miljøterapeuter, vaktmester, kokk, lærer og nattevakt. Gablenz (Oberlausitz). Gablenz (sorbisk: "Jabłońc") er en kommune i Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen deltar i forvaltningsfellesskapet Bad Muskau. Kommunen har 1 865 innbyggere (31. desember 2008). Kommunen ligger i den nordvestlige delen av kretsen, omkring 5 km nordøst for Weißwasser. Bundesstraße 156 går ca 2 km sørøst for stedet, mens Bundesstraße 115 er omkring 6 km unna. Kommunen ligger i skogs- og hedeområdet til Muskau heden. Gablenz var en kommune i Kreis Weißwasser fra 1952 til 1990, og i Landkreis Weißwasser fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var kommunen innlemmet i Niederschlesischer Oberlausitzkreis, og siden 1. august 2008 har kommunen vært en del av Landkreis Görlitz. Tubesnakes. Den norske bluesrock trioen Tubesnakes ble dannet i 1994, og har gjennom årene turnert sammen med diverse gjester. I tillegg har disse gutta turnert og bedrevet en del studio-jobbing i USA! Siden Tubesnakes slapp den andre CD'en "Texas Minded" i 2002, der de fikk strålende kritikker av både blues-elskere og andre musikk-elskere over hele verden, har deres elektriske Texas-style blues-rock med undertoner av British Blues blitt mer og mer populær. Bandets grunnbesetning består av: Lars Vad (git/vok), Johnny Stensletten (bass), Per Inge Stensletten (trommer/perk). Første CD kalt "Tubesnakes" kom ut i 1998, oppfulgt av "Texas Minded" (Sonor)i 2002. Tubesnakes har delt scene og/eller samarbeidet med navn som: Omar & The Howlers, Alan Haynes, John McVey, Deborah Coleman, Peter Green, Gary Moore, Slade, Jeff Healey Band, Bluebirds, Vidar Busk samt flere andre norske og utenlandske artister… DataPower Learning. DataPower Learning AS er et norsk e-lærings- og lærebokforlag med hovedvekt på IT-opplæring og fagopplæring, samt skreddersøm for bedrifter og organisasjoner. Selskapet utvikler og markedsfører både teknologi og innhold for e-læring, og har samarbeidspartnere i Norge, Sverige, Finland, Danmark, England og Nederland. Historie. DataPower Learning ble etablert 1996 som et utspring fra DataPower (etablert 1985). E-læring var da som bransje ennå i sin spede begynnelse, og selskapet er således blant de med lengst erfaring innen dette feltet. DataPower Learning lanserte i 1999 e-læringsplattformen ”DataPower Learning Online”. Dette var blant de første rene internettløsninger av sitt slag og mottok anerkjennelse som ”Årets Internettprodukt 2000” av bladet Kapital Data (se bilde). I år 2008 lanserte DataPower Learning en åpen handelsløsning på internett for kjøp og automatisert tilgang til kommersielle e-læringskurs. DataPower Learning har distribuert e-læringskurs på til sammen 16 språk til brukere i flere land (Norge, Sverige, Danmark, Finland, England, Nederland, Frankrike, Spania, Italia, Portugal, Brasil, Polen, Tsjekkia, Thailand, Sør-Korea, Japan, Kina, Singapore). Nattluft. Før slutten av det 19. århundre ble nattluft i mange vestlige kulturer ansett for å være farlig. Basert på «miasma-teorien» mente folk at damp, kalt "miasma" (av gresk språk: "forurensing"), steg opp fra jorden og spredde sykdommer som kolera. Miasma kom av råtnende vegetasjon og forurenset vann – spesielt fra sumper og i urbane gettoer. Frykten for nattluften forsvant gradvis ettersom forståelsen av sykdommer økte, og av ventilasjonsforbedringer i byggekonstruksjoner. Joseph Heller. Joseph Heller (1. mai 1923 – 12. desember 1999) var en amerikansk forfatter av romaner, noveller og drama for scene og lerret. Hans mest kjente verk er den satiriske romanen "Catch-22" om amerikanske piloter under den andre verdenskrig. Romanen ble filmet i 1970, regissert av Mike Nichols. Forfatterskap. Heller har skrevet fire vesentlige romaner og utgitt en rekke andre tekster, inkludert en del mindre betydningsfulle romaner, en samling med noveller og et par skuespill. I forfatterskapet står den første romanen, "Catch-22", som en søyle i en sådan grad at den har overskygget det øvrige han har skrevet. Hans tre andre sentrale romaner er "Det har hendt noe" (1974, norsk utgave 1975); "God som gull" (1979, norsk utgave samme år) og "Gud vet" (1984, norsk utgave samme år). Hans tre skuespill er "We bombed in New Haven" (1968), som tematisk har klang av hans første roman, "Adaptions of Catch-22" (1971), tilpasning av romanen for scenen, og "Clevinger's Trial" (1974). Det tok bemerkelsesverdig lang tid for Heller å skrive sine fire første romaner, rundt tyve år. Etter "Gud vet" kom utgivelsene raskere, men det er også et merkbart fall i den litterære kvaliteten. "Se det" (1988) var en eklektisk reise i kunsthistorien. "Sluttstrek" (1994) ble skrevet som en oppfølger til "Catch-22", men har ingenting av den første romanens tema, tone eller humor, kun hovedpersonen Yossarian er felles; han har blitt 68 år og er i de siste stadier av livet. "Portrait of an Artist, as an Old Man" (2000) ble Hellers siste roman. Det er en lettlivet historie med bakgrunn fra forfatterens egen liv, suksess og alderdom. Hans selvbiografi, "Now and Then: From Coney Island to Here" kom i 1998. Heller regnes blant de ledende amerikanske litterære satirikere i etterkrigstiden, men hans verker gir også et dypere innblikk i den amerikanske middelklassen, gjerne med utgangspunkt i liberale jødiske miljø. Biografi. Joseph Heller ble født på Coney Island i Brooklyn, New York som sønn av fattige jødiske foreldre, Lena og Isaac Donald Heller. Hans far var bakerisjåfør og da sønnen var fire år. Som barn elsket Heller å skrive. Han skrev en fortelling om den russiske invasjonen av Finland og sendte den til "New York Daily News", som refuserte den. Han har erindret at han visste at han ville bli forfatter etter at ha fikk en barneutgave av "Illiaden" ved ti års alder. Etter å ha tatt eksamen ved Abraham Lincoln High School i 1941, tilbrakte Heller de neste årene som lærling hos en smed, som bud og som arkivar. I 1942, da han var 19 år gammel, meldte han seg som frivillig i det amerikanske luftforsvaret. To år senere ble han sendt til den italienske fronten, der han fløy 60 tokt som bombemann på B-52. Hans enhet var 488. bombeskvadron, 12. flyvåpen. Heller minnes at krigen var «morsom i begynnelsen... Du fikk følelsen at det var noe storartet ved det». Da han ble sendt hjem, følte han seg «som en helt... Folk mener det er ganske bemerkelsesverdig at jeg var i kamp i fly og at jeg fløy seksti tokt selv om jeg forteller dem at flytoktene stort sett var melkeruter.» «Melkerute» var en betegnelse på flytokt hvor det ikke skjedde noe grunnet manglende motstand fra fienden. Etter krigen studerte Heller engelsk ved University of Southern California og New York University via "G.I. Bill", en lov som ga studieplass til hjemvendte soldater. I 1949 fikk han sin mastergrad fra Columbia University. Etter eksamen tilbrakte han et år som forsker på Fulbright-programmet ved St. Catherine's College på Universitetet i Oxford. Etter at han vendte tilbake til USA, underviste han i komposisjon ved Pennsylvania State University i to år. Han foreleste også i skjønnlitteratur og dramaskriving ved Yale. Deretter hadde han en kort tid arbeid for medieselskapet "Time Inc.", før han fikk seg jobb som tekstforfatter for et lite reklamebyrå, hvor også den framtidige romanforfatteren Mary Higgins Clark arbeidet. Privat begynte Heller igjen å skrive egne tekster. Han ble første gang utgitt i 1948, da det litterære tidsskriftet "Atlantic" i Boston trykte en novelle av ham. Den vant for øvrig nesten bladets egen pris, «Atlantic First». Heller var gift med Shirley Held fra 1945 og til 1981. De fikk to barn, Erica (født 1952) og Ted (født 1956). Heller besøkte Norge i 1975 og holdt en gjesteforelesning ved Universitetet i Oslo i forbindelse med den norske oversettelsen av "Det har hendt noe". Han var bant annet tilbake på begynnelsen av 1980-tallet. "Catch-22". Mens Heller satt hjemme en morgen i 1953, fikk han en ide til en bok. "«Det var kjærlighet ved først blikk. Den første gangen han så feltpresten, Noen ble vilt forelsket i ham.»" Neste dag begynte han å forestille seg historien, som gikk ut fra denne begynnelsen. Han fant opp figurer og handling, samt tonen og formen som fortellingen skulle ende opp med. I løpet av den første uken hadde han fullført første kapittel og sendt det til sin agent. Han skrev ikke mer det påfølgende året, men tenkte ut resten av fortellingen. Det innledende kapittelet ble utgitt i 1955 som «Catch-18» i utgave nummer 7 av tidsskriftet "New World Writing". Selv om han opprinnelig ikke så for seg historien som mer enn en lang novelle, kunne Heller etter hvert gi den nok substans til at han følte at dette kunne bli hans første roman. Da han var ferdig med rundt en tredjedel av verket, sendte hans litterære agent Candida Donadio teksten til ulike utgivere. Heller var ikke spesielt knyttet til verket, og han bestemte seg for at han ikke ville fullføre det om forlagene ikke var interessert. Boken ble imidlertid ikke refusert, men ble snart antatt av forlaget Simon and Schuster, som ga ham 750 dollar og lovte ytterligere 750 når det ferdige manuskriptet ble fullført og avlevert. Det tok sin tid, men etter åtte år med grubling ble boken endelig levert. Den ferdige romanen beskriver krigserfaringene til John Yossarian, kaptein i det amerikanske flyvåpenet. Han er stasjonert på øya Pianosa i Middelhavet, sør for Elba. Hans eneste bekymring er hvordan han skal komme seg vekk fra krigen i levende live, og han er villig til å gjøre det meste for å bli satt på bakken. Han benytter seg utallige strategier for å unngå å havne kampsituasjoner, men det militære byråkratiet finner alltid et mottrekk. Han forsøker å overbevise myndighetene om at han er sinnssyk. Problemet er den som er sinnssyk, ikke kan ha innsikt om det selv, og ettersom han vet det, kan han ikke være det. Det er «paragraf 22», "Catch-22". Som Heller selv observerte: «Alle i boken min beskylder alle andre for å være sinnssyke. Faktisk tror jeg hele samfunnet er sprøtt. Og spørsmålet er: hva gjør en vettug mann i et sinnssykt samfunn?» Heller har også kommentert at «fred på jorden ville bety slutten på sivilisasjonen slik vi kjenner den», kanskje ytterligere stoff til ettertanke i lesningen av "Catch-22", hvor krigens konsept og omstendighetene er så overveldende og fundamentale. Rett før boken ble utgitt i 1961, ble tittelen endret til "Catch-22" for å unngå forveksling med Leon Uris' roman av samme år, "Mila 18". Hellers bok fikk blandet mottagelse. Avisen "Chicago Sun-Times" kalte den «den beste amerikanske romanen på flere år». Andre kritikere gjorde narr av den som «rotete, uleselig, og tykk». Boken solgte bare rundt 30 000 eksemplarer i USA det første året. Reaksjonene var helt forskjellig i Storbritannia, hvor den i løpet av den første uken nådde førsteplass på bestselgerlisten. Da boken ble utgitt som pocketbok i USA i oktober 1962, hadde noe endret seg. "Catch-22" synes ha møtt forventningene til «baby-boomers», generasjonen som var født etter den andre verdenskrig og som kunne identifisere seg med romanens antikrigsstemning. Catch-22 kom til å selge 10 millioner eksemplarer i USA, og bokens tittel ble et fast uttrykk for et dilemma som det ikke finnes noen veg ut av. Romanen har siden blitt stående som en moderne klassiker. Heller selv har minnet om at romanen ikke nødvendigvis handler om den andre verdenskrig, men kanskje isteden om det amerikanske samfunnet under den kalde krigen og Koreakrigen – og etter hvert krigen i Vietnam. "Det har hendt noe". Hellers oppfølgingsroman, den lenge påventende "Det har hendt noe", ble endelig utgitt i 1974, tretten år etter "Catch-22". Kritikerne var hovedsakelig entusiastiske for romanen, og både de innbundne og uinnbundne utgavene nådde førsteplassen på New York Times' bestselgerliste. Hovedpersonen og fortelleren er Bob Slocum, en ledende forretningsmann i et stort firma som i en bevissthetsstrøm driver fortellingen framover om sin jobb, sin familie, sin barndom, sine seksuelle sidesprang, og sin egen psyke. I de ytre er han suksessfull, men bak fasaden er han ikke lykkelig, hverken på jobb eller privat. Mens den pågående fortellingen tilsynelatende fokuserer på hvordan Slocum forbereder forfremmelse på arbeidet, handler boken på andre plan om ulike hendelser i livet hans som ofte kommer ukronologisk rekkefølge. Mot slutten av fortellingen begynner Slocum å få bekymringer om seg selv, i hvilken grad han husker ting riktig og om han innbilder seg hendelser, noe som avslører ham som en upålitelig forteller. "God som gull". Hellers tredje roman, "God som gull" (1979), er forfatterens kritikk av den amerikanske politiske verden. Bruce Gold, professor i engelsk litteratur, sliter med identitetsproblemer og kompliserte familieproblemer, havner brått i sentrum av å bli en sentral politiker i Washington, som den første jødiske statssekretær noensinne. Konsekvensene er at han må skille seg fra sin hustru og fremmedgjøre seg fra familien, samtidig som han står overfor oppgaven å skrive om «den jødiske erfaring i Amerika», noe han frykter da det til sist betyr å beskrive sitt eget liv. "God som gull" er en satire om å ta de første ivrige skritt opp den politiske stigen i USAs maktsentrum. Romanen er ikke så sprelsk som "Catch-22", men heller ikke så deprimerende som "Det har hendt noe", men står fram som mer optimistisk da hovedfiguren Gold får ny innsikt mot slutten. Boken ble godt tatt imot av både hans faste lesere som kritikerne, og ble sett på som en tilbakevending til de absurde vitser og verbale spillet som Heller etablerte i "Catch-22". "Gud vet". Hellers fjerde roman kom i 1984 og er på den ene siden et satirisk tilbakeblikk på Hellers egne historiske jødiske røtter og kulturelle bakgrunn, og på den andre siden den tragikomiske selvbiografien til kong David av Israel. Den israelittiske kongen ligger på sotteseng som gammel mann og fryser, kun den unge Abisjag ligger hos ham og holder ham varm, hans eldste overlevende sønn og naturlige arving Adonja viser ikke sin far respekt, og han sørger fortsatt over sin sønn Absaloms død. Hans store kjærlighet, Batseba, kommer til ham, men vil ikke gi ham kjærlighet, kun for drive propaganda for sin ikke helt gløgge sønn Salomo. David var Guds yndling, men på slutten av livet hans er de ikke lenger på talefot. Davids viktigste anliggende er at han ikke er blitt forstått riktig, og med muntre anakronismer besitter han ikke bare sin egen hukommelse, men også forfatterens. Av alle fortellinger i "Bibelen" mener David bestemt at hans er den beste. Som i Hellers andre romaner blir ikke Davids liv gjenfortalt i kronologisk rekkefølge, men er lystig fragmentert. Det er også mulig å lese romanen som Hellers grublerier over sin egne dødelighet, og en undersøkelse av det jødiske synet på livet og døden. Hvis jødene er Guds utvalgte folk, hvorfor blir de så plaget? Hva er det Gud egentlig vil? "Se det". Kun fire år benyttet Heller til å komme med sin femte roman: "Se det" fra 1988. Det er en historisk reise gjennom tre kunsthistoriske perioder, alle knyttet sammen ved ett bestemt maleri; den nederlandske renessansemaleren Rembrandts maleri "Aristoteles betrakter en byste av Homer" fra 1653. Med vedvarende refleksjoner mellom de ulike tidsnivåer hopper leseren fram og tilbake mellom tiden til Aristoteles, Rembrandt og Heller: Athens gullalder, den kortvarige gullalder på 1600-tallets Holland, og USAs påståtte gullalder på 1980-tallet. Som i sine tidligere romaner er Heller en forfatter som hengir seg til overdrivelser og benekter historiske kontrapunkter, men med mindre vekt på humor og konklusjoner. Isteden er den preget av forfatterens pessimistiske syn på USAs kulturelle og politiske utvikling, sett i kontrast mot den hellenistiske optimisme. Andre verker. Kort tid etter at "Catch-22" ble utgitt fikk Heller ideen til sin andre roman, som til sist skulle bli "Det har hendt noe", men han gjorde ikke noe med denne ideen i de neste to årene. Isteden fokuserte han på manusskriving, og fullførte sitt første filmmanus for filmadopsjonen av Helen Gurley Browns bok "Sex and the Single Girl", foruten også en fjernsynskomedie som til sist ble vist på TV som en del av situasjonskomedien "McHale's Navy". Han fullførte også et skuespill på kun seks uker, men tilbrakte deretter en god del tid med teaterprodusentene som virkeliggjorde det på scenen. I 1969 skrev han skuespillet "We Bombed in New Haven" som hadde et klar antikrigsbudskap i diskusjonen av Vietnamkrigen. Det ble først produsert av Repertory Company ved Yale Drama School, og med Stacey Keach i den ledende rollen. Etter en mindre revisjonen ble det utgitt av Alfred Knopf og fikk sin debut på Broadway med Jason Robards i hovedrollen. Han skrev også filmmanuset til "Dirty Dingus Magee", en westernkomedie fra 1970 med Frank Sinatra i hovedrollen som den fredløse. Manuset var basert på en roman av David Markson. I 1973 fikk han utgitt "Clevinger's Trial", et skuespillet på en akt, basert (igjen) på "Catch-22". Det lå hele tiden press på Heller med å komme med sin neste roman etter "Catch-22", og han innfridde først i 1974 med "Det har hendt noe". Deretter fulgte ytterligere tre romaner i 1979, 1984 og 1988, inntil han kom med "Sluttstrek" i 1994. Den var skrevet som en oppfølger til "Catch-22", og hadde sin handling i New York en gang på 1990-tallet. En del av hovedpersonene fra den første romanen dukket opp på nytt, blant annet Yossarian, Milo Minderbinder og feltprest Tappman. Boken har to fortellinger vevd sammen, den aldrende Yossarian i sine siste stadier av livet, og to menn fra Coney Island som også slåss i den andre verdenskrig i sin ungdom. Boken manglet dog humoren og friskheten til "Catch-22", og selv om spørsmålet om døden er tilstedeværelse, er det ikke den skremmende brå døden som under krigen, men heller den langsomme, truende døden knyttet til sykdom, særskilt kreft. Bokens tristesse var knyttet til Hellers egne alderdom, og hans siste roman var knyttet til "Sluttstrek" i tema, "Portrait of an Artist, as an Old Man" (2000), og fortalte om en eldre forfatter som forsøkte å skrive en roman som var like suksessfull som hans tidligere verk. Denne romanen ble utgitt etter Hellers død. Da en journalist provoserende slo fast at Heller ikke hadde skrevet noe som var så bra som "Catch-22", svarte Heller i en berømt replikk: «Er det noen som har det?» Arbeidsprosess. Hellers arbeidsprosess besto i at han ikke begynte å skrive på en fortelling før han hadde første og sist setning klar. Den første setningen kom vanligvis til ham «uavhengig av noen form for bevisst forberedelse». I de fleste tilfeller inspirerte den første setningen ikke den andre setningen. Tidvis var han i stand til å skrive flere sider før han ga opp den innledende kroken. Vanligvis, hevdet han, kunne han innenfor en time eller så etter at han hadde fått sin inspirasjon, se for seg den grunnleggende fortellingen og fortellingens figurer. Når han begynte å skrive fokuserte han på et avsnitt om gangen inntil han hadde tre eller fire håndskrevne sider. Disse kunne han deretter bruke lang tid på å bearbeide. Heller hevdet at han ikke hadde «en livsfilosofi, eller et behov for å organisere dens progresjon. Mine bøker er ikke skrevet for ‘å si noe som helst’.» Kun da han var bortimot en tredjedel ferdig med en roman ville ha en klar visjon om hva den egentlig handlet om og deretter fortsette til slutten av fortellingen. Den ferdige versjonen av romanen ville ofte ikke begynne med eller slutte med de setningene som han opprinnelig hadde sett for seg og var blitt inspirert av, skjønt han forsøkte vanligvis å plassere åpningssetningen et eller annet sted i teksten. Sykdom. På 1970-tallet underviste Heller i kreativ skrivning ved City College of New York, og etter utgivelsen av "Catch-22" beholdt Heller en deltidsstillinger som lærer i kreativ skrivning ved Yale University og ved University of Pennsylvania. I 1981 fikk Heller diagnosen at han led av sykdommen Guillain-Barrés syndrom, en akutt autoimmun nervesykdom som kjennetegnes av lammelser. Han ble innlagt på Mount Sinai Medical Hospital den samme dagen, 13. desember 1981. Han forble på sykehuset, knyttet til sengen, inntil hans tilstand hadde forbedret seg nok til at han kunne bli overført til Rusk Institute of Rehabilitation Medicine den 26. januar 1982. Hans sykdom og rekonvalesens er fortalt om i den selvbiografiske boken "No Laughing Matter" (1986), og som inneholder vekslende kapitler mellom Heller og hans gode venn Speed Vogel. Boken avslår den støtte og vennskap han mottok i denne perioden fra en rekke av hans kjente venner, blant dem Mel Brooks, Mario Puzo, Dustin Hoffman og George Mandel. Heller gjorde til sist betydelige forbedringer i helsetilstanden. I 1984 skilte han seg fra sin hustru gjennom 35 år og giftet seg med Valerie Humphries, sykepleieren som hadde hjulpet ham å gjenvinne deler av helsen. I 1991 kom Heller tilbake til St. Catherine's som besøkende fellow for et semester og ble da utpekt til æresmedlem av lærestedet. I 1998 utga han sin selvbiografi, "Now and Then: From Coney Island to Here", hvor gjenopplevde sin barndom som sønn av et varebud, og ga en del detaljer om hva som inspirerte ham til å skrive "Catch-22". Han døde av et hjerteanfall i sitt hjem i East Hampton på Long Island i desember 1999, kort tid etter at han hadde fullført sin siste roman, "Portrait of an Artist, as an Old Man". Da Kurt Vonnegut hørte at hans venn og forfatterkollega var død sa han: «Min Gud, hvor forferdelig. Dette er en ulykke for amerikansk litteratur.» Verker. Årstallene referer til førstegangsutgivelse i USA. Krauschwitz (Sachsen). Krauschwitz (sorbisk: "Krušwica") er en kommune i den nordøstlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen, langs grensen til Polen. Kommunen har 3 778 innbyggere (31. desember 2008). Krauschwitz var en kommune i Kreis Weißwasser fra 1952 til 1990, og i Landkreis Weißwasser fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var kommunen innlemmet i Niederschlesischer Oberlausitzkreis, og siden 1. august 2008 har kommunen vært en del av Landkreis Görlitz. Fredens bolig (Bærum). Fredens Bolig er et nedlagt kristent leirsted øverst i Lommedalen i Bærum utenfor Oslo (retning Krokskogen). Det var eid og drevet av den økumeniske kristne stiftelsen «Guds Fred». Bygningene ligger langsmed Gamleveien fra Oslo til Bergen. Pr. 2010 er eiendommen i privat eie. Ny Rv 714. Ny Rv 714 AS ble etablert i 2006 for å være pådriver i arbeidet med å oppgradere Fylkesvei 714 mellom Orkanger og Sunde i Snillfjord i Sør-Trøndelag. Styreleder er ordfører i Hitra, Ole L. Haugen, mens daglig leder i selskapet er Edvard Ulvan. Korttriks. Korttriks utføres med kort, men ikke alltid med hele kortstokken. Det er en måte å "trylle" på kan man si. Men det er egentlig ikke å trylle. Det har alltid en logisk forklaring som ikke er så lett å forstå. Det er klassiske triks man bruker ofte på hytteturer der man ikke har TV, PC og spillemaskiner eller rett og slett mangler strøm. Korttriks har blitt vanlig over hele verden, spesielt hos barn og unge (les mer under "Korttriks brukes til:" og så "barn"). Folk lærer dem ved at en finner den opp, og så sier den til noen, som forteller den videre og så videre og så videre. De korttriksene som er mest populære nå er sånne helt nye, eller blant de aller eldste. Det er sånn å skjønne at man liker dem best, når andre ikke kan dem. I de lange løp har det vært fint å kunne, og er en god måte og underholde på. Tryllekunstnere. Tryllekunstnere bruker ofte kort til å lage gode show med. Da er det veldig vanskelig å forstå hva som skjer. Det er vanlig at tryllekunstnere finner på egne korttriks. Og publikum elsker når det vises nye triks som ikke er vist noen andre plasser før. Barn. Barn over hele verden bruker kort til å underholde andre. For barn er det sånn at jo vanskeligere det er å forstå dem jo bedre er dem. Barn vil alltid prøve og finne ut av hvordan man gjør det. Alt i alt er det morsomt å vite noe andre ikke vet. Det er sånn det er for barn. Hold kortene igjen. Hold kortene igjen er et korttriks. Ta hjerter 10(♥) og ruter 9(♦). Du svinger kortene rundt i en sirkel sånn at det ikke er så lett å se hva som er hjerter og hva som er ruter. Du ber en tilskuer om å legge dem en tilfeldig plass i stokken, og ikke ve siden av hverandre. Du tar stokken og rister den sånn at du står igjen med bare to kort. Nå kan du vise dem fram. Forklaring. På forhånd har du lagt hjerter 9 og ruter 10 i vær sin side av stokken. Alt du trenger å gjøre er å riste stokken mot gulvet, mens du kliper fingrene dine mot hverandre. Hva skjer? Jo, nå står du igjen med hjerter 9 og ruter 10, og ingen vil skjønne at du egentlig ikke hadde de kortene P.S. ikke vis den for ofte, spesielt ikke på voksne. De forstår denne lett. Tenk deg til kortet. Nå skal du be en tilskuer tenke på et kort. I denne sammenhengen velger du 9 kort (3x3). Han/hun peker på en rad. Du tar alle kortene og stokker dem. Så legger du dem ut igjen på samme måte. Du ber tilskueren peke på raden der kortet befinner seg. Stokk kortene igjen. Legg dem ut på samme måte. Nå kan du enkelt og greit peke på et kort. Det er selvfølgelig det rette. Hvordan? spør han/hun. Da kan du si noe som magi eller tankelesing. Forklaring. Jo, på forhånd har du tatt 9 kort. Ingen av dem har likt tall/nummer. Da ser du at den raden han/hun peker på er det f.eks. 3, 8 og 9. Da tenker du på de tallene. Neste runde sørger du for at de kortene ikke kommer på samme rad. Da kan du se hvilken rad han/hun peker på. La oss si at han/hun pekte på raden med 8. Da vet du at kortet er 8. Men for å gjøre det litt mer magisk, og ikke så lett og skjønne, stokker du dem om igjen. Da kan du trykt peke på 8. William Cavendish, 1. jarl av Devonshire. William Cavendish (født 27. desember 1552, død 3. mars 1626) var en engelsk politiker og hoffmann. Liv. William var den andre sønn av Sir William Cavendish og Bess av Hardwick, han gikk på skole sammen med barna til George Talbot, 6. jarl av Shrewsbury, som hans mor gifta seg med etter farens død. Han var parlamentsmedlem for Newport i 1588; i 1596, high sheriff av Derbyshire, der familiens eiendommer lå; og justice of the peace i 1603. Han blei gjort til Baron Cavendish av Hardwick i 1605, takket være at hans niese hadde snakket varmt om ham. Han deltok i koloniseringa av Bermuda, og Devonshire prestegjeld blei oppkalt etter ham; han støtta også koloniseringa av Virginia. Etter hans mor døde i 1608 og hans eldre bror Henry i 1616, arva han enorme formuer. Han støtta kong Jakob I i en frammarsj i Wiltshire i 1618, og den 2. august blei han gjort til jarl av Devonshire mens hoffet hadde sitt tilholdssted i biskopen av Salisburys palass. Det blei rapportert om at han hadde betalt 10 000 pund for tittelen. Han døde 3. mars 1626 og blei gravlagt ved Edensor. Familie. Den andre kona til Cavendish var Elizabeth, datter av Edvard Boughton av Couston, Warwickshire, enke etter Sir Richard Wortley av Wortley, Yorkshire, som hun hadde en sønn med. Sønnen het John og han blei gjort til ridder av Bath da prins Charles blei gjort til prins av Wales i 1618. Sir John døde den 18. januar 1618. Det panafrikanske parlamentet. Det Panafrikanske parlament er en institusjon innenfor den Afrikanske Union. Parlamentet er et rådgivende organ som over tid muligens kan bli gitt lovgivende makt. Parlamentet holdt sit første møde i mars 2004. Det har i dag 265 medlemmer fra alle 53 medlemsstater i den Afrikanske Union. Parlamentet har hovedkontor i Johannesburg, Sør-Afrika. Palindromtall. Et palindromtall er et «symmetrisk» tall, som f.eks. 16461, som forblir det samme man reverserer sifrenes rekkefølge. Uttrykket "palindromtall" er avledet av "palindrom", som er ord som forblir det samme når bokstavenes rekkefølge reverseres, som "rotor" og "regninger". De første palindromtallene (i grunntall 10) er Brett Borgen. Brett Borgen (født 7. oktober 1934 i Oslo) er en norsk forfatter. Hun er datter til Annemarta og Johan Borgen og mor til Iselin Alme. Hun debuterte som forfatter i 1972. Hun var først gift med scenografen Gunnar Alme, som er far til hennes to barn, og senere med forfatteren Arne Falck. Da hun i voksen alder ble kristen og lot seg døpe, skapte dette store konflikter mellom henne og ektemannen på den ene siden, og foreldrene på den andre. At denne konflikten i stor grad fikk utspille seg i full offentlighet, gjorde ikke konfliktnivået noe mindre. Jets Overhead. Jets Overhead er et canadisk rockeband som ble dannet i 2003 og er basert i Victoria, British Columbia. Bandet har i dag lansert to full-lengde album, samt en EP og en samle plate. Musikk. Jets Overhead gi deres debut EP, de første album, "Bridges," for gratis nedlasting på hjemmesiden deres. Deres oppfatning er at i den aktuelle dagen, med piratkopiering og ulovlig peer to peer (P2P) nettverk for å laste ned musikk for gratis ekstra kostnader, er det lettere å gi musikken for fri (en mulighet er gitt til å kjøpe albumet til vanlig pris, eller gjøre en donasjon). De er en av de første bandene som har adressert vanskelighetene med å selge musikk i hva de kaller den "digitale revolusjonen", ansette frivillig kjøpe og nedlasting modell ett og et halvt år før den britiske rockebandet Radiohead gjorde det i oktober 2007 med deres albumet "In Rainbows." Etter å ha oppdaget at deres nyeste album, "«No Nations" hadde lekket på visse fildelings-nettsteder, vokalist Adam Kittredge reagert på en positiv måte, sa:«Vi er ikke så bekymret for det, fordi på nivået vårt, er det slags faktisk smigrende å tro at folk tror det lønner seg å såkalte "stjeler" våre musikk før den er lansert. Det egentlig ingen rolle for oss på dette nivået av spillet, og kanskje det vil ikke noensinne – kanskje det burde ikke. " Bandet har ikke gjentatt sin opprinnelige frivillige kjøp modell for 2009 utgivelsen av "No Nations." Men deler av albumet er gjort tilgjengelig gjennom bandets hjemmeside under en Creative Commons-lisens. Diskografi. Jets Overhead første skikkelig utgivelse var deres selvtitulerte debut-EP, "Jets overhead" i 2003, som ble fulgt i 2006 av bandets første fulle studioalbum, det kritikerroste "Bridges." Jets Overhead første utgivelse kartlagt på en respektabel # 42 på CMJ Music diagrammet i USA, og gjør en betydelig merke for deres første utgivelse. Også fikk "Bridges" generelt gode kritikker, og til slutt førte til at bandet fikk sitt første Juno nominert for "New Group of the Year" i 2007. En instrumental versjon av "Bridges" har blitt gjort tilgjengelig gratis-of-charge gjennom bandets hjemmeside. I 2007 ble gruppen digitalt ut en samleplate kalt "Lost melodier," som inneholdt demoer av fire låter fra den første LP, remixer av to låter fra deres debut EP og to tidligere uutgitte b-sider. 2. juni 2009 var bandets andre fulle album, "No Nations," ble utgitt på Microgroove etiketten. Bassisten spiller en Rickenbacker bass gjennom Ampeg SVT drosjer, som gir den karakteristiske lyden til "Heading For Nowhere», som for tiden funksjoner på XM Satellite Radio kanal 87 "The Verge". Spinningsykkel. Spinningsykkel er et treningsapparat som er effektiv trening av lår og setet. Muskulaturen i mage og rygg aktiviseres samtidig som utholdenhet forbedres. Trening på spinningsykkel er det nærmeste du kommer vanlig utendørs sykkeltrening. Sykling passer for alle og er skånsomt for leddene. Simen Rafn. Simen Rafn (født 16. februar 1992) er en norsk fotballspiller som for tiden spiller ving for Fredrikstad FK. Rafn kom fra Skogstrand IL foran 2007-sesongen. Og har siden den gang gått innom sone-og bylag i Fredrikstad. I 2010 skrev han under kontakt med A-laget til Fredrikstad FK Han er også sønn av tidligere FFK-spiller Jan Rafn. Hans debut kom mot Alta IF i den første serierunden i 1. divisjon 2010, som innbytter. Han markerte seg aldri i den kampen. Simens første landskamp for aldersbestemte landslag, kom da han og resten av G18 møtte Tyskland i 2009. Kinas riksvei 330. Kinas riksvei 330 ("G330") løper nordvestover fra Wenzhou i Zhejiang til Shouchang i Jiande i samme provins. Den er 327 kilometer lang. Qingtian. Qingtian (kinesisk: 青田县; pinyin: "Qīngtián Xiàn") er et fylke i byprefekturet Lishui i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Utvandring. En stor andel av Qingtians befolkning har utvandret gjennom århundrene, og de har konsentrert seg i visse byer og land. Det er særlig mange med hjemstavn i Qingtian bosatt i Spania, særlig i Barcelona og Madrid. Også en stor del av Sveriges kinesiske innvandrere herstammer fra Qingtian. Qingtian-kinesere i Sverige har startet en hjemstavnsforening. Administrative enheter. Hecheng har siden 1980-tallet vokst fra å være en landsby til å bli en småby. Samferdsel. Kinas riksvei 330 løper gjennom området. Den fører nordvestover fra Wenzhou i Zhejiang til Shouchang i Jiande i samme provins. Henley on Klip. Henley on Klip er en liten by som ligger ved den regionale hovedveien R59 mellom Johannesburg og Vereeniging, ca. 15 kilometer nord for sistnevnte by. Den ligger tett ved den lille byen Meyerton. Byen ble grunnlagt i 1905 av advokat Horace Kent. Han ble født i England i 1855, men utvandret til Sør-Afrika i 1898. Området som byen er grunnlagt på minnet Kent om hans engelske hjemby Henley on Thames i det sørlige Oxfordshire. Han kjøpte da området sammen med "Small Farms Company" (SFC) for prisen av 5 000 pund, og landområdet ble delt opp i småbruk i størrelser fra 1 til 80 dekar. Oprah Winfrey har grunnlagt et opplæringssenter for unge kvinner i Henley on Klip. East African Railway Master Plan. East African Railway Master Plan er et forslag angående å bygge ut det eksisterende jernbane-nettverket som ligger i Afrika, hovedsakelig i landene Tanzania, Kenya og Uganda og samtidig utvide de jernbanelinjene som allerede er lagt i landene Rwanda, Burundi, Sudan og Etiopia. Utbyggingsplanen styres av departementene for infrastruktur fra landene som er med i samarbeidsorganet East African Community i forbindelse med transport-konsultasjonsbyrået CPC Transcom. Jinyun. Jinyun (kinesisk: 缙云县; pinyin: "Jìnyún Xiàn") er et fylke i byprefekturet Lishui i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 330 løper gjennom området. Den fører nordvestover fra Wenzhou i Zhejiang til Shouchang i Jiande i samme provins. Bengt Lagercrantz. Carl Fredrik Bengt Lagercrantz (født 12. mars 1887, død 22. juli 1924) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Lagercrantz vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass på 100 meter løpende hjort dobbeltskudd bak Norge. De andre på laget var Edward Benedicks, Fredric Landelius, Alfred Swahn og Oscar Swahn. Ouhai. Ouhai (kinesisk: 瓯海区; pinyin: "Ōuhǎi Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Wenzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Arealet er på 614,5 kvadratkilometer og teller ca. 386.000 innbyggere. Jernbane. Høyhastighetsbanen Ningbo–Taizhou–Wenzhou-banen går gjennom området. Eksterne lenker. Ouhai Per Kinde. Per Kinde (født 14. april 1887, død 1. juli 1924) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Kinde vant en olympisk bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass i lagskytingen i trap bak USA og Belgia. De andre på laget var Erik Lundquist, Fredric Landelius, Alfred Swahn, Karl Richter og Erik Sökjer-Petersén. Erik Lundquist. Erik R. G. Lundquist (født 25. oktober 1896, død 11. april 1989) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Kinde vant en olympisk bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass i lagskytingen i trap bak USA og Belgia. De andre på laget var Per Kinde, Fredric Landelius, Alfred Swahn, Karl Richter og Erik Sökjer-Petersén. Karl Richter. Karl G. B. Richter (født 14. desember 1876, død 30. november 1959) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Richter vant en olympisk bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass i lagskytingen i trap bak USA og Belgia. De andre på laget var Per Kinde, Fredric Landelius, Alfred Swahn, Erik Lundquist og Erik Sökjer-Petersén. Jonas Becken. Jonas Becken (født 9. februar 1991) er en norsk fotballspiller som for tiden spiller for Kvik Halden, han har tidligere spilt for Fredrikstad FK. Jonas kom fra Torp IF foran 2006-sesongen. Og har siden den gang gått innom sone-og bylag i Fredrikstad. I 2010 skrev han under kontakt med A-laget til Fredrikstad FK Etter 2010-sesongen var tiden i FFK over, etter at kontrakten ikke ble fornyet. Neste stoppested ble Kvik Halden der han skrev under på en 2års-kontrakt. Jonas fikk muligheten til å vise seg fram da han lagde en teknikkvideo med Hans Erik Ramberg, og fire andre unggutter. Erik Sökjer-Petersén. Erik Sökjer-Petersén (født 4. desember 1887, død 17. april 1967) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Sökjer-Petersén vant en olympisk bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass i lagskytingen i trap bak USA og Belgia. De andre på laget var Per Kinde, Fredric Landelius, Alfred Swahn, Erik Lundquist og Karl Richter. Olle Ericsson. Olle Ericsson (født 1. juni 1890, død 25. juli 1950) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Ericsson vant en olympisk bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass i lagskytingen i stående 300 meter armégevær bak Danmark og USA. De andre på laget var Mauritz Eriksson, Walfrid Hellman, Hugo Johansson og Leon Lagerlöf. Walfrid Hellman. Gustaf Walfrid Hellman (født 17. november 1883, død 7. oktober 1952) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Hellman vant en olympisk bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass i lagskytingen i stående 300 meter armégevær bak Danmark og USA. De andre på laget var Mauritz Eriksson, Olle Ericsson, Hugo Johansson og Leon Lagerlöf. Brittany Webster. Brittany Webster (født 25. juni 1987) er en canadisk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 16. januar 2009, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 18. plass i 15 km dobbel jaktstart fra 2009. Webster var tatt ut representerte Canada under Vinter-OL 2010, men fikk ikke startplass på noen av øvelsene. Sven Lundgren. Sven Emil Lundgren (født 29. september 1896, død 18. juni 1960) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Lundgren vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen på 3000 meter bak USA og Storbritannia. Lundgren ble nummer ti i den individuelle konkurransen på 3000 meter. De andre på laget var Eric Backman og Edvin Wide. Katja Višnar. Katja Višnar (født 21. mars 1984) er en slovensk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 28. oktober 2006, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 6. plass i sprint fristil fra 2010. Višnar representerte Slovenia under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Nochten. Barokk-kirke i Nochten fra året 1748 Nochten (oversorbisk: "Wochozy") er den nordligste og i areal største delen av kommunen Boxberg i Landkreis Görlitz i Fristaten Sachsen. Nochten var frem til 1. mars 1994 en selvstendig kommune. Nochten er omgitt av dagbruddet Nochten i nord og vest og Boxberg kraftverk i sørvest. Nordøst for stedet ligger også en del av dagbruddet til steinparken Nochten. Mens veien fra Bautzen opprinnelig gikk mot Uhyst og området Boxberg i Boxberg gjennom Nochten, videre 9 km til Weißwasser og deretter til Bad Muskau, er veien flyttet til mellom dagbruddet Nochten og Bärwalde, slik at den omkring en km sør for Nochten som Bundesstraße 156 går i en vest-øst retning i ca 1 km, før den deretter fortsetter i en nord-sør retning. Nochten var en kommune i Kreis Weißwasser fra 1952 til 1990, og i Landkreis Weißwasser fra 1990 til 1994. Brian McKeever. Brian McKeever (født 18. juni 1979 i Calgary i Alberta) er en canadisk langrennsløper og skiskytter. Han begynte med langrenn da han var tre år, og begynte å konkurrere da han var 13. Da han var 19 år gammel begynte han å miste synet på grunn av Stargardts syndrom. Dette er en sykdom som gir redusert sentralt synsfelt, og mindre detaljert syn. Under de paralympiske vinterlekene 2002 og 2006 deltok han både i langrenn og skiskyting. Han vant to gull og en sølv i langrenn i 2002, mens han i 2006 fikk to gull og en sølv i langrenn og en bronse i skiskyting. Hans eldre bror, Robin McKeever, konkurrerer som Brians ledsager når han deltar i paralympiske leker. I 2010 ble han den første canadiske utøveren som var "påmeldt" i både paralympiske vinterleker og olympiske vinterleker. Ved Vinter-OL 2010 skulle han delta på 50 km, men Canadas lagleder besluttet å erstatte ham med en annen utøver, som viste bedre resultater i en av de tidligere øvelsene i olympiaden, dermed ble han ikke den første utøveren i verden som deltar i både paralympiske vinterleker og vinter-OL samme år. Han har konkurrert mot funksjonsfriske også, selv etter at han fikk konstatert sykdommen sin. I 2000 kom han på fjerdeplass på 15 km fri teknikk i det canadiske mesterskapet. Han deltok også i Ski-VM 2007, der han gikk inn til 33. plass på 50 km, 21. plass på 15 km og 39. plass på jaktstarten. Barbara Jezeršek. Barbara Jezeršek (født 31. oktober 1986) er en slovensk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 21. januar 2006, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 34. plass i 10 km fristil fra 2010. Jezeršek representerte Slovenia under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Bertil Ohlson. Bertil Gustaf Emanuel Ohlson (født 22. januar 1899, død 6. september 1970) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Ohlson vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i tikamp bak Helge Løvland fra Norge og amerikanske Brutus Hamilton. Lars Vad. Lars Vad (født 26. februar 1970) er en norsk gitarist, sanger og låtskriver og er hjernen bak bluesrock bandet Tubesnakes (1994) som har turnert og produsert plater både i Norge og USA. Han har alltid vert opptatt av blues og classic rock, og da spesielt den gitarbaserte. Han mener han er født på feil tid, og han pleier selv å si: ”Da jeg ble født døde Jimi Hendrix, og da jeg var gammel nok til å gå på konserter døde Stevie Ray Vaughan!” Han er lidenskapelig opptatt av musikk, og på stadig søken etter nye impulskilder. Og som enhver gitarist er han lidenskapelig opptatt av gamle Fender-ting og alt med rør i… Han står bak radio-låter som bl.a. "In Your Mind", "But My Baby" og "Woman With A Gun". Jacobus Johannes Fouché. Jacobus Johannes ('Jim') Fouché (født 1898, død 1980) var president i Sør-Afrika fra 1968 til 1975. Jacobus var født i Boer i Oranjefristaten (som ble en britisk koloni i 1902, og en provins i Unionen Sør-Afrika i 1910), og var en suksessrik gårdbruker. Han var en sta republikaner og medlem i Nasjonalistpartiet i mange år. Fouché representerte Oranjefristaten fra 1954 til 1959, før han ble medlem av regjeringen, der han var forsvarsminister fra 1959 til 1966 og minister for tekniske agrikulturelle og vanntjenester fra 1966 til 1968. Han ble president for å erstatte Dr. Eben Dönges (som hadde blitt valgt, men døde før han kunne tiltre embetet) og var landets statsoverhode fra 1968 til 1975. Han var den eneste presidenten som fullførte sin syv-års periode. Fouché giftet seg med Alletta McDonald. De to fikk en sønn, Dr. JJ Bux Fouché, som senere giftet seg med Coreen Louw. Bux Fouché døde den 2. oktober 1982 og etterlot seg kone og to sønner, Jim og Koos. Jevgenija Sjapovalova. Jevgenija Anatoljevna Sjapovalova (russisk: Евгения Анатольевна Шаповалова; født 15. juni 1986) er en russisk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 28. oktober 2006, og hun har en verdenscup-seier i klassisk sprint i Changchun 15. februar 2007. Sjapovalova representerte Russland under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Gottfrid Svensson. Gottfrid Cervantius Svensson (født 13. mai 1889 i Uppsala, død 19. august 1956 i Stockholm) var en svensk bryter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Svensson vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i klassen lettvekt i fristil bak Kalle Anttila fra Finland. Jelena Turysjeva. Jelena Leonidovna Turysjeva (russ. Елена Леонидовна Турышева, født 29. januar 1986) er en russisk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 29. november 2008, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 8. plass i sprint fristil fra 2010. Turysjeva representerte Russland under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Michiko Kashiwabara. Michiko Kashiwabara (født 14. mars 1991) er en japansk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 13. februar 2009, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 59. plass i sprint fristil fra nettopp debutrennet. Kashiwabara representerte Japan under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Nils Skoglund. Niklas «Nils» Skoglund (født 15. august 1906 i Stockholm, død 1. januar 1980) var en svensk stuper som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Skoglund vant en olympisk sølvmedalje i stuping under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i høyt stup mellom sine landsmann Arvid Wallman (gull) og John Jansson (bronse). Königshain. Königshain er en kommune i Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen er en del av forvaltningsfellesskapet Reichenbach og har 1 277 innbyggere (31. desember 2008). Kommunen Königshain ligger i den sentrale delen av kretsen, 5 km vest for Görlitz mellom Königshainfjellene. Stedet er en landlig beliggende bosetning med mange godt bevarte severdigheter. Königshain var en kommune i Kreis Görlitz fra 1952 til 1990, og i Landkreis Görlitz fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var kommunen innlemmet i Niederschlesischer Oberlausitzkreis, og siden 1. august 2008 har kommunen vært en del av Landkreis Görlitz. Kristoffer Tokstad. Kristoffer Tokstad (født 5. juli 1991) er en norsk fotballspiller som spiller for Strømmen. Han debuterte for LSK i cupkampen borte mot Strømmen 27. mai 2009, og fikk sin debut i eliteserien fem dager senere, da han i bortekampen mot Lyn, 1. juni 2009 kom inn som reserve for Khaled Mouelhi i det 63. spilleminutt. Tokstad var bare 17 år og 332 dager gammel da han debuterte i eliteserien, noe som gjør han til en av de yngste spillerne LSK har benyttet i ligaen. Han signerte ny proffkontrakt med LSK i begynnelsen av oktober 2009. Kristoffer Tokstad 19 har landskamper og 3 mål, på aldersbestemte lag for Norge. Quirinus. Quirinus er i romersk mytologi en av de eldste gudene i Roma og Romerriket. Under keiser Augustus var Quirinus også et epitet (tilnavn) for guden Janus som "Janus Quirinus". Hans navn er avledet fra "Quiris" i betydning spyd. I den eldste romerske kunsten ble han portrettert som en mann med skjegg i religiøs og militær klesdrakt, men i senere romersk trosforestillinger ble han bortimot aldri avbildet. Han ble ofte assosiert med planten myrte. Hans festival var "Quirinalia", som ble holdt den 17. februar. Historie. Quirinus var opprinnelig en krigsgud hos sabinere, i oldtiden et av italiske folk og hørte til den umbriske gren. Sabinere hadde en bosetning ikke langt fra det området som til sist ble Roma, og de reiste et alter for Quirinus på "Collis Quirinalis", det vil si Quirinalhøyden — en av de syv høyder i Roma. Da romerne bosatte seg her overtok de den religiøse kulten om Quirinus og absorberte den inn i sitt eget trosforestillinger. Dette skjedde før romerne ble påvirket av innflytelse fra grekere og gresk mytologi. Ved slutten av den første århundret f.Kr. var Quirinus betraktet som den guddommeliggjorte Romulus. Quirinus ble snart en betydningsfull gud for den romersk stat og ble inkludert i den tidligste forstadium av kapitoltriaden sammen med Mars (den gang jordbruksgud) og Jupiter. Varro skev at "Capitolium Vetus" var en tidligere kult som lå på Quirinalhøyden, som dyrket Jupiter, Juno og Minerva, blant dem som poeten Marcus Valerius Martialis gjør et skille mellom «gamle Jupiter» og den «nye». I senere tid ble imidlertid Quirinus stadig mindre og mindre viktig, og til sist mistet han sin posisjon til den senere og mer kjente kapitoltriaden bestående av Jupiter, Juno og Minerva, og hvor de siste to overtok hans og Mars' posisjon. Ytterligere senere begynte romerne å drive vekk fra et statlig trossystem til fordel for en mer personlig bestående av mystiske kulter som de bestående av Bacchus, Kybele og Isis. I Quirinus' siste stadium ble han dyrket bortimot utelukkende av hans "flamen" (prester), "Flamen Quirinalis", som dog forble blant de patrisiske "flamines maiores", «de større prestene», som faktisk ble satt foran Pontifex Maximus i rang. Arv. Selv århundret etter at Romerriket hadde falt ble Quirinalhøyden i Roma, opprinnelig oppkalt etter den guddommelige Romulus, fortsatt assosiert med makt. Dette stedet ble valgt som setet for det kongelige hus etter at Savoie hadde erobret Roma og ble senere boligen til presidentene av Republikken Italia. Madoka Natsumi. Madoka Natsumi (jap. 夏見円, født 2. juli 1978 i Hokkaido) er en japansk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 22. november 1997, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 3. plass i klassisk sprint fra 2008. Natsumi representerte Japan under Vinter-OL 2002, 2006 og 2010. OL-resultater. Salt Lake City 2002 Torino 2006 Vancouver 2010 Ralph Skala. Ralph Friedrich Gottfried Skala (født 13. september 1944 i Liegnitz i Schlesien, død mai 2007 på Lillehammer) var en tyskfødt musiker og Lillehammer-personlighet som virket i Norge fra 1970 til sin død. Skalas familie kom som flyktninger til Bayern fra fødebyen i Schlesien (i dag del av Polen) etter andre verdenskrig, der han vokste opp i Nürnberg og tok artium i 1966. Han studerte musikk ved konservatoriet i Nürnberg i to år og arbeidet som profesjonell musiker, blant annet i Tyskland, Italia, Libanon og Tyrkia. I 1970 kom han til Norge. Der realiserte han drømmen om å studere filosofi og sosiologi, men midt i magistergradsavhandlingen brøt han av og vendte tilbake til musikerlivet, som enmannsorkester på forskjellige høyfjellshoteller. Skala ble portrettert i Radiodokumentaren i NRK P2 i 1994 («Et spørsmål om Skala» av Anders Nicolaysen). Han arbeidet noen år også som lærer ved ungdomsskoler på Lillehammer. Ralph Skala var en fargerik person som var godt kjent særlig blant studenter på Lillehammer. Aurore Cuinet. Aurore Cuinet (født 25. juni 1985) er en fransk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 16. desember 2006, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 13. plass i klassisk sprint fra 2009. Cuinet representerte Frankrike under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Ruben Gabrielsen. Lunan Ruben Gabrielsen (født 10. mars 1992) er en norsk fotballspiller og den nest yngste som har spilt for LSK i eliteserien. Han debuterte i bortekampen mot Aalesund 5. april 2009. Ruben Gabrielsen var 17 år og 26 dager gammel, da han i det 61. spilleminutt kom inn som reserve for Pål Steffen Andresen og spilte resten av kampen som høyre back. Ruben Gabrieslen har 20 landskamper og 2 mål på aldersbestemte lag for Norge. Har tidligere spilt for Gjøvik-Lyn, FK Toten og Kapp IF. Gabrielsen ble i ung alder hentet opp på Kapp IFs lovende juniorlag (2005–2006) og spilte bl.a med eldre lovende spillere som Larsen,Thomassen og Ottosen. Bo Ekelund. Bo Ekelund (født 26. juli 1894 i Gävle, død 1. april 1983) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Ekelund vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i høydehopp bak Richmond Landon og Harold Muller begge fra USA. Nobuko Fukuda. Nobuko Fukuda (født 29. juli 1980 i Owani) er en japansk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 24. november 2001, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 15. plass i klassisk sprint fra 2008. Fukuda representerte Japan under Vinter-OL 2002, 2006 og 2010. OL-resultater. Salt Lake City 2002 Torino 2006 Vancouver 2010 Célia Bourgeois. Célia Bourgeois (født 9. juni 1983) er en fransk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 16. februar 2008, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 21. plass i 10 km fristil fra 2010. Bourgeois representerte Frankrike under Vinter-OL 2010. Bourgeois under 30 km i SKi-VM i Oslo, 2011. OL-resultater. Vancouver 2010 Émilie Vina. Émilie Vina (født 24. mars 1982) er en fransk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 7. desember 2002, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 13. plass i sprint fristil fra 2004. Vina representerte Frankrike under Vinter-OL 2006 og 2010. OL-resultater. Torino 2006 Vancouver 2010 Elisa Brocard. Elisa Brocard (født 27. oktober 1984) er en italiensk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 13. desember 2006, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 16. plass i sprint fristil fra 2008. Brocard representerte Italia under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Eva Skalníková. Eva Skalníková (født 15. januar 1985) er en tsjekkisk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 12. januar 2002, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 42. plass i 5 km fristil fra 2002. Skalníková representerte Tsjekkia under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Godmorgon, världen! Godmorgon, världen! er et radioprogram som går på Sveriges Radio P1 hver søndag mellom 9.05 og 11.00 (med reprise 22.05-24.00). Programmet ble startet i 1986 med det kanadiske radioprogrammet Sunday Morning som forbilde. Uken som har gått, og da særlig politiske hendelser, blir betraket i en blanding av reportasjer, kåserier, kronikker og satire. Programmets satiregruppe heter nå Public Service. Tidligere har Snudd på Succé og På Håret stått for satiren. Programmet har også et panel der lederskribenter fra aviser med ulikt politisk syn kommenterer og diskuterer innenrikspolitiske hendelser. Storbritannia under Sommer-OL 1920. Storbritannia under Sommer-OL 1920. 243 sportsutøvere fra Storbritannia deltok i 21 sporter under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Storbritannia ble tredje beste nasjon med femten gull-, femten sølv- og tretten bronsemedaljer. Liste over kriger Nagorno-Karabakh har deltatt i. Større trefninger. Nagorno-Karabakh Liste over kriger Aserbajdsjan har deltatt i. Større trefninger. Aserbajdsjan Nina Broznić. Nina Broznić (født 19. februar 1991 i Rijeka) er en kroatisk langrennsløper. Hun har ikke debutert i verdenscupen i langrenn, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Broznić representerte Kroatia under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Shape of Broad Minds. Shape of Broad Minds er et alias som brukes av Omar J. Gilyard som er en Philadelphia-basert musikkprodusent. I over et tiår har han gitt lytterne sine en utrolig eklektisk blanding av lyder fra alle musikksjangrene fra hip hop og elektronika til brasiliansk funk og bass-musikk. Hans musikk har blitt omtalt for å ha vært en stor innflytelse på en relativt ny sjanger som veldig mange kompleksiteter som det er vanskelig å definere blant annet en progressiv, futuristisk lyd. Musikken hans er stadig skiftende fordi Jarel selv er i stadig utvikling. Hans kunstneriske tilnærminger har gjort at han har fått mye respekt og beundring blant sine fans og kolleger. I løpet av 2010 skal Jneiro etter planen gi ut to utgivelser som skal hete "Android Love Mayhem EP" og det brasilianske musikkprosjektet "Fauna". Aruwimi. Aruwimi er ei elv i Den demokratiske republikken Kongo, som renner ut i nord og nordøst, i østlige provinsen. Den er en sideelv til Kongo fra høgre. Den øvre delen kalles Ituri. Sohland am Rotstein. Sohland am Rotstein er en kommune i Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen er en del av forvaltningsfellesskapet Reichenbach og har 1 387 innbyggere (31. desember 2008). Kommunen er oppkalt etter fjellmassivet Rotstein og har fått sitt navn for å skille den fra kommunen Sohland an der Spree. Sohland am Rotstein er et klassisk langtrukken skogslandsby, ved foten av det markante fjellet Rotstein (455 meter over havet), som strekker seg omlag 8 km langs elven Schwarzen Schöps. Landsbyen ligger om lag 5 km øst for Löbau og omkring 10 km vest for Görlitz. Bundesstraße 6 og banestrekningen Dresden–Görlitz går gjennom kommunen, med de neste jernbanestasjonene i Reichenbach og Zoblitz. Bundesautobahn 4 går nord for kommunen og går gjennom Weißenberg. Landsbygaten ble bygd i 1846. Sohland am Rotstein var en kommune i Kreis Görlitz fra 1952 til 1990, og i Landkreis Görlitz fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var kommunen innlemmet i Niederschlesischer Oberlausitzkreis, og siden 1. august 2008 har kommunen vært en del av Landkreis Görlitz. Phonofestivalen. Phonofestivalen har sitt utgangspunkt i Studentradioen i Bergen (SRiB) og dens 30 år lange levetid som lokalradio og musikk-, samfunns- og kulturarrangør. Phonofestivalen skiller seg fra andre festivaler i Bergen ved at den ønsker å ha en tydelig profil som ikke baseres på kommersielle interesser. Festivalen skal være en viktig formidler av både musikk, kultur og samfunn. Phonofestivalen skal fokusere på å løfte frem de små, spennende og kommende, de alternative og de uetablerte aktørene. Det er også viktig for Phonofestivalen å løfte frem de lokale og regionale talenter innenfor både samfunn, kultur og musikk. Et hovedutgangspunkt innenfor det musikalske vil være å presentere kvalitetsmusikk for et bredt og ungt publikum. I tillegg vil hver kveld avsluttes av etablerte headlinere. Phonofestivalen 2012 vil avvikles 13-15 september på Det Akademiske Kvarter i Bergen. I 2012 fyller Studentradioen i Bergen 30 år og det vil være naturlig at dette blir en del av Phonofestivalen 2012. Festivalens mål. Radioen og festivalen er nært knyttet sammen, gjennom for eksempel livesendinger som blir arrangert av de forskjellige programmene i radioen under festivalen. Phonofestivalen skal gjenspeile studentradioens lyttertilbud gjennom arrangering av ikke bare konserter, men også kultureventer som for eksempel teater og kunstutstillinger, samt samfunnsdebatter. Et knippe artister har spilt på Phonofestivalen: A-laget, Alaska in Winter (US), A Hawk and a Hacksaw (US), Casiokids, Doktor Kosmos (SE), Ekkohaus (GE), Familjen (SE), Grand Island, Honningbarna, Ida Maria, Jens Lekman (SE), jj (SE), John Olav Nilsen & Gjengen, Johnossi (SE), Kakkmaddafakka, Kim Hiorthøy, Liminals (SE), Major Parkinson, Mickey Moonlight (UK), Move D (GE), My Little Pony, New Violators, Psalm One (US), Simon Says No!, Social Suicide, Tellusalie, The Little Hands of Asphalt, The Megaphonic Thrift, The Telescopes (UK), Thom Hell, Tog, tUnE-yArDs (US), Tønes, The Whitest Boy Alive, Youth Pictures of Florence Henderson, Zola Jesus (US) Flere av artistene har senere blitt booket til større musikkfestivaler og arrangementer, som Øyafestivalen og By:larm. Tron Soot-Ryen. Tron Soot-Ryen (født 3. januar 1957 i Oslo) er en norsk journalist og sakprosaforfatter. Han vokste opp i Bærum, men er nå bosatt i Trondheim med kone og ei datter. Soot-Ryen har jobbet i flere lokalaviser før han i 1984 fikk jobb i NRK. Siden 1994 har han vært reporter og kåsør i Norgesglasset på NRK P1, og han er også programleder for debattprogrammet «Rett på» på fredager. Tron Soot-Ryen har gitt ut flere bøker om mat, spesielt om e-stoffer. Han har hatt et samarbeid med kokk Inge Johnsen, som har resultert i en radioserie og en kokeboken "Norgesglasset". Uvira. Uvira er en by, et samfunn-ledelse og et område i provinsen Sør-Kivu i Den demokratiske republikken Kongo. Hun er den viktigste byen i høvdingerike-Bavira fellesskap av mennesker, ledet sedvane Mwami Lwegeleza III samtidig hovedstaden i området som bærer samme navn. Det var åstad for mange forstyrrelser i første og andre krigen i Kongo. Uvira ligger på 03 ° 26 S 29 ° 08 E og ved nordenden av Tanganyikasjøen. Det var en viktig havn Uvira Kalundu som koblet byen Kalemie, nord i Katanga-provinsen og byen Kigoma i Tanzania. Byen er 120 km fra byen Bukavu, hovedstaden i Sør-Kivu, 60 km fra territoriet til Fizi og 15km fra byen Bujumbura, hovedstaden i Burundi. På grunn av sin beliggenhet, er Uvira byen ofte offer for kriger som starter der og har ødelagt alt, både infrastruktur og sosio-økonomiske, og at ingenting er, spesielt i små byer og landsbyer at rundt Uvira i øst av republikken. Fløyt. Fløyt et seilskip som ble utviklet på slutten av 1500-tallet i Nederland. Fløyten hadde tre master, hvor fokkemasta og stormasta hadde to råseil og mesanmasta hadde latinerseil. Skrogets kvadratiske tverrsnitt og den flate bunnen ga fløyten god kapasitet for bulklast. Fløyten var i tillegg en skipstype som kunne bygges hurtig og bemannes av et relativt begrenset mannskap. Fløyten hadde en sentral betydning for Nederlands dominans i verdenshandelen på 1600-tallet. Kelime Çetinkaya. Kelime Aydın Çetinkaya (født 15. juni 1982) er en tyrkisk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 12. mars 2004, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 46. plass i sprint fristil fra 2004. Çetinkaya representerte Tyrkia under Vinter-OL 2002, 2006 og 2010. OL-resultater. Salt Lake City 2002 Torino 2006 Vancouver 2010 Pilten. Pilten (Piltene) ligger ved Ventspils i det vestlige Latvia og fikk byrettigheter i 1917. Byen oppsto på 1200-tallet omkring en borg bygget av Valdemar II av Danmark og ble senere hovedstaden i Kurland bispedømme. Byen var også den dansk-norske prins Magnus' siste domisil i det 16. århundre som biskop og konge av Kurland. Skamtinden. Skamtinden er en fjelltopp i Tromsø kommune i Troms. Den ligger ytterst på nordlig side av Ersfjorden mot Rekvik. Fjellet er et yndet turmål of den vanligste ruten går opp fra Rekvik. Ved foten av fjellet, mot Ersfjorden, ligger Skamtind gård. Anastasija Dubarezava. Anastasija «Nastassia» Dubarezava (hviterussisk: Анастасія Дубарэзава; russisk: Анастасия Дуборезова; født 14. mars 1985) er en hviterussisk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 28. oktober 2007, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 36. plass i sprint fristil fra 2009. Dubarezava representerte Hviterussland under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Triin Ojaste. Triin Ojaste (født 14. mars 1990 i Rakvere) er en estisk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 29. november 2008, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 23. plass i sprint fristil fra 2009. Ojaste representerte Estland under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Ceriana. "Ceriana" er en slekt av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Det er kjent vel 50 arter, to av dem er funnet i Europa men ingen er så langt funnet i Norge. Utseende. Middelsstore (10-15 mm), slanke blomsterfluer, svarte med smale, gule tverrbånd. De ligner mye på enkelte vepser. De kan ikke forveksles med andre blomsterfluer enn den beslektede slekten "Sphiximorpha", derimot er de overflatisk ganske like på visse vepsefluer (Conopidae) av slektene "Conops" og "Physocephala". Antennene er tilsynelatende dobbelt så lange som hodet, men ved nærmere undersøkelse viser det seg at nær halve lengden av den tilsynelatende antennen utgjøres av en stilk som er en utvekst fra hodet. Denne ligner til forveksling et antenneledd bortsett fra at den ikke er bøyelig. Den egentlige antennen er moderat lang, antennebørsten er ganske kort og sitter i spissen av det tredje leddet. Ansiktet er helt flatt, gult med svart midtstripe, svart på sidene. Fasettøynene er nakne, hos hannen møtes de såvidt i pannen. Bakhodet er gult. Thorax er matt svart, skuldrene og hele eller deler av scutellum er gule. Beina er svarte og gule, baklårene litt fortykket, bakleggene krumme. Vingene er brune i den fremre delen, melkehvite i den bakre. Bakkroppen er lang og sylindrisk, svart med tre smale, gule tverrbånd. Levevis. Larvene utvikler seg i råtten, død ved av eik, bøk og trolig også osp. De voksne fluene holder seg mest høyt oppe i trærne og blir sjelden observert eller fanget – de fleste funnene er av dyr fanget i feller i trekronene. De kommer likevel av og til ned for å besøke blomster. Hannene kan sees sverme opp og ned langs solbelyste stammer, mens hunnene gjerne finnes ved råtehull. De voksne er aktive i juni – juli. Utbredelse. Slekten er representert i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis. I Europa er det to arter. "Ceriana conopsoides" er foreløpig ikke funnet i Norge, men det er sannsynlig at den kan dukke opp her siden den forekommer ganske nær grensen i Sverige. Vera Viczián. Vera Viczián (født 28. september 1972) er en ungarsk langrennsløper. Hun har ikke debutert i verdenscupen i langrenn, men har deltatt i flere FIS-renn. Viczián representerte Ungarn under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Alice i Eventyrland (2010). "Alice i Eventyrland" (originaltittel: "Alice in Wonderland") er en amerikansk 3D-eventyrfilm fra 2010, regissert av Tim Burton. Filmen er basert på boken ved samme navn skrevet av Lewis Carroll, som har blitt filmatisert flere ganger. Filmen hadde premiere i Norge 5. mars 2010. Handling. Filmen handler om 19 år gamle Alice (Mia Wasikowska) som kommer tilbake til den magiske verdenen fra hennes barndomseventyr. Kamila Rajdlová. Kamila Rajdlová (født 22. april 1978 i Liberec) er en tsjekkisk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 13. januar 1996, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 10. plass i 10 km klassisk fra 2007. Rajdlová representerte Tsjekkia under Vinter-OL 2002, 2006 og 2010. OL-resultater. Salt Lake City 2002 Torino 2006 Vancouver 2010 Sphiximorpha. "Sphiximorpha" er en slekt av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Det er kjent vel 70 arter, fem av dem er funnet i Europa men ingen er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore (12-14 mm), slanke blomsterfluer, svarte med smale, gule eller rødlige tverrbånd. De ligner mye på enkelte vepser. De kan ikke forveksles med andre blomsterfluer enn den beslektede slekten "Ceriana", derimot er de overflatisk ganske like på visse vepsefluer (Conopidae) av slektene "Conops" og "Physocephala". Den arten som er funnet i Norden er til forveksling lik "Ceriana conopsoides" bortsett fra at antennen ikke sitter på en stilk. De egentlige antennenleddene er noe lengre enn hos "C. conopsoides" slik at den tilsynelatende antennelengden blir omtrent lik. Antennen er ganske lang, antennebørsten er ganske kort og sitter i spissen av det tredje leddet. Ansiktet er helt flatt, gult med svart midtstripe, svart på sidene. Fasettøynene er nakne, hos hannen møtes de såvidt i pannen. Bakhodet er gult. Thorax er matt svart, skuldrene og hele eller deler av scutellum er gule. Beina er svarte og gule, baklårene litt fortykket, bakleggene krumme. Vingene er brune i den fremre delen, melkehvite i den bakre. Mange arter har en tydelig "vepsetalje" ved at de fremste bakkroppsleddene er ganske smale, men dette er ikke påfallende hos den arten som forekom i Norden. Bakkroppen er lang og sylindrisk, svart med tre smale, gule tverrbånd. Levevis. Larvene utvikler seg i sevjeutfloder fra sår på ulike løvtrær. De fleste funn av disse fluene i Nord-Europa er gjort ved slike sår. De voksne fluene holder seg mest høyt oppe i trærne og blir sjelden observert eller fanget. De kommer likevel av og til ned for å besøke blomster. De voksne er aktive på forsommeren. Utbredelse. Slekten er spredt over hele verden med flest arter i Sør-Amerika og Afrika. I Europa forekommer det minst fem arter, men bare én i Nord-Europa. "Sphiximorpha subsessilis" er funnet én gang i Uppsala i Sverige og noen ganger i Sør-Finland. Det nyeste nordiske funnet er imidlertid så langt tilbake som 1963, så det er mulig at arten er utdødd i Norden. Belma Šmrković. Belma Šmrković (serb. Белма Шмрковић, født 14. august 1990) er en serbisk langrennsløper. Hun har ikke debutert i verdenscupen i langrenn, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Šmrković representerte Serbia under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Mardakert-trefningene 2008. Mardakert-trefningene 2008 begynte den 4. mars 2008, etter valgprotestene i Armenia. Dette var den største trefningen mellom Nagorno-Karabakh og Aserbajdsjan siden Nagorno-Karabakh krigen, som varte fra 1988 til 1994, og som endte med at Nagorno-Karabakh løsrev seg fra Aserbajdsjan. Armenske kilder anklaget Aserbajdsjan for å utnytte den politiske uroen i Armenia. Aserbajdsjanske kilder hevdet at Armenia startet trefningen for å lede oppmerksomheten bort fra de interne spenningene i landet. I etterkant av trefningene har Aserbajdsjans president Ilham Aliyev ved flere anledninger kommet med uttalelser om at Aserbajdsjan var klar til å ta tilbake Nagorno-Karabakh med militærmakt, og at de hadde kjøpt inn militært utstyr for å kunne gjennomføre dette. Dette har bidratt til å skape nye spenninger mellom Armenia og Aserbajdsjan, som har hatt et anspent forhold til hverandre siden Nagorno-Karabakh-krigen. I kjølvannet av trefningen stemte FN for full og øyeblikkelig armensk tilbaketrekning fra Nagorno-Karabakh, som er internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan. Kravet ble ikke fulgt opp av Armenia. Begge sider hevdet at den andre parten fyrte de første skuddene. Det aktuelle området, Mardakert, er fremdeles en del av Nagorno-Karabakh. Armenias versjon. Ifølge Armenia, angrep aserbajdsjanske tropper nær landsbyen Levonarkh i Mardakert-regionen nordøst i Nagorno-Karabakh den 4. mars 2008. Aserbajdsjanske styrker erobret raskt armenske posisjoner, som senere ble gjenerobret. Den armenske siden hevdet at 8 aserbajdsjanske soldater ble drept og 7 skadet, mens 2 armenske soldater ble skadet og at aserbajdsjanerne flyktet i løpet av kampene og etterlot mengder med våpen liggende. Armenias president Robert Kotsjarjan hevdet i tillegg at aserbajdsjanske tropper brukte artilleri i løpet av kampene. Aserbajdsjans versjon. Ifølge aserbajdsjanske kilder, angrep armenske styrker aserbajdsjanske posisjoner ved Tartar-distriktet i Aserbajdsjan. Som et resultat av kampene døde 4 aserbajdsjanske og 12 armenske soldater, og 4 armenere ble skadet. Peugeot 607. Peugeot 607 ble lansert i 1999 som erstatter for 605. Den hadde størrelsen til 605, men den hadde et helt nytt og mer moderne design. Modellen ble levert med motoralternativene 2,2 og 3,0 bensinmotor, og en 2,2 dieselmotor som var helt ny. Utstyrsnivået var høyt; alle modellene ble levert med klimaanlegg, CD-spiller, elektriske vinduer, airbags, antibremser og sentrallås som standard. I 2004 fikk 607 en oppdatering av karosseriet, ny front og en 2,7 HDi V6 dieselmotor på 200 hk (150kw) samt en ny 6-trinns automatgirkasse. Trekjølskilpadde. Trekjølskilpadde er en sumpskilpadde som er utbredt i Kina, Japan, Korea og Taiwan. Den er en relativt vanlig art i skilpaddeavl i Øst-Asia, men er registrert som sterkt truet av CITES på grunn av jakt og tap av habitat. Bukskjoldet brukes som ingrediens i tradisjonell kinesisk medisin. Bygning og levevis. De tre kjølene over ryggskjoldet er godt synlig også hos voksne dyr. Trekjølskilpadde er en ganske liten art. Voksne dyr blir gjerne rundt 20 cm, hunnene noe større enn hannene. Som voksne har dyrene distinkte gule tegninger på siden av hodet, ikke ulikt guløret terrapin. I motsetning til terrapinene har trekjøskilpadder tre distinkte kjøler langs skallet (derav navnet). Disse er tydeligst hos unge individer, men er synlige hele livet. De er typiske sumpskilpadder og lever i elver, dammer, sumper og andre grunne vannansamlinger i subtropiske strøk i Øst-Asia. De er altetere, animalsk føde er stort sett i form av fisk. Hunnene legger 1 til 3 kull med egg i året, hvert kull er på opptil 9 egg. Hybridisering. Trekjølskilpadder er kjent for sin evne til å hybridisere med andre medlemmer av Batagurskilpadder (familie Geoemydidae), selv med arter som de bare er fjern beslektet med. En foreslått art, "Mauremys pritchardi" har vist seg å være basert på en hybrid av en trekjøskilpadde hann og en asiatisk gul sumpskilpadde ("Mauremys mutica"). I fangenskap er det kjent hybrider med "Ocadia sinensis", "Cuora amboinensis", "Sacalia quadriocellata" og japansk sumpskilpadde ("Mauremys japonica"). Skilpaddeavl. Trekjølskilpadde er en av artene som brukes i skilpaddeavl i Kina. Slik avl utgjør en trussel mot de naturlige bestandene, ettersom ville dyr stadig fanges for å brukes som avlsdyr. I følge en undersøkelse fra 1998, var det 548 skilpaddefarmer i fire provinser som avlet på denne arten. Dataene fra de forskjellige provinsene var angitt noe forskjellig måte: To proviser anga 20 650 dyr fra 26 oppdrettsanlegg, med hvorav rundt 5 000 dyr reproduserte årlig, de to andre provinsene angav skilpadder i vekt, med 260 tonn av denne arten, fordelt på 522 anlegg. I løpet av en perioden 1990 til 1995 bruke tretten fabrikker for tradisjonell kinesisk medisin 430 tonn trekjøskilpadder. En undersøkelse fra 2002 av 684 kinesiske oppdrettsanlegg (1 499 anlegg var registrert på det daværende tidspunkt), fant nærmere 2,8 millioner skilpadder av denne arten, hvorav omkring 566 000 ble solgt av oppdrettere hvert år. Totalvekten av produksjonen av denne arten lå på rundt 320 tonn. Undersøkelsen dekker ikke småskalaoppdrett og ikke de anleggene som ikke svarte på undersøkelsen, slik at det totale tallet på skilpadder som oppdrettes for tradisjonell medisin trolig er langt høyere. Trekjøskilpadder som akvariedyr. Trekjøskilpadde er en ganske populær sumpskilpadde i fangenskap. I motsetning til rødøret terrapin, som den likner både i størrelse og levevis, er trekjøskilpadde etter sigende lettere å håndtere. De har heller ikke like grisete avføring, og derved mindre fare for smitte av "Salmonella". Alt hold av sumpskilpadder og andre krypdyr er forbudt i Norge. Chamaesyrphus. Småblomsterfluer (slekten "Chamaesyrphus") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Det er kjent 7 arter, to av dem er funnet i Norge men ingen av dem er spesielt vanlige. De kan være noe oversett da de er ganske små og har et lite oppsiktsvekkende utseende. Utseende. Små (4-8 mm) og spinkle, svarte og gule blomsterfluer. De ligner mer på artene i underfamilien Syrphinae enn på Eristalinae som de tilhører. Særlig kan de minne om små "Platycheirus-"arter. Fra slekten "Pelecocera", som de muligens bør regnes til i alle fall, kan de skilles på at antennenbørsten er av normal tykkelse, mens den er påfallende tykk hos "Pelecocera". Hodet er bredt med nakne fasettøyne. Antennenes tredje ledd er stort og rundet, antennebørsten er festet litt innenfor spissen av dette. Pannen er gråpudret. Thorax er blankt svart, også scutellum. Beina er gule og svarte, bakleggene lett krummede. Vingene er glassklare bortsett fra et blekbrunt vingemerke. Den fremste tverr-åren ved vingekanten er bøyd i en stump vinkel. Bakkroppen er sylindrisk og slank med tre par gule flekker. Levevis. Larvenes utvikling er ukjent. De voksne fluene finnes i furuskog, helst på sandig jordbunn, eller på sandige lyngheier. Trolig overvintrer artene som voksne fluer. De besøker gjerne blomster. Utbredelse. Slekten er utbredt i Holarktis, én av artene er også utbredt sør til Sør-Amerika. Systematisk inndeling med norske arter. Slekten blir ofte regnet som en undergruppe av slekten "Pelecocera". Irina Terentjeva. Irina Terentjeva (født 30. juni 1984 i St. Petersburg) er en litauisk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 23. november 2002, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 25. plass i 10 km fristil fra 2005. Terentjeva representerte Litauen under Vinter-OL 2002, 2006 og 2010. OL-resultater. Salt Lake City 2002 Torino 2006 Vancouver 2010 Antonia Grigorova-Burgova. Antonia Grigorova-Burgova (født 7. desember 1986) er en bulgarsk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 2. desember 2007, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 59. plass i 10 km fristil fra 2010. Grigorova-Burgova representerte Bulgaria under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Eksentrisk muskelarbeid. Eksentrisk muskelarbeid er det samme som en brems, ett godt eksempel er; Tyngden av vektstanga trekker stanga og armen din nedover, slik at albueleddet blir strukket. Festepunktene for armbøyeren blir trukket fra hverandre. Hvis du skal bremse bevegelsen når du senker vektstanga ned igjen, må armbøyeren utvikle kraft, samtidig som den blir strukket, for å holde igjen. Vi sier at muskelen arbeider dynamisk OG eksentrisk (eksentrisk = Fra sentrum). David Favrholdt. David Favrholdt (født 1931) er en dansk filosof, utdannet cand.psych. og mag.art. i psykologi og filosofi, og senere dr. Phil. av Københavns Universitet. Han fikk en gullmedalje for sin tese om begrepet bevissthet ved Universitetet i Aarhus i 1958. Favrholdt var ansatt som professor ved Syddansk Universitet. Medlem av Academia Europaea siden 1989. Medlem av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab fra 1976. Ansvarshavende redaktør av Symposion fra 1968 til 1978 og av Danish Yearbook of Philosophy fra 1985 til 1991. Medlem av Nationalkomiteen under The International Union of the History and Philosophy of Science siden 1982 og formann for unionen fra 1990 til 1998. Dessuten tildelt Fyens Stiftstidendes forskerpris i 1972. John Campbell, 4. hertug av Argyll. General John Campbell, 4. hertug av Argyll (rundt 1693 – 9. november 1770) var en skotsk whigpolitiker som levde på 1600- og 1700-tallet. Han var sønn av John Campbell, 3. hertug av Argyll, tredje sønn av Archibald Campbell, 9. jarl av Argyll og Elizabeth Elphinstone datter av John Elpinstone, 8. Lord Elphinstone. I 1720 gifta han seg med Mary Drummond Ker, datter av John Drummond Ker, 2. Lord Bellenden av Broughton. Campbell blei innrulla i hæren tidlig i sitt liv, og han ble oberstløytnant allerede som nittenåring. Det var likevel i politikken han skulle komme til å gjøre seg gjeldende. Han blei et parlamentsmedlem (MP) for Buteshire (1713–1715), Elgin Burghs (1715-1722 og 1725-1727) og til slutt for Dunbartonshire (1727–1761). Størsteparten av perioden som MP for Dunbartonshire, var han Groom of the Bedchamber, på norsk noen ganger kalt "kammerjunker". Han tjenestegjorde i hæren mens han var satt i parlamentet. Han ble oberst av det 39. regimentet av Foot (1737–1738) og det 21. regimentet av Foot (1738–1752). Han deltok under slaget ved Dettingen i 1741. Han klatret stadig oppover i hæren. Han blei brigader i 1743, generalmajor i 1744 og generalløytnant i 1747. Han blei oberst for North British Dragoons i 1752, en stilling han beholdt til sin død. Etter å ha arva sine adelsrettigheter (da hans søskenbarn døde i april 1761) forlot han underhuset til fordel for embetet som Governor of Limerick, og blei skotsk adelsrepresentant. Han blei Privy Councillor i 1762, general i 1765 og ridder av Tistelordenen samme år. Hans sønn, Lord William Campbell var den siste, britiske guvernøren av Sør-Carolina Augustiana. Augustiana er en skulpturpark og et kunstsenter som ligger i Augustenborg på Als og som fungerer som utstillingsrom for samtidskunst og skulpturer. Augustiana holder til i paléet ved Augustenborg slott, hvor skiftende utstillinger med hovedvekt på moderne kunst og andre kulturarrangementer finner sted. Det omkringliggende parkanlegget rommer også et stort antall skulpurer. Parken og senteret ble innviet 29. mai 2009. John Campbell, 5. hertug av Argyll. Feltmarskalk John Campbell, 5. hertug av Argyll (juni 1723 – 24. mai 1806), bar tittelen marki av Lorne fra 1761 til 1770, var en skotsk soldat og adelsmann. Han var eldste sønn av John Campbell, 4. hertug av Argyll og Mary Bellenden, datter av John Bellenden, 2. Lord Bellenden av Broughton. Han blei et parlamentsmedlem og blei gjort til feltmarskalk den 30. juli 1796. Han hadde ansvar for blant andre, Scots Guards. Han gifta seg med enka Elizabeth Campbell, 1. Baronesse Hamilton av Hameldon. De bodde på Ivernay Castle og fikk fem barn: Lady Augusta Campbell, George John Campbell, jarl av Campbell (1763–1764), George Campbell, 6. hertug av Argyll (1768–1839), Lady Charlotte Campbell (1775–1861), og John Campbell, 7. hertug av Argyll (1777–1847). Hermann Schlegel. Hermann Schlegel (født 10. juni 1804 i Altenburg, død 17. januar 1884) var en tysk zoolog. Schlegel var sønn av en messingsmed. Faren samlet på sommerfugler, og vekket Hermanns interesse for naturen. Et funn av et våkereir førte til at han ble interessert i fugler, og til at han traff Christian Ludwig Brehm. Etter å ha arbeidet for faren en periode, drog han til Wien. I 1824 fulgte Schlegel forelesninger av Johann Jakob Heckel og Leopold Fitzinger. Et anbefalingsbrev fra Brehm førte til at han ble ansatt ved Naturhistorisches Museum. Etter ett år ble han anbefalt til Coenraad Jacob Temminck, som var direktør ved det naturhistoriske museet i Leiden. Schlegel begynte som Temmincks assistent, og arbeidet først mest med krypdyr. Det var meningen at Schlegel skulle reise til Java, men dødsfallet til Heinrich Boie stanset den planen. Etter hvert arbeidet Schlegel også med andre dyregrupper, og da Temminck døde i 1858, overtok han som direktør ved museet. Exiles (album). "Exiles" er det andre soloalbumet til Sivert Høyem. Det inneholder blant annet singelen "«Into The Sea»". Dikselmann. Dikselmann er en faglært bøkker eller tønnemaker som har til oppgave å etterse og kontrollere tønner med saltet sild, vanligvis hos en kjøpmann. Dikselmannen åpner og lukker tønnene, og etterfyller lake ved behov. Tønnene åpnes ved å løsne tønnebanda i den ene enden, slik at lokket kan taes av. Vierkirchen (Oberlausitz). Vierkirchen er en kommune i Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen er en del av forvaltningsfellesskapet Reichenbach og har 1 866 innbyggere (31. desember 2008). Vierkirchen ligger i den midterste vestlige delen av kretsen, ca 15 km øst for Bautzen og ca 10 km nordvest for Reichenbach. Bundesstraße 6 går sør for kommunen, Bundesautobahn 4 går direkte gjennom kommunen til Weißenberg eller Nieder Seifersdorf. Historie. Kommunen Vierkirchen ble opprettet den 1. januar 1994 gjennom en sammenslåing av de tre tidligere kommunene Arnsdorf-Hilbersdorf, Buchholz og Melaune. Områdets fire kirker var avgjørende for navnevalget. I Arnsdorf har det i en generasjon eksistert en bedrift som utvinner granitt. Derifra ble blant annet råmaterialet hentet for byggingen av Olympiastadion i Berlin, kongresshallen i Nürnberg og bygningen som huset ledelsen for COMECON i Moskva. For 80 millioner år siden inntraff det en forkastning i den platetektoniske fordypningen som er så typisk for Lausitz. Gjennom en nedsenkning på rundt 100 meter, oppstod den idag knapt 80 meter dype ovale innsjøen nedenfor fordypningen ved Heideberg. Befolkningsutvikling. Vierkirchen var en kommune i Landkreis Görlitz fra 1. januar 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var kommunen innlemmet i Niederschlesischer Oberlausitzkreis, og siden 1. august 2008 har kommunen vært en del av Landkreis Görlitz. Adriana Karembeu. Adriana Karembeu (født Adriana Sklenaříková, 17. september 1971) er en slovakisk modell. Biografi. Karembeu ble født i Brezno, en by sentralt i Slovakia. Hun studerte opprinnelig medisin i Praha, ga hun opp studiene for å bli modell. I USA modellert hun for Victoria's Secret. Hun er kjent for å ha de lengste bena i moteverdenen. I 2006 ble hun valgt til den mest sexy kvinnen i verden av tidsskriftet "FHM". I 2007 ble hun også leder av juryen i et reality-program der unge jenter skulle konkurrere om å bli den beste modellen. Som skuespillerinne spilte Adriana i flere filmer som "Asterix og de olympiske leker" (2008). Tristan Walker. Tristan Walker (født 16. mai 1991) er en canadisk aker, som har konkurrert siden 2008. Hans beste World Cup-resultat er 13. plass, som han fikk i "double" i Calgary 21. november 2009. Walker deltok i Vinter-OL 2010 i Vancouver, der han kom på 15. plass i "double" sammen Justin Snith. Dasydemellidae. Dasydemellidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, alger og soppsporer. Utseende. Middelsstore til ganske store støvlus (3-6 mm), antennene, kroppen og den ytterste delen av vingene ofte med lange, utstående hår slik at dyret virker sterkt hårete. Fasettøynenne er runde og utstående. Antennene består av 13 ledd. Hodet har et par grunne groper i pannen, kjevene (mandiblene) er store og sprikende, slik at det ser ut som om munnen alltid er åpen. Føttene er to-leddete. Forvingenes årer har to eller flere rader av hår i den ytre halvdelen, men er hårløse i den indre. Vingekanten har en frynse av lange hår som ikke krysser hverandre. Vingemerket (pterostigma) er ganske smalt, "areola postica" (celle ved vingens bakkant) er ikke forbundet med M (den lange åren midt i vingen). Vingemembranen er hårløs eller har noen få, spredte hår. Utbredelse. Familien har en begrenset utbredelse i Mellom-Amerika, det nordlige Sør-Amerika og Asia. Én art, "Teliapsocus conterminus", er utbredt i Nord-Amerika. Stenopsocidae. Stenopsocidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, alger og soppsporer. Utseende. Ganske store (3,5-5 mm) støvlus, brunaktige eller gulaktige, ofte flekkete. Kroppen virker snau. Antennene består av 13 ledd. Føttene er to-leddete. I forvingen er det tverr-årer mellom vingemerket (celle ved vingens fremkant) og åren R, og mellom "areola postica" (celle ved vingens bakkant) og åren M. Bakkroppen har noen utvrebgbare blærer som skiller ut et klebrig stoff. Levevis. Denne familien kan finnes mellom løvverk i fuktige skoger. Utbredelse. En stor del av de beskrevne artene er beskrevet fra Kina. Håkon Nordhaug. Håkon Nordhaug (født 30. desember 1917 i Kina) var en norsk offiser. Som pensjonist bosatte han seg i Molde etter at han hadde vært sjef ved Møre forsvarsdistrikt / Møre infanteriregiment nr. 11 fra 1975 til 1981. Biografi. Håkon Nordhaug gjennomgikk Hærens krigsskole i London under andre verdenskrig. Han har også tatt Senior Officers Course, Infantry School, USA, Forsvarets høgskole, samt en rekke faglige kurs. Han har vært tilknyttet Skyte- og vinterskolen for infanteriet, Elverum, var kontorsjef ved Forsvarets overkommando i 1956 til 1960. Han ble så utnevnt til oberstløytnant og tjenestegjorde som sjef ved Alta bataljon fra 1960 til 1963. Siden var han tilknyttet Forsvarsstabens operasjonsavdeling, Oslo. Han var også stabsoffiser ved Nordkommandoen, Kolsås. Siden ble han hovedlærer fra Hæren og senere oberst og sjef ved Transport og forsyningsavdelingen, Forsvarets overkommando. Han var også en periode stabsoffiser, International Military Staff i Brussel, Belgia. Fra 1966 til 1973 var han også redaktør av Norsk Militært Tidsskrift. Bryopsocidae. Bryopsocidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, alger og soppsporer. Utseende. Små til middelsstore (2-3 mm) støvlus, vingene er fullt utviklede eller forkortede. På forvingene er det hår på årene og langs ytterkanten, bakvingens årer er hårløse. Årene Rs og M er delvis sammenvokst nær roten av vinge. "Areola postica" (celle ved vingens bakkant) er ikke forbundet med M. Hos hunnen har bakkroppen et mørkt og hardt område på oversiden nær spissen. Levevis. Disse støvlusene lever i fuktig skog. De er regnet som sjeldne. Utbredelse. De to artene som er kjent finnes bare på New Zealand. Calopsocidae. Calopsocidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, alger og soppsporer. Utseende. Ganske store (4-6 mm), oftest brunlige støvlus med uvanlig brede vinger. Noen arter er nokså fargerike. Antennene består av 13 ledd. Føttene er to-leddete. Forvingen har tallrike små-årer som danner et kniplingsaktig nettverk. Vingeårene har to eller flere rader av hår. Ved spissen av forvingen er den kantet med hår som krysser hverandre. Vingens forkant er fortykket ved vingemerket. Cellen "areola postica" (ved bakkanten av forvingen) er forbundet med åren M ved en tverr-åre. Levevis. Diss støvlusene lever mellom løvvreket på trær, blant annet palmer. Utbredelse. Familien finnes i Asia, i Australia og på øyene i Stillehavet. Systematisk inndeling. Systematikken innen gruppen støvlus følger. Calopsocidae bør kanskje regnes som en spesialisert gruppe innen familien Pseudocaeciliidae. Tinius. Tinius er et norsk mannsnavn dannet som en variant av "Tinus", en kortform av det romerske navnet "Martinus", som igjen har opprinnelse i "Martis", genetivsformen av navnet på den romerske krigsguden Mars. Gudenavnet kan muligens være utledet av latinske "mas", «hann», som i genitiv blir "maris". "Tinius" er også et tysk etternavn. Utbredelse. Navnet "Tinius" er sjeldent, og er svært lite brukt utenfor Norge. Formen "Tinus" er noe brukt i Danmark og Sverige. I folketellingen i Norge fra 1801 var det ingen personer med navnet "Tinius". I folketellingen fra 1865 hadde 22 personer navnet, hvorav 10 bodde i Kongsberg, og i 1900 var det 30 personer med navnet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1936 – 10000 meter herrer. 10 000 meter hurtigløp på skøyter var en øvelse under Vinter-OL 1936 som ble avholdt fredag, 14. februar 1936. 30 skøyteløpere fra 14 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder (i sekunder) før Vinter-OL i 1936. "(*)" Rekorden ble satt på høyfjellsbane (over 1000 meter over havet) og på naturis. "(**)" Tiden ble satt i et løp med fellesstart. Flydur og andre tonearter. "Flydur og andre tonearter" er et musikkalbum av Ole Ivars, utgitt i 1972. Dette var det siste med Ivar Grønsveen som vokalist og den første med Terje Scott på trommer. Philotarsidae. Philotarsidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, alger og soppsporer. Utseende. Små til middelsstore (2-3,5 mm), tettbygde støvlus, grå eller brunlige. De har vanligvis lange vinger, men kortvingede former forekommer. Kroppen og hodet er vanligvis påfallende hårete. Antennene består av 13 ledd. Fasettøynene er ganske små og lite påfallende. Føttene er vanligvis tre-leddete, men to-leddete hos noen "Philotarsus"-arter. Forvingen er hårete, også på undersiden. Årene Rs og M er delvis sammenvokste ved roten. Cellen "areola postica" (ved forvingens bakkant) er ikke forbundet med åren M. Vingeårene har hår som står på to eller flere rekker. Langs ytterkanten av forvingen er det hår som krysser hverandre. Levevis. Disse artene lever på barken av trær, eller på steiner og bergvegger. Noen arter lager et tett spinn som de lever under, enten alene eller flere sammen. Utbredelse. Familien forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis. De har få arter i nordområdene, med bare tre funnet i Europa. Southern Cross-ekspedisjonen. Southern Cross-ekspedisjonens leirhytter ved Kapp Adare, midt i en pingvinkoloni. Kart over Antarktis som viser området der Southern Cross-ekspedisjonen drev utforskning (rødt rektangel). Kapp Adare ligger i nedre høyre hjørne av rektangelet, Rossbarrieren ligger midt i rektangelet. Southern Cross-ekspedisjonen (offisielt British Antarctic Expedition 1898–1900) var den første britiske oppdagelsesreisen i den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning og en forløper for de mer berømte ekspedisjonene til Robert Falcon Scott, Ernest Shackleton og Roald Amundsen. Det var den norskfødte, halvt engelske utforskeren og skolemesteren Carsten Borchgrevink som hadde ideen til ekspedisjonen, som var den første som gjennomførte en overvintring på det antarktiske fastlandet. Ekspedisjonen var også den første som seilte til Rossbarrieren siden James Clark Ross oppdaget den i 1839–43, og den første som foretok ilandstigning på barrieren. Ekspedisjonen var dessuten banebrytende i bruk av hunder og sleder i Antarktis. Southern Cross-ekspedisjonen var finansiert av den britiske forleggeren George Newnes. Avreisen skjedde i august 1898 med DS «Southern Cross», og Borchgrevinks mannskap tilbrakte vinteren 1899 ved Kapp Adare, helt nordvest i Rosshavet. Her gjennomførte de et omfattende vitenskapelig program, men mulighetene for nærmere utforskning av innlandet var sterkt begrenset av det fjellrike terrenget med mange isbreer rundt leiren. I januar 1900 forlot de Kapp Adare i «Southern Cross». De utforsket så Rosshavet etter samme rute som Ross hadde fulgt 60 år tidligere. Etter å ha nådd isbarrieren ble en gruppe på tre mann de første til å foreta en sledeferd på barriereoverflaten. De nådde 78°50'S, det sørligste punktet til da nådd av mennesker. Ved tilbakekomsten til England ble ekspedisjonen kjølig mottatt av det etablerte geografimiljøet i London, som var fornærmet over at den hadde kommet dets egen Discovery-ekspedisjon i forkjøpet. Det ble også ytret kritikk av Borchgrevinks lederegenskaper og det begrensede vitenskapelige utbyttet av ekspedisjonen. Til tross for sin banebrytende virksomhet i Antarktis oppnådde aldri Borchgrevink samme heltestatus som Scott og Shackleton, og Southern Cross- ekspedisjonen ble snart overskygget av dramatikken som omga disse og andre av tidens oppdagelsesreisende. Roald Amundsen anerkjente imidlertid at Borchgrevinks ekspedisjon hadde forsert de største hindrene for å ta seg fram på det antarktiske kontinentet og åpnet opp for påfølgende ekspedisjoner. Bakgrunn. Carsten Egeberg Borchgrevink var født i Oslo av engelsk mor og norsk far. I 1888 emigrerte han til Australia, der han blant annet arbeidet som landmåler i Queensland, før han takket ja til et tilbud om en lærerstilling i New South Wales. I 1894 deltok han i en antarktisekspedisjon finansiert av Svend Foyn. Den hadde som hovedformål å kartlegge muligheten for hvalfangst i Sørishavet. Ekspedisjonen ble ledet av Henrik Johan Bull i hvalskuta «Antarctic» og nådde Kapp Adare helt vest i Rosshavet. En gruppe bestående av blant andre Bull og Borchgrevink gikk i land og hevdet å være de første mennesker til å sette fot på det antarktiske kontinentet, uvitende om britiske og amerikanske selfangere som hevdet å ha gått i land på Antarktishalvøya i 1821. De gikk også i land på Possession Islands i Rosshavet, der de la igjen en melding i en metallboks på Foyn Island som bevis på sitt besøk. Borchgrevink var overbevist om at Kapp Adares beliggenhet, med en stor pingvinkoloni som gav enkel tilgang til ferskt kjøtt og spekk, var egnet som base for en fremtidig overvintringsekspedisjon og utgangspunkt for undersøkelser av Antarktikas indre. Fast bestemt på at han ville lede en slik ekspedisjon selv, brukte Borchgrevink de neste tre årene til å forsøke å skaffe økonomisk støtte i Australia og England. Norsk støtte var umulig fordi «Fram»-ekspedisjonene hadde stukket av med det som var mulig å fremskaffe. Til tross for noe oppmuntring fra Royal Geographical Society (RGS), som han talte for på dets internasjonale kongress i 1895, var innsatsen i begynnelsen resultatløs. RGS jobbet i det skjulte med egne planer om en stor nasjonal antarktisekspedisjon og var selv på finansieringsjakt, og Borchgrevink ble av presidenten i RGS, Clements Markham, sett på som en påtrengende utlending og konkurrent. Borchgrevink klarte imidlertid omsider å overtale forleggeren George Newnes til å dekke hele kostnaden ved ekspedisjonen, om lag £ (£ i 2010-verdi). Denne donasjonen gjorde Markham og RGS rasende, da beløpet ville vært tilstrekkelig til å få deres eget prosjekt på bena. Newnes' forretningsrival Alfred Harmsworth støttet for øvrig Markhams ekspedisjon. Newnes satte følgende betingelse: Borchgrevinks ekspedisjon måtte seile under britisk flagg og under navnet "The British Antarctic Expedition". Borchgrevink hadde ingen problemer med å akseptere dette, selv om bare to av ekspedisjonens medlemmer var britiske. Dette forsterket Markhams fiendtlighet og forakt, som refset RGSs bibliotekar Hugh Robert Mill for å ha vært til stede ved Southern Cross-ekspedisjonens lansering. Der hadde Mill i gripende ordelag utbrakt en skål for ekspedisjonens suksess og kalt det «en skam for menneskelig virksomhet» at det var deler av jordkloden mennesket ennå ikke hadde forsøkt å nå. Han håpet at denne skammen ville bli gjort slutt på gjennom «gavmildheten til Sir George Newnes og motet til Hr. Borchgrevink». Ekspedisjonens formål. Borchgrevinks ekspedisjon hadde både kommersielle, vitenskapelige og geografiske mål. Han overveide å etablere et selskap for å utvinne de store guanoforekomstene han hadde observert på sin reise i 1894–95, men dette ble det ikke noe av. I en rekke taler i vitenskapelige selskaper poengterte han hvor mye arbeid som kunne bli utført av en overvintrende ekspedisjon, inkludert muligheten til å fastlegge posisjonen til den magnetiske sydpolen. Vitenskapsmennene som Borchgrevink plukket ut til ekspedisjonen, var relativt uerfarne, men de dekket et bredt spekter av vitenskapelige disipliner: magnetisme, meteorologi, biologi, zoologi, taksidermi og kartografi. Borchgrevink håpet også at ekspedisjonens vitenskapelige bedrifter kunne forsterkes av sledeferder og geografiske oppdagelser, og kanskje et forsøk på å nå den geografiske sydpolen. Uten kjennskap til Antarktikas geografi var han intetanende om at leirens beliggenhet ved Kapp Adare ville utelukke omfattende undersøkelser av kontinentets indre. Fartøy. Borchgrevink kjøpte inn den dampdrevne ishavsskuta «Pollux», bygget ved Colin Archers verft, som ekspedisjonsskip. Archer hadde konstruert og bygd Nansens skip «Fram», som i 1896 hadde vendt tilbake uskadet fra sin drift i isen under Nansens forsøk på å nå Nordpolen. «Pollux», som Borchgrevink umiddelbart døpte om til «Southern Cross», var barkrigget, 146 fot (44,5 meter) lang og med en tonnasje på 521 bruttotonn. Motorene ble konstruert etter Borchgrevinks spesifikasjoner og installert før fartøyet forlot Norge. Markham sådde tvil om skutas sjødyktighet (kanskje for å hindre Borchgrevinks avreise), men «Southern Cross» viste seg å innfri alt som ble krevet av henne i det antarktiske farvannet. I likhet med mange av de historiske polarskutene hadde hun et kort liv etter ekspedisjonen; hun ble solgt til Newfoundland Sealing Company, og i april 1914 forliste hun med hele mannskapet på 173 under en storm utenfor Newfoundland. Personell. Karikatur av Sir George Newnes Landgruppen på ti som skulle overvintre ved Kapp Adare, besto av Borchgrevink, fem forskere, en ekspedisjonslege, en kokk som også virket som assistent, og to hundekjørere. Borchgrevink valgte først ut bare nordmenn, men dette kunne ikke Newnes akseptere. Derfor ble to engelskmenn og en australier med som medlemmer av den vitenskapelige staben. Tasmanieren Louis Bernacchi, som hadde studert magnetisme og meteorologi ved Melbourne Observatory, hadde egentlig blitt utvalgt til å delta på den belgiske antarktisekspedisjonen 1897–99 (Belgica-ekspedisjonen). Han hadde imidlertid blitt etterlatt i Australia, ettersom ekspedisjonsskipet «Belgica» unnlot å anløpe Melbourne på reisen sørover. Bernacchi reiste da til London og sikret seg en plass i Borchgrevinks vitenskapelige gruppe. Hans opptegnelser fra Southern Cross-ekspedisjonen ble utgitt i 1901. De tegnet et kritisk bilde av deler av Borchgrevinks lederskap, men forsvarte det vitenskapelige utbyttet av ekspedisjonen. I 1901 returnerte Bernacchi til Antarktis som fysiker på Discovery-ekspedisjonen under ledelse av Robert F. Scott. En annen av mannskapet kom også til å delta på Discovery-ekspedisjonen, som kaptein på avløsningsskipet «Morning». Det var engelskmannen William Colbeck, en erfaren sjømann med løytnants grad i Royal Naval Reserve. Som forberedelser til Southern Cross-ekspedisjonen tok Colbeck et kurs i magnetisme ved Kew Observatory i London. Sjefszoolog Nicolai Hanson hadde et kort studieopphold ved Universitetet i Kristiania bak seg, mens assisterende zoolog Hugh Blackwell Evans var en prestesønn fra Bristol som hadde tilbrakt tre år på en kvegfarm i Canada, og som også hadde deltatt på en selfangstekspedisjon til Kerguelen. Ekspedisjonens lege, Herluf Kløvstad, kom fra en stilling ved et sinnssykeasyl i Bergen. Overvintringsgruppens øvrige medlemmer var Anton Fougner, forskningsassistent og altmuligmann; Kolbein Ellefsen, kokk og assistent; og de to samene Per Savio og Ole Must, som var hundekjørere. Savio og Must, henholdsvis 21 og 20 år gamle, var de yngste deltakerne i gruppen. Borchgrevink beskrev senere Savio som «anerkjent for sin lojale natur, djervhet og intelligens». Fartøybesetningen under kaptein Bernhard Jensen besto av 19 norske sjøfolk og en svensk stuert. Jensen var en erfaren ishavsskipper og hadde deltatt sammen med Borchgrevink på «Antarctic» i 1894–95. Utvalget av ekspedisjonsmedlemmer kan tyde på at Borchgrevink ikke fullt ut forsto hvor avgjørende dette kunne være for resultatet av en ekspedisjon av denne typen. Han la mer vekt på å plukke ut menn som hadde godt humør og som han mente ville være i stand til å samle inn pålitelige data, fremfor erfarne vitenskapsfolk som kunne gjennomført mer inngående feltstudier og publisert omfattende vitenskapelige arbeider. Reisen sørover. «Southern Cross» seilte fra London den 23. august 1898 etter å ha fått overlevert Union Jack av HKH Hertugen av York, den fremtidige Kong George V. I tillegg til ekspedisjonens besetning, utstyr og proviant hadde skipet med sibirske sledehunder. Det var første gang hunder skulle bli benyttet på en antarktisk ekspedisjon. Etter en siste proviantering i Hobart på Tasmania seilte «Southern Cross» mot Antarktis den 19. desember. Kapp Adare ligger på 170 grader øst. William Colbeck mente – etter å ha studert tidligere ekspedisjoner – at det sannsynligvis ville bli enklere å trenge gjennom pakkisen ved 180 grader. Borchgrevink var imidlertid av en annen oppfatning. Han var redd for at vestavinden ville drive dem enda lenger østover i forhold til bestemmelsesstedet. Han bestemte derfor å krysse Sørishavet langs 150. lengdegrad. På årets siste dag nådde de ytterkanten av pakkisen, mye tidligere enn Borchgrevink hadde regnet med. Dagen etter ble hundene luftet på isen, og flere av mannskapet benyttet anledningen til å ta seg en skitur. Den videre fremdriften gikk langsomt, til tross for at kaptein Jensen utnyttet det som var av åpne råker. Den 12. januar fikk de Ballenyøyene i sikte, men det var ikke mulig å nærme seg på grunn av tykk is i farvannet rundt dem. Ti dager senere, 22. januar, satte en kraftig storm inn, og isen begynte å pakke seg ytterligere sammen. Det var overhengende fare for at «Southern Cross» ville bli skrudd ned av isen, og sleder og proviant ble klargjort i tilfelle skuta måtte forlates. Etter noen nervepirrende timer slapp imidlertid isen taket. Det ble gjort målinger som viste at skipet, som fremdeles var innefrosset, beveget seg sakte mot nordøst – i stikk motsatt retning av Kapp Adare. Først den 11. februar sprakk isen opp tilstrekkelig til at de kunne starte motoren og sette kursen østover. Ved 180. lengdegrad ble kursen satt sørover, og ikke lenge etter var «Southern Cross» gjennom isbeltet og på vei inn i Rosshavet ved 71. breddegrad. Kapp Adare kom til syne 16. februar, og dagen etter ankret «Southern Cross» opp nær land. Ekspedisjonen hadde brukt lenger tid enn både Ross og Kristensen på å krysse isbeltet, og det er bred enighet blant polarforskere om at Borchgrevinks valg av kurs spilte en avgjørende rolle for utfallet av ekspedisjonen: tiden de tapte kunne ha vært benyttet til å finne et overvintringssted som var bedre egnet som utgangspunkt for sledeturer innover kontinentet. «Camp Ridley» ved Kapp Adare. Kart over Adarehalvøya mellom Rosshavet og Robertsonbukta. Kapp Adare ligger lengst nord på halvøya Kapp Adare ble oppdaget av James Clark Ross under hans antarktisekspedisjon fra 1839 til 1843. Ved neset ligger et langt strandbelte, der Bull og Borchgrevink steg i land i 1895. Dette strandbeltet er hjemsted for en av de største koloniene med adeliepingviner i Antarktis. Borchgrevink hadde i 1895 uttalt at «på dette spesielle stedet er det rikelig med plass for hus, telt og forsyninger». Overfloden av pingviner ville gi tilgang både på vinterrasjoner og fyringsolje. Lossingen startet samme dag, den 17. februar. Først ble de 75 hundene sendt i land sammen med sine samiske oppassere, og de to ble dermed de første til å tilbringe en natt på det antarktiske kontinentet. I løpet av de neste tolv dagene ble resten av utstyret og forsyningene fraktet i land, og to prefabrikerte hytter i furu fra Strømmen Trævarefabrik i Norge ble oppført. Den ene skulle fungere som mannskapsbrakke, den andre som lager. Dette var de første bygningene som ble reist på kontinentet. En tredje hytte ble satt opp av reservematerialer og skulle tjene som magnetisk observatorium. «Boligkvarteret» hadde stusselig med plass for ti mann og virket heller ikke særlig solid – Bernacchi beskrev det senere som «4,5 ganger 4,5 meter, surret fast med tau til den steinete grunnen». Hundene ble holdt i en kennel stablet opp av lagerkasser. Den 2. mars var leiren ferdig etablert. Den ble døpt «Camp Ridley» etter pikenavnet til Borchgrevinks mor, og hertugen av Yorks flagg ble heist. Samme dag avgikk «Southern Cross» til Australia for å tilbringe vinteren der. Inne i hytta var to små rom innredet som mørkerom og prepareringsrom. I oppholdsrommet slapp sollys inn gjennom et dobbelt glassvindu med skodder og gjennom en liten, firkantet rute høyt på den nordre gavlveggen. Sovekabiner ble installert langs ytterveggene, og et bord og en ovn tok opp plassen i midten av hytta. Den første rekognoseringen. Det var bare få uker igjen før vinteren ville sette inn for alvor, og det var derfor viktig å foreta prøveturer med sledene for å teste utstyret og bli kjent med de nærmeste områdene. Den 22. april la Borchgrevink, Fougner, Bernacchi og Savio ut på den første sledeturen på havisen i Robertsonbukta med 20 hunder og proviant for 20 dager. Den første natten blåste det opp til storm, og morgenen etter var isen i bukta brutt opp. Fra sin teltplass på en liten strand omgitt av høye klipper ble Savio og Fougner sendt ut i en seilduksbåt for å hente hjelp, mens Borchgrevink og Bernacchi snart ble fortvilte vitner til at bukta fyltes av issørpe og isflak, som var til stor fare for de to i båten. Ved å hugge trinn i isen som dekket klippene, var de etter mye anstrengelse i stand til å komme seg til toppen av klippene. De fikk etter hvert øye på sine to kamerater som hadde berget seg inn på en liten strand, og som nå også arbeidet seg oppover fjellsiden. Etter flere dagers livsfarlig slit kom de seg omsider helskinnet tilbake til leiren. Alle de tjue hundene ble skylt på havet under stormen, men én av dem dukket opp i fin form på Kapp Adare flere uker senere. I tillegg til denne mislykkede sledeturen ble det fanget forsøkseksemplarer av fugler og fisker og slaktet seler og pingviner for føde og olje. Utendørsaktivitetene ble kraftig avkortet, da den antarktiske vinteren for alvor satte inn i midten av mai. Den antarktiske vinteren. Tegning av Kolbein Ellefsen, på veggen over køya hans i hytta på Kapp Adare Da vinteren begynte å feste grepet, ble mennene i økende grad innesperret i den ubekvemme forlegningen. Dette var en stor prøvelse; Bernacchi skrev om økende kjedsomhet og irritasjon: «Offiserer og menn, ti av oss til sammen, erfarte at humøret ble tynnslitt.» I denne perioden ble det klart at Borchgrevink manglet de lederegenskapene en slik situasjon krevde. Han var, som Bernacchi skrev, «i mange henseende (...) ikke en god leder». Polarhistorikeren Ranulph Fiennes skriver at det rådet et «demokratisk anarki», der møkk, uorden og passivitet hørte til dagens orden. Borchgrevink var ingen erfaren vitenskapsmann, og hans manglende kompetanse med instrumenter og observasjontaking var til stor bekymring for flere i gruppen. Imidlertid maktet de å opprettholde et program med vitenskapelige observasjoner. Fysisk trening ble gjennomført utenfor hytta når været tillot det, og Savio lagde en improvisert sauna i snøskavlen langs hytta. Det ble også arrangert en konsert med lysbilder, sanger og høytlesing. I denne perioden var det to hendelser som nær hadde fått en dødelig utgang; i den første ble et stearinlys forlatt brennende ved siden av en køye, og det tok fyr i hytta, som fikk store skader. Ved et annet tilfelle ble tre mann nesten kvalt av kullos, mens de sov. William Colbeck foran det magnetiske observatoriet Gruppen var godt utstyrt med en rekke basismatvarer – smør, te og kaffe, sild, sardiner, ost, suppe, hermetisk innmat, plumpudding, tørkede poteter og grønnsaker. Det ble imidlertid klaget på at det ikke var tatt med noen luksusvarer. Colbeck noterte at «all hermetisert frukt beregnet på overvintringen var enten spist opp på reisen eller etterlatt ombord». Det var også mangel på tobakk. Til tross for at den opprinnelige tobakksbeholdningen var på et halvt tonn, hadde bare skråtobakk blitt tatt med i land. Zoologen, Nicolai Hanson, ble syk i løpet av vinteren. Den 14. oktober døde han, tilsynelatende av en tarmlidelse, og han var dermed det første mennesket som ble begravet på det antarktiske kontinentet. Graven ble sprengt ut i isen ovenfor leiren. Bernacchi skrev: «Der midt iblant dyp stillhet og fred finnes det ingenting som kan forstyrre den evige søvn bortsett fra sjøfugler i flukt». Yorkøya. Da det gikk mot vår, gjorde gruppen seg klar for mer ambisiøse ferder innover land med bruk av hunder og sleder. Innerst i Robertsonbukta oppdaget de en øy som de kalte Duke of York Island etter ekspedisjonens beskytter. Yorkøyas geologi ble grundig undersøkt, og de etablerte en framskutt base som utgangspunkt for forsøk på å nå Mount Sabine i Admiralitetsfjellene i sør. Basen besto av utstyr og et stort proviantdepot som var fraktet over isen fra Kapp Adare. I tillegg bygde de en liten hytte av skiferstein som husly. Fra toppen av Yorkøya kunne Borchgrevink observere to isbreer i sør. Disse gav han navnene Dugdalebreen og Murraybreen. Breene var skilt av en fjellrygg, som fikk navnet Geikielandet. Denne fjellryggen var målet for den første sledeferden fra Yorkøya. I flere dager undersøkte de området opp til en høyde av 1800 meter, og selv i den høyden oppdaget de ulike lavarter. De fant også fjær og eggeskall, som tydet på at de hadde funnet hekkeplasser for ispetrellen. Videre framdrift sørover med hundesleder var imidlertid ikke mulig, så omfanget av den videre utforskningen begrenset seg til kystlinjen av Robertsonbukta. Utforskning av Rosshavet. «Southern Cross» var tilbake ved Kapp Adare fra Australia den 28. januar 1900. Borchgrevink startet på oppgaven å rigge ned basen og overføre materiell til skipet, men etter noen dager avbrøt han dette arbeidet, og 2. februar kastet de loss for Rosshavet. Vitnesbyrd om en hurtig og uryddig avreise fra Kapp Adare var tydelige da området ble besøkt av medlemmer av Discovery-ekspedisjonen to år senere. Edward Wilson skrev: «...hauger av avfall over alt, og et berg av proviantkasser, døde fugler, seler og hunder, sledeutstyr (...) og det himmelen må vite.» Kanten av Rossbarrieren, der Borchgrevink gikk i land i 1900 Første stoppested var Foyn Island i øygruppen Possession Islands, der en metallboks etterlatt av Bull og Borchgrevink i 1895 ble gjenfunnet. De fortsatte videre sørover langs kysten av Victoria Land og oppdaget flere øyer. Én av disse kalte Borchgrevink opp etter Sir Clements Markham, uten at æresbevisningen førte til at han endret sin fiendtlige innstilling til ekspedisjonen. «Southern Cross» seilte videre til Rossøya og forsøkte å gå i land ved Cape Crozier, ved foten av Mount Terror. Der var Borchgrevink og kaptein Jensen nær ved å drukne i en flodbølge forårsaket av kalving fra isbarrieren. De fulgte samme rute østover langs barrieren som Ross hadde seilt seksti år tidligere, og fant viken der han nådde sin sørlige rekord. Observasjoner viste at barrierekanten hadde trukket seg om lag 50 kilometer sørover siden den gang, noe som innebar at de allerede hadde passert rekorden til Ross. Borchgrevink ville forsøke å komme seg i land på barrieren og fant en plass der iskanten var lav nok til at en ilandstigning var mulig. Den 16. februar gikk han, Colbeck og Savio i land med hunder og sleder og tok seg opp til barriereoverflaten. De gjennomførte en marsj noen kilometer sørover til et punkt de kalkulerte til å ligge på 78°50'S, en ny sørlig rekord. De var de første menneskene som hadde gått på isbarrieren, og for dette høstet de Amundsens anerkjennelse: «Vi må innse at ved å stige opp på barrieren, åpnet Borchgrevink veien mot sør og fjernet det største hinderet for de påfølgende ekspedisjonene». Ti år senere etablerte Amundsen under sin vellykkede sydpolsekspedisjon leiren Framheim like i nærheten. På den videre reisen nordover stoppet «Southern Cross» på Franklin Island utenfor kysten av Victoria Land og gjennomførte en rekke magnetiske målinger. Disse antydet at posisjonen til den magnetiske sydpolen som forventet lå i Victoria Land, men lenger nordvest enn tidligere antakelser. Ekspedisjonen satte deretter kursen hjemover. De krysset den sørlige polarsirkelen 28. februar, og 1. april sendte de telegram fra Bluff på New Zealand med melding om at de var vendt tilbake i god behold. Etterspill. Ved foten av Mount Melbourne i Victoria Land fant Borchgrevink «en glimrende leirplass». Ekspedisjonen fikk en kjølig mottakelse da «Southern Cross» ankom England i juni 1900. I geografiske kretser bar man fortsatt nag til Borchgrevink for at han klarte å skaffe støtte fra Newnes, men uansett var offentlighetens interesse først og fremst rettet mot Scotts forberedelser til Discovery-ekspedisjonen, som skulle reise ut året etter. Borchgrevink fremholdt at hans ekspedisjon hadde vært svært vellykket, og uttalte at: «Den antarktiske region kan komme til å bli et nytt Klondike» – gjennom muligheten for fiske, selfangst og mineralutvinning. Han viste at det var mulig å overvintre i Antarktis og gjorde en rekke geografiske oppdagelser. Disse inkluderte øyer i Robertsonbukta og i Rosshavet, samt ilandstigninger på Franklin Island, Coulman Island, Rossøya og Rossbarrieren. Kartleggingen av kyststrekningen langs Victoria Land resulterte i «den viktige oppdagelsen (...) av Southern Cross Fjord, så vel som den glimrende leirplassen ved foten av Mount Melbourne». Han mente at det viktigste de hadde oppnådd, var bestigningen av isbarrieren og reisen til «det sørligste punkt noe menneske hadde vært». I 1901 ble Borchgrevinks bok om ekspedisjonen, "First on the Antarctic Continent", publisert. Den engelske utgaven kan i stor grad ha blitt formulert av Newnes' journalister, og den ble kritisert for sin journalistiske stil og skrytende tone. Forfatteren, «kjent for verken beskjedenhet eller taktfullhet», la ut på en foredragstur i England og Skottland, men mottakelsen var generelt laber. De øvrige ekspedisjonsmedlemmene hadde av Newnes blitt ilagt en karantenetid på seks måneder fra Borchgrevinks utgivelse før de kunne publisere sine egne bøker. Bernacchi overholdt fristen da han på tampen av 1901 utga "To The South Polar Regions", der han i liten grad berørte konfliktene som oppsto mellom ekspedisjonsdeltakerne. Hans dagboknotater, som ble utgitt i 1998 av barnebarnet Janet Crawford i boken "That First Antarctic Winter", viser imidlertid til fulle konfliktene som oppsto mellom Borchgrevink og hans menn. I 1905 utkom Borchgrevinks norske utgave av ekspedisjonsberetningen, "Nærmest Sydpolen Aaret 1900", en utvidet versjon av den engelske boken. Hugh Robert Mill uttalte at mens de vitenskapelige resultatene fra ekspedisjonen var mer beskjedne enn forventet, mye på grunn av at notatene til Hanson hadde forsvunnet på mystisk vis, var ekspedisjonen «interessant som et flott stykke vitenskapelig arbeid». De meteorologiske og magnetiske forholdene i Victoria Land var blitt registrert gjennom et helt år, posisjonen til den magnetiske sydpolen var beregnet, og prøver av kontinentets flora, fauna og geologi var samlet inn. Borchgrevink påsto også å ha oppdaget nye insektarter og dyrearter som lever på grunt vann, og han mente å kunne bevise at enkelte var «bipolare», dvs. arter som lever nær både i nord- og sydpolområdene. Det tok lang tid før geografimiljøene i Storbritannia og ellers i verden ga ekspedisjonen formell anerkjennelse. Borchgrevink fikk medlemskap i Royal Geographical Society, senere fulgte andre æresbevisninger og medaljer fra Norge, Danmark og USA, men ekspedisjonens meritter fikk ingen utbredt anerkjennelse. Markham holdt fram med sine angrep på Borchgrevink og beskrev ham som utspekulert og prinsippløs. Amundsens varme hyllest var en enslig anerkjennende røst. Scotts biograf David Crane formodet at dersom Borchgrevink hadde vært en britisk marineoffiser, ville hans ekspedisjon ha blitt mottatt annerledes i Storbritannia, men «en norsk sjømann/skolemester ville aldri bli tatt seriøst». En forsinket anerkjennelse kom i 1930, lenge etter Markhams død, da Royal Geographical Society tildelte Borchgrevink selskapets æresmedalje «Patron's Medal». RGS innrømmet at Southern Cross-ekspedisjonen i sin tid ikke fikk den anerkjennelsen pionerarbeidet fortjente, og at størrelsen på problemene ekspedisjonen overvant var blitt undervurdert. Kinas riksvei 101. Kinas riksvei 101 fører fra Beijing til Shenyang i provinsen Liaoning. Den er 909 km lang. Den begynner ved der den gamle byporten Dongzhimen stod. Lingyuan. Lingyuan (kinesisk: 凌源; pinyin: "Língyuán") er et byfylke i byprefekturet Chaoyang i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Det betydelige arkeologiske funnstedet Niuheliang ("Niuheliang yizhi" 牛河梁遗址) – med funn fra den neolittiske Hongshankulturen – ble i 1988 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 101 går gjennom området. Den begynner i Beijing og fører via blant annet Chengde til Shenyang. Asker tennishall. Asker tennishall inngår i Risenga idrettspark og åpnet 23. september 1990. Hallen har 4 teppebelagte (velour) tennisbaner. Hallen eies av Asker Tennisklubb som også har et uteanlegg med 9 grusbaner på Nedre Bleiker et par hundre meter fra tennishallen. François Guizot. François Pierre Guillaume Guizot (født 4. oktober 1787 i Nîmes i Frankrike, død 12. september 1874) var en fransk historiker, taler og politiker. Guizot vokste opp i en borgerlig protestantisk familie. Han var en av de sentrale skikkelser i fransk politikk under første del av 1800-tallet, og var landets konsellpresident i perioden 19. september 1847-23. februar 1848. Guizot foraktet penger og levde et enkelt liv, men den konservative regjering han ledet pleier vanligvis å bli beskrevet som gjennomkorrupt. Han ble i 1836 valgt inn i Det franske akademi og ble i 1842 utenlandsk representant i det svenske Kungliga Vetenskapsakademien. Nicolaas Johannes Diederichs. Nicolaas Diederichs (født 1903, død 1978) tjente som president i Sør-Afrika fra 1975 til 1978. Som økonom fikk Diederichs doktorgrad på Universitetet i Leiden. I løpet av 1930- og 40-tallet ble han en kjent person blant nasjonalistiske afrikandere. Han grunnla Reddingsdaadbond-organisasjonen, for å fremme økonomisk velferd blant afrikanderene. Dr. Diederichs satt i parlamentet for Nasjonalistpartiet fra 1953 til 1975. Han var økonomiminister fra 1958 til 1967 og gruveminister fra 1961 til 1964. Han ble finansminister i 1967 og satt i denne stillingen til 1975. Som finansminister ble han kjent som «Mr. Gold». Han tjente som seremoniell president fra 1975 til sin død. Han døde i Cape Town av et hjerteattakk etter en tids sykdom 21. august 1978. Vjatsjeslav Fetisov. Vjatsjeslav (Slava) Aleksandrovitsj Fetisov (russisk: Вячеслав (Слава) Александрович Фетисов; født 20. april 1958 i Moskva) er en tidligere russisk ishockeyspiller som spilte i forsvar. Han var en av verdens beste backer. Han har blant annet vunnet OL og VM med Sovjetunionen. Jernbane i Sør-Afrika. Jernbanesystemet i Sør-Afrika blir regnet som det viktigste delen av landets transportinfrastruktur. Alle de store byene i Sør-Afrika er knyttet opp mot nettet og systemet er det mest utviklede i hele Afrika. All jernbanetransportindustri er eid av staten. Det er først og fremst godstransporten via jernbane som er av avgjørende betydning for landet. Sør-Afrikas jernbanenett har per 2008 en samlet lengde på 20 872 km, noe som gjør det til verdens 14. lengste jernbane. Historie. Det første sporet for dampdrevet lokomotiv var en linje på rundt 3,2 km, som forbandt Durban sentrum til et havneområde. Sporet ble åpnet 26. juni 1860. Myndighetene i Cape Town begynte å bygge ei linje på 72 kilometer mellom Cape Town og Wellington i 1859, men arbeidet var preget av forsinkelser, og den første delen av strekningen, til Eerste River, kunne ikke åpnes før 13. februar 1862. Bygging av jernbanestrekninger i andre provinser startet senere, men en nasjonal sammenknytning ble gjennomført i 1898.Et blikk mot Johannesburg jernbanestasjon på den østlige jernbanen (1991) Dette ble starten på et nasjonalt transportnettverk, som for det meste stod ferdig i 1910. Jernbanestrekningene strakk seg også ut av Sør-Afrika, så langt som til dagens Zambia. Visjonen til Cecil John Rhodes om å ha et togsystem «fra Cape Town til Kairo», Kapp til Kairojernbanen, ble imidlertid aldri virkeliggjort. Ved grunnleggingen av den moderne staten Sør-Afrika i 1910, ble jernbanestrekninger over hele landet forbundet sammen. "South African Railways and Harbours" (SAR & H) var det statsstyrte selskapet som styrte blant annet jernbanesystemet. I løpet av 1980-tallet ble transportindustrien omorganisert. I stedet for å være et direkte statsstyrt selskap ble det til en statsstyrt sammenslutning av forskjellige selskaper kalt "Transnet". "Transnet Freight Rail" (inntil nylig kjent som "Spoornet") er avdelingen innen Transnet som driver jernbanenettverket. Enda om det ikke foreligger planer om å privatisere jernbanen, har enkelte mindre strekninger av systemet blitt solgt ut. Jernbanen under apartheid-perioden. De statlige jernbanelinjene ble inkludert i apartheidsystemet etter 1948. Dermed oppstod det raseskille ombord på tog, med egne vogner for mørkhudede bakerst i toget. Ved togdørene var det satt opp skilt som viste hva slags mennesker som kunne stige ombord i den bestemte vognen. Passasjerene ble separert på samme måte, etter hudfarge og rase, på større jernbanestasjoner. Først mot slutten av 1980-tallet ble restriksjonene gradvis opphevet. Jernbanenettet. Sør-Afrikas transportinfrastruktur, med noen av de viktigste jernbanelinjene i svart Transnet (og tidligere Spoornet og dets forgjenger) ble kjent for sine luksustog, mest nevneverdig Blue Train, som går fra Cape Town til Johannesburg. Blue Line blir ofte omtalt som det beste luksustoget i verden og den 1 600 km lange strekningen er en populær turistattraksjon i Sør-Afrika. Langdistansereiser med tog har gått ned kraftig de siste årene som følge av omfattende utbygging av motorveier, som i dag stort sett dekker hele landet. Selv om mange pendlere fortsatt tar tog for å pendle til og fra jobben, er det kun halvparten av landets jernbanenettverk (ca. 10 000 km) som blir fullt utnyttet mens på 35  av nettet er det svært lav eller ingen aktivitet. Følgelig legger Transnet større vekt på godstransport enn passasjertransport for å holde jernbanesystemet lønnsomt. Så å si alle jernbanelinjer i Sør-Afrika bruker kappspor (1 067 mm). Denne sporvidden ble valgt i det 19. århundre for å redusere kostnadene ved utbygging av jernbane gjennom flere av landets fjellendte områder. To nye jernbanestrekninger i det nye Gautrain-prosjektet vil bruke normalspor (1 435 mm). Til syvende og sist er det håp om at omleggingen til normalspor også vil styrke jernbanens potensial for godstransport. Mellom 50 % og 80 % av jernbanenettverket er elektrifisert. Ulike spenninger brukes til ulike typer tog. De fleste elektriske tog kjører ved 3 kV DC (kontaktledning); dette brukes først og fremst på pendlerstrekninger og har vært i bruk siden 1920-årene. På 1980-tallet begynte man å bruke høyere spenninger (25 kV AC, og mye mindre vanlig, 50 kV AC, begge fra kontaktledninger) for tunge jernbaneoperasjoner (også flere jernbanesviller per km), blant annet for transport av jernmalm. Sørafrikanske tog er koblet til hverandre ved hjelp av AAR-koplingen, utviklet i USA på slutten av det 1800-tallet. Det bemerkelsesverdige er at Sør-Afrika lenge har ligget foran Europa når det gjelder koblingssystemer, mens når det gjelder bremsesystemer ligger landet blant de bakerste i verden. De fleste togene i Sør-Afrika bruker fortsatt vakuumbremser. Utbyttingen til luftbremser har imidlertid begynt. Grenseoverganger. Det sørafrikanske jernbanenettet strekker seg til I tillegg finnes det en jernbanestrekning som strekker seg til Maseru i Lesotho, denne drives av Transnet Freight Rail. Linjens lengde i Lesotho er bare 2,6 km. Jernbanenettverket til Transnet Freight Rail er ved hjelp av nabolandenes jernbaner knyttet til Zambia Rail, TAZARA, det sørlige nettet til Société Nationale des Chemins de Fer du Congo (SNCC), Malawi Rail, Benguelabanen samt Nacalabanen og Beirabanen tilhørende Caminhos de Ferro de Moçambique. Rullende materiell. I lang tid ble damplokomotiver utelukkende brukt som trekkraft for tog. Den omfattende bruken skyldtes den høye ytelsen til de selvproduserte lokomotivene samt de store kullreservene i landet. Spesielt vellykket var damplokomotivet Garratt som ble produsert for kappspor og spor med sporvidden 610 mm, samt lokomotiver av Klasse 25. Enkelte av de sistnevnte lokomotivene ble produsert av Henschel-Werke i Tyskland. Damplokomotivet "SAR Klasse 26Red Devil" (norsk: «Røde djevel») ble utviklet fra SAR Klasse 25 og betraktes fortsatt som et av de kraftigste damplokomotivene beregnet for smalspor i verden. Etter at det første diesellokomotivet ble satt i drift i Durban fra 1958, besluttet "South African Railways" i 1970 å erstatte sin flåte av damplokomotiver. Så sent som i 1988 var over 600 damplokomotiver fortsatt i bruk. Andre damplokomotiver var i drift på industribaner. Drift. Både passasjer- og godstransport drives av det statlige selskapet Transnet Freight Rail, som jernbanenettet også tilhører. Metrorail er ansvarlig for lokaltransport i storbyområdene. Begge er datterselskaper av det statlige transportfirmaet Transnet. Passasjertransport. Linjenettet til Shosholoza Meyl, selskapet som driver langdistansetogene i Sør-Afrika Størsteparten av dagens skinnegående passasjertransport utgjør lokaltransport og pendling i byområder. Forstadstogene kjører under navnet "Metrorail" i regionene Johannesburg, Pretoria, Durban, Cape Town, Port Elizabeth og East London. Langdistansetog kjører også enkelte avganger. De fleste langdistansetogene kjører under navnet "Shosholoza Meyl" ("Shosholoza" er en folkevise som omhandler jernbanearbeidere, "Meyl" betyr «langdistansetog»). Disse togene forbinder de største byene i landet og kjører opptil én gang daglig i hver retning. Shosholoza Meyl-togene kjører også som turisttog. Togene kjører mellom Johannesburg, Cape Town, Musina, Komatipoort, Durban, Bloemfontein, East London og Port Elizabeth. I tillegg kjøres det per 2009 togavganger på linjene Cape Town–East London, Durban–Kimberley–Cape Town og Alicedale–Grahamstown. På mange strekninger som det tidligere var regelmessige avganger, har passasjertrafikken opphørt helt i det siste. Som følge av dette kan man ikke nå nabolandene Namibia, Botswana, Lesotho og Swaziland med ordinære passasjertog. Men det namibiske selskapet TransNamib opererer regelmessig til Windhoek fra den sørafrikanske byen Upington. Videre finnes det en rekke luksustog eksklusivt designet for turister, blant annet Blue Train, Pride of Africa og siden 2001 "Premier Class"-togsettene. "Pride of Africa", som regnes blant de mest luksuriøse togene i verden, kjører mellom Cape Town og Dar es Salaam. Togene i Sør-Afrika kjører relativt sakte. Et Shosholoza Meyl-tog som kjører mellom Johannesburg og Cape Town, en strekning på rundt 1 500 km, bruker 27 timer med en gjennomsnittsfart på 56 km/t. På flere jernbanelinjer er det sporadiske eller regelmessige kjøreturer for turister med historiske lokomotiver, for eksempel "Outeniqua Chou-Tjoe" som kjører på linjen George–Mossel Bay. Godstransport. Godstransport på skinner er den viktigste typen frakt av varer i Sør-Afrika. Godstrafikken retter seg først og fremst mot havnene i Sør-Afrika, som for eksempel Richards Bay, Durban, Cape Town, Port Elizabeth og East London. Den 861 km lange «malmbanen» mellom Sishen og Saldanha Bay ble spesielt bygget for utvinning og transport av jernmalm, og er den eneste strekningen i Sør-Afrika som drives ved 50 kV AC. Litteratur. Günter Feuereißen: "Dampf über Afrika" (tysk). Gondrom, Bindlach 1990, ISBN 3-8112-0721-0 Blini. Blini (russisk: блин, "blin", flertall блины, "bliny") er russiske pannekaker med lange tradisjoner. «Blinier er et symbol på sol, vakre dager, gode avlinger, lykkelige ekteskap og sunne barn», skrev den russiske forfatteren Aleksandr Kuprin. Blinier symboliserer solen, og representerer en veldig viktig del av festivalen, som betyr, at den lange vinteren er over: «Maslenitsa», "pannekakeuken". Blinier skiller seg fra vanlige norske pannekaker ved at de heves med gjær. Skal man lage ekte blinier skal det være bokhvete i røren, og da får du blinier som er ganske grove. Vil du ha en finere versjon, kan du bytte ut litt av bokhvetemelet med vanlig hvetemel. Uten hvetemel er retten glutenfri, men deigen er vanskeligere å få smidig. Tradisjonelt serveres de med rogn og sur krem (crème fraîche) – rømme er et like godt alternativ, men her er det kun fantasien og smaksløkene som setter begrensningene. Jorge Martinic. Jorge Martinic (født 16. september 1986) er en chilensk alpinist. Han deltok i super-G under VM i alpint 2009, der han kom på 43. og siste plass. På nasjonalt nivå har han én medalje; bronse i super-G fra det chilenske mesterskapet i 2008, som gikk i Antillanca. Ottar Engtrø. Ottar Engtrø (født 13. februar 1943 i Melhus) er en norsk låtskriver. Han har skrevet teksten til «Vise til våren» på Vamps album Månemannen fra 2002. Biografi. Han utdannet seg til fengselsbetjent og arbeidet mange år innen fengselsvesenet, blant annet i Ungdomsfengselet i Oslo. Siden tok han lærerskolen og ble etter hvert opplæringsleder for de ansatte i Vestre Fengselsdistrikt, som strekker seg fra Molde til Kristiansand. Siden bosatte han seg på Undheim og ble lærer på Nærbø. Ottar Engtrø har alltid likt å skrive viser og dikt, men det meste har havnet i skrivebordskuffen, han har aldri gitt ut noen diktsamling. Etter å ha skrevet mye i ungdomstiden, hadde han en lang pause der han ikke skrev noe, men etter hvert tok han opp igjen skrivingen. Etter en kontakt med Øyvind Staveland i Vamp ble det til at han sendte noen dikt til ham, og Staveland satte melodi til «Vise til våren». Sarah Murphy. Sarah Murphy (født 16. februar 1988 i Banff i Alberta) er en newzealandsk skiskytter. Hun har newzealandsk mor og canadisk far, og har vokst opp i Canmore i Alberta og Nelson på New Zealand. Murphy representerte New Zealand under Vinter-OL 2010, der hun kom på 82. plass i både sprinten og 15 km. Hun var med dette New Zealands første olympiske utøver i skiskyting. OL-resultater. Vancouver 2010 Jernbane i Montenegro. Et elektrisk togsett på Podgorica stasjon Jernbanen i Montenegro drives av det nasjonale, statseide jernbaneselskapet "Željeznica Crne Gore" (ŽCG, montenegrinsk: Жељезница Црне Горе; kan oversettes til «Montenegros Statsbaner»). Selskapet ble grunnlagt i 2006 og holder til i hovedstaden Podgorica. Dets hovedoppgaver er passasjer- og godstransport, vedlikehold av rullende materiell og jernbanelinjer samt vedlikehold og oppgradering av stasjoner og terminaler i Montenegro. Den samlede lengden på jernbanenettverket i Montenegro er 250 km, hvorav 162 km er elektrifisert ved 25 kV 50 Hz AC. Hele nettverket består av normalspor (1 435 mm), og nærmere 58 km av skinnegangen går gjennom 121 tunneler. Jernbanenettet omfatter også 120 broer, 9 gallerier og 440 kulverter. Selskapet Željeznica Crne Gore har hatt ansvar for jernbanen i Montenegro siden uavhengigheten fra "Jugoslovenske Železnice" (Jugoslavias statlige jernbaneselskap) i 2006, da Montenegro ble selvstendig fra Serbia og Montenegro. Det har av den grunn også arvet det meste av jernbaneinfrastrukturen fra Jugoslavia. Jernbanenettet. Kart over jernbanenettverket i Montenegro. Den montenegrinske delen av Beograd-Bar-banen er ryggraden i det montenegrinske jernbanenettet. Den åpnet i 1979 og var da en moderne jernbane, med blant annet Mala Rijeka-viadukten (verdens høyeste jernbaneviadukt) og den 6,2 km lange Sozinatunnelen. Omtrent en tredjedel av denne banen ligger i en tunnel eller på en viadukt innenfor Montenegros grenser. Det er også den eneste jernbanekorridoren i Montenegro som er fullt elektrifisert: Elektrifisering av traséen Podgorica-Nikšić er ikke ferdig. Jernbanen har lidd av kronisk underfinansiering i 1990-årene, noe som resulterte i at den har blitt svært svekket og utrygg. Dette var også mye av bakgrunnen for Bioče-ulykken i 2006, da et passasjertog sporet av og 47 mennesker mistet livet. Det blir nå utført arbeid for å ombygge og sikre denne banen på en ordentlig måte. Podgorica-Nikšić-banen (56,6 km lang) ble bygget i 1948 som en smalsporet linje, og oppgradert til normalspor i 1965. Siden 1992 har den utelukkende vært brukt for godstrafikk, i hovedsak bauksitt fra gruvene i Nikšić til aluminiumsverket i Podgorica, med banens fartsgrense satt ned til bare 30 km/t. Dette er dog i ferd med å endres ettersom denne banen per i dag er under full ombygging og elektrifisering. Passasjertrafikk skulle etter planen begynne i 2009, og maksimal hastighet vil være mellom 75 og 100 km/t. Podgorica-Shkodër-banen, som videre går til Tirana, har i noe tid utelukkende vært brukt for godstrafikk. Banens trasé i Albania ble skadet i 1997, men forbindelsen ble gjenopprettet i 2002. Det er planer om å ombygge denne linjen og åpne for passasjertrafikk igjen, noe både Montenegro og Albania er interessert i. Smalsporet jernbane. Et damplokomotiv som tidligere kjørte på den smalsporede banen, står her utstilt på Bar jernbanestasjon. Det var en gang en smalsporet jernbaneforbindelse fra Nikšić til Sarajevo-Mostar-Ploče-linjen via Trebinje (i Bosnia-Hercegovina). Det er planer om å gjenbygge forbindelsen mellom Nikšić og denne linjen. Fremtidige planer. Det ble bestemt at 9,7 millioner euro skulle brukes til modernisering av jernbaneinfrastrukturen i 2009. Det ble satt av 7,8 millioner euro til arbeid og vedlikehold av skinnene, mens 1,5 millioner euro ble avsatt til elektrifiseringsarbeid samt 257 000 euro for trafikkregulering knyttet til jernbane. Media. James Bond reiser på den montenegrinske jernbanen i filmen "Casino Royale". Selve toget som er sett i filmen er krengetoget Pendolino tilhørende Tsjekkias Statsbaner. Jernbaneforbindelser til naboland. Montenegro har kun jernbaneforbindelse til Serbia. Forbindelsen til Albania er kun for godstransport. Per i dag (2010) er det ingen jernbaneforbindelser til Bosnia-Hercegovina og Kroatia. Power and Market. Power and Market: Government and the Economy er en bok skrevet av Murray Rothbard i 1970. Boken beskriver hvordan en statsløs økonomi kunne fungere i praksis. Boken skulle egentlig bli publisert som et vedlegg til Man, Economy, and State i 1962, men ble av ulike grunner trukket før publisering og lansert for seg selv i 1970. I 2004 ble den i det fjerde opplaget forent med "Man, Economy, and State" med tittelen «"The Scholar's Edition"». Tittelen ville på norsk bli: "Makt og marked: Stat og økonomi". Rothbard tar for seg og analyserer de negative effektene ved statlig innblanding i økonomien, og konkluderer med at statlig kontroll er både unødvendig og ubrukelig. Liam Craig. Liam Craig (født 27. desember 1986 i Edinburgh) er en skotsk fotballspiller som fra sesongen 2007-2008 spiller for Scottish Premier League-klubben St. Johnstone. Craig startet karrieren med å være kaptein på Ipswich Town da de vant FA Youth-cup i 2005, han hadde imidlertid vanskeligheter med å spille seg inn på førstelaget da han gikk til Falkirk i januar året etter. I desember 2007 ble han lånt ut til St. Johnstone, hvor han scoret i sin debut mot Livingston. Fra juli 2008 ble overgangen til St. Johnstone gjort permanent. Jernbane i Lesotho. Jernbanen i Lesotho utgjør kun 2,6 km med smalsporet (1 067 mm) skinnegang som eies og drives av Sør-Afrika. Denne banen er også inkludert i Sør-Afrikas statistikk. Lesothos eneste jernbanelinje ble bygget i 1905, og forbinder hovedstaden Maserus nordlige handelsdistrikt til Marseilles i Sør-Afrika og videre derfra til Bloemfontein-KwaZulu-Natal-hovedbanen. I 2008 ble det snakket om å bygge en ny jernbane mellom Lesotho, Durban og Port Elizabeth. Jernbaneforbindelser til naboland. Lesotho har jernbaneforbindelse til sitt eneste naboland, Sør-Afrika. Referanser. Lesotho Pseudocaeciliidae. Pseudocaeciliidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, alger og soppsporer. Utseende. Små til middelsstore (2-3 mm), tettbygde, brune eller gule støvlus. Antennene består av 13 ledd, føttene er to- eller tre-leddete. Vingene virker hårete og er noen ganger læraktige. Vingeårene har mer enn en rekke av hår. Hårfrynsene langs ytterkanten består av hår som krysser hverandre. Årene Rs og M er delvis sammensmeltet eller forbundet med en tverråre. Cellen "areola postica" (ved forvingens bakkant) er avlang og ikke forbundet til M med en tverråre. Levevis. Artene i denne familien lever på blader, gjerne flere sammen på visne blader som fortsatt henger på treet. Noen lager et glissent spinn som de gjemmer seg under. Utbredelse. Familien forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis, men det er få arter i nordområdene. Flest arter er det i varme deler av Asia. I Europa er det bare kjent to arter i sørøst. Systematisk inndeling / europeiske arter. Systematikken innen gruppen støvlus følger. Calopsocidae bør muligens regnes som en undergruppe av Pseudocaeciliidae. Now That's What I Call Music! 2. "Now That's What I Call Music! 2" er det andre samlealbumet i den norske Now That's What I Call Music-serien, og ble utgitt 22. mars 2010. Bruce P. Crandall. Bruce P. Crandall (født i 1933) er en tidligere amerikansk offiser som mottok medaljen Medal of Honor for sine handlinger under slaget ved Ia Drang under Vietnamkrigen. Under dette slaget fløy han til sammen 22 oppdrag i et ubevæpnet helikopter inn i fiendens ild for å hente ammunisjon og forsyninger og evakuere de sårede amerikanske soldatene. Ved slutten av Vietnam-krigen hadde han fløyet til sammen over 900 kampoppdrag med helikopter. I hans siste oppdrag for hæren var han overingeniør og rådgiver for California Army National Guard og i 1977 pensjonerte han seg fra hæren med graden oberstløytnant. Etter at han forlot hæren fikk han en mastergrad i Public Administration fra Golden Gate University. Etter at han forlot hæren jobbet han i flere stillinger i flere ulike delstater før han til slutt bosatte seg i sin hjemstat Washington der han fremdeles bor sammen med sin kone. Han ble blant annet tildelt Medal of Honor, Purple Heart, Distinguished Service Cross og mange flere medaljer for sine militære tjenester i Vietnam. Torgeir Andresen. Torgeir Andresen (født 23. januar 1964) er en norsk musiker og trompetist, bosatt i Trondheim som bl.a. spiller i Mambo Compañeros. Andresen har deltatt på en rekke plater igjennom sin karriere, blant annet med Trondheim Jazzorkester (med Chick Corea) og Dum Dum Boys. Han spiller trompet i festivalen The Groove Valley Jazzcamp. Poolbeg kraftverk. Poolbeg kraftverk er et varmekraftverk ved Ringsend i County of Kerry i Irland, på Poolbeg-halvøya. Her lå tidligere Pigeon Point kraftverk. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 660 MW, fordelt på bl.a 2 x 120 MW og 1 x 271 MW blokker. Anlegget ble påbegynt omkring 1970, og stod ferdig i 1978. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Operatør er Electricity Supply Board. Joseph Badalucco jr.. Joseph Badalucco jr. er en amerikansk skuespiller som er broren til den Emmy Award-vinnende skuespilleren Michael Badalucco. Hans viktigste roller som skuespiller inneholder rollen som Jimmy Altieri i TV-serien The Sopranos, og som detektiven Jelly Grimaldi i TV-serien "Third Watch". Joseph Badalucco jr. hadde også en liten rolle i filmen Godzilla og han var i besetningen på filmen som eiendommsherre over eiendommene som ble brukt som filmsteder i New York. Great Island oljekraftverk. Great Island oljekraftverk er et varmekraftverk i County of Wexford i Irland, der elvene Barrow of Suir møtes. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 240 MW, fordelt på 2 x 60 MW og 1 x 120 MW blokker. Anlegget ble påbegynt omkring 1965, og stod ferdig i 1972. Brenselkilden er tungolje. Operatør er Endesa Irland. Tarbert oljekraftverk. Tarbert oljekraftverk er et varmekraftverk i County of Kerry i Irland. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 620 MW, fordelt på 2 x 60 MW og 2 x 1250 MW blokker. Anlegget ble påbegynt omkring 1965, og stod ferdig i 1977. Brenselkilden er tungolje. Operatør er Endesa Ireland. Dublin Bay gasskraftverk. Dublin Bay gasskraftverk, også kjent som "Ringsend kraftverk", er et varmekraftverk i County of Dublin i Irland. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 408 MW, fordelt på én kombinasjonsblokk med kogenerasjon. Anlegget ble påbegynt omkring 1995, og stod ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass. Operatør er Synergen. Huntstown gasskraftverk. Huntstown gasskraftverk er et varmekraftverk i County of Dublin i Irland. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 340 MW ved enheten "Huntstown 1", fordelt på én kombinasjonsblokk med kogenerasjon. Anlegget ble påbegynt omkring 1995, og stod ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass. Operatør er Viridian Group plc. Teknologien kommer fra bl.a Siemens og Hitachi. Tynagh gasskraftverk. Tynagh gasskraftverk er et varmekraftverk i County of Galway i Irland. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 404 MW, fordelt på én kombinasjonsblokk med kogenerasjon. Anlegget ble påbegynt omkring 2003, og stod ferdig i 2006. Brenselkilden er naturgass. Operatør er Tynagh Energy Ltd. Teknologien kommer fra bl.a General Electric. David Glen Eisley. David Glen Eisley (født 5. september 1952 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller og musiker. Han har spilt i mange forskjellige musikkgrupper som har stått bak flere CD-utgivelser. David Eisley har dukket opp i TV-serier som Beverly Hills 90210 og 7th Heaven og han har opptrådt i flere ulike reklamefilmer. Eisley står bak ett soloalbum som er kalt "Stranger from the Past", som inneholder 13 spor og inkluderer en romantisk ballade som ble dedikert til hans kone. Sasolburg. Sasolburg er en stor industriby nord i provinsen Free State i Sør-Afrika, tett opp til grensen mot provinsen Gauteng. Sasolburg er videre delt inn i tre områder: Sasolburg sentrum, Vaalpark (en mer velstående klynge av drabantbyer som ligger ca 5 km fra Sasolburg sentrum) og Zamdela (en township eller et område tidligere forbeholdt den sorte befolkningen). De fleste hvite innbyggerne i Sasolburg snakker afrikaans som morsmål, mens de fleste sorte snakker sesotho som førstespråk. Byen ble etablert i 1954 for å kunne tilby boliger og velferd for ansatte i Sasol (tidligere kjent som «"Suid-Afrikaanse Steenkool-, Olie-en Gasmaatskappy"» eller "Sørafrikanske kull, olje og gassanlegg"). Den første installasjonen (Sasol 1) var et pilotanlegg for å raffinere olje fra kull på grunn av mangel på petroleumreserver. Kullreservene i landet var og er fremdeles omfattende. Den politiske utviklingen på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet (særlig handelsboikott grunnet apartheid) ga driften av pilotanlegget høy prioritet hos regjeringen. Planene ble lagt for et produksjonsanlegg som skulle bygges i Eastern Transvaal å produsere ca 25% av det nasjonale behovet. Den nye byen Secunda ble bygget for å huse ansatte for bygging og drift på det som ble kjent som Sasol 2 og Sasol 3 (Secunda CTL). Sasolburg var gjenstand for et angrep fra Umkhonto vi Sizwe (MK) – African National Congresss militære gren – i 1980. Stort sett viste angrepet seg å være ineffektivt i forhold til å sabotere produksjonsprosessene i anlegget, men propagandaeffekten av angrepet var betydelig. Sasolburg ligger høyt over havet, noe som gir byen et svært tørt klima. Den ligger ved elva Vaal som skiller Free State fra det som var tidligere provinsen Transvaal, og ligger ikke langt fra Vaal demning hvor det finnes utmerkede forhold for vindsurfing. Sasol-selskapet har sponset omfattende infrastruktur ved utviklingen i Sasolburg, for eksempel et svømmeanlegg med olympiske mål. Friidrettsfasiliteter av internasjonal standard og et stort antall kirker finnes også i Sasolburg. "Ettienne Rousseau Theatre" er vertskap for et bredt spekter av sørafrikanske kunstnere gjennom hele året. Vincent D'Onofrio. Vincent D'Onofrio (født 30. juni 1959 i Brooklyn i New York City i New York) er en amerikansk skuespiller og filmprodusent. Han fikk først oppmerksomhet som skuespiller for sin rolle som soldaten Leonard Lawrence i Full Metal Jacket som han måtte gå opp 30 kilo i vekt for å kunne få og for sin rolle som detektiven Robert Goren i. D'Onofrio mottok en Emmy-nominasjon i 1997 for sitt utseende som John Lange i episoden «Subway» i TV-serien Homicide: Life on the Street. I november 2005 vant Vincent D'Onofrio en nominasjon som beste skuespiller på Stockholm International Film Festival for sin rolle som Mike Cobb i den uavhengige filmen "Thumbsucker". I 2006 dukket D'Onofrio i filmen The Break Up sammen med skuespillerne Jennifer Aniston og Vince Vaughn. I denne filmen spilte han Vince Vaughn sin noe eksentriske bror. D'Onofrio har en datter som heter Leila George D'Onofrio og ble født den 20. mars 1992 i Sydney i Australia. Hennes mor er skuespillerinnen Greta Scacchi som D'Onofrio produserte flere filmer sammen med på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, blant annet lagde de filmene "The Player" og "Fires Within" sammen. Paret var i et forhold mellom 1991 og 1993. Etter at forholdet tok slutt giftet D'Onofrio seg med modellen Carin van der Donk den 22. mars 1997. Paret har en sønn som heter Elias Gene og ble født i desember 1999. D'Onofrio og van der Donk splittet lag i oktober 2003 men ble forsonet igjen i 2007. Carin fødte deres andre sønn, Luca, den 14. februar 2008. D'Onofrio opplevde et helseproblem da han kollapset på settet til TV-serien Law & Order: Criminal Intent i november 2004. Han kollapset igjen i sitt eget hus noen dager senere og ble ført tilbake til sykehuset for mer en grundig testing der han ble diagnostisert med kronisk utmattelsessyndrom. Piombino oljekraftverk. Piombino oljekraftverk er et varmekraftverk beliggende ved Piombino i provinsen Livorno i regionen Toscana i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1280 MW fordelt på 4 like store blokker á 320 MW hver. Anlegget ble utbygd omkring 1977–1989. Brenselstypen er tungolje og fyringsolje, og operatør er energiselskapet Enel SpA. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 103 400 tonn. Jernbane i Tsjad. Per 2010 har Tsjad ingen jernbanenettverk, men Libya utvider sitt raskt voksende jernbanenettverk til Afrika sør for Sahara, kanskje via Tsjad på sin vei til andre land. Forbindelsen vil i så fall være normalsporet (1 435 mm). Eksterne lenker. Tsjad Ponti sul Mincio kraftverk. Ponti sul Mincio kraftverk er et varmekraftverk beliggende i provinsen Brescia i regionen Lombardia i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 505 MW fordelt på 3 blokker av ulik størrelse. Anlegget ble utbygd omkring 1966–2004. Brenselstypen er naturgass, tungolje og fyringsolje, og operatør er energiselskapet A2A SpA. Utslippene av CO2 i 2008 var på 640.735 tonn, litt under kvoten på ca 731.000 tonn. Dalsbygda (Skien). Dalsbygda er en bygd i Skien kommune i Telemark. Dalsbygda har litt i underkant av 100 innbyggere. Landskapet er preget av landbruk med omkringliggende fjell med form som en U-dal. Stedet har en gammel bygdeborg med beliggenhet på Sandskottåsen (Grautknatten) og en hule med navnet Mikaelshulen, som har åpningen vendt ut mot Nordsjø. Dalsbygda grenser også til Vestmarka som er et naturområde i Skien med oppmerkete stier som leder blant annet til Ulvskollen, Siljuknattene og Langelandskollen. Porto Tolle oljekraftverk. Porto Tolle oljekraftverk er et varmekraftverk beliggende i regionen Romagna i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 2640 MW fordelt på 4 blokker á 660 MW hver. Anlegget ble utbygd omkring 1980–1984. Brenselstypen er tungolje og fyringsolje, og operatør er energiselskapet Enel SpA. Utslippene av CO2 i 2008 var på bare 208.366 tonn, en klar nedgang fra året før. San Filippo del Mela oljekraftverk. San Filippo del Mela oljekraftverk er et varmekraftverk beliggende i provinsen Messina i regionen Sicilia i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1280 MW fordelt på 4 x 160 mw og 2 x 320 mw blokker. Anlegget ble utbygd omkring 1965–1976. Brenselstypen er tungolje og fyringsolje, og operatør er energiselskapet Edipower SpA. Utslippene av CO2 i 2008 var på 3.066.166 tonn, ganske nøyaktig på linje med dette årets utslippskvote. Sermide kraftverk. Sermide kraftverk er et varmekraftverk beliggende i provinsen Mantova i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1280 MW fordelt på 4 x 320 mw blokker. Anlegget ble utbygd omkring 1980–1985. Brenselstypen er naturgass og fyringsolje, og operatør er energiselskapet Edipower SpA. Utslippene av CO2 i 2008 var på 1.742.288 tonn, betydelig mindre enn dette årets utslippskvote. Tavazzano kraftverk. Utslippene av CO2 i 2008 var på 2.170.252 tonn, betydelig mindre enn dette årets utslippskvote. Torrevaldaliga Nord oljekraftverk. Torevaldaliga Nord oljekraftverk er et varmekraftverk beliggende i provinsen Roma i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 2640 MW fordelt på 4 x 660 mw w blokker. Anlegget ble utbygd omkring 1980–1986. Brenselstypen er tungolje og fyringsolje, og operatør er energiselskapet Enel SpA. Årlige utslipp ved full drift er ca 3 millioner tonn CO2, men anlegget gikk ikke med fulle utslipp verken i 2007 eller 2008. Torrevaldaliga Sud kraftverk. Torrevaldaliga Sud kraftverk er et varmekraftverk beliggende i provinsen Roma i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1532 MW fordelt på 1 x 194 og 4 x 335 mw blokker. Anlegget ble utbygd omkring 1960–1973. Brenselstypen er naturgass og fyringsolje, og operatør er energiselskapet Tirreno Power SpA. Utslippene av CO2 i 2008 var på 2.570.429 tonn, litt mindre enn dette årets utslippskvote. Jernbane i Guinea-Bissau. Per 2010 har Guinea-Bissau ingen jernbane, men i 1998 ble det signert en avtale mellom Portugal og Guinea-Bissau om jernbaneutbygging til Guinea. Referanser. Guinea-Bissau Cheilosia. Urteblomsterfluer (slekten "Cheilosia") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Det er en meget artsrik slekt med rundt 450 beskrevne arter, nye oppdages stadig. Larvene lever som minerere inne i ulike urteaktige planter. Utseende. Små til middelsstore (5-15 mm) blomsterfluer. Slekten er ganske enhetlig utseendemessig og artene kan derfor være nokså vanskelige å bestemme. På farge er de helt svarte bortsett fra antennene og at beina kan ha bleke partier. Ansiktet er blankt i midten med en vanligvis svært tydelig midtknøl ("nese"). På sidene er det en del lange hår hos noen arter, uten hår hos andre. Fasettøynene er nakne eller sparsomt hårete, sjeldent tett hårete. Hos hannene møtes de i pannen. Antennene er relativt korte, det tredje leddet kan være stort og oransje. Kroppen er mer eller mindre blankt svart med oppstående hår av varierende lengde og farge. Hos noen arter er hårkledningen tett så den nesten skjuler den svarte fargen, og hårene gul- eller rødaktige, sjeldnere flerfargede. Vingene er vanligvis litt røykfargede, hos noen få arter med en markert, brun midtflekk. Beina er slanke og forholdsvis korte, korthårede. Levevis. Larvene utvikler seg inne i urteaktige planter, særlig planter i kurvplantefamilien og skjermplantefamilien. De har vanligvis én generasjon per år. Noen få arter har larver som lever i sopp, spesielt steinsopp, og én nordisk art har larver i utflytende kvae. Hannene forsvarer territorier i områder der hunnene kommer for å legge egg, gjerne ved rothalsen på vertsplanten. Disse fluene ser man ofte når de sitter og soler seg i vegetasjonen, men i alle fall noen av artene besøker også hyppig blomster. Utbredelse. Slekten er utbredt i Holarktis og Sørøst-Asia, i tillegg går noen få arter sørover til Mellom-Amerika. Truede arter. I den norske rødlisten fra 2010 er liten ramsløkflue listet som direkte truet (EN), artisjokkblomsterflue som sårbar (VU) og gulrygget urteblomsterflue som nær truet (NT). Fyr og flammer. "Fyr og flammer" er debutalbumet til det norske dansebandet Furulunds. Albumet ble utgitt i 1994. Fra morgen til kveld. "Fra morgen til kveld" er et musikkalbum av Furulunds fra 2003. Fly min engel. "Fly min engel" er et musikkalbum utgitt av dansebandet Furulunds i 2006. Jubileum (album). "Jubileum" er et musikkalbum utgitt av Furulunds i september 2007. Ekte Diamant. "Ekte Diamant" er et musikkalbum utgitt av Furulunds i 2010. Jernbane i Ekvatorial-Guinea. Det finnes per 2010 ingen jernbanenettverk i Ekvatorial-Guinea. Det finnes ingen jernbaneselskaper og skinnegang av hvilken som helst sporvidde i Ekvatorial-Guinea. Referanser. Ekvatorial-Guinea Høyrentekonto. En høyrentekonto er en form for bankkonto beregnet på langsiktig sparing. En høyrentekonto vil typisk ha et par prosentpoeng høyere rente enn en vanlig lønnskonto eller brukskonto. Det er ofte vanlig med en form for rentetrapp, der for eksempel kunder med innskudd under kr får 1,25 % i rente, kunder med mellom og kr får 1,75 %, og kunder med over i innskudd får 2,25 %. Det er vanligvis grenser for antall gebyrfrie uttak i året fra høyrentekontoer, for eksempel 6 eller 12. Det er heller ikke uvanlig med rentebindingsperioder eller minimumsinnskudd. Det er normalt ikke mulig å få tjenester slik som debetkort, sjekkhefte eller brevgiro knyttet opp imot en høyrentekonto. Forvaltningsforbundet Weißer Schöps/Neiße. Forvaltningsforbundet Weißer Schöps/Neiße er et forvaltningsforbund med sete i Kodersdorf som ble grunnlagt av fire kommuner den 1. januar 1996 i den midterste og østlige delen av Landkreis Görlitz i Fristaten Sachsen, Tyskland. De fire samarbeidskommunene er Horka, Kodersdorf, Neißeaue og Schöpstal. Forbundet befinner seg i den østlige delen av kretsen, omkring 15 km nordvest for Görlitz og 10 km sør for Niesky. Kommunene er omgitt av den skogrike dalen Weißer Schöps vest for elven Neiße og Königshainfjellene. Bundesstraße 115 og Bundesautobahn 4 går gjennom området, hvor motorveien krysser den 3,3 km lange Tunnel Königshainer Berge. I kommunen Neißeaue ligger Tysklands østligste landsdel i en sløyfe i elven Neiße. Cryptocephalus moraei. "Cryptocephalus moraei" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt i Europa og inn i Tyrkia. "Cryptocephalus moraei" er mellom 3-4,5 mm lang. Kroppen er kort, og butt både foran og bak. Det siste leddet av bakkroppen er synlig bak dekkvingene. Undersiden er noe «oppsvulmet». Halsskjoldet har fin punktur. Dekkvingene har regelmessig punktur, ordnet i langsgående rekker. Dekkvingene er mørke med en lys guloransje flekk bakerst i spissen, og en gul flekk på siden langt framme på dekkvingene. Antennene er trådformet og lange i forhold til hva som er vanlig for andre bladbiller. Beina er lyse, gulbrune. Den lever på planter i slekten "Hypericum". Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Cryptocephalus moraei" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Mallorcablusen. Mallorcablusen er en sang av Rune Nilson fra 2008. Sangen ble til etter et nyhetsoppslag om ei dame som hadde blitt frastjålet en bluse kjøpt på Mallorca, og handler om dette. Sangen kom med på samleplata MC music for 2008, og det ble solgt 1000 eksemplarer av CD-en den første dagen. Etter utgivelsen har sangen også blitt en såkalt radiohit, og for dette ble den nominert til prisen "Prix Radio" i klassen årets intervju. Jernbane i Hviterussland. Et lokaltog på Matsjulisjtsjy stasjon i Minsk-regionen Jernbanen i Hviterussland drives av det nasjonale, statseide jernbaneselskapet "Belarusskaja Železnaja Doroga" (BŽD; kan oversettes til «Hviterusslands Statsbaner»), som holder til i hovedstaden Minsk. Per 2008 omfattet Hviterusslands jernbanenettverk 5 538 km, hvorav det meste eller 5 512 km var bredspor (1 520 mm). Av dette igjen var 874 km elektrifisert. Resten (25 km) var normalspor (1 435 mm). Den samlede lengden gjør at Hviterussland har det 32. største jernbanenettverket i verden. Minsk er den eneste byen som har et metrosystem, Minsks metro. Hviterussland har i hovedsak arvet jernbanenettverket og det rullende materiell fra det tidligere Sovjetunionen, og dette er også grunnen til at jernbanenettet hovedsakelig består av bredspor (den russiske standarden). Mye av jernbaneinfrastrukturen har behov for kraftig modernisering og/eller oppgradering. Cryptocephalus labiatus. "Cryptocephalus labiatus" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt i det sentrale og nordlige Europa. "Cryptocephalus labiatus" er mellom 2-2,8 mm lang. Kroppen er kort, og butt både foran og bak. Det siste leddet av bakkroppen er synlig bak dekkvingene. Undersiden er noe «oppsvulmet». Halskjoldet er glatt, uten fin punktur. Dekkvingene har regelmessig punktur, ordnet i langsgående rekker. Dekkvingene er mørke. Antennene er trådformet og lange i forhold til hva som er vanlig for andre bladbiller. Beina er lyse, gulbrune. Den lever vanligvis på bjørk. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Cryptocephalus labiatus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bankbok. En bankbok er en lite hefte som tjener som bevis på og oversikt over transaksjoner på en bankkonto. Bankbøker var tidligere svært vanlige i Norge, men forsvant ut av bruk på 1980- og 90-tallet. Alle innskudd og uttak fra en bankkonto ble ført inn i bankboken, og slik kunne kunden til enhver tid se hvor mye han hadde til gode. Renteinntekter ble typisk ført inn i bankboken ved første transaksjon etter et årsskifte. Hver transaksjon var gjerne signert og stemplet av en bankfuksjonær; senere ble bankbøkene ajourført maskinelt ved at de ble kjørt igjennom en matriseskriver eller lignede. Noen bankbøker hadde påtrykt tekster slik som «Innskuddene på bankboken kan betales til enhver som har boken i hende», mens andre bankbøker var personlige slik at bare kontoinnehaver eller den med skriftlig fullmakt fra denne kunne ta ut penger. I Norge var en bankbok på størrelse med et pass, og ofte ensfarget. Samme bank kunne ha flere typer bankbøker; for eksempel én bestemt farge på på bankbøker knyttet til en brukskonto, og en annen farge på bankbøker knyttet til en høyrentekonto. Denne modellen ble blant annet brukt av Norges Postsparebank, som hadde sin «lille røde» bankbok for brukskontoer, mens en gullfarget «gullbok» ble brukt til høyrentekontoer. Sistnevnte type bankbøker var en ofte brukt dåps- eller konfirmasjonsgave. Til 1984 brukte Postsparebanken postsparebankmerker til å markere innskudd. Uttrykket «å ha penger på bok» (i betydningen «å ha formue») henspiller på bankbøker. Michelle Greig. Michelle Greig (født 4. oktober 1988) er en newzealandsk freestyleutøver og tidligere alpinist. Greig representerte New Zealand under Vinter-OL 2010, og kom på 30. plass i skicross. Hun kom på fjerdeplass i 1/8-finalen, men gikk ikke videre fra kvartfinalen. Cryptocephalus fulvus. "Cryptocephalus fulvus" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt i det sentrale og nordlige Europa. "Cryptocephalus fulvus" er mellom 2-3 mm lang. Kroppen er kort, og butt både foran og bak. Det siste leddet av bakkroppen er synlig bak dekkvingene. Undersiden er noe «oppsvulmet». Halskjoldet er glatt, uten fin punktur. Dekkvingene har regelmessig punktur, ordnet i langsgående rekker. Dekkvingene og halskjoldet er lyst rødgult. Antennene er trådformet og lange i forhold til hva som er vanlig for andre bladbiller. Beina er lyse, gulbrune. Den lever vanligvis på bjørk. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Cryptocephalus fulvus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Sjofar. Sjofar er et tradisjonelt jødisk blåseinstrument. Sjofaren eller bukkehornet er det eneste instrumentet som kan tas i bruk i synagogen. Instrumentet kan bli brukt i Guds ære, eller når man forteller historier om krig. En sjofar kan lages av horn fra alle koscher-dyr. Bare en som kjenner toraen får lov til å blåse i sjofaren. Når hver høytid er over, blåses det gjerne i sjofaren. Lyden av sjofaren assosieres særlig med sorgen over tempelet som ikke lenger finnes. Sjofaren kan også høres ut som en trompet eller en elefant. Olli Muotka. Olli Muotka under prøve-VM i Holmenkollen, mars 2010. Olli Juhani Muotka (født 14. juli 1988 i Rovaniemi) er en finsk skihopper og tidligere kombinertløper. Han representerer Ounasvaaran Hiihtoseura. Han debuterte internasjonalt i kombinert i B-verdenscupen i Vuokatti i mars 2005. Han ble nummer 78 sammenlagt i B-verdenscupen i sesongen 2005-06. I spesielt hopp debuterte han internasjonalt i FIS-cupen i normalbakken i Kuopio i desember 2005. I verdenscupen i hopp debuterte han med 14. plass i Sapporo 16. januar 2010. Det er også hans beste individuelle plassering i verdenscupen. Han ble nummer 10 sammenlagt i FIS-cupen i sesongen 2007-08. Olli Muotka deltok i junior-VM i 2005, 2006, 2007 og 2008 – de to første årene bare i kombinert, i 2007 både i kombinert og spesielt hopp, og i 2008 bare i hopp. I kombinert var hans beste individuelle plassering 22. plass på sprint HS109, 5 km i Kranj i 2006. I Tarvisio i 2007 var han på det finske laget som ble nummer 6 i lagkonkurransen HS100, 4x5 km. Det var for øvrig hans siste internasjonale konkurranse i kombinert. Dette året var han også på det finske laget i hopp som tok bronsemedaljer i lagkonkurransen. I det individuelle rennet i hopp ble han nummer 8. Joely Richardson. Joely Richardson (født 9. januar 1965 i London, England) er en britisk skuespiller. Hun er først og fremst kjent for sin rolle som figuren Anita Campbell i filmen 101 Dalmatinere fra 1996 og rollen som Julia McNamara i TV-dramaserien Tuck. Hun er også med i BBC sin nyinnspilling av "The Day of the Triffids" sammen med moren sin Vanessa Redgrave. Hun debuterte som skuespiller i 1968 med filmen "The Charge of the Light Brigade" som ble regissert av hennes far. Richardson ble født inn i den veldige teatralske Redgrave-familien som datteren av den kjente skuespillerinnen Vanessa Redgrave og regissør Tony Richardson. Hun er også barnebarn av skuespiller Sir Michael Redgrave og Rachel Kempson. Hun er niese av skuespillerne Lynn Redgrave og Corin Redgrave og fetter av skuespilleren Jemma Redgrave. Joely hadde tidlig ambisjoner om å bli en profesjonell tennisspiller og tilbrakte derfor to år i på et tennis-akademi som ligger i Florida. I 1993 dukket Richardson opp med rollen som Lady Chatterley der hun spilte mot Sean Bean i TV-dramaet med samme tittel. Ett år senere spilte Richardson mot Mel Gibson i filmen "The Patriot", en amerikansk film som var basert på den amerikanske revolusjonen. I 2005 spilte Richardson i filmen "Lies My Mother Told Me" som ble basert på en sann historie om en morderisk artist. I 2007 spilte hun moren i filmen "The Last Mimzy" der hun spilte mot skuespillerne Timothy Hutton og Chris O'Neil. Kongsvinger Futsal. Kongsvinger Futsal (stiftet 9. mars 2009) er et futsallag fra Kongsvinger. Trollsåsbakken. Trollsåsbakken var en hoppbakke i Kodal. Den ble revet 6. januar 2007. Den hadde et K-punkt på 32 meter, og bakkerekorden var på 44 meter. Julian Musiol. Julian Musiol (født 4. april 1986 i Suhl) er en tysk skihopper som representerer SC Motor Zella-Mehlis. Han debuterte internasjonalt i junior-VM i Schonach i januar 2002. Han deltok også i junior-VM i 2003 og 2004. Han var på det tyske laget som tok bronsemedaljer i lagkonkurransen i Stryn i 2004. Samme året ble han nummer 5 i det individuelle rennet, hans beste individuelle plassering i junior-VM. Hans beste sammenlagtplassering i kontinentalcupen er 12. plass i sesongen 2006-07. I verdenscupen debuterte han med 37. plass i Oberstdorf 29. desember 2005. Hans beste plassering i verdenscupen er 22. plass i Sapporo 22. januar 2006 og 31. januar 2009. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 68 i sesongen 2005-06. Julian Musiol er sønn av bobsleighkjøreren Bogdan Musiol, som blant annet ble olympisk mester og verdensmester i firerbob. Horka. Horka (øversorbisk: "Hórka") er en landsby i Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i i den midterste og østlige delen av Fristaten Sachsen. Byen har 1 942 innbyggere (31. desember 2008) og er en del av Neiße. Stedsnavnet er avledet av det sorbiske navnet "Hórka" som betyr ås, og kommunen ligger i et skogrikt område nær grensen til Polen, omkring 18 km nordvest for Görlitz og 4 km øst for Niesky. Med sitt store skog- og tjern-landskap er kommunen en del av biosfærereservatet Oberlausitzer Hede- og innsjølandskap. Den 1. mars 1994 ble de to kommunene Biehain og Mückenhain innlemmet i Horka. Horka var en by i Kreis Niesky fra 1948 til 1990, og i Landkreis Niesky fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den vært en del av i Niederschlesischer Oberlausitzkreis, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Görlitz. Barva (vulkan). Barva, også kjent som Las Tres Marías, er en inaktiv vulkan i provinsen Heredia i Costa Rica, om lag 22 km nord for hovedstaden San José. Den ligger 2906 meter over havet. Vulkanen har et dusin utbruddspunkter. De tre mest synlige har gitt den kallenavnet "Las Tres Marías" («De tre Maríaene»). Den har ikke vært aktiv de siste 500 åra. Den har en høyde på 2 906 moh. Ferrera Erbognone gasskraftverk. Ferrera Erbognone gasskraftverk er et varmekraftverk beliggende i provinsen Ferrara i regionen Emilia-Romagna i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1030 MW fordelt på 1 x 250 og 2 x 390 mw blokker med kogenerasjon. Anlegget ble utbygd omkring 2000–2004. Brenselstypen er naturgass og syngass, og operatør er energiselskapet Eni SpA. Utslippene av CO2 i 2008 var på omlag 3.270.078 tonn, betydelig over dette årets utslippskvote. Ravenna gasskraftverk. Ravenna gasskraftverk er et varmekraftverk beliggende i provinsen Ravenna i regionen Emilia-Romagna i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 780 MW fordelt på 2 x 390 mw blokker med kogenerasjon. Anlegget ble utbygd omkring 2000–2004. Brenselstypen er naturgass og operatør er energiselskapet Eni SpA. Utslippene av CO2 i 2008 var på 1 929 865 tonn, betydelig mindre enn dette årets utslippskvote og lavere enn i 2007. Cassano d'Adda gasskraftverk. Cassano d'Adda gasskraftverk er et varmekraftverk beliggende i provinsen Milano i regionen Lombardia i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1050 MW fordelt på 1 x 250 og 1 x 765 mw blokker med kogenerasjon. Anlegget ble utbygd omkring 2000–2004. Brenselstypen er naturgass og operatør er energiselskapet A2A SpA. Utslippene av CO2 i 2008 var på 1 507 822 tonn, litt mindre enn dette årets utslippskvote. Mazatekiske språk. Mazatekiske språk ("ha shuta enima") er en gruppe nært beslekta språk som snakkes i den nordlige delen av den meksikanske delstaten Oaxaca, samt enkelte steder i delstatene Puebla og Veracruz. De tilhører den popolocanske språkgruppa i den otomangueanske språkfamilien. De mazatekiske språka er tonale, og kan plystres. Ordet "mazateco" kommer fra nahuatl og betyr «rådyrfolket». Inndeling. Ifølge ISO 639-3 er det åtte mazatekiske språk. De har navn etter landsbyene de snakkes i. Turbigo Levante gasskraftverk. Turbigo Levante gasskraftverk (italiensk: "Centrale Termoelettrica di Turbigo") er et varmekraftverk med installert, samlet effekt på 1 280 MW fordelt på 4 x 320 MW blokker, beliggende ved Milano i provinsen Milano i regionen Lombardia i Italia. Anlegget ble utbygget omkring 1990–1998, og brenseltypen er naturgass med kogenerasjon. Operatør er Enel Spa. Utslippene av CO2 i 2008 var på 1.068.488 tonn, knappe halvparten av dette årets utslippskvote. Vivian Lockett. Vivian Noverre Lockett (født 18. februar 1880 i New Brighton i Merseyside, død 31. mai 1962 i Norwich) var en britisk polospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Lockett ble olympisk mester i polo under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som vant poloturneringen foran Spania. I semifinalen beseiret de Belgia med 8-3 og finalen mot Spania endte 13-11. De andre på laget var Teignmouth Melville, Frederick Barrett og John Wodehouse. Harold Cassels. Harold Kennedy Cassels (født 4. november 1898, død 23. januar 1975) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Cassels ble olympisk mester i landhockey under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som vant landhockeyturneringen. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Storbritannia vant foran Danmark og Belgia. Det britiske laget vant over Danmark med 5-1 og Belgia med 12-1 og siste kampen mot Frankrike vant de på walk over. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Slovenský rozhlas. a>.Slovenský rozhlas ("Slovakisk radio") er Slovakias nasjonale allmennkringkaster for radio. Selskapet har hovedkontor i Bratislava, Slovakias hovedstad, og bygningen er formet som en pyramide snudd på hodet. Daglig kringkasting fra Bratislava, som da lå i Tsjekkoslovakia, startet 2. oktober 1926. Slovenský rozhlas eier og styrer "Den slovenske radioens barnekor", grunnlagt i 1953 og "Den slovenske radioens symfoniorkester" (SOSR), grunnlagt i 1929 under navnet "Den tsjekkoslovakiske radioens symfoniorkester". Kanaler. En ny digital kanal, SRo 9, er planlagt i løpet av 2010. Den skal ha innhold spesielt rettet mot barn og unge. Wonder Cave. «Wonder Cave» i Kromdraai i er det tredje største hulekammeret i Sør-Afrika. Hulekammeret ligger i nærheten av Kromdraai, nordvest for Johannesburg i provinsen Gauteng. Det antas å være omking 1,5 millioner år gammelt og er en del av verdensarvområdet Menneskehetens vugge. Det ble oppdaget sent på 1800-tallet av gruvearbeidere som var på leting etter kalkstein for å lage sement. Utgravinga etter kalkstenen stoppet under den andre boerkrig, og ble aldri gjenopptatt. Hula har omkring 14 stalaktitt- og stalagmittformasjoner som kommer opp i 15 meters høyde. 85 prosent av dem er fortsatt i vekst den dag i dag. Bronseblomsterfluer. Bronseblomsterfluer (slekten "Ferdinandea") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter snaut 20 arter, én av dem forekommer i Norge. Utseende. Middelsstore (7-12 mm), bronsefargede blomsterfluer. De kan minne om den store slekten "Cheilosia" men kjennes på at kroppen har tydelig metallglans, og på de to svarte flekkene i vingene. Scutellum er gulbrunt. Ansiktet er oransje eller brunlig, med en markert knøl ("nese") i midten. Antennene er mer eller mindre lyse. Fasettøynene er tett kledte med lyse hår. Thorax har mer eller mindre tydelige, lyse lengdestriper av bestøvning, og tallrike lange, mørke børster langs sidene. Beina er oransje og svarte, slanke. Vingene er glassklare bortsett fra to små, svarte tverrflekker nær midten. Bakkroppen er kledt med korte, gulaktige hår. Levevis. Larvene utvikler seg i sevjeutfloder på løvtrær. Slike utfloder oppstår der treet er skadet, for eksempel ved angrep av larvene til vanlig tredreper ("Cossus cossus"). Larvene kan også finnes i morkne, råtnende røtter. Disse fluene finnes helst i litt eldre løvskoger, men den vanlige arten bronseblomsterflue kan påtreffes mange ulike steder. Den besøker gjerne blomster. De flyr i mai-august. Utbredelse. Slekten er utbredt i Holarktis og Sørøst-Asia. I Europa er det tre arter. Belgia under Sommer-OL 1920. Belgia under Sommer-OL 1920. 336 utøvere 326 herrer og ti damer fra Belgia deltok i 23 øvelser under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Belgia kom på femteplass på medaljestatistikken med fjorten gull-, elleve sølv- og elleve bronsemedaljer. Pelecocera. Småblomsterfluer (slekten "Pelecocera") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter bare én art, tørrmarksmåblomsterflue, som også finnes i Norge. Utseende. En liten (4-7 mm), svart blomsterflue med gule flekker. Arten kjennes lettest på antennen. Det tredje leddet er uvanlig stort, mer eller mindre trekantet hos hannen, oransje på farge med en kort, tykk antennebørste som er festet i det ene hjørnet. Den kan ellers ligne mye på slekten "Platycheirus", "Melanostoma" (selv om den ikke er beslektet med noen av dem) og på den nærtbeslektede slekten "Chamaesyrphus". Kroppen er blankt svart med gråpudrete skuldre og tre par omtrent kvadratiske, gule flekker på bakkroppen. Flekkene i hvert par kan være smalt forbundet med hverandre ved framkanten. Beina er mest gule, men lårene og leggene har en svart ring. Vingene er svakt røykfargede, med et lysbrunt vingemerke. Levevis. Den forekommer i glissen, tørr furuskog, på tørre, åpne steder som for eksempel sanddyner, men også på myrer. Den holder seg lavt over bakken. Den besøker gjerne ulike lave blomster, og de voksne fluene flyr i mai-august. Forøvrig er biologien ukjent. Utbredelse. Tørrmarksmåblomsterfluen er utbredt over det meste av Europa og videre østover til Baikalsjøen. I Norge finnes den langs kysten til Hardanger, men er ikke vanlig. Systematisk inndeling med nordiske arter. Mange inndelinger regner artene i slekten "Chamaesyrphus" til "Pelecocera." Ernest Gevers. Ernest Jules Henri Jean Marie Gevers (født 28. august 1891 i Antwerpen, død 1965) var en belgisk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Gevers vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget i som kom på andre plass, bak Italia, i lagkonkurransen i kårde. Fire år senere, under sommer-OL 1924 i Paris, vant han sin andre olympiske medalje, også denne gang sølv i lagkonkurransen i kårde. Alsion. Alsion er et vitenskap- og kultursenter som ligger i Sønderborg (på Sundeved-siden). Bygget ble innviet av Dronning Margrethe den 30. oktober 2007. Alsion huser Syddansk Universitet, en privat forskerpark, et teater og konsertsal (hjemsted for Sønderjyllands Symfoniorkester), DSBs billetsalg, kiosk og kafé, og er det første bygget i Danmark som har utdannelse, forskning og kultur samlet under samme tak. Universitetsavdelingen i Sønderborg har spesialisert seg i utdannelsen av ingeniører og kombinerte utdannelser innen språk og økonomi. Samarbeidet med universitetet i Flensborg og en høy andel av utenlandske studenter gjør miljøet internasjonalt. Navnet på senteret ble valgt etter navnekonkurranse våren 2005. Alsion er tegnet av arkitektfirmaet 3XNielsen i Århus og finansiert av blant annet fondet Realdania, Sønderborg Kommune og Fabrikant Mads Clausens Fond. Senteret består av ti sammenhengende, firkantede bygninger som alle har en fasade av glass. Det samlede arealet av bygningen er kvadratmeter, og prisen var ca 600 millioner danske kroner. Innendørs er bygningen utsmykket av dden dansk-islandske kunstneren Olafur Eliasson. Félix Goblet d'Alviella. Félix A. Goblet d'Alviella (født 26. mai 1884 i Ixelles i Belgia, død 7. februar 1957 i Brussel) var en belgisk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Goblet d'Alviella vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget i som kom på andre plass, bak Italia, i lagkonkurransen i kårde. Léon Tom. Léon Tom (født 1888 i Antwerpen, død ukjent) var en belgisk fekter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam i tillegg til at han deltok i Bobsleigh under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Tom vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget i som kom på andre plass, bak Italia, i lagkonkurransen i kårde. Fire år senere, under sommer-OL 1924 i Paris, vant han sin andre olympiske medalje, også denne gang sølv i lagkonkurransen i kårde. USA under Sommer-OL 1912. USA under åpningseremonien OL 1912 USA under Sommer-OL 1912. Tjuesju sportsutøvere fra USA deltok i tretten sporter under de olympiske leker 1912 i Stockholm. USA ble beste nasjon med tjufem gull-, nitten sølv- og nitten bronsemedaljer. George Bonhag var USAs flaggbærer under åpningsseremonien. Kongedømmet Castilla. Kongedømmet Castilla var et av middelalderens kongedømmer på den iberiske halvøy som oppsto som en politisk selvstyrt enhet på 800-tallet. Den ble kalt for grevskap Castilla og ble holdt som len for Kongedømmet León. Navnet på landet er avledet fra de rekker av borger eller festninger som ble opprettet i regionen, borg på spansk er "castillo". Castilla var en av kongedømmene som grunnla Kronmakten Castilla, en politisk enhet i 1230 som den tredje unionen mellom kongedømmene Castilla og Toledo på ene siden og kongedømmene León og Galicia på den andre. Det ført igjen fram til kongedømmet Spania i 1479. Begynnelsen. I henhold til krønikene til Alfonso III av Asturias, den første referansen til navnet «Castilla» ble funnet i et dokument som ble skrevet en gang rundt 800 e.Kr. Grevskapet Castilla ble befolket på nytt av innbyggerne som kom fra folkeslagene kantabriere, asturere, vaskonere, og vestgotere. De snakket avarter av romanske språk (som spansk er en del av), og hadde sine egne skikker og lover. Den første greve av Castilla var Rodrigo i 850, en vasall under Ordoño I av Asturias og Alfonso III av Asturias. I 931 ble grevskapet forent av grev Fernán González, som gjorde herredømmet over sine landområder arvelige, uavhengig av kongene i León, som tidligere hadde krevd retten til å utpeke og utnevne grevene av Castilla. Ekspansjon og union med kongedømmet León. I 1028 giftet Sancho III av Navarra seg med søsteren til grev García Sánchez og arvet grevskapet Castilla etter at hans svoger døde. I 1035 overga Sancho III grevskapet til sin sønn Ferdinand og på denne tiden hadde Castilla oppnådd statusen som et uavhengig kongedømme. Ferdinand giftet seg med Sancha, søster av Bermudo III av León. Til tross for ekteskapet gikk han i krig med León som en alliert av Navarra. I slaget ved Tamarón ble Bermudo III drept og etterlot seg ingen arving. Dette gjorde det mulig for hans svoger Ferdinand å overta kongedømmet León i retten av sin hustrus krav på tronen, noe som førte til den første union mellom León og Castilla. Da Ferdinand døde i 1065 ble områdene delt mellom hans sønner og døtre. Sancho II arvet kongedømmet Castilla; Alfonso VI arvet kongedømmet León; García arvet kongedømmet Galicia, og hans døtre Urraca og Elvira arvet henholdsvis byene Zamora og Toro. Sancho II allierte seg med Alfonso VI av León og erobret Galicia. Da han ikke var tilfreds med Castilla og halve Galicia, gikk Sancho senere til angrep mot Alfonso VI og invaderte León med hjelp av El Cid. Urraca tillot at størstedelen av Leóns hær søkte tilflukt i byen Zamora. Sancho beleiret byen, men ble myrdet i 1072 av Bellido Dolfos, en adelsmann fra Galicia og troppene fra Castilla trakk seg da tilbake igjen. Som resultat av Sanchos død kunne Alfonso VI skaffe tilbake alle de områder som var blitt avstått og ble nå konge av både Castilla og Galicia. Dette var den andre unionen mellom León og Castilla, skjønt de to kongedømmene forble to adskilte enheter kun sammensluttet i en personalunion. Den ed som El Cid sverget foran Alfonso VI i Santa Gadea de Burgos angående Alfonsos uskyld i mordet på hans bror er velkjent. Under Alfonso VI skjedde det en tilnærming til andre europeiske kongedømmer, inkludert Frankrike. Han ga sine døtre, Urraca og Theresa, i ekteskap med henholdsvis Raymond av Bourgogne og Henrik av Lorraine. I rådet i Burgos i 1080 ble det tradisjonelle Mozarabe-ritualet erstattet med den romerske. Ved hans ble Alfonso VI etterfulgt av sin datter Urraca som giftet seg for andre gang med Alfonso I av Aragón som ikke greide å forene begge kongedømmene. Han fornektet Urraca i 1114, noe som økte spenningene mellom de to kongedømmene. Urraca måtte også kjempe mot sin sønn fra sitt første ekteskap, kongen av Galicia, for å sikre sine rettigheter. Da hun døde ble han konge av Castilla som Alfonso VII. I løpet av sitt regime greide han å erobre de svakere kongedømmene Navarra og Aragón og gjorde de til len under sitt rike. Han hadde solid støtte fra herre nord for Pyreneene som holdt landområder så langt unna som ved elven Rhône, men til sist var de forente styrkene til Navarra og Aragón for mye for hans kontroll. På denne tiden hjalp han også Ramon Berenguer IV av Barcelona, den siste hersker i Barcelona som benyttet tittelen greve, i dennes kriger med andre grevskap i Catalonia i et forsøk å forene det gamle "Marca Hispanica". Alfonso støttet den kristne kirken og var en beskytter for muslimene, en minoritet i hans rike, men hans regime ble avsluttet i et lite suksessfullt hærtok mot den stigende makten til almohadere, et muslimsk dynasti fra nordvestlige Afrika og Spania. Selv om han ikke ble beseiret døde han på veg tilbake til Toledo. Ved å dele sitt rike mellom sine to sønner, bidro han at for almohadere ikke sto overfor en forent kristen front. En forbindelse mellom kristendom og islam. Pilegrimer på Jakobsvegen i 2005. I løpet av 1100-tallet kunne Europa nyte en stor framgang i intellektuelle prestasjoner som kom fra kongedømmet Castilla. Det islamske rikets glemte klassiske verker i sørlige Europa ble reddet, og det ble etablert kontakter med kunnskapen og verkene til muslimsk vitenskap. I løpet av den første halvdelen av århundret ble det fremmet et program for å få oversatt mange av de filosofiske og vitenskapelige verkene fra klassisk gresk og den islamske verden til latin, tradisjonelt kalt for «Toledo-skolen». Mange europeiske lærde, blant annet Daniel av Morley reiste til Spania for å få ytterligere utdannelse. Pilegrimsvegen "El Camino de Santiago", Jakobsvegen, økte også den kulturelle utvekslingen mellom kongedømmene Castilla og León med resten av Europa. I løpet av 1100-tallet ble det etablert mange nye religiøse ordener i Castilla etter europeisk skikk, som Calatrava, Alcantara og Santiago; og grunnleggelsen av mange cistercuenske klostre. Den endelige union med kongedømmet León. Alfonso VII gjenopprettet den gamle tradisjon med å fordele kongedømmet blant sine barn. Sancho III ble konge av Castilla og Ferdinand II konge av León. Rivaliseringen mellom kongedømmene fortsatte fram til 1230 da Ferdinand III av Castilla mottok kongedømmet León fra sin far Alfonso IX etter tidligere å ha mottatt kongedømmet Castilla fra sin mor Berenguela av Castilla i 1217. I tillegg hadde han fordelen av almohadere var i en nedgangsperiode og svekket nok til at han kunne erobre dalen langs elven Guadalquivir, mens hans sønn taifaen Murcia. Hoffene i León og Castilla ble slått sammen, en hendelse som er blitt betraktet som grunnleggelsen av Kronmakten Castilla, bestående av kongedømmene Castilla, León, flere taifaer og andre besittelser erobret fra maurerne, inkludert taifaene av Córdoba, Murcia, Jaén og Sevilla. Huset Trastámara. Huset Trastámara var en slekt som styrte Castilla 1369 til 1504, Aragón fra 1412 til 1516, Navarra fra 1425 til 1479, og den italienske byen Napoli fra 1442 til 1501. Navnet var tatt fra greven (eller hertugen) av Trastámara, en tittel benyttet av Henrik II av Castilla, av Mercedes, før tiltredelse til tronen i 1369 i løpet av borgerkrigen med hans legitime bror, kong Peter av Castilla. Henrik ble oppfostret og utdannet grev Rodrigo Álvarez. Union mellom kronene Castilla og Aragón. Da Johan II av Castilla døde ble hans datter dronning Eleanora I av Navarra og hans sønn ble kong Ferdinand II av Aragón. Ekteskapet mellom Ferdinand og dronning Isabella I av Castilla, feiret i 1469 i Palacio de los Vivero i Valladolid etablerte unionen mellom de to kronene. Denne unionen truet derimot adelens makt i Castilla og det brøt ut borgerkrig. I 1474, fem år etter at de ble gift, kunne Ferdinand og Isabella ta kronen i Castilla. De opprettet "cortes" i Castilla, en forsamling med den hensikt å skape fred over hele riket, og for å straffe de som begikk forbrytelser. Regjeringen: kommunal råd og departementer. Som med alle kongedømmer i middelalderen, monarkens enerådende makt ble forstått som en guddommelig ordning, «ved Guds nåde», slik den lovmessige formulering uttrykte det. Det ble uansett opprettet forsamlinger både i byene som på landet for å regulere dagliglivets saker og problemer. Over tid utviklet disse forsamlingene til kommuneråd, kjent som "ayuntamientos" eller "cabildos", hvor en del av beboerne, jordeierne ("vecinos"), representerte resten av befolkningen. Ved 1300-tallet hadde disse rådene fått mer makt, eksempelvis retten til å velge dommere og øvrighetspersoner ("alcaldere", talere, kontorpersonell, etc.) og representanter til parlamentene ("cortes"). På grunn av kommunerådenes økende makt og behovet for kommunikasjon mellom disse og kongene ble det etablert cortes i kongedømmet León i 1188, og i Castilla i 1250. De tidligste av disse var dannet av borgerne i byene, små grupper av representanter, kjent som "laboratorere" og hadde ingen lovgivende makt, men de var et bindeledd mellom kongen og resten av befolkningen, noe som var en nyvinning. Til sist fikk representantene i byene retten til å stemme i Cortes hvor de ofte gikk i allianse med kom monarken mot de store adelige herrene. Dongzhimen. a>s hovedkvarter; bygningen kalles på folkemunne "Dongzhimen" på grunn av sin beliggenhet. Dongzhimen (forenklet kinesisk: 东直门, tradisjonell kinesisk: 東直門, pinyin: "Dōngzhímén"; mandsju: "Tob dergi duka"; lit. «Øst rett port») er navnet på en av portene i den gamle bymuren rundt Beijing. Byporten er nå borte, men stedet er fremdeles et viktig trafikknutepunkt. Området er en administrativ enhet, et subdistrikt i Beijing. USA under Sommer-OL 1920. USA under Sommer-OL 1920. USA ble beste nasjon under de olympiske leker 1920 i Antwerpen med 41 gull-, 27 sølv- og 27 bronsemedaljer. Patrick McDonald var USAs flaggbærer under åpningsseremonien Bencao gangmu. Fra en utgave av Bencao gangmu fra 1593. Bencao gangmu (forenklet kinesisk: 本草纲目; tradisjonell kinesisk: 本草綱目; pinyin: "Běncǎo Gāngmù"; Wade-Giles: "Pen-ts'ao Kang-mu") er en stor kinesisk farmakopé, utgitt år 1578 i 52 bind av den kinesiske legen og farmakologen Li Shizhen. Farmakopéen anses å være det mest komplette og inngående medisinske verk som er blitt skrevet om tradisjonell kinesisk medisin. Bøkene går gjennom alle planter, dyr, mineraler og alt annet som ble ansett å ha medisinske egenskaper. Den første versjonen av verket ferdigstilte Li Shizhen i 1578, etter å ha lest 800 andre medisinske referanseverker og ha praktisert medisin i 30 år. Verket beskriver tusentalls urter og inneholder over 10 000 resepter. I verket beskrives også bruk og fremstilling av opium og cannabis samt destillering av vin. Liberalisme (internasjonal politikk). Liberalisme er en teoriretning innenfor internasjonal politikk. Liberalisme fikk sin utbredelse som et oppgjør med de realistiske paradigmer. I motsetning til realismen antar liberalismen at internasjonale forhold kan omfatte samarbeid fremfor konflikt. Det er derfor en mulighet til å forbedre internasjonale relasjoner, slik at krig blir betydelig mindre sannsynlig enn hva realismen antar. Fremveksten av liberalisme som tankesett henger nøye sammen med framveksten av de moderne liberale stater. Liberale tenkere som John Locke, så store muligheter for fremgang i det internasjonale samfunn, med stater utenfor autoritære regjeringer og større økonomisk velstand. Moderne liberalisme kan deles inn i fire retninger; "sosiologisk liberalisme, avhengighetliberalisme, institusjonell liberalisme" og "republikansk liberalisme". Den sosiologiske liberalisme. Denne understreker at statene ikke sikkert er de eneste aktører i internasjonale relasjoner. Transnasjonale relasjoner fra folk til folk eller mellom grupper i ulike land, spiller også en betydelig rolle. Således fant Karl Deutsch ut at jo mer kommunikasjon det var mellom samfunn, jo større var sannsynligheten for fredelig samkvem. Den sosiologiske liberalismen er fokusert på oppstanden av felleskapsfølelser som penetreres internasjonale grenser. Noen sosiologiske liberale, for eksempel James Rosenau finner likefrem at staten vil bli en av de mindre betydningsfulle fellesskapene. Avhengighetsliberalisme. Denne teorien oppfordrer til gjensidig avhengighet mellom land og folk. Gjennom historien har stater forsøkt å få makt ved hjelp av militære styrker og territoriell ekspansjon. Men industrialiserte land kan oppnå større gevinster gjennom intern utvikling og utenrikshandel. Det er rett og slett blitt dyrere å bruke makt (på grunn av statenes bedre forsvar), og det er mindre å tjene på bruk av makt. Robert Keohane og Joseph Nye mener at avhengighet har ført til at statene ikke lenger bare (eller primært) har relasjoner mellom statsoverhoder. I komplekse samfunn er det snakk om skiftende enheter, avhengig av hvilken type kommunikasjon det er snakk om. Teorien er nært knyttet til Niklas Luhmann sin systemteori. Institusjonell liberalisme. Denne form for liberalisme vektlegger internasjonale institusjoner positive effekt på verdenssamfunnet. Dette skjer fordi internasjonale institusjoner er autonome aktører som kan lette samarbeidet mellom stater. («Institusjoner» betyr i denne sammenhengen ikke bare organisasjoner, men også slike uformelle regler). Jo flere autonome institusjoner og høyere oppløsning nivået de har, jo mer institusjonelt knyttet er verden, og de mindre behøver stater å trenge å frykte hverandres handlinger. Republikansk liberalisme. Denne grenen hevder at liberale demokratier er å foretrekke fremfor andre politiske systemer. Mer spesifikt mener de republikanske liberale at demokratier ikke går til krig med hverandre. Argumentet lagt frem av Immanuel Kant på slutten av 1700-tallet, og ble reargumentert av Dean Babst i 1964. Jo flere demokratier det finnes i verden, jo større er sannsynligheten altså for en fredeligere verden. Dette skyldes, ifølge Michael Doyle, at liberale demokratier internt tar avgjørelser med fredelige midler. Demokratier går ikke til krig mot andre demokratier fordi innbyggerne ikke vil akseptere en slik beslutning. Det er også viktig å notere seg at innbyggernes fundamentale rettigheter (assosieringsfrihet, ytringsfrihet, med mere) blir sikret, uavhengig av flertallets avgjørelser. Earl Eby. Earl William Eby (født 18. november 1894 Aurora i Illinois, død 14. desember 1970 Valley Forge i Pennsylvania) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Eby vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass på 800 meter, bak Albert Hill fra Storbritannia. Lawrence Shields. Marion Lawrence «Larry» Shields (født 5. mars 1895 West Chester i Pennsylvania, død 19. februar 1976 i Marblehead i Massachusetts) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Shields vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass på 1500 meter, bak de begge britiske løperne Albert Hill og Philip Noel-Baker. Harold Barron. Harold Earl Barron (født 29. august 1894 i Berwyn i Pennsylvania, død 5. oktober 1978 i San Francisco i California) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Barron vant sølvmedalje på 110 meter hekk, der gullmedaljen gikk til Earl Thomson fra Canada. Lada Nesterenko. Lada Stanislavivna Nesterenko (ukrainsk: Лада Станіславівна Нестеренко; født 3. august 1976) er en ukrainsk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 8. januar 2000, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 25. plass i 10 km klassisk fra 2009. Nesterenko representerte Ukraina under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Frederick Murray. Frederick Seymour Murray (født 15. mai 1894 i San Francisco i California, død 16. juli 1973 i Carmel i California) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Murray vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass på 110 meter hekk, bak Earl Thomson fra Canada og Harold Barron fra USA. Oksana Zjatskaja. Jatskaja i 30 km fristil under Ski-VM i Oslo, 2011. Oksana Zjatskaja (russisk: Оксана Жацкая; født 22. september 1978) er en kasakhstansk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 9. desember 1995, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 6. plass i klassisk sprint fra 2010. Zjatskaja representerte Kasakhstan under Vinter-OL 1998, 2002, 2006 og 2010. OL-resultater. Nagano 1998 Salt Lake City 2002 Torino 2006 Vancouver 2010 Kodersdorf. Kodersdorf er en landsby i Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i i den midterste og østlige delen av Fristaten Sachsen. Byen har 2 581 innbyggere (31. desember 2008) og er en del av Neiße. Kodersdorf ligger i den sentrale delen av kretsen, ca 11 km nordvest for Görlitz og 10 km sør for Niesky, langs Königshain-fjellene og biosfærereservatet Oberlausitzer Hede- og innsjølandskap i dalen til elven Weißer Schöps. I 1938 ble de tre kommunene Oberrengersdorf, Niederrengersdorf og Torga innlemmet i Kodersdorf. I 1973 ble Wiesa innlemmet i kommunen, og den 1. januar 1994 ble Särichen innlemmet. Den siste bydelen er Kodersdorf-Bahnhof. Kodersdorf var en by i Kreis Niesky fra 1948 til 1990, og i Landkreis Niesky fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den vært en del av i Niederschlesischer Oberlausitzkreis, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Görlitz. Sigurd og Ronny. Sigurd og Ronny var en norsk serie utgitt av Yngvar Numme og Tor Erik Gunstrøm i 2003. Serien besto av fem episoder og ble senere utgitt på DVD. Historien. Sigurd og Ronny kommer tilbake til bygda de forlot og dro på bar der de møte sin gode venn «Ivar», og han lurte på hvor de hadde vært og de fortalte det. Historien begynner med at de taper alt det de hadde av et pokerlag etter at Ronny ble kastet ut av kona og Sigurds huset ble lagt ut i auksjon dro de til Oslo for å prøve lykken men etter og at pengene ble stjålet av en fyr på Børsen dro de og slappet av under en bru i Akerselva der de fant en avis der det sto at Jan Van Der Duim skulle komme til Trondheim for å gjøre forretninger etter at Ronny hadde lest det fortalte Sigurd at han var faren til Duim og ville gjerne møte han igjen men turte ikke uten penger. Og etter det meldte Sigurd han Ronny i programmet Vil du bli millionær?. etter seieren i det programmet med 100 000 kroner i lomma dro de på fest i byen men etter natta dro de på hotell og våknet som et vrak. etter dette kjøpte de en Russebuss og dro til en reise i E6 lange veier. under reisen oppdaget de at pengene var borte Arnie Norse hadde tatt dem. de dro til Vazelina bilopphøggeri AS for å få fikset bilen der samtidig drar de til biblioteket for å lese bøker mens Arnulf Paulsen fikser bilen. på biblioteket møte de den Svenske kvinnen Gunila og Ronny blir forelsket og hun ville bli med Sigurd og Ronny og Sigurd hadde ideen om og vinne i Lotto med og fikse trekningen med en støvsuger og stikkontakt og Sigurd prøver og skille Ronny og Gunila, de drar til der de har lottoteknikken mens Ronny fortalte Berteig alle lottotallene han visste om i lotto gjennom tidene og plan var i gang i et lite rom med TV og støvsugeren og stikkontakt etter seieren ble de jaget av politi. etter og ha blitt kvitt politi kommer de til Lillehammer og pengene ble stjålet av en fyr som kaller seg «Ola fra Sandefjord» og hans to sønner. etter det ble Sigurd og Ronny uvenner og går vær til sitt. og etter at Gunila gikk sin vei mens Ronny leste et kjærlighetsdikt. Sigurd overnatter i skogen mens Ronny sover i bilen. det er tidlig på morgen i Lillehammer og han møter Sigurd på kafeen og har det moro resten av tiden helt til Sigurd oppdager at de er saksøkt etter juksingen i lotto. og Sigurd og Ronny går i forkledning som Yngvar Numme og Tor Erik Gunstrøm fra Dizzie Tunes og det gikk bra helt til de kom i banken de klarer og stikke fra problemet. de fikk pengene fra Gunstrøms konto men fikk ikke de fra Nummes konto og bilens koil gikk under veien og de dro for å finne en ny og det klarte de og Ronny var sur helt uten grunn. de kom til Dombås der de møte Rune Rudberg som holdt konsert på hotellet og Ronny fikk tips fra hans bok. etter det dro de til Kjell Inge Røkke for å få penger men etter flere måter ga de opp og var nesten fremme i Trondheim men ble stoppet av politi og de ber Sigurd om og spørre hvor veien til Trondheim er og Sigurd gjør det og politiet synger E6 som ble utgitt av D.D.E. i 1996 og etter og ha kommet til byen ville Sigurd se en fotballkamp med Rosenborg under kampen møte Sigurd en gammel venn og han spør om det er muligheter og møte sønnen sin men uten hel. etter kampen hadde de to nesten mistet håpet. men da de kom til Nidarosdommen skjønner de at de ikke skal gi opp. de tar seg jobb som utstillingsdukker ved nærmeste klesbutikk og Ronny ser Gunila mens han står stille og de oppdager at hun også er en tyv og hører banden og Sigurd ringer til politiet og de tar banden og Gunila. de drar til hotellet i Trondheim ser sønnen sammen med forretningsfolk etter flere forsøk ser sønnen faren uten penger og sønnen forteller av han hadde lett etter faren i årevis og Ronny fikk en ny jobb sammen med Sigurd og det var og jobbe på et kjøkken i tre år uten lønn. hvordan de kom seg vekk fra den suppa vår vi aldri vite Neißeaue. Neißeaue er en landsby i Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i den midterste og østlige delen av Fristaten Sachsen. Byen har 1 895 innbyggere (31. desember 2008) og er en del av Neiße. Neißeaue ligger i den østlige delen av kretsen i et skogrikt område i Neißetal, ca 10 km nord for Görlitz og 10 km sørøst for Niesky. Mellom stedene Deschka og Zentendorf utgjør deler av elven Neiße den østligste delen av Tyskland. På polsk side grenser kommunen mot kommunen Pieńsk. Kommunen Neißeaue ble dannet den 1. juli 1995 gjennom en sammenslåing av de tidligere kommunene Groß Krauscha (med Neu Krauscha), Kaltwasser (med Klein Krauscha) og Zodel. Emmerichswalde ble deretter fraskilt som et egen kommunalt område fra Groß Krauscha. Den 1. januar 1999 ble kommunen Deschka (med Zentendorf) innlemmet i Neißeaue. Kodersdorf var en kommune i Niederschlesischer Oberlausitzkreis frem til 1. august 2008. Siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Görlitz. Bolsønes Verft. a> ble bygd ved Bolsønes Verft i 1978 Bolsønes Verft (etablert 1891) er et skipsverft på Fuglsetneset («Bolsønes-området» i dagligtale) i Molde, Møre og Romsdal. Historie. Verftet ble etablert som "Bolsønes Skibsbyggeri & mekanisk verksted" i 1892 av Nils Knutsen Bolsønes, og den første beliggenheten var på Bolsøyneset på Bolsøya i Moldefjorden. Til å begynne med bygde verftet seilbåter, men leverte allerede i 1902 skroget til den første motorbåten i Romsdal. I 1905 kjøpte Bolsønes tomt på Fuglsetneset på fastlandet, og flyttet virksomheten dit. I 1915 tok sønnene hans over og gjorde det om til et aksjeselskap. På begynnelsen av 1920-tallet kom verftet i økonomiske vanskeligheter, og i 1925 overtok Bernhard Grønningsæter verftet. Han endret navnet til Bolsønes Verft, og drev det videre som privateid selskap. I 1953 ble det siste fartøyet med treskrog levert, og verftet bygde etter dette skip med stålskrog frem til konkursen i 1984. Etter at det ble slutt på nybyggingen, ble størstedelen av verftsområdet gjort om til næringsområde, mens service-virksomheten startet opp igjen i to slipper med tilhørende kraner og bygninger. De nye eierne dannet et aksjeselskap og videreførte Bolsønes Verft-navnet. I 2010 kjøpte Fjord1 Bolsønes Verft for å utføre vedlikehold og reparasjoner, både på egne fartøy og for eksterne kunder. Turrialba (kanton). Turrialba er en kanton i provinsen Cartago i Costa Rica. Den har 69 616 innbyggere (2011), og dekker et areal på 1642,67 km². Administrasjonnsentrum i kommunen er byen Turrialba, som har 26 680 innbyggere (2011). Turrialba er landets 11. største kanton. Den ble oppretta 19. august 1903. Den aktive vulkanen Turrialba ligger i kantonen. Det samme gjør det arkeologiske funnstedet Guayabo. Deler av Costa Ricas høyeste fjell, Cerro Chirripó, befinner seg også i kantonen. Turrialba (vulkan). Turrialba er en aktiv stratovulkan som ligger i kantonen Turrialba i provinsen Cartago i Costa Rica. Den er 3329 meter høy, og har i alt tre kratere. Det siste store utbruddet var i 1866. I januar 2001 økte aktiviteten på nytt, og i januar 2010 spydde den ut aske, noe som førte til at de to landsbyene La Central og El Retiro måtte evakueres. Eksterne lenker. Turrialbas tre kratere, med det yngste og mest aktive til venstre Trichopsocidae. Trichopsocidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, alger og soppsporer. Utseende. Nokså små (2-2,5 mm) og spinkle støvlus, gule på farge. Antennene består av 13 ledd, føttene er to-leddete. Forvingen har svake flekker. Årene Rs, M og Cu (de tre lengdeårene) henger ikke sammen ved roten, men de to fremste er vanligvis delvis sammenvokst lenger ute i vingen. "Areola postica" (celle ved vingens bakkant) er ikke forbundet med M. Vingeårene har en rad av hår. Hårene som dfanner frynser langs vingens ytterkant krysser hverandre ikke. Levevis. Disse støvlusene lever mellom blader, både på levende og døde trær. Utbredelse. Selv om det bare finnes noen få arter er familien vidt utbredt og forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Asia. Noen av artene har trolig blitt spredt med mennesker. Sju arter forekommer i Europa, men ingen av dem ser ut til å være registrert fra Norge. Ectopsocidae. Ectopsocidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, alger og soppsporer. Utseende. Små (1,5–2,5 mm), tettbygde, brune støvlus. Antennene består av 13 ledd, føttene er to-leddete. Forvingen er kort og bred, og holdes i hvile flatt over bakkroppen, ikke taklagt som hos de fleste støvlus. Vingen er klar uten flekker, membranen vanligvis hårløs. Cellen "areola postica" (ved forvingens bakkant) mangler hos denne familien. Vingemerket ("pterostigma", ved forvingens framkant) er rektangulært. Levevis. Disse støvlusene lever mellom visne blader, både slike som fortsatt henger på treet og i løvstrø. Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis, med flest arter i Asia. Helene Guåker. Helene Guåker (født 1983 i Ringsaker) er en norsk forfatter. Guåker har gått på Forfatterstudiet i Bø og har studert nordisk litteratur ved universitetet i Agder. Hun debuterte med seks fortellinger i antologien "Signaler" på Cappelen Damm i 2009. Hennes første roman kom på samme forlag i 2010. I 2012 ga hun ut romanen "Pølsefabrikken" på Piratforlaget. Balthazar Johannes Vorster. Balthazar Johannes Vorster (født 13. desember 1915, død 10. september 1983), bedre kjent som John Vorster, tjente som statsminister i Sør-Afrika fra 1966 til 1978 og president i Sør-Afrika fra 1978 til 1979. Han var kjent for å støtte apartheid, men la om til en mer liberale utenrikspolitikk enn sine forgjengere, i et forsøk på å bedre relasjonene med nabolandene. Støtte til nazismen. Da han var yngre, ytret Vorster sin uenighet med hensyn til Sør-Afrikas innblanding på den allierte siden i andre Verdenskrig, samtidig som han snakket positivt om det nazistiske riket Adolf Hitler hadde grunnlagt, og så på det Tredje Riket som en bra modell for et land. 1940- til 50-tallet. Etter at han ble løslatt fra en arbeidsleir i Koffiefontein (han ble innsatt for å ha vært involvert i Ossewabrandwag i 1942), ble Vorster et aktivt medlem av Nasjonalistpartiet, som begynte å innføre apartheid i 1948. Selv om det lenge hadde foregått rasediskriminering til fordel for de hvite i sørafrikansk politikk og samfunn, institusjonaliserte Nasjonalistpartiet rasisme gjennom lovgivningen. I 1953 ble Vorster valgt inn til Volksraad, hvor han representerte Nigel i Transvaal. Han var medlem av parlamentet mens Daniel François Malan, Johannes Gerhardus Strijdom og Dr. Hendrik Frensch Verwoerd var statsministre. Vorsters fortid som militærnekter og nazisympatisør ble brukt mot ham, men hans svar til kritikerne var at han nå hadde «fått troen på» det parlamentariske systemet. 1960- til 70-tallet. Som leder av det høyreradikale Nasjonalistpartiet, ble han valgt til justisminister i 1961, under statsminister Verwoerd. Da Verwoerd ble myrdet i 1966 ble Vorster valgt som erstatning av Nasjonalistpartiet. Han fortsatte Verwoerds innføring av apartheid, og i 1968 fjernet han de fire setene i parlamentet som var reservert for representanter valgt inn av fargede velgere. Vorster var mer pragmatisk enn sine forgjengere i forhold til utenrikspolitikk. Ekstremister innen Nasjonalistpartiet ble misfornøyd med ham da han ville forbedre de diplomatiske forbindelsene med andre afrikanske land, og lot mørkhudede afrikanske diplomater bo i hvite områder. Uoffisielt støttet han, men nektet å offisielt erkjenne, nabostaten Rhodesia, som ble styrt av en hvit minoritet som hadde gjort opprør mot det britiske styret. Vorster fulgte den hvite offentligheten ved å støtte Rhodesia, men ville ikke komme på kant med viktige politiske allierte i USA ved å erkjenne staten. I 1974 presset han Ian Smith, daværende statsminister i Rhodesia, til å godta at et hvitt minoritetsstyre ikke kunne fortsette i all evighet. Pensjonering. Vorster trakk seg som statsminister i 1978 etter 12 år som regjeringssjef. Pieter Willem Botha tok over og innførte etter hvert de første reformene i apartheidsystemet. Etter at han trakk seg som statsminister, ble Vorster valgt til president i Sør-Afrika. Perioden som president ble imidlertid veldig kort. Etter Muldergateskandalen, oppkalt etter Dr. Connie Mulder, hvor Vorster og noen av ministrene ble funnet skyldige i å stjele penger for så å investere dem i et fond for å opprette "The Citizen", den eneste store engelskspråklige avisen som støttet Nasjonalistpartiet. Etterforskningen viste at Vorster visste alt om korrupsjonen. Han sa fra seg stillingen som president i skam. Han døde i 1983, 67 år gammel. Blake Skjellerup. Blake Skjellerup (født 13. juni 1985 i Christchurch) er en newzealandsk kortbaneløper på skøyter. Skjellerup representerte New Zealand under Vinter-OL 2010, og deltok på 500 meter, 1000 meter og 1500 meter. Han kom til kvartfinalen på 1000 meter, men ble slått ut der. På de to andre to distansene ble han slått ut i kvalifiseringen. Hans beste internasjonale resultat er 10. plass i et world cup-løp i 2008/09-sesongen, i et løp i Beijing. Sagamihara. Sagamihara (japansk: 相模原市; -shi) er en by i Kanagawa i Japan. Byen ble grunnlagt 20. november 1954. Mari Johanna Brox. Mari Johanna Brox (født 14. juli 1986) er en norsk langrennsløper. Brox har vunnet Grenaderløpet to ganger (2008 og 2010). Luca. Luca og Luka er fornavn som kan være både mannsnavn og kvinnenavn. Som mannsnavn har navnene opprinnelse i det greske navnet "Λουκας" ("Loykas") som betød «fra Luciana». Lucania var en region i Italia. "Luca" er en italiensk og romansk form av navnet, mens "Luka" er en russisk, serbisk, kroatisk og slovensk form. Den norske formen av navnet er "Lukas". "Luca" som kvinnenavn er en ungarsk feminin form av "Lucius", et romersk fornavn dannet av latinske "lux", «lys». Utbredelse. "Luca" og "Luka" er mest utbredt som mannsnavn. "Luca" er et vanlig navn i befolkningen i Italia, og er et svært populært navn på guttebarn i Italia og Sveits. Formen "Luka" er vanlig i befolkningen i Slovenia og er et svært populært navn på guttebarn i Slovenia og Georgia. Begge formene er svært populære på guttebarn i Tyskland. "Luca" er et populært navn på jentebarn i Ungarn. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Gard Filip Gjerdalen. Gard Filip Gjerdalen (født 25. mars 1982) er en norsk langrennsløper bosatt i Hole kommune. Gjerdalen har vunnet Grenaderløpet 4 ganger; 2008, 2009, 2010 og 2011. Han er bror til skiløperne Tord Asle Gjerdalen og Njål Tage Gjerdalen. Murray N. Rothbards bibliografi. Murray Newton Rothbard (født 2. mars 1926, død 7. januar 1995) var en amerikansk anarko-kapitalist som skrev mange bøker om økonomi, individ og samfunn. Denne bibliografien inneholder essayer, journaler og bøker skrevet av ham. __NOTOC__ Fossåa (Sør-Fron). Fossåa er ei elv i Sør-Fron kommune i Oppland. Den renner ut i Lågen fra sørsida ved Lia sørøst for Hundorp. Utgangspunktet for Fossåa er to elver, Bjørnstulelva som kommer fra Gompen og Steinåa som kommer fra Skjervungen. De renner sammen mellom Tofte og Djupdalen og fortsetter ned gjennom en djup elvedal nedover mot Lia. Nede i Kleiva danner Fossåa tre imponerende fossefall. Den øverste fossen, Svellefossen, er under Øvre Fossbrua på Fylkesvei 399 (Oppland), Den drev i sin tid et privat elektrisitetsverk for gården Svelle. Fossen nedenfor Nedre Fossbrua bli tidligere kalt Sagfossen eller Isumfossen fordi den drev Isum sag, men der står nå bare murverket igjen. Den nederste fossen er Møllefossen som drev Isum mølle. Mølla er nå nedlagt. Jihad Jane. Colleen R. LaRose, kjent under pseudonymene Jihad Jane og Fatima LaRose er en kvinne fra USA som er siktet for drapsplaner mot Lars Vilks. Amerikanske myndigheter mener hun har brukt Internett til å forsøke å rekruttere attentatmenn. Også 7 andre personer er pågrepet i Irland og under etterforskning i saken, som ble offentliggjort 9. mars 2010. LaRose er født i delstaten Michigan i 1963 eller 1964, og er bosatt i Montgomery County i Pennsylvania. Kinas riksvei 201. Kinas riksvei 201 ("G201") fører fra Hegang i provinsen Heilongjiang til Lushunkou i provinsen Liaoning. Den er 1.964 kilometer lang. Veien løper sørøstover fra Hegang sørøstover mot Folkerepublikken Kinas grensetrakter mot Russland før den snur mot sørvest, og går Mudanjiang og Dandong ned til Liaodonghalvøya til Lushunkou/Dalian. Jiangyuan. Jiangyuan (kinesisk: 江源区; pinyin: "Jiāngyuán Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Baishan i prefekturet Jilin i Folkerepublikken Kina. Jiangyuan har et areal på 1.348 km² og teller 268.466 innbyggere. Administrative enheter. Det har syv storkommuner og tre kommuner. Samferdsel. Kinas riksvei 201 fører gjennom området. Den begynner i Hegang i provinsen Heilongjiang og fører via blant annet Mudanjiang og Dandong sør til Liaodonghalvøya til Lüshunkou/Dalian. Referanser. Jiangyuan Northern Offshore. Northern Offshore er et Bermuda-registrert riggselskap som jobber innenfor jack-up rigger, halvt nedsekbare rigger og boreskip. Største eier er John Fredriksen. Resultater. Northern Offshore fikk et resultat før skatt på 18,4 millioner dollar i fjerde kvartal 2009. De oppjekkbare riggene "Energy Exerter" og "Energy Enhancer" var i opplag i de tre månedene som avsluttet 2009. Boreskipet "Energy Searcher" fikk kontrakt. Jason Jones. Jason "Gong" Jones er en amerikansk musiker. Han var medlem (vokalist) i bandet Drowning Pool før han ble med i AM Conspiracy. Han er gift og har to sønner og bor i Los Angeles, California. Huanren Manzu. Huanren (kinesisk: 桓仁满族自治县; pinyin: "Huánrén mǎnzú Zìzhìxiàn") er byprefekturet Benxi i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Fjellbyen Wunüshan ("Wunüshan shancheng", 五女山山城), første hovedstad i riket Koguryo (ett av de tre koreanske riker), ble i 1996 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Den ble noen år etter også ført opp på UNESCOs liste over Verdensarven. Det mandsjuiske Qing-dynastiet regnes også for å ha hatt sitt utspring i denne gamle byen. Samferdsel. Kinas riksvei 201 fører gjennom området. Den begynner i Hegang i provinsen Heilongjiang og fører via blant annet Mudanjiang og Dandong sør til Liaodonghalvøya til Lüshunkou/Dalian. Eksterne lenker. Huanren Kuandian Manzu. Fra den store Ming-muren ved Hushan ("Hushan changcheng" Kuandian (kinesisk: 宽甸满族自治县; pinyin: "Kuāndiàn mǎnzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i byprefekturet Dandong i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Det egentlige østlige endepunkt for Den store kinesiske mur (Ming-muren, "Ming changcheng"), var, ifølge senere arkeologiske erkjennelser, festningen Jiangyantai ("Jiuyantai bao", 江沿台堡) på sørhellingen av fjellet Hushan i fylket Kuandian. Det endepunktet man har i Shanhaiguan nær Beijing er bare slutten på en forgrening av muren. Samferdsel. Kinas riksvei 201 fører gjennom området. Den begynner i Hegang i provinsen Heilongjiang og fører via blant annet Mudanjiang og Dandong sør til Liaodonghalvøya til Lüshunkou/Dalian. Eksterne lenker. Kuandian Donggang (Dandong). Donggang (kinesisk: 东港; pinyin: "Dōnggǎng") er et byfylke i byprefekturet Dandong i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 201 fører gjennom området. Den begynner i Hegang i provinsen Heilongjiang og fører via blant annet Mudanjiang og Dandong sør til Liaodonghalvøya til Lüshunkou/Dalian. Zhuanghe. Zhuanghe (kinesisk: 庄河; pinyin: "Zhuānghé") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Dalian i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 201 fører gjennom området. Den begynner i Hegang i provinsen Heilongjiang og fører via blant annet Mudanjiang og Dandong sør til Liaodonghalvøya til Lüshunkou/Dalian. Man, Economy, and State. "Man, Economy, and State: A Treatise on Economic Principles" er en bok om økonomi skrevet av den amerikanske filosofen og økonomen Murray N. Rothbard i 1962. Den regnes som en av de viktigste bøkene innenfor den Den østerrikske skole, etter "Human Action" av Ludwig von Mises og "Capital and Interest" av Eugen von Böhm-Bawerk. Den anarko-feministiske individualisten Wendy McElroy har hevdet at boken fikk henne fra å støtte et minimum av stat til å omfavne det absolutte anarki. Da den ble publisert i 1962, ble av ulike grunner de åtte siste kapitlene fjernet og lansert i 1970 under titlen "Power and Market". I 2004 valgte Ludwig von Mises institutt å publiserere begge verkene i én bok. Holmenkollrennet 2010. Holmenkollrennet 2010 er prøve-VM i hopp, kombinert og langrenn som ble avholdt den 13. mars og 14. mars 2010. Det er forhåndssolgt 17 000 billetter til Holmenkollrennet 2010. 370 utøvere fra 24 nasjoner skal innvie nye Holmenkollen Nasjonalanlegg med bl.a. den nye Holmenkollbakken. Langrenn 30 km, kvinner, fellesstart, fristil. Marit Bjørgen tok sin verdenscupseier nummer 35. Langrenn 50 km, menn, fellesstart, fristil. Petter Northug lå i ei tetgruppe det meste av løpet og tok Pietro Piller Cottrer i spurten. Rennprogram lørdag 13. mars. Kl. 10.00 – 10.45 Kombinert laghopp, stor bakke Kl. 11.00 – 12.30 Langrenn 30 km, kvinner, fellesstart, fristil Kl. 12.45 – 15.15 Langrenn 50 km, menn, fellesstart, fristil Kl. 14.45 – 16.45 Offisiell trening, hopp, stor bakke Kl. 15.30 – 16.40 Kombinert lag, 4 x 5 km langrenn Kl. 17.15 – 18.20 Hopp kvalifisering, stor bakke Rennprogram søndag 14. mars. Kl. 10.00 – 10.45 Kombinert hopp, individuelt, stor bakke Kl. 10.45 – 11.45 Langrenn sprint, kvalifisering, fristil, kvinner/menn Kl. 12.00 – 12.40 Kombinert langrenn, 10 km, individuelt Kl. 13.30 Åpningsseremoni hopp, stor bakke Kl. 13.45 – 15.30 Hopp, stor bakke Kl. 15.30 – 17.45 Langrenn sprint finale, fristil, kvinner/menn Marie av Waldeck og Pyrmont. Prinsesse Marie av Waldeck og Pyrmont (født 23. mai 1857, død 30. april 1882) var den tredje datteren til fyrste Georg Viktor av Waldeck-Pyrmont og hans kone prinsesse Helena av Nassau, yngre halvsøster til Adolf, storhertug av Luxembourg. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1960 – 10000 meter herrer. 10 000 meter hurtigløp på skøyter herrer var en øvelse under Vinter-OL 1960. Øvelsen ble avholdt på Squaw Valley Olympic Skating Rink og for første gang i OL-historien på kunstis. Konkurransen som var den siste skøytedistansen ble avholdt tirsdag, 27. februar 1960. 30 skøyteløpere fra 15 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder (i sekunder) før Vinter-OL i 1960. "(*)" Rekorden ble satt på naturis. "(**)" Rekorden ble satt på høyfjellsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på naturis. Først forbedret Kjell Bäckman verdensrekorden til 16.14,2. Så satte Knut Johannesen ny verdensrekord med 15.46,6 noe som var en forbedring på mer enn 45 sekunder fra rekorden før lekene. Nana Mizuki. Nana Mizuki (水樹 奈々, Mizuki Nana, født 21. januar, 1980) er en seiyū og sanger fra Niihama, Ehime i Japan. Mo'Nique. Monique Imes (født 11. desember 1967 i Woodlawn i Maryland), kjent under artistnavnet Mo'Nique, er en amerikansk komiker og skuespiller. Mo'Nique ble kjent i rollen som Nikki i TV-serien "The Parkers" 1999–2004 og som ståoppkomiker. Fra 2000 har hun også medvirket i flere filmer. Hun hadde biroller i filmer som "Soul Plane" (2004), "Domino" (2005) og "Welcome Home, Roscoe Jenkins" (2008) samt hovedrollen i "Phat Girlz" (2006). I 2009 medvirket Mo'Nique i filmen "Precious" hvor hun ble belønnet med en Oscar for beste kvinnelige birolle. For den rollen har hun også vunnet en Golden Globe og Black Reel Award. Ved siden av filmkarrieren har Mo'Nique også hatt sin egen reality-TV-serie, "Mo'Nique's Fat Chance" og talkshowet "The Mo'Nique Show". Hun har også skrevet boken "Skinny Women Are Evil: Notes of a Big Girl in a Small-Minded World" og en kokebok, "Skinny Cooks Can't Be Trusted". Nordiske grener under Vinter-OL 2010. Nordiske grener under Vinter-OL 2010 ble avviklet i Whistler Olympic Park, og det ble arrangert totalt 18 øvelser. Det ble arrangert tolv langrennsøvelser. Seks øvelser hver for menn og kvinner, i både fri teknikk og klassisk stil. I skihopp ble det arrangert to individuelle konkurranser og en lagkonkurranse, alle for menn. Tre øvelser ble arrangert i kombinert. Det er ingen klasse for kvinner i kombinert i OL eller VM. Langrenn. "se hovedartikkel Langrenn under Vinter-OL 2010" Skihopp. "se hovedartikkel Skihopp under Vinter-OL 2010" Kombinert. "se hovedartikkel Kombinert under Vinter-OL 2010" Elipsocidae. Elipsocidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, alger og soppsporer. Utseende. Små til middelsstore (1-4,5 mm), brune eller svarte støvlus. Antennene har 13 eller av og til færre ledd, føttene har tre ledd hos de fleste men bare to hos noen. Hos mange arter er det stor forskjell mellom kjønnene (kjønnsdimorfi), og det kan også finnes flere former innen samme kjønn (polymorfi). I motsetning til de fleste andre støvlus-familier er vingenes årenett ganske variabelt innen denne familien. Cellen "areola postica" (ved forvingens bakkant) kan mangle. Levevis. Medlemmer av denne familien kan finnes på bark, på steiner og bergvegger, på døde blader og i løvstrø. Systematisk inndeling / europeiske arter. Systematikken innen gruppen støvlus følger. Familiene Lesneiidae og Sabulopsocidae har nylig blitt skilt ut fra Elipsocidae. Left 4 Dead 2. Left 4 Dead 2 er et samvirkende dataspill som går i førsteperson og er en oppfølger til spillprodusenten Valve Corporations tidligere spill "Left 4 Dead". Det kan karakteriseres som et flerspiller, og førstepersonsskytespill. Spillet ble lansert den 17. november 2009 for dataplattformene Microsoft Windows og Xbox 360 i USA. Det kom ut den 20. november i Europa. Det bygger på det samme samvirkende spillopplegget som i første tittel og benytter den samme proprietære spillmotoren. Spillet hadde verdenspremiere ved E3 2009 med en trailer i løpet av Microsofts pressekonferanse. Som i originalen er lokaliseringen for "Left 4 Dead 2" plassert i ettervirkningen av en apokalyptisk pandemi og fokuserer på fire overlevende som slåss mot horder av onde infiserte. De overlevende må kjempe deres veg gjennom ulike nivåer, uavbrutt av trygge hus som fungerer som kontrollpunkt, og med det mål å nå fram til et redningsfartøy. Spillet er metodisk forandret ved en kunstig intelligensmaskin kalt for «direktører» som overvåker spillernes ytelse og justerer scenariet ved å framskaffe en dynamisk utfordring. Flere nye trekk har blitt introdusert: nye typer infiserte, våpen og en fortelling som knytter spillets fem felttog sammen. Haldor Mæland. Haldor Andreas Mæland (født 1960). Pianist, solist og akkompagnatør. Haldor Mæland har studert ved Rogaland musikkonservatorium, Hochschule für Musik und Theater Hannover og Norges musikkhøyskole hvor han hadde sin diplomeksamen i 1986. Han debuterte i Universitetets Aula i 1987. Han har vært solist med en rekke orkestre og korps, og gitt solokonserter i Norge, Sverige og Tyskland. Mæland har også vært på jevnlige turneer for Rikskonsertene. Han er nå førsteamanuensis i akkompagnement ved Norges musikkhøgskole og pianolærer på musikklinja ved Ski videregående skole. Alvedanser. Alvedanser er en norsk duo som består av vokalisten Espen Rueness og pianisten Lars Dybvik. Bandet opptrådte for første gang på norsk scene på slutten av 1980-tallet under navnet «RuenessDybvik». De spilte blant annet på festivalen NOVA 90 sammen med band som Turboneger og Astroburger. Alvedanser er fortsatt å se på norske scener, og ventes å utgi en ny singel høsten 2011. På innspillingene har de med seg en rekke artister, som Haddy N'jie, Anne Máddji Heatta (Maddji), Peder Simonsen og Glenn Erik Haugland. Schöpstal. Schöpstal er en kommune i den østlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Byen har 2 628 innbyggere (31. desember 2008) og er en del av Neiße. Schöpstal ligger i den østlige delen av kretsen og grenser i øst til Görlitz. Bundesstraße 6 og Bundesautobahn 4 går gjennom kommunen. De enkelte distriktene i kommunen består av bebyggelser i skogsdistrikter som er typiske for områdene langs elven Weißer Schöps Kommunen Schöpstal ble opprettet den 1. august 1994 gjennom en sammenslåing av de tre tidligere kommunene Ebersbach, Girbigsdorf og Kunnersdorf fra den tidligere Kreis Görlitz. Tettstedet Liebstein utgjør den fjerde kretsen i kommunen. Schöpstal var en kommune i Niederschlesischer Oberlausitzkreis fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008. Siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Görlitz. Christie. Christie er en norsk slekt med mange fremtredende medlemmer, som opprinnelig innvandret fra Skottland, med Andrew Davidson Christie (ca. 1620–1694), født i Montrose, som fikk borgerskap i Bergen i 1654. Slektsvåpenet med andreaskors og stjerner i skjoldet, har vært ført i slekten helt fra innvandreren. Våpenet finnes bl.a. i eidsvollsmannens segl på Grunnloven 17. mai 1814. Bredspor. Bredspor betegner innen jernbaneterminologi jernbanespor som har større sporvidde (avstand mellom skinnene) enn 1 435 mm eller 4' 8 1/2" (normalspor). Mange land har i dag dette som sin standard sporvidde. Blant annet har de fleste av dagens land som hørte til Russland på 1800-tallet en standard sporvidde på 1 520 mm eller 1 524 mm. Dette gjelder f.eks. Finland, Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland, Ukraina og Moldova. Siden 1 435 mm er den vanligste sporvidden, er bredspor en forhindring for internasjonal jernbanetrafikk mellom deler av Europa, Iran og Kina. Det oppstår såkalte sporbrudd ved grensene. Lokomotiver og de fleste vognene er laget for en fast sporvidde, noe som tidligere betød at gods og passasjerer måtte lastes om og bytte tog på steder hvor forskjellig sporvidde møttes. Nå løser man problemet ved å ha togvogner som kan passe til den nye sporvidden, f.eks. ved hjelp av boggiebytte ved grensene. Dette skjer f.eks. sted med direktetog mellom Berlin og Moskva. Et slikt boggiebytte er likevel tidkrevende og gjør ofte grensekryssingen til en lang affære. For godstrafikk kan det brukes spesielle vogner (overføringsvogner), hvor en vogn med den ene sporvidden kjører opp på den andre. Det kan også anvendes ISO-containere som lett kan omlastes. Andre europeiske land har også bredspor på enkelte strekninger. I Sverige finnes bredspor kun i Haparanda, der noen spor har en sporvidde på 1 524 mm. Strekningen mellom Haparanda og Torneå har flerskinnespor, slik at både bredsporet og normalsporet materiell kan operere på linjen. Dette skyldes grensetrafikk mellom Sverige og Finland, hvor sistnevnte har brede spor. Dersom en bane ligger isolert uten forbindelse til andre sporsystemer er sporvidden mindre problematisk. Bredspor forekommer enkelte ganger på visse baner som er beregnet for passasjertrafikk og som ligger isolert fra hovednettet, f.eks. den relativt nye Bay Area Rapid Transit i og rundt San Francisco. Vanligvis bygges det dog nye jernbanelinjer med normalspor, ettersom det er billigere å kjøpe tog med standardiserte aksler og boggier. Av den grunn valgte Spania å ha normalspor på høyhastighetsbaner med kun passasjertog, selv om landet ellers har en annen sporvidde. I Spania og Portugal anvendes en annen avvikende bred sporvidde, nemlig 1 673 mm. Det er også planer om en fremtidig overgang til normalspor, og ved vedlikeholdsarbeid legger man ned nye sviller klare for sporviddeendring. Irland og Nord-Irland har bredspor. Standard sporvidde i disse områdene er 1 600 mm. Et annet bredspor på øya ("Ulster Railway") har tidligere vært 1 880 mm. Før andre verdenskrig planla Hitler et superbredspor i Tyskland med en sporvidde på tre meter (3 000 mm). Denne superbrede sporvidden ble dog aldri brukt. Begrepet 'bredspor' ble også brukt i Norge fram til ca første verdenskrig som betegnelse på det vi i dag kaller normalspor, og da som en motsetning til 1 067 mm smalspor som det inntil ca 1900 var den meste utbredte sporvidden i Norge, altså den de facto normale sporvidden i Norge. Det var en lang politisk strid i Norge på siste fjerdedel av 1800-tallet mellom "bredsporister" og "smalsporister". Bredsporforkjemperen ble ledet av ingeniøren og industrigründeren Henrik Christian Fredrik Størmer, mens jernbanedirektør Carl Abraham Pihl kjempet for sin egen oppfinnelse, 1067-mm-smalsporet. De bredsporede vant ved vedtaket i 1898 om en bredsporet Bergensbane. Historie. a> – den opprinnelige GWR-terminalen i Vest-Wales. I Storbritannia var Great Western Railway (GWR), utformet av Isambard Kingdom Brunel, den første banen som fikk bredspor (2 140 mm) da den åpnet i 1838. GWR-systemet i sør-vest England og Wales ble imidlertid alene dette bredsporede systemet, og måtte i annen halvdel av 1800-tallet omspore sine linjer til normalspor av hensyn til samtrafikken med resten av landet. Gradvis ble banestrekningene i GWR ombygget, og dette ble fullført i 1892 da det siste bredsporede toget forlot Paddington station i London den 20. mai. En rekke havner brukte også baner med bredspor for utbygging og vedlikehold. Disse inkluderte Portland Harbour og Holyhead molo, som solgte et lokomotiv til industriarbeidere som jobbet i nærheten av sidesporene. Ettersom disse bredsporede industribanene ikke var tilknyttet hovednettet, fortsatte de å være i drift til 1913, da lokomotivet ble fjernet fra banen. Mens parlamentet i utgangspunktet var forberedt på å autorisere linjer bygget med bred sporvidde, ble det til slutt avvist av Sporkommisjonen i favør av alle jernbanelinjer som ble bygget med normalspor for kompatibilitetens skyld. Bredsporede baner ble gradvis konvertert til flerskinnespor eller normalspor fra 1864, og til slutt ble det siste av Brunels bredspor konvertert i 1892. Mange land har jernbane med bredspor. Irland (se Jernbanens historie i Irland) og noen deler av Australia (se Jernbanens historie i Ausralia) og Brasil har en sporvidde på 1 600 mm, men Luas (Dublins moderne sporveissystem) er bygget med normalspor. Russland og andre tidligere sovjetrepublikker bruker 1 520 mm sporvidde mens Finland fortsetter å bruke en sporvidde på 1 524 mm, arvet fra Det russiske keiserdømmet (de to standardene er nære nok til å tillate full interoperabilitet mellom Finland og Russland). Jernbanespor med sporvidden 1 520 mm i Russland I 1839 åpnet Nederland sitt jernbanenettverk med to bredsporede baner. Sporvidden som ble valgt etter er besøk med ingeniører i England var 1 945 mm. Dette sporet ble brukt av Hollandsche IJzeren Spoorweg-Maatschappij (HSM) på deres linje mellom Amsterdam, Haag og Rotterdam i perioden 1839-1866, og i perioden 1842-1855, først av den nederlandske staten og litt senere av Nederlandsche Rhijnspoorweg-Maatschappij på deres bane mellom Amsterdam, Utrecht og Arnhem. Men nabolandene Preussen og Belgia brukte allerede normalspor, og de to nederlandske selskapene ble derfor nødt til å ombygge sine første jernbanespor. I 1855 omgjorde NRS sporvidden på sin bane og like etter knyttet det sitt nettverk til den prøyssiske jernbanen. HSM fulgte etter i 1866. Det finnes eksemplarer av et bredsporet 2-2-2 lokomotiv ("De Arend") og tre vogner i Nederlands jernbanemuseum i Utrecht. Disse eksemplarene ble bygget for 100-årsjubileet til den nederlandske jernbanen i 1938-39. De baltiske statene har mottatt finansiering fra EU om å bygge nye linjer med normalspor, men de avslo. Portugal og Spanias "Renfe"-system bruker en sporvidde på 1 668 mm kalt «Ancho Ibérico», men dette sporsystemet skal konverteres til normalspor. I India, Pakistan, Bangladesh og på Sri Lanka er en sporvidde på 1 676 mm svært utbredt. Denne sporvidden brukes også av Bay Area Rapid Transit (BART) i San Francisco Bay Area. I Toronto i Canada ble sporvidden for TTC-undergrunnsbanene- og trikkene valgt i 1861, flere år etter innføringen av «normalspor» i Storbritannia, men lenge før «normalsporet» kom til USA og Canada. Toronto bruker en unik sporvidde på 1 495 mm, en videre utgave som tillot «hestetrukne vogner å bruke skinnene», men med den praktiske ulempen å forhindre bruk av normalsporet utstyr i gatene. I 1861 ga provinsen subsidier kun til bredsporede baner med «provinsiell sporvidde». Til å begynne med var verdien av interoperabilitet ikke opplagt for industrien. Standardiseringsprogrammet pågikk gradvis, og over tid ble verdien av en fast sporvidde redusert og erstattet av idéen om å samle inn penger til utstyr brukt på andres jernbanelinjer. De fleste ikkestandardiserte bredsporene kommer i veien for interoperabilitet mellom ulike jernbanenettverk. På GWR skulle sporvidden på 2 140 mm tillate høyere hastighet, men selskapet hadde problemer med lokomotivdesign i de første årene (som fjernet mye av deres fordel). Raske fremskritt innen permanent vei- og fjæringsteknologi resulterte i at normalsporede baner kom opp i hastigheter på høyde med bredsporede baner i løpet av et tiår eller to. På baner med 1 600 mm og 1 676 mm gjorde den ekstra bredden det mulig å ha større innvendige sylindre og mer kraft, en problemstilling som på normalspor kun kunne løses med utvendige sylindre og høyere damptrykk. Altså var de kraftigste motorene på normalspor i Kina langt ifra like kraftfulle som damplokomotivene på bredsporene i Nord-Amerika. Bredspor i verden. Mange land i verden har flere brede sporvidder, men disse er ikke standardiserte i alle tilfeller. Enkelte land har fjernet bredspor til fordel for normalspor, som er en internasjonal standard i dag. Canadiske bredspor. Den første jernbanen i Britisk Nord-Amerika, Champlain and St. Lawrence Railroad, ble bygget i 1835-36 med en sporvidde på 1 676 mm (5' 6") og satte standard for britiske kolonier i flere tiår. I dag er dette kjent som indisk sporvidde, men i 1851 ble 1 676 mm-sporvidden offisielt valgt som standardspor i Provinsen Canada (britisk koloni i Nord-Amerika fra 1841 til 1867) og ble kjent som «den provinsielle sporvidden». Offentlige subsidier ble utilgjengelig for jernbanelinjer som valgte andre sporvidder. Men dette skapte problemer for transport av godsvogner på baner i det nordlige USA, som i hovedsak hadde normalspor eller en lignende sporvidde. På 1870-tallet, hovedsakelig mellom 1872 og 1874, ble bredsporede jernbanelinjer i Canada omgjort til normalspor for å legge til rette for utveksling av rullende materiell med amerikanske linjer. I dag er alle trafikkerte baner i Canada normalsporet, med unntak av TTC, som kjører t-baner og trikker på sporvidden 1 495 mm. Indiske og pakistanske bredspor. Et WAG5HB-lokomotiv trekker et tog på den standardiserte indiske sporvidden, 1 676 mm. I Britisk India tok man også i bruk sporvidde på 1 676 mm (5' 6"), selv om noen normalsporede baner ble bygget tidlig. Disse ble imidlertid raskt omgjort til bredspor. Visstnok var det tenkt at bredspor var nødvendig for å holde togene stabile i møte med de sterke monsunvindene. Forsøk på å spare på kostnadene ved jernbaneutbyggingen førte til innføringen av en sporvidde på 1 000 mm (meterspor) og deretter smalspor på 762 mm og 610 mm på mange sekundærbaner og andre mindre viktige sidelinjer, spesielt i kupert terreng. Bredspor forble imidlertid den mest utbredte sporvidden rundt på det indiske subkontinentet, med innføring rett fra Iran til Pakistan og videre til Burma, og fra Kashmir til Sri Lanka. Etter Indias frigjøring vedtok "Pakistan Railways" og "Indian Railways" 1 676 mm som standard sporvidde, og begynte «Project Unigauge» for å konvertere meter- og smalspor til bredspor. Noen av de nyeste jernbaneprosjektene i India, som for eksempel Konkanbanen og Delhis metro, bruker bredspor. Det var snakk om å bruke normalspor på metroen i Delhi, men beslutningen om å bruke bredspor ble tatt for å opprettholde kompatibilitet med resten av jernbanenettverket i India. De nye metroene i Bangalore, Mumbai og Hyderabad, som alle er under planlegging eller utbygging pr. 2009, vil ha normalspor. Få gjenværende smalspor i Pakistan blir også konvertert til bredspor. På grunn av den brede sporvidden kan godstogene i India og Pakistan bestå av dobbeltcontainere (den ene containeren plassert oppå den andre) på flatvogner. Slike containere er svært økonomivennlige, men normalspor i Nord-Amerika og på andre steder må bruke spesialiserte containere av denne typen for å minske tyngdepunktet og redusere trykk på sporene. Indian Railways er i stand til å frakte dobbeltcontainere på flatvogner i 100 km/t. (Trippelcontainere med lavere høyde (1 981 mm) skal tas i bruk). I tillegg til å være mye billigere enn vanlige godsvogner, gjør flatvogner det også mulig å frakte flere containere i en gitt lengde av toget. Iberiske bredspor. Den standardiserte sporvidden på 1 668 mm (5' 52/3") i Iberia er et kompromiss mellom de ganske like, men såvidt forskjellige sporviddene som først ble tatt i bruk som nasjonale standarder i Spania og Portugal på midten av 1800-tallet. Hovednettet til Spania var i utgangspunktet konstruert med en sporvidde på 1 672 mm (5' 55/6") eller seks kastiljanske fot, mens Portugal hadde sporvidden 1 664 mm (5' 51/2") eller fem portugisiske fot – nært nok til å gjøre det mulig med interoperabilitet i praksis. Irske bredspor. a> tilhørende det brasilianske selskapet "América Latina Logística" med en sporvidde på 1 600 mm Det irske bredsporet er på 1 600 mm (5' 3") og brukes i Irland og deler av Australia og Brasil. Russiske bredspor. Den russiske sporvidden eller CIS-sporet («Sovjetblokksporet») på 1 520 mm (4' 115/6") er den nest mest brukte sporvidden i verden og spenner over hele det tidligere Sovjetunionen/Østblokken inkludert de baltiske statene og Mongolia. Finland bruker 1 524 mm. Forskjellen er klart mindre enn barrieren så gjennomkjøring er vanligvis ikke noe stort problem, men Finland bruker kun spesiallaget rullende materiell med noen boggiejusteringer på passasjertog som kjører inn i Russland. Den opprinnelige standardsporvidden på 1 524 mm (5') ble godkjent den 12. september 1842, mens omstandardiseringen til 1 520 mm fant sted på 1960-tallet. Kobling av en normalsporet vogn med en bredsporet vogn i Moskva USAs bredspor. Opprinnelig ble forskjellige sporvidder brukt i Canada og USA. Noen linjer, hovedsakelig i nordøst, brukte normalspor. Andre linjer brukte sporvidder mellom 1 219 mm og 1 829 mm. Problemene oppstod så snart linjene begynte å møte hverandre, og i store deler av det nordøstlige USA ble normalspor det mest utbredte sporet. De fleste av USAs sørlige delstater brukte en sporvidde på 1 524 mm. Etter den amerikanske borgerkrigen økte handelen mellom nord og sør, og sporbrudd ble et stort hinder for økonomien. Konkurransepress hadde tvunget alle canadiske jernbanelinjer til å konvertere til normalspor innen 1881, noe som la press på de sørlige linjene. I jernbanens tidlige dager i USA hadde jernbanen en tendens til å bli bygget ut fra kystbyene og innover i innlandet, og nettverkene ble ikke forbundet. Hvert utbyggingsselskap kunne fritt velge sin sporvidde, men tilgjengeligheten av britiskbygde lokomotiver engasjerte noen jernbaneutbyggere til å gå for normalspor. Som hovedregel ble jernbanen i de sørlige områdene bygget med en eller annen bred sporvidde, for det meste 1 524 mm, mens jernbanelinjer i nord som ikke hadde normalspor fikk en tendens til å bli smalspor. Det meste av det opprinnelige jernbanesporet i Ohio ble bygd med 1 473 mm sporvidde, og spesielle vogner laget som følge av et kompromiss kunne kjøre både på dette sporet og på normalspor. Da Amerikas jernbanenettverk hadde utvidet til det punktet at strekningene begynte å krysse hverandre, ble det klart at en enhetlig sporvidde ville være en god idé. I 1886 ble de sørlige jernbaneselskapene enige om å koordinere bytte av sporvidde på alle sine baner. Etter en lang debatt og planlegging ble det meste av jernbanenettverket i Sør-USA konvertert fra 1 524 mm til 1 448 mm, som da var standarden på Pennsylvania Railroad, over to merkverdige dager fra mandag den 31. mai 1886. Over en periode på 36 timer omgjorde titusenvis av arbeidere bredsporet skinnegang til normalsporet ved å flytte den ene skinnen 76 mm nærmere den andre. Den nye sporvidden var nær nok til at normalsporet materiell kunne brukes på banene uten problem. Innen juni 1886 brukte alle viktige jernbanelinjer i Nord-Amerika omtrent den samme sporvidden. Den endelige omgjøringen til dagens normalspor fant sted etter hvert som banene ble vedlikeholdt. Noen steder i USA brukes fortsatt andre sporvidder. Taubanene i San Francisco bruker for eksempel smalspor (1 067 mm), mens Bay Area Rapid Transit i den samme byen bruker bredspor (1 676 mm). Industribaner i Pennsylvania. Bredspor ble brukt på den tidligere (nå nedlagte) Pittsburgh Railways og den nedlagte West Penn Railways (1 588 mm/5' 21/2") og brukes fortsatt på Pittsburgh Light Rail, på enkelte SEPTA-linjer som for eksempel trikkene i Philadelphia og undergrunnsbanen mellom Philadelphia Market og Frankford (1 581 mm og 1 588 mm) samt i New Orleans (1 588 mm). Andre bruksområder. Disse objektene kan bruke dobbeltspor i landets vanlige jernbanenettverk for å få den nødvendige stabiliteten og akseltrykket. Disse objektene kan også bruke langt tyngre jernbaneskinner enn de vanlige, og de tyngste jernbaneskinnene for virkelige tog veier ca. 70 kg/m. Kyauk. Kyauk (russisk: Кияук, basjkirsk: Кияук, tatarisk: "Қыйаwық") er en elv i Basjkortostan i Russland og er en av sideelvene til Zigan. Elven er 18 kilometer lang. På elva funnet skjelettet av en mammut. Larry Young. Lawrence Jay «Larry» Young (født 18. januar 1946) er en norsk petanquespiller. Han ble norgesmester i single i 2009. I 2001 og 2002 kom han på andreplass. Young ble norgesmester for trippellag i 1995. Jaime Bayly. Jaime Bayly Letts (født i Lima, 19. februar 1965), er en peruansk forfatter og leder for ulike TV-program i Latin-Amerika og USA. Han har erklært at han stiller som presidentkandidat fram mot det peruanske valget i 2011. Bayly har både peruansk og amerikansk pass. Bayly er kjent for sin bifile legning og sine kontroversielle utsagn. I mai 2007 fikk han prisen «Visibility Award» for sin kamp for homofiles rettigheter. Forvaltningsforbundet Diehsa. Forvaltningsforbundet Diehsa er et forvaltningsforbund med sete i Diehsa som ble grunnlagt av fire kommuner den 15. desember 1994 i Niederschlesischer Oberlausitzkreis i det som siden 2008 utgjør den midterste og vestlige delen av Landkreis Görlitz i Fristaten Sachsen, Tyskland. De fire samarbeidskommunene er Hohendubrau, Mücka, Quitzdorf am See og Waldhufen. Forvaltningsforbundet har 7 434 innbyggere (31. desember 2008). Kommuneforbundet har sitt sete i en historisk bygning ("Gewandhaus") fra 1841 i Diehsa. Forbundet befinner seg i den midterste delen av kretsen, omkring 10 km sør for Niesky og 10 km vest for Görlitz. Det ligger mellom Königshain-fjellene i sør og det skogrike og innsjørike Hede- og tjernlandskapet i Oberlausitz i nord. Landskapet er hovedsakelig preget av bølgende åser. Bundesstraße 115 går nord for forbundet og Bundesstraße 6 sør for forbundet. Bundesautobahn 4 går gjennom kommunene frem til Nieder Seifersdorf. Stedene Jänkendorf og Diehsa ligger langs innsjøen Talsperre Quitzdorf, som demmer opp elven Schwarzer Schöps. I vest grenser forbundet mot det skogrike høydedraget Dubrau. Steinar Jarl Ilstad. Steinar Jarl Ilstad (født 1942 i Bodin kommune) er førsteamanuensis i psykologi ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU-Gløshaugen i Trondheim. Han studerte ved Universitetet i Oslo 1964-1970, cand. psychol. 1970. Vitenskapelig assistent ved Institutt for psykologi og sosialforskning, NTH, Universitetet i Trondheim 1970, universitetslektor der 1972. Visiting scholar ved Institute for Social Research, University of Michigan 1977-78 (og noen senere sommeropphold der). Han har undervist i fagene generell psykologi, metodelære, sosialpsykologi og arbeids- og organisasjonspsykologi, og har skrevet lærebøker på disse områdene. Trond Korsgård. Trond Korsgård (født 10. mars 1966 på Hamar) er en norsk dirigent bosatt i Horten. Han har dirigert alle de norske profesjonelle orkestrene og han er nå ansatt i Forsvarets Musikkorps Vestlandet i Bergen. Utdanning. Trond Korsgård studerte klarinett ved Østlandets Musikkonservatorium, og tok siden diplomeksamen ved Rotterdams Conservatorium i Nederland. Han var ansatt som klarinettist ved Kongelige Norske Marines Musikkorps i Horten 1993-1998 og debuterte i 1994 i Oslo med støtte fra Rikskonsertene. Parallelt studert Korsgård orkesterdireksjon ved Norges Musikkhøgskole 1998-2000 med blant andre Simon Streatfield og Ole Kristian Ruud. Han har deltatt i mesterklasser med George Hurst i England og Kurt Sanderling i Danmark. Han har også tatt timer med Karsten Andersen og Jorma Panula. Han var dirigentstipendiat hos Stavanger Symfoniorkester og Høgskolen i Stavanger 2001-03. Oppdrag. Han debuterte som dirigent i 2000 og har siden markert seg som en allsidig dirigenter. Han jobber innen de fleste sjangere, fra opera og ballett via orkester til korps og mindre ensembler. Men han har en forkjærlighet for samtidsmusikk og musikk fra det 20. århundre. Korsgård stod for førstefremføringen av Glenn Erik Hauglands opera "Rebekka" ved Den norske opera under Ultima-festivalen. Ved Festspillene i Bergen og under Ultima 2007 ledet Korsgård BIT20 Ensemble i Carte Blanches forestilling "This Night of No Moon" til musikk av Bent Sørensen. Våren 2008 var han tilbake ved Den norske opera og ballett og dirigerte musikk av Henrik Hellstenius og Rolf Wallin i balletten "Et moderne sted", den første urpremieren i Bjørvika. Kinas riksvei 227. Kinas riksvei 227 ("G227") fører fra Xining i provinsen Qinghai til Zhangye i provinsen Gansu. Den er 347 kilometer lang. Eric Saade. Eric Khaled Saade (født 29. oktober 1990 i Kattarp) er en svensk sanger som tidigere var medlem i popgruppen What's Up. I 2009 gikk han solo, han var med med i Melodifestivalen 2010 med sangen «Manboy», skrevet av Fredrik Kempe og Peter Boström. I 2009 var han programleder i "My Camp Rock". Sommeren 2010 turnerte Eric Saade rundt om i Sverige etter gjennombruddet med «Manboy» i Melodifestivalen. Turnéen het «Masquerade Tour», og han sang sangene fra albumet "Masquerade" som ble utgitt samme år. Eric Saade gav stemmene for Sverige i Eurovision Song Contest 2010 i Oslo. I 2011 var han også med i Melodifestivalen med sangen «Popular», skrevet av Fredrik Kempe. Denne sangen deltok han med for Sverige i Eurovision Song Contest 2011 i Düsseldorf. Han kom på tredjeplass med 185 poeng. I 2011 kom han ut med Vol.1 albumet med nye sanger som Killed by a cop. Eric Saade var tidligere samboer med den svenske artisten Molly Sandén. Carsten Harboe Stabell. Carsten Harboe Stabell (født 5. september 1960) er en norsk operasanger. Han er utdannet ved Norges Musikkhøgskole og Statens Operahøgskole og debuterte ved Den Norske Opera som Ramfis i Aida i 1984. Sommeren 1985 vant han førsteprisen ved Belvederekonkurransen i Wien, og etter en sesong som stipendiat ved Den Norske Opera ble han høsten 1986 knyttet til operaen i Stuttgart der han var i solistensemblet i seks år. Stabell er fra 2003 solist ved Den Norske Opera. Tranøya (Trøndelag). Tranøya er en ubebodd øy utenfor Vallersund i Bjugn kommune i Sør-Trøndelag. TV-serien "Farmen" sesong seks (2010) ble spilt inn der i 2009. Jordskjelvet i Gulang 1927. Jordskjelvet i Gulang var et svært dødbringende jordskjelv som den 23. mai 1927 rammet området i det sørlige Gansu og rundt Xining, hovedstaden i den kinesiske provins Qinghai. Det målte 7,6 på Richters skala. Det omkom 41.000 mennesker, og landforskyvningene var store. Jordskjelvet kalles også "Nan Shan"-jordskjelvet (etter det tidligere navn på fjellpartiet Qilian Shan; det var ved foten av disse fjellene at det fant sted). Skaderegionen lå foran Qilian Shan. Det var særlig store skader i områdene ved Gulang og Wuwei. Jordras begravde en småby ved Gulang, i Wuwei fylke oppstod en ny innsjø etter at et jordras demmet opp en elv. Store revner oppstod og man kunne se mange sandvulkaner. Jordskjelvet skal ha kostet 250.000 kveg livet, og det var skader i hele området fra Lanzhou via Minqin og Yongchang til Jinta. Skjelvet kunne føles så langt unna som i Xi'an, andre steder så langt som 700 km fra episenteret. Når noen kilder oppgir så mange som 200.000 dødsofre, må det skyldes en forveksling med Jordskjelvet i Haiyuan i en nært tilgrensende region den 16. desember 1920. Gulang Kansas (band). Kansas er et amerikansk rockeband som ble kjent på 1970-tallet. Kansas er mest kjent for hitene «Carry On Wayward Son», «Dust in the Wind», «The Pinnacle» og «All I Wanted». Medlemmer. Kansas ble formet av Dave Hope (bass), Phil Ehart (slagverk), Kerry Livgren (keyboard, gitar), Lynn Meredith (vokal), Don Montre (keyboard), Dan Wright (keyboard) og Larry Baker (saksofon). I dag er Phil Ehart den eneste av grunnleggerne som er igjen i bandet. Gwendoline Konie. Gwendoline Chomba Konie (født 9. oktober 1938, død 14. mars 2009) var en zambisk politiker. Hun startet Zambias sosialdemokratiske parti i 2000, og stilte til presidentvalg i 2001 som landets første kvinnelige presidentkadidat. Hun fikk 0,58% av stemmene eller 10 253 stemmer. Hun har vært Zambias turistminister. Hun var ambassadør til de nordiske landene fra 1974 til 1977. Da ble hun Zambias FN-ambassadør. Fra 1992 til 2000 var hun ambassdør i Belgia, Tyskland og EU. Niillas Aslaksen Somby. Niillas Aslaksen Somby (født 4. desember 1948) er samisk kulturarbeider og samepolitisk aktivist. Han har de siste tiårene arbeidet som skribent/forfatter, fotograf og journalist. Somby er bosatt i bygda Sirma i Tana kommune. Niillas A. Somby var medlem av Samisk aksjonsgruppe. Han er først og fremst kjent som en av de syv samene som sultestreiket utenfor Stortinget i 1979 i forbindelse med Alta-konflikten og som deltaker i sprengningsforsøket i Alta i 1982. Hodeskalle-saken. Siden 1980-tallet har Niillas A. Somby vært engasjert i arbeidet med å få utlevert levningene til halshogde Mons Somby fra Anatomisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Mons Somby var en av opprørerne fra Kautokeino-opprøret og ble halshugget i 1854. Niillas A. Somby er selv etterkommer etter Mons Somby, og fikk sammen med den øvrige Somby-slekta overlevert levningene av Mons Somby i 1996. Somby og kampen for tilbakelevering av levningene til Mons Somby er tema for filmen til regissør Paul Anders Simma "Gi oss skjelettene tilbake". Brusprenging i Alta. «Når det ikke nytter med sultestreik, argumenter eller demonstrasjoner er det bare et språk myndighetene forstår. Det er deres eget språk». Somby og Martinsen ble siktet for ildspåsettelse etter straffelovens §148, med 21 års fengsel som strafferamme. Etter et halvt år i varetektfengsel, rømte Somby til Canada der han og familien ble holdt skjult av ulike indianerstammer. De ble til slutt utvist fra Canada. To år og tre måneder etter flukten var Somby og familien igjen tilbake i Norge. Siktelsen for sprengningen var nå redusert til ødeleggelse av offentlig eiendom og ulovlig oppbevaring av sprengstoff. Han ble dømt til ett års fengsel, hvorav syv måneder betinget. Ettersom Somby allerede hadde sonet fem måneder, ble han satt fri. Norwegian Centres of Expertise. Norwegian Centres of Expertise (NCE) er et klyngeutviklingsprogram for miljøer utpekt som ekspertisesentre i Norge innen forskjellige tekniske fagfelter. Støtte. Programmet tilbyr finansiell og faglig støtte til gjennomføring av langsiktige og målrettede utviklingsprosesser. Støtten skal bidra til bedre samarbeid mellom aktørene, akselerere pågående utviklingsprosesser og –prosjekter, og koordinere private og offentlige innsatser for utvikling av klyngen. Utvelgelse. NCE-programmet velger ut og tilbyr bistand til de regionale næringsklyngene i Norge som har de beste forutsetningene for videre vekst, og som har ambisjoner om et langsiktig og forpliktende samarbeid (10 år). Jamming With Edward. "Jamming With Edward" er et musikkalbum av tre av medlemmene i The Rolling Stones, Nicky Hopkins og Ry Cooder. Albumet ble utgitt 7. januar 1972. Blyde River Canyon. Blyde River Canyon er et kjent naturområde i Sør-Afrika, som ligger i Mpumalanga, og utgjør den nordre delen av Drakensberg. Den 26 kilometer lang og 800 meter dyp i gjennomsnitt. Selve dammen har en høyde på 665 meter år den er full. Man finner stort sett rød sandstein i området. Det høyeste punktet, Mariepskop, er 1 944 meter høy, mens det laveste, hvor elven går ut av juvet, er under 560 meter over havet. Dette betyr at Blyde River Canyon er rundt 1400 meter dyp, ifølge noen målinger. Ifølge noen målinger er det verdens tredje største canyon, etter Grand Canyon i USA og Fish River Canyon i Namibia, men dette avhenger veldig av hvordan en vil definere en canyon. Uansett er det en av verdens største, og uten tvil den «grønneste», på grunn av det subtropiske løvverket, og man finner også noen av de dypeste klippene i en cayon i hele verden. Det er Afrikas nest største canyon, kun slått av Fish River Canyon. Fauna og flora. Det er et mylder av liv som kan overleve i Blyde River Canyon, inkludert flere fiske- og antilopearter, samt flodhester og krokodiller. Man kan også se alle primater man kan finne i hele Sør-Afrika her. Man finner også et veldig variert fugleliv her, inkludert den sjeldne Narina Trogon samt flere andre, sjeldne arter. Kadishi-fossen. Kadishi Tufa, med sine 200 meter, er den nest største tufa-fossen på jorda. En tufa-foss skapes når vannet som renner over dolomittstein absorbere kalsium, og dermed former fjellet på spesielle måter. I dette tilfellet har formasjonen blitt sammenlignet med at ansikt som gråter, og har derfor fått tilnavnet «naturens gråtende ansikt». At, the Kadishi Tufa waterfall is the second tallest tufa waterfall on earth. A tufa waterfall is formed when water running over dolomite rock absorbs calcium, and deposits rock formations more rapidly than they erode the surrounding rock. In the case of the Kadishi Tufa fall, the formation that has been produced strikingly resembles a face which is crying profusely, and is thus sometimes known as 'the weeping face of nature'. Turisme. Juvet, og det omliggende Drakensberg, er et veldig populært mål for turister i regionen, med en velutvilket turismeindustri, støttet av en veldig god infrastruktur. Five By Five. "Five By Five" er en EP av The Rolling Stones, utgitt 14. august 1964. Albumet ble produsert av Andrew Loog Oldham. Hohendubrau. Hohendubrau (sorbisk: "Wysoka Dubrawa") er en kommune i den midterste og vestlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 2 162 innbyggere (31. desember 2008) og er en del av Forvaltningsforbundet Diehsa. Kommunens administrative senter befinner seg i Weigersdorf. Kommunens er oppkalt etter høydedraget Hohau, og navnet er oppstått ved å slå sammen de to delene som fjellets tyske navneform består av: "Hohen Dubrau". Det finnes faktisk ikke noe sted med dette navnet. Geografi. Hohendubrau ligger i den midterste vestlige delen av kretsen i et skogrikt område sørvest for innsjøen Talsperre Quitzdorf ved høydedraget Dubrau. Den befinner seg omkring 20 km – midt mellom Görlitz og Bautzen. Kommunen består av distriktene Dauban "(Dubo)", Gebelzig "(Hbjelsk)", Groß Radisch "(Radšow)", Groß Saubernitz "(Zubornica)", Jerchwitz "(Jerchecy)", Ober Prauske "(Hornje Brusy)", Sandförstgen "(Borštka)", Thräna "(Drěnow)" og Weigersdorf "(Wukrančicy)". Historie. Kommunen Hohendubrau ble opprettet den 1. juli 1995, gjennom en sammenslåing av kommunene Gebelzig (med Groß Saubernitz og Sandförstgen), Groß Radisch (med Jerchwitz og Thräna) og Weigersdorf (med Dauban og Ober Prauske). Stedet Groß Radisch ble første gang nevnt i 1422 under navnet "Radisschaw". Navnet er slavisk og betyr «stedet til Radis». Navnet er enten avledet av navnet på landsbyens grunnlegger eller av den slaviske krigsguden Radegast. Jerchwitz het tidligere "Erbisdorff" og "Erichsdorf". Det kan være beslektet med det slaviske navnet "Jarczowice", men også bety «Landsbyen til Jarosch» eller «Landsbyen til Jarik». Stedsnavnet Thräna er avledet av slavisk "Drenow" («kornell-kirsebær») eller "ctrawa" («eng» eller «myr»). Hohendubrau var en kommune i Niederschlesischer Oberlausitzkreis frem til 1. august 2008 var den vært en del av i, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Görlitz. Transport. Bundesautobahn 4 går sør for kommunen til Weißenberg. The Rolling Stones No. 2. "The Rolling Stones No. 2" er et musikkalbum av The Rolling Stones som ble utgitt 15. januar 1965. Umkhonto we Sizwe. Umkhonto we Sizwe (Nasjonens spyd) var en militær underorganisasjon av den sørafrikanske African National Congress (ANC) i samarbeid med South African Communist Party, den eksisterte fra 1961 til 1990. Organisasjonen ble grunnlagt som reaksjon på Sharpeville-massakren i mars 1960. Den startet sin kamp mot apartheid med geriljaaksjoner på 16. desember 1961. Først forsøkte man å lede organisasjonen fra Johannesburg, men man ble etterhvert tvunget ut av landet. Umkhonto we Sizwe hadde treningsleir i nærmest alle stater i det sørlige Afrika som ikke var styrt av hvite, bl.a. i Angola, Mosambik og Zambia. Den hadde tette forbindelser og til dels samarbeid med frigjøringsgrupper i nabolandene som ZAPU i Rhodesia (dagens Zimbabwe), FRELIMO i Mosambik og SWAPO i Namibia. På 1960-tallet var kampen imot det hvite styre i Rhodesia faktisk sentralt. 1970-tallet var preget av mange problemer, men også viktige aksjoner i Sør-Afrika som et bombeattentat på raffineriet i Sasolburg. På 1980-tallet ble Umkhonto we Sizwe mer aktiv, og bombeattentater tiltok i hyppighet. Umkhonto we Sizwe har også vært kjent for til dels brutal behandling av rekrutter, tortur av fanger og henrettelser. Dette ble godt belyst av Truth and Reconciliation Commission (South Africa) etter apartheids fall. Out of Our Heads. "Out of Our Heads" er et musikkalbum av The Rolling Stones. Albumet ble utgitt i juli 1965 i USA. Det ble utgitt i september 1965 i Storbritannia med en del endringer i sporlisten og et annet cover. NCE Raufoss. NCE Raufoss er et industrimiljø i Norge som har fått status som Norwegian Center of Expertise, «NCE». Ekspertsenteret befinner seg på Raufoss. Kjerneområdet er lettvektsmaterialer og automatisert produksjon. Raufoss NCE Instrumentation. NCE Instrumentation er et industrimiljø i Norge som har fått status som Norwegian Center of Expertise, «NCE». Ekspertsenteret befinner seg i Trøndelag. Klyngen har høyteknologikunnskap innen instrumentering, og er utviklet over 20 år med utgangspunkt i regionens FoU-miljø, NTNU og SINTEF. Instrumentation Georg Rajka. Georg Rajka (født 10. mars 1925 i Budapest, Ungarn) var overlege og professor ved Hudavdelingen, Rikshospitalet fra 1971 til 1995. Biografi. Født i Budapest, Ungarn 10. mars 1925. Gift i Stockholm, Sverige med dr. philos. Susanne Rajka i 1959. Barn Thomas Erik (1963) og Anders Georg (1965). Arbeider som lege i 1949 ved Universitetet i Budapest og som spesialist i dermato-venerologi i 1952. Han er assistentlege/forsker mellom 1949 og 1956 ved St. Stephan Sykehuset, Budapest. Fra 1957- 1963 assistentlege ved Karolinska Sykehuset i Stockholm/Sverige, disputerer for doktorgraden (om atopisk dermatit) i 1964 og er dosent/overlege frem til 1970. I 1971 professor og overlege ved Universitetet i Umeå, Sverige. I årene 1971 til 1995 professor og overlege ved avdeling for dermatologi ved Rikshospitalet, Oslo, Norge. Han organiserte 5 internasjonale Symposia om atopisk dermatit mellom 1979 og 1994 (Oslo, Loen, Oslo, Bergen, Lillehammer). Etter at Georg Rajka gikk av med pensjon, ble symposia fortsatt holdt 6 ganger under internasjonal ledelse, med navnet ”Georg Rajka symposium” (bl.a.i Davos, Roma, Arcachon, Kyoto, München), i 2012 vil den bli avholdt i Tanzania. Rajka skrev 2 engelsk-språklige lærebøker, 150 vitenskapelige artikler og foreleste ved 16 universiteter verden over og har tatt imot fler utmerkelser i Frankrike, Tyskland,Finland og i Sverige. I 1975 gjesteprofessor ved Mayo Clinic og UCSF. Fra 1988 er han medlem i Det Norske Videnskabsakademiet og æresmedlem i 11 utenlandske dermatologiske foreninger. Corin Redgrave. Corin Redgrave (født 16. juli 1939 i Marylebone, London, død 6. april 2010) var en britisk skuespiller og politisk aktivist. Redgrave ble født inn i den berømte Redgrave-familien som nesten alle er berømte skuespillere. Han er sønn av skuespillerne Michael Redgrave og Rachel Kempson. Han har spilt en rekke inn en rekke roller på film, TV og teaterscenen. Han er også forfatter og har skrevet en biografi om sin far i en bok som ble hetende "Speaking" og som har vært produsert ved Chichester Festival Theatre. På skjermen Han er best kjent for sine roller i anerkjente og varierte filmer som blant annet «A Man for All Seasons», Excalibur og Fire bryllup og en gravferd. Redgrave har vært en livslang aktivist innen venstreorientert politikk. Sammen med sin eldre søster Vanessa var han en fremstående medlem av Arbeidernes revolusjonære parti. Både Redgrave og hans kone, Kika Markham, har også uttrykt støtte til organisasjonen Viva Palestina som er en humanitær gruppe med base i Palestina som forsøker å bryte den stadig kraftigere beleiringen av Gazastripen. I juni 2005 fikk Redgrave et lite hjerteattakk og han hadde også vært under behandling for en uspesifisert form for kreft. Både hans første kone, Deirdre Redgrave, og hans søster, Lynn Redgrave, døde av kreft. Lynn Redgrave. Lynn Redgrave (født 8. mars 1943 i London, England, død 2. mai 2010) var en engelsk-amerikansk skuespiller. Hun var medlem av den berømte Redgrave-familien som nesten utelukkende består av skuespillere, og var søster til Vanessa Redgrave. Redgrave ble utnevnt til offiser av Order of the British Empire i 2001. Hun var amerikansk statsborger. Hun utdannet seg til skuespiller i London før hun teatralske debut i 1962. På midten av 1960-tallet hadde hun opptrådt i flere filmer, blant annet i Tom Jones (1963), og Georgy Girl (1966) som vant hun en New York Film Critics Award for og hun har blant annet blitt nominert til en Oscar og en Golden Globe. I1967 gjorde hun sin debut på Broadway-teateret og har siden utført i flere teateroppsetninger i New York. Men hun fortsatte å gjøre hyppige opptredener på Londons West End. Hun har spilt sammen med søsteren Vanessa Redgrave i flere filmer og TV-produksjoner, blant annet i Whatever Happened to Baby Jane?. I 1998 var hun med i filmen "Gods and Monsters" som hun mottok en Oscar-nominasjon for. De siste årene har det i mediene blitt diskutert om hennes helseproblemer angående bulimi og brystkreft. I 1989 dukket hun opp på Broadway i skuespillet Love Letters sammen med ektemannen John Clark. I 2005 dukket Redgrave opp ved Quinnipiac University og Connecticut College i teaterstykket Sisters of the Garden. Redgrave ble mest kjent i USA etter å blitt sett i TV-serien House Calls. Madge Evans. Madge Evans (født 1. juli 1909, død av kreft 26. april 1981 i Oakland i New Jersey) var en amerikansk modell og teater- og filmskuespiller. I en alder av 8 år i 1917 dukket Madge Evans opp i flere produksjoner på Broadway-teateret. Hun debuterte som skuespiller med filmene "De Syv Søstre" og "Alias Jimmy Valentine". Giancarlo Esposito. Giancarlo Giuseppe Alessandro Esposito (født 26. april 1958 i København i Danmark) er en italiensk-amerikansk skuespiller og regissør som har en italiensk far og afrikansk-amerikansk mor. På 1980-tallet dukket Esposito opp i små roller i filmer som Maximum Overdrive, King of New York, og Trading Places og i TV-serier som Miami Vice og Spenser: For Hire. Esposito er kjent for sin rolle som FBI-agent Mike Giardello i TV-dramaserien "Homicide: Life on the Street". Denne rollen gjenspeiler både hans svarte og italienske bakgrunn. Andre roller har vært i TV-serier som NYPD Blue, Law & Order, The Practice og. Akira Fuse. Akira Fuse (født 18. desember 1947 i Tokyo, Japan) er en japansk sanger som en gang var gift med den amerikanske skuespilleren Olivia Hussey, men de ble skilt i 1989. Han har en sønn sammen med Olivia Hussey som heter Maximillian Fuse og som for tiden går på et universitet i USA. Han debuterte som sanger i Japan i 1965 med singelen "Kimi ni Namida å Hohoemi o". Han har gjort flere forskjellige opptredener i flere TV-serier og han har vært involvert i en rekke teater-stykker. I 2005 ble musikken hans brukt i den svært populære japanske TV-serien "Kamen Rider hibiki". Kidd-klassen. Kidd-klassen var en amerikansk destroyerklasse som er basert på skroget til Spruance-klassen. Fartøyene i klassen ble opprinnelig bestilt av sjahen av Iran, men etter den Iranske revolusjonen i 1979 ble bestillingen kansellert og fartøyene ble ferdigstilt til US Navy. Etter at fartøyene ble tatt ut av tjeneste i 1999 ble de forsøkt solgt til både Australia og Hellas. I 2001 ble det ingått avtale med Taiwan om salg og oppgradering av alle fire fartøyene. De første to ble overlevert i desember 2005 og de to siste i 2006 da som Kee Lung-klassen. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1960 – 5000 meter herrer. 5 000 meter hurtigløp på skøyter herrer var en øvelse under Vinter-OL 1960. Øvelsen ble avholdt på Squaw Valley Olympic Skating Rink og for første gang i OL-historien på kunstis. Konkurransen som var den siste skøytedistansen ble avholdt torsdag, 25. februar 1960. 37 skøyteløpere fra 15 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder (i sekunder) før Vinter-OL i 1960. "(*)" Rekordene ble satt på høylandsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på naturis. Yeongju. Yeongju ("Yeongju-si") er en by i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea. Yeongcheon. Yeongcheon ("Yeongcheon-si") er en by i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea. Her ligger bl.a. Korea Army Academy. Sangju. Sangju ("Sangju-si") er en by i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea. Pohang. Pohang ("Pohang-si") er en by i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea. Mungyeong. Mungyeong ("Mungyeong-si") er en by i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea. Gyeongsan. Gyeongsan ("Gyeongsan-si") er en by i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea. Gyeongju. Gyeongju ("Gyeongju-si") er en by i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea. Fylket er sted for verdensarvstedet Gyeongju (siden 2000). Gumi. Gumi ("Gumi-si") er en by i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea. Gimcheon. Gimcheon ("Gimcheon-si") er en by i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea. Andong (Nord-Gyeongsang). Andong ("Andong-si") er en by i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea. Mücka. Mücka (oversorbisk: "Mikow"), i årene 1936–1947 kalt Stockteich'", er en kommune i den nordlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 1 200 innbyggere (31. desember 2008) og er en del av Forvaltningsforbundet Diehsa. Kommunen befinner seg i Oberlausitz et område med sorbisk bosetning. Mücka ligger i den nordlige delen av kretsen, ca 8 km nordvest for Niesky midt inne i skog- og myrlandskapet som utgjør Biosfærereservatet hede- og innsjølandskapet i Oberlausitz. Elven Schwarzer Schöps er demmet opp fra Mücka omkring 3 km i retning Talsperre Quitzdorf. Distrikter i kommunen er Mücka, den tidligere kommunen Förstgen ("Dołha Boršć," innlemmet 1. mars 1994), Förstgen-Ost ("Dołha Boršć-Wuchod," innlemmet i 1938) og Leipgen "(Lipinki)". Mücka var en kommune i Kreis Niesky fra 1948 til 1990, og i Landkreis Niesky fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den vært en del av i Niederschlesischer Oberlausitzkreis, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Görlitz. Hvalsprø. Hvalsprø er en hard, sprø indre struktur som finnes i alle medlemmene av familien Sepiidae, en gruppe tiarmede blekkspruter. Hvalsprø består i all hovedsak av argonitt. Den indre strukturen er fylt med små luftfylte kamre, som gir den oppdrift i vann og fungerer som en slags svømmeblære for blekksprutene. Mikrostrukturen i består av tynne lag med argonitt holdt på plass av gjennomgående søyler. Siphunkula som kontrollerer gassinnholdet består av en hinneaktig struktur på oversiden. Avhengig av art, vil hvalsprøen kollapse på dyp fra 200 til 600 meter. På grunn av disse begrensningene, lever stort sett sepiider på grunt vann, vanligvis på kontinentalsokkelen. Kyle Nissen. Kyle Nissen (født 23. august 1979 i Calgary i Alberta) er en canadisk freestyleutøver. Nissen konkurrerer i hopp, og debuterte i verdenscupen i desember 1999. Senere samme sesong fikk han sin første pallplassering i World cup, da han vant et renn i Heavenly i California. Han har vunnet et World Cup-renn til, i Mont Gabriel i 2006, og han har 10 andre pallplasseringer. Hans beste sesong var i 2006, da han kom på andreplass sammenlagt i World cup, bak Dmitri Dashinski. Nissens beste VM-resultat er femteplass ved VM i 2005, da han fikk femteplass. Nissen deltok ved Vinter-OL 2006 i Torino, der han kvalifiserte seg til finalen. I finalen lå han på 9. plass etter det første hoppet, men endte på 5. plass etter det andre hoppet, da han fikk konkurransens høyeste score. I 2010 deltok han i freestyle under Vinter-OL 2010, der han kom på femteplass i hopp. Ryan Kwanten. Ryan Kwanten (født 28. november 1976 i Sydney) er en australsk skuespiller. Han er mest kjent for rollen sin som Vinnie Patterson i den australske såpeserien "Home and Away" fra 1997 til 2002 og som Jason Stackhouse i "True Blood" fra 2008. Kwanten hadde også en rolle i tv-serien "Summerland" i 2004–2005. Cryptocephalus. "Cryptocephalus" er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Utseende. "Cryptocephalus" er vanligvis mellom 2-10 mm lange. De er korte, og butte både foran og bak. Det siste leddet av bakkroppen er synlig bak dekkvingene. Undersiden er noe «oppsvulmet». Antennene er uvanlig lange i forhold til hva som er vanlig for andre bladbiller. Mange av artene er svært like hverandre og for noen kan sikker artsbestemmelse bare skje ved undersøkelse av genitaliene. Opplysninger om næringsplanten kan være til nyttige for en sikrere artsbetemmelse. Levevis. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten og er særlig aktive i varme og solskinn. "Cryptocephalus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Nasief Morris. Mogammat Nasief Morris (født 16. april 1981 i Cape Town er en fotballspiller fra Sør-Afrika som for tiden spiller for Racing Santander i Spania. Karriere. Han har spilt for Aris Saloniki, Recreativo de Huelva and Panathinaikos. Aladdins vidunderlige lampe. "Aladdins vidunderlige lampe" (originaltittel: "Aladin et la lampe merveilleuse") er en fransk animert eventyrfilm fra 1970 regissert av Jean Image. Filmen er basert historien om Aladdin fra den kjente arabiske eventyrboka "Tusen og en natt". Filmen ble vist på NRK den 1. januar 1976. I 1979 sendte NRK den som serie, med repriser i 1984 og 1986. August Desch. August George Desch (født 12. desember 1898 i Newark i New Jersey, død november 1964 Evanston i Illinois) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Desch vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass på 110 meter hekk, bak sine landsmenn Frank Loomis og John Norton. Patrick Flynn. Patrick J. Flynn (født 17. desember 1894 i grevskapet Cork på Irland, død 15. januar 1969 i New York) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Flynn vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass på 3000 meter hinder, bak Percy Hodge fra Storbritannia. Portevinia. Urteblomsterfluer (slekten "Portevinia") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter bare én art i Europa, stor ramsløkflue, som også finnes i Norge. Utseende. En middelsstor (8-10 mm), svart blomsterflue. Den ligner på artene i slekten "Cheilosia" men skiller seg fra disse på en bredere kroppsform og på at bakkroppen har tre par store, sølvgrå støvflekker som er tydelige i alle fall hos hannen. Ansiktet mangler en markert midtknøl ("nese"), munnkanten er derimot noe fremskutt. Antennene er forholdsvis små, for det meste oransje, det tredje leddet rundt. Fasettøynene er nakne, hos hannen møtes de i et lite område i pannen. Beina er helt svarte og slanke. Vingene er glassklare bortsett fra et lysbrunt vingemerke. Levevis. Den store ramsløkfluen er helt knyttet til næringsplanten ramsløk, og kan finnes ganske tallrikt i lier der denne står tett. Denne finnes helst i litt næringsrike løvskoger. Hannene forsvarer territorier på solbelyste ramsløkblader, ramsløk som står i skyggen er mindre attraktive. Fluenes flygetid faller sammen med ramsløkens blomstring i mai-juni, og fluene besøker også gjerne blomstene. Hunnen legger egg ved roten av næringsplanten og larven utvikler seg inne i selve løken, de skiller seg dermed klart fra larvene av liten ramsløkflue ("Cheilosia fasciata") som utvikler seg i bladene. Den store ramsløkfluen er regnet som er sårbar art i Norge, men ikke så truet som liten ramsløkflue. Utbredelse. Slekten er bare utbredt i Palearktis, med én art i Europa og to i Øst-Asia. Stor ramsløkflue er utbredt over det meste av Vest-Europa, men i Norge finnes den bare i et begrenset område mellom Hardanger og Sognefjorden. Truet art. Stor ramsløkflue ble listet som direkte truet (EN) på den norske rødlisten fra 2006. Arten synes imidlertid å være noe vanligere enn tidligere antatt og vil derfor trolig bli nedgradert. Systematisk inndeling med nordiske arter. "Portevinia"-artene ble tidligere regnet til den store slekten "Cheilosia". Kinas riksvei 301. Kinas riksvei 301 ("G301") fører fra Suifenhe i provinsen Heilongjiang vie blant annet Harbin og Qiqihar til Manzhouli i Indre Mongolia. Den er 1.680 kilometer lang. Richard Remer. Richard Frederick Remer (født 21. juni 1883 i Brooklyn i New York, død 18. juli 1973 Fort Lauderdale i Florida) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Remer vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass på 3 km kappgang, bak Ugo Frigerio fra Italia og australske George Parker. Gannan (Qiqihar). Gannan (kinesisk: 甘南县; pinyin: "Gānnán Xiàn") er et fylke i byprefekturet Qiqihar i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 301 går fra Suifenhe via blant annet Mudanjiang, Harbin og Qiqihar til Manzhouli i Indre Mongolia. Joseph Pearman. Joseph Bernard Pearman (født 8. mai 1892 i Manhattan i New York, død 30. mai 1961) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Pearman vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass på 10 km kappgang, bak Ugo Frigerio fra Italia. Snuteblomsterfluer. Snuteblomsterfluer (slekten "Rhingia") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter nær 40 arter, to av dem forekommer i Norge. Utseende. Middelsstore (7-11 mm) blomsterfluer, forkroppen grå, bakkroppen mer eller mindre oransjebrun. De kjennes lett på at munnkanten foran er kraftig uttrukket til et "nebb" som er minst så langt som resten av hodet, gjerne lengre. Antennene er forholdsvis små og mer eller mindre oransje, fasettøynene nakne. Thorax er kledt med korte, mørke hår og har mer eller mindre tydelige, lyse lengdestriper av bestøvning på oversiden. Scutellum er mer eller mindre oransje. Bakkroppen er kort og bred, for det meste oransje-gulbrun, gjerne mørkere ved roten og ofte med en mørk midtstripe. Beina er slanke. Vingene er glassklare, vingemerket knapt markert. Levevis. Larvene utvikler seg i våt møkk, kanskje særlig kumøkk. De besøker gjerne blomster, med sin lange sugesnabel kan de nå nektar fra nokså dype blomster som er utilgjengelig for de fleste andre fluer. Utbredelse. Slekten forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis og Australia. De fleste artene lever i Afrika og Asia. Harold Muller. Harold Powers Muller (født 12. juni 1901, død 17. mai 1962) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Muller vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i høydehopp med et hopp på 1,90 meter, bak sin landsmann Richmond Landon som vant på 1,935 som var ny olympisk rekord. Svante Weyler. Svante Rune Weyler (født 24. november 1953) er en svensk forlegger, forfatter og journalist. Svante Weyler har blant annet vært Sveriges Radios korrespondent i Berlin 1991–1994. Han var tidligere forlegger og forlagssjef på Norstedts. Weyler var redaktør for "Ord&Bild" 1979–1985 og har vært kulturskribent på "Expressen" og "Sydsvenskan". Han har siden 2007 drevet Weyler förlag. Arun (Hulun Buir). Arun (kinesisk: 阿荣旗; pinyin: "Āróng Qí") er et banner (fylke) i byprefekturet Hulun Buir i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 111 løper gjennom området, på sin vei fra Beijing via Chifeng til Jiagedaqi i provinsen Heilongjiang. Kinas riksvei 301 går fra Suifenhe i provinsen Heilongjiang via blant annet Mudanjiang, Harbin og Qiqihar til Manzhouli. Yakeshi. Yakeshi (kinesisk: 牙克石; pinyin: "Yákèshí") er et byfylke i byprefekturet Hulun Buir i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 301 går fra Suifenhe i provinsen Heilongjiang via blant annet Mudanjiang, Harbin og Qiqihar til Manzhouli. Edwin Myers. Edwin Earl Myers (født 18. desember 1896 i Hinsdale i Illinois, død 31. august 1978 Evanston i Illinois) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Myers vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i stavsprang med et hopp på 3,60 meter, bak sin landsmann Frank Foss som vant på 4,09 som var ny olympisk rekord og Henry Petersen fra Danmark som hoppet 3,70. Nordep Rennesøy. Nordep Rennesøy var et delvis NATO-drevet lageranlegg på Vestre Åmøy og Rennesøy, begge i Rennesøy kommune. Anlegget på Vestre Åmøy ble åpnet i 1964 etter en byggetid på to år og ble finansiert av infrastrukturprogrammet til NATO, i likhet med et lignende anlegg på Vestre Bolærne og drivstoffanlegg i Langesund, Arendal, Mandal og Risvika. Ansvaret for organiseringen og driften hadde et eget sekretariat ved Sjøforsvarets forsyningskommando, som ble kalt Nordep. I 1994 ble virksomheten flyttet fra Vestre Åmøy depot til anlegget ved Ormaneset på Rennesøy, som ble bygget mellom 1992 og 1994 og som i alt var på 21 000 kvadratmeter. Allerede i 1995 ble NATO-materielle hentet ut. NATO-delen av lageret ble nedlagt i 1997. Den nasjonale delen, som ble brukt av Rogaland sjøforsvarsdistrikt, hadde lagervirksomhet her helt fram til 1. januar 2009. Driften av NATO-anlegget for en stor del bevilget over budsjettet til tyske Bundeswehr, da vesentlige deler av Bundesmarines forsyninger lagret i Nordeps installasjoner. Anlegget ble brukt til å lagre torpedoer og miner, men også deler til blant annet båter og fly. Det rommet dessuten et feltsykehus med inntil 1000 senger,samt et verksted. Transporttunnelene inn til anlegget er formet som en ring og skal kunne narre angripende missiler. Anlegget skal kunne tåle sprengningen av en middels stor atombombe på kaia utenfor, som forøvrig er blant Europas dypeste. Forsvaret solgt Vestre Åmøy depot i 2000. Det brukes i dag som lagringsplass av museer i Rogaland. Anlegget ved Ormaneset på Rennesøy ble solgt til Rennesøy kommune høsten 2009. Det leies ut til Smedvig Eiendom, som planlegger å gjøre anlegget om til et datasenter. Gamle Bargubanner. Gamle Bargubanner (kinesisk: 陈巴尔虎旗; pinyin: "Chénbā'ěrhǔ Qí") er et banner (fylke) i byprefekturet Hulun Buir i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befoilkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 301 går fra Suifenhe i provinsen Heilongjiang via blant annet Mudanjiang, Harbin og Qiqihar til Manzhouli. Hailar. Hailar (kinesisk: 海拉尔; pinyin: "Hǎilā'ěr") er et bydistrikt i byprefekturet Hulun Buir i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. I 2001 ble befolkningen anslatt til å være på innbyggere. Foruten han-kinesere er det også endel minoritetsfolk i området, som tidligere var et av kjerneområdene for de nomadiske evenker. Historie. I 1734 anla Qing-dynastiet et fort i Hailar, da kalt Hulun. Etter dynastiets undergang ble området en egen provins ved navn Xing'an ("Hsingan"), og da var Hailar dens hovedstad. Området ble okkupert og befestet av japanerne da de ekspanderte inn i Mandsjuria, Indre Mongolia og det kinesiske kjerneområde i 1930-årene. Japanerne ble drevet bort etter harde kamper av sovjetiske styrker i august 1945. Ved årtusenskiftet var Hailar blitt en relativt lien men blomstrende moderne industriby. Samferdsel. Kinas riksvei 301 går fra Suifenhe i provinsen Heilongjiang via blant annet Mudanjiang, Harbin og Qiqihar til Manzhouli. Carl Edward Johnson. Carl Edward Johnson (født 21. mai 1898, død 13. september 1932) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Johnson vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i lengdehopp, bak William Pettersson fra Sverige. Corey Haim. Corey Haim (født 23. desember 1971 i Toronto, død 10. mars 2010 i Hollywood) var en kanadisk skuespiller, kjent fra filmer på 1980-tallet og som tenåringsidol. Han slo igjennom med filmen "Lucas" i 1986 hvor han spilte mot blant andre Charlie Sheen og Winona Ryder. Haim ble best kjent for filmen "The Lost Boys", hvor han spilte mot blant andre Kiefer Sutherland. Corey Haim gjorde flere forsøk på å få et comeback, uten suksess. Han var åpen om sitt narkotikamisbruk. Haim var forlovet med skuespiller Nicole Eggert, men de ble aldri gift. Haim ble funnet død 10. mars 2010 i Hollywood i California. Han ble begravet en uke senere i Toronto, og det ble holdt en privat seremoni der med omlag 200 mennesker tilstede. Obduksjonen viste at han døde av lungebetennelse. Grundel. Tremodell av en grundel, laget av C.J.W. de Bries Bron Grundel er en nederlandsk seilbåt med flat bunn for fiskeri og transport i sørvestlige Nederland, beslektet med båttypen punter. Betegnelsen på denne båttypen formodentlig er moderne tilbake til 1800-tallet, før dette hadde man opprinnelige betegnet båter på Haarlemmermeer og innsjøene i forskjellige regioner som "«landschuit»" eller "«grondschuit»", som betyr en landlig innlandsfarkost ettersom betegnelsen schuit mente innlandsfarkoster. Den vanligste båttypen i det nederlandske innlandet var punterbåtene, og grundelbåten nedstammet fra disse. Grundel. Den nye båttypen som hadde blitt utviklet i Aalsmeer i løpet av 1800-tallet, minnet om punterbåten med innesvingende ripebord, flatt bunn, spissgattet skrog og en mast for spriseil, luggerseil eller gaffelseil. Men til forskjell fra punterbåten er den overhengende baugen skarpt med spring og et arrangement med løftinger forut og akterover på den åpne båten. Akterstevnen kan være kuttet øverst opp så et mindre akterspeil mot stevnroret ble dannet. På de større varianter var det satt inn halvdekk mot stevnene, og visse fiskebåter kunne ha en brønn for frakt av levende fisk midtskips etter fangsten. Mindre båter hadde bare et sidesverd for å hindre drift under seilas, de større hadde to sidesverder, et på hver side som kunne senkes på lesiden. Flere varianter av denne båten hadde blitt utviklet, blant annet som rekreasjonsbåter under betegnelsen grundeljacht, som var meget populært med en kabin midtskips mot masten som står forrest i forskipet. Den hadde blitt videreutviklet inn i en motorbåt i nyere tid, erstattet både gaffelseilet og årene. Grundelbåten og grundeljachten normalt er oppgitt til mellom 5,0 og 6,5 meter lengde og 1,75 meter bredde samt dypgang på 0,7 meter. Zaanse gondel. En lokal variant av grundelbåten var utviklet i Zaandam nordvest for Amsterdam med forskjellige utseende, blant annet hadde man lavere fribord, skarpere spring på forskipet og ovalformet sidesverd. I motsetning til grundelbåten var masten flyttet akterut, og kunne ha to forseil festet mellom masten og baugspydet. Omtrent 5,8 meter langt og 1,8 meter bredt med kjøllengde på 4,0 meter samt dypgang på 1,0 meter. Zeegrundel. En nyere variant som var utviklet i 1964 som en ny yacht, var utviklet for ferdsel på innsjøer og havet med større dimensjoner enn normalt, mellom 7 og 9 meter i lengde med 7,5 meter som normen samt 2,8 meter i bredde og 0,9 meter i dypgang. Det har et rommerlig akterstevn i firkantet form, to slanke sidesverder som kan senkes på lessiden, åpen styreposisjon eller cockpit, kabin midtskips og mast med luggerseil samt et par forseil. Harry Liversedge. Harry Bluett Liversedge (født 21. september 1894, død 25. november 1951) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Remer vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i kulestøt, bak Ville Pörhölä og Elmer Niklander begge fra Finland. Augustus Pope. Augustus Russell Pope (født 29. november 1898 i Seattle i Washington, død 1953) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Pope vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i diskos, bak Elmer Niklander og Armas Taipale begge fra Finland. Fire år senere, under Sommer-OL 1924 i Paris ble han nummer fire i diskos. Cercus. Cercus er det latinske navnet for haletråder som vi finner på døgnfluer og andre insekter. Cryptocephalus exiguus. "Cryptocephalus exiguus" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt i palearktis, fra Frankrike, østover til Japan. Kroppen er kort, og butt både foran og bak. Det siste leddet av bakkroppen er synlig bak dekkvingene. Undersiden er noe «oppsvulmet». Den har et mørkt, nesten svart, halsskjold (pronotum) og dekkvinger. Dekkvingene har regelmessig punktur, ordnet i langsgående rekker. Beina er lyse, gulbrune. Antennene er trådformet og lange i forhold til hva som er vanlig for andre bladbiller. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Cryptocephalus exiguus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Everett Bradley. Everett Lewis Bradley (født 19. mai 1897, død 25. juli 1969 i Wichita i Kansas) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Bradley vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i femkamp, bak Eero Lehtonen fra Finland. Femkampen besto av følgende fem grener: lengdehopp, spydkast, 200 meter, diskos og 1500 meter. Brutus Hamilton. Brutus Kerr Hamilton (født 19. juli 1900 Peculiar i Missouri, død 28. desember 1970 i Berkeley i California) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Hamilton vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i tikamp, bak Helge Løvland fra Norge. John Kelley Norton. John Kelley Norton (født 16. april 1893 i Santa Clara i California, død 28. desember 1979 i New York) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Norton vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass på 400 meter hekk med tiden 54,3 sekunder bak sin landsmann Frank Loomis som vant med 54,0 ny verdensrekord. Schokker. Schokker er betegnelsen på en båt i Nederland som er beslektet med båttypen punter, både som innlandsfarkost og kystbåt til fiskeri over lange avstander, som skulle etter hvert bli et havgående fartøy, men er beregnet på de store innsjøer og vannbassenger som Zuiderzee, Scheldt og Waddenzee. Schokker. Betegnelsen «schokker» er sagt å ha sin opprinnelse i navnet på den tidlige øya Schokland i den store innsjøen Zuiderzee, som i nyere tid hadde blitt en del av fastlandet siden 1942. Denne historiske viktige øy som en gang var mye større, hadde gradvis sunket nedover i takt med stigningen i havnivået og ble deretter evakuert i 1859. Den første avbildningen av en schokker var funnet på tegninger laget av maleren Groenewegen fra 1791. De første schokkerbåter var originalt klinkbygd, deretter kravellbygd, de siste varianter som seilbåt eller motorbåt har blitt bygd av stål i nyere tid. Det som kjennpreget denne drektige båten er det skarpe stevnskjegget i den overhengende forstevnen som kunne være opptil 45 grader i vinkel, med slankere akterstevn mot stevnroret. Som med de fleste nederlandske båttyper fra innlandet har den innesvingende sider, men midtveis langs fribordet til relingen som er høyere midtskips enn mot stevnene. Det kan ha rundformet akterstevn, men det hendt også at det fantes skarpere akterstevn mens forstevnen som har høy spring, forblir rundformet. De fleste schokkerbåter har halvdekk forut, men på disse havgående varianter som seilte ute på den værbitre Nordsjøen er det slett dekk fra stevn til stevn med åpninger ned til lasterommet eller brønnen for frakt av levende fisk fra fangsten. Man kunne ha lange og slanke sidesverd dersom bunnen på en slik båt gjerne er flatt, for å hindre drift under seilas. Det ble senket ned et sidesverd i vannet på lesiden. En schokker kunne være mellom 10 og 14 meter langt. Noordzeeschokker. Den største varianten er Noordzeeschokker, som betyr «Nordsjøschokker» eller «schokker i Nordsjøen», beregnet på fiskeri langt ut til havs etter torsk, silde, ål f.eks, både som tråler og som tradisjonell fiskebåt. Den ble vanlig ved århundreskiftet ca. 1900, som gjerne hadde en mast, men det er enda større varianter med to master utstyrt med gaffelseil, men noen ganger var et triangulært seil brukt som forseil fra hovedmasten mot baugspydet. Den samme funksjonen var også mulig med en større stagseil enn normalt, vanligvis var et par stagseil benyttet. Fra 1915 ble det tatt i bruk motor på schokkerbåtene inkludert noordzeeschokker, de største, som er opptil 18 meter langt. Dette hadde ledet til en utvikling mot feriebåter eller rekreasjonsbåter kjent som schokkerjacht eller jachtschokker i nyere tid bygd i stål med seil og motor eller hvert for seg. Redningstjenesten i Nederland og myndighetene var raskt med å bruke den værbitre og robuste båttypen til redningstjeneste og lostjeneste som reddingschokker og loodsschokker for benyttelse i Nordsjøen. Den tyske schokker. Aalschokker «Aranka» i Bad Honnef. En egne båttype med liten slektskap med den nederlandske schokkerbåten som en stor «slektning» av elvebåten schoker fra den sørlige Tyskland, delte det samme navnet, «schokker», som disse båtene fra Zuiderzee. Det er en fiskebåt på omtrent 12 meter lengde som fanget ål med nett i elvene Rhinen, Main og Mosel. Den er flatbunnet med høy spring og rundgattet skrog som minnet om den nederlandske schokkeren, men uten den karakteristiske skarpe forstevnen, og med rette sider helt opp til ripa. Disse tyske schokkerbåter betegnes også som aalschokker, som ankret langs bestemte punkter i elvene der man legge ut sine netter med vinsjer festet til den enslige masten. Virksomheten gikk mot slutten i 1950-årene etter det var blitt tillatt med nattlige ferdsel med lastefartøyer, for det var om nettene når man fisket etter ålene. Den siste aalschokkerbåten i Rhinen, «Aranka» som har blitt bevart, er nå fortøydt som et landemerke i Rhinen mot byen Bonn. Andre har også blitt bevart eller er fremdeles benyttet som motorbåter. Way Out West Festival. Way Out West er en tre-dagers musikkfestival som avholdes i Göteborg, Sverige i august, hvor det spilles variert populærmusikk av artister, hovedsakelig fra sjangrene rock, elektronika og hip-hop. Beliggenhet. Hovedfestivalen finner sted i den 137 hektar store parken Slottsskogen i Göteborg på fredagen og lørdagen av festivalhelgen. I tillegg spiller mange artister på forskjellige scener i og rundt sentrum i Göteborg på torsdag, fredag og lørdag kveld. 2007. Den første Way Out West-festivalen ble avholdt den 9. til 11. august 2007. 2008. Den andre festivalen ble avholdt 7. til 9. august 2008. 2009. Den tredje festivalen ble avholdt den 13. til 15. august 2009. Millenium. Millenium er et amerikansk heavy metal-band med opprinnelse fra Tampa i Florida. Bandet startet opp opprinnelig under navnet «Eyewitness» på tidlig 1990-tallet, og ga ut to musikkalbum, et selvtitulert og oppfølgeralbumet "Messiah Complex". Bandet byttet ut bassisten og byttet navn til «Millenium» i 1997. Bandet hadde i en periode norske Jørn Lande som vokalist. Han deltok på studioalbumet "Hourglass" fra 2000, og sluttet i bandet i 2002. Snik (båt). Avstikk av en snik fra 1789 fra Rotterdam.Snik er en nederlandsk betegnelse på flere ulike farkoster. Båttypen som mer enn annet har blitt betegnet som "snik" var en seilbåt i det nederlandske innlandet med én mast, som er beslektet med båttypen punter. I tillegg er betegnelsen også brukt om fiskebåter med to master og lekterfartøyer under slep. Historie. Ordet "snik" er kommet fra det gammeltyske ordet som betegnet «mindre raske krigsskip», som i flere språk hadde blitt til flere separate navner som "snick" i middelnederlandsk språk, "snicke" i middelnedertysk språk, "snekkja" i norrøn språk og "snacc" i gammelengelsk språk allerede i middelalderen. En av de tidligste nedskrivninger av ordet "snick" for et fartøy er fra den frisiske krøniken av Peter van Thabor som beskriver en flom i byen Sneek i Friesland i 1516. Fra året 1569 var et ord om båtførere benyttet, "smyckenfarers", om disse som seilte på Damsterdiep mellom Groningen, Appingedam og Delfzijl. Navnet har blitt brukt om en rekke båttyper både som innlandsfarkoster og som havgående farkoster gjennom flere århundrer ettersom det er brukt som en betegnelse på båter med spiss forstevn. Fra 1600-tallet var betegnelsen benyttet om båter på øyene og i havnene i Friesland og Groningen, som formodentlig var relatert med den nordnederlandske båten kalt snebbeschuit, som egentlig tilhørte båttypen kaag. Deretter var betegnelsen spredt langs kysten til Helgoland og Slesvig-Holstein i Tyskland samt Zeeland og Brabant til sør mot Belgia. Groningse snik. Groninger snik for passasjertransport i byen Groningen, 1877. Det lokale fartøyet som betegnes som en «snik» i Groningen i nordlige Nederland, var et lekterfartøy som korrekt har blitt betegnet som trekschuit'", en båt eller skute på det innlandske kanalsystemet med trange kanaler og sluser under trekkraft ("trek") med hester. Utseendet på denne båttypen som var første nevnt i 1600-tallet for under fire hundre år siden, er som et langt og flatbunnet fartøy med overhengende og spiss baug med en lang overbygning eller kabin for passasjerene eller lasten ombord mellom stevnene som hadde dekk. Det finnes andre varianter med en mindre kabin akterut. Foran forstevnen på dekket var en tykk mast reist for slepetauet til hesten som ofte var ridd av en unggutt ned i åtteårsalderen. En vanlig besetning bestod av tre medlemmer hvorav skipperen betegnet som en "snikkevarder" som satt ved roret, mannen i fordekket var ansvarlige for slepetauet festet til masten, betegnet som "snikjong", og det tredje medlemmet var unggutten betegnet som "jagertje" på hesten. Hastigheten for fartøyet var aldri mer enn sju kilometer per time gjennom kanalene fra landsby til landsby. Det har hendt at trekkraften for båten var mennesker som kvinner og barn i skipperens familie om det ikke var mulig å ha hest. Friese snik. Betegnelsen var brukt om en seilbåt for mindre frakt som matprodukter som potet, som også het aardappelsnik etter potetlasten. Disse var bygd av tre, senere stål som lastefartøy i innlandets vassdrag og kanalsystemet i Friesland nord i Nederland. Seilbåten kunne være opptil 14 meter langt, 3,2 meter bredt og 1,5 meter i dypgang på 15 til 30 tonn. Masten som kunne tars ned for å komme under bruer, hadde et råseil og gaffelseil. Noen få gjenværende friese sniker har blitt bevart, deriblant én båt i Zuiderzee museet i Enkhuizen. Zeesnik. «Zee» på nederlandsk betyr «sjø». Dette mente at en zeesnik er en snik til sjøs ute på havet langs den frisiske kysten i nord. Den typiske zeesniken var en dekksbåt med en brønn for frakt av levende fisk etter fangst med spriseil for hovedmasten og triangulært seil for mesanmasten akterut samt stagseil. Det var flatbunnet med grunn kjøl og et par sidesverd som kan senkes ned i vannet på lesiden. Denne båttypen hadde ikke bare spredt seg sørover helt ned til Waal elven, men også utover den nordtyske kyststrekningen fram til Slesvig-Holstein mot Helgolandsbukten. For å skille den fra sine sørlige slektninger er zeesniken i nord også betegnet som «nordtyske snik». Zeesniken var mer enn 10 meter langt som et robust fartøy for fiskeri og frakt, som kunne være på mellom 20 og 28 tonn. Så tidlig som i Wierum fra 1658 var en zeesnik dokumentert for bruk til fiskeri i Nordøst-Friesland, da var utseendet på dette fartøyet meget lik en tjalk. Denne båttypen var meget populært som forbindelsesledd mellom frisiske øyer og havnesteder langs Helgolandsbukten fram til 1800-tallet som fiskefartøy og fraktfartøy, men også fordi man hadde et stort marked for levende fisk på disse kanter. I Slesvig-Holstein var denne båttypen fremdeles i bruk lenge etter nyere typer hadde erstattet sniken annetsteds, under lokale betegnelser som Helgoländer Schnigge eller Eiderschnigge. Som en ren tysk båttype forsvunnet den nordtyske sniken i 1940-årene, da hadde den vært betegnet som schnigge med samme rigging som den nederlandske zeesniken, kunne være opptil 15-17 meter langt og 4,3 til 4,9 meter bredt med dypgang på 1,22 til 1,73 meter. Calle Oslo. Calle Oslo (spansk for "Oslogata") er ei liten gate i Zona Rosa i colonia Juárez i det administrative distriktet Cuauhtémoc i Mexico by. Den går mellom gågata Calle Copenhague og den større Calle Niza, ett kvartal fra Paseo de la Reforma. Calle Oslo er stengt for biltrafikk, og har noen mindre spisesteder og en lounge. Gata har postnummer 06600. Ischyroptera. "Ischyroptera" er en slekt av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Utseende. Ansiktet, som er hårete, har en tydlige midtknøl ("nese") og også en framskytende munnkant. Antennen er karakteristisk: de to innerste leddene er ganske små, det tredje leddet større, nesten trekantet, litt tilspisset mot ytterhjørnet, der det sitter en uvanlig tykk, hårete antennebørste ("arista") som er omtrent dobbelt så lang som resten av antennen. Sogn og Fjordane Høgre. Sogn og Fjordane Høgre er partiet Høyres fylkesorganisasjon i Sogn og Fjordane. Organisasjonens navn skrives konsekvent på nynorsk, uavhengig av hvor man befinner seg i landet. Sogn og Fjordane Høgre ble stiftet i 1920 og tilsluttet Høyre den 25. juni 1921. Høyrekvinnene hadde egen fylkesorganisasjon i Sogn og Fjordane 1955–1994, og Sogn og Fjordane Unge Høgre ble stiftet i 1968. Bjørn Lødemel er stortingsrepresentant fra 2009, mens Arve H. Mjømen er fylkesleder fra 2012. Høyre har ordførerne i Askvoll, Aurland, Flora, Førde, Gaular, Solund, Stryn og Vågsøy. Høyres syv medlemmer av Sogn og Fjordane fylkesting er Noralv Distad (gruppeleder), Bjørn Erik Hollevik, Olin Johanne Henden, Ole Gunnar Krakhellen, Frida Melvær, Arve H. Mjømen og Liv Stave. Leder i Sogn og Fjordane Unge Høgre er Embla Belsvik. __NOTOC__ Steve Omischl. Steve Omischl (født 16. november 1978 i North Bay i Ontario) er en canadisk freestyleutøver. Omischl konkurrerer i hopp, og debuterte i verdenscupen i desember 1999, der han fikk sølv i sitt første World cup-renn. Hans første World cup-seier kom i september 2008 i Mount Buller. Han har vunnet mange enkeltrenn i verdenscupen, og han har 3 sammenlagtseire. I VM-sammenheng har han fire medaljer, hvorav ett gull fra VM i 2005. I 2009 ble det VM-sølv bak Ryan St. Onge, selv om Omischl ledet etter det første hoppet. Han har deltatt i tre olympiske leker; 2002, 2006 og 2010. I 2002 kom han på fjerdeplass i kvalifiseringen, men endte på 11. plass i finalen. I 2006 lå han godt an til finaleplass etter det første hoppet, men andrehoppet var dårlig, så han endte på 20. plass. I 2010 ble det åttendeplass. I 1999/00-sesongen ble han kåret til "World Cup Male Rookie of the Year". Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1960 – 1500 meter herrer. 1 500 meter hurtigløp på skøyter herrer var en øvelse under Vinter-OL 1960. Øvelsen ble avholdt på Squaw Valley Olympic Skating Rink og for første gang i OL-historien på kunstis. Konkurransen startet mandag, 26. februar 1960. 48 skøyteløpere fra 16 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder (i sekunder) før Vinter-OL i 1960. "(*)" Rekorden ble satt på naturis. "(**)" Rekorden ble satt på høyfjellsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på naturis. Resultater. Jevgenij Grisjin som var den første skøyteløperen til å forsvare sin olympiske mestertittel på 500 meter klarte å gjenta bedriften på 1 500 meter ved på ny å vinne tittel på den øvelsen. I 1956 delte han tittelen med sin landsmann Jurij Mikhajlov. Denne gangen skjedde det samme med Roald Aas. Grisjin var den andre skøyteløperen til å vinne 2 gullmedaljer på 1 500 meter etter Clas Thunberg som vant i 1924 og 1928. Lesneiidae. Lesneiidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, alger og soppsporer. Utbredelse. Slekten "Lesneia" finnes i Afrika. Systematisk inndeling. Systematikken innen gruppen støvlus følger. Familien Lesneiidae ble skilt ut fra Elipsocidae i 2004. Sabulopsocidae. Sabulipsocidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, alger og soppsporer. Utbredelse. De to artene som blir ført til denne familien lever på New Zealand. Systematisk inndeling. Systematikken innen gruppen støvlus følger. Familien Sabulopsocidae ble skilt ut fra Elipsocidae i 2004. Karl Marius Hagerup. Karl Marius Hagerup (født 16. januar 1859 på Frosta, død 1958) var en norsk lærer, gårdbruker og politiker (V). Han var innvalgt på Stortinget fra Værdalen krets i Nordre Trondhjems amt 1907–1915. Hagerup var varaordfører i Verdal 1894–1895 og medlem av Sparbu formannskap fra 1910. Han var elev ved Kuløys folkehøgskole i 1877, Vonheim folkehøgskole i 1879, Sædelands landbruksskole i Danmark 1881–1882 og Askov folkehøgskole 1884–1886. Han avla eksamen ved Aas landbruksskoles høyere avdeling i 1890. Hagerup var lærer ved Kuløys folkehøgskole 1886–1889, gårdbruker på Gudmundshus i Verdal 1891–1898, samt lærer ved Mære landbruksskole fra 1895. Mesopsocidae. Mesopsocidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, alger og soppsporer. Utseende. Middelsstore til store (3-4,5 mm) støvlus. Det er ofte stor forskjell i utseende mellom kjønnene. Hannene er mindre, spinklere og har fullt utviklede vinger, hunnene er gjerne betydelig større og kraftigere med mer eller mindre reduserte vinger og en stor, pæreformet bakkropp. Kroppen er nesten helt hårløs. Antennene er 13-leddete, føttene tre-leddete. Hos de som har velutviklede vinger er forvingen hårløs, cellen "areola postica" er ikke forbundet med åren M. Levevis. Artene lever på bark og på steiner. I alle fall en art lever i termitt-tuer. Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler, med flest arter i tropisk Afrika og varme deler av Palearktis. Eric Massa. Eric J.J. Massa (f. 1959) er en tidligere rikspolitiker fra USA. Han sa opp sitt verv i "U.S.House of Representatives", 8. mars 2010. Avgjørelsen hadde flere grunner, inkludert kreft, beskyldninger om "sexual misconduct", og press fra lederskapet til "Democratic Party", relatert til at han burde trekke seg som rikspolitiker, etter å ha motvirket et lovforslag ("the health care reform bill"). Traktorbensin. Traktorbensin er en blanding av bensin og parafin i omtrent like store mengder. Dette var et avgiftsfritt drivstoff som tidligere ble benyttet til traktorer og andre motorer med lav kompresjon, som for eksempel båtmotorer. Siboniso Gaxa. Siboniso Gaxa (født 6. april 1984 i Durban i KwaZulu-Natal) er en fotballspiller fra Sør-Afrika som for tiden spiller på Sør-Afrikas landslag og den belgiske klubben Lierse. Internasjonal karriere. Gaxa hadde sin internasjonale debut under kvalifiseringen til VM 2006, mot den 4. juni 2005. Han var også på Sør-Afrikas lag under CONCACAF Gold Cup 2005, Afrikamesterskapet i fotball 2006 og Confederations Cup 2009. Lillomarka Skiklubb. "Alnsjøen med is- og snødekke" Lillomarka Skiklubb (stiftet 25. april 2007) er et idrettslag etablert av skigruppene i idrettslagene SF Grei, Grorud IL og Linderud IL. Klubben er knyttet til løypenettet i Lillomarka nord i Oslo. Hjemmearena er Lillomarka Idrettspark, og klubben nytter Grorud idrettslags klubbhus ved Steinbruvann, "Eldhuset", som klubbhus. Millenium (album). "Millenium" er debutalbumet til det amerikanske heavy metal-bandet Millenium. Albumet ble gitt ut på Frontiers Records i 1997. GC Rieber. GC Rieber er et familieeid konsern med over 100 familiemedlemmer som aksjonærer. Virksomhetene til konsernet omfatter blant annet industri, shipping og eiendom. Det er siden 1990 ledet av Paul-Christian Rieber. Historie. Selskapet ble grunnlagt i 1879 av Gottlieb Christian Rieber. Gottliebs bror, Fritz Carl Rieber, drev på samme tid et annet selskap, Rieber & Søn, som faren deres, Paul Gottlieb Rieber, hadde stiftet i 1839. Rieber-saken. Den 21. april ble det kjent at selskapet GC Rieber Oils AS ikke hadde levert inn søknad om tollfritak på import av fiskeolje. Vest-Sahara. Selskapet GC Rieber Oils AS ble 10. mars 2010 omtalt i forbindelse med import av fiskeolje fra det ikke-selvstyrte området Vest-Sahara (Marokko), av redaksjonen Uppdrag Granskning i SVT1. Import fra Vest-Sahara er omstridt internasjonalt og norsk UD har siden 2007 frarådet all økonomisk virksomhet i området, med mindre det er i samsvar med lokalbefolkningens interesser. GC Rieber Oils AS avsluttet 14. april 2010 handelen med Vest-Sahara av forretningsmessige årsaker. Selskapet har hele tiden fastholdt at de har hatt løpende kontakt og dialog med UD og ambassaden i Rabat om saken og at virksomheten har bidratt til å fremme lokalbefolkningens interesser. Meterspor. Meterspor betegner innen jernbaneterminologi jernbanespor og sporveisspor som har en sporvidde på 1 000 mm (1 meter). Metersporet hører til gruppen av smalspor, som er mindre enn normalspor og bredspor. Det er en meget vanlig sporvidde på lokale jernbanelinjer eller lettbygde baner, og er billigere å anlegge enn normalspor. I dag finnes det ikke mye metersporet jernbane i Norge, men blant annet Gråkallbanen (trikken i Trondheim) har meterspor. Thamshavnbanen er også metersporet. I Danmark har sporvidden vært brukt på Bornholm, Frederikshavn-Skagen, Horsens-Tørring, Kolding-Egtved og på amtsbanene i Sønderjylland – her for å få lavere kostnader ved utbygging av baneanlegget. Meterspor bruker som en vanlig sporvidde i blant annet Øst-Afrika og India. Meterspor i verden. Et indisk tog på metersporet jernbane Det statseide jernbaneselskapet FEVE driver det meste av metersporet jernbane i Spania «Det gule toget», som kjører på meterspor, er en stor turistattraksjon i Frankrike Angelfire. "Angelfire" er det andre studioalbumet til det amerikanske heavy metal-bandet Millenium. Albumet ble utgitt på Frontiers Records 6. september 1999. Linderud Idrettslag. Linderud Idrettslag (stiftet 13. desember 1967) er et fleridrettslag lokalisert på Linderud i Oslo. Idrettslagets hjemmearenaer er Linderudhallen og Linderud kunstgress. Ved kunstgressbanen ligger også klubbhuset. Klubben har grupper innen idrettene fotball, håndball, friidrett, mosjon og innebandy Kvinnefotballen ble i 2006 organisert i samarbeid med SF Grei gjennom toppklubben Linderud-Grei Toppfotball. I 2007 ble skiidretten skilt ut i et samarbeid med SF Grei og Grorud IL og de etablerte Lillomarka Skiklubb. Hourglass. "Hourglass" er et studioalbum fra det amerikanske heavy metal-bandet Millenium. Albumet ble gitt ut på Frontiers Records 6. november 2000. Albumet er det eneste studioalbumet til bandet hvor Jørn Lande deltar. Jericho. "Jericho" er et studioalbum fra det amerikanske heavy metal-bandet Millenium. Albumet ble gitt ut 19. juli 2004 på plateselskapet. The Best Of… And More. "The Best Of... And More" er et samlealbum fra det amerikanske heavy metal-bandet Millenium. Albumet ble gitt ut på Frontiers Records i 2004, og inneholder flere spor som ikke er tidligere utgitt. Mykola Azarov. Mykola Janovytsj Azarov (ukrainsk Микола Янович Азаров, født 7. desember 1947 i Kaluga i Russland) er en ukrainsk politiker for Regionpartiet. Han ble 11. mars 2010 valgt til statsminister av nasjonalforsamlingen, Verkhovna Rada. Han har tidligere vært konstituert statsminister i to omganger, 7.–28. desember 2004 og 5.–24. januar 2005. Azarov regnes som en nær alliert av president Viktor Janukovytsj. Han har tidligere vært første visestatsminister og finansminister. Liste over norske navnedager 1998–2009. Dette er en liste over norske navnedager slik den var i perioden 1998–2009 sortert etter dato. Navnedagene ble innført i Norge av Almanakkforlaget i 1988. Listen ble revidert i 1998 og inneholdt da 819 navn. Alle årets dager bortsett fra 1. januar, 29. februar og 25. desember hadde tilhørende navn. I 2010 ble det innført en ny og oppdatert liste. I dag, ., har navnedag. Referanser. Navnedager Carmel-by-the-Sea. Carmel-by-the-Sea, også kjent som Carmel, er en liten by i Monterey County i California, USA. Byen ble grunnlagt i 1902. Byen ligger ved Stillehavskysten, ca. 531 km nord for Los Angeles og 193 km sør for San Francisco. De første europeerne som oppdaget området var spanske sjøfarere ledet av Juan Rodriguez Cabrillo i 1542, som seilte langs kysten av California uten å gå i land. Spanjolene forsøkte ikke å kolonisere området før i 1770, da Gaspar de Portola, sammen med fransiskanerne Junipero Serra og Juan Crespi. I 1821 ble Carmel meksikansk territorium. Skuespiller og regissør Clint Eastwood var ordfører i Carmel-by-the-Sea fra 1986 til 1988. European Payment Index. European Payment Index er en årlig undersøkelse blant bedriftsledere i Europa som avdekker og sammenligner kredittrisiko og betalingsvaner. Undersøkelsen er den største i sitt slag. Utgiver av undersøkelsen er inkasso- og kreditthåndteringsselskapet Intrum Justitia. Kinas riksvei 211. Kinas riksvei 211 ("G211") løper fra Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui til Xi'an i provinsen Shaanxi. Den er 645 kilometer lang, og går for det meste gjennom relativt sparsomt befolkede områder underveis. Lillomarka Idrettspark. Lillomarka Idrettspark (også kalt "Lillomarka Arena") er et skisportsanlegg for langrenn og skiskyting plassert i en nedlagt del av steinbruddet Huken pukk- og asfaltverk i bydel Bjerke i Oslo. Anlegget er hjemmebane til Lillomarka Skiklubb. Lillomarka Arena. Nedre del av idrettsparken kalles Lillomarka Arena. Dette området lages om til festivalområde i sommerhalvåret, og er arrangementssted for rockefestivalen GranittRock. Om sommeren trener også Stovner Hundeklubb på området. Det trenes i agility, lydighet og bruks. Det arrangeres flere hundekurs i sommerhalvåret der. 4000m2 kunstgress er lagt ut på område, så treningsmulighetene er optimale. John-Reier Martinsen. John-Reier Martinsen (født 3. mars 1955, død 1. februar 1986) var snekker og en radikal samepolitisk aktivist som deltok under sprengningsforsøket av brua over Tverrelvdalen i Alta 20. mars 1982 sammen med Niillas A. Somby og en ukjent tredjeperson. John-Reier Martinsen ble drept 1. februar 1986 ved Joatkajávri i Alta, og det er fremdeles flere uavklarte og mistenkelige forhold knyttet til hans død. Martinsen var med i AKP(m-l) og var i en periode medlem av partiets sentralkomite. Under og etter Alta-konflikten arbeidet Martinsen med å rekruttere radikale samer fra de samiske organisasjonene til kamp mot det han anså som nasjonalstatenes ulovlige okkupasjon av samiske områder (Sápmi/Sameland) og og undertrykking av samene. Sprenging og arrestasjon. Martinsen og Niillas A. Somby mislyktes med sprengingen av brua, da sprengladningen gikk av ved et uhell og ødela Sombys arm og øye som følge av eksplosjonen. Brua fikk ingen nevneverdige skader. Martinsen sørget for å bringe Somby til sykehus og meldte seg deretter for politiet. De ble begge tiltalt etter den såkalte mordbrannparagrafen, straffelovens §148, med en strafferamme på 21 år. Etter et halvt år i varetektfengsel, rømte Somby via Finland til Canada der han og familien ble holdt skjult av ulike indianerstammer. John-Reier Martinsen ble dømt for offentlig skadeverk og sonet tilsammen ett år i fengsel. Martinsens død. 1. februar 1986 om natten var John-Reier Martinsen på vei fra Alta til Karasjok med hundespann, sammen med en annen erfaren hundekjører, Hermann Hansen. Hundekjørerne brukte hodelykt og refleks på hundene. På vei over Joatkajávri møter de en snøskuter. De to hundespannene er noen hundre meter fra hverandre. 15-20 meter før Martinsen og snøskuteren møtes, svinger snøskuteren av fra sporet og styrer rett mot hundespannet til Martinsen. Skuterføreren gjentar den samme manøveren mot Hermann Hansen og hans hundespann, og kjører ned et par av Hansens hunder. Føreren stopper ikke, men kjører videre mot Alta. Da Herman Hansen kommer fram til Martinsens hundespann, finner han John-Reier Martisen død sammen med flere av hans hunder. Obduksjon viser senere at John-Reier døde av "stump vold" mot tinningen og knusingsskader i hjernen. En 19 år gammel skuterfører blir sommeren 1987 dømt for uaktsomt drap i Hålogaland lagmannsrett i Tromsø for drapet på John-Reier Martinsen. Blant Martinsens partifeller og kamerater spekuleres det i om Martinsen kan ha vært utsatt for et attentat som følge av sin politiske kamp for samer og samiske rettigheter. Ved etterforskningen og rettssaken hefter det fremdeles flere ubesvarte spørsmål, som omtales i avisen Klassekampen og kommunistiske skrifter og blad i den aktuelle perioden. Antropometri. Antropometri (fra gresk "anthropos", menneske og "metron", mål) er målinger av menneskekroppens proporsjoner. Målingene utføres etter standardiserte målepunkter som er internasjonalt anerkjent. Slike målinger kan være armenes lengde i forhold til kroppen, eller skallens bredde-lengde-indeks. Til en del av målingene kreves spesielle måleapparater. Målinger på knokler kalles også "osteometri", og for målinger på levende mennesker nyttes begrepet "somatometri". Osteometri nyttes medisinsk blant annet for å følge opp pasienter med, eller som står i fare for å utvikle, osteoporose. Somatometri kan nyttes i medisinsk sammenheng for å følge opp et barns vekst, eller en pasients utvikling ved eksempelvis hormonbehandling. «Antropometriske krav». Ved siden av selve målingene brukes begrepet for å fastslå at til ulike fysiske oppgaver stilles det antropometriske krav. Innen idrett kan det forklares at det innen basketball stilles antropometriske krav til å ha en høy og gjerne kraftig kroppsbygging. Innen Langdistanseløp er lettere beinbygging en fordel, det samme innen skihopp, mens der er det også antropometriske krav til utøverens høyde, da det også kan være gunstig. En del idretter har dermed så store antropometriske krav at det ekskluderer utøvere med annen kroppsbygging, eller at de må kompensere med ekstreme ferdigheter på andre områder. For at en del idretter skulle apellere til et større spekter av utøvere ble det innført vektklasser, som i boksing, bryting og vektløfting. Bengt Hassis. Bengt Hassis, (født 11. januar 1957) er en svensk langrennsløper. Bengt Hassis har vunnet Vasaloppet i 1985 og 1986. Hassis satte løpsrekord i 1986 med tiden 3.48.55. Den ble først slått av Peter Göransson i 1998. Han er bror til en annen Vasaloppet-vinner: Ola Hassis. Avfallshierarkiet. Avfallsreduksjon. Avfallsreduksjon er å redusere mengden avfall som produseres. Avfallsreduksjon er det øverste nivået i avfallshierarkiet. Dagens mål i norsk avfallspolitikk er at veksten i avfallsmengdene skal være lavere enn den økonomiske veksten. ”Utvikling i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. Produsenter kan avverge mye avfall ved å produsere på en mest mulig miljøeffektiv måte, ved å produsere miljømerkede varer der det er mulig, og ved å bruke emballasjeoptimering. Emballasjeoptimering går blant annet ut på minimere mengden emballasje (men likevel sørge for tilstrekkelig emballering til at varene ikke går i stykker), og på å sørge for at transport og lagring av varene blir mest mulig effektiv. Det er også viktig for avfallsreduksjon at produktene designes med tanke på gjenvinning og at man unngå miljøfarlige stoffer som senere skaper problemer under gjenvinning og avfallsbehandling. Forbrukere kan bidra ved å være bevisste forbrukere og begrense innkjøp av varer man ikke har behov for, samt å velge miljømerkede produkter og produkter med lang varighet som kan repareres. Næringslivet som innkjøpere kan også bidra til at man velger å selge produkter som er mer miljøvennlige. Politikernes ansvar er å vedta målene for avfallspolitikken og legge til rette for at forbrukere kan ta miljøvennlige valg. Gjenbruk. Gjenbruk er å bruke ting om igjen framfor å kaste dem. Gjenbruk er det andre nivået i avfallshierarkiet. Forbrukere kan la være å kjøpe nye varer og i stedet kjøpe brukt, og selge eller gi bort når man ikke har bruk for ting mer. Materialgjenvinning. Materialgjenvinning er å gjenvinne materialene i kasserte produkter som ikke kan brukes på nytt. Eksempelvis kan man lage nytt papir av kasserte papirprodukter. Materialgjenvinning er det tredje nivået i avfallshierarkiet. I norsk avfallspolitikk er det et mål at mer avfall skal materialgjenvinnes. Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 prosent i 2010 med en videre opptrapping til 80 prosent, basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. Energigjenvinning. Energigjenvinning er å utvinne energi fra avfall som ikke kan materialgjenvinnes. Energigjenvinning er det fjerde nivået i avfallshierarkiet. Vi kan brenne avfall og utnytte varmen som energi. Energiutnyttelse av restavfall erstatter bruk av elektrisitet, olje og gass til oppvarming og gjør at helse- og miljøskadelige stoffer tas ut av kretsløpet. For eksempel papiravfall som ikke er så godt sortert at det er rent nok for materialgjenvinning egner seg godt for energiutnyttelse fordi den har et høyt energiinnhold. Selv for avfall med lavt energiinnhold er energiutnyttelse en bedre utnyttelse enn deponering, fordi deponering vil medføre større utslipp av klimagasser. Deponering. Deponering er å plassere avfall på dedikerte områder egnet til dette formålet. Deponering er det femte og laveste nivået i avfallshierarkiet. Avfall som verken kan brukes om igjen, materialgjenvinnes eller energigjenvinnes blir deponert. Vi vil legge minst mulig avfall på deponi (fylling). Siden 1. juli 2009 har det vært forbud mot deponering av nedbrytbart avfall i Norge, siden dette forurenser unødvendig mye. Ved å hindre at avfall blir deponert, vil forbudet bidra til økt gjenvinning av avfall. Avfall som ellers ville blitt deponert, vil gå til ulike alternative behandlingsformer, som material- eller energigjenvinning. Ali al-Bahlul. Ali Hamza Ahmed Suleiman Al Bahlul (andre navn: Ali Hamza Ahmed Sulayman Ismail) er statsborger av Jemen som ble holdt fengslet uten lov og dom, i fangeleiren ved Guantánamobukta. Bare han, og to andre fanger har fått dom, av tilsammen over 700 nåværende og tidligere fanger. Han starta en boikott av "Guantanamo military commissions" (militære tribunaler) som ble videreført av flere fanger, og argumenterte for boikotten ved å hevde at det fantes intet lovlig grunnlag for de gjeldende militære tribunalene. Han ble dømt for å ha utført PR-arbeide ("media relations") for Osama bin Laden. Livstidommen fikk han i november 2008, etter at juryen bestående av ni militære offiserer brukte mindre enn en time på straffeutmålingen. Han er fortsatt fengsla i Guantánamo. Appell til høyere rettsinstans. Advokatene til Al-Bahlul søkte om ny behandling av straffeutmåling hos en appelldomstol, på grunnlag av uttrykksfrihet ("free speech grounds"). Flere detaljer. Fangenummeret til al-Bahlul, er 39 "(Guantanamo Internment Serial Number)". USAs styresmakter antar at han er født i 1969, i Hudaydah, Jemen. Samisk aksjonsgruppe. Samisk aksjonsgruppe var en gruppe kulturbevisste samepolitiske aktivister som oktober 1979 organiserte seg som kulturell og politisk motstandbevegelse mot fornorskning og undertrykking av samer og utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget. Aksjonsgruppen ga ut tre nummer av aksjonsavisen ”Charta 79”, der situasjonen for samisk kultur og rettigheter ble beskrevet og politiske krav formulert. Gruppen ble organisert etter inspirasjon av den intellektuelle bevegelsen rundt Charta 77 i Tsjekkoslovakia. Blant medlemmene var Niillas Aslaksen Somby, Jorunn Eikjok, Synnøve Persen, Mikkel Anders Gaup, Nils Gaup, Ante Gaup og Ingar Boine og Mikkel Eira som deltok i sultestreiken på Eidsvolds plass foran Stortinget i 1979. Det var også flere andre medlemmer av aksjonsgruppen, men disse deltok ikke i selve sultestreiken. Se også. Samers Sanger av Bjørnstjerne Bjørnson. Sanger av Bjørnstjerne Bjørnson har i årenes løp fått melodier av en rekke komponister. Noen har blitt svært populære og blitt gitt på musikkalbum ut av mange utøvere. Mange av dem har også kommet i sangbøker og visebøker opp gjennom årene. Glesnes Handelstad. thumb Glesnes Handelssted er et av de eldste handelsstedene på Vestlands-kysten. På 1700- og 1800-tallet var dette det største og viktigste fiskeværet på Sotra. Første gang handelsstedet er omtalt, er i 1664. På dette tidspunkt var det bergenskjøpmannen Hendrich Wessel som eide stedet. I tillegg til å ha enerett på handel var eieren av handelsstedet den største jordeieren i Sund og fiskerne i distriktet pliktet å levere fangsten sin her. Under sildefisket var Glesvær et samlingspunkt og opp til 140 fartøy kunne ligge samlet her på en gang. Augla. Augla (lokalt uttalt med kort stavelse) er en liten elv i Sør-Fron. Elva kommer fra Torvmyrene innenfor Auglekvarvet og renner ut i Lågen rett vest for Breivegsbrua. Høgdeforskjellen er ca. 560 meter. Elvedalen utgjør den eneste markerte bekkekløft på nordsida av Gudbrandsdalen i Sør-Fron. Elva renner gjennom en trang v-dal som her og der innskrenker seg til en ren kløft med 100 til 200 meter høye dalsider. Augledalen inneholder mange planter og lav som står på Nasjonal rødliste og lokaliteten er derfor vurdert som nasjonal verdifull. Fearless. "Fearless" er et musikkalbum av den amerikanske countrysangeren Taylor Swift fra 2008. Albumet lå på toppen av "Billboard 200-listen" i 11 uker. The Man From Earth. The Man from Earth er en science fiction-film fra 2007. Den er skrevet av Jerome Bixby og regissert av Richard Schenkman. David Lee Smith har rollen som John Oldman, hovedpersonen i historien. Manuset til denne filmen ble unnfanget av Jerome Bixby tidlig på 1960-tallet og ble fullført på dødsleiet i april 1998, og er dermed hans siste arbeid. Handlingen fokuserer på John Oldman, en lærer som hevder å være en Cro-Magnon-menneske (eller huleboer tilhørende Magdalénienkulturen) som har på en eller annen måte overlevd i over 14 000 år. Handlingen finner sted i og rundt Oldmans hus under avskjedsfesten hans, og handlingen avanserer gjennom intellektuelle argumenter mellom Oldman og hans fakultet. Litong. Litong (kinesisk: 利通区; pinyin: "Lìtōng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Wuzhong i den autonome region Ningxia Hui i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 316 kvadratkilometer og teller 360 000 innbyggere. Kinas riksvei 225. Kinas riksvei 225 ("G225") løper fra Haikou til Sanya. Den er 429 kilometer lang, og utgjør den vestlige buen av ringveien rundt på øya og provinsen Hainan i Folkerepublikken Kina. Selva (Agdenes). Selva (også skrevet "Selven") er et gårdsnavn og tettsted i Agdenes i Sør-Trøndelag. Selva-gårdene ligger ved Selvbukta, en vik av Trondheimsfjorden like innenfor Agdeneset. Neset sønnenfor Selvbukta heter Selvneset. Tettstedet Selva ligger i skråningen nord for Selvbukta. Selvbukta er ifølge Amund Helland «den bedste havn paa strækningen mellem Agdeneset og Trondhjem for middelstore og mindre fartøier» Stedet passeres av riksvei 710 mellom Orkanger og fergestedet i Valset. Historie. Rygh antar at gårdsnavnet opprinnelig har vært brukt om Selvbukta. Agdenes og Selva ble i middelalderen regnet til fylket Nordmøre. Grjotgard Herlaugsson, en sønnesønn av Harald Naumdølajarl og av håløygjarlenes slekt, bodde på Selva og ble der drept av en berserk. Selva nevnes en gang i "Heimskringla". Kong Eirik Blodøks tok veitsle på Selva, hvor han ble overrasket av sin fiende Halvdan Svarte. Eirik rømte til skogs, men Halvdan lot gården og de folkene som ikke kom seg vekk brenne opp. Siden nevnes Selva igjen i "Sverres saga". I 1197 besøkte baglerne for første gang Trøndelag. Kong Sverres seilte dem i møte sydfra, og han erobret ett av baglernes skip på havnen utenfor Selva. Xiuying. Xiuying (kinesisk: 秀英区; pinyin: "Xiùyīng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Haikou i provinsen Hainan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 512 km² og teller 290.000 innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 224, den sentrale veiforbindelse tvers over Hainan, går gjennom området. Den begynner i Haikou og ender i Sanya i sør. Kinas riksvei 225, den vestlige halvdel av ringveien rundt Hainan, løper fra Haikou i nord via Danzhou og Dongfang til Sanya i sør. Danzhou. Danzhou (kinesisk: 儋州; pinyin: "Dānzhōu") er et byfylke i Hainan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Gamlebyen i Danzhou ("Danzhou gucheng") og Dongpo-akademiet (Dongpo shuyuan), oppkalt etter Su Dongpo (Su Shi), er oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 225, den vestlige halvdel av ringveien rundt Hainan, løper fra Haikou i nord via Danzhou og Dongfang til Sanya i sør. Dongfang. Dongfang (kinesisk: 东方; pinyin: "Dōngfāng") er et byfylke i provinsen Hainan i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 225, den vestlige halvdel av ringveien rundt Hainan, løper fra Haikou i nord via Danzhou og Dongfang til Sanya i sør. Voprosy istorii. "Voprosy istorii" (Вопросы истории, russisk, «Spørsmål om historie») er det fremste russiske akademiske tidsskriftet innenfor historiefaget. Det utkommer månedlig. Tidsskriftet ble stiftet i 1926 under navnet "Istorik-marksist" (Историк-марксист, «Den marxistiske historikeren»). I 1941 ble dette tidssskriftet slått sammen med "Istoritsjeskij zjurnal" (Исторический журнал, "Istoričeskij žurnal", «Historisk tidsskrift»), som var begynt å utkomme som "Borba klassov" (Борьба классов, "Bor’ba klassov", «Klassekampen») i 1931, men hadde skiftet navn i 1937. Fra 1945 het tidsskriftet "Voprosy istorii". Giuseppe Luigi Assemani. Giuseppe Luigi Assemani (født 1710, død 1782) var en libanesisk orientalist. Giuseppe Luigi Assemani tilhørte den berømte maronittiske Assemani-familien, og var en nevø av erkebiskop Giuseppe Simeone Assemani. Han studerte i Roma og ble utnevnt av paven til professor i syrisk ved La Sapienza-universitetet. Siden var han professor i liturgi. I 1736 fant han "Codex Assemanianus" i Jerusalem, et gammelkirkeslavisk håndskrift skrevet med glagolittiske bokstaver. Håndskriftet er oppkalt etter ham. Dusgard. Dusgard eller Dusgård er en gård i Ringsaker i Hedmark, på Ring like nord for Moelv. Dusgård var embedsgård for residerende kapellan i Ringsaker fram til 1925 da Ringsaker prestegjeld ble delt. Gården har gjennom åra vært bosted for flere kjente forfattere som Conrad Nicolai Schwach, Barbra Ring og Ronald Fangen. Conrad Nicolai Schwach (1793–1860) ble født og vokste som prestesønn opp på Dusgard, men har ikke skrevet noe som kan relateres til gården. Siden leide forfatterinnen Barbra Ring Dusgard. Jordvegen ble utskilt, og garden Dusgård eies av familien Haug mens den tradisjonsrike hovedbygningen fra 1850 med tilliggende hage er en selvstendig enhet. I 1937 kjøpte Ronald Fangen hovedbygningen og flyttet inn her. Dusgård ble hans hjem til han omkom i en flyulykke ved Fornebu i 1946. Hans enke og de to døtrene ble boende i Ringsaker. Etter Fangens død kjøpte forfatteren og forlagsmannen Nils Lie Dusgård og ble boende der til sin død. I 2010 ble gården kjøpt av skuespilleren Ingjerd Egeberg og Geir Bergkastet. Franjo Rački. Monument over Franjo Rački i det kroatiske vitenskaps- og kunstakademiet. Franjo Rački (født 25. november 1829 i Fiume, død 13. februar 1894) var en kroatisk historiker. Rački studerte teologi i Wien og ble først prest, siden professor i kirkehistorie og kanonisk rett ved det teologiske seminaret i Zengg, hvor han studerte den kroatiske kirkens historie og organiserte innsamling av gamle håndskrifter skrevet med det glagolittiske alfabetet. Som følge av disse studiene utga han et verk om de slaviske apostlene Kyrillos og Methodios ("Viek i jelovanje sv. Cirila i Metode", 1857–1859) og et arbeid om den slaviske skriften ("Pismo slovjensko", 1861). Etter å ha blitt utnevnt til kanonikus for det illyriske kapitlet i Roma, fortsatte han studiene sine i romerske arkiver. I Vatikanet kopierte han et av de eldste og viktigste glagolittiske håndskriftene, "Codex Assemanii", som han utga sammen med Jagić i 1865. Etter å ha vendt tilbake til Østerrike i 1860 ble han med i den kroatiske nasjonale bevegelsen og ble valgt til medlem av den kroatiske landdagen. I 1864 grunnla han tidsskriftet "Književnik", hvor han samlet Kroatias fremste vitenskapsfolk, og hvor han selv offentliggjorde en kritisk vurdering av de eldre kildene til kroatisk og serbisk historie. Etter at tidsskriftet ble nedlagt var han blant dem som ivret mest for opprettelsen av det sydslaviske akademiet i Agram (Zagreb) i 1866. Han var president for akademiet helt til 1886, da keiseren ikke lenger ønsket å la ham gjenvelges. Lara. "Lára" er en islandsk form av kvinnenavnet "Laura", som er en opprinnelig italiensk kortform av "Laurentia". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. René Tirard. René Tirard (født 25. juli 1899, død ukjent) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Tirard vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 100 meter stafett med tiden 42,6 bak USA som satte ny verdensrekord med 42,2. De andre på laget var René Lorain, René Mourlon og Émile Ali-Khan. René Lorain. René Lorain (født 19. mars 1900 i Reims, død 25. oktober 1984) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Lorain vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 100 meter stafett med tiden 42,6 bak USA som satte ny verdensrekord med 42,2. De andre på laget var René Tirard, René Mourlon og Émile Ali-Khan. René Mourlon. René Mourlon (født 12. mai 1893, død 19. oktober 1977) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Mourlon vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 100 meter stafett med tiden 42,6 bak USA som satte ny verdensrekord med 42,2. De andre på laget var René Tirard, René Lorain og Émile Ali-Khan. Émile Ali-Khan. Emile Ali-Khan (født 6. juni 1902, død 12. mai 1960) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Ali-Khan vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 100 meter stafett med tiden 42,6 bak USA som satte ny verdensrekord med 42,2. De andre på laget var René Tirard, René Mourlon og René Lorain. James Wilson. James Wilson (født 2. oktober 1891, død ukjent) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Wilson vant to olympiske medaljer i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i terrengløp bak Finland. De andre på laget var Frank Hegarty og Alfred Nichols. Wilson ble nummer tre på 10 000 meter bak Paavo Nurmi fra Finland og franske Joseph Guillemot. Alfred Nichols. Alfred Hubert Nichols (født 28. november 1890, død 1. mai 1952) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Wilson vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i terrengløp bak Finland. De andre på laget var Frank Hegarty og James Wilson. Frank Hegarty. Francis Anthony Frank Hegarty (født 14. desember 1892 i Londonderry på Irland, død 1944 i Rugby i England) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Hegarty vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i terrengløp bak Finland. De andre på laget var Alfred Nichols og James Wilson. Gaston Féry. Gaston Féry (født 24. april 1900 i Longwy i Meurthe-et-Moselle, død 29. november 1985) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Féry vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 400 meter stafett bak Storbritannia og Sør-Afrika. De andre på laget var Georges André, Maurice Delvart og Jean Devaux. Dean Paul Martin. Dean Paul Martin (født 17. november 1951, død 21. mars 1987) var en amerikansk entertainer, sanger, skuespiller, og pilot for det amerikanske militæret. Han var også en vellykket tennisspiller og han deltok i mange konkurranser for juniorutøvere på Wimbledon. Martin spilte hovedrollen i TV-serien "Misfits of Science" som ble sendt på TV ved årsskiftet 1985 og 1986. En av seriens medstjerner var den kjente skuespilleren Courteney Cox. Martin var også en ivrig pilot som fikk sin piloten-lisens da han var 16 år gammel. Han ble offiser i California Air National Guard i 1981. Han døde i 1987 da hans F-4 Phantom jagerfly som tilhørte Nasjonalgarden styrtet i San Bernardino-fjellene i California under en snøstorm. Krasjet drepte både ham og hans partner Ramon Ortiz som var med ham på flyet. Martin ble etter sin død gravlagt i Los Angeles National Cemetery som tilhører US Department of Veterans Affairs og ligger i Los Angeles i California. Dean Paul Martin giftet seg med skuespillerinnen Olivia Hussey i 1971. De hadde fikk ett barn sammen som heter Alexander som i likhet med foreldrene ble skuespiller som voksen. Martin og Hussey ble skilt i 1978. Han giftet seg deretter med Dorothy Hamill i 1982 og de tok ut skilsmisse i 1984. Maurice Delvart. Maurice Delvart (født 21. september 1899, død 25. september 1986) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Delvart vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 400 meter stafett bak Storbritannia og Sør-Afrika. De andre på laget var Georges André, Gaston Féry og Jean Devaux. Jean Devaux. Jean André Devaux (født 24. august 1894, død 25. februar 1981) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Devaux vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 400 meter stafett bak Storbritannia og Sør-Afrika. De andre på laget var Georges André, Gaston Féry og Maurice Delvart. Ron Eldard. Ronald Jason «Ron» Eldard (født 20. februar 1965 på Long Island i New York) er en amerikansk skuespiller som er den nest yngste av syv barn. Han har 4 søstre og 2 brødre. Eldard gjorde sin filmdebut i 1989 med komedien "True Love" som ble skrevet og regissert av Nancy Savoca. Denne filmen vant Grandy Jury Prize ved Sundance Film Festival. Eldard har opptrådt på Broadway-teateret i flere kritikerroste oppsetninger av teaterstykker som f. eks. On the Waterfront, Biloxi Blues, Bash: Latterday Spilles og En handelsreisendes død. Han har også vært med i den kjente og kritikerroste filmen Black Hawk Down fra 2001. Kinas riksvei 302. Kinas riksvei 302 ("G302") løper fra Hunchun i provinsen Jilin til Ulanhot i Indre Mongolia. Den er 1.028 kilometer lang. Qian Gorlos. Qian Gorlos (kinesisk: 前郭尔罗斯蒙古族自治县; pinyin: "Qiánguō'ěrluósī měnggǔzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i byprefekturet Songyuan i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 302 løper gjennom området. Den går fra Hunchun i provinsen Jilin til Ulanhot i Indre Mongolia. Jennifer Ehle. Jennifer Ehle (født 29. desember 1969 i Winston-Salem i North Carolina) er en Tony Award-vinnende britisk-amerikansk skuespiller som har vært med på teateroppsetninger og i flere filmer. Jennifer flyttet mye mellom Storbritannia og USA iløpet av barndommen og hun gikk derfor på 18 forskjellige skoler inkludert Interlochen Arts Academy. Hennes utdanning til skuespiller tok hun delvis på North Carolina School of the Arts som ligger i USA, og hun da hun gikk på Central School of Speech and Drama som ligger i London. I 1992 var Ehle med i filmatisering av "The Kamille Lawn" som er basert på en roman av forfatteren Mary Wesley, der hun og moren hennes spilte den samme karakteren i forskjellige aldre. Denne historien ble produsert av den britiske TV-kanalen Channel 4 og var en femdelt mini-serie. Hun spilte i BBC som filmatisering av klassikeren "Pride and Prejudice" som gjorde at hun ble tildelt BAFTA-prisen. Etter en periode der hun jobbet ved Royal Shakespeare Company fikk hun sin første store rollen i spillefilmen Paradise Road. Ehle er nå gift med forfatteren Michael Ryan og de har to barn sammen som heter George og Talulah. De for tiden bor i New York. Ulan Hot. Ulan Hot (kinesisk: 乌兰浩特; pinyin: "Wūlánhàotè") er et byfylke i ligaen (prefekturet) Hinggan i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Rett utenfor bykjernen ligger et gravmæle fra Yuan-dynastiet og et tempel viet til Djengis Khan. Tempelet ble bygget i 1940. I 2002 ble det bevilget penger til en betydelig utvidelse. Samferdsel. Kinas riksvei 111 løper gjennom området, på sin vei fra Beijing via Chifeng til Jiagedaqi i provinsen Heilongjiang. Kinas riksvei 302 ender opp her. Den går fra Hunchun i provinsen Jilin til Ulan Hot. The Free Electric Band. «The Free Electric Band» er en sang som er skrevet av Albert Hammond og Mike Hazlwood. Den ble spilt inn av Albert Hammond i 1973 og ble hans eneste sang som han selv framførte som nådde en listeplassering i Storbritannia. Sangen er en optimistisk og glad sang om en ung mann med mange muligheter i livet, men som med lett hjerte velger å prioritere musikk og «The Free Electic Band». Singelen lå fikk høye listeplasseringer i mange land i 1973-1974, og toppet blant annet VG-lista i sju uker. Quitzdorf am See. Quitzdorf am See er en kommune i den midterste delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 1 391 innbyggere (31. desember 2008) og er en del av Forvaltningsforbundet Diehsa. Kommunen ble opprettet i 1994 gjennom en sammenslåing av de to tidligere kommunene Kollm og Sproitz og ble oppkalt etter landsbyen Quitzdorf som måtte vike for oppdemmingen av Talsperre Quitzdorf. Quitzdorf ligger i midten av kretsen og grenser i øst til Niesky. Quitzdorf am See er knyttet sammen med Bundesstraße 156 i vest, Bundesstraße 115 i øst og Bundesautobahn 4 i sør. De nærmeste jernbanestasjonene er "Kodersdorf" (Anschlussstelle 93; ca 20 km unna) og "Nieder Seifersdorf" (92; 12 km) i øst og "Weißenberg" (91; 10 km) i vestlig retning. Banestrekningen Horka–Falkenberg går gjennom kommunen med en jernbanestasjon i Petershain. Quitzdorf am See befinner seg mellom biosfærereservatet hede- og innsjølandskapet i Oberlausitz i nordn og høydedraget Dubrau i sør og er omgitt av et landskap som er rikt på skog og tjern. Kollm og Sproitz ligger like ved Talsperre Quitzdorf, som demmer opp Schwarzer Schöps. Distrikter i kommunen er Horscha (sorbisk: "Hóršow"), Kollm "(Chołm)", Petershain "(Hóznica)", Sproitz "(Sprjojcy)" og Steinölsa "(Kamjentna Wólšinka)". Quitzdorf am See var en kommune i Niederschlesischer Oberlausitzkreis frem til 1. august 2008, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Görlitz. Erika Eleniak. Erika Eleniak (født 29. september 1969 i Glendale i California) er en amerikansk modell for bladet Playboy og skuespiller som kanskje er mest kjent for sin rolle som Shauni McClain i TV-serien Baywatch. Erikas første rolle som skuespiller var i 1982 i den berømte filmen E.T. the Extra-Terrestrial som jenta som ble kysset av karakteren Elliott da han var full i scenen fra klasserommet. Hun brukte mye narkotika og alkohol i en periode og hun ble med i gruppen Anonyme Alkoholikere i 1988 noe som hjalp henne gjennom avrusningen. Eleniak hadde flere store roller innen fjernsyn. Hun spilles av Jamie Coburn i Broken Angel. Hun var også med i reality TV-serien The Real Gilligan's Island i den andre sesongen av serien som startet i juni 2005. Eleniak har slitt med forskjellige vektproblemer gjennom store deler av livet sitt. På et tidspunkt var hun undervektig på grunn av spiseforstyrrelser og hun ble straks innlagt på sykehus på grunn av misbruk av avføringsmiddel. I de senere år har hun blitt overvektig og i 2006 var hun en av deltakerne i den fjerde sesongen av reality TV-serien Celebrity Fit Club som handler om overvektige kjendiser som skal miste mest mulig vekt som en del av en konkurranse. Eleniak var med i filmen Snowbound fra 2001 som ble filmet i Alberta i Canada. Eleniak ble forelsket i dette stedet. Hun ble også forelsket i Roch Daigle som jobbet på filmsettet til Snowbound. Eleniak ble gravid i 2005 men etter seks og en halv uke ble graviditeten påvist å være ektopisk, noe som krevde en akutt operasjon. Graviditeten endte i spontanabort, men Eleniak ble snart gravid igjen. Hennes første barn ble datteren Indyanna som ble født i januar 2006. Ungarn under Sommer-OL 1924. Ungarn under Sommer-OL 1924. 89 sportsutøvere fra Ungarn deltok i tolv sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. Det var tolv år siden Ungarn sist deltok i et OL, de var ikke invitert til lekene i 1920 i Antwerpen på grunn av sin rolle under første verdenskrig. Ungarn kom på trettende plass med tre gull-, to sølv- og tre bronsemedaljer. Sándor Toldi var Ungarns flaggbærer under åpningsseremonien. 3-skinnespor. Treskinnespor med sporveksel i Odawara i Japan. De to sporviddene er 1 067 mm og 1 435 mm. Jernbane med kombinert sporvidde eller 3-skinnespor (engelsk: "Dual gauge railway" eller "mixed gauge railway") er jernbanespor som gjør det mulig for tog med ulike sporvidder å kjøre på det samme sporet, slik at man slipper å anlegge separate spor for hver sporvidde ved siden av hverandre. Dermed er slike spor både plass- og økonomivennlige. Den vanligste typen av jernbanespor med flere sporvidder er 3-skinnespor, der de to ytre skinnene gir bredere sporvidde mens en av de ytre skinnene og den indre skinnen gir en smalere sporvidde. Dermed er en av de tre skinnene felles for all trafikk. (Denne anordningen må ikke forveksles med en elektrisk tredjeskinne, strømskinnen.) Bakgrunn. Den viktigste spesifikasjonen innen jernbaneinfrastruktur er knyttet til sporet; sporvidden, eller avstanden mellom innerkantene av skinnene i et jernbane-, T-bane- eller trikkespor (se figuren). Både spor og hjul (akslene og boggiene) må bygges med den samme sporvidden: Med mindre de to passer sammen nesten perfekt (innenfor en grenseverdi på 13 mm på banen) vil toget enten spore av eller det vil bli umulig å kjøre toget forbi sporveksler, sporsperrer, sporkryss og lignende. F.eks. kjører de elektriske togsettene i Hongkongs MTR (undergrunnssystem) på 1 432 mm, men de kan også kjøre på KCR-nettverket ("Kowloon-Canton Railway") med en sporvidde på 1 435 mm dersom toget har et lokomotiv eller KCR elektrisk togsett som trekkraft. Disse trengs fordi det er forskjellige elektriske spenninger i de to nettverkene. Et annet problem oppstår når ulike sporvidder møter hverandre, nemlig sporbrudd. Enten må sporet eller toget bygges for å håndtere ulike sporvidder, eller må passasjerer bytte tog og gods omlastes. Kombinert spor gjør det mulig for jernbanespor med forskjellige sporvidder å dele den samme kjøreveien, og med dette kan kostnadene reduseres betydelig, spesielt i områder med broer og tunneler. Kombinert spor kan erstatte to separate jernbanespor, bestående av to skinner hver, med et spor bestående av tre skinner. Dette gir en skinne mindre i strekninger med kombinert spor, men det finnes også komplikasjoner og kostnader som kan oppveie besparelsene. Et problem er som nevnt sporvekslene. Komplisert strukturering er nødvendig for å sikre at trafikken på begge sporviddene trygt kan passere og bruke sporvekslene. Signalsystemet må også være mer avansert, siden de tre skinnene må være tilknyttet sporkretser eller mekaniske stillverk. Det er enklere å bruke elektrisk signalsystem enn på mekanisert signalisering på kombinert spor. Siden skinnene slites svært langsomt, er den ekstra tonnasjen på skinnen som er felles vanligvis ikke et problem. Sporveksler på kombinert spor blir mer kompliserte, dyre og er kun egnet for lave hastigheter. 3-skinnespor i Norge på offentlige jernbaner. 3-skinnespor og full 3-skinneveksel på Grovane stasjon I Norge har 3-skinnespor oppstått der baner med ulike har møtt hverandre. Stasjoner der baner med to forskjellige sporvidder møtes kalles sporbruddstasjon. På slike vil deler av sporarrangementet ofte være 3-skinnet. I dag finnes det kun én slik stasjon i Norge, nemlig Grovane st. nord for Kristiansand der den smalsporede museumsbanen Setesdalsbanen går inn på JBV-stasjonen som har normalspor. Tidligere har det fantes en rekke slike sporbruddstasjoner i Norge siden Statsbanenettet allerede fra starten i 1861 besto av baner med både smal sporvidde (1067 mm) og normalspor (1435 mm). År 1900 var det omtrent like mange kilometer med smalsporet som normalsporet statsbane. Fra 1904 begynte man å bygge om smalsporbanen til normalsporte, en prosess som varte helt til 1949 da Vestfoldbanen ble ombygget til normalt spor. Noen smalsporbaner ble aldri ombygget, men nedlagt i stedet. I tabellen inngår to strekninger som en periode var 3-skinnet, Hamar-Rena og Trondheim-Støren. Dette var midlertidige ordninger som ble innført dels fordi man ikke hadde nok rullende materiell med normal sporvidde til å overta trafikken med en gang, dels fordi man kunne utnytte fleksibiliteten i om mulig å kunne framføre godsvogner helt fram til bestemmelsesstasjonen i stedet for dyr omlasting. Som et eksempel kunne en godsvogn i 1919-1921 som skulle til Løten fra Oslo framføres normalsporet hele veien, eller den kunne framføres smalsporet fra Trondheim. De fleste 3-skinnestrekningene var operative under eller rett etter en av verdenskrigene, perioder med knapphet på tilgang på nytt rullende materiell. Tabellen nedenfor viser samtlige 3-skinnestrekninger på hovedlinje ved Statsbanenes. (Det antagelig første 3-skinnesporet var mellom Vippetangen på Havnebanen og industrisidesporene til Thune og Skabo ved Skøyen, som kom i 1907 (Vippetangen-Vestbanestasjonen) og 1913 (Vestbanestasjonen-Thune/Skabo), og varte til 1920.) Teknisk utførelse. For at kombinert spor skal kunne utføres med tre skinner, må forskjellen mellom sporviddene være minst like bred som skinnens fot, ellers vil det ikke være plass for festeanordninger (bolter, spikre og lignende). Av den grunn kan normalspor (1 435 mm, 4' 81/2") og indiske spor (1 676 mm, 5' 6") godt kombineres uten problemer, mens normalspor og spor med sporvidde på 1 600 mm (irsk sporvidde) også kan kombineres, dog med lettere skinner som har smalt fotfeste. Denne kombinasjonen finnes blant annet i Victoria i Australia. På den andre siden ligger meterspor (1 000 mm, 3' 33/8") og kappspor (1 067 mm, 3' 6"), som finnes i Afrika, for nært hverandre til å kunne utføres som 3-skinnespor. Det samme gjelder kombinasjonen av 1 000 mm og 914 mm (vanlig i Sør-Amerika) og kombinasjonen av 1 435 mm og 1 524 mm (5'). Den sistnevnte kombinasjonen er av spesiell historisk interesse, ettersom en av de viktigste grunnene til at sporvidde på 1 520 mm ble innført i Russland var å stoppe vestlige tog i å bruke russisk jernbane under en invasjon. Det var av strategisk betydning under andre verdenskrig. Dersom det er umulig å utføre et kombinert spor som 3-skinnespor (f.eks. mellom 1 435 mm og 1 524 mm), må det brukes 4-skinnespor. Afrika. Sporvidde på 1 067 mm og 1 000 mm er vanlig i Afrika, og ligger for nær hverandre til å utføres som 3-skinnespor, så det må utføres som 4-skinnespor i stedet. Med litt forsiktighet og små ekstrakostnader kan jernbanesvillene for denne sammenstillingen av kombinert spor lages for å støtte tre sporvidder, inkludert normalspor (1 435 mm). Trafikken på jernbanenettet i Afrika er vanskeliggjort av de mange ulike sporviddene som møtes ved landegrensene. En fordel med 4-skinnespor er at de fire skinnene kan kombineres for å gi noe av den større styrken som ett par skinner med dobbelt så stor vekt har. Dette gjør at eldre skinner kan bruker om igjen, i stedet for å bli vraket eller brukt som dårlige sikkerhetsgjerder. Forslag. Et indisk forslag gikk ut på å forbinde Benin og Togo på kysten med landlåste Burkina Faso og Niger. De andre tilstøtende landene, Ghana og Nigeria, har sporvidden på 1 067 mm. Med fremtiden i tankene bør stål- og betongsviller, i det minste mellom stasjoner, tilfredsstille tre sporvidder: 1 000 mm, 1 067 mm og 1 435 mm. Den 12. oktober 2004 ble det kunngjort et forslag om å bygge en elektrifisert bane som vil forbinde Kenya, Uganda og Sør-Sudan. Selv om Kenya og Uganda bruker sporvidden 1 000 mm og Sudan bruker 1 067 mm, foreslår dette foreslaget å bruke normalspor (1 435 mm). Heldigvis kan alle sporviddene støttes av de samme svillene beskrevet ovenfor. En sville for tre nærliggende sporvidder kan lages med fem skinner (tegnet i skala). Afghanistan og andre land. En sville for tre nærliggende sporvidder kan lages med fem skinner. Siden gapet mellom skinnene er temmelig stor, er sporveksler som deler sporviddene praktiske. Omlegging av sporvidde. a>. Lokomotivet hadde tre "link-and-pin"-koblinger for å trekke både smalsporede og normalsporede vogner. De nevnte komplikasjonene og vanskelighetene viser hvor viktig det er å forsikre seg om at jernbanespor er standardiserte fra første stund, dersom det er mulig. Dersom en jernbaneoperatør prøver å konvertere fra en sporvidde til en annen, kan det løses ved å ha en strekning med kombinert spor (dette har ofte vært praktisert i det siste). Hvis sporvidden skal reduseres kan svillene fortsette å stikke ut fra siden av skinnene. Dersom sporvidden skal økes kan svillene for smalspor være for korte, og i det minste må noen av disse «korte» svillene erstattes med lengre typer. Alternativt kan skinnene være for lette til at de skal kunne tåle trykket og belastningen som togvogner med bredere sporvidde påfører dem. Slike potensielle problemer kan utelukke kombinert spor som et mulig alternativ. Et annet problem er å feste skinnene til svillene (spikre, nagler eller bolter blir brukt). Dersom eksisterende sviller er laget av tre kan ekstra hull bores uten problemer. Dersom de eksisterende svillene er laget av betong er det praktisk å bore ekstra hull, og hele svillen må skiftes ut med mindre det ikke er laget ekstra hull fra før. Det kan også hende at banevollen må gjøres bredere. Broer og viadukter kan også være for smale eller lave. Dette kan koste mye og vil medføre stenging av banen i et år eller to. Under omleggingen av Melbourne-Adelaide-banen i Australia fra 1 600 mm til 1 435 mm var det ikke mulig å anvende kombinert spor med tunge skinner fordi skinnenes feste i bakken var for bred. En spesialtilpasset sville måtte anlegges under omleggingen, som tok to uker. I Adelaides storbyområde blir nå bredsporede tresviller erstattet med spesialtilpassede betongsviller. Den 5. juni 2008 kunngjorde myndighetene i Sør-Australia at jernbanenettverket i storbyområdet skulle konverteres til normalspor innen 2012. Baner med kombinert spor på Java ble omlagt fra normalspor til kappspor (1 067 mm) under det japanske styret i 1942-43. Omlegging skjedde bare på den relativt korte hovedbanen Brumbung-Kedungjati-Gundih og sidelinjen Kedungjati-Ambarawa, siden resten av linjen allerede hadde kombinert spor (noen strekninger har nylig blitt omlagt). Kombinert spor i verden. Et tog på skinnegang med to sporvidder ved Jindřichův Hradec, Tsjekkia. Dette toget bruker smalsporet, og kjører ikke på den ene ytre skinnen som ses i forgrunnen. I Tsjekkia er det et kombinert spor (1 435 mm/760 mm) ved Jindřichův Hradec. De to sporviddene brukes av forskjellige jernbaneselskaper. I Storbritannia hadde Great Western Railway bredspor (2 140 mm) til å begynne med. Etter «krigen om sporvidder» midt på 1800-tallet ble det bestemt å omlegge hele banen. Dette var fullført i 1892. Siden man i dette tilfellet sporet om fra en bred sporvidde til en smalere, kunne 3-skinnespor enkelt innføres ved at det "nye" skinnen ble lagt mellom de to opprinnelige for bredsporet. Metropolitan Railway, en del av Londons undergrunnsbane, ble åpnet som 3-skinnesporet bane. Dagens tredje og fjerde skinne er for strømforsyning, og er ikke kombinert spor. I Irland ble kombinert spor ikke brukt ved omleggingen av Ulster Railway (UR). Da banens dobbeltspor ble omlagt fra 1 880 mm til den nye irske standarden på 1 600 mm, ble arbeidet utført i to faser. Dublin & Drogheda Railway (D&DR) ble i mellomtiden omlagt fra 1 575 mm, som lå for nær den nye irske standarden til å kunne tillatte bruk av kombinert spor. Kombinert spor ble brukt av havnevesenet I Londonderry i et på-gate-nettverk for å frakte gods mellom byens fire stasjoner på en av sporviddene (to 914 mm-spor og to 1 600 mm-spor). I Italia blir kombinert spor (1 435 mm/950 mm) brukt på Potenza-Avigliano Lucania-banen. I Frankrike er Chemin de Fer de la Baie de Somme er kombinertsporet med fireskinnespor (1 435 mm/1 000mm) mellom Noyelles-sur-Mer og Saint-Valery-sur-Somme. I Vest-Australia er det en dobbeltsporet hovedbane med kombinert sporvidde (1 067 mm/1 435 mm) fra East Perth til Northam, en strekning på rundt 120 km. Kombinert spor er også brukt fra trekanten i Woodbridge til Cockburn stasjon, og deretter til Kwinana på det ene sidesporet og til North Fremantle på det andre. I Brisbane i Australia finnes det kortere strekninger med kombinert spor (1 067 mm/1 435 mm) mellom godsterminalen i Acacia Ridge og havnen i Brisbane, åpen for godstog. En kombinertsporet bane tar av ved Park Road stasjon og går langs den elektrifiserte og smalsporede forstadsbanen Citytrain over Merivalebroen og inn på plattform 1 på Roma Street stasjon. Dette sporet trafikkeres av de normalsporede langdistansetogene "CountryLink" XPT som kjører til Sydney. I Belgia var noen strekninger av sporveisnettverket i Brussel kombinert spor (1 000 mm/1 435 mm) for forstadsbaner og bytrikker. Metersporet ble etter hvert erstattet med normalspor. To Klasse DT-8 Stadtbahn-vogner på kombinert spor i Stuttgart, Tyskland. I Stuttgart i Tyskland var trikkelinjene tidligere metersporet. I 1970 ble det besluttet å konvertere trikkenettverket til et moderne system av forstadsbaner og omlegge sporet til normalspor for å øke kapasiteten. Tunneler i indre by erstattet tidligere gatenivåseksjoner i travle gater og disse var egnet for normalsporede sporvogner. Etter at omleggingen begynte i 1981 med ferdigstillingen av de tre første Klasse DT-8 Stadtbahn-vognene ble det anlagt kombinert spor (1 435 mm/1 000 mm) i tunneler og alle andre strekninger som ble brukt av flere linjer. På denne måten kunne både trikker av gammel type og nye Stadtbahn-vogner kjøre på disse strekningene, mens linjene ble omlagt en etter en over de neste tiårene. I 2006 ble omleggingen av linje 15 (den siste linjen) satt igang og i 2008 ble arbeidet avsluttet, selv om noen strekninger vil beholde kombinert spor i ubestemt tid for trikkemuseets tjeneste i Stuttgart. Museet opererer noen gamle metersporede trikker i helger og ved spesielle anledninger. I Sveits blir treskinnespor (1 435 mm/1 000 mm) brukt på stasjonene Luzern og Interlaken i begge endene av Brünigbahn, og på RhB mellom Chur og Domat Ems i tillegg til noen andre steder. I Japan brukes kombinert spor når de normalsporede Shinkansen-linjene går sammen med det smalsporede nettverket (1 067 mm), som er nasjonal standard. F.eks. ble en delstrekning av Ōubanen en del av Akita Shinkansen ved at den ble omlagt til kombinert spor. I Nederlandsk Østindia (senere Indonesia) ble kombinert spor anlagt mellom Yogyakarta og Solo i 1899. Banen var eid av "Nederlandsch-Indische Spoorweg Maatschappij", et privat selskap som bygget den normalsporede (1 435 mm) banen i 1867. Den tredje skinnen ble anlagt for å gjøre det mulig for passasjerer og gods som kom på den smalsporede (1 067 mm) statsbanen (ned. "Staatsspoorweg") å opprettholde en direkte forbindelse uten togbytte i begge byer. Senere ble et separat par av spor anlagt på regjeringens regning, slik at banen kunne øke kapasiteten og hastigheten. I 1940 ble en tredje skinne anlagt mellom Solo og Gundih på banen som gikk til Semarang, noe som tillot kappsporede tog å kjøre mellom Semarang, Solo og Yogyakarta (via Gambringan, på linjen til Surabaya i stedet for å kjøre via Kedungjati på den opprinnelige banen). En kort strekning med kombinert spor (1 067 mm/750 mm) fantes også på Nord-Sumatra, på en sidelinje av Delibanen og Aceh-sporveien. Denne banen eksisterte frem til 1970-årene. Noen jernbanelinjer knyttet til sukkerindustrien på Java har fortsatt treskinnespor. I Vietnam er det kombinert spor (1 000 mm/1 435 mm) mellom Hanoi og den kinesiske grensen. På den svensk-finske grensen har jernbanelinjen fire skinner fordi forskjellen mellom sporviddene er for liten til å kunne ha tre skinner. I Sverige og Finland er det 2 km med kombinert spor (1 435 mm/1 524 mm) mellom Haparanda og Torneå. Dette sporet ligger på broer ved grensen. Ved hver ende av den kombinertsporede strekningen er det terminaler med normalspor og finsk sporvidde hvor det er mulig å omlaste. Fireskinnespor brukes fordi sporviddene ligger nær hverandre. Broens struktur må være bredere enn normalt med kombinert spor. I terminalen i Torneå finnes det en sporviddeveksler. I Los Angeles opererte begge de nå nedlagte Los Angeles Railway (1 067 mm) og Pacific Electric Railway (1 435 mm) på kombinert spor i enkelte downtown-gater. I Spania er det kombinert spor på AVE-linjen fra Zaragoza til Huesca, som kan brukes av både høyhastighetstog (1 435 mm) og ordinære spanske tog (1 668 mm). To kombinert spor. I Australia ble den nye jernbanelinjen mellom Perth og Northam planlagt i 1960-årene. Den forbedrede justeringen var opprinnelig ment for å separere parallellgående normalspor og smalspor, med møtestasjoner i intervaller. Imidlertid ville kapasiteten til denne banen ha vært dårlig. Ved å innføre dobbeltsporet kombinert spor langs hele linjen, ble banekapasiteten økt i stort omfang bare på kostnad av ekstra utgifter for en tredje skinne, som trengtes for en jernbane med kombinert sporvidde. Kombinert spor med tre sporvidder. Det finnes noen tilfeller av jernbanestasjoner hvor sporbrudd har oppstått som følge av at kombinert spor med tre sporvidder har møtt/møter hverandre. Siden disse eksemplene på steder med tre sporvidder i samme spor hovedsakelig var godsterminaler som lå ved havner hvor trafikk opererte ved lavere hastigheter, kunne bybaner brukes for å tette avstanden mellom skinnene dersom det var nødvendig. Hovedbanedrift ved høye hastigheter er derimot en annen sak. Hengebroen ved Niagarafallene var opprinnelig bygget for å føre tre ulike sporvidder. I National Railway Museum (Port Adelaide) i Adelaide finnes det utstilte spor med de tre sporviddene som den australske hovedbanen har, samt en turistbane med en sporvidde på kun 457 mm. Ulykker. Sporveksel - bifurkasjon av kombinertsporet bane nær Jindřichův Hradec i Tsjekkia. Den 9. september 2004 fant det sted en ulykke på en sporveksel i den tsjekkiske byen Jindřichův Hradec hvor det kombinerte sporet deler seg i hver sin sporvidde. Et "Junák" ekspresstog fra Plzeň til Brno sporet av her på grunn av en signalgivers feil. Han byttet sporvekslens stilling til den smalsporede sporvidden til tross for at ekspresstoget brukte normalspor. Bare føreren av ekspresstoget ble lettere skadet. I Vest-Australia registrerer signalsystemet sporvidden til tog som nærmer seg og gir stoppsignal dersom sporvekslen er innstilt på feil sporvidde. Problemer med kombinert spor. En sporveksel på den kombinertsporede banen "Chemin de Fer de la Baie de Somme" i Frankrike. Sporveksler på kombinert spor som gjør at begge sporviddene kan skifte spor, er ganske kompliserte med flere bevegende deler enn sporveksler på konvensjonell jernbane. De kan kun passeres ved lave hastigheter. Hvis disse sporvekslene blir drevet og overvåket elektronisk kan deres pålitelighet derimot være høy. Når to sporvidder separeres (f.eks. dersom de to sporviddene kun har en felles trasé, slik som på bildet til høyre) behøves det få eller ingen bevegelige deler. Paradoks. Dersom de to sporviddene i et kombinert spor er svært like og forskjellen mellom dem er liten, må sporvekslene ha mange små deler som vil være svake i konstruksjonen og sette grenser for hastigheten. Paradoksalt nok; jo større forskjell, desto bedre er det. Som en tommelfingerregel bør forskjellen mellom sporviddene være 50 mm større enn bredden på skinnenes fundament. De tre mest vanlige sporviddene i Afrika har relativt store forskjeller mellom sporviddene når de er konfigurert som beskrevet ovenfor, og sporvekslene vil bli relativt sterke og hastighetene rimelige. På grensene til Afghanistan er situasjonen den motsatte; de tre sporviddene er for like. Også forskjellen mellom normalspor og østeuropeisk/russisk sporvidde er for liten. Sporviddedelere. En måte å unngå slike kompliserte og svake sporveksler på kombinert spor, er ved å separere sporviddene først og deretter bruke delte stasjonsområder med vanlige sporveksler og sporkryss. Dette forutsetter dog at det er nok plass til å dele stasjonen mellom de to sporviddene. Sporviddedelere antar at togene bruker én sporvidde. Sporviddedelere kan være fastinstallerte, noe som betyr at de ikke har noen bevegelige deler og er beregnet for operasjon ved lave hastigheter, eller de kan være motordrevne i likhet med vanlige sporvekslere. Separate spor. Hvis sporveksler for kombinert spor opererer for tregt eller er for vanskelige å lage på grunn av små forskjell mellom sporviddene, kan det alternativt bygges to separate linjer – en med hver sporvidde, side om side. Dette valget avhenger også av mengden trafikk på linjen. Overlappende sporvidder. Bangladesh takler sine vanskeligheter med sporbrudd ved å legge til en tredje skinne på landets bredsporede og smalsporede baner. Dermed vil det nasjonale jernbanenettet i hovedsak bestå av kombinert spor. Den nye Jamunabroen som forbinder de østlige og vestlige jernbanesystemene har fireskinnespor, slik at begge sporviddene bruker den samme senterlinjen. På et stadie vil Bangladesh kanskje velge en sporvidde fremfor den andre og omlegge banenettet til denne sporvidden, men det er ingen umiddelbare planer om dette. Bangladeshs nabo i øst bruker meterspor, men det er usikkert om den manglende forbindelsen noensinne vil bli bygget. En variant av overlappende sporvidde er å forlenge en bane med én bestemt sporvidde inn i område hvor det i hovedsak brukes en annen sporvidde, slik at omlasting av spesifikk trafikk kan unngås. F.eks. vil kanskje en industribane som i dag går fra en jernmalmgruve i Ukraina til et stålverk i Slovakia med en sporvidde på 1 524 mm, forlenges til Østerrike. Kombinert spenning og kombinert spor. En mini-metro i Gijón i Spania skal ha både kombinert spor (1 000 mm/1 668 mm) og kombinert spenning (1500 V DC/3000 V DC). Cryptocephalus frontalis. "Cryptocephalus frontalis" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt i det sentrale og det sydlige Europa. Den er registrert i Norge. Kroppen er kort, litt langsmal og oval som bladbillene ofte er, den er butt både foran og bak. Det siste leddet av bakkroppen er synlig bak dekkvingene. Undersiden er noe «oppsvulmet». Den har et brun-svart halsskjold (pronotum) og dekkvinger. Dekkvingene har regelmessig punktur, ordnet i langsgående rekker. Antennene er trådformet og lange i forhold til hva som er vanlig for andre bladbiller. Beina er lyse, gulbrune. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Cryptocephalus frontalis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Waldhufen. Waldhufen er en kommune i den midterste delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 2 681 innbyggere (31. desember 2008) og er en del av Forvaltningsforbundet Diehsa. Kommunesenteret befinner seg i Jänkendorf. Waldhufen ligger i den sentrale delen av kretsen, omkring 8 km sør for Niesky og 12 km vest for Görlitz. Den befinner seg mellom Königshain-fjellene i sør og Hede- og innsjølandskapet i Oberlausitz i nord. Landskapet er for det meste preget av bølgende åser. Waldhufen grenser til Tallsperre Quitzdorf ved distriktene Jänkendorf og Diehsa. Kommunen består av de ni distriktene Diehsa, Jänkendorf, Nieder Seifersdorf, Thiemendorf, Attendorf, Baarsdorf, Ullersdorf, Wilhelminenthal og Schäferei. Historie. Kommunen Waldhufen ble opprettet den 1. mars 1994 gjennom en sammenslåing av de fire tidligere kommunene Diehsa, Jänkendorf, Nieder Seifersdorf og Thiemendorf. Navnet henspeiler på kommunens bosetning i et skogrikt område. Stedet Jänkendorf ble første gang omtalt i 1346 som "Jenikendorff", Thiemendorf omtales første gang i 1389. Diehsa omtales første gang på 1300-tallet og oppnådde status som handelsby i 1670. Mücka var en kommune i Landkreis Niesky i 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den vært en del av i Niederschlesischer Oberlausitzkreis, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Görlitz. Cryptocephalus pusillus. "Cryptocephalus pusillus" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt i det aller meste av Europa. Kroppen er kort, litt langsmal og oval som bladbillene ofte er. Den butt både foran og bak. Det siste leddet av bakkroppen er synlig bak dekkvingene. Undersiden er noe «oppsvulmet». Halskjoldet og dekkvingene er lyst gulbrun på farge, men noen mørkere flekker. Den er fargevariablel og kan ha mørkt, nesten svarte dekkvinger. Dekkvingene har regelmessig punktur, ordnet i langsgående rekker. Antennene er trådformet og lange i forhold til hva som er vanlig for andre bladbiller. Beina er lyse, gulbrune. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Cryptocephalus pusillus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Junior Dragster. Junior Dragster er en bilklasse innen dragracing man kan kjøre som 8 til 18 åring i Norge. Denne typen har fra 5 til 50 hestekrefter (hk). Frønsvollen. Frønsvollen var en av mange tidligere setre i sørlige del av Nordmarka i Oslo mellom Frognerseteren og Ullevålseter. Stedet eies i dag av Oslo kommune og består av et våningshus og låve med stall. I tillegg ligger Christiania Skiklubbs hytte på det samme tunet. Frønsvollen ligger høyt (470 moh) og fritt med vid utsikt mot Tryvannsåsen i vest og mot Oslo-gryta i sør. Den opprinnelige setervollen er ryddet og gjerdet inn og har de siste somrene vært brukt til beite for kyr fra Bogstad gård og Bygdøy Kongsgård for å gjenskape det tidligere kulturlandskapet. Fra seter til husmannsplass. Ut fra navnet skulle man tro at Frønsvollen opprinnelig må ha vært seteren som tilhørte Frøen gård, men det gjorde den bare i perioden 1629 til 1788. Seteren lå i tidligere tider under gården Sten (Stein, Steen, Steinn, Steini), som lå der hvor Fagerborg kirke og Stensparken nå ligger. Setra het den gang Stenseter med omgivende Stenseterskogen. På vollen ca. 100 meter nedenfor dagens bygninger ligger steinhauger som ifølge prof. Edvard Bull kan være rydningsrøyser fra den gangen Sten gård setret i dette området. Da Sten gård var en av ur-gårdene i Oslo, kan den første setra på Frønsvollen være en av de eldste i Oslo-området. Først etter bybrannen i 1624 er historien om Frønsvollen godt dokumentert. Da kong Christian IV etter bybrannen dette året nedla Sten gård ved utvidelse av bymarkene, ble eiendommen fordelt mellom andre Aker-gårder, hvorav seteren tilfalt gården Frøen. På 1700-tallet ble gården eiet av forskjellige Aker-familier (på Frogner gård og Frøen-gårdene) som var innflettet i hverandre ved giftermål og arv. På denne tida fikk tømmeret i skogen større verdi enn seterdriften i åsene rundt Oslo. Fra 1788 gikk Frønsvollen trolig over til å bli en husmannsplass under Frogner gård. Thomas Heftye kjøper opp skogeiendommer. Konsul Thomas Johannessen Heftye (1822–1886) ervervet Stenseterskogen i 1864, etter at seterdriften hadde opphørt. Det sies at eiendommen i Nordmarka skaffet rikelig med tømmer til sagene ved Frognerbekken. I 1885 fikk Christiania Skiklubb (stiftet 1877), som Heftye var medlem av, bygge “verdens første skihytte” på Frønsvollen mot en bygslingsavgift på 1 krone pr. år. Skihytta ble bygget der husmannsplassen opprinnelig sto, og husmannsplassen ble flyttet til dagens plassering litt lenger nord. I 1889 kjøpte kommunen sin første skog ved Frognerseteren av Heftyes enke for å sikre befolkningen områder for friluftsliv. Heftye hadde allerede åpnet sin eiendom for byens befolkning. Sammen med Frognerseterskogen fulgte Frønsvollen med omgivelser. Siden ble det flere kjøp av skogeiendommer i området, og i dag utgjør Oslo kommunes skoger cirka 10 prosent av Oslomarka. Nyere historie. Fram til 1969 var stedet bebodd av ansatte i Oslo kommunes skogvesen, og det hører i dag under Bymiljøetaten. Skiklubben leiet Frønsvollen av Oslo kommune i perioden 1969 til 2000, og hadde en oppsynsmann boende der. Stedet leies for tiden av Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA). Bygningene på Frønsvollen ble oppført på byantikvarens «gule liste» i 1998. Living Today. "Living Today" er et musikkalbum utgitt av Cato Sanden i 1986 János Garay. János Garay (født 23. februar 1889 i Budapest, død 3. mai 1945 i Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir) var en ungarsk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Garay vant to olympiske medaljer i fekting under 1924 i Paris. Han var med på det ungarske laget som kom på andre plass i lagkonkurransne i sabel bak Italia. De andre på laget var László Berti, Sándor Pósta, József Rády, Zoltán Schenker, László Széchy, Ödön Tersztyánszky og Jenő Uhlyarik. Garay ble nummer tre i den individuelle konkurransen i sabel bak sin landsmann Sándor Pósta og Roger Ducret fra Frankrike Fire år senere, under OL 1928 i Amsterdam ble Garay olympisk mester i fekting. Ungarn vant lagkonkurransen i sabel med følgense lag Ödön Tersztyánszky, Sándor Gombos, János Garay, József Rády, Attila Petschauer og Gyula Glykais. Cryptocephalus querceti. "Cryptocephalus querceti" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt i det sentrale og sydlige Europa. Den er registrert i Norge. Kroppen er kort, noe langsmal og oval som bladbillene ofte er. Den er butt både foran og bak. Det siste leddet av bakkroppen er synlig bak dekkvingene. Dekkvingene har regelmessig punktur, ordnet i langsgående rekker. Undersiden er noe «oppsvulmet». Den har et brunlig eller svart halsskjold (pronotum) og dekkvinger. Antennene er trådformet og lange i forhold til hva som er vanlig for andre bladbiller. Beina er lyse, gulbrune. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Cryptocephalus querceti" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. József Rády. József Rády (født 22. september 1884 i Szekszárd, død 11. oktober 1957 i Balatonkenese) var en ungarsk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Rády vant en olympisk sølvmedalje i fekting under 1924 i Paris. Han var med på det ungarske laget som kom på andre plass i lagkonkurransne i sabel bak Italia. De andre på laget var László Berti, Sándor Pósta, János Garay, Zoltán Schenker, László Széchy, Ödön Tersztyánszky og Jenő Uhlyarik. Fire år senere, under OL 1928 i Amsterdam ble Garay olympisk mester i fekting. Ungarn vant lagkonkurransen i sabel med følgense lag Ödön Tersztyánszky, Sándor Gombos, János Garay, József Rády, Attila Petschauer og Gyula Glykais. Elsinore (album). "Elsinore" er et musikkalbum av Björn Afzelius, utgitt post mortem i 1999. Afzelius døde av kreft før albumet ble utgitt. Sonitus. Sonitus er norsk nettsted grunnlagt i 2006 av Arne Hjorth Johansen og Berit Myhre. Nettstedet er bygget rundt en redaksjonell blogganbefalingstjeneste, og er drevet av frivillige bloggere. Siden Sonitus anbefaler bloggposter på redaksjonelt grunnlag, skiller nettstedet seg dermed fra Digg-inspirerte nettsteder som Bloggrevyen, Kudos og Blopp, som anbefaler (eller anbefalte) bloggposter på grunnlag av stemmer fra brukerne. Av samme grunn skiller det seg også fra topplister publisert av bloggsamfunn, som anbefaler bloggposter på grunnlag av popularitet. Cryptocephalus sericeus. "Cryptocephalus sericeus" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er utbredt i det Europa, østover til nordøst i Kina. Kroppen er litt langsmal og oval, butt både foran og bak. Det siste leddet av bakkroppen er synlig bak dekkvingene. Dekkvingene har uregelmessig punktur, ikke ordnet i langsgående rekker. Undersiden er noe «oppsvulmet». De har en metallisk glans i bronse eller messing, grønt eller blåfiolett på halsskjold (pronotum) og dekkvingene. Antennene er trådformet og lange i forhold til hva som er vanlig for andre bladbiller. Beina er mørke. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. "Cryptocephalus sericeus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. László Széchy. László Széchy (født 18. november 1891 i Arad, død 9. desember 1963 i Budapest) var en ungarsk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Széchy vant en olympisk sølvmedalje i fekting under 1924 i Paris. Han var med på det ungarske laget som kom på andre plass i lagkonkurransne i sabel bak Italia. De andre på laget var László Berti, Sándor Pósta, János Garay, Zoltán Schenker, József Rády, Ödön Tersztyánszky og Jenő Uhlyarik. Den röda tråden. "Den röda tråden" er en samleplate av Björn Afzelius, utgitt i 1998. Jenő Uhlyárik. Jenő Uhlyárik (født 15. oktober 1893 i Bratislava, død 23. april 1974 i Budapest) var en ungarsk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Uhlyárik vant en olympisk sølvmedalje i fekting under 1924 i Paris. Han var med på det ungarske laget som kom på andre plass i lagkonkurransne i sabel bak Italia. De andre på laget var László Berti, Sándor Pósta, János Garay, Zoltán Schenker, József Rády, Ödön Tersztyánszky og László Széchy. Tankar vid 50. "Tankar vid 50" er et musikkalbum av Björn Afzelius, utgitt i 1997. Dominoeffekt. thumb Dominoeffekt er betegnelsen på når en liten hendelse starter en kausal prosess med vidtrekkende konsekvenser. Navnet kommer fra domino-spillebrikker. Disse små firkantete brikkene kan settes på høykant etter hverandre, slik at når man velter den første mot neste brikke, vil neste brikke igjen velte neste brikke og så videre. Et kjent eksempel på dominoeffekten er skuddene i Sarajevo, der to pistolskudd var med på å utløse første verdenskrig. Vem är det som är rädd? "Vem är det som är rädd?" er Björn Afzelius sitt debutalbum, utgitt i 1974. Elemér Somfay. Elemér Somfay (født 28. august 1898, død 15. mai 1979) var en ungarsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Somfay vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass i femkamp, bak Eero Lehtonen fra Finland. Femkampen besto av følgende fem grener: lengdehopp, spydkast, 200 meter, diskos og 1500 meter. För kung och fosterland. "För kung och fosterland" er et svensk musikkalbum av Björn Afzelius, utgitt i 1976. Johnny Boy. "Johnny Boy" er et svensk musikkalbum av Björn Afzelius, utgitt i 1978. Bakom kulisserna. "Bakom kulisserna" er et svensk musikkalbum av Björn Afzelius, utgitt i 1979. Raymund Badó. Rajmund Badó (født 15. august 1902 i Budapest, død 31. desember 1986 i New York City) var en ungarsk bryter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Badó vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han ble nummer tre i den tyngste vektklassen, tungvekt, over 82,5 kg, i gresk-romersk stil, bak Henri Deglane fra Frankrike og finske Edil Rosenqvist. Globetrotter. "Globetrotter" er et musikkalbum av Björn Afzelius med hans backingband Globetrotters, utgitt i 1980. Danska nätter. "Danska nätter" er et konsertalbum av Björn Afzelius og Globetrotters, utgitt i 1982. Albumet ble innspilt i Danmark. Károly Bartha. Károly Bartha (født 4. november 1907, død 4. februar 1991) var en ungarsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Bartha vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass på 100 meter rygg bak Warren Paoa Kealoha og Paul Wyatt, begge fra USA. Innan tystnaden. "Innan tystnaden" er et musikkalbum av Björn Afzelius og Globetrotters, utgitt i 1982. Sevjeblomsterfluer. Sevjeblomsterfluer (slekten "Brachyopa") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter 33 kjente arter, sju av dem forekommer i Norge. Ulikt de fleste andre blomsterfluer er de utpregede skogsinsekter og besøker ikke ofte blomster. Larvene lever i sevje som flyter fra sår på trær. Utseende. Små til middelsstore (5-11 mm) blomsterfluer med grå forkropp og gulbrun bakkropp. De er lette å kjenne fra andre blomsterfluer, men kan forveksles med fluer i andre familier, for eksempel Muscidae og Heleomyzidae. Vingenes årenett viser imidlertid tydelig at de er blomsterfluer. Hodet er påfallende lite, ansiktet er framskytende som en snute mellom fasettøynene, tett hvitaktig pudret. Ansiktet har ingen knøl i midten, men munnkanten er noe framskytende. Antennene er nokså korte, mer eller mindre oransje på farge, det tredje leddet rundet. Antennebørsten (arista) sitter oppe på dette leddet nær roten. Ved bestemming av artene er en viktig karakter om denne børsten er hårete eller ikke. Fasettøynene er nakne, hos hannen møtes de vanligvis i midten. Thorax er mer eller mindre grå, gjerne med litt matt, sølvaktig glans, kledt med svært korte, mørke hår. Den har tydelige lengdestriper: et par striper i midten og bredere striper på sidene som er avbrudt midt på. Scutellum og bakkroppen er vanligvis brungule, sjeldnere mørke. Bakkroppen er ganske stor og pæreformet. Beina er brunlige og slanke. Vingene er nær glassklare med et lysbrunt, ikke spesielt markert vingemerke. Svingkøllene er hvitgule. Levevis. Larvene utvikler seg i sevje som flyter ut fra skader på løvtrær. Artene ser ikke ut til å være spesielt kresne når det gjelder treslaget, men andre faktorer som fuktighet, eksponering o.l. betyr trolig mer. Tre som er angrepet av vanlig tredreper ("Cossus cossus") ser ut til å være særlig attraktive. Disse fluene besøker ikke ofte blomster. Mange av artene er regnet for å være sjeldne, men dette kan muligens skyldes at de har så ulik biologi fra de fleste andre blomsterfluer og dermed ikke blir fanget opp av vanlige innsamlingsmetoder. Utbredelse. Slekten forekommer i Palearktis og Nord-Amerika, dessuten finnes det muligens en art i Sør-Amerika. De fleste artene lever i Palearktis. Exil. "Exil" er et musikkalbum av Björn Afzelius og Globetrotters, utgitt i 1984. Chris Pozniak. Chris Pozniak(født 10. januar 1981 i Kraków) er en polskfødt canadisk fotballspiller som spiller for tippeligaklubben Haugesund. Han signerte kontrakt med klubben i 2009 og spiller primært høyreback, men kan også operere som høyreving. Han har tidligere spilt for blant annet Örebro, Haugesund, Toronto, Chivas USA, Vancouver Whitecaps og Dundee. Han har 25 landskamper på aldersbestemte nivå for det canadiske landslaget i tillegg til 24 A-landskamper. Nio liv. "Nio liv" er et musikkalbum av Björn Afzelius og Globetrotters, utgitt i 1985. Allan Arenfeldt Olesen. Allan Arenfeldt Olesen (født 20. mai 1982) er en dansk fotballspiller som spiller for Åtvidabergs FF. Han har i tillegg tidligere spilt på Brøndby IF og FC Nordsjælland. Olesen gikk til FK Haugesund fra Randers FC i 2010. Etter 2010-sesongen fikk han ikke forlenget kontrakten med Haugesund og var på prøvespill i den rumenske klubben Gloria Bistrita. Åkra Idrettslag. Åkra Idrettslag (etablert 1939) er et idrettslag fra Åkra på Karmøy. Idrettslag driver blant annet med fotball, håndball, turn og trampett. Fotball. Klubbens A-lag i fotball spiller i 3. divisjon, avdeling 7. Fra denne plassen kommer FK Haugesund-trener Jostein Grindhaug. Åkra spiller kampene sine på Åkra stadion. Barkblomsterfluer. Barkblomsterfluer (slekten "Hammerschmidtia") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter 3 kjente arter, én av dem forekommer i Norge. Ulikt de fleste andre blomsterfluer er de utpregede skogsinsekter og besøker ikke ofte blomster. Larvene lever i under barken på nylig falne osper, der de spiser av det gjærende sevjelaget. Utseende. Middelsstore (10-12 mm) blomsterfluer, hele kroppen rødbrun. De kan minnes om slekten "Brachyopa", som de noen ganger regnes til, men er større og slankere. Dessuten kan de kjennes på at den fremre av tverr-årene ved vingens ytterkant er krum og møter vingen foran i en rett vinkel. Hos Brachyopa er denne åren temmelig rett og møter åren foran i en spiss vinkel. Ansiktet, som er hvitt bestøvet, har en midtknøl. Antennene er forholdsvis små, brunoransje, antennebørsten med lange hår (fjærlignende). Fasettøynene er nakne, hos hannen møtes de i pannen. Thorax har mørkere lengdestriper. Beina er rødbrune, lårene litt fortykkede. Bakkroppen er avlang, mye smalere enn hos "Brachyopa-"artene. Vingene er litt brunlige med et ganske tydelig, brunt vingemerke. Levevis. Disse fluene er svært spesialiserte og derfor ganske sjeldne. "Hammerschmidtia ferruginea", som forekommer i Norge, trenger ett til to år gamle, falne eller hugde stammer av osp, der larven utvikler seg mellom barken og veden. Brukbare stammer skal lukte tydelig av gjæring. Fluene, som flyr i juni-juli, besøker blomster men er likevel vanskelige å finne. Arten er regnet som truet. Utbredelse. Slekten forekommer i Palearktis og Nord-Amerika. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1924. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1924. 136 utøvere deltok for Tsjekkoslovakia under 1924 i Paris. Det var andre gangen Tsjekkoslovakia deltok i et sommer-OL. De kom på 15. plass med en gull-, fire sølv- og fem bronsemedaljer. Kinas riksvei 309. Kinas riksvei 309 ("G309") løper vestover fra Rongcheng i provinsen Shandong gjennom provinsene Hebei, Shanxi, Shaanxi, Ningxia Hui (autonom region), og ender opp i Lanzhou i provinsen Gansu. Den er 2208 kilometer lang. Bohumil Mořkovský. Bohumil Mořkovský (født 14. desember 1899, død 16. juli 1928) var en tsjekkoslovakisk turner som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Mořkovský vant en olympisk bronsemedalje i turn under Sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i hopp bak amerikanske Frank Kriz og Jan Koutný fra Tsjekkoslovakia. Aaron Klug. Aaron Klug (født 11. august 1926) er en litauisk-født britisk kjemiker og biolog. I 1982 ble han tildelt Nobelprisen i kjemi. Han fikk prisen for sitt arbeid med utvikling av elektronmikroskop og hans strukturelle forklaring av biologisk viktige nukleinsyreproteiner. Biografi. Klug er født i Želva i Litauen. Foreldrene var jødiske og het Lazar og Bella (født Silin) Klug. Sammen med sine foreldre flyttet han til Sør-Afrika da han var to år gammel. Senere studerte han naturvitenskap ved University of Witwatersrand og krystallografi ved University of Cape Town. Etter studiene i Sør-Afrika flyttet han til England og fullførte sin doktorgrad ved Trinity College, Cambridge i 1953. Han gikk videre til Birkbeck College ved University of London på slutten av 1953. I London arbeidet han sammen med Rosalind Franklin ved John Bernals laboratorium. Dette arbeidet vekket en livslang interesse for studier av virus og i denne perioden oppdaget han strukturen til tobakkmosaikkviruset. I 1962 begynte han ved det nyopprettede MRC Laboratory of Molecular Biology i Cambridge. I løpet av det neste tiåret anvendte Klug metoder som røntgenkrystallografi, mikroskop og strukturmodeller til å utvikle et elektronmikroskop. Dette mikroskopet danner en sekvens med todimensjonale bilder av krystaller tatt fra ulike vinkler for å danne tredimensjonale bilder av objektet. Han mottok "Louisa Gross Horwitz Prize" av Columbia University i 1981. Fra 1986 til 1996 var han direktør ved Laboratory of Molecular Biology i Cambridge. Han ble slått til ridder av dronning Elizabeth II i 1988. Han ble utnevnt til president av Royal Society og virket fra 1995 til 2000. Han ble tildelt Order of Merit i 1995 - dette er skikken for presidentene av Royal Society. Han er også medlem av det vitenskaplige styret ved Scripps Research Institute. I 2005 ble han tildelt den sørafrikanske Order of Mapungubwe i gull for sine fremstående bidrag innenfor medisinsk forskning. Soju. Soju (소주) er en type koreansk alkohol. Hovedingrediensen er ris, men ofte er det blandet i andre ingredienser som hvete, bygg, søtpotet eller tapioca. Prosentsatsen av alkohol varierer fra 20% til 45%. Den japanske varianten av dette risbrennevinet heter shochu. Den mest populære typen soju er produsert av Jinro og heter chamisul. Björn Afzelius & Mikael Wiehe. "Björn Afzelius & Mikael Wiehe" er et musikkalbum av Björn Afzelius og Mikael Wiehe, utgitt i 1986. Tirreno–Adriatico 2010. Tirreno–Adriatico 2010 var den 45. utgaven av sykkelrittet Tirreno–Adriatico. Det ble arrangert fra 10. til 16. mars 2010. Stefano Garzelli vant sammenlagt på samme tid som fjorårsvinner Michele Scarponi, men med bedre plasseringer. Grande Finale. "Grande Finale" er et konsertalbum av Björn Afzelius og Globetrotters, utgitt i 1986. Norge under Sommer-OL 1924. Norge under Sommer-OL 1924. 59 sportsutøvere, 57 herrer og to damer fra Norge deltok i ni sporter under Sommer-OL 1924 i Paris, hvorav ti friidrettsutøvere, ni boksere, fire fektere, to utøvere i moderne femkamp, ni seilere, tretten skyttere, fire tennisspillere; to herrer og to damer, sju brytere og en smømmer. I tillegg stilte Norge med tre kunstnere i kunstkonkurransene. Norge kom på sjuende plass med fem gull-, to sølv- og tre bronsemedaljer. Riddarna kring runda bordet. "Riddarna kring runda bordet" er et musikkalbum av Björn Afzelius, utgitt i 1987. Sigurd Agrell. Sigurd Agrell (født 16. januar 1881 på Rämmens bruk i Värmland, død 1937 i Lund) var en svensk dikter, runolog og slavist. Agrell underviste i slaviske språk ved universitetet i Lund fra 1908 og ble professor i 1921. Han oversatte flere bøker, blant annet Ivan Bunins noveller og Tolstojs "Anna Karenina". Ved siden av studiene i slaviske språk var han opptatt av runologi, og utga en rekke arbeider om dette emnet. Agrell begynte sin dikteriske løpebane med oversettelser og egne dikt i tidsskriftet "Lingvo internacia", som ble utgitt på esperanto. Som student i Uppsala var han medlem av den litterære kretsen "Les quatre diables", sammen med Sven Lidman, John Landquist og Harald Brising. Diktningen hans er symbolistisk. Björn Afzelius Bästa, vol. 1. "Björn Afzelius Bästa, vol. 1" er et samlealbum av Björn Afzelius, utgitt i 1987. Björn Afzelius Bästa, vol. 2. "Björn Afzelius Bästa, vol. 2" er et samlealbum av Björn Afzelius, utgitt i 1987. Jooseppi Julius Mikkola. Jooseppi Julius Mikkola (født 6. juli 1866 i Ylöjärvi, død 28. september 1946 i Helsingfors) var en finsk språkforsker. Mikkola ble student i 1886, "mag. phil." i 1889 og "dr. phil." i 1893. Han var dosent i slaviske språk fra 1895 og professor ved Helsingfors universitet fra 1900 til 1934. Han studerte forholdet mellom de slaviske og de østersjøfinske språkene, slavisk formlære, indoeuropeiske og slaviske språkforhold samt disse språkenes historie og litteratur. Hans hovedverk var en "Urslavische Grammatik" i tre deler («Urslavisk grammatikk», 1913–1950). Franz Miklosich. Franz von Miklosich (født 29. november 1813 i Pichelberg i Østerrike-Ungarn, nå Radomerščak i Slovenia, død 7. mars 1891 i Wien), også kjent som Fran Miklošič, var en slovensk språkforsker. Han regnes som en av grunnleggerne av den vitenskapelige slavistikken og som en av fagfeltets betydeligste personligheter på 1800-tallet. Miklosich studerte opprinnelig rettsvitenskap, men under innflytelse av sin landsmann Kopitar kastet han seg senere over studiet av slavisk filologi og ble i 1848 professor i Wien. Han ble sin tids mest berømte slavist, og skrev flere grunnleggende verker. De viktigste er "Lexicon Palæoslovenico-Græco-Latinum" («Gammelslavisk-gresk-latinsk ordbok», 1862–65), "Vergleichende Grammatik der slavischen Sprachen" («Sammenlignende grammatikk over de slaviske språkene», 1852–75) og "Etymologisches Wörterbuch der slavischen Sprachen" («Etymologisk ordbok over de slaviske språkene», 1886). Miklosich undersøkte en rekke forskjellige språk, foruten de slaviske også andre språk som har stått i berøring med slavisk: nygresk, albansk, rumensk, ungarsk og romani. Jernej Kopitar. Jernej Kopitar (født 22. august 1780 i Repnje, død 11. august 1844 i Wien), på tysk kjent som Bartholomäus Kopitar, var en slovensk slavist. I 1808 gav Kopitar ut "Grammatik der slavischen Sprache in Krain, Kärnthen und Steyermark" («Grammatikk over det slaviske språket i Krain, Kärnten og Steiermark»). Hovedverket hans er en utgave av et, den gang nyoppdaget, gammelkirkeslavisk håndskrift, "Glagolita Clozianus" (1836). Når det gjaldt det gammelkirkeslaviske språket, antok Kopitar feilaktig at det var slovensk, mens det i virkeligheten var bulgarsk. Han sto i et skarpt motsetningsforhold til samtidens slavister, særlig på grunn av sin kjølige holdning overfor panslavismen. Don Quixote (album). "Don Quixote" er et musikkalbum av Björn Afzelius, utgitt i 1988. Tusen bitar (album). "Tusen bitar" er et musikkalbum av Björn Afzelius, utgitt i 1990. Dette er også hans mest populære album. Nidaros (album). "Nidaros" er et konsertalbum av Björn Afzelius, utgitt i 1991. Albumet ble innspilt i Trondheim i Norge. Afzelius, Bygren, Råstam. "Afzelius, Bygren, Råstam" er et konsertalbum utgitt av Björn Afzelius, Bengt Bygren og Hannes Råstam i 1992. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1960 – 500 meter herrer. 500 meter hurtigløp på skøyter herrer var en øvelse under Vinter-OL 1960. Øvelsen ble avholdt på Squaw Valley Olympic Skating Rink og for første gang i OL-historien på kunstis. Konkurransen startet onsdag, 24. februar 1960. 46 skøyteløpere fra 15 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder (i sekunder) før Vinter-OL i 1960. "(*)" Rekorden ble satt på høylandsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på naturis. Jevgenij Grisjin tangerte sin egen gjeldende verdensrekord og olympisk rekord. Resultater. Jevgenij Grisjin var den første skjøyteløperen som klarte å forsvare sin olympiske tittel på 500 meter. Kurt Atterberg. Kurt Atterberg (født 12. desember 1887 i Göteborg, død 15. februar 1974 i Stockholm) var en svensk komponist. Atterberg var langt på vei selvlært som komponist. Den viktigste delen av hans produksjon er orkesterverk, blant annet ni symfonier. Hans sjette symfoni vant i 1928 en internasjonal symfonikonkurranse til minne om Franz Schubert. Premien var 10 000 dollar, noe som ga verket tilnavnet Dollarsymfonien. Et annet kjent verk av Atterberg er suite nr. 3 for fiolin, bratsj og strykeorkester. Atterberg livnærte seg aldri som komponist, men var ansatt som ingeniør ved det svenske Patent- och registreringsverket helt til han ble 81 år gammel. Under sin storhetstid dirigerte han iblant sine egne verk med kjente orkestre, blant annet i Tyskland. Flere av datidens berømte dirigenter oppførte symfoniene hans. Kurt Atterberg ble innvalgt som ledamot nr. 586 av Kungliga Musikaliska Akademien den 25. februar 1926. Atterberg var en av grunnleggerne av Föreningen Svenska Tonsättare, som langt på vei tilsvarer Norsk komponistforening her til lands. Han spilte også en vesentlig rolle da opphavsrettsorganisasjonen Stim ble stiftet i 1923. Stim deler ut Atterbergpriset. Atterbergs navn knyttes ofte til andre svenske komponister som Natanael Berg, Ture Rangström og Oskar Lindberg. Denne grupperingen av komponister kalles gjerne Spillran. Milano–Sanremo 2010. Milano–Sanremo 2010 var den 101. utgaven av klassiker-monumentet Milano–Sanremo. Rittet ble arrangert over 298 km lørdag 20. mars. Óscar Freire vant rittet for tredje gang. Nära dej. "Nära dej" er et musikkalbum av Björn Afzelius, utgitt i 1994. Björn Afzelius Bästa, vol. 3. "Björn Afzelius Bästa, vol. 3" er en samleplate av Björn Afzelius, utgitt i 1995. Garanterat individuell. "Garanterat individuell" var Hoola Bandoola Band sitt debutalbum. Albumet ble innspilt juli 1971 og utgitt november samme år Vem kan man lita på? "Vem kan man lita på?" er et musikkalbum av Hoola Bandoola Band, utgitt i 1972. Masi-gruppen. Masi-gruppen (samisk: Mázejoavkku) (også kalt Samisk Kunstnergruppe/Sámi Dáidujoavkku) ble etablert i 1978 og bestod av åtte unge kunstnere, i alfabetisk rekkefølge: Aage Gaup, Trygve Lund Guttormsen, Josef Halse, Berit Marit Hætta, Britta Marakatt Labba, Hans Ragnar Mathisen, Rannveig Persen og Synnøve Persen. Masi-gruppen ble forløperen til Samisk kunstnerforbund som ble stiftet i 1979. Gruppen var sentralt i arbeidet med innkjøp av samisk samtidskunst til De Samiske Samlinger i Karasjok. Et samisk kulturopprør. Masi-gruppen fikk avgjørende betydning for utviklingen innen samisk kultur- og kunstforståelse og var inspirert av ideer og strømninger i norsk kunstliv på 1970-tallet. De første årene medførte en rekke reiser og utstillinger fra gruppens medlemmer, og det høye aktivitetsnivået bidro til økt fokus på samisk kunst. Kunstneriske uttrykk, produksjoner og utstillinger var arenaer for kritiske ytringer og politisk kamp mot undertrykkelse lokalt og globalt. Det vokste fram en forståelse blant denne generasjonen kunstnere at «det samiske» skulle være mindre synlig. Kunstnerne og kunsten skulle i større grad bevege seg i en global verden og i en global kunstnerisk tradisjon. Gruppens kunstneriske retning var klart i tråd med tidens krav om samiske kulturelle og politiske rettigheter, samtidig var den i opposisjon til tidens krav samisk uniformering og kulturelle ensretting. Gruppas syn var et kunstnerisk opprør mot de kulturelle stereotypiene, forestillingen om at samisk kunst måtte inneholde visuelle referanser til det som tradisjonelt ble oppfattet som samisk: ikoner fra runebommer, primærfargene fra de samiske koftene eller bruk av naturmaterialer. På väg. "På väg" er et musikkalbum av Hoola Bandoola Band. Albumet ble innspilt i august 1973 og utgitt november samme år. Fri information. "Fri information" er et musikkalbum utgitt av Hoola Bandoola Band i oktober 1975. Svit för P.. "Svit för P." er en EP av Hoola Bandoola Band, utgitt i 1972. Henning Skilag. Henning Skilag er et norsk skilag fra Henning i Steinkjer, Nord-Trøndelag. I 1991 fikk Henning sin første verdensmester da Terje Langli vant VM-gull på 10 km klassisk. I 2005 opplevde klubben å få to juniorverdenmestre på samme dag, da både Marte Elden og Petter Northug jr vant jaktstarten under junior-VM. I 1987 tok Henning sin første medalje i NM-stafett, da trioen Kay Pedersen, Stig Ditløv og Terje Langli gikk inn til sølv bak Øyer IL. Klubben tok sølv i NM-stafetten både i 1990 og 1995. I 1989 vant Terje Langli klubbens første NM-tittel da han gikk til topps på 50 km klassisk, og året etter ble Inger Lise Hegge første kvinnelige NM-vinner fra Henning da hun vant 10 km fristil. Under ski-NM 2008 vant Hennings Morten Eilifsen to NM-gull og kongepokalen, mens jentene gikk inn til sølv på stafetten. Rivaliserende lag i nærheten inkluderer Steinkjer Skiklubb og Skogn Idrettslag. Talamancaspråk. Talamancaspråk er ei grein i undergruppe A av den chibchanske språkfamilien. Den har fått navnet sitt fordi disse språka hovedsakelig stammer fra kantonen Talamanca sørøst i Costa Rica. Talamanca (kanton). Talamanca er den største kantonen i provinsen Limón sørøst i Costa Rica. Den hadde 30 712 innbyggere i 2011. Kantonen har et areal på 2809,93 km², noe som gjør den til landets nest største kanton i areal. Den grenser til Panama i sør, og har Det karibiske hav i øst. Ved byen Sixaola er en av Costa Ricas tre offisielle grenseoverganger. Mange av landets mest besøkte strender ligger langs Talamancas karibiske kyst, blant annet Cahuita, Puerto Viejo og Manzanillo. Kantonen er blant områdene i landet med størst biodiversitet, takka være det varierte klimaet, som går fra fuktig tropisk klima ved kysten, via regnskogen i sentrum, til det kalde klimaet ved isbreene i fjellkjeden Cordillera de Talamanca. Cahuita nasjonalpark ligger i Talamanca, i tillegg til størsteparten av La Amistad internasjonale park. Urfolksgruppene bribri og cabécar holder til i Talamanca. Mange av medlemmene av disse folkegruppene har også bevart det opprinnelige språket sitt. Finnbergstunnelen. Finnbergstunnelen er en veitunnel i Nacka kommune øst for Södermalm i Stockholm. Tunnelen ble åpnet for trafikk i 2009, og utgjør en veiforbindelse for Kvamholmen. Søfren Godtzen. Søfren Pedersen Godtzen (født i Danmark 1599, død i Stavanger 1665) var lensherre i Stavanger fra 1622 og Fogd over Jæren og Dalane i 1632. To år senere ble han rådmann, og i 1638 ble han borgermester i Stavanger. Søfren ble i 1630 gift med Elisabeth Christensdatter Trane (født i Stavanger 1613, død i Stavanger 1684. Både Godtzen og Trane familiene var gamle preste- og futefamilier som kom til Norge fra Danmark og Tyskland. Søfren og Elisabeth fikk minst 18 barn. Datteren deres Anne Søfrensdatter Godtzen (født 10. juni 1642 i Stavanger, død 26. desember 1710 i Søgne) ble gift med "den vise Bjellandspresten" Søren Schive. I Stavanger Domkirke henger i dag et epitaf over borgermester Godtzen og hans familie. To av barna, som døde svært unge, er malt med englevinger. Grindtunnelen. Grindtunnelen er en veitunnel i Tanum kommune mellom Tanumshede og Munkedal på E6 i Sverige. Tunnelen har to løp, et med to felt i hver retning. R.U.S.E.. "R.U.S.E." er en sanntidsstrategispill utviklet av Eugen Systems og utgitt av Ubisoft i september 2010. "R.U.S.E." skiller seg fra mange andre strategispill ved at det involverer lokkeduer, falske baser og andre knep for å lure sine fiender. På den måten vil spilleren kunne foreta eller avsløre overraskelsesangrep. På grunn av den kompliserte strukturen i spillet, ble det fryktet det kan kjøretur unna «casual gamers», noe Ubisoft hevder å ha løst. Under flerspillermodus er det mulig sette tidsavgrensing for å unngå at en runde skal ta for lang tid, ettersom spillets natur gjør at en runde i teorien kan vare i timevis dersom lagende er jevne. Det er også mulig å spille på lag med andre. "R.U.S.E" foregår under andre verdenskrig. Slagene i spillet foregår i Nord-Afrika (Battle of the Kasserine Pass), Italia (Battle of Monte Cassino), Frankrike (invasjonen av Normandie), Nederland, Ardennene (den Ardennerslaget) og Tyskland. Kart. Dimensjon er en viktig del av "R.U.S.E.", og de ulike kartene kan være enorme. Det er mulig å både rotere, endre vinkel og zoome på brettet. Zoom-funksjonen er sentral for å få oversikt og kjempe enkelte slag for å kjempe strategisk og taktisk. Spillet er designet på den måte at dersom man zoomer helt ut vises spillet som kart på et bord med ulike brikker. Dette viser hvordan du som militær leder overvåker og kommanderer troppene. Brikkene «stables» oppå hverandre når man zoomer ut istedenfor å bli skalert mindre, og man kan enkelt se hvor mange styrker man har i visse områder, hvor det kjempes og hvor fienden beveger seg. Ved å zoome inn skaleres «brikkene» deretter og jo nærmere man kommer spillbrettet, jo mer presisjon kan man utføre ved kommandering av styrker. Utseendet på «brikkene» (eller styrkene) forandrer seg ut ifra hvor mye man har zoomet inn. Fiendenes brikker vil vises som «ukjent infanteri», «ukjent lett stridsvogn» o.l. i områder du ikke selv er. Strategier. I "R.U.S.E." benytter man ulike knep for å bløffe og avsløre/overvåke motstanderens strategi. Man kan for eksempel spionere for å se hvilke styrker som skjuler seg eller overvåke hvilke kommandoer som blir gitt i en sektor over en gitt tid, skjule sine egne styrker på radar eller benytte lokkeduer. Ved å lure motstanderen kan man komme med overraskelsesangrep, få fienden til å stasjonere troppene på feil side av en by o.l. Beta og demo. En offentlig beta-versjon av spillet ble gjort tilgjengelig gratis på Steam, og var spillbar fram til 9. april 2010. 25. august 2010 ble det utgitt en demo på Steam som inneholder et eksklusivt enspillerkart. Peter Göransson. Peter Göransson (født 1969) er en svensk langrennsløper. Göransson vant Vasaloppet i 1998 og satte i den forbindelse gjeldende fartsrekord med tiden 3.38:57 etter sluttspurt mot Staffan Larsson på oppløpssiden i Mora. Dette gir en gjennomsnittshastighet på 24,7 km/t på de 90 kilometrene mellom Sälen og Mora. Han var aktiv i årene 1993–2003 med en 12. plass i et spintløp i verdenscupen i langrenn i Sunne, Sverige som beste plassering. Kerrin Petty. Kerrin Petty (født 6. januar 1970 i Townshend, Vermont) er en amerikansk langrennsløper. Bosatt i Sverige. Petty vant Vasaloppet i 1998 med tiden 4.17.02 som er gjeldende fartsrekord for kvinner. Hun vant også dameklassen i 1994 og 1996, men ingen offisiell kvinnelig vinner ble kåret før i 1997. Petty representerte USA under Vinter-OL 1994 på Lillehammer. Ray LaMontagne. Ray LaMontagne (født 18. juni, 1974) er en amerikansk låtskriver og musiker. Han har utgitt tre studioalbum, "Trouble", "Till the Sun Turns Black" og "Gossip in the Grain". Han er kjent for å være tilbakeholden og holder helst konserter på små scener. Tidlig i musikerkarrieren beholdt han jobben sin som snekker. Lachesillidae. Lachesillidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, alger og soppsporer. Utseende. Små til middelsstore (2-4 mm), spinkle støvlus med hårløse vinger. På farge er de brunlige. Antennnene består av 13 ledd, føttene av tre ledd. Vingene er vanligvis klare, forvingen har få eller ingen hår, bakvingen er helt hårløs. I forvingen er lengdeårene Rs og M vanligvis delvis sammenvokste. Levevis. Disse støvlusene kan minnes mellom døde blader, gress, på barken av trær eller i baret på bartrær. Det er også noen arter som kan leve på lagrede matvarer. Utbredelse. Familien forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis. Flest arter er det i Sør- og Mellom-Amerika. DLNA. DLNA er en forkortelse for Digital Living Network Alliance, og er basert på UPnP. Poenget med DLNA er at alle produkter merket med DLNA skal kunne kommunisere sammen, uansett om de er produsert av forskjellige produsenter. For eksempel, kan du vise filmene og bildene du har lagret på din DLNA PC, på din DLNA TV uten noen ekstra boks eller enhet. Kommuniseringen og overføringen mellom DLNA-produkt skjer ved hjelp av trådløst nett, kablet nett og bluetooth, noe som varierer litt fra produkt til produkt. En svakhet ved DLNA er at det er en minimumsstandard, og den støtter relativt få formater så langt. "Lista over viser formater som er standard for DLNA, men enkelte produkter kan ha støtte for andre formater." Samisk kunstnerforbund. Samisk kunstnerforbund (samisk: "Sámi dáiddačeahpi searvi", SDS) ble stiftet i 1979. Forbundet har som formål å være faglig organisasjon for samiske billedkunstnere, kunsthåndverkere og kunstneriske fotografer fra hele det samiske området og å ivareta medlemmenes faglige, økonomiske, sosiale og ideelle interesser. SDS er også medlem av Samisk kunstnerråd. SDS har siden 1989 hatt forhandlingsrett med den norske stat og forvalter gjennom Samiske Kunstneres og Forfatteres Vederlagsfond (SKFV) andelen av stipendmidler som resultat av forhandlingene som visningsvederlag, bibliotekvederlag og kopieringsvederlag. SDS ble opprettet av initiativtakerne bak den såkalte Samisk kunstnergruppe og den samiske kunstneren Nils Aslak Valkeapää. Agrium. Agrium Inc. () er en tilbyder av landbruksprodukter og tjenester i Nord- og Sør-Amerika. Agrium ble etablert som Cominco Fertilizers, Ltd. i 1931 og skiftet navn til Agrium, Inc. i 1995. Agrium har hovedkvarter i Calgary, Canada. Agrium U.S. Inc., et datterselskap, holder til i Denver, Colorado og er hovedkvarter for salgsleddet i Agrium. Jakob Christoffer Inderberg. Jakob Christoffer Johansen Inderberg (født 16. september 1852 i Beitstad, død 18. februar 1932) var en norsk offiser, gårdbruker og politiker (V). Han var innvalgt på Stortinget fra Namdalen krets i Nordre Trondhjems amt 1904–1906 og 1910–1918, og var vararepresentant 1898–1900 og 1922–1927. Inderberg var medlem av Vikna herredsstyre 1884–1928, og var varaordfører 1886–1897 og ordfører 1900–1922. Medlem av amtsutvalget i Nordre Trondhjems amt 1901–1922. Inderberg hadde eksamen fra Underbefalsskolen i Trondhjem fra 1873. Han var sersjant fra 1876, furer fra 1888, kommandersersjant fra 1897, samt fanejunker 1902–1912. Han var kasserer i Viknas sparebank 1878–1932, lensmannsbetjent i Nærøy 1878–1884 og gårdbruker på Ålvik i Vikna 1883–1932. Atrioventrikulær septumdefekt. Atrioventrikulær septumdefekt, forkortet AVSD, er en medfødt hjertefeil som har utgangspunkt i skilleveggene (latin "septum") mellom forkammerne (lat. "atrium") og mellom hjertekamrene (lat. "ventrikkel"). Andre navn brukt tidligare er AV-kanal og «endocardial cushion defect». AVSD utgjør om lag 3 % av de medfødte hjertefeila, noe som utgjør ca 0,2 pr. tusen levende fødte barn. Det er en sterk sammenheng mellom trisomi 21 (Downs syndrom) og AVSD, noe under halvparten av de med AVSD har Downs syndrom. Dette tallet kan sannsynligvis endre seg med moderne fosterdiagnostikk. Diagnose. Mistanke om AVSD kan komme av tegn på hjertesvikt. Man kan også høre bilyd ved lytting med stetoskop. Som regel kommer kan det settes rett diagnose med en ultralyd-undersøkelse, ekkokardiografi. Røntgen-bilder kan seia noe om ekstra blodsrøm gjennom lungene og dermed hvor alvorlig feilen er. Anatomiske varianter. Klaffene mellom forkammer og hjertekammer vil alltid væra påvirket, graden av hull i skilleveggene er variabel. I realiteten er trikuspidal- og mitralklaffen erstattet av en felles klaff. Ubehandla er pulmonal hypertensjon (høyt blodtrykk i lungekretsløpet) et problem, og dette kan utvikle seg til Eisenmengers syndrom. Barn med AVSD får problemer med pulmonal hypertensjon tidligere og sterkare enn for eksempel de med vanleg hjartekammerdefekt. Komplett. Det er et sammenhengende hull fra et sted i forkammerskilleveggen til et sted nede på hjertekammerskilleveggen. De to klaffene mellom forkammer er tydelig erstattet av en felles klaff. Høyre og venstre side av hjertet er noen ganger ikke like store. Defekten kalles da ubalansert. ASD primum. Hjertekammerskilleveggen er tett, det er et hull i forkammerskilleveggen helt ned mot den felles klaffen, som kan være mer eller mindre lekk og mer eller mindre funksjonelt todelt. Sett bort fra eventuelle klaffeproblemer, blir dette som en atrieseptumdefekt. Bare ventrikkelseptumdefekt. Det er tett mellom forkammerne, men hull mellom hjertekamerne. Dette hullet blir som en vanlig ventrikkelseptumdefekt, men den abnorme klaffen kan gjøre kirurgisk lukking mer utfordrene. Behandling. Defekten kan som oftest korrigeres kirurgisk, med god langtidsprognose. Klaffefeil og ubalanse mellom størrelsen på hjertekamrene kan gjøre korreksjon unulig. Noen pasienter får derfor tilbud om Fontan-sirkulasjon eller ikke noe kirurgisk tilbod i det hele tatt. Forstyrrelser i hjerterytmen er en ikke uvanlig komplikasjon. Staffan Larsson (1970). Staffan Larsson, (født 10. februar 1970), er en svensk langrennsløper. Larsson konkurrerte på elitenivå i perioden 1992 og 2005. Han deltok flere ganger i Vasaloppet og ble nr 2 i 1998 etter å ha tapt en spurt mot Peter Göransson. Larsson tok revansje året etter (1999) da han vant Vasaloppet. Samisk kunstnersenter. Samisk kunstnersenter (samisk: "Sámi dáiddaguovddáš", SDG) er et kunstnersenter som ble etablert i 1986 i Karasjok. Senteret skal ta seg av den kunstnerstyrte formidling, først og fremst i det samiske samfunnet. Senteret har egne utstillingslokaler i Karasjok, og holder rundt 10–11 utstillinger i året. Senteret finansieres gjennom tilskudd fra Finnmark fylkeskommune, Sametinget i Norge og Karasjok kommune. I tillegg tar senteret provisjon på kunsten som selges i senterets lokaler. Kunstnerstyrt. Kunstnersenteret drives av Samisk kunstnerforbund. De ansatte (administrasjonen) på kunstnersenteret er ikke nødvendigvis kunstnere. Senteret har en flersidig målsetting om: økt bruk av kunst, sikring av ytringsfriheten, styrke kompetanse og kunnskap om kunst i samfunnet, bedring av arbeidsvilkårene for kunstnerne og et tilgjengelig og desentralisert kulturtilbud. Senterets oppgave er å være informasjons- og serviceorgan for kunstnere og andre brukere av kunstsektoren, formidle arbeidsoppdrag som kunstneriske utsmykkinger, konsulentoppdrag og liknende. Senteret arrangerer utstillinger i eget galleri, vandreutstillinger, drive formidling, seminarer og kurs, presse- og informasjonsarbeid. Oslo Handelskammer. Oslo Handelskammer har lokaler i Indekshuset, Henrik Ibsens gate 110. Oslo Handelskammer (OHK) er en bransjeuavhengig serviceorganisasjon som samarbeider med 15 andre næringsforeninger i Norge gjennom Det norske Handelskammerforbund. OHK bistår næringslivspartnere med næringsfaglige tjenester, deriblant tilgang til et stort internasjonalt bedriftsnettverk. Administrerende direktør er Lars Kåre Legernes og styreleder er Thor W. Togstad. Oslo Handelskammer har vel 400 medlemmer med tilsammen ca 70 000 ansatte. __NOTOC__ Historien. Kristiania Børs og Kristiania Handelsstands Forening var de drivende krefter ved etableringen av Oslo Handelskammer som det første norske handelskammer i 1908 med formålet «å være et handelsråd for å ivareta og fremme Kristianias kommersielle interesser». Bak etableringen sto 33 næringsorganisasjoner fra handel, skipsfart, industri samt bank og finans, og daværende børskommissær og og generalsekretær i Den Norske Handelsstands Fællesforening Reidar Due var pådriver for etableringsprosessen og ble Handelskammerets første generalsekretær med direktør for Centralbanken Jens Ludvig Andersen Aars som første styreleder. Oslo Handelskammer ble organisert som en privat, bransjeuavhengig næringsorganisasjon med frivillig medlemskap for næringsorganisasjonene i Osloregionen, mens det i dag er bedriftsmedlemskapet som dominerer. Handelskammerets oppgaver har over tiden endret seg fra fokus på lobbyvirksomhet for utbygging av infrastruktur til dagens hovedfokus på produkter og tjenester for å lette internasjonalisering av næringslivet i regionen. Oslo Handelskammer ar også vært pådriver for å etablere og utvikle andre deler av den norske handelskammervirksomheten deriblant ICC Norge – den norske avdeling av International Chamber of Commerce (ICC) i i 1919 og Det norske Handelskammerforbund (DnH) i 1990. Handelskammernettverket. Oslo Handelskammer er gjennom sitt medlemskap i International Chamber of Commerce ICC tilknyttet et av verdens ledende nettverk for næringslivet med World Chambers Federation (WCF) som omfatter 12 000 handelskamre. Corus Group. Corus Group plc daglig bare Corus er et av verdens største stålkonserner og eies siden 31. januar 2007 av den indiske stålkonsernet Tata Steel. Hovedkontoret ligger i London. Konsernet ble etablert 6. oktober 1999 gjennom en fusjon av nederlandske Koninklijke Hoogovens og britiske British Steel og har idag ca 47 000 ansatte. I Sverige bedrives virksomhet bl.a. i Halmstad, gjennom "Corus Byggsystem AB", tidl. Erik Olsson och Söner AB. Jonas Åkerlund. Jonas Åkerlund (født 10. november 1965 i Stockholm) er en svensk film- og musikkvideoprodusent som har laget musikkvideoer til mange artister, blant andre Britney Spears for sangen «Hold It Against Me» og Lady Gaga og Beyoncé Knowles med sangen «Telephone» og «Paparazzi». Musikkvideoen kom ut i mars 2010. Han har også jobbet med Madonna, P!nk, Metallica, Christina Aguilera og U2. Han har vært med på å skrive sangen «Telephone» med Lady Gaga og har laget musikkvideoen «When Loves Take Over» med David Guetta og Kelly Rowland. Han har også jobbet for Rammstein, der han har stått bak innspillingen til musikkvideoen «Mein Land». Åkerlund var den opprinnelige trommeslageren i bandet Bathory i perioden 1983-1984, men forlot bandet før de spilte inn noen album. Trygve Lund Guttormsen. Trygve Lund Guttormsen (født 20. juli 1933) er en sentral samisk billedkunstner og lokalpolitiker bosatt i Masi i Kautokeino kommune i Finnmark. Trygve Lund Guttormsen var en av initiativtakerne til den såkalte Masi-gruppen, som representerte en nyorientering og internasjonalisering innen samisk kunst. Guttormsen er selvlært som billedkunstner. Guttormsen har vært en ledende skikkelse innen det organiserte, samiske kunstlivet, og er i dag æresmedlem av Samisk kunstnerforbund. Guttormsen var dessuten sentral i den samiske motstanden under Alta-konflikten. Biografi. Trygve Lund Guttormsen vokste opp i Kåfjord i Alta. Under krigen ble han og familien først evakuert til Mo og endte etterhvert opp på Nesodden, hvor de bodde frem til 1948. Guttormsen gikk først på folkehøgskolen, så på realskole og gymnas i Alta, for deretter å ta Kristelig Gymnasium i Oslo. I 1957-58 begynte han som vikarlærer i Alta, hvor han senere også fullførte lærerskole med eksamen i 1961. Trygve Lund Guttormsen var rektor ved Mási skole i 12 år, og har vært i kommunestyret i Kautokeino kommune i til sammen 20 år. Trygve Lund Guttormsen var et sentralt medlem i den såkalte Masi-gruppen som hadde sine lokaler på det gamle skoleinternatet i Masi. Disse lokalene er nå gjesteateliér i regi av Samisk kunstnersenter. Han har vært aktivt medlem for Samisk kunstnerforbund, hvor han i flere år har vært med i styret som både medlem og styreleder. Fra mars 2007 var han en periode styreleder for Samisk kunstnersenter, men er pr. 2011 ikke med i styret. Derimot er han æresmedlem av Samisk kunstnerforbund. George Mourad. George «Mouradona» Mourad (født 18. september 1982 i Beirut, Libanon) er en syrisk fotballspiller av assyrisk opphav. Han spiller for tiden spiss for Syrianska. «Mouradona» som han kalles av fansen har fortid fra de svenske klubbene IFK Göteborg og Västra Frölunda IF, nederlandske Willem II, samt et låneopphold i italiensk Serie B for Brescia Calcio. I 2005 fikk Mourad to landskamper for Sverige, men gikk målløs av banen i begge kampene. I mars 2010 signerte Mourad en ettårskontrakt med Tromsø IL. George Mourad er fysisk sterk, har god spilleforståelse og har en god skuddfot. Han blir også sammenliknet med den svenske fotballstjerna Zlatan Ibrahimovic, spillemessig og utseendemessig. The Official Demo Series Vol. 8. "The Official Demo Series Vol. 8" er et split-album med spor fra Crimson Glory og Parish. Albumet ble utgitt i 1999 på plateselskapet Metal Invader. Sporene til Crimson Glory er demoer fra "Astronomica"-albumet, og sporene til Parish er fra bandets "92 Demo". Rune Denstad Langlo. Rune Denstad Langlo (født 1. januar 1972) er en norsk regissør, film- og TV-produsent, mest kjent for å ha regissert spillefilmen "Nord" fra 2009, dokumentarfilmen "99% ærlig" fra 2008 og dokumentarserien "Alt for Norge" fra 2005. Parish. Parish var et amerikansk heavy metal-band med base i Sarasota Florida. Bandet ble startet tidlig på 1990-tallet av gitarist Ben Jackson og trommeslager Dana Burnell, begge fra Crimson Glory. Bandet ga ut debutalbumet "Envision" i 1995. Etter en mindre Florida-turne med utsolgte konserter bestemte bandet seg for igjen å gå i studio. Burnell som hadde kone og to barn hjemme trakk seg av familiære årsaker, og ble erstattet av Rich Tabor. Jackson bestemte seg så for å oppløse bandet kort tid etter, da John David også trakk seg, for å gå tilbake på skole. 92 Demo. "92 Demo" er en demo fra det Florida-baserte heavy metal-bandet Parish. Demoen ble utgitt i 1992, og sporene ble utgitt på nytt i 1999 på split-albumet "The Official Demo Series Vol. 8" sammen med demospor fra Crimson Glory-albumet "Astronomica". Sporene ble senere utgitt på studioalbumet "Envision". Envision. "Envision" er debutalbumet til det tidligere Florida-baserte heavy metal-bandet Parish. Albumet ble utgitt i 1995 på Long Island Records. Tre av sporene ble utgitt i 1992 på demoen "92 Demo". Dette var det eneste studioalbumet som bandet ga ut. Linnea Ottosson Eide. Linnea Ottosson Eide (født 9. juli 1993) er en svensk handikappidrettsutøver som konkurrerer i alpint. Hun representerer klubben "Västalpin". Hun representerer Sverige i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Dette er hennes første paralympics, og hun deltar i slalåm og storslalåm for sittende. Simon Jacobsen. Simon Jacobsen (født 18. januar 1994) er en svensk handikappidrettsutøver som konkurrerer i alpint. Han representerer klubben "Västalpin" og konkurrerer i klassen LW12-2. Han representerer Sverige i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Dette er hans første paralympiske leker, og han deltar i slalåm og storslalåm for sittende. Samiske Kunstneres og Forfatteres Vederlagsfond. Samiske Kunstneres og Forfatteres Vederlagsfond (SKFV) tilbyr stipender til samiske kunstnere og forfattere: arbeidsstipend, prosjektstipend, reisestipend og etableringsstipend. I tillegg tilbyr SKFV stipend til samiske billedkunstnere, kunsthåndverkere ("duojárat") og frie fotografer: Sámi Dáiddaguovddáš stipend, materialstipend og utstillingstipend. Midlene til fondet er visningsvederlag og kopivederlag som kommer fra Kulturdepartementet i Norge. Fondet har et styre med fire representanter, to fra Samisk forfatterforening og to fra Samisk kunstnerforbund og administreres av Samisk kunstnerråd. Med samiske kunstnere forstås medlemmer av Samisk kunstnerforbund ("Sámi Dáiddačehpiid Searvi") og samiske kunstnere som oppfyller kravene til å bli medlem av SDS. Med samiske forfattere forstås medlemmer av Samisk forfatterforening ("Sámi Girječálliid Searvi") og samiske forfattere som oppfyller kravene til medlemskap i SGS. Lars-Erik Larsson. Lars Erik Vilner Larsson (født 15. mai 1908 i Åkarp, Skåne, død 27. desember 1986 i Helsingborg) var en svensk komponist. Larsson tok organisteksamen i Växjö 1924 og studerte i perioden 1925-1929 ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. Han fortsatte siden med studier hos Alban Berg i Wien og hos Fritz Reuter i Leipzig. Da han returnerte til Sverige, ble han tilsatt som repetitør ved Kungliga Teatern i Stockholm 1930-1931. Fra 1932 underviste han i musikk i Malmö og Lund. Han virket i perioden 1933-1937 som musikk-kritiker. Han var mellom 1947-1959 den første professor i komposisjon ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. Larsson var i perioden 1939-63 styreleder i Föreningen Svenska Tonsättare, og nestleder i perioden 1942-1947. Larsson er mest kjent for sine orkesterverk, men skrev også kammermusikk, klaverstykker og romanser. Han skrev også musikk til 22 filmer og noen slagermelodier. I norsk sammenheng er han kjent som komponisten bak melodien til sangen Norge i rødt, hvitt og blått. Petter Ledin. Petter Ledin (født 14. august 1973) er en svensk handikappidrettsutøver som konkurrerer i alpint. Han representerer klubben "Bjursås IK" og konkurrerer i klassen LW12-1. Ledin knakk ryggen i en motorsykkelulykke i 2000, men greier i dag å gå med krykker. Han representerer Sverige i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Dette er hans første paralympiske leker, og han deltar i super-G og storslalåm for sittende. Ernst Henrich Berling. Ernst Henrich Berling (født 22. mars 1708, død 16. oktober 1750) var en tysk/dansk boktrykker. I 1749 grunnla og utga han "Kjøbenhavnske Danske Post Tidender". Det er den avisen man i dag kjenner som "Berlingske Tidende". Berling var sønn av Melchior Christian Berling og ektefellen Catharina Hennings og han ble født i Mecklenburg. Han lærte boktrykkerkunsten i Lauenburg og ble svenn i 1727. I 1731 ba boktrykker Johan Jørgen Høpfner han komme til København. Høpfner hadde en stedatter, Cecilie Cathrine Godiche, som Berling senere giftet seg med. Fra dette ekteskapet nedstammer den danske boktrykkerslekten Berling. Berling slo seg ned som boktrykker i 1733 og i 1747 ble han utnevnt til hoffboktrykker. Hans bedrift og det mangfoldige utstyret betegnet et stort fremskritt innen dansk boktrykk. Den 27. desember 1748 fikk han for seg og sine arvinger privilegium på å trykke de aviser – danske, tyske, franske og lærde –, som han hadde overtatt av boktrykkerenken Inger Wielandt. Hans "Kjøbenhavnske Danske Post-Tidender", det nåværende "Berlingske Tidende", tilførte de politiske tidender en inntil da ukjent fylde av innenlandske nyheter. Fra 1748 overtok han også utgivelsen av det litterærkritisk bladet "Kiøbenhavnske nye Tidender om lærde og curieuse Sager" og det opptrer derfor også i den samtidige litteratur under navnet "Berlingske efterretninger". Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1960 – 500 meter damer. 500 meter hurtigløp på skøyter damer var en øvelse under Vinter-OL 1960. Dette var første gang skøyteøvelsene for damer var på OL-programmet og dette var den første av skøyteøvelsene for damer. Øvelsen ble avholdt på Squaw Valley Olympic Skating Rink og på kunstis. Konkurransen startet onsdag, 20. februar 1960. 23 skøyteløpere fra 10 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder (i sekunder) før Vinter-OL i 1960. "(*)" Rekorden ble satt på høylandsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på naturis. Resultater. Helga Haase ble den første kvinnelige olympiske mester på skøyter. Double bogey. Double bogey er et uttrykk innen golf for å slå ballen i hullet på to slag over hullets par, for eksempel ved å bruke fem slag på et par 3-hull, seks slag på et par 4-hull osv. 3 over par kalles trippel bogey osv. Max Andersson. Lars-Johan Peter Eriksson (født 26. oktober 1973) er en svensk politiker og markert EU-kritiker. Han representerer Miljöpartiet de Gröna i Sveriges Riksdag, noe han har gjort siden 2006 da han ble innvalgt fra Göteborgs kommunes valgkrets. Han har vært leder for Unga mot EU og talsmann for Gröna Studenter. Han satt i styret for Grön Ungdom, og sitter nå i styret til Miljöpartiet de Gröna Murbruk förlag. Murbruk förlag er et svensk forlag som ble startet i 2006. Forlaget har stort sett gitt ut bøker om Latin-Amerika, men også verk av Jan Myrdal, Sven Wernström, Maria Sandel og Olof Palme. Forlaget er i følge nettsiden uavhengig. Tore Løvland. Tore Løvland, født 8. november 1965 i Kristiansand, er en norsk tidligere fotballspiller som spilte nesten hele sin karriere i Start. Han ble hentet til klubben av Brian Green fra moderklubben Vigør foran 1987-sesongen, og debuterte i eliteserien i bortekampen mot Molde i den første seriekampen dette året. Start vant forøvrig kampen 2–1. I Vigør ble han klubbens toppscorer i 1986 med 24 mål, og ble hentet til Start som angrepsspiller. Sesongen 1987 ble ingen suksess, hverken for Løvland eller Start, og da klubben tok til med sesongforberedelsene på nest øverste nivå i 1988, ble han og Pål Lydersen omskolert til forsvarsspillere. 1988-sesongen ble avsluttet på beste måte for Start da Bryne ble slått i siste kvalifiseringskamp 3–1 i Stavanger. Resten av Løvlands Startkarriere, som varte frem til 1996 spilte klubben i Tippeligaen, og han fikk totalt 218 obligatoriske kamper for klubben. I denne tiden fikk klubben to bronsemedaljer i serien. Etter tiden i Start, ble han spillende trener for Øvrebø i 1997, hvor han ledet laget til opprykk. I 1999 ble han trener for Vindbjart hvor han førte laget til 2. plass i 3. divisjon. Løvland ble kåret til «Årets forbilde» i Søgne i 2009, blant annet for sitt engasjement som trener for Søgne FK og Søgne Håndballklubb, og ikke minst som pådriver for byggingen av Langenes Stadion. Play On. "Play On" er det tredje studioalbumet fra den amerikanske country- / pop-artisten Carrie Underwood. Albumet ble utgitt 3. november 2009 på Arista Records. "Play On" toppet den amerikanske Billboard albumlisten, og kom på en andre plass på den canadiske Canadian Albums Chart. Albumet solgte til platinaplate i begge land. Vanlig knivskjell. Vanlig knivskjell er en art i gruppen knivskjell. Den er en av flere arter av knivskjell som finnes ved norskekysten. Vanlig knivskjell er ikke vanlig nord for Møre, men finnes nord til Troms. Det blir ca. 20 cm langt. Det lever nedgravd i sanden i relativt grunt vann, hvor det står på høykant og filtrerer næring fra vannet. Michal Klos. Michal Klos (født 8. mars 1993) er en polsk handikappidrettsutøver som konkurrerer i alpint. Han representerer klubben "Start" i Katowice. Han representerer Polen i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver, og han deltar i slalåm og storslalåm for sittende. Sun City (North West). Inngangspartiet til et av Sun Citys kasinoer Sun City er en turist- og kasino-by i provinsen North West i Sør-Afrika, 300 km nord for Johannesburg. Sun City ble innviet i 1979, da som beliggende i bantustanen Bophuthatswana, som bare var godkjent som selvstendig stat av Sør-Afrika. Byen tiltrakk seg allerede fra begynnelsen av internasjonal oppmerksomhet, og en rekke artister av verdensklasse opptrådte her. Oppmerksomheten ble mer negativ etter at omverdenen innledet økonomiske sanksjoner mot Sør-Afrika i forbindelse med landets apartheidregime. In 1985 tok gitaristen Steven Van Zandt (fra E Street Band) initiativ til aksjonsgruppa "Artists United Against Apartheid". 49 kjente artister samarbeidet om sangen «Sun City», der de lover aldri å opptre i byen. Siden majoritetsstyre ble innført i Sør-Afrika, har Sun Citys internasjonale markedsføring igjen blitt mer fremgangsrik. Stedet har alltid vært populært blant den sørafrikanske middelklassen. I tillegg har feriekomplekset en rekke timeshare-leiligheter, kalt "The Sun City Vacation Club", som er populære ferieleiligheter hvor man må gjøre mer vedlikehold selv. Sun City har også to 18-hulls golfbaner av internasjonal standard, "Gary Player Country Club" og "Lost City Golf Course", begge designet av Gary Player. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1960 – 1000 meter damer. 1000 meter hurtigløp på skøyter damer var en øvelse under Vinter-OL 1960. Dette var første gang skøyteøvelsene for damer var på OL-programmet. Øvelsen ble avholdt på Squaw Valley Olympic Skating Rink og på kunstis. Konkurransen startet mandag, 22. februar 1960. 22 skøyteløpere fra 10 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder før Vinter-OL i 1960. "(*)" Rekorden ble satt på høylandsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på naturis. Klara Guseva satte den første olympiske rekorden med 1.34,1. Sør-Afrikas nasjonalforsamling. Nasjonalforsamlingen (National Assembly) er underhuset i Sør-Afrikas parlament. Den er landets lovgivende forsamling og lokalisert i Cape Town, Western Cape Province. Den består for tiden av 400 medlemmer som er maksimaltallet ifølge grunnloven, minimumstallet vil være 350. Halvparten av representantene velges ut fra lister i de ni Sør-Afrikanske provinsene, den andre halvdelen velges ut fra en nasjonal liste for å oppnå en utjevning mellom partiene. Valgperioden er fem år. Den nåværende Nasjonalforsamlingen er den fjerde under demokratisk styre og den 25. totalt og ble valgt på 22.april 2009. I valget mistet ANC sin 2/3 dels flertall, DA ble bekreftet som viktigste opposisjonsparti og COPE fikk et overraskende godt resultat som nystartet utbryterparti fra ANC. Estadio Alberto J. Armando. Estadio Alberto J. Armando er en fotballstadion i Buenos Aires i Argentina. Stadion er hjemmebane for fotballklubben Boca Juniors. Oskar Lindberg. Oskar Lindberg (født 5. juli 1894 i Björknäs i Norsjö kommune, død 5. oktober 1977 i Skelleftehamn, Skellefteå) var en svensk langrennsløper. Han kom på annenplass i det første Vasaloppet i 1922 (etter lagkameraten fra IFK Norsjö, Ernst Alm), og vant selv året etter (1923). Forvaltningsfellesskapet Rietschen. Forvaltningsfellesskapet Rietschen er et forvaltningsfellesskap bestående av to kommuner i den nordlige delen av Landkreis Görlitz i Fristaten Sachsen, Tyskland. De to samarbeidskommunene er Rietschen og Kreba-Neudorf. Forvaltningsforbundet har 3 863 innbyggere (31. desember 2008). Forvaltningsfellesskapet befinner seg i den nordlige delen av kretsen, ca 14 km nord for Niesky. Elven Weißer Schöps flyter gjennom området. I nord er landskapet preget av den fortsatt pågående utvinningen av brunkull og gruvedriften og i sør av et utpreget myr- og skogslandskap. Bundesstraße 115 og banestrekningen Berlin–Görlitz går gjennom området. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1960 – 1500 meter damer. 1 500 meter hurtigløp på skøyter damer var en øvelse under Vinter-OL 1960. Dette var første gang skøyteøvelsene for damer var på OL-programmet og 1 500 meteren var den andre konkurransen som ble holdt etter 500 meter. Øvelsen ble avholdt på Squaw Valley Olympic Skating Rink og på kunstis. Konkurransen startet mandag, 21. februar 1960. 23 skøyteløpere fra 10 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder før Vinter-OL i 1960. "(*)" Rekorden ble satt på høylandsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på naturis. Klara Guseva satte den første olympiske rekorden med 2.28,7 minutes. Så forbedret Elwira Seroczyńska den til 2.25,7 og tilslutt satte Lidija Skoblikova ny verdensrekord med 2.25,2. Resultater. Da Robb og Kim gikk i samme par ble Robb dømt foran til en 20. plass. Diogo da Costa Oliveira. Diogo da Costa Oliveira, populært kalt bare Diogo, (født 4. januar 1988) er en brasiliansk fotballspiller. Han spilte i 2010-sesongen i den norske klubben Stabæk, på lån fra den brasilianske klubben Internacional. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1960 – 3000 meter damer. 3 000 meter hurtigløp på skøyter damer var en øvelse under Vinter-OL 1960. Dette var første gang skøyteøvelsene for damer var på OL-programmet og 3 000 meteren var siste konkurransen. Øvelsen ble avholdt på Squaw Valley Olympic Skating Rink og på kunstis tirsdag, 23. februar 1960. 20 skøyteløpere fra 10 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder før Vinter-OL i 1960. "(*)" Rekorden ble satt på høylandsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på naturis. Utviklingen av den olympiske rekorden var som følger: Gisela Toews med 5.48,3 (vant første par), Elsa Einarsson med 5.32,2, Tamara Rylova med 5.30,0, Helena Pilejczyk med 5.26,2, Christina Scherling med 5.25,5, Valentina Stenina med 5.16,9, og til slutt Lidija Skoblikova med 5.14,2. Produktivkrefter. Produktivkrefter er et begrep i politisk økonomi, ofte brukt av den kommunistiske tyske filosofen Karl Marx og mer generelt i marxistisk teori. Begrepet kan bare forstås i forbindelse med andre marxistiske begreper, her: arbeidsmiddel, arbeidsgjenstand og arbeidskraft. Produksjonsmiddel betegner arbeidsmidlet, verktøy o.l, sammen med arbeidsgjenstanden (råstoffer som f.eks. jernmalm i stålproduksjon eller papir i trykkerier, som begge kjennetegnes ved at de forbrukes i produksjonen). Videre har man arbeidskraften, som betegner de fysiske og psykiske evner et menneske har – og disse virker åpenbart i produksjonen. Produksjonsmidlene (som altså er sammensatt av arbeidsgjenstanden og arbeidsmiddelet) og arbeidskraften, utgjør sammen produktivkreftene. Produktivkrefter er, sammen med produksjonsforhold, et særlig viktig begrep i marxismen i forbindelse med den historiske materialisme. Forvaltningsforbundet Heidedörfer. Forvaltningsfellesskapet Heidedörfer var et forvaltningsfellesskap i Niederschlesischer Oberlausitzkreis, i det som nå er den nordlige delen av Landkreis Görlitz i Fristaten Sachsen, Tyskland. Det lå vest for byen Niesky med hovedsete i kommunen Klitten. Forvaltningsselskapet ble grunnlagt den 1. april 1994 av de to kommunene Klitten og Kreba-Neudorf i Landkreis Niesky og kommunen Reichwalde i Landkreis Weißwasser. Den 22. desember 1996 ble også kommunen Mücka med i forbundet. Reichwalde ble innlemmet i Boxberg den 1. januar 1999, og den 1. februar 1999 ble også Klitten innlemmet i Boxberg. Mücka gikk inn i forvaltningsforbundet Diehsa den 31. desember 1999, og de to gjenværende kommunene Rietschen og Kreba-Neudorf opprettet det nye forvaltningsfellesskapet Rietschen den 1. januar 2000. Støv og stjerner. "Støv og stjerner" er et norsk musikkalbum med Erik Bye, utgitt av Via Music i 2003. Dette var den siste platen som ble utgitt med Bye før han døde. Musikere: Henning Sommerro, Annbjørg Lien og Hans Fredrik Jacobsen. Innspillingen skjedde i Byes hjem i Hvalstadåsen i Asker, med Sigbjørn Tveite som produsent. Mia (NRK Super). "Mia" er en serie som går på NRK Supers side på Internett. Det vises også noen klipp i fjernsynsprogrammet "Fin fredag". Serien handler om de tre 13 år gamle jentene Marie, Iben og Alexandra. Iben og Alexandra kjenner hverandre litt fra før fordi de gikk på samme skole. Marie har nettopp flyttet dit. Det er 5 sesonger av MIA. I dur og brott. "I dur og brott" er et musikkalbum utgitt av Erik Bye i 2003. For albumet fikk han den siste Spellemannprisen sin. Duikerøya. Duikerøya eller Duikereiland er en øy utenfor Hout Bay nær Cape Town i Sør-Afrika. Øyen er 77 x 85 meter i størrelse, med et areal på omtrent 0.4 hektar. Øyen er kjent for sitt marine dyreliv, som fugler og pelsseler. Øyen blir ofte besøkt av turister og fotografer, som reiser ved båt fra Mariner's Whart i Hout Bay. Maciej Krezel. Michal Klos (født 27. august 1991) er en polsk handikappidrettsutøver som konkurrerer i alpint. Han representerer klubben "Start" i Katowice. Han representerer Polen i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver, og han deltar i slalåm og storslalåm for sittende. Öxabäck IF. Öxabäck Idrottförening er en idrettsforening i Öxabäck i Mark kommune i Sverige. Idrettsforeningen ble grunnlagt i 1931. Fra 1991 het foreningen en stund Öxabäck/Mark IF, men nå heter igjen Öxabäck IF. Per 2010 er navnet noe misvisende, den eneste aktive idretten er fotball. Kvinnefotball. Öxabäck er klart mest kjent for kvinnefotballaget som hadde stor suksess før og i begynnelsen av Damallsvenskans opprettelse. Laget ble dannet allerede i 1966, som et av de første i Sverige. Første kampen ble spilt den 7. september samme år. Både det året og året etter spilte de oppvisningskamper, for det meste mot kvinnelag, mot hvilke Öxabäck varoverlegne. En av lagets spillere, Kerstin Larsson, tok initiativ til en uformell Damallsvenskan, under navnet Västergötlands damfotbollsserie. Den 12. mai 1968 begynner sesongen, og Öxabäck vant klart. De gjenok bedriften samtlige år turneringen eksisterte, det vil si fram til 1974. Først i 1972 ble det arrangert et riksmesterskap, om enn uoffisielt, og den 8. oktober samme år vant Öxabäck, og ble således uoffisielle svenske mestre. Året etter ble Svenska mesterskapet arrangert offisielt, og da ble Öxabäck også offisielle mestre. I 1975 ble interregionale kvinnefotballserier tatt i bruk, der de to beste i de forskjellige seriene møtte hverandre. Innen da hadde Öxabäck fått konkurranse av Jitex BK, en lokalrival som forble rival hele kvinnelagets eksistens. Jitex vant serien, og reduserte Öxabäcks innsats til en andreplass – for første gang i Öxabäcks historie, men Öxabäck vant sluttspillet, og BT-plaketten (Borås Tidnings pris for årets beste idrettsprestasjon). I 1978 ble serien inndelt i divisjoner, med fem lag i i det øverste nivået. Öxabäck vant sin divisjon og kom til finalen, der de vant over Hammarby foran et stappfullt stadion. Deretter gikk det noe dårligere for Öxabäck, som fikk plasser under den øverste i flere sesonger, da Jitex langt på vei tok over hegemoniet i kamp mot Sunnanå BK. Imidlertid kom laget sterkt tilbake i 1983, etter at nivået var redusert til to serier, nordre og søndre. Öxabäck vant den søndre, og vant klubbens fjerde gull. Året etter ble en bomtur, men i 1985 vant Öxabäck cupen for første gang. Laget vant også de fire neste gangene på rad. Med fem seire på rad satte Öxabäck en rekord som hittil ikke er slått. I 1986 slo laget til med en Double, der de vant både sluttspill og cup, i tillegg til innendørsmesterskapet. I 1987 vant de igjen med en ny soreslem, da vant de også serien i tillegg til sluttspillet. Seier i både serien, sluttspillet og i cupen gjentok de i 1988, og ble dermed Damallsvenskans første vinnere. Året etter ble imidlertid Öxabäck litt dårligere. De endte på tredjeplass i serien, og røk ut i semifinalen i sluttspillet mot Malmö FF. Imidlertid vant Öxabäck cupen. Året etter kom de til finalen i både serien og cupen, men de tapte begge mot nettopp Malmö FF. I 1991 byttet laget navn til Öxabäck/Marks IF etter kommunen tettstedet ligger i. Öxabäck vant den sjette og siste cupfinalen det året mot Gideonsbergs IF, laget som tok den fjerde og siste sluttspillsplassen foran Öxabäck. I 1992-sesongen vant Öxabäck serien, men tapte sluttspillet i finalen mot Gideonsberg. Det var første og eneste gang et lag vant serien og ikke sluttspillet. I 1993 og 1994 bommet laget på medaljeplass (sluttspillet var midlertidig avviklet), men i 1995-sesongen var det tydelig at noe alvorlig feil hadde skjedd med laget. De endte på åttendeplass, den dårligste plasseringen i klubbens historie. Etter nye to år med nesten-nedrykk, rykket klubben ned i 1889-sesongen. Laget opplevde øyeblikkelig spillerflukt av samtlige førstelagsspillere, store gjeldproblemer og et nær ikke-eksisterende styre. Etter en sesong i den nest øverste divisjonen med bare tre poeng, ble kvinnelaget oppløst. Først i 2006 ble Öxabäcks IF gjeldsfritt igjen. Annet. Klubben har også et herrelag i fotball. Per 2010 spiller de i femtedivisjon. Klubben bedrev tidigare også innebandy, fram til laget ble slått sammen med Örby IF og Berghem IF i 1999 for å skape Team Tygriket 99 (senere IBK Tygriket 99). En sang under skjorta – et visevalg fra skattkammeret. "En sang under skjorta – et visevalg fra skattkammeret" er en samleplate utgitt av Erik Bye i 1995. Langt nord i livet. "Langt nord i livet" er et musikkalbum utgitt av Erik Bye i 1994 av selskapet Kirkelig Kulturverksted. Rønvik skole. Rønvik skole er en barne- og ungdomsskole i Bodø i Nordland. Skolen ligger Amtmann Worsøes gate 30 ved siden av Saltvern skole og Bodø lærerhøgskole. Inndeling. Rønvik skole er delt inn i ulike baser for ulike alderblanding: A-basen for 1. og 2. trinnet, B-basen for 3. og 4. trinnet, C-basen, D-basen og ungdomstrinnet. Det er 2 klasser pr. trinn. Oppussingen i 2006-2007. Rønvik skole ble utbygget i perioden 2006 til 2007. Dette skjedde da Kirkhaugen ungdomsskole ble lagt ned grunnet plassmangel og dårlige forhold, på grunn av økende bebyggelse, spesielt i bydelene Løpsmarka og Skivika, som da ikke hadde egen ungdomsskole. Det var store diskusjoner om tidligere nedlagte Bodø lærerhøgskoles lokaler skulle bli tatt i bruk, men kommunen endte med å selge alt utenom gymnastikkbygget til et privat firma. Datidens gymnastikkhall ble pusset opp og det ble laget en storstue og nytt skolebibliotek. Biblioteket er nå flyttet igjen til fordel for et nytt PC-rom i 1. etasje og et grupperom i 2. etasje. På sørsiden av hovedbygget ble det bygget et tilbygg med to tilnærmet identiske etasjer, hver med tre klasserom, tre grupperom, ett samlingsrom, et lærerværelse og et minibibliotek. Byggene er kun koblet ilag av en glassgang, som også er ny hovedinngang. Fasiliteter. Rønvik skole har eget bygg for gymnastikk som er det tidligere gymnastikkbygget til lærerskolen. Det er 4 garderober, to for hver kjønn. I tillegg finnes det to lærergarderober. I det samme bygget finnes det også en gammel svømmehall som ikke lenger er i virksomhet. Vandring på Vår Herres klinkekule. "Vandring på Vår Herres klinkekule" er et konsertalbum utgitt av Erik Bye og Willy Andresen Orkester i Store studio i 1986. Kinas riksvei 328. Kinas riksvei 328 ("G328") løper fra Nanjing til Nantong i provinsen Jiangsu. Den er 300 kilometer lang og passerer blant annet Yangzhou. Norske folketoner. "Norske folketoner" er et musikkalbum utgitt av Erik Bye i 1978. En dobbel deylighet. "En dobbel deylighet" er et musikkalbum utgitt av Erik Bye og Birgitte Grimstad i 1978. Platen inneholder tekster av Petter Dass til melodier av ulike komponister. Arrangementene på platen er ved Henning Sommerro, Fred Nøddelund og Erik Bye. 1-2-6. 1-2-6 var et norsk rockeband fra Bodø i Nordland, etablert i 1964. I 1967 ga bandet ut singelen "Graveyard Paradise". Bandet dro på turne i hele Norge før det ble oppløst like før årsskiftet samme år. Tidlig i 1968 ble albumet "Curtains falling" utgitt. Geto Boys. Geto boyz er en hip hop-gruppe fra Houston i Texas. Medlemmene var Scarface, Bushwick og Willie D. Gruppen ble dannet i 1986. Elisabeth (EP). "Elisabeth" er en EP utgitt av 1-2-6 i 1967. Curtains Falling. "Curtains Falling" er det første, og eneste studioalbumet til det norske rockebandet 1-2-6, det ble utgitt i 1968 på RCA Victor, og samme år ble bandet oppløst. Albumet lå seks uker på VG-lista i 1968 med nummer elleve som beste plassering. Mange av påleggene til innspillingen ble gjort i Sverige, blant annet strykere, blåsere, kor og lydeffekter. En av de som korer på «Elisabeth» er Björn Ulvaeus fra The Hootenanny Singers, han ble senere verdensberømt med bandet ABBA. Coverbildet er et nikk til det amerikanske bandet 13th Floor Elevators, som hadde et lignende psykedelisk øye på sitt debutalbum. Sporliste. Alle sanger er skrevet av Asbjørn Krogtoft. Albert Eggen. Albert Fredrik Eggen (født 29. september 1878 på Frol, død 1966) var en norsk landbrukssjef, gårdbruker og politiker (V). Han var 1. vararepresentant til Stortinget fra Snaasen krets i Nord-Trøndelag 1919–1921, og møtte hele perioden fast for Ivar Aavatsmark. Eggen var ordfører i Stod 1922–1925 og 1938–1940, samt formann i Nord-Trøndelag fylkesting i 1938. Eggen hadde middelskoleeksamen fra 1896, eksamen fra Mære landbruksskole fra 1898, samt eksamen fra Norges landbrukshøgskole fra 1900. Han studerte husdyrbruk og småbruksdrift i Danmark med statsstipend i 1904. Eggen var amtsagronom i Nordre Trondhjems amt fra 1900, gårdbruker på Forset i Stod herred fra 1910, samt landbrukssekretær (landbrukssjef) i Nord-Trøndelag fra 1919. Eggen var svigerfar til Otto Øgrim og morfar til Tron Øgrim. Popol Vuh (album). "Popol Vuh" er et musikkalbum utgitt av Popol Vuh i 1972. Samisk kunstnerråd. Samisk kunstnerråd (samisk: "Sámi dáiddaráđđi") (SDS) er et felles administrativt sekretariat for de fem samiske kunstnerorganisasjonene "Juoigiid Searvi", Samisk kunstnerforbund, Samisk Forfatterforening ("Sámi Girječálliid Searvi"), Samiske Komponister og "Sámi Teáhter Searvi (STS)". Rådet har egen administrasjon og er lokalisert i Karasjok. Rådet forvalter og utfører sekretariatsfunksjoner for Samiske Kunstneres og Forfatteres Vederlagsfond, Sametingets kunstnerstipend, Kunstfondet ("Dáiddafoanda") og John Savio Stipend. Quiché Maya. "Quiché Maya" er et musikkalbum utgitt av Popol Ace i 1973. SSAB. SSAB, egentlig "SSAB Svenskt Stål AB", er et stålkonsern som idag er Nordens største produsent av handelsstål. SSAB bedriver produksjon i Luleå, Borlänge, Oxelösund og Finspång, og har sitt hovedkontor i Stockholm. I 2005 hadde SSAB cirka 9 400 ansatte. SSAB produserer cirka 3,9 millioner tonn malmbasert råstål per år (2003). Masovner finnes i Luleå og Oxelösund. SSABs hovedprodukter er tynnplate (fremstilles av SSAB Tunnplåt AB i Borlänge og Luleå) samt grovplate (fremstilles av SSAB Oxelösund) med fokus på høybestandig konstruksjons- og slitestål. Blant datterselskapene Dickson Plåt Service Center (klipping av blant annet tynnplater), Plannja (byggplatsprodukter) og Tibnor som er SSABs handelsselskap. Administrerende direktør og konsernsjef har siden 2006 vært Olof Faxander. Fridtjov Hegge. Fridtjov Otto Hegge (født 28. juni 1868 i Trondhjem, død 13. september 1926) var en norsk jurist og politiker (V). Han hadde examen artium fra Trondhjems katedralskole fra 1887, juridisk embedseksamen fra 1891 og advokaturen fra 1901. Han hadde først ulike juriststillinger rundt omkring i landet, herunder sakførerfullmektig i Haugesund 1892–1893, edsvoren fullmektig ved Søndre Helgelands sorenskriverembede 1893–1894, statsadvokatfullmektig i Tromsø og Finmarken 1894–1896 og overrettssakfører i Harstad 1896–1899. I 1899 bosatte han seg i Kristiania, hvor han var overrettssakfører, tilforordnet høyesterettsdommer, ekstraordinær assessor i Kristiania byrett fra 1901 samt statsadvokat 1911–1913. Hegge var deretter sorenskriver i Namdalen 1913–1918, krigsdommer i 5. divisjon 1918–1920 og lagmann i Gula- og Frostating lagdømme 1920–1926. Hegge var innvalgt på Stortinget fra Namdalen krets i Nord-Trøndelag 1919–1921, og var varamedlem av Stortingets utenrikskomité 1919–1921, medlem av Den forberedende fullmaktskomiteen 1919–1921, medlem av Stortingets konstitusjonskomité 1919–1920 og formann 1920–1921. Fra sin tidligste ungdom var han aktiv i det politiske arbeidet, og hadde også verv som formann i Trondenes venstreforening, sekretær i Kristiania venstreforening 1899–1900 og formann 1908–1910. Hegge var medlem av Kristiania bystyre 1904–1913. Jaroslaw Rola. Jaroslaw Rola (født 2. mars 1980) er en polsk handikappidrettsutøver som konkurrerer i alpint. Han representerer klubben "Start" i Poznan. Han representerte Polen både i Paralympiske vinterleker 2006 i Torino og i Paralympiske vinterleker 2010 i Vancouver, og han deltok begge gangene i slalåm og storslalåm for sittende. Andrzej Szczesny. Andrzej Szczesny (født 31. oktober 1982) er en polsk handikappidrettsutøver som konkurrerer i alpint. Han representerer klubben "Start" i Poznan. Han representerer Polen i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver, og han deltar i slalåm, storslalåm, super-G og super-kombinasjonen for stående. Eskom. Eskom er Sør-Afrikas statlig eide elektrisitetsselskap, grunnlagt i 1923 som Electricity Supply Commission (ESCOM) av Sør-Afrikas regjering. Tidligere ble også det afrikaanske navnet Elektrisiteitsvoorsieningskommissie (EVKOM) brukt. Begge forkortelser ble senere slått sammen for å lage dagens navn. Selskapet er Afrikas største kraftprodusent og blant de sju største selskapene i verden når det gjelder produksjonskapasitet. Eskom driver en rekke betydelige kraftstasjoner, blant annet Majuba kullkraftverk og Kendal kullkraftverk, stenkullkraftverk som genererer totalt opp til 4110 MW i seks blokker, samt Koeberg kjernekraftverk station, omtrent 30 km nord for Cape Town, det eneste atomkraftverket i Afrika. Selskapet er delt opp i generering av kraft, overføring og fordeling. Eskom produserer omtrent 95 % av all elektrisitet i Sør-Afrika. Kraftkrisen. På grunn av Sør-Afrikas positive økonomiske utvikling har kraftforbruket steget kontinuerlig. Siden 2007 har det ført til regelmessige strømutfall i hele landet og generell ustabilitet i landets strømnett. Det er også en følge av at regjeringen planla sent på 1990-tallet å privatisere Eskom. Offentlig finansiering for utbygging av nye kraftverk ble derfor ikke gitt og ingen nye kraftverk ble bygget. President Thabo Mbeki innrømte i desember 2007 at dette har vært en feil. Kraftkrisen ansees for tiden som betydelig hindring for økonomiens videre vekst. Siden januar 2008 har Eskom måtte ty til planlagte strømutkoblinger for varierende deler av landet siden integriteten av landets nettverk har vært truet i perioder med stort forbruk. Bygging av nye kraftverk er nå satt i gang og lån fra verdensbanken og USA skal bevilges for disse forurensende kullkraftverk. Rafal Szumiec. Rafal Szumiec (født 23. januar 1983) er en polsk handikappidrettsutøver som konkurrerer i alpint. Han representerer klubben "Start" i Poznan. Han representerer Polen i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver, og han deltar i slalåm og storslalåm for sittende. Thomas Beck. Thomas Beck (født 5. desember 1899 som Tomas Ludvigsen i Horten, død 1963) var en norsk organist, dirigent og komponist. Biografi. Thomas Beck studerte klaver, orgel og komposisjon ved Musikkonservatoriet i Oslo og tok organisteksamen i 1926. Han hadde studieopphold i Leipzig i 1929. Han var organist i Ljan kirke og Klemetsrud kirke fra 1930 til 1963, og fra 1947 var han lektor ved Oslo lærerskole. Fra 1930 til 1955 var han dirigent for Akademisk korforening. Han var også dirigent for Bryn korforening. Han var redaktør av tidsskriftet Tonekunst fra 1928 til 1934. Han har en sentral plass i norsk korkomposisjon og viderefører den nasjonale linje i første halvdel av det 20. århundre. «Musikken er preget av en sangbar, flytende linjeføring, der melodikken helst er diatonisk, ofte med djervt harmonisk underlag. Som dirigent for Akademisk korforening i 25 år fikk Thomas Beck en vesentlig betydning for norsk korsang, både med hensyn til stil og repertoar.» Kreba-Neudorf. Kreba-Neudorf (oversorbisk: "Chrjebja-Nowa Wjes") er en kommune i den nordlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 1 006 innbyggere (31. desember 2008) og er en del av Forvaltningsfellesskapet Rietschen. Kommunen befinner seg i et område med sorbisk bosetning i Oberlausitz. Kreba-Neudorf ligger i den nordlige delen av kretsen, i den tidligere Kreis Niesky, omkring 10 km nordvest for Niesky. Kommunen gjennomstrømmes av elven Schwarzer Schöps og ligger midt i Hede- og innsjølandskapet i Oberlausitz. Kommunen består av distriktene Kreba "(Chrjebja)", Lache "(Čorna Truha)", Neudorf "(Nowa Wjes)" og Tschernske "(Ćernsk)". Historie. Kreba ble første gang nevnt i 1409 og Neudorf i 1519. Svært tidlig i sognets Kreba's historie ble alle fire distriktene i dagens kommune knyttet sammen med hverandre og også med nabodistriktet Mücka i sør. Kommunen Kreba-Neudorf ble opprettet den 1. januar 1973, gjennom en sammenslåing av kommunene Kreba (med Tschernske og Lache) og Neudorf. Omkring fire måneder før opprettelsen av Niederschlesischer Oberlausitzkreis dannet kommunene Kreba-Neudorf, Klitten (begge fra Landkreis Niesky) og Reichwalde (fra Landkreis Weißwasser) forvaltningsforbundet Heidedörfer. Den 1. januar 2000 ble det avløst av forvaltningsfellesskapet Rietschen. Kreba-Neudorf var en kommune i Landkreis Niesky fra 1. mars 1973 til 1. august 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den vært en del av i Niederschlesischer Oberlausitzkreis, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Görlitz. Kinas riksvei 323. Kinas riksvei 323 ("G323") løper sørvestover fra Ruijin i provinsen Jiangxi og gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Den er 2.915 kilometer lang. SpareBank 1 Telemark. SpareBank 1 Telemark er en videreføring av de to bankene Sparebanken Grenland og GS banken. De to bankene har vært tilnærmet likeverdige i størrelse og soliditet, og utfylte hverandre godt geografisk. Bankene fusjonerte i 2008, og fikk forretningsadresse i Porsgrunn. Personkundevirksomheten ledes fra Skien, mens bedriftskundevirksomheten ledes fra Porsgrunn. Banken er medlem i SpareBank 1 Alliansen og medeier i SpareBank 1 Gruppen gjennom Samarbeidende Sparebanker (Samspar). Forvaltningskapital i 2009 var ca. 13 milliarder kroner. Antall medarbeidere er ca 155, fordelt på 8 kontorer: tre i Porsgrunn, to i Skien samt Bø, Notodden og Bamble. Administrerende banksjef er Per Halvorsen, leder av forstanderskapet‏ er Birgit Lia og styrelederer Per Wold. SpareBank 1 Telemark er en aktiv sponsor av breddeidrett i Telemark, i tillegg til å være en av hovedsponsorene til fotballklubben Odd Grenland. Samtidig deler banken ut mange millioner hvert år i gaver til kultur, idrett og andre allmennyttige formål. Aleksandr Aljabjev. Aleksandr Aljabjev (født 20. august 1989) er en russisk handikappidrettsutøver som konkurrerer i alpint. Han representerer Russland i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver, og han deltar i utfor, slalåm, storslalåm, super-G og super-kombinasjonen for stående. Kappspor. Kappspor (også kalt CAP-spor eller japansk sporvidde) betegner innen jernbaneterminologi jernbanespor som har en sporvidde på 1 067 mm (3' 6"). Sportypen hører under smalspor. I dag finnes det rundt 112 000 km skinnegang med kappspor i verden. Sporet ble for første gang brukt av den norske ingeniøren Carl Abraham Pihl ved åpningen av den første linjen i 1861. Kappspor er oppkalt etter Kapprovinsen i Sør-Afrika, som tok i bruk dette sporet i 1873, tolv år etter dets oppfinnelse. Det blir av og til kalt CAP-spor, etter Carl A. Pihl. Det er også kjent som japansk sporvidde ettersom 1 067 mm er den dominerende sporvidden i Japan. Norge. Betegnelsen "Kappspor" er lite brukt i Norge på denne sporvidden, men jernbaner med denne sporvidden var imidlertid meget utbredt og Norge var det landet som først tok sporvidden i bruk for vanlig offentlig jernbanedrift; kanskje også overhodet. I Jernbaneverkets jubileumsberetning fra 2004 skriver Trond Bergh at sporvidden ble hentet fra industribaner i Østerrike med 42 fots sporvidde. 42 Imperial Feet tilsvarer helt korrekt 3'6", men sporvidden på de nevnte Østerrikse baner er i østerrikske fot, ikke Imperial, så sporviddene er ikke identiske. Den norske anvendelse av 42" synes derfor å være den eldste. Fram til ca 1900 var denne sporvidden den mest utbredte på de offentlige jernbanene med i overkant av 1000 km, og ble betraktet som norsk normalspor, mens det som ellers kalles normalspor (1435 mm sporvidde) ble kalt bredspor. Etterhvert som kritikken mot sporvidden tiltok mot slutten av 1800-tallet ble navnet "smalspor" tatt mer og mer i bruk for alle sporvidder under 1 435 mm, og da gjerne i nedsettende betydning. Smalsporet som norsk normalspor tapte i og med vedtaket av en normalsporet Bergensbane i 1898. Etter dette startet en langsom ombygging av smalsporbanene til normalspor. Sporvidden ble innført i Norge fordi man mente man dermed kunne få bygd mer jernbane for de samme pengene man ellers ville klart med normalspor. Carl Abraham Pihl foreslå derfor denne sporvidden for de to statsbanene Hamar-Grundsetbanen og Trondhjem-Størenbanen, mens den samtidige Kongsvingerbanen måtte bygges normalsporet fordi grenet ut fra den eldre Hovedbanen ved Lillestrøm og skulle møte svensk bredsporet statsbane i Charlottenberg. Prinsippet som ble fulgt de nærmeste tiårene var derfor at staten bygde normalsporet når den skulle kobles til en svensk statsbane, og smalsporet ellers. Prinsippet ble imidlertid avveket allerede i 1876 da man vedtok at Eidsvoll-Hamar skulle bygges normalsporet, til tross for at den i Hamar da ville møte den smalsporede Rørosbanen (Hamar - Trondheim). Rørosbanen var forøvrig landets første stambane, og altså bygget smalsporet. Kappspor i verden. Det er anlagt omtrent 112 000 km kappspor i verden. Rietschen. Rietschen (oversorbisk: "Rěčicy") er en kommune i den nordlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 2 857 innbyggere (31. desember 2008) og er en del av forvaltningsfellesskapet Rietschen. Rietschen ligger i den nordlige delen av kretsen, i den tidligere Kreis Niesky, omkring 10 km nordvest for Niesky midt i Hede- og innsjølandskapet i Oberlausitz. Elven Weißer Schöps flyter gjennom kommunen. I vest grenser den mot dagbruddet Reichwalde, og i nord mot millitærforlegningen Oberlausitz. Bundesstraße 115 og banestrekningen Cottbus–Görlitz går gjennom kommunen. Rietschen er nevnt første gang i 1362 og er oppkalt etter elven Weißer Schöps. Navnet er avledet av ordene "Recia" (elvebosetning) og "reka" (elv). Den 15. mars 1992 ble de tre kommunene Daubitz, Teicha og Viereichen innlemmet i Rietschen. Rietschen var en kommune i Kreis Weißwasser fra 1948 til 1990, og i Landkreis Weißwasser fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den vært en del av i Niederschlesischer Oberlausitzkreis, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Görlitz. Tammerfors økonomiske region. Den 1. januar 2011 ble Sydöstra Birkaland innlemmet i regionen ved at Kuhmalahti kommune ble innlemmet i Kangasala, mens Pälkäne kommune ble overført til regionen. Beau Riffenburgh. __NOTOC__ Beau Riffenburgh (født 1955) er en forfatter og historiker med utforskning av polområdene som spesialitet. Han er også en prisbelønt trener i amerikansk fotball og forfatter av bøker om fotballhistorie. Riffenburgh fikk sin doktorgrad ved Scott Polar Research Institute ved University of Cambridge. Han har skrevet og vært redaktør for en rekke bøker om polekspedisjoner, inkludert "The Myth of the Explorer", en prisbelønt vitenskapelig undersøkelse om hvordan den sensasjonsultne anglo-amerikanske pressen lagde populærkultur av utforskeren; "Shackleton's Forgotten Expedition", historien om Ernest Henry Shackletons Nimrod-ekspedisjon som var nær ved å nå både den geografiske Sydpolen og den magnetiske Sydpolen; og "Racing with Death", historien om Douglas Mawsons antarktisekspedisjon. Han var redaktør for "Encyclopedia of the Antarctic", et verk på to bind som er det mest omfattende oppslagsverket om Antarktis som noensinne er produsert. Oleg Balukhto. Oleg Balukhto (født 6. juli 1988) er en russisk handikappidrettsutøver som konkurrerer i skiskyting. Han representerer Russland i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver, og han deltar i 12,5 km og 3 km jaktstart. Anna Burmistrova. Anna Burmistrova (født 15. juli 1986) er en russisk handikappidrettsutøver som konkurrerer i skiskyting. Hun representerer klubben "Rodnik". Hun representerer Russland i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver, der hun deltar i 12,5 km og 3 km jaktstart for stående. Ivan Gontsjarov (skiskytter). Ivan Vladimirovitsj Gontsjarov (russisk: Иван Владимирович Гончаров; født 3. april 1985) er en russisk handikappidrettsutøver som konkurrerer i skiskyting. Han representerer Russland i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver, der han deltar i 12,5 km skiskyting for sittende. Térraba (språk). Térraba er en utdødd dialekt av det chibchanske språket naso (teribe). Naso ble snakka i Costa Rica og Panama, og den costaricanske dialekten kalles térraba, ettersom den ble snakka av folkegruppa térraba. Den panamanske dialekten kalles teribe, et navn som vanligvis brukes som navn på språket istedenfor naso, ettersom det er den eneste gjenlevende varianten. Térraba døde ut på slutten av 1900-tallet. I 2000 var det fremdeles 621 térrabaer igjen, men ingen snakka lenger språket. Lingvisten Adolfo Constenla Umaña møtte kun to eldre morsmålstalere av språket etter at han starta å studere det i 1973. Térraba ble snakka i San Francisco de Térraba og andre mindre steder i kantonen Buenos Aires sør i landet. Sydöstra Birkaland. Den 1. januar 2011 ble regionen innlemmet i Tammerfors økonomiske region ved at Kuhmalahti ble innlemmet i Kangasala kommune, mens Pälkäne overført til Tammerfors økonomiske region. Aage Gaup. Aage Gaup (født 28. oktober i Børselv, Porsanger 1943) er en samisk skulptør, billedhugger og grafiker bosatt i Karasjok i Finnmark. I sine skulpturer arbeider Gaup med materialer som tre, betong og aluminium. Han har en unik følelse for rom, og gir sine verker et genuint moderne uttrykk. Gaup har også spesialisert seg på sceniske uttrykk i is og snø. I sine monumentalskulpturer i tre utnytter han materialets særegenheter på en personlig måte. Motivene, som kan være abstrakte eller figurative, rommer både konstruktive elementer, masker og dyresymbolikk. Aage Gaup utgjorde en av medlemmene i den legendariske Masi-gruppen, som representerte en holdningsendring til og nyorientering av den moderne, samiske kunsten. Biografi. Gaup har tatt sin utdanning ved Kunstakademiet i Trondheim, skulpturavdelingen. Gaup har fått tildelt flere kunstnerstipender og hatt en rekke utsmykkingsoppdrag. De senere år har han også jobbet med scenografi, da primært for Beaivváš Sámi Teáhter. Naso (språk). Naso er et chibchansk språk eller språkgruppe som snakkes i det nordlige Panama. Det kalles vanligvis teribe, ettersom dette er den eneste gjenlevende varianten av språket. Den andre varianten, térraba, ble snakka sør i Costa Rica og døde ut på slutten av 1900-tallet. Teribe, og dermed også naso, har om lag 3000 talere. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1964 – 500 meter herrer. 500 meter hurtigløp på skøyter herrer var en øvelse under Vinter-OL 1964. Øvelsen ble avholdt på Olympia Eisstadion Innsbruck 4. februar 1964. 44 skøyteløpere fra 19 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder (i sekunder) før Vinter-OL i 1964. "(*)" Rekorden ble satt på høylandsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på naturis. Terry McDermott satte ny olympisk rekord med 40,1 sekunder. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1928. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1928. 70 sportsutøvere fra Tsjekkoslovakia deltok i 14 sporter under 1928 i Amsterdam. Tsjekkoslovakia kom på 14. plass med to gull-, fem sølv- og to bronsemedaljer. Teribe (språk). Teribe er et chibchansk språk som snakkes i provinsene Bocas del Toro og Chiriquí i det nordvestlige Panama. Det er egentlig en variant av språket naso, som er samlebegrepet på de to dialektene teribe og térraba (som ble snakka i det sørlige Costa Rica), men ettersom térraba er utdødd brukes teribe vanligvis som navn på hele språket. Teribe har rundt 3000 brukere. Södra Birkaland. Södra Birkaland (finsk: "Etelä-Pirkanmaa") er en økonomisk region i landskapet Birkaland i Finland. Regionens areal er  km². I 2011 var folketallet. Magnar Ree. Magnar Ree (født 17. april 1927 i Meldal, død 16. august 2001) var en norsk kommunearbeider og politiker (Ap). Ree var vararepresentant nr 2 på Stortinget for Sør-Trøndelag i perioden 1958–1961, og møtte totalt 120 dager. Han var også aktiv i arbeiderbevegelsen på lokalt nivå, og var blant annet formann for Meldal Arbeiderparti 1953–1956, formann for Løkken AUL 1951–1954, medlem i Meldal kommunestyre 1955–1958 og nestformann i Lillehammer- (1962–1965) og Orkladal Kommuneforening (1967–1974). Jindřich Maudr. Jindřich Maudr (født 10. januar 1906 i Praha, død 1. mai 1990) var en tsjekkoslovakisk bryter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Maudr vant en olympisk sølvmedalje i bryting under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andre plass i den letteste vektklassen, bantamvekt opp til 58,0 kg, i gresk-romersk stil bak Kurt Leucht fra Tyskland. Det var seks vektklasser i gresk-romersk stil. Jugoslavia under Sommer-OL 1928. Jugoslavia under Sommer-OL 1920. Trettifire sportsutøvere fra Jugoslavia deltok i seks sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Jugoslavia kom på fjortendeplass med to gullmedaljer. Ludvig Harboe. Ludvig Harboe (1709 - 1783) Ludvig Harboe (født 16. august 1709 i Broager i Sundeved i Danmark – død 15. juni 1783) var historiker og biskop i Trondheim og over Sjælland. Utdanning. Ludvig Harboe var sønn av Johannes Harboe og Marie (født Petersen). Han fikk undervisning hjemme av sin far og begynte 18 år gammel på gymnasiet i Hamburg, hvor han oppholdt seg i to år. Deretter studerte han ved universitetene i Rostock, Wittenberg og Jena og kom til Broager i 1732. Her fortsatte han sine teologiske studier, til han i 1735 reiste over til København. Harboes utdanning og akademiske studier hadde vært tyske. Men da han kom til København begynte han å sette seg inn i studiet av Danmarks historie. Han ble så huslærer hos presten Anton Christoffer Rohn ved Sankt Petri kirke. I 1738 begynte Harboe som prest da han ble utnevnt til tysk kapellan ved Garnisonskirken i København. Han ble også den første presten ved Kastelskirken i 1739. Visitator på Island 1741. Generalkirkeinspeksjonskollegiet ønsket å sende en visitator til Island for å skaffe pålitelige opplysning om landets kirkelige forhold. De ønsket også å få i gang konfirmasjon og innføre Pontoppidans forklaring. Harboe fikk stillingen og reiste sommeren 1741. Etter åtte ukers seilas kom han til Hólar, hvor bispestolen den gang var ledig. Han kalte straks sammen til et møte med prestene for å sette seg inn i forholdene, og neste vår begynte han å visitere kirkene. Tidligere rektor i Skálholt, Jón Thorkelsson, fungerte som tolk og sekretær under hele reisen. Harboe ble først mottatt med mistro og liten velvilje, men litt etter hvert fikk han både prestenes og menighetenes tillit. Han fikk avskaffet en del misbruk, men fikk også innført noen forbedringer, bl. a. en rekke forordninger om kirke og skole, om skriftemål, ekteskap. Biskop i Trondheim 1743 og over Sjællands stift fra 1757. Harboes opphold på Island varte i fire år. Men allerede i 1743 var han blitt utnevnt til biskop i Trondheim. Etter bispevielsen i København drog han av sted til Trondheim i juli 1746. Harboe var ivrig til å få innført nye bestemmelser om almueskolen, men møtte sterk motstand i befolkningen. Harboe virket kun i to år i Trondheims stift, men rakk å reise rundt i store deler av stiftet og nådde helt opp til Vardøhus. I 1748 drog han tilbake til København og giftet seg 11. september med biskop Peder Herslebs datter Frederikke Louise Hersleb (født 20. juli 1720, død 24. desember 1780). Noen måneder tidligere hadde han begynt å hjelpe sin svigerfar i Sjællands stift, og da Hersleb døde i 1757, ble han hans etterfølger som Sjællands biskop. I 1756 ble han også generalkirkeinspektør. I 1766 viet han kong Christian 7. og Caroline Mathilde. På grunn av svakhet fikk han fra 1782 hjelp av sin svigersønn Nicolai Edinger Balle. Harboe døde 15. juni 1783 etter en lang og hederlig virksomhet. Ungarn under Sommer-OL 1928. Ungarn under Sommer-OL 1928. 110 sportsutøvere fra Ungarn deltok i tolv sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Ungarn kom på niende plass med fire gull- og fem sølvmedaljer. Kálmán Egri var Ungarns flaggbærer under åpningsseremonien. Klokkebegerkulturen. Klokkebegerkulturen (engelsk "Bell-Beaker culture", tysk "Glockenbecherkultur") er en steinalderkultur fra tiden 2400 – 1800 f.Kr. i vestlige Europa. Begrepet benyttet på en meget spredt kulturelt fenomen i forhistoriske Europa som begynte i sen neolittisk tid eller i kobberalderen og strakte seg inn i tidlig bronsealder. Begrepet på kulturen ble i sin tid gitt av den britiske arkeologen John Abercromby basert på kulturens særskilte keramiske drikkekar som besto av store, buete og klokkeformede begre eller vaser, dekorert med geometriske mønstre i horisontale felter. Disse steintøyene er funnet spredt fra Spania i sør og Danmark i nord, Skottland i vest og Böhmen og enkelte tilfeller i Russland i øst. Kulturen var samtidig med stridsøkskulturen som dominerte østlige og nordlige Europa, og da begge kulturene møttes i eksempelvis dagens Tyskland oppsto en blandingskultur. Keramikk. Klokkebegerkulturen er definert i vanlig bruk av dens keramikkstil – en klokkeformet stil med særskilt dekorasjon – som er gjenfunnet i graver som også inneholdt dolker av kobber eller bronse, pilespisser av flint og håndleddsbeskyttere over hele Vest-Europa i løpet av siste halvdel av 2000-tallet f.Kr. Keramikken var dyktig gjort, vanligvis rød eller rødbrun i fargen, og med ornament med horisontale bånd med snitt, utskjæringer eller påtrykt mønster. De tidlige klokkebegerne har blitt beskrevet som «internasjonale» i stilen da de er funnet i alle områder av klokkebegerkulturen. Disse omfattet typer med strenger eller border som dekket hele flaten og den maritime typen som var dekorert med border fylt med trykk gjort med en kam eller snøre. Senere ble det også utviklet karakteristiske regionale stiler. Det har blitt foreslått at disse karene har blitt formgitt for å drikke alkohol og at introduksjonen av denne substansen kan ha blitt spredt sammen med klokkebegerkulturen. Øl og mjød har blitt identifisert fra enkelte eksempler. Imidlertid var ikke all keramikken drikkekar. Noen har blitt benyttet som krukke for å smelte kobbermalm, andre har hatt organisk rester som er blitt assosiert med matvarer, og andre ble benyttet som gravurner. Kulturen kan også ha benyttet en form for kar som hadde rituell karakter. Mulige forgjengere. Det har vært foreslått at tidlig klokkebegerkultur for typen som var heldekket med ornamentikk hadde sin opprinnelse fra Traktbegerkulturen i de nordlige delene av sentrale og østlige Europa, slik som begerkeramikk med utstående fot, en type steingodskar fra sen neolittisk tid (ca 2850-2450 f.Kr.) som er funnet i Nederlandene og nedre Rhindalen. Disse var vanligvis dekorert med båndtrykk blandet med båndtrykk og innskjæring i fiskebeinstil. Ved hjelp av karbondatering har klokkebegerkulturen blitt datert til 2900-2400 f.Kr. til 1800-1700 f.Kr., noe som vil gjøre kulturen samtidig med traktbegerkulturen og/eller stridsøkskulturen. En type keramikk med båndtrykk fra kobberalderen ble produsert i Usatovokulturen som grenset til Svartehavet. Dette er vanligvis blitt klassifisert som en Tripolye C2-kultur, men var tilstedeværende i steppesonen og hadde elementer fra steppene, og kan således bli betraktet som en sammensetning av steppejegere og jordbrukskulturer. Opprinnelse. Kopi av forhistorisk keramikkvase, tilknyttet Klokkebegerkulturen, gjort av svart leire mellom 1970 and 1470 f.Kr. (bronsealderen) og funnet i Spania i 1894 som en del av gravoffer. Det har blitt framlagt mange teorier om klokkebegerkulturens opprinnelse. Den tradisjonelle oppfatningen har vært at klokkebegerkulturen har oppstått på den iberiske halvøy og så spredt seg over store deler av Europa. De eldste eksempler av heldekkende dekor har så langt blitt avdekket i nordlige Portugal. Forskerne Lanting & Van der Waals har fremmet en kronologi for klokkebegerkulturens utvikling fra en fortid i båndtrykkformer og traktbegerkulturen. Imidlertid har et nyere oversyn av alle tilgjengelige kilder fra sørlige Tyskland konkludert med at klokkebegerkulturen var en ny og uavhengig kultur i området som var samtidig med båndtrykk- og traktbegerkulturen. Det har vært spekulert om klokkebegerkulturen kan være en kandidat for tidlig indoeuropeisk kultur, kanskje til og med førkeltisk eller føritalisk kultur. Kurgan-hypotesen som opprinnelig ble fremmet av Marija Gimbutas har utledet at klokkebegerkulturen kom fra de øst-sentrale kulturene som ble «kurganisert» ved fiendtlig angrep fra stammer fra steppene i øst. Hennes generelle forslag har blitt støttet, om enn med modifikasjoner, av arkeologene J. P. Mallory og David Anthony. Hverken Mallory eller Anthony har foreslått en storstilt folkevandring. Britisk og amerikansk arkeologi har siden 1960-tallet vært generelt skeptisk til forhistoriske folkevandringer generelt. Fortolkning. Gitt den uvanlige form og struktur på keramikk fra klokkebegerkulturen, og dens plutselig opptreden i den arkeologiske nedtegnelser, sammen med en karakteristisk gruppe av andre gjenstander, beskrevet som «klokkebegerpakken», er den tradisjonelle forklaringen for klokkebegerkulturen at det var en spredning av en gruppe av folk over hele vestlige Europa. Folkevandring kontra kulturtilpassing. Ettersom distribusjonen av klokkebegerkulturen var høyest i områder langs transportrutene, inkludert vadesteder, elvedaler og fjellpass, har det vært foreslått at klokkebegerkulturens «folk» var opprinnelig bronsehandlere som til sist bosatte seg innenfor lokale neolittiske eller tidlige kobberalderkulturer og således skapte lokale stilarter. Nær analyse av bronseredskaper assosiert med klokkebegerkulturen har antydet en tidlig iberisk kilde for kobber, fulgt deretter av malm fra sentrale Europa og sørlige Tyskland (Böhmen). Det er mulig at klokkebegerkulturen ikke eksisterte som et «folk» og at de keramikktypene og andre gjenstander som er funnet over hele Europa på denne tiden som er tilskrevet klokkebegerkulturen er indikasjoner på utviklingen av en særlig evne og dyktighet i framstilling og produksjon. Denne nye kunnskapen kan ha kommet som enhver kombinasjon av folkevandringer og kulturell kontakt. Et eksempel som kan ha vært en del av prestisjekult er knyttet til produksjonen og fortæringen av øl, eller handelsforbindelser av slike som demonstrert av funnet langs sjøvegene ved den europeiske atlanterhavskysten. Palynologiske studier av pollenanalyser som er gjort, knyttet til spredningen klokkebegerkeramikk, har unektelig antydet økende produksjon av bygg som igjen knyttes til ølbrygging. En teori om kulturell kontant som framhevet folkevandringer eller «invasjoner» ble presentert av Colin Burgess og Steve Shennan på midten av 1970-tallet og det er i dag vanlig å se på klokkebegerkulturen som en «pakke» av kunnskap (inkludert religiøse trosforestillinger og kobber-, bronse- og gullarbeider) og gjenstander (inkludert dolker av kobber, knapper med v-perforeringer og håndleddsbeskyttere i stein) adoptert og tilpasses av stedegne folk i Europa i varierende grad. Undersøkelser i sørlige Frankrike mot middelhavskysten har nylig stilt spørsmål ved fenomenets vesen. Isteden for å bli beskrevet som en mote eller en ganske enkel spredning av objekter og deres bruk har en undersøkelse av over 300 steder vist at menneskegrupper faktisk forflyttet seg i prosess som involverte utforskninger, kontakter, bosetning, spredninger, og kulturinnlæring/tilpasning. En del elementer viste påvirkning fra nord og øst, og andre elementer avslørte at sør-østlige Frankrike var en betydningsfull korsveg for vitige kommunikasjonsruter og utveksling for spredning nordover. En særskilt piggtrådelement i kreamikkdekorasjonen er antatt å ha forflyttet seg først gjennom sentrale Italia. Bevegelsesmønstrene var mangfoldige og kompliserte, og gikk langs atlanterhavskysten og den nordlige middelhavskysten, og tidvis også i innlandet. Portugals framtredende rolle i regionen og kvaliteten på keramikken over hele Europa er blitt fremmet som argumenter for en ny fortolkning som motsier en ideologisk dimensjon, men en tallrik utveksling av kunnskap, gjenstander og befolkninger som bosatte seg og tilpasset seg lokale kulturer. En nyere isotopanalyse av strontium i 86 mennesker fra klokkebegergraver i Bayern har antydet at mellom 18-25 prosent av alle graver besto av mennesker som kom fra betydelig distanse utenfor området de var gravlagt i. Dette var også tilfelle med barn så vel som voksne, noe som indikerer en betydelig folkevandringsbølge. Gitt likhetene med lesning av mennesker som levde på løss jord, den generelle retningen av lokal bevegelse i henhold til Price et al., er fra nordøst til sørvest. Fysisk antropologi. Historiske studier av kranier har antydet at folk fra klokkebegerkulturen synes å ha vært av en annen fysisk type enn de tidligere befolkningene i de samme geografiske områdene. De er blitt beskrevet som høye, tyngre beinstruktur og kortskallet. De tidligere studiene av dette folket som var basert på skjelettlevninger var studier av kranier. Dette tilsynelatende beviset på folkevandring var på linje med arkeologiske oppdagelser som knyttet klokkebegerkulturen til nye jordbruksteknikker, gravskikker, kunnskap i kopperarbeid, og andre kulturelle nyvinninger. Imidlertid har slike bevis fra skjelettlevninger blitt løftet bort av en ny retning innenfor arkeologien som utviklet seg fra 1960-tallet som la trykk på kulturell kontinuitet. Forskere som var imot folkevandringsteorien har enten lagt liten vekt på skjelettbevis eller argumentert for at forskjellene kan bli forklart av forskjeller i miljø og kultur. Margaret Cox og Simon Mays har oppsummert posisjonen: «Selv det kan vanskelig bli sagt at data fra kraniumundersøkelser har gitt et utvetydig svar på problemet med folket fra klokkebegerkulturen vil balansen av bevisene til dags dato synes å gå i favør av en hypotese om folkevandring.» Ikkemetrisk forskning på folket fra klokkebegerkulturen i Britannia har også forsiktig pekt i retning av folkevandring. Påfølgende studier, som en for Den pannoniske slette, som ligger mellom elvene Donau og Sava, og en ikkemetrisk analyse av skjeletter i sør-sentrale Tyskland, har også identifisert markante typologiske forskjeller med den før-klokkebegerbefolkningen. Omfang og innvirkning. Klokkebegerbefolkningen benyttet seg av fordelene som transport langs sjøen og elvene ga for å skape en kulturell spredning fra Irland til Den pannoniske slette og sør langs atlanterhavskysten og fulgte Rhônedalen fram til Portugal, Nord-Afrika og Sicilia, og faktisk trengte seg inn i nordlige og sentrale Italia. De levninger som har blitt funnet i hva som i dag er Portugal, Spania, Frankrike (ikke inkludert de sentrale fjellparti) med en utvidelse langs øvre Donau og inn i Wienbekkenet (Østerrike), Ungarn og Tsjekkia, med utposter i Middelhavet på Sardinia og Sicilia; det er dog mindre sikre bevis for direkte inntog i øst. Keramikk tilsvarende typer fra klokkebegerkulturen forble lengst i bruk på de britiske øyer, og sen-klokkebegerkulturer i andre områder er klassifisert som tidlig bronsealder. Den nye internasjonale handelsrutene som ble åpnet av klokkebegerfolket var der etter dem og kulturen ble videreført av et antall bronsealderkulturer, blant dem Úněticekulturen i sentrale Europa, ca 2300 f.Kr. og av nordisk bronsealder, en kultur i Skandinavia og nordligste Tyskland og Polen, ca 1800 f.Kr. Det er funnet klokkebegerkeramikk og de karakteristiske pilespissene ett sted i Norge; på Slettabø ved Ogna, Hå kommune, Rogaland. Bengt Berg (dikter). Bengt Berg (født 15. juni 1946 i Torsby i Värmland) er en svensk forfatter, dikter og politiker (Vänsterpartiet). Etter studier ved flere svenske universiteter har han virket som forfatter siden midten av 1970-tallet. Berg har utgitt et 30-talls bøker, mest poesi og mange i samarbeid med forskjellige billedkunstnere. På 1970- og 80-tallet var han en av redaktørene for tidsskriftet og forlaget Rallarros. Han driver sammen med Gun-Britt Karlsson, Heidruns Bok- & Bildcafé, og forlaget med samme navn, et foretak som startet i Fensbol i Torsby kommun i 1990. Bengt Bergs dikt er utgitt på mange ulike språk: arabisk, engelsk, finsk, gresk, hindi, latvisk, litauisk, makedonsk, norsk, polsk, russisk, spansk, tyrkisk, tysk... Han har reist på turné på kryss og tvers i Norden samt deltatt på internasjonale poesifestivaler som i Medellín (Colombia), Struga (Makedonia), Druskininkai (Litauen) og Granada (Nicaragua). Samarbeidet med musikere og skuespillere har resultert i et utall sceniske program, foruten medvirkning i radio/TV. På CDen Sång till ingenting leser Bengt Berg egne dikt, i en musikalsk innramming av Mats Einarsson og Tuomo Haapala. Bengt Berg har oversatt flere verker fra bl.a. dansk og norsk. Oskar Skarsaune. Oskar Skarsaune (født 2. juli 1946 i Trondheim) er professor i kirkehistorie ved Det teologiske Menighetsfakultet (MF) i Oslo. Han tok graden Dr. theol. ved Universitetet i Oslo i 1982 med avhandling med utgivelsestittelen "The Proof from Prophecy". Skarsaunes forskningsområder er den eldste kirkens historie og nyere norsk kirkehistorie. Skarsaune ble Cand.theol ved Menighetsfakultetet i 1972, og ble snart tilknyttet MF i forskjellige lærer- og forskerstillinger. Han ble lektor ved MF i 1980, og førstelektor 1981. Etter den teologiske doktorgrad i 1982 var han året etter teologisk konsulent ved Caspari Center i Jerusalem 1983. Han var medredaktør for Luthersk Kirketidende 1985–93. Han ble professor i 1990. Fra 1990 til 1991 var han gjesteprofessor ved "Lutheran Theological Seminary" i Hongkong. Dick Zeiner-Henriksen. Richard «Dick» Zeiner-Henriksen (født 1. august 1924) var en norsk motstandsmann og sabotør under andre verdenskrig. Han var tilknyttet motstandsgruppene Milorg, Kompani Linge og Grebe Red og arbeidet de siste årene av krigen for Special Operations Executive (SOE) i Rondane og på Dovrefjell. Andre verdenskrig. Da tyskerne angrep Norge i 1940 var Zeiner-Henriksen elev ved Frogner skole; han ble medlem av Milorg i 1942, 18 år gammel. Under trening lærte han om bruk av våpen og sprengstoff, men ble også opplært i nærkamp og sabotasje. I perioden 1943 til 1944 var han tilknyttet Oslogjengen. Zeiner-Henriksen rekrutterte seks mann til å utføre sabotasjeaksjoner i samarbeid med Oslogjengen, etter forespørsel fra Max Manus. Zeiner-Henriksens hjem i Uranienborgveien 1 ble benyttet som treningssted for guttene, noe som var svært risikabelt i og med at Gestapo holdt til i et hus rett over gaten. 4. mai 1944 deltok han i aksjonen i Kirkeveien 90. Max Manus, Gregers Gram og Edvard Tallaksen skulle gå opp i major Kiellands leilighet, mens Dick Zeiner-Henriksen skulle stå vakt ved døra. Fire vakter var plassert rundt leiligheten; hvis de oppdaget noe skulle de kontakte Zeiner-Henriksen, som skulle ringe på dørklokka for å advare de som var oppe i Kiellands leilighet. Aksjonen ble oppdaget av Statspolitiet og det hele endte med at gruppen ble splittet og la på flukt. Zeiner-Henriksen flyktet sammen med Gram og Tallaksen – uvitende om hva som skjedde med guttene hans. Etter aksjonen ble han gående rundt i Oslo – han gikk ikke hjem til huset i Uranienborgveien. Det gjorde derimot Statspolitiet, som arresterte broren Erik. Erik Zeiner-Henriksen døde i Dachau i 1945. De tre vaktene Per Stranger-Thorsen, Lars-Emil Erichsen og Jon Hatland ble arrestert og skutt på Akershus festning etter aksjonen. I oktober 1944 drog han til Sverige, hvor han tilbrakte fire måneder med trening. Han vendte tilbake til Norge og dannet Grebe Red sammen med fem andre motstandsfolk. Grebe Red foretok sabotasjeaksjoner i Østerdalen og Gudbrandsdalen, blant annet jernbanelinjer som ble benyttet av tyskere. Hele tiden mottok de instrukser fra England, via Special Operations Executive. For sin innsats ble han dekorert med Krigsmedaljen, Deltagermedaljen og King's Medal for Courage in the Cause of Freedom. Etter krigen. Zeiner-Henriksen hadde tatt artium i 1943, men studerte bedriftsledelse ved Universitetet i Pennsylvania etter krigen frem til 1948. Han studerte også i England og Frankrike. Han var finansdirektør i Kontorautomasjon i perioden 1966 til 1970. Deretter var han fra 1970 til 1972 i Singer Business Machines, der han ble forfremmet til visepresident. I 1975 ble han ansatt som finansdirektør i Norges Varemesse, der han arbeidet til frem til 1990. Han var også aktiv i Lingeklubben. Zeiner-Henriksen bor i dag i Oslo. Transvaal (koloni). Gullgruve. Flyfoto tatt av Eduard Spelterini i juli 1911. Transvaalkolonien (afrikaans, lit. "bortenfor elven Vaal") er navnet på området som ligger nord-øst i Sør-Afrika. Opprinnelig var det restene av boernes Sydafrikanske republikk. Etter den første boerkrigen i 1899-1902 ble området til kolonien Transvaal, en av provinsene som grunnla republikken Sør-Afrika med regionshovedstad i Pretoria fra 1910 til 1994. Kolonien eksisterer ikke lenger, men dens territorium utgjorde dagens områder Gauteng, Limpopo og Mpumalanga og deler av North West-provinsen. Til tross for den offisielle oppløsningen, er Transvaal fremdeles et vanlig geografisk begrep og har beholdt sin historiske betydning. Historie. Transvaal ble kolonisert av boere som forlot den britisk-dominerte Kappkolonien i 1830 og 1840 i det som kom til å bli kjent som Great Trek. De emigrerte boerne etablerte flere republikker i nord, utenfor britisk kontroll – etter den britiske okkupasjonen av den tidligere nederlandske kolonien i 1795 og igjen i 1806. Great Trek fant sted på grunn av misnøye med det britiske styret, de økonomiske urolighetene forårsaket av slavehandelens slutt, mangel på beskyttelse mot plyndrende xhosa-bander, og anglifisering av nederlandske tradisjoner. Mange selvstyrte grupper, hver med sine egne mål, satte ut på denne nye kolonialiseringen. Disse ble kalt voortrekkerne, og noen av disse flyttet nord-øst, bak Nguni-samfunnet (xhosa og zulu), og etablerte den første uavhengige republikken, Natalia. Denne ble snart okkupert av britene i 1843 av deres utpost, Port Natal på kysten. To år senere etablerte voortrekkerne Transoranje, senere i 1845 omdøpt til Oranjefristaten. Til slutt flyttet voortrekkerne lenger nord og etablerte en rekke mindre republikker over Vaal, Transvaal, som senere ble forent i Zuid Afrikaanse Republiek (Sør-Afrikarepublikken), eller ZAR. Voortrekkerne dro fordel av det politiske vakuumet etter zulukrigene i området, og overvant lett urfolket. I 1850 kom britene til en avtale med Boer-republikkene, og anerkjente uavhengigheten til ZAR i det som nå het Transvaal. Men i 1877 annekterte Storbritannia ZAR som en måte å løse en grensetvist mellom boerne og zuluene. Annekteringen reddet Transvaal fra et økonomisk sammenbrudd, ettersom regjeringen var helt tom for penger. Boer-republikken gjenvant sin uavhengighet i 1881 etter den såkalte Transvaalkrigen. I begynnelsen av 1885 ble en enorm gullåre oppdaget i Witwatersrand, noe som ledet til en del innvandring til Transvaal. På kort tid fikk økonomien i Transvaal et kraftig oppsving. Desto lengre denne gullforekomsten forble i besittelse av boerne ble Londons stilling som verdens gullhandelsenter truet. På grunn av at ZAR nektet utenlandske selskaper deltakelse i gruvedriften, planla britene å overta Transvaal likesom de hadde gjort ved diamantfunnene i Oranjefristaten og Kimberley. I 1895 finansierte utenlandske gruveeiere et kuppforsøk kjent som Jameson-raidet. Mennene bak kuppforsøket var misfornøyde med Boernes beskatning og restriksjonene på virksomheten. Raidet var et alarmsignal for boerne, og førte til en massiv militær opprustning. Økende frykt for britisk intervensjon i Transvaal samt posisjonering av britiske styrker på grensen førte til at boerne angrep britene i 1899. Den andre Boerkrigen varte i tre år. Ved utgangen av 1902 hadde Storbritannia 500 000 soldater som bekjempet en boerstyrke på ca 64 000 soldater. Boerkvinner og -barn satt i konsentrasjonsleirer og omtrent 26 000 døde av underernæring, dårlig hygiene og sykdom. Dette demoralisingsslaget, kombinert med britenes bruk av brent jord-strategi og en blokade håndhevet over hele Transvaal, tvang boernes militære ledere til overgivelse. Et beseiret Transvaal ble innlemmet i det britiske imperiet i 1902. Krigen hadde også enorm effekt på britisk politikk nasjonalt, i Europa og hele riket. I 1910 sluttet boerrepublikkene sammen med Kapp-kolonien og dannet Unionen Sør-Afrika. Et halvt århundre senere, i 1961, opphørte unionen å være en del av Samveldet av nasjoner og ble Republikken Sør-Afrika. Pretoria-Witwatersrand-Vereeniging området i Transvaal ble Sør-Afrikas økonomiske kraftsentrum, en posisjon det fortsatt innehar i dag. Etter apartheids fall i 1994 ble de tidligere provinsene omstrukturert, og Transvaal sluttet og eksistere. De nye prvinsene Gauteng, Limpopo og Mpumalanga ligger helt innenfor grensene til gamle Transvaal som utgjør mesteparten av Nordvest-provinsen og også et lite segment av KwaZulu-Natal. Allerede før 1994 ble imidlertid Transvaalprovinsen inndelt i ulike regioner til en rekke formål (som for eksempel sportslige divisjoner), i Nord-Transvaal (dagens Pretoria, og Limpopo-provinsen), østlige Transvaal (Mpumalanga-provinsen), vestlige Transvaal (Nordvest-provinsen) og Sør-Transvaal (Gauteng-provinsen, med unntak av Pretoria). Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1964 – 500 meter damer. 500 meter hurtigløp på skøyter damer var en øvelse under Vinter-OL 1964. Øvelsen ble avholdt på Olympia Eisstadion Innsbruck 30. januar 1964. 28 skøyteløpere fra 13 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder (i sekunder) før Vinter-OL i 1964. "(*)" Rekorden ble satt på høylandsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på naturis. Irina Jegorova forbedret først den olympiske rekorden til 45,4 sekunder før Lidija Skoblikova senket den ytterligere til 45,0 sekunder. Håkan Axelsson. Håkan Axelsson (født 7. mai 1957) er en svensk handikappidrettsutøver som konkurrerer i langrenn og skiskyting. Han representerer Borås SK. Han debuterte i verdenscupen i 2007. Hans handikapp er at han har fjernet det ene benet under kneet. Først skadet han benet i en fres når han preparerte skisporet på Borås Skistadion, i 1999. Den gangen reddet de benet, selv om funksjonaliteten ikke ble helt som før. Senere, i 2005, knekte han den samme foten, og den ville ikke gro. I samråd med familien besluttet han dermed å amputere foten. I tillegg har han nedsatt syn. Synet ble gradvis dårligere siden 1990-tallet, og i 2005 fikk han diagnosen Retinitis Pigmentosa. Han går derfor med ledsager Han representerer Sverige i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Her deltar han i både langrenn og skiskyting for synshemmede; I skiskyting deltar han i 12,5 km alene og 3km × 2 sammen Zebastian Modin. I langrenn deltar han i sprint, 10 km og 20 km. Marka (Somalia). Marka eller Merka () er en havneby i Somalia ved Det indiske hav. Den ligger ca. 70 km sørvest for Mogadishu og har ca. 350 000 innbyggere. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1964 – 1000 meter damer. 1 000 meter hurtigløp på skøyter damer var en øvelse under Vinter-OL 1964. Øvelsen ble avholdt på Olympia Eisstadion Innsbruck 1. februar 1964. 28 skøyteløpere fra 14 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder før Vinter-OL i 1964. "(*)" Rekorden ble satt på høylandsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på naturis. Lidija Skoblikova forbedret den olympiske rekorden til 1.33,2 da hun ble olympisk mester. Zebastian Modin. Zebastian Modin (født 20. juni 1994) er en svensk handikappidrettsutøver som konkurrerer i langrenn og skiskyting, og representerer Östersunds Skidlöparklubb. Han er blind, og konkurrerer i klassen B1. Han representerer Sverige i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Dette er hans første paralympiske vinterleker, og han deltar i både langrenn og skiskyting for synshemmede; I skiskyting deltar han i 3km × 2 sammen Håkan Axelsson. I langrenn deltar han i sprint og 10 km. Stina Sellin. Stina Sellin (født 16. juni 1988) er en svensk handikappidrettsutøver som konkurrerer i langrenn, og representerer Husums SK. Hun har dysmeli, og konkurrerer i klassen LW 6-8. Han representerer Sverige i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Dette er hennes andre paralympiske vinterleker, og hun deltar i langrenn for stående; sprint, 5 km og 15 km. CF Industries. CF Industries Holdings, Inc. () er en nordamerikansk produsent og tilbyder av gjødsel, basert i Deerfield, Illinois, et forsted til Chicago. Selskapet ble etablert i 1946, og i de første 56 år, var selskapet organiser som et kooperativ. Fra august 2008 ble CF Industries Holdings, Inc., innlemmet i S&P 500 indeksen. Agrium Inc. la inn bud på 5,43 milliarder dollar for CF Industries i januar 2010 men oppkjøpet ble ikke noe av. Einar Aas (trader). Einar Aas (født 22. februar 1971 i Grimstad) er en norsk krafttrader og selvskapt centi-millionær. Aas ble uteksaminert fra Norges Handelshøyskole i 1994. Han arbeidet deretter som risiko-manager i Interkraft og Agder Energi. Da denne la ned kraft-tradingen i Arendal etablerte han med tre kolleger krafthandel i et eget selskap. Senere etablerte han et eget investeringsselskap med rundt 250 000 kroner i startkapital. I de etterfølgende årene tjente Aas mange hundre millioner på handel av kraft-derivater. I 2005 oppløste han også selskapet Kraftinvest og fortsatte krafthandel for egen konto. I 2009 hadde han skattbar formue på rundt 900 millioner kroner. Romeriksgutta. Romeriksgutta var i mer en 20 år et kjent ensemble i radio og på grammofonplater. Ensemblet ble startet i 1936 av pianisten Georg Larsen og trekkspilleren Arthur Aas. Kort tid etter starten debuterte de i radioen, og i 1938 kom de første grammofoninnspillingene. I årene etter krigen var ensemblets medlemmer fiolinisten Erling Alfred Westli, trekkspilleren Arthur Aas, bassisten Einar Hoff, gitaristen Herman Bergerud og pianisten Knut Westby. Besetningen skiftet noe gjennom årene, og ensemblets popularitet var stor blant tilhengere av den lette og muntre musikkgenren. Platedebuten for Columbia var «Gammel vals fra Romerike». I perioden 1938–52 spilte de inn 33 melodier for Columbia, mange av dem komponert av Knut Westby. Potchefstroom. Potchefstroom, tidligere kalt Vrijburg eller Vryburg'", er en by i provinsen North West nord i Sør-Afrika, ved elven Mooi, en bielv til Vaal. Den har 124 352 innbyggere (2007). Kommunen har et areal på 2 573 km². Den viktigste næringsveien er husdyrhold av storfe for kjøttproduksjon. Byen er også et viktig akademisk senter, blant annet som det største studiestedet for North-West University. Byen ble grunnlagt 22. desember 1838 av Andries Hendrik Potgieter og var den første hovedstaden i Den sydafrikanske republikk" (tilsvarende Transvaal, nåværende provinsene Gauteng, North West, Limpopo og Mpumalanga). Første boerkrig startet 16. desember 1880, da boere avfyrte skudd mot den britiske garnisonen ved Potchefstroom, som forble under beleiring til krigen sluttet i mars året etter. Kommunestyret har ønsket å omdøpe Potchefstroom til Tlokwe, men mange innbyggere er imot forslaget. Mære landbruksskole. Mære landbruksskole er en offentlig videregående skole på Mære i Sparbu i Steinkjer kommune. Skolen tilbyr ulike studieretninger med naturbruk som utgangspunkt, inklusive anleggsgartner- og idrettsanleggsfag, heste- og hovslagerfag, landbruk- og gartnernæring, samt skogbruk. Alle studieretningene avsluttes med to års opplæring for fagbrev etter to års skolegang på Mære, med unntak av landbruk- og gartnernæring som deler seg inn i henholdsvis landbruk og gartnernæring det tredje skoleåret. Dessuten kan alle studieretningene avsluttes med påbygning for generell studiekompetanse det tredje skoleåret. Hans Konrad Foosnæs var en drivende kraft bak opprettelsen av Mære landbruksskole, og Johannes Okkenhaug var første bestyrer fra 1895 til 1922. Skolen var kombinert landbruks- og husmorskole frem til 1916, da den ble en ren landbruksskole. Rowen Fernández. Rowen Fernández (født 28. februar 1978 i Springs, Gauteng) er en sørafrikansk fotballspiller, som spiller målvakt for Arminia Bielefeld i den tyske 2. Bundesliga og for det sørafrikanske landslaget. Han er kjent for sin evne til å redde straffer og for sine presise utspark fra mål. Mona Grønstad. Mona Grønstad (født 13. mars 1958 i Åmot kommune) er en norsk maler, tegner og grafiker. Mona Grønstad har utdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo der hun studerte ved grafisk linje fra 1981 til 1985 da hun tok diplom. Hun har siden 1999 blant annet arbeidet med store akvarellmalerier der hun leker med lys og skygger i en dynamisk og abstrahert realisme, særlig av gjenstander og figurer i store rom og «menneskeskapte landskaper», det vil si av mennesker, arkitektur og plasser. Hun har hatt en rekke separatutstillinger, deriblant som festspillutstiller i Elverum kunstgalleri i 2007. Hun har dessuten blitt antatt flere ganger ved Østlandsutstillingen og Statens høstutstilling. Mona Grønstad er medlem av LNM (Landsforeningen Norske Malere), NBK (Norske Billedkunstnere) og BOA (Billedkunstnerne i Oslo og Akershus). I 2009 ble hun tildelt Arne Isacsson-prisen av Nordiska akvarellsällskapet i Sverige. Mona Grønstad er samboer med maleren og musikeren Morten Gran. De bor i Ski. Dassenøya. Dassenøya er en sørafrikansk øy i Atlanterhavet. Øyen ligger omtrent 10 kilometer vest for Yzerfontein, og 55 kilometer nord for Cape Town. Den flat øya er omtrent 3.1 kilometer lang fra nordvest til sørøst, og 10 kilometer bred, med et areal på omtrent 2.73 km². Øya har blitt erklært som et naturreservat. Øyas geologiske struktur består av granitt som er tildekket med sand. Deler av granittstrukturen langs kysten består av store runde stener som stikker ut over sanden. Selv om mindre ferskvannssjøer dannes om vinteren, er det generelt sett lite ferskvann på øya. Med unntak av østsiden, er hele Dassenøya omringet av rev, og flere skip har gått på grunn i området rundt og forårsaket til dels store oljeutslipp. Oljesølet har i sin tur blant annet hatt en svært negativ påvirkning på bestanden av kappingviner, som hekker der. Arten er endemisk for det sørvestre Afrika, og "sterkt truet" av utryddelse i følge IUCNs rødliste. Aron Anderson. Aron Anderson (født 26. januar 1988) er en svensk kjelkehockeyspiller. Han spiller på Nacka HI, og har ryggmargsskade. Han representerte Sverige i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Dette var hans andre paralympiske vinterleker; han deltok også i kjelkehockey under de paralympiske vinterlekene 2006. I VM-sammenheng har han én medalje; bronse fra VM i kjelkehockey 2004. Aksjonen i Kirkeveien 90. Aksjonen i Kirkeveien 90 var en aksjon som ble foretatt av Oslogjengen i 4. mai 1944. Aksjonen var en del av aksjonen mot Arbeidstjenesten. Målet var å tilintetgjøre arkivet i major Kiellands private leilighet som lå i 7. etasje i Kirkeveien 90. Aksjonen fant sted på kvelden. Max Manus, Gregers Gram og Edvard Tallaksen gikk opp til leiligheten, mens Dick Zeiner-Henriksen sto vakt på gårdsplassen. Fire andre gutter hadde ansvar for hver sin inngang som førte inn til boligkomplekset. Dersom noen skulle oppdage noe uventet, skulle de gi Henriksen beskjed, som deretter skulle ringe opp til leiligheten for å advare de som befant seg der oppe. Manus og de andre hadde forberedt seg på at major Kielland skulle være tilstede i leiligheten. Istedenfor var det bare ei jente som var alene i leiligheten; dette gjorde naturligvis fremgangsmåten noe enklere enn de hadde forberedt seg på. Navnelappene som befant seg i arkivet ble brent i peisen i leiligheten. Da aksjonen nesten var ferdig, ble guttene oppdaget av statspolitiet. Aksjonen endte da med en flukt gjennom Kirkeveien. Én uke senere ble de henrettet på Akershus festning. Den fjerde vakten, Hans Peter Styren, Max Manus og Dick Zeiner-Henriksen var de eneste av deltakerne som overlevde krigen. Aksjonen ble også gjenskapt i filmen Max Manus fra 2008. I filmen ble det derimot gjort noen historiske friheter. Blant annet er Kolbein Lauring med opp i leiligheten, mens han i virkeligheten ikke var med. I tillegg ble de tre vaktene skutt under flukten i selve aksjonen. Magnus Carlsson (idrettsutøver). Magnus Carlsson (født 3. juli 1970) er en svensk kjelkehockeyspiller. Han spiller på FIFH Malmö, og har ryggmargsbrokk. Han representerer Sverige i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Dette er hans andre paralympiske vinterleker; han deltok også i kjelkehockey under de paralympiske vinterlekene 2006. I VM-sammenheng har han én medalje; bronse fra VM i kjelkehockey 2004. I tillegg har han sølv fra EM i kjelkehockey 2005. Brill. Koninklijke Brill NV, kort: Brill, er et internasjonalt virkende nederlandisk vitenskapelig forlag. Det ble grunnlagt i 1683 i Leiden i Nederland, og der har forlaget fortsatt sitt hovedsete. Det har også et avdelingskontor i Boston (USA). Brill beskjeftiger rundt 120 medarbeidere, er forlegger for over 100 akademiske tidsskrifter og årlig rundt 500 nye bøker og oppslagsverk. Forlaget retter seg særlig mot internasjonale vitenskapelige publikasjoner innen områdene Brill offentliggjorde i 1913 Encyclopaedia of Islam på engelsk, fransk og tysk, og fulgte opp med en oppdatert utgave i 1987 på engelsk og fransk. Det arbeides (2010) på en tredje utgave, som bare vil komme på engelsk. Brill har en egen gren for IDC publishing til de viktigste online- og mikrofilm/-fiche-tilbydere av primærlitteratur for vitenskapsfolk innen områdene åndvitenskapene og sosialvitenskapene. Samtlige publikasjoner tilgjengelige i print-, mikrofilm/-fiche og i elektronisk form. Lokalhistoriewiki. thumbLokalhistoriewiki.no er et nettsted som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI), men artikler skrives og bilder lastes opp av frivillige med interesse for og kompetanse innen områdene wikien dekker. Bidragsytere på nettstedet er både faghistorikere og amatører, og det kreves registrering for å kunne bidra. Wikien har i begynnelsen av juli 2012 12 013 artikler og 17 679 bilder. Lokalhistoriewiki ble starta i 2007 som et samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt og personer fra bokmåls- og nynorsk wikipedia. Den første demoversjonen var utviklet av Olve Utne og Chris Nyborg. I løpet av høsten 2007 utviklet John Erling Blad, i samarbeid med Chris Nyborg og Olve Utne, en ny og langt mer avansert demo. I slutten av mars 2008, ble denne flyttet til en server hos DIS-Norge. I denne prosessen fikk den nytt design og status betaversjon. Dedjo Engmark. Dedjo Engmark (født 16. mars 1972) er en svensk kjelkehockeyspiller. Han spiller på FIFH Malmö, og har polio. Han representerer Sverige i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Dette er hans tredje paralympiske vinterleker; han deltok også i kjelkehockey under de paralympiske vinterlekene 2002, der Sverige fikk bronse, og i de paralympiske vinterlekene 2006. I VM-sammenheng har han to medalje; bronse fra VM i kjelkehockey 2000 og 2004. Marcus Holm. Marcus Holm (født 5. desember 1973) er en svensk kjelkehockeyspiller. Han spiller på HIF Kämparna, og har ryggmargsbrokk. Han representerer Sverige i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Dette er hans fjerde paralympiske vinterleker; han deltok også i 1998 og 2002, der Sverige fikk bronse i begge, samt i de paralympiske vinterlekene 2006. I VM-sammenheng har han to medalje; bronse fra VM i kjelkehockey 2000 og 2004. Niklas Ingvarsson. Niklas Ingvarsson (født 3. juni 1978) er en svensk kjelkehockeyspiller. Han spiller på FIFH Malmö, og amputerte en legg som 18-åring etter at han fikk benkreft som 10-åring. Han representerer Sverige i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Dette er hans tredje paralympiske vinterleker; han deltok også i 1998 og 2002, der Sverige fikk bronse i begge. I VM-sammenheng har han én medalje; bronse fra VM i kjelkehockey 2004. Landkreis Rothenburg (Oberlausitz). Landkreis Rothenburg er en tidligere Landkreis i den prøyssiske Provinsen Schlesien som eksisterte i tiden mellom 1816 og 1947. Fra 1945 til 1947 hadde den navnet Landkreis Weißwasser og hørte inn under landet Sachsen. Den tidligere kretsens område øst for elven Neiße tilhører idag Polen, mens kretsens område på den vestlige siden av elven idag er innlemmet i Landkreis Görlitz i Fristaten Sachsen. Hans Peter Styren. Hans Peter Styren (født 1923 i Skoger) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig. Styren ble vervet av Dick Zeiner-Henriksen, som var medlem i Kompani Linge høsten 1943, 19 år gammel. Han gikk under dekknavnet "Timmosjenko", forenklet "Timo". Han hadde base blant de norske spesialstyrkene i Stockholm, men deltok i flere spesialoppdrag i området rundt Oslo og Halden. Den 4. mai 1944 deltok Styren i aksjonen i Kirkeveien 90 som vakt. Under aksjonen kom Styren i skuddveksling med politiet og ble truffet tre ganger, men overlevde. Skuddvekslingen advarte imidlertid Dick, samt Gregers Gram, Edvard Tallaksen og Max Manus som befant seg i major Kiellands leilighet i 7. etasje i Kirkeveien 90. De tre andre vaktene ble derimot tatt til fange og skutt på Akershus festning én uke etter aksjonen. Hans Peter Styren, Max Manus og Dick Zeiner Henriksen var de eneste deltakerne i denne aksjonen som overlevde krigen. Etter krigen bosatte Styren seg i Sverige. Han holdt en lav profil i alle år, inntil 50-årsjubileet for krigens slutt i 1995, da han for første gang fortalte om sine opplevelser fra krigen. Etter krigen fikk Styren et brev fra Max Manus, hvor Manus takket Styren for at han reddet livet hans under aksjonen. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1964 – 1500 meter herrer. 1 500 meter hurtigløp på skøyter herrer var en øvelse under Vinter-OL 1964. Den ble avviklet på Olympia Eisstadion Innsbruck 6. februar 1964. 54 skøyteløpere fra 20 nasjoner deltok. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder, verdens- og olympisk rekord, før Vinter-OL i 1964. "(**)" Rekorden ble satt på høyfjellsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på naturis. Det ble ikke satt noen nye olympisk rekord under konkurransen. Robert Englund. Robert Englund (født 6. juni 1947 i Glendale i California) er en amerikansk skuespiller og regissør som er mest kjent for sin rolle som den fiktive seriemorderen «Freddy Krueger» i de populære "Nightmare on Elm Street"-filmene. Han fikk en Saturn Award-nominasjon for beste mannlige birolle for sin rolle i filmen ' i 1987 og oppfølgeren ' i 1988. Robert Englund spilte også i filmen "Freddy vs Jason", 2003. Siden Englund debuterte som skuespiller i filmen "Buster and Billie" fra 1974 har Englund gjort over 100 opptredener i både filmer og fjernsyn. Englund har fungert som vertskap for Horror Hall of Fame Awards hele tre ganger mellom 1989 og 1991. Englund gjorde sin debut som regissør med skrekkfilmen "976-EVIL" fra 1989. Hans andre spillefilm som heter "Killer Pad" ble sluppet direkte på DVD i 2008. Robert Englund har skrevet sine memoarer, "Hollywood Monsters: A Walk Down Elm Street", sammen med forfatteren Evan Marc Katz og den ble utgitt av Pocket Books den 13. oktober 2009. I januar 2010 ble det annonsert at han vil returnere som i rollen som figurene «Captain Howdy» og «Jackson Roth» i filmen "Strangeland,: Disciple Strangeland II" som er oppfølgeren til filmen "Strangeland". I 2011 ble han også en av figurene i black ops zombies på zombiebanen: Call of the dead sammen med Sarah Michelle Gellar, Michael Rooker og Danny Trejo. Regisøren George Romero blir regnet som en av hovedfiendene på denne banen. Landkreis Spree-Neiße. Landkreis Spree-Neiße (nedersorbisk: "Wokrejs Sprjewja-Nysa") er en Landkreis i den sørøstlige delen av Brandenburg. Geografi. Kretsen grenser i nord til Landkreis Oder-Spree, i øst til Polen, i sør til Landkreis Görlitz og Landkreis Bautzen i Fristaten Sachsen, i vest til Landkreis Oberspreewald-Lausitz og i nordvest til Landkreis Dahme-Spreewald. Landkreis Spree-Neiße omslutter nesten fullstendig den kretsfrie byen Cottbus. NRK Sogn og Fjordane Fylkesleksikon. NRK Sogn og Fjordane Fylkesleksikon er et lokalleksikon for Sogn og Fjordane som produseres av NRKs distriktskontor NRK Sogn og Fjordane. Leksikonet har et betydelig fokus på beskrivende lokale historier i fylket. I mars 2010 inneholdt det i underkant av 7000 artikler. Redaktør for lokalleksikonet er Ottar Starheim. Starheim fikk sammen med Arild Nybø Sogn og Fjordane journalistlags pressepris i 2002 for å ha bygget opp fylkesleksikonet. Ovnhøns. Ovnhøns er en gruppe hønsefugler. Ovnhøns blir av og til gruppert sammen med hokkoer som Craciformes, men nyere forskning støtter ikke en slik gruppering. Den antyder snarere en basal avstamning fra gruppen hønsefugler (Galliformes). De har en kraftig kroppsbygning med et lite hode og kraftige bein. Alle artene, unntatt den australske maleeovnhøna, lever i tett skog. Utbredelsen omfatter Australia, Ny-Guinea, øyene i det vestre Stillehavet, og Sundaøyene øst for Wallacelinjen. To arter finnes vest for Wallacelinjen: mjaueovnhøne lever på Borneo og Filippinene, og den isolerte nikobarovnhøna finnes på Nikobarene. Etter at mennesker ankom øyene er flere arter blitt utryddet på Ny-Caledonia, Fiji og Tonga. Ovnhønsene er mest kjent for sin spesielle forplantningsbiologi, som skiller dem fra alle andre fugler. Eggene blir ikke ruget, men legges i spesielle rugehauger. Her får de varme fra råtnende planter, sola, eller vulkansk aktivitet. Kyllingene er uvanlig godt utviklet når de klekkes, og hos noen arter kan de fly i løpet av det første døgnet. Taksonomi. Ovnhøns blir av og til gruppert sammen med hokkoer i gruppen Craciformes, men moderne forskning støtter ikke en slik gruppering. Den antyder snarere en basal avstamning fra gruppen hønsefugler (Galliformes). Michael Emerson. Michael Emerson (født 7. september 1954 i Cedar Rapids i Iowa) er en amerikansk skuespiller, blant annet kjent for roller som Zep Hindle i skrekkfilmen "Saw", og som Benjamin Linus i TV-serien "Lost". Emerson ble i 2009 nominert til en Golden Globe innen kategorien «Beste mannlige birolle». Emerson fikk sitt første store gjennombrudd som skuespiller i 1997 da han fikk hovedrollen som forfatteren Oscar Wilde i regissør Moises Kaufmans kritikerroste off-Broadway-skuespill, '. Denne rollen ble fulgt opp med flere andre bemerkelsesverdige roller på teaterscenen. I 1998 spilte han mot sin skuespiller-kollega Uma Thurman da han opptrådte i off-Broadway-produksjon av teaterstykket "Le Misanthrope". I 1999 spilte han rollen som Willie Oban i filmen "The Iceman Cometh" der han spilte sammen med Kevin Spacey. Olon Sume. Olon Sume (eller Olon Sume-in Tor) er et arkeologisk funnsted i den nordre del av banneret (fylket) Darhan Muminggan forente banner i byprefekturet Baotou i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Funnene gjort der er svært allsidige. Byen kan ha vært bispesete for Østens kirke, og hadde på 1200-tallet (under Yuan-dynastiets tid) muligens også en katolsk kirke. Et stort antall gravsteiner funnet her er smykket med kristne kors av syro-orientalsk type. Den kinesiske regjering har på senere år (2000-tallet) begynt å utvikle stedet som turistattraksjon. Koshang? Siden 1930-årene er stedet av noen forskere blitt identifisert som restene etter den gamle byen Koshang, som den nordlige hovedstad for middelalderfolket öngötenes konger. Men denne identifikasjonen er ikke sikker, mener andre, og det er mulig at Koshang lå et godt stykke lenger sør, sønnenfor Daqingfjellene. Erling Alfred Westli. Erling Alfred Westli (født 28. mars 1906 på Lørenskog, død 8. februar 1978) var en norsk fiolinist, dirigent og komponist. Han vokste opp på Lørenskog og studerte fiolin med Ernst Glaser. Han var i mange år kino- og kafémusiker. Han spilte blant annet på Rosekjelleren, Hotell Bristol og Theaterkaféen samt at han hadde vikariater i operaorkesteret og andre orkestre. Han var også leder for Romeriksgutta, et ensemble i den lette og muntre musikkgenren. Det ble startet i 1936 og var i mer enn 20 år et kjent ensemble i radioen og på grammofonplater. Erling Westli var en viktig drivkraft i det lokale musikklivet på Lørenskog og dirigerte en rekke sangkor, f. eks. Lørenskog Sangforening, som ble et av de lendende korene på Romerike. Fra 1942 – 1950 var han dirigent for Lørenskog Mannskor. Han dirigerte også i mange år det lokale Sangerhallen strykeorkester og flere skoleorkestre. Det forente Darhan-Mumingan-banner. Det forente Darhan-Muminggan-banner (kinesisk: 达尔罕茂明安联合旗; pinyin: "Dá'ěrhǎn Màomíng'ān Liánhé Qí") er et banner (fylke) i byprefekturet Baotou i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Gruvedrift. Den betydningsfulle Bayan Obo-gruven, med verdens største kjente forekomster av sjeldne jordarter og av niob, og store reserver av jernmalm, ligger i banneret. Arkeologi. Det arkeologiske funnstedet Olon Sume i banneret blir utviklet som et turistmål. Her lå den nordlige hovedstad for öngötenes konger. Byen – som på Yuan-dynastiets tid het Koshang'", var kristen, og den hadde en assyrisk biskop. Kulturminner. Restene av Olob Ume (Aolunsumu) ("Aolunsumu cheng yizhi") og åstedet for Bailingmiao-opprøret ("Bailingmiao qiyi jiuzhi") i slutten av februar 1936 er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Hector Elizondo. Hector Elizondo (født 22. desember 1936 i New York City i New York) er en amerikansk skuespiller. Han debuterte som skuespiller i 1963 med filmen "The Fat Black Pussycat". Elizondos første store rolle som skuespiller var med rollen som «Gud» i et teaterstykke som han vant en Obie Award for. Siden den gang har Elizondo vært med i over åtti filmer og TV-serier inkludert hans rolle i serien Chicago Hope som han har vunnet både en Emmy Award og ALMA-prisen for, i tillegg til at han ble nominert til en Satellite Award og flere SAG Awards for å spille denne rollen. For flere av filmene Elizondo har vært med i står han ukreditert. Blant annet for sin rolle som i filmen Pretty Woman der han bare var med i 10 minutter men det førte til at han ble tildelt en Golden Globe-nominasjon. I 1999 gjorde han en gjesteopptred i den kjente filmen Runaway Bride. Powiat Zgorzelecki. Powiat Zgorzelecki er en landkrets (Powiat) omkring den polske byen Zgorzelec i nederschlesiske voivodskap. Den har et areal på 838 km², og 95.095 innbyggere. Kretsen tilhører Euroregion Neiße. Powiat Zgorzelecki ble opprettet den 1. januar 1999. Deler av kretsen omfatter deler av den tidligere schlesiske kretsen Landkreis Görlitz og deler av Amtshauptmannschaft Zittau som var en del av kongeriket Sachsen. Powiat Żarski. Powiat Żarski er en polske landkrets (Powiat) i Lubusz voivodskap med Żary "(Sorau)" som kretshovedstad på grensen mellom Tyskland og Polen mellom elvene Lausitzer Neiße og Bober. Den har et areal på 1394 km², og omkring 99.000 innbyggere. Kretsen tilhører Euroregion Neiße. Powiat Żarski ble opprettet den 1. januar 1999 gjennom en administrativ reform der antallet voivodskap ble redusert og ordningen med powiater ble gjeninnført. Deler av kretsen omfatter deler av den tidligere prøyssiske kretsen Landkreis Sorau (1818–1945). Mpande. Mpande kaSenzangakhona (født 1798 i Babanango, død 1872) var konge over Zululand fra 1849 til 1872, noe som gjør ham til den zulukonge som regjerte lengst. Han var halvbror til Shaka og Dingane, som begge var hans forgjengere som konge. Mpande ble sett på som en svak person sammenlignet med sine samtidige, så mens andre halvbrødre ble fjernet, ble han tillatt å leve. Da Dingane påla sin høvding inDuna Ndlela kaSompisi å myrde ham, utsatte Ndlela det flere ganger, da han så at Mpande var den eneste sønnen som hadde hatt barn, og Ndlela mente at en fortsettelse av blodets linje var av avgjørende betydning for stabiliteten i zulufolket. For dette ble Ndlela torturert til døde av Dingane. I januar 1840 hjalp Andries Pretorius Mpande i opprøret mot Dingane, som ble drept på en reise nord i Hlatikhuluskogen. Suksesjonsreglene i zulukongedømmet var i beste fall løse, men tradisjonen tilsa at eldste sønn til «fremste kone» skulle følge sin far. Uheldigvis kunne kongen velge hvem som helst av sine koner til «fremste kone» og til og med forandre mening, noe Mpande gjorde. Hvem som skulle etterfølge ham, ble derfor avgjort i kamp mellom de to utfordrerne, Cetshwayo og Mbulazi, på bredden av elven Tugela. Cetshwayo vant, og da faren døde, etterfulgte han ham som konge i Zululand. Mpande og norsk misjon. Mpande åpnet Zululand for Det Norske Misjonsselskaps første misjonær i Sør-Afrika, Hans Schreuder. Bakgrunnen for det var at Schreuder, som da bodde på Umpumulo, var blitt kjent i hele området for sine medisinkrukker. Schreuder hadde studert medisin i tillegg til teologi i Norge og kunne gi folk legehjelp. Mpande hadde fryktelige giktsmerter, og da ingen av de kongelige medisinmennene kunne hjelpe, hadde høvdingen i Mapumulo foreslått for Mpande at Schreuder kanskje kunne hjelpe ham, og han ble derfor hentet til kongens residens, Unodwengu. Der ble han i litt over to uker, og Mpande var fornøyd med behandlingen, både av ham selv og av en av prinsessene og noen andre i Mpandes nære omgangskrets. Så kongen likte ikke tanken på at misjonæren reiste tilbake så fort, og spurte Schreuder om hva han skulle gjøre om gikten kom tilbake. Misjonæren sa seg villig til å komme tilbake, men mente at den lange avstanden ville gjøre det vanskelig, Umpumulo lå utenfor Zululands grenser. Dette førte til at Mpande gav ham lov til å etablere seg som misjonær i Zululand, for da ville han være nær kongen når kongens smerter ble store. Han fikk fire elefanttenner og flere kuer av kongen og løfte om å kunne bosette seg på Impanga. 25. mai 1851 etablerte han seg der, og de første månedene hadde han mye å gjøre som lege, for det gikk en feberepidemi i området. Siden fungerte Schreuder også som mellommann og forhandler mellom Mpande og britene i Natal. Men verken kongen eller noen av hans familie lot seg omvende til kristendommen. Joseph Bertrand. Joseph Louis François Bertrand (født 11. mars 1822 i Paris, død 5. april 1900 i samme by) var en fransk matematiker. Han er kjent for sin elegante anvendelse av differensialligninger innenfor analytisk mekanikk, spesielt termodynamikk, samt for sine arbeider om statistisk sannsynlighetsregning, kurveteori og overflateteori. Bertrand var tidlig utviklet og begynte å høre forelesninger ved "École polytechnique" bare 11 år gammel. Han tok doktorgraden i 1839, og var professor i matematisk fysikk ved Collège de France. Fra 1874 var han "sécrétaire perpétuel" ved Vitenskapsakademiet i Paris, og i 1884 ble han opptatt i Det franske akademi. Hans bok "Calcul des probabilités" inneholder et paradoks kalt Bertrands paradoks. Bertrand diskuterer sannsynligheten for at en vilkårlig korde i en sirkel er lenger enn en side i likesidet trekant innskrevet i sirkelen, og viser hvordan dette problemet leder til forskjellige resultater etter hvordan man beregner sannsynligheten. Aghada kraftverk. Aghada kraftverk er et varmekraftverk ved Middleton når storbyen Cork i det sørøstre Irland. Anlegget har en opprinnelig installert produksjonskapasitet på 528 MW i fire enheter, men i 2010 ble en 435 MW turbin med kombinasjonssyklus åpnet. Totaleffekten er dermed økt til 963 MW. Anlegget stod ferdig i 1981. Brenselkilden er naturgass og tungolje. Operatør er selskapet ESB Power Generation, og den nyeste generatoren ble levert av Alstom. Brenneren har lavt NOx-utslipp. Brenselkilden er primært naturgass, subsidiært olje på eldre enheter. Bapsfontein. Bapsfontein er en liten by i Ekhuruleni i provinsen Gauteng i Sør-Afrika. Byen ligger omtrent 15 km nordøst for Kempton Park og ca. 25 km fra Benoni. De omkringliggende områder preges av store gressletter, og er kjent for sitt rike fugleliv. Våtmarkene er fredet i dette området. Bapsfontein utgjør en del av nedslagsfeltet for mange viktige elver og dammer. Området er regulert som jordbruksareal, med et lite bysentrum. "Nest Park" er en del av Bapsfontein og består av ca 255 små gårder og er en liten landsby. I 2004 dukket det opp sinkhull, som et resultat av at for mye grunnvann er blitt pumpet ut av jordbrukerne i området. Jordsmonnet er dolomittisk og har høyt kalkinnhold, noe som gjør det svært fruktbar. Området er også godt tilrettelagt for hesteridning. Emanuel Czuber. Emanuel Czuber (født 19. januar 1851 i Praha, død 22. august 1925 i Gnigl ved Salzburg) var en østerriksk matematiker. Czuber gikk ut av realskolen i 1869 og studerte ved det tyske universitetet i Praha, hvor han var assistent for kartografen Karel Koristka. Fra 1874 underviste han ved en realskole i Praha, før han ble professor ved den tyske tekniske høyskolen i Brünn i 1886. I 1891 ble han professor ved den tekniske høyskolen i Wien, som professor Anton Wincklers etterfølger. Han var rektor for studieåret 1894–1895, og ble i 1899 utnevnt til hoffråd. Han trakk seg tilbake i 1921. Czubers matematiske arbeid falt for det meste innenfor sannsynlighetsregningen, spesielt sannsynlighetsteori. Interessen for dette fagfeltet gikk tilbake til tiden da han beskjeftiget seg med observasjonsfeil innenfor geodesi. Hans hovedverk er "Wahrscheinlichkeitsrechnung und ihre Anwendung auf Fehlerausleichung, Statistik und Lebensversicherung", som bragte ham frem i første rekke blant statistikerne. Han var også opptatt av forsikringsvesenet. Osip Bodjanskij. Osip Maksimovitsj Bodjanskij (russisk Осип Максимович Бодянский, vitenskapelig translitterasjon "Osip Maksimovič Bodjanskij", født i Varva i dagens Ukraina, død i Moskva) var en russisk historiker og litteraturhistoriker. Bodjanskij ble i 1842 ansatt som professor i historie og i slavisk litteratur ved universitetet i Moskva. Som sekretær for «Selskapet for russisk historie og antikviteter» redigerte han selskapets tidsskrift "Tsjetenija", hvor han offentliggjorde en rekke kildeskrifter og monografier angående Russlands historie. Han skrev også en bok «Om de slaviske stammenes folkepoesi» (1837) og en undersøkelse av «Tiden for de slaviske stammenes opprinnelse» (1855). Spådomskunst. Spådomkunst (å spå, fra norrønt "spá", beslektet med latinske "specere", å se) er å fortelle om livet eller forutse framtiden, profetere eller varsle om framtidige begivenheter. Å bedrive spådommer er ofte for en kommersiell gevinst. Spådom er ofte i konflikt med religiøs praksis. Spådomspraksis er kjent i de fleste samfunn på kloden. Fra de tidligste tider har det vært behov for å planlegge for hva som kan skje, og den som hevdet å kunne se inn i framtiden kunne da komme med en spådom eller en profeti. Fra oldtiden er orakelet i Delfi et av de mest kjente. I mange kulturer var der sjamaner som kunne fortelle hvor og når en skulle jakte. Mange spådommer ble gitt etter inntak av berusende eller sanseforandrende droger eller røk/gasser, som ledd i å sette den spående i rett sinnsstemning eller transe. Den som utfører spådommer kalles for klarsynte, spåmann eller spåkone. Disse benyttet seg gjerne av medier for å spå, for eksempel i kaffegrut, i kort, i håndflaten, krystallkule, fuglers flukt, innvoller og annet. Det var reisende folk som reiste rundt i Norge og spådde folk for en mynt. Spåkunst og såkalte klarsynte har også gått igjen i fyndord som «menneske spår, men Gud rår». Sistnevnte gir en indikasjon på at selv i tidligere tider var det ikke alle som tok disse spådommene alvorlig. I mange moderne løssalgsaviser og ukeblader er det faste annonser for mennesker som fortsatt hevder å kunne spå framtiden. Den moderne vitenskapen har studert fenomenet, men aldri funnet brukbare indisier på at det er noe hold i spåkunst. Et vanlig skeptisk utgangspunkt er derfor at spådomskunst ikke dreier seg om overnaturlige fenomener, men snarere om overtro eller svindel, og at utøvere bevisst eller ubevisst benytter seg av teknikker som blant annet cold reading og hot reading. Viktor Ivanovitsj Grigorovitsj. Viktor Ivanovitsj Grigorovitsj (russisk Ви́ктор Ива́нович Григоро́вич, vitenskapelig translitterasjon "Viktor Ivanovič Grigorovič", født i Balta, død i Elisavetgrad, dagens Kirovohrad i Ukraina) var en russisk slavist. Grigorovitsj foretok i årene 1845–1846 en reise i de slaviske landene på Balkan-halvøya og bragte en rekke verdifulle håndskrifter med seg hjem. Blant annet fant han det gammelkirkeslaviske håndskriftet "Codex Marianus" på Athos-fjellet. Fra 1840 til 1866 var han professor i slaviske språk i Kazan og senere i Odessa. Som lærer hadde han stor betydning for flere yngre filologer. Sammen med Buslajev representerte han en slavofil retning innenfor vitenskapen, tilsvarende slavofilismen innenfor litteratur og filosofi med sentrum i Moskva. Denholm Elliott. Denholm Elliott (født 31. mai 1922 i London, England, død 6. oktober 1992) var en engelsk skuespiller på teater og i filmer. Han ble kreditert for 120 store prestasjoner på filmer og TV-skjermen. Han gikk på Malvern College og utdannet seg senere ved Royal Academy of Dramatic Art i London. Andre verdenskrig. Under den andre verdenskrig sluttet han seg til det britiske Royal Air Force der han fikk opplæring som radiooperatør og skytter. Natten mellom den 23. og 24. september 1942 var Elliot med i sin Handley Page Halifax bombefly og deltok i et luftangrep på en tysk U-båt som lå i havn ved byen Flensburg i Tyskland. Bombeflyet han var ombord i, ble truffet av antiluftskyts og styrtet etter kort tid i Nordsjøen nær byen Sylt. Elliot og to andre besetningsmedlemmer overlevde flystyrten, og han tilbrakte resten av krigen i en krigsfangeleir i den polske byen Schlesien, og i løpet av denne tiden ble han involvert i en del amatør-skuespill. Skuespill. Etter krigen gjorde han sin debut som skuespiller i filmen "Dear Mr. Prohack" i 1949. I dag er han nok mest kjent for sine roller i filmene om Indiana Jones, der han spilte karakteren "Dr. Marcus Brody". Han gjorde mange opptredener på fjernsyn, særlig i skuespill som var skrevet av regissøren Dennis Potter, inkludert "Follow Yellow Brick Road" (1972) og "Brimstone and Treacle" (1976). Han spilte også i TV-serien "Thriller" (1975). I 1980 vant han tre BAFTA-priser i kategorien beste mannlige birolle med karakteren Dan Aykroyd i filmen "Trading Places", og han ble nominert til en Oscar for sine prestasjoner i filmen "A Room with a View". Hans karriere inkluderte også mange roller teaterscenen blant annet med The Royal Shakespeare Company. Ekteskap. Elliott var åpent bifil og giftet seg to ganger. Første gang med den britiske skuespillerinnen Virginia McKenna, men dette ekteskapet varte bare noen få måneder i 1954. Den andre gangen var han gift med skuespillerinnen Susan Robinson, som han fikk to barn sammen med. Hans datter Jennifer Elliott (født i 1964) begikk selvmord i 2003. Denholm Elliott ble diagnostisert med HIV i 1987 og døde i 1992 av AIDS-relatert tuberkulose i sitt hjem på Ibiza i Spania. Hans enke Susan Elliott skrev en biografi om ham etter hans død. Hun har også jobbet tett med UK Coalition of People, som arbeider med spørsmål angående HIV og AIDS. Susan Elliott døde den 12. april 2007 etter en brann i sin leilighet i London. Brattlandsdalen. Brattlandsdalen er en trang dal på grensen mellom Odda og Suldal kommuner og Hordaland og Rogaland fylker. Dalen har navn etter gården Brattland i Suldal, og danner forbindelse mellom Røldal og Suldal. Gjennom dalen renner Brattlandsdalåa, som danner utløp for Røldalsvatnet (380 m. o. h.) ut i Suldalsvatnet (68 m. o. h.). I enden av dalen ligger bygda Nesflaten. Riksvei 13 går gjennom dalen. Gjøkur. Tysk gjøkur, en såkalt Jagdstück, Schwarzwald, ca. 1900, "Deutsches Uhrenmuseum", Inv. 2006-013 Gjøkur (tysk "Kuckucksuhr", engelsk "cuckoo clock") er spesiell form for klokke eller ur med et humoristisk tilsnitt. Det er oftest en pendeldrevet klokke som slår hver time og lar da en liten gjøk komme ut av et lite hus og små luftbelger imiterer gjøkens toner. I tillegg slår en metalltråd på en gongong. Gjøken forestilles å bo i selve klokken og skjules av en liten tredør som åpnes når klokken slår jevne slag. Gjøkuret er som regel formet som et lite hus med skrående tak. Mekanismen for å produsere gjøkens sang har vært installert i bortimot alle former gjøkur siden midten av 1700-tallet og har vært tilstede nesten uten endringer siden den gang. Antikken. Siden antikken har tiden blitt framstilt med en automatisert fugl. Den første er kreditert til den greske matematikeren Ktesibios fra Alexandria (ca 285 – 222 f.Kr.) som skal ha «benyttet vann for gi lyden av fløyte og fått en modell av en ugle til å bevege seg. Han hadde oppfunnet verdens første gjøkur». Ktesibios kan faktisk gjøre krav på å være oppfinneren av den første «syngende» klokke som kan betraktes som forgjengeren til den moderne gjøkur. På begynnelsen av 800-tallet skal kalifen av Bagdad ha presentert en asiatisk elefant og en mekanisk klokke til den franske hersker Karl den store. I denne klokken skal det ha kommet ut en fugl som annonserte tiden. Oppfinneren av denne klokken er dog ukjent, også videre informasjon. På slutten av middelalderen og senere ble haner benyttet for å annonsere timene i en del klokker, som den første astronomiske klokke i Strasbourgs domkirke. I 1629, mange tiår før klokkeproduksjon ble etablert i Schwarzwald i Tyskland, beskrev en adelsmann fra Augsburg ved navn Philipp Hainhofer (1578–1647) det første moderne gjøkur. Klokken tilhørte prins August I av Sachsen. Tidlig tysk gjøkur, Schwarzwald, 1760-1780 ("Deutsches Uhrenmuseum", Inv. 03-2002) I 1669 foreslo Domenico Martinelli, i hans håndbok for elementære klokker, "Horologi Elementari", å bruke lyden av en gjøk for å indikere timene. Han hevdet at på den tid var mekanismen til et gjøkur kjent. Enhver mekaniker eller klokkemaker som kunne lese latin eller italiensk var i stand til å bygge et gjøkur. Schwarzwald. Deretter begynte gjøkur å opptre i regioner som tidligere ikke hadde vært kjent for produksjon av klokker og ur. En anonym publikasjon "Historische Nachrichten" (1713), vanligvis tilskrevet hoffmannen Bartholomäus Holzfuss, nevner en musikalsk klokke i Oranienburg palasset i Berlin. Denne klokke som hadde opprinnelse i Vestpreussen, spilte åtte kirkesalmer og en gjøk som annonserte hvert kvarter. Beklageligvis kan denne klokken, som den som ble nevnt av Hainhofer i 1629, ikke lenger bli sporet i dag. Uansett begynte folk i Schwarzwald å bygge gjøkur noen tiår senere, skjønt det er ikke nøyaktig klart når den aller første ble bygget. Allerede ved midten av 1700-tallet produserte små klokkeverksteder gjøkur med giraksel av tre. De første gjøkur fra Schwarzwald ble bygget i tidsrommet 1740 og 1750 og hadde håndmalte hytter. Ettersom så få av disse har blitt bevart må det ha vært et lite antall av den totale produksjonen. Collar (BDSM). Collar er et halsbånd som kan brukes av den underdanige parten i et BDSM-forhold. Collaret kan være laget av forskjellige materialer, fra enkelt lærmateriale til et kunstnerisk utsmykket halssmykke. Collaret formidler at den som bærer collar er "eid" av den andre parten. Enkelte BDSM-par lager en seremoni ved påsettelse av collar hvor de to bindes sammen til hverandre. Collaret kan har gjerne en ring foran til bruk i leken, setting hvor den som bærer collaret kan bindes fast eller holdes i disiplin og kontrolleres. Viking Global Investors. Viking Global Investors er et hedgefond med hovedkontor i USA. Fondet ledes av den norskfødte finansmannen Ole Andreas Halvorsen og hadde 9,8 milliarder US dollar under forvaltning i 2008. Jenna Elfman. Jenna Elfman (født 30. september 1971 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller som har opptrådt på TV og i flere filmer. Hun er aller mest kjent for sin rolle som Dharma i den amerikanske komiserien Dharma og Greg. Elfman har også deltatt i flere filmer, blant annet "Krippendorf's Tribe", "Looney Tunes: Back in Action" og "Town & Country". Elfman har gjort gjesteopptrendener i blant annet NYPD Blue, The Monroes og Murder One før hun fikk hovedrollen i komiserien Dharma & Greg som gikk på kanalen ABC mellom 1997 og 2002. Hun vant en Golden Globe Award for denne rollen og hun ble to ganger nominert til en Emmy Award. Hun var sammen med David Hyde Pierce vert for Emmy-utdelingen i 1999. Blant Jenna Elfmans andre TV-opptredener inkluderer gjestehovedrollen i to episoder av serien Two and a Half Men i 2004 og i en episode av Brothers and Sisters i 2007. Hun gjorde også en gjesteopptreden i den sjette episoden av sesong fire av TV-serien My Name Is Earl der hun spilte en lagleder for en gjeng cheerleadere. Hun spiller også Billie Chase i den ganske nye tv-serien Accidentally on Purpose. I 2011 spilte hun en liten gjesterolle som Dharma Montogomery i første episoden av sesong ni av Two And A Half Men. Elfman fødte den 23. juli 2007 sønnen Story Elias i Los Angeles og i september 2009 annonserte Elfman at hun ventet sitt andre barn som ble født 2. mars 2010 og skal hete Easton Quinn Monroe. Rotstein. Utsikt mot Rotstein, Hengstberg og Georgenberg Rotstein er et fjellmassiv i Landkreis Görlitz som er oppkalt etter sitt høyeste fjell. Det er det eldste naturreservatet i Fristaten Sachsen. Rotstein befinner seg øst for byen Löbau og er omgitt av kommunene og distriktene Bischdorf, Dolgowitz, Sohland am Rotstein, Zoblitz og Rosenhain. Nord for fjellmassivet går Bundesstraße 6 og banestrekningen Dresden–Görlitz mellom Löbau og Reichenbach. Langs fjellkammen går den tidligere grensen mellom Niederschlesischer Oberlausitzkreis og Landkreis Löbau-Zittau. Den mest markante toppen i massivet er den 455 meter høye "Rotstein". Nest høyeste fjell er det 421 meter høye "Hengstberg", som opptar hele den midterste og østlige delen av massivet. Bak dette ligger "Georgenberg", sett fra luften som en hestesko. På den sørøstlige spissen av "Rotstein" ligger det et senslavisk eller tidlig tysk festningsanlegg. I slutten av oktober 2000 ble et nytt utsiktstårn innviet. Tårnet er 21 meter høyt og har 101 trappetrinn. Rotstein naturreservat ble opprettet i 1912. Med sine omkring 530, ofte sjeldne plantearter, er det det mest artsrike fjellet i Oberlausitz. Blant artene kan nevnes blåveis, laurbærtre, omphalodes scorpioides, vanlig edelgran, primula eliator, kranslilje, barlind, gladiolus imbricatus L og arum The Fat Boys. The Fat Boys er en rap-trio fra Brooklyn, New York City, som ble dannet på begynnelsen av 1980-tallet. Trioen var tidligere kjent under navnet Disco 3, og består av Kool Rock Ski og Prince Markie Dee. Buff Love var medlem frem til han døde 10. desember 1995. Wimme Saari. Wimme Saari (døpenavn "Frans Wilhelm Saari", artistnavn "Wimme") (født i 1959) fra Kelottijärvi, Enontekis i Finland er en særegen og internasjonalt anerkjent samisk joiker og musiker. Wimme Saari kombinerer tradisjonell samisk joik med en unik og særegen stemmebruk og jazz- og rockinspirerte improvisasjoner. Biografi. Wimme Saari vokste opp i en familie hvor både hans far og eldre bror var aktive innen reindrift. Hans foreldre joiket ikke, men han lærte seg den lokale, nordsamiske måten å joike på, gjennom radio og album. Allerede ved 15 års alder komponerte han sin første joik og gjennomførte konserter som trubadur og joiker. Saari begynte å arbeide for den finske kringkastingen "YLE" (Yleisradio) i 1986 som ansvarlig for arkivmateriale. I YLEs arkiver fant han blant opptak av sin onkels joiker fra 1963. Dette medførte at han senere forsøkte han å eksperimenterte med jazz og joik sammen med andre musikere. Han har siden gitt uttrykk for at disse musikalske eksperimentene var mislykket, men allikevel verdifull erfaring. Erfaringene tok han med seg inn i det symbiotiske og årelange samarbeidet han etablerte med bandet RinneRadio, og musikerne Tapani Rinne og Jari Kokkonen. Først i 1995 realiserte de Wimme Saaris solodebut "Wimme". Albumet ble en stor suksess, og fikk prisen Årets Folk album i Finland. Diskografi. Wimme Saari albumdebuterte som joiker, musiker og komponist på albumet "Dance and Visions" i 1990 med jazz- og elektronikabandet "Rinneradio". Siden fulgte RinneRadio-albumet "Joik" i 1992. Saari deltok også som vokalist på RinneRadios "Unik" i 1994. Arbeidet med utgivelse av joiken "Texas i 1996 og albumet "Gierran" i 1997 endte i en felles utgivelse fra Wimme Saari og RinneRadio kalt "File Under: Finnish Ambient Techno Chant". Soloalbum. Wimme har også deltatt på albumene til andre musikere, for eksempel Hedningarna, Nits or Hector Zazou. Film- og teatermusikk. I 2009 produserte den finske regissøren Juha Iisak Koivisto den 30 minutter lange dokumentaren "Wimme", vist under den samiske internasjonale filmfestivalen i Kautokeino. Filmen omhandler samisk joik, samisk historie og Wimme Saari musikalske filosofi. Meintjieskop. Meintjieskop er en bakke i Pretoria hvor Union Buildings (die Uniegebou(e) på Afrikand) ble reist. Marthinus Wessel Pretorius, som senere ble den første presidenten i den Sydafrikanske republikk, var den første eieren av gården Elandsfontein, hvor Meintjieskop befinner seg. I 1856 skaffet Andries Francois du Toit (1813 – 1883) seg en bit av gården, i bytte med en Basutoponni, som han så kalte for Arcadia. Han var også Pretorias først magistrat, og var ansvarlig for byens grunnplaner. I løpet av denne perioden solgte han sitt landområde til Stephanus Jacobus Meintjies for 1 200 pund. Området ble omdøpt til Meintjieskop i 1870. Meintjieskop er en del av Witwatersberg Ridge, som går fra øst til vest gjennom Pretoria. Geologisk settdanner den en del av Pretoriagruppen av Transvaalsekvensen. Bekkersdal. Bekkersdal er en township som ligger 7 km øst for Westonaria og 14 km sør for Randfontein i provinsen Gauteng. Den ble opprettet i 1945 for å gi bosted til sorte afrikanere som arbeidet i gullgruvene i området. I 1983 fikk Bekkersdal status som egen kommune. Boksburg. Boksburg er en by med 471 121 innbyggere i provinsen Gauteng i Sør-Afrika. Byen er oppkalt etter statssekretæren i den Sydafrikanske republikk, W. Eduard Bok. Det ble oppdaget gull i området i 1887, og byen ble anlagt for å huse arbeidere i gullgruvene. I 1890 ble det anlagt jernbaneforbindelse til Johannesburg. Boksburg-innsjøen havnet i nyhetsbildet internasjonalt i 1989 da de nyvalgte lokale styresmakter besluttet å lage inngjerding av innsjøen og forby ikke-hvite fra å bruke området. Den kjente anti-apartheidaktivisten Chris Hani, leder av South African Communist Party og sjef for styrkene i Umkhonto we Sizwe (den væpnede fløyen av African National Congress), ble drept utenfor sitt hjem i "Dawn Park" i Boksburg i 1993 og er begravet i byen. Fontene og skilt som ønsker velkommen til Boksburg ved "East Rand Mall" Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1964 – 1500 meter damer. 1 500 meter hurtigløp på skøyter damer var en øvelse under Vinter-OL 1964. Øvelsen ble avholdt på Olympia Eisstadion Innsbruck 31. januar 1964. 30 skøyteløpere fra 14 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder før Vinter-OL i 1964. "(*)" Rekorden ble satt på høyfjellsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på naturis. "(**)" Rekorden ble satt på høyfjellsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på kunstis. Lidija Skoblikova forbedret den olympiske rekorden til 2.22,6 da hun ble olympisk mester. Mary Eaton. Mary Eaton (født 29. januar 1901 i Norfolk i Virginia, død 10. oktober 1948 i Hollywood i California) var en ledende skuespiller, sanger og danser mellom 1910 og 1920 før hun trappet ned med dansingen og syngingen sin. Hun opptrådte som profesjonell artist helt siden barndommen. Hun døde i en alder av 47 år i 1948 etter leversvikt grunnet alt for mye alkohol. Eaton gjorde sin aller siste opptreden på teateret i 1932. Hun var sterkt plaget av at karrieren hennes gikk nedover på 1930-tallet og etter tre påfølgende vanskelige ekteskap begynte Eaton å slite med alkoholisme. Selv om hennes søsken prøvde å gripe inn ved flere anledninger og hun begynte med flere rehabiliteringsprogrammer flere ganger var hun ikke i stand til å overvinne sin alkohol-avhengighet. Eaton ble etter sin død gravlagt ved Forest Lawn Cemetery i Los Angeles sammen med de andre avdøde medlemmene av Eaton-familien. Häggvikstunnelen. Häggvikstunnelen er en veitunnel i Sollentuna kommune nord for Stockholm i Sverige. Den er 300 meter lang og er en del av Länsväg 265. Den har tre kjørefelt i hver retning hvor retningene er adskilte med en betongvegg. Anthony Charles Edwards. Anthony Charles Edwards (født 19. juli 1962 i Santa Barbara i California) er en amerikansk skuespiller og regissør. Han har opptrådt i ulike filmer og TV-programmer. De mest kjente filmene han har vært med i inkluderer Top Gun, Zodiac, "Revenge of the Nerds" og "Northern Exposure". Edwards har vært gift med Jeanine Lobell siden 1994 og de bor i New York City. De har en sønn som heter Bailey og de tre døtrene Esme, Wallis og Poppy sammen. Han er også formann for Shoe4Africa som er en non-profit organisasjon som donerer klær og sko til befolkningen i Afrika og de tar sikte på å bygge det største offentlige barnesykehuset i der. Edwards fikk til sammen fire Emmy-nominasjoner for sin rolle i TV- dramaserien Outstanding Lead. Han vant også en Golden Globe innen kategorien Beste mannlige skuespiller i 1998. I tillegg fikk han en Carnegie Medal Award for filmen "Die, Mommie, Die" som er fra 2003. Wangmuliang. Wangmuliang er et kirkehistorisk interessant sted rett nord for Hohhot i den autonome regionen Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Her er det blitt funnet gravstøtter fra 1200-tallet (Yuan-dynastiets tid) som vitner om et sterkt nærvær av assyriske kristne. Befolkningen i området var den gang for det meste öngüter. Både Wangmuliang og andre arkeologiske funnsteder er blitt utsatt for omfattende gravrøveri og plyndring, neget av det mot slutten av 1900-tallet. Törnskogstunnelen. Törnskogstunnelen er en veitunnel i Sollentuna kommune nord for Stockholm i Sverige. Den er 2071 meter lang og er en del av Länsväg 265. Den har to løp, et for hver retning hvor hver har to kjørefelt. Marcin Bachleda. Marcin Bachleda (født 4. september 1982 i Zakopane) er en polsk skihopper. Han debuterte internasjonalt med 49. plass (av 67 deltakere) i storbakken i VM i Bischofshofen i 1999. Han deltok også i VM i 2001, 2003 og 2005. Hans beste individuelle plassering i VM er 27. plass i normalbakken i Lahtis i 2001 og i storbakken i Predazzo (Val di Fiemme) i 2003. I lagkonkurranse med Polen er hans beste plassering 6. plass i normalbakken i Oberstdorf i 2005. I verdenscupen debuterte han med 48. plass i Willingen 4. februar 2001. Hans beste individuelle plassering i verdenscupen er 11. plass i Kuusamo 30. november 2002. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 42 i sesongen 2002-03. Marcin Bachleda deltok i vinter-Universiaden i 2005 og 2009. I Yabuli (i Shangzhi i Folkerepublikken Kina) i 2009 tok han sølvmedalje i normalbakken, og var på det polske laget som ble nummer 4 (av 10 lag) i lagkonkurransen. Löttingetunnelen. Löttingetunnelen er en veitunnel i Täby kommune nord for Stockholm i Sverige. Den er 1100 meter lang og er en del av Länsväg 265. Den har et kjørefelt i hver retning hvor retningene er adskilte med en betongvegg. Nikolaus Poppe. Nikolaus Poppe eller Nicholas Poppe (russisk: Николай Николаевич Поппе, født 27. juli 1897 i Kina, død 8. august 1991 i Seattle i USA) var en allsidig og svært produktiv russisk lingvist som spesialiserte seg på mongolsk og den større altaiske språkfamilie. Walther Heissig. Walther Heissig (født 5. desember 1913 i Wien i Østerrike, død 15. september 2005) var en østerriksk mongolog. Han ble i 1964 "ordinarius" for sentralasiatisk språk og kulturvitenskap ved universitetet i Bonn. Han utgav mange større verker og enkeltstudier vedrørende mongolsk litteratur, kultur og historie, og samlet, redigerte og utgav mange mongolske kildeskrifter. Solheim kirke (Bergen). Solheim kirke i Bergen er en rektangulær kirkebygning i mur oppført på Solheim i 1957 som sognekirke for Solheim sogn i Den norske kirke. Sognet er nå slått sammen med St Markus sogn til nye Løvstakksiden sogn, som ligger i Årstad bydel. Kirken ble vigslet 23. september 1956. Bygningen ble tegnet av arkitekt Peter Andersen og har 319 sitteplasser. Altertavlen forestiller Bergprekenen og er utformet av Bjørn Tvedt i 1956. Kirken har adresse Hordagaten 28. Jens Kask. Jens Kask (født 20. april 1966, død 16. januar 2011) var en svensk kjelkehockeyspiller. Han spilte på Nacka HI, og hadde amputert begge føttene. Han klatret opp på et parkert tog i 1976, 10 år gammel, men fikk  volt gjennom kroppen da strømmen plutselig ble slått på, og han fikk brannskader på 85 % av kroppen. To uker etter ulykken måtte de amputere begge beina hans. Han representerte Sverige i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Dette var hans femte paralympiske vinterleker på rad, og han hadde tre medaljer; han deltok i 1998 og 2002, der Sverige fikk bronse i begge, samt i 1994 da Sverige fikk gull. I VM-sammenheng hadde han tre medaljer; bronse fra 2000 og 2004, samt gull fra 1996. Igor de Rachewiltz. Igor de Rachewiltz (født 1929 i Roma i Italia) er en ledende mongolog og sinolog som bor og har sitt akademiske virke i Australia. De Rachewiltz kommer fra en polsk adelig familie med szlachtabakgrunn. Hans bestemor var tatar fra Kazan og skal ha nedstammet fra den gyldne horde. Igor de Rachewiltz studerte jus i Roma og fortsatte med studier i orientalske språk i Napoli. Tidlig i 1950-årene fikk han australsk studiestipend. Han tok doktorgrad i kinesisk historie ved Australian National University i Canberra i 1961. Hans doktorarbeid gjaldt Djengis Khans kinesiske sekretær, den lærde Yelü Chucai. Hans akademiske virke har for det meste vært i Australia, men han har også forsket i Europa og fullførte prosjekter som mongologene Antoine Mostaert og Henri Serruys ikke rakk å sluttføre før de døde. Blant hans mange verker er en oversettelse i elleve bind av "Mongolenes hemmelige historie" – det skjedde i perioden 1971–1985. Arbeidet var påbegynt av pater Mostaert. I 2007 donerte han sitt personlige bibliotek på rundt 6000 bind til ved Katholieke Universiteit Leuven. Hans forskningsinteresser er Kinas og Mongolias politiske og kulturelle historie på 1200-tallet og 1300-tallet, politiske og kulturelle kontakter mellom øst og vest i samme periode, og sino-mongolsk filologi generelt. Per Kasperi. Per Kasperi (født 20. mai 1993) er en svensk kjelkehockeyspiller. Han spiller på Nacka HI, og har ryggmargsbrokk. Han representerer Sverige i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Dette er hans første paralympiske vinterleker. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1964 – 3000 meter damer. 3 000 meter hurtigløp på skøyter damer var en øvelse under Vinter-OL 1964. Øvelsen ble avholdt på Olympia Eisstadion Innsbruck 2. februar 1964. 28 skøyteløpere fra 13 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder før Vinter-OL i 1964. "(*)" Rekorden ble satt på høyfjellsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på naturis. "(**)" Rekorden ble satt på høyfjellsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på kunstis. Det ble ikke satt noen nye olympisk rekord under konkurransen. Solheim kapell. Solheim kapell ligger på Solheim kirkegård på Solheim i Årstad bydel i Bergen. Kapellet ble oppført i 1919 etter tegninger av arkitekt Sigurd Lunde og innviet 13. oktober 1920. Bygningen. Kapellet ligger fint tilpasset den omkringliggende kirkegården. Bygningen er oppført i pusset tegl med detaljering i hugget granitt. Byportmotiv. Det rektangulære kapellets hovedform og granittportal kan minne om Stadsporten. Kapellet kan leses som et portalbygg, som bergensernes siste utgang fra byen eller som inngang til Himmelporten. Byportmotivet var forøvrig også et yndet motiv for mange av Bergenskolens ariktekter. Einar Oscar Schou brukte eksempelvis motivet ved Nedre Fløibanestasjon (1912–1918). Monumentalitet. Solheim kapells monumentale virkning blir understreket av de symmetrisk plasserte sidefløyene som inneholder bårerom og kontorer, og terrassen foran. Under disse er det urnehaller med rundbuer i naturstein som gir bygningen tyngde. Krematorium. I 1939 ble det installert et krematorium i kjelleren på kapellet. Forvaltning. Solheim kapell forvaltes i dag av Bergen kirkelige fellesråd. Solheim kirkegård. Solheim kirkegård er en stor gravplass på Solheim i Årstad bydel i Bergen, i området mellom Fjøsangerveien og Løbergsveien. Kirkegården ble innviet 6. april 1917. Her ligger også gravkapellet Solheim kapell, innviet i 1920. Minnesmerke over personer fra Bergen som falt under andre verdenskrig Ny-Krohnborg skole. Ny Krohnborg skole er en kommunal barne- og ungdomsskole på Solheim i Årstad bydel i Bergen. Ungdomstrinnet mottar også de elevene med bakgrunn fra Minde barneskole som bor nærmere Ny Krohnborg enn Storetveit skole. Skolen har også en barnehage, og har gjennomgått en omfattende ombygging med blant annet kulturhus og idrettsanlegg, som stod ferdig til skolestart 16. august 2012. I anleggsperioden var både barnehagen og skoleelevene overflyttet til nedlagte Ulriken skole, med unntak for elevene fra Minde skolekrets som hadde plass ved Storetveit skole. Den rehabiliterte skolen har utifra dagens arealnormer plass til 450 elever. Historikk. Skolen ble tegnet av byarkitekt Kaspar Hassel (1877–1962) og åpnet den 27. august 1924, med 33 klasserom og 1 174 elever fordelt på 36 klasser. Elevtallet nådde sin topp i 1932 med 1 872 elever fordelt på 56 klasser. Skolen var fra første stund utstyrt med et eget svømmebasseng, og hadde lenge en egen skolehage der elevene plantet blomster og grønnsaker. Rutka Laskier. Rutka «Ruth» Laskier (født 1929 i Gdansk, død 1943 i konsentrasjonsleiren Auschwitz) var en polsk jødisk jente. Og er kjent for å ha skrevet dagbøker under andre verdenskrig mens hun var innesperret inne i ghettoene. Hun er også kjent som «den polske Anne Frank». Fridalen skole. Fridalen skole er en kommunal barneskole i Fridalen i Årstad bydel i Bergen. Skolen har plass til 500 elever fra 1. til 7. klassetrinn og en privat barnehage som leier deler av bygningen. Historikk. Skolen ble tegnet av byarkitekt Kaspar Hassel (1877–1962), og åpnet den 22. august 1939. Den var i utgangspunktet dimensjonert for 850 elever, men på åpningsdagen hadde skolen 1 096 elever og 39 lærere. Da krigen brøt ut ble skolene stengt, og Fridalen skole ble hjelpesykehus og kontor for luftvernet. Elevtallet nådde sin topp i 1955, med 2 401 elever fordelt på 83 klasser. 91 lærere holdt undervisningen i gang fra kl. 0800 til kl. 1905. Sara Downing. Sara Nicole Downing (født 26. april 1979 i Washington, D.C.) er en amerikansk modell og skuespillerinne. Peter August Poppe. Peter August Poppe (født 17. august 1870 i Skogn i Nord Trøndelag, død 13. februar 1933) var en norsk ingeniør. Han spilte en stor rolle innen britisk industri og ikke minst i landets bilindustri. Han ble uteksaminert fra Horten Tekniske skole og ble ansatt ved Kongsberg våpenfabrikk og senere utlånt til Steyer i Østerrike. Her traff han Alfred James White. I september 1899 slo Alfred James White og Poppe sine selskaper sammen og opprettet White and Poppe, Ltd. Peter August Poppe var teknisk direktør. De produserte motorer i mange størrelser, men også hele motorsykler fra 1902-1922. V-twins først og i 1906 en 489 ccm vertikal twin. De leverte motorer til mange motorsykler også totaktere fra 1918. Achilles og Premier benyttet W&P motorer og de første Ariel hadde også W&P motorer. Ariel kjøpte produksjons rettighetene til en 482 cm motor fra W&P. Den ble produsert med en litt større boring til 1925. W&P hadde også sin egen selvutviklede forgasser og de laget det meste av de første Morris Oxford bilene. I 1920 solgte White sin andel til Dennis Company. Poppe fortsatte i bedriften til 1923 før han startet i Rover som sjefsingeniør frem til 1929. Han ble valgt som medlem av Institution of Automobile Engineers i 1923 og deltok i forsamlingen til 1927. Peter August Poppe fikk slag og døde brått og uventet 13 februar 1933, 62 år gammel, men Peter August Poppe sitt navn lever videre i den historien vi finner i den gigantiske industrien han var med på å skape, den britiske bilindustri. Maragheh. Maragheh (alternativt "Maraghe" eller "Maragha", persisk مراغه) er en by i det nordvestre Iran, rett øst for Urmiasjøen. Den ligger i provinsen Øst-Aserbajdsjan og har 149 929 innbyggere (2006). Den var i middelalderen hovedstad for Ilkhanatet og patriarkalsete for Den assyriske kirke i Øst. Øyvind Strand. Øyvind Strand (født 24. februar 1958 i Bergen) er en norsk forfatter. Strand er bosatt i Oslo og debuterte som romanforfatter i mars 2010 med romanen "Gjørme - en kjærlighetshistorie" på Happy Jam Factory forlag. Romanen ble november 2010 innkjøpt via Norsk Kulturråds innkjøpsordning for skjønnlitteratur. Strand har tidligere utgitt (1984) diktsamlingen "Tanker" på eget forlag. Samlingen ble innkjøpt via innkjøpsordningen for skjønnlitteratur. Strand deltok med dikt i Signaler 93, Cappelen forlag og i Skrivekunst, Eide forlag. Vinner av lokal og nasjonal novellekonkuranse i 1996, i regi av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke og Jo Vestly produksjon. Strand er opprinnelig utdannet konditor/baker og har arbeidet som konditor og baker i Bergen, Longyearbyen, Porsgrunn og Oslo. Strand har studert ved Forfatterstudiet i Bø og ved Skrivekunstakademiet i Bergen. Han har også arbeidet som skribent og tekstforfatter. Franz Nopcsa. Franz Nopcsa von Felső-Szilvás (født 3. mai 1877 i Déva i Østerrike-Ungarn, død 25. april 1933) var en ungarsk adelsmann og eventyrer. Han markerte seg også innenfor to grener av vitenskapen, paleontologi og studiet av Albania. Tilbake (album). "Tilbake" er debutalbumet til Lillebjørn Nilsen, utgitt i 1971. Albumet ble gjenutgitt i 2003. Portrett (album). Lillebjørn Nilsen, som ikke forsto så mye av det Sheehan sang – mest fordi Sheehan hadde en merkelig dialekt selv til engelskmann å være (Tyneside dialekt fra Newcastle-upon-Tyne) – begynte Lillebjørn Nilsen å erte Sheehan og sang refrenget på norsk, hvor «Titty fal la, titty fal lay» ble til «Suddelida, suddelidei» og «ower the wall is oot» ble til «fyll opp mitt tomme krus». Likheten med originalen er ganske slående om man sammenligner de to versjonene. I Lillebjørn Nilsens gjendiktning handler sangen om arbeidermannen Ola Tveiten, som egentlig skulle være en fiktiv person. Men under en konsert i Oslo Rådhus – der Lillebjørn Nilsen opptrådte for en samling bygdelags ungdom som nettopp hadde flyttet til byen. Lillebjørn Nilsen satt på en benk ved bakveggen, ved siden av en eldre bunadkledd herre, og da Lillebjørn Nilsen ble annonsert og Lillebjørn reiste opp for å gå frem til scehen, så hørte han en stemme bak seg som sa: «Eg heiter Ola Tveiten, eg...». «Ola Tveiten» fikk raskt en plass i norske sangbøker og er til og med tatt med i sangboka til det islandske vegvesnet. «Alle Duene». På nyutgivelsen av albumet "Portrett" fra 2003 er det inkludert en konsertversjon av «Alle Duene», som Lillebjørn Nilsen dedikerte til den gjengen som okkuperte Rønneberghuset i Ålesund, i mars måned i 1973. Lillebjørn engasjerte seg sterkt i saken og sendte blant annet et telegram til okkupantene hvor han uttrykte sin støtte. Dette telegrammet ble lest opp på Dagsrevyen, da det viste seg vanskelig å få levert og overbragt telegrammet på normal måte. Telegrammet er forøvrig avbildet i CD-boken. «Beltet». "Tekst og musikk: Tradisjonell vise fra Telemark" «25. september -72». "Musikk: P. Coal Creek March-Steele/P. Steele " «Regnet er en venn». "Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen " «John Riley». "Tekst/musikk: Hartvig Kiran/Trad. amerikansk folkevise " «Fingra ta fatet». "Tekst: Lillebjørn Nilsen/Øystein Sunde " «Streiken ved de amerikanske jernbaner». «Streiken ved de amerikanske jernbaner» er en tradisjonell arbeiderklasse sang som tar utgangspunkt i streikene ved den amerikanske jernbanen fra 1877 og utover (The Great Railroad Strike). Sangen – som forteller om hvordan streikelederen Webb ledet an massene i et opprør mot undertrykkelsen i Baltimore – ble brukt som kampsang i Norge, for å få høyere lønn og bedre arbeidsvilkår. Den omtalte jernbanestreiken spredte om seg, og det eskalerte i Baltimore, Maryland i USA, hvor det tilslutt ble tilkalt soldater for å få kontroll over situasjonen. 10 mann ble drept, deriblant en avisgutt og seksten år gammel student. Dette førte til store opptøyer og mer enn 14 000 mennesker samlet seg og ødela blant annet en passasjervogn og et lokomotiv. Da Lillebjørn Nilsen kom over dette gamle skillingstrykket fra begynnelsen av 1900-tallet, gjorde det et sterkt inntrykk på ham, og således ble sangen med på albumet. «Jesus bleibet meine freude/ Cotton-eyed Joe». "Tekst/musikk: Lillebjørn Nilsen/Johann Sebastian Bach " Basert på Johann Sebastian Backs sakrale salme, med norsk tekst av Lillebjørn Nilsen. «Oleanna». "Tekst/musikk: Ditmar Meidell/Tradisjonell " «Oleana» er en gammel skjemtvise diktet av satirikeren Ditmar Meidell i 1853 om Ole Bulls feilslåtte forsøk på å grunnlegge en norsk koloni i Pennsylvania. Kolonien skulle hete «Oleana» eller «New Norway». Lillebjørn Nilsen hadde tidligere fremført denne låten sammen med Steinar Ofsdal under en konsert i Sioux Falls i staten South Dakota i USA og den er også med på konsertalbumet Live at Sioux Falls fra 1979/1980. Sangen ble tatt med som bonusspor på CD-utgivelsen fra 2003, etter at Lillebjørns gode venn, Pete Seeger, tok initiativet til å synge den under en konsert på Tønder festival i Danmark i 1990, sammen med Lillebjørn Nilsen. Pete Seeger hadde da i mange år hatt sangen på sitt repertoar, men da som «The summer-camp song», i engelsk oversettelse. En sang som de fleste amerikanske barn hadde lært når de var på sommerleir. LP- og kassett-versjon (1973). "2382 030 (Polydor)" (1973) – total spilletid: 35:18 CD-versjon (2001). "GRCD (Grappa Records)" (2001) – total spilletid: 35:18 CD-versjon (2003). "GRCD4199 (Grappa Records)" (2003) – total spilletid: 54:49 Medvirkende. På albumet hadde Lillebjørn Nilsen – i tillegg til seg selv – fått med seg flere kjente og kjære artister. Lillebjørn Nilsen, Steinar Ofsdal, Øystein Sunde, Espen Rud, Bjørn Jacobsen, Carl Morten Iversen, Finn Kalvik, Willy Kraus, Trond Villa, Fredrik Wibe, Lars Klevstrand, Hege Tunaal, Morten Bing, Eilif Amundsen, Jørn Jensen, Eivind Bøksle, Sanna Thommesen, Elisabeth Siebke, Anne Marie Siebke, Kristin Hexeberg og Anette Børsum Gøthe Gøthesen. Gøthe Gøthesen (født 1931 i Horten) er utdannet som skipsingeniør og er maritim forfatter og lokalhistoriker. Han vokste opp på Tjøme i perioden 1935-1950. Etter en tur på hvalfangst flyttet han fra Tjøme til studier og arbeid. Nå er han igjen bosatt på Tjøme og var redaktør for Tjøme Historielags årsskrift Tjúma fra 2000 til 2006. Han har skrevet en rekke artikler i årsskriftet og har stått for hovedparten av arbeidet med Tjøme Historielags årlige sommerutstillinger. Norgesmesterskapet i fotball for menn 2010. Norgesmesterskapet i fotball for menn 2010 er en norsk fotballturnering som ble arrangert i 2010. Det var det 105. norgesmesterskapet i fotball for menn. Strømsgodset ble norsk mester etter å ha vunnet cupfinalen 2-0 mot Follo på Ullevaal Stadion søndag 14. november. Dette var Strømsgodsets femte norgesmesterskap. Runder. Lagene som spiller i Tippeligaen, Adeccoligaen og Fair Play ligaen deltok fra første ordinære runde. Eksterne lenker. 2010 Fotball herrer Albin Lindell. Albin Lindell (født 15. februar 1989) er en svensk kjelkehockeyspiller. Han spiller på FIFH Malmö, og har cerebral parese. Han representerer Sverige i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Dette er hans første paralympiske vinterleker. Rasmus Lundgren. Rasmus Lundgren (født 13. august 1991) er en svensk kjelkehockeyspiller. Han spiller på FIFH Malmö, og har ryggmargsbrokk. Han representerer Sverige i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Dette er hans andre paralympiske vinterleker på rad, han deltok også i kjelkehockey under de paralympiske vinterlekene 2006. Han har også sølv fra EM i kjelkehockey 2005. Dette var hans internasjonale debut, og han var da kun 13 år gammel. Sasquatch! Music Festival. Sasquatch! Music Festival er en musikkfestival som avholdes årlig i Gorge Amphitheatre i George, Washington. Festivalen er presentert av House of Blues. Fokusen ligger på indierock og låtskrivere, men det spilles også alternativ rock og hip hop. Festivalen består av tre scener ("Sasquatch! Hovedscene", "Wookiescenen" og "Yetiscenen"). Kjente band fra tidligere festivaler inkluderer Beastie Boys, Beck, Björk, Kings of Leon, Jane's Addiction, Coldplay, Ben Harper and the Innocent Criminals, Nine Inch Nails, Pixies, The Postal Service, M.I.A., Death Cab for Cutie, Modest Mouse, R.E.M. og String Cheese Incident. 2010. Den komplette oppstillingen for Sasquatch! Music Festival 2010 ble annonsert den 15. februar 2010. De største bandene inkluderer My Morning Jacket, Massive Attack, og Ween. Festivalen finner sted mellom 29. og 31. mai 2010. Mandag, 31. mai. Komikerene som skal fremføre inkluderer Rob Riggle, Luke Burbank, Mike Birbiglia og Craig Robinson. 2009. Oppstillingen for Sasquatch! Music Festival 2009 ble annonsert den 17. februar 2009. Kjente band inkluderte Jane's Addiction, Kings of Leon, and Ben Harper & Relentless7. Festivalen ble avholdt mellom 23. og 25. mai 2009. Mandag, 25. mai. Komikerene som fremførte inkluderer Zach Galifianakis, Tim and Eric Awesome Show, Great Job!, Todd Barry, H. Jon Benjamin, God's Pottery, People's Republic of Komedy, Aziz Ansari, The Whitest Kids U Know, The Red Wine Boys, og Maria Bamford. 2008. Bandene som spilte under Sasquatch! Music Festival 2008 ble annonsert den 25. februar 2008. Kjente band som fremførte inkluderte R.E.M., The Cure, og The Flaming Lips. Festivalen fant sted fra 24. til 26. mai 2008. Komikere. Festivalen i 2008 var første gang komikere hadde et eget telt. Christmas on Mars. The Flaming Lips sin film, Christmas on Mars hadde premiere på søndag den 25. mai på festivalen. 2007. Vert for Sasquatch! Music Festival 2007 var Sarah Silverman, Michael Showalter, og Aziz Ansari. Søndag, 27. mai. M.I.A. skulle spille, men konserten ble kansellert grunnet visaproblemer. 2006. Sasquatch! Music Festival 2006 var første året festivalen varte i tre dager. Festivalen begynte på fredag den 26. mai, og varte til søndag den 28. mai. Den andre dagen ble markert av en haglstorm om kvelden, som førte til at Neko Case og hennes band måte forlate scenen, samt at hele festivalen var i risiko for å avsluttes. Heldigvis gikk stormen over, og festivalen kunne fortsette. 2005. Sasquatch! Music Festival 2005 ble avholdt lørdag den 28. mai. 2004. Sasquatch! Music Festival 2004 ble avholdt på lørdag den 29. mai. Verten var David Cross. Ernst Ahl. Ernst Ahl (født 1. september 1898 i Berlin) var en tysk zoolog, og spesialist innenfor iktyologi og herpetologi. Han arbeidet ved Museum für Naturkunde i Berlin, og var i tillegg redaktør for "Das Aquarium" 1927–1934. Ahl var en ivrig nazist. Han deltok under invasjonen i Polen, og ble såret. Etter at han ble frisk deltok han i kampene i Nord-Afrika, før han ble overført til Jugoslavia, der han forsvant. Dødsåret oppgis både som 1943, 1944 og 1945. Oslo Private Gymnasium. Oslo Private Gymnasium (OPG) er en privat videregående skole i Vika Atrium i Oslo. Skolen ble grunnlagt i 1991 av daværende rektor Kari Endresen, som styrte skolen frem til 2005, da Espen Rueness overtok rektorkjedet. Skolen hevder å ha et høyt faglig nivå, små klasser og tett oppfølging av den enkelte elev. Skolen følger det klassiske gymnasets linjedeling og tilbyr 3 linjevalg: realfag, økonomi og internasjonal kommunikasjon. Skolen mottar 85% statsstøtte pr elev pr skoleår og har derfor vanlig eksamensrett. Skolen har ca 170 elever (2009). Elevene kommer hovedsakelig fra Oslo og Akershus. Rektor fra 2011 er Sven Erik Rise. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1964 – 5000 meter herrer. 5 000 meter hurtigløp på skøyter herrer var en øvelse under Vinter-OL 1964. Øvelsen ble avholdt på Olympia Eisstadion Innsbruck 5. februar 1964. 42 skøyteløpere fra 19 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder før Vinter-OL i 1964. "(*)" Rekordene ble satt på høylandsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på naturis. I tredje par forbedret Hermann Strutz den olympiske rekorden til 7.48,3. I fjerde par senket Viktor Kositsjkin rekorden videre til 7.45,8. I femte par ble rekorden ytterligere forbedret til 7.38,6 av Per Ivar Moe før Knut Johannesen tilslutt senket rekorden til 7.38,4 og ble olympisk mester. Kommuner i departementet Hauts-de-Seine. Dette er en liste over de 36 kommunene i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i Frankrike. * Usatovokulturen. Usatovokulturen, 3500-3000 f.Kr., er en arkeologisk steinalderkultur ved Svartehavet mellom munningene av elvene Bug og Donau i dagens Romania, Moldavia og sørlige Ukraina. Kulturen er betraktet som en hybrid med røtter i både Cernavodăkulturen og Cucuteni-kulturen, overlagt av inntrengende elementer fra den indoeuropeiske Kurgankulturen. Gjenstander av metall er knyttet til kontakter med fjerne Kaukasus. Kulturen er sett på som en del av «Balkan-Donau-komplekset» som strakte seg fra Troja, Doanudalen opp til elven Elben. Det er mulig at Usatovokulturen kan ha spilt en betydelig rolle som mellomledd eller formilder mellom førindoeuropeisk og germanske språk. Innflytelsen til kulturen strakte seg opp til elven Dnestr og var en kjede av sosial interaksjon inn sørøstlige Polen av de siste århundrene av Trichterbecker-kulturen, og skaffet det medium hvor de førgermanske dialektene spredte seg over en større region. The Rolling Stones (EP). "The Rolling Stones" er en EP av Rolling Stones, utgitt 17. januar 1964. Utgivelsen ble produsert av Andrew Loog Oldham og Eric Easton. Nanterre. Nanterre er en kommune i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i de vestlige forstedene til Paris. Den ligger 11,1 km vest for sentrum av Paris. Nanterre er administrasjonssenter i departementet Hauts-de-Seine og hovedsete i Arrondissementet Nanterre. De østlige delene av Nanterre, som grenser mot kommunene Courbevoie og Puteaux, inneholder en liten del av forretningsdistriktet La Défense, og har noen av de høyeste bygningene i Paris-regionen., et av de største universitetene i Paris-regionen, ligger også i Nanterre. Cité Pablo Picasso i Nanterre Nanterre Brakpan. Brakpan er en by i provinsen Gauteng i Sør-Afrika som er utviklet rundt gruvedrift med utvinning av gull og uran. Navnet "Brakpan" ble først brukt av briter i 1880 etter en innsjø av brakkvann som årlig tørket inn. Folketallet i 2010 er anslått til 364 117. Yizhou (Hechi). Yizhou (kinesisk: 宜州; pinyin: "Yízhōu") er et byfylke i byprefekturet Hechi i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Birkeland-Eyde-prosessen. Birkeland-Eyde-prosessen eller lysbueprosessen er prosess for fremstilling av nitrogendioksid til bruk i gjødsel. Prosessen er oppkalt etter fysikeren Kristian Birkeland (1867–1917) og gründeren Sam Eyde (1866–1940). I Birkelands patentutkast fra 20. februar 1903 ble metoden beskrevet som å «fremstille elektriske lysbuer av størst mulig overflate, særlig til bruk ved kjemisk binding eller spalting av gassblandinger eller gassarter». Etter forsøk utført i kjelleren ved Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania og forsøkstasjonene ved Frognerkilen Fabrik, Ankerløkken Verk og Vassmoen ved Arendal, ble metoden ferdig utviklet i 1904. Prosessen ble første gang tatt i bruk ved A/S Notodden Salpeterfabrikker som startet produksjonen 2. mai 1905. 18. november 1905 ble prosessen presentert av professor Otto Witt på den tekniske høyskolen i Berlin. 5. desember 1905 ble prosessen offentliggjort i Norge i to foredrag; Birkeland holdt foredrag ved Videnskapsakademiet og Eyde ved Polyteknisk forening. Tre dager tidligere hadde også "Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab" blitt etablert. Birkeland-Eyde-prosessen. Metoden gikk ut på at luft, dvs. nitrogen (N2) og oksygen (O2), ble ledet inn i en rund ovn hvor en lysbue ble dannet mellom to aksialt orienterte elektroder i et kraftig magnetfelt. I ovnen oppsto en skiveformet flamme hvor plasmatemperaturen holdt rundt 3000 °C og omdannet de to hovedkomponentene i luft (N2 og O2) til nitrogenoksid-gass (NO). Gassen ble kjølt hurtig ved at den ble slynget ut av flammens egen bevegelse til ovnsrommets ytre. Gassen ble deretter trukket med vifter ut i kanaler, fôret med chamottestein, i ovnens øvre og nedre del. Her ble gassen kjølt til 50 °C og ført videre til et rom hvor gassen oksiderte i en ny reaksjon med oksygen fra ovnsluften til produktet nitrogendioksid (NO2). Den resulterende nitrogendioksid-gassen ble deretter ledet inn i et absorpsjonstårn, hvor den reagerte med vann (H20) til produktene salpetersyre (HNO3) og nitrogenoksid. I denne reaksjonen dannes også et hydroniumion (H3O+), som er en syre. Gjødsling med salpetersyre gir altså en syrekomponent som et av produktene, noe som vil medføre litt surere jord etter gjødsling. Bakgrunn. Allerede i 1775 hadde engelskmannen Priestly observert at kraftige elektriske utladninger i luft førte til dannelse av nitrogenoksider. Henry Cavendish påviste i 1785 dannelsen av salpetersyre. I 1859 tok Mme. Lafebre patent på framstilling av salpetersyre ved hjelp av elektriske utladninger i luft og absorpsjon av gassen i alkaliske oppløsninger. På slutten av 1800-tallet ble det drevet en rekke forsøk med elektriske lysbuer. I England publiserte Lord Rayleigh i 1897 en avhandling som beskrev høyspente lysbuer til framstilling av salpetersyre og vanskelighetene med skape en stabil lysbueflamme. To år etterpå ble de første større forsøkene med stabile lysbuer foretatt av britene A. McDougall og F. Howles, men prosessen viste seg å være ulønnsom. Nitrogenkappløpet. Den første kommersielle produksjon av nitrogengjødsel basert på lysbuer startet i 1902 ved en salpeterfabrikk ved Niagara Falls, USA. Prosessen som var utviklet av Charles S. Bradly og D. Ross Lovejoy ble ulønnsom og produksjonen lagt ned etter to års drift. Birkelands lysbuemetode ble utviklet i konkurranse med den mindre energikrevende Frank-Caro-prosessen (kalsiumcyanamid), kommersiell produksjonsmetode patentert 1903, og Haber-Bosch-prosessen, patentert 1910. Norsk Hydros lysbueovner fikk også konkurranse fra Otto Schönherrs vertikale lysbueovn som var utviklet av BASF i 1905 til Fiskaa bruk i Kristiansand. Ved utbyggingen av «Rjukan I» ble det installert 96 Schönherr-ovner og bare 8 Birkeland-Eyde-ovner. Ved utbyggingen av Såheim kraftverk og «Rjukan II» ble det i ovnshus II installert 35 Birkeland-Eyde-ovner som tålte en belastning på 3000 kw. Lysbueprosessen ble aldri noen industriell suksess utenfor Norge, selv om noen lisensrettigheter for Birkelands metode også ble solgt utenlands etter at ovnsteknologien var ferdigutviklet ved utbyggingen av «Rjukan II» i 1912. Birkeland–Eyde-prosessen var svært energikrevende og betinget tilgang til billig elektrisk kraft. I 1926 krevde lysbueprosessen i snitt 61000 kWh for å produsere 1 tonn fiksert nitrogen, Frank-Caro-prosessen krevde rundt 12-14000 kWh, mens Haber-Bosch-prosessen kun krevde 4000 kWh. I 1926 ble bare 6% av produksjonen av fiksert nitrogen produsert etter lysbueprosessen. Den resterende produksjonen fordelte seg med 24% etter Frank-Caro-prosessen og 70% etter Haber-Bosch-prosessen. På 1920-tallet var Norsk Hydros andel av verdens samlede gjødselsprodusjon mellom én og to prosent. Norsk Hydro hadde gjennom sitt samarbeid med BASF opsjon på Haber-Bosch-metoden. I 1913 besluttet styret å ikke akseptere tilbudet om overdragelse av ammoniakkmetoden fra BASF. Som en del av oppgjøret etter 1. verdenskrig hadde den franske stat sikret seg Harber-Bosch-prosessen og de ønsket et samarbeid med Norsk Hydro om industriell utnyttelse av prosessen. I 1920 takket Norsk Hydro igjen nei til Haber-prosessen, da de selv sammen med svenskene Helge Bäckström og Ivar Cederberg forsøkte å utvikle en ny ammoniakkprosess med lavere trykk. Dette mislyktes og forsøksprosjektet ble lagt ned i 1924. I 1927 måtte Norsk Hydro også gå over til Haber-Bosch-prosessen og inngå et samarbeid med kjemigiganten IG Farben. I forbindelse med prosessomleggingen etablerte Norsk Hydros et nytt anlegg på Herøya i 1929 som i løpet av 1930-tallet også startet å produserte fullgjødsel etter Oddaprosessen. Birkeland-Eyde-prosessen og den påfølgende etableringen av Norsk Hydro hadde stor betydning for Norge som ung nasjon, men prosessen i seg selv var internasjonalt mindre signifikant enn både Frank-Caro-, Haber-Bosch- og Oddaprosessen. Yuanjiang Hani Yi Dai. Yuanjiang (rosa) i Yuxi (gul) Yuanjiang (kinesisk: 元江哈尼族彝族傣族自治县; pinyin: "Yuánjiāng hānízú yízú dǎizú Zìzhìxiàn") for hani, yi og daifolkene er et autonomt fylke i byprefekturet Yuxi i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Administrative enheter. Storkommunene Lijiang (澧江镇), Yinyuan (因远镇), Qinglongchang (青龙厂镇), Dong'e (东峨镇); Kommunene Yangchajie (羊岔街乡), Yangjie (羊街乡), Nanuo (那诺乡), Wadie (洼垤乡), Mili (咪哩乡), Longtan (龙潭乡). Samferdsel. Kinas riksvei 213 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Mojiang Hani. Mojiang (rosa) i Pu'er i Yunnan Mojiang (kinesisk: 墨江哈尼族自治县; pinyin: "Mòjiāng hānízú Zìzhìxiàn") for hanifolket er et autonomt fylke i byprefekturet Pu'er i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 213 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Jinggu Dai Yi. Jinggu (rosa) i Pu'er i Yunnan Jinggu (kinesisk: 景谷傣族彝族自治县; pinyin: "Jǐnggǔ dǎizú yízú Zìzhìxiàn") for dai- og yifolkene er et autonomt fylke i byprefekturet Pu'er i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1964 – 10000 meter herrer. 10 000 meter hurtigløp på skøyter herrer var en øvelse under Vinter-OL 1964. Øvelsen ble avholdt på Olympia Eisstadion Innsbruck 7. februar 1964. 33 skøyteløpere fra 19 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder før Vinter-OL i 1964. "(*)" Rekordene ble satt på høylandsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på kunstis. Det ble ikke satt noen ny olympisk rekord under øvelsen. Got LIVE If You Want It! "Got LIVE If You Want It!" er en konsert-EP av Rolling Stones, utgitt 11. juni 1965. Junior-VM på skøyter 2010. Junior-VM på skøyter 2010 ble avholdt i Moskva 12.–14. mars 2010. Det ble kåret mestere både sammenlagt og på enkeltdistanser. Totalt 40 kvinner og 30 menn deltok i sammenlagtmesterskapet. Eksterne lenker. VM 2010 The xx. The xx er et band bestående av tre personer fra Wandsworth, sørvest i London, England, som ble startet i 2005. De fire originale medlemmene møttes på Elliott School, hvor Hot Chip, Burial og Four Tet også startet. Keyboardisten Baria Qureshi forlot bandet, med den grunn at hun var blitt utslitt. Gruppens debutalbum, "xx", fikk mye ros av kritikerne, og ble rangert som «universal acclaim» på Metacritic. Albumet ble også plassert på flere «Årets»-lister, hvor "Rolling Stone" plasserte albumet på #9, mens "NME" plasserte det på #2. "NME" plasserte også bandet på nummer seks i deres "NME The Future 50 list" i 2009. Historie. Debutalbumet deres, "xx", ble gitt ut på Young Turks Records den 18. august 2009. Selv om bandet hadde jobbet med både Diplo og Kwes., ble "xx" produsert av bandet selv.,mens Jamie Smith og Rodaidh McDonald stod for miksingen. Albumet ble spilt inn i en liten garasje som var en del av XL Records sitt studio, ofte om natten, noe som endte med at albumet er ganske stille og hviskende. Bandet turnerte med The Big Pink og Micachu. Singelen «Crystalised» var ukens singel på iTunes (UK) fra 18. august 2009. Sangen «Intro» ble brukt i en reklame fra AT&T med Apolo Anton Ohno. Den ble ofte vist under NBCs dekning av Vinter-OL 2010 i Vancouver, Canada. Den samme sangen ble brukt i seriene "Cold Case" og "Law & Order" på nederlandsk TV, mens sangen «VCR» ble brukt i en episode av "Lie to Me" I episode 7 av BBCs spin-off av "EastEnders", "E20", ble deres versjon av «Teardrops» brukt. Sangen «Heart Skipped a Beat» ble brukt i en episode av 90210 i 2009. «Islands» ble brukt i en episode av det Golden Globe-vinnende dramaet "Grey's Anatomy". «Crystalised» ble brukt i den 13. episoden av den 3. sesongen av "Gossip Girl". «Stars» ble brukt i E4s ungdomsdrama, "Misfits", i desember 2009. I januar 2010 spilte the XX en turne med 11 utsolgte datoer i Skandinavia og Tyskland, sammen med New Look. «VCR» ble også brukt under Karl Lagerfelds høst/vinter 2011 moteshow. Den andre gitaristen og keyboardisten Baria Qureshi forlot bandet i 2009. Til å begynne med ble det påstått at dette var på grunn av utmattelse, men bandet annonserte senere at dette valget ble gjort på grunnlag av «personlige uoverensstemmelser». Det ble nylig annonsert at Matt Groening hadde valgt bandet til å spille under All Tomorrow's Parties-festivalen han holder i mai 2010 i Mineheard, England. I tillegg skal bandet spille under fem av de mest populære musikkfestivalene i Nord-Amerika, Bonnaroo, Coachella, Sasquatch, Lollapalooza og Austin City Limits. Tahir Hussain. Tahir Hussain (født 1982) er en norsk mann av pakistansk opprinnelse bosatt i Lørenskog. Han ble kjent for norske tv-seere da han med Laurence-Moon-Bardet-Biedl syndrom (LMBB), som blant annet har medført blindhet, i 2009 gjennomførte sykkelrittet Den store styrkeprøven, Trondheim–Oslo, på tandemsykkel sammen med politimannen og idrettslederen Vidar Bøe. Rittet, og forberedelsene, ble vist på TV 2 i programserien «Sykkeldrømmen» høsten 2009. Biografi. Hussain kom til Norge med sin familie bare ti måneder gammel. Med sykdommen Laurence-Moon-Bardet-Biedl (LMBB) syndrom begynte han å miste synet sitt i 12-års alderen og ble blind etter noen få år. Han ble i tillegg rammet av overvekt, som også er et symptom av sykdommen. Han har siden blitt norgesmester på tandem for handikappede to ganger og deltatt i et seksdagers ritt i Belgia for blinde og synshemmede. Han har fullført et av Norges hardeste motbakkeløp, «Skåla 1848 meter rett opp», raftet i Sjoaelva, deltatt i klatre- og rappelleringsprosjekter, samt tatt dykkerkurs. Hussain ble i 2009 kåret til årets norsk-pakistaner av nettmagasinet X-plosiv. De mednominerte, som han vant over, var forskeren Laila Bokhari og TV 2-reporteren Kadafi Zaman. At han trosset sitt handikap og syklet Trondheim til Oslo på 22 timer og 30 minutter var bare en av de utslagsgivende prestasjoner. Juryen påpekte også at han ved siden av å være en rollemodell for norsk-pakistanere, også var et sterkt forbilde for alle uansett etnisitet, forutsetninger og bakgrunn. I mars 2010 stod han for «Tahir-lekene», for første gang arrangert på Lillomarka Idrettspark i Oslo. Arrangementet hadde over 500 deltakende barn fra Ammerud skole, deriblant en rekke barn som fikk sin debut på langrennski. Med seg på arrangementet hadde han Lillomarka Skiklubb og elever fra idrettsfag ved Bjerke videregående skole. Nils Østby. Nils Østby (født 23. april 1947) er en norsk musiker. Han er best kjent som tidligere bassist i dansebandet Ole Ivars i periodene 1970–1971, 1974–1977, 1982–1983. Han ble erstattet av William Kristoffersen. Han var også bassist i Torry Enghs. Østby er fortsatt aktiv som musiker. Even Kongerud. Even Kongerud (født 11. juli 1956) er en norsk musiker og pianist. Han er best kjent som tidligere pianist i dansebandet Ole Ivars fra 1981 til 1982, da Ole Ødegård tok over den gamle plassen sin igjen. Han spiller piano i dag i 6 Euro. Tidligere medlem av Chicken Feet, Fantasy Band, Roulette, Charlie Band, Non Plus Ultra. Siv Charlotte Klynderud. Siv Charlotte Klynderud (født 1969) er en skuespiller fra Drøbak, bosatt i Vestby. Hun er mest kjent for serier som "Jul I Svingen" (NRK TV), "Ca. Lykkelig" (TV2) og spillefilmen "Varg Veum – Begravde Hunder Biter Ikke". Klynderud har siden 1995 vært å høre på flere av Disney og Dreamworks større filmer og Tv serier. Hun jobber aktivt som dubber av tegnefilm for NRK, TV2, Nickleodeon, Cartoon Network, Disney Channel, Playhouse Disney, Disney XD, Boomerang m fl. Dronningen – Prinsen Av Egypt – Dreamworks Pictures Anita Darling – 101 Dalmantinere, live action, Disney Heksa Hvit – Narnia – Dreamworks Pictures Mor – Finneas & Ferb – Disney Abigail Breslin – Nim’s Hemmlige Øy Hun tok i 2002 regiansvaret for flere animerte Disney filmer og serier i tillegg til å arbeide som dubber. Diskografi. Until You Wake (2012) (Bollegull Music) Arnstein Tungvåg. Arnstein Johan Tungvåg (født 18. februar 1957) er en norsk musiker. Han er best kjent som vokalist i Dænsebændet siden starten i 1981. Han var vokalist i Ole Ivars fra 1978 til 1980, og var også vokalist i Torry Enghs en periode. Francis' Lonely Nights. "Francis' Lonely Nights" er et musikkalbum utgitt av Janove Ottesen i 2004 mens han spilte i Kaizers Orchestra. Sør-Afrikas geografi. Sør-Afrika utgjør sørspissen av Afrika, med en mer enn 2 500 km lang kystlinje, fra grensen til Namibia ved Atlanterhavskysten sørover mot Afrikas sørspiss, og deretter nordover til den mosambitiske grensen ved Indiahavet. Den lavtliggende kystsonen er for det meste smal, og går fort over til en brattere fjellskråning, Great Escarpment, som skiller den fra det høyere innlandsplatået. Noen steder, særlig merkbart i KwaZulu-Natal-provinsen i øst, er det imidlertid lengre avstand fra kysten til skråningen. På fastlandet, fra vest til øst, grenser Sør-Afrika til Namibia og Botswana, er deretter såvidt til Zimbabwe og har så en langsgående grense til Mosambik i øst, før den i en kurve går rundt Swaziland og så til slutt igjen forenes med Mosambiks sørlige grense, ut til Indiahavet. I innlandsområdet, i en kurve langs Free State, ligger det lille fjellandet Lesotho, helt omgitt av sørafrikansk territorium. Selv om landets klima er klassifisert som steppeklima, er det store variasjoner både i klima og topografi. Statistikk. Sør-Afrikas totale areal er litt mer enn. Landet er rundt langt, og omtrent like langt fra øst til vest. Sør-Afrika har lang kystlinje, på 2798 km, og landet grenser både til Indiahavet og Atlanterhavet, som møtes ved landets sørvestlige spiss. Sør-Afrika omfatter også øyene Marion og Prince Edward Island, som ligger et stykke ut i Atlanterhavet (nesten 2000 km fra Cape Town). Fysisk geografi. a>" i øst. De svarte linjene viser landegrensene. Betty's Bay, ved sørvestkysten. Sør-Afrika er omgitt av hav, med en tynn kyststripe som går over til en bratt fjellskråning til det høyereliggende sentrale platået. Karoo-regionen omfatter en stor del av det vestlige sentrale platået. Området betegnes som halvørken, og temperaturene kan derfor variere fra ekstremt varmt om sommeren til veldig kaldt om vinteren. Den sørlige kysten, som delvis består av det som er kjent som Garden Route, er temperert og frodig. Kapp det gode håp har et middelhavsklima, med kalde, våte vintre og varme, tørre somre (som er noe varmere i innlandsdalene). Snø er vanlig på vinteren høyere opp i Cape Fold-fjellene. Klimatisk er regionen mest kjent for vinden, som blåser så å si hele året, enten fra sør-øst eller fra nord-vest; samt for sine solrike somre, da det omtrent ikke regner i hele tatt. Cape-områdets vegetasjon består av fynbos-gressområder og Albany-krattskog. De østlige områdene av Karoo strekker seg ikke like langt nord som den vestlige delen, og landskapet går heller over til Free States flate landskap, som til tross for at det er klassifisert som "steppeklima" også får en del regn. Nord for Vaal-elva har Highveld-området enda bedre tilførsel av vann, med årlig nedbørsmengde på 760 mm. Fordi det ligger så høyt (rundt 1750 moh.) blir området også spart for ekstreme tørkeperioder. Vinterne er kalde, men det er uvanlig med snø. Lenger nord og østover, særlig fra der fjellskråningen som omgir platået blir lavere, blir temperaturene høyere: Stenbukkens vendekrets, som grovt sett utgjør grensen for tropisk klima, går gjennom landet helt i nord. Det er også her man kan finne det typiske sørafrikanske bushveld-landskapet. Drakensberg-fjellene utgjør den østlige fjellskråningen. Landets østlige kystlinje, til Indiahavet, er (i kontrast til den vestlige) frodig, med både høy luftfuktigheten og temperatur, det siste på grunn av den varme Mosambik-strømmen. Innlandsplatået. Det sentrale innlandsplatået utgjør en stor del av det sørafrikanske landskapet. Det blir drenert ved Sør-Afrikas to største elver, Oranje-elva og Limpopo-elva, og består av 10 mindre geografiske regioner. Høyden varierer fra 600 til 2 500 moh., og det faller mellom 200 og 1200 mm nedbør årlig. I øst, sør og vest er den omgitt av bratte fjellskråninger, kalt Great Escarpment; nordvestover mister Great Escarpment imidlertid noe høyde, slik at disse områdene ligger noe lavere. Områdene helt i vest er veldig tørre, og lenger nord går disse over til å bli en del av ørkenområdet Kalahari. I de sentrale områdene gir de tørre småskogområdene plass for gressletter, som østover får mer vann tilført og dertil blir mindre tørre. Disse gresslettene strekker seg nordøstover til de når fjellkjedene Witwatersrand og Magaliesberg, hvor de får best tilgang til vann mellom Oranje-elva og Limpopo-elva. Witwatersrand og Magaliesberg former også et område med lavere fjellkjeder som omgir et basseng kalt Bushveld. Nord for savannene går landskapet over til lavereliggende områder, mot Limpopo-elvedalen. Elver og sjøer. a> er Sør-Afrikas lengste elv, og flyter tvers over landet, fra øst til vest, med varierende vannføring. Her i fjellandskap ved grensen til Namibia. Det er to hovedelver: Limpopo, hvorav en del av den også går igjennom Zimbabwe, og Oranje (med sideelva Vaal) som med varierende vannføring flyter gjennom landets sentrale landområder, fra øst til vest, til den til slutt munner ut i Atlanterhavet, der den siste delen utformer grensen mellom Sør-Afrika og Namibia. I et såpass tørt land er demninger og integrasjon ekstremt viktig; den største demningen er Gariep-demningen ved Oranje-elva. Flere små elver flyter ut i sjøen langs kystlinja, men alle er både ufarbare og ubrukelige som naturlige havner. Kystlinjen er i seg selv ganske jevn, og det er kun én god naturlig havn langs den, ved Saldanha Bay nord for Cape Town. Mangel på ferskvann hindret større utvikling av dette stedet. Uavhengig av dette er det i dag travle havner både ved Cape Town, Port Elizabeth, East London, Durban og Richards Bay. Natur. Sør-Afrika er rankert som ett av de 17 landene i verden med størst artsmangefold. Det finnes noe mer enn 20 000 forskjellige plantearter i landet, noe som utgjør rundt 10 % av samtlige kjente arter i hele verden. De største økosystemene er de store gresslettene, særlig i Highveld, hvor plantedekket er dominert av ulike typer gress, lave buskvekster og akasietrær. Lenger vestover er vegetasjonen mer sparsom ettersom man her har mindre nedbør, og plantene som finnes der, er tilsvarende mer tilpasset til tørt klima. Sørvest i landet ligger Fynbos, et smalt belte med buskvegetasjon i sørlige Western Cape, vokser mer enn 9 000 av Sør-Afrikas plantearter, hvilket gjør området til et av de stedene i verden med størst konsentrasjon av biologisk mangfold. De fleste plantene tilhører bergknappfamilien; de har harde, små, nållignende blader og er grønne hele året. En annet typisk sørafrikansk planteslekt er blomsterslekten "protea", hvorav ca. 130 av slektens arter finnes i Sør-Afrika. Til tross for den store artsrikdommen består kun rundt 1 prosent av Sør-Afrikas arel av skog, som omtrent utelukkede finnes på kysten mot Indiahavet (i provinsen KwaZulu-Natal), hvor landet er mer frodig. Trærne her, i dette området, utgjør dessuten det største antall trearter utenfor de tropiske regnskogene. Savanneområdene nordøst i landet går over fra gressvegetasjon til busker, kratt og trær. Blant annet finner man her en del baobabtrær, og helt på østkysten er det forekomster av mangroveskoger. Omtrent 10 % av verdens pattedyrarter finnes i landet. Sør-Afika er blant annet hjem til de såkalte «fem store»: den afrikanske elefanten ("Loxodonta africana"), den afrikanske bøffelen ("Syncerus caffer"), løven ("Felis leo"), leoparden ("Felis pardus)" og neshornet (to arter, svart ("Diceros bicornis") og hvitt neshorn ("Ceratotherium simum")). Beskyttede områder. På grunn av Sør-Afrikas mange unike økosystemer og artsmangfold, har man valgt å etablere en rekke nasjonalparker, nasjonale botaniske hager og andre lignende områder for bevaring av flora og fauna. En rekke av nasjonalparkene har blitt "Peace parks" (nasjonalparker over landegrenser). Sør-Afrika har åtte områder på verdensarvlista (se liste). Denne statusen gis til verneverdige områder som representerer tidlige høykulturer, eller naturområder av særlig økologisk eller naturhistorisk betydning; av Sør-Afrikas verdensarv er fire områder valgt ut på grunn av økologisk bevaringsverdi (kriterium IX og/eller X): iSimangaliso våtmarksområde, Drakensberg nasjonalpark og Cape floraregion. I tillegg utgjør også Richtersveld og Mapungubwe, som er vernet for kulturelt landskap, viktige økologiske soner. Geografiske ytterpunkter. Disse punktene ligger lenger nord, sør, øst eller vest enn noe annet sted i landet. Klima. Klimaet er halvtørt i størstedelen av landet, men subtropisk langs østkysten. Iblant forekommer lengre tørkeperioder. Den kalde Benguela-strømmen beveger seg opp fra Sørishavet langs vestkysten, og bringer blant annet med seg masse plankton, hvilket gjør at havområdene her er rike på fisk. Østkysten har Aqulhas-strømmen, som beveger seg fra nord til sør, og som tilfører området varmt vann. Disse to strømmene har stor effekt på landets klima, fordamningen fra Indiahavet øst for landet fører til store nedbørsmengder, mens Benguela-strømmen gjør at fordampningen er liten, og gir derfor ørkenforhold i vest. Miljøproblemer. Mangel på store elver og innsjøer gjør at man må begrense anvendelsen av ferskvannet, og man har problemer med å få vannet til å strekke til; vannforbruket passerer tilførselen. Alt vann i de store byene i Gauteng importeres for eksempel fra Lesotho, mange hundre kilometer unna. Andre miljøproblemer er vannforurensning fra utslipp fra landbruksprodukter samt fra byene, luftforurensning, jorderosjon og ørkendannelse. 93 % av elektrisiteten fremstilles av fossilt brensel, 6 % av kjernekraft og 1 % av vannkraft. Landet har skrevet under eller tatt del i en rekke internasjonale avtaler der man kjemper mot problemene forurensning forårsaker og andre avtaler for bevaring av miljøet: Miljøvern til Antarktistraktaten, marine levende ressurser i Antarktis, antarktiske seler, Antarktistraktaten, biologisk mangefold, klimaendringer, Kyoto-avtalen, ørkenspredning, truede arter, farlig avfall, havrett, dumping av avfall/annet i havet, bevaring av maritimt liv, ozonlaget, skipsforurensning, våtmarksområder, hvaler Naturressurser. Sør-Afrika har forekomster av gull, krom, antimon, kull, jernårer, mangan, nikkel, fosfat, tinn, uran, diamanter, platina, kobber, vanadium, salt og naturgass. Den kalde Benguela-strømmen skaper ideelle forhold for flere fiskearter, idet den tar med seg kaldt, oksygenrikt vann og rikelig med plankton fra Sørishavet, og landet har derfor noen av verdens største fiskeforekomster. Administrativ inndeling. Sør-Afrika er inndelt i 9 provinser: Western Cape, Northern Cape, Eastern Cape, KwaZulu-Natal, Free State, North West, Gauteng, Mpumalanga og Limpopo. Disse er igjen er inndelt i 52 distrikter (6 metropoliske og 46 distrikts-kommuner), der distriktskommunene enda en gang er inndelt i 231 kommuner ("local municipalities"). Før valget i 1994 besto Sør-Afrika av kun fire provinser – Kapprovinsen, Oranjefristaten, Transvaal og Natal – samt en del selvstyrte såkalte "hjemland" (bantustaner, der noen av Sør-Afrika, men ingen andre land, ble ansett som selvstendige stater). Etter valget ble disse integrert, og sammen med de eksisterende provinsene inndelt i dagens ni provinser. Største byer. De ti største byene etter folketall er Cape Town, Durban, Johannesburg, Pretoria, Soweto, Port Elizabeth, Pietermaritzburg, Benoni, Vereeniging og Bloemfontein. Per Otto Furuseth. Per Otto Furuseth (født 14. oktober 1947) er en norsk tidligere håndballspiller og -trener. Han har 62 landskamper for Norge i perioden 1973–77. Med Refstad IL vant han 3 seriemesterskap, 2 sluttspillmesterskap og NM innendørs i 1976. Han var trener for det norske herrelandslaget fra 1979–85. Som klubbtrener har han hatt ansvaret for blant annet Ski. Han var generalsekretær i Norges Håndballforbund fra 2003 til 2011. Jubileum 1967–1977. "Jubileum 1967–1977" er et musikkalbum av Difference. Det ble utgitt i 1977 for å markere bandets 10-årsjubileum. Esther Hicks. Esther Hicks er en amerikansk foredragsholder og bestselgende forfatter. Hun har co-skrevet ni bøker med ektemannen Jerry Hicks, presenterer foredrag på Law of Attraction, og dukket opp i den første utgaven av filmen The Secret (men siden hun ikke likte fremstillingen i filmen trakk hun seg fra filmen). Bøkene hennes, inkludert den bestselgende serien The Law of Attraction, er (ifølge Esther Hicks) "oversatt fra en gruppe ikke-fysiske personer/enheter med navnet Abraham (Esther Hicks beskriver det hun gjør som å lese av "uendelig intelligens"). 3. serierunde i Tippeligaen 2010. 3. serierunde i Tippeligaen 2010 startet lørdag 27. mars klokken 16.00 med Start mot Molde. Runden fortsatte med seks kamper søndag 28. mars, fem kamper klokken 18.00 og hovedkampen mellom Vålerenga og Rosenborg på Ullevaal Stadion klokken 20.00. Runden ble avsluttet mandag 29. mars klokken 19.00 med Brann mot Sandefjord. Turnhallen. Turnhallen, er en idrettshall på Slettebakken i Årstad bydel i Bergen. Den eies og drives av Bergen Turnforening, og ble bygget i 1989 til erstatning for den gamle Turnhallen i Sigurds gate på Engen i Bergen sentrum. Landåshallen. Landåshallen, er en kombinert svømme- og idrettshall på Landås i Årstad bydel i Bergen. Idrettshallen har fire gymsaler som kan slåes sammen. Bygningen er tegnet av arkitekt Kåre Frølich og oppført i 1964. Bygningen er monumentalt og symmetrisk arrangert. Eksteriøret er ellers preget av å være skulpturelt utformet og funksjonene er lett lesbare. Kronstad skole. Kronstad skole er en kommunal barneskole i Edvard Griegs vei på Kronstad i Årstad bydel i Bergen. Skolen åpnet i 1966 som erstatning for "Solheim skole" fra 1884, og har plass til 200 elever. Minde skole. Minde skole er en kommunal barneskole på Minde i Årstad bydel i Bergen kommune. Skolen åpnet i 1925 og har plass til 350 elever fra 1. til 7. klassetrinn. Hunstad skole. Hunstad skole er en statlig spesialskole for hørselshemmede på Kronstad i Årstad bydel i Bergen. Skolen gir heltids- eller deltids grunnskoletilbud for trinn 1-10, samt spesialpedagogisk hjelp til hørselshemmede barn i førskolealder. Skolen er en avdeling under Statped Vest, og tar imot elever fra fylkene Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. I februar 2011 ble det avgjort at opptakene av nye elever ved skolen ble stanset skolen, samtidig med to andre døveskoler i landet, og at disse skulle legges ned i løpet av en treårsperiode. Sathima Bea Benjamin. Sathima Bea Benjamin (født 17. oktober 1936 i Johannesburg, Sør-Afrika), er en sørafrikansk vokalist og komponist som vokste opp i Cape Town i Sør-Afrika men som nå har basert seg i New York City. I tenårene fremførte Sathima Bea Benjamin mye populærmusikk på forskjellige talent-konkurranser og på den lokale kinoen under reklamepausen. Innen 1950 hadde hun blant annet sunget på mange ulike nattklubber, fellesskapsdanser og flere sosiale arrangementer. Hun bygde det meste av sitt repertoar ved å se på forskjellige britiske og amerikanske filmer eller ved at hun transkriberte teksten fra sanger som hun hadde hørt på radioen. Det var på radioen at hun oppdaget musikere som Nat King Cole, Billie Holiday, Doris Day og Ella Fitzgerald. Disse musikerne skulle i stor grad komme til å påvirke hennes sangstil, særlig i form av den lyse fraseringen og den klare diksjonen. I en alder av 21 år slo hun seg sammen med musikeren Arthur Klugman og hans omreisende show Coloured Jazz and Variety som reiste på en turné i Sør-Afrika. Da hun ikke ville turnere med dette showet lengre ble hun igjen i Mosambik, hvor hun møtte den sørafrikanske saksofonisten Kippie Moeketsi. I 1959 dro hun tilbake til Cape Town igjen. Byen hadde da utviklet seg til å bestå av et blomstrende jazzmiljø, der hun senere skulle komme til å møte pianisten Dollar Brand (aka Abdullah Ibrahim), som hun senere skulle gifte seg med. Senere samme året spilte hun inn det som senere skulle komme til å bli den første jazz-LP i hele Sør-Afrikas historie. Platen ble kalt "My Songs for You" og ble akkompagnement av Abdullah Ibrahim sine musikkinstrumenter. Men det meste av denne innspillingen ble aldri utgitt. I kjølvannet av Sharpeville-massakren i Sør-Afrika i 1960 forlot Benjamin og kjæresten Abdullah Ibrahim Sør-Afrika til fordel for Europa. Paret reiste sammen med Ibrahim's trio som bestod av bassisten Johnny Gertze og trommeslageren Makhaya Ntshoko. De bosatte seg etter hvert i den sveitsiske byen Zürich og de turnerte i flere europeiske land, men hovedsakelig i Tyskland og Skandinavia, og de gjorde sporadiske arbeider med diverse amerikanske jazz-spillere, inkludert Dexter Gordon, Kenny Drew, Ben Webster, Bud Powell, John Coltrane, og Thelonious Monk. Den artisten som skulle komme til ha aller størst innvirkning på Benjamins senere liv var utvilsomt Duke Ellington. Benjamin møtte hertugen mens han var i Zürich i 1963. Duke Ellington ble stående i kulissene under det meste av Benjamins tid på scenen og når konserten deres var avsluttet insisterte hertugen på at Benjamin skulle synge for ham. Etter dette første møtet de hadde sammen var over arrangerte Duke Ellington ett fly som gikk direkte til Paris der de fikk spille inn album med det samme plateselskapet som blant andre Frank Sinatra brukte. Med Duke Ellington`s hjelp ble bandet The Dollar Brand Trio grunnlagt og de ga ut et album allerede året etter og senere hjalp ham dem å bygge en fan-skare både i Europa og i USA. Benjamin opprettholdt sitt musikalske forhold med Duke Ellington. I 1965 arrangerte Ellington en konsert der Benjamin kunne opptre sammen med bandet sitt på den populære Newport Jazz Festival i USA. I oktober 2004 ble Benjamin tildelt Ikhamanga-ordenen i sølv av den sørafrikanske presidenten Thabo Mbeki som anerkjennelse av «fremragende bidrag som jazz-artist» både i Sør-Afrika og på internasjonalt nivå, samt for hennes bidrag til kampen mot apartheid-systemet i Sør-Afrika. Sathima Bea Benjamin nyeste CD heter "SongSpirit" og ble sluppet den 17. oktober 2006 i feiringen av hennes 70-årsdag. Denne platen inkluderer blant annet flere låter fra mange av hennes tidligere album og en ikke tidligere utgitt duett som hun sang sammen med Abdullah Ibrahim så tidlig som i 1973. Studentbyen Natland. Studentbyen Natland (kalt «Nattland studentby» eller «Nattland Studentboliger») er et anlegg med leieboliger for studenter med barn på Nattland i Årstad bydel i Bergen, ca 6 km sør for Bergen sentrum. Studentbyen ble bygget årene 1968–1970 etter tegninger av arkitektene Jørgen Djurhuus og Erik Fersum. Anlegget består i dag av 20 grønne, gule og røde rekkehus (A-T) som er anlagt rundt en allmenning og fem tun med felleareal og lekeplass. Rekkehusene var opprinnelig utført i ubehandlet (umalt) tre. Dagens malte overflater er gjort som del av en oppussing i senere tid og uten arkitektens medvirkning. Anlegget ligger i et bilfritt område og har tilsammen 147 familieleiligheter på 64 kvadratmeter over to plan. Førsteetasje består av en yttergang, et soveværelse, kott, tørkeskap, bad og kjøkken. Andre etasje består av et oppholdsrom og et større soverom. Arkitektene Djuurhus og Fersum tegnet på samme tid Fantoft Studentboliger. Selv om hovedgrepene er vidt forskjellige finnes det likheter i detaljutformingen. Begge steder er interiørene preget av fleksible innredninger og funksjonelle kjøkkenløsninger. Hovedmaterialet i møbler og innredning er umalt furu. I 1971 fikk arkitektene utdelt Treprisen for Studentbyen Natland. Gjennom årene har mange av leilighetene mistet gode interiørkvaliteter gjennom ulike rehabiliteringer. I forbindelse med siste rehabilitering 2010-2011 ble Hordaland fylkeskommune enig med Studentsamskipnaden i Bergen om at RST-tunet med tre rekkehus skal bevares som kulturminne og at en leilighet skal tilbakeføres til opprinnelig stand. Like i nærheten av studentbyen driver SiB også tre barnehager: Bortigard, Oppigard og Nerigard barnehage. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1968 – 500 meter herrer. 500 meter hurtigløp på skøyter herrer var en øvelse under Vinter-OL 1968. Øvelsen ble avholdt på Anneau de Vitesse i Grenoble, Frankrike 14. februar 1968. 48 skøyteløpere fra 17 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder (i sekunder) før Vinter-OL i 1968. Det ble ikke satt noen ny olympisk rekord under øvelsen. Ushahidi. Ushahidi (swahili for vitne eller vitnesbyrd) et et nettsted som ble etablert etter Kenyas omstridte valg i 2007. Nettstedet mottok øyenvitnerapporter om vold sendt inn via e-post og tekstmeldinger og la det ut på et kart fra Google Maps. Ushahidi er også navnet på programvaren fra nettstedet som siden har blitt forbedret, og gjort tilgjengelig under en fri lisens. Ushahidi benytter Crowdsourcing for aktivister og var starten på det som nå benevnes som aktivistkartlegging, kombinasjonen av aktivisme, blogging og kartinformasjon. Ushahidi gir lokale aktivister en mulighet for å få ut sine rapporter med mobiltelefoner og internett, samtidig som det etableres et visualisert bilde av begivenhetene via et kart. Landås skole (Bergen). Landås skole er en kommunal barneskole på Landås i Årstad bydel i Bergen. Skolen har plass til 400 elever fra 1. til 7. klassetrinn. Deler av bygningsmassen ble stengt 15. november 2011, og elevene på femte, sjette og syvende klassetrinn ble busset til Skjold skole i Fana resten av skoleåret 2011/2012. Kommunen besluttet den 6. januar 2012 å stenge også resten av skolen fra og med 16. januar 2012. Elevene på første og andre klassetrinn ble busset til Kringlebotn skole i Fana resten av skoleåret, mens elevene på tredje og fjerde klassetrinn ble busset til Seljedalen skole i Fyllingsdalen. Stengningen skyldtes at Arbeidstilsynet hadde avdekket omfattende fukt- og råteskader som kommunen ikke hadde klart å fjerne, til tross for at tiltak for over 6 millioner kroner ble iverksatt etter pålegget for å kunne holde skolen åpen ut skoleåret. Fra skolestart høsten 2012 flyttet Landås skole midlertidig inn i Ulriksen avlastningsskole (nedlagte Ulriken skoles lokaler), som er godkjent for 350 elever, i påvente av at Landås skoles nåværende bygningsmasse skal rives og en ny skole for 450 elever skal bygges på samme tomt og stå klar til bruk ved skolestart høsten 2015. Gamle Ulriken skole ble skoleårene 2011-2013 benyttet av Ny Krohnborg skoles elever, som ble busset dit mens Ny Krohnborg ble totalrenovert. Håkan Westin. Håkan Westin, født 21. juli 1964 i Sollefteå kommune, Sverige, er en svensk langrennsløper. Westin har vunnet Vasaloppet 2 ganger: 1993 og 1996. Allan M. Cormack. Allan M. Cormack (født 23. februar 1924 i Johannesburg i Sør-Afrika, død av kreft 7. mai 1998 i Massachusetts i USA) var en sørafrikansk-amerikansk fysiker som i 1979 ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Godfrey Hounsfield for sitt arbeid med røntgenstråling. Computertomografi er det han er aller mest kjent for. Han tok en doktorgrad i fysikk ved University of Cape Town ved 1944 og utdannet seg innenfor krystallografi i 1945 ved det samme universitetet. Han var også en forsknings-student ved Cambridge University i Storbritannia mellom 1947 og 1949. Mens han studerte ved Cambridge, møtte han sin fremtidige kone som heter Barbara Seavey og som i likhet med Cormack var amerikansk fysikkstudent. Etter å ha giftet seg med Barbara Seavey returnerte han til University of Cape Town tidlig i 1950 der han begynte med forelesninger. Etter et sabbatsår ved Harvard i 1956 og 1957 bestemte paret seg for å flytte til USA på permanent basis og Cormack ble professor ved Tufts University høsten 1957. Selv om han i all hovedsak arbeidet med partikkelfysikk har han også lagt til rette for det teoretiske grunnlaget for CT-skanning. Dette arbeidet ble igangsatt ved University of Cape Town og i samarbeid med Groote Schuur Hospital tidlig i 1956. Cormack ble amerikansk statsborger i 1966 og han var medlem av International Academy of Science. Han ble etter sin død den 10. desember 2002 tildelt den sørafrikanske Order of Mapungubwe i gull for sine fremragende prestasjoner som forsker og fordi han var med på utviklingen av den aller første CT-skanneren. Haukeland skole. Haukeland skole er en kommunal barneskole på Årstad i Bergenhus bydel i Bergen kommune. Skolen flyttet fra den gamle skolebygningen på Haukeland til dagens skole på Årstadvollen i 1975. Skolen har plass til 350 elever. Opptaksområdet er strøkene Kalfaret og Årstad. Seløya (Sør-Afrika). Seløya er en liten øy som ligger 5,7 km utenfor de nordlige strendene i Falsebukta, i nærheten av Cape Town i Sør-Afrika. Øya er oppkalt etter det store antallet av sørafrikanske pelsseler som har sitt hjem der. Det finnes også noen sjøfugler på øya. Øya er en forhøyning av kappgranitt og stiger bare ca. 6 meter over høyvannsmerket. Seløya er et høydedrag siden den er lang og smal, 800 meter lang og kun 50 meter bred. Det finnes ikke noe vegetasjon og jord av merkverdig betydning. En radarmast ble bygd på øya under andre verdenskrig. Den ble bygd av et mannskap som levde på øya i prefabrikkerte hytter under utbyggingen, men masten ble revet bort i en vinterstorm i 1970 og det eneste som gjenstår i dag er rustent og bøyd metall. Ruiner av enkelte hytter og andre bygg fra tiden for selfangst og innsamling av guano (første halvdel av det 20. århundre) finnes også. Noen steininskripsjoner laget av selfangere på 1930-tallet er fortsatt synlige. Hvithaier. Den store og tette populasjonen av pelsseler på visse tidspunkter av året tiltrekker selenes viktigste predator, hvithaiene. Seløya gir unike muligheter for de som ønsker å observere hvithaier angripe de sørafrikanske pelsselene og observere sosiale interaksjoner blant begge arter. Øya er godt kjent for den interessante og spennende måten haiene fanger sitt bytte på: De kommer opp fra havoverflaten og drar bokstavelig talt selene fra land med deres store munn. Det har blitt vist at dersom selene beveger seg inn i «Dødens ring» (der haiene sirkler rundt øya) på overflaten i stedet for på den mørke og utydelige bunnen, vil de bli plukket av hvithaier som er raskere og mer aggressive enn de vanlige. Hellen skole. Hellen skole er en kommunal barneskole i Ytre Sandviken i Bergenhus bydel i Bergen kommune. Skolen er dimensjonert for 300 elever, men skal rehabiliteres og utvides til en kapasitet på 400 elever til skolestart 2014. Skeleton under Vinter-OL 2010 – Menn. Mennenes skeletonkonkurranse under Vinter-OL 2010 i Vancouver fant sted 18. og 19. februar på Whistler Sliding Centre i Whistler, British Columbia. Regjerende olympisk mester var Canadas Duff Gibson etter å ha vunnet konkurransen i vinter-OL 2006 i Torino, Italia. Gibson la opp etter Vinter-OL 2006. Bronsevinneren fra samme OL, sveitseren Gregor Stähli, var regjerende verdensmester, men deltok ikke grunnet en lårskade, som han pådro seg i verdenscuprennet i Lake Placid den 20. november 2009. Canadas Jon Montgomery tok gullmedaljen, 0,07 sekunder foran Latvias Martins Dukurs, som hadde ledet før det siste heatet. Bronsemedaljen gikk til Aleksandr Tretjakov fra Russland. Banerekorder. De to rekordene som er satt på Whistler Sliding Centre ble satt under prøve-OL i 2009. Resultater. De to første heatene fant sted 18. februar klokken 18:30 og 19:45 PST. De to siste heatene fant sted 19. februar klokken 18:20 og 19:30 PST. Sydney Brenner. Sydney Brenner (født 13. januar 1927 i Germiston, Sør-Afrika) er en sørafrikansk biolog som i 2002 ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin som han delte med de to andre prisvinnerne H. Robert Horvitz og John Sulston. Foreldrene hans var jødiske immigranter. Hans far kom til Sør-Afrika fra Litauen i 1910 og hans mor kom fra Riga i Latvia i 1922. Brenner ble utdannet ved Germiston High School og University of the Witwatersrand før han begynte å studere til en doktorgrad ved Exeter College i Oxford. Sammen med forskere som Jack Dunitz, Dorothy Hodgkin, Leslie Orgel og Beryl Oughton var han en av de første menneskene som i 1953 fikk se modellen av DNA-strukturen som ble konstruert av et Francis Crickthe anti-kodon og aminosyren av tRNA etter grunnlaget for enveis flyt av informasjon som ble kodet i biologiske systemer. Dette er kjent som Central Dogma of Molecular Biology delvis at informasjon flyter fra nukleinsyre til protein og ikke at proteinet kommer til nukleinsyre. Brenner er også kjent for å ha grunnlagt Molecular Sciences Institute og han er for tiden tilknyttet Salk Institute, ved avdelingen Institute of Molecular and Cell Biology i Singapore. Han er til tider også tilknyttet Biomedical Forskningsråd ved Janelia Farm Research Campus og Howard Hughes Medical Institute. I august 2005 ble Brenner utnevnt til president for Okinawa Insitute of Science and Technology. Han er også med på Board of Governors Scientific ved Scripps Research Institute. En biografi som handler om Sydney Brenner og ble skrevet av Errol Friedberg fra USA og er planlagt å bli publisert av CSHL Press i løpet av 2010. I 2004 ble Brenner hedret med den sørafrikanske Mapungubwe-ordenen i gull. Krohnengen skole. Krohnengen skole er en kommunal barneskole fra 1880 i Professor Dahls gate i Bergen sentrum. Skolen har også en avdeling i Heien 29 som heter Eventyrskogen, der noen av elevene går fra 1.-4. trinn. Skolen har plass til 450 elever medregnet Eventyrskogen. Diepmeadow. Diepmeadow eller Diepkloof er en township som er en del av Stor-Soweto i Johannesburg, Gauteng i Sør-Afrika. Det består av to townships, Diepkloof og Meadowlands. Meadowlands ble bygget for å imøtekomme de bosatte i Sophiatown, som ble tvangsflyttet i 1957. Diepkloof ble grunnlagt i 1959 for å huse folk som hadde tvangsflyttet fra Alexandra. Møhlenpris skole. Møhlenpris skole er en kommunal barneskole fra 1911 på Møhlenpris i Bergen sentrum. Skolen er tegnet av byarkitekt Kaspar Hassel (1877–1962), og har plass til 350 elever fra 1. til 7. klassetrinn. I tillegg disponerer Nygård skole deler av skolebygningen. Abdullah Ibrahim. Abdullah Ibrahim (født 9. oktober 1934 i Cape Town, Sør-Afrika) er tidligere kjent under navn som Adolph Johannes Brand og som Dollar Brand. Han er en sørafrikansk pianist og komponist. Han er gift med jazzmusikeren Sathima Bea Benjamin som også er fra Sør-Afrika. Musikken hans gjenspeiler mange av de musikalske innflytelsene som han fikk allerede i barndommen i de flerkulturelle områdene som ligger rundt Cape Town og som omhandler alt fra tradisjonelle afrikanske sanger og orgelmusikk til mer moderne jazz og andre vestlige stilarter. Innen jazz har hans musikk-stil fått veldig mye påvirkning fra andre tidligere jazzmusikere som blant andre Thelonious Monk og Duke Ellington. Han først fikk sine første pianotimer i en alder av syv år og han begynte å spilte profesjonell jazz fra 1949. I 1959 og 1960 spilte han sammen andre kjente musikere som for eksempel Kippie Moeketsi. Han turnerer hovedsakelig i Europa, USA og noen ganger i hans hjemland Sør-Afrika. Forestillingene hans foregår hovedsakelig på forskjellige konserter og klubber. Han spiller hovedsakelig på piano, men han spiller også andre instrumenter, blant annet fløyte, saksofon og cello. Han fremfører som regel sine egne komposisjoner selv om han noen ganger utfører stykker som er blitt komponert av andre. Han kom tilbake til Sør-Afrika fra Europa på midten av 1970-tallet etter at han hadde konvertert til islam. Denne konverteringen resulterte i hans endring av navn fra Dollar Brand til Abdullah Ibrahim. Han reiste kort tid senere til New York i 1976 da han fant ut at de politiske forholdene i Sør-Afrika var så undertrykkende at han ikke kunne være der lengre. Abdullah Ibrahim har skrevet mye filmmusikk til en rekke filmer, inkludert den prisbelønte filmen Chocolat og den ikke fullt så gamle filmen "No Fear, No Die". Etter at apartheid-systemet endelig tok slutt i Sør-Afrika har han bodd i Cape Town I 2002 var han med i dokumentarfilmen "Amandla!: A Revolution in Four-Part Harmony" hvor han og andre berømte personligheter minnes hvordan Sør-Afrika var under apartheid-systemet. Rothaugen skole. Rothaugen skole er en kommunal ungdomsskole i Bergen sentrum. Skolen åpnet i 1912 og har vært ungdomsskole siden 1961. Skolen har plass til 550 elever med bakgrunn fra barneskolene Hellen, Krohnengen, Christi Krybbe, Nordnes og Møhlenpris. Skolen har også en avdeling for elever med spesielle opplæringsbehov. Skolen er tegnet av byarkitekt Kaspar Hassel (1877–1962). Jonas Gwangwa. Jonas Gwangwa (født 1941 i Orlando East, Johannesburg) er en sørafrikansk musiker (trombonist, komponist, arrangør) som har gjort mye for å gjøre sitt hjemlands musikk kjent internasjonalt. Liv. Jonas Gwangwa har vært en viktig figur i sørafrikansk musikk, og da spesielt jazz, i over 40 år. Han fikk først betydning da han spilte musikkinstrumentet trombone sammen med gruppen The Jazz Epistles. Etter at gruppen ble oppløst har han fortsatt å være en viktig støttespillet for hele det sørafrikanske musikkmiljøet og senere også for jazzmiljøet i andre land. På 1960-tallet begynte han å bli lagt merke til også i USA og i 1965 ble han med i på en konsert som ble kalt «Sound Of Africa» og som fant sted i Carnegie Hall. Det var flere andre berømte og populære musikere med på konserten blant andre var Miriam Makeba, Hugh Masekela og Letta Mbulu med. Han forlot Sør-Afrika i løpet av 1970-årene på grunn av det strenge apartheid-systemet i hjemlandet. Senere i livet ble han viktig som komponist, og han komponerte musikk til kjente filmer som Cry Freedom. Hans selvbiografi er nylig blitt skrevet av den anerkjente akademiske musikeren Colette Szymczak. Gwangwa er innehaver av Ikhamanga-ordenen i gull. Jerome Damon. Jerome Damon (født 4. april 1972 i Cape Town, Western Cape) er en sørafrikansk fotballdommer. Han har vært en internasjonal dommer siden 2000, og var reservedommer i VM i fotball 2006. I tillegg dømte han i Afrikamesterskapet i fotball 2004, 2006, 2008 og 2010. Utenom fotball jobber han som lærer. Han er forhåndsvalgt som dommer i VM-sluttspillet i 2010. Finnmarksløpet 2010. Finnmarksløpet 2010 avholdes 13. mars-20. mars. Norges hundekjørerforbund har vedtatt at Finnmarksløpet tildeles NM i 8-spann 2010. Årets 115 deltakere fra 20 land er rekord. FL1000. De fleste gikk ut fra sjekkpunkt Tana innenfor en times tid mandag morgen. Ralph Johannesen fikk beste kjøretid fra Tana til Neiden med 6.33Robert Sørlie på andre lå 16 minutter bak Ralph. Kjell Brennodden kom inn 56 min etter Ralph Johannesen. Ut fra Levajok lå Ralph Johannessen i tet med Robert Sørlie, Bjørnar Andersen, Kjell Brennodden og Roger Dahl opptil en time og ti minutter etter. I Karasjok kom Ralph Johannessen en time og 18 minutter foran Robert Sørlie og Bjørnar Andersen kom 20 minutter bak Sørlie. FL500. Ole Wingren leder ut fra Suossjavre. Bak Wingren ligger tre spann hvor det ser ut til at Aila Emilie Sarre kan aspirere sterkt til NM-titelen. Hennes hunder ser ut til å ha bedre fart mellom Jergul og Suossjavre foran Edland og Skjerve. Eksterne lenker. Hundekjøring Snøggsjark. Snøggsjark er en hurtigående sjark. Det er lette og grunne fartøy på 8 til 15 meter med planende eller halvplanende skipsskrog. Normal toppfart med last er 20-30 knop, og motorytelsen er gjerne dobbelt så høy som på konvensjonelle sjarker. Båter med en toppfart på 15-16 knop kan regnes som «medium» snøggsjarker. Den internasjonale betegnelsen på snøggsjark er speedsjark. Snøggsjarker blir bygd som konvensjonelle sjarker, etter Nordisk båtstandard. Denne standarden stiller høyere krav til styrken i bunnkonstruksjoner som skal gå over 19,9 knop. Stor fart i sjøgang er i seg selv risikofylt for mindre fartøy på grunn av ekstra store krefter fra blant annet sjø inn over baugen. På den andre siden kan den store farten gjøre at en rekker inn til land før uværet har utviklet seg. Snøggsjarkene er lette, noe som gjør dem enda mer utsatte i sjøgang i kombinasjon med momentene ovenfor. Har de flatbunnet skrog uten kjøl, kan det også virke negativt inn på fartøysikkerheten (sjøverdigheten), men kanskje mer på bevegelsesmønsteret, særlig i krapp sjø. Fjellheim skole. Fjellheim skole er en tidligere skole på Brakerøya i Drammen som ble åpnet som folkeskole i 1913. Skolen ble tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg og er så å si identisk med Brandengen skole som ble oppført samtidig på den andre siden av Drammenselva. Fjellheim skole ble nedlagt i 1990. En viktig årsak til nedleggelsen var sviktende elevgrunnlag som følge av at store deler av bebyggelsen på Brakerøya ble rasert da man bygget motorveibrua på 1970-tallet. Den gjenværende elevmassen på Fjellheim ble flyttet til andre skoler. Etter 1990 har skolebygningene blitt tatt i bruk av kommunens undervisningssektor. Drammen kommunes norskopplæring for fremmedspråklige foregår her. I en periode på 1990-tallet ble også deler av bygningene benyttet til Steinerskole. Idrettslaget Bragerøens Ballklubb, senere Bragerøen ble stiftet i gymnastikksalen på Fjellheim skole i 1936. Signal Hill (Cape Town). Signal Hill er en flat-toppet ås og et landemerke i Cape Town, ved siden av Lion's Head og Table Mountain. Høydedraget er også kjent som «The Lion's Flank», men dette begrepet er gammelt. På mange kart vises stedet fortsatt som «Lion's Rump»; sammen med Lion's Head ser Signal Hill ut som en løve eller sfinks. Signalflagg ble brukt for kommunikasjon, blant annet værvarsler og instruksjoner om forankring til besøkende skip, for å forsikre om at skipene forberedte seg godt nok til stormvær mens de oppholdt seg i bukta. Tilsvarende kunne skip bruke flagg for å signalisere om at de trengte hjelp, for eksempel hvis en ankerline ble revet under kraftig storm. Signal Hill er kjent for Noon Gun som blir operert der av det sørafrikanske sjøforsvaret og South African Astronomical Observatory. I 1836 ble en tidskule satt opp i Cape Town Observatory, men denne var imidlertid ikke synlig for skip i havnen. Derfor ble det satt opp en annen tidskule på Signal Hill, som ville oppgi nøyaktig tid. På denne måten var skip i bukta i stand til å kontrollere og eventuelt justere sine marine kronometre. Den daglige praksisen med å droppe kulen fortsatte frem til 1934, da den ble erstattet av radiosignaler. Kanonene på Signal Hill ble brukt til å varsle befolkningen når et skip var i trøbbel og det var mulighet for menneskelige tap langs kysten utenfor Cape Town. I et slikt tilfelle ble tre kanonskudd avfyrt fra Chavonne-batteriet, etterfulgt av et skudd fra Imhoff-batteriet som et svar. Det går en vei til toppen og utsiktsstedet gir en spektakulær utsikt over Cape Town og dens omgivelser, spesielt ved soloppgang- og nedgang. Hugh Masekela. thumbHugh Masekela (født 4. april 1939 i Witbank, Sør-Afrika) er en sørafrikansk trompetist, flugelhornist, alpinist, komponist og sanger. Han begynte å spille grammofon da han var bare to år gammel. Senere begynte han også å synge og spille trommer. I en alder av 14 år, etter å ha sett filmen "Young Man With a Horn" (der den amerikanske skuespilleren Kirk Douglas skildrer en amerikansk musiker som heter Bix Beiderbecke) begynte han å spille trompet også. Hans første trompet ble gitt til ham i gave av erkebiskop Trevor Huddleston som var en anti-apartheid kapellan som jobbet ved St. Peter's Secondary School i Cape Town. Masekela har gjennom musikken sin reflektert over sin livserfaring. Sorgen, de mange konfliktene og de hvites utnytting av Sør-Afrika under apartheid-systemet på 1950-tallet og 1960-tallet både inspirerte og påvirket Masekela til å lage musikk. Gjennom hans musikk protesterte han mot apartheid-systemet, slaveriet, de sørafrikanske myndighetene og de strabasene som befolkningen i landet måtte gå gjennom hver dag. Den 21. mars 1960 fant Sharpeville-massakren sted, der ble flere titalls fredelige afrikanske demonstranter skutt ned og drept i byen Sharpeville og den sørafrikanske regjeringen forbød samlinger på ti eller flere afrikanske personer. Som følge av denne massakren forlot Masekela landet nesten umiddelbart. Han ble hjulpet ut av landet av venner og jazzmusikere som Trevor Huddleston, Yehudi Menuhin og John Dankworth som også fikk han inn på Guildhall School of Music som ligger i London. I løpet av hans tid ved denne skolen besøkte han USA opp til flere ganger og han ble god venn med blant andre Harry Belafonte. Han fikk også gå på Manhattan School of Music i New York mellom 1960 og 1964 hvor han studerte klassisk trompet. Han hadde gitt ut flere populære sanger i USA blant annet «Up, Up and Away» og «Grazin 'in the Grass» (1968), som solgte hele fire millioner eksemplarer. Han har også opptrådt på Monterey Pop Festival i 1967 og han ble senere med i filmen "Monterey Pop» av D. A. Penebaker. I 2003 ble han omtalt i dokumentarfilm Amandla!. I 2004 ga han ut sin selvbiografi som heter «The Musical Journey of Hugh Masekela» som ble skrevet sammen med den amerikanske journalisten D. Michael Cheers og som i all hovedsak handlet om hans kamp mot apartheid-systemet i hjemlandet, så vel som hans personlige kamp mot alkoholisme som han pådro seg på slutten av 1970-tallet og som varte frem til 1990-tallet. Siden oktober 2007 har han vært styremedlem i organisasjonen Woyome Foundation for Africa. Masekela er innehaver av Ikhamanga-ordenen i gull. Chris McGregor. Chris McGregor (født 24. desember 1936 i Somerset West, Sør-Afrika, død 26. mai 1990) var en sørafrikansk jazz-pianist og komponist. McGregor er kanskje mest kjent for sin stiftelse og ledelse av musikkgruppen "The Blue Notes" som er en sørafrikansk sekstett som blant annet inkluderte samarbeidspartnere som Dudu Pukwana, Nikele Moyake, Louis Moholo, Johnny Dyani og Mongezi Feza. Like viktige var McGregor i etableringsprosessen av gruppen "Brotherhood of Breath" i 1969, som forgrenet seg ut fra sitt arbeid med The Blue Notes. McGregor ga til sammen ut tre album med flere solo piano forestillinger. Han lagde også et bidrag til ett av musiker Nick Drake sine album ved å utføre en piano solo på låten «Poor Boy». Magdalenesøstrene. Magdalenesøstrene er en fiksjonsfilm om fire irske tenåringsjenter på 60-tallet som blir innesperret av ulike årsaker: Margarets «synd» er at hun er blitt voldtatt av sin fetter. Rose er ugift mor, Bernadette er «for vakker og kokett» og Crispina er en mentalt tilbakestående enslig mor. Alle er tvunget av familie eller formynder til et «Magdalene-vaskeri» i Irland der de skal jobbe «som straff for sine synder». Historien gjenspeiler dessverre en hard realitet, disse katolske asylene hvor piker og kvinner ble sperret inne og deres arbeidskraft ble utnyttet til de døde, dette foregikk i mange land samtidig som samfunnet ellers var preget av kvinnefrigjøring. Filmen retter også et skarpt søkelys på det tette forholdet mellom staten og den katolske kirka i det post-koloniale Irland. Magdaleneavaskeriene i Irland ble drevet av «Sisters of Mercy» på oppdrag fra den katolske kirken. Unge jenter ble sendt hit av familier eller overført fra barnehjem, og vel fremme havnet de i ett slags fangenskap hvor hensikten var å befri dem fra deres synder. Synd kunne være å ha en ugift mor, å være for frempå overfor det motsatte kjønn, og det samme gjaldt voldtektsofre som stod frem og fortalte om hendelsen. Men befrielsen fra syndene kostet. Jentene måtte arbeide 346 dager i året uten betaling, som takk fikk de så lite mat at de sultet, og de ble slått, ydmyket og fratatt sine barn om de ble gravide. De fikk sin livstidsstraff her, for mange av kvinnene levde sine liv og døde hos Magdaleneasøstrene. Det siste virkelige Magdalenehjemmet ble stengt så sent som i 1996. På sitt eget vis kjemper de fire kvinnene imot, selv om det er vanskelig for dem å øyne håp i tilværelsen. De er tvunget til ett liv i fangenskap, under vilkår som tilsvarer slavenes. Errol Kerr. Errol Kerr (født 12. april 1986 i Truckee i California) er en jamaicansk-amerikansk alpinist og freestylekjører innen disiplinen skicross. Han konkurrerte for USA frem til juni 2008, men har etter dette konkurrert for Jamaica. Kerr er sønn av en jamaicansk far og en amerikansk mor. Han lærte å stå på ski i fireårsalderen og begynte å konkurrere aktivt da han var elleve. Som barn kjørte han også BMX og motocross. Kerr har omsider funnet sin nisje i den relativt nye disiplinen skicross. Han er nevø av Doug E. Doug, skuespilleren som spilte en av de jamaicanske bobsleighkjørerne i filmen "Kalde rumper". Skikarriere. Kerr deltok i sitt første FIS-renn i alpint i desember 2001. Han har hovedsakelig konkurrert i USA og Canada, men har også deltatt i renn i Europa og Asia. I mars 2003 stod han for første gang øverst på pallen. Fra januar 2008 konkurrerer han også i FIS-renn innen skicross, og fra den sesongen har han kun deltatt sporadisk i alpintrenn. I Vinter-OL 2010 i Vancouver kom Errol Kerr på niende plass sammenlagt i skicrosskonkurransen. Dette var første gang skicross stod på det olympiske programmet. Denne plasseringen er den beste noen karibisk utøver har oppnådd i de olympiske vinterleker. Kerr slo også alle sine tidligere lagkamerater fra USA. Danmark under Sommer-OL 1932. Danmark under Sommer-OL 1932. 24 sportsutøvere fra Danmark deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Danmark kom på tjuendeplass med tre sølv- og tre bronsemedaljer. Kippie Moeketsi. Kippie Moeketsi (født i 1925 i Johannesburg, Sør-Afrika, død i 1983) var en sørafrikansk saksofonist og jazz-musiker. Han ble født inn i en svært musikalsk som den yngste av i alt fire brødre, der hver enkelt av dem spiller et instrument. Da han var 20 år gammel begynte han å spille trompet men han likte det ikke, så han gikk raskt videre til å spille saksofon. Han ble musikalsk påvirket av sin bror Jacob Moeketsi som spilte piano i et band så Kippie var også rask til å starte sin musikk-karriere med musikkgruppen "Band in Blue" som for det meste spilte jazz. I løpet av de kommende årene spilte han sammen med flere forskjellige musikkgrupper, inkludert Shantytown Sekstett og Harlem Swingsters. Han ble også kjent med andre berømte jazzmusikere som f. eks. Abdullah Ibrahim, Jonas Gwangwa og Hugh Masekela. Moeketsi hevdet i ettertid at det var han som hadde lært Ibrahim alt han visste om musikk. Etter Sharpeville-massakren i 1960 gikk de fleste av hans samtidige jazzmusikere i eksil i utlandet og kom aldri tilbake igjen, mens han returnerte senere til Sør-Afrika. Etter mange års alkoholmisbruk døde Moekets i 193i. Da var han både pengelens og misfornøyd. Svend Olsen. Svend Egil Benjamin Olsen (født 17. oktober 1908 i Sydthy, død 13. desember 1980 Hundested) var en dansk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Olsen vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i vektklassen lett tungvekt med 360 kg, bak Louis Hostin fra USA som vant med 365 kg. Sør-Afrikas parlament. Sør-Afrikas parlament er landets lovgivende forsamling og består av overhuset Provinsenes nasjonale råd (National Council of Provinces) og underhuset Sør-Afrikas nasjonalforsamling (National Assembly of South Africa). Begge hus holder til i Houses of Parliament i Cape Town. Provinsenes nasjonale råd består av 90 medlemmer. Disse velges indirekte av parlamenter i de ni provinsene. Hver provins velger ti representanter uavhengig av befolkningens størrelse. Representantene gjenspeiler partienes styrke i de ulike parlamentene. Rådet avløste det tidligere senatet etter at grunnloven av 1997 trådte i kraft. Nasjonalforsamlingen er landets egentlige lovgivende organ og består av 400 medlemmer som velges direkte. Polen under Sommer-OL 1932. Polen under Sommer-OL 1932. 19 sportsutøvere fra Polen deltok i tre sporter under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Polen kom på 14. plass med to gull- en sølv- og fire bronsemedaljer. Anthony Ujah. Anthony Ujah (født 14. oktober 1990) er en nigeriansk fotballspiller, som spiller for Mainz. Han har tidligere spilt for norske Lillestrøm og de nigerianske klubbene Lucky Stars FC Otukpo, Ministry of Foreign Affairs Abuja, Palm stars FC Ogbadibo, FC Abuja og Warri Wolves. __TOC__ Ujah i LSK. Anthony Ujah skrev under med Lillestrøm etter å ha vært på prøvespill flere ganger. 19. februar 2010 skrev han under en fireårskontrakt. Ujah debuterte for LSK i seriekampen borte mot Aalesunds FK 14. mars 2010. Han scoret sitt første mål for Lillestrøm i seriekampen hjemme mot Tromsø IL 21. mars 2010. Han ble LSKs toppscorer i Tippeligaen i sin første sesong for klubben, altså 2010-sesongen med 14 fulltreffere. I tillegg scoret han 3 mål på 3 kamper i cupen 2010. I 2011 sesongen fulgte han opp med hele 13 mål på 12 kamper før han ble solgt til Mainz. Ujah til Mainz. Den 24. juni 2011 ble det klart at Lillestrøm og Mainz hadde blitt enige om en avtale på 23 millioner kroner pluss fremtidige klausuler for Anthony Ujah. Publisert 24. juni 2011. "vg.no" Besøkt 24. juni 2011 Ujah i Mainz. Anthony Ujah debuterte for Mainz i 3. runde i UEFA Europa League kvalifiseringen mot Gaz Metan Medias den 28. juli 2011. Debuten hans i den tyske Bundesligaen var den 13. august 2011 mot Freiburg. Han første mål i Mainz-trøya kom mot Stuttgart den 4. november 2011. Ujah skårte for øvrig to mål i denne kampen. Kirill Mikhajlov. Kirill Mikhajlov (født 2. april 1983) er en russisk funksjonshemmet skiskyter. Han representerer Russland i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Canada under Sommer-OL 1932. Canada under Sommer-OL 1932. 100 sportsutøvere fra Canada deltok i ti sporter under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Canada kom på tolvteplass med to gull-, fem sølv- og åtte bronsemedaljer. Bokseren George Maughan var Canadas flaggbærer under åpningsseremonien. Liste over kriger Hamas har deltatt i. Hamas Earl Eastwood. Earl Hamilton Richard Eastwood (født 2. november 1905 i Hamilton i Ontario, død juli 1968) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Eastwood vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den canadiske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Italia. Mannskapet på den canadiske båten var; Earl Eastwood, Joseph Harris, Stanley Stanyar, Harry Fry, Cedric Liddell, William Thoburn, Donald Boal, Albert Taylor og George MacDonald som var styrmann. Harry Fry. Harry Brittain Fry (født 13. september 1905, død 1985) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Fry vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den canadiske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Italia. Mannskapet på den canadiske båten var; Earl Eastwood, Joseph Harris, Stanley Stanyar, Harry Fry, Cedric Liddell, William Thoburn, Donald Boal, Albert Taylor og George MacDonald som var styrmann. William Thoburn. William Thoburn (født 3. desember 1906 i Quebec by, død juni 1997) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Thoburn vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den canadiske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Italia. Mannskapet på den canadiske båten var; Earl Eastwood, Joseph Harris, Stanley Stanyar, Harry Fry, Cedric Liddell, William Thoburn, Donald Boal, Albert Taylor og George MacDonald som var styrmann. Albert Taylor. William Albert Taylor (født 1911, død ukjent) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Taylor vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den canadiske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Italia. Mannskapet på den canadiske båten var; Earl Eastwood, Joseph Harris, Stanley Stanyar, Harry Fry, Cedric Liddell, William Thoburn, Donald Boal, Albert Taylor og George MacDonald som var styrmann. George MacDonald. George Leslie MacDonald (født 5. oktober 1906 i Hamilton i Ontario, død 25. september 1997 i Skottland) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. MacDonald vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var styrmann på den canadiske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Italia. Mannskapet på den canadiske båten var; Earl Eastwood, Joseph Harris, Stanley Stanyar, Harry Fry, Cedric Liddell, William Thoburn, Donald Boal, Albert Taylor og George MacDonald som var styrmann. Tom Rush. Tom Rush (født 8. februar 1941 i Portsmouth, New Hampshire) er en amerikansk sanger, låtskriver og artist. Rush begynte å opptre i 1961 mens han var student ved Harvard University hvor han har eksamen i engelsk litteratur. Mye av hans tidlige produksjoner er basert på folkemusikk fra Det skotske lavlandet og Appalachene. Han opptrådte jevnlig på det daværende Club 47 (nå: Club Passim) i Cambridge og på Unicorn i Boston. Rush er i følge magasinet "Rolling Stone" en av forløperne til låtskrivertrenden. I tillegg til å opptre med egne produksjoner, spilte han også sanger av Joni Mitchell, Jackson Browne, James Taylor, Murray McLauchlan, David Wiffen og William Hawkins, og slik hjalp dem med å bli kjente tidlig i dere karriere. Sangen «No Regrets» fra 1968 er særlig kjent, og har blitt spilt inn også av en rekke andre artister (Russh selv laget to versjoner), blant dem The Walker Brothers, og denne ga Tom Rush en forsinket Top Ten-plassering som låtskriver på UK Singles Chart. Tom Rush er gift med forfatteren Renée Askins. King Biscuit Flower Hour. King Biscuit Flower Hour var et radioprogram i USA som gikk i årene 1973 til 2007, og som sendte konserter med en rekke rockegrupper. Blant de kjente artistene som ble fremmet gjennom programmet var Aerosmith, Boston,Chicago, Eric Clapton, Fleetwood Mac, Foghat, Foreigner, Genesis, Elton John, Journey, John Lennon, the Rolling Stones, Rod Stewart, James Taylor, U2 og the Who. Etter at grunnleggeren Bob Meyrowitz solgte seg ut av programmet, ble plateselskapet "King Biscuit Flower Hour Records" dannet i 1992 for å gi ut album basert på radioens arkiver. Siden andre kunne sitte på rettighetene, var det er rekke artister de ikke kunne gi ut, men en del artister er gitt ut, blant dem America, Bachman–Turner Overdrive, Pat Benatar, David Crosby, Deep Purple, Emerson, Lake & Palmer, Humble Pie, Kansas, Steve Miller Band, Triumph og Robin Trower. Radioens arkiver ble i 2006 kjøpt opp av Wolfgang's Vault som publiserer disse på nettet som streaming. Norge under Sommer-OL 1936. Norge under Sommer-OL 1936. 70 sportsutøvere, hvorav 68 herrer og to damer, fra Norge deltok i tolv sporter under Sommer-OL 1936 i Berlin. Norge kom på 18. plass med en gull-, tre sølv- og to bronsemedaljer. Otto Berg var Norges flaggbærer under åpningsseremonien. Tannstangbane. Tannstangbane er en jernbane med så store stigninger at friksjonen mellom stålhjul og skinner ikke er tilstrekkelig til å hindre hjulspinn. For å kunne forsere stigningene benyttes lokomotiver med tannhjul som går i inngrep på en tannstang i sporet. De vanligste systemene bruker vertikale tannhjul og tannstenger, mens verdens bratteste tannstangbane – Pilatusbanen – benytter horisontale tannhjul og tannstenger (Locher-systemet). Tannstangsystemer er typisk brukt i fjellområder på jernbaner som ikke er tilknyttet resten av jernbanenettet, men også bratte seksjoner på vanlige jernbanelinjer kan ha tannstangdrift. På rene tannstangbaner er lokomotivets vanlige hjul kun løpehjul som bærer vekten, og all fremdrift blir besørget av tannhjulet. Historie. Damplokomotiv fra 1873 med vertikal kjele (Vitznau-Rigi-Bahn) Den første tannstangbanen ble satt i drift i 1812 ved gruvebanen Middleton Railway i Storbritannia. Skinnene som var i bruk var av støpejern og hadde smalere toppflate enn dagens moderne skinner. Dette gjorde at sporene ikke kunne bære tunge lokomotiver, og direktøren John Blenkinsop tvilte på at friksjonen mellom hjul og skinne alene ville være nok til å trekke tunge tog. Han tok derfor patent på et tannstangsystem i 1811 der tennene var plassert på utsiden av den ene skinnen. Middleton Railway hadde ikke bratte partier; tannstangsystemet ble valgt for å kunne trekke tunge togsett. Den første fjelljernbanen med tannstangsystem var Mount Washington Cog Railway i New Hampshire, USA. Denne banen åpnet i 1868 og hadde største stigning 37,4 %. Tannstangsystemet ble utviklet av Sylvester Marsh, og tannstangen er utformet av to vinkeljern med «trinn» imellom seg (ikke ulikt Riggenbach-systemet), noe som sikrer at minst to tenner er i inngrep til enhver tid. Marsh-systemet reduserer også faren for at tannhjulet skal klatre ut av tannstangen i de bratteste partiene og forårsake en fatal avsporing. Europas første fjelljernbane med tannstangdrift var Vitznau-Rigi-Bahn i Sveits, og ble åpnet i 1871. Tannstangsystemet var patentert av den sveitsiske ingeniøren Niklaus Riggenbach i 1863, og kalles Riggenbach-systemet. Systemet har klare likhetstrekk med Marsh-systemet på Mount Washington Cog Railway, men ble utviklet uavhengig av dette. Alle de tidligste tannstangbanene brukte damplokomotiver. Stigningene gjorde at kjelene måtte vinkles i kjøreretningen for at ikke fyrgangene skulle komme over vannivået og forårsake overopphetning og kjele-eksplosjon. Disse lokomotivene kunne ikke brukes på flate strekninger, og som en konsekvens av disse problemene, var fjelljernbanene tidlig ute med å ta i bruk elektriske lokomotiver. Norge. Det finnes ingen tannstangbaner i Norge. Flere planer for tannstangdrift har vært lagt fram, men ingen har blitt realisert. Under planleggingen av Flåmsbana var et av alternativene en adhesjonsbane med tannstangdrift i de bratte partiene. Flåmsbana ble imidlertid bygd som en ren adhesjonsbane. Den norske ingeniøren Jens Sigfred Hopstock (1853–1924) planla en privat elektrisk tannstangbane fra Voss til Stalheim i Sogn og Fjordane i 1895. Planene ble godkjent av Stortinget, men banen ble aldri bygd. I 1904 ble det lagt fram planer for en tannstangbane fra Stalheim til Gudvangen som et alternativ til Flåmsbana, men heller ikke denne banen ble realisert. Umpumulo. Umpumulo var Det Norske Misjonsselskaps første permanente misjonsstasjon i Natal i Sør-Afrika. Stedet utviklet seg etter hvert til å bli et luthersk skolesentrum. Senere ble det også bispesete for Den lutherske kirke i Natal. Umpumulo ligger i Mapumulo om lag 800 meter over havet, ca. 130 km fra Durban, på sørsiden av Tugelaelven. Stedet har hatt stor betydning for kirke og misjon i Sør-Afrika. Norsk misjonsstasjon. I 1850 tildelte de engelske myndighetene i Natal misjonær Hans Schreuder et område på 2019 mål som en «Mission Glebe», nærmest forklart som en prestegårdseiendom han kunne bruke for å skaffe sitt daglige brød på den tiden. Bakgrunnen var at myndighetene innså betydningen av den gryende misjonsvirksomheten. Misjonen fikk papir på eiendomsretten til området. I 1862 ble det opprettet et misjonsreservat på 48564 mål rundt glebelandet. I dette området hadde misjonen visse særrettigheter, blant annet fikk man beskyttelse fra myndighetene her, men misjonen eide ikke området. Stedet fikk navnet Umpumulo, som betyr «hvilested». Sammen med Tobias Udland dro Schreuder i 1850 fra Uitkomst, gården han først hadde kjøpt som misjonsstasjon, for å bosette seg på Umpumulo. Stedet var mye nærmere området som han spesielt konsentrerte seg om i sitt misjonsarbeide, Zululand. De bodde i telt og i 1851 stod det første huset ferdig, bygget av soltørket leirjordsmurstein. Ettersom Schreuder etter hvert fikk lov av kong Mpande til å drive arbeid inne i Zululand, flyttet han selv til Empangeni sammen med Udland. Ommund Oftebro og Lars Larsen bosatte seg da på Umpumulo. I 1855 flyttet Oftebro til Empangeni og Udland kom tilbake til Umpumulo og ble der til han døde i 1875. I 1861 ble kirken på Umpumulo innviet. Den var norsk misjons første kirke i et misjonsland. Den ble etter hvert for liten og ble erstattet av en korskirke, men fungerer som kirke på sykehuset som etter hvert ble reist her. Under krigen i 1879, da Zululand mistet selvstendigheten, flyktet mange zuluer fra hjemlandet og bosatte seg i Umpumulo-distriktet. Foruten pionermisjonærene har disse vært styrere på Umpumulo: Petter Gottfred Nilsen, Hans Christian Martin Gottfried Leisegang, Hans Kristian Leisegang, Theodor Martin Leisegang, Sivert Dahle, Nils Martin Follesøe og Johan Mikal Langeland, som var den siste misjonæren som var prest for Umpumulo-menigheten og styrer for distriktet. Skolesenter. I 1880 begynte NMS skole for misjonærbarn her. Man bygget da et hus som var både skole og internat for dem. Det hadde da lenge vært skole for innfødte barn. Da man måtte gi den fra seg til staten i 1955, hadde barneskolen over 400 elever. Fra 1893 var det skole for katekister der. Den skolen brukte den bygningen som hadde vært skole for misjonærbarn. I 1912 ble De samarbeidende lutherske misjoner i Natal etablert for å samarbeide om presteutdannelse, evangelistutdannelse, lærerutdannelse og litteraturarbeid. De bestemte at den felles lærerskolen skulle være på Umpumulo og overtok bygningen som hadde vært katekistskole. Den fikk navnet «Umpumulo Institution» og brukte offentlig godkjente undervisningsplaner. Skolen fikk støtte av staten og ble etter at det var reist nye skolebygninger i 1936 overtatt av staten. Misjonen drev da internatene. Men i 1962 ble avtalen med staten sagt opp, da kirken trengte bygningene til bispesete og presteskole. Det var også realskole på Umpumulo en tid, men i 1948 ble den flyttet til Eshowe. Bispesete. 7. juli 1960 ble The Evangelical Lutheran Church in South Africa - South Eastern Region (ELC-SER) stiftet på Kwa Mondi misjonsstasjon i Zululand. Det var fire lutherske synoder som dannet en selvstendig kirke. Året etter kom enda en synode til. Til sammen hadde de 100.000 døpte medlemmer. Allerede fra starten av ble det bestemt at kirkens administrasjon skulle ligge på Umpumulu. Presteskolen for kirken, som hadde ligget på den svenske misjonsstasjonen Oscarsberg, og forskolen til presteskolen, som hadde ligget på Untunjambili, ble også flyttet dit. Den er nå flyttet til Universitetet i Pietermaritzburgh. I 1962 flyttet biskopen til Umpumulo. Den første biskopen var svenske Helge Fosseus. Lærerskolens gutteinternat ble restaurert og ominnredet til kontorer og sengeplass til om lag 50 personer. Kirkerådet, utvalg og komiteer møtes her, og biskopen holder sine etterutdanningskurs for prestene her. Lærerskolens bygninger ble overtatt av presteskolen, og man bygget også 30 små hus for de gifte studentene. Sykehus. I 1935 ble Umpumulo Mission Hospital grunnlagt av den norske sykepleieren Borghild Magnussen i bygningen som hadde vært jenteinternat for lærerskolen. Sykehuset betjener et landdistrikt i Natal med nærmere 50.000 innbyggere. Audun Storaas var den første norske legen. Han kom til sykehuset i 1962 og stod for byggingen av det nye som ble innviet i 1963. Da fikk man nye og tidsmessige lokaler for sykehuset. Compsognathus. Compsognathus (Gresk: "Kompsos": elegant og "gnathus": kjeve) var en kjøttetende dinosaur i theropod familien, og var en av de minste kjøttetende dinosauren som levde. Microraptor, Caenagnathasia og Parvicursor var enda mindre. Det er funnet to fossiler; et i Tyskland og et i Frankrike Beskrivelse. Den var 70 cm lang og veide 3-3,5 kg. Den levde i sen Juraperiode for ca. 140 – 155 millioner år siden i det som nå er Europa. Nakken og halen var lang og fleksibel og den hadde to fingre på hver hånd, ulikt andre rovdinosaurer fra Juratiden som hadde tre fingre. Senere i kritt – tiden ble det mer vanelig med to fingre som for eksempel på Tyrannosaurus rex. Compsognathus hadde ben som var dobbelt så lange som armene og tre tær med små klør. Den fikk navnet sitt av Johann Andreas Wagner ut i fra dens "fine skjøre kjeve" i 1859. Compsognathus er en av de få dinosaurene vi vet hva spiste. Det ble funnet levninger av små øgler i magen på begge eksemplarene. Dette konkluderte med at Compsognathus var en Kjøtteter. Øgla var hel i magen til eksemplarene så dinosauren må ha svelget byttet helt. For å kunne fange denne kjappe øgla trengte Comsognathus muligheten til å aksellerere raskt for å fange den. Fossilet som ble funnet i Tyskland Archaeopteryx. En Archaeopteryx ble oppbevart i "Solnhofen"-kalkstein og i kalksteinen var det tydelige avtrykk etter fjær. Archaeopteryx har mange likhetstrekk med compsognathus. De hadde lik størrelse, levde i samme periode og hadde liknende skjelett. Derfor tror noen forskere at de to dinosaurene kan ha vært i slekt selv om Compsognathus-fossilene ikke viser tegn til fjær. Funn. Paleontologene har funnet to godt bevarte Fossiler; en i Frankrike 125 centimeter lang i 1971, og et i Tyskland 89 centimeter lang i 1859 av Joseph Oberndorfer. Det største fossilet var det i Frankrike, som de mener tilhører en annen lignende compsognathus – art: Compsognathus corallestris. Det større franske eksemplaret ble oppdaget av Louis Ghirardi i Canjuers i Nice og det var Alain Bidar som sa at ekesmplaret var "Compsognathus corallestris" og ikke enda en compsognahus longipes som den i Tyskland. Kinas riksvei 111. Kinas riksvei 111 løper fra Beijing til Jiagedaqi i provinsen Heilongjiang. Atle Pedersen Rønsen. Atle Pedersen Rønsen etter sitt debuthopp i World Cup, under prøve-VM i Holmenkollen mars 2010. Atle Pedersen Rønsen (født 13. august 1988) er en norsk skihopper som representerer Eidsvoll IF. Han debuterte internasjonalt i et FIS-renn (sommer) i Rælingen i 2004. I kontinentalcupen har han én seier, i storbakken i Liberec 20. desember 2008. Sammenlagt i kontinentalcupen ble han nummer 27 i sesongen 2008-09. Han debuterte i verdenscupen med 29. plass i Oslo 14. mars 2010. Rønsen deltok i junior-VM i 2006 og 2008. I Kranj i 2006 ble han nummer 12 i det individuelle rennet, mens han var på det norske laget som ble nummer 4 i lagkonkurransen i Zakopane i 2008. Miguel Ángel Félix Gallardo. Miguel Angel Félix Gallardo (født 8. januar 1946) er en meksikansk narkotikaherre kjent som «El Padrino» (spansk for «Gudfaren») i Mexico, og første leder av Guadalajara-kartellet på 1980-tallet. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1968 – 1500 meter herrer. 1 500 meter hurtigløp på skøyter herrer var en øvelse under Vinter-OL 1968. Øvelsen ble avholdt på Anneau de Vitesse i Grenoble, Frankrike 16. februar 1968. 53 skøyteløpere fra 17 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder før Vinter-OL i 1968. "(**)" Rekorden ble satt på høyfjellsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på naturis. I det andre paret forbedret Ard Schenk den olympiske rekorden til 2.05,0 og Kees Verkerk senket rekorden ytterligere til 2.03,4 da han ble olympisk mester. Ulf Nilsson (idrettsutøver). Ulf Nilsson (født 22. mai 1964) er en svensk kjelkehockeyspiller. Han spiller målvakt på FIFH Malmö, og har amputert venstre fot over kneet. Han representerer Sverige i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Dette er hans første paralympiske vinterleker. Niklas Rakos. Niklas Rakos (født 24. september 1986) er en svensk kjelkehockeyspiller. Han spiller på Nacka HI, og har nedsatt følelse nedenfor knærne, og ingen bevegelighet. Han representerer Sverige i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Dette er hans første paralympiske vinterleker. Dan Svensson. Dan Svensson (født 5. januar 1986) er en svensk kjelkehockeyspiller. Han spiller forward på FIFH Malmö, og har ryggmargsbrokk. Han representerer Sverige i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Dette er hans første paralympiske vinterleker. Anders Wistrand. Anders Wistrand (født 7. april 1983) er en svensk kjelkehockeyspiller. Han spiller forward på Nacka HI, og har ryggmargsbrokk. Han representerte Sverige i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Dette var hans første paralympiske vinterleker. Patrik Burman. Patrik Burman (født 20. april 1968) er en svensk rullestolcurlingspiller. Han spiller for Härnösands CK, og har ryggmargsskade. Han representerer Sverige i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Dette er hans første paralympiske vinterleker. Han har sølv fra VM i rullestolcurling 2009. Argentina under Sommer-OL 1952. Argentina under Sommer-OL 1952. Ethundreogtjuetre sportsutøvere, 115 menn og åtte kvinner, fra Argentina deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Argentina kom på nittende plass med en gull-, to sølv og to bronsemedaljer. Delfo Cabrera som vant olympisk gull i maraton i London 1948, var Argentinas flaggbærere under åpningsseremonien. Medaljevinnerne. Sommer-OL 1952 Alexandre Beresnikoff. Alexandre Beresnikoff (født 1908 i Russland), også kjent under dekknavnet Corvisart, var en fransk offiser, kjent for sin innsats under andre verdenskrig. Beresnikoff var utdannet jurist og ble i 1939 mobilisert som løytnant. Han ble sent i april 1940 sendt med det fransk-polske ekspedisjonskorps til Norge. Han utmerket seg i kamp mot tyske invasjonsstyrker i Nord-Norge i mai–juni 1940 og ble for dette tildelt Krigskorset med sverd, Norges fremste utmerkelse. Etter evakueringen av de allierte styrker fra Norge i juni 1940 kom Beresnikoff til Storbritannia, der han ble med i general de Gaulles frie franske styrker. Han tjenestegjorde i generalstaben under André Dewavrin og var blant de første etterretningsagenter De frie franske styrker sendte til det okkuperte Frankrike. Sør-Afrika under Sommer-OL 1952. Sør-Afrika under Sommer-OL 1952. Sekstifire sportsutøvere fra Sør-Afrika deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Sør-Afrika kom på tolfte plass med to gull-, fire sølv- og fire bronsemedaljer. Esther Brand. Esther Cornelia Brand (født 29. september 1924 i Springbok i provinsen Northern Cape), sørafrikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Brand ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Hun vant konkurransen i høydehopp for damenr med et hopp på 1,67 meter foran britiske Sheila Lerwill (1,65) og Aleksandra Tsjoedina (1,63) fra Sovjetunionen. Paulina Maciuszek. Paulina Maciuszek (født 2. september 1985 i Rabka-Zdrój) er en polsk langrennsløper, som har konkurrert siden 2004. Under Vinter-OL 2010 i Vancouver ble hun nummer 29 på 30 km klassisk, nummer 45 på 10 km fri og nummer 52 på 7,5 km + 7,5 km dobbel jaktstart med skibytte. Hun deltok også på det polske laget som ble diskvalisert fra en sjetteplass på 4 x 5 km stafett fordi Kornelia Marek avla positiv dopingprøve. Under Ski-VM 2009 i Liberec ble Maciuszek nummer seks på 4 x 5 km stafett, nummer 50 på 30 km fri, nummer 58 på 7,5 km + 7,5 km dobbel jaktstart og nummer 61 på 10 km klassisk. Det blir alvor. "Det blir alvor" er en bok skrevet av den norske motstandsmannen Max Manus, som ble gitt ut i 1946. Den er oppfølgeren til boka "Det vil helst gå godt" og sammen beskriver bøkene Max Manus sitt motstandsarbeid under andre verdenskrig. Boka omhandler perioden 1944 til 1945. Boka inneholder mange kjente sabotasjeoppdrag, blant annet spregningen av «Monte Rosa», spregningen av «Donau», aksjonen mot A.T. sine kontorer og arkiver, deriblant aksjonen i Kirkeveien 90. Manus forteller også om møtet med gestaposjef Siegfried Wolfgang Fehmer mot slutten av boka; dette møtet fant sted på Fehmers celle på Akershus festning. Max Manus nevner også at han møtte Finn Kaas som satt i cellen ved siden av Fehmers, men møtet med Kaas skriver Max derimot ikke om. Den norske manusforfatteren Thomas Nordseth-Tiller sin film om Max Manus var basert på "Det blir alvor" og forgjengeren "Det vil helst gå godt". Patrik Kallin. Patrik Kallin (født 4. januar 1979) er en svensk rullestolcurlingspiller. Han spiller for Södertälje CK. Han var reserve for Sverige i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Dette var hans første paralympiske vinterleker. Ibolya Csák. Ibolya Csák (født 6. januar 1915 i Budapest, død 10. februar 2006 i Budapest) var en ungarsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Csák ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Hun vant høydekonkurransen med et hopp på 1,60 meter foran britiske Dorothy Odam og Elfriede Kaun fra Tyskland som også hoppet 1,60. Ingen klarte 1,62 i løpet av de tre ordinære forsøkene. Dermed fikk alle tre et fjerde forsøk. Bare Csák klarte denne høyden, og var dermed olympisk mester. Fengning Manzu. Fengning (kinesisk: 丰宁满族自治县; pinyin: "Fēngníng mǎnzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for mandsjuene i byprefekturet Chengde i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Økonomi og samferdsel. I fylket er det igangsatt arbeid med Fengning vannkraftverk, et såkalt pumpekraftverk som skal få hele 1.800 MW produksjonseffekt. Kinas riksvei 111 løper gjennom området, på sin vei fra Beijing via Chifeng til Jiagedaqi i provinsen Heilongjiang. Kinas riksvei 112, en ringvei som går rundt Beijings byprovins, fører gjennom området. Oleksandr Turtsjynov. Oleksandr Valentynovytsj Turtsjynov (ukrainsk: Олександр Валентинович Турчинов) er en ukrainsk politiker. I 1994 stiftet han partiet Hromada sammen med Pavlo Lazarenko og i 1998 ble han valgt inn i parlamentet. Etter at Julija Tymosjenko måtte gå av som statsminister 3. mars 2010 ble Turtsjynov utpekt til konstituert statsminister. Han satt i stillingen til 11. mars samme år, da Mykola Azarov ble valgt til ny statsminister. Elfriede Kaun. Elfriede Kaun (født 5. oktober 1914 i Büttel i Steinburg, død 5. mars 2008 i Kiel) var en tysk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Kaun vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Hun kom på tredje plass i høydehopp for damer med et hopp på 1,60 meter bak Ibolya Csák fra Ungarn og britiske Dorothy Odam alle tre hoppet 1,60. John Birks. Harry John Betteley Birks (født 12. januar 1945) er professor i biologi ved Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen. Birks' forskningsfelt er paleoøkologi det vil si rekonstruksjon av fortidens klima og økologiske system ved hjelp av målinger av pollen, vegetasjon o.l. Birks er utdannet ved Universitetet i Cambridge og har arbeidet i Bergen siden 1984. Birks ble valgt til medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i 1987 og fikk Fritjof Nansen-prisen i 1998. Han er en av de ti mest sisterte forskerne i verden innen sitt fagfelt Yukio Sakano. Yukio Sakano (japansk: "坂野 幸夫", "Sakano Yukio") (født 3. februar 1976 i Yonezawa) er en japansk skihopper. Han debuterte internasjonalt i kontinentalcupen sesongen 1994-95. I verdenscupen har han bare deltatt i renn i Japan, der han debuterte med 40. plass i normalbakken i Sapporo 16. januar 1997. Hans beste plassering i verdenscupen er 11. plass i storbakken i Sapporo 21. januar 2006. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 44 i sesongen 2005-06. Jugoslavia under Sommer-OL 1952. Jugoslavia under Sommer-OL 1952. Nittiseks sportsutøvere fra Jugoslavia deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Jugoslavia kom på 21. plass med en gull- og to sølvmedaljer. Lion's Head. Lion's Head («Løvens hode») er et fjell som ligger mellom Table Mountain og Signal Hill i Cape Town i Sør-Afrika. Det har en høyde på 669 moh. Fjelltoppen former den dramatiske bakgrunnen til byen Cape Town og er en del av Table Mountain nasjonalpark. Historie. I det 17. århundre var fjellet kjent som "Leeuwen Kop" (Lion's Head) av nederlenderne, mens Signal Hill var kjent som "Leeuwen Staart" (Lion's Tail) ettersom formen ligner en løve eller sfinks som bøyer seg. Britene i det 17. århundre kalte fjellet "Sugar Loaf". Omgivelser. Byens forsteder omgir fjellet og Signal Hill på så å si alle kanter, men streng forvaltning av byens myndigheter har holdt utviklingen av boliger i høyere strøk nede. Området er av betydning for Kappmalayer-samfunnet, som historisk sett bodde i Bo-Kaap-kvartalet nær Lion's Head. Det finnes en rekke historiske graver og helligdommer (kramats) av malayiske ledere på de nedre fjellsidene. På toppen av Lion's Head Geologi, flora og fauna. Den øvre delen av fjellet består av flattliggende Table Mountain-sandstein, og de nedre bakkene er dannet av kappgranitt og Malmesbury-formasjonen, som er eldre prekambrisk steiner. Lion's Head er dekket av naturlig fynbosvegetasjon og er hjemmet til en rekke smådyr. Aktiviteter. Lion's Head er kjent for spektakulær utsikt over byen, og den timelange klatreturen til toppen er spesielt populær under fullmåne. Fjellsidene er også et godt utgangspunkt for paraglidere. Weichang Manzu Menggu. Weichang (kinesisk: 围场满族蒙古族自治县; pinyin: "Wéichǎng mǎnzú měnggǔzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for mandsjuer og mongolere i byprefekturet Chengde i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 111 løper gjennom området, på sin vei fra Beijing via Chifeng til Jiagedaqi i provinsen Heilongjiang. Ronald Craig. Ronald L. Craig (født 21. oktober 1952) er en norsk-amerikansk jurist. Han ble dr. juris i 2006 på en avhandling om diskrimineringsrett. Craig er styreleder for Antirasistisk senter og vært tilknyttet Norsk senter for menneskerettigheter siden 2002. Craig er utdannet ved Northwestern university of Chicago i 1977. Han har utgitt flere norsk-engelske juridisk ordbøker som drøfter forskjeller og likheter mellom begrepene brukt i anglo-amerikansk og norsk rett. Craig var medlem av utvalget som skrev NOU 2002:12 "Rettslig vern mot etnisk diskriminering" Jiagedaqi. Jiagedaqi (mørk rosa) i Daxing'anling (gult og "de facto" rosa) Jiagedaqi (kinesisk: 加格达奇区; pinyin: "Jiāgédáqí Qū") er et bydistrikt faktisk administrert under prefekturet Daxing'anling i Heilongjiang og hovedstaden i dette prefekturet, skjønt det formelt er del av det autonome banner Oroqin i Indre Mongolia. Det har et areal på 1.587 kvadratkilometer og teller 155.000 innbyggere (2002). Samferdsel. Kinas riksvei 111 ender opp i Jiagedaqi. Den løper fra Beijing via Chifeng til Jiagedaqi. John Reidar Jensen. John Reidar Jensen er tidligere fotballspiller, som nå er spillende trener for Svelvik if. Han har tidligere spilt for Follo FK, Vålerenga, Kongsvinger og Modum. Han har utdannelse fra Norges toppidrettsgymnas i Bærum. John Reidar Jensen spilte kvalifisering til tippeligaen med Kongsvinger i 2004 John Reidar Jensen har over 100 kamper i 1 Divisjon og var en god straffe skytter. Icesave-avtalen. Fra en demonstrasjon i forbindelse med folkeavstemningen om Icesave-avtalen 6. mars 2010 Icesave-avtalen var en avtale mellom regjeringene i Nederland, Storbritannia og Island om at Island skulle ta opp et lån på 3,88 milliarder euro slik at de kunne betale tilbake sparepengene til de som hadde hatt innskudd i den islandske nettbanken Icesave. Isesave, som ble opprettet av den islandske Landsbanki, hadde tilbudt gunstig rente og fått mange nederlandske og britiske innskytere. Disse tapte innskuddene sine da bankvesenet på Island gikk overende under finanskrisa høsten 2008. Styremaktene i Nederland og Storbritannia forlangte at den islandske staten skal betale alle tapene til de utenlandske innskyterne etter at bankvesenet på Island gikk overende. For å greie dette, inngikk regjeringen på Island en avtale om å låne 3,88 milliarder euro, det tilsvarer mer enn 30 milliarder norske kroner, for å kunne betale Icesave-innskuddene tilbake. Avtalen ble i første omgang forkastet av Alltinget i august 2009, men 30. desember 2009 vedtok Alltinget med 33 mot 30 stemmer å godta avtalen. Imidlertid nektet presidenten å sanksjonere lovvedtaket og krevde at det i stedet ble folkeavstemning. Mafadi. Mafadi er et fjell som ligger i fjellkjeden Drakensberg på grensen mellom Sør-Afrika og Lesotho. Med en høyde på 3 450 moh. er Mafadi det høyeste fjellet i Sør-Afrika, men det er lavere enn Thabana Ntlenyana, som med en høyde på 3 482 moh. er det høyeste fjellet i Lesotho og hele det Sørlige Afrika. Bestigning. Bestigning av Mafadi fra sørafrikansk side skjer vanligvis via campingplassen i Injasuthi. Ruten innebærer en om lag 8 km fottur til Marble Baths. Dette etterfølges av en gåtur langs elven med en kombinasjon av korte stier og hopping over rullesteiner. Alt dette ender nederst i bunnen av fjellet, som videre fører til Molar campingplass. Stien opp langs fjellsiden og mot fjelltoppen er kjent som Leslie's Pass. Stien følger åsryggen frem til undersiden av et lag med steiner, som den går forbi på den sørlige siden. Veien fortsetter opp en kort talus, etterfulgt av mer vandring opp en ganske bratt bakke. De siste 20 meterne utgjør en gressbakke. Herfra (toppen av Leslie's Pass) fører fjelltoppene til Mafadi. Turen tar tre eller fire dager. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1968 – 5000 meter herrer. 5 000 meter hurtigløp på skøyter herrer var en øvelse under Vinter-OL 1968. Øvelsen ble avholdt på Anneau de Vitesse i Grenoble, Frankrike 15. februar 1968. 38 skøyteløpere fra 18 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder før Vinter-OL i 1968. I tredje par forbedret Kees Verkerk verdensrekorden til 7.23,2. I femte par senket Fred Anton Maier rekorden videre til 7.22,4 og ble olympisk mester. Gjermund Åsen. Gjermund Åsen (født 22. mai 1991) er en norsk fotballspiller som spiller for Ranheim. Han kom fra Strindheim til Rosenborg foran 2010-sesongen. Han spilte flere treningskamper for RBK, og imponerte nok til at han ble tatt opp i A-stallen. Åsen fikk et innhopp i Superfinalen mot Aalesund 7. mars 2010. Åsen fikk sin debut i Tippeligaen 14. mars 2010, da han spilte fra start i Rosenborgs seier over Molde Fotballklubb i første seriekamp 2010. Afghanistan under Sommer-OL 1956. Afghanistan under Sommer-OL 1956. Tolv sportsutøvere, alle menn, representerte Afghanistan under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Dette var tredje gang Afghanistan deltok i et OL. De deltok kun i landhockey, hvor de ble utslått i gruppespillet. Medaljer. Sommer-OL 1956 Burma under Sommer-OL 1956. Burma under Sommer-OL 1956. Elleve sportsutøvere fra Burma deltok for tredje gang i et OL under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Burma vant ikke noen medalje. Michal Malák. Michal Malák (født 25. august 1980 i Poprad) er en slovakisk langrennsløper, som har konkurrert siden 1998. Han har deltatt ved to Vinter-OL, i 2006 i Torino og 2010 i Vancouver. Hans beste resultat i verdensmesterskapet er en 15. plass i lagsprinten i Sapporo i 2007. Moon. Moon er en britisk drama og science fiction debutfilm regissert av Duncan Jones (sønn av rockemusikeren David Bowie). Filmen kom ut i 2009 og vant prisen for beste bristiske uavhengige film (BIFA). Duncan Jones vant BIFA Douglas Hickox Award- prisen for denne filmen. Handling. Hovedpersonen Sam Bell (spilt av Sam Rockwell) har en tre års kontrakt på månen for Lunar Industries, og har som oppdrag å sende tilbake forsyninger av Helium-3 (det mest rene og effektive drivstoffet utvunnet av månestein) tilbake til jorda. Han er den eneste som jobber på månebasen bortsett fra roboten GERTY (stemmen er spilt av Kevin Spacey). Sam Bell føler seg mer og mer ensom og isolert mot slutten av kontrakten og begynner å hallusinere. Han drar ut med bulldoseren for å høste inn månestein og blir utsatt for en ulykke, men når han våkner oppdager han at han ikke er alene. Sterling Knight. Sterling Sandmann Knight (født 5. mars 1989 i Houston i Texas) er en amerikansk skuespiller og sanger. Han er best kjent for sin rolle som Chad Dylan Cooper i Disney-serien "Sonny With a Chance", Christopher Wilde i Disney Channel Original Movie, "Starstruck" og Ty Parker i '. Oppvekst. Sterling Sandman Knight ble født 5. mars 1989. Han har en søster, Samantha Scarlett og en bror, Spencer Shuga. Han bodde i Houston i Texas før han flyttet til California for å forfølge skuespill. Karriere. Knight begynte sin karriere på scenen i lokale produksjoner. Han gjorde sin skuespillerdebut i mindre roller i Ro, Karrieredagen, og Hi-moro. Knights første rolle med Disney var i en episode av "Hannah Montana", der spilte han Lily kjæreste Lucas, i 2007. Senere på året dukket Knight også opp i to episoder av "The Closer". I 2008 opptrådte Knight i "Out of Jimmy's Head" og "Grey's Anatomy". I 2009 startet Knight rollen som Chad Dylan Cooper i "Sonny With a Chance". Han gjorde sin filmdebut i "17 Again" som Alex O'Donnell. I 2010 spiller Knight i Disney Channel Original Movie, "Starstruck", som Christopher Wilde. Han ville også synge mange av sangene som dukket opp i filmen og soundtracket, inkludert «Starstruck». Knight's neste prosjekt var filmen "Elle: A Modern Cinderella Tale" med Ashlee Hewitt. Knight spiller Ty Parker, en sanger/låtskriver som finner en jente på innspillingen i et studio, og når hun forlater ham, drar han på en reise for å finne henne. Filmen er satt til utgivelse en gang i 2010. Hanglip. Hanglip («Hengende leppe» på afrikaans) er en del av den sentrale fjellkjeden Soutpansberg ved byen Louis Trichardt i provinsen Limpopo i Sør-Afrika. Fjellet har en høyde på 1 719 moh. og har en radarstasjon på toppen. Fjellet utgjør et fremstående landemerke som er synlig fra byen og riksvei NH1. Hanglip-fjellet ligger i det 354 hektar store Hanglip-reservatet i Hanglip nasjonalskog. Nasjonalskogen har kommersielle furuplantasjer, vernet naturskog og bushveld. Furuplantasjene høstes i sykluser på 30-40 år for tømmerbruk og bygningsmateriale. Geologisk sett består fjellet av hellende lag av Karoo-supergruppen, inkludert avsetninger av glasial morene (eng. "glacial till"). Avsetninger av rød kvartsitt og grå andesitt (lava) er også til stede. Fra 1867 ble området kontrollert av Venda etter at de kjøpte geværer fra elefantjegere. I 1898 ble Venda under Mphefu kastet ut fra Schoemansdal av boerne under ledelse av general Piet Joubert. Som en forsikring mot ytterligere angrep ble Fort Botha bygget under Hanglip, noen km sørvest for Mphefus kraal. Ruinene av fortet eksisterer fortsatt, og ligger nær gravene til Venda-kapteiner som en helligdom for den lokale stammen. Byen Louis Trichardt ble grunnlagt etter konflikten. Turgåere kan ordne overnatting i Hangliphytta som ligger øst for fjellet, og bilister kan besøke en rasteplass mot den sørlige skråningen. Bobbie Friberg da Cruz. Bobbie Friberg da Cruz (født 16. februar 1982 i Göteborg) er en svensk fotballspiller som spiller for Norrköping. Bahamas under Sommer-OL 1956. Bahamas under Sommer-OL 1956. Fire sportsutøvere fra Bahamas deltok i to sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Bahamas, som deltok for andre gang i et OL, vant sin første medalje, en bronse i seiling og ble 35. beste nasjon. Bermuda under Sommer-OL 1956. Bermuda under Sommer-OL 1956. Tre sportsutøvere fra Bermuda deltok i en sport under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Bermuda, som deltok fjerde gang i et OL, vant ikke noen medaljer. Britisk Guyana under Sommer-OL 1956. Britisk Guyana under Sommer-OL 1956. Fire sportsutøvere fra Britisk Guyana deltok for tredje gang i et OL under Sommer-OL 1956 i Melbourne med fire deltaker i to sporter. De vant ikke noen medaljer. Ceylon under Sommer-OL 1956. Ceylon under Sommer-OL 1956. Tre sportsutøvere fra Ceylon deltok i to sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Ceylon, som deltok for tredje gang i et OL, vant ikke noen medaljer. Flå de små. "Flå de små" er et musikkalbum utgitt av Fark i 2001. Dette var også bandets siste utgivelse. Per Fagerhøi. Per Fagerhøi (født 21. april 1954) er en norsk funksjonshemmet langrennsløper. Han bor i Krokstadelva. Han var funksjonsfrisk fram til 1995, da han fikk diagnostisert muskelsykdommen CMT (Charcot-Marie-Tooth Disease). Han deltar i langrenn for sittende ved de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver, der han er den norske troppens eldste deltaker. Han er gift og har to barn. Nikodem Caro. Nikodem Caro (23. mai 1871, Łódź—27. juni 1935, Roma) var kjemiker og entreprenør. Caro ble født i Łódź, og studerte kjemi i Berlin ved Technische Hochschule Charlottenburg og fikk sin doktorgrad ved universitetet i Rostock. Fra 1895 og framover arbeidet han ved Deutsche Dynamit AG sammen med Adolf Frank med utviklingen av kalsiumcyanamid som et middel for å fiksere nitrogen. Sammen utviklet de metoden som blir kalt Frank-Caro-prosessen. Caro ble en viktig figur i gjødselsindustrien og en rival til Fritz Haber. Caro bidro også til produksjon av kjemiske våpen brukt av tyske tropper under 1. verdenskrig. Etter krigen ble han første president i Bayrische Stickstoffwerke AG. Caro forfattet en rekke bøker i faget: "Gewinnung von Chlor und Salzaeure" (1893), "Landwirtschaftliche Untersuchungen" (1895), "Handbuch für Azetylin" (1904), "Die Torflager als Kraftquellen" (1907). Etter at Hitler kom til makten dro Caro fra Berlin til Sveits og Italia. Caro døde i 1935 og ble gravlagt i Zürich. Brasil under Sommer-OL 1956. Brasil under Sommer-OL 1956. Førtiåtte sportsutøvere, førtisju menn og en kvinne, fra Brasil deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Brasil kom på en delt 25. plass med en gullmedalje. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1968 – 10000 meter herrer. 10 000 meter hurtigløp på skøyter herrer var en øvelse under Vinter-OL 1968. Øvelsen ble avholdt på Anneau de Vitesse i Grenoble, Frankrike 17. februar 1968. 28 skøyteløpere fra 13 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. "(*)" Rekorden ble satt på høylandsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på kunstis. I første par forbedret Fred Anton Maier den olympiske rekorden til 15.23,9. I sjuende par senket Johnny Höglin rekorden videre til 15.23,6 og ble olympisk mester. Booboo Stewart. Booboo Stewart (født Nils Allen Stewart jr. 21. januar 1994 i Beverly Hills, California) er en amerikansk sanger, danser, barneskuespiller og kampsportutøver. Han var medlem av sanggruppen T-Squad inntil de ble oppløst i 2008. Biografi. I 2006 spilte han Ben Conrad i den uavhengige filmen The Conrad Boys, regissert av Justin Lo, og også vært i seks episoder av "Blue Dolphin Kids". Han turnerte med Hannah Montana/Miley Cyrus i sin Best of Both Worlds Tour sammen med Jonas Brothers. Han vil også spille Booboo i den kommende uavhengige filmen American Cowslip. Han var også nylig i Camp Rock Freestyle Jam, og et sett med mål reklamefilmer med Jonas Brothers. Stewart har dukket opp på episoder av Steve Harvey's Big Time Challenge, ER, Dante's Cove, og Everybody Hates Chris. Han har også gjort stunt arbeid på flere filmer, inkludert 2006 film Zoom og 2007 filmen Beowulf. Han ble nylig rekruttert til å spille rollen som Seth Clearwater i den tredje filmen i Twilight serien, Eclipse, som blir utgitt 30. juni 2010. Personlig liv. Stewart er sønn av Nils Allen Stewart Sr, og Renee Stewart. Han har tre søstre: Trent "Fivel» (f. 1996), Maegan og Sage. Han ble tatt inn i kampsport Junior Hall of Fame i 2004. Han er nå på turné med sine to søstre Maegan og Fivel, kjent som TSC (The Stewart Clan). Han er en fan av profesjonell bryting og har bilder av seg selv med ulike WWE stjerner på sin offisielle Myspace-side. Han gikk også SummerSlam 2009 og ble omtalt tungt i video pakker på WWE programmering etter hendelsen. I oktober 2009 deltok Stewart og hans familie i TNA Wrestling's Bound for Glory PPV som fant sted på Bren Events Center i Irvine, CA. I januar 2010 ble Stewart innleid av TNA Wrestling som spaltist for sitt nettsted. Han vil skrive en intervju-basert kolonne kalt "15 Minutes med BooBoo Stewart". Hans første intervju var med TNA World Heavyweight Champion "fenomenale" AJ Styles. 4. februar ble Stewart andre intervju postet med sin favoritt fribryter, "The Monster" Abyss. Hans tredje intervju var med TNA Knockout Madison Rayne. UCI WorldTour. UCI WorldTour er en serie uavhengige profesjonelle landeveissykkelritt. I 2009 og 2010 ble den kalt Verdenskalenderen og var poenggivende i forhold til verdensrankingen. Bakgrunn. Frem til og med 2004-sesongen avhold UCI to sesongkonkurranser, en verdensranking der alle ritt sanksjonert av UCI gav poeng, og en verdenscup der ti utvalgte endagsritt var poenggivende. Fra og med 2005 seongen ble begge disse konkurransene erstattet av UCI ProTour og UCIs kontinentaltourer for å sikre tryggere rammevilkår for de 20 såkalte ProTour-lagene, disse ble garantert deltakelse i alle ProTour-ritt. UCI ønsket også å kunne inkorperere prestisjeritt som Tour de France, Giro d'Italia og Vuelta a España i en UCI sanksjonert konkurranse. UCI, arrangør av ProTouren og ASO, RCS og Unipublic (arrangørene av Tour de France, Giro d'Italia og Vuelta a Espana) var siden opprettelsen av ProTouren ueninge om formatet på ProTouren. I 2006 var det lenge uklart om hvilke løp arrangert av ASO, RCS og Unipublic som skulle være med i ProTouren, men partene kom til enighet til slutt. Kjernen i striden var at arrangørene av de tre Grand Tour ønsket å kunne invitere de populære lagene fra de kontinentale tourene, og å ekskludere ProTour-lag de ikke ønsket skulle delta i sine konkurranser. Partene kom til enighet den 5. mars 2007. Det svenske laget Unibet.com og Astana Team fra Sveits ble ikke garantert å få stille i alle ProTour-ritt. I tillegg fikk arrangørene gi såkalte «Wild cards», invitasjoner, til lag fra de kontinentale tourene. Denne løsningen gikk særlig ut over Unibet-laget som ikke fikk stille til start i noen av Grand Tourene, eller andre ritt arrangert av ASO. Etter en lengre strid mellom UCI og arrangørene av de store rittene, blant annet om hvilke lag som skal være med, ble det i september 2007 bestemt at rittene til disse arrangørene skulle ut av ProTouren og inn på UCI Europa Tour. Dette innebar at ProTour-lagene ikke lenger var garantert å få stille i disse rittene (med unntak av Tour de France som inngikk i verdenskalenderen sammen med OL og VM). Før 2009-sesongen gikk de 14 gjenværende ProTour-rittene inn som en del av UCI Verdenskalenderen. I 2011 ble serien og rankingen omtalt som UCI World Tour. Ranking. Ryttere får poeng etter plasseringer på etapper og i sammendraget i etapperitt som vist i tabellen over. Et lags poengsum regnes ut ved å legge sammen poengsummene til de fem høyest rankede rytterne som representerer det aktuelle laget. De samme reglene gjelder i nasjonskonkurransen. Poengsummene til de fem høyest rankede rytterne som representerer for eksempel Italia blir lagt sammen og utgjør dermed Italias poengsum. Bulgaria under Sommer-OL 1956. Bulgaria under Sommer-OL 1956. Førtitre sportsutøvere fra Bulgaria deltok i seks sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Bulgaria kom på nittende plass med en gull-, tre sølv- og en bronsemedalje. René Primevère Lesson. René Primevère Lesson (født 20. mars 1794 i Rochefort, død 28. april 1849) var en fransk lege og naturforsker. Han tjenestegjorde som skipslege i den franske flåten under Napoleonskrigene. Deretter deltok han på jordomseilingen med fartøyet «La Coquille» (1822–1825), sammen med blant andre Jules Dumont d'Urville. Vegard Dahle. Vegard Dahle (født 21. desember 1990) er en norsk funksjonshemmet langrennsløper. Han bor på Heimdal i Trondheim, og konkurrerer i klassen LW 4 (stående utøver). Han deltok i langrenn for stående ved de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Der tok han blant annet bronsemedalje på stafetten, sammen med Nils Erik Ulset og Trygve Steinar Toskedal Larsen. Vegard Dahle begynte å studere økonomi ved Trondheim Økonomiske Høyskole høsten 2010. Vegard deltok i verdensmesterskapet i Khantiy Mansiysk i april 2011, og tok 3 sølv (20km klassisk, sprint fristil og stafett) og en 9.plass (10km fri). Sesongen 2011/2012 vant Vegard sammenlagtseieren i verdenscupen i langrenn for funksjonshemmede i klassen LW 4. Snuterødvinger. Snuterødvinger er en delgruppe (underfamilie) av biller blant rødvingene. Utseende. Snuterødvinger er biller med rødlige dekkvinger. De har velutviklede flygevinger under dekkvingene. Hodet er smalt og noe langstrakt. Antennene er 11-leddete, ganske lange og ofte sagtannet. Systematisk inndeling. Denne slektoversikten er hentet fra Wikispecies. Denne oversikten følger den tradisjonelle inndelingen. I 2008 kom et arbeid der rødvingene ble inndelt på en annen («ny») måte. Chile under Sommer-OL 1956. Chile under Sommer-OL 1956. Trettitre sportsutøvere fra Chile deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Chile kom på 27. plass med to sølv- og to bronsemedaljer. Bronkhorstspruit. Bronkhorstspruit er en liten jordbruksby 50 km øst for Pretoria, i provinsen Gauteng i Sør-Afrika langs riksvegen N4 mot Witbank. Den ligger tett opp mot grensen til provinsen Mpumalanga. I 1858 slo en gruppe voortrekkere seg ned i området som opprinnelig ble kalt "Kalkoenkransrivier". I juni 1897 ga den Sydafrikanske republikk sin godkjennelse av navnet "Bronkhorstspruit", som da allerede hadde blitt tatt i bruk av lokalbefolkningen. I 1894 fikk stedet egen jernbanestasjon, og i 1905 ble den offisielt grunnlagt som by. Det er uenighet om hvor i byen fikk sitt navn fra. Noen mener det var oppkalt etter bonden JG Bronkhorst, mens andre sier at den ble oppkalt etter planten Brønnkarse (afrikaans: "Bronkors") som vokste i området. I 1880 fant en av de første trefningene under Transvaalkrigen sted i Bronkhorstspruit, noe som senere er blitt referert til som "Bataljen i Bronkhorstspruit. "Cultura Park" er en forstad til Bronkhorstspruit og her finnes det største buddhistiske tempelet på den sørlige halvkule. Det er det sørafrikanske hovedkvarteret til den humanistiske buddhistordenen hvor det drives utstrakt samfunnsarbeid, feires kinesisk nyttår og er åpent for besøkende. Colombia under Sommer-OL 1956. Colombia under Sommer-OL 1956. Tjueseks sportsutøvere fra Colombia deltok i seks sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Colombia vant ikke noen medaljer. Asbjørn Selsbane. Asbjørn Selsbane var en norsk viking, mest kjent for at han drepte Tore Sel, som var Olav den Helliges mann, noe som bidro til ufreden mellom kongen og Erling Skjalgsson. Han fikk derav navnet Selsbane. Han ble drept av Åsmund Grankjellsson, kongens lendmann i Hålogaland; ifølge Snorre tok Tore Hund spydet som han ble drept med og brukte det under slaget på Stiklestad. Han var sønn av Sigurd Toresson, som var bror til Tore Hund. Fortellingen om ham finnes i Olav den Helliges saga, avsnitt 117-123. Cuba under Sommer-OL 1956. Cuba under Sommer-OL 1956. Seksten sportsutøvere fra Cuba deltok i fem sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Cuba vant ikke noen medaljer. Ikke tøft å være død. «Ikke tøft å være død» er en trafikksikkerhetskampanje rettet mot ungdom. Etablert i Trondheim i 1985 av tidligere profesjonell fotballspiller Arne Dokken og politimannen Birger Andreas Myrstad. Kampanjen ble landsomfattende i regi av Trygg Trafikk i 1987 og kjøres fremdeles. De to første årene ble prosjektet gjennomført ved at Dokken og Myrstad sammen med trafikkskadde Jon Steinar Kvaale, alvorlig skadet i en motorsykkelulykke i 1978, besøkte 9. klassetrinn i ungdomsskolen. Fokus Bank stilte ekspertise og midler til rådighet for utvikling og gjennomføring. Til sammen 10000 ungdommer i målgruppen fikk besøk av teamet. Det ble fokusert på sammenhengen mellom handling og konsekvens, ansvaret for å si fra og all trening som trengs for å komme tilbake ved skade. Først og fremst ble søkelyset satt på konsekvensen av trafikkulykker mht død, alvorlig skade, invaliditet, de uskyldige ofre, samfunnskostnader og ikke minst den sorg som oppstår når mennesker blir skadet eller dør som følge av helt unødvendige ulykker. Kampanjen ble evaluert av Sintef i 1986 med godt resultat. Dokken, Kvaale og Myrstad mottok påskjønnelser i form av priser fra blant andre Sør-Trøndelag fylke, Norsk Bilbransjeforbund og ble også tildelt Trygg Trafikks gullnål. I 1987 videreførte Trygg Trafikk prosjektet i samarbeid med Norges Handikapforbund og med støtte fra ulike sponsorer. Det ble opprettet team i hvert fylke, og kampanjen kjøres fremdeles 25 år etter oppstarten. Mange kjente idrettspersonligheter fra ulike idrettsgrener, trafikkskadde og politifolk har gitt sine betydelige bidrag i årenes løp. ”Ikke tøft å være død” har, i tillegg til andre forebyggende tiltak og prosjekter, bidratt til å redusere antallet skadde og drepte i trafikken. På midten av 1980-tallet ble omtrent 5000 unge i alderen 15-24 år drept eller alvorlig skadet i trafikkulykker hvert år. I løpet av de siste 25 årene er dette tallet gått ned og er nå sterkt redusert. I 2009 viser statistikken at 630 ungdommer blei skadd og 17 drept i denne aldersgruppa. Adolph Frank. Adolph Frank (29. januar 1834, død 30. mai 1916) var en tysk kjemiker, ingeniør og entreprenør. Han er mest kjent for å ha oppdaget pottaske og industrien bygget på denne. Den første kaliumfabrikken fikk han opprettet i 1861. Sammen med Nikodem Caro utviklet han kalsiumcyanamid-syntesen, Frank-Caro-prosessen i 1899. Dette ble grunnlaget for nitrogen og kalsiumcyanamid-industrien. Samme året etablerte han, Caro og noen andre industrialister, selskapet "Cyanid-Gesellschaft mbH". I 1908 etablerte Cyanid-Gesellschaft produksjonsselskapet "Bayrische Stickstoffwerke AG (BStW)" i Trostberg som fikk strøm levert fra et vannkraftverk ved elven Alz. Anders Lunke. Anders Lunke (født 5. mai 1983) er en norsk ishockeyspiller, best kjent fra tiden i Comet. Opprinnelig fra Frisk Asker, flyttet han til Halden og Comet etter en kort tur innom Manglerud Star. Dro derfra til England og Newcastle Vipers før han returnerte til Manglerud Star. Anders Lunke er en back med nummer 14. Birgitte Christensen. Birgitte Christensen (født 1972 i Inndyr, Gildeskål kommune i Nordland er en norsk operasanger. Hun tok diplomeksamen ved Norges Musikkhøgskole i 1997 med Ingrid Bjoner som hovedlærer. Samme år mottok hun stipend fra Ingrid Bjoners fond for unge sangere. I 1998 debuterte hun på Den Norske Opera som Nattens dronning i Tryllefløyten. Fra 1999 til 2003 var hun ansatt ved operaen i Innsbruck. Fra 2006 til 2009 var hun fast solist ved Den Norske Opera. I 2009 medvirket hun som sopransolist på en CD-innspilling av Georg Philipp Telemanns Brockes passion med blant andre RIAS Kammerchor og Akademie für Alte Musik i Berlin under ledelse av René Jacobs. Constantiaberg. Elefantøyets grotte sett fra en utkikkspost på Constantiaberg Constantiaberg er et ganske flatt og langstrakt fjell som utgjør en del av Cape-halvøya i Table Mountain nasjonalpark, Cape Town, Sør-Afrika. Det ligger ca. 7 km sør for Table Mountain, på den sørlige siden av Constantia Nek. Constantiaberg er 927 meter høyt og ble trolig besteget for første gang av buskmenn i forhistorisk tid. Det er ikke kjent hvem som først besteg fjellet i moderne tid. Constantiaberg, Devil's Peak og Table Mountain er de høyeste fjellene i fjellkjeden som strekker seg fra Table Mountain hele veien til Cape Point. Fjellkjeden som består av resistente sandsteiner tilhørende gruppen Table Mountain, dominerer de sørlige forstedene av byen på randen av Cape Flats. De nedre, østlige skråningene av Constantiaberg er dekket av Tokaiskogen, hvor det finnes mange furu- og gummiplantasjer. Dette området har mange turstier og grusveier som er knyttet til hverandre og som blir brukt til høsting av trær. Skogen er populær for gåturer, jogging og terrengsykling. Fra vestsiden av fjellet er det utsikt over den storslagne naturen i Hout Bay. Det finnes en vei som fører til toppen av Constantiaberg, hvor det er reist en viktig VHF-mast. Masten er rundt 100 meter høy og kan ses fra ca. 80 km i alle retninger. Den ble bygget på 1960-tallet og blir brukt til å overføre signaler for mange lokale tv-og radiokanaler, samt for å støtte mobilnettverk. Det sørafrikanske værbyrået har også en radarenhet på toppen av Constantiaberg. Constantiaberg er hjem til en rekke fugle- og plantearter. Fjellet er i hovedsak dekket av fynbos, en botanisk biom som kun finnes i Western Cape. Elefantøyets grotte ("Elephant's Eye cave") er en populær destinasjon for turgåere, og er fjellets nest største attraksjon etter masten. Denne er synlig nær sørenden av fjellet sett fra Cape Flats. Grotta har fått sitt navn etter den østlige profilen av fjellet som ligner en elefant (fjellkjeden som fortsetter mot Cape Point utgjør snabelen). Birger Andreas Myrstad. Birger Andreas Myrstad (født 25. juni 1951 i Namsos) er en politimann og forebygger i Trondheim som sammen med tidligere profesjonell fotballspiller Arne Dokken startet kampanjen «Ikke tøft å være død» i 1985. Også opphavsmann til prosjektene Fra bagatell til helvete i 1987 og Trygghet i symfoni i 2008. Myrstad startet sin karriere i politiet i 1973 og kom til Trondheim i 1977. Tok i 1980 initiativ til MC-kontakt-80, et samarbeidsprosjekt med motorsykkelungdommen i Trondheim. Har gjort ulik polititjeneste ved Trondheim, senere Sør-Trøndelag politidistrikt. Først og fremst som forebygger. Utdanning innen forebyggende arbeid, ledelse og organisasjonsutvikling samt HMS ved Politihøgskolen. Godkjent kursleder for Politidirektoratets arbeidsmiljøkurs. HMS-revisjonssertifisert. De siste 15 årene HMS-rådgiver og politioverbetjent før han gikk av med pensjon i 1. juli 2009. Etablerte da enkeltmannsforetaket ”Trygg 24-7” – informasjon og foredrag innen forebyggende arbeid og HMS – herunder sikkerhetskurset ”Trygg i front”. Bystyremedlem for Høyre i to perioder frem til 1991. President for International Police Association (IPA) Norsk seksjon i tiden 1995 til 2004. Sammen med Tore Strømøy forfatter av bøkene ”Det gjelder livet” 1 – 6. Påskjønnelser: Sør-Trøndelag fylkes trafikksikkerhetspris 1986 og Norsk Bilbransjeforbunds trafikksikkerhetspris 1987 sammen med Arne Dokken og Jon Steinar Kvaale, Trygg Trafikks gullnål 1988, Trondheim journalistforening, Honnørprisen 1989, Kiwanis International District Nordens ærespris 1989, Trondheim markedsforening, Robert Millar Prisen 1989 – tildelt ”Årets markedsfører” Trondheim politikammer for forebyggendesatsingen, KNA`s ”Gyldne bil” 1990, Trondhjem Vest Rotaryklubbs hederspris 1990-91, Sør-Trøndelag fylkes rusmiddelpris 1991, NRK Da Capo-blomsten 1993, IPA international “Sertificat of Merit” og bronsemedalje 2003, Æresmedlem IPA Norsk seksjon 2004, Gjensidigestiftelsens diplom med kr. 410 000,- til Sør-Trøndelag politidistrikt 2008 for ”Trygghet i symfoni”, Gjensidigestiftelsens diplom med kr. 390 000,- til prosjektet ”Trygghet i symfoni” 2010. Myrstad er bosatt på Lade i Trondheim, er gift og har to døtre. Han er oppvokst i Overhalla og i Steinkjer. Cliffie Grinde. Alf Magne "Cliffie" Grinde (født 14. april 1951) er en norsk musiker. Han er best kjent som tidligere trommeslager i bandet Vamp fra 1995 til 1998. Han ble erstattet av Tore Jamne. Han har gjennom alle disse årene spilt i flere band og artister som Vestlandsfanden, Olav Stedje og 3 Busserulls. Han spiller i dag slagverk og korer i Haugesund-bandet Rockabillys. Danmark under Sommer-OL 1956. Danmark under Sommer-OL 1956. Trettisju sportsutøvere fra Danmark deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne og i hestesport i Stockholm. Danmark kom på tjuendeplass med en gull-, to sølv- og en bronsemedalje. Zithobeni. Zithobeni (direkte oversatt "Ydmyk dere") er en township i provinsen Gauteng i Sør-Afrika, like nord for Bronkhorstspruit og sørvest for Ekangala. Kjartan Haugen. Kjartan Nesbakken Haugen (født 6. mars 1975 i Trondheim) er en norsk funksjonshemmet langrennsutøver. Han representerer Nidelv IL, og konkurrerer i klassen LW4. Han har protese på én fot. I tillegg til å være aktiv utøver selv, er han også ambassadør for Right To Play og fra 2011 er han leder for Olympiatoppens utøverkomité. Westonaria. Westonaria er byområde bestående av ti townships med totalt 156 598 innbyggere. Området ligger i distriktet West Rand vest i provinsen Gauteng i Sør-Afrika I perioden med Apartheid-styre, bodde den svarte delen av befolkningen utenfor byen i Bekkersdal. Egypt under Sommer-OL 1956. Egypt under Sommer-OL 1956. Tre sportsutøvere fra Egypt deltok i en sport under Sommer-OL 1956. De deltok i hestesport i Stockholm som ble arrangert fem måneder før lekene i Melbourne. Egypt boikottet lekene i Melbourne på grunn av den britiske og franske innblandingen i Suezkrisen. Egypt vant ikke noen medaljer. Demoscenen. Demoscenen er en subkultur for kreativ bruk av en datamaskin, med fokus på datamaskinen i seg selv som medie. Dette uttrykkes i stor grad gjennom såkalte demoer. En demo genererer bilder som viser bevegelige visuelle effekter i sanntid i motsetning til en musikkvideo som viser bilder som er lagret sekvensielt på en datamaskin. Det vil si, det som vises på skjermen er generert av programmererens programkode ofte ved bruk av aritmetikk og matematiske modeller. En typisk moderne demo med inkluderte datafiler tar opp ca. 20-50MB harddiskplass noe som er vesentlig mindre enn en videofil av tilsvarende kvalitet. En som er medlem av demoscenen, en såkalt demoscener, kan være medlem av en (eller flere) gruppe(r) eller være frittstående. Det var tidligere vanlig å prøve å overbevise sine ferdigheter til en annen gruppe for å vise at man var god nok. Hvis medlemmene likte personen og ferdighetene kunne han/hun bli med i deres demogruppe. I en tradisjonell demogruppe har medlemmene individuelle oppgaver som kan sammenlignes med en musikkgruppe som har medlemmer med sine oppgaver. Denne gruppen består av en eller flere programmerere, grafikere, musikere og 3D-artister. Det er heller ikke uvanlig at medlemmer fra forskjellige demogrupper går sammen for å lage en demo (Gjerne kalt "Co-Prod"). Miljøet er internasjonalt, og det arrangeres treff (såkalte demoparties) over hele verden (hovedsakelig i Europa) flere ganger hvert år. Formålet med disse partyene er å treffe andre demoscenere og delta i konkurranser som er variasjoner av demokonkurranser, grafikk-konkurranser og musikk-konkurranser. Noen ganger blir det holdt morsomme tullekonkurranser som f.eks. "Disc-throwing", "Useless Utility" og hva annet arrangørene måtte finne tid til. Miljøet består, for det meste, av myndige (etter Norsk lov) folk, og alkohol er ofte en del av slike demoparties. (The Gathering er 100% rusfritt, og er unntatt fra dette) Historie. Demoscenen har sitt opphav fra piratkopieringsmiljøet. (Aktive deltakere i piratkopieringsmiljøet er kjent for å fjerne kopibeskyttelse fra spill og applikasjoner for så å distribuere det internt, men pga nåtidens teknologi og alternativer for fildeling så lekker det som oftest ut til mannen i gata kort tid etter "slipp"). Det ble tidlig på 80-tallet vanlig å "signere" med kallenavn på spill og programmer man hadde fjernet kopibeskyttelsen på, og det begynte etterhvert å oppstå konkurranse om å være først ute med det nyeste. Etterhvert begynte grupper å dannes, og crackerne (de som "knekker" kopibeskyttelsen) begynte etterhvert å legge til en logo av gruppas navn (for å vise at de hadde en identitet) og lignende til programmene, og ikke lang tid etter begynte man også å legge til musikk, animasjoner og scrolltekster (sidelengs "rulletekst") for å hilse til andre grupper. Disse små snuttene ble lagt før applikasjonen eller spillet begynte og dermed var introen (også ofte kalt "crackintro" eller "cracktro") født. Det varte ikke lenge før det også begynte å knives om å lage de mest underholdende introene, og grunnlaget for det som i dag kalles demoscenen var skapt. "(Det må her nevnes at dagens demoscene ikke har noen affiliasjon med piratkopieringsmiljøet. Demoscenen vokste seg til å bli en egen kultur der demoscenerne kunne uttrykte sin kreativitet ved bruk av audiovisuelle-effekter)." Nærmere midten av 80-tallet var det noen som fikk idéen med å utslippe pakker med bare introer. Introene fikk flere visuelle effekter, større varighet og filstørrelse, og dermed ble demo-konseptet en realitet. Hver påske har The Gathering (Norges største dataparty) demokonkurranser. The Gathering begynte opprinnelig som et rent demoscene-party (ofte kalt "Copyparty"), men i de senere årene har det blitt større fokus på spilling og spillkultur. Til tross for dette har arrangørene fortsatt med å se verdien av demoscenen, og det blir brukt mye tid og ressurser på å fremdeles avholde konkurranser som har vært et viktig høydepunkt siden det første TG i 1992. Andre Norske dataparties med hovedfokus på demoscenen er Solskogen (arrangeres om sommeren) og KinderGarden (arrangeres i slutten av November). Demogrupper eller individuelle demoscenere leverer inn bidragene sine og får vist produktet sitt på storskjerm. Etter visning kan alle som er på partyet få stemme på hvilke bidrag de liker best. Etterpå er det premieseremoni og de deltakerne med bidrag som får flest stemmer får som regel en premie. Demo. En demo er en slags mellomting av en musikkvideo og et dataspill; synkronisert grafikk og musikk som i en musikkvideo, men genereres i sanntid som et spill. Software-rendret demo. En demo som ikke bruker maskinvareakselerasjon. Ren prosessorkraft brukes for å skape visuelle effekter og 3d-rendering. Dette er vanligvis ikke lenger en av konkurransekategoriene på et demoparty siden dagens datamaskiner har innebygget eller separat 3D-akselerasjonskort. Kategorien har også vært omtalt som "Non-accelerated demo". Hvis en demo er blitt laget på en gammel datamaskin som Commodore 64 eller Amiga og ser teknisk veldig bra ut eller viser nye triks som aldri har blitt sett før på maskinvaren, får skaperne ofte mer respekt av andre demoscenere. Under denne kategorien finner vi også gamle PC DOS-demoer som var laget da det ikke fantes 3D-akselerasjonskort og skjermkort var det eneste man hadde. Skjermkortets oppgave var å vise grafikken i forskjellige oppløsninger med x-antall farger. Det var mer vanlig med demoer som hadde VGA-modus i 320x200 oppløsning med 256 farger. Man måtte sette akkumulator-registeret til 13h og kalle interrupt 10h for å sette skjerm-modusen. For å vise en pixel på skjermen måtte man skrive til VGA-minnet som var lokalisert på den fysiske adressen 0xa000. Noen demo-programmerere utnyttet andre obskure oppløsninger som kunne vise flere farger på noen skjermkort. Gamle PC DOS-demoer kan fortsatt kjøres under Dosbox (en DOS-Emulator) eller så kan man finne video-opptak av de på nettet. Det var en tid da 3D-akselerasjonskort begynte å komme på markedet, blant annet 3DFX, men PC-demoer med 3D-akselerasjon tok av etter at Windows kom på markedet. Hardware-rendret demo. En demo som benytter seg av funksjoner maskinvaren kan by på. via et programmeringsgrensesnitt (såkalt API) som DirectX og OpenGL. Dagens PC-er har i de aller fleste tilfeller egne ekspansjonskort med grafikk-prosessorer som er beregnet for 3D-grafikk, noe som tar mye av belastningen vekk fra hovedprosessoren som da heller kan brukes til andre ting (som f.eks. utregninger). Konsolldemo. I denne kategorien finner vi demoer som er blitt laget på konsoller som Dreamcast, XBox, GameCube, GameBoy Advance og Playstation, men de er blant sjeldenhetene. Intro. Andre variasjoner forekommer. Eksempelvis kan det nevnes at intro-konkurransene for Amiga-plattformen inntil midten av 90-tallet hadde en grense på 40KB. Introer benytter seg i stor grad av algoritmisk generert innhold for å spare plass, noe som kan føre til lenger oppstartstid enn en vanlig demo. Annet. Andre kategorier er: Grafikk (Raytracing og håndtegnet), Video (Helt eller delvis datagenerert) (Wild), musikk (Hi-Qual, Tracked). Executables: Softsynth og gfx-rendered med maksimumgrense på x-antall bytes har blitt mer vanlig de senere år. En produktiv demoscener bidrar nødvendigvis ikke bare til en demo men også andre kategorier. Nasse Nøff. a>, forfatteren av bøkene om Ole Brumm og Nasse Nøff Nasse Nøff – på engelsk Piglet – er en oppdiktet figur fra A. A. Milnes bøker om "Ole Brumm". Nasse Nøff er en grisunge og bestevenn med Ole Brumm. Fordi han ofte trosser sine svakheter som (1) at han er et «svært lite dyr», (2) er engstelig for det meste og (3) stammer, likevel opptrer modig når det virkelig gjelder, blir han gjerne regnet som prototypen på en «timid hero». Som de fleste av figurene i Ole Brumm er Nasse Nøff basert på en av de bløte kosedyrene til A.A Milnes sønn Christopher Robin. Opprinnelige verk. Nasse Nøff (Piglet) ble introdusert i kapittel III i "Ole Brumm", men opptrådte på en illustrasjon allerede i kapittel II, hvor han hjelper til å dra Brumm ut av Petter Spretts dør. Nasse Nøff bor i et storartet hus i et bøketre i Hundremeterskogen, og han kan kan lese og skrive, ifølge ham selv i det minste tilstrekkelig for korte notiser. Hans livrett er eikenøtter. Film- og tegneserieversjonen. I Walt Disneys første Ole Brumm-film "Ole Brumm og honningtreet" (1966) var Nasse Nøff utelatt. Ifølge filmregissøren, Wolfgang Reitherman, ble han erstattet av Muldvarp (også kjent som Jordrotte og Reidar), som skulle ha en mer «folkelig, amerikansk grasrotappell». Etter massive protester fra tilhengere av Milnes klassiske Ole Brumm-bøker, ble han imidlertid tatt med i den neste Disney-filmen "Ole Brumm og blåsbortdagen" (1968). John Fiedler var Nasse Nøffs stemme i denne filmen og i filmene fram til sin død 25. juni 2005, da Travis Oates overtok.) I Disneys filmer var Nøffs pullover magentafarget, mens pulloveren i de opprinnelige fargeutgavene av Ernest H. Shepard's illustrasjoner til Ole Brumm-bøkene var grønn. I filmen Nasse Nøff (originaltitel: "Piglet's Big Movie") fra 2003, produsert av Walt Disney Pictures. hadde Nasse Nøff hovedrollen. Den hadde premiære 16 mars 2003. I denne filmen har Nasse forsvunnet. Vennene hans finner ut at han har gått sin vei fordi de ikke har tatt ham på alvor. Moralen i filmen er at det man godt kan utøve stordåder om man er liten av vekst. Innflytelse på populærkulturen. Benjamin Hoff skrev "The Te of Piglet" som en oppfølger til "The Tao of Pooh", (norsk tittel: "Tao med Ole Brrumm") begge bøker med originalillustrasjoner av E. H. Shepard. "The Te of Piglet" inneholder sitater og betraktninger over Nøffs vesen som et «svært lite dyr» og setter det i sammenheng med taoismens begrep «betydningen av det lille». Frank-Caro-prosessen. Frank-Caro-prosessen eller cyanamidprosessen er en prosess for fremstilling av kalsiumcyanamid til bruk som kunstgjødsel. Cyanamidprosessen var den første kommersielle prosessen for produksjon av fiksert, atmosfærisk nitrogen som ble anvendt verden over. Kalsiumcyanamid ble tidligere kalt "kalkkvelstoff". Kalsiumcyanamid fra Odda ble solgt under handelsnavn som "Kalkkvelstoff Odda", "Kornet Norsk Kalkvælstoff" og "Trollmjøl". Historie. Metoden ble utviklet av de tyske kjemikerne Adolph Frank og Nikodem Caro mellom 1895-1899. En kommersiell prosess ble patentert i 1903. Prosessen består av at nitrogengass ledes over kalsiumkarbid ved 800–1200 °C. Reaksjonsproduktet blir da kalsiumcyanamid og karbon. De første cyanamidfabrikkene. De første fullskala cyanamidfabrikkene ble etablert i 1905 i Piano d´Orta (Italia) og Westeregeln (Tyskland). Fra 1908 ble kalsiumcyanamid-syntesen anvendt ved "North Western Cyanamide Company" (Odda Smelteverk). Med en årlig produksjon på 12 000 tonn i 1909 var fabrikken i Odda verdens største produsent av kalsiumcyanamid. På dette tidspunktet var det etablert syv førstegenerasjonsanlegg. Foruten de nevnte var det etablert fabrikker i Briançon (Frankrike), Martigny (Sveits), Bromberg (Preussen/Polen) og Knapsack (Hürth) (Tyskland). Ovnstyper. Det finnes i prinsippet to ulike typer ovner. Ved cyanamidfabrikken i Odda ble kalsiumkarbid knust til pulver og plassert i stående, sylindriske ovner som ble varmet innvendig med kullelektroder og tilført trykksatt nitrogen. Prosessen krevde 36 timer for å få cyanamid med minst 20 % nitrogeninnhold. Innholdet i ovnene krymper og danner en solid masse som enkelt kan fjernes fra ovnsveggene. Ved andre cyanamidfabrikker, særlig de i Tyskland og Italia, ble det anvendt horisontale ovner som ble varmet fra utsiden. Reaksjonstemperaturen ved disse ovnene var vanskeligere å kontrollere og man erfarte at cyanamiden klebet seg til ovnsveggene. Konkurranse. Internasjonalt var cyanamidprosessen den viktigste metoden for å framstille kunstig nitrogengjødsel fram til tiden etter 1. verdenskrig, da Haber-Bosch-prosessen ble dominerende. Etter 1. verdenskrig innførte også de fleste industriland selvforsyningspolitikk som resulterte i større konkurranse på eksportmarkedene. For å møte utfordringen søkte man etter alternative råstoffer, prosesser og framstillingsmåter. Ved Odda Smelteverk fikk sjefskjemiker Erling Johnson undersøke mulighetene for å legge om produksjonen til nye gjødselstyper, noe som førte til utviklingen av Oddaprosessen årene 1927-1928. Energiforbruk. I 1926 krevde Frank-Caro-prosessen rundt 12-14 000 kWh for å produsere 1 tonn fiksert nitrogen. Til sammenligning krevde lysbueprosessen hele 61 000 kWh, mens Haber-Bosch-prosessen kun krevde 4 000 kWh. I 1926 ble 24 % av årsproduksjonen av fiksert nitrogen produsert etter Frank-Caro-prosessen, bare 6 % etter lysbueprosessen og resterende 70 % etter Haber-Bosch-prosessen. Ved Odda Smelteverk ble det produsert kalsiumcyanamid fram til avviklingen av produksjonen i 2002. The Secret Six. "The Secret Six" er en amerikansk kriminalfilm fra 1931 regissert av George W. Hill og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Wallace Beery, Lewis Stone, Johnny Mack Brown, Jean Harlow og Clark Gable. Filmen handler om en gruppe gangstere som selger alkohol under forbudstiden. Manus er skrevet av Frances Marion. Iron Man (1931). "Iron Man" er en amerikansk dramafilm regissert av Tod Browning og produsert av Universal Pictures. I hovedrollene spiller Lew Ayres, Robert Armstrong og Jean Harlow. Filmen handler om en bokser som blir forlatt av kjæresten sin da han taper sin første kamp. Uten henne begynner han imidlertid å vinne, og hun vender tilbake. Manus er skrevet av Francis Edward Faragoh, basert på romanen "Iron Man" skrevet av W. R. Burnett. Goldie (film). "Goldie" er en amerikansk komedie fra 1931 regissert av Benjamin Stoloff og produsert av Fox Film Corporation. I hovedrollene spiller Spencer Tracy, Warren Hymer og Jean Harlow. Filmen handler om et trekantdrama mellom to sjømenn og en kvinne. Manus er skrevet av Paul Perez og Gene Towne. Filmen er en nyinnspilling av "A Girl in Every Port" fra 1928. Three Wise Girls. "Three Wise Girls" er en amerikansk romantisk dramakomedie fra 1932 regissert av William Beaudine og produsert av Columbia Pictures. I hovedrollene spiller Jean Harlow, Mae Clarke og Walter Byron. Filmen handler om tre kvinner på jakt på en ektemann. Manus er skrevet av Agnes Christine Johnston og Robert Riskin, basert på boken "Blonde Baby" skrevet av Wilson Collison. En dame med erfaring. "En dame med erfaring" (engelsk: "Hold Your Man") er en amerikansk romantisk dramafilm fra 1933 regissert av Sam Wood og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Jean Harlow og Clark Gable. Filmen handler om en kvinne, som har en del erfarng med ulike menn, som forelsker seg i en småsvindler. Manus er skrevet av Anita Loos og Howard Emmett Rogers. Den blonde vulkan. "Den blonde vulkan" (engelsk: "The Girl from Missouri") er en amerikansk romantisk dramakomedie fra 1934 regissert av Jack Conway og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Jean Harlow, Lionel Barrymore og Franchot Tone. Filmen handler om en korjente som er fast bestemt på å gifte seg med en millionær uten å måtte ofre dyden sin. Manus er skrevet av Anita Loos, John Emerson og Howard Emmett Rogers. PetVille. PetVille er internettspill laget av Zynga, og spillet er blant annet å finne på nettsamfunnet Facebook. Eivind Hofstad Evjemo. Eivind Hofstad Evjemo (født 1983 i Levanger) er en norsk forfatter. Han har studert allmenn litteraturvitenskap ved UiO og litterär gestaltning ved Göteborgs Universitet. Han debuterte med et bidrag i antologien "Signaler" på Cappelen Damm i 2009. Hans første roman kom på samme forlag i 2009. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1968 – 500 meter damer. 500 meter hurtigløp på skøyter damer var en øvelse under Vinter-OL 1968. Øvelsen ble avholdt på Anneau de Vitesse i Grenoble, Frankrike 9. februar 1968. 28 skøyteløpere fra 11 nasjoner deltok i øvelsen. Dette var første hurtigløpsøvelsen under OL som norske damer deltok i. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder (i sekunder) før Vinter-OL i 1964. "(*)" Rekorden ble satt på høylandsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på naturis. Det ble ikke satt noen ny olympisk rekord på øvelsen, Riffraff (1936). "Riffraff" er en amerikansk dramafilm fra 1936 regissert av J. Walter Ruben og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Jean Harlow og Spencer Tracy. Filmen handler om en fisker som gifter seg med en hermetikkfabrikkarbeider. Problemer oppstår da han mister jobben. Manus er skrevet av Frances Marion, H. W. Hannaford og Anita Loos. Trygve Steinar Toskedal Larsen. Trygve Steinar Toskedal Larsen (født 1. april 1972) er en norsk funksjonshemmet langrennsløper og skiskytter. Han representerer Avaldsnes IL. Han deltok i langrenn og skiskyting for sittende ved de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Trygve har tatt flere verdenscupseire i begge grener i løpet av sesongen 2010-2011, og fra VM i Khantiy-Mansiysk i april har han 1 gull og 1 bronse. Foruten ski/skiskytingskarrieren er Trygve en ivrig golfspiller og gitarist. Chrysogaster. Engblomsterfluer (slekten "Chrysogaster") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter 23 kjente arter, to av dem forekommer i Norge. De er små, kullsvarte blomsterfluer som man oftest finner på enger. Utseende. Små til middelsstore (6-9 mm), blanke, dypt svarte blomsterfluer. Hodet er temmelig stort, fasettøynene nakne. Antennene er noskå små, mer eller mindre gulaktige eller oransje. Ansiktet er nesten flatt, munnkanten litt framskytende. Hos hannen møtes fasettøynene i pannen, hos hunnen er de temmelig bredt adskilte, mellom den er det en lengdefure og flere korte, skråstilte tverrfurer. Kroppen er sparsomt kledt med korte, mørke hår og virker ved første øyekast naken. Beina er svarte, slanke, nokså korte. Bakkroppen er avlangt-oval, på sidene litt metallglinsende. Vingene er noe tilspissede ytterst, i alle fall delvis formørket, hos noen arter ganske mørke. Levevis. Disse fluene finnes på åpne, fuktige steder som fuktenger, myrer og sumper. Larvene, som har et kort ånderør, er funnet i grunne dammer og mellom vått løv. De voksne fluene flyr ganske lavt over bakken og besøker gjerne blomster. I Norden flyr de mellom mai-september. Utbredelse. Slekten forekommer i Palearktis og Nord-Amerika, dessuten i Afrika. Systematisk inndeling med nordiske arter. De fleste av de nordeuropeiske artene som før ble regnet til denne slekten føre i dag til slekten "Melanogaster". Suzy (film). "Suzy" er en amerikansk dramafilm fra 1936 regissert av George Fitzmaurice og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Jean Harlow, Franchot Tone og Cary Grant. Filmen handler om en korpike som blir enke etter at ektemannen hennes blir myrdet. Hun møter en ny mann, men så viser det seg at ektemannen ikke er død likevel. Manus er skrevet av Dorothy Parker, Alan Campbell, Horace Jackson og Lenore J. Coffee, basert på romanen "Suzy" skrevet av Herbert Gorman. Priser og nominasjoner. 1937: Nominert: Oscar for beste sang, Walter Donaldson og Harold Adamson. Øystein Thøgersen. Øystein Thøgersen (født 27. juni 1964) er en norsk økonom, med offentlig økonomi og makroøkonomi som viktigste fagfelt. Han er professor ved Norges Handelshøyskole. Thøgersen satt i hovedstyret ved Norges Bank fra 2004-2009. Han er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, og avla doktorgraden ved NHH i 1995. Han har vært tilknyttet SNF i flere perioder. Hennes personlige eiendom. "Hennes personlige eiendom" (engelsk: "Personal Property") er en amerikansk romantisk komedie fra 1937 regissert av W. S. Van Dyke og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Jean Harlow og Robert Taylor. Filmen handler om en mann som får jobb med å passe på en enke med pengeproblemer. Manus er skrevet av Hugh Mills, Ernest Vajda, Harold Goldman, Bradbury Foote, August Mariette Bey, Camille du Locle og Antonio Ghislanzoni, basert på teaterstykket "Man in Possession" skrevet av H. M. Harwood. Etiopia under Sommer-OL 1956. Etiopia under Sommer-OL 1956. Tolv sportsutøvere fra Etiopia deltok i to sporter, friidrett og sykling, under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Det var første gangen Etiopia deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Saratoga (film). "Saratoga" er en amerikansk romantisk dramakomedie fra 1937 regissert av Jack Conway og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Clark Gable og Jean Harlow. Filmen handler om en veddeløpsagent som blir forelsket i datteren til en mann som skylder han masse penger. Manus er skrevet av Anita Loos og Robert Hopkins. Bakgrunn og produksjon. Jean Harlow døde uventet av nyresvikt 7. juni 1937 da filmen nesten var fullført. Metro-Goldwyn-Mayer vurderte å spille inn filmen på nytt med en ny skuespillerinne i hovedrollen, men etter press fra publikum bestemte filmselskapet seg likevel for å gi ut filmen med henne i hovedrollen. Innspillingen startet i midten av juni og de resterende scenene ble filmet med Mary Dees, som bare ble filmet bakfra og fra avstand, eller med ansiktet skjult av en stor hatt. Paula Winslowe bidro med stemmen. Mottakelse. De fleste kritikerne hyllet Harlows rolletolkning i "Saratoga" som hennes aller beste. Filmen tjente 3,3 millioner dollar og ble årets mest innbringende. Robert Taylor. Robert Taylor (født Spangler Arlington Brough 5. august 1911, død 8. juni 1969) var en amerikansk skuespiller. Nærumbanen. Lyngby-Nærum Jernbane (LNJ), også kalt Nærumbanen, er en enkeltsporet privat sidebane fra Jægersborg (S-togstasjon) til Nærum nord for København i Danmark. I rushtiden blir banen betjent med en takt på 10 minutter, ellers med 20 minutters takt. Om banen. Banen eies av Lokalbanen og er ca. 8 km lang. Materiellet er dieseldrevet, og kjøres med materiell fra Regiosprinter. Langs banen er det 8 stasjoner og holdeplasser, hvorav to har kryssingsspor. Det ene er ved Fuglevad og det andre ved Ørholm. Nærum er den nordlige endestajonen, som ligger rett inntil motorveien mot Helsingør, ca 4 km vest for Kystbanens stasjon i Skodsborg. Opprinnelig gikk banen litt lenger nordover til Vedbæk, men denne strekningen ble nedlagt i 1923. Et stadig populært utfluktsmål er Brede Værk, som en gang var en av Danmarks største klesfabrikk. Stasjonsbygningen i Brede har en særpreget arkitektur. Linjekart. Kilometrering i "kursiv" refererer til Lyngby. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1968 – 1000 meter damer. 1000 meter hurtigløp på skøyter damer var en øvelse under Vinter-OL 1968. Øvelsen ble avholdt på Anneau de Vitesse i Grenoble, Frankrike 11. februar 1968. 29 skøyteløpere fra 12 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Dette var gjeldende rekorder verdens og olympisk rekorder før Vinter-OL i 1964. I 3. par forbedret Ljudmila Titova den olympiske rekorden til 1.32,9 og i 13. par senket Carry Geijssen rekorden ytterligere til 1.32,6 da hun ble olympisk mester. Peter von Allmen. Peter von Allmen (født 21. januar 1978) er en sveitsisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 27. desember 1999, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 5. plass i klassisk sprint fra 2007. von Allmen representerte Sveits under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Melanogaster. Engblomsterfluer (slekten "Melanogaster") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter minst 12 kjente arter, to av dem forekommer i Norge. De er små, kullsvarte blomsterfluer som man oftest finner på våte enger og sumper. Utseende. Små til middelsstore (6-9 mm), blanke, dypt svarte blomsterfluer. Hodet er temmelig stort, fasettøynene nakne. Antennene er nokså små, mørke på farge i motsetning til artene i slekten "Chrysogaster", som de ellers ligner sterkt på. Ansiktet er nesten flatt, munnkanten litt framskytende. Hos hannen møtes fasettøynene i pannen, hos hunnen er de temmelig bredt adskilte, mellom den er det en lengdefure og flere korte, skråstilte tverrfurer, men disse er mindre tydelige enn hos "Chrysogaster-"artene. Kroppen er sparsomt kledt med korte, mørke hår og virker ved første øyekast naken. Beina er svarte, slanke, nokså korte. Bakkroppen er avlangt-oval, litt mer avlang enn hos "Chrysogaster", på sidene litt metallglinsende. Vingene er noe tilspissede ytterst, i alle fall delvis formørket rundt midten. Levevis. Disse fluene finnes på åpne, fuktige steder som fuktenger, myrer og sumper. Larvene, som har et kort ånderør, er funnet på grunt vann i sumper. Ånderøret er spisst og kan stikkes inn i stenglene til ulike sumpplanter, slik at de kan skaffe seg luft fra luftrør i plantene. De voksne fluene flyr ganske lavt over bakken og besøker gjerne blomster. I Norden flyr de mellom mai-august. Utbredelse. Slekten forekommer i Palearktis og Nord-Amerika. Systematisk inndeling med nordiske arter. De ulike artene er ikke enkle å skille fra hverandre, og det er fortsett noe uklart hvor mange arter som finnes innen denne gruppen. Fiji under Sommer-OL 1956. Fiji under Sommer-OL 1956. Fem sportsutøvere fra Fiji deltok i tre sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Det var første gangen Fiji deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Nettrødvinger. Nettrødvinger er en delgruppe (underfamilie) av biller blant rødvingene. Utseende. Nettrødvinger er biller med rødlige dekkvinger. De har velutviklede flygevinger under dekkvingene. Antennene er 11-leddete, ganske lange og ofte sagtannet. Systematisk inndeling. Denne slektoversikten er hentet fra "www.funet.com". Jānis Paipals. Jānis Paipals (født 28. september 1983) er en latvisk langrennsløper. Han har ikke debutert i verdenscupen i langrenn, men har deltatt i en rekke FIS-renn. Paipals representerte Latvia under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Modestas Vaičiulis. Modestas Vaičiulis (født 11. april 1989) er en litauisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 29. november 2008, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 71. plass i klassisk sprint fra 2009. Vaičiulis representerte Litauen under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Filippinene under Sommer-OL 1956. Filippinene under Sommer-OL 1956. Trettini sportsutøvere fra Filippinene deltok i sju sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. De vant ikke noen medaljer. Hongkong under Sommer-OL 1956. Hongkong under Sommer-OL 1956. To sportsutøvere fra Hongkong, begge menn, deltok i friidrett under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Det var andre gang Hongkong deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Mekosuchinae. Mekosuchinae er en gruppe av krokodiller som relativt nylig dødde ut. De levde i Australia og på øyene i det sørvestre Stillehavet. Gruppen hadde opprinnelig status som en egen familie, Mekosuchidae, men regnes nå som en underfamilie av de ekte krokodillene, Crocodylidae. Noen arter i Mekosuchinae var i likhet med nålevende krokodiller akvatiske. Slekten "Crocodylus" dukket ikke opp i Australia før i pliocen, så den økologiske nisjen var tilgjengelig. Andre arter ser ut til å ha vært terrestriske, og kan ha levd omtrent som varaner. Det er til og med blitt hevdet at noen klatret i trær. De eldste fossilene hører til slekten "Kambara", og er funnet i Australia. De fire artene i denne slekten levde i delstaten Queensland i eocen og oligocen. I det sørlige Australia levde arten "Australosuchus clarkae" i sen oliogocen og tidlig miocen. "Pallimnarchus pollens" var en opptil lang art med uvanlig bred snute. Den jaktet antakelig på grunt vann, og er kjent fra pliocen og pleistocen i Queensland. "Harpacochampsa camfieldensis" fra det australske Nordterritoriet levde i miocen, og hadde en lang, tynn snute. Den var sikkert en spesialisert fiskespiser, som den nålevende arten falsk gavial. Ikke alle mener at "Harpacochampsa" hører til Mekosuchinae. De øvrige artene er ganske nært beslektet, og tilhører stammen Mekosuchini. Til slekten "Baru" regnes tre store halvakvatiske arter som er kjent fra sen oligocen til midtre miocen i Queensland og Nordterritoriet. "Trilophosuchus rackhami" var en liten art, som forekom sammen med "Baru" i tidlig miocen. Slekten "Quinkana" omfatter fire arter fra Queensland som var tilpasset et liv på land. De hadde lange bein, og tenner som var sammenklemte, krumme og utstyrt med sagtakker. Denne typen tenner kalles ziphodonte, og fantes også hos andre utdødde krokodiller som fanget byttet på land. Lignende tenner er kjent hos kjøttetende dinosaurer, men det eneste nålevende dyret med ziphodonte tenner er komodovaranen. Den eldste kjente arten i "Quinkana" levde i sen oligocen, og var omtrent lang. Etter hvert ble de større, og den siste arten, "Qunikana fortirostrum" fra pliocen og pleistocen ble over lang. Likevel var den bare den nest største predatoren i Australia, ettersom "Varanus priscus" kan ha blitt større. "Quinkana" forsvant sammen med den øvrige australske megafaunaen for omtrent siden, men på øyene i Stillehavet overlevde Mekosuchinae mye lenger. Det er fire kjente arter i slekten "Mekosuchus". To av dem er funnet i avsetninger fra sen oligocen og miocen i Queensland. "Mekosuchus inexpectatus" levde på Ny-Caledonia til menneskene ankom for omtrent siden. Samtidig dødde også andre dyrearter på denne øya ut, som store ovnhøns, riksefugler, skilpadden "Meiolania" og en varan. På Vanuatu levde "Mekosuchus kolpokasi" fram til omtrent for siden. Fra Fiji kjenner man "Volia athollandersoni" fra pleistocen. Eksakt tidspunkt for når arten dødde ut er ikke kjent. På New Zealand er det funnet en del av underkjeven til en krokodille fra miocen. MS «Hundvåkøy» (1979). «Hundvåkøy» (fiskerinummer H-38-AV) er en 70 m lang ringnotsnurper på 1443 bruttotonn tilhørende rederiet Skårungen AS i Torangsvåg i Hordaland. Litt før klokken åtte om morgenen den 13. mars 2010 kolliderte hun med ensilasjefartøyet «Hordafor 4» i Gisundet utenfor Finnsnes i Troms underveis mot Egersund for levering av last. «Hundvåkøy» ble ført av styrmannen og kapteien var en tur i lugaren. Plutselig ble «Hundvåkøy» tatt av strømmen og lå etter kort tid på tvers i sundet. Imot kom «Hordafor IV», et mindre fraktefartøy på 65 m som fører fiskefor og råstoff (ensilasje) til forproduksjon langs kysten. Hun hadde ingen mulighet til å unngå kollisjon og traff «Hundvåkøy» på styrbord låring. Her oppsto en større flenge i skroget og skipet tok inn betydelig med vann. Også maskinrommet ble delvis fylt mens «Hordafor IV» bare fikk bare mindre skader. Kort tid etter kollisjonen valgte kapteinen å sette «Hundvåkøy» på grunn for å hindre forlis. Mannskapet på ti samlet seg umiddelbart på broen, fikk på redningsdrakter og gikk straks i flåtene. De ble tatt opp ca 08:30 av tråleren «Skude Senior» uten å være kommet tilskader. Fartøyet ble stående på grunn med ripa akter på styrbord side under vann. Ombord var en last på 1400 tonn lodde til en antatt verdi av minst 2,5 mill kroner. I løpet av 14. mars ble ca 700  overført til ringnotsnurper MS «Havdrøn». En vurderer også å fjernet sammen med nota på akterdekket. Fartøyet ble midlertidig tettet og lenset og en håper at hun vil være flott ved neste flo. En rekke fartøyer er kommet havaristen til assistanse: Sammen med KV «Harstad», slepebåten «North Crusader», MS  "Havdøn" og redningsskøyta RS «Kristian Gerhard Jebsen». Mandag ble havaristen slept til kai i Sørreisa for inspeksjon og en planlegger overføring til verft i Harstad for reparasjon. Kaptein på «Hundvåkøy», Lars Tore Skår fra Austevoll, har i etterhånd innrømmet at «Hundvåkøy» er ansvarlig for kollisjonen. India under Sommer-OL 1956. India under Sommer-OL 1956. 59 sportsutøvere fra India deltok under Sommer-OL 1956 i Melbourne. India kom på delt 24. plass med en gullmedalje. Black Lotus Records. Black Lotus Records var et selvstendig plateselskap med base i Hellas. Selskapet spesialiserte seg inne heavy metal. Etter å ha signert med en del artister erklærte de seg plutselig konkurs, og mange annonserte plateutgivelser ble aldri utgitt. Indonesia under Sommer-OL 1956. Indonesia under Sommer-OL 1956. Tjueto sportsutøvere fra Indonesia deltok i seks sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Indonesia, som deltok i et OL for andre gang, vant ikke noen medaljer. Lycinae. Lycinae er en delgruppe (underfamilie) av biller blant rødvingene. Utseende. Lycinae er biller med rødlige dekkvinger, som gjerne brede, utvidet bak. De har velutviklede flygevinger under dekkvingene. Antennene er 11-leddete, ganske lange og ofte sagtannet. Duke of York Island. Duke of York Island er en fjellendt øy i Antarktis, beliggende i den søndre delen av Robertsonbukta på nordkysten av Victoria Land. Den er isfri og om lag fire kilometer lang i nord-sør-retning. Øyas høyeste punkt ligger 555 moh. Den ble oppdaget og kartlagt under Southern Cross-ekspedisjonen i 1899 og kalt opp etter Hertugen av York, den senere George V. Magdalene-vaskeriene. Magdalene-vaskeriene var institusjoner for såkalt «falne kvinner» men også etterhvert for kvinner som kunne tenkes å falle. Selv om de oftest forbindes med Irland, fantes de også i mange andre land og også drevet av protestantiske kirkesamfunn. Disse asylene for «falne kvinner» ble opprettet gjennom hele Europa, Canada, USA og Australia fra det første ble startet i Leeson Street i Dublin i 1767 til det siste ble stengt i Dublin 25. september 1996. De ble opprinnelig etablert i Storbritannia på 1800-tallet for å rehabilitere prostituerte kvinner. I Irland ble mandatet utvidet til også å omfatte ugifte mødre, utviklingshemmede, alkoholikere, jenter som hadde blitt voldtatt, utsatt for incest, jenter som ble vurdert som å være for vakre eller for flørtete, og som derfor sto i fare for å «havne i synd» ved å bli seksuelt aktive. Også jenter under offentlig omsorg, i institusjoner drevet av kirka eller staten, ble ofte sendt til vaskeriene. Jentene kunne bli henvist dit av en prest, en nonne eller et familiemedlem. De ble tvunget til hardt arbeid, uten betaling eller fritid, og hadde ikke mulighet til å nekte å jobbe eller forlate stedet. Andreas Oldervik. Andreas Oldervik (født 3. mars 1981 i Folldal, død 22. januar 2008) var en norsk operasanger (baryton). Han studerte på Musikkonservatoriet i Trondheim og gikk ut med landets beste karakter i klassisk sang på sitt avgangsår. Senere studerte Oldervik ved Operahøgskolen I Oslo. Den unge talentfulle operaartisten døde tragisk i begynnelsen av 2008. 13. mars 2010 ble det arrangert en minnekonsert der en rekke profesjonelle artister deltok. Ved siden av musikken var han kjent for et sterkt engasjement for miljø og bevaring av norsk natur. Iran under Sommer-OL 1956. Iran under Sommer-OL 1956. Sytten sportsutøvere fra Iran, alle menn, deltok i tre sporter, bryting friidrett og vektløfting under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Iran kom på 14. plass med to gull-, to sølv- og en bronsemedalje. Vektløfteren Mahmoud Namjoo var Irans flaggbærer under åpningsseremonien. Harvest Moon. "Harvest Moon" er et musikkalbum av Neil Young, utgitt 27. oktober 1992. Albumet ble innspilt fra september 1991 til februar 1992. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Neil Young. Leptolycinae. Leptolycinae er en delgruppe (underfamilie) av biller blant rødvingene. Utseende. Leptolycinae er biller med rødlige dekkvinger. Antennene er 11-leddete, ganske lange og ofte sagtannet. Irland under Sommer-OL 1956. Irland under Sommer-OL 1956. Atten sportsutøvere, sytten menn og én kvinne, fra Irland deltok i seks sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Irland kom på 21. plass med en gull-, en sølv- og tre bronsemedaljer. Island under Sommer-OL 1956. Island under Sommer-OL 1956. Sportsutøvere fra Island deltok under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Island, som vant sin første olympiske medalje, kom på 31. plass med en sølvmedalje. Israel under Sommer-OL 1956. Israel under Sommer-OL 1956. Tre sportsutøvere, to menn og én kvinne, fra Israel deltok i tre sporter, friidrett, stuping og svømming under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Det var andre gangen Israel deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1968 – 1500 meter damer. 1 500 meter hurtigløp på skøyter damer var en øvelse under Vinter-OL 1968. Øvelsen ble avholdt på Anneau de Vitesse i Grenoble, Frankrike 10. februar 1968. 30 skøyteløpere fra 12 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. "(*)" Rekorden ble satt på høyfjellsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på naturis. Kaija Mustonen forbedret den olympiske rekorden til 2.22,4 da hun ble olympisk mester. Kenya under Sommer-OL 1956. Kenya under Sommer-OL 1956. Tjuesju sportsutøvere fra Kenya deltok i fire sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Det var første gangen Kenya deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Dulticolinae. Dulticolinae er en delgruppe (underfamilie) av biller blant rødvingene. Dulticolinae lever i regnskoger i Sørøst-Asia. Der vanlige, blant annet i Kinabalu nasjonalpark på Borneo. Larvene og de larvelignende hunnene omtales som trilobitt-larver og nevnes som en turistattraksjon ved økoturisme til Borneos regnskoger. Utseende. Dulticolinae er langstrakte og noe flate biller med rødlige dekkvinger. Det lille hodet er fullstendig skjult under den fremste ryggplaten (pronotum). De tre brystsegmentene (thorax) bærer store, brede, mer eller mindre trekantede ryggplater. Bakkroppsleddene (abdomen) er korte og brede, harde, og hvert ledd bærer en pigg på siden. Hunnene beholder sitt larve-utseende hele livet og er såkalte larviforme hunner. Disse vokser seg betydelig større enn «normale» rødvinger og kan bli opptil 8 cm lange. Både larvene og de voksne hunnene har en svak likhet med de utdødde trilobittene, og navnet «trilobittlarver» brukes derfor både om larver og voksne hunner i denne gruppen. Kambodsja under Sommer-OL 1956. Kambodsja under Sommer-OL 1956. To sportsutøvere fra Kambodsja deltok i hestesport under Sommer-OL 1956. Kambodsja sendte ikke noen deltakere til Melbourne, kun til Stockholm. Det var første gangen Kambodsja deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Zoltán Tagscherer. Zoltán Tagscherer (født 13. mai 1976 i Budapest) er en ungarsk langrennsløper og skiskytter. Han debuterte i verdenscupen i skiskyting i 1997, og som skiskytter har han en 60. plass fra debutsesongen som sitt beste resultat. I verdenscupen i langrenn debuterte han 26. oktober 2002, og hans beste individuelle plassering er en 30. plass i 15 km fri teknikk fra 2007. Tagscherer representerte Ungarn under Vinter-OL 2002, 2006 og 2010. Olympiske resultater. Salt Lake City 2002 Torino 2006 Vancouver 2010 Apartheidlovene i Sør-Afrika. Apartheidlovene i Sør-Afrika var en serie forskjellige lover Apartheidregimet innførte, som skulle fungere som grunnlag for rasemessig segregering i landet. Fra 1909 til opp i 1980-årene vedtok ulike regjeringer en rekke forskjellige lover, som diskriminerte den svarte befolkningen, og sikret etterkommerne av europeiske innvandrere i Sør-Afrika en dominerende posisjon. Formelt ble Apartheidpolitikken først innført etter at "National Party" kom til makten i 1948 og erklærte opprettelsen av et «grand apartheid», men det bygde på rasemessig segregering som allerede fantes. Det som skiller det sørafrikanske Apartheidregimets diskriminering fra hva som skjedde i andre land, var den systematiske måten "National Party" formaliserte den på igjennom lovgivning. Segregerende lovgiving før Apartheid. Selv om Apartheid først ble iverksatt som et gjennomgripende juridisk prosjekt etter "National Party"s maktovertakelse i 1948, så bygde det i stor grad på tidligere lover i de ulike sørafrikanske provinsene. Et tidlig eksempel var Glen Grey Act, som ble vedtatt i 1894 i Kappkolonien, som betydde at de svarte afrikanernes rettigheter til land ble redusert i utvalgte områder. Sentrale Apartheidlover. Apartheidlover ble innført etter det sørafrikanske valget i 1948, hvor National Party erklærte at det ville innføre et «grand apartheid», som var basert på et totalt skille mellom de fire innbyggergruppene i landet: hvit, farget, asiater og svarte. Metriorrhynchinae. Metriorrhynchinae er en delgruppe (underfamilie) av biller blant rødvingene. Utseende. Metriorrhynchinae er biller med rødlige dekkvinger. De har velutviklede flygevinger under dekkvingene. Antennene er 11-leddete, ganske lange og ofte sagtannet. Systematisk inndeling. Denne slektoversikten er hentet fra Wikispecies. Tromsa (Ringebu). Tromsa er ei elv i Ringebu og Øyer kommuner i Oppland fylke. Elva har utspring i Austfjellet (Ringebufjella) sør for Rondane, og renner gjennom kommunene Øyer og Ringebu. Elva renner ut i vannet Losna i Gudbrandsdalslågen ved Fåvang. Elva er freda gjennom Verneplan IV for vassdrag. Høystakk. a> laget en serie malerier med høystakk som motiv. En høystakk er en lagringsmetode for tørt høy fra utslåtter. Stakken bygges opp omkring ei stang, som står på stedet permanent. Høyet legges slik at vann som trenger inn i stakken vil ledes utover. På toppen legges ofte et lag med kvister, også slik at vann ledes utover. Høystakken ble satt opp om sommeren, og høyet ble kjørt hjem til gården på sledeføre i vinterhalvåret. Høystakk var et enklere og billigere alternativ enn å ha et hus, ei løe, til formålet. I de deler av Norge der utmarksslått var en viktig del av inneforet til husdyra var høystakker i bruk til inn i siste halvdel av 1900-tallet. Høystakker blir stadig brukt, f.eks. i Østeuropa. En høystakk må ikke forveksles med høysåte eller en hesje. Dette er metoder for tørking av gras til høy. Liberia under Sommer-OL 1956. Liberia under Sommer-OL 1956. Fire sportsutøvere fra Liberia deltok i friidrett under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Det var første gangen Liberia deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1968 – 3000 meter damer. 3 000 meter hurtigløp på skøyter damer var en øvelse under Vinter-OL 1968. Øvelsen ble avholdt på Anneau de Vitesse i Grenoble, Frankrike 12. februar 1968. 26 skøyteløpere fra 12 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. "(*)" Rekorden ble satt på høyfjellsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på naturis. "(**)" Rekorden ble satt på høyfjellsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på kunstis. I første par forbedret Wil Burgmeijer den olympiske rekorden til 5.05,1 og i det femte paret senket Ans Schut rekorden ytterligere til 4.56,2 da hun ble olympisk mester. Aleksej Novoselski. Aleksej Novoselski (født 2. februar 1985) er en litauisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 12. februar 2005, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 49. plass i sprint fristil fra 2009. Novoselski representerte Litauen under Vinter-OL 2006 og 2010. OL-resultater. Torino 2006 Vancouver 2010 Luxembourg under Sommer-OL 1956. Luxembourg under Sommer-OL 1956. Elleve sportsutøvere, ti menn og én kvinne, fra Luxembourg deltok i fem sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Det var niende gangen Luxembourg var med i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Nigeria under Sommer-OL 1956. Nigeria under Sommer-OL 1956. Ti sportsutøvere fra Nigeria deltok i en sport under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Nigeria, som deltok for andre gang i et OL, vant ikke noen medaljer. Peru under Sommer-OL 1956. Peru under Sommer-OL 1956. Åtte sportsutøvere fra Peru deltok i én sport under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Peru vant ikke noen medaljer. Argentina under Sommer-OL 1956. Argentina under Sommer-OL 1956. 35 sportsutøvere, tjuesju menn og en kvinne, fra Argentina deltok i ni sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Argentina kom på 29. plass med en sølv- og en bronsemedalje. Isabel Avellán var Argentinas flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljevinnerne. Sommer-OL 1956 Granada Television. Granada Television er et britisk fjernsynsselskap. De fikk lisens til å sende på hverdager over ITV-nettet i nordlige England i 1954 og kunne innlede sendingene i 1956. I 1968 ble Granadas forutsetninger endret og dens region delt opp i en region for Yorkshire, og en for nordvestlige England hvor Granada fikk sende hele uken. I løpet av 1990-tallet begynte Granada å kjøpe opp de øvrige ITV-lisensene for England. I år 2004 fusjonerte Granada med Carlton Communications for å danne ITV plc. Historie. Granada har sin opprinnelse kinoforetak. Da sendingene begynte bygde Granada opp et stort studiokompleks i Manchester og begynte i stor grad tilknytte sin region med slagord som «From the North» ("Fra nord") og lignende. Dette var i motsetningen til de øvrige store britiske TV-selskapene som ikke er assosiert med sin region. Det fikk ITA (myndighetene for uavhengige fjernsynselskap) til senere å kreve at et ITV-selskap måtte ha forankring til sin region. I 1960 begynte Granada å sende såpeoperaen Coronation Street som fortsatt produseres. I 1968 ble ITV endret. Man vil da introdusere en ny region for Yorkshire og der fikk det nye TV-selskapet Yorkshire Television sendte. Granadas område ble da begrenset til nordvestlige England, men man fikk da lov til å sende også i helgene. Granada overlevde både de nye lisensfornyelsene i 1981 og 1991 til tross for en viss konkurranse. I løpet av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet kjøpte Granada selskapene Tyne Tees Television, Yorkshire Television, London Weekend Television, Anglia Television, Meridian Television og Border Television. I 1996 dannet Granada et fellesprosjekt med British Sky Broadcasting for å kunne starte flere nye TV-kanaler, slike som "Granada Plus", "Granada Breeze" og "Granada Men & Motors". Alle disse kanalene har siden opphørt, unntatt "Men & Motors" som er heleid av ITV plc. Lars Lillo Stenberg synger Prøysen. "Lars Lillo Stenberg synger Prøysen" er et musikkalbum utgitt av Lars Lillo Stenberg i 2006. Albumet inneholder sanger skrevet av Alf Prøysen (1914–1970). Days of Fuzz. "Days of Fuzz" er et musikkalbum av Lars Lundevall, utgitt i 2004. Johnny Skalleberg. Johnny Skalleberg (født 12. oktober 1967 i Oslo) er en norsk musiker. Han er best kjent som gitarist i det nå oppløste norske rockebandet Green Cortinas hvor han var med siden starten. Etter bruddet tok han seg en pause fra musikklivet og pausen varte til i 2004 da rockebandet Easy Riders ble startet. Difference (album). "Difference" er debutalbumet til Difference, utgitt i 1974. Different Ways. "Different Ways" var det andre musikkalbumet til Difference. Albumet ble utgitt i 1975 Rexmaskin demo. "Rexmaskin demo" er en EP utgitt av Rex Rudi i 2001. Helge Flo. Helge Flo (født 17. desember 1966) er en norsk handikappidrettsutøver. Han representerer HODR IL i Oslo. Flo er blind, og konkurrerer i klassen B1 i langrenn. Han deltok i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver, med en sølvmedalje på 10km klassisk som beste resultat. Helge lader nå opp (sammen med ledsager Stig Moland), mot 2010-11 – sesongens høydepunkt, VM i Khanty-Mansisysk. På veien dit har han vært helt oppe på 2.plass i verdenscup tidligere i vinter. Finnmarkblomsterfluer. Finnmarkblomsterfluer (slekten "Chrysosyrphus") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter seks kjente arter, to av dem forekommer i Norge. De er små, kullsvarte blomsterfluer som forekommer på nordlige myrer. I Norge er de hittil bare funnet i Finnmark. Utseende. Små til middelsstore (7-9 mm), matte, dypt svarte blomsterfluer. Hodet er temmelig stort, fasettøynene nesten nakne. Antennene er nokså små, svarte på farge. Ansiktet har en liten midtknøl ("nese") hos hannen men er temmelig flatt hos hunnen, munnkanten litt framskytende. Hos hannen møtes fasettøynene i pannen, hos hunnen er de temmelig bredt adskilte. Kroppen er sparsomt kledt med nokså lange, mørke hår, i motsetning til slektene "Chrysogaster" og "Melanogaster" er disse ganske tydelige. Beina er svarte, slanke, nokså korte. Bakkroppen er avlangt-oval, matt svart. Vingene er svakt røykfargede uten noen mørkere områder, vingemerket er gulbrunt. Levevis. Finnmarkblomsterfluene flyr på myrer i de nordlige bjørke- og furuskogsbeltene. De besøker blomster, særlig molte ("Rubus chamaemorus"), og spiller en viss rolle som pollinatorer av disse. Larvene lever trolig av råtnende plantedeler i myrene. De voksne fluene flyr i juni – juli. Utbredelse. Slekten forekommer i Palearktis og Nord-Amerika, med tre arter i hvert område. De to artene som forekommer i Norge er hittil bare funnet i Finnmark, men de forekommer mye lenger sør i Sverige og burde kunne finnes i fjellområder i Nord- og Midt-Norge. Simen Spieler Nilsen. Simen Spieler Nilsen (født 4. august 1993) er en skøyteløper fra Arendal, medlem av Arendal Skøiteklub. Han ble verdensmester i Junior-VM på skøyter 2010 i Moskva 2010 i lagtempo sammen med Håvard Lorentzen og Sverre Lunde Pedersen. De slo Korea med tre hundredeler i finalen. De satte juniorverdensrekord i kvalifiseringen med tiden 3.50,02. På Sprint-NM på skøyter 2011 tok han tredjeplassen og bronsemedalje sammenlagt i klassen junior menn. Under Junior-VM i 2011 ble han sølvmedaljevinner i allround, i en øvelse hvor det ble tredobbelt norsk seier. Jakub Krako. Jakub Krako (født 7. juli 1990) er en slovakisk handikappet alpinist. Han konkurrerer i klassen B2. Han deltar i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Beheim Karlsen-saken. Beheim Karlsen-saken dreier seg om dødsfallet til den indiskfødte nordmannen Arve Beheim Karlsen (født 4. august 1981), og den påfølgende straffesaken. Beheim Karlsen ble funnet druknet i Sogndalselva etter å ha blitt jaget over en gangbro 23. april 1999. De tiltalte i den påfølgende straffesaken ble forsvart av Tor Erling Staff og Knut Storberget. De var tiltalt etter rasismeparagrafen, men trass i at et vitne opplyste at de hadde ropt «drep negeren» mens de jaget Beheim Karlsen langs elva ble de kun dømt for vold og trusler. Saken fikk mye oppmerksomhet i media og er også ofte nevnt i forbindelse med drapet på Benjamin Hermansen. COSCO. China Ocean Shipping (Group) Company, forkortet COSCO eller COSCO Group, er et av de største linjeshippingselskaper i verden. Det er statseid av Folkerepublikken Kina. Cosco har 130 fartøyer og beseiler over 100 havner over hele verden. Selskapet er sjette størst i antall containerskip og niende største i aggregert containervolum i verden. Gruppen består av 6 listede selskaper med mer enn 300 datterselskaper, tilbyr tjenester i freight forwarding, skipsbygging, skipsverft, terminaldrift, containerproduksjon, handel, finans, eiendom, og IT. Gruppen eier og opererer en variert handelsflåte med 600 fartøy med total kapasitet opptil 35 millioner DWT. De er størst tørrbulkcarrier i Kina og en av de største tørrbulkselskaper i verden. I tillegg er selskapet største liner carrier i Kina. Tlapanekisk. Tlapanekisk ("me'phaa") er et otomangueansk språk som snakkes i delstatene Guerrero og Morelos i Mexico. Det har rundt 75 000 morsmålstalere. I likhet med andre otomangueanske språk er det tonalt og har en kompleks bøyningsmorfologi. "Ethnologue" oppgir fire hoveddialejter av språket, Acatepec, Azoyú, Malinaltepec og Tlacoapa, mens andre kilder oppgir opptil åtte. Thor Martinsen. Thor «Martin» Martinsen (egentlig Thor Kristian Martinsen), født 12. juli 1945 i Halden, er en tidligere ishockeyspiller som i en årrekke dominerte norsk ishockey. Martinsen er i dag bosatt i Asker og er engasjert som idrettsleder i sin gamle klubb Frisk Tigers. Martinsen vokste opp på Sagene i Oslo og spilte for klubbene Lian, Skeid, Tigrene og Sparta før han i sommeren 1969 begynte i Frisk Asker. Han spilte tilsammen 113 landskamper for Norge og vant Gullpucken som årets beste spiller i 1965. Med Martinsen som kaptein dominerte Frisk norsk ishockey på 1970-tallet. Olympiske leker og VM. Martinsen var med sine 18 år en av Norges yngste deltakere ved Vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han deltok i ytterligere tre olympiske vinterleker; Grenoble i 1968, Sapporo i 1972 og Lake Placid i 1980. Han har tilsammen 13 VM-sluttspill. Hedersbevisninger. Martinsen ble utnevnt som æresmedlem i Frisk Asker i 2009. Han ble kåret til årets idrettsleder i Asker i 2006. Troy. "Troy" er også brukt som kvinnenavn, men svært sjeldent. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Robertsonbukta. Kart over Robertsonbukta og Adarehalvøya Robertsonbukta er en stor, tilnærmet trekantet bukt på nordkysten av Victoria Land i Antarktis. Den ligger mellom Kapp Barrow og Kapp Adare, og er skilt fra Rosshavet av Adarehalvøya. Bukta er om lag 38 kilometer bred og 40 kilometer dyp. Bukta ble oppdaget i 1841 av James Clark Ross som kalte den opp etter Dr. John Robertson, ekspedisjonslege på HMS «Terror». Robertson var, i likhet med legen på HMS «Erebus», spesielt befattet med zoologiske og geografiske observasjoner under antarktisekpspedisjonen. Weld (album). "Weld" er et konsertalbum fra Neil Young med Crazy Horse, utgitt i 1991. Opptakene ble gjort under turne i Nord-Amerika for å promovere "Ragged Glory" i perioden februar til april 1991. Albumet ble produsert av Neil Young, sammen med David Briggs og Tim Mulligan. Opprinnelig ble det gitt ut en begrenset utgave med tre disker, under navnet "Arc-Weld", med "Arc" inkludert. Denne inneholder en samling av de ulike lydene som ble produsert under avspilling, samt feedback og gitarstøy. "Arc" ble senere gitt ut som en separat utgivelse. "Weld" inneholder rockesanger med Young og Crazy Horse, og inneholder tidligere utgitt materiale, blant annet syv sanger som også er med på de tolv år eldre konsertalbumene "Rust Never Sleeps" og "Live Rust". Det ble også produsert en konsertfilm i forbindelse med albumet. En interessant del er Youngs lydeffekter i hans Gulfkrig-versjon av Bob Dylans «Blowin' in the Wind», hvor han gjenskaper et luftangrep. Neil Young har i ettertid hevdet at han skadet hørselen permanent mens han mikset albumet. __NOTOC__ Sporliste. Alle sanger er skrevet av Neil Young, med mindre annet er spesifisert. Ragnvald Hvoslef. Ragnvald Hvoslef (født 19. september 1872 i Christiania, død 8. august 1944 i Oslo) var en norsk offiser og politiker (NS). Hvoslef var sjef for Hans Majestet Kongens Garde 1915-1917 og militærattaché i Washington D.C. i 1918–1919. Han gikk ut av forsvaret i 1928 med majors grad. Hvorslef var sentral i Norges Samfundsvern i en årrekke, og var leder fra 1925. Han var også med på å stifte Nasjonal Samling i 1933, og ble utpekt av Quisling til forsvarsminister i kuppet under den tyske invasjonen. Hvoslef takket imidlertid nei til vervet, og kjempet på den norske regjeringens side under felttoget i Sør-Norge. I 1941 ble han imidlertid forsont med Quisling, og hadde frem til sin død i 1944 flere høye verv i NS-systemet. Ragnvald Hvoslef var ridder av Dannebrogordenen og Svärdsorden. Aohanbanneret. Aohanbanneret (kinesisk: 敖汉旗; pinyin: "Áohàn Qí") er et banner (fylke) i byprefekturet Chifeng i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Zhaobaogoukulturen. Funnstedet for Zhaobaogoukulturen fra steinalderen ligger i dette banneret. Samferdsel. Kinas riksvei 111 løper gjennom området, på sin vei fra Beijing via Chifeng til Jiagedaqi i provinsen Heilongjiang. Eksterne lenker. Aohan Ole Wingren. Ole Wingren (født 1952) fra Nykarleby i Finland er hundekjører. Under Finnmarksløpet 2010 ledet han det meste av løpet og lå an til å sette ny rekord på FL500. Under Finnmarksløpet 2012 tok han 2. plass. Matrix Software. er en japansk spillutvikler med hovedkontor i Tokyo. Matrix ble grunnlagt i 1994 av tidligere ansatte fra Climax Entertainment og Telenet Japan. Selskapets første spill var konsollrollespillet "Alundra", utgitt i april 1997. Matrix har også utviklet spill med andre utviklere, som Square Enix og Chunsoft, i allerede eksisterende serier, som "Final Fantasy" og "Dragon Quest". I tillegg til å utvikle for spillkonsoller, har Matrix også laget spill for flere mobiltelefonmerker siden 2001. Naimanbanneret. Naiman (kinesisk: 奈曼旗; pinyin: "Nàimàn Qí") er et banner (fylke) i byprefekturet Tongliao i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 111 løper gjennom området, på sin vei fra Beijing via Chifeng til Jiagedaqi i provinsen Heilongjiang. Eksterne lenker. Naiman Horqin høyre midtre banner. Horqin høyre midtre banner (kinesisk: 科尔沁右翼中旗; pinyin: "Kē'ěrqìn Yòuyì Zhōng Qí") er et banner (fylke) i ligaen (prefekturet) Hinggan i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 111 løper gjennom området, på sin vei fra Beijing via Chifeng til Jiagedaqi i provinsen Heilongjiang. Jalaidbanneret. Jalaidbanneret (kinesisk: 扎赉特旗; pinyin: "Zālàitè Qí") er et banner (fylke) i ligaen (prefekturet) Hinggan i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 111 løper gjennom området, på sin vei fra Beijing via Chifeng til Jiagedaqi i provinsen Heilongjiang. Morin Dawa Daur-banneret. Morin Dawa Daur-banneret (kinesisk: 莫力达瓦达斡尔族自治旗, pinyin: "Mòlìdáwǎ dáwò'ěrzú Zìzhìqí") er et autonomt banner (fylke) for minoriteten daur i byprefekturet Hulunbuir i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 111 løper gjennom området, på sin vei fra Beijing via Chifeng til Jiagedaqi i provinsen Heilongjiang. Musikk i Final Fantasy IV. Musikken i "Final Fantasy IV" ble komponert av Nobuo Uematsu. Albumet "Final Fantasy IV Original Sounds Version" inneholder nesten all musikken fra spillet og ble utgitt av Square Co./NTT Publishing i Japan og senere utgitt på nytt av NTT. Det ble også utgitt i Nord-Amerika av Tokyopop som "Final Fantasy IV Official Soundtrack: Music from Final Fantasy Chronicles" med ett ekstraspor. Det har siden blitt gjenutgitt flere ganger med mindre forandringer som en del av "Final Fantasy Finest Box" og som "Final Fantasy IV DS OST". Et arrangert album kalt "Final Fantasy IV Celtic Moon", med utvalgt musikk fra spillet fremført i keltisk stil av Máire Breatnach, ble utgitt av Square og senere av NTT Publishing. I tillegg ble et album med piano-arrangement, spilt av Toshiyuki Mori og kalt "Piano Collections Final Fantasy IV", utgitt av NTT. Musikken ble generelt sett godt mottatt. Kritikere har prisrost kvaliteten på komposisjonene til tross for SNES-ens begrensninger og reagert positivt til de arrangerte albumene. Flere spor, som «Theme of Love», er fremdeles populære og har blitt fremført av flere orkester og utgitt på flere album av både Square og andre grupper. Uematsu har sagt at komponeringsprosessen var vanskelig og involverte mye prøving og feiling som førte til at staben måtte tilbringe flere netter i soveposer hos Square. Han la mye av ansvaret for disse problemene på det faktumet at det var hans første lydspor for SNES-ens maskinvare. Alle hans tidligere lydspor hadde blitt laget for NES. Avsnittet han skrev for "Final Fantasy IV Original Sounds Version" ble undertegnet med «1:30 a.m. (in the office, naturally)». Uematsu har også sagt at siden musikk spilt av SNES ikke hørtes ut som et orkester, følte han at han kunne skrive musikk i andre stilarter. I juni 2007 holdt Square Enix en audition for å finne en vokalist som kunne synge «Theme of Love» omarrangert av Uematsu. Megumi Ida ble valgt fra rundt 800 søkere og den ble inkludert på Nintendo DS-porten av spillet og portens album. Kogelbergfjellene. Kogelbergs kystlinje med mye ferietrafikk på R44 Kogelbergfjellene er en fjellkjede som ligger langs kysten av Falsebukta i Western Cape i Sør-Afrika. Fjellene inngår i Cape Fold Belt og begynner sør for Grabouw. De danner et bratt kystnært område ved den lille byen Kleinmond. Kogelberg-området har de bratteste og høyeste klippene som fører rett ut i havet langs den sørafrikanske kystlinjen. Hovedvei R44 følger en naturskjønn rute langs denne delen av kysten. Fjellene består i hovedsak av Table Mountain sandstein og danner noe veldig ulendt terreng som er svært rik på fynbos, flora tilhørende Western Cape. Elgin Valleys (Elgindalen) omkringliggende fjellkjeder anses for å være sentrum av Cape floraregion, og her finnes flere plantearter enn noe annet sted i den florale regionen. Området har middelhavsklima, men mye mildere enn gjennomsnittet som følge av kontinuerlige havvinder som blåser fra Sør-Atlanteren. Vinterperioden er ofte svært våt og kjølig, mens somrene er preget av tørke, vamre og vind. Snø forekommer noen ganger på de høyeste toppene. Området er vernet innenfor Kogelberg Biosphere Reserve (Kogelberg biosfærereservat) og består av et vernet kjerneområde på 103 629 hektar. Det høyeste fjellet er Koeëlberg (afrikaans for «Kulefjellet») som har en høyde på 1 289 moh. Pringle Bay nær Cape Hangklip langs Kogelbergs kyst Israel Krupp. Israel Krupp var en norsk jøde, sportsmann og fabrikkeier. Han var født i Litauen 9. mars 1908, kom til Norge på 1920-tallet. Han døde på Sør-Fron 25. oktober 1991. Krupp var aktiv skiløper og en meget habil fotballspiller. Han representerte Oslokameratene og Frigg og spilte i 1930 én kamp for det norske landslaget. I 1942 måtte han flykte med kona og sønnen til Sverige, men kom snart med i motstandsarbeid, ble vernepliktig major og hadde flere oppdrag inn i det okkuperte Norge. Han hadde god kontakt med etterretningsstaben hele sitt liv. Etter krigen fikk han kjøpt Tofte gård, under forutsetning av at han skulle bygge opp igjen det nedbrente Tofte hotell, men dette ble det ikke noe av. Han drev en konfeksjonsfabrikk i Oslo, men den ble flyttet til industriområdet i Lia i Sør-Fron i 1953. På det meste beskjeftiget fabrikken nesten hundre personer, de fleste var kvinner. Lillehammer-saken. I 1973 ble Ahmed Bouchikhi drept på Lillehammer av israelske agenter fra Mossad. Ti år senere fortalte Krupp til avisen Gudbrandsdølen at han hadde fått et uventet besøk av en gruppe israelere en måneds tid før i drapet. Da dette kom rikspressen for øre begynte spekulasjonene om han og hans gode kontakter i etterretningstjenesten kunne vært orientert om attentatet på forhånd, men dette bekreftet Krupp aldri. Lund-kommisjonen kom til at det var mindre sannsynlig at Krupp skulle ha medvirket til å skjule agenter. Kleinmond. __NOTOC__ Kleinmond er en liten kystby i distriktet Overberg i provinsen Western Cape i Sør-Afrika. Den ligger innenfor en UNESCO-vernet bisofære mellom Betty's Bay og Hermanus rundt 90 km øst for Cape Town. Byen har rundt 4 000 innbyggere. Den tidligere fiskerlandsbyen ligger 25 km sørøst for Hermanus i hjertet av Cape floraregion. Etymologi. Byens navn har en spesiell bakgrunn. Siden munningen av den nærliggende elven Botrivier over tid har blitt blokkert av en sandbanke, renner den nå ut i sjøen gjennom en liten sideelv. Selve navnet "Kleinmond" kan derfor oversettes til «Liten munning». Historie. Dette kystområdet har vært bebodd i ca. 20 000 år. Allerede i 1860 ble byen betraktet som et sommerferiested av bøndene i Caledon. I dag besøkes stedet av rundt 20 000 turister i løpet av sommeren, i tillegg til de fastboende som jevnlig tar seg en tur rundt i våtmarksområdet. Dyreliv. Fra juni til november kan sørkapere ses fra kystlinjen, hvor hanner og hunner kommer for å parre seg og kalve. Villhester er av spesiell interesse, ettersom de streifer fritt i myrområdene rundt Bot River laguneområde, ikke langt fra Rooisands naturreservat. De antas å være Sør-Afrikas eneste flokk av villhester som lever i et våtmarksområde. Marian Balaz. Marian Balaz (født 25. oktober 1975) er en slovakisk handikappet idrettsutøver, som konkurrerer i langrenn og skiskyting. Han er synshemmet, og har ca 20% synsevne på det ene øyet. Han deltar i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver; langrennssprint (1 km) og 10 km klassisk, i klassen for blinde. Dette er hans tredje paralympiske leker, men første gang han stiller uten ledsager. Fuel. «Fuel» er en av sangene bandet Metallica har laget. Den var med på albumet "ReLoad", som kom ut i 1997. Temaet for sagen er folk liker å kjøre livet for fort. Sangen var også med på S&M-albumet som Metallica og San Francisco Symphony Orchestra Michal Beladic. Michal Beladic (født 24. desember 1978) er en slovakisk handikappet idrettsutøver, som konkurrerer i alpint. Han er synshemmet. Han deltar i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver, i slalåm, storslalåm, super-G og superkombinasjonen. Rett før disse vinterlekene kjørte han inn til andreplass i storslalåm i "Paralympic Winter World Cup 2009" i Sollefteå. Hans landsmann, Norbert Holik vant dette rennet. I de paralympiske vinterlekene fikk han 15. plass i slalåm. Langebergfjellene. Grootvadersbosch naturreservat i Barrydale-området, Langeberg Langebergfjellene er en fjellkjede beliggende i provinsen Western Cape i Sør-Afrika. Fjellkjeden går generelt i øst-vest-retning og er omtrent 170 km lang. Langebergs vestligste punkt ligger ca. 35 km vest for byen Swellendam; fjellkjeden ender rundt 30 km nordøst for Riversdale i øst. De åpne slettene i Karoo grenser til den nordlige delen av fjellkjeden, mens i sør ligger Agulhassletta og Overberg hvetebelte. På sørsiden av fjellkjeden finnes fynbos, med delvis afromontaneskog bortgjemt dypt inne i området. På den tørrere nordsiden utgjør karroidkratt vegetasjonen. Det er tre vernede områder langs fjellkjeden: Marloth naturreservat, Boosmansbos verneområde og Garcia nasjonalskog. De høyeste fjelltoppene ligger i Marloth naturreservat like nord for Swellendam, og kalles "Clock Peaks" (Misty Point har en høyde på 1 710 moh.). De har fått denne fellesbetegnelsen fordi lokalhistorien påstår at man kan fortelle hva tiden er ved å utnytte skyggekastene fra de syv fjellene som utgjør Clock Peaks. Langebergfjellene består i hovedsak av Table Mountain sandstein og fjellkjeden er en del av Cape Fold Belt. Damallsvenskan 2010. Damallsvenskan 2010 var den 23. sesongen av Damallsvenskan, det høyeste serienivået for fotball for kvinner i Sverige. Sesongen varte fra 3. april til 16. oktober, den nest tidligste sesongstarten gjennom tidene. Linköpings FC var regjerende mestre, mens de tidligere svenske mestrene Jitex var tilbake etter tre års fravær. Tyresö FF rykket opp fra 1. divisjon avdeling nord, og spilte i Damallsvenskan for første gang siden 1999. LdB FC fra Malmö sikret seriegullet med tre av 22 kamper igjen å spille etter 1–1 borte mot Göteborg FC. Det var det første seriemesterskapet til Malmö siden 1994. LdB FC vant 18 av de første 20 kampene i en suveren sesong, og med 59 poeng ble de den mest suverene seriemesteren siden Umeå IK i 2007. Nederlandske Manon Melis ble toppscorer med 25 mål for Malmö-klubben, som også hadde hentet inn den islandske keeperen Þóra Helgadóttir fra Kolbotn og australsk-new zealandske Kathryn Gill fra Sunnanå. Kopparbergs/Göteborg tok sølv, deres beste prestasjon gjennom tidene, og kvalifiserte seg også for mesterligaen. De nyopprykkede lagene markerte seg sterkt; Tyresö ble nummer fire og Jitex nummer seks. Det er første gang siden 1992 at et nyopprykket lag plasserer seg blant de fire beste, og det er første gang i historien at to nyopprykkede lag har vært blant de seks beste. I den andre enden av tabellen rykket AIK ned etter fire sesonger i Damallsvenskan. To lag med lang historie i Damallsvenskan kjempet om å unngå nedrykk; i siste serierunde vant Hammarby og gikk dermed forbi Sunnanå på tabellen, slik at to Stockholmslag beholdt plassen. Sunnanå måtte derimot ned i 1. divisjon for første gang siden 2000. Tabell. K = Kamper spilt; V = Kamper vunnet; U = Kamper endt uavgjort; T = Kamper tapt; + = Scorede mål; - = Innslupne mål; MF = Målforskjell; P = Poeng Ralph Johannessen. Ralph Hartløv Johannessen (født 1958), hundekjører, turistvert på Fagerheim på Hardangervidda sammen med samboeren Inger-Marie Haaland. Johannessen har kjørt Finnmarksløpet ti ganger; han vant Finnmarksløpet 2010 og har også to andreplasser. Han vant Gausdal Maraton og Pasvik Trail i 2012. Flissemi. Flissemi er en vanlig betegnelse på en semitrailer med takåpning og tipp enten til siden eller bakover. Dette er trailere som egner seg godt til transport både av løsmasser som flis, søppel og bark, og til transport av pallegods og trelast. Petter Molaug. Petter B. Molaug (født 19. desember 1944) er en norsk arkeolog ansatt ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Han er magister i nordisk arkeologi ved Universitetet i Oslo. Fram til 1994 arbeidet han hos Riksantikvaren, utgravningskontoret for Oslo, hvor han har vært tilknyttet med mellomrom siden 1970. I perioden 1999-2003 var Molaug forskningssjef og avdelingsleder for Landskapsavdelingen i NIKU, og i perioden 2003-2005 gruppeleder for arkeologiske utgravninger. Han er sentral bak Interesseforeningen Oslos Middelalder og Oslo Middelalderfestival, og regnes som en nestor i Oslos middelalderhistorie. Peter Graves. Peter Graves (født Peter Aurness 18. mars 1926 i Minneapolis i Minnesota, død 14. mars 2010 i Los Angelesi California) var en amerikansk skuespiller. Han er kjent for sin rolle som Jim Phelps i fjernsynsserien ' i perioden 1967 til 1973, og under relanseringen av samme serie fra 1988 til 1990. Graves var yngre bror av skuespiller James Arness ("Kruttrøyk", "I ville vesten", "McClain"). Kostanaj. Kostanaj, tidligere kjent som Kustanaj (, inntil 1997) og Nikolayevsk (, inntil 1895) er en by som ligger nord i Kasakhstan ved elven Tobol. Byen har 223 600 innbyggere. Kostanay er hovedstad i Kostanaj oblast. Gatebilde fra Kostanay i november 2009. Tsitsikammafjellene. a>. Peak Formosa er det høyeste fjellet øverst til venstre. Tsitsikammafjellene er en fjellkjede som ligger langs kysten i regionen Garden Route i de sørlige provinsene Western Cape og Eastern Cape i Sør-Afrika. Den strekker seg ca. 80 km fra Keurbooms-elven like nord for Plettenberg Bay til Kareedouw Pass i øst i nærheten av byen Kareedouw. Fjellkjeden består nesten utelukkende av Table Mountain sandstein som er svært motstandsdyktig mot erosjon. Peak Formosa er det høyeste punktet i fjellkjeden med en høyde på 1 675 moh. Klimaet i fjellkjeden er svært mildt, med temperaturvariasjoner vanligvis bare mellom 10 °C og 25 °C og nedbørsmengden passerer 1 000 mm pr. år. Dermed er regionen hjem til frodig fynbos og afromontane, tempererte galleriskoger. Snø forekommer enkelte ganger på de høyeste toppene om vinteren. Fjellenes topografi er interessant, i og med at fjellkjeden stiger brått oppover fra sør i en tydelig definert linje som går nesten i rett øst-vest-retning ved breddegrad 34° sør. Dette skyldes den svært naturlige fremveksten av Table Mountain sandstein i en antiklinal, foldet berggrunn over det omkringliggende Tsitsikamma-kystplatået. Regionen. Tsitsikamma nasjonalpark ligger like nord for fjellkjeden, ute på Det indiske hav. Området mellom Tsitsikammafjellene og havet bærer også navnet Tsitsikamma og karakteriseres av noen bondegårder, små bosetninger og tett afromontane (temperert) galleriskog. Denne regionen ligger på et 200 meter høyt platå mellom fjell og bratte klipper som skråner ned mot Det indiske hav. Bloukrans Bridge danner grensen mellom provinsene Eastern Cape og Western Cape, og det er her verdens høyeste strikkhopp utføres. "Tsitsikamma" betyr «stedet med mye vann». Semmy Schilt. Semmy Schilt, også kjent som Sem Schilt, (født 27. oktober 1973) er en profesjonell nederlandsk kickbokser, Mixed martial arts-utøver, Ashihara karateutøver, og fire ganger (tre ganger på rad) K-1 World GP champion. Neil Abercrombie. Neil Abercrombie (født 26. juni 1938 i Buffalo, New York) er en amerikansk politiker som representerer Det demokratiske parti. Han representerte Hawaiis første kongressdistrikt i Representantenes hus fra 20. september 1986 til 3. januar 1987, og fra 3. januar 1991 til 26. februar 2010. Han trakk seg i februar for å stille til Hawaiis guvernørvalg 2010. Einsteins syndrom. Einsteins syndrom er et begrep som brukes for å beskrive eksepsjonelt oppvakte barn med sent utviklet tale (usannsynlig med konversasjoner før fylte fire år). Hovedtesen i boken er at sent snakkende ofte blir feildiagnostisert med en autisme («autism spectrum disorder – ASD») og at en liten undergruppe av sent snakkende faktisk er høyt intelligente barn med noen fellestrekk konsentrert rundt musikk og/eller hukommelse og/eller matematikk. Det er vanskelig om ikke umulig og presist å vurdere kognitiv kompetanse til et barn som ikke er verbal eller er minimalt verbal hvis testingen er vektet mot det verbale, som testene typisk er. Boken behandler også barn med sterke personligheter som motstår tester og scorer langt under deres muligheter. Forfatteren egen sønn vokste opp til å bli en programmerer, og var feilaktig antatt som tilbakestående siden hans snakking til tross for hans veldig gode hukommelse og ingen dramatisk forringelse av fungering på et daglig nivå. Boken viser til en serie av høyt presterende vitenskapsmenn og musikere som alle snakket sent og ble antatt hadde autistiske trekk (lang oppmerksomhetsspenn i tidlig alder, viljestyrke, evne til å leke alene, utsatt språkevne/sosial kompetanse) som ikke sjeldent sees hos barn med meget høy intelligens. Chatroulette. Chatroulette er en internettside som baserer seg på webkamera-chat med Adobe Flash. Sidens konsept er at brukerne blir direkte koblet sammen med en annen tilfeldig bruker som også benytter seg av programmet. Man kan når som helst velge å forlate den videobaserte samtalen og starte en ny samtale med en tilfeldig person. Å bli hektet av en samtale omtales som å bli «nexted» Chatroulette ble startet i november 2009 av en 17 år gammel student fra Moskva Andreij Ternovskij. Chatroulettes popularitet økte etter at det i februar 2010 det ble omtalt i flere aviser og tv-program. Kadettforeningen av 1898 Valkyrien. Sjøkadettforeningen av 1898 Valkyrien er Sjøkrigsskolens kadettforening. "Valkyrien" ble i 1898 grunnlagt av Christoffer B. Meyer, og har siden den tid fungert som forening med hensikt på å ivareta kadetters ve og vel. Valkyrien er en selvstendig forening som er laget av kadetter, for kadetter, hvis virke strekker seg utover det akademiske. Foreningen har som mål å samle Sjøkrigsskolens kadetter, ta vare på tradisjoner og opprettholde humør og engasjement. Ulike arrangementer arrangeres, der det mest sentrale er den årlig festmiddagen på stiftelsesdagen. Foreningen har egen bar, med navnet Valhall. Foreningen er organisert med et styre, ledet av presidenten. Øvrige styremedlemmer er visepresident, sekretær, PR-sjef, leder VIL, messeformann og økonomiansvarlig. Styret velges ved generalforsamlingen i februar hvert år. Ordenskanselliet er et organ innenfor foreningen som sørger for at lover og tradisjoner opprettholdes i henhold til de maler og paragrafer som er fastsatt. Mottoet er "EX UNITATE VIRES", "Fra fellesskap kommer vekst" Valkyrienringen. Alle Valkyriens medlemmer mottar Valkyrieringen (også kalt Sjøkrigsskoleringen) etter fullført utdanning. Valkyrienringen er støpt i gull og er preget av Valkyriens logo, en gyllen stjerne på sort bunn. Ringen deles ut under en formell ringseremoni med Valkyrien og Ordenskanselliet tilstede. Carole Lombard. Carole Lombard (født Jane Alice Peters 6. oktober 1908, død 16. januar 1942) var en amerikansk skuespillerinne. Hun gjorde seg bemerket i sine mange roller i komedier på 1930-tallet. Karrieren hennes fikk en brå slutt da hun døde i en flyulykke 33 år gammel. Carroll Baker. Carroll Baker (født 28. mai 1931) er en amerikansk skuespillerinne. Baker begynte sin karriere som skuespillerinne i 1953, med en liten rolle i filmen "Easy to Love". Etter å ha deltatt i flere TV-reklamer og hun studerte teater og skuespiller ved New Yorks Actors Studio, fikk Baker en rolle i en Broadway-produksjon av "All Summer Long". I 1956 hadde Baker en rolle i "Baby Doll" som hun ble nominert til en Academy Award for beste kvinnelige hovedrolle for. To måneder før utgivelsen av Baby Doll opptrådte Baker i birolle i Giant, der hun spilte mot flere anerkjente skuespillere som Elizabeth Taylor, Rock Hudson og James Dean. Baker arbeidet i en rekke filmer gjennom slutten av femtiårene og begynnelsen på sekstitallet, blant annet det dampende melodramaet "Something Wild" (1961), regissert av hennes daværende ektemann Jack Garfein, og "Station Six-Sahara" (1962). Hun dukket også opp på Broadway flere ganger, blant annet med hovedrollen i produksjonen av "Come on Strong" i 1962. Etter en langvarig juridisk kamp med filmstudioet Paramount Pictures og skilsmisse fra sin andre ektemann, Jack Garfeinm, flyttet Baker til Europa, og hun slo seg ned i Italia, der hun opptrådte i flere filmer. I 1990 spilte Baker mot Arnold Schwarzenegger i filmen Kindergarten Cop. Baker har også vært omtalt i mange dokumentarer om flere av hennes med-skuespillere, deriblant Clark Gable, Roger Moore og James Dean. Inkludert i "James Dean: The First American Teenager" som kom ut i 1975. Baker ble tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame som ligger ved 1725 Vine Street. Baker har forfattet flere bøker, deriblant boken Baby Doll, en selvbiografi som ble publisert i 1983. Baker har vært gift tre ganger. Hennes første ekteskap, til buntmaker Louie Ritter, endte før hun begynte ved Actors Studio i 1954. Hennes andre ekteskap var med regissør Jack Garfein, en holocaust-overlevende som hun konverterte fra katolismen til jødedommen for å gifte seg med. De hadde en datter, Blanche Baker, født i 1956, og en sønn, Herschel Garfein, født i 1958, sammen. Garfein og Baker skilte seg i 1969. Baker giftet seg med sin tredje ektemann, skuespiller Donald Burton, den 10. mars 1978. Paret forble sammen til Burton døde av lungeemfysem i sitt eget hjem i Cathedral City, California, den 8. desember 2007. New Zealand under Sommer-OL 1956. New Zealand under Sommer-OL 1956. Femtitre sportsutøvere fra New Zealand deltok i ni sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. New Zealand kom på delt 16. plass med to gullmedaljer. Ritchie Johnston var New Zealands flaggbærer under åpningsseremonien. Lauri Asikainen. Lauri Asikainen (født 28. mai 1989) er en finsk kombinertløper og tidligere skihopper. Han debuterte i verdenscupen i kombinert 29. november 2008, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 25. plass fra 2008. Asikainen var i Finlands tropp under Vinter-OL 2010, men fikk ikke starte noen av øvelsene. Portugal under Sommer-OL 1956. Portugal under Sommer-OL 1956. Elleve sportsutøvere, alle menn, fra Portugal deltok i to sporter, sju i hestesport i Stockholm og fire i seiling i Melbourne under Sommer-OL 1956. Portugal vant ikke noen medaljer. Armin Bauer. Armin Bauer (født 15. juli 1990) er en italiensk kombinertløper. Han debuterte i verdenscupen i kombinert 29. november 2008, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 26. plass fra 2010. Bauer representerte Italia under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Puerto Rico under Sommer-OL 1956. Puerto Rico under Sommer-OL 1956. Ti sportsutøvere fra Puerto Rico deltok i to sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Puerto Rico vant ikke noen medaljer. Gašper Berlot. Gašper Berlot (født 6. august 1990) er en slovensk kombinertløper. Han debuterte i verdenscupen i kombinert 10. januar 2009, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 25. plass fra 2009. Berlot representerte Slovenia under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Singapore under Sommer-OL 1956. Singapore under Sommer-OL 1956. Femtito sportsutøvere fra Singapore deltok i seks sporter, basketball, friidrett, landhockey, seiling, vannpolo og vektløfting under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Det var tredje gangen som Singapore deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Byens lys. "Byens lys" (engelsk: "City Lights") er en amerikansk stumfilm fra 1931 regissert av Charlie Chaplin, som også skrev manus og produserte filmen. Den ble distribuert av United Artists. I hovedrollene spiller Charlie Chaplin, Virginia Cherrill, Florence Lee og Harry Myers. Filmen handler om at Chaplins rollefigur forelsker seg i en blind jente og prøver å hjelpe henne. Mitja Oranič. Mitja Oranič (født 3. april 1986) er en slovensk kombinertløper. Han debuterte i verdenscupen i kombinert 13. januar 2007, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 10. plass fra 2009. Oranič representerte Slovenia under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 François Braud. François Braud (født 27. juli 1986 i Pontarlier) er en fransk kombinertløper. Han debuterte i verdenscupen i kombinert 25. november 2005, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 6. plass fra 2009. Braud representerte Frankrike under Vinter-OL 2006 og 2010. OL-resultater. Torino 2006 Vancouver 2010 Spania under Sommer-OL 1956. Spania under Sommer-OL 1956. Seks sportsutøvere fra Spania deltok i en sport, hestesport i Stockholm under Sommer-OL 1956. De boikottet lekene i Melbourne fem måneder senere, på grunn av Sovjetunionens invadering av Ungarn. Spania vant ikke noen medaljer. Brett Camerota. Brett Camerota (født 9. januar 1985 i Salt Lake City) er en amerikansk kombinertløper. Han debuterte i verdenscupen i kombinert 29. januar 2006, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 18. plass fra 2009. Camerota representerte USA under Vinter-OL 2006 og 2010. OL-resultater. Torino 2006 Vancouver 2010 Thailand under Sommer-OL 1956. Thailand under Sommer-OL 1956. Trettiåtte sportsutøvere fra Thailand deltok i fem sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Thailand, som deltok for andre gang i et OL, vant ikke noen medaljer. To verdener. "To verdener" (engelsk: "The Shopworn Angel") er en amerikansk romantisk dramafilm fra 1938 regissert av H. C. Potter og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Margaret Sullavan, James Stewart og Walter Pidgeon. Filmen handler om en ung, naiv soldat som møter en sofistikert musikalstjerne. Manus er skrevet av Waldo Pressman Salt og Howard Estabrook, basert på novellen «Pettigrew's Girl» skrevet av Dana Burnet. Novellen hadde blitt filmatisert to ganger tidligere, som "Pettigrew's Girl" i 1919 og som "The Shopworn Angel" i 1928. Handling. Daisy Heath, en sofistikert musikalstjerne, møter Bill Pettigrew, en ung og naiv soldat fra Texas. Han er i New York og forbereder seg til han skal sendes til Europa for å delta i første verdenskrig. Bill vil gjerne imponere de andre soldatene og overbeviser Daisy om å late som hun er kjæresten hans. Det ender med at Bill frir til henne. Til tross for at Daisy har et hengivent forhold til sin manager og langvarige kjæreste, Sam Bailey, takker hun ja til frieriet slik at Bill kan reise til Frankrike med et optimistisk syn på fremtiden. Bill ender opp med å bli drept i krigen, og Daisy gjenopptar forholdet til Sam. Uganda under Sommer-OL 1956. Uganda under Sommer-OL 1956. Tre sportsutøvere fra Uganda deltok i friidrett under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Det var første gangen som Uganda deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Beste plassering var en tolvte plass i høydehopp. Pavel Churavý. Pavel Churavý (født 22. april 1977 i Liberec) er en tsjekkisk kombinertløper. Han debuterte i verdenscupen i kombinert 26. februar 2000, og han har fire individuelle pallplasseringer i verdenscupen; to andreplasser og to tredjeplasser. Churavý representerte Tsjekkia under Vinter-OL 2002, 2006 og 2010. OL-resultater. Salt Lake City 2002 Torino 2006 Vancouver 2010 Miroslav Dvořák. Miroslav Dvořák (født 3. mars 1987 i Liberec) er en tsjekkisk kombinertløper. Han debuterte i verdenscupen i kombinert 12. mars 2006, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 7. plass fra 2008. Dvořák representerte Tsjekkia under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Jonathan Felisaz. Jonathan Felisaz (født 26. oktober 1985) er en fransk kombinertløper. Han debuterte i verdenscupen i kombinert 30. november 2007, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en tolvteplass fra 2010. Felisaz representerte Frankrike under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Manx Telecom. Manx Telecom (mansk: "Chellinsh Vannin") er det fremste selskapet for telekommunikasjon på Man. Det er heleid datterselskap av Telefónica Europe, som igjen er eid av Telefónica, et spansk, privateid og tidligere statseid telekommunikasjonsselskap i Spania. Manx Telecom har hatt den lokale politikeren Walter Gilbey som styreleder siden selskapets begynnelse i 1987. Direktør er Chris Hall. Historie. Historisk har telefonsystemet på man blitt drevet som et monopol av britiske General Post Office, og senere av British Telecom, og er operert som en del av telefondistriktet Liverpool (i England). I 1985 annonserte Mans regjering at det ville tildele lisens med varighet på tyve år for å operere telefonsystemet i en anbudsordning. Som en del av denne prosessen opprettet British Telecom i 1986 et Man-registrert datterselskap, Manx Telecom, for å by på anbudet. Det ble antatt at en lokal identitet, tilknytning og ledelse ville være mer politisk akseptabelt i anbudsprosessen da de konkurrerte med Cable & Wireless for å vinne lisensen. Ikke uventet vant Manx Telecom anbudsrunden og begynte kommersielle operasjoner under den nye identiteten fra 1. januar 1987. Den 17. november 2001 ble Manx Telecom en del av mmO2 etter en splittelse av BT Wireless' operasjoner fra BT-gruppen. Operasjoner. Manx Telecom består to divisjoner: en divisjon for mobiltelefoni og en for faste linjer som utgjør landlinjeoperasjonene til Telefónica O2. I den enden har Manx Telecom investert over 50 millioner engelske pund i infrastruktur for telekommunikasjon på øya, og er forpliktet for ytterligere en investering på 30 millioner pund for de neste tre årene. Nettverket for mobiltelefoni som er operert av Manx Telecom har blitt benyttet av O2 som et miljø for å utvikle og prøve nye produkter og tjenester før det blir lansert i full skala i Storbritannia. I desember 2001 ble selskapet det første telekommunikasjonsselskapet i Europa for å lansere et ”levende” 3G-nettverk. I november 2005 ble selskapet det første i Europa som tilbud sine kunder tjenesten av typen High-Speed Downlink Packet Access (også kalt turbo-3G eller 3.5G). Uruguay under Sommer-OL 1956. Uruguay under Sommer-OL 1956. Tjueen sportsutøvere fra Uruguay, deltok i fem sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Uruguay kom på delt 35. plass med en bronsemedalje. Venezuela under Sommer-OL 1956. Venezuela under Sommer-OL 1956. Nitten sportsutøvere fra Venezuela deltok i fire sporter, boksing, friidrett,skyting og sykling under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Det var tredje gang Venezuela deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Vietnam under Sommer-OL 1956. Vietnam under Sommer-OL 1956. Seks sportsutøvere fra Vietnam deltok i sykling under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Vietnam, som deltok for andre gang i et OL, vant ikke noen medaljer. Tyrkia under Sommer-OL 1956. Tyrkia under Sommer-OL 1956. Nitten sportsutøvere fra Tyrkia deltok under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Tyrkia kom på 12. plass med tre gull-, to sølv- og to bronsemedaljer. Michael Hollenstein. Michael Hollenstein (født 22. september 1984) er en sveitsisk kombinertløper. Han debuterte i verdenscupen i kombinert 30. desember 2004, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 21. plass fra 2009. Hollenstein var på laget som representerte Sveits under Vinter-OL 2010, men fikk ikke startplass på noen av øvelsene. Nederland under Sommer-OL 1956. Nederland under Sommer-OL 1956. Én sportsutøver fra Nederland deltok i hestesport i Stockholm under Sommer-OL 1956. De boikottet lekene i Melbourne fem måneder senere, på grunn av Sovjetunionens invadering av Ungarn. Nederland vant ikke noen medaljer. Tim Hug. Tim Hug (født 11. august 1987) er en sveitsisk kombinertløper. Han debuterte i verdenscupen i kombinert 30. desember 2004, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 21. plass fra 2009. Hug representerte Sveits under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Sør-Afrika under Sommer-OL 1956. Sør-Afrika under Sommer-OL 1956. 50 sportsutøvere fra Sør-Afrika deltok i ti sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Sør-Afrika kom på 33. plass med fire bronsemedaljer. Seppi Hurschler. Seppi Hurschler (født 23. juni 1983 i Nidwalden) er en sveitsisk kombinertløper. Han debuterte i verdenscupen i kombinert 1. mars 2002, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en fjerdeplass fra 2010. Hurschler representerte Sveits under Vinter-OL 2002, 2006 og 2010. OL-resultater. Salt Lake City 2002 Torino 2006 Vancouver 2010 Taihei Katō. Taihei Kato (født 30. juli 1984) er en japansk kombinertløper. Han debuterte i verdenscupen i kombinert 9. mars 2007, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 8. plass fra 2009. Under Ski-VM 2009 vant Kato gull i lagkonkurransen med det japanske kombinertlaget. Han representerte også Japan under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Sébastien Lacroix. Sébastien Lacroix (født 20. april 1983) er en fransk kombinertløper. Han debuterte i verdenscupen i kombinert 10. februar 2001, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 7. plass fra 2009. Lacroix representerte Frankrike under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Åkerøya. Åkerøya er den nest største øya som ligger i Blindleia. Blindleia er «leden» fra Humlesund i øst til Ulvøysund i vest i Lillesand kommune. Øya ligger utenfor Kjøpmannsvik, mellom Justøy i øst og Furøya i vest. Åkerøya har mange sommerturister som mangedobler innbyggertallet i sommermånedene. Øya er bilfri. Åkerøya var ei viktig øy på seilskutetiden, med egen skole, to butikker, styrmannskole, skomaker og flere rederier. Åkerøya hadde postkontor (postnr. 4782) fra 1890 til 1978. Øyas uthavn heter Stranda og var sentrum på øya i seilskutetiden. Øya hadde sin storhetstid på slutten av 1800-tallet, da det bodde i underkant av 400 personer der. I dag bor det rundt 40 personer på øya. Fiske har vært hovednæringen for de fastboende på Ågerøya fra 1930-tallet fram til 1980-årene. Øya ble gradvis fraflyttet i denne perioden, da livet i byene (Kristiansand og Lillesand) hadde annet arbeid å by på. Ved opptakten til Angrepet på Norge i 1940 ble det tyske fartøyet «Rio de Janeiro» den 8. april 1940 torpedert utenfor Åkerøya av den polske ubåten ORP «Orzeł». På 1980-tallet flyttet det flere ut med tilknytning på øya som hadde arbeid på land, hovedsakelig Kristiansand og Lillesand. Åkerøya er den eneste øya uten fast landforbindelse som har boplikt i Lillesand kommune. Diskusjonen om boplikt blusset opp igjen vinteren 2010 da havisen la seg, og fastboende hadde store problemer med å komme seg inn til fastlandet (Kjøpmannsvik). I 2012 ble boplikten opphevet. Maxime Laheurte. Maxime Laheurte (født 20. mai 1985) er en fransk kombinertløper. Han debuterte i verdenscupen i kombinert 29. januar 2005, og hans beste individuelle verdenscup-plasseringer er to 3. plasser fra 2006. Laheurte representerte Frankrike under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Staur gård. Staur gård er en gjestegård i Stange kommune i Hedmark som er eid av staten og sorterer under Landbruks- og matdepartementet. Staur gård består av om lag 1000 dekar fulldyrket jord, og drives i dag som gjestegård, forsøksgård og avlsgård for sau og storfe av driftselskapet Staur gård AS, et heleid statlig aksjeselskap. 200 dekar disponeres av Graminor AS. Gjestegården ble tidligere benyttet av regjeringen til regjeringskonferanser. Dagens hovedbygning ble bygget i årene 1950–52 etter modell fra den tidligere hovedbygningen som brant i 1950. Bestyrerboligen, som var hovedbygning frem til ca. 1880 daterer seg til ca. 1770. Staten kjøpte gården i 1960 til bruk for daværende Statens kornforretning, og gården ble overført til det nye akseselskapet Statkorn, nå Unikorn, da dette ble opprettet i 1995. Da selskapet ble solgt i 2001 ble gården igjen overført til staten og Staur gård AS ble opprettet. Styreleder for Staur gård AS er Per Harald Grue. Bruce Pandolfini. Bruce Pandolfini er en sjakktrener og forfatter av sjakkbøker. Han ble portrettert av Ben Kingsley i filmen "Searching for Bobby Fischer" i 1993. En film basert på en bok med samme navn, skrevet av Fred Waitzkin. Pandolfini bor i New York og har trent frem mange talentfulle sjakkspillere. De mest kjente er Fabiano Caruana, den yngste stormesteren i amerikansk historie, og Josh Waitzkin, hovedpersonen i boken og filmen nevnt ovenfor. Pandolfini er populær hos sine studenter på grunn av hans lettsinnelige holdning - i skarp kontrast til den steile personen som ble portrettert av Kingsley i filmen. Pandolfini har skrevet over et dusin bøker om sjakk og et par andre om sjakkrelaterte emner. Han har også hatt en månedlig spalte i magasinet "Chess Life" med tittelen «Solitaire Chess». Han figurerer også på forsiden av emballasjen til Mattels «Computer Chess». Han skrev også boken «Weapons of Chess». Pandolfini har en virtuell sjakkskole på Playstation2 og PC-spillet 'Chess Master'. Hans innføring inneholder utførlige analyser av hvits og sorts fire første trekk, taktikker, posisjonering og sluttspill. Sergej Maslennikov. Sergej Jevgenjevitsj Maslennikov (russ. Сергей Евгеньевич Масленников, født 18. april 1982 i Ufa) er en russisk kombinertløper. Han debuterte i verdenscupen i kombinert 30. november 2003, og hans beste individuelle verdenscup-plasseringer er to tiendeplasser fra 2005. Maslennikov representerte Russland under Vinter-OL 2006 og 2010. OL-resultater. Torino 2006 Vancouver 2010 Giuseppe Michielli. Giuseppe Michielli (født 23. mai 1985 i Gemona del Friuli) er en italiensk kombinertløper. Han debuterte i verdenscupen i kombinert 12. desember 2003, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en tiendeplass fra 2010. Michielli representerte Italia under Vinter-OL 2006 og 2010. OL-resultater. Torino 2006 Vancouver 2010 Jason Myslicki. Jason Myslicki (født 14. desember 1977 i Thunder Bay) er en canadisk kombinertløper. Han debuterte i verdenscupen i kombinert 29. november 2003, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 23. plass fra 2009. Myslicki representerte Canada under Vinter-OL 2006 og 2010. OL-resultater. Torino 2006 Vancouver 2010 Nijaz Nabejev. Nijaz Gabdulkhanovitsj Nabejev, (ru: Нияз Габдулханович Набеев, født 31. mars 1989) er en russisk kombinertløper. Han debuterte i verdenscupen i kombinert 3. januar 2009, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 35. plass fra 2010. Nabejev representerte Russland under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Møystad gård. Møystad gård er en gård på Ridabu i Hamar kommune, Hedmark. De eldste kildene som nevner Møystad daterer seg til 1396. Gården ble i 1828 kjøpt av lensmann Tøstie i Vang, og dagens hovedbygning ble også reist rundt denne tiden. Bygningen ble i denne perioden blant annet brukt til rettsforhandlinger frem til den ble solgt i 1878. I 1900 huset gården 6 familier, 2 gardsfolk, 17 tjenestefolk og 14 forsørgede (barn og unge). I 1911 ble gården solgt til staten og ble dermed en av statens første forsøksgårder. Virksomheten ble i 1974 flyttet til Apelsvoll på Østre Toten, men et gjødselsforsøk som ble påbegynt i 1920 holdes fortsatt gående. Siden forsøksvirksomheten ble flyttet har gården vært benyttet av blant andre Blæstad landbruksskole, Hedmark forsøksring og Graminor AS. Etter flere fradelinger disponerer gården i dag om lag 300 dekar dyrket mark. Gården ble solgt til private eiere i 2010 Lukas Runggaldier. Lukas Runggaldier (født 31. juli 1987 i Bolzano) er en italiensk kombinertløper. Han debuterte i verdenscupen i kombinert 14. januar 2007, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 20. plass fra 2009. Runggaldier representerte Italia under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Tante Marie School of Cookery. Tante Marie School of Cookery er en skole for kokker og servitører som ligger i Woking, Surrey i Sørøst-England. Skolen ble grunnlagt i 1954 av den anerkjente kokken og forfatteren Iris Syrett som ble den første rektoren på denne kokkeskolen. Iris Syrett døde i 1964 og da ble Wendy Majerowicz utnevnt til rektor. Tante Marie School of Cookery tilbyr flere forskjellige kokkekurs som varierer i lengde fra 1 og 2 dager og opp til ett helt år. De som begynner ved denne skolen må fullføre ett helt semester på ett år for å kunne bli tildelt det profesjonelle Cordon Bleu diplomet. Denne skolen er den eldste uavhengige kokkeskolen i hele Storbritannia. Tante Marie var også den første kokkeskolen i Storbritannia som kunne tilby en Cordon Bleu Diploma. Skolen er blitt anerkjent som en av verdens ledende uavhengige leverandører av kulinariske trening. I april 2008 ble Tante Marie kjøpt opp av skolens daværende assisterende rektor Andrew Maxwell i samarbeid med mesterkokken Gordon Ramsay Holdings og Lyndy Redding som tidligere hadde utdannet seg ved kokkeskolen og blitt tildelt et Cordon Bleu Diplom etter endt kurs. Tomáš Slavík. Tomáš Slavík (født 29. april 1981 i Liberec) er en tsjekkisk kombinertløper. Han debuterte i verdenscupen i kombinert 14. februar 2004, og hans beste individuelle verdenscup-plasseringer er to femteplasser. Slavík representerte Tsjekkia under Vinter-OL 2006 og 2010. OL-resultater. Torino 2006 Vancouver 2010 Volodymyr Tratjuk. Volodymyr Tratjuk (født 3. januar 1985 i Ternopil) er en ukrainsk kombinertløper. Han debuterte i verdenscupen i kombinert 3. februar 2007, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 18. plass fra 2009. Tratjuk representerte Ukraina under Vinter-OL 2006 og 2010. OL-resultater. Torino 2006 Vancouver 2010 Aleš Vodseďálek. Aleš Vodseďálek (født 5. mars 1985 i Liberec) er en tsjekkisk kombinertløper. Han debuterte i verdenscupen i kombinert 21. januar 2006, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 23. plass fra 2009. Vodseďálek representerte Tsjekkia under Vinter-OL 2006 og 2010. OL-resultater. Torino 2006 Vancouver 2010 Akito Watabe. Akito Watabe (jap. 渡部 暁斗, født 26. mai 1988 i Hakuba) er en japansk kombinertløper. Han debuterte i verdenscupen i kombinert 18. mars 2006, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en tredjeplass fra 2010. Watabe representerte Japan under Vinter-OL 2006 og 2010. Under Ski-VM 2009 tok han gull i lagkonkurransen. OL-resultater. Torino 2006 Vancouver 2010 Metallblomsterfluer. Metallblomsterfluer (slekten "Lejogaster") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter tre kjente arter, to av dem forekommer i Norge. De er små, svarte blomsterfluer med bronseaktig metallglans som forekommer på våte steder. Utseende. Små (5-8 mm), svarte blomsterfluer, alle kroppsdeler med en bronseaktig metallglans. Fasettøynene er bredt adskilte hos begge kjønnene og nakne. Antennene er nokså små, for det meste svarte på farge, men kan ha litt oransje farge på undersiden. Ansiktet er konkavt. Kroppen er sparsomt kledt med nokså korte, lyse hår, overflatisk sett virker den naken. Beina er slanke, nokså korte, svarte bortsett fra at fotleddene kan være gulaktige. Bakkroppen er avlangt-oval, mørkt bronsefarget som resten av kroppen. Vingene er glassklare med gulbrune årer, vingemerket er brungult. Svingkøllene er gulaktige og ganske små. Levevis. Metallblomsterfluene finnes på fuktige steder, slik som våtenger, strandenger og brakkvannsområder, også sumpområder rundt næringsrike ferskvann. Larvene lever i vann, og har blitt funnet blant flytende vegetasjon i overflaten. De voksne fluene, som flyr i mai-august, besøker gjerne blomster, særlig om de er gule eller hvite på farge. Utbredelse. Slekten forekommer bare i Palearktis. I Norge finnes de bare langs kysten. Yūsuke Minato. Yūsuke Minato (født 15. mars 1985) er en japansk kombinertløper. Han debuterte i verdenscupen i kombinert 6. desember 2002, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 11. plass fra 2010. Under Ski-VM 2009 vant Minato gull i lagkonkurransen med det japanske kombinertlaget. Han representerte også Japan under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Myolepta. "Myolepta" er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter ca. 40 kjente arter, én av dem forekommer i Norden men ikke i Norge. De er små, svarte blomsterfluer, bakkroppen med gule sider som forekommer i løvskog. Utseende ("Myolepta dubia"). Små til middelsstore (6-9 mm), slanke blomsterfluer, svarte bortsett fra at bakkroppens sider er gule (andre arter i slekten kan være ensfarget svarte). Overflatisk kan de minne om små "Xylota-"eksemplarer. Hodet er forholdsvis lite, fasettøynene nakne, antennene med gulrødt tredje ledd. Fasettøynene møtes i pannen hos hannen men ikke hos hunnen. Ansiktet et uthulet under antennene, hos hannen med en liten midtbule ("nese"). Thorax er glinsende svart, tilsynelatende naken. Beina er svarte, lårene litt fortykket, for- og bakleggene tydelige krumme. Bakkroppen er avlang. De tre fremste leddene er hovedsakelig gule men har en svart midtstripe. Det fjerde leddet er svart. Vingene er glassklare med en brun flekk midt på nær forkanten. Svingkøllene er små og gule. Arten kan ligne mye på "Tropidia scita" men skiller seg fra denne ved at baklårene er rette og uten en markert tann. Levevis. Den arten som forekommer i Norden lever i gammel løvskog og parker med mange gamle, hule trær. Larvene utvikler seg i delvis vannfylte hulrom i trærne, i våt, råtnende ved. Hunnene legger egg rundt slike hull. De voksne fluene holder seg mest høyt oppe i trærne men kommer av og til ned til bakken for å besøke blomster. Utbredelse. Slekten forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Australia og Oseania. I Norden forekommer bare én art, Myolepta dubia, som i dag trolig bare finnes i Skåne og et lite, tilstøtende område på Sjælland, selv om det finnes eldre funn fra andre deler av Danmark og Sør-Sverige. Krister Aunan. Krister Aunan (født 25. desember 1987) er en norsk fotballspiller. Han er høyreback og spiller for Strømsgodset med draktnummer 5. Han debuterte i seriesammenheng for Godset 14. mars 2010, i hjemmekampen mot Kongsvinger, som Godset vant 2-0. Aunan har tidligere spilt for Vidar, Madla og Randaberg. 22.mars 2012 meldte Bærum Sportsklubb at Aunan var signert for spill for klubben frem til 1.august gjennom en utlånsavtale med Strømsgodset. Han spilte der midstopper sammen med Thomas Finstad. Mads Ryghseter. Mads Ryghseter (født 10. mars 1991) er en norsk fotballspiller. Han er midtbanespiller og spiller for Birkebeineren. Han spilte sin første Tippeliga-kamp da han ble byttet innpå mot Kongsvinger 14. mars 2010. Jim Johansen. Jim Johansen (født 6. februar 1987) er en norsk fotballspiller. Han er ving, og spiller for tiden på Glimt etter en overgang fra Strømsgodset foran 2011-sesongen. Han ble hentet fra Harstad Idrettslag til Strømsgodset før 2010-sesongen. For Harstad skåret han 52 mål på en sesong. Sveits under Sommer-OL 1956. Sveits under Sommer-OL 1956. Ni sportsutøvere fra Sveits deltok i én sport, hestesport i Stockholm under Sommer-OL 1956. De boikottet lekene i Melbourne fem måneder senere, på grunn av Sovjetunionens invadering av Ungarn. Sveits kom på delt 35. plass med en bronsemedalje. Jamaica under Sommer-OL 1956. Jamaica under Sommer-OL 1956. Seks sportsutøvere fra Jamaica deltok i friidrett under 1956 i Melbourne. Det var tredje gangen Jamaica deltok i et OL, de vant ikke noen medalje. Glansblomsterfluer. Glansblomsterfluer (slekten "Orthonevra") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter minst 55 kjente arter, fem av dem forekommer i Norge. De er små, svarte blomsterfluer med bronseaktig metallglans som forekommer på våte steder. Utseende. Små (4-7 mm), svarte blomsterfluer, alle kroppsdeler med en bronseaktig metallglans. De kan minne mye om slekten metallblomsterfluer ("Lejogaster"), men er ikke like glinsende, de er jamtover mindre, kroppen er bredere og vingenes årenett karakteristisk. Fasettøynene møtes såvidt i pannen hos hannen, bredt adskilte hos hunnen. Antennene varierer mye inne slekten, nokså korte hos noen arter, hos andre er det tredje leddet forlenget slik at antennen blir omtrent så lang som resten av hodet. Ansiktet er temmelig flatt. Kroppen er sparsomt kledt med nokså korte, lyse hår, overflatisk sett virker den naken. Beina er slanke, nokså korte, svarte eller gule og svarte. Bakkroppen er avlangt-oval, mørkt bronsefarget som resten av kroppen. Vingene er glassklare med brune årer, vingemerket er mørkbrunt. Den fremste tverr-åren nær vingekanten er karakteristisk: den er bøyd i en rett vinkel og møter lengdeåren foran (R4+5) i en rett vinkel. Svingkøllene er gulaktige og ganske små. Levevis. Glansblomsterfluene finnes på fuktige steder, slik som våtenger, strandenger og brakkvannsområder, også sumpområder rundt næringsrike ferskvann. De flyr gjerne sammen med artene i den lignende slekten "Lejogaster". Larvene lever i slam og vått, råtnende organisk materiale, også i våt møkk. De voksne fluene, som flyr i mai-august, besøker gjerne blomster. Utbredelse. Slekten forekommer i Palearktis, Sørøst-Asia og i Amerika. I Norge finnes disse artene nesten bare langs kysten. Pakistan under Sommer-OL 1956. Pakistan under Sommer-OL 1956. Femtifem sportsutøvere fra Pakistan deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Det var tredje gang som Pakistan deltok i et OL, de kom på 31. plass med en sølvmedalje. Stjørdal kommunestyre 1988–1991. Stjørdal kommunestyre 1988–1991 bestod av 53 medlemmer. Alf Daniel Moen (Ap) var ordfører, og Einar Wollebæk Andersen (H) var varaordfører. __NOTOC__ Jeffrey Bruma. Jeffrey Kevin van Homoet Bruma (født 13. november 1991 i Rotterdam) er en nederlandsk fotballspiller som spiller for Hamburger SV på utlån fra Chelsea i den engelske toppligaen. Hans posisjon er midtstopper, men han kan også spille høyreback. Han har en eldre bror som heter Marciano, som også spiller fotball. Karriere. Bruma signerte for Chelsea’s ungdomsakademi når han var 15 år for £ 100.000. han fikk sin debut som 16-åring på reservelaget til Chelsea. I 07-08 sesongen, så spilte Bruma midstopper i alle kampene i FA Youth Cup, helt til finalen, og var den spilleren i ungdomsligaen som hadde flest kamper. Bruma spiller også for Nederlands U-10 landslag. I Semptember 2009, så ble Bruma med i Chelseas tropp i UEFA Champions League, og var på benken da de spilte mot den portoguisiske klubben FC Porto. 19 Oktober 2009, så fikk Bruma sin debut for Nederlands U-21 lag i et Under-21 mesterskapskvalifiseringskamp mot Polen. 11 Dager senere, så fikk Bruma sin Premier League debut, da han kom inn som innbytter i kampen mot Blackburn som Chelsea vant 5-0. Den 2. Desember 2009 fikk Bruma sin Carling Cup-debut, da han kom inn for Juliano Belletti i kvartfinalen mot Blackburn, en kamp som Chelsea senere tapte på straffer. Den 20 Februar 2010 fikk Bruma sin andre premier league kamp, da han kom inn for den skadede Jurij Zjirkov etter 56 minutter mot Wolverhampton Wanders, en kamp Chelsea vant 2-0. Trinidad og Tobago under Sommer-OL 1956. Trinidad under Sommer-OL 1956. Seks sportsutøvere fra Trinidad deltok under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Det var tredje gang Trinidad og Tobago deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Personfradrag. Personfradrag er et bunnfradrag som gis i alminnelig inntekt til alle personlige skatteytere bosatt i Norge. Det er to nivå på personfradraget, avhengig av forsørgelsesbyrde. De som bare forsørger seg selv blir lignet i "klasse 1", mens de som forsørger ektefelle eller er enslig og forsørger barn, lignes i "klasse 2". Nytt beløpet fastsettes av Stortinget hvert år i Stortingets skattevedtak. Riponnensia. "Riponnensia" er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter ? kjente arter, men finnes ikke i Norden. De er små, svarte, metallisk fargede blomsterfluer. Utseende. Små, svarte blomsterfluer med grønnlig metallglans. De ligner på slekten "Orthonevra", men skiller seg fra disse ved at området under antennene er bredt bestøvet, og at vingenes årenett er noe ulikt. Thorax har gjerne et par grå lengdestriper av bestøvning. Levevis. Disse fluene lever på fuktige steder, både i åpent lende og i skog. De besøker gjerne blomster, for eksempel mjødurt. Utbredelse. Slekten er utbredt over det meste av Europa bortsett fra Norden. Hellas under Sommer-OL 1956. Hellas under Sommer-OL 1956. 13 sportsutøvere fra Hellas deltok under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Hellas kom på delt 35. plass med en bronsemedalje. Hex River-fjellene. Hex River-fjellene er en fjellkjede i provinsen Western Cape i Sør-Afrika. Fjellkjeden er den nest høyeste i Western Cape, og ligger omtrent 120 km nordøst for byen Cape Town. Fjellene utgjør en del av en stor antiklinal i fjellsystemet Cape Fold Belt, og danner et fjellsystem som går i både nord-øst- og sør-vest-retning. Dette er kjernen av Cape Syntaxis mellom byene Worcester og De Doorns. Fjellene består i hovedsak av Table Mountain sandstein og de fleste har en høyde på 2 000 moh eller mer. Matroosberg er det høyeste fjellet med en høyde på 2 249 moh, noe som gjør det til det nest høyeste fjellet i provinsen etter Seweweekspoort Peak i fjellkjeden Swartberg. Vegetasjonen består i hovedsak av montane fybos og faller innenfor Capes middelhavsklima. Hex River-fjellene tilbyr noen rudimentære skimuligheter om vinteren, med Western Capes største snøfall som finner sted i og rundt denne fjellkjeden. I de omkringliggende dalene dyrkes det løvfellende frukter, hovedsakelig kirsebær og druer. Hex River-fjellene, med Buffelshoek Peak (2 060 m) og Milner Peak (1 995 m). Østerrike under Sommer-OL 1956. Østerrike under Sommer-OL 1956. Tjueni sportsutøvere fra Østerrike deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Østerrike kom på 34. plass med to bronsemedaljer. Syklisten Franz Wimmer var Østerrikes flaggbærer under åpningsseremonien. Pieksämäki økonomiske region. Den 1. januar 2011 ble Rantasalmi kommune overført fra regionen til Nyslotts økonomiske region. Nyslotts økonomiske region. Den 1. januar 2011 ble Rantasalmi kommune overført til regionen fra Pieksämäki økonomiske region. Sør-Korea under Sommer-OL 1956. Sør-Korea under Sommer-OL 1956. Trettifem sportsutøvere fra Sør-Korea deltok i sju sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Sør-Korea kom på delt 29. plass med med en sølv- og en bronsemedalje. Belgia under Sommer-OL 1956. Belgia under Sommer-OL 1956. Femtini sportsutøvere fra Belgia, 55 menn og 4 kvinner, deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Det var også tre hestesportsutøvere, to menn og en kvinne, som deltok ved hestesportsøvelsene i Stockholm. Belgia kom på 28. plass med sine to sølvmedaljer fra Melbourne. Republikken Kina under Sommer-OL 1956. Republikken Kina under Sommer-OL 1956. Sportsutøvere fra Republikken Kina deltok under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Republikken Kina vant ikke noen medaljer. Lars Soelberg. Lars Olsen Soelberg (født 1828 i Soknedal, død 1907) var en norsk gårdbruker og politiker (V). Han eide gården Hognes i Stjørdal 1855–1898. Soelberg var ordfører i Nedre Stjørdal 1864–1867 og 1872–1875, og innvalgt i herredsstyre eller formannskap i tilsammen 38 år. Soelberg var valgmann til Stortinget 15 ganger, og selv innvalgt fra Nordre Trondhjems amt i fire perioder, 1880–1882 og 1886–1894. Soelberg var sønn av Ole Soelberg. Det koreanske kjøkken. Det koreanske kjøkken var vokst fram gjennom flere århundre med sosiale og politiske endringer. Dets røtter kan spores tilbake til legendene om fortiden. Utviklingen har skjedd fra tidligere tiders landbruk og de nomadiske tradisjonene i det søndre Mandsjuria og den nordlige delen av koreahalvøya, i et komplekst samspill mellom natur og kunturelle trender. Måltider som spises av såvel den kongelige familien som vanlige koreanske innbyggere er regulert av kulturelle etiketteregler som er unike for Sør-Korea. Koreansk mat består som oftest av ris, nudler, tofu, grønsaker og kjøtt. Tradisjonelle måltider innebærer ofte mange sideretter (banchan) og dampkokt ris. Kimchi, er som oftest krydret fermetert napakål, og som også er Koreas nasjonalrett serveres vanligvis til alle måltider, selv pizza. Koreansk mat inneholder som oftest ris kryddret med sesamolje, doenjang (en gjæret sojapasta}, sojasaus, salt, hvitløk, ingefær og gochujang (chilipasta). Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2002 – 500 meter damer. 500 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2002 og ble avholdt i Salt Lake City, USA den 13. februar 2002. Øvelsen bestod av 2 separate 500 meter løp hvor den sammenlagte tiden avgjorde resultatrekkefølgen. Verdensrekordholderen Catriona LeMay Doan forsvarte den olympiske tittelen ved å slå den firdobbelte sprintverdensmesteren Monique Garbrecht. Ole Soelberg. Ole Ingebrigtsen Soelberg (født 1798 i Soknedal, død 1874) var en norsk gårdbruker og politiker. Han var ordfører i Strinda 1839–1843, 1846–1849 og 1856–1861, samt innvalgt på Stortinget 1833–1838, 1842–1847 og 1851–1856. Soelberg var født og oppvokst i Soknedal, men solgte farsgården og kjøpte gården Hegdalen i Strinda herred i 1835. Året etter solgte han Hegdalen og kjøpte Rotvoll øvre i samme herred. Soelberg solgte Rotvoll øvre for opprettelsen av Rotvoll landbruksskole der i 1860 (skolen ble flyttet til Skjetlein i 1900) og kjøpte Hesthagen ved Gløshaugen. Soelberg var far til Lars Soelberg og oldefar til Olaf Løhre. Frederiksværkbanen. Frederiksværkbanen er en dansk jernbanestrekning mellom Hundested og Hillerød på Sjælland. Strekningens lengde er 36,3 km, den ble åpnet fra Hillerød og Frederiksværk i 1897, til Hundested i 1916. Sidelinjen mellom Hillerød og Frederikssund var opprinnelig planlagt som forlengelse av Midtbanen, dette var fastlagt i en lov fra 1908. I 1925 var strekningen ferdig utbygd, bare skinnene manglet. På grunn av forskjellige interessekonflikter ble strekningen aldri satt i drift. Bare delstrekningen mellom Hillerød og Brødeskov var ferdigbygd i 1950, som del av en ny trasé for Frederiksværkbanen. Resten av strekningen ble aldri tatt i bruk, men den er fremdeles godt synlig på flyfotos. Malaya under Sommer-OL 1956. Malaya under Sommer-OL 1956. Trettito sportsutøvere fra Malaya deltok i fem sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Det var første gangen Malaya deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Ermanno Ioriatti. Ermanno Ioriatti (født 4. oktober 1975 i Trento) er en italiensk skøyteløper. Han debuterte i verdenscupen på skøyter 25. november 1995, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 3. plass på 500 meter fra 1998. Ioriatti representerte Italia under Vinter-OL 1998, 2002, 2006 og 2010. OL-resultater. Nagano 1998 Salt Lake City 2002 Torino 2006 Vancouver 2010 Norge under Sommer-OL 1956. Norge under Sommer-OL 1956. 22 sportsutøvere fra Norge deltok i seks sporter under Sommer-OL 1956, hvorav atten i Melbourne, samt fire ryttere under hestesportkonkurransene i Stockholm. Norge kom på 22. plass med en gull- og to bronsemedaljer. Skytteren Erling Kongshaug var flaggbærer under åpningsseremonien. Patrick Beckert. Patrick Beckert (født 17. april 1990) er en tysk skøyteløper. Han er en yngre bror av den mer meritterte Stephanie Beckert. Han debuterte i verdenscupen på skøyter 7. november 2008 og har markert seg sterkest på de lange distansene. Beckert representerte Tyskland under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Maciej Biega. Maciej Biega (født 7. februar 1989) er en polsk skøyteløper. Han debuterte i verdenscupen på skøyter 7. november 2008, men har ikke klart å gå seg opp i A-gruppa på noen distanser. Biega representerte Polen under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Pascal Briand. Pascal Briand (født 9. juli 1976) er en fransk skøyteløper. Han debuterte i verdenscupen på skøyter 30. januar 2005, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 51. plass på 1000 meter fra 2005. Briand representerte Frankrike under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Kyle Parrott. Kyle Parrott (født 13. september 1985) er en canadisk skøyteløper. Han debuterte i verdenscupen på skøyter 7. desember 2008. Parrott representerte Canada under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Stian Tillung. Stian Tillung (født 11. mars 1990 på Voss), er en norsk skihopper. Han hopper for Vargar IL. Hans beste resultat i NM-sammenheng er 37. plass under Norgesmesterskapet på Lillehammer vinteren 2009. Han ble nummer 15 i uoffisielt NM liten bakke Marikollen sommeren 2009. I desember 2009 deltok han i 2 internasjonale FIS-renn der han kom på 54. og 47. plass. Han har utenom dette deltatt jevnlig i norgescupen. Høsten 2010 deltok han i Fis-Renn der han kom på 16 og 20 plass i Falun,Sverige. Cloud9. Cloud9 Mobile Communications er et mobiloperatørselskap på Man. Lokaliseringer. Cloud9 hadde planlagt å introdusere en ny mobiltelefonitjeneste med lokale internettselskaper. Mobiltelefonene ville overføre Voice over IP, en metode for å bygge opp telefonsamtaler over Internett istedenfor det tradisjonelle telefonnettet, når disse kom i nærheten av Wi-Fi-berøringspunkter. Det første stadiet til Cloud9s mobilnettverk på Man var begrenset til kunder som hadde registrert seg på selskapets nettside. Tjenesten falt sammen i løpet 48 timer etter at den var blitt lansert, og kundene ble tilbudt refusjon på hva de måtte ha kjøpt av utstyr. Cloud9 har for tiden trukket seg fra Man og har således etterlatt markedet til konkurrentene Manx Telecom og Sure (Cable & Wireless). Andre lokaliseringer. Cloud9 har planer for framtidige systemer på steder som Gibraltar og Jamaica. Canada under Paralympiske vinterleker 2010. Canada var for første gang arrangørland for paralympiske leker, som vertsnasjon for Paralympiske vinterleker 2010. De stilte med til sammen 46 utøvere. Langrennsløperen Brian McKeever var opprinnelig tatt ut til både vinter-OL og Paralympics, og ville i så fall blitt den første utøveren noensinne som deltok i både vinter-OL og paralympiske vinterleker. Imidlertid ble han tatt ut av OL-laget bare to dager før OL startet, dermed ble ikke denne rekorden satt. Han deltok likevel i de paralympiske lekene, i langrenn og skiskyting. Medaljer. Canadas flaggbærer Jean Labonté under åpningsseremonien Alpint Alpint. Mckeever skal til å ta imot sin gullmedalje under lekene Kjelkehockey Kjelkehockey. Det canadiske laget kvalifiserte seg til Paralympics 2010 ved å vinne bronsemedaljer under VM i kjelkehockey 2009. Peripsocidae. Peripsocidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, alger og soppsporer. Utseende. Middelsstore (2-4 mm), robuste, gråbrune støvlus. Det er ofte stor forskjell mellom kjønnene, og hos noen arter forekommer det ulike former med ulik grad av vingeutvikling. Antennene er 13-leddete, føttene to-leddete. Vingene er helt eller nesten helt hårløse med færre årer enn hos de fleste andre støvlus. Åren som danner bakkanten av vingemerket (pterostigma) er krummet. Årene Rs og M (de to lengste lengdeårene) er vanligvis delvis sammenvokste. Cellen "areola postica" ved vingens bakkant mangler. Kortvingede eller helt vingeløse former er vanlige. Levevis. Artene lever på barken av trær eller busker, eller på steiner og bergvegger. Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis, med flest arter i Asia. Hemipsocidae. Hemipsocidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, alger og soppsporer. Utseende. Antennene har 13 ledd, føttene 2 ledd. Forvingene er karakteristiske, med få men kraftige hår, hårene på vingerårene står på en rekke eller mangler helt, ofte har hvert hår en svart flekk ved roten. Lengdeåren M (midt i vingen) har to grener. Ved bakhjørnet av forvingen er det én analåre. Cellen "areola postica" ved vingens bakkant er forbundet med M ved en tverr-åre. Levevis. Disse støvlusene lever mellom døde blader. Om de blir forstyrret, kan de løpe raskt og tumle ned blant bladene på en karakteristisk måte. Colette Bourgonje. Colette Bourgonje (født 17. januar 1962) er en canadisk handikappet langrennsløper. Hun har en ryggmargsskade etter en bilulykke i 1980, men konkurrerte i langrenn på nasjonalt nivå også før denne ulykken. Hun deltar i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Dette er hennes femte vinterleker, og hun har også deltatt i 4 paralympiske sommerleker tidligere, der hun har 4 bronsemedaljer. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2002 – 1000 meter damer. 1 000 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2002 og ble avholdt i Salt Lake City, USA den 17. februar 2002. Etter å ha vært rammet av kyssesyke løp Chris Witty overraskende inn til å vinne med ny verdensrekord. Jennifer Rodriguez ble første kvinne fra USA av spansk avstamming som vant en olympisk hurtigløpsmedalje. Rekorder. Følgende nye verdensrekorder og olympiske rekorder ble satt under konkurransen. Myopsocidae. Myopsocidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, alger og soppsporer. Utseende. Middelsstore til store (3-10 mm), kraftige støvlus, mørke eller spraglete. Vingene er kraftig flekkete og hårløse. Antennene har 13 ledd, føttene tre ledd. Cellen "areola postica" ved forvingens bakkant er forbundet med åren M med en tverr-åre. Levevis. Disse støvlusene lever på barken av trær, på steiner som ligger i skyggen eller på skyggefulle betongvegger. Utbredelse. Familien er utbredt over hele Jorden, med flest arter i tropiske områder. I Europa finnes det bare én art i den sørlige delen. Drakensteinfjellene. Jonkershoek Valley og Groot Drakenstein-fjellene sett fra Stellenbosch. Victoria Peak (1 590 moh) er den snødekte delen midt i bakgrunnen. Drakensteinfjellene er en fjellkjede som ligger i provinsen Western Cape i Sør-Afrika. Den utgjør en del av Cape Fold Belt. Fjellkjeden er oppkalt etter H. A. van Reede tot Drakenstein som besøkte Cape som høykommissær i 1685. Drakenstein (nyere skrivemåte ofte Drakestein) var navnet på hans eiendom i Nederland. Drakensteinfjellene består av to separate fjellkjeder, Klein Drakenstein-fjellene og Groot Drakenstein-fjellene. Den førstnevnte ligger like øst for Paarl, som forbindes med Huguenottunnelen på riksvei N1 og Du Toitskloof Pass (820 m) som hovedvei R101. Den sistnevnte fjellkjeden er mye høyere og ligger sør for Franschhoek og Stellenbosch, med Victoria Peak (1 590 moh) som det høyeste fjellet. Fjellet har ingen fjelloverganger, men det har Hottentots-Holland naturreservat og innehar også tittelen som det våteste stedet i Sør-Afrika. Det regner spesielt mye i de øvre delene av Jonkershoek Valley, faktisk kommer den årlige nedbørsmengden over 2 000 mm (nøyaktige målinger mangler). Det meste av vegetasjonen er biomer fra Cape floraregion, og den primære bergarten er Table Mountain sandstein som tilhører Cape Supergroup. Regionen faller innenfor sonen for middelhavsklima. Området har kjølige og milde vintre med snø i større høyder, og varme og tørre somre. Den 13. januar 2004 døde Arne Næss jr. da han forulykket under en fjellklatring i Groot Drakenstein-fjellene i nærheten av byen Franschoek, omtrent 80 km fra byen Cape Town. Havs-Björneborg. Er en by i det finske fylket Västra Finlands län. På finsk heter byen Meri Pori. Sykt lykkelig. "Sykt lykkelig" er en norsk film som hadde premiere 5. november 2010. Filmen er svart komedie om utroskap. Den blir regissert av Anne Sewitsky og dette vil være hennes regidebut. Manus er skrevet av Ragnhild Tronvoll, og er hennes debut som spillefilmforfatter. Priser. Filmen vant «World Cinema Grand Jury Prize, Dramatic» under Sundance filmfestival i 2011. Dette er første gang en norsk film har vunnet en Sundance-pris. Manusforfatter Ragnhild Tronvoll fikk også prisen for beste manus på den belgiske filmfestivalen. Filmen fikk Amanadapris for 2011 for beste mannlige skuespiller (Henrik Rafaelsen), og hadde en rekke andre nominasjoner. La Romareda. Estadio de La Romareda, eller bare La Romareda, er en fotballstadion i Zaragoza i Spania. Stadion er hjemmebanen for fotballaget Real Zaragoza. Kinas riksvei 212. Kinas riksvei 212 ("G212") løper fra Lanzhou i Gansu og sørover til Chongqing. Den er 1302 kilometer lang. Seksjonen fra Lanzhou til Lintao er blitt omgjort til motorvei (ekspressvei) med veinummer G75 (Linhai-motorveien). Mellom Lanzhou og veikrysset ved "Huichuan" (ca 35 km sør sør for Lintao) deler G212 trasé med Kinas riksvei 316. Langzhong. Langzhong (rosa) i Nanchong (gul) Langzhong (kinesisk: 阆中; pinyin: "Lángzhōng") er et byfylke i byprefekturet Nanchong i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 212 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og sørover via Nanchong i Sichuan og ender i Chongqing. Hechuan. Hechuan (kinesisk: 合川区; pinyin: "Héchuān Qū") er et bydistrikt i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. Distriktets urbane sentrum ligger 50 km fra Chongqing sentrum, der to elver, Fu og Jialing, møtes. Arealet er på 2 356,21 km². Befolkningen var på innbyggere i 1999. Dinosaurfunn. I Hechuan ble det i 1972 funnet et 140 millioner gammelt skjelett av en dinosaur: "Mamenchisaurus hochuanensis Young & Zhao" (合川马门溪龙). Det er utstilt i Shanghai naturhistoriske museum. Samferdsel. Kinas riksvei 212 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører sørover via Nanchong i Sichuan og ender i Chongqing. Eksterne lenker. Hechuan Psilopsocidae. Psilopsocidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, alger og soppsporer. Utseende. Middelsstore (3,5-4,5 mm) støvlus. Antennene er en og en halv gabng så lange som kroppen og består av 13 ledd. Føttene er tre-leddete. Forvingene er smale og hårløse. Årene M og Rs er vanligvis delvis sammenvokste. Cellen "areola postica" ved vingens bakkant er ikke forbundet med åren M. Nymfene kan kjennes på at den bakre delen av bakkroppen er kraftig sklerotisert (hard). Levevis. De voksne støvlusene lever på barken av trær, mens nymfene borer i ved. De er de eneste vedborende støvlusene. Utbredelse. Familien finnes i Sørøst-Asia og Australia. Beibei. Beibei (kinesisk: 北碚区; pinyin: "Běibèi Qū") er et bydistrikt i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. Beibei har tilnavnet «Chongqings hage» på grunn av dens mange naturskjønne områder, blant dem fjellet Jinyun ("Jinyun Shan"), elven Jialings tre slukter og fossen ved Damotan. Arealet er på 755 km², og høyden over havet er mellom 175  m. Befolkningen er på rundt innbyggere, med en befolkningstetthet på 842 au km² . Samferdsel. Kinas riksvei 212 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører sørover via Nanchong i Sichuan og ender i Chongqing. Eksterne lenker. Beibei Outeniquafjellene. Outeniquafjellene er en fjellkjede som ligger i Western Cape i Sør-Afrika. Fjellene strekker seg i nord-øst-retning fra George-området. Etymologi. "Outeniqua" sies å være avledet fra en khoisanstamme som en gang levde i disse fjellene, og betyr «de som bærer honning». Steinmalerier fra khoisan-folket finnes fortsatt i området. Geografi. Fjellkjeden karakteriseres av små skråninger i sør og bratte fall ned mot den lave dalen Little Karoo på nordsiden. Høye fjell inkluderer Formosa Peak (1 675 moh), som ligger omtrent 45 km nordøst for Plettenberg Bay, og Cradock's Mountain (1 578 moh) som ligger nord for byen George. De varierte forholdene i dette landskapet legger til rette for forskjellige habitater. På de sørvendte skråningene er det montane fynbos i høyere og fuktigere høyder, mens på nordsiden er det i hovedsak buskskoger med karroid og renosterveld. På skråningene i sør finnes det også afromontane galleriskoger, spesielt i habitater med stabil fuktighetsgrad. Klima. Selv om klimaet i Outeniquafjellene generelt er varmt til moderat, med en gjennomsnittlig sommertemperatur på 20,5 °C, kan værforholdene variere sterkt. Om vinteren kan temperaturen falle ned til 5 °C (og enda lavere på sørsiden) og snø kan forekomme på høyere fjell. Fauna og flora. Blant dyrene som finnes i Outeniquafjellene er klipspringer, rådyrantilope, leopard og ulike gnagere. Av fugler finnes blant annet svartørn og andre rovfugler, samt kappsukkerfugl og andre fugler som lever av fynbos. Shapingba. Shapingba (kinesisk: 沙坪坝区; pinyin: "Shāpíngbà Qū") er et bydistrikt nær sentrum i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. Den ligger på høyre bredd av elven Jialing. Befolkningen var på innbyggere i 2004. Chongqinguniversitetet ligger i dette bydistriktet. Samferdsel. Kinas riksvei 212 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører sørover via Nanchong i Sichuan og ender i Chongqing. Eksterne lenker. Shapingba Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2002 – 1500 meter damer. 1 500 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2002 og ble avholdt i Salt Lake City, USA den 20. februar 2002. Anni Friesinger motstod trykket ved være favoritt ved å gå inn til ny verdensrekord og vinne gullmedaljen. Sabine Völker og Jennifer Rodriguez gjentok prestasjonene sine fra 1000 m. Coulman Island. Coulman Island i februar 1998 Kart som viser Coulman Island Coulman Island er en isdekket øy som består av flere vulkaner, beliggende i Rosshavet i Antarktis. Øyas er om lag 25 km lang og 15 km bred, med høyeste punkt 1998 moh. I sørenden av øya ligger en fem kilometer bred og 700 meter dyp kaldera. Coulman Island ligger 13 km sør-sørøst for Cape Jones i Victoria Land og er skilt fra fastlandet med et dypt sund. Øya er tilholdssted for keiserpingviner og adeliepingviner. Coulman Island ble oppdaget 17. januar 1841 av James Clark Ross som kalte den opp etter sin svigerfar, Thomas Coulman. Blancco. Blancco Ltd. er et internasjonalt dataselskap, som utvikler programvare for datasikkerhet. Det ble stiftet i 1997 av Janne Tervo og Kim Väisänen i Joensuu i Finland, der de også har sitt hovedkvarter. Selskapet opererer over hele verden, med kontorer i Amerika, Europa, Asia og Australia. Kystfiskeutvalget for Finnmark. Kystfiskeutvalget for Finnmark ble oppnevnt i 30. juni 2006. Utvalget fikk som hovedoppgave å utrede samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark. Utvalget ble bedt om å foreta en historisk gjennomgåelse av samers og andres utøvelse av fiske i Finnmark. Utvalget skulle videre utrede blant annet folkerettslige kilder og norsk rett som kunne ha betydning for retten til fiske. Tidligere høyesterettsjustitiarius, Carsten Smith ble oppnevnt som leder for utvalget. Utvalget leverte sin innstilling, "NOU 2008: 5 «Retten til fiske i havet utenfor Finnmark»", 18. februar 2008 i Tana. Utvalget har holdt åpne høringsmøter i alle Finnmarks kystkommuner. Formålet med møtene var å innhente informasjon og synspunkter fra de yrkesgrupper og miljøer som er knyttet til fjord- og kystfiske i Finnmark. Sametingets vedtak. Sametingets plenum diskuterte Kystfiskeutvalgets forslag 29. mai 2008. Sametingets plenum støtter forslaget til Kystfiskeutvalget. Folkemøter. Sametinget har arrangert flere folkemøter i slutten av 2008 og begynnelsen av 2009. Sametinget har ønsket innspill til det videre arbeidet med Kystutvalgets innstilling. Det har også vært flere møter med samiske fiskeriorganisasjoner om utvalgets forslag. Psocidae. Psocidae er gruppe små insekter som tilhører gruppen støvlus (Psocoptera). De er ikke parasitter men lever av ulikt dødt organisk materiale, alger og soppsporer. Familien er den artsrikeste gruppen av støvlus. Utseende. Små til store (2-12 mm) støvlus, slekten omfatter de største av alle støvlus i slekten "Thyrsophorus". Gjerne langbeinte. Voksne eksemplarer nesten alltid med velutviklede vinger. Kroppen og vingene er nesten helt hårløse. Antennene består av 13 ledd. Fasettøynene er hos noen (særlig hanner) påfallende store og nærmest kuleformede. Føttene er to-leddete. I forvingen er årene Cu og M sammenvokst et stykke ved roten, og åren M (lengdeåre midt i vingen) er delt i tre grener. Cellen "areola postica" (ved forvingens bakkant) er forbundet med M ved en tverr-åre. Levevis. De fleste av artene lever på barken av trær, men noen kan også finnes på bakken. Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler. Ecotwin. Ecotwin var et studentprosjekt for å bygge en bil som skulle delta i Shell Eco-marathon Europa 2010. Gruppen bestod av 11 sivilingeniørstudenter fra Institutt for Matematiske realfag og teknologi (IMT) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Shell Eco-marathon er et miljøbilløp hvor hensikten er å kjøre lengst mulig på en energimengde tilsvarende en liter bensin og Ecotwin stiller i klassen UrbanConcept hvor de i tillegg til drivstoffeffektivitet konkurrerer innenfor blant annet design, sikkerhet og markedsføring. Det var første gang UMB stilte eget med eget lag, og de ønsket å kjempe i toppen sammen med de andre norske deltagerne fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Høgskolen i Østfold (HiØ). Holistisk konfirmasjon. Holistisk konfirmasjon er ett av overgangsritualene som tilbys av livssynssamfunnet Holistisk Forbund. Målet er å gi konfirmantene en trygg arena for å utforske og bli kjent med egen åndelighet på vei mot voksenlivet. Konfirmasjonsopplegget består av 9 undervisningskvelder med ulike temaer; som holisme, økologi, etnisk mangfold, rusproblematikk, seksualitet, drømmer og energiforståelse. Målet med undervisningen er ikke å komme med alle svarene, men snarere å så en spire av inspirasjon og nysgjerrighet hos konfirmantene, slik at de kan danne seg en egen mening. I tillegg til undervisningskveldene består konfirmasjonen av en utesittingshelg og avslutningsseremoni der familien er invitert. Mottoet for Holistisk konfirmasjon er: Det finnes mer mellom himmel og jord enn det du har lært på skolen. Franklin Island. a> (nederst til høyre). Victoria Land til venstre. Franklin Island er en øy i Antarktis, beliggende i Rosshavet om lag 140 km øst for Cape Hickey i Victoria Land og 100 km nord for Cape Bird på Rossøya. Øya er ca. 15 km lang og 10 km bred, og den om lag 243 meter høye toppen er dekket av en tynn iskappe. Franklin Island ble oppdaget 2. januar 1841 av James Clark Ross som oppkalte den etter den bekjente polarutforskeren John Franklin, guvernør over Van Diemen's Land som hadde holdt mottakelse for ekspedisjonen i Hobart i 1840. Øya er tilholdssted for en stor koloni adeliepingviner. Øvre Sund bru. Øvre Sund bru er en bru over Drammenselva i sentrum av Drammen. Brua utgjør en del av Fylkesvei 283 og Sentrumsringen, og åpnet 9. september 2011. Den er en del av Vegpakke Drammen og det siste prosjektet i Sentrumsringen. Øvre Sund bru forbinder Grønland og Hamborgstrøm. Bruas lengde er på 148 m, mens lengden inkl. brokar er på 250 meter. Det er fire kjørefelt i tillegg til gang- og sykkelveg. De totale prosjektkostnadene er på 527,5 millioner kroner. I 2000 ble en arkitektkonkurranse utlyst, og den ble vunnet av Bovim-Fuglu-Svingen Arkitekter (senere Nuno Arkitektur). Brødre i krig. "Brødre i krig" er en norsk dokumentarfilm fra 2010. Den hadde premiere under filmfestivalen i Grimstad i juni 2010. Den ble senere vist på NRK i 2011. Innhold. Filmen handler om de to brødrene Erling og Bernhard Brekke fra Trondheim som ble stående på hver sin side under andre verdenskrig. Erling var britisk spion og havnet i tysk konsentrasjonsleir, mens broren Bernhard var frontkjemper på Østfronten og ble etter krigen dømt for landssvik. Som nittiårlig vender han tilbake til hjemtraktene etter å ha bodd i utlandet. I dag har de blitt to gamle menn, med hver sin bemerkelsesverdige historie om hvordan man overkommer fortiden. Filmen viser hvordan de to brødrenes valg under krigen la føringer for resten av livet. Det er en film om sterke familiebånd, men også om mistro, intriger og fordømmelse i kjølvannet av krigen. Brødre i krig ble kåret til «Beste dokumentarfilm» og fikk Amandaprisen 2010 under Filmfestivalen i Haugesund 20. august 2010. "Brødre i krig" er også navnet på boken om brødrene Brekkes uvanlige krigshistorie. Den ble utgitt 22. oktober 2010 på Pax forlag. Viviane Forest. Viviane Forest (født 14. mai 1979) er en canadisk handikappet multisportutøver. Hun har medaljer fra både paralympiske sommer- og vinterleker. Hun har ca 4 % synsevne. Hun deltok på Canadas lag som vant gull i goalball ved Paralympiske sommerleker 2000 og 2004, og i 2010 vant hun sølv i slalåm for synshemmede under Paralympics 2010 i Vancouver, 0,98 sekunder bak Sabine Gasteiger fra Østerrike. Hennes ledsager er Lindsay Debou. Resultater. VM 2009 for handikappede (IPC), Sør-Korea Pogoń Lwów. Pogoń Lwów er en polsk fotballklubb fra byen Lwów. Klubben ble stiftet i 1904 og spiller for øyeblikket i Polsk ekstraklasa. Eksterne lenker. Polen Oss & de andre. "Oss & de andre" er en norsk dokumentarfilm med antatt premiere i november 2010. Den setter et kritisk søkelys på norsk asylpolitikk og handler om hvordan det er å være ung asylsøker uten omsorgspersoner, og hvordan dette kan bli opplevd som traumatisk. To brødre. "To brødre" er en norsk dokumentarfilm som skildrer det tette forholdet mellom de to brødrene Markus (9) og Lukas (6). Filmen går over tre år og utspiller seg i deres hjemtrakter midt i Oslo. Brødrenes mor er filmens regissør og fotograf. Medium (bladet). Medium er et magasin som skriver om det «alternative» for sjel, kropp og sinn, og henvender seg til alle som tror det er «noe mer mellom himmel og jord». Magasinet har en egen «Kroppen din»-seksjon om helse og velvære og nye produkter. I Medium finner man også artikler om forskning, kultur, religion, klarsynte og deres evner, horoskop, alternativ behandling, folklore, opplevelsesreiser og mye mer. Mediums opplag har økt fra forsiktige 1 500 i starten høsten 2005 til 12 000 høsten 2006. Visjon. Visjon er et magasin som utgis bimånedlig av VisionWorks (Tidl. Alternativt Nettverk), og tar opp temaer som omhandler åndelighet, alternativ medisin, holisme, økologi og selvutvikling. Bladet kommer ut annen hver måned, 6 ganger pr år. Ansvarlig redaktør er Eirik Solum. Bladet startet i 1992 som «Nettverk-nytt: informasjonsavis fra Alternativt nettverk». I 1994 skiftet det navn til «Alternativt nettverk» og i 2006 til «Visjon». Acerellinae. Acerellinae er vingeløse primitive insekter som hører til gruppen proturer. Utbredelse. Gruppen er funnet i Sør- og Mellom-Europa og i Midtøsten. Oss imellom. "Oss imellom" er et musikkalbum av Gaute Ormåsen, utgitt i februar 2010. Albumet inneholder MGP-låten «Synk eller svøm». Thomas Lundbo. Thomas Lundbo (født 1971) er en norsk forfatter og skjønnlitterær oversetter. Lundbo er cand.philol. fra UiO med en oppgave om François Rabelais. I 2008 ble han belønnet med Kultur- og kirkedepartementets oversetterpris for barne- og ungdomslitteratur 2008 for sin sin oversettelse av Faïza Guènes "Kiffe kiffe i morgen". Lundbo fikk Bokklubbenes skjønnlitterære oversetterpris 2011 for Michel Houellebecqs "Kartet og terrenget". Karbonfangst og -lagring. Karbonfangst og håndtering er et bidrag for å bremse global oppvarming ved å fange karbondioksid (CO2) fra for eksempel kullkraftverk og lagre det i stedet for å slippe det ut i atmosfæren. Teknologi for å fange CO2 i stor skala er allerede kommersielt tilgjengelig og godt utviklet. Selv om CO2 tidligere har blitt injisert i geologiske formasjoner for ulike formål, er langsiktig lagring av CO2 et relativt uprøvd konsept og (2010) ingen store kraftverk driftes med full Karbonfangst og håndtering. Karbonfangst og håndtering brukes om det å skille ut CO2 fra en gass-strøm for å lagre denne i underjordiske geologiske reservoar. På norsk benyttes også uttrykket CO2-håndtering om prosessen eller fagområdet som helhet, mens den engelske betegnelsen «Carbon Capture and Storage» (CCS) er den vanlige begrepet internasjonalt. Slik teknologi er under utprøving allerede, blant annet ved Mountaineer kullkraftverk i Vest-Virginia i USA. Hensikten med karbonfangst og -lagring er å redusere utslipp av CO2 til jordens atmosfære ved permanent lagring under bakken eller havbunnen. Relevante objekter for CO2-håndtering er kraftverk og fabrikker drevet av fossilt brensel samt prosessindustri. I 2007 ble det statlige foretaket Gassnova opprettet i Norge med formål å forvalte statens interesser knyttet til CO2-håndtering. Som en oppfølging av klimaforliket i Stortinget i 2008, ble det året etter opprettet åtte forskningssentre for miljøvennlig energi (FME-sentrene). To av disse omhandler på ulike måter CO2-håndtering; Mens SUCCESS er dedikert CO2-lagring i undergrunnen, så har BIGCCS forskningsaktivitet som favner hele CO2-kjeden knyttet til karbonfangst, transport og lagring. Karbonfangst og håndtering brukt på et moderne konvensjonelt kraftverk kan redusere CO2-utslippene til atmosfæren med 80–90 prosent sammenlignet med et anlegg uten CCS. CO2-rensing krever mye energi og ville øke brenselbehovet i et anlegg med 11–40 prosent. Disse og andre systemkostnader er estimert til å øke kostnaden på energi fra et nytt CCS-kraftverk med 21–91 prosent.. Disse beregningene gjelder for spesialbygde anlegg nær lagringsstedet – å anvende teknologien på eksisterende anlegg eller anlegg langt fra lagringsstedet vil bli dyrere. Lagring av CO2 foregår enten i dype geologiske formasjoner, dyphav, eller i form av mineral karbonater. I tilfelle av dyphavslagring er det en risiko for sterk forverring av problemet med forsuring av havet, som også skyldes overskudd av karbondioksid allerede i atmosfæren og havet. Geologiske formasjoner blir ansett for å være det mest lovende lagringsstedet, og disse er estimert å ha en lagringskapasitet på minst 2000 Gt CO2 (i dag slippes det ut 30 Gt per år CO2 på grunn av menneskelig aktivitet.) FNs klimapanel (IPCC) estimerer at det økonomiske potensialet med CCS kan være mellom 10 % og 55 % av det totale karbon mitigation innsatsen inntil år 2100 (Avsnitt 8.3.3 i IPCC rapporten). Kostnader for CO2-rensing. Fangst og komprimering av CO2 krever mye energi, og belaster betydelig de løpende kostnadene til CCS-utstyrte kraftverk. I tillegg er det lagt til investering eller kapitalkost. Prosessen ville øke energibehovet for et anlegg med 10–40 prosent. Kostnadene for lagring og andre systemkostnader er estimert å øke kostnadene for energi fra et kraftverk med CCS med 30–60 %, avhengig av de spesifikke omstendigheter. Kostnader for energi med og uten CCS (2002 US$ per kWh) Kost av CCS avhenger av kostnadene med fangst og lagring som varierer i henhold til metoden som benyttes. Geologisk lagring i saline formasjoner eller uttømte olje- eller gassfelter koster US$ 0,50–8,00 per tonn CO2 injisert, pluss US $0,10–0,30 for beregning av kostnader. Men når lagringen kombineres med økt oljeutvinning, kan lagringen gi netto utbytte på US $10–16 per tonn CO2 injisert (basert på 2003 oljepriser). Men, som tabellen over viser, oppveier ikke fordelene de ekstra kostnadene for rensing. Sammenligninger av CCS med andre energikilder er tilgjengelige i vindenergi, solenergi og Økonomi for nye kjernekraftverk. Miljøeffekter. CCS-systemer gir reduksjon av CO2-utslipp på opptil 90 %, noe avhengig av anleggstype. Miljøeffekter fra bruk av CCS er aktuelle for kraftproduksjon, CO2-fangst, transport og lagring. Det kreves ekstra energi for CO2-fangst, og dette betyr at drivstofforbruket øker, avhengig av anleggstype. For nye anlegg for pulverisert kull (PC) med dagens teknologi utgjør det økte energibehovet 24–40 %, mens for NGCC-anlegg (naturgassanlegg med kombinert syklus) utgjør det 11–22 %. For IGCC-anlegg (kullbasert forgassing med kombinert syklus) er økningen på 14–25 % [IPCC, 2005]. Brenselforbruket og miljøproblemer i forbindelse med gruvedrift og uttrekk fra kull eller gass øker naturligvis tilsvarende. Anlegg utstyrt med systemer for klimagassavsvovling (FGD) for SO2-kontroll krever tilsvarende større mengder kalkstein, og systemer utstyrt med SCR-systemer SCR for NOX krever tilsvarende større mengder av ammoniakk. IPCC har gitt estimater for luftutslipp fra ulike typer CCS-anlegg (se tabell under). Mens CO2 reduseres betydelig (men kan aldri fjernes helt), øker luftforurensningen betydelig på grunn av energitap ved oppsamling av CO2. CCS medfører dermed reduksjon av luftkvalitet. Utslipp til luft fra anlegg med eller uten CCS (kg/(MW·h)) CO2-fangst. Fangst (oppsamling) av CO2 kan brukes til å fange CO2 punktkilder som for eksempel store energianlegg som drives med fossilt brensel eller biomasse, industri med store CO2-utslipp, behandling av naturgass, syntetisk brensel-anlegg og hydrogenproduksjonsanlegg basert på fossilt brensel. Tre ulike typer teknologi finnes: Etterforbrenning, for-forbrenning og oksybrensel-forbrenning. I disse tilfelle blir fossilt brensel delvis oksidert, for eksempel i en gasifier. Det dannes syngas (CO og H2) som blir endret til CO2 og mer H2. CO2 kan fanges fra en relativt ren eksosstrøm. H2 kan nå brukes som brensel; karbonet blir fjernet før forbrenning finner sted. En metode som er under utvikling, er "chemical looping combustion" (CLC). Kjemisk looping bruker et metalloksid som en fast oksygenbærer. Metalloksidpartikler reagerer med et fast stoff, væske eller fast brensel i en væskeforbrenning, og det dannes faste metallpartikler og en blanding av karbondioksid og vanndamp. Vanndampen blir kondensert, slik at ren karbondioksid kan lagres. De faste metallpartiklene blir resirkulert til en ny væskeforbrenning. Fangst av CO2 direkte fra luften er mulig, men dyrere. CO2-transport. Etter fangsten må CO2-en transporteres til et egnet lagringssted. Transporten skjer gjennom rørledning, som vanligvis er billigste form for transport, eller med skip når rørledning ikke er tilgjengelig. Begge metoder brukes for å transportere CO2 i andre sammenhenger. CO2-lagring. Ulike former benyttes for permanent lagring av CO2. Disse omfatter gasslagring i ulike dype geologiske formasjoner (deriblant saline formasjoner og uttømte gassfelter), væskelagring i havet, og lagring av fast stoff ved reaksjon av CO2 med metalloksider for å produsere stabile karbonater. Geologisk lagring. Også kjent som "geo-sequestration". Denne metoden består av injisering av karbondioksid, ofte i supercritical form, direkte inn i undergrunnen i geologiske formasjoner. Oljefelter, gassfelter, saline formasjoner, ikke-drivverdige kullag og salin-fylte basaltformasjoner har vært foreslått som lagringssteder. Her vil ulike fysiske (f.eks. impermeabel takbergart) og geokjemiske fangstmekanismer forhindre at CO2 slippes opp til overflaten. CO2 injiseres enkelte steder i uttømte oljefelter for å øke oljeutvinningen. Denne løsningen er attraktiv fordi lagringskostnadene utlignes av salget av tilleggsolje som blir utvunnet. Ulemper med gamle oljefelter er den geografiske lokaliseringen og begrenset kapasitet. Ikke-drivverdige kullsømmer kan brukes til å lagre CO2 ettersom CO2 absorberes til kulloverflaten. Men den tekniske løsningen avhenger av permeabiliteten til kullaget. I prosessen frigis tidligere absorbert metan, som kan gjenvinnes. Salget av metanen oppveier for kostnadene med CO2-lagring. Saline formasjoner inneholder mineralisert porevann, og regnes for unyttige. Hovedfortrinnet med saline brønner er deres store potensielle lagringsvolum og hyppige forekomst. Dette vil redusere avstanden CO2-en må transporteres. Hovedulempen med saline brønner er lite kunnskap, sammenlignet med oljefelter. Lagring i havet. Et annet karbonlager er i havet. To hovedkonsepter finnes. 'Oppløsning' type injiserer CO2 med skip eller rørledning til vannsøylen på dybder 1000 m eller mer, og CO2 oppløses. 'Innsjø' type dumper CO2 på havbunnen på dybder større enn 3000 m, hvor CO2 har større tetthet enn vann og vil danne en 'innsjø' som vil utsette utslippet av CO2 til miljøet. Et tredje konsept er å omdanne CO2 til bikarbonater (med kalkstein) eller hydrater. Miljøeffektene med havlagring generelt negative. Store konsentrasjoner av CO2 dreper havorganismer, og CO2 vil danne likevekt med atmosfæren slik at lagringen ikke blir permanent. Noe CO2 reagerer med vannet til karbonsyre, H2CO2, slik at surhetsgraden i havvannet øker. Minerallagring. I denne prosessen reagerer CO2 eksotermisk med vanlig tilgjengelige metalloksider, og det dannes stabile karbonater. Denne prosessen skjer naturlig over mange år, slik at kalkstein finnes som bergartsdannende mineral på jordoverflaten. Reaksjonshastigheten kan økes for eksempel ved å øke temperaturen og/eller trykket, eller ved forbehandling av mineralene, selv om denne metoden kan kreve mer energi. IPCC estimerer at et kraftverk utstyrt med CCS med minerallagring vil kreve 60–180 % mer energi enn et kraftverk uten CCS. Listen viser viktige metalloksider i jordskorpen. Teoretisk kan opptil 22 % av denne mineralmassen danne karbonater. Lekkasje. Et alvorlig problem med CCS er om lekkasje av lagret CO2 utelukker CCS som en løsning for å motvirke klimaendringer. For velegnede lagringssteder estimerer IPCC at CO2 kan fanges i millioner av år, og det kan sannsynligvis beholde over 99 prosent av den injiserte CO2-en over 1000 år. For lagring i havet vil lagringsevnen av CO2 avhenge av dybden. IPCC estimerer 30–85 prosent vil være igjen etter 500 år for dybder på 1000–3000 m. Minerallagring antas å ikke ha noen lekkasje. CCS-eksempelprosjekter. Per 2005 er tre industri-skala lagringsprosjekter i drift. Sleipnerfeltet i Nordsjøen er det eldste prosjektet (1996) hvor Norges Statoil trekker ut karbondioksid fra naturgass med aminløsninger og lagrer dette karbondioksid i en salin formasjon. Karbondioksidet er et avfallsprodukt av feltet's naturgassproduksjon og gassen inneholder mer (9 % CO2) enn tillatt into naturgass- fordelingsnettverket. Lagring under bakken løser dette problemet og sparer Statoil hundreder av millioner euro i karbonskatt. Sleipner lagrer en million tonn CO2 per år. Weyburnprosjektet startet i 2000 har en beliggenhet i et oljereservoir som ble funnet i 1954 i Weyburn, sørøstlige Saskatchewan, Canada. CO2 for dette projektet er lagret ved anlegg i Beulah, North Dakota som har produsert metan fra kull i mer enn 30 år. Ved Weyburn vil CO2 også bli brukt for økt oljegjenvinning med en injeksjonsrate på 1,5 millioner tonn per år. Den tredje lokaliteten er, som liksom Sleipner er et naturlig gassreservoir i In Salah, Algeri. CO2 vil bli separert fra naturgassen og re-injisert i undergrunnen med en hastighet på 1,2 millioner tonn per år. Et større kanadisk initiativ kallt er et foreslått system for fanging, transport og lagring av karbondioksid (CO2). ICO2N medlemmer representerer en gruppe av industrifolk som lager et rammeverk for karbonfanging og lagring i Canada. I oktober 2007 mottok Bureau of Economic Geology ved The University of Texas i Austin et 10-års, $38 millioners delkontrakt for å lede det første intenst undersøkte, langsiktige prosjektet i USA om muligheten for injisering av et stort volum av CO2 for lagring i undergrunnen. Prosjektet er et forskningsprogram til Southeast Regional karbon Sequestration Partnership (SECARB), finansiert av National Energy Technology Laboratory i U.S. Department of Energy (DOE). SECARB partnership vil vise CO2 injiseringshastighet og lagringskapasitet i Tuscaloosa-Woodbine geologisystemet som strekker seg fra Texas til Florida. Regionen har potensial til å lagre mer enn 200 milliarder tonn CO2 fra store punktkilder i regionen, tilsvarende 33 år av USAs utslipp. Med oppstart høsten 2007 vil prosjektet injisere CO2 med en hastighet på en million tonn per år i opptil halvannet år, inn i porevann opptil 3000 m under landoverflaten nær Cranfield oljefelt omtrent 25 km øst for Natchez, Mississippi. Laboratorieutstyr vil måle evnen til undergrunnen til å ta imot og oppbevare CO2. USAs regjering har godkjent byggingen av hva de hevder å være verdens første CCS kraftverk, FutureGen. , («CTT») ble dannet tidlig i 2007 for å utvikle og å markedsføre en teknologi for å kjemisk sequester karbondioksid utslipp fra fossilt brenselutslipp, og samtidig produsere brukbare produkter med betydelig markedsverdi. I Nederland er et 68 MW oxyfuel anlegg («Zero Emission Power Plant») planlagt og ventes operasjonelt i 2009. På Mongstad er det planlagt å bygge anlegg for CO2-oppsamling fra eksisterende oljeraffineri og planlagt gasskraftverk. StatoilHydro anslår kostnadene opp mot 25 milliarder kroner og varsler miljøbelastning for et slikt anlegg. Acerentomidae. Acerentomidae er vingeløse primitive insekter som hører til gruppen proturer. Levevis. Som andre proturer lever disse små, blinde og vingeløse urinsektene nede i jorden. De krever spesielle innsamlingsmetoder, dette er trolig grunnen til at de først nylig er blitt så noenlunde kartlagt. Utbredelse. Familien er utbredt over hele Jorden. Det er beskrevet nær 300 arter, 94 er funnet i Europa, men bare "Acerentulus traegardhi" er foreløpig registrert fra Norge. Systematisk inndeling. I en alternativ klassifikasjon regner man med familiene Acerentomidae (med underfamilier Acerentulinae, Tuxenentulinae og Acerentominae, tilsvarer Acerentominae + deler av Berberentulinae her), Berberentomidae (Proacerelinae, Berberentulinae og Silvestridinae, tilsvarer deler av Berberentulinae her) og Acerellidae (Alaskaentominae, Acerellinae og Nipponentominae, tilsvarer Acerellinae og Nipponentominae her). Nicolai Hanson. Nicolai Hanson (født 24. august 1870 i Kristiansund, død 14. oktober 1899 på Kapp Adare i Antarktis) var en norsk preparant og polarforsker. Han var det første mennesket som ble begravet på det antarktiske kontinent, da han som medlem av Southern Cross-ekspedisjonen under ledelse av Carsten Borchgrevink døde etter lengre tids sykdom. Hanson hadde blitt alvorlig syk under sjøreisen fra England. Etter å ha ankommet ekspedisjonens overvintringsleir ved Kapp Adare, var han frisk nok til å kunne gjennomføre deler av de planlagte vitenskapelige aktivitetene. Dette var den første ekspedisjonen som overvintret i Antarktis, og i løpet av vinteren ble Hansons helsetilstand forverret. Han var klar over hvilken vei det gikk, og den 14. oktober døde han. Obduksjonen viste at dødsårsaken var tarmslyng, men noen sikker diagnose over hans sykdom har ikke blitt fastslått. Det har vært spekulert i om han led av skjørbuk eller beriberi, men mer sannsynlig pådro han seg en infeksjon i São Vicente under reisen sørover. Hansons dagbok fra turen er bevart, men mye av de vitenskapelige notatene og prøvene gikk tapt etter sjødesløs behandling på hjemturen. Etter eget ønske ble Hanson gravlagt i fjellpartiet ovenfor Kapp Adare, der en grav ble sprengt ut i fjellet. Graven er markert med hvite kvartssteiner og et trekors og plakett som er festet til en stor stein. Den er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Hanson hadde en kort periode i 1895 studert zoologi under professor Robert Collett ved Christiania Universitet. Han var en ivrig jeger, samler og konservator, og før han ble valgt ut til å delta på Borchgrevinks ekspedisjon hadde han drevet feltarbeid i Nord-Norge for British Museum og Zoologisk museum. Han giftet seg kort tid før han reiste til Antarktis, og fikk senere en datter. Hans oldebarn David Vogt utga i 2008 en bok om Carsten Borchgrevink og Southern Cross-ekspedisjonen. Hanson Peak (1255 moh.) på Adarehalvøya er oppkalt etter ham. Arianne Caoili. Arianne Bo Caoili (født 22. desember 1986, Manila) er en australsk sjakkspiller. Hun har oppnådd tittelen WIM og hun har deltatt på "Skal vi danse" (Australia). Sjakk. Arianne Caoili begynte å spille sjakk som seksåring. På et tidspunkt i 2002 oppnådde hun en FIDE-rating på over 2300. Ratingen har vært dalende siden hun begynte å fokusere på sine studier igjen. Hun er fremdeles Australias ledende kvinnelige sjakkspiller og spilte på førstebordet for landslaget under olympiaden i Dresden i 2008. Personlig liv. I juni 2006 ble det rapportert at den britiske stormesteren Danny Gormally hadde slått til den armenske stormesteren Levon Aronian (som på det tidspunktet var verdenstreer i sjakk) på en nattklubb i Torino under sjakkolympiaden. Gormally ble angivelig sjalu når han oppdaget at Aronian danset med Caoili. Per desember 2009 er Caoili i et forhold med Aronian. Skal vi danse. Arianne Caoili var en av kjendisdanserne i den femte sesongen av den australske utgaven av "Skal vi danse". Hennes profesjonelle dansepartner var Carmelo Pizzino og de endte som nummer to bak Anthony Koutoufides. Natalie Zemon Davis. Natalie Zemon Davis (født 8. november 1928 i Detroit) er en canadisk historiker. Hun er professor i middelalderhistorie ved Universitetet i Toronto i Canada. Davis er kjent for sine arbeider om tidlig nytid og har særlig arbeidet med sosial- og kulturhistorie. Davis ble tildelt Holbergprisen for 2010. I 2012 ble hun utnevnt til følgesvenn av Canadaordenen. Oslo Comics Expo. Espen Jørgensen intervjuer den britiske tegneserieskaperen Warren Ellis på Oslo Comics Expo i 2008.Oslo Comics Expo (forkortes OCX) er en tegneseriefestival i Oslo som arrangeres hvert år i mai på Serieteket på Schous plass på Grünerløkka i Oslo, både inne i biblioteket og på plassen utenfor. Programmet består vanligvis av utstillinger, markedsplass for kjøp og salg av tegneserier, samt intervjuer og foredrag med serieskapere som er invitert både fra Norge og utlandet. Vanligvis arrangeres det også sosiale tilstelninger som slippfester og konserter i forbindelse med festivalen. Den første festivalen ble arrangert 4.-5. mai 2007. Fra 2009 til 2011 ble utdelingen av Sproing-prisen lagt til Oslo Comics Expo. Organisering. Oslo Comics Expo organiseres av en komité som jobber på frivillig basis. Blant medlemmene av denne komiteen finnes tegneserietegnere, journalister, studenter og andre tegneserieinteresserte, samt representanter for Serieteket hvor arrangementet foregår. Den første festivalen i 2007 var sammenfallende med Norsk tegneserieforums arrangement Tegneseriens dag, men de senere år har disse to arrangementene skilt lag. Oslo Comics Expo arrangeres ved hjelp av midler fra både offentlige og private sponsorer. Disse har inkludert bl.a. Norsk Kulturråd, Grafill, Egmont Serieforlaget, Tronsmo, Fritt Ord og Outland. Schönau-Berzdorf. Schönau-Berzdorf auf dem Eigen eller Schönau-Berzdorf er en kommune i den østlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen ligger i det historiske landskapet Eigen, og er en del av Schönau-Berzdorf. Kommunen har 1 680 innbyggere (31. desember 2008). Schönau-Berzdorf ligger i den østlige delen av kretsen, ca 9 km sørvest for Görlitz og 15 km øst for Löbau. Bundesstraße 99 og grensen mot Polen er like øst for kommunen. Kommunen grenser opp mot den sørvestlige delen av Berzdorfer See, som ble dannet som følge av driften av brunkullgruven i Berzdorf. Kommunen består av distriktene Kiesdorf auf dem Eigen og Schönau-Berzdorf auf dem Eigen. Det sistnevnte ble opprettet i 1963 gjennom en sammenslåing av Schönau auf dem Eigen og Berzdorf auf dem Eigen. Fjelllandsbyen Neuberzdorf for brunkullarbeidere ble i 1920 opprettet mellom Schönau og Berzdorf, og eksisterte frem til 1989. Schönau-Berzdorf var en kommune i Kreis Görlitz fra 1952 til 1990, og i Landkreis Görlitz fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den vært en del av i Landkreis Löbau-Zittau, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Görlitz. Feta. Feta (gresk: φέτα) er en tradisjonell gresk syre- og løpefelt ost, laget av sauemelk og geitemelk, som er modnet og lagret i saltlake. Selv om tradisjonell Fetaost kan lages av melk fra kun sau og geit, finnes det også «fetaoster» laget fra en blanding av melk fra sau, geit og ku, eller bare av melk fra ku. Det kan benyttes både rå og pasteurisert melk, hvor bruk av pasteurisert melk er å anbefale siden dette gir et tryggere produkt. I 2002 ble produktnavnet Feta registrert som et "Product of Designation of Origin" av "European Commission Regulation (EU)". Oster som er svært like fetaost lages i hele Balkan-området og andre steder i verden som Danmark, Italia, Bulgaria, Frankrike, Israel og USA, men mange referanser peker mot at den opprinnelige fetaosten først ble laget i Hellas. Salatost er ett eksempel på navn som brukes på norskproduserte «fetaoster». Syrekultur. Til produksjon av Feta kan det benyttes forskjellige typer syrekulturer (også kalt starterkultur eller bare starter). Til industriell produksjon benyttes ofte en mesofil syrekultur bestående av en blanding av "Lactococcus lactis subsp. lactis" og "cremoris", eksempelvis R-703 og R-704 fra Chr. Hansen AS. Fordelen med denne kulturen er at de ikke produserer CO2 og at kulturen består av en type melkesyrebakterier som er raske syreprodusenter. Termofile syrekulturer kan også benyttes. Da i form av yoghurt-syrekulturer bestående av "Lactobacillus delbrueckii subsp. bulgaricus" og "Streptococcus thermophilus". "Leuconoctoc mesenteorides subsp. cremoris" (mesofil bakterie) kan også tilsettes i tillegg til kulturene nevnt over. Denne melkesyrekulturen tilsettes når det er ønsket med mer struktur (sprekker og hull) og aroma, siden den produserer CO2 og aromakomponenter. Sensoriske egenskaper. Fetaost skal være hvit i fargen, og ha en saltaktig og svakt syrlig smak. Overflaten av osten skal ha noe sprekkdannelse og hull, samt at osten skal være litt smulete når den utsettes for mekanisk stress. "Fetaost" laget med innblanding av kumelk, eller utelukkende av kumelk, kan ha en gulaktig farge. Dansk fetatype ost skal ha jevn struktur uten sprekkdannelse, noe som skyldes den spesielle produksjonsmetoden hvor osten koagulerer og modnes på salgsemballasjen. Hiroki Hirako. Hiroki Hirako (jap. 平子裕基, født 6. august 1982 i Hokkaido) er en japansk skøyteløper. Han debuterte i verdenscupen på skøyter 2. mars 2001, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 9. plass på 10000 meter fra 2007. Hirako representerte Japan under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Salt Lake City 2002 Vancouver 2010 Markersdorf (Sachsen). Markersdorf er en kommune i den midterste delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 4 246 innbyggere (31. desember 2008). Markersdorf ligger i den midterste delen av kretsen, grenser i øst til Görlitz og ligger ved foten av Landeskrone, som dominerer landskapet. Elven Weißer Schöps flyter gjennom kommunen. Den nåværende kommunen Markersdorf ble opprettet den 1. januar 1994 gjennom en sammenslåing av de syv kommunene Markersdorf, Deutsch-Paulsdorf (sorbisk: "Němske Pawlice"), Friedersdorf, Gersdorf, Holtendorf, Jauernick-Buschbach og Pfaffendorf. De syv tidligere kommunene er idag syv distrikter i kommunen, som symboliseres i kommunevåpenet gjennom de syv bladene på et tre. Markersdorf var en kommune i Kreis Görlitz fra 1952 til 1990, og i Landkreis Görlitz fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den vært en del av i Niederschlesischer Oberlausitzkreis, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Görlitz. Tuomas Nieminen. Tuomas Nieminen (født 16. september 1981 i Vasa) er en finsk skøyteløper. Han debuterte i verdenscupen på skøyter 20. februar 2004. Nieminen representerte Finland under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Gunnar Lundkvist. Gunnar Lundkvist, født 1958, er en svensk forfatter og serieskaper. Han debuterte veldig ung som poet men har senere blitt mest kjent for sine tegneserier om Klas Katt og Olle Ångest. Både hans dikt og serier er preget av dyp melankoli. Seriene er tegnet i en naivistisk stil og har dyr i hovedrollene, noe som danner en kontrast til det som regel tragiske og angstpregede innholdet. Polen under Sommer-OL 1956. Polen under Sommer-OL 1956. 64 sportsutøvere fra Polen deltok i ni sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Polen kom på 17. plass med en gull-, fire sølv- og fire bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Tadeusz Rut var flaggbærer unde åpningsseremonien. Cesar de Brabander. Cesar de Brabander C.I.C.M. (født 1857, død 1919) var en katolsk prest og kinamisjonær knyttet til misjonskongregasjonen Scheutmisjonærene. De Brabander var en av de første Scheutmisjonærer som virket i Indre Mongolia. Fra 1882 til 1902 virket han i Hohhot, "«Hing-hwa-tsung»" og i Xiwanzi. Han kom i 1890 over kristne gravsteiner i området (fire timer nordøst for "«Hing-hwa-tsung»"), beskrev dem inngående, og innledet et forskningsarbeid knyttet til dem. Det var kors, og de hadde skrift av vestlig type. Han mente gravstøttene enten var over tusen år gamle eller fra Giovanni da Montecorvinos tid (Yuan-dynastiet), og at de var enten assyriske eller katolske. Han mente at bare enda grundigere undersøkelser ville avklare dette. Selv måtte han konsentrere seg om andre oppgaver da en stor hungersnød brøt ut, og de han i 1893 ble utnevnt til sjelesørger i Xiwanzi, kom han for langt unna funnstedet, som nå heter Shizhuziliang og er like ved dagens grense mellom Indre Mongolia og Hebei. Tomorrow Only Knows. "Tomorrow Only Knows" er et musikkalbum utgitt av Alejandro Fuentes i 2007. Albumet lå på VG-lista i tolv uker, med #6 som beste plassering. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1956. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1956. 63 sportsutøvere fra Tsjekkoslovakia deltok i ti sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Tsjekkoslovakia kom på attende plass med en gull-, fire sølv- og en bronsemedalje. Diamonds Or Pearls. "Diamonds Or Pearls" er et musikkalbum som ble utgitt av Alejandro Fuentes i 2005. Sporene «Stars» og «Sail Away» ble gitt ut på singler, og kom på 1.plass og 17.plass på VG-lista. Albumet lå 17 uker på lista, og hadde #1 som beste plassering. Canada under Sommer-OL 1956. Canada under Sommer-OL 1956. Nittiseks sportsutøvere, åttien menn og femten kvinner, fra Canada deltok i femten sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne og Stockholm. Canada kom på 15. plass med to gull-, en sølv- og tre bronsemedaljer. Robert Steckle var Canadas flaggbærer under åpningsseremonien. Hallelujah Live. "Hallelujah – Live!" er et musikkalbum som ble utgitt av Kurt Nilsen, Alejandro Fuentes, Espen Lind og Askil Holm under navnet Lind, Nilsen, Fuentes, Holm i 2006. Karakterkomedie. Karakterkomedie er en type komedie som legger hovedvekten på karakterskildring. Denne genren skildrer mennesker mer eller mindre besatt av en fiks idé, som senere gir dem problemer. Denne svakheten kalles ofte for Hamartia (karakterbrist). Hallelujah Live – Volume 2. "Hallelujah vol.2 – Live!" er et musikkalbum utgitt av Kurt Nilsen, Espen Lind, Alejandro Fuentes og Askil Holm under navnet Lind, Nilsen, Fuentes, Holm i 2009. Josh Dueck. Josh Dueck (født 13. januar 1981) er en canadisk handikappet alpinist, som representerer klubben "Silver Star Mountain Resort". Han lider av paraplegi, dvs. lammelse av begge ben. Han deltar i Paralympics 2010 i Vancouver, der han fikk sølv i slalåm for sittende, bak Martin Braxenthaler fra Tyskland. Neoascia. Dvergblomsterfluer (slekten "Neoascia") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter minst 25 kjente arter, seks av dem forekommer i Norge. De er små, svarte, slanke blomsterfluer med kraftige bakbein. Utseende. Små (4-7 mm), blankt svarte blomsterfluer, kroppen ganske slank. Hodet er forholdsvis lite, fasettøynene er nakne og bredt skilte hos begge kjønn. Antennene er ganske små, mørke, det tredje leddet vanligvis med et gulaktig område på undersiden ved roten. Ansiktet er flatt, munnkanten litt framskutt hos noen av artene. Thorax er nesten kvadratisk med avrundede hjørner, betydelig bredere enn bakkroppen i alle fall hos hannene. Kroppen er kledt med svært korte hår og virker naken. Beina er gule og svarte. For- og mellombeina er slanke. På bakbeina er lårene fortykkede, svarte, med korte, stive børster på undersiden. Leggen er sterkt krummet slik at den kan foldes tett inntil låret. Bakkroppen er kølleformet, særlig hos hannene, og temmelig slank. De fleste har to gule tverrbånd av ulik form. Vingene er smale, lett røykfargede med brunt vingemerke. Levevis. Dvergblomsterfluene finnes helst i nærheten av ferskvann, for eksempel i strandsonen ved næringsrike vann og på våtenger. Særlig er de vanlige der det er vegetasjon av takrør eller andre høye gress eller siv. Fluene holder seg gjerne lavt i vegetasjonen, men besøker blomster, særlig på skjermplanter. Larvene utvikler seg i råtnende plantemateriale. Utbredelse. Slekten forekommer i Palearktis og Nord-Amerika. Kjell Knarvik. Kjell Arnt Knarvik (født 29. mai 1927) er en norsk skihopper fra Mysen i Østfold. Han kom med i den norske hopptroppen til Ski-VM 1954 i Falun. Der overrasket han med å bli beste norske hopper med sin fjerdeplass. Knarvik var medlem av Mysen Idrettsforening. Charles Pieters. Charles Pieters C.I.C.M. (kinesisk navn: "Bian Chongzheng", født 1884, død 1926) var en katolsk prest og kinamisjonær knyttet til misjonskongregasjonen Scheutmisjonærene. Charles (eller Karel) Pieters kom som misjonær til Kina i 1911. I tillegg til sitt vanlige prestelige arbeid, kunne P. Pieters gripe fatt i det arbeide som pater Cesar De Brabander måtte oppgi i 1890-tallet, nemlig studiet av eldgamle kristne gravstøtter funnet nær misjonsstasjonen i Shizhuziliang (kinesisk: 石柱子梁, pinyin: "Shízhùzǐliáng"), like ved dagens grense mellom Indre Mongolia og Hebei, på Hebei-siden, nord i byprefekturet Zhangjiakou (da bedre kjent som Kalgan). Der hadde De Brabander virket noen få år, og i 1924 ble Pieters sogneprest der. Pieters mente å kunne å avklare den usikkerhet som forgjengerne hans der hadde hatt hvorvidt disse kristne gravstøttene med sine kors og utsmykninger var assyriske eller katolske. Pieters argumenterte fort at disse gravene måtte være katolske, og at de stammet fra Yuan-dynastiets tid. Finland under Sommer-OL 1956. Finland under Sommer-OL 1956. 71 sportsutøvere fra Finland deltok i 15 sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Finland kom på trettendeplass med tre gull-, en sølv- og elleve bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Eeles Landström var Finlands flaggbærer under åpningsseremonien. Rise to the Occasion. "Rise to the Occasion" er et musikkalbum fra Kurt Nilsen. Albumet ble utgitt 21. april 2008, og er i sjangeren country. På albumet har han med seg Willie Nelson på låten «Lost Highway». Push Push. "Push Push" er et pop-album fra Kurt Nilsen. Albumet ble utgitt 29. oktober 2007. A Part of Me. "A Part of Me" er et pop-album med Kurt Nilsen Albumet ble utgitt 8. november 2004 etter seieren i World Idol. Australia under Sommer-OL 1952. Australia under Sommer-OL 1952. Åttifem sportsutøvere, 70 menn og 15 kvinner, fra Australia deltok i tolv sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Australia kom på niendeplass med seks gull-, to sølv- og tre bronsemedaljer. Roeren Mervyn Wood var flaggbærer under åpningsseremonien. I (album). "I" er Kurt Nilsen sitt debutalbum. Albumet ble utgitt i 2003, etter at han vant norsk Idol. Come Down Here. "Come Down Here" er et musikkalbum med Fenrik Lane, utgitt i 2002. Dette var bandets siste album med Kurt Nilsen som vokalist. Shoe. "Shoe" er en EP som ble utgitt av Breed i 1998. Saarland under Sommer-OL 1952. Saarland under Sommer-OL 1952. Trettiseks sportsutøvere fra Saarland deltok i ni sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Saarland, som ble utskilt fra Tyskland av Frankrike etter andre verdenskrig, stilte for første og eneste gangen med en egen tropp i et OL. De vant ikke noen medaljer. Salekhard–Igarkabanen. Salekhard–Igarkabanen er en aldri ferdigstilt jernbanestrekning mellom de russiske byene Salekhard og Igarka. Den ble bygget i perioden 1949 til 1953 som en del av Gulag-systemet, og ble i hovedsak oppført ved hjelp av tvangsarbeid. Jernbanelinjen var på totalt meter, og hadde som annen russisk jernbane en sporvidde på  mm. Med Salekhard–Igarkabanen mente Stalin å knytte sammen elvene Ob og Jenisej. Dette ville komme nikkelverkene i Norilsk til gode, samtidig som Sovjetunionen etter andre verdenskrigs slutt hadde store mengder fanger som kunne utnyttes til slike prosjekter. Byggingen av jernbanelinjen var belemret med store logistiske problemer, og de ekstreme værforholdene i det nordlige Sibir i kombinasjon med lite forsyninger og dårlig utstyr gjorde at tusenvis av arbeidere omkom. Etter Stalins død i 1953 ble prosjektet oppgitt, og med unntak av en mindre strekning mellom Salekhard og Nadym ble aldri Salekhard–Igarkabanen satt i drift. Sphegina. Midjeblomsterfluer (slekten "Sphegina") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter minst 90 kjente arter, fem av dem forekommer i Norge. De er små, svarte, slanke blomsterfluer med kraftige bakbein. Utseende. Små (5-8 mm), blankt svarte blomsterfluer, kroppen ganske slank. Hodet er forholdsvis lite, fasettøynene er nakne og bredt skilte hos begge kjønn. Antennene er ganske små, mørke, det tredje leddets form er ulik mellom ulike arter. Ansiktet er litt innhult, munnkanten noe framskutt. Thorax er forholdsvis liten og avrundet, litt matt svart. Beina er gule og svarte. For- og mellombeina er slanke. På bakbeina er lårene fortykkede, svarte, med korte, stive børster på undersiden, dette er mer utpreget enn hos slekten "Neoascia", som de ligner. Leggen er sterkt krummet slik at den kan foldes tett inntil låret. Bakkroppen er kølleformet, de fremste leddene danner en smal stilk, svart og rødlig. Hannens bakkropp er ganske slank, hunnens nærmest pæreformet bak stilken. På farge er bakkroppen vanligvis svart og rødlig, på sidene har den lange, lyse hår. Vingene er smale, lett røykfargede med brunt vingemerke. Arten "Sphegina sibirica" utmerker seg ved å være svært variabel i fargen, ofte er hele dyret bortsett fra hodet gult, andre ganger kan den være hovedsakelig svart som de andre artene. Levevis. Midjeblomsterfluene treffes helst i og ved fuktige skoger, der de gjerne besøker blomster, særlig skjermplanter. Larvene utvikler seg i sevjeutfloder, eller under barken på døde trær eller stammer der det er gjærende sevje. De voksne fluene er å finne mellom juni og august. Utbredelse. Slekten forekommer i Palearktis og Nord-Amerika, dessuten i Sørøst-Asia. Til min Gyldenlak. "Til min Gyldenlak" er et dikt av Henrik Wergeland. Det ble utgitt i 1845, like før Wergelands død. I "Til min Gyldenlak" møter leseren et menneske som skal til å dø. Wergeland var blitt svært syk i 1844, og det siste året før sin død i juli 1845 lå han til sengs med lungebetennelse og tuberkulose. Han var likevel særdeles aktiv med skrivning, og diktene "Til Foraaret", "Til min Gyldenlak" og "Den smukke Familie" ble alle til mellom 19. og 24. mai. Wergeland viser i "Til min Gyldenlak" sin smerte med å snart skulle forlate livet, samtidig som han er forsont med sin skjebne. Dikteren taler i diktet til en gyldenlakk (blomst) i vinduskarmen, og slår fast at han selv har blitt til jord før denne har blomstret av. Dikterens sjel vil også kysse gyldenlakken og gi den sitt siste blikk før den flyr forbi. Tonesetting. Emil Frijs har tonesatt Wergelands dikt. Eksterne lenker. __NOTOC__ Drømmesang. "Drømmesang" er et musikkalbum med Gaute Ormåsen, utgitt i februar 2008. Anasimyia. Damblomsterfluer (slekten "Anasimyia") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter nær 25 kjente arter, fem av dem forekommer i Norge. De er middelsstore blomsterfluer med stripete thorax og mer eller mindre kommaformede flekker på bakkroppen. Utseende. Middelsstore (7-11 mm), noe slanke blomsterfluer som kan kjennes på at thorax har to lysgrå lengdestriper og at bakkroppen er jevnbred med mer eller mindre kommaformede, gule eller sølvaktige flekker. De minner om slekten "Parhelophilus" men er slankere og kroppen har ikke noe gult fargeskjær. Hodet er nokså stort, fasettøynene nakne og bredt adskilte hos begge kjønn. Antennene er ganske korte, mer eller mindre gulaktige. Ansiktet er kledt med hvitgul bestøvning, uten en tydelig midtbule, men munnkanten kan være framskutt, hos "Anasimyia lineata" stikker den fram som et "nebb". Thorax er matt svart, på ryggen med to lysgrå lengdestriper, på sidene lysgrå. Bakkroppen er parallellsidig og nokså smal, svart med gule til sølvfargede sideflekker som er trekantede til kommaformede. Beina er oransje og svarte, baklårene noe fortykkede, bakleggene krumme slik at de kan foldes tett mot lårene. Vingene er glassklare med et ganske lite, svart vingemerke. Åren R4+5 gjør en bue bakover inn i celen bak den nær vingekanten. Levevis. Damblomsterfluer treffes helst ved næringsrike ferskvann eller sumper, bare sjelden langt fra vann. Larvene, som har et langt ånderør på bakkroppen, utvikler seg i vann og lever av råtnende plantemateriale. Fluene besøker gjerne blomster (også siv og gress) som vokser i de sumpige områdene. De flyr fra mai til september. Utbredelse. Slekten forekommer i Palearktis og Nord-Amerika, dessuten i Afrika. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1972 – 500 meter herrer. 500 meter hurtigløp på skøyter herrer var en øvelse under Vinter-OL 1972. Øvelsen ble avholdt på Makomanai Open Stadium i Sapporo, Japan 5. februar 1972. 38 skøyteløpere fra 16 nasjoner deltok i øvelsen. New Kid in Town. "New Kid in Town" er et musikkalbum utgitt av Gaute Ormåsen på høsten 2003. Dette er hans eneste album som er på engelsk. G for Gaute. "G for Gaute" er et musikkalbum med Gaute Ormåsen. Albumet er den første av Gaute Ormåsen som er på norsk, og ble utgitt i 2006. BBC North West. BBC North West er et engelsk fjernsynsselskap eid av BBC for regionene Lancashire, Stor-Manchester, Merseyside, Cheshire, Ribble Valley i North Yorkshire, øya Man (som ikke er en del av England), nordvestlige Derbyshire og sørlige Cumbria. Selskapets fjernsynssendinger er også sendt i større delene av nordlige Wales foruten også i en del landsbyer i nord i Shropshire og Staffordshire med grense i Stoke-on-Trent, Biddulph og Newcastle-under-Lyme. Regionen dekket også resten av Cumbria på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, fullstendig med å velge bort («opt-out») nyhetstjeneste for området før det ble overført til regionen som er dekket av BBC North East grunnet høyere seermasser. Fjernsyn. BBC North Wests fjernsynstjenester består av flaggskipet, det regionale nyhetsprogrammet "North West Tonight", med "North West Today"-bulletiner på dagtid og ettermiddagen. Morgenenes oppdateringer er gitt av halvtimesprogrammer i løpet av det nasjonale "BBC Breakfast", skjønt disse blir bare vist på ukedagene. Et emnemagasin er "Inside Out North West" på 20 minutter som også kan velges bort i løpet av det ukentlige "Politics Show" og fotballmagasin sent på kvelden, "Late Kick Off", som også blir produsert av BBC North West. BBC Yorkshires høydepunkter fra rugbyliga, "The Super League Show", blir også vist samtidig for North West-publikum. Radio. Regionen er sentrum for radiokanalene BBC Radio Lancashire, BBC Radio Manchester og BBC Radio Merseyside. Førstnevnte går 24 timer om dagen mens de sistnevnte dekker halve døgnet på ukedagene, og noe lengre i helgene. De tre stasjonene sender nyheter simultant for BBC News i North Wests bulletiner hver kveld mens Radio Manchester og Radio Lancashire også gjør det samme med kveldsshow på ukedagene, foruten "Indus", et program for det asiatiske samfunnet på søndagskveldene. Andre tjenester. BBC North West produserer også regionale nyheter og lokalradiosider for Tekst-TV (Ceefax) og nettstedene "BBC Where I Live". Studioer. De regionale hovedkvarterne og fjernsynssentrene er ved New Broadcasting House i Oxford Road i Manchester og med studioer for lokalradio og fjernsynsbyråer også lokalisert i Liverpool og Blackburn, sammen med et distriktskontor i Chester. Naturmangfoldloven. Naturmangfoldsloven eller Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold er en norsk lov som gir regler om bærekraftig bruk og vern av naturen. Den ble godkjent i statsråd 3. april 2009 og gir myndighetene en plikt til å vurdere tiltak, dersom natur er truet. Dens kanskje viktigste oppgave er å stanse tapet av biologisk mangfold (naturmangfoldet). Loven gjelder både på land og på sjøen, siden det er like viktig å beskytte naturmangfoldet i havet som på land. Naturmangfoldloven innførte en ny epoke i norsk naturforvaltning. Naturmangfoldsloven ga nye virkemidler for å kunne ta vare på norsk natur, også den som faller utenfor områder som er vernet. Naturmangfoldloven skal sikre at de mest verdifulle naturtyper overlever. Flere naturtyper er truet og befinner seg utenfor vernede områder. Et eksempel er det eldste norske kulturlandskapet, kystlyngheiene. Denne naturtypen er truet fordi den er avhengig av skjøtsel i form av beiting eller brenning. Den eldre "Lov om naturvern av 1970" ble avløst av Naturmangfoldloven, men bestod fortsatt som selvstendig ressurslov, slik at generelle mål, prinsipper og regler for høsting og annet uttak av naturresurser følger av naturmangfoldloven. Naturvern. a> er fredet i Norge, men hva med dens livsviktige leveområder? Naturmangfoldloven gir muligheten til å etablere leveområder for enkelt arter. Det var tidligere slik at om en orkidé ble fredet, var den forbudt å plukke, men samtidig hadde leveområdet til orkideen ingen beskyttelse. Loven skal gi klare mål for områdevern, krav om forvaltningsplaner for de store verneområdene og gi økte midler til skjøtsel av nasjonalparker, landskapsvernområder og naturreservater. Naturmangfoldloven innfører bedre erstatningsregler for grunneiere og rettighetshavere, noe som vil gi erstatning for økonomisk tap på grunn av vernet. Prioriterte arter. Et nytt virkemiddel i naturmangfoldloven er prioriterte arter'". All uttak, skade eller ødeleggelse av en prioritert art er forbudt. Artsfredning etter den eldre naturvernloven beskytter artene mot jakt, fangst, plukking og innsamling, men verner ikke leveområdet. For prioriterte arter er derimot særlig skadelige og ødeleggende tiltak og handlinger i områder som arten er avhengig av eksplisitt forbudt. De første åtte prioriterte artene er fuglene dverggås og svarthalespove, insektartene elvesandjeger, eremitt og klippeblåvinge og planteartene dragehode, honningblom og rød skogfrue. Genetisk materiale. Naturmangfoldsloven skal regulere bruk av genetisk materiale og annet arvemateriale fra en art. Dette kan være fra sopper, planter, muslinger og koraller. Slikt materiale kan brukes til å utvikle blant annet medisiner. Fremmede arter. Naturmangfoldloven har et regelverk som gir bedre kontroll med innførsel og utsetting av «fremmede arter» i Norge. Fremmede arter er regnet som en alvorlig trussel mot naturmangfoldet både nasjonalt og internasjonalt og er listet i Norsk svarteliste. Til de fremmede artene hører blant annet "Arion lusitanicus", lakseparasitten "Gyrodactylus salaris", lupiner og kjempebjørnkjeks. Hundremeterskogen. Hundremeterskogen – på engelsk Hundred-Acre Wood, som i bokstavelig forstand betyr et skogområde som dekker et areal på 400 dekar – er navnet på skogen hvor Ole Brumm og vennene hans bor i A.A. Milnes barnebøker. Betegnelsen brukes på norsk ofte om små idylliske områder, gjerne relatert til barn, og er et populært navn på lekeområder, barnehageavdelinger og lignende. Milnes hundremeterskog har som modell en virkelig "Five Hundred Acre Wood" i Ashdown Forest i East Sussex, England, nær hjemmet til A.A. Milne på Cotchford Farm i Hartfield. Ved parkeringsplassen i Gills Lap, i utkanten av skogen, finner man et kart som viser plasseringen til alle stedene som har gitt opphav til stedsbetegnelser i den oppdiktede skogen, som "Brumms hus, Kristoffer Robins hus, Uglas hus, Nasse Nøffs hus, Spretts hus, Honningtreet "og" Veien til Nordpolen". En minneplate over A.A. Milne og tegneren Ernest H. Shepard finnes 100 meter bortenfor. Nitrophoska. Nitrophoska er varemerkenavnet til verdens første homogene fullgjødsel (NPK-gjødsel), produsert av IG Farben fra 1927. Produktet var opprinnelig et tresidig gjødsel med delkomponentene nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K), noe som også gjenspeiles i merkenavnet. I Russland og andre land i det tidligere Sovjetunionen blir merkenavnet "Nitrophoska" brukt synonymt med produktklassen. IG Farbens NPK-prosess var utviklet med basis i svovelsyre. Svovelsyreproduksjonen var kostbar og framstillingsmetoden ga store mengder avfallstoffer i form av gips. IG Farben anvendte senere Oddaprosessen, basert på salpetersyre, uten lisens. Etter avviklingen av IG Fargen etter den andre verdenskrig har Nitrophoska blitt produsert av Bayer. I Norge selges Nitrophoska i dag under varemerket "Blåkorn". Liste over representanter i Sveriges riksdag 2006–2010. Dette er en liste over representanter i Sveriges riksdag i perioden 2006 til 2010. Statsråd er markert i fet stil, mens partiledere er markert i kursiv stil. Parhelophilus. Strandblomsterfluer (slekten "Parhelophilus") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter 9 kjente arter, to av dem forekommer i Norge. De er middelsstore blomsterfluer med stripete thorax og trekantede flekker på bakkroppen. Utseende. Middelsstore (8-12 mm), ganske robuste blomsterfluer som kan kjennes på at thorax har to lysgrå lengdestriper og at bakkroppen er har trekantede, gule flekker. De minner om slekten "Helophilus" men er mindre og kroppen har påfallende gult fargeskjær på grunn av gule hår. Hodet er nokså stort, fasettøynene nakne og bredt adskilte hos begge kjønn. Antennene er ganske korte og gule. Ansiktet er kledt med hvitgul bestøvning, mer eller mindrev framskutt. Thorax er matt svart, på ryggen med to gulaktige lengdestriper, på sidene gulgrå. Kroppen er overalt ganske tett kledt med korte, gule, oppstående hår som gjer at hele fluen virker gulaktig. Bakkroppen er omtrent trekantet sett ovenfra, svart med gule, trekantede sideflekker på det andre og tredje leddet. Flekkene på det tredje leddet er sølvfargede innerst. Beina er oransje og svarte, baklårene noe fortykkede, bakleggene krumme slik at de kan foldes tett mot lårene. Vingene er glassklare med et ganske lite, svart vingemerke. Åren R4+5 gjør en bue bakover inn i cellen bak den nær vingekanten. Levevis. Strandblomsterfluer treffes helst ved næringsrike ferskvann eller sumper, av og til et stykke men sjelden langt fra vann. Larvene, som har et langt ånderør på bakkroppen, utvikler seg i vann og lever av råtnende plantemateriale. Fluene besøker gjerne blomster som vokser i de sumpige områdene. De flyr fra mai til august. Utbredelse. Slekten forekommer i Palearktis og Nord-Amerika. Afghanistan under Sommer-OL 1964. Afghanistan under Sommer-OL 1964. Åtte sportsutøvere, alle menn, fra Afghanistan deltok i en sport, bryting under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Det var femte gangen Afghanistan deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1964 Afghanistan under Sommer-OL 1960. Afghanistan under Sommer-OL 1960. Tolv sportsutøvere, alle menn, fra Afghanistan deltok i to sporter, bryting og friidrett under Sommer-OL 1960 i Roma. Det var fjerde gangen Afghanistan deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1960 Swartbergfjellene. Swartbergfjellene i nærheten av Oudtshoorn etter et snøfall i juli Swartbergfjellene («Svartfjell» på afrikaans) er en fjellkjede som stort sett går i øst-vest-retning langs den nordlige siden av den halvtørre Little Karoo i provinsen Western Cape i Sør-Afrika. Nord for fjellkjeden ligger det andre halvtørre området i Sør-Afrika, nemlig Great Karoo. Det er flere fjelloverganger i Swartbergfjellene. Swartberg Pass går mellom Oudtshoorn i sør og Prince Albert i nord. Fjellovergangen er ikke asfaltert og kan være lumsk etter regnvær, men tilbyr på en annen side spektakulær utsikt over Little Karoo og Great Karoo i nord. Plantelivet langs fjellovergangen er også interessant ettersom flere hundre arter er å finne i Swartberg. Veggen av steinmur som finnes langs overgangen og som beskytter mot utforkjøring i noen av de maleriske hårnålssvingene, er i seg selv karakteristisk for denne fjellkjeden. Øst for Swartberg Pass gir Meiringspoort mulighet for transport gjennom Swartberg langs en elv. Denne veien er bedre utbygd enn Swartberg Pass. Veien går nordover fra landsbyen De Rust. Meiringspoort tilbyr en nydelig kjøretur gjennom utrolige fjellformasjoner, og er stedet for en årlig halvmaraton som ender i byen De Rust. Prince Albert er vert for for den årlige Swartberg Pass-halvmaratonen. Løpet går ut av byen og inn i Swartberg Pass med fjell på begge sider. De skjeve og vridde steinformasjonene er både vakre og spektakulære. Dette løpet holdes vanligvis på den første lørdagen i mai, samtidig med Olive Festival. Mye av Swartberg er en del av UNESCOs verdensarvliste. Lille og Store Swartberg. De fleste fjellene i Swartberg har en høyde over 2 000 moh, noe som gjør Swartberg til den høyeste fjellkjeden i Western Cape. Det er også en av de lengste siden den strekker seg ca. 230 km sørfra Laingsburg i vest til området mellom Willowmore og Uniondale i øst. Swartberg består offisielt av to mindre fjellkjeder; Lille Swartberg ("Smaller Swartberg Mountains") og Store Swartberg ("Greater Swartberg Mountains"). Ironisk nok er Lille Swartberg, den vestligste av de to fjellkjedene, den høyeste av de to. Seweweekspoortpiek ("Seven Weeks Gorge Peak") i Lille Swartberg er den høyeste fjelltoppen i hele provinsen med en høyde på 2 325 moh. Det kjente Toverkop ("Bewitch Peak") rager over byen Ladismith i Little Karoo med en høyde på 2 240 moh. Fjellet er oppkalt etter sin kløyvde topp som ifølge legenden ble delt av en fortryllelse og påfølgende lynnedslag. Store Swartberg ligger øst for Lille Swartberg, og Gouritz-elven utgjør det faktiske skillet mellom de to fjellkjedene. Elven skaper en kløft direkte gjennom fjellkjeden. Denne delen som stort sett består av fjell med lik høyde, er imidlertid lavere enn Lille Swartberg. Tierberg ("Leopard Mountain") med en høyde på 2 132 moh er det høyeste fjellet. Det er blant disse fjellene man finner Cango-grottene, det mest kjente underjordiske systemet i Sør-Afrika. Grottene ligger like nord for Oudtshoorn. Algerie under Sommer-OL 1964. Algerie under Sommer-OL 1964. Én mannlig sportsutøver fra Algerie deltok i turn under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Det var første gang Algerie deltok i et OL, de vant ingen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1964 Helophilus. Solfluer (slekten "Helophilus") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter ca. 40 kjente arter, seks av dem forekommer i Norge. De er middelsstore til ganske store blomsterfluer med stripete thorax og trekantede flekker på bakkroppen. Det norske navnet er trolig en misforstått oversettelse av det latinske, som er tolket som "Heliophilus", det vil si den som liker sol. Navnet "Helophilus" betyr egentlig "den som liker sumper". Utseende. Middelsstore til ganske store (9-17 mm), robuste blomsterfluer som kan kjennes på at thorax har to gule lengdestriper på ryggen og at bakkroppen er har trekantede, gule flekker. De minner om slekten "Parhelophilus" men er større og mindre hårete. Hodet er nokså stort, fasettøynene nakne og bredt adskilte hos begge kjønn. Antennene er ganske korte, men antennebørsten (arista) lang. Ansiktet er kledt med hvitgul bestøvning, mer eller mindre framskutt, oftest med en blankt svart midtstripe. Thorax er matt svart, på ryggen med to gulaktige lengdestriper, på sidene gulgrå. Kroppen er for det meste kledt med korte, gulaktige hår. Bakkroppen er omtrent trekantet sett ovenfra, svart med gule, trekantede sideflekker på det andre og tredje leddet, disse kan dekke mesteparten av leddet eller være redusert til smale striper. Det fjerde leddet har ofte mindre, sølvfargede sideflekker. Beina er oransje og svarte, baklårene noe fortykkede, bakleggene krumme slik at de kan foldes tett mot lårene. Vingene er glassklare med et ganske lite, brunt vingemerke. Åren R4+5 gjør en skarp bue bakover inn i cellen bak den nær vingekanten. Levevis. Solfluene har larver som utvikler seg i stillestående ferskvann. Som andre vannlevende blomsterfluelarver har de et langt, uttrekkbart ånderør på bakkroppsspissen. De voksne fluene flyr imidlertid meget godt og kan påtreffes langt fra vann. De er ofte av de tallrikeste blomsterfluene, særlig vanlig solflue ("Helophilus pendulus"). De besøker mange slags blomster. Man kan finne voksne fluer i hele sommerhalvåret. Utbredelse. Slekten forekommer i Palearktis og Nord-Amerika, dessuten er det én art i Sørøst-Asia. En isolert forekomst er på New Zealand, der slekten er representert med hele 12 arter. Bahamas under Sommer-OL 1960. Bahamas under Sommer-OL 1960. Tretten sportsutøvere fra Bahamas deltok i to sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Bahamas, som deltok for tredje gang i et OL, vant ikke noen medaljer. Anders Foss (biskop). Anders Michaelsen Foss (født 1543 i Danmark, død 25. januar 1607) var en dansk historiker og biskop i Bergen. Anders Foss var sønn av Catharina Tausen (død 1537), eldste datter til biskop Hans Tausen, og Hans Foss (død 1559), som var prest i Odense. Han var en nær slektning av Mester Niels Andersen Foss, prior i Antvorskov kloster. Mester Nils ansatte ham som rektor ved klosterskolen i Antvorskov. Foss tok magistergraden i 1564 i København. Seinere, etter 1570, ble han sogneprest i Stege. Han giftet seg med Marina Rubbertsdatter Geizpuscher. Biskop i Bergen. I 1583 ble Anders Foss biskop i Bergen, en stilling han hadde resten av livet. Han ble anbefalt stillingen av Poul Madsen, Sjællands biskop, og kongen kalte ham til embetet. Tiden som biskop i Bergen bød på mange utfordringer. Han ble blant annet trukket inn i en en trolldomssak når hans kone Marina Rubbertsdatter ble beskyldt for å drive med trolldom. Det endte med at hun ble frikjent i trolldomssaken. Foss lå stadig i strid med lensherren Peder Thott. Han hadde også problemer med svigersønnen, Jon Mogenssøn Skanke, som i 1617 ble anklaget og dømt for blant annet ulovlig handel og ærekrenkelse av en fogd, for egteskapsbrudd og vold mot kona. Han ble dødsdømt og halshogd i 1618. Foss var en god venn av Tycho Brahe, den kjente astronomen. I 1604 ble Foss leder for en komite som skulle legge fram forslag til endringer i den danske kirkeordinansen, og det var meningen å gi ut en egen norsk kirkeordinans. Møtene ble holdt i Bergen. Historikeren Anders Foss. Anders Foss har både hatt en grundig historisk innsikt og et kritisk blikk på andre historikere. Han dristet seg for eksempel til å betvilte den historiske påliteligheten i deler av Saxos verk og i sagaene om konger før Harald Hårfagre. Saxos historiske sagn omtaler han som "«Fabler, ikke mere sikrere end vores Æventyrer om Per, Poul og Esbern Askefis»". Bahamas under Sommer-OL 1964. Bahamas under Sommer-OL 1964. Sportsutøvere fra Bahamas deltok under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Bahamas, som deltok for fjerde gang i et OL, kom på en delt 24. plass med en gullmedalje. Eristalinus. Dronefluer (slekten "Eristalinus") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter ca. 100 kjente arter, to av dem forekommer i Norge. De er middelsstore til ganske store blomsterfluer, svarte og hårete, lette å kjenne på at fasettøynene er flekkete eller stripete. Navnet "dronefluer" brukes også om den større slekten "Eristalis". Utseende. "Eristalinus taeniops" har båndete fasettøyne Middelsstore til ganske store (7-12 mm), svært robuste blomsterfluer som kan kjennes på at fasettøynene er tydelig flekkete (hos de norske artene) eller stripete. De er kullsvarte bortsett fra at thorax kan ha smale, lyse lengdestriper og beina kan ha litt oransje på seg. Fasettøynene dekker nesten hele hodet hos hannen, er en del mindre hos hunnen, de er mer eller mindre hårete og har påfallende mørke flekker eller bånd. Antennene er små og mørke. Kroppen er kraftig, tett kledt med korte hår. Beina er forholdsvis kraftige, men baklårene ikke påfallende fortykkede. Bakleggene er krumme. Vingene er glassklare med et lite, brunt vingemerke. Åren R4+5 gjør en skarp, litt vinkelaktig bue bakover nær vingespissen. Levevis. Larvene, som har et langt ånderør på bakkroppsspissen, utvikler seg i fuktige miljøer som nøringsrike ferskvann, brakkvann, sumper og også i bløt gjødsel. Tangdroneflue ("Eristalinus aeneus") finnes særlig der oppskyllet tang råtner i små dammer. De voksne fluene, som flyr i mai-september, besøker mange slags blomster, men flytter seg sjelden langt fra der de klekket. Utbredelse. Slekten forekommer i Palearktis og Afrika, med flest arter på det sistnevnte kontinentet. Bermuda under Sommer-OL 1960. Bermuda under Sommer-OL 1960. Ni sportsutøvere fra Bermuda deltok i én sport, seiling under Sommer-OL 1960 i Roma. Bermuda, som deltok femte gang i et OL, vant ikke noen medaljer. Bermuda under Sommer-OL 1964. Bermuda under Sommer-OL 1964. Bermuda, som deltok for sjette gang i et OL under Sommer-OL 1964 i Tokyo, vant ikke noen medaljer. USS «Cowpens» (CG-63). USS «Cowpens» (CG-63) er en krysser i Ticonderoga-klassen i De forente staters marine. Skipet er oppkalt etter Slaget ved Cowpens under Den amerikanske revolusjonen. Skipet er bygd ved Bath Iron Works i Maine. USS «Cowpens» er utstyrt med missiler og kanoner som gjør henne i stand til å møte og bekjempe trusler i luften, på sjøen, på land og under havoverflaten. Skipet er også utstyrt med to Seahawk LAMPS multirolle-helikoptre, primært for ubåtbekjempning. Skipet var det første skipet som avfyrte missiler under krigen i Irak. Bolivia under Sommer-OL 1964. Bolivia under Sommer-OL 1964. Bolivia deltok for andre gang i et OL under Sommer-OL 1964 i Tokyo, første gang var i 1936 i Berlin. Bolivia vant ikke noen medaljer. Britisk Guyana under Sommer-OL 1964. Britisk Guyana under Sommer-OL 1964. Britisk Guyana deltok for femte gang i et OL under Sommer-OL 1964 i Tokyo. De vant ikke noen medaljer. Britisk Guyana under Sommer-OL 1960. Britisk Guyana under Sommer-OL 1960. Fem sportsutøvere, fire menn og en kvinne, fra Britisk Guyana deltok i to sporter, friidrett og boksing under Sommer-OL 1960 i Roma. Britisk Guyana deltok for fjerde gang i et OL, de vant ikke noen medaljer. Soccer against crime. Soccer Against Crime er et vedledighetsprosjekt i regi av Norges Røde Kors. Prosjektet ble opprettet i 1994 av fotballklubbene Rosenborg og Vålerenga, etter initiativ fra Rune Bratseth, Kjetil Siem og Sven Mollekleiv. Prosjektet omhandler omhandle barn og unge i Sør-Afrika, som bl valgt rett etter at apartheid var oppheved. Burma under Sommer-OL 1960. Burma under Sommer-OL 1960. Burma deltok for fjerde gang i et OL under Sommer-OL 1960 i Roma. De vant ikke noen medalje. Burma under Sommer-OL 1964. Burma under Sommer-OL 1964. Elleve sportsutøvere fra Burma deltok i fem sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Burma, som deltok i et OL for femte gang, vant ikke noen medaljer. Ceylon under Sommer-OL 1964. Ceylon under Sommer-OL 1964. Elleve sportsutøvere fra Ceylon deltok under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Ceylon, som deltok for femte gang i et OL, vant ikke noen medaljer. Eligius Tambornino. Eligius Tambornino (født 25. oktober 1986) er en sveitsisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 4. februar 2006, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 10. plass i sprint fristil fra 2005. Tambornino representerte Sveits under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 De schlesiske trikkene. De schlesiske trikkene er et polsk sporvognsystem, bygd i 1894. Det omfatter Katowice, hovedstaden i Øvre Schlesien (sør i Polen), og tolv andre byer i Det øverschlesiske industriområdet, en region med 2 millioner innbyggere. Med 96,5 km ensporede og 112,75 km dobbeltsporede linjer (322 km av jernbanespor) er det et av verdens største trikksystemer. Det drives av selskapet, "De schlesiske trikkene" (polsk: "Tramwaje Śląskie SA", tysk: "schlesischen Strassenbahn"). Kommuner som får tjenesten, unntatt Będzin, er andelseier i selskapet. Sporsystemet forbinder 13 byer og en rekke mindre tettsteder. Viktige knutepunkter er Bytom (tysk Beuthen), Katowice, Chebzie og Zabrze. Selv om området er tett befolket (ca. 2 millioner innbyggere), går flere linjer gjennom utpreget landlige omgivelser. Pr. juli 2011 omfatter systemet 27 ruter, som betjenes med 236 vogner. Det er det siste slike systemet i Europa, med noen historisk rullende materiell, mange ensporede linjer som omfatter forsteder og bygder, møtestasjoner som lar motgående trikk passere, gamle typer semaforer og interessante industrielle og landlige utsikter. Det inspirerer mange trikkentusiaster fra Polen og utlandet å dra dit. Systemets mest strålende stjerne er linje 38 i Bytom, langs Piekarska gate, med ei klassisk Konstal N vogn med treseter og håndopererte skyvedører. Historie. Systemet ble anlagt på tysk grunn. Senere har eierskapet skiftet, avhengig av stormaktenes politikk overfor Polen. Oberschlesien fikk mot slutten av 1800-tallet en stor kull- og stålindustri og har hatt det inntil omfattende nedleggelser siden 1990-årene. Tidlig historie. Systemets historie begynte i 1894. Første dampsporvognlinje Wielkie Piekary – Szarlej – Bytom (tysk: Deutsch Piekar – Scharley – Beuthen) ble åpnet den 27. mai 1894 av et berlinsk selskap "Øvreschlesiske dampsporvogn" (tysk: "Oberschlesische Dampfstrassenbahnen AG", kort: ODS). Samme året ble to andre linjer åpnet: Gliwice – Zabrze (Gleiwitz – Hindenburg) og Zabrze – Ruda Śląska – Chorzów – Bytom (Hindenburg – Ruda – Königshütte – Beuthen). Hele linjen fra Piekary til Gliwice var 34,5 km lang. Det var 853 158 passasjerer til slutten av det første operasjonsåret. Elektrifisering. Dampdrevne sporvogner ble aldri noen suksess. I september 1898 begynte elektrifiseringen av nettverket, som da omfattet 75 km. Det ble dermed en av Europas første mellombytrikker. 7. september 1899 åpnet et annet selskap, Schlesiske Småbaner (tysk: Schesische Kleinbahn AG) sin første trikklinje, Katowice – Chorzów (Kattowitz – Königshütte). De to selskapene fikk felles styre i 1904. Dampdrevne sporvogner ble aldri noen suksess. I september begynte elektrifiseringen av nettverket, som da omfattet 75 km. Det ble dermed en av Europas første mellombytrikker. 7. september 1899 åpnet et annet selskap, Schlesiske Småbaner (tysk: Schesische Kleinbahn AG) sin første trikklinje, Katowice – Chorzów (Kattowitz – Königshütte). De to selskapene fikk felles styre i 1904. I 1919 ble Polen gjenopprettet som egen stat, og systemet ble delt mellom de to nabostatene. Trafikken over grensen – på noen av verdens få grenseoverskridende trikkelinjer – ble opprettholdt fram til 1937. I denne perioden ble mesteparten av systemet på begge sider av grensen ombygget til standard sporvidde, 1435 mm. I 1939 ble så denne delen av Polen hærtatt av Nazi-Tyskland, og dermed kom hele systemet igjen på tyske hender. Først nå, under andre verdenskrig, ble trikkelinjene i området fullt integrert i ett system. Sporbredde. De første linjene hadde smalspor (785 mm bredde) og har blitt omgjort til normalspor siden slutten av 1920-tallet. Den første normalsporlinjen, fra torget i Katowice til Kościuszko-parken, ble bygget i 1912, mens det i 1913 ble dannet normalspor "Bytom bysporvogn" (tysk: "Stadtische Strassenbahn Beuthen"), som ble uavhengig til 1945. Den siste smalsporlinjen (nr 12: Chorzów Miasto – Alfreds plass) ble fjernet i 1951. Mellomkrigstiden. Etter første verdenskrig og schlesiske opprør ble regionen og dens trikksystem oppdelt mellom Polen og Tyskland, og internasjonale linjer ble bygget (den siste ble fjernet i 1937). Under andre verdenskrig bestemte de tyske myndighetene seg for å smelte sammen alle de ulike systemene. Siden da har de forblitt integrert til nåtiden. Enda er det mulig å merke de gamle grensene. Det integrerte nummeringssystemet som ble introdusert i 1940 er fremdeles i bruk. Etterkrigsperioden. Etter hvert begynte Nazi-Tyskland å tape terreng, så også på østfronten. I 1944 rykket Sovjetunionen inn i Polen fra øst. Den 27. januar 1945 ble området erobret av sovjetiske og polske styrker. Byene og infrastrukturen var forholdsvis intakte. Den 29. januar ble den første trikkforbindelsen under ny polsk forvaltning mellom Sosnowiec og Będzin tatt i bruk. På Jalta-konferansen i februar 1945 vedtok de allierte stormaktene å flytte Polen vestover, med en grense mot Tyskland som fulgte Oder-Neisse-linjen. Dermed kom hele sporveissystemet under Polen og fikk sitt nåværende navn. I 1945-90 lå Polen under sovjetregimet. Østblokklandene satset mye på kollektivtransport. Utbyggingen av Tramwaje Śląskie fortsatte til slutten av 1970-årene, da det nådde sin største utstrekning. Deretter ble vedlikeholdet forsømt, og denne utviklingen fortsatte etter Østblokkens sammenbrudd. Flere linjer ble oppgitt. Enkelte linjer er midlertidig oppgradert, og en del nytt materiell er innkjøpt. Ved slutten av 1970-tallet oppnådde nettverket sin maksimale lengde på ca. 235 km. Siden 1986 har lengden vært på rundt 208 km. Anne-Carolyn Schlüter. Anne-Carolyn Schlüter er mezzosopran sangerinne, født i Hamburg i Tyskland og flyttet til Kongsberg i 2009. Hun er utdannet ved Universität Köln og Kölner Musikhochschule i tiden 1990 – 2001. Anne-Carolyn Schlüter har opptrådt på scener over hele verden, både i operaoppsetninger og som sangsolist. Hun opptrådte på Glogerfestspillene i 2007 og i 2010. I 2009 opptrådte hun i Antonín Dvořáks "Rusalka" på Den Norske Opera og Ballett Schlüter har opptrådt med dirigenter som sir Colin Davies, Claudio Abbado og Helmuth Rilling. Hun har deltatt på flere plateinnspillinger, blant annet "Tryllefløyten" med Claudio Abbado (Deutsche Grammophon) og Frank Schrekers "Das Spielwerk und die Prinzessin". Renhetens pris. "Renhetens pris" er en roman av den norske forfatteren Bergljot Hobæk Haff, utgitt i 1992. Hovedpersonen, den unge ambisiøse inkvisitoren "Salvadore de Crux" er sendt av Den spanske inkvisisjonen for å undersøke en påstått djeveldyrkelse i kvinneklosteret i Oronez i Nord-Spania. Forhørene i klosteret, og etterhvert på slottet der den hovedmistenkte nonnen Beatrize de Mendoza er oppvokst, avdekker imidlertid lite håndfaste bevis på kjetteri. Vanskelighetene tårner seg etterhvert opp for inkvisitoren, som må kjempe mot både synlige og usynlige fiender, og til slutt mot sin egen overbevisning og dobbeltmoral. Boken skildrer onde mødre, forbudt kjærlighet, barn født i dølgsmål, hovmot og den blinde religiøse forfølgelsen som herjet det katolske Spania i form av Inkvisisjonens tribunaler på 1500-tallet. Kristina Wayborn. Kristina Wayborn (født 24. september 1950) er en svensk skuespiller har arbeidet hovedsakelig i Storbritannia og i USA. Karriere. Kristina Wayborn ble født Britt-Inger Johansson i Nybro, Småland, Sverige. Hun var Miss Sverige i 1970 og var en semi-finalist i Miss Universe-konkurransen som samme år. Hun ble også valgt som Miss Skandinavia. Hennes mest kjente rolle er nok som Bond-piken Magda i James Bond-filmen "Octopussy" (1983). Kristina er kanskje mest kjent for sin kampscene i filmen. Hun dukket så opp i en rekke amerikanske TV-serier som "MacGyver", "Dallas" og "Baywatch". Johan Sagadalen. Johan Andersen Sagadalen (født 6. september 1892 i Flå, død 14. september 1906 i Drammen) fra Heie i Hallingdal var den siste som ble drept av bjørn i Norge. Den 16. august 1906 ble han 13 år gammel angrepet av en bjørn i Vassfaret. Han gjette sauer ved seteren Domfæt, sammen med sin 11 år gamle bror, Andreas.Johan smatt inn i den tette bjørkeskogen like ovenfor der Andreas satt. Straks etter hørte Andreas at Johan skrek inne i bjørkekrattet, omtrent 10 meter fra ham. Samtidig hørte han et dyr skrike, omtrent som en gris skriker. Men det var ikke mulig å se noe i det tette krattet. Så ble det plutselig helt stille. Andreas løp til seteren, der bonden, Ole Hilde, tilfeldigvis var. De dro tilbake og fant Johan. Hele ansiktshuden var revet opp og skjøvet over mot den ene siden av ansiktet. Det venstre øyet var borte. På Johans ene lår var det store hull etter bjørnens klør, så var det merker i pannen hvor den hadde revet løs både skinn og kjøtt, så det hang nedover nesen. Han var helt våt i håret av spyttslev, så bjørnen hadde tydeligvis ligget og slikket blodet av ansiktet og håret hans. Johan fortalte at da han kom ned i bjørkekrattet og frem mot en dvergbjørk, kom bjørnen farende frem til bjørka. Han ble redd og prøvde å løpe fra bjørnen, men den innhentet ham snart. Det siste han husket, var at bjørnen hogg tak i låret hans og bet ham over hele ansiktet. Han hadde gått rett på bjørnen, som hadde ligget i krattet med en saueskrott og da han løp hadde han vekket jaktinstinktet. Johan ble behandlet av jernbanelege Saxlund og kom siden til Drammen sykehus. Han døde senere av hjernehinnebetennelse på grunn av skadene på Drammen sykehus den 14. september. Tring TV. Tring Digital er en albansk digital satellitt og bakkenett-TV-plattform. Pakken ble lansert den 16. september 2008. Tring Digital tilbød i 2010 22 albanske og utenlandske TV-kanaler i Albania og Europa. Popularitet innenlands. Etter at Albania har vært et TV-marked dominert av DigitAlb er Tring Digitals satsing å få anerkjennelse blant albanske seere. For å bli anerkjent og få økt antall seere har Tring Digital satset på hva de kaller for kvalitet, markedsføring og service. Tidligere og kommende kanaler. I testperioden gjorde Tring Digital en rekke endringer. Den opprinnelige TV-pakken startet med tre kanaler inkludert Vizion Plus, men økt raskt antallet kanaler til 15. Kanaler som Supersonic TV, en ledende musikk-TV-kanal eid av lydstudio med samme navn, begynte kringkastingen for en kort periode på Tring, men da truet DigitAlb, en konkurrent av Tring, å fjerne Supersonic TV fra deres TV-tilbud hvis de fortsatte å kringkaste på Tring Digital. Supersonic TV forsvant fra pakken kort tid etter. Under testperioden gjennomførte Tring markedsundersøkelser og oppdaget at kundene ønsket et større spekter av albansk TV-kanaler. Tring Digital tok da initiativ til overtale produksjonsteamet bak Folk + til å opprette en ny albansk TV-kanal for folkemusikk. Nylig ble Mediasat, en populær albansk TV-kanal, ble lagt til i pakken for tilbudet av albanske innhold. Til tross for striden for å sikre plass på Eutelsat W2, har Tring Digital fortsatt planer om å lokke kunder fra konkurrentene ved å tilby en stadig større mengde albansk TV-kanaler. Teknisk informasjon. Tring Digitals digitale sendinger foregår i DVB-S type MPEG-2 i Albania og i hele Europa gjennom satellittene 16A Eurobird, Eutelsat SESAT, Eutelsat W2 og Eutelsat W2M på følgende frekvenser: 11014/V/27500, 11138/H/27700 og 11283/H/27500. Tjenesten er kryptert med Conax som gir betinget tilgang. En fullstendig liste over kommende kanalene ennå ikke er avslørt, men Tring lover å tilby et bredt innholdsspekter i sin TV-pakken. Fujientomidae. Fujientomidae er vingeløse primitive insekter som hører til gruppen proturer. Levevis. Som andre proturer lever disse små, blinde og vingeløse urinsektene nede i jorden. De krever spesielle innsamlingsmetoder, dette er trolig grunnen til at de først nylig er blitt så noenlunde kartlagt. Utbredelse. Det er bare kjent to arter. Én av dem er vidt utbredt i Kina mens den andre bare er kjent fra Honshu i Japan. Hesperentomidae. Hesperentomidae er vingeløse primitive insekter som hører til gruppen proturer. Levevis. Som andre proturer lever disse små, blinde og vingeløse urinsektene nede i jorden. De krever spesielle innsamlingsmetoder, dette er trolig grunnen til at de først nylig er blitt så noenlunde kartlagt. Morten Abel (album). "Morten Abel" er en samleplate av Morten Abel, utgitt i 2004. Albumet inneholder Abels mest kjente låter fra studioalbumene pluss noen nye låter og konsertopptak. Klein Priebus. Klein Priebus (oversorbisk: "Přibuzk") er en landsby langs elven Neiße i kommunen Krauschwitz i Landkreis Görlitz i Fristaten Sachsen, Tyskland. Frem til 1. januar 1994 var den en selvstendig kommune i Landkreis Weißwasser. Da ble den innlemmet i kommunen Krauschwitz. Universitetsbibliotekar. Universitetsbibliotekar er en tittel som benyttes for personer med oppgaver som fagreferent ved et universitetsbibliotek. Universitetsbibliotekar eller førstebibliotekar (det vil si med doktorgrad) benyttes nå til en viss grad synonymt med fagreferent. (Begrepet fagreferent kommer fra Tyskland, "Fachreferent" hvor den har vært i bruk siden midten av 1800-tallet.) På engelsk benyttes betegnelsen "Subject Specialist", men dekker tradisjonelt ikke helt den tyske og norske betydningen. Forskningsbibliotekar er også en betegnelse som benyttes. Universitetsbibliotekar er betegnelse på en fagansvarlig, fagspesialist som arbeider i et universitetsbibliotek. For å bli universitetsbibliotekar kreves det mastergrad, doktorgrad eller annen relevant utdannelse innen det fagfeltet man har ansvar for, vanligvis en spesialisering innen bibliotekfaget. Universitesbibliotekarens oppgaver kan blant annet innebære å holde seg løpende orientert innen faget vedkommende er ansvarlig for; samarbeide med relevante institutter og forskningsmiljøer; anskaffe, bygge opp og vedlikeholde bibliotekets samlinger innen fagområdene; klassifisere og systematisere litteraturen; undervise og veilede studenter, forskere og andre ansatte i bruk av bibliotekets ressurser; kildekritisk holdning og andre emner knyttet til informasjonskompetanse. Forskning og utviklingsarbeid knyttet til faget og bibliotekets funksjoner. Arbeidet foregår i nært samarbeid med bibliotekets øvrige ansatte. Give Texas Back to Mexico. "Give Texas Back to Mexico" er et samlealbum av Morten Abel, utgitt i Sverige 18. mai 2005. Albumet inneholder elleve av hans mest kjente låter. Den høyeste harmonis port. Den høyeste harmonis port (tradisjonell kinesisk: 太和門, forenklet kinesisk: 太和门, pinyin: "Tàihémén"; mandsjuisk: "Amba hūwaliyambure duka") er den annen større port når man trer inn i Den forbudte by i Beijing fra sør. Porten ble opprinnelig bygget under Mingdynastiet, og ble da kalt Fengtianmen (奉天門). Etter at Qingdynastiet kom til maki i Kina fikk porten sine nåværende kinesiske og mandsjuiske navn. Den flankeres av to mindre porter, Zhenduporten i vest og Zhaodeporten i øst. Denne porten og Meridianporten danner den nordlige og sørlige avgrensning av den store plass ("Shi Zi") som i sin tur er delt av en buktende bekk/kanal, med sine broer over ("De gyldne elvebroer"). På nordsiden av Den høyeste harmonis port ligger den storslagne høyeste harmonis hall. Oppsatt rundt trappene opp til porten er et stort antall store røkelseskogger. Den midtre trappen opp til porten var forbeholdt keiseren og hans nærmeste tjenere og ledsagere. Det samme gjaldt ved Meridianporten. Rådet for videregående opplæring. Rådet for videregående opplæring (RVO) ble opprettet i 1975 for å bistå Kirke- og undervisningsdepartementet i de saker som angikk skoler underlagt Lov om videregående opplæring gjeldende fra 1. januar 1976. Rådets oppgaver besto i føre tilsyn med de videregående skolene, rådgi departementet og ta initiativ i ulike utdanningsspørsmål. Fikk i forbindelse med nedleggelsen av Forsøksrådet for skoleverket overta en del uavsluttede prosjekter derfra. Rådet ble nedlagt 1992 og oppgavene ble i den forbindelse overført til avdeling for videregående opplæring i departementet. Jelena Vedenejeva. Jelena Vedenejeva (født 6. desember 1971) er en russisk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 7. januar 2007, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 11. plass i sprint fristil fra 2007. Hun har utmerket seg som en meget god utøver på rulleski, og vunnet en rekke renn i Europa i sommersesongen 2009. I november 2009 nektet hun å avlegge dopingprøve, og ble som følge av dette utestengt i to år fra konkurranser. Hun valgte å legge opp som følge av utestengelsen. Ole Marius Norvik. Ole Marius Norvik (født: 18. juli 1972) er norsk produsent og regissør. Har jobbet som regissør og produsent i Norge og utlandet, blant annet i USA. Han har også jobbet flere år i NRK, deriblant i P3 og Radiosporten. Ole Marius har også jobbet innen flere selskaper relatert til oljeindustrien. Deriblant for Conoco (ConocoPhillips) i USA, Hitec i Norge og for Subsea 7. Han er sønn av Harald Norvik, tidligere konsernsjef i Statoil. Partytrooperz. Partytrooperz er en norsk trio som produserer og komponerer Hands Up. Trioen består av Øystein Gabrielsen, Joakim H. Haukaas og Arve Svendsen. Two Rivers One Road. "Two Rivers One Road" er et musikkalbum utgitt av Steinar Albrigtsen og Jørn Hoel i 2009. Det var egentlig ment at albumet skulle komme i 2008 men utgivelsen ble utsatt. Protentomidae. Protentomidae er vingeløse primitive insekter som hører til gruppen proturer. Levevis. Som andre proturer lever disse små, blinde og vingeløse urinsektene nede i jorden. De krever spesielle innsamlingsmetoder, dette er trolig grunnen til at de først nylig er blitt så noenlunde kartlagt. Moment of Peace. "Moment of Peace" er et musikkalbum av Steinar Albrigtsen, utgitt i 2007. Albumet ble produsert av Ernst Nikolaisen. Den høyeste harmonis hall. Den høyeste harmonis hall (kinesisk: 太和殿, pinyin: "Tài Hé Diàn"; mandsjuisk: "Amba hūwaliyambure deyen") er den største av hallene i Den forbudte by i Beijing. Den ligger langs sentralaksen ("medidianlinjen") og rett bak den høyeste harmonis port når man kommer inn sørfra. Hallen ligger på toppen av en høyde av tre avsatser av marmor og er omkranset av røkelseskoggere i bronse. Den er en av de største trebygninger i hele Kina. Dette var stedet der keiserne under Mingdynastiet og Qingdynastiet ble intronisert og der de hadde sine bryllupsseremonier. Sammen med to andre haller, Den midtre harmonis hall og Hallen for harmoniens bevarelse, utgjør denne hallen selve hjertet av det ytre hoffområde i Den forbudte by. Den høyeste harmonis hall kneiser omlag 30 meter over nivået på den omliggende gårdsplassen. Den var det seremonielle sentrum for keisermakten, og den største bevarte trebygning fra keisertidens Kina. Den er ni travéer bred og fem travéer dyp; tallene ni og fem er symbolsk knyttet til den keiserlige majestet. De seks søylene nærmest keisertronen er dekket med gull, og hele området er dekorert med dragemotiver. Selve keisertronen har fem drager som bukter seg bak ryggen og rundt håndlenene. På fondveggen bak tronen kan man se ni drager - igjen det samme «fem-ni-skjemaet». Antallet møneryttere på taket viser bygningens rang som den høyest mulige I taket rett over tronen er det et intrikat kassettak dekorert med en sammenkveilet drage, og ut av dens munn kommer et kandelaberlignende sett av metallballer. Dette motivet, kalt «Xuanyuanspeilet», gjenkaller Xuanyuan, den såkalte gule keiser, den første keiser i de kinesiske legenders verden. Under Ming-dynastiet holdt keiserne hoff her for å drøfte viktige nasjonale anliggender. Under Qing-dynastiet holdt keiserne hoff mye hyppere enn før, og man fant det derfor mer tjenlig å flytte disse møtene inn i det indre hoffområdet. Fra da ble Den høyeste harmonis hall bare benyttet til større seremonielle anledninger, som kroninger, investiturer og keiserlige bryllup. Den opprinnelige hallen, som ble bygd under Ming-dynastiet i 1406, ble ødelagt syv ganger av branner under Qing-dynastiet. Siste gang hallen ble gjenoppbygd var i 1695–1697. Sinentomidae. Sinentomidae er vingeløse primitive insekter som hører til gruppen proturer. Levevis. Som andre proturer lever disse små, blinde og vingeløse urinsektene nede i jorden. De krever spesielle innsamlingsmetoder, dette er trolig grunnen til at de først nylig er blitt så noenlunde kartlagt. Alone Too Long. "Alone Too Long" er et musikkalbum utgitt i 1990 av Steinar Albrigtsen. Dette er hans debutalbum. Bound to Wander. "Bound to Wander" er et musikkalbum av Steinar Albrigtsen utgitt i 1992, etter suksessen med den første plata "Alone Too Long". TradeWinds. "TradeWinds" er en engelskspråklig ukeavis som dekker internasjonal shippingindustri. Den eies av det norske mediehuset NHST Media Group som bl.a. utgir den norske finansavisen Dagens Næringsliv. Avisen har et opplag på drøyt 8000 og er den mest leste betalte shippingavisen i verden. Avisen har avdelingskontorer i 8 forskjellige land og en redaksjonell stab på 24. Avisens sjefredaktør er Trond Lillestølen. Klaus Henning Oelmann. Klaus Henning Oelmann (født 14. februar 1955 i Goslar/Harz død 24. juni 2011 i Tromsø) var en tysk pedagog og musikkforsker. Han ble mag.art. i 1973 på en avhandling om strykekvartettene til Felix Mendelssohn-Bartholdy, Edvard Grieg og Claude Debussy. Han flyttet til Norge i 1985. Fram til 1991 var Oelmann ansatt ved Griegsamlingen i Bergen Offentlige Bibliotek. I 1992 tok han doktorgraden i musikkvitenskap ved Gesamthochschule Kassel (Tyskland) med en avhandling om Edvard Griegs symfoniske og kammermusikalske verk. Fra 1991 til 1995 jobbet han ved Bergen Musikkonservatorium, før han i 1995 ble ansatt som førsteamanuensis ved Høgskolen i Tromsø. Fra 1998 og fram til sin død var han lektor ved Kongsbakken videregående skole i Tromsø. Oelmann har skrevet en rekke bøker og artikler om musikk og veiledningspedagogikk. Han var også medutgiver av bind 20 i "Edvard Griegs Samlede Verker". Henning Haslund-Christensen. Henning Haslund-Christensen (født 1896 i København i Danmark, død 1948 i Kabul i Afghanistan) var en dansk forskningsreisende, orientalist, mongolog. Han kom første gang til Ytre Mongolia i 1923, og ble – etter å ha engasjert seg i et mislykket jordbruksprosjekt – engasjert i forskning, etter å ha kommet i kontakt med svensken Hertog Larsen (populært kalt «Mongolias hertug»). Haslund-Christensen ble også med på den svenske geografen Sven Hedins forskningsreiser i 1927–30, som karavanefører i Indre Mongolia og Xinjiang, der man blant annet samlet inn etnografika og folkemusikk. I 1930 selvstendiggjorde han seg selv forskningsmessig. Sykdom førte ham snart tilbake til Europa, der han så foreleste i Danmark og Sverige. Han ble kjent i Danmark blant annet ved sine reisebøker "Jabonah" (1932), "Zajagan" (1935) og senere "Asiatiske Strejftog" (1945), og med sine radioprogrammer om Mongolia. Vel tilbake i Mongolia anskaffet han de artefakter som skulle bli sentrale i de etniske samlinger i Nasjonalmuseet i København. Han ledet de danske sentralasiatiske ekspedisjoner 1936-37 og 1938-39, som hadde til formål å dokumentere den truede mongolske kultur. I 1947 første hans tredje danske forskningsreise ham til Afghanistan, og det var der han døde. Han ble begravet i Kabul, ikke langt unna graven til sir Aurel Stein, en av pionerene innen det sentralasiatiske forskningsfelt. Eosentomidae. Eosentomidae er vingeløse primitive insekter som hører til gruppen proturer. Levevis. Som andre proturer lever disse små, blinde og vingeløse urinsektene nede i jorden. De krever spesielle innsamlingsmetoder, dette er trolig grunnen til at de først nylig er blitt så noenlunde kartlagt. Utbredelse. Familien er utbredt over hele Jorden. Det er beskrevet særlig mange arter fra øst-Asia. Systematisk inndeling. Antelientomidae ble tidligere regnet til denne familien, men er nå skilt ut som en egen familie. Big Storm Comin. "Big Storm Comin er et musikkalbum utgitt av Steinar Albrigtsen og Tom Pacheco i 1993. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1972 – 1500 meter herrer. 1 500 meter hurtigløp på skøyter herrer var en øvelse under Vinter-OL 1972. Øvelsen ble avholdt på Makomanai Open Stadium i Sapporo, Japan 6. februar 1972. 39 skøyteløpere fra 16 nasjoner deltok i øvelsen. Antelientomidae. Antelientomidae er vingeløse primitive insekter som hører til gruppen proturer. Levevis. Som andre proturer lever disse små, blinde og vingeløse urinsektene nede i jorden. De krever spesielle innsamlingsmetoder, dette er trolig grunnen til at de først nylig er blitt så noenlunde kartlagt. Utbredelse. Familien er bare funnet i Øst-Asia. Systematisk inndeling. Antelientomidae ble tidligere regnet til familien Eosentomidae. Klimamysteriet. Klimamysteriet var en alternativ virtuell virkelighet som ble brukt for å lære skoleelever i 9. og 10. klasse i grunnskolen og 1. år på videregående om klimaproblematikk. Spillmiljøet hadde flere læremessige delmål. Spillet var basert på 16 delspill som hver ble innledet av en kort video hver mandag. Spillet viste seg å være svært motiverende og det ble meget viktig for elever som deltok å få maks sum hver uke. Denne var på 100 poeng. Det var flere måter å oppnå full uttelling, deriblant også å vurdere andres bidrag. Spillet åpnet for kolaborative og kooperative sammarbeidsformer. Også andre sosiale medier og søkemotorer var knyttet opp mot det virtuelle universet. Koblingen til Microsofts søkemotor Bing er av enkelte oppfattet som reklamepreget. Carl C. Jeremiassen. Carl C. Jeremiassen (født 1847 i Danmark, død 1901 i Hainan i Kina) var en dansk sjømann, sjørøver (1870-årene) og så bekjemper av sjørøveriet i Qing-dynastiets tjeneste, og senere kinamisjonær og forsker. Han opererte som sjørøver i Sørkinahavet fra omkring 1878 til 1881, men skiftet i 1879 side etter et tilbud fra den daværende kinesiske keiserlige guvernør. Etter at ha ryddet området for andre sjørøvere slo han seg i 1881 ned på Hainan, der han misjonerte og underviste blant minoritetsfolkene der. Han bosatte seg i byen "Fucheng" nær Haikou, og der kjøpte han Wu-klanens helligdom og innrettet den til en kirke for penger som han oppsparte under sitt opphold der. Samme år som Jeremiassen ankom til Hainan, kartla han øya og vakte endel oppsikt under sine vandringer, da han av folk der ble beskrevet som "«en rødhåret kjempe»". Han skrev flere avhandlinger om minoritetsgruppenes språk og kultur og bygde mange kapeller på øya. Jeremiassen er således grunnleggeren av den moderne protestantiske misjon på øya. Hans misjoneringseffekt kan ikke ha vært like sterk overalt; det synes å fremgå av et sitat fra en innbygger på Hainan, som fortalte ham som en fremmed "«som kun ble en time og var navnløs, men medbrakte mange gjengivelser av en fremmed gud med skjegg»". I 1901 forsvant han og ble av kineserne på Hainan rapportert å ha druknet i havet. Ifølge de innfødte skulle han ha steget til vers på en vulkan. Hans livshistorie ble den 3. august 1923 overgitt til Henning Haslund-Christensen av hans gamle skipskamerat John McGregor bosatt i Shanghai. Parajapygidae. Parajapygidae er en gruppe (familie) av primitive, vingeløse insekter som hører til ordenen tohaler (Diplura). Utseende. Lange og tynne, bleke, vingeløse insekter. De er gjerne 3-5 mm lange. Hodet er lengre enn bredt, ovalt, som andre tohaler er de helt uten øyne. Antennene er temmelig kraftige og perlekjede-formede, de mangler lange sansehår ("trichobothrier"). Thorax-leddene er litt kraftigere sklerotisert enn bakkroppsleddene og bærer bein, men skiller seg ellers ikke så mye fra bakkroppens ledd. Thorax har to par åndehull (spirakler), bakkroppen sju par. Beina er temmelig korte, føttene består av bare ett ledd. Bakkroppen er tynn og sylindrisk. De to bakerste leddene er mer sklerotiserte (harde), mørkere på farge, haletrådene er utviklet til en kort og kraftig klype. Levevis. Som de fleste andre tohaler har de et mer eller mindre underjordisk levesett. De er trolig altetere som lever mest av dødt materiale. "Parajapyx isabellae", den eneste arten som er funnet i Europa, er en planteeter og kan muligens gjøre noe skade på røttene av sukkerrør. Utbredelse. De er utbredt i tropiske og subtropiske områder over hele Jorden. NOKIOS. Rektor ved NTNU, Torbjørn_Digernes,åpner NOKIOS-konferansen i 2009 Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor (NOKIOS) er en årlig konferanse som blir arrangert i Trondheim i oktober måned. NTNU tok i 2006 initiativet til en ny, årlig konferanse innen området IKT i offentlig sektor: Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor, NOKIOS. Målet er å skape en nettverksarena for utviklingen av en moderne offentlig sektor. Konferansen skal være en samlende møteplass for alle aktører som kan bidra til bedre og mer effektive offentlige tjenester i Norge ved god bruk av IKT. Programkomiteen jobber hvert år for å skape en konferanse som treffer målgruppen av deltakere fra statlige etater, fylker-/kommuner, forskningsinstitusjoner og leverandører. Alle samarbeidspartnere stiller med en representant til å delta i programkomiteen som utarbeider programmet for konferansen. Statens dataforums Fyrlyktpris deles hvert år ut på konferansen. Samarbeidspartnere (i 2010) er: Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi (medarrangør), Bouvet, Brønnøysundregistrene, Capgemini, Domstoladministrasjonen, eKor, Grenlandsamarbeidet, IBM, Lånekassen, Skattedirektoratet, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Universitetet i Oslo. Eleni Mavrou. Eleni Mavrou (gresk: Ελένη Μαύρου, Elénē Maýroy) (født 1961 i Kyrenia på Kypros) er en kypriotisk politiker. Hun ble i 2006 valgt som den første kvinnelige borgermesteren i hovedstaden Nicosia. Dinjapygidae. Dinjapygidae er en gruppe (familie) av primitive, vingeløse insekter som hører til ordenen tohaler (Diplura). Levevis. Som de fleste andre tohaler har de et mer eller mindre underjordisk levesett. De er trolig altetere som lever mest av dødt materiale. Utbredelse. Familien er bare kjent fra Sør-Amerika, med funn fra Peru og Bolivia. Japygidae. Japygidae er en gruppe (familie) av primitive, vingeløse insekter som hører til ordenen tohaler (Diplura). Utseende. Lange og tynne, bleke, vingeløse insekter. De kan bli ganske store, én art opptil 60 mm lang. Haletrådene er utviklet til en kraftig klype. Hodet er avlangt, som andre tohaler mangler de helt øyne. Antennene er middels lange, perlekjede-formede. Beina er ganske korte. Bakkroppens siste ledd er kraftig sklerotisert (hardt) og pigmentert, haletrådene er en-leddete og danner en kraftig klype, ikke ulikt saksedyr. Levevis. Som de fleste andre tohaler har de et mer eller mindre underjordisk levesett. De er trolig for det meste rovdyr, om kan fange bytte ved hjelp av haleklypen. Utbredelse. Familien er utbredt over hele Jorden, men mangler i nordområdene. Yasuhiro Yamashita. Yasuhiro Yamashita (山下泰裕 Yamashita Yasuhiro, født 1. juni 1957 i Yamato, Kumamoto, Japan) er en av de mest vellykkede judo-konkurrenter gjennom tidene. For tiden jobber han som instruktør og rådgiver for en rekke organisasjoner, inkludert Tokai University, International Judo Federation, og All Japan Judo Federation. Han pensjonerte seg fra konkurrerende judo 17. juni 1985 etter en bemerkelsesverdig karriere der han vant fem gullmedaljer i internasjonale konkurranser og merket 203 seirer på rad (med 7 trekker i-mellom) fram til han gikk av. Han fikk den japanske National Prize of Honor den 9. oktober 1984. Gustaf Ahlbert. Gustaf Albert Ahlbert (født 26. januar 1884 i Nävelsjö socken i Jönköpings län, død 1943 i Bombay i India) var en svensk protestantisk kinamisjonær og en ledende lingvist. Ahlbert gjennomgikk Missionsskolan årene 1908-11 samt undervisning ved Stockholms Borgarskola 1911-12. Ved årsmøtet i 1912 ble han kalt til misjonær for Svenska Missionskyrkan og reiste til Øst-Turkestan (nå kjent som Xinjiang i Kina) den 26. oktober samme år. Han rapporterte flittig fra misjonsmarken gjennom flere tiår og har forfattet en rekke bøker, både for hjemlandets lesere og av språkfaglig vitenskapelig art. Ahlbert hadde et godt grep om språkene hebraisk, gresk, arabisk og uigurisk. Han var en av de siste tre misjonærer som ble utvist fra Kashgar i 1939. Etter at han var utvist arbeidet han blant muslimer i India, og sammen med Oskar Hermansson og Dr. Nur Luke arbeidet han med å oversette Bibelen til uigursik, frem til sin død i 1943. Dagaliveien. Dagaliveien er en villavei i Bydel Vestre Aker i Oslo som går fra Slemdal til Besserud. Karel Tammjärv. Karel Tammjärv (født 25. mai 1989) er en estisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 7. mars 2009, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 58. plass i sprint fristil fra 2009. Tammjärv representerte Estland under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Albert Andersson (misjonær). Albert Andersson (født 8. februar 1865 i Rasbergs socken i Skaraborgs län i Sverige, død 11. mars 1915) var en svensk protestantisk kinamisjonær. Andersson studerte ved Svenska Missionsförbundets skole i Kristinehamn 1887-88 og tjenestegjorde deretter som predikant i Skövde t.o.m. 1891, da han ble kalt inn for å delta i den såkalte "Fransonska missionen". Han reiste av sted til det nordre Kina den 12. januari 1893 og ble der til 1898. På denne tid ville misjonærene i Østturkestan, som inntil da hadde konsentrert sitt virke om kristen forkynnelse blant den muslimske flertallsbefolkningen, også utvide sin virksomhet til de innflyttede kinesere, og de ville rekruttere en misjonær med erfaring fra det kinesiskspråklige område. Albert Andersson, som nå hadde forlatt "Fransonska missionen", takket ja til dette kallet i 1900 og reiste med sin familie til Østturkestan. Som følge av det da pågående bokseropprøret ble de imidlertid nødsaget å vente i det russiske Turkestan helt til til november samme år, og da først kunne de fortsette til Kashgar. Albert Andersson egnet seg da som planlagt til misjonsarbeide blant kineserne. På grunn av sykdom måtte han i 1911 vende tilbake til Sverige. Veselin Tsinzov. Veselin Tsinzov (født 29. juli 1986) er en bulgarsk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 2. desember 2007, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 21. plass på 30 km dobbel jaktstart fra 2010. Tsinzov representerte Bulgaria under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 John Törnquist. John Törnquist (født 17. november 1876 i Lima socken i Kopparbergs län i Sverige, død 1937) var en svensk protestantisk kinamisjonær som hovedsakelig virket i Østturkestan. Han skrev flere skildringer fra sin virksomhet der. Törnquist ble utdannet ved Kristinehamns Praktiska Skola samt ved Malmö Språk- och Handelsinstitut. Årene 1902—04 gjennomgikk han Missionsskolan og ble innviet til misjonær for Svenska Missionsförbundet sistnevnte år. Han reiste ut til Østturkestan første gang den 24. september 1904 og kom tilbake den 6. mai 1911. Andre reise ble påbegynt den 26. oktober 1912. Xu Wenlong. Xu Wenlong (født 27. februar 1987) er en kinesisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 15. februar 2007, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 23. plass på 15 km fri teknikk fra 2007. Xu representerte Kina under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Vicenç Vilarrubla. Vicenç Vilarrubla Solsona (født 31. januar 1981 i Lérida) er en spansk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 25. november 2001, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 17. plass på 15 km fri teknikk fra 2007. Vilarrubla representerte Spania under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Torino 2006 Vancouver 2010 Francis Harbitz. Francis Gottfred Harbitz (født 1867, død 1950) var en norsk lege, dr. med. (1897) og professor i patologisk anatomi og rettsmedisin ved Det Kongelige Frederiks Universitet fra 1900 til 1937. Han var i et halvt århundre den ledende fagperson innen rettsmedisin i Norge, og var formann i Den rettsmedisinske kommisjon 1900–46. Han var medlem av Videnskabsselskabet fra 1901, formann i Det norske medicinske Selskab 1928–30, ridder 1. klasse av St. Olavs Orden (1925), kommandør av Vasaorden, ridder av Dannebrogordenen, Nordstjärneorden og Æreslegionen. Han var morfar til Francis Sejersted og Hans Fredrik Dahl. Roman Lejbjuk. Roman Vasyljovytsj Lejbjuk, ukrainsk Роман Васильович Лейбюк (født 16. januar 1977) er en ukrainsk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 25. november 2001, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 17. plass på 15 km fri teknikk fra 2007. Lejbjuk representerte Ukraina under Vinter-OL 2002, 2006 og 2010. OL-resultater. Salt Lake City 2002 Torino 2006 Vancouver 2010 Bop 'N Roll. "Bop 'N Roll" er et musikkalbum utgitt av Steinar Albrigtsen i 2006. Ticonderoga-klassen. Ticonderoga-klassen er en amerikansk klasse missilkryssere. Klassen var den første klassen oveflatefartøy som tok AEGIS systemet ibruk. 19 av skipene i klassen er bygget av Ingalls Shipbuilding, mens de resterende 8 er bygget av Bath Iron Works. De fem første fartøyene som ble bygget (CG-47 – CG-51) er alle tatt ut av tjeneste. Disse hadde ikke VLS som gir mulighet for bruk av en lang rekke forskjellige missiler og gir raskere responstid enn eldre missil-avfyringssystemer. Stripped (Steinar Albrigtsen-album). "Stripped" er et musikkalbum utgitt av Steinar Albrigtsen i 2001. Etter plateutgivelsen og turneen tok han seg en pause. Dennis Archer. Dennis Wayne Archer (født 1. januar 1942 i Detroit) er en amerikansk advokat og politiker. Han var ordfører i Detroit fra 1993 til 2001. Han satt i Michigans høyesterett fra 1986 til 1990. Nordsjö (Helsingfors). Nordsjö (finsk: Vuosaari) er en bydel i Helsingfors, Finland. Bydelen er den største i Helsingfors med et areal på 15,4 km² og rundt innbyggere (2008). Her ligger boligområdene "Mellersta Nordsjö", "Havs-Rastböle", "Kallvik", "Solvik" og "Rastböle" og fritidsområdene "Nordsjö gård", "Nybondas" og "Svarta backen". I "Bastö" ligger "Nordsjö hamn" som kommer til å bli Finlands største. Nordsjö har sitt navn etter en herregård fra 1600-tallet. Området lå i Helsinge (nå Vanda) kommune og hadde frem til 1930-tallet et landlig preg med svensktalende befolkning. I 1966 ble området overført til Helsingfors, og boligbygging med blokkbebyggelse begynte etter kort tid. Bydelen er nå en av de raskest voksende i Helsingfors. Rundt 14 % av befolkningen har utenlandsk bakgrunn. Oleksandr Putsko. Oleksandr Putsko (født 4. august 1981) er en ukrainsk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 20. november 2005, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 48. plass på 15 km fri teknikk fra 2009. Putsko representerte Ukraina under Vinter-OL 2006 og 2010. OL-resultater. Torino 2006 Vancouver 2010 Nobodies (album). "Nobodies" er et musikkalbum utgitt av Steinar Albrigtsen og Tom Pacheco i 2000. Li Xin. Li Xin (født 31. juli 1992) er en kinesisk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn på hjemmebane i Changchun 16. februar 2007 med en oppsiktsvekkende 24. plass på 10 km fristil. Hun var da bare 14 år gammel. Hun har ikke klart å ta verdenscuppoeng i noen konkurranser etter dette. Li representerte Kina under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Falne engler. "Falne engler" er et musikkalbum med Steinar Albrigtsen, Henning Kvitnes og Lynni Treekrem. Albumet ble utgitt i 1999 med hjelp av selskapet Kirkelig Kulturverksted, og inneholder sanger av Kris Kristofferson på norsk. Brent McMurtry. Brent McMurtry (født 22. april 1986) er en canadisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 10. desember 2005, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 16. plass på 30 km dobbel jaktstart fra 2009. McMurtry representerte Canada under Vinter-OL 2010. OL-resultater. Vancouver 2010 Now and Then. "Now and Then" er et samlealbum av Steinar Albrigtsen, utgitt i 1998 Get Together. "Get Together" er et musikkalbum utgitt av Steinar Albrigtsen og Jørn Hoel i 1997. Dette var duoens debutalbum. Orlando Pirates. Orlando Pirates FC er et fotballag i Parktown, en forstad til Johannesburg i Sør-Afrika. De spiller i Premier Soccer League som er den øverste divisjonen i Sør-Afrika. Klubben ble stiftet i 1937 i Orlando, Soweto, og fikk siden navnet «Pirates» etter filmen "The Sea Hawk" fra 1940 med Errol Flynn i hovedrollen. Diego Ruiz. Diego Ruiz Asín (født 25. juni 1977 i Huesca) er en spansk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 28. november 1998, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 18. plass på 15 km fri teknikk fra 2007. Ruiz representerte Spania under Vinter-OL 1998, 2006 og 2010. OL-resultater. Nagano 1998 Torino 2006 Vancouver 2010 Kimitoön (øy). Kimitoön (finsk: "Kemiönsaari") er en finsk øy i Åboland i landskapet Egentliga Finland. Øya er etter Fasta Åland Finlands nest største øy i Østersjøen med et flateinnhold på 524 km². Hoveddelen av øya hører til Kimitoön kommune, men odden Angelniemi tilhører Salo kommune. Befolkningen på Kimitoön (unntatt Angelniemi) er overveiende svenskspråklig. Øya er skilt fra fastlandet ved smale sund i nord og øst. To broer forbinder øya med fastlandet. Life Is Good. "Life Is Good" er et musikkalbum som ble utgitt av Steinar Albrigtsen i 1996. The Trubadour. "The Trubadour" er et musikkalbum av Steinar Albrigtsen som ble utgitt i 1994. Russland under de paralympiske vinterlekene 2010. Russland deltar i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver i Canada. De sender 32 deltakere, som deltar i langrenn, skiskyting og alpint. Skiskyting Skiskyting. Irek Mannanov i kvalifiseringen på 3 km jaktstart (synshemmede), med Salavat Gumerov som ledsager (gul trøye). César Manrique. César Manrique (født 24. april 1919 i byen Arrecife på Lanzarote – død 25. september 1992 i byen Tahíche, Teguise) var en spansk maler, desiegner, hage- og husarkitekt. Biografi. I fem år, fra 1945, var Manrique student ved kunstskolen "San Fernando" i Madrid. I 1964 besøkte han Houston og New York og hadde utstilling i Catherine Viviano-galleriet. Manrique har hatt stor innflytelse på reguleringsplanene over Lanzarote. Han forstod tidlig Lanzarotes turistpotensiale, og drev vellykket lobbyvirksomhet. Et aspekt av dette er at Lanzarote i dag bare har en "skyskraper". Alle hus på øya er malt hvite eller sandfargede, med blå eller grønne karmer og dører. Det er også sterkt regulert hvor mange kubikkemter hus man får lov å bygge i forhold til tomtearealet. Manrique ble drept i en bilulykke nær stiftelsens senter, hans tidligere hjem, på Lanzarote i 1992. Han ble 73 år. Fundación César Manrique. César Manrique-stiftelsen ble opprettet av César Manrique og en gruppe venner i 1982, men ble ikke offisielt åpnet før i 1992, etter Manriques død. Stiftelsen, som holder til i Manriques tidligere hjem, er en privat, ideell organisasjon som gir turister adgang til Manriques hjem. Stiftelsen er også et kunstgalleri som viser både kunst som Manrique selv skapte og kunst som han samlet gjennom livet. Galleriet har originale skisser laget av Pablo Picasso og Joan Miró. Pengene som stitelsen tjener på billettsalget blir brukt på Lanzarote til å skape bevissthet om kunst, og for å finansiere stiftelsen sitt arbeid for kunst, kultur og miljø. Manriques hjem ble bygt på en tomt på 3000m² som ligger i et området som ble rammet av vulkanutbruddet som var på Lanzarote på 1800-tallet. Manrique begynte på arbeidet med hjemmet etter at han kom tilbake fra New York i 1966. Rommene i andre etasje, inkludert hans studio, ble laget med intensjonen om å bygge i tråd med tradijonene på Lanzarote, men samtidig gjøre dem mer moderne med opne rom og store vindu. Første etasje, som er under bakkenivå, består av fem områder som er inne i vulkanske bobler. Rommene der er laget av den vulkanske bergarten basalt. I den sentrale grotten finner vi et rekreasjonsområde som har svømmebasseng, grillplass og et lite dansegulv. Utenfor det som engang var hovudhuset kommer de besøkende til et uteområde med en firkantet fontene i midten, før de kommer til en liten kafé og suvenirbutikk. Dette området var tidligere César Manrique sin garasje. Irek Zaripov. Irek Zaripov (født 27. mars 1983) er en russisk funksjonshemmet skiskyter og langrennsløper. Han mistet begge beina etter en trafikkulykke. Han representerer Russland i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. Patrick Dalzel-Job. Patrick Dalzel-Job (født 1. juni 1913, død 14. oktober 2003 i Plockton i Skottland) var en britisk marineoffiser og kommandosoldat i andre verdenskrig. Han var også lingvist, forfatter, seiler, navigatør, fallskjermhopper, dykker og skiløper. Han ble født i London som den eneste sønnen til kaptein Ernest Dalzel-Job som ble drept i Slaget ved Somme i 1916. Etter farens død bodde han og moren på forskjellige plasser, deriblant i Sveits hvor han lærte å seile og å stå på ski. De kom tilbake til England i 1931 og der bygde han sin egen skonnert, «Mary Fortune», som han og moren brukte de neste to årene på å seile langs den britiske kysten med. I 1937 seilte de til Norge og brukte de neste to årene på å utforske kysten. I løpet av denne tiden ble Dalzel-Job bortimot flytende i norsk. Han og moren hadde selskap av den norske skolejenten Bjørg Bangsund. Da andre verdenskrig brøt ut i 1939 ble han innkalt til Royal Naval Reserve. Han tjenestegjorde som navigatør på en bukserbåt som hadde base i Scapa Flow mellom januar og mars 1940. Fra april til juni tjenestegjorde han i de allierte aksjonene i Nord-Norge. Etter den allierte seieren i slaget om Narvik gikk han mot en direkte ordre om å oppgi sivil evakuering av byen. Til tross for denne ordren tok Dalzel-Job initiativ til organisering av evakuering av sivile fra Narvik, et arbeid som skjedde i samarbeid med Narviks sivile myndigheter og ordfører Theodor Broch. Ved hjelp av norske fiskere og sjøfolk ble en flåte av skøyter skaffet til veie for å bringe sivile ut av byen før den ble bombet av tyskerne. Hans ordrenekt reddet livet til rundt 5000 norske sivile. For dette ble han i 1942 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Denne tildelingen reddet ham også fra å bli stilt for krigsrett. I juni 1942 ble Dalzel-Job beordret til å samle informasjon om vestkysten av Norge. Noen få måneder senere valgte Lord Mountbatten, sjefen for Combined Operations Headquarters, ham til å lede kommandoraid i disse områdene, kjent som «VP-operasjoner». I disse raidene brukte man åtte motortorpedobåter. Fra midten av 1943 til begynnelsen av 1944 tjenestegjorde han med 12. (Special Service) ubåt flotiljen som var utstyrt med X-klasse ubåter og Welman dvergubåter. Samtidig fullførte han fallskjermutdanningen sin hos fallskjermjegerne. Ettersom utsiktene for store aksjoner i Norge ble mindre, dro Dalzel-Job til London og kom i kontakt med 30th Assault Unit, den operative enheten til marinens etterretning. Han ble overført til denne enheten og kom under kommando av Ian Fleming, som da var personlig assistent for direktøren for etterretningstjenesten. I denne rollen, og forfremmet til Lieutenant Commander (kapteinløytnant), gikk han i land nær Varreville på Utah-stranden i Normandie fire dager etter D-dagen sammen med to britiske kommandosoldater under hans kommando. Han hadde et brev, underskrevet av den amerikanske generalen Dwight D. Eisenhower, som gav ham uinnskrenket autoritet og som gjorde at han kunne passere gjennom de allierte linjene og angripe utvalgte mål inne i de tyskkontrollerte områdene. Han bidro til ødeleggelsen av den tyske destroyeren Z29 ved Bremerhaven. Etter krigen tjenestegjorde han en stund i den canadiske marinen. Dalzel-Job ble anerkjent som hovedinspirasjonskilden for Flemings romankarakter James Bond, selv om han selv sa at han personlig «bare elsket én kvinne» og «ikke var mann som drakk». Etter krigen vendte han tilbake til Norge og kom på nytt i kontakt med jenten han og moren hadde seilet med før krigen. De giftet seg i 1945 og fikk sønnen Iain Dalzel-Job, som tjenestegjorde som major i Scots Guards og deltok i slaget om Mount Tumbledown under Falklandskrigen. I 1991 utga Dalzel-Job selvbiografien "Arctic snow to dust of Normandy" om sin innsats under verdenskrigen. Boken ble oversatt til norsk med tittelen "Fra Narvik til Normandie" (Universitetsforlaget, 1996). Den kom også ut på fransk og polsk. I 1996 ble Dalzel-Jobs innsats i Narvik viet et program i BBC-serien "Hearts of Gold", en programserie om personer som har utvist uvanlig mot eller stått bak handlinger av enestående medmenneskelig karakter. Marija Iovleva. Dmitrij Medvedev og Marija Iovleva, 2010 Marija Vsjatsjeslavovna Iovleva, russisk Мария Вячеславовна Иовлева, (født 18. februar 1990) er en russisk funksjonshemmet skiskyter og langrennsløper. Hun konkurrerer i sitteski. Hun representerer Russland i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. I tillegg til sølv på jaktstarten i skiskyting fikk hun sjetteplass på 10 km langrenn. Hareskovbanen. Hareskovbanen eller også Slangerupbanen er en dansk jernbanestrekning mellom Farum og København. Strekningen ble tatt i bruk i 1906, og gikk opprinnelig mellom Slangerup og Lygten i Nørrebro i København. Strekningen trafikkeres i dag av S-tog. Ljubov Vasiljeva. Ljubov Vasiljeva (født 24. mai 1967) er en russisk funksjonshemmet skiskyter og langrennsløper. Hun konkurrerer i klassen for synshemmede. Hun representerer Russland i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver. I tillegg til sølv på jaktstarten i skiskyting og 15 km langrenn fikk hun syvendeplass på 12,5 km skiskyting. Levi (navn). Levi er et mannsnavn. Det er den latinske formen av det hebraiske navnet "Leviy", som betyr «festet». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Morten Thorkildsen. Morten Thorkildsen (født 4. juni 1961) er en norsk næringslivsleder. Siden 12. mai 2003 er Thorkildsen administrerende direktør i IBM Norge, en stilling han da tok over etter Endre Rangnes. Goomba. Goomba er noen rare «dyr» i Mario-spillene, utviklet av Nintendo. Goomba er som oftes Marios fiender, men Goombella og Goomba hjelper faktisk Mario, de er noen av mange venner Mario har. Det finnes forskjellige sorter; gående, flyvende og noen med Pigghatt. Ellers er Goomba bare Marios fiender. Der er det bare og hoppe på dem for å "drepe" dem. De er utplasert av Bowser sammen med hans andre koopa-hærer. Endre Rangnes. Endre Rangnes er en norsk næringslivsleder. Siden 2009 er han administrerende direktør i Lindorff Norge, etter å ha vært konsernsjef i EDB Business Partner i seks år. Rangnes har også ledet IBM Norge fra 2000 til 12. mai 2003, da han overlot den lederstillingen til Morten Thorkildsen. Rangnes har hatt en rekke styre- og lederverv i norsk næringsliv og næringsorganisasjoner for IT-industrien. Smedstorps slott. Smedstorp slott (Smedstrup slot) ligger øst for Tomelilla i Skåne, Sverige. Slottet, som ligger i en park ved siden av en liten sjø, var på 1500-tallet et stort og prektig slottsanlegg. Nå gjenstår blott borggårdens vestre lenge. Historie. Smedstrup hører de til eldre skånske godsene, og var fra 1313 til 1589 eid av den beryktede slekten Bing. I 1589 ble Anders Kjeldsen Bing bisatt i Varberg, og kong Jakob VI av Skottland og Anne av Danmark, som var på brylluprseise fra Oslo til Helsingør, deltok i begravelsen. Kongens arkitekt, Hans van Steenwinckel den eldre, tegnet foruten slottet også det praktfulle gravmonumentet, som Anders enke lot sette opp over ektemannen i Smedstrups kirke. På dette lot hun innhugge kong Jakobs latinske kved. Monumentet er utført i hvit marmor og sort kalksten, og skal være et av den nordiske renessansens mere underfundige skulpturverk. Eiendommen hadde senere forskjellige eiere fra slektene Quitzow, Bülow og Kruus. I 1640 overtok en av Danmark-Norges mest fremstående menn, Jochum Gersdorff, slottet. Da Skåne gikk over til Sverige, byttet han de skånske godsene sine mot danske. Inntil 1713 var det for det meste svenske offiserer som innehadde Smedstrup. Bjørn Johan Muri. Bjørn Johan Muri (født 4. januar 1990 i Ålesund) er en norsk sanger. Han ble kjent etter å ha deltatt i norsk "Idol" i 2007, hvor han endte på andreplass bak Glenn Lyse. I 2010 kvalifiserte han seg til den norske finalen i Melodi Grand Prix, hvor han endte på en fjerdeplass. MGP-låten hans «Yes Man» gikk rett inn på Norges offisielle hitliste, VG-lista, hvor den oppnådde førsteplass som beste plassering. Han synger den norske versjonen av «This Is Me» i Disney-filmen "Camp Rock". I 2010 er han programleder for den skandinaviske Disney Channel-barneleiren, My Camp Rock, sammen med Molly Sandén. Muri er også vokalist i jazzbandet Little Green Apples Falling Down From A Tree. Stjørdal kommunestyre 1984–1987. Stjørdal kommunestyre 1984–1987 bestod av 53 medlemmer. Flertallet ble utgått av Arbeiderpartiet og Venstre, som byttet på de fremste rollene flere ganger. Håvard Alstadheim (V) var ordfører 1983–1985, og Alf Daniel Moen (Ap) var ordfører 1986–1987. Kaare Børstad (Ap) var varaordfører i 1983, Alf Daniel Moen (Ap) var varaordfører 1984–1985, og Håvard Alstadheim (V) var varaordfører 1986–1987. __NOTOC__ Black Mountain. Black Mountain er et psykedelisk rockeband fra Canada som ble grunnlagt i 2004. Bandet består av musikerne Stephen McBean, Amber Webber, Matt Camirand, Jeremy Schmidt og Joshua Wells. Black Mountain har i årenes løp gitt ut to LP-plater som er blitt kalt "Black Mountain" (2005) og "In The Future" (2008). Albumet In the Future som ble utgitt i 2008 var en av finalistene til Polaris Musikkpris i 2008. Handelshøgskolen i Tromsø. Handelshøgskolen i Tromsø (HHT) er et institutt i Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved Universitetet i Tromsø (åpnet 1. august 2009). Norges eneste handelshøgskole ved et breddeuniversitet. HHT driver med forskning og forskningsbasert undervisning med dybdekompetanse innen fagfeltene økonomi, markedsføring, ledelse, entreprenørskap og samfunnsøkonomi. Leder for instituttet er Derek Clark. I løpet av første semester 2011 hadde instituttet over tusen tilhørende studenter, og stiller 220 åpne plasser for høstsemesteret 2011. Morten Mølster. Morten Mølster (født 31. mars 1962) er en norsk musiker. Han er mest kjent som gitarist i 1990-talls-bandet The September When. Ettervert dannet han gruppa Eldøy sammen med noen av hans venner i Stavanger. Der Totale Krieg. "Der Totale Krieg" er en bok skrevet i 1935 av den tyske generalen og politikeren Erich Ludendorff. Utgangspunkt for boka var dolkestøtlegenden – en analyse av hvorfor Tyskland tapte første verdenskrig. Ludendorff mente Tyskland måtte mobilisere hele samfunnet til å stå sammen mot sin fiende. Dette skulle gjøres ved å fjerne dissidenter og ved å overbevise befolkningen ved bruk av propaganda. Ludendorff oppfatter første verdenskrig som en innledning til en ny og større krig der Tyskland må seire for å overleve. Boka kan regnes som en oppsummering av tenkingen på tysk høyreside i mellomkrigstida, og flere av momentene i boka ble iverksatt av Nazi-Tyskland. Anders Kjeldsen Bing. Anders Kjeldsen Bing (født 1525 på Smedstrup, død 16. desember 1589) var en skånsk adelsmann og riksråd. Historie. Han var sønn av Kjeld Bing til Smedstrup og Kirsten Splid (Fasti). 7 år gammel ble han sendt til onkelen sin i Norge Jens Splid, som satte ham i skole i Bergen. Senere var han i huset hos flere fremtredende adelsmenn som Johan Rantzau og Peder Skram. Heretter var han i utenlandsk krigstjeneste, navnlig i Ungarn hvor han kjempet mot tyrkerne. Etter sin hjemkomst ble han i 1554 hoffsinde hos hertug Frederik på Malmøhus, som etter sin tronbestigelse gjorde ham til sin kjøgemester. Smedstrup kirke hvori gravmonumentet over Anders Bing med kong James VIs latinske kved befinner seg. Bing deltok både i Ditmarskentoget og i Den nordiske syvårskrig. I sistnevnte mistet han begge brødrene sine og ble selv hardt såret i slaget ved Axtorne (Svarterå). Etter fredslutningen ble han sendt som gesandt til Sverige og ble senere ofte benyttet til diplomatiske utsendelser. I 1581 ble han tatt opp i Riksrådet. Foruten et par mindre len hadde han fra 1572 Varberg Slott i forlening, og her døde han i 1589 etter en tids sykdom. To dager etter hans død kom kong Jakob VI av Skottland og dronning Anne til Varberg fra bryllupet i Oslo, og med deres representanter tilsammen med en fornem forsamling av danske riksråder og den hallandske adel og geistlighet, ble liket hans ført fra Varberg til Treslev Kirke. Samtidig med at kong Frederik II hadde feiret bryllupet sitt i 1572, holdt han også Anders Bings bryllup med jomfru Anne Pedersdatter Galt på Københavns slott. Hun levde fremdeles i 1605, men fordi ekteskapet var barnløst, døde Anders Bing som sin slekts siste mann. Anders enke satt opp et praktfullt gravmonument over ektemannen i Smedstrups kirke, med et latinsk kved hvor kong Jakob VI bidro med fire vers. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1972 – 5000 meter herrer. 5 000 meter hurtigløp på skøyter herrer var en øvelse under Vinter-OL 1972. Øvelsen ble avholdt på Makomanai Open Stadium i Sapporo, Japan 4. februar 1972. 28 skøyteløpere fra 14 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. Det ble ikke satt noen ny olympisk rekord under øvelsen. Gulleiv Wee. Gulleiv Wee (født 8. oktober 1969) er en norsk musiker. Han er mest kjent som bassist i bandet The September When. Etter at dette bandet ble oppløst startet han band som Janne Hagens Gospel Combo, Dream Pilots, Salvation Street og Wibutee. Han spilte en gang i et orkesteret Circulasione Totale Orchestra. Tor Øyvind Syvertsen. Tor Øyvind Syvertsen (født 15. august 1962) er en norsk musiker. Han er mest kjent som tidligere gitarist i Mods, som senere ble til The September When. Lejops. "Lejops" er en slekt av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten, slik den blir oppfattet i Europa, omfatter bare én art, "Lejops vittatus", som er funnet i Sverige men ikke i Norge. Den er en middelsstor blomsterflue, svart, thorax med tre lyse lengdestriper på ryggen, bakkroppen med tre par sølvfargede lengdeflekker. Utseende. En middelsstor (10-13 mm), middels kraftig blomsterflue. Fasettøynene er nakne og bredt adskilte hos begge kjønn. Antennene er korte og mørke. Ansiktet er tydelig uthulet under antennene. Pannen er kraftig bestøvet over antennene. Thorax er svart med fem grågule lengdestriper av tett bestøvning: tre oppe på ryggen og to på sidene. Scutellum er brungult, svingkøllene hvite. Beina er oransje og svarte, baklårene noe fortykkede, bakleggene krumme slik at de kan foldes tett mot lårene. Bakkroppen er langstrakt kjegleformet. Leddene 2-4 har hvert sitt par sølvhvite flekker som er mye lengre enn brede. Det andre og tredje leddet har også gulaktige sideflekker. Det femte leddet er tett, sølvhvitt bestøvet bortsett fra en naken stripe i midten. Vingene er glassklare, vingemerket bittelite og brunt, åren R4+5 gjør en dyp bue bakover nær vingespissen. Levevis. Denne arten er ofte funnet i bestander av havsivaks ("Scirpus maritimus"), som hunnene spiser pollen fra. De er også funnet på takrør ("Phragmites australis") og smalt dunkjevle ("Typha angustifolia"). Disse fluene flyr ikke så mye, men sitter mye i to på stråene med hodet ned. Larven lever først blant flytende vegetasjon (for eksempel andmat), senere blant råtnende plantedeler på bunnen av grunne dammer. Den har et langt ånderør på bakkroppsspissen. Utbredelse. Arten forekommer i Nord- og Mellom-Europa, Sentral-Asia og i alle fall i deler av Sibir. I Norden har den trolig ikke faste bestander, den er funnet på øyene i Danmark og i Sør-Sverige, men dette kan dreie seg om individer som har fløyet inn sørfra. Den er aldri funnet i Norge. Systematisk inndeling / nordiske arter. Amerikanske entomologer regner gjerne artene som i Europa blir ført til slekten "Anasimyia", til Lejops, mens det i Europa er vanlig å regne de to slektene som skilte. Absolute The September When – Prestige de la Norvegè 1989–96. "Absolute The September When – Prestige de la Norvegè 1989-96" er et samlealbum av The September When utgitt i 1996 etter at bandet ble oppløst. The Best of TSW. "The Best of TSW" er en samleplate utgitt av The September When i 2002 Mallota. Råtehullfluer ("Mallota") er en slekt av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter rundt 70 arter, men bare én er funnet i Norge. De er store, tett hårete blomsterfluer, beina er påfallende kraftige. Utseende. Ganske store (13-17 mm), avlange blomsterfluer, tett hårete og med kraftige bein. De kan ligne på honningbier eller litt slanke humler. Hodet er bredere enn langt, med lange hår men fasettøynene er nakne. Disse møtes såvidt i pannen hos hannen, er vidt adskilte hos hunnen. Pannen er noe framkytende, antennene er korte og mørke, det tredje leddet nesten rundt, høyere enn langt. Ansiktet er tett bestøvet, markert uthulet under antennene, framskytende i den nedre halvdelen. Thorax er tett kledt med middels lange, gulaktige, oppstående hår. Bakkroppen er mer eller mindre tett kledt med lange hår av varierende farge. Beina er for det meste svarte, ganske kraftige, særlig bakbeina der lårene er kraftig fortykkede, leggene er litt krumme, kraftige og litt knudrete. Vingene er klare med et litt utydelig, brunt tverrbånd midt på. Som hos andre Eristalini gjør åren R4+5 en bue bakover nær vingespissen. Levevis. Larvene utvikler seg i vannfylte hulrom i eldre løvtrær. De voksne fluene flyr i juni-september. Utbredelse. Slekten er utbredt i Palearktis. Xx (album). "xx" er debutalbumet til det engelske indierockebandet The xx. Det ble produsert av bandet, og ble først gitt ut den 17. august 2009 i Storbritannia gjennom Young Turks, og den 20. oktober i Nord-Amerika. Albumet ble spilt inn på XL Studios vest i London mellom desember 2008 og april 2009. Mottagelse. Den første responsen fra kritikere var veldig positiv. På Metacritic, som tildeler alle album en gjennomsnitlig rangering mellom 0 og 100, basert på anmeldelser fra kjente kritikere, fikk albumet en gjennomsnitlig poengsum på 85, basert på 23 anmeldelser. Albumet rangerte høyt på mange utgivelsers liste over de beste albumene i 2009. Albumet vant også XFMs New Music Award 2010, og havnet på andreplass i "NEM"s avstemning om årets album 2009. "Chicago Tribune" rangerte albumet på fjerde plass på deres liste over de 20 beste album i 2009. Pitchfork.com rangerte albumet som det tredje beste i 2009. "The Guardian" plasserte albumet øverst på sin liste over de 50 beste albumene i 2009. Albumet vant Mercury Prize i 2010. I tillegg rangerte Rough Trade albumet som det beste albumet utgitt i 2009. Sporliste. All musikk skrevet av The xx. Alle tekster skrevet av Oliver Sim og Romy Madley Croft, med mindre annet er nedtegnet Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1972 – 10000 meter herrer. 10 000 meter hurtigløp på skøyter herrer var en øvelse under Vinter-OL 1972. Øvelsen ble avholdt på Makomanai Open Stadium i Sapporo, Japan 7. februar 1972. 24 skøyteløpere fra 14 nasjoner deltok i øvelsen. Myathropa. "Myathropa" er en slekt av store fluer som tilhører familien blomsterfluene. Mønster og farger er lett gjenkjennelig, særlig hodeskallen på brystpartiets ryggside. Hos hunnen møtes ikke fasettøynene på toppen av hodet, men de er adskilt av en smal pannestripe. Utseende. Store, kraftige, lyst gule og svarte fluer, ca. 15-18 millimeter lange. Forbrystet har et karakteristisk «hodeskallemønster» dannet av sølvgrå tverrstriper. Ansiktet er gult med gyllen hårbekledning. Fasettøynene er fint hårkledte og mørke. Hos hannene møtes øynene på toppen av hodet, mens det hos hunnene er en tynn pannestripe mellom fasettøynene. Antennene er små og mørke. Bakkroppen har mønster i gult og svart. Hvert av bakkroppsleddene er mørke i den bakerst halvdelen og gule lengst frem. Langs midten er det en mørkere midtlinje som utvider seg til en mørk flekk i framkanten av hver bakkroppsledd.Scutellum er lyst gulbrunt, og skiller seg lite fra den brunlige ryggsiden. Brystets sider er gule med lange gylne hår. Beina er lyst gule på midten. Lår (femora) og føtter (tarser) er mørke, brunsvarte. Levevis. Fluene kan påtreffes i hager og særlig på gress- og blomsterenger. Den besøker blomster eller sitter og soler seg på et blad. De voksne flyr i mai til september. Larvene lever i råtehull i trestammer. Utbredelse. Den vanlige arten "Myatropa florea" finnes over mesteparten av Palearktis, mens "Myathropa usta" bare finnes på Madeira. Fredrik Mellem. Fredrik Mellem (født 25. februar 1969 i Oslo) er leder i Oslo Arbeidersamfunn, som er det største partilaget i Arbeiderpartiet. Mellem engasjerte seg som 16-åring i AUF etter Stortingsvalget 1985, og har siden mer eller mindre sammenhengende vært tillitsvalgt i partiet. Mellem driver også bloggen Sosialdemokratiet.no Mesembrius. "Mesembrius" er en slekt av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten forekommer i Europa men mangler i Norden. Utseende. Fluene i denne slekten minner sterkt om artene i slekten "Helophilus" men er lysere. Thorax har fire ganske brede, lyse lengdestriper, bakkroppen er hovedsakelig gul. NOx-avgift. NOX-avgift er en særavgift til statskassen. Avgiftssatsen i 2010 er 16,14 kroner per kg utslipp av NOX. Det gis fritak for avgiften for bl.a. utslipp fra fartøy som går i direkte fart mellom norsk og utenlandsk havn, luftfartøy som går i direkte fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn, fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann samt utslippskilder omfattet av miljøavtale med staten om gjennomføring av NOX-reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål. Miljøverndepartementet og 14 næringsorganisasjoner inngikk 14. mai 2008 en avtale som forplikter næringsorganisasjonene til å redusere de årlige utslippene av NOX med 30 000 tonn. Dette skjer ved at det gjennomføres utslippsreduserende tiltak i enkeltvirksomhetene som slutter seg til avtalen. Utslippsreduksjonene skal være fullt ut gjennomført innen utgangen av 2011. Avgiftsfritaket gjelder for 3 år og utløper 31. desember 2010. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) godkjente 16. juli 2008 (501/08/COL) avgiftsfritaket for virksomheter som er omfattet av miljøavtalen som lovlig statsstøtte. I 2008 var statens inntekter fra avgiften på utslipp av NOX 340 mill. kroner og inntektene fra avgiften på utslipp av NOX i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen 292 mill. kroner. Elin Agdestein. Elin Rodum Agdestein (født 10. august 1957 i Steinkjer) er en norsk politiker (H). __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Agdestein har examen artium fra Steinkjer gymnas fra 1976, eksamen i kunsthåndverk fra Røros videregående skole fra 1977, ex. phil. fra Universitetet i Trondheim fra 1978, utdannelse som ergoterapeut fra Høgskolen i Sør-Trøndelag fra 1983 samt kurs i styrearbeid fra Høgskolen i Nord-Trøndelag fra 2004. I perioden 1990–1991 hadde hun et opphold ved University of California, Los Angeles. Hun var ansatt ved NKS' treningssenter for funksjonshemmede barn i Levanger 1977–1978, Dikemark sykehus i 1979, Tåsen sykehjem i 1980, Ullevål sykehus i 1980 og Sunnaas sykehus i 1981. Videre var hun kommuneergoterapeut i Namdalseid 1985–1988, ledende ergoterapeut ved Namdal sykehus 1987–1989 samt ledende ergoterapeut i rehabiliteringstjenesten i Steinkjer kommune 1991–1994. Agdestein var også styreleder og daglig leder ved Steinkjer Montessoriskole fra 2003 samt prosjektleder for etablering av Steinkjer medisinske senter 2006–2007. Hun er næringsdrivende konsulent fra 1995 og avdelingsleder i Dr Agdestein AS fra 2000. Elin Agdestein er svigerinne av sjakkspiller Simen Agdestein. Politisk arbeid. Hun har vært medlem av Høyre siden 1985. Agdestein er medlem av Steinkjer kommunestyre fra 2003, medlem av Steinkjer formannskap fra 2007, medlem av Nord-Trøndelag fylkesting fra 2009, 1. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag fra 2009, leder i Nord-Trøndelag Høyre fra 2012, medlem av Trøndelagsrådet samt medlem av Sparebank 1 SMNs representantskap. Hun har vært gruppeleder i kommunestyret og fylkestinget siden henholdsvis 2009 og 2011. Agdestein var sekretær i Namdalseid Høyre 1990–1992, medlem av Nord-Trøndelag Høyres arbeidsutvalg 2004–2009, kvinnepolitisk leder i Nord-Trøndelag Høyre 2009–2010, 1. nestleder i Nord-Trøndelag Høyre 2010–2012 samt medlem av Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag. Tarxien. Tarxien (eller Ħal Tarxien) er en landsby sydøst i Malta. Navnet kommer antagelig fra to ord: "Tarzin" som er et arabisk ord for en gruppe trær og "Tirix" som betegnet en stor sten, lignende de stenene som ble brukt i stenaldertemplet som ligger her. Landsbyens motto er "Tyrii Genure Coloni" (Fønikierne grunnla meg). Tarxien er mest kjent for de megalittiske templene i Tarxien. De står på UNESCOs liste over verdensarven. Arctophila. Bjørneblomsterfluer (slekten "Arctophila") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter sju kjente arter, én av dem forekommer i Norge. De er store, humlelignende, tett hårete blomsterfluer. Utseende. Store (13-20 mm), kraftige, tett hårete blomsterfluer som kan minne mye om humler. Hodet er forholdsvis lite, mye bredere enn langt, fasettøynene er nakne. De møtes i pannen hos hannen men er tydelig skilte hos hunnen. Antennene er små og gule, antennebørsten ("arista") fjærgrenet. Ansiktet er flatt og forlenget nedover, mest gulaktig på farge. Kroppen er tett hårkledt. Hos "Arctophila superbiens" er hårene gule over hele kroppen, mens "Arctophila bombiformis" har mest svarte hår, med to skarpt avgrensede, gulhårede tverrbånd på thorax og to tilsvarende, hvithårede tverrbånd på bakkroppen. Beina er svarte og ganske kraftige. Vingene er glassklare med et gråsvart tverrbånd i den fremre halvdelen midt på vingen. Den fremste tverr-åren i vingens ytre del er nokså rett og munner i R4+5 nær vingespissen. Hos den ellers ganske like arten vanlig humleblomsterflue ("Volucella bombylans") er denne åren svært krum og munner i R4+5 lenge før vingespissen. Levevis. Disse fluene lever i fuktige, næringsrike skoger. Larvene har et langt ånderør og utvikler seg trolig i vann eller i alle fall i svært fuktige miljøer, kanskje i skogpytter eller myrer. De voksne fluene flyr i juli-september og besøker gjerne blomster. Gulstripet bjørneblomsterflue ble listet som direkte truet (EN) på den norske rødlisten fra 2006. Utbredelse. Slekten forekommer i Holarktis og Sør-Amerika. Det er tre arter i Europa, to i Nord-Amerika og to i Sør-Amerika. Systematisk inndeling / nordiske arter. Slekten "Arctophila" blir noen ganger regnet som en underslekt av "Sericomyia". Time Machine (Mods-album). "Time Machine" er det tredje og siste studioalbumet til Mods. Albumet ble utgitt i 1984. Senere samme år ble bandet oppløst. Al Ezzel kraftverk. Al Ezzel kraftverk er et varmekraftverk med kombinert gassdrift og oljedrift i Bahrain. Det har en installert produksjonskapasitet på 950 MW fordelt på to blokker à 475 MW hver. Anlegget ble ferdig i årene 2005–2007. Brenselstypen er naturgass og olje. Dette er landets største kraftverk. Amerika (album). "Amerika" er et musikkalbum utgitt av Mods i 1982 Al Hidd kraftverk. Al Hidd kraftverk er et varmekraftverk med kombinert gassdrift og oljedrift i Bahrain. Det har to enheter og en installert produksjonskapasitet på 902 MW fordelt på to blokker à 136 MW hver, og en blokk på 630 MW. Anlegget ble ferdig i årene 1995–1999, med utvidelse i 2004 hvor 630 MW-blokken ble installert "(Al Hidd II)". Brenselstypen er naturgass og olje. Dette er landets tredje største kraftverk. Skiskyting under de paralympiske vinterlekene 2010. Skiskyting under de paralympiske vinterlekene 2010 tok plass ved Whistler i British Columbia i Canada mellom 13. og 17. mars 2010. 2,4 km jaktstart, sittende. Trygve Toskedal Larsen kom på 17. plass. 12,5 km, sittede. Trygve Toskedal Larsen kom på 7. plass. 3 km jaktstart, synshemmede. Dansk-norske Anne-Mette Bredahl kom på 8. plass. 12,5 km, synshemmede. Dansk-norske Anne-Mette Bredahl kom på 7. plass. Revansj. "Revansj" var et musikkalbum utgitt av Mods i 1981. Albumet lå 11 uker på VG-lista og endte med 16. plass som beste plassering. Juliana Pasha. Juliana Pasha (født 20. mai 1980) er en albansk sangerinne fra Tirana, som representerte Albania i Eurovision Song Contest 2010 i Oslo med sangen «It's All About You». Hun kom på 16. plass i finalen, med 62 poeng. I den første av to semifinaler kom hun på 6. plass. Hun vant den albanske låtkonkurransen Festivali i Këngës med «Nuk mundem pa ty» "(Jeg kan ikke leve uten deg)", som er den albanske versjonen av låten hun deltok med i finalen i ESC 2010. Høsten 2010 vant hun den albanske låtkonkurransen Kënga Magjike sammen med Luiz Ejlli, med duetten "Sa e shite zemrën". Hun deltok også i Kënga Magjike i 2005 og 2008, med henholdsvis "Ti, unë" og "1000 Arsye". Festivali i Këngës. Juliana Pasha tok for første gang del i Festivali i Këngës i 1998 med sangen "Në këngën time u clodha", og deltok også året etter med sangen "Dëgjoji zërat e largët". I 2007 deltok hun med sangen "Qielli i ri", som endte på 3. plass. Året etter deltok hun sammen med Luiz Ejlli i duetten "Një jetë", som nådde en 2. plass. Hun fikk sin første og til nå eneste seier i 2009 i konkurransen. Energiverk Mongstad. Energiverk Mongstad, eller "Mongstad gasskraftverk", er et kraftvarmeverk på Mongstad i Lindås nord for Bergen. Byggingen av Mongstad gasskraftverk startet i januar 2007, og prøvedrift ble igangsatt i oktober 2009. 20. desember 2010 ble kraftverket satt i kommersiell drift. Total produksjonskapasitet er 630 MW, fordelt på 280 MW til elektrisitetsproduksjon samt 350 MJ/sek i form av varmeleveranse til raffineriet. Årlig produksjonskapasitet for elkraft blir dermed omlag 2,3 TWh. Kraftverket eies og drives av danske DONG Energy. Totale byggekostnader er estimert til 4 milliarder kroner. Kraftverket bruker to General Electric 9E gassturbiner, hver med en kapasitet på 140MW, samt en General Electric SC dampturbin med en kapasitet på opptil 26 MW. Energikilden til gassturbinene er naturgass fra Troll-feltet. I tillegg er det bygget et anlegg for forbehandling av gass med gjenvinning av hydrogen, som gjør det mulig å benytte overskuddsgass fra raffineriet som drivstoff. Raffineriet på Mongstad har tidligere benyttet flere laveffektive fyrkjeler som varmekilder til sine prosesser. Ved at disse erstattes med varme fra kraftverket og raffinerigassen, som tidligere måtte brennes i fakkelen, brukes som brennstoff, reduseres CO2-utslippene fra raffinerianlegget med 0,35 millioner tonn. Årlige utslipp fra kraftverket ved full drift, vil bli 1,3 millioner tonn CO2. Planer om CO2-fangst. Det planlegges å bygge et fullskala CCS-anlegg for fangst og lagring av CO2 på Mongstad. Regjeringens selskap Gassnova SF skal bistå Statoil i å bygge et fullskala testsenter på Mongstad for CO2-fanging der to ulike teknologier skal utprøves. Det ble levert en plan for dette våren 2009. Også Vattenfall og Shell har deltatt i konsortiet som skal bygge fullskala CCS-anlegg, men i 2009 trakk Vattenfall seg fra samarbeidet. Fanget CO2 fra fullskala anlegget skal fraktes ut i Nordsjøen i rørledning og deponeres i geologiske formasjoner, antakelig i Utsira-formasjonen. For Teknologisenteret (TCM) har Aker Clean Carbon, et datterselskap i Aker, fått kontrakt på å bygge det ene fangstanlegget basert på Amin, mens Alstom skal bygge det andre basert på kjølt Ammoniakk. Totalt budsjett for bygging av teknologisenteret er noe over fem milliarder kroner. Love (sang). Love er en sang fra Walt Disneys tegnefilm "Robin Hood" med tekst og melodi av Floyd Huddleston og George Bruns. I filmen synges den av Huddlestons daværende hustru Nancy Adams, som hadde stemmen til Jomfru Marion. Sangen var nominert for Oscar i 1974. I filmen Den fantastiske Mikkel Rev fra 2009 er originalinnspillingen fra 1973 inkludert på soundtracket. I noen sammenhenger omtales sangen med tittelen "Love goes on and on". Norsk versjon. Arild Feldborg har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Kjærlighet». Pielinen. Utsikt over Pielinen fra Koli Utsikt over Pielinen fra Räsövaara Pielinen (også kalt "Pielisjärvi") er den fjerde største innsjøen i Finland. Innsjøen ligger i landskapet Norra Karelen og er delt mellom kommunene Nurmes, Lieksa, Juuka og Joensuu. Den har et areal på 894 km², og høyden over havet er 94 m. Midlere dybde er under 10 m. Elvene "Koitajoki" og "Lieksanjoki" renner ut i Pielinen. Innsjøen har sitt utløp i Pielis älv (fi. "Pielisjoki"). Ved vestbredden av Pielinen ligger Koli nasjonalpark. Asteroiden 1536 Pielinen er oppkalt etter innsjøen. Gje meg litt merr – de beste. "Gje meg litt merr – de beste" er et samlealbum utgitt av Mods i 2006. Albumet inneholder også en DVD Veibruksavgift på autodiesel. Veibruksavgift på autodiesel er en særavgift til statskassen. Veibruksavgiften på autodiesel (autodieselavgiften) avløste kilometeravgiften i 1993 og har, i likhet med veibruksavgiften på bensin, til hensikt å stille brukeren overfor de eksterne kostnadene knyttet til ulykker, kø, støy, veislitasje samt helse- og miljøskadelig utslipp til luft (eksklusive utslipp av CO2) som bruk av bil medfører. Avgiftsplikten omfatter mineralolje og biodiesel til framdrift av motorvogn (autodiesel). Som mineralolje til framdrift av motorvogn anses all mineralolje som ikke er merket på det tidspunktet avgiftsplikten oppstår. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel. Merket olje kan benyttes i enkelte motorvogner, herunder traktorer, anleggsmaskiner og motorredskaper. Slik olje er ikke ilagt veibruksavgift på autodiesel, men ilegges grunnavgift på fyringsolje. Veibruksavgiften på autodiesel er i 2010 på 3,56 kroner per liter for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel), 3,61 kroner per liter for lavsvovlet (under 50 ppm svovel) og annen mineralolje samt 1,78 kroner per liter biodiesel. Statens inntekter fra veibruksavgift på autodiesel utgjorde i 2008 om lag 7,2 mrd. kroner. Andre avgifter på autodiesel. Autodiesel er i tillegg til veibruksavgift på autodiesel også ilagt CO2-avgift og merverdiavgift. I 2010 er CO2-avgiften på mineralolje 0,58 kroner per liter mens merverdiavgiften er på 25 %. Med en pumpepris på 12,50 kroner per liter vil 2,50 kroner (20 %) være merverdiavgift, 3,56 kroner (28 %) være veibruksavgift på autodiesel og 0,58 kroner (5 %) være CO2-avgift. Samlet utgjør avgiftene på autodiesel i dette tilfellet 6,64 kroner per liter eller om lag 53 % av pumpeprisen. Viktoria Mullova. Viktoria Mullova, "russisk: Виктория Муллова", (født 27. november 1959) er en russisk fiolinist. En av verdens beste på sitt instrument. Spesielt kjent for sine Bach-innspillinger. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1952. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1952. 99 sportsutøvere fra Tsjekkoslovakia deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Tsjekkoslovakia kom på sjette plass med sju gull-, tre sølv- og tre bronsemedaljer. Brasil under Sommer-OL 1960. Brasil under Sommer-OL 1960. Syttito sportsutøvere fra Brasil deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Brasil kom på en delt 39. plass med to bronsemedaljer. Brasil under Sommer-OL 1964. Brasil under Sommer-OL 1964. Sekstiåtte sportsutøvere, sekstisju menn og en kvinne, fra Brasil deltok i ti grener under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Brasil kom på 35. plass på den uoffisielle medaljestatistikken med en bronsemedalje. Gyda Bloch Thorsen. Gyda Kathrine Bloch Thorsen (født 1981 i Stavanger) er en norsk profesjonell danser, og fire ganger norsk mester i selskapsdans. Hun er kjent som danser fra fjernsynsserien Skal vi danse på TV 2, og har vært med i underholdningsprogrammet fire ganger. I 2006 var hun dansepartner med Simen Agdestein, Ingar Helge Gimle i 2007, Dag Otto Lauritzen i 2008 og Jan Thomas i 2009. Bloch Thorsen er født og oppvokst i Stavanger. Hun er datter av psykiateren Gerd-Ragna Bloch Thorsen og lege Olav Thorsen. Hun flyttet til Oslo og satset der på en karriere innen dans, hovedsakelig selskapsdans. Hun har fire NM-titler, og en rekker internasjonale plasseringer. Hun etablerte danseskolen «House of Ballroom» i Asker og Bærun i 2006. Skolene er senere utvidet med en i Stavanger og en Vesterålen. Bloch Thorsen ble skilt i 2008 og flyttet kort tid etter til Bergen, hvor hun er samboer med fotballspilleren Bjørnar Holmvik. De har en sønn. Qin Shi Huangdis lange mur. Tradisjonelt anses Qin Shi Huangdis store mur å være det systemet som her er markert med oransje farve. Svært lite er igjen av den. Qin Shi Huangdis lange mur var en grensemur bygd på befaling av Kinas første keiser, Qin Shi Huangdi, i perioden 215 til 210 f.Kr.. Den manglet befestninger og var de aller fleste strekninger bare en voll av tettpakket jord på en til to meters høyde, og må ha fremstått mer som en grensemarkering av Qin-keiserrikets nordgrense enn som et militært beskyttelsesverk. Det er også verdt å merke seg at nord for muren truet det heller ikke slike nomadiske folkegrupper som senere i kinesisk historie skulle utgjøre en viss trussel mot riket. De folkene som var der, oppfattet antagelig snarere murbyggingen som kinesisk ekspansjon, og xiongnuenes angrep på Kina fulgte etter at muren var på plass, ikke før. Muren er lang, men den er ikke kontinuerlig. Den utgjøres tidvis av eldre kinesiske murer bygget av forskjellige kinesiske stater fra Vår- og høstannalenes tid. For eksempel var den sektoren som var av stein, noe nord for floden Huang Hes store bue, antagelig bygget av kongen av Zhou omkring 300 f.Kr. Gjennom Ordos løp det en tidligere mur, bygd av staten Qin. Qin Shi Huangdis hærfører Meng Tian avanserte i 221 f.Kr. med en stor hær nordover og forbi denne muren, og jaget de to små ikke-kinesiske folkegruppene Rong og Di bort fra området sør for Huang Hes store bue. Deretter bygde han, med tvangsutskrevne bønder, en mur som strakk seg fra Lintao (sør for dagens Lanzhou i Gansu) og derfra over og nordenfor Huang He og helt øst til dagens Liaodong. Historikeren Sima Qian (ca. 145 – 86 f.Kr.), som i sitt verk Shiji kaller muren for 万里长城 (pinyin: "Wànlǐ Chángchéng"), skriver at den målte mer enn ti tusen "li", det vil si omlag 5 000 kilometer. Nå må det bemerkes at det kinesiske ordet "wàn", som betyr 10 000, like så gjerne benyttes som synonymt med «et svært høyt antall», altså at det gjennomgående brukes svært upresist i kildene. Horemheb. Horemheb (slutten av 1300-tallet f.Kr.) var hærfører i Egypt og senere farao. Han var hærfører og rådgiver for Tutankhamon. Etter Tutankhamons død overtok embedsmannen Kheperkheprure Ai tronen. Horemheb overtok deretter som konge etter Ai. Horemheb ble siste farao av det 18. dynastiet og gjenopprettet tilbedelsen av Amon. De nederlandske Antillene under Sommer-OL 1960. De nederlandske Antillene under Sommer-OL 1960. Fem sportsutøvere, alle menn, fra De nederlandske Antillene deltok i vektløfting under Sommer-OL 1960 i Roma. Det var andre gangen som De nederlandske Antillene deltok i et OL. De vant ikke noen medaljer. De nederlandske Antillene under Sommer-OL 1964. De nederlandske Antillene under Sommer-OL 1964. Fire sportsutøvere, alle menn, fra De nederlandske Antillene deltok i fekting og vektløfting under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Det var tredje gangen som De nederlandske Antillene deltok i et OL. De vant ikke noen medaljer. Biologisme. Kriminaletterforskning av hjerner til forbrytere som dermed sammenlignes for å forstå sosiale tenkemåter. Biologisme (også kalt biologisk determinisme eller genetisk determinisme) er en forståelse av at menneskelige sosiale handlinger er bestemt av våre biologiske forutsetninger. Hvorvidt alle sosiale relasjoner eller bare noen avgjøres av biologiske faktorer er en pågående debatt innen begrepet og ellers determinismen generelt. Biologisme er en underklasse av determinisme, sammen med blant annet klimatisk determinisme, psykologisk determinisme og kulturell determinisme. Som determinismen, har biologisme en tosidig prinsipiell forståelse. På den ene siden kan en si at alt av sosiale systemer samt vår tenkemåte og væremåte vil være biologisk forutbestemt (determinert). Dette synet kan videreføres til ekstremvarianten "streng determinisme". På den andre siden vil det være noe mindre radikalt, der enkelte ting ikke vil sies å kunne være bestemt av biologi. Det er altså en varig dragkamp mellom den klassiske sosiologien og en streng determinisme. En nærliggende debatt innen temaet er det kjente spørsmålet om arv og miljø. Nepal under Sommer-OL 1964. Nepal under Sommer-OL 1964. Seks sportsutøvere, alle menn, fra Nepal deltok i friidrett og boksing under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Det var første gang som Nepal deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Tenggerørkenen. Tenggerørkenen (kinesisk: 腾格里沙漠, pinyin: "Tenggeli Shamo") er en sandørken som dekker om lag 36 700 km² i Kina. Den største del av ørkenen ligger innenfor grensene til ligaen (prefekturet) Alxa i den autonome region Indre Mongolia. Ørkenens sanddyner, som kan bli svært høye, er kjent for at når vinden blåser, kan det ofte høres en resonerende lyd som kan minne om klokker. Petropol. Petropol var et program under Forskningsrådet for å drive forskning på petroleumsvirksomheten i Norge. Den samfunnsvitenskapelige petroleumsforskningen ble organisert som program fra 1982. "Olje og samfunn" (1982–89) og «PETRO» (1991–95) ble videreført i det som ble hetende «PETROPOL» (1996–2005). Programmet ble finansiert av Olje- og energidepartementet, Utenriksdepartementet, Statoil, Saga Petroleum og Norsk Hydro (1996–2000) og Olje- og energidepartementet, Statoil og Norsk Hydro (2001–2005). Hovedformålet var "å vedlikeholde og videreutvikle det kunnskapsgrunnlaget og den kompetansen som er opparbeidet i norske petroleumsrelaterte forskningsmiljøer." Shaftesbury Abbey. En steinskulptur av en engel ved Shaftesbury Abbey. Shaftesbury Abbey var et engelsk nonnekloster i Shaftesbury i Dorset. Det ble grunnlagt i år 888, og ble det rikeste benediktinerklosteret i England, et viktig pilegrimsmål, og byen Shaftesburys sentrale midtpunkt. Klosteret ble ødelagt i 1539 på ordre av Thomas Cromwell som en del av Oppløsningen av Englands klostre. Tidlig historie. Kong Alfred den store og hans datter Æthelgifu grunnla klosteret i 888, noe som var 8 år etter byen Shaftesbury ble grunnlagt som en burgh, og klostret fremmet byens vekst. Relikviene av sankt Edvard Martyren ble overført fra Wareham og mottatt ved klosteret med stor seremoniell andakt. Overføringen ble fulgt av Dunstan av Canterbury og jarl Ælfhere av Mercia. Dette skjedde i storstilt prosesjon den 13. februar 981 og relikviene kom fram til Shaftesbury syv dager senere hvor de ble mottatt av klosterets nonner og gravlagt med full kongelig æresbevisninger på nordsiden av alteret. På vegen fra Wareham til Shaftesbury skal det etter sigende ha skjedd mirakler; to forkrøplete menn ble ført nær kisten med relikviene og de som bar den senket den ned til mennenes høyde og da fikk de tilbake sin helse. Denne prosesjonen og disse hendelsene ble framstilt på nytt tusen år senere i 1981. Det skal for øvrig også ha skjedd andre mirakler ved helgenens forbønn. I 1001 ble det nedtegnet at graven hvor sankt Edvard lå hadde blitt observert at den ved jevne mellomrom løftet seg fra bakken. Kong Ethelred II av England instruerte biskopene om løfte hans brors grav fra bakken og plassere den på et mer egnet sted. Biskopene tok da relikviene fra graven og la dem i en boks på helgenenes hellige sted samme med andre relikvier. Denne opphøyelsen av Edvards relikvier skjedde den 20. juni 1001. Klosteret i Shaftesbury ble gitt ny dedikasjon til Guds mor (Jomfru Maria) og sankt Edvard. Byen selv ble tilsynelatende omdøpt til «Edwardstowe», men ble gitt sitt opprinnelige navn tilbake etter reformasjonen. Mange mirakler som etter sigende skal ha skjedd ble nedtegnet ved sankt Edvards relikvier, blant annet helbredelsen av spedalske og blinde. På grunn av valfarten til det hellige stedet og gaver til klosteret ble det et av de rikeste benediktinerklostre for nonner i England. Ælfgifu, den første hustru til kong Edmund I av England, døde i 944 og ble gravlagt ved Shaftesbury. Kort tid etter sin død ble hun saliggjort, og Shaftesbury fikk enda en helgen. Det skal ha skjedd flere mirakler ved hennes grav. I 1240 besøkte kardinal Otto Candidus, en legat til pave Gregor IX, klosteret og bekreftet et charter fra 1191, først innskrevet i en "cartularium", en skriftrull, ved Glastonbury. I 1340 sverget en tjenestemann av abbedissen inn byens borgermester. Mary, en datter utenfor ekteskap av Geoffrey V, greve av Anjou (far til kong Henrik II av England), ble nonne og abbedisse ved Shaftesbury. Det er blitt foreslått at denne Mary "kan" være den poeten Marie de France. Ødeleggelsen. Det ble sagt at ved tiden av Oppløsningen av Englands klostre at «om abbedissen av Shaftesbury og abbeden av Glastonbury Abbey hadde vært i stand til å bli gift, ville deres sønn ha vært rikere enn kongen av England», sådan rikdom hadde de to klostrene til sammen. Denne rikdommen var for stor til å overse for Thomas Cromwell, den mest innflytelsesrike ministeren til kong Henrik VIII av England. I 1539 signerte den siste abbedisse ved klosteret, Elizabeth Zouche, en overgivelse og klosteret ble revet ned og dens landområder solgt. Det førte til en midlertidig nedgang for byen som i alle tider hadde levde godt av klosterets aktiviteter. Sir Thomas Arundell kjøpte klosteret og det meste av byen i 1540, men da han senere ble sendt i landflyktighet på grunn av forræderi ble landområdene inndratt og gitt videre. I 1539 hadde relikviene til sankt Edvard blitt skjult slik at de ikke ble ødelagt. I 1931 ble relikviene gjenoppdaget i løpet av en arkeologisk undersøkelse av klosteret. Deres identitet ble bekreftet av dr. T. E. A. Stowell, en osteologist. I 1970 ble det utført undersøkelser på skjelettrestene som synes å avdekke at de tilhørte en ung mann som hadde dødd på samme vis som Edvard. Relikviene ble siden donert til Den russisk-ortodokse kirke utenfor Russland som plasserte dem i en kirke i Brookwood gravlund i Woking i Surrey. Daubitz. Daubitz (oversorbisk: "Dubc") er et distrikt i kommunen Rietschen i Landkreis Görlitz i Fristaten Sachsen. Daubitz var frem til 15. mars 1992 en selvstendig kommune. Daubitz ligger i et myrlendt skog- og damlandskap mellom Weißwasser og Niesky øst for Rietschen i nedbørsfeltet til elven Weißer Schöps. Selv om denne knapt er innom Niederdorf, blir den likevel i dens videre forløp fra Dorfgraben i Daubitz og nord for Daubitz delt i sideelven Raklitza. Banestrekningen Berlin–Görlitz med nærmeste jernbanestasjon i Rietschen går vest for Daubitz. Et lite stykke i nærheten passerer i nord-sør retning vest for stedet Bundesstraße 115 og øst for stedet Staatsstraße 127. Ved siden av selve landsbyen finnes bosetningene "Neu-Daubitz", "Heidehäuser" og "Walddorf" såvel som bygden "Feldhäuser". Tilgrensende steder er Rietschen og Neuhammer i vest, Teicha i sørvest og Quolsdorf (tilhørende kommunen Hähnichen) i sør. I øst skiller et større damområde Daubitz fra forstedene Neusorge, Lodenau, Ungunst og Steinbach i Rothenburg. I nord finnes millitærbasen Oberlausitz, hvor distriktet Tränke en gang eksisterte. Daubitz var en kommune i Kreis Weißwasser fra 1952 til 1990, og i Landkreis Weißwasser fra 1990 til 1992. Kringelsdorf. Kringelsdorf (oversorbisk: "Krynhelecy") er et distrikt i kommunen Boxberg i Landkreis Görlitz i Fristaten Sachsen. Kringelsdorf var frem til 1. april 1996 en selvstendig kommune. Kringelsdorf er omgitt av Boxberg i nord, Reichwalde i øst, Klitten i sør og Bärwaldersjøen i vest. Nord for stedet, i området til det tidligere dagbruddet Bärwalde, ligger Staatsstraße 131 mellom Boxberg og Rietschen langs et 26,5 hektar stort industriområde. Nord for Kringelsdorf munner elven Weißer Schöps ut i Schwarzer Schöps. Forut for gruveforlegningen til dagbruddet Reichwalde lå denne munningen mellom Kringelsdorf og Reichwalde. Kringelsdorf består av tre geografiske områder: Det opprinnelige stedet Kringelsdorf ligger vest for Schwarzer Schöps, i den vestlige delen av distriktet. Den østlige delen utgjør den tidligere landsbyen Eselsberg, som ble delt av elven i en sørlig og en nordlig del. Mellom Kringelsdorf og Eselsberg ligger Wilhelmsfeld. Kringelsdorf var en kommune i Kreis Weißwasser fra 1952 til 1990, og i Landkreis Weißwasser fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. april 1996 var den en del av i Niederschlesischer Oberlausitzkreis. Anajapygidae. Anajapygidae er en gruppe (familie) av primitive, vingeløse insekter som hører til ordenen tohaler (Diplura). Utseende. Små, slanke, hvite urinsekter. Antennene er perlekjedeformede, middels lange. Thorax-leddene ser nesten ut som bakkroppsleddene bortsett fra at de har bein. Haletrådene er korte, de er rørformede og skiller ut sekreter fra kjertler i bakkroppen. Levevis. Disse små tohalene lever av dødt organisk materiale i jorden. Utbredelse. Familien har et tyngdepubnkt i Mexico og California, der fem av de åtte kjente artene hører hjemme. Videre finnes det én art i Europa, én i India og én i Afrika. Projapygidae. Projapygidae er en gruppe (familie) av primitive, vingeløse insekter som hører til ordenen tohaler (Diplura). Glen Dimplex Nordic. Glen Dimplex Nordic (GDN) er en norsk produsent av elektronisk oppvarming. Selskapet er et heleid datterselskap av det irske industrikonsernet Glen Dimplex Group, og produserer primært varmeovner under merkenavnene Nobø, Dimplex, EWT og Siemens. GDN ble dannet den 1. april 2007 gjennom en fusjon mellom Nobø Electro AS og Siemens Electrical Heating AS, som begge ble kjøpt av Glen Dimplex Group i 2003. Selskapet har fabrikk og hovedkontor på Stjørdalshalsen i Nord-Trøndelag, og hadde tidligere også en fabrikk i Trondheim som hadde tilhørt Siemens Electrical Heating. GDN har ca. 220 ansatte, ca. 300 millioner kroner i omsetning og en produksjon på ca. 500 000 varmeovner årlig. Dette gjør GDN til en av Midt-Norges største industribedrifter og Nordens klart største produsent av varmeovner, og selskapet eksporterer sine produkter til mer enn 25 land. GDN har salgsselskaper i Norge, Sverige, Finland, Danmark og Storbritannia. I 2010 viste regnskapet salgsinntekter på 246,6 millioner kroner og et samlet driftsresultat på 4,9 millioner kroner. Administrerende direktør siden 2010 er Inge Garshol. Storjord (Tysfjord). Storjord, eller Storjorda, er ei bygd i Tysfjord kommune i Nordland. Den ligger på nordsida av Beisfjorden, en sidearm av Tysfjorden. Storjord har om lag 200 fastboende, og 26 elever på skolen (Storjord oppvekstsenter). Et par kilometer nord for Storjord ligger Bognes, det sørlige fergestedet på den eneste gjenværende fergeforbindelsen langs E6 i hele Norge, Bognes-Skarberget. I bygda ligger også hotellet Tysfjord Turistsenter. Campodeidae. Campodeidae er en gruppe (familie) av primitive, vingeløse insekter som hører til ordenen tohaler (Diplura). De er den eneste i tohale-familien som er representert i Norge. Det er beskrevet ca. 450 arter, men i og med at det er funnet nesten 200 bare i Europa er det sannsynlig at det finnes mange flere på verdensbasis. Utseende. Små, slanke, hvite urinsekter. Hodet er lengre enn bredt, som hos alle tohaler helt uten øyne. Antennene er forholdsvis lange og perlekjede-formede. Beina er middels lange, lenger enn hos de fleste andre tohaler. De to haletrådene er lange (typisk omtrent så lange som antennene) og tydelig oppdelt i mange ledd. Levevis. De lever nede i jorden og kan finnes under steiner. De kan være ganske tallrike i kompost. De er trolig for det meste rovdyr, men kan være ganske altetende. Utbredelse. Familien er utbredt over hele Jorden. Glen Dimplex Group. Glen Dimplex Group (GDG) er et irsk industrikonsern. GDG er verdens største produsent av elektroniske varmeapparater, og har produksjon i Irland, Storbritannia, Skandinavia (Glen Dimplex Nordic i Norge) og Brasil. GDG har til sammen 8 500 ansatte og et årlig overskudd på 1,5 milliarder euro (2004). GDG ble etablert i Newry i Nord-Irland i 1973, og er fortsatt et privateid selskap. Århundrets nordmann. Århundrets nordmann var en kåring ledet av NRK i 2005. Kåringen var SMS-basert og over 400 000 nordmenn stemte i løpet av året på den personen de mente var «århundrets nordmann». De nominerte måtte ha hatt sin levetid innen tidsrommet 1905 – 2005. Alle nordmenn kunne bli nominert, og det ble til slutt 600 personer på listen. En komité plukket så ut 50 personer, og resten av avstemningen, her igjen SMS-basert folkeavstemning gikk på direktesendt TV på NRK1 17. desember 2005 med Claus Wiese som programleder. Vinneren av stemmegivningen ble Norges tidligere konge Olav 5 som fikk 41 % av stemmene. På andreplass kom Einar Gerhardsen og like etter fikk Erik Bye en tredjeplass. Nedenfor ser du en liste over de 50 etter plassering fra TV-avstemningen. Alxa. Alxa (kinesisk: 阿拉善盟; pinyin: "Ālāshàn Méng"; mongolsk: 15px; transkripsjon: "Alaša aɣima") er en liga (et prefektur) helt vest i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Folketellingen for 2000 kom til at ligaen hadde 196 279 innbyggere. Alxa er den minst befolkede regionen i Indre Mongolia. Store deler av Alxa er ørken. Her er Gobiørkenen og dens sørlige utløpere, som den rene sandørkenen Tengger. Administrative enheter. Ligaet Alxa har jurisdiksjon over 3 bannere (旗 "Qí"). Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2002 – 3000 meter damer. 3 000 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2002 og ble avholdt i Salt Lake City, USA den 10. februar 2002. 32 utøver fra 16 nasjoner deltok i øvelsen. Claudia Pechstein vant gullmedaljen på distansen etter å ha vunnet to bronsemedaljer og sølvmedalje i tidligere OL. Favoritten Anni Friesinger kom på fjerde plass, mens de første på resultatlisten kom under den tidligere olympiske rekorden. The Haunting (Somewhere in Time). «The Haunting (Somewhere In Time)» er en sang av Kamelot. Sangen er opprinnelig fra musikkalbumet "The Black Halo" (2005), som er et konseptalbum, og løst basert på Goethes Faust. I sangen prøver alkymisten Ariel (Roy Khan) å forklare for den unge vakre Marguerite (Simone Simons) at han ser henne som en skygge av sin avdøde elsker Helena (Mari Youngblood), og at følelsene for henne er egentlig rettet mot Helena, og at han aldri kan elske henne slik hun elsker ham. I en duett ber han henne om å forlate og glemme ham, og at de kanskje engang kan igjen møtes. Han forlater så henne, for å aldri treffe henne igjen. Procampodeidae. Procampodeidae er en gruppe (familie) av primitive, vingeløse insekter som hører til ordenen tohaler (Diplura). Familien omfatter bare to kjente arter fra områder med middelhavsklima. Utbredelse. De to artene er beskrevet henholdsvis fra Italia og California, begge områder med typisk middelhavsklima. Trofisk nivå. Et trofisk nivå er plasseringen en organisme har i en næringskjede, målt i tall. En næringskjede er en oversikt over hvilket vesen som lever av det foregående, og hver organisme er på et trofisk nivå. Energi- og biomassemengden avtar oppover i næringskjeden med ca. 90 % for hvert nivå/ledd, derfor finner man stort sett ikke mer enn fem trofiske nivåer i et økosystem; det finnes ikke nok energi. Primærprodusentene, eller de grønne fotosyntetiserende organismene ligger på 1. nivå, mens de ulike konsumentene tildeles tall etter hvor mange ledd de er fra den fotosyntetiserende planten. Hitra Herregård. Hitra Herregård ligger på Ansnes i Hitra kommune, Sør-Trøndelag. Familien som opprinnelig bodde på gården het Grøntvedt, best kjent for brødrene Sivert Grøntvedt og Ragnar Grøntvedt som var blant gründere som skapte den norske oppdrettsindustrien. Klorheksidin. Klorheksidin er et kjemisk antiseptisk stoff, som har kraftig antibakteriell aktivitet. Det er både baktericidt og bakteriostatisk. Handlingsmekanismen anslås å være lipidmembranforstyrrelse, og ikke ATPase-inaktivering, som tidligere trodd. Dette gir også klorheksidin aktivitet mod vira med lipide membraner. Produkter inneholdende Klorhexidingluconat i høye konsentrasjoner skal holdes vekk fra øyne (hornhinnesår) og det indre øre (døvhet). Det anvendes dog i små konsentrasjoner til å holde kontaktlinser sterile. Klorheksidinbehandling av munnhulen kan medføre midlertidig misfarving av tenner og tunge. Dette kan dog fjernes ved grundig tannrensning. Det anbefales ikke å anvende klorheksidin i munnen i over 3 uker, med mindre tannlege anviser annet. March of Mephisto. «March of Mephisto» er en sang av Kamelot. Sangen er opprinnelig fra musikkalbumet "The Black Halo" (2005), som er et konseptalbum, og løst basert på Goethes Faust. Erkeengelen Mephisto (Shagrath) finner den vakre Marguerite (Simone Simons) som likner på Ariels (Roy Khan) døde elskede Helena (Mari Youngblood) i en liten by. I et forsøk om å blidgjøre Ariel, gir han Marguerite til ham, for at hun skal forføre ham. Samtidig som hun forfører Ariels kropp, forfører Mephisto Ariels vilje. Octostigmatidae. Octostigmatidae er en gruppe (familie) av primitive, vingeløse insekter som hører til ordenen tohaler (Diplura). Familien omfatter bare tre kjente arter. Utbredelse. De tre kjente artene er beskrevet henholdsvis fra Tonga ("O. herbivora"), Guangdong-provinsen i Kina ("O. sinensis") og Java ("O. spiniferum"). Ronny Trælvik. Ronny Trælvik (født 1968) er en forfatter fra Senja. Han har skrevet flere lokalhistoriske bøker fra dette området, som 'Senjafisket' (fisket utenfor Senja fra annen verdenskrig og frem til 2006), 'Senjafolk' (en billedbok om folket på Senja i gamle dager og det livet de levde da) og 'Senjaboka' (en bok om bygdene på Senja, både før og nå). Av andre bøker han har skrevet kan nevnes 'Den finaste tida' (lyrikk), 'Sykkelguiden' (nordnorske sykkelturer) og 'Historia om Soil-familien' (2009). Han har også skrevet biografien "Samfunnsbyggeren Ole-Arvid Nergård" (2009) og humorbøkene "Nord og Sør" (2010) og "Nordnorske gullkorn fra barnemunn" (2011). Listerine. Listerine er et registrert varemerke for et antiseptisk munnskyllemiddel. Det opprinnelige produktet hadde sterk lukt, men nyere utgaver har mildere smak. Produktet er navngitt etter Joseph Lister som promoterte idéen om ren kirurgi ved å sterilisere instrumenter. Listerine er et av de mest brukte munnskyllevann i USA. Produktet ble opprinnelig markedsført av Lambert Pharmacal Company (senere Warner-Lambert), og blir dag markedsført av Johnson and Johnson som kjøpte opp Pfizers avdeling for forbrukerprodukter for USD 16,6 milliarder i desember 2006. Listerine-navnet brukes også på tannpasta, tannrensemiddel og en del andre munn- og tannpleieprodukter. Lepismatidae. Lepismatidae er en primært vingeløs insektgruppe, som er representert med sølvkre og fyrkre i Norge. De regnes til ordenen Zygentoma. Dyrene er varmesøkende og lyssky. Utseende. Lepismatidae har en avlangt dråpeformet kroppsform og er gjerne ca. 1 centimeter lange. Kroppen er kledt med løstsittende, ofte metallisk fargede skjell. Antennene er lange og tynne, trådformede, fasettøynene ganske små. Som andre Zygentoma har de kjever ("mandibler") med to ledd-knuter ("condyler"). Bakerst har de tre lange haletråder, de på sidene kalles "cerci" og midt-tråden "terminalfilament". Levevis. Lepismatidae lever på steder med høy luftfuktighet. Ved siden av arter som lever i menneskelige omgivelser, finner man mange arter som lever utendørs, i jord eller under løv osv. Dyrene trives best på litt varme steder, og i hus er de mest vanlige på kjøkken og bad, eller i kjellere som har kombinasjonen fuktige og varme rom. Dyrene er lyssky og er aktive i mørke (nattaktive). De kryper rundt om natten, på leting etter mat. Om dagen gjemmer de seg i gulvsprekker og lignende. Dyr som lever i menneskelige omgivelser, lever av matrester, tapetklister, papir og lignende. De viltlevende artene lever av alger, sopp og detritus (dødt organisk materiale). Utvikling. Hunnen legger opptil 100 egg, enkeltvis eller noen få sammen, som regel skjult i sprekker eller i forbindelse med næringsstoffer. De nyklekte larvene er de Ca. 2 mm lange. De har åtte hudskift før de er utvokst og kjønnsmodne. De har ametabol utvikling, det vil si at de ikke har «forvandling» (metamorfose), noe puppestadium. Nymfene er like de utvokste (kjønnsmodne) individene ("imago"), bortsett fra størrelsen. I vanlig romtemperatur tar det Ca. 6 måneder før de blir voksne, og kan leve i 2-4 år. Skadedyr. Lepismatidae kan gjøre skade i hus, ved at de gnager i papir. De kan også være plagsomme når de finnes på kjøkken og bad. Men normalt innebærer ikke aktivitet av disse dyrene noen fare. De er kanskje heller «nyttige» da de er en indikator på at det kan være problemer med høy fuktighet i et rom. Senkes luftfuktigheten og det blir et tørrere klima, vil dyrene forsvinne av seg selv. Creighton Abrams. Creighton Williams Abrams Jr. (født 15. september 1914, død 4. september 1974) var en amerikansk general som i årene 1968 til 1972 var sjef for de amerikanske styrkene i Vietnamkrigen. Han var deretter hærsjef som leder for United States Army fram til sin død. Bakgrunn. Abrams ble uteksaminert som offiser fra West Point i 1936 og tjenestegjorde deretter i 1. kavaleridivisjon fram til andre verdenskrig. Han ble utnevnt til løytnant i 1939 og midlertidig kaptein i 1940. Samme år ble han overført til 1. panserdivisjon. Han deltok i andre verdenskrig i pansertroppene. I februar 1942 ble han utnevnt til major og i september 1943 oberstløytnant. Han var en framgangsrik og offensiv sjef for 37. panserbataljonen i Pattons 3.armé og var en av lederne som brøt igjennom den tyske beleiringen av 101. luftbårne divisjon i Bastogne under Ardenneroffensiven. Etter krigen avanserte Abrams videre i gradene, og tjenestegjorde både ved utdannelsesinstitusjonene og ved de amerikanske styrkene i Europa. Han gikk ved US Army War College i 1953 deltok etter dette i avslutningen av Koreakrigen. Etter Koreakrigen var han ved Fort Knox fram til 1956. Han ble utnevnt til brigadegeneral i 1956, tjenestegjorde deretter ved Pentagon og ved tredje panserdivisjon, hvor han i 1960 ble utnevnt til generalmajor. Etter et år tilbake ved Pentagon, ble han i 1963 utnevnt til generalløytnant og sjef for Femte armekorps i Heidelberg i Vest-Tyskland, hvor han i 1964 ble utnevnt til general. Vietnam. I 1967 ble han etter to år i hærledelsen utnevnt til nestkommanderende under William Westmoreland for de amerikanske styrkene i Vietnam. Etter Tet-offensiven i 1968 overtok Abrams kommandoen. Han endret den amerikanske taktikken til aggressiv patruljevirksomhet med små enheter. Tanken var at dette skulle lette overføringen av ansvaret Sør-Vietnams hær. President Lyndon Johnson hadde på dette tidspunktet besluttet å redusere det amerikanske militære nærværet, og under Abrams ble dette redusert fra 535 000 soldater i desember 1968 til 30 000 soldater mot slutten av 1972. Abrams støttet intervensjonen av Kambodsja i 1970 og sto for planleggingen av angrepet mot Ho Chi Minh-stien i det sørlige Laos ("Operation Lam Son 719"). Han ble også nødt til å håndtere problemene som fulgte av My Lai-massakren som ble utført før han tiltrådte kommandoen. Hærsjef. I 1972 forlot Abrams Vietnam da han ble utnevnt til hærsjef ("Chief of Staff of the US Army"), en stilling han satt i fram til sin død, og han var slik medlem av Den militære sjefsnemnd. Creighton Abrams er begravet på Æresgravlunden i Arlington. Som en hylning til ham er stridsvognen M1 Abrams oppkalt etter ham. Norske Gardeveteraners Drillkontingent. Norske Gardeveteraners Drillkontingent er en organisasjon som består av tidligere gardister som har avtjent førstegangstjenesten eller tjenestegjort som befal ved henholdsvis Musikk- eller Drilltroppen ved Hans Majestet Kongens Garde. Kontingenten utfører seremonielle oppdrag militært eller sivilt og drilloppvisninger rundt om i Norge og i utlandet på samme måtte som HMKGs 3. Gardekompani. Historikk, formål og struktur. Kontingenten ble opprinnelig stiftet som "Norske Gardemusikeres Forbunds Korps" da det ble etablert i 1985. Det bestod da av ett musikkorps og ett signalkorps. "Norske Drillgardisters Forbund" opprettet en veterandrilltropp i 1987. I 2011 slo begge veteranorganisasjonene seg sammen for å effektivisere samarbeidet og fremstår nå under én og samme organisasjon med felles navn, "Norske Gardeveteraners Drillkontingent" (NGD). NGD er tilsluttet "Norges Gardistforbund" (NGF) som er moderorganisasjonen for alle tidligere Gardister uansett kompani. Kontingenten benytter uniformer lik de H.M. Kongens Garde benyttet i perioden 1870–1910. Uniformen ble godkjent og approbert av H.M. Kong Olav i 1985 og det første oppdraget ble gjennomført i 1986. Norske Gardeveteraners Drillkontingent er i dag inndelt likt som 3. Gardekompani med én Musikktropp og én Drilltropp. Musikktroppen har to korps, ett musikkorps med janitsjarbesetning ofte omtalt som Veterankorpset og ett Signalkorps. Drilltroppen benytter M1 Garand-rifler som veier 5,5 kilo med påmontert sylskarpe bajonetter, mens signalkorpset bruker paradetrommer og signalhorn uten ventiler lik de som signalkorpset i 3. Gardekompani benytter. Paradetrommene er prydet med NGDs logo på et bronsemerke i front. Kontingenten har et nært samarbeid med HMKG og er ment å være en støtte der de selv ikke har kapasitet eller er forhindret til å løse oppdrag. Eksempler på dette er Kronprinsparets bryllup i 2001 hvor korpset spilte utenfor Domkirken i Oslo. Tilsvarende erstattet veteranene H.M. Kongens Gardes Musikkorps, og gikk bak inneværende signalkorps ved Hans Majestet Kong Olav Vs begravelse i 1991. Dette var fordi HMKGs signalkorps på denne tiden hadde tre måneders tidligere innrykk enn hovedkorpset, som ikke var ferdig utdannet ved begravelsen. Norske Gardeveteraners Drillkontingent løser svært forskjellige oppdrag men følger HMKGs retningslinjer og filosofi for etikk og valg av oppdrag, blant annet på grunn av sin tilhørighet og gjenkjennelseseffekt kontingenten har til Hans Majestet Kongens Garde, Slottet og Forsvaret generelt. Kontingenten har tilholdssted på Huseby Leir og øver annenhver tirsdag og i enkelte helger. Øvelsene inneholder trening på alt fra full drill til grunnleggende SLO (sluttet orden), marsjeringsteknikk, musikkøvelser, signaloppdrag, trommestunt, formasjonsdrill og geværdrill. Musikalsk ansvarlig og dirigent for kontingenten har tidligere vært Oberst Christer Johannesen som har bakgrunn som musikkinspektør for Forsvarets Musikk og nåværende sjef for Norsk Militær Tattoo. Eksterne lenker. Norske musikkorps Nicoletiidae. Nicoletiidae er en primært vingeløs insektgruppe. De regnes til ordenen Zygentoma. Dyrene lever underjordisk og er lyssky. Utseende. Små til middelsstore (5-11 mm) og slanke urinsekter, bleke, øyne mangler helt. Denne familien har ikke skjell på kroppen i motsetning til mange andre Zygentoma. Levevis. Nicoletiidae lever i de øvre lagene av jorden og kan finnes under steiner, også i huler. Noen formerer seg ved partenogenese. Systematisk inndeling. Familien Ateluridae blir noen ganger også regnet som en undergruppe av Nicoletiidae. Orkestergraven. Orkestergraven er norsk krimserie fra 2010 etter Unni Lindells roman "Orkestergraven". Lorents Mørkved. Lorents Andersen Mørkved (født 16. mars 1844 på Høylandet) var en norsk gårdbruker og politiker (V). Han var gårdbruker på farsgården Mørkved på Høylandet i Namdalen, og var også skogformann for flere trelastfirmaer i Namdalen gjennom 50 år. Mørkved var medlem av Høylandet herredsstyre i 30 år, varaordfører i 12 år, og ordfører i 16 år. Han var valgmann 6 ganger, samt 1. vararepresentant til Stortinget fra Snaasen krets i Nordre Trondhjems amt 1910–1915. Mørkved møtte en periode fast for Ivar Aavatsmark i Stortingets militærkomité i 1910. A Visit from St. Nicholas. "A Visit from St. Nicholas", også kjent som "The Night Before Christmas" eller "Twas the Night Before Christmas", er et engelsk dikt som ble utgitt anonymt år 1823. Forfatteren av diktet er Clement Clarke Moore. Diktet har spilt en stor rolle i utviklingen av forestillingene om julenissen fra midten av 1800-tallet til i dag, både når det gjelder utseende og oppførsel. Her blir nissens nattlige besøk og sleden med reinsdyrene nevnt for første gang. Julenissens angivelig åtte reinsdyr gis også sine navn her. Sangen Rudolf er rød på nesen fra 1939 bygger videre på myteuniverset fra dette diktet, og introduserer Rudolf som den ukjente niende. Diktet er oversatt til norsk av Halldis Moren Vesaas under tittelen "Da Sankte Klaus var her" og utgitt i Thorbjørn Egners lesebok bind IX, side 164. Ateluridae. Ateluridae er en primært vingeløs insektgruppe. De regnes til ordenen Zygentoma. Dyrene lever underjordisk i tuene til maur og termitter og er lyssky. Utseende. Små (3-7 mm), dråpeformede urinsekter, gjerne gylne på farge, øyne mangler helt. Antennene er ganske korte. Thorax er kledt med løstsittende skjell, disse gjør det trolig vanskeligere for maur og termitter å få tak i disse snylterne. De har tre haletråder som vanlig for Zygentoma. Levevis. Denne familien er spesialisert på å leve i maur- og termittuer, der de stjeler mat fra tuenes beboere og spiser rester og avfall. De beveger seg kvikt og unngår dermed å bli fanget av maur og termittsoldater, de løse skjellene gjør dem også vanskeligere å få fatt i. Systematisk inndeling. Ateluridae blir noen ganger også regnet som en undergruppe av Nicoletiidae. =Fredrikstad. "=Fredrikstad" (også kjent som "Erlik Fredrikstad") er et gatemagasin i Fredrikstad. Magasinet kommer ut månedlig og er et talerør for sosialt utstøtte, fattige, rusmisbrukere og andre vanskeligstilte. Magasinet så dagens lys 8. juni 2009 og selger om lag 6000 eksemplarer hver måned. Idéen er at vanskeligstilte skal selge magasinet, og halvparten av utsalgsprisen beholdes av selgeren. Et eventuelt driftsoverskudd vil også komme selgerne til gode. Utgiver er Stiftelsen Erlik, som også gir ut gatemagasinene =Oslo, =Drammen & Buskerud og =Vestfold. Lokalredaktør er Mona Eieland, mens ansvarlig redaktør er Anlov P. Mathiesen. Lepidotrichidae. Lepidotrichidae er en primært vingeløs insektgruppe. De regnes til ordenen Zygentoma. Man kjenner bare én nålevende art, "Tricholepidion gertschi", som er regnet som det mest primitive nålevende medlemmet av Zygentoma. I tillegg er det kjent én art fra Baltisk rav, som stammer fra Eocen-tiden. Utseende. Den nålevende arten er et ganske stort (ca. 14 mm), slankt, lyst rødbrunt insekt. Kroppen er tydelig hårete. Antennene er robuste, nokså tykke ved roten. Beina og de tre haletrådene er forholdsvis robuste. Levevis. "Tricholepidion gertschi" lever i råtnende ved i skoger i det nordlige California. Maindroniidae. Maindroniidae er en primært vingeløs insektgruppe. De regnes til ordenen Zygentoma. Utseende. Svært avlange, mørkt fargede urinsekter uten skjell på kroppen. Levevis. Artene i denne familien lever bare ved kysten av tørre områder. De er funnet mellom oppskylte alger på strender. Utbredelse. Familien er kjent fra Midtøsten, Peru og Chile. Blåsteinbit. Blåsteinbit ("Anarhichas denticulatus") er en fiskeart av gruppen steinbiter. Denne arten oppholder seg på større dyp, fra 60 til 900 meter under havet. Meinertellidae. Meinertellidae er en delgruppe av Archaeognatha og hører til blant de mest primitive av insektene. De finnes i fuktig miljø ofte langs havstrender. Det er beskrevet omtrent 170 arter i verden frodelt på 19 slekter. Utseende. De kan skilles fra Machilidae på at de mangler skjell ved roten av antennene og beina. Systematisk inndeling. Systematikken med de europeiske slektene er hentet fra Fauna Europaea Web Service. Vamouti Diomande. Vamouti Diomande (født 20. januar 1991) er ivoriansk midtbanespiller. Han ble lånt ut til Sandefjord sommeren 2010 og var der frem til 1. august 2011. Deretter prøvde han seg i Hønefoss Ballklubb hvor han var på lån ut sesongen 2011. Han fikk en kamp for klubben, men fikk ikke videre kontrakt. I november 2011 ble han tatt ut på foran en i Marokko. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2002 – 5000 meter damer. 5 000 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2002 og ble avholdt i Salt Lake City, USA den 23. februar 2002. 16 utøver fra 7 nasjoner deltok i øvelsen. Claudia Pechstein sikret seg den tredje gullmedaljen på distansen etter å ha vunnet 3 ganger på rad mellom 1994 og 2002. Med seieren sikret Pechstein seg minst en medalje i fire vinterolympiader på rad (1992–2002). Clara Hughes og Gretha Smit kom overraskende på podiet sammen med Pechstein. Smit, som satte ny verdensrekord under sølvløpet, hadde først begynt å konkurrere i hurtigløp ett år før lekene, selv om hun og søsteren nesten hadde vært uslåelig på langløp på skøyter (maraton), der deltagerne går i grupper. Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Fra spelet "Vikingguten" ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter, 2010 Stiklestad Nasjonale Kultursenter har status som nasjonal knutepunktinstitusjon, med spesielt ansvar for å formidle kunnskap omkring Olav den Hellige og den delen av norgeshistorien som er knyttet til Stiklestad. I kultursenteret inngår middelalderformidling, folkemuseum, Spelet om Heilag Olav, skoletjeneste og kulturhusvirksomhet. Stiklestad Nasjonale Kultursenter er organisert som et aksjeselskap hvor Verdal kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune eier 50 prosent av aksjene hver. SNK har også ansvar for drift av konsolidert museum, hvor Egge museum, Stjørdal Museum, Levanger museum og Nils Aas Kunstverksted inngår. Kinas riksvei 224. Kinas riksvei 224 ("G224") løper fra Haikou og tvers over øya Hainan til Sanya i sør. Den er 309 kilometer lang. Cederbergfjellene. Sneeuberg er det høyeste fjellet i Cederberg med en høyde på 2 026 moh. Maltese Cross («Malteserkorset») ses i forgrunnen. Cederbergfjellene og Cederberg naturreservat ligger nær den lille byen Clanwilliam i provinsen Western Cape i Sør-Afrika, omtrent 300 km nord for Cape Town. Fjellkjeden er oppkalt etter den utrydningstruede Clanwilliam Cypress ("Widdringtonia cedarbergensis"), en art av nåletrær som er endemisk til området. Fjellene er kjent for sine spektakulære formasjoner og hulemalerier av San-folket. Cederberg verneområde ("Cederberg Wilderness Area") administreres av CapeNature. "Cederberg" er nå generelt akseptert som riktig skrivemåte for området, med en kombinasjon av det engelske ordet Cedarberg og afrikaans-varianten Sederberg'". Geografi og klima. Cederbergfjellene strekker seg ca. 50 km i nord-øst-retning og 20 km i øst-vest-retning. De grenser i vest til Sandveld, i nord til Pakhuisfjellene, i øst til byen Springbok-området og i sør til Kouebokkeveldfjellene og Skurweberge. Hovedveien i dette området er N7, som går vest for fjellkjeden. De nærmeste byene er Citrusdal i sørvest og Clanwilliam i nord. Området er tynt befolket. Det finnes flere kjente fjell i Cederberg, blant annet Sneeuberg (2 026 moh) og Tafelberg (1 969 moh). Tafelberg («Table Mountain» på afrikaans) bør ikke forveksles med Table Mountain i Cape Town. Kjente landemerker er Maltese Cross, Wolfberg Arch og Wolfberg Cracks. Den dominerende bergarten som gir området et rødt særpreg er Table Mountain sandstein tilhørende Table Mountain-gruppen. Det er også denne sandsteinen som er bakgrunn for de skarpt definerte fjellformasjonene. Denne bergarten inneholder et lag av leirskifer og i de senere årene har en rekke viktige fossiler blitt oppdaget i disse finkornede lagene. Fossilene er av 450 millioner år gammel primitiv fisk fra ordovicium. Somrene er veldig varme og tørre, mens vintrene er våtere og kalde med en typisk årlig nedbørsmengde på mindre enn 700 mm i de lavtliggende områdene. De høyere toppene blir dekket av snø om vinteren. Sommerdagene er vanligvis klare og skyfrie. På grunn av skyfri himmel nesten hele året utgjør området et perfekt sted for himmeltitting (observasjon av himmelen) og det har et eget amatørobservatorium. Flora og fauna. Bontebukken ("Damaliscus pygargus dorcas") er blant pattedyrene som finnes i Cederbergfjellene Den dominerende vegetasjonen i området er middelhavsk fynbos, spesielt i sør og vest der det er våtere klima, og semiørken og buskland i nord og øst. Det utrydningstruede nåletreet Clanwilliam Cypress ("Widdringtonia cedarbergensis") som tilhører sypressfamilien og snøprotea ("Protea cryophila") tilhørende proteafamilien er endemiske til området, og finnes kun i mer fjerntliggende områder høyt oppe i fjellene. Cederbergs toppkonsumenter er leopard ("Panthera pardus") og karakal ("Caracal caracal"). Andre pattedyr som lever her er kappklippegrevling ("Procavia capensis") eller «Dassie», surikat ("Suricata suricatta") og andre arter i Mungofamilien (Herpestidae), større antiloper (for eksempel bontebukk ("Damaliscus pygargus dorcas") og spydbukk ("Oryx gazella")), den sårbare fjellsebraen ("Equus zebra zebra") og Chacmabavian (Chacma Baboon, "Papio ursinus"). Mange fugler, små pattedyr, reptiler og insekter trives også her. Andre truede arter i Cederberg verneområde inkluderer blant annet fiskene Clanwilliam Yellowfish ("Labeobarbus capensis", sårbar), Clanwilliam Redfin ("Barbus calidus", sårbar) og Clanwilliam Sawfin ("Barbus serra", utrydningstruet). Eldre tid. Hulemaleri laget av San-folket ved Stadsaal Cave i Cederbergfjellene Hulemalerier av San-folket kan ses i grotter og på fjell i hele området, og er bevis på de første menneskene som bosatte seg i dette området. Europeisk bosetning brakte med seg skogbruk og noe jordbruk, og førte til massiv ødeleggelse av de lokale sedertrærne. Tusenvis av trær ble felt til fordel for telefonmaster, møbler og hus. Den europeiske ankomsten førte også til San-folkets bortgang. I nord står fortsatt den gamle misjonsstasjonen til Brødremenigheten i Wupperthal, i hjertet av denne vesle bondebyen som også er hjem til en lokal industri som produserer "velskoene", tradisjonelle myke skinnsko. Cederberg var trolig den sørligste slagmarken i Boerkrigen. En liten gruppe boersoldater trengte seg inn i dette området fra Boerrepublikkene flere hundre km nordover, i håp om å vekke folkelig støtte blant de lokale bøndene av nederlandsk avstamming. De mislyktes i å gjøre dette; britene kan ha hatt lite sympati for britene, men de hadde en god forestilling om hvem som skulle vinne krigen. Det sies at boernes kommandosoldater ble konfrontert i Cederberg av en enslig engelskmann, som beordret dem til å overgi seg. De lo av ham fordi han var en og de var mange, og de prøvde å snakke fornuft med ham ved å peke på at alene han var håpløs i kampen mot boerne. Han nektet å gi seg og ble til slutt skutt og drept. Stedet hvor han falt kalles i dag Engelsmanskloof («Engelskmannens ravine»). Jordbruk. Den eneste vingården i Cederberg Dyrket mark er begrenset av høyden, det tørre klimaet og det steinete terrenget, men noen gårder eksisterer likevel. Rooiboste er områdets viktigste eksportvare, men frukt og tobakk blir også høstet på enkelte gårder. Cederberg-området har en vingård, den høyest beliggende i Sør-Afrika. Rundt Wupperthal-området drives det tradisjonelt subsistensjordbruk. Noen kommersielle furuplantasjer finnes fortsatt rundt Algeria skogstasjon. Planter i proteaslekten og andre fynbosplanter blir også dyrket av bøndene. En rekke gårder har i hovedsak blitt gjestegårder med cateringservice for det lokale og internasjonale turistmarkedet. Det er ingen gruvedrift i Cederberg. Turisme. Som et verneområde er økoturisme hovedaktivitet, og dette inkluderer camping, fjellklatring og turgåing. Den største campingplassen (Algeria) drives av CapeNature, mens andre som Sanddrif, Driehoek, Jamaka og Krom River drives privat. Cederberg er kjent for sine utfordrende fjellklatringsmuligheter rundt fjellene Krakadouw og Tafelberg. Table Mountain sandstein skaper ideelle forhold for spektakulære turer. Det finnes mange vandreturer både for kort opphold (en dag) og overnatting, blant annet de populære og spektakulære Wolfberg Arch, Wolfberg Sprekk og Maltese Cross. Området er også godt egnet for amatørastronomer, med et eget observatorium som jevnlig arrangerer åpne kvelder for publikum. Det finnes mange forskjellige ruter for firehjulstrekkere (4x4). En stor trakt i det nordlige Cederberg eies av Brødremenigheten. Den pittoreske landsbyen Wupperthal utgjør en del av en tidligere rute for misjonering som gir besøkende et interessant overblikk over landlig liv. Landsbyen er også et sentrum for håndlagde skinnsko og støvler. En av "buite stasies" (direkte oversatt som «ytre stasjoner») er Heuningvlei, en liten pittoresk landsby som er i ferd med å lage en sti for ekskursjoner med eselvogner fra toppen av Pakhuis Pass til landsbyen. Prosjektet er for fattigdomsbekjempelse og finansieres av departementet for miljø og turisme. Det inkluderer opprettelse av overnattingshus for ryggsekkturister, urtehager og diverse andre turismetilbud. Det var forventet at prosjektet skulle fullføres innen desember 2007. Speiding. Cederberg er også plassen for Senior Scout Adventure, et 10-dagers arrangement for speidere som holdes av South African Scout Association annet hvert år. Kinas riksvei 303. Kinas riksvei 303 ("G303") løper fra Ji'an i Jilin til Xilinhot i Indre Mongolia. Den er 1 263 kilometer lang. Linxi (Chifeng). Linxi (kinesisk: 林西县; pinyin: "Línxī Xiàn") er et fylke i byprefekturet Chifeng i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Den gamle koppergruven Dajing ("Dajing gu tongkuang yizhi" 大井古铜矿遗址) ble i 2001 tilføyd på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 303 løper fra Ji'an i Jilin til Xilinhot i Indre Mongolia. Eksterne lenker. Linxi Ar Horqin-banneret. Ar Horqin-banneret (kinesisk: 阿鲁科尔沁旗; pinyin: "Ālǔkē'ěrqìn Qí") er et banner (fylke) i byprefekturet Chifeng i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen er på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 303 løper fra Ji'an i Jilin til Xilinhot i Indre Mongolia. René Mézangeau. René Mézangeau, også "Mésangeau, Mesangio, Mésengeot, Mesengé, Meziniot, Meschanson, Mesangior" (født ca 1568 i Paris (?); død januar 1638 samme sted) var en fransk luttenist og komponist fra barokken. Rundt 1621 var Mézangeau musiker ved Ludvig XIII.s hoff; lutten spilte i hans tid en stor rolle ved konge- og fyrstehoffene. Mézangeau komponerte musikk og transkriberte andres verker for lutt. Han forbedret og perfeksjonerte spilleteknikken i en slik grad at han i sin samtid fikk ry for å ha fullendt den. Den kjente lutsspilleren Ennemond Gaultier skal ha vært en av Mézangeaus elever. Venstre Bairinbanner. Venstre Bairinbanner (kinesisk: 巴林左旗; pinyin: "Bālín Zuǒ Qí") er et banner (fylke) i byprefekturet Chifeng i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 303 løper fra Ji'an i Jilin til Xilinhot i Indre Mongolia. Høyre Bairinbanner. Høyre Bairinbanner (kinesisk: 巴林右旗; pinyin: "Bālín Yòu Qí") er et banner (fylke) i byprefekturet Chifeng i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 303 løper fra Ji'an i Jilin til Xilinhot i Indre Mongolia. Hexigtenbanneret. Satellittbilde av innsjøen Dalai Nur i Hexingten Hexigtenbanneret (kinesisk: 克什克腾旗; pinyin: "Kèshíkèténg Qí") er et banner (fylke) i byprefekturet Chifeng i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Den gamle by Yingchang, som ble anlagt etter en byplan som kopierte det gamle Chang'an fra Tangdynastiets tid ("Yingchang lu gucheng yizhi") og ble gjenskapt under Yuandynastiet, er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 303 løper fra Ji'an i Jilin til Xilinhot i Indre Mongolia. Eksterne lenker. Hexigten Ennemond Gaultier. Ennemond Gaultier, også "Gautier le Vieux", "Gaultier de Lyon", (født ca 1575 i Villette, Dauphiné; død 17. desember 1651 i Nèves) var en fransk luttenist og komponist. Han virket først i Lyon og avanserte i 1620 til kammertjener hos kongemoren Maria de'Medici og til hoffluttenist i Paris. Det er mulig at han var elev av René Mézangeau. I 1631 dro han seg tilbake til Nèves, hvor han tilbrakte sine siste år. Ennemond Gaultier publiserte en samling luttstykker sammen med fetteren Denis Gaultier og det er vanskelig å avgjøre hvem av dem som står bak de enkelte komposisjonene. Dette gjelder også andre verksamlinger utgitt under navnet «Gaultier». Uansett hvem som sto bak fikk denne musikken stor innflytelse på utviklingen av luttmusikken de påfølgende årene. Sericomyia. Tigerfluer (slekten "Sericomyia") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter vel 20 kjente arter, fem av dem forekommer i Norge. De er store, kraftige, svarte og gule eller hvite blomsterfluer. Utseende. Middelsstore til store (12-18 mm), brede, svarte blomsterfluer, bakkroppen med hvite eller gule tverrflekker. Fasettøynene er nakne, hos hannen møtes de i pannen. Antennene er korte, det tredje leddet omtrent kvadratisk, antennebørsten ("arista") fjærgrenet. Ansiktet er nesten flatt med ganske lange hår, tett bestøvet bortsett fra en blank flekk i midten. Thorax er blankt svart med moderat tette, oppstående hår som er hovedsakelig svarte oppe på ryggen, gule på sidene. Scutellum er ofte mørkt rødlig. Beina er slanke og rødlige. Bakkroppen er bred, svart, med gule eller hvite tverrflekker som nesten møtes i midten på det andre, tredje og fjerde leddet. Vingene er melkeaktige bortsett fra at fremkanten er gulbrun. Slekten er lett å kjenne på størrelsen, kroppsformen og fargetegningene. Levevis. Disse fluene finnes helst på fuktige steder, for eksempel langs kanten av myrer. Larvene lever i vann, kanskje særlig små dammer i torvmyrer. De voksne fluene flyr godt og kan også påtreffes langt fra vannet. De besøker mange slags blomster og er aktive i mai-september. Utbredelse. Slekten forekommer i Holarktis og Sørøst-Asia. De fleste artene er nordlige. Systematisk inndeling / nordiske arter. Slekten "Arctophila" blir noen ganger regnet som en underslekt av "Sericomyia". Cafè di u liceu. "Cafè di u liceu" er et musikkalbum utgitt av Audun Meling i 2004. Dette er hans debutalbum. Island under Sommer-OL 1964. Island under Sommer-OL 1964. Fire sportsutøvere fra Island deltok under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Island vant ikke noen medaljer. Costa Rica under Sommer-OL 1964. Costa Rica under Sommer-OL 1964. Costa Rica deltok for andre gang i et sommer-OL 1964 i Tokyo. Første gang var 1936 i Berlin. De vant ikke noen medaljer. Cuba under Sommer-OL 1964. Cuba under Sommer-OL 1964. 27 sportsutøvere fra Cuba deltok under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Cuba kom på 30. plass med en sølvmedalje. Cuba under Sommer-OL 1960. Cuba under Sommer-OL 1960. Tolv sportsutøvere fra Cuba deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Cuba vant ikke noen medaljer. Denis Gaultier. Denis Gaultier (også "Gaultier le Jeune", "Gaultier de Paris"; født 1597 eller 1603 på ukjent sted; død januar 1672 i Paris) var en fransk luttspiller og komponist. Første gang Denis Gaultier lar seg påvise er i Paris i 1626. Han studerte komposisjon hos organisten Charles Racquet og var en etterspurt virtuos og komponist i Paris helt til sin død. Han var ikke ansatt ved hoffet, men spilte i 1656 ved en konsert hvor den abdiserte dronning Christina av Sverige var til stede, i 1666 ved en konsert til ære for Ludvig XIII av Frankrikes gemalinne Anna av Østerrike, og i 1671 for kong Ludvig den 14. i Saint-Germain. Tittelen på det andre heftet henspiller på vanskene ved å tilskrive enkeltkomposisjonene til en bestent av de to fetterene Gaultier ("Gaultiuer le Jeune" & "Gaultier de Paris" er vanligvis Denis Gaultier; "Gaultier le Vieux, de Lyon, Sieur de Nèves, de Vienne" er Ennemond, som ble født ved Vienne (Dauphiné) rundt 1575 og døde 17. desember 1651 i Nèves). Verkene blir ofte bare kreditert «Gaultier». Utgaver. Monique Rollin & François-Pierre Goy: "Oeuves de Denis Gaultier (Corpus des Luthistes Français)", Paris (CNRS) 1996 (med biografi, kildeangivelser og konkordansliste) François Lesure & François-Pierre Goy (red.):" Denis Gaultier. La Rhétorique des Dieux." ca. 1652, Faksimile, Genf (Minkoff) 1991 David Joseph Buch (red.): "La Rhétorique des Dieux", Faksimile, Madison (A-R Editions) 1990 Litteratur. Andreas Schlegel: "Bemerkungen zur «Rhétorique des Dieux»", 1. del: "Zur Entstehungsgeschichte", i: «Gitarre & Laute» 11 (1989), nr. 2, s. 17-23; 2. del: "Die Tabulatureinräge vor dem stilistischen Hintergrund der französischen Lautenmusik des 17. Jahrhunderts", i: «Gitarre & Laute» 11 (1989), nr. 3, s. 17-23; 3. del: "Die Tabulatureinträge in der Rhétorique", in: «Gitarre & Laute» 11 (1989), S. 27-32 David Joseph Buch: "On dating the Lute Music in "La Rhétorique des Dieux": New Evidence from Watermarks", i: «Journal of the Lute Society of America» XXV (1992, © 1995), s. 25-37 François-Pierre Goy: "Antiquité et musique pour luth au XVIIe siècle: les sources de l'iconographie et des arguments de la Rhétorique des Dieux", i: «Bulletin de l'Asociation Guillaume Budé», Octobre 1995, s. 263-276 Andreas Schlegel: "Was ich dank der "Rhétorique des Dieux" bisher lernen konnte", i: «Die Laute» (årboken til «Deutsche Lautengesellschaft») nr. I, 1997, s. 45-83 Conosyrphus. "Conosyrphus" er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter to kjente arter, men forekommer ikke i Norden. De er store, kraftige blomsterfluer. Utseende. Store, kraftige, kontrastrikt fargede blomsterfluer. Utbredelse. Slekten finnes ikke i Europa, men arten "Conosyrphus tolli" forekommer i den asiatiske delen av Russland. Den andre artene, "Conosyrphys volucellinus", lever i Kaukasus. Systematisk inndeling. Slekten "Conosyrphus" blir noen ganger regnet som en underslekt av "Sericomyia". François Dufault. François Dufault (før 1604 (?) i Frankrike; død etter 1672 (muligens i London)) var en fransk luttspiller og komponist. Som elev av Denis Gaultier nøt han en stort ry som instrumentalist, noe som er belagt av mange samtidige kilder hvor han betegnes som en av de store luttenistene i sin tid. Hans liv er stort sett ukjent, men han oppholdt seg muligens i England mot slutten av 1660-årene. En samling på tolv luttkomposisjoner i tabulatur er bevart etter ham, i tillegg noen enkeltverk i håndskrift, og i andre samlinger. Han tok seg mange harmoniske friheter i sin musikk og skrev i en nesten improvisatorisk stil. Colombia under Sommer-OL 1964. Colombia under Sommer-OL 1964. 20 sportsutøvere fra Colombia deltok under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Colombia vant ikke noen medaljer. CocoRosie. CocoRosie er en musikalsk gruppe som ble dannet i 2003 av søstrene Bianca "Coco" og Sierra "Rosie" Casady. Søstrene er født og oppvokst i USA men bandet ble grunnlagt mens de bodde i Frankrike. Musikken deres inneholder flere elementer fra både pop, blues, opera, elektronika og hip hop. CocoRosie var opprinnelig en duo der Sierra står for syngingen, spiller gitar, piano og harpe, mens Bianca sang og manipulere ulike barneleker, elektroniske og slagverkinstrumenter, samt andre eksotiske lydmakere. Gruppen har vært meget aktiv til å turnerte og spiller på konserter både i Europa, USA og andre steder i verden. Fram til 2010 har de gitt ut fire store album: La maison de mon rêve (2004), Noah's Ark (2005), The Adventures of Ghosthorse and Stillborn (2007), og Grey Oceans (2010). Sierra Casady ble født i Iowa og Bianca ble født på Hawaii. Når Sierra var cirka 5 år gammel og Bianca var 3 år gammel ble deres foreldre skilt. Jentene bodde for det meste sammen med sin mor, Christina Chalmers som var eksentrisk kunstner og sanger av indiansk og syrisk avstamning som vokste opp i Iowa. De flyttet til nye byer nesten hvert år og var blant annet bosatt på Hawaii, i California, New Mexico og i Arizona. Dette gjorde de fordi moren deres mente at jentene skulle lære mer om å gjøre kunst i den "virkelige verden" enn i skolen. I 1998 da Sierra var nesten 18 år gammel flyttet hun til New York City. Og nesten 2 år senere flyttet hun til Paris for å forfølge en karriere som operasanger samtidig som hun studerte ved konservatoriet de Paris. I denne perioden mistet Sierra kontakten med søsteren Bianca som fremdeles bodde i New York City. Bianca studerte på denne tiden lingvistikk og sosiologi. CocoRosie har komponert musikk for den franske filmen "Frankie" fra 2005 og for den tyske filmen "Haus der Wünsche" (internasjonalt kjent som "Paperbird") fra 2007. Musikken deres er også blitt brukt til flere reklamefilmer. Chile under Sommer-OL 1964. Chile under Sommer-OL 1964. 14 sportsutøvere fra Chile deltok under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Chile vant ikke noen medaljer. DU (band). DU er en norsk pop-trio, tidligere kjent under navnet Det är jag som är döden. Førsteplaten Hey Space! (2007) ble gitt ut på dbut records i Norge, og siden i Europa på franske Le Maquis music under forkortelsen DAJSAD. Albumet Risk and investment kom ut på Trust Me records februar 2010. Selv om DU har gjort et poeng av å ikke skjule seg bak indie eller undergrunns-etiketter, kan uttrykket karakteriseres som særegent. ”Stilsikker og groovy synthetisk pop med mollstemte koringer (…) DU høres ut som om David Bowie prøvesynger for en supergruppe laget på rester av Ultravox og Talking Heads” – Per A Risnes, Dagens Næringsliv På konserter stiller bandet med det uvanlige oppsettet av ståtrommer, synthesizere, dobbel mannevokal og twanggitar. Bakgrunn. Det är jag som är döden oppstod i 2006, i kjølvannet av duoen Flying Edward, da Hilmar Bergendahl Larsen og Nils Jakob Langvik inviterte Kyrre Bjørkås for å samarbeide om musikk til TVdokumentaren ”Don't fuck with the Lewises” laget av Ronny Kristoffersen og Nils Wærstad. Bjørkås og Larsen var begge en del av kjernen i det smått legendariske undergrunnsbandet Bogus Blimp, tilknyttet post-metal labelen Jester Records mellom 1998 og 2004. Det är jag som är döden ble således en fusjon av Flying Edwards enkle besetning (gitar, orgel og trommemaskin), Bjørkås´ idebaserte kunstorientering og en musikalsk eksperimentvilje kultivert over et tiår. Frederikssundbanen. Frederikssundbanen er en dansk jernbanestrekning mellom Frederikssund og København. Strekningen ble tatt i bruk i 15. juni 1879, i 1989 ble den elekrifisert og i 2002 var banen fullt utbygd med dobbeltspor. Den trafikkeres i dag av S-tog. Rusty Cooley. Rusty Cooley er en gitarist fra Houston, Texas. Rusty fikk sin aller første gitar på sin 15. fødselsdag. Fra den dagen har Cooley fordypet seg i musikk og han øvde på gitarspilling opp mot 3 timer hver dag. Rusty tok gitar-leksjoner en stund, men han var misfornøyd med de lokale gitar-instruktørene og bestemte seg heller for å lære seg selv hvordan man spilte gitar fremfor å la noen andre lære ham det. Etter å ha blitt ferdig med gymnaset begynte Rusty på det lokale college der han studerte musikkteori. Rusty ble med i bandet "Revolution" i 1989 og han holdt sammen med dem fram til 1993. Rusty dannet en kortlivet band som han kalte Dominion etter at han forlot bandet Revolution. Bandet ble oppløst allerede i 1995. I løpet av denne tiden vant Rusty en Guitar Master Series og han ble kåret til Beste Gitarist i Houston. Rusty ble gitar-instruktør da han var cirka 18 år gammel. Han har også gitt ut flere instruksjonsvideoer og produkter og gjort gitarleksjoner for blader. I tillegg har han undervist for National Guitar Workshop i "USA" tre ganger, delvis i 1996, 1997 og 1998. Funeral for a Friend. Funeral for a Friend er et rockeband fra Bridgend, Wales som ble grunnlagt i 2001. De har gitt ut fem studioalbum, fem EP, femten singler, en DVD og et samlealbum. Det siste albumet, Welcome Home Armageddon, ble utgitt 14. mars 2011. I midten av 2003 hadde bandet sikret seg sin aller første Kerrang! award og de vant en pris innen kategorien «beste nykommer» og de slo det populære bandet The Darkness som hadde vunnet i alle de andre kategoriene som de hadde blitt nominert til. I august 2005 vant bandet sin andre Kerrang! Award innen kategorien «Beste britiske Band». Funeral for a Friend utførte flere lav-profile oppføringer i Wales, inkludert på Bangor University og på Bridgend Recreation Centre. Crystal Castles. Crystal Castles er en eksperimentell elektronisk musikkgruppe som ble grunnlagt i "desmber" 2003 i provinsen Ontario i Canada. Gruppen består av produsenten Ethan Kath og vokalist Alice Glass. Crystal Castles er kjent for sine kaotiske konserter og deres melankolske hjemmeproduksjoner. Bandets selvtitulerte debutalbum fikk plass nummer 39 på listen over «Top 50 Greatest Albums of the Decade» som blir kåret av bladet NME Magazine. Crystal Castles har hatt tallrike turneer både i USA, Europa, Japan og Australia. Bandet har aldri turnert i hjemlandet Canada. De har spilt på mange festivaler, inkludert Irlands Oxegen Festival (2009), All Points West Festival 2009 i New Jersey og Coachella Valley Music Festival 2009 i Indio, California. Crystal Castles har besøkt Norge fire ganger; første gang i 2009 på Øyafestivalen, så to ganger i 2010; en gang der de headlinet Oslo Live-festivalen og en gang med egen konsert i november, og nå nylig besøkte de Slottsfjellfestivalen i Tønsberg (2011). Eumerus. Måneflekkfluer (slekten "Eumerus") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter over 300 kjente arter og er dermed en av de artsrikeste blomsterflueslektene, fem av dem forekommer i Norge. De er ganske små, jevnbrede blomsterfluer med kraftige bakbein. Larvene lever inne i ulike planter. Utseende. Små til middelsstore (5-12 mm), svarte blomsterfluer med jevnbred, nærmest sylindrisk kropp. Bakbeina er påfallende kraftige. Fasettøynene er fint hårete, hos hannen dekker de det meste av hodet, hos hunnen er de adskilte i pannen. Antennene er ganske korte, mørke eller oransje. Ansiktet er flatt ned nedoverrettede hår. Thorax har et par lyse lengdestriper på ryggen som i alle fall er synlige i den fremre halvdelen. Beina er gulaktige eller hvite og svarte, baklårene er vanligvis kraftig fortykkede (ikke hos "Eumerus flavitarsis"), bakleggene krummede og kraftige. Bakføttene kan også være noe utvidete. Bakkroppen er omtrent sylindrisk, tydelig innsnevret i grensene mellom de ulike leddene slik at bakkroppsleddene er markerte. Det andre, tredje og fjerde leddet har sølvhvite eller gule skråflekker. Hos noen arter er hele bakkroppen rødbrun. Vingene er dekt med fine hår ("microtrichia") på hele overflaten. Ellers er de klare bortsett fra et brunsvart vingemerke. Den fremste tverr-åren langs vingens ytterkant har en markert knekk på midten. Levevis. Larven utvikler seg i løker, knoller og rotstokker av ulike planter. Noen er muligens knyttet til rotstokkene på bregner. Arten "Eumerus funeralis" kan til tider gjøre noe skade på narsisser, amaryllis og hyasinter, mest ved at larvenes gnag fører til at løkene råtner. Ellers er slektens biologi forholdsvis dårlig kjent. Hannene forsvarer territorier der hunnene flyr forbi. De voksne fluene kan påtreffes i hele sommerhalvåret og besøker gjerne blomster. Utbredelse. Slekten forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis. Den dominikanske republikk under Sommer-OL 1964. Den dominikanske republikk under Sommer-OL 1964. Én mannlig sportsutøver fra Den dominikanske republikk deltok i friidrett under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Det var første gang Den dominikanske republikk deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Elfenbenskysten under Sommer-OL 1964. Elfenbenskysten under Sommer-OL 1964. Elfenbenskysten deltok for første gang i et OL under Sommer-OL 1964 i Tokyo. De vant ikke noen medaljer. Hongkong under Sommer-OL 1964. Hongkong under Sommer-OL 1964. Trettini sportsutøvere fra Hongkong deltok i sju sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Det var fjerde gangen Hongkong deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Merodon. Narsissfluer (slekten "Merodon") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter ca. 150 kjente arter og er ofte en av de artsrikeste blomsterflueslektene i tørre områder, men bare én av artene forekommer i Norge. De er middelsstore, svært kraftige, tett hårete blomsterfluer som gjerne ligner på humler. Utseende. Middelsstore til ganske store (de nordiske artene 11-16 mm), svært kraftig bygde, gjerne tett hårete blomsterfluer. Sett fra siden er de påfallende pukkelryggede. Fasettøynene er fint hårete, og møtes i pannen hos hannen. Antennene er korte og mørke. Ansiktet er flatt og tett hårete, også pannen er tett kledt med hår. Thorax er stor og hvelvet, tett hårkledt. Samme art kan ha flere fargevarianter som etterligner ulike humler og bier, særlig vanlig narsissflue er svært variabel. Beina er nokså korte og påfallende kraftige. Baklårene er sterkt fortykkede med en trekantet tann på undersiden nær spissen. Bakleggene er krumme, ofte med en spisstagg. Bakkroppen kan være nokså smal eller ganske bred, med lengre eller kortere men alltid tette hår. Vingene er glassklare, forholdsvis små. I likhet med gruppen Eristalini danner åren R4+5 en skarp bue bakover nær vingespissen. Levevis. Larven utvikler seg i løker, knoller og rotstokker av ulike planter. Den arten som forekommer i Norge, "Merodon equestris", ser ut til å gå bare på hageplanter og er slik neppe opprinnelig hos oss. Den angriper løker av narsisser, amaryllis og liljer og kan gjøre betydelig skade på disse. Disse fluene virker trege og sitter mye i ro sammenlignet med andre blomsterfluer, men de besøker gjerne blomster. Utbredelse. Slekten forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis. Hongkong under Sommer-OL 1960. Hongkong under Sommer-OL 1960. Fire sportsutøvere fra Hongkong deltok i to sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Det var tredje gangen Hongkong deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Ghana under Sommer-OL 1964. Ghana under sommer-OL 1964. 40 sportsutøvere fra Ghana deltok i boksing og friidrett under Sommer-OL i Tokyo. Ghana kom på delt 35. plass med en bronsemedalje. Etiopia under Sommer-OL 1964. Etiopia under Sommer-OL 1964. Tolv sportsutøvere fra Etiopia deltok i tre sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Det var tredje gangen Etiopia deltok i et OL, de kom på 24. plass med en gullmedalje. Liberia under Sommer-OL 1964. Liberia under Sommer-OL 1964. Liberia deltok i et OL for tredje gang under Sommer-OL 1964 i Tokyo, de vant ikke noen medaljer. Filippinene under Sommer-OL 1964. Filippinene under Sommer-OL 1964. 47 sportsutøvere fra Filippinene deltok i ti sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. De kom på delt 30. plass med en sølvmedalje. Filippinene under Sommer-OL 1960. Filippinene under Sommer-OL 1960. Trettini sportsutøvere fra Filippinene deltok i sju sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. De vant ikke noen medaljer. India under Sommer-OL 1960. India under Sommer-OL 1960. 50 sportsutøvere fra India deltok under Sommer-OL 1960 i Roma. India kom på delt 32. plass med en sølvmedalje. Allround-VM på skøyter 2010. Allround-VM på skøyter 2010, det 68. for kvinner og det 104. for menn, ble avholdt 19.-21 mars 2010 i Thialf i Heerenveen, Nederland. Regler. Alle 24 deltagende skøyteløpere får gå de tre første distanse; 12 løpere får gå fjerde distanse. Eksterne lenker. VM 2010 Myrsjø. En myrsjø, eller dystrof innsjø, er en innsjø som er næringsfattig og rik på humusstoffer. Innsjøtypen karakteriseres ved at den har et høyt innhold av humus, gul/brun vannfarge, næringsfattig, lav PH (4-6) og er oksygenfattig. Typiske bunndyr er øyenstikkerlarver, vannkalver, ryggsvømere og buksvømmere. Typiske fiskeslag er Abbor, stingsild og ål. "Dystrof innsjø" er en av hovedtypene i limnologisk klassifikasjon av innsjøer. India under Sommer-OL 1964. India under Sommer-OL 1964. 55 sportsutøvere fra India deltok under Sommer-OL 1964 i Tokyo. India kom på delt 24. plass med en gullmedalje. Cesare Lombroso. Cesare Lombroso, født Ezechia Marco Lombroso (6. november 1835 i Verona – 19. oktober 1909 i Torino) var en italiensk lege, professor i rettsmedisin og psykiatri og stifter av kriminalantropologien. I dag er han mest kjent for sine forsøk på å lage en typelære over kriminelle. Et viktig element i denne typelæren var antropometriske metoder, bl.a. måling av hodeskallen, med henblikk på å finne ut om kriminelle individer kunne gjenkjennes på spesielle hodeformer. Lombrosos mest kjente vitenskapelige arbeid var avhandlingen "L'uomo delinquente" (Forbrytermennesket) som kom ut første gang i 1876. I 1893 fulgte han opp denne med en studie av den kriminelle kvinnen ("La donna delinquente"). Han skapte skole sammen med juristene Enrico Ferri og Raffaele Garofalo. Sammen etablerte de den "positivistiske skolen" i strafferetten, i uttalt opposisjon til den klassiske skolen, representert ved Cesare Beccaria (også Jeremy Bentham), som så på kriminalitet som en villet handling av mennesker som handlet ut fra en fri vilje. Den positivistiske skolen så på sin side kriminalitet som handlingene til bestemte mennesketyper, og at strafferettens idé om en fri vilje var en illusjon. Gjennom etableringen av denne skoleretningen medvirket Lombroso til at vitenskapelig tenkning ble trukket med i strafferettstenkning og forskning rundt kriminalitet. Lombroso vant vid berømmelse i og utenfor Europa på slutten av 1800-tallet, og kan sies å ha utøvd dyptgående innflytelse på strafferettens og kriminologiens utvikling. Effektiv stråledose. Effektiv stråledose er den energien et spesielt stoff eller organ tar imot. Hvert enkelt stoff og hvert enkelt stråleslag (eks: alfa, beta) har sin egen vektfaktor. Ekvivalent dose x vektfaktor = effektiv dose Songa Offshore. Songa eier og driver seks rigger, som opererer i Nordsjøen, offshore Nord- og Vest-Australia og offshore Nord- og Vest-Afrika. Hovedkontoret i Limassol på Kypros. Riggaktivitet. Songa Venus lå i februar 2010 i Singapore til 5-års SPS kontroll. Riggen vil gå ut fra verftet i midten av mars for Shell kontrakt i Australia med oppstart av boring 1. april. Songa Venus hadde per 6. mai 2010 påbegynt drilling av den første av tre brønner for Shell Australia og hadde en oppetid på 97 prosent i april. I mai 2010 fikk Songa Venus en kontrakt med Total for boring utenfor Australia. Songa Mercur ankom Singapore 12. februar for 5-års SPS kontroll. Riggen tilbys for ny kontrakt i sørøstlige Asia og Australia. Songa Mercur er under oppgradering frem til 10. mai og starter deretter på kontrakt med Gazflot i Sakhalin i Russland. Songa Saturn opererer for CNOOC i Equatorial Guinea. Songa Saturn har i april 2010 boret ferdig den andre av to brønner for CNOOC i Ekvatorial Guinea. Riggen hadde en oppetid på 97 prosent i april. Selskapet fortsetter aktivt med å markedsføre riggen, og har mottatt positive signaler fra klienter. Songa Dee opererer for Marathon / Lundin i Norge. Songa Dee hadde en oppetid på 97 prosent i april 2010 etter planlagt vedlikehold på 2 dager i måneden. Denne er på oppdrag for Marathon/Lundin i Norge. Songa Delta opererer for Wintershall / Det Norske Oljeselskap i Norge. Songa Delta hadde en oppetid på 99 prosent i april 2010. Oppdrag for Wintershall/Det Norske Oljeselskap i Norge. Songa Trym opererer for Statoil i Norge. Songa Trym hadde en oppetid på 100 prosent i april 2010. Oppdrag for Statoil i Norge. Adam Falckenhagen. Adam Falckenhagen (født 26. april 1697 Groß Dalzig ved Leipzig, død 6. oktober 1754 i Bayreuth) var en tysk luttspiller og komponist. Liv. Bestefaren, Johannes Falckenhagen var sogneprest i Knauthain, ca ti kilometer syd for Leipzig. Moren, "Eva Sachs", var datter av en kirketjener og faren "Johann Christian Falckenhagen" var lærer i Groß Daltzig. Da Adam var ni år fikk han musikkundervisning, særlig i klaver og luttspill av sin onkel, presten "Gottlob Erlemann" som var gift med farens søster. I 1715 nevnes Falckenhagen som "«Musici und Kammerdiener des jungen Herrn von Dieskau»". Adelsslekten Diskau holdt til i Merseburg, hvor "Johann Jakob Graf" var ansatt som kammerluttenist og sannsynligvis underviste Falckenhagen i luttspill. Adam Falckenhagen giftet seg med sangerinnen "Johanna Ämilia (Emilia) Kegel" fra Weißenfels, og det blir antatt at begge var ansatt som hoffmusikere i Weißenfels. Av ukjente grunner mistet Falckenhagen i 1728 stillingen ved hoffet i Weißenfels og flyttet til Weimar. Heller ikke her ble han lenge, og reiste til Bayreuth i 1732. Hustruen Johanna Ämilia døde 3. mars 1734. I 1740 giftet Falckenhagen seg med enken "Charlotte Eberhardine Hofmann, født Mayer", men hun døde i barsel allerede 17. mai 1742. Adam Falckenhagen døde 6. oktober 1754 og ble gravlagt 9. oktober på gravplassen St. Johannis i Bayreuth. Falckenhagens verk hører i dag til luttenister og gitaristers standardrepertoar, og foreligger i tallrike innspillinger. Verk. Ved siden av soloverk for lutt (sonater, partitas, koralverk, fuger) skrev han også kammermusikk som er delvis bevart (trioer for lutt, cembalo og bass, concerti for fiolin eller obo, Lutt og bass, konserter for strykekvartett og lutt). Joachim Domning ved musikkforlaget Trekel har gitt ut Falckenhagens samlede verk som faksimileutgave i tre bind. Kinas riksvei 308. Kinas riksvei 308 ("G308") løper nordvestover fra Qingdao i Shandong til Shijiazhuang i Hebei. Den er 637 kilometer lang. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1936. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1936. 180 sportsutøvere fra Tsjekkoslovakia deltok i 16 sporter under Sommer-OL 1936 i Berlin. Tsjekkoslovakia kom på 12. plass med tre gull- og fem sølvmedaljer. Christian Gottlieb Scheidler. Christian Gottlieb Scheidler (født rundt 1752; død 1815) var en tysk musiker og komponist. Lite er kjent om Scheidlers herkomst og livsløp. Han fungerte som cellist og fagottist ved forskjellige fyrstehoff, men ble særlig kjent for sitt lutt- og gitarspill. Han ble regnet som en av de siste luttvirtuoser og samtidig som en av de første gitarvirtuoser. Han samtidige holdt han høyt som improvisatør, og han ble oppført i Gerbers "Historisch-biographisches Lexikon der Tonkünstler" allerede i 1768. Scheidler ble ansatt som hoffluttenist ved kurfyrstens hoff- og kammermusikk i 1778. Tilslutt var han ansatt ved Frankfurts teaterkapell fram til 1814. Giovanni Zamboni. Giovanni Zamboni (født etter 1650 i Roma) var en italiensk multinstrumentalist og komponist. Zamboni var ikke bare en fremragende musiker – han behersket teorbe, lutt, chitarra, mandola, mandolin og cembalo – men var også kjent som en utmerket kontrapunktiker. Hans verk gjenspeiler begge disse tyngdepunktene: "Madrigali" utviser store ferdigheter innen kontrapunkt, og "Sonate d'intavolatura di leuto" krever den høyeste virtuositet av utøveren. Sverige under Sommer-OL 1924. Sverige under Sommer-OL 1924. Sportsutøvere fra Sverige deltok i flere sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. Sverige kom på åttende plass med fire gull-, tretten sølv- og tolv bronsemedaljer. Kathleen Hughes. Kathleen Winifred Hughes, født 8. september 1926, død 20. april 1977 var en engelsk historiker. Hun var først og fremst kjent for sitt arbeide med irsk kirkehistorie, og da særlig den tidlige kristne kirken i Irland. Hughes begynte sine studier ved Bedford College ved University of London. I 1951 disputerte hun over en doktorgradsavhandling om Finnian av Clonard. Hun arbeidet som lærer ved Royal Holloway College ved Unisversity of London fra 1951 til 1955. Fra 1955 til sin død var hun tilknyttet Newnham College ved University of Cambridge. Aksel Bjerke. Aksel Bjerke født 12. april 1900, død 15. november 1975 var lærer, gårdbruker og ordfører i hjembygda Sør-Fron 1942–1945. Kommunestyret under okkupasjonen. Aksel Bjerke var medlem av Nasjonal Samling og da rikskommissær Terboven oppløste alle politiske parti bortsett fra NS, ble den valgte ordføreren i Sør-Fron, Egil Hernæs arrestert og Bjerke ble utnevnt til ordfører. Kommunestyret skiftet navn til ”Heradsting”. Førerprinsippet ble innført, ordføreren skulle ta alle avgjørelser selv, men etter råd fra tingsmedlemmene. Bjerke fikk problemer med å få oppnevnt heradsting, han foreslo to kvinner, for første gang i Sør-Frons kommunalhistorie, men de betakket seg. Tinget ble så sammensatt av NS-medlemmer og sympatisører. Høsten 1944 ba Bjerke om å få slippe ordførervervet, men han ble sittende til krigens slutt. Han ble da straks arrestert og internert i Folkets hus på Harpefoss. I februar 1948 ble Bjerke dømt til bot, soning, tap av statsborgerlige rettigheter (stemmerett og rett til å ha offentlige stillinger), og dessuten ble han som andre NS-bønder unntatt fra tilskuddsordninger. Rehabilitering. I Sør-Fron gikk rehabiliteringen relativt raskt for seg. Han hadde blitt fradømt sin stilling som lærer for all tid, men i 1953 var han tilbake i skolestua. Det var heller ikke lenge før han var tilbake i kommunalpolitikken. Han ble valgt inn i herredsstyret for Bondepartiet i 1951, var med i byggekomiteen for framhaldsskolen i 1952, nemnda for restaurering av kirken i 1953. Fra 1955 satt han igjen i formannskapet og fikk fire stemmer som ordførerkandidat. Tom Victor Gausdal. Tom Victor Gausdal på Oslo bokfestival 2010 Tom Victor Gausdal (født 1976) er en prisbelønt norsk kokk fra Nøtterøy, med sølv i Bocuse d'Or, det internasjonale «Kokke-VM». __NOTOC__ Etter kokk- og servitørlinja fra 1992, gikk han fra 1995 i lære ved Statholdergaarden i Oslo, hos Bent Stiansen som i 1993 vant Bocuse d'Or. Men, da han var i militæret ved Gardens befalsmesse, kunne Gausdal assistere Odd Ivar Solvold fra Sandefjord, i det som resulterte i bronsen ved Bocuse d'Or i 1997, under veiledning av 1993-vinneren Bent Stiansen og med Eyvind Hellstrøm i juryen. Etter alt dette ble han uttatt til Norges kokkelandslag, fra 1998 med Odd Ivar Solvold som kaptein, og fra 2004 som visekaptein. Gausdal's internasjonale gjennombrudd begynte da han ble valgt til Årets kokk i 2003, etter å ha overvunnet Sven Erik Renaa. I juryen satt Charles Tjessem (formann, og uken før vinner av det internasjonale Bocuse d'Or), såvel som Eyvind Hellstrøm (har aldri vunnet), Arne Brimi og Bent Stiansen. Æresmedlemmet Ingrid Espelid Hovig var også tilstede og smakte. Således fikk Gausdal representere Norge ved det internasjonale Bocuse d'Or 2005, der han fikk ett poeng mindre enn franskmannen Serge Vieira, og derfor bare sølv med Charles Tjessem som hoveddommer. Gausdal hadde da ligget tre måneders i intens trening og hatt ukeslange opphold ved La Rotonde utenfor Lyon. Premien på 120 000 kroner dekket bare 20 prosent av utgiftene. Gausdal fikk også sølv i Global Chef Challenge 2008. Foruten alle konkurransene ble han i 1998 kjøkkensjef ved Lipp, et av de tre kjøkken ved gamle Hotel Continental i Oslo, og hadde også engasjement ved Arcimboldo og Baltazar. I 2000 var han en tid ved rockerestauranten Palace Grill. Siden 2002 har han drevet catering-selskapet «Flavours» i Bærum med kokkene Erling Sundal og Bjørn Cameron Alexander, samt Odd Stian Floer. Gruppen etablerte grillplassen «Falcon Crest» på Ullern i 2006. Alexander forlot rundt 2009. I 2010 utvidet den gjenværende trioen med Strand restaurant på Strand (Bærum), i et drifts-samarbeid med Bærum kommune. Med vinkelner Ole Martin Alfsen var han også fast matspaltist i Dagsavisen 2003-11 og ga ut tre kokebøker. I TV-serien «MasterChef» på TV3 i 2010, var Gausdal i juryen sammen med superkokken Eyvind Hellstrøm og kjendiskokken Jan Vardøen. I 2012 var han med i Til bords med fienden sammen med Fredrik Græsvik Æthelweard (historiker). Æthelweard var en anglosaksisk historiker og jarl som levde på 900-tallet. Han var etterkommer i fjerde ledd av kongen Æthelred av Wessex. Æthelweard var 'ealdorman' eller jarl av de vestlige provinsene, trolig vil det si hele Wessex. Hans første signatur som ealdorman skriver seg fra 973, og han holdt frem å signere frem til 998. Han må ha dødd rundt den tid. I året 991 inngikk han og erkebiskop Sigeric fred med danene, etter at disse hadde vunnet et slag ved Maldon. Tre år senere var han sammen med biskopen av Winchester, Ælfheah, da det ble sluttet fred med Olav Tryggvason ved Andover. Æthelweard var forfatter av en latinsk krønike, med sluttpunkt i 975. Fram til året 892 har han i stor grad basert seg på Den angelsaksiske krøniken, med få egne opplysninger. For tiden etter 892 har han stort sett vært uavhengig av denne. Fremstillingen er sterkt retorisk, og selv om han holdt seg unna det altfor kortfattede, er det ofte vanskelig å klarlegge innholdet. Nyere forskning mener å påvise at krøniken var en bestilling fra abbedissen Matilde i Essen. Hun var en slektning av Æthelweard og krøniken er nærmest en slags slektshistorie. Abbedissen kunne ikke gammelengelsk, språket Æthelweard behersket best. Æthelweard hadde tilgang til en nå tapt versjon av Den angelsaksiske krøniken. Han var et eksempel på en sekulær skriver i en tid hvor skrivekyndighet var reservert munker. Sverige under Sommer-OL 1928. Sverige under Sommer-OL 1928. Sportsutøvere fra Sverige deltok i flere sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Sverige kom på fjerde plass med sju gull-, seks sølv- og tolv bronsemedaljer. Ian Stannard. Ian Stannard (født 25. mai 1987 i Milton Keynes) er en britisk bane- og landeveissyklist. På landeveien har han blant annet en tredjeplass sammenlagt fra Tour of Britain i 2008, og en tredjeplass i Kuurne-Brussel-Kuurne i 2010. Sverige under Sommer-OL 1932. Sverige under Sommer-OL 1932. Sportsutøvere fra Sverige deltok i flere sporter under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Sverige kom på fjerde plass med ni gull-, fem sølv- og ni bronsemedaljer. The Nation. "The Nation" er et amerikansk ukemagasin som omtaler politiske og kulturelle hendelser, og beskriver seg som «venstresidas flaggskip». Det ble startet av abolisjonister i juli 1865. Magasinet har et opplag på 158 513, og redaktør er Katrina vanden Heuvel. Noen av de som gjennom tidene har bidratt til magasinet er Albert Einstein, Albert J. Nock, Franz Boas, Martin Luther King, Jr., Bertrand Russell, Barbara Garson, H. L. Mencken, Gore Vidal, Edward Said, Christopher Hitchens, Hunter S. Thompson, Langston Hughes, Ralph Nader, James Baldwin, Clement Greenberg, Tom Hayden, Daniel Singer, I.F. Stone, Leon Trotsky, George Orwell, Henry Miller, Franklin D. Roosevelt, James K. Galbraith, John Steinbeck, Barbara Tuchman, T. S. Eliot, Kurt Vonnegut, Robert Frost, Frank Lloyd Wright, Hannah Arendt, Ezra Pound, Henry James, Charles Sanders Peirce, Jean-Paul Sartre and John Beecher. Psilota. Sotblomsterfluer (slekten "Psilota") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter 14 kjente arter, én av dem forekommer i Norge. De er middelsstore, kullsvarte blomsterfluer. Utseende. Middelsstore (7-9 mm), kraftige, blankt svarte blomsterfluer. Hodet er forholdsvis stort. Fasettøynene er tett kledt med forholdsvis lange, lyse hår. De dekker nesten hele hodet hos hannen men er bredt skilte i pannen hos hunnen. Antennene er slanke og mørke, det tredje leddet minst en og en halv gang så langt som bredt. Ansiktet er flatt og hårete, munnkanten ikke fremspringende. Thorax er blankt svart med svarte hår, omtrent kavdratisk med avrundede hjørner. Beina er noe kraftige, helt svarte bortsett fra at "kneene" kan være brungule. Bakkroppen er oval, blankt svart med mørke hår. Vingene er glassklare bortsett fra at området mellom årene Sc og R1 (den nest fremste cellen) er gulbrunt. Ulikt de fleste andre blomsterfluer mangler de den "falske åren" "vena spuria" i vingene. Levevis. Larven har blitt funnet under barken på råtnende trestammer, det er sannsynlig at den lever av gjærende sevje. Disse fluene finnes særlig i åpen skog, den ene nordiske arten synes å være noe knyttet til furu og den andre til eik, men de er neppe spesialiserte på ett enkelt treslag. De flyr i mai-juni. Det var først i 2004 at man ble klar over at det fantes to arter i Norden, så eldre artsbestemminger og opplysninger om biologien er ikke pålitelige. Utbredelse. Slekten forekommer i Holarktis og i Sørøst-Asia. James Carville. James Carville (født 25. oktober 1944) er en amerikansk politisk rådgiver, kommentator, advokat og mediepersonlighet. Han var den kanskje viktigste strategen bak Bill Clintons presidentvalgkamp, hvor han innførte begrepet «It's the economy, stupid!» Han var den av programlederne for CNN-programmet Crossfire. Spheginobaccha. "Spheginobaccha" er en gruppe (slekt) av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Denne artsfattige slekten omfatter bare fem kjente arter. Utseende. Lange og slanke blomsterfluer, gjerne gulaktige. Antennene er ganske korte, det tredje leddet rundt eller ovalt. Hannens fasettøyne møtes ikke i pannen. Levevis. Larvene lever trolig av avfall i maurtuer, men man vet ikke dette med sikkerhet. Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørlige Afrika og i Sør-Asia. Systematisk inndeling. Slektens systematiske plassering er usikker, men det er enighet om at det er en svært primitiv blomsterflue-slekt. Noen eksperter mener den heller bør plasseres i Eristalinae. Sverige under Sommer-OL 1936. Sverige under Sommer-OL 1936. Sportsutøvere fra Sverige deltok i flere grener under Sommer-OL 1936 i Berlin. Sverige kom på sjuende plass på den uoffisielle medaljestatistikken med seks gull-, fem sølv- og ni bronsemedaljer. Rune Richardsen. Rune Richardsen (født 21. september 1962) er en norsk tidligere fotballspiller. Han var midtbanespiller, og er mest kjent for årene i Lillestrøm Sportsklubb på 1980-tallet. Richardsen debuterte for LSK som 17-åring i 1980, og er den femte yngste spilleren som har spilt for klubben på toppnivå. Han var i klubben frem til 1987, og ble Norgesmester i 1985 og seriemester i 1986. Richardsen avsluttet karrieren på lavere nivå i Høland, Strømmen og Aurskog-Finstadbru. Sverige under Sommer-OL 1952. Sverige under Sommer-OL 1952. 206 sportsutøvere, 183 menn og 23 kvinner fra Sverige deltok i sytten sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Sverige ble fjerde beste nasjon med tolv gull-, tretten sølv- og ti bronsemedaljer. Sverige under Sommer-OL 1956. Sverige under Sommer-OL 1956. Sportsutøvere fra Sverige deltok i flere sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne og Stockholm. Sverige kom på sjette plass med åtte gull-, fem sølv- og seks bronsemedaljer. Hellas under Sommer-OL 1964. Hellas under Sommer-OL 1964. Atten sportsutøvere fra Hellas, alle menn, deltok i fire sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Hellas vant ikke noen medaljer. Iran under Sommer-OL 1960. Iran under Sommer-OL 1960. Tjuefem sportsutøvere fra Iran, alle menn, deltok i fem sporter, boksing, bryting, friidrett, skyting og vektløfting under Sommer-OL 1960 i Roma. Iran kom på 27. plass med en sølv- og tre bronsemedaljer. Vektløfteren Jafar Salmassi var Irans flaggbærer under åpningsseremonien. Mari Youngblood. Mari Youngblood (født Mary Schreck) er en kvinnelig sanger. Mari har hatt hovedrollen i flere musikaler; som Kismet, Teko, Bismil, Oklahoma, Brigadoon og flere. Hun er gift med gitaristen i Kamelot, Thomas Youngblood. Hun har deltatt på flere av Kamelot's musikkalbum, i rollen som Helena. Iran under Sommer-OL 1964. Iran under Sommer-OL 1964. Sekstifire sportsutøvere fra Iran deltok i ti sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Iran kom på delt 34. plass med to bronsemedaljer. Mohammad Ali Ghotbi var Irans flaggbærer under åpningsseremonien. Indonesia under Sommer-OL 1960. Indonesia under Sommer-OL 1960. Tjueto sportsutøvere fra Indonesia deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Indonesia, som deltok for tredje gang i et OL, vant ikke noen medaljer. CO2-avgift. CO2-avgift er en særavgift til statskassen. CO2-avgiften på mineralske produkter ble innført i 1991 og ble i 1999 skilt ut i et eget avgiftsvedtak. Avgiftens formål er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner av utslipp av klimagassen CO2. Avgiftsplikten omfatter mineralolje og bensin og oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel. Avgiften på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen ble innført i 1991. Avgiftens formål er å redusere utslipp av klimagassen CO2 fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. CO2-avgiften på mineralolje og bensin er hjemlet i vedtaket om CO2-avgift på mineralske produkter, mens CO2-avgiften på sokkelen er hjemlet i vedtaket om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Avgiftene oppkreves etter henholdsvis lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. Statens inntekter fra CO2-avgift på mineralske produkter og CO2-avgiften på sokkelen var i 2008 på hhv. om lag 4,5 mrd. kroner og om lag 3,4 mrd. kroner. CO2-avgift på mineralolje. Som mineralolje anses bl.a. parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje og fyringsolje. Den generelle avgiftssatsen i 2010 er 0,58 kroner per liter mineralolje. For mineralolje til bruk i innenriks luftfart er avgiftssatsen 0,68 kroner per liter, mens avgiftssatsen for mineralolje til bruk i treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er 0,30 kroner per liter. Det gis fritak for avgiften for produkter som leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven. Etter EFTAs overvåkningsorgan (ESA) sitt vedtak 16. juli 2008 (502/08/COL) kan fritaket godkjennes så lenge de fritatte virksomhetene minimum ilegges en avgift på 15 euro per 1000 kg mineralolje fastsatt i nasjonal valuta per første virkedag i oktober i året før budsjettåret. Dette samsvarer med minstesatsen i EUs Rådsdirektiv 2003/96/EF (energiskattedirektivet). ESAs godkjennelse gjelder fram til 31. desember 2017. Det gis i tillegg avgiftsfritak bl.a. for mineralolje som brukes i skip i utenriks fart, i fiske og fangst i fjerne og nære farvann samt i fly i utenriks fart. CO2-avgift på bensin. Avgiftsplikten omfatter bensin og blandinger dersom bensin er hovedbestanddel og blandingen kan benyttes som motordrivstoff. Avgiftssatsen i 2010 er 0,86 kroner per liter bensin. Det gis fritak for avgiften for bl.a. bensin brukt i fly i utenriks fart og bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit). CO2-avgift på naturgass og LPG. I forbindelse med budsjettet for 2007 ble det vedtatt å innføre CO2-avgift på gass til oppvarming av bygg fra 1. juli 2007. CO2-avgiften på gass til oppvarming av bygg ble vedtatt som en generell avgift på gass med et fritak for gass som benyttes til annet enn oppvarming. Avgiften har i påvente av godkjenning fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) ikke blitt innført. I vedtak 23. juli 2009 (342/09/COL) har ESA konkludert med at fritaket ikke er i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregelverk. CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten. Avgiftssatsene i 2012 er 0,49 kroner per Sm³ gass og 0,49 kroner per liter olje eller kondensat. Fra 2008 er CO2-utslipp fra petroleumsvirksomheten i tillegg inkludert i kvotesystemet. Asbestfjellene. __NOTOC__ Steinformasjoner i Asbestfjellene, tegnet av William Burchell Såkalt blå-asbest (krokidolitt), en type riebeckitt, her sett i Mineralogisk Museum i Bonn, Tyskland. Asbestfjellene (engelsk: "Asbestos Mountains") er en fjellkjede i provinsen Northern Cape i Sør-Afrika. Den strekker seg Sør-sørvest fra Kuruman, der området er kjent som "Kurumanfjellene", til Prieska. Fjellkjeden ligger om lag 150 km vest for Kimberley og stiger fra Ghaap-platået. Fjellene er oppkalt etter asbest som ble utvunnet på 1900-tallet og som finnes som en variant av amfibol kalt blå-asbest (krokidolitt). Sprekk forekommer i fjell som består av skifer, og er knyttet til jaspis og kvartsitt som er rike på magnetitt og brun jernmalm. Geologisk sett hører Asbestfjellene til Griquatown, med samme bergartsammensetning som i sistnevnte by. Griquaene, som Griquatown ble oppkalt etter, var et khoikhoi-folk som i 1800 ble ledet av en frigitt slave ved navnet Adam Kok fra Piketberg i Western Cape til foten av Asbestfjellene der de slo seg ned på et sted som heter Klaarwater. Den skotske misjonæren John Campbell (1766–1840) i Sør-Afrika omdøpte stedet til Griquatown i 1813. Misjonsstasjonen ble et viktig sted for ekspedisjoner til interiøret – det var her David Livingstone møtte sin fremtidige kone Mary Moffat, datter av misjonæren Robert Moffat, og William John Burchell besøkte stedet i 1811. Fargevariantene som Campbell fant er navngitt av lapidarer etter deres kattøyeeffekt (chatoyans); «tigerøye», «ørneøye» og «kattøye» er silifisert krokidolitt. Wonderwerk Cave ligger nær Kuruman i fjellkjeden og ble bebodd av mennesket under sen yngre steinalder, men langt eldre naturlige objekter ("manuports") som ble innført av homininer i Acheuléenkulturen, har blitt funnet på baksiden av hulen. Gruvedrift. Gruvedrift i disse fjellene startet for alvor i 1893 da et dagbrudd begynte å produserte 100 tonn materiale. I løpet av 1918 hadde underjordsdrift begynt og spredtliggende gruver måtte oppdages fra Prieska til Kuruman langs fjellkjedens lengde. Møller ble bygget i begge byene. Mellom 1950 og 1960 hadde produksjonene steget til 100 000 tonn, og hver mølle ble drevet uavhengig og størrelsen på deponiene der avgangsmassen ble deponert hadde også økt. Helsefare. På tidspunktet for Campbells beskrivelse var effektene ved påvirkning av asbest ukjent. Titusener av gruvearbeidere ble utsatt for fibrene på sine arbeidsplasser, også når vinden blåste over avgangsmassene og tok med seg partikler til deres hjem. På midten av 1950-tallet diagnostiserte legestanden fortsatt asbestose som «metastatisk carcinom fra et ukjent hovedområde». Den resulterende økningen i tilfeller av asbestose og malignt mesoteliom ble oppsiktsvekkende. Senere viste dokumenter at pleural endoteliom først hadde blitt rapportert i 1917, men hadde også da vært ansett som metastatisk. Asbest erstattes nå av keramikk, karbon, metalliske fibre og aramidfibre, som for eksempel twaron eller kevlar. Grønnfjellene ("Green Mountains") som Vermont ble oppkalt etter, ble dannet av de samme geologiske prosessene som stod bak dannelsen av Asbestfjellene – de produserte en overflod av serpentin, som er kilden til krysotil asbest. Manx Radio. Manx Radio (mansk "Radio Vannin") er den nasjonale kommersielle radiostasjonen på Man. Stasjonen begynte å sende den 29. juni 1964, bortimot ti år før kommersiell radio ble lisensiert i Storbritannia. Man, som hadde egen regjering og lover, var ikke underlagt de samme britiske lovene som forbød kommersiell radio i Storbritannia. Midlertidig måtte Mans myndigheter søke General Post Office om både tillatelse og frekvens for å sende. Lisensen ble til sist gitt, om enn noe motvillig. Stasjonen ble allokert 89.0 MHz FM og en forholdsvis lav spenning. I oktober 1964 ble 188 meter (1600 kHz) AM allokert til stasjonen, noe som ga den større dekning. Manx Radio sender hovedsakelig på engelsk foruten noen få timer i uka tildelt sendinger på mansk. I løpet av motorsykkelløpene på Man, Isle of Man TT (Turist Trofeet), blir det tidvis sendt på andre språk som tysk og fransk. Nåværende frekvenser. Manx Radio sender i dag på 1368 kHz AM til øya, 97.2 MHz FM til sør på øya; 89.0 MHz til nord på øya; og 103.7 MHz til øya fjellområder. Senderne er ved henholdsvis Foxdale, Carnane, Snaefell og Jurby. I løpet motorsykkelløpene, Isle of Man TT, blir frekvensen 1368 kHz til "Manx Radio TT", og som sender nyheter og resultater om løpene. Selskapsstruktur. Manx Radio er øya Mans offentlige kringkaster. Det ble i begynnelsen drevet av det statsdrevne Mans kringkastingskommisjon, "Isle of Man Broadcasting Commission", under navnet "Isle of Man Broadcasting Company". I 1980 ble selskapet flyttet til operasjoner på like konkurransevilkår ved å benytte navnet "Radio Manx Limited" (navnet på stasjonen ble ikke endret). Siden 1994 har aksjene i Radio Manx Limited blitt holdt av "Manx Radio Trust", for ytterligere å skape avstand til Mans myndigheter, Tynwald, men selskapet er uansett forblitt ansvarlig til Tynwald og dens operasjoner er gjennomgått årlig. Mannskap. Manx Radio har ti journalister, ansvarlig for nyhetsbulletiner hver time, og selve flaggskipet som er programmet Mandate som kommer tre ganger hver dag, ved frokost, lunsj og etter arbeid når folk ofte kjører hjem fra jobb. Radioen har fire journalister som sender på mansk, Mans eget nasjonale morsmål: Maralyn Brown ("Shiaght Laa"); Bob Carswell ("Claare Ny Gael"); Fiona McArdle ("Shiaght Laa"); og Brian Stowell ("Moghrey Jedoonee") Kasper Sund. Kasper Oluf Olsen Sund (født 7. april 1848 i Vikna, død 21. februar 1907) var en norsk lensmann, gårdbruker og politiker (V). Han var først sjømann, deretter fiskerioppsynsmann i Vikna og Lofoten, lensmann i Fosnes fra 1897, og tok også over farsgården i Vikna. Sund var også medlem av Vikna formannskap og Fosnes herredsstyre, valgmann, forlikskommissær, medlem av amtsskolestyret, samt skattekommissær 1892–1894. Sund var innvalgt på Stortinget fra Namdalen krets i Nordre Trondhjems amt 1907–1909. Han var Samlingspartiets kandidat, men var tilsluttet Venstres stortingsgruppe og partiet på lokalt plan. Sund vant stortingsplassen i både det ordinære valget og det senere omvalget, men Samlingspartiets kandidat til vararepresentant, Nils Christian Brandtzæg, tapte omvalget, og det ble derfor Venstre-mannen Ole Severin Aavatsmark som trådte inn som fast møtende vararepresentant for resten av perioden etter Sunds død i februar 1907. Svovelavgift. Svovelavgift er en særavgift til statskassen. Svovelavgift på mineralske produkter ble innført i 1970 og ble i 1999 skilt ut i et eget avgiftsvedtak. Avgiften skal bidra til å redusere utslippene av svovel. Avgiftsplikten omfatter mineralolje. Som mineralolje anses blant annet parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje og fyringsolje. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel. Avgiftssatsen i 2010 er 7,5 øre per liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 % vektandel svovel i olje som inneholder over 0,05 % vektandel svovel. Dette tilsvarer om lag 15,30 kroner per kg SO2 for tungolje. Det gis avgiftsfritak blant annet for bruk av mineralolje i skip i utenriksfart, fiske og fangst i fjerne farvann og fly i utenriksfart. I tillegg kan hele eller deler av avgiften refunderes dersom utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn svovelinnholdet i de benyttede produktene skulle tilsi. Statens inntekter fra svovelavgiften utgjorde i 2008 om lag 90 mill. kroner. Attard. Attard (eller Ħ'Attard) er en landsby sentralt i Malta. Attard ligger i den vestlige ende av det stort sett sammenhengende bymessige området rundt hovedstaden. Landsbyen ligger 2 km øst sydøst for Birkirkara og 4 km fra den gamle hovedstaden Mdina. Hierokles (forfatter av Synekdemos). Hierokles (gresk Ἱεροκλῆς) var en bysantinsk geograf fra 500-tallet e.Kr. og er den antatte forfatteren av "Synekdemos" (eller latin "Synecdemus"), en geografisk tekst som inneholder en tabell over administrative divisjoner i Det bysantinske riket (Østromerriket) og en liste over byer i hver av divisjonene. Verket er datert til regimet under Justinian I den store, men gjort før 535 ettersom det deler de 912 byene på listene i riket blant 64 "eparchier" (gresk ἐπαρχίᾱ; latin "eparchia"). "Synekdemos" er således et av de mest uvurderlige verker som er bevart for å studere den politiske geografi i øst for 500-tallet. Verket til Hierokles sammen med et av Stephanos av Bysants var hovedkildene til Konstantin VIIs avhandling Περί θεμάτων Άνατολῆς καί Δύσεως ("Om temaer i øst og vest", kjent på latin som "De Thematibus"). Synekdemos har blitt gjenutgitt i ulike utgaver siden 1735, blant annet av Gustav Parthey ("Hieroclis Synecdemus"; Berlin, 1866), deretter i en korrigert tekst av A. Burckhardt i Teubner-serien i 1893. En av de nyeste utgavene ble gjort av E. Honigmann ("Le Synekdèmos d'Hiéroklès et l'opuscule géographique de Georges de Chypre"; Brussels, 1939). Synekdemos av Hierokles må ikke bli forvekslet med en gresk-ortodoks bønnebok med det samme navnet. Boligblokk. Boligblokk er en menneskebygd bygning satt sammen med flere seksjoner, leiligheter, plassert over og under hverandre, og ved siden av hverandre. Boligblokker er vanlige i utbane strøk og egnet til å ha mange personer boende på mindre arealer. Det er vanlig at det opparbeides felles utområder i tilknytning til boligblokkene. En boligblokk kan bestå av selveierleiligheter (se eierseksjon), aksjeleiligheter eller borettslagsleiligheter (se borettslag). Med moderne metoder for oppføring av nye boligblokker er i stor grad basert på ferdigproduserte elementer som løftes på plass med kraner. Eksempelvis kan et baderom være ferdigjort med flisbelagte gulv og vegger før det blir løftet på plass i nybygget. Norges største boligblokker ble bygget på drabantbyen Ammerud i Oslo på 1960-tallet. Blokkene på Ammerud består blant annet av fire 13 etasjers skiveblokker med åtte oppganger. Boligblokker kan ha ulik utforming, fra smal og høyere til lavere og bred. Utforming er ofte tilpasset området de er plassert i. I byområder vil de smale, høyere løsningene være vanligere for å passe inn i et kvartal. Utenfor bykjernen kan husene være større. Boligblokk plassert i skrående terreng blir gjerne utformet som en terrasseblokk, der etasjene trekkes inn mot bakken på en, eller begge sider. Frilsjøen. Frilsjøen sett fra nordvest, sommeren 2010. Frilsjøen er en innsjø som ligger 350 meter over havet i Meldal kommune i Sør-Trøndelag. Den ligger ved fylkesvei 741 ca. to kilometer øst for Fylkesvei 700, omtrent like langt fra Løkken Verk og tettstedet Meldal. På vestsiden av innsjøen ligger et hyttefelt. I nord ligger en campingplass (Frilsjøen Camping), mens det på østsiden ligger en badeplass. Årlig arrangeres det en isfiskekonkurranse på Frilsjøen i regi av Meldal jakt- og fiskarlag. Rud. Rud (fra norrønt "ruð", i betydningen nyrydningsgård) er et vanlig stedsnavn og etternavn i Norge, men alene er Rud bare brukt av kun 378 personer. En rekke stedsnavn er derimot sammensatt med navnet på bonden som ryddet området, som Ellingsrud, der personen Elling stod for nyrydningen, trolig en gang mellom år 1050 og 1350 når dette begrepet var vanligst brukt. Skriveformen Ruud er vanligere brukt som etternavn i Norge. Mixtekisk. Mixtekisk er et otomangueansk språk, eller en gruppe av nært beslekta språk, som snakkes av rundt 550 000 mixtekere i Mexico. De aller fleste brukerne av språket holder til i regionen La Mixteca, som omfatter deler av delstatene Oaxaca, Puebla og Guerrero. Det er opptil 50 ulike mixtekiske språk eller varianter. De er nært beslekta med språka trique og cuicatekisk, som sammen med mixtekisk utgjør den mixtekanske språkgruppa. Saintongekrigen. Fransk maleri som minnes Saintongekrigen. Saintongekrigen var et føydalt dynastisk sammenstøt i 1242 mellom hærstyrkene til Ludvig IX av Frankrike og de til Henrik III av England og opprørsk fransk adel. Saintonge er regionen rundt byen Saintes vest i Frankrike. Konflikten oppsto da en del vasaller av Ludvig IX var misfornøyd med tiltredelsen av kongens bror Alphonse som greve av Poitou. Franskmennene beseiret engelskmennene grundig i det andre slaget ved Taillebourg og avgjorde striden ved beleiringen av Saintes, men på grunn av dynastiske følelser og ønsket om å dra på korstog annekterte ikke Ludvig IX den (historiske) regionen Guyenne som var len av den engelske kongen. Foranledning. Ved vilkårene i sitt testamente hadde Ludvig VIII av Frankrike etterlatt Poitou som apanasje til sin yngre sønn Alphonse. I juni 1241 holdt Ludvig IX fullt hoff ved Saumur i Anjou og annonserte at Alphonse, som da var blitt voksen, var moden for å komme i besittelse av sin arv. Mange adelige fra Aquitaine var tilstede ved hoffet, blant dem Isabella av Angoulême og hennes ektemann Hugo X av Lusignan, greve av La Marche. Etter sammenkomsten ved Saumur dro kongen til Poitiers hvor han lot sin bror bli installert som greve av Poitiers. Familien Lusignan var ikke underlagt kongens autoritet i denne regionen, og særlig Isabella, tidligere hustru av kong Johan av England, var frustrert over at hennes sønn Rikard, jarlen av Cornwall og bror til kong Henrik III av England, ikke hadde fått tittelen. Kort tid etter hans ankomst ved Poitiers fikk Ludvig IX høre at Hugo X av Lusignan hadde samlet en hær ved nabobyen i Lusignan. Forhandlinger mellom Ludvig IX og Alphonse på den ene siden og Isabella og Hugo på den andre siden førte ikke fram. I april 1242 samlet Ludvig IX en hærstyrke ved Chinon som en del samtidige kilder har beregnet til hele 50 000 mann. Den 20. mai 1242 kom Henrik III av England til Royen og slo seg sammen med de opprørske franske adelsmennene og dannet en hær som til sammen kan ha bestått av opp til 30 000 mann. De to kongene utvekslet brev, uten at det løste konflikten. Slaget ved Taillebourg. Henrik III avanserte til Tonnay-Charente i midten av juli og Ludvig IX forflyttet seg til Saint-Jean-d'Angély, rett nord for Taillebourg, og de to hærene hadde til hensikt å krysse broen over elven Charente i Taillebourgs kommune. Henrik III og Hugo posisjonerte deres hær i nærheten av en landsbyen Saint-Jacques på vestsiden av elven og slo leir på nabomarkene mens Ludvig IX ble ønsket velkommen til borgen til Geoffroy de Rancon, greve av Taillebourg. Henrik III besluttet å sende en forspiss for å beskytte venstrebredden av Taillebourg-broa, en beslutningen som førte til et heftig sammenstøt med en del franske tropper på enten 21. eller 22. juli. Ludvig IX besluttet å følge opp denne striden og gikk til angrep med hele hæren. Det aggressive franske angrepet pågikk hele dagen til den engelske kongen flyktet sørover til byen Saintes sammen med de opprørske baronene. Beleiringen av Saintes. Den 22. eller 23. juli kom den franske hæren fram til Saintes. Henrik III innså at Hugo ikke hadde så mange tilhengere som han antagelig tidligere må ha hevdet at han hadde og trakk seg ut av byen og videre til Bordeaux. Det er usikkert om det skjedde militære sammenstøt i forbindelse med beleiringen, men uansett da Hugo innså at han var i en håpløs situasjon overga han seg til den franske kongen den 24. juli, noe som avsluttet Saintongekrigen. Etterspill. Antallet døde og skadede er ikke kjent, men var antagelig ikke så veldig omfattende. Hugos opprør og den engelske kongens støtte var hovedsakelig rettet mot å utnytte at franskmennene var opptatt med Albigenserkorstoget. Raymond VII av Toulouse ledet et opprør i mai 1242, men hans allierte trakk tilbake sin støtte etter at engelskmennene ble beseiret. Raymond underkastet seg kongens autoritet ved Montargis i januar 1243. Ludvig IX tok ikke fordel av hans seier ved å annektere den engelske kongens len i Guyenne, antagelig ettersom han var mest opptatt av å gå på Sjuende korstog i 1248. Han lot ganske enkelt Henrik gjøre hyllest uten å påføre ham ytterligere straff. Mazahua (språk). Mazahua ("jñatio") er et otomangueansk språk som snakkes av rundt 350 000 mazahuaer i delstatene México og Michoacán i Mexico. Mazahua er et tonalt språk, og skiller mellom høy, lav og fallende tone. Språket har et unormalt høyt antall fonemer; rundt 60. Neelidae. Neelidae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). De danner der en underorden for seg, Neelipleona. Utseende. Neelidae er bittesmå (gjerne 0,25 – 0,4 mm), bleke spretthaler med en påfallende krumrygget profil – kroppen er omtrent halvsirkelformet. De har flere pigmenterte flekker på thorax og et par mørke vorter oppe på bakkroppen. Hodet er stort og bredt uten tydelige øyeflekker. Antennene er ganske korte, rundt halvparten så lange som hodet, og består av fire ledd. Springgaffelen (furca) er nokså kort og består av tre ledd. Levevis. Disse bittesmå dyrene er funnet i mose, og én art ble beskrevet fra grusen (oppblandet med beinrester) på gulvet av grav-katakomber i Wien. De kan være ganske tallrike i fuktig jord, men svært lite er kjent om biologien deres. Martin Hole. Martin Hole (født 28. juli 1959 på Geilo) er en norsk tidligere langrennsløper som deltok på det norske langrennslaget under Vinter-OL 1988 i Calgary. Han har to NM-gull fra 15 km i 1985 og 30 km i 1986. Silvius Leopold Weiss. Silvius (ofte: "Sylvius" eller "Silvyus") Leopold Weiss (født 12. oktober 1687 i Grottkau, dagens Grodków, Polen; død 16. oktober 1750 Dresden) var en tysk komponist og luttspiller. Biografi. Minnestein for Silvius Leopold Weiss på den gamle katolske gravplassen i Dresden. Den opphavelige gravsteinen er tapt. Tidligere antok man at han ble født i 1686 i Breslau, men nyere undersøkninger antyder Grottkau i 1687. Faren Johann Jacob Weiss var luttenist- og teorbist og underviste Silvius og de yngre søsknene Johann Sigismund og Juliana Margaretha i luttspill allerede fra tidlig alder. Silvius Leopold Weiss arbeidet som luttenist ved pfalzgreve Karl Phillip von Pfalz-Neuburgs hoff i Breslau (dagens Wrocław). Fra 1710 oppholdt Weiss seg i Roma som ledsager for den polske prinsen Alexander Sobieski. I Roma ble Weiss kjent med flere av tidens mest kjente musikere, blant annet Alessandro og Domenico Scarlatti og Johann David Heinichen. Oppholdet i Roma var av stor betydning for Weiss' musikalske utvikling. I 1714 vendte han antakelig tilbake til sin opprinnelige tjenesteherre Karl Philipp som nå residerte i Innsbruck. Første gang man hører om Weiss i Dresden er rundt 1717. I august 1718 ble han ansatt som kongelig kammerluttenist ved den saksiske kurfyrsten August den sterkes hoff. Weiss hørte til de best betalte musikerne ved hoffet i Dresden, og ble her til sin død. I 1723 reiste han sammen med Johann Joachim Quantz og Carl Heinrich Graun til Praha hvor de spilte i Johann Joseph Fux' kroningsopera "Costanza e Fortezza". I 1736 avslo Weiss et jobbtilbud ved hoffet i Wien til tross for at det ble lokket med usedvanlig høy betaling (2000 taler). Det er belegg for at Weiss i 1739 ble kjent med Johann Sebastian Bach i Leipzig. Weiss gikk for å være sin tids beste luttenist og var den siste store luttspiller i en flere hundre år gammel tradisjon før instrumentet gikk av bruk. Han døde i 1750 i en alder av 63 år. Han er gravlagt på den gamle katolske gravplassen i Dresden. Innflytelse. Weiss var den siste store og teknisk fremragende luttvirtuos som ble beundret av sine samtidige for sin improvisasjonskunst. Han skrev mer enn 600 verk for solo lutt (preludier og barokke dansesatser), det meste satt sammen i suiter eller «sonater» (må ikke forveksles med den senere klassiske sonaten basert på sonatesatsformen). Dessverre er ikke noe av hans ensembleverk for lutt og andre instrumenter fullstendig bevart. Weiss komponerte utelukkende for tysk barokklutt som han byggeteknisk tilpasset etter egne ideer. Ved siden av solostykker og duoer skrev han kammermusikk med lutt og luttkonserter. Av kammermusikken og konsertene er bare luttstemmene i tabulatur bevart – stemmene for de andre instrumentene er tapt. Weiss' verk forelå lenge kun i manuskripter. Først på 1900-tallet ble hans musikalsk innholdsrike og teknisk krevende stykker publisert og gjort kjent. Samir. Utbredelse. "Samir" er mest brukt i Sør-Asia, Midtøsten og Middelhavsområdet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Richard Lynn. Richard Lynn (født 1930) er en britisk professor emeritus i psykologi fra University of Ulster som er kjent for hans syn på rase- ag etniske forskjeller. Lynn sier at det er intelligenseforskjeller når man ser på rase og kjønn. Lynn ble utdannet ved Bristol Grammar School og Cambridge University i England. Han har arbeidet som foreleser i psykologi ved University of Exeter, og som professor i psykologi ved Economic and Social Research Institute i Dublin, og ved University of Ulster at Coleraine. Han har skrevet og vært medforfatter til mer enn 11 bøker og 200 vitenskapelige artikler over en periode på fem decennier. To av hans siste bøker er dysgenics og eugenics. Sent på 1970-tallet skrev Lynn at han fant høyere gjennomsnittlig IQ-score hos østasiater sammenlignet med hvite (5 poeng høyere i hans metaanalyse). I 1990 foreslo han at «Flynn effect»-en – en observert årlig økning av IQ-scoren i verden – muligens kunne forklares med forbedret ernæring, spesielt i tidlig barndom. Som mesteparten av forskning innen rase og intelligens er Lynns forskning kontroversiell. Han er sitert i boken "The Bell Curve". Han er også en av de 52 vitenskapsfolkene som signerte «Mainstream Science on Intelligence», en kronikk som stod på trykk i "Wall Street Journal" som forsvarte "The Bell Curve". Han sitter i redaktørrådet ("editorial boards") i de vitenskapelige tidsskriftene "Intelligence" og "Personality and Individual Differences". Han er også styremedlem i Pioneer Fund og i det Pioneer-støttede tidsskriftet "Mankind Quarterly". Jakob Friedrich Kleinknecht. Jakob Friedrich Kleinknecht, pastell av Alexander Roslin, ca. 1747 Jakob Friedrich Kleinknecht (døpt 8. april 1722 i Ulm; død 11. august 1794 i Ansbach) var en tysk komponist, fløytist, fiolinist og kapellmester. Liv. Jakob Friedrich Kleinknecht stammet fra en familie som hadde vært musikere i mange generasjoner. Faren, Johann Kleinknecht (1676–1751), var andreorganist ved Ulmkatedralen ("Ulmer Münster"), og brødrene Johann Wolfgang (1715–1786) og Johann Stephan (født 1731) arbeidet, som Jakob Friedrich selv, som musikere ved hoffene i Bayreuth og Ansbach. En av Jakob Friedrich Kleinknechts sønner, Christian Ludwig Kleinknecht, videreførte musikertradisjonen. Jakob Friedrich Kleinknecht fikk i 1737 ansettelse som hoffmusiker ved fyrstebiskopen i Eichstätt, og konverterte derfor midlertidig til katolisismen. I 1743 ble han fløytist ved hoffkapellet i Bayreuth, og ble igjen protestant. I 1747 skiftet han over til fiolin. De første komposisjonene hans kom på trykk i 1748 (6 fløytesonater), selv om han fikk tittelen «Hofcompositeur» først i 1763. Året etter ble han forfremmet til hoffkapellets musikkdirektør. I 1769 flyttet han og hele hoffkapellet til Ansbach, hvor han i 1794 ble gravlagt med tittelen «Königlich-Preußischer Capellmeister». Verk. Han skrev overveiende kammermusikk (solosonater og triosonater) såvel som konsertante verk og flere symfonier. Man kjenner til over 100 kammermusikalske verk. Stilistisk beveger Kleinknechts musikk seg fra barokken til wienerklassisismen. Deler av Kleinknechts musikalske arv regnes som tapt. Det finnes avskrift av stemmer blant annet i Bayerische Staatsbibliothek, Germanisches Nationalmuseum, Badische Landesbibliothek og Bayreuths byarkiv. Videre finnes det originaltrykk fra 1700- og tidlig 1800-tall av enkelte verk. Ca 60 fløytetrioer og -sonater ble trykt i Paris, London og Nürnberg, og fikk videre utbredelse. I andre tredel av 1900-tallet er det sporadisk blitt gitt ut nye opplag. Bernhard Joachim Hagen. Bernhard Joachim Hagen (også "Joachim Bernhard"; født april 1720 ved Hamburg (?); død 9. desember 1787 i Ansbach) var en tysk komponist, fiolinist og luttenist. Biografi. Lite er kjent om Hagens yngre år, men han kom åpenbart fra en musikalsk familie. Broren, Peter Albrecht (van) Hagen (1714–1777), studerte fiolin hos Francesco Geminiani, lærte lutt- og orgelspill, og var organist i Rotterdam. Bernhard Joachim Hagen må ha lært lutt- og fiolinspill allerede i ung alder, for allerede i 1737 var han assistent for fiolinvirtuosen og kapellmesteren i Bayreuth, Johann Pfeiffer. Senere ble han offisielt ansatt som fiolinist ved hoffet. Posten ved hoffet i Bayreuth, og fra 1769 også ved hoffet i Ansbach, beholdt han livet ut. Adam Falckenhagen og Charles Durant, som Wilhelmine von Bayreuth også ansatte ved hoffet i Bayreuth, kan ha undervist Hagen i videregående luttspill. Hagen giftet seg i 1745 med "Anna Fikentscher", født 22. mai 1789 i Ansbach. I årene 1760 og 1761 var han hos sin bror i Rotterdam og gav der fem konserter mellom november og mars. Verk og virke. Selv om Hagen var ansatt som fiolinist ved hoffet i Bayreuth, var hans luttspill og komposisjoner for lutt viden kjent og beundret. Han ble regnet som den mest betydelige lutt-komponist i tiden etter Weiss, i enhver henseende like viktig som sine lærere Falckenhagen og Durant. Per Kjetil Farstad beskriver hans førklassisistiske galante stil som preget av den kommende "ekspressive stilen" og den begynnede "Sturm-und-Drang"-perioden. Takket være markgrevinne Wilhelmines innsats fikk luttmusikken en aller siste blomstringstid før gjenoppdagelsen på 1900-tallet. Våre dagers instrumentalister, som Farstad og Barto, ser Hagens musikk som en stor berikelse for lutt-litteraturen: hans luttstykker holder en høy kvalitet og stilen hans er «ekstrovert og virtuos, søt og elegant». Utøvere som ønsker å spille hans verk må ha et godt instrument til rådighet og besitte en stor grad av teknisk dyktighet Komposisjoner. Joachim Domning har publisert faksimile-utgaver av "Solowerke und Duo c-moll" (1983) og "Kammermusik" (1984) som foreligger i to bind utgitt av Joachim Trekel Musikverlag, Hamburg. Noen verk som er oppført i Breitkopf-katalogen for 1769, regnes som tapt. Iditarod 2010. 38. Iditarod Trail Sled Dog Race hadde 71 deltagere fra USA, Jamaica, Canada og Storbritannia. Løpet hadde åpningsseremoni i Anchorage den 6. mars 2010. Løperne startet dagen etter i Willow. Den 16. mars klokken 2:59 pm ankom Lance Mackey som vinner i Nome med tiden 8 dager, 23 timer, 59 minutter og 9 sekunder. Han ble den første til å ta fire etterfølgende seire i Iditarod, og den andre til å gjennomføre under 9 dager. Hans Gatt kom inn klokken 4:04 pm. Han passerte Jeff King like før mål, etter Elim. Four-time champion Jeff King was the third to finish at 5:22 pm. While King had initially held the lead in the middle stages of the race, he was overtaken by Mackey at the Kaltag checkpoint -- King had stopped to rest while Mackey pushed on. King lå an til å sette rekord for antall seire. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2002 – 1000 meter herrer. 1 000 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2002 og ble avholdt i Salt Lake City, USA den 16. februar 2002. Gerard van Velde, som hadde avsluttet som nummer fire to ganger i OL tidligere, gikk overraskende på ny verdensrekord og vant gullmedaljen. Rekorder. Følgende nye verdensrekorder og olympiske rekorder ble satt under konkurransen. Sporfossil. Sporfossiler er geologiske registreringer av biologisk aktivitet. Sporfossiler er ikke direkte rester fra planter eller dyr, men tegn på virksomheten til planter og dyr. Eksempel på sporfossiler er fotavtrykk, krypespor fra mark, spise- og gnagespor, og spor etter røtter. Begrepet i sin videste forstand omfatter også restene av organisk materiale produsert av en organisme, eksempelvis koprolitter (fossiliserte ekskrementer), og sedimentologiske strukturer produsert ved biologiske midler – for eksempel stromatolitter. Oppløsningen av Sovjetunionen. Oppløsningen av Sovjetunionen var en prosess som begynte med Mikhail Gorbatsjovs maktovertagelse i 1985 og endte med landets sammenbrudd på tampen av 1991. Etter flere år med militær opprustning hadde den økonomiske veksten i Sovjetunionen gått i stå. Sovjetunionen hadde aldri helt kunne matche USAs blomstrende økonomi, og på slutten av 1980-tallet var det klart at sovjeterne ikke kunne delta i våpenkappløpet på en måte som var økonomisk bærekraftig. Den stagnerende økonomien, mislykkede forsøk på reformer, og krigen i Afghanistan hadde ført til økende misnøye i befolkningen, både innenriks i Sovjetunionen og i satellittstatene ellers i Øst-Europa. Gorbatsjov hadde også innført økte sosiale og politiske friheter, noe som gjorde at det ble skapt et klima for åpen kritikk av regimet i Moskva. Flere sovjetiske delrepublikker hadde begynt å åpent utfordre sentralregjeringen, og landets dårlige handelsbalanse gjorde situasjonen ytterligere komplisert for Gorbatsjov. Etter en serie hendelser i 1991, blant annet med et kuppforsøk mot Gorbatsjov i august, gikk det tidligere så mektige Sovjetunionen i fullstendig oppløsning i løpet av høsten. Ved årsskiftet gikk Gorbatsjov av, og Boris Jeltsin ble president i Russland. Dette markerte den endelige slutten på den kalde krigen, og førte til opprettelsen av en rekke nye og selvstendige stater i Øst-Europa og Sentral-Asia. Under Gorbatsjovs ledelse. Selv om det også var reformer i Sovjetunionen mellom 1969 og 1985, ga et generasjonsskifte i det sovjetiske lederskapet nytt momentum for de reformvennlige. Krigen i Afghanistan, ofte referert til som «Sovjetunionens Vietnamkrig», førte til økt misnøye i befolkningen med Moskva-regimet. Dessuten bidro Tsjernobylkatastrofen i 1986 til å gi Gorbatsjovs reformer – kalt glasnost og perestrojka – vind i seilene. Etter år med stagnasjon ble det tendenser til «nytenkning» blant unge kommunistiske apparatsjiker. Etter dødsfallet til den kronisk syke Konstantin Tsjernenko valgte Politbyrået Mikhail Gorbatsjov til stillingen som generalsekretær i Sovjetunionen i mars 1985, noe som symboliserte framveksten av en ny generasjon ledere. Under Gorbatsjov konsoliderte en gruppe relativt unge, reformorienterte teknokrater som hadde begynt sine karrierer under «avstaliniseringen» til Nikita Khrusjtsjov (1958–1964) raskt makten i kommunistpartiet. Dette ga nye krefter til bevegelsene som ønsket politisk og økonomisk liberalisering, og bidro også i retning av en normalisering av forholdet til Vesten. Jimmy Carter avsluttet offisielt détente-politikken ved å gi militær hjelp til Pakistans president Muhammad Zia-ul-Haq, en støtte som igjen kom den anti-sovjetiske Mujahedin-bevegelsen i nabolandet Afghanistan til gode. Denne bevegelsen fungerte som et påskudd for den sovjetiske intervensjonen i Afghanistan seks måneder senere, med det formål å støtte den afghansk-kommunistiske regjeringen som ble ledet av Afghanistan sosialistparti. Spenningen mellom supermaktene økte i denne perioden, spesielt da Carter innførte handelsembargoer mot Sovjetunionen og uttalte at den sovjetiske invasjonen av Afghanistan var «den mest alvorlige trusselen mot freden siden andre verdenskrig». Spenningen mellom øst og vest økte vesentlig i løpet av den amerikanske presidenten Ronald Reagans første periode (1981–1985), og nådde spenningsnivået på høyde med Cubakrisen i 1962 ettersom Reagan økte USAs militærbudsjett til 7 % av BNP. Som svar økte Sovjetunionen sitt eget militærbudsjett kraftig, noe som førte til at produksjonen av sivile varer falt til 1980-nivå. Reagan sendte CIAs Special Activities Division til Afghanistan og Pakistan. Denne styrken bestod av topptrente spesialister, og utrustet og ledet Mujahedin-styrker i kamp mot mot Sovjethæren. Denne innsatsen var sentral i kampen for å gjøre slutt på den sovjetiske okkupasjonen av Afghanistan. Videre hindret Reagan aktivt også Sovjetunionens evne til å selge naturgass til Europa samtidig som han jobbet for å holde gassprisene lave. Dette holdt prisen på sovjetisk olje lav og førte med seg at Sovjetunionen gikk tom for utenlandsk kapital. Denne «langtidsoffensiven» var i strid med den vesentlig reaktive og defensive oppdemmingspolitikken, men fremskyndet Sovjetunionens fall ved å tvinge landet til å overstrekke sitt økonomiske grunnlag. Men denne teorien overser det faktum at Sovjetunionen allerede hadde opplevd flere store tilbakeslag med oppdemmingspolitikken. I 1972 normaliserte Nixon USAs forhold til Folkerepublikken Kina gjennom sitt møte med Mao Zedong, noe som la press på Sovjetunionen. Etter å ha undertegnet Camp David-avtalen brøt den egyptiske presidenten Sadat militære og økonomiske forbindelser til Sovjetunionen (frem til da hadde Sovjetunionen gitt mye bistand til Egypt og støttet landet i alle sine militære operasjoner mot Israel). Før lanseringen av "glasnost" (politisk åpenhet), "uskorenje" (fremskynding av økonomisk utvikling) og "perestrojka" (politisk og økonomisk restrukturering) i 1986 var den sovjetiske økonomien på vaklende fot. Inflasjonen økte, samtidig som landet hadde en kronisk varemangel. Denne situasjonen ble forverret av et stadig mer åpent svart marked som undergravde den offisielle økonomien. I tillegg var kostnadene ved å være en supermakt – militæret, romfart, subsidier til satellittstater – ute av proporsjoner i forhold til den sovjetiske økonomien. Den påbegynnende IT-revolusjonen hadde samtidig gjort Sovjetunionen desperat etter vestlig teknologi. Reformer. Loven om kooperasjoner, vedtatt i mai 1988, var kanskje den mest radikale av de økonomiske reformene tidlig i Gorbatsjovs regjeringstid. For første gang siden Vladimir Lenins NEP-politikk tillot loven privat eierskap av bedrifter i tjeneste-, produksjonssektoren så vel som i utenrikshandelen. Med de nye reglene ble kooperative restauranter, butikker og småindustri en del av den sovjetiske hverdagen. "Glasnost" resulterte i større ytringsfrihet ved at pressen ble langt mindre statlig styrt. Det er sannsynlig at Gorbatsjovs overordnede mål med innføringen av "glasnost" var å sette de konservative under press, da disse motsatte seg Gorbatsjovs politikk for økonomisk restrukturering. Samtidig håpet Gorbatsjov også at det sovjetiske folket ville støtte reforminitiativene gjennom de nyvunnede mulighetene for åpenhet, debatt og deltakelse. Tusenvis av politiske fanger og mange dissidenter ble også løslatt. Sovjetisk samfunnsvitenskap fikk lov til å bevege seg inn på tidligere forbudte fagfelt, blant annet ble meningsmålinger nå tillatt. Statlige arkiver ble også mer tilgjengelige, og noe sosial statistikk som hadde blitt hemmeligholdt ble åpnet for innsyn. Dette åpnet for forskning på og debatt rundt på følsomme temaer som inntektsulikheter, kriminalitet, selvmord, abort og barnedødelighet. Dette førte blant annet til at landet fikk sitt første institutt for kjønnsforskning. I januar 1987 gikk Gorbatsjov inn for en etter sovjetisk standard radikal demokratisering, og heretter skulle det være mulig med flere kandidater sovjetiske valg. På en konferanse holdt i 1987 av den sovjetiske økonomen og Gorbatsjov-rådgiveren Leonid Abalkin ble det konkludert med at «dype transformasjoner i forvaltningen av økonomien ikke kan realiseres uten tilsvarende endringer i det politiske systemet.» PÅ SUKPs 19. partikonferanse i juni 1988 innførte Gorbatsjov radikale reformer som skulle redusere partiets kontroll over regjeringsapparatet. I desember 1988 godkjente Det øverste sovjet opprettelsen av en ny sovjetisk kongress for folkedeputerte, og grunnlovsendringer gjorde samtidig den nye kongressen om til Sovjetunionens nye lovgivende organ. Valg til den nye kongressen ble avholdt over hele Sovjetunionen i mars og april 1989. Som generalsekretær i kommunistpartiet kunne Gorbatsjov bli tvunget til å trekke seg når som helst hvis sterke nok krefter i partiet gikk inn for det. Siden mange av reformene var upopulære i partiet gikk Gorbatsjov inn for å samle makten i en ny stilling kalt «president av Sovjetunionen». Dette vervet skulle være uavhengig av kommunistpartiet og sovjetene (rådene). Den 15. mars 1990 ble Gorbatsjov valgt som landets første utøvende president. Samtidig ble grunnloven endret slik at SUKP mistet politisk makt. Utilsiktede konsekvenser. Gorbatsjovs forsøk på reformer virket i utgangspunktet lovende, men etterhvert som de kom ut av kontroll satte de i gang en serie med hendelser som tilslutt førte til landets oppløsning. "Glasnost"-politikken gjorde at mediene fikk økt selvstyre, noe som førte til at et kritisk søkelys ble satt på mange samfunnsproblemer som hittil hadde vært feid under teppet. Problemer som nå ble åpent debattert i offentligheten var den lave kvaliteten på bolighus, alkoholisme, narkotikamisbruk, forurensning, gammel og umoderne industri, korrupsjon i både liten og stor skala. Mediene begynte også å rapportere om forbrytelser begått av Stalin og hans krets, slik som Gulag, Molotov–Ribbentrop-pakten og utrenskningene i 1937-38. Dette var hendelser som i stor grad var blitt tiet i hjel av de tidligere statskontrollerte sovjetiske mediene, og den nye åpenheten gjorde at det offisielle glansbildet av landet var i ferd med å falme i folks bevissthet. Den pågående krigen i Afghanistan og den klønete håndteringen av Tsjernobylulykken i 1986 ødela videre sovjetledelsens troverdighet på et tidspunkt da skepsisen til regimet var økende. Gorbatsjovs forsøk på å dekke over Tsjernobylulykken gjorde heller ikke akkurat situasjonen bedre. Den indre uroen blant medlemmene i Warszawapakten økte stadig. Dette var en prosess som ble satt i gang ved Lech Wałęsa og fagforeningen Solidaritet i Polen, og som senere spredte seg til andre østblokkland. I 1989 gav Moskva opp Brezjnev-doktrinen til fordel for en politikk med ikke-intervensjon i de tidligere satellittstatene. Én etter én begynte de østeuropeiske regimene å falle, både ved frie valg og slik som i Romanias tilfelle med et voldelig opprør. Revolusjonsbølgen som feide gjennom Øst-Europa gjorde at kommunistregimene i Bulgaria, Tsjekkoslovakia, Øst-Tyskland, Ungarn, Polen og Romania hadde falt ved inngangen til 1990-tallet. Omveltningene ellers i Øst-Europa spredte seg på uunngåelig vis også til Sovjetunionen, der både nasjonalister og radikale reformtilhengere gjorde rent bord i valgene i de sovjetiske delrepublikkene. Gorbatsjovs reformer hadde også i stor grad svekket de sentrale myndighetenes muligheter til å slå ned på politiske motstandere, og Moskva hadde derfor små muligheter til å overstyre delrepublikkenes avgjørelser. Store (men fredelige) protester i de baltiske republikkene fikk også stor internasjonal oppmerksomhet, samtidig som de gav vind i silene til selvstendighetsbevegelsene også andre steder i landet. Den økte nasjonalismen bragte også ulmende etiske spenninger til overflaten igjen, og underminerte idéen om en felles identitet blant det sovjetiske folk. Et eksempel på dette kom i februar 1988, da myndighetene i Nagorno-Karabakh, et område i Den aserbajdsjanske SSR, vedtok en overgang til Den armenske SSR. Nagorno-Karabakh var i hovedsak befolket av etniske armenere, og i urolighetene som fulgte rapporterte sovjetisk fjernsyn om vold mot etniske aserbajdsjanere i området. Dette utløste i igjen hevnaksjoner mot armenere i den aserbajdsjanske byen Sumqayit. Folks misnøye med økonomien ble mer og mer åpenbar. Selv om "perestrojka"-reformene var svært vidtrekkende i forhold til tidligere reformforsøk i Sovjetunionen, var de ikke noe i nærheten av radikale nok til å få det vaklende næringslivet i landet på fote igjen. På tross av at økonomien ble noe desentralisert ble ikke grunnprinsippene som hadde vært der helt siden Stalin-tiden endret; det var fortsatt prisreguleringer, en ikke-konvertibel valuta, ingen private eiendomsrett og statlig monopol over de fleste produksjonsmidlene. I 1990 hadde myndighetene fullstendig mistet kontrollen. Statens kostnader hadde eksplodert, samtidig som skatteinngangen var blitt kraftig redusert av at delrepublikkene holdt tilbake innsamlede midler. Offentlige kampanjer mot alkoholen hadde også redusert inntektsgrunnlaget for avgifter; disse hadde i 1982 utgjort hele 12 % av statens samlede inntekter. Samtidig hadde man redusert den sentrale planleggingen av leveranser i industrien, og i det nye desentraliserte systemet var det ennå ikke kommet på plass nye, gode rutiner for samarbeid mellom ulike industriaktører. Desentraliseringen av økonomien førte dermed til flaskehalser i industrien, spesielt i produksjonen av forbruksvarer. Unionen oppløses. Sent på kvelden den 19. januar 1990 stormet sovjetiske soldater Baku for å knuse den aserbajdsjanske folkefronten. Under angrepet beskjøt soldatene folkemengden, og urolighetene fortsatte i tre dager. Det øverste sovjet hadde erklært unntakstilstand, noe som imidlertid kom offentligheten for øre et par timer "etter" hærens inntreden i Baku. På dette tidspunktet lå allerede mange aserbajdsjanere såret eller døde i Bakus gater. Ifølge offisiell tall omkom mellom 133 og 137 mennesker, mens uoffisielle tall går opp i mot 300 drepte. Opp i mot 800 ble skadet og fem var savnet. Ytterligere 26 mennesker ble drept i og rundt byene Neftçala og Lankaran. I en resolusjon den 22. januar 1990 erklærte Det øverste sovjet i den aserbajdsjanske sovjetrepublikken at unntakstilstanden og militæroperasjonen i Baku var en fiendtlig handling fra Moskvas side. I februar 1990 gikk kommunistpartiets sentralkomité med på å gi opp maktmonopolet sitt. I løpet av de neste ukene holdt de 15 delrepublikkene sine første frie valg. De reformvennlige og etniske nasjonalister vant mange av setene. Delrepublikkene begynte nå å hevde sin nasjonale suverenitet over Moskva og startet en «krig om lover» med Moskva, der delrepublikkenes regjeringer avviste de deler av den sentrale lovgivningen som gikk imot lokale lover. På denne måten hevdet de kontroll over sine lokale økonomier og nektet å betale skatt til Moskva-regjeringen. Dette bidro til en ytterligere svekkelse av den sovjetiske økonomien, ettersom det ble svært vanskelig å koordinere den økonomiske aktiviteten i de forskjellige delene av landet. Presset fra den litauiske uavhengighetsbevegelsen Sąjūdis, opprettet i juni 1988, var en av grunnene til at Gorbatsjov besøkte den litauiske hovedstaden Vilnius i januar 1990. Rundt demonstranter møtte opp for å vise sin støtte til selvstendighet. Den 11. mars 1990 erklærte Den litauiske SSR, med formann for Det øverste sovjet Vytautas Landsbergis i spissen, Litauen som uavhengig fra Sovjetunionen. Sovjethæren forsøkte imidlertid å stoppe løsrivelsen, gjennom å sette i gang en økonomisk blokade og ved å utplassere massive troppestyrker – offisielt for å «sikre rettighetene til etniske russere». Barrikaden i Riga som skulle hindre den sovjetiske hæren i å nå det latviske parlamentet, juli 1991. Den 30. mars 1990 erklærte Det øverste sovjet i Estland at Sovjetunionens styre i Den estiske SSR helt siden 1940 hadde vært ulovlig, og begynte en prosess for å gjenopprette et uavhengig Estland. Prosessen med gjenopprettelse av uavhengighet i Den latviske SSR begynte 4. mai 1990, med en avstemning i delrepublikkens øverste sovjet som fastsatte en overgangsperiode på vei mot full uavhengighet. Den 13. januar 1991 stormet sovjetiske tropper sammen med KGB og Spetsnaz fjernsynstårnet i Vilnius for å ta tilbake kontrollen over massemediene. Dette endte med at 14 ubevæpnede sivile ble drept og flere hundre såret. Senere samme måned kom det til antisovjetiske demonstrasjoner i Tbilisi i Den georgiske SSR til støtte for Litauens krav om uavhengighet. I en landsomfattende folkeavstemning den 17. mars 1991 stemte 76,4 % av alle velgere for å opprettholde unionen, dog i en noe endret form. De baltiske republikkene, Armenia, Georgia, Tsjetsjenia og og Den moldovske SSR boikottet folkeavstemningen. I alle de ni andre delrepublikkene støttet et flertall av velgerne en fortsettelse av Sovjetunionen. Etter at resultatene ble klare indikerte armenerne at de på nytt ønsket å bli med i videre diskusjoner om unionen. Den 12. juni 1991 fikk Boris Jeltsin 57 % av stemmene i det demokratiske valget til de nyopprettede presidentembedet i Den russiske SFSR. Han vant dermed klart mot den Gorbatsjov-støttede hovedmotstanderen Nikolaj Ryzjkov, som kun fikk 16 % av stemmene. I valgkampen kritiserte Jeltsin det han kalte «det sentrale diktatur», men han ville likevel ikke gå over til full markedsøkonomi. Han uttalte derimot at han skulle «legge hodet sitt på jernbanesporet» dersom prisene gikk opp. Den 10. juli samme år ble Jeltsin innsatt i presidentembedet. Om natten den 31. juli 1991 angrep sovjetiske OMON-styrker den litauiske grenseposten i Medininkai. Syv litauiske tjenestemenn ble drept, noe som ytterligere svekket Sovjetunionens omdømme, både nasjonalt og internasjonalt. Augustkuppet. Massedemonstrasjon i Moskva mot kuppforsøket i 1991. Gorbatsjov forsøkte å restrukturere Sovjetunionen til en mindre sentralisert stat mens han ble konfrontert av flere og flere separatister som ønsket selvstendighet. Den 20. august 1991 var det planlagt at Russiske SFSR skulle undertegne den nye unionsavtalen, som skulle gjøre Sovjetunionen om til en føderasjon bestående av uavhengige republikker med en felles president, utenrikspolitikk og militær. Den nye avtalen ble sterkt støttet av de sentralasiatiske republikkene, som trengte den økonomiske makten og fellesmarkedene til de andre sovjetrepublikkene for å blomstre. Imidlertid betydde dette opprettholdelse av kommunistpartiets kontroll over økonomisk og sosialt liv. De mer radikale reformistene ble stadig mer overbevist om at en rask overgang til markedsøkonomi var nødvendig, selv om det endelige utfallet inkluderte oppløsningen av Sovjetunionen i flere uavhengige nasjonalstater. Oppløsningen av Sovjetunionen var også i henhold til Jeltsins ønsker om å være president den russiske føderasjonen, samt regionale og lokale myndigheters synspunkter. De ønsket å få full makt over sine territorier og bli kvitt Moskvas gjennomgripende ideologiske kontroll. I motsetning til reformistenes lunkne holdning til den nye avtalen, hadde de konservative og gjenværende «patriotene» og russiske nasjonalistene i Sovjetunionen fortsatt sterkt fotfeste i SUKP og militæret. Disse var helt imot alt som kunne bidra til svekkelse av den sovjetiske staten og dens sentraliserte maktbase. Den 19. august 1991 hindret Gorbatsjovs visepresident Gennadij Janajev, statsminister Valentin Pavlov, forsvarsminister Dmitrij Jazov, KGB-sjef Vladimir Krjutškov og andre høytstående embedsmenn undertegnelsen av unionsavtalen ved å danne «Generell komité for unntakstilstanden». «Komitéen» satte Gorbatsjov (på ferie i Foros, Krim) i husarrest, gjeninnførte politisk sensur og prøvde å stoppe "perestrojka". Kupplederne utstedte raskt et dekret for nødsituasjon samtidig som de stoppet politisk aktivitet og forbød de fleste aviser. Mens kupparrangørene forventet stor støtte for sine handlinger var folkets sympati i store byer og i republikker stort sett mot dem. President Boris Jeltsin i Russiske SFSR var raskt ute med å fordømme kuppet og fikk dermed økt folkelig støtte. Tusenvis av mennesker i Moskva kom ut for å forsvare «Det hvite hus» (den russiske føderasjonens parlament og Jeltsins kontorbygg), som på daværende tidspunkt var et symbolsk sete for russisk suverenitet. De som stod bak kuppforsøket prøvde å arrestere Jeltsin, men lyktes ikke til slutt. Jeltsin hadde samlet en stor folkemengde mot kuppet. Spesialstyrker som ble sendt ut av kupplederne tok posisjoner nær Det hvite hus, men stormet ikke den barrikaderte bygningen. Etter tre dager (21. august) ble kuppet slått tilbake og de som stod bak ble arrestert. Gorbatsjov kom tilbake som president i Sovjetunionen. Imidlertid var Gorbatsjovs makt nå skjebnesvangert kompromittert ettersom verken unionens eller Russlands maktstrukturer fulgte hans ordre. Etterspillet til det mislykkede kuppforsøket. a> vant i løpet av 1991 maktkampen med Gorbatsjov, og var den sentrale spilleren i oppløsningen av Sovjetunionen. Gjennom høsten 1991 tok den russiske regjeringen over unionens regjering, departement etter departement. I november 1991 utstedte Jeltsin et dekret som forbød SUKP i hele Russland. Som et resultat forlot mange tidligere apparatsjiker kommunistpartiet til fordel for stillinger i den nye regjeringens avdelinger. Etter kuppet gikk løsrivelsen av de sovjetiske delrepublikkene mot uavhengighet raskere, og én etter én erklærte de sin suverenitet. Statenes lokale myndigheter begynte å overta eiendom som lå på deres territorium. Den 6. september 1991 anerkjente den sovjetiske regjeringen uavhengigheten til de tre baltiske statene som vestmaktene alltid hadde sett for å være suverene. I kampen om makten undertegnet likevel Gorbatsjov og kommunistrepresentanter fra åtte republikker (unntatt Aserbajdsjan, Georgia, Moldova, Ukraina og Baltikum) en avtale om å skape et nytt økonomisk fellesskap den 18. oktober. I mellomtiden fortsatte økonomiske situasjonen i Sovjetunionen å forverre seg. Innen desember 1991 hadde matmangel i det sentrale Russland gjort rasjonering på matvarer nødvendig i Moskva-området for første gang siden andre verdenskrig. Midt iblant den stødige kollapsen fortsatte den sovjetiske presidenten Gorbatsjov og hans regjering å motsette seg raske markedsreformer som Javlinskijs «500-dagers» program. For å sette til side Gorbatsjovs motstand besluttet Jeltsin å oppløse Sovjetunionen i samsvar med 1922-avtalen og dermed fjerne Gorbatsjov og den sovjetiske regjeringen fra makten. Dette steget ble også entusiastisk støttet av regjeringene i Ukraina og Hviterussland, som var med i avtalen fra 1922 sammen med Russland. Grunnleggelsen av SUS og USSRs offisielle avvikling. Den siste brikken i puslespillet «Sovjetunionens oppløsning» falt på plass etter den ukrainske folkeavstemningen 1. desember 1991, hvor 90 % av velgerne stemte for uavhengighet. Lederne av de slaviske republikkene ble enige om å møte hverandre for å diskutere mulige former for relasjoner, alternativt til Gorbatsjovs kamp for en union. Den 8. desember 1991 møttes lederne av republikkene Russland, Ukraina og Hviterussland i Belaveskaja pusjtsja og undertegnet Minsk-avtalen, som erklærte Sovjetunionens oppløsning og erstattet det med Samveldet av uavhengige stater (SUS). Gorbatsjov beskrev dette som et grunnlovsstridig kupp, men det ble snart klart at utviklingen ikke kunne stanses. Den 12. desember 1991 ble Russlands løsrivelse fra unionen forseglet da "Den russiske kongressen av folkets deputerte" formelt ratifiserte Minsk-avtalen og fordømte 1922-avtalen for opprettelsen av Sovjetunionen. 17. desember 1991 undertegnet 12 av de 15 sovjetrepublikkene "Energy Charter Treaty" (ECT) i Haag som suverene stater, sammen med 28 europeiske land, det europeiske fellesskapet og fire ikke-europeiske land. a>s endelige fall fordi Sovjetunionen var den desidert største kommuniststaten i verden. Tvil forble over autoriteten til Minsk-avtalen og dens evne til å påvirke oppløsningen av Sovjetunionen, siden den ble signert av kun fem sovjetrepublikker. Men 21. desember 1991 undertegnet representanter fra alle medlemslandene, bortsett fra Georgia, Alma Ata-erklæringen der de bekreftet oppløsningen av unionen. Samme dag ble alle tidligere sovjetrepublikker enige om bli med i SUS, med unntak av de tre baltiske statene og Georgia. Dokumentene undertegnet i Alma Ata tok også opp flere problemer som hadde kommet med unionens bortgang. Russland ble merkverdig nok autorisert til å påta seg Sovjetunionens rolle i FN, noe som betydde at det skulle arve sitt faste medlemskap i Sikkerhetsrådet. Den sovjetiske ambassadøren til FN leverte et brev fra Russlands president Boris Jeltsin til generalsekretæren, datert 24. desember 1991. I dette brevet informerte han generalsekretæren at i kraft av denne avtalen var Russland etterfølgeren av Sovjetunionen i forbindelse med FN-medlemskapet. Etter å ha sirkulert blant FNs medlemsland og ingen kom med noen innvendinger ble uttalelsen erklært akseptert 31. desember. Den 25. desember 1991 gikk Gorbatsjov av som president i Sovjetunionen, og erklærte kontoret som fritt og overførte dermed all sin gjenværende makt til Russlands president, Jeltsin. På natten samme dag ble det sovjetiske flagget senket for siste gang over Kreml. Dagen etter anerkjente endelig Rådet for republikkene (et kammer) i Det øverste sovjet oppløsningen av Sovjetunionen og oppløste seg selv (et annet kammer i Det øverste sovjet hadde ikke vært i stand til å arbeide noen måneder før dette, på grunn av mangelen på et kvorum ("quorom")). Innen 31. desember 1991 hadde virksomheten ved alle offisielle sovjetiske institusjoner opphørt ettersom individuelle republikker overtok den sentrale regjeringens rolle. Oppsummering. De fire prinsipielle elementene i det gamle sovjetiske systemet var hierarkiet av sovjeter, etnisk føderalisme, statssosialisme og kommunistpartiets dominans. Gorbatsjovs reformer "perestrojka" og "glasnost" skapte radikale uforutsette effekter som brakte ned dette systemet. Som et middel for å gjenreise den sovjetiske staten prøvde Gorbatsjov gjentatte ganger å bygge en koalisjon av reformvennlige politiske ledere og skapte nye arenaer og baser for makt. Han gjennomførte disse tiltakene fordi han ønsket å løse alvorlige økonomiske problemer og fjerne politisk sløvhet som klart truet med å sette Sovjetunionen inn i en tilstand av langvarig stagnasjon. Men ved innføring av strukturelle reformer som var tenkt som et hjelpemiddel for å utvide mulighetene for ledere og folkelige bevegelser i delrepublikkene slik at Gorbatsjov kunne få innflytelse i disse områdene, åpnet han også for at nasjonalister, ortodokskommunister og populistiske krefter kunne motsette seg hans forsøk på å liberalisere og revitalisere sovjetisk kommunisme. Selv om noen av de nye bevegelsene håpet på å erstatte det sovjetiske systemet med et liberaldemokratisk politisk system krevde andre uavhengighet for nasjonalrepublikkene. Men fortsatt var det folk som insisterte på opprettholdelse av det gamle sovjetiske styresettet. Når alt kommer til alt kunne ikke Gorbatsjov forfalske et kompromiss mellom disse kreftene og konsekvensen var sammenbruddet av Sovjetunionen. Post-sovjetisk restrukturering. For å restrukturere det tidligere administrative kommandosystemet til Sovjetunionen og gjennomføre overgang til en markedsbasert økonomi, ble Jeltsins sjokkprogram innført noen dager etter oppløsningen av Sovjetunionen. Subsidiene til gårder og industri som mistet inntekter ble kuttet, prisreguleringen ble avskaffet og rubel fikk støtte for konvertibilitet. Nye muligheter for Jeltsins sirkel og andre entreprenører til å ta hånd om tidligere statseiendom ble skapt, og på den måten ble den gamle statseide økonomien restrukturert i løpet av noen få måneder. Etter å ha tilegnet seg makten fikk de aller fleste «idealistiske» reformister store besittelser av statseiendom ved å ta i bruk sine stillinger i regjeringen. De ble næringsdrivende oligarker på en måte som virket uetisk for et ungt demokrati. Eksisterende institusjoner ble tydelig forlatt før etablering av nye juridiske strukturer med markedsøkonomi som for eksempel de som styrer privat eiendom, overvåker finansmarkedene og håndhever beskatning. Markedsøkonomer trodde at fjerningen av det administrative kommandosystemet i Russland ville øke BNP og levestandarden ved å tillate mer effektiv allokering av ressurser. De trodde også at sammenbruddet ville skape nye produksjonsmuligheter ved å se bort fra sentral planlegging, erstatte et desentralisert markedssystem, fjerne store makroøkonomiske og strukturelle skjevheter gjennom liberalisering og gi incitament gjennom privatisering. Siden Sovjetunionens fall har Russland stått overfor mange problemer som talsmenn for det frie marked i 1992 ikke forventet. Blant annet har 25 % av befolkningen levd under fattigdomsgrensen, den forventede levealderen falt, fødselsraten vært lav og BNP blitt halvert. Disse problemene førte til en rekke krisesituasjoner på 1990-tallet, noe som nesten førte til at Jeltsins kommunistiske motstander, Gennadij Ziuganov ble valgt i presidentvalget i 1996. I de senere årene har Russlands økonomi begynt å vokse sterkt på grunn av store investeringer, god forretningsutvikling og høye priser på landets naturressurser. Ammetåke. Ammetåke er en mental tilstand som kan oppleves av mødre under ammeperioden. Ammetåke er ikke klassifisert som en medisinsk tilstand, men er mer et folkeuttrykk på en tilstand av lett forvirring, glemskhet, mangel på energi og rastløshet etter barselen. Tilstanden kan skyldes både hormonelle forandringer i kroppen, og forandringene i livsstil et nyfødt barn fører til hos foreldre. Melkehormonet prolaktin virker søvndyssende, noe som er en stor fordel når man har vært våken om natten for å amme, da dette kan hjelpe moren med å sove på dagtid. Dette, ofte kombinert med mangel på søvn i barnets første levemåneder, kan føre til at man opplever å bli litt glemsk. Amming utløser også produksjon av endorfiner, som har en beroligende effekt. Det er dog stor forskjell på hvordan den enkelte kvinne opplever ammetåke. Menn kan også få tendens til ammetåke, men ikke helt på samme måte som kvinner. Omstridt medisinsk forskning. Hvorvidt disse hormonene har noen virkelig effekt på kvinnens mentale kapasiteter, er ikke vitenskapelig bekreftet. En studie utført av australske forskere, hvor 2500 kvinner ble fulgt igjennom ti år, førte ikke til noen klare endringer i hjernen før eller etter graviditeten. Sjefsforsker Helena Christensen ved Australian National University konkluderte med at ammetåke er en myte. De australske forskerne mente tvert i mot å se en forbedring i de kognitive evnene til kvinnene etter graviditeten. Videre undersøkte forskerne kvinnenes hukommelse og evne til logisk tenking både før og etter graviditeten, og fant ingen forskjell. IEC-HUS. IEC-HUS NORGE AS (etablert i 2000) er et norskeid selskap som produserer ferdighus av prefrabrikkerte elementer. Bedriftens administrative hovedkontor ligger i Ski. Virksomheten er historisk, da den utspringer fra det som var det første utenlandske selskap i moderne tid som eide en eiendom i Russland. Fortsatt ligger produksjonsenheten i St. Petersburg. Gautesete skole. Gautesete skole er en kombinert barne og ungdomsskole som ligger ved Jåtten i Hinna bydel i Stavanger. Skolen får sine elever fra 4 barnehager og to barneskoler som ligger i nærheten. Totalt har skolen 580 elever. Andelen tospråklige elever utgjorde 20 % i 2005. Disse elevene kom fra 23 forskjellige nasjonaliteter Arrhopalitidae. Arrhopalitidae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Utseende. Bleke, blinde spretthaler av kulespretthale-typen. Disse spretthalene lever i stor grad i huler og utseendet deres henger sammen med dette. De er svært bleke, øynene er helt eller delvis reduserte, og antennene er uvanlig lange. Fotleddene er dessuten modifiserte, trolig som en tilpasning til å bevege seg på vannfilmer. Levevis. Familien omfatter mange hulelevende arter. Disse ser ut til først og fremst å leve på overflaten av vann inne i hulene. Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler. Kinas riksvei 317. Kinas riksvei 317 ("G317") løper fra Chengdu i Sichuan til Nagqu i Tibet. Den er 2.028 kilometer lang. Ruudshagen. Ruudshagen er en eiendom som ligger i Gøteborggata 36 i Oslo. Eiendommen ligger rett over veien for eiendommen der møbelsnekker Ole N. Ruud etablerte sin møbelfabrikk. Møbelsnekkeren ble født i 1881. I 1906 tok han svennebrevet og i 1907 startet han møbelverksted. I løpet av få år ble arbeidet hans kjent og mange arkitekter brukte ham for å få spesialbygget innredninger og møbler. JM Byggholt vil i løpet av 2010/ 2011 oppføre 53 leiligheter i Ruudshagen. Det blir et lukket gårdsrom og flotte takterrasser mot vest. Leiligheten er moderne, har gode planløsninger og balkonger. Ruudshagen er det første av flere nye boligprosjekter i Gøteborggata, et område som har vært preget av små håndverksbedrifter. Bourletiellidae. Bourletiellidae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Utseende. Spretthaler av kulespretthale-typen. Hodet er stort og ovalt, med forholdsvis lange, fire-leddete antenner og relativt store, mørke øyne med mange fasetter. På farge er de svært variable, det samme gjelder behåringen. Kroppen er høyt hvelvet, nærmest kulerund. Beina er korte og slanke, springgaffelen (furca) ganske liten. Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler. Alternativ økonomi. Alternativ økonomi eller heterodoks økonomi er en samlebetegnelse på tilnærmingsmåter til økonomi eller skoler innen økonomisk tenkning som står i motsetning til mainstreamøkonomi eller «ortodoks økonomi» (særlig nyklassisk økonomi). Begrepet alternativ økonomi kan omfatte institusjonell økonomi, postkeynesiansk økonomi, sosialistisk økonomi, marxistisk økonomi, feministisk økonomi, den østerrikske skole, grønn økonomi eller økologisk økonomi, med flere. Åskollen skole. Åskollen skole er en barneskole som ligger i Drammen og den ble bygget i 1957. I dag (2012) har skolen 6 bygg og elevtallet har steget til ca. 480. Det er forventet stor elevtallsvekst. Skolen har trinnene 1 til 7. Skolen er inne i en byggeprosess og skoleåret 2012/13 starter byggingen av et nytt skolebygg. John Man. John Man (født 1941) er en britisk historiker og forfatter. Hans interesseområder er Kina, Mongolia og den skrevne kommunikasjons historie. I 2007 ble han tildelt Mongolias vennskapsmedalje for sine bidrag til de britisk-mongolske forbindelser. John Man studerte tysk og fransk ved Oxford University og tok så to fag på høyere nivå; historiefag (Oxford) og mongolsk (ved School of Oriental and African Studies i London). Nygårdslien skole. Nygårdslien skole er en kommunal barneskole på Nygård i Laksevåg bydel i Bergen kommune. Skolen åpnet i 1971, og har plass til 350 elever fra 1. til 7. klassetrinn. Alvøen skole. Alvøen skole er en kommunal barneskole ved Alvøen i Laksevåg bydel i Bergen kommune. Alvøen skole kan føre sin historie tilbake til den private Alvøen Værksskole, som ble startet i 1862. This Is My Life. «This Is My Life» er en sang skrevet av Kristian Lagerström og Bobby Ljunggren. Låten ble fremført av artisten Anna Bergendahl i Melodifestivalen 2010, der låten vant. Bergendahl representerte dermed Sverige med låten i Eurovision Song Contest 2010 i Telenor Arena i Oslo. Den kom på 11. plass i annen semifinale, og gikk ikke til finalen. Bjørndalsskogen skole. Bjørndalsskogen skole er en kommunal barneskole i Loddefjord i Laksevåg bydel i Bergen kommune. Skolen åpnet i 1983 og har plass til 400 elever. Mathopen skole. Mathopen skole er en kommunal barneskole i Mathopen i Laksevåg bydel i Bergen kommune. Skolen åpnet i 1956, og har plass til 400 elever. Vadmyra skole. Vadmyra skole er en kommunal barneskole i Loddefjord i Laksevåg bydel i Bergen kommune. Skolen åpnet i 1969, og har plass til 350 elever. John Olav Nilsen og flere andre musikere fra John Olav Nilsen & Gjengen og Fjorden Baby er tidligere elever av skolen. Kjøkkelvik skole. Kjøkkelvik skole er en kommunal barne- og ungdomsskole i Loddefjord i Laksevåg bydel i Bergen kommune. Skolen er et resultat av sammenslåingen av Nybø barneskole og Lyderhorn ungdomsskole. Den har plass til 650 elever. Ungdomstrinnet tar også imot en del av elevene med bakgrunn fra Alvøen barneskole. Olsvik skole. Olsvik skole er en kommunal barne- og ungdomsskole i Olsvik i Laksevåg bydel i Bergen kommune. Skolen har tre paralleller på barnetrinnet og seks paralleller på ungdomstrinnet, som også inkluderer elever med bakgrunn fra Alvøen barneskole. Skolen er dimensjonert for 650 elever. Sandgotna skole. Sandgotna skole er en kommunal ungdomsskole i Loddefjord i Laksevåg bydel i Bergen kommune. Skolen åpnet i 1976 og har plass til 450 elever fra barneskolene Bjørndalsskogen, Loddefjord, Vadmyra og Mathopen. Ved skolen er det også en spesialavdeling for elever med lærevansker. John Olav Nilsen og flere andre musikere fra John Olav Nilsen & Gjengen og Fjorden Baby er tidligere elever av skolen. Ytrebygda skole. Ytrebygda skole er en kommunal ungdomsskole fra 1973 i Blomsterdalen i Ytrebygda bydel i Bergen kommune. Skolen har plass til 450 elever, med bakgrunn fra barneskolene Aurdalslia, Hjellestad, Liland og Søreide. Rå skole. Rå skole er en kommunal ungdomsskole fra 1961 i Rådal i Ytrebygda bydel i Bergen kommune. Skolen har plass til 400 elever fra barneskolene Aurdalslia, Skjold og Søreide. Skranevatnet skole. Skranevatnet skole er en kommunal barne- og ungdomsskole på Sandsli i Ytrebygda bydel i Bergen kommune. Skolen er dimensjonert for 600 elever. Aurdalslia skole. Aurdalslia skole er en kommunal barneskole på Sandsli i Ytrebygda bydel i Bergen kommune. Skolen åpnet i 1991 og har plass til 550 elever. Søreide skole. Søreide skole er en kommunal barneskole på Søreide i Ytrebygda bydel i Bergen kommune. Skolen ble etablert i 1845 og er den eldste skolen i gamle Fana kommune, selv om nåværende skolebygning er av nyere dato. Skolen har for mange elever i forhold til arealet, som er godkjent for maksimalt 505 elever. I senere år har syvende klassetrinn derfor gått på andre skoler for å avlaste, men dette opphørte etter pålegg fra fylkesmannen og innvilgelse av dispensasjon fra helsevernetaten fra skolestart høsten 2011. Kommunen bygger nå en ny skole med 600 elevplasser på Søreide, som skal stå klar til skolestart høsten 2013. Den nåværende skolens bygningsmasse planlegges avhendet ved salg etter flyttingen. Dalsroa. Dalsroa er et pensjonat i Andebu i Vestfold. Dalsroa ble bygget av brødrene Hynne i 1936 og drevet som turisthytte fra 1936 til 1973. Tønsberg Turistforening (senere Tønsberg og Omegn Turistforening) overtok samtlige aksjer i 1946. Bestyrerparet Steinung kjøpte stedet i 1964, og holdt driften igang noen år. Kapasiteten i de første driftsårene var 28 sengeplasser, men dette ble snart utvidet til 40. Under krigen. Anlegget ble okkupert og brukt som forlegning for tyske offiserer under krigen – i forbindelse med den nærliggende fangeleiren for russere. Det er idag et minnesmerke nede på leirområdet i form av en informasjonstavle og et gjenreist vakttårn. Dalsroa drives i dag av Blåkors, etter 6 år med hotelldrift av familien Strandenæs Søråshøgda skole. Søråshøgda skole er en kommunal barneskole på Nordås i Ytrebygda bydel i Bergen kommune. På 5.-7. klassetrinn har elevene hittil blitt overført til Skjold skole i Fana bydel, men fordi utvidelsen av skolen til en fullverdig 1.-7. skole nå er fullført, får elevene på 5. trinn for første gang fortsette på Søråshøgda helt til 7. trinn fra skoleåret 2010/2011. Skolen har plass til 400 elever. Liland skole (Bergen). Liland skole er en kommunal barneskole i Blomsterdalen i Ytrebygda bydel i Bergen kommune. Skolen har plass til 400 elever. Skeie skole (Bergen). Skeie skole er en kommunal barneskole i Rådal i Ytrebygda bydel i Bergen kommune. Skolen har plass til 450 elever. Ostritz. Ostritz (øversorbisk: "Wostrowc") er en by og en kommune i Oberlausitz i den sørøstlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Byen har 2 695 innbyggere (31. desember 2008). Byen ligger i kretsens sørøstlige del langs elven Neiße, på grensen til Polen, og grenser mot den polske by- og landkommunen Bogatynia. Fra nord til sør finnes bydelene Leuba (som var en selvstendig kommune frem til 1. januar 1994), den opprinnelige byen Ostritz, som var byens grunnlag i middelalderen, den tidligere sorbiske landsbyen Altstadt (sorbisk: "Ostrusna") og helt i sør klosteret St. Marienthal, tilhørende Cistercienserordenen, med dets omkringliggende bebyggelse. Ostritz var en by i Kreis Görlitz fra 1952 til 1990, og i Landkreis Görlitz fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den vært en del av i Landkreis Löbau-Zittau, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Görlitz. Den arabiske frigjøringshær. Den arabiske frigjøringshær (Jaysh al-Inqadh al-Arabi) var en hær av frivillige fra arabiske land, ledet av Fawzi al-Qawugji. Den kjempet på den arabiske siden under Den arabisk-israelske krig 1948, og ble organisert av Den arabiske liga som et alternativ til Den hellige krigs armé Målet var å opprette en hær med 10,000 frivillige, men tallene steg ikke høyere enn til 6,000. Mulig var tallene for antall stridende så lavt som 3,500, ifølge General Safwat. Hæren inkluderte syrere, libanesere, irakere, jordanere, egyptere og palestinske militante som ble trent i Syria. I tillegg var det også et mindre antall jugoslavere, tyskere, tyrkere og britiske desertører i styrken. Senere opplevde hæren at de fleste druserne forlot hærstyrken for å bli en del av Israels forsvar istedet. Disse ble Israels første arabiske soldater. Roggeveldfjellene. Roggeveldfjellene (afrikaans: "Roggeveldberge") er en fjellkjede i Sør-Afrika. Den er ikke merket på mange kart over regionen, ettersom den ligger i en avsidesliggende del av provinsen Northern Cape og sjelden besøkes av turister. Fjellene ligger mellom byene Calvinia og Sutherland, øst og nordøst for Tankwa Karoo nasjonalpark. Roggeveldfjellene mottar i gjennomsnitt omtrent 200 mm nedbør per år. Navnet "Roggeveld" stammer fra vill rug som det en gang var mye av i området. Ouberg Pass krysser fjellkjeden i en høyde på 1 404 moh. En annen fjellovergang er Verlatenkloofpas, bygget av Thomas Bain i 1876. Sutherland som ligger i den vestlige delen av fjellkjeden er en av de kaldeste stedene i Sør-Afrika. Her ligger minimumstemperaturen rundt -15 °C om vinteren og snøen faller regelmessig. Lynghaug skole. Lynghaug skole er en kommunal ungdomsskole i Fyllingsdalen bydel i Bergen kommune. Skolen åpnet i 1971 og har plass til 450 elever. Ortun skole. Ortun skole er en kommunal ungdomsskole fra 1969 i Fyllingsdalen bydel i Bergen kommune. Skolen er dimensjonert for 450 elever. Skolen ligger like nord for Ortunvannet Leuba (Ostritz). Leuba er en bydel Ostritz i Landkreis Görlitz i Fristaten Sachsen. Leuba var frem til 1. januar 1994 en selvstendig kommune. Kjernen i bydelen Leuba strekker seg fra sør til nord ca 1,3 km langs den tidligere Heerstraße i Zittau-Görlitz og idag Bundesstraße 99 und parallelt med elven Neiße, som i øst danner grensen mot Polen. Elven Neiße har sident 1945 dannet grensen mellom Tyskland og Polen og skiller også Sachsen fra Nedre Schlesien. Leuba grenser i nord til Hagenwerder, i nordvest til Schönau-Berzdorf auf dem Eigen, i vest til Kiesdorf auf dem Eigen, i sørvest til Dittersbach auf dem Eigen og i sør til den opprinnelige byen Ostritz. Leuba var en kommune i Kreis Görlitz fra 1952 til 1990, og i Landkreis Görlitz fra 1990 til 1994. Bønes skole. Bønes skole er en kommunal barneskole på Bønes i Fyllingsdalen bydel i Bergen kommune. Skolen åpnet i 1960 og har plass til 400 elever. Fjellsdalen skole. Fjellsdalen skole er en kommunal barneskole på Bønes i Fyllingsdalen bydel i Bergen kommune. Skolen åpnet i 1996, og er dimensjonert for 400 elever. Varden skole (Bergen). Varden skole er en kommunal barneskole i Fyllingsdalen bydel i Bergen kommune. Skolen ble åpnet i 1964, og plass til 400 elever. Nikolaos Deligiannis. Nikolaos Deligiannis (født 1845, død 5. januar 1910 i Paris) var midlertidig statsminister i Hellas fra 24. januar til 11. juni 1895. Han ble født i Athen og var sønn av Petros Deligiannis, etterkommer av den aristokratiske Deligiannis-familien fra Langadia i Arkadia. Han studerte rettsvitenskap og gjorde karriere i dimplomatkorpset. Han først utnevnt til sekretær ved den greske ambassaden i Istanbul og deretter tjenestegjorde han som ambassadør i Beograd (1881–1885), i Paris (1885–1893) og i Madrid. Han vendte så tilbake til Athen, men etter et kort opphold dro han igjen til Paris, hvor han var blitt utnevnt til Hellas' ambassadør. I 1899 var han gresk representant ved Haag-konferansen. I januar 1895 ble han av Georg I utnevnt til statsminister i en overgangsregjering. Deligiannis-regjeringen avholdt valg, som ble gjennomført i mai samme år, og som ble vunnet av Theodoros Deligiannis, Nikolaos' onkel. Den 31. mai 1895 overga han formelt makten til vinneren av parlamentsvalget. Han avgikk ved døden i januar 1910 i Paris. Manos Khatzidakis. Manos Khatzidakis (født 23. oktober 1925 i Xanthi, død 15. juni 1994) var en Oscar-vinnende komponist fra Hellas. I 1960 mottok han en Oscar for beste sang for sangen «Ta Paidiá tou Peiraiá» (engelsk: «Never on Sunday») fra filmen «Aldri på en søndag». Khatzidakis er blitt svært populær blant grekerne og han har blant annet blitt kreditert med innføringen av bouzouki-musikken i den ordinære greske kulturen. Hans aller første arbeid var med melodien til sangen Paper Moon (Χάρτινο το Φεγγαράκι på gresk). I 1949 var han med å grunnlegge den greske Dance Theatre Company sammen med koreograf Rallou Manou. I 1966 reiste han til New York for å være med på premieren av musikalen "Illya Darling". Han kom ikke tilbake til Hellas før på 1970-tallet på grunn av sin motstand mot den greske militærjuntaen som tok makten i Hellas ved statskupp på 1960-tallet. Mens han bodde i USA fullførte han flere store komposisjoner og fikk stor popularitet også der. Etter at den greske militærjuntaen var styrtet ble han meget aktiv i det offentlige liv og han overtok en rekke stillinger blant annet i Athens State Orchestra (KOA), National Opera (ELS), og National Radio (ERT). I 1985 lanserte han sitt eget plateselskap som han kalte Sippsupp. I 1989 grunnla han og regisserte Orchestra of Colours (Orhistra tonn Chromaton på gresk) som var et lite symfoniorkester. Han døde i en alder av 68 år på grunn av hjertesykdom og diabetes. Hans eiendom og arkiver ble da testamentert til hans adopterte sønn Hatzidakis George Theophanopoulos. I 1999 ble City of Athens dedikert til hans minne. Nord-Trøndelag Senterparti. Nord-Trøndelag Senterparti er Senterpartiets fylkesforening i Nord-Trøndelag. Leder i Nord-Trøndelag Senterparti er Tomas Iver Hallem, mens Marit Arnstad og Randi Dille er henholdsvis 1. og 2. nestleder. Nord-Trøndelag Senterparti ble stiftet den 5. januar 1921 og har vært representert på Stortinget siden 1922, med Ivar Kirkeby-Garstad og Johannes Bragstad som sine første representanter, fra 2009 med Lars Peder Brekk. Senterpartiet har tradisjonelt vært et av de største partiene i Nord-Trøndelag, både ved kommunestyre-, fylkestings- og stortingsvalg. Ved stortingsvalget 2009 i Nord-Trøndelag ble Senterpartiet tredje størst, etter Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Senterpartiet har 7 medlemmer av Nord-Trøndelag fylkesting, hvor partiet sitter i opposisjon. Senterpartiet er partiet med flest ordførere i Nord-Trøndelag, i alt 14. Stjørdal er forøvrig landets største kommune med Senterparti-ordfører. Leder i ungdomsorganisasjonen Nord-Trøndelag Senterungdom, stiftet i 1950, er Stian Aleksander Aakre. Kiesdorf auf dem Eigen. Kiesdorf auf dem Eigen, også bare kalt Kiesdorf, er et distrikt i kommunen Schönau-Berzdorf auf dem Eigen i Oberlausitz i den sørlige delen av Landkreis Görlitz i Fristaten Sachsen. Kiesdorf auf dem Eigen var frem til 1. januar 1994 en selvstendig kommune. Historisk tilhørte også Kiesdorf inntil 1994 området Eigen. Geografi. Kiesdorf ligger omkring 20 km sørvest for Görlitz og omkring 5 km øst for Bernstadt auf dem Eigen. Omkring 5 km sørøst for Kiesdorf ligger byen Ostritz. Kiesdorf er et område preget av skog, og strekker seg ca 4 km parallelt med med elven Gaule fra Dittersbach, som munner ut i elven Pließnitz i Niederdorf. Fra stedets sentrum til Niederdorf faller landskapet fra 255 til 30 meter over havet i en nordøstlig retning. Kiesdorf grenser til Schönau auf dem Eigen i nord, Tauchritz og Hagenwerder i nordøst, Leuba i øst, Ostritz i sørøst, Dittersbach auf dem Eigen i sørvest, Bernstadt i vest og Altbernsdorf auf dem Eigen i nordvest. Historie. Kiesdorf er en bosetning som går tilbake til den andre fasen av den tyske Ostsiedlung. Landsbyen ble trolig opprettet omkring år 1200. I 1264 ble stedet omtalt som "Kysilingistorf" og i 1285 som "Kieselingistorf" i lensnedtegnelsene til Klosteret St. Marienstern som tilhører Cistercienserordenen. På 1500-tallet ble Kieslingsdorf delt i Ober- og Niederdorf, hvoretter de to delene kom til å tilhøre hvert sitt sogn. I 1904 ble begge disse kommunene slått sammen igjen. Leuba var en kommune i Kreis Görlitz fra 1952 til 1990, og i Landkreis Görlitz fra 1990 til 1994. Den 1. januar 1994 ble den innlemmet i kommunen Schönau-Berzdorf auf dem Eigen. Dimitri Mitropoulos. Statue av Dimitri Mitropoulos i Athen Dimitri Mitropoulos (født 1. mars 1896 i Athen, død 2. november 1960 i Milano, Italia) var en gresk dirigent, pianist og komponist. Han var kjent for å ha et fotografisk minne og sin dypt religiøse gresk-ortodoks tro. Han studerte musikk ved konservatoriet i Athen, og senere i Brussel og Berlin med den kjente Ferruccio Busoni som en av sine lærere. Fra 1921 til 1925 assisterte han Erich Kleiber ved operahuset Staatsoper Berlin. Mitropoulos sitt amerikanske debut kom i 1936 sammen med Boston Symphony Orchestra. Han bosatte seg senere i landet og ble en fullverdig amerikansk statsborger i 1946. Mellom 1937 og 1949 tjenestegjorde han som rektor og dirigent i Minneapolis Symphony Orchestra (nå kjent som Minnesota Orchestra). I 1949 startet Mitropoulos sin assosiasjon med New York Philharmonic noe som toppet hans karriere innen orkesterverker. Mitropoulos serie med innspillinger for Columbia Records i New York Philharmonic inkluderte et sjeldent komplett utførelsen av Alban Bergs Wozzeck. Mange av disse innspillingene har blitt gjenutgitt av Sony Classics på CD og inkluderer de fleste nylig stereo-opptakene av utdrag fra Prokofievs Romeo og Julie. For RCA spilte han sammen med Minneapolis Symphony. Mitropoulos giftet seg aldri. Han var i det stille blitt kjent for å være homofil selv om han aldri skal ha bekreftet disse ryktene direkte. Han skal heller ikke ha følt behov for ett kosmetisk ekteskap. Blant hans forhold skal angivelig vært med den jødiske komponisten Leonard Bernstein. Mitropoulos var kjent som en ivrig forkjemper for den moderne musikk. Hans komposisjoner inkluderer blant annet en Piano Sonata samt flere andre kjente verker. Astri Wessel. Astri Marie Wessel (født 9. september 1947) er en norsk offentlig tjenestekvinne og politiker (KrF). Hun er etatssjef for oppvekst og kultur i Stjørdal kommune og har bakgrunn som lærer. Wessel var fylkesvaraordfører i Nord-Trøndelag 1995–2003 og 1. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1997–2005. Hun var leder i Nord-Trøndelag KrF 1993–1995, senere nestleder frem til 2010, da hun ble valgt til kvinnepolitisk leder. Lettre de cachet. I Frankrikes historie var "lettres de cachet" brev som var underskrevet av kongen av Frankrike, kontrasignert også av en av kongens ministere, og lukket med det kongelige segl eller "cachet". Brevet inneholdt ordre direkte fra kongen, ofte for å håndheve vilkårlige handlinger og dommen kunne ikke bli påklagd. Vincenzo Capirola. Vincenzo Capirola (født 1474 i Brescia; død etter 1548 samme sted) var en italiensk luttspiller og komponist. Capirola ble født inn i en velstående familie. Det kan belegges at han var i Brescia 1489, 1498 og 1548, og 1517 i Venezia. Det blir antatt at Capirola besøkte Henrik VIII av Englands hoff i 1515. En av Capirolas elever skrev mellom 1515 og 1520 i Venezia den såkalte «Capirolas luttbok», et rikt illustrert håndskrift som i tillegg til komposisjoner inneholder informasjon om spilleteknikk og dermed gir viktig informasjon om luttspillet i den italienske renessansen. Capirolas verk er ganske forskjelligartet og inneholder både lette som mer virtuose stykker. Verklisten omfatter 43 ricercari, danser og arrangementer notert i lutt-tabulatur («intavolatura») av vokalmusikk av Martin Agricola, Jacob Obrecht, Josquin Des Prez, Marco Cara og andre. Ricercarene veksler ofte mellom toccata-lignende passasjer og trestemmig kontrapunkt. Jomda. Jomda (kinesisk: 江达县; pinyin: "Jiāngdá Xiàn") er et fylke i prefekturet Qamdo i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Fylket grenser i øst til Jinsha Jiang, som det øvre løpet av Kinas største elv, Chang Jiang, heter. På østsiden av elven begynner provinsen Sichuan. Samferdsel. Kinas riksvei 317 løper gjennom området. Den fører fra Chengdu i Sichuan til Nagqu i Tibet. Henry St John. Henry Saint John, 1. vicomte Bolingbroke.Henry St John, 1. vicomte Bolingbroke (født 16. september 1678, død 12. desember 1751) var en engelsk politiker og filosof. Han var fremtredende medlem av det konservative partiet Tory i mange år. Han ble i 1712 gjort til vicomte. Han var på bakgrunn av sin adelstittel omtalt med tiltaleformen lord Bolingbroke. Rebirth. "Rebirth" er det sjuende studioalbumet til den amerikanske rapperen Lil Wayne, og ble utgitt i 2010 på Cash Money Records. Albumet debuterte på andreplass på "Billboard" 200-listen. Emilie de Châtelet. Gabrielle Émilie Le Tonnelier de Breteuil, markise du Châtelet, kjent som Émilie de Châtelet (født 17. desember 1706 i Paris, død 10. september 1749) var en fransk matematiker, fysiker og forfatter i opplysningstiden. Hennes beste verk var oversettelse av Isaac Newtons monumentale verk "Philosophiæ naturalis principia mathematica", utgitt etter hennes død som er fortsatt standard oversettelsen av boken på fransk. Voltaire, en av hennes elskere, erklærte i et brev til sin venn kong Fredrik II av Preussen at du Châtelet var «en stor mann hvis eneste feil var å være kvinne». Tidlig liv. Hennes far var Louis Nicolas le Tonnelier de Breteuil, førstesekretær og den som introduserte ambassadører til kong Ludvig XIV av Frankrike, en posisjon som plasserte ham i sentrum for all sosial aktivitet ved det franske hoff og således ga familien høy status. Blant deres bekjentskaper var Fontenelle, perpetuell sekretær av det franske vitenskapsakademi, Académie des Sciences. Émilies far Louis-Nicolas anerkjente tidlig datterens uvanlige intelligens og sørget for at Fontenelle kunne komme og samtale om astronomi med henne da hun var kun ti år gammel. Émilies mor, Gabrielle-Anne de Froulay, hadde vokst opp i et kloster, på denne tiden den mest vanlige utdannelsesinstitusjon tilgjengelig for unge piker og kvinner. Mens en del kilder hevder at hennes mor mislikte datterens intelligens, eller at hennes ektefelle oppmuntret datterens intellektuelle nysgjerrighet, et det også andre indikasjoner på at hennes mor ikke bare godkjente du Chatelets tidlige utdannelse, men faktisk oppmuntret henne til energisk å stille spørsmålstegn ved vedtatte sannheter. I uansett tilfelle var et slik arrangement blitt sett på som svært uvanlig for foreldre på denne tiden og av denne status. Da hun var liten sørget hennes far for hennes fysiske fostring i form av ridning og fekting, og etterhvert som hun ble større skaffet han hjemmelærere til henne. Som et resultat snakket hun flytende latin, italiensk, gresk og tysk i en alder av tolv år; hun publiserte senere oversettelser til fransk fra greske og latinske skuespill og filosofi. Hun fikk utdannelse i matematikk, litteratur og vitenskap. Hennes mor Gabrielle-Anne var forferdet over hennes framgang og bekjempet Louis-Nicolas hver skritt på vegen. En gang forsøkte hun å få sendt Émilie i kloster. Émilie likte også å danse, var antakelig en utøver av cembalo, sang opera, og drev amatørskuespill. Som tenåring da hun manglet penger for å kjøpe bøker benyttet hun seg av sin matematiske kunnskaper for å drive suksessfull gambling. Langt senere i livet tapte hun en gang rundt 84 000 francs (tilsvarende rundt en million amerikanske dollar i 2009), en del av det var lånt, i løpet av en kveld ved bordet i Fontainebleau slott til en kortsvindler. For raskt å skaffe seg pengene tilbake for å betale sin store gjeld benyttet hun seg av et oppfinnsomt finansarrangement tilsvarende moderne derivater, hvorpå hun betalte skatteoppkreverne en rimelig lav sum for retten til deres framtidige inntekter (de hadde lov til å beholde en del av den skatten de innsamlet for konge) og lovte å betale hoffgamlerne deler av disse framtidige inntektene. Ekteskap og samarbeid. Den 12. juni 1725 giftet hun seg med marki Florent-Claude du Chastellet-Lomont, og ble således selv "markise du Chastellet" (å stave navnet "Châtelet" ble introdusert av Voltaire, som øyensynlig likte slike ordendringer, og har siden blitt fast). Som med mange ekteskap innenfor adelen var deres ekteskap arrangert og paret hadde lite til felles. Etter å ha født tre barn mente Émilie at hun hadde oppfylt sine ekteskapelig plikter, kom til en enighet med ektemannen om at de levde adskilte liv mens de fortsatt beholdt en husholdning. Markien var militær og guvernør av Semur-en-Auxois i Burgund. I de øverste franske klasser var det dessuten til en viss grad akseptabelt at både ektemannen og hustruen kunne holde seg med elsker. Introduksjon til Newtons ideer. Da Émilie du Châtelet var 24 år gammel hadde hun en affære med hertugen av Richelieu som varte et og halvt år. Hertugen var interessert i litteratur og filosofi, og Châtelet var en av de få kvinner som konversere med ham på hans eget nivå. Hun leste hver bok av konsekvens, fulgte teateret jevnlig, og nøt intellektuell debatt. Châtelet uttrykte interesse i verkene til Isaac Newton, og Richelieu oppmuntret henne i å ta undervisning i høyere matematikk for bedre å forstå han s teorier. Pierre Louis Maupertuis, et medlem av det franske vitenskapsakademi ble hennes lærer geometri. Han var matematiker, astronom og fysiker, og støttet Newtons teorier som var heftig omdiskutert på akademiet. Émilie og Voltaire, den fjerde elskeren hun hadde etter ekteskapet, møttes etter at han kom tilbake fra sitt eksil i England. Châtelet inviterte ham til å leve i hennes landelige hus ved Cirey-sur-Blaise i Haute-Marne, i nordøstlige Frankrike, og han ble hennes livslange ledsager (under øynene til hennes tolerante ektemann). Der studerte hun fysisk og matematikk, og utga vitenskapelige artikler og oversettelser. Ved å bedømme Voltaires brev til venner og deres kommentarer til hverandres arbeid, synes det som om de levde sammen under gjensidig oppmuntring og respekt. Fødsel og død. Châtelets siste kjærlighetsaffære viste å bli fatal. Tidlig i 40-årene hadde hun en affære med poeten Jean François de Saint-Lambert og ble gravid. I et brev til en venn betrodde hun sin frykt at hun kanskje ikke ville overleve graviditeten på grunn av sin alder. Hun fødte barnet, men døde seks dager senere fra emboli (blodpropp) i en alder av 42 år gammel. Som Voltaire beskrev det: «Denne lille piken kom til mens hennes mor var ved sitt skrivebord, skriblet ned noen newtonske teorier, og det nyfødte barnet ble midlertidig plassert på et bind om geometri mens hennes mor samlet sammen sine papirer og ble lagt til sengs.» I flere dager var Émilie lykkelig og fornøyd, men den 10. september døde hun brått, og hennes død ble snart fulgt av det nyfødte barnet. Voltaire som var sammen med henne til det siste var oppløst i tårer. Han snublet ut av rommet og falt sammen utenfor døren. Vitenskapelig forskning og publikasjoner. På tittelbildet på deres oversettelse av Newton er du Châtelet avbildet som Voltaires muse og inspirasjon, og som reflekterte Newtons guddommelig innsikt ned til Voltaire. I 1737 publiserte Châtelet en artikkel kalt "Dissertation sur la nature et la propagation du feu", basert på hennes forskning i vitenskapen om ild som forutså det som i dag er kjent som infrarød stråling og lysets vesen. Hennes bok "Institutions de Physique" ("Lærdom i fysikk") kom i 1740 og ble presentert som en gjennomgang av nye tanker i vitenskapen og filosofien som kunne bli studert av hennes 13 år gamle sønn, men den var et forsøk på forlike komplekse ideer fra de ledende tenkerne i samtiden. I boken kombinerte hun teoriene til Gottfried Leibniz og de praktiske observasjonene til Willem's Gravesande for å vise at energien til et legeme som beveger seg er proporsjonal ikke til dets hastighet, som Newton, Voltaire og andre hadde antatt, men til kvadratet av dets hastighet. (I klassisk fysikk er den korrekte formelen Ek = 1⁄2 mv², hvor Ek er den kinetiske energien til et legeme, m dets masse og v er dets hastighet.) Det året hun døde fullførte hun det arbeidet som er sett på som hennes mest fremragende prestasjon: hennes oversettelse til fransk, med hennes kommentarer av Newtons "Principia Mathematica", inkludert hennes utledning fra dens prinsipper av mekanismene til antagelsen om konservering av energi. I dag er du Châtelets oversettelse av "Principia Mathematica" fortsatt standardoversettelsen av verket til fransk. Moderne bedømmelse. Selv om den klassiske mekanikken til du Châtelet ikke blir studert med den samme metodologi som Einsteins konsept om masse og hastighet, fortsetter biografer og historikere å se en elegant samklang mellom hans berømte ligning for sammenhengen mellom energi og stoff E = mc² (hvor c representerer lysets hastighet) og prinsippet "E ∝ mv²" som først ble gjenkjent av du Châtelet for over 150 år tidligere. Det bør imidlertid framheves at fra en fysisk synsvinkel er du Châtelets prinsipp en korrekt antagelse om kinetisk energi i klassisk mekanikk, og er det første leddet i en utvikling av Eisteins ekvivalens for masse–energi. Et krater på planeten Venus har fått navn etter henne, og hun er emne for skuespillet "Legacy of Light" av Karen Zacarías. Operaen "Émilie" av Kaija Saariaho handler om de siste øyeblikkene i Emilie de Châtelets liv. Kleve. Kleve, Clève på fransk, Kleef på nederlandsk, er en by i nordvest i delstaten Nordrhein-Westfalen i Tyskland, nær grensen til Nederland og elven Rhinen. Byen er 97,79 km² og har innbyggere I dag tilhører byen distriktet Kleve og er hovedstad i dette distriktet. Navnet. Navnet Kleve stammer sannsynligvis fra det tyske ordet «Kliff» («klippe») og kan henspille på den klippen hvor hertugslottet Schwanenburg er bygget. Imidlertid inneholdt byvåpenet tre kløvere (tysk: «Klee») og som uttales som bynavnet i den lokale dialekten og i nederlandsk «Kleef». Bynavnet ble tidligere stavet med en C gjennom historien, men under språkreformen på 1930-tallet ble dette endret til K. Dagens ledende parti i den politiske ledelsen har uttalt at de vil arbeide for at bynavnet igjen skal bli stavet med en C. Historie. I løpet av middelalderen vokste fire mindre steder seg sammen til dagens by. Det var slottet Schwanenburg med den tilhørende landsbyen, den første byen Kleve på Heidebergåsene og Neustadt («den nye byen») fra 1300-tallet. I 1242 fikk Kleve byprivilegier. Hertugdømmet Kleve omfattet i hovedsak dagens distrikt med samme navn, Wesel og Duisburg ble slått sammen med Hertugdømmet Mark i 1368, og ble selv et hertugdømme i 1417, for så å bli slått sammen med de naboliggende hertugdømmene Jülich og Berg i 1521 da Johann III, hertugen av Kleve giftet seg med Maria av Jülich-Berg, arving til Jülich-Berg-Ravenburg. Under Tredveårskrigen hadde byen vært under kontroll av De forente Nederlandene, men etter krigen i 1648 ble det strid om arverettighetene til området, og Kleve ble en eksklave under Preussen. Byen ble utsatt for hard bombing under andre verdenskrig og det er lite av det tidligere byen igjen. Cirey. Cirey er en kommune i departementet Haute-Saône i regionen Franche-Comté i det østlige Frankrike. Pierre Louis Maupertuis. Pierre-Louis Moreau de Maupertuis (fransk uttale: [mopɛʁtɥi]; født 17. juli 1698 Saint-Malo, død 27. juli 1759 i Basel) var en fransk matematiker og filosof. Han var direktør for Académie des Sciences og den første president i Berlins vitenskapsakademi, etter invitasjon fra Fredrik den Store. Alexandros Panagoulis. Alexandros Panagoulis (født 2. juli 1939 i Athen, død i en bilulykke 1. mai 1976) var en gresk politiker og poet. Han hadde en aktiv rolle i kampen mot militærjuntaens styre, i tiden den hadde makten i Hellas (1967–1974). Han ble mest berømt for sitt forsøk på å myrde diktator Georgios Papadopoulos den 13. august 1968. Men han ble også kjent for torturen han ble utsatt for i sin tid i fengselet. Etter gjeninnføringen av demokrati i Hellas ble han valgt til det greske parlamentet som medlem av Sentrumsunionen ("Enosi Kentrou"). Panagoulis deltok aktivt i kampen for gjeninnføring av demokratiet og mot oberstregimet. Han deserterte fra tjeneste i det greske forsvaret på grunn av sin demokratiske overbevisning. Senere grunnla han organisasjonen Nasjonal motstand, som kjempet mot militærregimet. Han gikk i selvvalgt eksil på Kypros for å utvikle en handlingsplan. Han kom tilbake til Hellas der han med hjelp fra sine samarbeidspartnere arrangerte et attentat mot Papadopoulos 13. august 1968. Attentatet mislyktes, og Panagoulis og noen av hans samarbeidspartnere ble arrestert og satt i fengsel der de ble torturert. Panagoulis ble stilt for en militær domstol 3. november 1968 og ble dømt til døden sammen med flere andre medlemmer av gruppen Nasjonal motstand. Som et resultat av politisk press fra det internasjonale samfunnet avstod militærjuntaen fra henrette ham og isteden fengslet de ham og der satt han frem til militærregimet kollapset i 1974. Etter gjeninnføringen av demokrati i Hellas ble Alexandros Panagoulis valgt til medlem av det greske parlamentet som medlem av Sentrumsunionen. Han framsatte en rekke beskyldninger mot politikere han mente åpent eller hemmelig hadde samarbeidet med militærjuntaen. Til slutt trakk han seg fra partiet etter flere uenigheter med partiledelsen. Han forble likevel i parlamentet som uavhengig representant. Johann Samuel König. Johann Samuel König (født 31. juli 1712 i Büdingen, død 21. august 1757 i Zuilenstein) var en tysk matematiker. König huskes hovedsakelig for sin uenighet med Leonhard Euler, om Lagrangemekanikk. Han er også husket for å være Emilie de Châtelets lærer, en av de få kvinnelige fysikere i det 18. århundre. Bernstadt auf dem Eigen. Bernstadt auf dem Eigen er en by og en kommune i Oberlausitz i den sørøstlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Byen er en del av Schönau-Berzdorf og har 3 873 innbyggere (31. desember 2008). Byen ligger midt mellom de tre byene Görlitz, Zittau og Löbau og er en del av det historiske landskapet Eigen. Kommunesammenslåinger. I 1957 ble den tidligere kommunen Kunnersdorf auf dem Eigen innlemmet i Bernstadt auf dem Eigen. I 1994 ble ytterligere seks kommuner innlemmet i Bernstadt auf dem Eigen. Bernstadt auf dem Eigen var en by i Kreis Löbau fra 1952 til 1990, og i Landkreis Görlitz fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den vært en del av i Landkreis Löbau-Zittau, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Görlitz. Heringia. Galleblomsterfluer (slekten "Heringia") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter ca. 50 kjente arter, fire av dem forekommer i Norge. De er små, kullsvarte blomsterfluer med hårete øyne. Navnet galleblomsterflue brukes på norsk om de fleste artene i gruppen Pipizini. Utseende. Små (4-8 mm), slanke, blankt kullsvarte blomsterfluer, bare føttene kan ha lysere farge. De kan minne om "Cheilosia"-arter men skilles fra disse på det flate ansiktet. Fasettøynene er tydelig hårete og møtes i pannen hos hannene men ikke hos hunnene. Antennene er forholdsvis korte, mest mørke, det tredje leddet nesten rektangulært. Ansiktet er flatt og hårete, munnkanten ikke framskytende. Thorax er forholdsvis smal, blank, med mørke hår. Bakkroppen er avlang, mattere enn thorax, med mørke, oppstående hår. Beina er slanke, lårene og stort sett også leggene svarte, føttene mer eller mindre gule. Det innerste fotleddet kan være noe utvidet og ha en grop nær spissen hos hannen. Vingene er slanke, glassklare uten markert vingemerke. De ulike artene i denne slekten er vanskelige å skille, noen ganger er det bare mulig å bestemme hannene sikkert ved å undersøke kjønnsorganene. Levevis. Larvene er rovdyr som først og fremst lever av bladlus, gjerne slike som danner galler. De kan også leve av skjoldlus og sugere. De voksne fluene lever mest i skog og flyr i april-september. Utbredelse. Slekten forekommer mest i Holarktis, dessuten er det funnet én art i Sørøst-Asia. Sanger (album). "Sanger" er et samlealbum utgitt av Åge Aleksandersen i 1990. USA under Sommer-OL 1936. USA under Sommer-OL 1936. USA ble nest beste nasjon under de olympiske leker 1936 i Berlin med 24 gull-, 20 sølv- og 12 bronsemedaljer. Svømmeren James O'Connor var USAs flaggbærer under åpningsseremonien Medaljevinnerne. Jesse Owens, vant fire OL-gull i 1936 for USA Ljus och värme. "Ljus och värme" er en svensk samleplate utgitt av Åge Aleksandersen i 1985. Fagernes (Narvik). Fagernes er en forstad til Narvik i Nordland. Fagernes ligger på nordsiden av Beisfjorden, like øst for Narvik og nord for Ankenesstrand. Fagernes er i dag mest kjent som endestasjon for Ofotbanen. Ofotbanen har endestasjonen sin på Fagernesterminalen, et stort industriområde på Fagernes. Historie. På 1800-tallet lå det en stor gård, Fagernes gård, der Fagernes i dag ligger. Gården var den største og mektigste gården i indre del av Ofoten som senere lå under den tidligere kommunen Ankenes. Denne gården var veldig sentral i arbeidet med å få jernbanen bygd fra Kiruna og til Narvik på slutten av 1800-tallet. Storbonden Statius Mosling på Fagernes gård var veldig opptatt av å få jernbanen bygd til Narvik. Mosling var også årsaken til at Ofotbanens endelige endepunkt ble på Fagernes og ikke i Narvik. Da Narvik ble utskilt fra Ankenes som egen bykommune i 1902, fulgte også Fagernes med. Samfunn. Fagernes er i dag i en forstad til Narvik bestående av i all hovedsak bolighus samt et industriområde kalt Fagernesterminalen. Samferdsel. Fagernes er tilknyttet Narvik i vest med E6 gjennom Fagernestunnelen som åpnet i 2004 og som avlastet den gamle veien som gikk rett gjennom den største bebyggelsen. I sør er Fagernes tilknyttet enda en forstad til Narvik, Ankenesstrand med E6 som krysser Beisfjorden over Beisfjordbrua. Mot øst går Fv751 til bygda Beisfjord. Fagernes er også tilknyttet Narvik med jernbane gjennom Ofotbanen, men denne delen av Ofotbanen, er kun industriell jernbane. Det kjøres med andre ord ikke persontrafikk på strekningen. Skoler. Fagernes skole er en 1-7 skole. Når elevene er ferdig med 7. trinn, blir de overflyttet til en av ungdomsskolene som ligger inne i Narvik by. Det har lenge vært diskutert å legge ned skolen. Dette spesielt etter at Narvik kommune havnet på ROBEK-lista som følge av Terraskandalen, men enn så lenge har lokalbefolkningen klart å presse politikerne til å bevare skolen. Pipiza. Galleblomsterfluer (slekten "Pipiza") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter ca. 50 kjente arter, sju av dem forekommer i Norge. De er middelsstore, kullsvarte blomsterfluer med hårete øyne. Navnet galleblomsterflue brukes på norsk om de fleste artene i gruppen Pipizini. Utseende. Små til middelsstore (5-11 mm), slanke, kullsvarte blomsterfluer, i alle fall hannene har vanligvis ett eller to par gule flekker på bakkroppen. Fasettøynene er tydelig hårete og møtes i pannen hos hannene men ikke hos hunnene. Antennene er forholdsvis korte, mest mørke, det tredje leddet nesten rektangulært. Ansiktet er flatt, matt og hårete, munnkanten ikke eller lite framskytende. Thorax er omtrent kvadratisk, nokså matt, med mørke hår. Bakkroppen er avlangt oval, med mørke, oppstående hår. I alle fall hannene har vanligvis ett par gule tverrflekker på det andre leddet, av og til også på det tredje. Beina er slanke, lårene stort sett svarte, leggene og føttene mer eller mindre gule. Vingene er slanke, glassklare eller med en mer eller mindre tydelig, mørk flekk i midten. Levevis. Larvene er rovdyr som lever av bladlus, gjerne slike som danner galler. De voksne fluene lever mest i og ved skog og flyr i april-september. Utbredelse. Slekten forekommer mest i Holarktis, dessuten er den i Sør-Amerika. Systematisk inndeling / nordiske arter. Navnet "Pipiza noctiluca" dekker sannsynligvis et kompleks av flere, lignende arter. Liste over Kyle XY episoder. Liste over Kyle XY episoder er en liste over episoder i TV-serien Kyle XY med originalnavn på episodene og første sendedato i USA. Kyle XY Æljbærje. Æljbærje er navnet på supporterklubben til fotballklubben Nybergsund Trysil. Trysil er kjent for sitt store antall elger i skogene og elgjakt er meget populært i distriktet. Derav navnet Æljberget. Supperklubben har sitt eget felt med 60 plasser midt på langsiden. Nybergsund Trysil sin offisielle supporterklubb er Sundetsupporter. Elektrisitetsavgift. Elektrisitetsavgift (egentlig "forbruksavgift på elektrisk kraft") er en særavgift til statskassen. Avgiften på elektrisk kraft ble innført i 1951. Forbruksavgiften på elektrisk kraft omfatter all elektrisk kraft som forbrukes i Norge, enten den er produsert innenlands eller importert. Den generelle avgiftssatsen er 11,01 øre per kWh i 2010. Avgiften er gitt tre begrunnelser. Avgiften er først og fremst en fiskal avgift, dvs. en avgift som har til formål å skaffe staten inntekter. Avgiften er også betraktet som et energipolitisk virkemiddel og som et miljøpolitisk virkemiddel. Industri, bergverk og fjernvarmeproduksjon ilegges avgift med redusert sats på 0,45 øre per kWh. Etter EFTAs overvåkningsorgan (ESA) sitt vedtak 30. juni 2004 (149/04/COL) kan den reduserte satsen ikke settes lavere enn 0,5 euro per MWh fastsatt i nasjonal valuta per første virkedag i oktober i året før budsjettåret. Dette samsvarer med minstesatsene i EUs Rådsdirektiv 2003/96/EF (energiskattedirektivet). ESAs godkjennelse gjelder fram til 30. juni 2014. Næringsvirksomhet i tiltakssonen (Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Nord-Troms) er ilagt den reduserte satsen på 0,45 øre per kWh. Etter ESA sitt vedtak 10. oktober 2007 (447/07/COL) kan den reduserte satsen ikke settes lavere enn minstesatsene i energiskattedirektivet. ESAs godkjennelse gjelder fram til 31. desember 2011. Leveranser til flere kraftintensive industriprosesser er fritatt for avgift. Disse prosessene er kjemisk reduksjon, elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser. I praksis innebærer dette at produksjonsprosessene i metallindustrien, sementindustrien og deler av kjemisk råvareindustri ikke betaler avgift. I utgangspunktet omfattes kraftkrevende prosesser i treforedlingsindustrien av den reduserte satsen på 0,45 øre per kWh. ESAs retningslinjer om miljøstøtte (miljøstøtteretningslinjene) åpner for fullt avgiftsfritak for energiintensive bedrifter dersom disse gjennomfører miljøtiltak som tilsvarer effekten av avgiftssatsen, f.eks. gjennom et energieffektiviseringsprogram. I regi av Olje- og energidepartementet er det derfor utarbeidet et program for energieffektivisering for treforedlingsbedrifter. Programmet er godkjent av ESA fram til 30. juni 2014. Norges vassdrags- og energidirektorat har etablert en søknadsprosedyre for treforedlingsbedrifter som ønsker å delta i programmet. Flere bedrifter har søkt om deltakelse og fått sin søknad godkjent. Disse bedriftene står for om lag 95 pst. av energiforbruket i treforedlingsindustrien. Årlig besparelse av elektrisk energi som bedriftene legger opp til gjennom deltakelse i programmet er om lag 73 GWh. Det gis også avgiftsfritak for bl.a. elektrisk kraft som leveres veksthusnæringen, husholdninger og offentlig forvaltning i tiltakssonen samt til bruk til framdrift av tog, T-bane, trikk og trolleybuss. Ross Flood. Aaron Ross Flood (født 28. desember 1910 i Braman i Oklahoma, død 23. mai 1995 i Stillwater i Oklahoma) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Flood vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i fristil i den letteste vektklassen, bantamvekt opp til 56,0 kg, bak Ödön Zombori fra Ungarn. Francis Millard. Francis Edward «Frank» Millard (født 31. mai 1914, død 19. oktober 1958) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Millard vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i fristil i den nest letteste vektklassen, fjærvekt opp til 61,0 kg, bak Kustaa Pihlajamäki fra Finland. Altbernsdorf auf dem Eigen. Altbernsdorf auf dem Eigen, også bare kalt Altbernsdorf, er en bydel i Bernstadt auf dem Eigen i Oberlausitz i den sørlige delen av Landkreis Görlitz i Fristaten Sachsen. Altbernsdorf ligger mellom 214 og 218 meter over havet og har omkring 560 innbyggere (31. desember 2005). Frem til 1994 var den en selvstendig kommune. Historisk tilhørte den inntil da landskapet Eigen. Fra vest mot øst flyter elven Pließnitz gjennom bydelen og har inndelt den i dens «store» "(Große Seite)" og «mindre» del "(Kleine Seite)". Altbernsdorf omtales første gang den 22. september 1234 som "Bernhardisdorf". Stedsnavnet "Altbernsdorf" oppstod på 1400-tallet. Altbernsdorf var en kommune i Kreis Görlitz fra 1952 til 1990, og i Landkreis Görlitz fra 1990 til 1994. Den 1. januar 1994 ble den innlemmet i kommunen Bernstadt auf dem Eigen. Pipizella. Rotlusblomsterfluer (slekten "Pipizella") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter ca. 40 kjente arter, én av dem forekommer i Norge. De er små, svarte blomsterfluer med hårete øyne. Utseende. Små (4-8 mm), slanke, blankt kullsvarte blomsterfluer, bare beina kan ha lysere farge. De kan minne om "Heringia"-arter men skilles fra disse på kroppen er mer sylindrisk og mer glinsende, dessuten er vingene bredere og årenettet noe annerledes. Fasettøynene er tydelig hårete og møtes i pannen hos hannene men ikke hos hunnene. Antennene er forholdsvis lange, mørke, det tredje leddet ganske avlangt. Ansiktet er flatt og hårete, munnkanten ikke framskytende. Thorax er omtrent kvadratisk, blank, med mørke hår. Bakkroppen er avlang, nesten sylindrisk, med mørke, oppstående hår. Beina er slanke, lårene og stort sett også leggene svarte, føttene mer eller mindre gule. Det innerste fotleddet på bakbeina er noe utvidet. Vingene er slanke, svakt til markert røykfargede med ganske markert vingemerke. Den fremste tverr-åren ved vingespissen munner i R4+5 i en nesten rett vinkel, tilsvarende vinkel hos "Heringia"-artene er ganske spiss. De ulike artene i denne slekten er vanskelige å skille, og det er bare mulig å bestemme hannene sikkert ved å undersøke kjønnsorganene. Hunnene av de nordiske artene kan per i dag ikke artsbestemmes. Levevis. Larvene er rovdyr som lever av bladlus på røttene av ulike planter. De voksne fluene flyr i mai-august. Utbredelse. Slekten forekommer bare i Palearktis, og har særlig mange arter i Alpene, disse har gjerne svært begrensede utbredelser. Grunnavgift på fyringsolje. Grunnavgft på fyringsolje er en særavgift til statskassen. Grunnavgiften på fyringsolje mv. ble innført i 2000. Avgiften ble begrunnet med at økningen i el-avgiften i 2000 ikke skulle bidra til en miljømessig uheldig overgang fra bruk av elektrisitet til bruk av fyringsolje til oppvarming. Avgiftsplikten omfatter mineralolje. Som mineralolje anses bl.a. parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje og fyringsolje. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel. Den generelle avgiftssatsen i 2010 er 0,886 kroner per liter mineralolje. Mineralolje som leveres til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter er i 2010 ilagt en lav sats på 0,126 kroner per liter mineralolje. Etter EFTAs overvåkningsorgan (ESA) sitt vedtak 16. juli 2008 (502/08/COL) kan den reduserte satsen for treforedlingsindustrien ikke settes lavere enn 15 euro per 1000 kg mineralolje fastsatt i nasjonal valuta per første virkedag i oktober i året før budsjettåret. Dette samsvarer med minstesatsen i EUs Rådsdirektiv 2003/96/EF (energiskattedirektivet). ESAs godkjennelse gjelder fram til 31. desember 2017. Unntatt fra avgiftsplikten er flyparafin samt olje som pålegges veibruksavgift på autodiesel. Det gis fritak for avgiften for bl.a. mineralolje til bruk i skip i utenriks fart, gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart, fiske og fangst i nære og fjerne farvann, anlegg på kontinentalsokkelen, forsyningsflåten samt sildemel- og fiskemelindustrien. Statens inntekter fra grunnavgiften på fyringsolje er i 2008 om lag 1,2 mrd. kroner. Ganske Enkelt Genialt. Ganske Enkelt Genialt er et strategisk brettspill av Reiner Knizia. Spillebrettet er firkantet, med 173(+-) 6 kantet ruter. På poengbrettet er det 6 brikker i forskjellige farger: Rød, Blå, Grønn, Lilla, Gul og Oransje. Brikkene ligger på et brett med 18 x 6 ruter. Et rom med utsikt. "Et rom med utsikt" (org: A Room with a View) er en britisk dramafilm fra 1985. Blant skuespillerne finnes Maggie Smith og Helena Bonham Carter og mange flere. Antony (Hauts-de-Seine). Antony er en kommune i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i de vestlige forstedene til Paris. Den ligger 11,3 km sør for sentrum av Paris. Antony Kamiesberge. Kamiesberge (khoikhoi; "Th'amies" = «virvar») er en fjellkjede bestående av granittkopjer ("inselberg") eller såkalte "bornhardts" som ligger i uorden spredt over sandslettene og sentrert rundt Kamieskroon i Namaqualand i Sør-Afrika. I utseende ligner området svært mye på Matobo i Zimbabwe. Fjellkjeden strekker seg fra Garies i sør til Springbok i nord og danner et platå mellom Sandveld i Cape West Coast og Bushmanland i øst. Regionen ble bosatt av khoikhoi-folket, som var nomadiske gjetere. Bygningene i Kamieskroon ble flyttet fra et tidligere sted kjent som Bowesdorp, oppkalt etter landsbyens lege. Bratte granittfjell og mangel på vann hindret utvikling, slik at landsbyen ble flyttet. Rester etter den tidligere landsbyen kan fortsatt ses i en steinete ravine ca. 8 km nord for Kamieskroon. Kamiesberge har et mildt klima som blir gjort moderat av den kalde Benguelastrømmen. Vegetasjonen er som i resten av regionen Succulent Karoo med et stort antall endemiske arter. Kokerboom ("Aloe dichotoma") og akasie ("Acacia erioloba") er vanlige trær, i tillegg et stort antall busker fra slekten "Euphorbia". "Ceraria namaquensis", "Euclea tomentosa", "Rhus undulata", "Ozoroa dispar" og "Tylecodon paniculatus" finnes også i dette området. I ørkenområder er det uvanlig at regn er relativt forutsigbart, men frost er sjelden. Regn kommer ofte med dugg og tåke. "Bergwinds" om vinteren kan føre til temperaturer opp i mot 40 °C. Etter en vinter med tilstrekkelig nedbør kommer våren med utbredt og spektakulær blomstring av arter i kurvplantefamilien og korsblomstfamilien som lå i dvale, samt flere arter i middagsblomstfamilien, maskeblomstfamilien, grasfamilien, liljefamilien og narsissfamilien. Området er regnet som en av 25 globale «biodiversitet hotspots» (biogeografiske områder med ekstra høy biodiversitet) og deler av det ble vernet i 1999 for å bevare et rikt dyreliv og fargerike villblomster. Trichopsomyia. Galleblomsterfluer (slekten "Trichopsomyia") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter ca. 30 kjente arter, en av dem forekommer i Norge. De er små, kullsvarte blomsterfluer med hårete øyne. Navnet galleblomsterflue brukes på norsk om de fleste artene i gruppen Pipizini. Utseende. Små (6-8 mm), slanke, kullsvarte blomsterfluer. Fasettøynene er tydelig hårete og møtes i pannen hos hannene men ikke hos hunnene. Antennene er forholdsvis korte, mest mørke, det tredje leddet ovalt. Ansiktet er flatt, matt og hårete, munnkanten ikke eller lite framskytende. Thorax er omtrent kvadratisk, nokså blank, med mørke hår. Bakkroppen er avlang med mørke, oppstående hår. Beina er slanke, for det meste svarte, men det kan være gule partier. Hos hannene er det innerste leddet på bakfoten påfallende stort. Vingene er slanke, ganske mørkt røykfargede hos de nordiske artene. Levevis. Den arten som lever i Norge har larver som lever av sivsugere ("Livia juncorum", familien Liviidae). Disse lager kvastlignende galler på siv. De voksne fluene flyr i juni-juli. Utbredelse. Slekten forekommer mest i Holarktis, dessuten er den i Sør-Amerika. Frank Lewis. Frank Lewis (født 6. desember 1912, død 16. august 1998) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Lewis ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han vant vektklassen, weltervekt opp til 72,0 kg i fristil, foran Ture Andersson fra Sverige og Joseph Schleimer fra Canada. Richard Voliva. Richard Lawrence Voliva (født 18. oktober 1912 i Bloomington i Indiana, død 2. november 1999 i Amherst i Massachusetts) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Voliva vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i fristil i den tredje tyngste vektklassen, mellomvekt opp til 79,0 kg, bak Emile Poilvé fra Frankrike. Triglyphus. Galleblomsterfluer (slekten "Triglyphus") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter sju kjente arter, en av dem forekommer i Norge. De er små, kullsvarte blomsterfluer med hårete øyne. Navnet galleblomsterflue brukes på norsk om de fleste artene i gruppen Pipizini. Utseende. Små (5-6 mm), slanke, kullsvarte blomsterfluer. De kan ligne på mange andre slekter men kjennes lett på at bakkroppen bare har tre ledd som er synlige ovenfra. Fasettøynene er tydelig hårete og møtes i pannen hos hannene men ikke hos hunnene. Antennene er forholdsvis korte, mest mørke, det tredje leddet ovalt. Ansiktet er flatt, matt og hårete, munnkanten ikke eller lite framskytende. Thorax er temmelig smal, avlang, nokså blank, med mørke hår. Bakkroppen er avlang med mørke, oppstående hår. Man kan bare se tre ledd ovenfra, hos andre blomsterfluer ser man vanligvis fire eller fem. Beina er slanke, for det meste svarte, men med noen gule partier. Hos hannene er det innerste leddet på bakfoten påfallende stort. Vingene er slanke, ganske mørkt røykfargede hos den nordiske arten. Levevis. Den arten som lever i Norge har larver som lever av bladlus (arten "Cryptosiphum artemisiae") på røttene av burot ("Artemisia vulgaris"). Det er mulig at de også kan gå på andre bladlusarter. Fluene finnes på tørrenger, i veikanter og på ulik slags skrotemark der buroten trives. Fluene flyr i juni-august. Utbredelse. Slekten forekommer i Palearktis, Sørøst-Asia og Australia. Det er to arter i Europa, bare én i Norden, denne er bare funnet én gang i Norge, ved Oslo. All the Way Crazy. "All the Way Crazy" er Little Charlie & the Nightcats sin debutalbum utgitt i 1987 Disturbing the Peace. "Disturbing the Peace" er et musikkalbum utgitt av Little Charlie & the Nightcats i april 1988. Asnières-sur-Seine. Asnières-sur-Seine er en kommune i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i de nord-vestlige forstedene til Paris. Den ligger 7,9 km fra sentrum av Paris. Med over 80 000 innbyggere på mindre enn 5 km² er kommunen en av de tettest befolkede i Europa. Navn. Asnières-sur-Seine ble opprinnelig bare kalt Asnières. Navnet Asnières er nevnt i en pavelig bulle fra 1158 som "Asnerias", fra middelalderlatin "asinaria", som betyr "eselfarm". Den lite fruktbare jorda i Asnières, der det grodde lyng i middelalderen, var antagelig bare ansett som brukbar til eseloppdrett. 15. februar 1968 tok kommunen offisielt navnet Asnières-sur-Seine (som betyr "Asnières ved Seinen"), for å skille den fra andre kommuner i Frankrike som også het Asnières. Asnières-sur-Seine Pipizini. Galleblomsterfluer (Pipizini) er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter ca. 175 kjente arter, 13 av dem forekommer i Norge. De er små til middelsstore, kullsvarte blomsterfluer med hårete øyne. Navnet galleblomsterflue brukes på norsk om de fleste artene i gruppen Pipizini. Utseende. Små til middelsstore (4-11 mm), slanke, blankt kullsvarte blomsterfluer, bare føttene kan ha lysere farge, dessuten har "Pipiza"-artene gjerne gule flekker på bakkroppen. De kan minne om "Cheilosia"-arter men skilles fra disse på det flate ansiktet. Fasettøynene er tydelig hårete og møtes i pannen hos hannene men ikke hos hunnene. Antennene er forholdsvis korte, mest mørke, det tredje leddet av ulik form. Ansiktet er flatt og hårete, munnkanten ikke framskytende. Thorax er mer eller mindre blank, med mørke hår. Bakkroppen er avlang, mattere enn thorax, med mørke, oppstående hår. Beina er slanke, lårene og stort sett også leggene svarte, føttene mer eller mindre gule. Det innerste fotleddet kan være noe utvidet hos hannen. Vingene er slanke, glassklare eller mer eller mindre røykfargede. De ulike artene i denne gruppen er vanskelige å skille, noen ganger er det bare mulig å bestemme hannene sikkert ved å undersøke kjønnsorganene. Levevis. Larvene er rovdyr som først og fremst lever av bladlus, gjerne slike som danner galler. De kan også leve av skjoldlus og sugere. De voksne fluene lever mest i skog og flyr i april-september. Utbredelse. Slekten er utbredt i alle verdensdeler bortsett fra Afrika (og Antarktis, der det ikke finnes høyere insekter). Hovedtyngden av artene lever i Palearktis. Systematisk inndeling / nordiske arter. Plasseringen av denne gruppen er noe usikker, gruppen har få trekk som binder den sammen med andre blomsterflue-grupper. Noen taksonomer vil plassere den i en underfamilie for seg, Pipizinae. Andre vil plassere slekten i underfamilien Syrphinae, noe som passer bra med at larvene lever av bladlus. Det vanligste er likevel å plassere gruppen i Eristalinae. Owen Lattimore. Owen Lattimore (født 29. juli 1900 i Washington, DC i USA, død 31. mai 1989 i Providence i Rhode Island i USA) var en amerikansk sinolog og mongolog som på 1950-tallet ble anklaget for å være kommunistisk agent i USA. Owen Lattimore vokste opp i Tianjin i Kina. Fra 1926 ble han opptatt av sin forskning og forfatterskap, og gjennomførte forskningsreiser i Mongolia, Xinjiang og Mandsjuria. Hans innflytelsesrike verker "Manchuria: Cradle of Conflict" (1932) og "The Mongols of Manchuria" (1934) ble til i denne perioden. Han underviste ved Johns Hopkins University i Baltimore 1938 til 1963. I 1950 ble han av senator Joseph McCarthy beskyldt for å være Sovjetunionens fremste spion i USA, men en senere granskning renvasket ham for anklagen. Det skulle imidlertid gå helt til 1955 før alle anklager mot ham var avvist. Årene 1963–70 underviste han i kinesiske studier ved Leeds University i England. Blant hans senere bøker kan nevnes "America and Asia" (1943), "The Situation in Asia" (1949), "Pivot of Asia" (1950), "Ordeal by Slander" (1950), "Studies in Asian Frontier History" (1962) og "Silks, Spices and Empire" (1968). Frederick Pollard. Frederick Douglass «Fritz» Pollard, jr. (født 18. februar 1915, død 14. februar 2003) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Pollard vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass på 110 meter hekk bak sin landsmann Forrest Towns og britiske Donald Finlay. Everything's Eventual. "Everything's Eventual" er en samling av 14 noveller, skrevet av Stephen King, som ble utgitt i 2002. Historier. "The Little Sisters of Eluria" er en del av "Det Mørke Tårn"-serien. Lydversjoner. Lydversjonene av historiene i samlingen er spredd over flere produkter. Riding the Bullet og L. T.'s Theory of Pets er tilgjengelige som individuelle produksjoner. Foy Draper. Foy Draper (født 26. november 1911, død 1. februar 1943) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Draper ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 100 meter stafett for menn foran Italia og Tyskland med tiden 39,4 som var ny verdensrekord. De andre på laget var Jesse Owens, Ralph Metcalfe og Frank Wykoff. Under andre verdenskrig var Draper pilot og flyet som tok av for å delta i Slaget ved Kasserinepasset ved Tunis i 1943 returnerte aldri. Eristalini. Eristalini er en undergruppe i familien blomsterfluer. De er middels store til store blomsterfluer som har det til felles at larvene utvikler seg i vann eller meget fuktige miljøer. Ellers kan de se ganske ulike ut. Utseende. Grovt sett kan man dele underfamilien inn i to grupper. Den ene, som omfatter slektene "Eristalinus", "Eristalis", "Mallota", "Myathropa", "Arctophila" og "Sericomyia", er store, mer eller mindre tett hårete, kraftige fluer som har en ensfarget thorax. Den andre gruppen, med slektene "Anasimyia", "Helophilus", "Parhelophilus" og "Lejops", er gjerne mindre og slankere, lite hårete, thorax har lyse lengdestriper og bakkroppen gule flekker. Larvene, kalt rottehalelarver, har et karakteristisk, langt og fleksibelt ånderør på bakkroppsspissen som de strekker opp til overflaten for å puste. Levevis. De voksne (imago) fluene flyr helst i områder nær vann, i eller ved åpen skog. Men de kan også påtreffes i hager eller på gress- og blomsterenger. De besøker blomster eller sitter og soler seg. Larvene de såkalte «rottehalefluene», lever i bunnslammet, på bunnen av ferskvann. De har bakkroppsspissen forlenget til et ånderør (pusterør), som kan bli lenger enn kroppen. Noen av artene trives godt i forurenset vann, for eksempel i septiktanker. Andre arter har mer spesielle biotopkrav og er sjeldne. Noen arter lever bare i vannfylte hulrom i trær. Slaget ved Plassey. Slaget ved Plassey (bengali: পলাশীর যুদ্ধ; "Pôlashir Juddho"; engelsk: "Battle of Plassey"; fransk: "Bataille de Plassey") var et slag utkjempet i nærheten av Pôlashi eller Palashi (på engelsk tradisjonelt stavet «Plassey», og dette navnet brukes fortsatt for å beskrive slaget), en liten landsby i Bengal 23. juni 1757 mellom det britiske ostindiske kompani og nawaben av Bengal (en høy muhammedansk adelstittel innenfor Mogulriket), Siraj ud-Daulah, støttet av det franske Ostindiske kompani. Slaget fant sted på breddene til Bhāgīrathī-elva, omtrent 150 km nord for Calcutta, nær Murshidabad, som på den tida var Bengal-nawabens hovedstad. Kampene endte med en avgjørende seier for det britiske kompaniet over bengalerne og deres franske allierte, og førte dermed til starten på det såkalte "kompanistyret" i India som kom til å vare i 101 år, før India ble lagt under direkte britisk styre som Britisk India. Starten på dette var erobringen av Bengal etter slaget ved Plassey, og store områder i Sør-Asia ble senere erobret. Slaget ble utkjempet mens sjuårskrigen pågikk, og som en gjenspeiling av deres motsetning og rivalisering i Europa sendte det franske "Compagnie des Indes Orientales" en liten kontingent på omtrent 50 artillerister for å hjelpe bengalerne i å kjempe mot britene. Nawab Siraj ud-Daulah hadde en styrke som var tallmessig overlegen britenes, og han satte opp sin stilling nær Pôlashi. Britene lovet store bestikkelser til Sirajs degraderte armésjef, Mir Jafar, i dag et navn synonymt med forræder på bengali og urdi, samt til flere andre, som Khuda-Yar Lutuf, Mahtab Chand og Swarup Chand, Umichand, maharaja Krishna Nath og Rai Durlabh, siden de var bekymret for nawabens tallmessig overlegne styrker. Dermed stilte Mir Jafar og de andre forræderne opp sine soldater nær slagmarken, men gjorde ikke noe for å faktisk delta i slaget. Dermed ble Siraj ud-Daulahs hær beseiret av omtrent 3050 av den britiske obersten Robert Clives soldater. Enkelte historikere har hevdet at det var Mir Jafars forræderi som forårsaket bengalernes nederlag ved Pôlashi. Dette er noe tvilsomt siden Mir Jafar bare hadde kommandoen over omtrent 16.000 kavalerister av nawabens totalt omtrent 50.000 soldater mot britenes 3000, hvorav omtrent 950 briter, men bare omtrent 15.000 av bengalernes soldater kommandert av "Diwan" Mohan Lal og Mir Madan endte opp med å kjempe i slaget. Nawab Siraj flyktet til slutt fra slaget, bare for senere å bli fanget og henrettet av Mir Jafars soldater. Som et resultat av dette slaget ble hele Bengal-provinsen annektert av det britiske ostindiakompaniet, med Mir Jafar som marionett-nawab for kompaniet. Dette slaget regnes som en av de viktigste hendelsene som førte til det britiske imperiets etablering i Sør-Asia. Britene overtok den enorme velstanden fra Bengals skattekammer, og sammen med tilgangen til en massiv kilde til matvarer og skatter brukte kompaniet dette til å virkelig styrke sin militære makt, og åpnet dermed veien for det britiske kolonistyret som inkluderte massiv økonomisk utnytting og kulturell dominans i nesten hele Sør-Asia. De følgende slagene styrket det britiske fotfeste i Sør-Asia og videreutviklet veien til britenes kolonistyre i deler av Asia. Referanser. Plassey Harold Cagle. Harald D. Cagle (født 3. august 1913 i Pottawatomie County i Oklahoma, død 28. november 1977 i Fremont i California) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Cagle vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det amerikanske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 400 meter stafett for menn, bak Storbritannia. De andre på laget var Robert Young, Edward O'Brien og Alfred Fitch. Robert Young. Robert Clark Young (født 15. januar 1916, død 3. februar 2011) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Young vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det amerikanske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 400 meter stafett for menn, bak Storbritannia. De andre på laget var Harold Cagle, Edward O'Brien og Alfred Fitch. Edward O'Brien. Edward T. O'Brien (født 12. september 1914, død 15. september 1976) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. O'Brien vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det amerikanske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 400 meter stafett for menn, bak Storbritannia. De andre på laget var Harold Cagle, Robert Young og Alfred Fitch. Alfred Fitch. Alfred Lord Fitch (født 1. desember 1912 i New York, død 17. februar 1981 California) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Fitch vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det amerikanske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 400 meter stafett for menn, bak Storbritannia. De andre på laget var Harold Cagle, Robert Young og Edward O'Brien. Microdontinae. Microdontinae er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Larvene, som lever i maurtuer, har et enestående utseende. Det finnes flere hundre arter, fire av dem er funnet i Norge. Utseende. De voksne fluenes utseende kan være veldig forskjellig: noen er svært kraftige, andre lange og tynne. De kan være tett hårete eller temmelig snaue. Antennene er ofte spesielt utviklede, gjerne noe forlengede. I noen tilfeller kan det tredje leddet være togrenet. Larven har et unikt utseende, og ligner lite på et insekt. Oversiden er hvelvet, glatt og hard, de to ånderørene (spirakler) på bakkroppen munner i en felles knøl som stikker opp bak. Ellers sitter munnåpningen på den flate undersiden, som er godt vernet mot maurene. Puppen ligner larven men er enda mer motstandsdyktig mot angrep. Levevis. Maurblomsterfluene har larver som lever som utvikler seg i maurtuer. Larvene er beskyttet av sin harde, glatte hud og spiser av maurenes avkom. De voksne fluene besøker ikke blomster. Hannene forsvarer revirer der de venter på hunnene. Andre insekter som beveger seg inn i reviret blir jaget vekk. Selv om disse fluene ser klumpete ut med påfallende små vinger er de temmelig raske flygere. Hannen og hunnen parrer seg ganske lenge og kan fly et godt stykke mens de er sammenkoblet i parring. Hunnen legger egg i barksprekker eller lignende nær maurkolonier, og larvene lever av maurenes egg og larver. Puppen har en hvelvet overside og en flat underside, og et hardt skall som verner den mot maurene. Ulikt de fleste andre blomsterfluer besøker de sjelden blomster, og noen arter tar trolig ikke næring til seg som voksne i det hele tatt. Utbredelse. Gruppen er utbredt over store deler av Jorden, de aller fleste artene er tropiske. Systematisk inndeling med norske arter. Noen nyere klassifikasjoner regner gruppen som en familie for seg, Microdontidae. Søderbergelektroden. Søderbergelektroden er en kontinuerlig, selvbrennende karbonelektrode som anvendes i elektrometallurgiske smelteovner og som katode i elektrolysebaserte smelteverk. Før utviklingen av denne kullelektroden som brant direkte og kontinuerlig brukte man forhåndsbakte elektroder som krevde at en operatører måtte stoppe smelteovnene for å montere nye elektroder når den gamle var brukt opp. Elektroingeniøren Carl Wilhelm Søderberg (1876–1955) fikk den opprinnelige ideen til den kontinuerlige elektroden i 1916. Sammen med dr. ing. Mathias Ø. Sem ved Det norske selskab for Elektrokjemisk Industri (Elkem ASA) drev han forsøk på å utvikle en kontinuerlig elektrode ved å fylle en elektrodemasse av kull, tjære og bitumen inn i et jernrør med en jernkjerne som ble koplet til elektrisk kraft. Sammen med ingeniør Jens Westly ble det laget langsgående ribber på innsiden av elektrodemantelen for å bedre kontakten mellom denne og den bakte delen av elektroden. Til oppfinnelsens hovedpatent fra 1918 er det knyttet over 300 patenter. Søderbergelektrodens stålmantel fylles idag med en pasta bestående av kalsinert antrasitt, petrolkoks og bek. Elektrodemassen brennes til en fast karbonelektrode etterhvert som den forbrukes og mates nedover i ovnen. Når elektroden brukes i prosesser der jern ikke er skadelig for produktet, som ved fremstilling av råjern, mates stålmantelen ned og forbrukes sammen med elektroden. Nye seksjoner kan da sveises på oventil. Fra 1924 ble søderbergelektroden også tatt i bruk aluminiumindustrien. Ved bruk i aluminiumelektrolyse er mantelen stasjonær og bare selve karbonelektroden mates inn i elektrolysebadet. Oppfinnelsen førte til at Elkem ble et teknologiselskap med hele verden som arbeidsområde. En regner med at rundt 75% av alle smelteverk basert på elektrisk kraft og reduksjonsovner verden over har kjøpt teknologien og utstyret fra Elkem. Selskapets forskningssenter ved Fiskaa bruk i Vågsbygd, like utenfor Kristiansand, er i dag en av verdens fremste laboratorium for ferrolegeringsindustrien. Robert Clive. Generalmajor Robert Clive, "1. baron Clive av Plassey (1st Baron Clive of Plassey"; Styche nær Market Drayton, Shropshire, England, 29. september 1725-London, England, 22. november 1774, 49 år gammel), også kjent som Clive av India, var ei britisk offiser og kolonialist. Han har fått æra for å sikre det britiske ostindiske kompanis militære og politiske herredømme over Sør-India og Bengal, og for å ha langsiktig sikret India og den tilhørende rikdommen den britiske kronen. Han var dermed sammen med Warren Hastings, Bengals første generalguvernør, en av de viktigste personene i opprettelsen av det britiske styret i India. Clive tjenestegjorde for kompaniet i India fra 1743 til 1767, da han for siste gang forlot India, hvor han hadde kjempa mot europeiske rivaliserende franskmenn og nederlendere og mot lokale indiske fyrster i blant annet en serie kriger kjent som de karnatiske kriger fra 1746 til 1763. Han er husket for sin seier i beleiringen av Arcot i 1751, slaget ved Trichinopoly i 1752 og slaget ved Chinsurah i 1759, og ikke minst for sin seier over nawaben av Bengal i slaget ved Plassey i 1757. Han ble etter seieren ved Pôlashi den første britiske guvernøren for Bengal, men vende i 1760 tilbake til hjemlandet for å få tittelen «baron Clive av Plassey» der. Han ble deretter igjen kompaniets guvernør for Bengal fra 1765 til 1767, der han effektivt bekjempet korrupsjon og ineffektivitet. Han ble likevel anklagd for forseelser etter at han kom tilbake til Storbritannia, og begikk til slutt selvmord, selv om han i 1773 var blitt renvasket. Riwoqê. Riwoqê (rosa) i prefekturet Qamdo (gult) Riwoqê (kinesisk: 类乌齐县; pinyin: "Lèiwūqí Xiàn") er et fylke i prefekturet Qamdo i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Selve hovedbyen hadde innbyggere i 2000. Samferdsel. Kinas riksvei 214 løper gjennom området. Den fører fra Xining i provinsen Qinghai til Jinghong i Yunnan. Kinas riksvei 317 løper gjennom området. Den fører fra Chengdu i Sichuan til Nagqu i Tibet. Eksterne lenker. Riwoqe Dêngqên. Dêngqên (rosa) i Qamdo (gult) Dêngqên (kinesisk: 丁青县; pinyin: "Dīngqīng Xiàn") er et fylke i prefekturet Qamdo i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 317 løper gjennom området. Den fører fra Chengdu i Sichuan til Nagqu i Tibet. Litteratur. Dengqen William Powell. William Horatio Powell (født 29. juli 1892, død 5. mars 1984) var en amerikansk skuespiller som var kjent for sine sofistikerte, kyniske roller. Han var en av de største stjernene hos Metro-Goldwyn-Mayer og spilte mot Myrna Loy i fjorten filmer, inkludert den populære "Den tynde man"-serien. Powell ble nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle tre ganger for "Den tynde man" (1934), "Godfrey kan alt" (1936) og "Far og vi andre" (1947). Han døde av hjertestans 91 år gammel. Barndom. William Horatio Powell ble født 29. juli 1892 i Pittsburgh i Pennsylvania, som sønn av Nettie Manila og Horatio Warren Powell. Han var enebarn. I 1907 flyttet han med familien til Kansas City i Missouri der han studerte ved Central High School. Familien hans bodde like i nærheten av familien Carpenter. Datteren deres, Harlean Carpenter, ble senere skuespillerinnen Jean Harlow som Powell ble kjæreste med. De to møtte imidlertid ikke hverandre før etter at de begge var kjente skuespillere. Karriere. Som 18-åring flyttet Powell til New York for å studere ved American Academy of Dramatic Arts. Deretter jobbet han innen vaudeville og teater. Etter å ha hatt suksess på Broadway, startet Powells Hollywood-karriere med en liten rolle i "Sherlock Holmes" i 1922. Hans mest minneverdige rolle i en stumfilm var som en bitter filmregissør i "The Last Command" fra 1928. Der spilte han mot Emil Jannings som ble belønnet med Oscar for beste mannlige hovedrolle for sin rolletolkning. Powells innsats i filmen førte til at han fikk spille sin første hovedrolle i filmen "The Canary Murder Case" fra 1929. Der spilte han amatørdetektiven Philo Vance, kjent fra krimromanene til S. S. Van Dine. Powells mest kjente rolle var som Nick Charles i den populære "Den tynde man"-serien. Serien som i alt bestod av seks filmer, begynte med "Den tynde man" i 1934. For denne filmen ble Powell nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle for første gang. Myrna Loy spilte hans kone Nora Charles i alle de seks filmene. De ble ett av Hollywoods mest profilerte filmpar og spilte i til sammen fjorten filmer sammen. Powell og Loy spilte også et ektepar i "The Great Ziegfeld" fra 1936, som vant Oscar for beste film. Samme året ble Powell nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle for komedien "Godfrey kan alt". Powell spilte mot kjæresten Jean Harlow i "Dagens skandale" fra 1935. De spilte også sammen i "Libeled Lady". Forholdet deres fikk en brå slutt da Harlow 26 år gammel døde av nyresvikt i 1937. Powells sorg over dødsfallet hennes, samt hans egen kamp mot tarmkreft, førte til at han begynte å akseptere færre filmroller. Powell ble nominert for tredje gang til Oscar for beste mannlige hovedrolle for innsatsen hans i "Far og vi andre" fra 1947. Hans siste film var "Mister Roberts" fra 1955, med Henry Fonda, James Cagney og Jack Lemmon. Privatliv. I 1915 giftet Powell seg med Eileen Wilson, som han fikk sønnen William David Powell sammen med. Ekteskapet tok slutt i 1930. Powells sønn ble en manusforfatter og produsent innen TV, men begikk selvmord i 1968 etter en periode med sykdom. I 1931 giftet Powell seg med skuespillerinnen Carole Lombard, men ekteskapet varte bare i litt over to år. De beholdt vennskapet og spilte i komedien "Godfrey kan alt" fra 1936. På dette tidspunktet var Powell kjæreste med skuespillerinnen Jean Harlow. De rakk aldri å gifte seg før hun døde i 1937. Powell betalte 30 000 dollar for kisten og en privat krypt på Forest Lawn Memorial Park i Glendale i California. I 1940 giftet Powell seg med skuespillerinnen Diana Lewis. Til tross for at de hadde møttes for første gang tre uker før de giftet seg, varte ekteskapet frem til hans død. Powell døde 5. mars 1984 i Palm Springs i California av hjertestans. Baqên. Baqên (rosa) i Nagqu (gult) Baqên (kinesisk: 巴青县; pinyin: "Bāqīng Xiàn") er et fylke i prefekturet Nagqu i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 317 løper gjennom området. Den fører fra Chengdu i Sichuan til Nagqu i Tibet. Eksterne lenker. Baqen Gordon Dunn. Gordon Glover Dunn (født 16. april 1912, død 26. juli 1964) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Dunn vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i diskos med et kast på 49,36 bak sin landsmann Kenneth Carpenter som vant med 50,48 meter som var ny verdensrekord. Mir Jafar. "Sayyid" Mir Muhammed Jafar Ali Khan (1691-5. februar 1765), formell tittel Shuja ul-Mulk, Hashim ud-Daula, Nawab Ja'afar 'Ali Khan Bahadur, Mahabat Jang, vanligvis kjent som kun Mir Jafar, var en arabisk-indisk eventyrer og offiser som ble nawab av Bengal, Bihar og Orissa under det britiske styret der. Han er i India regnet som en forræder på grunn av hans rolle i å styrte Bengals siste uavhengige nawab, Siraj ud-Daulah, og hans bidrag til bengalernes nederlag i slaget ved Plassey. Han er for indere ofte kjent som "Gaddar-e-Hind" ("Indias forræder"), mens på bengali og urdu er ordet "mirjafar" eller "meer jafar" et synonym for forræder på lik linje med Quisling, Benedict Arnold og Philippe Pétain. Torfrock. Torfrock er et nord-tysk rockeband, startet av Klaus Büchner og Raymond Voß i 1976. Med sin Nord-tyske identitet, er de kjent for å holde i live det nedertyske språket med sine tekster. Sky Digital. Sky Digital er merkenavnet for British Sky Broadcastings (BSkyB) digitale satellitt-TV og radio som blir sendt fra SES Astra-satellittene lokalisert ved 28.2° øst ("Astra 2A/2B/2C/2D") og Eutelsats Eurobird 1-satellitt ved 28.5° øst. BSkyBs analoge tjeneste ble avsluttet i 2001 slik at tjenesten er i dag markedsført som kun Sky. Historie. Sky Digital ble offisielt lansert den 1. oktober 1998, skjønt prøvesendinger i liten skala ble gjort før denne tiden. For første gang benyttet BSkyB den nyoppskutte Astra 2A-satellitten, som siden ble benyttet til utelukkende å sende til Storbritannia og Irland. På denne tiden ble bruken av merkenavnet Sky Digital benyttet for å gjøre det viktige skillet mellom den nye tjenesten og Skys analoge tjenester. Det viktigste salgsargumentene var forbedringer i billed- og lydkvalitet, økt antall kanaler og interaktive tjenester. Nye Astra-satellitter ble plassert i posisjon i 2000 og 2001, og antallet tilgjengelige kanaler for kundene økte tilsvarende. Denne trenden fortsatte med oppskytingen av Eurobird 1 i 2001. Opprinnelig ble Sky Digital lansert med boks kjent som Sky digibox, men i nyere år har bokser kalt "Sky+" og "Sky+ HD" blitt lansert ved siden av den første boksen. Sky+ er en digital videoopptaker med en egen harddisk som gjør det mulig for kundene sette levende fjernsyn på pause ved å skifte fra levende datafôring til en sanntidinnspilling på pause som kan bli startet igjen på et hvilket som helst tidspunkt. Det er også ruteprogrammer som kan innspille framtidige sendinger. Tekniske spesifikasjoner. Sky lanserte HDTV-tjenester i mai 2006. De første fotoene av en prototype av Sky HD-mottaker begynte å dukke opp i bransjeblader i august 2005. Alle Sky+ HD-mottakere har en versjon av "Sky Plus" som benytter en 300 GB harddisk (av dette er kun 160 GB tilgjengelig for brukeren) for ta imot den nødvendige ekstradataene. Resten av harddisken er nå bruk av Sky Digital-boksene for å lagre opp til 30 timer av "Anytime TV" fra forrige uke. I tillegg mottar en del kanaler ny nummerering, skjønt tidlig i 2006 fikk de fleste kanalene ny nummerering. Sky Digitals standardsendinger er i DVB tilsvarende MPEG-2, med Sky Movies og Sky Box Office-kanalenes inkluder valgbar Dolby Digital-lyd for nyere filmer, skjønt disse er kun tilgjengelig med boks med Sky+ og disses HD-materiale er sendt ved hjelp av MPEG-4. Interaktive tjenester og syvdagers EPG benytter det proprietære OpenTV-systemet Slagord som Sky har benyttet for å markedsføre tjeneste har blant annet vært: «What do you want to watch?» ("Hva vil du se på?"), «Entertainment your way» ("Underholdning på din måte") og det nåværende slagordet «Believe in Better» ("Tro på noe bedre"). Alle kanalene er betalingskanaler på Skys «Sky World»-pakke, så sant ikke noe annet hevdes. Sog (Nagqu). Sog (kinesisk: 索县; pinyin: "Suǒ Xiàn") er et fylke i prefekturet Nagqu i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 317 løper gjennom området. Den fører fra Chengdu i Sichuan til Nagqu i Tibet. Litteratur. Sog Robert Clark. Robert Hyatt Clark (født 28. januar 1913, død 13. mai 1976) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Clark vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i tikamp bak sin landsmann Glenn Morris. Jack Parker. Roger J. «Jack» Parker (født 27. september 1915, død mai 1964) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Parker vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på tredke plass i tikamp bak sine landsmenn Glenn Morris og Robert Clark. Sog. Sog (islandsk uttale "såg") er en elv på Island og en av de største i landet når det gjelder vannføring. Gjennomsnittsvannføringen er 110 m³/s. Den renner fra Þingvallavatn og etter 21,9 km renner den sammen med elven Hvítá og danner elven Ölfusá som renner videre i 25 km før den munner ut i Atlanterhavet. Det er tre vannkraftverk langs elva: Ljósafossstöð (14,3 MW), Írafossstöð (16,7 MW) og Steingrímsstöð (13,5 MW). Sog renner gjennom to innsjøer, Úlfljótsvatn og Álftavatn. Elven har mykje ørret og laks. Kilder. Sog Neusalza-Spremberg. Neusalza-Spremberg er en by og en kommune i Oberlausitz i den sørvestlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Byen er en del av forvaltningsfellesskapet Neusalza-Spremberg og har 3 758 innbyggere (31. desember 2008). Byen ligger 20 km sør for Bautzen og 26 km nordvest for Zittau langs grensen til Böhmen i Tsjekkia. Byens sørøstlige del ligger i Lausitzer Bergland. Byen grenser i øst mot Spreeparken, hvor elven Spree gjennom millioner av år har gravd ut dalen Kerbsohlental omkring det 340 meter høye "Sternberg". Sør og vest for byen er distriktet dominert av skog mot mot den tsjekkiske grensen, hvor landsbyen Fukov eksisterte fra 1788 til 1960. Neusalza-Spremberg er omgitt av tallrike fjell av granitt, deriblant det 393 meter høye "Hänscheberg", det 373 meter høye "Schmiedesteinen", det 410 meter høye Hahneberg og det 422 meter høye "Fuchsberg". Byen består av bydelene Neusalza-Spremberg, Friedersdorf, Neuspremberg og Sonneberg. Neusalza-Spremberg var en by i Kreis Löbau fra 1952 til 1990, og i Landkreis Görlitz fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den vært en del av i Landkreis Löbau-Zittau, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Görlitz. Volucella. Humleblomsterfluer (slekten "Volucella") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter ca. 40 kjente arter, tre av dem forekommer i Norge. De er blant de største blomsterfluene. De fleste artene etterligner vepser. Utseende. Store (12-20 mm), brede, gule og svarte blomsterfluer. Av de norske artene er humleblomsterflue ("Volucella bombylans") tett hårete og ligner en humle, de to andre artene ligner, tross slektens norske navn, mer på veps. Hodet er forholdsvis lite. Fasettøynene er tydelig hårete, hos hannen møtes de i pannen. Antennene er nokså små, antennebørsten ("arista") er tydelig fjærgrenet. Ansiktet har en tydelig midtknøl ("nese"). Thorax er svart eller rødbrun, tett hårete på sidene, mer sparsomt hårete oppe på ryggen. Bakkroppen er forholdsvis stor, pæreformet sett ovenfra men noe flat, farget i gult og svart. "Volucella bombylans" finnes i flere fargevarianter som etterligner ulike humlearter. Beina er slanke, av varierende farge. Vingene er mer eller mindre klare, med brune flekker midt på og ved spissen. Den fremste tverr-åren langs vingens ytterkant bøyer seg tilbake og treffer åren R4+5 i en stump vinkel. Levevis. Larvene utvikler seg i bolene til humler og stikkveps. De spiser trolig mest avfall, men kan også angripe vertenes larver. De voksne fluene flyr fra midtsommer og utover, og besøker mange slags blomster. Noen arter kan vandre over betydelige avstander, og det er sannsynlig at et par av de artene som ikke finnes i Norden kan dukke opp her som streifere av og til. Utbredelse. Slekten forekommer i Holarktis, Sørøst-Asia og Australia. Det er seks arter i Europa, tre i Norden. Copestylum. "Copestylum" er en slekt av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter over 330 kjente arter, de aller fleste i Sør-Amerika, men forekommer ikke i Europa. Utseende. Store, brede, ofte svarte blomsterfluer. De ligner slekten "Volucella", som de er beslektet med. Artene i denne slekten er ganske ulike på farge. Levevis. I alle fall mange av artene har larver som utvikler seg i vannansamlinger i levende eller døde rosetter av planter i ananasfamilien (Bromeliaceae). De lever trolig mest av råtnende plantemateriale. Andre arter utvikler seg på råtnende kaktus-arter. Utbredelse. Slekten finnes ikke i Europa, men arten "Copestylum melleum" forekommer på Kanariøyene. De aller fleste av artene lever i Sør- og Mellom-Amerika, der slekten er meget artsrik. Ernest Riedel. Ernest W. Riedel (født 13. juli 1901 i New York City, død 26. mars 1983 i Florida) var en amerikansk padler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1948 i London. Riedel vant en olympisk bronsemedalje i padling under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass K-1 10000 meter bak Ernst Krebs fra Tyskland og Fritz Landertinger fra Østerrike. Daniel Barrow. Daniel Hubert Barrow, Jr. (født 22. juli 1909, død 4. november 1993) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Riedel vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass i singelsculler bak Gustav Schäfer fra Tyskland og Josef Hasenöhrl fra Østerrike. Vestlandske Destillasjonsverk. Vestlandske Destillasjonsverk var en industribedrift på Skiftesvik på Askøy som foredlet tjære på midten av 1900-tallet. Det var et av flaggskipene i den teknologiske utviklingen innenfor kjemisk industri i Bergensområdet Tjæren ble levert som biprodukt fra gassverk, deriblant "Bergen Gasværk". Blant produktene som ble fremstilt var asfalt og impregneringsstoff brukt på blant annet telefonstolper og jernbanesviller. SS-Vaktbataljon. SS-Vaktbataljonen (tysk: "SS-Wachbataillon Norwegen") ble i størst grad tjent av tidligere medlemmer av Hirdvaktbataljonen (medlemmer som formelt tilhørte den norske legion, i forbindelse med at Hirdvaktbataljonen ble avviklet). De første vaktsoldatene i SS-vaktbataljon, begynte der i 1943 (på nyttårsdagen eller rundt mars/april). Vakthold ved konsentrasjonsleirene i Nord-Norge. I løpet av våren og sommeren 1942 opptok Hirdvaktbataljonen en rekke nye medlemmer i sine rekker, og sommeren 1942 ble medlemmene av denne avdelingen sendt til Nord-Norge som vakter ved SS sine såkalte serberleire. Enkelte medlemmer av Hirdvaktbataljonen nektet å gjøre tjeneste som fangevoktere, og ble isteden sendt til Den norske Legion ved Leningradfronten. SS-Oberführer Hans Loritz ble gjort til ansvarlig for «den krigsviktige industri» i Norge, mens SS – Sturmbannführer Hans Benno Hüttig ble utnevnt til kommandant for den norske SS Vaktbataljon. Nesten alle av de opprinnelige ca 150 medlemmene av Hirdvaktbataljonen, ble vaktsoldater ved Beisfjord fangeleir eller ved de andre konsentrasjonsleirene: Lager II. Elsfjord, Lager III. Rognan (Botn) og Lager IV. Karasjok. Etter at en rekke fanger fra disse leirene lyktes i å flykte til Sverige ble det kjent i deler av den internasjonale presse hvor dårlig de serbiske fangene ble behandlet, og både de norske vaktene og de tyske SS-soldatene ble erstattet av vakter fra Wehrmacht. Vakthold ved bedrifter og annen tjeneste. Etter den tid tjenestegjorde medlemmene av den norske SS-Vaktbataljon nesten utelukkende som bedriftsvakter ved en rekke av Norges mest krigsviktige industriinstallasjoner. Blant dem var Gummivarefabrikken i Askim, Knaben Molybdengruver i Kvinesdal i Vest-Agder, Norsk Hydro sin fabrikk på Rjukan (hvor norske vakter utvilsomt var i tjeneste under den berømte aksjonen, men ingen av dem var blant de skadde eller drepte) og SS-leiren ved Frognerparken i Oslo. Medlemmer av avdelingen utkommandert fra den nye leiren i Holmestrand tjenestegjorde også som vaktmannskap og transportvakter ved Grini fangeleir. Noen få medlemmer av SS-Vaktbataljon deltok også sammen med medlemmene av SS-Skijegerbataljonen i søkene etter hjemmefrontmedlemmer på Ringerike og det nordre Vestfold i mars og april 1945. Rettsoppgjøret. Minst tre medlemmer av den norske SS-Vaktbataljon ble dømt til døden i løpet av rettsoppgjøret etter den andre verdenskrig. Utelukkende ett medlem av bataljonen ble henrettet. Dette var Eilif Rye Pisani fra Bergen. Pisani, som var bror av en frontkjemper som hadde blitt likvidert av hjemmefronten i København, hadde bare tjenestegjort i serberleirene i ca tre uke før han deserterte. Marjorie Gestring. Marjorie Gestring (født 18. november 1922 i Los Angeles, død 20. april 1992) var en amerikansk stuper som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Gestring ble olympisk mester i stuping under Sommer-OL 1936 i Berlin. Hun vant konkurransen i 3 meter sviktstup for damer foran sine landsmenn Katherine Rawls og Dorothy Poynton Hill. Hun var kun 13 år og 268 dager gammel og er dermed den yngste som vunnet en olympisk gullmedalje. Forvaltningsfellesskapet Bernstadt/Schönau-Berzdorf. Forvaltningsfellesskapet Bernstadt/Schönau-Berzdorf er et forvaltningsfellesskap som ble opprettet i 1995 mellom de to kommunene Bernstadt auf dem Eigen og Schönau-Berzdorf innenfor Landkreis Löbau-Zittau, og som idag befinner seg i nærheten av Görlitz i den sørøstlige delen av Landkreis Görlitz i Fristaten Sachsen, Tyskland. Dets geografiske omfang tilsvarer omtrentlig den tidligere kretsen og landskapet Eigen. Marshall Wayne. Marshall Wayne (født 25. mai 1912, død 16. juni 1999) var en amerikansk stupere som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Wayne ble olympisk mester i stuping under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han vant konkurransen i tårnstup foran sin landsmann Elbert Root og Hermann Stork fra Tyskland. Wayne ble nummer to i sviktstup bak sin landsmann Richard Degener. Elbert Root. Elbert Alonzo Root (født 20. juli 1915, død juli 1983) var en amerikansk stupere som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Root vant en olympisk sølvmedalje stuping under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i tårnstup bak sin landsmann Marshall Wayne. Velma Dunn. Velma Clancy Dunn (født 9. oktober 1918 i Monrovia i California, død 8. mai 2007 i Whittier i California) var en amerikansk stuper som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Dunn vant en olympisk sølvmedalje stuping under Sommer-OL 1936 i Berlin. Hun kom på andre plass i tårnstup bak sin landsmann Dorothy Poynton Hill. Mdina. Mdina (fønikisk: מֶלִיטָה, "Malet" eller "Melitta"; arabisk: "Medina"; maltesisk: "Imdina") er den gamle hovedstaden på Malta, og av den grunn også kalt for «Gamlebyen». Mdina er en befestet middelalderlandsby lokalisert på en høyde midt på Malta med panoramisk utsikt til store deler av Malta. Den er monumental med strenge arabiskbygde murer, men det indre er beriket av luksuriøse palasser fra tidligere maltesiske adelsfamilier. I dag bor det bare rundt 300 mennesker innenfor bymurene, og biler er kun unntaksvis tillatt. Mdina kalles derfor for «den stille byen» og er en av de mest intakte middelalderbyer i verden med sine trange gater og høye murer. Mdina fortsetter og går i ett med forstaden Rabat, som har sitt navn fra det arabiske ordet for forstad, og her bor det over 11 000 mennesker. Mdinas historie går minst tilbake til fønikerne på rundt 700-tallet f.Kr., men etter punerkrigene på midten av 200-tallet f.Kr. overtok romerne øya som de kalte for Melita, opprinnelsen til dagens navn Malta. Hovedstaden ble også kalt for Melita, dagens Mdina. I Rabat er det fortsatt levninger av romersk tilstedeværelse, blant annet katakomber fra tidlige kristne. I år 60 e.Kr. skal apostelen Paulus ha lidd skipbrudd ved kysten og bodd i Mdina for en tid. Katedralen i Mdina er dedikert ham. Etter bysantinsk overherredømme, ble Malta invadert av arabere som reduserte byens festning i størrelse. De nye murene ble kalt for "medina", arabisk for «befestet by», hvilket har bidratt til dagens navn Mdina. Geografi. Mdina ligger i det sentralt på øya Malta, 185 moh, på en utløper av Dingli platået. Mot nord, øst og nordvest er det bratt ned mot det omliggende landskapet. Mot sørvest grenser Mdina mot sin egentlige by eller forstaden Rabat. Bare en park utenfor bymuren skiller de to områdene. Historie. Mdinas var bebodd i bronsealderen, og den strategiske beliggenheten ble benyttet av fønikerne som befestning. Fønikerne kalte stedet Malet" eller "Melitta" som betyr tilfluktssted. Dette navnet ble i romertiden forvandlet til "Melita". Romerne hadde en sterk festningsmur rundt byen og det som i dag er Rabat. Byen hadde på den tid omtrent 1000 innbyggere. Araberne erobret de maltesiske øyer i 870, og de ga byen det endelige navnet "Mdina". De reduserte festningens størrelse og bygget om murene slik at kun dagens Mdina som lå innenfor. Dette skulle gjøre byen lettere å forsvare. Murene ble ytterligere forsterket mens normannerne hersket 1100-tallet. Med sin gunstige beliggenhet og befestning motstod Mdina i 1422 et angrep av tyrkere. Det førte til at byen fikk ærestittelen "Città Vecchia" eller "Città Notabile" («den ærerike byen»). Malteserordenen slo seg ned på Malta i 1530, og Mdina ble deres første hovedstad. De flyttet imidlertid hovedstaden til kysten, først overtok Birgu rollen, senere Valletta. Alan Greene. Alan Greene (født 29. august 1911, død 12. mars 2001) var en amerikansk stupere som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Greene vant en olympisk bronsemedalje stuping under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i 3 meter sviktstup bak sine landsmenn Richard Degener og Marshall Wayne. Forvaltningsfellesskapet Herrnhut. Forvaltningsfellesskapet Herrnhut er et forvaltningsfellesskap som opprinnelig ble opprettet mellom fire kommuner i Landkreis Löbau-Zittau, og som fortsatte å eksistere innenfor Landkreis Görlitz. Den 1. januar 2010 ble kommunen Strahwalde innlemmet i Herrnhut. Den 1. januar 2011 ble kommunen Großhennersdorf innlemmet i Herrnhut. Fellesskapet består idag av de to kommunene Herrnhut og Berthelsdorf. Forvaltningsfellesskapet befinner seg i midten av kretsens sørlige del, omkring 14 km nordvest for Zittau og omkring 14 km sørøst for Löbau. Fellesskapet har 6 751 innbyggere (31. desember 2008) Forvaltningsfellesskapet Großschönau-Hainewalde. Forvaltningsfellesskapet Großschönau-Hainewalde er et forvaltningsfellesskap som opprinnelig ble opprettet mellom de to kommunene Großschönau og Hainewalde i Landkreis Löbau-Zittau i Fristaten Sachsen, og som fortsatt eksisterer innenfor Landkreis Görlitz. Forvaltningsfellesskapet befinner seg i midten av kretsens sørlige del, og grenser i vest og sør til Tsjekkia, i nord til Mittelherwigsdorf og Oderwitz, og i øst til Bertsdorf-Hörnitz. Den sørligste delen av forvaltningsfellesskapet befinner seg i Zittauer Gebirge. Fellesskapet har 7 888 innbyggere (31. desember 2008) Jessica Bowman. Jessica Robyn Bowman (født 26. november 1980 i Walnut Creek i California) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er kanskje best kjent for sin rolle gjennom tre år som Colleen Cooper-Cook i TV-dramaserien "Dr. Quinn, Medicine Woman" – hun overtok i 1995 etter at den opprinnelige rolleinnehaveren Erika Flores ga seg. Bowman vant i 1996 "Michael Landon Award: Outstanding Family Television Series of the Year" sammen med Beth Sullivan, Tim Johnson, Chad Allen og Shawn Toovey. Samme år vant hun "Young Artist Award: Best Performance by a Young Actress in a Drama Series"; hun var også nominert i 1997 og 1998. Forvaltningsfellesskapet Oppach-Beiersdorf. Forvaltningsfellesskapet Oppach-Beiersdorf er et forvaltningsfellesskap som opprinnelig ble opprettet mellom de to kommunene Oppach og Beiersdorf i Landkreis Löbau-Zittau i Fristaten Sachsen, og som fortsatt eksisterer innenfor Landkreis Görlitz. Forvaltningsfellesskapet befinner seg i den sørligste delen av kretsens vestlige del, ca 13 km sørvest for byen Löbau og 17 km sør for Landkreis Bautzen. I sør grenser den mot Tsjekkia, hvor den tidligere landsbyen Fukov (1788–1960) befinner seg. Fellesskapet har 4 234 innbyggere (31. desember 2008). Autopsy Room Four. «Autopsy Room Four» er den første novellen i samlingen ' av Stephen King. Den ble først utgitt i antologien "Robert Bloch's Psychos", og ble også gitt ut i Kings antologi, "Six Stories" samme år. Det ble laget en kortfilm basert på historien i 2003. Den er også en del av TNTs '-serie om sommeren 2006. Kilde. Historiens handling er basert på den klassiske novellen «Breakdown» av Louis Pollock, som først ble gitt ut i "Collier's Magazine" i 1947, hvor protagonisten blir lam etter en bilulykke, og må bevise at han er i live. På et punkt i Kings historie tenker protagonisten på tv-versjonen av «Breakdown». Serien ble vist på TV to ganger, i 1955 og 1985, begge ganger på "Alfred Hitchcock Presents" Handling. Når Howard Cottrell gjenvinner bevisstheten befinner han seg i et obduksjonsrom. Når legene gjør seg klare til å begynne, prøver Howard å forstå hva det er som skjer. Etter å ha innsett at han ikke er død, kommer han frem til at han er lammet, og prøver å, på en eller annen måte, nå frem til legene før de begynner å skjære i ham. Mens hun klargjør Cottrells kropp oppdager Katie Arlen noen mindre sår i hans nedre region. Mens hun undersøker disse, kommer en annen lege løpende inn i obduksjonsrommet for å fortelle at Howard fremdeles er i live. Katie ser ned, og finner ut at hun holder Howards erekterte penis i hånden. I etterordene forklarer Howard at han sannsynligvis ble bitt av en veldig sjelden slange, som fikk ham til å fremstå som død. En annen doktor hadde oppdaget slangen i Howards golfbag, og blitt bitt. Det antas at legen kommer til å bli frisk. Howard legger til at han og Katie gikk ut en stund i etterkant, men at de gjorde det slutt på grunn av et heller sjenerende problem på soverommet: Howard var impotent med mindre Katie brukte gummihansker. Merknader. Det nevnes at Howard ble bitt av en slange kalt en peruansk boomslange. Boomslanger lever derimot kun i Afrika; ordet er afrikaans og betyr "treslange". I hans personlige etterord på slutten sier King at han fikk navnet fra Agatha Christe. Slangen var med i en av hennes kjente bøker om Hercule Poirot. King sa selv at boomslange kun var et ord han likte godt, og at han selv tvilte sterkt på at det eksisterte en peruansk boomslange. Bakgrunn. King skrev: "At some point I think every writer of scary stories has to tackle the subject of premature burial, if only because it seems to be such a pervasive fear." The Man in the Black Suit. «The Man in the Black Suit» er en novelle av Stephen King. i 1995 vant den World Fantasy Award for best korte fiksjon, samt O. Henry Award. I 1997 ble den utgitt i Kings antologi, "Six Stories". Den ble igjen utgitt i 2002, i samlingen '. I den sistnevnte utgaven beskriver King novellen som en hyllest til Nathaniel Hawthornes historie, «Young Goodman Brown». Han nevner også at historien utviklet seg fra en historie en venn hadde fortalt ham, hvor vennens bestefar hadde møtt selveste djevelen i menneskeform. Novellen ble gjort om til en kortfilm under samme navn i 2004 av Nicholas Mariani. Handling. Historien handler om Gary, en ni år gammel gutt, som mistet sin bror for kort siden på grunn av en allergisk reaksjon på et bistikk. En dag drar Gary på fisketur, hvor han sovner. Når han våkner oppdager han en bie som svever like foran ansiktet hans. På grunn av brorens nylige død er gutten veldig redd, men han hører snart et svakt smell, og bien dør. Han snur seg og ser en mann i svart dress med skinnende, brennende øyne, som om det brant inni ham, som står like over han, med hvit hud og klør istedenfor fingrer, og et smil bestående av skarpe tenner. Mannen, som lukter svovel, forteller de forferdeligste ting til Gary: at moren hans døde mens Gary var borte, og at mannen nå skal spise Gary. Til å begynne med tror ikke Gary ham, men han finner snart ut at mannen egentlig er djevelen, og stikker derfor av ved å kaste fisken han fanget i ansiktet hans. Mens skapningen spiser fisken hel begynner gutten å springe, mens mannen følger etter ham helt til skogens utkant. Det viser seg at det mannen sa var løgn, men minnene hjemsøker Gary hele resten av hans liv. Gary forteller historien fra et perspektiv som en gammel, redd man. Han blir hjemsøkt av hans tro på at han kun slapp unna djevelen, enten ved hjelp av flaks eller ferdigheter. På slutten av historien blir han redd for døden. Vil han havne hos Gud, som han har bedd til hele sitt liv? Eller blir han hentet av mannen i den svarte drakten, nå som han ikke lenger vil klare å springe fra ham? All That You Love Will Be Carried Away. "All That You Love Will Be Carried Away" er en novelle av Stephen King som først ble utgitt i magasinet "The New Yorker", og senere i samlingen '. Handling. Alfie Zimmer, en reisende selger som tilbyr hurtigmiddager og strekkodelesere, stanser på et Motel 6 i Nebraska for en natt. Han finner seg til rette, og finner frem en pistol, klar til å begå selvmord fordi han ikke lenger klarer å leve på den måten han nå lever. Alfie har en kone, en datter, og en rar hobby: han samler på toalettgraffiti som han har kommet over på sine mange, lange og ensomme reiser. Han begynte å skrive ned skribleriene på vegger som uten synlig grunn fanget hans oppmerksomhet, men ble senere fascinert av disse meldingene. Alfie har fylt opp en hel notisblokk med sitater som "Save Russian Jews, collect valuable prizes" og "Mammon is the king of New Jersey." I hans ensomme liv som en reisende selger, med kun mil etter mil med tom vei som sitt reisefølge ble disse "stemmene på veggene" hans venn; noe han kunne tenke på mens han kjørte, noe viktig, noe som "snakket" til ham. Alfie bestemmer seg for at å ta sitt eget liv ville være lettere enn å endre livet sitt, men hver gang han gjør seg klar til å begå selvmord, bekymrer han seg for at det å etterlate en notisblokk, stappfull med det som ser ut som en gal manns skriblerier, vil fremstille han som gal for de som finner ham. Alfie vil skrive en bok om graffitien, og kommer også på en tittel, men vet at å fortelle videre vil gjøre vondt. Mens han ståre ute i den bitende kulden en vintersnatt, mens han sutrer for seg selv, bestemmer han seg for en plan: på andre siden av et jorde bak motellet ligger det et gårdshus med lys i vinduene. I snøstormen forsvinner lyset ofte. Han bestemmer seg for, at om lyset skulle dukke opp igjen før han har telt til 60, skal han skrive boken. Hvis lyset derimot ikke dukker opp igjen, vil han kaste notisblokken inn på jordet, for så å gå inn, og skyte seg selv. Historien avsluttes med at Alfie står i snøstormen, og begynner å telle. TV-, film- og teaterversjoner. Denne historien ble gjort om til seks forskjellige Dollar Baby kortfilmer. Filmene ble laget av Scott Albanese, Brian Berkowitz, Mark Montalto, Chi Laughlin & Natalie Mooallem, James Renner og Anthony Kaneaster. Merknader. Sitatet "Save Russian Jews! Collect Valuable Prizes!" finnes også i "It". Braid. "Braid" er et plattform- og gåteløsningspill utgitt på Xbox 360, Microsoft Windows, Mac OS X og Playstation 3. Spillet beskriver på det mest grunnleggende historien til Tim, hovedpersonen, som skal redde en prinsesse fra et monster. Historiemessig har spillet blitt tolket i mange retninger, fra historien om et haltende forhold til utviklingen av atombomben. Spillet inneholder tradisjonelle aspekter for et plattform-spill; man løper, hopper og klatrer gjennom et sett linære nivåer samtidig som man løser gåter og beseirer fiender. Spillet skiller seg derimot ut fra andre klassiske plattformspill ved at man kan manipulere tiden på flere måter, som f.eks å spole tilbake tiden, eller skape dobbelgjengere for å repetere tidlige handlinger. Ved å bruke disse ferdighetene går man fremover i spillet ved å samle og sette sammen puslebrikker. Spillet er også relativt unikt ved at man ikke kan død; skulle man feile har man muligheten til å spole spillet tilbake til før feilen. Spillet ble utviklet av Jonathan Blow, en uavhengig spillutvikler, som en personlig kritikk mot uoriginale og repeterende spill. Han betalte også selv for det 3 år lange prosjektet. Blow stod for alle aspekter i spillet utenom det kunstneriske og musikken. Tegneren David Hellman stod for kunsten og musikken ble utført av Cheryl Ann Fulton, Shira Kammen and Jami Sieber. Musikken ble ikke skapt for spillet, men ble heller tatt fra de respektives albumer. Spillet har fått generelt gode kritikker, der det ble rost for sin originalitet og friskhet. Også det kunstneriske aspektet og musikken har fått mye ros. Jonathan Blow. Jonathan Blow er en programmerer og designer som er mest kjent for sitt arbeid innad videospill, med hans kritikerroste spill Braid. Han jobber nå med et nytt spill, kalt The Witness, som skal bli gitt ut i slutten av 2011. Wild Wild West. Wild Wild West er en amerikansk film fra 1999, basert på den originale TV-serien, «The Wild Wild West». Regissør er Barry Sonnenfeld, og blant skuespillerne er Will Smith, Kevin Kline, Kenneth Branagh og Salma Hayek. På samme måte som i TV-serien er det i filmen en mengde avansert, gammeldags teknologi, betegnet som steampunk. Statens embetsverk på Åland. Statens embetsverk på Åland (svensk: "Statens ämbetsverk på Åland") er den statlige myndighet som representerer og ivaretar den finske stats interesser på det selvstyrte Åland. Embetsverket er underlagt finansministeriet i Finland og ledes av Ålands landshøvding. Frem til utgangen av 2009 kaltes embetsverket "Länsstyrelsen på Åland". Ålands status som selvstyrt område gjør at Ålands lagting og Ålands "landskapsregjering" har lovgivnings- og forvaltningsmyndighet over hoveddelen av de oppgavene som regionforvaltningsverkene i det øvrige Finland har ansvar for. Statens embetsverk på Åland har derfor forholdsvis få ansvarsområder. Embetsverket har sete i Mariehamn. Rigas Feraios. Rigas Feraios (født i 1757 i Velestino, Thessalia – død 13. juni 1798) var en gresk forfatter og revolusjonær som blir husket som en fremragende figur under den greske opplysningstiden og blir regnet som en gresk nasjonalhelt. Han var også det første offeret for det greske opprøret mot Det osmanske riket som var forløpet til den greske uavhengighetskrigen. Han vokste opp i kloster før han begynte på sin karriere i militæret og etter det jobbet han ved diverse utenlandske konsulater i Hellas. Han publiserte også sin egen avis for en stund. I tillegg trykte han hefter og pamfletter som var basert på prinsippene under den franske revolusjonen. Han publiserte også mange greske oversettelser av utenlandske verk og han samlet sine dikt i et manuskript som ble utgitt etter hans død i 1814. Han skrev entusiastiske dikt og bøker om gresk historie og mange av dem ble svært populære. En statue av Rigas Feraios er blitt reist ved inngangen til universitetet i Athen. Det er også blitt reist en statue av ham i Beograd i begynnelsen av gaten som har fått navnet Ulica Rige od Fere etter ham. Rhinestone. Rhinestone er et engelsk ord som betegner en kunstig fremstilt diamant, men kan også være «juggel» som pretendenter å være diamanter. En "Rhinestone" kan være laget av kvarts, glass eller akryl. The Death of Jack Hamilton. "The Death of Jack Hamilton" er den fjerde novellen i samlingen ' av Stephen King. Historien går under sjangeren krim, og er basert på den sanne historien om et av medlemmene i John Dillingers første gjengs død. Handling. Historien er skrevet i førsteperson. Homer Van Meter, et medlem i John Dillingers gjeng, forteller om gjengmedlemmet John Hamiltons sakt, smertefulle død. Van Meter begynner med å beskrive da Dillinger ble drept av Melvin Purvis' menn utenfor Biograph Theater (Purvis refereres til som Homers nemesis flere ganger), og tar også for seg teorien om at det ikke var Dillinger som ble drept. Etter hvert legger han fra seg disse teoriene, på grunnlag av at han selv så Jack Hamiltons død. I løpet av flukten fra en skytescene i Little Bohemia Lodge i Wisconsin blir Hamilton skutt av politiet, og kulen sitter fast i lungen, noe som etter hvert fører til et seriøst tilfelle av koldbrann. Joseph P. Moran nekter å behandle ham, og Van Meter og Dillinger blir tvunget til å ta Hamilton med til Volney Davis og hans kjæreste, Rabbits, to medlemmer fra Ma Barkers gjeng, samt Mas egen sønn, Arthur Barker. Kings forteller går i detalj angående Hamiltons siste minutter, inkludert at han går inn i demens før han dør en smertefull, endelig død. Blackburn Skua. Blackburn B-24 Skua var et britisk to-seters stupbomber / jagerfly. Historie. Flyet ble designet på midten av 1930-tallet, og introdusert i november 1938. Første flyving ble foretatt 9. februar 1937. Flyet ble operert av det britiske Fleet Air Arm. I 1941 ble flyet tatt bort fra frontlinjene, og det ble helt pensjonert i 1945. Design. Skua var et monoplan med en Bristol Perseus XII motor på 905 hk (675 kW), bygget i duraluminium og hadde oppfellbart understell og lukket førerkabin. Bevæpning. Av bevæpning hadde Skua fire 7.7 mm Browning maskingevær i vingene for ildgivning forover, og ett bevegelig 7.7 mm Lewis eller Vickers K maskingevær i bakerste del av kabinen. Det kunne bære enten en 227 kg semi-panserbrytende bombe, eller en 113 kg semi-panserbrytende bombe/standardbombe og fire 18 kg bomber, eller åtte 9 kg bomber. Blackburn Skua L2896. 13. juni 1940 angrep 15 Blackburn Skua den tyske slagkrysseren «Scharnhorst» ved Trondheim. L2896, med pilot John Casson og Peter Fanshawe ombord, måtte nødlande i Orkdalsfjorden, mest sannsynlig grunnet tilstopping i bensintilførselen. Begge overlevde, men ble tatt til fange av tyskerne og satt fem år i fengsel. Flyet ble funnet i april 2007 på 242 meters dyp, og hevet 8. april 2008. Flyet blir restaurert og har fått tilholdssted i luftfartmuseet i Bodø. Motoren ble berget den 28 April 2011 fra 375 meters dyp, av SV Gunnerus fra NTNU. Det finnes kun meget få kjente eksemplarer igjen av denne flytypen. Den ene er Skua L2940 som nødlandet på Breidalsvannet 27 April 1940. Flyet ble funnet den 5 August 1973, og ble berget i Juli 1974. Flyet er ikke komplett. Restene av dette flyet er utstilt på Fleet Air Arm Museum i Yeovilton Somerset. Man kan lese litt om denne historien på Operation Skua sin webside. Restene av Skua L2910 ble funnet og berget fra Rombakfjorden ved Narvik den 7 Oktober 1995. Fra denne Skuaen er mange deler restaurert, og fremre del av cockpit er gjenoppbygget og utstilt på Norsk Luftfartsmuseum i Bodø. Høykommissær (Samveldet). Høykommissær (engelsk: "High Commissioner") er innen Samveldet av nasjoner en betegnelse på et diplomatisk embete som ivaretar et medlemslands representasjon i et annet medlemsland. Historisk sett har høykommissærens rolle utviklet seg fra å utføre en type paradiplomati innen det britiske imperium til å bli en fullverdig diplomatisk post mellom selvstendige stater. Posten som høykommissær har i dag rang tilsvarende ambassadør. Høykommissærer står i spissen for en diplomatisk representasjon som bærer betegnelsen "høykommisjon", tilsvarende ambassade. Tidligere ble betegnelsen også benyttet innen britisk koloniadministrasjon for den ledende stilling i et britisk protektorat og visse andre områder. Bakgrunn. Et samveldeland sender en høykommissær for å ivareta sin representasjon i et annet samveldeland, aldri en ambassadør. Tittelen høykommissær har imidlertid utviklet seg fra å være underordnet ambassadører og andre diplomater, til å bli sidestilt ambassadører i diplomatiet. Prosessen løp parallelt med utviklingen av britiske kolonier til fullverdige selvstendige stater, der koloniforbindelsen ble erstattet med diplomatiske forbindelser. Historisk sett ble britiske protektorater eller grupper av territorier, som ikke lå helt under britisk overhøyhet, styrt av en høykommissærer utsendt fra London. Posten som høykommissær utførte i slike tilfeller funksjoner tilsvarende guvernører i kronkolonier og generalguvernører i større og viktigere kolonier samt i land med dominionstatus. I noen tilfeller ble posten som guvernør omgjort til høykommissær ved overgangen til indre selvstyre før full selvstendighet. Høykommissærer i London. a> ble i 1880 utnevnt til den første canadiske høykommissær i Storbritannia Tittelen høykommissær for en kolonis representant i imperiets hovedstad ble til i 1880, da Canada sendte en høykommissær til London. Utnevnelsen var et ledd i Canadas forsøk på å hevde sine interesser som et selvstyrt land. Siden Canada på det tidspunkt var underlagt Storbritannia som kolonimakt, kunne en ikke velge ordinære titler fra diplomatiet og tittelen høykommissær ble valgt i stedet. Canadas utsendelse av høykommissær fikk følge av New Zealand i 1905, Australia i 1910 og Sør-Afrika i 1911. Det utviklet seg deretter en praksis der tittelen høykommissær ble benyttet av Storbritannia og dominionlandene. Dette hadde også sammenheng med at generalguvernørene gikk over til å representere kronen og ikke lenger også regjeringen i London. I 1928 utnevnte Storbritannia den første høykommissær for å ivareta sine interesser i Canada. En høykommissær til Sør-Afrika fulgte i 1930. Denne overtok samtidig generalguvernørens rolle som høykommissær i Basutoland, protektoratet Bechuanaland og Swaziland. Dominonlandene sendte i første omgang imidlertid ikke høykommissær seg i mellom. Etter hvert utviklet landenes handelsrepresentasjon seg til å få status av høykommissær. Selv om høykommissærenes status var offisielt anerkjent, ble de på dette tidspunkt ikke ansett som fullverdige diplomater og hadde heller ikke diplomatisk status. Mens ordinære diplomater forholdt seg til det britiske utenriksdepartementet ("Foreign Office"), måtte høykommissærene forholde seg til kolonidepartementet ("Colonial Office") og fra 1925 til dominiondepartementet ("Dominion Office"). Høykommissærene hadde ikke fullmakt til å forholde seg til fremmede makter. Likeverdig status. Etter andre verdenskrig, da flere tidligere kolonier fikk selvstendighet, endret høykommissærenes status seg. I 1948 ble landene i Samveldet enige om å gi diplomatisk status til posten som høykommissær. Posten har deretter innen Samveldet vært likeverdig i status med ambassadørposten. På bakgrunn av forholdet mellom medlemsland i Samveldet kan høykommissærene i noen sammenhenger nå også gis forrang i forhold til ambassadører. Dette gjelder særlig i seremoniell sammenheng i London. Akkrediteringsprosedyrene mellom høykommissærer for samvelderiker, det vil si land som deler statsoverhode med Storbritannia, er enklere og mindre formelle enn ordinær akkreditering av ambassadører. In the Deathroom. "In the Deathroom" er den femte novellen i samlingen ' av Stephen King. Den ble først utgitt i samlingen "Secret Windows" i 2000. Forfatterens forord. Dette er Stephen Kings forklaring på handlingen i historien, som kan finnes i samlingen Everything's Eventual: "This is a slightly Kafka-esque story about an interrogation room in the South American version of Hell. In such stories, the fellow being interrogated usually ends up spilling everything and then being killed (or losing his mind.) I wanted to write one with a happier ending, however unreal that might be. And here it is." Handling. Fletcher, en reporter som har jobbet for The New York Times, har blitt tatt til fange av medlemmer av den sør-amerikanske regjeringen. Historien begynner med at Fletcher blir brakt inn i «dødsrommet», hvor han innser at de som har tatt ham til fange, etter å ha forhørt ham om et kommunistisk opprør han har støttet, på grunn av regjeringens mord av en gruppe nonner, hvorav en var hans søster, ikke kommer til å la ham forlate rommet i live, til tross for at de påstår flere ganger at han vil settes fri. I løpet av forhøret klarer Fletcher å holde seg rolig, mens han klekker ut en desperat plan for å redde sitt eget liv, som, til hans egen overraskelse, virker. Han later som om han får et epilepsianfall, og mens de som har tatt ham til fange prøver å hjelpe ham, stjeler han en pistol. Etter å ha drept tre og skadet en, stikker han av. Fletcher, som ikke aner om none hørte skuddene, setter fart opp trappene for å se om han greier å stikke av. Historien slutter med en mann, sannsynligvis Fletcher, som kjøper en pakke sigaretter i en kiosk i New York. Andre versjoner. Regissør Joe Leavell skaffet seg rettighetene til å gjøre "In the Deathroom" om til en kortfilm, og vant Honolulu filmfestival i 2010 med den. Regissøren Dave Bullis har også skaffet seg rettighetene til å lage en kortfilmversjon av novellen, som skal gis ut i 2010. Analytiske kontrollhandlinger. Analytiske kontrollhandlinger er analyser av tilgjengelig informasjon og datagrunnlag for påvise mulige økonomiske og ikke-økonomiske sammenhenger. Analysene kan også omfatte identifiserte korrelasjoner og fluktuasjoner som ikke samsvarer med annen kjent informasjon eller hvor kjent informasjon indikerer et annet forløp enn det observerte. For eksempel kan slike kontrollhandlinger være en del av avtalte kontrollhandlinger utført som en del av revisjon. Liste over øyer i Vest-Agder. Dette er en liste over øyer i Vest-Agder. Listen er inndelt etter kommuner, og tar ikke med øyer i innsjøer. Merk at det kan brukes flere stavemåter for samme stedsnavn, som -ø og -øy, -skjer og -skjær. Noen øyer og skjær refereres til både i entall og flertall, og enkelte øyer kan ha samme navn. Flekkefjord kommune. Anabeløy. Utsikt fra Nonsknuten. Nord er opp på bildet, og Flekkefjord ligger innafor fjellene. Kilder. Vest-Agder Zentralfriedhof Friedrichsfelde. Hovedbauta for Gedenkstätte der Sozialisten Zentralfriedhof Friedrichsfelde i Lichtenberg i Berlin ble åpnet i 1881 og er blant byens mest kjente kirkegårder. Den er særlig berømt for Gedenkstätte der Sozialisten – æreslund for sosialdemokratiske, sosialistiske og kommunistiske politikere og aktivister. Da kirkegården ble grunnlagt i 1881 het den Friedrichsfelde Kommunale Kirkegård, Berlin (På tysk: Berliner Gemeindefriedhof Friedrichsfelde). Fra 1900, da Wilhelm Liebknecht, grunnlegger av SPD, ble gravlagt der, ble kirkegården hvilested for mange av lederne og aktivistene i Tysklands anti-fascistiske, sosialdemokratiske, sosialistiske og kommunistiske bevegelser. I 1919 ble Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg, medstiftere av KPD, gravlagt der. Etter delingen av Berlin etter den annen verdenskrig havnet kirkegården i Øst-Berlin der den ble brukt til å gravlegge DDR-ledere som Walter Ulbricht og Wilhelm Pieck. Historie. Begravelse av falne fra revolusjonsforsøket 1919 25. januar 1919 ble alle de 33 døde etter Spartakistopprøret 5. til 12. januar 1919, deriblant den drepte Karl Liebknecht, begravd etter en massedemonstrasjon gjennom Berlin sentrum. Noen dager senere begravde man de i mellomtiden identifiserte døde revolusjonære, den best kjente var Leo Jogiches, en venn av Rosa Luxemburg. 31. mai 1919 ble et kvinnelik funnet i Landwehrkanalen identifisert som Rosa Luxemburg. Arbeiderforeninger i Berlin møtte mannsterke opp til en sørgetog gjennom de østlige distrikter av Berlin for å hylle Luxemburg da hun ble begravd 12. juni 1919. Til minne om de drepte KPD-lederene og de andre døde revolusjonære ble det i 1920 bestemt å anlegge en passende minnesmerke på sosialistdelen av kirkegården. På initiativ fra Wilhelm Pieck ble det dannet en minnesmerkekomitee som på 15. juni 1924 la ned en grunnstein. Det fantes imidlertid ennå ikke noen klar plan for hvordan minnesmerket skulle se ut eller hvordan det skulle finansieres. Grunnideen til et monument ble lagt frem på en partidag i KPD i 1925 og var et utkast av Auguste Rodin med navnet Opprør og bestod av en bronsestatue (Genie de la Guerre) som stod foran en mur. Muren var symbol for revolusjonens nederlag i Frankrike i 1871 og som forbindelse med Sovjetunionen og den dertil hørende Kremlmur. Dette utkastet ble forkastet. I stedet laget Ludwig Mies van der Rohe på oppdrag av Eduard Fuchs et utkast kalt "Denkmal für Karl Liebknecht und Rosa Luxemburg" og etterhvert "Revolutionsdenkmal". Minnesmerket ble satt opp av arbeidere fra Bauhütte Berlin våren 1926 og ble avdekket-imidlertid mens det var uferdig på grunn av manglende penger-13. juni 1926. I de følgende ukene ble det ferdig og kunne virkelig innvies 11. juli 1926. Kommunistene Ernst Meyer, Paul Schwenk og Paul Scholze såvel som medlem av "Sozialistischen Bunds" Georg Ledebour holdt taler ved innvielsen. Frem til 1933 var det årlige marsjer og markeringer til ære for Lenin, Liebknecht og Luxemburg (såkalte LLL-uker) ved minnesmerket. I februar 1933 ødela nazister minnesmerkets femtakkede stjerne og rev ned flaggstangen. Ved starten av 1935 gav de nazistiske myndigheter ordre om at minnesmerket skulle bli totalt fjernet. Det samme gjaldt kroppene som hadde vært begravd der. Den nye æreslunden. Etter slutten av den annen verdenskrig ble det ødelagte anlegget ikke tilbakestilt. Tradisjonen med minnemarsjer ble imidlertid tatt opp igjen og i 1946 ble en provisorisk kopi av minnesmerket laget av Rohe stilt opp. En nyoppbygning var imidlertid ikke planlagt. I stedet ble det utlyst en konkurranse i 1947 der målet var å få en totalt ny æreslund med navnet Gedenkstätte der Sozialisten. Blant annet deltok hagearkitekt Herta Hammerbacher i konkurransen og utkastet befinner seg i dag i Berlins Arkitekturmuseum. I september 1949 gav Berlins magistrat ordre om nybygging av et felles minnesmerket for sosialdemokrater og kommunister i den fremre delen av kirkegården. Arbeidene medførte flytting av kister og foregikk fra 1950 under ledelse av Arnold Munter. 14. januar 1951 ble det nye anlegget åpnet. Tilstede ved den høytidelige åpningen var førende politikere i DDR som Wilhelm Pieck, Friedrich Ebert junior og Erich Honecker. Den ble da innviet i sin nåværende form som "Gedenkstätte der Sozialisten". Et minnesmerke over et minnesmerke; minnetavle for det i 1935 revne Revolusjonsminnesmerket Gjentatte ganger ble det tatt initiativer for å rekonstruere det opprinnelige minnesmerket som hadde stått der fra 1926 til 1935. I 1982 ble det på stedet der minnesmerket hadde stått satt opp en minnetavle med påskriften I 1984 ble det i anledning 80årsdagen for grunnstensnedleggelsen arrangert et symposium som tok for seg spørsmål vedrørende Revolusjonsminnesmerkets historie. Der tok man også for seg forbindelsen mellom Mies van der Rohe og den kommunistiske arbeiderbevegelsen og allmenne spørsmål vedrørende minnekultur. Et Liebknecht-Luxemburg-Selskap i Vest-Berlin (dannet i 1968) forsøkte en tid å sette opp det opprinnelige Revolusjonsminnnesmerket på nytt i Tiergarten. Tilhengere var blant annet sosialdemokrater som Kurt Neubauer, Werner Sickert og vitenskapsmenn som Wolfgang Abendroth, Ernst Bloch og Walter Jens, men organisasjonen klarte ikke å finansiere foretaket. Arkitekten var også negativ til forslaget. Hvert år siden drapet på revolusjonslederne Liebknecht og Luxemburg har det funnet sted en Gedenktag der Sozialisten den andre søndagen i januar. Det blir lagt ned kranser, for det meste røde nelliker, på gravene til sosialistene i æreslunden. I DDR var det det statsbærende partiet, SED, som organiserte dette. Disse demonstrasjonene har siden 1990 blitt overtatt av en rekke forskjellige venstreorienterte grupper, partier og enkeltpersoner. I 2005 var det rett før ledelsen i bydelen Lichtenberg lot æreslunden bli avsperret. De store stenplatene hadde forskjøvet seg og gjorde lunden farlig. Den i 2000 grunnlagte "Förderkreis Erinnerungsstätte der Deutschen Arbeiterbewegung Berlin-Friedrichsfelde" klarte å skaffe økonomiske midler og fikk så rettet opp manglene i æreslunden. I 2006 ble det ved siden av minneslunden satte opp en minnestein med påskriften "Til Minne Om Ofrene For Stalinismen". Oppbygging. Den sentrale rondellen med bauta av naturstein Det i 1951 innvidde minnestedet befinner seg umiddelbart til høyre foran hovedinngangen til kirkegården. Anlegget er sirkelrundt og diameteren er rundt 25 meter. Anleggets ytre avgrensing dannes av en fire meter høy mur mens det sentrale punktet er en fire meter høy bauta av porfyr med innskriften «Die Toten mahnen uns». I den sentrale rondellen rundt bauten finnes det minneplater over ti personer, hvorav den sist bisatte er Walter Ulbricht. På muren som løper rundt anlegget finnes ytterligere gravtavler, gravstener og bautaer over prominente sosialdemokrater og kommunister fra keisertiden og Weimarrepublikken. I 1950 besluttet politbyrået i SED at personligheter i arbeiderbevegelsen skulle begraves i anlegget. Dette skulle skje i form av urner som enten ble satt inn i den omsluttende ringmuren eller i gravanlegget Pergolenweg. Urnen til Kurt Fischer ble i 1951 den første som ble satt ned. Monumenter og graver. Ikke alle av disse personene er faktisk begravet i rondellen. Ernst Thälmanns kropp er ikke under tavlen. Personer fra det tyske sosialdemokratiet som minnes her med monumenter er Carl Legien, Emma Ihrer, Hermann Müller-Franken, Hugo Haase. Graver og minnesmerker for representanter for tysk og internasjonal sosialistisk fagbevegelse (i alfabetisk rekkefølge): Ignaz Auer, Friedrich Bartels, Adolf Braun, Egon Brückner, Richard Fischer, Adolph Hoffmann, Alwin Krösten, Theodor Leipart, Wilhelm Liebknecht, Waldeck Manasse, Hermann Molkenbuhr, Adolf Ritter, Paul Singer, Johannes Stelling, Margarethe og Robert Wengels, Hermann Weyl og Klara Weyl og Luise Zietz. I murnisjer som er forseglet med røde stenplater finnes urnene til (i alfabetisk rekkefølge): Alexander Abusch, Anton Ackermann, Erich Apel, Rudolf Appelt, Martha Arendsee, Bruno Baum, Edith Baumann, Willi Bredel, Otto Büchner, Erich Correns, Franz Dahlem, Hermann Duncker, Friedrich Ebert jr., Gerhart Eisler, Georg Ewald, Arthur Ewert, Max Fechner, Werner Felfe, Kurt Fischer, Wilhelm Florin, Otto Franke, Paul Fröhlich, Fritz Gäbler, Ottomar Geschke, Fritz Große, Gerhard Grüneberg, Georg Handke, Edwin Hoernle, Heinz Hoffmann, Max Keilson, Katharina Kern, Hans Kiefert, Bernhard og Wilhelm Koenen, Alfred Kurella, Werner Lamberz, Helmut Lehmann, Bruno Leuschner, Karl Litke, Paul Markowski, Karl Maron, Hermann und Jenny Matern, Otto Meier, Ernst Melsheimer, Karl Mewis, Josef Miller, Franz Moericke, Albert Norden, Alfred und Fred Oelßner, Paul Oestreich, Josef Orlopp, Heinrich Rau, Hans Rodenberg, Frida Rubiner, Florian Schenk, Hermann Schlimme, Otto Schön, Eugen Schönhaar, Rudolf Schwarz, Paul Schwenk, Fritz Selbmann, Gustav Sobottka, Erich Steinfurth, Rosa Thälmann, Paul Verner, Herbert Warnke, Erich Weinert, Otto Winzer og Friedrich Wolf. Beslutninger om hvem som skulle få en æresgrav i ringmuren ble tatt av politbyåret i SED. Med unntak av enkelte politikere fra etterkrigstiden hadde alle som her var bisatt en fortid i den anti-fascistiske motstandsbevegelsen. Tilsammen er det satt ned 68 urner her, seks av disse tilhører kvinner. Utenom urneanleggene befinner det seg på høyre side en ringmur av porfyr med navnene på mennesker som falt i den spanske borgerkrigen og 327 personer som falt i kamp mot fascismen i årene 1933-1945. Beliggenhet. Gravstedet ligger i Gudrunstraße, Lichtenberg og nåes enklest ved å dra til Lichtenberg stasjon med S-Bahn eller U-Bahn. Fra Lichtenberg stasjon kan man spasere til kirkegården på ca 10 minutter eller ta buss 193. Birkebeinerrennet 2010. Det 73. Birkebeinerrennet ble arrangert den 20. mars 2010. Føret var på fredag bløtt i lavlandet og tørt i høyden, men etter en kald natt var føret under selve rennet skarpt og det var ventet rekordtid. Vinnere ble Anders Aukland og Jenny Hansson. Sluttidene var noen minutter bak rekorden. Applikasjonskontroller. Applikasjonskontroller er rutiner utført manuelt eller automatisk på forretningsprosessnivået i en organisasjon. Funksjonen kan være for å forebygge eller avdekke ønskede eller uønskede hendelser for å sikre integritet i organisasjonens virkemønster. Typisk rutiner for å initiere, registrere, behandle og rapportere transaksjoner eller andre økonomiske data, men også sikre rutiner for varer og tjenester. Et eksempel kan være å sikre integritet i regnskapsregistrene. Nikola Kalinić. Nicola Kalinic (født 5. januar 1988) er en kroatisk fotballspiller som spiller for Dnipro Dnipropetrovsk. Kalinic ble signert av Sam Allardyce 3. august 2009 for £6m fra Hajduk Split. Kalinic har 35 aldersbestemte landskamper for og (per mars 2010) 3 A-landslagskamper. Blackburn Rovers. Kalinic startet debutsesongen på benken for Blackburn Rovers. Tross stadige ønsker fra media og supportere om å se Kalininc i aksjon, valgt Blackburn å matche den unge angriperen tålmodig. Etterhvert som han fikk prøve seg på 1.laget, ble han fort førstevalget på topp. Store forventninger og lite mål til tross, Kalinic viste potensial, mange trodde han skulle bli en uvurderlig spiller for Rovers, og han ble fort en av fansens yndlinger. Han scoret bare syv mål for klubben, og sommeren 2011, etter at Steve Kean hadde tatt over, ble han solgt for rundt seks millioner pund; cirka den samme prisen som han kom for. Joachim Herrmann (DDR). Joachim Herrmann (født 29. oktober 1928 i Berlin, død 30. juli 1992 samme sted) var en øst-tysk kommunist og medlem av landets nomenklatura før murens fall. Han var sjefredaktør i "Neues Deutschland" og medlem av politibyrået i sentralkomiteen i SED. Liv. Hermann var fra 1939 til 1945 elev ved Oberralschule Langhans i Berlin. Han var fra 1938 til 1945 medlem av Deutschen Jugend og var til krigens slutt Luftwaffenhelfer. Til 1949 arbeidet han ved "Berliner Zeitung" og "Start". I 1948 ble han medlem av SED. Fra 1949 til 1952 var han stedfortredende sjefredaktør og fra 1952 til 1960 sjefredaktør av Junge Welt. Fra 1952 til 1961 var han medlem av sentralrådet i FDJ. Fra 1960 til 1962 var han stedfortredende avdelingsleder i SEDs sentralkomite, fra 1962 til 1965 sjefredaktør av Berliner Zeitung, til 1971 var han statssekretær for vest-tyske spørsmål og til 1978 sjefredaktør av SEDs viktigste partiorgan Neues Deutschland. Han ble i 1967 kandidat for sentralkomiteen og i 1971 medlem. I 1973 ble han kandidat for politbyrået og i 1978 medlem. Fra 1979 var han ansvarlig for medier, vennligsinnede og blokkpartier i Den Nasjonale Front. Fra 1978 var han sekretær i SEDs sentralkomite, ansvarlig for agitasjon. Hans apparat kontrollerte mediene og var ansvarlig for det virkelighetsfjerne bildet som ble gitt der. 10. november 1989 ble han ekskludert fra sentralkomiteen. «Ich möchte hier mit Nachdruck und voller Verantwortung den Antrag stellen, Genossen Herrmann aus dem ZK auszuschließen. Wir können sonst nicht mehr bestehen. Ich möchte das in aller Deutlichkeit sagen.» «Ich trage alle Konsequenzen aus den Fehlern, die hier zur Sprache gekommen sind im Zusammenhang mit der Lage, die dadurch entstanden ist.» Gjennom dette trådte han ut av sentralkomiteen. Trafikkdata (telekommunikasjon). Begrepet trafikkdata brukes ofte i media, spesielt i forbindelse med kriminalsaker eller datalagringsdirektivet (DLD). Da menes de opplysninger eller "elektroniske spor" en teleoperatør oppbevarer etter kunders telebruk, for eksempel hvilke telefonnummer som har ringt eller sms-et hvilke nummer når. Spor etter hvilke basestasjoner mobilen har kommunisert med kalles noen ganger "lokasjonsdata", siden de angir en omtrentlig geografisk posisjon. Noen omtaler lokasjonsdata som en undergruppe av trafikkdata, andre ser det som to ulike typer data. I telefaglig sammenheng arbeider man også med en annen type trafikkdata, teknisk-administrative data for nettelementer og teletjenester. Hva er trafikk. Innen telekommunikasjon er trafikk formidling av telefonsamtaler, e-poster osv gjennom et telenett. Litt forenklet kan man si at trafikk er bruk av telenettet. Når for eksempel mange ringer samtidig, sier man at det er stor trafikk i nettet. Å «betale for trafikk» betyr å betale for bruk av telenettet, for eksempel pr minutt eller pr MB, til forskjell fra for eksempel en fast månedsavgift uansett bruk. Taletrafikk, datatrafikk og signaleringstrafikk. i) Taletrafikk er formidling av telefonsamtaler, vanlig snakking i telefonen. ii) Datatrafikk er (for den vanlige telebruker) formidling av internettbruk, fra PC eller mobiltelefon. Det er ofte behov for å skjelne mellom tale- og datatrafikk. De er for eksempel ulikt priset i et mobilabonnement, og er på flere måter teknologisk ulike. iii) Signaleringstrafikk er når ulike deler av telenettet sender hverandre «beskjeder», mens de samarbeider om å overføre eller forberede overføring av tale- eller datatrafikk. For eksempel beskjeder mellom en påslått mobiltelefon og mobilnettet, eller beskjeder mellom to telefonsentraler. En enkelt beskjed kan resultere i en rekke beskjeder videre i telenettet, og krever gjerne «beskjed-svar». Eksempel: «Tlf nr 22 22 22 22 her i mitt område ønsker å snakke med tlf nr 33 33 33 33, som er i ditt område. Kan du koble opp samtale til han?» «Nei, tlf nr 33 33 33 33 er opptatt.» Signaleringstrafikk pleier være gratis. Det koster ikke noe å ha mobilen påslått, eller å ringe noen som er opptatt eller ikke svarer. Hva er trafikkdata. Trafikk"data" er ulike typer informasjon om teletrafikk. Det kan være data om type formidling, hvor mye som formidles når og mellom hvilke punkter. Innholdet i det som formidles er ikke trafikkdata. Ulike typer trafikkdata: Elektroniske spor, teknisk-administrative data. For teletrafikk er det to hovedtyper trafikkdata: data om den enkeltes telebruk, for eksempel telefonnummer, tidspunkt og basestasjon for en sms, og så data om det større bildet: hvor mye trafikk det er i ulike nettdeler til ulike tider. Teleoperatører oppbevarer elektroniske spor etter enkeltmenneskers telebruk, med tanke på drift og fakturering. Noen slike trafikkdata oppbevares også av telefoner eller datamaskiner som kommuniserer over telenett – man kan se tidspunkt og telefonnummer eller IP-adresse for den man har kommunisert med. Denne typen trafikkdata er personvernsensitive, og teleoperatørenes oppbevaring av dem er derfor lovregulert i Norge. Når datalagringsdirektivet innføres, antagelig i slutten av 2013, vil lagringsreglene bli endret. En annen gruppe trafikkdata handler om drift og dimensjonering av nett, om tjenestekvalitet (QoS) og for eksempel måling av belegg, andel tap eller sperr på et nettelement. Slike data inneholder ingen informasjon om enkeltpersoners teleaktivitet, datalagringsdirektivet handler ikke om dem, og de omtales ikke videre i denne artikkelen. Sammenblanding av ordene «trafikkdata» og «datatrafikk». Media skriver ofte «datatrafikk» når de mener «trafikkdata». Men dette er to helt ulike begrep. Datatrafikk er en type teletrafikk, mens trafikkdata er informasjon, data om teletrafikk, alle typer trafikk. Ordet «data» i trafikkdata betyr rett og slett informasjon som er uttrykt med tall, for eksempel telefonnummer, dato, klokkeslett. Ordet «data» i datatrafikk indikerer noe helt annet – det betegner for den jevne telebruker internettbruk. (Profesjonelle telekunder bruker også annen type datatrafikk enn internett.) Trafikkdata og abonnements-/brukerdata. I debatten om datalagringsdirektivet brukes ofte begrepet trafikkdata i en annen betydning enn det vanlige faguttrykket. Det er da en kortversjon for "abonnements-/brukerdata, lokaliserings- og trafikkdata", de tre datatypene som får lagringsplikt under datalagringsdirektivet. Trafikkdata betyr i fagspråket data om tele"bruk", for eksempel «Telefonnummer 44 44 44 44 ringte telefonnummer 55 55 55 55 på tidspunkt si og så, via basestasjon Høyfjellet.» Slike data inneholder ingen informasjon om brukerens identitet (navn, adresse, fødselsnummer). Hvis slike trafikkdata skal kunne brukes til fakturering eller av Politiet, må en vite hvem telefonnummeret tilhører. Sammenhengen telefonnummer – brukeridentitet kalles for "abonnementsdata" eller "brukerdata". Eksempel: «Per Hansen, personnummer DDMMÅÅ xxxxx, postadresse Storgata 1, 1234 Lillevik, er innehaver av mobilnummer 44 44 44 44». Trafikkdata og abonnementsdata sammenholdt viser da at Per Hansen, eller noen som har lånt/stjålet hans mobil eller SIM-kort, står bak oppringningen fra telefonnummer 44 44 44 44 til telefonnummer 55 55 55 55. Denne personen må ha vært i nærheten av basestasjon Høyfjellet på det registrerte tidspunktet. Abonnementsdata regnes i vanlig fagterminologi ikke som trafikkdata. De oppbevares utenfor telenettet. I denne artikkelen omfatter begrepet trafikkdata "data om trafikk, inklusive lokaliseringsdata for mobiltelfoni", men ikke abonnementsdata. Når begynte norske teleoperatører å lagre trafikkdata. Før telenettet i Norge ble automatisert, noterte Rikstelefonen ned trafikkdata manuelt på papirlapper, og oppbevarte lappene frem til fakturering. Etter automatiseringen var notering ikke teknisk mulig igjen før man fikk digitale telefonsentraler. Mobiltelefonisystemet NMT var analogt, mens GSM (lansert 1993) er digitalt. Fasttelefonsentralene ble digitalisert i perioden 1986-1997. Telenor fikk i 1994 konsesjon av Datatilsynet til lagring av trafikkdata. Trafikkdata har altså blitt lagret for faktureringsformål de siste ca 15 år, for alle norske telefonsamtaler. Situasjonen før lagringen startet. Tidligere var nettkapasitet veldig dyrt. For å fordele og begrense kostnadene trengte man at kundene betalte etter hvor langt og hvor lenge de ringte, og en teknisk innretning måtte kunne måle forbruket. Aller helst også måle tidspunkt, slik at en via prisstrukturen kunne stimulere til å utnytte nettet døgnet og uka rundt. I de analoge telefonsentralene målte man forbruket med et slags taksameter for hver abonnent. Dette løp med ulik hastighet, telte såkalte tellerskritt, alt etter hvilken takstsone kunden ringte til. Takstsonen var basert på bl. a. geografiske soner, tid på døgnet og ukedag. Pris for hver samtale ble da: antall påløpte tellerskritt multiplisert med tellerskrittprisen. Svakheter ved tellerskrittsystemet. Tellerskrittsystemet var sårbart for elektriske feil i taksameteret. Når samtalen var slutt, kunne man ikke dokumentere at samtalen hadde funnet sted. På fakturaen ble kun oppgitt taksameterøkning, kalt antall tellerskritt, for hele fakturaperioden. Ved uenighet om en faktura kunne man altså ikke dokumentere om taksameterøkningen skyldtes samtaler eller (delvis) en elektrisk feil. Videre var det begrenset hva slags prisstrukturer systemet kunne håndtere. Det var for eksempel ikke mulig med 800-nummer – at folk skulle kunne ringe gratis til et firma, mens firmaet betalte for samtalen. (Såkalt reversert taksering.) Det var ikke mulig å prise flere samtaler under ett - tilby kvantumsrabatt, et fritt antall sms-er pr måned osv. Tellerskritt erstattet av minuttpris og datalagring. Med digitale telefonsentraler kasserte man på 1990-tallet tellerskrittsystemet. Man begynte i stedet å lagre samtaledata og taksere disse samlet. I stedet for å multiplisere antall tellerskritt med en fast tellerskrittpris, begynte man å multiplisere samtalens varighet med en varierende minuttpris. Uttrykket «å betale for tellerskritt» brukes likevel fremdeles av noen. Da menes å betale for bruk, til forskjell fra en fast månedsavgift uansett bruk. Fordeler og ulemper ved lagring. Som nevnt over ga overgang til lagring av trafikkdata en del fordeler for "kunden": Bedre fakturadokumentasjon (spesifisert faktura), mer korrekte fakturaer, mer avanserte teletjenester og abonnementstyper. "Teleoperatøren" kan bruke dataene til drift og administrasjon av nett og produkter: sikre kvalitet, observere brukstrender, utvikle nye produkter og planlegge tekniske investeringer i tide. Lagrede data brukes av "politiet" til oppklaring og eventuelt forebygging av kriminalitet. Avregning av samtrafikk: En stor andel av telefonsamtaler involverer mer enn én teleoperatør. Hvis for eksempel en mobilabonnent hos Telenor ringer en NetCom-abonnent, betaler kun Telenorabonnenten for samtalen, mens kostnader påløper også i NetComs nett og kanskje flere nett. Teleoperatørene har avtaler seg imellom (samtrafikkavtaler) for å avregne disse kostnadene. Til dette må man ha kontinuerlige målinger av hvor mye trafikk operatør A skylder operatør B for. Til slik administrasjon trenger man imidlertid ikke lagre komplett sett av CDR-er over lang tid. Med debatten om EUs datalagringsdirektiv har lagring av trafikkdata blitt mer omstridt på grunn av personvernaspektet. Formålsendring med DLD. Historisk har altså trafikkdata blitt lagret med tanke på fakturering. Med datalagringsdirektivet vil dette endres. Det vil da bli påbudt å lagre nærmere angitte data med formål kriminalitetsbekjempelse. Dermed vil data bli lagret lenger, og flere typer data vil bli lagret. Skillet mellom nednotering og lagring av data. Telenett må håndtere et stort antall eksterne og interne hendelser i parallell. For å få til dette bruker mange nettelementer veldig mange «huskelapper» om pågående hendelser, for eksempel mens de venter på «beskjed-svar» fra andre nettelementer. Veldig mye av disse «huskelappene» har en kortsiktig funksjon og slettes ganske raskt. Det er svært viktig å merke seg skillet mellom slike «huskelapper» og lagring av data. "Generering" av data betegner den "notering/nedskriving og kortsiktige oppbevaring" av data som skjer i telenettet, mens "lagring" betegner mer "langsiktig oppbevaring", ofte i en database utenfor telenettet. Debatten om datalagringsdirektivet dreide seg om "lagring". Teleplan Consultings undersøkelse (oppdrag fra Regjeringen i 2006, 2008 og 2010) gir en oversikt over hvilke data som lagres, og hvilke data som genereres uten å lagres over tid. Teknisk Ukeblad har også publisert en oversikt over hva som lagres. Det er noe sprik mellom de to oversiktene. Teleplan oppgir at praksis varierer mellom operatører. Balanse mellom nyttehensyn, personvern og kriminalitetsbekjempelse. I Norge er det Ekomlovens §2-7 som bestemmer hvor lenge trafikkdata kan lagres: «Trafikkdata skal slettes eller anonymiseres så snart de ikke lenger er nødvendig for kommunikasjons- eller faktureringsformål, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov.» Dette slettekravet er utdypet i Datatilsynets konsesjon til teleoperatørene. Ut fra dette lagrer teleoperatørene trafikkdata fram til første fakturering, og deretter fram til klagefristen utløper. I praksis vil det si maksimum 3-5 måneder, avhengig av hvor ofte abonnenten faktureres. Det er uansett ikke i teleoperatørenes interesse å lagre dem lenger, siden det er kostbart å lagre så store datamengder. Søketiden øker også i store datamengder. Ekomlovens §2-8 pålegger i tillegg teleoperatørene en tilretteleggingsplikt for å sikre politiets lovbestemte tilgang til informasjon. Dette innebærer at politiet på visse vilkår kan få se de data teleoperatøren har lagret. Men §2-8 er ikke en lagringsplikt, politiet har ikke krav på lagring av data som teleoperatøren ikke selv trenger til egne kommersielle formål. Ved konkrete mistanker kan det gjøres unntak – data «fryses», dvs de slettes ikke etter de vanlige 3-5 måneder. Fasttelefoni og mobiltelefoni. Telefontrafikk og sms faktureres etter bruk. Også såkalte fastprisabonnement har en øvre grense for bruk, eller nummer (utenlandssamtaler osv) som ikke er omfattet av fastprisen. Teleoperatøren trenger derfor å lagre A-nummer, B-nummer, dato og klokkeslett for samtalens start og slutt. For mobiltelefoni lagres også celle-ID (benyttet basestasjons ID) og IMEI (unik mobil-ID). Siden man automatisk kobles opp mot en basestasjon i nærheten, gir celle-ID en omtrentlig geografisk posisjon. Denne informasjonen betegnes derfor ofte lokasjonsdata. Internett. Når det gjelder oppbevaring av internett trafikkdata (data om eposter, chatting, besøk på internettsider, nedlasting av materiale) er forholdene pr i dag annerledes enn for telefoni, beskrevet av Teleplan og Teknisk Ukeblad. Siden internettbrukere ikke betaler for bruk av internett pr sendt epost, pr åpnet nettside etc, trenger ikke teleoperatørene lagre slike data med tanke på fakturering. Det blir da ut fra Ekomlovens §2-7 sletteplikt for dataene. Datatilsynet har f. eks. våren 2009 konkretisert dette til at opplysninger om kunders dynamiske IP-adresser ikke kan lagres lenger enn 3 uker. Signaleringstrafikk. Politiet ønsker noen ganger data om hvilke basestasjoner en mobil har ”slått inn på”, kommunisert med. Hvis man har ringt med mobilen, vil det være lagret taletrafikkdata, og dermed data om basestasjoner. Hvis mobilen ikke har vært i bruk, bare påslått, vil det likevel være registrert signaleringsdata. Siden det ikke koster noe å ha mobilen påslått, lagres slike data ikke for fakturering. De vil heller ikke få lagringsplikt under DLD. De oppbevares av driftshensyn fra noen få timer til noen få dager, gjennomsnittlig ett døgn. Data fra signaleringstrafikk kalles av og til for passive data. Hvordan oppbevares data, teknisk og organisatorisk. Nednotering og oppbevaring av trafikkdata vil kunne skje på ulik måte for ulike teletjenester. For telefoni noteres trafikkdataene først ned ute i den enkelte telefonsentral. Det skjer ved at det genereres en såkalt samtalerecord (CDR, Call Detail Record) for hver telefonsamtale. Telefonsentralene tømmes jevnlig for CDR-er, som så lagres i en egen database koblet opp mot faktureringssystemet. Hver gang teleoperatøren skal fakturere en kunde, samles alle CDR-er for denne kunden, de sammenholdes med prisene i det abonnement kunden har valgt, og faktura produseres. Når klagefrist for faktura er utløpt, skal CDR-ene slettes. For andre tjenester kan nednoteringen skje i enklere logg- systemer. Trafikkdata og andre data nødvendige for fakturering (abonnements-/brukerdata) er i Norge i dag spredt over en rekke ulike datasystemer som eies og forvaltes av et stort antall (ca 230) ulike teleoperatører. Flere av operatørene er relativt små bedrifter med begrensede ressurser. Datasystemene er spredt på grunn av markedsforhold, kommersielle avtaler mellom operatørene, tekniske forhold og historiske forhold. En teleoperatør trenger for eksempel oppbevare navn og adresse kun for egne abonnenter, ikke navn og adresse for alle som abonnenten har ringt til. Hvis operatøren ikke har eget nett, bare formidler tjenester, er kanskje mange trafikkdata lagret hos vedkommendes nettoperatør, ikke hos teleoperatøren selv. Hvis politiet ønsker innsyn rundt en konkret samtale mellom person A og person B, må de derfor kontakte begge de to teleoperatørene der A og B er abonnenter. Kanskje må de i tillegg kontakte begges underleverandører, og søke i flere datasystemer hos den enkelte operatør. Dette skyldes at datasystemene er konstruert ut fra teleoperatørenes operative behov, ikke politiets informasjonsbehov. Lagringskostnadene dekkes av teleoperatørene selv siden dette er deres egne interne produksjonsdata. Teleoperatørens kostnader ved politiets uthenting av data dekkes av Staten/politiet. DLD vil endre reglene for datalagring. Stortinget vedtok datalagringsdirektivet 4. april 2011. Det antas å tre i kraft i slutten av 2013. Når det skjer, vil reglene for datalagring endres. Sterkt økende mengde trafikkdata pr person. Etter hvert som flere og flere tar i bruk smarttelefon, vil det med DLD-regler bli vanlig å etterlate seg en svært omfattende lokasjonsdata-logg. Dette vil gjøre den enkeltes samlede mengde trafikkdata mye mer sensitiv. En kort forklaring: Mobilnettet holder til enhver tid oversikt over hvor alle påslåtte mobiler befinner seg, eller hvor de befant seg sist gang de var slått på. Dette er man nødt til å gjøre for å vite hvor man skal sende ringesignal når noen blir oppringt. Nettet har ikke kapasitet til å sende ringesignal til alle basestasjoner i verden hver gang noen ringer. Men slike passive data har sletteplikt etter en viss tid, også under DLD. Når man bruker internett via mobiltelefon, kalles det mobil internettaksess. På-og avlogginger mot internett skal lagres med DLD, uansett aksessform. Lokasjon ved pålogging skal også lagres. Smarttelefoner gjør stadige på- og avlogginger mot internett. Dermed vil det bli oppbevart omfattende lokasjonsdatalogger mye lenger enn i dag. Effekt av fastprisabonnement. I flere høringsuttalelser til Datalagringsdirektivet, for eksempel fra, legges til grunn at lagring av trafikkdata for faktureringsformål vil være borte i løpet av få år. Dette på grunn av en trend med stadig mer fastprisabonnement. NetCom ønsker i sin uttalelse å holde døren åpen for en slik utvikling. Telenor understreket i muntlig høring 9. februar 2011 at de ikke har noen planer om å slutte å lagre trafikkdata. «Det blir hevdet fra flere, og senest i høringen her på mandag, at uten en lovfestet plikt til lagring vil politiet stå uten tilgang til elektroniske spor i fremtiden, fordi teleoperatørene vil slutte å lagre trafikkdata som lagres i dag. Det er ikke en virkelighet Telenor kjenner seg igjen i. Vi vil fortsatt lagre data, fordi det er nødvendig i vår forretningsvirksomhet. Det vil fortsatt være mange kunder som betaler etter forbruk, og selv om mange skulle gå over til fastprisordninger, så er vi nødt til å ta vare på dataene, fordi de fleste fastprisordningene har et tak, enten på antall ringeminutter, eller antall megabyte eller hvilken trafikk som er inkludert, og vi trenger dataene for å kunne avgjøre om forbruket er over eller under taket, eller om man har brukt innenfor eller utenfor fastprisordningen. I tillegg har vi behov for dataene av hensyn til drift og vedlikehold, klagebehandling og dialog med kundene. Kort sagt for å gi kundene en god tjeneste. Telenor har ingen planer om å slutte å lagre trafikkdata.») Alice Bridges. Alice W. Bridges (gift Roche, født 19. juli 1916 i Uxbridge i Massachusetts, død 5. mai 2011) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Bridges vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1936 i Berlin. Hun kom på tredje plass i finalen på 100 meter rygg for damer, bak Nida Senff og Rie Mastenbroek begge fra Nederland Mavis Freeman. Mavis Ann Freeman (født 7. november 1918, død oktober 1988) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Freeman vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1936 i Berlin. Hun var med på det amerikanske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter fri for damer, bak Nederland og Tyskland. De andre på laget var Bernice Lapp, Olive McKean og Katherine Rawls. Bernice Lapp. Bernice Ruth Lapp (gift Squier, født 11. september 1917, død 8. september 2010) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Lapp vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1936 i Berlin. Hun var med på det amerikanske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter fri for damer, bak Nederland og Tyskland. De andre på laget var Mavis Freeman, Olive McKean og Katherine Rawls. Olive McKean. Olive Mary McKean (gift Mucha, født 10. august 1915, død 31. mars 2006 i Troutdale i Oregon) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. McKean vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1936 i Berlin. Hun var med på det amerikanske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter fri for damer, bak Nederland og Tyskland. De andre på laget var Bernice Lapp, Mavis Freeman og Katherine Rawls. McKean ble nummer seks på 100 meter fri for damer. MK «Blia». MK «Blia» var en av båtene som ble brukt til å transportere flyktninger og kurerer mellom Norge og Shetland under andre verdenskrig. MK «Blia» var eid av A/S Jan Lerøy. Båten gikk ned i november 1941 under et stort uvær da den skulle frakte en gruppe flyktninger og kurerer til Shetland. Kapteinen ombord var Ingvald Karsten Lerøy (21 år) fra Lerøy i Sund kommune. Smøreoljeavgift. Smøreoljeavgiften er en særavgift til statskassen. Avgiften på smøreolje ble innført i 1988. Avgiften skal bidra til å redusere uheldig disponering/forbrenning av spillolje («brukt» smøreolje) og dermed redusere skadevirkningene på helse og miljø. Avgiftsplikten omfatter motor- og girsmøreoljer, industrielle smøreoljer, hydrauliske oljer, mineraloljebaserte smøreoljer samt tilsvarende produkter av annen opprinnelse. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel. Avgiftssatsen i 2010 er 1,80 kroner per liter. Det gis fritak for avgiften for bl.a. smøreolje som anvendes i utenriks fart, fiske og fangst i fjerne farvann, anlegg på kontinentalsokkelen, forsyningsflåten og i fly. Miljøverndepartementet innførte i 1994 en ordning for refusjon av smøreoljeavgift for spillolje som leveres til godkjent innsamler. Refusjonsordningen administreres av Klima- og forurensningsdirektoratet. Statens inntekter fra avgiften på smøreolje var i 2008 på 96 mill. kroner. Italia under Sommer-OL 1936. Italia under Sommer-OL 1936. 182 sportsutøvere fra Italia, 169 menn og 13 kvinner, deltok i 17 sporter under Sommer-OL 1936 i Berlin. Italia ble fjerde beste nasjon med åtte gull-, ni sølv og fem bronsemedaljer. Fekteren Giulio Gaudini var Italias flaggbærer under åpningsseremonien. Avtalte kontrollhandlinger. Avtalte kontrollhandlinger er kontrollhandlinger som utføres som resultat av en kontrakt inngått mellom to parter. Som et spesialtilfelle kan kontrollhandlingene være analytiske kontrollhandlinger. En mottaker av informasjon om slike kontrollhandlinger kan enten trekke sine egne konklusjoner, eller aksjon som følge av konklusjoner kan være gitt av kontrakten mellom partene. Informasjon er normalt begrenset til de partene som er involvert i avtalen da andre kan feiltolke resultatene på grunn av manglende informasjon om kontekst for kontrollhandlingene. For eksempel kan en revisor bli engasjert for å utføre revisjon som en avtalt kontrollhandling. Avtalen kan være mellom revisor og foretaket og eventuelle tredjeparter slik som skatteetaten. Avtalen kan inkludere hvem som kan og skal motta rapport om de avdekkede forholdene. VM i skiflyging 2010. Verdensmesterskapet i skiflyging 2010 ble arrangert i Planica, Slovenia fra 18. til 21. mars 2010. Mesterskapet ble innledet med testhopping 17. mars og deretter offisiell trening og kvalifisering til den individuelle konkurransen 18. mars. Den individuelle konkurransen ble avviklet med to omganger hver av dagene 19. og 20. mars, mens lagkonkurransen ble holdt 21. mars. VM i skiflyging 2010 var det første mesterskapet der det nye poengsystemet med tillegg og trekk av poeng for vind og endring av avsats ble brukt. I etterkant av den andre omgangen i den individuelle konkurransen 19. mars avsluttet Roar Ljøkelsøy (Norge) sin internasjonale hoppkarriere med et hopp utenfor konkurranse. Ljøkelsøy var på det norske laget til mesterskapet, men ble ikke tatt ut blant de fire norske som fikk hoppe den individuelle konkurransen. De to lengste hoppene i mesterskapet kom begge i 4. omgang av det individuelle rennet. Gregor Schlierenzauers 236,5 og Antonín Hájeks 236 meter var da nest lengste og tredje lengste stående hopp gjennom tidene. De to hoppene ble imidlertid gjort fra forskjellig avsats. Bakken. Letalnica bratov Gorišek har K-punkt 185 meter og bakkestørrelse 215 meter, og er med det verdens største hoppbakke. Bakkerekorden på 239 meter, satt av Bjørn Einar Romøren (Norge) 20. mars 2005, var gjeldende verdensrekord. Janne Ahonen (Finland) hoppet 240 meter samme dag, men falt, og det hoppet ble derfor ikke regnet som bakkerekord og verdensrekord. Individuelt. Nicholas Alexander (USA) kvalifiserte seg til den individuelle konkurransen, men startet ikke. Det var 31 deltakere i 2. omgang på grunn av at to hoppere (Andrea Morassi og Borek Sedlák) delte 30. plassen etter 1. omgang. Eksterne lenker. 2010 Robert Gordon Latham. Robert Gordon Latham omkring 1845. Robert Gordon Latham (født 24. mars 1812 i Billingborough i Lincolnshire i England, død 9. mars 1888 i Putney) var en engelsk etnolog og filolog. Han oppholdt seg en tid i Norge på 1830-tallet, ble kjent med Henrik Wergeland og Ludvig Kristensen Daa og skrev en bok om Norge. På 1850-tallet ga han indirekte støtet til opprettelsen av universitetets etnografiske samling. Liv. Latham var sønn av Thomas Latham, prest i Billingbourough. Han begynte ved Eton-skolen i 1819, begynte å studere ved King's College i Cambridge i 1829 og ble "Bachelor of Arts" i 1832. Han dro så ut for å studere filologi i utlandet, og bodde først i Hamburg, deretter i København og til slutt i Christiania i Norge. I 1839 ble han utnevnt til professor i engelsk språk og litteratur ved University College i London. I 1841 utga han en mye brukt lærebok, "The English Language" («Det engelske språket»). Samtidig hadde Latham bestemt seg for å bli lege. Han oppnådde en medisinsk grad ved universitetet i London og ble lærer ved Middlesex Hospital, hvor han i 1849 ble hjelpelege. Men i hovedsak konsentrerte han seg om etnologi og filologi, og i 1849 oppga han medisinen og stillingen som lege. I 1852 ledet han den etnologiske museet i Krystallpalasset i London, som ble stående etter verdensutstillingen i 1851. Han arbeidet med en grundig revisjon av Samuel Johnsons "Dictionary of the English Language" («Ordbok over det engelske språket»). Denne ble fullført i 1870. Siden brukte han mye tid på en "Dissertation on the Hamlet of Saxo Grammaticus and of Shakespeare" («Avhandling om Hamlet hos Saxo Grammaticus og hos Shakespeare»). I sine senere år ga han ofte offentlige forelesninger om sine yndlingsemner, og i 1883 fikk han en offentlig pensjon. Latham og Norge. Latham tilbragte en tid i Norge og skrev boken "Norway, and the Norwegians" («Norge og nordmennene», 1840) om oppholdet. Boken var dedisert til Henrik Wergeland og Ludvig Kristensen Daa, og er ikke bare en beskrivelse av Lathams opplevelser i Norge, men av hele Norges kultur og natur. Da Latham kom til Christiania i 1833 slo han seg ned på Jomfrubråten i Aker, en gård som var en populær sommerbolig for norske studenter. Her stiftet han vennskap med studenten Ludvig Kristensen Daa, og her møtte han i juli 1833 første gang Henrik Wergeland, som tok han med seg hjem til prestegården i Eidsvoll i september 1833. Wergelands søster Camilla beskrev ham slik i sin dagbok: «Jeg kom til at lide den godmodige Englænder godt, trods hans comiske Udvortes. Han var bestemt ualmindelig dybt- og ædelttænkende, og faae skulde bag dette lidet anbefalende, keitede Ydre formode en saadan Skat af Vid og Lærdom.» Han besøkte også Eidsvoll over jul og nyttår 1833/34. Latham kom også senere til å innvirke på norske forhold. Som leder for det etnologiske museet i Crystal Palace ønsket han seg en egen samisk avdeling, og henvendte seg derfor til sin venn Ludvig Kristensen Daa, som i 1852 var overlærer ved Christiania katedralskole. Daa fikk i stand en egen komité hvor han selv var medlem, for å utføre oppdraget. I bytte mot de samiske gjenstandene tilbød Latham seg å sende andre etnografiske gjenstander til Norge. Siden man først var i gang med å samle samiske gjenstander, og siden man fikk en samling gjenstander fra Java, Borneo, Sumatra og Australia tilsendt fra Latham, bestemte universitetet i Christiania nå å opprette en egen etnografisk samling ved universitetet. Latham ga dermed støtet til at universitetets etnografiske samling ble opprettet. Andreas Nordvi. Andreas Georg Nordvi (født 11. juli 1821 på Mortensnes i Nesseby i Finnmark, død 1892) var en norsk kjøpmann og arkeolog. Andreas Nordvi var sønn av handelsmannen Christian Andersen Nordvi (1779–1839) på Mortensnes i Finnmark og Anne Sophie Lidemark (død 1854). I 1830 ble han sendt til prost P. W. Deinboll i Løten og bodde fra 1832 i pensjon hos N. B. Krarup i København for å forberede seg til videre studier. I København begynte han å studere zoologi og arkeologi under veiledning av professor Japetus Steenstrup, men måtte avbryte studiene i 1840 for å overta familieforretningen etter farens død. Han fortsatte de vitenskapelige studiene i Finnmark og under et opphold i København 1845–1847. I Finnmark utførte Nordvi på egen hånd utgravninger av samiske gravplasser og samlet opplysninger om samiske skikker. Han var medlem av flere vitenskapelige selskaper, blant annet Det kongelige norske Videnskabers Selskab i Trondheim, og mottok i 1855 Det kongelige danske Videnskabers Selskabs sølvmedalje. I 1870-årene tapte han store verdier og måtte selge Mortensnes i 1877. Han flyttet til Kristiania, hvor han levde i små kår. Blant annet var han kontrollør ved universitetets oldsakssamling. Samlingene hans ble solgt sammen med forretningen, men enkelte gjenstander ble overdratt til universitetets etnografiske museum. Han skrev enkelte artikler om finnmarkske forhold i vitenskapelige tidsskrifter og i "Illustreret Tidende", "Ny illustreret Tidende" og "Illustreret Nyhedsblad". Giorgio Bocchino. Giorgio Bocchino (født 14. juli 1913 i Firenze, død 4. desember 1995 i Firenze) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Bocchino ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i florett, foran Frankrike og Tyskland. De andre på laget var Giulio Gaudini, Gioacchino Guaragna, Gustavo Marzi, Manlio Di Rosa og Ciro Verratti. Bocchino ble nummer tre i den individuelle konkurransen i florett. Ciro Verratti. Ciro Verratti (født 17. august 1907 i Archi, død 6. juli 1971 i Milano) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Verratti ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i florett, foran Frankrike og Tyskland. De andre på laget var Giulio Gaudini, Gioacchino Guaragna, Gustavo Marzi, Manlio Di Rosa og Giorgio Bocchino. Giancarlo Brusati. Giancarlo Brusati (født 6. mars 1910 i Milano, død 20. juni 2001 i Barlassina) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Brusati ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i kårde, foran Sverige og Frankrike. De andre på laget var Saverio Ragno, Alfredo Pezzana, Giancarlo Cornaggia-Medici, Edoardo Mangiarotti og Franco Riccardi. Alfredo Pezzana. Alfredo Pezzana (født 31. mars 1893, død 7. mai 1986 i Torino) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Pezzana ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i kårde, foran Sverige og Frankrike. De andre på laget var Saverio Ragno, Giancarlo Brusati, Giancarlo Cornaggia-Medici, Edoardo Mangiarotti og Franco Riccardi. Aldo Masciotta. Aldo Masciotta (født 14. august 1909 i Casacalenda, død 1996 i Torino) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Masciotta vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det italienske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn. De andre på laget var Giulio Gaudini, Aldo Montano, Gustavo Marzi, Vincenzo Pinton og Athos Tanzini. Athos Tanzini. Athos Tanzini (født 30. januar 1913 i Livorno, død 28. september 2008 i Malindi) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Tanzini vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det italienske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn. De andre på laget var Giulio Gaudini, Aldo Montano, Gustavo Marzi, Vincenzo Pinton og Aldo Masciotta. Almiro Bergamo. Almiro Bergamo (født 20. oktober 1912, død ukjent i Cavallino-Treporti) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Bergamo vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i toer med styrmann bak Tyskland, sammen med Guido Santin og Luciano Negrini som var styrmann. Guido Santin. Guido Santin (født 1. januar 1911 i Cavallino-Treporti, død 1. august 2008 i Cavallino-Treporti) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Santin vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i toer med styrmann bak Tyskland, sammen med Almiro Bergamo og Luciano Negrini som var styrmann. Luciano Negrini. Luciano Negrini (født 22. juni 1920 i Venezia) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Negrini vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i toer med styrmann bak Tyskland. Negrini var styrmann og roerne var Almiro Bergamo og Guido Santin. Blera. Stubbeblomsterfluer (slekten "Blera") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter 27 kjente arter, én av dem forekommer i Norge. De er knyttet til gammel skog og blir regnet som sjeldne og truede. Utseende. Middelsstore (9-13 mm), blankt svarte blomsterfluer. Den arten som forekommer i Norge har den bakerste halvdelen av bakkroppen rustrød. Hodet er kort og bredt, fasettøynene nakne, hos hannen møtes de i pannen. Antennene sitter festet på et hylleaktig framspring i pannen og er middels lange, det tredje leddet rundt. Ansiktet er nakent og gult (kan ha en svart midtstripe), noe forlenget nedover. Thorax er svart med mørke hår, litt lengre enn bred. Bakkroppen er oval, den bakre delen kan være rødlig. Beina er slanke, svarte og gule. Vingene er klare med dårlig avgrensede, mørke flekker nær roten (virker skitne) og et brunt vingemerke. Levevis. De artene som finnes i Norden er knyttet til gammel furuskog. Larvene utvikler seg i stubber og gadd av furu, helst i råtten kjerneved. De ser ut til å være favorisert av at stammen er kolonisert av andre vedborende insekter. De voksne fluene besøker ikke blomster så hyppig som mange andre blomsterfluer. De flyr i mai-juli. Utbredelse. Slekten forekommer i Holarktis og med én art i Sørøst-Asia. Det er tre arter i Europa, to er funnet i Norden. Kinas riksvei 327. Kinas riksvei 327 ("G327") løper fra Heze i Shandong til Lianyungang i Jiangsu. Den er 424 kilometer lang. VM i skiflyging 1972. Verdensmesterskapet i skiflyging 1972 ble arrangert i Planica, Jugoslavia fra 24. til 26. mars 1972. Det var det første offisielle VM i skiflyging. Mesterskapet ble innledet med offisiell trening fredag 24. mars, før selve konkurransen skulle avvikles med to omganger hver av dagene 25. og 26. mars. Mesterskapet ble imidlertid preget av vind, og hoppingen på søndag måtte avlyses, slik at bare lørdagens to omganger ble tellende. Det lengste hoppet i VM var 158 meter, gjort i 2. omgang av Walter Steiner (Sveits), som ble verdensmester. Bakken. Velikanka ble åpnet i 1969 som erstatning for den gamle skiflygingsbakken i Planica. Bakken hadde den gjeldende verdensrekorden med 165 meter, satt av Manfred Wolf (DDR) 23. mars 1969. Bakken ble også ombygd før VM. Kilder. 1972 Brachypalpoides. Råtevedblomsterfluer (slekten "Brachypalpoides") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter 20 kjente arter, én av dem forekommer i Norge. De er knyttet til skog. Utseende. Ganske store (12-15 mm), slanke blomsterfluer, kroppen nesten helt naken. De kan ligne på slektene "Chalcosyrphus" og "Xylota", men kjennetegnes blant annet ved at de mangler lange hår på buken, og at hannens bakhofter ikke har en pigg. Den arten som finnes i Norge kan dessuten kjennes på de andre og tredje bakkroppsleddene er blodrøde, og at beina er helt svarte. Grunnfargen er blankt svart, men de kan ha røde eller gule partier på bakkroppen. Fasettøynene er nakne og møtes i pannen hos hannen. Antennene sitter ytterst på et pannefremspring, dette er sølvhvitt bestøvet på oversiden. De er nokså korte, det tredje leddet rundet, antennebørsten ("arista") temmelig lang. Ansiktet er kraftig uthulet under antennene. Munnkanten er noe fremskytende. Thorax er lengre enn bred, helt svart. Bakkroppen er slank og sylindrisk. Beina er helt svarte hos den europeiske arten. For- og mellombeina er slanke, baklårene ganske tykke med korte, piggaktige børster på undersiden, bakleggene krumme. Vingene er slanke, litt brunlige med brunt vingemerke. Levevis. Fluene er knyttet til skog med et innslag av døde eller døende trær. Larvene utvikler seg i råtten ved eller under bark. Utbredelse. Slekten forekommer i Palearktis og i Sørøst-Asia. Det er bare én art i Europa, den er også funnet i Norge. Brachypalpus. Råtevedblomsterfluer (slekten "Brachypalpus") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter 12 kjente arter, én av dem forekommer i Norge. De er knyttet til skog. Utseende. Ganske store (11-14 mm), slanke blomsterfluer, kroppen noe hårete. De kan kjennes fra lignende slekter på at de er nokså hårete, og på at vingene har kraftige, mørke flekker. Kroppen har gjerne en litt matt, bronseaktig glans. Hodet er kort og bredt, fasettøynene er nakne og møtes i pannen hos hannen. Antennene sitter på et fremspring i pannen. Ansiktet er litt uthulet under antennene, munnkanten litt fremspringende. Thorax er ganske tett kledt med lyse, oppstående hår, sett fra siden virker fluene litt bustete. Bakkroppen er sylindrisk og slank, med lange, fine, lyse hår. Beina er mørke, baklårene ganske kraftig fortykkede. Vingene har et kraftig men diffust, brunt tverrbånd midt på og brune områder ved vingespissen. Levevis. Fluene er knyttet til skog med et innslag av døde eller døende trær. Larvene utvikler seg i råtten ved eller under bark. Utbredelse. Slekten forekommer i Palearktis og i Nord-Amerika. Det er tre arter i Europa, en av dem er funnet i Norge. Kinas riksvei 112. Kinas riksvei 112 er en 1228 km lang ringvei som løper utenfor og rundt Beijing byfylke. Oreste Grossi. Oreste Grossi (født 14. mars 1912 i Livorno, død 16. februar 2008) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Grossi vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på den italienske åtteren som kom på andre plass bak USA. Mannskapet på den italienske båten var; Guglielmo Del Bimbo, Dino Barsotti, Oreste Grossi, Enzo Bartolini, Mario Checcacci, Dante Secchi, Ottorino Quaglierini, Enrico Garzelli og Cesare Milani som var styrmann. Yingshouyingzi. Yingshouyingzi (kinesisk: 鹰手营子矿区; pinyin: "Yīngshǒuyíngzi Kuàngqū") er et gruvedistrikt i byprefekturet Chengde i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 148 km² og teller ca. 70.000 innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 112, en ringvei som går rundt Beijings byprovins, fører gjennom området. Miljøavgift på klimagasser. Miljøavgift på klimagassene HFK og PFK er en særavgift til statskassen. Avgiften på klimagassene hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) ble innført i 2003. Avgiftens formål er å redusere utslippene av HFK og PFK gjennom å stimulere til bruk av alternative gasser og til utvikling av ny teknologi som ikke bruker HFK og PFK. Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer, samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel. Det gis fritak for avgiften bl.a. for HFK og PFK som gjenvinnes. Avgiftssatsene er gradert ut fra gassenes globale oppvarmingspotensiale (GWP) og tilsvarer i 2010 om lag 209 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. Dette innebærer at de ulike HFK- og PFK-forbindelsene har ulike satser avhengig av hvor kraftig klimaeffekt de antas å ha. Miljøverndepartementet har etablert en refusjonsordning for HFK og PFK som innleveres for destruksjon til godkjent destruksjonsanlegg. Refusjonsordningen administreres av Klima- og forurensningsdirektoratet. Enzo Bartolini. Enzo Bartolini (født 15. februar 1914, død 1998) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Bartolini vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på den italienske åtteren som kom på andre plass bak USA. Mannskapet på den italienske båten var; Guglielmo Del Bimbo, Dino Barsotti, Oreste Grossi, Enzo Bartolini, Mario Checcacci, Dante Secchi, Ottorino Quaglierini, Enrico Garzelli og Cesare Milani som var styrmann. Mario Checcacci. Mario Checcacci (født 29. april 1909 i Livorno, død 17. januar 1987) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Checcacci vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på den italienske åtteren som kom på andre plass bak USA. Mannskapet på den italienske båten var; Guglielmo Del Bimbo, Dino Barsotti, Oreste Grossi, Enzo Bartolini, Mario Checcacci, Dante Secchi, Ottorino Quaglierini, Enrico Garzelli og Cesare Milani som var styrmann. Dante Secchi. Dante Secchi (født 14. august 1910 i Livorno, død 17. februar 1981 i Livorno) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Secchi vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på den italienske åtteren som kom på andre plass bak USA. Mannskapet på den italienske båten var; Guglielmo Del Bimbo, Dino Barsotti, Oreste Grossi, Enzo Bartolini, Mario Checcacci, Dante Secchi, Ottorino Quaglierini, Enrico Garzelli og Cesare Milani som var styrmann. Ottorino Quaglierini. Ottorino Quaglierini (født 18. mai 1915 i Livorno, død 26. juli 1992) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Quaglierini vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på den italienske åtteren som kom på andre plass bak USA. Mannskapet på den italienske båten var; Guglielmo Del Bimbo, Dino Barsotti, Oreste Grossi, Enzo Bartolini, Mario Checcacci, Dante Secchi, Ottorino Quaglierini, Enrico Garzelli og Cesare Milani som var styrmann. VM i skiflyging 2012. Verdensmesterskapet i skiflyging 2012 ble arrangert i Vikersund, Norge fra 22. februar til 26. februar 2012. Det var Vikersundbakkens fjerde mesterskap etter 1977, 1990 og 2000. Mesterskapet ble innledet med testhopping den 22. februar med kvalifisering. Mesterskapet ble preget av ujevn vind og noe forsinkelser i den individuelle delen, derfor bel det kun gjennomført to hopp og ikke fire, som er standard i skiflyving. Slovenske Robert Kranjec vant etter hopp på 217,5 meter og 244 meter. Nordmannen Rune Velta ble nummer to etter 217,5 meter og 234 meter. Det ble i etterkant diskutert om Velta kunne vunnet med et penere nedslag da han tapte med kun 3 poeng. Martin Koch fra Østerrike ble nummer tre med hopp på 218 og 243 meter med fall. Under lagkonkurransen søndag var vindforholdene noe jevnere. Østerrike vant med over 23 poeng til Tyskland, og Slovenia tok sin første mesterskapsmedalje som lag i skiflyving. Norge hang godt med i kampen om tredjeplassen, men to svake hopp fra Bjørn Einar Romøren gjorde at Norge ble hevist til fjerde plass. Rune Velta hadde lagkonkurransens lengste hopp med 243 meter i andre omgang. Vikersundbakken. Vikersundbakken ble bygget om, og utvidet til mesterskapet, Etter at FIS i juni 2010 vedtok å øke den maksimale høydeforskjellen mellom hoppkanten og laveste punkt på sletta fra 130 til 135 meter, meldte arrangøren i Vikersund at bakken ville bli utbygd til K195 og bakkestørrelse 225 meter. Vikersundbakken vil da være verdens største hoppbakke. Bakken stod klar til bruk til prøve-VM, verdenscuprenn, 11. februar 2011. Under prøve-VM vant Johan Remen Evensen på ny verdensrekord med 246,5 meter. I løpet av mesterskapet 2012 ble det igjen en nordmann som hoppet lengst. 20 år gamle Anders Fannemel fra Hornindal hoppet 244,5 meter, tidenes nest lengte skihopp. Eksterne lenker. 2012 Myrna Loy. Myrna Loy (født Myrna Adele Williams 2. august 1905, død 14. desember 1993) var en amerikansk skuespillerinne. Hun var opprinnelig en danserinne, men bestemte seg for å satse på en skuespillerkarriere etter noen mindre roller i stumfilmer. I begynnelsen fikk hun stort sett roller som eksotiske kvinner, ofte en vamp eller en kvinne med asiatisk opprinnelse. Dette endret seg etter at hun hadde suksess med "Den tynde man" fra 1934. William Powell, som spilte den mannlige hovedrollen i denne filmen, spilte mot Loy i til sammen fjorten filmer, inkludert flere oppfølgere til "Den tynde man". Loy døde av komplikasjoner under en operasjon 88 år gammel. Giorgio Oberweger. Giorgio Oberweger (født 22. desember 1913 i Trieste, død 14. oktober 1998 i Roma) var en italiensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Oberweger vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass i diskos for menn, bak Kenneth Carpenter og Gordon Dunn begge fra USA. Caliprobola. Råtevedblomsterfluer (slekten "Caliprobola") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter to kjente arter, én av dem forekommer i Norden. De er knyttet til skog. Utseende. Ganske store (13-16 mm), slanke blomsterfluer, kroppen ganske glinsende. De kan kjennes fra lignende slekter på at vingene er tofargede, brungule i den fremre delen. Den europeiske arten "Caliprobola speciosa" blir gjerne regnet som en av de vakreste blomsterfluene. Kroppen er ganske glinsende. Hodet er kort og bredt, fasettøynene er nakne og møtes i pannen hos hannen. Antennene sitter på et lyst fremspring i pannen og er gule på farge, forholdsvis korte. Ansiktet er gult med svarte kinn. Thorax er bronsefarget bortsett fra skuldrene som er hvitgule. Hos "Caliprobola speciosa" virker den nesten naken, hos "Caliprobola aurea" betydelig mer hårete. Bakkroppen er sylindrisk og slank, med brede, bronsefargede tverrbånd på hvert ledd. Hos "Caliprobola speciosa" er bare leddenes bakkanter påfallende hårete, hos "Caliprobola aurea" er hele bakkroppen tett håret. Beina er hovedsakelig gule, lårenes indre del svart. Baklårene er ikke fortykkede. Vingene er tofargede: varmt gulbrune i den fremre delen, melkehvite i den bakre. Levevis. Fluene er knyttet til gammel løvskog med et innslag av trær som bøk, kastanje og eik. Larvene utvikler seg i råtten ved, særlig bløt, råtten kjerneved i stammer som er i ferd med å hules ut. De voksne fluene flyr i mai-juni. De finnes helst i nærheten av hule trær, men kan også av og til besøke blomster. Utbredelse. Slekten forekommer i Palearktis. "Caliprobola speciosa" er utbredt fra Vest-Europa østover til Baikalsjøen, mens "Caliprobola aurea" bare finnes i Kaukasus. Artene er over alt regnet som sjeldne. I Norden forekommer "C. speciosa" i Danmark og Skåne, men bestandene er meget små. De nordiske populasjonene ble først oppdaget ganske nylig, dette er uventet for en såpass spektakulær art, men det er ikke så mye som tyder på at den er nyinnvandret. Orazio Mariani. Orazio Mariani (født 21. januar 1915, død 16. oktober 1981) var en italiensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Mariani vant en olympisk sølmedalje i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det italienske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 100 meter stafett for menn, bak USA. De andre på laget var Gianni Caldana, Elio Ragni og Tullio Gonnelli. Gianni Caldana. Gianni Caldana (født 19. november 1913, død 6. september 1995) var en italiensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Caldana vant en olympisk sølmedalje i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det italienske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 100 meter stafett for menn, bak USA. De andre på laget var Orazio Mariani, Elio Ragni og Tullio Gonnelli. Elio Ragni. Elio Ragni (født 5. desember 1910, død 19. juni 1998) var en italiensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Ragni vant en olympisk sølmedalje i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det italienske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 100 meter stafett for menn, bak USA. De andre på laget var Orazio Mariani, Gianni Caldana og Tullio Gonnelli. Tullio Gonnelli. Tullio Gonnelli (født 21. november 1912 i Bologna, død 12. januar 2005 i Longmeadow i Massachusetts) var en italiensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Gonnelli vant en olympisk sølmedalje i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det italienske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 100 meter stafett for menn, bak USA. De andre på laget var Orazio Mariani, Gianni Caldana og Elio Ragni. Chalcosyrphus. Råtevedblomsterfluer (slekten "Chalcosyrphus") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter ca. 110 kjente arter, fire av dem forekommer i Norge, men alle utenom én er svært sjeldne. De er knyttet til skog. Utseende. Middelsstore (8-15 mm), slanke blomsterfluer, grunnfargen svart men ofte delvis røde eller gule. De ligner særlig på "Xylota-"artene, men skiller seg fra disse ved at de har lange hår på buken. Hodet er kort og bredt. Fasettøynene er nakne, og møtes i pannen hos hannene. Antennene sitter på et fremspring i pannen. Ansiktet er svart, litt uthulet under antennene, munnkanten litt fremskytende. Thorax er nesten kvadratisk med avrundede hjørner, mer eller mindre kledt med lys bestøvning, oftest med et par lyse lengdestriper i midten. Bakkroppen er avlang, mer eller mindre parallellsidig, sparsomt kledt med fine hår, gjerne med sølvfargede eller gule flekker, eller deler av bakkroppen kan være rød. Beina er ulikt fargede, baklårene kraftig fortykkede, bakleggene krumme. Vingene er klare eller med utydelige, brune flekker. Levevis. Fluene er knyttet til skog med et innslag av døde eller døende trær. Larvene utvikler seg trolig i råtten ved eller under bark, men biologien er lite kjent for de fleste av artene. Utbredelse. Slekten forekommer i Palearktis og i Nord-Amerika. Toshihide Maskawa. Toshihide Maskawa (født 7. februar 1940 i Nagoya, Japan) er en japansk fysiker som er mest kjent for sitt arbeid med CP-brudd og for at han ble tildelt en fjerdedel av Nobelprisen i fysikk i 2008 på grunn av hans oppdagelse av «opprinnelsen til brutt symmetri som predikerer eksistensen av minst tre familier av kvarker i naturen». Han ble uteksaminert fra Nagoya University i 1962 og ble tildelt en doktorgrad i partikkelfysikk fra samme universitet i 1967. Ved universitetet i Kyoto på begynnelsen av 1970-tallet samarbeidet han tett sammen med Makoto Kobayashi med å forklare brutt symmetri – også kjent som CP brudd – i standardmodellen for partikkelfysikk. Maskawa og Kobayashis teori krevde at der var minst tre generasjoner av kvarker, en forutsigelse som ble bekreftet eksperimentelt fire år senere med oppdagelsen av bunnkvarken. Maskawa var direktør for Yukawa Institutt i for teoretisk fysikk i Japan mellom 1997 og 2003. Han er også professor emeritus ved Kyoto University og professor ved Kyoto Sangyo University. Ingen andre. "Ingen andre" er et musikkalbum med Ulf Risnes fra 2007. Dette er hans debutalbum som soloartist. Cathy Berberian. Catherine Anahid Berberian (kjent som "Cathy Berberian", født 4. juli 1925 i Attleboro, Massachusetts; død 6. mars 1983 i Roma) var en amerikanisk mezzosopran og komponist. Hun var en usedvanlig allsidig sanger som fortolket avantgardistisk samtidsmusikk, armenske folkesanger, Monteverdi, The Beatles og egne komposisjoner. Hennes best kjente verk er "Stripsody" (1966) hvor hun utforsker vokalteknikken ved hjelp av onomatepoetiske tegneserielyder. Liv. Foreldrene var armenske innvandrere i USA: Yervant og Louise Berberian. Cathy Berberian studerte dans (indisk dans og flamencodans), skuespill, pantomime og kostymedesign ved Columbia University og New York University. Takket være et stipend kunne hun fra 1948 studere sang i Paris, og fra 1949 ved Conservatorio Giuseppe Verdi i Milano hos Giorgina del Vigo. Hun debuterte som konsertsanger i 1957. Året etter sang hun i verdenspremieren til John Cages "Aria with Fontana Mix" i en rolle Cage skrev spesielt for hennes stemme. Med denne rollen etablerte hun sitt ry som eksponent for vokal samtidsmusikk. I 1950 giftet hun seg med komponisten Luciano Berio som skrev flere stykker for henne, blant annet "Circles", "Sequenza III", "Visage" og "Récital". De fikk en datter sammen, jazztrommisen Christina Berio (født 1. november 1953), og ble skilt i 1964. Cathy Berberian døde i Roma 58 år gammel, sannsynligvis av et hjerteattakk. Luciano Berio skrev "Requies: in memoriam Cathy Berberian" til hennes minne. Stykket ble uroppført Lausanne 26. mars 1984. Verk og virke. Berberian var en forbløffende allsidig sanger med et bredt repertoar. Stemmen hennes omfattet tre oktaver. Hun sang overveiende samtidsmusikk av Igor Stravinskij, Darius Milhaud, Hans Werner Henze, Luigi Nono, John Cage, Bruno Maderna, Henri Pousseur, Sylvano Bussotti og Luciano Berio. Ved hjelp av sine talenter som skuespiller og komiker trakk hun publikum nærmere den moderne musikken. Cathy Berberian ble også kjent for sine tolkninger av musikk fra tidligbarokken, spesielt av Claudio Monteverdi. Med dirigenten Nikolaus Harnoncourt, en pioner innen historisk oppføringspraksis, spilte hun inn to Monteverdi-operaer. Berberians egne komposisjoner var avantgardistiske, vittige forsøk på å definere en ny musikk. For eksempel skrev hun "Stripsody" (1966) som bare består av tegneseriestriper og snakkebobler. I 1971 kom klaverstykket "Morsicat(h)y" og i 1972 "Awake and Read Joyce". Safe and Sorry. "Safe and Sorry" er et musikkalbum med duoen Ulf Risnes og Øyvind Holm fra 2009. Finland under Sommer-OL 1936. Finland under Sommer-OL 1936. 107 sportsutøvere fra Finland deltok i 13 sporter under Sommer-OL 1936 i Berlin. Finland kom på femteplass med sju gull-, seks sølv- og seks bronsemedaljer. Charles K. Kao. Charles K. Kao (født 4. november 1933 i Shanghai) er en pioner innen utvikling og bruk av fiberoptikk innen telekommunikasjon. Kao blir allment betraktet som grunnleggeren av fiberoptikk. Han ble tildelt halvparten av Nobelprisen i fysikk for 2009 på grunn av sin «banebrytende innsats vedrørende overføring av lyset innen optisk fiber for kommunikasjon». Han fullførte videregående opplæring i 1952 ved St. Joseph's College i Hongkong. Han gjorde sine studier på lavere grad innen elektroteknikk ved University of Greenwich og har fått sin bachelorgrad utstedt fra University of London. Kao var visekansler ved det kinesiske universitetet i Hongkong fra 1987 til 1996. Etter sin avgang fra CUHK i 1996 tilbrakte Kao en 6 måneder langt sabbatsår ved Imperial College London Department of Electric and Electronic Engineering. Kao jobbet deretter som styreformann og administrerende direktør i Transtech Services Ltd, et telekommunikasjon konsulentselskap i Hongkong. Han var også grunnlegger, styreformann og administrerende direktør i ITX Services Limited. Fra 2003 til 30. januar 2009 var Kao uavhengig styremedlem og medlem av Revisjonskomiteen av Neste Media. Siden 1991 har Kao vært uavhengig styremedlem og medlem av revisjonskomiteen i Varitronix International Limited som ligger i Hongkong. I 2000 grunnla Kao Independent Schools Foundation Academy (ISF), som ligger i Cyberport, Hongkong. Kao ble diagnostisert med Alzheimers sykdom tidlig i 2004 og har vanskeligheter med å kunne snakke, men han har foreløpig ingen problemer med å gjenkjenne personer eller adresser. Kao og hans ektefelle ønsket å donere en del av premiepengene han ble tildelt i forbindelse med Nobelprisen til forskning på aldring og omsorg. Kao ble i forbindelse med dronning Elisabeths fødselsdagsliste for 2010 utnevnt til ridderkommandør av Order of the British Empire for fortjenester innen fiberoptikk og kommunikasjon. Sulo Bärlund. Sulo Richard Bärlund (født 15. april 1910, død 13. april 1986) var en finsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Bärlund vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i kulestøt for menn med et støt på 16,12 meter, åtte centimeter kortere enn Hans Woellke fra Tyskland som vant med 16,20 som var ny olympisk rekord. Merton Miller. Merton Howard Miller (født 16. mai 1923 i Boston, Massachusetts – død 3. juni 2000) var medforfatter av Modigliani-Miller teoremet. Han ble tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1990 sammen med Harry Markowitz og William Sharpe. Merton Miller forfattet eller var medforfatter av i alt åtte bøker. Han ble medlem av Econometric Society i 1975 og han ble president for American Finance Association året etter. Han var også ansatt hos fakultetet ved University of Chicago Graduate School of Business fra 1961 til han ble pensjonist i 1993, men han fortsatte å undervise på skolen i flere år etter at han ble pensonist. Criorhina. Pelsblomsterfluer (slekten "Criorhina") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter ca. 50 kjente arter, to av dem forekommer i Norge. De er knyttet til skog. Utseende. Middelsstore til store (8-18 mm) blomsterfluer, kroppsformen varierende, vanligvis ganske tett hårkledte. Ansiktet er påfallende forlenget nedover under fasettøynene – disse fluene er "side i geipen". Hodet er kort og bredt, fasettøynene er nakne og møtes i pannen hos hannene. Antennene sitter festet på et fremspring i pannen, men dette er nokså kort. Ansiktet er langt, tett bestøvet med en liten midtknøl. Thorax er tett kledt med oppstående hår av ulik farge – gulaktig, rødaktig eller svart. Bakkroppen er slank til kort oval, mer eller mindre tett hårkledt. Beina er relativt lange og slanke, baklårene litt fortykket, bakleggene litt krumme. Vingene har to eller tre brune tverrflekker hver. Levevis. Fluene er knyttet til skog med et innslag av døde eller døende løvtrær. Larvene utvikler seg i råtten ved eller under bark. De voksne fluene finnes gjerne på blomstrende busker og trær, der hunnene søker mat og hannene søker hunner. Utbredelse. Slekten forekommer i Palearktis og i Nord-Amerika. VM i skiflyging 1973. a> ble bygd til VM 1973 Verdensmesterskapet i skiflyging 1973 ble arrangert i Oberstdorf, Vest-Tyskland fra 9. til 11. mars 1973. Mesterskapet ble innledet med trening torsdag 8. og fredag 9. mars, før selve konkurransen skulle avvikles med to omganger hver av dagene 10. og 11. mars. Den første treningsdagen var det snøvær, men treningen ble likevel avviklet som planlagt. Den andre treningsdagen skapte snø og vind store problemer, og den ene omgangen som ble gjennomført tok over tre timer. Den første konkurransedagen var været relativt bra, og de to omgangene ble avviklet som planlagt. Søndagen begynte med strålende sol, men økende vind gjorde at prøveomgangen tok over fire timer. Da selve rennet kom i gang, hoppet sveitseren Hans Schmid 166 meter, og juryen besluttet å gå ned på farten. Man hoppet allerede fra laveste avsats, og det ble bestemt at hoppet skulle kuttes. Dette tok så lang tid at sporet var blitt isete og farlig innen rennet kunne settes i gang igjen. Dermed måtte den andre konkurransedagen avlyses, og bare lørdagens to omganger ble tellende. Før VM var verdensrekorden 165 meter, satt av Manfred Wolf (DDR) i Planica 23. mars 1969. Under mesterskapet forbedret Heinz Wosipiwo (DDR) rekorden til 169 meter. Flere hoppere falt imidlertid på hopp som var betydelig lengre enn stående verdensrekord. Lengst av disse var sveitsiske Walter Steiners hopp på 179 meter. Bakken. Heini Klopfer-bakken ble ombygd foran VM. Bakken ble utvidet til K165, og ovarennet (tårnet) i tre ble erstattet av en betongkonstruksjon som fremdeles (pr. 2010) er i bruk. Før mesterskapet var bakkerekorden 150 meter, satt av Lars Grini (Norge) 11. februar 1967. Det var verdensrekord da hoppet ble gjort. Under VM ble bakkerekorden forbedret fem ganger. Kilder. 1973 Kaarlo Tuominen. Kaarlo Jalmari Tuominen (født 9. februar 1908, død 20. oktober 2006) var en finsk friidrettsutøver som deltok i OL 1936 i Berlin. Han tok sølv på 3000 meter hinder, fem sekunder bak sin landsmann Volmari Iso-Hollo som vant på ny verdensrekord, 9.03,8. 365 fri. "365 fri" er debutalbumet til Tre Små Kinesere, utgitt i 1990. Albumet lå ni uker på VG-lista med andreplass som beste plassering. Mansfield Park. "Mansfield Park" er en roman skrevet av Jane Austen mellom 1812 og 1814. Romanen ble publisert i juli 1814 av Thomas Egerton, som utgav Jane Austens to første romaner, "Fornuft og følelse" og "Stolthet og fordom". Da den nådde andre opplag ble imidlertid publiseringen overtatt av John Murray, som også publiserte den neste romanen, Emma. Sammendrag. Hovedpersonen, Fanny Price, er en ung jente fra en relativt fattig familie, som bor hos sin tante og onkel, Sir Thomas og Lady Bertram, på Mansfield Park. Hun vokser opp sammen med sine fire søskenbarn, Tom Bertram, Edmund Bertram, Maria Bertram og Julia, men behandles alltid som om hun er mindre verdt enn dem; bare Edmund viser sin vennlighet. Han er også den frommeste av søsknene: Maria og Julia er forfengelige og bortskjemte, mens Tom er en uansvarlig gambler. Over tid vokser Fannys takknemlighet for Edmunds vennlighet i det skjulte til romantisk kjærlighet. Barna når etter hvert voksen alder. Den strenge patriarken Sir Thomas reiser da bort et års tid for å håndtere problemene på plantasjen han eier på Antigua. Den fasjonable og verdensvante Henry Crawford og søsteren hans, Mary Crawford kommer til landsbyen, og de bor hos søsteren sin, prestens kone. Crawford-søskenparets ankomst forstyrrer den rolige tilværelsen på Mansfield Park, og setter i gang en rekke romantiske forviklinger. Mary og Edmund begynner å bli fortrolige med hverandre, selv om Edmund ofte bekymrer seg over at hennes manerer er fasjonable og at hun ofte konverserer på en kynisk måte, noe som avslører en mangel på gode prinsipper. Hun er imidlertid engasjerende, vakker og sjarmerende, og gjør hva hun kan for å bli venner med Fanny. Fanny frykter at Mary har forhekset Edmund, og at kjærlighet har gjort ham blind for hennes mangler. Henry leker med følelsene til både Maria og Julia, på tross av at Maria allerede er forlovet med den kjedelige, men svært rike Mr. Rushworth. Maria tror at Henry virkelig er forelsket i henne, og behandler Mr. Rushworth kjølig, og han blir sjalu. Fanny blir lagt svært lite merke til i familiekretsen, og hennes tilstedeværelse blir ofte oversett. Hun blir flere ganger vitne til Maria og Henry i kompromitterende situasjoner. Oppmuntret av Tom og hans venn Mr. Yates begynner de unge å sette opp et skuespill, Elizabeth Inchbalds stykke "Lovers' Vows"; Edmund og Fanny er opprinnelig begge mot dette, fordi de tror at Sir Thomas ville mislikt det og følt at stykkets tema ikke var passende. Edmund blir etter hvert overtalt, og han tilbyr seg å spille Anhalt, elskeren til rollefiguren som Mary Crawford skal spille. Skuespillet gir Mary og Edmund en mulighet til å snakke om kjærlighet og ekteskap, og gir dessuten Henry og Maria en unnskyldning til å flørte åpenlyst. Sir Thomas ankommer uventet mens de holder på med å øve til stykket, og dermed blir det ikke noe av oppsetningen. Henry drar sin vei, og Maria er knust; hun innser at Henry ikke elsker henne. Hun gifter seg med Mr. Rushworth, og de drar til Brighton, og tar Julia med seg. I mellomtiden har Fannys etter hvert gode utseende og behagelige lynne gjort at Sir Thomas setter større pris på henne, og han tar større hensyn til hvordan hun har det. Henry kommer tilbake til Mansfield Park og bestemmer seg for å more seg ved å få Fanny til å bli forelsket i ham. Hennes genuine vennlighet og snille vesen fører til at han blir forelsket i henne i stedet. Han frir til Fanny, men Fannys avsmak for hans upassende flørting med kusinene hennes, samt hennes kjærlighet til Edmund, gjør at hun sier nei. Bertram-slektningene hennes er skuffet, ettersom dette hadde vært et ekstremt godt giftermål for en fattig gjente som Fanny. Sir Thomas mener at hun er utakknemlig. Henry bestemmer seg for å fortsette å gjøre kur til Fanny, i håp om at hun med tiden vil skifte mening. Sir Thomas gir sin støtte til at Fanny reiser tilbake til Portsmouth for at hun skal bli overbevist om at han har forandret seg og er henne verdig. Fannys holdning begynner å myknes, men hun holder fortsatt fast ved at hun ikke vil gifte seg med ham. Henry drar til London, og kort tid etter hører Fanny om en skandale som involverer Henry og Maria. De to hadde møttes igjen og gjenopptatt flørtingen, noe som raskt ble til et sidesprang. Sidespranget blir oppdaget og hintet om i en nasjonal avis. Maria forlater huset til ektemannen sin og rømmer sammen med Henry. Skandalen er komplett, og sidespranget fører til at Maria blir skilt. Henry vil imidlertid ikke gifte seg med henne. Som om ikke det var nok, har Tom blitt syk, og Julia har rømt sammen med Mr. Yates. Fanny kommer tilbake til Mansfield Park for å trøste sin onkel og tante og hjelpe til med å stelle for Tom. Selv om Edmund vet at et ekteskap med Mary nå er umulig på grunn av skandalen med Henry og Maria, drar han for å se henne en siste gang. I løpet av samtalen blir det klart at Mary ikke fordømmer Henry og Marias utenomekteskapelige forhold, bare at de ble oppdaget. Hennes hovedanliggende er å dekke over det, og hun antyder at hvis Fanny hadde sagt ja til Henry, så ville han vært for opptatt og lykkelig til å ha et sidesprang, og vært fornøyd med bare flørting. Dette avslører Marys sanne natur for Edmund, som innser at han har idealisert henne som noen hun ikke er. Han forteller henne dette, og drar tilbake til Mansfield og sitt virke som prest i Thornton Lacey. Edmund innser hvor viktig Fanny er for ham. Han forteller henne at han elsker henne, og de gifter seg. Tom blir frisk, og blir en stødigere og bedre person etter sykdommen. Julias eskapade viser seg ikke være så katastrofal likevel. Jane Austen påpeker at hvis bare Crawford hadde vært trofast overfor Fanny og ikke latt seg friste av å rømme med Maria, så ville Fanny etter hvert sagt ja til frieriet hans – særlig hvis Edmund hadde giftet seg med Mary. Kalervo Toivonen. Kaarlo Kalervo Toivonen (født 22. januar 1913, død 25. juli 2006) var en finsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Toivonen vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass i spydkast for menn med et kast på 70,72 meter, fem centimeter kortere enn sin landsmann Yrjö Nikkanen som fikk sølv. Tyske Gerhard Stöck vant konkurransen med 71,84 meter. Luftpalass. "Luftpalass" er et musikkalbum med Tre Små Kinesere fra 1991. For albumet fikk de Spellemannprisen 1991 i kategorien Pop. Simon de Montfort, 6. jarl av Leicester. a> i Kammeret til Representantenes hus i USA. Simon de Montfort, 6. jarl av Leicester (23. mai 1208 – 4. august 1265), var en fransk-engelsk adelsmann, kjent for å være den vesentligste lederen av adelens opposisjon til kong Henrik III av England. Etter opprøret i 1263 og 1264 ble Montfort den faktiske herskeren av England og som innkalte indirekte det første valgte parlament i middelalderens Europa. Av den grunn er Montfort i dag regnet som en av forløperne til dagens moderne parlamentariske demokrati. Familie og tidlig liv. Montfort var den yngste sønnen til Simon de Montfort, en fransk adelsmann og korsfarer, og Alix de Montmorency. Hans bestemor på farsiden var Amicia de Beaumont, den eldste medarvingen til jarledømmet Leicester og en stor eiendom eid av hennes far Robert de Beaumont, 3. jarl av Leicester, i England, men kong Johan av England ville ikke tillate at en fransk undersått kunne holde eierskap av en slik stor besittelse i England. Avbildning av hans far, Simon de Montforts død ved Toulouse.Som gutt fulgte Montfort sine foreldre i løpet av hans far krigføring mot katarene. Han var sammen med sin mor ved beleiringen av Toulouse i 1218, hvor hans far ble drept etter å ha blitt rammet i hodet av stein kastet av en mangonell (kastemaskin). Ved sin fars død ble faren etterfulgt av Montforts eldre bror Amaury. En annen bror, Guy, ble drept i beleiringen av Castelnaudary i 1220. Da han selv var en ung mann deltok han antagelig i Albigenserkorstoget tidlig på 1220-tallet. I 1229 kom de to brødrene Simon og Amaury til en ordning hvor Simon avga alle sine rettigheter i Frankrike og Amaury oppga alle sine rettigheter i England. Fri for alle forpliktelser overfor den franske konge kunne Simon de Montfort med hell søke sin engelske arv som han mottok året etter, skjønt han tok ikke full besittelse av den for flere år, og ble ikke formelt anerkjent som jarl. Simon var en fjern slektning av kong Henrik III; hans stamfar Simon I de Montfort var far til Bertrade de Montfort som var oldemor på farsiden til kong Henrik II av England. Kongelig ekteskap. I januar 1238 giftet Simon de Montfort seg med Eleanor, datter av kong Johan og Isabella av Angoulême, og søster av kong Henrik III. Mens dette ekteskap skjedde med kongens godkjennelse, ble bryllupet i seg selv utført i all hemmelighet og uten å konsultere de store baronene, noe et ekteskap av slik betydning krevde. Eleanor hadde tidligere vært gift med William Marshal, 2. jarl av Pembroke, og hun sverget en ed på evig kyskhet ved hans død, skjønt hun var kun 16 år på den tiden, og eden ble likeledes brutt da hun giftet seg med Montfort. Erkebiskopen av Canterbury, Edmund Rich, fordømte ekteskapet av denne grunnen. Den engelske adelen protesterte mot at kongens søster giftet seg med en utlending av beskjeden rang; mest kjent var Eleanors bror, jarl Rikard av Cornwall, som gikk til opprør da han fikk høre om ekteskapet. Kong Henrik kjøpte til sist Rikards godkjennelse for 6000 mark og freden var blitt gjeninnført. Forholdet mellom kong Henrik og Montfort var hjertelig i begynnelsen. Henrik lånte ham sin støtte da Montfort dro til Roma i mars 1238 for å søke pavens godkjennelse for sitt ekteskap. Da Simon og Eleanors første sønn ble født i november 1238 (til tross for ondsinnet rykter, ble barnet født mer enn ni måneder etter bryllupet), ble han døpt av Henry i ære av hans kongelige onkel. I februar 1239 ble Montfort endelig forfremmet til jarledømmet Leicester. Han fungerte også kongens rådgiver og var den ene av ni gudfedre til Henriks eldste sønn, prins Edvard som kom til arve tronen som Edvard I av England. Korstog og motstand til kongen. Våpenskjoldet til Simon de Montfort Kort etter at prins Edvard ble født begynte kongen og Simon å bli mindre gode venner. Simon skyldte en stor sum penger til Thomas II av Piedmont, greve av Flandern, onkel av dronning Eleanor, og Simon hadde oppgitt Henrik som sikkerhet for betalingen. Kong Henrik har øyensynlig ikke blitt informert om dette, og da han oppdaget at navnet hans hadde blitt brukt, ble han rasende. Den 9. august 1239 konfronterte kongen Simon de Montfort, kalte ham en bannlyst og truet med å fengsle ham i Tower of London. «Du forførte min søster,» skal kong Henrik ha sagt, «og da jeg oppdaget dette ga jeg henne til deg, mot min vilje, for å unngå skandale.» Simon og Eleanor flyktet til Frankrike for unnslippe kongene raseri. Etter å ha annonsert om sin hensikt å dra i korstog to år tidligere skaffet Simon seg midler og reiste til Det hellige land, men det synes ikke som om han kom i kamp der. Den høsten forlot han Syria og reiste til Frankrike hvor han gikk med i kong Henriks krigstokt i Poitou (Se Saintongekrigen). Krigen ble en total fiasko, og en sterkt forbitret Simon de Montfort erklærte at Henrik burde ha blitt innestengt slik Karl den enfoldige ble det. Som sin far var Montfort en hard og hensynsløs soldat og en dyktig militær administrator. Hans krangel med kong Henrik kom grunnet kongens bestemmelse om å overse den økende misnøye innenfor riket, forårsaket av en kombinasjon av en rekke faktorer, inkludert sult og en følelse blant de engelske baronene om at kong Henrik var for rask til gi begunstigelser til sine slektninger i Poitou og inngifte i Savoia. I 1248 tok Montfort igjen opp korset med den hensikt å å følge Ludvig IX av Frankrike til Egypt, men etter gjentatte bud fra kong Henrik og Rådet ga han opp dette prosjektet for isteden å kunne ta posisjonen som guvernør i det lavt befolket og fiendtlig stemte hertugdømmet Gascogne. Bitre klager kom fra den hardhet som Montfort utøvet sin makt over "seigneurs", lensherrene, og de stridende fraksjonene i kommune. Henrik svarte på klagene og satte i gang en formell undersøkelse på Montforts administrasjon. Simon de Montfort ble formelt frikjent for anklagene, men hans redegjørelse ble dratt i tvil av kongen selv, og Montfort trakk seg tilbake i vemmelse til Frankrike i 1252. Den franske adelen tilbød ham regentskapet av riket, som da var ledig grunnet at dronning Blanka av Castilla, men han foretrakk isteden å gjøre fred med kong Henrik, noe som kom i stand i 1253, i lydighet til formaningene til den døende Robert Grosseteste. Han hjalp kong Henrik i saken med misnøyen i Gascogne, men deres forsoning var svært hul, og i parlamentet av 1254 ledet Montfort opposisjonen som ikke ville etterkomme kongens krav på økte tilskudd. I 1256-57 da misnøyen til de fleste samfunnsklassene toppet seg ble Montfort formelt tilsluttet til den kongelig sak. Han tok på seg, sammen med dronningens onkel, Peter II av Savoia, den vanskelige sak å frigjøre kongene fra de forpliktelser han hadde gitt til paven med referanse til Sicilias krone. Kongens skrivere nevner for denne datoen navnet Montfort i vennlige benevnelser. Men ved «gale parlamentet» i Oxford i 1258 opptrådte Montfort side ved side med jarlen av Gloucester som ledere av opposisjonen. Det er sagt at Montfort var motvillig til å godkjenne oligarkisk konstitusjon som ble skapt ved forskriftene i Oxford, men hans navn opptrer på listen av de femten som utgjorde det øverste styre over administrasjonen. Det er bedre grunner til å tro at han mislikte den smale klasseånd som de triumferende baronene benyttet i sin seier; og at han ville gledelig ha inngått et kompromiss med de moderate rojalistene. Men kongens suksess i å skille baronene og i fostre en reaksjon, gjorde slike prosjekt håpløse. I 1261 trakk kongen tilbake sin godkjennelse av konstitusjon i Oxford. I fortvilelse forlot Simon de Montfort landet. Krig mot kongen. Simon de Montfort kom tilbake til England i 1263 på invitasjon fra baronene som nå var overbevist om at kongen var motstander av alle reformer; og gikk til opprør med den hensikt å gjeninnføre den form for regjering som konstitusjon i Oxford hadde fremmet. I løpet av noen få uker synes det som om rojalistene var i ferd med å bli knekket, men Montfort gjorde den tabbe å akseptere kongens tilbud om å underkaste voldgiftsdommen til kong Ludvig IX av Frankrike. Ved Amiens i januar 1264 besluttet den franske kongene at konstitusjon i Oxford var ulovlig og ikke gyldig. Montfort som hadde blitt igjen i England i påvente av avgjørelsen, fortsatte krigen, og utsatte seg da for anklagelser av mened, hvor den eneste unnskyldningen som kan fremmes til hans forsvar er den hypotese at han blitt forledet til å tro på et ekte kompromiss. Selv med støtte fra noen byer og noen få av de yngre baronene triumferte Montfort i slaget ved Lewes den 14. mai 1264 på grunn av sin hans egen overlegne lederskap. Både prins Edvard og Rikard av Cornwall ble tatt til fange. Montfort benyttet denne seieren til å opprette en regjering hvor hans rykte som en statsmann ville stå eller falle. Det svake punktet i hans ordning var etableringen av et triumvirat, bestående av ham selv, den unge jarlen av Gloucester, og biskopen av Chichester. Dette feilskjæret ble dog mildnet av at han samtidig etablerte et gjennomgående parlamentarisk kontroll over den utøvende myndighet hvor triumviratet ikke var unntatt. Parlamentet av 1265 (De Montforts parlament) som han sammenkalte var ikke den første samling i England, men hva som adskilte det var at Montfort insisterte på at representantene skulle være valgte. Ridderne som representerte grevskapene hadde blitt sammenkalt til en del tidligere parlamenter som ikke hadde krevd at de var utvalgt ved valg. Montfort sendte ut representanter til hver grevskap og til en utvalgt liste av borougher hvor han ba hver til å sende to representanter. Det er fra dette hvor den moderne ideen om et demokratisk representativt parlament er avledet. Listen over borougher som hadde rett til å velge et medlem vokste langsom i århundrenes løp etterhvert som kongene delte ut flere kongelige charter. Det siste charter ble gitt til Newark i 1674. Retten til å stemme i parlamentariske valg for grevskapenes valgkretser var ensartet gjennom hele landet, ga rett til en stemme til alle de som eide selveie av land til en årlig rente på 40 shillinger («Forty-shilling Freeholders»). I boroughene varierte stemmeretten og de enkelte borough hadde forskjellig ordninger. Reaksjonen mot hans regjering kom fra baronene enn fra folket; og grenseherrene mot Wales var særlig motstandere av Montforts allianse med Llywelyn ap Gruffydd, prins av Wales. Få hensyn til engelske interesser ble vist i Traktaten i Pipton, noe som forseglet denne alliansen den 22. juni 1265. Død og mishandlingen av Simon de Montfort i slaget ved Evesham. Overfor Simon er liket av hans sønn Henry.British Library Cotton MS Nero D ii, f. 177 (fra slutten av 1200-tallet) Mange av de baronene som opprinnelig hadde støttet ham begynte nå å føle at Montforts reformer hadde gått alt for langt, og mange av hans fiender vendte hans triumf til katastrofe. Prins Edvard greide å rømme fra fangenskapet, og Montforts allierte, Thomas de Clare, forlot ham og med seg hans garnison. Til tross for han var støttet av walisisk infanteri som ble sendt av hans allierte Llywelyn ap Gruffydd, var Montforts styrker betydelig redusert. Prins Edvard angrep Montforts styrker ved Kenilworth og tok til fange flere av Montforts allierte. Simon de Montfort hadde selv krysset elven Severn med sin hær med den hensikt å samles med sin sønn Simon. Da han så den hæren som ventet på ham ved Evesham trodde Montfort opprinnelig at den tilhørte hans sønn, men det viste seg at den var ledet av prins Edvard som benyttet seg av Montforts bannere som han hadde erobret ved Kenilworth for å lede Montfort inn i en felle. Slaget ved Evesham ble det endelige nederlaget til Simon de Montfort i møte med prins Edvard, den senere Edvard I av England, som ledet sin fars styrker den 4. august 1265 i nærheten av byen Evesham i Worcestershire. Simon de Montfort møtte en hær som var dobbelt så stor som hans egen. Fra inne i kirken i Evesham ledet Montfort det siste angrep som førte fram til hans egen død. Etter et angrep oppover en bakke mot de overlegne motstanderne ble Montforts hær fullstendig knust. Slaget ble snart en massakre. Slaget har blitt beskrevet som «mordet ved Evesham for det var ikke noe slag». Montfort selv ble drept og hans lik mishandlet og kuttet opp i småbiter som ble sendt til de herrene som oppnådd mest. Selv om slaget gjeninnførte kongens selvstyre fortsatte det med spredt motstand fram til Dictum (diktatorisk avgjørelse) i Kenilworth ble signert i 1267. Montforts død. Minnestein på stedet for Montforts grav ved Evesham Montforts hode ble sendt til Wigmore Castle av Roger de Mortimer, 1. baron Wigmore, som en gave til sin hustru Maud. Slike levninger ble siden funnet gravlagt under alteret til klosteret Evesham Abbey. Det ble besøkt som et hellig sted av mange vanlige folk inntil kong Henrik ble klar over det. Han erklærte at Simon de Montfort ikke fortjente noen grav på hellig grunn og fikk hans levninger nedgravd på nytt under en ubetydelig tre. Levningene fra noen av hans soldater ble funnet ved en nærliggende landsby til klosteret Cleeve Prior etter å ha forsøkt flykte fra slaget. Matthew Paris har rapportert at biskopen av Lincoln, Robert Grosseteste, en gang sa til Montforts eldste sønn Henry: «Mitt kjære barn, både du og din far vil møte deres død en dag, og ved en form for død, men den ville være i navnet til rettferdighet og sannhet.» Evesham Abbey og stedet for Montforts grav ble ødelagt under oppløsningen av Englands klostre på 1500-tallet. I 1965 ble en minnestein nedlagt på stedet hvor det alteret av ordstyreren for Underhuset, sir Harry Hylton-Foster og erkebiskopen av Canterbury, Michael Ramsey. Se inskripsjon nedenfor. Ettermæle. I årene som fulgte Montforts død ble hans grav hyppig besøkt av pilegrimer. Det var et forsøk å få ham helgenforklart, men det førte ikke fram. I dag er Simon de Montfort hovedsakelig husket for den første som innkalte et direktevalgt parlament og er vurdert som en av fedrene til det moderne demokrati. Han kan ha hatt en mer romantisk arv; Roger Godberd, en av Montforts kapteiner som overlevde Evesham, kjempet videre til han ble tatt til fange i 1272 som en banditt eller opprør i eller rundt området i Sherwoodskogen. Godberd er en av kandidatene til legenden om Robin Hood. Napoléon Bonaparte beskrev Simon de Montfort som «en av de største engelskmenn», skjønt det kan argumenteres for at han var fransk. Forskjell lokale æresbevisninger har blitt dedikert hans minne, og han har gitt navn gjentatte ganger: De Montfort Hall, en konserthall i Leicester er navngitt etter ham, det samme er det nærliggende De Montfort University. En statue av Montfort er en av fire som smykker klokketårnet i Leicester. Et relieff av Montfort smykker veggen i Kammeret til Representantenes hus i USA. De Montforts banner er beskrevet som «Våpenskjold til ære for Hinckley», vist glassmaleri i Chartreskatedralen i Frankrike, og er benyttet av byen Hinckley, en del av hans jarledømme i Leicestershire, i deres eget byskjold. Det danner også deler av klubbmerket til byens fotballklubb Hinckley United F.C. En skole og en bro som ligger nordøst langs motorvegen A46 i Evesham er også navngitt etter ham. Sharon Penmans roman, "Falls the Shadow", er en fiktiv gjenfortelling av Montforts liv fra han kom til England og fram til hans død. Fortellingen om Montfort er også fokuset på den andre delen av "The Brothers of Gwynedd Quartet" av Edith Pargeter (som skrev under navnet Ellis Peters). De fire bøkene forteller historien om Llewellyn, prins av Wales, som giftet seg med Simon de Montforts datter Eleanor, og om hans tre brødre. Slaget ved Ayn Jalut. Slaget ved ʿAyn Jālūt (arabisk: معركة عين جالوت; ofte stavet Ain Jalut, navnet betyr "Goliats kilde") ble utkjempet 3. september 1260 i Jisreeldalen, nær den moderne kibbutzen Ein Harod (Ayn Jalut) i Palestina. Slaget sto mellom de egyptiske mamelukkene ledet av deres sultan Saif ad-Din Qutuz og en styrke fra det mongolske Ilkhanatet ledet av den kristne tyrkiske mongolkommandanten Kitbuqa Noyan, som selv døde i slaget. Fra sistnevnte var det også styrker fra de beseirede rikene Georgia og det armenske kongedømmet Kilikia. Slaget endte med seier til mamelukkene, som dermed ble de første til noensinne å beseire mongolene i nærkamp. Dette slaget blir regnet av mange historikere som et makrohistorisk vendepunkt, siden den markerte det ytterste vendepunktet for de mongolske erobringene i Asia, og det regnes som mongolenes første avgjørende nederlag. Mongolene hadde blitt beseiret flere ganger før, men da hadde de alltid vendt tilbake for å hevne sitt nederlag. Etter Ayn Jalut var de ikke i stand til å gjøre det. Året etter dette slaget ble mongolene nødt til å trekke seg helt ut fra Syria, mens Mamelukk-sultanatet under den nye sultanen Baibars ekspanderte nordover og erobret de siste korsfarerstatene i 1291. Den mongolske ilkhanat-khanen Hülegü klarte ikke å rykke inn i Egypt, og khanatet han opprettet i Persia var bare i stand til å beseire mamelukkene i noen senere ekspedisjoner mot Palestina og Syria, som de såvidt okkuperte noen få måneder i 1300. Aarne Reini. Aarne Reini (født 6. august 1906 i Vasa, død 23. februar 1974) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Reini vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i nest letteste vektklassen, fjærvekt opp til 61,0 kg, i gresk-romersk stil, bak Yasar Erkan fra Tyrkia. Tidlig moderne engelsk. a>s skrifter er generelt assosiert med tidlig moderne engelsk. Tidlig moderne engelsk (innenfor engelsk lingvistikk tidvis forkortet til "EModE") er det stadium engelsk språk befant seg på ved slutten av tiden med mellomengelsk (siste halvdel av 1400-tallet) og fram til 1650. Således tilhører den første innflytelsesrike utgaven av Kong James' bibel og verkene til William Shakespeare den sene fase av tidlig moderne engelsk, skjønt Kong James' bibel beholdt bevisst en del gammelmodige ord og vendinger som ikke lenger var vanlige selv da den ble utgitt. For og etter at kong Jakob I av England kom på den engelske tronen hadde det kommet engelsk skriftstandard begynt å komme til syne og påvirket talt og skriftlig mellomskotsk språk i Skottland. Dagens lesere av engelsk kan generelt forstå tidlig moderne engelsk, selv om det tidvis oppstår vanskeligheter fra grammatikalske forskjeller, annen betydning av en del ord og annerledes skrivemåter. Avstanden fra dagens moderne engelsk til tidlig moderne engelsk er langt mindre enn fra dagens engelsk og til mellomengelsk, og ikke minst til gammelengelsk hvor avstanden og den språklige forskjellen er ganske stor. Standardiseringen av engelsk skrivemåte faller innenfor den tidlig moderne tid i England og er påvirket av innflytelsen fra konvensjoner som går forut den store vokalendringen, noe som forklarer mange av de ikkefonetiske skrivemåtene til samtidig moderne engelsk. Pronomener. Kong Jakobs utgave av Bibelen bevarte helt bevisst i tidlig moderne engelsk flere arkaiske pronomen og endringer på verb som allerede hadde begynt å falle ut av daglig bruk. I tidlig moderne engelsk er det to personlige pronomen i andre person: "thou", dagligdags pronomen i entall, og "ye", som var både pronomen i flertall og dagligdags pronomen i entall (som i moderne fransk "tu" og "vous" og moderne tysk "du" og "Sie"). "Thou" var allerede begynt å bli avleggs i tidlig moderne tid, men forble vanlig ved henvendelse til Gud og ved andre bestemte enkelthendelser og tidvis for å adressere de som sto i lavere grad. Som andre personlige pronomen hadde thou og ye forskjellige former avhengig av deres grammatikalske kasus; særlig om objektets form av "thou" var "thee", dets eiendomspronomener var "thy" og "thine" (sammenlign med moderne tysk; thou – "du", thee – "dich", thine – "dein"); og dets refleksive (tilbakevisende) form var "thyself", mens den objektive form av "ye" var "you", var dets eiendomsformer "your" og "yours", og dets refleksive former var "yourself" og "yourselves". I andre henseende var pronomene i stor grad de samme som i dag. En forskjell er at "my" og "thy" ble "mine" og "thine" før ord som begynte med en vokal og bokstaven H; således "mine eyes", "thine hand", og lignende. Moderne filosofi. Moderne filosofi er et begrep som er utbredt utenfor Norge, og som refererer til filosofi praktisert i Vest-Europa og Nord-Amerika mellom det 1600-tallet. og tidlig 1900-tallet. Det er ikke en bestemt lære eller retning (og bør ikke forveksles med modernisme), men det er visse felles forutsetninger med mye av det, som hjelper til å skille det fra tidligere filosofi. Tysk og russisk filosofi-litteratur fokuserer gjerne på 17. og 18. århundre i denne sammenhengen, og slik litteratur refererer da gjerne til «nytidens filosofi» (tysk: Philosophie der Neuzeit, russisk: Философия Нового времени). Rasjonalisme. René Descartes, Baruch Spinoza, Gottfried Leibniz med flere. Vær sær. "Vær sær" er et musikkalbum med Tre Små Kinesere fra 1992. Lejota. Gammelvedblomsterfluer (slekten "Lejota") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter ca. åtte kjente arter, en av dem forekommer i Norge. De er knyttet til skog. Utseende. Middelsstore (8-10 mm), svarte blomsterfluer. De kan kjennes på at antennene sitter på et fremspring i pannen kombinert med at kroppen er helt svart. De kan ligne på de ikke nært beslektede slektene "Cheilosia", "Chrysosyrphus" og "Melanogaster", men ansiktet er annerledes. Hodet er ganske stort, fasettøynene er nakne og skilte i pannen hos begge kjønn. Antennene sitter festet på et ganske langt, hylleaktig fremspring i pannen. De er middels lange, det tredje leddet rundt. Ansiktet er noe innbuktet under antennefestet, ellers flatt, kraftig bestøvet. Thorax er litt lengre enn bred, matt svart, sparsomt kledt med korte hår. Bakkroppen er bredt oval, farget som thorax. Beina er slanke og for det meste svarte, den innerste delen av leggene gjerne gul. Vingene er glassklare med lysbrunt vingemerke. Levevis. Larvene utvikler seg trolig i morken ved av løvtrær, eller under barken på døde trær. De voksne fluene ser man helst i nærheten av døde trær, som de kan sole seg på eller sverme rundt. Den nordiske arten er trolig knyttet til døde osper. De skal også besøke blomstene av soleier, men er ikke hyppige blomsterbesøkere. Den nordiske arten flyr i mai-juli. Utbredelse. Slekten forekommer i Palearktis og i Nord-Amerika. Platynochaetus. "Platynochaetus" er en slekt av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). De er knyttet til skog. Utseende. Hårete blomsterfluer som kan ligne på slekten "Criorhina", men de er lette å kjenne på antennenes form: antennen er ganske lang og antennebørsten (arista) er noe krøllete og utvidet i spissen. Systematisk inndeling. "Platynochaetus" blir noen ganger regnet som en undergruppe av slekten "Merodon". Hjalmar Nyström. Hjalmar Eemil Nyström (født 28. mars 1904 i Helsingfors, død 6. desember 1960 i Helsingfors) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. Nyström vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andre plass i den tyngste vektklassen, tungvekt over 82,5 kg, i gresk-romersk stil, bak Rudolf Svensson fra Sverige. Åtte år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin vant han sin andre olympiske medalje, han kom på tredje plass i tungvekt i gresk-romersk stil, bak Kristjan Palusalu fra Estland og Josef Klapuch fra Tsjekkoslovakia. Tower Gateway DLR-stasjon. Tower Gateway DLR-stasjon er en av to vestlige endestasjoner for Docklands Light Railway (DLR) (den andre er Bank). Den ligger nær Tower Hill undergrunnsstasjon, men har ingen direkte tilknytning til denne. Plattformene ligger hevet over bakkenivå, øst for gaten Minories, rett sør for jernbanesporene fra Fenchurch Street stasjon. Baibars. Al-Malik al-Zahir Rukn al-Din Baibars al-Bunduqdari Abu al-Futuh (1223-1. juli 1277; arabisk: الملك الظاهر ركن الدين بيبرس البندقداري), vanligvis kjent som Baibars eller Baybars (بيبرس), kallenavn Abu al-Futuh (أبو الفتوح), var kiptsjaktyrker fra Krimhalvøya som ble mamelukksultan av Egypt og Syria. Han var en av de muhammedanske kommandantene for styrken som beseiret Ludvig IX av Frankrikes sjuende korstog og han ledet baktroppen for den egyptiske hæren i slaget ved Ayn Jalut i 1260, hvor mamelukkene påførte mongolene et betydelig nederlag, og som blir regnet som et av verdenshistoriens vendepunkter. Baibars' styre markerte starten på mamelukkenes dominans i det østlige middelhavsområdet og styrket holdbarheten på mamelukkenes militære system. Han klarte å endelig få fjernet korsfarerne fra Syria og å forene Syria og Egypt til én mektig stat som var i stand til å forsvare seg mot både korsfarerne og mongolene. Som sultan brukte Baibars også en kombinasjon av diplomati og militære handlinger som gjorde at mamelukkene kunne utvide sitt rike. Pocota. Loddenblomsterfluer (slekten "Pocota") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter bare to kjente arter, begge ganske sjeldne, en av dem forekommer i Norge. De er knyttet til skog. Utseende. Store (13-16 mm) og kraftige, tett hårete, svært humlelignende blomsterfluer. Hodet er påfallende lite, kroppen kort og kraftig. Den europeiske arten er farget som en stor jordhumle ("Bombus terrestris"), med den fremre del av thorax gul, bakre del av thorax og fremre del av bakkroppen svart, så ett gult tverrbånd, bakkroppsspissen er kledt med hvite hår. Fasettøynene er nakne. Antennene er ganske små. Beina er mørke og nokså slanke. Vingene har en brun tverrflekk i midten. Levevis. Disse fluene finnes i gammel, glissen løvskog, for eksempel parker med bøk. Larvene utvikler seg i råtehull i ulike løvtrær, særlig bøk. De voksne fluene finner man særlig rundt slike råtehull men de besøker også blomster. De flyr i mai-juli. Utbredelse. Slekten består av en art ("Pocota personata") i Mellom- og Nord-Europa og en art ("Pocota bomboides") i det sørlige Nord-Amerika. De er regnet som sjeldne overalt. I Norge har "Pocota personata" blitt funnet én gang, i Vestfold i 1998. VM i skiflyging 1975. Verdensmesterskapet i skiflyging 1975 ble arrangert i Bad Mitterndorf, Østerrike fra 14. til 16. mars 1975. Mesterskapet ble avviklet med to omganger hver av de tre dagene, der den beste omgangen hver dag talte i sammendraget. Bakken. Kulm hadde før VM bakkerekord på 145 meter, satt av Peter Lesser (DDR) 21. mars 1965. Det var verdensrekord da hoppet ble gjort. Karl Schnabl (Østerrike) satte ny bakkerekord under mesterskapet på 151 meter. Kilder. 1975 A.J. McLean. Alexander James "Alex" McLean, (født 9 Januar, 1978 i West Palm Beach, Florida, USA) kjent som A.J. McLean, er en musiker og synger. Han er medlem i Backstreet Boys. McLean var født i West Palm Beach til sin mor, Denise Fernandez og far Bob McLean. Hans foreldre skilte seg og faren forlot familien da McLean var fire år gammel, og han ble oppdratt av sin mor og hennes besteforeldre, Ursula og Adolph Fernandez. I januar 1986 var han 8 år gammel, og han spilte i sin første rolle som Little Mike i 1986-filmen Truth or Dare. I 1990 flyttet han til Orlando i Florida sammen med sin mor og besteforeldre til å konsentrere seg om sitt skuespill og sin sangkarriere. Etter flere auditions for Nickelodeon og Disney-prosjekter, inkludert Nickelodeon viser guts, fikk han en rolle i Nickelodeon's Welcome Freshmen, og i en komedie serie kalt Hi Honey, I'm Home! der spilte han en figur som heter "Skunk". Men han ble snart erstattet av produsent nevø. Midtbanen. Midtbanen eller den "sjællandske midtbane" var en dansk jernbanestrekning mellom Frederikssund og Næstved. Strekningen Næstved – Ringsted ble åpnet 1. juni 1924, Ringsted – Hvalsø fulgte i 1925 og Hvalsø – Frederikssund i 1928. Strekningen Ringsted – Frederikssund ble nedlagt 15. mai 1936. Det eksisterte en tid planer om å bygge ut strekningen for internasjonal trafikk mellom Helsingør og Gedser, disse ble vraket da banen ble nedlagt. Strekningen mellom Frederikssund og Hillerød ble bygget, men ikke skinnelagt, på grunn av nedleggelsen av banen ble den aldri tatt i bruk. Traséen er fremdeles godt synlig på flyfotos, også holdeplassene. Bare strekningen mellom Hillerød og Brødeskov ble tatt i bruk i 1950 da Frederiksværkbanen fikk en ny trasé. Zengi. Zengis rike ved hans død i 1146. Imad ad-Din Atabeg Zengi al-Malik al-Mansur (ca. 1085-myrdet 14. september 1146; tyrkisk: "İmadeddin Zengi"; arabisk: عماد الدين زنكي) var "atabeg" av Mosul, Aleppo, Hama og Edessa på begynnelsen av det tolvte århundre. Han var sønnen til Aq Sunqur al-Hajib, som var guvernør for Aleppo under seldsjukksultanen Malik Shah I. Sluttbehandlingsavgift. Sluttbehandlingsavgift (egentlig avgift på sluttbehandling av avfall) er en særavgift til statskassen. Avgiften på sluttbehandling av avfall ble innført i 1999. Avgiften består av en avgift på deponering av avfall og en avgift på forbrenning av avfall. Avgiften skal prise miljøkostnadene ved sluttbehandling av avfall og dermed stimulere til økt gjenvinning og reduserte avfallsmengder. Forbrenningsavgiften skal i tillegg stimulere til utsortering av utslippsintensive avfallsfraksjoner og rensing av utslipp. Statens inntekter fra sluttbehandlingsavgiften var i 2008 på 697 mill. kroner. Avgift på deponering av avfall. Avgiftsplikten omfatter avfall levert til deponi. Det gis fritak for deponiavgiften for farlig avfall, avfall som innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning, avfall som består av uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass, avfall som er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien samt avfall som består av forurensede jord- og løsmasser forurenset før 1. januar 1999. I 2010 er avgiftssatsen 455 kroner per tonn biologisk nedbrytbart avfall som deponeres etter dispensasjon fra deponiforbudet og 275 kroner per tonn avfall for annet avfall. Avgift på forbrenning av avfall. Avgiften på forbrenning av avfall ble innført i 1999 samtidig med deponiavgiften. I 2004 ble forbrenningsavgiften lagt om fra en avgift basert på innlevert mengde avfall til en avgift direkte på utslipp. Forbrenning av avfall gir utslipp med både globale-, regionale- og lokale skadevirkninger på helse og miljø. Forbrenningsavgiften er basert på målinger av utslipp direkte fra anleggene. Dermed stimulerer avgiften både til rensing av utslipp, utsortering av miljøskadelige avfallsfraksjoner, materialgjenvinning og reduserte avfallsmengder fra husholdninger og næringsliv. Avgiftsplikten omfatter utslipp av støv, gassene hydrogenfluorid (HF), hydrogenklorid (HCl), nitrogenoksider (NOX) og svoveldioksid (SO2), dioksiner, tungmetallene kvikksølv (Hg), kobber (Cu), kadmium (Cd), bly (Pb), krom (Cr), mangan (Mn), arsen (As) og nikkel (Ni) samt karbondioksid (CO2) ved forbrenning av avfall innlevert til sluttbehandling ved forbrenningsanlegg. Avgiftsplikten oppstår ved utslipp til luft av avgiftspliktige stoffer ved forbrenning av avfall. CO2-komponenten i avgiften er imidlertid knyttet til mengden avfall, ikke selve utslippet, og avgiftsplikten oppstår ved innlevering av avfall til forbrenning. Avgiftssatsene reflektere skadekostnaden ved utslippene. Regjeringen foreslår i Revidert nasjonalbudsjett 2010 å avvikle avgiften på forbrenning av avfall fra 1. oktober 2010. Psarus. "Psarus" er en slekt av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten bare én art, denne forekom tidligere i Norden mne er nå trolig utdødd. Den er knyttet til åpen skog og havnehager. Utseende. En liten (5-10 mm), avlang, svart blomsterflue med ganske lange antenner. Bakkroppen er blodrød i midten. Hodet er kort og bredt, fasettøynene nakne. De er skilte i midten hos begge kjønn. Antennene er festet på et ganske langt fremspring i pannen, dette kan overflatisk se ut som et første antenneledd. Selve antennen er omtrent så lang som resten av hodet. Antennebørsten (arista) er hvit. Thorax er lengre enn bred, korthåret, litt matt svart. Bakkroppen er langt oval, det første leddet svart, det andre blodrødt med en svart kile i midten, det tredje blodrødt, det fjerde svart. Beina er slanke og brunlige. Vingene er brunlige med et mørkere brunt vingemerke. Fluen etterligner trolig blodbier (slekten "Sphecodes"). På grunn av fargene ligner den overflatisk på arten rød fotblomsterflue ("Platycheirus granditarsus"). Levevis. Denne arten er knyttet til åpen skog med rikelig med døde og døende løvtrær. Larven utvikler seg trolig i morken, død ved. Utbredelse. Arten var tidligere utbredt over mye av Europa, fra det midtre Frankrike nordover til Sør-Sverige og østover til Russland. Men den synes å ha gått mye tilbake og ha forsvunnet helt fra Nordvest-Europa. Nyere funn finnes fra Rhindalen og det sentrale Frankrike, men det er sannsynlig at den er i akutt fare for å dø ut. Eurotamandua joresi. "Eurotamandua joresi" er et utdødd pattedyr, som er funnet i lag fra tidlig eocen i Messelgruven og Geiseltal i Tyskland. Dyret var antakelig spesialisert til å ete maur og termitter. Klørne var lange, snuten var lang og tynn, og tunga var sannsynligvis lang og klebrig. Disse bygningstrekkene finnes også hos nålevende mauretende pattedyr, som maurslukere, jordsvin, skjelldyr og numbat. I artsbeskrivelsen ble det antatt at dyret var en nær slektning av de nålevende tremaurslukerne ("Tamandua"), som også har gripehale. Hvis en maursluker levde i Europa i eocen, står man overfor et biogeografisk mysterium. Sør-Amerika var på det tidspunktet et isolert øykontinent, og fikk ikke kontakt med Nord-Amerika før i pliocen. Hvis Eurotamandua er en maursluker, må gruppen ha oppstått før Sør-Amerika ble isolert i kritt. En molekylærgenetisk undersøkelse viser derimot at beltedyr skilte lag med de andre gomlerne i overgangen mellom kritt og paleogen, og at dovendyr og maurslukere skilte lag bare før "Eurotamandua" levde. En fylogenetisk studie publisert i 1998 viste at "Eurotamandua" ikke var en nær slektning av "Tamandua", men at den kunne være en gomler. I en annen artikkel publisert samme år blir det påvist at "Eurotamandua" mangler den ekstra leddforbindelsen mellom ryggvirvlene som er karakteristisk for gomlerne, og det blir foreslått at arten tilhørte en egen gruppe kalt Afredentata. I en artikkel fra 1999 foreslås det at de nærmeste slektningene tilhører den utdødde gruppen Palaeanodonta. Disse dyrene antas å være i slekt med skjelldyr, og hadde en vid utbredelse på den nordlige halvkule i paleogen. Det nyeste teorien ble publisert i 2009, og nå hevdes det at "Eurotamandua" er et tidlig skjelldyr. To andre arter fra Messelfaunaen, "Eomanis waldi" og "Euromanis krebsi", antas også å være skjelldyr. Eino Virtanen. Eino Mauno Virtanen (født 19. august 1908 i Uskela, død 3. desember 1980 i Helsingfors) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1948 i London. Virtanen vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass i vektklassen, weltervekt opp til 72,0 kg, i gresk-romersk stil, bak Rudolf Svedberg fra Sverige og Fritz Schäfer fra Tyskland. Virtanen ble europamester i bryting 1946 i Stockholm. Rolf Domstein. Rolf Domstein (født 16. mars 1957) næringslivsleder i fiskerinæringen. Han har ledet det familieeide konsernet Domstein ASA siden 1988, og var før dette salgssjef i selskapet. Rolf Domstein er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Siden 2005 har han vært styreformann i bransjemarkedsføringsorganisasjonen Eksportutvalget for fisk. I 1984 ble han valgt til ordfører i Vågsøy for Høyre. Han var da 26 år gammel og dengang landets yngste ordfører. I 1989 ble tilbød statsminister Jan P. Syse Domstein å bli fiskeriminister, noe han avslo. Båtmotoravgift. Båtmotoravgift (egentlig avgift på båtmotorer) er en særavgift til statskassen. Særavgiften på båtmotorer ble innført i 1978. Avgiften skal bl.a. bidra til å redusere støy og stor fart ved at den skal vri etterspørselen over til mindre motorer. Avgiftsplikten omfatter båtmotorer (framdriftsmotorer) med minst ni hestekrefter (hk), herunder motorer som er innmontert i båt. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel. Det gis fritak for avgiften for bl.a. motorer som leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret, fartøy registrert i skipsregisteret (med unntak av fritidsbåter) samt forsvarets marinefartøy. Avgiften er i 2010 på 150,50 kroner per hk. Statens inntekter fra båtmotoravgiften var i 2010 henhold til revidert nasjonalbudsjett for 2011 ca. 220 mill. kroner. Østerrike under Sommer-OL 1936. Østerrike under Sommer-OL 1936. 176 sportsutøvere fra Østerrike deltok under Sommer-OL 1936 i Berlin. Østerrike kom på ellevte plass med fire gull-, seks sølv- og tre bronsemedaljer. Adama Diomande. Adama Diomande (født 14. februar 1990) er en norsk fotballspiller som spilte i angrepet til Strømsgodset. Diomande kom til Skeid fra Lyn som Bosman-spiller foran 2010-sesongen. Han spilte fra 2007 til 2009 for Lyn, der han fikk med seg tre kamper i Tippeligaen. Sin Tippeliga-debut fikk han mot HamKam 19. oktober 2008. Han har spilt juniorfotball for både Lyn og Vålerenga, og kom til VIF fra Holmlia. Som mange andre av Lyns juniorer har Diomande gått videregående på Norges toppidrettsgymnas. Sommeren 2011 kom han til enighet med Strømsgodset om en treårskontrakt. Diomande er klar for spill fra 1. januar 2012. Adolf Kainz. Adolf Kainz (født 5. juni 1903, død 12. juli 1948) var en østerriksk padler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Kainz ble olympisk mester i padling under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han vant K-2 1000 meter sammen med Alfons Dorfner, foran Ewald Tilker/Fritz Bondroit fra Tyskland og Nicolaas Tates/Wim van der Kroft fra Nederland. Propp og Berta. Propp og Berta er en norsk dukkefilm, som ble laget i år 2000. Filmen handler om en mann som heter Propp (Kim Haugen),som kommer til byen fordi han har arvet et gammelt hus. Det han ikke vet er at det bor en gammel heks i skogen, som hater naboer. Propp vet ikke veien til huset, og spør derfor alle han møter i byen ved å vise dem et bilde av huset, men alle blir stive av forskrekkelse og går sin vei, inntil Propp spør to barn. De viser vei, men hvisker til hverandre at "det er heksehuset". I det Propp kommer fram ser han en ku som heter Berta (Wenche Myhre) som har satt seg fast i gjerdet. Propp gjør alt han kan for å få Berta ut, men til ingen nytte. Han står og tenker lenge, og observerer Berta som dasker til en flue med halen. Da får han en glimrende idé! Han trekker Berta i halen! Bertas hår reiser seg, og hun blir illsint, men klarer å rive seg løs fra gjerdet. Propp og Berta blir gode venner. De går ut i skogen på en tur, men høres plutselig små stemmer inne ifra et tre. De dytter bort steinen, og der inne var Tyttebæsjene. De har vært innesperret i mange år av heksa fordi de var for snille. Propp får ett ønske, og ønsker seg at Berta kan begynne å snakke. Hun skravler som en foss, og Propp blir sint. Heksa tar Propp til fange, men Tyttebæsjene har lovet å komme til unnsetning hvis de trengte hjelp til noe. De drar Berta i halen, og hun stormer inn. Hun får løs Propp fra fangenskap, og redder han. Heksa truer med å forsteine alle i byen, men blir selv forsteinet av et pulver. Alfons Dorfner. Alfons Dorfner (født 27. januar 1911, død 22. januar 1982) var en østerriksk padler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Dorfner ble olympisk mester i padling under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han vant K-2 1000 meter sammen med Adolf Kainz, foran Ewald Tilker/Fritz Bondroit fra Tyskland og Nicolaas Tates/Wim van der Kroft fra Nederland. Dorfner og Kainz ble nummer fire på K-2 10000 meter. John Roecker. John Roecker er en filmregissør knyttet til indiefilmer. Han ble født i Ohio den 30. januar 1966. Han er i dag bosatt i California. Tyttebæsjene. Tyttebæsjene er små vesener i filmen Propp og Berta, som var innesperret i et tre i mange hundre år før Propp og Berta reddet de. De er svært musikalske, og takker ikke nei til en sang. De redder Propp og Berta og de andre i byen ved flere anledninger, og er på mange måter en av filmens helter. Stemmene deres spilles av Trond Kirkvaag, Knut Lystad, Lars Mjøen og Marianne Krogness. Fritz Landertinger. Fritz Landertinger (født 26. februar 1914, død 18. januar 1943) var en østerriksk padler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Landertinger vant en olympisk sølvmedalje i padling under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass på K-1 10 000 meter, bak Ernst Krebs fra Tyskland. Kristenn Einarsson. Kristenn Einarsson (født 16. juni 1950 i Reykjavík) er en islandsk-norsk forlagsmann. Einarsson flyttet fra Island i 1959 og tok siviløkonomstudiet i Leeds. Han var direktør for Bokklubben, tidligere kalt "De norske bokklubbene" i årene 1991 til 2010 og i Kunnskapsforlaget i årene 2007 – 2010. Sistnevnte sted var han styreleder i årene 2000 til 2007. Fra 2012 vil han overta som direktør for Den norske Forleggerforening Han har vært styreleder i Norsk filmfond fra 2001 til 2007 og har siden 2008 vært styreleder for Norsk filminstitutt. I 2006 ledet han Einarsson-utvalget som skulle foreslå ny organisering av statens filmpolitikk. VM i skiflyging 1977. Verdensmesterskapet i skiflyging 1977 ble arrangert i Vikersund, Norge fra 17. til 20. februar 1977. Mesterskapet skulle avvikles med to omganger hver av de tre konkurransedagene, der den beste omgangen hver dag talte i sammendraget. Dårlig vær fredag 18. februar gjorde imidlertid at det bare ble avviklet én omgang da, mens det ble tre omganger dagen etter. Søndagens to omganger gikk som planlagt. Ved dette mesterskapet ble poengsummene regnet ut fra gjennomsnittslengden i hver omgang. Bakken. Vikersundbakken hadde før VM bakkerekord på 154 meter, satt av Reinhold Bachler (Østerrike) 12. mars 1967. Det var verdensrekord da hoppet ble gjort. František Novák (Tsjekkoslovakia) satte ny bakkerekord under mesterskapet på 157 meter. Kilder. 1977 Sphecomyia. Taigablomsterfluer (slekten "Sphecomyia") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter 9 kjente arter, en av dem forekommer i Norge. De er knyttet til skog. Utseende ("Sphecomyia vespiformis"). Store (15-18 mm), slanke, svært vepselignende blomsterfluer. På farge er de gule og svarte. Hodet er kort og bredt, fasettøynene nakne. De støter nesten sammen hos hannene men er bredt skilte hos hunnene. Antennene er festet på et framspring på panne. Hos den europeiske arten er det to innerste leddene av den mørke antennen forlenget, slik at antennen blir tydelig lengre enn resten av hodet. Det tredje leddet er ganske lite. De amerikanske artene, bortsett fra "Sphecomyia vittata", har kortere antenner. Ansiktet er nesten flatt, med en bred, blankt svart stripe i midten, tett gult bestøvet på sidene. Thorax er nesten kvadratisk, svart og korthåret. Skuldrene og et par lengdestriper foran og bak er gule. Scutellum er gult med svart bakkant. Bakkroppen er avlang, svart, bakkanten av hvert ledd smalt gult. I tillegg har det andre til og med fjerde leddet brede, gule tverrflekker som nesten møtes i midten og danner et gult tverrbånd. Beina er brungule, nokså slanke. Vingene er slanke, området fra vingespissen til vingemerket er gråbrunt. Levevis. "Sphecomyia vespiformis" lever i eldre blandingsskog med mange døde trær. Larven utvikler seg trolig i gadd og stubber av osp og andre løvtrær, trolig i forholdsvis tørr, morken ved. Larveutviklingen tar trolig flere år. De voksne fluene flyr i mai-september og besøker blomster. Utbredelse. Åtte av de ni artene lever i Nord-Amerika. Den niende, "Sphecomyia vespiforme", er utbredt fra Norden østover gjennom Baltikum og Russland til Stillehavet. Den er funnet noen få ganger i Sør-Norge. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1976 – 500 meter herrer. 500 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1976 og ble avholdt på Olympia Eisstadion i Innsbruck, Østerrike den 10. februar 1976. Jacob Willersrud. Jacob Willersrud (født 18. august 1979) er en norsk trommeslager fra Borgen (Ullensaker). Han har bachelorutdanning fra Agder musikkonservatorium, rytmisk linje, og har i tillegg mastergrad i improvisert musikk/jazz fra Norges Musikkhøgskole. Han er hovedsakelig kjent fra improjazz-gruppa Art Directors, som har spilt en rekke konserter i Norge, Europa og USA. I tillegg til sitt virke som musiker, jobber han ved rytmisk seksjon, Oslo Kulturskole. Willersrud var lenge sentral i det blomstrende musikkmiljøet på Borgen (Ullensaker), spesielt gjennom bandet Morning Moves som fikk sitt store gjennombrudd på Vesong-kassetten, utgitt i 1994. Morning Moves var det første bandet fra Borgen (Ullensaker) som utga musikk i kategorien progressiv rock, og inspirerte andre lokale band som Bgurk, Tønters (forløperen til Jane Doe), Morrari og Epleskrott. I den senere tid har han også vært medlem i kult-bandene, Håkans, Åkken Bom Band og Tabasco Pladasco. Førstnevnte deltok i NM for danseband i 2001 med låten "Får jag smeka dina skinkor", og endte på en hederlig sisteplass. Utmerkelser. Ullensakers kulturpris for unge musikere 1999 Janel Moloney. Janel Moloney (født 3. oktober 1969 i Woodland Hills i California) er en amerikansk skuespiller. Hun er best kjent for rollen som Donna Moss i TV-serien "The West Wing". Spheginoides. "Spheginoides" er en slekt av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Utbredelse. "Spheginoides obscurus" er bare funnet i Ukraina i Europa. I tillegg forekommer den lenger øst. Systematisk inndeling. Slekten "Spheginoides" blir noen ganger regnet som en undergruppe av "Chalcosyrphus". Kristian Tettli Rennemo. Kristian Tettli Rennemo (født 1. november 1984) er en norsk landslagsløper i langrenn fra Leksvik i Nord-Trøndelag. Han representerer moderklubben Leksvik etter å ha skiftet klubb fra Henning Skilag foran 2008/09-sesongen. Rennemo går for Norge i verdenscup og andre internasjonale renn. Kristian er storebror til Anders Tettli Rennemo. Tidlige år (–2008). Rennemo er en langrennsløper som har tatt gradene innenfor langrennssporten. Han debuterte i Skandinavisk Cup som 20-åring i 2004 og deltok for første gang i senior-NM samme sesong. Han oppnådde jevnt over gode resultater i sesongene som fulgte, blant annet med en femteplass i et FIS-renn på Hovden i 2007. Et lite gjennombrudd kom vinteren 2008, da han ble nummer ni på NMs langdistanseøvelse, det 56 kilometer lange Rensfjellrennet. Tidligere i samme mesterskap, i første del av NM som ble arrangert i Granåsen, gikk han Henning inn til fjerdeplass sammen med Morten Eilifsen på sprintstafetten. Samme sesong resulterte blant annet også i to syvendeplasser i FIS-renn og plasseringer blant de 30 beste i Skandinavisk Cup. Prestasjonene denne sesongen gjorde at Rennemo fikk plass på Team Trøndelag. Nasjonalt gjennombrudd (2008/2009). Neste sesong fortsatte Rennemo sin fremgang, og utover vinteren gikk han inn til både niende- og tolvteplass i Skandinavisk Cup og fjerdeplass i et FIS-renn i Trondheim. Det nasjonale gjennombruddet for Rennemo kom noen dager etter FIS-rennet, da han noe overraskende fullførte på fjerdeplass under NMs 30 km jaktstart, kun bak mer meritterte løpere som Tord Asle Gjerdalen, Anders Aukland og nykommeren Ole-Marius Bach. Vinteren fortsatte med topplasseringer i Skandinavisk Cup, og under verdenscupen i Trondheim 12.–14. mars 2009 ble Rennemo belønnet med startplass gjennom nasjonal kvote på 50 km klassisk. Rennemo endte på 43. plass i sin verdenscupdebut. Da andre del av NM fortsatte på Røros senere på vinteren, ble Rennemo belønnet med to nye gode plasseringer, både individuelt og sammen med Andreas Myran Steen på sprintstafettlaget. Han gikk selv inn til tiendeplass på femmila mens Leksvik gjorde den til da beste stafettkonkurranse gjennom tidene klubbmessig ved at Rennemo og Steen fullførte som nummer fem, kun slått av de mer kjente lagene Skogn, Strindheim, Rustad og Mjøndalen. Rennemo avsluttet sesongen med å gå diverse FIS-renn og lokale turrenn. Under sesongforberedelsene til neste sesong inngikk blant annet deltakelse i minitouren Tour de Trøndelag og landeveisstafetten St. Olavsloppet. I Tour de Trøndelag ble han på fjerdeplass, kun slått av Petter Northug, Eldar Rønning og Dario Cologna, mens han i St. Olavsloppet løp tre gode etapper for Leksvik, hvor han på sitt beste hadde beste etappetid. Internasjonalt gjennombrudd (2009/2010). Rennemo skulle slå gjennom internasjonalt vinteren 2010. Han fikk med seg to verdenscuprenn senhøstes 2009 på Beitostølen før formen begynte å komme ved nyttår. Han slo til og vant sitt første renn i Skandinavisk Cup 20. desember 2009 i finske Vuokatti. Resultatene Rennemo tilegnet seg i denne konkurransen, skulle etterhvert bli et springbrett til langrennseliten. Rennemo vant nemlig senere på vinteren Baltic Tour, og styrket dermed sin sammenlagtledelse. Også til slutt var det Rennemo som toppet sammendraget, og han kunne dermed delta i verdenscup frem til jula 2010. Gjensynet med verdenseliten satte på ingen måte noen stopper for det kommende gjennombruddet. I Lahtis gikk han det norske andrelaget inn til seier på stafetten, etter å ha spurtslått blant andre den tyske OL-vinneren i sprint, Tim Tscharnke, og ankermann på Norges førstelag, Tord Asle Gjerdalen, i spurten. Dette satte i gang spekulasjoner om landslagsplass, og inntrykket ble ikke dårligere av at han fullførte som nummer 16 i femmila i Holmenkollen helga etterpå. Rennemo avsluttet verdenscupsesongen med å gå den avsluttende minitouren i Sverige, der han endte på 22. plass i sammendraget. Uka etter, 26. mars og 27. mars, gikk Rennemo sprintstafett for Leksvik sammen med Thomas Fremo og femmil i andre del av NM på Tolga. Sprintstafetten endte med ny bestenotering for Leksvik som klubb, da Rennemo og Fremo fullførte som nummer fire, bak lagene Strindheim, Kjelsås og Rustad. På femmila ble Rennemo nummer sju. Prestasjonene denne sesongen ble kronet med at Rennemo fikk plass på landslaget. Videre utvikling (2010–). I sin debutsesong 2010/2011 på landslaget var Rennemo plaget av formsvikt første del av sesongen. På grunn av sin friplass gikk han likevel en del renn i verdenscupen. Han ble også tatt ut til å representere Norge i Tour de Ski. Sin beste plassering hadde han i prologen i Oberhof, der han endte på en 20. plass. Sammenlagt ble Rennemo på 26. plass. Under NM på Steinkjer ble Rennemo for første gang slått av lillebror Anders i et skirenn. Kristian ble nummer 20 mens Anders ble nummer 13. Sammen med Andreas Myran Steen gikk de sammen Leksvik inn til tangering av fjorårets fjerdeplass på stafetten. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1976 – 1000 meter herrer. 1 000 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1976 og ble avholdt på Olympia Eisstadion i Innsbruck, Østerrike den 12. februar 1976. Dette var første gang øvelsen var på OL-programmet for herrer. Jon Hatland. Jon Hatland (født 9. mars 1924, død 26. mai 1944) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig. Han var sønn av Lars Hatland og Thea Rud. Da krigen kom, gikk han på gymnaset. Jon Hatland deltok i aksjonen i Kirkeveien 90, sammen med blant andre Max Manus, den 4. mai 1944. Under aksjonen ble han, sammen med Lars-Emil Erichsen og Per Stranger-Thorsen arrestert av tyskerne. Den 26. mai ble han henrettet på Akershus festning. VM i skiflyging 1979. Verdensmesterskapet i skiflyging 1979 ble arrangert i Planica, Jugoslavia fra 16. til 18. mars 1979. Mesterskapet skulle avvikles med tre omganger hver av de tre konkurransedagene, der de to beste omgangene hver dag talte i sammendraget, med poengsummer regnet ut fra gjennomsnittslengden i hver omgang. Fredag 16. mars var det dårlig vær, men juryen bestemte likevel at rennet skulle begynne. Landslagstrenerne godtok ikke dette, og den første konkurransedagen ble avlyst. Bakken. Velikanka hadde før VM bakkerekord på 169 meter, satt av Walter Steiner (Sveits) 15. mars 1974. Det var verdensrekord da hoppet ble gjort. Klaus Ostwald (DDR) tangerte verdensrekorden på 176 meter som prøvehopper under mesterskapet. Kilder. 1979 Per Stranger-Thorsen. Per Arne Stranger-Thorsen (født 26. august 1923, død 26. mai 1944) var en norsk student som deltok i motstandskampen under andre verdenskrig. Han var sønn av Svein Stranger-Thorsen og Ingrid Lieblein. Da krigen kom studerte han ved Universitetet i Oslo. Den 4. mai 1944 deltok han på aksjonen mot Arbeidstjenestens lokaler i Kirkeveien som vakt. Under aksjonen ble han sammen med Lars-Emil Erichsen og Jon Hatland arrestert og utsatt for tortur. Den 26. mai samme år ble han henrettet på Trandum. Han ligger i dag begravet på Vestre Gravlund. Kinas riksvei 213. Kinas riksvei 213 ("G213") løper fra Lanzhou i Gansu til Mohan i Yunnan, ved grensen til Laos. Den er 2827 kilometer lang og fører om Chengdu og Kunming. Tobakkavgift. Tobakkavgift (avgift på tobakkvarer) er en særavgift til statskassen. Tobakkavgiften ble innført i 1915 og har til hensikt å redusere helseskadelig forbruk av tobakkvarer. Tobakkavgiften omfatter sigarer, sigaretter, røyketobakk, skrå, snus og sigarettpapir/-hylser. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved import eller innenlandsk produksjon. I 2010 er avgiftssatsene 2,12 kroner per gram/stykk for sigarer, sigaretter og røyketobakk, 0,82 kroner per gram skråtobakk og snus og 0,0323 kroner per stk. sigarettpapir/-hylser. I 2008 var statens inntekter fra tobakkavgiften 7 299 mill. kroner. VM i skiflyging 1981. Verdensmesterskapet i skiflyging 1981 ble arrangert i Oberstdorf, Vest-Tyskland fra 26. februar til 1. mars 1981. Mesterskapet ble avviklet med tre omganger hver av de tre konkurransedagene, der de to beste omgangene hver dag talte i sammendraget. Bakken. Heini Klopfer-bakken hadde før VM bakkerekord på 176 meter, satt av Toni Innauer (Østerrike) 7. mars 1976. Det var gjeldende verdensrekord (senere tangert i både Planica og Harrachov). Under mesterskapet satte Armin Kogler (Østerrike) ny verdensrekord med 180 meter. Kilder. 1981 Wilhelm Liebknecht. Wilhelm Liebknecht (født 29. mars 1826, død 7. august 1900) var en tysk sosialdemokrat, en av grunnleggerne av SPD og far til Karl Liebknecht og Theodor Liebknecht. Forvaltningsfellesskapet Olbersdorf. Forvaltningsfellesskapet Olbersdorf er et forvaltningsfellesskap som opprinnelig ble opprettet i Landkreis Löbau-Zittau i Fristaten Sachsen, og som fortsatt eksisterer innenfor Landkreis Görlitz. Siden året 2000 består forvaltningsfellesskapet av de fire kommunene Bertsdorf-Hörnitz, Jonsdorf, Olbersdorf og Oybin. Forvaltningsfellesskapet befinner seg i den sørøstlige delen av kretsen, ca 13 km sør for byen Zittau og grenser i vest mot Waltersdorf som ligger i Zittauer Gebirge i kommunen Großschönau. I sør grenser det mot Tsjekkia og i nord mot Zittau. Fellesskapet har 11 461 innbyggere (31. desember 2008). Forvaltningsfellesskapet Obercunnersdorf. Forvaltningsfellesskapet Obercunnersdorf er et forvaltningsfellesskap som opprinnelig ble opprettet i Landkreis Löbau-Zittau i Fristaten Sachsen, og som fortsatt eksisterer innenfor Landkreis Görlitz. Forvaltningsfellesskapet består av de to kommunene Niedercunnersdorf og Obercunnersdorf. Forvaltningsfellesskapet befinner seg i den vestlige delen av kretsen, ca 10 km sør for byen Löbau og 22 km nordvest for byen Zittau. Fellesskapet har 3 745 innbyggere (31. desember 2008). Forvaltningsfellesskapet Neusalza-Spremberg. Forvaltningsfellesskapet Neusalza-Spremberg er et forvaltningsfellesskap som opprinnelig ble opprettet i Landkreis Löbau-Zittau i Fristaten Sachsen, og som fortsatt eksisterer innenfor Landkreis Görlitz. Forvaltningsfellesskapet består av de tre kommunene Dürrhennersdorf, Neusalza-Spremberg og Schönbach. Forvaltningsfellesskapet befinner seg i den vestlige delen av kretsen, ca 11 km sørvest for byen Löbau og 26 km nordvest for byen Zittau. I sør grenser det mot Tsjekkia. Fellesskapet har 6 206 innbyggere (31. desember 2008). Kenya under Sommer-OL 1964. Kenya under Sommer-OL 1964. 39 sportsutøvere fra Kenya deltok i fem sporter, blant annet friidrett og landhockey under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Det var tredje gangen Kenya deltok i et OL. De kom på delt 35. plass med en bronsemedalaje, det var Kenyas første olympiske medalje. Luxembourg under Sommer-OL 1964. Luxembourg under Sommer-OL 1964. Tolv sportsutøvere, ti menn og to kvinner, fra Luxembourg deltok i sju sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Det var ellevte gangen Luxembourg var med i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Luxembourg under Sommer-OL 1960. Luxembourg under Sommer-OL 1960. Femtien sportsutøvere, førtiseks menn og fem kvinner, fra Luxembourg deltok i ti sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Det var tiende gangen Luxembourg var med i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Forvaltningsfellesskapet Löbau. Forvaltningsfellesskapet Löbau er et forvaltningsfellesskap som opprinnelig ble opprettet i Landkreis Löbau-Zittau i Fristaten Sachsen, og som fortsatt eksisterer innenfor Landkreis Görlitz. Forvaltningsfellesskapet består av de fire kommunene Großschweidnitz, Lawalde, Löbau og Rosenbach. Forvaltningsfellesskapet befinner seg i den sørlige delen av kretsen, ca 25 km vest for byen Görlitz. Fellesskapet har 22 102 innbyggere (31. desember 2008). Malaya under Sommer-OL 1960. Malaya under Sommer-OL 1960. Ni sportsutøvere fra Malaya deltok i fire sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Det var andre gangen Malaya deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Irak under Sommer-OL 1960. Irak under Sommer-OL 1960. Tjueen sportsutøvere fra Irak deltok i fem sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Det var andre gangen Irak deltok i et OL, de vant sin første olympiske medalje. De kom på delt 41. plass med en bronsemedalje. Irak under Sommer-OL 1964. Irak under Sommer-OL 1964. Tretten sportsutøvere fra Irak deltok i tre sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Det var tredje gangen Irak deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Irland under Sommer-OL 1964. Irland under Sommer-OL 1964. Tjuefem sportsutøvere fra Irland deltok i sju sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Irland kom på delt 35. plass med en bronsemedalje. Irland under Sommer-OL 1960. Irland under Sommer-OL 1960. Førtini sportsutøvere fra Irland deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Irland vant ikke noen medaljer. Liechtenstein under Sommer-OL 1960. Liechtenstein under Sommer-OL 1960. Fem sportsutøvere, alle menn, fra Liechtenstein deltok i tre sporter, friidrett, skyting og sykling under Sommer-OL 1960 i Roma. Det var fjerde gangen Liechtenstein deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Liechtenstein under Sommer-OL 1964. Liechtenstein under Sommer-OL 1964. To mannlige sportsutøvere fra Liechtenstein deltok i friidrett under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Det var femte gangen Liechtenstein deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Peru under Sommer-OL 1964. Peru under Sommer-OL 1964. Peru deltok for femte gangen i et sommer-OL 1964 i Tokyo. Peru vant ikke noen medaljer. Peru under Sommer-OL 1960. Peru under Sommer-OL 1960. Trettieen sportsutøvere fra Peru deltok i tre sporter under Sommer-OL i Roma. Peru vant ikke noen medaljer. Israel under Sommer-OL 1960. Israel under Sommer-OL 1960. Tjuetre sportsutøvere fra Israel deltok i sju sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Det var tredje gangen Israel deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Israel under Sommer-OL 1964. Israel under Sommer-OL 1964. Ti sportsutøvere fra Israel deltok i tre sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Det var fjerde gangen Israel deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Egypt under Sommer-OL 1964. Egypt under Sommer-OL 1964. Egypt deltok under Sommer-OL 1964 som Den forente arabiske republikk som var en union mellom Egypt og Syria. Det var andre gangen i et OL utøvere fra Egypt representerte Den forente arabiske republikk, de vant ikke noen medaljer. Venezuela under Sommer-OL 1960. Venezuela under Sommer-OL 1960. Trettiåtte sportsutøvere fra Venezuela deltok i ni sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Det var fjerde gange som Venezuela deltok i et OL. De vant en bronsemedalje og kom på delt 41. plass på medaljestatistikken. Venezuela under Sommer-OL 1964. Venezuela under Sommer-OL 1964. Sytten sportsutøvere fra Venezuela deltok i fem sporter, friidrett, judo, svømming, skyting og seiling under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Det var femte gangen som Venezuela deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1976 – 1500 meter herrer. 1 500 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1976 og ble avholdt på Olympia Eisstadion i Innsbruck, Østerrike den 13. februar 1976. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1976 – 5000 meter herrer. 5 000 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1976 og ble avholdt på Olympia Eisstadion i Innsbruck, Østerrike den 11. februar 1976. Rekorder. Det ble ikke satt noen ny olympisk rekord under konkurransen. Danmark under Sommer-OL 1960. Danmark under Sommer-OL 1960. Hundre sportsutøvere fra Danmark deltok i femten sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Danmark kom på trettendeplass med to gull-, tre sølv- og en bronsemedalje. Benny Schmidt var Danmarks flaggbærer under åpningsseremonien. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1976 – 10000 meter herrer. 10 000 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1976 og ble avholdt på Olympia Eisstadion i Innsbruck, Østerrike den 14. februar 1976. Spilomyia. Treblomsterfluer (slekten "Spilomyia") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter ca. 40 kjente arter, to av dem forekommer i Norge. De er knyttet til skog. Utseende. Store (de nordiske artene 15-17 mm) vepselignende blomsterfluer. De er kontrastrikt farget i gult og svart og kjennes lett på at fasettøynene har to lyse bånd og at vingene er brune i den fremre halvdelen. Hodet er stort og bredt, fasettøynene nakne, mørke med to lyse bånd. De møtes såvidt i pannen hos hannene, men er bredt skilte hos hunnene. Antennene sitter festet på et trekantet framspring i pannen, er smale og middels lange – omtrent så lange som hodet om man regner med antennebørsten ("arista"). Ansiktet er blankt og gult, noe mørkt på sidene. Thorax er svart, temmelig firkantet, litt lengre enn bred. Ved skuldrene er det fire gule flekker som danner en tverr-rad, foran scutellum to korte, gule skråstriper som danner en omvendt V. Scutellum er gult eller rødt langs kanten. Bakkroppen er langt oval, svart, fint hårete. Leddene 2-4 har gul bakkant og en gul, buet tverrstripe lenger fremme på leddet, sistnevnte er oftest smalt avbrutt i midten. Beina er ganske lange, rødbrune, kraftige, men ingen deler påfallende fortykkede. Baklåret har en kort pigg på undersiden et stykke utenfor midten. Vingene er brune i den fremre halvdelen, melkehvite i den bakre. Levevis. Disse fluene finnes i løvskog. Larvene utvikler seg i råtehull i ulike løvtrær, eller annen fuktig, råtnende ved. De voksne fluene finner man særlig rundt slike råtehull men de besøker også blomster. De flyr i mai-juli. Utbredelse. Slekten er vidt utbredt men mangler i Afrika og Australia. I Norge er de to artene funnet på Østlandet. Danmark under Sommer-OL 1964. Danmark under Sommer-OL 1964. Seksti sportsutøvere fra Danmark deltok i ti sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Danmark kom på attendeplass med to gull-, en sølv- og tre bronsemedaljer. Seileren Henning Wind var Danmarks flaggbærer under åpningsseremonien. Kapitalforvaltning. Kapitalforvaltning er en aktivitet eller bekjeftigelse som personer eller andre aktører med ansvar for en kapitalbase kan bedrive. Jamaica under Sommer-OL 1964. Jamaica under Sommer-OL 1964. 21 sportsutøvere fra Jamaica deltok under 1964 i Tokyo. De de vant ikke noen medaljer. Gigantothermi. Gigantothermi er en form for jevnvarmhet eller varmblodighet som skyldes at dyret er stort. Virkelig store dyr med kroppsvekt på flere ton vil ha så stort volum i forhold til overflate, at temperaturen i omgivelsene vil ha liten innvirkning på kroppens kjernetemperatur. Dette vil gjøre at dyr som mangler fysiologiske mekansmer for å holde en gjevt høy kroppstemperatur likevel vil være gjevnvarme i kraft av sin størrelse. Uttrykket brukes først og fremst i forbindelse med dinosaurer. Den vestindiske føderasjonen under Sommer-OL 1960. Den vestindiske føderasjonen under Sommer-OL 1960. Femten sportsutøvere fra Jamaica, Barbados, Trinidad og Tobago deltok i fem grener under 1960 i Roma som Den vestindiske føderasjonen. De vant to bronsemedaljer og ble nummer 39. på den uoffisielle medaljestatistikken. Trinidad og Tobago under Sommer-OL 1964. Trinidad under Sommer-OL 1964. Tretten sportsutøvere fra Trinidad og Tobago deltok i fire sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. De ble nummer 28 på medaljestatistikken med totalt en sølv- og to bronsemedaljer Eläkeläiset. Eläkeläiset på scenen i Tyskland våren 2004 Eläkeläiset (finsk for «pensjonister») er et finsk humppa-band opprettet i 1993. Det spesialiserer seg i humppa- og jenkka-musikk og har blitt populært i Finland, Tyskland og andre steder. Bandet spiller hovedsakelig coverlåter av kjente pop- og rock-hiter i rask humppa eller sakte jenkka stil (begge lyder lignende som «Weird Al» Yankovics polkamusikk) med finske tekster. De publiserer også bootleg-innspillinger av egne konserter. Nesten alle sangtitlene inneholder ordet «humppa», «jenkka» eller «polkka», det er bare noen få unntak. Eläkeläiset spiller ofte konserter i alkoholrus, slik spiller de også inn sine plater (med unntak av en plate, som er vurder av fansen som den verste). Nåværende bandmedlemmer er Onni Waris (keyboard, vokal), Petteri Halonen (keyboard, gitar, vokal), Lassi Kinnunen (trekkspill, vokal), Martti Waris (bass, vokal) og Kristian Voutilainen (trommer, vokal). Ilmari Koivuluhta (lydteknikk, logistikk) og Pekka Jokinen (grafikk, merchandising) er også med i humppa-familien. Det er ikke de ekte navnene deres, de bruker sine andre fornavn som falske fornavn, og pikenavnene til mødrene sine som falske etternavn. Onni og Martti Waris er ikke slektninger, det er et sammentreff at de har samme etternavn. Bandet var en av de nominerte til å representere Finland i Eurovision Song Contest 2010. Sangen deres var «Hulluna humpasta» (Gal for humppa). Fangrupper. Det blir flere og flere fangrupper for Eläkeläiset. Ved slutten av 1990-tallet ble det skapt en tysk fanklubb «Die Rentner-Jugend» (tysk for «pensjonert ungdom»). Siden 2004 har det vært «Humppajugend» som forener flere grupper fra andre byer. Det ble også skapt fanklubber i Polen (Polish Humppa Team), Finland (Humpparetkut) og Spania (Frente Humppa Espanja). Humppa. Humppa er en slags musikk fra Finland. Den er beslektet med jazz og veldig rask foxtrot, og spilles i 2/4 takt, vanligvis i tempoet på 250 til 280 slag per minutt. Legasjon. Legasjon er betegnelse på en type offisielle representasjon fra et land i en fremmed stat. En utenriksstasjon med betegnelsen legasjon har lavere rang enn en ambassade. Legasjoner ledes av en minister, en sendemann med lavere rang enn ambassadør. Betegnelsen legasjon tilsvarer gesandtskap. Stormaktene etablerte ambassader hos hverandre, men sendte legasjoner til mindre land. Mindre land etablerte også legasjoner utenlands. Da man etter andre verdenskrig vektla suverene staters likeverd, falt statusskillet mellom utenriksstasjonene bort og legasjonene ble i etterkrigstiden omgjort til fullverdige ambassader. Norge hadde, som et lite land, etter 1905 utenriksstasjoner i form av legasjoner. Gradvis ble disse oppgradert til ambassader og i 1967 gikk betegnelsen legasjon helt ut av bruk i norsk utenrikstjeneste. Emballasjeavgift. Emballasjeavgift (avgift på drikkevareemballasje) er en særavgift til statskassen. Avgiften på drikkevareemballasje ble innført i 1974. Dagens avgiftssystem består av en miljøavgift og en grunnavgift. Avgiftsplikten oppstår ved produksjon og ved innførsel. Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer. Grunnavgiften på engangsemballasje ilegges drikkevareemballasje som ikke kan brukes om igjen i sin opprinnelige form (engangsemballasje). Avgiften skal stimulere til en overgang fra engangsemballasje til gjenbruksemballasje og dermed bidra til å redusere avfallsmengden. I 2010 er avgiftssatsen 1,02 kroner per stykk. I 2008 var statens inntekter fra grunnavgiften på engangsemballasje 730 mill. kroner. Miljøavgift på drikkevareemballasje. Miljøavgiften på drikkevareemballasje skal prise kostnadene ved at drikkevareemballasje havner som søppel i naturen. Avgiften er utformet slik at emballasje av henholdsvis glass, metall og plast/kartong har ulike avgiftssatser. Differensieringen er begrunnet med at ulik type emballasje gir ulik miljøskade i naturen. Miljøavgiften er også gradert etter returandel, slik at emballasje som inngår i godkjente retursystemer får redusert miljøavgiftssats etter returandelen. Ved returandel på 95 pst. eller høyere faller avgiften bort. Det er Klima- og forurensningsdirektoratet som godkjenner retursystemer og fastsetter returandel. I 2010 er avgiftssatsene 4,97 kroner per stykk for glass og metall, 3,00 kroner per stykk for plast og 1,24 kroner per stykk for kartong og papp. I 2008 var statens inntekter fra miljøavgiften på drikkevareemballasje 496 mill. kroner. Ingunn Brechan. Ingunn Brechan, født Ingunn Pettersen i 1954, var en norsk skøyteløper og roer på 1970-tallet. Hun ble norsk juniormester på skøyter i 1971 for Trondhjems Skøiteklub (TSK) og tok kongepokal i roing singlesculler i 1976 for Trondhjems roklub. I 1976 deltok hun i OL i Montreal og tok 4. plass i dobbeltsculler sammen med Solfrid Johansen. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1972 – 500 meter damer. 500 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1972 og ble avholdt på Makomanai Open Stadium i Sapporo, Japan den 10. februar 1972. 29 utøvere fra 12 nasjoner deltok i øvelsen. Northanger Abbey. "Northanger Abbey" var den første romanen som Jane Austen gjorde ferdig og klar for publisering, selv om hun tidligere hadde begynt på "Fornuft og følelse" og "Stolthet og fordom". I henhold til Cassandra Austen ble "Susan", som romanen først ble kalt, skrevet i årene 1798–1799. Den ble revidert av Austen for trykk i 1803, og solgt det samme året for £10 til Crosby & Co., en bokselger i London, som besluttet å "ikke" utgi den. I 1817 var bokhandleren klar til å selge boken tilbake til forfatterens bror Henry Austen for den nøyaktige sum av £10 som han hadde betalt for i utgangspunktet, ukjent med at forfatteren var da forfatter av fire populære romaner. Romanen ble ytterligere revidert før den ble kjøpt posthumt sent i desember 1817 (1818 er oppgitt på tittelsiden) som de første to bind i en firebindsserie med "Overtalelse". Kort om handlingen. I "Northanger Abbey" følger leseren den 17 år gamle Catherine Morland og familievennene Mr. og Mrs. Allen til byen Bath i England. Catherine er i Bath for første gang, og gleder seg over å kunne besøke nye venner, blant andre Isabella Thorpe, og gå på ball. Catherine vekker interessen hos Isabellas bror, John Thorpe, og hos hennes egentlige kjærlighet i boken, Henry Tilney. Hun blir også venner med Eleanor Tilney, Henrys yngre søster. Henry fanger hennes oppmerksomhet med sitt syn på romaner og kunnskap om historie og verden. General Tilney (Henry og Eleanors far) inviterer Catherine på besøk til familiens eiendom, Northanger Abbey. Fordi Catherine har lest Ann Radcliffes gotiske roman "The Mysteries of Udolpho", forventer hun at Northanger Abbey skal være et mørkt, gammelt sted fullt av gotisk skrekk og fantastiske mysterier. Sammendrag. 17 år gamle Catherine Morland er ett av ti barna til en prest. Hun er svært glad i å lese gotiske romaner, og "The Mysteries of Udolpho" av Ann Radcliffe er en av favorittbøkene. Catherine blir invitert av sine velstående naboer i Fullerton, Mr. og Mrs. Allen, til å bli med dem til byen Bath og være med på vintersesongen med ball, teater og andre sosiale festligheter. I begynnelsen legger mangelen på bekjentskaper en demper på tilværelsen i Bath, men snart blir hun introdusert for en ung herre, Mr. Henry Tilney, som hun danser og konverserer med. Til Catherines store skuffelse ser hun ikke Mr. Tilney igjen på en stund etter deres første møte, men hennes opperksomhet blir raskt fanget opp når Mrs. Allen møter Mrs. Thorpe, en gammel skolevenn. Sønnen til Mrs. Thorpe kjenner også Catherines eldre bror, James. Catherine blir raskt venner med den eldste Miss Thorpe, Isabella, en livlig og flørtete ung dame. Catherines bror James og Isabellas bror John kommer ikke lenge etter til Bath. Mens Isabella og James bruker tid sammen, blir Catherine kjent med John, en forfengelig og brå, ung herre som stadig vekk forteller fantasifulle historier om seg selv. Mr. Tilney kommer tilbake til Bath, sammen med sin yngre søster, Eleanor Tilney, som er en vennlig, elegant og respektabel ung dame. Catherine møter også faren deres, general Tilney. John og Isabella Thorpe er ikke spesielt glade over Catherines vennskap med Mr. Tilney og søsteren hans, ettersom de oppfatter Henry som en rival for John om å oppnå Catherines gunst. Catherine prøver å holde på vennskapet både med John og Isabella Thorpe og med Mr. Tilney og Eleanor, selv om John Thorpe stadig prøver å sabotere Catherines vennskap med Mr. Tilney og Eleanor. Dette fører til flere misforståelser, noe som opprører Catherine og gjør det ubehagelig for henne når hun forklarer hva som har skjedd til Mr. Tilney og Eleanor. Isabella og James forlover seg. Mr. Morland (senior) gir sitt samtykke til giftermålet og tilbyr James tjeneste som landsbyprest, med moderat lønn, som han vil kunne få om to år. Paret må derfor vente så lenge før de kan gifte seg. Isabella er misfornøyd, ettersom hun trodde at Morland-familien var svært velstående, men hun later som overfor Catherine at hun bare er misfornøyd fordi de må vente så lenge før de kan bli gift. James drar for å kjøpe en ring, og John blir med ham etter at han på finurlig vis hinter om ekteskap til den forvirrede Catherine. Isabella begynner å flørte med kaptein Tilney, Henrys eldre bror. Uskyldige Catherine forstår ikke hvorfor vennen hennes oppfører seg om hun gjør. Henry gjør imidlertid det så altfor godt, siden han kjenner sin bror godt og hva han har for vane å gjøre. Flørtingen fortsetter selv etter at James er kommet tilbake, og det gjør James forlegen og utilpass. Tilney-familien inviterer Catherine til å komme på besøk noen uker til Northanger Abbey. Catherine, som har lest så mye, forventer at Northanger Abbey skal være et eksotisk og skremmende sted. Henry erter henne på grunn av dette, og det viser seg at Northanger Abbey er et fint sted å være, og definitivt ugotisk. Northanger Abbey har imidlertid en mystisk fløy med rom som ingen går inn i. Catherine får vite at det var rommene til Mrs. Tilney, som døde ni år tidligere. Catherine begynner å tro at general Tilney, som ikke virker å være berørt av tapet av sin kone, kanskje myrdet henne eller holdt henne fanget. Catherine overtaler Eleanor til å vise henne Mrs. Tilneys rom, men general Tilney dukker brått opp. Catherine flykter, sikker på at hun vil bli straffet. Senere sniker Catherine seg tilbake til Mrs. Tilneys rom, og hun oppdager at hennes overaktive fantasi igjen har spilt henne et puss, for det er ikke noe merkelig å finne i rommene i det hele tatt. Henry går dessverre forbi i korridoren og ser henne, og han spør henne hva hun driver med. Da Catherine (ufrivillig) innrømmer hva hun har hatt mistanke om, blir Henry sint og forteller henne at faren elsket sin kone på sin egen måte og var virkelig opprørt da hun døde. Henry kritiserer Catherine fordi hun kunne tenke noe slikt. Hun går sin vei, gråtende, og hun frykter at Henry ikke lenger synes om henne. Catherine innser hvor dum hun har vært, og hun forstår at selv om romaner kan være vidunderlige, så har er det forskjell på dem og hverdagslivet. Henry er ikke langsint. Han lar henne ta den tiden hun trenger for å komme over sine skamfulle tanker og handlinger, og nevner det ikke for henne flere ganger. Ikke lenge etterpå skriver James til Catherine og forteller at han har brutt forlovelsen med Isabella, fordi hun har flørtet med kaptein Tilney. Catheine er svært skuffet, og innser hvilken uærlig person Isabella er, selv om hun vil savne henne som en venn. Generalen drar til London, og Eleanor løsner litt opp når faren ikke lenger er der. Mens general Tilney er borte, har Catherine noen fine dager sammen med Henry og Eleanor. Generalen kommer plutselig tilbake, og er sint. Eleanor forteller at familien har en avtalen som gjør at Catherine ikke kan være hos dem lenger, og at hun må dra hjem tidlig neste morgen. Dette betyr at Catherine blir nødt til å reise 70 mil alene. Catherine kommer hjem, men er ulykkelig. Foreldrene hennes vet ikke om hva som rører seg i hjertet hennes. De prøver å muntre henne opp, men lykkes ikke særlig med det. Etter to dager hjemme kommer imidlertid Henry på uventet besøk. Han forklarer hva som har skjedd: general Tilney har trodd (fordi John Thorpe hadde feilinformert ham) at Catherine skulle være svært rik og derfor en passende brud for Henry. I London hadde general Tilney møtt John Thorpe igjen, som fortsatt var sint fordi Catherine hadde avvist hans antydninger om giftermål; denne gangen hadde Thorpe sagt at Catherine egentlig kom fra en fattig familie. Da Henry kommer tilbake til Northanger Abbey etter å ha vært i Woodston, forteller faren ham om det inntrufne og gir ham forbud mot å tenke mer på Catherine. Da Henry får vite hvordan hun var blitt ble handlet, bryter han med faren. Henry forteller Catherine at han ønsker å gifte seg med henne på tross av at faren ikke har gitt dem sin velsignelse. Catherine er henrykt. General Tilney godtar etter hvert ekteskap mellom Henry og Catherine, fordi Eleanor er blitt gift med en velstående adelsmann, og han finner også ut at Morland-familien, selv om de ikke er veldig rike, er langt fra fattige. Figurer. Catherine Morland: En 17 år gammel jente som elsker å lese gotiske romaner. Som barn var hun en livlig guttejente. Bokens forteller beskriver henne nå som vakker. Catherine har ikke så mye erfaring, og hun tenker på livet sitt som om hun var heltinnen i en gotisk roman. Hun ser det beste i alle, og til å begynne med virker hun alltid uvitende om andres ondsinnede intesjoner. Hun er James Morlands hengivne søster. Hun er godlynt og ærlig, og kommer med innsiktsfulle kommentarer om selvmotsigelser og falskhet hos personer rundt henn e, vanligvis til Henry Tilney, og blir på den måten ufrivillig sarkastisk og morsom. Hun er en ydmyk og beskjeden person, og hun blir svært glad for hver minste kompliment hun får. Catherine vokser som person gjennom hele romanen, og hun blir gradvis en ekte heltinne som tar lærdom av sine feiltrinn når hun blir eksponert for omgivelsene i Bath. Noen ganger gjør hun den feilen å overføre trekk ved gotiske romaner til virkelige situasjoner. Senere i romanen begynner hun for eksempel å mistenke general Tilney for å ha drept sin hustru. Catherine finner fort ut at gotiske romaner egentlig er bare oppdiktet. Henry Tilney: En belest, presteutdannet mann i midten av 20-årene. Han er den yngste av de to sønnene i Tilney-familien. Catherine faller for ham, og etter hvert gjengjelder Tilney hennes følelser. Henry er sarkastisk, intuitiv og vittig, men også sympatisk av natur (og en god bror for Eleanor), og han liker Catherines naive og direkte oppriktighet. John Thorpe: En arrogant ung mann. Han er Isabellas bror og han blir interessert i Catherine Morland. Isabella Thorpe: En manipulerende og selvopptatt ung kvinne som er på jakt eller en velstående mann. General Tilney: En streng, pensjonert general. Den eneste av foreldrene til Frederick, Henry og Eleanor som fortsatt lever. Eleanor Tilney: Henrys søster. Hun blir kjent med Catherine i Bath, og blir viktig for Catherine når de reiser til Northanger Abbey. Hun er en lydig datter, god venn og søster, men ensom på grunn av farens strenghet. Frederick Tilney: Henrys eldre bror (antas å være arving til Northanger Abbey). Mr. Allen: En snill mann. Ligner litt på Mr. Bennet i "Stolthet og fordom". Mrs. Allen: Mr. Allens kone. Svært opptatt av klær og mote. Himanshu Gulati. Himanshu Gulati (født 16. juni 1988) er en norsk politiker for Fremskrittspartiet og formann i Fremskrittspartiets ungdom siden 2012. Han sitter som kommunestyrerepresentant i Skedsmo kommune, og 4. varamedlem til Stortinget for Akershus. Han ble valgt til 1. nestformann på FpUs landsmøte 20. til 21. mars 2010, og etter å ha vært internasjonal leder i FpU fra 2008, og formann i Akershus FpU. Fra 2010 har Gulati vært byrådssekretær for byråd for helse og eldreomsorg Sylvi Listhaug. Med sin norsk-indiske bakgrunn ble han den første flerkulturelle lederen i et norsk ungdomsparti noensinne da han tok over ledervervet i Fremskrittspartiets ungdom. Bakgrunn. Gulati er født i Førde og bodde sine første ni år i Lavik i Sogn og Fjordane. Frank Jenssen. Frank Josef Jenssen (født 11. august 1969 i Trondheim) er en norsk politiker (H). Han begynte sin politiske løpebane som formann i Trondheim Unge Høyre 1990–1992, medlem av Unge Høyres sentralstyre 1992–1996 og 2. nestleder i Unge Høyre 1994–1996. Han var videre valgkampsekretær i Sør-Trøndelag Høyre, politisk sekretær for ordfører Marvin Wiseth, gruppesekretær for Oslo Høyres bystyregruppe samt informasjonssjef i Høyres Hovedorganisasjon foran stortingsvalget 2001. Jenssen var medlem av Trondheim bystyre i årene 1992–2003 og 2005–2008, herav kommunalråd og gruppeleder 1998–2003 og 2005–2008 samt fungerende varaordfører 2001–2002. Jenssen var forøvrig leder i Trondheim Høyre 1997–2001, leder i Sør-Trøndelag Høyre 2001–2008 samt statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet 2003–2005. I 2008 søkte han fritak fra sine politiske verv på grunn av manglende motivasjon. Fire år senere ble han nominert som Høyres 2. kandidat til Stortinget fra Sør-Trøndelag ved stortingsvalget 2013. Av utdannelse har han mellomfag i statsvitenskap og diverse samfunnsfag fra NTNU. Han var daglig leder og seniorrådgiver i Røe kommunikasjon 2008–2010, og ble i 2010 kommunikasjonsdirektør i Arbeidstilsynet. Vietnam under Sommer-OL 1960. Vietnam under Sommer-OL 1960. Tre sportsutøvere fra Vietnam deltok i to sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Vietnam, som deltok for tredje gang i et OL, vant ikke noen medaljer. Vietnam under Sommer-OL 1964. Vietnam under Sommer-OL 1964. Seksten sportsutøvere fra Vietnam deltok i fem sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Vietnam, som deltok for fjerde gang i et OL, vant ikke noen medaljer. Plotthund. Plotthund er en amerikansk støver, spesifikt en av coonhoundrasene. Plotthund er en relativt ny rase i Norge, og brukes hovedsakelig til jakt på rovdyr som bjørn, gaupe og rev. Republikken Kina under Sommer-OL 1960. Republikken Kina under Sommer-OL 1960. Sportsutøvere fra Republikken Kina deltok under Sommer-OL 1960 i Roma. De vant en sølvmedalje og ble nummer 32 på medaljestatistikken. Marie Louise Mignot. Marie Louise Mignot (1712–1790) var en fransk litterær figur, kjent for sitt forhold til Frankrikes store åndshøvding Voltaire. Hun var datter av Voltaires søster og giftet seg med hans materielle assistent Denis i 1737, noe som førte til hennes ekteskapsnavn Madame Denis. Etter hennes ektefelles altfor tidlige død i 1744 ble hun tatt vare på av Voltaire og ble hans husholderske, følgesvenn og elskerinne. Helt fra begynnelsen i 1744 var hans tiltrekning til Marie Louise Mignot opplagt seksuell; han skrev brev til henne (som først ble oppdaget i 1957) som var av en slik privat art at de oppfattes som pornografiske av utenforstående, eksempelvis «Min sjel kysser din; mitt lem, mitt hjerte, er forelsket i deg. Jeg kysser din vakre rumpe...» Senere levde de sammen, og forble sammen til Voltaire døde i 1778. Marie Louise Mignot adopterte også Voltaires protesjé Reine Philiberte de Varicourt, senere en kjent brevforfatterinne, da dennes ekteskap med marki de Villette ble oppløst grunnet hans homofili. Hun nektet å følge Voltaire til Fredrik II av Preussens hoff hvor han ble i noen år, og kom først tilbake til ham ved hans gods i Ferney hvor hun ble husfrue og hvor de levde som et gift ektepar, skjønt til tross for at Voltaire elsket henne ble de aldri gift. Ved hans død i 1778 arvet hun mesteparten av hans eiendom, men hun foretrakk sosieteten i Paris og solgte herregodset for å kunne flyttet til hovedstaden. Hun døde tolv år etter ham. Den argentinske uavhengighetsdagen. Den argentinske uavhengighetsdagen feires 9. juli. Bakgrunn. Mellom 1810 og 1818 ble det utkjempet en kamp for å frigjøre visekongedømmet Rio de la plata fra det spanske styret. Rio de la plata bestod av Argentina, Bolivia, Uruguay, Paraguay, og deler av Chile. 9. juli 1816 ble Argentina erklært uavhengig fra Spania. Denne dagen fikk landet også en egen grunnlov. Dagen er derfor en offentlig helligdag i Argentina, og feires hvert år. I de største byene er det parader og militære oppvisninger, og noen byer har utendørs festivaler som inkluderer fyrverkeri, musikk og dans. Hovedstaden Buenos Aires har en av de største seremoniene hvor hundretusener samler seg for å se paraden og for å feire sammen. Tunisia under Sommer-OL 1964. Tunisia under Sommer-OL 1964. Ni sportsutøvere fra Tunisia deltok i tre sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Tunisia, som deltok for andre gang i et OL, vant to medaljer, en sølv- og en bronsemedalje. Det var Tunisias første olympiske medaljer og de ble nummer 29 på medaljestatistikken. Makoto Kobayashi. Makoto Kobayashi (født 7. april 1944 i Nagoya, Japan) er en japansk fysiker som er mest kjent for sitt arbeid med CP-brudd. Han delte halvparten av prispengene fra Nobelprisen i fysikk i 2008 sammen med Toshihide Maskawa «for oppdagelsen av opprinnelsen til den brutte symmetrien som forutsier eksistensen av minst tre kvarkefamilier i naturen». Den andre halparten av prispengene ble tildelt Yoichiro Nambu «for oppdagelsen av mekanismene for spontant symmetribrudd i subatomær fysikk». Etter å ha fullført sin doktorgrad ved universitetet i Nagoya i 1972 jobbet Kobayashi med forskning som førsteamanuensis på partikkelfysikk ved universitetet i Kyoto. Der arbeidet han for det meste med å forklare CP-brudd i standardmodellen for partikkelfysikk. I oktober 2008 ble Kobayashi tildelt Japans Order of Culture i en seremoni som ble holdt på Tokyo Imperial Palace. Mexico under Sommer-OL 1960. Mexico under Sommer-OL 1960. Sekstini sportsutøvere fra Mexico deltok i ni sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Mexico kom på 41. plass med en bronsemedalje. Mexico under Sommer-OL 1964. Mexico under Sommer-OL 1964. 94 sportsutøvere fra Mexico deltok under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Mexico kom på 35. plass med en bronsemedalje. Cyril Norman Hinshelwood. Cyril Norman Hinshelwood (født 19. juni 1897 i London, død 9. oktober 1967) var en engelsk fysiker og kjemiker. Under den første verdenskrig jobbet Hinshelwood som kjemiker i en sprengstoff-fabrikk. Han var lærer ved Trinity College fra 1921 til 1937, og han jobbet som professor i kjemi ved Universitetet i Oxford fra 1937. Han tjenestegjorde også i flere Advisory Council angående vitenskapelige forhold til den britiske regjeringen. Han ble valgt inn som medlem av Royal Society i 1929, og der tjenestegjorde han som president mellom 1955 og 1960. Han ble utnevnt til Knight Bachelor og derved adlet i 1948. I 1960 ble han utnevnt til Order of Merit. Hans tidlige studier av molekylære kinetikk førte til utgivelsen av en bok om termodynamikk for de som studerer kjemi og Kinetics of Chemical i 1926. Sammen med sin kjemikerkollega Harold Warris Thompson studerte han den eksplosive reaksjonen til hydrogen og oksygen, og de beskrev fenomenet kjedereaksjon. Hans senere arbeider med kjemiske endringer i bakterielle celler viste seg å være av stor betydning i senere forskningsarbeid angående utviklingen av antibiotika og terapeutiske gener. Boken hans "The Chemical Kinetics of the Bacterial Cell" ble utgitt i 1946 og hans bok om vekst, funksjon og regulering i bakterieceller kom ut i 1966. I 1951 publiserte han artikkelen The Structure of Physical Chemistry. I fellesskap med fysikeren Nikolaj Semjonov fra Sovjetunionen ble Hinshelwood tildelt Nobelprisen i kjemi i 1956 for deres forskning på mekanismen av kjemiske reaksjoner. Hinshelwood var president i Chemical Society og i Royal Society. Han var den første som ble tildelt Leverhulmemedaljen (1960) og fikk i tillegg en rekke priser og ærestitler. Han kunne snakke 7 klassiske og moderne språk flytende og blant hans største hobbyer var å male, samle på kinesisk keramikk og litteratur fra andre land. Haiti under Sommer-OL 1960. Haiti under Sommer-OL 1960. Én mannlig sportsutøver fra Haiti deltok i vektløfting under Sommer-OL 1960 i Roma. Haiti vant ikke noen medaljer. John Sutton (fotballspiller). John William Michael Sutton (født 26. desember 1983 i Norwich) er en engelsk fotballspiller som siden sesongen 2008-2009 har spilt for Scottish Premier League-klubben Motherwell. Han er en yngre bror av den tidligere Chelsea og Celtic angriperen Chris Sutton, sønn av den tidligere Norwich, Chester og Carlisle United spilleren Mike Sutton. Bjørg Bergheim. Bjørg Bergheim (født 17. juli 1962) er en norsk politiker (Senterpartiet). Hun ble i mars 2010 valgt som leder i Senterkvinnenes sentralstyre. Hun er også leder i Senterkvinnenes fylkesorganisasjon, og hun har flere perioden bak seg i Jølster kommunestyre. Surinam under Sommer-OL 1960. Surinam under Sommer-OL 1960. Surinams OL-tropp besto av én mannlig friidrettsutøver under Sommer-OL 1960 i Roma. De var første gangen som Surinam deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Wim Esajas fikk oppgitt feil tidspunkt for forsøksheatet på 800 meter og da han møtte opp på stadion var det allerede avviklet og han fikk reise hjem uten å ha konkurrert. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1972 – 1000 meter damer. 1 000 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1972 og ble avholdt på Makomanai Open Stadium i Sapporo, Japan den 11. februar 1972. 33 utøvere fra 12 nasjoner deltok i øvelsen. Jack Szostak. Jack William Szostak (født 9. november 1952 i London, England) en polsk-britisk biolog og professor i genetikk ved Harvard Medical School og ved Alexander Rich Distinguished Investigator ved Massachusetts General Hospital som ligger i Boston. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2009 sammen med Elizabeth Blackburn og Carol W. Greider for oppdagelsen av hvordan kromosomene er beskyttet av telomerer. Szostak har bidratt mye til feltet genetikk. Han er blitt kreditert med byggingen av verdens første gjær med kunstige kromosomer. Det prestasjon hjalp forskerne å kartlegge plassering av gener hos pattedyr og med å utvikle teknikker for hvordan man skal manipulere genene. Hans prestasjoner på dette området er også medvirkende til Human Genome Project. I dag fokuserer laboratoriet hans på utfordringer med å forstå livets opprinnelse på jorden og de gjør forsøk med byggingen av kunstige celler. Liste over Nederlands monarker. Dette er en liste over monarker av Nederland (Nederlandsk: "Koningen der Nederlanden") siden etableringen av monarkiet i Nederland i 1815. Pierre-Gilles de Gennes. Pierre-Gilles de Gennes (født 24. oktober 1932 i Paris, Frankrike, død 18. mai 2007 i Orsay) var en fransk fysiker og nobelprismottager i fysikk. Han arbeidet hovedsakelig med nøytronspredning og magnetisme. Han studerte ved École Normale Supérieure etter å ha fått hjemmeundervisning i 12 år. Etter studiene jobbet han som forskningsingeniør ved Commissariat à l'Energie Atomique. I 1959 ble han postdoktor ved University of California, Berkeley. Deretter tilbrakte han de neste 27 månedene i den franske marinen. I 1961 ble han amanuensis i Orsay. I 1968 begynte han å studere flytende krystaller. Han var direktør ved École Supérieure de Physique et de Chimie Industrielles de la Ville de Paris (ESPCI) fra 1976 til 2002. Han ble tildelt Wolf-prisen i 1989 og Lorentzmedaljen i 1990. I 1991 fikk han Nobelprisen i fysikk for «discovering that methods developed for studying order phenomena in simple systems can be generalized to more complex forms of matter, in particular to liquid crystals and polymers.». Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1972 – 1500 meter damer. 1 500 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1972 og ble avholdt på Makomanai Open Stadium i Sapporo, Japan den 9. februar 1972. 31 utøvere fra 12 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. "(*)" Rekorden ble satt på høyfjellsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på naturis. Nicolaas Bloembergen. Nicolaas Bloembergen (født i Dordrecht, Nederland den 11. mars 1920) er en nederlandsk-amerikansk fysiker og nobelprisvinner i fysikk. Han ble amerikansk statsborger i USA i 1958. Bloembergen tok sin doktorgrad ved Universitetet i Leiden i 1948. Han ble professor ved Harvard University i 1957. Han ble tildelt Lorentzmedaljen i 1978. Bloembergen delte i 1981 Nobelprisen i fysikk med Arthur Schawlow og Kai Siegbahn for sitt arbeid med laserspektroskopi. VM i skiflyging 1983. Verdensmesterskapet i skiflyging 1983 ble arrangert i Harrachov, Tsjekkoslovakia fra 17. til 20. mars 1983. Mesterskapet ble preget av flere stygge fall, delvis på grunn av vind og at bakken hadde en profil som gjorde at hopperne gikk ekstremt høyt over kulen. Blant annet falt Horst Bulau (Canada) og Jens Weißflog (DDR) stygt under trening, noe som førte til at hele det canadiske laget trakk seg fra mesterskapet. Bakken. Čerťák ble åpnet i 1980 og hadde K-punkt 180 meter. Armin Kogler (Østerrike) tangerte verdensrekorden på 176 meter 27. mars 1980. Under VM satte Pavel Ploc (Tsjekkoslovakia) ny verdensrekord med 181 meter. Kilder. 1983 Liste over kriger Cuba har deltatt i. Dette er en lister som viser alle kriger Cuba har "deltatt i", enten offisielt eller ved å støtte geriljabevegelser med materiell, soldater og militære rådgivere. Landet har tradisjonelt kjempet i koalisjoner, og den siste krigen hvor Cuba stod alene, var Invasjonen av Bahía de Cochinos. Listen inkluderer alle fasene av Cubas uavhengighetskrig, også før Cuba ble en egen stat, krigene som USAs allierte fram til den cubanske revolusjon og krigene til den sosialistiske republikken, hvor den typiske fienden har vært USA. Fotnoter. Cuba Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1972 – 3000 meter damer. 3 000 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1972 og ble avholdt på Makomanai Open Stadium i Sapporo, Japan den 12. februar 1972. 22 utøvere fra 10 nasjoner deltok i øvelsen. Rekorder. "(*)" Rekorden ble satt på høyfjellsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på naturis. Ronald George Wreyford Norrish. Ronald George Wreyford Norrish (født 9. november 1897 i Cambridge, England, død 7. juni 1978) var en britisk kjemiker og nobelprisvinner i kjemi som også er blitt tildelt den britiske Davymedaljen som deles ut for enestående og viktige oppdagelser innen kjemi. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1967 sammen med kjemikerne Manfred Eigen og George Porter for deres studier angående ekstremt raske kjemiske reaksjoner. En av hans prestasjonene er utviklingen av Norrish reaksjon. Landåsvannet. Landåsvannet er et vann ved Landåsbygda i Søndre Land kommune. Det er mulig med både fiske og bading i vannet. Puerto Rico under Sommer-OL 1960. Puerto Rico under Sommer-OL 1960. Tjuesju sportsutøvere fra Puerto Rico deltok i sju sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Puerto Rico, som deltok for fjerde gangen i et sommer-OL, vant ikke noen medaljer. Puerto Rico under Sommer-OL 1964. Puerto Rico under Sommer-OL 1964. 32 sportsutøvere fra Puerto Rico deltok under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Puerto Rico, som deltok for femte gang i et sommer-OL, vant ikke noen medaljer. Syritta. Kompostblomsterfluer (også kalt råtefluer, slekten "Syritta") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter ca. 60 kjente arter, én av dem forekommer i Norge. De kan påtreffes nær sagt hvor som helst, særlig på blomster. Utseende. Små (7-9 mm), avlange og slanke blomsterfluer med korte bein. De kjennes på den slanke, jevnbrede kroppsformen og de korte bakbeina med tykke lår og svært krumme legger. På farge er de gjerne matt gråsvarte med gule flekker på bakkroppen. Fasettøynene er store, nakne og møtes såvidt i pannen hos hannene. Pannene er tett, lyst bestøvet. Antennene er små og gulaktige. Ansiktete er nesten flatt, mørkt, tett bestøvet, kinnene er gulaktige. Thorax er lengre enn bred, rekatngulær, hos den nordiske arten med to lyse støvflekker i forkant og lyst bestøvede områder som strekker seg fra skuldrene nesten bak til vingefestet. Bakkroppen er lang og smal med runde, gule sideflekker på det andre og tredje leddet, smale sølvfargede flekker på det fjerde. Beina er forholdsvis korte, brokete i svart og oransje. Baklårene er kraftig fortykket, leggene sterkt krummet slik at de kan foldes tett inntil lårene. Vingene er forholdsvis små og glassklare. Levevis. Larvene utvikler seg i kompost og annet råtnende plantemateriale, også i gjødsel. Disse fluene finnes nesten overalt der slikt materiale er tilgjengelig, og er ofte meget vanlige i kulturlandskap og hager. De besøker mange slags blomster. Hannene forsvarer revirer over blomster som hunnene besøker, og henger over disse på svirrende vinger. Under gunstige forhold kan de har to generasjoner hver sommer. Utbredelse. Slekten er utbredt i alle verdensdeler (bortsett fra Antarktis, der det ikke finnes noen høyere insekter), og i hele Norge. Dürrhennersdorf. Dürrhennersdorf (sorbisk: "Suche Hendrichecy") er en kommune i den sørvestlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 1 152 innbyggere (31. desember 2008) og er en del av forvaltningsfellesskapet Neusalza-Spremberg. Dürrhennersdorf ligger i sørvestlige delen av kretsen, og strekker seg inn i dalen til elven Großschweidnitzer Wasser. Kommunen befinner seg like nord for grensen til Tsjekkia. Kommunen ligger ca 6 km sør for Löbau i den nordlige randen av Lausitzer Bergland mellom Kuhberg (433,6 m), Seidelberg (424,7 m), Hutberg (422,5 m) og Hölleberg (347,1 m). Bundesstraße 96 og grensen til Tsjekkia befinner seg sør for kommunen. Dürrhennersdorf befinner seg langs bansestrekningen Ebersbach–Löbau, som er stengt med unntak av frakt og spesielle turer. Nordøst for kommunen begynner Höllengrund, en trang dal som elven Großschweidnitzer Wasser renner gjennom. Fra 1892 til 1945 gikk smalsporbanen Taubenheim–Dürrhennersdorf over Schönbach og Oppach til Spree. Dürrhennersdorf var en kommune i Kreis Löbau fra 1952 til 1990, og i Landkreis Löbau fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den vært en del av i Landkreis Löbau-Zittau, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Görlitz. Øyvind Angeltveit. Øyvind Angeltveit (født 11. november 1958 i Aslaksvikjo på Stord) er en norsk komiker, tekstforfatter og skuespiller. Angeltveit har vært med i en rekke revyer, spesielt på vestlandet og i Oslo, og han var med å etablere revygruppen Lompelandslaget. De siste årene har han vært fast i sommershowet Hvalsommer i Sandefjord. Angeltveit har også vært med i filmer og TV-program, i tillegg til å ha vært programleder i TV 2. Singapore under Sommer-OL 1960. Singapore under Sommer-OL 1960. Fem sportsutøvere fra Singapore deltok i tre sporter, seiling, skyting og vektløfting under Sommer-OL 1960 i Roma. Det var fjerde gangen som Singapore deltok i et OL, og de vant sin første olympiske medalje. De ble nummer 32 på medaljestatistikken med en sølvmedalje. Uruguay under Sommer-OL 1960. Uruguay under Sommer-OL 1960. Trettifire sportsutøvere fra Uruguay, deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. De vant ikke noen medaljer. Uruguay under Sommer-OL 1964. Uruguay under Sommer-OL 1964. Tjuetre sportsutøvere fra Uruguay deltok i fire sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Uruguay kom på delt 35. plass med en bronsemedalje. Libanon under Sommer-OL 1960. Libanon under Sommer-OL 1960. Nitten sportsutøvere fra Libanon deltok i seks sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Det var tredje gangen Libanon deltok i et sommer-OL, de boikottet lekene i Melbourne 1956 på grunn av Frankrike og Storbritannias rolle i Suezkrisen. De vant ikke noen medaljer Temnostoma. Treblomsterfluer (slekten "Temnostoma") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter 23 kjente arter, fire av dem er funnet i Norge. De er knyttet til skog. Disse fluene ligner mye på veps, ikke bare i utseende men også i atferd. Utseende. Store (de nordiske artene 12-18 mm) vepselignende blomsterfluer. De er kontrastrikt farget i gult og svart eller hvitt og svart. Hodet er stort og bredt, fasettøynene nakne. De møtes såvidt i pannen hos hannene, men er bredt skilte hos hunnene. Antennene sitter festet på et trekantet framspring i pannen Dette fremspringet er tett, lyst bestøvet. Antennene er ganske små og korte. Ansiktet er nesten flatt, tett bestøvet bortsett fra en blank, svart midtstripe. Thorax er svart, temmelig firkantet, litt lengre enn bred. Skuldrene og en smal tverrflekk ved hvert vingefeste er gule, ofte er det også et par gule flekker på sidene bak vingefestet, og en gul flekk ved roten av scutellum, som imidlertid er helt svart. Bakkroppen er langt oval, svart, fint hårete. Leddene 2-4 har gule eller hvite tverrstriper, hos noen arter er disse stripene doble og den lyse fargen dominerer. Beina er ganske lange, og kraftige, men ingen deler påfallende fortykkede. Frambeina er for det meste svarte, mellom- og bakbeina rødbrune. Vingene mer eller mindre mørke i den fremre, ytre delen. Levevis. Disse fluene finnes i løvskog. Larvene utvikler seg særlig i liggende, fuktige, råtne stokker av løvtrær som osp og bjørk, kanskje særlig på flomutsatte steder. De voksne fluene besøker gjerne blomster. De flyr i mai-august. Utbredelse. Slekten finnes i Holarktis og i Sørøst-Asia, mange av artene er nordlige. I Norge er de ikke vanlige, men de er funnet over det meste av landet. Libanon under Sommer-OL 1964. Libanon under Sommer-OL 1964. Fem sportsutøvere fra Libanon deltok under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Det var fjerde gangen Libanon deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Thailand under Sommer-OL 1960. Thailand under Sommer-OL 1960. Tjue sportsutøvere fra Thailand deltok i fire sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Thailand, som deltok for tredje gang i et OL, vant ikke noen medaljer. Thailand under Sommer-OL 1964. Thailand under Sommer-OL 1964. Elleve sportsutøvere fra Thailand deltok i to sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Thailand, som deltok for fjerde gang i et OL, vant ikke noen medaljer. VM i skiflyging 1985. Verdensmesterskapet i skiflyging 1985 ble arrangert i Planica, Jugoslavia fra 15. til 17. mars 1985. Mesterskapet skulle avvikles med tre omganger hver av de to konkurransedagene, der de to beste omgangene hver dag talte i sammendraget. Til tross for et ikke altfor godt vær, ble den første konkurransedagen avviklet som planlagt. På søndagen økte farten i ovarennet gjennom hele dagen. 1. omgang ble avbrutt, 2. omgang gikk som planlagt, mens 3. omgang ble avlyst. Dermed ble bare én omgang tellende, sammen med de to tellende omgangene fra lørdag. Bakken. Velikanka hadde K-punkt 185 meter, og hadde før VM bakkerekord på 176 meter, satt av prøvehopper Klaus Ostwald (DDR) under VM i skiflyging 1979. Under mesterskapet i 1985 ble bakkerekorden og verdensrekorden forbedret tre ganger, sist til 191 meter av Matti Nykänen (Finland). Kilder. 1985 San Marino under Sommer-OL 1960. San Marino under Sommer-OL 1960. Ti sportstutøvere fra San Marino deltok i tre sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Det var første gangen som San Marino deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Liste over stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag. Liste over stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag dekker alle som har representert Nord-Trøndelag på Stortinget siden 1814. Listen omfatter alle faste representanter og alle som møtte fast som vara for regjeringsmedlemmer eller avdøde representanter. Levanger og Trondheim, som var kjøpstedene i Trøndelag, utgjorde tidligere en egen bykrets, til forskjell fra landkretsene (fylkene), slik som det øvrige Nord-Trøndelag fylke. Ved stortingsvalget 1953 ble ordningen med bykretser avskaffet, og Trondheim og Levanger gikk inn i henholdsvis Sør- og Nord-Trøndelag fylker. 1883–1945. Bunnfargen angir partitilhørighet. Se kolonnen "Parti". Etter 1945. Bunnfargen angir partitilhørighet. Se kolonnen "Parti". Eksterne lenker. Nord-Trøndelag Cowboy. En cowboy er en amerikansk kveggjeter. Cowboyer passet på flokken av kveg fra hesteryggen og var ofte hjemmefra i lange perioder når kvegflokken skulle flyttes, for eksempel i forbindelse med auksjoner. Kveggjeternes storhetstid var mellom 1850 og 1880. Deretter overtok jernbanen kvegtransportene, og sammen med en massiv utryddelse av kveg på grunn av sykdom, ble mange av gjeterne arbeidsløse. Liknende ridende kvegdrivere og hestekarer har i Mexico blitt kalt "vaqueros" eller "charros", i Venezuela "llaneros", i Argentina og Uruguay "gauchos", i Peru "morochuco" og "piajenos", i Chile huasos og i Ecuador "chargas". Malta under Sommer-OL 1960. Malta under Sommer-OL 1960. Ti sportsutøvere fra Malta deltok under Sommer-OL 1960 i Roma. Det var fjerde gangen som Malta deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Monaco under Sommer-OL 1960. Monaco under Sommer-OL 1960. Elleve sportsutøvere, alle menn fra Monaco deltok under Sommer-OL 1960 i Roma. De startet i seks øvelser i tre grener og vant ingen medaljer. Stolpesko. "Stolpesko" er en roman skrevet av Bjørn Ingvaldsen i 1998. Sammen med "Landskap med gul Lada" (1995) og "Å sitere fra virkeligheten" (1996) er dette en av de 3 første bøkene han har skrevet. Handling. Hele fortellingen er basert på en dobbelhandling: Vennskapet mellom Bjørnar(hovedpersonen) og bestevennen hans Simon, og moren til Bjørnar. Pakistan under Sommer-OL 1960. Pakistan under Sommer-OL 1960. Sportsutøvere fra Pakistan deltok under Sommer-OL 1960 i Roma. Det var fjerde gangen som Pakistan deltok i et OL, de kom på 20. plass med en gull- og en bronsemedalje. Pakistan under Sommer-OL 1964. Pakistan under Sommer-OL 1964. Sportsutøvere fra Pakistan deltok under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Det var femte gangen som Pakistan deltok i et OL, de kom på 30. plass med en sølvmedalje. Bulgaria under Sommer-OL 1960. Bulgaria under Sommer-OL 1960. Nittisju sportsutøvere fra Bulgaria deltok i tolv sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Bulgaria kom på femtende plass med en gull-, tre sølv- og tre bronsemedaljer. Spania under Sommer-OL 1960. Spania under Sommer-OL 1960. 147 sportsutøvere, 136 menn og 11 kvinner fra Spania deltok 16 sporter under Sommer-OL 1960. Spania kom på 41. plass med en bronsemedalje. Schönbach (Sachsen). Schönbach er en kommune i den sørvestlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 1 296 innbyggere (31. desember 2008) og er en del av forvaltningsfellesskapet Neusalza-Spremberg. Schönbach ligger i den vestlige delen av kretsen, ca 10 km nordvest for Löbau i Lausitzer Bergland. Bundesstraße 96 og banestrekningen (Dresden)–Bischofswerda–Zittau forløper sør for kommunen. Fra 1892 til 1945 gikk smalsporbanen Taubenheim–Dürrhennersdorf fra Dürrhennersdorf over Schönbach og Oppach til Spree. Schönbach var en kommune i Kreis Löbau fra 1952 til 1990, og i Landkreis Löbau fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den vært en del av i Landkreis Löbau-Zittau, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Görlitz. Kjelkehockey under de paralympiske vinterlekene 2010. Kjelkehockey var en av øvelsene under Paralympiske vinterleker 2010. Trond Fevolden. Trond Fevolden (født 30. desember 1951 i Sør-Fron) er departementsråd i Kunnskapsdepartementet. Fevolden fullførte hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo i 1980. Han var gjesteforsker ved Stanford University i 1991-92. Fra 1988 til 1992 var han avdelingsdirektør ved Statsministerens kontor. I 1992 ble han utnevnt til departementsråd i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, som i 2002 ble fisjonert til Utdannings- og forskningsdepartementet og som i 2006 ble omdøpt til Kunnskapsdeprartementet. Sammen med Sølvi Lillejord har han utgitt boka "Kvalitetsarbeid i skolen" ISBN 9788215008097 Karin Kjølmoen. Karin Kjølmoen (født 8. februar 1946 i Steinkjer) er en norsk politiker (Ap). Hun var varaordfører i Inderøy 1983–1987, ordfører 1990–1995, statssekretær i Kommunal- og arbeidsdepartementet 1995–1996, og fast møtende vararepresentant på Stortinget fra Nord-Trøndelag (for Bjarne Håkon Hanssen) 2000–2001. Kjølmoen har hatt ulike jobber innenfor Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) i Nord-Trøndelag siden 1987, og har også vært saksbehandler i ASEA 1967–1980. Portugal under Sommer-OL 1960. Portugal under Sommer-OL 1960. Sekstiseks sportsutøver fra Portugal deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Portugal kom på delt 32. plass med en sølvmedalje. Seileren Mário Quina var Portugals flaggbærer under åpningsseremonien. Gossensass. Gossensass (tysk: Gossensaß, italiensk: Colle Isarco) er hovedsted for Brenner i distriktet Wipptal i Syd-Tirol. Byen ligger øverst i dalen mellom Brenner Sterzing og Val Fleres, på 1098 moh. I 1994 var innbyggertallet 1740, hvorav cirka 1150 var bosatt i sentrum. Gruvesamfunnet. Allerede for 4000 år siden var Gossensass et yndet hvile- og overnattingssted for folk som krysset Alpene. Den første beskrivelse av stedet skjedde i 1205, og da var området befolket av bønder og håndverkere. På 1400-tallet ble det funnet sølv og jernmalm (bly) i nabodistriktet Pflersch (Val di Fleres), noe som tiltrakk seg gruvearbeidere fra hele Europa. Gossensass fikk nå gjennom gruvedriften et økonomisk oppsving og nøt stor velstand. Det ble i 1510 reist et toetasjes kapell for gruvearbeidernes skyttshelgen St. Barbara, med en meget forseggjort krypt, bygget av Leonard Parish Kircher, med en altertavle malt av Matthias Stöberl i 1490, som måler 58,5 x 45 cm. Denne ble anlagt ved siden av soknekirken, viet til St. Georg. Soknekirken ble delvis revet i 1750 for å byge en ny kirke, tegnet av tyroler-arkitekten Franz de Paula Penz. Den nye Maria-kirken sto ferdig i 1769 med takfresker av Matthew Günther (1751) fra Augsburg. Mot slutten 1500-tallet begynte gruvene å bli tømt for malm, og mistet sin betydning, men de siste ble først nedlagt i 1918. Turismen. Inne i Pfarr-kirken i Gossensass. Tidlig på 1800-tallet ble det funnet varme kilder ved Brenner. Den største var Zacharias’ kilder. Dermed førte turismen til nytt økonomisk oppsving, og Gossensass fikk fasjonable hoteller som Grand Hotel og The Palace Hotel Gröbner. Virkelig fart i turismen skjedde etter at Gossensass fikk sin jernbanestasjon i 1867. Den mest prominente av gjestene var dikteren Henrik Ibsen. Gjennom flere somre tok opphold her, og bodde alltid hos Gröbner. Hotellet brente ned til grunnen da det i 1945 skjedde en eksplosjon i et amerikansk ammunisjonsllager like ved. Bare noen få papirer og gjenstander ble reddet, men i 2004, etter nesten 40 år, gjenoppsto Palace Hotel på samme sted, og flere kurbad og spahotell er under oppførelse. I perioden 1938-1942 og 1945 ble de såkalte Vallo Apinos festningsverk bygd, og det er fremdeles et brakkekompeks bevart i byens sentrum. Langs veien som går i retning nordover mot Brenner ligger dessuten militærforlegningen Shrine. Like i syd er byen Ried (tysk: Strassberg). I umiddelbar nærhet av Gossensass ligger skianlegget Ladurnes. Hoppbakken Hühnerspiel Gossensaß ble imidlertid stengt i 1991. Toponym. Det tyske stedsnavn Gossensaß er sammensatt av ordene Götzen (= tjener) og Saß (= sete). Stedsnavnet har også vært forklart som Gotensitz, men koplingen til goterne gir ingen mening, da det aldri er påvist noen slik bosetning i området. Vektårsavgift. Vektårsavgift er en særavgift til statskassen. Vektårsavgiften består av en vektgradert årsavgift og en miljødifferensiert årsavgift. Avgiften gjelder alle kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt på 7 500 kg og over. Kjøretøy under 7 500 kg er omfattet av årsavgift for motorvogn. I 2010 var statens inntekter fra vektårsavgiften 334 mill. kroner. Vektgradert årsavgift. Den vektgraderte årsavgiften er gradert etter kjøretøyets totalvekt, fjæringssystem og antall aksler. Denne graderingen er utformet slik at det tas hensyn til veislitasje. Miljødifferensiert årsavgift. Den miljødifferensierte årsavgiften graderes ut fra vekt og utslippskrav kjøretøyene oppfyller. Utslippskravene følger kjøretøyforskriftens EURO-klassifisering, som stiller krav til maksimalt utslipp av bl.a. nitrogendioksider (NOX)og partikler. Oppach. a> i sørøstlig retning Richtung mot Oppach Oppach er en kommune i den sørvestlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 2 970 innbyggere (31. desember 2008) og er en del av forvaltningsfellesskapet Oppach-Beiersdorf. Oppach ligger i den vestlige delen av kretsen, og grenser mot Landkreis Bautzen i vest og nord. I nord grenser den mot Beiersdorf, og i øst grenser den til Neusalza-Spremberg. I sør grenser den direkte mot det nordlige Böhmen i Tsjekkia Bundesstraße 96 og Bundesstraße 98 ligger i nærheten av Oppach. Kommunen består av de 7 distriktene Oppach, Fuchs, Eichen, Picka, Lindenberg, Hatsche, Hinterecke og Oberdorf. Oppach var en kommune i Kreis Löbau fra 1952 til 1990, og i Landkreis Löbau fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den vært en del av i Landkreis Löbau-Zittau, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Görlitz. Rabat (Malta). Rabat er en en landsby i Malta som er nabo til den gamle hovedstaden Mdina. Rabat var opprinnelig en del av den romerske byen "Melita" innenfor bymurene. Det var araberne som endret bymuren slik at en del ble liggende utenfor. Denne delen fikk da navnet "Rabat" som betyr forstad. Rabat ligger i det sentralt på øya Malta, 185 moh, på en utløper av Dingli platået. Mot nordvest grenser Rabat mot sin tvillingby Mdina. Rabat har store katakomber og ved St. Paul kirken er det en grotte hvor legenden sier at Paulus skal ha bodd i 3 måneder etter at han forliste ved Malta. Avskær. a> innviet i 1934 og bygget på samme sted hvor Sankt Petri kirke tidligere lå. Kirkegården er i dag det eneste gjenværende minne etter den gamle byen. Avskær (ave=grunn vik + skjær, svensk Avaskär) var en by i Christianopel Sogn, i Øster Herred i det Blekinge som var en del av Danmark. Varianter av bynavnet er Aghaskjær, Auskeer, Anskier, Ausker og Awascher. Historie. Avskær var i middelalderen en liten by, beliggende ca. 6 km fra den svenske grensen. Den omtales første gang 1350 i forbindelse med et brev om en arvetvist, som byens borgerne sendte til Lübeck. Brevet er forsynt med et segl, hvorpå det står: "Civitatis Avskær". Arkeologene vet at den har opprettholdt handelsforbindelser med hansabyene. Under en utgravning i 1976, fant man en del husrester, deler av et gatenett samt en kirkegård med et par hundre graver, som trolig stammer fra 1500-tallet. De døde er blitt begravet i sine hverdagsklær, og ifølge middelaldersk gravskikk er de fleste blitt plassert utstrakt på ryggen med hodet mot vest. En del av begravelsene er foregått ganske skjødesløst, som muligvis kunne indikere at de var krigsofre, kanskje fiendtlige soldater. Kun en eneste barnegrav ble registrert. Et annet interessant funn var en stenkjeller, som en gang hadde tilhørt et hus som var brent ned, og senere brukt som avfallsdepot. Andre funn var såkalte "bierhaner", som har tilhørt øltønner og muligvis stammer fra et skjenkested. Pga. beliggenheten ble Avskær rammet av flere trefninger og branner under de svensk-danske krigene. Den har vært lett å innta, da den trolig ikke har vært befestet. Byen eksisterte frem til 1600, da den sammen med Lykkeby mistet sine kjøpstadsprivilegier til fordel for den nyanlagte festningsby Christianopel. Forhandlinger i Avskær. I 1451 møttes den svenske kong Karl Knutsson (Bonde) og Danmarks konge Christian I i Avskær for blant annet å diskutere retten til Gulland. Paven sendte en kardinal til møtet for å øke presset på den danske og den svenske kongen. Formelt handlet forhandlingene om Karl Knutsson kunne kalle seg konge av Norge, til tross for at han ikke styrte landet. Kong Christian på sin side krevde at den avdøde unionskongen Christoffers morgengave til dronning Dorothea, som nå var gift med Christian, skulle innfris. Morgengaven besto av enten Värmland og Närke eller 15000 gylden. Møtet ble en fiasko, og i 1452 inntok Karl Knutsson Avskær. Fem år senere, i 1457, var Kalmarunionen gjenopprettet med Christian som konge. Under Den nordiske syvårskrig ble byen brent ned av svenskene (15. september 1563), og selv om den ble gjenoppbygget, var dens storhetstid over. Blant annet hadde havneforholdene blitt dårligere som følge av landforhøyningen. I 1598 ankom Sigismund Avskær med sin flåte, og dro deretter videre Kalmar få å hevde sin rett til den svenske tronen. Året etter besluttet Christian IV å anlegge en ny og bedre befestet by i nærheten (Christianopel), og Avskær forsvant dermed langsomt ut av historien. Avaskär er i dag en flat strandeng. Ute i vannet ligger øyer og skjær, en vik og bortenfor øyene den sydlige delen av Kalmarsund. Det finnes en fotballbane, noen få hus og et begravelseskapell. Hasdrubal Barca. Hadsrubal Barca (fødselsår ukjent, død 207 f.Kr.) var en kartagisk general, og var bror av Hannibal Barca og sønn av Hamilcar Barca. Hadsrubal ledet kartagere, spanjoler og gallere i Slaget ved Baecula, og ble drept av romerne under Slaget ved Metaurus. Etter samtidige nedtegnelser ble hodet hans slengt inn i leiren til Hannibal. Johan Støa (politiker). Johan Støa (født 20. februar 1913 i Verdal, død 24. september 1973) var en norsk arbeidsmann og politiker (Ap). Han var innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag 1965–1977. Steiner Kvalø møtte fast etter Støas død i 1973. Støa gikk framhaldsskole 1927–1928 og var gårdsarbeider i Verdal 1927–1935, skogs- og bygningsarbeider flere steder i Trøndelag 1935–1956, byggleder i Verdal 1959–1963, samt tiltakssekretær i Verdal 1963–1965. Han var medlem av Verdal kommunestyre 1947–1955, formannskapet 1955–1961, og var ordfører 1961–1965. Støa var også medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1961–1963 og fylkesutvalget 1963–1970. Nestformann i Nord-Trøndelag Arbeiderparti 1955–1957, fylkessekretær 1957–1959. Niedercunnersdorf. Niedercunnersdorf er en kommune i den sørvestlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 1 625 innbyggere (31. desember 2008) og er en del av forvaltningsfellesskapet Obercunnersdorf. Niedercunnersdorf ligger i den vestlige delen av kretsen, i dalen til elven Cunnersdorfer Wasser. Kommunen består av de 4 distriktene Niedercunnersdorf, Ottenhain, Neucunnersdorf og Sonneberg. Niedercunnersdorf var en kommune i Kreis Löbau fra 1952 til 1990, og i Landkreis Löbau fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den vært en del av i Landkreis Löbau-Zittau, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Görlitz. Asbjørn Mathisen. Asbjørn Mathisen (født 17. oktober 1942) er en tidligere norsk embetsmann og politiker (Ap). Han var statssekretær for bistandssaker i Utenriksdepartementet 1992–1996. Mathisen var 1. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1969–1973, og møtte fast i en måned etter Johan Støas død om høsten 1973. Mathisen er utdannet sosialøkonom fra Universitetet i Oslo. Han var vært ansatt ved Universitetet i Trondheim, som økonomikonsulent i Trondheim kommune, og NORAD-medarbeider i Tanzania. Kontorsjef ved Nord-Trøndelag Distriktshøgskole 1980–1983, hvor han er styremedlem fra 1997. Han har også vært rådmann i Steinkjer kommune, og var administrerende direktør i Statskog inntil 2005. Thomas Jacobsen (kjelkehockeyspiller). Thomas Jacobsen (født 4. november 1987) er en norsk kjelkehockeyspiller. Han spiller for Oslo Kjelkehockeyklubb og er kaptein på det Norske Kjelkehockeylandslaget. Jacobsen spilte tidligere innebandy, men ble hardt taklet bakfra i 2008, og ble lam fra livet og ned. Jacobsen debuterte på landslaget i oktober 2009, i en privatkamp mot Italia, der han også scoret et av Norges mål. Han deltok på det norske laget som vant bronse i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver, der Norge slo Canada 2-1 i bronsefinalen. I 2011 var han med og vant bronse ved EM i kjelkehockey. Han har, etter han ble skadet, etablert seg på et meget høyt nivå som kjelkehockeyspiller på det norske landslaget. Både nasjonalt og internasjonalt. Han har blitt kåret til banens beste spiller flere ganger og avgjort mange kamper under internasjonale turneringer. Gjennombruddet kom da han under en turnering i Japan avgjorde mot USA og ble kåret til banens beste spiller. Thomas Jacobsen er sponset av Reebok og har Reebok som sin personlige sponsor. Han har også signert en avtale med Ziplatti som han har som sin personlige sponsor. Den 1. desember 2011 ble han skadet på nytt, i en landskamp mot USA, og er foreløpig lammet fra halsen og ned. Sukkeravgift. Sukkeravgift er en særavgift til statskassen. Avgiften på sukker ble innført i 1981. Avgiften er først og fremst fiskalt begrunnet, men avgiften har også en helsemessig begrunnelse. Avgiftsplikten omfatter sukker (roe- og rørsukker) samt sirup og sukkeroppløsninger. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel. Det gis fritak for avgiften bl.a. for sukker som nyttes til ervervsmessig framstilling av varer. I 2011 var sukkeravgiften 6,94 kr/kg, mens den i 2012 er 7,05 kr/kg. I 2008 var statens inntekter fra sukkeravgiften 194 mill. kroner. Hurva-synagogen. Minneportalen som ble bygd på tomta til Hurva-synagogen i påvente av et vedtak om gjenoppbyggng. Hurva-synagogen nær ferdigstillelse i juli 2009. Hurva-synagogen var hovedsynagogen i Jerusalem på 1500-tallet, og kanskje tidligere. Den ble bygd nær ruinene av en tidligere synagoge tradisjonelt tillagt den rabbinske autoriteten Moses ben Nahman (Nahmanides, haRamban). Hurva-synagogen ble stengt av det daværende osmanske riket i 1589 etter muslimsk press. I 1700 ble eiendommen kjøpt av rabbi Yehuda Chasid og de par hundre tilhengerene hans. De begynte på nybyggingen av synagogen en del år senere, men kom i økonomisk uføre, og synagogen med sine 40 toráruller ble nedbrent av muslimske kreditorer i 1721 — derav navnet «hurva», som betyr "ødeleggelse" på hebraisk. Synagogen ble senere bygd opp igjen av askenasiske sionister på 1830-tallet og gjeninnvigd i 1864 som den mest profilerte synagogen i Jerusalem. Da synagogen ble erobret av Den arabiske legionen fra Jordan under slaget om Gamlebyen i Jerusalem i 1948, sprengde de den i lufta med dynamitt for å vise at de kontrollerte Det jødiske kvarteret. Etter at området igjen kom under israelsk kontroll i 1967 ble det lagt fram flere planer om hvordan gjenoppbyggingen skulle skje. Etter mange år med diskusjoner og debatt ble en minneportal byggd på stedet i 1977, som i seg selv ble et landemerke i det jødiske kvarteret. I 2000 vedtok den israelske regjeringen en plan om å gjenoppbygge synagogen i sin 1900-talls stil. Bygningen ble åpnet 15. mars 2010. Obercunnersdorf. Obercunnersdorf er en kommune i den sørvestlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 2 120 innbyggere (31. desember 2008) og er en del av forvaltningsfellesskapet Obercunnersdorf. Obercunnersdorf ligger i den vestlige delen av kretsen, i dalen til elven Cunnersdorfer Wasser, omkring 7 km sør for Löbau. Like sør for kommunen ligger det 583 meter høye fjellet Kottmar. Kommunen er et offisielt feriested som nordøst for Kottmar preges av mer enn 250 hus av spesielle typen "(Umgebindehaus)" som er karakteristisk for Oberlausitz. I 1999 ble den tidligere kommunen Kottmarsdorf innlemmet i Obercunnersdorf. Obercunnersdorf var en kommune i Kreis Löbau fra 1952 til 1990, og i Landkreis Löbau fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den vært en del av i Landkreis Löbau-Zittau, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Görlitz. Sjokolade- og sukkervareavgift. Sjokolade- og sukkervareavgift er en særavgift til statskassen. Avgiften på sjokolade- og sukkervarer ble innført i 1922. Avgiften er først og fremst fiskalt begrunnet, men avgiften har også en helsemessig begrunnelse. Avgiftsplikten omfatter sukkervarer, herunder hvit sjokolade, tyggegummi, karameller, pastiller, sukkertøy og drops. Avgiftsplikten omfatter også sjokolade og andre næringsmidler som inneholder kakao. Ulike typer kjeks som søte kjeks, småkaker, vafler og vaffelkjeks er avgiftspliktig når de enten er helt overtrukket (eventuelt unntatt bunnen) med sjokolade-, kakao- og/eller sukkerholdig masse, eller er delvis overtrukket og/eller har mellomlag av sjokolade-, kakao- eller sukkermasse, og hvor vekten av massen utgjør mer enn 50 % av kjeksens samlede vekt. Avgiftsplikten omfatter også drops, tyggegummi og andre godterier uten innhold av sukker. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel. Det gis fritak for avgiften bl.a. for varer som brukes som råstoff mv. ved framstilling av varer. I 2010 er sjokolade- og sukkervareavgiften 17,60 kroner per kg av varens avgiftspliktige vekt. I 2008 var statens inntekter fra sjokolade- og sukkervareavgiften 1 090 mill. kroner. Slaget ved Cynoscephalae. Slaget ved Cynoscephalae var det avgjørende slaget under andre makedonerkrig. Slaget sto ved Cynoscephalae i Thessalia i 197 f.Kr., der legionene til Titus Flaminus slo kong Filips makedonske falanks. Romerne lokket makedonerne ut i ulent tereng med å torturere landsbykvinner. Makedonerne ble rasende, en da de kom ut i det ulendte terenge ble falanksen brutt og romerne slaktet dem ned med sine gladiuser. Øystein Dørum. Øystein Dørum (født 1962) er en norsk økonom og markedskommentator. Han er sjefsøkonom ved DnB NOR Markets. Dørum studerte samfunnsøkonomi på Universitetet i Oslo fra 1982-1987. Han er en benyttet kommentator av media i temaer relatert til makro- og mikroøkonomiske forhold. Omregistreringsavgift. Omregisteringsavgift er en særavgift til statskassen. Omregisteringsavgiften ble innført i 1956 som en utbygging av den alminnelige omsetningsavgiften. Omregisteringsavgiften ble videreført ved overgangen fra omsetningsavgift til merverdiavgift i 1970. Det skal ikke betales merverdiavgift ved omsetning av kjøretøy som tidligere har vært registrert her i landet (brukte kjøretøy). Det skal i steden betales omregisteringsavgift ved omregistrering av slike kjøretøy. Avgiften er gradert etter vekt og alder og varierer i 2010 fra 626 kroner til 30 534 kroner. I 2008 var statens inntekter fra omregisteringsavgiften 2 119 mill. kroner. Harald Magnus Andreassen. Harald Magnus Andreassen (født 4. november 1956) er en norsk økonom. Han har vært sjeføkonom i First Securities AS siden 1999. Han er utdannet samfunnsøkonom (cand.oecon.) ved Økonomisk Institutt ved Universitetet i Oslo fra 1984. Han var konsulent i Den norske Bankforening 1984–1989, konsulent i Scenarier 2000 i 1986, konsulent og partner i ECON Senter for økonomisk analyse 1989–1994 samt sjeføkonom i Elcon Securities AS 1994–1999. Siden 1999 har han vært sjeføkonom i First Securities, som i 2012 ble en del av Swedbank Norge AS. Andreassen beskjeftiger seg med næringsøkonomi og makroøkonomiske spørsmål rundt aksje- og obligasjonsmarkeder. Han holder foredrag, og uttaler seg ofte til media om økonomiske spørsmål. Andreassen har hatt flere tillitsverv innen sitt felt, blant annet som formann i Nasjonaløkonomisk gruppe i Polyteknisk forening 1994–2007 og medlem av arbeidsutvalget i Polyteknisk forening 2001–2003. Han var også styremedlem i Studentsamskipnaden i Oslo 1982–1984, og er medlem av partiet Høyre. Mike Blabac. Mike Blabac (født 18. januar 1974) er en kjelkehockeyspiller fra USA. Han deltok i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver, der USA vant gull. De slo Japan 2-0 i finalen. Belgia under Sommer-OL 1960. Belgia under Sommer-OL 1960. 105 sportsutøvere fra Belgia, nittisju menn og åtte kvinner, deltok i seksten sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Belgia kom på 26. plass med to sølv- og to bronsemedaljer. Steven Cash. Steven «Steve» Cash (født 9. mai 1989) er en kjelkehockeyspiller fra USA. Han fikk kreft i sitt høyre kne som barn, og amputerte foten da han var tre år gammel. Han deltok i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver, der USA vant gull. De slo Japan 2-0 i finalen. Belgia under Sommer-OL 1952. Belgia under Sommer-OL 1952. 135 sportsutøvere fra Belgia, 130 menn og fem kvinner, deltok i seksten sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Belgia kom på 14. plass med to gull- og to sølvmedaljer. Årsavgift for motorvogn. Årsavgift for motorvogn er en særavgift til statskassen. Forløperen til dagens årsavgift ble innført i 1917 og var opprinnelig ment som et midlertidig tiltak for å skattlegge luksus. Årsavgiften er i dag først og fremst en fiskal avgift, dvs. en avgift som har som eneste formål å gi staten inntekter. Fra 2008 fikk årsavgiften også en miljøpolitisk begrunnelse ved at dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter fikk høyere årsavgift enn andre kjøretøy i avgiftgruppe 1. Differensieringen ble i første rekke innført for å redusere utslipp av partikler. Statens inntekter fra årsavgiften utgjør om lag 8,7 mrd. kroner i 2010. Taylor Chace. Taylor Chace (født 9. mai 1986) er en kjelkehockeyspiller fra USA. Han deltok i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver, der USA vant gull. De slo Japan 2-0 i finalen. Großschweidnitz. Großschweidnitz er en kommune i den sørvestlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 1 388 innbyggere (31. desember 2008) og er en del av forvaltningsfellesskapet Löbau. Großschweidnitz ligger i den vestlige delen av kretsen, i dalen til elven Cunnersdorfer Wasser, omkring 7 km sør for Löbau. Like sør for kommunen ligger det 583 meter høye fjellet Kottmar. Grunnlagt som en landsby i et skogsområde, strekker Großschweidnitz seg fra dalen til Großschweidnitzer Wasser, fra Höllengrund til munningen av elven Litte og til grensen mot Kleinschweidnitz. Kommunen er preget av grøntareal og mye skog, noen ganger med svært gamle trær. Området nordøstover fra Kleinschweidnitz har uregelmessig og spredt skog med spredt bebyggelse. Utypisk for Oberlausitz har ikke stedet hus med bindingsverk "(Umgebindehaus)", men en stor landsbyskole, svært mange villaer som bolighus og en vakker jernbane-viadukt fra århundreskiftet. Populær for fotturister er "Höllengrund", en legendarisk steinete dal med en fjellbekk og et ensomt «skogshus». Großschweidnitz var en kommune i Kreis Löbau fra 1952 til 1990, og i Landkreis Löbau fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den vært en del av i Landkreis Löbau-Zittau, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Görlitz. Sør-Korea under Sommer-OL 1960. Sør-Korea under Sommer-OL 1960. Trettiseks sportsutøvere fra Sør-Korea deltok i ni sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Sør-Korea vant ikke noen medaljer. Nederland under Sommer-OL 1960. Nederland under Sommer-OL 1960. 111 sportsutøvere, åttien menn og tretti kvinner fra Nederland deltok i tretten sporter. Nederland vant en sølv- og to bronsemedaljer og ble nummer 28 på medaljestatistikken. Sverige under Sommer-OL 1960. Sverige under Sommer-OL 1960. Sportsutøvere fra Sverige deltok i flere sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Sverige kom på 16. plass med en gull-, to sølv- og tre bronsemedaljer. William Grut var Sveriges flaggbærer under åpningsseremonien. Jimmy Connelly. Jimmy Connelly (født 27. oktober 1989) er en kjelkehockeyspiller fra USA. Han deltok både i Paralympiske vinterleker 2006 i Torino og i Paralympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Under lekene i 2010 vant USA gull. De slo Japan 2-0 i finalen. Bradley Emmerson. Bradley «Brad» Emmerson (født 16. desember 1985) er en kjelkehockeyspiller fra USA. Han deltok i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver, der USA vant gull. De slo Japan 2-0 i finalen. Mali under Sommer-OL 1964. Mali under Sommer-OL 1964. To sportsutøvere fra Mali deltok i under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Det var første gangen som Mali deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Nidarvoll skole. Nidarvoll skole er en offentlig barneskole som ligger på Nidarvoll i Trondheim. Historie. Skolen er den eldste i denne delen av Trondheim. Fram til 1969 var skolen en av de største i Trondheim. Dette året ble den nye Nardo skole åpnet, noe som gjorde at det ble færre elever som soknet til Nidarvoll skole. Joseph Howard. Joseph «Momo» Howard (født 22. mai 1966 i Boston i Massachusetts) er en kjelkehockeyspiller fra USA. Han deltok i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver, der USA vant gull. De slo Japan 2-0 i finalen. Hans første paralympiske vinterleker var i 1998, der USA kom på sjette plass. Her scoret Howard seks mål i én og samme kamp. Madagaskar under Sommer-OL 1964. Madagaskar under Sommer-OL 1964. Tre sportsutøvere fra Madagaskar deltok under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Det var første gangen Madagaskar deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Jakob Madssøn. Jakob Madssøn (død ca. 1568 i Valdres) var en dansk-norsk pedagog og geistlig. Jakob Madssøn var først rektor i Køge på Sjælland, men ble sendt til Bergen omkring 1546, etter at Geble Pederssøn hadde skrevet til biskop Peder Palladius og bedt om å få en dyktig pedagog. Geble Pederssøn hadde nemlig stiftet en latinskole i Bergen. Jakob Madssøn var en tid rektor i Bergen, før han ble utnevnt til sogneprest i Innvik i Nordfjord. Herfra vendte han siden tilbake til Danmark, men omkring 1555 kalte biskop Jon Guttormssøn i Stavanger ham tilbake til Norge for at han skulle bli rektor ved skolen i Stavanger. Omkring 1562 ble han utnevnt til sogneprest i Stavanger domkirke, og i 1565 til medhjelper hos den nye biskopen, den over 80 år gamle Jens Gregerssøn Riber. Biskopen var nemlig for gammel til å skjøtte embetet sitt skikkelig, og lensherre Erik Rosenkrantz på Bergenhus utnevnte derfor Jakob Madssøn til medhjelper og visitator i Stavanger stift. Han døde av pest omkring 1568 under en visitasreise i Valdres. Libya under Sommer-OL 1964. Libya under Sommer-OL 1964. Én sportsutøver fra Libya deltok under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Det var første gangen Libya deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Kamerun under Sommer-OL 1964. Kamerun under Sommer-OL 1964. Én sportsutøver fra Kamerun deltok under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Det var første gangen Kamerun deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Niger under Sommer-OL 1964. Niger under Sommer-OL 1964. Én sportsutøver fra Niger deltok under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Det var første gangen som Niger deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Tanganyika under Sommer-OL 1964. Tanganyika under Sommer-OL 1964. Fire sportsutøvere fra Tanganyika, alle menn, deltok i friidrett under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Det var første gang Tanganyika deltok i et OL. De vant ingen medaljer. Tsjad under Sommer-OL 1964. Tsjad under Sommer-OL 1964. To mannlige sportsutøvere fra Tsjad deltok i friidrett under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Det var første gangen som Tsjad deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Nord-Rhodesia under Sommer-OL 1964. Nord-Rhodesia under Sommer-OL 1964. Tolv sportsutøvere fra Nord-Rhodesia (nåværende Zambia) deltok i fem sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Det var første gangen som Nord-Rhodesia deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Lykkeby. Lykkeby (Lyckeby, Lyckå) var en dansk middelalderby i Øster Herred i Blekinge. Historie. Byen nevnes første gang i 1449. I 1507 ble Blekinge herjet av svenskene, og Lykkeby med slottet ble plyndret og brent. I 1564 under Den nordiske syvårskrig brant byen igjen ned. I år 1600 mistet Lykkeby sine køpstadsprivilegier, fordi Christian IV ville styrke den nyanlagte festningsbyen Christianopel. I 1601 befalte kongen at Lykkeby slott skulle rives ned, og stenene brukes til å forsterke befestningen av Christianopel. Den årlige markedsdag ble også flyttet til den nye by. I 1636 beskrives byen som et magert fiskeleie. Etter Freden i Roskilde i 1658 gikk Lykkeby over til Sverige. I 1690 var fattigdommen så stor, at man ikke hadde råd til holde seg med en prest. I 1736 styrtet kirken sammen. Der hvor middelalderens by lå ligger i dag den svenske Lyckby, som nå mere eller mindre er vokst sammen med Karlskrona. Senegal under Sommer-OL 1964. Senegal under Sommer-OL 1964. Senegal deltok for første gang i et OL under Sommer-OL 1964 i Tokyo. De vant ikke noen medaljer. Nigeria under Sommer-OL 1964. Nigeria under Sommer-OL 1964. Nigeria, som deltok for fjerde gang i et OL, vant en bronsemedalje og kom på delt 35. plass på medaljestatistikken. Norge under Sommer-OL 1964. Norge under Sommer-OL 1964. Tjueseks sportsutøvere, 24 herrer og to damer fra Norge deltok i seks sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Norge vant ikke noen medaljer. Seileren Kronprins Harald av Norge var Norges flaggbærer under åpningsseremonien. Birgu. Birgu (eller Vittoriosa) er en by på nordkysten av øya Malta. Byen er en av de såkalte "Three Cities" som ligger ved "Grand Harbour". Geografi. Birgu ligger på en kjegleformet halvøy som stikker ut i Grand Harbour. I nordvest ligger "Kalkara Creek" og i sydøst "Dockyard Creek". På landsiden grenser byen mot Cospicua som er en av de andre av "Three Cities" og Kalkara. Ytterst på halvøyen ligger det engang for Malteserordenen så viktige "Fort St. Angelo" og på den andre siden av "Grand Harbour" ligger Maltas nåværende hovedstad Valletta. Birgu har snaut 3000 innbyggere på sitt 0,5 km² areal. Historie. I tidlig middelalder var Birgu en liten fiskerlandsby. Dominikanere bygget i 1528 kirke har. Johanitterne lette etter en strategisk gunstig beliggende hovedstad for Malta, og i 1532 falt valget på Birgu. Byen etterfulgte da den gamle hovedstaden Mdina. Johanitterne gjorde Laurentius kirken til sin klosterkirke. De bygget et hospital og flere herberger. Ettersom de forventet invasjon av tyrkerne bygget de befestninger. I den store beleiringen av Malta i 1565 spilte Birgu og dets Fort St. Angelo en avgjørende rolle. For sin rolle i beleiringen fikk byen navnet "Citta Vittoriosa" (den seierrike byen), et navn som er i bruk også idag sammen med navnet Birgu. Johanitterne grunnla Valletta og i 1571 overtok Valletta som hovedstad. Birgu beholdt sin viktige forsvarsstrategiske posisjon. Millitæranleggene ble videreutviklet. Dockyard Creek ble havnen for ordenens flåte. Pave Gregor XIII gjorde i 1574, som en erstatning for hovedstadsfunksjonen, Birgu til residens for Maltas Inkvisitor. Dette varte til 1798. Lorenzo Gafà, som har tegnet mange kirker på Malta, fikk i 1681 oppdrag fra Johanitterne for nybygg av Laurentius kirken. Den stod ferdig i 1697. Malterserordenen tapte for Napoleon i 1798. Allerede i 1800 ble hans tropper fordrevet av britene som besatte Malta. De utvidet havnen i Birgu og bygget et viktig verft der. Dette ble under andre verdenskrig utsatt for bombing fra italienske og tyske fly, med store ødeleggelser også i boligområdene rundt. I 1979 forlot de siste britiske soldater Birgu, og idag er det et frihetsmonument utenfor Laurentius kirken. I Dockyard Creeek ble det i 2005 anlagt en lystbåthavn som har plass til over hundre lystbåter. Malaysia under Sommer-OL 1964. Malaysia under Sommer-OL 1964. Fem sportsutøvere fra Malaysia deltok i sykling under Sommer-OL 1964 i Tokyo. De vant ikke noen medaljer. Marokko under Sommer-OL 1964. Marokko under Sommer-OL 1964. Marokko deltok for andre gang i et OL under Sommer-OL 1964 i Tokyo. De vant ikke noen medaljer. Lawalde. Lawalde er en kommune i den sørvestlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 2 053 innbyggere (31. desember 2008) og er en del av forvaltningsfellesskapet Löbau. Lawalde ligger omkring 5 km sørvest for Löbau midt i det vernede landskapet Lausitzer Berland. Høyeste punkt er Hochstein (542 m) og Kötschauer Berg (467 m). Bundesstraße 178 går øst for kommunen. Gjennom stedet flyter "Laubaer Wasser" som er en side-elv til Litte. Den 1. mars 1994 ble de to tidligere kommunene Kleindehsa og Lauba innlemmet i Lawalde. Lawalde er første gang omtalt i 1290 av forpakteren Friedrich (Frisco) von Lewenwalde, som stedet er oppkalt etter. Kleindehsa omtales første gang i en handelsavtale fra 1242. Lawalde ble i mars 1998 tidelt den offisielle tittelen «statlig anerkjent turiststed». Lawalde var en kommune i Kreis Löbau fra 1952 til 1990, og i Landkreis Löbau fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den vært en del av i Landkreis Löbau-Zittau, og siden 1. august 2008 har den en del av Landkreis Görlitz. Liste over kriger Kuwait har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Kuwait har vært delaktig i. Referanser. Kuwait In utero. In utero (av "uterus" som betyr livmor) er et latinsk uttrykk for noe som befinner seg "i livmora". Mullah Akhtar Mohammad Osmani. Mullah Akhtar Mohammad Osmani (fødselsdato ukjent, drept 19. desember 2006) var en høytstående leder av terrorgruppen Taliban og sannsynligvis en nær medarbeider av Al Qaida-lederen Osama bin Laden og Taliban-toppen Mohammed Omar. Han ble regnet som en mulig etterfølger som leder av Talivan etter Mulla Omar. Hamid Karzai, presidenten i Afghanistan, omtalte en gang Osmani som en av de fire mest farlige Taliban-medlemmene som hadde tilholdssted i Afghanistan. Kort tid etter angrepene den 11. september 2001 hadde CIA-offiser Robert Grenier flere møter med Osmani får å tilby Taliban-kommandanten muligheten til å overgi Osama bin Laden til amerikanerne. I desember 2006 da han kjørte i en firehjulstrekker i Helmand-provinsen ble Osmani og to andre terrorister drept i et luftangrep fra United States Air Force etter at han hadde blitt oppsporet fly fra Royal Air Force som hadde overvåket satellittelefonen hans. Talsmenn for Taliban hadde i utgangspunktet benektet på det kraftigste at Osmani i det helt tatt var død. De hevdet i stedet at luftangrepet i stedet hadde drept en annen og laverestående Taliban-leder som het Abdul Zahir. Imidlertid ble det bekreftet flere dager senere at det virkelig var Osmani som var blitt drept i angrepet. Knut Larsen Høisen. a>, hvor Høs-Knut har lagd omrammingen rundt inngangsdøra Knut Larsen Høisen (født 1799, død 4. mai 1882 i Bardu), kjent som Høs-Knut eller bare Høsen, var en norsk møbelsnekker fra Os i Østerdalen. Foreldrene hans het Lars Knutsen Høisen og Ågot Bersvenndatter Breen. Faren var også en meget dyktig snekker og Knut gikk antagelig i lære hos ham. I 1818-1819 innreder de hovedbygningen på gården Holm sammen. Knut Høisen er særlig kjent for å ha laget mange skatoller, og professor Johan Meyer mente at det var Knut Høisen som innførte skatollet til Nord-Østerdalen rundt 1820. Han nummererte skatollene sine, og det høyeste nummeret som er kjent er 115. Han lagde også mange dør- og vindusomramminger, senger, kister og klokkeskap som fortsatt finnes i Nord-Østerdalen og Bardu-området. På Åshaugen i Vingelsåsen i Tolga holdt han på i to år og lagde omramminger på dører og vinduer, innvendig paneling og flere skatoll, skap og andre møbler. Han var også delaktig i innredningen av Tolga kirke og Os kirke, Os i Østerdalen. På sine eldre dager flyttet han til Bardu, der han bodde hos søsteren Olava og svogeren Jon Jonsen Hansel. Han fortsatte som snekker der til han døde i 1882. Rhodesia under Sommer-OL 1964. Rhodesia under Sommer-OL 1964. Sportsutøvere fra Rhodesia deltok under Sommer-OL 1964 i Tokyo. De vant ikke noen medaljer. Kongo under Sommer-OL 1964. Kongo under Sommer-OL 1964. Republikken Kongo deltok for første gang i et OL 1964 i Tokyo. De vant ikke noen medaljer. Mongolia under Sommer-OL 1964. Mongolia under Sommer-OL 1964. Tjueen sportsutøvere, sytten menn og fire kvinner fra Mongolia deltok under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Det var første gangen som Mongolia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Kambodsja under Sommer-OL 1964. Kambodsja under Sommer-OL 1964. Elleve sportsutøvere fra Kambodsja deltok under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Det var andre gangen Kambodsja deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Sigurd Erixon. Sigurd Emanuel Erixon, født 26 mars 1888, død 18 februari 1968, var svensk etnolog og kulturhistoriker. Erixon var den svenske etnologiens lederskikkelse i fagets oppbyggingsperiode, første halvdel av 1900-tallet. En hel generasjon av svenske etnologer hadde ham som lærer. Erixon ble amanuensis ved Nordiska museet i 1914. I 1925 ble han fil.lic. i Uppsala, og fil. hedersdoktor 1927. Erixon har utført et omfattende og grunnleggende arbeid for svensk etnologi, særlig innen emnene byggeskikk og samfunn. Han har skrevet en rekke viktige artikler, publisert bl.a. i Nordiska Museets årbok "Fataburen" og i tidsskriftene "Rig" og "Ymer". Erixon utførte et omfattende arbeid ved allmueavdelingen på Nordiska museet. Han arbeidet også atskillig for ulike svenske hembygdsmuseer, og han redigerte bokverket "Svenska kulturbilder" (1929ff) og var redaksjonssekretær for verket "Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder". På 1960-tallet gjennomgikk svensk etnologi det som Karl-Olov Arnstberg kaller et paradigmeskifte. Etter dette har Sigurd Erixon mer og mer forsvunnet fra pensumlistene i faget. Kalvehavebanen. Kalvehavebanen var en dansk privat jernbanestrekning mellom Vordingborg og Kalvehave. Brit Berggreen. Brit Berggren er en norsk etnolog og sakprosaforfatter som bl.a. har arbeidet mye med forskning på temaene kystkultur og kjønnsroller i norsk folkelig kultur. Hun er født 1940 i Horten. Hun har magistergrad i etnologi (kulturhistorie) fra Universitet i Oslo, og tok 1991 den filosofiske doktorgrad ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Idealmønstre og realmønstre – kryssing av kjønnsrollegrenser i norsk bondekultur ca. 1850 – 1920". Berggren har bl.a. vært ansatt som professor ved Universitetet i Bergen. VM i skiflyging 1988. Verdensmesterskapet i skiflyging 1988 ble arrangert i Oberstdorf, Vest-Tyskland fra 11. til 13. mars 1988. Kvalifiseringen fredag 11. mars måtte avlyses på grunn av vedvarende, kraftig snøvær. Snøværet fortsatte på lørdag, og juryen besluttet at den første konkurransedagen skulle avlyses, men at det skulle avvikles en treningsomgang. Snøfallet gjorde imidlertid sporet i tilløpet humpete, og treningsomgangen ble avlyst etter at noen prøvehoppere hadde hoppet. Lørdag kveld fikk organisasjonskomiteen for VM beskjed om at alle veiene i dalene rundt Oberstdorf, inkludert veien gjennom Birgsautal forbi skiflygingsbakken, måtte stenges på grunn av snøskredfaren. Man greide likevel å åpne veien fra Oberstdorf sentrum opp til skiflygingsbakken i løpet av natta. Søndag var været bedre, og man greide å gjennomføre både en kvalifiseringsomgang og tre konkurranseomganger, hvorav de to beste talte i mesterskapet. Verdensmester Ole Gunnar Fidjestøls to tellende hopp var på 178 og 181 meter. Bakken. Heini Klopfer-bakken hadde K-punkt 182 meter. Bakkerekorden var 185 meter, satt av Matti Nykänen (Finland) 17. mars 1984. Hoppet var verdensrekord da det ble gjort. Kilder. 1988 Cospicua. Cospicua (maltesisk:Ċittà Cospicua eller Bormla) er en by på nordkysten av øya Malta. Byen er den største av de såkalte "Three Cities" som ligger ved "Grand Harbour". Cospicua ligger mellom de to andre som er Birgu (eller Vittoriosa) og Isla (eller Senglea). Cospicua ligger innerst i "Dockyard Creek". Ika (språk). Ika ("ika", "bintucua"), også kjent som arhuaco, er et chibchansk språk som snakkes av omtrent 14 300 mennesker i Sierra Nevada de Santa Marta i det nordlige Colombia. Rundt 90 prosent av talerne er enspråklige. Oppdag Groruddalen! "Oppdag Groruddalen! En kulturhistorisk guide" er ei bok utgitt av Byantikvaren i Oslo. Boken ble finansiert av Groruddalssatsingen, og er skrevet av Gry Eliesen og Thomas Overvaag Lie fra Byantikvaren i Oslo, Lars Emil Hansen fra Oslo Museum, Bjørn Henry Syversen fra "Groruddalen historielag" og Jørn Linnerud fra bydel Grorud. Boka tar for seg Groruddalens historie og utvikling, samt kjente og mer ukjente severdigheter. Boka ble lansert av miljøvern- og utviklingsminister Erik Solheim den 17. mars 2010 på Veitvet senter. Veitvet er omtalt som den første komplette drabantbyen i Groruddalen, og valget av sted kom derav. Boka gikk gratis ut i posten til alle 63 ooo hustander i Groruddalen. Innhold. a> sett fra Kolsås i vest Boka er delt i fem kapittel som omtaler ulike geografiske områder i Groruddalen innenfor de fire bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner. Bokens har en form av oppslagsverk, med korte presise tekster fra de ulike områder og severdigheter. Mellom forord og første kapittel er det lagt til femten sider med historisk gjennomgang. Boken er utstyrt med et alfabetisk søkeregister. Bakgrunn. Boken er ment som et av flere tiltak i arbeidet med å bedre dalens omdømme og historieforståelse, men også ment å styrke den lokale stedsidentiteten. Rosenbach (Oberlausitz). Rosenbach er en kommune i den sørvestlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 1 681 innbyggere (31. desember 2008) og er en del av forvaltningsfellesskapet Löbau. Rosenbach ble opprettet den 1. januar 1994 gjennom en sammenslåing av de to tidligere kommunene Bischdorf og Herwigsdorf. Rosenbach ligger ca 5 km øst for Löbau i en høyde på mellom 237 og 350 meter over havet. Bundesstraße 6 og banestrekningen Görlitz–Dresden passerer nord for kommunen. Det høyeste punktet i kommunen er det 455 meter høye fjellet Rotstein. Kommunen er inndelt i de fire distriktene Bischdorf (sorbisk: "Biskopice"), Oberbischdorf, Steinberg og Herwigsdorf. Rosenbach var en kommune i Landkreis Löbau fra 1. januar til 1. august 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Landkreis Löbau-Zittau, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Görlitz. Uranienborg (museum). Uranienborg, Roald Amundsens vei 192, Oppegård kommune, er Roald Amundsens tidligere hjem. Etter ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06 plasserte han i 1908 noe av overskuddet i et eget hus. Ikke noe slott, men en romslig ungkarsvilla i sveitserstil ved Bunnefjorden. Roald Amundsen vokste opp i Uranienborgveien 9 bak Slottet i Kristiania og døpte det nyinnkjøpte huset for "Uranienborg". Uranienborg står slik Amundsen forlot det da han dro på sin siste ekspedisjon. Huset er i dag museum, og en omvisning i sveitservillaen gir et godt innblikk i hans liv. Museet holder åpent for publikum fra 15. mai til 15. september. Statuen i haven ble avduket i 1972 på 100-årsdagen for Roald Amundsens fødsel. "Uranien-" er en dansk avledning brukt i sammensatte navn, her etter navnet til den greske gudinne Urania. Den danske astronomen Tycho Brahe bygde i 1580 på øya Ven i Øresund et observatorium som han kalte Uranienborg. I overført betydning betyr det "god utsikt". Tim Jones. Tim Jones (født 16. desember 1987) er en kjelkehockeyspiller fra USA. Han deltok i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver, der USA vant gull. De slo Japan 2-0 i finalen. Nikko Landeros. Nikko Landeros (født 28. april 1989) er en kjelkehockeyspiller fra USA. Han deltok i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver, der USA vant gull. De slo Japan 2-0 i finalen. Taylor Lipsett. Taylor Lipsett (født 20. januar 1987) er en kjelkehockeyspiller fra USA. Han lider av osteogenesis imperfecta. Han deltok i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver, der USA vant gull. De slo Japan 2-0 i finalen. Abdul Latif Hakimi. Abdul Latif Hakimi også kjent under navnene Latif Hakimi eller Hakim Latifi, er en angivelig talsmann for Taliban-styrkene i Afghanistan. Han har flere ganger gitt ordrer om selvmordsangrep og utplassering av bomber som har drept og såret flere ISAF-soldater. Den 4. oktober 2005 ble Hakimi arrestert sammen med flere andre Taliban-kommandanter i den østlige provinsen Balochistan som ligger i Pakistan. Hakimi ble utlevert til Taliban den 18. mars 2007 sammen med fire andre medlemmer av gruppen i bytte mot at Taliban skulle utlevere den kidnappede italienske journalisten Daniele Mastrogiacomo. Daniele ble løslatt den 19. mars men hennes sjåfør Sayed Agha og hennes oversetter Adjmal Naqshbandi ble halshugget av islamistene den 8. april 2007 fordi Taliban hevdet at de var spioner som jobbet for USA. Dicyrtomidae. Dicyrtomidae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Utseende. Spretthaler av kulespretthale-typen. Kroppen er nesten kulerund og ofte ganske fargerik, rosa er en vanlig farge. Hodet er stort, antennene fire-leddete, omtrent så lange som kroppen, det fjerde leddet er mye kortere enn det tredje. Fasettøynene er nokså store til spretthaler å være, mørke på farge. Bakkroppen har en del lange, lyse hår. Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler, med flest arter i Sørøst-Asia. Bestikkregning. Navigatøren observerer sin posisjon klokken 0900 og med viten om kurs og fart kan navigatøren da plotte sin antatte posisjon klokken 0930 og klokken 1000 Bestikkregning er en klassisk metode innen sjøfart og luftfart som kan benyttes for å estimere et fartøys posisjon. Om man vet hvor langt og i hvilken retning man har forflyttet seg fra en kjent posisjon kan man beregne sin nåværende posisjon. De klassiske hjelpemidlene er en logg (hastighetsmåler), klokke og magnetisk kompass. Disse er alle belemret med unøyaktigheter. Loggen måler hastigheten gjennom vannet, men har ingen indikasjon for havstrømmer, de tidlige klokkene var unøyaktige i sjøgang og magnetkompasset kan påvirkes av misvisning, deviasjon og tilfeldig endring i deviasjon grunnet magnetisk last. En hadde heller ingen avlesning for avdrift grunnet vind. Med tabeller kunne en korrigere noe for feilene, men etter som tiden gikk fra sist sikre posisjon som ble oppnådd ved astronomisk navigasjon, ville avviket fra beregnet posisjon og til virkelig posisjon kunne bli betydelig. Ved tilgang på rimelig og svært presis satellittnavigasjon som det amerikanske GPS, er tradisjonell bestikkregning ikke lenger brukt av profesjonelle navigatører. Likevel er det vanlig at jordomseilere lærer seg stjernenavigasjon og har de nødvendige tabeller ombord som en reserveløsning dersom de elektroniske instrumentene faller ut. En moderne versjon av bestikkregning finner en i systemer basert på treghetsnavigasjon. Med bedre sensorer og datamaskiner har en her et automatisk bestikksystem som kan brukes med større nøyaktighet og over lengre tid. Treghetsnavigasjon benyttes derfor som reserve både til sjøss og av fly, særlig i polare strøk. I militær sammenheng er treghetsnavigasjon av interesse da et slikt system ikke kan forstyrres av fienden og en sender ikke noe navigasjonssignal som fienden kan oppfatte. Wakil Ahmed Muttawakil. Wakil Ahmed Muttawakil (født rundt 1971) var den siste kjente utenriksministeren i Taliban-regjeringen i det islamske emiratet Afghanistan. Før dette var han talsmann og sekretær for Mullah Mohammed Omar som er lederen for Taliban. Muttawakil sendte en utsending for å advare USA om planer om at Al-Qaida planlagte et angrep før 11. september 2001. Årsaken til at han valgte å advare USA om terrorangrepet skal ha vært at han skjønte at USA ville igangsette motangrep som ville utsette det trygge tilholdsstedet til gruppen i Afghanistan for fare. Etter at Nordalliansen som var ledsaget av amerikanske og britiske styrker styrtet Taliban-regimet så overgav Muttawakil seg etter to ukers forhandlinger til regjeringsstyrkene i Kandahar i begynnelsen av februar 2002. Han tilbrakte deretter noen år i fengsel og husarrest i Afghanistan før han løp til parlamentsvalg i 2005. Tone Klev Furnes. Tone Klev Furnes'", født 8. mars 1964 i Mandal er utdannet kunsthistoriker. Hun er kjent for sine kunsthistoriske bøker som handler om kunstnere som ble født og oppvokst i Mandal, blant dem er Amaldus Nilsen, Gustav Vigeland, Emanuel Vigeland, og Olaf Isachsen. Hun har spesialisert seg på sørlandets kunstnere av eldre tidsepoker. Tehreek-e-Nafaz-e-Shariat-e-Mohammadi. Tehreek-e-Nafaz-e-Shariat-e-Mohammadi (TNSM) betyr "Bevegelsen for Håndhevelse av islamsk lov" og er en militant gruppering med tilhold i Pakistan. Gruppen har som målsetting å håndheve de islamske sharia-lovene i Pakistan. Denne opprørsgruppen tok over mye av Swatdalen i 2007. Den ble grunnlagt av Sufi Mohammad i 1992 etter at han brøt med terrorgruppen Jamaat-e-Islami Organisasjon ble forbudt av daværende president Pervez Musharraf nesten med en gang gruppen ble grunnlagt. Organisasjonen er mest aktiv i områdene langs grensen mellom Pakistan og nabolandet Afghanistan. Spesielt aktive er de i Swatdalen og Malakand men også i Dargai og Chenagai. Gruppen støtter og samarbeider ofte med andre terrorgrupper som Taliban og Al-Qaida i nabolandet Afghanistan. Gruppen har flere ganger blitt beskrevet som «en av de farligste religiøse militante grupperingene» som holder til i Pakistan. Grunnleggeren deres Sufi Mohammad ble fengslet kort tid etter grunnleggelsen av TNSM. Arrestasjonen og fengslingen skjedde etter at han hadde sendt tusenvis av frivillige pakistanere til Afghanistan for å slåss mot de USA-ledene koalisjonsstyrkene. Da Mohammad ble satt i fengsel overtok Maulana Fazlullah – sønnens svigersønn – ledelsen av gruppen. Sufi Muhammed ble løslatt igjen i 2008 etter at han vedtatt at han ikke skulle gripe til voldelige midler mot myndighetene igjen. Som en del av gruppens hovedmål angående håndhevelsen av sharia-lovene så har gruppen gjentatte ganger bombet forskjellige jente-skoler og de har plassert bomber i butikker som blant annet selger filmer og musikk. Fazlullah har også brukt mange av sine radiosendinger for å oppfordre jenter som fremdeles går på skole om å ha hele kroppen dekket med hijab og aller helst burka. Gruppen har i en av sine akjsoner blant annet brukt store mengder dynamitt for å ødelegge ansiktet på en 23 fot høy kolossal statue av en sittende Buddha. Så sent som i januar 2009 hadde Tehreek-e-Nafaz-e-Shariat-e-Mohammadi etablert flere islamske domstoler som håndhever de strenge sharia-lovene og som sørger for at folk som våger å krenke islams strenge æreskodekser blir hardt straffet. Adam Page. Adam Page (født 10. mars 1992) er en kjelkehockeyspiller fra USA. Han deltok i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver, der USA vant gull. De slo Japan 2-0 i finalen. Baker Brun. Baker Brun, etablert i 1893, er en bakeribedrift i Bergen, startet av Ferdinand Brun. Bedriften drifter fjorten butikker, hvorav tolv er i Bergensområdet og to i Stavangerområdet (per mars 2010). Historie. Ferdinand Brun var sønn av Christhoper Brun, kolonialkjøpemann, barnebarn av stiftsprost Christen Brun og oldebarn av dikterbispen Johan Nordahl Brun. Ferdinand hadde gått læretid i bakerfaget hos Dietlef Martens, og hadde jobbet i bakerier i både datidens Kristiania, København, Hamburg, Leipzig og Dresden. I 1949 døde Ferdinand Brun, men han etterlot seg ingen livsarvinger. Bedriften ble lagt ut for salg, og Ingvald Bore og svigersønnen Johannes Alsaker (begge fra Stord), kjøpte bakeriet. Alsaker drev så bedriften videre under navnet Ferdinand Brun Eftf., sammen med sin svoger Johan Bore. Disse drev bakeriet frem til 1981, da to av Alsakers sønner, Gunnar Johan og Martin, tok over. Josh Pauls. Josh Pauls (født 31. desember 1992) er en kjelkehockeyspiller fra USA. Han deltok i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver, der USA vant gull. De slo Japan 2-0 i finalen. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1976 – 500 meter damer. 500 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1976 og ble avholdt på Olympia Eisstadion i Innsbruck, Østerrike den 6. februar 1976. RAK Petroleum. RAK Petroleum er et olje- og gasselskap i De forente arabiske emirater. RAK ble etablert i 2005, og petroleumsreservene er vesentlig i Ras Al-Khaimah Free Trade Zone. RAK besitter konsesjoner for leting og produksjon i Ras Al-Khaimah, Sharjah og Oman. Aksjene er notert med ticker (PCL), og eierne sitter vesentlig i UAE og Saudi Arabia. Hovedeier i DNO. Kjøp av DNO-aksjer fra Berge Gerdt Larsen og DNO i mars 2010 brakte beholdningen til RAK opp til 185,7 millioner aksjer i DNO, og de eier dermed 20,5255 prosent av de utestående aksjene i DNO. I april 2010 kjøpte de seg opp til 30 % eierandel. Alexi Salamone. Alexi Salamone (født 17. juni 1987) er en kjelkehockeyspiller fra USA. Han deltok i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver, der USA vant gull. De slo Japan 2-0 i finalen. Greg Shaw. Greg Shaw (født 28. februar 1990) er en kjelkehockeyspiller fra USA. Han deltok i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver, der USA vant gull. De slo Japan 2-0 i finalen. Hammock. "Hammock" er et musikkalbum utgitt av Trang Fødsel i 2007. Den første låten på albumet, «Hei, her er jeg», ble en stor hit det året. Bubba Torres. Bubba Torres (født 31. oktober 1991) er en kjelkehockeyspiller fra USA. Han deltok i de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver, der USA vant gull. De slo Japan 2-0 i finalen. Andrew Yohe. Andrew «Andy» Yohe (født 21. juli 1978) er en kjelkehockeyspiller fra USA. Han var lagkaptein ved de paralympiske vinterlekene 2010 i Vancouver, der USA vant gull. De slo Japan 2-0 i finalen. Hrtb. HRTB AS Arkitekter MNAL er et norsk arkitektfirma med hovedkontor i Oslo. Kontoret eies og drives i dag av tre partnere; Kjell Beite, Harald Lone og Ola Mowé, alle sivilarkitekter MNAL. Dagens HRTB AS ble etablert i 1998 og er en videreføring av arkitektkontoret Hultberg, Resen, Throne-Holst og Boguslawski, som ble etablert i 1960. Ketil Moe var partner i tiden 1993 – 2007. Michael Hallman. Michael «Mike» Hallman (født 19. april 1989) er en kjelkehockeyspiller fra USA. Han har to VM-medaljer for USA; gull fra VM i 2009 og sølv fra 2008. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1976 – 1000 meter damer. 1 000 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1976 og ble avholdt på Olympia Eisstadion i Innsbruck, Østerrike den 7. februar 1976. Lonnie Hannah. Lonnie Hannah (født 17. februar 1964) er en kjelkehockeyspiller fra USA. Han har én VM-medalje for USA; gull fra VM i 2009. Han har også medaljer fra to paralympiske vinterleker; gull fra 2002, og bronse fra 2006 i Torino, der USA vant bronse. Großhennersdorf. Großhennersdorf er en bydel i Herrnhut og tidligere kommune i den sørøstlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen hadde 1 681 innbyggere den 31. desember 2008 og var en del av forvaltningsfellesskapet Herrnhut. Großhennersdorf ble innlemmet i Herrnhut den 1. januar 2011. Großhennersdorf befinner seg mellom Löbau og Zittau langs Bundesstraße 178. Kommunen var inndelt i de fire distriktene Großhennersdorf, Neundorf auf dem Eigen, Schönbrunn og Euldorf. Großhennersdorf var en kommune i Kreis Löbau fra 1952 til 1990, og i Landkreis Löbau fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Landkreis Löbau-Zittau. Den 1. august 2008 ble den en del av Landkreis Görlitz. Berthelsdorf. Berthelsdorf er en kommune i den sørøstlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 1 702 innbyggere (31. desember 2008) og er en del av forvaltningsfellesskapet Herrnhut. Berthelsdorf befinner seg mellom Löbau og Zittau langs Bundesstraße 178. Kommunen er inndelt i de to distriktene Berthelsdorf O/L. og Rennersdorf. Rennersdorf er en tidligere selvstendig kommune, som ble innlemmet i Berthelsdorf den 1. mars 1994. Berthelsdorf var en kommune i Kreis Löbau fra 1952 til 1990, og i Landkreis Löbau fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Landkreis Löbau-Zittau, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Görlitz. UEFA-cupen 1996/97. UEFA-cupen 1996/97 ble vunnet av den tyske klubben FC Schalke 04 på straffesparkkonkurranse med 1–1 sammenlagt i finalekampene over den italienske klubben Internazionale. Dette var UEFA-cupens 26 sesong, og den første sesongen med innlagt kvalifiseringsrunder etter innledende runder. Turneringens toppscorer ble Maurizio Ganz fra Internazionale med åtte mål totalt. Kip St. Germaine. Francis «Kip» St. Germaine (født 3. april 1965) er en kjelkehockeyspiller fra USA. Han var tidligere på USAs landslag i kjelkehockey, og har deltatt i tre paralympiske leker for USA. Han har to OL-medaljer fra disse lekene, og han var også med og vant VM-gull i 2009. Han deltok allerede i det første VM som ble arrangert, i 1996. Senterkvinnene. Senterkvinnene er Senterpartiet sin kvinneorganisasjon. Måleinstrumentdirektivet. Måleinstrumentdirektivet (MID) er EU-direktiv 2004/22/EF som skal skape et felles marked og felles standard for måleinstrumenter i EU/EØS-området. Alle måleinstrumenter som blir godkjent i henhold til MID kan brukes i hele EU/EØS-området. Blodbadet i Rønneby. Inne i Helligkorskirken finnes en dør med merker etter økser og hellebarder som vitner om finske soldaters inntog i kirken hvor kvinner, barn og eldre hadde forskanset seg. Rønneby blodbad var en massakre som fant sted søndag den 4. september 1564 under Den nordiske syvårskrigen i byen Rønneby, vest i Blegind (svensk: Blekinge) i det som den gang var det østlige Danmark. Historie. På vei inn i Blekinge, ble de svenske soldatene som holdt seg bakerst i felttoget, tatt av blekingeboerne og klynget opp i trærne til skrekk og advarsel. Mektig irritert over disse henrettelsene befalte kong Erik XIV at mellom Lykkeby og Rønneby skulle alt slås ihjel og brennes. Svenske tropper ankom den 3. september till Rønneby og ga Rønnebyboerne to ganger mulighet for å kapitulere. Rønnebyboerne vegret seg dog i påvente av danske tropper et par mil vestover. Byen hadde ikke noen egentlige forsvarsverker, og det var derfor en lett sak for de svenske soldatene å forsere den palisade som var blitt satt opp som forsvar. Plyndringen kunne gå i gang, og over 2000 innbyggere ble hugget ned. Vannet i byens elv skal ha vært rødt som blod, og sivilbefolkningen ble stukket ned som ville svin. Byene Elleholm, Sølvesborg, Avskær og Lykkeby i Blekinge samt Åhus i Skåne, ble alle plyndret og ødelagt. Målet var å deportere den del av befolkningen som hadde overlevd plyndringene via Kalmar til Stockholm, for som den svenske kongen selv uttrykte det: ' Blodbadet ble senere i propagandamessig ærende brukt for dét det var av begge parter. Svenskene hadde interesse i å fremstille hendelsen som en stor seier med kong Erik XIV i spissen, mens danskene kunne bruke historien til å vise hvor brutale svenskene hadde vært, for på den måte å samle motstand i egne rekker. Eibau. Utsikt over Eibau med Beckenberg Eibau (sorbisk: "Jelow" og også "Jiwow") er en kommune i den sørlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 4 743 innbyggere (31. desember 2008). Eibau ligger i Oberlausitz og er omgitt av fjellene Kottmar, Beckenberg (409 m), Spitzberg og Lerchenberg. Fra Kottmar renner en av de tre kilde til elven Spree. Ettersom det høyeste punktet befinner seg her, regnes den som den hovedåren til elven. Eibau befinner seg mellom Zittau og Bautzen langs Bundesstraße 96, og er kjent for sitt bryggeri av svartøl. Kommunen er inndelt i de tre distrikter: Eibau og de to tidligere kommunene Walddorf og Neueibau. Walddorf ble innlemmet i Eibau i 1999. Eibau var en kommune i Kreis Löbau fra 1952 til 1990, og i Landkreis Löbau fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Landkreis Löbau-Zittau, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Görlitz. Amund Myrseth. Amund Myrseth (født 25. desember 1980) er en norsk fotballspiller som spiller for Fyllingsdalen. Myrseth har fra 1999 til 2011 spilt for Fyllingen, med unntak av halve 2010-sesongen hvor han spilte i Løv-Ham. Han kan spille både som back, midtstopper og midtbane. Etter at Fyllingen og Løv-Ham ble slått sammen til Fyllingsdalen fortsatte Myrseth i den nye klubben. Katiannidae. Katiannidae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler. UEFA-cupen 1997/98. UEFA-cupen 1997/98 ble vunnet av den italienske klubben Internazionale med 3–0 i finalekampen over den italienske klubben SS Lazio. Dette var UEFA-cupens 27 sesong, og den første sesongen med kun én finalekamp på nøytral bane etter en større omskiftning av kampformatet. Turneringens toppscorer ble Stéphane Guivarc'h fra AJ Auxerre med syv mål totalt. 1. divisjon fotball for herrer 2010. 1. divisjon fotball for herrer 2010 (også kalt Adeccoligaen 2010) startet 5. april 2010 og ble avsluttet 7. november 2010. Divisjonen var det nest høyeste nivået i norsk herrefotball. Ligaen bestod av 16 lag. Endringer i deltagerlag fra 2009 er at Haugesund, Hønefoss og Kongsvinger rykket opp til årets Tippeliga, og har blitt erstattet av Glimt, Fredrikstad og FK Lyn som rykket ned fra Tippeligaen i 2009. Dessuten rykket HamKam, Notodden, Stavanger og Skeid ned til 2. divisjon, mens Strømmen, Follo, Sandnes Ulf og Ranheim rykket opp til årets 1. divisjon fra 2. divisjon i 2009. Lagene. Alta Glimt Bryne Follo Fredrikstad FK Lyn Løv-Ham Mjøndalen Moss Nybergsund Ranheim Sandnes Ulf Sarpsborg 08 Sogndal Strømmen Tromsdalen Målscorere. a> ble toppskårer med sine 17 mål a> skårte 8 mål for Sarpsborg 08 Nedrykk og opprykk. De to beste i 1. divisjon, Sogndal og Sarpsborg 08 rykket direkte opp til Tippeligaen for 2011-sesongen. Nummer 3, 4 og 5 fra 1. divisjon, henholdsvis Fredrikstad, Løv-Ham og Ranheim, og nummer 14 fra Eliteserien, Hønefoss, spilte kvalifisering om den tredje og siste ledige plassen i Eliteserien. Fredrikstad vant kvalifiseringen og rykket dermed opp i Eliteserien. Opprinnelig skulle de fire siste lagene på tabellen rykke ned til 2. divisjon for 2011-sesongen. Lyn gikk konkurs, ble derfor suspendert fra serien og endte derfor på 16. og siste plass. Deretter fulgte Moss og Tromsdalen. Med en 13. plass skulle egentlig Sandnes Ulf rykket ned, men på grunn av at Follo på grunn av økonomiske problemer ikke søkte om lisens for 2011-sesongen beholdt Sandnes Ulf plassen, mens Follo rykket ned. Hainewalde. Hainewalde er en kommune i den sørøstlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 1 688 innbyggere (31. desember 2008) og er en del av Forvaltningsfellesskapet Großschönau-Hainewalde. Hainewalde ligger omkring 10 km vest for Zittau ved foten av Zittauer Gebirge og gjennomstrømmes ab elven Mandau. Kommunen befinner seg langs banestrekningen Zittau–Varnsdorf. Nord for kommunen går Bundesstraße 96 mellom Löbau og Zittau. Kommunen grenser mot Großschönau i sør, som igjen grenser mot Tsjekkia. Hainewalde var en kommune i Kreis Zittau fra 1952 til 1990, og i Landkreis Zittau fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Landkreis Löbau-Zittau, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Görlitz. Muhammad Mian Soomro. Muhammad Mian Soomro (født 19. august 1950) er en pakistansk politiker som har vært formann i Senatet i Pakistan siden 2003. Han var den sekstende statsministeren i Pakistan mellom 16. november 2007 og 25. mars 2008. Soomros offentlige tjenesterolle begynte med utnevnelsen som guvernør i Sindh den 25. mai 2000. Han ble valgt inn som senator den 23. februar 2003 og ble senere valgt til formann i Senatet den 12. mars 2003. Soomro ble utnevnt som midlertidig statsminister den 15. november 2007. Hans statsministerperiode ble avsluttet den 25. mars 2008 da Syed Yousaf Raza Gilani ble tatt i ed som ny statsminister. Maulana Fazlullah. Maulana Fazlullah er leder for organisasjonen Tehreek-e-Nafaz-e-Shariat-e-Mohammadi (TNSM) som er en militant gruppe som har tilholdssted i Pakistan. Fazullah er sønnen til svigersønn av organisasjonens grunnlegger Sufi Mohammad. Med støtte fra mer enn 4500 væpnede militante hadde Fazlullah ved slutten av oktober 2007 etablert en «parallell regjering» i over 50 landsbyer i Swat-dalen og han har etablert flere islamske domstoler som skal håndheve det strenge islamske sharia-lovverket. Fazlullah er sterkt imot moderne teknologi som for eksempel musikk, TV, datamaskiner, filmer og dans. Han motsetter seg også at befolkningen i Afghanistan og Pakistan får polio-vaksinasjon. Selv om TNSM sin grunnlegger og første leder Sufi Muhammed ble løslatt fra fengsel i 2008 så har han ikke forsøkt å tilrive seg Fazlullah sin ledelse i TNSM. Men han var med for å bistå i forhandlinger om en mulig våpenhvile mellom medlemmer av TNSM og den pakistanske hæren i februar 2009. Som en del av våpenhvilen ble myndighetene i Pakistan enige om å tillate de strenge sharia-lovene i Malakand-provinsen. Sufi Mohammad bin Alhazrat Hassan. Sufi Mohammad bin Alhazrat Hassan er grunnleggeren av terror-organisasjonen Tehreek-e-Nafaz-e-Shariat-e-Mohammadi (TNSM) som er en pakistansk militant organisasjon som ble bannlyst i Pakistan i 2002. Denne grupperingen har som et hovedmål å innføre sharia-lovene i Pakistan og Afghanistan. Sufi Mohammad ble fengslet for å sende tusenvis av frivillige til Afghanistan for å bekjempe Nordalliansen og den amerikansk-ledede invasjonen i 2001. Han ble imidlertid løslatt i 2008 etter at han hadde vedtatt at han ikke skulle bruke vold mer. Han er faren til svigerfaren til Maulana Fazlullah som overtok ledelsen av TNSM under mens Muhammed satt i fengsel. Sufi Mohammad deltok aktivt organisasjonen Jamaat-e-Islami på 1980-tallet. I 1992 forlot han denne gruppen for å danne TNSM. Domsprofet. Domsprofeter er en betegnelse som er brukt om de profeter som virket i Israel og Juda i tiden før bortførelsen (586 f.Kr.). De kalles domsprofeter på grunn av det store innslag av domsord i deres forkynnelse. De fremste domsprofeter i Juda var Amos, Hoseas og Mika og i Israel Jesaia og Jeremia. De forkynte ikke lenger som enkelte av sine forgjengere, uforbeholdent lykke og fremgang for sitt land og sitt folk, men på bakgrunn av sine anklager om sosial urett og frafall fra Israels Gud forkynte de straff over sitt eget folk. Andre religioner. Betegnelsen blir i faglitteraturen også brukt om profeter i andre religioner, f.eks. Muhammad. Großschönau (Sachsen). Großschönau er en kommune i den sørøstlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 6 200 innbyggere (31. desember 2008) og er sete for Forvaltningsfellesskapet Großschönau-Hainewalde. Stedet ble grunnlagt på en eng "(Aue)" og stedsnavnet betyr «den store, skjønne eng» "(Große schöne Aue)". Großschönau ligger langs grensen mot Tsjekkia i dalen til elven Mandau, hvor elven Lausur munner ut. Høyeste fjell er det 317,5 meter høye Hutberg. Kommunen grenser mot Hainewalde i nord. I 1867 ble kommunen Neuschönau innlemmet i Großschönau. En ny kommunesammenslåing fant sted den 1. januar 2003, da kommunen Waltersdorf med stedene Herrenwalde og Saalendorf ble innlemmet i Großschönau. Großschönau var en kommune i Kreis Zittau fra 1952 til 1990, og i Landkreis Zittau fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Landkreis Löbau-Zittau, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Görlitz. Amagerbanen. Amagerbanen var en dansk privat jernbanestrekning mellom Amagerbro og Dragør. Banen ble åpnet 17. juli 1907, persontrafikken ble nedlagt 9. september 1947. På grunn av utvidelsen av lufthavnen ble strekningen mellom Kastrup og Dragør nedlagt 1. april 1957, og 30. september 1974 ble all godstrafikk nedlagt. Københavns metros linje 2 følger i sin siste etappe stort sett samme trasé. KWh/h. kWh/h, eller mer vanlig MWh/h, kan oppfattes som en anomali, men er en betegnelse som benyttes av kraftprodusenter for å beskrive produsert elektrisk energi per time, eller «timeeffekt». Tilsvarende vil kilowatt (kW) uttrykke produsert energi per sekund, eller «sekundeffekt». En grafisk framstilling av effekten (øyeblikksproduksjonen) til et kraftverk vil ha meget raske variasjoner og vil være vanskelig å lese. På en tilsvarende graf over MWh/h vil en enklere kunne se at effektbehovet øker sterkt i morgentimene for deretter å gå noe ned ut over dagen frem mot en ny topp mot ettermiddagen. Harold Walter Bailey. Harold Walter Bailey (født 16. desember 1899 i Devizes i Wiltshire i England, død 11. januar 1996) var en engelsk orientalist. Bailey vokste opp på en gård i Vest-Australia, uten å få noen formell utdannelse. Likevel lærte han seg en rekke språk på egen hånd. I 1921 begynte han å studere klassiske fag ved universitetet i Western Australia. Etter å ha fullført en "Master's degree" i 1927, fikk han et stipend for å fortsette studiene ved universitetet i Oxford. Han avsluttet studiene i 1929 og ble utnevnt til dosent ved London School of Oriental Studies. I 1937 fikk han en lærestol i sanskrit ved Queens College i Cambridge. Han gikk av i 1967. Bailey ble regnet som en av 1900-tallets fremste orientalister, og var verdens ledende ekspert på khotanesisk, middelalderspråket som ble brukt i kongeriket Khotan i kinesisk Turkestan. Oybin. Oybin er en kommune i den sørøstlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 1 549 innbyggere (31. desember 2008) og er en del av Forvaltningsfellesskapet Olbersdorf. Oybin ligger langs grensen mot Tsjekkia i dalen til elven Mandau, hvor elven Lausur munner ut. Høyeste fjell er det 317,5 meter høye Hutberg. Kommunen grenser mot Hainewalde i nord. Stedet er endestasjonen for den dampdrevne smalsporbanen Zittau og ligger ved foten av fjellet Oybin i en dal i Zittauer Gebirge. Kommunen har fire distrikter. Lückendorf ligger som et enslig distrikt på sørsiden av fjellene. Omkringliggende fjell er Hochwald som med sine 749 meter er det høyeste fjellet i Zittauer Gebirge, Töpfer, Ameisenberg, Brandhöhe og Scharfenstein. Oybin var en kommune i Kreis Zittau fra 1952 til 1990, og i Landkreis Zittau fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Landkreis Löbau-Zittau, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Görlitz. Vasilij Abajev. Vasilij Ivanovitsj Abajev (ossetisk Абайты Васо, russisk "Василий Иванович Абаев", født 15. desember 1900 i Kobi, dengang i Russland, nå i Georgia, død 18. mars 2001) var en etnisk ossetisk sovjetisk språkforsker som studerte ossetisk og andre iranske språk. Abajev var elev ved gymnaset i Tiblisi fra 1910 til 1918 og gikk ut av universitetet i Leningrad i 1925. Han studerte iranistikk under Friedman, og kom i likhet med mange andre unge språkforskere under innflytelse av Nikolaj Marr. I 1928 sluttet han seg til Marrs jafetiske institutt. Etter Marrs død konsentrerte han seg om iranske studier og feltarbeider i Ossetia. I 1945 flyttet han tilbake til Leningrad, hvor han offentliggjorde et arbeid om Nart-sagaene, samt en ordbok og en grammatikk over ossetisk. Da Stalin fordømte Marrs språkvitenskapelige teorier ble det jafetiske instituttet utrensket, men Abajev gikk klar. Fra 1950-årene var Abajev anerkjent som verdens ledende autoritet når det gjaldt skytisk og sarmatisk språkforskning. Sammen med sin venn Georges Dumézil viste han sammenhengen mellom skytisk og moderne ossetisk. Han påviste også enkelte påfallende likheter mellom ossetisk og keltisk mytologi. Hans hovedverk, en etymologisk ordbok for ossetisk, ble utgitt i fire bind mellom 1959 og 1989. Holger Pedersen. Holger Pedersen (født 7. april 1867 i Gelballe ved Kolding i Danmark, død 25. oktober 1953 i København) var en dansk språkforsker. Liv. Holger Pedersen ble student i 1885 og tok skoleembetseksamen i 1890. Han begynte tidlig med omfattende språkstudier, og interesserte seg særlig for sammenlignende språkvitenskap. I årene 1892–1896 oppholdt han seg i utlandet, ved tyske universiteter, i Øst-Europa og i Irland, før han i 1897 ble "dr. philos." med en avhandling om «Aspirationen i Irsk». I 1900 ble han dosent i sammenlignende språkvitenskap ved Københavns Universitet. Han ble ekstraordinær professor i 1903 og ordinær professor i 1914, og var universitetets rektor 1926–1927. Arbeid. Pedersens fagområde var den sammenlignende indoeuropeiske språkvitenskapen. Han konsentrerte seg særlig om slavisk, keltisk, hettittisk, lykisk, armensk, tokarisk og albansk. Han utga en "Vergleichende Grammatik der keltischen Sprachen" («Sammenlignende grammatikk over de keltiske språkene»), som fremdeles regnes som et referanseverk innenfor sammenlignende keltisk språkvitenskap. Hans "Hittitisch und die anderen indoeuropäischen Sprachen" («Hettittisk og de andre indoeuropeiske språkene») var av stor betydning for studiet av hettittisk, og hans "Tocharisch vom Gesichtspunkt der indoeuropäischen Sprachvergleichung" («Tokarisk med utgangspunkt i den sammenlignende indoeuropeiske språkforskningen») var viktig for studiet av tokarisk. Pedersen er også kjent for Pedersens lov, et aksentskifte som forekommer i de baltiske og slaviske språkene. Han formulerte dessuten ruki-loven, et viktig lydskifte i de indo-iranske, baltiske og slaviske språkene. To av hans teorier har fått mye oppmerksomhet i de siste årene, nemlig glottalteorien og nostratteorien. Thomas Madsen-Mygdal. Thomas Madsen-Mygdal (født 24. desember 1876 død 23. februar 1943) var statsminister i Danmark fra 14. desember 1926 til 30. april 1929. Bakgrunn. Thomas Madsen-Mygdal var sønn av en radikal politiker, landstingsmannen N.P. Madsen-Mygdal. Han var utdannet som skolelærer i 1896, gikk på landbruksskole 1899–1900 og ble agronom i 1902. Fra 1908 til 1920 var han rektor ved Dalum Landbrugsskole utenfor Odense. Han var med i styret av en lang rekke landbruksorganisasjoner. I 1918 ble han formann i De Danske Landboforeninger og i 1919 ble han president i Landbruksrådet. Landbruksrådet hadde blitt opprettet på Madsen-Mygdals initiativ året før. Denne post innehadde han fram til 1933. Politisk karriere. Han var fram til Første Verdenskrig aktiv innenfor Det Radikale Venstre, men gikk i sinne over innenriksminister Ove Rodes næringspolitikk over til Venstre. Han var tilhenger av en liberalistisk politikk, hvor hovedmålet måtte være å fremme nasjonens hovednæring, nemlig landbruket. Han var landbruksminister 1920 til 1924 i Niels Neergaards regjering og medlem av Landstinget 1920-25. Thomas Madsen-Mygdal er i ettertiden mest kjent for at ha ytret de bevingede ord «Lad falde hvad ej kan stå», som oppsummerte hans liberalistiske innstilling. Ved folketingsvalget i 1926 fikk Venstre sammen med Det Konservative Folkeparti flertall i Folketinget, og Madsen-Mygdal dannet en Venstre-mindretallsregjering. Politikken var basert på sosiale nedskjæringer, og regjeringen ble i stor grad lagt for hat av opposisjonen. De Konservative var misfornøyde med skyggetilværelsen som støtteparti og var også imot regjeringens forsvarspolitisk, og i 1929 bragte de regjeringen i mindretall ved å unnlate å stemme for en ny finanslov. Etter det påfølgende folketingsvalget begynte en lang sosialdemokratisk-radikal regjeringsperiode. Landbrukets dominerende posisjon i dansk næringsliv nærmet seg slutten, og Madsen-Mygdal oppnådde ikke en like stor politisk innflytelse senere. Under 2. verdenskrig ble Madsen-Mygdal mer og mer bekymret for situasjonen. Han fryktet Sovjetunionen og kommunistiske tilstander i Danmark. Derfor gikk han av under Venstres landsmøte i 1941, der han ga uttrykk for en velvillig innstilling til Tyskland. Han var Storkorsridder av Dannebrogordenen. Han giftet seg 15. november 1907 med Marie M.-M. My Elusive Dreams. «My Elusive Dreams» er en amerikansk country and westernsang med melodi og tekst av Billy Sherill og Curly Putman. Sangen lå som nummer én på den amerikanske countrylisten og som nummer 89 på poplisten med David Houston og Tammy Wynette i 1967. Tidligere samme år tok Putman selv sin utførelse til nummer 41 på countrylisten og nummer 134 på poplisten. Andre listeplasserte versjoner. I 1970 tok Bobby Vinton sin versjon av «My Elusive Dreams» (som også var tittelen på hans album med samme navn) til nummer 27 på countrylisten og nummer 46 på poplisten. I 1975 tok Charlie Rich sangen igjen på country- og poplistene. Denne gangen lå den som nummer 3 på countrylisten og som nummer 49 på poplisten. Norske versjoner. Fredrik Friis og Lillian Askeland har skrevet en norsk tekst. Friis' versjon bærer tittelen er «Drømmer av gull». Askelands versjon heter «En flyktig drøm». Jean Calas. Jean Calas (1698 – 10. mars 1762) var en handelsmann i Toulouse i Frankrike som er kjent for å ha blitt offer for en fordomsfull rettssak hvor han ble dømt og drept for å være protestant. I Frankrike er han et symbol på kristen religiøs intoleranse, sammen med Jean-François de la Barre og Pierre-Paul Sirven. Saken ble gjort kjent ved at den verdensberømte forfatteren Voltaire protesterte mot dommen. Calas var sammen med sin hustru protestant. Frankrike var på den tid hovedsakelig et katolsk land og katolisisme var statsreligion. Mens den harde undertrykkelsen av protestantisme som var blitt igangsatt av kong Ludvig XIV hadde i stor grad gått over, ble protestanter i beste fall tolerert. En av Calas’ sønner, Louis, hadde konvertert til katolisismen i 1756, men den 13. oktober-14. oktober 1761 ble Marc-Antoine, en annen av Calas’ sønner, funnet død på gulvet i familiens hjem. Ondsinnet rykter ville ha det til at Jean Calas hadde drept sin egen sønn for at også han hadde konvertert til katolisismen. Familien ble arrestert, og hevdet først at Marc-Antoine hadde blitt drept av en morder. Etter press erklærte de deretter at de hadde funnet Marc-Antoine død ved at han hadde hengt seg selv, men ettersom selvmord var den gang betraktet som en skjendig forbrytelse i seg selv, og at døde kropper av selvmordere ble besudlet og gitt en forsmedelig begravelse, hadde de arrangert det slik at sønnens selvmord ble seende ut som mord. Det ble aldri undersøkt om Marc-Antoine faktisk hadde konvertert eller ikke. Han ble erklært som martyr og gravlagt i henhold til katolske ritualer. Hans kiste ble eskortert av 40 prester i midten av en stor forsamling. Den 9. mars 1762 ble Jean Calas funnet skyldig av domstol i Toulouse av typen "parlement", uten han var gitt en forsvarer. Den ulykkelige Calas ble dømt til døden ved offentlig radbrekking med et torturhjul, den tradisjonelle straffen til kjettere. Han ble utspurt mens han ble torturert i lengre tid på hjulet, men holdt standhaftig fast på at han var uskyldig, deretter kvalt og begravd to timer senere. Pierre Calas, en annen sønn av den drepte ble dømt til landflyktighet, de to døtrene ble sendt til et kloster, og familiens midler ble konfiskert. Pierre Calas dro til Genève hvor han fikk møte Voltaire. Forfatteren fikk sammen med en gruppe venner satt i gang en kampanje mot dommen. I denne sammenhengen utga Voltaire i 1763 "Traité sur la tolérance" ("Avhandling om toleransen"). Han klarte også å tvinge domstolen i Toulouse til å utgi saksdokumentene, og sendte selv ut dokumenterte flygeblader om familien Familien fikk en samtale med Ludvig XV i Versailles. Politisjef David de Beaudrigue, som i stor grad hadde bidratt til å føre falske anklager mot Calas, ble avsatt. Først i 1765 greide Voltaire å få saken gjennomgått på nytt ved et råd av 80 dommere og kongens råd hvor Calas og hans familie ble endelig tatt til nåde og den tidligere dommen omgjort. Kongen begunstiget familien med en pensjon på 36 000 "livres" (pund). Voltaire var den første franske forfatter som engasjerte seg offentlig i en rettsdom. Allerede i 1762 kjempet Voltaire for en annen protestantisk familie, Sirven, som ble beskyldt for å ha druknet sin datter som hadde vært i et katolsk kloster. Også denne familien var uskyldig. Roskilde-festivalen 2010. Roskilde-festivalen 2010 er en festival som skal avholdes fra den 1. til den 4. juli, med oppvarming fra den 26. juni. Astoria-scenen ble fjernet i forkant av festivalen i 2010. Dongxiang (Linxia). Dongxiang (kinesisk: 东乡族自治县;pinyin: "Dōngxiāngzú Zìzhìxiàn") er autonomt fylke for minoritetsfolket dongxiang i byprefekturet Linxia i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Bofolkningen er på innbyggere i 1999. Kulturminner. Linjia-funnstedet ("Linjia yizhi", 林家遗址) for Majiayaokulturen ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 213 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos. Referanser. Dongxiang Eshan Yi. Eshan Yi (rosa) i Yuxi (gul) Eshan (kinesisk: 峨山彝族自治县; pinyin: "Éshān yízú Zìzhìxiàn") er et administrativt fylke for yi-folket i byprefekturet Yuxi i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 213 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos. Eksterne lenker. Eshan Ning'er Hani Yi. Ning'er (rosa) i Pu'er (gul) Ning'er (kinesisk: 宁洱哈尼族彝族自治县; pinyin: "Níng'ěr hānízú yízú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for hani- og yi-folkene i byprefekturet Pu'er i provinsen Yunnan. Før april 2007 het fylket Pu'er, men det ble da endret slik at selve prefekturet (inntil da "Simao") skulle få dette navnet, som var blitt nasjonalt og internasjonalt kjent på grunn av den lokale sorten te: pu'er-te. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 213 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos. Bertsdorf-Hörnitz. Bertsdorf fotografert i retning Hörnitz Bertsdorf-Hörnitz er en kommune i den sørøstlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 2 415 innbyggere (31. desember 2008) og er en del av Forvaltningsfellesskapet Olbersdorf. Bertsdorf-Hörnitz ligger i den sørøstlige delen av kretsen, langs randen av Zittauer Gebirge i en sidedal til elven Mandau mellom to over 400 meter høye høydedrag. Selve elven Mandau flyter bare gjennom distriktet Hörnitz. Kommunen ligger ca 3 km vest for byen Zittau og grenser direkte til denne. Kommunen eier også en jernbanestasjon for smalsporbanen i Zittau, som befinner seg 2 km utenfor kommunens grenser. Bertsdorf-Hörnitz ble opprettet den 1. mars 1994 i Landkreis Zittau gjennom en sammenslåing av de to tidligere kommunene Bertsdorf og Hörnitz. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Landkreis Löbau-Zittau, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Görlitz. Oljekriser. En oversikt over ulike hendelser i verden som har blitt betegnet som «Oljekriser». Jinghong. Jinghong (rosa) i prefekturet Xishuangbanna Jinghong (kinesisk: 景洪; pinyin: "Jǐnghóng") er et byfylke i det autonome prefektur Xishuangbanna i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Folkegruppen jino, ca av dem, bor i kommunen Jinuoluoke i Jonghong. Samferdsel. Kinas riksvei 213 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos. Kinas riksvei 214 ender i Jinghong. Den fører fra Xining i provinsen Qinghai til Jinghong. R3-veien til Thailand fra Jinghong-grenseovergangen, ble bygget i 2008. Jonsdorf. Jonsdorf er en kommune i den sørøstlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 1 804 innbyggere (31. desember 2008) og er en del av Forvaltningsfellesskapet Olbersdorf. Jonsdorf ligger fordelt i flere daler i Zittauer Gebirge direkte mot grensen til det nordlige Böhmen i Tsjekkia. Stedet er omkranset av en rekke fjell som for eksempel Buchberg og Jonsberg. Den sørøstlige delen, som utgjør Felsenstadt og åsene i Nonnenfelsen, er et naturvernområde. Jonsdorf er anerkjent som et statlig kursted. Jonsdorf var en kommune i Kreis Zittau fra 1952 til 1990, og i Landkreis Zittau fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Landkreis Löbau-Zittau, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Görlitz. Floriana. Floriana er en by på nordkysten av øya Malta. Byen ligger på samme halvøy som hovedstaden Valletta innenfor denne. Floriana er således innfallsporten til Valletta. Busstasjonen til Valletta ligger i Floriana. Floriana har fått sitt navn etter den italienske militæringeniøren Pietro Paolo Floriani fra Macerata som under stormesteren De Paule sto for byggingen av byens befestninger. Pu'er (te). Pu'er eller pu'er-te (kinesisk: 普洱/普洱茶), ofte stavet pu-erh, er en te innen den gruppe av etterfermenterde teer som i Kina kalles svarte. Navnet kommer fra Pu'er, det område i provinsen Yunnan som er sentrum for dyrking og salg av teen. Det tilskrives positive helseeffekter og skal være den eneste tesorten som vinner på å lagres. Historie. Pu'er odlas i det område i sørvestre Kina der tetreet opprinnelig vokste vilt og har en svært lang historie. Tradisjonelt har pu'er vært en billig brikkete som ble drukket lokalt og ble solgt blant folk i det vestre Kina. Men siden 1980-årene har det fått rykte på seg for å være uvanlig helsebringende og prisen har steget kraftig, likesom etterspørselen og produksjonen. Den rike provinsen Guangdong står i dag (2009) for den største konsumpsjonen, men også eksporten til utlandet har tiltatt. Antibiotikaresistens. Antibiotikaresistens er en type resistens hvor en mikroorganisme motstår virkningen av antibiotika. Spania under Sommer-OL 1964. Spania under Sommer-OL 1964. Femtiseks sportsutøvere, femtitre menn og tre kvinner fra Spania deltok ni grener under Sommer-OL 1964. Spania vant ikke noen medaljer. Olbersdorf. Olbersdorf er en kommune i den sørøstlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 5 693 innbyggere (31. desember 2008) og er sete i Forvaltningsfellesskapet Olbersdorf. Olbersdorf er en landkommune som befinner seg i et skogrikt område. I nord og øst grenser den mot byen Zittau og i sør mot Oybin i Zittauer Gebirge. I sørvest grenser den mot Jonsdorf og i vest mot Bertsdorf-Hörnitz. Den strekker seg langs dalen til elven Goldbach, som har vært en kilde til vann også i tørkeperioder, og som derfor var «gull verd» for eierne av de tallrike vannmøllene i området. Kommunen består av distriktene Niederdorf, Oberdorf, Kaltenstein, Städtel, Randsiedlung, Neubaugebiet og Kohlenviebig. I Niederdorf finner man Olbersdorfsjøen og de oversvømte restene av det tidligere dagbruddet til brunkullgruben "Glückauf", som ble stengt i 1912. Innsjøen har blitt brukt som et rekreasjonssted siden "Landesgartenschau" i 1999. I 1905 ble Eichgraben en del av Olbersdorf. Eichgraben ble i 1965 innlemmet i Zittau. Olbersdorf var en kommune i Kreis Zittau fra 1952 til 1990, og i Landkreis Zittau fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Landkreis Löbau-Zittau, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Görlitz. Rosenhof skole. Rosenhof skole er en tidligere barne- og ungdomsskole på Rosenhoff i bydel Sinsen i Oslo. Skolen ble åpnet i 1917 og var tegnet av arkitekt Balthazar Lange. Adressen var Dynekilgata 10. Skolen ble nedlagt i 1968, og elevene flyttet til "Linderud ungdomsskole", det som nå er Linderud skole og Bjerke videregående skole. Skolen ble senere brukt som voksenopplæringssenter, og huser i dag deler av Oslo voksenopplæring Rosenhof, som i tillegg har en avdeling på Sofienberg i Oslo sentrum. Den gamle verneverdige Rosenhof skoles rektorbolig oppført i 1914 er senere bygget om til barnehage, og er siden 2009 tilholdssted for Rosehoff barnehage. Valerie Plame. Valerie Elise Plame Wilson (født 19. april 1963) er en tidligere CIA-agent og gift med den amerikanske ambassadøren Joseph C. Wilson. Hennes identitet som CIA-agent ble offentliggjort av journalisten Robert Novak i 2003, noe som førte til den såkalte Plamegate-saken, hvor bl.a. Dick Cheneys stabssjef Lewis Libby ble dømt for å ha løyet for å hindre undersøkelsen om hvem som opprinnelig hadde lekket Plames identitet til pressen. Plame studerte ved Pennsylvania State University, hvor hun tok en B.A. i 1985. Deretter tok hun to mastergrader, ved London School of Economics og Europa-colleget i Brugge. Hun er flytende i engelsk, fransk, tysk og gresk.Etter eksamen fra universitetet i 1985 hadde Plame et kort ekteskap med Todd Sesler, hennes kjæreste fra college. Mens hun jobbet for Central Intelligence Agency (CIA), møtte Plame den tidligere ambassadøren Joseph C. Wilson under en mottakelse i Washington DC. De giftet seg den 3. april 1998. Dette var Plame`s andre ekteskap og Wilson`s tredje. Filmen "Fair Game" ble publisert den 22. oktober 2007, og omhandler Plame`s tid i CIA, omstendighetene rundt USAs invasjon av Irak og hvordan Plame`s navn ble avslørt til pressen fra embetsmenn på høyere nivå. Filmen har Naomi Watts i hovedrollen som Valerie Plame og Sean Penn som hennes ektemann, Joe Wilson. New Zealand under Sommer-OL 1964. New Zealand under Sommer-OL 1964. Sekstifire sportsutøvere fra New Zealand deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. New Zealand kom 12. plass med tre gull- og to bronsemedaljer. Peter Snell var New Zealands flaggbærer under åpningsseremonien. Fredrikstad høiere almenskole. Fredrikstad høiere almenskole fra en klassisk vinkel. Skolegata inn til venstre med FRAM-rommet i første etasje. Frem til høyre går ned til fergestedet over til Gamlebyen Fredrikstad høiere almenskole, «Den gule anstalt» ved Fergestedet. Dette var Fredrikstads realskole og gymnas i tiden fra 1869 til 1962 da gymnaset flyttet til Frydenberg gymnas. Bygningen i mur, kneiser høyt over Fergestedsveien og har alltid vært malt i gult – som derved har gitt den navn på folkemunne. Bygningsmassen er modernisert og inneholder i dag en 1-10 skole: Cicignon skole. Fasader mot Fergestedsveien og Skolegata er beholdt. Historie. Fredrikstad høiere almenskole kan føre sine aner tilbake til før 1582. "Den lærde skole" i Fredrichstadiensis omtales i en kirkevisitas i 1582, men ikke i 1572. Den lærde skole, eller latinskole, var nær knyttet til kirken. Hovedformålet var å lære elevene latin og å forbedre dem som dugde til videre studier ved universitetet for å bli prest. Hvor skolen hadde sine lokaler er ikke avklart, men i et gavebrev fra 1599 nevnes «sønden op til kirken». En kan anta at dette var omtrent der en i dag finner det gamle rådhus i Gamlebyen. Til skolens drift fikk den noen midler fra kirken ved at "Rector" og "Skollen" blant annet bidro til kirkelige handlinger og ved begravelser. Vederlaget for dette tilfalt rektor med en halvpart og skolens drift med den andre. Skolen var gratis og åpen for alle, fattig som rik. Det er uklart hvor mange elever skolen har hatt, mange var også elever bare over en kortere periode. I perioden 1611 til 1740 finnes det informasjon og det synes å være 34 elever som er «dimittert» fra latinskolen i Fredrikstad. Skolen hadde ikke egen eksamensrett og de dimitterte ble ansett tilstrekkelig utdannet til å kunne fortsette ved universitetet. Første kjente rektor var Rasmus Pedersøn som nevnes i 1597. Ved skolereformen av 17. april 1739 ble latinskolen i Fredrikstad nedlagt og redusert til en «Christendoms samt Regne og Skrive-Skole». Samtidig ble det opprettet en garnisonsskole som også tok opp voksne elever fra det militære som måtte trenge det. Skriveskolen var ikke lenger en latinskole, men hadde fortsatt en nær knytning til kirken og til oppgaver for denne. Det er uklart om skolen kan klassifiseres som en høyere skole i tiden fra 1740 frem til 1801 da skolen ved en kongelig forordning av 21. august ble en «Real og Elementærskole». Etter omleggingen i 1801 ble skolen delt i to klasser, begge flerårige. Disse ble delt i to paralleller: fattigskolen der undervisningen var gratis, men hvor elevene måtte utføre sangopvartning i kirken og delta ved kirkelige forretninger. I borgerklassen slapp elevene slike plikter, men måtte betale skolepenger med åtte riksdaler årlig. Skolen begynte ved syv år og den var åpen for alle byens, dvs Østsidens barn. Barn fra Forstaden, dvs Vestsiden kunne opptas hvis det var plass og mot 50% høyere skolepenger. Elevantallet var 20 i første klasse og 15 i den øverste. Det var først ved ansettelsen av Hans Riddervold (senere statsråd og sjef for Kirkedepartementet) som kapellan og rektor ved Fredrikstad Borgerskole i 1819 at skolen fikk et oppsving og ble kjent og ansett langt utenfor Fredrikstads grenser og flere elever fikk en undervisning som ved dimittering lå nært opp til opptakskravene ved universitet. Skolen begynte i disse årene også en løsrivelse fra de nære bånd til kirken. Det utviklet seg til en disputt om hvorvidt kirken ved prosten i Borgersyssel skulle ha visitasjonrett ved skolen, en sak som kom helt til regjeringen – og med seier for kirken. Etter at Riddervold forlot skolen i 1832, mistet den i de neste årene mye av sitt ry og elevtallet sank. Først mot slutten av 1850-tallet ble det tatt initiativ for igjen å kunne rettferdiggjøre at «Realskole» inngikk i skolen navn. Samtidig fremhevet en at det var ressurskrevende med to skoler i en så liten krets som Fredrikstad med en skole i byen, innenfor vollene, og Borgerskolen i Forstaden på Vestsiden. En fremla derfor at skolene burde slås sammen, men hvor? En endte opp med at skolen burde plasseres på Vestsiden idet disse elevene hadde lang vei og de ville komme frem til Fergestedet – «varme og svede». For dem kunne det derved være helseskadelig å sette over elven! Elevene på bysiden hadde tilsvarende kortere vei og kunne søke ly i Fergestedsporten i dårlig vær. Samtidig skisserte en endringer i timetall og skoleår og skolen skulle utvikles til en fullverdig høyere skole som kunne føre sine elever frem til examen artium. Den nye skolen ble tegnet av arkitekt Henrik Thrap-Meyer, oppført i to etasjer i mur med valmet tak. Skolen ble oppført i 1867 og innflyttet i 1869. Skolen hadde en rekke undervisningsrom, lærerværelse, kartværelse og bibliotekværelse. I tillegg var det bolig for pedel (vaktmester), og skolebestyrer. Denne ble tilgodesett med uthus med «Plads til to Kjør» (kuer). Ved skoleloven av 1869 hadde Stortinget vedtatt at den høiere skole skulle inndeles i en 6-årig middelskole og en 3-årig gymnasium med to linjer: reallinjen og latinlinje. Det ble tatt skritt for å få den nye skolen godkjent som en offentlig skole. Dette ble avslått av Kirkedepartementet med henvisning til at en rekke planer ikke var realisert. Imidlertid hadde en under overlærer Voss sin ledelse godt håp om å oppnå en slik status innen få år. I 1873 ble den første middelskoleeksamen arrangert ved «latin og realskolen», nå omtalt som «Middelskolen». Skolen hadde nå funnet sin form for mange tiår og ble av Fredrikstads befolkning ofte omtalt som «Middelskolen» selv etter at skolen i 1891 fikk navnet Fredrikstad høiere almenskole. I 1900 ble bygningen betydelig påbygget og fikk sin karakteristiske form med sine spisse tak og avtrappede gavler. I 1924 ble anlegget utvidet med «gråbygget» langs Skolegata, en klasserromsfløy i tre etasjer tegnet av Arnstein Arneberg. I 1978 kom en gymnastikkbygning lenger inne i Skolegata. Nyere historie. I 1962 sto ny skole, Frydenberg gymnas, ferdig i Veumveien og Fredrikstads høiere almenskole flyttet ut. Den nye skolebygningen var delvis begrunnet med at antall elever hadde økt sterkt med etterkrigskullene. De siste årene i Fergestedsveien hadde det derfor i tillegg vært kveldsskole for å gi tilstrekkelig antall plasser. Etter utflyttingen ble anlegget i Fergestedsveien tatt i bruk som ungdomsskole. Senere er den sterkt modernisert. Den nye 1-10 skolen i de gamle bygningene ble tatt i bruk i januar 2009 under navnet Cicignon skole. "Den gule anstalt" kneiser fortsatt som skolebygg ved Fergestedet, om enn ikke som Fredrikstad høiere almenskole. Junior-VM i curling 2010. Junior-VM i curling 2010 ble arrangert 5. – 14. mars 2010 i Flims i Sveits. Lag. 1Opprinnelig skulle Solène Coulot være treer, men hun døde 20. februar 2010. Tyrkia under Sommer-OL 1964. Tyrkia under Sommer-OL 1964. Førtini sportsutøvere fra Tyrkia deltok i seks sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Tyrkia kom på 16. plass med to gull-, tre sølv- og en bronsemedalje. Tropidia. Ildblomsterfluer (slekten "Tropidia") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter 24 kjente arter, én av dem er funnet i Norge. De er knyttet til fuktige områder, for eksempel takrørskog. Utseende. Middelsstore (7-12 mm), slanke, svarte blomsterfluer med gule flekker på bakkroppen. Kroppen virker helt naken. Fasettøynene er nakne og møtes i pannen hos hannene. Antennene er festet på et kort fremspring i pannen og er nokså korte, det tredje leddet rundet. Ansiktet er litt hvelvet uten markert midt-knøl. Thorax er omtrent kvadratisk, matt svart, skuldrene med lys bestøvning. Bakkroppen er avlang, svart, det andre og tredje leddet har store, firkantede, oransjegule sideflekker. For- og mellombeina er svarte og gule, bakbeina helt svarte, lårene fortykkede med en kraftig, trekantet tann på undersiden nær spissen. Leggene er noe krummede. Vingene er glassklare, vingemerket knapt synlig. Levevis. Disse fluene finnes i fuktige løvskoger og våtmarker, særlig der det vokser takrør og dunkjevler. De kan lokalt være svært tallrike. Larvene utvikler seg i vann, gjerne mellom røttene til takrørene. De voksne fluene besøker gjerne blomster. De flyr i mai-august. Utbredelse. Slekten finnes i Holarktis og i Afrika, med flest arter i Afrika og Amerika. I Norge er "Tropidia scita" funnet langs kysten av Østlandet og Sørlandet.. Portugal under Sommer-OL 1964. Portugal under Sommer-OL 1964. Tjue sportsutøvere fra Portugal deltok i sju sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Portugal vant ikke noen medaljer. Fernando Costa Matos var Portugals flaggbærer under åpningsseremonien. David Plouffe. David Plouffe (født 27. mai 1967) er en amerikansk politisk rådgiver. Han er mest kjent som valgkampsjefen under presidentvalgkampen til Barack Obama, der han ledet en organisasjon som samlet inn over 750 millioner dollar og hadde 5 000 medarbeidere. Han har vært visestabssjefen til senator Dick Gephardt, og ledet Democratic Congressional Campaign Committee, som samlet inn 95 millioner dollar til bruk i kongressvalgkampen i 2000. Han startet i den politiske bransjen med å jobbe på valgkampen for å gjenvelge senator Tom Harkin i 1990. To år etter deltok han på Harkins presidentvalgkamp. Vinteren 2000 begynte han å jobbe for David Axelrods konsulentfirma AKP&D Message and Media. Han har siden januar 2010 jobbet med Democratic National Commitee for å hjelpe til før kongressvalget i 2010. Sør-Korea under Sommer-OL 1964. Sør-Korea under Sommer-OL 1964. 154 sportsutøvere fra Sør-Korea deltok i flere sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Sør-Korea kom på 27. plass med to sølv- og en bronsemedalje. Argentina under Sommer-OL 1964. Argentina under Sommer-OL 1964. 107 sportsutøvere fra Argentina deltok i 14 sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Argentina kom på 30. plass med en sølvmedalje. Svømmeren Jeannette Campbell var Argentinas flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljevinnerne. Sommer-OL 1964 Xylota. Vedblomsterfluer (slekten "Xylota") er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter over 100 kjente arter, 11 av dem er funnet i Norge. De er knyttet til skog, larvene lever i råtnende ved. Utseende. Middelsstore til ganske store (de nordiske artene 8-17 mm), slanke, svarte blomsterfluer, bakkroppen som oftest med gule eller røde partier. Kroppen virker nesten naken bortsett fra sidene av thorax som er tydelig hårete. Fasettøynene er nakne og møtes i pannen hos hannene. Antennene er festet på et kort fremspring i pannen og er nokså korte, det tredje leddet rundet. Ansiktet er nesten flatt uten markert midt-knøl, tett bestøvet. Thorax er rektangulær, tydelig lengre enn bred, matt svart, skuldrene med lys bestøvning. Bakkroppen er avlang, med matt svart grunnfarge, gjerne med gule eller sølvfargede flekker, eller de midterste leddene kan være helt røde eller oransje. For- og mellombeina er svarte og gule, baklårene helt svarte, bakleggene oftest mer eller mindre gule. Hannenes baklårringer (trochantere) har en bakoverretted spore. Baklårene er noe fortykkede, leggene noe krummede. Vingene er glassklare, vingemerket lysbrunt. Levevis. Disse fluene finnes i fuktige løvskoger. Larvene lever i råtten ved. De voksne fluene finner man gjerne mellom blader på løvtrær, de flyr ikke så mye men løper omkring. De besøker ikke blomster like hyppig som mange andre blomsterfluer, men kan slikke i seg pollen som er falt på bladene. De ser også ut til å bruke mye tid på å sole seg. Den klart vanligste arten i Norge er vanlig vedblomsterflue ("Xylota segnis"), de fleste av de andre artene er nokså sjeldne. Utbredelse. Slekten finnes i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis (der det ikke finnes høyere insekter). Milesia. "Milesia" er en slekt av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). De er noen av de største blomsterfluene, slanke og nokså vepselignende. Slekten finnes ikke i Norden men det er arter lenger sør i Europa. Utseende. Store, avlange blomsterfluer, gjerne farget i rødbrunt og gult. Bakkroppens gule flekker har mørke kanter. Mange av artene ligner mye på store stikkvepser, for eksempel geithams. Utbredelse. I Europa forekommer det to arter i Sør- og Mellom-Europa. Siebel Si 204. Siebel Si 204 var et lite to-motors transport og øvelsesfly som ble utviklet under andre verdenskrig. Det ble utviklet fra Sh 104. Flyet ble produsert på grunn av RLMs behov for et lite sivilt transportfly i 1938. Utvikling. Siebel Si 204 var planlagt som et lite passasjerfly med to piloter og åtte passasjerer for Lufthansa. Utviklingen av dette helmetallflyet startet i 1938. Etter at andre verdenskrig startet ble det omgjort til et treningsfly med en glasscockpit til blindeflyving. De to første prototypene ble levert som passasjerfly med den gamle cockpittypen. Jomfruturen ble foretatt før september 1940, muligens 25. mai 1940. I 1942 produserte Siebel Junkers Ju 88 på lisens, og derfor klarte de bare å produsere 15 i Halle. Siebel ble istedet produsert i Frankrike og Tsjekkoslovakia. Operasjonell historie. Bruken av Si 204D var hovedsakelig i B- og C-skoler (avanserte skoler) og av FÜG 1. De ble brukt som taxifly for mannskap som hadde leverte andre fly til fronten. Si 204 A fløy hovedsakelig med radiokommunikasjonsskvadroner og transport av høyere offiserer, men også med flyskoler. I juli 1944 ble fem Siebel Si 204 konvertert til nattkampfly. En Siebel 204 var antakelig det siste flyet som ble skutt ned på vestfronten. Klokken 20:00 8. mai 1945 ble en Siebel skutt ned tre mil sør-øst av Rodach i Bayern. Kjemikalieavgift. Kjemikalieavgift er en særavgift til statskassen. Avgiften på de helse- og miljøskadelige kjemikaliene trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) ble innført i 2000. Avgiftens formål er å redusere bruken av disse kjemikaliene. Avgiftsplikten omfatter TRI og PER, herunder gjenvunnet TRI og PER. Videre omfattes TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter dersom mengden av TRI og PER overstiger henholdsvis 1 pst. og 0,1 pst. av produktets totale vekt. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel. Det gis fritak for avgiften bl.a. for TRI og PER som er gjenvunnet til eget bruk. Avgiftssatsene i 2010 er 62,06 kroner per kg ren TRI eller PER. For varer hvor kun en del av innholdet er TRI eller PER, blir det beregnet en forholdsmessig avgift. Satsene avspeiler innholdet av TRI eller PER i produktene. Miljøverndepartementet har etablert en refusjonsordning for avfall som inneholder TRI og som innleveres til godkjent mottak eller behandlingsanlegg for farlig avfall. Refusjonsordningen administreres av Klima- og forurensningsdirektoratet. Philipp von Hörnigk. thumb Philipp von Hörnigk (født 23. januar 1640 i Frankfurt am Main, død 23. oktober 1714 i Passau) var en tysk-østerriksk økonom. Han var født i Tyskland men virket som statstjenestemann i Østerrike. Han var den mest sentrale østerrikske økonomiske tenker i sitt århundre, og stod for en avansert form for merkantilisme. Hörnicgk skrev under krigene mot Det ottomanske rike, hvilket utvilsomt farget hans økonomiske og politiske tenking. Hans hovedanliggende var hvordan Østerrike skulle styrke sin gryende industri og oppnå økonomisk velstand. Boken ble utgitt bare ett år etter den siste tyrkiske beleiringen av Wien, og kom ialt ut i seksten opplag de neste hundre årene. Ved hundreårsjubileet for boken skrev Benedikt Hermann i forordet i 1784 at den sterke økonomiske veksten Østerrike hadde opplevd de siste hundre årene, var et resultat av von Hörnicgk's politiske strategi. Palumbia. "Palumbia" er en slekt av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Utbredelse. I Europa finnes bare "Palumbia bellieri" på Sicilia. Drikkevareavgift. Drikkevareavgift (produktavgift på alkoholfrie drikkevarer) er en særavgift til statskassen. Avgiften på alkoholfrie drikkevarer omfatter drikkevarer som er tilsatt sukker eller søtstoff. Det innebærer at brus, lettbrus, nektar, saft, enkelte melkeprodukter mv. avgiftslegges dersom de er tilsatt sukker eller søtstoff. Drikkevarer som naturlig inneholder sukker, f.eks. presset fruktjuice, avgiftslegges ikke. Sirup tilsatt sukker eller søtstoff til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere mv., omfattes også av avgiften. Melkeprodukter som kun er tilsatt en mindre mengde sukker (til og med 15 gram sukker per liter) og varer i pulverform er fritatt for avgiften. Avgiftsplikten omfatter også alkoholholdige drikkevarer med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol. Drikkevarer som f.eks. alkoholfritt øl, avgiftslegges derfor kun dersom de er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff. I all hovedsak produseres alkoholfritt øl uten at sukker eller søtstoff tilsettes. Drikkevareavgiften innbragte i 2010 henhold til revidert nasjonalbudsjett for 2011 ca. 1,78 mrd. kroner. Afghanistan under Sommer-OL 1968. Afghanistan under Sommer-OL 1968. Fem sportsutøvere, alle menn, fra Afghanistan deltok i en sport, bryting under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var sjette gangen Afghanistan deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1968 Hjertemedisin. "Hjertemedisin" er et musikkalbum med Tre Små Kinesere fra 1994. For albumet fikk de Spellemannprisen for «Årets gruppe» under Spellemannprisen 1994. Algerie under Sommer-OL 1968. Algerie under Sommer-OL 1968. Tre mannlige sportsutøvere fra Algerie deltok i turn og boksing under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var andre gangen Algerie deltok i et OL, de vant ingen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1968 VM i skiflyging 1990. Verdensmesterskapet i skiflyging 1990 ble arrangert i Vikersund, Norge fra 23. til 25. februar 1990. Snømangel gjorde at store mengder snø måtte fraktes til bakken med lastebiler. Bare én konkurransedag (søndag) ble gjennomført. Bakken. Vikersundbakken ble utbygd til K175 foran mesterskapet. Før VM var bakkerekorden 163 meter, satt av Piotr Fijas (Polen) 15. februar 1986. Under mesterskapet satte Matti Nykänen (Finland) og Dieter Thoma (Vest-Tyskland) ny bakkerekord med 171 meter. Kilder. 1990 Argentina under Sommer-OL 1968. Argentina under Sommer-OL 1968. Åttini sportsutøvere fra Argentina deltok i tolv sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Argentina kom på 41. plass med to bronsemedaljer. Carlos Moratorio var Argentinas flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljevinnerne. Sommer-OL 1968 Bahamas under Sommer-OL 1968. Bahamas under Sommer-OL 1968. Sytten sportsutøvere fra Bahamas deltok i tre sporter, friidrett, bryting og seiling under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Bahamas, som deltok for femte gangen i et OL, vant ikke noen medaljer. Eristalinae. Eristalinae er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Gruppen er meget formrik, larvene har mange ulike levesett. Utseende. I motsetning til den andre store underfamilien Syrphinae, der de fleste etterligne vepser, er Eristalinae en svært mangeformig gruppe. Gruppen omfatter de minste og de største av blomsterfluene. Mange arter er svarte eller mørke på farge, andre har lysere farger. Noen er lange og smale, andre korte og brede, nakne eller med tett "pels". Et særtrekk er at "skuldrene" er mer eller mindre hårete. I noen av slektene er det svært vanskelig å skille artene fra hverandre. Levevis. Bortsett fra gruppen Pipizini (som muligens bør regnes til Syrphinae) er det ingen av disse artene som har larver som eter bladlus, slik nesten alle Syrphinae gjør. En stor gruppe, særlig den meget artsrike slekten "Cheilosia", har larver som lever i levende planter, særlig i løker og rotknoller. Andre lever i kompost og annet råtnende plantemateriale, eller i råtnende ved (Xylotini). De fleste Eristalini og noen andre slekter har larver som lever i vann, disse er gjerne utstyrt med et langt, fleksibelt ånderør på bakkroppen. De fleste gruppene i denne familien besøker blomster, men det er også noen som ikke gjør det. Utbredelse. Gruppen finnes nesten over alt der det finnes insekter. Björn Runström. Björn Runström (født 1. mars 1984 i Stockholm) er en svensk fotballspiller som spiller for Odense. Runström startet sin fotballkarriere i Enskede IK, men gikk som tolvåring over til Hammarby. Som 16-åring reiste han til Italia, hvor han var innom Bologna, ChievoVerona og Fiorentina. I 2010-sesongen var han utlånt til fra Odense. Tro håp & kjærlighet. "Tro håp & kjærlighet" er et musikkalbum med Tre Små Kinesere fra 1996. Albumet lå syv uker på VG-lista og endte med fjerdeplass som beste plassering. Island under Sommer-OL 1968. Island under Sommer-OL 1968. Sju sportsutøvere, fem menn og to kvinner fra Island deltok tre sporter, friidrett, svømming og vektløfting under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Island vant ikke noen medaljer. Zambia under Sommer-OL 1968. Zambia under Sommer-OL 1968. Åtte sportsutøvere fra Zambia deltok i fire sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Zambia vant ikke noen medaljer. Guyana under Sommer-OL 1968. Guyana under Sommer-OL 1968. Fem sportsutøvere fra Guyana deltok i fire sporter, friidrett, boksing, sykling og vektløfting under Sommer-OL 1968 i Mexico by. De vant ikke noen medaljer. Bolivia under Sommer-OL 1968. Bolivia under Sommer-OL 1968. Fire mannlige sportsutøvere fra Bolivia deltok i tre sporter, padling, hestesport og skyting under Sommer-OL 1968 i Mexico by. De vant ikke noen medaljer. Sør-Trøndelag fylkesbibliotek. thumb Sør-Trøndelag fylkesbibliotek er samlokalisert med Trondheim folkebibliotek på Peter Egges plass 1 i Trondheim. Fylkesbiblioteket har ansvar for å ivareta fjernlånsvirksomheten og organisere lånesamarbeidet mellom folkebibliotekene. Videre skal fylkesbiblioteket gi råd til lokale myndigheter i bibliotekspørsmål. Fylkesbiblioteket skal yte bibliotekfaglig veiledning til folkebibliotekene og de videregående skolenes bibliotek. Det arrangeres møter og kurs om bibliotekspørsmål og kurs og kompetanseheving for ansatte i ABM-sektoren i regi av fylkesbiblioteket. Fylkesbibliotekets virksomhet styres av Lov om folkebibliotek. Sør-Trøndelag fylkesbibliotek kjører bokbuss i flere kommuner i fylket. Syrphus ribesii. Vanlig hageblomsterflue ("Syrphus ribesii") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er blant de vanligste blomsterflueartene i Norge om sommeren. Den finnes over hele landet unntatt på høyfjellet. Utseende. En middelsstor (10-13 mm), gul og svart blomsterflue. Den ligner noe på en veps, men er ikke av de beste vepsetterligningene. Hodet er stort og bredt, fasettøynene mørkrøde og nakne. De møtes i pannen hos hannen men er bredt skilte hos hunnen. Antennene er nokså korte, for det meste gule. Ansiktet er gult. Thorax er svart med grønnlig bestøvning, litt matt. På sidene er den tett kledt med gule hår. Scutellum er lysgult. Bakkroppen er avlangt oval. litt flat, med dypt svart grunnfarge. Det andre leddet har gule sideflekker, det tredje og fjerde vanligvis brede gule tverrbånd som er litt innskåret bak i midten. Det femte leddet er nesten helt gult, det sjette gult men svart ved roten. Beina er slanke, for det meste gule, men med en del svart hos hannen. Vingene er glassklare med nesten usynlig vingemerke. Levevis. Larvene lever av bladlus. De voksne fluene kan finnes fra mai til oktober og besøker mange slags blomster, arten overvintrer som larve. Utbredelse. Denne vidt utbredte arten finnes over mesteparten av Palearktis og også i store deler av Nord-Amerika. Eidsvåg skole. Eidsvåg skole er en kommunal barne- og ungdomsskole i Eidsvåg i Åsane bydel i Bergen. Skolen ble åpnet i 1953, og har to paralleller på hvert klassetrinn. Skolen har arealkapasitet til 500 elever. Kyrkjekrinsen skole. Kyrkjekrinsen skole er en kommunal barne- og ungdomsskole på Nyborg i Åsane bydel i Bergen. Skolen ble åpnet i 1918, og har arealkapasitet til 500 elever. På ungdomstrinnet er det tre paralleller, som inkluderer elever med bakgrunn fra Haukås barneskole. I bystyrets vedtatte skolebruksplan for 2011-2024 heter det at Kyrkjekrinsen skole skal legges ned når nye Leikvang ungdomsskole på Haukås er fullført og tatt i bruk. Skolekretsen vil da bli delt opp slik at elevene overføres til omliggende skoler, forutsatt at nødvendige nærmiljøtiltak og utbedringer av nye skoleveier gjennomføres i de nye skolekretsene. Men kommunens egne elevtallsprognoser viser at omliggende skoler ikke vil ha tilstrekkelig kapasitet for alle elevene, da prognosene for Kyrkjekrinsens nåværende skolekrets viser et elevtall på 807 elever i 2023-24. En eventuell gjennomføring av vedtaket om nedleggelse av Kyrkjekrinsen kan derfor komme til å forutsette fullføring av ny barneskole på Ulset Vest (som foreløpig er vedtatt planlagt), fremskynding av ny barneskole på Almås og utvidelse av eksisterende ungdomsskoler i det sentrale Åsane. Det er derfor knyttet usikkerhet til om og når Kyrkjekrinsen skole kan nedlegges. Marikollen skole. Marikollen skole var fra 1980 til 2011 en kommunal ungdomsskole på Mjølkeråen i Åsane bydel i Bergen kommune, som fra 2011 er en del av Mjølkeråen skole. Åstveit skole. Åstveit skole er en kommunal ungdomsskole fra 1965 på Tertnes i Åsane bydel i Bergen kommune. Skolen har plass til 400 elever fra barneskolene Kalvatræet, Tertnes og Ulsetskogen. Skolen har også en avdeling for elever med spesielle opplæringsbehov. Bermuda under Sommer-OL 1968. Bermuda under Sommer-OL 1968. Seks sportsutøvere fra Bermuda deltok i friidrett og seiling under Sommer-OL 1968 i Mexico by. De vant ikke noen medaljer. Rolland skole. Rolland skole er en kommunal barneskole på Rolland i Åsane bydel i Bergen kommune. Skolen har tre avdelinger, Storåsen, Kollåsen og Rolland, der sistnevnte er for 4.-7. klasetrinn. Skolen har plass til 350 elever medregnet Storåsen og Kollåsen. Skolens elever går videre til Blokkhaugen skole på ungdomstrinnet. Økonomifagets historie. Økonomifagets historie beskriver utviklingen av økonomi som forskningsdisiplin og utdanningstilbud gjennom mer enn 500 år. Gjennom perioden har faget utviklet seg fra en moralfilosofisk til en praktisk-akademisk disiplin, med stor grad av profesjonalisering. Økonomifaget har de siste hundre år utviklet seg til å komplementere ingeniørfagene for politikkutforming, for bedriftsledelse og for næringsmessig virksomhetsutøvelse. Økonomifaget er i dag delt opp i en rekke anvendte felt slik som for eksempel arbeidsmarkedsøkonomi, næringsøkonomi, internasjonal økonomi, finansiell økonomi ("finans"), aggregert økonomi ("makroøkonomi"). Felles for disse er at de bygger på økonomisk teori ("mikroøkonomi"). I tillegg til tradisjonell økonomi "(Economics)" så refererer "økonomi" på norsk også ofte til administrative fag som organisasjons og ledelsesfag "(Business Administration)". Fra oldtiden til Renesansen. Økonomisk tenking skriver seg tilbake til Oldtidens Midtøsten og Antikkens Hellas, mens økonomi som fagdisiplin er av nyere dato. I middelalderen var det munker som utviklet den kirkelige morallære som berørte økonomiske spørsmål, og preget statens, adelens og handelens forhold til blant annet pris og rente. Systematisk økonomisk forskning skriver seg knappe 500 år tilbake, men de første skribentene var enten lærde innen historie eller andre fagfelt, eller engasjerte forretningsmenn som skrev pamfletter om økonomisk politikk. Det rådende synet på denne tiden var merkantilismen, og med den sterke veksten som fulgte med oppdagingen av Amerika og styrkingen av både bystater og nasjonalstatene ble det høyere prioritert på støtte økonomisk forskning. Som akademisk fagfelt kan man likevel neppe spore økonomi lengre tilbake enn til tiden omkring 1650, da kvaliteten og mengden økonomiske verk steg raskt og kulminerte i en tidlig vitenskapliggjøring av faget. De første fagmiljøene i Italia, Tyskland, England, Skottland, og fra 1700-tallet også Frankrike. Viktige læresteder var Cambridge University, Universitetet i Heidelberg og Glasgow University. I England ble mye kirke- og klostergods gitt i gave til bl.a Cambridge av Henrik VIII og senere herskere. De såkalte skotske moralfilosofer fokuserte på økonomiens filosofi og etikk, og på menneskets egenskaper som økonomisk vesen. Fagmiljøene ved University of Edinburgh og University of Glasgow i Skottland var sentrert rundt henholdsvis David Hume og Francis Hutcheson, og sistnevnte utgjorde studie- og forskningsmiljøet til Adam Smith som studerte naturrett, moralfilosofi og historie. Omtrent samtidig studerte de franske fysiokratene særlig landbrukets økonomiske betydning og vekstmuligheter, og den franske lærde Richard Cantillon var en inspirator både for dem og Smith. Den historiske og filosofiske metoden stod sentralt, med et praktisk fokus på konkret historisk empiri og økonomisk erfaring. En viktig institusjon for fagutviklingen utover universitetene var tidens store biblioteker, ikke minst de engelske, hvor både Smith og en rekke senere tenkere drev studier av klassiske forfatteres tanker og økonomisk historie. Samtidig studerte tenkere som Smith ikke minst verkene til andre filosofiske økonomiske tenkere, hvor både merkantilistene, Cantillon, John Locke, David Hume og Jean-Jacques Rousseau kom til å påvirke både tenkingen og forskningsfokuset i lang tid. Profesjonalisering. Fra 1700-tallet flyttet økonomifaget i stadig flere land inn i akademia. Faget ble sterkere preget av akademisk lærde, og mindre preget av forretningsmenn. Et professorat i kameralistisk nasjonaløkonomi ble opprettet ved Universitetet i Halle i 1727, og tjente etterhvert de sentraliserende ambisjonene til Preussen. Et annet liberalt og viktig universitet var Universitetet i Göttingen, som bygde opp et økonomimiljø fra starten i 1737, og Tysklands første forsikringsstudium fra 1895. Sverige fikk økonomiske professorater ved Lunds universitet i 1741, tett fulgt av lærestoelr i Åbo og Lund. Også i Kiel var det en lærestol i økonomi, og fra 1750 også i Danmark-Norge takket være Ludvig Holbergs testamentariske gave til opprettelsen av Sorø akademi. Her var økonomi ett av fem fagområder, med fokus på statens finanser og direkte preget av den tyske kameralismen som preget både lærebøker og undervisning. Lenge var faget likevel stemoderlig behandlet, da Universitetet i Oslo ble opprettet i 1811 ble det andre professoratet opprettet i botanikk og statsøkonomi, og da professor Christen Smith døde under en botanisk ekspedisjon i Kongo gikk det mange år før professoratet ble gjenopprettet. Faget fristet en usikker og lite påkostet tilværelse fram til Anton Martin Schweigaard styrket "statsøkonomien" vesentlig i Norge. Andre læresteder støtte fra seg sine beste lærekrefter, University of Cambridges strenge påbud om sølibat førte i 1877 til at Alfred Marshall forlot universitetet og ble professor ved det senere University of Bristol. Betegnelsen «statsøkonomi» eller «politisk økonomi» "(political economy)" holdt seg utover hele 1800-tallet og understreket fagets betydning som premissgiver for den aktive embetsmannsstat. Den voldsomme økonomiske veksten fra 1850-årene økte derimot kravene til formell skolering også i næringslivet, og mot århudnreskiftet opsptod en todeling mellom praktisk rettede "Business Schools", og de mer teoretiske akademiske studieløpene ved de klassiske universitetene. Fram mot 1900 ble det opprettet høyere studier i økonomi i England og Tyskland, og det ble flere steder innført krav om at forskere måtte ha høyere økonomieksamen. Men det ble også startet lavere, næringsrettede business-skoler, eksempelvis Wharton School ved University of Pennsylvania i 1881, en skole ved University of Chicago samt Universität St. Gallen i Sveits i 1898, Harvard Business School og Kellogg School of Management i 1908, og en business-skole ved University of Oxford i 1918. Alle disse skolene startet med et praktisk rettet perspektiv, ofte initiert av lokalt næringsliv. En mer teoretisk og systemkritisk tilnærming lå til grunn for London School of Economics fra 1895, grunnlagt av et prominent medlem av Fabian Society. Den rene akademiske økonomiutdanningen med fokus på samfunnsøkonomi slo derimot senere igjennom i USA, eksempelvis tok det 18 år før økonomistudiet i Chicago kom opp på Master-nivå og 22 år før første PhD ble tildelt. Først i etterkrigstiden ble de klassiske forskningsuniversitetene ledende på økonomifeltet i USA. Et viktig akademisk fagmiljø som vokste fram på den tiden var Universitetet i Freiburg fra 1927, som etter krigen ble et av Tysklands mest sentrale læresteder for økonomistudier. I mellomkrigstiden ble også Norges handelshøyskole etablert i Bergen i 1936, i både faglig og politisk opposisjon til det stadig mer radikale miljøet ved Sosialøkonomisk institutt i Oslo som oppstod i 1932 men bygde på en lengre faglig tradisjon. Amerikanske samfunnsøkonomer foretrakk lenge studier i Tyskland og ble sterkt influert av den tyske historiske skolen. Først etter Den store depresjonen i 1930-årene flyttet tyngdepunktet også i samfunnsøkonomien seg over mot amerikanske universiteter. Med profesjonaliseringen av faget ble kandidatene først og fremst rekruttert til akademia, ikke til næringslivet. Økonomifaget i etterkrigstiden. I etterkrigstiden ble det vanligere å ansette profesjonelle økonomer i bedrifter, og det ble startet en rekke såkalte "business schools" innenfor bedriftsøkonomi, bedriftsledelse og anvendt mikroøkonomi – som tilbød faget "business administration". I Europa ble særlig den internasjonalt orienterte INSEAD viktig, etablert i Paris i 1957 og et lærested som har uteksaminet svært mange europeiske bedriftseldere. Mens studiet i samfunnsøkonomi mange steder er svært teoretisk og preget av matematiske modeller, tilbyr de såkalte "business schools" ofte undervisning som er mye mer basert på historisk empiri og case-studier. Ved Universitetet i Oslo var undervisningen lenge ganske fokusert på matematisk analyse og modellbygging, et valg som oppstod med den såkalte Osloskolens store suksess med bygging av makroøkonomiske modeller i Norge etter andre verdenskrig. På den andre side er Harvard Business School kjent for å tilby sine studenter mye case-studier og vektlegging av historiske eksempler, et metodologisk valg som skriver seg fra skolens grunnlegger Edwin Gay som hadde studert i Tyskland. En viktig trend i etterkrigstiden er å bygge opp business-skoler med kun høyere fagtilbud på master- og doktorgradsnivå, i takt med den økende profesjonaliseringen av bedriftslederrollen. Sorbonne opprettet en slik høyere skole i Paris allerede i 1956, mens London Business School ble grunnlagt i 1964. Dessuten har svært mange læresteder startet egne programmer for etterutdanning av bedriftsledere, programmer som ofte er designet av bedriften og lærestedet i fellesskap. Også i utviklingsland ble det startet økonomiskoler, ofte med et radikalt eller utviklingsøkonomisk perspektiv i forbindelse med nasjonal selvstendighet. Et eksempel er Zhongnan-universitetet i Kina fra 1948, et annet er Delhi School of Economics som ble stiftet på initiativ fra Jawaharlal Nehru i 1949. Tittelen «økonom» er ikke beskyttet i de fleste land, og dette gjør det vanskelig å anslå det totale antall økonomer i verden. Et anslag antyder at det var 150.000 økonomer i USA på 1980-tallet, og på denne tiden ble det i USA uteksaminert årlig 30.000 med graden bachelor, 1.800 med MA og 800 med Ph.D. Li skole (Bergen). Li skole er en kommunal barneskole på Nyborg i Åsane bydel i Bergen. Skolen har plass til 400 elever. Senegal under Sommer-OL 1968. Senegal under Sommer-OL 1968. Tjueen sportsutøvere fra Senegal deltok i to sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Senegal, som deltok for andre gang i et OL, vant ikke noen medaljer. Ceylon under Sommer-OL 1968. Ceylon under Sommer-OL 1968. Tre mannlige sportsutøvere fra Ceylon deltok i boksing, seiling og friidrett under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Ceylon, som deltok for sjette gang i et OL, vant ikke noen medaljer. Burma under Sommer-OL 1968. Burma under Sommer-OL 1968. Fire sportsutøvere fra Burma deltok i to sporter, boksing og friidrett under Sommer-OL 1968 i Mexico by. De vant ikke noen medaljer. Leutersdorf (Sachsen). Overblikk fra "Wache" mot "Großen Stein" fra "Heinrichshöhe" Leutersdorf (lokal dialekt: "Leckerschdurf") er en kommune i den sørlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 4 015 innbyggere (31. desember 2008). Leutersdorf ligger i det sørlige Oberlausitz, umiddelbart mot grensen til Tsjekkia. Nabokommuner er Seifhennersdorf, Großschönau og Varnsdorf i sør, Neugersdorf i nordvest, Eibau i nord og Oderwitz i øst. Kommunen er inndelt i de seks distriktene Folge, Hetzwalde, Leutersdorf, Neuwalde, Sorge og Spitzkunnersdorf. I Leutersdorf ligger en rekke mindre fjell: Oberoderwitzer Spitzberg (510 m), Spitzkunnersdorfer Spitzberg (471 m), Varnsdorfer Spitzberg (544 m) og Wacheberg (452 m). Leutersdorf var en kommune i Kreis Zittau fra 1952 til 1990, og i Landkreis Zittau fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Landkreis Löbau-Zittau, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Görlitz. Tertnes skole. Tertnes skole er en kommunal barneskole på Tertnes i Åsane bydel i Bergen kommune. Skolen har plass til 400 elever. Den er litt kul Mali under Sommer-OL 1968. Mali under Sommer-OL 1968. To mannlige sportsutøvere fra Mali deltok i boksing og friidrett under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var andre gangen som Mali deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Raymond Ness. Raymond Ness (født 4. februar 1975) er en norsk musiker, skuespiller og sanger. Han er best kjent som bassist for Terje Tysland, som han har spilt sammen med siden 2005. Ness har vært i musikkbransjen siden i 1995 og har jobber med sjangerne pop, rock, jazz og blues. Han har også jobbet innen filmbransjen med filmene "Ken og Morten - Harde overganger" og "Ken og Morten - Griske narkopenger". Han har også samarbeidet med andre norske artister som Eirik Myhr, Trondheim World Music Ensemble, Per Stornes, Funk Fiction og Clockwork. Kirkevoll skole (Bergen). Kirkevoll skole er en kommunal barne- og ungdomsskole ved Fanahammeren i Fana bydel i Bergen. Skolen er dimensjonert for 600 elever. Ungdomstrinnet mottar også elever med bakgrunn fra barneskolene Krokeide skole og Nordvik skole. Fiji under Sommer-OL 1968. Fiji under Sommer-OL 1968. En mannlig sportsutøver fra Fiji deltok i friidrett under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Fiji, som deltok i et OL for tredje gang, vant ikke noen medaljer. Tsjad under Sommer-OL 1968. Tsjad under Sommer-OL 1968. Tre mannlige sportsutøvere fra Tsjad deltok i friidrett under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var andre gangen som Tsjad deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Steven Pinker. Steven Arthur Pinker (født 18. september 1954 i Montreal) er en kanadisk-amerikansk evolusjonær psykolog. Pinker er professor i psykologi ved Harvard University, og forfatter av flere bestselgende populærvitenskaplige bøker, især om språkutvikling. Han omtales ofte som en «av verdens mest prominente intellektuelle i dag» Steven Pinker vokste opp i et engelsktalende, jødisk miljø i Montreal i Canada. Han tok i 1976 sin bachelorgrad i psykologi ved McGill University i Montreal og doktorgrad ved Harvard University i 1979. Frem til 2003 var han ansatt ved han ved Massachusetts Institute of Technology (MIT), før han returnerte til Harvard der han jobber i dag. Pinker har tatt til orde for at menneskers evne til språk er et instinkt som er skapt av evolusjonen, dette til forskjell fra teoriene til lingvisten Noam Chomsky som hevder at språket bare er biprodukt av evolusjonen. Pinker vektlegger i en rekke bøker mennesket som biologisk vesen, og språk og menneskelig bevissthet som utslag av biologisk tilpasning. I 2002 utga Pinker boka "The Blank Slate: The Modern Denial of Human Nature" hvor han tar et oppgjør med det han oppfatter er ledende moderne forskningsteoriers tendens til å nedtone eller avvise betydningen av den medfødte menneskelige natur på mennesklige handlinger. Han mener biologi tillegges for liten vekt både når det gjelder å forklare allminnelige menneskelige fenomener og når det gjelder å forklare forskjeller mellom mennesker på individnivå og i noen tilfeller på gruppenivå, slik som f.eks. kjønnsforskjeller. Han trekker fram forskning som viser at eneggede tvillinger som vokser opp i forskjellige hjem og miljøer er atskillig mer like hverandre enn ikke-biologiske søsken som vokser opp i samme familie. I 2011 utga Pinker en bok om voldens historie "(The better Angels of our Nature"), hvor Pinker argumenterer for at det relative voldsnivået har gått stadig nedover, og utøves det i nåtiden utøves mindre vold i alle kategorier, og det i nesten alle samfunn Han mener mennesker ofte overvurderer voldsnivået i det 20.århundre, sammenliknet med tidligere tider, og snakker om en «humanitær revolusjon» drevet fram av demokrati, handel og opplysning. Pinker karakteriserer seg selv som utviklingsoptimist og mener «verden har aldri vært et bedre sted.» Han karakteriserer tiden etter 1950 som «den lange freden», med et visst unntak i en midlertidig oppblomstring av vold i Vesten på 1960-tallet. Pinkers forskning var inspirasjonskilde til den populærvitenskaplige TV-serien Hjernevask som ble sendt på NRK i 2010. I Norge har særlig forskerne Nils Christian Stenseth og Vibeke Ottesen vært inspirert av hans teorier. Bøker. Ingen av Pinkers bøker er oversatt til norsk. Paradis skole. Paradis skole er en kommunal barneskole på Paradis i Fana bydel i Bergen. Skolen har plass til 500 elever. Skolen ble grunnlagt med navnet "Storetveit skole" i 1882, og fikk sitt nåværende navn i 1967 da ungdomsskolen Storetveit skole ble etablert på selve Storetveit like nord for Paradis. Trond-Erik Asbjørnsen. Trond-Erik Bjugn Asbjørnsen (født 7. juni 1985) er en norsk fotballspiller som spiller for Askøy. Asbjørnsen var i Brann tidlig i karrieren. Han gikk senere til Askøy og skåret der 37 mål i 3. divisjon i 2009, før han signerte for Løv-Ham foran 2010-sesongen. Etter 2010-sesongen returnerte han til Askøy. Olympisk rekordhistorikk på 3000 m hurtigløp. Olympisk rekordhistorikk på 3 000 m hurtigløp. Øvelsen er kun på OL-programmet for damer og var første gang OL-øvelse i 1960. Invicta (bilmerke). Invicta er et britisk bilmerke. Firmaet Invicta Car Company Limited fra Wiltshire har tatt et gammelt navn i motorkretser og gjenopplivet det. De viste også frem en bil på Birmingham-utstillingen 2002. Firmaet hevder at deres modell Invicta S1 er første bil med karosseriet i én bit karbonfiber. Den har en 4,6 liter Ford aluminium V8-motor med 320 hestekrefter. Girkasse er en femtrinns Borg-Warner T45. Mittelherwigsdorf. Mittelherwigsdorf er en kommune i den sørlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 4 003 innbyggere (31. desember 2008). Mittelherwigsdorf er preget av skog, og ligger 3 km vest for Zittau langs elven Mandau og Bundesstraße 96. Mittelherwigsdorf omtales første gang i 1312 som bestående av tre deler: Oberherwigsdorf, Scheibe og kirkestedet Herwigsdorf. Scheibe omtales i 1359 som en herregård. I 1410 nevnes Bettelsdorf som ble innlemmet i kommunen i 1974. I kjølvannet av reformasjonen ble Celestinerordenens munker tvunget til å selge Oybin, som hadde vært i deres besittelse siden 1400-tallet, til byen Zittau. Inntil da hadde Mittelherwigsdorf vært overveiende preget av landbruk, men begynte i økende grad å livnære seg av veverier som håndverksyrke, noe som idag preget bebygelsen i form av de mange vevbindingshusene som er typisk for området. I 1994 ble Oberseifersdorf og Eckartsberg (med Radgendorf) innlemmet i kommunen. Mittelherwigsdorf var en kommune i Kreis Zittau fra 1952 til 1990, og i Landkreis Zittau fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Landkreis Löbau-Zittau, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Görlitz. Red Snapper. Red Snapper er et britisk instrumentalband grunnlagt 1993 i London. Det består av Ali Friend (bass), Richard Thair (trommer) og David Ayers (gitar). De benytter også en del gjesteartister både på instrument og vokal. Red snapper utga tre EPer før de ble signert av Warp Records for så å utgi debut-albumet Prince Blimey som ble utgitt i 1996.[1] Bandet var litt utenom Warp Records "stil" i -90årene: i kontrast til den mere studio-orienterte musikken de vanligvis utga, hadde red snapper en mer organisk sound i form av en mer tåkete mix bestående av dub, jazz og omtrent alle typer tempo-typer fra breakbeat via trip hop til drum and bass. I 1997, deltok Red Snapper (med blant annet Foo Fighters) som support på The Prodigy`s "Fat of the Land tour" i Storbritannia. På oppfølgeren til deres første studioalbum -Making Bones- deltok b.l.a jungle MC Det, Byron Wallen (jazz trompetist) og sangeren Alison David. På album nummer tre (Our Aim Is to Satisfy (2000)) kom Karim Kendra inn. Red Snapper annonserte sin oppløsning tidlig i 2002. I 2002 ble også albumet It's All Good utgitt. Det inneholdt et tidligere uutgitt spor kallt "Ultraviolet", og det påfølgende året ble det utgitt et album bestående av diverse remixer, Redone, som inkluderte diverse spor remixet av red Snapper selv. Ayers og Felix Tod ble kreditert som The Creation, Thair remixet "Ultraviolet" og "Odd Man Out" (Odd Man remix) ble mixet av Gavin Clark ogTed Barnes. det ble senere utgitt en fire spors vinyl på Flameboy Records som heter "RedOne", som inneholder noe uutgitt red snapper materiale. "After 6 years apart concentrating on different projects, Red Snapper return. Ali has been working with Beth Orton and his new band Clayhill. David has been focusing on writing music for TV with his work featuring on the highly acclaimed BBC show 'The Tribe'. Rich has been working with Jakeone on their band Toob, with Rennie Pilgrem and the TCR Allstars and Bomb the Bass". De har nå startet opp igjen og gått i studio på nytt for å spille inn nytt materiale for sitt sjette studioalbum med saxofonisten Tom Challenger. de spilte blant annet på the Glade Stage på Glastonbury 2009. Edwin Catmull. Dr. Edwin Earl Catmull, Ph.D. (født 31. mars 1945 i Parkersburg i West Virginia) er en dataingeniør og nåværende president i Walt Disney Animation Studios og Pixar Animation Studios. Som en dataingeniør har Catmull bidratt med mange viktige utviklinger innen datagrafikk. Matt Harding. Matthew «Matt» Harding (født 27. september 1976) er en amerikansk spillutvikler, forfatter og internettkjendis kjent for sine videoer kalt "Where The Hell Is Matt?" opplastet på Youtube som viser han danse foran kjente landemerker og andre beliggenheter omkring i verden. Han har til nå lagt ut tre slike filmer, den siste i 2008 og de har alle fått millionvis av seere. Han er også senere skrevet en bok om sine reiser og opplevelser. The Fountain. "The Fountain" er en amerikansk film fra 2006 regissert av Darren Aronofsky med Hugh Jackman og Rachel Weisz. Filmen omfatter tre historier hvor Jackman og Weisz spiller forskjellige sett av karakterer: en moderne forsker og hans kreftsyke kone, en conquistador og hans dronning, og en romreisende som hallusinerer om sin tapte kjærlighet. Historiene, sammenvevde med bruk av grafiske likheter og tilbakevendende visuelle motiver, reflekterer temaene kjærlighet, dødelighet og jakten på evig liv. Syrphus torvus. Håret hageblomsterflue ("Syrphus torvus") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den finnes over hele landet. Utseende. En middelsstor (10-13 mm), gul og svart blomsterflue. Den kjennes forholdsvis lett på at fasettøynene er fint hårete – alle de andre "Syrphus"-artene i Norden har nakne øyne. Den ligner noe på en veps, men er ikke av de beste vepsetterligningene. Hodet er stort og bredt, fasettøynene mørkrøde og hårete. De møtes i pannen hos hannen men er bredt skilte hos hunnen. Antennene er nokså korte, for det meste gule. Ansiktet er gult. Thorax er svart med grønnlig bestøvning, litt matt. På sidene er den tett kledt med gule hår. Scutellum er lysgult. Bakkroppen er avlangt oval. litt flat, med dypt svart grunnfarge. Det andre leddet har gule sideflekker, det tredje og fjerde vanligvis brede gule tverrbånd som er litt innskåret bak i midten. Det femte leddet er nesten helt gult, det sjette gult men svart ved roten. Beina er slanke, gule og svarte. Vingene er glassklare med nesten usynlig vingemerke. Levevis. Larvene lever av bladlus. De voksne fluene kan finnes fra mai til oktober og besøker mange slags blomster, arten overvintrer som larve. Utbredelse. Arten er meget vidt utbredt. Den finnes i så godt som hele Palearktis, inkludert Island og Svalbard, i Sørøst-Asia og i mesteparten av Nord-Amerika. Syrphus vitripennis. Liten hageblomsterflue ("Syrphus vitripennis") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den finnes over hele landet. Utseende. En middelsstor (8-12 mm), gul og svart blomsterflue. Den kjennes forholdsvis lett på at baklårene er svarte minst i de innerste 2/3 – hos andre "Syrphus-"arter er de mer gule. Den ligner noe på en veps, men er ikke av de beste vepsetterligningene. Hodet er stort og bredt, fasettøynene mørkrøde og nakne. De møtes i pannen hos hannen men er bredt skilte hos hunnen. Antennene er nokså korte, for det meste gule. Ansiktet er gult. Thorax er svart med grønnlig bestøvning, litt matt. På sidene er den tett kledt med gule hår. Scutellum er lysgult. Bakkroppen er avlangt oval. litt flat, med dypt svart grunnfarge. Det andre leddet har gule sideflekker, det tredje og fjerde vanligvis brede gule tverrbånd som er litt innskåret bak i midten. Det femte leddet er nesten helt gult, det sjette gult men svart ved roten. Beina er slanke, gule og svarte. Vingene er glassklare med nesten usynlig vingemerke. Arten er i gjennomsnitt noe mindre enn de andre nordiske "Syrphus-"artene, men overlapper mye med dem i størrelse. Levevis. Larvene lever av bladlus. De voksne fluene kan finnes fra mai til oktober og besøker mange slags blomster, arten overvintrer som larve. Utbredelse. Arten er meget vidt utbredt. Den finnes i så godt som hele Palearktis, inkludert Svalbard, og i mesteparten av Nord-Amerika. Den er kjent for å vandre mye, og det er trolig at funnene på Svalbard dreier seg om innfløyne individer. I Norge er den funnet over hele landet, men er kanskje ikke fullt så vanlig i Nord-Norge som "Syrphus ribesii" og "Syrphus torvus". Terje P. Hagen. Terje Per Hagen (født 15. februar 1957) er professor ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo. Hagen er Cand.polit. i statsvitenskap i 1987, og senere dr. polit. 1995 fra begge deler ved Universitetet i Oslo. I 1986 forskningsassistent finansiert av NAVF ved Institutt for statsvitenskap. Fra 1987 forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). I 1992 til 1993 Fulbright-stipendiat ved Stanford University. I 1998 ble han ansatt ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi (tidligere kalt Senter for helseadministrasjon). I 2006 til 2007 var han gjesteforsker ved Berkeley. Stormyra, Inntian naturreservat. Stormyra, Inntian naturreservat er et naturreservat på øya Inntian i Frøya i Sør-Trøndelag. Området som er vernet er en kystmyr som ligger inne på øya. Myra er som de fleste tilsvarende myrer langs kysten, benyttet til torvuttak, men i begrenset grad. Reservatet ble opprettet i 1990 for "å bevare en typisk kysthøgmyr med terrengdekkende partier". Vassholmen naturreservat. Vassholmen naturreservat er et naturreservat i Frøya i Sør-Trøndelag. Vernet av området kommer som en følge av at det er hekkelokalitet for sjøfugl. Området omfatter "Vassholmen" og "Vasskjæret" med tilstørende småøyer vest for Humlingsvær. Helgebostadøya naturreservat. Helgebostadøya naturreservat er et naturreservat i Hitra kommune, Sør-Trøndelag. Naturreservatet ligger på øya Helgebostad mot Straumsfjorden. Reservatet ble opprettet i 1992 for "å bevare en av de meget få urterike furuskogene helt ute på kysten av Midt-Norge, samt bevare en interessant vegetasjonsmosaikk". Sjømyråsen naturreservat. Sjømyråsen naturreservat er et naturreservat i Hitra kommune, Sør-Trøndelag. Naturreservatet sør for Melandsjøen. Reservatet ble opprettet i 1987 for "å verne om en av de rikeste hasselskogs- lokalitetene i Trøndelag og sikre et område av verdi for undervisning og forskning". Grytelva naturreservat. Grytelva naturreservat er et naturreservat i Hitra kommune, Sør-Trøndelag. Naturreservatet ligger nordvest på Hitra, med en av øyas to lakseelver, Grytelva. Reservatet ble opprettet i 2001 "å bevare en frodig kystfuruskog med en rik flora, som det ellers er lite av på Hitra". 10 Days. 10 days er en serie av brettspill med reisetema. Målet med spillet er å være den første som lager en 10 dagers reiserute. Spillerne samler på kort med forskjellige land og kjøretøy og skal lage en sammenhengende rute. Serien er skapt av Alan R. Moon og Aaron Weissblum og utgitt av Out of the box. Totalt finnes det fem spill i serien: USA, Africa, Europe, Asia og Americanas (kommer i løpet av 2010). Spillmekanikk. Hver spiller får utdelt to kortholdere med plass til ti kort, ett for hver dag. Spillerne starter spillet med å trekke kort etter tur og plassere dem i holderne. Kort som er plassert i holderne kan ikke flyttes. Når holderne er fylt starter man å bytte ut kort ved å trekke enten fra bunken eller fra en av tre kastebunker og hive ut det gamle kortet. 10 Days in the USA. Som det første i serien ble «10 Days in the USA» utgitt i 2003. Her finner du et kort for hver stat (totalt 50), 6 bilkort og 10 fly. 10 Days in Africa. Samme år kom også «10 days in Africa». Også her bruker man føtter, fly og bil. På grunn av Afrikas geografi er det noen land som det finnes to kort av: Mali, Niger, Chad(Tsjad), Sudan og D.R Congo. Totalt er 40 land med, noe som betyr at enkelte mindre land er valgt bort. 10 Days in Europa. Det siste spillet som kom i 2003 var «10 days in Europa». Her ble båter introdusert for første gang, slik at man kunne reise over Middelhavet eller Atlanterhavet. Til gjengjeld finnes det ikke biler i denne utgaven. 48 europeiske land er med, men småstater som Licthenstein, San Marino og Monaco mangler. 10 Days in Asia. Spill nummer fire i serien kom først i 2007, og introduserte for første gang toglinjer. Totalt er 50 land med, og Indonesia, China, Russia, India, Saudi-Arabia og Iran har alle to kort med slik at det totalt er 56 landkort. 10 Days in Americanas. Dette siste spillet i serien kommer i løpet av 2010. Fra bilder kan man se at cruiseskip vil bli introdusert. Tvangsfôring. Tvangsforing av mennesker eller dyr kan utføres bl.a. ved å føre et rør via nese til magesekk, hos den som skal tvinges til å motta ernæring. Hos mennesker. Tvangsernæring kan innebære at en sonde føres gjennom nese, svelg, og spiserør, til magesekken, såkalt sondeernæring. Tvangsernæring kan også føres inn i blodårer (såkalt intravenøs ernæring) i form av væsker som inneholder elektrolytter og glukose. Dette gjøres med ei nål som er koblet til plastrør/-slange. Europa. Holger Meins ble tvangsforet av Vest-Tysklands myndigheter, i 1974. Leger. WMA har ingen formell myndighet til å håndheve dette vedtaket, og det følges derfor ikke av alle leger. Sphaerophoria scripta. Stor kulehaleflue ("Sphaerophoria scripta") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er blant de vanligste blomsterflueartene i Norge om sommeren. Den finnes over hele landet unntatt på høyfjellet. Utseende. En middelsstor (8-10 mm), gul og svart blomsterflue. Kroppsbygningen er lang og smal, hannen er lett å kjenne på at bakkroppsspissen når et godt stykke bakenfor vingene. Fasettøynene er nakne, antennene korte og gule. Ansiktet er gult. Thorax er litt matt, grønnlig bestøvet, med brede, gule sidestriper. Scutellum er gult. Bakkroppen er lang og sylindrisk med fire brede, gule tverrbånd. Hannens ytre kjønnsorganer fanner en stor, avrundet, for det meste gul kapsel. Beina er gule og forholdsvis korte, vingene glassklare. Levevis. Larvene lever av bladlus. De voksne fluene kan finnes fra april til november og besøker mange slags blomster, arten overvintrer som larve. Trass sine forholdsvis små vinger er det en vandrende art som kan foreta lange trekk. Utbredelse. Denne vidt utbredte arten finnes over mesteparten av Palearktis. Den finnes også i Sørøst-Asia og på Grønland, men ikke andre steder i Nord-Amerika. I Norge er den svært vanlig i Sør-Norge, den finnes også i resten av landet men er kanskje ikke like vanlig i nord. Benedicte Hambro. Hanne Benedicte Hambro (født 29. januar 1956), er forfatter, forteller og lærer. Hambro har gitt ut flere bøker sammen med Hilde Eskild (bl.a. "Livet er som et banantre", "Den aller første natten", "Snikk, snakk, snute – en praktisk bok om muntlig fortelling" og "Lese eller fiske" på Ganesa Forlag. Benedicte Hambro er ansatt som lærer ved Ringerike folkehøgskole i Hønefoss, Buskerud. Hun jobber også som forteller og kursholder i inn- og utland. Hun er barnebarn av tidligere stortingspresident fra Høyre,C.J. Hambro. Todd Nicholson. Todd Nicholson (født 28. januar 1969 i Ottawa) er en canadisk kjelkehockeyspiller. Han er lam i begge ben etter en trafikkulykke i 1987. Han begynte med kjelkehockey i 1987, under opptreningen ved Royal Ottawa Rehabilitation Center. Han har deltatt i en rekke VM og paralymiske leker, og har i perioder vært lagkaptein. Ved de paralympiske lekene i 1998 og 2002 ble han også stemt fram til plass på "All-Star"-laget. I 2006 var han også flaggbærer under åpningsseremonien. Kulteranisme. Kulteranismen er en stilretning innen spansk lyrikk som oppsto under barokken. Den kaltes også gongorismen etter Luis de Góngora y Argote, som regnes som skaperen av denne stilretningen med sitt verk "Soledades" (1613). Stilen ble sterkt kritisert av tilhengerne til Francisco de Quevedo, som med sin "konseptisme" på mange måter kan regnes som motpol i samtidig lyrikk. Ett av kjennetegnene ved kulteranismen er en omfattende bruk av metaforer, som kan minne om den en finner i klassisk gresk litteratur, men også om bruken av kjenninger i norrøn skaldediktning. Det snirklete språket avviker imidlertid sterkt fra det som kjennetegner sagastil. Ordet "kulteranisme" (på spansk "culteranismo") er en sammensmeltning av "culto" ("kultivert") og "luteranismo" ("Lutheranisme"). Betegnelsen, som først ble brukt av motstanderne, henspiller både på at språket var ”kultivert” i betydningen oppkonstruert og at den oppfattes som et slags litterært kjetteri i forhold til motstykket: "konseptismen" (på spansk "conceptismo"). Sistnevnte dyrket en humoristisk stil med et enkelt språk fullt av ordspill, mens det av og til virket som om det i kulteranismens tilfelle var om å gjøre å benytte flest mulig ord, et ornamentalt, prangende vokabular, og et budskap som druknet i et hav av metaforer, hentydninger til klassisk mytologi og en kompleks syntaks, sterkt påvirket av latin og med tallrike inverterte ordstillinger. Francisco de Quevedo, opphavsmannen til konseptismen, og Luis de Góngora hadde en feide gående som ikke bare dreide seg om litterære stilretninger, men som også grep inn i deres privatliv. Et eksempel. Første strofe i første dikt i "Soledades" av Góngora. Kulteranister. Bernardo de Balbuena, Luis Carrillo y Sotomayor, Conde de Villamediana, Sor Juana Inés de la Cruz, Gabriel Bocángel, Pedro Soto de Rojas, Anastasio Pantaleón de Ribera og Miguel Colodrero de Villalobos. I Aragón fantes det også forfattere som må regnes med, som Juan de Moncayo og Hortensio Félix Paravicino. Både England, Italia og Frankrike hadde tilsvarende litterære strømninger under barokken uten at det er fastlagt hvorvidt disse var under direkte innflytelse av de spanske kulteranister. Påvirkning på nyere litteratur. I 1927 – i forbindelse med 300-årsdagen for hans død – fikk Góngora en voldsom oppmerksomhet. En lang rekke spanske diktere og forfattere sto fram med en sterk hyllest til ham, og til dels også til hans etterfølgere. Det ble dannet en egen litterær gruppe som kalte seg Generación de 27. Medlemmene mente å se Góngora som en forløper for den franske symbolismen, og tok opp elementer av kulteranismen, fornyet og moderniserte den. Også hos latinamerikanske forfattere som Pablo Neruda og Jorge Luis Borges merker man påvirkning fra Góngora. Sandnes friskole. Sandnes friskole er en kristen privat skole som ligger på Ganddal. Den her en klasse på hvert trinn fra 1. til 10.klasse. Skolen har ca. 150 elever til sammen. Johnny Frisvoll. Johnny Frisvoll (født 27. oktober 1962) er en norsk musiker og trommeslager. Han er nå for tiden mest kjent som trommeslager for Terje Tysland. Han har også samarbeidet med andre av landets artister blant annet Stig Gjendem på albumet My Corner. Han spiller også i bandet Freeway Jam som stort sett spiller coverlåter og legger dem ut på nettet. I 2009 ble han norges kjent da han reddet Terje Tysland sitt platestudio fra brann i Oppdal. Voldslovbrudd. Voldslovbrudd, eller voldskriminalitet'", vil si en voldshandling som er ansett så alvorlig og uønsket av et samfunn at den er ulovlig og straffbar. I dagligtalen er det også disse handlingene som henvises til som vold. En rekke slike handlinger kan i midlertid også betegnes som seksuallovbrudd (f.eks. voldtekt) eller som vinningskriminalitet (f.eks. ran). Norsk lov. "Forbrydelser mod Liv, Legeme og Helbred (Kapitel 22):" "Forbrydelser mod den personlige Frihed (Kapitel 21): " "Forbrydelser med Hensyn til Familieforhold (Kapitel 20):" "Forseelser mod den offentlige Myndighed (Kapitel 34):" Eupeodes corollae. Vanlig markblomsterflue ("Eupeodes corollae") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er blant de vanligste blomsterflueartene i Norge om sommeren. Den finnes over hele landet unntatt på høyfjellet. Utseende. En middelsstor (6-10 mm), tettbygd, gul og svart blomsterflue. Kroppsbygningen er ganske bred, særlig hos hannene. Fasettøynene er nakne, antennene korte og mørke. Ansiktet er gult. Hos hunnen er bare ne liten del av pannen (området foran punktøynene) dekket av bestøving og matt. Thorax er blankt svart, med gule hår på sidene. Scutellum er grågult med gule hår. Bakkroppen ganske kort og bred, med tre par store, gule flekker, disse går utover sidekanten og er gjerne sammenvokst i midten hos hannen. Hannens ytre kjønnsorganer er påfallende store (sammenlignet med andre "Eupeodes"-arter). Beina er gule og forholdsvis korte, vingene glassklare. Levevis. Larvene lever av bladlus. De voksne fluene kan finnes fra mai til november og besøker mange slags blomster. Dette er en vandrende art som kan foreta lange trekk. Det er usikkert om den kan overleve vinteren i Norge, eller om det hvert år er nye individer som kommer trekkende opp sørfra. Utbredelse. Denne vidt utbredte arten finnes over mesteparten av Palearktis. Den finnes også i Sørøst-Asia og i Afrika. I Norge er den svært vanlig i Sør-Norge om sommeren, den finnes også i resten av landet men er kanskje ikke like vanlig i nord. Familievern. Familievernet er et gratis tilbud fra Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) om terapi, rådgivning og veiledning når det er vansker, konflikter eller kriser i familien. Bufetats familievernkontor er statlige, men det finnes også kirkelige familievernkontor. Familievernets hovedarbeidsområder er parterapi, familieterapi og mekling. Parterapi. Det er mulig å komme til samtaler alene, hvis ikke begge parter ønsker å stille. Familievernkontorene ønsker at par skal komme til samtale på et tidlig stadium, slik at problemer ikke fester seg. Mekling. Formålet med meklingen er å lage avtaler vedrørende hvor barna skal bo, foreldreansvar og samvær. Det kan i alt tilbys syv gratis meklingstimer men den obligatoriske meklingen er kun én time, og det utstedes meklingsattest etter denne timen. Leucozona lucorum. Gulhåret lykteblomsterflue ("Leucozona lucorum") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er en vanlig blomsterflueart i Norge om sommeren. Den finnes over hele landet unntatt på høyfjellet. Utseende. En middelsstor (8-10 mm), kontrastrikt farget blomsterflue. Hodet er ganske bredt, fasettøynene nakne. Thorax er matt bestøvet, tett kledt med gule hår, særlig på sidene. Scutellum er gult, også dette tett kledt med gule hår. Bakkroppen er oval, vanligvis gulhvit i den fremre halvdelen og svart i den bakre. Vingene er glassklare med en stor, brun flekk i midten. Mørke fargevarianter forekommer av og til. På fargen kan den minne om artene "Eriozona syrphoides" og "Cheilosia illustrata", men bakkroppen er mye mindre hårete enn hos disse. Levevis. Larvene lever av bladlus. Disse fluene finner man særlig i løvskog, helst i fuktige områder. De besøker mange slags blomster, og flyr i april-august. Utbredelse. Denne vidt utbredte arten finnes over mesteparten av Palearktis. Den finnes også i Nord-SAmerika. I Norge er den vanlig over hele landet. Viking Elektro-Group. Viking Elektro-Group er en norsk produsent og importør av elektromateriell og telekommunikasjonsutstyr, som antenner, radiolinjesystemer, flyradio, bredbåndsløsninger, kabel og opphengssystemer. Firmaets kunder er teleoperatører, bredbåndsutbyggere, Forsvaret og andre profesjonelle brukergrupper i industri- og offshorevirksomhet i Norden. Firmaet ble etablert i 1935, som et av de mange nye elektro-firmaer som så dagens lys under depresjonen i 1930-årene. Viking Elektro har hovedkontor i Oslo. Gruppen består av to selskaper: Viking Elektro, som leverer elektrisk installasjonsmateriell og El-Tele produkter, og Viking Elektro-Telecom som markedsfører kommunikasjonsutstyr. Viking Elektro er registrert teleutstyrsleverandør, teleinstallatør og radioinstallatør. Historie. Firmaet ble ifølge sin nettside etablert i 1935 og produserte til å begynne med ørevarmere, truger, elektromotorer og sikringsbokser. Viking Elektro har vært leverandør til Telenors infrastruktur i Norge med utstyr fra bl a NEC og Samsung. Viking Elektro-Telecom AS. Viking Elektro-Telecom ble ifølge Brønnøysundregisteret stiftet i 1956. Firmaet het fram til år 2000 Viking Elektro AS. Firmaet er privateid. Daglig leder er per 2010 Ole-Juritz Røgeberg, og firmaet har ti ansatte. Viking Elektro AS. Det nye Viking Elektro AS ble ifølge Proff.no stiftet i 2000, og er et heleid datterselskap av Viking Elektro-Telecom. Geir Harald Johannessen. Geir Harald Johannessen (født 1943) er teolog og forfatter. Johannessen har vært prest i Åmli, Åsnes, Greåker og Rolvsøy. Nå bor han på Kråkerøy i Fredrikstad. Johannessen skriver andakts- og populærteologiske bøker samt to juniorbokserier (K-gjengen og Plankeligaen). Første bok i serien K-gjengen kom 1997. Den 8. boken kom i november 2009. Første bok i serien Plankeligaen kom 2005. 4. bok i serien kom ut i mars 2010. Plankeligaen. Plankeligaen er en spenningsserie med norsk barne- og ungdomsbok for aldersgruppen 10-14 år som er skrevet Geir Harald Johannessen. Bøkene er utgitt på Lunde forlag. Dasysyrphus albostriatus. Gråstripet skogsblomsterflue ("Dasysyrphus albostriatus") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er en vanlig blomsterflueart i Norge om sommeren. Den finnes i Sør-Norge og i Troms og Finnmark. Utseende. En middelsstor (8-10 mm), gul og svart blomsterflue. Den kan kjennes fra lignende arter på at thorax er blankt svart med to grå, matte lengdestriper i den fremre delen. Scutellum er gult. Bakkroppen er svart med tre par gule skråflekker som kan være sammenvokst i midten og danne en omvendt V. Vingene er glassklare med svart vingemerke. Levevis. Larvene lever av bladlus. Disse fluene finner man særlig i løvskog, men også i åpne områder. De besøker mange slags blomster, og flyr i april-september. Utbredelse. Denne vidt utbredte arten finnes over mesteparten av Palearktis. I Norge er den vanlig i Sør-Norge, og finnes også i Troms og Finnmark, men den synes å mangle i Nordland. IdaLou Larsen. IdaLou Larsen (født 19. mai 1935 i Cannes, Frankrike) er en norsk journalist som særlig har arbeidet innenfor kulturområdet. Hun har arbeidet for flere forlag, vært adjunkt, journalist og redaktør. Larsen arbeidet som journalist i Sirene mellom 1974 og 1983, kulturredaktør i Ny Tid mellom 1984 og 1986, deretter var hun kulturredaktør i Nationen fram til pensjonsalder. Larsen har oversatt et tjuetalls bøker. Hun fikk i 1990 Norsk Amatørteaterråds jubileumspris, Norsk Kulturråds pris for kulturjournalistikk i 1993, Den norske Forleggerforenings jubileumsstipend 1995 og Norsk Bibliotekforenings pris i 1996. IdaLou Larsen mottok Dalgards kritikarpris i 2012. Snorkeskinne. Snorkeskinne også kalt apnéskinne er et mekanisk hjelpemiddel som skal forebygge snorking og mild til moderat søvnapné hos pasienter. Formål. Formålet med snorkeskinnen er å presse underkjeven ca. 5 mm lenger frem enn utgangsstillingen, for dermed å hindre at tungen og ganen blokkerer luftveiene. Skinnen er et resultat av forskning på alternativer til operasjon eller CPAP-maskin. Professor Anders A. Johansson ved institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Bergen har ledet forskningen på metoden i Norge. Amerikanske søvneksperter anbefaler at man forsøker den enkleste behandlingen før man vurderer snorkeoperasjoner. Typer. Før man starter med snorkeskinne, er det viktig å få stilt en diagnose hos lege. Dersom man starter behandling uten en diagnose, risikerer man å skjule det langt alvorligere og helsefarlige problemet med søvnapné. Halvfabrikat snorkeskinner. Disse er den vanligste typen, og kan kjøpes og tilpasses av brukeren selv eller hos tannlege. De vanligste legger man i varmt vann så den blir myk, og så setter den i munnen og klemmer med fingrene og tilpasser den rundt tennene. De beste halvfabrikat snorkeskinnene er nå blitt så gode at de trygt kan sammenliknes med laboratoriefremstilte skinner. SnoreMeds er den best dokumenterte skinnen, anbefalt av tannleger og leger. Opptil 85% av brukere har rapportert positiv effekt ved bruken av denne, samt gode og robuste studier er også blitt publisert, se gjerne http://chestjournal.chestpubs.org/content/125/4/1270.short Formålet er å presse underkjeven ca 5mm lenger frem enn utgangsstillingen, og disse skinnene er ett resultat av forskning på alternativer til operasjon eller CPAP maskin. I tillegg vil en slik skinne effektivt stanse tanngnissing, se eget innlegg vedr. dette. Det finnes flere fabrikanter som leverer halvfabrikat-snorkeskinner. Den eldste og største produsenten (Distar) er basert på arbeidet til tannlege Thomas Meade. Han har utviklet en justerbar snorkeskinne som er ideell som introduksjon til snorkeskinner ettersom den kan justeres inntil 7,5 mm fremover eller bakover til man finner den posisjonen som er ideell til å forhindre snorking samtidig som man unngår overbelastning i kjeveleddsregionen. Dette kan videreføres til nye skinner etter hvert som den gamle slites ut. Denne tilpasses også direkte i munnen, og tilpassingen tar rundt en halvtime. Laboratoriefremstilte snorkeskinner. En laboratoriefremstilt snorkeskinne krever mer ressurser ettersom de må lages via tannlege. Tannlegen her må ta avstøpninger av kjevene, og i enkelte tilfeller spesielle mål av bittet. Derfor er denne løsningen vesentlig dyrere enn halvfabrikattypen. Også her finnes ulike konstruksjoner. De vanligste forsøker å bygge inn frie eller begrensede sidebevegelser, mens andre låser kjevene fullstendig sammen. Snorkeskinnene av den sistnevnte typen, gjør at brukeren ikke får beveget underkjeven i det hele tatt. Tannlegen bestemmer hvor mye underkjeven skal trekkes forover før skinnen lages, og etter dette er det ingen justeringsmuligheter. Videre kan man ikke gjespe med slike skinner, og dersom brukeren må gjøre en tannbehandling, så vil skinnen som regel ikke passe etterpå. Dasysyrphus friuliensis. Kølleflekket skogsblomsterflue ("Dasysyrphus friuliensis") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er en vanlig blomsterflueart i Norge om sommeren. Den finnes over hele landet. Utseende. En middelsstor (9-11 mm), gul og svart blomsterflue. Ansiktet er gult med en bred, svart midtstripe. Antennene er korte og mørke, pannen svart. Fasettøynene er fint og utydelig hårkledte. Thorax er svart, ikke særlig blank, med mørke, oppstående hår. Scutellum er grågult. Bakkroppen er langt oval, matt svart med tre par kølleformede, lysgule flekker som går ut til sidekanten. Beina er slanke, mørkt brungule, den indre delen av baklårene mørk. Vingene er glassklare med svart vingemerke. Levevis. Larvene lever av bladlus på bartrær, trolig mest arter i slekten "Cinara". Disse fluene finner man særlig på enger i nærheten av barskog. De besøker mange slags blomster, og flyr i mai-august. Utbredelse. Denne vidt utbredte arten finnes over mesteparten av Palearktis. I Norge er den trolig vanlig over hele landet. Artens utbredelse er litt usikker da den tidligere har blitt forvekslet med andre, lignende arter. Espen Kristiansen. Espen Kristiansen (født 20. mai 1983) er en tidligere norsk ishockeyspiller som spilte for Storhamar Dragons. Han er sønn av den tidligere Storhamarspilleren Per Arne Kristiansen. Kristiansen gikk gradene i Storhamar, og ble tatt opp på A-laget etterhvert. Han fikk nesten ingen spilletid på førstelaget på grunn av skader og sykdom, og valgte derfor å prøve seg i Gjøvik Hockey. Etter en stund der fortsatte han karrieren sin i Kongsvinger Knights. I Kongsvinger spilte han såpass bra at Comet Halden valgte å hente ham, og med det fikk han en ny sjanse på eliteserienivå. Han sa imidlertid opp kontrakten sin bare etter noen få måneder, og valgte å returnere til Hamar og Storhamar Dragons igjen. Da han kom tilbake fikk han spille endel i eliteserien fordi endel spillere var skadet, og her skåret han sitt første A-lagsmål noensinne. Etter denne sesongen ble det litt andrelagsspill, men hjerteproblemer satte dessverre en stopper for karrieren hans. Hybris. Hybris (fra gammelgresk ὕβρις) er et etisk uttrykk med sine røtter i gresk mytologi, og som i moderne dagligtale gjerne brukes synonymt i noe forskjellige skjønt beslektede betydninger som "overdreven tross", "hovmod", "overmot", "storhetsvanvidd", "brutalitet", "uforskammethet". Menneskelige handlinger som utfordrer den gudegitte verdensordenen. I moderne anvendelse er betydningen av hybris gitt ved ordspråket 'Hovmod står for fall'. Hybris er et ofte forekommende tema i gamle greske myter, epi, og tragedier i ulike former og situasjoner. Et menneskes er forblindet av overmot, glemmer naturlig menneskegitte begrensninger, og blir straffet gjennom gudenes direkte inngripen med nemesis. Det er karakteristisk at den skyldige alltid har forårsaket en ulykke når det blindt har overskredet grensen for tillatelig oppførsel, og som konsekvens ubevisst går sin egen undergang i møte. Måten å overkomme hybris er å forstå hva man har gjort feil, kjenne respekt, frykt og medlidenhet i møtet med gudene, og slik rense sin sjel ved "katarsis". I gresk mytologi finnes også en gudinne "Hybris". Hun personliggjorde begrepet hybris. Bolsa Mexicana de Valores. Bolsa Mexicana de Valores (BMV) er Mexicos børs. Det har sitt hovedkvarter på den prestisjetunge Paseo de la Reforma i det sentrale Mexico by. Det er den nest største børsen i Latin-Amerika etter Brasils BM&F Bovespa. Den totale verdien av den meksikanske børsen er anslått å være over USD 600 milliarder. Warrant. Warrant er et amerikansk glam metal-band fra Hollywood California. Bandet ble startet i Los Angeles av gitarist Erik Turner i juli 1984. De hadde suksess på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet med to musikkalbum som solgte til platinaplate. Singelen "Heaven" fra debutalbumet "Dirty Rotten Filthy Stinking Rich" solgte til en 2. plass på Billboard Top 200 Harakat-i Inqilab-i Islami. Harakat-i Inqilab-i Islami også kjent som Islamic and National Revolution Movement of Afghanistan var en tradisjonalistisk mujahedin-gruppering fra Afghanistan. Grunnleggeren av organisasjonen heter Mohammad Nabi Mohammadi. Gruppen slåss mot de sovjetiske styrkene under den sovjetiske okkupasjonen av Afghanistan på 1970 og 1980-tallet. De holdt hovedsakelig til i de sørlige provinsene Kandahar, Helmand og Wardak. I løpet av 1990-tallet valgte de fleste av medlemmene i Harakat å hoppe av til fordel for Taliban og deres åndelige leder Mohammed Omar som betalte sine medlemmer bedre enn de gjorde i Harakat. Bevegelsen ble også svekket ved opprettelsen av andre terrorgrupperinger som tok over områdene deres og gjorde det til deres egne. Tehreek-e-Taliban Pakistan. Tehreek-e-Taliban Pakistan (TTP) er en av de viktigste militante paraplyorganisasjonene for Taliban i Pakistan. De ligger først og fremst i konflikt med den sentrale myndighetene i Pakistan men de står heller ikke på god fot med myndighetene i nabolandet Afghanistan. Gruppen har sverget evig troskap til både Taliban-lederen Mullah Omar og Osama bin Laden. Blant gruppens uttalte mål er motstand mot den pakistanske hæren, håndhevelse av sharia-lovverket og å kaste USA og NATO-styrkene ut av Afghanistan for godt. TTP ble grunnlagt i 2002 da det pakistanske militæret gjennomførte streiftog i stammeområdene der de holdt til for å bekjempe utenlandske militante som kom over grensen fra Afghanistan. Mens de pakistanske militære hovedsakelig konsentrerte seg om den afghanske organisasjonen Taliban kunne mindre islamske grupperinger koordinere tett uten å risikere så mye. Den 25. august 2008 ble grupperingen bannlyst av de pakistanske myndighetene og de frøs gruppens bankkontoer og eiendeler og de utlyste dusører på noen av de mest fremtredende lederne av TTP. Abdullah Laghmani. Abdullah Laghmani (født på 1960-tallet – død 2. september 2009) var stedfortredende sjef for det nasjonale direktoratet for sikkerhet i Afghanistan. Laghmani tjenestegjorde som etterretningsoffiser i Nordalliansen under Taliban-regimet. Etter den amerikanske invasjonen av Afghanistan i 2001 tjente han etterretningssjef i Kandahar-provinsen før han ble utnevnt til visekonsernsjef. Under sin tjeneste han skal ha vært ansvarlig for å knytte pakistanske terrorister til bombingen av den indiske ambassaden som ligger i Kabul. Han ble drept i et selvmordsbombeangrep i Mehtar Lam som ble stelt i stand av Taliban. Quetta Shura. Quetta Shura er en militant organisasjon som man regner med består av toppledelsen i Taliban. Den er opprinnelig basert i Quetta i Balochistan-provinsen i Pakistan. Organisasjonen ble dannet etter at den USA-ledede koalisjonsstyrken angrep Taliban i Afghanistan i november 2001. Amerikanske myndigheter mener at Quetta Shura får støtte fra deler av Pakistans etterretningstjeneste. Jemaah Islamiyah. Jemaah Islamiyah (forkortet til JI) er en militant islamsk organisasjon fra Sør-Asia som er dedikert til etablering av et Daulah Islamiyah (en islamsk stat) i Sørøst-Asia som er planlagt å omfatte landene Indonesia, Malaysia, den sørlige delen av Filippinene, Singapore og Brunei. JI ble lagt til på FN sin liste over terrororganisasjoner som er blitt knyttet til Al-Qaida og/eller Taliban den 25. oktober 2002. Organisasjonen har sine røtter i en radikal bevegelse som ble grunnlagt i Indonesia i 1940 men JI ble formelt stiftet 1. januar 1993 av Abu Bakar Bashir og Abdullah Sungkar som mest sannsynlig gjemmer seg i Malaysia på grunn av frykt for å bli arrestert. Jemaah Islamiah er kjent for å ha drept hundrevis av sivile i bilbombe-angrepene på Bali den 12. oktober 2002. De fleste av de mest prominente skikkelsene i Jemaah Islamiah som Abu Dujana og Azahari Husin er enten blitt tatt til fange eller drept, hovedsakelig av indonesiske anti-terrorist styrker. Camilla Schreiner. Camilla Schreiner (født 1965) er dr. scient. og forsker ved Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen ved Universitetet i Oslo. Schreiner ble cand.scient. i geofysikk i 1996, og tok doktorgrad i naturfagsdidaktikk i 2006 innenfor det internasjonale forskningsprosjektet ROSE "The Relevance of Science Education", ledet av Svein Sjøberg. Hun har særlig forsket på om ungdoms identitetsfølelse kan forklare (den manglende) rekrutteringen til realfagene i skolen. Hun har på bakgrunn fra modeller fra sosiologien og empiri fra ROSE-undersøkelsen tatt til orde for at det er mer hensiktsmessig å endre real- og teknologifagenes omdømme, enn å forsøke å endre ungdoms valg i retning av fag som de oppfatter å være i strid med sin identitet. Ken Rudin. Ken Rudin er en amerikansk journalist. Han er politisk redaktør for radiokanalaen National Public Radio i USA, og er involvert i flere nyhetsprogram om politikk på kanalen. Rudin er også programleder for den ukentlige podcasten "It's All Politics", et segment kalt The Political Junkie på NPR-programmet Talk of the Nation og han skriver en spalte under det samme navnet for npr.org. På 1960-tallet begynte Rudin å samle på valgkampbuttons. Nå har han en samling på over 70 000 stykker. Barndom. Rudin ble født i Bronx, hvor han gikk på Public School 64, Junior High School 82 og William Howard Taft High School. Etter high school flyttet han til Fort Lee, New Jersey. Han studerte ved Pace University. Hillary Clinton-kommentar. Under primærvalget til presidentvalget i 2008 ble Rudin kritisert fordi han sammenlignet senator Hillary Clinton med Glenn Closes karakter Alex Forrest i filmen "Farlig begjær" under CNN-programmet "Sunday Morning". Han sa om Clinton at hun som Glenn Closes karakter «ville fortsette komme tilbake, og de kommer ikke til å stoppe henne» («she’s going to keep coming back, and they’re not going to stop her»). Rudin unnskyldte seg senere. Nine Lives. "Nine Lives" er et musikkalbum med Little Charlie & the Nightcats fra 2005 Captured Live. "Captured Live" er et konsertalbum med Little Charlie & the Nightcats fra 1991. Catalonia rundt 2010. Catalonia rundt 2010 var den 90. utgaven av Catalonia rundt, og foregikk fra 22. mars til 29. mars 2010 i Catalonia i Spania. Lag. Fire kontinentallag stilte til start i tillegg til de atten ProTour-lagene. Hvert lag kunne stille med åtte ryttere, men Lampre-Farnese Vini, Team HTC-Columbia, og Milram sendte bare syv ryttere, mens Team Sky kun sendte seks ryttere. Night Vision. "Night Vision" er et musikkalbum med Little Charlie & the Nightcats fra 1993. Andreas Andresen. Andreas Andresen (født 31. januar 1856 i Aurskog, død 1936) var en norsk typograf og politiker (V). Andresen startet som typografilærling i 1873 og var ansatt i Steenske trykkeri. Han sluttet som typograf i 1894 og drev egen forretning i Kristiania frem til 1911. Andresen var stortingsrepresentant i periodene 1895–1897 og 1898–1900. Han var valgt inn i valgkretsen Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger. Det koptiske alfabetet. Det koptiske alfabetet brukes til å skrive koptisk og er hovedsakelig basert på det greske alfabetet, men med noen tilleggsbokstaver. I likhet med gresk inneholder alfabetet tegn både for vokaler og konsonanter. De fleste av bokstavene er hentet fra gresk, men de ekstra bokstavene er basert på egyptiske hieroglyfer. Som på gresk skriver man fra venstre mot høyre, hvilket er forskjellig fra hebraisk og arabisk. Det koptiske alfabetet brukes den dag i dag innen den koptiske ortodokse kirke og den koptiske katolske kirke. Oscar Mørch. Oscar Mørch (født 1845, død 1897) var en norsk embedsmann og politiker (H). Mørch var amtmann i Hedemarkens amt fra 1890 til 1897. I perioden 1895–1897 var han stortingsrepresentant, innvalgt for valgkretsen Lillehammer, Hamar og Gjøvik. Baccha elongata. Nåleblomsterflue ("Baccha elongata") er en liten, slank flue som tilhører familien blomsterfluene. Den finnes over hele Norge unntatt på høyfjellet og i ytre Finnmark. Utseende. En liten til middelsstor (7-11 mm), svært spinkel blomsterflue. På grunn av den svært smale bakkroppen kan den ikke forveksles med noen annen nordisk art. Hodet er stort, avrundet, betydelig bredere enn resten av kroppen. Fasettøynene er nakne, mørkrøde, og dekker nesten hele hodet hos hannen, hos hunnen er det skilte av en smal stripe i midten. Området bak antennene er tett hvitlig bestøvet. Antennene er ganske små, det tredje leddet ovalt. Ansiktet er nesten flatt, men med en liten midtknøl, svart, tett bestøvet på sidene. Thorax er blankt svart, påfallende liten, tilsynelatende hårløs. Bakkroppen er lang og nåletynn med to gule tverrbånd hos hannen. Hos hunnen er den bakre delen spoleformet, foran dette en lang, tynn stilk. Beina er tynne og brungule. Vingene er litt brunlige, særlig hos hunnen, med et lite, brunt vingemerke. Levevis. Larvene lever av bladlus. De voksne fluene holder til i halvskygge mellom busker og kratt, gjerne i skogbryn. De holder seg inne i vegetasjonen og flyr ikke mye, men de besøker også blomster. Flygetiden varer fra mai til oktober. Arten overvintrer som larve. Utbredelse. Denne vidt utbredte arten finnes over mye av Palearktis og også i Nord-Amerika. I Norge finnes den over nesten hele landet, men ser ut til å mangle i fjellet og i ytre deler av Finnmark. Melanostoma mellinum. Kort gressblomsterflue ("Melanostoma mellinum") er en liten, slank flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er vanlig over hele Norge. Utseende. En liten (5-7 mm), spinkel, gul og svart blomsterflue. Den kjennes fra den nærtstående "Melanostoma scalare" på at kroppen er bredere og kortere, fra artene i slekten "Platycheirus" på at frambeina ikke er fortykkede. Kroppen er helt svart bortsett fra tre par gule flekker på bakkroppen (gjerne med et lite, fjerde par hos hunnen). Vingene er klare med knapt synlig vingemerke. Levevis. Larvene lever av bladlus. De voksne fluene finnes særlig mellom gress på enger, der de besøker mange slags blomster. Flygetiden varer fra mai til oktober. Utbredelse. Denne vidt utbredte arten finnes over mye av Palearktis og også i det nordlige Nord-Amerika. I Norge finnes den over hele landet, og er ofte ganske tallrik. Curling-VM 2008 for damer. Verdensmesterskapet i curling 2008 for kvinner var det 30. VM i curling for kvinner gjennom tidene. Mesterskapet ble arrangeret av World Curling Federation, og arrangert i Greater Vernon Multiplex i Vernon, British Columbia, Canada i perioden 22. – 30. mars 2008. De tolv deltakelagene spilte først alle-mot-alle (round robin), som ga elleve kamper til hvert lag. De fire beste lagene etter round robin-kampene – Kina, Canada, Sveits og Japan – gikk videre til sluttspillet om medaljer, som ble avgjort som et Page playoff. Verdensmesterskapet ble for andre gang på rad (og 15. gang i alt) vunnet av Canada, som i finalen vant 7-4 over overraskelsen Kina. Bronsemedaljene ble vunnet av Sveits, som i Bronsekampen slo Japan 9-7. Turneringen ble en stor fremgang for de asiatiske lagene. Kinas sølvmedalje var det beste resultat noensinne av et lag fra Asia, og Japans fjerdeplass var en tangering av det hittil beste asiatiske resultatet (Japan ble også nr. 4 ved VM 1997), og kun et nærmest mirakuløst canadisk comeback i semifinalen mot Japan hindret en rent asiatisk finale. Danmark, som for tredje VM på rad ble representert av et lag fra Tårnby Curling Club under ledelse av Angelina Jensen, endte i grunnspillet på en delt fjerdeplass. I tie-breaken mod Japan måtte laget imidlertid se seg slått med 7-3, og endte dermed på en femteplass. Mesterskapet gjaldt også som den andre av tre kvalifiseringsturneringer til de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver, og resultatet gjorde at tre lag kvalifiserte seg til den olympiske curlingturneringen: Danmark, Kina og Sveits. Ut over dette var Canada som vertsland allerede sikret en plass ved vinter-OL i Vancouver. Lag og deltakere. Mesterskapet hadde deltakelse av tolv lag, åtte fra Europa, to fra Stillehavsregionen (Øst-Asia og Oseania) og to fra Amerika. Curling-VM 2009 for damer. Verdensmesterskapet i curling 2009 for kvinner var det 31. VM i curling for kvinner gjennom tidene. Mesterskapet ble arrangert av World Curling Federation, og arrangert i Gangneung, Sør-Korea i perioden 21. – 29. mars 2009. Sør-Korea var VM-vertsland for første gang, og dette var bare andre gang at VM ble arrangert i Asia. Første gang var i Japan i 2007. De tolv deltakerlagene spilte først alle-mot-alle (round robin), som ga elleve kamper til hvert lag. De fire beste lagene etter round robin-kampene – Kina, Danmark, Canada og Sverige – gikk videre til sluttspillet om medaljer, som ble avgjort som et Page playoff. Sluttspillet (og dermed mesterskapet) ble vunnet av Kina, som dermed sikret seg sin første VM-tittel. I finalen beseiret det kinesiske laget Sverige med 8-6. I Bronsekampen beseiret Danmark de forsvarende verdensmestre fra Canada med 7-6. Mesterskapet gjaldt også som den tredje og siste kvalifiseringsturneringen til de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver; Canada, Danmark, Kina og Sveits hadde allerede før VM 2009 sikret seg deltagelse ved vinter-OL, og resultatene ved dette VM medførte at også Sverige, USA, Skottland (som ved vinter-OL representerer Storbritannia), Russland, Tyskland og Japan kvalifiserte seg til den olympiske curlingturneringen. Lag. Mesterskapet hadde deltagelse av 12 lag: åtte fra Europa, to fra Panamerika og to fra Asia/Oseania. Den eritreiske frigjøringsfront. Den eritreiske frigjøringsfront, eller "DEFF" (en. "Eritrean Liberation Front", forkortet til "ELF"; it: "Fronte di Liberazione Eritreo") var en eritreisk frigjøringsorganisasjon som kjempet for et selvstendig Eritrea. På 1950-tallet var bevegelsen en uorganisert politisk bevegelse som arbeidet for eritreisk selvstendighet, og drev en hemmelig virksomhet i mindre skala. Organisasjonen ble offisielt formet i Kairo av Idris Muhammad Adam og en rekke intellektuelle eritreere og studenter. Året etter ble den militære grenen i organisasjonen etablert, og DEFF erklærte offisielt krig mot Derg-styret i Etiopia. Konflikten eskalerte den 1. september 1961, da den første store trefningen mellom Etiopia og DEFF fant sted. DEFF førte en asymmetrisk geriljakrig mot den etiopiske styringsmakten. Senere fikk organisasjonen en ny fiende, denne gangen den eritreiske motorganisasjonen Det eritreiske folks frigjøringsfront (forkortet DEFFF), og i de såkalte eritreiske borgerkrigene led DEFF nederlag, og DEFFF tok over frigjøringskampen. I 1991 tok Den eritreiske selvstendighetskrigen slutt, og Eritrea oppnådde sin selvstendighet. DEFF opererer per idag fra Sudan. Det eritreiske folks frigjøringsfront. Det eritreiske folks frigjøringsfront, forkortet DEFFF (tigrinja: ህዝባዊ ደሞክራስያዊ ግንባር ኤርትራ, ህደግኤ, arabisk: الجبهة الشعبية لتحرير إريتريا‎; en. "Eritrean people's Liberation Front", forkortet "EPLF"), ble opprettet på 1970-tallet som en motpart til Den eritreiske frigjøringsfront. Begge organisasjonene kjempet for eritreisk uavhengighet. I motsetning til DEFF var DEFFF sosialistisk. Forskjellene mellom dem eskalerte i en borgerkrig hvor DEFFF gikk seirende ut av konflikten, og DEFF flyttet sin virksomhet til Sudan. I 1991 vant Eritrea sin uavhengighet, og DEFFF fortsetter å styre til dags dato. Svenska Finlands folkting. Svenska Finlands folkting er en finsk organisasjon som har som oppgave å overvåke ivaretagelsen av finlandssvenskenes språklige rettigheter og ellers fremme de svensktalendes kulturelle og språklige interesser. Folktingets stilling ble fastslått i en egen lov i 2003. Folktinget har 75 representanter som velges hvert fjerde år i kommunevalget. Fastlandsfinland utnevner 70 representanter og Åland utnevner 5. Alle riksdagspartier med svenskspråklig virksomhet er representert i organisasjonen. Folktinget virker som et samarbeids- og diskusjonsorgan for politiske partier og andre grupperinger blant finlandssvenskene. Det kommer med forslag i lovgivningsprosessen og gir uttalelser til myndighetene om spørsmål som berører finlandssvenskene. Videre utgir Folktinget demografiske og statistiske opplysninger om de svensktalende. Svenska folkpartiet har tradisjonelt vært en ledende kraft i Folktinget. Nåværende formann er Christina Gestrin fra dette partiet. Oderwitz. Oderwitz (av slavisk for "nedspyling") er en kommune i den sørøstlige delen av Landkreis Görlitz i Oberlausitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 5 588 innbyggere (31. desember 2009). Geografi. Oderwitz ligger i den sørøstlige delen av Landkreis Görlitz i nærheten av grensen mot Tsjekkia. Kommunen ble opprettet i 1999 gjennom en sammenslåing av de to kommunene Oberoderwitz og Niederoberwitz. I den historiske tredelingen av stedet, regner man også med Mitteloderwitz. Oderwitz ligger ca 9 km nordvest for Zittau og 15 km sør for Löbau i "Oberland" ved foten av Zittauer Gebirge. Oberoderwitzer Spitzberg – et av de mest markante fjellene i Lausitzer Bergland – rager over kommunen i vest. Andre nevneverdige fjell er i vest Stumpfeberg og Sonnenhübel og Königsholz i øst. Historisk regnes Oderwitz blant listen over skogs-landsbyer. Gjennom hele stedets område er skogen idag likevel nesten helt fraværende. Ved oppbyggingen av landsbyen ble gårdene plasserte ovenfor de høyvannfrie dalene, noe som var vanlig på 1100- og 1200-tallet. Idag strekker stedet seg i en lengde på 9 km langs elven Landwasser. Bebyggelsen følger stort sett denne elven. Historie. Opprinnelig bestod Oderwitz av tre adskilte landsbyer, nemlig Ober-, Mittel- og Niederoderwitz. Disse var igjen underlagt forskjellige administrative inndelinger, deriblant Rådet for byen Zittau, og adelsslektene i henholdsvis Nostitz og Kyaw. Under oppdelingen av eiendommer ble Oderwitz inndelt i flere distrikter. I Oberoderwitz fantes områdene "Kleinpolen" og "Rothes Gut", i Mitteloderwitz "Greischerhof" og "Viehwegshäuser" og i Niederoderwitz området "Neufelden". Fra 1871 til 1994 var Ober- og Niederoderwitz to kommuer i to forskjellige kretser (Landkreis Löbau og Landkreis Zittau). I året 1910 ble Mitteloderwitz innlemmet i Niederoderwitz. I 1994 ble begge kommunene tilhørende samme krets – Landkreis Löbau-Zittau, og i 1999 ble de slått sammen til Oderwitz. Den 1. august 2008 ble kommunen en del av Landkreis Görlitz. S6W atomreaktor. S6W atomreaktor er en atomreaktor produsert av Westinghouse Electric Company for US Navy. Reaktoren bli brukt til å produsere elektrisitet og kraft til fremdrift på atomubåter. Den er i bruk på Seawolf-klassen angrepsubåter. Daner. Daner er betegnelsen på et nordgermansk folk i området som i dag er sørlige Sverige og Danmark. Fra slutten av middelalderen ble «daner» som betegnelsen erstattet av «dansker». Danene er altså forfedrene til dagens dansker. Daner ble nevnt i skriftlige kilder fra 500-tallet: av Jordanes i "Getica", av Procopius, og av Gregorius av Tours. I Jordanes beskrivelse av landområdet "Scandza" (antagelig Skandinavia) forteller han at danene var av samme slag folk som "suioner" (sveaer), og skal ha fordrevet et annet germansk folk ved navn herulere fra sitt hjemland. Daner er dog ikke nevnt av Tacitus, noe som eventuelt kan bety at de på første århundre e.Kr. ikke skilte seg fra suionerne. I henhold til den danske forfatter fra 1100-tallet, Sven Aggesen, var det den mytisk kong Dan den storlåtne som har gitt navn til danene. Dan kan likevel ha gitt navnet til Danmark i overført betydning. Det ikke før på 700-tallet at daner synes å ha blitt synonymt for hele Danmarks befolkning, men samtidig ble «daner» og «dansk tunge» (dansk språk) tidvis betegnelsen på nordboere generelt. I vikingtiden klarte ikke landene sør for Danmark alltid å skille mellom nordmenn, svensker og daner. Den etymologiske bakgrunnen til «daner» er sannsynligvis en avledning av det indoeuropeiske "*dhen-", som betyr «flate, flatt brett». Danene ga navn til Danmark, og tillegget «mark» i Danmark betyr grense eller grenseområde, altså «Danenes grenseland». Forvaltningsforbund. Et forvaltningsforbund (tysk: "Gemeindeverwaltungsverband") er i Tyskland en frivillig interkommunal sammenslutning av to eller flere kommuner innenfor samme Landkreis, som delegerer ulike oppgaver til hverandre. Eksempelvis kan forvaltningen bli slått sammen for å spare penger. Borgere som bor i en slik medlemskommune vil i noen tilfeller kunne motta sine selvangivelser fra forvaltningsforbundet, i stedet for fra det lokale rådhuset. Et forvaltningsforbund er et offentlig organ som ledes av en forbundsforstander "(Verbandsvorsitzender)". Det er imidlertid ingen politisk beslutningsmyndighet, og de enkelte medlemskommunene beholder sin juridiske selvstendighet. Forvaltningsforbund finnes blant annet i delstatene Baden-Württemberg, Sachsen og Sachsen-Anhalt. I den sistnevnte kalles de forvaltningsfellesskap "(Verwaltungsgemeinschaft)", men må ikke forveksles med forvaltningsfellesskap i andre delstater. I Baden-Württemberg finnes også interkommunale samarbeidsstrukturer som blir kalt avtalefestede forvaltningsfellesskap "(Vereinbarte Verwaltungsgemeinschaft)". I disse tilfellene utføres oppgavene av en enkelt by eller landkommune. Fellesskapet har ingen juridisk person, og oppgavenes omfang bestemmes av § 61 i kommunallovgivningen i Baden-Württemberg. Melanostoma scalare. Lang gressblomsterflue ("Melanostoma scalare") er en liten, slank flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er vanlig over hele Norge. Utseende. En liten (7-9 mm) og ganske slank, gul og svart blomsterflue. Den kan kjennes fra den nærtstående "Melanostoma mellinum" på at kroppen er markert smalere, fra lignende "Platycheirus-"arter på at framføttene ikke er utvidet. Kroppen er litt matt svart bortsett fra tre par gule flekker på bakkroppen. Hodet er stort, bredere enn resten av kroppen, med nakne fasettøyne som dekker nesten hele hodet hos hannen, bredt skilte i midten hos hunnen. Pannen rett bak antennene er kraftig lyst bestøvet, hos hunnen strekker det bestøvede området seg omtrent halvveis tilbake til punktøynene. Ansiktet er svart, kraftig lyst bestøvet unntatt på den lave midtknølen. Scutellum er svart. Flekkene på bakkroppen når ikke helt ut til ytterkantene, hos hunnen er de mer eller mindre trekantede. Helt mørke former er forholdsvis vanlige. Beina er mørkt brungule, helt slanke. Vingene er glassklare, vingemerket knapt mørkere enn resten av vingen. Levevis. Larvene lever av bladlus. Utviklingen kan under gunstige forhold ta sju-åtte uker. De voksne fluene finnes særlig mellom gress på enger, mest i lysninger i skogen, der de besøker mange slags blomster. Flygetiden varer fra mai til oktober. Utbredelse. Denne vidt utbredte arten finnes over mye av Palearktis og også i mesteparten av Afrika (så langt sør som Zimbabwe), i Sørøst-Asia og på Ny-Guinea. I Norge finnes den over hele landet, og er ofte ganske tallrik. Pitkävuori. Pitkävuori er et skihoppanlegg i Kaipola ved Jämsä i Finland. Anlegget består av fem hoppbakker med størrelse K100, K55, K25, K15 og K8. Den største bakken ble bygd i 1964. Den har i dag utdatert bakkeprofil, og har ikke vært i bruk siden 1994. Bakkerekorden i K100-bakken er 111 meter, satt av Pasi og Toni Nieminen i 1994. I K55 og K25 er rekorden henholdsvis 61 meter (satt av Joonas Asala) og 35 meter (satt av Eric Savolainen). I 1986 laget Audi en reklamefilm i storbakken i Pitkävuori. Rallykjører Harald Demuth kjørte en Audi 100 CS quattro fra hoppet og opp til toppen av det 37,5 grader bratte ovarennet. En ny reklamefilm ble laget samme sted i 2005 for å markere at det var 25 år siden Audi Quattro ble introdusert. Da kjørte Uwe Bleck en Audi A6 4.2 quattro opp ovarennet. Før denne filmen kunne lages, måtte den delvis forfalne hoppbakken repareres. Blant annet ble ovarennet av tre forsterket. Den norske hopperen Torgeir Brandtzæg falt og skadet seg så stygt i et renn i storbakken i Pitkävuori 24. mars 1965 at han fikk varige mén og aldri kom tilbake som skihopper. Det var planlagt å renovere dommertårnet i Pitkävuori, men det brant 8. oktober 2009. Platycheirus angustatus. Smal fotblomsterflue ("Platycheirus angustatus") er en liten, slank flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er vanlig over det meste av Norge. Utseende. En liten (6-8 mm), slank, gul og svart blomsterflue. Kroppen er helt blankt svart bortsett fra tre par gule flekker på bakkroppen. Hannens bein: For- og mellombeina er gule, baklårene svarte med gul spiss, bakleggene gule med et bredt svart område på midten, bakføttene svarte. Forlåret har en rekke av kraftige børster i den indre delen på baksiden, disse har en knekk litt utenfor midten, den ytre delen mye tynnere enn den indre. Forleggen er jevnt utvidet, gul med en svart lengdestripe i den ytre delen, ytterst litt bredere enn de brede fotleddene. Det første leddet av bakfoten er kraftig, omtrent like tykt som leggen. Levevis. Arten finnes særlig på fuktige enger i fjellet, men kan også finnes i hager. Larvene lever av bladlus. Flygetiden varer fra mai til september. Utbredelse. Denne vidt utbredte arten finnes over mye av Palearktis og i Nord-Amerika. I Norge finnes den over hele landet, muligens bortsett fra høyfjellet og mesteparten av Finnmark. Statens Luftfartsvæsen. Statens Luftfartsvæsen (SLV) var et dansk direktorat, underlagt det danske Transportministeriet. SLV hadde ansvar for å regulere dansk sivil luftfart, blant annet i forhold til brukere og samfunnet forøvrig. De hadde også ansvar for driften av Bornholms lufthavn. Fra 2010 overtok Trafikstyrelsen som sivil luftfartsmyndighet i Danmark. That's Big. "That's Big" er et musikkalbum med kvartetten Little Charlie & the Nightcats fra 2002 Platycheirus clypeatus. Engfotblomsterflue ("Platycheirus clypeatus") er en liten, slank flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er vanlig over hele Norge. Utseende. En liten (7-9 mm), slank, gul og svart blomsterflue. Kroppen er helt blankt svart bortsett fra tre par gule flekker på bakkroppen hos hannen, fire par hos hunnen. Hannens bein: For- og mellombeina er gule, baklårene svarte med gul spiss, bakleggene gule med et bredt svart område på midten, bakføttene svarte innerst og ytterst, gule i midten. Forlåret har en rekke av kraftige børster i den indre delen på baksiden, disse har en knekk litt utenfor midten, den ytre delen mye tynnere enn den indre, mellom disse tett med kortere, finere hår. Forleggen er jevnt utvidet, gul med en svart lengdestripe i den indre delen, ytterst tydelig bredere enn de brede fotleddene. Det første fotleddet er nesten så langt som de tre neste til sammen. Det første leddet av bakfoten er kraftig, omtrent like tykt som leggen. Hunnen kan blant annet kjennes på at pannen har et par meget tydelige trekantede støvflekker rett bak antennene, som nesten møtes i midten. Levevis. Arten finnes særlig på fuktige gressenger, men kan også finnes i hager. Larvene lever av bladlus. Flygetiden varer fra mai til oktober. Utbredelse. Denne vidt utbredte arten finnes over mye av Palearktis og i Nord-Amerika. I Norge finnes den over hele landet, og er en av de vanligste "Platycheirus-"artene. Henriette Løvar. Henriette Løvar (født Wang 1979) er en norsk curlingspiller, som representerer Stabekk Curlingklubb. Hun bor på Stabekk, og er grafisk designer av yrke. Platycheirus podagratus. Myrfotblomsterflue ("Platycheirus podagratus") er en liten, slank flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er vanlig over hele Norge. Utseende. En liten (6-8 mm), slank, gul og svart blomsterflue. Kroppen er helt blankt svart bortsett fra tre par gule flekker på bakkroppen hos hannen, fire par hos hunnen. Hannens bein: For- og mellombeina er gule, bakbeina nesten helt svarte. Forlåret har en rekke av lange børster i den indre delen på baksiden. Forleggen er brått utvidet litt innenfor midten, gul med en svart lengdestripe i den indre delen, ytterst svært bred, litt bredere enn de brede fotleddene. Det første fotleddet er sterkt utvidet, hjerteformet, det andre leddet er gult, mye bredere enn langt, det tredje og fjerde leddet er også mye bredere enn lange men svarte. Det ytterste leddet er nærmest sirkelformet sett ovenfra. Det første leddet av bakfoten er spoleformet, kraftig, tydelig tykkere enn leggen. Levevis. Arten finnes særlig på myrer og fuktige gressenger, og er mest tallrik i fjellet. Larvene lever av bladlus. Flygetiden varer fra mai til august. Utbredelse. Denne vidt utbredte arten finnes over mye av Palearktis og i Nord-Amerika. I Norge finnes den over hele landet, kanskje bortsett fra ytterst ved kysten i noen områder. Platycheirus scambus. Sumpfotblomsterflue ("Platycheirus scambus") er en liten, slank flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er vanlig over hele Norge. Utseende. En liten (7-9 mm), slank, gul og svart blomsterflue. Kroppen er helt blankt svart bortsett fra fire par store, gule flekker på bakkroppen, disse er omtrent firkantede. Hannens bein: For- og mellombeina er gule, baklårene svarte med gul spiss, bakleggene gule med et svart område i midten, bakføttene for det meste svarte. Forlåret har seks kraftige, mørke børster på en rekke på baksiden, disse blir kortere utover. Forleggen er jevnt utvidet, gul uten markerte flekker eller striper, ytterst noe innskåret delvis rundt første fotledd, som er nærmest trekantet. Alle fotleddene er brede og gule. Det ytterste leddet er nærmest rombeformet sett ovenfra. Det første leddet av bakfoten er spoleformet, kraftig, omtrent så bredt som leggen. Levevis. Arten finnes særlig på myrer og fuktige gressenger, også ved kanten av ferskvann. Larvene lever av bladlus. Flygetiden varer fra mai til august. Utbredelse. Denne vidt utbredte arten finnes over mye av Palearktis og i Nord-Amerika. I Norge finnes den over hele landet, bortsett fra i høyfjellet og i mesteparten av Finnmark. Direktionsbezirk Dresden. Direktionsbezirk Dresden er etterfølgeren til Regierungsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen i Tyskland. Forvaltningen har benevnelsen "Landesdirektion". Tildelingen av Dresden som sete for områdets politisk utøvende myndighet ble gitt under nyordningen av forvaltningen og kretsreformen i Sachsen i 2008 den 1. august 2008. Embedstittelen regjeringspresident ble gjennom den saksiske forvaltningslovgivningen av 29. januar 2008, endret til "President der Landesdirektion". Historie. Siden 1835 fantes det i kongeriket Sachsen fire offentlige utøvende myndigheter med benevnelsen Kreisdirektionen. Den 1. januar 1874 endret de navn til Kreishauptmannschaft, og endret sine grenser flere ganger i løpet av historien. Regierungsbezirk Dresden har sin historiske opprinnelse i Kreishauptmannschaft Bautzen og Kreishauptmannschaft Dresden som den 1. juli 1932 ble slått sammen til "Kreishauptmannschaft Dresden-Bautzen". Under det tredje rike ble den omdøpt til "Regierungsbezirk Dresden-Bautzen". Etter andre verdenskrig var intensjonen å gjenopprette de tidligere administrative regionene, men denne tanken ble forlatt i 1947 og den 7. oktober 1949 ble Fristaten Sachsen innlemmet i Den tyske demokratiske republikk (DDR). Den 23. juli 1952 avskaffet regimet i DDR de tidligere tyske delstatene, og inndelte istedet landet i 15 såkalte Bezirke som ikke er sammenlignbare med dagens administrative inndelinger, bortsett fra at de var inndelt i "Landkreise" som igjen bestod av kommuner. Fristaten Sachsen ble oppløst og erstattet av Bezirk Leipzig, Bezirk Karl-Marx-Stadt (også kalt Bezirk Chemnitz) og Bezirk Dresden. Ved Tysklands gjenforening den 3. oktober 1990 ble delstatene gjenopprettet, deriblant Fristaten Sachsen, og dette dannet grunnlaget for gjenopprettelsen av de tidligere administrative inndelingene. Landesdirektion Dresden omfattet i grove trekk det geografiske området til Bezirk Dresden. I tillegg ble Kreis Hoyerswerda og Kreis Weißwasser overført fra den tidligere Bezirk Cottbus til Fristaten Sachsen, etter at folkeavstemninger i disse kretsene viste at flertallet av innbyggerne ønsket å tilhøre Sachsen. Gjennom en politisk behandling i delstatsregjeringen i Sachsen fra 27. november 1990 til 1. januar 1991 ble Regierungsbezirk Dresden opprettet som et mellomliggende forvaltningsorgan mellom delstatsregjeringen og kretsene. Denne forvaltningsstrukturen bestod i utgangspunktet av 17 kretser og 8 kretsfrie byer. I 1994 og 1996 gjennomgikk Sachsen en kretsreform hvor 48 kretser og 6 kretsfrie byer gjennom sammenslåinger ble erstattet av 22 nye kretser og 7 kretsfrie byer. Regierungsbezirk Dresden ble etter dette inndelt i 8 kretser og de tre kretsfrie byene Dresden, Görlitz og Hoyerswerda. Delstatsregjeringens lovforslag om kretsreformen ble delvis behandlet av Fristaten Sachsens forfatningsdomstol, grunnet klager om lovligheten av å oppløse enktelte kretser. I juni / juli 1994 påpekte domstolen mangler i de klagende partenes deltagelse i den lovgivende prosessen, og Sachsens landdag ble tvunget til å foreta tre endringer i lovforslaget. Kretser siden 2008. I 2008 trådte en ny kretsreform i kraft, og gjennom nye sammenslåinger fikk Fristaten Sachsen 10 kretser og 3 kretsfrie byer. Reformen trådte i kraft den 1. januar 2008, og de tre kretsfrie byene Dresden, Leipzig og Chemnitz ble tildelt oppgaven som politiske forvaltningsseter i tre nye Direktionsbezirke. Direktionsbezirk Dresden omfattet per 1. januar 2008 201 kommuner fordelt på 4 nye kretser. Forvaltningssete. Hovedkvarteret til Landesdirektion Dresden befinner seg i en tidligere kasernebygning (Kaiser-Grenadier-Kaserne), som opprinnelig tilhørte det andre kongelige Grenadier-regiment «Keiser Wilhelm, Konge av Preußen Nr. 101». Deler av administrasjonen befinner seg fortsatt i byene Radebeul og Bautzen. Referanser. Dresden Hyde Park Herald. "Hyde Park Herald" er en lokalavis som kommer ut hver uke i bydelen Hyde Park i Chicago. Den ble startet opp i 1882, da Hyde Park lå utenfor Chicagos bygrense. Den blir eid av Herald Newspapers, Inc. og gis ut av Bruce Sagan. Den demokratiske politiske rådgiveren David Axelrod har skrevet for avisen. Lee Botts var redaktør for avisen tidlig på 1960-tallet. Hun hadde en høytstående jobb i Jimmy Carters administrasjon, og er en kjent miljøvernaktivist. Platycheirus albimanus. Hvitfotblomsterflue ("Platycheirus albimanus") er en liten, slank flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er meget vanlig over hele Norge og er trolig en av de tallrikeste blomsterfluene. Utseende. En liten til middelsstor (7-10 mm), slank blomsterflue, kroppen blankt svart bortsett fra tre par blåaktige flekker på bakkroppen. Den kjennes fra de andre (mye sjeldnere) blåflekkete "Platycheirus"-artene på formen på hannens frambein. Bakbeina er svarte, mens føttene på mellombeina og leggene og føttene på frambeina er gulhvite. Forlåret har noen lange, mørke børster ved roten. Forleggen har to lange, mørke børster omtrent i midten, og er rundet utvidet utenfor disse. Spissen er innbuktet. Føttene er brede, tydelig kledt med fine, mørke hår, det første fotleddet omtrent så bredt som leggen, i spissen V-formet innbuktet. Det andre og tredje leddet er litt bredere enn lange. Bakfotens første ledd er ganske lite fortykket. Levevis. Arten finnes særlig på lysninger i skogen, men kan også være meget tallrik på enger og beitemark, i hager etc. I motsetning til mange andre "Platycheirus"-arter er den også ganske vanlig på tørre steder. Larvene lever av bladlus. Flygetiden varer fra april til oktober. Utbredelse. Denne vidt utbredte arten finnes over mye av Palearktis (også på Island og Færøyene) og i Nord-Amerika. Den er også funnet på Filippinene (innført med mennesker?). I Norge finnes den over hele landet, men er ikke vanlig over tregrensen. Pirates of Silicon Valley. Pirates of Silicon Valley er et 1999 TV-Dokudrama basert på boken av Paul Freiberger og Michael Swaine. Filmen er skrevet og regissert av Martyn Burke som dokumenterer fremveksten av PCen (personlig datamaskin) gjennom rivaliseringen mellom Apple og Microsoft. Plan B (album). "Plan B" er Podium sitt debutalbum, som ble utgitt i i 2008. Albumet inneholder MGP-låten «Lystgass». Straight Up! "Straight Up!" er et musikkalbum med Little Charlie & the Nightcats fra 1995. Shadow of the Blues. "Shadow of the Blues" er et musikkalbum med Little Charlie & the Nightcats fra 1998. Rune Aanderaa. Rune Aanderaa (født i Oslo, 4. juni 1959) er cand.scient. i biologi med hovedfag på vedboende sopp. Han er utdannet agrotekniker i naturbruk med hovedvekt på skogbruk. Naturverneren. Rune Aanderaa vokste opp i Asker og har alltid vært interessert i naturvern, og meldt seg inn i Natur og Ungdom i 1973. I voksen alder ble han aktivt med i Naturvernforbundet. Han har livnært seg som tømmerhogger og småbruker, og var aktiv som naturfotograf i noen år. Rune Aanderaa var med å starte den skogøkologiske gruppa "Siste Sjanse" (nå BioFokus). Han var også biologisk rådgiver i Norges skogeierforbund i fire år. Han var vara til Asker kommunestyre mellom 2003 og 2007, og har ledet landbruksutvalget i Asker kommune for "Askers grønne venner" (AGV) (lokal bygdeliste) siden 2003. Han har siden høsten 1999, vært daglig leder i SABIMA (Samarbeidsrådet for Biologisk Mangfold). Samarbeid med media. Rune Aanderaa har samarbeidet med NRK, blant annet i redaksjonen til fjernsynsprogrammet Ut i Naturen. Sammen med Ulf Myrvold har han bidratt til en rekke produksjoner, blant annet "Tusenårstreet – en verden på rot." Han har deltatt i Newton og radioprogrammene Nitimen, Sånn er livet og Verdt å vite, for å ta vare på det biologiske mangfoldet, blant annet ved å registrere arter i artsobservasjoner. Skribenten. Rune Aanderaa har skrevet et par bøker og flere kronikker og artikler om naturvern i ulike tidsskrift. Hendrik Brugmans. Hendrik Brugmans (født 13. september 1906 i Amsterdam, død 12. mars 1997 i Brugge) var en nederlandsk akademiker, regnet som en av de tidlige intellektuelle lederne i Europabevegelsen, medgrunnlegger og første president for Unionen av europeiske føderalister, og den første rektoren for Europa-colleget fra 1950 til 1972. Han var sønn av historikeren Hajo Brugmans, og studerte fransk litteraturhistorie ved Universiteit van Amsterdam og Sorbonne. Han fikk Karlsprisen i 1951 og det akademiske året 1997-1998 ved Europa-colleget var oppkalt etter ham. Knut Meling. Knut Meling (født 3. februar 1950) er en norsk forfatter. Han har blant annet utgitt romanene Dager i transitt (1978), Mørket faller som regn (1982), Via Oslo(1983) og Søster hat (1987). Hans bøker dreier seg ofte om identitet og rollespill. Attitude. "Attitude" er et heavy metal-musikkalbum med Susperia, utgitt 18. mai 2009 Jean Rey. Jean Rey (født 15. juli 1902 i Liège, død 19. mai 1983 i Liège) var en belgisk liberal politiker og den andre presidenten for Europakommisjonen fra 1967 til 1970. Han representerte det franskspråklige partiet Parti Réformateur Libéral og var gjenoppbygningsminister 1949-1950 og næringsminister 1954-1958. Fra 1958 til 1970 var han Belgias medlem i Europakommisjonen. Han var ansvarlig for eksterne forbindelser i Hallstein-kommisjonen 1958-1967 og etterfulgte Walter Hallstein som president i 1967. Han var styreleder for Europa-colleget 1964-1974, leder for Europabevegelsen 1974-1978 og ble valgt til medlem av Europaparlamentet i 1979. Påskekrisen. Påskekrisen betegner den parlamentariske krise som oppsto i Danmark mellom 29. mars og 4. april 1920. Denne oppsto da kong Christian X imot Folketingets flertall avskjediget regjeringen Zahle II, i håp om at dette skulle fremprovosere et nyvalg der det kunne bli flertall for å innlemme Flensburg i Danmark. Bakgrunn. Bakgrunnen for situasjonen var at Danmark etter første verdenskrigs slutt hadde fått et tilbud av de allierte om å få tilbake Sønderjylland. Dette området hadde vært dansk frem til andre slesvigske krig i 1864, og hadde fortsatt en stor dansktalende befolkning. Regjeringen – utgått fra Det Radikale Venstre – ønsket imidlertid ikke å overta de delene av området hvor tysktalende var i flertall, da dette kunne gi problemer med forholdet til Tyskland på lang sikt. I februar-mars 1920 ble folkeavstemmingen om Slesvig avholdt. Her ble det flertall i de nordlige delene av Slesvig for å gå over til Danmark, mens det i det mer tyskdominerte syd ble flertall for å forbli i Tyskland. Den politiske høyresiden i Danmark ville imidlertid ikke fullt ut anerkjenne resultatet, og foreslo at området inntil videre skulle være nøytralt før en ny folkeavstemning om spørsmålet kunne organiseres. Den politiske venstresiden gikk imidlertid mot dette, og hadde et knapt flertall i parlamentet på 71 mot 69 mandater. Kong Christian støttet den politiske høyresiden, og visste at det knappe flertallet i Folketinget kunne ryke om det ble utskrevet nyvalg. Han kalte derfor inn statsminister Carl Theodor Zahle for å kreve dette, men dette ønsket ikke statsministeren. Da kongen så bad Zahle gå av, nektet han med henvisning til parlamentarismen – regjeringen hadde flertall i Folketinget, og da måtte den bli sittende. Christian svarte med å avskjedige statsministeren på stedet, på tross av det tvilsomme juridiske grunnlaget for dette. Regjeringskrise, streiker og demonstrasjoner. Socialdemokraterne reagerte svært sterkt på kongens beslutning, og partiorganet "Social-Demokraten" utkom i ekstrautgave med overskriften «Kongen begaar Statskup». Sammen med De samvirkende Fagforbund – datidens danske LO – truet Socialdemokraterne med generalstreik dersom ikke regjeringen ble gjeninnsatt. Kongen nektet imidlertid dette, og utnevnte Otto Liebe til ny statsminister. I dagene som fulgte brøt det ut streiker og demonstrasjoner. Den sosialdemokratiske lederen Thorvald Stauning krevde at regjeringen måtte stille i Folketinget for å se om den hadde parlamentarikernes støtte, men dette fant Liebe unødvendig. Samtidig var Folketinget på påskeferie, og denne kunne ikke avbrytes med mindre Rigsdagspresidenten kalte det sammen igjen. Sistnevnte var alliert med statsminister Liebe og kong Christian, noe som gjorde at Folketinget i praksis ble satt ut av spill. Samtidig demonstrerte tusenvis på Slottsplassen, samtidig som streikene økte i styrke og omfang. Kongen gav nå opp prosjektet, og bad Michael Petersen Friis danne en ny, upolitisk regjering. Denne fikk ansvaret for å organisere et nyvalg. På påskemorgen den 4. april var krisen i ferd med å ta slutt, og demonstrasjonene og streikene begynte å avta. Etterspill. Det ble avholdt nyvalg den 22. april. Her viste det seg at folket tok høyrepartienes side, og i et valgskred fikk Venstre, Det Konservative Folkeparti og Erhvervspartiet over 60 % av stemmene. Konservative Niels Neergaard overtok derfor som statsminister i mai. På tross av de konservatives maktovertagelse ble påskekrisen likevel et stort nederlag for kongen, og monarkiet fikk heretter i praksis kun en seremoniell rolle i dansk politikk. Alexander Stubb. Cai-Göran Alexander Stubb (født 1. april 1968 i Helsingfors) er en finsk politiker for Samlingspartiet. Han var medlem av Europaparlamentet 2004-2008 og var Finlands utenriksminister fra 4. april 2008 til 22. juni 2011. Stubb tilhører den svenskspråklige befolkningen i Finland og er flytende i svensk, finsk, engelsk, fransk og tysk. Han har jobbet som EU-byråkrat før han ble politiker, bl.a. som rådgiver for Romano Prodi, og for Finlands regjering under toppmøter i Amsterdam og Nice. Han er utdannet i statsvitenskap ved Furman University i South Carolina i USA, ved Sorbonne i Paris og ved Europa-colleget i Brugge der han tok mastergrad. Stubb tok doktorgrad ved London School of Economics i 1999 med en avhandling om EU-spørsmål. I 2000 ble han professor ved Europa-colleget, en stilling han fortsatt har. Alexander Stubb er gift med den engelske advokaten Suzanne Innes-Stubb og har to barn. Familien er bosatt iEsbo. Den angolanske selvstendighetskrigen. Den angolanske selvstendighetskrigen (portugisisk: "A Guerra da Independência de Angola") begynte som et opprør mot den påtvungne bomull-innhøstningen, og utviklet seg til å bli en ideologisk uavhengig kamp for frigjøringen av Angola. Krigen blir regnet som en del av den større krigen portugiserne førte i Afrika for å bevare sitt kolonivelde der. 11 separatistgrupper deltok i kampene, i tillegg til at staten Cuba intervenerte direkte som en del av cubanernes "Operasjon Carlota", og kjempet under det siste store slaget i krigen, slaget om Quifangondo, som også markerte overgangen mellom frigjøringskrigen og borgerkrigen i landet. Flere andre utenlandske stater støttet ulike grupperinger, som utviklet seg til en av den kalde krigens stedfortrederkriger. Portugal mottok støtte fra det Apartheid-styrte Sør-Afrika. Krigen endte i 1975 da Nellikrevolusjonen i Portugal styrtet det portugisiske regimet. Den nye regjeringen gikk inn for å la koloniene bli selvstendige, og i 1975 ble Alvor-avtalen undertegnet mellom den angolanske regjeringen, UNITA, MPLA og FNLA. Etter at portugiserne trakk seg ut, begynte uenighetene mellom de ulike angolanske fraksjonene å blottlegges, og landet ble kastet inn i en langvarig borgerkrig som varte helt til 2002. Historisk bakgrunn. Portugiserne opprettet forbindelser med Kongedømmet Kongo så tidlig som i 1482. Flere ekspedisjoner fra Portugal ble gjennomført, og de to nasjonene etablerte svært nære forhold. Portugiserne forsynte kongoleserne med moderne våpen, og brakte kristendommen til landet. Til gjengjeld mottok portugiserne store mengder slaver, elfenben og mineraler. Den portugisiske eventyreren Paulo Dias de Novais grunnla i 1575 den nåværende angolanske hovedstaden Luanda (det originale navnet på byen var "São Paulo de Loanda"). Luanda fikk offisielt bystatus i 1605. Flere andre bosetninger, fort og havner ble opprettet av portugiserne, blant annet fortet Benguela, som senere utviklet seg til å bli en by. Fra 1655 ble Angola en portugisisk koloni, og beholdt denne statusen helt til det i 1951 ble en provins. Misnøye mot det portugisiske styret (1948-1959). I 1933 ble de innfødte afrikanerne i Angola integrert fullt under portugisisk overherredømme. Dette førte til utvanning av de innfødte kulturene, som resulterte i sterk misnøye blant de innfødte. Viriato da Cruz og enkelte andre opprettet organisasjonen Unge Intellektuelle, som hadde som målsetning å bevare den innfødte kulturen. Samtidig krevde angolanske nasjonalister at Angola skulle overføres til FN som et protektorat, i stedet for fortsettende portugisisk styre. På 1950-årene opprettet portugiserne en rekke nye bosetninger i sine kolonier. Dette førte til initiativ til en endring i Angolas status, og i 1951 ble kolonistatusen erstattet med provins-status, i et forsøk på å integrere Angola i det portugisiske imperiet. I 1953 ble den første separatistgruppen opprettet; "Partiet for den Forente Kamp for Afrikanere i Angola" (en. forkortelse: "PLUA"). I 1954 ble enda en separatistgruppe opprettet, denne gangen i den nordlige delen av landet. Denne ønsket gjenopprettelse av det tidligere Kongedømmet Kongo med dets tidligere grenser. Dette området var større enn det portugisiske Angola, og inkluderte blant annet deler av Zambia og Kongo. 1960-tallet. Den 3. januar 1961 gjorde arbeidere i Baixa de Cassanje-regionen opprør, og boikottet COTONANGs bomullsmarker hvor de arbeidet, i håp om å få bedre arbeidsforhold og høyere lønn. COTONANG ble eid av portugisiske, britiske og tyske investorer. Stilt ovenfor dette, valgte arbeiderne å kvitte seg med sine identifikasjonskort og angrep portugisiske handelsmenn. De 4. februar svarte Portugal med å bombe landsbyer i området. Det har blitt påstått, men ikke bevist, at Portugal brukte napalm i dette angrepet. Opp til 7,000 innfødte angolesere døde i angrepet. Den samme dagen ble politistasjonen og fengselet i Luanda stormet av 250 MPLA-militser, og sju politimenn mistet livet. 40 MPLA-medlemmer døde i angrepet, som var mislykket ettersom ingen av fangene ble befridd. Den 10. februar ble enda et fengsel stormet, og denne gangen svarte Portugal brutalt på angrepet. I løpet av noen uker ble MPLA presset ut av Luanda. I 1964 ble FNLA opprettet. Holden Roberto, som var leder for FNLA, opprettet en politisk allianse med Mobutu Sésé Seko i Zaire ved å skille seg fra sin kone og gifte seg med en kvinne fra Mobutus hjemmelandsby. I tillegg besøkte Roberto Israel, og mottok hjelp fra den israelske regjeringen fra 1963 til 1969. I tillegg mottok FNLA støtte fra samtlige andre land, deriblant Kina, som sendte minst 112 militære rådgivere. Jonas Savimbi forlot FNLA i 1964 som et svar på Robertos uvilje i å spre krigen utenfor det tradisjonelle Kongeriket Kongo, og opprettet istedet UNITA. Disse hadde sitt tyngdepunkt i den sørøstlige delen av Angola, et område hvor verken Portugal eller FNLA hadde særlig mye innflytelse. UNITA var allerede fra starten langt bedre organisert og disiplinert enn FNLA og MPLA. Dets krigere viste stor forståelse og kunnskap ovenfor geriljakrigføring UNITA startet sin krig mot portugiserne den 25. desember 1966 ved å hindre tog fra å passere grensen til Zambia. Dette gjorde ikke bare skade på portugiserne, men også på Zaire og Zambia, som begge benyttet seg av jernbanen for transportering av varer til og fra Angola. Agostinho Neto, en av lederne for MPLA, forhandlet med cubanerne, og i 1965 møtte han Che Guevara for å diskutere cubansk bistand. Snart mottok organisasjonen betydelig støtte fra regjeringene på Cuba, Øst-Tyskland og Sovjetunionen. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1976 – 1500 meter damer. 1 500 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1976 og ble avholdt på Olympia Eisstadion i Innsbruck, Østerrike den 5. februar 1976. Rekorder. "(*)" Rekorden ble satt på høyfjellsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på naturis. Datamediert kommunikasjon. Datamediert kommunikasjon (DMK), eller på engelsk Computer-Mediated Communication (CMC), er definert som all form for menneskelig kommunikasjon som foregår mellom to nettverkstilkoblede datamaskiner. Datamediert kommunikasjon inkluderer bl.a. chat, e-post, direktemelding, lyd- og videokonferanse, og har preget både hverdag og arbeidsliv siden begynnelsen av 1990-tallet. Mackenziellidae. Mackenziellidae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Denne familien omfatter bare én kjent art. Utseende. En liten, trinn spretthale. Antennene er kraftige og består av fire ledd, det ytterste leddet er stort og danner en kølle. Kroppen er nærmest pæreformet, beina ganske korte. Springgaffelen ("furca") er også ganske kort. Utbredelse. "Mackenziella psocoides" er funnet i Norge. Ellers er det spredte registreringer fra Europa. Den er kjent fra Tyskland, Ukraina og den østlige delen av det europeiske Russland. Den er også kjent fra Kanariøyene og Canada. Systematisk inndeling. Plasseringen er usikker. Noen klassifikasjoner regner den til Arthropleona, ikke Symphypleona Victor Moses. Victor Moses (født 12. desember 1990 i Kaduna, Nigeria) er en engelsk fotballspiller. Moses kan spille både spiss, hengende spiss, høyre og venstre kant, han blir som aller oftest benyttet på kantene. Han kom til Wigan Athletic etter han skrev under fra Crystal Palace. Sminthuridae. Kulespretthaler (Sminthuridae) er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Utseende. Noen av artene er ganske håreteSom andre medlemmer i gruppen Symphypleona har de en nesten kulerund kropp, et stort, omtrent trekantet hode og fire-leddete antenner. Sminthuridae er ofte ganske fargerike, for eksempel rosa eller grønne, ellers er mange arter brunlige. Levevis. Enkelte av disse artene kan gjøre noe skade i landbruket, blant annet arten "Sminthurus viridis" på lusern og andre jordbruksvekster i Australia. Ingrid Stensrud. Ingrid Stensrud (født 1986) er en norsk curlingspiller, som representerer Oppdal Curlingklubb. Hun bor i Trondheim. Erna Skaug. er en tidligere norsk operasanger og musikkpedagog. Hun flyttet til Kristiania i 1929 og lærte sang hos Gudrun Bøllemose og piano med Hampus Huldt-Nystrøm. Hun tok examen artium i 1943, og studerte så ved Musikkonservatoriet i Oslo samt hos Paul Lohmann i Wiesbaden. Hun debuterte i Universitetets Aula i 1954 med Robert Levin som akkompagnatør, og to år senere i opera der hun med det turnerende Norsk Operaselskap var Constanze i «Bortførelsen fra Seraillet». Senere var hun ved Stora Teatern i Göteborg, Svenska Teatern (Fiametta i Bocaccio, 1958), Rogaland Teater, Trøndelag Teater, Den norske Opera, Oslo Nye Teater (Nitouche, 1959), Festspillene i Bergen i tillegg til tallrike kirkekonserter og solistoppdrag med symfoniorkestre i landet. Hun var Den glade enke i over 300 forestillinger, Michaela i Carmen og Fiordiligi i Cosi fan tutte (Opera Comique 1966; Norske Opera 1969). Erna Skaug var førsteamanuensis ved Østlandets Musikkonservatorium fra 1970 til 1989, og med Paul Lohmann foresto hun sommerskoler for sangere i tjue år. Svart te. Svart te er en av fire basisvarianter av te. Svart te er mer oksidert enn variantene oolong, grønn te og hvit te, og smaker jevnt over sterkere og inneholder mer koffein enn de andre variantene. Produksjon. Etter at teen er plukket, blir bladene oksidert. Denne prosessen fører til at bladene mister den opprinnelige grønne fargen og blir svarte. Senere tørkes, sorteres og pakkes teen. Svart te mister ikke smak like fort under lagring som grønn te. I Kina, hvor svart te først ble laget, kalles denne kategorien «rød te» etter fargen på den ferdige drikken. I dag er de største produsentlandene India og Sri Lanka. Natriumkloritt. Natriumkloritt er et salt med nettoformel NaClO2. Bruk. Kjemikaliet brukes i papirindustrien for å bleke papirmasse. En annen vanlig bruk er klorering av vann, herunder drikkevann og svømmebasseng. Turner Field. Turner Field er hjemmebanen til baseballlaget Atlanta Braves. Stadionet ligger på 755 Hank Aaron Drive i Atlanta i GA. Det ble ferdig i mars 1997, og høytidelig åpnet 19. juli 1996, i god tid før til åpningen av De olympiske leker i 1996. Konvolutt. En konvolutt eller kuvert er et omslag, vanligvis laget av flatt materiale som papir eller papp, som benyttes til å sende brev i. Papiret er brettet og limt i sidene. Den første kommersielle konvolutten ble laget i 1876 av William Irwin Martin. Konvolutter kan i dag fåes kjøpt på postkontor, hos bokhandel og i mange dagligvarebutikker. Internasjonale standardiserte størrelser. ISO 269 definerer ulike standard konvoluttstørrelser for bruk med ISO 216 standard papirformater. Slaves of the World. "Slaves of the World" er et studioalbum av det norske metal-bandet Old Man's Child. Det ble utgitt den 19. mai 2009. Nasogastrisk sonde. En nasogastrisk sonde er et rør som midlertidig settes gjennom nese, svelg og spiserør for å nå magesekken. Dette gjøres for å tilfære ernæring, medikamenter eller f.eks. kull (av den typen som brukes for å ta til seg giftstoffer som allerede befinner seg i magesekken). Denne type sonde kan også brukes til å fjerne væske og faste stoffer fra magesekken. Synthetic. "Synthhetic" er Sensa Anima sin første og siste plate, utgitt i 2000. For dette albumet vant de Spellemannprisen i klassen Hardrock under Spellemannprisen 2000. Christian Lo. Christian Lo (født 1977) er en norsk filmregissør. Han er oppvokst på Vinstra i Gudbrandsdalen, studerte film i England og bor nå på Lillehammer hvor han jobber i produksjonsselskapet Filmbin som satser på filmer for barn og unge. Heder. "Bestevenner" mottok Sølvklumpen for beste barnefilm 2009 fra Norske Kinosjefers Forbund. På Filmfestivalen i Berlin i 2010 var filmen nominert til Krystallbjørnen i konkurranseprogrammet Generation Kplus og på Barnefilmfestivalen i Montreal mottok "Bestevenner" «Special Prize by the International Jury» og «Special Prize by the Children's Jury». Christian Los kortfilmer har også mottatt flere priser på internasjonale filmfestivaler. Windows Virtual PC. Windows Virtual PC (tidligere "Microsoft Virtual PC" og "Connectix Virtual PC") er et virtualiseringsprogram for Microsofts Windows-operativsystemer. I juli 2006 utga Microsoft en Windowsversjon som et fritt produkt. Programvaren ble opprinnelig utviklet av Connectix, og ble senere kjøpt opp av Microsoft. Virtual PC virtualiserer eller emulerer en standard PC og dens tilknyttede maskinvare. Det er en datamaskin som er framstilt ved programvare og hensikten er å kjøre programvare fra et bestemt operativsystem innenfor et annet operativsystem som denne programvaren ikke er kompatibel med. I praksis er det en programvarebasert komputer som kjører i et vindu på en ordinær komputer. I august 2006 annonserte Microsoft en versjon for Macintosh som ikke ville bli overført til Intel-baserte Macintosh-komputere, noe som effektivt avsluttet produktet da PowerPC-basert Macintosh-komputere ikke lenger ble produsert. Den nyeste utgaven, "Windows Virtual PC", trenger ikke å kjøre på versjoner av Windows tidligere enn Windows 7, og trenger ikke offisielt å kjøre MS-DOS eller operativsystemer tidligere enn Windows XP SP3 Professional. Tidligere versjoner, som støttet en bredere rekke med verter og gjesteoperativsystem, er fortsatt tilgjengelig. Andre operativsystemer som Linux kan muligens kjøre, men er ikke offisielt støttet, og Microsoft har heller ikke skaffet de nødvendige drivere (kalt for «Virtual Machine Additions») for Linux. Aylacostoma guaraniticum. "Aylacostoma guaraniticum" var en art av ferskvannssnegler som levde i Argentina og Paraguay. De er utryddet i naturen og lever kun i fangenskap. World Misanthropy. "World Misanthropy" er en EP som ble utgitt av Dimmu Borgir i 2002. EP-en varer i 36 minutter. Hunshandakørkenen. Hunshandakørkenen (kinesisk: 混善达克沙漠, pinyin: "Hunshandake Shamo" eller 混善达克沙地, "Hunshandake Shadi", også kalt lille Tenggerørkenen (小腾格里沙漠, "Xiao Tenggeli Shamo") er en ørken sør i ligaen (prefekturet) Xilin-Gol i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Den ligger ca. 180 km fra Beijing. Et naturvernprogram er igangsatt i den sørlige rand av ørkenen; der er det oppstått et ti kilomenter bredt og 400 km langt belte med trær, busker og gress. Vår mann i Kirkenes. "Vår mann i Kirkenes" er en norsk dokumentarfilm fra 2010, regissert av Åse Svenheim Drivenes, som handler om Hallgeir Henriksens siste år i lokalavisen Finnmarken (som var basert i Kirkenes). Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2002 – 1500 meter herrer. 1 500 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2002 og ble avholdt i Salt Lake City, USA den 19. februar 2002. 48 deltagere fra 17 nasjoner deltok i øvelsen. I omvendt rekkefølge fra 5000 meterløpet senket først Jochem Uytdehaage verdensrekorden for så å bli ytterligere forbedret av Derek Parra, som vant USAs tredje skøytegull under lekene. Han var den første fra USA med meksikanske aner som vant en medalje under et vinter-OL. Rekorder. Følgende nye verdensrekorder og olympiske rekorder ble satt under konkurransen. Hallgeir Henriksen. Hallgeir Henriksen er en norsk forfatter som har skrevet en bok om kokekunst i Varanger-regionen, som ble utgitt i 2009. Han er også en tidligere journalist og skrev for avisen Finnmarken i 17 år. Dokumentarfilm. I dokumentarfilmen "Vår mann i Kirkenes", er han hovedpersonen. Harald Beyer. Carl Harald Beyer (født 15. november 1891, død 26. juli 1960) var en norsk professor i europeisk litteratur ved Universitetet i Bergen, foreleser, litteraturkritiker og lærebokforfatter. Oppvekst og familie. Beyer var født i Bergen og sønn av bokhandler Freydar Dekke Høegh von Krogh Beyer (1864–1933) og hans tyskfødt kone Flora Charlotte Müller (1862–1912). Han var barnebarn av bokbinder Fredrik Beyer (1827–1903). Han giftet seg med Eidis Johannessen i 1919, og var far til litteraturprofessor Edvard Beyer. Karriere. Beyer tok eksamen artium ved Bergen katedralskole i 1910, og tok sin første grad ved universitetet i 1917, i språkhistorie. Han ble tildelt "Hartvig Lassen's gullmedalje" for sin avhandling "Henrik Wergeland og Henrich Steffens" i 1919. Han ble dr.philos. i 1924 med avhandlingen "Søren Kierkegaard og Norge". Han var gymnaslærer i 34 år, først Haugesund fra 1917 og senere ved Bergen katedralskole fra 1922, men unntak for et år ved universitetet i Hamburg fra 1930 til 1931. Under sin tid som lærer var han litteraturanmelder for D "Bergens Tidende" og han skrev omlag 1600 artikler. Et utvalg av hans artikler ble utgitt i boka "Fra Holberg til Hamsun. Skrevet og talt" (1934)og i de posthume memoarene "Norsk og fremmed. Artikler i utvalg" (1961). Han skrev flere bøker, blant annet "Norwegische Literatur" (1927), "Norsk litteraturhistorie til orientering og selvstudium" (1933) og "Henrik Wergeland. Thi Frihed er Himmelens Sag" (1946).Han holdt også mange radioforedrag for NRK. Han ble utnevnt til professor i europeisk litteratur ved det nyopprettede Universitetet i Bergen i 1951. Hans bok "Norsk litteraturhistorie" fra 1952 var den meste brukte læreboka ved norske universiteteter fra midten av 1950-tallet og helt fram til midten av 1990-tallet. Den ble også utgitt i USA. Verket "Nietzsche og Norden" (i to bind) kom i 1958 og 1959. Beyer var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1946. I Bergen var han styreleder for Den Nationale Scene og preses i Selskapet til Videnskapenes Fremme. Han var i tillegg varamedlem i Språkrådet, som representant for Riksmålsbrukerne. Han døde i Bergen i juli 1960. Festskriftet som var planlagt til hans 70-årsdag ble i stedet utgitt som en minnebok med tittelen "Norsk og fremmed". Teja. Kjente personer med navnet. Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår. Seifhennersdorf. Seifhennersdorf er en by og en kommune i Oberlausitz i den sørlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Byen har 4 371 innbyggere (31. desember 2008). Byen ligger i dalene til elvene Mandau og Leutersdorfer Wasser, direkte på grensen til Tsjekkia. I tillegg til å strekke seg langs Mandau som flyter langs Niederhennersdorf, befinner byen seg også i dalen til Leutersdorfer Wasser, hvor den er vokst sammen med bosetningene Seifen og Scheibe, samt nedenfor utmunningen av bekken i Mandautal hvor det er bosetning i Läuterau. Umiddelbart langs grensen til Böhmen ved Varnsdorf ligger distriktet Halbendorf. Seifhennersdorf var en by i Kreis Zittau fra 1952 til 1990, og i Landkreis Zittau fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den vært en del av i Landkreis Löbau-Zittau, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Görlitz. McMahonlinjen. McMahonlinjen er den grenselinje mellom Tibet og India som ble trukket under Simlakonferansen i 1914 mellom det britiske kolonialstyre i India og Tibet. Den løper fra Bhutan og østover til der Brahmaputra krysser mellom landene. Grensen ble trukket året etter at Tibet hadde erklært sin uavhengighet. Verken uavhengighetserklæringen eller grensedragningen ble godtatt av kinesiske myndigheter. MacMahonlinjen er "de facto-"grensen mellom India og kinesisk Tibet. Neugersdorf. Neugersdorf er en by og en kommune i Oberlausitz i den sørlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Byen grenser i nord mot Ebersbach, i nordøst mot Eibau, i øst mot Leutersdorf, i sør mot Seifhennersdorf og i vest mot Böhmen i Tsjekkia. Byen har 5 978 innbyggere (31. desember 2009). Den 1. januar 2011 ble Neugersdorf slått sammen med Ebersbach til den nye kommunen Ebersbach-Neugersdorf. Historie. Neugersdorf ble første gangen nevnt i skriftlige kilder i mai 1306. I en nedtegnelse av Markgrevene Otto og Woldemar av Brandenburg, Lausitz og Landsberg, ble stedet omtalt under navnet "Gherardesdorpp". Stedet ble deretter kalt "Bösengerhardsdorff" (1408), "Gerhartstorff malum" (1419) og "Bösengerisdorff" (1419) – navn som kan antyde at uheldige økonomiske forhold tok overhånd. En annen mulig forklaring er at føydale gårdseiere angivelig skal ha plyndret stedet. Den 10. juni 1429 ble landsbyen totalt ødelagt av husittene. Landsbyen ble i mer enn 200 år øde og dekt med skog, og en turbulent historie fulgte. Eierskapet endret seg igjen og igjen. I året 1657 ble landsbyen gjenoppbygd som det nye Gersdorf. De første innbyggerne var flyktninger som bygde 26 hus. Noen år senere kom nye flyktninger fra Böhmen, som bygde enda en landsby med 8 nye hus. Ettersom landbruk ikke var tilstrekkelig til å overleve, utnyttet de nye innbyggerne sine medbragte kunnskaper innen veveri, og grunnla på denne måten en lang tradisjon innen tekstilarbeid i dette området. Selv om begge landsbyene eksisterte uavhengig av hverandre, og hadde forskjellige grunneiere, vokste de gradvis sammen gjennom personlige kontakter, foreningsliv og offentlige instanser som kirke, brannvesen, standesamt, bank, jernbanestasjon og postkontor. Landsbyen er i 1732 omtalt som "Gerßdorff", i 1759 som "Neu Giersdorff", i 1791 som "Gersdorf", i 1834 som "Neu-Gersdorf", og i 1875 som "Neugersdorf bei Ebersbach". Industriens fremvekst i området på 1800-tallet bragte også økonomisk velstand til Neugersdorf. Villaer, nye bolighus, kontorbygg og fabrikker ble bygd. Tekstilindustrien la grunnlaget for økonomisk vekst, godt hjulpet av innføringen av dampkraft den 3. februar 1855 og en jernbanetunnel den 1. november 1874. Nye tekstilmaskiner gjorde landsbyens bedrifter svært anerkjente. Den 1. januar 1899 ble begge de to sammenvokste landsbyene – Alt-Gersdorf og Neu-Gersdorf, slått sammen til den nye kommunen "Alt- und Neugersdorf". I september samme år ble navnet endret til Neugersdorf. Den 15. desember 1924 fikk Neugersdorf bystatus. Eierskap. I 1636 og 1777 var Neugersdorf eid av herregodset Rumburg ("Rittergut Rumburg") i Böhmen. I 1858 og 1875 er stedets adel oppført som herregods ("Rittergut"). Type bosetning. I 1657 var Neugersdorf en landsby ("Dorf"). I 1820 hadde den status som kjøpsted ("Marktflecken"), og i 1924 fikk den status som by. Administrativ tilhørighet. Neugersdorf var i 1777 en del av Bautzener Kreis. I 1843 ble byen innlemmet i Landgerichtsbezirk Bautzen, og i 1856 ble den en del av Gerichtsamt Ebersbach. I 1875 ble den en del av Amtshauptmannschaft Löbau. Neugersdorf var en by i Kreis Löbau fra 1952 til 1990, og i Landkreis Löbau fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Landkreis Löbau-Zittau, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Görlitz. Severdigheter. Detalj fra kilde til elven Spree. Bilder. Bilder fra det 282. Jacobimarked i Neugersdorf, den 27. juli 2010 Jernbaneulykken på Sjursøya 2010. Sjursøya-ulykken var en jernbaneulykke som inntraff på Sjursøya i Oslo 24. mars 2010. Tre mennesker omkom. Hendelsesforløp. Onsdag 24. mars 2010 rundt klokken 13.15 begynte et sett med 16 jernbanevogner å rulle ukontrollert under skifting på Alnabru. Trafikkstyringssentralen valgte å lede vognsettet i retning Sjursøya, langs Loenga–Alnabrulinjen, hvor det sporet av og rullet gjennom en bygning på terminalområdet ved Sjursøya. Ifølge politiet omkom tre personer i ulykken, mens fire personer ble skadet. Ifølge TV 2 Nyhetskanalen skal tre av de skadede være alvorlig skadet, mens en person ble lettere skadet. Vognsettet på 16 vogner tilhørende CargoNet skal ha stått parkert på Alnabru godsterminal i påvente av bruk senere på dagen. Vognsettet rullet nedover fra Alnabru (ca. 90 moh.), langs Loenga–Alnabrulinjen og ned til Sjursøya havneterminal. På det meste skal vognsettet ha hatt en fart på 90–140 km i timen. Ifølge NRK forsøkte Jernbaneverket å spore av toget ved hjelp av en sporsperre, uten å lykkes. En tilsvarende ulykke skjedde i 1981 da løpske godsvogner fra NSB sporet av ved broen over Loenga, kun 100 meter fra Sjursøya. En episode med løpske godsvogner fra CargoNet inntraff også på terminalområdet ved Trondheim sentralstasjon den 28. januar 2010, men denne episoden endte kun med materielle skader. Ulykkesrapport. Den 3. mai 2010 ble den foreløpige ulykkesrapporten lagt frem av Statens havarikommisjon for transport. Den slo fast at uklarheter mellom togpersonalet på Alnabru var en utløsende årsak. Det var en «uklarhet mellom skiftelederen og togekspeditøren» som fikk godsvognene til å rulle. Togekspeditøren skal ha løsnet bremsene på vognene i tro om at de var koblet til et skiftelokomotiv, noe de ikke var. Da det løpske toget først ble oppdaget, hadde det skiftet til spor A5, ett av to spor på Alnabru godsterminal som ikke har forbindelse til et såkalt «nødspor». Deretter var det ingen barrierer i nærheten som kunne stoppe ferden til det løpske vognsettet. Menneskelig svikt blir dermed ansett som hovedårsaken til ulykken. Strafferettslig etterspill. Statsadvokaten i Oslo ila Jernbaneverket en bot på 15 millioner kroner og CargoNet en bot på sju millioner kroner. CargoNet vedtok ikke boten, og måtte møte i Oslo tingrett tiltalt for bl.a. uaktsomt drap. CargoNet benektet skyld. Oslo tingrett dømte CargoNet til en bot på seks millioner kroner, men frifant CargoNet for grov uaktsomhet. Egil Hernæs. Egil Hernæs (1901 – 1961), jernbanemann, politiker og ordfører i Sør-Fron fra 1928 til sin død i 1961. Familien var opprinnelig fra Odalen, men far var jernbanemann og ansatt på Fåberg da Egil Hernæs ble født. Senere flyttet de til Stange og Hamar. I 1923 ble han ansatt ved Harpefoss stasjon, faren var da stasjonsmester på Hundorp. Han var politisk engasjert og da arbeiderpartiet i 1928 for første gang kom inn i Sør-Frons herredsstyre og fikk to tredjedels flertall, ble han den yngste ordfører i Norge. Ordførervervet hadde han til sin død, bortsett fra perioden 1942 – 1945 da Aksel Bjerke (NS) var ordfører. I perioden 1949 – 1953 satt han på Stortinget som varamann for Lars Moen mens han var kirke- og undervisningsminister. En av Hernæs' største bragder var at han i 1959 fikk etablert Sør-Fron Ungdomsskole som en av de aller første linjedelte ungdomsskoler i Norge. Skolen hadde fire linjer: Teoretisk linje med to fremmedspråk, teoretisk linje med ett fremmedspråk, praktisk linje med ett fremmedspråk og praktisk linje uten fremmedspråk. I 1972 reiste bygda en byste av ham. Kort tid før sin død fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull. Oswaldo Payá. Oswaldo Payá Sardiñas (født 29. februar 1952 i Havanna, død 22. juli 2012 ved Bayamo) var en cubansk politisk opposisjonsleder og regimekritiker. Han mottok Sakharovprisen i 2002. Han grunnla det kristendemokratiske MCL, "Movimiento Cristiano Liberacíon", i 1988, samt Varelaprosjektet. Payá var åpent katolsk og var blitt fengslet allerede i 1960-årene og ble sendt til arbeidsleir etter den kubanske revolusjon. Nasjonale profesjonsråd. Nasjonale profesjonsråd i Norge er opprettet av Universitets- og høgskolerådet for å samordne utdanning og forskning innenfor profesjonsutdanninger på universitets- og høyskolenivå. Profesjonsråd er kun opprettet for de fagområdene som ikke er organisert under nasjonale fakultetsmøter eller Nasjonale råd for helse- og sosialfaglig, lærer-, teknologisk, og økonomisk-administrativ utdanning. Profesjonsrådene skal gi råd i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål, etter anmodning fra Universitets- og høgskolerådet, eller fra institusjonene som gir den aktuelle utdanningen. Inducks. I.N.D.U.C.K.S. er en forkortelse for International Network of Disney Universe Comic Knowers and Sources, og er et indeks over alle tegneserier som er utgitt av Disney. De fleste indekserte historiene inneholder et miniatyrbilde av første siden i historien, disse bildene er lastet opp på OUTDUCKS. INDUCKS åpnet i 1994 og er utviklet av Harry Fluks. Den vanligste måten å søke seg fram i INDUCKS er ved COA-søkemotoren. I INDUCKS har man også muligheten for å registrere sin egen samling, og sammenligne den med andres samlinger. Sminthurididae. Sminthurididae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Utseende. Bittesmå (vanligvis godt under 1 mm), runde spretthaler. Det er markert forskjell mellom kjønnene – hannens antenner er modifisert for å gripe hunnen under parringen. Levevis. Flere av artene lever på overflaten av ferskvann. Medlemmene av denne familien har gjerne svært korte livssykler, noen "Sphaeridia-"arter kan under gunstige forhold gjøre unna utviklingen fra egg til voksen på mindre enn en uke. Viralmarkedsføring. Viralmarkedsføring er en form for markedsføring som legger vekt på pre-eksisterende sosiale nettverk. Denne markedsføring kan skje ansikt til ansikt ("word of mouth"), eller via videosnutter på Internett, SMS, eller andre medier. Andre relaterte fenomener er bl.a. jungeltelegraf. Viralmarkedsføring er benyttet av både selskaper og andre som ønsker markedsføre en eller annen tjeneste eller produkt. Stein Song. «Stein Song» er den offisielle kampsangen til University of Maine. Melodien er skrevet av E.A. Fenstad og teksten er skrevet av Lincoln Concord. Sangen ble berømt da Rudy Vallee arrangerte den nåværende versjonen. Vallee studerte ved University of Maine 1921-1922 innen han fortsatte ved Yale, og hans popularitet hjalp til med å gjøre den til en nasjonal favoritt. Til denne dag fortsetter «Stein Song» å være den eneste collegekampsangen som har nådd førsteplassen på poplisten, noe den gjorde i 1930. Norsk versjon. Einar Rose har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den også tittelen «Stein Song». Ebersbach (Sachsen). Villsvin av sandstein ved den evangeliske kirken Ebersbach (oversorbisk: "Habrachćicy") er en bydel i bykommunen Ebersbach-Neugersdorf i Oberlausitz i den sørlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Før 1. januar 2011 var den en selvstendig by og kommune. Byen hadde 8 108 innbyggere den 31. desember 2009. Byen ligger på grensen til Böhmen i Tsjekkia. Vannkilde fra Spree i Ebersbach I Ebersbach finnes en av tre vannkilder til elven Spree. De to andre vannkildene befinner seg i Kottmar og i Neugersdorf. Ved utmunningen ved Bahnhofstraße/Hauptstraße (B 96) møtes elvene Spree-Kottmar, Spree-Ebersbach og Neugersdorf, for deretter samlet å flyte videre som elven Spree i retning Berlin. Det høyeste punkt i Ebersbach er det 485 meter høye fjellet Schlechteberg. Det danner også det geografiske midtpunktet i Ebersbach. Vest for Schlechteberg ligger byens sentrum og bydelen Haine. I nord og øst går hovedgaten gjennom bydelene Niederdorf og Oberdorf til de såkalte «gyldne løver». I sørøst ligger Neubaugebiet Oberland. Fra sør til vest, direkte mot den tsjekkiske grensen, befinner Spreedorf seg ved foten av Schlechtebergs. Fra et utsiktstårn i Schlechteberg ser man fjellet Kottmar i øst, og noe sør for dette Isergebirge, og deretter Zittauer Gebirge med Lausche som høyeste fjelltopp. Ved klar sikt ser man Karkonosze-Krkonoše med fjellet Sněžka-Śnieżka bak Isergebirge. I sør ligger Lausitzer Bergland i retning Tsjekkia. I nordvest troner fjellene Bieleboh og Czorneboh. Mot nord er det 307 meter høye Hohe Dubrau synlig og fra utkikkstårn er Monumentberg synlig som det siste høydedrag i fjellverdenen i denne retningen. Like nedenfor er dobbelfjellet Löbauer Berg/Schafsberg synlig. Fra utkikkstårn kan man mot øst se Rotstein og Königshainer Berge. Nevneverdig er også det tidligere fjellet Klunst, som en gang var 440 meter høyt, før det falt som offer for et pukkverk i granitt-industrien. I 1877 ble kommunen Neuebersbach innlemmet i Ebersbach. Med virkning fra 1. januar 2011 foreligger det planer om å slå sammen Ebersbach og Neugersdorf til den nye kommunen Ebersbach-Neugersdorf. Ebersbach var en by i Kreis Löbau fra 1952 til 1990, og i Landkreis Löbau fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den vært en del av i Landkreis Löbau-Zittau, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Görlitz. Henne. Henne er et norsk, illustrert motemagasin rettet mot kvinner. Det ble etablert i 1994 og utgis av Aller Media. Magasinet utkom med 17 utgaver i 2009, mens det kun hadde seks det første året. Opplaget var på 35 533 i 2008. Henne inneholder aktuelle reportasjer på temaer som mote, design, skjønnhet, samliv, jobb og karriere, interiør, samt mat-, helsereportasjer. Sjefredaktør er Ellen Arnstad. Rindal sentrum. Rindal sentrum er et tettsted og administrasjonssenteret i Rindal kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og består av selve sentrum, inkludert boligområdene Brandhaugen, Vestre, Nordre, Gjøåbakken og Kirklandet. SSB definerer ikke de sentrumsnære områdene Bjergen og Moan som en del av sentrum. Men medregnet dem har Rindal sentrum omtrent 800-900 innbyggere. Og hvis man drar en radius på 3 km fra Rindal sentrum, har man samlet 60 % av kommunens befolkning og vel 1 300 innbyggere. Totalt sett står befolkninsutviklingen stille i Rindal kommune, med verken vekst eller minking, mens det for Sentrum er en økning. Kommunikasjon og transport. Rindal er lokalisert lengst øst i fylket, 145 moh, på Rindalsplatået med tette bånd til Sør-Trøndelag, noe som gjelder i alle sammenhenger. I tillegg er det henholdsvis 127 km til Midt-Norges største flyplass, Trondheim lufthavn, Værnes og 65 km til togstasjon på Berkåk. Næringsliv. Rindal sentrum er nest største tettsted på Indre Nordmøre, med handels- og servicenæringer, andre næringer, offentlig administrasjon og tjenesteyting, allsidig industri; særlig trevare- og næringsmiddelindustri og hotell. Like utenfor sentrum ligger Bjergen industriområde med trevarebedriftene Rindalshytter, Rindalslist, T-komponent, Bergmoen snekkerverksted og en splitter ny Bygger'n-butikk med åpningsdato 24. mars 2010, samt metallindustribedriften Alf Kvam og teknologibedriften El-Watch. I anordning til industriområdet ligger også Trollheimen motorsenter. Like vest for sentrum finner du YX-bensinstasjon og fiskematprodusenten Norsk Kvalitetsmat. På Rindalstorget finner du blant annet Coop Prix, Coop Jernvare, Hjørnet Café, Sport1, Coop Elektro og altmuligbutikken Solhaug i første etasje, mens det i andre etasje er kontorer i tillegg til Vullum Design og TCM Rindal, sistnevnte en spesialist i kinesisk medisin. I samme bygg finner du også Rindal sparebank og Rindal kommunehus. På andre siden av torget ligger det gamle og ærverdige Gamle Rindal kommunehus, som har blitt nyoppusset og huser NAV. Midt på torget står det en statue av den gamle OL-gullvinner i langrenn, Sigurd Røen samt fontene og benker. Idrett og kultur. På Kirklandet ligger Rindal kirke, en korskirke i tømmer i nygotisk og sveitserstil, bygd 1874. Kirken er den største på Indre Nordmøre med 519 plasser. Midt på sentrum finner du flerbrukshuset Rindalshuset med idrettshall, skytehall, 2 styrkerom, klatrevegg, 4 garderober, solarium, basseng, badstu, kinosal (Attanova), studiesenter, kiosk, kontorfasiliteter og bibliotek. Et steinkast unna ligger Rindal barne- og ungdomsskole, Rindal barnehage, Rindal bygdemuseum og grusbane. Her ligger også unike rekreasjons-, tur- og badeområdet Iggeltjønna m/ strand, flere stupetårn, brygge, scene, kiosk, sandvolleyballbane, utendørs grill og stier og veier rundt vannet på sommerstid. Mens det om vinteren er livlig skiaktivitet her. Med utgangspunkt i skistadion, når man et løypenett på 30 km av Rindals totale 100 km oppkjørte løyper, så dette er et fint utgangspunkt for rolige skiturer såvel som trening. Rindal er kjent som skibygda og huset før hele 3 skifabrikker; Rindalski, Troll-ski og Landsemski, sistnevnte reknet som en av verdens beste skiprodusenter fram til oppkjøpet fra Madshus på 1980-tallet. Den mest kjente løperen som gikk på Landsemski var nok Oddvar Brå. Det er planlagt nytt nasjonalt skimuseum i anslutning til Rindal bygdemuseum sitt område. Dette skal vise fram den rike tradisjonen til skibygda Rindal Gressbanen Trollbanen ligger også på sentrum, lokalisert rett bak Rindalstorget. Det skal også nevnes at IK Rindals-Troll har sitt tilhold på Rindal sentrum. NRK radiodokumentaren. NRK radiodokumentaren er et program som sendes på NRK P2 på lørdager med reprise søndager. Programposten har eksistert siden 1990. Har høstet et stort antall priser for sine produksjoner. Redaksjonssjef er Berit Hedemann. Sverre H. Huseby. Sverre Holmsen Huseby (født 29. mai 1968) er en norsk programmerer, sakprosaforfatter og siden 2006; seniorkonsulent i firmaet "Zenior AS". Han gav i 2003 ut boka "Innocent Code: A Security Wake-Up Call for Web Programmers". Han har også skrevet artikler for blant annet IT-magasiner som Computerworld. Huseby er gift med biokjemiker og forsker Hanne S. Finstad. De har to barn. Olof Håkansson. Olof Håkansson (født 1695 i Lösen, Blekinge, død 18. november 1769 i Stockholm) var en svensk bonde og riksdagsmann. Han var representant for bondestanden fra 1726 til 1769 og bondestandets talsmann fra 1738 til 1762 og 1769. Han var far til Anders af Håkansson. Bård Bjerkeland. Bård Ivar Bjerkeland (født 8. april 1961) er en tidligere norsk fotballspiller, som blant annet spilt for Lillestrøm SK og 1. FC Nürnberg. Bjerkeland fikk 3 A-landskamper for, og fikk sin debut for OL-landslaget i kampen mot den 14. oktober 1986. Frank Grønlund. Frank Grønlund (født 13. desember 1952) er en tidligere norsk fotballspiller, som i dag er administrerende direktør i Lillestrøm SK, hvor han også tilbrakte mesteparten av sin spillerkarriere. Grønlund var forsvarsspiller, og spilte 175 kamper (12 mål) for LSK i 1. divisjon mellom 1975 og 1983. Totalt, om man inkluderer cup- og treningskamper, spilte Grønlund 394 kamper for klubben mellom 1970 og 1983. Han spilte også to A-landskamper for: en VM-kvalifiseringskamp mot i 1981, og en privatlandskamp mot i 1982. Etter å ha forlatt LSK i 1983, var Grønlund spillende trener i Skeid (1984–1985) og Finstadbru (1987–1989). I 1991 returnerte Grønlund som LSK, hvor han siden har vært ansatt i klubbens administrasjon, hvor hans stillingstitler har inkludert sportsdirektør, formann, daglig leder og administrerende direktør. I 2003 ble Grønlund utnevnt til æresmedlem i LSK. Gunnar Lønstad. Gunnar Lønstad (født 30. november 1953) er en tidligere norsk fotballspiller som kom til Lillestrøm SK fra Gjøvik/Lyn i 1977. I løpet av sine fem sesonger på Åråsen fikk midtbanespilleren med seg et seriemesterskap og tre cupmesterskap. Gunnar Lønstad ble LSKs første målscorer i en Europacupkamp, da han fra kort hold kriget inn 1-0 målet mot Ajax Amsterdam i det 2. spilleminutt. Kampen, som endte 2-0 til Lillestrøm, ble spilt på Ullevaal stadion 14. september 1977. Gunnar Lønstad måtte gi seg med toppfotball etter 1981-sesongen, og valgte å returnere til moderklubben Gjøvik/Lyn. Han har 1 junior-landskamp for Norge. Stein Eilertsen. Stein Eilertsen (født 20. november 1959) er en tidligere norsk fotballspiller. I kongens klær. I kongens klær er en norsk film med premiere torsdag 12 oktober 1933 i regi av Finn Myklegård. Lengden er 82 minutter. Filmen var en militær revy med Einar Rose i hovedrollen. Aftenpostens anmelder mente filmen manglet en historie, og at sangene til Rose var dårlige. Handling. I følge Aftenposten var dette "ikke en vanlig film med handling, men en revy over våre rekrutters liv på "moen",- fra det øyeblikk de "tar imot" og til de igjen reiser tilbake til sine hjem. Avslutningen dannes av fellesøvelsene på Gardermoen om sommeren, med defilering for Kommanderende General. Man får oppleve leirliv, brakkeliv, gymnastikk og våpenøvelser. Det var opprinnelig meningen å lage et lystspill over M.B. Landstads "Den evigglade sjuåførr", men departementet ville ikke at skuespillere skule opptre i uniform. I rekruttenes fritid er det lagt inn noen scener fra et marketenteri som bestyres av Hilda Fredriksen og Einar Rose. Her har Rose fått anledning til å synge noen av Arne Svendsens militærviser." Krigen mot bandittene. Krigen mot bandittene er navnet de cubanske styresmaktene gav det seks år lange opprøret mot de nye makthaverne i kjølvannet av Den cubanske revolusjon. Opprørsgruppen, som ble kjent som «bandittene», mottok støtte fra CIA, Batista-tilhengere, lokale bønder og tidligere allierte av 26. juli-bevegelsen som hadde brutt med Castro. Opprøret varte mellom 1959 og 1965, og endte med en total seier for Castro-regimet og eliminering av alle opprørsgrupper. «Bandittene» brukte den samme taktikken som Castro hadde brukt tidligere, geriljakrig. Taktikken gikk ut på å angripe fort og trekke seg raskt tilbake. Opprørerne gjennomførte dusinvis av angrep mot skoler, hus, kollektiver, gårder, butikker og varehus. Castro-regimet slo brutalt ned på opprøret. USA forsøkte å intervenere, men den såkalte invasjonen av Bahía de Cochinos ble en total fiasko og innvarslet at USA ikke lenger kunne utøve innflytelse over Cuba. I løpet av kampanjen mot bandittene omkom over 80 cubanske soldater, og hundrevis ble skadet. Ettersom den cubanske hæren nå mottok materiell støtte fra Sovjetunionen, var de overlegne i både antall og utstyr. Og til tross for at opprørerne var desperate, hadde de ikke store muligheter til å seire. I 1965 var bandittene blitt fullstendig beseiret, og hæren sørget for å rykke opp infrastrukturen deres for å unngå et lignende opprør i fremtiden. Mennesker ble henrettet på stedet, og ingen ble tilfangetatt. Mens enkelte grupper overga seg og sparte seg for et totalt nederlag, fortsatte andre den desperate kampen til siste slutt. Et mindre antall opprørere greide å flykte fra øya, men ingen dokumentasjon kan gjengi det eksakte antallet. Richard Barthelmess. Richard Barthelmess (født 9. mai 1895 i New York City, død av kreft 17. august 1963 i New York) var en amerikansk stumfilm-skuespiller som har blitt nominert til flere Oscar. Han etablerte også sitt eget produksjonsselskap som ble kalt Inspirasjon Film Company sammen med Charles Duell og Henry King. I 1920-årene var Barthelmess en av de mest betalte skuespillerne i Hollywood og han hadde roller i kjente og kjære klassikere som "The Patent Leather Kid" (1927) og The Noose (1928). Han ble nominert til en Oscar innen kategorien beste skuespiller for sine opptredener i begge disse filmene. Men med ankomsten av lyd i filmene så endret Barthelmess sin lykke. Han produserte flere filmer innen det nye mediet, mest kjent av disse er filmene "Son of the Gods" (1930), The Dawn Patrol (1930), "The Last Flight" (1931) og "The Cabin in the Cotton" (1932). Men han mislyktes stort i å opprettholde stjernestatusenfra hans dager med stumfilmer og gradvis forlot han underholdningsbransjen til fordel for hæren. Isteden vervet Barthelmess seg i Naval Reserve i hæren og under den andre verdenskrig tjenestegjorde han som løytnant og han kom aldri tilbake til filmbransjen og foretrakk i stedet å leve av sine investeringer. Barthelmess var en av grunnleggerne av Academy of Motion Picture Arts and Sciences. For sin innsats som skuespiller ble Richard Barthelmess tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Malotifjellene. Malotifjellene i det nordlige Lesotho Malotifjellene (også stavet Malutifjellene) er en fjellkjede som ligger i høylandet nord i Lesotho og er kjent som Drakensberg i Sør-Afrika. Fjellene danner et høyt, alpint basalt-platå med høyder opp i mot 3 400 moh, med andre ord en av de høyeste fjellkjedene i Sørlige Afrika. Det høyeste punktet er Thabana Ntlenyana som ligger i nordøst og 3 482 moh. Snø og frost kan forekomme på de høyeste fjellene selv om sommeren. I Lesotho betyr ordet "maloti" «fjellene» eller «i fjellene». Kildene til to av de største elvene i Sør-Afrika, Oranje (kalt Senqu i Lesotho) og Tugela, finnes i denne fjellkjeden. Caledons (kalt Mohokare i Lesotho) sideelver som utgjør landets vestlige grense, renner også ut herfra. Paul Simon (politiker). Paul Martin Simon (født 29. november 1928 i Eugene, Oregon, død 9. desember 2003 i Springfield, Illinois) var en amerikansk politiker, senator og presidentkandidat som representerte Det demokratiske parti. Han ble valgt til viseguvernør i Illinois i 1969, og var det til 1973. Året etter ble han innvalgt til Representantenes hus for Illinois' 24. distrikt. Distriktet ble fjernet i 1983, men da ble han valgt inn ved det 22. distriktet. Han stilte til senatorvalg mot den sittende senatoren Charles Percy i 1984, og vant med 50% av stemmene. Han satt i USAs senat fra 1985 til 1997. I 1987 annonserte han sitt presidentkandidatur. Han vant primærvalget i Illinois, kom på andreplass i Iowa og tredjeplass i New Hampshire. Michael Dukakis ble Demokratenes kandidat. Amazing Grace. Notene til innledningen av «Amazing Grace» «Amazing Grace» er en kristen hymne som er skrevet av den engelske poeten og presten John Newton (1725–1807) og utgitt i 1779. Teksten har et tydelig budskap om at tilgivelse og forsoning er mulig for alle, uansett hvilke synder en måtte ha hatt begått og at sjelen kan bli frelst gjennom Guds barmhjertighet. Dette gjør sangen til en av de mest kjent innen den engelskspråklige verden. Newton skal ha skrevet teksten ut fra egen, personlig erfaring. Han vokste opp uten noen religiøs tilknytning, og livet ble preget av en rekke faktorer, han ble i ung alder sjanghaiet (tvangsvervet) til Royal Navy og ble soldat, og deltok blant annet i slavehandel. I en forferdelig stormnatt ble han så redd at han tilkalte Guds hjelp og barmhjertighet, og dette var det øyeblikket hvor hans religiøse oppvåkning startet. Etter noen få år forlot han slavehandelen, og begynte i stedet å studere teologi. Han ble ordinert som prest i Church of England i 1764, og Newton ble sjelesørger i Olney i Buckinghamshire, hvor han også begynte i skrive hymner sammen med poeten William Cowper. «Amazing Grace» ble skrevet til en seremoni første nyttårsdag 1773. Det er ikke kjent om denne framføringen var med musikk. Den ble gitt ut i trykket versjon i 1779 gjennom Newton og Cowpers utgivelse "Olney Hymns", men forble relativt ukjent i England, men i USA ble den populær under bølgen av religiøse vekkelser tidlig på 1800-tallet. Forfatteren Gilbert Chase skriver at «Amazing Grace» er «uten tvil den mest kjent av alle folkelige hymner» og Newton-biografen Jonathan Aitken anslår at den blir framført rundt 10 millioner ganger årlig. Den har hatt stor innflytelse innen folkemusikk. Sangens universelle budskap har gjort at den har holdt seg populær og siden 1960-årene har den en rekke innspillinger, hvor flere har fått listetopp-plasseringer. Melodien. Sangen har vært knyttet til mer en 20 melodier, men i 1835 ble den av komponisten William Walker knyttet til melodien «New Britain», som er den vanligste som brukes i dag. Denne melodien ble første gang gitt ut i 1831 og går i pentatonisk skala og skal være skrevet av James P. Carrell og David S. Clayton, men den opprinnelige utgaven og den opprinnelige teksten til denne melodien har gått tapt. John Newton. John Henry Newton (født 24. juli 1725 i Wapping i London, død 21. desember 1807 i London) var en engelsk sjøkaptein, slavehandler, og senere anglikansk prest og salmedikter. Han er særlig kjent for å ha skrevet teksten til hymnen «Amazing Grace». Etter en religiøs omvendelse forlot han slavehandelen og begynte å studere teologi. Han ble samtidig en sterk talsmann mot slaveriet. Han ble ordinert som prest i Church of England i 1764, og Newton ble sjelesørger i Olney i Buckinghamshire, hvor han også begynte i skrive hymner sammen med poeten William Cowper. «Amazing Grace» ble skrevet til en seremoni første nyttårsdag 1773. Det er ikke kjent om denne framføringen var med musikk. Den ble gitt ut i trykket versjon i 1779 gjennom Newton og Cowpers utgivelse av salmesamlingen "Olney Hymns", men forble relativt ukjent i England, men i USA ble den populær under bølgen av religiøse vekkelser tidlig på 1800-tallet. Platycheirus scutatus. Skogfotblomsterflue ("Platycheirus scutatus") er en liten, slank flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er meget vanlig over hele Norge. Utseende. En liten til middelsstor (7-19 mm), slank blomsterflue, kroppen blankt svart bortsett fra tre par gule flekker på bakkroppen. Hunnen kan ikke med sikkerhet skilles fra noen nærtstående arter ("Platycheirus aurolateralis" og "Platycheirus splendidus"), mens hannen kan kjennes på beinas form. Bak- og mellombeina er overveiende svarte, mens leggene og føttene på frambeina er gulhvite. Forlåret er gult, med et svart område på baksiden. Ved roten har det to brede, båndformede børster, dessuten et langt, bølgete hår. Lenger utover har låret ca. 10 lange og tallrike kortere hår langs baksiden. Forleggen er gulhvit med en svart stripe langs ytterkanten. Midt på er det en tett kvast av mørke hår. Leggen er nokså jevnt utvidet, spiisen tvert avskåret. Forføttene er svært brede, det innerste leddet er minst så bredt som leggen ytterst, nesten rektangulært. Det andre leddet er ca. 3 ganger så bredt som langt, ledd 3-5 er progressivt smalere slik at det femte leddet bare er litt bredere enn langt. Mellomhoftene hos hannen har et langt, gult fingeraktig utskudd. Levevis. Arten finnes særlig på lysninger i skogen, men kan også være vanlig på enger og beitemark, i hager etc. Larvene lever av bladlus, de voksne fluene besøker gjerne blomster. Flygetiden varer fra mai til oktober. Utbredelse. Denne vidt utbredte arten finnes over mye av Palearktis (også på Island og Færøyene) og i Nord-Amerika. I Norge finnes den over hele landet. Steinar Thomassen. Steinar Jacob Thomassen (født 1969) er en norsk advokat med møterett for Høyesterett. Thomassen ble uteksaminert fra Universitetet i Oslo i 1996 og fikk møterett for Høyesterett i mai 2009. Han har tidligere arbeidet som politifullmektig ved Østerdal politidistrikt, advokatfullmektig og senere advokat i Advokatfirmaet Storberget AS, samt dommerfullmektig ved Sør-Østerdal tingrett. Han etablerte egen advokatvirksomhet i Tønsberg i 2001. Thomassen var partner i Advokathuset Tønsberg AS frem til 1. januar 2010 da han flyttet sin virksomhet til Advokatfellesskapet Thomassen, Lie & CO. Menneskerettsspørsmål. Thomassen har hatt flere saker for Norges Høyesterett om sentrale og viktige menneskerettsspørsmål, herunder spørsmålet om lagretten (juryen) i lagmannsretten måtte begrunne sine fellende kjennelser. I 2008 fikk Thomassen medhold i Høyesterett, som opphevet lagmannsrettens beslutning. «Saken gjaldt spørsmålet om det er i strid med FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 14 nr. 5 at lagmannsretten, uten å begrunne avgjørelsen, nektet fremmet en anke over straffedom i tingretten.» Senere er flere ubegrunnede avvisninger av anker sendt tilbake til lagmannsretten for ny behandling. I 2009 prøvde både Thomassen og John Christian Elden saker hvor lagmannsretten hadde funnet tiltalte skyldig, men ikke begrunnet dette. En dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg, hvor en mann vant over staten Belgia, dannet bakgrunn. Den ubegrunnede juryavgjørelsen i Belgia ble funnet ugyldig, og det ble stilt spørsmål om hele den norske juryordningen stred mot menneskerettene. Disse sakene nådde ikke helt frem, og Høyesterett konkluderte 12. juni 2009 med at den norske juryordningen ikke var i strid med menneskerettighetskonvensjonene. Derimot kom Høyesterett 13. november 2009 frem til at lagmannsretten i visse jurysaker må begrunne bevisvurderingen. Platycheirus amplus. Duskfotblomsterflue ("Platycheirus amplus") er en liten, slank flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt over hele Norge. Utseende. En middelsstor (7-10 mm), blankt gul og svart blomsterflue. Kroppen er noe bredere og mer påfallende hårete enn hos de fleste andre "Platycheirus-"arter. På hannens frambein er låret brungult med tette, mørke hår langs bakkanten, ingen av disse skiller seg særlig ut fra de andre. Leggen er gul, jevnt utvidet, ikke påfallende bred. Første fotledd er stort, hvitt, nærmest trapesformet, mye bredere enn leggen. De andre fotleddene er ganske små, omtrent halvparten så brede som det første. Det andre leddet er hvitt, leddene 3-5 gule. På mellombeinet har låret en markert knekk i midten, leggen har en tett dusk av mørke hår litt innenfor midten. Bakbeina er nesten helt mørke, det første fotleddet spoleformet. Bakkroppen er noe bredere enn vanlig hos "Platycheirus-"hanner. Det andre leddet har et par ganske små, gule tverrflekker, leddene 3 og 4 har hvert sitt par firkantede, gule flekker som bår ut til ytterkanten, men er bredt skilte i midten. Hunnen har fire par, ofte litt utydelige, gule flekker på bakkroppen. Levevis. Arten finnes på våtmarker, myrer og ved bredden av ferskvann. Larvene lever trolig av bladlus. De voksne fluene besøker gjerne blomster og flyr i mai-august. Utbredelse. Dette er en nordlig art som finnes fra Belgia og nordover i Europa, og i Alpene. Den forekommer også ved Stillehavskysten i Russland, trolig også i resten av det nordlige Russland. I Nord-Amerika er den utbredt fra Alaska sør til det midtre USA. I Norge finnes den over hele landet, muligens bortsett fra høyfjellet og mesteparten av Finnmark. Platycheirus nielseni. Urtefotblomsterflue ("Platycheirus nielseni") er en liten, slank flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt over hele Norge. Arten er oppkalt etter den norske entomologen Tore Randulff Nielsen. Utseende. En middelsstor (8-10 mm), slank, blankt gul og svart blomsterflue. På hannens forbein er låret brungult med tette, mørke hår langs bakkanten, leggen er ganske slank. Det første fotleddet er stort og hvitt, de påfølgende leddene ganske små. På mellombeina er leggen tydelig utbuktet i midten og utvidet ytterst, partiet innenfor spissen er smalere. Bakkroppen har tre par firkantede, gule flekker. Levevis. Arten forekommer på myrer, strandenger og andre åpne, fuktige lokaliteter. Larvene lever trolig av bladlus. De voksne fluene besøker gjerne blomster og flyr i mai-august. Utbredelse. Dette er en nordlig art som finnes fra Storbritannia og nordover i Europa, og i Alpene. Den forekommer også ved Stillehavskysten i Russland, trolig også i resten av det nordlige Russland. I Nord-Amerika er den utbredt fra Alaska sør til det midtre USA. I Norge finnes den over hele landet. Rehersal (Dimmu Borgir-demo). "Rehersal" er en demoalbum med Dimmu Borgir, utgitt i januar 1994 Looping Louie. Looping Louie er i utgangspunktet et barnespill, men har i enkelte spillkretser også høstet mye popularitet blant voksne. Målet med spillet er å slå på flyet som roterer slik at det treffer de andre spillerenes høner og unngår dine. Spillet er designet for fire spillere. Spillmekanikk. Spillet består av et plastfly som er festet til en bom som kan beveges opp og ned. Selve flyet kan også rotere. En motor fører bommen og flyet rundt i sirkel. Hver spiller har så en liten spake som brukes til å slå flyet opp i luften. Bak spaken står tre hønebrikker som faller ned hvis flyet kommer borti. Siste spiller som har høner igjen vinner. Alle spillerene bør fortsette å spille til en vinner er kåret, slik at alle spakene er bemannet. Looping Louie som kultfenomen. Etterhvert har spillet utviklet seg til rene kultfenomenet blant mange brettspillfantaster. På Alan R. Moons årlige brettspillfestival Gathering of friends arrangeres det hvert år turnering i dette spillet. Platycheirus peltatus. Stribørstet fotblomsterflue ("Platycheirus peltatus") er en middelsstor, slank flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt over hele Norge. Utseende. En middelsstor (8-11 mm), slank, blankt gul og svart blomsterflue. Den er en av de største "Platycheirus"-artene. På hannens forbein er låret brungult med tette, mørke hår langs bakkanten, leggen er ganske slank. Det første fotleddet er stort og hvitt, de påfølgende leddene ganske små. På mellombeina er leggen litt ujevn men ikke tydelig utbuktet i midten. Bakkroppen har tre par firkantede, gule flekker. Levevis. Arten forekommer på mange slags åpne lokaliteter, både myrer og tørrere enger, også i skogbryn og åpen fjellbjørkeskog. Larvene lever av bladlus, også slike som går på kulturplanter, slik at arten er å se på som nyttig i jord- og hagebruk. De voksne fluene besøker gjerne blomster og flyr i mai-september. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Europa og det nordlige Asia. Det er uklart om den også er utbredt i Nord-Amerika. I Norge finnes den over hele landet og er jamtover ganske vanlig. The Stones Remain in Silence. "The Stones Remain in Silence" er debutalbumet til Jeroan Drive fra 2007. Deathrow Industry. "Deathrow Industry" er en EP med Jeroan Drive fra 2005. Platycheirus manicatus. Matt fotblomsterflue ("Platycheirus manicatus") er en middelsstor, slank flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt over hele Norge. Utseende. En middelsstor (7-10 mm), slank, gul og svart blomsterflue. Den kan kjennes fra de alle fleste andre "Platycheirus"-artene på at ansiktets nedre del er kraftig framskytende, og på at thorax på oversiden er kraftig bestøvet og noe matt. På hannens frambein er leggen ganske slank, mens de to første fotleddene er kraftig utvidete og hvite. Bakfotens første ledd er ganske tykt. Bakkroppen har tre par gule flekker som ikke når helt ut til ytterkanten, og er bredt skilte i midten. Levevis. Arten forekommer på mange slags åpne lokaliteter, både myrer og tørrere enger, også i skogbryn og åpen fjellbjørkeskog. Larvene lever av bladlus, også slike som går på kulturplanter, slik at arten er å se på som nyttig i jord- og hagebruk. De voksne fluene besøker gjerne blomster og flyr i mai-september. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Europa, i Nord-Afrika og det nordlige Asia. I Nord-Amerika finnes den i Alaska og på Grønland. I Norge finnes den over hele landet og er jamtover ganske vanlig. Platycheirus granditarsis. Rød fotblomsterflue ("Platycheirus granditarsis") er en middelsstor, slank flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt langs kysten i det meste av Norge. Utseende. En middelsstor (8-10 mm), slank, rød og svart blomsterflue. Den er påfallende klart farget og er en av de mest fargesterke norske blomsterfluene. Den skiller seg fra de andre "Platycheirus-"artene og har, sammen med "Platycheirus rosarum", blitt regnet til en slekt for seg, "Pyrophaena". Kroppen, bortsett fra mesteparten av bakkroppen, er blankt svart. Fasettøynene er store og hvelvede, men møtes ikke helt i pannen hos hannen. Thorax har en par lyse lengdestriper i midten i den fremre delen. Hannens for- og mellombein har lårene slanke, uten påfallende hår, leggene er ganske slanke, gule innerst og svarte ytterst. Føttene er svarte og ganske utvidete. Det første fotleddet på forfoten har en flagglignende, tett dusk av mørke hår. Bakbeina er helt slanke. Bakkroppen er noe flat, og bredere enn vanlig i slekten "Platycheirus". Det første og roten av det andre leddet er svarte, mesteparten av det andre, hele det tredje og de fremste to tredjedeler av det fjerde leddet er oransjerøde, ofte med noe svart på sidene. Vingene er brune i den ytre halvdelen, dette er også et særtrekk for denne arten og "Platycheirus rosarum". Levevis. Arten forekommer på mange slags åpne våtmarker, både myrer og bredder av ferskvann. Larvene lever av trolig av bladlus, mne man har hittil ikke klart å finne den. De voksne fluene besøker gjerne blomster og flyr i juni-september. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Europa nord for Alpene, og det nordlige Asia. I Nord-Amerika er den vidt utbredt. I Norge finnes den langs kysten til Nordland. Vagabond (album). "Vagabond" er debutalbumet til Vagabond fra juni 2009. For albumet fikk de Spellemannprisen for årets danseband under Spellemannprisen 2009. Albumet inneholder blant annet en coverversjon av Jahn Teigen sin sang «Min første kjærlighet». Five Inches of a Car Accident. "Five Inches of a Car Accident" er en EP med Blood Command fra april 2009 CO2 Technology Centre Mongstad. CO2 Technology Centre Mongstad er et selskap med delt ansvar (DA) etablert av den norske Stat ved Gassnova SF, Statoil ASA og AS Norske Shell. Formålet med selskapet er å teste, demonstrere og utvikle teknologier for CO2 fangst. Teknologisenteret er nå under bygging og skal stå ferdig ved årsskiftet 2011/2012. Sengemat. Sengemat var mat som kvinner fikk etter at de hadde født. Nabokoner, slektninger og andre kvinner kom til dem med god og næringsrik kost. Vanlig sengemat har vært rømmegrøt, sosekjøtt eller andre kjøttretter, kaffe og kaker. Ideen bak sengematen var å hjelpe kvinnen til å komme til krefter etter fødselen, slik at hun kunne ha melk til barnet. I dag er grøten byttet ut med pakker til barn og mor. Begrepet brukes fortsatt på Jæren. Minner om den amerikanske tradisjonen, babyshower. Abraham Ribicoff. Abraham Alexander Ribicoff (født 9. april 1910 i New Britain, Connecticut, død 22. februar 1998) var en amerikansk politiker. Han var medlem av Representantenes hus fra 1949 til 1953. Året etter stilte han til valg som guvernør i Connecticut, og ble valgt til delstatens hittil eneste jødiske guvernør. Han støttet tidlig John F. Kennedy, og ble helse-, utdannings- og velferdsminister i John F. Kennedys regjering. Ribicoff syns størrelsen på departementet var altfor stort, og sluttet for å bli valgt inn i USAs senat i 1962. Han var innvalgt der til 1981. Thomas Sopwith. Thomas Sopwith, fotografi tatt rundt 1910 Thomas Sopwith (født 18. januar 1888, død 27. januar 1989) var en engelsk pioner innen luftfart og en kjent seiler. Under første verdenskrig var Sopwith med og etablerte flyprodusenten Sopwith Aviation Company Ltd. som laget det kjente jagerflyet Sopwith Camel. I mellomkrigstiden videreførte Sopwith flyproduksjon med firmaet Hawker Aircraft Ltd. som blant annet produserte det kjente jagerflyet Hawker Hurricane, kjent fra slaget om Storbritannia. Sopwith var en ivrig seiler og fikk bygget yachten «Philante» som støttefartøy, skipet ble etter andre verdenskrig overtatt av den norske stat som kongeskip og omdøpt til KS «Norge». BioFokus. BioFokus er en binæringsdrivende stiftelse og tilbyr naturfaglig kompetanse innen biologisk mangfold, med spesialkompetanse på en rekke områder som skogøkologi, kulturlandskap, karplanter, vedboende sopp, lav, fugl, pattedyr, krypdyr og laverestående fauna. BioFokus har som formål å tilrettelegge informasjon om biologisk mangfold for beslutningstakere, samt formidle kunnskap innen fagfeltet bevaringsbiologi. Fra 2010 og ett par år framover deltar BioFokus i Artsprosjektets arbeid med å kartlegge arter som finnes i norsk natur, samt hvilke miljøer de er knyttet til. Historikk. BioFokus ble stiftet 1. juli 2000 som en viderføring av Siste Sjanse. Dette var en faggruppe opprettet i 1992 og lå under Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA). Siste Sjanse bestod i begynnelsen av en liten gruppe personer, hovedsakelig biologistudenter. Publikasjoner. BioFokus utgir en rekke publikasjoner, både fagrapporter, artikler og mindre notater. De utfører en rekke ulike tjenester, og har som mål å levere produkter som er basert på den til en hver tid beste, tilgjengelige kunnskap. Alle ansatte har biologisk kompetanse på mastergradsnivå. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1976 – 3000 meter damer. 3 000 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1976 og ble avholdt på Olympia Eisstadion i Innsbruck, Østerrike den 8. februar 1976. Norge var representert med Lisbeth Korsmo som vant en bronsemedalje på øvelsen. Dette var Norges første OL-medalje for damer i hurtigløp på skøyter og pr. 2010 bare en av to OL-medaljer Norge har vunnet for damer i hurtigløp. Rekorder. "(*)" Rekorden ble satt på høyfjellsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på naturis. Siste sjanse (andre betydninger). Siste sjanse er brukt som tittel eller navn ved flere anledninger. Kanon (album). "Kanon" er et konsertalbum med Gitarkameratene utgitt 12. april 2010. Opptakene til albumet ble gjort i Grieghallen i Bergen i 1990. Party All the Way to the Hospital. "Party All the Way to the Hospital " er en EP med Blood Command fra oktober 2009. Hedmark fylkesmuseum. Hedmark fylkesmuseum AS er et av Norges største museer, og favner et bredt spekter av kulturhistorie med lokal, regional og nasjonal betydning. Museet ble stiftet i 2009 som en konsolidering av flere store og små museer i Hedmark. Visjonen "Kunnskap om fortid – engasjement i samtid" er museets ledestjerne. Samlet utgjør museets utearealer landets største friluftsmuseum, og innbefatter antakelig den største samlingen av antikvariske bygninger i Norge. 273 000 publikum besøker museets avdelinger årlig. Museet står for 130 årsverk og har en samling på ca 154 000 gjenstander, ca 500 kulturhistoriske bygninger og ca 3,5 millioner fotografier, hvorav en del er å finne i. Museet er organisert som et aksjeselskap, hvor Hedmark fylkeskommune er største enkeltaksjonær med 35% av aksjene, mens eierstiftelsene i de åtte museumsavdelingene har eierandeler fra 3% til 12%. Administrerende direktør fra 1.4.10 er Harald Jacobsen. Røyrvik Idrettsforening. Røyrvik Idrettsforening, Røyrvik IF (stiftet 1927) er et fleridrettslag fra Røyrvik i Indre Namdal, Nord-Trøndelag. Klubben har mest tradisjon innen langrenn og skisport. Røyrvik IF står som arrangør for den årlige "Steinfjellstafetten", som går fra Trones, via Steinfjellet til Røyrvik. Stafetten arrangeres i juni. I perioden 1975 til 1985 ble fotballen i kommunen samlet i Limingen IF som spilte i 6. og 7. divisjon. Krigskorset.no. Krigskorset.no er en norsk nettportal etablert i 2008, som omhandler Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset. Nettstedet er heleid av Samlerforumet.net, og retter seg mot samlere og historisk interesserte. Nettstedet har ingen offisiell tilknytning til politiske partier eller regjering. I tillegg til generell informasjon om Krigskorset, utdelingslister og aktuelle saker i media angående utmerkelsen, inneholder også nettstedet en studie om Krigskorset. Tilgang til denne krever registrering. Studien inneholder detaljert informasjon om medaljens utforming, og omfatter i tillegg sverd, utdelingsesker, produsenter, miniatyrer, utdelingsdokumenter og mer. Studien har også fotografier av kjente mottakeres medaljegrupper og enkeltmedaljer. Elveslette. Elveslette er en flat eller bortimot flat slette som ligger tilstøtende til en elv som periodevis oversvømmes. Elvesletter er ofte viktige akvifærer (grunnvannsmagasin) og har ofte økosystem med stor artsrikdom. Actaletidae. Actaletidae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Utseende. Små (gjerne rundt 1 mm), mørke spretthaler. De har et redusert trakésystem. Hodet er ganske stort og rundet, antennene middels lange og består av fire ledd, fasettøynene ovale, store til spretthaler å være. Beina er kraftige og forholdsvis lange, springgaffelen ("furca") er to-leddet og meget lang, nesten så lang som resten av kroppen til sammen. Levevis. Artene i denne familien finnes utelukkende i fjæra. Utbredelse. Den ene arten i slekten "Actaletes" finnes i det sørvestlige Europa, nord til Storbritannia. "Spinactaletes-"artene er utbredt langs øyene i det Karibiske hav og langs den nordlige Atlanterhavskysten av Sør-Amerika. Cyphoderinae. Cyphoderinae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Den ble inntil nylig regnet som en egen familie men etter de nyeste klassifikasjonene plasseres den i familien Paronellidae. Levevis. Disse artene lever i reirene til bier, maur og termitter. David Nutt. David Nutt er en britisk forsker og tidligere formann for Storbritannias vitenskapelige råd i rusmiddelspørsmål (ACMD). Han ble avskjediget fra rådet i 2009 av innenriksministeren. Før avskjedigelsen hadde myndighetene klassifisert hasj som mer skadelig enn tidligere, noe Nutt påpekte var uten faglig grunnlag. Silje Lofthus. Silje Lofthus (født 14. august 1991 i Asker) er en norsk kvinnelig fotballspiller fra Borgen i Asker. Hun er annenkeeper for Kolbotn. Lofthus begynte på Asker, der hun blant annet trente med Caroline Knutsen, som hun ga mye av æren for eget talent. Lofthus fikk aldri spille på førstelaget til Asker, men ble med over til Stabæk da Stabæk tok over Askers plass og spillere. I Stabæk fikk Lofthus en sjanse da Ingrid Hjelmseth ble skadet, men hun var skadet selv, og fikk derfor ikke spille. Imidlertid fikk Lofthus omsider sin Toppserie-debut den 30. juni 2009 for Stabæk borte mot Team Strømmen. Det ble med de to kampene (også hjemme mot Arna-Bjørnar). Rett før 2010-sesongen skiftet Lofthus klubb til Røa. I sin første sesong for Røa spilte Lofthus en cupkamp og en seriekamp. I seriekampen ble hun utnevnt til Røas beste spiller. Cupkampen holdt til at Lofthus ble seriemester for Røa. Lofthus markerte seg i finalen først og fremst fordi hun bar en skadet Janne Stange på ryggen ut til Røa-spillerne som feiret etter kampslutt. Lofthus har markert seg på regionslag, der hun er blitt kåret til kampens beste spiller, og på aldersbestemt landslag. Foran 2011-sesongen ble Silje Lofhus lånt ut til Kolbotn. Hun spilte ikke, og valgte å legge opp. Foran 2012-sesongen kom imidlertid Lofthus tilbake til Røa etter at Kirvil Schau Odden dro til Kolbotn. Den Hvide Knap. Den Hvide Knap - Studentteatrets Orden. Riddermedaljen. «for å belønne utmerkede fortjenester av Studentersamfundets Teater, og tilsvarende aktiviteter». Den Hvide Knap ble først utdelt i perioden 1899-1958 og tradisjonen ble gjenopptatt i 1997. Nåværende Stormester er Kyrre Alvær. Inndeling. Ordenen er inndelt i 3 grader. Historie. Oppførelsen av Gildet paa Mærrahaug 3. desember 1899 ble en like stor suksess for studentteateret som ”Abracadaba” året før. Morgenbladet refererte at ”Stykket gikk over scenen med jubel som næsten ikke vilde tage ende” og ”spillet bar præg av den tradition som tilhører denne komedie” Dette året, 1899 opprettet studentenes teater teaterorden ”Den Hvite Knap”. Sagnet sier at fru Barbara Larssen en gang hadde fått en stor hvit knapp som dekorasjon ved en teaterfest. Det var en stor gjennomhullet tallerken, som tredd gjennom bånd ble hengt rundt halsen hennes. En annen versjon forteller at det var en hvit bukseknapp. Uansett ble ordenen ”Den Hvite Knap” født gjennom ideen om å utnevne bærende krefter i Samfundet, teateret og orkesteret, fra (atten) åttiårene og (atten) nittiårene til riddere og kommandører. Etter noen år stod Bjørnstjerne Bjørnsons 70-års fødselsdag for døren og Studentteateret bestemte seg for å hedre mannen som stod i spissen for Studentteateret på (atten) femtitallet. Ordenen bestemte seg for å more Bjørnson og seg selv ved å utnevne han til den første og eneste storkors av ordenen. Den gangen var Luis Rieker ordenens stormester. Som ordensmann var insigniene naturligvis ferdige. Bjørnson slapp imidlertid å svare på den sedvanlige ”Visdomsprøven” for nye medlemmer i ordenen; ”om han heller vilde se dummere ut end han var, eller være dummere end han saa ut til” I forbindelse med Studentteatrets 175 års jubileum i 2010 besluttet ordenskollegiet å hedre Studentteatrets tidligere formann Pål Bang-Hansen med Storkorset som er ordenens høyeste utmerkelse. Freddie Bartholomew. Freddie Bartholomew (født 28. mars 1924 i Dublin i Irland, død 23. januar 1992 i Sarasota i Florida i USA) var en irsk barneskuespiller som var med i flere Hollywood-filmer på 1930-tallet. Bartholomew ble forlatt av sine foreldre som barn og vokste opp sammen med en tante. Mens han en gang besøkte USA ble Bartolomeus visstnok oppdaget av filmprodusenten og regissøren David O. Selznick. Blant Bartholomews film-suksesser på 1930-tallet var filmene "Anna Karenina" (1935) med skuespillerne Greta Garbo og Fredric March, "Professional Soldier" (1935) med Gloria Stuart og filmen "Little Lord Fauntleroy" (1936) med Dolores Costello og "Captains Courageous" (norsk tittel: «På de store banker» – 1937) sammen med Spencer Tracy. Etter at Bartholomew ble kjent gjennom sine roller i disse filmene forsøkte foreldrene i 1937 å få tilbake foreldreretten. Han var da 13 år gammel. En langvarig juridisk kamp startet og til slutt var mye av Bartholomews formue brukt på advokathonorarer. Han fortsatte som skuespiller på 1940-tallet, men var mye mindre populær som tenåringsskuespiller. Tidlig på 1950-tallet pensjonerte han seg fra filmverdenen. Bartholomew etablerte i stedet en karriere innen reklame og distanserte seg fra Hollywood. Han ble sagt å ha vært bitter over sin tapte formue og sine opplevelser i Hollywood. Tidlig på 1980-tallet arbeidet han som produsent for såpeoperaen "As The World Turns". Kort tid før sin død tillot han et intervju på TV-dokumentaren MGM: When Lion Roars (1992). Bartholomew døde av hjertesvikt og emfysem i en alder av 67 år. Han har blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame på 6667 Hollywood Boulevard for sine skuespillerprestasjoner. Charles Richet. Charles Richet (født 25. august 1850 i Paris, død 4. desember 1935 samme sted) var en fransk fysiolog og nobelprisvinner som forsket på en rekke emner som blant annet neurokjemi, fordøyelse, termoregulering i varmblodige dyr og åndedrett. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1913 for sitt arbeid med anafylaksi. I 1887 ble Richet Professor i fysiologi ved Collège de France, og i 1905 ble han utnevnt til president i Selskapet for Psykisk Forskning i Storbritannia Mont-Aux-Sources. Mont-Aux-Sources er en fjellkjede i Afrika som utgjør en av de høyeste delene av Drakensberg. En nesten helt vertikal vegg på 304,8 m kalt Sentinel finnes i dette området. Et basalt-platå som har en høyde på ca. 3 050 moh, ligger for et meste i Lesotho. Mont-Aux Sources ble navngitt av franske misjonærer som besøkte området i 1836. Det høyeste punktet i seg selv er en uinteressant fjelltopp som ligger 7 km fra foten av Drakensberg og har en høyde på 3 282 moh. Fjellet er kilde for tre store elver (derav navnet Mont-Aux-Sources); Tugela, Vaal og Oranje. Vaal-elven renner nordover og til slutt ut i Oranje, som igjen renner ut i Atlanterhavet på vestkysten av Sør-Afrika. Tugela renner ut i Indiahavet på østkysten av subkontinentet. 7 km fra kilden stuper Tugelafallene 947 m ned i nasjonalparken Royal Natal National Park. Detter det nest høyeste fossefallet i verden. Det høyeste fjellet kan nås fra Sentinel Car Park nær Phuthaditjhaba ved hjelp av en enkel vandrevei og flere lenkede stiger. På Sentinel Car Park er det også mulig å overnatte for kortere opphold i en enkel sovesal (med ca. 12 senger). Torbjørg Aamlid Paus. Torbjørg Aamlid Paus (født 1923 i Valle, død 2001 i Valle) var en norsk kveder og folkedanser som satte dype spor etter seg. Hun var den første til å vinne tevling i kveding på Landskappleiken, det skjedde på Notodden i 1958, og hun vant tre ganger på rad. Siden kom hun tilbake og vant igjen i 1975. Første gangen hun deltok i dans på Landskappleiken var i 1951, da sammen med Aslak Austad. Siste gang var i 1993. Hun gikk på Hornnes landsgymnas under krigen og fikk deretter lærarvikariat i Østfold. Her ble hun høsten 1944 mistenkt for å ha gitt hjelp til heimefrontfolk som tok seg over svenskegrensa ved Halden. Hun ble arrestert og sendt til Grini. Etter krigen fortsatte hun som lærervikar et par år før hun tok sekretærutdanning og fikk stilling i Agder Skogeigarlag i Kristiansand. Der møtte hun også mannen sin, Finn Paus, og de bosatte seg i Kristiansand. Torbjørg Aamlid Paus var aktiv i folkemusikkmiljøet der. Hun likte å synge, og Sigurd Berg spilte ofte fele når hun kvad. Hun framførte også egne dikt, av de laget ho i 1979 syngespillet «Vestheiin» med musikk av Rolf Nyhus. Det hadde første fremvisning på landskappleiken i Kristiansand i 1980. Hun hadde mange elever, og hun var også leder i leikarring. Hun var styremedlem i Landslaget for Spelemenn fra 1972 til 1976. Der var hun kasserer og regnskapsfører for Spelemannsbladet. Senere ble hun æresmedlem i laget. Hun var også æresmedlem i Kristiansand spelemannslag og Setesdal spelemannslag. Giant's Castle. Giant's Castle er et fjell i fjellkjeden Drakensberg i KwaZulu-Natal i Sør-Afrika. Giant's Castle tilbyr besøkende i området turmuligheter med panoramautsikt. Naturreservatet tilbyr tilbaketrukket overnatting, San-folkets steinkunst med enkel tilgang for alle og blant det beste utgangspunkt for å starte en turopplevelse i Drakensberg. Området er ett av Sør-Afrikas mange opplevelsesområder, og er vertssted for Giants Challenge MTB maraton i april hvert år. Fjellet ligger i den sørlige enden av sentrale Drakensberg og har fått navnet "Giant's Castle" etter konturen av toppene og foten som kombinert ligner på profilen til en sovende kjempe. Giant's Castle er egentlig et gresskledd platå som ligger lunt og trygt blant de dype dalene i denne delen av Drakensberg. Champagne Castle. Champagne Castle er et fjell som ligger sentralt i fjellkjeden Drakensberg, og er det nest høyeste fjellet i Sør-Afrika. Fjellet består av flere topper, blant dem "Cathkin Peak" (3 149 moh), "Sterkhorn", "Mount Memory", "Monk's Cowl" and "Dragon's Back". Fjellets høyeste punkt ligger 3 377 moh. Det sies at når to uforferdede fjellklatrere, David Gray og Major Grantham, klatret toppene rett foran Cathkin, var de i ferd med å feire sin lange reise ved å åpne en champagneflaske. Men som skjebnen ville ha det mistet guiden flasken på en stein – og i det øyeblikket ble fjellet i hjertet av uKaHlamba (Barrier of Spears) døpt Champagne Castle. El Cóndor Pasa (sang). «El Cóndor Pasa» er en sang fra zarazuelaen "El Cóndor Pasa" av den peruanske komponisten Daniel Alonía Robles, skrevet i 1913 og basert på en tradisjonell folkemelodi. Den er antageligvis den best kjente peruanske sangen verden over på grunn av en coverversjon med Simon & Garfunkel fra deres album "Bridge over Troubled Water" (1970). Deres versjon er kalt «El Condor Pasa (If I Could)». Simon hørste en versjon kalt «Pasa del Condor» av Jorge Milchberg, som var leder for gruppen Urubamba, tidligere kjent som The Incas. Simon ble venn av gruppen gjennom denne sangen og endte opp med å turnere med den. Hans produserte også dens første amerikanske album. Simon personaliserte sangen ved å legge til sin egen engelske tekst. På Simon & Garfunkels versjon er Robles, Milchberg og Simon alle oppført som låtskrivere. Senere samme år utgav Perry Como en coverversjon av Simon & Garfunkels engelske versjon på sitt album "It's Impossible", mens Julie Felix dro fordel av Simon & Garfunkels beslutning om ikke å utgi den på single i Storbritannia. Hennes innspilling kom på den britiske singelisten 15. april 1970 og lå der i elleve uker med nummer 19 som høyeste plassering. Simon & Garfunkel utgav deres versjon på single i USA. Historie. I 1913 komponerte Alonía Robles «El cóndor pasa» og sangen ble først fremført offentlig på Teatero Mazzi i Lima. Musikkgruppen Los Incas fremførte sangen i Paris i 1960-årene, hvor den ble hørt av Paul Simon. Los Incas fortalte Simon, kanskje av uvitenhet, at sangen var komponert på 1800-tallet av en anonym komponist.. Simon ble interessert i sangen og skrev en ny tekst til den. Sangen finnes på Simon & Garfunkels album "Bridge over Troubled Water" (1970). I 1970 anla Alonía Robles sønn, Armando Robles Godoy, et copryrightsøksmål mot Simon og demonstrerte at sangen hadde blitt komponert av hans far og at han hadde copyrightet den i USA i 1933.. Godoy sa at han ikke følte fiendskap overfor Simon for det han betraktet som en misforståelse. Det var nesten en vennlig rettssak, for Simon var meget respektfull overfor andre kulturer.. "«Det var ikke skjødesløshet fra hans side»", sa Robles. "«Han hørte hendelsesvis sangen i Paris med en innfødt gruppe. Han likte den, han gikk for å spørre dem og de gav ham feil informasjon. De fortalte at det var en populær melodi fra det attende århundre og ikke min fars komposisjon. Det var en rettssak uten ytterligere komplikasjoner» Norsk versjon. Eric Aster har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Det var en gang». Eli Tanja har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Columbia GN  1847 i 1970. Hollywood Boulevard. Hollywood Boulevard er en berømt gate i Hollywood California. Gaten begynner ved Sunset Boulevard i øst og går vest til Sunset Plaza Drive. Gaten passerer Little Armenia og Thai Town. Fra 1887 til 1910 hadde gaten navnet Prospect Avenue. Etter at Hollywood ble en del av Los Angeles, byttet gaten navn til Hollywood Boulevard. Anders Larsen (forfatter). Anders Larsen (født 2. desember 1870 i Seglvik i Kvænangen, død 10. desember 1949 i Sørvikmark i Sandtorg) var en samisk lærer, journalist og forfatter. Hans foreldre var sjøsamer. Han gikk ved Tromsø seminarium (senere Tromsø lærerhøgskole) 1897-1899. Han arbeidet som folkeskolelærer i Kokelv, i Kvalsund (1895-1897), i Rafsbotn i Alta (1899-1902), i Repparfjorden, Neverfjorden og Kokelv i Kvalsund (1902-1918) og i samebygda Sandstrand i Stuorranjárga i det som den gang var en del av Trondenes kommune i Troms (1918-1920). Fra 1920 til 1940 arbeidet han ved Sørvikmark skole i det som fra 1926 ble til Sandtorg kommune (fra 1964 innlemmet i Harstad kommune). Han var redaktør for den samiske avisen "Sagai Muittalægje" (Nyhetsfortelleren) i årene 1904-1911. Avisen kom ut to ganger i måneden. I 1912 ga han ut den første samiske romanen "Bæivve-Alggo" (Daggry) på eget forlag. Romanen inneholder interessante skildringer fra sjøsamenes liv, og vi følger hovedpersonen Ábo Eira i forskjellige faser av livet. Anders Larsen viser fornorskningspolitikkens konsekvenser for det samiske språket og samenes eget selvbilde. Romanens mål var å motvirke samenes følelse av mindreverdighet overfor de norske og var også en protest mot det norske samfunnets forakt for samene. Høsten 1949, samme året som han døde, sendte han et manuskript om sjøsamenes liv og forhold til Just Knud Qvigstad. J. Qvigstad oversatte den til norsk og fikk "Om sjøsamene" publisert i 1950. Først i 1979 ble den publisert på samisk som "Mearrasámiid birra" på Larsens Kvænangendialekt i Tromsø museums serie Acta Borealia. Myten vil ha det til at Larsen «flyktet» fra Finnmark fylke i 1918. Realiteten var at han flyttet til egnen der hans kone var født (Melvik per Sørvik). Her fortsatte han sin utrettelige kamp for «samme rett som andre folk til livets bord» slik han selv uttrykte seg (sitatet er hentet fra Ivar Bjørklund: "Fjordfolket i Kvænangen: fra samisk samfunn til norsk utkant 1550-1980" 1985:324). The Seats are Soft But the Helmet Is Way Too Tight. "The Seats are Soft But the Helmet Is Way Too Tight" er Thulsa Doom sitt debutalbum fra 2001 Sporene «Sins of the Next Man» og «Birthday Pony» var også med på bandets debut-EP "She Fucks Me". …And Then Take You to a Place Where Jars are Kept. "...And Then Take You to a Place Where Jars are Kept" er et musikkalbum med Thulsa Doom fra 2003. Albumet er det siste Thulsa Doom-albumet med Jacob Krogvold som vokalist Bjarne H. Bech. Bjarne Harto Bech (født 16. februar 1902 i Horten, død 8. mai 1980) var en norsk fotballdommer og sportsjournalist som representerte Ørn fotballklubb i Horten. Han virket som dommer i 30 år (1922-52). Han dømte blant annet finalekampen i Norgesmesterskapet i fotball 18. oktober 1931 da Odd slo Mjøndalen 3–1, og den siste og avgjørende kretsmesterkampen 18. august 1932 mellom Dæhlenengen og Vålerengen på Jordal, som endte uavgjort 2–2 og førte til at Vålerengen ble kretsmester. Han var også sportsjournalist og skrev for aviser som Idrætsliv, Sportsmanden, Arbeiderbladet og Morgenposten. Han skrev hovedsakelig om fotball, boksing og skøyter. Keyboard, Oh Lord! Why Don't We? "Keyboard, Oh Lord! Why Don't We?" er et musikkalbum med Thulsa Doom fra april 2005. Norsk fonemtest. Norsk fonemtest er en test som kartlegger språklydproduksjon hvor de vanligste forenklingsprosessene i norsk språk kartlegges. Testen kartlegger hvordan konsonanter uttales først, midt i og sist i ord og den kartlegger hvordan vokaler og diftonger (for eksempel ei, au og oi) uttales. Testen kan også si noe om barns ordforråd og gir en systematisk oversikt over eventuelle forenklingsprosesser barn har i språket. Den gir også et grunnlag for å vurdere hvilke tiltak som eventuelt bør iverksettes om det enkelte barn har språkvanskelighter. Lisbet Dæhlin. Lisbet Dæhlin (født 17. juni 1922 i Danmark, død 2. juli 2012 i Oslo) var en danskfødt norsk keramiker. Hun bodde og virket i Norge siden 1949, dels på Lillehammer, dels i Oslo. Hun var gift med Erik Dæhlin (1926–2010). Dæhlin var utdannet ved Kunsthåndverksskolen i København 1942-45, og ved senere praksis i verksteder. da hun flyttet til Norge i 1949 ble hun assistent hos keramikeren Svein Visted, Lillehammer. Da hun stilte ut sammen med Visted i Galleri Per i 1950, var det den første separatutstilling av keramikk etter 1945 og første gang keramikk ble stilt ut i et kunstgalleri i Norge. Ved sin kontinuerlige virksomhet fra 1949 av ble hun et forbilde og en foregangsperson for 1970-tallets kunsthåndverkere. «Lisbet Dæhlin har gjennem en årrekke hatt stor betydning for det norske kunsthåndverk-miljøet, og hun er et forbilde og et forankringspunkt for yngre kolleger.» Det er karakteristisk for Dæhlins keramikk at hun arbeidet med kjente objekter: «hennes storhet som kunstner [ligger] nettopp i dette at hun har maktet å forvandle muggen, tekannen og koppen til skulpturer uten å gjøre dem ubrukelige som mugge, tekanne og kopp.» «Hvis jeg har forstått Lisbet riktig, er det ikke viktig for henne å få det hun lager 'opphøyd' til kunst. Det viktige er at det hverdagslige ved hennes tingkan bli sett som det de "er" – eller kan være: form som både i seg selv og i handling bærer på bevegegelse, stillferdighet, underfundighet, form som har den høytiden som hverdagen kan ha» Hun bidro med relieffer og med monumentale krukker som kunstnerisk utsmykning ved flere bygninger i Norge. Blant utsmykningene kan nevnes Regjeringskvartalet, Stortingsbygningen, Norges Bank og Aker sykehus. Hun blr blant annet innkjøpt av de tre norske kunstindustrimuseene, Cooper-Hewitt Museum, New York, Victoria and Albert Museum, London, Riksgalleriet, Norsk Kulturråd, Nordnorsk Kunstmuseum og Sørlandets Kunstmuseum. Hun var medlem av Norske Kunsthåndverkere. Hun stilte ut i Kunstindustrimuseet i København 1977, 1984 og 1996, i Kunstnerforbundet i Oslo 1977, 1984, 1992 og 2003, deltok i flere representative kollektivutstillinger i inn- og utland, og i en kollektiv vandreutstilling i USA allerede i 1954. Hun mottok Jacobprisen i 1998. Olav Thon Eiendomsselskap. Olav Thon Eiendomsselskap ASA er eiendomsbasert allmennaksjeselskap etablert i 1982 etter at en betydelig andel av Olav Thon Gruppens eierskap i eiendom ble overført til selskapet. Det ble børsnotert året etter etableringen, i 1983. Siden oppstarten har styreformannen vært Olav Thon. Selskapet opplyser selv at leieinntektene for sine eiendommer per 1. juli 2011 er på 1 950 millioner. Entomobryidae. Entomobryidae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Det er den artsrikeste spretthale-familien og omfatter rundt 1700 beskrevne arter. Utseende. Avlange, gjerne brunlige, middelsstore til store spretthaler. Antennene er fire-leddete og ganske lange. Hodet er forholdsvis lite, fasettøynene små. Kroppen har gjerne spredte, oppstående hår. Artene har ofte karakteristiske fargemønstre, mange har skjellkledt kropp. Beina og springgaffelen ("furca") er middels lange. Det fjerde bakkroppsleddet er forstørret. Levevis. De fleste lever på bakken mellom løvstrø men familien forekommer også oppe i trekroner, på barken av trær og i huler. Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler. St. Patrick-bataljonen. Batallón de San Patricio var en meksikansk militær avdeling som kjempet i den meksikansk-amerikanske krigen fra 1846 til 1848. For storparten av krigen, fungerte den som en artilleriavdeling. Avdelingen besto av omtrent 200 soldater (fra 170 til flere hundre soldater, i følge forskjellige kilder). De fleste av soldatene var desertører eller avhoppere fra USAs hær. Siste slag. USAs styrker nådde utkanten av Mexico by 20. august 1847. Meksikanske styrker, med San Patricio'ene som artillerister, ga ild fra kanoner ved Churubusco-elva, til ammunisjonen tok slutt. 35 San Patricio-soldater døde i slaget, 85 ble fanget, og 85 fulgte retretten til Mexicos hær. Henretting. Flere enn 9 000 av USAs soldater deserterte under krigen, men kun San Patricio-soldater ble dømt til henging (arkebusering var datidens forskriftmessige henrettelsesmetode ved desertering i USA). Heder. Bataljonen er blant annet hedret i lokalene til Representantenes hus i Mexico, der navnet er skrevet med gyldne bokstaver. Last Sons of Evil. "Last Sons of Evil" er The Cumshots sitt debutalbum fra 2001 Norwegian Jesus. "Norwegian Jesus" er et musikkalbum med The Cumshots fra 2003. Just Quit Trying. "Just Quit Trying" er et musikkalbum med The Cumshots fra 2006. A Life Less Necessary. "A Life Less Necessary" er et musikkalbum med The Cumshots fra 2009. For albumet fikk de sin første Spellemannpris i mars 2010. Gunnar Solum. Gunnar Solum (født 1929, død 11. juni 2008) var en norsk journalist, redaktør og politiker (Ap). Solum var først redaktør i "Brønnøysunds Avis". Han var videre journalist i "Namdalsavisa" fra 1961, hvor han var redaktør 1970–1975. Han møtte for første gang i Namsos kommunestyre i 1952, og var ordfører 1976–1991. Han var også medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1991–1995. Solum var æresmedlem av Det norske Arbeiderparti. I sine yngre dager var Solum aktiv som fotballspiller for Namsos IL. Øl (EP). "Øl" er en EP med The Cumshots fra 2005. Låtene på denne skiva er en coverversjon av Jokke & Valentinernes «Øl», og en coverversjon av The Melvins' «Hooch». The Cumshots vs. Piledriver Split 7. "The Cumshots vs. Piledriver Spilt 7" er et split-album med The Cumshots og Piledriver fra 2002 Egenkapitalrentabilitet. Egenkapitalrentabilitet viser avkastningen på egenkapitalen som er investert i en bedrift. Egenkapitalrentabiliteten før skatt skal være større enn totalkapitalens rentabilitet. Siden egenkapitalen som er investert som regel endres gjennom året, benytter man et veid gjennomsnitt av inngående og utgående egenkapital som nevner i beregningen. Gjennomsnittlig egenkapital = (egenkapital 1.1 + egenkapital 31.12)/2. Formel: (Resultat før skattekostnad * 100%) / gjennomsnittlig egenkapital. Egenkapitalrentabiliteten kan beregnes både før og etter skatt. I formelen ovenfor har man benyttet før skatt. For å få etter skatt, trekker man fra skattekostnaden på venstre side før man multipliserer med 100 %. Man kan også velge mellom å beregne normaliserte eller fullstendige rentabiliteter. I førstnevnte benytter man ordinært resultat før skatt, mens man i sistnevte benytter årsresultatet og får dermed inkludert ekstraordinære inntekter og kostnader. Love in Bloom (sang). «Love in Bloom» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Ralph Rainger (melodi) og Leo Robin (tekst). Den ble publisert i 1934 og introdusert i filmen "She Love Me Not" av Bing Crosby og Kitty Carlisle. Samme år var «Love in Bloom» én av de nominerte til den første "Best Song" Academy Award. Den ble først spilt inn av Bing Crosby, Irving Aaronson and his Commanders i Los Angeles 5. juli 1934 og utgitt på 78-plate for Brunswick. Sangen ble en hit. Sangen ble en hit for Crosby samme år. Den ble også temasang for Jack Benny, som var kjent for å spille den falsk på fiolin. Kitty Carlisle hadde håpet å anta «Love in Bloom» som sin temasang, men dens komiske assosiasjon med Benny spolerte disse planene. Pete Browns orkester, Frank Weylert og kvintettsang spilte inn sangen i Oslo 6. mai 1946. Den ble utgitt på 78-platen Musica AR-9004 Norsk versjon. Arne Svendsen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Skal, skal ikke skal». Ungdommens bystyre i Bergen. Ungdommens bystyre i Bergen (UB) er en partipolitisk uavhengig høringsinstans i Bergen kommune. UB ble vedtatt som fast ordning 13. september 2009. Hver ungdomsskole og videregående skole i Bergen kommune har rett til å være representert med en representant i UB. UB har plenumsmøte en gang i måneden, i tillegg har komitèene møter før hvert plenumsmøte. Representantene. Ordfører: Lise H. Mjelde, Tanks vgs. Komitè for kultur, idrett og helse(KKIH) OECDs gruppe mot hvitvasking av penger. OECDs gruppe mot hvitvasking av penger (fransk: GAFI, "Groupe d'action financière sur le blanchiment de capitaux", engelsk: FATF, "Financial Action Task Force on Money Laundering", tysk: "Arbeitskreis Maßnahmen zur Geldwäschebekämpfung") ble stiftet i 1989 av G7-landene, og har sitt mandat fram til 2012. Gruppens arbeid innebærer utformingen av retningslinjer mot hvitvasking av penger, mot finansiering av terrorisme, og mot skatteunndragelse. Eirik Lae Solberg. Eirik Lae Solberg (født 3. april 1974 i Drammen) er en norsk politiker (H). Han har siden oktober 2010 vært Høyres gruppeleder i Oslo bystyre. Solberg har en bachelorgrad i sosialøkonomi fra LSE og en mastergrad i europeisk historie og politikk fra University of Cambridge. Solberg var statssekretær i Arbeids- og administrasjonsdepartementet fra 8. mars 2004 til 18. juni 2004, og deretter statssekretær i Moderniseringsdepartementet frem til 17. september 2005. Før han ble Høyres gruppeleder i bystyret var han kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge. I Can't Tell a Waltz from a Tango. «I Can't Tell a Waltz from a Tango» er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av Al Hoffman og Dick Manning. Den ble publisert i 1954. Den best kjente versjonen i USA ble spilt inn på plate av Patti Page, den best kjente versjonen i Storbritannia av Alma Cogan. Begge ble spilt inn i 1954. Innspillingen med Page ble utgitt av Mercury Records med katalognummer 70458. Den andre siden var «The Mama Doll Song». Innspillingen med Cogan ble utgitt av His Master's Voice som 78-plate med katalognummer B10786 og som single med katalognummer 7N 271. Den andre siden var siden var «Christmas Cards». Rita Williams with Jacques Leroy and his Orchestra har også spilt inn sangen. I Norge ble den utgitt på 78-platen Harmoni 606. Den ble ofte anvendt i komedieprogrammet, "The Goon Show", på BBC radio, med Ray Ellington and his quartet. Denne fremførelsen la til ekstra humor i Goons-stil, hvor medlemmer av rollebesetningen sluttet seg til den. Norsk versjon. Erik Diesen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Danser jeg vals eller tango?». Frank Robert med orkester har spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen Columbia GN 1550 i 1955. Arte della Lana. Arte della Lana var et mektig handelslaug i Firenze under den italienske renessansen på 1500-tallet. Arte della Lana kontrollerte den viktige ulltekstilhandelen i byen, og hadde i sin storhetstid direkte eller indirekte ansatt over en tredjedel av byens innbyggere. Alexis Carrel. Alexis Carrel (født 28. juni 1873 i Sainte-Foy-lès-Lyon, Rhône, død 5. november 1944) var en fransk kirurg og biolog som ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1912. Han har utviklet flere nye teknikker innen vaskulær sting og var en pioner når det kom til transplantasjon av organer og torakal kirurgi. Alexis Carrel var også medlem av flere lærde selskaper både i USA, Spania, Russland, Sverige, Nederland, Belgia, Frankrike, Vatikanstaten, Tyskland, Italia og i Hellas og han mottok æresdoktor fra blant annet Queen's University of Belfast, Princeton University, Brown University og Columbia University. Carrel fikk sin medisinske utdannelse fra Université de Lyon og han praktiserte som kirurg i Frankrike og i USA ved University of Chicago og Rockefeller Institute of Medical Research. Han samarbeidet med den amerikanske legen Charles Claude Guthrie om arbeidet med den vaskulære stingen og når det kom til transplantasjon av blodårer og organer mellom mennesker. Jules Jean Baptiste Vincent Bordet. Jules Jean Baptiste Vincent Bordet (født 13. juni 1870 i Soignies, død 6. april 1961) var en belgisk immunolog, mikrobiolog og nobelprisvinner fra Belgia. Den bakterielle genusen Bordetella er blitt oppkalt etter ham. Han ble uteksaminert i 1892 som lege ved Université Libre de Bruxelles som ligger i Brussel, Belgia og han begynte sitt arbeid ved Institut Pasteur i Paris i 1894 der han startet sin forskning angående bakterier og hvite blodceller. I 1900 forlot han Paris for å grunnlegge Institut Pasteur i Brussel. Nobelprisen i fysiologi eller medisin ble tildelt ham i 1919 for hans oppdagelser angående kroppens immunitet mot bakterier som den allerede er blitt utsatt for. Han var en kjent frimurer og medlem av Les Amis Philanthropes i Brussel, Belgia. Bamsens fødselsdag. «Bamsens fødselsdag» er en norsk barnesang med melodi og tekst av forfatteren, visedikteren og tegneren Thorbjørn Egner. Den er hentet fra "Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen". Han fylte 50 år. Innspillingen med Leif Juster ble gjort i desember 1952. En rekke artister har sunget og spilt inn Bamsens fødselsdag, deriblant Per Asplin på 1960-tallet. Carol Greider. Carolyn Widney Greider (født 15. april 1961) er en molekylær biolog som er ansatt ved Johns Hopkins University. Hun var medoppdageren av enzymet telomerase i 1984 mens han jobbet under Elizabeth Blackburn ved University of California, Berkeley. Greider sitt banebrytende forskning på områdene telomerer og kromosomer gjorde at hun ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin for 2009 sammen med forskerne Elizabeth Blackburn og Jack W. Szostak i Boston for deres oppdagelse av hvordan telomerer er beskyttet mot progressiv forkortelse av enzymet telomerase. I tillegg til Nobelspris i medisin har hun fått flere andre utmerkelser og medaljer for sitt forskningsarbeid. Eksamen av høyere grad. Eksamen av høyere grad, høyere grads eksamen, høyere eksamen eller høyere grad (engelsk: "Postgraduate education", "postgraduate degree") er det generelle uttrykket for ulike akademiske grader på nivå tilsvarende mastergrad (dvs. til sammen minst 4–5 års studier i de fleste land). Eksamen av høyere grad utgjør andre syklus innen høyere utdannelse, og tas etter at man har eksamen av lavere grad, dvs. bachelorgrad eller annen utdannelse tilsvarende 3 års studier. Høyere eksamen bygger videre på eksamen av lavere grad og holder et mer avansert nivå. I norsk sammenheng var kravet til høyere grads eksamen før «Kvalitetsreformen» (gradvis gjennomført 2003–2008) for det meste mellom fem og seks års universitetsstudier (fire år hvis man regner siviløkonom som høyere grad). I USA, Storbritannia og mange andre land er kravet som regel fire eller fem års studier. I Norge etter «Kvalitetsreformen» er kravet standardisert til fem års studier. Eksamen av høyere grad er som regel et krav for å bli tatt opp på doktorgradsprogrammer (tredje syklus i høyere utdannelse). Ekkoland. "Ekkoland" er debutromanen til den norske forfatteren Per Petterson. Boka ble skrevet i 1989, og handler om Arvid som vokser opp i Oslo på sekstitallet. Trine Hvoslef-Eide. Anne Kathrine «Trine» Hvoslef-Eide (født 1956 i Oslo) er en norsk biolog og politiker (V). Hun er utdannet sivilagronom (hagebrukskandidat) med eksamen fra Norges landbrukshøgskole (Universitetet for miljø- og biovitenskap fra 2005) i 1983 og doktorgrad ved samme institusjon i 1989. Hennes fagområde er anvendt bioteknologi, et område der hun har vært aktiv med både fagfellevurdert og populærvitenskapelig forskningsformidling. Hvoslef-Eide har stort sett hatt sin arbeidsplass ved Universitetet for miljø- og biovitenskap siden 1983, med unntak av ett års vikariat i Miljøverndepartementet 1993–1994 som rådgiver med ansvarsområde den da nye Genteknologiloven. Hun har hatt en rekke tillitsverv på NLH/UMB, og var i perioden 2005–2009 ansatt prorektor for utdanning ved UMB. Hvoslef-Eide har hatt tillitsverv i Norges forskningsråd og var leder av Utdanningsutvalget i Universitets- og høgskolerådet (UHR) 2006–2009. Hun var medlem av Biomangfoldlovutvalget 2001–2004. Fra 2005 har hun representert Norge i Council of the International Society of Horticultural Science (ISHS), og i perioden 2009–2013 er hun Member of the Board of Trustees of International Instiute of Tropical Agriculture. Hennes politiske erfaring omfatter fire perioder i Ås kommunestyre, medlem av formannsskapet i tre perioder, varaordfører i Ås 1995–1999, medlem av Akershus fylkesting 1999–2005, medlem av fylkesutvalget 2003–2005, og leder av Komiteen for utdanning og kompetanse i Akershus fylkeskommune 2003–2005. Hun var leder i Akershus Venstre og medlem av Venstres landsstyre 1997–2003. Curling-VM 2009 for herrer. Verdensmesterskapet i curling 2009 for herrer var det 51. VM i curling for herrer gjennom tidene. Mesterskapet ble arrangert av World Curling Federation, og arrangert i arenaen Moncton Coliseum i Moncton, New Brunswick, Canada i perioden 4. – 12. april 2009. Mesterskapet markerte 50-årsjubileet for det første VM i curling – Scotch Cup 1959. De tolv deltagende lagene spilte først alle-mot-alle (round robin-kamper), som ga elleve kamper til hvert lag. De fire beste lagene etter round robin-kampene, Canada, Skottland, Norge og Sveits, gikk videre til sluttspillet om medaljer, som ble avgjort som et Page playoff. Mesterskapet ble vunnet av Skottlands lag med David Murdoch som lagkaptein, og seieren var Skottlands femte VM-tittel gjennom tidene. I finalen slo skottene Canada 8-6, og fikk dermed revansje for nederlaget i VM-finalen året før. Bronsemedaljene gikk for andre år på rad til Norge, som vant 6-4 over Sveits i bronsekampen. Mesterskapet gjaldt også som den tredje og siste kvalifiseringsturneringen for de olympiske vinterleker 2010 i Vancouver. Tyskland, USA, Skottland, Frankrike og Canada hadde allerede før VM 2009 sikret seg deltagelse ved vinter-OL, mens resultatene ved dette VM medførte at Sveits, Norge, Danmark, Kina og Sverige også kvalifiserte seg. Lag. Fra Europa deltok de syv beste landene ved A-EM 2008, samt vinneren av en kamp i best av tre kamper mellom A-EMs nr. 8, Sverige, og vinneren av B-EM, Finland, der Finland vant med 2-1 i kamper. Fra Asia og Oseania deltok nr. 1 og 2 fra Stillehavsmesterskapet 2008. Fra Amerika var Canada kvalifisert som vertsland, og kontinentets andre VM-plass ble avgjort i en kamp i best av fem kamper mellom USA og Brasil, som foregikk i Bismarck, Nord-Dakota, USA i perioden 30. januar – 1. februar 2009. Det var første gang at et søramerikansk lag forsøkte å kvalifisere seg til VM, og USA vant kvalifiseringen med 3-0 i kamper etter tre klare seire. Liste over ordførere i Holtålen. Liste over ordførere i Holtålen kommune i Sør-Trøndelag. Holtålen ble opprettet som kommune i 1838, og de tre første årene var også Singsås en del av kommunen. Kommunen besto til 1855, da den ble splittet i to; Ålen og Holtålen. Sistnevnte endret navn til Haltdalen i 1930-åra. Holtålen kommune ble gjenopprettet i 1972 ved gjenforening av de to kommunene Ålen og Haltdalen. Arbeiderpartiet hadde rent flertall i kommunestyret helt siden kommunen ble opprettet og frem til 2011. I den tidligere kommunen Ålen var det rent Ap-flertall siden 1907, slik at denne bygda hadde Arbeiderpartistyre sammenhengende i over 100 år. Holtålen Olav Myran. Johan Olav Myran (født 16. desember 1913 i Ålen, død 12. februar 1982) var en norsk herredsagronom og politiker (Ap). Han gikk en rekke kurs vedrørende jordbruksnæringen, Jordbruksskolen for fjellbygdene i 1937, samt Statens Småbrukslærerskole fra 1939. Myran var herredsagronom i Ullensvang 1940–1949, Ålen og Haltdalen 1949–1971 og Holtålen 1972–1981. Myran var varamedlem av Ålen kommunestyre 1951–1956, medlem 1956–1964 og ordfører 1964–1971. I Holtålen var han varaordfører 1971–1975 og ordfører 1975–1979. Medlem av Sør-Trøndelag fylkesutvalg 1963–1971. 1. vararepresentant til Stortinget fra Sør-Trøndelag 1969–1977, og møtte til sammen i godt over ett år som stortingsrepresentant. Anders Backe. Anders Backe (født 19. september 1986) er en norsk jibber fra Øst Modum i Modum kommune Backe har en mengde gode resultater nasjonalt og internasjonalt, og deltagelse i internasjonale konkurranser, deriblant finaleplass i X-Games. Han er omtalt som blant Europas beste utøvere. Libya under Sommer-OL 1968. Libya under Sommer-OL 1968. Én mannlig sportsutøver fra Libya deltok i friidrett under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var andre gangen Libya deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Liechtenstein under Sommer-OL 1968. Liechtenstein under Sommer-OL 1968. To mannlige sportsutøvere fra Liechtenstein deltok i friidrett under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var sjette gangen Liechtenstein deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Ghana under Sommer-OL 1968. Ghana under sommer-OL 1968. 35 sportsutøvere fra Ghana deltok i tre sporter under Sommer-OL i Mexico by. Ghana vant ikke noen medaljer. Libanon under Sommer-OL 1968. Libanon under Sommer-OL 1968. Ti sportsutøvere, alle menn, fra Libanon deltok i fem sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var femte gangen Libanon deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Hermsdorf (Erzgebirge). Hermsdorf er en kommune i den sørvestlige delen av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen, langs grensen til Tsjekkia. Kommunen har 5 665 innbyggere (31. desember 2008) og er en del av forvaltningsfellesskapet Altenberg. Kommunen Hermsdorf består av de tre distriktene Hermsdorf, Seyde og Neuhermsdorf og ligger mellom Altenberg og Frauenstein i høyden i Osterzgebirge på grensen til Tsjekkia. Frem til 1994 var Seyde en selvstendig kommune. Hermsdorf var en kommune i Kreis Dippoldiswalde fra 1952 til 1990, og i Landkreis Zittau fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Weißeritzkreis, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Montehermoso. Kart over Cáceres hvor Montehermoso er markert med rødt Iglesia de Nuestra Señora de la Asunción de Montehermoso Montehermoso er en by som ligger i provinsen Cáceres i Extremadura i Spania. I 2009 hadde byen 5.799 innbyggere. Iran under Sommer-OL 1968. Iran under Sommer-OL 1968. Fjorten sportsutøvere fra Iran deltok i tre sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Iran kom på 19. plass med to gull- en sølv- og to bronsemedaljer. Bryteren Abolfazl Anvari var Irans flaggbærer under åpningsseremonien. Israel under Sommer-OL 1968. Israel under Sommer-OL 1968. Trettien sportsutøvere fra Israel deltok i tre sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var femte gangen Israel deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Chile under Sommer-OL 1968. Chile under Sommer-OL 1968. 21 sportsutøvere fra Chile deltok under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Chile vant ikke noen medaljer. Colombia under Sommer-OL 1968. Colombia under Sommer-OL 1968. Førtifire sportsutøvere fra Colombia deltok i fem sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Colombia vant ikke noen medaljer. Kamerun under Sommer-OL 1968. Kamerun under Sommer-OL 1968. Fem sportsutøvere fra Kamerun deltok under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var andre gangen Kamerun deltok i et OL, de kom på delt 39. plass med en sølvmedalje. Den sentralafrikanske republikk under Sommer-OL 1968. Den sentralafrikanske republikk under Sommer-OL 1968. Én sportsutøver fra Den sentralafrikanske republikk deltok under Sommer-OL 1968 i Mexico by. De var første gangen som Den sentralafrikanske republikk deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Den demokratiske republikken Kongo under Sommer-OL 1968. Den demokratiske republikken Kongo under Sommer-OL 1968. 1968 i Mexico by var første gangen Den demokratiske republikken Kongo deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer Elfenbenskysten under Sommer-OL 1968. Elfenbenskysten under Sommer-OL 1968. Ti sportsutøvere, alle menn, fra Elfenbenskysten deltok i friidrett og padling under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var andre gangen Elfenbenskysten deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Etiopia under Sommer-OL 1968. Etiopia under Sommer-OL 1968. 18 sportsutøvere fra Etiopia deltok under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var fjerde gangen Etiopia deltok i et OL, de kom på 25. plass med en gull- og en sølvmedalje. Guinea under Sommer-OL 1968. Guinea under Sommer-OL 1968. Nitten sportsutøvere fra Guinea deltok i en sport under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var første gangen Guinea deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer VM i skiflyging 1992. Verdensmesterskapet i skiflyging 1992 ble arrangert i Harrachov, Tsjekkoslovakia fra 20. til 22. mars 1992. Mesterskapet skulle avvikles med tre omganger hver av de to konkurransedagene, der de to beste omgangene hver dag talte i sammendraget. Konkurransen ble preget av sterk vind og kraftig snøvær, men på tross av været ble alle tre omgangene den første konkurransedagen avviklet. Etter 2. omgang ledet Noriaki Kasai (Japan) med to hopp på 182 meter, foran Andreas Goldberger (Østerrike) og Roberto Cecon (Italia). Stillingen holdt seg etter 3. omgang, der Goldberger falt stygt i et hopp på 112 meter og endte på sykehus. På søndag avbrøt juryen 1. omgang og satte ned farten etter at tyske Christof Duffner hoppet 194 meter og falt. Været ble stadig dårligere, og etter flere utsettelser ble den andre konkurransedagen avlyst. Dermed ble resultatet fra lørdag stående. Andreas Goldberger fikk sølvmedaljen sin på sykehuset der han lå etter fallet dagen før. Bakken. Čerťák ble ombygd før mesterskapet og hadde K-punkt 180 meter. Før VM var bakkerekorden 183 meter, satt av Ole Gunnar Fidjestøl (Norge) 23. februar 1985. Kilder. 1992 Madagaskar under Sommer-OL 1968. Madagaskar under Sommer-OL 1968. Fire sportsutøvere fra Madagaskar deltok i friidrett og sykling under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var andre gangen Madagaskar deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Marokko under Sommer-OL 1968. Marokko under Sommer-OL 1968. Tjuefire sportsutøvere fra Marokko deltok i fire sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var tredje gangen Marokko deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Sovetskij Sojuz. "Sovetskij Sojuz" (norsk: Sovjetunionen, russisk:, tidligere), var et flerspråklig internasjonalt månedlig billedblad utgitt i og av Sovjetunionen. Tidsskriftet ble etablert i 1930 av Maksim Gorkij i Nizjnij Novgorod, som et sosialpolitisk tidsskrift som fortalte på en dokumentarisk måte om hvordan det sovjetiske folket levde. Bladet beskrev prestasjoner og utvikling innenfor økonomi, vitenskap, teknologi, kunst og kultur, men hadde særlig fokus på å propagandere for landets utenrikspolitiske hensikter. Bladet inneholdt også barnefortellinger og stoff spesielt beregnet på kvinner, og bladet tok også inn spørsmål som ble besvart i en egen spalte. Bladet ble fram til 1950 utgitt som "СССР на стройке" (CCCP bygges). Bladet hadde størst utbredelse i 1975 da det ble distribuert til 130 land på 19 språk i 1,3 millioner eksemplarer. Blant språkene det ble utgitt på var russisk, engelsk, tysk, fransk, spansk (fra 1937), kinesisk (1950), koreansk (1954), japansk (1955), arabisk, serbokroatisk, urdu, hindi (alle fra 1956), finsk (1957), rumensk (1957), ungarsk (1958), mongolsk (1960), bengali (1967), vietnamesisk (1968) og italiensk (1969). Bladet var forut for sin tid i å gjøre bruk av fotojournalistikk, blant annet på grunn av sitt uvanlig store format, 412 × 300 mm, noe som gjorde det mulig å presentere store og detaljerte tosidige fotoreportasjer. Blant fotografene som ble benyttet av bladet var Aleksandr Rodtsjenko, Petrusová Georgy, Boris Ignatovič, Arkady Šajchet, Jevgenij Chaldej og Mark Markov-Grinberg med flere. Bladets utgivelse ble avviklet i 1990. Niger under Sommer-OL 1968. Niger under Sommer-OL 1968. To sportsutøvere fra Niger deltok i boksing under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var andre gangen som Niger deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Nigeria under Sommer-OL 1968. Nigeria under Sommer-OL 1968. Trettiseks sportsutøvere fra Nigeria deltok i tre sporter under sommer-OL 1968 i Mexico by. De vant ikke noen medaljer. Sierra Leone under Sommer-OL 1968. Sierra Leone under Sommer-OL 1968. Tre sportsutøvere fra Sierra Leone deltok i to sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var første gangen som Sierra Leone deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer Sudan under Sommer-OL 1968. Sudan under Sommer-OL 1968. Fem sportsutøvere fra Sudan deltok i to sporter, boksing og friidrett under Sommer-OL 1968 i Mexico by. De var andre gangen som Sudan deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Tanzania under Sommer-OL 1968. Tanzania under Sommer-OL 1968. Fire sportsutøvere fra Tanzania deltok i to sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. De vant ikke noen medaljer. Lysaker-ulykken. Lysaker-ulykken var en togulykke mellom to lokaltog som inntraff den 16. april 1990 på Drammenbanen mellom Skøyen stasjon og Lysaker stasjon. Fem personer omkom, hvorav to passasjerer og tre ansatte fra NSB. Rundt 30 personer ble fysisk skadet i ulik grad som følge av ulykken. Hendelsesforløp. Lokaltog 937 (Lillestrøm–Drammen) kjørte ut vestover fra Oslo Sentralstasjon seks minutter etter rutetiden og skulle ha et planlagt stopp ved hovedsignal 153 i påvente av nattoget på Sørlandsbanen, som kjørte i samme retning og som også var forsinket. Lokaltoget stoppet ikke ved hovedsignal 153 etter kjøreplanen, men fortsatte sin ferd videre vestover. Togleder ved Oslo S registrerte denne uregelmessigheten og satte inn «Stopp» på alle signalene ved Skøyen stasjon, samtidig som han skrudde av kjørestrømmen på begge spor mellom Oslo S og Asker stasjon. Det vestgående lokaltoget 937 kolliderte med østgående lokaltog 2132 (Spikkestad–Lillestrøm) rundt 940 meter etter hovedsignal 153 med en hastighet på ca 90 km/t. Ifølge etterforskningen var det ingen tegn på retardasjon fra det vestgående lokaltoget, mens hastigheten til det østgående lokaltoget var redusert til rundt 30 km/t ved sammenstøtet. Den endelige årsaksforklaringen til ulykken ble ikke fastslått. Ulykkessett: 69009 og 69028.(Motorvogn 69009 og styrevogn 69628 ble senere hugget) Ulykken satte fokus på økt sikkerhet ved norske jernbaner, og førte til at Samferdselsdepartementet satte av midler i statsbudsjettet til å forsere utbyggingen av ATC. Augustin Langlade. Augustin Mouet, sieur de Langlade, (med en rekke navnevariasjoner, født 1703 i Trois-Rivières, Quebec, død ca. 1771) var sønn av Pierre Mouet, sieur de Moras. Augustin fikk lisens som pelshandler i Michilimackinac i 1728 og samme år giftet han seg med en enke med seks barn; datter av en av høvdingene i Ottawa og søsteren til en annen. Dette styrket hans posisjon i området, og han sto for etableringen av pelshandelen i utposten som etter hvert ble Green Bay i Wisconsin. Augustins sønn, Charles Michel de Langlade, var også engasjert i pelshandel, og var også involvert i Den franske og indianske krig. Tunisia under Sommer-OL 1968. Tunisia under Sommer-OL 1968. Ni sportsutøvere fra Tunisia deltok i tre sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Tunisia, som deltok for tredje gang i et OL, vant to medaljer, en gull- og en bronsemedalje og ble nummer 28 på medaljestatistikken. Uganda under Sommer-OL 1968. Uganda under Sommer-OL 1968. Elleve sportsutøvere fra Uganda deltok i to sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var fjerde gangen som Uganda deltok i et OL, de vant en sølv- og en bronsemedalje og ble nummer 36 på medaljestatistikken. William Mactavish. William Mactavish eller McTavish (født 29. mars 1815, død 23. juli 1870) var en skotsk-født representant for Hudson's Bay Company som var guvernør i Rupert's Land og Assiniboia før overføringen av Rupert's Land til Canada og etableringen av provinsen Manitoba i 1870. Uganda under Sommer-OL 1964. Uganda under Sommer-OL 1964. Det var tredje gang Uganda deltok i et OL, 1964 i Tokyo. De vant ingen medaljer. Egypt under Sommer-OL 1968. Egypt under Sommer-OL 1968. Egypt deltok under Sommer-OL 1968 i Mexico by som Den forente arabiske republikk som var en union mellom Egypt og Syria. Det var tredje gangen i et OL utøvere fra Egypt representerte Den forente arabiske republikk, de vant ikke noen medaljer. Nora Strømstad. Nora Strømstad (født 26. januar 1909 i Bærum, død 6. januar 2005 i Oslo) var en norsk alpinist som representerte Ullern Skiklubb. Hun var søster av kombinertløperen Thoralf Strømstad. Hun deltok i Vinter-OL 1936 og ble nummer elleve i den alpine kombinasjonen. Kenya under Sommer-OL 1968. Kenya under Sommer-OL 1968. 41 sportsutøvere fra Kenya deltok i fem sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var fjerde gangen Kenya deltok i et OL. De kom på 14. plass på medaljestatistikken med tre gull- fire sølv- og en bronsemedalje. Eirik Brandsdal. Eirik Brandsdal (født 11. november 1986 i Oslo) er en norsk langrennsløper som representerer Kjelsås IL. Han er oppvokst på Kjelsås i Oslo. Han debuterte i verdenscupen 14. mars 2007, og tok sin første verdenscupseier i et sprintrenn i Estland 23. januar 2011. Uken etter ble han Norgesmester i sprint fristil i Steinkjer den 28. januar 2011. I finalen vant han foran Anders Gløersen og Johan Kjølstad. Han deltok i Ski-VM 2011 i Oslo, og fikk der 17. plass på sprinten. Svenske Marcus Hellner vant denne øvelsen, foran Petter Northug. Barbados under Sommer-OL 1968. Barbados under Sommer-OL 1968. Ni sportsutøvere fra Barbados deltok fem grener under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var første gangen som Barbados deltok som egen nasjon i et OL, de vant ikke noen medaljer. Under sommer-OL 1960 representerte utøvere fra Barbados Den vestindiske føderasjonen. Britisk Honduras under Sommer-OL 1968. Britisk Honduras under Sommer-OL 1968. Sju sportsutøvere fra Britisk Honduras, nåværende Belize, deltok under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var første gangen Britisk Honduras deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Costa Rica under Sommer-OL 1968. Costa Rica under Sommer-OL 1968. Atten sportsutøvere fra Costa Rica deltok i seks sporter under 1968 i Mexico by. Det var tredje gangen Costa Rica deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Wandsworth. Inngang til jernbanestasjonen i Wandsworth Wandsworth er en indre forstad på sørsiden av elven Thames i sørvestlige London. Wandsworth har sitt navn fra elven Wandle som går sammen med Thames ved Wandsworth. Området er identifisert i London-planen som en av 35 større sentra i Stor-London. Wandsworth nevnes i "Dommedagsboken" av 1086 som «Wandesorde» og «Wendelesorde». Dette betyr «inngjerding til (en mann ved navn) Waendel», hvis navn også er lånt til elven Wandle. Området var den gang eid delvis av en William, sønn av Ansculf, og delvis av klosteret St Wandrille's Abbey. Dets aktiva som var listet i "Dommedagsboken" besto av 12 hider, med 5 og halv ploger og 22 akre av engmark, til en verdi av 9 pund. Den store franske dikteren Voltaire bodde her på 1700-tallet under sitt engelske eksil. Beskrivelse. Siden til minst begynnelsen av 1500-tallet har Wandsworth tilbudt husrom til en sammenhengende bølge av innvandring, fra hollandske protestantiske metallarbeidere som flykter fra forfølgelse på 1590-tallet og til nyere østeuropeiske mennesker fra andre medlemsstater av EU. En tilstrømming av franske hugenottiske flyktninger tidlig på 1600-tallet kan sees i mange lokale gatenavn. Det er en rekke av små og kostbare terrasserte hus (kjent lokalt som "Tonsleys") bak Old York Road, det tidligere sentrum av gamle Wandsworth som stiger til et område av større, terrasserte hus langs vegene som er omgitt av West Side Wandsworth Common, Earlsfield Road og East Hill. I kontrast er den nedre delen av East Hill en samling av større terrasseblokker og rekkehus. I henhold til en artikkel i avisen "The Guardian" i 2004: «Wandsworth har en større andel av mennesker hvis livsstil, livssyn og trender har formet tidsånden mer enn noe annet sted i Storbritannia. Wandsworth er med andre ord kulere enn noe annet sted i Britannia.» I henhold til avisen "Evening Standard" er Wandsworth selve «hotspot» for de folkene i London som har inntekt over 100 000 pund. I nærheten ligger Wandsworth fengsel, det største i London, og det nest største i Britannia etter Liverpool. Mellom bykjernen og elven ligger bryggeriet Young & Co's Ram Brewery i hjertet av Wandsworth. Tradisjonelt fatøl har vært produsert på dette stedet siden 1581, noe som gjør Ram Brewery til det eldste stedet i Britannia hvor øl har blitt brygget sammenhengende. VM i skiflyging 1994. Verdensmesterskapet i skiflyging 1994 ble arrangert i Planica, Slovenia fra 17. til 20. mars 1994. Mesterskapet skulle avvikles over to konkurransedager, men lørdag 19. mars var det for sterk vind til at det kunne hoppes. Søndag ble det avviklet to omganger, som begge talte sammenlagt. Etter VM i 1986 hadde FIS bestemt at 191 meter, som da var verdensrekord, skulle være den største tellende lengden i skiflyging. Hopp over den lengden skulle ikke måles, og skulle få lengdepoeng kun for 191 meter. Til tross for dette, ble polske Piotr Fijas' rekordhopp i Planica i 1987 målt til 194 meter og regnet som verdensrekord. Under VM i 1994 ble verdensrekorden slått – og målt – flere ganger, selv om 191-metersregelen fremdeles gjaldt. Under den offisielle treningen til mesterskapet ble det satt tre verdensrekorder. Etter at Martin Höllwarth (Østerrike) hadde hoppet 196 meter torsdag 17. mars, falt landsmannen Andreas Goldberger i et hopp på 202 meter. Toni Nieminen (Finland) hoppet 203 meter og ble den første til å stå på et hopp over 200 meter. Dagen etter forbedret Espen Bredesen (Norge) rekorden til 209 meter. I rennet, der tsjekkiske Jaroslav Sakala ble verdensmester, ble også 191-metersgrensen overhoppet. Offisielt tok Espen Bredesen sølvmedalje foran Roberto Cecon (Italia), men på grunn av at Cecon hoppet over 191 meter og dermed mistet poeng, ga Bredesen fra seg sølvmedaljen til Cecon og tok imot bronsemedaljen i stedet. Under dette mesterskapet instruerte daværende leder for FIS' hoppkomité, Torbjørn Yggeseth, dommerne til å gi lange hopp ekstra gode stilkarakterer, for å omgå 191-metersregelen. Lengdebegrensningen ble opphevet etter mesterskapet. Bakken. Velikanka var utbygd til VM, selv om K-punkt var 185 meter som før. Før VM var bakkerekorden og verdensrekorden 194 meter, satt av Piotr Fijas (Polen) i 1987. Kilder. 1994 Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1980 – 500 meter damer. 500 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1980 og ble avholdt på James B. Sheffield Olympic Skating Rink i Lake Placid i USA den 15. februar 1980. 31 utøvere fra 15 nasjoner deltok på distansen. La Mixteca. Kart over det historiske La Mixteca. Førklassiske arkeologiske funnsteder er markert med et triangel, klassiske funnsteder med en rund prikk og postklassiske funnsteder med et kvadrat. La Mixteca er en kulturell, økonomisk og politisk region som omfatter deler av delstatene Puebla, Guerrero og Oaxaca i Mexico. Regionen dekker om lag 40 000 km² i området hvor landets to fjellkjeder, Det transmeksikanske vulkanbeltet og Sørlige Sierra Madre, møtes. La Mixteca er hjemstedet til mixtekerne. Det mixtekiske språkakademiet. Det mixtekiske språkakademiet ("Ve'e Tu'un Sávi", bokstavelig «Regnets språks hus») er en organisasjon som arbeider for bevaring, standardisering og fremming av det mixtekiske språket. Akademiet ble grunnlagt i 1997 av mixtekiske aktivister. Hovedkvarteret ligger i byen Tlaxiaco, i hjertet av regionen La Mixteca i delstaten Oaxaca i Mexico. Chocho (språk). Chocho ("ngiwa") er et otomangueansk språk som snakkes av i underkant av 1000 mennesker i kommunene Santa María Nativitas, San Juan Bautista Coixtlahuaca og San Miguel Tulancingo i den meksikanske delstaten Oaxaca. Språket skiller mellom høy, middels og lav tone, og er et såkalt aktivt–stativt språk. Éric Zemmour. Eric Zemmour (født 31. august 1958 i Montreuil-sous-Bois i Seine-Saint-Denis i Frankrike) er en fransk forfatter av algerisk opprinnelse. Are Kjensli. Are Kjensli (født 1958) er administrerende direktør for CargoNet fra 2005. Forsvaret. Kjensli er utdannet ved Krigsskolen og hadde deretter fire år i tjeneste i Hærens intendantur, hvor han arbeidet med logistikk, blant annet som sjef for forsyningskompaniet. Etter sin tid i Forsvaret arbeidet han med transport og logistikk i Aftenposten i tre år. Lillehammer-OL. Mest kjent er han kanskje for sin tid som transportsjef og senere logistikksjef for OL på Lillehammer, hvor han hadde ansvaret for å bygge opp logistikkfunksjonene. Han bygget også opp gjennomføringsorganisasjonen under lekene. Under selve arrangementet var han stabssjef ved hovedkvarteret på Lillehammer. Mer logistikk. Etter OL ble Kjensli logistikkdirektør i Tybring Gjedde. Fra oktober 1997 var Are Kjensli ansvarlig for oppbygging av distribusjonsapparatet og gjennomføringen av distribusjonen for Coca-Cola. I 2000 tok Kjensli over som administrerende direktør i Bakehuset Norge. Der ledet han en snuoperasjon og han ble i stillingen til Orkla kjøpte opp bedriften. Da fikk han jobben som administrerende direktør i Pågen You Call Everybody Darlin'. «You Call Everybody Darlin'» er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av Sam Martin, Ben Trace og Clem Watts. Den ble publisert i 1946. Flesre versjoner kom på listen i 1948 med Al Trace (Clem Watts egentlige navn, den bestselgende versjonen), Bob Vincent, Jack Smith, The Andrews Sisters, Jerry Wayne, Jack Lathrop og Art Lund. Innspillingen med Al Trace ble utgitt av Regent Records med katalognummer 117. Innspillingen med Bob Vincent ble utgitt av Mercury Records md katalognummer 5155. Innspillingen med Jack Smith ble spilt inn omkring 30. desember 1947 og utgitt av Capitol Records med katalognummer 15155. Innspillingen med The Andrews Sisters ble spilt inn 26. juli 1948 og utgitt av Decca Records med katalognummer 24490. Innspillingen med Jerry Wayne ble spilt inn 7. juli 1948 og utgitt av Columbia Records med katalognummer 38286. Innspillingen med Jack Lathrop ble utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-3109. Versjonen til Art Lund ble spilt inn 16. juli 1948 og utgitt av MGM Records med katalognummer 10258. Countrysangeren Lamar Morris gjenoplivet den som en liten countrylistesang i 1972. Den amerikanske countrymusikkartisten O.T. Okin utgav en coverversjon på albumnet "Love in a small Tow n" i 1990. Det var de nfjerde singlen som ble utgitt fra det albumet og lå som nummer 69 på den amerikanske Billboard Hot Country Singles & Tracks-listen. Norske versjoner. Peter Coob og Arve Sigvaldsen har skrevet norske tekster. I Coobs versjon heter den «Vi er du's med hele byen». I Sigvaldsens versjon heter den «Gave til hver kvinne» Fraser Institute. Fraser Institute er tankesmie basert i Canada som baserer seg på prinsippene for et fritt marked. Instituttets mandat er å fremme frihet og konkurransedyktige markeder. På et generelt grunnlag er de motstandere av offentlige løsninger basert på offentlig forbruk, skatter, underskudd og reguleringer. Noen eksempler på offentlige politiske standpunkt: mer frihandel i hele verden, privatisering av forskjellige statlige tjenester, friheten til å eie og skaffe seg våpen uten kontroll, legalisering av marijuana, konkurranse i grunnskolen og større deltagelse av privat sektor i leveranser av helsetjenester og -forsikringer. Fraser Institute uttrykker ikke meninger om geopolitiske emner. For eksempel har ikke tankesmien uttalt seg om Canadas avgjørelse om å ikke delta i 2003-invasjonen av Irak eller har uttrykt noen holdninger til om kanadiske soldater skal være eller ikke være i Afghanistan. Tankesmien var og er motstander av statlige reguleringer som en mulig løsning på den global oppvarmingen fra 1970-tallet til rundt årtusenskiftet. De sier at «potensialet til å påføre høye omkostninger på den kanadiske befolkningen og drastisk øke den regulerende stat, uten å gi lite eller ingen miljømessig fordel» Fraser Institute (navngitt etter elven Fraser) er lokalisert i Vancouver, British Columbia. Det ble stiftet i 1974 av Michael Walker, en økonom fra University of Western Ontario og forretningsmannen T. Patrick Boyle, da visepresident for MacMillan Bloedel. Den nåværende administrerende direktør Mark Mullins, var Institutets tidligere direktør for "Ontario policy studies". Instituttet er kjent for sin Economic Freedom of the World-indeks som rangerer verdens land i henhold til deres økonomiske frihet. Skappels gate 2. Skappels gate 2 er en bygård i Hamar. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren Rolf Jacobsen (1907–94) bodde her i årene 1961–1994. Huset er oppført før 1849, og var den gang flyttet til byen fra Nes. Den blir beskrevet som «en interessant blanding av et representativt østlandsk våningshus, et italiensk renessansepalass og en forretningsgård i den nye byen Hamar» Rolf og Petra Jacobsen, som begge var fra Solør, flyttet hit i 1961, etter flere omflakkende år i utkanten av byen. Fra 1949–52 bodde han på hybel i byen, fra 1952 til 1955 bodde familien på Nes, og fra 1955–61 i Vang (Hedmark). Huset er ikke direkte gjengitt i Jacobsens forfatterskap, men jernbane er et motiv i forfatterskapet. Skappels gate ligger tett opptil Dovrebanen. Denne nærheten til jernbanen, og forfatterens fortrolighet med rutetidene, kom etterhvert til å bli en viktig del av mytologien rundt Jacobsen. Huset eies i dag av Hamar kommune, og huser blant annet Frivillighetssentralen og Pensjonisthjelpen. Jacobsens leilighet disponeres av foreningen "Rolf Jacobsens venner", og brukes til kulturformål. Collophoridae. Collophoridae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Utbredelse. Familien finnes i alle fall i Afrika, men mangler i Europa. Detsika-leiren. Detsika-leiren var en kulturmønstring og politisk verksted som ble holdt i Detsika ved Alta-elva, sommeren 1979. Over 6000 besøkende var innom leiren. Artister som stilte opp, var blant annet Buffy Sainte-Marie, Michael Wiehe, Nils-Aslak Valkeapää, Hans Rotmo og Jack Berntsen. Planlegging. Leiren ble foreslått på et folkemøte i januar 1979, der formålet var å arrangere en sommerleir for «Alta-aktivister» som ikke kom fra Alta. Svein Lie (1941). Svein Lie (født 1941 i Oslo) er professor i realfagdidaktikk ved Universitetet i Oslo. Lie ble dr.philos. i 1972 i kjernefysikk og professor fra 1998. Han har særlig arbeidet med de internasjonale prosjektene TIMSS og PISA. Svein Lie (1942). Svein Lie (født 1942 i Hedalen) er professor i nordisk språk ved Universitetet i Oslo. Lie ble cand.philol. i 1972, førsteamanuensis fra 1980 og professor fra 1998. Han har også vært professor (2001–02) og professor II (2004–05) ved Høgskolen i Agder. Lien Fjellgard. Lien Fjellgard er en gjestegård som ligger øverst i Svartdal i Seljord kommune. Gårdens egentlige navn er Nord Lien. Den er en slektsgård, og har vært i samme familie fra tidlig på 1600-tallet. Nærområdet til gården er Brattefjell – Vindeggen Landskapsvernområde. Fra gammelt er gården en typisk fjellgård med tradisjonell gårdsdrift. Det er også i dag landbruk med 50 vinterfora sau. Men Lien Fjellgard har også restaurert de gamle tømmerhusene og arrangerer selskap, kurs og konferanser. For det gamle rekketunet, et typisk Telemarkstun, har Lien Fjellgard fått Olavsrosa i 2005. I tunet er hovedhus, eldhus, bur, fjos, stall, sauefjos, badstoge, høyløe, vårfjos, samt et nytt hus, Kvilarstogo. Brønnhenger. Brønnhenger med hydraulisk avtakbar svanehals, produsert av T.N. Vangs Mekaniske Verksted Globe brønnhenger opplastet med en dumper En brønnhenger (brønnsemi) er en semitrailer hvor den midtre delen (lastebordet) ligger lavere enn både akselseksjon og svanehals. Dette er praktisk for å kunne transportere høye gjenstander uten å bli for mye hindret av tunneler og underganger, og gir dessuten et lavere tyngdepunkt og dermed høyere stabilitet enn en standard maskinhenger. Brønnhengere kan ha fast eller avtakbar svanehals. Om svanehalsen kan kobles fra resten av hengeren, kan en kjøre opp på lastebordet i front. Brønnhengere brukes ofte til transport av anleggsmaskiner. Modellen. "Modellen" er en norsk roman forfattet av Lars Saabye Christensen som ble utgitt på Cappelen Forlag i 2005. Hovedpersonen i romanen er maleren Petter Wihl som snart skal åpne en ny utstilling. Under arbeidene med maleriene kjenner Petter at begynner å miste synet, og han inngår en pakt med djevelen, i skikkelse av en tidligere klassekamerat. Viktige spørsmål i romanen er hvor langt Petter er villig til å gå for å få laget kunsten, og hva som er viktigst av kunst og mennesker. Handlingsforløpet i romanen ble i en bokanmeldelse beskrevet som enkelt og noe tafatt helt til man har kommet om lag halveis hvor den brått blir mer rystende. Romanen er også utgitt på engelsk av forlaget Arcadia Books under tittelen "The Model", på dansk under tittelen "Modellen" på forlaget Athene og på flere andre språk. Stora Teatern. Stora Teatern (eller bare "Storan") er et musikk- og teaterbygg i Göteborg. Det ble bygd i 1859 og gitt navnet "Nya Theatern", da det tok over etter Segerlindska Teatern fra 1816, også kalt "Stora Teatern". Sånn var det. Flere norske sangere har her opptrådt, blant annet Ruth Stephansen-Smith i 1932 og Erna Skaug ved hundreårsjubileet i 1959. Spinothecidae. Spinothecidae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Ølbolle. a> ble grunnlagt i 1894 var denne store ølbollen den første gjenstanden som ble ført inn i museets protokoll. NF.1894-0001. a>, malt en gang rundt 1860 Ølbolle eller "ølskål" er et tilnærmet halvkule- eller skålformet drikkekar til øl. Ølboller har gjerne en fotring eller en kraftigere stett. De fleste ølboller er svarvet, dreiet eller skåret av ett stykke tre, men det forekommer også senere typer i keramikk. Noen boller var laget av kåter (kuleformet utvekst eller knute på trær) og kunne få en form som var tilpasset hvordan emnet var formet. Treboller har vært brukt både til matlaging, til å spise grøt og suppe av og til forskjellige typer drikke. Det kan i noen tilfeller være vanskelig å skille ølboller fra andre boller og skåler. Ølbollene har gjerne malt og/eller skåret dekor, og de har ofte inskripsjoner med navn, eierinitialer og årstall rundt kanten. Boller og skåler av tre er funnet i arkeologiske utgravinger i Norge. En bolle av bjørk fra Høstadfunnet på Byneset i Sør-Trøndelag er datert til ca. 800 f.Kr. Bollen er ikke dreiet, men skåret i bjørk. Den har stett og en skåret meanderbord rundt kanten. Den har en form som er svært lik de nyere ølbollene, og den kan ha være et tegn på at boller ble brukt til rituelle drikkeseremonier allerede i bronsealderen. Et jernalderfunn i Gloppen i Nordfjord har også klare trekk som vi finner igjen på nyere ølboller. I vikingtid og middelalder var det vanlig med boller og skåler av tre, og gjennom sagalitteratur og billedstoff fra middelalderen ser vi at man drakk av dem. I tiden etter reformasjonen var boller av tre trolig de vanligste drikkekarene både i by- og bygdemiljøer i Norge. Betegnelser og typer. I eldre tid ser det ut til at folk skilte mellom betegnelsene «bolle» og «skål», og dette er dokumentert gjennom Wilhelm Lunds registreringer på Trøndelag Folkemuseum. «Bolle» har sammenheng med ordet «ball» som kan bety et kuleformet legeme og var brukt om kar som hadde en tilnærmet kulerund form, mens «skål» har sammenheng med skall og er flatere i formen. I senere tid ser det ut til at de to betegnelsene brukes om hverandre. Små boller som er beregnet for en person kalles gjerne einskilsbolle eller einskilskopp. Boller med to flate hanker ble gjerne kalt vangar, vengeskål eller vengebolle, mens de med fire ble kalt snippebolle eller snippeskål. Boller med hull i midten kaltes varaskål, åbryskål eller nopebolle. To boller som henger sammen med bunnen mot hverandre kalles dobbeltbolle,to boller der den ene kan brukes som lokk for den andre kaltes hanap og to eller tre boller som henger sammen i siden kalles tvillingbolle eller trillingbolle. Runde eller ovale boller med tut eller nebb kaltes trøys. Dekor. De eldste, malte bollene fra 1500- og begynnelsen av 1600-tallet, er preget bladverk i middelalder- og renessansestil. Det er mulig at de har sine forbilder i importerte malte trekar, men alle de bevarte bollene med denne malingen ser ut til å være produsert i Norge, og de er trolig byarbeider. I byene og i overklassemiljøene blir drikkekar av tre avløst av kar i glass, metall og keramikk. Utover på bygdene blomstrer rosemalingen opp på 1700-tallet. Malte ølboller blir svært populære, og det utvikles en rekke variasjoner og lokale særpreg i dekoren. Bruken av ølboller holdt seg i utover på 1800-tallet, og i enkelte bygder kunne ølbolle være brukt ved bryllup opp mot midten av 1900-tallet. Bruk. Det forekommer ølboller med lokk og ølboller med metallbeslag. Størrelsen kan variere fra små boller som rommer ca. 0,2 – 0,3 liter, og opp til 40 – 50 liter. For boller som rommer 0,15 liter eller mindre, brukes gjerne betegnelsen tumling. Tumlinger har nok helst vært brukt til brennevin. Sturmiidae. Sturmiidae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Utseende. Spretthaler av kulespretthale-typen. De er ganske små, uten påfallende hår, og utmerker seg ved at antennens ytre del er delt opp i tallrike ledd. Hodet er stort og rundet, fasettøyne mangler. Levevis. De to artene lever oppe i busker og trær. Englands herrelandslag i rugby union. Englands herrelandslag i rugby union, er et av verdens beste landslag i rugby union, og det eneste som har vunnet verdensmesterskapet, i henholdsvis 2003. Coenaletidae. Coenaletidae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Familien, som omfatter bare to kjent arter, blir plassert i en overfamilie for seg selv. Utseende. Avlange, noe brede, lite hårete spretthaler. Antennene er nokså korte og fire-leddete. Hodet er bredere enn langt. Springgaffelen er ganske liten. Levevis. De to artene lever sammen med eremittkreps i fjæra. Utbredelse. Det er beskrevet én art fra Karibia og én fra Ny-Guinea. Tokyo Dome. Tokyo Dome er et innendørs baseballstadion på Bunkyo i Tokyo i Japan som brukes av Yomiuri Giants. Hallen har en kapasitet på 47 000 tilskuere til amerikansk fotball og 75 000 til konserter. Löplabbet. Löplabbet er i Norge en butikkjede med åtte skobutikker med samme konsept som 17 butikker med samme navn i Sverige, hvor kjeden ble etablert i 1984. I Norge ble kjeden etablert som franchise av den svenske kjeden i 1987. Den ble siden kjøpt ut av Medicus-Plesner, og Löplabbet i Norge er i dag helnorsk, selv om kjeden driver etter den samme ideen, med det samme navnet og med den samme logoen som sine svenske «kusiner». I tillegg til sko selges det klær og utstyr relatert til løping. Testen. Det som særpreger Löplabbet har sin bakgrunn fra slutten av 70-tallet da joggebølgen hadde rast noen år, og folk begynte å få vondt her og der. Forskeren Jörgen Wiklander ville undersøke hva som kunne være årsaken nærmere, og til dette arbeidet brukte han en speilkasse for å studere hvordan føttene ble belastet, og tredemølle med et høyhastighets filmkamera for å studere hvordan foten oppførte seg i bevegelse. Denne testen dannet grunnlaget for forretningsideen og brukes fremdeles. Joggesko tilpasses for alle typer løpere. Kjede. Kjeden har to butikker i Oslo. Ellers finnes den i Sandvika, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim. I 2010 kommer det ny butikk i Ski Storsenter. I 2008 var omsetningen for de fem butikkene, som er med i Löplabbet as og har Plesner-gruppen som største eier, på 40,9 millioner. I 2009 ble den 49 millioner, en økning på 19,8%. Resultatet før skatt økte fra 3,15 millioner til 4,63 millioner, en økning på hele 47%. I tillegg er det tre franchisebutikker i kjeden, som hadde en omsetning på til sammen 18,4 millioner i 2009. I alt har kjeden om lag 50 ansatte. Alle er aktive løpere, noe som er en forutsetning for å få jobb. Arthur S. Maxwell. Arthur Stanley Maxwell (født 14. januar 1896, død 13. november 1970), ellers kjent som onkel Arthur, var en kjent forfatter, redaktør og administrator innenfor Syvendedagsadventisters kirke i Storbritannia. Han skrev 112 bøker, mange av dem ble oversatt til en rekke språk og brukt innenfor kirkesamfunnet. På norsk har en av bøkene hans tittelen "Onkel Arthurs skumringsfortellinger". Tore Bongo. Tore Bongo er en tidligere aktivist i Alta-konflikten, som i dag er lærer i samisk språk. Alfred Nilsen. Alfred Nilsen (født 28. desember 1892 i Tromsø, død 22. mars 1977) var en norsk politiker for Venstre. Han var stortingsrepresentant for kjøpstedene i Nordland, Troms og Finnmark (Bodø, Hammerfest, Narvik, Tromsø, Vadsø, Vardø) fra 1950 til 1953, og vararepresentant for Troms fra 1954 til 1961. Han satt i bystyret i Tromsø fra 1922 til 1964. Han var ordfører fra 1937 til 1941 og i 1945, og var medlem av formannskapet fra 1947-1955. Freia påskeegg. Freia påskeegg er et sjokoladeegg fra Kraft Foods fylt med hvit melkekrem. Egget smaker som Freia Melkesjokolade med melkekrem inni. Eggene er en adapsjon av Cadbury Creme Egg, produsert av den britiske sjokoladeprodusenten Cadbury, som ble kjøpt opp av Freias eierselskap Kraft Foods i september 2009. Markedsføring/salg. Emballasjen er utformet som en helt vanlig eggepakke, som inneholder fire egg og to oransje plastskjeer. Eggene kom på markedet første gang i 1999. Det ble solgt i underkant av 7 millioner enkeltegg i 2009. Freia påskeegg selges kun i en begrenset periode fra ca en måned før påske – til ca to uker etter. Salgsperioden er avhengig av hvor mye den enkelte forhandler har kjøpt inn. Microfalculidae. Microfalculidae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Familien omfatter bare én kjent art fra Madagaskar. Utbredelse. Familien er bare kjent fra Madagaskar. Oncobryidae. Oncobryidae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Gruppen omfatter bare én fossil art fra Kritt-tiden. Paronellidae. Paronellidae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Utseende. Paronellinae er avlange, slanke spretthaler som særlig kjennes på de lange antennene. Disse er gjerne lenger enn resten av dyret, selv om de bare består av fire ledd. Kroppen og antennene er gjerne lyst gulbrunt farget, men med svarte flekker, bånd eller helt svarte partier, slik at dyrene blir kontrastrikt fargede. Springgaffelen (furca) er også lang, gjerne nesten så lang som kroppen bortsett fra antennene. Cyphoderinae er bittesmå og bleke, med nokså korte antenner. Levevis. Underfamilien Cyphoderinae lever i reirene til bier, maur og termitter. Mange Paronellinae lever i huler. Ellers finnes de på bakken, mellom løvstrø, og oppe i busker og trær. Hypokalsemi. Hypokalsemi er en tilstand av lav kalsiumkonsentrasjon i serum og fører ofte til muskelkrampe, tetani. Praentomobryidae. Praentomobryidae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Gruppen omfatter bare to fossile arter fra midtre Kritt, Burma. Håvard Soknes. Håvard Soknes (født 29. desember 1985) er en norsk musiker, trommeslager, lydtekniker og musikkprodusent. Han ble i 2010 trommeslager i det norske countrybandet Sie Gubba etter at Tommy Folstadli ga seg. Soknes har samarbeidet med norske og utenlandske artister, som Thomas Dybdahl, Jaga Jazzist, Nazareth, Åge Aleksandersen, Stage Dolls, Minor Majority, Too Far Gone, Al Jarreau, Dance with a Stranger, Ole Edvard Antonsen, Arve Tellefsen, D.D.E., Askil Holm, Ida Jenshus, Robben Ford, Petter Wavold, Dag Ingebrigtsen, Absolute 80 og mange flere. Svein Suhr. Svein Suhr er en tidligere aktivist under Alta-konflikten, og i dag er han gardbruker og laksefisker. I tillegg til at Altaelva ble demmet opp, så kom Finnmarksloven. Loven kan føre til at ikke-samer mister rettigheter til fiske, jakt og bærplukking. Suhr har rett til å stå i same-manntallet på grunn av samisktalende besteforeldre, men han vil ikke skrive under på at han «føler seg som same». Isotomidae. Isotomidae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Det er en artsrik spretthale-familie og omfatter rundt 1330 beskrevne arter. Utseende. Små til middelsstore, sylindriske, gjerne mørkt blålig fargede spretthaler med korte bein og middels lange antenner. Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler. Denne familien omfatter de største frittlevende land-dyrene på det antarktiske kontinentet, i slekten "Cryptopygus" (rundt 2 millimeter lange!). En meget gammel gruppe? Det eldste kjente insektet (i vid forstand) er den rundt 400 millioner år gamle fossile spretthalen "Rhyniella praecursor". Denne er svært lik på moderne Isotomidae og bør muligens regnes til denne familien. C.F. Møller. Pindstrup kirke tegnet av C.F. Møller og innviet i 1968. Christian Frederik Møller (født 31. oktober 1898 i Skanderborg, død 5. november 1988) var en dansk arkitekt og kongelig bygningsinspektør. Han grunnla C.F. Møllers Tegnestue, og er representert i Danmarks kulturkanon ved Aarhus Universitet. I 1965 ble Møller utnevnt til den første rektor ved Arkitektskolen Aarhus. C.Th. Sørensen. __NOTOC__ Søren Carl Theodor Marius Sørensen (født 24. juli 1893 i Altona, død 12. september 1979 i Brønshøj) var en dansk landskapsarkitekt. Han var sin tids ledende danske landskapsarkitekt, og regnes fortsatt som en av verdens mest fremtredende. C. Th. Sørensens virke var svært bredt, og omfatter over 2000 arbeider. Disse spenner over et svært bredt felt – fra små haver til store institusjonsparker og boligområder. Kulturkanonen. C.Th. Sørensen er representert i den danske kulturkanonen med Aarhus Universitet og Strindheim Blandakor. Strindheim Blandakor (i Enhetsregisteret) er et stort og aktivt blandakor med 75 medlemmer i bydelen Strindheim i Trondheim Kommune. Koret er etablert i 1935, og feiret dermed 75 års jubileum i 2010. I 2011 skal koret arrangere sangerstevne med over 1200 deltakere fra Midt-Norge. Korets dirigent er Brynjar Sonstad. Korets leder er Frede Jakhelln. Koret har sine øvelser på Eberg skole. Referanser. http://bydelsavisastrinda.no/-/bulletin/show/653253_vertskap-for-1200-korister?ref=mst Black Debbath hyller kvinnen! "Black Debbath hyller kvinnen!" er et musikkalbum med Black Debbath fra 2007. Albumet ble produsert av Ole Petter Andreassen. Naar vi døde rocker. "Naar vi døde rocker" er et musikkalbum med Black Debbath fra 2006. Harold Washington. Harold Washington holder en tale ved atomubåten USS Chicago. Harold Lee Washington (født 15. april 1922, død 25. november 1987) var en amerikansk advokat og politiker som representerte Det demokratiske parti. I 1983 ble han valgt til Chicagos første svarte ordfører, noe han var fram til han døde i 1987. Han startet i delstatspolitikken i 1965 da han ble valgt inn i Representantenes hus i Illinois. Hele staten fungerte som én valgkrets i valget, og Washington var den som fikk nest flest stemmer, etter Adlai Stevenson III. I 1976 gikk han over til Illinois' senat. I 1981 ble han valgt inn i Representantenes hus i Washington, D.C.. Han ble gjenvalgt i mellomvalget to år senere, og bestemte seg da for å stille til ordførervalg. I Demokratenes primærvalg stilte han mot sittende ordfører Jane Byrne og sønn av Chicagos tidligere ordfører Richard J. Daley, Richard M. Daley. Mer enn 100 000 nye svarte velgere ble registrert, mens Byrne og Daley delte de hvite stemmene. Washington fikk 37%, Byrne 33% og Daley 30%. Daley har for øvrig vært ordfører i Chicago siden 1989. I hovedvalget møtte Washington republikaneren Bernard Epton. Vanligvis vinner Demokratenes kandidat lett, men Washington fikk bare 8% av de hvite stemmene. Han vant likevel med 51,7% mot Eptons 48%. Da han vant gjenvalget i 1987 fikk han 20% av de hvite stemmene. 25. november 1987 klokken elleve ble ambulanser sendt til Chicagos rådhus, etter at Harold Washington falt sammen under en diskusjon om skolestyret. Han ble erklært død kl. 13.36. Fredheim forsamling. Fredheim forsamling er en bedehusforsamling på Soma i utkanten av Sandnes. Menigheten går i dagligtale ofte under navnet Fredheim Arena, da dette er navnet på bygget de holder til i. Menigheten er en selvstendig forsamling tilknyttet Indremisjonsforbundet. Forsamlingen i Fredheim ble stiftet i 1943. Det ble arrangert en møteserie i byen, og resultatet av denne var en vekkelse. Møteserien ble holdt av predikantene Mikal Landro og Robert Karlsen fra Indremisjonsforbundet. Som følge av vekkelsen, ville mange mennesker ha en menighetstilknytting, og Fredheim forsamling ble etablert og innmeldt i Indremisjonsforbundet. Våren 2005 flyttet forsamlingen inn i nye lokaler i Fredheim Arena. Dette er et moderne lokale med rundt 400 sitteplasser. Lokalet blir også mye brukt til konserter, konferanser og lignende. Den femte statsmakt. "Den femte statsmakt" er et musikkalbum utgitt i 2004 med rockebandet Black Debbath. Albumet er et politisk album med politiske sanger. Welcome to Norway. "Welcome to Norway" er et musikkalbum med Black Debbath, utgitt i 2001. Albumet er lagt opp som en turistbrosjyre for Norge, og tar for seg Norges historie inkludert "De fire store", norsk språk, mattradisjoner og bunader. De humoristiske tekstene gir også råd og tips om hvordan man bør forholde seg til norsk uteliv, og forteller litt om Martin Schanches berømmelse som rallykjører. Etter denne utgivelsen tok bandet seg en pause. Erik Nadheim. Erik Nadheim (født 1954) er en norsk advokat og jurist. Han er direktør for Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) og har tidligere vært advokat for fotballklubben Lyn. Nadheim ble Cand. Jur. ved UiO i 1982. Han arbeidet som saksbehandler og utreder i Rikstrygdeverket og Sosialdepartementet fra 1983 til 1988. Deretter var han sekretær for Arbeiderpartiets stortingsgruppe fra 1988 til 1991, med særlig ansvar for Justiskomiteen og Sosialkomiteen. I 1991 ble han politisk rådgiver for justisminister Kari Gjesteby og deretter for justisminister Grete Faremo. 1. mai 1995 begynte Nadheim som advokat, noe han var frem til 1. januar 2006 da han tiltrådte som direktør i KRÅD. Fra 2006 til 2008 samarbeidet Nadheim med Kjellbjørg Lunde som rådsleder og fra 2009 har det vært Odd Einar Dørum. Som advokat jobbet Nadheim dels med strafferett og dels med musikeres og idrettsutøveres rettigheter. Av kjente straffesaker der Nadheim var forsvarer kan nevnes AUF-saken og Birgitte-saken. Nadheim var fast advokat for Musikernes fellesorganisasjon (MFO) i en årrekke. Han har bistått en rekke kjente musikere i tvister med plateselskap, rettighetsorganisasjoner, impressarioer, managere og konsertarrangører, blant annet Motorpsycho. Nadheim var med på å etablere idrettsutøvernes fagforening NISO (Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon) i 1995 og var foreningens advokat frem til han begynt i KRÅD i 2006. Nadheim var blant annet advokat for de profesjonelle, norske spillerne i England, som i 2001 var i tvist med Norges Fotballforbund (NFF) og boikottet spill på landslaget. Nadheim var med på å fremforhandle avtalen som sikret spillerne rettighetene til eget navn, bilde og signatur, slik at tvisten ble løst. Nadheim var også advokat for FC Lyn Oslo i striden om rettighetene til den nigerianske fotballspilleren Jon Obi Mikel i tvisten til Manchester United og Chelsea FC. Black Debbath's Beste – 10 år med Rock mot alt som er kult. "Black Debbath's Beste – 10 år med Rock mot alt som er kult" er en samleplate med Black Debbath. Albumet ble utgitt i 2009 for å feire bandets 10-års jubileum. Tobias Holmen Johansen. Tobias Holmen Johansen (født 29. august 1990) er en norsk fotballmålvakt som for tiden spiller for 1. divisjonsklubben Kongsvinger. Johansen er også målvakt for Norges G19-landslag. Han var vårsesongen 2010 utlånt fra Manchester City til Kongsvinger. I juni, etter at han ikke fikk ny kontrakt med Manchester City 2010 skrev han under en treårskontrakt med Kongsvinger. Baiersbronn. Baiersbronn er en kommune i Freudenstadt distriktet i Baden-Württemberg i Sør-Tyskland. Kommunen har et areal på 189,70 km² og det bor ca. 16 100 mennesker der. Nicolae Iorga. Nicolae Iorga (17. januar 1871 – 27. november 1940) var en rumensk statsminister, akademiker og forfatter. Iorga studerte i Iași, Paris, Berlin og Leipzig og ble medlem av det Rumenske Akademi i 1893. Han var en meget produktiv forfatter og skrev en rekke bøker og artikler. I 1906 grunnla han avisen "Neamul românesc". Iorga hadde flere politiske verv og var blant annet statsminister i Romania i perioden 1931–1932. Han ble drept av Jerngarden i 1940. The Mama Doll Song. «The Mama Doll Song» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av Nat Simon og tekst av Charles Tobias. Den ble publisert i 1954. En innspilling med Patti Page ble utgitt av Mercury Records med katalognummer 70458. Den nådde Billboard Best Seller-listen 20. oktober 1954 og lå der i to uker med nummer 24 som høyeste plassering. Den andre siden var «I Can't Tell a Waltz from a Tango». Britiske coverversjoner ble spilt inn av The Beverley Sisters, Lita Roza og Jean Campbell Norsk versjon. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Mammadukken». Den italienske okkupasjon av Albania. Den italienske okkupasjonen av Albania skjedde i 1939-1945 i Albania. De albanske troppene kjempet tappert og hardt, men var mye færre og med dårligere utstyr så de tapte før andre verdenskrig begynte. Angrepet hadde to årsaker. Den ene var at Mussolini ville gjøre Italia til den makten den var før og den andre var at han ville vise seg for Hitler. Italienerne trakk seg langsomt tilbake og Hitler fikk mer og mer ansvar. Albania ble først fritt etter Italia tapte andre verdenskrig. De albanske partisaner gjorde en stor innsats. Under krigen var en kommunistisk motstandsbevegelse veldig aktiv og etter krigen ble dens leder (som senere ble Jugoslavias president) Josip Broz Tito veldig populær. Erfaringene fra okkupasjonen hjalp siden albanerne i krisen da Jugoslavia ble oppløst og de andre republikkene kom i innbyrdes krig. Bertil Lien. Bertil Lien (født 20. juni 1952) er forfatter og tidligere journalist. Han skrev i 2009 biografidelen, "163 sanger: Tekster & noter med besifring" til samleboksene Åge-boks 1 og Åge-boks 2 ved Prudence-vokalist Åge Aleksandersens 60-årsdag. Boka er skrevet på dialekt. I 1972 introduserte Lien begrepet Trønderrock for første gang. Det gjorde han under et intervju med gruppa Prudence, da han mente begrepet passet som beskrivelse av gruppas kombinasjon av folkemusikk fra Trøndelag og musikken til Deep Purple. Cathrine Egeland. Cathrine Egeland er en norsk filosof og arbeidslivsforsker. Hun er utdannet cand. mag. i filosofi og kjønnsstudier i 1996 ved Odense Universitet og ph.d. i 2001 ved Syddansk Universitet. Hun har vært forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet siden 2006, der hun også er en av fire forskningsledere. Hun var en av to norske kjønnsforskere som ble intervjuet i første episode av TV-programmet Hjernevask i 2010. Simon Baron-Cohen. Simon Baron-Cohen FBA (født 15. august 1958 i London) er en engelsk psykolog. Han er professor i utviklingspsykologi ved University of Cambridge, Fellow ved Trinity College, Cambridge og direktør for Autism Research Centre ved samme universitet. Baron-Cohen er best kjent for sin forskning på autisme, og er en ledende ekspert på området. Baron-Cohen står bak en animasjonsserie som skal lære barn med autisme å gjenkjenne og forstå emosjoner (The Transporters). Baron-Cohen er fetter av komikeren Sacha Baron Cohen. Anne Campbell. Anne Campbell er en engelsk psykolog. Hun er professor i psykologi ved Universitetet i Durham. Campbell forsker på kjønnsforskjeller i aggresjon og evolusjonspsykologi. Nils Axel Nissen. Nils Axel Nissen (født 1967) er en norsk litteraturviter, og siden 2007 professor i amerikansk litteratur ved Universitetet i Oslo. Nissen ble cand. mag. ved UiO i 1989 og cand. philol. med engelsk hovedfag samme sted i 1991. Han ble med sin avhandling om forfatteren Bret Harte dr. art. i amerikansk litteratur i 1996, også ved UiO. Han var ansatt som stipendiat i amerikansk litteratur 1993-1996 og som førsteamanuensis innenfor samme fagområde 1997-2007. Han ble intervjuet i TV-programserien Hjernevask i 2010. Nissen arbeider i dag ved UiO, men også som forfatter. Operasjon Carlota. Operasjon Carlota (spansk: "la Operación Carlota") er navnet på den cubanske militære intervensjonen i Angola til støtte for den kommunistiske opprørsbevegelsen MPLA og den namibiske opprørsbevegelsen SWAPO. Navnet ble først brukt på den første cubanske intervensjonen i 1975, hvor cubanske soldater kjempet blant annet i det avgjørende slaget om Quifangondo, som gjorde at deres allierte kunne innta hovedstaden Luanda. Navnet har siden blitt brukt til å betegne den cubanske intervensjonen i Angola fra november 1975 og helt til alle styrkene var tilbaketrukket i 1991. Cuba hadde også tidligere hjulpet MPLA med militær støtte. I løpet av denne tida kjempet cubanske styrker i de siste fasen i den angolanske selvstendighetskrigen, borgerkrigen i Angola og den sørafrikanske grensekrigen. Navnet Carlota kommer fra "Carlota Negra", som ledet et slaveopprør i 1843. I Angola kjempet de cubanske styrkene i deres første intervensjon sammen med MPLAs "FAPLA"-styrker støttet av USSR og andre østblokknasjoner mot to andre angolanske frigjøringsbevegelser, FNLA og UNITA, støttet av apartheid-Sør-Afrika og Zaïre, hvis invasjon igjen var støttet av Amerikas forente stater. Etter de zairske og sørafrikanske styrkene hadde trukket seg ut etter Cubas første intervensjon ble de cubanske styrkene igjen i Angola for å støtte MPLA-regjeringen mot UNITAS motstand i borgerkrigen. I 1988 intervenerte Cuba igjen i Angola, nå for å avverge en militær katastrofe i FAPLAs sovjetledete offensiv mot UNITA. Dette førte til slaget ved Cuito Cuanavale, hvor de cubanske styrkene spilte en viktig rolle i å hindre UNITAs og Sør-Afrikas styrker i å innta Cuito Cuanavale. Begge sider hevdet de seiret i dette slaget, men langsiktig kan det regnes som en seier for Cuba og MPLA-styrte Angola. Disse hendelsene regnes som en drivkraft i de pågående forhandlingene i Ny York, som førte til trepartsavtalen i 1988. I følge avtalen skulle alle utenlandske styrker, både cubanske og sørafrikanske, trekke seg ut av Angola, og i tillegg fikk Namibia sin uavhengighet fra Sør-Afrika. Den cubanske kampen i Angola var dermed også en av årsakene til at apartheid-styret i Sør-Afrika ble overvunnet. Cuba godtok at landet skulle trekke sine styrker ut av Angola i løpet av 30 måneder. 1. juli 1991 var alle de cubanske styrkene trukket ut, og omtrent samtidig trakk Cuba sine styrker ut av Republikken Kongo og Etiopia. De cubanske styrkene i den angolanske borgerkrigen ble kommandert av Arnaldo Ochoa Sánchez fra 1975 til 1989, og deretter av Leopoldo Cintra Frías. På det meste hadde Cuba 55.000 soldater i Angola (i 1988) i tillegg til 1000 stridsvogner, og totalt ble omtrent 430.000 cubanske soldater og hjelpearbeidere sendt til Angola i løpet av den seksten år lange intervensjonen. På ett tidspunkt var omtrent to tredjedeler av alle leger i Angola cubanere. Solholmen Skole. Solholmen Skole er en skole som ble grunnlagt i 1964. Skolen ligger i Kristiansand i bydelen Grim. I 2010 skal en totalrenovert skole stå ferdig. Skolen har brukt mange millioner på dette. I mens skolen bygges om er 6. og 7. klassingene i brakker. Elevene i brakkene merker noen ganger at det rister i brakkene som følge av sprenigingen Per 2010 er Hallvard Auestad Skolens rektor,og Geir Bergkvist inspektør. Solholmen har litt under 200 elever. Visjonen til skolen er "Solholmen gir VEKST". Stjernesludd. Stjernesludd er en single-EP med Dumdum Boys fra 1997. Låta «Stjernesludd» ble en stor hit det året og lå fem uker på VG-lista og endte med 17. plass. Operasjon Chashme Naw. Operasjon Chashme Naw (nynorsk: "ny kilde") er en afghansk-ledet offensiv, med militær støtte av ISAF, mot Taliban, i Faryab-provinsen i det nordlige Afghanistan som startet 26. mars 2010. Offensiven er rettet mot distriktene Qaysar, Almar, Khwaja Sabz Posh og Shirin Tagab. Talibans aktivitet i Nord-Afghanistan. Talibans aktivitet i det ellers rolige Nord-Afghanistan har økt siden 2009. Siden 2009 har det blitt registrert stadig flere kamper i de norske ansvarsområdene i Afghanistan. Antall «hendelser» steg fra 135 i 2008 til 293 i 2009, mens antall direkte angrep gikk opp fra 61 til 165 i Faryab-provinsen. I 2008 ble den urolige Ghowrmach-distriktet overført fra Badghis-provinsen til Faryab-provinsen, og er det distriktet urolighetene har økt mest. Bare i Ghowrmach gikk angrepene opp fra 36 i 2008 til 83 i 2009. Under et møte med stabiliseringsstyrken (PRT) i Meymaneh 15. mars poengterte øverstkommanderende for ISAF, general Stanley McChrystal utfordringene ISAF-styrken i Nord-Afghanistan står overfor. McChrystal sa at «Det er en stor reell fare for at opprørsgrupper sprer seg i nord. Mens mange fokuserer på det sørlige, der det smeller mest og skrives mest om i media, er det en fare for at man overser resten av landet». ISAFs aktivitet i Nord-Afghanistan. Aktiviteten i Nord-Afghanistan til stabiliseringsstyrken i Meymaneh, har økt siden 2007. I oktober 2007 igangsatte ISAFs Regional Command North sammen med den afghanske hæren og afghanske sikkerhetsstyrkene sin første større operasjon i Nord-Afghanistan, Operasjon Harekate Yolo. Offensiven kom som et respons mot trusler fra ledende Taliban-ledere om å utvide opprøret til det relativt fredelige Nord-Afghanistan. I operasjonen deltok omkring 260 norske soldater, som fokuserte på Faryab og Badghis-provinsene. I mai 2008 utførte norske ISAF-styrker, støttet av tyske og afghanske styrker, Operasjon Karez i Badghis- og Faryab-provinsene. Målet var å nedkjempe Taliban-opprørernes tilstedeværelse i området som hadde omgruppert seg etter operasjon Harekate Yolo i høsten 2007. Til tross for å nedkjempe flere opprørere, forlot de området etter operasjonen. I slutten av 2009 økte den norske aktiviteten i provinsen, og antallet såkalte «hendelser» økte betydelig. Den 21. desember ble et av de norske MOT-lagene beskutt med rakettdrevne granater og håndvåpen av et ukjent antall opprørere vest i Faryab. Dagen etter ble ble norske soldater utsatt for to ulike angrep. Under en rutinepatrulje ble et MOT-lag beskutt fra flere hold, og behøvde flystøtte og forsterkninger. Senere ble to andre enheter fra Meymaneh-leiren tatt under ild, lenger vest i Faryab, i Ghowrmach-distriktet. Den 24. desember ble en patrulje bestående av afghanske hær- og politistyrker, støttet av norske mentorer (OMLT), tatt under ild i området vest for Meymaneh. Dagen etter gjennomførte afghanske og norske styrker, støttet av helikoptre og dronefly fra ISAF, en operasjon for å etterforsyne en afghansk grensepost, som var angrepet to dager tidligere. Hensikten var å evakuere ut skadd personell og etterforsyne posten med mat og ammunisjon. Nyttårsaften ble norske soldater fra Telemark Bataljon, sammen med afghansk politi beskutt av opprørere da de havnet i skuddvekslinger utenfor landsbyen Ata Khan Kwhaja. Hensikten med oppdraget var å snakke med de lokale i området, og å innhente informasjon om behov de hadde. De norske soldatene ble beskutt fra flere hold da de ankom området, men de tok kontroll over situasjonen og besvarte ilden. Infanterienheten fra Telemark bataljon satte i gang et fremstøt og sikret sin posisjon fra flere kanter. Deler av enheten beveget seg inn i landsbyen for å sikre området, og fikk klarert situasjonen. Striden varte i sju timer. 18. januar 2010 havnet en enhet fra den norske stabiliseringsstyrken i Meymaneh under ild av større antall opprørere under oppdragsløsning på vei ned mot Jar-i-Syah, sør for Ghowrmach i Faryab-provinsen. De norske soldatene ble angrepet av mellom 30 til 50 opprørere utrustet med håndvåpen, maskingeværer og RPG'er, og de norske soldatene besvarte ilden med skarpskyttere og CV9030F1. Angrepet varte i over tre timer, og endte med tre drepte opprørere og en såret. 25. januar 2010 ble soldaten Claes Joachim Olsson drept da hans CV9030F1 stormpanservogn kjørte på en veibombe sørøst for Ghowrmach nord i Afghanistan mandag formiddag. Olsson deltok som vognfører på en CV9030F1 stormpanservogn i en kolonne på 11 kjøretøyer og 40 norske soldater tilhørende infanterienheten fra Telemark bataljon på en operasjon i Ghowrmach-distriktet for å møte soldater fra den afghanske hæren for å gjennomføre felles patruljer i området. Olssons stormpanservogn kjørte på en nedgravd veisidebombe rundt fire kilometer sørøst for Ghowrmach. Kort tid etter eksposjonen ble den avdøde sammen med de to skadde evakuert av stabiliseringsstyrkens helikopter i Meymaneh under beskyting fra Taliban. Onsdag 3. februar ble norske soldater som var ute på oppdrag med afghanske offiserer og den afghanske hæren angrepet av Taliban-opprørere i ALMAR i nærheten av landsbyen Kaja Ghwar Faryab-provinsen, nær Meymaneh. Norske og afghanske styrker skulle møte afghanske ledere i landsbyene i området da de ble beskutt av håndvåpen. Kampene varte i tre timer, fra klokken 14:00 til 17:00 lokal tid. Amerikanske forsterkninger til Faryab-provinsen. I løpet av april 2010 vil over 500 amerikanske soldater fra artilleribataljonen fra 1st Brigade Combat Team, 10th Mountain Division, bli deployert i Faryab-provinsen. Deres oppdrag vil være å trene opp det afghanske politiet i provinsen. Ifølge major Robb Marshall, nestkommanderende for artilleribataljonen, så sliter det afghanske politiet «med et frynsete rykte hos den afghanske sivilbefolkningen. Mistanker om korrupsjon, ulovlig skattlegging og unøytrale politifolk er utfordringer som må løses for at afghanere flest skal få tillitt til ordensmakten. I tillegg er mye av utstyret politiet bruker dårlig.» Videre forklarer han at politiet ofte utførernærmest militære operasjoner, og at amerikanerne ønsker å lage et tydeligere skille mellom politioppgaver og militære oppgaver. Den amerikanske styrken vil ikke være underlagt den norske stabiliseringsstyrken, men vil rapportere direkte til det regionale ISAF-hovedkvarteret for Nord-Afghanistan i Mazar-e Sharif, og følger dermed de samme kommandolinjene som den norskledete stabiliseringsstyrken selv bruker. Planlegging og mål. Målet med operasjonen er å bedre sikkerheten, slik at myndighetene og hjelpeorganisasjoner kan starte med små og større bistandsprosjekter. Stabiliseringsstyrken i Meymaneh samarbeidet med den afghanske sikkerhetsstyrken og provinsmyndighetene i Faryab med å planlegge operasjonen siden høsten 2009. Flere parter har deltatt i planleggingen av operasjonen. Abdul Haq Shafaq, provinsguvernør i Faryab, ønsket at stabiliseringsstyrken skulle fokusere på området Qaysar-Almar-Khwaja-Sabz Posh-Shirin Tagab. General Murad Ali Murad, sjefen for den afghanske hærens 209. armékorps og brigader Frank Leidenberger, sjef for ISAF Regional Command North, har deltatt på planleggingsmøter og vært på rekognosering i området. Den 18. mars 2010 var øverstkommanderende for ISAF, general Stanley McChrystal, på besøk i Meymaneh for å bli oppdatert på sikkerhetssituasjonen i området. Ifølge oberst Knut Fredheim var McChrystal godt fornøyd med det arbeidet som stabiliseringsstyrken hadde lagt ned, og roste nordmennenes gode situasjonsforståelse. Ifølge Fredheim ga McChrystal uttrykk for at afghanerne og den norske stabiliseringsstyrken hadde laget en plan som, om den lykkes, vil bidra til bedre stabilitet i området. Ny strategi: Stage, Clear, Hold and Build. Etter at General Stanley A. McChrystal i mai 2009 overtok stillingen som øverstkommanderende for ISAF etter general David McKiernan, har han fokusert å endre ISAFs strategi fra å fokusere å bekjempe Taliban og al-Qaida («"search-and-destroy"») til å fokusere på å sikre områder og beskytte sivilbefolkningen fra opprørsgrupper og garantere humanitær utviklingsbistand. ISAFs nye prinsipper går ut på å forhindre Talibans tilgang til og støtte blant folket ved å beskytte folket ved å opprettholde en konstant tilstedeværelse blant folket, noe de kalder «"Stage, Clear, Hold and Build"». «Stage»-fasen omfatter forberedelser, inkludert aktiv involvering av afghanske myndigheter og lokale ledere. «Clear»-fasen omfatter at ISAF-styrker og afghanske sikkerhetsstyrker rykker inn i områder og ryddet det for opprørere imot den afghanske regjeringens utviklingsplaner på provinsielt nivå. «Hold»-fasen omfatter en konstant tilstedeværelse av sikkerhetsstyrker i området for å beskytte sivilbefolkningen mot opprørsaktiviet, samt etablere de første elementene av godt styresett og utvikling i området. «Build»-fasen omfatter igangsettelse av utviklingsarbeide i provinsen samt overlatelse av ansvaret for det bestemte området til afghanerne selv. Mål. En av de viktigste målsetningene for Operasjon Chashme Naw er å skape sikkerhet i området gjennom kontinuerlig tilstedeværelse av afghanske sikkerhetsstyrker. Faryab-provinsens ISAF-styrke har erfart, at når de militære styrkene trekker seg ut av området umiddelbart etter en operasjon, da det er fare for at motstandsfolk (blant annet Taliban-styrker) opererer i større grad. Blant annet derfor, skal afghanske regjeringsstyrker bli igjen i området, etter at operasjonen er ferdig. Målet med Chashme Naw er å bygge flere nye kontrollposter for de afghanske sikkerhetsstyrkene. Deretter skal afghanerne selv stå for bemanningen og sikkerheten, blant annet ved å patruljere i området og å opprettholde en god dialog med lokalbefolkningen, og på litt lengre sikt vil operasjonen ifølge Fredheim føre til bygging av nye veier og annen infrastruktur, noe han håper vil føre til ett enklere og bedre liv for lokalbefolkningen. Operasjonen. 26. mars 2010 startet ISAFs operasjon mot styrkene til motstandsfolk (blant annet Taliban-styrker) i Faryab-provinsen. Operasjonen er en av de største som har vært gjennomført med norsk deltagelse i den provinsen.) Minst 400 soldater og politimenn fra Afghanistan, Norge, USA og Latvia rykket inn i området nord og nordvest for Meymaneh by i distriktene Qaysar, Almar, Khwaja Sabz Posh og Shirin Tagab, hvor usikkerhet rår. Den første rapporterte trefningen skjedde i Almar-distriktet. Afghanske sikkerhetsstyrker, USAs mentorer til afghanske politi-styrker, og Meymaneh-stabiliseringsstyrken ble beskutt av motstandsfolk. En motstandsmann skal ha blitt såret. En annen norsk observasjonsenhet var involvert i trefninger vest for Meymaneh, på grensen mot Ghowrmach, i Qeysar. 4. april var afghanske regjeringsstyrker og norske soldater fra ISAFs Meymaneh-styrke involvert i skuddveksling med motstandsfolk i Jalaier-dalen nord for Meymaneh. To motstandsfolk ble drept og to skadet (og sendt til det norske feltsykehuset i Meymaneh). 3 grenseposter ble tatt ut av drift langs den afghansk-turkmenske grensen i Kwhaya Namosa-distriktet, i uke 14. (To av postene ble destruert av ingeniørsoldater fra ISAF, mens den siste ble evakuert.) Dette kan sees i sammenheng med styrking av afghanske sikkerhetsstyrker ved postene i Ata Kham Khwaja og Ghalbala (ved riksgrensen i Faryab-provinsen). Samme uke ble ISAFs Meymaneh-styrke og mentorbidraget angrepet ytterligere fire ganger av motstandsgrupper. Tre av angrepene skjedde i Ghowrmach-distriktet vest i Faryab-provinsen, deriblant et veibombeangrep som tok livet av fire afghanske politibetjenter. Det fjerde angrepet skjedde i Kwaja Ghawar i Almar-distriktet i samme provins. 8. april var ISAFs Meymaneh-styrke involvert i trefninger med motstandsfolk i Jalaier-dalen nord for Meymaneh. Den første trefningen skjedde før klokken 19. Den andre trefningen skjedde en time senere. Telemark bataljons «task unit» ankommer et område hvor regjerings-styrker beskyter antatt motpart. Ingen tap hos ISAF, regjerings-styrkene eller blant motstandsfolk, ble rapportert. 10. april ble skudd vekslet mellom ISAFs Meymaneh-styrke og motstandsfolk. Ingen tap blant ISAF eller motstandsfolk ble rapportert. 17. april ble ISAFs Meymaneh-styrke involvert i trefninger med motstandsfolk i Qeysar-distriktet. F-16 fly tilhørende USA, fra Bagram Air Base, slapp i alt seks bomber på motstandsfolkenes posisjoner. To motstandsfolk ble drept og endel ble såret. Le petit cordonnier. «Le petit cordonnier» er en fransk sang med melodi av Rudi Revil. Den franskspråklige originalteksten var skrevet av Francois Lemarque. Engelsk tittel er «The Little Shoemaker». Den engelskspråklige teksten var skrevet av Geoffrey Claremont Parsons, Nathan Korb (Francois Lemarque) og John Turner. I USA ble den bestselgende versjonen spilt inn på plate av The Gaylords. Den kom på Billboard Best Seller-listen i 1954. I Storbritannia ble «The Little Shoemaker» den første listeplasserte hiten for Petula Clark samme år. Innspillingen med The Gaylords ble utgitt av Mercury Records med katalognummer 70403. Innspillingen med The Hugo Winterhalter Orchestra fra 25. april 1954 ble utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-5769. Den andre siden var «The Magic Tango». Sangen ble også spilt inn på plate av Rosemary Clooney 9. juli 1954 og kombinerte den engelske teksten med noe av den franske originalteksten. Alma Cogan and The Kordites with orchestra cond. by Frank Cordell spilte den inn i London 7. april 1954. Sangen ble utgitt av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognumrene B 10698 og 7M 219. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3475. Den andre siden på alle utgivelsene var «Chiqui Chaqui». Knud Pfeiffer har skrevet en dansk tekst. Den danske tittelen er «Den lille skomager». Raquel Rastenni, akk. Harry Felberts sekstett, Dir.: Harry Felbert spilte den inn i København i 1954. Sangen ble utgitt på His Master's Voice X 8208 (i Danmark) og på His Master's Voice A.L. 3459 (i Norge). Den ble arrangert av Ole Mortensen. Det er også skrevet en islandsk tekst. Den islansdske tittelen er «Tøfraskornir». Adda Ørnulfsdottir, medB.G. Kvintettinn spilte den inn 5, januar 1955 Sangen ble utgitt på 78-platen HSH (Hjlodfæraverzlun Sigridar Helgadottir) Nr. Norsk versjon. Erik Diesen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Den lille skomaker». The Monn Keys med Egil Monn-Iversens orkester har spilt den inn. Den ble utgitt på Musica A 5106 i 1954. Evie Tornquist-Karlsson. Evie Tornquist-Karlsson ofte bare Evie (født i 1956 i Rahway, New Jersey, USA) er en norsk-amerikansk kristen sangerinne, hun var særlig aktiv på slutten av 1970-tallet og inn i 1980-tallet. I februar 1979 giftet hun seg i sin hjemby Elizabeth i New Jersey, med Pelle Karlsson. Han var sanger og sangforfatter og har blant flere skrevet den svenske teksten til "Han är min sång och min glädje". De var begge virksomme både i Norge og Sverige. I 1980 flyttet de først til California i USA, men noen år senere, i 1983, flyttet de til Naples i Florida. Foruten sangen har paret arbeidet med produksjon av kristne program for fjernsyn. Karriere. Det var Larseric Janson som oppdaget hennes talent. Han la det til rette slik at Evie allerede tidlig i tenårene, som 14-åring, slo gjennom som artist. Dette skjedde da hun i 1970, sammen med sine foreldre var en tur i Sverige. Hennes debutalbum var engelskspråklig og kom da hun var 16 år, i 1974. Evie har vært med i noen av de store kampanjene til Billy Graham. Våren 2006 turnerte hun sammen med den kristne sangartisten Rebecca St. James. En av hennes album, "Mirror", ble nominert til Grammy i 1977. I 2005 ble hun innvalgt i "Gospel Music Hall of Fame". Mats André Kaland. Mats André Kaland (født 9. mai 1989) er en norsk fotballspiller som spiller for Hønefoss Ballklubb, på lån fra Fyllingsdalen. Kalands ungdomsklubber var Frøya, Fyllingen og Lyngbø, han gikk til Løv-Ham foran 2010-sesongen. Kaland var på prøvespill i Bryne i januar 2010, og i Løv-Ham før han fikk tilbud om kontrakt med klubben. Han debuterte for Løv-Ham i første serierunde da han ble byttet inn for en skadet Arve Walde I løpet av sesongen spilte han 25 av 30 kamper i serien og etablerte seg på førstelaget, han var også fast på laget i 2011-sesongen. Etter at Løv-Ham rykket ned fra 1. divisjon etter 2011-sesongen og ble sammenslått med Fylingen til Fotballklubben Fyllingsdalen ble Kaland utlånt til Hønefoss. Avtalen gjelder for hele 2012-sesongen og Hønefoss har opsjon på kjøp av spilleren. Slaget om Quifangondo. Slaget om Quifangondo (portugisisk: "A Batalha de Quifangondo"; fransk: "la Bataille de Kifangondo"; spansk: "la Batalla de Quifangondo") var et slag i Angola mellom rivaliserende uavhengighetsbevegelser i den portugisiske kolonikrigen som fant sted nær hovedstaden Luanda 10. november 1975. Slaget regnes som det siste slaget i den angolanske selvstendighetskrigen, siden det ble utkjempet dagen før angolanske nasjonalister erklærte landet uavhengig fra Portugal, da borgerkrigen i Angola begynte. Slaget ble utkjempet mellom en antikommunistisk koalisjon ledet av FNLA-leder Holden Roberto og den sosialistiske MPLA-opprørsgruppen støttet av en gruppe cubanske soldater, som var sendt til Angola som en del av cubanernes "Operasjon Carlota". Mens de marsjerte mot Quifangondo på deres vei mot Luanda hadde opprørerne under Roberto beseiret MPLA og deres allierte i et slag ved Porto Quipiri. Mindre en 24 timer før uavhengigheten ble erklært bestemte Roberto seg for å trosse alle råd og igangsette et angrep mot den angolanske hovedstaden. Slaget endte med en avgjørende seier for MPLA og Cuba, og skyldtes i stor grad de cubanske artilleristyrkene. Slaget. Holden Roberto, som hadde ledet uavhengighetsbevegelsen FNLA under uavhengighetskrigen, samlet morgenen 10. november en antikommunistisk styrke på et høydedrag nord for byen Quifangondo (eller "Kifangondo" på fransk), omtrent 22 km nord for Luanda. Denne styrken bestod av et par tusen FNLA-soldater, to zairske bataljoner ledet av oberst Mamina Lama og omtrent 120 hovedsakelig hvite portugisisk-angolanere ledet av den portugisiske obersten Santos e Castro. Etter Robertos anmodning fikk han også støtte fra de sørafrikanske forsvarsstyrkene, som hadde intervenert i Angola samme år i "Operasjon Savanne". Sørafrikanerne forsynte FNLA med tre 140mm-howitzere og omtrent 50 soldater kommandert av brigadegeneral Ben Roos, som befant seg på høydedraget Morro da Cal (se kart), og bidro også med et luftangrep i begynnelsen av slaget utført av Canberra-bombere. De zairske soldatene hadde også med seg to 130mm-kanoner lagd i Nord-Korea. De nylig ankommende cubanske spesialistene hadde samlet seg i området, og de hadde med seg de første sovjetiske BM-21 Grad-multirakettskytterne som cubanerne sendte til Angola. Disse ble endelig satt opp i sine posisjoner rett før slaget begynte, dette skyldtes logistikkproblemer med å anskaffe lunter til våpnene – og uansett førte denne sene utplasseringen av våpnene til at de ikke ble oppdaget og sikret derfor at de kunne overraske fiendene. Sørafrikanernes luftangrep ble utført som planlagt, og det sørafrikanske artilleriet begynte plutselig å beskyte området. Riktignok ble ikke bakkeangrepet igangsatt rett etterpå. De angripende styrkene marsjerte fram i én enkelt kolonne langs Bengo-elva og sto ovenfor en styrke på tusen angolanske FAPLA-soldater og cubanere på den andre siden av elva. Forsvarerne ventet helt til hele angrepsstyrken hadde bevegd seg inn i drapssonen mellom kysten og lagunen før de begynte å bombardere dem med mortere og 122mm-raketter, og dette ødela flesteparten av FNLAs panserbiler og seks jeeper utstyrt med rekylfrie kanoner i kampens første timer. Vitner anslo at den cubanskledede styrken skjøt 2000 raketter mot FNLA-styrken. Cubanerne rykket så framover mens de avfyrte RPG-7-granater og skjøt med antiflykanoner, og flere hundre fiender ble drept i dette angrepet. De sørafrikanske artilleristene hadde ikke styrken til å hjelpe deres allierte, siden deres andre verdenskrig-type-kanoner helt tydelig ikke hadde samme rekkevidde som de cubansk-sovjetiske rakettene. Videre eksploderte kløften på en av de zairske 130mm-kanonene fra Korea, som var i stand til å skyte langt nok til å nå fienden, da den ble avfyrt for første gang, og den zairske løytnanten med ansvaret for de to kanonene ble drept. Etter dette nektet soldatene hans å avfyre den andre kanonen. Det var de zairske soldatenes udugelighet og manglende erfaring med sine våpen som førte til at de sprengte kanonen første gang den ble avfyrt. I tillegg var kanonenes instruksjoner skrevet på koreansk og kunne derfor ikke bli lest av det frankofone zairske mannskapet. Roberto befant seg i sin base i Ambriz, ca 45 km nord for Quifangondo, hvor han hadde opprettholdt sitt hovedkvarter i de siste månedene, natten før Angolas uavhengighet ble erklært. Da Roberto ankom Quifangondo den neste morgenen, fant han at noen av hans tyrker i uorden flyktet nordøst i mindre grupper. Hovedstadens horisont hadde midnatt 10. november blitt opplyst av fyrverkeri for å feire landets uavhengighet fra Portugal. FNLA-troppene på høydedraget nordøst for Quifangondo hadde aldri før sett fyrverkeri, og fikk panikk da de så dette over Luanda, siden de trodde det betydde at de fryktede cubanske 122mm-rakettene som hadde truffet deres fremrykkende kolonne hardt i dalen tidligere på dagen igjen ble avfyrt. Oberst Santos e Castros angolansk-portugisiske kommandostyrke var også i uorden siden den hadde mistet flesteparten av sine Panhard-panserbiler dagen før. De hadde befestet seg et kort stykke nordøst for deres tidligere stilling på bakkekanten, hvor de sørafrikanske kanonene og en liten gruppe sørafrikanske soldater ble etterlatt for å beskytte disse kanonene siden disse befant seg lengst fremme og var sårbare ovenfor et MPLA-cubansk bakkeangrep. Den sørafrikanske brigadegeneralen Ben Roos truet å umiddelbart trekke sine artillerikanoner ut av Nord-Angola hvis kanonene hans ikke ble beskyttet av en rekke soldater foran dem. Roberto ble rasende på den angolansk-portugisiske kommandanten for at han hadde forlatt de sørafrikanske kanonene slik at de var utsatt for et angrep. FNLA startet ikke noe nytt forsøk på å rykke fram gjennom Quifangondo-dalen til Luanda. Innenfor FNLA ble nederlaget ved Quifangondo kjent som slaget om "Dødsveien" ("Nshila wa Lufu" på kimbindu?). De sørafrikanske artilleristene trakk seg tilbake via Ambrizette til den sørafrikanske fregatten SAS "President Steyn". Den sørafrikanske intervensjonen i "Operasjon Savanne" ble trukket ut av Angola det følgende året, men borgerkrigen der fortsatte, og Sør-Afrika intervenerte også senere i den. Den MPLA-cubanske seieren endte i stor grad FNLAs rolle som en viktig spiller i den angolanske borgerkrigen. Chrysotoxum arcuatum. Liten vepseblomsterflue ("Chrysotoxum arcuatum") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den finnes over hele Norge unntatt i høyfjellet. Utseende. En middelsstor (10-12 mm), tettbygd, gul og svart blomsterflue. Som hos andre "Chrysotoxum-"arter er antennene forholdsvis lange, lenger enn hodet. Arten kan kjennes på den runde bakkroppen kombinert med forholdsvis liten kroppsstørrelse. Hodet er stort og bredt, fasettøynene har fine, lysbrune hår og møtes i pannen hos hannene. Ansiktet er nesten flatt, med en svak midtbule, klart gult med svart midtstripe. Antennene er mørke, særlig det tredje leddet er forlenget, dette er lengre enn de to innerste leddene til sammen. Thorax er blankt svart med to grå lengdestriper i de fremre to tredjedelene, på sidene med gule sidestriper som er avbrutt over vingefestet. Scutellum er gult med svart spiss. Bakkroppen er kort oval, nesten kulerund, svart med gule hår. Det andre, tredje og fjerde leddet har gule striper som går fra sidekanten i en bue fremover, disse er avbrutt i midten. Det tredje og fjerde leddet har dessuten gul bakkant. Beina er gule og slanke. Vingene er glassklare med brun forkant. Levevis. Larvene lever av rotlevende bladlus, disse voktes gjerne av maur. De voksne fluene kan finnes fra mai til september og besøker mange slags blomster. Disse fluene treffer man helst ved bar- eller blandingsskoger. Utbredelse. Denne vidt utbredte arten finnes over mesteparten av Palearktis. Sporsperre. En sporsperre koblet til på en industribane i Nichols, Florida. Sporsperren er komplett med «blått flagg»-beskyttelse. Sporsperre er en innretning på en jernbaneskinne som hindrer rullende materiell å komme i bevegelse i bestemt retning. Sporsperrer brukes for å hindre forseelser på et jernbanespor, for eksempel uautoriserte togbevegelser, tog som passerer stoppsignal eller løpsk, ubetjent rullende materiell. En sporsperre virker ved at det rullende materiell sporer av når vognene/lokomotivet triller over eller gjennom den. En sporsperre kan legges om for hånd (håndstilt), eller fra stillerapparat (sentralstilt). En håndstilt sporsperre kan ha lås som kan låses og nøkkelen tas ut bare når sporsperren ligger i bestemt stilling (kontrollås), eller stengeinnretning (rigel) som frigis fra stillerapparat. Selv om en utilsiktet avsporing er til skade for både utstyr og spor, og krever mye tid og kostnader for reparasjoner, blir sporsperrer brukt i situasjoner hvor det er mindre risiko for skade på spor og mulige personskader eller dødsfall dersom toget sporer av ved sporsperren i stedet for at det skulle skje et sammenstøt eller kraftigere avsporing på hovedspor. En sporsperre på Nemuro-hovedbanen, JR Hokkaido. Den er satt slik at et tog som kommer fra kameraets posisjon vil bli værende på sporet. Det finnes tre grunnleggende måter å gjennomføre sporsikring på. Den vanligste typen er vanlig sporsperre utformet som et kileformet stålstykke som er festet på og dekker hele skinnetoppen. Hvis en jernbanevogn eller et lokomotiv prøver å kjøre over det, vil flensen (den kanten på innsiden av et jernbanehjul som gjør at en hjulaksel holder seg på skinnene hele tiden) løftes over skinnen og utover slik at hjulet sporer av. Når sporsperren ikke er i bruk beveger den seg ut og bort fra sporet, slik at det ikke er noen hindringer på skinnen. Denne typen sporsperrer kan opereres manuelt eller fjernstyrt: i førstnevnte tilfelle vil den ha en lås koblet til for å hindre at sperren blir flyttet av uautorisert personell. Denne typen er vanlig på nord-amerikanske jernbaner. Den andre typen er avledende sporveksel ("Split Rail type" (US), "trap points" eller "catch points" (UK)). Disse kan være utformet som en ordinær sporveksel som leder til et passende trygt sted for å fange opp løpsk materiell, eller som delvis sporveksel som styrer materiellet vekk fra de sporene som skal beskyttes. En rekke godsvogner har sporet av etter å ha kjørt over en sporsperre på Ingolstadt jernbanestasjon i Tyskland. Den tredje typen av sporsperrer er portable sporsperrer, som brukes av jernbanearbeidere samt enkelte industriselskaper. Disse brukes ofte sammen med såkalte «blått flagg-regler» ("Blue Flag rules") og er vanligvis utplassert for en midlertidig periode. (Et blått flagg på et jernbanespor betyr at ingenting på det sporet bør flyttes. Flagget kan bare fjernes av den personen eller gruppen som utplasserte det. Om natten er flaggene erstattet med lanterner som viser de samme fargene.) Brukes ikke i Norge. I Nord-Amerika er det vanlig at sporsperrer er aktivert i stillingen for avsporing (for eksempel koblet inn eller vært påslått fra før). Sporsperrer har til tider sviktet og dermed ikke klart å hindre større ulykker, for eksempel Sjursøya-ulykken som fant sted 24. mars 2010. Et sett av 16 tomme godsvogner begynte å trille nedover fra Alnabru på Loenga–Alnabrulinjen og endte i en terminalbygning på Sjursøya. En sporsperre ved Loenga klarte ikke å spore av det løpske godstoget, som til slutt tok tre menneskeliv og skadet fire personer. Foreløpige undersøkelser viser at sporsperren ikke var satt i riktig posisjon da toget trillet forbi Loenga i stor fart. Anne Marie Berg. Anne Marie Berg (født 1948) er en norsk sosiolog og professor i organisasjon og ledelse ved Høgskolen i Lillehammer. Hun var forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet før hun ble professor. Berg tok doktorgraden med avhandlingen "Work stress and health in Norwegian police" ved Universitetet i Oslo i 2005. I statsråd 16. november 2007 ble hun utnevnt til medlem av et faglig ekspertutvalg som skal utrede spørsmålet om likestilling av arbeidstiden for skift- og turnusarbeid, samt sammenhengen med deltid. Chrysotoxum bicinctum. Tobåndet vepseblomsterflue ("Chrysotoxum bicinctum") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den finnes langs kysten til Nordland i Norge. Utseende. En middelsstor (10-13 mm), forholdsvis slank, lysgul og svart blomsterflue. Som hos andre "Chrysotoxum-"arter er antennene forholdsvis lange, lenger enn hodet. Arten kan kjennes på de kontrastrike tegningene og forholdsvis smal kroppsform. Hodet er stort og bredt, fasettøynene har fine, lysgrå hår og møtes i pannen hos hannene. Ansiktet er nesten flatt, med en svak midtbule, klart gult med svart midtstripe. Antennene er mørke, alle tre ledd er forlenget, det tredje leddet er kortere enn de to innerste leddene til sammen. Thorax er blankt svart med to grå lengdestriper i de fremre to tredjedelene, på sidene med gule sidestriper som er avbrutt over vingefestet. Scutellum er svart med gul bakkant. Bakkroppen er lang oval, svart med gule hår. Det andre leddet har er par lysgule, trekantede flekker som nesten møtes i midten. Det tredje leddet er helt svart. Det fjerde leddet har et par smale, rektangulære, lysgule tverrflekker som nesten møtes i midten. Beina er gule, bortsett fra de mørke baklårene, og slanke. Vingene er glassklare med brun forkant og en stor, mørkbrun flekk nær vingespissen. Levevis. Larvene lever trolig av rotlevende bladlus, disse voktes gjerne av maur. De voksne fluene kan finnes fra mai til september og besøker mange slags blomster. Disse fluene treffer man helst ved løv- eller blandingsskoger og ved ferskvann. Utbredelse. Denne vidt utbredte arten finnes over mesteparten av Palearktis. Dasysyrphus pinastri. Furuskogblomsterflue ("Dasysyrphus pinastri") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er en vanlig blomsterflueart i Norge om sommeren, som ser ut til å finnes der det vokser barskog. Utseende. En middelsstor (8-11 mm), gul og svart blomsterflue. Fasettøynene er ganske kraftig hårete. Antennene er korte og helmørke. Ansiktet er gult med lyse hår og en svart midtstripe. Thorax er litt matt svart uten lyse striper. Scutellum er mørkgult. Bakkroppen er svart med tre par gule, kommaformede flekker. Vingene er glassklare med lysbrunt vingemerke. Levevis. Larvene lever av bladlus på bartrær, sjeldnere på løvtrær. Disse fluene finner man særlig i og ved barskog. De besøker mange slags blomster, og flyr i mai-august. Utbredelse. Denne vidt utbredte arten finnes over mesteparten av Palearktis, dessuten i Nord-Amerika. I Norge ser den ut til å finnes de fleste steder der det vokser barskog, men mangle i deler av Vestlandet og Nord-Norge. Dasysyrphus tricinctus. Trebåndet skogblomsterflue ("Dasysyrphus tricinctus") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er en vanlig blomsterflueart i mesteparten av Norge om sommeren. Utseende. En middelsstor (8-11 mm), gul og svart blomsterflue. Fasettøynene er ganske kraftig hårete. Antennene er korte og helmørke. Ansiktet er lysgult med for det meste lyse hår og en svart midtstripe og munnkant. Thorax er litt matt svart uten lyse striper. Scutellum er mørkgult. Bakkroppen er svart med tre par lysgule tverrflekker, det første paret ganske små, det andre paret kraftige og vanligvis sammenvokst til et tverrbånd, det tredje paret ganske smale. Beina er mørkt gulbrune. Vingene er glassklare med mørkbrunt vingemerke. Levevis. Larvene lever av bladlus på løvtrær, men den kan også spise bladvepslarver og sommerfugl-larver. Disse fluene finner man særlig i og ved skog. De besøker mange slags blomster, og flyr i mai-september. Arten har trolig to generasjoner hver sommer. Utbredelse. Denne vidt utbredte arten finnes over mesteparten av Palearktis. I Norge ser den ut til å finnes over det meste av landet, men mangler eller er sjelden i deler av Nord-Vestlandet og Nord-Norge. Jernbanelinjen Lersøen–Østerport. Jernbanelinjen Lersøen–Østerport er en dansk jernbanestrekning mellom Bispebjerg og Østerport. Dasysyrphus venustus. Praktskogblomsterflue ("Dasysyrphus venustus") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er en vanlig blomsterflueart i mesteparten av Norge om sommeren. Utseende. En middelsstor (7-10 mm), gul og svart blomsterflue. Fasettøynene er ganske kraftig hårete. Antennene er litt forlengede og brungule. Ansiktet er lysgult med for det meste lyse hår og en svart midtstripe og munnkant. Thorax er litt matt svart uten lyse striper. Scutellum er mørkgult. Bakkroppen er svart med tre par gule, mer eller mindre kommaformede flekker. Beina er mørkt gulbrune. Vingene er glassklare med brunt vingemerke. Levevis. Larvene lever av bladlus på trær og busker. Disse fluene finner man særlig i og ved skog. De besøker mange slags blomster, og flyr i mai-september. Utbredelse. Denne vidt utbredte arten finnes over mesteparten av Palearktis og i Nord-Amerika. I Norge ser den ut til å finnes over det meste av landet, men mangler eller er sjelden i deler av Nord-Vestlandet og Nord-Norge. Eupeodes bucculatus. Bølgebåndet markblomsterflue ("Eupeodes bucculatus") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er funnet spredt over hele Norge men er ikke spesielt tallrik. Utseende. En middelsstor (8-11 mm), gul og svart blomsterflue. Kroppsbygningen er litt slank. Fasettøynene er nakne, antennene korte og mørkgule. Ansiktet er mest gult, men kinnene, munnkanten og av og til også midtstripen er svarte. Thorax er blankt svart, med gule hår på sidene. Scutellum er grågult med gule hår. Bakkroppen er langt oval, med tre par store, gule flekker, disse går ikke helt ut til sidekanten og er oftest sammenvokst i midten. Beina er gulbrune, vingene glassklare med lysbrunt vingemerke. Levevis. Larvene lever av bladlus. De voksne fluene kan finnes fra mai til september og besøker mange slags blomster. Arten finnes helst på forholdsvis åpne områder der det er enkelte løvtrær. De flyr godt men vandrer trolig ikke så mye som noen av de andre "Eupeodes-"artene. Utbredelse. Denne arten finnes over mesteparten av Europa og i Øst-Sibir, men synes å mangle i de vestlige delene av asiatisk Russland. I Norge er den funnet over det meste av landet, men er ikke tallrik. Almar Heggen. Almar Gunvald Heggen (født 25. mai 1933 i Valldal) er en norsk operasanger (bass) mest kjent i utlandet. Heggen var født på en gård i Valldal innerst Storfjorden. I 1950 startet han ved Musikkonservatoriet i Oslo og fire år etter startet han i lære hos Morten Vatn. Han debuterte i 1957 i Mateus-pasjonen med Ingrid Bjoner ved Norsk Operaselskap som Don Bajas, men måtte 1957-59 fare med stipend til Wiesbaden og studere hos Paul Lohmann og Caiser-Breme i Essen. Så fikk han jobb, først til Wuppertal 1959-60, videre til Berlin 1960-61, Freiburg 1961-66, Nürnberg 1966-67, München, Frankfurt, Düsseldorf, Köln, Dublin og Stockholm. Men så sang han også fast ved Den Norske Opera 1968 til 1986. Blant hans roller nevnes Pimen i Mussorgskijs Boris Godunov og Heggen er bosatt i Oppegård. MasterTracks Pro (programmvare). MasterTracks Pro (her omtalt som MTP) er musikksekvenserprogramvare for Windows eller Mac OS, for å opprette eller redigére MIDI-data. David Kusek o.a. hos Passport Designs utviklet det til å begynne med, og det videreføres av GVOX. Historie. MTPs opprinnelse var i midten av ’80-årene for Commodore og Apple II datamaskinene, og når Atari ST iverksatte dens MIDI støtte. Den har vært en av de mest populære proprietære sekvensere, men har ikke fått noen store oppgraderinger siden 2003 enn 6,8,4 for Windows, som er beryktet å ha sine egne kompatibilitetsproblemer. Men, MTPs brukervennlig mellomgang og brukslettvinthet har gjort det til en av de bedre verktøy for MIDI. See engelsk "Passport Designs" Wiki for flere detaljer. Evner. MTPs standarddatahastighet er 240 ppqn (tidshastighet, pulses per quarter note — tikk hver fjerdedelsnote), eller kan bruke 480|960, for høyere utløsning. Barnevindu tvinges ikke å må bli innenfor forelders, men kan plasséres hvor som helst på skjermen. Brukeren kan lagre dette opplegget ved å avtrekke Setup | Save preferences, som tillager ny PREFER683.MTP med denne informasjon. MTPs Anastasia skrifttype brukes for å fremstille Notation vinduets to-systems partitur, og likedan gir symboler for gitartablaturfremvisning av akkorder. Dens faststørrelses Conductor dirigentvindu lar man bøye fremførelsestempo ved å dra knappen med muspekeren. Det også faststørret Transport stripe-vindu har kontroller lignende en båndopptakers, for å starte-stanse, pause, indeksére, osv.; viser takt | undertakt | klokkeslett info for spillende sekvense; og viser filnavnet på dens titellinje. MTPs vinduer kan vise kontinuerlig data enten som ren linjekurve eller fyllet nedenfra, og man kan uttynne MIDI data etter behov. Den behandler så mange som 16 MIDI enheter, og støtter Multimedia Control Interface (MCI) på Windows, har fjernstyrelsesevner, “stor teller” modus for synlighet på avstand ved konsert eller opptak, også punch-inn og -ut evner. MTP kan innsette og behandle tekstmerker, som info om man kan importere inni dens notisblokk med spor-info, samt behandle nokså innviklede taktopplegg, så lenge det ikke er mer enn 16 slag i takten. Jeremy Booker. Jeremy Booker (født 8. november 1986 i Ajax) er en canadisk kjelkehockeyspiller. Han lider av ryggmargsbrokk. Han har spilt kjelkehockey siden han var 10 år gammel, for Whitby Steelhawks. Han ble lagets MVP i 2001-02-sesongen, og har spilt på Canadas landslag siden 2002. I sin første landslagskamp scoret han hat trick. Ved siden av å spille som aktiv deltar han i programmet «Fitness Friends», der han snakker om kjelkehockey for barn på skoler. Morten Vatn. (født 27. juni 1908 i Inderøy, død 10. november 1970) Etter å ha gått ved Sund Folkehøgskole, spilt varierte instrument i diverse lokale band, og endog turnert med Hans Solum, studerte han ved Trondhjems Musikskole 1927-28, før han gikk til Musikkonservatoriet i Oslo der han lærte sang hos Arne van Erpecum Sem og orgel hos Arild Sandvold. Han debuterte i Universitetets Aula (1932) og fikk synge i radioen i alle nordiske land. Med sin nygifte kone reiste han med stipend til Berlin i 1936, men kom tilbake og sang med Arild Sandvold i 1937 og i 1938 ved Dronning Mauds kiste. Under den andre verdenskrig dirigerte Senere var han lærer ved diverse av hovedstadens musikkskoler, samt ved Institutt for musikk og teater ved Universitetet i Oslo. ROKS «Cheonan» (PCC-772). ROKS «Cheonan» var en sørkoreansk korvett i Pohang-klassen. Korvetten sank den 26. mars 2010 etter å ha blitt delt i to av en eksplosjon. Sørkoreanske myndigheter har lagt fram en rapport viser at fartøyet ble torpedert av en ubåt i Yeono-klassen fra Nord-Korea. Hendelsen skjedde nær Baengnyeongøya, like sør for den nordlige grenselinja. Stedet for senkningen av Cheonan. Alex Rasmussen. Alex Nicki Sylvest Rasmussen (født 9. juni 1984) er en dansk bane- og landeveissyklist. Han har fire VM-gull og ett OL-sølv i banesykling. Han debuterte som profesjonell landeveissyklist i 2009-sesongen for Team Saxo Bank. Eupeodes latifasciatus. Breibåndet markblomsterflue ("Eupeodes latifasciatus") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den finnes over hele Norge. Utseende. En middelsstor (6-10 mm), tettbygd, gul og svart blomsterflue. Arten ligner mye på vanlig markblomsterflue ("Eupeodes corollae"), men kan vanligvis kjennes på at de gule flekkene på bakkroppen er større. Kroppsbygningen er ganske bred, særlig hos hannene. Fasettøynene er nakne, antennene korte og brune. Ansiktet er gult. Thorax er blankt svart, med gule hår på sidene. Scutellum er grågult med gule hår. Bakkroppen ganske kort og bred, med tre par store, gule flekker, disse går ikke utover sidekanten og er nesten alltid sammenvokst i midten. Beina er mørkgule og forholdsvis korte, vingene glassklare med brunt vingemerke. Levevis. Larvene lever av bladlus. De voksne fluene kan finnes fra mai til september og besøker mange slags blomster. Utbredelse. Denne vidt utbredte arten finnes over mesteparten av Palearktis og i store deler av Nord-Amerika. I Norge finnes dne over hele landet. De Venders og Gothers konge. De Venders og Gothers konge («vendernes og goternes konge») var en kongetittel brukt av danske og svenske kongelige fra middelalderen frem til 1970-tallet. For eksempel titulerte Christian IV av Danmark og Norge seg «Konge av Danmark og Norge, de Vender og Gothers, Hertug til Slesvig, Holsten, Stormarn og Dietmarsken, Greve til Oldenburg og Delmenhorst», mens Gustav Vasa var «Sveriges, Götis och Vendes konungh». «De Venders og Gothers»-leddet gikk ut av den danske kongetittelen i 1972, mens «Götis och Vendes» gikk ut av den svenske i 1973. «Venders»-delen av tittelen henspeilte på venderne, en slavisk folkegruppe Valdemar II av Danmark beseiret på 1200-tallet. Svenskene hadde derimot ingen reell begrunnelse for å titulere seg «vendernes konge», men i etterspillet av Kalmarunionens oppløsning var både svenskene og danskene glade i å tillegge seg ekstra titler for å matche erkefienden i pomp og prakt. «Gothers» konge hadde en noe forskjellig mening i de to landene; der den i Danmark viste til Gotland – dansk frem til 1645 – viste den i Sverige også viste til Götaland, som utgjorde den andre delen av goternes mytologiske hjemland. Jean Labonté. Jean Labonté (født 28. januar 1969 i Hull i Quebec) er en canadisk kjelkehockeyspiller. Han fikk diagnosen beinkreft da han var 17 år gammel, og amputerte foten over kneet da han var 20 år gammel. Han har spilt på Canadas landslag siden 1996, og ble utnevnt til lagkaptein i 2007-08-sesongen. Ved Paralympics 2010 var han flaggbærer for Canada. Eupeodes lundbecki. Glassvinget markblomsterflue ("Eupeodes lundbecki") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den finnes over hele Norge. Utseende. En middelsstor (9-13 mm), gul og svart blomsterflue. Denne arten er noe større enn de andre nordiske "Eupeodes"-artene, og da den også har kommaformede gule flekker på bakkroppen og glassklare vinger ligner den mest på artene i slekten "Scaeva", den skiller seg imidlertid fra disse på at fasettøynene er nakne. Bakkroppen har kommaformede flekker på det tredje og fjerde bakkroppsleddet, flekkene på det andre leddet er ovale. De fmete leddet er mest gult, men svart i midten. Beina er gulbrune, føttene en tanke mørkere. Vingene er glassklare med lysbrunt vingemerke. Levevis. Larvene lever av bladlus. De voksne fluene kan finnes fra mai til september og besøker mange slags blomster. Arten ser ut til å være knyttet til barskog. Utbredelse. Denne arten finnes i det nordlige Europa og videre østover til Stillehavet. I Norge finnes den over hele landet bortsett fra på snaufjellet. Cuba under Sommer-OL 1968. Cuba under Sommer-OL 1968. 115 sportsutøvere fra Cuba deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Cuba kom på 28. plass med fire sølvmedaljer. Eupeodes luniger. Måneflekket markblomsterflue ("Eupeodes luniger") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den finnes over hele Norge, men er sjelden i nord. Utseende. En middelsstor (8-11 mm), gul og svart blomsterflue. Arten kan ligne på glassvinget markblomsterflue ("Eupeodes lundbecki"), men er i gjennomsnitt noe mindre, og kan kjennes på fra denne på at vinkelen fasettøynenes forkanter danner er spiss til rett, ikke stump som hos "E. lundbecki". Fasettøynene er nakne. Antennene er brune, ansiktet helt gult eller med en kort, svart midtstripe. Thorax er litt matt svart, på sidene med tette, gule hår, scutellum er grågult. Bakkroppen er svart med tre par lysgule, mer eller mindre kommaformede flekker. Beina er gulbrune, vingene glassklare med brunt vingemerke. Levevis. Larvene lever av bladlus. De voksne fluene kan finnes fra april til september og besøker mange slags blomster. Denne arten kan, i likhet med vanlig markblomsterflue, foreta store massevandringer. Utbredelse. Denne arten finnes i nesten hele Palearktis. I Norge er den funnet over hele landet bortsett fra på snaufjellet, men forekommer bare som streif-individer i Troms og Finnmark. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1980 – 1000 meter damer. 1 000 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1980 og ble avholdt på James B. Sheffield Olympic Skating Rink i Lake Placid, USA den 17. februar 1980. 37 utøvere fra 16 nasjoner deltok på distansen. Brasil under Sommer-OL 1968. Brasil under Sommer-OL 1968. Syttiseks sportsutøvere fra Brasil deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Brasil kom på 35. plass med en sølv- og to bronsemedaljer. Kato Johansen. Kato Johansen er en norsk same som var den første lederen for "Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget". Den dominikanske republikk under Sommer-OL 1968. Den dominikanske republikk under Sommer-OL 1968. Atten sportsutøvere fra Den dominikanske republikk deltok i fem sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var andre gangen Den dominikanske republikk deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Ecuador under Sommer-OL 1968. Ecuador under Sommer-OL 1968. Femten sportsutøvere, fjorten menn og en kvinne, fra Ecuador deltok i seks sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var andre gangen Ecuador deltok i et sommer-OL, første gangen var 1924 i Paris. De vant ikke noen medaljer. Transmutasjon av arter. Transmutasjon av arter (på engelsk "the transmutation of species") var en terminologi brukt av Jean-Baptiste Lamarck i 1809 for hans beskrivelser av forandringer av en art til en annen. Det var en alminnelig term brukt om det 19. århundres evolusjonstanker før Charles Darwin publiserte «"Om artenes opprinnelse gjennom det naturlige utvalg"» i 1859. Også Darwin brukte selv begrepet «transmutasjon», ordet evolusjon ble først populært senere. El Salvador under Sommer-OL 1968. El Salvador under Sommer-OL 1968. Seksti sportsutøvere fra El Salvador deltok i sju sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var første gangen som El Salvador deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer X Factor (Norge) 2010. X Factor 2010 var andre sesong av sangtalentprogrammet X Factor i Norge, og startet høsten 2010. Vinneren ble Hans Bollandsås, som slo Annsofi Pettersen og Atle Pettersen i finalen. Nytt for sesongen. Nye programledere var Ravi og Guri Solberg, som erstattet Charlotte Thorstvedt som fikk mye kritikk for sin innsats i første sesong. Dommere var Elisabeth Andreassen, Klaus Sonstad, Jan Fredrik Karlsen og Marion Ravn. Audition. Man må fylle 16 år innen 31. desember 2010 for å kunne delta, men det er ingen øvre aldersgrense. Precasting er kvalifisering for å få synge på hovedaudition foran dommerpanel og publikum i Trondheim, Bergen eller Oslo. Dommercamp. Følgende deltakere ble sendt hjem fra dommercampen. Gutter under 25. Mentor: Marion Ravn "(med Sveinung Sundli)" Jenter under 25. Mentor: Jan Fredrik Karlsen "(med Chand Torsvik)" Over 25. Mentor: Elisabeth Andreassen "(med Alexander Rybak)" Grupper. Mentor: Klaus Sonstad "(med Mariann Thomassen)" Finalister. De tolv finalistene var fordelt i fire kategorier med tre finalister i hver kategori. Det var 9 delfinaler pluss finalen, og to ble stemt ut i finalen, og vinneren ble Hans Bollandsås. Lars Martin Hjorthol. Lars Martin Hjorthol er en norsk forfatter og journalist som har vært distriktssekretær for Finnmark AKP. Guatemala under Sommer-OL 1968. Guatemala under Sommer-OL 1968. Åtte sportsutøvere fra Guatemala deltok i tre sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Guatemala, som deltok for andre gang i et OL, vant ikke noen medaljer. Den tyske demokratiske republikks historie. DDR grunnlegges, 9. Folkerådsmøte 1949 i Berlin Den Tyske Demokratiske Republikks flagg, 1959–90 Den Tyske Demokratiske Republikk, DDR, eksisterte fra 1949 til 1990. Den bestod av de områdene som i dag er Mecklenburg-Vorpommern, Brandenburg, Berlin (unntatt Vest-Berlin), Sachsen, Sachsen-Anhalt og Thüringen i staten Tyskland. Den tyske deling. a>, under polsk og sovjetisk administrasjon, er vist som hvite og det er også Saar-protektoratet. Berlin er multinasjonal sone innenfor den sovjetiske sonen. Jaltakonferansen. På Jaltakonferansen i februar 1945 ble USA, Storbritannia og Sovjetunionen enige om å dele Tyskland inn i okkupasjonssoner. En evaluering av hvor store områder de ulike armeer fra de tre maktene sannsynligvis ville ta kontroll over ble grunnlaget for de respektive linjer som ble dratt opp på konferansen. Det ble også bestemt at en «Komitee for oppdeling av Tyskland» skulle settes opp. Hensikten var å bestemme hvorvidt Tyskland skulle deles opp i ulike nasjoner og i tilfelle hvilke grenser disse nye nasjonene skulle ha. Etter Tysklands overgivelse tok den Allierte Kontrollkommisjonen regjeringsmakt i Tyskland. Økonomisk demilitarisering var imidlertid hver okkupasjonssones ansvar individuelt. Potsdamkonferansen. Potsdamkonferansen i juli/august 1945 anerkjente offisielt okkupasjonssonen og bekreftet jurisdiksjonen den sovjetiske militæradministrasjonen i Tyskland (på tysk: SMAD) hadde fra elvene Oder og Neisse til demarkasjonslinjen. Den sovjetiske okkupasjonssonen besto av de tidligere områdene Brandenburg, Mecklenburg-Vorpommern, Sachsen, Sachsen-Anhalt og Thüringen. Byen Berlin ble satt under kontroll av de fire maktene. Det tyske territoriet øst for Oder-Neisse-linjen, lik i størrelse med SBZ, ble gitt til Polen og Sovjetunionen for defacto anneksjon. Millioner av tyskere som fortsatt levde i disse områdene ble over en periode over flere år uvisst og erstattet med polske og sovjetiske settlere. Anslag over dødsofre som resultat av fordrivelsen går fra hundretusener til flere millioner. I DDR ble eufemismen «forflytning» offisielt brukt for å beskrive hendelsene for å tone ned fiendtlighet mot samarbeidspartneren og Warszawapaktenlandet Polen. De sosiale effektene av voldtekt. Norman Naimark skriver i "The Russians in Germany: A History of the Soviet Zone of Occupation, 1945-1949." at selv om det nøyaktige antall kvinner og piker som ble voldtatt av soldater fra den sovjetiske hær i månedene før og årene etter kapitulasjonen aldri vil bli kjent, er det sannsynlig at det dreier seg om hundretusenvis og kanskje så mange som de to millionene som Barbara Johr kommer frem til i «Befreier und Befreite». Mange av disse ofrene ble voldtatt flere ganger. Naimark slår fast at ikke bare kom hvert offer til å bære med et trauma for resten av livet, det skapte også et traume i den østtyske nasjon. Naimark konkluderer:«Den sosiale psykologi hos kvinner og menn i den sovjetiske okkupasjonssonen var preget av forbrytelsen voldtekt fra de første dager av okkupasjonen, gjennom grunnleggelsen av DDR høsten 1949 inntil-kan man hevde-i dag.»" Erstatninger. Omflyttningspolitikk for «overskuddsprodukter» fra tysk tungindustri. Hver okkupasjonsmakt tok kontroll i hver sin sone fra juni 1945. Maktene fulgte opprinnelig en felles tysk politikk og fokusert på denazifisering og demilitarisering for å forberede en restaurasjon av en demokratisk tysk nasjonstat. Etterhvert, imidlertid, gled de vestlige sonene og den sovjetiske fra hverandre økonomisk, ikke minst fordi sovjeterne i langt større grad beslagla tysk industri som en form for krigserstatning. Erstatning ble offisielt erklært som et felles mål av de allierte fra 2. august 1945. Man så da bort i fra det som så langt allerede var beslaglagt. I henhold til data fra sovjetiske UD organiserte sovjetiske tropper særlige trofeebattaljoner som fjernet 1,28 millioner tonn av materiale og 3,6 millioner tonn utstyr (store kvanta jordbruksprodukter er her ikke tatt med). Ingen enighet om erstatninger kunne oppnås på Potsdamkonferansen men i desember 1947 ble det klart at vestlige regjeringer var uvillige til å gå med på det sovjetiske kravet om 10 milliarder dollar i erstatning, et krav sovjeterne satte i perspektiv ved å beregne den totale skaden krigen hadde kostet til 128 milliarder dollar.(I kontrast til dette beregner tyskerne at det totale tap av tysk eiendom på grunn av de flyttinger av grenser russerne utførte og fordrivelsen av tyskere har kostet 355,3 milliarder DM. Som resultat av dette søkte den sovjetiske okkupasjonsmakten å presse ut 10 milliarder dollar fra sin sone i tillegg til trofeefjerningen; Naimark antok i 1995 at ved begynnelsen av 1950-tallet hadde 10 milliarder dollar blitt overført i form av varer, inkludert 17 000 fabrikker i 1945 og 1946, noe som utgjorde en tredjedel av den produktive kapital i den sovjetiske okkupasjonssonen. I de vestlige sonene fortsatte nedmonteringen og ødeleggelsen av tysk industri inntil 1951 i henhold til den flere ganger modifiserte «Tysk Industrinivå-avtalen» som var inngått i forbindelse med Potsdamkonferansen. I denne avtalen ble Tyskland sett på som en enhet som skulle forandres til en nasjon med «jordbruks- og lett industriøkonomi». Fra slutten av 1948 hadde USA nedmontert eller ødelagt alle krigsrelaterte produksjonsenheter i sin okkupasjonssone. I henhold til avtalene med Sovjetunionen ble sendinger av nedmonterte industriinstallasjoner fraktet østover fra 31. mars 1946. Avtalen slo fast at Sovjet til gjengjeld skulle sende råmaterialer som mat og tømmer til de vestlige sonene. Siden dette ikke ble gjort stanset USA sendingene sine. Denne hendelsen ble senere brukt i kald krig-propagandaen, selv om det ble klart at hovedgrunnene til at sendingene ble stanset ikke var å finne i Sovjets oppførsel men heller i fransk stahet. Eksempler på materiale mottatt av Sovjet var utstyr fra Kugle-Fischer kulelagerfabrikk ved Schweinfurt, den underjordiske Daimler-Benz flymotorfabrikken ved Obrigheim, Deschimag verftet ved Bremen-Weser og Gendorf-kraftverket., Militær industri, industri eid av staten, av nazister og krigsforbrytere ble konfiskert av sovjetiske okkupasjonsmyndigheter. Disse utgjorde rundt 60 prosent av total industriproduksjon i den sovjetiske okkupasjonssonen. Mesteparten av tungindustrien, som utgjorde 20 prosent av den totale produksjon, ble konfiskert av Sovjet som erstatning og sovjetiske aksjeselskaper ble dannet. De gjenværende konfiskerte industrieiendommene ble nasjonalisert, noe som lot det være igjen ca 40 prosent av den totale industrielle produksjon i private hender. Reformer i jordbruket. Jordbruksreformen ("Bodenreform") innebar ekspropriasjon av alt land som hadde tilhørt nazister og krigsforbrytere og begrenset privat eierskap til en 1 km².. Rundt 500 junkereiendommer ble omgjort til kollektivbruk (Tysk: "Landwirtschaftliche Produktionsgenossenschaft -LPG-") og mer enn 30,000 km² ble utdelt blant 500 000 landarbeidere, småbønder og flyktninger. Det ble også satt opp statlige gårder som ble kalt Volkseigenes Gut (Statseid eiendom). Politiske spenninger. Voksende økonomiske forskjeller kombinert med økende politisk spenning mellom USA og Sovjetunionen (som etterhvert ville utvikle seg til den kalde krigen) manifesterte i avslaget fra SMAD i 1947 angående USAs tilbud om å få hjelp via Marshallplanen. I mars 1948 møttes representanter fra USA, Storbritannia og Frankrike i London og ble enige om å forene de vestlige okkupasjonssonene og etablere en vesttysk stat. Sovjetunionen svarte ved å trekke seg fra det allierte kontrollrådet og forberedte seg på å opprette en østtysk stat. Delingen av Tyskland ble gjort klarere ved valutareformen av 20. juni 1948 som var begrenset til den vestlige sonen. Tre dager senere ble en egen valuta introdusert i den sovjetiske sonen. Introduksjonen av den vestlige Deutsche Mark i de vestlige sektorene i Berlin mot den sovjetiske øverstkommanderendes vilje, ledet Sovjetunionen til å starte Berlinblokaden i et forsøk på å få kontroll over hele Berlin. De vestlig allierte besluttet å forsyne Vest-Berlin via en luftbro. Dette pågikk i elleve måneder inntil Sovjetunionen hevet blokaden 12. mai 1949. Politisk utvikling. Et dekret fra SMAD 10. juni gav tillatelse for dannelsen av antifascistiske demokratiske politiske partier i SBZ: valg til nye statsorganer skulle være i oktober 1946. En demokratisk-antifascistisk koalisjon, som inkluderte KPD, SPD, det nye østtyske CDU og LDPD, ble dannet i juli 1945. KPD med 600 000 medlemmer, ledet av Wilhelm Pieck og SPD med 680 000 medlemmer, ledet av Otto Grotewohl ble sammenslått i april 1946 og ble til SED. I valget i oktober 1946 fikk SED rundt 50 prosent av stemmene i hver stat i SBZ. I Berlin, som fortsatt var udelt, hadde SPD motsatt seg sammenslåingen og førte en valgkamp på egen hånd. De oppnådde der 48,7 prosent av stemmene og sikret slik en stor valgseier der SED kun fikk 19,8 prosent og således kom på tredje plass i oppslutning, slått både av SPD og CDU. Da det ble klart at en vest-tysk regjering ville bli etablert ble det organisert et «valg» til en Folkekongress holdt i SBZ i mai 1949. Men i stedet for å kunne velge mellom kandidater kunne de som stemte kunne si ja eller nei til en allerede ferdig oppstilt liste. Disse enhetslistene bestod av representanter fra alle partier såvel som masseorganisasjoner kontrollert av SED. To andre partier, Bøndenes Demokratiske Parti (DBP) og Nasjonal-demokratisk Parti (NDPD), dannet for å få stemmer fra bønder og tidligere nazister, fikk også tillatelse til å være med. Ved å sikre at kommunistene hadde flertall blant representanter på enhetslistene bestemte SED på forhånd sammensetningen av Folkekongressen. I henhold til offisielle resultater hadde to tredjedeler av velgerne godkjent enhetslisten. I etterfølgende valg ble som regel en 99 prosents oppslutning resultatet. SED organiserte seg selv setter det sovjetisk-inspirerte idealet «Et parti av en ny type». For å oppnå dette ble Walter Ulbricht generalsekretær og det ble grunnlagt et politbyrå, et sekretariat og en sentralkomite. SED bekjente seg til marxismen-leninismen og den internasjonale klassekamp. Mange tidligere medlemmer av SPD og noen kommunistiske talsmenn for en sosialdemokratisk vei til sosialisme ble utvist fra SED. Middelklassepartiene CDU og LDPD ble svekket av opprettelsen av de to nye partiene NDPD og DBP. SED sørget for at det selv var overrepresentert i masseorganisasjoner og kanskje viktigst; i fagorganisasjonen FDGB. Partisystemet var laget for å tillate at tidligere NSDAP-tilhengere som tidligere hadde gått med i Den Nasjonale Front (en organisasjon laget av emigranter og tyskere i sovjetisk krigsfangenskap under den annen verdenskrig) nå kunne gå inn igjen i politikken. Politisk denazisfisering i SBZ var således behandlet mer gjennomsiktig enn i de vestlige sonene der emnet snart ble nedprioritert i forhold til hva som var praktisk. I november 1948 tok Den tyske økonomiske kommisjon (Deutsche Wirtschaftskomission—DWK) administrativ ledelse. Fem uker etter at Forbundsrepublikken Tyskland var erklært opprettet dannet DWK 7. oktober 1949 en provisorisk regjering og erklærte at DDR var opprettet. Wilhelm Pieck, partileder fra KPD, ble valgt til landets første president. 9. oktober 1949 la Sovjetunionen ned sitt hovedkvarter i Øst-Berlin og overgav deretter militær myndighet til den nye tyske staten. SED som ledende parti. SED kontrollerte Den Nasjonale Front, en sammenslutning av alle politiske partier og masseorganisasjoner som sørget for at landet fremsto med politisk pluralisme. Konstitusjonen fra 1949 etablerte formelt en demokratisk føderal republikk og dannet et "Overhus" som ble kalt Landerkammer og et "Underhus" kalt Volkskammer. Volkskammer var etter konstitusjonen DDRs høyeste statlige organ og ble gitt lovgivende myndighet. SED kontrollerte Ministerrat og reduserte derfor Volkskammers lovgivende funksjon til en ren sandpåstrøervirksomhet. Valg til Volkskammer foregikk ved at velgere kunne si ja eller nei til en liste av forhåndsgodkjente kandidater som var satt opp av Den Nasjonale Front. SEDs tredje partikongress foregikk i juli 1950 og la vekt på industriell fremgang. Den industrielle sektoren som sysselsatte 40 prosent av den arbeidene befolkningen ble nasjonalisert, noe som førte til dannelsen av såkalte Folkeeide Bedrifter (Tysk:Volkseigener Betrieb-VEB). Disse foretakene inkorporerte 75 prosent av den industrielle sektor. Den første femårsplanen (1951–1955) introduserte sentralisert statlig planlegging; den vektla høye produksjonskvoter for tungindustrien og økt arbeidsproduktivitet.Presset planen skapte førte til en økt utvandring av østtyske borgere til Vest-Tyskland. Den andre partikonferansen (mindre viktig enn partikongressen) samlet seg 9. – 12- juli 1952. 1565 delegater, 494 gjestedelegater og over 2500 gjester fra DDR og mange andre land deltok. Under konferansen ble en ny økonomisk politikk annonsert; «Den Planlagte Konstruksjon av Sosialisme». Planen medførte å styrke den statseide sektoren av økonomien og ytterligere fremme den enhetlige sosialistiske planleggingens prinsipper og å bruke sosialismens teorier om økonomi systematisk. En lov vedtatt av Volkskammer i 1950 slo fast at myndighetsalderen ble senket fra 21 til 18. Kirkene, som ble forsikret om at de hadde religiøs frihet, ble i realiteten utsatt for stort press. For å svare på dette plasserte Cardinal von Preysing, Biskop av Berlin, SED under episkopalt bann. Det var også andre indikasjoner på opposisjon, også innenfra regjeringen. Høsten 1950 ble flere prominente medlemmer av SED ekskludert og arrestert for "sabotasje" og for å "mangle tiltro på Sovjetunionen". Bland dem var visejustisminister Helmut Brandt, Volkskammers visepresident Joseph Rambo, assistent for Gerhard Eisler; Bruno Foldhammer og redaktøren Lex Ende. På slutten av 1954 ble det laget et utkast for en ny familielov med henblikk på å ytterligere motarbeide foreldres kontroll med barn. I 1951 lå tallene for de som hver måned drog fra landet mellom 11 500 og 17 000. I 1953 var gjennomsnittet på menn, kvinner og barn som drog hver måned på 37 000. 17. juni 1953. Stalin døde i mars 1953. I juni annonserte SED (med håp om at arbeiderene skulle oppnå en høyere levestandard, en «Ny Kurs» som erstattet den «Planlagte Konstruksjonen av Sosialismen». «Den Nye Kurs» i DDR var basert på den økonomiske politikken somvar initiert av Georgij Malenkov i Sovjetunionen. Hans politikk, som hadde forbedring i levestandard som siktemål, vektla et skifte mot investeringer i lettindustri og handel og et større tilbud i forbruksvarer. SED satte i gang et program for å lette den vanskelig økonomiske situasjonen i tillegg til å skifte fokus fra tungindustri til forbruksvareproduksjon. Dette førte til en reduksjon av produksjonskvoter og skatter. Mens den «Nye Kurs» økte forbruksvarene var det fortsatt høye produksjonskvoter. Da arbeidskvotene ble hevet i 1953 førte det til oppstanden i juni samme år. Streiker og demonstrasjoner fant sted i de største industrielle sentrene. Arbeiderne krevde økonomiske reformer. Volkspolizei og den sovjetiske armee slo ned oppstanden der omtrent hundre mennesker ble drept. Økende uavhengighet. I 1954 garanterte Sovjetunionen DDR uavhengighet og den sovjetiske kontrollkommisjonen i Berlin ble oppløst. På denne tiden var alle erstatninger betalt og SAG hadde blitt plassert under øst-tysk eierskap. De fem områdene som hadde utgjort det området som ble DDR var blitt oppløst og erstattet med femten distrikter (Bezirke) i 1952; USA, Storbritannia og Frankrike anerkjente ikke det femtende distriktet: Øst-Berlin. DDR tok aktiv del i Comecon fra 1950. I september 1955 ble Ministerratleder Otto Grotewohl invitert til Moskva og der skrev han under en avtale med Sovjet som virket fra 6. oktober. I henhold til denne avtalen var DDR fra da av «fri til å avgjøre spørsmål om innenriks- og utenriksspørsmål, inkludert relasjoner med Vest-Tyskland så vel som med andre stater.» Selv om sovjetiske styrker ville forbli i landet skulle de etter avtalen ikke blande seg inn i DDRs indre sosiale og politiske anliggender. De to regjeringene skulle styrke de økonomiske, vitenskapelig-tekniske og kulturelle forbindelser mellom dem og skulle rådføre seg med hverandre i spørsmål som angikk dem. I 1956 ble NVA opprettet og DDR ble medlem av Warszawapakten. Honduras under Sommer-OL 1968. Honduras under Sommer-OL 1968. Seks sportsutøvere fra Honduras deltok i en sport under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var første gangen Honduras deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer Jamaica under Sommer-OL 1968. Jamaica under Sommer-OL 1968. Tjuefem sportsutøvere fra Jamaica deltok i fem sporter under 1968 i Mexico by. De vant en sølvmedalje og ble nummer trettini på medaljestatistikken. De nederlandske Antillene under Sommer-OL 1968. De nederlandske Antillene under Sommer-OL 1968. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner, fra De nederlandske Antillene deltok i fekting og vektløfting under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var fjerde gangen som De nederlandske Antillene deltok i et OL. De vant ikke noen medaljer. Nicaragua under Sommer-OL 1968. Nicaragua under Sommer-OL 1968. Elleve sportsutøvere fra Nicaragua deltok i tre sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var første gangen som Nicaragua deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer Windwardpassasjen. Windwardpassasjen er et strede i Det karibiske hav mellom øyene Cuba og Hispaniola. Panama under Sommer-OL 1964. Panama under Sommer-OL 1964. Ti sportsutøvere fra Panama deltok under Sommer-OL 1964 i Tokyo, de vant ikke noen medaljer. Panama under Sommer-OL 1968. Panama under Sommer-OL 1968. Seksten sportsutøvere, alle menn fra Panama deltok i tre sporter, basketball, bryting og vektløfting under Sommer-OL 1968 i Mexico by, de vant ikke noen medaljer. Paraguay under Sommer-OL 1968. Paraguay under Sommer-OL 1968. Én mannlig sportsutøver fra Paraguay deltok i fekting under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var første gangen som Paraguay deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer Peru under Sommer-OL 1968. Peru under Sommer-OL 1968. Tjueåtte sportsutøvere fra Peru deltok i åtte sporter under 1968 i Mexico by. Peru, som deltok for sjette gangen i et sommer-OLvant ikke noen medaljer. Puerto Rico under Sommer-OL 1968. Puerto Rico under Sommer-OL 1968. Sekstifem sportsutøvere fra Puerto Rico deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Puerto Rico, som deltok for sjette gang i et sommer-OL, vant ikke noen medaljer. Surinam under Sommer-OL 1968. 'Surinam under Sommer-OL 1968. Én mannlig sportsutøver fra Surinam deltok i friidrett under Sommer-OL 1968 i Mexico by. De var andre gangen som Surinam deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Trinidad og Tobago under Sommer-OL 1968. Trinidad under Sommer-OL 1968. Nitten sportsutøvere, alle menn, fra Trinidad og Tobago deltok i fem sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. De vant ikke noen medaljer. Uruguay under Sommer-OL 1968. Uruguay under Sommer-OL 1968. Tjuesju sportsutøvere fra Uruguay deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. De vant ikke noen medaljer. Venezuela under Sommer-OL 1968. Venezuela under Sommer-OL 1968. Tjuetre sportsutøvere fra Venezuela deltok i fem sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Venezuela kom på delt 29. plass med en gullmedalje. Jomfruøyene under Sommer-OL 1968. Jomfruøyene under Sommer-OL 1968. Seks sportsutøvere fra De amerikanske Jomfruøyene deltok i tre sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Jomfruøyene, som deltok for første gang i et OL, vant ikke noen medaljer. Hongkong under Sommer-OL 1968. Hongkong under Sommer-OL 1968. Elleve sportsutøvere fra Hongkong deltok i tre sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var femte gangen Hongkong deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Luxembourg under Sommer-OL 1968. Luxembourg under Sommer-OL 1968. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner, fra Luxembourg deltok i fem sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var tolvte gangen Luxembourg var med i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Biostatistikk. Biostatistikk (et teleskopord av ordene biologi og statistikk, noen ganger referert til som biometri) er anvendelsen av statistikk på et bredt spekter av emner innenfor biologi. Vitenskapen om biostatistikk omfatter konstruering av biologiske eksperimenter – særlig innen medisin og jordbruk, innsamling, sammendrag og analyse av data fra disse eksperimentene, samt tolkning av og slutning fra resultatene. Sedevacantisme. Sedevacantisme er en posisjon holdt av en minoritet av konservative katolikker som hevder at Den hellige stol har stått ledig siden pave Pius XII døde i 1958 eller pave Johannes XXIII i 1963. Sedevacantisme er latin og betyr bokstavelige «Stolen er ledig», og henviser til Pavestolen i Vatikanet. Stolen det er snakk om er et språklig bilde for paveembetet. Alle katolikker er vanligvis "sedeoccupantister" («stolen er opptatt»), når de har en levende pave som sitter i Petri stol. Det er når en pave dør, eller en motpave havner i stolen (Den Katolske Kirken har offisielt hatt 42 slike motpaver gjennom historien) at det blir en periode av "Sedevacanse" innen en ny pave kan velges. De fleste som er sedevacantister idag, er det fordi de ikke aksepterer det andre Vatikankonsilet på 1960-tallet som et legitimt Kirkemøte. De mener at dette kirkemøtet bryter med tradisjonell katolsk tro og lære, og at de som har sittet i Petri stol under og etter dette møtet ikke har vært riktige paver, men motpaver underordnede men "ipso facto" (automatisk). De mest kjente sedevacantistene i den engelsktalende verden i dag er munk-brødrene Peter og Michael Dimond i USA, og deres kloster Most Holy Family Monastery. Hans Loritz. Hans Loritz (født 21. desember 1895 i Augsburg, død 31. januar 1946) var en tysk SS-offiser som blant annet var kommandant for konsentrasjonsleirene Esterwegen, og deretter Dachau og Sachsenhausen Malaysia under Sommer-OL 1968. Malaysia under Sommer-OL 1968. Trettien sportsutøvere fra Malaysia deltok i fire sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. De vant ikke noen medaljer. Kuwait under Sommer-OL 1968. Kuwait under Sommer-OL 1968. To sportsutøvere fra Kuwait deltok i en sport under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var første gangen Kuwait deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer Vietnam under Sommer-OL 1968. Vietnam under Sommer-OL 1968. Ni sportsutøvere fra Vietnam deltok i fem sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Vietnam, som deltok for femte gang i et OL, vant ikke noen medaljer. Filippinene under Sommer-OL 1968. Filippinene under Sommer-OL 1968. 49 sportsutøvere fra Filippinene deltok i ti sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. De vant ikke noen medaljer. Portugal under Sommer-OL 1968. Portugal under Sommer-OL 1968. Tjueen sportsutøvere fra Portugal deltok i sju sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Portugal vant ikke noen medaljer. José Quina var Portugals flaggbærer under åpningsseremonien. Indonesia under Sommer-OL 1968. Indonesia under Sommer-OL 1968. Seks sportsutøvere fra Indonesia deltok i to sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Indonesia, som deltok for fjerde gang i et OL, vant ikke noen medaljer. Irak under Sommer-OL 1968. Irak under Sommer-OL 1968. Tre sportsutøvere fra Irak deltok i tre sporter, bryting, sykling og vektløfting under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var fjerde gangen Irak deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Irland under Sommer-OL 1968. Irland under Sommer-OL 1968. Trettien sportsutøvere fra Irland deltok i sju sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. De vant ikke noen medaljer. Mongolia under Sommer-OL 1968. Mongolia under Sommer-OL 1968. Seksten sportsutøvere fra Mongolia deltok i fire sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var andre gangen som Mongolia deltok i et sommer-OL, de kom på 33. plass med en sølv- og tre bronsemedaljer. Thailand under Sommer-OL 1968. Thailand under Sommer-OL 1968. Førtien sportsutøvere fra Thailand deltok i seks sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Thailand, som deltok for femte gang i et OL, vant ikke noen medaljer. Tyrkia under Sommer-OL 1968. Tyrkia under Sommer-OL 1968. Tjueni sportsutøvere fra Tyrkia deltok i fire sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Tyrkia kom på 21. plass med to gullmedaljer. When Will I See You Again. «When Will I See You Again» er en amerikansk hitsang fra 1974, fremført av The Three Degrees. Den var skrevet og produsert av Kenny Gamble og Leon Huff. «When Will I See You Again» var én av de mest suksessfulle innspillingene i The Philly Soul-eraen. Sheila Ferguson erindret at "«sangen ble spilt for meg på piano av Leon Huff i 1973 og jeg ble sint. Jeg hylte og skrek og sa at jeg aldri ville synge den. Jeg syntes det var latterlig fornærmende å bli gitt slik en enkel sang og at det trengtes intet talent å synge den. Vi gjorde den og flere millioner eksemplarer senere innså jeg at han visste mer enn meg». Norsk versjon. Det er også skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Når vil jeg se deg igjen». Sankt Veits-danserne. Navnet Sankveitsdans har sitt opphav i en rekke hendelser som opptrådte i Rhindalen og Moseldalen i middelalderen. En rekke personer danset ukontrollert i flere døgn til de falt om utmattet, og så begynte å danse igjen, i verste fall til de døde. Noen kastet seg i Rhinen eller andre elver for å gjøre slutt på plagene, andre døde av en kombinasjon av utmatting og uttørking etter å ha danset mange dager i sommersola. Det best dokumenterte tilfellet var i Strasbourg i 1518. Det startet med at en kvinne startet å danse helt ukontrollert 14. juli 1518. Hun danset ukontrollert til hun falt om utmattet, og så startet opp igjen gjentatte ganger når hun våknet. Slik fortsatte det en ukes tid. I løpet av noen dager hadde mer enn tretti personer begynt på den samme ukontrollerte typen dans. Ulike kilder beretter om mellom 100 og 400 personer som til sammen danset på samme måte i hendelsen som varte til månedskiftet august – september. De første begynte å død i slutten av juli, men hvor mange som døde vet vi ikke. På det verste var det mange som døde hver dag. Hendelsene ble forsøkt forklart i samtiden først som en djevlebesettelse, men etterhvert at det var guds straff. Sankt Vitus straffet menneskene med å få dem til å danse, som følge av synd. Grunnen til at sankt Vitus (også omtalt som sankt Veit) ble tillagt ansvaret for hendelsen er trolig at den første gang startet på hans festdag. I nyere tid er det forsøkt forklart med bakterieangrep eller forgiftning, mens John Waller forsøker å forklarer det med en slags massehysteri i ekstraordinære stressituasjoner. Han mente at dansingen var knyttet til den katolske læren og til helgentroen. Han viser til at slike hendelser forsvant med reformasjonen. På slutten av 1600-tallet trengte den engelske legen Thomas Sydenham et navn på en sykdom som innebar ukontrollerbare muskelbevegelser, og han tok i bruk ordet sanktveistdans som ord for lidelsen, og det ble synonymt med Sydenhams chorea. På denne tiden var historiene om de opprinnelige sankt Veitsdanserne stort sett glemt. Referanser. Waller John: A time to dance a time to die, the extraordinary story of the dancing plague of 1518, London, 2008 Intet er nytt under solen. «Intet er nytt under solen» var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1966 og ble fremført på norsk av Åse Kleveland. Melodi og tekst er skrevet av Arne Bendiksen. Sangen er en ballade, notabel for Kleveland selv som spiller gitar under fremføringen. Kleveland synger om å snakke med en gammel mann som sitter i en gyngestol og fatter interesse for hennes liv, kun for å fortelle henne at "«Det er intet nytt under solen»". Hun spør: "«Men hva har vel det å si om ting som har hendt før meg?»", men forteller sine lyttere at det som såret sangens jeg-person mest i utvekslingen var at "«med alt det som han visste. At hans øyne var triste»". Sangen ble fremført som sjette bidrag om kvelden 5. mars 1966 (etter Jugoslavias Berta Ambroz med «Brez besed» og før Finlands Ann Christine med «Playboy»). Da avstemningen var ferdig hadde den fått femten poeng, noe som gav den en tredjeplass blant atten deltakere. Dette var Norges beste plassering på den tiden. I de norske finalene før 1977 ble de konkurrerende sangene fremført to ganger, med stort og lite orkester, men dette er den eneste sangen som har blitt utgitt på plate i to versjoner: Åse Klevelands plate som brukte arrangementet for stort orkester og Grynet Molvig som utgav en versjon med lite orkester. Annet. Uttrykket "Intet er nytt under solen" er hentet fra Forkynneren i Bibelen. Rønsholmen. Rønsholmen er en holme og en grend i Ørland kommune i Sør-Trøndelag. Rønsholmen ligger mellom Garten og Beian og er en halvøy, men lavlandet på østsiden ble før landhevingen oversvømmet ved høyvann slik at stedet ble en holme. På vestsiden finner vi Beisundet med en fyllingsbru over til Garten. Navnet kommer sannsynligvis av "Røine" (Rogn). Rønsholmhaugen er delt i to av veiskjæringen til Gartbrua. På nordøstsiden av haugen er det en fugleobservasjonshytte og en liten jettegryte. Jettegryta er nede i haugkanten, ca. 2 m over fjæra. Stedet har en liten tettbebyggelse og en nedlagt fiskematfabrikk. Rorbuene Rønsholmen Brygger er lokalisert her. På vestsiden ligger det noen få hytter. Aleksej Stakhanov. Aleksej Grigorjevitsj Stakhanov (russisk:; født i nærheten av Orjol, død 5. november 1977 i nærheten av Donetsk) var en kjent sovjetrussisk gruvearbeider. Han ble utnevnt til Helt av det sosialistiske arbeid. Han ble kjendis og ble mye brukt i sovjetisk propaganda i løpet av 1930-årene som en del av en bevegelse som var ment å øke produktivitet for å vise suvereniteten til det sosialistiske økonomiske systemet som ble brukt i Sovjetunionen da Josef Stalin var diktator. 31. august 1935 ble det rapportert at han hadde sprengt en tidligere kullrekord ved å sprenge ut hele 102 tonn kull (dette var 14 ganger hans kvote) i løpet av ett skift på 5 timer og 45 minutter. Dette kom opp i aviser og på plakater i lang tid fremover som modell som andre sovjetiske borgere ble oppmuntret til å følge Han dukket også opp på forsiden av Time Magazine. Stakhanov var vararepresentant i det øverste Sovjet i Sovjetunionen av første sammenkomst. Han ble tildelt to ordre av Lenin, en Order of the Red Banner, og mange andre medaljer for hans innsats innen gruvedriften. Det ble etter hans død satt spørsmålstegn ved om Stakhanov virkelig hadde fått ut så mange tonn med kull som det ble hevdet av de sovjetiske myndighetene. I 1985 trykket avisen New York Times en artikkel der de påstod at selv om Stakhanov virkelig hadde lyktes i å få til dette så var det bare fordi det sovjetiske kommunistpartiet hadde forhåndsarrangert hendelsen for å øke den offentlige moralen. Det ble også hevdet at han hadde flere hjelpere og at den raske kullutvinningen gjorde kullet dårligere og at det gjorde kullgruvene mer ustabile noe som igjen satte de andre gruvearbeiderne i større fare. David McKiernan. David D. McKiernan er en pensjonert firestjerners general fra United States Army som tjenestegjorde i Afghanistan som sjef for International Security Assistance Force (ISAF) mellom 3. juni 2008 og 15. juni 2009. Han fungerte samtidig som sjef for amerikanske styrker i Afghanistan (USFOR – A) fra 6. oktober 2008 til 15. juni 2009. General McKiernan ble tildelt Army Distinguished Service Medal før sin avgang som sjef for ISAF-styrkene. Han har også blitt tildelt en rekke andre medaljer for sin krigsinnsats. Misandri. Misandri betegner hat mot (eller forakt for) menn eller gutter. Ordet kommer av gresk "misos" (μῖσος, «hat») og "anēr" (ἀνήρ, «mann»). Det må ikke forveksles med begrepet misogyni, som betegner hat mot (eller forakt for) kvinner og piker. Et beslektet, men likevel ulikt begrep er misantropi, som betegner hat mot mennesker i sin alminnelighet. Misandri og feminisme. Judith Levine definerer misandri som et «kollektivt kulturelt problem» i stedet for en individuell nevrose. Misandri er ifølge henne en reaksjon mot menns hang til å undertrykke kvinner. Andre forfattere ser en sammenheng mellom misandri og feminisme. Ifølge Alice Echols inneholder Valerie Solanas' traktat "SCUM Manifest" eksempler på misandri. I et intervju med "The Guardian" i august 2001 uttalte Doris Lessing at menn var de «nye hemmelige ofrene» i kjønnskrigen. Hun kritiserte den «tankeløse og selvgode kulturen» som etter hennes mening hadde fått fritt spillerom i feminismen, og som kun handlet om å rakke ned på menn. Den kanadiske feministen Wendy McElroy mener at enkelte feministiske miljøer har omdefinert feminisme til å handle om blindt hat mot menn, og at ekteskap i disse miljøene sidestilles med voldtekt og prostitusjon. Svensk fjernsyn sendte i 2005 dokumentaren «Könskriget», der Eva Lundgren tilskrives denne typen holdninger. Misandri og andre typer fordommer. Warren Farrell trekker paralleller mellom misandri og amerikanske soldaters stereotype oppfatninger av vietnamesiske soldater under Vietnamkrigen. Paul Nathanson og Katherine Young, begge professorer i religionsvitenskap, behandler misandri som en form for systematisk diskriminering, som etter deres mening er tungt institusjonalisert i USA. De betrakter dette som et resultat av feministisk tankegang. Teorier om hvordan fordommer mot menn gjenspeiles i amerikansk lovverk, står sentralt i dette perspektivet. Forfatterne er blitt krast kritisert av feministisk orienterte sosiologer. Michael Kimmel mente for eksempel at forfatterne hadde oversett vesentlige erkjennelser innen kjønnsforskningen. Forfatterne imøtegikk kritikken med å påpeke at arbeidet ikke var en empirisk studie, og at andre forfattere fikk følge opp med å gjennomføre spørreundersøkelser. Jim R. Macnamara gjorde nettopp dette. Han konkluderte med at selv om arbeidet til Nathanson og Young led av empiriske svakheter, så fantes det ikke grunnlag for å forkaste det. Han kritiserte Kimmel for mangel på akademisk objektivitet. Jakobs-boggi. Jakobs-boggi (etter den tyske jernbaneingeniøren Wilhelm Jakobs, 1858–1942) er en boggi som forbinder to vogner, ledd eller moduler i et tog eller en leddtrikk. I Norge finnes Jakobs-boggi brukt på NSB type 72, lokaltog og NSB type 93, regiontog. De finnes også i de sveitsiske Stadler Flirt-togene som NSB har bestilt for levering fra 2011. Bl.a. de franske TGV-ene fra Alstom har Jakobs-boggier. En ulempe med Jakobs-boggier er at det vanligvis er tidkrevende å hekte av og på vogner ved behov. Dette må gjøres på verksted. En kan riktignok ofte koble sammen flere togsett eller trikker. Avigdor Lieberman. Avigdor Lieberman (født som Evet Lieberman den 5. juni 1958 i Chișinău da i Sovjetunionen nå i Moldova) er et sovjetiskfødt israelsk politiker. Han er for tiden medlem av den israelske nasjonalforsamlingen Knesset. Han ble utenriksminister i Israel den 31. mars 2009 og han har tidligere vært visestatsminister i Israel. Han er grunnlegger og leder av det israelske partiet Yisrael Beiteinu som kun består av jødiske innvandrere fra det tidligere Sovjetunionen. Lieberman ble medlem av Knesset for første gang i 1999 og partiet hans vant da fire seter. Han har vært i politikken siden den gang og har sittet i en rekke nøkkelroller innad i regjeringen. Han har blant annet vært minister for Israels nasjonale infrastruktur, og han har hatt embedstitler som visestatsminister og utenriksminister. Hans far hadde tjenestegjort i den sovjetiske røde hær og han tilbrakte syv år i en sibirsk Gulag under Stalins diktator-styre. Det var i en Gulag at han møtte Evets mor som han senere giftet seg med. Familien emigrerte til Israel i 1978, der Lieberman etter hvert skiftet navn til «Avigdor». Fritiof och Carmencita. «Fritiof och Carmencita», iblant kalt «Samborombón» etter tekstens begynnelse, er én av Evert Taubes mest kjente og elskede viser. Teksten handler om hvordan Fritiof Andersson danser tango med den søte Carmencita i byen Samborombón, frier, men får nei. Taube skrev mange viser om temaet "den verdensvante mannen treffer en liten kvinne som blir helt bedåret". «Fritiof och Carmencita» (skrevet i 1937) skiller seg fra disse, ettersom det her er han som blir bedåret og hun som avviser ham. I sangen «Tango i Nizza» kommer Taube tilbake til paret, hvor Carmencita oppsøker ham et ukjent antall år senere i Nizza (Nice) for å bevise sin kjærlighet og forklare at hun avviste ham for å erte. Taube tok navnet på byen fra elven Samborombón som munner ut i den vidstrakte Samborombombukten ("Bahía Samborombom"), 160 kilometer sørøst for Buenos Aires. Byen, hvor hendelsene som inspirerte til visen fant sted, heter i virkeligheten Cerro de la Gloria. Norske versjoner. Arne Svendsen og Herberth har skrevet norske tekster. De norske titlene er «Carmencita». Nynorsk versjon. Hartvig Kiran har skrevet en nynorsk tekst. Den nynorske tittelen er «Fritiof og Carmencita». Kirans versjon ble fremført av Rolf Just Nilsen i "Så lenge skuta kan gå. Ein kabaret bygd på Evert Taubes viser" i 1978. Musikalsk ansvarlig var Egil Monn-Iversen. Sangen ble også utgitt på dobbelt-LP-platen "Så lenge skuta kan gå" (Polydor 2672 051) i 1979. Fornuft og følelser (film). "Fornuft og følelser" (org. "Sense and Sensibility") er en britisk film fra 1995 basert på Jane Austens roman av samme navn fra 1811. Emma Thompson skrev manus, og Ang Lee var regissør. Blant skuespillerne finner vi blant andre Hugh Grant, Emma Thompson, Alan Rickman og Kate Winslet. Desmond Travers. Desmond Travers (født i Irland i 1941) er en pensjonert offiser i det irske forsvaret. Han fikk en variert og fremragende militær karriere. Han sluttet seg til den irske hæren i 1961 på en tid da Norge så vidt var blitt involvert i det fredsbevarende FN. Han begynte sin militære tjeneste på Kypros. Senere ledet han fredsbevarende styrker både i Libanon, i to omganger på Balkan, Kroatia og Sarajevo. Etter den israelske invasjonen av Libanon i 1987 meldte oberst Travers seg frivillig som Military Observer der. Han hevder å ha blitt kapret og tatt til fange både av medlemmer av en palestinsk-libanesisk nasjonal bevegelse og også av israelske styrker. Han er styremedlem i Institute for International Criminal Investigations. Han var med på å utforme Goldstone-rapporten angående krigshandlingene i og omkring Gaza og på Vestbredden ved årsskiftet 2008/2009. Rapporten ble blant annet skrevet sammen med dommeren Richard Goldstone som Goldstone-rapporten har fått navnet sitt fra. Emma (roman). "Emma" er en roman av Jane Austen som handler om farene ved misforstått kjærlighetsforhold. Romanen ble første gang utgitt i desember 1815. Som med forfatterens andre romaner undersøkte Austen bekymringene og vanskelighetene til fornemme damer som levde på begynnelsen av 1800-tallets England. Hun skapte også en livaktig bilde av høyere samfunnsklassers manerer og affekterte væremåte blant sin figurer, hva som engelske litteraturvitere kaller for «comedy of manners». Før Austen begynte å skrive romanen noterte hun at «Jeg skal gå i gang med en heltinne som ingen andre enn jeg selv liker.» Helt i den aller første setningen introduserte hun tittelfiguren som «Emma Woodhouse, vakker, flink og rik». Emma er imidlertid ganske bortskjemt; hun overvurderer i stor grad hennes egne evner til å sette sammen par, og hun er blind for farene å blande seg inn i andres liv og misforstår ofte betydningen av andre handlinger. Hovedfigurer. Emma Woodhouse er hovedpersonen i historien, er en vakker, livsglad, intelligent, og litt bortskjemt ung kvinne, som er 21 år gammel. Hennes mor døde da hun var svært ung. Mens hun på mange måter er moden for alderen, gjør Emma noen alvorlige feil, hovedsakelig på grunn av overbevisning at hun alltid har rett og hennes mangel på forståelse av virkelige verden. Selv om hun har sverget at hun aldri noensinne vil gifte seg, synes hun det er gøy å sette sammen par og føre dem sammen.Hun tror at hun ikke er typen til å være forelsket, helt til sjalusi får henne til å innse at hun har elsket Mr Knightley hele tiden. George Knightley er omtrent 37 år gammel. Han er en nær venn av Emma, og hennes eneste kritiker, men han bryr seg mye om henne. Knightley er eier av en eiendom i Donwell Abbey, som inkluderer en omfattende eiendom og en gård. Han er eldre bror av John Knightley – mannen til Emmas eldre søster Isabella. Knightley blir veldig irritert med Emma for å overtale Harriet å takket nei til frieriet fra Mr Martin. Han advarer også Emma mot å drive ekteskapsformidling med Harriet og Mr Elton, og gjetter at Elton har en mye høyere oppfatning av seg selv, noe som viser seg å være riktig. Han er skeptisk til Frank Churchill og hans motiver, selv om hans mistanke viser seg å være basert hovedsakelig på sjalusi av yngre mann, er hans instinkter bevist riktig ved åpenbaringen som Frank Churchill er ikke alle som han virker. Frank Churchill er Westons sønn fra hans tidligere ekteskap, en elskverdig ung mann som klarer å bli likt av alle unntatt Knightley, som anser ham som ganske umoden, selv om dette delvis et resultat av at han er sjalu av Franks antatte jakt på Emma. Etter morens død ble han oppdratt av sin rike tante og onkel, og som han tok etternavnet til. Frank liker dans og musikk, og lever livet til det fulle. Frank kan bli sett på som en uforsiktig, men en mindre ondskapsfull versjon av andre figurer i Austens romaner, slik som Wickham fra "Stolthet og fordom" eller Willoughby fra "Fornuft og følelse". Jane Fairfax er en foreldreløs der eneste familie består av en tante, Miss Bates, og en bestemor, fru Bates. Hun regnes som en svært vakker, smart og elegant kvinne, og med det beste av manerer. Hun er også godt utdannet og dyktig til å synge og spille piano, faktisk, er hun den eneste personen som Emma misunner. Hun har lite formue, og virker forutbestemt til å bli en guvernante – et prospekt hun misliker.. Harriet Smith er en ung venninne av Emma, meget pen, men usofistikert som lett lar seg lede av andre, spesielt Emma, hun har gått på en skole i nærheten. Som en pike født utenfor ekteskap av i utgangspunktet ukjent foreldre, kommer det fram i siste kapittel at hun er datteren av en rik og anstendig handelsmann, om enn ikke en herre. Emma tar Harriet under sin vinger tidlig i romanen, og hun blir gjenstand for noen av Emma misforståtte forsøk ekteskapskobling. Hun takker nei til en frier, Robert Martin etter innblanding fra Emma.. Hun utvikler da en lidenskap for Knightley, som er katalysatoren for Emma å realisere sine egne følelser. I siste instans er Harriet og Martin ens, til tross Emmas innblanding. Philip Elton har et godt utseende, er en veloppdragen og ambisiøs ung prest. Emma vil at han skal gifte seg med Harriet, han ønsker å gifte seg med Emma. Mr Elton viser sin leiesoldatnatur ved raskt å gifte seg med en annen kvinne på si etter at Emmas avvisning. Augusta Elton, tidligere miss Hawkins, er Eltons rike, men motbydelige kone. Hun er en skryter, dominerende, pretensiøs kvinne som liker å være sentrum for oppmerksomhet og er generelt mislikt av Emma og hennes krets. Fru Anne Weston, tidligere miss Taylor, var Emmas guvernante i 16 år, og er Emmas venninne også etter at hun i første kapittel gifter seg med Weston. Weston bor i nærheten av Hartfield. Han gifter seg med Emmas tidligere guvernante, miss Taylor. Miss Bates er en vennlig peppermø, hvis mor, fru Bates, er venn av herr Woodhouse. Henry Woodhouse, Emmas far, er alltid bekymret for sin egen helse. Isabella Woodhouse er Emmas eldste søster, og datter av Henry. Hun er gift med John Knightley. John Knightley er Isabellas ektemann og Georges yngre bror. Pierre Dureau. Pierre Dureau (født 23. august 1915 i Neuilly-sur-Seine, død 22. april 2006 i La Cadière d'Azur) var en fransk offiser, kjent for sin innsats under andre verdenskrig. Dureau deltok i det franske ekspedisjonskorpset som ble satt inn i slaget om Narvik og ble tildelt det norske Krigskorset med sverd for sin innsats der. Andre verdenskrig. Dureau studerte juss og gjennomførte kurs ved militærakademiet Saint-Cyr. Ved utbruddet av andre verdenskrig i 1939 tjenestegjorde han i Den 6. alpejegerbataljon. I april 1940 ble Dureau sendt med det fransk-polske ekspedisjonskorps til Norge. Han utmerket seg i kamp mot tyske invasjonsstyrker i Nord-Norge i mai–juni 1940. Han gjorde seg særlig bemerket for sitt mot i kamp ved Elvenes og Roasme. Etter evakueringen av de allierte styrker fra Norge i juni 1940 kom Dureau til Storbritannia, der han ble med i general de Gaulles frie franske styrker. Han tjenestegjorde som instruktør og var deretter i de Gaulles stab. I august 1941 ble han stasjonert i Syria og Libanon. Deretter tjenestegjorde han under general Edgard de Larminat inntil januar 1943 da han ble tilknyttet Fremmedlegionens 13. halvbrigade. Dureau kjempet i Tunisia og deretter i Italia, der han ledet bombekasterne i Fremmedlegionens 1. bataljon. I august 1944 deltok han i landgangen i Provence og kjempet deretter i frigjøringen av Frankrike helt til de siste kampene i Alsace og Alpene. Dureau hadde ved krigens slutt grad av kaptein. Etter krigen gikk Dureau over i privat næringsliv, der han var aktiv i skogs- og bygningsbransjen. Utmerkelser. Løytnant Pierre Dureau ble i statsråd 20. mars 1942 hedret med det norske Krigskorset med sverd for sin innsats i kampene ved Narvik. Han ble også utnevnt til offiser av St. Olavs Orden. Dureau ble utnevnt til medlem av den franske Frigjøringsordenen og ble hedret Croix de Guerre, samt andre franske utmerkelser. Han ble også dekorert med det belgiske Croix de Guerre, utnevnt til offiser av Leopoldsordenen og mottok det polske Tapperhetskorset. Dureau var ridder av Alaouite-ordenen og av Iftikhar-ordenen. Danmarks Idræts-Forbund. Danmarks Idræts-Forbund (DIF) er en dansk paraplyorganisasjon for elite- og breddeidrett. DIF organiserer 58 spesialforbund med tilsammen idrettslag og 1,6 millioner medlemmer (pr. april 2007). Det daværende "Dansk Idræts-Forbund" ble stiftet 14. februar 1896. Senere har organisasjonen gjennomgått flere sammenslåinger og omorganiseringer, blant annet med Danmarks Olympiske Komité (DOK) i 1993. Siden 2007 har Niels Nygaard vært formann i Danmarks Idræts-Forbund. Danske Spil. Danske Spil (opprinnelig Dansk Tipstjeneste) er det danske offentlige spillmonopolet. Det ble stiftet i 1948, og organiserer blant annet fotballtipping og Lotto. Danske Spils overskudd fordeles årlig til syv ulike departementer etter en offentlig fastsatt fordelingsnøkkel. Disse midlene fordeles i kultur- og foreningslivet, herunder toppidrett. 80 % av Danske Spil eies av den danske stat, mens de resterende 20 % er likt fordelt mellom Danmarks Idræts-Forbund og Danske Gymnastik- & Idrætsforeninger. De to sistnevnte er også de største enkeltmottagerne av overskuddet, og får omtrent 250 millioner kroner i året hver. Danske Spil-konsernet omsatte i 2008 for 10,95 milliarder danske kroner. Dette gjorde at 1,54 milliarder kunne fordeles til organisasjonene som nyter godt av ordningen. Sprint-VM på skøyter 1970. Sprint-VM på skøyter 1970, det første uoffisielle sprintverdensmesterskapet i ISU regi (ISU Sprint Championships), ble arrangert på Wisconsin Olympic Ice Rink i West Allis, Wisconsin, USA den 21. og 22. februar 1970. Sprintmesterskapene fikk først offisiell status fra 1972. Valerij Muratov, verdensrekordholderen på 500 m og 1 000 m ble den første verdensmesteren i sprint for herrer og Ljudmila Titova ble den første verdensmesteren i sprint for damer. Overtalelse (roman). "Overtalelse" er den siste romanen Jane Austen fullførte. Hun begynte på den ikke lenge etter at hun hadde fullført Emma, og hun skrev den ferdig i august 1816. Jane Austen døde 41 år gammel, i 1817. "Overtalelse" ble utgitt i desember samme år (men datert 1818). Lady Susan. Lady Susan er en kort roman i brevform skrevet av Jane Austen, muligens i 1791, men den ble ikke utgitt før i 1871. Romanen, et tidlig fullført verk som forfatteren selv aldri forsøkte å utgi, beskriver intrigene til hovedpersonen, enken Lady Susan, mens hun søker en ny ektemann for seg selv, og en annen for sin datter. Som med flere av Austens romaner er også denne tilpasset for teateret og for film, skjønt først på 1990-tallet. Sure (Cable & Wireless). Sure, et næringsselskap av Cable & Wireless, er telekommunikasjonsselskap på Man, Jersey, og Guernsey. Den internasjonale divisjonen av Cable & Wireless PLC kjøpte Guernsey Telecoms fra myndighetene på Guernsey i 2002, døpte selskapet om til Sure i juli 2007. Selskapet har den største markedsandelen på mobiltelefoni, landlinje- og bredbåndskommunikasjon på Guernsey som totalt omfatter kanaløyene Guernsey, Herm, Alderney og Sark. Cable & Wireless åpnet kontor på Jersey i 2004 for å tilby telekommunikasjonstjenester der. Det lanserte merkevaren Sure sammen med mobiltelefonitjenester i september 2006. Det samme året lansert selskapet fastlinjeprodukter. I juli 2007 lanserte Sure mobiltjenester på Man i Irskesjøen. I 2008 fikk selskapet linsens for fastlinjeprodukter. Sure er den største mobiloperatøren når kanaløyene og Man ses under ett. Historie. Cable & Wireless var allerede et globalt telekommunikasjonsselskap da de gikk inn i markedet på kanaløyene ved å kjøpe opp "Guernsey Telecoms" (tidligere "States Telecommunications Board"). Dette selskapet ble opprinnelig dannet den 17. juni 1896 som States Telephone Department for å etablere en uavhengig telefonsystem for øya. Guernsey, sammen med Kingston-upon-Hull, sto utenfor det telekommunikasjonsmonopolet som ble etablert på de britiske øyer i 1912 av General Post Office. Etter en beslutning av myndighetene på Guernsey på å privatisere telekommunikasjonsindustrien ble alle operasjoner overført den 1. oktober 2001 fra Guernsey Telecommunications Board til et nytt selskap kalt "Guernsey Telecoms Ltd" som forberedelse til privatiseringen. Den 30. mai 2002 ble selskapet solgt til Cable & Wireless. For innbyggerne var de første endringer de merket var at telefonboksene som tidligere var gule ble malt blå. Fire måneder senere den 30. september 2002 ble selskapet omdøpt til "Cable and Wireless Guernsey", og etter at det utvidet markedet til å omfatte Jersey og Man fikk det nytt navn som Sure. Eupeodes nitens. Båndmarkblomsterflue ("Eupeodes nitens") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den finnes er funnet over det meste av Norge, men er ikke spesielt tallrik. Utseende. En middelsstor (6-11 mm), gul og svart blomsterflue. Arten kan ligne på mange andre "Eupeodes-"arter, et bra kjennetegn er at bakkroppens gule tverrbånd er lite innskårne i midten. Fasettøynene er nakne. Antennene er brune, ansiktet gult med svarte kinn og svart midtstripe. Thorax er litt matt svart, på sidene med tette, gule hår, scutellum er grågult. Bakkroppen er svart, på det andre leddet med gule sideflekker. Det andre og tredje leddet har gule tverrbånd som er V-formet innskåret i midten bak, men de er mindre innskåret enn hos de fleste andre "Eupeodes"-arter. Beina er gulbrune, vingene glassklare med brunt vingemerke. Levevis. Larvene lever av bladlus. De voksne fluene kan finnes fra mai til september og besøker mange slags blomster. Utbredelse. Denne arten finnes i nesten hele Palearktis. I Norge er den funnet over hele landet bortsett fra ytre deler av Finnmark og høyfjellet. Håkon Torgersen. Håkon Torgersen (født 31. mai 1958) er en norsk bassist og gitarist. Han spilte bassgitar med Jokke & Valentinerne fra 1984 til 1990. Etter at han slutta i bandet ble han gitarist i Vidar & Valentinerne. Souls of Damnation. "Souls of Damnation" er det femte studioalbumet til det norske death metal bandet Blood Red Throne. Den første utgaven av albumet ble utgitt med to bonuslåter og en DVD som inneholder intervjuer med bandmedlemmer og en dokumentar i fra studioinnspillingen av albumet. Lisa Lavie. Lisa Lavie er en sanger fra Canada. Hun er kjent for å bruke Internett for å gjøre sine sanger og konserter kjente. Hun ble oppdaget av produsenten Ben Margulies. Lisa Lavies vokal er kjent fra soundtracket på filmer som "Stick it" og "Mockingbird". Debutalbummet hennes ble utgitt i 2008 på iTunes verden rundt. Biografi. Lisa Lavie oppdaget sitt egne musikktalent i en alder av 10 år, og i en alder av 16 år ble hun med på turne som bakgrunnssanger for hip hop-gruppen Dobmatique. I en alder av 16 år sendte Lisa Lavie ut en demo-cd som 5 år senere ble oppdaget av produsenten Ben Margulies, som også har produsert debutalbumet til barneidolet Mariah Carey. Eupeodes lapponicus. Bueribbet markblomsterflue ("Eupeodes lapponicus") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den finnes er funnet over det meste av Norge, men er ikke spesielt tallrik. Utseende. En middelsstor (8-11 mm), gul og svart blomsterflue. Arten kan ligne på mange andre "Eupeodes-"arter, et bra kjennetegn er at åren R4+5 er tydelig S-formet buet foran den fremste marginalcellen. Fasettøynene er nakne. Antennene er brune, ansiktet for det meste gult. Thorax er litt matt svart, på sidene med tette, gule hår, scutellum er grågult. Bakkroppen er svart med tre par runde, gule flekker som ikke når helt ut til ytterkanten. Beina er gulbrune, vingene glassklare med brunt vingemerke. Levevis. Larvene lever av bladlus. De voksne fluene kan finnes fra mars til oktober og besøker mange slags blomster. Arten finnes helst i tilknytning til barskog. Utbredelse. Denne arten finnes i nesten hele Palearktis og også i Nord-Amerika. I Norge er den funnet spredt over hele landet bortsett fra ytre deler av Nord-Norge og høyfjellet. Regjeringen Frijs. Regjeringen Frijs var Danmarks regjering i perioden 6. november 1865 – 28. mai 1870. Endringer: 17. august 1866, 29. september 1866, 21. juli 1867, 4. september 1867, 1. november 1867, 10. august 1868, 22. september 1869, 19. april 1870 Leucozona laternaria. Mørk lykteblomsterflue ("Leucozona laternaria") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er en vanlig blomsterflueart i Sør-Norge om sommeren. Utseende. En middelsstor (10-12 mm), noe slank, ganske mørk blomsterflue. Den ligner på lys lykteblomsterflue ("Leucozona glaucia") men kan kjennes fra denne på at scutellum er mørkt. Hodet er ganske bredt, fasettøynene tett hårete. Thorax er matt bestøvet, tett kledt med gule hår, særlig på sidene, med et par litt utydelige, grå lengdestriper. Scutellum er svart, også dette tett kledt med gule hår. Bakkroppen er avlang, svart. På det andre leddet er det store, rektangulære sideflekker som er blå hos hannen, gulhvite hos hunnen. Der tredje og fjerde leddet har smale, rette, blå tverrflekker hos begge kjønn. For og mellombeina er brune med et bredt gult parti rundt kneet, bakbeina helt mørke. Vingene er glassklare med et stort, mørkt vingemerke. Levevis. Larvene lever av bladlus, særlig i slekten "Cavariella" på sløke. Disse fluene finner man særlig i og ved bar- og blandingsskog. De besøker mange slags blomster, og flyr i juni-september. Utbredelse. Denne vidt utbredte arten finnes over mesteparten av Palearktis. I Norge er den utbredt i Sør-Norge og langs kysten til Nordland. Fortar, hardar, høgar. "Fortar, hardar, høgar" er Nullskattesnylternes debutalbum utgitt i 2004. Albumet fikk terningkast 4 av VG Sprint-VM på skøyter 1971. Sprint-VM på skøyter 1971, det andre uoffisielle sprintverdensmesterskapet i ISU regi (ISU Sprint Championships), ble arrangert på Ludwig-Schwabl-Stadion i Inzell, Vest-Tyskland den 20. og 21. februar 1971. Sprintmesterskapene fikk først offisiell status fra 1972. SES Astra. SES Astra SA er et selskap underlagt SES ("Société Européenne des Satellites"), basert i Betzdorf i østlige Luxembourg som eier og opererer en rekke kommunikasjonssatellitter ved navn Astra som overfører bortimot 2490 analoge og digitale fjernsyns- og radionkanaler til rundt 122 millioner husholdninger over hele Europa. Selskapet ble dannet i 1985 som Société Européenne des Satellites (SES), som Europas første private operatør av satellitter. Deres motto er for øyeblikket «Your Satellite Connection to the World» ("«Din satellittforbindelse til verden»"). Den første kunden av SES Astra var Sky Television som leide fire transpondere på Astra 1A for lanseringen av deres fjernsynssendinger i 1989. Astra er medlem av Hybrid Broadcast Broadband TV (HbbTV), et konsortium av fjernsyn- og internettselskaper (som også omfatter Humax, Philips, OpenTV, Espial og ANT Software) som fremmet og etablerer en åpen europeisk standard kalt HbbTV for å motta bredbåndsTV og multimediainnhold på bredbånd innenfor ett felles brukergrensesnitt. Melangyna arctica. Arktisk krattblomsterflue ("Melangyna arctica") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt i litt høyereliggende områder over hele Norge. Utseende. En middelsstor (8-10 mm), slank, mørk blomsterflue. Hodet er stort og bredt, fasettøynene nakne, antennene mørke og korte. Thorax er blankt svart. Scutellum er gulaktig. Bakkroppen er dypt svart med svarte hår, med tre par små, gule flekker. Beina er svarte med gule knær på for- og mellombeina. Vingene er smale, glassklare med lysgrått vingemerke. Levevis. Arten finnes på åpne marker i tilknytning til skog. Larvene lever av bladlus. De voksne fluene flyr i juni-september. Utbredelse. Denne vidt utbredte arten finnes i Nord-Europa og i fjellene i Mellom-Europa, videre østover til Stillehavet i Sibir. I Norge er den utbredt over hele landet over 300 meters høyde. Attack! (brettspill). Attack! er et brettspill designet av Glenn Dover som ble utgitt av Eagle Games i 2003. "Attack!" vant Origins Award for beste historiske spill i 2003. "Attack!" består av to spill, som begge selges separat: "Attack!" og "Attack! Expansion". Handlingen til begge spillene er (løst) lagt til 1935. Begge spillene passer for 2- 6 spillere. Attack! "Attack!" inneholder ett spillebrett (24 x 30 tommer) hvor kontinentene Europa, Afrika, Nord-Amerika og Sør-Amerika er avbildet, og del opp i landområder. Hvert landområde blir symbolisert med en av følgende ressurser: populasjon, olje, mineraler, fabrikker eller jernbane. Disse resursene utgjør økonomien i spillet. Disse ressursene blir byttet inn i penger. De våpenartene som kan benyttes er: stridsvogn, artilleri, infanteri og kampfly. Disse er representert med plastfigurer og kan flyttes rundt på brettet. I tillegg finnes det også: ubåter, slagskip, jagere og hangarskip. Disse er representert med kort, og kan ikke flyttes rundt. Spillet ligner på en litt mer avansert versjon av Risk. Spillet gang. Hver spiller velger fire land de vil starte med, hvorav ett bli markert som hovedstad. I tillegg får de utdelt en del styrker. Spillet avsluttes når det kun er en spiller er igjen. Når det foregår kriger, enten på sjøen eller på land, så blir resultatet avgjort av terningkast. Terningene har seks sider, men ved landkrig er de ikke inndelt fra 1 til 6 slik som er vanlig. Istedenfor er det ett symbol for hver av våpengrenene som er representert, utenom for kampflyene som har to symboler og det er en blank side. Når for eksempel terningen viser en stridsvogn, så betyr det at stridsvognen til spilleren har truffet, dersom spilleren har en stridsvogn med i angrepet. Dette fører til at det er fordelaktig å alltid angripe med minst en styrke fra hver av våpengrenene. Sjøslag blir avgjort med vanlige D6-terninger. Attack! Expansion. Sammen med "Attack! Expansion", så kommer det et nytt spillebrett som kan brukes sammen med det gamle. Det nye brettet inneholder verdensdelene Asia og Oseania. I tillegg blir det innført plastfigurer til båtene, politiske handlingskort, teknologikort, handelsruter og politisk styresett. Havet blir også delt opp i forskjellige soner, og skipene spiller en viktigere rolle enn i "Attack!". Oljereserver som en ressurs blir også innført. "Attack! Expansion" minner mer om Axis and Allies en om Risk. Spillet gang. gjøre det vanskeligere for motstanderene, for eksempel ved å støtte nøytrale land med styrker. Meliscaeva cinctella. Gulbåndet krattblomsterflue ("Meliscaeva cinctella") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt og ganske vanlig over hele Norge. Utseende. En middelsstor (9-11 mm), slank, gul og svart blomsterflue. Arten kan kjennes på den slanke kroppsformen kombinert med brede, gule tverrbånd på bakkroppen. Hodet er stort og bredt med nakne fasettøyne. Thorax er blankt svart med tette, gule hår på sidene, scutellum er lyst gult. Bakkroppen er smal og parallellsidig hos hannen, langt oval hos hunnen. Det andre leddet har et par store, mer eller mindre trekantede gule sideflekker, leddene tre til fem har brede, gule tverrbånd. Beina er slanke og brune, vingene glassklare med lysbrunt vingemerke. Levevis. Den finnes på åpne marker som ligger like ved skog. Larvene lever av bladlus på ulike slags trær. Fluene besøker blomster, i tillegg spiser de gjerne honningdugg fra bladlus. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Palearktis og mye av Nord-Amerika. I Norge er den utbredt over det meste av landet unntatt i høyfjellet. Skrot (album). "Skrot" er et musikkalbum med Nullskattesnylterne fra 2008. Albumet inneholder en coverversjon av Prudence sin «På botne e vi ganske lik». Parasyrphus lineolus. Mørkfotet buskblomsterflue ("Parasyrphus lineolus") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den finnes over hele landet unntatt på Finnmarkskysten. Utseende. En middelsstor (6-11 mm), slank, gul og svart blomsterflue. Den kan minne om "Syrphus-"artene men er slankere. Fasettøynene er nakne, hodet er minst så bredt som resten av kroppen. Ansiktet er for det meste gult, men med svart midtstripe og midtknøl. Thorax er litt matt svart, scutellum gult. Bakkroppen har trekantede, gule sideflekker på det andre leddet, på det tredje og fjerde leddet brede, gule tverrbånd som i midten bak er bredt innskårne, det femte leddet gult. Bakbeina er helt svarte, for- og mellombeina har mørke lår, gule legger og mørke føtter. Vingene er glassklare med brunt vingemerke. Levevis. Larvene lever av bladlus, mest på gran. De voksne fluene kan finnes fra mai til oktober og besøker mange slags blomster, arten overvintrer som larve. Utbredelse. Denne vidt utbredte arten finnes over mesteparten av Palearktis og også i store deler av Nord-Amerika. I Norge finnes den over hele landet bortsett fra det nordlige Finnmark. Parasyrphus vittiger. Gulfotbuskblomsterflue ("Parasyrphus vittiger") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den finnes over hele landet unntatt på Finnmarkskysten. Utseende. En middelsstor (6-11 mm), slank, gul og svart blomsterflue. Den kan minne on "Syrphus-"artene men er slankere. Av "Parasyrphus"-artene ligner den på mørkfotet buskblomsterflue ("Parasyrphus lineolus") men skiller seg fra denne på de lyse beina. Fasettøynene er nakne, hodet er minst så bredt som resten av kroppen. Ansiktet er for det meste gult, men med svart midtstripe og midtknøl. Thorax er litt matt svart, scutellum gult. Bakkroppen har trekantede, gule sideflekker på det andre leddet, på det tredje og fjerde leddet brede, gule tverrbånd som i midten bak er bredt innskårne, det femte leddet gult. Bakbeina er gule med en mørk ring på leggene, lårene litt mørke ved roten, for- og mellombeina er nesten helt gule. Vingene er glassklare med brunt vingemerke. Levevis. Larvene lever av bladlus, mest på gran. De voksne fluene kan finnes fra mai til september og besøker mange slags blomster, arten overvintrer som larve. Utbredelse. Denne vidt utbredte arten finnes over mesteparten av Palearktis og sannsynligvis også i store deler av Nord-Amerika. I Norge finnes den over hele landet bortsett fra det nordlige Finnmark. Klaksvík Heliport. Klaksvik Heliport er en helikopterplass på Færøyene i byen Klaksvik, og er den nest største, og minste lufthavnen på øygruppen, etter Vagar Lufthavn, som er en internasjonal flyplass på øya Vagar. Den har bare ICAO-kode: EKKV. Scaeva selenitica. Gul glassvingeblomsterflue ("Scaeva selenitica") er en middels stor flue som tilhører familien blomsterfluene. I Norge finnes er den funnet over det meste av landet. Den er utbredt i hele Europa. Utseende. "Scaeva selenitica" er en ganske stor blomsterflue (12-16 mm). Den ligner på "Scaeva pyrastri" men skiller seg på at bakkroppens flekker er større og gule. Den har glissen, fin lys hårbekledning. Brystpartiet har lengst hårbekledning og er skinnende svart. Brystets sider er lysere. Scutellum er skittent gul-grønt eller mer mørkere farget. Bakkroppen er mørkt svart med kommaformede gul-hvite flekker. Beina er lyse, brun-gule på midten, mens lår (femora) og føtter (tarsi) er mørker, nesten svarte. Vingene er klare og gjennomskinnelige. Hodet er virker stort og ansiktet er lyst gul-hvitt farget, toppen av hodet er skinnende svart med tre punktøyne. Partiet rundt antennene er oppsvulmet særlig hos hannene. Det er to store, hårete fasettøyne. Hos hannene møtes øynene på toppen av hodet, mens det hos hunnene er en tynn pannestripe mellom fasettøynene. Levevis. Arten finnes i skog, eng og hager. Ofte setter den seg på en trestamme eller i vegetasjonen, i solen. Artene er kjent for å fly over store strekninger, men kan trolig også greie å overvintre i Norden i alle fall i milde vintre. Voksne fluer kan påtreffes i april-oktober. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa og videre østover til Baikalsjøen. The Japanese Sandman. «The Japanese Sandman» er en amerikansk sang fra 1920 med melodi av Richard A. Whiting og tekst av Raymond B. Egan. Innhold. Sangen handler om en Jon Blund fra Japan som skifter ut gårsdager med morgendager. Nummeret har en meget orientalsk atmosfære og er lik mange andre sanger fra mellomkrigstiden som synbger om en drømmeaktig, eksotisk setting. Sangen var Paul Whitemans første plate og solgte mer enn to millioner eksemplarer. Den har deretter blitt fremført av flere musikalske artister, slik som The Andrews Sisters, Bix Beiderbecke, Benny Goodman, Earl Hines, Django Reinhardt, Artie Shaw, Freddy Sunder samt Paul Young. I populærkulturen. Den ble også anvendt i tegnefilmer fra 1930- og 1940-årene, slik som "The Ducktators" (1942), vanligvis for å gjøre narr av japanske figurer (på grunn av Den andre verdenskrig). Den japanske bokseren Harold Hoshino hadde klengenavnet "The Japanese Sandman" i 1930-årene. Hoagy Carmichael spilte sangen på ukulele i spillefilmen "Belles on Your Toes" fra 1952. Whitemans originalversjon kan også høres i spillefilmen "De skyter jo hester, ikke sant? ("They Shoot Horses, Don't They?) fra 1969 og på The Masked Marauders album samme år. Bandet Saint Etienne gjør en referanse til den i sangen «B92» på dets album "Finisterre" fra 2002. Norsk versjon. Bjørn Hornmoen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Karahito». Sphaerophoria interrupta. Flekkulehaleflue ("Sphaerophoria interrupta") er en liten flue som tilhører familien blomsterfluene. Den finnes over hele landet unntatt på høyfjellet. Utseende. En liten (6-9 mm), gul og svart blomsterflue. Kroppsbygningen er lang og smal, bakkroppsspissen når hos hannen omtrent til vingespissene. Fasettøynene er nakne, antennene korte og gule. Ansiktet er gult. Thorax er litt matt, grønnlig bestøvet, med brede, gule sidestriper. Scutellum er gult. Bakkroppen er lang og sylindrisk med fire par runde, gule flekker. Hannens ytre kjønnsorganer fanner en stor, avrundet, for det meste gul kapsel, syrstylus har en stor, fingeraktig utvekst. Beina er gule bortsett fra mørke bakføtter og forholdsvis korte, vingene glassklare. Hunnens bakkropp har fire par adskilte flekker. Levevis. Larvene lever av bladlus. De voksne fluene kan finnes fra mai til august og besøker mange slags blomster, arten overvintrer som larve. Utbredelse. Denne arten finnes over mesteparten av Europa og i det vestlige Sibir. I Norge er den vanlig over hele landet unntatt lengst i nord. Systematisk inndeling. Arten var tidligere kjent som "Sphaerophoria menthastri". Sphaerophoria philantha. Lyngkulehaleflue ("Sphaerophoria philantha") er en liten flue som tilhører familien blomsterfluene. Den finnes over hele landet. Utseende. En liten (7-9 mm), gul og svart blomsterflue. Kroppsbygningen er lang og smal, bakkroppsspissen når hos hannen omtrent til vingespissene. Fasettøynene er nakne, antennene korte og gule. Ansiktet er gult. Thorax er litt matt, grønnlig bestøvet, med brede, gule sidestriper. Scutellum er gult. Bakkroppen er lang og sylindrisk med fire gule tverrbånd som er innsnevrede i midten. Hannens ytre kjønnsorganer fanner en stor, avrundet, for det meste gul kapsel. Beina er gule bortsett fra mørke bakføtter og forholdsvis korte, vingene glassklare. Hunnens bakkropp har fire gule tverrstriper. Levevis. Larvene lever av bladlus. De voksne fluene kan finnes fra mai til september og besøker mange slags blomster, arten overvintrer som larve. Utbredelse. Denne arten finnes over mesteparten av Palearktis, kanskje også i Nord-Amerika. I Norge er den vanlig over hele landet. Syrphus sexmaculatus. Seksflekket hageblomsterflue ("Syrphus sexmaculatus") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Arten finnes i høyereliggende områder over hele Norge. Utseende. En middelsstor (9-11 mm), gul og svart blomsterflue. Den skiller seg fra andre "Syrphus"-arter på at bakkroppen har adskilte, gule flekker i stedet for gule tverrbånd. Hodet er stort og bredt, fasettøynene mørkrøde og nakne. De møtes i pannen hos hannen men er bredt skilte hos hunnen. Antennene er nokså korte, for det meste gule. Ansiktet er gult. Thorax er svart med grønnlig bestøvning, litt matt. På sidene er den tett kledt med gule hår. Scutellum er lysgult. Bakkroppen er avlangt oval, litt flat, med dypt svart grunnfarge. På det andre, tredje og fjerde bakkroppsleddet er det kommaformede, gule flekker. Vingene er glassklare med nesten usynlig vingemerke. Levevis. Arten finnes på fjellet og i åpen fjellbjørkeskog. Larvene lever av bladlus. De voksne fluene kan finnes fra juni til september og besøker mange slags blomster, arten overvintrer som larve. Utbredelse. Arten finnes i Skandinavia og videre østover gjennom Russland til Stillehavet og også i det nordligste Nord-Amerika. I Norge finnes den i fjellet over hele landet. Darktown Strutters' Ball. Cover til notene til sangen «Darktown Strutters' Ball» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Sheldon Brooks. Den ble publisert i 1917. Sangen har blitt spilt inn på plate flere ganger og betraktes som en populærmusikk- og jazzstandard. Det finnes mange variasjoner av tittelen, innbefattet «At the Darktown Strutters' Ball», «The Darktown Strutters' Ball» eller kun «Strutters' Ball». Norsk versjon. Bjørn Hornmoen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «Darktown Strutters' Ball». Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Likestillings- og diskrimineringsnemnda er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underordnet regjeringen og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Nemnda er et klageorgan på diskrimineringsrettens område, og er overordnet Likestillings- og diskrimineringsombudet i enkeltsaker hvor Ombudet har uttalt seg. Nemnda ble opprettet i 2006, og erstattet den tidligere Klagenemnda for likestilling. Nemnda har i dag 8 faste medlemmer, hvorav 5 deltar i hvert møte. Den er for tiden ledet av dr. juris Trude Haugli, professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø. Microdon analis. Jordmaurblomsterflue ("Microdon analis") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Arten finnes spredt over hele Norge. Utseende. En middelsstor (8-10 mm), kort og kraftig blomsterflue, vingene påfallende små. Hodet er kort og bredt, fasettøynene mørke, nakne og bredt adskilt hos begge kjønn. Antennene er nær dobbelt så lange som hodet, særlig det innerste leddet er forlenget. Kroppen er brunsvart, stedvis tett kledt med korte, lyse hår. Beina er korte og kraftige, lårene svarte, leggene og føttene lysbrune. Vingene er korte og brede, melkeaktige med brune årer. Bakkroppen er kort oval. Levevis. Som andre maurblomsterfluer lever larven som snyltere i underjordiske maurtuer. Man antar at denne arten er knyttet til jordmaur (slekten "Lasius"). Man finner særlig disse fluene i åpen, eldre skog, også på hogstflater. Det bør være rikelig av morkne stubber med maur i. De voksne fluene flyr i mai-juli, i motsetning til mange andre blomsterfluer besøker de sjelden blomster. Utbredelse. Arten finnes over nesten hele Palearktis. I Norge er den funnet i lavlandet over hele landet, mest i indre strøk. Haderslevhus. Haderslevhus var et tidligere dansk slott i Haderslev. Det nevnes første gang i 1326, da Kristoffer IIs sønn satt fanget inntil borgen 3 år senere ble brent ned av jydene. Christian I underskrev i 1448 sin håndfestning på borgen, og Christian III ble i 1525 stattholder(?) på Haderslevhus, hvor også hans sønn – den senere Frederik II – ble født i 1534. Da hertug Hans den Eldre overtok borgen i 1540 omtales den som et røverrede og han iverksatte byggingen av Hansborg – Danmarks første renessanseslott. Da Hertug Hans døde i 1580 arvet Frederik II slottet og i 1597 ble Christian IV viet på Haderslevhus til Anna Kathrine. Senere benyttet han slottet til elskovsmøter med Kirsten Munk. I 1627 brant store deler av Haderslev og byen ble okkupert av Torquato Conti. I 1644 fulgte Torstensons okkupasjon og slottet ble brent. Det ble ikke oppført igjen og stenene ble i stedet benyttet av byens borgere til gjenoppbyggingen av byen. Cheilosia albitarsis. Soleieblomsterflue ("Cheilosia albitarsis") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den finnes over hele Norge. Utseende. En middelsstor (7-11 mm), helsvart blomsterflue, en av de større "Cheilosia"-artene. Fasettøynene har lange, lyse hår hos hannen men er nakne hos hunnen. Hannen har en spist framskytende midtknøl i ansiktet, mens hunnens er ganske liten. Kroppen er litt matt svart, med mest mørke hår. Beina er svarte bortsett fra de midterste leddene på forføttene som er gulbrune. Vingene er litt grått røykfargede. Levevis. Denne arten påtreffes helst på fuktige enger. Larvene utvikler seg i rotstokkene på krypsoleie, trolig også andre soleier. De voksne fluene flyr i mai-august. Utbredelse. Arten er utbredt i nesten hele Palearktis, også over hele Norge. Cheilosia chrysocoma. Reverød urteblomsterflue ("Cheilosia chrysocoma") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den finnes over hele Norge bortsett fra de aller nordligste områdene. Utseende. En middelsstor (9-12 mm), svart blomsterflue, tett kledt med brunrøde hår, en av de større "Cheilosia"-artene. I motsetning til de fleste andre "Cheilosia-"arter er denne lett å kjenne igjen på den reverøde pelsen og de oransje antennene. Fasettøynene har lange, lyse hår. Antennene er livlig oransje. Kroppen er litt matt svart, tett kledt med brunrøde ("reverøde") hår. Beina er gulbrune med mørkere lår. Vingene er klare, litt brungule langs årene, med brungult vingemerke. Levevis. Denne arten påtreffes helst på fuktige enger og beitemarker. Larvene utvikler seg i røttene på tistler, kanskje også på sløke. De voksne fluene flyr i mai-juni og er gjerne blant de første blomsterfluene om våren. Utbredelse. Arten er utbredt i Palearktis østover til Baikalsjøen, også over hele Norge bortsett fra den nordlige delen av Finnmark. VM i skiflyging 1996. Verdensmesterskapet i skiflyging 1996 ble arrangert i Bad Mitterndorf, Østerrike fra 9. til 11. februar 1996. Mesterskapet gikk over to konkurransedager, der begge dagene også talte som renn i verdenscupen. Med hopp på 198 og 199 meter søndag 11. februar hadde tyske Christof Duffner selve konkurransens lengste hopp, men dårligere hopp dagen før gjorde at han ikke klarte medalje sammenlagt i VM. Bakken. Kulm var blitt utbygd til VM og hadde K-punkt 185 meter og jurylengde (en forløper for bakkestørrelse) 190 meter. Før mesterskapet var bakkerekorden 191 meter, satt av Andreas Felder (Østerrike) under VM i 1986. Hoppet var tangering av verdensrekorden da det ble gjort. Under treningen til VM 1996 ble bakkerekorden forbedret to ganger, sist til 201 meter av Jens Weißflog (Tyskland). Kilder. 1996 Niels Neergaard. Niels Neergaard (født 27. juni 1854 i Nord-Jylland, død 2. september 1936) var en dansk historiker og politiker (V). Han var statsminister mellom 1908 og 1909 og igjen fra 1920 til 1924. Neergaard ble inn valgt på Folketinget først fra 1887 til 1890 og deretter fra 1892 til 1932. I 1908 ble han finansminister i J. C. Christensen sin regjering. J. C. Christensen måtte allerede samme år trekke seg etter Alberti-skandalen og da ble Neergaard den neste statsministeren i Danmark. Som historiker skrev han mange viktige bøker som handlet om nyere dansk politisk historie. Han ble tildelt Dannebrogordenen. Han var medlem av den nordiske interparlamentariske råd fra 1908 til 1920 og han var president i den danske Altantic mellom 1914 og 1917. Sprint-VM på skøyter 1972. Sprint-VM på skøyter 1972, det første offisielle sprintverdensmesterskapet i ISU regi, ble arrangert i Eskilstuna i Sverige den 26. og 27. februar 1972. Leo Linkovesi og Monika Pflug ble de første offisielle verdensmesterne i hurtigløp sprint. Cheilosia gigantea. Høymolflue ("Cheilosia gigantea") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den finnes over hele Norge. Det latinske navnet til tross er den ikke av de største "Cheilosia"-artene. Utseende. En middelsstor (7-12 mm), helsvart blomsterflue, en forholdsvis stor "Cheilosia"-art. Fasettøynene har korte, lyse hår. Kroppen er litt matt svart, med mest gulaktige hår. Beina er svarte. Vingene er litt grått røykfargede. Levevis. Denne arten påtreffes helst på fuktige enger og beitemarker. Larvene utvikler seg trolig på høymoler. De voksne fluene flyr i mai-juli. Utbredelse. Arten er utbredt i nesten hele det nordlige Palearktis, også over hele Norge. Podocnemididae. Podocnemididae er en liten familie av skilpadder med bare åtte arter. De sju artene i slektene "Peltocephalus" og "Podocnemis" er utbredt i det nordlige Sør-Amerika, mens "Erymnochelys madagascariensis" finnes på Madagaskar. Fra Sør-Amerika er det også kjent flere fossile arter, blant annet kjempen "Stupendemys". Disse skilpaddene tilhører halsvenderne, og når hodet trekkes inn under skallet, bøyes halsen i S-form. Podocnemididae ble tidligere regnet som en underfamilie av Pelomedusidae, men har nå fått status som egen familie. Det er ikke full enighet om skrivemåten til navnet, og varianten Podocnemidae blir også brukt. Cheilosia latifrons. Breipannet urteblomsterflue ("Cheilosia latifrons") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den finnes over hele Norge. Utseende. En middelsstor (6-9 mm), helsvart blomsterflue. Antennene varierer i farge fra gulrøde til mørkbrune. Fasettøynene er sparsomt hårete hos hannen men nakne hos hunnen. Det avgrensede området langs forkanten av fasettøynene (øyelistene) er uvanlig bredt, bredere en forleggens bredde. Kroppen er blankt svart, med mest gulaktige hår. Scutellum mangler børster langs kanten og mørke hår. Lårene er svarte med gul spiss, leggene gule med en bred, svart ring i midten, føttene mørke. Vingene er litt brunt røykfargede. Levevis. Denne arten påtreffes helst på kalkholdige enger. Larvene utvikler seg trolig ved rothalsen på følblom ("Leontodon autumnalis"). De voksne fluene flyr i mai-september. Utbredelse. Arten er utbredt i Palearktis vestover til det vestlige Sibir, også over hele Norge. Cheilosia longula. Spissnutet soppblomsterflue ("Cheilosia longula") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Ulikt de fleste andre "Cheilosia"-arter som har larver på planter lever disse på sopp. Den finnes over hele Norge. Det er sannsynlig at de skjuler seg to forskjellige arter bak navnet "Cheilosia longula". Utseende. En middelsstor (7-9 mm), svart, ganske sterkt hårete blomsterflue. Skuldrene og spissen på scutellum kan være gule. Antennene er ganske små og mørke. Fasettøynene er nakne. Kroppen er blankt svart, ganske tett kledt med lange, mørke hår. Scutellum har svarte børster langs kanten og mørke hår. Beina er for det meste svarte men oftest gule ved kneet. Vingene er litt grått røykfargede. Levevis. Denne arten påtreffes helst i skog. Larvene utvikler seg i sopp, særlig rørsopper som brunskrubb, rødskrubb og sandsopp. De voksne fluene flyr i april-oktober. Utbredelse. Arten er utbredt i Palearktis og i Nord-Amerika, også trolig over hele Norge. Systematisk inndeling. Navnet "Cheilosis longula" omfatter trolig to arter, der den ene er vidt utbredt og den andre utpreget nordlig. VM i skiflyging 1998. Verdensmesterskapet i skiflyging 1998 ble arrangert i Oberstdorf, Tyskland fra 22. til 25. januar 1998. Mesterskapet gikk over to konkurransedager, der begge dagene også talte som renn i verdenscupen. Bakken. Heini Klopfer-bakken var blitt utbygd til VM og hadde K-punkt 185 meter og jurylengde (en forløper for bakkestørrelse) 194 meter. Før mesterskapet var bakkerekorden 193 meter, satt av Nicolas Jean-Prost (Frankrike) 23. februar 1995. Under VM ble bakkerekorden forbedret til 209 meter av Dieter Thoma (Tyskland). Kilder. 1998 Sprint-VM på skøyter 1973. Sprint-VM på skøyter 1973, det 2. offisielle sprintverdensmesterskapet i ISU regi, ble arrangert i Valle Hovin Kunstisbane i Oslo den 3. og 4. februar 1973. IESE. IESE Business School er Universidad de Navarra sin handelshøyskole, og kjent for sine Master of Business Administration og Executive MBA programmer. Skolen rangeres normalt blant de 3 fremste i Europa, og MBA-programmet ble i "The Economist" rangert som den beste i verden. Navnet står for "Instituto de Estudios Superiores de la Empresa". IESE er underlagt den katolske organisasjonen Opus Dei, som grunnla skolen i 1958 i Barcelona, basert på lignende amerikanske skoler. Harvard Business School støttet IESE i opprettelsen av sitt MBA-program i 1964, det første av sitt slag i Europa, og Harvard er fremdeles en viktig samarbeidspartner. I 1974 utvidet IESE med Executive MBA programmer ved sitt nye campus i Madrid. I senere år har IESE vokst ved å utvide sitt campus i Barcelona (2007) og etablere lokaler i New York, München og São Paulo. San Francisco (sang). «San Francisco» er tittelsangen fra filmen med samme navn fra 1936 med melodi av Bronislaw Kaper og Walter Jurmann samt tekst av Gus Kahn. Den ble fremført av Jeanette MacDonald et halvt dusin ganger i filmen og be en hymne for de overlevende fra jordskjelvet. Den er nå en populær sentimental allsang under offisielle tilstelninger, slik som byens årlige jordskjelvminnesfeiring. Det er én av to offisielle bysanger sammen med «I Left My Heart in San Francisco». År senere la Judy Garland sangen til sitt konsertrepertoar med en ny introduksjon som startet slik: "«Jeg vil aldri glemme Jeanette MacDonald. Bare å tenke på henne gir mitt hjerte et pang. Jeg vil aldri glemme hvordan modige Jeanette kun stod i ruinene og sang o-o-o-og sang... San Francisco Open Your Golden Gate»". Garland fortsatte med på synge om kabelsporvognene og Den ble også sunget av rollebesetningen i "Beach Blanket Babylon" i Candlestick Park før Game 3 i 1989 World Series den 27. oktober 1989, ti dager etter Loma Prieta-jordskjelvet. Den blir spilt etter hver scoring av NFLs San Francisco 49ers på Candlestick Park. Norske versjoner. C.V. Meincke har skrevet den danske teksten som den norske bygger på. Den norske tittelen er også «San Francisco». Krigsfangeleiren på Skorpa. Krigsfangeleiren på Skorpa ble etablert i 1940, og var i drift under det tyske felttogets varighet. Fangene var i stor grad tyske soldater. Cheilosia pagana. Hundekjeksflue ("Cheilosia pagana") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den finnes over hele Norge bortsett fra deler av det indre Østlandet. Utseende. En nokså liten (5-9 mm), helsvart blomsterflue. Den kan særlig kjennes på antennene, der det tredje leddet er uvanlig stort, ovalt og oransje på farge. Fasettøynene kan være meget sparsomt hårete hos hannen men er alltid nakne hos hunnen. Ansiktet er uten lange hår, kraftig uthulet under antennene, midtknølen står frem som en markert "oppstoppernese". Kroppen er blankt svart, med mest lyse hår på ryggen, mørke på sidene. Scutellum har ca. 10 lange, tynne børster langs kanten og mørke hår. Lårene er svarte med gul spiss, leggene og føttene mørkgule, leggene med en bred, svart ring i midten. Vingene er litt brunt røykfargede. Levevis. Denne arten påtreffes helst på åpne marker i nærheten av løvskog. Larvene utvikler seg på røttene av hundekjeks og sløke. De voksne fluene flyr i april-september. Utbredelse. Arten er utbredt i Palearktis og i Nord-Amerika. I Norge finnes den over hele landet bortsett fra de sentrale fjellområdene i Sør-Norge og kysten av Nord-Norge. Cheilosia pubera. Pudret urteblomsterflue ("Cheilosia pubera") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den finnes over hele Norge bortsett fra deler av Finnmark. Utseende. En nokså liten (6-8 mm), helsvart blomsterflue, ganske sterkt hårete. Særlig hannen er kraftig bestøvet (pudret) og matt, hunnen kan være noe blank. Fasettøynene er nakne. Antennene er nokså små, rødbrune til svarte. Ansiktet har et påfallende, bredt pudret tverrbånd under antennefestet. Kroppen er kledt med ganske lange, lyse hår. Beina er helsvarte, vingene litt gråaktig røykfargede. Levevis. Denne arten påtreffes helst på åpne våtmarker og strender ved ferskvann. Larvenes næringsplanter er ikke kjent med sikkerhet, men man antar at arten kan gå på flere plantearter, kanskje særlig soleihov ("Caltha palustris"). De voksne fluene flyr i april-juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, bortsett fra de sørligste delene. I Norge finnes den over hele landet bortsett fra det nordlige Finnmark, den er også uvanlig i Nordland. Meiolaniidae. Meiolaniidae er en utdødd familie av store skilpadder. Medlemmene i familien var antakelig planteetende. Hodet og halen var dekket av tykke plater med tagger og «horn». Mest kjent er "Meiolania", som levde i Australia fra oligocen til pleistocen. På Lord Howe-øya og Ny-Caledonia overlevde denne slekten helt fram til for siden. Den litt mindre "Ninjemys oweni" levde side om side med "Meiolania" i den australske delstaten Queensland i pleistocen. Fra eocen i Sør-Amerika kjenner man slektene "Crossochelys" og "Niolamia". Denne utbredelsen tyder på at familien oppstod på det sørlige superkontinentet Gondwana. Eksterne lenker. "Meiolania platyceps" og "Ninjemys oweni" Harry Landreth. Harry Landreth er en amerikansk økonom og idehistoriker med spesialisering i eldre økonomisk tenking. Han er professor ved Centre College i Kentucky, USA. Han har særlig studert eldre tiders økonomiske teori og fagutvikling, og sammen med David Colander har han utgitt en rekke bøker og skrifter om keynesianismens historie og gjennombrudd. Cheilosia vernalis. Ryllikurteblomsterflue ("Cheilosia vernalis") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den finnes over hele Norge bortsett fra ytre kyststrøk på Vestlandet og i Nord-Norge. Utseende. En nokså liten (6-7 mm), helsvart blomsterflue. Fasettøynene er tydelig hårete. Antennene er nokså små, oransje til gulbrune. Kroppen er kledt med ganske lange hår av varierende farge. Scutellum har børster langs kanten. Beina er svarte bortsett fra leggenes innerste og ytterste deler, som er gule, vingene ganske lite gråaktig røykfargede. Arten er ganske variabel, og det er mulig at det bak navnet "Cheilosia vernalis" skjuler seg et kompleks av arter. Levevis. Denne arten påtreffes på mange slags åpne lokaliteter, slik som enger, beitemarker, skrotemark og veikanter. Larvene lever i stenglene på ryllik og andre kurvplanter. De voksne fluene flyr i april-oktober. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Palearktis. I Norge finnes den over hele landet bortsett muligens fra ytre kyststrøk. VM i skiflyging 2000. Verdensmesterskapet i skiflyging 2000 ble arrangert i Vikersund, Norge fra 10. til 14. februar 2000. Mesterskapet ble svært kaotisk både på grunn av værforholdene og andre problemer. Det var planlagt avviklet med offisiell trening og kvalifisering torsdag 10. og fredag 11. februar, og selve VM-konkurransene lørdag 12. og søndag 13. februar. Torsdag var det så sterk vind at salgsteltene på sletta fløy avgårde, og treningen ble avlyst. I stedet ble treningen gjennomført fredag, da vinden hadde løyet en del. Lørdag hadde vinden økt igjen, men VM-konkurransen ble satt i gang. Etter at russiske Artur Khamidullin hadde falt stygt og pådratt seg hjernerystelse, bestemte juryen at rennet skulle fortsette. Flere hoppere protesterte og nektet å hoppe, og dermed ble konkurransen avbrutt. Søndag var været godt, og konkurransen ble igjen satt i gang. Etter at Sven Hannawald (Tyskland) måtte nedi med hendene i et hopp på 214,5 meter, avbrøt juryen rennet og satte ned farten. Da finske Jani Soininen så falt, fant man ut at sporet i ovarennet måtte repareres. Under denne pausen ble det bestemt at den avbrutte første omgangen skulle telle som kvalifiseringsomgang. Før rennet kunne startes igjen, måtte dermed hopperne skifte startnummer. Feil på datasystemet i bakken gjorde så at det tok enda lengre tid før rennet kom i gang igjen. Rennet kom til slutt i gang, men måtte avbrytes da det gjensto bare fire hoppere, etter at vinden hadde økt på igjen. Det ble besluttet å prøve å få avviklet mesterskapet på mandag. Da lyktes det til slutt, og det ble avviklet tre omganger som alle talte sammenlagt. Sven Hannawald ble verdensmester med hopp på 179,5, 188 og 196,5 meter. Bakken. Vikersundbakken var blitt utbygd til VM og hadde K-punkt 185 meter og jurylengde (en forløper for bakkestørrelse) 207 meter. Før mesterskapet var bakkerekorden i verdenscup- eller mesterskapssammenheng 194 meter, satt av Takanobu Okabe (Japan) 1. mars 1998. Kilder. 2000 Cheilosia vicina. Oppstopperblomsterflue ("Cheilosia vicina") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den finnes over hele Norge bortsett fra ytre kyststrøk i Nord-Norge og det nordlige Finnmark. Utseende. En nokså liten (6-8 mm), helsvart blomsterflue. Den kjennes lettest på ansiktet, som er kraftig uthulet under antennefestet, med en midtbule som stikker ut og gjerne litt opp slik at fluen får en "oppstoppernese". Fasettøynene er nakne. Antennene er nokså små, svarte, det tredje leddet kvadratisk til sirkulært. Kroppen er kledt med ganske lange, mørke og kortere, lyse hår om hverandre. Scutellum har 6-10 børster langs kanten. Beina er svarte, vingene gråaktig røykfargede. Levevis. Denne arten påtreffes helst mellom frodig urtevegetasjon i skog. Larvenes vertsplante(r) er ikkje kjent. De voksne fluene flyr i mai-juli. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Palearktis. I Norge finnes den over hele landet bortsett muligens fra ytre kyststrøk i Nord-Norge og det nordligste Finnmark. Antoni Karwowski. Antoni Karwowski (født 14. april 1948 i Grajewo) er en polsk lyrisk abstrakt og neofigurativ maler og performance kunstner. Han vokste opp i en liten by øst i Polen, omgitt av en av de største naturparkene i Europa, Biebrza Nasjonal Park. Hans far, Jozef Karwowski, var sosialarbeider og jobbet mye med å fremme kultur og hans mor Larysa (pikenavn Zub) jobbet som frisør. Antoni hadde en bror, den yngre Maciej. Han vokste opp I en flergenerasjonsfamilie under sterk innflytelse fra sin far og sin russiske bestefar (Szymon Zub). Karwowskis første leksjon i tegning fikk han fra sin far. Dette, sammen med kontakt med sin kreative bestefar som skrev dikt og som sang gamle russiske sanger, påvirket hans senere fremtidige karrierevalg. Arven som bestod av både polsk og russisk kultur og tradisjoner sammen med en oppvekst med mye kontakt med vill natur påvirket sterkt hans kunstneriske identitet. Etter fullført høyskole Antoni begynte å male mer, samtidig som han eksperimenterte med forskjellige former for kunst. Han byttet hjem og universiteter flere ganger mens han forsøkte å finne en plass der han fullt ut kunne utvikle sitt talent. En periode måtte han jobbe i gruver. Senere kom han inn på det kunstneriske fakultetet ved Nikolaus Kopernikus-universitetet i Torun, hvor han utviklet sitt talent og ble en profesjonell artist. På begynnelsen av 1980-tallet startet Antoni sammen med Zbigniew Oleszynski «gruppe “A”», som utførte flere performance- prosjekter i Polen. Siden da var han dypt engasjert i performance-kunst. I tillegg til å organisere deltok han i forskjellige prosjekter. Siden 2003 har Karwowski organisert den internasjonale performanc-e og intermedia-festivalen i Szczecin i Polen. Gjennom hans karriere har han skapt sin egen stil som en kunstkritiker fra Berlin har beskrevet på følgende måte: «…fra hans bilder kommer fargefullt lys, som er skapt med perfeksjon i hans workshop. Metaforer fra dette lyset gir en magisk, surrealistisk mening til figurative elementer i hans malerier. Kraften i hans malerier, foruten dekorative farger, kommer fra rikheten av symbolske meninger og fra flere lag som gjør Antoni´s malerier langt fra den enkle dekorative funksjonen.» Karwowskis malerier intrigerer, forfører med farger og lys. Forståelsen av hans verk tar tid og nærmere kontakt med dem. Kun da viser de seg i sin fulle prakt av hans uttrykk. Hans malerier er nå å finne hos ulike private samlere i Europa. Han har også blitt befullmektiget av firmaer og institusjoner, for eksempel ble han i 2005 autorisert av en klinikk i Dortmund (Tyskland) til å lage store veggpanel (53m lang) som fremdeles står utstilt der og som mottar mye oppmerksomhet fra et bredt publikum. Act 2 maleri av Antoni Karwowski 2007 – "ZERO Gallery"- Berlin (Tyskland) 2006 – Museum of Art – Santa Fe (Argentina) 2006 – Museum Contemporary Art – Naples (Italia) 2005 – Art Platform, Tel – Aviv (Israel) 2005 – Polish Art Fair 2005, Poznan (Polen) 2004 – Project „MOTION"- Berlin (Tyskland) 2003 – V International Baltic Biennial – Szczecin (Polen) 2002 – Berliner Landtag – Berlin (Tyskland) 2002 – „Distance 777” – 68elf gallery – Köln (Tyskland) 2001 – Europäisches Kulturzentrum, Köln (Tyskland) 2001 – “Kunst am limit” -"Pussy Galore"- Berlin (Tyskland) 2001 – "RAUMTRIEB 2001", art festival – Berlin (Tyskland) 2001 – Wystawa malarstwa,„Reimus gallery" Essen (Tyskland) 1999 – Ostholstein Museum – Eutin (Tyskland) 1999 – Galerie am Domplatz – Münster (Tyskland) 1999 – National Museum in Szczecin (Polen) 1996 – “Forum Ost – West” – Bergisch Gladbach (Tyskland) Three Graces in Blue painting by Antoni Karwowski 1994 – „Forum Gallery" – Leverkusen (Tyskland) 1993 – “Cztery Zywioly” – Museum, Greifswald (Tyskland) 1992 – "Gaia Cztery Sezony"- Gerlesborg (Sverige) 1992 – Municipal Gallery – Nakskov (Danmark) 1990 – „En Garde Gallery" – Aarhus (Danmark) 1988 – „Fine Art Gallery"-Trollhattan (Sverige) 1988 – XV Festival of Polish Contemporary Art,- Szczecin (Polen) 1987 – "Bridge West & East" Antwerpen (Belgia) 2011 – La Porta, Barcelona (Spania) 2010 – "My Tram", Szczecin (Polen) 2010 – Extension Series 2, Grim Museum, Berlin (Tyskland) 2005 – "Reading White Books ", Tel Aviv (Israel) 2001 – "Salz arm", Berlin (Tyskland) 1998 – “Sentimental trip on east" – Moltkerei Werkstatt, Cologne (Tyskland) 1998 – "Middle ages anatomy" & "Gilgamesz – Enkind’s Dream” – Ermelerspeicher Gallery, Schwedt, (Tyskland) 1993 – "The Last Breath of Aborigine” – Gerlesborg (Sverige) 1981 – "Koncert na Kaprala i grzalke" Teatr Otwarty "Kalambur" – Wroclaw (Polen) 1980 – Public Space Action ”My Tram” –Torun (Polen) Signaltransduksjon. Signaltransduksjon defineres som omformingen av signaler fra én fysisk og kjemisk form til en annen. Eksempler er omdanning av elektriske signaler til lydbølger i telefon og radio, eller av sansestimuli til nerveimpulser i biologien. I cellebiologien brukes uttrykket generelt om omforming av signaler som cellen mottar utenfra (for eksempel sansestimuli, hormoner, lokale signalmolekyler og transmittersubstanser) til cellulære reaksjoner. Brachyopa dorsata. Bjørkesevjeblomsterflue ("Brachyopa dorsata") er en middelstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er den vanligste arten i slekten "Brachyopa" i Norge, de fleste av de andre er sjeldne. Den finnes over hele landet, men er sjelden på Vestlandet. Utseende. En liten til middelsstor (6-9 mm), gulbrun blomsterflue. Hodet er forholdsvis lite med nakne fasettøyne som møtes i pannen hos hannen men ikke hos hunnen. Antennene er forholdsvis store, det tredje leddet nesten sirkelrundt, gulaktig. Kroppen er lite påfallende håret. Thorax har fire mørkere (grålige) lengdestriper på ryggen, de på sidene er avbrutt over vingefestet. Bakkroppen er pæreformet, gulbrun med mørk midtstripe. Beina er gulbrune og slanke. Vingene er glassklare med lysbrunt vingemerke. Levevis. Arten lever i ofte ganske tett skog, gjerne blandingsskog. Larven utvikler seg i nylig død ved, der det er gjærende sevje, gjerne mellom barken og veden. Denne artehn besøker sjelden blomster. Utbredelse. Den er utbredt i Palearktis fra Norge i vest til Stillehavet i øst. I Norge forekommer den over det meste av landet men mangler ytterst ved kysten. Tidlige menneskelige folkevandringer. Tidlige menneskelige folkevandringer referer til da "Homo erectus" («det oppreiste menneske») første gang utvandret fra Afrika over Levantkorridoren (den smale forbindelsen mellom Middelhavet i nordvest og ørkenene i sørøst som går fra Afrika til Eurasia) for rundt 1,8 millioner år siden. En utvandring som muligens hadde betydning for å sette i gang utviklingen av språk. Ekspansjonen av den tidlige menneskearten "Homo erectus" ble fulgt av "Homo antecessor" inn i Europa for en gang rundt 800 000 år siden, og fulgt av menneskearten "Homo heidelbergensis" for rundt 600 000 år siden. Sistnevnte utviklet seg antagelig til det som ble "neandertalere". Moderne mennesker, "Homo sapiens", utviklet seg i Afrika for opp til 200 000 år siden og nådde fram til Midtøsten for rundt 70 000 år siden. Fra Midtøsten spredte disse befolkningene seg østover til Sør-Asia for 50 000 år siden, og videre til Australia for 40 000 år siden da en menneskeart nådde dette kontinentet for første gang (som aldri ble befolket av "Homo erectus"). "Homo sapiens" innvandret til Europa for rundt 40 000 år siden og erstattet etterhvert den eksisterende befolkningen av neandertalere. Øst-Asia ble nådd for rundt 30 000 år siden. Når mennesket nådde fram til Nord-Afrika er usikkert og diskutabelt. Det kan ha skjedd for 30 000 år siden, eller betydelig senere, for rundt 14 000 år siden. Stillehavsøyene i Polynesia begynte å bli kolonisert for rundt 1300 f.Kr., og ble fullstendig kolonisert rundt 900 e.Kr. Forfedrene til polynesierne synes å ha forlat Taiwan for rundt 5200 år siden. Tidlige mennesker (før Homo sapiens). Tidlige menneskearter som "Homo ergaster", "Homo erectus" og "Homo heidelbergensis" utvandret fra Afrika i løpet av tidsepoken som kalles tidlig pleistocen, muligens som et resultat av den sahariske pumpe, en gang for rundt 1,9 millioner år siden, og spredte seg utover Den gamle verden, og nådde så langt som til sørøstlige Asia. Tidspunktet for den opprinnelige spredningen utenfor Afrika består av sammenfallet av fossilfunn av "Homo ergaster" og er assosiert med den første forekomsten av full bipedalisme (tofoting, å gå på to bein), og for rundt en halv millioner etter forekomsten av "Homo genus" i seg selv og de første menneskeskapte redskaper av stein i henhold til Oldowan-funnene. Nøkkelsteder for denne tidlige migrasjonen ut av Afrika er Riwat i Pakistan (1,9 millioner av år), Ubeidiya i Levanten (1,5 millioner av år), og Dmanisi i Kaukasus (1,7 millioner av år). Kina ble befolket for mer enn en million år siden, så tidlig som 1,66 millioner basert på steinredskaper som er funnet i Nihewanbassenget. Steinredskaper som er avdekket ved Xiaochangliang er blitt datert til 1,36 millioner år siden. det arkeologiske funnstedet Xihoudu i provinsen Shanxi er det tidligste dokumenterte stedet for bruk av ild av "Homo erectus", og er datert til 1,27 millioner av år siden. Sørøstlige Asia (Java) ble nådd for rundt 1,7 millioner år siden (se Meganthropus). Vestlige Europa ble første gang befolket for rundt 1,2 millioner år siden (se Atapuerca). Forskeren Bruce Bower har foreslått at "Homo erectus" kan ha bygget flåter og seilt på havene, en teori som dog ikke er støttet av alle forskere. Menneskearten Homo var ikke den første hominider som koloniserte Asia. Orangutanger kom til sørøstlige Asia rundt 15 millioner tidligere (se Sivapithecus). Innenfor Afrika. Den nyeste felles matrilineære stammor, som er delt av alle nålevende mennesker, er kalt for mitokondrie-Eva, og den tilsvarende patrilineære stamfar blir ofte kalt for Y-kromosom-Adam. Mitokondrie-Eva levde antagelig grovt regnet for 150 000–200 000 år siden på samme tid som Homo sapiens idaltu, antagelig i Øst-Afrika, under forutsetningen at mutasjonsfrekvensen var relativt konstant gjennom århundrene for det mitokondriske DNAet. Navnene Eva og Adam er også tidvis brukt om de første som forlot Afrika, selv om det neppe har vært bare to personer. Den brede forskningen av afrikanske genetisk spredning ledet av Sarah Tishkoff avdekket at San-folket («buskmenn») i dagens Botswana og Namibia, uttrykte den største genetiske mangfoldet blant de 113 ulike befolkningene som det ble tatt prøver av, noe som gjør dem til en av 14 «forfedre-befolkningsgrupper». Forskningen har også lokalisert opprinnelsen til den menneskelige migrasjonen inn sørvestlige Afrika, nær kystgrensen til dagens Namibia og Angola. Utvandringen til Levanten. En avstøping av en hodeskalle fra Qafzeh Mennesker hadde en utvandring ut av Afrika til Levanten i en gunstig klimatisk periode for omkring 125.000 år siden. De eldste sikre fossiler av tidlige "homo sapiens" er funnet i Qafzehhulen i Israel, og er datert til å være 90.000 til 100.000 år gamle (eller eldre). Her er 12 skjeletter funnet under et fjelloverheng og i en hule. Disse var anatomisk moderne mennesker – både voksne og barn. Qafzeh er en av 21 tilsvarende arkeologiske steder med moderne mennesker i Levanten: Keoue, Nahar Ibrahim, Ras-el Keb, Ksar Akil, Adlun, Naame, Yabrud Rockshelter, Umm el Tel, El Kowm, Douara, Jefer Ajla, Deriyeh, Biat Quneitra som alle er huler eller friluftssteder. En del forskere mener at de døde ut, mens andre mener at de flyttet tilbake til Afrika. Dateringene for når de forsvant varierer fra 70 000 til 90 000 år siden. Det kan være at de kan ha blitt erstattet eller fordrevet av neandertalere som ble drevet fra de kalde områdene i løpet av istiden. En mulig utvandringen til Persiabukta. Det er gjort funn under utgravning av en boplass ved fjellet Jebel Faya i emiratet Sharjah i De forente arabiske emirater som ble offentliggjort i januar 2011. Steinredskapene, der de eldste er datert til å være om lag 125 000 år gamle, ligner på redskaper som tidligere er funnet etter moderne mennesker fra samme periode i Øst-Afrika. Siden det ikke er funnet rester av menneskelige bein, tenner eller andre levninger, er antagelsen i stor grad basert på likhet i steinteknologi. Bostedet ved Jebel Faya ligger under en steinheller, og har skygge store deler av dagen. Boplassen ligger skjermet både for kald nordavind og sandstormer fra ørkenen. Utgravningene startet i 2003 som et arabisk-tysk prosjekt ledet av emiratet og Universitetet i Tübingen, og hele boplassen er ennå ikke ferdig utforsket. Siden det foreløpig ikke er skjelettfunn, er knytningen mot moderne mennesker usikker og vil være gjenstand for diskusjon. Utvandringen fra Afrika. I henhold til Ut av Afrika-hypotesen utvandret så en liten gruppe fra nordøst Afrika til Jemen. Størrelsen på gruppen kan ha vært 100 til 200 personer. Men på grunn av genetisk drift ble bare en kvinne (med haplogruppe L3) og en mann (med haplogruppe M168), stammor og stamfar til alle som senere bosatte seg utenfor Afrika. De utvandret muligens på jakt etter mat eller for slippe unna klimaendringer, og krysset Rødehavet for rundt 70.000 - 85.000 år siden, og i denne prosessen befolket de resten av verden. Oppenheimer argumenterer for at det er funn av moderne mennesker flere steder i Sentral-Asia som er eldre enn et kraftig vulkanutbrudd fra Tobavulkanen på Sumatra for 74.000 år siden. Funnene lå under asken, og en har da en sikker minimumsdatering på hvor langt menneskene var kommet før vulkanutbruddet. De fleste mener likevel at siden en mangler funn av skjeletter av moderne mennesker, har det trolig vært andre menneskearter som brukte redskapene. Det har også vært foreslått at utvandringen har foregått i to omganger (engelsk "Multiple Dispersal Model"), en over Rødehavet som representerer haplogruppe M. En annen gruppe med haplogruppe N fulgte Nilen nordover og krysset inn i Asia via Sinai. Hypetesen forsøker å forklare hvorfor haplogruppe N er dominant i Europa og hvorfor haplogruppe M mangler i Europa. Teorien mistet mye støtte da det ble fastslått at aboriginene har haploguppe N. Det er heller ingen rester av haplogruppe N i Afrika, som tilsier at gruppen ikke har oppstått der. Det finnes mennesker i nord-øst Afrika som har haplogruppe M, men de fleste mener at de har det som følge av tilbakeflytting til Afrika fra Asia på et langt senere tidspunkt. Det kan likevel være at haplogruppen M oppsto like før utvandringen fra Afrika. For rundt 50 000 år var det istid og store vannmengder var låst i isen med det resultat at havnivået var mye lavere enn den er i dag. Dagens strede Bab el-Mandeb i Rødehavet som skiller Arabia fra Afrika er på rundt 20 km bredt, men for 50 000 år siden var stredet langt smalere og havnivået var rundt 70 meter lavere. Selv om stredet aldri var fullstendig lukket, kan det ha vært øyer i mellom som kan ha bli nådd ved hjelp av primitive flåter. Rester av skjell som er funnet i møddinger, 125 000 år gamle, indikerer at maten til tidlige mennesker i Eritrea også besto av sjømat som ble samlet inn ved å renske strendene. Dette har blitt sett på som en indikasjon på at mennesker kan ha krysset Rødehavet på jakt etter matkilder på nye strender. Sameksistens og samliv med andre menneskegrupper. De som har foreslått den multiregionale hypotese for menneskelig utvikling har lenge antatt at europeerne nedstammet fra neandertalere. Andre forskere mener at neandertalere kan ha forplantet seg med moderne mennesker. I 1997 klarte forskere å trekke ut mitokondrielt DNA fra en 40 000 år gammel prøve fra en neandertaler. Ved sammenligning med menneskelig DNA var sekvensene betydelig forskjellig, noe som indikerer at basert på mitokondrielt DNA nedstammer dagens europeerne ikke fra neandertalere, og at det ikke har skjedd forplantning som har gitt avkom med neandertalere. En del forskere har fortsatt å søke autosomal DNA for spor av kryssblanding fra neandertalere. Noen få alleler fra en del autosomale gener som H2 allel av MAPT-genen har blitt foreslått ettersom disse er kun funnet blant europeere. Imidlertid i fraværet av autosomal DNA fra en neandertaler har fått noen forskerne til å konkludere at denne hypotesen er spekulativ. Det er heller ikke funnet skjelleter som viser sammenblanding av neandertalere og mennesker. I 2005 la imidlertid to forskergrupper fram DNA-analyser av X-kromosomet som viste at menneskelige genom inneholder gener som er svært gamle og sannsynligvis hadde sitt opphav i Asia lenge før utvandringen fra Afrika. Forskerne analyserte ikke-kodende DNA fra X-kromosomet hos 659 mennesker fra hele kloden. Stort sett var den genetiske variasjonen på X-kromosomet størst mellom folk fra Afrika., dog med ett unntak: En variant av kromosomet, haplogruppe X (mtDNA), dukket opp i ni individer fra Europa og Asia, men ikke hos noen afrikanere. Forskerne mener å kunne si at denne varianten oppsto for en million år siden. Dermed må vi ha fått det gjennom slektskap med andre menneskearter. Steder hvor det er funnet spor etter neandertalere. I 2010 ble det lagt fram undersøkelser hvor forskerne sammenlignet genom fra neandertalere med genom fra fem ulike mennesker: En fra Kina, en fra Frankrike, en fra Papua New Guinea, en fra det Sør-Afrika og en fra det vestlige Afrika. Analysene viste at man kunne finne igjen gener fra neandertalerne hos de tre første, men ikke hos afrikanerne. Det kan være indikasjon på kryssavl mellom neandertalere og moderne mennesker, noe som må ha skjedd etter at våre forfedre hadde forlatt Afrika. Siden neandertalgenene finnes i like store mengder hos både europeere og asiater, må overføringa av disse genene ha skjedd før utvandrergruppene av det moderne mennesket skilte lag og spredte seg til hver sin verdensdel. Forskerne mener at mellom én og to prosent av genomet til europeere og asiater stammer fra neandertalere. Det peker imidlertid mot at blandingsforhold var særlig vanlige, og at genoverføring mellom de to menneskeartene bare skjedde i meget liten grad. Merk at disse undersøkelser er ganske nye, har trolig en del feilkilder, og vil ganske sikkert bli gjenstand for betydelige diskusjon før de eventuelt blir bekreftet av andre forskergrupper. Sør-Asia og Australia. Etter at Jemen var befolket, spredde dette folket, som forble i sør (eller tok den sørlige ruten), generasjon for generasjon beveget de seg langs kysten av Iran og Pakistan, inntil de nådde India. Persiabukta var i hovedsak land på grunn av lav vannstand. En av gruppene vandret nordover og innover i landet, og dro til Irak, Lilleasia og Kaukasus. Herfra har en i en eller eller flere omganger befolket Europa og Levanten. I Europa erstattet disse etterhvert den eksisterende menneskearten neandertalere i Europa. De spredde seg også til India fra Sentral-Asia. Den førstnevnte gruppen spredte seg langs den sørøstlige kysten av Afrika og nådde Australia en gang mellom 55 000 og 30 000 år siden, og hvor de fleste beregninger er plassert mellom 46 000 og 41 000 år siden. I løpet av denne tiden var som nevnt havnivået langt lavere og det meste maritime sørøstlige Asia var en fast landmasse som er kjent som det tapte kontingent Sunda. Bosetterne fortsatte antagelig videre langs kysten inntil de nådde en rekke av stred mellom Sunda og Sahul, den kontinentale landmasse som utgjorde dagens Australia og Ny-Guinea. Det bredeste skillet er Weber-linjen er minst 90 km bred, noe som indikerer at bosetterne må ha hatt kunnskap i en form for sjøfart. Arkaiske mennesker som "Homo erectus" nådde aldri Australia. Om disse dateringene er riktige ble Australia befolket omtrent 10 000 år før Europa. Dette er mulig ettersom menneskene unngikk de kaldere regionene i nord til fordel for de varmere og tropiske regionene, noe de var tilpasset til å leve i gitt deres afrikanske hjemland. Et annet stykke bevis som favoriserer menneskelig bosetning i Australia er at for omtrent 46 000 år siden døde brått ut alle store pattedyr som veide mer enn 100 kg i Australia. Det er sannsynlig at de nye bosetterne var ansvarlig for denne utryddelsen. Mange av dyrene kan ha vært vant til å leve uten rovdyr og blitt føyelig og sårbare for angrep (noe av det samme skjedde senere i Nord- og Sør-Amerika). Mens en del bosettere krysset over til Australia kan en del andre ha fortsatt østover lands kysten av Sunda til de til sist nådde fram til Kina og endelig nådde Japan, etterlot seg en kjede av bosetninger langs kysten. Disse kystvandringene etterlot sitt spor av mitokondrielt haplogrupper som nedstammet fra haplogruppe M, og i Y-kromosomet fra haplogruppe C. Deretter kan det ha blitt nødvendig å vandre innover i innlandet, noe som muligens førte til at de moderne menneskene kom i kontakt med arkaiske menneskearter som "Homo erectus". Nyere genetiske studier tyder på at Australia og Ny-Guinea ble befolket av en enkelt folkevandring fra Asia i motsetningen til flere utvandringsbølger. Landbroen som knyttet Ny-Guinea og Australia sammen ble atskilt for rundt 8 000 år siden, og således isolerte befolkningene på de to landmassene. Europa. Europa er antatt å ha blitt bosatt fra sørøst av innvandring fra Sentral-Asia og fra Lilleasia. Ekspansjonen er antatt å ha skjedd for rundt 45 000 år siden og kan ha tatt opp til 15 000 år før hele Europa ble helt og holdent bosatt av mennesker. I løpet av denne tiden ble den eksisterende befolkningsgruppen bestående av neandertalere langsomt erstattet. Ettersom at det tok såpass lang tid før det moderne mennesket tok hele Europa i besittelse kan det synes som om menneskene og neandertalere hele tiden konkurrerte om de samme ressursene og det samme området. Neandertalere var større og hadde mer robust eller fysisk tung kropp, noe som kan indikere at de var fysisk sterkere enn moderne "Homo sapiens". Etter å ha levd i Europa for 200 000 år ville de ha vært bedre tilpasset kaldt vær. Anatomisk moderne mennesker som Cro-Magnon-mennesket med en langt mer overlegen teknologi og utviklet språk ville til sist ha fullstendig erstattet neandertalere, som hadde sitt siste tilholdssted i enden av Den iberiske halvøy. Etter en gang for 30 000 år siden finnes det ikke arkeologiske levninger fra neandertalere, noe som indikerer at de hadde dødd ut. De siste kjente befolkningene levde i en grotte på sørkysten av Gibraltar for en gang for 30 000 til 24 000 år siden. Under siste istid (10 000 – 19 000 år siden) har menneskene søkt tilflukt i Sør-Europa og Øst-Europa, før de igjen dro nordover etter istiden. Hovedgruppene bodde i Spania, Rivieraen, Italia, Balkan og Ukraina. Sju ulike mitokondriegrupper overlevde i Europa på denne tiden. Disse blir ofte kalt Evas sju døtre. Etter istiden flyttet de nordover fra sør og øst Europa og bosatte seg i mellom- og Nord-Europa. For Norge se artikkelen: Opphavet til befolkningen i Norge. Sentrale og nordlige Asia. De mitokondriele haplogruppene A, B og G hadde sin opprinnelse for rundt 50 000 år siden og bærerne av disse bosatte seg etterhvert i Sibir, Korea og Japan for rundt 35 000 år siden. Deler av disse befolkningene utvandret til Nord-Amerika. Nord- og Sør-Amerika. Paleoindianere eller paleoamerikanere er de tidligste kjente mennesker i Amerika. Detaljene og omstendighetene i paleoamerikansk utvandring til og gjennom hele Amerika, både Nord-Amerika og Sør-Amerika, men en tilnærmet datering og reiserutene er fortsatt et emne for pågående forskning og diskusjon. Den tradisjonelle teorien har vært at de første og tidligste innvandringen til Amerika skjedde over Beringlandbrua mellom østlige Sibir og dagens Alaska for rundt 40 000 til 17 000 år siden da havnivået var betydelig lavere grunnet istiden i pleistocen. Disse folkene er antatt å ha fulgt etter flokker med nå utdødde pleistocenske megafauna langs den isfrie korridoren som strakte seg mellom isbreene. En annen reiserute som er foreslått gikk enten til fots eller ved å benytte seg av primitive båter langs Stillehavets nordvestkyst til Sør-Amerika. Bevis på det siste er siden har blitt dekket av stigningen havnivået på hundrevis av meter siden istiden. Arkeologer hevder at den paleoamerikanske utvandringen over Beringlandbrua (østlige Alaska) skjedde i tidsrommet fra 40 000 til 16 500 år siden. Dette tidsspekteret er en betydelig kilde til debatt og vil fortsatt være det i årene som kommer. For eksempel argumenterer Stephen Oppenheimer i hovedsakelig ut fra genetiske studier at Amerika ble bosatt i flere bølger via Alaska for mer enn 22.000 år siden. Oppenheimer viser til området omkring Bajkalsjøen, Sør-Kina og Japan som de mest sannsynlige hjemlandene for gruppene. Ved istidens maksimum (19.000 – 13.000 år siden) var muligheten for å komme til Amerika fra Sibir borte. Innbyggerne har søkt tilflukt i hovedsak i Sør-Amerika. Når istiden ble slutt har de igjen flyttet nordover og bosatt seg i Nord-Amerika. Han argumenter også at det er større spredning i språkgrupper i Sør-Amerika enn i Nord-Amerika, og at det derfor har bodd mennesker der vesentlig lengre enn i nord. MS «Africa Mercy». MS «Africa Mercy» er et sykehusskip i humanitær tjeneste for organisasjonen "Mercy Ships". Skipet segler med Panama-flagg. Skipet er per mars 2010 det eneste i tjeneste for Mercy Ships. Africa Mercy har seks operasjonssaler og en sengepost med 78 senger. Det er verdens største ikke-statlige sykehusskip. Historie. Skipet ble bygget som togfergen MS «Dronning Ingrid» i 1980 i Helsingør i Danmark. I 1999 ble det kjøpt av Mercy Ships ved hjelp av en donasjon fra Balcraig Foundation. I april 200 ble skipet ble omdøpt til Africa Mercy, og en større ombygging startet. I mars 2007 ble ombyggingen sluttført ved A & P Shipyard i England. Prosjektet er omtalt som det største av sitt slag noensinne i Storbritannia. "Fride på skipet". Våren 2010 gikk fjernsynsserien "Fride på skipet" på NRK Super. Serien handler om den åtte år gamle norske jenta Fride Tvedt som drar på tokt med nødhjelpskipet Africa Mercy sammen med faren som er tannlege og moren som er sykepleier. Hun har ytterligere to søsken som også er med på skipet. Serien ble produsert av det kristne produksjonsselskapet TV Inter og ble et populært innslag i Barne-TV. Silisili. Silisili eller Mauga Silisili er det høyeste fjellet på Samoa. Det er 1 858 moh. og ligger på øya Savai'i. Savai'i er den største Skjoldvulkanøya i det sørlige Stillehavet. Instinkt (album). "Instinkt" er et musikkalbum med Nullskattesnylterne fra 2006. Lost Love Chords. "Lost Love Chords" er et musikkalbum med bandet Dadafon, utgitt i 2005. Harbour. "Harbour" er et musikkalbum med Dadafon fra 2004. Albumet lå to uker på VG-lista og endte med 19. plass. Visitor. "Visitor" er et musikkalbum med Dadafon fra 2002. Albumet lå én uke på VG-lista i 2003 og endte med 37. plass. And I Can't Stand Still. "And I Can't Stand Still" er et musikkalbum med Dadafon fra 2001. Albumet ble utgitt etter at de hadde skiftet navn fra «Coloured Moods». USS «Texas» (SSN-775). USS «Texas» (SSN 775) er en Virginia-klasse ubåt i den amerikanske marine, satt i tjeneste i 2006. Ubåten er den andre i klassen og har fått navnet sitt etter delstaten Texas. EM på skøyter 1979, herrer. EM på skøyter 1979, herrer ble avholdt på i Deventer, Nederland den 20. og 21. januar 1979. The Night Shines Like the Day. "The Night Shines Like the Day" er et musikkalbum med Kristin Asbjørnsen fra 2009. VM i skiflyging 2002. Verdensmesterskapet i skiflyging 2002 ble arrangert i Harrachov, Tsjekkia fra 8. til 10. mars 2002. Mesterskapet var planlagt avviklet med offisiell trening torsdag 7. og fredag 8. mars, og selve VM-konkurransen lørdag 9. og søndag 10. mars. Treningen torsdag måtte avlyses på grunn av sterk vind. Fredag ble treningen gjennomført, dog med flere pauser på grunn av vinden. Lørdag ble det avviklet to konkurranseomganger som planlagt. Sven Hannawald (Tyskland) ledet etter første konkurransedag, foran landsmannen Martin Schmitt og Matti Hautamäki (Finland). Hautamäki hadde konkurransens lengste hopp på 202,5 meter. Et kraftig lavtrykk med sterk vind passerte Tsjekkia natt til søndag, og gjorde at den andre konkurransedagen måtte avlyses. Bakken. Čerťák hadde K-punkt 185 meter og jurylengde (en forløper for bakkestørrelse) 203 meter. Før mesterskapet var bakkerekorden 212,5 meter, satt av Risto Jussilainen (Finland) 14. januar 2001. I prøveomgangen 9. mars 2002 tangerte Anders Bardal (Norge) bakkerekorden før Matti Hautamäki (Finland) forbedret den til 214,5 meter. Resultater. Jouko Hein (Estland) var kvalifisert, men hoppet ikke. Kilder. 2002 Wayfaring Stranger. "Wayfaring Stranger" er et musikkalbum av tidligere vokalist i Dadafon og Krøyt, Kristin Asbjørnsen. Albumet ble utgitt i 2006. Famntak (album). "Famntak" er Famntak sitt debutalbum utgitt i 2003. Eksamen av lavere grad. Eksamen av lavere grad er det generelle uttrykket for akademiske grader på nivå med bachelorgrad eller tilsvarende, dvs. av et omfang på minst 3 år. Det utgjør første syklus innen høyere utdannelse. Etter eksamen av lavere grad kan man ta eksamen av høyere grad (f.eks. mastergrad). Leirfivellandet. "Leirfivellandet" er det andre albumet til Famntak, utgitt i 2006. Tid for latskap. "Tid for latskap" er et musikkalbum med Henning Kvitnes fra 2009. Homo antecessor. Ufullstendig hodeskalle fra Gran Dolina, i Atapuerca, Spania (replika). Homo antecessor er en utdødd homonid og en mulig særskilt art som er datert fra 1,2 millioner til 800 000 år siden. Arten ble oppdaget av Eudald Carbonell, J. L. Arsuaga og J. M. Bermúdez de Castro. Homo antecessor er den ene av de tidligste kjente homonidere i Europa. Mange antropologer tror at Homo antecessor er enten den samme art eller en direkte forgjenger til menneskearten Homo heidelbergensis, som befolket Europa fra rundt 600 000 til 250 000 år siden i tidsepoken pleistocen. De best bevarte fossiler er en overkjeve som tilhørte et rundt 10 år gammel individ som ble avdekket i Spania. Den gjennomsnittlige hjernen var på 1000 cm³ i volum. I 1994 og 1995 ble 80 fossiler fra seks individer som kan ha tilhørt samme art funnet i Atapuerca i Spania. Ved stedet ble det funnet tallrike kutt hvor kjøttet hadde blitt flenset av beina, noe som kan indikere at Homo antecessor kan ha praktisert kannibalisme. Fysiologi. Homo antecessor var omtrent 1,6-1,8 meter høye og hannkjønnene veide grovt regnet 90 kg. Deres hjernestørrelse var rundt regnet på 1000–1150 cm³, mindre enn gjennomsnittet på 1350 cm³ for moderne mennesker. På grunn av knapphet på levninger er det svært lite ellers som er kjent om Homo antecessor, dog var de sannsynligvis mer robuste enn Homo heidelbergensis. I henhold til Juan Luis Arsuaga, en av lederne av utgravningene ved Burgos, kan Homo antecessor ha vært Høyrehendthet|høyrehendte, et trekk som skilte dem fra andre aper. Hypotesen er basert på tomografiske teknikker. Arsuaga hevder også at frekvensgraden til hørselen var tilsvarende til Homo sapiens, noe som gjør at han antar at Homo antecessor kan ha benyttet et symbolsk språk og var i stand til å trekke slutninger basert på årsaker. Arsuagas forskergruppe forsøker for øyeblikket å gjøre et DNA-kart av Homo antecessor. Basert på tannmønster antar forskerne at Homo antecessor hadde nådd samme utviklingstadier som Homo sapiens, skjønt antagelig ved raskere fart. Andre trekk var en fremskytende bakhodebolle, et lavt forhode og mangelen på en sterk hake. En del levninger er bortimot ikke til å skille fra et fossil tilskrevet KNM-WT 15000 (Turkanagutten) som tilhørte Homo ergaster. Fossilfunnsteder. Modell av en mannlig Homo antecessor fra fjellene ved Atapuerca (Ibeas Museum, Burgos, Spania). De eneste kjente fossiler av Homo antecessor er fra to funnsteder i regionen Sierra de Atapuerca i nordlige Spania (Gran Dolina og Sima del Elefante). Gran Dolina. Arkeologen Eudald Carbonell i Roura fra Universidad Rovira i Virgili i Tarragona, Spania og palaeoantropologen Juan Luis Arsuaga Ferreras fra Universidad Complutense Madrid oppdaget levninger av Homo antecessor på funnstedet Gran Dolina i Sierra de Atapuerca, øst for Burgos. Homo antecessor-levningene ble funnet i nivå 6 (TF6) på stedet Gran Dolina. Over 80 beinfragmenter fra seks individer ble avdekket i 1994 og 1995. Stedet hadde også grovt regnet rundt 200 steinredskaper og rundt 300 beinlevninger fra dyr. Steinredskapene inkluderte en utskåret kniv av stein som ble funnet sammen med levningene av menneskearten. Alle levningene har blitt datert til å være minst 780 000 år gamle. De best bevarte levningene var en overkjeve og et frontalbein fra et individ som døde rundt 10 år gammel. Sima del Elefante. Den 29. juni 2007 kunne spanske forskere som arbeidet ved stedet Sima del Elefante annonsere at de hadde avdekket en kinntann som er datert til 1,1-1,2 millioner år siden. Jekselen ble beskrevet som «godt brukt» og fra et individ som var mellom 20 og 25 år gammel. Andre funn ble annonsert den 27. mars 2008 som inkluderte oppdagelsen av et fragment av et kjevebein, steinflak og bevis på bearbeidelse av bein fra dyr. Jeg har elsket deg så lenge. "Jeg har elsket deg så lenge" (') er en fransk film fra 2008, regissert av Philippe Claudel. Hovedrollene innehas av Kristin Scott Thomas och Elsa Zylberstein. Filmen omhandler Juliette (Scott Thomas), som vender tilbake til samfunnet etter å ha tilbrakt flere år i fengsel. Den hadde premiere den 14 februar 2008 på Filmfestivalen i Berlin. Arne Dagfin Dahl. Arne Dagfin Dahl (født 1894, død 1990) var en norsk offiser, mest kjent som sjef for Alta bataljon i slaget om Narvik i 1940. Under første verdenskrig var han assisterende militærattache i England og Belgia. Han fikk her besøke fronten. Å oppleve stridssonen med døde og sårede var ingen dårlig tilvenningsøvelse for en ung og interessert løytnant. Nøytralitetsvakt. Dahl fikk kommando over Alta bataljon i januar 1938. Bataljonen ble 14. oktober 1939 innkalt til nøytralitetsvakt og i slutten av november gruppert i Pasvikdalen. Under Finlandskrigen landsteg Sovjetunionen i Petsamo. De angrep langs ishavsveien som var den eneste farbare vei mellom Nord- og Sør-Finland. Ishavsveien gikk like ved grensen. Bataljonen så for første gang total krig i praksis. Han skriver selv: «Den gradvise tillemping til krigsforhold som den norske grensevakt under denne vintermåned gjennomgikk, hadde sin store psykologiske betydning for Alta bataljons befal og soldater, som etter hvert vennet seg til å tenke på krig som en realitet, og ikke som noe de hadde lest om i historiebøkene.» Slaget om Narvik. Alta bataljon ble mobilisert igjen den 9. april 1940 og A. D. Dahl ledet den i Slaget om Narvik. Storbritannia og USA. Senere tjenestegjorde han i Storbritannia og USA, og han var i 1941 den første norske elev ved den amerikanske hærs stabsskole i Fort Leavenworth, Kansas, USA. Gjenerobring av Finnmark. a> og øverstkommanderende for sovjetiske styrker i Øst-Finnmark generalløytnant Sherbakov. Dahl ankom til "Polarnoyy" på Kolahalvøya den 6. november 1944 som sjef for den norske militærmisjonen til Sovjetunionen sammen med 2. bergkompani. Høsten 1944 etablerer de første ordinære styrker seg på norsk jord. De ankom Kirkenes 10. november, Rustefjelbma 27. november og de var under sovjetisk kommando til 6. februar 1945. Den 26. januar 1945 ble Dahl sjef for 'Distriktskommando Finnmark'. Etter kommandooverføring flyttet han hovedkvarteret den 10. april fra Nyborgmoen (ved Tana bru) til Skoganvarre. Det var mindre trefninger med tyske avdelinger 14.–26. april. Den 27. april 1945 var alle tyske avdelinger ute av Finnmark. De siste soldatene fra Den røde armé trakk seg ut fra Norge den 25. september 1945. A. D. Dahl blir den 16. oktober utnevnt til generalmajor og sjef for Distriktskommando Nord-Norge. Låvesaken. Våren 1955 begynte generalmajor Dahl å kjøpe opp noen smågårder på forskjellige steder på Sørlandet. I konsesjonssøknadene sto det at han ville plante skog på eiendommene. Han kjøpte et småbruk i Laudal for 25 000 kroner. Det var disposisjonene rundt dette småbruket som fikk navnet "låvesaken". Dahl overlot småbruket til sin datter, samtidig inngikk han som DK-sjef en avtale om at låven på småbruket skulle leies av Forsvaret til mobiliseringsdepot. Etter gjeldende normer skulle Forsvaret betale 2 500 kroner per år. Avtalen skulle gjelde i ti år. På ti år ville generalens datter ha inntjent det småbruket kostet ved leie av låven. Men låven var ikke i særlig god stand. De militære myndigheter på Sørlandet bevilget 12 000 kroner til oppussing. Saken ble satt ytterligere på spissen da det ble kjent at et arbeidskompani som var innkalt til øvelse, var utsett til å sette låven i stand og bygge vei. Jens Haugland tok saken opp i Stortingets spørretime. Han uttalte at dette var misbruk av stilling og offentlige midler. Han ble dømt i krigsretten til 45 dagers vaktarrest og 500 kroner i saksomkostninger. Han ble i statsråd frabeordret stillingen og stilt til rådighet for sjefen for Hæren. Retur av sovjet-medalje. Etter Sovjetunionens invasjon av Tsjekkoslovakia den 21. august 1968 leverte A. D. Dahl tilbake medaljen han hadde fått. I brev til Sovjetsamveldets ambassade skrev Dahl: «De siste dagers handlinger har tvunget meg til å revidere min oppfatning av de sovjetiske myndigheters ærlige vilje til internasjonalt samarbeide for en fredelig sameksistens mellom nasjonene. Den voldsakt som Sovjet Unionen har begått overfor den tsjekkoslovakiske befolknings frihet og selvbestemmelsesrett ved å besette landet med våpenmakt, er en skammelig krenkelse av menneskerettighetene og en hån mot de grunnleggende prinsipper for internasjonalt samarbeide.» Thoralf Ulrik Qvale. Thoralf Ulrik Qvale (født 1940) er en norsk arbeidsforsker og professor. Han er seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og gjesteprofessor ved Business School, Imperial College of Science, Technology and Medicine, London. Han har også vært forskningsleder ved AFI og ledet bedriftsutviklingsgruppen ved instituttet, samt vært gjesteprofessor ved Graduate School of Management, Sabanci-universitetet i Istanbul. Han var direktør for Senter for bedre arbeidsliv 1988-93. Qvale er utdannet sivilingeniør ved NTH i 1966 og medlem av fagkollegiet ved NTNU for dr.ing. programmet. Bjørg Aase Sørensen. Bjørg Aase Sørensen (født 18. februar 1944, død 16. juni 2010) var en norsk sosiolog, arbeidsforsker og professor. Hun var professor ved Høgskolen i Vestfold og hadde i tillegg bistillinger som seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (der hun begynte som forsker i 1967) og professor II ved Universitetet i Oslo. Hun var mag. art. i sosiologi fra 1969 og dr. philos. fra 1983. Hun var redaktør for Acta Sociologica 1974-76. Sørensen beskrives som en nestor innen arbeidsmiljøforskningen både i Norge og internasjonalt og ble tildelt Arbeidsmiljøprisen i 2005. Medlem av Agder Vitenskapsakademi (2003). Teksteditor. En teksteditor eller tekstredigeringsverktøy er et dataprogram for å redigere ren tekst. Enkle redigeringsverktøy følger med de aller fleste operativsystemer, men det fins også spesialiserte programmer utviklet med tanke på systemadministrasjon og redigering av kildekode. Redigering av ren tekst. En teksteditor skiller seg fra et tekstbehandlingsprogram ved at den blir brukt til å lage, endre og lagre rene tekstfiler med ulike tegnsett. Teksteditorer kan ikke vise filer med skjult formatering, slik tekstbehandlere og publiseringsverktøy gjør. Funksjoner som sideoppsett og bildebruk fins ikke, ikke engang enkel formatering som utheving og kursiv. Disse programmene er derfor uegnet til å redigere dokumenter og publikasjoner. For systemadministratorer, programmerere og webutviklere er de likevel et grunnleggende og tiltrengt verktøy på grunn av de spesialiserte funksjonene for tekst. Bakgrunn. De første teksteditorene – blant annet "edlin", som fulgte med MS-DOS – kunne minne om skrivemaskiner, siden de bare arbeidet med én og én linje av gangen. Mange av de tidlige linjeeditorene kunne slette eller sette inn enkelte linjer, eller hele blokker, med tekst. De kunne også flytte en linje eller en tekstblokk til et annet sted i dokumentet. Etter hvert ble det utviklet programmer som kunne bruke hele skjermen, og på den måten fikk brukeren se større deler av filen i sammenheng. MS-DOS Editor ("edit") og "vi" for Unix var utbredde programmer, som brukte kommandoer og tastatursnarveier for å endre på og navigere i teksten. Moderne teksteditorer har ofte menyer og verktøyknapper, slik som andre dataprogrammer med grafiske brukergrensesnitt. Navigering ved hjelp av mus har kommet i tillegg til piltastene. BBEdit, jEdit, Notepad++ og UltraEdit tilhører siste generasjon grafiske teksteditorer. Flere av disse er programmerbare, på tilsvarende vis som som den avanserte, og fremdeles brukte, Emacs-editoren fra foregående generasjon. Typer og funksjoner. De enkleste teksteditorene er gjerne operativsystemene sine. De kan bare lage, lagre, skrive ut, klippe og lime tekst. "Notisblokk" (Windows), "TextEdit" (OS X) "gedit" (GNOME) og "Kate" (KDE) er typiske eksempler på slike enkle programmer. Slike programmer er svært raske sett i forhold til tekstbehandlere. Avanserte teksteditorer kan være frittstående eller kjerne i et integrert utviklingsmiljø (IDE). De er langt kraftigere verktøy for dem som skal redigere kildekode-, (X)HTML- og konfigurasjonsfiler. Sprint-VM på skøyter 1974. Sprint-VM på skøyter 1974, det 3, offisielle sprintverdensmesterskapet i ISU regi, ble arrangert i Olympia Eisstadion i Innsbruck, Østerrike den 16. og 17. februar 1974. Too Young. «Too Young» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Sidney Lippman (melodi) og Sylvia Dee (tekst). Den ble publisert i 1951. I USA ble den best kjente versjonen av sangen spilt inn på plate av Nat King Cole 6. februar 1951 og utgitt av Capitol Records med katalognummer 1449. Den ble en millionselgende plate. Pianisten Alberto Fernando Riccardo Semprini spilte inn en instrumentalversjon med rytmeakkompagnement i London 7. juli 1950 som andre melodi i medleyen «Dancing to the piano (No. 7): Hit Medley of Slow Foxtrots. 1. del» med «Alice in Wonderland» og «Forbidden Love». Medleyen ble utgitt av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognummer B 10123. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3192. Innspillingen med Patty Andrews ble utgitt av Decca Records med katalognummer 27569. Roald Stensby and his Rocking Dukes spilte inn sangen 30. oktober 1959. Den ble utgitt på EP-platen "King Roald at Jordal Amfi" (Odeon GEON 40). Sam Cooke spilte den inn. Den ble utgitt på hans album "Hits of the Fifties". Norske versjoner. På norsk bærer den tittelen «For ung». Listeplasseringer. Nat King Coles versjon lå på Billboard Best Sellers In Stores-listen i 29 uker og lå på en førsteplass i fem uker. Flere samtidige versjoner ble også spilt inn på plate og kom på listen, men ikke med en like høy plassering. Patty Andrews' versjon kom på Billboard Best Sellers In Stores-listen 8. juni 1951 og lå som best som nummer 30. På andre Billboard-lister kom denne versjonen så høyt som nummer 19. Versjoner som ikke nådde Top 30 Best Sellers In Stores-listen, men som kom på andre Billboard-lister var med Toni Arden (# 15, på Columbia), Fran Allison (# 20, på RCA), Richard Hayes (# 24, på Mercury) og Michael Jackson (på Motown). I Storbritannia hadde Jimmy Young en hitversjon med sangen, også spilt inn på plate i 1951. En versjon med Donny Osmond ble en hit for ham. Den kom inn på den britiske singlelisten 16. september 1972 og lå der i 15 uker med nummer fem som høyeste plassering. Den lå også åtte uker på den amerikanske Billboard Hot 100-singlelisten med nummer tre som høyeste plassering, etter at den ble utgitt på singlen MGM 14407 i 1972. Nordstrand-ulykken. Togulykken på Nordstrand (også referert til som Nordstrand-ulykken) inntraff 3. oktober 1993 på Nordstrand stasjon. Et lokaltog av type 69 på vei fra Oslo S til Ski stod stille på Nordstrand stasjon da et løpsk skiftelokomotiv av type NS 6400 (L 6961) traff lokaltoget med en fart av 75 km/t. Fem personer omkom i ulykken, alle var passasjerer i lokaltoget. Fire personer ble alvorlig skadet, herunder begge lokomotivførerne, mens et titalls flere fikk lettere skader. Hendelsesforløp. I undersøkelsene etter ulykken ble det funnet ut at stengekranene for bremsesylinderne stod i feil stilling da skiftelokomotivet forlot NSBs område i Lodalen. Skiftelokomotivet hadde dermed ikke fungerende trykkluftbremser, men kun elektrodynamiske bremser og to parkeringsbremser. Ved Rosenholm stasjon ble parkeringsbremsen koblet ut og lokomotivet begynte dermed å rulle bakover. På denne lokomotivtypen virker ikke de elektrodynamiske bremsene når toget beveger seg bakover, så lokomotivføreren hadde dermed ingen mulighet til å få stoppet lokomotivet, slik at ulykken ble et faktum. I den første rettssaken i Oslo byrett etter ulykken ble lokomotivføreren på skiftelokomotivet tiltalt for å ha opptrådt uaktsomt, men han ble frikjent da det kom frem at han hadde arbeidet under stressende forhold (underbygget av forsinkelser) og fordi typekurset for lokomotivtypen ikke var tilfredsstillende nok. I tillegg var tekst på lokomotivets stengekraner på nederlandsk språk, samtidig som innstillingene av disse var motsatt av andre typer skiftelokomotiver som da var i tjeneste hos NSB. Denne første rettssaken ble siden anket til Høyesterett av påtalemyndighetene på grunnlag av at byretten hadde lagt til grunn en for mild aktsomhetsnorm, noe Høyesterett sluttet seg til. Da saken kom opp igjen i byretten i 1996 ble lokomotivføreren dømt, men han slapp å sone dommen samt å betale saksomkostningene. Som følge av brudd på Arbeidsmiljøloven med hensyn til mangelfull merking av stengekranene ble NSB idømt et forelegg på 150 000 kroner. Sprint-VM på skøyter 1975. Sprint-VM på skøyter 1975, det 4. offisielle sprintverdensmesterskapet i ISU regi, ble arrangert i Ullevi i Göteborg, Sverige den 15. og 16. februar 1975. Festspillene i Elverum. Festspillene i Elverum er en kulturfestival som foregår i Elverum i Hedmark. Festivalen holdes årlig i august måned. Festspillene ble etablert 1974 i forbindelse med et orkesterkurs for Ungdomssymfonikerne. Festspillene er organisert som en stiftelse ved Hedmark fylkeskommune og Elverum kommune. Festspillene er en av flere som er definert som knutepunktfestival, og blant artistene som har opptrådt på festivalen kan nevnes blant annet Sissel Kyrkjebø, Postgirobygget, Lillebjørn Nilsen og Hans Majestet Kongens Garde. Daglig leder er, mens kunstnerisk ledelse er ved Vertavokvartetten. Styret ble fra 2005 til 2012 ledet av Per-Gunnar Sveen, og i 2012 overtok som styreleder. BKK Nett. BKK Nett er et aksjeselskap eid av Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK). Det drifter strømnettet mellom Hardangerfjorden og Sognefjorden. I 2010 hadde selskapet 572 ansatte, nettkunder og et strømnett på nesten kilometer. Selskapets strømnett er Norges nest største. Selskapets hovedkontor ligger på Kokstad i Bergen. Omsetningen i 2008 var på 1344 millioner og resultatet var på 226 millioner kroner. Pelomedusidae. Pelomedusidae er en familie av ferskvannsskilpadder som er utbredt i Afrika sør for Sahara. De finnes også på nærliggende øyer, som Kapp Verde, øyene i Guineabukta, Seychellene og Madagaskar. Arten "Pelusios subniger" er innført med menneskelig hjelp til Mauritius, Chagosøyene og Guadeloupe. Disse skilpaddene tilhører halsvenderne, og når hodet trekkes inn under skallet, bøyes halsen i S-form. Noen nærstående arter fra Sør-Amerika og Madagaskar ble tidligere regnet til familien, men er nå plassert i en egen familie, Podocnemididae. Sprint-VM på skøyter 1976. Sprint-VM på skøyter 1976, det 5. offisielle sprintverdensmesterskapet i ISU regi, ble arrangert i Wilmersdorf - Horst Dohm Stadion i Berlin den 6. og 7. mars 1976. Uriel Sebree. Uriel Sebree (født 20. februar 1848 i Missouri – død 6. august 1922 i California) var en karriere-offiser i den amerikanske marinen som hadde tittelen admiral. Han gikk inn i Naval Academy under den amerikanske borgerkrigen og ble i marinen frem til 1910 da han la opp som kontreadmiral. Han er mest kjent for sine to ekspedisjoner til Arktis og for å ha tjent som fungerende guvernør i Amerikansk Samoa. Han hadde også tittelen "Commander-in-chief of the Pacific Fleet". Etter endt eksamen fra US Naval Academy i 1867 ble Sebree hyrt inn på en rekke amerikanske marinefartøy før han ble tildelt en redningsaksjon for å finne det gjenværende mannskapet på det savnede marinefartøyet USS Polaris i det amerikanske Sjøforsvaret første oppdrag til Arktis. Dette forsøket var bare en delvis suksess fordi mannskapet på båten Polaris ble reddet av et britisk skip i stedet for den amerikanske marinen. Men denne første ekspedisjonen førte til at Sebree elleve år senere fikk tilltatelse til en ny ekspedisjon til Arktis som delvis ble en suksess. Sebree ble senere utnevnt som fungerende guvernør i Amerikansk Samoa. Han fungerte i denne stillingen for bare et år før han vendte tilbake til fastlands-USA. I 1907 ble han forfremmet til kontreadmiral og gitt kommandoen over Pathfinder-ekspedisjonen rundt den søramerikanske kysten før han senere ble utnevnt til kommandør av 2. divisjon av Stillehavsflåten og deretter ble han kommandør for hele flåten. Han pensjonerte seg i 1910 og døde tolv år senere. To geografiske trekk i Alaska-Sebree Peak og Sebree Island er blitt oppkalt etter admiral Sebree. En episode i Sebree sin tidlige militære historie som påvirket hans senere karriere innen militæret var hans deltakelse i den andre redningsaksjon til Arktis som ble gjort med båten USS Polaris. Denne ekspedisjonen hadde også som oppgave å gjøre utforskning av Arktis og de hadde som mål å nå helt til Nordpolen. Denne ekspedisjonen flere problemer helt fra starten. Dets opprinnelige leder, Charles Francis Hall, døde under mystiske omstendigheter innen utgangen av deres første vinter til havs. Året etter forble båten deres fanget i isen og var derfor ute av stand til å returnere tilbake til USA. Under en kraftig storm ble også mannskapet delt i to grupper da en liten gruppe av ekspedisjonen var strandet på den da lemlestet båten Polaris, mens resten av mannskapet ble liggende værfast på et isflak ute av stand til å komme seg tilbake til båten. De siste 19 overlevende ble oppdaget ved en tilfeldighet og reddet av den sivile hvalfangerbåten Tigress. På grunn av båten Tigress sin suksess så ble båten kjøpt av det amerikanske sjøforsvaret som midlertidig døpte henne om til USS Tigress. De brukte henne senere til å lansere et redningsforsøk for å finne resten av det savnede mannskapet som hadde vært ombord på USS Polaris. For dette redningsforsøket ville Tigriss bli ledet av en gruppe på åtte marineoffiserer med kaptein James A. Greer som deres kommandør, selv om mye av det opprinnelige sivile mannskapet ble beholdt. Daværende løytnant Sebree var en av offiserene som ble valgt ut til dette oppdraget. Denne redningsaksjonen var den første offisielle USAs militære ekspedisjon til Arktis. Tidligere ekspedisjoner, blant annet med USS Polaris selv, hadde i all hovedsak blitt ledet av sivile personer. USS Tigress seilte fra New York den 14. juli 1873. Da de var på Grønland for å bunkre drivstoff fikk mannskapet på USS Tigriss høre at de overlevende på USS Polaris hadde blitt reddet av et britisk skip tidligere det året og at søket deres var over. Etter hjemkomsten til New York ble Tigress overført tilbake til sivil bruk. I 1883 fikk Sebree sin første kommando over et Navy-skip, nemlig USS Pinta, han fikk ordre om å seile til Alaska den 3. oktober 1883. Men før de dro til Alaska kolliderte USS Pinta med den sivile briggen Tally Ho utenfor kysten av Nantucket. Sebree ble ikke holdt direkte ansvarlig for kollisjonen ettersom det ble gjort kjent at han hadde oppholdt seg under dekk på den tiden kollisjonen skjedde. Men det ble senere hevdet at han ikke hadde gjort nok for å avgjøre om det andre skipet ble skadet før han seilte derifra. Anklagene som ble reist mot ham i november/desember 1883 avgjorde at ble han funnet skyldig i «uaktsomhet og ineffektivitet i utførelsen av sin plikt i sjøforsvaret». Han ble dømt og ble suspendert fra rang og plikt i tre år med en offisiell reprimande fra Secretary of the Navy. Senere ble det slått fast at dommen var for hard og den ble redusert til en offentlig reprimande. Sebree ble deretter overført til skipetUSS Powhatan men ikke som skipets skipssjef. Den 9. oktober 1901 ble Sebree forfremmet til kaptein og fikk ordre om å reise til Amerikansk Samoa å ta kommandoen over skipet USS Abarenda og til å være kommandant for United States Naval Station Tutuila. Sebree ble forfremmet til kontreadmiral i 1907 og fikk kommandoen over en skvadron av to skip: hans flaggskip USS Tennessee og USS Washington. Den 5. juni 1908 ble Sebree nesten drept under en prøveversjon av USS Tennessee utenfor kysten av California. Han hadde nettopp avsluttet en omvisning inni fyrrommet på skipets styrbord side da en pipe eksploderer og dreper to offiserer og sårer ti andre av mannskapet, 3 av dem ble hardt såret. Vitner opplyste senere at Sebree og noen andre offiserer hadde forlatt fyrrommet bare 50 sekunder før eksplosjonen. Sebree sitt siste oppdrag før han pensjonerte seg for godt var da han lede Stillehavsflåten på en tur til flere havner i Øst-Asia. Flåten forlot San Francisco den 5. september 1909 og seilte først vestover til Filippinene med kun korte stopp underveis. Kort tid etter at han la opp som kontreadmiral ble Sebree gitt en farvel-bankett som inkluderte den britiske feltmarskalk Herbert Kitchener som en kjent gjest og California-guvernør James Gillett fungerte som toastmaster. USS «Hawaii» (SSN-776). USS «Hawaii» (SSN-776) er en Virginia-klasse ubåt i den amerikanske marine, satt i tjeneste i 2007. Ubåten er den tredje i klassen og har fått navnet sitt etter delstaten Hawaii. Citadels (spill). Citadels er et kortspill hvor handlingen er lagt til middelalderen. Målet med spillet er å bygge den byen som tilsammen har mest verdifulle bydeler. Spillet er laget av Bruno Faidutti og er gitt ut av Fantasy Flight Games. I Skandinavia er det distribuert av Midgaard Games. Første utgivelse var i år 2000. Spillet er for 2 – 7 spilleren, fra 10 år. Spillets gang. Hver spiller velger en skikkelse etter tur. Dette valget er hemmelig. Når alle spillerne har valg en skikkelse, så skal en og en spiller utføre handlingen til den skikkelsen de har valgt. Rekkefølgen til skikkelsene er den samme hele spillet, men siden en spiller kan være forskjellige skikkelser fra runde til runde, så er det ikke noen bestemt rekkefølge på spillerne. Den spilleren som velger konge- skikkelsen, får tildelt kronebrikken. Den spilleren som har kronebrikken får velge skikkelser først neste tur. Spillet er slutt når en spiller har bygget åtte bydeler. Den som har størst samlet verdi på bydelen vinner. Utvidelse. I utvidelsen kom det ni nye skikkelser. Det er valgfritt om man vil benytte alle skikkelsene fra utvidelsen, eller om man vil kun benytte noen av de. Madtsoiider. __NOTOC__ Madtsoiider er en utdødd familie av slanger. I kritt og paleogen hadde de en vid utbredelse, hovedsakelig på det sørlige superkontinentet Gondwana, men også i Europa. Deretter døde de ut, unntatt i Australia, der gruppen ennå levde for siden. Gruppen omfatter store arter med en total lengde fra litt under én meter til over ni meter. De drepte sannsynligvis byttedyrene ved å kveile seg rundt dem, på samme måte som nålevende boa- og pytonslanger. Kjeven var mer opprinnelig bygd enn hos nålevende slanger, og det er usikkert om de kunne svelge like store bytter. Madtsoiidene ble først regnet som en underfamilie av kvelerslangene (Boidae), men de har senere fått status som familie. Fylogenetiske studier av gruppen har konkludert med ulike resultater. Noen studier har vist madtsoiidene som en klade innenfor slangene, mens andre studier plasserer dem utenfor de nålevende slangene, som en såkalt stamgruppe. Nye slekter innenfor gruppen får som regel navn etter mytiske slanger i folketroen der fossilet er funnet. "Madtsoia" kommer fra tehuelche, "Wonambi" og "Yurlunggur" fra aborginernes språk, mens "Herensugea" er baskisk. Arter. Denne listen bygger på «» fra, den 28. mars 2010. Kilden inneholder også en utførlig referanseliste, og argumentasjon for at "Najash" er en madtsoiid. Arten "Menarana nosymena", som ble beskrevet i 2010, er lagt til den opprinnelige listen. Vilhelm Bissen. Vilhelm Bissen, (fullt navn Christian Gottlieb Vilhelm Bissen) (født 5. august 1836, død 20. april 1913, var en dansk billedhugger, sønn av Herman Wilhelm Bissen. Bissen var lærling hos faren og var med på flere av hans arbeider. Blant annet modellerte han hesten på Frederik VIIs rytterstatue som står foran Christiansborg. Av egne arbeider har han stått for mange portrettstatuer, blant annet av H.C. Ørsted og Niels W. Gade. Ved inngangen till Marmorkirken står hans kolossale bronsestatue av N.F.S. Grundtvig. Mest kjent er han i dag for rytterstatuen av Absalon som står på Højbro Plads København. Bissen ble utnevnt til professor ved Kunstakademiet i 1890. Rytterstatue. En rytterstatue er en statue som forestiller en person til hest, ofte laget i bronse i naturlig eller overnaturlig størrelse. Rytterstatuer har opp gjennom historien vært vanlige for å avbilde regenter og feltherrer. Ludwig Ingebregtsen. Ludwig Ingebregtsen (død 2005) var en norsk kroppsbygger. Han vant en medalje ved Europamesterskapet i 1984.. Han konkurrerte også nasjonalt innen styrkeløft. På 1970-tallet drev han et treningssenter i Arbosgate i Oslo. Bok. Selvbiografien hans "Tunge løft og høye spark" ble utgitt tidlig på 2000-tallet. Liste over kriger Guinea-Bissau har deltatt i. Guinea-Bissau Johan Henrik Deuntzer. Johan Henrik Deuntzer (født 20. mai 1845, død 16. november 1918) var en dansk jurist, akademiker og politiker (V). Han var Danmarks statsminister i perioden 1901–1905. Ved siden av vervet som statsminister ("Konseilspræsident") var Deuntzer også utenriksminister 1901–1905. Han var den første danske statsministeren fra partiet Venstre. Deuntzer ble cand.jur. i 1867. I perioden 1872–1901 var han professor i sivilrett. Han var ekstraordinær assessor i den danske høyesterett fra 1894, og i samme år ble han også æresdoktor ved Københavns Universitet. René Morel. René Morel (født 6. desember 1908 i Granges-sur-Vologne, død 8. mai 1974 samme sted) var en fransk general. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han som kaptein deltok i det franske ekspedisjonskorpset som ble satt inn i slaget om Narvik. Morel ble tildelt det norske Krigskorset med sverd for sin innsats der. Andre verdenskrig. Morel begynte i 1930 ved militærakademiet Saint-Cyr og gikk deretter inn på en militær karriere. I april 1940 ble Morel sendt med det fransk-polske ekspedisjonskorps til Norge, der han tjenestegjorde i Fremmedlegionens 13. halvbrigade. Han ble satt inn i kamp mot tyske invasjonsstyrker i Nord-Norge i mai–juni 1940 og utmerket seg gjentatte ganger i slaget om Narvik. Etter evakueringen av de allierte styrker fra Norge i juni 1940 kom Morel til Storbritannia. Han gikk med i general de Gaulles frie franske styrker. Senere i 1940 deltok han i de frie franske styrkers ekspedisjon til Vest-Afrika for å forsøke å vinne kontroll over de franske koloniene. I 1941 ble han satt inn i kampen mot italienerne i Eritrea. Deretter ble han sendt til Palestina og deltok i kamp i Syria. Morel tjenestegjorde så i krigen i Nord-Afrika. I mai 1943 deltok han i kampene i Tunisia, året etter var han med i erobringen av Italia. I august 1944 deltok Morel i landgangen i Provence. Morel ble seks ganger skadet i strid i løpet av verdenskrigen. Etter verdenskrigen. Etter krigen fortsatte Morel sin militære karriere. I 1949 ble han sendt til Indokina. Fra 1957 tjenestegjorde han i Algerie. Morel ble i 1960 utnevnt til brigadegeneral og ble inspektør for Fremmedlegionen. Fra 1962 til 1964 var han nestkommanderende for den franske 3. divisjon i Tyskland. Han ble så forfremmet til generalmajor og var fra 1964 til 1966 sjef for en avdeling i Alpes-Maritimes. Morels siste postering var som sjef for 64. militærdivisjon i Dijon fra 1966 til 1968. Utmerkelser. Kaptein Morel ble i norsk statsråd 20. mars 1942 hedret med det norske Krigskorset med sverd for sin innsats i kampene ved Narvik. Han ble også utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Morel ble utnevnt til medlem av den franske Frigjøringsordenen, var storoffiser av Æreslegionen og mottok storkors av Den nasjonale fortjenstorden. Han ble hedret med både Croix de guerre 1939–1945 og Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures, så vel som andre franske militære utmerkelser. Morel ble dekorert med de britiske utmerkelsene Distinguished Service Order og Military Cross. Han ble også tildelt det belgiske Croix de Guerre og ble utnevnt til offiser av Kroneordenen. Morel var kommandør av Iftikhar-ordenen og Den svarte stjernes orden. Jens Christian Christensen. Jens Christian Christensen (født 21. november 1856 i Påbøl på Jylland i Danmark, død 19. desember 1930) var en dansk politiker (V). Han var Danmarks statsminister 1905–1908 og landets ledende politiske figur de første par tiårene av nittenhundretallet. J.C. Christensen (der «J.C.» ble uttalt «I.C.») ble innvalgt i Folketinget i 1890. Han ble her tilknyttet Christen Bergs radikale fløy av Venstre, og da han ble formann i Finansutvalget i 1895 svekket han stadig de borgerlige regjeringene ved å holde tilbake midler. I 1897 ble han formann i Venstrereformpartiet. Etter systemskiftet i 1901 ble Venstre ledende i dansk politikk, og J.C. Christensen ble kirke- og undervisningsminister i Regjeringen Deuntzer. Han var på mange måter regjeringens sterke mann, og da Deuntzer måtte gå av overtok Christensen selv vervet som statsminister. Christensen måtte imidlertid gå av allerede i 1908 etter den såkalte Alberti-skandalen. Christensen ble da stilt for riksrett, men ble frikjent tross kraftig kritikk. Også etter statsministerperioden var J.C. Christensen en sentral spiller i dansk politikk. Han ble forsvarsminister i 1909, og Venstre-leder fra 1910. Under første verdenskrig var han minister uten portefølje i regjeringen Zahle II, og i 1920–1922 var han kirkeminister i regjeringen Neergaard. Hannibal Sehested (1842). Hannibal Sehested (født 16. november 1842 i Gudme, død 19. september 1924 samme sted) var en dansk politiker (H). Han var Danmarks statsminister i perioden 1900–1901. Sehested ble cand.jur. i 1869. Han ble valgt inn i Landstinget i 1886, og satt frem til 1910. Han var Landstingets visepresident 1892–1900. Sehested var den siste danske statsminister før systemskiftet i 1901, og måtte gå av i etterspillet etter det for de konservative så katastrofale valget i 1901. Han ble erstattet av Johan Henrik Deuntzer og landets første Venstre-regjering. Brudeegget. Brudeegget var en av de første overbygde livbåtene som ble laget. Det siste brudeegget står utstilt på Grimmerhaugen i Ålesund. Brudeegget ble konstruert av Ole Brude. Sammen med et lite mannskap demonstrerte han eggets kvaliteter ved å seile det over Atlanterhavet for i 1905. Paul Prets. Paul Prets (født 29. juni 1919 i Kópháza i Ungarn, død 27. oktober 1996 i Eisenstadt i Østerrike) var en ungarskfødt fransk fremmedlegionær, kjent for sin innsats under andre verdenskrig. Prets deltok i det franske ekspedisjonskorpset som ble satt inn i slaget om Narvik og ble tildelt det norske Krigskorset med sverd for sin innsats der. Andre verdenskrig. Prets meldte seg i 1936 for den franske Fremmedlegionen, der han tjenestegjorde i Fremmedlegionens 13. halvbrigade. I april 1940 ble han sendt med det fransk-polske ekspedisjonskorps til Norge, der han ble satt inn i kamp mot tyske invasjonsstyrker i Nord-Norge i mai–juni 1940. Han utmerket seg som ordinær legionær i slaget om Narvik, der det om hans innsats ble anført: «Mitraljøseskytter under et voldsomt motangrep, blev alene på sin post og fortsatte sin ild på kort hold hvorved fiendens fremgang ble knust». Etter evakueringen av de allierte styrker fra Norge i juni 1940 kom Prets til Storbritannia der han gikk med i general de Gaulles frie franske styrker. Han deltok i 1940 til 1941 i kamp i Gabon, Sudan og Eritrea, der han ble skadet. Etter en lengre periode som rekonvalesent, kom han tilbake i tjeneste i Nord-Afrika. I det andre slaget om El Alamein ble han igjen skadet. Han deltok i 1943 i kampene i Tunisia, året etter i Italia. Prets var nå blitt forfremmet til sersjant. I august 1944 deltok han i landgangen i Provence og kjempet deretter i frigjøringen av Frankrike. I desember 1944 ble han såret i strid i Alsace og i januar 1945 ble han igjen såret i kamp ved Illhaeusern. Etter krigen. Prest ble etter krigen fransk statsborger og fortsatte sin tjeneste i Fremmedlegionen til 1956. Han tjenestegjorde på Madagaskar, i Det fjerne Østen og i Algerie. Ved slutten av sin militære karriere var Prets underoffiser med grad av "adjudant-chef". Etter å ha gått ut av tjeneste i Fremmedlegionen arbeidet Prets i en underordnet stilling ved Frankrikes ambassade i Wien. Utmerkelser. Legionær Prets ble i norsk statsråd 20. mars 1942 hedret med det norske Krigskorset med sverd for sin innsats i kampene ved Narvik i 1940. Prets ble utnevnt til medlem av den franske Frigjøringsordenen, var kommandør av Æreslegionen og ble tildelt Médaille militaire, Croix de guerre 1939–1945, Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures, så vel andre franske militære utmerkelser. Han ble dekorert med den britiske Military Medal og var ridder av Anjouans stjernes orden. The Beatles at the Hollywood Bowl. "The Beatles at the Hollywood Bowl" er et konsertalbum basert på opptak fra The Beatles' turneer i USA i august 1964 og august 1965, og gitt ut i mai 1977 på selskapet Parlophone. Opptakene ble opprinnelig gjort av produsent i Capitol, Voyle Gilmore, og var tenkt gitt ut på plate i denne perioden. På grunn av dårlig kvalitet på opptakene og publikumsstøy ble materialet lagt bort. Etter arbeidet med "Let It Be" i 1970 ga John Lennon opptakene til Phil Spector for at han skulle klargjøre opptakene med tanke på utgivelse. Han arbeidet frem et forslag til utgivelse som var klart i 1971, men forslaget ble skrinlagt. På oppfordring fra EMI fikk en skeptisk George Martin opptakene i 1976. Sammen med Geoff Emerick arbeidet de frem et forslag til utgivelse hvor opptak fra 1964 og 1965 ble satt sammen til én konsert. Sporliste. Alle sangene er skrevet av McCartney, unntatt hvor annet er notert. Ungdommens fylkesting i Oppland. Ungdommens fylkesting i Oppland (UFT i Oppland) er et fylkeskommunalt rådgivende organ oppnevnt av fylkestinget i Oppland hvert andre år. Organet er partipolitisk uavhengig, og representantene velges av ungdomsrådene i kommunene. Det er 26 faste representanter og like mange vararepresentaner. Valgperioden er to år, og UFT konstituerer seg selv og velger leder, nestleder og arbeidsutvalg for et år av gangen. UFT i Oppland har rett til å anmode om tale- og forslagsrett på fylkestinget i Oppland. Amor (sang). «Amor» er en populærmusikksang med melodi av Gabriel Ruiz. Den spanske originalteksten var skrevet av Ricardo López Méndez og den engelske teksten var skrevet av Sunny Skylar. Den ble publisert i 1943. De to bestselgende versjonene i USA ble spilt inn på plate av Bing Crosby og Andy Russell. Innspillingen med Bing Crosby ble utgitt på 78-platen Decca 15088. Den andre siden var «Long Ago (and Far Away)». Innspillingen med Andy Russell ble utgitt på 78-platen Capitol 116. Carrol Gibbons and The Savoy Hotel Orpheans med sang har også spilt den inn på plate. Vokalgruppa The Earls har gjort en innspilling. Den ble utgitt på singlen Old Town 1182 i 1965. Julio Iglesias har spilt inn sangen med den spanske originalteksten. Norske versjone. Juul Hansen og Gunnar GP Pedersen har skrevet norske tekster. Pedersens versjon bærer tittelen «Amor, amor, et kjærlig ord» Listeplasseringer. Den andre siden på platen med Bing Crosby, «Long Ago (and Far Away)», kom også på listen, slik at det ble en tosidig hit. Ole Jørgen Ness. Ole Jørgen Ness født 29. november 1961 i Bergen er en norsk kunstner som bor og jobber i Oslo. I 2006 var han festspillkunstner i Bergen. Han har utsmykket en femten meter høy fondvegg i Riksarkivets nye foajé. I Bergen har han laget silketrykk og sandblåst en glassvegg for Norsk Hydro. I 2010 var hans bilder en del av utstillingen «God natt da du... Surrealisme i norsk kunst 1930-2010» i Stenersenmuseet i Oslo. Helen Schou. Helen Schou (født 19. april 1905, død 27. mars 2006) var en dansk billedhugger. Hun var først elev av Anne Marie Carl Nielsen i perioden 1922-1927 og gikk senere på Kunstakademiet. Hennes to hovedverker er rytterstatuen av Christian X i Århus fra 1955 og Den jyske hingst i Randers fra 1969. Georges Cabanier. Georges Etienne Jules Cabanier (født 21. november 1906 i Grenade-sur-Garonne, død 26. oktober 1976 i Paris var en fransk admiral. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, som han ble tildelt det norske Krigskorset med sverd for. Andre verdenskrig. Cabaniers ubåt «Rubis» i et minefelt utenfor Norge et av de første krigsårene Cabanier begynte i 1925 på sjøkrigsskolen og startet deretter sin sjømilitære karriere om bord på skip i den franske marine. Etter videre utdanning tjenestegjorde han på begynnelsen av 1930-tallet på undervannsbåt. I 1938 ble Cabanier utnevnt til sjef på den mineleggende ubåten «Rubis», som hadde havn i Cherbourg. Ved utbruddet av andre verdenskrig ble «Rubis» forflyttet til Bizerte og i 1940 ble skipet stasjonert i Storbritannia. Etter Frankrikes kapitulasjon gikk Cabanier og «Rubis» med i general de Gaulles frie franske styrker. Fra basen i Dundee i Skottland opererte «Rubis» i Nordsjøen og på Norskekysten. I slutten av juni 1940 la ubåten ut miner i Trondheimsfjorden og disse krediteres med ødeleggelse eller senkning av seks fiendtlige skip. Operasjonene i Norge fortsatte, blant annet ved Bergen. I mai 1941 ble Cabanier overført til tjeneste i Stillehavet, der han det meste av de resterende krigsårene deltok i forsvaret av de franske koloniene og gikk i konvoitjeneste. Cabanier representerte i april 1945 Frankrike under FN-konferansen i San Francisco. Han fikk deretter ansvar for å reorganisere det franske sjøkrigsakademi. Etter verdenskrigen. I oktober 1945 heiste Cabanier kommando på orlogsskipet «Jeanne d'Arc». Cabanier hadde deretter en rekke ledende stillinger i Frankrikes forsvar. I 1949 ble han marineattaché i Washington, DC. Han ble utnevnt til kontreadmiral i januar 1951. I 1953 ble han utnevnt til generalsekretær for det franske forsvar. Året etter ble han sjef for de franske marinestyrkene i Indokina. I 1956 ble han stabssjef for statssekretæren for sjøforsvaret. Han ble i 1958 stabssjef for forsvarskontoret under president de Gaulle og ble samme år forfremmet til viseadmiral. Cabanier ble utnevnt til admiral i 1960. Fra 1960 til 1968 var han sjef for sjøforsvarsstaben. Cabanier var Æreslegionens ordenskansler fra 1969 til 1975. Utmerkelser. I 1946 ble Cabanier hedret med det norske Krigskorset med sverd for sin innsats i andre verdenskrig. Han mottok også Deltagermedaljen. Cabanier var innehaver av storkors av Æreslegionen og av Den nasjonale fortjenstorden. Han ble utnevnt til medlem av den franske Frigjøringsordenen og ble hedret med både Croix de guerre 1939–1945 og Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures, så vel som andre franske militære utmerkelser. Han var ridder av De akademiske palmer og kommandør av Ordenen for sjøfartsfortjenester. Cabanier var innehaver av storkors av Den svarte stjernes orden og storoffiser av Ordenen Nichan el Anouar. Videre ble han tildelt den britiske Distinguished Service Order og utnevnt til kommandør av USAs Legion of Merit. I tillegg ble han tildelt over 30 andre utenlandske ordener og utmerkelser, deriblant storkors av den svenske Sverdordenen og kommandørkors av Dannebrogordenen. Army Distinguished Service Medal. Army Distinguished Service Medal (DSM) er en militær fortjenstmedalje fra USA innstiftet av presidenten 2. januar 1918. Medaljen tildeles personell i USAs hær for usedvanlig fortjenstfull innsats i ansvarsfull stilling. Forholdet til andre utmerkelser. Army Distinguished Service Medal tilhører en gruppe av fortjenstmedaljer som i utmerkelsessystemet i USAs forsvar rangerer etter den høyeste felles utmerkelse for heltemot, Medal of Honor, og de enkelte forsvarsgreners fremste utmerkelser for heltemodig innsats, Distinguished Service Cross (hæren), Navy Cross (sjøforsvaret) og Air Force Cross (luftforsvaret). I gruppen av fortjenstmedaljer som følger etter disse utmerkelsene, kommer forsvarets fellesutmerkelse Defense Distinguished Service Medal først og deretter forsvarsgrenenes fortjenstmedaljer, blant dem Army Distinguished Service Medal. Tilsvarende medaljer i sjøforsvaret er Navy Distinguished Service Medal, i luftforsvaret Air Force Distinguished Service Medal og i kystvakten Coast Guard Distinguished Service Medal. Også Homeland Security Distinguished Service Medal, som har erstattet Transportation Distinguished Service Medal, kan tildeles militært personell og hører i USAs forsvar til i gruppen av de øverste fortjenstmedaljer. Utforming. Army Distinguished Service Medal har på advers motivet fra USAs segl i forgylt bronse omgitt av en blåemaljert bord med omskriften «FOR • DISTINGUISHED • SERVICE • MCMXVIII •». På revers er det plassert et arrangement av trofeer og et bånd der det er plass til mottagerens navn. Medaljen er tegnet av kaptein Aymar E. Embury og modellert av menig Gaetano Cecere. Medaljebåndet er i rødt, hvitt og blått, fargene fra USAs flagg. Det har en bred hvit midtstripe med smale blå kanter og utenfor dette igjen brede røde kanter. Gjentatte tildelinger til samme person markeres med eikeløv i bronse eller sølv på båndet. Tildeling. Medaljen ble innstiftet under første verdenskrig, som følge av det behov man i USAs forsvar følte for et utmerkelsessystem med flere trinn. Tanken var at medaljen skulle være en krigsutmerkelse, men dette er endret slik at medaljen også kan tildeles for innsats i fredstid. Første tildeling av medaljen tilfalt general John J. Pershing, leder for American Expeditionary Force i Europa under første verdenskrig. Mer enn 2000 tildelinger ble gjort under denne verdenskrigen. Medaljen tildeles nå personell i USAs hær for usedvanlig fortjenstfull innsats i utøvelse av ansvarsfull stilling i hæren. Tildeling skal bare skje for eksepsjonelle ytelser, som det anses står over fremragende utførelse av ordinær tjeneste. I krigstid anses flere stillinger som ansvarsfulle av en slik karakter at innsats der kommer i betraktning enn i fredstid. Medaljen tildeles sjeldent personell med lavere grad enn brigadegeneral. Personell i andre forsvarsgrener kan tildeles medaljen for tjenesteinnsats i tilknytning til hæren. Medaljen er også tildelt sivile. Utlendinger kan også tildeles medaljen, men bare for innsats i krigstid. Tildeling må i slike tilfeller godkjennes av presidenten. De første tildelinger kom i forbindelse med første verdenskrig, da medaljen ble tildelt øverstkommanderende fra allierte land. Blant disse var de franske marskalkene Ferdinand Foch og Joseph Joffre, samt general Philippe Pétain, den britiske feltmarskalk Douglas Haig, den canadiske general Arthur Currie og den italienske general Armando Diaz. U.S. Army Command and General Staff College. U. S. Army Command and General Staff College hører til ved Fort Leavenworth i delstaten Kansas og er et armé anlegg som fungerer som et studiested for USAs væpnede styrker og utenlandske militære ledere. Stedet ble opprinnelig etablert i 1881 av general William Tecumseh Sherman som en skole for soldater innen infanteri og kavaleri-divisjonene. Utviklingen av høyskolen gikk parallelt med den økende profesjonalisering av den amerikanske hæren og den nådde sin nåværende form i kjølvannet av Vietnamkrigen. Castle. Castle er en amerikansk TV-serie som i Norge vises på TVNorge. I USA Vises den på ABC. I serien spiller Nathan Fillion Richard Castle, en berømt kriminalforfatter som følger en politietterforsker i NYPD, for å finne nye idéer til bøkene sine. Stana Katic spiller hovedrollen som den unge politietterforskeren Kate Beckett. I de påfølgende episodene bruker Castle sine kontakter for å få tillatelse til å følge Beckett i flere saker, og dette skal vise seg fruktbart for begge parter. Castles innfallsvinkler er til god hjelp når Beckett får nye saker, og Beckett er inspirasjon for en ny karakter i Castles nye romanserie. Serien har blitt svært populær i USA og ligger på topp 10 mest sett. Nathan Fillion har også vunnet People`s Choice Awards for sin tolking av Richard Castle. Castle har vunnet flere priser. Castle er kjent for sine svært lojale seere og aktive fans verden rundt. Det finnes også en Castle "Sykdom" kalt OCD (Obsessive Castle Disorder) som blir mye brukt i det "Hardcore" Castle miljøet. Stana Katic har kommer på utallige mest sexy lister, og er kjent for sine lange bein og veldig fotogene ansikt. Danske Gymnastik- og Idrætsforeninger. Danske Gymnastik- og Idrætsforeninger (DGI) er en dansk sammenslutning av idrettslag. Den omfatter lokale idrettslag og 1,3 millioner idrettsutøvere. DGI ble dannet i november 1992 som en sammenslåing av De Danske Gymnastik- og Ungdomsforeninger (DDGU) og De Danske Skytte-, Gymnastik- og Idrætsforeninger (DDSG&I). DGI har dessuten en assosieringsavtale med De Danske Skytteforeninger (DDS). Danske Gymnastik- og Idrætsforeninger har i motsetning til Danmarks Idræts-Forbund et mye større fokus på breddeidrett, og har tradisjonelt hatt turn som den viktigste idretten. Gradvis har imidlertid andre idretter, slik som badminton, fotball, håndball og svømming, også vokst til en anselig andel av DGIs virksomhet. Eksterne lenker. Gymnastik Elmo Zumwalt jr.. Elmo Russell Zumwalt jr. (født 29. november 1920 i San Francisco, California, død 2. januar 2000) var en amerikansk marineoffiser og den yngste mannen som tjente som Chief of Naval Operations. Som admiral og senere som den nittende Chief of Naval Operations spilte Zumwalt en stor rolle i amerikansk militær historie, spesielt under Vietnamkrigen. Han var en høyt dekorert krigsveteran og Zumwalt reformerte US Navy sin personalpolitikk i et forsøk på å forbedre et engasjert liv og lette på de rasemessige spenningene i den amerikanske marinen. Etter at han pensjonerte seg etter 32 år lang karriere i marinen lanserte han et mislykket kampanje for det amerikanske Senatet. Zumwalt var gift med Mouza Coutelais-du-Roche som var etterkommer fra en fransk-russisk familie som bodde i Shanghai. Hun ble med ham tilbake til USA da han returnerte dit etter den andre verdenskrig. I mars 1946 ble han utstasjonert på jageren USS Zellars som direktør og navigator. I januar 1948 ble han tildelt Naval Reserve Officers Training Corps Unit ved University of North Carolina, hvor han ble til juni 1950. Samme måned overtok han kommandoen over jageren USS Tills. Etter at han ble tildelt graden kontreadmiral overtok Zumwalt i september 1968 som Commander Naval Forces i Vietnam. I tillegg ble han sjef for Naval Advisory Group og US Military Assistance Command som også ligger i Vietnam. Viseadmiral Zumwalt ble senere Sjøforsvarets rådgiver til daværende General Creighton Abrams som var sjefen over alle amerikanske styrker. Zumwalt snakket alltid mye om general Abrams og sa ofte om at Abrams var den mest omsorgsfulle offiseren han noensinne hadde kjent. President Richard M. Nixon nominerte Zumwalt å være Chief of Naval Operations i april 1970. Den 15. mai 1970 ble han tildelt en gullstjerne i stedet for medaljen Navy Distinguished Service Medal som det egentlig var meningen at han skulle fått. Elmo Zumwalt pensjonerte seg fra marinen den 1. juli 1974 i en alder 53 år. I 1976 prøvde han uten hell å bli valgt inn demokratisk kandidat til USAs senat for delstaten Virginia. Senere var han president i American Medical Building Corporation som ligger i Milwaukee. Mange ganger under sin sjømilitære karriere ble Zumwalt utsatt for asbest som ble mye brukt på marinefartøyer til dens farer ble gjort kjent. I de siste tiårene har asbest på marinefartøyer stort sett gått ut av bruk. Jan Grue. Jan Grue (født 1981 i Oslo) er en norsk forfatter og lingvist. Grue har gått på Aschehougs forfatterskole og har en mastergrad lingvistikk ved universitetet i Oslo. Han er i 2010 stipendiat ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO. Han debuterte som forfatter med novellesamlingen "Alt under kontroll" på Gyldendal i 2010. Debuten fikk flere gode anmeldelser i media. I 2011 kom oppfølgeren "Ubestemt tid". Stabiliseringsstyrken i Meymaneh. Stabiliseringsstyrken i Meymaneh (engelsk: Provincial Reconstruction Team Meymaneh) var en del av ISAF som inkluderte en infanterienhet fra Norge (273 soldater), samt omtrent 120 soldater fra Latvia. Styrken opererte fra 2004 til 2012. Navn. Den var også kjent som «PRT/Meymaneh», også blant norsktalende. Meymaneh leir. Meymaneh-leiren var kjent som "Camp Meymaneh", også blant norsktalende. Sammensetning. Foruten en norsk infanterienhet og latviske soldater med spesialitet i rydding av eksplosiver, hørte en gruppe på 50 mann som utøvde taktisk kontroll på et mentorlag som ivaretok én afghansk "kandak" (som kan sammenlignes med en bataljon), pr. juni 2009. (Mentorlagets offisielle navn var OMLT ("Operational Mentor and Liaison Team"). Sertifisering. «PRT 14» var en gruppe norske soldater som reiste fra Norge til Afghanistan, etter 7. desember 2009, for å avløse gruppen av norske soldatene som allerede utgjorde en del av ISAFs Meymaneh-styrke. I forkant, så hadde deler av «PRT 14», ikke klart avsluttende sertifisering, i forbindelse med avslutningen av «øvelse Faryab». Det er blitt sett i sammenheng med at «... soldatene i Hæren tilbys trening og øvelser på et minimum og at Afghanistan-soldatene i stor grad øver med annet utstyr enn hva de får stilt til disposisjon i Afghanistan...». Edgar M. Bronfman jr.. Edgar M. Bronfman jr. (født 16. mai 1955 i New York City, USA) var tidligere konsernsjef i Seagram Company. Han var nestleder Vivendi Universal og han har vært administrerende direktør i Warner Music Group siden 2004. Han er blitt tildelt Presidentens frihetsmedalje. Han er medlem av den berømte Bronfman-familien som sønn av Edgar Bronfman Miles og sønnesønn av Samuel Bronfman. De er en av de rikeste og mest innflytelsesrike jødiske familiene i Canada. Bronfman-familien har fått sin formue gjennom Seagram Company som er en kjede av canadiske alkohol-brennerier. Bronfman har også hatt en kort karriere innen underholdning på 1970-tallet som en film og Broadway-produsent. Sommeren før sitt siste år på high school i 1972, ble han kreditert som produsent av filmen "The Blockhouse". Til tross for hans uerfarenhet når det gjelder film så er hans engasjement blitt allment tillatt på grunn av hans forbindelser og tilgang til finansiering gjennom Bronfman-familiens formue. I 1973 begynte Bronfman på sin karriere innen låtskriving under pseudonymer som Junior Miles og Sam Roman. Han samarbeidet også med andre låtskrivere. Den 27. februar 2004 fullførte Bronfman sitt oppkjøp av Warner Music Group og han har vært styreformann og konsernsjef i musikk-selskapet siden den gang. WMG holdt en børsnotering av sine aksjer i 2005 og er nå den eneste frittstående store musikkselskapet i USA som har valgt å være børsnotert. Bronfman er også kjent for å være en filantrop. Han er leder for styret i organisasjonen Endeavor som er en internasjonal non-profit utviklingsorganisasjon som finner og støtter effektfulle gründere som jobber i framvoksende markeder. Theodoros Komnenos. Theodoros Komnenos (født mellom 1180 og 1185, død ca 1253) var hersker av Epirus fra 1215 til 1230 og av Tessaloniki mellom 1224 og 1230. Theodoros var en legitim sønn av sebastokratōr Johannes Dukas og Zoe Dukaena. Han var således en fetter av keiserne Isaac II Angelos og Alexios III Angelos, samt at han var halvbror til Michael I Komnenos Dukas som var grunnleggeren av Epirote fyrstedømmet. Som hersker av Epirus førte Theodoros en aggressiv ekspansjon ved å først alliere seg med Serbia og diverse albanske klaner. Han dro nytte av den midlertidige svakheten i Bulgaria og kongedømmet Thessaloniki og han grep makten i mesteparten av Makedonia og Thessalia i 1216. I 1217 da den nye latinske keiseren Peter II av Courtenay forsøkte å krysse gjennom Epirus for å nå sine landområder fikk Theodore beseiret og tok ham til fange. I 1220 tok han også makten over Beroia og året ettere tok han landområdene i Serres og drama for så å stramme en løkke rundt Thessaloniki. I 1224 fullførte han sin erobring av kongedømmet Thessaloniki ved å ta inn i hovedstaden deres. På 1220-tallet rykket avanserte Theodoros sine styrker gjennom Egeerhavet og inn Trakia og i 1225 ble Adrianopel og de omkringliggende delene Trakia fra Nicaeans beslaglagt. I slaget ved Klokotnitsa i 1230 der Theodoros slåss mot Bulgaria ble han fanget og forble en fange i den bulgarske hovedstaden Tarnovo i sju år. På et tidspunkt under sitt fangenskap ble han involvert i en sammensvergelse og han ble blindet. I 1237 ble Theodoros løslatt fra fangenskap i Bulgaria. Men I 1252 ble Theodoros arrestert igjen og han ble sendt i eksil i Nikea hvor han døde i 1253. Hambåra fort. Hambåra fort var et fort ved Selva i Agdenes kommune, anlagt som en del av Agdenes festning, og ble påbegynt på 1890-tallet samtidig med Hysnes fort og Brettingen fort. Under den tyske invasjonen, 9. april 1940, var fortet ikke bemannet. I løpet av andre verdenskrig ble fortet utvidet med et torpedobatteri på Hambortåa. Horror Hall of Fame. Horror hall of Fame var en årlig Oscar-lignende award show der Robert Englund var vert. Showet ble startet for å hedre de beste skrekkfilmene, TV-programmer, skuespillere, produsenter og de beste designere av spesial-effekter. Showet gikk i tre år mellom 1989 og 1991. Det andre årlige programmet i 1990 ble åpner med at verten Robert Englund nyter en avslappende røyk på en lekeplass som langsomt begynner å fylles med fugler, en parodi på en scene fra Alfred Hitchcock's The Birds. Nominerte for beste film for Horror Hall of fame III som ble vist i 1991 var The Addams Family, Child's Play 3, The Lawnmower man og Pet Sematary Two. Vinneren som ble kåret var The Addams Family. Bosten. Bosten (kinesisk: 博斯騰湖, pinyin: "Bósīténg Hú") er en innsjø på flellkjeden Tianshans sørside i den autonome regionen Xinjiang vest i Folkerepublikken Kina. Sjøen har en overflate på 980 km² og dens største dyp er 16 meter. Den ligger 1040 meter over havet og tar imot elven Kaidu. Utløpet er elven Konqi som renner ned mot Lop Nor. Rundt innsjøens nordre strand er det gode beitemarker og oasekultur. Innsjøen er kjent under en rekke navn: "Bosten", "Bosten Hu", "Bagrax-hu", "Bagrasch-köl", "Baghrasch köl", "Bagratsch-kul", "Bositeng Lake" eller "Bositeng Hu". Bosten ligger i fylket Bohu. Gent–Wevelgem 2010. Bernhard Eisel (1), Sep Vanmarcke (2) og George Hincapie (4) Luca Paolini (10), Tyler Farrar (9) og Christian Knees (11) Gent–Wevelgem 2010 foregikk 28. mars 2010. Det var den 72. utgaven av Gent–Wevelgem. I tillegg til de 18 ProTour-lagene var Acqua & Sapone, BMC Racing Team, Cervélo TestTeam, Landbouwkrediet, Skil-Shimano, Topsport Vlaanderen-Mercator og Vacansoleil invitert. Aydingkol. Aydingkol (kinesisk: 艾丁湖, pinyin: "Aiding Hu", «Måneskinnssjøen" på uigursk) er en innsjø i den autonome regionen Xinjiang nordvest i Folkerepublikken Kina. Den er 33 km² stor og har et største dyp på 50 meter. Sjøen, som ligger i Turpansenken, har overflatenivå 154 meter under havnivå, noe som gjør at den er den lavest beliggende i hele Kina. Sámiid ædnan. Sámiid ædnan var det norske bidraget til den 25. Eurovision Song Contest 1980 i Haag i Nederland 19. april 1980. Ordene i tittelen er samiske og betyr «samisk jord». Teksten refererer til samefolkets politiske kamp for større autonomi, blant annet sultestreiken utenfor Stortinget i forbindelse med Altasaken. Tilblivelse. Tidligere Pussycatsstjerne Sverre Kjelsberg var nå blitt musiker for Hålogaland Teater, og skulle delta i NRKs norske finale med låta for Eurovision Song Contest. Dermed tok NRK kontakt med Mattis Hætta og spurte om han kunne tenke seg å fremføre sangen sammen med Sverre Kjelsberg. Selv kunne han ikke forstå hvorfor han skulle delta i et slikt underholdningsprogram på fjernsynet. Men så var han på reise til Göteborg, da det plutselig oppsto brann i turnébussen. Dermed var det bare å pakke sammen sakene og reise nordover. Og i Tromsø møtte han endelig Sverre Kjelsberg. På en biltur mellom Tromsø og Finnsnes vinteren 1980 satt Mattis og joiket den ene melodien etter den andre mens Sverre lyttet til. Mattis forteller selv: «Jeg joiket og joiket. Hele veien. Dette er en biltur på mange mil. Og rett før Nordkjosbotn satt den. Det var ingen tvil. Pang! Der hadde vi den.» Arrangementet. Så snart de hadde funnet ut hvordan de skulle veksle visesang og joik ringte de til Egil Monn-Iversen. Mattis mintes den merkelige fremgangsmåten, at de satt der med hver sin telefon: «Sverre sang i det ene røret og jeg joiket i det andre, og i Oslo satt Monn-Iversen og skrev noter. 'Ok, gutter, nå har jeg den. Da skriver jeg arrangementet', sa han til slutt. Og det gjorde han. Den norske finalen ble vunnet...» Konkurransen. «Sámiid Ædnan» kom riktignok bare på 16. plass (av 19), med 15 poeng, men representerte likevel en kraftig politisk markering. Sangen ble framført av Sverre Kjelsberg (som også var låtskriver) og Mattis Hætta. Kjelsberg framførte teksten, mens Hætta bidro med den karakteristiske joiken. Kan hende var de for tidlig ute, ti år før verdensmusikken begynte sin seiersgang, men ABBAs manager Stikkan Anderson hadde stor tro på at den ville bli en suksess og kjøpte rettighetene til internasjonal lansering av låta. Selvfølgelig førte dette kommersielle grepet til kritikk fra et mer tradisjonalistisk miljø, men joiken ble et allemannseie, og låta er både i NRK og i "Bergens Tidende" blitt kåret til tidenes norske bidrag. Ved 30-års-jubileet i forbindelse med Eurovision Song Contest-arrangementet i 2010, fremførte Hætta og Kjelsberg sangen på nytt på en sidekonsert til arrangementet i Oslo. Nam Co. Nomadiske gjetere nær Nam Co (2005) Nam Co (tibetansk: གནམ་མཚོ, Wylie: "gnam mtsho", kinesisk: 纳木错, pinyin: "Nàmù Cuò"; mongolsk: "Tengrinor") er en fjellsjø i det sentrale Tibet. Den befinner seg cirka 420 km kilometer nordvest for hovedstaden Lhasa. Den ligger på 4718 meter over havet og med sine 2470 km² er den fjellplatåets nest største saltsjø (Den største er Qinghaisjøen). Vannet i innsjøen er rent og klart, og sjøen omtalen som en av de vakreste stedene i fjellkjeden Nyenchen Tanglha. Sjøen er et hellig sted innen tibetansk buddhisme, og har i århundrer vært et pilegrimsmål. Sørøst for sjøen er klosteret Tashi Dor. Sjøen næres for det meste av smeltevann fra snø og fra områdets isbreer. Den har intet avløp. Pangong Tso. Pangong Tso eller Pangongsjøen (Wylie: "spang gong mtsho, mtsho mo ngang lha ring po", tibetansk: སྤང་གོང་མཚོ། མཚོ་མོ་ངང་ལྷ་རིང་པོ) er en innsjø på 4250 meters høyde i Himalaya, 134 kilometer lang og på sitt bredeste fem kilometer bred. Sjøen strekker seg mellom India og Tibet, og to tredeler av sjøens lengde faller innenfor Folkerepublikken Kinas grenser. Om vinteren fryser overlaten til is, trass i at det dreier seg om en saltsjø. Zhalinghu. Zhalinghu ("Gyaring Hu") er en innsjø i provinsen Qinghai vest i Folkerepublikken Kina som har et areal på 570 km². Sjøen ligger på 4287 meter over havet og er en av Huanghes kildesjøer. Vannet er klart og har et rikt fiskeliv. Det største dypet er på 30 meter. Ñancahuazú-geriljaens opprør. Ñancahuazú-geriljaens opprør var et opprør i Bolivia utført av den marxistisk-leninistiske, cubansk-bolivianske geriljaorganisasjonen Den nasjonale frigjøringshæren (spansk: "el Ejército de Liberación Nacional; ELN") ledet av den argentinsk-cubanske revolusjonæren Ernesto "Che" Guevara de la Serna mot den bolivianske militærregjeringa på midten av 1960-tallet. I 1966 startet organisasjonen sin mislykkede "foco"-("landbygdsgerilja")-offensiv, som varte fram til den ble slått ned i 1967 av bolivianske regjeringsstyrker, året Guevara ble fanget og henrettet av en boliviansk offiser, mens flesteparten av hans geriljasoldater ble drept. Bakgrunn. Guevara forkledd som uruguayansk forretningsmann. Alfredo Ovando Candía i 1970. Sju år etter den kommunistiske seieren i den cubanske revolusjon ledet Guevara Cubas første afrikanske intervensjon i Kongokrisa, hvor Guevara og hans lille ekspedisjon støttet geriljalederen Laurent-Désiré Kabila. Mobutu Sésé Seko tok makten i Zaïre i 1965, og siden Che var motvillig til å reise tilbake til Cuba brukte han de seks neste månedene på å reise rundt i verden. Guevaras tilholdssted i 1966 var ukjent for verden, og i sin 1. mai-tale i Havana i 1966 fortalte den cubanske forsvarsministeren Juan Almeida Bosque at Guevara «tjente revolusjonen et sted i Latin-Amerika.» Kort tid senere ble det klart at Guevara hadde startet med å bygge opp sin geriljaorganisasjon i Bolivia, støttet av den cubanske kommunistiske regjeringen til Fidel Castro. Guevara hadde tatt seg inn i La Paz via Montevideo ved å posere som den uruguayanske forretningsmannen "Adolfo Mena González," som visstnok skulle jobbe for Organisasjonen av amerikanske stater i landet. Bolivia, "Amerikas hjerte," ble valgt til revolusjonsforsøket på grunn av landets sentrale posisjon i Sør-Amerika, og siden man derfra kunne spre revolusjonen til de tilgrensende landene. Bolivia ble i 1966 styrt av president René Barrientos, som to år tidligere, da han selv var landets visepresident, hadde tatt makten i landet i et kupp hvor han styrtet daværende president Víctor Paz Estenssoro, som hadde ført en sentristisk, sosial reformeringspolitikk. Den karismatiske mestispresident Barrientos var populær blant vanlige bolivianere, blant annet fordi han snakket flytende quechua, og han var også en staut antikommunist. Barrientos og Alfredo Ovando Candía, det mindre karismatiske overhodet for den bolivianske hæren, styrte landet som militære presidenter fram til 1970. I Barrientos regjeringstid skal i følge Amnesty International mellom 3 og 8000 mennesker ha blitt henrettet av presidentens dødsskvadroner. Bolivia var dermed på tiden for Guevaras kommunistopprør et politisk ustabilt land som mellom 1964 og 1982 ble styrt av en rekke militære offiserer. Ñancahuazú-geriljaen. 300px Che baserte sin gerilja i Ñancahuazú-dalen i den bolivianske tørrskogen, i et område på 1500 hektar i Río Grande-regionen, ca 250 km sør for Santa Cruz de la Sierra, nær noen bolivianske gruveleirer. På Castros forespørsel hadde en gruppe bolivianske kommunister kjøpt et fjerntliggende område i Ñancahuazú-regionen som Guevara kunne benytte til treningsområde og hovedleir. Senere skulle det vise seg at valget om å basere seg i denne regionen kan ha vært et lite heldig valg for geriljaen. Det førte til at geriljaene kom i liten kontakt med den spredte indianske lokalbefolkningen i området, som tilsynelatende var mistenksomme ovenfor hvite utlendinger, og de mestret heller ikke den lokale guaraní-dialekten, men hadde heller lært seg quechua, det viktigste indianske språket i Andes-regionen, på grunn av mangelfulle kunnskaper om forholdene i området. Videre hadde geriljaen store problemer med å rekruttere bolivianske opposisjonelle fra byene. Guevaras kontakt i landets administrative hovedstad La Paz var den tidligere østtyske Stasi-agenten Haydée Tamara Bunke Bider, kjent som "Tania," den eneste kvinnen i Ches bolivianske gerilja. Senere skulle det vise seg at hun også rapporterte til SSSRs sikkerhetstjeneste KGB, og det har blitt spekulert på om ikke KGB i neste omgang ga informasjon til de bolivianske myndighetene som gjorde at de kunne spore opp geriljaen. Dette var fordi Guevara ble ansett som en trussel mot SSSRs ønske om "fredelig sameksistens" med både sosialistiske og kapitalistiske stater, men dette har ikke latt seg bekrefte. Tania ble senere drept sammen med åtte andre geriljasoldater da de ble overfalt av bolivianske soldater da de krysset elven Río Grande ved "Vado del Yeso". Det endelige beviset for at Che befant seg i Bolivia ble fotografiene som geriljagruppen ble tvunget til å etterlate seg i hovedleieren etter sammenstøtet med den bolivianske hæren i mars 1967. President Barrientos erklærte at han ville se Guevaras hode på en stake i La Paz, og ga hæren ordre om å nedkjempe Guevara og hans geriljakrigere. For president Barrientos ble Guevaras opprør en sjanse til å vise sine antikommunistiske hensikter. Barrientos tok Guevaras gerilja veldig alvorlig, og dette førte til at han igangsatte drastiske tiltak, som førte til en massakre i San Juan, hvor 30 menn og kvinner ble drept av soldater 24. juni 1967. Guevara trodde at denne massakren utført av den bolivianske hæren og flyvåpenet kunne bli et vendepunkt i hans revolusjon ved de lokale gruvearbeiderne kunne samles til å kjempe for hans kommunistiske sak, men istedet inngikk gruvearbeiderne en avtale med det statseide gruveselskapet Siglo XX. Dette følte Guevara underminerte hans årsaker i Bolivia. Ches gerilja i Bolivia bestod av rundt 50 personer personer, cubanere, bolivianere og enkelte utenlandske frivillige, og var godt utstyrt og ga de bolivianske troppene flere tilbakeslag i Camiri-regionens vanskelige fjellterreng. Under Guevaras kommando var Ricardo Gustavo Machin Hoed de Bache ("Alejandro") geriljaens operasjonskommandant og Juan Vitalio Acuña Nuñez ("Joaquín") kommanderte baktroppen til geriljaen. De væpnede kampene mot bolivianske styrker begynte 23. mars 1967. Siden ELNs enheter vant flere små trefninger mot de bolivianske soldatene våren og sommeren 1967 begynte myndighetene å overvurdere geriljaens størrelse. Etter hvert som geriljakampanjen fortsatte ble syk av astma, og de siste geriljaoffensivene gikk dels ut på å få tak i medisiner til ham. I september 1967 klarte imidlertid bolivianske tropper hjulpet av Amerikas forente staters spesialenheter (CIAs "Special Activities Division") å nedkjempe to geriljagruppene i harde kamper etter at Guevara hadde delt mennene inn i mindre enheter, og en av geriljalederne skal ha blitt drept i disse kampene. Guevaras gjorde dette fordi geriljakrigerne ble tvunget til å improvisere etter at hovedleiren ble oppdaget av bolivianske tropper. Guevaras siste kamp ble i "Quebrada del Yuro", 8. oktober 1967, hvor han selv ble såret og tatt til fange mens han ledet en avdeling med den bolivianske geriljalederen Simeón Cuba Sarabia, som senere ble henrettet samme dag som Guevara. 1800 bolivianske soldater fra spesialstyrkene omringet ravinen. De bolivianske troppene ble informert av en desertør om Guevaras hovedleir. Félix Rodríguez, en cubansk CIA-agent som tidligere hadde arbeidet på Cuba i kontakt med anti-Castro-elementer i Havana forut for i invasjonen av Bahía de Cochinos, ga råd til de bolivianske styrkene i jakten på Che Guevaras gerilja i Bolivia. Etter den bolivianske presidentens ordre ble Che henrettet 9. oktober av den bolivianske sersjanten Mario Terán, som ønsket å henrette Guevara siden tre av vennene hans skulle ha blitt drept i en tidligere kamp med geriljaen, og de fleste av de gjenværende geriljasoldatene døde med ham i "Quebrada del Yuro". Blant de overlevende var Guevaras venn Harry Villegas, som senere skrev om hendelsene, og franskmannen Régis Debray. Dette ble slutten på Guevaras bolivianske gerilja etter elleve måneder uten at han hadde klart å få de lokale innbyggerne til å bli med i geriljaen. Guevara klaget heller i dagboka si at de lokale bøndene ikke ga ham noe hjelp, men heller informerte myndighetene om hans aktiviteter. Seks geriljasoldater klarte å komme seg ut av den bolivianske hærens omringing av Yuro: Harry Villegas («Pombo»), Dariel Alarcón («Benigno»), Leonardo Tamayo («Urbano»), Guido Álvaro Peredo Leigue («Inti») og David Adriazola («Darío»). Årsaker til at revolusjonen mislyktes. Den henrettede Guevara i La Higura rett før han ble fløyet ut av området med helikopter, 9. oktober 1967. I tillegg til dette kom Guevaras egen mangel på politiske ferdigheter. Han syntes konsekvent å velge en konfrontasjonslinje og være svært skeptisk til kompromisser. Dette bidro nok til at han ikke lyktes å etablere gode relasjoner til lokale ledere i Bolivia, på samme måte som han heller ikke hadde lyktes i Zaïre. Denne legningen hos Guevara kom også til syne i geriljakrigen på Cuba, men der ble den trolig holdt i sjakk av råd fra Camilo Cienfuegos og Fidel Castro, og til dels av direkte ordrer fra Castro. Etterspill. Monument til Che Guevara i La Higuera, Bolivia, stedet han ble henrettet. Selv om den bolivianske hæren slo ned det kommunistiske opprøret i oktober 1967, førte det til en politisk skandale i Bolivia i 1968. Det året forsvant president Barrientos nære venn og innenriksminister Antonio Arguedas med Guevaras dagbok, som litt senere dukket opp igjen i Havana. Fra utlandet erklærte Arguedas at han alltid hadde vært en hemmelig tilhenger av marxismen, og han anklaget Barrientos og mange av hans støttespillere for å være betalt av CIA. Dette ble pinlig for Barrientos, siden anklagen viste til hans lite gjennomtenkte valg, og den førte til at Ovando Candía distanserte seg fra presidenten med tanke på det neste presidentvalget i 1970. Etter Barrientos døde i et helikopterstyrt 27. april 1969, ble Ovando Candía 26. september igjen president etter å ha styret Barrientos visepresident, Luis Adolfo Siles Salinas, i et statskupp. Etter Guevaras død ble restene av ELN videreført av Inti Peredo, Osvaldo Peredo Leigue ("Chato") og Monkia Ertl, kjent som "Guevaras hevner," som ble tatt i bakhold og drept av bolivianske sikkerhetsstyrker 12. mai 1973 i La Paz mens hun reorganiserte ELN. I august 1973 gikk restene av Den nasjonale frigjøringshæren inn i "Junta Coordinadora Revolucionaria", den revolusjonære koordinasjonsjuntaen sammen med tre andre søramerikanske sosialistpartier for å støtte likesinnede opprør andre steder i det sørlige Sør-Amerika og også få støtte til sin egen kamp. De USA-støttede militærregimene i regionen startet det følgende året "Operasjon Condor" for å slå ned denne og andre venstresideorganisasjoner. I 1976 ble "Junta Coordinadora Revolucionaria" oppløst, mens ELN endte sin aktivitet for siste gang i 1978. Til tross for den mislykkede Bolivia-geriljaen har Che blitt et forbilde for revolusjon og sosialistiske idealer hos ungdom i mange land siden, og en viktig sosialistisk aktivist og teoretiker. I dag gjelder dette ikke minst i Bolivia, hvor også den nåværende presidenten Evo Morales er en stor tilhenger av Guevara. I Bolivia har "Sankt Ernesto" til og med blitt en del av den folkelige religionen, og denne usannsynlige helliggjørelseprosessen begynte rett etter hans henrettelse. Huanglong (Songpan). Huanglong (kinesisk: 黃龍, pinyin: "Huánglóng") er en kommune i et vakkert og historisk interessant område i fylket Songpan i det nordvestre Sichuan i Folkerepublikken Kina. Den ligger i søndre del av fjellkjeden Minshan, 150 km nordvest for provinshovedstaden Chengdu. Området er kjent for sine fargesterke innsjøer dannet av kalkspatsavlagringer. Her lever også flere vernede dyrearter, blant annet kjempepandaer. I 1992 ble Huanglong tilføyd på UNESCOs Verdensarvliste. Music! Music! Music! «Music! Music! Music!» er en populærmusikksang skrevet av Stephen Weiss og Bernie Baum. Den ble publisert i 1949. Den bestselgende versjonen av sangen ble spilt inn på plate av Teresa Brewer 20. desember 1949 og utgitt av London Records med katalognummer 604. Den ble en nummer én-hit og millionselger i 1950. En versjon spilt inn på plate av den britiske sangeren Petula Clark ble populær i Australia samme år. Joe Loss and His Orchestra spilte inn sin versjon i London 6. mars 1950. Den ble utgitt på platene His Master's Voice BD 6065, på His Master's Voice IM 1476, på His Masters' Voice HE 2793 og på His Master's Voice A.L. 3074 (sistnevnte i Norge). Gösta Rybrant har skrevet en svensk versjon med tittelen «Music, music, music». Bibi Johnson m. Carl Henrik Norins orkester spilte den inn i Stockholm 14. april 1950. Den ble utgitt på 78-platene His Master's Voice X 7612 (i Sverige) og på His Master's Voice A.L. 23070 (i Norge). En instrumentalversjon ble spilt inn på plate av Bill Haley & His Comets i 1959 og utgitt på single i 1960. Det var bandets siste utgivelse for Decca Records og ble kun en mindre hit. R&B-gruppen The Sensations spilte inn en oppdatert utførelse, som ble utgitt i 1961. The Happenings spilte inn en coverversjon i slutten av 1960-årene. En coverversjon med Melanie ble utgitt på hennes album "Photograph"i 1976. Teresa Brewer spilte inn flere utførelser av sangen under sin karriere. For Coral-etiketten gjorde hun en innspilling for dens katalog. Den hadde et større orkesterarrangement og sterkere beat. Da Brewer flyttet til Philips-etiketten i 1962 gjorde hun en ny innspilling i Nashville. I 1973, på Amsterdam-etiketten, ble det produsert en versjon med sterk rock and roll-beat. Da Brewer var på RCA-etiketten i 1974-75 spilte hun inn en ny versjon. I 1976, på Signature-etiketten, spilte Brewer inn en discoversjon. Kun den originale utgivelsen på London Records ble en listehit. Brewer har også fremført sangen på The Muppet Show. Svensk versjon. Gösta Rybrant har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Music, music, music». Norske versjoner. Arild Haga har skrevet en norsk tekst. Det er også en norsk versjon som heter «Pappas gamle grammofon». Jelly Belly. Jelly Belly er navnet på en godteribønne fra USA. Det finnes over 50 forskjellige smaker. Einar Utzon-Frank. Aksel Einar Utzon-Frank (født 30. mars 1888, død 15. juli 1955) var en dansk billedhugger og professor. Utzon-Frank var utdannet maler, men fikk smak for arbeidet med skulpturer. Han ble tatt opp på Kunstakademiet i 1906, hvor han gikk et enkelt semester. Utzon-Frank debuterte med en utstilling på Charlottenborg i 1907. Einar Utzon-Frank var bl.a. inspirert av Constantin Meunier. Han foretok flere studiereiser i Europa 1912–1913 bl.a. til München, Firenze, Berlin, Roma og Paris, hvor han så klassisk kunst, som inspirerte ham i hans eget arbeide. Hans formspråk var tydelig fundert i klassisismen og fulgte tradisjonen fra Bertel Thorvaldsen, men ofte er Einar Utzon-Frank kjennetegnet ved et unikt raffinert og stilisert uttrykk. Fra 1916 stilte han ut på Den Frie Udstilling. Som 30-åring ble han i 1918 utnevnt til professor ved Kunstakamdeiet, hvor han var til 1955. I sin undervisning la han vekt på de håndverksmessige kunnskaper. Han ble en inspirasjonskilde for flere generasjoner av billedhuggere – eksempelvis Henry Heerup, Sigrid Lütken, Janus Kamban og Anne Marie Carl Nielsen. Utzon-Frank var i løpet av sin karriere meget produktiv og han fikk mange offentlige oppgaver. Han mottok Eckersbergmedaljen i 1911 og i 1944 mottok han Thorvaldsenmedaljen for sitt virke. Han er begravet på Vestre Kirkegård i København. Snikksnakk. Snikksnakk var en gruppe bestående av DJ'er fra Oslo som ga ut ett album og fire singler mellom 1989 og 1993. Gruppen bestod av DJ Hanza (Hans Erik Hansen), Lars Petter Holte, Stig Antonsen, Jimmy James (James Ekgren) og Marius Hauki. Albumet "Mer muffens" inneholdt en av de første norske hip-hop låter – "Crazy minister" (med Tommy Tee) og "Something" (med Jimmy James). Snikksnakk var den første gruppen i Norge som produserte house- og technomusikk og kan regnes som pionérer innenfor samplings-teknikk. Gruppa benyttet også teknikker som pitch nøytral hastighetsøkning og hastighetsreduksjon, noe som var banebrytende på den tiden. Store deler av materialet ble produsert og spilt inn i et lydstudio som var innredet i boligen til Marius Hauki i Oslo. Gruppen turnerte i 1990 med Tommy Tee og Trine Rein som gjesteartister. Snikksnakk opphørte i 1993. Stig Antonsen produserte grupper som Wishful Thinkng, W.I.P., Eastside Flow, Solfaktor X og Reset. De resterende medlemmene DJ Hanza, Lars Petter Holte og Jimmy James dannet techno-trioen D.A.C (Digital Audio Concept). Marius Hauki forfulgte en karriere innenfor teknikk og ledelse. Matt Heafy. Matt Heafy med Trivium 2007 Matthew Kiichi Heafy, mest kjent som Matt Heafy (født 26. januar 1986 i Iwakuni, Japan), er en amerikansk musiker. Han er vokalist og gitarist i bandet Trivium. Heafy er også vokalist i bandet Capharnaum, med Triviums gamle produsent Jason Suecof og eksperimenter litt selv med produsering av musikk. Heafy er født i Japan, og har engelsk far og japansk mor. Han flyttet som barn til Orlando, Florida, som fremdeles er hans hjemby, og ble amerikansk statsborger. Heafy ble med i Trivium da han var 14 år gammel, etter at de andre bandmedlemmene så han på et talentshow hvor han spilte og sang «No Leaf Clover» av Metallica. Da han var 18 år vant han Metal Hammers "Best Metal Guitarist Award". Rytterstatuer i Danmark. Rytterstatuer i Danmark er en samlet oversikt over de rytterstatuene som er oppstilt i landet. Danmarks og Skandinavias eldste rytterstatue står på Kongens Nytorv og viser Christian V til hest. Dette er en sannhet med modifikasjoner ettersom statuen er en kopi fra 1940-tallet. Rytterstatuer hadde tidligere flere funksjoner, blant annet var det en hyllest til herskeren i all hans eneveldige ufeilbarlighet. Klarest ser man dette med J.F.J. Salys rytterstatue av Frederik V som også i inskripsjonen forteller om folkets takknemlighet overfor kongen. Rytterstatuer er i hovedsak bestillingsverk og det var tilfellet med begge disse to. Noe annet disse to eldste har til felles er at de er utført av utlendinger, altså ikke av danske kunstnere. Noe annet som preger de danske rytterstatuene er hvor mange som er portrettert av de Glücksburgske kongene Christian IX og Christian X. Flere av disse er utført etter initiativ fra innsamlinger fra befolkningen og kan sies å være ekte uttrykk for takknemlighet. Det er flere danske kunstnere som har satt sitt preg på utføring av rytterstatuer og man kommer ikke utenom å nevne Herman Wilhelm Bissen, Vilhelm Bissen og Einar Utzon-Frank i denne sammenhengen. Det er også noe uvanlig med to kvinnelige kunstnere; Anne Marie Carl Nielsen og hennes elev Helen Schou. Trygdeavgift. Trygdeavgift er en skatt som blir beregnet på grunnlag av personinntekten for personlige skatteytere og skal være med å finansiere folketrygden. Beregningsgrunnlag. Beregningsgrunnlaget for trygdeavgiften er personinntekt. Personinntekt omfatter først og fremst arbeidsinntekt og virksomhetsinntekt som skyldes aktiv innsats, men som utgangspunkt ikke kapitalinntekt, og det er ingen rett til kostnadsfradrag i arbeidsinntekter og begrenset rett til kostnadsfradrag i virksomhetsinntekter. Satser. Trygdeavgiften er 4,7 % for pensjonsinntekter, 7,8 % for lønnsinntekter og næringsinntekter fra primærnæringer og 11 % for andre næringsinntekter. Den høyere satsen for selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene skyldes at det ikke ilegges arbeidsgiveravgift på næringsinntekt. Nedre grense og opptrapping. Det er ingen egentlige skattefrie beløp ved beregning av trygdeavgiften. Det er imidlertid satt en nedre grense for betaling av trygdeavgift som i 2012 er 39 600 kroner. For inntekt over dette ilegges det trygdeavgift fra første krone, men likevel slik at trygdeavgiften ikke kan utgjøre mer enn 25 % (opptrappingssatsen) av personinntekten over 39 600 kroner. Fordi det ikke blir innkrevd skatt dersom samlet skatt er under 100 kroner, er nedre grense for å betale skatt i praksis 39 997 kroner. Dette omtales gjerne som «frikortgrensen». Alnabruterminalen. Alnabruterminalen er en jernbaneterminal for gods som ligger på Alnabru i Groruddalen i Oslo. Store deler av godset som kommer til Norge blir lastet om ved Alnabruterminalen. Terminalen håndterer hvert år rundt 500 000 standardcontainere av typen TEU, som er ca. 6 meter lange. Terminalen opereres med 3 kraner, 4 trucker, 3 reachstackers (med løftekapasitet 32–45 tonn) og 3 terminaltraktorer. Alnabruterminalen blir også kalt «godstransportens Oslo S» og «navet i gods-Norge». I utkanten av Alnabruterminalen har transportselskapene Schenker, Tollpost Globe og Posten anlagt sine terminaler. Så tett plassering er i følge SINTEF «unikt i Europa og gjør systemet effektivt». Alnabruterminalen ble i løpet av 2008 bygd om for å økte kapasiteten ved terminalen med 30 prosent, tilsvarende ca. 140 000 TEU. Det er planlagt ytterligere utbygginger av terminalen, til hhv. det dobbelte (byggetrin 1) og det tredobbelte (byggetrin) av dagens kapasitet. Dog gjør planene om å bygge en beredskapsbase for politihelikopter, beredskapstroppen og hundetjenesten like ved terminalen bygging av byggetrin 2 umulig. Den ble åpnet på Hovedbanen i 1907 sammen med Loenga–Alnabrulinjen som en godsterminal i forbindelse med Alnabru stasjon. I 1971 ble Hovedbanen lagt i en ny trasé utenom terminalen, og den opprinnelige Alnabru stasjon ble nedlagt. 16 tomme godsvogner tilhørende CargoNet rullet 24. mars 2010 ukontrollert fra Alnabruterminalen til Sjursøya. Dette førte til en alvorlig ulykke på Sjursøya. Statens havarikommisjon for transport mente at «ulykken skjedde fordi Alnabruterminalen var nedslitt og utdatert». Havarikommisjonen kom sammen med politiet frem til at «årsaken til ulykken lå på Alnabru og at menneskelig svikt var en viktig faktor». Jernbaneverket gjennomførte «omfattende» sikkerhetsarbeider ved Alnabruterminalen i etterkant av ulykken. Troy McClure. Troy McClure (stemme av Phil Hartman) er en fiktiv figur fra den animerte TV-serien "Simpsons". Phil Hartman ble myrdet 20. Mai, 1998 og dermed ble Troy McClure pensjonert. Troy McClure var tidligere sammen med søsteren til Marge Simpson, Selma Bouvier og hadde et helt normalt forhold i Hollywood men forholdet tok slutt. Troy McClure pleier alltid og introdusere ved å si en film han har vært med i. Eks: "Hello / Hi I'm Troy McClure. You may remember me from such (films, education programs, funerals, etc...) as..." og nevner noen programmer som er i det samme temaet, "Hello/Hi I'm Troy McClure. You may remember me from such nature films as Earwigs: Eww! and Man vs. Nature: The Road to Victory." __TOC__ Rollen i Simpson. Troy McClure er den kjente veltrente Hollywoodfiguren som er med i en rekke filmer. Når han er med i en episode nevner han noen av den relatert til temaet. TroyMcClure var sammen med Selma Bouvier og var medienes yndlingspar, men Selma fant ut at han var en bedager og slo opp. Om Troy McClure er med i en episode er han som regel med via en faktafilm han har spilt inn. McClure er en av Simpsons mest populære figurer. Han ble rangert først i "Top 25 Simpsons Peripheral Characters". Troy McClure regnes ikke som hovedfigur, men er en av de mest kjente bifigurene. Navnet. Troy McClure fikk navnet oppkalt etter bekjente av Matt Groening Troy Donahue og Doug McClure. Det er typisk at Simpsons får navnet etter bekjente/familie av Matt Groening. Eks. Marge Simpson fikk navnet etter moren til Matt Groening. Phil Hartman fikk stemmerollen fordi han var lik i humoren som Troy McClure skulle være. Han fikk også rollen fordi han lignet på McClure. Utvikling. McClure karakter er mest utviklet i "A Fish Called Selma", som gir et mer detaljert blikk inn i hans private liv og bakgrunnshistorien. Vis løpere Bill Oakley og Josh Weinstein var tilhenger av Phil Hartman, og ønsket å lage en episode helt om McClure for å gi Hartman så mye å gjøre som mulig. Der kom ideen om og laget et par av Troy McClure og Selma Bouvier. Troy blir pensjonert. Hartman ble drept av sin kone den 28. mai 1998. I stedet for å erstatte Hartman med en ny stemme skuespiller, produksjon personalet pensjonert McClure, sammen med Hartman andre gjentagende karakter, Lionel Hutz fra showet. McClure sist dukket opp i sesong ti episoden "Bart the Mother", som ble dedikert til Hartman. Mottak og kulturpåvirkning. Selv etter at han gikk av, forblir Troy McClure et populært støtte karakter. IGN rangert McClure først i 2006-liste over "Top 25 Simpsons Peripheral tegn", kalte ham «en herlig bisarr og underholdende karakter som viser frem det beste av hva små roller på The Simpsons kan være". I en 2007 artikkel om simpsons gjest stjerner, Adam Finley av TV Squad skrev at McClure var "ansvarlig for noen av de morsomste øyeblikkene i Simpsons historie". Hartman rangert først på AOLs liste over deres favoritt 25 Simpsons gjest stjerner. Chris Turner hevder i Planet Simpson at McClure og Lionel Hutz "sammen... representerer den mest betydningsfulle bidrag til showet utenfor sin faste cast", og legger til at "showet gullalder er vanskelig å forestille seg uten dem". Han fortsetter, "The smarmy Hollywood type... har blitt gjort til døden, men Hartman's versjon pustet nytt liv i den med hver opptreden. McClure er blitt Apotheosis av stereotypi, en gut-achingly morsom nytolkning som varemerke innføring... har blitt en kortform måte å beskrive eventuelle grovt kunstige medier figuren. McClure mest fremtredende episode, "A Fish Called Selma", blir ofte ansett som en av de beste episodene i seriens historie, og er en favoritt for mange ansatte. Entertainment Weekly plassert episoden åttende på deres topp 25 The Simpsons episode listen og IGN kalt episoden det beste av den syvende sesongen og kalte det for "åpenbart hakke". De kan også anses McClure Planet of the Apes musikalske det beste øyeblikket av episoden og kanskje hele showet. McClure var en av Phil Hartman mest kjente-roller. Han ofte brukte sin McClure stemme å underholde publikum mellom tar mens taping episoder av NewsRadio. Han sa, "Min favoritt fans er Troy McClure fans. Når Hartman ble myrdet i 1998, nevnte mange nekrologer sitt arbeid som McClure som ett av høydepunktene i karrieren. BBC sa at "Hartmans stemme ble kjent for millioner" på grunn av McClure og Lionel Hutz. McClure var gjort om til en actionfigur som en del av World of Springfield leketøy linje, og ble utgitt i "Celebrity Series 1"-bølgen. Han har også kort i videospill Virtual Springfield, innføre byen Springfield til spiller. På deres 2000 album And Then Nothing Turned Itself Inside Out, indie rock bandet Yo La Tengo har en sang kalt "Let's Lagre Tony Orlando's House", sangen er oppkalt etter en telethon i McClure fiktive CV sett i episoden "Marge on the Lam". Sprint-VM på skøyter 1977. Sprint-VM på skøyter 1977, det 6. offisielle sprintverdensmesterskapet i ISU regi, ble arrangert i De Meent i Alkmaar, Nederland den 26. og 27. februar 1977. Cywydd. Cywydd er en walisisk diktform, utviklet under middelalderen. Cywydd var favorittformen til adelens diktere, også kallt Cywyddwyr (Cywydd-dikterne), og ble skrevet i det innviklete versemålet cynghanedd. En cywydd består vanligvis av 40-70 verselinjer, hvor verseparenes sluttstavelser rimer, men har kontrasterende trykk. Hver verselinje har 7 stavelser og følger, med få unntak, en av de 4 hovedmønstrene i det innfløkte versemålet cynghanedd. Dekorativ alliterasjon og cynghanedd ble også brukt for å binde sammen versepar. Effekten oppfattes som svært melodisk. Cywydden pleier å vise utstrakt bruk av syntaktiske parallelismer, apostroferinger, innskudde parenteser ("sangiad"), og lange rekker med innfløkte metaforer eller concetti/conceits som viser til samme gjenstand (slike rekker kalles "dyfalu"). Cywydden ble opprinnelig brukt som prysningsdikt til adelige sponsorer eller som sorgdikt ved deres bortgang. Særlig Dafydd ap Gilwym innførte temaer som prysning til naturen, til Gud eller til en kjæreste, noen ganger i kombinasjon, når han henvender seg til f.eks. en fugl som skal sende en beskjed til kjæresten. Noen cywydder kan virke å være koblet sammen i rekker eller (uformelle) diktsyklus, i det de viser til forskjellige deler av en kjærlighetshistorie. Cywydden kunne også være satirisk, og brukes som niddikt om elskovsrivaler eller om konkurrerende poeter. Tematisk og formmessige viser cywydden paralleller til trubadur-diktning og minnesang ellers i Europa og til den mer kondenserte sonetten. Charles Percy. Charles Harting «Chuck» Percy (født 27. september 1919 i Pensacola (Florida), død 17. september 2011) var en amerikansk forretningsmann og politiker som representerte Republikanerne. Han var styreformann i filmfremviserprodusenten Böwe Bell & Howell fra 1949 til 1964. Percy studerte ved University of Chicago, og begynte i Böwe Bell & Howell da han var ferdig. Han tjenestegjorde i den amerikanske marinen i tre år under Den andre verdenskrig, og gikk tilbake i selskapet etter krigen. I 1964 stilte han til guvernørvalg i Illinois, men tapte knepent for den sittende demokraten, Otto Kerner. To år senere stilte han til senatorvalg, hvor han vant over den sittende Paul Douglas. Under valgkampen ble Percys datter Valerie Percy drept - en sak som ennå ikke er løst. Valgkampen ble stoppet i to uker som følge av drapet. Percy satt som senator til 1984, da han tapte gjenvalget mot Paul Simon. Stemmer i gresset. "Stemmer i gresset" er et musikkalbum med Henning Kvitnes fra 2007. Liste over verdensmestre i banesykling. a> ble verdensmester i individuell forfølgelse i 2010 a> ble verdensmester i sprint i 2008 Liste over verdensmestre i banesykling __TOC__ Lagøvelser. Frankrike vant lagsprinten i 2011 foran Tyskland og Storbritannia a> ble verdensmestre i madison i 2008 Lagøvelser. Kaarle McCulloch og Anna Meares vant lagsprinten for tredje gang i 2011 Referanser. Verdensmestre Same Shit – New Wrapping. "Same Shit – New Wrapping" er Henning Kvitnes og The Young Lords sitt debutalbum, utgitt i 1980. We Like to Watch. "We Like to Watch" er Henning Kvitnes og Saturday Cowboys sitt debutalbum utgitt i 1981. Michael R. White. Michael Reed White (født 13. august 1951 i Cleveland, Ohio) er en amerikansk politiker som representerer Demokratene. Han var borgermester i Cleveland fra 1990 til 2002 – den lengstsittende borgermesteren i byens historie. Han var også den andre afroamerikaneren som hadde posisjonen. Han satt i Clevelands bystyre fra 1978 til 1984. I 1984 ble han innvalgt i Ohios senat. Lygnasæter. Lygnasæter (Lygna) i Gran i Oppland, er et gjennomfartssted for bilister langs riksvei 4 og er et populært utfartssted for gåturer og skiturer. Lygna ligger på Hadelandsåsen mellom Hadeland og Toten, drøyt 620 moh. På stedet finnes hotell, kafeteria, storkiosk, campingplass og et regionalt anlegg for langrenn og skiskyting. På grunn av høyden over havet er Lygna særdeles snøsikkert og er omringet av et stort og velpreparert løypenett, brukervennlig i både sommer- og vinterhalvåret. Lygna skisenter ligger 400 meter nord for Lygna. Her finnes et langrenns- og skiskytteranlegg sammenbundet med resten av løypenettet. Løypene som er 1,5 kilometer og kortere har snøproduksjonsanlegg og det er derfor ikke uvanlig at skisesongen starter i begynnelsen av november. Turløypa fra Oslo til Gjøvik går gjennom Lygna. Av de mest populære turene er den 4 kilometer lange turen fra Lygnasæter til Lushaughytta. Løypenettet kjøres av Øståsen Skiløyper. Thorvaldsenmedaljen. Thorvaldsenmedaljen (dansk: Thorvaldsen Medaillen) er en dansk hedersbevisning som tildeles av Det Kongelige Akademi for de Skønne Kunster. Medaljen deles fremdeles ut som Det Kongelige Danske Kunstakademis høyeste utmerkelse ved akademiets årsfest på Frederik Vs fødselsdag den 31. mars. Medaljens forside viser et portrett av billedhuggeren Bertel Thorvaldsen i profil. Rundt hodet er det en bord med fremstilling av Thorvaldsens "Alexanderfrise" (Alexanders inntog i Babylon). Baksiden er en symbolsk fremstilling av Thorvaldsens verkers hjemkomst til Danmark. Medaljen ble innstiftet av kong Christian VIII i 1837 og er utført av Christen Christensen. Det var meningen at Thorvaldsen selv skulle ha det første eksemplaret ved hjemkomsten fra Roma i 1838. Imidlertid oppsto det problemer med de stemplene hvor medaljen skulle preges og først i 1842 kunne medaljen presenteres. Ifølge det første reglement fra 1838 skulle medaljen tildeles for «de heldigste Arbeider, der aarligen offentligen udstilles i Akademiet». Cynghanedd. "Cynghanedd" ([kəŋ̊ˈhaneð], walisisk: "harmoni") er et versemål innenfor den walisiske litteraturen, utviklet under middelalderen, men fremdeles i bruk i dag. Den består av innfløkte former for midtrim og alliterasjon. Cynghanedd har blitt karakterisert som det mest komplekse tradisjonelle versemålet vi kjenner til. Alle verselinjer, med få unntak, innenfor den tradisjonelle walisiske lyrikken skal skrives med en av de 4 hovedmønstrene i cynghanedd. To av disse mønstrene lar en rekkefølge med konsonanter samlet rundt hovedtrykket i først linjehalvdel gjentas rundt hovedtrykket i andre linjehalvdel. En tredje lar et ord i linje rime med nestsiste stavelse i enn form for midtrim. Siste kombinerer alliterasjon og midtrim, de to første delene i en tredelt linje rimer og konsonantrekkefølgen i andre del av linjen gjenta i siste den. Cynghanedd kombineres med enderim, f.eks. i diktformen cywydd, og dens alliterende former kan også koble sammen begynnelsen på to eller flere etterfølgende verselinjer. Noen diktere har eksperimentert med cynghanedd på engelsk. De 4 hovedmønstrene i Cynghanedd. Eksemplene hentes fra Dikt 71 av Dafydd ap Gwilym. Sesur markeres med skråstrek ("/"). Merk at Dd, Ll og Ch enkeltlyder i det walisiske alfabetet, og at W er vokal. Cynghanedd groes ("kryss-harmoni"). G m r h l / g m r h l Mønsteret finner vi på begge siden av sesuren. Ingen av konsonantene i andre del av linjen mangler i første del. Vokalene som bære de to hovedtrykkene i linjen må være ulike. Cynghanedd draws ("tvers-harmoni"). Drais y dwfr, fi dros Dyfi Dr s d f / dr s d f Her faller F i "fi" utenfor konsonantrekken. Merk at R i "dwfr", ved rett før sesuren, ikke er en del av cyngahanedd; at siste konsonant før sesur ikke teller er ofte vanlig, også i cynghanedd groes. Cynghanedd lusg ("dra-harmoni"). O fawl i'r twrf meistrawl tau "f"awl" rimer med "meistr"awl". Merk at linjer i cynghanedd lusg alltid slutter i trykksvak stavelse. Cynghanedd sain ("lyd-harmoni"). "d"on" rimer med "bengrychl"on". Merk hvordan i dette eksemplet en konsonant i andre, gjentatte konsonantrekken, N, har vandret over sesuren og inn i andre del av linjen Ingjerd Pytte Sagli. Ingjerd Pytte Sagli (født Ingjerd Pytte i 1967) er en norsk blomsterdekoratør og styrkeløfter som representerer Oslo Politis Idrettslag (OPIL). I 1991 vant hun VM sammenlagt. I 1995 vant hun kongepokalen under NM Sprint-VM på skøyter 1978. Sprint-VM på skøyter 1978, det 7. offisielle sprintverdensmesterskapet i ISU regi, ble arrangert i James B. Sheffield Olympic Skating Rink i Lake Placid, USA den 11. og 12. februar 1978. Agnes Bolsø. Agnes Bolsø (født 1953) er en norsk sosiolog, kjønnsforsker og tidligere landbruksforsker. Hun er førsteamanuensis i sosiologi ved Senter for kjønnsforskning ved NTNU, hvor hun var senterleder 2005-2007. Bolsø er utdannet cand. mag. ved Universitetet i Trondheim i 1976 og cand. polit. i sosiologi samme sted i 1981. Hovedoppgaven handlet om ferieavløsere i jordbruket. Hun arbeidet som rådgiver ved en kommunal skole i Ørland kommune 1981–1987, som forsker ved Senter for bygdeforskning 1987–1994, hvor hun forsket på landbruk, og som førstekonsulent ved NTNU 1994–1998. Hun var doktorgradsstipendiat ved NTNU 1998–2001, og har siden 2001 vært førsteamanuensis ved NTNU. Hun ble dr. polit. ved NTNU i 2002 med avhandlingen "Power in the Erotic: Feminism and Lesbian Practice". Etter det har forskningen hennes særlig handlet om lesbiske og lesbisk seksualitet. Hun har publisert en rekke artikler i Tidsskrift for kjønnsforskning (tidligere Kvinneforskning), der artikkelen "Jorun Solheim og Judith Butler – en refleksjon over åpne kropper og det falliske" ble kåret til årets artikkel i 2005. Bolsø var intervjuet i TV-programserien Hjernevask i 2010. Sammen med Peder Martin Lysestøl tok hun initiativ til et opprop for boikott av Israel ved NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag i 2009. Defense Distinguished Service Medal. Defense Distinguished Service Medal (DDSM) er en militær fortjenstmedalje fra USA. Den tildeles for usedvanlig fremragende fortjenstfull innsats i fellesinnsats under USAs forsvarsdepartement. Medaljen ble opprettet den 9. juli 1970 av president Richard Nixon i Executive Order 11545. Forholdet til andre utmerkelser. Defense Distinguished Service Medal er felles for alle forsvarsgrener og rangerer som den fremste fortjenstmedalje i USAs forsvar. Bare Medal of Honor og de enkelte forsvarsgreners fremste utmerkelser for heltemot, Distinguished Service Cross (hæren), Navy Cross (sjøforsvaret) og Air Force Cross (luftforsvaret), rangerer foran Defense Distinguished Service Medal. De tre forsvarsgrenene og enkelte andre har egne fortjenstmedaljer som rangerer etter Defense Distinguished Service Medal: Army Distinguished Service Medal, Navy Distinguished Service Medal, Air Force Distinguished Service Medal, Homeland Security Distinguished Service Medal (som har erstattet Transportation Distinguished Service Medal) og Coast Guard Distinguished Service Medal. Utforming. Defense Distinguished Service Medal er gullfarget og har på advers en amerikansk ørn med USAs skjold på brystet, samt tre piler i klørne. Ørnen er i gull og er satt på et blått pentagon. Motivet er omgitt av en krans bestående av laurbær- og olivengrener i nedre del og tretten stjerner i øvre del. På revers står over fire linjer innskriften «FROM / THE SECRETARY / OF DEFENSE / TO» etterfulgt av plass til å påføre mottagerens navn. På baksiden av kransen står i øvre del innskriften «FOR DISTINGUISHED SERVICE» i en bue. Medaljebåndet er blått med en bred gul midtstripe og på denne en smalere rød stripe. Gjentatte tildelinger til samme person markeres med eikeløv i bronse eller sølv på båndet. Medaljen er utformet ved Institute of Heraldry, der Mildred Orloff var ansvarlig for design og Lewis J. King utførte modelleringen. Tildeling. Medaljen utdeles av Forsvarsministeren. Utmerkelsen blir bare tildelt det høyeste nivå av flaggoffiserer, oftest for tjeneste i de mest sentrale stabsfunksjoner i USAs forsvar, i felles forsvarsenheter eller felleskommandoer. Den kan også gis til høyere offiserer for direkte og individuelle bidrag til nasjonal sikkerhet og forsvar som er anerkjent som så enestående i omfang og verdi at innsatsen anses å tilsvare bidrag som normalt forbindes med posisjoner som omfatter bredere ansvar. People's Choice Awards. People`s Choice Awards er et TV-show der det blir delt ut priser til personer som har gjort mye for populærkulturen. Showet har vært arrangert hvert år siden 1975. The People's Choice Awards sendes på TV-kanalen CBS og blir produsert av selskapet Procter & Gamble. Showets skaper heter Bob Stivers. Rangeringer for den årlige begivenheten toppet seg i 1977 da den tredje People's Choice Awards tiltrakk seg cirka 35,3 millioner seere som blant annet bevitnet at skuespiller Farrah Fawcett vant tittelen som «Favorite Female TV Star», og Star Wars vant innen kategorien «Beste bilde i film». I 2008 innførte People's Choice Awards en ny kategori, nemlig «Favoritt Sci-Fi Show». De nominerte det året var Stargate Atlantis, Battlestar Galactica, og Doctor Who. Vinneren ble Stargate Atlantis. De nominerte for People's Choice Awards for 2010 ble bestemt av medieforsknings-selskapet Visible Measures som har spesialisert seg på å måle publikums oppførsel på forskjellige videoer på internett. Oslo Politis Idrettslag. Oslo Politis Idrettslag (OPIL) (stiftet i 1920) er et idrettslag og bedriftsidrettslag, organisert under Norges Politiidrettsforbund. Idrettslaget er et av Oslos største idrettslag med 1800 medlemmer. Idrettslaget organiserer en rekke idretter, blant annet alpin, bordtennis, curling, fotball, friidrett, golf, håndball, innebandy, orientering, rinkbandy, ski, svømming, triathlon, sykling, skyting, tennis og volleyball. Tolgen smeltehytte. Tolgen smeltehytte, eller bare Tolgen hytte var en smeltehytte på Tolga under Røros Kobberverk. Etterhvert som skogen rundt Røros ble uthogd ble det kostbart å frakte kull og ved til driften av verket og flere smeltehytter ble opprettet i områder der det enda var tilgang på skog. Tolgen hytte ble etablert i 1670 og var i drift i over 200 år til den ble nedlagt i 1871. Kinas riksvei 326. Kinas riksvei 326 ("G326") løper sørvestover fra Xiushan i Chongqing mot provinsen Guizhou, og ender i Hekou i Yunnan, ved grensen til Vietnam og den vietnamesiske byen Lao Cai. Den er 1562 kilometer lang. Maske. Ei maske er et ansiktsplagg brukt som beskyttelse, kamuflasje eller i rituelle og underholdende sammenhenger. Masker har vært i bruk siden oldtiden, både til praktisk og seremoniell bruk. Den eldste kjente maska er ei 5000 år gammel maske fra Irak. I det gamle Rom ble masker kalt for persona. Dette ordet ble også brukt til å betegne fullverdige romerske borgere. Gjennom historien har forholdet mellom maske og person vært omskiftelig og tvetydig. Maska skjuler det ekte ansiktet og representerer dermed noe falskt og overfladisk. Samtidig tydeliggjør og overdriver maskene menneskelige trekk på en måte det normale ansiktet ikke kan. Masker har vært brukt til å framstille det guddommelige, det demoniske, det avskyelige og det latterlige. På grunn av sin store ekspressive kraft, har masker vært brukt i teater i mer enn tre tusen år. Masketyper. Masker kan deles inn etter størrelse, bæremåte og funksjon. Helmasker dekker hele ansiktet, mens halvmasker lar munnpartiet være fritt. Masker bindes vanligvis rundt hodet med ei snor eller en strikk, men stangmasker er festa på ei stang som holdes i handa, og holdes foran ansiktet. Urbefolkningen i Australia har store totem-masker som dekker hele kroppen, mens Inuit-kvinner bruker fingermasker til dans og historiefortelling. Ekte masker fungerer som reelle ansiktsplagg, mens maskeskulpturer er kunstverk som ser ut som masker, men som ikke kan bæres. Funksjonelt kan masker deles inn i gruppene arbeidsmasker og representerende masker. I en mellomstilling kommer ansiktsplagg som bare har som hensikt å skjule identiteten eller utseendet til bæreren; ei strømpe over ranerens hode eller ulike typer religiøse slør. Eksempler på arbeidsmasker er gassmasker, sveisemasker, eller munnbind som brukes i helsevesenet. Representerende masker. Mann med maske, formentlig Greve Frederik Christian Danneskiold-Samsø. Miniatyr fra Frederiksborgmuseet Representerende masker erstatter bærerens daglige identitet. De kan framstille en mytisk karakter, en rollefigur, en gud eller et forstørra karaktertrekk. De kan sorteres i masker brukt til løyer, masker brukt til ritualer og masker brukt i ulike typer scenisk framføring. I praksis overlapper disse kategoriene hverandre. På Sri Lanka brukes masker i ritualer for å drive ut sjukdommer, men disse ritualene er i seg sjøl små scenefortellinger. Det japanske no-teateret bruker masker til å representere dramatiske rollefigurer, men no-forestillingen er samtidig en rituell og meditativ opplevelse. De greske tragediene var maskespill, som forente historiefortelling med religiøs og sosial kult. Masker fra italiensk Commedia dell'arte brukes gjerne i karnevalsløyer uten at maskene dermed skifter karakter. Alternativt kan maskene typeinndeles etter maskefigurens rolle. Vi har masker brukt til "utdrivelse" (eksorsisme), "latterlige" masker, "satiriserende" masker og ulike typer trikstere. Norske masketradisjoner. I Norge er ingen former for masketeater eller maskerituale kjent i historisk tid. Helleristninger viser at kostymer med dyrehorn eller hoder kan ha vært i bruk i bronsealderen eller tidligere. Om dette var i religiøse ritualer, symbolske framføringer eller karnevalsløyer vet vi ikke. Derimot finnes en lang tradisjon for masker brukt til løyer som en del av julefeiringa. Å gå julebukk, iført iført sauefell og bukkemaske har vært utbredt siden det attende århundre og sannsynligvis også mye tidligere. Skikken er kjent i Skandinavia og tilsvarende tradisjoner finnes omtalt både på Færøyene, i Russland, Østerrike/Ungarn og Bulgaria. Yanhe Tujia. Yanhe Tujia (kinesisk: 沿河土家族自治县; pinyin: "Yánhé tǔjiāzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for tujiafolket i prefekturet Tongren i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. I fylket ligger den store Shatuo-demningen med 1.120 MW installert vannkrafteffekt. Samferdsel. Kinas riksvei 326 løper gjennom området. Den begynner i Xiushan i Chongqing og går mot provinsen Guizhou, og ender i Hekou i Yunnan, ved grensen til Vietnam og den vietnamesiske byen Lao Cai. Eufemia av Pommern. Eufemia av Pommern (født ca.1285, død 26. juli 1330) var ikke-regjerende dronning av Danmark i periodene 1320 – 1326 og 1329 – til sin død. Eufemia var datter av hertug Bugislav IV av Pommern og Margrethe av Rugen. Rundt 1306 eller 1307 ble hun gift med den senere kong Kristoffer II av Danmark, sannsynligvis av politiske grunner. Dronning Eufemia er begravet i Sorø klosterkirke. Isaac Albéniz. Isaac Albéniz (født 1860, død 1909) var en spansk pianist og komponist. Han er kjent for å ha samlet spansk folkemusikk. Han utgav blant annet klaversuiten Iberia og 12 spanske danser. Kisan Mazdoor Bahujan Party. Kisan Mazdoor Bahujan Party (KMBP, "Bønder og arbeideres majoritetsparti") var en utbrytergruppe fra Jantantrik Bahujan Samaj Party i India. Narendra Singh var leder for utbrytergruppen. I delstatsvalget i Uttar Pradesh i 2002 hadde KMBP alliert seg med Bharatiya Janata Party (BJP), og lanserte to kandidater til valget, begge støttet av BJP. KMBP satt i Uttar Pradeshs delstatsregjering rundt 2002. KMBP ble en del av partiet Indias Nasjonale Kongress foran Lok Sabha-valget i 2004. Olav Eikeland. Olav Eikeland (født 1955) er en norsk arbeidsforsker, filosof og professor. Han er professor og forskningssjef ved Høgskolen i Akershus og professor II ved Høgskolen i Oslo. Han har tidligere vært seniorforsker og instituttsjef ved Arbeidsforskningsinstituttet, der han var ansatt 1985-2008. Han er dr. philos. i eldre gresk filosofi. Baby's Come Back. "Baby's Come Back" er en musikk-EP med Span. Den ble utgitt 18. mars 2002. Found. "Found" er den andre EP'en fra Span. Den ble utgitt 16. juni 2003 Daniel Chima Chukwu. Daniel Chima Chukwu (født 4. april 1991) er en nigeriansk fotballspiller som spiller for, som han gikk til fra Lyn i 2010. Investeringsselskapet Olja Lyn bidro til å få spissen til Lyn. Chukwu var på prøvespill hos Odd før han ble kom til Lyn. Han startet å spille fotball i Festac Sport, før han gikk på utlån til Bussdor United, en førstedivisjonsklubb i Nigeria. Chukwu scoret i sin debut for Lyn da han reduserte til 1–1 mot Glimt 5. april 2010. Øystein Fossen. Øystein Fossen (født 23. oktober 1963) er en norsk arbeidsforsker. Han er seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet og har doktorgrad (dr. ing.) i organisasjonsutvikling fra NTNU. Han er bror av Erling Fossen og Wenche Fossen, og har i Oslo-politikken vært aktiv i Oslo Byaksjon, som broren tok initiativ til, bl.a. som kandidat ved kommunevalget, medlem av Oslo Byaksjons skyggebyråd (for miljø og samferdsel) og i aksjoner for å sette fokus på behovet for oppgradering av kollektivtransportsystemet. Han har også vært førsteamanuensis i bistilling ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Ceramik City Chronicles. "Ceramik City Chronicles" er et musikkalbum med Jarle Bernhoft. Albumet ble utgitt i september 2008 etter at bandet Span ble oppløst. Albumet er en hyllest til Oslo. Bedriftsidrett. Bedriftsidrett er organisert sportsaktivitet innen bedrifter, yrkesgrupper, fagforeninger og offentlige etater. Organiseringen er et alternativ til tilbud gjennom nasjonale idrettsforbund og deres særforbund. Bedriftsidrett omfatter de fleste idretter, og det arrangeres konkurranser idrettsutøvere organisert utenfor bedriftsidretten ikke har anledning til å delta. Innen en rekke ordinære idrettsarrangementer er det åpnet for bedriftsidrettsutøvere i egne klasser, eksempelvis i Holmenkollstafetten. Den mest grunnleggende oppgaven til bedriftsidretten likevel å legge til rette for økt aktivitet innen trim, mosjon og konkurranser blant grupper som til vanlig har liten kontakt med den ordinære idrettsbevegelsen. Slike aktiviteter kan være egne bedriftsserier innen populære lagidretter som fotball, håndball og bandy, men vel så sentralt er aktivisering, helse og trivsel, gjennom arrangementer som familiemosjon, pensjonistmosjon, pausegymnastikk og idrettsmerkeprøver. Bedriftsidrett i Norge. I Norge er bedriftsidrett organisert under Norges Bedriftsidrettsforbund (NBIF), som er det tredje største særforbundet under Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Historie. Tidlig på 1900-tallet var fagbevegelsen opptatt av å koble idrett og friluftsliv til bedriftene, og egne arbeideridrettsforeninger ble dannet. Arbeidernes Idrettsforbund, stiftet i 1924, hadde bedriftsidretten som prioritert oppgave, og det opprettet et eget bedriftsidrettsutvalg 1931 som skulle arbeide med utvikling. Etter idrettssamlingen i 1940 ble bedriftsidretten etablert som et utvalg under Norges Idrettsforbund (NIF). I 1957 ble Norges Mosjons- og Bedriftsidrettsforbund (NMBF) stiftet. Handikapidrett ble fra 1950-tallet administrert av et utvalg i bedriftsidrettsforbundet frem til Norges Handicapidrettsforbund ble eget særforbund i NIF 1971. Også idrett blant sjømenn er en form for bedriftsidrett som tidligere var organisert gjennom den statlige velferdstjenesten for handelsflåten. HMS «Erebus» (1826). HMS «Erebus» var et bombarderfartøy designet av Sir Henry Peake og konstruert av Royal Navy ved Pembroke Dock i Wales i 1826. Fartøyet ble oppkalt etter den mørke regionen i Hades i gresk mytologi, kalt Erebus. Skipet på 372 tonn var utstyrt med to bombekastere – én 13 tommer (330 mm) og én 10 tommer (250 mm) – og ti kanoner. Ross-ekspedisjonen. Etter to års tjeneste i Middelhavet ble «Erebus» ombygd til et ekspedisjonsskip for Antarktika, og 21. november 1840 – med James Clark Ross som kaptein – forlot skipet Tasmania og satte kursen mot Antarktika sammen med HMS «Terror». I januar 1841 gikk mannskapet på begge skipene i land på Victoria Land, og begynte å navngi landskapet etter britiske politikere, vitenskapsfolk og bekjentskaper. Mount Erebus på Rossøya ble oppkalt etter skipet. De oppdaget siden Rossbarrieren, som de ikke var i stand til å trenge gjennom, og fulgte den østover til slutten på sesongen tvang dem til å vende tilbake til Tasmania. Den etterfølgende sesongen, i 1842, fortsatte Ross å kartlegge «den store isbarrieren», som den ble kalt, ved å følge den sydover. De to skipene returnerte til Falklandsøyene før de igjen vendte tilbake til Antarktis i 1842–43–sesongen. Skipene gjennomføret studier av magnetisme, og returnerte med oseanografiske data og samlinger av botaniske og ornitologiske prøver. Fugler som ble samlet på den første ekspedisjonen ble beskrevet og illustrert av George Robert Gray og Richard Bowdler Sharpe. Franklin-ekspedisjonen. For den neste reisen, til Arktis under Sir John Franklin, ble «Erebus» og «Terror» utstyrt med 20 hk (15 KW) dampmaskin (ombygd fra jernbane lokomotiv) og fikk forsterket skroget med jernplater. Sir John Franklin seilte med «Erebus», og hadde den totale kommandoen over ekspedisjonen, mens «Terror» igjen var under ledelse av Francis Crozier. Ekspedisjonen ble beordret til å samle magnetiske data i det canadiske Arktis, og å fullføre en kryssing av Nordvestpassasjen som allerede var blitt kartlagt både fra øst og vest, men som aldri hadde blitt helt utforsket. Skipene ble sist sett i Baffinbukta i august 1845. Forsvinningen av Franklin-ekspedisjonen utløste en massiv leteaksjon i Arktis. De fulle omstendighetene rundt ekspedisjonens skjebne ble først avslørt da legen John Rae, fra Hudson's Bay Company, samlet gjenstander og vitnesbyrd fra de lokale inuittene i 1853. Senere ekspedisjoner frem mot 1866 bekreftet disse rapportene. Begge skipene hadde blitt fanget i isen, og hadde blitt forlatt av sine mannskaper, totalt rundt 130 menn. Hele mannskapet døde senere av en rekke årsaker, deriblant hypotermi, skjørbuk og sult, mens de forsøkte å foreta den lange reisen mot syd. Senere ekspedisjoner frem mot slutten av 1980, inkludert obduksjon av mannskapet, avslørte også at deres simple hermetiserte rasjoner kunne ha blitt smittet både av bly og botulisme. Muntlige rapporter fra de lokale inuittene om at enkelte av mannskapet skal ha tydd til kannibalisme var noe av det som ble støttet av de rettsmedisinske bevisene etter at det ble funnet kuttmerker på skjelettrester på mannskapet som ble funnet på King William Island mot slutten av det 20. århundre. Restene av skipene har ennå ikke funnet, men er oppført av Parks Canada som et nasjonalt historisk sted. 15. august 2008 annonserte Parks Canada, et byrå i den canadiske regjeringen, en leteaksjon som skulle vare i seks uker og hvor målet var å finne de to skipene ved hjelp av isbryteren CCGS «Sir Wilfrid Laurier». Søket ble også antatt å være et ledd for å styrke Canadas posisjon i suverenitet over store delere av Arktis. Norges Politiidrettsforbund. Norges Politiidrettsforbund er et bedriftsidrettsforbund som organiserer idrettsaktivitet for personell tilknyttet Politi- og lensmannsetaten i Norge. Forbundet organiserer rundt 60 politiidrettslag, og er organisert utenfor Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Forbundets medlemmer kan likevel stille for sine politiidrettslag i en rekke arrangement i regi av NIF. You Belong to Me (sang fra 1952). «You Belong to Me» er en amerikansk populærmusikksang fra 1950-årene. Den er kreditert tre opphavspersoner: Pee Wee King, Chilton Price og Redd Stewart. Price skrev det meste av sangen, men gav lik krediterring til de andre to i bytte mot deres arbeid med å promotere den. King og Stewert arrangerte sangen på nytt, fordi den ble skrevet som en krigssang under den andre verdenskrig og endret tittelen til «You Belong to Me». Price hadde tidligere hatt suksess med en annen hit som hun hadde skrevet, «Slow Poke», i et liknende arrangement med de to mennene. Sangens jeg-person minner sin elsker om at hvilket som helst sted eller severdighet han/hun opplever: «you belong to me». Den originale versjonen av sangen ble spilt inn på plate av Sue Thompson og utgitt på Mercury Records's countryetikett. Patti Page spilte inn en coverversjon som ble utgitt av Mercury Records med katalognummer 5899. Den andre siden var «I Went to Your Wedding». En coverversjon med Jo Stafford ble den mest populære versjonen. Utgitt av Columbia Records med katalognummer 39811 ble den Staffords største hit og toppet listene både i USA og i Storbritannia (som første sang med en kvinnelig artist til å toppe den britiske listen). En annen coverversjon, med Dean Martin, utgitt av Capitol Records med katalognummer 2165, ble også spilt på den tiden. I 1958 krysset sangen over til rock for første gang på Capitol Records-albumet "Gene Vincent Rocks and The Blue Caps Rolls". En senere versjon av sangen ble utgitt av The Duprees i 1962. Den har blitt spilt inn på plate av mange popvokalister innbefattret Patsy Cline og Bing Crosby. Norsk versjon. Jacob Hjelte har skrevet en norsk tekst. Listeplasseringer. Alle versjonene ble kombinert i rangeringen på Cash Box-listen og sangen ble nummer én på denne listen og lå der i mer enn et halvt år. Verjonen til The Duprees ble nummer syv på Billboard Hot 100-singlelisten i 1962. Rostrilongitudekvotient. Rostrilongitudekvotient, forkortet RLK, er definert som forholdet mellom en tegneseriefigurs (fortrinnsvis en ornitologisk Disney-figur fra tegneseriebladet Donald Duck & Co) nebblengde og hodehøyde, målt i profil. Begrepet ble introdusert av Jon Gisle i hans populære bok "Donaldismen" i 1973, der det detaljert redegjøres for hvordan rostrilongitudekvotient utviklet seg over tid. Det andtydes også en sammenheng mellom rostrilongitudekvotient og litterær kvalitet – jo kortere nebb, jo dårligere innhold. Weining Yi Hui Mao. Weining Yi Hui Miao (kinesisk: 威宁彝族回族苗族自治县; pinyin: "Wēiníng yízú huízú miáozú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i prefekturet Bijie i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 326 løper gjennom området. Den begynner i Xiushan i Chongqing og går mot provinsen Guizhou, og ender i Hekou i Yunnan, ved grensen til Vietnam og den vietnamesiske byen Lao Cai. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1980 – 1500 meter damer. 1 500 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1980 og ble avholdt på James B. Sheffield Olympic Skating Rink i Lake Placid, USA den 14. februar 1980. 31 utøvere fra 14 nasjoner deltok på distansen. Rekorder. "(*)" Rekorden ble satt på høyfjellsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på naturis. Xuanwei. Xuanwei (rosa) i Qujing (gult) Xuanwei (kinesisk: 宣威; pinyin: "Xuānwēi") er et byfylke i byprefekturet Qujing i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 326 løper gjennom området. Den begynner i Xiushan i Chongqing og går mot provinsen Guizhou, og ender i Hekou i Yunnan, ved grensen til Vietnam og den vietnamesiske byen Lao Cai. Shilin Yi. Karstformasjon i Shilin - merk størrelsesforholdet, mannen nederst på bildet Shilin fylkes beliggenhet i Yunnan Shilin (kinesisk: 石林彝族自治县; pinyin: "Shílín yízú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for yifolket i byprefekturet Kunming i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Verdensarven. "Karstområdet i Shilin", med sitt særegne karstlandskap, inngår i Sørkinas karstområder som er oppført på UNESCOs liste over Verdensarven. Ordet 石林 / "Shílín" betyr «steinskog». Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Kinas riksvei 326 løper gjennom området. Den begynner i Xiushan i Chongqing og går mot provinsen Guizhou, og ender i Hekou i Yunnan, ved grensen til Vietnam og den vietnamesiske byen Lao Cai. Kaiyuan (Honghe). Kaiyuan (kinesisk: 开远; pinyin: "Kāiyuǎn") er et byfylke i prefekturet Honghe i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina, nær grensen mot Vietnam. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 326 løper gjennom området. Den begynner i Xiushan i Chongqing og går mot provinsen Guizhou, og ender i Hekou i Yunnan, ved grensen til Vietnam og den vietnamesiske byen Lao Cai. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1980 – 3000 meter damer. 3 000 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1980 og ble avholdt på James B. Sheffield Olympic Skating Rink i Lake Placid, USA den 20. februar 1980. 29 utøvere fra 14 nasjoner deltok på distansen. Rekorder. "(*)" Rekorden ble satt på høyfjellsbane (mer enn 1 000 meter over havet) og på naturis. Tristan (navn). Tristan er en opprinnelig fransk og engelsk form av det piktiske mannsnavnet "Drustan", en kjæleform av "Drust" som var et piktisk navn som sannsynligvis var dannet av keltiske "drest", «opprør, tumult». Skrivemåten til navnet ble endret under påvirkning av det latinske ordet "tristis", «trist», som i «tristesse». Tristan og Isolde var en svært populær legende i middelalderen, og navnet har vært i bruk siden den tid. "Tristan" brukes også som kvinnenavn, men langt sjeldnere. Kjente personer med navnet. Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår. Ge'ez-skrift. Geez-skrift ('), også kalt etiopisk, er et abugida som brukes til å skrive flere språk i Etiopia og naboområder. Skriften kalles også "fidäl" (fidel), som betyr «skrift» eller «alfabet».. Alfabetet brukes med enkelte variasjoner til å skrive blant annet geez, amharisk, tigré, tigrinja og sebatbeit. Tradisjonelt har skriften også vært brukt til de ikke-semittiske språkene meen, blin og oromo. Skriften ble antagelig utviklet fra et alfabet som ble brukt i det sørlige Arabia i oldtiden, som var beslektet med andre semittiske skriftsystemer. Skriften skrives fra venstre mot høyre, altså motsatt av hebraisk og arabisk. Skriften består av 26 konsonanter. Hvilke vokaler som skal brukes, vises ved at konsonanttegnene forandrer form på forskjellige måter etter hvilken vokal de skal stå sammen med. Johan Jørgen Ugland. Johan Jørgen Ugland (født 22. oktober 1921, død 28. mars 2010 i Grimstad) var skipsreder, bonde, mesén, ordfører og milliardær fra Gjømle i Grimstad. Biografi. Johan Jørgen Ugland var sønn av skipsreder Johan Milmar Ugland (1881-1960) og Sara «Sarita» Lund (1892-1981). Han begynte å arbeide i farens rederi i 1947, og da faren døde i 1960, overtok han og broren Andreas Kjell Lund Ugland Uglands Rederi etter sin avdøde far, som hadde etablert rederiet 30. juni 1930. Han var inntil sin død daglig leder for J. J. Ugland og innehaver av Ugland Gård. Uglands shippingimperium hadde i 2010 1000 ansatte, og i 2008 ett overskudd på 530 millioner. Uglands første kone var Liv Blom (f. 24. mars 1922). Sammen fikk de barna Jørgen Ugland, Lars Torgeir Ugland og Gerd Jorun Ugland. Liv døde i en bilulykke i Spania 7. november 1986. Hans andre kone var hans 32 år yngre sekretær Ellen Ugland fra Arendal. De giftet seg 15. mai 1989. Ugland død 28. mars 2010 i en alder av 89 år. Han ble begravet 7. april, og seremonien ble holdt i Fjære kirke. Det var blomsterkranser fra blant andre Norges fotballforbund, Det Norske Veritas og Norges Bondelag. Etter begravelsen ble det holdt en minnestund i Vikkilen for nære venner og familie. Politisk engasjement. Han var ordfører for Høyre i Fjære kommune fra 1960 til 1968, og første ordfører i den sammenslåtte Grimstad kommune, valgt 16. oktober 1970. Han satt også på Aust-Agder fylkesting i fem perioder mellom 1960 og 1979. I 2009 ga han en gave på ti millioner kroner til Høyres valgfond. Mesén. Ugland var sterkt opptatt av lokalsamfunnet i Grimstad, og var støttespiller for Amazon Grimstad Fotballklubb og Fotballklubben Jerv. Han står bak "Johan Jørgen Uglands stipend", som ble innstiftet i 1996, og som går til fotballspillere under 16 år i Grimstad. Han var selv en aktiv fotballspiller, og spilte på Jervs A-lag fra han var 17 til han var 42 år. Han var formann i klubben i to perioder, 1950-1952 og 1973-1977. Da Levermyr stadion mistet lisensen da Norges Fri-idrettsforbund mente den var for dårlig, lånte Ugland kommunen tyve millioner kroner for å oppruste tribuneanlegget slik at det skulle holde kravene fra Norges Fotballforbund. Utbyggingen begynte i 2009, og Ugland sa seg villig til å dekke inntil syv millioner av beløpet over tyve millioner. Omtrent en måned etter Uglands død vedtok kommunestyret i Grimstad å omdøpe Levermyr stadion til «J.J. Ugland Stadion – Levermyr». I tillegg har Ugland vært en bidragsyter til Fjære menighet, spesielt ved vedlikehold av Fjære kirke, og oppussingen av Olavskilden like ved. Det var Uglands foreldre som skjenket kapellet til menigheten i sin tid. På Uglands 80-års dag ga han penger til menigheten og kantoriet istedenfor at de skulle gi gaver til ham. I 1998 ble han ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Arv. Johan Jørgen Ugland testamenterte mesteparten av sin formue på over tre milliarder til barnebarnet Knut Nikolai Tønnevold (f. 1986). Formuen blir i en periode frem til barnebarnet har fylt 35 styrt av et forvaltningsråd på tre personer som sto Johan Jørgen nær. Uglands kone Ellen Ugland arvet 45% av aksjene i konsernet. Barna til Ugland arvet pliktdelsarven på én million kroner, men de fikk alle 25 millioner kroner for aksjer de tidligere hadde i konsernet. Ved ligningen i 2009 var Ugland oppført med en personlig formue på 1,4 milliarder. Dryna. Dryna er den vestligste øya i Midsund kommune. Her ender riksvei 668, som er sett som en del av den «ytre kystveien» i Møre og Romsdal. Stedet har ferjeforbindelser med Brattvåg og Sandøy kommune. Øya er fast forbundet med Midøy. Anna av Brandenburg. Kenotaf av Anna av Brandenburg og Frederik I i Bordesholm kirke Anna av Brandenburg (født 27. august 1487 i Berlin, død 3. mai 1514 i Kiel) var den senere konge Frederik Is første hustru. Ved ekteskapet ble hun hertuginne av Slesvig-Holsten-Gottorp. Hun var datter av kurfyrste Johann av Brandenburg og Margrete av Sachsen. Den 10. april 1502 ble hun gift med kong Hans' lillebror Frederik i Stendal ved et dobbeltbryllup, hvor Annas bror Joachim (1484–1535) ble gift med Frederiks niese prinsesse Elisabeth av Danmark (1485–1555). Anna omtales ofte som dronning av Danmark, men Frederik ble først konge ni år etter Annas død. Hun døde av tuberkulose og ble begravet i augustinerkorherrernes klosterkirke i Bordesholm ved Husum. Det berømte Bordesholmalteret som ble ferdig i 1521, ble bestilt av Frederik I som gravmæle for Anna. Siden 1666 har det befunnet seg i Schleswig domkirke, hvor Frederik I ble begravet i 1533. Flapjacks fantastiske eventyr. Flapjacks fantastiske eventyr (eng.: "The Marvelous Misadventures of Flapjack") er en amerikansk animert TV-serie som ble produsert for Cartoon Network og hadde premiere i juni 2008. Serien ble avsluttet efter 46 episoder i august 2010. "Flapjacks fantastiske eventyr" befolkes av en rekke karakterer som Flapjack, Kaptein Knokkel, Bubbie, Peppermynte-Larry, Sukkerkone og Doktor Barberer, og er blant annet kjent for sine surrealistiske aspekter. Flapjack er en ung gutt som blir oppdratt av den snakkende hvalen Bubbie. vil bli en like stor eventyrer som Kaptein Knokkel. Men Bubbie liker ikke alle ideene Knokkel kommer på. Hovedmålet er å komme til «Godteriøya». Stabiliseringsstyrke. Stabiliseringsstyrker finnes av forskjellige typer, blant annet Det anti-kommunistiske opprøret i Sør-Vietnam. Det anti-kommunistiske opprøret i Sør-Vietnam var et opprør ført av flere anti-kommunistiske grupper mot Hanoi-regjeringen i kjølvannet av Saigons fall i 1975. Disse gruppene inkluderte Montagnard, Cao Dai og Hoa Hao, alle tre religiøse grupper. To nasjonalistiske grupper var Dai Viet og Viet Nam Quoc Dan Dang, som bestod av soldater fra den tidligere sør-vietnamesiske hæren, som nylig hadde gått i oppløsning. De tre førstnevnte oppgav offisielt sin motstand på 1980-tallet, men det forblir uklart nøyaktig når opprøret tok slutt. Politigrader i Norge. Politigrader i Norge er grader brukt i Politi- og lensmannsetaten. Gradene er inndelt i "høyere grader" (politiembetsmenn) og "lavere grader" (polititjenestemenn). Vanligvis er det politijurister som innehar "høyere grader", mens politiutdannede har "lavere grader" i politiet. Unntaket er stillingen politiinspektør, som de siste tiårene både har vært en juriststilling på mellomnivå og samtidig den høyeste stillingen som politiutdannede kunne oppnå. Det formelle kravet til juridisk utdannelse har nylig blitt opphevet også for andre høyere grader (med unntak av politiadvokat og politifullmektig), men det skjer bare unntaksvis at ikke-jurister utnevnes til stillinger på visepolitimesternivå og høyere. Selv om ikke-jurister kan ha høyere grader, er det bare jurister som har påtalemyndighet, dvs. rett til å lede etterforskningen i straffesaker og ta ut påtale. Dette aspektet medfører at det aller vanligste er at en jurist bekler politimesterstillingen. Begynnerstilling for politiutdannede er politibetjent 1 (tidligere kalt konstabel). Begynnerstilling for politijurister (dvs. jurister i politiet som også er en de av påtalemyndigheten) er politifullmektig. Etter minimum ett år (i realiteten oftere nærmere to år) som politifullmektig kan politifullmektiger kvalifiserer seg for stillingen som politiadvokat. Dette forutsetter blant annet at politijuristen har vært på kurs i regi av statsadvokatene og at juristutdanning ved Politihøgskolen er gjennomført og bestått. Videre er det en forutsetning at førststatsadvokaten ved det statsadvokatembete som det respektive politidistriktet hører inn under, har vurdert og funnet at politijuristen er faglig skikket til å kunne inneha utvidet påtalekompetanse. Ved denne vurderingene vektlegges både erfaring innen etterforskningsledelse og prosedyre. Etter to år som politijurist kan en evt. få advokatbevilling såfremt en blant annet har gjennomført og bestått det obligatoriske advokatkurset for jurister ved Juristenes Utdanningssenter. Personer med høyere grader (fortrinnsvis politijurister) betegnes som politiembedsmenn (da disse stillingene tradisjonelt var embeder, selv om det nå bare er stillinger på visepolitimesternivået og oppover som fortsatt er embeder). Personer med lavere grader betegnes som polititjenestemenn. Fagforeningen for jurister i politiet het Politiembedsmennenes Landsforening til 2008, da den skiftet navn til Politijuristene. Fagforeningen for polititjenestemenn er Politiets Fellesforbund. De fleste ansatte i Politi- og lensmannsetaten har en grad, men på samme måte som i Forsvaret finnes det også endel "sivilt ansatte", dvs. personer uten politigrader, herunder eksempelvis saksbehandlere, endel rådgivere og analytikere, økonomer/revisorer ansatt i Økokrim og akademisk ansatte ved Politihøgskolen. Disse har andre stillingstitler som ikke regnes som grader. Det er bare personer med politigrader (både høyere og lavere grader) som har alminnelig politimyndighet og som kan bære uniform. Politigradshierarkiene varierer stort mellom land, og det er bare delvis mulig å sammenligne grader på tvers av landegrenser. De lavere gradene har stort sett direkte paralleller i mange andre land, mens det er svært uvanlig å ha påtalemyndigheten integrert i politiet slik Norge har. NM på skøyter, allround for damer. NM på skøyter, allround for damer er et norgesmesterskap i hurtigløp på skøyter som blir avholdt årlig. Mesterskapet blir nå som oftest avholdt seint i desember eller tidlig i januar slik at det også benyttes i forbindelse med kvalifisering til europamesterskap. Mesterskapet ble først avholdt i 1932 med uoffisiell status og som et sammenlagt mesterskap over de 3 korteste distansene: 500, 1 000 og 1 500 meter. Et år seinere fikk mesterskapet offisiell status og fra 1937 ble det avholdt over 4 distanser. Den fjerde distansen var 3 000 meter slik at damenes minifirekamp (500, 1000, 1500 og 3000 meter) talte med for allroundtittelen. Sommeren 1982 besluttet International Skating Union at 5 000 meter damer skulle løpes i det neste mesterskapet til erstatning for 1 000 meter. Siden 1983 har derfor damene kjempet om den norske allroundtittelen i liten firekamp. Sammenlagt medaljevinnere. Oversikt over medaljevinnere siden 1932 fra Norges Skøyteforbund. Warcraft 3 Editor. Warcraft 3 World Editor er et engelskspråklig dataprogram utviklet av Blizzard Entertainment for å redigere nivåene i dataspillet Warcraft 3. Redigeringsprogrammet ("editoren") er en del av spillet. Editoren er basert på den tilsvarende nivåeditoren til Blizzards tidligere strategispill "StarCraft" og tillater spillerne å skape og endre deres egne scenarioer og kampanjer med en stor grad av detaljer og fleksibilitet. Editoren har vært benyttet for å skape flere egnetilpassede kart, inkludert det populære kartet "Defense of the Ancients". Editoren har blitt betydelig forbedret i en utvidelsespakke av spillet, "The Frozen Throne". Avanserte egenskaper av editoren gjør det mulig å opprette egentilpassede modeller og ikoner. Editoren støtter også Blizzards JASS, et skriptspråk for programmering av komplekse handlinger som eller ikke er støttet av det grafiske brukergrensesnittet. Om produsentene. Blizzard Entertainment er et datterselskap av Vivendi Universal Games, en avdeling i Vivendi Universal. Blizzard het Silicon & Synapse da de ble stiftet i 1991 av Allen Adham, Michael Morhaime og Frank Pearce. De skiftet navn til Chaos før de ble Blizzard Entertainment i 1994. Bombeangrepet ved T-banen i Moskva 2010. a>, hvor den ene av bombene ble utløst. Bombeangrepet ved T-banen i Moskva 2010 var to selvmordsbomber gjennomført av kvinner som skjedde morgenen 29. mars 2010. Den første skjedde inne i stasjonen Lubjanka på Moskvas metro og den andre 42 minutter senere ved Park Kultury stasjon. Ifølge FSB og andre offisielle kilder ble begge bombene utløst av kvinner som hadde sprenglegemer festet til kroppen. FSB-sjefen Bortnikov anklager at de såkalte "svarte enkene", som har tilknytning til nord-Kaukasus, står bak angrepene. De svarte enkene er tsjetsjenske kvinner som antas å være slektninger av falne opprørere, og som har stått bak flere selvmordsangrep i Russland de senere årene. Senere har Dokka Umarov påtatt seg ansvaret for terroraksjonen. Norsk viseforum. Norsk viseforum er en musikkorganisasjon som ble stiftet i 1975, og som organiserer 56 viseklubber, 3 festivaler og omtrent 100 enkeltutøvere. Den gir ut Norsk visetidsskrift, og driver nettstedet viser.no. Norsk Kvedarforum. Norsk Kvedarforum er en forening relaterert til folkemusikk, og ble stiftet i 2002. Fretwork. "Fretwork" er et musikkalbum med Bjørn Berge fra 2009. Laurence. Laurence er et opprinnelig fransk og engelsk kvinnenavn dannet som en feminin form av mannsnavnet "Laurentius", som har opprinnelse som et romersk etternavn med betydningen «fra Laurentum». Laurentum var en by i antikkens Italia, og bynavnet er sannsynligvis avledet av latinske "laurus", «laurbær». "Laurence" er også brukt som mannsnavn, men sjeldnere. Navnet er vanlig som mannsnavn i skrivemåten "Lawrence". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kathrine Aspaas. Kathrine Aspaas (født 5. februar 1967) er en norsk frilansskribent, journalist og kommentator. Hun er utdannet siviløkonom og arbeidet i "Aftenpostens" næringslivsredaksjon i 13 år. Aspaas tok sluttpakke fra Aftenposten i oktober 2008 og jobber nå som frilansskribent. Hun har vært møteleder og foredragsholder i mange sammenhenger og har holdt mange kåserier i NRK. I perioden 2003–2005 var hun medlem av Pressens Faglige Utvalg (PFU). Privatliv. Aspaas er oppvokst i Åsgårdstrand og bosatt i Oslo. Hun er en aktiv musiker og sanger og har blant annet vært solofløytist i Vestfold Symfoniorkester og Vestfold Janitsjarorkester, medvirkende i flere revyer ved Norges Handelshøyskole og vokalist i blant annet Skedsmo Storband. Anthony Williams. Anthony Allen «Tony» Williams (født 28. juli 1951 i Los Angeles, California) er en amerikansk lokalpolitiker som representerer Demokratene. Han er mest kjent for å ha vært borgermester i District of Columbia i to valgperioder, fra 1999 til 2007. Han ble ansatt av distriktet i 1995 for å hjelpe til med å redde Washingtons økonomi. Han gjorde en god jobb, og ble overtalt til å stille da Marion Barry ikke ønsket en femte periode. Byens budsjett gikk i balanse ti år på rad, fra 1997 til 2006. Hekou Yao. Hekou (kinesisk: 河口瑶族自治县; pinyin: "Hékǒu yáozú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for yaofolket i prefekturet Honghe i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 326 ender opp her. Den begynner i Xiushan i Chongqing og går mot provinsen Guizhou, og ender i Hekou, ved grensen til Vietnam og den vietnamesiske byen Lao Cai. Lao Cai. Lao Cai (vietnamesisk: "Lào Cai") er en by helt nord i Vietnam, og provinshovedstad i provinsen Lao Cai. Hele kommunen har 86.000 innbyggere (2004) hvorav cirka 35.000 bor i sentralbyen. Byen ligger på grensen mot Kina. Byen ble helt ødelagt i 1979 under den kinesisk-vietnamesiske krig, men ble raskt gjenoppbygd. Lào Cai har jernbaneforbindelse med Hanoi, og turister som skal til Sa Pa bytter fra tog til buss her. The Yellow Rose of Texas. «The Yellow Rose of Texas» er en tradisjonell amerikansk folkesang som lenge har vært populær i USA og som betraktes som Texas' uoffisielle delstatssang. Den egentlige opphavspersonen er ukjent. Den opprinnelige forleggeren (Firth, Pond & Co.) forklarer kun at den var komponert og arrangert uttrykkelig for Charles H. Brown av «J.K.». The A. Henry Moll Papers i Center for American history har en upublisert tidlig håndskrevet versjon av det som kan være en liknende sang, som kanskje daterer seg tilbake til tiden for Slaget ved Jacinto i 1836. Soundtracket til TV-miniserien "James A. Michener's Texas" daterer en versjon av sangen til 1927 og medkrediterer opphavet til Gene Autry. Don George («I'm Beginning to See the Light») omarbeidet originalversjonen av sangen, som Mitch Miller gjorde til en populær innspilling i 1955. Den skjøv Bill Haleys «(We're Gonna) Rock Around the Clock» ned fra toppen av Best Sellers-listen i USA. Millers versjon var med i spillefilmen "Giganten" (1956, "Giant") James Dean, som spilte hovedrollen i filmen, døde mens Millers versjon lå på toppen av Best Sellers-listen Legenden. En myte fra det tyvende århundret har utpekt "The Yellow Rose" til en Emily D. West, en husholderske i et hotell i New Washington, Texas, under Texasrevolusjonen. Redegjørelse om legenden. Kort fortalt er sangen basert på en Texaslegende fra Texas' uavhengighetskrig. Ifølge legenden ble en kvinne med navn Emily D. West, en mulatt (derav sangens referanse til at hun var "gul"), pågrepet av mexicanske styrker under plyndringen av Galveston. Hun forførte General Antonio López de Santa Anna, Mexicos president og kommanderende for de mexicanske styrkene. Legenden krediterer hennes antatte forførelse med at de mexicanske styrkene senket garden og lettet den texanske seieren i Slaget ved San Jacinto i 1836, nær nåværende Houston. Santa Annas motstander var General Sam Houston, som vant slaget bokstavelig talt i løpet av minutter og med nesten ingen tap. Redegjørelse om den virkelige historien. Historikere hevder at hvis West var med Santa Anna, var det ikke etter hennes valg, og spilte ingen rolle i å avgjøre slaget Forførelseslegenden var i stor grad ukjent til publiseringen av dagboken til den engelske turisten William Bollaert i 1950-årene, da amatørhistorikere utbredte en forskjønnet versjon. De grunnleggende fakta synes å være at Emily West migrerte til Texas fra New York City i slutten av 1835. Kilder beskriver henne som i tenårene eller som en tyve år gammel kvinne. Ifølge én versjon ble hun kontraktstjener på plantasjen til James Morgan, nær det som da ble kalt New Washington og som nå er Morgan's Point. Santa Anna så angivelig West i april 1836 da han invaderte New Washington før Slaget ved San Jacinto. Legenden forklarer at hun ble plassert i hans leir med tvang. Angivelig var Santa Anna med henne da den texanske general Sam Houson ankom og tvang Santa Anna til å flykte uten våpen eller ammunisjon og muliggjorde hans tilfangetagelse påfølgende dag. Borgerkrigssang. Sangen var populær hos Confederate Army-tropper, særskilt de fra Texas, selv om det siste verset og refrenget var litt forskjellig fra originalversjonen. «The Yellow Rose». I 1984 spilte countrymusikkartistene Johnny Lee og Lane Brody inn en sang kalt «The Yellow Rose». Sangen, som beholdt originalmelodien (men med nyskrevet tekst), ble anvendt som titteltema i en TV-serie betitlet «The Yellow Rose». Den ble en nummer én-countryhit samme år. Norske versjoner. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Texas gule rose». Xavier Tondó. Xavier Tondó Volpini (født 5. november 1978, død 23. mai 2011) var en spansk landeveissyklist. Han ble profesjonell i 2003 for det spanske laget Paternina-Costa de Almería. Tondó døde etter en ulykke den 23. mai 2011. Han skal angivelig ha havnet i klem mellom garasjeporten og sin egen bil da han skulle hente sykkelen sin før en treningstur. Ørstedsparken. Ørstedsparken er et parkanlegg mellom Nørre Voldgade og Nørre Farimagsgade i Indre By i København. Parken tilhører Københavns Kommune, ble anlagt av landskapsgartner H.A. Flindt i årene 1876–1879 og åpnet for publikum 27. oktober 1879. Ørstedsparken har 7 innganger og et areal på 6,5 ha, hvorav innsjøen midt i parken dekker 1,8 ha. Anlegget har vært fredet siden 1963 og har stort sett bevart sitt utseende uendret siden den ble anlagt. I likhet med Tivoli, Botanisk Have og Østre Anlæg er parken anlagt på en del av Københavns gamle vollterreng, idet den omfatter arealet fra Ahlefeldts Bastion til Helmers Bastion. Mellom disse lå Hahns Bastion, hvor det i 1876 ble stilt opp et monument med en statue av H.C. Ørsted utført av Jens Adolf Jerichau. Det ga anledning til en del polemikk ettersom mange mente at den planlagte parken dermed ville få hans navn – noe som jo også skjedde. Vollgraven og vollskråningene er delvis bevart, men da forbindelsen til den øvrige delen av vollen er brutt, er vollgraven nå en langstrakt sjø med en dybde på ca. 4 m. For å forbedre vannkvaliteten ble det i 1994 laget en underjordisk forbindelse til Peblinge Sø, slik at vannet kan sirkulere mellom de to innsjøene. Denne muligheten utnyttes spesielt i vinterhalvåret. Det går en jernbro over innsjøen. Broen førte tidligere over det «gapet» eller hullet i Københavns voll som nedrivningen av Nørreport i 1857 medførte. Broen ble blant annet benyttet av kong Frederik VII når han var på ridetur rundt om i byen. I 1873 ble broen revet og gjenoppført på sin nåværende plassering. Den er utført som et smijernsgitter og er muligens Danmarks eldste bro av denne typen. Parken er tegnet av landskapsgartner H.A. Flint som en promenadepark. Den sentrale innsjøen og de slyngede stiforløpene er et særdeles velbevart eksempel på den havestilen som var herskende da parken ble anlagt og som er kjennetegnet ved borgerskapets blomstringstid. Parkene fra denne tiden fungerer som «klunkehjemmenes» utvidelse i det fri og de slyngede og kryssende stiene gir mange muligheter til møteplasser mellom de promenerende. Blant parkens trær kan nevnes: vanngran fra Kina, tretorn (fra USA), tempeltre (fra Kina), pagodetre (fra Kina og Korea), agnbøk og hestekastanje. I mars-april blomstrer rød hestehov på skrentene langs vannet og på den store plenen bak H.C. Ørsted-monumentet ble det etter andre verdenskrig satt ned hollandske krokusknoller, som kan sees i full blomst på vårparten i blått, gult og hvitt. I tillegg til monumentet for H.C. Ørsted finnes det monument over broren, juristen og politikeren Anders Sandøe Ørsted 1778–1860 utført av H.W. Bissen og Vilhelm Bissen og oppstilt i 1902 nasjonalbankdirektøren Lauritz Nicolai Hvidt 1777–1856 og Natalie Zahle 1828–1913, stifteren av den nærliggende Zahles skole og en fremtredende kvinneskikkelse og pedagog. Rundt omkring i parken er det dessuten stilt opp et stort antall skulpturer gitt av Albertinalegatet, som ble stiftet av brygger Carl Jacobsen, blant annet: «Den døende galler», «Silen med bacchusbarnet», «Satyr med bacchusbarn», «Satyr med klangbekkener», «Sliperen», «Den belvederiske Apollon», «Hvilende Hermes», «Firbendreperen», «Hvilende satyr», «Chapu: Jeanne D’Arc i Domrémy», «Fløytespillende satyrbarn», «Bryterne», «Vin-sugende satyrbarn». I parken finnes to offentlige lekeplasser og den ene er overvåket av personale og det er satt opp griller til offentlig bruk. På plenen er det ofte åpne arrangementer med bl.a. musikk om sommeren og det finnes en café som benyttes som debattsted på søndager. Deler av Københavns homoseksuelle miljø har i en del år benyttet Ørstedsparken som møtested på aften- og nattetimene. Det har også ført til flere overfall på de homoseksuelle, såkalte «hate crimes». Spesielt i perioden 2007–2008 var disse overfallene stigende. Live In Europe (Bjørn Berge-album). "Live In Europe" er et konsertalbum med Bjørn Berge fra 2008. Albumet inneholder også en DVD. Anita Dunn. Anita Dunn er en politisk strateg som arbeidet som Det hvite husets kommunikasjonsdirektør fra april til november i 2009. Hun er seniorpartner i firmaet Squier Knapp Dunn Communications i Washington, D.C.. Hun begynte sin karriere i administrasjonen til Jimmy Carter, først som internkadidat ved kontoret til kommunikasjonsdirektør Gerald Rafshoon, deretter hos stabssjef Hamtilon Jordan. Etter dette jobbet hun ved valgkampene til John Glenn, Bill Bradley, Evan Bayh og Tom Daschle. I 2006 ble hun ansatt av Barack Obama som kommunikasjonsstrateg for hans politikk-komite «Hopefund». Under presidentvalgkampen til Obama var hun en av de viktigste rådgiverne, med ansvar for kommunikasjon, politikk og gransking. Hun tok med seg flere medarbeidere fra valgkampene til Bayh og Daschle. Hun ble karakterisert som en av de fire hovedrådgiverne til Obama under et intervju med 60 Minutes to dager etter at valget var vunnet. De andre var David Axelrod, David Plouffe og Robert Gibbs. Hun ble midlertidig kommunikasjonsdirektør i Obamas Hvite hus, og ledet an i kritikken mot Fox News, som hun mente representerte en fløy av Det republikanske partiet. Jan Dalchow. Jan Dalchow (født 1968) har siden 1995 arbeidet med film som produsent, regissør og klipper. Først gjennom selskapet GWD Production hvor han produserte Gullrute- og Amanda-nominerte «Jeg elsker hvem jeg vil» sammen med Ivan Gasparini og Trond Winterkjær. Senere har Winterkjær og Dalchow regissert Gullrutevinner «BE – skitne, syndige meg» og kinodokumentaren «100% menneske». I 2000 vant han flere internasjonale priser bl.a under Berlinalen for kortfilmen «Fremragende timer» sammen med Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen. Alle filmene er produsert eller co-produsert av Dalchow. Siste produksjon er filmen "Living Without Money" (http://livingwithoutmoney.org/) og før det «USA vs Al-Arian» (http://www.usavsalarian.com/), begge med regissør Line Halvorsen. Tidligere har han arbeidet som henholdsvis klipper hos Filmteknikk, promotionsjef i TVNorge og lyddesigner hos Både Og. Fra tidligere har han 11 år med radiobakgrunn som programmedarbeider, teknisk leder og reklameprodusent i Radio 1. Dalchow har også arbeidet med utallige musikkproduksjoner, deriblant flere plateinnspillinger. Forøvrig er Jan en av Norges mest brukte voiceover/reklamestemmer (http://www.voiceover.no/). "Dalchows verden" ble etablert i 2002 med utspring i GWD Production (Gasparini, Winterkjær, Dalchow). Selskapet jobber primært med produksjon av dokumentarfilm og sekundært med dramaproduksjoner. "Dalchows verden" var frem til janur 2011 en del av film- og TV-produksjonsfellesskapet Filmcentralen. Sa Pa. Terrasseåkrer i nærheten av Sapa Sa Pa eller Sapa er en by med ca. 7000 innbyggere i Lào Cai-provinsen i nordvestre Vietnam. Byen ligger i en dal på 1600 meter over havet og har kalde vintre. Rundt Sapa ligger Hoang Ling-fjellene. Her finnes blant annet Vietnams høyeste fjell, Fansipan, ni kilometer fra Sapa. Vandringer opp til fjellet utgår fra Sapa, Allerede franskmennene innså potentialet i Sapa som turiststed og oppførte flere hoteller der på grunn av det svale klimaet om sommeren da Hanoi er på sitt varmeste. Under Vietnamkrigen og den økonomiske stagnasjonen i 1980-årene forsvant turismen, men har senere kommet sterkt tilbake. Byen er et populært reisemål på grunn av naturen og de mange minoritetsfolkene, og er lettere tilgjengelig for turister enn andre fjellområder i det nordlige Vietnam takket være jernbanen fra Hanoi til Lào Cai. Store deler av Sapa ligger på en fjellside og veiene er smale og buktende, og byen har mange trapper. Sentralt ligger en park med en kirke ved siden av. I'm the Antipop. "I'm the Antipop" er et musikkalbum med Bjørn Berge fra 2007. Albumet lå to uker på VG-lista. Glenn Beck. Glenn Lee Beck (født 10. februar 1964) er en amerikansk politisk kommentator på høyresiden og tidligere programleder for et selvtitulert program på FOX News. Etter Skytingen på Utøya i 2011 sammenlignet Beck AUF med Hitlerjugend. Valgforsker Frank Aarebrot reagerte med å omtale Beck som fascist. War Rock. "War Rock" (koreansk:워록) (normalt skrevet som WarRock) er et flerspiller førstepersonsskytespill utvilket av det sørkoreansk selskapet, Dream Execution. Lubjanka (Metro). Lubjanka (Лубя́нка) er en stasjon på Sokolnitsjeskajalinjen på Moskvas metro. Stasjonen ligger under Lubjankaplassen ved Lubjankabygningen og åpnet i 1935 som del av første byggetrinn av metroen. Trad. Blues With Harmonica and Guitar. "Trad. Blues With Harmonica and Guitar" er et musikkalbum med Bjørn Berge og Jan Flaaten fra 1994. Bjørn Berge (album). "Bjørn Berge" er Bjørn Berge sitt debutalbum fra 1997. Blues Hit Me. "Blues Hit Me" er et musikkalbum med Bjørn Berge fra 1999. Bag of Nails. "Bag of Nails" er et musikkalbum med Bjørn Berge fra 2000. Lewis Cass. Lewis Cass (født 19. oktober 1782 i Exeter i New Hampshire, død 17. juni 1866 i Detroit i Michigan) var en tidligere amerikansk politiker, advokat og general. Under sin lange karriere som politiker var han blant annet guvernør av Michiganterritoriet, krigsminister, ambassadør til Frankrike, senator for Michigan og landets utenriksminister i perioden 1857 til 1860. Han var også demokratenes kandidat ved presidentvalget i 1848. Biografi. Cass ble født og vokste opp i Exeter i New Hampshire, hvor han gikk på Phillips Exeter Academy. I 1800, da Cass var 18 år gammel, flyttet han sammen med familien til Marietta i Ohio. Her studerte han rettsvitenskap og giftet seg deretter med Elizabeth Spencer i 1806. Etter utbruddet av Den britisk-amerikanske krig tjenestegjorde Cass som brigadegeneral, hvor han blant annet deltok i Slaget om Thames på høsten 1813. Guvernør. Som takk for sin militærtjeneste ble han utnevnt til guvernør av Michiganterritoriet av president James Madison den 29. oktober 1813, en stilling han beholdt frem til 1831. I ly av sin stilling som guvernør ledet han en ekspedisjon sammen med blant andre Henry Schoolcraft til de nordlige delene av Michiganterritoriet, rundt de nordlige delene av De store sjøer og dagens Minnesota, i et forsøk på å kartlegge områdene og finne kilden for Mississippi-elva. Kilden til elven var på denne tiden ikke klarlagt, noe som førte til en uavklart grensesituasjon mellom USA og Britisk Nord-Amerika. Ekspedisjonen fastslo feilaktig at innsjøen Cass-sjøen måtte være kilden til elven, men denne feilen ble rettet opp til å være Itasca-sjøen under Henry Schoolcrafts ekspedisjon i 1832. Krigsminister og ambassadør. Cass gikk av som guvernør den 1. august 1831 etter at han takket ja til å bli landets neste krigsminister under president Andrew Jackson. I dette vervet var han blant annet en sentral aktør i Jacksons administrasjon med å formulere og implementere politikken om å fjerne fjerne og re-lokalisere den nord-amerikanske urbefolkningen. Cass satt som krigsminister frem til 5. oktober 1836, da han ble erstattet av Joel Roberts Poinsett og tok over embetet som USAs ambassadør til Frankrike. Cass hadde stillingen som landets ambassadør til Frankrike frem til midten av november 1842 etter å ha tjenestegjort under presidentene Andrew Jackson, Martin Van Buren, William Henry Harrison, og John Tyler. Senator og presidentkandidat. Etter en virksomhetsløs periode på tre år ble Cass i mars 1845 valgt inn til senatet som representant fra Michigan og som etterfølger til Augustus S. Porter. I dette vervet var han blant annet styreleder av komiteen "United States House Committee on Armed Services". I 1848 gikk han av som senator for å stille som demokratenes kandidat til presidentvalget i 1848, med William Orlando Butler som visepresidentkandidat. Cass var en ledende talsmann for Folkesuverenitetsprinsippet knyttet til at at folk som bodde i et gitt område selv måtte velge om de ville tillate slaveri eller ikke. Dette skapte splittelse innad i partiet, og førte til at mange demokrater som var imot slaveriet gikk over til det såkalte Free Soil Party. Cass proklamerte at han også var tilhenger til annekteringen av staten Texas. Etter å ha tapt presidentvalget til fordel for Zachary Taylor returnerte han deretter til senatet og tjenestegjorde der fra mars 1849 og helt frem til mars 1857. Utenriksminister. Den 6. mars 1857 ble Cass utnevnt til landets neste utenriksminister av president James Buchanan. I dette embetet uttrykte han blant annet støtte til amerikanske filibustere. Han bemerket seg også da han fjernet admiral Hiram Paulding fra sin kommando gjennom admiralens landsettelse av marinestyrker i Nicaragua. Cass resignerte fra embetet den 14. desember 1860 på grunn av at president Buchanan verken ikke klarte å beskytte føderale interesser i sørstatene eller å mobilisere hæren, noe som ifølge Cass kunne være med på å forhindre en eventuell løsrivelse av sørstatene. Etter at han gikk av som utenriksminister trakk han seg tilbake fra politikken. Cass døde den 17. juni 1866 i Detroit i Michigan, i en alder av 83 år. Cass County (Texas), Cass County (Minnesota) og Cass County (Michigan) er tre av totalt ni Cass County som i ettertid fikk sitt navn etter Lewis Cass. Marco Charpentier. Marco Charpentier (født 23. januar 1980, Montreal i Canada) er en canadisk ishockeyspiller som for øyeblikket spiller for den norske eliteserieklubben Lørenskog. Han kom til klubben foran 09/10-sesongen. Nils Rustad. Nils Rustad (født 21. august 1875, død 1947) fra Øvre Rustad i Østre Toten. Ingeniørutdannet fra "Trondhjems Tekniske Læreanstalt" innen Maskin- og Skipsbygging (1892-1896). Han var en usedvanlig allsidig mann: Ved siden av virket som Heisinspektør i Aker konstruerte han båter, var aktiv i Kongelig Norsk Motorbåtforening, var teknisk konsulent for Statens Tollvesen (særlig i forbindelse med kjøp av hurtiggående smuglerjagere på 1920- og 1930-tallet). Han tegnet bygninger og møbler, var en ivrig samfunnsdebatant og en habil fotograf. Mest kjent er han nok likevel som slektsgransker og fjellvandringsmann. I 1936 ble han tildelt Turistknappen i gull, Turistforeningens høyeste utmerkelse. San Fermín. Under åpningen av San Fermín 6. juli San Fermín er en festival i Pamplona i Spania som arrangeres hvert år fra 6. til 14. juli. Festivalen er mest kjent for okseløpet som foregår 7. juli. Festivalen er den mest kjente spanske festivalen og tiltrekker seg hvert år mer enn 1 million besøkende. Handlingen i Ernest Hemingways roman «Og solen går sin gang» ("The Sun Also Rises") er lagt til Pamplona under San Fermínfestivalen. Skd 224. Skd 224 er et middels tungt skiftelokomotiv som ble bygget av den tyske lokomotivfabrikken Gmeinder til NSB i 1978/1979. Det ble bygget elleve lokomotiver av denne typen, som er den kraftigste typen skiftelokomotiv som noen gang har vært i tjeneste hos NSB. Fem maskiner ble videreført til CargoNet, mens to maskiner er i eie av Jernbaneverket. Denne lokomotivtypen har kraftoverføring via hydraulisk veksel og har både skive- og klossbremser. Gjennom sin bestilling la NSB særlig vekt på støydemping både innvendig og utvendig samt en logisk innredning av førerhuset. I førerhuset ble det satt inn vinduer av forsterket glass med elektrisk oppvarming, og det ble også installert kjøleboks, kokeplate og vask. Skd 224 er multippelkjørbare, som vil si at man kan kjøre flere lokomotiver sammen, men kun med andre lokomotiver av samme type. I lokomotivets design ble det også satt av plass til ettermontering av radiostyring, men dette behovet har til nå ikke blitt aktualisert i Norge. USS «New Hampshire» (SSN-778). USS «New Hampshire» (SSN-778) er en Virginia-klasse ubåt i den amerikanske marine, satt i tjeneste i 2008. Ubåten er den femte i klassen og har fått navnet sitt etter delstaten New Hampshire. USS «New Mexico» (SSN-779). USS «New Mexico» (SSN-779) er en Virginia-klasse ubåt i den amerikanske marine, satt i tjeneste i 2010. Ubåten er den sjette i klassen og har fått navnet sitt etter delstaten New Mexico. Nylendlia skianlegg. Nylendlia skisenter er et mindre alpinanlegg beliggende på Kjeller i Skedsmo kommune, tidligere kjent som Tandbergbakken etter den nedlagte Tandberg-fabrikken i umiddelbar nærhet. René Barrientos. René Barrientos Ortuño (30. mai 1919 –27. april 1969) var en boliviansk politiker og offiser som tjente som landets visepresident i 1964 og deretter som president delvis sammen med Alfredo Ovando Candía. General Barrientos kom til makten ved å styrte regjeringen til Víctor Paz Estenssoro, som hadde drevet en sosial reformeringspolitikk, i et statskupp støttet av den bolivianske hæren. President Barrientos og den bolivianske hæren knuste all motstand mot presidentens konservative styre i løpet av hans fem år som landets leder. I løpet av Barrientos regjeringstid fra 1966 til 1968 skal i følge Amnesty International mellom 3 og 8000 mennesker ha blitt henrettet av presidentens dødsskvadroner. I Barrientos regjeringstid fant det også sted et lite cubanskstøttet kommunistisk opprør i Ñancahuazú, Ñancahuazú-geriljaens opprør. Bakgrunn. Barrientos stammet fra Tarata i Cochabamba-departementet, og var av blandet spansk og quechua-avstamning. Han ble karriereoffiser etter at han fikk sitt flysertifikat i 1945. På 1940-talet ble han tiltrukket av det reformistiske nasjonalbevegelsespartiet Movimiento Nacinalista Revolucionario, MNR, som ble ledet av Víctor Paz Estenssoro. Barrientos hadde deltatt i den bolivianske revolusjonen i 1952, dra MNR styrtet den sittende regjeringa. Han fikk da det ærefulle oppdraget å fly ut av landet for å hente hjem revolusjonslederen Paz Estenssoro, som befant seg i eksil. I 1957 ble Barrientos belønnet ved at han ble utnevnt til kommandant for det bolivianske flyvåpenet. En ny type offiser. Barrientos ble kjent for sin hengivenhet til MRN, og ble med tiden berømt over hele landet for sin uvanlige og populære heltedåder. Under en oppvisning av fallskjermhoppere i 1960 virket ikke utstyret til hopperne slik at femten av hopperne falt i døden foran en stor samlet folkemengde. På grunn av beskyldningene om hvem som skulle holdes ansvarlig for katastrofen tok Barrientos en av de forulykkedes fallskjerm og hoppet selv ut av et fly. Han ville med det bevise at det ikke var utstyret det var noe galt med, uten av han møtte samme skjebne som de andre hopperne. Barrientos' popularitet ble befestet da store deler av befolkningen og MNRs lederskap gjorde general Barrientos til et forbilde for den nye typen militæroffiserer som revolusjonen hadde frembrakt. Rundt 1960 gikk det styrende MNR-partiet inn i en periode preget av personlige og politiske forskjeller, mens Barrientos popularitet fortsatte å stige. Utover dette støttet president Paz Estenssoro seg mer på det militære for å gjeninnføre ordenen i ulike deler av landet der rivaliserende MRN-militser, som hadde fått beholde sine våpen siden 1952, hadde begynt å kjempe mot hverandre, ofte hjulpet av partiets ulike ledere. Dette forandret rollen til de nye bevæpnede styrkene, og den mest populære militære lederen i Bolivia var Barrientos. Veien til makten. I 1964 fikk Paz Estenssoro endret den bolivianske grunnloven slik at han kunne bli gjenvalgt som president, og siden han trodde at det var han som kunne holde det splittede MNR sammen. Historisk sett hadde slike forsøk på å beholde makta, såkalte "prorroguismo", blitt sterkt fordømt av den politiske bolivianske eliten, som i årevis hadde ventet på sin tur for å kunne innta presidentpalasset. Dette var ikke noe unntak, og Paz' endring skulle visse seg å bli hans store feilsteg. Paz valgte overraskende general Barrientos til sin visepresident i årets valg, og i august svor de sammen presidenteden. Tre måneder senere styrtet Barrientos sammen med hærkommandanten Alfredo Ovando Candía president Paz i et voldelig statskupp og installerte seg selv i et delt presidentskap innenfor en regjeringsjunta. Barrientos idé var å styrke sin popularitet og selv stille til valg, med støtte og hjelp fra det bolivianske militærapparatet, som på den tiden kontrollerte landet. Han sa fra seg presidentskapet i begynnelsen av 1966 og registrere seg som kandidat til det kommende presidentvalget. Siden de viktigste sivile lederne – Paz, Juan Lechín Oquendo og Hernán Siles Zuazo – var i eksil, vant Barrientos uten store problemer valget og sverget presidenteden i august det året. Barrientos som konstitusjonell president. General Barrientos var en karismatisk leder og til å begynne med var han populær bland befolkningen. Han snakket blant annet quechua, et av de viktigste indianerspråkene på den bolivianske landsbygda. Han var også dyktig til å manipulere befolkningen med sine retoriske egenskaper, noe som gjorde at han framstilte seg selv som en populist og konservativ politiker. Han var også kristen og gikk ofte i kirka.. Han valgte til og med lederen for det lille kristendemokratiske partiet, Luis Adolfo Siles Salinas, som sin visepresidentkandidat i 1966-valtet. I praksis var han sterkt antikommunistisk, pro-De forente stater og pro-frimarked, og ingen venn av gruvearbeiderne, og organiserte det slik at han skulle ha direkte makt over arbeidskraften. Gjennom å akseptere militær hjelp og godta trening av spesialstyrker som skulle bekjempe mulige kommunistiske opprør, beskyttet av framskrittsalliansen, ble Barrientos også populær i Washington. Geriljaen i Ñancahuazú. Da Ñancahuazú-geriljaens opprør brøt ut på landsbygda i Sørvest-Bolivia i 1966 ledet av den argentinsk-cubanske revolusjonæren Ernesto "Che" Guevara fikk Barrientos en sjanse til å vise sine antikommunistiske hensikter. Barrientos tok Guevaras gerilja veldig alvorlig, og dette førte til at han igangsatte drastiske tiltak, som førte til en massakre i San Juan, hvor 30 menn og kvinner ble drept av soldater 24. juni 1967. President Barrientos erklærte at han ville se Guevaras hode på en stake i La Paz, og ga hæren ordre om å nedkjempe Guevara og hans geriljakrigere. I 1967 ble Guevara tatt til fange og henrettet av regjeringens soldater, og opprøret ble slått ned. Politiske problemer og Barrientos' død. Gjennom å midlertidig forandre presidentens politiske betydning økte Barrientos' problemer. Mens hæren kjempet mot geriljaen, erklærte gruvearbeiderne i den statseide gruva Siglo XX at de støttet opprøret, og dette at førte til at presidenten sendte soldater for å gjenopprette ordenen. Det var dette som ledet til San Juan-massakren. Videre hadde det kommunistiske opprøret ført til en politisk skandale. I 1967 forsvant president Barrientos nære venn og innenriksminister Antonio Arguedas med Guevaras dagbok, som litt senere dukket opp igjen i Havana. Fra utlandet erklærte Arguedas at han alltid hadde vært en hemmelig tilhenger av marxismen, og han anklaget Barrientos og mange av hans støttespillere for å være betalt av CIA. Dette ble pinlig for Barrientos, siden anklagen viste til hans lite gjennomtenkte valg, og den førte til at Ovando Candía distanserte seg fra presidenten med tanke på det neste presidentvalget i 1970. Barrientos ble på grunn av gruvemassakren og den brutale krigen mot geriljaen sett på som en brutal diktator som tjente andre lands interesser mens han maskerte seg som en demokrat. I sin iver etter å opprette skadekontroll og gjenopprette gode relasjoner med landsbygdbeboerne reiste han gjennom landet og besøkte til og med de minste byene for å forklare sine intensjoner. Dette var en taktikk som tidligere hadde gikk ham gode resultater og førte til at Barrientos trodde han kunne gjenoppbygge sin politiske kapital. Under denne reisen fløy han til Arque i Cochabamba, der han døde i en helikopterulykke 27. april 1969 og ble etterfulgt av sin visepresident Siles Salinas. Till We Meet Again (sang fra 1918). «Till We Meet Again» er en amerikansk sang med melodi av Richard A. Whiting og tekst av Raymond B. Egan. Som Whitings datter Margaret forteller, ble sangen skrevet i den hensikt å delta i en konkurranse i Detroit theater i 1918. Whiting var misfornøyd med resultatet og kastet manuskriptet i søpla. Sekretæren hans fant det og viste det til sjefen, forleggeren Jerome Remick. Han sendte sangen til konkurransen, og den vant. I 1919 ble den årets nummer én sang, innspilt med Henry Burr og Albert Campbell. Mandolinkvintetten Espana, Kristiania, spilte den inn i november 1919. Melodien ble utgitt på den akustiske 78-platen Beka 78113. Teddy Nelson and The Westsiders og Frank Cooks orkester spilte inn sangen 16. juni 1966. Den ble utgitt på singlen Columbia 45GN 1765. Norsk versjon. Otto Leisner har skrevet den danske teksten som den norske bygger på. Den norske tittelen er «Til vi sees igjen». Quinquereme. Quinquereme var store skip med mange årer, rambukk og tidvis bekledning med gull og sølv. Skipstypen ble oppfunnet da Dinoysios, tyrannen av Syrakusa, i fra år 399 f.Kr ville ha en sterkere flåte. Med triremene som utgangspunkt utviklet han quinqueremen med flere årer, noe som gjorde den raskere og kraftigere. Jackson Rathbone. Monroe Jackson Rathbone V (født 14. desember 1984 i Singapore) er en amerikansk skuespiller og musiker. Han er kanskje mest kjent for sin rolle som Jasper Hale i vampyrserien Twilight. Han har også medvirket som skuespiller i filmen "The Last Airbender" som karakteren Sokka. Han gikk på den norske skolen International School Of Stavanger da familien bodde i Norge (1992–1995). Han er også kjent som musiker i bandet 100 Monkeys. Han har også en sønn, Monroe Jackson Rathbone VI, med kjæresten Sheila Hafsadi. Melhusfossen. Melhusfossen er en foss som ligger ved Buhølen i Lindesnes kommune i Vest-Agder. Fossen ligger i elva Audna som går gjennom Audnedalen, og har utløp ved Snik i Lindesnes kommune. Ved fossen ligger det rester etter industri, og den har gitt kraft til både sagbruk og en stolfabrikk i tidligere tider. Fossen er også kjent som en av de bedre fiskeplassene for laks i distriktet. Mentorlag til Afghanistans og Iraks sikkerhetsstyrker. Mentor-lagene i Afghanistan og Irak (engelsk: (Military -) Transition Team) er lag som utgjør individuelle mentorgrupper for sikkerhetsstyrker til myndighetene i Afghanistan og Irak. Lagene består av 10-15 soldater med visse kvalifikasjoner. ISAF er overordnet disse lagene, i Afghanistan. De først lagene, ble dannet etter 9. september 2001. (I tidligere konflikter så har soldater med en tilsvarende mentor-funksjon, blitt referert til som «militære rådgivere».) "ETT"-lag. Mentorlagene blir kallt "ETT"-lag (engelsk: Embedded Training Teams). (USAs hær refererer i blant til disse som «MiTT». "OMLT"-lag. OMLT ("Operational Mentor Liaison Teams") er forsynt av Frankrike, Tyskland, Spania, Romania, Storbritannia, Australia, Nederland, Belgia, Canada, Kroatia, Italia, Sverige, Norge, Slovenia, Polen, Ungarn, Bulgaria, Serbia, Latvia og Portugal. Kvalifikasjoner til medlemmer av mentorlag. ETT-mentorlag er trent opp i språkene Dari og Pashtu, og er informert om regionens særegenheter innen kultur og miljø. Mentorlag som skulle trenes for tjeneste i Afghanistan, ankom Fort Riley i 2006. William L. Marcy. William Learned Marcy (født 12. desember 1786 i Southbridge i Massachusetts, død 4. juli 1857 i Ballston Spa i New York) var en tidligere amerikansk politiker og statsmann, kjent som senator og guvernør i staten New York, samt to perioder som henholdsvis krigsminister og utenriksminister i USA. Biografi. Learned Marcy begynte sin karriere etter å ha blitt uteksaminert fra Brown University i 1808. Etter dette studerte han rettsvitenskap og praktiserte deretter som advokat i Troy i New York fra 1811. Etter dette deltok han i en kort periode under Den britisk-amerikanske krig, før han vendte tilbake som advokat ("recorder") og som Controller i New York, to stillinger han praktiserte i ytterligere 15 år. I denne perioden ble han også involvert i den nasjonale politikken. Fra 1829 til 1831 var Marcy utnevnt som meddommer ved New York Supreme Court, før han deretter ble utnevnt til Senatet som senator fra New York. Denne posisjonen beholdt Marcy helt til han han ble valgt som delstatens guvernør i januar 1833. Han satt i tre perioder som guvernør, og gikk først av i desember 1838 etter å ha tapt omvalget til fordel for William H. Seward og Whig-partiet. Fra 1839 til 1842 ble han deretter utnevnt av president Martin Van Buren til medlem av Mexican Claims Commission, før han igjen returnerte til egen advokatpraksis. Ministerposter. Marcy ble i mars 1845 utnevnt til landets neste krigsminister av president James K. Polk, en stilling han beholdt ut hele Polks periode, før han deretter igjen returnerte til sin egen advokatpraksis. Han stilte som demokratenes presidentkandidat i forkant av presidentvalget i 1852, men måtte se seg slått av Franklin Pierce. I mars 1853 ble Marcy utnevnt til landets neste utenriksminister av den nyvalgte presidenten Franklin Pierce. I ly av å være utenriksminister forhandlet han igjennom Gadsden-avtalen, som gav USA ytterligere 76 800 km² med landareal og som gjorde det mulig å bygge en transkontinental jernbane. Han tjenestegjorde som utenriksminister ut hele perioden til president Pierce, og gikk av sammen med resten av kabinettet i begynnelsen av mars 1857. Marcy døde bare noen måneder senere den 4. juli 1857 i Ballston Spa i New York, i en alder av 70 år. Mount Marcy i Adirondack-fjella ble oppkalt etter han. Fullgjødsel. Fullgødsel er et registrert varemerke for et tresidig gjødsel bestående av delkomponentene nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) produsert av Yara. I Norge er "Fullgjødsel" blitt et degenerert varemerke; brukt synonymt med produktklassen mineralsk NPK-gjødsel. Norsk Hydros produksjon startet opp ved fullgjødselfabrikken på Herøya i 1936-1938. NPK-gjødslet overtok etterhvert den dominerende posisjonen kalksalpeter hadde blant Hydros nitrogenprodukter. I 1955 ble en NPK-fabrikk bygget ved Glomfjord fabrikker. Pr. 2010 produseres 540 000 tonn NPK-gjødsel, samt 190 000 tonn kalksalpeter ved Yara Glomfjord fabrikker. Ved Yara Porsgrunn er den årlige kapasiteten 2 mill. tonn NPK, samt 800 000 tonn kalksalpeter og 500 000 tonn ammoniakk. Springhare. Springhare ("Pedetes capensis") er en gnager i springharefamilien, som lever i Afrika. Til tross for navnet er den ingen hare. Springharen minner om en blandning av kenguru og hare. Den har lange ører, lange bakben og meget korte forben. Halen er kraftig og hårkledd, ytterste del av halen er svart. Kroppslengde ca 40 cm, i tillegg er halen 35–45 cm, vekt ca 3 kg. Springharen er utbredt i tørre og halvtørre områder i det sørlige Afrika. Abu al-Hasan. Abu al-Hasan (eller "Abul Hasan") (født 1589, død ca 1630) var en av de mest kjente miniatyrmalerne fra det indiske mogulriket. Han var sønn av den persiske maleren Aqa Riza fra Herat, som levde ved hoffet til mogulkeiseren Akbar. Som barn arbeidet Abu al-Hasan for Akbar, og etter dennes død i 1605 for kunstskolene til Akbars sønn Jahangir. Jahngir ga ham tittelen Nadir-al-Zaman ("Tidens under") Karen Carpenter (album). "Karen Carpenter" er et musikkalbum med Karen Carpenter. Albumet ble utgitt i 1996, 13 år etter hennes død. Albumet ble innspilt i 1979 og 1980 og ble produsert av Phil Ramone. Dette ble hennes eneste album som soloartist. Noen av låtene fins også på Carpenters-platene "Voice of the Heart", og "Lovelines" fra henholdsvis 1983 og 1989. Jernbane i Sveits. Krengetoget RABDe 500 i Øst-Sveits Jernbanen i Sveits drives av det statlige jernbaneselskapet Schweizerische Bundesbahnen (SBB). Jernbanetransport er ryggraden i Sveits' offentlige transport. Landet har verdens tettest utbygde jernbanenettverk (med unntak av Vatikanstaten og Monaco) med svært gode transporttilbud for befolkningen. Jernbanenettverket består av både normalspor (1 435 mm) og smalspor (vanligvis 1 000 mm, noen ganger enda mindre), og har en samlet lengde på 5 063 km. Av dette er 3 652 km normalspor, videre er 3 641 km av normalsporet elektrifisert. 1 383 km er smalspor, derav 1 353 km elektrifisert. De fleste smalsporede strekningene har meterspor, men det finnes også noen linjer med en sporvidde på 800 mm. En jernbanelinje, den 13 km lange banen Waldenburgerbahn, har 750 mm sporvidde. Nesten alle sporveier i Sveits har meterspor. Det samlede rutenettet for postbussene er 10 400 km. Jernbanestrekningene i Alpene er turistmagneter og danner et godt bilde av landets jernbane. De fleste normalsporede jernbanelinjer i Sveits tilhører SBB-CFF-FFS ("Schweizerische Bundesbahnen"). Men det finnes også normalsporede privatbaner. BLS, "Bern-Lötschberg-Simplon", driver blant annet normalsporet jernbane i Sveits. Det er 692 jernbanetunneler med en samlet lengde på 434 km, og det er 8 079 jernbanebroer med en samlet lengde på 135,5 km. Videre er det 1 861 stasjoner. Historie. Plakat om opprettelsen av SBB Sveits' jernbanehistorie strekker seg tilbake til åpningen av landets første jernbanelinje til Basel i 1844. Dette byggeprosjektet hadde pågått siden 1820-årene, men kunne imidlertid ikke gjennomføres på grunn av politisk ustabilitet under restaurasjonen i Sveits. Private selskaper stod for utbyggingen og driften av de sveitsiske banene i det 19. århundre. Den første virkelige sveitsiske banen ble åpnet i 1847 mellom Zürich og Baden, en strekning på 16 km. I 1860 var det vestlige og nordøstlige Sveits forbundet med jernbane. Det var først etter et vedtak i 1852 at jernbaneutbyggingen virkelig skjøt fart. Dette vedtaket ga private aktører ansvaret for jernbanen, og førte til hard konkurranse og at "Schweizerische Nationalbahn" (SNB) til slutt gikk konkurs i 1878. Dette var en av årsakene som førte til at synspunktet igjen ble endret; en overføring av ansvaret tilbake i føderale hender og en nasjonalisering av jernbanen var forslaget som ble foreslått. Dette skjedde i perioden 1901–1909, da fem store, private jernbaneselskaper gikk sammen og dannet "Schweizerische Bundesbahnen" (SBB). Det fantes dog fortsatt private selskaper; disse var imidlertid ikke i hendene på spekulanter, men i hovedsak i kommunale eller statlige hender. Den første jernbanen i Alpene gikk under St. Gotthard-passet og ble åpnet i 1882. Gotthardbanen forbinder Tyskland med Italia og har vært en prioritert forbindelse i lang tid. I flere hundre år har dette passet vært viktig for trafikken og i 1883 gikk den første trafikken gjennom den ca. 15 km lange St. Gotthard-tunnelen. Den siste stasjonen før tunnelen på dens nordside er Göschenen og på dens sørlige side ligger det italiensktalende stedet Airolo. En annen bane i Alpene ble åpnet i 1906 under Simplonpasset. I første halvdel av 1900-tallet ble Sveits' jernbanenett gradvis elektrifisert og oppgradert. På grunn av kullmangel i Sveits begynte man tidlig med elektrifiseringen av banene, og dette pågikk også under de to verdenskrigene ettersom Sveits holdt seg nøytralt. Etter andre verdenskrig fikk jernbanen økt konkurranse fra veisystemet, og enkelte baner ble stengt som følge av dette; men ikke i samme grad som i resten av Europa. Økt bilsalg og utbygging av flere store veier var grunnen til at jernbanen mistet andeler av transportvirksomheten i landet. Siden 1970 har de føderale myndighetene blitt mer involvert i oppgradering av jernbanenettet, særlig i urbane områder og langs hovedfartsårer under Bahn 2000-prosjektet. I 1975 åpnet den første jernbanestrekningen bygd etter andre verdenskrig, Heitersbergbanen. Innføringen av takster i 1982 var et kvantesprang videre. S-Bahn Zürich og utbyggingen av andre S-Bahn-nettverk var også et løft for landets jernbane. Med åpningen av den nye linjen Mattstetten–Rothrist i 2004 ble kjernen i Bahn 2000-konseptet fullført. I tillegg blir to store transalpinske traséer bygget om igjen under prosjektet AlpTransit – Gotthardbahns og Lötschbergs trasé mot Simplonpasset. Jernbanenettet. Ifølge den sveitsiske jernbaneloven blir all skinnegående materiell, inkludert fjellbaner og trikker, regnet som jernbane. Jernbanenettet er delt inn hoved- og sidelinjer. Alle normalsporede baner som betjener gjennomgangstrafikk hører til hovedbaner. S-Bahn-togene kjører på det vanlige jernbanenettet, både på normalspor og smalspor. 42 km av nettverket til Deutsche Bahn (som eies av Forbundsrepublikken Tyskland) ligger i sveitsiske områder, og Hochrheinbanen («Øvre Rhinen-banen») utgjør den største delen. Videre hører 2 km til ÖBB. I motsatt tilfelle ligger 14 km av Sveits' jernbanenett i nabolandene, men disse strekningene er eid av sveitsiske selskaper (SBB Rafz – Neuhausen, RHB til Tirano, BLT Leymen). Ved alle andre grenseoverganger ligger eiendomsgrensen på nasjonalgrensen og den kontinuerlige driften reguleres gjennom drifts- og leieavtaler, bruk av jernbanenett og konsesjoner. I motsetning til i andre land finnes det ingen konkurrerende busstilbud mot jernbanens hovedstrekninger. Det offentlige tog- og bussnettverket er utformet slik at de utfyller hverandres behov. På flere stasjoner er det direkte overgang og kort ventetid mellom buss og tog. Normalsporet jernbane. 3 652 km eller nesten tre fjerdedeler av jernbanenettet er normalspor. Av dette hadde 1 747 km av strekningen flere spor (per 2004, kilde: BfS). Det meste av jernbanenettet er fra andre halvdel av det 19. århundre. Nesten alle hovedlinjene er i hendene på SBB, med unntak av enkelte strekninger som driftes av BLS og SOB. De viktigste forbindelsene er vest-øst-forbindelsen fra Genève til Bodensjøen via Lausanne, Bern og Zürich og den parallellgående Jurafusslinie, samt Gotthardbanen og Lötschbergbanen som går i nord-sør-retning. De transalpinske linjene er også av stor internasjonal betydning fordi de ligger på veien fra Nordsjøen til Italia. De skal ferdigstilles i 2015 med blant annet flere nye basetunneler gjennom prosjektet AlpTransit. For innenlandstransport er trekanten Basel-Bern-Zürich og linjen langs Genfersjøen mellom Genève og Lausanne i Vest-Sveits de viktigste jernbanestrekningene. Det viktigste jernbaneknutepunkt er Olten, der øst-vest-linjer og nord-sør-linjer krysser hverandre. På grunn av vanskelige topografiske forhold er det meste av jernbanen svingete og strekninger kan kun lages i henhold til drift ved relativt lave hastigheter. Det finnes ingen ordinære høyhastighetsbaner i Sveits. Den nye strekningen i Bahn 2000 mellom Bern og Olten er konstruert for minst 200 km/t. I tunnelene som kommer med AlpTransit vil fartsgrensen være satt til 250 km/t. De skal knyttes til høyhastighetsnettverk i nabolandene til Sveits. Smalsporet jernbane. Et tog tilhørende RhB på gjennomgangstraséen i Chur på vei til Arosa Smalsporet jernbane er uunnværlig for Sveits. Spesielt i fjellområdene i Alpene, foten av Alpene og Jurafjellene ble mange smalsporede strekninger anlagt på grunn av kostnadsinnsparinger. Samtlige smalsporlinjer anses som sidelinjer. Av den samlede lengden på 1 383 km er det kun 45 km som har flere spor. De fleste smalsporede strekninger bruker meterspor, men enkelte baner bruker også sporviddene 800 mm (for eksempel Wengernalpbahn), 1 200 mm (Rheineck-Walzenhausen-banen) og 750 mm (Waldenburgerbahn). De største sammenhengende smalspornettverkene i Sveits er den raetiske jernbanen (RhB) og Matterhorn-Gotthard-Bahn. Begge disse banene betjenes sammen med Glacier Express, som opererer mellom feriestedene St. Moritz og Zermatt. Banene Albulabahn og Berninabahn som drives av RhB og går til Tirano i Nord-Italia, utgjør en tredje jernbaneforbindelse gjennom Alpene i Sveits i tillegg til de normalsporede strekningene gjennom Gotthard og Simplon. RhB er den lengste metersporbanen i Sveits og forbinder Disentis, Davos og St. Moritz i de høye alper med Chur, et jernbaneknutepunkt med SBB. Den går gjennom den øvre Rhindalen og flere sidedaler, samt Engadin som er den øvre dalen til Inn-elven. Berninapasset er det høyeste punktet på denne linjen, på 2 253 moh. Banens samlede lengde er 366 km. Furka–Oberalp-Bahn (FO) er en metersporbane i de høye Sør-Alpene. Navnet refererer til to fjellpass, Furkapasset og Oberalppasset. Furkapasset er det høyeste punktet på denne banen med en høyde på 2 033 moh, og det ligger i den øvre enden av Rhindalen. Banens samlede lengde er 100 km, og banen går fra Disentis til Brig. Brig er et jernbaneknutepunkt med SBB og BLS og ligger ved nordenden av Simplontunnelen, på SBB-linjen Milano-Lausanne og BLS-linjen Milano-Bern BVZ Zermatt-Bahn er en kort linje mellom Brig og Zermatt. Den går gjennom Vispdalen og Mattertaldalen, som er sidedaler til Rhône. Banen er 43 km lang. I 2003 slo FO og BVZ seg sammen til Matterhorn-Gotthard-Bahn. Glacier Express kjører på ruten St. Moritz-Chur-Disentis-Andermatt-Brig-Visp-Zermatt. En dagstur i vogner med panoramautsikt tar turister fra St. Moritz til Zermatt gjennom noen av de mest spektakulære landskapene i Alpene. Gornergratbahn klatrer fra en høyde på 1 600 m nær Zermatt stasjon i Zermatt RR til 3 000 m og endestasjonen på skulderen av Monte Rosa-fjellet i løpet av 9 km. Banen er en tannstangbane. Berner Oberland-Bahn er en 24 km lang jernbanelinje fra Interlaken til Lauterbrunnen og Grindelwald. Den starter på Interlaken Ost stasjon og deler seg ved Zweiluetschinen, rundt 10 km sør for Interlaken. Den vestlige sidebanen fører til Lauterbrunnen, mens den østlige sidelinjen går til Grindelwald. Det er mulig å foreta en loop ved å ta Lauterbrunnen-sporet først og returnere via Grindelwald-sporet. De to sidebanene er forbundet med Wengernalpbahn. Wengernalpbahn er en 19 km lang bane fra Lauterbrunnen til Grindelwald, og frakter passasjerer over Eiger-fjellkjeden på jernbaneknutepunktet i Kleine Scheidegg. Om vinteren er dette stedet et skiområde trafikkert av mange heiser og løyper, samt jernbanelinjen. Skiløpere kan ta toget fra bunnen av dalene for å gå tilbake til toppen av løypene. Jungfraubahn, som også kjører på tannstang, begynner i Kleine Scheidegg og går 9 km gjennom tunneler i Eiger og Mönch videre til «Jungfraujoch», et fjellpass mellom Mönch- og Jungfrautoppene. På fjellpasset finnes et besøkssenter og et observatorium. Aletschbreen, den største isbreen i Europa, går mot sør i retning av Rhônedalen. Bergbahn Lauterbrunnen-Mürren (BLM) er 6 km lang og delt i to separate deler; den første delen er en svevebane (som går over den gamle kabelbanen, som ble erstattet i 2006), den andre en adhesjonsbane. Montreux-Berner Oberland-Bahn går 75 km fra Montreux ved Genfersjøen til Zweisimmen, med en sidebane som går til Lenk i Simmental. Strekningen fra Montreux til Zweisimmen, som er omtrent 63 km lang, er en del av «GoldenPass Panoramic»-reisen fra Montreux til Luzern, en reise som kombinerer turer på linjene til MOB, BLS og Brünig Fra Interlaken går den smalsporede Brünigbahn-strekningen av Zentralbahn 74 km videre til Luzern. Den passerer Brienzsjøen og gjennom fjellkjeden nord for sjøen via Brünigpasset, og stiger deretter ned til Sarner Aa-dalen før den går mot Luzern. I Brienz stiger Brienz Rothorn Bahn (BRB), en tannstangbane som trafikkeres av dampdrevne tog, opp mot toppen av fjellet Brienzer Rothorn. Trikklinjer. Trikk tilhørende Bernmobil i Bern Etter at trikken i utgangspunktet var svært vellykket i Sveits, har utviklingen av trikksystemer gått så fort at man spår biltrafikkens død i større byer. Byer som opprinnelig hadde trikknettverk drev de ofte på trolleybusser. I Sveits er det fortsatt mange aktive linjer med trolleybusser. Utenom disse er det kun fire byer i Sveits som har trikksystemer: Basel, Bern, Genève og Zürich. Lausanne hadde trikk på Expo 64 frem til byen brant ned, men en fjerdedels århundre senere kom dette transportmiddelet tilbake – denne gang bygd etter moderne prinsipper som en bybane. På slutten av 1980-tallet ble det i Sveits igjen vurdert å gjeninnføre og utvide trikksystemer noen steder. Overgangen mellom trikk og «ekte» tog er flytende. Siden det ikke er noen juridisk forskjell mellom disse i Sveits, er det ikke nødvendig med avgrensning. Trikkenettverkene i byer og urbane områder bruker meterspor, unntatt i Lausanne (TSOL). Det finnes også forstadsbaner og interurbane linjer som bruker de samme strekningene og sporene som trikkene. Den første trikken i Sveits ble åpnet i Genève i 1862 og forbandt Place Neuve med byen Carouge. Vognene ble trukket av hester på det tidspunktet. På tidspunktet for den største utvidelsen i 1925, var trikkenettverket i Genève over 130 km stort og strakte seg over hele kantonen og til den franske grensen. Genève var Sveits' øverste by. I mellomkrigstiden, men særlig etter andre verdenskrig, ble trikkenettene kraftig redusert og noen bli til og med fullstendig nedlagt. Privat transport hadde høyest prioritet og trikkene, som trengte mye plass på gata, ble vanligvis erstattet av busser. Spesielt sterk var nedleggingen av trikk i det fransktalende Sveits, som naturligvis holder seg tettere knyttet til Frankrike og Paris, der trikkesystemet raskt ble fjernet. I Genève ble 128 av 130 km med trikkelinjer nedlagt, i Neuchâtel 21 av 30 km og i Lausanne ble hele nettverket på 66 km stengt, sammenlignet med situasjonen ved den nasjonale utstillingen i 1964. I det tysktalende Sveits gikk demonteringen av trikkenettverkene roligere for seg, og på midten av 1980-tallet var trikken tilbake på moten. Etter det har flere trikkelinjer blir forlenget. I for eksempel Basel ble nettverket redusert med kun 11 km, fra 58 til 47 km. I Bern ble ca. 7 km skinnegang lagt ned. Men likevel ble trikkene fjernet helt fra bylandskapene i St. Gallen, Schaffhausen, Winterthur og Luzern. Trikkene i Zürich, som hadde nådd sitt høydepunkt i 1931, mistet ialt ca. 17 km inkludert samtlige trikkelinjer utenfor bygrensen. Selv om byen hadde en lang trikkelinje som opphørte i 1954, opphørte ikke utbyggingen av nye trikkelinjer. I 1954, 1976 og 1986 åpnet ca. 11 km med nye strekninger. I 1995 begynte også trikkenettverket i Genève å utvides. Første 1,6 km ble nybygd. I 1996 fulgte åpningen av linje 13 og 16. Kabelbaner. Kabelbanene hører også til Sveits' jernbanenettverk. De brukes hovedsakelig av turister, og er bare delvis integrert i nasjonale avtaler med tanke på rutetider og takster. Lovlig sett var kabelbanene gyldige som jernbane frem til 31. desember 2006. Siden da er de sammen med svevebaner underlagt den nye loven for kabelbaner (, SebG). Strømsystemer. De fleste normalsporstrekningene og enkelte metersporstrekninger (for eksempel TRAVYS og MBC) i Sveits er elektrifisert ved 15 kV 16,7 Hz. Selv om elektrisk spenning og frekvens er samme, er det ikke uten videre mulig å benytte samme lokomotiver fra og til Tyskland og Østerrike fordi lasteprofilene er forskjellige. Pantografene som brukes i Sveits er med en lengde på 1 450 mm betydelig mindre enn de som brukes i de to nabolandene. RhBs og MGBs jernbanenettverk bruker 11 kV 16,7 Hz og er forbundet med strømsystemet til de normalsporede banene. De øvrige smalsporbanene og enkelte spesielle normalsporbaner (OC, TSOL, LO og RB) bruker likestrømspenning mellom 600 V og 1,5 kV. Tannstangbanene Gornergratbahn og Jungfraubahn bruker trefase strøm. Et par hundre meter spor ved grensestasjonen i Chiasso er elektrifisert ved 3 kV DC, strømsystemet som brukes av det statseide, italienske jernbaneselskapet Ferrovie dello Stato. Langs grensen til Frankrike brukes strømsystemene som brukes i nabolandet, nemlig 1,5 kV DC og 25 kV AC 50 Hz. Togsikkerhetssystemer. SBB og normalsporede privatbaner utstyrte sine jernbanenett med Signum-togsikring rundt 1933. Det var verdens første berøringsfrie togsikkerhetssystem som var både enkel og robust i bruk. Dette sikringssystemet oppfyller derimot ikke kravene for dagens tungt trafikkerte strekninger mange steder i landet. Derfor ble det erstattet av det moderne systemet ZUB 121 på farlige steder. I dag brukes Signum- og ZUB-magneter som Eurobalise med den samme informasjonen i stedet, den såkalte Euro-Signum/Euro-ZUB (på grunnlag av protokoll 44). I fremtiden skal det europeiske ETCS brukes. Systemet brukes for første gang med nivå 2 på den nye strekningen Bahn 2000 og i AlpTransit. Senere vil det kombineres med Euro-Signum/Euro-ZUB på nivå 1 og brukes i hele nettverket. Eurobaliser i stedet for ZSI-127 i Interlaken Ost (BOB). ZSI-90 eller ZST-90 er de punktformede togsikringssystemene som først og fremst brukes på smalsporet jernbane. RBS, WSB og FB har ZSL 90, som er et linjedirigeringssystem. Denne linjelederen kan ha hull. ZSI 127 har endelig kommet for å bli montert på Zentralbahn og BOB. Dette togkontrollsystemet arbeider med maskinvarekomponenter i ETCS-systemet, men er forskjellig programmert for også å møte kravene til operasjoner med tannhjul. I tillegg er Eurobalise også eksentrisk tilpasset operasjoner med tannhjul. ZSI 127 vil gradvis erstatte eldre systemer, og metersporstrekningen Dietikon-Wohlen tilhørende BDWM Transport var den første banen som fikk dette systemet. Jernbaneoperatører. Tre fjerdedeler eller 3 652 km av Sveits' jernbanenettverk er normalspor, og styres i hovedsak av to jernbaneselskaper. Viktige jernbanestasjoner er Zürich Hauptbahnhof, Basel SBB og Bern jernbanestasjon. Schweizerische Bundesbahnen. SBB-CFF-FFS (Schweizerische Bundesbahnen) er det største jernbaneselskapet i Sveits og står for størsteparten av nasjonal og internasjonal trafikk. Selskapet opererer hovedbanen i øst-vest-retning i det sentrale dalområdet og nord-sør-linjene gjennom Alpene via St. Gotthardtunnelen (Lugano til Zürich-linjen) og Simplontunnelen (Domodossola til Lausanne-Bern-Genève-linjen). Disse linjene har en lengde på om lag 3 000 km. Schweizerische Bundesbahnen (SBB) ble grunnlagt i 1901 gjennom nasjonalisering av daværende store private jernbaner. Den offisielle grunnleggelsen er 1. januar 1902, men det fantes visse linjer som kjørte på statlige oppdrag allerede i 1901. Per 1. januar 1999 ble det gjort om til et aksjeselskap med spesielle lovregler. I dag er SBB fullstendig statseid, men privatbanene er juridisk likestilt med SBB på de fleste områder (hovedforskjellen er personalloven). Lisensierte operatører. BLS er et av de nyere og største jernbaneselskapene i Sveits I tillegg til SBB finnes et stort antall lisensierte operatører. Baner som opereres av slike aktører blir også sett på som private. Sammen driver de en stor del av den sveitsiske jernbanen. Her betegner begrepet «privatbane» i større grad det juridiske enn eierskapet, ettersom disse banene lenge har vært i hendene på det meste av offentligheten – den føderale regjeringen, kantonene og kommunene. For eksempel eier den føderale regjeringen 21 % av aksjene til BLS og kantonen Bern 55 %, mens privatpersoner innehar bare et ubetydelig mindretall av aksjene. Rhätische Bahn tilhører i hovedsak kantonen Graubünden og er derfor også kalt "Staatsbahn des Kantons Graubünden" («Kantonen Graubündens Statsbaner»). BLS (Bern-Lötschberg-Simplon) er det andre store jernbaneselskapet i Sveits, med drift på 10 % av landets normalspor. Det driver den andre viktige linjen i Alpene, Bern-Brig, via Lötschbergtunnelen og er i Brig forbundet med SBBs Simplontunnel som fører videre til Italia. Denne jernbanelinjen er ca. 345 km lang. Deutsche Bahn (DB) opererer noen tog til, fra og innenfor Sveits, men eier ikke noen sveitsiske linjer unntatt i Schaffhausen (grønne linjer på det øverste kartet). Rutetider og takster. All kollektivtrafikk i Sveits bærer preg av et «transportforbund»: et koordinert, felles utarbeidede ruteplaner (rutebok), "Generalabonnement" («Generelt abonnement») og Halbtax («Halv billettpris») er gyldig på alle baner unntatt baner spesielt beregnet for turister. Statistikk. I internasjonal sammenheng ligger Sveits på topp sammen med Japan når det gjelder antall personkilometer tilbakelagt med tog per år. I gjennomsnitt tar en sveitser 47 togturer i året. Når det gjelder antall personkilometer tilbakelagt per innbygger i 2004 ligger Sveits på andreplass med i gjennomsnitt 1 739 km, mens Japan med i gjennomsnitt 1 897 personkilometer er verdens fremste togreisende nasjon. Ettersom det finnes en stor andel private jernbaner i begge land, er den effektive verdien i begge land mye høyere. Sammenlignbar statistikk for dette er ikke tilgjengelig. Finansiering. Den føderale regjeringen spiller den viktigste rollen i finansieringen av jernbaneninfrastrukturen. Den finansierer storprosjektene, SBB-infrastrukturen og jernbaneinfrastrukturen til noen private jernbaner (hovedsakelig den transalpinske Lötschbergbanen). Resten av den private jernbaneinfrastrukturen finansieres av regjeringen i samarbeid med kantonene. I utbyggingsprosjekter i urbane områder (for eksempel Tram Bern West, Glattalbahn, M2 i Lausanne) bidrar regjeringen med opptil 50 %. Langdistansetransporten må være fullstendig selvforsynt, men betaler dog små kostnader for bruk av jernbaneskinnene. Regional transport av alle typer (tog, buss, ferge, kabelbane) finansierer den føderale regjeringen og kantonene etter enhetlige prinsipper. Kantonene og kommunene er ansvarlig for den lokale trafikken. Myndigheter. "Bundesamt für Verkehr" (BAV, «Det føderale kontoret for transport») er tilsynsmyndighet for all skinnegående transport. En systematisk samling av de føderale lovene for jernbane kan ses. Industri. 14 med et godstog på Schwyz stasjon, 1984. I lang tid var de sveitsiske lokomotivene og de hjemlige fabrikkene som produserte rullende materiell en del av nasjonens stolthet. 14, som var verdens kraftigste lokomotiv i sin tid, var blant annet et symbol på Sveits' forsvar mot nasjonalsosialisme og fascisme. I sin storhetstid eksporterte Schweizerische Lokomotiv- und Maschinenfabrik og Maschinenfabrik Oerlikon sine produkter over hele verden. Med konkurransepresset fra Østen og økende globalisering ble det også lagt større vekt på de sveitsiske fabrikkene for å fusjonere med internasjonale selskaper. Produksjonsstedene i Sveits ble nedlagt. Som den eneste produsenten av rullende materiell i Sveits kunne lille Stadler Rail konkurrere i nisjemarkeder. Når det gjaldt stillverk var Sveits lenge avhengig av den tyske industrien, som solgte sine produkter via Signum AG i Wallisellen. Med sin første vellykkede, egenproduserte togsikring i 1933 fulgte stor suksess og internasjonal anerkjennelse. Integra-Signum AG leverte stillverk til de fleste jernbanestasjonene i Sveits inntil det ble kjøpt opp av Siemens på 1990-tallet. Dette kjøpet hadde funnet sted etter at utviklingen av et elektronisk stillverk ikke lyktes. Jernbaneforbindelser til naboland. Selv om både Østerrike og Tyskland bruker den samme elektriske spenningen som Sveits, er det kun spesielt tilpassede tog som kan kjøre til og fra disse to landene fordi det blir brukt smalere pantografer i Sveits. Graves sykdom. Graves' sykdom er en autoimmun sykdom. Sykdommen påvirker vanligvis skjoldbruskkjertelen, får den til å vokse til det dobbelte av opprinnelig størrelse (struma), bli overaktiv, med tilhørende symptomer på høyt stoffskifte som høy puls, muskelsvekkelse, søvnforstyrrelser og irritabilitet. Sykdommen kan også påvirke øynene, og forårsake utstående øyne (eksoftalmus). Også andre deler av kroppen kan påvirkes, så som hud, hjerte, sirkulasjon og nervesystem. Sykdommen rammer opp til 2% av den kvinnelige befolkningen, og utløses i blant i forbindelse med svangerskap og fødsel. Sykdommen er fem ganger mer vanlig hos kvinner enn hos menn, Den viser klare arvelige trekk; om en tvilling får Graves' sykdom, er det 25% sannsynlighet for at også den andre tvillingen vil utvikle sykdommen. Røyking øker risikoen for å utvikle øyekomplikasjonene, men ikke påvirkningen av skjoldbruskkjertlen. Edward Everett. Edward Everett (født 11. april 1794 i Boston i Massachusetts, død 15. januar 1865 på samme sted) var en tidligere amerikansk politiker og lærer som representerte Whig Party. Biografi. Everett studerte ved Harvard University og ble uteksaminert i en alder av 17 år i 1811, før han deretter studerte teologi. Etter å ha gitt opp med teologistudiene dro han på en to års studiereise til Europa, hvor han tilbragte mye tid på Georg-August-Universität Göttingen og ble den første amerikaner som mottok en tysk Ph.D. På dette oppholdet fikk Everett også opplæring i blant annet fransk, tysk og italiensk språk, i tillegg til at han studerte arkeologi og gresk kunst. Han returnerte til Harvard i 1819 og arbeidet som professor frem til han gikk aktivt inn i politikken og Whig Party. Kongressrepresentant og ambassadør. I begynnelsen av mars 1825 ble Everett utnevnt til Representantenes hus som kongressrepresentant fra Massachusetts fjerde distrikt. I 1826 avsluttet han for øvrig sitt engasjement som professor ved Harvard, og i 1835 sluttet han i kongressen. Etter dette forsøkte han å bli guvernør i Massachusetts, noe han lyktes med i januar 1836. Everett ble gjenvalgt som guvernør både i 1836, 1837 og 1838, men måtte se seg slått av Marcus Morton året etter. Som guvernør forsøkte han å forbedre den offentlige utdanningen i delstaten, etter mønster av den prøyssiske utdanningsmodellen. I januar 1840 reiste Everett tilbake til Europa sammen med familien, og ved at Whig Party vant presidentvalget i 1840 ble han i 1841 tilbudt embetet som USAs ambassadør til Storbritannia av president William Henry Harrison på anbefallinger fra Everetts personlige venn Daniel Webster. Han beholdt denne stillingen frem til administrasjonsskiftet i 1845. Etter dette arbeidet Everett som president ved Harvard University frem til 1849. Utenriksminister og senator. Da Whig Party kom tilbake til makten ved presidentvalget i 1848 gikk Everett tilbake til rikspolitikken og fungerte som viseutenriksminister under Daniel Webster i kabinettet til president Millard Fillmore. Da Webster døde av en fallulykke i november 1852 ble Everett utnevnt til ny utenriksminister ut den gjenværende perioden frem til mars 1853. Umiddelbart etter at perioden gikk ut ble han valgt inn i Senatet som representant for Massachusetts. Her satt han frem til juni 1854 da han gikk av som følge av press fra slaverimotstandere i delstaten som mente at Everett ikke gjorde nok for deres sak. Etter sin korte periode i Senatet dro Everett rundt i USA med sin familie og holdt flere foredrag til støtte for unionen og andre givende formål. Han var kjent som en dyktig taler, og lyktes blant annet med å samle inn 70 000 dollar for å bevare barndomshjemmet til George Washington. Da resultatet av det kommende presidentvalget i 1860 truet med å skape krig mellom nordstatene og sørstatene ble det det dannet et nytt parti kalt Constitutional Union Party, bestående av tidligere medlemmer av Whig Party. Constitutional Union Party hadde kun som formål å bevare unionen, og nominerte derfor John Bell som presidentkandidat med Edward Everett som visepresident. Denne konstellasjonen vant tre delstater og fikk i underkant av 13% av stemmene, men ble til slutt beseiret av republikaneren Abraham Lincoln. Etter dette forsatte han med foredrag hvor han talte til støtte for unionen. Ved presidentvalget i 1864 støttet han Abraham Lincoln og gav uttrykk for dette ved at han aktivt ble med i hans presidentkampanje. Edward Everett døde den 15. januar 1865 i Boston i en alder av 70 år. Byen Everett i Massachusetts er oppkalt etter ham. Close to You. "Close to You" er et musikkalbum med The Carpenters fra august 1970. Albumet inneholder blant annet en coverversjon av The Beatless sang «Help!». Ticket to Ride/Offering. "Ticket to Ride/Offering" er et musikkalbum med The Carpenters fra oktober 1969. Alan R. Moon. Alan R. Moon er en britisk brettspillskaper. Født i Southampton, England, men bor for tiden i USA. Han regnes som en av de ledende designerne innen brettspillsjangeren eurogames. I Norge er Ticket to Ride og 10 Days-serien hans mest kjente spill. Totalt har han designet eller vært co-designer på over 75 brettspill Biografi. I 1979 startet Alan R. Moon i Avalon Hill, først som assisterende redaktør for bladet The General, men han ble snart involvert i utviklingen av nye spill. I 1981 fikk han sitt første spill publisert, utgiver var Avalon Hill. Spillet, Black Spy, var en varriant av kortspillet hjerter. Etter fire år i Avalon Hill, var han en kort periode hos Parker Brothers før han valgte å satse på en karriere som profesjonell brettspillskaper. Selv om han fikk noen spill utgitt, var han lenge avhengig av å ha andre jobber på siden. Sitt virkelige gjennombrudd fikk han med Elfenland, som vant den høythengende prisen Spiel des Jahres i 1998. Med dette var han etablert som et av de store navnene i spillbransjen. De neste årene kom spill som Union Pacific og 10 Days in the USA, før han i 2004 igjen vant Spiel des Jahres. Denne gangen for Ticket to Ride, hvor spillerne skal reise på kryss og tvers av USA ved hjelp av tog. Ticket to Ride har senere utviklet seg til en hel serie av spill, og er for mange en god inngang til eurogames. Håndalfabetet. Håndalfabetet angis ved å holde hånden i en bestemt posisjon som markerer hver av bokstavene i alfabetet, avhenging av skrivesystemet. Håndalfabetet er for det meste beregnet for de døve. Håndalfabetet har også blitt brukt til både blinde og døvblinde ved å angi alfabetet på hånda. En av de mest kjente døvblinde som har fått angitt håndalfabetet var Helen Keller. Kinas riksvei 214. Kinas riksvei 214 ("G214") løper fra Xining i provinsen Qinghai til Jinghong i Yunnan. Den er 3256 kilometer lang. Jernbane på Falklandsøyene. Jernbane på Falklandsøyene eksisterer ikke. Den såkalte "Camber Railway", en syv kilometer lang industribane med sporvidde 610 mm, ble bygget i 1916 for å frakte kull fra havnen i Stanley til et kraftverk på Wireless Ridge. Der var en stor radiostasjon blitt anlagt for å formidle trådløs telegrafi mellom den britiske flåtens enheter i Sør-Atlanteren og Europa. Senere ble radiostasjonen modernisert og kraftbehovet redusert. Fra slutten av 1920-årene var det derfor ikke lenger behov for jernbanen. Eksterne lenker. Falklandsøyene Supertanker (Kliché-album). "Supertanker" er debutalbumet til det danske new wave-bandet Kliché, opprinnelig gitt ut på vinyl i mai 1980. Albumet ble spilt inn i Sweet Silence Studio i København, hos lydtekniker Flemming Rasmussen. Omslaget med en supertanker ble utformet av bassgitarist Johnny Voss og fotografiet av bandet på baksiden tatt i Legoland ble tatt av Stefen Kjær. Tekstene på "Supertanker" bærer preg av den sterke konseptuelle kollektiviske tanken bak bandet. Alle sangene bortsett fra «Aldrig mere» er skrevet i vi-form og flere av sangene inneholder sitater fra Maos lille røde, noe som førte til beskyldninger om at bandet var maoister. Albumet ble gitt ut på CD i 1989 og senere i 1996. "Supertanker" ble i januar 2006 tatt opp i Danmarks kulturkanon. Carpenters (album). "Carpenters" er et musikkalbum med The Carpenters. Albumet ble produsert av Jack Daugherty og utgitt 14. mai 1971 A Song for You (Carpenters-album). "A Song for You" er et musikkalbum med The Carpenters, utgitt 13. juni 1972. Albumet ble innspilt i 1971 og 1972. Now & Then. "Now & Then" er et musikkalbum med The Carpenters, utgitt 9. mai 1973. Albumet ble produsert av Karen Carpenter og Richard Carpenter. Horizon. "Horizon" er et musikkalbum med The Carpenters, utgitt i juni 1975. Albumet ble produsert av Richard Carpenter. Allround-NM på skøyter 1961 for herrer. Allround-NM på skøyter 1961 for herrer ble avholdt 28. og 29. januar 1961 i Bugårdsparken, Sandefjord. A Kind of Hush. "A Kind of Hush" er et musikkalbum med The Carpenters fra juni 1976. Albumet ble produsert av Richard Carpenter. Wilhelm Molberg Nilssen. Wilhelm Molberg Nilssen (født 27. mars 1915) er en norsk tidligere lektor og motstandsmann under andre verdenskrig. Han er tildelt "Deltagermedaljen med rosett". Molberg Nilssen underviste i kroppsøving ved realskole og gymnas på Lillehammer. Han var en lengre periode formann i Norsk Lektorlags idrettsutvalg. Han var dommer innen en rekke idretter, blant annet internasjonal dommer for skihopp. Under andre verdenskrig var Molberg Nilssen major og sjef for D23 og ble distriktssjef for Milorg i Gudbrandsdalen. For sin innsats under krigen i Norge ble Molberg Nilssen tildelt "Deltagermedaljen". Han fikk også den britiske utmerkelsen "King's Medal for Courage in the Cause of Freedom". I 1995 kom Molberg Nilssens bok "I Milorgs tjeneste" (Lillehammer 1995). VM i fotball 2010 – Gruppe A. Denne artikkelen tar for seg resultatene i Gruppe A i VM i fotball 2010. Kampene i Gruppe A ble spilt mellom 11. og 22. juni 2010. Gruppen bestod av vertsnasjonen Sør-Afrika, og. Frankrike og Uruguay møtte hverandre sist i fotball-VM 2002, da endte oppgjøret 0–0. Dette var også andre gang at Frankrike, Mexico og Uruguay havnet i samme gruppe som vertsnasjonen. Det var i fotball-VM 1966 at dette sammentreffet skjedde for første gang. Den gang gikk vertsnasjonen og Uruguay videre fra gruppespillet. Vinneren av denne gruppen ble Uruguay, som i åttendedelsfinalen møtte Sør-Korea (nr. 2 i Gruppe B). Mexico kom på andreplass i Gruppe A og møtte Argentina (vinneren av Gruppe B) i åttendedelsfinalen. Dette var første gang i VM-historien at vertsnasjonen ble slått ut i gruppespillet. Sør-Afrika endte bak Mexico på målforskjell. Frankrike, som var VM-finalist i 2006, klarte heller ikke å avansere etter å ha tapt to kamper og fått en uavgjort. Gruppe A ble spesiell på flere måter. Frankrike – som på forhånd var ansett til å være gruppas kanskje sterkeste lag – hadde mye intern uro, og endte sist i gruppa med 1 poeng og 1 scoret mål. Sør-Afrika på sin side ble første vertsnasjon noensinne som ble utslått allerede i gruppespillet. Uruguay vant som sagt til slutt gruppa ganske klart etter de slo toer Mexico i den siste kampen. Hadde det blitt uavgjort i siste kamp ville tabellen likevel blitt den samme, da Uruguay hadde best målforskjell etter sin 3-0 nedsabling av Sør-Afrika på kampdag 2. "Alle tider er lokale (UTC+2)" Sør-Afrika – Mexico. 11. juni 2010 – 16:00 Soccer City, Johannesburg Uruguay – Frankrike. 11. juni 2010 – 20:30 Green Point Stadium, Cape Town Sør-Afrika – Uruguay. 16. juni 2010 – 20:30 Loftus Versfeld Stadium, Pretoria Frankrike – Mexico. 17. juni 2010 – 20:30 Peter Mokaba Stadium, Polokwane Mexico – Uruguay. 22. juni 2010 – 16:00 Royal Bafokeng Stadium, Rustenburg Frankrike – Sør-Afrika. 22. juni 2010 – 16:00 Free State Stadium, Bloemfontein Reidar Haanæs. (Hans) Reidar Haanæs (født 27. mars 1940) er en norsk professor, dr. odont.. Han var dekaus ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) fra 1999 til 2005. Haanæs cand odont i 1963, dr. odont og cand med i 1976 og spesialist i oral kirurgi og oral medisin. Han hadde praksis som tannlege frem til 1968 hvorpå han gikk over i en undervisningsstilling ved Det odontologiske fakultet ved UiO. Han ble doisent ved klinikk for oral kirurgi og oral medisin i 1979 og ble professor ved samme sted fra 1989. Mot slutten av 1990-tallet ble han prodekanus, og fra 1999 dekanus ved UiOs odontologiske fakultet. Øystein Kleiven. Øystein Kleiven (født 27. mars 1938) er en norsk tidligere redaktør og pressefotograf. I 1969 ble han tildelt Pressefotografenes Klubbs pris for Årets Bilde. Bildet var av «Odd Iversen». Kleiven var da fotograf for Dagbladet. Run Rabbit Run. «Run Rabbit Run» er en britisk sang med melodi av Noel Gay og tekst av Ralph Butler. Sangen ble opprinnelig fremflørt av Flanagan and Allen. Sangen ble skrevet til Gays show, "The Little Dog That Laughed", som hadde premiere 11. oktober 1939, på en tid da de fleste store London-teatre var stengt. Den ble en populær sang under Den andre verdenskrig, særskilt etter at Flanagan og Allen forandret teksten for å holde narr av tyskerne («Run, Adolf, Run Adolf, Run, Run, Run»...). Teksten ble anvendt som et trassig spark mot det angivelig ieneffektive Luftwaffe. Den 13. november 1939, kort etter utbruddet av Den andre verdenskrig og også kort etter at sangen hadde premiere, satte Tyskland i gang sitt første luftangrep mot Storbritannia på flybåter som lå i ly i Sullom Voe, Shetland. To kaniner ble antatt drept av en bombe, selv om det ble antydet at de i virkeligheten var skaffet fra en slakterforretning og anvendt av publisitetshensyn. Inntil nylig var sangen en populær barneregle sunget av barn i mange deler av Storbritannia, selv om dens popularitet har sunket betraktelig i de seneste få tiårene. Nangqên. Nangqên (rosa) i prefekturet Yushu (gult) Nangqên (kinesisk: 囊谦县; pinyin: "Nángqiān Xiàn") er et fylke i det autonome prefektur Yushu i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Chörtenene til de tredve generalene til kong Gesar av Ling og Dana-tempelet ("Gesa'er sanshi da jiangjun Ling ta he Dana si") ble i 2006 tilføyd på listen over Folkerepublikken Kinas kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 214 løper gjennom området. Den fører fra Xining i provinsen Qinghai til Jinghong i Yunnan. Shangri-La (Dêqên). Shangri-La (rosa) i prefekturet Dêqên (gult) Shangri-La (kinesisk: 香格里拉县; pinyin: "Xiānggélǐlā Xiàn") er et fylke i det autonome prefektur Dêqên for tibetanerne i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Frem til 2001 het det Zhongdian (中甸县, "Zhōngdiàn Xiàn"); navneskiftet til Shangri-La var for å knytte an til beretningen om et fullkomment samfunn ved det navn i forfatteren James Hiltons roman "Lost Horizon") fra 1933, som i sin tur ble ytterligere kjent ved Frank Capras film fra 1937. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Navneskiftet til Shangri-La har betydd meget for turismen; det er også en rekke attraksjoner der. Samferdsel. Kinas riksvei 214 løper gjennom området. Den fører fra Xining i provinsen Qinghai til Jinghong i Yunnan. James Hilton. James Hilton (født 9. september 1900 i Leigh i Lancashire i England, død 20. desember 1954 i Long Beach i California i USA) var en britisk forfatter, kjent for blant annet sin roman om en gammel lærer, "Goodbye, Mr. Chips", 1934 og romanen om den myteomspunne byen Shangri-La, "Lost Horizon", 1933. Hilton studerte ved universitetet i Cambridge og arbeidet senere som journalist. Han debuterte i 1920 med romanen "Catherine herself". Flere av hans romaner er blitt filmatisert. Hilton var bosatt i Hollywood, der han også skrev filmmanuskript, blant annet for Mrs Miniver i 1942. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1980 – 500 meter herrer. 500 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1980 og ble avholdt på James B. Sheffield Olympic Skating Rink i Lake Placid, USA den 15. februar 1980. 37 utøvere fra 18 nasjoner deltok på distansen. Nanjian Yi. Nanjian (rosa) i Dali (gult) Nanjian Yi (kinesisk: 南涧彝族自治县; pinyin: "Nánjiàn yízú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for yifolket i det autonome prefekturet Dali i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 214 løper gjennom området. Den fører fra Xining i provinsen Qinghai til Jinghong i Yunnan. Shuangjiang Lahu Va Blang Dai. Shuangjiang (rosa) i Lincang (gult) Shuangjiang Lahu Va Blang Dai (kinesisk: 双江拉祜族佤族布朗族傣族自治县; pinyin: "Shuāngjiāng lāhùzú wǎzú bùlǎngzú dǎizú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for minoritetsfolkene lahu, va, blang og dai i byprefekturet Lincang i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 214 løper gjennom området. Den fører fra Xining i provinsen Qinghai til Jinghong i Yunnan. Lancang Lahu. Lancang (rosa) i prefekturet Pu'er (gult) Lancang Lahu (kinesisk: 澜沧拉祜族自治县; pinyin: "Láncāng lāhùzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for lahufolket i byprefekturet Pu'er i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 214 løper gjennom området. Den fører fra Xining i provinsen Qinghai til Jinghong i Yunnan. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1980 – 1000 meter herrer. 1000 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1980 og ble avholdt på James B. Sheffield Olympic Skating Rink i Lake Placid, USA den 19. februar 1980. 41 utøvere fra 19 nasjoner deltok på distansen. Liste over fjelltopper i Norge med primærfaktor 30 meter pluss. Liste over fjelltopper i Norge med primærfaktor 30 meter pluss inneholder de høyeste "selvstendige" fjelltoppene på Norges fastland over 2000 moh. Se også. Fjell Jidou liangfen. Jidou liangfen (kinesisk: 鸡豆凉粉; pinyin: "Jīdòu liángfěn") er en tradisjonell matrett innen yunnankjøkkenet i Kina. Den er laget av kikerter, er geleaktig av konsistens og grønngrå av farve, serveres i terninger, enten kalde, stekte eller kokte. Retten er særlig populær blant nakhifolket i området rundt Lijiang i provinsen Yunnan. John David Nielsen. John David Nielsen (født 27. januar 1938 i London) er en norsk maler og forfatter. Nielsen ble født i London og er utdannet ved Bjarne Engebrets malerskole i Oslo. Nielsen er far til tegneren Christopher Nielsen og musikeren Joachim Nielsen. Nielsen debuterte i Unge Kunstneres Samfund i 1965. Burrata. Burrata er en frisk ost med som ligner mozzarella, men er av meget bløtere konsistens. Den produseres tradisjonelt i Murgia nær Bari i Italia. Den ferdige osten ligner en kule med en diameter på mellom 7 og 10 centimeter (i dette format kalles de "burratina") eller mellom 15 og 20 centimeter, med en glatt, skinnende hvit overflate. Smaken er mild og smøraktig. Osten er fremstilt i hånden og består av to deler, en pose a ca en halv centimeters tykkelse af mozzarellaost, og fylt av fløte og trådet ostemasse som utgjør største del. Fyllet kalles også "stracciatella" (fordi det består av en ostemasse som er revet i mindre stykker), og selges ofte i løs vekt. Boris Grebensjtsjikov. Boris Borisovitsj Grebensjtsjikov (russisk:; født 27. november 1953 i Leningrad i Sovjetunionen) er en av de mest framtredende medlemmene av den generasjonen som blir betraktet som «grunnleggerne» av russisk rock. Grebensjtsjikov er viden kjent over det meste av Russland både alene og sammen med bandet Akvarium som har vært aktiv helt siden 1972 og fram til i dag. Han var medgrunnlegger av bandet Aquarium i 1972 sammen med barndomsvennen hans Anatolij Gunitsky. Bandet spilte alt fra blues til akustisk reggae. Den første sangen Grebensjtsjikov klarte å spille på gitar var "Ticket to Ride" av The Beatles. Den første musikken fra bandet Aquarium som ble gjort tilgjengelig i vestlige land utnfor Sovjetunionen var i 1986 da et dobbelt album med tittelen «RED WAVE, 4 UNDERGROUND band fra USSR» dukket opp i platebutikkene i USA. Aquarium hadde i likhet andre sovjetiske band som for eksempel Kino og Alisa ikke fått lov til å spille inn plater i Sovjet. Dette var fordi sovjetiske myndigheter mente musikk var ubrukelig og ikke noe sovjetere burde sysle med. Derfor ble det smuglet ut av landet en diskett med musikk som ble utgitt i samarbeid med et lite plateselskap fra Hollywood, California. Grebensjtsjikov sin musikk-produksjon har vært ganske produktiv. I løpet av de over 30 årene han har vært mest aktiv skrev han over 500 sanger. De fleste av disse ble registrert og / eller framført offentlig. På dette punktet hadde Akvariet minst 21 album i den offisielle diskografien. Fontina. Fontina er en halvfast ost med sin opprinnelse fra Valle d’Aosta i Nord-Italia på 1100 tallet(3). Osten produseres i dag av mange ostefirmaer under ulike navn som Fontina, Fontinella, Fontella eller Fontal. Den originale Fontina d’Aosta produseres hovedsakelig på små gårdsmeierier og har et lilla stempel på ostens side som et kjennemerke. Osten er en DOP klassifisert ost (tilsvarer AOC), dvs. at osten er produsert etter statelige kontrollerte krav, som området, produksjon, modning og pakking(6). Osten produseres av upasteurisert kumelk og modnes i minimum 3 måneder(5). Produksjon. Fontina produseres av kumelk fra den lokale rasen Valdostana som har beitet på fjellbeite på sommeren, og foret på høy dyrket lokalt om vinteren. Den ernæringsmessige kvaliteten på melken variererer mellom årstidene. Det benyttes 10 l melk for å fremstille 1 kg ost. Melken må benyttes innen få timer etter melking og leveres meieriene to ganger om dagen for å tilfredsstille krav til kvalitet på upasteurisert melk, i henhold til DOP. Melken formodnes ved 36 ˚C før tilsetning av løpe fra kalvemage og eventuelt DOP godkjente melkesyrebakterier. Tradisjonelt ble det ikke tilsatt melkesyrebakterier fordi melken ble syrnet ved naturlig tilstedeværende melkesyrebakterier(1). Koaguleringen foregår i ystekar av kobber eller stål. Etter koaguleringen kuttes koagelet i terninger og røres sakte mens temperaturen økes til mellom 46 ˚C og 48 ˚C. Mysen skilles fra ostemassen og ostemassen pakkes i et stoffklede og plasseres i typiske konkave former som stables og presses(1). Osten stemples med en identifikasjonskode for å kunne garantere sporbarhet. I løpet av de første 12-24 timene snus osten jevnlig for å drenere bort myse og gi osten en jevn overflate. Etter tørrsalting plasseres osten på et modningslager i minimum 3 måneder(4). Syrekultur. Opprinnelig er syrekulturen i Fontina den naturlig tilstedeværende mikrofloraen i melken. En kombinasjon av stammer som har blitt isolert fra lokale melkekyr i Vallle d’Aosta regionen benyttes nå til ysting på større meierier og er DOP godkjent(2). Melkesyrestammer som er isolert fra lokal melk er hovedsakelig "Lactococcus lactis" subsp. "lactis" og "Lactococcus lactis" subsp. "cremoris", "Streptococcus thermophilus", "Leuconostoc lactis" og "Enterococcus", fortrinnsvis "Enterococcus fecalis", men også flere andre stammer har blitt identifisert(2). Modning. Modningen foregår på et modningslager, tradisjonelt i grotter i fjellet. Ostehjulene snus daglig. Under modningen børstes og tørrsaltes ostens overflate, denne prosessen fører til dannelsen ev en relativt myk skorpe som beskytter osten. Tørrsaltingen utføres i omtrent 3 måneder, til en saltprosent på 2 % er oppnådd. Børstingen fortsetter videre under hele modningen. Modningstemperaturen på modningslagrene er på mellom 10 og 12 ˚C, og modningslagerene har en høy luftfuktighet(4). Sensoriske egenskaper. Fontina er en halvfast ost med en myk, men allikevel spenstig ostemasse med svært små huller. Fargen går fra benhvit til strågul, men med mange ulike intensiteter. Det er mer gulfarge på ost produsert av sommermelk, fordi gresset har et høyere innhold av karotenoider som gir farge til melken. Smaken er fyldig og karakteristisk med en søt og smøraktig smak med et innslag av jord og nøtter. Smaken blir kraftigere med modningen(1). Skorpen er fast og tynn, med en fargenyanse fra lys til mørk brun avhengig av dens modning(1). Bruksområder. Fontina har et bredt bruksområde og kan benyttes både alene med ett glass vin eller i osteanretninger. Osten blir i Italia ofte benyttet til fondue, i sauser, risottoer, gnocci eller pastaretter(7). Det anbefales ikke å spise skorpen(6). Fallowfield Stadium. Fallowfield stadion var en idrettstadion i Manchester i Storbritannia. Stadionet ble åpnet i mai 1892 og hadde en sykkelvelodrom med gressmatte innenfor. Hovedsakelig ble den brukt til sykling, men også fotball og rugby. Ved fotball eller rugbykamper ble også velodromen brukt som tilskuerplasser. FA-cupfinalen i mars 1893 ble holdt på stadionet, hvor det var 45 067 tilskuere. Stadionet var eid og drevet av Manchester Athletics club frem til 1960-tallet. Da ble den kjøpt av Manchester University. Stadionet ble revet i 1994, og i dag er det en park på stedet. Eduardo dos Reis Carvalho. Eduardo dos Reis Carvalho, eller bare Eduardo (født 19. september 1982 i Mirandela) er en portugisisk fotballspiller og keeper for det portugisiske landslaget og. Han spilte tidligere for den italienske klubben Genoa. Eduardo ble født i Mirandela i Bragança-distriktet. Han fikk ikke gjennombruddet sitt som profesjonell fotballspiller før han var i midten av 20-åra. Han begynte sin karriere i Braga, men sine første kamper i den portugisiske toppdivisjonen fikk han på lån til Beira-Mar i 2006/07-sesongen. Den neste sesongen (2007/2008) ble Eduardo lånt ut til Vitória, og ble en nøkkelspiller i laget som vant den portugisiske ligacupen. I finalen reddet han tre straffespark i straffesparkkonkurransen i finalen mot Sporting. I 2008/09-sesongen kom han tilbake til Braga, der han spilte alle kampene i ligaen og UEFA-cupen. Etter fotball-EM i 2008 tok landslagmanageren til Portugal, Carlos Queiroz med Eduardo i den nye landslagstroppen som han bygde opp til VM-kvalifiseringen til fotball-VM i 2010. Han fikk sin landslagsdebut 11. februar 2009 i 1-0 seieren over Finland i en privatlandskamp. Han spilte også resten av VM-kvalifiseringskampene i 2009. Mascarpone. Mascarpone er en mild kremet friskost laget av creme fraiche og fløte som koaguleres med osteløype (eller f.eks. sitronsyre), og noen ganger tilsettes det også kjernemelk. Etter koaguleringen fjernes mysen uten pressing eller lagring. Mascarpone er melkehvitt i fargen og har en fast, smørbar konsistens, og undertoner av kokos i smaken. Når den er frisk, lukter den av melk og fløte, og den brukes ofte i stedet for smør til å gi fylde i risotto. Mascarpone er dessuten en av hovedingrediensene i tiramisù. Fettprosenten ligger typisk omkring 75. Mascarpone brukes ofte som en spesialitet i diverse retter fra Lombardia nord i Italia, og stammer tilsynelatende fra området mellom Lodi og Abbiategrasso, sørvest for Milano, formentlig fra det sene 16.- eller 17. århundre. Navnet sies å komme fra "más que bueno" («bedre enn godt» på spansk) eller fra "mascarpa", et melkeprodukt laget av mysen fra stracchino eller lagret ost. Alternativt kunne det komme fra "mascarpia", det lokale uttrykk for ricotta; det lages imidlertid ikke på samme måte, og ricotta er i motsetning til mascarpone basert på myse. Provolone. Provolone er en italiensk røkt ost av kumelk. Den stammer fra det nordlige Italia. Den kan ha en avlang form som en stor salami, eller i større format rund. Variantene som går under navnet "Provolone Valdapana" er opphavsbeskyttet. De kommer fra områdene rundt Posletten, og har produsksjonssteder i Cremona, Piacenza, Brescia, Verona, Vicenza, Rovigo, Padova, Lodi, Bergamo, Mantova, Trieste. Provolone produseres også og er populær i Argentina, USA og Japan. I Argentina serveres osten ofte stekt som forrett eller som tilbehør, med "chimichurri", en argentinsk marinade for kjøtt laget av olivenolje og krydder. Retten kallrs da "provoleta". Taleggio. Taleggio er en italiensk halvmyk kittost laget av kumelk. Den produseres i og omkring byen Taleggio i Lombardia. Osten lagres vanligvis i 6-10 uker. John Goodman. John Stephen Goodman (født 20. juni 1952 i Affton i Missouri) er en amerikansk skuespiller kjent for sine medvirkende filmroller utarbeidet av brødrene Joel og Ethan Coen. Han fikk sitt gjennombrudd da han spilte "Dan" i situasjonskomedien Roseanne som gikk i perioden 1988 til 1997. Han har også opptrådt på Saturday Night Live en rekke ganger, og har flere ganger også spilt gjesteroller i samme program. Goodman bor i New Orleans i Louisiana og har vært gift med Annabeth Hartzog siden oktober 1989. De har sammen en datter som heter Molly. Cambozola. Cambozola er en tysk hybrid av hvit- og grønnmuggost laget av kumelk. Osten er blitt produsert av produsenten Champignon siden 1970-året, og navnet minner, likesom ostens smak, om den franske camembert og den italienskr gorgonzola. Men det henspiller også til det romerske bynavn "Cambodunum", som er blitt til Kempten, den by i Bayern der firmaet Champignon holder til. Samskriving (grammatikk). Samskriving (også kalt sammenskriving) betegner at flerleddede uttrykk skrives i ett ord, uten mellomrom. Når flerleddede uttrykk deles, korrekt eller feilaktig, kalles det særskriving. Det er Språkrådet som normerer norsk sam- og særskriving. Nummer (kortfilm). Nummer er en norsk kortfilm som kom ut i 2009 med blant andre Miriam Larsen og Jenny Skavlan i hovedrollene. Filmen ble regissert av Petter Askø Næss. Synopsis. Filmen skildrer en natt på byen og tar for seg de mindre hyggelige og ofte latterlige aspektene ved sjekking og “kjøttmarkedet”. Tonen og stemningen er lett, dialogen er overfladisk og til tider humoristisk, noe som fungerer som en kontrast til filmens dypere kjernetemaer: vennskap og svik. Karakterene er i sentrum. Forskjellige mennesketyper er satt opp mot hverandre: Christine og Alex er opptatte av å gripe øyeblikket, mens Silje søker etter noe mer ekte og varig. Men er det Alex og Christine som er hensynsløse eller er det Silje som er naiv og på feil sted? Ann Hampton Callaway. Ann Hampton Callaway (født 30. mai 1958 i Chicago i Illinois) er en amerikansk sanger, komponist, låtskriver, pianist og skuespiller. Hun er best kjent for både å ha skrevet og fremført temaet til TV-serien «The Nanny», å ha skrevet låter for Barbra Streisand og for sin hovedrolle i Broadway-musikalen Swing! Callaway opptrådte for daværende president Bill Clinton i Washington DC og ble invitert som gjesteartist for president Mikhail Gorbatsjovs Youth Peace Summit i Moskva. Hun har spilt i det prisbelønte showet «Sibling Rivalry» med sin søster, Broadway-stjernen Liz Callaway. Callaway har signert en platekontrakt med plateselskapet Telarc International og resultatet ble CDen «Blues In The Night», som er en hyllest til hennes oppvekst i Chicago-området. Hennes nye CD som ble utgitt i februar 2009 fikk gode kritikker. Callaways CD fra 2004 heter Slow og ble utgitt i samarbeid med Shanachie Entertainment. Dette er hennes mest pop-inspirerte album til dags dato. Callaway har spilt inn to ferie-CDer som heter "Ferie Pops!" sammen med Peter Nero og Philly Pops. Hun har også vært gjesteartist på over førti andre CDer. Callaway har skrevet over 250 sanger for fjernsyn, Broadway, off-Broadway og flere av dagens ledende tolkere av sanger. Hennes musikk og tekster har vært fremført og innspilt av musikere som Barbra Streisand, Liza Minnelli, Patti LuPone, Michael Feinstein, Blossom Dearie, Peter Nero, Karrin Allyson, Donna McKechnie, Harvey Fierstein, Lillias White, Barbara Carrol, Amanda McBroom, søsteren Liz Callaway og Carole King. Callaways forestillinger har blitt vist i en rekke TV-serier som f. eks. The Today Show, CNNs Larry King Live, The Charlie Rose Show, The Oprah Winfrey Show, The Rosie O'Donnell Show, og ABC Nyheter. Callaway var nominert til en Tony Award i kategorien «Beste utvalgte skuespillerinne i en musikal» for sitt arbeid i musikalen Swing! og hun har også vunnet en Theatre World Award for sin «Outstanding Broadway Debut». Hun har i tillegg blitt tildelt fjorten priser fra Manhattan Association of cabareter & Clubs to Backstage Bistro Awards. Rod Serling. Edward Rodman «Rod» Serling (født 25. desember 1924 i Rochester, New York, død 28. juni 1975 i Syracuse, New York) var en amerikansk forfatter og TV-produsent best kjent for science fiction fjernsynsserien, "The Twilight Zone". Han er belønnet med en rekke Emmy Awards. Serling var aktiv under andre verdenskrig, ble tildelt Purple Heart. Han var også aktiv innen politikk. Priser. I Serlings hjemby, Binghamton, er det satt opp en minneplate for ham. Serling ble introdusert til "Television Hall of Fame" etter sin død i 1985. Han har egen stjerne på Hollywood Walk of Fame, plassert på 6840 Hollywood Blvd. James Joseph Heckman. James Joseph Heckman (født 19. april 1944 i Chicago, Illinois) er en amerikansk økonom og nobelprisvinner. Han ble professor i økonomi ved University of Chicago i 1973 og er leder for mikroøkonometri ved University College London og University College Dublin. Heckman delte sin Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel fra 2000 sammen med Daniel McFadden for sitt pionerarbeid innen økonometri og mikroøkonomi. Han regnes for å være blant de ti mest innflytelsesrike økonomer i verden. Hans nyere forskning fokuserer mest på den menneskelige utvikling og livssyklus, dens dyktighet og formasjon, med spesiell vekt på økonomi for førskolelærerutdanning. Heckman har publisert over 200 artikler og flere bøker. Hans nyeste bøker inkluderer "Inequality in America: What Role for Human Capital Policy?" Heckman har bidratt med politisk analyse til presidentkampanjen til Barack Obama fra 2008 presidentkampanjen. Heckman har giftet seg med sosiolog Lynne Pettler-Heckman, som han har sønnen Jonathan (f. 1982) og datter Alma (f. 1986) sammen med. Begge barna deres er nå forskere. Carey (sang). «Carey» er en sang, skrevet av Joni Mitchell. Den var hentet fra hennes album "Blue" (1971). Mitchell var også produsent. Sangen var inspirert av hennes tid i et huleboende hippiesamfunn i landsbyen Matala, på den greske øya Kreta. Selvbiografiske elementer. Den ryktes noen ganger om å handle om hennes sanger/låtskriverkollega James Taylor, som spiller gitar på noen spor på "Blue" (skjønt ikke på «Carey») og som Mitchell hadde en kort affære med. Mitchell har imidlertid forklart offentlig at denne Carey var en minneverdig figur med navn Carey Raditz (eller «Carrot» Raditz), en spaserstokkbærende kokk med strålende rødt hår som hun traff i Matala under sin europeiske odyssé i 1970. Andre referanser til landsbyen of den al frisco-hippilivsstilen finnes i overflod i sangteksten, mest notabelt til Matalas nå opphørte "Dolphin Café" (kalt "The Marmaid Café" i sangteksten). Mitchell introduserer jevnlig livefremførelser av «Carey» gjennom å berette anekdoter om Raditz og deres eventyr på Kreta. Mitchells reiser i Europa, som også inkluderte Frankrike og Spania, hadde til hensikt være en «time out» fra hennes økende berømmelse og lykke i musikkbransjen. Mens hun var på veien, lærte hun å spille appalachian dulcimer, som kom til å bli et trekk ved hennes musikalske ytelse i de følgende årene. Hennes ferdigheter på dulcimeren ble først vist på «Blue» og særskilt på originalinnspillingen av «Carey», som Stephen Stills (fra gruppen Crosby, Stills & Nash) spiller bass og akustisk gitar på. «Carey» ble utgitt på singlen Reprise K 14099, debuterte som nummer 93 på Billboard Hot 100-singlelisten 4. september 1971 og lå der i kun én uke. Ikke desto mindre fortsetter den å være én av Mitchells mest varige og elskede sanger. Albumer. «Carey» finnes på to "Greatest Hits"- albumer med Joni Mitchell: "Hits" (1996) og "Dreamland: The Very Best of Joni Mitchell" (2004'). Cyndi Lauper, Goldie Hawn, Universal Honey, Sara Gazarek samt Kiki Dee har spilt inn coverversjoner av den på plate. Laupers oppdaterte tolkning ble betraktet av mange kritikere som høydepunktet på en TV-overført tributtkonsert til Joni Mitchell på Hammerstein Ballroom, New York City, 6. april 2000. Mutchell selv fremfører en forskjellig tolkning av «Carey» på sitt livealbum "Miles of Aisles" (1994), backet av jazzbandet Tom Scott & The LA Express og spilt inn i Universal Amfitheater i Los Angeles. Denne reggae/skaversjonen har blitt kritisert som «lettvekt». Rolling Stone gikk så langt som å si at sangen var «myrdet». Norsk versjon. Arne Riis har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «Carey». Ingjerd Helén har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Columbia GN 1872 i 1973. Kvalifisering til VM i fotball 2010 (OFC). Kvalifiseringen til Fotball-VM 2010 for Oceania Football Confederation (OFC) endte med at kvalifiserte seg til playoff mot tredjeplassen fra den asiatiske kvalifiseringen, Bahrain. Oseania er den eneste konføderasjon som ikke har automatisk en eller flere plasser i VM. Kvalifiseringen ble gjennomført i to runder, en i Stillehavslekene 2007 og den andre runden i Oseaniacupen 2008. Dette er den første kvalifiseringen til et VM uten Australia som deltager siden de har meldt seg inn i den asiatiske konføderasjonen. Første runde. Første runde ble spilt under Stillehavslekene 2007 og hadde ti deltakere. De tre som tok medalje her ville gå videre til andre runde sammen med forhåndskvalifiserte New Zealand. Sluttspillet. I utslagsrundene spilte de to gruppevinnerene mot de to toerne i semifinalene. Ny-Caledonia vant til slutt mesterskapet etter finaleseieren 1-0 mot Fiji. Vanuatu tok tredjeplassen foran Salomonøyene og gikk dermed videre til OFC Nations Cup 2008 og videre i kvalifiseringen til Fotball-VM 2010. Andre runde. New Zealand kvalifiserte seg for playoff mot Bahrain og også til for FIFA Confederations Cup 2009 in Sør-Afrika. Referanser. OFC Gunnar Hoydal. Gunnar Hoydal (født 12. september 1941 i København) er en færøysk forfatter og arkitekt. Han har skrevet dikt, noveller, romaner, skuespill, reiseskildringer, kunstbøker, sanger med mer. Hoydal er sønn av Karsten Hoydal, bror av Annika Hoydal, samt onkel til Høgni Hoydal. Han ble født i København, men vokste opp i Klaksvík, Tórshavn og Sør-Amerika. Som ung dro han tilbake til Danmark for å studere, og tok examen artium i 1960, og senere eksamen som arkitekt i 1967. I 1972 ble han ansatt som byarkitekt i Tórshavn, og forble i denne stillingen i mange år. Hoydal var formann i Rithøvundafelag Føroya 1981–1986 og 1998–2004, grunnlegger og første formann i kunstnerforeningen LISA 1982–1988, medlem av Lagtingets kulturfond 1984–1988, formann i Ljósritagrunnurin/Fjølrit 1986–1994, formann i Arkitektfelag Føroya 1990–1995. Han mottok M.A. Jacobsens Heiðursløn for skjønnlitteratur i 1982 og Mentanarvirðisløn Landsins i 2002. Hoydal ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris fra Færøyene i 1989, 1993 og 2010. Noa (navn). Utbredelse. Navnet "Noa" brukes både som kvinnenavn og mannsnavn. "Noa" var i 2008 det mest populære navnet på jentebarn født i Israel. I noen land, som Norge, er navnet mest brukt som mannsnavn. I Norge er allikevel formen "Noah" mer bruk enn "Noa" for mannsnavnet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Liv Hukkelberg. Liv Hukkelberg (født 28. juni 1954) fra Kongsberg er utdannet klaverpedagog og lektor i musikkpedagogikk fra Norges Musikkhøyskole. Som musikkpedagog i Ål tok hun initiativet til Hallingdal regionkor, som hun dirigerte fra 1986–1990. Har dirigert Kongsberg pikekor fra 1987 til 1998 og også hatt Kongsberg blandede kor noen år. Skrev læreverket «Sangskolen» ("mål: å lære barn og unge å synge etter noter") sammen med Sissel Gjerland Ekra (Lyche musikkforlag -1996). Fra 2001–2005 var hun rektor ved Flesberg kulturskole. Hukkelberg har vært ansatt ved Kongsberg kulturskole siden 1996, og er prosjektleder for "Den Blå Timen". Hun er moren til Hanne Hukkelberg, norsk sanger, komponist og artist. Hukkelberg har også dirigert Acta Musicae siden oppstarten i 1997. Rithøvundafelag Føroya. Rithøvundafelag Føroya er en forening for forfattere og oversettere på Færøyene. Foreningen ble stiftet 24. mars 1957, og i 2002 hadde den ca. 100 medlemmer. På verdensbasis snakkes og forstås færøysk av ca. 50 000 mennesker, hvilket gjør bokmarkedet svært begrenset. Foreningen lå nede fra 1960 til 1967, men har siden da vært aktivt igjen. Kriteriet for å være medlem er å skrive bøker på færøysk eller på en annen måte arbeide som forfatter. Foreningen har både skjønn- og faglitterære forfattere som medlemmer. VM i fotball 2010 – Gruppe H. Denne artikkelen tar for seg resultatene i Gruppe H i VM i fotball 2010. Kampene i Gruppe H vil spilles mellom 16. og 25. juni 2010. Gruppen består av regjerende europamester, og. Chile og Spania var i samme gruppe i 1950, i en gruppe hvor bare spanjolene kvalifiserte. Chile og Sveits var også i samme gruppe i 1962 da Chile var vert og kvalifiserte for senere å havne på tredjeplass. På den andre siden deltok Sveits og Spania i samme gruppe i fotball-VM 1966, men ingen av dem gikk videre til neste runde. Honduras og Spania var også i samme gruppe i fotball-VM 1982. På den nyeste FIFA-rankingen (juni 2010) var Spania rangert på 1. plass, Chile på 14. plass, Sveits på 15. plass og Honduras på 35. plass. Gruppens gjennomsnittlige ranking var 16,25. plass. Dersom man ser bort fra det lavest rangerte landet Honduras, var gjennomsnittet 10. plass. Vinneren av denne gruppen gikk videre og møte nr. 2 i Gruppe G. Nasjonen på andreplass i Gruppe H avanserte og møtte vinneren av Gruppe G. "Alle tider er lokale (UTC+2)" Honduras – Chile. 16. juni 2010 – 13:30 Mbombela Stadium, Nelspruit Spania – Sveits. 16. juni 2010 – 16:00 Moses Mabhida Stadium, Durban Chile – Sveits. 21. juni 2010 – 16:00 Nelson Mandela Bay Stadium, Port Elizabeth Spania – Honduras. 21. juni 2010 – 20:30 Coca-Cola Park, Johannesburg Chile – Spania. 25. juni 2010 – 20:30 Loftus Versfeld Stadium, Pretoria Sveits – Honduras. 25. juni 2010 – 20:30 Free State Stadium, Bloemfontein Noam. Noam (נוֹעַם) er et hebraisk mannsnavn og kvinnenavn som på hebraisk betyr «behag». Utbredelse. "Noam" var i 2008 det mest populære navnet på guttebarn født i Israel, og det var også populært på israelske jentebarn. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. VM i fotball 2010 – Gruppe G. Denne artikkelen tar for seg resultatene i Gruppe G i VM i fotball 2010. Kampene i Gruppe G ble spilt mellom 15. og 25. juni 2010. Gruppen består av, og. Brasil og Portugal har ikke vært i samme gruppe helt siden 1966. Den gang slo det portugisiske laget Brasil 3-1 og gikk videre til kvartfinale. Portugal kom til slutt på tredjeplass i sluttspillet. Gruppe G ble betegnet som «dødens gruppe» i VM-sluttspillet. Brasil vant denne gruppen og vil møte Chile, som var toer i Gruppe H, i åttendedelsfinalen. Portugal ble toer i denne gruppen og møte vinneren av Gruppe H, Spania, i åttendedelsfinalen. "Alle tider er lokale (UTC+2)" Elfenbenskysten – Portugal. 15. juni 2010 – 16:00 Nelson Mandela Bay Stadium, Port Elizabeth Brasil – Nord-Korea. 15. juni 2010 – 20:30 Coca-Cola Park, Johannesburg Brasil – Elfenbenskysten. 20. juni 2010 – 20:30 Soccer City, Johannesburg Portugal – Nord-Korea. 21. juni 2010 – 13:30 Green Point Stadium, Cape Town Portugal – Brasil. 25. juni 2010 – 16:00 Moses Mabhida Stadium, Durban Nord-Korea – Elfenbenskysten. 25. juni 2010 – 16:00 Mbombela Stadium, Nelspruit Daniel Webster. Daniel Webster (født 18. januar 1782 i Salisbury i New Hampshire, død 14. oktober 1852 i Marshfield i Massachusetts) var en amerikansk advokat og politiker som også var senator og utenriksminister to ganger. Han var sentral i den såkalte Antibellum-perioden før den amerikanske borgerkrigen brøt ut. Han er regnet som en av tre store politikere fra denne perioden, og sammen med Henry Clay og John C. Calhoun kalles de ofte for "The Great Triumvirate" eller "The Immortal Trio". Webster var regnet som en av Whig-partiets beste talere og var dette partiets fremste representant. Biografi. Webster gikk på skolen Phillips Exeter Academy før han begynte å studere rettsvitenskap ved Dartmouth College. Etter dette arbeidet han som lærling for advokaten Thomas W. Thompson, som senere ble senator for New Hampshire. På grunn av sin eldre brors jakt etter utdanning ble Webster tvunget til å slutte og istedet arbeide som lærer. I 1802 var han derfor ansatt som lærer ved Fryeburg Academy. Da brorens utdanning stod fast på grunn av dårlig økonomi dro Webster tilbake til den samme lærlingstillingen, før han i 1804 forlot New Hampshire og begynte å arbeide under Christopher Gore i Boston i Massachusetts. Det var hos advokaten og politikeren Gore at Daniel Webster fikk innføring i nasjonal politikk og samtidig fikk møte flere prominente rikspolitikere. I 1805 fikk han selv advokatløyve og flyttet tilbake til New Hampshire og Boscawen, hvor han startet opp sitt eget advokatkontor og fortsatte med politisk engasjement innenfor Føderalistpartiet. Ved farens død året etter overlot han advokatpraksisen til storebroren Ezekiel Webster og flyttet sammen med kona Grace og resten av familien på fire barn til den mye større byen Portsmouth, hvor han igjen åpnet egen praksis. Kongressrepresentant. Ved utbruddet av den britisk-amerikanske krig talte Webster sin støtte for New Englands føderalisme og shippingrettigheter, noe som fra mars 1812 til mars 1817 gav ham plass i Representantenes hus. Her var han blant annet en aktiv motstander av administrasjonen til president James Madison og dens krigspolitikk. Etter sin andre periode valgte Webster å forlate kongressen for igjen å satse på sin advokatpraksis, men denne gangen dro han fra Portsmouth til Boston for å sikre seg og familien en bedre økonomi. Utover begynnelsen av 1820-tallet var Webster aktiv som praktiserende advokat i Boston og deltok i flere rettssaker berammet til De forente staters høyesterett. Dette gjorde at hans rykte stadig økte, noe som igjen gjorde at han ble valgt inn i Kongressen i mars 1823, denne gang for Massachusetts. Her ble Webster valgt til formann for den juridiske komiteen av speaker Henry Clay, i et forsøk på å vinne Webster og Føderalistpartiets støtte. I denne komiteen arbeidet han med suksess for å forbedre de amerikanske straffelovene, men mislyktes i sitt arbeid med å utvide høyesteretten. Ved presidentvalget i 1824 støttet han for øvrig aktivt kandidaturet til John Quincy Adams. Senator. Gjennom sin stadig økende popularitet i Kongressen, underbygd av sine talegaver og sin støtte til koalisjonen av føderealistene og republikanerne, ble han i juni 1827 valgt inn i Senatet som representant fra Massachusetts. Etter et halvt år i dette embetet døde hans kone Grace, men allerede etter ett år hadde han giftet seg på nytt med Caroline LeRoy. Allerede i 1828 hadde det dukket opp en viktig sak i Senatet som gjaldt proteksjonisme mot importerte varer med en ny tariff-lov. Denne støttet Webster, og han gikk samtidig ut å gav sin støtte til Henry Clays økonomiske plan kalt American System, noe som førte de to nærmere hverandre. Innføringen av denne tariffen førte til økte spenninger innad i delstatene, og resulterte blant annet i en famøs debatt i senatet mellom senator Robert Young Hayne og Daniel Webster. Ved den økonomiske Panikken i 1837 ble store deler av Websters spekulasjon i jordeiendommer i Midtvesten gjort om til personlig gjeld, noe Webster aldri klarte å kvitte seg av med. I 1836 forsøkte Webster for første gang av tre forsøk på å stille til valg som president som en av tre kandidater fra Whig-partiet, men lyktes bare å få støtte fra hjemstaten Massachusetts. Ved valget i 1839 ble William Henry Harrison nominert som president med Webster som visepresident, en løsning han selv avslo. Utenriksminister. Ved at William Henry Harrison vant presidentvalget i 1840 ble Webster tilbudt embetet som utenriksminister. Hans periode trakte seg fra mars 1841 til mai 1843, og ved Harrisons død fikk han fornyet tillit av president John Tyler. I september 1841 hadde alle kabinettmedlemmer som tilhøre Whig-partiet trukket seg ut på grunnlag av spørsmålet rundt nasjonalbanken, men Webster var unntaket fordi han på dette tidspunktet var på besøk i Europa. I 1842 var han arkitekt bak Webster–Ashburton Treaty, som skisserte en rekke løsninger for flere grensetvister mellom USA og de britiske koloniene i Nord-Amerika. I mai 1842 ble Webster tvunget til å gå av som minister av Whig-partiet og forlot dermed Tylers kabinett. Han kom likevel til å fortsette i rollen som utenriksminister da han ble utnevnt på nytt av president Millard Fillmore i juli 1850. I mellomtiden ble han gjenvalgt i Senatet i 1845, hvor han blant annet motsatte seg annekteringen av Texas. Han stilte også til valg som Whig-partiets kandidat ved presidenvalget i 1848, men måtte til slutt se seg slått av krigshelten Zachary Taylor som gikk frem og vant valget. Også her ble han tilbudt visepresidentrollen, men avslo bryskt, noe som ironisk nok kunne ha gjort han til president for andre gang da både president Harrison og president Taylor begge døde relativt kort tid etter innsettelsen. Webster støttet 1850-kompromisset utarbeidet av Henry Clay og Stephen Douglas, noe som førte til at han raskt ble upopulær blant abolisjonistene fra New England. Han forlot Senatet i stillhet i juli 1850 og ble innsatt som utenriksminister under Fillmore-administrasjonen like etter. Hans andre periode som utenriksminister ble preget av det anstrengte forholdet mellom USA og Østerrike som følge av amerikansk innblanding i Den ungarske revolusjonen i 1848. Han var for øvrig også aktiv med å etablere handelsforbindelser med Japan. Webster stilte for tredje og siste gang til valg som Whig-partiets kandidat ved presidenvalget i 1852, men på grunn av skiftende popularitet fikk han ikke nok stemmer og måtte se seg slått av Winfield Scott. Daniel Webster døde som følge av en rideulykke ved sitt hjem i Marshfield i Massachusetts den 14. oktober 1852 og ble erstattet av sin viseutenriksminister Edward Everett. Til tross for at presidentvalget var én uke etter at Webster døde, stod fortsatt navnet hans på stemmeseddelen i Massachusetts og Georgia, noe som gjorde at han fikk rundt 7 000 stemmer. Tilsiter. Tilsiter er en halvhard ost fremstilt av skummet melk med naturlig skorpe. Osten ble utviklet av hollandske immigranter i byen Tilsit i daværende Østpreussen, nåværende Sovjetsk i Kaliningrad oblast i Russland. Lagringstiden er vanligvis seks måneder. Osten regnes nå som sveitsisk. Det var de sveitsisk ystere Otto Wartmann og Hans Wegmüller som fikk med seg den originale Tilsiter-resepten hjem til Thurgau etter å ha arbeidet i et ysteri i Tilsit rundt 1890. De begynte produksjon av ostetypen i Sveits i 1893. Ettersom navnet "Tilsiter" ikke er opphavsbeskyttet, er det også en vesentlig produksjon også i andre land, fremfor alt i Tyskland. I de østlige deler av Tyskland kalles den gjerne "Tollenser". Mot slutten av 1900-tallet er det mange steder skjedd en smaksutvikling som har gjort at meget av det som tilbys som Tilsiter smaker mer og mer som Edamer. Den opprinnelige smak var skarpere. Den danske osten Havarti minner meget om Tilsiter i smaken. Design for alle (i IKT). Det finnes forskjellige definisjoner av Design for alle (DfA) (eller universell utforming som det også kalles), f.eks. «utforming av produkter og omgivelser slik at de kan brukes av alle, i et størst mulig omfang, uten behov for tilpasning eller spesialdesign» (definisjon hentet fra The Trace Center). «Å designe produkter, tjenester og omgivelser slik at så mange som mulig kan bruke dem, uansett alder, fysiske kjennetegn (f.eks. høyde, syns- og hørselsevner eller mobilitet av armen)». «Design for alle i informasjonssamfunnet er en bevisst og systematisk innsats for å ta i bruk prinsipper, metoder og verktøy på en proaktiv måte for å utvikle produkter og tjenester innenfor informasjonsteknolgi og telekommunikasjon, som er tilgjengelig og kan brukes av alle borgere, og på den måten unngå behovet for etterfølgende tilpasninger eller spesialdesign» (Stephanidis et al., 2001). Design for alle innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi må ikke oppfattes som et forsøk på å fremme én løsning for alle, men som en brukersentrert tilnærmingsmåte til å utvikle produkter som automatisk inkluderer omfanget av menneskelige egenskaper, ferdigheter, krav og preferanser. Som et resultat av dette, er ikke resultatet av designprosessen et enkeltstående design, men et designrom fullt av passende alternativer, sammen med en logisk begrunnelse for hvert alternativ, dvs. det som kjennetegner den bestemte bruker- og brukssammenheng som hvert alternativ er utviklet for. Beslektede begrep. Hjelpemidler, (universell) tilgjengelighet, universell utforming og inkluderende design blir sett på som beslektede begrep som understøtter inkludering. Tradisjonelt har man løst tilgjengelighetsproblemer ved hjelp av tilpasninger, og bruk av hjelpemiddelprodukter har vært en teknisk tilnærmingsmåte for å oppnå tilpasninger. Universell tilgjengelighet har en åpenbar tilknytning til feltet funksjonshemming, og handler om å gi mennesker tilgang. Universell tilgang medfører tilgjengelighet og brukervennlighet i informasjons- og kommunikasjonsteknologier for alle – når som helst og hvor som helst – og at de inkluderes i en hvilken som helst livskontekst. Målet er å sikre lik tilgang og aktiv deltagelse for potensielt sett alle mennesker i nåværende og framtidige datastyrte menneskelige aktiviteter. Dette skal gjøres ved å utvikle universelt tilgjengelige og brukervennlige produkter og tjenester, og passende supporttjenester i omgivelsene. Disse produktene og tjenestene må kunne tilpasses individuelle brukerkrav i forskjellige brukssammenhenger, uavhengig av sted, maskin eller styresystem. Derfor er tilnærmingsmåten til å sikre adgang til utstyr og tjenester generalisert i et forsøk på å gi tilgang til informasjonssamfunnet som sådan. Borgere antas å bo i omgivelser som inneholder intelligente objekter, hvor oppgavene som skal utføres og måten disse skal utføres på, er fullstendig omdefinert. Dette omfatter en kombinasjon av aktiviteter for å få tilgang til informasjon, mellommenneskelig kommunikasjon og kontroll av omgivelsene. Borgere må ha muligheten til å utføre disse aktivitetene på en enkel og behagelig måte. Design for alle har primært blitt introdusert i menneske–maskin-interaksjon med det formål å tjene et variert utvalg brukere, noe som vil si å henvende seg til brukernes mangfold. Tankegangen er at siden brukere er forskjellige og med forskjellige krav til tilgjengelighet og brukervennlighet, må alle tas hensyn til i en brukersentrert designprosess. Men de intelligente og mer avanserte brukergrensesnittene som er på vei, må ulikhetene sees fra andre vinkler. For det første skjer ikke samhandlingen med datamaskiner og terminaler, men med omgivelsene og objekter i omgivelsene. Derfor er det nødvendig å se på en lang rekke samhandlingsparadigmer, metaforer, medier og modaliteter. Når det skjer, trenger ikke brukere/borgere å forholde seg til oppgaver bestemt av applikasjonen som skal brukes, men med mål som skal oppnås i hverdagen, mål som vil være forskjellige i ulike omgivelser og for ulike brukere. I tillegg kan målene være komplekse, ikke bare fordi man må forutse en sammenslåing av funksjoner for informasjonstilgang, mellommenneskelig kommunikasjon og kontroll av omgivelsene, men fordi de kan omfatte grupper av brukere. Dessuten må det samme målet kunne nås i mange forskjellige brukssammenhenger. Dette gir en idé om hvor komplekse de aktuelle problemene er, begrensningen til de klassiske tilgjengelighetsbegrepene og behovet for nyskapende tilnærmingsmåter. Fordeler og utfordringer. For en grundig diskusjon om utfordringene og fordelene ved Design for alle innenfor dagens IKT, anbefales EdeAN rapport (2005) og rapporten «Report on the impact of technological developments on eAccessibility» utarbeidet av prosjektet DfA@eInclusion. Bakgrunn for lover og forskrifter. Den gjeldende politiske kontekst for tilgjengelighet i informasjonssamfunnet i Europa er i2010-initiativet. «i2010 – A European Information Society for growth and employment»-initiativet ble satt i gang av EU-kommisjonen som en ramme for å håndtere de viktigste utfordringene og utviklingene i informasjonssamfunnet og mediesektorene fram til 2010. Det fremmer en åpen og konkurransepreget digital økonomi og vektlegger IKT som en drivkraft for inkludering og livskvalitet. Initiativet inneholder en rekke EU-politiske verktøy som skal fremme utviklingen av den digitale økonomien, for eksempel regulerende instrumenter, forskning og samarbeid med interessenter. Likhet og antidiskriminering. Målet til EUs strategi for personer med nedsatt funksjonsevne er et samfunn som er åpent og tilgjengelig for alle. Barrierene må identifiseres og fjernes. EUs strategi for funksjonshemmende består av tre fokusområder: Samarbeid mellom EU-kommisjonen og medlemslandene, full deltakelse av mennesker med funksjonshemminger og inkludering av funksjonshemming i utarbeidelsen av lover. Antidiskriminering er også et av de generelle prinsippene i FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, vedtatt av FNs generalforsamling 13. desember 2006 og fremlagt for ratifisering 30. mars 2007. Telekommunikasjon og informasjonssamfunnet. Europa har en langvarig tradisjon for lovgivning på telekommunikasjonsområdet. I 2002 vedtok EU en ny lovramme for elektroniske kommunikasjonsnettverk og tjenester. Denne dekket alle former for fast og trådløs telefoni, dataoverføring og kringkasting. Fra et Design for alle-perspektiv er de viktigste EU-direktivene rammedirektivet om en felles rammebestemmelse for regulering og direktivet om forsyningsplikt og brukerrettigheter i forbindelse med elektroniske kommunikasjonsnettverk og tjenester (Universal Service Directive). Offentlige innkjøp. Offentlig innkjøp er en viktig økonomisk faktor og et viktig verktøy for å fremme tilgjengelighet. Lovpakken om direktiver for offentlige innkjøp, som ble godkjent av Europaparlamentet og EUs ministerråd i 2004, vil forenkle og modernisere innkjøpsprosessene. De nye direktivene gjør det mulig å ta hensyn til tilgjengelighetsbehov ved flere trinn i en innkjøpsprosess. Det er åpenbart at det er mest praktisk å henvise til standarder ved utarbeidelse av tekniske spesifikasjoner. Det er allerede mange CEN, ETSI- og ITU-standarder som kan brukes til dette formålet, og mange kilder som kan være nyttige i praksis. På samme måte har retningslinjer som for eksempel WAI-retningslinjene og nasjonale retningslinjer, blitt brukt. I fremtiden vil det bli enklere å finne passende standarder. EU-kommisjonen har gitt mandat M/376European Commission Enterprise and Industry Directorate-General (2005):, besøkt 9. oktober 2009. til de europeiske standardiseringsorganisasjonene CEN, CENELEC og ETSI, slik at disse organisasjonene kan finne en løsning til vurdering av felles krav og overholdelse. Opphavsrett. Ikke alle produkter er tilgjengelige for personer med funksjonshemminger. Når det produseres lydbøker og enkelte andre tilgjengelige verker, skapes en ekstra kopi. I dette tilfellet kan opphavsrett være et problem. På en annen side er opphavsrett en viktig del i opprettholdelsen av et kreativt samfunn. Denne interessekonflikten må på en eller annen måte løses for å sikre at informasjonssamfunnet blir et samfunn som alle kan delta i. Det finnes både internasjonal og europeisk lovgivning på dette feltet. Formålet til direktivet om harmonisering av visse aspekter av opphavsrett og tilhørende rettigheter i informasjonssamfunnet, er å tilpasse lovgivningen om opphavsrett og relaterte rettigheter slik at den gjenspeiler den teknologiske utviklingen og overfører de viktigste internasjonale forpliktelsene til fellesskapslovgivningen. Disse er forpliktelser som ble stadfestet i de to traktatene om opphavsrett og relaterte rettigheter, vedtatt innenfor rammene av World Intellectual Property Organisation (WIPO) i desember 1996. Beskyttelse av privatlivet. Forbindelsen mellom design og privatliv er ikke nødvendigvis åpenbar. Moderne teknologi, som er et resultat av design, kan samle inn betydelige mengder personlig informasjon. Brukeren har interesse av at informasjonen er korrekt og at den blir brukt på riktig måte. Det er mulig at personen vil holde noe hemmelig, men samtidig ha tilgang til informasjonen som er blitt samlet inn. Med andre ord er beskyttelse av privatlivet ønskelig. I 1995 vedtok EU et direktiv om behandling av personlig informasjon. Dette direktivet fastsetter grunnleggende prinsipper for innsamling, oppbevaring og bruk av personlig informasjon, prinsipper som må respekteres av regjeringer, bedrifter og alle andre organisasjoner eller enkeltpersoner som skal behandle persondata. Relevante retningslinjer og standarder. I USA, Australia, Japan og EU vedtas flere og flere lover som krever at offentlige virksomheter og bedrifter forsikrer seg om at produktene og tjenestene de leverer, er tilgjengelig og kan brukes av andre enn «standardbrukere», for eksempel eldre mennesker og personer med funksjonsnedsettelser. Da det ikke hadde vært lurt å skrive ned tekniske – og dermed tidsbundne – krav i lovene, refererer lovtekstene fortrinnsvis til (internasjonale) standarder. Standardisering: generell oversikt. Standardisering betyr svært generelt å produsere en «standard» (engelsk:; fransk:; tysk:; spansk:), og er en frivillig handling som tidligere nesten kun ble utført av handelspartnere som mente at standardisering ville føre til en lettere utveksling av produkter og varer. Dette betydde ofte at overholdelse av standardene også var frivillig og utløst av en forventet handelsfordel. Forbrukerrepresentanter deltok i svært begrenset grad i standardisering. På den annen side henviser flere og flere lover i mange land til kravet om godtakelse av en rekke standarder (f.eks. om sikkerhet eller økologiske aspekter). Sluttresultatet av behovet for standarder betyr at mange standardiseringsinitiativer i dag subsidieres av offentlige organisasjoner. I Europa støttes mange initiativer direkte eller indirekte av EU-kommisjonen. Mange retningslinjer har også blitt utviklet av interessegrupper. DfA i IKT-relaterte standarder. "Human Factors (HF); Guidelines for ICT products and services; "Design for All". "Web Content Accessibility Guidelines 2.0" dekker en lang rekke anbefalinger for hvordan man gjør webinnhold mer tilgjengelig. Ved å følge disse anbefalingene vil innhold bli tilgjengelig for en større gruppe mennesker med funksjonsnedsettelser, inkludert blinde, svaksynte, døve, hørselshemmede og personer med lærevansker, kognitive begrensninger, bevegelseshandikapp, talevansker, fotosensitivitet eller en kombinasjon av disse. Hvis disse retningslinjene følges, vil webinnholdet ofte bli mer brukervennlig for alle brukere. Bruksområder. Bruksområdene for Design for alle innenfor IKT omfatter i praksis alle områder som har med informasjons- og kommunikasjonsteknologier å gjøre. Utdanning og opplæring. Implementeringen av slike programmer foregår allerede et par steder, for eksempel ved Middlesex University i Storbritannia og ved Johannes Kepler Universität i Linz, Østerrike. Kjerneemner omfatter en forståelse av prinsippene bak menneskerettigheter, utviklingen av standarder, lover og forskrifter, design og utvikling av hjelpeteknologier i tillegg til forbedret tilgang til allmenne produkter og tjenester. Tilgjengelighet på nett er en viktig del av tilgangen til informasjonssamfunnet, og informasjon og gode råd kan fås fra W3C sitt Web Accessibility Initiative (WAI), i tillegg til ulike Internett-kurs (for eksempel Operas Web Standards Curriculum). DfA@eInclusion-prosjektet har også behandlet den utfyllende tilnærmingsmåten for opplæring av fagpersoner i IKT-bransjen. Et omfattende pensum for en slik opplæring har blitt anbefalt og behandles for tiden i en CEN-workshop. CEN-workshoppen «Curriculum for training professionals in Universal Design (UD-Prof)» ble satt i gang i mai 2009. Ifølge de generelle reglene for CEN-workshopper, får alle interessenter en mulighet til å diskutere og forbedre DfA-pensumet for IKT-fagfolk. EDeAN - European Design for all eAccessibility Network. Nettverket koordineres av EDeAN-sekreteriatet, som roteres årlig, og de tilsvarende nasjonale kontaktsentrene, som fungerer som kontaktpunkter for EDeAN i de forskjellige EU-landene. EIDD - The European Institute for Design and Disability (Design for All Europe). European Institute for Design and Disability (EIDD) ble stiftet i 1993 og representerer medlemmer fra 20 land. De ønsker å forbedre alles livskvalitet gjennom Design for alle. Målet til EIDD er å oppfordre til aktiv samhandling og kommunikasjon mellom fagfolk som er interesserte i teori og praksis innenfor Design for alle og bygge broer mellom disse fagfolkene samt andre innenfor designverdenen, og andre områder hvor Design for alle kan utgjøre en reell forskjell på menneskers livskvalitet. Eksempler på EU-finansierte forskningsprosjekter innenfor IKT og inkludering. Dette er et støtteprosjekt til EDeAN. Prosjektet har som mål å utvikle eksempelkurs for Design for alle rettet mot bransjen, læreplaner og pensum for å studere Design for alle på bachelor- eller mastergradnivå, i tillegg til en nettbasert kunnskapsbase om Design for alle. Dette prosjektet har som mål å utvikle et brukergrensesnitt som tilpasser seg personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne, som kan brukes både hjemme og på jobb. Dette prosjektet ønsker å utvikle en universell fjernkontroll som vil gi nettverkstilgang til apparater i hjemmet. Dette prosjektet utvikler skalerbare og tilpasningsdyktige tilleggsprogram som gjør at hjelpemiddelteknologier kan integreres i intelligente IKT-løsninger for hjemmet. Dette prosjektet ser på neste generasjon hjelpemiddelteknologier, som vil gjøre det mulig for mennesker med nedsatt hørsel å delta for fullt i informasjonssamfunnet. CogKnow ønsker å utvikle og lage en prototyp av et kognitivt hjelpemiddel som skal hjelpe de som lider av mild demens, med hverdagslige oppgaver. Dette posjektet har som mål å gjøre forbrukervarer og –tjenester tilgjengelig for alle. Målet er å utvikle teknologiplattformer som gjør at eldre og funksjonshemmede kan fortsette å bo i eget hjem og i egne omgivelser. Dette prosjektet har som mål å lære opp sluttbrukere i standardiseringsrelaterte emner, og sette dem i stand til ta del i standardiseringsaktiviteter innenfor IKT. Appenzeller (ost). Appenzeller er en sveitsisk hard ost med kittyte produsert av upasteurisert kumelk. Osten produseres primært i fjellene i de østligere deler av Sveits. Sbrinz. Sbrinz er en sveitsisk hardost med en anelse krystallin struktur som framfor alt produseres i kantonene Luzern, Obwalden og Nidwalden. De eneste ingrediensene er råmelk, løype og salt. Ettersom osten er svært tørr har den god holdbarhet. Den bør lagres minst to men helst tre år før den konsumeres, men kan uten problem lagres i fem år. Sbrinz fungerer utmerket istedenfor parmesan som revet ost til pastaretter. Kári Leivsson. Kári Leivsson (født Petersen, 22. august 1950 i Tórshavn), kjent som Kári P, er en færøysk psykolog og dikter. Han er utdannet psykolog, og jobbet som dette i Arendal og Oslo i Norge 1995–1999. Han flyttet tilbake til Tórshavn sommeren 1999, hvor han har jobbet ved Sernámsdepilin og Landssjúkrahúsið og senere i privat praksis. Leivsson har gitt ut musikkalbumene "Vælferðarvísur" (1979) og "Hinumegin Ringvegin" (1991). Begge består av hans egne dikt i sangform, og han ble tildelt M.A. Jacobsens Heiðursløn for skjønnlitteratur for "Hinumegin Ringvegin" i 1995. Han ble tildelt Mentanarvirðisløn Landsins i 2010. Medlem i Rithøvundafelag Føroya, formann i Havnar Sjónleikarfelag 1991–1993. Leivsson byttet navn til et patronymikon fra familienavnet Petersen i voksen alder, men har beholdt Kári P som pseudonym. Kubuqiørkenen. Kubuqiørkenen (kinesisk: 库布其沙漠, pinyin: "Kubuqi Shamo") er en ørken på Ordosplatået i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Den ligger sør for Den gule flods store bue ("Hètào"). Den er Kinas sjuende største ørken med et areal på 16 100 kvadratkilometer. Irgendwo auf der Welt. «Irgendwo auf der Welt» er en tysk sang med melodi av Werner Richard Heymann og tekst av Robert Gilbert. Den var én av de mest populære sangene til den tyske sekstetten Comedian Harmonists, som spilte den inn på plate 8. september 1932. Sangen var også med i filmen "Den blonde drøm" ("Der blonde Traum"). Den gir stemme til en sentimental lengsel etter et ennå uoppdaget sted hvor fred i sinnet og ekte glede kan bli funnet. Nina Hagen anvendte den som tittel på sitt album med coverversjoner av swing- og jazzklassikere. Norske versjoner. Poul Anker har skrevet en dansk tekst som én av de norske bygger på. Astor har skrevet en norsk tekst. Ankers versjon bærer tittelen «Det kan skje når som helst». Astors versjon har tittelen «Si mig hvor». VM i fotball 2010 – Gruppe F. Denne artikkelen tar for seg resultatene i Gruppe F i VM i fotball 2010. Kampene i Gruppe F vil spilles mellom 14. og 24. juni 2010. Gruppen består av regjerende verdensmester, og. Forrige gang Italia møtte Paraguay var i 1950. Kampen endte 1-0 i favør av Italia, men ingen av lagene kvalifiserte seg til neste runde. På den nyeste FIFA-rankingen var Italia rangert på 4. plass, Paraguay på 29. plass, Slovakia på 31. plass og New Zealand på 80. plass. Gruppens gjennomsnittlige ranking er den laveste i hele turneringen, kun en 36. plass. Hvis man ser bort fra det lavest rangerte laget New Zealand er gjennomsnittet 21,3. plass, men også denne rankingen er laveste blant VM-gruppene. Denne gruppen kan anses å være den svakeste av samtlige grupper siden tre av lagene er blant de 10 lavest rangerte lagene i turneringen. Vinneren av denne gruppen vil gå videre og møte nr. 2 i Gruppe E. Lag nr. 2 i denne gruppen vil avansere og møte vinneren av Gruppe E. "Alle tider er lokale (UTC+2)" Italia – Paraguay. 14. juni 2010 – 20:30 Green Point Stadium, Cape Town New Zealand – Slovakia. 15. juni 2010 – 13:30 Royal Bafokeng Stadium, Rustenburg Slovakia – Paraguay. 20. juni 2010 – 13:30 Free State Stadium, Bloemfontein Italia – New Zealand. 20. juni 2010 – 16:00 Mbombela Stadium, Nelspruit Slovakia – Italia. 24. juni 2010 – 16:00 Coca-Cola Park, Johannesburg Paraguay – New Zealand. 24. juni 2010 – 16:00 Peter Mokaba Stadium, Polokwane Becks diskografi. Diskografien til den amerikanske låtskriveren og multi-instrumentalisten Beck Hansen. Beck Hansen er en amerikansk musiker, singer-songwriter og multi-instrumentalist. Han er kjent under scenenavnet Beck. Musikken hans er en sterk blanding av ulike musikalske sjangre, med udirekte og ironiske tekster, og postmoderne arrangementer med samples, trommemaskiner, live-instrumentering og lydeffekter. Beck har blitt hyllet av kritikere og offentligheten gjennom sin musikalske karriere for å være en av de mest kreative musikerne gjennom 90-tallets og 2000-tallets alternativ rock. Han vokste gjennom popularitet i undergrunnen med sitt tidlige arbeid, som kombinerte samfunnskritikk (som i «MTV Makes Me Want to Smoke Crack» og «Deep Fried Love») med musikalsk og lyrisk eksperimentering. Han vakte først oppsikt blant offentligheten med gjennombruddssingelen «Loser», utgitt i 1994. Beck har gitt ut 8 album på større selskap. To av Becks mest populære og kritikerroste innspillinger er "Odelay" og "Sea Change". "Odelay" ble kåret til årets album av det amerikanske musikkmagasinet "Rolling Stone", og av britiske blader som "NME" og "Mojo". "Odelay" ble også nominert til en Grammy for beste album. Til dags dato, har Beck solgt 7 millioner plater i USA, og rundt 15 millioner verden over. VM i fotball 2010 – Gruppe E. Denne artikkelen tar for seg resultatene i Gruppe E i VM i fotball 2010. Kampene i Gruppe E vil spilles mellom 14. og 24. juni 2010. Gruppen består av, og. Ingen av disse lagene har møtt hverandre før i et VM-gruppespill. På den nyeste FIFA-rankingen er Nederland rangert på 3. plass, Kamerun på 20. plass, Danmark på 33. plass og Japan på 46. plass. Gruppens gjennomsnittlige ranking er 25,5. plass. Dersom man ser bort fra det lavest rangerte laget Japan, er gjennomsnittet 18,6. plass. Vinneren av denne gruppen vil gå videre og møte nr. 2 i Gruppe F. Nasjonen på andreplass i denne gruppen vil avansere og møte vinneren av Gruppe F. "Alle tider er lokale (UTC+2)" Nederland – Danmark. 14. juni 2010 – 13:30 Soccer City, Johannesburg Japan – Kamerun. 14. juni 2010 – 16:00 Free State Stadium, Bloemfontein Nederland – Japan. 19. juni 2010 – 13:30 Moses Mabhida Stadium, Durban Kamerun – Danmark. 19. juni 2010 – 20:30 Loftus Versfeld Stadium, Pretoria Danmark – Japan. 24. juni 2010 – 20:30 Royal Bafokeng Stadium, Rustenburg Kamerun – Nederland. 24. juni 2010 – 20:30 Green Point Stadium, Cape Town Golden Feelings. "Golden Feelings" er debutalbumet til den amerikanske artisten Beck, utgitt i 1993 av Sonic Enemy. Albumet gir et innblikk på røttene hans i New York Citys anti-folkmiljø. Opprinnelig kun tilgjengelig i et begrenset opplag på kassett. Men Sonic Enemy remastret og ga ut albumet på nytt på CD i midten av 1999. Beck likte ikke at de gjorde dette uten hans tillatelse, og etter han gjorde misnøyen sin kjent, stoppet Sonic Enemy å presse fler kopier. Kun 2,000 ble lagd, noe som har gjort CD-utgaven av albumet nok så verdifullt. AllMusic.com har beskrevet albumet som "an extremely interesting, entertaining, and humorous document that proves that from the start Beck had his heart set on making experimentation his only gimmick". Låter på andre utgivelser av Beck. «Special People», «Trouble All My Days» og «Super Golden Black Sunchild» ble utgitt på singelutgaven av «Pay No Mind (Snoozer)», de ble tatt direkte fra albumet. «No Money No Honey» ble spilt inn på nytt og utgitt på "Stereopathetic Soulmanure". «Totally Confused» ble spilt inn på nytt og utgitt på "A Western Harvest Field by Moonlight" og singelutgaven av «Beercan». «Mutherfukka» ble spilt inn på nytt og kalt «Mutherfuker», den ble utgitt på singelen «Steve Threw Up» og albumet "Mellow Gold". «Heartland Feeling» ble fremført av Beck på en gjesteopptreden på "The Larry Sanders Show". VM i fotball 2010 – Gruppe B. Denne artikkelen tar for seg resultatene i Gruppe B i VM i fotball 2010. Kampene i Gruppe B ble spilt mellom 12. og 22. juni 2010. Gruppen bestod av, Sør-Korea og. I fotball-VM 1986 var Argentina og Sør-Korea i samme Gruppe A; Argentina vant 3–1. I fotball-VM 1994 var tre av disse lagene (Argentina, Nigeria og Hellas) i samme Gruppe D sammen med Bulgaria. Nigeria, Argentina og Bulgaria gikk videre fra gruppespillet, men Nigeria og Argentina tapte sine neste kamper mot henholdsvis Italia (2-1) og Romania (3-2). Bulgaria kom til semifinalen. I fotball-VM 2002 i Japan/Sør-Korea havnet både Argentina og Nigeria i samme Gruppe F; Argentina vant 1-0, samme resultat som i 2010. Vinneren av denne gruppen ble Argentina, som møtte Mexico (nr. 2 i Gruppe A) i åttendedelsfinalen. Laget på andreplass i denne gruppen ble Sør-Korea, som i åttendedelsfinalen finalen møtte Uruguay (vinneren av Gruppe A). Forhåndsfavoritten Argentina tok oppskriftsmessig førsteplassen i gruppa med tre strake seiere. Kampen om 2. plassen ble derimot en mye jevnere affære. Til slutt trakk likevel Sør-Korea det lengste strået, og gikk videre fra gruppespillet for andre gang i VMs historie. Hellas på sin side tok landets første seier og poeng i et VM-sluttspill noen sinne i sin 2-1 kamp mot Nigeria. Nigeria endte sist i gruppen med et poeng, men utrolig nok skulle det ikke mer enn en scoring til i siste sjanserike kampen mot Sør-Korea så hadde de gått videre, med samme antall poeng, men bedre målforskjell. "Alle tider er lokale (UTC+2)" Sør-Korea – Hellas. 12. juni 2010 – 13:30 Nelson Mandela Bay Stadium, Port Elizabeth Park Ji-sung Argentina – Nigeria. 12. juni 2010 – 16:00 Coca-Cola Park, Johannesburg Vincent Enyeama Argentina – Sør-Korea. 17. juni 2010 – 13:30 Soccer City, Johannesburg Hellas – Nigeria. 17. juni 2010 – 16:00 Free State Stadium, Bloemfontein Hellas – Argentina. 22. juni 2010 – 20:30 Peter Mokaba Stadium, Polokwane Nigeria – Sør-Korea. 22. juni 2010 – 20:30 Moses Mabhida Stadium, Durban VM i fotball 2010 – Gruppe D. Denne artikkelen tar for seg resultatene i Gruppe D i VM i fotball 2010. Kampene i Gruppe D vil spilles mellom 13. og 23. juni 2010. Gruppen består av, og. Tyskland, som på daværende tidspunkt deltok som "Vest-Tyskland", var i samme gruppe som Australia i 1974. Den gang slo Tyskland Australia 3-0 og gikk videre til andre runde. På den nyeste FIFA-rankingen er Tyskland rangert på 5. plass, Serbia på 13. plass, Australia på 23. plass og Ghana på 28. plass. Gruppens gjennomsnittlige ranking er 17,25. plass. Hvis man ser bort fra det lavest rangerte laget Ghana, er den gjennomsnittlige rankingen 13,6. plass. Sammen med Gruppe G anses Gruppe D for å være «Dødens gruppe». Vinneren av denne gruppen vil gå videre og møte nr. 2 i Gruppe C. Laget som havner på andreplass i denne gruppen vil gå videre og møte vinneren av Gruppe C. "Alle tider er lokale (UTC+2)" Serbia – Ghana. 13. juni 2010 – 16:00 Loftus Versfeld Stadium, Pretoria Tyskland – Australia. 13. juni 2010 – 20:30 Moses Mabhida Stadium, Durban Tyskland – Serbia. 18. juni 2010 – 13:30 Nelson Mandela Bay Stadium, Port Elizabeth Ghana – Australia. 19. juni 2010 – 16:00 Royal Bafokeng Stadium, Rustenburg Ghana – Tyskland. 23. juni 2010 – 20:30 Soccer City, Johannesburg Australia – Serbia. 23. juni 2010 – 20:30 Mbombela Stadium, Nelspruit Löfbergs Lila. Löfbergs Lila er et kafferøsteri i Karlstad i Sverige. Det ble grunnlagt i 1906 av brødrene Josef, Anders og John Löfberg. Löfbergs Lila ble grunnlagt som importør av kaffe. Etter noen år begynte men også å røste kaffen, selv om salg av kaffe fortsatt var hovedbeskjeftigelsen. I 1927 ble virksomheten oppdelt og blant annet importen av Citroënbiler havnet i et annet selskap. Löfbergs Lila er blitt en av Nordens størsta kafferøsterier. Selskapet er fortsatt familieeid. Hovedkontoret og et av røsteriene ligger i Karlstad. Ytterligere et røsteri finnes (Peter Larsens Kaffe) i Viborg i Danmark, som eies til 75 %. Löfbergs Lila eier også Kobbs te. Selskapet har 200 ansatte. Löfbergs Lila har en markedandel på 20% i Sverige. Navnet Löfbergs Lila kommer fra fargen på posen for "Löfbergs Lyxblandning" som kom ut på slutten av 1920-årene. Emma Høgh Åslein. Emma Høgh Åslein (født ca. 1998) er en skuespiller fra Oslo, Norge. Hun spillefilmdebuterte som en av hovedrolleinnehaverne i "Asfaltenglene" (2010). Coimbra (distrikt). Coimbra er et administrativ distrikt i Portugal og del av sentralregionen, Região Centro. I nord grenser den til Aveiro og Viseu, i øst til Guarda og Castelo Branco, i sør til Leiria og i vest til Atlanterhavet. Distriktshovedstad er Coimbra. HTC Legend. HTC Legend er en Android-basert mobiltelefon fra HTC. Den ble lansert ved Mobile World Congress i Barcelona 16. februar 2010, og kom i salg i mars samme år. Sprint Nextel vil lansere den under navnet HTC Hero 2. Dette er den første mobilen som lanseres i Norge med Android 2.1. Den har kapasitiv AMOLED touchskjerm på 3,2 tommer, der man kan bruke to fingre til å zoome. Mobilen har den samme «knekken» som HTC Hero, og kan ses på som en oppfølger til denne. Menysystemet er HTCs brukergrensesnitt Sense. Kameraet er på 5 megapiksler. Eksterne lenker. Legend Dorfhain. Dorfhainf er en kommune i den nordvestlige delen av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 1 177 innbyggere (31. desember 2008) og er en del av forvaltningsfellesskapet Tharandt. Kommunen Dorfhain består av de tre distriktene Kleindorfhain, Mitteldorfhain og Großdorfhain, og befinner seg ca 20 km sørvest for Dresden og 10 km nordvest for byen Dippoldiswalde ved randen av det historiske landskapet Tharandter Wald. Elven Wilde Weißeritz flyter gjennom kommunen i retning nord, og munner ut i elven Elbe. Dorfhain var en kommune i Kreis Freital fra 1952 til 1990, og i Landkreis Freital fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Weißeritzkreis, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. VM i fotball 2010 – Gruppe C. Denne artikkelen tar for seg resultatene i Gruppe C i VM i fotball 2010. Kampene i Gruppe C vil spilles mellom 12. og 23. juni 2010. Gruppen består av, og. På den nyeste FIFA-rankingen er England rangert på 9. plass, USA på 15. plass, Algerie på 26. plass og Slovenia på 31. plass. Historisk sett er England det mest vellykkede laget i gruppen ettersom det vant fotball-VM 1966. Dette er Englands 13. opptreden i VM. For USA vil dette mesterskapet bli lagets 6. sammenhengende opptreden av i alt 9. Algerie har kvalifisert seg for tredje gang – laget deltok i fotball-VM 1982 og 1986. Slovenia deltar i et VM for andre gang. Bare England og USA har møtt hverandre i et tidligere VM, i 1950, da USA slo England 1-0. Vinneren av denne gruppen ble USA som møter nr. 2 i Gruppe D i 8-dels finalen. England kom på andre plass og møter vinneren av Gruppe D i 8-dels finalen. "Alle tider er lokale (UTC+2)" England – USA. 12. juni 2010 – 20:30 Royal Bafokeng Stadium, Rustenburg Algerie – Slovenia. 13. juni 2010 – 13:30 Peter Mokaba Stadium, Polokwane Slovenia – USA. 18. juni 2010 – 16:00 Coca-Cola Park, Johannesburg England – Algerie. 18. juni 2010 – 20:30 Green Point Stadium, Cape Town Slovenia – England. 23. juni 2010 – 16:00 Nelson Mandela Bay Stadium, Port Elizabeth USA – Algerie. 23. juni 2010 – 16:00 Loftus Versfeld Stadium, Pretoria A Western Harvest Field by Moonlight. "A Western Harvest Field by Moonlight" er en EP med tidlige innspillinger gjort av den amerikanske musikeren Beck. Den ble utgitt på vinyl av Fingerpaint Records i 1994. Utgivelsen består for det meste av eksperimentering med lyd, som han lagde før "Mellow Gold", men det er også et par akustiske blueslåter. Den mest kjente er «Totally Confused», som Beck har fremført ved flere anledinger under konserter. Etterfølgende "Golden Feelings", er "A Western Harvest Field by Moonlight" Beck's andre og siste uofisielle uavhengige utgivelse. Alle pressinger av albumet har en skrivefeil på ryggen av platen: "A Western Harvest Moon By Moonlight" "SEXY DEATH SODA" er skrapet inn på vinylen på Bic-siden, og "CHERRY CUPCAKE" er skrapet inn på Beek-siden. Sporlisten er på selve etiketten på vinylplaten, og finnes ikke andre steder på omslaget. "Happiness grows in your own backyard" er skrevet baklengs på Beek-siden, rett ved tegningen av den lille jenta. «Styrofoam Chicken (Quality Time)» er en evigvarende loop. Den finnes på slutten av vinylen, så den fortsetter å spille fram til stiften er fysisk fjernet fra platen. Pål Bjerketvedt. Pål Asbjørn Bjerketvedt (født 28. mars 1960 i Moss) er en norsk redaktør og administrerende direktør i Norsk Telegrambyrå (NTB) siden 2004. Bjerketvedt tok examen artium fra Moss Gymnas i 1979, og ble cand.mag. ved Høgskolen i Hedmark i 1983. Han har siden tatt Master of Management ved Handelshøyskolen BI, og Topplederprogrammet ved Orkla ASA. I 2008 ble Bjerketvedt tildelt Nynorsk Redaktørpris. Han er også medlem av Den europeiske nyhetsbyråalliansen, og nestleder i Oslo Redaktørforening. VM i fotball 2010 – Finale. Finalen i VM i fotball 2010 var en fotballkamp som fant sted den 11. juli 2010 på Soccer City Stadion i Johannesburg i Sør-Afrika for å avgjøre hvem som skulle vinne fotball-VM 2010. Finalen ble spilt mellom og som begge spilte for sitt første verdensmesterskap. Nederland hadde tidligere spilt to finaler, 1974 og 1978, mens Spanias beste resultat var fra 1950, der de tapte bronsefinalen og ble nummer fire. Finalen i 2010 ble den andre VM-finalen på rad med to europeiske lag. VM i 2010 ble for øvrig første gang et europeisk lag vant VM utenfor Europa. Ved kampslutt stod det 0-0. Avgjørelsen kom kort tid før 2. ekstraomgang var over, da Spania scoret. Nederland klart ikke å svare og Spanias første vm-tittel i fotball var et faktum. Nederland drog hjem etter å tapt i en vm-finale for tredje gang. Fra og med VM i 2010 er ikke lengre vinneren av forrige mesterskap automatisk kvalifisert til deltagelse i neste. Alle land utenom arrangørlandet Sør-Afrika måtte således kvalifisere seg gjennom gruppespillet som ble gjennomført i 2008 og 2009. Dommeren i kampen var Howard Webb fra England. Han hadde med seg Darren Cann og Mike Mullarkey som assistentdommer. Mange kjente personer, deriblant den nederlandske kongefamilien, den spanske kongefamilien, Rafael Nadal, Pau Gasol, Jacob Zuma (Sør-Afrikas president) og muligens Nelson Mandela (tidligere president i Sør-Afrika), fulgte med på finalen fra tribunen. Grand Prix Cycliste de Québec. Grand Prix Cycliste de Québec er et profesjonelt endagsritt i landeveissykling som blir avholdt i Québec i Canada. Den første utgaven ble arrangert 10. september 2010 og er det eneste WorldTour-rittet i Nord-Amerika sammen med Grand Prix Cycliste de Montréal som arrangeres to dager senere. 20 Centres for 2010. 20 Centres for 2010 er en offisiell kampanje som holdes av FIFA samtidig med fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. 20 sentre bygges i 20 forskjellige byer rundt om i hele Afrika. Sosiale tjenester som utdanning og folkehelse tilbys barn og ungdom, samt en fotballbane som barna kan bruke. Grand Prix Cycliste de Montréal. Grand Prix Cycliste de Montréal er et profesjonelt endagsritt i landeveissykling som blir avholdt i Montréal, Quebec, Canada. Den første utgaven ble arrangert 12. september 2010 og er det eneste WorldTour-rittet i Nord-Amerika sammen med Grand Prix Cycliste de Québec som arrangeres to dager tidligere. Benoît St-Amand. Benoît St-Amand (født 19. april 1978 i Montréal i Québec) er en canadisk kjelkehockeyspiller. Han fikk påvist kreft i høyre lårbein da han var 15 år gammel, og amputerte senere foten over kneet. Han begynte å spille kjelkehockey like etter paralympiske vinterleker 2002, der han så det canadiske landslaget, og debuterte på landslaget allerede to år senere – først som "forward", men etterhvert ble han keeper. Gækkebrev. - "Gæk gæk mit navn er blevet væk." Hvis man gjetter hvem avsenderen er, forventes ofte en lite gave, gjerne et påskeegg. I dag er det (kanskje) mest barn som sender gækkebrev, men tidligere har skikken også vært utbredt blant voksne, i form av de såkalte bindebrev. Adidas Jabulani. Adidas Jabulani, den offisielle matchballen for fotball-VM 2010 Adidas Jabulani er den offisielle matchballen for VM i fotball 2010. Ballen, som ble laget av Adidas, ble utviklet ved Loughborough University i Storbritannia og avduket i Cape Town i Sør-Afrika 4. desember 2009. "Jabulani" betyr «feire» eller «bringe glede og lykke» på zulu. Ballen ble også brukt som matchball i VM i fotball for klubblag 2009 ("FIFA Club World Cup 2009") i De forente arabiske emirater. En spesiell versjon av ballen, Jabulani Angola, var matchball i Afrikamesterskapet i fotball 2010. Denne ballen ble også brukt i Torneo Clausura 2010, som er en del av Primera División de Argentina, samt i 2010-sesongen av MLA i USA og Canada – med ball i ligaens farger, blå og grønn. Design. Ballen ble utviklet med et nytt design, bestående av åtte (redusert fra 14 i forrige VM) termisk-limte, tredimensjonale paneler. Disse er laget av sfærisk-formet etylen-vinylacetat (EVA) og termoplastisk polyuretan (TPU). Ballens overflate er teksturert med riller, en teknologi utviklet av Adidas kalt «"GripnGroove"» som er ment å forbedre ballens aerodynamikk. Designet har fått betydelig akademisk støtte og ble utviklet i samarbeid med forskere fra Loughborough University i Storbritannia. Farger. Ballen har fire trekantede designelementer på en hvit bakgrunn. Elleve forskjellige farger er brukt, og disse representerer de elleve spillerne på et fotballag, de elleve offisielle språkene i Sør-Afrika og de elleve sørafrikanske fellesskapene. Jabulani Angola, som ble brukt i Afrikamesterskapet i fotball 2010, var farget for å representere nasjonalflagget til vertsnasjonen Angola. I VM-finalen som skal spilles i Johannesburg 11. juli vil det bli brukt en spesiell matchball med gullfargede paneler. Ballen vil bli kalt «Jo'bulani» etter «Jo'burg», et populært kallenavn for Johannesburg blant lokalbefolkningen. Fargen viser også til byen Johannesburg: Johannesburg kalles også «eGoli» (/egɔli/) på zulu (fra det engelske ordet "gold") og «Rhawutini» (/xaʊtini/) i Xhosa eller Gauteng (/xaʊˈtɛŋ/) på andre offisielle språk - fra ordet "goud", som betyr «gull» på afrikaans. Produksjon. Ballene blir produsert i Kina ved bruk av latexblære fra India og termoplastisk polyuretan-elastomer fra Taiwan, samt etylen-vinylacetat, isotropisk polyester/bomullsstoff, lim og blekk fra Kina. Butikkprisen for en Adidas Jabulani ligger på rundt 110 amerikanske dollar. Ballen i VM-finalen. En gullutgave av Jabulani-ballen, Jo'bulani, ble kunngjort som ballen som skal brukes i VM-finalen 11. juli 2010. Navnet på ballen har tatt utgangspunkt i byen Johannesburg, som ofte forkortes til kallenavnet Jo'burg, og som vil være stedet for VM-finalen. De eneste lagene som vil være i stand til å bruke ballen er de to finalelagene. Dette er den andre VM-ballen som er spesielt laget for finalen, den første var +Teamgeist Berlin for fotball-VM 2006. Kritikk. I likhet med Adidas Fevernova og Adidas Teamgeist i de to foregående mesterskapene, har Adidas Jabulani fått kritikk selv før turneringen ble sparket i gang. Den brasilianske målvakten Júlio César sammenlignet den med en ball fra «supermarkedet» som favoriserte angripere og arbeidet mot målvakter. Andre lignende klager kom fra Giampaolo Pazzini, Claudio Bravo og Iker Casillas. Italias målvakt Gianluigi Buffon sa «det er veldig trist at en turnering så viktig som et verdensmesterskap vil bli spilt med en så dårlig ball.» Den brasilianske angriperen Luís Fabiano kalte på sin side ballen «overnaturlig», ettersom den uforutsigbart forandrer retning når den flyr gjennom luften. Den brasilianske angriperen Robinho uttalte: «Det som er helt sikkert er at fyren som designet denne ballen aldri har spilt fotball. Men det er ingenting vi kan gjøre, vi må spille med den.» Etter å ha trent med ballen i en rekke dager sa Joe Hart fra at «ballene har gjort alt annet enn å bli værende i mine hansker.» Imidlertid beskrev han ballen som «morsom» å bruke, selv om det er hardt arbeid for målvaktene å samarbeide med den. Den engelske målvakten David James sa at «ballen er forferdelig. Den er fryktelig, men fryktelig for alle.» Den engelske landslagstreneren Fabio Capello kom med at ballen oppførte seg «helt annerledes» i høyden. Danmarks landslagstrener Morten Olsen sa etter lagets 1-0-tap i vennskapskampen mot Australia: «Vi spilte med en umulig ball og vi blir nødt til å venne oss til den.» Argentinas angriper Lionel Messi uttalte at «ballen er veldig komplisert for målvaktene og oss [angriperne].» Diego Maradona, s landslagstrener, sa videre: «Vi vil ikke se noe langpasninger i dette verdensmesterskapet fordi ballen ikke flyr rett.» Amerikanske Clint Dempsey var mer i favør av Jabulani. Han sa at «hvis du bare treffer den hardt nok, kan du få god kontroll på ballen (...) du må bare være litt mer oppmerksom, vet du, når du enkelte ganger sentrer ballen.» Det ble foreslått av "The Guardian" 16. juni 2010 at Jabulani kan være grunnen til måltørke i første runde av turneringen. "The Guardian" siterte FIFA-representanten, som ble kontaktet daglig for sin mening om måltørken, og som hevdet at det nok var for tidlig til å komme med et endelig standpunkt, selv om det ville være vanskelig å benekte at første runde var mer målfattig og forsvarsorientert enn vanlig. Owen Gibson fra "The Guardian" antydet at mangel på tillit til hvordan ballen ville bevege seg gjennom luften kan ha påvirket antall skudd på mål. Imidlertid sa Portugals trener Carlos Queiroz etter 7-0-seieren over Nord-Korea i den andre runden av gruppespillet: «Vi elsker ballen.» Reaksjoner fra Adidas. En rekke Adidas-sponsede spillere har kommet med positive synspunkter om ballen. Alvaro Arbeloa mente at «den er rund, som alltid.» Brasils midtbanespiller Kaká sa: «For meg er det å få kontakt med ballen det viktigste, og det går helt fint med denne ballen.» Den tsjekkiske målvakten Petr Cech hadde flere positive kommentarer om ballen, og sa blant annet at den var svært synlig på grunn av fargemønsteret, føltes godt i hendene og hadde god kontroll da den ble sparket. Den engelske midtbanespilleren Frank Lampard kalte den «en veldig sterk ball, sikker å skyte med.» Den tyske midtbanespilleren Michael Ballack sa at den var «fantastisk, ballen gjør akkurat det jeg vil den skal gjøre.» Adidas har sagt at ballen hadde vært brukt siden januar 2010 og at de fleste tilbakemeldinger fra spillere hadde vært positive. En talsmann sa at selskapet var «overrasket» over de negative holdningene til ballen, og fremhevet at den hyppige kritikken av en ny ball i forkant av en turnering uunngåelig stilner samtidig som turneringen fortsetter. Professor ved Adelaide University Derek Leinweber har vært på Adidas' side og sagt: «Hvis du vil at målvakten skal designe ballen, vil de gi deg en jernball som vil bli liggende midt på banen.» Reaksjoner fra FIFA. Den 27. juni 2010 innrømmet FIFA endelig de mulige problemene med ballen, men sa samtidig også at de ikke vil løse problemet før etter turneringen. Ifølge generalsekretær Jerome Valcke vil FIFA diskutere saken med trenere og lag etter verdensmesterskapet, og deretter holde møte med produsenten Adidas. Stereopathetic Soulmanure. "Stereopathetic Soulmanure" er det andre studioalbumet til den amerikanske musikeren Beck. Det ble utgitt på Flipside i 1994, bare en uke før debuten sin hos Geffen Records, med albumet "Mellow Gold". Albumet består for det meste av hjemmedemoer, liveopptredener og abstrakte støyeksperiment. Selv om det er en lo-fi innspilling med høy anti-kommersiell faktor, er "Stereopathetic Soulmanure" faktisk Becks tredje offisielle innspilling, utgitt før suksessen med «Beck». Albumet fikk omtrent ingen oppmerksomhet rundt utgivelsen, men virker interessant og noen ganger en slags bisarr kuriositet for hardcore Beck-tilhengere. Beck kom senere til å returnere med en ny uavhengig utgivelse, "One Foot in the Grave"—hans tredje album i 1994—før han spilte inn "Odelay" for det større selskapet Geffen. Fram til juli 2008, har "Stereopathetic Soulmanure" solgt 146,000 kopier i USA. Sporliste. Alle låter er skrevet av Beck, unntatt hvor annet står. Khmer Issarak. Khmer Issarak (khmer: ខ្មែរឥស្សរៈ) var en anti-fransk khmer-nasjonalistisk politisk bevegelse som kjempet mot Frankrike under den første indokinesiske krig, side om side med Viet Minh og Pathet Lao. Den hadde som mål å opprette et fritt Kambodsja. Organisasjonen mottok støtte fra Thailand. Organisasjonen var politisk nøytral, men de forskjellige politiske meningene innad i organisasjonen førte til slutt til at den gikk i oppløsning. Jyllinge. Jyllinge ligger på Østsjælland ved Roskildefjorden og er en by med innbyggere (2009) beliggende i Roskilde kommune. Jyllinge ligger ca. 7 kilometer fra Stenløse og 17 kilometer fra Roskilde. Fjordbyen tilhører Region Sjælland. Byen har tre havner: Den store lystbåthavnen i syd, den gamle fiskerihavnen og en privateid lystbåthavn i nord. Fiskerihavnen er fra den tiden da Jyllinge var bebodd av fiskere som daglig reiste ut for å fiske ål på Roskildefjorden. I den tidligere Gundsø kommune var byen kommunens største, men har siden 2007 tilhørt den nye Roskilde kommune som følge av kommunalreformen i 2007. USS «San Francisco» (SSN-711). USS «San Francisco» (SSN-711) er en amerikansk angrepsubåt i Los Angeles-klassen. Ubåten har fått navnet sitt etter byen San Francisco og ble satt i tjeneste i 1981. USS «San Francisco» i tørrdokk etter kollisjonen i 2005 USS «San Francisco» var involvert i en alvorlig ulykke i 2005 da den kolliderte med et undersjøisk fjell sør for Guam. Kollisjonen skjedde med full hastighet og på mer enn 150 meters dyp og var så alvorlig at ubåten nesten gikk tapt. Ett besetningsmedlem ble drept og 23 skadd i ulykken. Adam Dixon. Adam Dixon (født 13. august 1989 i Midland i Ontario) er en canadisk kjelkehockeyspiller. Han fikk diagnosen Ewings sarkom da han var 10 år gammel, og måtte erstatte sitt høyre lårbein med et donorbein, festet med metallplater og skruer. Han begynte å spille kjelkehockey da han var 11 år gammel, for Elmvale Bears. I 2006 ble han med på Canadas landslag, og han spiller forsvar. Smørumnedre. Smørumnedre ligger i Nordsjælland og er en by med i alt innbyggere (2008). Smørumnedre tilhører Region Hovedstaden og fungerer som en drabantby til Hovedstadsområdet. Tettstedet inkluderer i dag den tidligere nabobyen Måløv, og ligger dermed i tre forskjellige kommuner. Med Julius til Capri. «Med Julius til Capri» er en norsk dokumentarfilm i farger fra 1952. Regissør og produsent var Johnny Bjørnulf. Han spiller også seg selv sammen med Reidar Lunde og tegneren Audun Hetland. Filmens lengde er 103 minutter. "Julius" er navnet på en bil og filmen skildrer en biltur gjennom flere land og steder i Europa (Fredrikstad, Danmark, Frankrike, Luxembourg, Sveits, Tyskland og øya Capri). Filmen hadde norsk premiere 14. april 1952. På tokt med Terna. «På tokt med Terna» er en norsk familiefilm. Manus og regi var ved Carsten Byhring. Den hadde norsk premiere 12. mai 1958. Familien Wiggum. Familien Wiggum består av flere fiktive figurer i den animerte serien The Simpsons: Ralph Wiggum. Wiggum Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1980 – 1500 meter herrer. 1 500 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1980 og ble avholdt på James B. Sheffield Olympic Skating Rink i Lake Placid, USA den 21. februar 1980. 36 utøvere fra 16 nasjoner deltok på distansen. Systemskiftet. Systemskiftet fant sted 24. juli 1901 og er den vanlige betegnelsen i Danmark for overgangen fra kongevalgte regjeringer til regjeringer basert på Folketingets flertall. Denne såkalte folketingsparlamentarismen innebar at det konservative parti Højre, som hadde vært ved makten siden 1865, måtte overlate regjeringsmakten til bondepartiet Venstre. Christian IX valgte imidlertid en strategi hvor han på forhånd utpekte Johan Henrik Deuntzer som forhandlingsleder ved regjeringsdannelsen, og den foretrukne kandidaten for flertallet på Folketinget, I.C. Christensen, måtte avfinne seg med en sekundær rolle i regjeringsdannelsen. Maktskiftet foregikk med utgangspunkt i Grunnlovens krav om at Finansloven (Statsbudsjettet) skal vedtas i Folketinget før noen annen lov kan settes i kraft. Rent konkret innebar dette at kongen ikke lenger kunne innsette regjeringer etter eget forgodtbefinnende, men i stedet måtte utnevne den regjering som hadde et folketingsflertall bak seg. Dette avsluttet den såkalte forfatningskampen. Bak disse fem punktene lå den usagte forutsetningen at samtlige sosiale grupper anerkjente at alle andre gruppers interesser var legitime. Derfor innebar systemskiftet at man gikk fra et eksklusivt, politisk system, hvor både bønder og arbeidere ble holdt utenfor innflytelse, til et politisk system hvor alle hadde både rett til og adgang til å være med på å bestemme. Selv om parlamentarismen først ble skrevet inn i grunnloven i 1953, var det parlamentariske prinsippet fra 1901 dansk statsskikk og fikk etter hvert status som en sedvanerett og ble dermed en del av forfatningen. Bekkelaget renseanlegg. Bekkelaget renseanlegg (BRA) sto ferdig i 2001 og er et biologisk avløpsrenseanlegg med nitrogenfjerning. BRA eies av Oslo kommune, men drives av en privat driftsoperatør; Bekkelaget Vann AS (BEVAS). Anlegget behandler 40 millioner kubikkmeter avløpsvann i året eller 40 prosent av kloakken fra Oslo by som slippes ut i Bunnefjorden. Vann og avløpsetaten (VAV) åpnet 16. februar 2010 biogassanlegg som skal levere drivstoff til busser. Anlegget skal levere biogassdrivstoff tilsvarende to millioner liter diesel årlig. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1980 – 5000 meter herrer. 5 000 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1980 og ble avholdt på James B. Sheffield Olympic Skating Rink i Lake Placid, USA den 16. februar 1980. 29 utøvere fra 15 nasjoner deltok på distansen. Fredrikstad Biogass. Fredrikstad Biogass AS åpnet landets første anlegg for produksjon av biogass den 18. september 2001. Biogassen produseres ved FREVAR ved rensing av avløpsvann fra husholdningene i Fredrikstad. Nåværende kapasitet på anlegget kan erstatte 30 prosent av dagens forbruk av diesel ved Borg Buss AS, som tilsvarer en kjørelengde på 1,1 millioner kilometer. Produksjonsvolum var i 2009 på 273.200 Nm³. Sorry (Ben Adams). "Sorry" er en EP utgitt av Ben Adams i 2005, tre år etter at A1 ga seg. Vi (teksteditor). vi (uttales som engelsk "vee eye") er en multiplattform teksteditor. Den ble skrevet i 1976 av Bill Joy, og har senere blitt standard i de fleste UNIX- og Linux-distribusjoner. Gjennom årene har vi utviklet seg, og vim er nå den mest brukt versjonen. vi er en videreutvikling av teksteditoren ed. På samme måte som denne er vi modal, det vil si at man har forskjellige modi som gir forskjellig funksjonalitet. I «insert»-modus kan brukeren skrive tekst til filer, mens man i normalmodus kan navigere seg eller manipulere teksten gjennom forskjellige tastekombinasjoner. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1980 – 10000 meter herrer. 10 000 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1980 og ble avholdt på James B. Sheffield Olympic Skating Rink i Lake Placid, USA den 23. februar 1980. 25 utøvere fra 13 nasjoner deltok på distansen. Master of Management. Master of Management (MM) er en mastergrad innen organisasjon og ledelse. Vanligvis er MM en toårig studie som bygger på en grunnutdanning, eksempelvis en bachelor. Graden kan nås gjennom en rekke program tilpasses studenter interessert i bedriftsledelse, og kan omtales som en lederutdanning. Sentrale temaer i et MM-program er prosjektledelse, personalledelse, regnskap, økonomi, ledelsesstrategier, markedsføring, internasjonalt næringsliv, informasjonsflyt og kommunikasjon, Human Resource Management (HRM). Opptakskrav til et MM-program og programmets struktur er svært likt Master of Business Administration (MBA) and Master of Science (MS). Marc Cherry. Marc Cherry (født 23. mars 1962) er en amerikansk forfatter og produsent, kjent for å ha skapt serien "Frustrerte fruer". John M. Clayton. John Middleton Clayton (født 24. juli 1796 i Dagsboro i Delaware, død 9. november 1856 i Dover i Delaware) var en amerikansk advokat og politiker fra Whig-partiet, kjent som senator fra Delaware i tre perioder samt som landets 18. utenriksminister. Clayton ble også regnet som en fremtredende taler. Biografi. Clayton ble født inn i en innflytelsesrik kvekerfamilie i Dagsboro i Delaware, hvor han blant annet ble nevø av guvernøren Joshua Clayton og fetter av politikeren Thomas Clayton. Han studerte siden ved Yale University, hvor han ble uteksaminert i 1815. Etter å ha studert rettsvitenskap ved Litchfield Law School innledet han i 1819 sin karriere som praktiserende advokat i Dover i Delaware. I 1822 giftet han seg med Sally Ann Fisher, som var datter av tidligere guvernør George Truitt, og fikk to sønner sammen med henne. Sally Ann døde for øvrig like etter den siste fødselen, og overlot dermed foreldreansvaret til Clayton alene. Senator og utenriksminister. I begynnelsen av mars 1829 ble Clayton valgt inn på Senatet som det yngste medlemmet, og der satt han helt frem til september 1839, hvor han gjennom perioden utmerket seg som en respektert og veltalende taler samt for sin motstand mot administrasjonen til president Andrew Jackson. Han deltok også som leder av den juridiske komiteen ved både den 23. og 24. kongressen. Etter at Clayton var ferdig med sin første periode i Senatet returnerte han til Delaware hvor han tok seg av familien, og hvor han fra midten av januar 1837 ble utnevnt til hoveddommer ved Delaware Superior Court som erstatter for sin fetter Thomas. Clayton var hoveddommer ved Delaware Superior Court frem til september 1839 da han gikk av for å gi sin støtte til Whig-partiets presidentkandidat William Henry Harrison før presidentvalget i 1840, uten at han fikk igjen en posisjon for arbeidet. Han ble igjen valgt inn til Senatet i mars 1845, hvor han da utmerket seg med å være imot både annekteringen av Texas og den meksikansk-amerikanske krigen. Han fungerte som senator frem til slutten av februar 1849, da han takket ja til president Zachary Taylors invitasjon om å bli hans neste utenriksminister. I rollen som utenriksminister fullførte han blant annet Clayton–Bulwer-traktaten mellom USA og Storbritannia i 1850. Denne traktaten garanterte nøytraliteten for reisende gjennom Panamaeidet og la grunnlaget for byggingen av den kommende Panamakanalen. Da president Taylor døde i begynnelsen av juli 1850 gikk han av og ble erstattet av Daniel Webster. Clayton ble igjen valgt til Senatet for tredje og siste gang i mars 1853, hvor han satt frem til sin død i november 1856. I denne siste perioden var han med på å foreslå Kansas-Nebraska Act, samt erfare oppløsningen av Whig-partiet. John M. Clayton døde ved sitt hjem i Dover i Delaware den 9. november 1856 i en alder av 60 år. Sprint-VM på skøyter 1979. Sprint-VM på skøyter 1979, det 8. offisielle sprintverdensmesterskapet i ISU regi, ble arrangert på Ludwig Schwabl Stadion i Inzell, Vest-Tyskland den 17. og 18. februar 1979. Tessa James. Tessa James (født 17. april 1991 i Melbourne) er en australsk skuespiller som er mest kjent for rollen som Nicole Franklin i den australske såpeserien "Home and Away". Steps. Steps var en britisk popgruppe satt sammen av Tim Byrne, og som eksisterte fra 1997 til 2001. Biografi. I 1998 kom bandet med debutalbumet "Step One" I juli 1999 lanserte Steps singelen «Love's Got a Hold on My Heart». Gruppa ble oppvarmingsband for Britney Spears samme år på hennes ...Baby One More Time-turne. Den 25. oktober ble albumet Steptacular utgitt. Singlene fra albumet var "After The Love Has Gone", "Say You'll Be Mine", "Deeper Shade Of Blue"» og "When I Said Goodbye". 30. oktober 2000 ble albumet "Buzz" utgitt med produsentene Mark Topham, Karl Twigg, Pete Waterman, David Kreuger, Jörgen Elofsson, Andrew Frampton, Ray Hedges, Andy Goldmark, Riprock'n'Alex, Andreas Romdhane, Graham Stack, Jimmy Bralower, og Chris Porterog. Singlene fra denne utgivelsen var "Better the Devil You Know", "Summer of Love", "Stomp", "It's The Way You Make Me Feel" og "Here And Now/You'll Be Sorry". Steps ble oppløst i 2001, samtidig ble samlealbumet ' utgitt med singelen "Words Are Not Enough/I Know Him So Well". Singelen var også med på samlealbumet "The Last Dance" som ble utgitt 25. november 2002. Buzz (album). "Buzz" er et musikkalbum med Steps, utgitt 30. oktober 2000. Albumet ble innspilt i 1999 og 2000. Dette var gruppa sitt siste album. Dirty Pretty Things. "Dirty Pretty Things" er en britisk thrillerfilm fra 2002, regissert av Stephen Frears. Hovedrollene innehas av Chiwetel Ejiofor og Audrey Tautou. Filmen hadde premiere 13. desember 2002, og ble nominert til Oscar for beste originalmanus. Den andre kampanjen i Fransk Indokina. Den andre kampanjen i Fransk Indokina var en japansk operasjon i Kambodsja, Laos og Vietnam i løpet av de siste månedene av Andre verdenskrig. På denne tiden fungerte ikke mesteparten av Vietnam som en koloni. Den eneste delen av landet som fortsatt minnet om en koloni, var Cochinkina. Kampanjen resulterte i en kort-levd selvstendighet for de tre indokinesiske landene, og fullstendig utslettelse av Frankrikes kontroll over regionen. Viet Minh kjempet mot den japanske okkupasjonsmakten, og Frankrike gjorde seg klar til å intervenere på en effektiv måte, men Japan kapitulerte til Viet Minh før noen større militære engasjementer kunne finne sted. Step One. "Step One" er et musikkalbum med Steps fra 1998. Albumet fikk gode anmeldelser, og var gruppas debutalbum. Steptacular. "Steptacular" er et musikkalbum med Steps, utgitt 25. oktober 1999. Albumet ble innspilt fra 1998 til 1999, og inneholder noen spor fra albumet "Step One". The Last Dance. "The Last Dance" er en remix- og samleplate av Steps, utgitt 25. november 2002, et år etter at gruppa ga seg. Liste over Portugals presidenter. En liste over Portugals presidenter siden Portugals første republikk 1910. Listen inneholder de facto statsoverhoder i tillegg til dem som ble formelt utnevnt. Presidenter. Portugal Sprint-VM på skøyter 1980. Sprint-VM på skøyter 1980, det 9. offisielle sprintverdensmesterskapet i ISU regi, ble arrangert på State Fair Park i West Allis i USA den 9. og 10. februar 1980. Ghowrmach. Ghowrmach er en landsby i Badghis-provinsen i Nordvest-Afghanistan. Væpnet konflikt. En ISAF-soldat (norsk statsborger) ble drept her, 25. januar 2010. Henrik Lindemann. død 2003) var en norsk kontrabassist fra Nesodden, ansett som sin generasjons ypperste utøver på klassisk kontrabass og medvirkende på flere plateinnspillinger. Faren Max Lindemann var en jødisk-tysk musiker fra Berlin mens moren Hilda Aarseth var en norsk sangerinne. Henrik Lindemann ble ansatt i Oslo Filharmoniske Orkester som 16-åring i 1934 og er den yngste musiker som noensinne har vunnet prøvespill i Oslo-Filharmonien som han var knyttet til i 42 år avbrutt av årene 1944 – 1951. Utdannelse. Lindemann studerte cello med filharmonikeren Karl Andersen, kontrabass med filharmonikeren Carl Eckhardt samt klaver med Reimar Riefling og Ivar Johnsen i Oslo. Han studerte deretter ved Bayerisches Staatskonservatorium der Musik i Würzburg og debuterte som solist på kontrabass med Oslo Filharmoniske Orkester i 1938. Pedagogisk virke. Lindemann var i en årrekke knyttet til Musikkonservatoriet i Oslo og virket senere som privatpedagog. Blant hans fremste elever rager Knut Guettler, Bjørn Ianke, Bjørn F. Holmvik og Svein Haugen. Andre elever er blant andre filharmonikeren Rolf Windingstad og bassisten Tor Sigvardsen som har virket i Kringkastingsorkestret og Den norske Operas orkester. Han dirigerte i en årrekke Nesodden Amatørorkester som i sin tid ble etablert av hans far, filharmonikeren "Max Lindemann". Max Lindemann var basstrombonist og orkesterregissør i Nationalteatrets orkester under Johan Halvorsen fra 1899 til 1919 og fortsatte karrièren i Oslo-Filharmonien hvor han også var orkesterregissør i tillegg til å skjøtte basstrombonen. Max Lindemann var blant de musikerne Johan Halvorsen knyttet til Nationaltheatrets orkester ved prøvespill i Berlin sommeren 1899. Solistisk virke. Som Norges første solist på kontrabass spilte Lindemann Sergej Kussevitskys konsert fiss-moll med Oslo-Filharmonien på Freiakonsert i 1938. Senere spilte han med samme orkester solokonserter av blant andre Dittersdorf, Bottesini, Hoffmeister og Lars-Erik Larsson. Han uroppførte også noen norske verk og medvirket ved førsteoppførelsene og plateinnspillingene av Arne Nordheims "Aftonland", Egil Hovlands "Music for ten instruments" og Antonio Bibalos "Autunnale" for fløyte, klaver, kontrabass og slagverk. Som bassist i Filharmoniens kammerorkester medvirket han blant annet ved plateinnspillinger med den legendariske fløytisten Alf Andersen (1928-1962). Musikalsk innflytelse. Henrik Lindemann var en selvkritisk musiker som stilte store krav til seg selv og til sine elever. Som den første norske kontrabassist med en gedigen klassisk utdannelse utenlands var han sterkt medvirkende til å heve standarden på norske kontrabassister. Som lærer for en ny generasjon norske bassister har han innlagt seg stor fortjeneste. Også som solist og kammermusiker gjorde han seg også gjeldende. Han spilte blant annet basstemmen i Franz Schuberts Forellenquintet og Carl Nielsens "Serenata in vano" samt Igor Stravinskys "Historien om en soldat". Som pedagog ble han etterfulgt av eleven Knut Guettler som har tilegnet Lindemann sitt læreverk i kontrabass. Som solobassist i Oslo-Filharmonien ble han etterfulgt av eleven Svein Haugen. Hoechst. Hoechst AG er historisk tysk kjemi- og legemiddelselskap som hadde sitt hovedkontor i Frankfurt am Main. Historie. Hoechst ble grunnlagt i Höchst, idag en del av Frankfurt am Main, i 1863 av Carl Friedrich Wilhelm Meister, Eugen Lucius och Ludwig August Müller som "Teerfarbenfabrik Meister, Lucius & Co.". I 1880 tok man navnet "Farbwerke vorm. Meister Lucius & Brüning AG" og startet produksjon av legemidler. Selskapet skiftet deretter navn til "Hoechst". Ved århundreskiftet 1900 var Hoechst en av verdens ledende kjemi- og legemiddelselskaper. I 1916 gikk man med i intresseforeningen IG Farben som man i 1925 blev en del av. Hoechst og IG Farben. Hoechst var med å starte IG Farben sammen med BASF, Bayer og tre andre selskap. Dette utgikk fra det samarbeid som hadde startet i 1916 og som opprinnelig var startet av BASF, Bayer og Agfa i 1904. Tanken var å samle den tyske kjemiindustrien under 1920-tallets stagnasjon. IG Farbens produksjon under andre verdenskrig ble en vital del i det tyske krigsmaskineriet. Hoechst etter krigen. Etter den andre verdenskrig ble det diskutert nedlegging av fabrikker som var Hoechst under IG Farben-tiden. På begynnelsen av 1950-tallet gjenoppstod selskapet som "Farbwerke Hoechst AG, vorm. Meister, Lucius & Brüning". Noen år senere kjøpte man opp Chemische Fabrik Kalle, og ble dermed også medeier i Cassella sammen med Bayer AG og BASF. I 1970 overtok selskapet hele Cassella. Man hadde også kjøpt det amerikanske Hoechst-selskapet som hadde blitt skapt etter andre verdenskrig uten å gå inn i Hoechst-konsernet. I 1974 endret selskapet navn til "Hoechst". Sanofi-Aventis. Hoechst gikk i 1999 sammen med franske Rhône-Poulenc og etablerte Sanofi-Aventis. I 2004 forsvant Hoechst som selskapsnavn. Bradley Bowden. Bradley Bowden (født 26. mai 1983 i Mississauga) er en canadisk kjelkehockeyspiller og rullestolbasketballspiller. Han lider av Sakral agenesi. Han begynte med kjelkehockey i 1991, for Kitchener Sidewinders. Han debuterte på Canadas landslag i 1999, og var med og vinne sitt første VM-gull i 2000. Canada endte på 4. plass under de paralympiske vinterlekene 2002, men vant gull under lekene i 2006 i Torino. I 2004 vant Bowden gullmedalje i rullestolbasketball under de paralympiske sommerleker 2004. Han har dermed vunnet paralympisk gull under både sommer- og vinterleker. You're So Vain. «You're So Vain» er en amerikansk sang, skrevet av Carly Simon. Hun utgav den på single for Elektra 2. desember 1972. Sangen er hentet fra albumet "No Secrets". «You're So Vain» er en kritisk profil av en selvabsorbert elsker. Simon påstod: "«You're so vain. You probably think this song is about you»". Personens identitet har vært gjenstand for spekulasjoner, fyret opp under av Simon som langsomt har avslørt ledetråder til hans identitet. Den ble sertifisert til gull i USA. «You're So Vain» ble Simons gjennombrudd på det britiske markedet og nådde en tredjeplass på den britiske listen etter sin første utgivelse. Sangen ble gjenutgitt på plate våren 1991 for å profittere på at den ble brukt i en reklamefilm for Dunlop Tyres og kom veldig nær å nå britisk Top 40 for andre gang. Den lå som best som nummer 41. Sangen er nummer 72 på Billboard's Greatest Songs of All Time-liste. «You're So Vain» ble stemt frem til plass nummer 216 på RIAAs Songs of the Century. Sangens person. Simon har aldri offentlig fullstendig innrømmet hvem personen i «You're So Vain» er. Før sangen ble en hitsingle fortalte hun en intervjuer at sangen handlet om «menn», ikke en spesifikk mann. Siden den ble utgitt har mange spekulert omkring identiteten til dens person eller personer. Warren Beatty. I et intervju i 1989 innrømmet Simon at sangen handlet litt om Warren Beatty, men sa at sangens person var en sammensetning av tre personer fra hennes tid i Los Angeles. I et intervju i 2007 sa Beatty: "«La oss være ærlige. Sangen handler om meg»". Simon har sagt at Beatty har ringt og takket henne for sangen. Mick Jagger. I 1983 fortalte hun til Washington Post at den ikke handlet om Mick Jagger, som bidro med ukreditert backingvokal på sangen. I boken "Backstage Passes" fra 1993 hevder Angela Bowie å være «hustruen» til en nær venn i «You're So Vain» og at Jagger en tid hadde vært «besatt» av henne. Simon gjorde en annen kommentar om personens identitet som gjesteartist på Janet Jacksons single, "Son of a Gun (I Betcha Think This Song Is About You)", som samplet «Yuo're So Vain». I sangen sier Simon: "«Aprikosskjerfet ble båret av Mick. Ingenting i teksten refererer til Mick». David Geffen. I februar 2010 fortalte Simon Uncut at personens navn ble hvisket baklengs i nyinnspillingen av «You're So Vain»: "«Det er litt hvisking - og det er svaret på puslespillet». En representant for Simon bekreftet at navnet som ble hvisket under sangen var «David». Flere mediaselskaper rapporterte raskt at personen egentlig var Simons tidligere sjef på Elektra, David Geffen (Fullt navn: David Lawrence Geffen) og at sangen hadde blitt inspirert av hennes sjalusi mot den oppmerksomheten Geffen hadde overøst hennes kollega på samme platemerke, Joni Mitchell, med. Neste dag benektet Jim Hart, Simons eksmann og nær venn, at sangen handlet om Geffen. Simons pressesekretær bekreftet at sangen ikke handlet om Geffen, men at det virkelig fantes en David som var forbundet med sangen på et eller annet vis, skikkelse eller form. Vanity Fair bemerket at i tillegg til «David» ble «Warren» og et uforståelig navn hvisket under sangen, noe som gjorde mysteriet større. Andre mulige kandidater. I årenes løp har Simon avslørt bokstavledetråder og at personens navn inneholder bokstavene A, E og R. Kort før hun skrev sangen var Simon gift med James Taylor. Hun har sagt at han «definitivt ikke» var personen i sangen. Kris Kristofferson, David Bowie, David Cassidy og Cat Stevens har alle blitt sitert av pressen som mulige kandidater. I 2005 sa Simons eksmann, Jim Hart, at han var sikker på at sangen ikke handlet om noen berømt. I august 2003 var Dick Ebersol, president for NBC Sports og en venn av Simon, den høyeste budgiveren i veldedighetsauksjonen, Martha's Vineyard Possible Dreams, hvor prisen var avsløringen av personen i «You're So Vain». Etter å ha gitt vinnerbudet på $ 50.000, fikk Ebersol en privat fremførelse av sangen i Simons hjem. Hun hvisket personens navn i hans øre. En betingelse for prisen var at Ebersol ikke måtte avsløre navnet for noen. Ebersol sa at Simon hadde gitt ham lov til å avsløre en ledetråd om personens navn: Det inneholdt bokstaven E. I 2004 fortalte Simon Regis Philbin: "«Hvis jeg forteller det, vil det komme ut dråpe for dråpe. Og jeg har gitt to bokstaver: en A og en E. Men jeg skal legge til én til det. Jeg skal legge til bokstaven R til ære for deg»". Flere dager etter at identiteten til pressekilden Deep Throat fra Watergate-eraen ble avslørt sommeren 2005, spøkte Simon til USA Today at sangen handlet om Mark Felt, som avslørte seg selv om den legendariske Watergate-kilden. Den 4. november 2009, mens hun ble intervjuet på WPERY-programmet "Soundcheck", avslørte Somon at hun hadde skjult navnet på personen i en bestemt versjon av sangen. Neste dag avslørte programmets stab navnet som var skjult i en baklengsspilt hvisking: David. Dersom en antar at alle ledetrådene til dags dato er sanne, vil det ikke være David Bowie (ingen R). Bowies virkelige navn er imidlertid David Robert Jones, noe som gjør det til en mulighet. Den 19. juni 2008 hevdet Howard Stern at Simon privat hadde avslørt hvem sangen var skrevet ham til ham etter hennes intervju på hans populære radioshow, som hørtes på Sirius Satrteltie Radio. Stern kommenterte: "«Det er et rart aspekt ved det... Han er ikke så forfengelig»". Den 17. mars 2009 erindret Stern at Simon hadde fortalt ham hvem sangen var skrevet om og påstod at Simon sa at det var en «sammensetning av tre personer». Andre versjoner. Coverversjoner har blitt spilt inn på plate av David Axelrod, Jann Arden, John Barrowman, Chocolate Starfish, Daryll-Ann, Dres, Faster Pussycat, Foo Fighters, Janet Jackson (som samplet sangen i «Son of a Gun (I Betcha Think This Song Is About You)» med Simon som vokalist), Jack Klugman og Tony Randall (som The Odd Couple), Liza Minnelli, Romantic Guitar, Smokie, Matthew Smith & Susannah Hoffs og Anna Waronker. I 1973 spilte den svenske sangeren Anna-Lena Löfgren sangen inn i en svensk oversettelse: «Moln i mitt kaffe». I 1990 produserte komponisten John Oswald en tidlig mash-up betitlet «Vane» som smeltet sammen Simons original med Faster Pussycats coverversjon. The Illuminoids produserte en mash-up av «You're So Vain» med to Rolling Stones-sanger, «Brown Sugar» og «Bitch», som refererer til Carly Simons og Mick Jaggers rolle i skapingen av sangen. Den var avslutningssang i "Dick", en film som satiriserte over identiteten til Deep Throat. Richard Nixon forlater Det hvite hus og flyr avgårde i sitt helikopter, mens sangen blir spilt. En coverversjon med The Mountain Goats på albumet "Hail and Farewell, Gothenberg" har med vokalist John Darnielle, som kun synger versene. Det berømte refrenget forblir usunget gjennom hele innspillingen. Indioe-fiolinist og -sanger Andrew Bird satiriserer over sangen i «Lull» på albumet "Weather Systems" (2003). Queens of the Stone Age parodierte sangen på spesialutgivaen av "Rated R" med et spor betitled «You're So Vague». Fra teksten: "«Du er så vag/At du antageligvis tror at denne sangen ikke handler om deg»". I 2004, som en del av BBC Radio 1s førstiårsjubileumstilstelninger, ble sangen fremført av The Feeling. The Foo Fighters fremførte sin versjon av sangen på 2008 Grammy Awards-nominasjonsshowet. På sangen «Cooler Than Me» med Mike Posner (featuring Big Seah) fra 2009 synger Posner: "«Du er så forfengelig/At du antageligvis tror at denne sangen handløer om deg, gjør du ikke?». Sangens sentrale linje blir anvendt i Nine Inch Tails' sang «Starfuckers Inc.». Norsk versjon. Laila Kristin Johannesen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Supermann». Fryd & Gammen utgav den på singlen Columbia GN 1876 i 1974. Richard Chamberlain. Richard Chamberlain (født 31. mars 1934 i Beverly Hills i California) er en amerikansk skuespiller på teater og i filmer som ble en tenåringsidol som ble kjent med tittelrollen i TV-showet Dr. Kildare (1961–1966). Richard Chamberlain er medgrunnlegger av en teatergruppe fra Los Angeles som heter Company of Angels. Siden 1990-tallet har Chamberlain for det meste vært med i TV-filmer og som gjestestjerne i forskjellige serier som for eksempel The Drew Carey Show og Will & Grace. Høsten 2005 dukket Chamberlain opp i tittelrollen som Ebenezer Scrooge i "Broadway National Tour of Scrooge: The Musical". I 2006 spilte Chamberlain gjest i en episode av BBC sin suksessrike dramaserie Hustle samt at han opptrådte i sesong 4 av serien Tuck. I 2007 spilte Chamberlain en gjesterolle i episode 80 av sesong 4 i serien Distant Past og han var med i den populære serien Frustrerte fruer der han spilte Glen Wingfield som var stefaren til karakteren Lynette Scavo. Chamberlain er bosatt på Hawaii der han har bodd sammen med sin partner siden midten av 1970-tallet. I 2003 kom han ut med sin selvbiografi kalt Shattered Love. Crispin Bonham-Carter. Crispin Bonham-Carter (født 23. september 1969) er en engelsk skuespiller. Bonham-Carter er en fjern fetter av Helena Bonham Carter. Han er også sønn av Peter Bonham-Carter og Clodagh Greenwood. Han ble uteksaminert fra University of St. Andrews som ligger i Skottland i 1992. Han er mest kjent for sin rolle som Mr. Bingley i BBC sin serie Pride and Prejudice fra 1995. Dette året hadde han også hovedrollen i TV-serien "Honey for Tea". Han spilte en liten rolle i filmen Bridget Jones's Diary som er en moderne versjon av serien Pride and Prejudice. Han spilte også i sesong 4 av serien Absolutely Fabulous. Han dukket også opp i videoen til bandet Westlife sitt cover av sangen «Uptown Girl». Han er gift med Katherine Julian Dawnay. De har fire barn: tvillingene Kit og Arthur (født 17. mars 1997), Stanley (født 21. april 2002) og Frank (født 12. januar 2006). Sprint-VM på skøyter 1981. Sprint-VM på skøyter 1981, det 10. offisielle sprintverdensmesterskapet i ISU regi, ble arrangert på Anneau de Vitesse i Grenoble, Frankrike den 21. og 22. februar 1981. Abdelaziz Bouteflika. Abdelaziz Bouteflika (arabisk:; født 2. mars 1937 i Oujda, Marokko) er den tiende presidenten i Algerie, og ble innsatt i 1999. Bouteflika bodde og studerte i Algerie før han sluttet seg til Front de Libération Nationale (FLN) i 1956 i en alder av 19 år. I FLN begynte han som en kontroller og rapporterte om forholdene ved grensen mellom Marokko og Algerie i vest. Men senere ble han administrativ sekretær for daværende president Houari Boumédiènne. Etter Algeries uavhengighet fra Frankrike i 1962, ble Bouteflika-nestlederen Tlemcen med i den grunnlovsgivende forsamling og han satt som minister for ungdom og idrett i regjeringen ledet av Ahmed Ben Bella. Året etter ble han utnevnt til utenriksminister og han hadde denne stillingen inntil president Houari Boumédiènne døde i desember 1978. Bouteflika annonserte i 1999 at han ville bli president og han stilte som en uavhengig kandidat som ble støttet av de militære styrkene. Ifølge de offisielle tellerne ble han valgt inn med minst 74% av stemmene. Alle de andre presidentkandidatene trakk seg fra valget umiddelbart før avstemningen og de uttalte bekymringer for valg-svindel og at valget ikke var rettferdig. Bouteflika organiserte senere en folkeavstemning angående hans politikk for å kunne gjenopprette fred og sikkerhet og for å teste sin støtte blant sine landsmenn etter det noe omstridte valget. Denne gangen vant han med cirka 81% av stemmene, men også dette tallet ble bestridt blant hans motstandere. Den 8. april 2004 ble han gjenvalgt som president med det uventede høye 85% av stemmene i et valg som ble godkjent av observatører fra OSSE som et fritt og rettferdig valg til tross for enkelte mindre uregelmessigheter. Dette ble bestridt av hans største rival og tidligere stabssjef Ali Benflis. Flere av hans motstandere hevdet i ettertid at valget ikke var rettferdig og viste til en omfattende statlig kontroll over kringkastingsmedia. Bouteflika ble innlagt på et sykehus i Frankrike den 26. november 2005, da led han angivelig av en blødning fra et magesår og han ble sluppet ut fra sykehuset tre uker senere. Men den lange tiden Bouteflika forble i isolasjon etterpå førte til flere rykter om at han var blitt kritisk syk på grunn av magekreft. Han sjekket inn på sykehuset igjen i april 2006. Bouteflika utnevnte som en ny statsminister, Abdelaziz Belkhadem, i 2006. Belkhadem annonserte deretter planer om å endre den algeriske grunnloven slik at presidenten hadde muligheten til å sitte som president på ubestemt tid og samtidig få større makt. Yushu (Yushu). Landsbyen Xia Laxiu med klosteret Rabshi Lungshö Yushu fylke (rosa) i Yushu prefektur (gult) Yushu (kinesisk: 玉树县; pinyin: "Yùshù Xiàn"; tibetansk: "yus hru'u") er et fylke i det autonome prefekturet Yushu for tibetanere i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Det har hovedsete i byen Gyêgu (Jyekundo, Yushu). Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 214 løper gjennom området. Den fører fra Xining i provinsen Qinghai til Jinghong i Yunnan. Carl Christopher Georg Andræ. Carl Christopher Georg Andræ (født 14. oktober 1812 i Hjertebjerg på Møn, død 2. februar 1893) var offiser, matematiker, den første formann for Folketinget og Danmarks 5. statsminister. Han tilhørte hverken helstatspolitikerne eller De Nationalliberale, men en politisk midtkurs. Han giftet seg i 1842 med Hansine Pauline Schack, som spilte en rolle i kvinnesaken. Han ble kongevalgt medlem av den grunnlovgivende riksforsamlingen. Han kom inn i folketinget i 1849 og var frem til 1852 dens formann. Som representant for København kom han i 1853 inn landstinget. Han kom inn i regjeringen som finansminister i desember 1854 og var den mest betydningsfulle opphavsmannen till den forfatningen som omfattet både Danmark og hertugdømmene Slesvig, Holstein og Lauenburg og som ble vedtatt 2. oktober 1855. Mellom oktober 1856 og mai 1857 var han statsminister, samtidig som han fortsatte som finansminister. Han gikk av som finansminister i 1858 da han motsatte seg at Holstein skulle ha andre lover og rettigheter enn Danmark. Han ble av kongen utnevnt til medlem av landstinget på livstid og han kom til å beholde den plassen frem til 1892. Ahmed Ouyahia. Ahmed Ouyahia (født 2. juli 1952) er en algerisk politiker som har vært statsminister i Algerie siden juni 2008. Han var tidligere statsminister fra 1995 til 1998 og mellom 2003 og 2006. Før han ble statsminister hadde han en karriere som diplomat og han har fungert som justisminister. Han var en av grunnleggerne av det politiske partiet RND. Ouyahia sluttet seg til Utenriksdepartementet i 1979 og ble tildelt den afrikanske Affairs Department. I 1980 ble han sendt som rådgiver for utenrikssaker til ambassadør i Algerie i Elfenbenskysten, hvor han tjenestegjorde frem til 1982. Han ledet det afrikanske institutt frem til 1991, da han ble sendt som Algeries ambassadør i Mali fra 1992 til 1993. Der hjalp han i 1992 med å forhandle frem en fredsavtale i det maliske Tuareg-opprøret mellom den stridende maliske regjeringen Alpha Oumar Konaré og Azawad Tuareg-bevegelsen. I april 1994 ble han utnevnt som statsråd og direktør av president Liamine Zéroual. I desember 1995 ble Ouyahia nominert som statsminister og holdt denne stillingen til desember 1998 da han trakk seg etter valget av Abdelaziz Bouteflika til presidentskapet i Algerie. Den økonomiske tilstanden til Algerie på slutten av 1990-tallet, samt en bølge av streiker innenfor den offentlig sektor bidro sterkt til hans økende upopularitet som statsminister og hans resignasjon i desember 1998. I tillegg anklaget opposisjonen at parlamentarikere sammen med Ouyahia hadde fikset valget i 1997. I 2000 ble Ouyahia valgt inn som leder av partiet National Rally for Democracy (RND) som han tidligere hadde hjulpet til med å grunnlegge. Etter noe fremtredende engasjement i forskjellige internasjonale diplomatiske møter tidlig i 2008 var Ouyahia igjen blitt tildelt rollen som statsminister etter Bouteflika den 23. juni 2008. Pipebrann. Pipebrann er en ildebrann som oppstår i skorsteinen når beksot eller løst sot antennes. Sotet setter seg i skorsteinen når forbrenningen i ildstedet har dårlig trekk eller veden ikke er ordentlig tørr. Over tid vil det etter hvert bli en del sot som kan antennes av flammer fra ilden eller av den høye temperaturen som oppstår i ildstedet. For å unngå pipebrann er det viktig at forbrenningen i ildstedet er så riktig som mulig. Temperaturen må være så høy at gassene som dannes ved forbrenningen, antennes. Trekken må være god, slik at oksygen kommer til ilden. Om trekken skrues ned til et minimum, er faren stor for at beksot kan dannes. Dette kan siden antennes ved temperaturer ned til 100 grader, og når det antennes, kommer temperaturen fort opp i 1300 til 1400 grader. Da kan skorsteinen bli så varm at treverket rundt også tar fyr. Årlig er det ca 3500 pipebranner i Norge. Den gamle teruten. Den gamle teruten (forenklet kinesisk: 茶马古道, tradisjonell kinesisk: 茶馬古道) var et nettverk av veier og stier for karavaner av muldur gjennom fjellene i provinsen Yunnan sørvest i Kina. Den omtales også som Den sørlige silkeveien. Handelsveien var utviklet omkring år 1000, og knyttes til teen ettersom Yunnan var den eldste og viktigste tedyrkede regionen i Asia, og eksporterte sine produkter til India via Burma, til Tibet, og til det sentrale Kina via provinsen Sichuan. I tillegg til te brakte muldyrskaravanene med seg salt. Det antas at det var særlig te av den type som nå kalles Pu'er-te som det ble handlet med. Dileita Mohamed Dileita. Dileita Mohamed Dileita (født 12. mars 1958 i Tadjoura) har vært statsminister i Djibouti siden mars 2001. Han er visepresident i de største regjeringspartiet RPP og han er president for den styrende koalisjonen UMP. Han jobbet som diplomat ved ambassaden for Djibouti i Frankrike tidlig på 1990-tallet og senere ble han ambassadør til Etiopia i 1997. Han har også representert Djibouti ved Organisasjonen for afrikansk enhet ved deres hovedkvarter i Addis Abeba. Mens han var utstasjonert som ambassadør i Etiopia så assisterte han flere fredssamtaler som endte krigen mellom Etiopia og Eritrea som hadde pågått mellom 1998 og 2000. Etter at den tidligere statsministeren Barkat Gourad Hamadou trakk seg fra embedet av helsemessige årsaker i februar 2001 så utnevnte president Ismail Omar Guelleh, Dileita som ny statsminister den 4. mars 2001. Han overtok statsministerembedet tre dager senere. Dileita ble valgt som visepresident av partiet RPP den 3. juli 2003. 21. mai 2005 ble Dileita gjenvalgt som statsminister etter at Ismael Guelleh fikk gjenvalg som president i april 2005. Dali (Dali). Dali (rosa) i prefekturet Dali (gult) a>) kort etter at byen ble erobret Dali (kinesisk: 大理市, pinyin: "Dali Shi") er hovedstad for det autonome prefekturet Dali i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Byen består av gamlebyen, som var hovedstad for riket Nanzhao, og av den nyere bydel Xiaguan. Dali har et areal på 1.468 km² og teller ca. 590.000 innbyggere (2004). Samferdsel. Kinas riksvei 214 løper gjennom området. Den fører fra Xining i provinsen Qinghai til Jinghong i Yunnan. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Khalifah Bin Sulman al-Khalifah. Khalifah Bin Sulman al-Khalifah (født 22. november 1936) er statsminister i Bahrain. Han er onkel til den regjerende kongen Hamad ibn Isa al-Khalifah, og han har vært statsminister siden 1970. Han ble utnevnt til statsminister av sin bror, daværende emir Isa ibn Salman al-Khalifa. Han er den lengst sittende statsministeren i verden som aldri har blitt valgt ut av folket. Han har beholdt vervet sitt sammenhengende i cirka 39 år. Han er kjent for å være det rikeste medlemmet av den herskende familien og han er en av de største handelsmennene i Bahrain. Ismaïl Omar Guelleh. Ismaïl Omar Guelleh (født 27. november 1947 i Dire Dawa, Etiopia) er president i Djibouti. Han etterfulgte sin onkel, Hassan Gouled Aptidon som var president frem til 1999. På slutten av 1960-tallet flyttet Guelleh til Djibouti fra Etiopia før han fullførte den videregående skolen. Han ble senere med politiet og ble utnevnt til junior underoffiser. Etter at Djibouti ble et selvstendig land, ble Guelleh leder for det hemmelige politiet og sjef for regjeringen i regjeringen til onkelen hans, daværende president Hassan Gouled Aptidon. Han fikk opplæring fra Somali National Security Service og deretter fra den franske Secret Service før han ble valgt som sin onkels etterfølger til president-embedet i 1999. Ved presidentvalget 8. april 2005 ble Guelleh gjenvalgt for en ny 6-års-periode. Han var da den eneste kandidaten og fikk 100% av stemmene. Han ble også gjenvalgt 8. april 2011, men opposisjonen boikottet da valget slik at Guelleh bare hadde en lite kjent motkandidat (Mohamed Warsama Ragueh). Guelleh fikk 80,6% av stemmene. Guelleh blir ofte bare omtalt ved sine initialer 'IOG'. Mame Mbar Diouf. Mame Mbar Diouf (født 24. mars 1991) er en senegalesisk fotballspiller som spiller for Sandnes Ulf. Han kom fra Molde før 2011 sesongen. Han var på utlån og spilte vårsesongen 2010 for Sarpsborg 08, men uten å ta noen fast plass på laget. Mame Mbar Diouf er lillebror av Mame Biram Diouf. Billy Bridges. Billy Bridges (født 22. mars 1984 i Summerside) er en canadisk kjelkehockeyspiller og rullestolbasketballspiller. Han lider av ryggmargsbrokk (spina bifida). Han begynte med kjelkehockey i 1997, 12 år gammel, på Kitchener Sidewinders. 14 år gammel ble han tatt ut på Canadas landslag, som den yngste kjelkehockeyspilleren noen sinne. Han har VM-gull fra 2000 og 2008, og paralympisk gull fra 2006, der han ble valgt inn på lekenes All-Star Team. I tillegg til kjelkehockey har han også en karriere som rullestolbasketballspiller, med bl.a. syv canadiske mesterskap på rad, sammen Team Ontario. I 2001 var han med og vant Junior-VM, og i 2005 ble han kåret til lagets mest verdifulle spiller (MVP). Mohammed bin Rashid Al Maktoum. Mohammed bin Rashid Al Maktoum Mohammed bin Rashid Al Maktoum også kjent som Sheikh Mohammed, (født 22. juli 1949), er statsminister og visepresident i De forente arabiske emirater (UAE), og han er hersker av Dubai. Han er den tredje av Rashid bin Saeed Al Maktoum fire sønner (medlemmer av Dubais herskende familie Al Maktoum). Hans ene kone heter Sheikha Hind Bint Maktoum bin Juma Al Maktoum som han giftet seg i 1979. Hans yngre kone er Hennes majestet Prinsesse Haya Bint Al Hussein, datter av kong Hussein av Jordan og halvsøster av nåværende kong Abdullah II av Jordan, som han giftet seg med den 10. april 2004. De har to barn sammen; datteren AlJalila og sønnen Zayed. Sheikh Mohammed har til sammen 21 barn: åtte sønner og tretten døtre. Al Maktoum er svært interessert i hesteløp og tradisjonelle arabiske diktverk og kunst. Han deltar også i prosjekter for å hjelpe fattige land som f. eks. Jordan, Egypt, de okkuperte områdene av Palestina og Jemen. Tariq al-Hashimi. Tariq al-Hashimi (født i 1942 i Bagdad, Irak) er en irakisk politiker som frem til mai 2009 var generalsekretær i det irakiske islamske partiet. Sammen med Adil Abdul Mahdi ble han en visepresident i Irak i regjeringen som ble dannet etter valget i desember 2005. Fra 1959 til 1962 studerte han ved det irakiske militærakademiet. Han fikk også en bachelorgrad i økonomi fra al Mustansiriyah. I en alder av 33 år forlot han militæret og ble aktiv i den irakiske islamske partiet. Han gikk av som visepresident i 2009. Frank Hampson. Frank Hampson (født 21. desember 1918 i Audenshaw, ved Manchester, død 8. juli 1985 i Surrey, England) var en britisk tegneserieskaper best kjent som skaperen av tegneserien om rompiloten Dan Dare og andre serier han publisete i seriebladet "Eagle" i perioden 1950 til 1961. Bladet "Eagle" ble utgitt i Norge i 62 utgaver fra 1955 til 1957 under navnet «Hauk». Utgiver var Se-bladene fra Stavanger. Dan Dare fikk der det norske navnet "Dan Djerv". Cathrine Foss Stene. Cathrine Foss Stene (født 17. september 1964) er en norsk næringslivsleder. Hun er HR- og kommunikasjonsdirektør i mediekonsernet Schibsted ASA. Cathrine Foss Stene har vært kommunikasjonsdirektør i SAS Norge,fra 2004 til 2008. Foss Stene var ansvarlig for leder- organisasjons- og medarbeiderutvikling i SAS, konsernet fra 1999 - 2004. Fra 1998 - 1999 satt Foss Stene i konsernledelsen i Manpower AS. Bankpower AS ble grunnlagt av Foss Stene i 2003. Foss Stene har hatt en rekke styreverv. Hun er styreleder i et av Nordens største arkitektselskap Link signatur AS og i Fjellinjen AS. Hun er styremedlem i Atea ASA (tidligere Ementor ASA), Cardinal Foods ASA og Nettbuss AS. Foss Stene har tidligere vært styremedlem i Arbeidsforskningsinstituttet AS (AFI AS)og Schibsted Sverige AB. Foss Stene er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har en AMP fra Harvard Business School i USA. Terje Blickfeldt. Terje Håkon Blickfeldt (født 11. mai 1951) er en norsk organist og komponist. Han er nå organist i Berlevåg kirke. Han har også deltatt sammen med Berlevåg Mannsangforening på deres utgivelser, både på CD og film. Han har turnert sammen med Trygve Hoff og deltatt på flere av Trygve Hoffs utgivelser. Terje Blickfeldt er komponist på Trygve Hoffs «Morralåt» og sammen med Ståle Hoff på «Folk é så bra». Berlevåg Mannsangforening. Berlevåg Mannsangforening er et mannskor i Berlevåg. Det ble stiftet 1917 og er særlig gjort kjent gjennom filmene "Heftig og begeistret" (2001) og (2002). Korets dirigent er Odd M. Frantzen. I tilknytning til filmlanseringene ble det også gitt ut CD med låtene som ble sunget i filmene. Det ble også gjennomført en omfattende turne etter filmene ble lansert, og koret besøkte blant annet Roskildefestivalen i 2002 som en del av turneen. I 2011 ble det nok et besøk i Danmark. Câmara de Lobos (Madeira). Câmara de Lobos' plassering på MadeiraCâmara de Lobos er en av de elleve kommunene i den sjølstyrte portugisiske regionen Madeira. Det er også navnet på byen som er administrasjonssenter i kommunen. Kommunen. Kommunen Câmara de Lobos ligger på sørsida av Madeiras høyfjell, vest for hovedstaden Funchal og øst for kommunen Ribeira Brava. Arealet er ca. 52 kvadratkilometer (altså omtrent på størrelse med Dyrøya i Troms). Folketallet var i 2011. Som overalt på Madeira er høydeforskjellene store. Mest spektakulært er nok Cabo Girão, verdens nest høyeste havklippe – på 580 meter. Utenom kommunesenteret er nok den «bortgjømte» Nonnenes dal, Curral das Freiras mest kjent. De viktigste næringene i kommunen er fiskeri og landbruk, blant annet vindyrking. Byen. Fiskehavna i Câmara de LobosByen Câmara de Lobos ligger ved kysten. Den er Madeiras nest største by i folketall (i 2011). Byen er det viktigste senteret for fiske av den særegne espada-fisken, og det er et livlig fiskemarked på havna om morgenen. Câmara de Lobos blei grunnlagt i 1420 av João Gonçalves (Zarco), en av oppdagerne av Madeira. Han brukte stedet som base, da han fungerte som en av øyas tre kapteiner. Turistmessig omtales fortsatt besøk Winston Churchill gjorde etter andre verdenskrig. Han valgte da Madeira som rekonvalesentsted etter både valgnederlag og et mindre slag. I Câmara fant han fine motiver for sin malehobby, og favorittstedet hans er markert med en plakett. Like ved er det er restaurant som er oppkalt etter ham. Kirkesogn. Kommunen er inndelt i fem kirkesogn: Câmara de Lobos (byen), Curral das Freiras, Estreito de Câmara de Lobos, Jardim da Serra og Quinta Grande. Navnet. Kommunens våpenskjold med to munkeselerCâmara de Lobos betyr «ulvenes bolig». Ulvene er i denne sammenheng munkeseler, som på portugisisk heter sjøulver ("lobos-marinhos") og som tidligere fantes i stort antall i området. Onsøy historielag. Onsøy Historielag er et historielag for Onsøy i Fredrikstad kommune. Laget gir ut tidsskriftet Varden. Tamar (navn). Tamar (hebraisk: תָּמָר) er et opprinnelig hebraisk kvinnenavn som betyr «palme». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. NPK-gjødsel. NPK-gjødsel er et tresidig gjødsel som består av en blanding av hovedstoffene nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K). Hovedstoffene i NPK-gjødsel kan til sammen være opptil 36 % av blandingen. Sammensetningen av NPK følges gjerne med en tallkombinsjon som angir den prosentvise mengden av hovedstoffene. Eksempelvis består blandingen i mineralgjødslet «Fullgjødsel 21 – 4 – 10» av 21 % nitrogen, 4 % fosfor og 10 % kalium. Utover NPK tilsettes også svovel, bor og andre næringsstoffer i enkelte gjødselslag. Av flersidige gjødselstyper finnes også tosidige slag som PK-gjødsel og de mer sjedne NP- og NK-gjødsel. 69 (sexstilling). En mann og en kvinne utfører oralsex på hverandre. Er en metode for kjønnslig omgang. Sexstillingen gjøres ved at sexpartenes kjønnsorganer ligger mot ansiktet slik at de skal utføre oralsex for å oppnå orgasme. Norske klassikere (film). "Norske Klassikere" er en serie med norske filmer i flere sjangre. Filmene er tidligere gitt ut på VHS, men utgis nå på DVD med bearbeidet lyd og bilde av Nordisk film, i samarbeid med Film & Kino, Norsk filminstitutt og Norsk filmstudio. Fra 2010 gis også serien "Norske Filmperler" ut. VHS-utgivelser av Norske Filmklassikere. Mange utgivelser i serien Norske klassikere finnes kun utgitt på VHS på 1990-tallet og er foreløpig ikke å finne på DVD. Norsk film-katalogen til Nordisk film. Dette er en liste over filmene i Nordisk film-katalogen, som mangler i serien Norske klassikere. Nordisk Film har videorettighetene men foreløpig har de ikke gitt ut disse klassikerne på DVD. Alfredo Ovando Candía. Alfredo Ovando Candía (født 6. april 1918, død 24. januar 1982) var en boliviansk general og politiker. Han tjente to ganger som de facto-president og senere diktator for landet, 1965-66 og 1969-1970. Han kom til makten da han som sjef for den bolivianske hæren styrtet den daværende president Víctor Paz Estenssoro i et statskupp. Mens han var sjef for den bolivianske hæren under president Barrientos Ortuño ledet Ernesto Guevara et lite kommunistisk opprør i Sørvest-Bolivia kjent som Ñancahuazú-geriljaens opprør, som ble slått ned av de bolivianske styrkene. I 1970 ble Ovando selv styrtet i et blodig militærkupp, og ble deretter Bolivias ambassadør i Spania fram til mars 1978. Han deltok ikke senere aktivt i politikken, og døde fire år senere. Liste over kriger Pathet Lao har deltatt i. Tabell . Pathet Lao Solar Energy Generating Systems. Solar Energy Generating Systems (SEGS) er verdens største anlegg for solenergi. SEGS består av ni solkraftverk i Mojave-ørkenen i California, der solstrålingen er størst i USA. NextEra Energy Resources opererer og er deleier i kraftverkene. SEGS III–VII (150 MW) ligger ved Kramer Junction, SEGS VIII–IX (160 MW) ved Harper Lake, og SEGS I–II (44 MW) ved Daggett. Anlegget har totalt 354 MW installert kapasitet. Dette gjør det til verdens største solenergianlegg. Gjennomsnittlig energieffekt for alle ni kraftverk ved SEGS er 75 MWe — en kapasitetsfaktor på 21%. I tillegg kan turbinene utnyttes om natten ved brenning av naturgass. NextEra hevder at solkraftverkene betjener 232 500 husstander og erstatter 3800 tonn forurensning per år. Regjeringen Holstein-Holsteinborg. Regjeringen Holstein-Holsteinborg var Danmarks regjering 28. mai 1870 – 14. juli 1874. Endringer: 25. mars 1872, 26. juni 1872, 23. desember 1872, 21. mai 1873, 20. juni 1874 Raufoss Fotball Kvinner. Raufoss Idrettslags kvinnelige fotballag ble dannet i 2010 etter enighet fra 2009 om at det daværende 1. divisjonslaget Gjøvik Fotballklubb skulle bli del av Raufoss. Dette var på sett og vis en full sirkel, ettesom laget opprinnelig ble stiftet i 1991 som Raufoss/Vind, et samarbeidsprosjekt mellom Raufoss Idrettslag og Vind Idrettslag. Laget er det eneste laget fra Oppland fylke i den nest øverste divisjonen for kvinner siden den ble nasjonal i 2001. Ingen lag fra Oppland har vært i Toppserien. Historie. Raufoss/Vind rykket opp til den nest øverste divisjonen, som da var regionalbasert, i 1992, og etablerte seg der. I 1996 skiftet laget navn til Gjøvik Fotballklubb, som oftest omtalt som Gjøvik FK eller Gjøvik. I 1996 vant de sin pulje, men tapte opprykkskampen mot Verdal. Året etter kom de på andreplass i gruppen. I disse to årene ble laget trent av Leif Tore Linnerud og Ketil Fjæran. Trener for laget fra 1998 var Geir Ottar Lunde. Laget rykket overraskende ned til 2. divisjon i 1998. Etter noen år som middelhavsfarere ble Gjøvik slått sammen med kvinnelaget til Reinsvoll i 2002, og het i to sesonger Gjøvik/Reinsvoll. Tilbake som Gjøvik i 2004 rykket laget ned til tredje divisjon, men rykket rett opp året etter, og havnet midt på treet i 2006. I 2007 greide Gjøvik sin muligens største bragd da de kvalifiserte seg for den nasjonale 1. divisjon. Gjøvik endte imidlertid sist i 1. divisjon, men ettersom serien ble utvidet med to lag, spilte Gjøvik kvalifisering i stedet for å rykke ned. Gjøvik vant sammenlagt de to kvalifiseringskampene mot Eik-Tønsberg, og beholdt plassen i den nest øverste divisjonen. I 2009, på tross av at serien var utvidet med to lag, kom Gjøvik igjen sist. Raufoss deltar også i NM i 2010, og er videre første runde etter seier over 1.divisjonslaget Fart (1-0). Neste kamp er mot. Lagets fire mest kjente spillere er Bente Nordby, Kristin Sandberg, Anita Rapp og Kristin Bekkevold. Per 15. februar 2009 er den mest kjente spilleren på laget Ingvild Flugstad Østberg, som er juniorverdensmester i langrenn. 2.Divisjon Kvinner avd.01, 2010. Røa2, Kongsvinger, Raufoss, Lillehammer KFK, Saprsborg08, Skjetten, Asker, Kolbotn2, LSK kvinner2, Lørenskog, Fart2, Vålerenga2. 3.Divisjon Kvinner 2010. Brumunddal, Løten, Raufoss2, Otta, Lillehammer KFK2, Eina/Bøverbru/Lena/Kolbu, Kjellmyra, Nordre Trysil, Vind, Sandnes/Skarnes. Spillerstall 2010. 2. Elin Sveen Haugen (Sentral midtbane) 3. Maren Kristine Andersen (Forsvar, stopper) 5. Karina Trollebø (Midtstopper, sentral midtbane, back) 11. Lise Marie Dahl Farstad (Angrep) 14. Vilde Johansen (Høyre ving/Angrep/Høyre back) 21. Sina B. Sagbakken (Forsvar, stopper) Regjeringen Fonnesbech. Regjeringen Fonnesbech var Danmarks regjering 14. juli 1874 – 11. juni 1875. Endringer: 1. august 1874, 26. august 1874 Radio Prime Sarpsborg. Radio Prime Sarpsborg er en lokalradiostasjon med base i Sarpsborg. Den har Sarpsborg og nærområdene som primærområde. Redaktør for stasjonen er Tom Arild Olsen, utgiver er Mastertimes AB. Stasjonen hadde sin første sending 9. april 1990, da med navnet Radio 3. Frekvenser. Kanalen kan også høres på nettradio fra radioens hjemmeside. NM i fotball for kvinner 2010. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 2010 var en norsk fotballturnering. Det var det 33. offisielle norgesmesterskapet i fotball for kvinner. Røa vant sitt femte mesterskap og dermed den tredje kongepokalen på rad, etter å ha slått ut Lørenskog, Fortuna Ålesund, Amazon Grimstad, LSK Kvinner og Trondheims-Ørn. De er det første laget siden 1999 som vinner tre NM-gull på rad. Seriemestrene Stabæk fikk sitt eneste tap i obligatoriske kamper 2010 i kvartfinalen mot Arna-Bjørnar, som deretter tapte for Trondheims-Ørn i semifinalen. 2. runde. Samtlige toppserielag kvalifiserte seg automatisk til andre runde. 3. runde. Sju av åtte kvartfinalister fra 2009 kvalifiserte seg; Stabæk nådde kvartfinalen for første gang. Klepp og Amazon Grimstad ble satt opp mot hverandre, og Klepp ble slått ut i 3. runde for første gang siden 2004, for øvrig forrige gang Klepp spilte mot Amazon. Alle åtte kvartfinalelag spilte i Toppserien. Arna Bjørnars 12-1-seier er den største i 3. runde siden 2006. 4. runde. Det var fri trekning fra og med denne runden. Arna-Bjørnar nådde sin første semifinale siden 2007 etter å ha slått Stabæk 2-1; det var Stabæks første tap på 28 offisielle kamper. Finalistene fra 2008 og 2009, LSK Kvinner og Røa, vant sine kamper; det var sjuende gang på rad Røa nådde semifinalen. Fløya tapte i kvartfinalen for tredje år på rad. Semifinale. Røas kamp vil bli spilt 28. september pga. terminkollisjon med mesterligaen. Karantenen som Stine Andreassen måtte sone etter det røde kortet ble fjernet av Norges Fotballforbunds ankeutvalg, og Andreassen er dermed ikke hindret i å spille finalen. Finale. a> scorer Røas første mål i finalen mot Trondheims-ØrnBåde forberedelsene til finalen og finalen var preget av skader. Røas Emilie Haavi og Trondheims-Ørns Kristin Lie ble skadet før finalen (Haavi i seriekamp hjemme mot Stabæk, Lie på trening kort tid før finalen), og i finalen måtte tre spillere ut med skade. Imidlertid var det ingen kort i finalen. Før finalen hadde Røas oppkjøring, med et hardt program med kvartfinale i Mesterligaen. Røas seier var den største i en finale eller semifinale siden NM-finalen 1991. Røa gikk inn i finalen med seks obligatoriske kamper uten seier, og flere eksperter regnet med at finalen skulle bli meget jevn. Trondheims-Ørns Lene Bredesen og Røas Janne Stange kolliderte med knærne først inn i hverandre etter 68 minutter, og begge gikk ut med skade. Etter 81 minutter måtte Andrea Haustøyl også ut med skade, og da alle byttene fra Ørns side hadde blitt gjennomført, måtte Ørn spille de siste ti minuttene med 10 spillere. Seiersmarginen var den nest største i historien til Norgesmesterskapet, og ble brukt av flere kommentatorer til inntekt for den skremmende nivåforskjellen mellom de forskjellige lagene. At daværende Mesterliga-vinner Turbine Potsdam hadde tapt med de samme sifrene i den tyske cupfinalen i 2009, ble ikke nevnt. Noter. Fotball kvinner Q-Cells. Q-Cells er verdens største produsent av fotovoltaisk celle. Kjernevirksomheten er produksjon og markedsføring av (mono- og multi-) krystallin silisium fotovoltaisk celle. Q-Cells ble etablert i 1999 og startet produksjon i 2001. Q-Cells har 1000 ansatte i Bitterfeld-Wolfen, Sachsen-Anhalt, Tyskland. Cellene har en 'Q' i hjørnet. Abel P. Upshur. Abel Parker Upshur (født 17. juni 1790 i Northampton County i Virginia, død 28. februar 1844 i Potomac) var en amerikansk advokat og politiker som tjenestegjorde som både marineminister og utenriksminister i administrasjonen til president John Tyler før han avgikk ved døden i en skipsulykke. Biografi. Upshur vokste opp på farens plantasje i Virginia og startet sin karriere med å studere ved Princeton University og siden ved Yale College, hvor han på sistnevnte skole ble utvist for å ha medvirket til et studentopprør. Han ble dermed ikke uteksaminert og dro istedet tilbake til Virginia og Richmond, hvor han begynte å studere rettsvitenskap. Han fikk advokatløyve i 1810 og dro videre til Baltimore i Maryland hvor Upshur startet egen praksis, før han ved farens død dro hjem til Virginia og startet praksis der. Det var i denne perioden han også kom til å stifte bekjentskap med delstatspolitikken. Han ble valgt inn til underhuset til Virginias lovgivende forsamling for én periode i 1812, og fungerte i perioden 1816 til 1823 som delstatsadvokat for Richmond. Upshur hadde en rekke forskjellige verv i delstaten i perioden utover 1820-tallet, og stilte sågar også til valg for Kongressen, men mislyktes. Marine- og utenriksminister. I midten av oktober 1841 ble Upshur utnevnt til landets neste marineminister av president John Tyler. Som marineminister la han fokus på å innføre ulike reformer og reorganiseringer, samt utvide og modernisere marinen. Han regulerte også offiserskorpset og sørget for å bygge nye seilskip og dampskip samt etablere United States Naval Observatory. Upshur tjenestegjorde som marineminister frem til slutten av juli 1843, da han av president Tyler ble utnevnt til landets neste utenriksminister som følge av at forgjengeren Daniel Webster hadde gått av. Som utenriksminister var hans viktigste handling at han talte til fordel for innlemmelse av Republikken Texas som slavestat. Upshur og Texas ambassadør Isaac Van Zandt arbeidet tett sammen om innlemmelsen helt til Upshurs død. Han var for øvrig også en sterk talsmann for å bringe Oregonterritoriet inn i unionen. Den 28. februar 1844 deltok Upshur sammen med presidenten og flere andre i Tyler-administrasjonen på et seilas på Potomac med dampskipet USS Princeton, da to kanoner uten forvarsel eksploderte og drepte Upshur samt syv andre. Både Upshur County (Vest-Virginia) og Upshur County (Texas) er kalt opp etter Abel P. Upshur. Nosa. Nosa ("Nøsa") er et fjell i Fræna kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 214 moh. og er mye brukt av lokalbefolkningen på Jendem. Fjellet er en forlengelse av Jendemsfjellet mot vest. Frederik Vilhelm Conrad Holck. Grev Frederik Vilhelm Conrad Holck. Greve Frederik Vilhelm Conrad Holck (født ca.1742, død 7. desember 1800) var en dansk hoffmann og greve. Han er kjent for å ha vært den sinnssyke kong Christian VIIs drikkekamerat under hans utskeielser. Regjeringen Estrup. Regjeringen Estrup var Danmarks regjering 11. juni 1875 – 7. august 1894. Dan Dare. Dan Dare, Pilot of the Future er en britisk science fiction tegneserie som ble skapt av Frank Hampson. Den første delen av serien kom 14. april 1950 i det første nummeret av tegneseriebladet Eagle. Serien er en fremtidsroman som starter i 1996, nær femti år inn i fremtiden (i 1950). Dan Dare ble den mest populære fiktive helten i britisk historie, og bidro til at bladet Eagle solgte 750 000 utgaver i uken. Tilleggsprodukter som figurer og plakater gjorde Dan Dare til en god butikk. Dan Dare ble så populær at han fikk sitt eget radioprogram på Radio Luxembourg. Tegneserien ble oversatt til en rekke språk, og utkom med egne utgaver i blant annet Frankrike, Nederland, Kroatia, Australia, og etter hvert også i Norge. Dan Dare. Hovedpersonen i tegneserien er den fiktive piloten Daniel MacGregor Dare. Han er i historien født i 1967 i Manchester, England. Hans hobbyer er cricket, fekting, riding, maling og modellbygging. Historiene om Dan Dare ble også kalt "The adventures of Colonel Daniel MacGregor Dare of the Interplanet Spacefleet" (Eventyrene til oberst Daniel MacGregor Dare av den interplanetariske romflåten). Dare er den øverste lederen i romflåten, og innehaver av FN-orden som han fikk etter den første bemannede flygningen til Venus i 1996. Herfra starter historiene om Dan Dare, og Hampson gjorde et poeng av stor nøyaktighet i blant annet tidslinjer og progresjon i historiene. Dan Dare i Norge. I 1955 kom den norske versjonen av bladet Eagle under navnet Hauk. Den var lagt opp som en kopi av den britiske utgaven. Dan Dare fikk på norsk navnet Dan Djerv, og det var historiene om Dan Djerv som i farger prydet fremsiden av det norske bladet. Utgiver av bladet var Se-bladene i Stavanger. Bladet Hauk kom ut 62 utgaver fordelt på fire nummer i 1955, 30 i 1956 og 28 utgivelser i 1957. Santa Cruz (Madeira). Santa Cruz er en av de elleve kommunene i den sjølstyrte portugisiske regionen Madeira. Det er også navnet på byen som er administrasjonssenter i kommunen. Kommunen. Kommunen Santa Cruz ligger sørøst på Madeira, rett øst for hovedstadskommunen Funchal. Arealet er ca. 82 kvadratkilometer (altså omtrent på størrelse med Rebbenesøya i Troms). Folketallet var i 2011. Madeiras hovedflyplass ligger i kommunen. De viktigste næringene i kommunen er fiskeri og landbruk. De avsidesliggende Desertasøyene administreres som en del av kommunen. Byen. Santa Maria de Santa CruzByen Santa Cruz ligger ved kysten, like ved vestenden av rullebanen på Madeira lufthavn. Byens hovedkirke, "Santa Maria de Santa Cruz", blei påbegynt i 1479 og fullført i 1533. Det er Madeiras største kirke utenom hovedstaden. Kirkesogn. Kommunen er inndelt i fem kirkesogn: Camacha, Caniço, Gaula, Santa Cruz (byen), Santo António da Serra. Flandern rundt 2010. Flandern rundt 2010 ble arrangert 4. april 2010. Dette var den 94. utgaven av Flandern rundt. I tillegg til de 18 Protour-lagene, stilte også Landbouwkrediet, Topsport Vlaanderen-Mercator, Bbox Bouygues Télécom, Cervélo TestTeam, Skil-Shimano, Vacansoleil Pro Cycling Team og BMC Racing på startstreken. Trondheim Baptistmenighet. Trondheim Baptistmenighet ble startet i 1872 og er tilknyttet Det Norske Baptistsamfunn. Baptistkirken ligger i Prinsensgate 2 i Trondheim sentrum. Menigheten er demokratisk styrt, med medlemsmøtet som høyeste avgjørende myndighet. Menigheten ledes av et eldsteråd som velges av menighetens medlemmer på årsmøtet. Menighetens pastorer har ansvaret for forkynnelsen og undervisningen. Pastor og forstander er Ulf Magne Løvdahl som ble ansatt høsten 2009. Fra 15. august 2012 er også Egil Sagen ansatt som pastor. Menighetens gudstjenester tolkes til både engelsk og russisk, ofte også til persisk. John Forsyth. John Forsyth (født 22. oktober 1780 i Fredericksburg i Virginia, død 21. oktober 1841 i Washington, DC) var en amerikansk advokat og politiker som var både kongressmann, guvernør, senator og utenriksminister gjennom sin politiske karriere. Biografi. Forsyth ble født og vokste opp i Fredericksburg i Virginia, hvor hans far Robert Forsyth var den første US Marshal som døde i aktiv tjeneste da John var 14 år gammel i 1794. Han startet sin karriere ved å studere rettsvitenskap på "College of New Jersey" (nå Princeton University), hvor han ble uteksaminert i 1799. Forsyth fikk advokatløyve i 1802 og startet deretter egen praksis i Augusta. I 1808 ble han valgt til generaladvokat i Georgia, og i 1810 giftet han seg med Clara Meigs. Kongressmedlem, ambassadør og Senatet. Han valgte tidlige en karriere innenfor politikken og ble valgt inn i Representantenes hus i begynnelsen av mars 1813. Denne perioden varte til slutten av november 1818, slik at han fikk med seg tre kongresser (13–15). Under den siste kongressen ble han satt under komiteen for utgifter under utenriksdepartementet. Etter at George M. Troup gikk av som senator i begynnelsen av november 1818 ble Forsyth valgt til hans erstatter i Senatet, men han satt kun til slutten av februar 1819. I mai 1819 ble han utnevnt til USAs neste ambassadør til Spania, en stilling han beholdt frem til mars 1823. Samme måned ble han igjen vararepresentant i Representantenes hus for Georgia som han representerte helt frem til sin avgang i november 1827. I denne siste perioden ledet han utenrikskomiteen (Committee on Foreign Affairs). Guvernør og andre periode i Senatet. Fra 1827 til 1829 var Forsyth guvernør i Georgia, før han i november 1829 igjen ble innvalgt som senator etter at John M. Berrien ble utnevnt til ny justisminister og måtte forlate senatorstillingen. Han satt frem til slutten av juni 1834, og utmerket seg i denne perioden som aktiv tilhenger av både Andrew Jackson og Det demokratiske partiet. Under kongressens 22. lovgivende forsamling ledet han både handelskomiteen (Committee on Commerce), komiteen for utenriksrelasjoner (Committee on Foreign Relations) og finanskomiteen (Committee on Finance). Utenriksminister. Den 1. juli 1834 ble Forsyth utnevnt til landets neste utenriksminister av president Andrew Jackson som etterfølger av Louis McLane. Forsyth fortsatte i samme stilling da Martin Van Buren ble valgt til ny president, noe som gjorde at han fikk sitte helt frem til begynnelsen av mars 1841. Som utenriksminister representerte han regjeringen ved Amistad-prosessen. Han forble en lojal tilhenger av Andrew Jackson og motsatte seg John C. Calhoun over Nullifikasjonskrisen. John Forsyth døde den 21. oktober 1841 i Washington, DC, kun måneder etter at han hadde gått av utenriksminister. Omloop Het Nieuwsblad 2010. Omloop Het Nieuwsblad 2010 var den 65. utgaven av Omloop Het Nieuwsblad, og ble arrangert 27. februar 2010. Juan Antonio Flecha kom alene til mål og tok sin første store seier for Team Sky. Selv om de er små. "Selv om de er små" er en norsk familiefilm med Lille Grethe i hovedrollen. Den hadde premiere 26. desember 1957. Asbjørn Odd Ystebø. Asbjørn Odd Ystebø (født 1945) er en norsk lektor. Han er kjent for sitt arbeid med Vestnorsk Utvandringssenter, norsk utvandrerhistorie og med forbindelsene mellom Norge og USA. Ystebø er norskfilolog og tok i 1993 hovedfag i nordisk ved Universitetet i Bergen. Siden 1980 har han arbeidet ved Danielsen Videregående Skole i Bergen. I 1996 var Ystebø blant initiativtagerne til å etablere Vestnorsk Utvandringssenter på Sletta i Radøy kommune, der det arbeides med norsk utvandringshistorie til USA. Ystebø har hatt en sentral rolle i arbeidet med å flyttet og gjenoppbygd en rekke kulturhistoriske bygninger fra norske innvandrersamfunn i Nord-Dakota og Minnesota, blant annet den såkalte Emigrantkyrkja, som opprinnelig sto i Brampton i Nord-Dakota. Ystebø har også vært sentral i arbeidet med å få reist minnesmerker med tilknytning til norsk utvandrerhistorie.Han har videre arbeidet med utveksling av skoleelever mellom Norge og USA. Ystebø har også lagt ned en betydelig innsats for rusavhengige. Kongen tildelte i 2010 Ystebø St. Olavsmedaljen «for hans innsats for norsk-amerikanske kulturelle forbindelser.» Regjeringen Reedtz-Thott. Regjeringen Reedtz-Thott var Danmarks regjering 7. august 1894 – 23. mai 1897. Regjeringen Hørring. Regjeringen Hørring var Danmarks regjering 23. mai 1897 – 27. april 1900. Endringer: 28. august 1899 Regjeringen Sehested. Regjeringen Sehested var Danmarks regjering 27. april 1900 – 24. juli 1901. Hervé Lord. Hervé Lord (født 3. mars 1958 i St-Pamphile) er en canadisk kjelkehockeyspiller. Han bor i Ottawa, og jobber for Statistics Canada. Han amputerte høyre fot over kneet i 1983 etter en bilulykke. Til tross for at han sitter i rullestol trener han både friidrett, roadracing, tennis og basketball. Lord begynte med kjelkehockey i 1987, og fikk plass på det canadiske landslaget i 1991. Etter dette har han deltatt i fem paralympiske vinterleker og fire VM på rad. I 2007-08-sesongen ble han utnevnt til visekaptein. Víctor Paz Estenssoro. Ángel Víctor Paz Estenssoro (2. oktober 1907-7. juni 2001) var en boliviansk reformpolitiker og advokat som har spilt en viktig rolle i nyere boliviansk politikk. Paz Estenssoro stilte til presidentvalget i Bolivia åtte ganer, i 1947, 1951, 1960, 1964, 1978, 1979, 1980 og 1985, hvorav han vant fire, og tjente dermed fire perioder som sitt lands president, 1952-56, 1960-64, 1964 (terminen avbrutt av visepresident René Barrientos og general Alfredo Ovando Candías statskupp hvor Paz ble styrtet) og til slutt 1985-1989. Peter Kennaugh. Peter Kennaugh (født 5. juni 1989) er en mansk landevei- og banesyklist som representerer Storbritannia internasjonalt. Han debuterte som proff i 2010 da han signerte for det nyetablerte Team Sky. Sammen med Ed Clancy, Geraint Thomas og Steven Burke tok han gull i lagforfølgelse under OL i London. Liste over Danmarks justisministre. Ministre for Justisministeriet Note: ¹ Regjeringen innleverte 29. august 1943 sin avskjedssøknad til kongen og opphørte samtidig med å fungere. 30. august 1943 – 5. mai 1945 var derfor departementsjefstyre, hvor ministerienes departementssjefer administrerte sine respektive saksområder. Justisministre Dany Verner. Dany Verner (født 28. april 1977 i St-Eustache) er en canadisk kjelkehockeyspiller. Han bor i Bois-des-Filion i Quebec. Verner er født med ryggmargsbrokk (spina bifida), og begynte med kjelkehockey da han var 9 år gammel, på laget "Laval Demons". I 1997 fikk han plass på det canadiske landslaget, der han året etter fikk sølv ved de paralympiske vinterlekene i Nagano. We're Gonna Groove. "We're Gonna Groove" er et musikkalbum utgitt av Bjørn Berge i 2006. Albumet fikk terningkast fire av VG, og lå tre uker på VG-lista samme år. Den nicaraguanske revolusjon. Bilde fra feiringen av tiårsjubileet for revolusjonen, 19. juli 1989. Den nicaraguanske revolusjon (spansk: "La Revolución Nicaragüense") eller Sandinistrevolusjonen ("La Revolución Sandinista") var en politisk revolusjon i Nicaragua som omfattet den økende motstanden mot Somoza-familiens 43 år lange familiediktatur over landet i 1960- og 1970-åra, den sandinistiske frigjøringsfronts (FSLNs) opprør som førte til det voldelige kuppet mot Anastasio Somoza Debayle, hvis fall i 1978 og 79 ble revolusjonens høydepunkt, og FSLNs forsøk på å omforme det nicaraguanske samfunnet og økonomien i en mer sosialistisk retning da sandinistene hadde regjeringsmakta i landet mellom 1979 og 1990, da de tapte valget mot den nasjonale opposisjonsunionen. Sandinistrevolusjonen var ikke bare viktig i Nicaragua eller Amerika, revolusjonen gjorde landet til det første sosialistiske landet i Amerika etter Cuba hadde gjennomgått den cubanske revolusjonen i 1959, men kom også til å få betydning for den kalde krigens videre utvikling. For kampene som førte til sandinistenes revolusjon i 1979 og contras' voldelige motstand mot sandinistenes styre, se artikkelen om den nicaraguanske borgerkrig, som kan regnes fra 1972 til 1990. Nicaragua St. Slide. "St. Slide" er et musikkalbum med Bjørn Berge fra 2004. Albumet ble produsert av Kjetil Ulland. GG Allin. Kevin Michael "GG" Allin, født i Manchester, New Hampshire 29. august 1956, død 28. juni 1993 i New York City, var en amerikansk punkrockartist. Allin ble egentlig døpt Jesus Christ Allin, men da han var ca. 6 år gammel byttet moren hans navnet til Kevin Michael Allin ettersom hun ikke ville at han skulle utsettes for mobbing. GG Allins karriere begynte 1980 da hans første skive "Always was, is, And shall be" kom ut. Allin ble mer kjent for sine obskøne og bisarre liveopptredener enn for selve musikken. Disse gikk ut på å opptre naken, kaste, spise og rulle seg i sin egen avføring, angripe publikum, selvskading etc. Allin skal også ha planlagt å begå selvmord på scenen, som høydepunkt på sin karriere. Dette fikk han aldri gjennomført da han døde av en heroinoverdose i 1993. Norge 2020. «Norge 2020» (også kalt "«Norge 2020»-gruppen" "2020-gruppen", "2020-utvalget" og "Giske-utvalget") er navnet på et næringsutvalg opprettet i 2010 av næringsminister Trond Giske (Ap). Utvalget skal ta opp problemstillingen "«Hva skal vi leve av i fremtiden?»". Gruppen er satt sammen av unge ledere innen norsk næringsliv. De skal hovedsakelig gi ideer og forslag til hvordan norsk næringsliv skal holdes konkurransedyktige i internasjonale handelsrelasjoner i fremtiden, ikke minst sett i lys av en tid etter at petroleumsvirksomhet vil være den mest inntektsgivende næring for Norge. I forbindelse med «Norge 2020» skal det også etablertes en gruppe av 20 tillitsvalgte fra ulike forbund i Norge. De to gruppene skal hver for seg diskutere verdiskaping og bidra til debatten om hva Norge skal leve av i fremtiden. Utvalget. Kronprins Haakon var opprinnelig tiltenkt en plass i utvalget, men trakk seg etter mye omtale og kritikk i media. Blant annet gikk LO sterkt ut mot kronprinsens deltakelse. Også hotelleier Petter Stordalen ble en kritiker, og etterlyste medlemmer fra Norges fjerde største næring, reiselivsbransjen. Allerede under det første møtet, 16. mars 2010, gikk det rykter om at miliardærarving Cecilie Fredriksen ville trekke seg fra utvalget, noe som senere ble bekreftet. Bakgrunnen for at hun trakk seg er ikke kjent, men hennes plass i utvalget fikk kritikk fra spesielt Sosialistisk Ungdom (SU). SU-lederen Mali Steiro Tronsmoens kritikk gikk på at Fredriksen ikke bor i og skatter til Norge, og dermed ikke burde sitte i et nasjonalt råd. Turistsjef Anne Varden fra Geilo ble oppnevnt i Fredriksens plass. Gruppen (per mars 2010). Kronprins Haakons plass i utvalget ble etterfylt, men det er ikke kjent hvem av medlemmene som kom inn i hans sted. Til det første møtet, 16. mars 2010, bestod gruppen av 20 persner. Tre personer meldte forfall til det første møtet. Illustrated Man. "Illustrated Man" er et musikkalbum med Bjørn Berge fra 2002. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1984 – 500 meter herrer. 500 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1984 og ble avholdt på kunstisbanen i Zetra i Sarajevo, Jugoslavia den 10. februar 1984. 42 utøvere fra 20 nasjoner deltok på distansen. Rekorder. Det ble ikke satt noen ny olympisk rekord under øvelsen. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1984 – 1000 meter herrer. 1 000 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1984 og ble avholdt på kunstisbanen i Zetra i Sarajevo, Jugoslavia den 14. februar 1984. 43 utøvere fra 20 nasjoner deltok på distansen. Rekorder. Det ble ikke satt noen ny olympisk rekord under øvelsen. Machico (Madeira). Machico er en av de elleve kommunene i den sjølstyrte portugisiske regionen Madeira. Det er også navnet på byen som er administrasjonssenter i kommunen og på elva som renner ut ved byen. Kommunen. Kommunen Machico er Madeiras østligste. Arealet er ca. 68 kvadratkilometer (altså omtrent på størrelse med Finnøya (Hamarøy) i Nordland). Folketallet var i 2011. De viktigste næringsveiene er jordbruk og fiske – og etter hvert også turisme, særlig i kommunesenteret. Lengst øst ligger Madeiras østligste punkt, den spisse halvøya Ponta de São Lourenço med et særegent tørt og forblåst landskap. Byen. Byen Machico ligger i ei naturlig bukt ved utløpet av elva med samme navn. Den er Madeiras tredje største by i folketall (i 2011). Dette var det første stedet João Gonçalves (Zarco), Tristão Vaz Teixeira og Bartolomeu Perestrelo gikk i land, da de kom til Madeira 2. juli 1419. Landsbyen blei base for Teixera, da han fra 1425 blei kaptein over en tredel av øya. På torget er Teixeira minna med ei statue. Fra 1440 til 1496 var Machico også hovedstad for heile Madeira. Kirka i byen, "Igreja Matriz", er fra 1400-tallet. Den har blant annet ei statue av jomfru Maria, en gave fra kong Manuel I. Et annet gudshus er "Capela dos Milagres" (Mirakelkapellet) fra 1815. Det står ifølge sagnet over grava til Anne d'Arfet (se avsnittet om byens navn). Et tidligere kapell blei ødelagt av flom i 1803, men et skip fant seinere et krusifiks fra kapellet ute på havet. Dette «mirakelet» feires hvert år 8. oktober. Bysentrum har også rester etter to gamle fort, som skulle beskytte befolkninga mot sjørøvere. "Forte do Amporo" blei bygd i 1706 og "Forte de São João Baptista" to år seinere. Det første er i dag turistkontor og kulturminne, mens det andre har vært kolerasjukehus, men er i dag i privat eie. Øst for byen ligger "Pico do Facho" (Fakkeltoppen, 320 meter), der en i tidligere tider tente varselbål ved piratangrep. Siste søndag i august hvert år feirer Manchito "Festa do Santissiomo Sacramento" (Det hellige sakramentes fest) med karneval, opptog og bål fra toppen. Kirkesogn. Kommunen er inndelt i fem kirkesogn: Água de Pena, Caniçal, Machico (byen), Porto da Cruz og Santo António da Serra. Navnet. En teori er at Machico er oppkalt etter Robert Machin, en engelsk kjøpmann som ifølge et sagn kom i land her etter et skipbrudd i 1346. Historia kom Zarco for øre, og da han fant øya (og grava til Machins elskerinne, Anne d'Arfet) kalte han opp stedet etter sin forgjenger. En mer prosaisk versjon er at Zarco kalte opp etter hjembyen sin i Portugal, Monchique. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1984 – 1500 meter herrer. 1 500 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1984 og ble avholdt på kunstisbanen i Zetra i Sarajevo, Jugoslavia den 16. februar 1984. 40 utøvere fra 20 nasjoner deltok på distansen. Rekorder. Det ble ikke satt noen ny olympisk rekord under øvelsen. IDEX. IDEX ASA () er et norsk høyteknologiselskap som utvikler sensorer for elektronisk lesning av fingeravtrykk, til bruk i biometri. IDEX ble startet i 1996, og etter å vært gjennom en forskningsfase, konsentrerer selskapet seg nå om å kommersialisere teknologien. Den 12. mars 2010 ble IDEX notert på Oslo Axess I 2010 ble IDEX SmartFinger Film lansert, en veldig tynn og bøyelig fingeravtrykksensor, som gjør det mulig å bygge hele fingeravtrykksensor-systemet inn i et vanlige plastkort, som kredittkort, bankkort og nasjonale ID-kort. Slike system-på-kort-løsninger med en mikroprosessor, som kjører biometriske algoritmer, og lagring av biometriske brukerdata innebygget, sikrer at biometriske data forlater aldri selve kortet. Dermed ivaretas hensynet til personvernet. Markedet for biometriske sensorer anses å være sterkt økende. IDEX har mottatt kommersielle ordre for levering av fingeravtrykksensorer til sikkerhetsløsning på smarttelefoner og smartkort. I tillegg har flere partnere lansert prototyper som demonstrerer IDEX' teknologi brukt i deres produkter. Februar 2012 ble Pareto hyret inn som finansiell rådgiver i arbeidet med å evaluere en industriell strategisk partner. IDEX samarbeider blant andre med Future Electronics, Validus Technologies, chip-produsenten Faraday Technology og Ionics EMS. Tidligere har IDEX hatt samarbeide med Texas Instruments og ST Microelectronics. Gloria Estefan. Gloria Estefan (født 1. september 1957) er en kubansk-amerikansk sangerinne og låtskriver. Hennes 22 album er solgt i tilsammen over 90 millioner eksemplarer, noe som gjør henne til en av verdens mestselgende artister. «Dr.Beat» er en av hennes slagere. Gloria Estefan rører ved følelser både i «imperiet i nord» som Cubanerne uttrykker det og også på Cuba. Hennes musikalske talent når frem på begge sider av Floridastredet. Hun hevder å ha blitt tilbudt å arbeide for CIA og hennes far arbeidet for Fulgencio Batista, Cubas tidligere president og diktator. Mac. Robertson Land. Mac. Robertson Land er den delen av det antarktiske kontinent som ligger sør for Lars Christensen Kyst, mellom William Scoresby Bay og Cape Darnley. I den østlige delen av sektoren ligger Prince Charles Mountains. Mac. Robertson Land ble navngitt under British Australian and New Zealand Antarctic Research Expedition (BANZARE) (1929–1931) etter Sir Macpherson Robertson fra Melbourne som var en av ekspedisjonens støttespillere. Fra 1965 begynte medlemmer av Soviet Antarctic Expeditions geologisk feltarbeid i Prince Charles Mountains, der de etter hvert etablerte basen Soyuz på den østre bredden av Beaver Lake. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1984 – 5000 meter herrer. 5 000 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1984 og ble avholdt på kunstisbanen i Zetra i Sarajevo, Jugoslavia den 12. februar 1984. 42 utøvere fra 20 nasjoner deltok på distansen. Rekorder. Det ble ikke satt noen ny olympisk rekord under øvelsen. Kinas riksvei 223. Kinas riksvei 223 ("G223") løper fra Haikou på Hainan til Sanya sør i den samme øyprovinsen. Den er 323 kilometer lang, og utgjør den østlige buen av Hainans ringvei. Vår Frue av Fátima. Vår Frue av Fátima er en tittel på Jomfru Maria og en minnedag i den katolske kirkes kalender. Tittelen og minnedagen har sin opprinnelse i at Jomfru Maria skal ha åpenbart seg gjentatte ganger for tre barn i byen Fátima i Portugal i året 1917. Tittelen Vår Frue av Rosenkransen benyttes også iblant i forbindelse med hendelsen, fordi barna fortalte at åpenbaringen identifiserte seg som «Fruen av Rosenkransen». Hendelsen er velkjent på grunn av dens profetiske og eskatologiske elementer, da særlig med hensyn til andre verdenskrig og Russlands konvertering til kommunismen. Underet har blitt erklært troverdig av Vatikanet. Hendelser. Det første mirakelet hendte på søndag 13. mai 1917, da ti år gamle Lúcia Santos og hennes to yngre søskenbarn, Jacinta Marto og Francisco Marto, gjette sauer på et område kjent som Cova da Iria («Irenes hule») tre kilometer unna landsbyen Fátima, Portugal. I følge Santos åpenbarte det seg en kvinneskikkelse som «strålte klarere enn solen», svevende over bakken. Skikkelsen fortalte at hun ville åpenbare seg på samme sted den trettende i hver måned, seks måneder på rad. I disse åpenbaringene oppfordret hun barna til å gjøre bot og å ofre for å frelse syndere. Barna fikk også beskjed om å be rosenkransbønnen hver dag, da denne bønnen skulle være nøkkelen til både personlig fred og verdensfred. Dette var et kraftfullt budskap på en tid da mange portugisiske menn deltok i kamper under den første verdenskrig. Kvinnen fortalte også barna tre hemmeligheter, som senere skulle bli kjent som Fátimas tre hemmeligheter. Ryktene om åpenbaringene spredde seg raskt, og tusener av mennesker strømmet til Fátima. Herredsfogden Artur de Oliveira Santos, frimurer og kirkemotstander, mente hendelsene hadde en politisk nedbrytende effekt. Den 13. august 1917 hindret han barna i å dra til Cova da Iria, og kastet dem i fengsel. Personer som satt i fengselet på denne tiden kunne senere fortelle at barna først trøstet av de andre innsatte, men ledet dem senere i å be rosenkransbønnen. Herredsfogden avhørte barna og forsøkte å få dem til å røpe hemmelighetene. Han truet blant annet med å koke dem levende i olje, men barna sto imot, og ble løslatt den 15. august. Fire dager senere fortalte barna at de så Jomfru Maria i Valinhos («de små daler»). Solunderet. Omtale av «Solunderet» i en kontemporær avisartikkel fra "Ilustração Portuguesa" Allerede i juli 1917, hadde barna hevdet at Jomfru Maria ville fremføre et mirakel under hennes siste åpenbaring i oktober. Disse profetiene hadde blitt latterliggjort av de sekulære avisene i landet. Den 13. oktober samlet det seg en menneskemengde på omkring 70000, inkludert nyhetsfolk og fotografer på området. Lúcia Santos ropte ut at folkemengden skulle se på solen. Enkelte kunne senere fortelle at de hadde sett solen rotere og skifte farge, andre mente å se at solen falt ned mot bakken, mens igjen andre så solen bevege seg i sikk-sakk på himmelen. Noen av de tilstedeværende kunne fortelle at de våte klærne deres plutselig hadde blitt tørre. Hendelsen varte i ti minutter. Fenomenet skal ha blitt observert også av mennesker flere kilometer unna. Den innflytelsesrike avisen "O Século" skrev to artikler om hendelsen: «I det overnaturliges rike: Åpenbaringene i Fátima» (13. oktober) og «Utrolige hendelser: Solunder ved høylys dag i Fátima» (15. oktober 1917) Andre aviser kunne også rapportere om solens uforklarlige bevegelser og farger. Til tross for disse rapportene var det enkelte øyenvitner som ikke så noe spesielt. I ettertid har fenomenet blitt forklart som optiske illusjoner, som følge av å ha stirret på solen i lengre tid. Professor Auguste Meessen ved det katolske universitetet i Leuven mener soldansen kan forklares som bilder dannet på netthinnen på grunn av det sterke lyset, og at også fargeendringene har en tilsvarende forklaring. Beskrivelser av andre påståtte mirakler, f.eks i Heroldsbach i Tyskland (1949), sammenfaller med skildringene fra Fátima. Den katolske presten John De Marchi, som tilbragte sju år i Fátima for å forske på hendelsen, og samle øyenvitneskildringer, hevdet på sin side at antallet og sammensetningen av øyenvitnene, samt mangelen på en vitenskapelig forklaring utelukket muligheten for massesuggesjon eller en kollektiv hallusinasjon. Det fins likevel ingen kjente rapporter om uvanlige solfenomener lenger enn 64 kilometer fra Cova da Iria. En bisol, i kombinasjon med andre optiske og meteorologiske faktorer har også blitt lansert som en mulig forklaring på fenomenet. Fátimas tre hemmeligheter. Den første hemmeligheten er beskrevet i Lúcias tredje memoarer som en skildring av helvete. «Vår Frue viste oss ett stort hav av ild, tilsynelatende under jorden. Nedsenket i ilden var demoner og sjeler i menneskeform, som gjennomskinnelige, glødende kullstykker, flytende omkring i flammehavet (...)» Den andre hemmeligheten, også beskrevet i Lúcias memoraer, inneholdt Jomfru Marias instruksjoner om hvordan sjeler kan reddes fra helvete, og hvordan verden kan konverteres til den romersk-katolske trosretningen. Den tredje hemmeligheten ble holdt tilbake av Vatikanet fram til den 26. juni 2000, til tross for Lúcias erklæring om at den kunne publiseres etter 1960. Enkelte kilder, blant annet Canon Barthas og kardinal Alfredo Ottaviani hevder til og med at Lúcia insisterte på at hemmeligheten ble offentliggjort innen 1960, fordi hun mente at budskapet tydelig kunne forstås innen den tid, og at det var «den hellige Jomfruens ønske». Vatikanet kunngjorde istedet at hemmeligheten ville forbli upublisert, sannsynligvis for alltid. Dette ledet til mange spekulasjoner omkring innholdet. Et firesiders, håndskrevet dokument ble offentliggjort i år 2000, men enkelte har spekulert på om dette er den egentlige hemmeligheten. Vatikanet fastholder at den publiserte teksten er den fulle og hele hemmeligheten. Innflytelse. I tiåret etter hendelsene ble Cova da Iria besøkt av to millioner pilegrimer. Et kapell ble reist av lokalbefolkningen, uten støtte fra kirken. I 1930 kom den offisielle erklæringen fra den lokale biskopen om at åpenbaringene kunne anses som troverdige, og at pilegrimer som dro til Fátima ville gi avlat. Pavene Pius XII, Paul VI, og Johannes Paul II uttrykte alle at de anså åpenbaringene som genuine overnaturlige hendelser. Francisco og Jacinta Marto, som begge hadde dødd under spanskesyken (1918–1920), ble erklært ærverdige av Pave Johannes Paul II i 1989, under en offentlig seremoni i Fátima, og ble saligkåring i 2000. Med unntak av visse martyrer, er Jacinta Marto den yngste personen som har blitt saligkåret. Lucia Santos tilbrakte mesteparten av sitt liv som nonne. Fra 1948 holdt hun til i et karmelittkloster i Coimbra. Hun skrev seks memoarer, publisert som "Fátima med Lucias egne ord". Hun døde 13. februar 2005, 97 år gammel. Begravelsesdagen ble erklært nasjonal sørgedag; selv valgkampanjen for parlamentsvalget fem dager senere ble avbrutt. Byggingen av en gigantisk basilika i Fátima startet i 1928, og den ble innviet i 1953. Basilikaen er bygd på stedet for åpenbaringene. Francisco Marto, Jacinta Marto og Lúcia Santos er alle gravlagt i kirken, som besøkes av rundt fire millioner pilegrimer hvert år. Flere kapeller og andre fasiliteter har blitt bygd i nærheten. Pilegrimsfestivaler finner sted den trettende hver måned. Den 13. mai og 13. oktober samler opp til en million pilegrimer seg for å be og bivåne prosesjoner med statuen av Vår Frue av Fátima. Mange katolske bønner har sitt opphav i hendelser relatert til Vår Frue av Fátima. Lúcia Santos røpet senere at hun og søskenbarna hadde sett en engel i 1916, som kalte seg selv «Engelen av Portugal» og «Fredens Engel». Han skal ha lært barna å bøye seg med hodet mot bakken og be, og skal også ha lært dem en eukaristisk bønn som senere ble kjent som «Englebønnen». Qionghai. Qionghai (kinesisk: 琼海; pinyin: "Qiónghǎi") er et byfylke på Hainan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Familien Cais residens ("Cai jiazhai") i storkommunen Bo'an er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 223 løper gjennom området. Den begynner i Haikou i nord og følger Hainans østkyst og ender sør i byen Sanya. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1984 – 10000 meter herrer. 10 000 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1984 og ble avholdt på kunstisbanen i Zetra i Sarajevo, Jugoslavia den 18. februar 1984. 42 utøvere fra 20 nasjoner deltok på distansen. Rekorder. Det ble ikke satt noen ny olympisk rekord under øvelsen. Dafydd ap Gwilym. Dafydd ap Gwilym (sirka 1315/1320 – sirka 1350/1370), lyriker kjent for hans natur- og kjærlighetsdikt, en dominerende figur i den walisisk litteraturhistorien, tilhørte Beirdd yr Uchelwyr eller Cywyddwyr. Bakgrunn. Dafydd var en av de sirka 150 dikterne en vet om som tilhørte Beirdd yr Uchelwyr – hoff-poetene til den walisiske-talende land-adelen etter at den siste prinsen over en uavhengig Wales, Llywelyn ap Gruffudd, falt i 1282 og en institusjonalisert hoff-poesi rettet mot prinsene falt bort. Beirdd yr Uchelwyr-tradisjonen erstattet et ansett og sterkt regulert sosialt system for produksjon av hyldningspoesi; i de over 300 årene den varte fikk aldri bardene samme status som de tidligere hadde, og tradisjonen døde ut etterhvert som adelen ble mer og mer anglifisert. Uten deres tidligere stilling som hoff-skalder ble bardene etterhvert tvunget til å leve som vagant-poeter tilsvarende den samtidige dikterkulturen på kontinentet. Noen av de senere eisteddfoder på 1500-tallet var sammenkalt nettopp med hensikt å stramme til de bardiske formene slik at man kunne skille ut alminnelige landstrykere og andre som man mente ikke var verdig tittelen "bard". Men Dafydds produksjon tilhører en tidligere periode, da tomrommet etter prinsenes hoff-poesi ga store muligheter for omdisponeringer i dikteriske tradisjoner når det gjaldt både temaer og metriske former. Dafydd kan også ses i kontekst av den kontinentale trubadur-fiktningen og minnesang. Liv. Dafydds liv har vært behandlet i detalj av mange forfattere, men en har ikke mye å gå ut fra om man ikke tyr til interne detaljer i diktene. Han kom fra en adelig familie som i flere generasjoner hadde tjenestegjort som embetsmenn under den engelske kronen, men som samtidig kunne vise til flere walisiske barder som forfedre. Man går ut fra at han hadde adgang til både en dikterisk kompetanse formidlet av familien og et kjennskap til den anglo-normanniske kulturen gjennom familiens kontakter. Disse forhold blir illustrerende for det kjennskap både til den bardiske tradisjonen i Wales og til den kontinentale trubadur-tradisjonen som begge dominerer hans produksjon. I denne syntesen produseres en fleksibel og nyvinnende poetisk stemme. Han beskriver seg selv i diktene som en av "clêr" (tilsvarende de kontinentale "clerici vagantes"). Diktene viser at han hadde et inngående kjennskap til de fleste områder i Wales; det er tydelig at han har reist en god del. Diktene viser dessuten at han hadde dypere sosial omgang med i hvert fall en del samtidige diktere i Wales, samt i hvert fall én økonomisk sponsor – Ifor Hael av Maeseleg, og med flere kvinner som han var forelsket i. Produksjon. Sammen med sine samtidige utviklet Dafydd ap Gwilym en ny metrisk form: cywydden. Den var en videreutvikling av en tidligere – og i prinsenes hoff-poesi underkjent – form, kallt traethodl. Denne besto av linjer med 7 stavelser hver i parrim. Den ble så påført krav om det metriske systemet cynghanedd i hver linje og kontrasterende trykk på sluttstavelsene i hvert linjepar. Samtidig som den dermed gjorde en tidligere diktform strammere, ble cywydden som erstatning for andre dominante former som awdl og englyn en form som med sin jevne metriske struktur egnet seg godt til fleksibilitet både i utviklingen av lengre syntaktiske oppbygninger og i tema. Spesielt viktig for cywydd-formen var en tematisk overgang fra en hyldningspoesi som var sterkt knyttet til skaldens økonomiske situasjon, til friheten til å behandle nye temaer – først og fremst romantisk kjærlighet. Dikt om kvinner og om kjærlighet dominerer Dafydds produksjon, som for det meste er skrevet i jeg-form, med dikteren selv som forteller. Ofte brukes slike romantiske situasjoner som utgangspunkt for detaljerte natur-beskrivelser og av og til for betraktninger av mer filosofisk eller sosial karakter. Dafydd fikk i hvert fall fort status som naturens og kjærlighetens dikter i den walisiske litteraturen. Begge temaer forekommer hyppig ellers i denne litteraturen, også fra tidligere, men hos Dafydd blir de dominerende for nesten hele hans produksjon. Dafydd utviser også stor fantasi når det gjelder bruken av forskjellige narratologiske og retoriske grep, noe som gir produksjonen en god del variasjon. Cywyddens stramme struktur bidrar til en produktiv oppløsning av syntaks som resulterer ikke bare i en tradisjonell bruk av nydannete sammensetninger og metaforer, men også i større parantetiske interpolasjoner i setningsbygninger, kalt sangiader. Disse strekker seg ofte over flere linjer eller løper parallelt med hovedlinjen i diktet. Metafor-bruken viser seg også i den utstrakte bruken av franske og engelsk låneord, for det mest brukt figurativt, og i enda en strukturell enhet – den såkalte dyfalu, en sammenhengende remse av metaforiske uttrykk for ett og samme objekt. Større syntaktiske strukturer innenfor diktet er forøvrig typiske for Dafydd og hans samtidige: både tidligere og senere blir setningene i cywyddene oftest identiske med linjeparene. Bruken av narratologiske elementer virker iblant påvirket av den kontinentale fabliau-tradisjonen, ofte med de tilhørende elementene av satire og ironi (ofte rettet mot dikterens person). Men Dafydd bruker også typiske troper som å sende en fugl som llatai (kjærlighetsbud), og den bardiske ymryson (debattdikt). Det univers som Dafydds produksjon presenterer er hverdagslig; visjonen er ofte svært innsiktsfull, for eksempel når den beskriver naturfenomener; og de emosjonelle registre som det spilles på spenner over blant annet religion, erotikk, humor, respekt, harmoni, aggresjon osv. Han bruker cywydd-formen på en virtuos måte (ofte med ekstra ornamenter i form av linjerekker som alle starter med samme konsonant, osv.). Han viser en stor kjennskap til språkets nivåer med bruk av flertydigheter og en stilistisk variasjon fra det arkaiske til det muntlige. Han bruker også gjerne referanser til walisiske og utenlandske tradisjoner. Sirka 300 dikt har vært tillagt Dafydd; bare sirka 170 av disse aksepteres i dag som autentiske. Noen dikt tidligere tillagt Dafydd har vist seg å være skrevet på 1700-tallet av litteraturfalskneren Iolo Morganwg. Haldorsen. Haldorsen er et norsk etternavn. Etternavnet er relativt uvanlig da det per 1. januar 2005 bare hadde 852 brukere i Norge i følge Statistisk Sentralbyrå. For øvrig er etternavnet det 549. mest brukte i landet. Herand. Herand er en bygd i Jondal kommune i Hordaland. Pr. 2010 har Herand omtrent 220 innbyggere. Herand har hatt lange tradisjoner med båtbygging. På Herandsholmen som er en privateid øy utenfor Herand, ble det opprettet gjestgiveri i 1754. Herandsholmen er blant de best bevarte og autentiske gamle ting- og handelssteder i Norge og er en viktig del av den norske kulturarven. Stedet tilbyr omvisning etter forhåndsavtale og overnatting. På Bakke er det helleristninger fra bronsealderen. Kathy Mattea. Kathy Mattea (født 21. juni 1959 i South Charleston, West Virginia) er en amerikansk sanger og gitarist innenfor country/bluegrass-genren. Hun tilfører ofte keltiske toner til sin musikk. Tillitsvalgt. Tillitsvalgt er en person valgt til tillitskvinne eller tillitsmann av en gruppe for å være gruppens talsperson. Personen blir gjerne et bindeledd i kommunikasjon mellom ulike nivåer i et hierarki. Den tillitsvalgte trenger ikke å ha medlemstilhørighet av gruppen, men det er vanlig. En tillitsvalgt er forventet å tale gruppens interesser, og fronte gruppen i situasjoner som krever forhandlinger. En slik gruppe er gjerne en organisasjon av arbeidstakere eller medlemmer av ulike typer interesseorganisasjoner. Den tillitsvalgtes rolle er dermed ikke helt ulik rollen til en lagkaptein på et idrettslag. Et system med bruk av tillitsvalgte er særlig innarbeidet i arbeidslivet. Arbeiderbevegelsen har interesse av at den tillitsvalgte får innflytelse på deres vegner i organisasjonen. I den norske arbeidsmiljøloven forutsettes det flere steder at de ansatte skal være representert gjennom egne tillitsvalgte. Den tillitsvalgte vil vanligvis i denne sammenheng være valgt av de fagorganiserte arbeidstagerne, og komme fra egen organisasjon. Tariffavtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker inneholder ofte særlige bestemmelser som skal verne den tillitsvalgte mot usaklig oppsigelse fra arbeidsgiverens side. Den tillitsvalgte har i en slik avtale også plikt til å gjøre sitt beste for å bidra til et rolig og godt samarbeid på arbeidsstedet. Arne Fjellberg. Arne Fjellberg (født 1946) er en norsk entomolog og dr. philos.. Han har arbeidet innen systematikk, biogeografi og økologi i nordområdene, særlig innen leddyrgruppen spretthaler, og regnes som spesialist på holarktiske collemboler (spretthaler). Arne Fjellberg ble ansatt ved Universitetet i Tromsø i 1982, med ansvar for Tromsø museums samling av insekter, en stilling han hadde frem til 1991. Senere flyttet han til Tjøme i Vestfold og forstatt sitt arbeid på spretthalene. Dette har resultert i en rekke vitenskapelige publikasjoner. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1984 – 500 meter damer. 500 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1984 og ble avholdt på kunstisbanen i Zetra i Sarajevo, Jugoslavia den 10. februar 1984. 33 utøvere fra 16 nasjoner deltok på distansen. Liste over kriger Kambodsja har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Kambodsja har vært delaktig i. Kriger. Kambodsja Rick Parfitt. Richard Parfitt (født 12. oktober 1948 i Woking i Surrey i England) er en engelsk musiker og låtskriver som er mest kjent som rytmegitarist og sanger i det engelske rockebandet Status Quo. Parfitt er en av de fire som kan regnes som den klassiske besetningen i Status Quo. Ved siden av ham regnes Francis Rossi, Alan Lancaster og John Coghlan med i den. I skrivende stund (2011) er det kun Parfitt og Rossi igjen fra den klassiske besetningen. Parfitts spillestil på gitar er typisk for såkalt boogie-rock, og er utpreget rytmisk. Han spiller svært ofte på en Fender Telecaster, men andre gitartyper brukes også. Solospill overlates til Francis Rossi. Som vokalist/sanger har han sunget på låter som «Whatever You Want», «Little Lady», «Rockers Rollin», «Mystery Song», «Big Fat Mama», «Rain», «Unspoken Words» med flere. Parfitt har vært gift flere ganger, og han har ellers mistet en datter i en drukningsulykke. Richard Parfitt har spilt flere ganger i Norge med Status Quo. Sjalusi. Sjalusi er en følelse og refererer til de negative tankene og følelsene av usikkerhet, frykt, og engstelse for et forventet tap av noe personen verdsetter, som et forhold, vennskap, eller kjærlighet. Sjalusi består ofte av en kombinasjon av følelser som sinne, sørgmodighet, og avsky. Sjalusi er en kjent erfaring i menneskelige relasjoner. Det har vært observert hos spedbarn fem måneder gamle og eldre. Noen hevder at sjalusien er sett i alle kulturer, derimot, hevder andre sjalusi er kultur-spesifikke fenomen. Sjalusi som en følelse eller effekten av sjalusi har vært et tema i mange romaner, sanger, dikt, filmer og andre kunstneriske verk. Det har også vært et tema av interesse for forskere, kunstnere og teologer. Psykologer har foreslått flere modeller av prosessene underliggende sjalusi og har identifisert faktorer som fører til sjalusi. Sosiologer har vist at kulturelle oppfatninger og verdier spiller en viktig rolle i å bestemme hva som utløser sjalusi og hva som er sosialt akseptabelt uttrykk for sjalusi. Biologer har identifisert forhold som kan ubevisst påvirke uttrykk for sjalusi. De tolv apostler (Australia). De tolv apostler er en rekke staurer av kalkstein ved kysten av Port Campbell Nasjonalpark, langs veien Great Ocean Road i staten Victoria, Australia. De tolv apostler er et populært turistmål. Ofring. Ofring betyr i utgangspunktet det å gi noe fra seg, til en gud eller overnaturlig makt, uten å samtidig (hverken implisitt eller eksplisitt) fremme noe krav om å få noe tilbake. Likevel blir offerhandlinger, naturlig nok, ofte utført i "håp om" at guden eller den overnaturlige makten derved skal bli blidgjort slik at man likevel i praksis faktisk får noe igjen for det man har gitt bort. Et religiøst offer kan bestå av gjenstander, mat eller levende vesener. Fra arkeologiske funn i Danmark kjenner man for eksempel store mengder våpen nedsenket i myrer og ødelagt på en slik måte at det må ha skjedd som et rituale. Dyr blir vanligvis drept når de ofres. I mange tilfelle blir de deretter brent. På en lignende måte ble det også frembåret menneskeoffer i tidligere religioner. Miniatyrfremstillinger av en kroppsdel som har en forbindelse med tro på helbredelse, har i noen tilfelle blitt gitt som votivoffer. I Bibelen kan man lese om en rekke forskjellige typer ofre som israelittene frembar, deriblant "brennoffer", "fellesskapsoffer", "takkoffer", "syndoffer", "skyldoffer", "grødeoffer" og "drikkoffer". Offer kan være knyttet til bønn. I Mosebøkene står det mange instrukser i forbindelse med ofringer og andre handlinger i tempelet. Begrepet ofring brukes også i overført betydning om verdslige handlinger der man på kort sikt taper noe av verdi, men der man med vilje gjør dette fordi det på litt lengre sikt kan føre til at man totalt sett vinner/tjener på det. For eksempel det å ofre en brikke i spillet sjakk. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1984 – 1000 meter damer. 1 000 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1984 og ble avholdt på kunstisbanen i Zetra i Sarajevo, Jugoslavia den 13. februar 1984. 38 utøvere fra 17 nasjoner deltok på distansen. Dora utforskeren. Dora utforskeren (org.: "Dora the Explorer") er en amerikansk animert TV-serie for barn, skapt av Chris Gifford, Valerie Walsh, Rick Velleu og Eric Weiner. Det ble sendt en pilot-episode i 1999, og fra 2000 ble den sendt som serie på den amerikanske kanalen Nickelodeon og Nick Jr. Serien har vært svært vellykket økonomisk sett, og tjente inn 1 milliard USD i 2004. Dora utforskeren er en tospråklig serie. I originalversjonen snakker figurene engelsk og spansk, mens i den norske versjonen snakkes norsk og engelsk. Hensikten er å lære barn enkle ord på det andre språket, som tall, farger og gjenstander. Serien er utgitt i en rekke land, og i de fleste er engelsk det sekundære språket. Det er også utgitt leker, bøker og TV-spill med figurene fra serien. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1984 – 1500 meter damer. 1 500 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1984 og ble avholdt på kunstisbanen i Zetra i Sarajevo, Jugoslavia den 9. februar 1984. 32 utøvere fra 15 nasjoner deltok på distansen. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1984 – 3000 meter damer. 3 000 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1984 og ble avholdt på kunstisbanen i Zetra i Sarajevo, Jugoslavia den 15. februar 1984. 26 utøvere fra 14 nasjoner deltok på distansen. Hartmannsdorf-Reichenau. Reichenau sett fra Frauensteiner Slott Hartmannsdorf-Reichenau er en kommune i den sørvestlige delen av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen, langs grensen til Landkreis Mittelsachsen. Kommunen har 1 148 innbyggere (31. desember 2008) og er en del av forvaltningsfellesskapet Pretzschendorf. Kommunen Hartmannsdorf-Reichenau ble opprettet gjennom en sammenslåing av de to tidligere kommunene Hartmannsdorf og Reichenau i Landkreis Dippoldiswalde og befinner seg i det østlige Erzgebirge ca 35 km fra Dresden, i nærheten av byen Frauenstein. Elven Wilde Weißeritz og demningen Lehnmühle befinner seg i nærheten av kommunen. Andre nabosteder er Hennersdorf, Röthenbach og Kleinbobritzsch som var fødestedet til Johann Gottfried Silbermann. Hartmannsdorf-Reichenau var en kommune i Landkreis Dippoldiswalde. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Weißeritzkreis, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Matthew Cook. Matthew Cook (født 10. november 1987 i Edmonton, død 4. april 2010) var en canadisk kjelkehockeyspiller. Han fikk påvist kreft i sin venstre fot da han var 18 år gammel, og fordi kjemoterapibehandlingen ikke fungerte måtte de amputere foten under kneet. Cook begynte å spille kjelkehocket på Edmonton Impact i 2007, og debuterte på det canadiske landslaget ved VM i kjelkehockey 2009, der Canada fikk bronse. Nick Augusto. Nick Augusto (født 4. august 1986) er trommeslageren i heavy metal-bandet Trivium. Han erstattet Travis Smith 4. februar 2010. Siden han ble i Trivium har han vært med i 2 sanger; «Shattering The Skies Above», som ble laget til spillet "God Of War 3", og en coversang av Sepulturas «Slave New World». Før Augusto ble med i Trivium, var han trommeslager for bandet Maruta. Ragnar Solberg. Ragnar Solberg (født 1898 på Dovre, død 1967) var en norsk dikter. Nasjonalt kjent er han som lyriker. Ragnar Solberg var født på Fokstua på Dovre av foreldra Anton Solberg og Marit Domaas. Ragnar Solberg levde så godt som heile sitt liv på Fokstua. Han utga flere diktsamlinger både på riksmål og på dovremål. I tillegg var han en aktiv skribent. Ragnar Solberg drev Fokstua hotell fra 1928. Dresdner Kreuzchor. a> under en fremføring av Bachs messe i h-moll i Dresdner Kreuzkirche i 1978Dresdner Kreuzkirche i 2008Dresdner Kreuzchor er et mer enn 700 år gammelt guttekor i Dresden i den tyske delstaten Sachsen. Koret er gjennom historien nært knyttet til Dresdner Kreuzschule som nevnes første gang 6. april 1330. Kreuzschule ble etablert som latinskole, men hadde i tillegg som en viktig oppgave å lære opp gutter til kirkekoret i Dresdner Kreuzkirche. Dresdner Kreuzchor teller vanligvis 150 gutter mellom 9 og 19 år, som gjerne blir kalt "kruzianere". På reiser reduseres koret til 80 stemmer. Koret fremfører verker som blandet guttekor (S/A/T/B). De fleste kruzianere bor på internat. Koret er hjemmehørende i Dresdner Kreuzkirche hvor koret regelmessig synger til vesper hver torsdag kl 18 om sommeren og kl 17 om vinteren. I tillegg synger koret søndag kl 9 30 til gudstjeneste. Konsertene med Dresdner Philharmonie, Sächsische Staatskapelle Dresden og andre ensembler utgjør en viktig del av kulturlivet i Dresden. Dresdner Kreuzchor reiser hvert år på turneer i Tyskland, men også ellers i Europa, Japan, Sør-Korea, Canada, Latin-Amerika og USA. Tilsammen opptrer koret ca 100 ganger hvert år: 50 gudstjenester og vespere, 10 konserter i Kreuzkirche (med Bachs Juleoratoriet og Mattheuspasjonen og Johannes Brahms' Ein deutsches Requiem som fast program) og endelig 40 konserter på turné. Korets publikum utgjør år om annet omtrent 150 000 mennesker. Koret gjør regelmessig opptak for radio og TV og har i 80 år gjort lydopptak for grammofonplater, CD og tilsvarende medier. Kolecystitt. Kolecystitt er det samme som betennelse i galleblæren og oppstår hvs en stein setter seg permanent fast i ductus cysticus (galleblæregangen), slik at galleblærens innhold blir avstengt. Dette blir da et avstengt væskerom som inneholder mikrober. Disse formeres raskt og angriper veggen i galleblæren, som blir ødematøs, fortykket, og i verste fall utvikles nekrose og perforasjon. Ribeira Brava (Madeira). Ribeira Brava er en av de elleve kommunene i den sjølstyrte portugisiske regionen Madeira. Det er også navnet på byen som er administrasjonssenter i kommunen og på elva som renner ut ved byen. Navnet betyr «den ville elva». Kommunen. Kommunen Ribeira Brava ligger sentralt på sørsida av øya, vest for Câmara de Lobos. Arealet er ca. 65 kvadratkilometer og folketallet (i 2011). Kommunen blei oppretta i 1914 ved utskilling av arealer fra nabokommunene. De viktigste næringsveiene er jordbruk og fiske. I nord ligger blant annet fjelltoppene Pico Grande og Pico do Cerco på henholdsvis 1675 og 1586 meter. Byen. Byen Ribeira Brava ligger ved utløpet av elva. Den daterer seg tilbake til 1400-tallet, da den var et viktig stopp på vegen mellom Funchal og nordsida av øya. Området var også viktig i dyrkinga av sukker, Madeiras viktigste plante de første hundreåra. Kirka "Igreja de São Bento" er opprinnelig fra 1500-tallet, men blei kraftig ombygd på 1800-tallet. Rådhuset er fra 1765. I byen ligger Madeiras etnografiske museum som åpna i 1996 og har omfattende framstillinger av øyas tradisjonelle næringer. Byen har også et museum som legger særlig vekt på hesten som motiv i kunst og kunsthandverk. Elva. Elva Ribeira Brava er nærmere 12 kilometer lang og kommer fra fjella i det sentrale vest. Et reservoar i høyden bidrar med både drikkevann og strømforsyning. Kirkesogn. Kommunen består av fire kirkesogn: Campanário, Ribeira Brava (byen), Serra de Água og Tabua. Rohingya. Rohingya er er en etnisk gruppe i den nordre delen av Arakanstaten i den vestlige delen av Myanmar (Burma). Gruppens religiøse tilhørighet, er til islam. Over 200 000 Rohingya-individer bor som flyktninger i Bangladesh, hevdet VG i 2011. Höckendorf. Höckendorf er en kommune i den vestlige delen av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 3 003 innbyggere (31. desember 2008). Kommunen ligger ca 20 km sørvest for Dresden og ca 10 km nordvest for byen Dippoldiswalde, mellom landskapet Tharandter Wald og Osterzgebirge. Bundesstraße 173 ligger nord for kommunen og Bundesstraße 170 ligger øst for kommunen. I vest danner elven Wilde Weißeritz dens vestlige grense. Sørvest for kommunen ligger demningen Klingenberg. Kommunen består av distriktene Höckendorf og de tidligere kommunene Edle Krone (1875), Obercunnersdorf (1991), Beerwalde (1994), Borlas (1994), Ruppendorf (1994) og Paulshain (1996). Höckendorf var en kommune i Kreis Dippoldiswalde fra 1952 til 1990, og i Landkreis Dippoldiswalde fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Weißeritzkreis, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Arcade Fires diskografi. a> fremfører på United Palace i mai 2007. Arcade Fires diskografi inneholder tre studioalbum, en studio-EP, en konsert-EP med David Bowie, og ti singler. Arcade Fire er et indierockband fra Montreal, Canada. Deres utgivelser har blitt gitt ut gjennom Merge Records, med unntak av en konsert-EP som ble gitt ut gjennom iTunes. I Storbritannia blir musikken gitt ut gjennom Rough Trade Records. Singler. "—" markerer singler som ble gitt ut men ikke havnet på noen lister. Ossian (kor). Ossian ble stiftet som kor i Kristiania i september 1892 som en "sangforening for eldre academici". Stiftere var Olaus Andreas Grøndahl, (g.m. Agathe Backer-Grøndahl), J. v. d. Lippe og Cl. Winter-Hjelm. Korets første dirigent var Thorvald Lammers. Ossian var stadig virksomt i 1895, men p.t. ikke registrert som kor. "Se også artikkel om" Ossians sanger. Olderdalen (Trondheim). Olderdalen er en bydel i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag. Den ligger øst for Charlottenlund og sør for Ranheim, mellom Vikåsen og Europavei 6. Barcelona Pavilion. Barcelona Pavilion var et band på begynnelsen av 2000-tallet fra Toronto som etterhvert fikk en standhaftig fanbase. Det har utgitt blant annet "It's Because of the Barcelona Pavilion" og "It's the Barcelona Pavilion", begge via Blocks Recording Club. Magasinet "NOW" beskrev i 2003 bandet som «det beste nye bandet i Toronto», og bandet ble koblet direkte til Torontopia-scenen. Samme året spilte bandet inn en radiosesjon DJen John Peel i BBC Radio 1. Etter å ha oppløst i 2005 ble bandet samlet for en konsert i 2005, hvor de spilte på Wavelengths siste episode, nummer 500, den 14. februar 2010. Guillaume Kigbafori Soro. Guillaume Kigbafori Soro (født 8. mai 1972 i Ferkessédougou, Elfenbenskysten) har vært statsminister på Elfenbenskysten siden 4. april 2007. Før sin tjeneste som statsminister, ledet Soro den patriotiske bevegelsen i Elfenbenskysten og senere var han med i opprørsgruppen New Forces som denne gruppens generalsekretær. Da Soro ledet opprørsgruppen patriotiske bevegelsen i Elfenbenskysten (MPCI) fra september 2002 gjorde gruppen opprør mot regjeringen til president Laurent Gbagbo. Dette utløste den ivorianske borgerkrigen. I desember 2002 ble Soro sin gruppe MPCI slått sammen med de to andre opprørsgruppene Ivorian Popular Movement of Great West (MPIGO) og Bevegelsen for rettferdighet og fred (MJP) som sammen dannet opprørsgruppen les Forces Nouvelles de Côte d'Ivoire som også er kjent under navnet New Forces. Det var i denne gruppen at han var generalsekretær før han ble utnevnt til statsminister i den ivorianske regjeringen. Etter en fredsavtale i januar 2003 sluttet Soro seg til regjeringen og fikk rollen som kommunikasjonsdirektør og minister i april 2003. Den 28. desember 2005 ble Soro utnevnt til minister for gjenoppbygging og reintegrering i regjeringen til statsminister Charles Konan Banny. Med denne stillingen ble han den nest høyeste medlemmet av regjeringen etter statsministeren. Han deltok imidlertid ikke på et eneste regjeringsmøte i denne stillingen før den 15. mars 2006. Den 29. juni 2007 ble flere raketter avfyrt mot Soro sitt fly mens det sto på flyplassen i Bouaké. Rakettene førte til betydelig skade på flyet. Soro kom uskadd fra angrepet, men fire andre passasjerer skal ha blitt drept og ti skal ha blitt såret. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1988 – 500 meter herrer. 500 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1988 og ble avholdt på Olympic Oval i Calgary, Canada den 14. februar 1988. 37 utøvere fra 15 nasjoner deltok på distansen. Fiordichthys slartibartfasti. "Fiordichthys slartibartfasti" er en sjelden art av levendefødende slangefisker som finnes i Fiordland-regionen på Sørøya i New Zealand. Den er eneste art i slekten "Fiordichthys". Epitetet "slartibartfasti" er fra bifiguren «Slartibartfast» i "Haikerens guide til galaksen" av Douglas Adams. Olaus Andreas Grøndahl. Olaus Andreas Grøndahl, født 1847 i Oslo, død 1923, var en norsk dirigent, komponist og sanginstruktør. Han var gift med Agathe Backer-Grøndahl. O. A. Grøndahl studerte 1873 i Köln og Leipzig. Han ledet etter hvert en rekke sangforeninger i Oslo og komponerte bl.a. "Ung Magnus" og "Foran sydens kloster". Grøndahl var Statens sanginspektør 1904–07. Liste over kriger Sør-Vietnam har deltatt i. Dette er en liste over kriger Sør-Vietnam (kjent som "Staten Vietnam" før 1955) har utkjempet. Fotnoter. Sør-Vietnam Les Breastfeeders. Les Breastfeeders er et canadisk indierockband fra Montreal som kombinerer garasjerock med yé-yé. Bandet består av vokalistene og gitaristene Luc Brien og Suzie McLelove, gitaristen Sunny Duval, bassisten Joe, tamburinisten Johnny Maldoror og trommeslageren Pat Sayers. Bandet gav ut debutalbumet sitt, "Déjeuner sur l'herbe" i 2004 via Blow the Fuse Records. De har spilt flere konserter i Canada og USA, og sangen Angle Mort vant enSOCAN-pris for årets beste franskspråklige sangen i 2003. Den unge eventyrer. "Den unge eventyrer" (originaltittel: "Young Winston") er en britisk biografisk eventyr- og dramakrigsfilm fra 1972 som omhandler de unge årene til Winston Churchill. Regi er ved Richard Attenborough. Hovedrollen som Churchill spilles av Simon Ward, mens andre sentrale roller spilles av Robert Shaw, Anne Bancroft, Anthony Hopkins og John Mills. Manuset er basert på Winston Churchill selvbiografiske bok «"Mine unge år"» ("My Early Life") fra 1930. Filmen ble tildelt en BAFTA (for beste kostyme), en Golden Globe (beste utenlandske film) og en Writers' Guild of Great Britain (manus). Den ble også nominert til tre Oscar-priser (beste manus, beste kostyme og beste Art Direction-Set Decoration). Handling. En film om den unge Winston Churchill med glimt fra hans barndom. Handlingen følger ham fra hans skoledager, gjennom krigsskole, flere kriger b.la. Boerkrigen hvor han som korrespondent blir tatt til fange, men klarer å flykte. Det er i filmen lagt stor vekt på hans forhold til faren. Handlingen er hensatt til den britiske kolonitiden. Om filmen. Filmen ble forholdsvis godt mottatt av den kjente filmkritikeren Roger Ebert. Det kjente bransjebladet Variety beskrev den som brilliant og fascinerende. Nigel Hawthorne hadde sin filmdebut i denne. Winston Churchill skal selv har kontaktet regissøren på 1960-tallet for å be ham lage en film om ham selv som omhandlet hans unge år. Han ville at han selvbiografiske bok "Mine unge år", fra 1930, skulle brukes som grunnlag. Jackie McNamara. John Robert 'Jackie' McNamara (født24. oktober 1973 i Glasgow) er en skotsk fotballspiller. Han er en av de mest fremtredende fotballskikkelsene i skotsk fotball. Etter å ha vokst opp i Belfast i Nord-Irland, hvor han gikk på skole med blant andre John Lennon og Rolf Falk Larsen, flyttet han sammen med sin familie til Glasgow i Skottland i 1964. Jackies enorme talent for fotball gikk ikke upåaktet hen av trenere og ledere i Celtic FC og han ble tatt opp i Celtics ungdomsavdeling i en alder av 14 år. Jackies fremtredende øye for spillet kombinert med hans enorme tekniske ferdigheter sikret ham sin første opptreden for seniorlaget i 1971 i en alder av 19 år. Dette skulle bli et vendepunkt for Jackie, som kom inn for Andy McNabb i det 64. minutt i en hjemmekamp mot Hearts FC. Jackie scoret to mål og la en avgjørende pasning som førte til ytterligere et mål for Celtic. Jackie hadde spilt seg inn i Celtic fansens hjerter for alltid. Jackie McNamara spilte 367 kamper for Celtic og scoret hele 189 mål. Han ble utnevnt som kaptein i 1975 og bar kapteinsbindet frem til han trakk seg tilbake fra fotballen i 1981. Etter McNamara avsluttet sin fotballkarriere valgte han å studere drivhusdrift og viet hele sin tid til sin grønnsakshage i Glasgow. I 1989 stiftet han McNamara GreenThumb som hjelper vanskeligstilt barn og ungdom ut av fattigdom ved hjelp av dyrking og kultivering av hage- og grønnsaksdrift. Contrived. Contrived er et canadisk rockeband fra Halifax og Montreal som ble startet opp i juni 2000. Bandet består av Mike Bigelow, Loel Campbell, Mike MacNeill, Tim D'Eon og Jon Samuel. Bandet er under kontrakt med Hand Drawn Dracula. Fire av de fem medlemmene er med i det Juno-vinnende bandet Wintersleep, og to av dem er med i Juno og Polaris-nominerte Holy Fuck. Bandet har til nå gitt ut tre album og en EP. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1988 – 1000 meter herrer. 1 000 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1988 og ble avholdt på Olympic Oval i Calgary, Canada den 18. februar 1988. 40 utøvere fra 16 nasjoner deltok på distansen. «Olav Tryggvason». «Olav Tryggvason» var et norsk mineleggingsfartøy som ble bygget ved Horten Verft, som byggenummer 119 tidlig på 1930-tallet. Kjølen ble strukket 1. januar 1931. Skipet ble sjøsatt 21. desember 1932 og satt inn i tjeneste 21. juni 1934. «Olav Tryggvason» var utstyrt med både dampturbiner og dieselmotorer. Hun var også utstyrt med et for sin tid meget moderne ildledningsutstyr som gjorde at hun kunne skyte med alle sine fire 120 mm kanoner mot samme mål samtidig. «City of Flint»-episoden. Ved utbruddet av andre verdenskrig ble «Olav Tryggvason» involvert i episoden med det amerikanske lasteskipet «City of Flint» som var tatt som prise av det tyske lommeslagskipet «Deutschland». «City of Flint» var med prisemannskap på vei tilbake til Tyskland da det kom inn i norsk territorialfarvann og ankret opp ved Haugesund. «Olav Tryggvason» ble beordret til Haugesund og skipsjefen med omlag 30 mann bordet «City of Flint», løslot det amerikanske mannskapet og internerte det tyske prisemannskapet, som ble sendt til Kongsvinger Festning. I henhold til datidens internasjonale lov kunne tyskerne ha passert norsk territorialfarvann med sin prise, men når de ankret opp brøt de norsk nøytralitet og norske myndigheter måtte reagere. Dette medførte skarpe reaksjoner fra det tyske utenriksdepartementet som protesterte kraftig på nordmennenes handling. 9. april 1940. «Olav Tryggvason» under ledelse av kommandørkaptein T. Briseid kom i kamp med den tyske marinen i Horten havn 9. april 1940 hvor den senket et tysk marinefartøy og skadet to. Skipet ble senere samme dag tatt til fange av den tyske marinen som satte det i drift som tysk marinefartøy 11. april samme år under navnet «Albatros II». Tysk tjeneste. «Olav Tryggvason» tjenestegjorde i den tyske marinen fra 11. april 1940 som «Albatros II» og fra 16. april samme år under navnet «Brummer». Den senket en destroyer og en u-båt i tysk tjeneste. Skipet havarerte 3. april 1945 mens hun lå til reparasjon ved Deutsche Werke i Kiel. Vraket av «Olav Tryggvason» ble fjernet mellom 1945 og 1948. Frank Bainimarama. Frank Bainimarama (født 27. april 1954) er en fijiansk marineoffiser og politiker. Han er sjefen for de fijianske militære styrkene og han ble valgt til statsminister den 5. januar 2007. I tillegg til å tjente som statsminister har han også hatt flere ulike midlertidige ministerposter og porteføljer. Han har blant annet sittet i Utlendingsdirektoratet og Utenriksdepartementet. Bainimarama har tatt makten i to ganger i Fijis historie, første gang som sjef for den midlertidige militære regjeringen i Fiji fra 29. mai til 13. juli 2000, etter å organisert et mot-kupp for å nøytralisere det etniske fijianske kuppet som ble ledet av George Speight. Senere ble makten gitt til den utnevnte presidenten Ratu Josefa Iloilo. Senere var Bainimarama også med på å styrte regjeringen til president Qarase og kunngjorde at han hadde «motvillig» overtatt makten til formannskapet. Bainimarama maritime karriere strekker seg over tre tiår. Han har mottatt en rekke æresbevisninger for sin lange militære tjeneste. Han kritiserte flere ganger høytstående politikere fordi han mente at de på en eller annen måte var involvert i ett eller flere av de mange kuppene i Fijis historie. Han er gift med Maria Makitalena, som han har seks barn og flere barnebarn sammen med. Han er en ivrig sportsentusiast og har en spesiell lidenskap for rugby og friidrett. Han har også fungert som president for Fiji Rugby Union. Han har også en stor interesse for militærhistorie. Robert Sean Leonard. Robert Sean Leonard (født Robert Lawrence Leonard 28. februar 1969 i Jersey City i New Jersey) er en amerikansk skuespiller. Han debuterte som skuespiller da han spilte karakteren Max i filmen "The Manhattan Project" fra 1986. Leonard er nok aller mest kjent for sin rolle som Doktor James Wilson på TV-serien House M.D. og for sin rolle som Neil Perry i filmen "Dead Poets Society" fra 1989. Anthony LaPaglia. Anthony LaPaglia (født 31. januar 1959 i Adelaide, Australia) er en australsk skuespiller. Han debuterte som skuespiller med filmen "Cold Steel" i 1987 og to år senere var han med i filmen Slaves of New York som ble en kult-klassiker blant de homofile miljøene i New York. Han er kjent for sin Golden Globe-vinnende rolle som FBI-agenten Jack Malone i den amerikanske TV-serien Without a Trace, og for sin Emmy award-vinnende portrett av Simon Moon i TV-serien Frasier. I 1980-årene var LaPaglia keeper i National Soccer League og han spilte for lagene Adelaide City og West Adelaide. LaPaglia er nå medeier av A-League klubben Sydney FC, og har fløyet fra California til Sydney for å delta på alle deres kamper siden 2005. LaPaglia bor nå i Santa Monica, California. Han har sagt at han adopterte en amerikansk aksent for å hjelpe seg med lettere å komme i fungerende arbeid etter å ha flyttet til Amerika og han har nå mistet sin australske aksent fullstendig. Men han er fortsatt i stand til å utføre en feilfri australsk aksent hvis det er nødvendig i australske filmer som for eksempel Lantana og Balibo. LaPaglia første ekteskap var med skuespillerinnen Cherie Michan. Han ble senere med skuespillerinnen Gia Carides, som han møtte på en fest. Han har en datter som heter Bridget. Mark Dacascos. Mark Alan Dacascos (født 26. februar 1964 i Honolulu i Hawaii) er en amerikansk skuespiller og kampsportutøver. Han vant mange mesterskap innen karate og kung fu mens han var mellom 7 og 18 år gammel. Dacascos ble skuespiller etter å ha blitt oppdaget av regissør Wayne Wang da han gikk ned en gate i Chinatown i San Francisco. Dacascos har blant annet blitt nominert til en Saturn Award innen kategorien beste mannlige birolle i 2002 for sin rolle i filmen "Brotherhood of the Wolf", som var en suksess i USA. Han spilte også i den kortvarige, men kritikerroste TV-serien "The Crow: Stairway to Heaven", som var en oppfølging av filmen The Crow fra 1994. Liv Nilsen Garras. Liv Nilsen Garras (født 22. september 1943 i Hokksund i Øvre Eiker, død 3. mai 2012 Aten i Hellas) var en norsk lektor, som hadde sitt virke i Hellas, der hun underviste i norsk språk og oversatte norsk litteratur til gresk. Garras arbeidet som lektor i norsk språk ved Institutt for fremmedspråk ved Universitetet i Aten. Hun oversatte dramatikk av Henrik Ibsen og Jon Fosse til gresk og utga en norsk-gresk ordbok. Kongen tildelte i 2010 Garras St. Olavsmedaljen «for innsatsen sin for norsk-gresk kulturelt samband.» Charisma Carpenter. Charisma Carpenter (født 23. juli 1970 i Las Vegas i Nevada) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er best kjent for sin deltagelse i rollespillet Cordelia Chase i TV-serien Buffy the Vampire Slayer og spin-off serien Angel. Carpenter har blitt nominert til en Saturn Award og hennes nyeste rolle var en gjesterolle i TV-serien "Legend of the Seeker" som ble sendt på TV i USA i november 2009. I i juni 2004 var hun månedens modell Playboy der hun var avbildet i en ti-siders artikkel i tillegg til forsiden. Carpenter giftet seg med snekkeren Damian Hardy den 5. oktober 2002. Den 24. mars 2003 fødte hun en sønn som fikk navnet Donovan Charles Hardy. På slutten av 2007 ble paret separert og de fikk skilsmisse i juli 2008. Carpenter er fitness-entusiast, og hennes utendørs-hobbyer er blant annet sykling, rulleskøyter, ridning, fotturer og fjellklatring. Carpenter bor i Los Angeles. Norsk vegmuseum. Norsk vegmuseum ble etablert i 1992 ved Hunderfossen, nord for Lillehammer. Museet er et etatsmuseum for Statens vegvesen, og således en avdeling i Vegdirektoratet. Museet omfatter et stort friluftsmuseum med veisystemer, anlegg, maskiner, utstyr og bygninger. Dessuten en 2 000 kvadratmeter stor innendørs utstilling som viser veibyggingens og veivedlikeholdets historie fra oldtiden til i dag. Museet har også temporære utstillinger med ulike tema relatert til veihistorie. Virksomheter. Museet har ansvar for bevaring, forskning og formidling av Statens vegvesens historie og norsk veghistorie forøvrig. Samlingene består av gjenstander, foto og privatarkivmateriale. Museet har også spesialbibliotek med veihistorisk litteratur. Tim Westwood. Tim Westwood (født 3. oktober 1957) er en engelsk DJ, radio- og fjernsynsprogramleder. Han presenterer blant annet den britiske versjonen av MTV-programmet Pimp My Ride. Han blir ofte referert til av andre DJ-er og artister som opptrer i hans programmer som "Westwood". Kringkastingsrettigheter for VM i fotball 2010. FIFA har gjennom flere selskaper solgt rettigheter for kringkasting av VM i fotball 2010. Denne listen gir en oversikt over alle fjernsyns-, radio- og internettkanaler som har skaffet seg slike rettigheter. Fjernsyn. TV-selskaper som har bekreftet at de vil vise noen eller alle kamper i HD-standard er i fet skrift. TV-selskaper som vil vise kamper i 3D er i "kursiv skrift". Roma bispedømme. Roma bispedømme er det viktigste bispedømmet i den katolske kirke. Biskopen av Roma er nemlig overhodet for hele den katolske kirke (dvs. pave). Roma er dessuten ett av kristenhetens fem opprinnelige patriarkater. Den første biskop av Roma var apostelen Peter, og paven regnes som hans etterfølger. I tillegg til å være pave og patriark (samt primas for Italia), er biskopen av Roma også metropolitt for kirkeprovinsen Roma. Selv om Roma bispedømme dermed er et metropolitanbispedømme (og selv om frasen «erkebiskop og metropolitt av kirkeprovinsen Roma» inngår i pavens offisielle tittel), har det ikke status som erkebispedømme, men omtales alltid som nettopp Roma "bispedømme". De resterende bispedømmene i Romas kirkeprovins omtales heller ikke som "suffragan"bispedømmer (som i alle andre kirkeprovinser), men som "suburbikariske" bispedømmer. De ortodokse og orientalsk-ortodokse kirker aksepterer biskopen av Roma som «høyeste patriark av den vestlige kirke», men ikke som overhode for kristenheten, som er katolisismens eget syn. Oppfattelsen av at biskopen av Roma har forrang er i praksis også gangbart i den anglikanske kommunion og et mindre antall andre protestantiske kirker, men ingen protestanter anerkjenner paven som overhode eller patriark. Pierre Brassau. Politiet ble varslet, men opphavsmennene kunne ikke dømmes. Eksterne lenker. Brassau, Pierre Suburbikarisk bispedømme. Bispedømmene i Romas kirkeprovins (med unntak av Roma selv, som er provinsens metropolitanbispedømme) omtales som suburbikariske bispedømmer (av latin "sub urbe" = «under[lagt] byen [Roma]»). De er noen av de eldste bispedømmene overhodet, og har historisk hatt rollen som biskopen av Romas (dvs. pavens) nærmeste hjelpere i ledelsen av den katolske kirke. De suburbikariske bispedømmenes (titulær)biskoper utgjør derfor (sammen med enkelte orientalsk-katolske patriarker) den ranghøyeste klassen av kardinaler, "kardinalbiskopene". Høyest rang har biskopen av Ostia, som bærer tittelen "kardinaldekan". Han er leder for kardinalkollegiet og betraktes som kardinalbiskopenes primus inter pares. Fordi kardinalbiskopene er opptatt med sine sentralkirkelige ledelsesoppgaver, har de suburbikariske bispedømmene i 1962 fått en ytterligere biskop hver, som skal ta seg av selve bispedømmet. Kardinalbiskopene er dermed strengt tatt titulærbiskoper i sine respektive bispedømmer. ! Kirkeregionen Latium. Kirkeregionen Latium eller Lazio er en av Italias 16 kirkeregioner. Den inntar en særrolle fordi ett av regionens 18 bispedømmer er Roma bispedømme, dvs. pavens eget bispedømme. Kirkeregionen har 5 785 000 innbyggere og et areal på 18 317 km², fordelt over 1458 sogn. Det spesielle ved kirkeregionen Latium kommer også til uttrykk i at samtlige dens bispedømmer (og territorialabbedier) direkte er underlagt pavestolen. Men bare sju av disse hører til Romas kirkeprovins. Disse har spesielle særrettigheter og omtales som suburbikariske bispedømmer. De resterende bispedømmene er immediate, dvs. underlagt paven i egenskap som kirkens overhode, men ikke i egenskap som metropolitt. Det fins ingen andre kirkeprovinser i kirkeregionen Latium. Kirkeregionens geografiske utstrekning er nesten sammenfallende med den politiske regionen Latium. Sora-Aquino-Pontecorvo bispedømme omfatter også noen sogn som ligger i provinsen L'Aquila (Abruzzo), mens Montecassino abbedi har noen sogn i provinsen Caserta (Campania) Struktur. I den følgende oversikten er kirkeprovinsen fremhevet i fet og metropolitanbispedømmet i kursiv. Trieste bispedømme. Trieste bispedømme er et romersk-katolsk bispedømme med sete i den nordøst-italienske havnebyen Trieste. Det er erkebispedømmet Gorizias eneste suffraganbispedømme. Trieste er et av Italias minste bispedømmer (bare Ischia og Pozzuoli er mindre): Det omfatter ikke en gang hele provinsen Trieste (Italias minste provins), siden dennes nordligste kommune (Duino-Aurisina) sogner til Gorizia. Triestes katedral er San Guisto-domkirka, som ble bygd tidlig på 1300-tallet. Bispedømmet ledes siden 2009 av Giampaolo Crepaldi, som innehar en personlig erkebiskoptittel. Historie. Siden det 6. århundre er det dokumentert biskoper i Trieste, men sannsynligvis har byen vært bispesete mye tidligere. Trieste lå i kirkeprovinsen til patriarkatet Aquileia. Biskopen av Trieste var også på patriarkens side i striden med paven, som førte til at Aquileia og patriarkatets suffraganbispedømmer løsrev seg fra Roma i 567. 607 forsonet en del av patriarkatet seg med paven, deriblant biskopen av Trieste. Trieste ble dermed suffragan under «det nye Aquileia» ("Aquileia nova") med sete i Grado. Først i 1180 – lenge etter at også «det gamle Aquileia» hadde forsonet seg med paven igjen – ble Trieste tilbakeført til Aquileias kirkeprovins. 948 hadde biskop Johan II fått tildelt den verdslige makten over byen og omegnet av kong Lothar II av Italia, og ble dermed fyrstbiskop. Byens befolkning krevde i tidens løp flere og flere rettigheter, og i 1295 ga biskop Brissa di Toppo avkall på sin verdslige makt, slik at Trieste ble en fristad. Fra 1459 falt retten til å velge biskopen til den tysk-romerske keiseren. Da partriarkatet av Aquileia i 1751 ble delt i erkebispedømmene Udine og Gorizia, ble den habsburgske delen av kirkeprovinsen, som inkludert Trieste, lagt under Gorizia (tysk "Görz"). I tiårene som fulgte, ble bispestrukturene i Istria omstrukturert: Først ble Pedena bispedømme (kroatisk "Pićan") opphevet og slått til Trieste i 1778. 1828 ble Capodistria bispedømme (slovensk "Koper") fusjonert med Trieste til Trieste-Capodistria bispedømme i 1828 (slovensk "Tŕst-Koper", kroatisk "Trst-Kopar", tysk "Triest-Gafers"). Og til slutt ble Cittanova d'Istria bispedømme (kroatisk "Novigrad") opphevet og slått til Trieste-Capodistria i 1831. Dermed hadde bispedømmet oppnådd sin største utstrekning og omfattet hele den nordlige istriske halvøy. Etter første verdenskrig hadde Istria blitt avstått fra Østerrike-Ungarn til Italia, og på grunn av irredentismen ble den slovensk(språklig)e biskopen Andrej Karlin presset til å gå av i 1919. Bispedømmet har siden hatt italiensk(språklig)e biskoper. Etter andre verdenskrig kom Istria til Jugoslavia, mens Triestes omegn ble en fristat. 1947 ble det opprettet to apostoliske administrasjoner med sete i Koper og Pazin for den slovenske respektive kroatiske delen av bispedømmet. Disse delene ble i 1977, to år etter Osimotraktaten, definitivt løst fra Trieste-Capodistria bispedømme, som dermed fikk tilbake sitt opprinnelige navn, Trieste bispedømme. Den slovenske delen ble opphøyet til det gjenopprettede Koper bispedømme, og den kroatiske delen ble forent med Poreč-Pula bispedømme. Koper bispedømme. Koper bispedømme er et romersk-katolsk bispedømme i det sydvestlige Slovenia. Det er dokumentert biskoper i Koper siden 500-tallet. Havnebyen er dermed det eldste av Slovenias seks bispeseter. Historie. Etter allerede å ha inngått i personalunion med Trieste bispedømme fra 700- til 1100-tallet, ble begge bispedømme i 1828 forent til "Trieste-Koper bispedømme" (italiensk "Trieste-Capodistria", slovensk "Tŕst-Koper", kroatisk "Trst-Kopar", tysk "Triest-Gafers"). Dette bispedømmet inkluderte også de tidligere bispedømmene Pićan og Novigrad, som ble opphevet i hhv. 1778 og 1831, og omfattet dermed hele den nordlige istriske halvøy. Etter andre verdenskrig kom Istria til Jugoslavia, mens Triestes omegn ble en fristat. 1947 ble det opprettet to apostoliske administrasjoner med sete i Koper og Pazin for den slovenske respektive kroatiske delen av bispedømmet. 1977, to år etter Osimotraktaten, ble den slovenske administrasjonen opphøyet til bispedømme, og Koper bispedømme dermed gjenopprettet. Også de slovenske sognene av Gorizia og Gradisca erkebispedømme inngikk i det gjenopprettede bispedømmet, som ble lagt til Ljubljanas kirkeprovins. Samtidig skiftet den delen av Trieste-Capodistria bispedømme som fremdeles lå i Italia, navn tilbake til "Trieste", mens den kroatiske administrasjonen ble forent med Poreč-Pula bispedømme. Harry T. Cleven. Harry T. Cleven (født 1940) er en norsk-amerikansk prest, redaktør og oversetter. Cleven er redaktør i Nordmanns-Forbundets blad "The Norseman" og har særlig arbeidet med norsk utvandring til USA. Han har medvirket til utgivelsen og oversettelsen av flere bøker om dette temaet. Kongen tildelte i 2010 Cleven St. Olavsmedaljen «for hans innsats for norsk-amerikanske kulturelle forbindelser.» Schottis på Valhall. «Schottis på Valhall» er en svensk sang fra 1945 med melodi og tekst av Ulf Peder Olrog. Sangen henvises ofte som «Opp och hoppa Tor» etter refrengets innledning. Sangen handler om figurer fra norrøn mytologi, som blir humoristisk beskrevet. Det festes og danses schottis på Valhall. Den er også vanlig som allsang. Norsk versjon. Alf Prøysen har skrevet en norsk tekst. Den norske titelen er identisk med den svenske. Prøysen med Willy Andresens orkester spilte den inn på singlen Philips P 353182 i 1961. Kevin Nicol. Kevin Nicol (født 19. januar 1982 i Kirkcaldy, Skottland) er en fotballspiller som for tiden spiller på midtbanen for Moss FK. Han har tidligere spilt for klubber som Hibernian (2002–2005), Raith Rovers (1999–2002), Peterhead FC (2006), Strømsgodset (2005), FK Haugesund (2007–2008) og Mjøndalen IF (2009–2010). Samling vid pumpen. «Samling vid pumpen» er en svensk sang fra 1945 med melodi og tekst av Olf Peder Olrog. Dialekten er fra Södermanland i Sverige. Slagsmålet mellom folk fra Tunaberg og Bulkhyttan, som sangen handler om, skal ha en viss historisk sannhet. Olring spilte den selv inn på plate med ekte sörmlandsk uttale, men det var innspillingen med Sigge Fürst fra 1945, som hadde størst fremgang. Bulkhyttan har nå et dansepalass med navn «Pumpen». I 1999 spilte hardrockgruppen Candlemass inn sangen på cover-EP-platen "Candlemass sjunger Sigge Fürst". Norske versjoner. Alf Prøysen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Næsning på Hamarmarten». Prøysen med orkester utgav den på 78-platen Columbia GN 1440 i 1953. The Monn Keys utgav sin versjon på EP-platen Triola TNEP-1035. Graeme Murray. Graeme Murray (født 14. desember 1984 i Bracebridge) er en canadisk kjelkehockeyspiller. Han fikk et virus da han var tre år gammel, som angrep nedre del av ryggmargen, noe som ga ham lammelser. Han debuterte på Canadas landslag som 15-åring, og i 2002 var han lagets yngstemann ved de paralympiske vinterlekene i Salt Lake City. Godøynes. Godøynes er et sted på vestsida av halvøya Tverlandet i Bodø kommune i Nordland fylke. Stedet, geografi. Godøynes er et bosted (lokalsamfunn) ved Saltenfjorden (på kart ofte kalt Saltfjorden) og ligger 25 km fra Bodø by og 8 km fra Saltstraumen. Tradisjonell lokal uttale er "Gaunes". Skrivemåten har variert noe opp gjennom tidene. Nede ved havet er det hogget inn i berget «GODØNÆS 1876». Folketellingen 1910 brukte skrivemåten Godøynæs. Ettersom Gaunes avgjort ikke er et nes, men ei stor slette, kan navnet opprinnelig ha omfattet hele området sørover til Godøystraumen (lokal uttale: "Gøystraumen"); altså Øyjorda, Skålbones (Skålbunes), Tekkelvika, videre nordover langs Skjerstadfjorden til Gongstø, samt det mellomliggende skogsområdet. Mellom Godøystraumen og Saltstraumen ligger Knaplundsøya, med stedene Godøy ("Gøya"), Knaplund, Kapstø og Ripnes. Nabosteder til Godøynes på Tverlandshalvøya mot nord og sør er Ilstad (lokal uttale: "Ællsta") og Øyjorda. Det er en gammel gangvei gjennom skogen østover til Naurstad og Holand. Gangvei gjennom skogen fra Godøynes til Ilstad har vært kalt gammelveien. Mange skibakker for barn i Nordlia, Sørlia og andre steder. Viktigste hoppbakke har vært den i Nordlia, med hopplengde inntil ca. 30 meter. Det er mange gode fiskeplasser (meder) utenfor Storsandvika, Skutvika, Gaunesvika og Brømholman. Navn på meder som det er temmelig langt å ro til: Komran Sør (Sørbakken, Fremmerkomran), Komran Nord (Nordbakken), Ytterkomran, Tverregga, Djuphammaren, Fremmerklaken, Gauneshola, Fjordodden, Steinarrosta, Sørfjorden, Arhaugbakken, Nordfjorden, Lisjgrunnen, Ersvikegga. Det var i sin tid atskillig med røye i Oselva og sideelvene, men dette kom bort som følge av forurensning av elvene. Gaunesvika er ikke god havn for større båter når det er uvær. Hopen var i sin tid mye brukt som havn for fiskeskøyter, seiljakter og fraktskuter. Siden 1970-årene har det vokst opp skog på sørsida av Sjyhågen og nedover mot Skutvika, og det har kommet elg i skogene omkring Godøynes. Postadresse er Godøynes, 8050 Tverlandet. Tidligere postadresse var: Godøynes, Tverlandet, pr. Bodø. Kystriksveien (riksvei 17) gikk langs vestsida av Tverlandshalvøya (og gjennom Godøynes 1 km) til 2009, da dette veistykket ble erstattet av ny riksvei 17 langs østsida av Tverlandshalvøya fra Godøystraumen (Skålbones) til Naurstadhøgda (Løding). Veien ble åpnet som bomvei 24. oktober 2009; bomstasjonen er plassert ved Godøystraumen. Veien har navnet fylkesvei 17 fra og med 1. januar 2010. Det er avkjørsel fra Gongstøkleiva vestover til Godøynes. Strekningen fra Skålbones til Gongstøkleiva har mer eller mindre god utsikt østøver mot Skjerstadfjorden. Før veibyggingen foretok Tromsø Museum arkeologiske utgravinger langs veitraseen fra Skålbones og et stykke nordover (i 2006 og 2007). Historikk. Hendelser, trender, personer. Det er funnet mange gamle kulturminner på strekningen fra Ilstad til Skålbones; de eldste er datert til steinalderen. I Skutvika (Godøynes) er det blant annet et gravfelt fra jernalderen (ca. 500 f.Kr. – 1050 e.Kr.). Ved folketellinga i 1801 var det 7 familier med tilsammen 47 personer på stedet. Det var utskiftninger i 1864 og 1876. Et skolehus ble bygget i 1898. Saltstraumen kirke, innviet i 1886, ble flyttet og innviet på nytt i 1904. Et bedehus bygget på Godøynes i 1888 ble gitt til Frikirkemenigheten i 1891. Diverse service-næringer ble etablert i Bodø by i siste halvparten av 1800-tallet, og det ble selvsagt mer av dette utover 1900-tallet. (De som drev eller bestyrte disse virksomhetene var hovedsakelig folk som kom "sørfra".) Folketellinga 1910 – lagt ut på internettet i 2010 – lister 174 personer på Godøynæs. NB! Ikke komplett! Eksempel: Flere kommer fram ved å søke på Bodin: Lillegjærdet (14 personer). Tverlandsveien (lenge kalt Nyveien) var ferdig til Godøynes i 1907. Året etter var det veiarbeid på strekningen Godøynes-Øyjord. I 1912 var Tverlandsveien ferdig til Skålbones. Den gamle brua over Godøystraumen var merket med årstallet 1932 (bygget om høsten, 90 meter lang og 3 meter bred). Den var ikke beregnet på møtende biler. Så skjedde det en gang at to biler passerte hverandre på brua. Begge bilene stoppet, og sjåførene gikk ut for i diskutere hvilket mirakel som hadde skjedd: enten måtte brua ha utvida seg, eller bilene blitt smalere, idet de passerte hverandre. Elektrisk strøm fra Heggmoen kraftverk 1924. Krigsårene 1940-45: Tyskerne okkuperte skolehuset, og tok inn også i andre hus. De hadde et utkikkstårn på Sjyhågen, og la ut piggtråd i dalsøkk ned mot havet, særlig i Skålbonesodden (Storsandvika). Etter kapitulasjonen overtok engelske soldater i en kort periode. En sjøkaptein fra Godøynes, Arne Karlsen (1911–1998), var i fangenskap i Japan 1943-45, etter at båten MT Alcides var blitt torpedert i Det indiske hav 23. juli 1943 på vei fra Iran til Australia. Et nytt skolehus («småskolen») ble bygget i 1946. Folkeskolen var tre-delt. "Småskolen" omfattet 1.-3. årstrinn, "mellomskolen" omfattet 4. og 5. årstrinn, og "storskolen" 6. og 7. årstrinn. Mellomskolen og storskolen gikk annenhver dag i det gamle skolehuset. En samvirkelagsfilial ble åpnet i et hus på Volden i 1947, bestyrer var Magne Jeremiassen fra Løding. Den gamle butikken til Essaias ble da nedlagt. Kong Haakon VII, med familie og flere, passerte Godøynes på reise til og fra Saltstraumen den 1. august 1950. Et antall nye hus ble bygget omkring 1950. I 1950 ble det laget et vannverk i Åsenden (støpt i 1953). Et ganske stort forsamlingshus ble bygget ved Fjellsetbakken (ca.) 1950 og ble brukt for mange formål. Scenemalerier laget av Bernhard og Kurt Johansen fra Løding (i 1954?). Siste år med klippfisktørking var 1952. Sommeren 1952 ble det i flere dager arrangert religiøse møter i et stort telt på skoleplassen. Presbyteriemøte. En av talerne var Peter Ravnå (1882–1967). Nordre Godøynes fikk vannverk i 1953. En 4H-klubb ble startet i 1953. Ny samvirkelagsfilial ble åpnet i et nytt bygg i 1954. Denne filialen hadde, slik som den forrige, post i butikk. En variert revy ble vist på forsamlingshuset i Fjellsetbakken nyttårsaften 1954, og repetert noen uker senere. Frakteskuta «Anna Alida» forliste på Finnmarkskysten onsdag 30. mars 1955. Alle fem ombord omkom; en fra Vikan og fire fra Godøynes. Fire av de fem var i slekt med hverandre. To av de omkomne ble funnet. Etter ulykka ble det holdt et minnemøte på Frikirkens bedehus på Godøynes. Bygdekino i forsamlingshuset i Fjellsetbakken 1957. Søndager; barnefilm kl. 18, voksenfilm kl. 20. Elektrisk strøm fra Balmi Kraftlag (Fauske kommune) i 1958 gjorde slutt på strømutkoplinger. Telefonkabelen ble lagt i grøft i 1961. Det gamle skolehuset («storskolen») var i bruk for siste gang i skoleåret 1962–1963. Det nye skolehuset («småskolen») var i bruk ett år til (1963–1964), samt brukt skoleåret 1968–1969 for en tredjeklasse. De to husene ble etter hvert henholdsvis museum og grendehus. Kommunetilhørigheten skifta fra Bodin til Bodø kommune i 1968. Forsamlingshuset ved Fjellsetbakken brant ned i 1976, og det ble ikke gjenoppbygget. Veien mellom Godøynes og Ilstad ble noe forkortet ved et skjæring i Gamman, slik at trafikkantene ikke lenger passerte "Kjærlighetskroken" nederst i Gamman. Hensikten med denne skjæringa var å skaffe stein til fyllinga under veien ved brua over Saltstraumen som sto ferdig i 1978. Saltstraumen bru ble offiselt åpnet i 1979, sammen med brua over Sundstraumen. Før dette var man avhengig av båttransport fra Ripnes til Tuv og Straumøya. Det ble bygget 7 eneboliger i Sjøhaugen (Sjyhågen) i begynnelsen av 1980-årene. Bygging av 7 eneboliger i Storgjerdåsen kom i gang i 1986. Samvirkelagsfilialen ble lagt ned i 1989, deretter var det storkiosk i bygningen til 1991. Etter at Tverlandet Bo- og Servicesenter (Løding) åpna i 1993 har enkelte eldre voksne fra Gaunes flytta dit, i leilighet eller på hybel. Straumbo Eldresenter ved Saltstraumen har også vært et alternativ for formålet, eventuelt bruk av deres hjemmetjenester. I perioden 1907-1971 bodde enkelte eldre fra Godøynes på adelsgodset Skagen gaard på Straumøya (Seivåg), som kommunen da drev som fattiggård/gamlehjem. Flere personer fra Godøynes har fått Kongens fortjenstmedalje, blant andre Ole og Kåre Ravnå, kjent som Brødrene Ravnå, i 1999. Den nye kystriksveien (riksvei 17) langs østsida av Tverlandshalvøya (med avkjørsel til Gaunes fra Gongstøkleiva) i 2009 førte til sterk reduksjon i trafikk og trafikkstøy fra den gamle kystriksveien. Dialekten på Godøynes er Saltendialekt, mer eller mindre påvirka av Bodødialekt. Ellis Park Stadium. Ellis Park Stadium (også kjent som Coca-Cola Park på grunn av sponsingen av Coca-Cola Company) er et rugby- og fotballstadion i byen Johannesburg i Sør-Afrika. Det var arena for finalen i Rugby-VM 1995, som ble vunnet av Sør-Afrikas landslag. Det store stadionet var landets mest moderne da det ble oppgradert i 1982 for å få plass til nesten 60 000 tilskuere. I dag er stadionet vert for både fotball og rugby, i tillegg til andre store arrangementer som utendørskonserter. Det har blitt synonymt med rugby ettersom den eneste tiden da rugby ikke ble spilt på Ellis Park var i 1980 og 1981, da stadionet gjennomgikk en oppgradering. Stadionet var opprinnelig oppkalt etter Mr J.D. Ellis, som gjorde tomta stadionet er bygget på tilgjengelig. I 2008 kjøpte Coca-Cola Company navnerettene til stadionet for 450 millioner ZAR (ca. 58 millioner USD), og stadionet fikk det offisielle navnet "Coca-Cola Park". Ligakamper, provinsielle kamper og internasjonale kamper har alle blitt spilt på Ellis Park, og det har fått besøk av lag som, Manchester United og Arsenal. Ellis Park Stadium er midtpunktet i en idrettssone sørøst i Johannesburg, og Johannesburg Stadium (friidrett), Standard Bank Arena (tennis) og et olympisk-klasse svømmebasseng. Tidligere ble også cricketkamper arrangert på stadionet. Det ble spilt seks testkamper mellom 1948 og 1954, men det har ikke vært brukt til First-class cricket siden New Wanderers Stadium åpnet i 1956 og brukes nå kun til fotball og rugby. Historie. Etter en lang og hard kamp ble Transvaal Rugby Football Union (i dag Golden Lions Rugby Union) grunnlagt og det opprettet et domene. De første kampene ble spilt på Wanderers Clubs stadion, som lå der Johannesburg stasjon ligger i dag. Bråk mellom de ulike rugbyklubbene samt Wanderers Clubs krav på banen for bruk til cricketkamper tvang Transvaal Rugby Football Union til å se etter et alternativ. Et område med et steinbrudd og søppelhaug i Doornfontein ble i 1927 sett på som et mulig alternativ. Transvaal Rugby Football Union forhandlet med Johannesburg byråd Mr J.D. Ellis (som Ellis Park er oppkalt etter) om tilgjengeligheten av dette området og 13 dekar (53 000 kvadratmeter) ble gjort tilgjengelig. Den 10. oktober 1927 ble den endelige leieavtalen inngått. En kvote på 600 britiske pund ble akseptert for gresset, og med et lån på 5000 britiske pund fra kommunen kunne byggingen av det nye stadionet starte. Stadionet ble ferdigstilt i løpet av åtte måneder og i juni 1928 ble den første testkampen spilt mot All Blacks. Dermed hadde Ellis Park blitt bygd og det ble internasjonalt kjent samt synonymt med rugby. I 1955 så folkemengder på mellom 38 000 og 100 000 (rekord) kampen mot British Lions. Ellis Park var arena for cricketkamper etter at en avtale ble inngått mellom Transvaal Rugby Football Union og Transvaal Cricket Union. Fra 1947, da over cricketbanen ble anlagt frem til 1956, var Ellis Park arena for ulike cricketkamper, men de siste kampene ble spilt i 1953/54-serien mot New Zealand. Deretter ble cricket flyttet til sin nye arena Wanderers, hvor dagens cricketarena også ligger. Den 28. april 1969 dannet Transvaal Rugby Football Union en stadionkomité for å undersøke mulighetene for en ny stadion, siden den som var i bruk ikke oppfylte noen av de nye kravene. Bare femten år senere, etter kampen mellom Transvaal og World Team den 31. mars 1979, ble det gamle Ellis Park revet. Kampene ble deretter spilt på Wanderers mens et nytt stadion var under bygging. En ny ledelse i Transvaal Rugby Football Union ble valgt i 1984, med Dr. Louis Luyt som formann og professor Joe Poolman som hans viseformann. Beslutningen om å plassere Ellis Park Stadium under ledelse av en tillitsvalgt ble tatt. Etter at Ellis Park Stadium ble notert på børsen i 1987 og på grunn av god økonomisk styring av Dr Luyt, kunne Ellis Park meddele at gjelden på 53 millioner rand var helt tilbakebetalt og at ytterligere 86 suiter kunne settes opp. I dag er Golden Lions Rugby Union (tidligere Transvaal Rugby Union) og Ellis Park Stadium (Pty) Ltd gjeldfrie og har større pengeressurser enn alle de andre unionene og South African Rugby Union til sammen samt lånekrefter av tilsvarende størrelse. I 2005 skrev Ellis Park historie ved å bli det første stadionet i Sør-Afrika eid av en mørkfarget person. Golden Lions Rugby Football Union overførte forvaltningen av Ellis Park idrettssone til et selskap med 51 % mørkfargede ansatte. Interza Lesego, Orlando Pirates og Ellis Park Stadium (Pty) Ltd utgjør det nye lederskapet av Ellis Park idrettssone. Stadionet ble også vitne til en bisarr hendelse under en Premier Soccer League-fotballkamp mellom Orlando Pirates og Black Leopards den 17. januar 2007, da kraftig vind blåste flere reklameplater på sidelinjen ut på banen og traff en linjedommer og tre spillere. Spillet ble gjenopptatt syv minutter senere, men kampen ble til slutt avbrutt seks minutter før full tid på grunn av uventet kraftig regn og lyn som kom. Kampen hadde også kommet i gang 15 minutter for sent som følge av et strømbrudd. Katastrofen 11. april 2001. Den 11. april 2001 oppstod det panikk blant tilskuerne under en fotballkamp mellom Orlando Pirates og Kaizer Chiefs. Med 42 døde er denne hendelsen den verste av sitt slag i Sør-Afrika til dags dato. VM i rugby union 1995. I 1995 var Sør-Afrika vert for verdensmesterskapet i rugby union, og finalen ble spilt på Ellis Park den 24. juni foran 62 000 tilskuere. Sør-Afrika slo New Zealand 15-12 etter ekstra tid. Confederations Cup 2009. Ellis Park var én av arenaene i Confederations Cup 2009. VM i fotball 2010. Det ble spilt fem gruppespillkamper, en åttendedelsfinale og en kvartfinale på Ellis Park i fotball-VM 2010. Under mesterskapet ble kapasiteten midlertidig økt med 5 000 sitteplasser kun på den nordre enden, til i alt 65 000. Området som suiter for spesielle gjester gjennomgikk en betydelig ansiktsløftning. Det kom også nye garderober. De samlede kostnadene for renovasjonen var 500 millioner rand, og oppgraderingen ble fullført i juni 2008 – to år før verdensmesterskapet ble sparket i gang. Cape Town Stadium. Cape Town Stadium (også kjent som Green Point Stadium) i Cape Town, Sør-Afrika er et nybygd stadion som var én av i alt ti arenaer i fotball-VM 2010. På planleggingsstadiet ble stadionet kalt "African Renaissance Stadium" eller "Green Point Stadium", det sistnevnte er navnet på det tidligere stadionet som lå på denne plassen. Stadionet ligger på Green Point, mellom Signal Hill og havet, ikke langt fra sentrum av Cape Town og Victoria & Alfred Waterfront. Sistnevnte sted er et populært turist- og shoppingområde. Stadionet har en kapasitet på 69 070. Stadionet har tilknytning til havnen med en ny veiforbindelse, Granger Bay Boulevard, og er omgitt av en 60 hektar stor bypark. Tidligere stadion. a>en. Det gamle Mouille Point Lighthouse kan sees i bakgrunnen. Oversiktsbilde over gamle Green Point Stadium, som ble revet i 2007. Cape Town Stadium ligger ved siden av det nå delvis nedrevede Green Point Stadium, som hadde plass til 18 000 tilskuere. Det erstatter en del av området til Metropolitan Golf Club, som nå har blitt omplassert. Det tidligere stadionet, som ble revet i 2007, var et flerbruksstadion som var mest brukt til fotball og som var hjemmebanen til Santos Football Club og Ajax Cape Town på forskjellige tider. Det har også blitt arrangert et stort antall konserter her, blant annet Michael Jackson, U2, Metallica, Paul Simon, Robbie Williams, Coca Cola Colab Massive Mix og 46664-konserten i 2003 til inntekt for AIDS-ofre. Navn. Cape Town Stadium var tidligere kjent som Green Point Stadium. Dette var et uoffisielt navn på stadionet, og det ble kun kalt Green Point Stadium på grunn av det eldre nedlagte stadionet som brukte samme navn. I oktober 2009 anmodet byens ledelse at hvem som helst kunne komme med navneforslag til stadionet og sende dem til ledelsen via e-post. Det ville tas hensyn til disse forslagene og deretter komme en vurdering, selv om byen hadde stor støtte for å navngi det Cape Town Stadium på grunn av fordeler med publisitet og representasjon av Cape Town under fotball-VM 2010. Den 28. oktober 2009 ble stadionet offisielt navngitt som Cape Town Stadium. Imidlertid refererer mange folk fremdeles til stadionet som Green Point Stadium. Design. Utbyggingen av Cape Town Stadium, beliggende på Green Point Common mellom de to landemerkene Table Mountain og Robben Island, begynte i mars 2007. I løpet av bare 33 måneder fullførte fellesentreprenørene Murray & Roberts og WBHO det enorme prosjektet til en kostnad på 4,4 mrd. rand - eller omtrent 600 millioner USD. Arkitektene som var med i prosjektet utgjorde et samarbeid mellom gmp i Tyskland og to lokale selskaper, Louis Karol og Associates og Point Architects. Stadionet i seg selv har 750 rom og 3 000 dører. Rundt 2 500 arbeidere var satt inn i utbyggingen av stadionet og 1 200 håndverkere fikk opplæring av entreprenørene. Stadionet, som har en utside som er dekket med støyreduserende materiale, har en kapasitet på 68 000 og ble ferdigstilt i desember 2009. Green Point Common, som stadionet ble bygget på, var opprinnelig mye større enn det som nå gjenstår og inkluderte det meste av landet mellom havet og Signal Hill, og strakk seg fra Cape Town sentrum mot Sea Point. Overtakelse. Cape Town Stadium ble offisielt overlevert til byen Cape Town 14. desember 2009. I en seremoni foran 200 inviterte gjester mediarepresentanter fra hele verden fikk ordfører av Cape Town, Alderman Dan Platon, nøklene til stadionet som en offisiell bekreftelse på åpningen av Cape Town Stadium. Åpningskamper. Den første kampen som ble spilt på Cape Town Stadium var et lokalt oppgjør mellom Ajax Cape Town og Santos 23. januar 2010, og utgjorde en del av den offisielle åpningen av stadionet. Kun 20 000 billetter ble gjort tilgjengelig for arrangementet og disse ble utsolgt i løpet av fredag 15. januar 2010. Fotballfansen ble underholdt av det lokale bandet Freshlyground og et vuvuzela-orkester fremvisning i pausen. Panoramabilde av åpningskampen mellom Ajax Cape Town og Engen Santos Den andre kampen på stadionet var også et lokalt Cape Town-oppgjør. De lokale rugbylagene Stormers og Boland Cavaliers spilte mot hverandre som en del av Cape Town Rugby Festival 6. februar 2010. Lokalbandet Flat Stanley deltok i rugbyfestivalen. Kun 40 000 inngangsbilletter ble lagt ut for salg. Dette var imidlertid dobbelt så mange billetter som for fotballfestivalen. Cape Town Stadium var arena for et tredje testarrangement mandag 22. mars, da alle de 55 000 permanente setene var tilgjengelige for første gang. Ialt ble 52 000 billetter solgt. «Cape Town For Jesus», en religiøs sammenkomst adressert av den kjente sørafrikanske evangelisten Angus Buchan, var den første store ikke-sportslige begivenheten som ble arrangert på stadionet. Den ga operatørene av stadionet en ny sjanse til å teste Cape Town Stadium i forkant av fotball-VM 2010. Stadionet var sted for et fjerde og siste testarrangement lørdag 10. april. Dette var første gang at stadionet ble brukt om kvelden. En internasjonal U-20 fotballturnering mellom Sør-Afrika, Brasil, Nigeria og Ghana ble spilt på arenaen. Rundt 40 000 personer møtte opp til arrangementet som testet i hvilken grad stadionet var klart til fotball-VM 2010. VM i fotball 2010. Under VM i fotball ble det spilt fem gruppespillkamper, en åttendedelsfinale, en kvartfinale og en semifinale på Cape Town Stadium. Mulig bruk etter fotball-VM. Et konsortium bestående av Sør-Afrikas SAIL og franske Stade de France ble tildelt en servicekontrakt for å drive stadionet og sikre at det forblir et bærekraftig flerbruksstadion etter fotball-VM 2010. Konsortiet, kalt Business Venture Investments 1317, forventes å bli med i ledelsen av stadionet fra januar 2009 og fremover. Bykommunen vil betale konsortiet for å administrere stadionet frem til og under fotball-VM, og deretter skal konsortiet leie Cape Town Stadium fra byen for en periode på ikke mindre enn 10 år og ikke mer enn 30 år. Etter VM ble stadionkapasiteten redusert til 55 000 slik at det kunne brukes til alle slags store begivenheter, blant annet rugbykamper og musikkonserter. Stadionet vil ha alle slags fasiliteter; suiter, medisinsk avdeling, treningsrom og konferanserom. Konsortiet vil drive stadionet samt administrere og vedlikeholde de avgrensede områdene i den omkringliggende parken og idrettssonen på 85 hektar kalt Green Point Common med inntekter fra salg av billetter. Greg Westlake. Gregory Westlake (født 12. juni 1986 i North Vancouver) er en canadisk kjelkehockeyspiller. Han amputerte begge beina da han var 18 måneder gammel. Han begynte å spille kjelkehockey i 2001, på Mississauga Cruisers, og debuterte på det canadiske landslaget i 2003 Francisco da Costa Gomes. Francisco da Costa Gomes (født 30. juni 1914, død 31. juli 2001) var en portugisisk militær offiser og politiker. Han var den femtende presidenten i Republikken Portugal (den andre presidenten etter nellikrevolusjonen). Costa Gomes var involvert i et revolusjonært forsøk på statskupp i 1961 som var ledet av forsvarsministeren, general Botelho Moniz. I 1970 hadde han stillingen som sjef for den militære regionen Angola hvor han overfalt høvdingen-kommandoen og var den første som forsøkte å etablere en militær avtale med UNITA mot MPLA og FNLA. Den 12. september 1972 ble han kalt tilbake til Portugal for å overta stillingen som sjef for de væpnede styrker. Han erstattet den tidligere lederen Venâncio Deslandes, men han ble byttet ut i mars 1974, noen dager før nellikrevolusjonen startet 25. april 1974. Han ble fratatt sin maktposisjon fordi han hadde nektet å sverge lojalitet til presidenten for Ministerrådet Marcello Caetano i en offentlig seremoni. Etter revolusjonen ble han en av de sju militære lederne som utgjorde den nasjonale Frelse Junta. Mellom 25. april og 30. september var han nummer to i lederskapet i den portugisiske staten bak lederen António Spinola. Costa Gomes var ett av elleve barn til António José Gomes og hans hustru Idalina Júlia Monteiro da Costa. Kampoppsett til VM i fotball 2010. Dette er en kronologisk liste over kampene som ble spilt i fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Alle tider er lokale (UTC+2). Kampoppsettet er hentet fra FIFAs offisielle nettside. Calheta (Madeira). Calheta er en av de elleve kommunene i den sjølstyrte portugisiske regionen Madeira. Det er også navnet på byen som er administrasjonssenter i kommunen. I blant brukes navnevarianten Vila da Calheta for å skille fra en kommune med samme navn på Asorene. Kommunen. Kommunen Calheta ligger heilt sørvest på øya. Arealet er ca. 116 kvadratkilometer og folketallet (i 2011). Madeiras vestligste punkt, "Ponta do Pargo", ligger i kommunen. De viktigste næringsveiene er jordbruk og fiske. Byen. Byen Calheta er en av de eldste på Madeira, grunnlagt allerede i 1430 og med bystatus fra 1502. Stedet var tollstasjon for sukkereksporten og dermed sentralt så lenge sukkerindustrien på øya var omfattende. Fra utpå 1800-tallet blei den imidlertid mindre viktig som handelssted. Byens kirke er også opprinnelig fra 1400-tallet, men dagens utseende er i hovedsak fra 1639. Kirkesogn. Kommunen består av åtte kirkesogn: Arco da Calheta, Calheta (byen), Estreito da Calheta, Fajã da Ovelha, Jardim do Mar, Paúl do Mar, Ponta do Pargo og Prazeres. Américo de Deus Rodrigues Tomás. Américo de Deus Rodrigues Tomás (født 19. november 1894 i Lisboa, død 18. september 1987 i Cascais) var en admiral og president fra Portugal. Tomás ble minister for marinen i 1944. Han ble valgt inn som president i Republikken Portugal i 1958, og han ble gjenvalgt både i 1965 og 1972. På denne tiden var Portugal styrt av et autoritært regime som ble ledet av den diktatoriske statsministeren António de Oliveira Salazar. På denne tiden var president-rollen i republikken bare en figurativ rolle uten særlig mye handlefrihet eller makt. Den pompøse stilen som Tomás ble henvist til av de kompatible statlige mediene som kontrast til det virtuelle maktesløsheten som presidentkontoret hadde under Salazar, gjorde at han ofte ble et mål for hyppige vitser i avisene og andre medier. Da statsminister António Salazar ble kraftig hemmet av et alvorlig hjerneslag i september 1968 ble Marcello Caetano satt inn for å erstatte Salazar som Portugals statsminister. Tomás fikk en mye mer aktiv rolle i regjeringen etter at Caetano fikk statsministerrollen. Etter at den berømte nellikrevolusjonen startet i Portugal den 25. april 1974 ble Marcello Caetano avsatt som statsminister og president Tomás ble også styrtet og sendt i eksil til Brasil frem til 1980. I 1980 fikk han vendte tilbake til Portugal. Simon Ward. Simon Ward (født 19. oktober 1941, død 20. juli 2012) var en britisk skuespiller som hadde et omfattende virke både på scene, film og TV. Han spilte hovedrollen som Winston Churchill i den biografiske filmen "Den unge eventyrer" (1972). Han hadde utover dette sentrale roller i filmer som ' (1973), "Aces High" (1976), "The Four Feathers" (1977) og "Zulu Dawn" (1979). Han fikk sitt store gjennombrud på scenen i 1967, i stykket "Loot". Han ble medlem av National Youth Theatre i alder av 13 og var utdannet ved Royal Academy of Dramatic Art. Ward scenedebuterte som profesjonell i 1963. I 1973 ble han nominert til både en BAFTA og en Golden Globe for sin innsats i "Den unge eventyrer". Han ble året etter tildelt prisen «mest lovende nykommer» av Evening Standard British Film Award. Ward var født og oppvokst i London. Han er far til skuespillerinnen Sophie Ward. Stringmachine. "Stringmachine" er et musikkalbum med Bjørn Berge fra 2001. Han fikk sin første Spellemannpris med albumet, under Spellemannprisen 2001, i kategorien Blues. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1988 – 1500 meter herrer. 1 500 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1988 og ble avholdt på Olympic Oval i Calgary, Canada den 20. februar 1988. 40 utøvere fra 20 nasjoner deltok på distansen. Vilhelm Dahlerup. Jens Vilhelm Dahlerup (født 4. august 1836, død 24. januar 1907) var en av 1800-tallets mest benyttede danske arkitekter. Han har tegnet et stort antall bygninger i København og har i stor grad preget byen. Dahlerup kom til København i 1853 og gjennomførte studier ved fra Kunstakademiet fra 1856. I 1857 vant han den Neuhausenske premie i dekorasjon, i 1858 den lille og store sølvmedalje, i 1859 Æresmedaljen, i 1860 den Neuhausenske Premie i arkitektur, i 1861 den lille og i 1862 den store gullmedaljen for oppgaven "en domkirke i gotisk stil". Dahlerup var elev av G.F. Hetsch og J.H. Nebelong. I perioden 1864–66 var han på reise i utlandet for Akademiets store stipendium. Dahlerup ble medlem av Akademiet i 1871 og titulær professor i 1875. Dahlerup var medlem av utallige utvalg og kommisjoner; han var blant annet jurymedlem ved Verdensutstillingen i Philadelphia 1876, jurymedlem og arrangør ved Verdensutstillingen i Paris 1878. Han var kunstnerisk konsulent for København havnevesen fra 1870, for Orlogsværftet fra 1880. Han var arkitekt for Tivoli, hvor Pantomimeteatret fra 1874 er det viktigste minne om hans virksomhet. Han var arrangør for flere større fester, f.eks. i Rosenborg Have i 1869. I det hele tatt var Dahlerup et klart dekorativt talent og hans manuelle tegneferdighet – han tegnet like godt med høyre som med venstre hånd – var ganske betydelig. I sin ungdom vaklet han mellom maler- og bygningskunsten. Derfor er han naturlig kommet til å beskjeftige seg en del med kunsthåndverket. Dahlerup var en mye benyttet arkitekt ved Carlsberg og står bak flere av bygningene i Carlsberg Byen. Han utførte også monumentene over Frederik VII i Hillerød, L.N. Hvidt i Ørstedsparken, V. Topsøe på Assistens Kirkegård i 1883 og Ivar Huitfeldt på Langelinie i 1886 samt Dronning Louises bro i 1887. Dahlerup arbeidet ofte sammen med andre; blant annet Frederik Bøttger, Georg E.W. Møller, og Ove Petersen. Portugal under første verdenskrig. På tross av den gamle alliansen med Storbritannia forble Portugal nøytral da den første verdenskrigen brøt ut i 1914. Siden Storbritannia var det viktigste markedet for portugisiske produkter ble Portugal rammet av den tyske ubåtblokaden av Storbritannia. I 1916 etterkom Portugal britiske ønsker og internerte tyske skip i portugisiske havner. På grunn av dette erklærte Tyskland Portugal krig 9. mars 1916. For å bidra til den allierte krigsinnsatsen etablerte Portugal det portugisiske ekspedisjonskorpset (Corpo Expedicionário Português) som del av det britiske British Expeditionary Force. Portugisiske styrker tok blant annet del i slaget ved Lys. Portugisiske kolonistyrker i Angola og Mosambik var også involvert i krigføringen mot de tyske styrkene ledet av Paul Emil von Lettow-Vorbeck i Tysk Øst-Afrika. Totalt omkom 8145 portugisere, 13 751 ble såret og 12 318 savnede eller fanger. Tyske ubåter senket 80 portugisiske skip. Gammel sykkel. "Gammel sykkel" er et musikkalbum med Tre Små Kinesere fra 2003. Dette ble det siste albumet med Baard Slagsvold på kontrabass. Med døden som annenpilot. "Med døden som annenpilot" (originaltittel: "Aces High") er et bitisk krigsdrama fra 1976 regissert av Jack Gold. Hovedrollene spilles av Malcolm McDowell, Christopher Plummer og Simon Ward. Handlingen er lagt til en britisk flyskvadron i Frankrike under første verdenskrig. Handling. Unge Croft (Peter Firth) kommer rett ut fra college og blir utskrevet til en flyavdeling under sin skolehelt major Gresham (Malcolm McDowell) i Frankrike under den første verdenskrig. «Helten» hans er tilsynelatende kynisk, barsk og modig som de andre, men drikker tett for å døyve den angsten alle føler. Prageeth Eknaligoda. Prageeth Eknaligoda er en journalist og karikaturtegner for et pro-opposisjonelt nettsted relatert til politikk i Sri Lanka. Han ble meldt savnet 24.januar 2010, to dager før presidentvalget ble holdt på Sri Lanka. Medlemmer av hans familie, tror at han er blitt bortført av tilhengere av landets regjering - en anklage myndighetene tilbakeviser. Etterforskningen ble tatt over av "Colombo Crimes Division", pr. 25. mars 2010. Organisasjonen Reportere uten grenser, har "appealed" til president Mahinda Rajapaksa, pr. 25. mars 2010, om at resultatene relatert til etterforskningen, offentliggjøres. I tillegg har organisasjonen PEN kommet med en offisiell uttalelse i forbindelse med forsvinningen. Den nicaraguanske borgerkrig. Den nicaraguanske borgerkrigen (eller borgerkrigene; spansk: "La Guerra Civil de Nicaragua") mellom omtrent 1972 og 1990 var en rekke sammenhengende konflikter som fant sted i Nicaragua og er tett knyttet sammen med den nicaraguanske revolusjon og i en videre forstand med den kalde krigen i Amerika. Krigen kan deles opp i flere faser; fra 1972 til 1979, da den sandinistiske frigjøringsfront – sandinistene – gjorde opprør mot president Anastasio Somoza Debayles diktatur og tilegnet seg regjeringsmakten, og fra 1979 til 1990, da sandinistenes regjering ble utfordret av en rekke kontrarevolusjonære grupper kjent som "Contras". Borgerkrigen endte i 1990, da sandinistene mistet makten i Nicaragua til Violeta Chamorro, lederen for den nasjonale opposisjonsunionen i valget det året. To år tidligere hadde contra-gruppene inngått en våpenhvile med sandinistregjeringen. Ca. 60.000 mennesker ble antagelig drept i disse konfliktene i Nicaragua, hvorav over halvparten var sivile, og krigen førte også flere hundre tusen nicaraguanere på flukt. Bakgrunn. I Nicaragua hadde Somoza-familien sittet med makten siden 1936, og styrte enten selv eller gjennom andre presidenter. Somozaene opprettholdt kontrollen gjennom en godt utstyrt milits og gendarmeri kalt den nicaraguanske nasjonalgarden – "Guardia Nacional" – som ble kjent og beryktet for korrupsjon og brudd på menneskerettighetene under somozaenes regime. Den tredje og siste Somoza-presidenten, Anastasio Somoza Debayle, hadde som overhode for nasjonalgarden og to ganger som landets president, holdt makten siden 1967. Den sandinistiske frigjøringsfront, " Frente Sandinista de Liberación Nacional – FSLN", ble stiftet av blant annet Carlos Fonseca, Silvio Mayorga og Tomás Borge i 1961 i et marxistisk studentmiljø. Av disse var det bare Borge som levde lenge nok til å oppleve sandinistenes seier i 1979. Fronten, som ble kjent som "sandinistene", var et sosialistisk opprørspart oppkalt etter revolusjonæren Augusto César Sandino, som hadde kjempet mot USAs okkupasjon av Nicaragua. Sandinistene drev en begrenset geriljakrig mot Somoza-regimet på slutten av 1960-tallet og i begynnelsen av 1970-åra uten å oppnå større suksess. Helt siden 1967 hadde det cubanske etterretningsdirektoratet støttet nicaraguanske revolusjonsbevegelser og kom til å trene hundrevis av sandinistgeriljaledere. Det sosialistiske regimet på Cuba fortsatte å støtte sandinistene både før og etter at de fikk regjeringsmakten, og på det meste opererte 2500 cubanske militære rådgivere på alle nivåer i den nye nicaraguanske regjeringen. Sandinistenes opprør. I 1972 ble den nicaraguanske hovedstaden Managua rammet av et stort jordskjelv som førte til omfattende ødeleggelser. 10.000 av byens 400.000 innbyggere døde, og 80% av de kommersielle bygningene ble ødelagte. Nødhjelp kom fra utlandet, men president Anastasio Somoza sørget for at oppbyggingen av byen ble gjort av hans egne selskaper. Den allerede styrtrike Somoza tjente dermed selv på jordskjelvet og strammet sitt økonomiske grep om Managua. Dette førte til økt motstand mot regimet og økt støtte til FSLN. Etter jordskjelvet utviklet sandinistenes kamp seg til en blodig borgerkrig. I desember 1974 tok en geriljagruppe tilknyttet FSLN flere regjeringsmedlemmer og slektninger av Somoza som gisler på en fest i jordbruksdepartementets bygning i Los Robles i Managua. Geriljasoldatene drepte jordbruksministeren i selvforsvar og mottok to millioner amerikanske dollar i løsepenger for resten av gislene. FSLN-geriljaen klarte også å befri 14 sandinistfanger fra fengsel, blant dem Daniel Ortega, og fikk dem fløyet til Cuba. Somozaregjeringen svarte med videre skremsler, sensur, tortur og mord av motstandere. I 1975 erklærte Somoza unntakstillstand, sensurerte pressen og truet politiske motstandere med arrest og tortur, og nasjonalgarden svarte med vold mot antatte sandinisttilhengere. Mange av FSLN-geriljaene ble drept, inkludert grunnleggeren Carlos Fonseca i 1976. Han hadde året før vendt tilbake til Nicaragua fra Cuba for å prøve å forene fraksjoner innenfor sandinistbevegelsen. Fonseca og gruppen hans ble forrådt av en bonde som varslet nasjonalgarden om at de var i området, og gruppen ble overfalt, Fonseca såret og deretter henrettet. Etter den tidligere FSLN-geriljaen Pancasáns militære nederlag i 1967 gjorde sandinistene "Den forlengede folkekrigen" ("Guerra Popular Prolongada, GPP") til sin militære doktrine. Denne baserte seg på å samle styrker i det skjulte, mens den urbane organisasjonen skulle rekruttere styrker fra universitetene og skaffe penger gjennom væpnede ran. Hovedstyrkene skulle permanent samle seg i fjellområdene i nord, hvor de med bøndenes hjelp skulle forberede seg på en ny geriljakrig på landsbygda. På grunn av nasjonalgardens tvangskampanjer begynte en gruppe innenfor FSLN i 1975 å tvile på om GPP var en brukbar doktrine i praksis, og som hevdet at bøndene tjente på industriarbeidernes arbeid. En tredje fraksjon innenfor FSLN vokste fram kort tid senere; "Opprørstendensen" eller "den tredje vei" (derav "Terceristas"), ledet av Daniel Ortega og hans bror Humberto. Disse var mer pragmatiske og ønsket taktiske, midlertidige allianser med ikke-kommunister, inkludert motstandskrefter på høyresida, i en folkefront mot Somoza-regimet. Disse ønsket også å inspirere folk til å ta opp den væpnede kampen ved selv å angripe nasjonalgarden og slik vise regimets sårbarhet. I oktober 1977 ble gruppen kjent som "de tolv" ("El Grupo de los Doce") – viktige nicaraguanske akademikere, forretningsmenn og geistlige allierte med "terecerista"ene, inkludert Sergio Ramírez og Arturo Cruz – dannet i Costa Rica. Idéen var å opprette en provisorisk regjering i Costa Rica. "Terecerista"enes nye strategi inkluderte også ikke-væpnede streiker og opprør utført av arbeidere og studenter koordinert av FSLNs Forente folkebevegelse ("Movimiento Pueblo Unido, MPU"). 10. januar 1978 ble anti-Somoza journalisten Pedro Joaquín Chamorro myrdet, sannsynligvis av medlemmer av nasjonalgarden. Spontane uorganiserte opprør fulgte i flere byer, og næringslivet organiserte en generalstreik som forlangte Somozas avgang. Tidlig i februar ble "terecerista"ene med i kampene gjennom væpnede angrep i flere nicaraguanske byer. Nasjonalgarden svarte igjen med politisk undertrykkelse og brukte makt for å slå ned all politisk motstand. Den intranasjonale streiken lammet landet i ti dager og svekket de private selskapene, og mange av dem la ned driften i løpet av to uker. I mellomtiden gjorde Somoza det klart at hans intensjon var å holde på makten til hans presidentperiode gikk ut i 1981. De forente staters regjering viste sin misnøye med Somoza ved å stoppe all militær støtte til regimet hans, men landet fortsatte å gi Nicaragua økonomisk assistanse for humanitære formål. I august tok Ortegas fraksjon initiativet til en spektakulær gisselaksjon. Tjuetre "tercerista"-kommandoer ledet av Edén Pastora inntok den nicaraguanske nasjonalforsamlingen og tok nesten 1000 gisler. Blant gislene var Somozas nevø José Somoza Abrego og hans søskenbarn Luis Pallais Debayle. Somoza ga etter for geriljaens krav om en halv million amerikanske dollar i løsepenger, frigjørelsen av 59 politiske fanger, inkludert Tomás Borge, å kringkaste sandinistenes kommuniké som oppfordret til folkelige opptøyer og å gi geriljaen fritt leide til Panamá. Et par dager senere brøt det ut opptøyer i seks nicaraguanske byer. Væpnede ungdommer tok over høylandsbyen Matagalpa, mens "tercerista"-styrker angrep nasjonalgardens vaktposter i Managua, Masaya, Léon, Chinandega og Estelí. Mange semi-væpnede sivile ble med i opprørene og beleiret gardegarnisonene i de fire sistnevnte byene. Disse opptøyene i september 1978 ble slått ned til en pris av tusenvis av hovedsakelig sivile liv. Medlemmer av alle de tre sandinistfraksjonene deltok i opptøyene, noe som begynte å viske ut forskjellene mellom dem og klargjorde en vei til å gjenforene dem. Sandinistene overtar makten. a> 3. mars 2007 som Nicaraguas president. I begynnelsen av 1979 ønsket ikke lenger Amerikas forente staters president Jimmy Carter at Somozas styre skulle fortsette, men han ønsket heller ikke at en bevegelse på venstrefløyen skulle få overta makten i Nicaragua. Den brede motstandsfronten ("Frente Amplio Oppositor, FAO"), som inkluderte både regjeringsmedlemmer, den demokratiske frigjøringsunionen ("UDEL") og "de tolv" innenfor sandinistene ble opprettet for å motsette seg Somoza. FAO kom sammen med Carter fram til en plan som skulle styrte Somoza uten å la FSLN få plass i regjeringen. De tolv gikk derfor ut av FAO i protest, og sammen med den forente folkebevegelsen ("MPU") dannet de den patriotiske nasjonalfronten ("Frente Patriotico Nacional, FPN"). Slik mistet FAO sin legitimitet overfor et folk som ikke ønsket "somozisme uten Somoza" ("Somocismo sin Somoza"). Dette styrket revolusjonsbevegelsen siden titusener av ungdommer nå ble med FSLN i kampen mot Somoza. Spredningen av den væpnede kampen mot Somoza førte til gjenforening av FSLN 7. mars 1979. Ni menn, tre fra hver fraksjon, dannet nå et nasjonaldirektorat som skulle lede FSLN: Daniel Ortega, Humberto Ortega og Víctor Tirado (Terceristas); Tomás Borge, Bayardo Arce og Henry Ruiz (GPP) og Jaime Wheelock, Luis Carrión og Carlos Núñez. Sandinistene fikk nå den ledende rollen i kampen mot Somoza. I midten av april ble fem geriljafronter åpnet under FSLNs ledelse, inkludert en indre front i hovedstaden. Unge geriljasoldater kjempet nesten daglig mot nasjonalgardister i byene i landet. Det strategiske målet med denne "siste offensiven" var å splitte fiendens styrker. Det urbane opprøret var det viktigste elementet siden FSLN aldri kunne håpe på å få overtaket ovenfor nasjonalgarden bare gjennom antall menn og våpenstyrke. 4. juni erklærte FSLN en generalstreik som skulle vare helt til Somoza gikk av, og et opprør ble startet i Managua. Mot slutten av måneden hadde sandinistene kontroll over mesteparten av Nicaragua, inkludert Léon og Matagalpa, de to største byene etter Managua, men Somozas menn holdt fortsatt hovedstaden. 17. juli frasa Somoza seg stillingen som president og flyktet til Miami, men fikk ikke innreisetillatelse til USA av president Jimmy Carter. En dag senere brøt regimet hans sammen. Somoza og flere av hans tilhengere flyktet deretter til Paraguay, som ble styrt av diktatoren Alfredo Stroessner. 17. september 1980 ble Somoza Bebayle myrdet i eksil i Asunción. 19. juni inntok FSLN Managua, og dermed hadde de oppnådd sitt første revolusjonære mål. Den sandinistiske overtagelsen av styret ble starten på den nicaraguanske revolusjon, som kom til å vare fram til 1990. FSLN opprettet 16. juni en midlertidig junta, først en provisorisk regjering, regjeringsjuntaen for nasjonal gjenoppbygning ("Junta de Gobierno de Reconstrucción Nacional") som offisielt skulle styre landet, med lederen Daniel Ortega i spissen. De øvrige medlemmene av juntaen var to representanter for høyresida, Alfonso Robelo og Violeta Barrios de Chamorro og to aktivister fra venstresida, Sergio Ramírez og Moisés Hassan. Den reelle makten lå fram til mars 1981 hos sandinistenes nasjonaldirektorat, og det skulle vise seg at høyresidens representanter ikke hadde noen virkelig makt. 18. mai ble de erstattet av Arturo Cruz (som sa fra seg stillingen i mars 1981) og Rafael Córdova Rivas. Etter at Hassan ble overført til statsrådet ledet dermed Ortega en tremannsjunta. Selv om juntaen kanskje ikke ga noen autoritet til ikke-sandinist-medlemmene, førte den til at Ortega og Ramírez fikk de ledende stillingene blant sandinistene. Juntaen kom til å styre helt fram til den ble oppløst 10. januar 1985. Da overtok Ortega, som sammen med sin visepresidentkandidat Sergio Ramírez hadde vunnet valget i 1984 (som ble erklært legitimt av observatører fra vesteuropeiske land) som landets president. Dette embetet hadde han til 1990. Sandinistenes motstandere vant en tredjedel av plassene i nasjonalforsamlingen i valget i 1984. Contraskrigen. Sandinistenes styre møtte helt fra starten av motstand fra en rekke opprørsgrupperinger kollektivt kjent som "Contras" (fra "contrarrevolucionarios" – kontrarevolusjonære). Contrabevegelsen inkluderte en rekke forskjellige, separate grupper med ulike mål og ideologier. Den nicaraguanske demokratiske styrke – "Fuerza Democrática Nicaragüense, FDN" – opprettet 11. august 1981, viste seg å være den absolutt største av de tidlige contra-gruppene. Denne gruppen hadde base i Honduras, Nicaraguas naboland mot nord, og ble ledet av nasjonalgardeoffiseren Enrique Bermúdez. To andre viktige contra-grupper var den demokratiske revolusjonsalliansen ("Alianza Revolucionaria Democrática, ARDE"), basert i Costa Rica i sør og ledet av den tidligere sandinisten Edén Pastora ("Comandante Cero"), og Misurasata (miskito, sumo og rama-sandinistalliansen – som dermed baserte seg på en rekke nicaraguanske indianergrupper som motsatte seg sandinistenes nasjonalisering av indianske landområder). I mars 1982 erklærte sandiniststyret unntakstilstand, og den kom til å vare i seks år fram til januar 1988. Contra-gruppene ble støttet militært og finansielt av regjeringen i Washingto DC både åpent og skjult gjennom CIA, og opprinnelig av den militære Nasjonal omorganiseringsprosess-regjeringen som styrte Argentina fra 1976 til 1983. I tillegg ble bevegelsene ofte moralsk støttet av den katolske kirken i Nicaragua, som 85% av innbyggerne var medlemmer av. Til tider ønsket De forente staters kongress å distansere seg fra contras og trakk tilbake støtten. I 1985 og 1986 førte støtten til Iran-Contras-skandalen i USA, da det ble avdekket at landet solgte våpen til Iran under landets krig mot Irak og brukte pengene på støtte til Contras og ikke til å få frigitt gisler i Libanon. Contra-gruppene fortsatte sine aktiviteter også etter at sandinistene hadde vunnet det internasjonalt anerkjente valget i 1984. Sandinistenes viktigste motstandere boikottet dette valget. Myndighetene i USA forsøkte stadig å forene motstanden mot sandiniststyret. I juni 1985 ble de fleste gruppene samlet i den forente nicaraguanske opposisjon ("Unidad Nicaragüense Opositora, UNO"), ledet av Adolfo Calero, Alfonso Robelo og Arturo Cruz. De hadde alle opprinnelig støttet revolusjonen mot Somoza, men gruppen ble dominert av ARDE ledet av Calero, som ble støttet av CIA. To år senere brøt gruppen sammen da Cruz trakk seg ut 9. mars 1987. I mai ble den nicaraguanske motstand ("Resistencia Nicaragüense, RN") opprettet med samme formål, og inkluderte så godt som alle contra-gruppene. RN gjennomgikk flere splittelser; Misurasata gikk over til myndighetene i april 1985, den sørlige opposisjonsblokken ("BOS") ble opprettet av Alfredo César og inkluderte de som var blitt utelatt av UNO og Pastora trakk seg fra kampen i mai 1986. Contra-grupper hadde til tider kontrollen over store deler av Nicaragua, særlig øst i landet. Både sandinistregjeringen og dens støttespillere og utenlandske grupper beskyldte contras for brudd på menneskerettighetene, overgrep mot sivile, inkludert henrettelser, tortur, kidnapping, voldtekt, angrep mot hjelpearbeidere og helseklinikker og konfiskering av sivil eiendom. Contras og deres støttespillere, særlig Reaganadministrasjonen i USA, tilbakeviste disse anklagene og beskyldte på sin side sandinistene for de samme menneskerettighetsbruddene. De kontrarevolusjonære sto ovenfor den største stående hæren i Sentralamerikas historie, sandinistenes "Ejército Popular", i tillegg til tusenvis av militærrådgivere fra Cuba og andre østblokkland og et sovjetisk Mil Mi-24-helikopter. Contras oppnådde sin største militære suksess i slutten av 1987 og begynnelsen av 1988. Ved å skyte ned det sovjetiske helikopteret med amerikanske raketter og ved å utføre større operasjoner i alle deler av landet oppnådde contras et vendepunkt i krigen. Sandinistenes innkalte nå over 30.000 hvert år til militærtjeneste, og dette førte til store protester i byer som Managua og Masaya. Særlig var protestene i Masaya irriterende for sandinistene, siden denne byen ble regnet som "revolusjonens vugge." Våpenhvilen og etterspillet. Etter at Amerikas forente stater hadde stoppet sin støtte til Contras og begge sider møtte internasjonalt press for å gjøre slutt på konflikten, gikk Contras med på å innlede forhandlinger med sandinistenes regjering. Andre sentralamerikanske land under ledelse av Costa Rica meklet mellom partene. Meklingen førte til Sapoa-akkorden, en våpenhvile inngått 23. mars 1988. Senere avtaler inngått i februar og september 1989 førte til at contras kunne avvæpnes og gjenintegreres i det nicaraguanske samfunnet og i politikken. Avtalen innebar også at et internasjonalt overvåket valg skulle avholdes i 1990. I 1990 mistet sandinistene regjeringsmakten i Nicaragua. 25. februar det året tapte de valget mot den konservative nasjonale opposisjonsunionen, som besto av fjorten politiske partier, og Violeta Chamorro, en tidligere alliert av sandinistene som senere hadde blitt en høylytt motstander av sandinismen, enken etter den myrdede anti-Somoza journalisten Pedro Joaquín Chamorro Cardenal ble landets nye president. Hun beseiret Ortega i valget med 55% av stemmene. 500.000 nicaraguanere som hadde flyktet fra landet på grunn av krigen, fikk ingen mulighet til å delta i dette valget. Dette regnes som slutten på revolusjonen i Nicaragua. Enkelte elementer innenfor contra-bevegelsen og misnøyde sandinister gjenopptok en liten stund den væpnede konflikten i 1990-åra, da noen ganger kjent som "recontras" eller "revueltos", men disse ble deretter overtalt til å legge ned våpnene. Etter valget i 1990 hadde sandinistene fortsatt et mindretall av setene i nasjonalforsamlingen og er fremdeles et av Nicaraguas to største partier. I 2006 ble sandinistenes leder Daniel Ortega igjen valgt til Nicaraguas president, en stilling han fortsatt holder som leder for den andre sandinistregjeringen i Nicaragua. Erik Desjardins. Erik Desjardins (født 18. august 1980 i Ottawa) er en canadisk kjelkehockeyspiller. Han lider av ryggmargsbrokk (spina bifida). Desjardins har spilt kjelkehockey siden han var 4 år gammel, han har konkurrert siden 1985, og i 1999 fikk han plass på det canadiske landslaget. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1988 – 5000 meter herrer. 5 000 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1988 og ble avholdt på Olympic Oval i Calgary, Canada den 17. februar 1988. 38 utøvere fra 18 nasjoner deltok på distansen. De aller beste fra Tre Små Kinesere. "De aller beste fra Tre Små Kinesere" er en samleplate med Tre Små Kinesere fra 2002. Onkel Tom. Onkel Tom er et epitet, et beskrivende tillegg, på en mørkhudet person som er lydig overfor hvite amerikanere og/eller har "solgt" seg til de hvite. Epitet oppstår først i boken Onkel Toms hytte der hovedpersonen Onkel Tom er en lojal afroamerikaner for sin hvite mester. Uttrykket er blitt kjent som et skjellsord mellom mørkhudede som flere ganger har vært oppe i offentligheten. En av de mest kjente episodene er tungvektboksingens rivaloppgjør mellom Joe Frazier og Muhammad Ali. De var begge ubeseiret før de møtte hverandre, og Muhammad Ali kalte Frazier for «a uncle Tom». Epitet er blitt kjent som svært nedsettende og rasistisk. Storeslem (album). "Storeslem" er et musikkalbum med Tre Små Kinesere fra april 1998. Albumet ble produsert av frontfiguren Ulf Risnes. Elise Estrada. Elise Estrada (født 30. juli 1987 i Vancouver) er en kanadisk popsanger og skuespiller. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1988 – 10000 meter herrer. 10 000 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1988 og ble avholdt på Olympic Oval i Calgary, Canada den 21. februar 1988. 32 utøvere fra 19 nasjoner deltok på distansen. Robert Lagace. Robert Lionel Lagace (født 20. mars 1969 i Toronto) er en canadisk kjelkehockeyspiller. Bondeopprøret i Nord-Vietnam. Bondeopprøret i Nord-Vietnam fant sted i 1956, og var et opprør mot regjeringens politikk rundt kollektivisering av jordbruket. Mens noen mislikte den påtvungne bruken av kollektiv jord, var andre opprørte over å ha blitt fatatt marken sin. Regjeringens styrker slo ned opprøret. Henri Gastaut. Henri Jean Pascal Gastaut (født 5. eller 15. april 1915 i Monaco, død 15. juli 1995 i Marseille) var en fransk nevrolog og en av de store pionerene som etablerte epileptologi som en respektert disiplin innen nevrologi. Hans bidrag avanserte kunnskap og behandling av epilepsi enormt. Det er få navn som er like synonymt med epilepsi som hans. Henri Gastaut var gift med Yvette Gastaut. Sammen fikk de en datter og to sønner som var tvillinger. Hans barn oppnådde også profesjonelle prestasjoner som inkluderte professorater i nevrologi og hematologi. Henri Gastaut døde i juli 1995, hjemme i Marseille, i en alder av 80 år. Han blir omtalt som en intelligent person med en fremtredende personlighet. Det nevnes mange ganger at han hadde store diplomatiske evner og at han var svært dyktig til å kommunisere, også kompliserte tema. Det sies at man husket ham svært godt om man fikk gleden av å møte ham. En person med Gastauts personlighet og energi kunne ikke innskrenke seg bare til medisin og vitenskap. Faktisk hadde han en umettelig nysgjerrighet for alle menneskelig aktiviteter, spesielt i kunst og litteratur. Han prøvde å forstå mulige sammenhenger mellom epilepsi og kunstneriske geni i personer som Fjodor Dostojevskij, Gustave Flaubert, og Vincent Van Gogh, og han publiserte en rekke artikler om dette forholdet. Hans forskning førte ham inn i nær kontakt med det kulturelle samfunn, og han ble kunnskapsrik om litteratur og kunst. Han og kona Yvette samlet bøker, malerier, møbler, smykker og andre kunstverk fra rundt om i verden. Gastaut hadde også en langvarig interesse for den menneskelige hodeskallen og tilbedelse og ritualer rundt den i primitive kulturer. Han samlet en unik samling av sjeldne eksemplarer som han viste frem i sitt hjemmekontor og som ga ham stor fornøyelse å vise. På slutten av sitt liv, donerte han samlingen til Vieille Charité Museum i Marseille. Akademisk karriere. Etter å ha fått en akademisk grad i naturvitenskap, ble han utdannet lege ved universitet i Marseille. Tidlig i sine medisinske studier manifesterte han den enorme tørst etter kunnskap og appetitt på intellektuelle utfordringer som preget hele hans yrkesliv. Han spesialiserte seg i nevrologi under ledelse av professor Henri Roger og engasjert seg samtidig i spesialiserte studier av normal og morbid nevroanatomi i regi av professor Lucien Cornil, som da var dekan ved "University of Marseille School of Medicine". Han ble utnevnt førsteamanuensis ved universitetet og etterfulgte Cornil som professor av patologisk anatomi. Gastaut anerkjente tidlig mulighetene for å bruke EEG for å studere normal og unormal kortikal funksjon, og i 1953 ble han leder for nevrobiologiske laboratorier på sykehuset i Marseille. I 1967 valgte Gastauts kolleger ham til dekanus ved University of Marseille School of Medicine. I anerkjennelse av hans fremragende bidrag i EEG og relaterte felt, ble en professorstilling i klinisk nevrofysiologi opprettet for ham i 1973. Han hadde stilling som professor for klinisk nevrofysiologi fra 1973 til han pensjonerte seg 1984. Han ble ekstremt innflytelsesrik både overfor sine fagfeller, men også overfor viktige departement. I 1971 ble han valgt til styreleder for en ny gren av University of Aix-Marseille som han hadde bidratt til å organisere. Han tjente som styreleder for National Conferanse of Frennch University Presidents i 2 år. Fra 1960 til 1972, ble Gastaut sine kliniske og akademiske aktiviteter delt mellom universitetssykehusene La Timone og Centre Saint-Paul. Under samme tid var han leder for en av de enheter av National Institute og Medical Research (INSERM) som ble dedikert til epilepsi. I 1984, skapte han Institute of Neurological Reserch, som ble co-sponset av Verdens Helseorganisasjon (WHO), der Gastaut også var en viktig konsulent. Helt fra starten tiltrakk Gastaut seg de beste studenter og eminente medarbeidere. Fra Frankrike bør man nevne Robert Naquet, Henri Regis, og Robert Vigouroux i nevrofysiologi; George Salamon i neuroradiology, Maurice Toga i nevropatologi, Joseph Roger, Anne Beaumanoir, Micheline Vigouroux, Maurice og Suzanne Dongier, Carlo Albert Tassinari, Rene Soulayrol, Michelle Bureau, og Charlotte Dravet i epileptology. Gastauts resultater og rykte gjorde Marseille til en magnet for nevrologer og nevrofysiologer fra hele verden. Det er umulig å nevne dem alle uten å utelate noen. Gastaut var spesielt knyttet til Italia og Spania, og det er mange av hans tidligere studenter i disse landene som fortsetter sitt arbeid og undervisning. Epileptologer rundt om i verden som studerte hos Gastaut eller som samarbeidet med ham er tilstrekkelig mange og har hatt tilstrekkelig gjennomslagskraft i feltet, til at de kollektivt er kjent som Marseille Skolen. EEG og klinisk forskning. EEG var Gastaut sin lidenskap. Han drev studier i EEG med W. Grå Walter i Bristol, og han forsto fra hans første studier den unike muligheten som EEG gir for å studere hjernefunksjon, spesielt knyttet til epilepsi. Alltid og framfor alt, var Gastaut en epileptolog, og hans arbeid omhandlet nesten alle kliniske aspekter av anfall og epilepsi. Anfallssemiologi var en spesiell interesse. Mellom 1947 og 1987 var Gastaut drivkraften bak en uavbrutt serie store bidrag om nevrofysiologi og epilepsi. Han opprettet flere metoder for å aktivere unormale EEG utladninger, inkludert photic stimulation og photic-pentylenetetrazol activation. Gastaut definerte fem av de største menneskelige EEG-mønstre anerkjent av det internasjonale forbundet av EEG og klinisk nevrofysiologi: lambda bølger, mu rytme, pi rytme, posterior theta rhythm, og rolandic spikes. Han brukte EEG til å studere forholdet mellom kortikal fysiologi og ulike tilstander av endret bevissthet, inkludert både de han betraktet naturlig (meditasjon, orientalske teknikker), samt de han kalte kunstige (psykoaktive stoffer, biofeedback). Han studerte også pavlovsk og operant betinging og gjorde store bidrag til forståelse av kliniske manifestasjoner og fysiologiske sammenhenger i parasomnia. Stimulert av et opphold på Montreal Neurological Institute, raffinerte han beskrivelsen av opprinnelsen til anfall fra tinninglappen og rapporterte de atferdsmessige manifestasjoner av anfall som forekommer etter stimulering av temporolimbic structures på forsøksdyr. Han beskrev unilaterale anfall, toniske anfall, atoniske anfall, og typisk og atypisk absens. Utover anfallssemiologi var Gastaut imidlertid dedikert i arbeidet med å forstå og klargjøre hele fenomenologien av ulike typer epilepsi. Hans arbeid i fotosensitivitet førte naturlig til studier av en gruppe av lysfølsomme epilepsier og blant disse, hans definisjon og avgrensning av pasienter med selv-indusert lysfølsomme anfall og de med TV-induserte anfall. Han beskrev også skremmeeffekt epilepsi og epilepsi manifestert ved hemiconvulsions og assosiert med hemiplegia (HHE syndrom). Ved å anerkjenne viktige fellestrekk, individualiserte han den ondartede barndomsepilepsien Lennox-Gastaut syndrom. Som en viktig bidragsyter til et stort internasjonalt samarbeidsprosjekt og gjennom annet arbeid, var Gastaut en viktig katalysator i å tilby en moderne definisjon av Wests syndrom. Hans siste viktige kliniske funn var å identifisere benign partial epilepsy of childhood with occipital spike-waves. Gastauts forskning resulterte ikke bare i en samling av fakta eller observasjoner om nye fenomener. Tvert imot, han prøvde alltid å forstå kontekst og å integrere sine funn i en mer global forståelse av hjernens funksjon og epilepsi, i alle dets aspekter. Tidlig i sin karriere, forsto han det kritiske behovet for å klassifisere anfall og annerledes typer epilepsi basert på deres viktigste kjennetegn. I løpet av årene utarbeidet han gradvis og raffinert en omfattende sykdomslære som er grunnlaget for vårt nåværende klassifiseringssystemer. Hans klassifisering av epileptiske anfall var tema for 1964-Marseille kollokviet, deretter vurderte Commission on Terminology of the International League Against Epilepsy (ILAE) forslaget på møter i Hemstede og Wien. Gastaut integrerte de ulike kommentarene, forslag, og kritikk i en redigert versjon som ble vedtatt på den 12. internasjonale epilepsi kongressen i New York i 1967, formelt vedtatt av ILAE i 1969, og publiserte i 1970 Ut fra erkjennelsen om at epileptologer trengte et felles språk der ord er anerkjent å ha bestemte meninger, begynte Gastaut en ordbok i epilepsi i 1964. Dette arbeidet undergikk en lang utvikling før det ble publisert av WHO i 1973. ILAEs Klassifisering av Epilepsi og Syndromer, vedtatt i 1989, hadde også sin opprinnelse i Gastaut tidligere forslag. I 1958 viet han Marseille kollokvierom til å forstå forholdet mellom nevroradiologiske funn og EEG funn i epilepsi. Når tomografi (CT) av hjernen ble introdusert, anerkjent Gastaut dens betydning umiddelbart og ordnet gjennom WHO for å ha en av de første maskinene installert i sykehus La Timone for undersøkelse av alle pasienter med epilepsi. Rollen til CT og dens nye bidrag for epileptologi var temaet for 1975 Marseille kollokviet. Han var også interessert i de psykologiske og atferdsmessige manifestasjoner av epilepsi og organiserte flere møter om forholdet mellom EEG og atferd. Ikke alle paroksysmale fenomener er epileptisk, og Gastaut var opptatt av korrekt differensial diagnose. For å oppnå dette, gjennomførte han en rekke studier av synkope, søvnforstyrrelser, og autonome fenomener som ble nyskapende bidrag. Han var en tidlig tilhenger av epidemiologisk forskning, og hans 1968 symposium på Epilepsi i Afrika var utgangspunktet for mange senere undersøkelser av epilepsi i utviklingsland. Engasjement i pasienter og pårørende. Selv om mye av arbeidet hans var vitenskapelige, ble Gastaut dypt engasjert i å forbedre trivsel og livskvalitet ikke bare for sine egne pasienter, men for alle som var plaget med epilepsi. Han gjenkjente antiepileptiske egenskaper av benzodiazepiner og var en sterk talsmann for deres bruk ikke bare til å bryte status epilepticus, men også for å behandle pasienter med kronisk epilepsi. Hans studier av barndoms epilepsier førte til utvikling av spesialiserte anlegg som ga omfattende, tverrfaglig omsorg og utdanning. I 1958 sammen med Drs. P. og M. Kerfriden, grunnla han Toul-archoat Senter for utdanning av barn med epilepsi i Bretagne. Samtidig sto han i spissen for dannelsen av en arbeidsgruppe innenfor WHO som skulle jobbe med opplæring i epilepsi. Med Ved hjelp av Madame Germain Poinso-Chapuis, den tidligere helseminister for Frankrike, opprettet Gastaut Senter Saint-Paul i Marseille i 1960 og ledet det de neste 10 årene. Som hans nevrofysiologi avdeling på La Timone, ble Senter Saint-Paul under Gastaut ledelse en smeltedigel for mange originale ideer og forskning som bidro vesentlig til vår forståelse av epilepsi og til avansert pasientbehandling som barn med epilepsi over hele verden har nytte av. International League Against Epilepsy (ILEA). Han viet seg til epilepsi ikke bare i Marseille, men også i hele Frankrike og resten av verden. Han jobbet intenst for at medisinsk og vitenskapelige fremskritt skulle formidles som vidt som mulig. Etter første verdenskrig, på oppfordring av William G. Lennox, grunnla Gastaut French League Against Epilepsy (FLAE) i 1949 og var leder fram til 1973. FLAE ble den sjette avdeling av International League Against Epilepsy (ILEA). Gastaut organisert den 7. internasjonale epilepsikongressen, som ble holdt i Paris i forbindelse med den internasjonale kongressen av EEG og klinisk nevrofysiologi. Etter den 7. internasjonale kongressen etablerte han prinsippet om møte for alle nevrologiske vitenskapssamfunn hvert 4. år, inkludert ILAE. Gastaut ble utnevnt til "President-Elect" av ILAE i 1953 og brukte flere måneder i Sør-Amerika og Japan til å etablere ILAE-avdelinger i disse områdene. Han fungerte som ILAEs generalsekretær fra 1957 til 1969, og han ble dens leder i 1969, en periode som ble avsluttet 1973. Det er liten tvil om at Gastaut hadde enormt mye å si for ILAE. Han spilte en ledende rolle i reorganiseringen av Epilepsia, som ikke hadde vært utgitt siden 1955. Det første bindet av den fjerde serien dukket opp i 1959 med Gastaut, Gilbert Glaser og Albert Lorentz de Haas som medforfatter. Gastaut var medvirkende til å reetablere Epilepsia som det viktigste forumet for klinisk og eksperimentell publikasjoner relatert til epilepsi. Han forbedret tidsskriftets prestisje ved å fortrinnsvis sende inn sine egne papirer til det, og oppfordret sine kolleger og medarbeidere til å gjøre det samme. Han var grunnleggeren av International Federation of EEG og klinisk nevrofysiologi og tjente både som sekretær (1949–1957) og senere som leder (1957–1961). Marseille kollokvier. Gastaut grunnla Marseille kollokvier, møter som under hans ledelse ble internasjonalt kjent som det fremste forum for å fremme epilepsi forskning, utvikle konsensus synspunkter om bestemte problemer, definere kritiske problemstillinger, og tilbyr state-of-the-art kliniske og vitenskapelige vurderinger. Kollokvier ble holdt nesten hver år fra 1950 til 1980, og hvert tiltrakk 300–500 deltakere. Møtene ble ledet av kjente nevrologer eller nevrofysiologer, herunder Alfred Fessard, W. Grey Walter, Herbert Jasper, Théophile Alajouanine, Wilder Penfield, og Karl Zulch. Det siste kollokviet, i 1980, ble ledet av Roger Broughton i Ottawa, som var en av Gastaut første studenter i Saint-Paul som ikke var fra Frankrike. Resultatet fra denne siste kollokviet ble utgitt under tittelen Henri Gastaut and the Marseille School’s Contributions to the Neurosciences. Selv etter at Kollokviet hadde endt fortsatte Gastaut å holde årlige møter, besøkt av mange franske og utenlandske nevrologer, for å vurdere emner i epilepsi og EEG og diskutere interessante saker, både sin egen og de som ble presentert av deltakerne. I denne aktiviteten, ble han alltid hjulpet av sin hengivne sekretær, Mireille Taury. Han kom med det samme nivå av energi, engasjement, og entusiasme for undervisning til disse mindre møtene som han gjorde til de store internasjonale kongresser. Serge Lamoureux. Serge Lamoureux (født 14. mai 1954 i Montreal) er en canadisk kjelkehockeyspiller. Warren Martin. Warren Martin (født 20. juli 1976 i Montreal) er en canadisk kjelkehockeyspiller. Trinityhalvøya. Kart over Antarktishalvøya som viser Trinityhalvøya lengst i nordøst Trinityhalvøya ("engelsk:" Trinity Peninsula) er den ytterste delen av Graham Land på Antarktishalvøya som strekker seg 130 kilometer nordøstover fra linjen mellom Cape Kater og Cape Longing. Kartmakere har benyttet forskjellige navn som Trinity Land, Palmer Land og Land of Louis Philippe for denne delen av den antarktiske halvøy. Navnet Trinity Land ble gitt av Edward Bransfield i januar 1820, men det er usikkert hvilket område dette navnet opprinnelig dekket. Mord på Orientekspressen (film). "Mord på Orientekspressen" (originaltittel: "Murder on the Orient Express") er en prisbelønnet britisk kriminalfilm fra 1974 om den kjente detektivskikkelsen Hercule Poirot. Filmen er regissert av Sidney Lumet og basert på Agatha Christie kriminalroman med samme tittel fra 1934. Hovedrollen som Hercule Poirot spilles av Albert Finney. Andre sentrale roller spilles av Lauren Bacall, Sean Connery, Ingrid Bergman, Michael York, Vanessa Redgrave, Jacqueline Bisset, Richard Widmark og John Gielgud. Handlingen er satt til 1930-årene ombord på Orientekspressen. Filmen ble i 1975 tildelt en Oscar (Ingrid Bergman for «beste kvinnelige birolle») og ble nominert i ytterligere fem kategorier. Den ble samme år tildelt tre BAFTA-priser (John Gielgud, Ingrid Bergman og Richard Rodney Bennett). Handling. Vinteren 1935. 14 mennesker reiser med "wagon lits" på Orientekspressen fra Istanbul til Calais. Detektiven Hercule Poirot er også med. På toget blir han kjent med den rike amerikaneren Ratchett som ber ham bli sin livvakt da han føler seg truet. Poirot avslår imidlertid tilbudet. Mannen blir senere drept mens toget blir stående i et pass p.g.a snø. Det viser at den døde er blitt myrdet med tolv knivstikk, til tross for at kupéen var låst. Poirot må løse mysteriet raskt, før uværet avtar og gruppen oppløses. Men det viser seg vanskeligere enn først antatt da det fremkommer at det er mange på toget som kunne hatt motiv for å drepe vedkommende. Om filmen. "Mord på Orientekspressen" ble meget godt mottatt av filmkritikerne og har (per 2010) fått så mye som 100% på Rotten Tomatoes. Den kjente amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den tre av fire stjerner. Filmen spilte inn $27,6 millioner på amerikanske kinoer. Filmen ble innspilt ulike steder i Frankrike. Albert Finney var egentlig tredjevalg til å spille hovedrollen som Poirot. Alec Guinness og Paul Scofield ble tilbudt den før ham, men takket nei. Finney, som var 38 år da filmen ble innspilt, måtte sminkes kraftig slik at han fremsto 15-20 år eldre enn det han var. Priser. Filmen ble i 1975 tildelt en Oscar (Ingrid Bergman for «beste kvinnelige birolle») og ble nominert i ytterligere fem kategorier. Den ble samme år tildelt tre BAFTA-priser; John Gielgud for «beste mannlige birolle», Ingrid Bergman for «beste kvinnelige birolle» og Richard Rodney Bennett for «musikken»). Den ble også tildelt tre priser av Evening Standard British Film Awards (Sidney Lumet for «beste film», Albert Finney for «beste mannlige skuespiller» og Wendy Hiller for «beste skuespillerinne»). Filmens manusforfatter, Paul Dehn, ble tildelt en pris av Writers' Guild of Great Britain Award for sitt arbeid på filmen. Det kan ellers nevnes at den ble nominert til Edgar-prisen og Directors Guild of America. Regensen. Regensen (latinsk navn: "Collegium Regium", det kongelige kollegium, men oftest kalt "Collegium Domus Regiæ", det kongelige hus' kollegium) er et kollegium for studenter ved Københavns Universitet og Danmarks Tekniske Universitet og er plassert ved Rundetårn i København. Det ble innviet 1. juli 1623, men måtte etter Københavns brann i 1728 delvis gjenoppføres. Det ble opprinnelig drevet av Kommunitetet, men siden 1983 har det hørt under Københavns Universitets Kollegiesamvirke av 1983 De studerende ved Københavns Universitet som var bosatt på Regensen, betalte opprinnelig ikke husleie, ettersom kollegiet var opprettet for å støtte trengende studenter. Først i 1983 ble det innført husleie. Regensen har alltid vært bebodd av 100 studenter samt en såkalt prost. Denne er en underviser ved et av Københavns Universitets Fakulteter. Regensianerne har tradisjon for å forene seg i såkalte vekkerforeninger. På generalforsamlinger velges beboerne til arbeidsoppgaver, de såkalte embeter. Et slikt embete er f.eks. klokkeratet. Studerende ved Københavns Universitet og DTU med to gjennomførte årsverk og et karaktergjennomsnitt på 6.6 på 7-trinnsskalaen eller over kan tas opp etter prioritering av et utvalg. Regensens landemerke er det gamle lindetreet i gården, Frk. Lind, noe som feires ved tilbakevendende begivenheter. Spesielt hennes fødselsdag (plantet 1785), som tradisjonelt feires på eller rundt den 16. mai. Sønner av den røde gård. En rekke kjente dansker har bodd på Regensen. Santana (Madeira). Santana er en av de elleve kommunene i den sjølstyrte portugisiske regionen Madeira. Det er også navnet på byen som er administrasjonssenter i kommunen. Kommunen. Kommunen Santana ligger sentralt på nordsida av øya. Arealet er ca. 93 kvadratkilometer og folketallet (i 2011). De viktigste næringsveiene er turisme og jordbruk. Området har noe av øyas beste jordsmonn, og her dyrkes blant annet vindruer, fiken, plommer og kiwi. Byen. Byen Santana ligger et stykke opp i høyden. I byen ligger en familiepark som presenterer ulike sider av øygruppas natur, historie og kultur. Santana-hus. Santana er kjent for en spesiell hustype: små hvite hus med svært bratte tak av strå. Hustypen er kjent tilbake til 1600-tallet. Opprinnelig var de bolighus med soverom på loftet og oppholdsrom/lager på bakken. Konstruksjonen passa svært godt til klimaet: Taket beskytter godt mot nedbør og vind. I dag er en del velholdte hus brukt som turistattraksjoner, mens andre brukes som lager eller fjøs. Ofte er da stråtaket skifta ut med stålplater. Kirkesogn. Kommunen består av seks kirkesogn: Arco de São Jorge, Faial, Ilha, Santana (byen), São Jorge og São Roque do Faial. Navnet. Navnet Santana er ei sammentrekning av helgennavnet Santa Ana. Taubanen Rocha do Navio. Det går en taubane fra utafor Santana by og ned til kysten. Den brukes både av bønder som har terrasser ved den og av turister. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1988 – 500 meter damer. 500 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1988 og ble avholdt på Olympic Oval i Calgary, Canada den 22. februar 1988. 30 utøvere fra 15 nasjoner deltok på distansen. Quartet. Quartet er det engelske ordet for kvartett, en musikkesemble eller en komposisjon for fire instrumenter. Mellow Gold. "Mellow Gold" er det tredje studioalbumet til den amerikanske musikeren Beck, og det første albumet på et stort plateselskap. "Mellow Gold" ble gitt ut 1. mars 1994, og inneholder hiten «Loser» (10. plass i USA). Kritikerne var oppmerksomme på den Gen X-slacker- og punk-influerte anti-folkbakgrunnen fra hans tidligere arbeid på uavhengige selskap, og merket seg stilblandingen, samt de ironiske og vittige tekstene. Den utvilsomme anti-kommersielle holdningen til "Mellow Gold" ble nok så uventet, en kommersiell suksess, og albumet solgte til platina. Beck ble opprinnelig sett på, av noen, som en one-hit-wonder, men disse anklagene roet seg kraftig ned etter utgivelsen av det kritikerroste albumet "Odelay". For å få albumet inn i butikker som Wal-Mart og Kmart, som ikke har album med "parental advisory-klistremerke" på, ble en "clean" versjon av albumet utgitt. "Mellow Gold" nådde nummer 13 i USA, og nummer 41 i Storbritannia. Frem til juli 2008, har "Mellow Gold" solgt 1.2 millioner kopier i USA. Sporliste. Alle sanger skrevet av Beck, unntatt hvor annet står. Ultralyd (album). "Ultralyd" er et musikkalbum med Tre Små Kinesere fra 1998. Senere samme år kom albumet "Storeslem". Truls Gerhardsen. Truls Gerhardsen (født 18. mai 1937 i Oslo) er sønn av arbeiderpartipolitikeren Einar Gerhardsen som var statsminister i Norge 1945-1951, 1955-1963 og 1963-1966. Han har revidert sin fars betydningfulle bok «Tillitsmannen – En håndbok for tillitsvalgte» fra 1931 i en rekke utgaver, senest i 2009. Truls Gerhardsen er også storebroren til Oslo-politikeren Rune Gerhardsen (født 1946). Jackie Leven. Jackie Leven på et bilde fra 2005. Jackie Leven (født 18. juni 1950 i Kirkcaldy, Fife, Skottland, død 14. november 2011) var en skotsk sanger/komponist og folk-musiker. Gressvik (Tysfjord). Gressvik, eller Grasvik, (lulesamisk: "Rásjvássjá") er ei grend i Tysfjord kommune i Nordland. Grenden ligger midt i, og på vestsiden av, Grunnfjorden, en arm av Tysfjorden, og er Norges eneste rene lulesamiske bosetning. Det er ingen veier i selve bygda, bare stier. Nærmeste vei er en lokal vei fra Råna, rett over på motsatt side av fjorden, til Tjårrnes og Kjerrvika. I Kjerrvika er nærmeste anløp av rutegående hurtigbåt. Dette gjør at all transport til og fra Gressvik skjer med privatbåter. Tidligere var her tre gårdsbruk: Gressvik, Solvoll og Lønes. Beboerne livnærte seg av jordbruk, fiske, skogbruk og tok seg jobber på båter i innen- og utenriksfart. De tre hovedhusene står fortsatt, og av dem er to bebodd. Her er også seks hytter. Gårdene har innlagt strøm, mens vann må hentes opp fra private brønner. Mjøsensemblet. Mjøsensemblet er en norsk musikkgruppe som ble etablert 11. oktober 1992 av musikere og musikkpedagoger på Hedmarken. Ensemblet har ikke vært i drift siden mars 2009. Initiativtakere var kulturskolerektor Oddvar Eiksund og Torgeir Ziener. Ensemblets formål er å spre kjennskapen til dansemusikktradisjonene i mjøsbygdene ved konsertvirksomhet, plateinnspillinger og annet formidlingsarbeid. Den opprinnelige besetningen var fem fioliner, klarinett, cello, kontrabass og piano. Senere er besetningen normert til 8 musikere: to fioliner, bratsj, cello, kontrabass, fløyte, klarinett og klaver. I ensemblets levetid har Ringsaker kommune hatt størst representasjon blant medlemmene. Virksomheten har dels vært muliggjort gjennom økonomiske bidrag, primært i form av sponsoravtaler med Ringsakers næringsliv. Det langt viktigste fundamentet har likevel vært medlemmenes lojalitet. Kollektiv og uegennyttig innsats av de enkelte musikere har siden starten vært en forutsetning for det høye aktivitetsnivået ensemblet kunne opprettholde i sin virketid. Ensemblet har ikke vært i drift siden påskekonsertene i Ringsaker og Lillehammer kirker vinteren 2009. Utgivelser. Mjøsensemblet medvirker på albumet "Gylne dråper for streng og strupe" (2003) med vokalensemblet Cantarelle samt solistene Anna Sundström Otervik og Andres Halla. Ensemblet medvirker videre på albumet "Fiolsteinen" med Tom Willy Rustad/Kvarts (2004) og albumet " Gode stjerna" med visesangeren Geirr Lystrup (2007). Walter Qvam. Walter Hafslo Qvam (født 1953) er konsernsjef i Kongsberg Gruppen. Han tok over stillingen etter Jan Erik Korssjøen våren 2008. Walter Qvam er utdannet sivilingeniør og har bred ledererfaring både nasjonalt og internasjonalt. Lou Mulvihill. Lou Mulvihill (født 17. november 1962 i Renfrew) er en canadisk kjelkehockeyspiller. You Needed Me. «You Needed Me» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Randy Goodrum, som beskriver at den handler om «betingelsesløs ufortjent kjærlighet». Den kanadiske sangeren Anne Murray utgav den på singlen Capitol 457 i 1978. Produsent var Jim Ed Norman. Sangen var hentet fra albumet "Let's Keep It That Way. «You Needed Me» ble kåret til Song of the Year under Academy of Country Music Awards-utdelingen. I 1979 utgav Kenny Rogers og Dottie West den på deres album "Legends". Anne Murray gjeninnspilte sangen med Shania Twain for Murrays album "Anne Murray Duets: Friends & Legends". Den var med i CBS' såpeserie "Guiding Light" 1980-81 som temasang for rollefigurene Kelly Nelson og Morgan Richards. Boyzones versjon. Det irske boybandet Boyzone utgav sangen på CD-singlen Polydor 563 933-2 i 1999. Produsent var Steve Mac. Strykerne var arrangert av Richard Niles. Det var den andre singlen som var hentet fra albumet "By Request". Sangen ble en nummer én-hit på den britiske singlelisten, slo debutsolosinglen til Spice Girl, Geri Halliwell, og overgikk henne med kun 700 solgte eksemplarer. Platen mottok sølvsalgsstatussertifisering for salg av mer en 200 000 solgte eksemplarer i Storbritannia. Norske versjoner. Lillian Askeland og Bente Brønmo har skrevet norske tekster. Askelands norske versjon heter «Du trengte meg. Brønmos norske versjon heter «Du elsket dem». Listeplasseringer. Anne Murrays versjon lå som nummer én i Malaysia i ti uker. Selv om «You Needed Me» nådde førsteplassen på Billboard Hot 100-singleistene, toppet den aldri listene, som Murray hadde hatt mesteparten av sin suksess på: Hot Country Singles-listen og Hot Adult Contemporay Tracks-listen. Regjeringen Zahle II. Regjeringen Zahle II var Danmarks regjering 21. juni 1913 – 30. mars 1920. Regjeringen fikk en brå avslutning da Christian X avsatte den mot Folketingets vilje og dermed innledet Påskekrisen. Regjeringen Zahle I. Regjeringen Zahle I var Danmarks regjering 28. oktober 1909 – 5. juli 1910. Endring: 22. november 1909, 2. februar 1910 Bakgrunn. Med bare en sjettedel av Folketingets stemmer bak seg klarte Det Radikale Venstre under ledelse av Carl Theodor Zahle å danne regjering. Det ordnet seg da Socialdemokratiet, som hadde 24 mandater i Folketinget, ikke ønsket å delta i en regjering; til gjengjeld ga Det radikale Venstre tilsagn om støtte på betingelse av at de ville reise riksrettsak mot tidligere konseilpresident J.C. Christensen og hans innenriksminister Sigurd Berg for deres parlamentariske ansvar i saken om Peter Adler Albertis underslag. Den nye regjeringen og dens støtteparti hadde ikke mandater nok til å endre den konsensuspolitikken som Venstre, den frikonservative gruppen og deler av Højre samt Kongemagten hadde ført siden systemskiftet. Denne fortsatte derfor tross den nye regjering og tross Socialdemokratiet nå hadde fått reell innflytelse. Imens Zahle, finansminister Edvard Brandes og forsvarsminister Christopher Krabbe hadde rot i den gamle Venstre-tradisjon, var Regjeringen Zahles øvrige medlemmer vesentlig yngre og knyttet til det radikale opprør mot Venstre, som passet fint med Socialdemokratiets strategi om å være opposisjon til Venstre, som hadde hatt regjeringsmakten i nesten ti år. Blant de mest fremtredende av de unge ministrene var innenriksminister P. Munch, som hadde et inngående kjennskap til de problemene som knyttet seg til den revisjon av Grundloven, som ville bli en av regjeringens hovedoppgaver. Imidlertid falt regjeringens forslag til en ny Grundlov i april 1910, hvoretter det ble utskrevet valg. Ved valget oppnådde Venstre nettopp halvparten av Folketingets plasser og Frederik VIII overdro Klaus Berntsen å danne en ny regjering. Pierre Pichette. Pierre Pichette (født 1954 i Lachine i Montreal) er en tidligere canadisk kjelkehockeyspiller. Han bor i dag i Longueuil i Québec. Han begynte med kjelkehockey i 1988, som keeper, og konkurrerte i 13 år. Han fikk med seg tre paralympiske vinterleker i denne perioden. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1988 – 1000 meter damer. 1 000 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1988 og ble avholdt på Olympic Oval i Calgary, Canada den 26. februar 1988. 27 utøvere fra 12 nasjoner deltok på distansen. Viseu (distrikt). Distriktet Viseu ligger i det sentrale innland i Portugal. Distriktshovedstaden er Viseu. Vila Real (distrikt). Distriktet Vila Real ligger nord i Portugal. Distriktshovedstaden er Vila Real. António de Spínola. António de Spínola (født 11. april 1910 i Santo André, Estremoz – død 13. august 1996 i Lisboa) var en portugisisk soldat, konservativ politiker og forfatter. Han var en viktig politisk figur i overgangen fra militær-regime til demokrati etter den portugisiske nellikrevolusjonen som startet den 25. april 1974. I 1939 ble han utnevnt til adjunkt og ble tildelt kommandoen over den portugisiske Guarda Nacional Republicana (Republican National Guard). I 1941 reiste han til slagmarker som vestfronten som observatør for å overvåke bevegelsene til det tyske Wehrmacht da de omringet Leningrad, der flere portugisiske frivillige hadde vært innarbeidet i den nazistiske blå divisjon som sloss mot Sovjetunionen. Han arbeidet som militær guvernør i Guinea-Bissau fra 1968 og i en ny omgang fra 1972. Spinola møtte Mobutu Sese Seko som var president i Zaire den 15. september 1974 på Sal Island Kapp Verde. Der skulle de lage en plan for å styrke Holden Roberto av National Liberation Front i Angola. Spinola var den første presidenten i Portugal etter nellikrevolusjonen mellom 15. mai 1974 og til 30. september samme år. Da ble han erstattet som president av den tidligere generalen Francisco da Costa Gomes. Spinola ble forfremmet til feltmarskalk i militæret før han pensjonerte seg. Viana do Castelo (distrikt). Distriktet Viana do Castelo ligger lengst nordvest i Portugal. Distriktet grenser mot Spania i nord, og mot distriktet Braga i sør. Distriktshovedstaden er Viana do Castelo. Francisco Craveiro Lopes. Francisco Higino Craveiro Lopes (født 12. april 1894 i Lisboa, død 2. september 1964 samme sted) var en portugisisk president og yrkesmilitær som ble utnevnt til den tolvte presidenten i Republikken Portugal. Han satt som president i Portugal mellom 1951 og 1958. Lopes var involvert i flere av de mislykkede militære forsøkene på å styrte president António de Oliveira Salazar. Det mest kjente statskuppet skjedde i 1961 og ble ledet av forsvarsministeren, tidligere general Júlio Botelho Moniz. Han var gift og hadde fire barn. Óscar Carmona. António Óscar de Fragoso Carmona António Óscar de Fragoso Carmona (født 24. november 1869 i Lisboa, død 18. april 1951 samme sted) var den 11. presidenten i Portugal mellom 1926 og 1951. Han var i tillegg forfatter og skrev flere bøker, hovedsakelig angående militæret og dets historie. Han var forsvarsminister i Portugal fra 1923 og deretter ble han utnevnt til General Dictator (offisielt statsminister) av Portugal. I motsetning til hans president-forgjenger Gomes da Costa hadde Carmona ikke kjempet i en kamp som en militær leder. Og han hadde heller ikke vært så ofte i kamp som sine forgjengere. Carmona sin periode som president endte med hans død i 1951. Han ble etter sin død gravlagt i klosteret Jerónimos i Belém som ligger i nærheten av Lisboa. Han er grandonkel av den tidligere ordføreren i Lisboa som heter Carmona Rodrigues som var ordfører mellom 2004 og 2007. Manuel Gomes da Costa. Manuel de Oliveira Gomes da Costa (født 14. januar 1863 i Lisboa, død 17. desember 1929 samme sted) var en portugisisk offiser og politiker som ble utnevnt til den tiende presidenten i Republikken Portugal og den andre presidenten i det militære diktaturet. Han satt som president mellom 19. juni 1926 og 9. juli 1926. Han var en av politikerne som ble valgt inn av de høyreorienterte revolusjonære til å lede det militære statskuppet i Braga den 28. mai 1926. Etter suksessen med den portugisiske revolusjonen ble han valgt som statsminister i Portugal. Óscar Carmona som da allerede var president og leder av Ministerrådet, sendte ham i eksil til Asorene, og gjorde ham senere til marskalk av den portugisiske hæren. I september 1927 vendte han tilbake til fastlandet i Portugal da var han veldig syk og han døde bare to år senere. Han var svigerfar til Pedro Francisco Massano de Amorim som senere ble guvernør over de portugisiske koloniene Gaza, Angola, Mosambik og India. Yves Carrier. Yves Joseph Carrier er en tidligere canadisk kjelkehockeyspiller. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1988 – 1500 meter damer. 1 500 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1988 og ble avholdt på Olympic Oval i Calgary, Canada den 27. februar 1988. 28 utøvere fra 13 nasjoner deltok på distansen. Dresdner Kreuzkirche. Dresdner Kreuzkirche (norsk: Dresden korskirke) ligger til Altmarkt i Dresden og er den største kirken i den tyske delstaten Sachsen. Kirken er kjent siden tidlig på 1100-tallet og ble offisielt innviet 10. juni 1388. Siden 1491 har kirken vært utsatt for brann fem ganger. Kreuzkirche har hatt sin nåværende form siden gjenåpningen i 1955 og er hjemmekirke for Dresdner Kreuzchor. Teófilo Braga. Joaquim Teófilo Fernandes Braga (født 24. februar 1843 i Ponta Delgada på Asorene, død 28. januar 1924 i Lisboa) var en portugisisk republikansk politiker, forfatter og dramatiker. Hans debut innen litteratur ble kalt Folhas Verdes (Grønne blader). Braga ble aktiv innen portugisisk politikk i 1878. Den 28. august 1910 ble han valgt inn som stedfortreder for Lisboa og den 5. oktober samme år, ble han utnevnt til president for den provisoriske regjeringen i Portugal. Hans politiske karriere sluttet etter at han fungerte som president i en kort periode, og han ble erstattet Manuel de Arriaga. Han ble uteksaminert med en grad i jus fra universitetet i Coimbra i 1872 før han dro til Lisboa, hvor han underviste i litteratur. Hans litterære karriere omfatter bøker innen poesi, skjønnlitteratur og filosofi. Han giftet seg i 1878 med Maria do Carmo Xavier og de hadde tre barn sammen, som alle sammen døde i ung alder. Han er gravlagt i klosteret Jerónimos i Belém som ligger like utenfor Lisboa. Flemming Knudsen. Flemmming Knudsen (født 1965 i Ålesund) er en tidligere norsk fotballspiller. Han har spilt for Skarbøvik IF (1978–1984) og Hessa IL (1984–1996). Gwendolyne. «Gwndolyne» er en sang av den spanske sangeren Julio Iglesias fra 1970. Sangen ble skrevet til ære for hans daværende kjæreste Gvwendolyne. Sangen, og han som artist, ble spesielt kjent etter opptredenen i Eurovision Song Contest i 1970, der låten endte på fjerde plass. Oncopoduridae. Oncopoduridae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Det er en artsfattig spretthalefamilie med rundt 50 beskrevne arter. Utseende. Små til middelsstore, sylindriske spretthaler med forholdsvis korte, fire-leddete antenner. Springgaffelen ("furca") er nokså kort. Levevis. Mange av artene er beskrevet fra huler, men det er også arter som lever i jorden. De fleste er regnet som sjeldne. Stavanger Kontrollsentral. Stavanger Kontrollsentral er en av Norges tre kontrollsentraler for luftfart og dekker Sør-Norge sammen med Oslo Kontrollsentral i Røyken. Bodø Kontrollsentral dekker Midt- og Nord-Norge. Stavanger Kontrollsentral ligger i Sola ved Stavanger. Sentralen eies og drives av Avinor. Det arbeider 40 flygeledere og 15 øvrige ansatte ved kontrollsentralen. Egil Haugsdal. Egil Haugsdal (født 1961) er konserndirektør i Kongsberg Gruppen. Han leder forretningsområdet Kongsberg Protech Systems med våpenstyringssystemet PROTECTOR som viktigste produkt. Haugsdal er Maskiningeniør fra Høgskolen i Gjøvik. Manuel de Arriaga. Manuel José de Arriaga Brum da Silveira (født 8. juli 1840 i Horta på Asorene, død 5. mars 1917 i Santos-o-Velho, Lisboa) var en portugisisk advokat, politiker og den første statsadvokaten i Portugal. Han ble utnevnt til den første presidenten i det første portugisiske republikk. Han satt som president i Portugal mellom den 24. august 1911 og 26. mai 1915 og han ble etterfulgt av Teófilo Braga som satt i litt over to måneder før han ble etterfulgt av Bernardino Machado som var president frem til 1917. Manuel var medlem av det portugisiske republikanske partiet og han var en aktiv parlamentariker under det konstitusjonelle monarkiet til kong Luís I. Manuel var aktiv i debatter angående reformering av utdanning, straffeloven og fengsler. Det vites lite om hans tidlige liv unntatt at han ble født inn i en aristokratisk familie som sønn av Sebastião de Arriaga Brum da Silveira og Maria Cristina Pardal de Arriaga som i tillegg til Manuel fikk fem barn til. Arriagas far var en rik kjøpmann fra Lisboa. Den unge Manuel var barnebarn av general José Sebastião de Arriaga Brum da Silveira, som utmerket seg i Peninsular Wars, og han var grandnevø av en dommer i Portugals Høyesterett. Arriaga giftet seg i en alder av 30 år og seks barn ble født, to gutter og fire jenter. Dean Delaurier. Dean Emmett Delaurier er en tidligere canadisk kjelkehockeyspiller. Hugh David Eamer. Hugh David Eamer er en tidligere canadisk kjelkehockeyspiller. Peter Adler Alberti. Peter Adler Alberti (født 16. juni 1851 i København, død 14. juni 1932) var en dansk jurist og justisminister, som særlig er kjent for å ha begått underslag mens han satt som minister. Utdannelse og inntreden i politikken. P.A. Alberti var sønn av politikeren Carl Christian Alberti og lillebror til kvinnesaksforkjemperen Sophie Alberti. Han ble student i 1868, cand.jur. i 1873 og slo seg ned som sakfører, 1876 overretts- og 1881 høyesterettssakfører. I 1887 ble han farens suppleant i bestyrelsen for Den sjællandske Bondestands Sparekasse og dermed hans naturlige arvtaker som formann i 1890. I 1888 grunnla han Sjællands (senere Østifternes) Brandforsikring for mindre Landbygninger og ble dens første formann inntil 1891 og fikk likeledes i 1888 grunnlagt Danske Landmænds Smøreksport-Forening, hvis ledelse han senere ivaretok og han vant ved sin del i disse tre institusjonene stor innflytelse i bondestanden. Han gikk inn i politikken for Venstre og ble valgt til Folketinget for Køgekretsen ved å slå den berømte Viggo Hørup i 1892. Hørup hadde hatt setet i 16 år. Senere visste Alberti også å hevde denne kretsen for seg tross heftig motstand fra radikal og sosialdemokratisk side. For å styrke sin politiske stilling opprettet han i 1892 et dagblad, "Dannebrog," som ble et organ for Det Moderate Venstre. I Folketinget sluttet han seg straks til denne gruppen og var med på å forberede det politiske forliket med Højre, men trakk seg i siste øyeblikk tilbake, da vedtaket foresto i april 1894 og han rettet i det følgende skarpe angrep på gruppens leder Frede Bojsen. I 1895 var han med på å danne Venstrereformpartiet og ble en av dets ledere. Han ble medlem av Finansudvalget samt andre viktige utvalg og fikk ved dette stor innflytelse på lovgivningen. Han tok ivrig del i arbeidet for de nye skattelovene og for avløsning av tienden og var i 1900 hovedopphavsmannen til at Andreas Peschcke Køedts tollovforslag strandet da det syntes å lykkes. Justisminister. Ved Systemskiftet i 1901 ble han justisminister i den nye regjeringen og forble i denne stillingen i 1905 ved Venstreministeriets omdannelse. Han knyttet særlig sitt navn til utviklingen av Islands statsrettslige selvstendighet 1903, til loven om forbryterske og forsømte barn og tillegget til Straffeloven (den såkalte «pryleloven») 1905, samt til avskaffelsen av den offentlige prostitusjon 1906, videre til lovene om bekjempelse av tuberkulosen 1905. Likeledes tok han del i arbeidet for rettspleiens omorganisering med offentlighet, muntlighet og lagretter. Han huskes særlig for innføringen av prylestraff for volds- og seksualforbrytelser i 1905. Menn mellom 15 og 55 år, som hadde begått voldtekt eller vold mot sakesløse eller hadde vært utekkelige mot småpiker, skulle straffes med inntil 27 slag på «sædet» med en stokk. Prylestraffen ble opphevet igjen i 1911. I sin forvaltning viste han stor lyst til å bryte med overleverte regler og inngrodde sedvaner samt til å følge sitt frie skjønn; dette medførte ikke bare et åpent brudd med sunnhetskollegiet 1906, men også at det falt et sterkt skjær av vilkårlighet over hans styre. Som taler var han uforferdet i forsvar og ubarmhjertig i angrep. Etter hvert ble han utsatt for sterk kritikk for å misbruke sin myndighet for å skaffe seg personlige fordeler. I 1907–08 ble det reist gjentatte klager over hans forvaltning med nærgående beskyldninger om at han misbrukte sin myndighet til å skaffe seg personlige fordeler, noe han sterkt tilbakeviste selv om de i virkeligheten var velbegrunnet. Imidlertid ble hans stilling som minister svekket på grunn av dette og hans regjeringsfeller ønsket at han skulle gå av. Da han i mai 1908 hadde fått rettspleieloven vedtatt i Rigsdagen og dermed løst den siste store oppgaven som påhvilte ham, tok han avskjed den 24. juli. Dette var 7 års dagen for hans utnevnelse til justisminister. Til avskjed ble han hedret med tittelen som geheimekonferensråd. Melder seg som bedrager. Den 8. september 1908 meldte Alberti seg hos Københavns Domhus som bedrager. Alberti kjente seg her skyldig i underslag og dokumentforfalsking overfor Den Sjællandske Bondestands Sparekasse for et beløp på 15 millioner kroner, ca. halvparten av bankens kapital. (Det svarer til rundt 5-600 millioner i 2007-kroner.) Han hadde i nesten tyve år, altså nesten i hele forvaltningsperioden, brukt av de betrodde midlene til å foreta ville børsspekulasjoner, f.eks. i gullmineaksjer. Rundt den 1. august hadde Privatbanken konstatert store uregelmessigheter i sparekassens regnskap, hvorav det bl.a. fremgikk obligasjoner som banken visste var solgt på foranledning av Alberti. Et fortsatt press fra bl.a. redaktør Ove Rode på dagbladet "Politiken" var med på å trekke denne kunnskapen frem i lyset. Albertis egen henvendelse til politiet kom kun ganske kort tid innen han ville blitt avslørt. Et halvt år før avsløringen hadde statsrevisjonen vært på uanmeldt besøk i justisministeriet for å se på regnskapsbøkene i Albertis avlåste pengeskap. Han hisset seg opp over at hans ære ble krenket ved en slik mistillit til en mann i hans stilling. Da den ene revisoren insisterte på å få se bøkene, rakte Alberti ham nøkkelen til pengeskapet og sa som sant var: Det skremte dem allikevel og bukkende trakk de seg ut av hans kontor. Saken ble en enorm skandale og fikk vidtrekkende politiske konsekvenser. Saken kan i dag synes som en likegyldig sak for selve regjeringen ettersom Alberti ikke lenger var medlem av den og ikke hadde foretatt seg noe ulovlig gjennom sin tid som minister. Men på grunn av de æresbevisninger som den nye kongen Frederik VIII hadde tildelt Alberti på foranledning av J.C. Christensen, har kongen antakelig følt seg misbrukt og villedet. Dermed var saken ikke ubetydelig for regjeringen og J.C. Christensen. J.C. Christensen måtte derfor tre tilbake og overlate embetet til Niels Neergaard i oktober 1908. Den 17. desember 1910 ble Alberti idømt åtte års tukthus og satt fra 1912 til 1917 i Horsens Statsfengsel. Mens han sonet straffen benyttet han seg av en rettighet han som justisminister selv hadde innført: Retten til at gå med en hette som skjulte fangens ansikt slik at han forble anonym for alle andre. Men ettersom Alberti selv var den eneste som noensinne benyttet seg av denne rettigheten, visste de andre fangene straks de så mannen med hette på – at der kom Alberti. Etter avsoning av fengselsstraffen arbeidet han som kontorist. Han døde i 1932 etter å ha blitt påkjørt av en sporvogn. Angelo Gavillucci. Angelo Gavillucci er en tidligere canadisk kjelkehockeyspiller og friidrettsutøver. Bernardino Machado. Bernardino Luís Machado Guimarães (født 28. mars 1851 i Rio de Janeiro, Brasil, død 29. april 1944 i Porto), var en kjent portugisisk politisk figur. Han satt som den tredje og åttende presidenten i Portugal fra 1915 til 1917 og igjen mellom 1925 og 1926 da han ble avsatt i et statskupp. Han var sønn av António Luís Machado Guimarães som var baron og adelsmann fra den kongelige husholdning og hans andre kone Praxedes de Sousa Guimarães. Han kom til Portugal i 1860 og han ble immatrikulert ved Coimbra Universitet i 1866 der han studerte matematikk i tre år, og tok eksamen i filosofi i 1873. I 1872 valgte han å skaffe seg portugisisk statsborgerskap. Han ble tildelt doktorgraden i filosofi i 1876 og han tok eksamen i Generelt Landbruks-og Samfunnsøkonomi i 1883. I januar 1882 giftet han seg i Porto med Elisa Dantas Gonçalves Pereira som han fikk hele seksten barn sammen med. I 1882 ble han valgt inn på det portugisiske parlamentet for distriktet Lamego, og i 1886 ble han valgt inn for Coimbra. Han debatterte ofte om å reformere den offentlige utdanningen og han har utgitt flere bøker om dette emnet. Da den første portugisiske republikken ble proklamert i 1911 ble han utenriksminister, og han kjørte en mislykket kampanje for presidentvalget i 1911. Etterpå ble han utnevnt til ambassadør og han ble sendt til Brasil. I 1914 gjorde han et politisk comeback og i 1915 ble han valgt inn som president i Portugal. I løpet av hans president-periode fikk han Tysklands krigserklæring i mars 1916 og han besøkte de portugisiske styrkene som var utplassert i slagmarkene i Frankrike. I 1917 ble regjeringen hans avsatt ved et militærkupp som var ledet av Sidónio Pais som ble den neste presidenten i Portugal og Machado dro derfor i eksil. Machado kom tilbake til Portugal i 1919 og da ble han valgt til senator. Han var statsminister i Portugal fra 10. februar til 23. mai 1921. Nok en gang, i 1925, oppnådde han å bli tildelt president-kontoret etter den forrige presidenten Teixeira Gomes var ferdig med sin periode. Denne gangen ble Machado avsatt i et nytt statskupp allerede i mai 1926. Denne gangen dro han i eksil til Frankrike, hvor han flere ganger offentlig uttalte seg svært kritisk til det portugisiske regimet. Den tyske okkupasjonen av Frankrike i 1940 tvang ham til å søke beskyttelse i Portugal, der regjeringen ga ham beskyttelse mot den betingelsen at hans bevegelser var begrenset til den nordlige delen av Portugal. Det var her han døde i 1944. Patrick Griffin. Patrick «Pat» Griffin (født 14. november 1960 i Alberton) er en tidligere canadisk kjelkehockeyspiller og rullestolbasketballspiller. Dean Mellway. Dean Mellway er en tidligere canadisk kjelkehockeyspiller, snookerspiller og friidrettsøtøver. Sidónio Pais. Sidónio Bernardino Cardoso da Silva Pais (født 1. mai 1872 i Caminha, død 14. desember 1918 i Lisboa) var en portugisisk politiker og diplomat som ble utnevnt til den fjerde presidenten i Portugal i 1918. Han var tidligere offiser som ble medlem av det portugisiske parlamentet i 1911, og fra 12. november 1911 ble han den fjerde finansministeren for en kort periode. Han var ambassadør i Tyskland mellom 1912 og 1916, da Portugal ble med i den første verdenskrig på alliert side. Den 5. desember 1917 ledet han et opprør mot det demokratiske regjeringen til president Afonso Costa og han var med på å etablerte et autoritært regime i Portugal. Han ble den 99nde statsministeren og ble valgt til president den 28. april 1918. Han ble utenriksminister fra 11. desember 1917 frem til 9. mai 1918. Han ble skutt og døde av skuddskadene den 14. desember 1918 av José Júlio da Costa (oldefar til dagens ordfører i Lisboa António Costa). Shehab Kankone. Shehab Kankone (født 28. april 1981) er en fotballspiller fra Kuwait. Han spiller for tiden i Kuwaiti Premier League, for Al Arabi Kuwait, og er på lån fra Kazma Sporting Club. Han er en målmann. Kankone spilte for Kuwait under Sommer-OL 2000 i Sydney. Bellingshausenhavet. Bellingshausenhavet er et randhav i Antarktis beliggende mellom den antarktiske halvøy i øst og Amundsenhavet i vest. Her ligger også Antarktis' største øy, Alexander Island. Bellingshausenhavet er oppkalt etter Fabian Gottlieb von Bellingshausen som seilte gjennom denne farvannet i 1821. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1988 – 3000 meter damer. 3 000 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1988 og ble avholdt på Olympic Oval i Calgary, Canada den 23. februar 1988. 29 utøvere fra 16 nasjoner deltok på distansen. Strøtvet. Strøtvet er et strøk i Drammen, og utgjør den nordøstlige delen av bydelen Bragernes. Omliggende strøk er Toppenhaug og Brakerøya i sør, samt Nøste i øst. Historie. Strøtvet gård het opprinnelig Stryktveit og tilhørte på 1500-tallet familien Rosenkrantz. På 1600-tallet lå deler av gården under Frogner kirkes eiendom. I 1663 ble gården lagt ut til bymark, og gikk dermed inn i Drammen by. På tross av dette dukker Strøtvet opp som gård i Lier igjen lenge etter dette. Dette kom av at det ikke var fastslått nøyaktig hvor grensen gikk. I tillegg eide Lier prestebol en del av skylden for gården som ikke ble slettet i 1663. Dette forholdet ble glemt og man antok derfor at en del av gården var bymark, mens en annen del lå i Lier. Denne Lier-delen ble gjerne kalt Hannevik. I 1870 ble imidlertid gården innlemmet i byen for godt, og i 1951 ble også skogen lagt inn under byen. Villabebyggelse. Strøtvet gård ble drevet med full gårdsdrift fram til 1960-årene, men den er nå fullstendig omregulert til boligbebyggelse. Spesielt kjent er de tre Strøtvet-blokkene som har panoramautsikt over byen og som også selv er svært synlige. Strøtvet har for øvrig stort sett villababyggelse og boligprisene i området er blant de høyere i Drammen. Strøtvetbakken. I Strøtvetåsen ligger restene av hoppbakken Strøtvetbakken som ble innviet i 1910 og nedlagt i 1939. Bakkerekord 53 meter. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1988 – 5000 meter damer. 5 000 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1988 og ble avholdt på Olympic Oval i Calgary, Canada den 28. februar 1988. Dette var første gang øvelsen ble arrangert for damer under OL. 25 utøvere fra 14 nasjoner deltok på distansen. Tomoceridae. Tomoceridae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Det er en middelsstor spretthalefamilie med rundt 150 beskrevne arter. Utseende. Ganske store og langstrakte, sylindriske spretthaler med lange antenner som hos noen arter tilsynelatende består av tallrike ledd. Springgaffelen ("furca") er middels lang. På farge er de gjerne gulaktige, men kroppen er mer eller mindre kledd med mørke, ofte metalliske skjell. Hos noen arter er thorax framskutt og danner en hette over hodet. Levevis. Disse spretthalene lever gjerne oppe på bakken mellom mose og annen vegetasjon. Liste over Danmarks ministre for Island. 1904–1918. Islandsministre The Men They Couldn't Shave. The Men They Couldn't Shave er et norsk rockeband, dannet i 2000 på Jessheim. Grunnleggerne av den spesielle sjangeren Nordicana, som blander rock/country/roots/americana/punk med tekster påvirket av den amerikanske hverdagen og livet i det kalde Norge. Bandet har utgitt fire musikkalbum pr. 2010, hvorav den siste "It's just Restlessness" er en CD-boks med hele 29 sanger og et stort 76-siders hefte med bilder og tekst. Diskografi. Alle album er utgitt på Rundbrenner Records. Nasjonalordenen (Elfenbenskysten). Nasjonalordenen (fransk: "L’Ordre National") er en ivoriansk orden innstiftet 10. desember 1960 til belønning av særlige fortjenester og fremragende innsats for nasjonen. Ordenen er Elfenbenskystens fremste. Landets president er ordensherre og stormester. Insignier. Ordenstegnet for Nasjonalordenen består av et rødkantet hvitt malteserkors. Midtmedaljongen er i gull og viser en elefant sett forfra omgitt av en palmekrans. Medaljongen er omgitt ev en grønn bord med innskriften «REPUBLIQUE» og «DE COTE D’IVOIRE» i hver sin halvsirkel. Reversen bærer en inskripsjon med landets motto «UNION, DISCIPLINE, TRAVAIL» ("enhet, disiplin, arbeid"). Korset er lagt på en krans. Ordenstegnene er like av utforming, men varierer i størrelse etter grad og er opphengt i forskjellige typer bånd. Ordensbåndet er helrødt. Ordensstjernen består av ordenskorset med stråler i korsvinklene. Tildeling. Presidenten blir automatisk innehaver av storkors. Den som utnevnes til Nasjonalordenen må være minimum 30 år. For å komme i betraktning til ordenstildeling må man ha 15 års tjeneste bak seg i offentlig sektor eller 20 år i privat sektor. Bare personer med god karakter og med fulle sivile og politiske rettigheter kan tildeles ordenen. Utnevnelse skjer til ordenens laveste trinn, med mulighet for forfremmelse etter bestemte intervaller. Ordenen kan også tildeles utlendinger og disse kan utnevnes direkte til høyere trinn. Utnevnelser skjer to ganger årlig, 1. januar og 7. august. Gulgastruridae. Gulgastruridae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Familien omfatter bare én art som plasseres innen gruppen Poduromorpha men trolig ikke er nært beslektet med noen andre nålevende spretthaler. Levevis. "Gulgastrura reticulosa" er beskrevet fra huler i Sør-Korea. Hugo Egmont Hørring. Hugo Egmont Hørring (født 17. august 1842 i København, død 13. februar 1909), dansk konseilpresident (23. mai 1897 – 27. april 1900). Student 1860 og cand.jur. 1868. Direktør for Den grønlandske Handel (1882–1889). Joseph Folahan Akinola. Joseph Folahan Akinola (født 1. februar 1990) er en nigeriansk fotballspiller, som spiller for Vejle Boldklub. Favorittposisjonen hans er defensiv midtbane. Han ble hentet til klubben fra i Nigeria. Akinola og var de to første spillerne som kom til klubben fra Akademiet. Fra sommeren 2008 var Joseph i U-gruppen, men vinteren 2009 ble han tatt opp på A-laget. Han har sittet mange kamper på benken for Vejle i SAS Ligaen, men har enda ikke dubutert. Paleotullbergiidae. Paleotullbergiidae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Familien omfatter bare én art som plasseres innen gruppen Poduromorpha. Utbredelse. Arten er beskrevet fra Elfenbenskysten. Sjuer. Sjuer er et kortspill med ordinære spillkort (inkludert jokere) der hver deltaker får utdelt 7 kort. Joker er høyest, deretter ess, konge osv. 2 er lavest. Spiller til venstre for giver har det første utspillet. Alle må stikke med likt eller høyere kort, uavhengig av sort. Har man ikke likt eller høyere kort, må man legge ut sitt laveste kort. Etter at alle har spilt ut, er det den som la ut høyest kort (eller den siste som la ut likt høyt kort) som har neste utspill. Poenget er å sitte igjen med lavest mulig kort på hånden, man må derfor prøve å få de andre til å sitte igjen med høyest mulig kort..Den som sitter igjen med det høyeste kortet for hver runde, får ganget dette antall med 5. F.eks om en sitter igjen med knekt, blir det 11 x 5 = 55 poeng. Flere spillere kan sitte igjen med høyest kort, da skal alle disse ganges opp med 5. Resten av spillerne får ingen poeng. Får en spiller 250 poeng eller mer, er denne ute av spillet. Resten spiller videre, og den spilleren som klarer å holde seg under 250 poeng - den siste som er med i spillet, vinner. Myokarditt. Myokarditt er en betennelse i hjertemuskelen. Rauskjegg. Slik spiller man. Hver deltaker får utdelt 6 kort. Alle starter på 16 poeng, og skal prøve å komme først ned til 0 poeng. Den som sitter til venstre for giver, skal starte budrunden. Den som byr mest på kortene sine, starter hver eneste runde i omgangen, selv om denne mister stikk til andre spillere. Etter 3 spilte kort, skal budvinner alltid spørre om resten er med. Glemmer man å spørre, kan de andre kakke i bordet, og er dermed med gratis. (De flyr ikke selv om de ikke tar stikk.) Budvinneren flyr da 6, minus de stikk denne tar. Husker man å spørre, må resten vurdere om de har mulighet til å ta stikk. Klarer de ikke å ta stikk i løpet av runden, flyr de 6. De kan velge å kaste seg etter 3 kort om de tror de ikke tar stikk i løpet av 6 spilte kort. F.eks: Første runde har man 16 poeng, er med etter 3 kort, men tar ingen stikk i løpet av 6 spilte kort. Man har da fløyet 6 og står med 16 + 6 = 22 poeng. Om budvinner ikke tar de stikk den har bydd, flyr denne også 6 minus de stikk den har tatt. F.eks: Første runde byr Oluf 4 men tar bare 3. Han flyr da 6 - 3 = 3. → 16 + 3 = 19 poeng. Om Oluf byr 4 og tar 4, blir det 4 i minus istedet (tar han 5 når han byr 4, får han også 5 stikk) → 16 - 4 = 12 poeng. (eller 16 - 5 = 11 poeng.) Idet spilleren som er i ferd med å vinne får 0 poeng, må den kakke seg selv ut av spillet. Glemmer den dette, flyr den 6 og må prøve igjen. Edward Livingston. Edward Livingston (født 26. mai 1764 i Clermont i New York, død 23. mai 1836 i Rhinebeck i New York) var en amerikansk advokat og politiker kjent som ordfører av New York City i perioden 1801 til 1803, som senator fra Louisiana i perioden 1829 til 1831 og som landets utenriksminister i perioden 1831 til 1833. Biografi. Livingston startet sin karriere med å studere ved Princeton University, hvor han ble uteksaminert i 1781. Han fikk sitt advokatløyve i 1785 og startet egen advokatpraksis i New York City hvor han raskt steg i gradene. I perioden 1795 til 1801 var Livingston demokratisk-republikansk medlem av Representantenes hus for staten New York, hvor han utmerket seg som hovedperson bak opposisjonen til Jay Treaty og som motstander av den politikk som ble ført av administrasjonen til president George Washington. Ordfører i New York. I 1801 ble han utnevnt til United States Attorney for distriktet New York, og mens han enda hadde dette vervet ble han samme år utnevnt til ordfører av New York City. Som ordfører var han sentral i forsøkene på å dempe utbruddet av Gulfeber som herjet i New York i 1803. I dette arbeidet ble han selv rammet av sykdommen, og fikk dermed mye sympati blant innbyggerne. Da han omsider kom over sykdommen var hans finansielle situasjon svekket som følge av vanstyre fra en fortrolig funksjonær, noe som hadde ført til en stor statlig gjeld. Som følge av gjelden overlot han samtlige eiendommer og sa opp begge sine verv i New York før han deretter tidlig i 1804 flyttet til Louisiana. Louisiana. I Louisiana ervervet han et større advokatselskap i New Orleans og arbeidet seg opp til et punkt hvor han i 1826 hadde tilbakebetalt all gjeld, inkludert renteutgifter, til staten. Under den britisk-amerikanske krig fra 1812 til 1815 var Livingston aktiv med å oppfordre innbyggerne i New Orleans til å gjøre motstand. Han brukte blant annet sin innflytelse til å sikre amnesti for piraten Jean Lafitte og hans menn i bytte mot at de ville kjempe for byen. Han ledet her også en kommisjon som hadde fått i oppdrag å skrive en lovbok for Louisiana. Mange av de nye lovene ble akseptert i 1825, og spesielt de delene som hadde med kontrakter å gjøre var skrevet av han selv. Lovboken ble kalt "Livingston Code" og ble internasjonalt kjent. Byen Livingston i Guatemala ble oppkalt etter ham takket være lovene som ble anvendt som grunnlag for grunnloven i den sentralamerikanske føderasjonen få år etter at de ble publisert i USA. "Livingston Code" var i sin tur basert på Code Napoléon. I perioden 1814 til 1815 fungerte han som rådgiver til general Andrew Jackson, som også var hans personlige venn. I perioden fra 1823 til 1829 var Livingston igjen medlem av Representantenes hus, men denne gangen representerte han Louisiana. I 1829 ble han også utnevnt til Senatet som representant for delstaten. Utenriksminister og ambassadør. Da president Andrew Jackson sa opp hele sitt kabinett i mai 1831 på grunn av sin feide med visepresident John C. Calhoun ble Livingston utnevnt til utenriksminister. I denne posisjonen ble han regnet som en av Jacksons mest pålitelige rådgiver. Som utenriksminister var han blant annet i disputt med Storbritannia over slaverispørsmål, og fokuserte på å ratifisere en større handelsavtale med Frankrike uten å lykkes. Livingston sa opp sitt embete i slutten av mai 1833 og ble umiddelbart utnevnt til USAs ambassadør til Frankrike av president Jackson. Dette vervet varte frem til 1835, hvor han ble kalt hjem til USA. Edward Livingston døde den 23. mai 1836 i Rhinebeck i New York. VM i skiflyging 2004. Verdensmesterskapet i skiflyging 2004 ble arrangert i Planica, Slovenia fra 20. til 22. mars 2004. Dette var det første skiflygings-VM der det også ble arrangert lagkonkurranse. Gjennomføringen av mesterskapet var en stund i fare, etter at en FIS-inspeksjon avdekket alvorlige feil ved klargjøringen av bakken, samt at moderniseringen av bakken til VM ble forsinket på grunn av pengemangel. I slutten av januar ble det imidlertid bestemt at mesterskapet skulle gå som planlagt. Bakken. Velikanka ble før mesterskapet omdøpt til Letalnica bratov Gorišek («Skiflygingsbakken Brødrene Gorišek»), oppkalt etter bakkekonstruktørbrødrene Lado og Janez Gorišek. Bakken var ikke nevneverdig utbygd til VM, men en viss modernisering var blitt gjennomført. Bakken hadde K-punkt 185 meter og jurylengde (en forløper for bakkestørrelse) 215 meter. Bakkerekorden og verdensrekorden, som ikke ble slått under VM, var 231 meter, satt av Matti Hautamäki (Finland) 23. mars 2003. Individuelt. Dmitrij Afanasenko (Hviterussland) var påmeldt, men hoppet ikke. Kilder. 2004 Viktor Olsen. Viktor Olaf Olsen (født 5. februar 1924) er en tidligere norsk langdistanseløper som spesialiserte seg i maratonløp. Han representert Charlottenlunds SK i Trondheim. Han ble norsk maratonmester i 1954, og 1956 - 1959. Viktor Olsen havnet på 16. plass under Sommer-OL 1952, 9. plass under EM i friidrett 1954 og 8. plass under EM i friidrett 1958. Hans personlige bestetid var 2:28:50, som var hans bestetid i august 1958 i Trondheim. Dubstep. Dubstep er en musikksjanger innenfor elektronisk musikk som har sitt opphav fra Londons UK garage-stil på slutten av 1990-tallet. Dubstep trakk samtidig mye av sin inspirasjon fra DUB Reggae og UK Two Step/Garage, samtidig som at dubstep historisk sett i stor grad vokste fram på de samme arenaene og scenene som grime og dermed har en del felles trekk med denne sjangeren. Musikken skiller seg ut ved å ha en klar to-stegs-rytme der skarptrommens slag alltid høres ut som den kommer på tredje slaget, mens basstrommen kan være meget varierende. Bassen, oftest spilt inn via en synthesizer eller et keyboard er også en viktig del av musikken, da denne ofte står for hele akkompagnementet foruten trommene. Sjangeren betegnes ofte som noe "mørkere" enn vanlig elektronisk musikk, og selv om tempoet er høyt gjør den særegne måten å sette opp rytmen på at musikken høres noe saktegående ut. Dubstepsanger holder vanligvis et tempo rundt 140 taktslag per minutt og har i senere tid utviklet en halvtakt-rytme. Dub Dubhead på Radio Nova har siden 2009 spilt blant annet mye dubstep-musikk på Radio Nova. Noen av de tidligste og mest anerkjente produsentene innen sjangeren er blant annet Benga, Skream, Rusko, Coki, Mala og Skrillex. Vepsekasse. Enkle hus for leirveps og murerbier, og deres parasitter Vepsekasse er en kunstig skapt bolig for hullrugere i insektverdenen. Henges den på et solfylt sted blir den gjerne besøkt hele sommeren i flere år. Insektenes «fuglekasse». Hos fuglene er det hakkespettene som lager nye hull, senere er hullene bolig for mange andre skapninger som fugler, flaggermus, mår og ekorn. Siden det er mangel på gamle hull, er det konstant boligmangel. Som hakkespettene er det også en rekke insekter som lager hull i trær, blant annet trebukker. På samme måte som i fugleverdenen brukes disse hullene av mange andre etterpå. Mest solitære bier og veps, samt deres parasitter. Disse vepsene og biene lever ikke i samfunn som stikkevepsene og honningbiene, men som enkeltindivider og bruker gamle trebukkganger som oppvekstkammer for neste generasjon. Gullveps ser på leirveps som bygger, og venter på å slippe til (film) Levevis. Er det en murerveps, vil den fylle hullet med insekter den har bedøvet med stikkebrodden. Byttet blir bare bedøvet og ikke drept, for da holder det seg lengre ferskt. Når det er sånn passe med bedøvede insekter i hullet, legger hun ett egg i hullet og murer igjen hullet med leire. Kort tid etterpå klekker egget og larven begynner å spise av matpakka vepsemor la igjen til den. Når maten er spist, forpupper larven seg og venter til en varm sommerdag året etter før den klekker og graver seg ut. De solitære biene har en lignende livshistorie. Forskjellen er at biemor fyller hullet med pollen og nektar i stedet for bedøvede insekter. Parasitter. Tilsynelatende er dette rene idyllen, med larver som er fint forsørget av en god mor som også har sikret avkommet et trygt oppvekstmiljø. Men selvsagt er det noen som lever av andres arbeid. De utrolig vakre gullvepsene er gjøker i insektverdenen. De inspiserer hullene, og der de finner et egg med matpakke ser de sitt snitt til å legge sitt eget egg, før åpningen blir murt helt igjen. Der gullvepsen slipper til, er det dens unge som krabber ut året etter. Så heng vepsekassa opp i solveggen og følg med på alle de små dramaene som kan komme til å skje hele sommeren – de forskjellige artene har forskjellig flyvetid fra vår til høst. (film) Bambus insekthotell brukt av hornmurerbie "Osmia bicornis" Produksjon. En kasse har gjerne hull i mange størrelser for å tiltrekke forskjellige arter, og beskyttet mot regn med tak eller bivoks, plast eller takpapp på toppen. Barken vil falle av etter noen år, det er bare en fordel. Kassa vil bli brukt år etter år, la den bare henge. Vepsekassa henges best på en solfylt plass i sørveggen. Størst glede av den får du om den henges der du selv har tenkt å sitte når sommeren er på sitt fineste. Frykt ikke, du blir ikke stukket. Vepsene og biene som bruker kassa er helt harmløse – i hvert fall for deg. For dette er ikke stikkeveps. Blue Bayou. «Blue Bayou» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Roy Orbison og Joe Melson. Roy Orbisons versjon. «Blue Bayou» er en klagende ballade, utgitt av Orbison som singlen Monument 824 1. august 1963 (med rocksangen «Mean Woman Blues» på den andre siden). Produsent var Fred Foster. «Blue Bayou» er også med på Orbisons album "In Dreams" (1963) samt på hans posthumt utgitte album "A Black & White Night Live" (1989) fra HBOs TV-special i 1988. Den best kjente versjonen er imidlertid Linda Ronstadts coverversjon fra 1977, som ble en topp ti pop, country og easy listening-single i USA. Linda Ronstadts versjon. Ronstadt utgav den på singlen Asylum E-45431 23. august 1977. Produsent var Peter Asher. Den var hentet fra albumet "Simple Dreams". Singlen ble RIAA-sertifisert til gull (for salg på mer enn én million eksemplarer i USA i begynnelsen av 1978. Den ble Ronstadts eneste gullselgende single. «Blue Bayou» bke senere setrtifisetrt til platina (for mer enn to millioner solgte eksemplarer i USA). Den ble også populær i en spanskspråklig versjon kalt «Lazo Azui». På grunn av denne sangen registrerte Dickson's Baseball Dictionary at en «Linda Ronstadt» er et synonym for fastball, en pitch som «blew by you». Andre coverversjoner. «Ble Bayou» har blitt spilt inn på plate av andre artister på flere språk, innbefattet en franskspråklig versjon med den franske sangeren Mireille Mathieu. Sangen ble også spilt inn på plate av den australske a capella-gruppen The Idea of North og av den sveitsiske sangeren Paola Felix. Den mexicanske sangeren/skuespilleren Bibi Gaytán spilte i 1994 inn en spansk versjon av sangen med tittelen «Lazo Azui», som ble utgitt som den første singlen fra hennes andre studioalbum, "Mansana Verde". Norsk versjon. Lillian Askeland har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er identisk med originaltittelen. Askeland har spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen "Coutryjente" (Talent TLS 3042) i 1978. Henry Clay. Henry Clay (født 12. april 1777 i Hanover County i Virginia, død 29. juni 1852 i Washington, D.C.) var en amerikansk politiker og statsmann med stor innflytelse og politisk makt i sin samtid. Han var medlem av Representantenes hus og Senatet samt tjenestegjorde som utenriksminister. Biografi. Clay flyttet etter oppveksten i Hanover County i Virginia til Richmond hvor han først begynte å arbeid som butikklærling. Etter dette begynte han å arbeide ved Court of Chancery, hvor han stiftet vennskap til den kjente juristen George Wythe, som på dette tidspunktet hadde pådratt seg en forkrøplet hånd og som valgte Clay til sin sekretær på grunn av hans håndskrift. Etter at han selv ble kvalifisert som advokat dro han til Lexington i Kentucky, hvor han åpnet egen praksis og gjorde skaffet seg et navn i bransjen. Allerede i en alder av 26 år ble han valgt inn i Representantenes hus i Kentucky (Kentucky House of Representatives). I 1806 ble han for første gang valg inn i Senatet, en periode som varte til 1807, dette til tross for at han ikke engang hadde fylt 30 år. Han ble igjen valgt inn i Senatet i perioden 1810 til 1811. I mellomtiden var han tilbake i Representantenes hus i Kentucky, og i 1809 ble han valgt til talsmann (speaker). Sommeren 1811 ble Clay valgt inn i Representantenes hus, og ble valgt til speaker i sin første dag i embetet, noe som aldri før hadde skjedd. I 1814 var Clay en av representantene for den amerikanske regjeringen til å forhandle frem Gent-traktaten som avsluttet den britisk-amerikanske krig, dette til tross for at Clay var blitt kjent som lederen av den såkalte War Hawk-fraksjonen som hadde tatt til orde for krigen. I perioden 1815 til 1821, og fra 1823 til 1825, tjenestegjorde Clay som medlem og president av Representantenes hus. Utenriksminister. Ved presidentvalget i 1824 stilte Henry Clay, John Quincy Adams, William H. Crawford og Andrew Jackson mot hverandre. Ingen av disse hadde majoriteten av valgmannsstemmene. Representantenes hus droppet den med lavest antall stemmer, som var Henry Clay, og han i sin tur brukte sin politiske kløkt i Representantenes hus og gav sin støtte til John Quincy Adams. Som gjenytelse ble Clay derfor valgt til utenriksminister av Adams, til store protester fra Andrew Jackson. Da regjeringsperioden til Adams gikk mot slutten i begynnelsen av mars 1829 gikk han av sammen med resten av administrasjonen, og Clay ble erstattet som utenriksminister av Martin Van Buren. Fra 1831 til 1842 ble Clay igjen Senator, og i 1833 var han en av hovedpersonene bak grunnleggelsen av Whig Party. Han fikk sin siste periode i Senatet fra 1849 til 1852 før han døde i Washington, D.C. den 29. juni 1852. Clay ble etter sin død den første til Lit de parade i United States Capitol. John May. John May er en tidligere canadisk kjelkehockeyspiller og rullestolbasketballspiller. Norsk Lennox-Gastaut Forening. Norsk Lennox-Gastaut Forening er en frivillig organisasjon som arbeider for å tilgjengeliggjøre faglig informasjon for foreldre og pårørende til barn med Lennox-Gastaut syndrom, og andre sykdommer som fører til utviklingshemming. Foreningen arbeider også med støttegruppe-arbeid for foreldre og pårørende. Foreningen ble stiftet 1. oktober 1998. Derek Whitson. Derek Whitson (født 21. juni 1989 i Chatham i Ontario) er en canadisk kjelkehockeyspiller. Han lider av cerebral parese. Whitson debuterte på det canadiske landslaget i 2007, og deltok i sine første paralympiske vinterleker i Vancouver i 2010. Yuichi Nishimura. Yuichi Nishimura dømmer en kamp i 2010 Yuichi Nishimura (西村 雄 – "Nishimura Yuichi"; født 17. april 1972 i Tokyo) er en japansk fotballdommer som dømmer på internasjonalt FIFA-nivå. Han var den eneste asiatiske hoveddommeren og en av tre assistentdommere som ble valgt til å dømme i Afrikamesterskapet i fotball 2008 i Ghana sammen med assistentdommerne Toru Sagara fra Japan og Hae Sang Jeong fra Nord-Korea. Han dømte også i fotball-VM for U-17 i 2007. Han var hoveddommer i fire kamper under fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Nishimura skal også dømme under Sommer-OL 2012 i London. Vidar Letho. Vidar Letho (født 5. juni 1974 i Porsgrunn og oppvokst i Skien) er en norsk lærer, standup komiker, skuespiller, musiker, vokalist, spaltist og foredragsholder. Han har kallenavnet "Viddi". Han er kjent for rollen som "Lillebjørn Lien" i Hotel Cæsar på TV 2, som "Mini-Hank" i hardrock/punk-bandet Turboneger, og som utegående reporter i Kanal 24 for Espen Thoresen Hværsaagod-Takkskalduha. Komiker. Våren 2000 debuterte Letho som komiker i revyen "Morgendagens lærere" ved Høgskolen i Bergen. Siden gikk han i lære som stand up komiker hos "Reis Deg Komikerklubb". Han fortsatte med standup i klubbsammenheng i Oslo, og var med å opprette en egen standup-klubb i Grenland. I september 2006 satt han opp sitt eget show, "Akkurat passe", i Ibsenhuset i Skien, som høstet meget gode kritikker i avisene. Han tok med showet på turné på sørøstlandet sommeren 2007 og i de fire nordligste fylkene sommeren 2008. Han har siden vært å se på klubbscenen på Latter sammen med en rekke andre kjente og mindre kjente komikere. Med sine 128 centimeter, markedsfører han seg som "Nordens minste standup komiker". Spaltist. Fra 9. januar 2008 til 6. januar 2011 var Letho spaltist i avisa "Varden" med onsdagskronikken "Lethos lille lørdag". Denne spalten hadde som formål å komme med et satirisk skråblikk på "Vardens" siste nyhetssaker. Pachytullbergiidae. Pachytullbergiidae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Familien omfatter bare tre arter som plasseres innen gruppen Poduromorpha. Levevis. "Tasphorura vesiculata" ble beskrevet av sørbøk ("Nothofagus")-skog på Tasmania, den er bare kjent fra én lokalitet men forekommer der i en meget høy tetthet. "Pachytullbergia scabra" er også beskrevet frå sørbøk-skog i Argentina, men denne forekommer også i lav. "Sensophorura marshalli" er beskrevet fra Vancouver Island, British Columbia. Den salvadoranske borgerkrig. Den salvadoranske borgerkrig (spansk: "la Guerra Civil de El Salvador") var en konflikt som fant sted i det sentralamerikanske landet El Salvador mellom 1980 og 1992. Borgerkrigen ble utkjempet mellom den militærledede, diktatoriske salvadoranske regjeringen støttet av Amerikas forente stater og en rekke ulike venstresidegeriljaer. Aktørene på venstresiden var Farabundo Martí-frigjøringens folkestyrker ("Fuerzas Populares de Liberación Farabundo Martí, FPL"), folkets revolusjonshær ("Ejército Revolucionario del Pueblo, ERP"), den nasjonale motstand ("Resistencia Nacional, RN"), det salvadoranske kommunistparti ("Partido Comunista Salvadoreño, PCS") og de sentralamerikanske arbeideres revolusjonsparti ("Partido Revolucionario de los Trabajadores Centroamericanos, PRTC") og 10. oktober 1980 slo de seg sammen i Farabundo Martí-frigjøringsfronten ("Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional, FMLN"). Farabundo Martí-frigjøringsfronten ble støttet av det sosialistiske regimet på Cuba og sandinistenes Nicaragua. I tillegg kom en rekke demokratiske motstandsbevegelser innenfor den salvadoranske demokratifronten. Landet var preget av store indre motsetninger som førte til utbrudd av vold i 1970-åra før borgerkrigen brøt ut. I 1979 hadde den sivil-militære El Salvadors revolusjonære regjeringsjunta ("Junta Revolucionaria de Gobierno") styrtet den sittende presidenten Carlos Humberto Romero og sikret seg makten i landet. Med amerikanske hjelp fikk høyresida innenfor juntaen, ledet av Álvaro Magaña og José Napoleón Duarte kontrollen og førte en stadig strengere politikk for å kontrollere befolkningen og kue opprørsgrupper. I 1980 ble den juntakritiske katolske biskopen Óscar Romero skutt mens han holdt messe, og dette ble et av myndighetenes mest beryktete overgrep mot befolkningen. Krigen mellom FMLN eskalerte tidlig i 1980-årene, da infrastrukturen i landet var skadet og geriljaen fikk kontroll over store deler av landsbygda. Krigen fortsatte militært og politisk fram til 1991, da partene innledet forhandlinger. 16. januar 1992 ble Chapultepec-fredsakkorden signert i Chapultepec-slottet i Ciudad de México under FNs og den katolske kirkes oppsyn. En ni måneder lang våpenhvile begynte formelt 1. februar og ble aldri brutt. Fredsavtalen innebar at det salvadoranske militæret ble restrukturert, militærregimets politistyrker ble oppløst og erstattet av en sivilkontrollert styrke. FMLN ble et politisk parti, mens frontens geriljasoldater ble gitt amnesti. I løpet av borgerkrigen ble antageligvis 75.000 mennesker drept eller forsvant sporløst. I El Mozote-massakren 11. desember 1981 drepte for eksempel de salvadoranske militære over 1000 sivile i en anti-gerilja-kampanje. Krigen er i ettertid blitt gransket av en kommisjon for å avdekke brudd på menneskerettighetene. En bonde drept under borgerkrigen bæres tilbake til sin gård for å bli gravlagt (1982). El Salvador Allround-NM på skøyter 1990. Allround-NM på skøyter 1990 ble avholdt 26. – 28. januar 1990 i Verdal på Verdal stadion og arrangører var Verdal Idrettslag. Dette mesterskapet var det første som var felles for menn og kvinner i nasjonale allround-mesterskap i Norge. Hypogastruridae. Hypogastruridae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Familien omfatter ca. 670 arter. Utseende. Små, sylindriske, vanligvis mørk fargede spretthaler med korte antenner og bein. Levevis. Hypogastruridae lever mest i jorden. Noen av artene kan komme fram på snø i store mengder ved mildvær. Pavlos Melas. Pavlos Melas (gresk: Παύλος Μελάς; født 29. mars 1870 i Marseille, Frankrike, død 13. oktober 1904) var offiser i den greske hæren, og han var blant de første som organiserte og deltok i den greske kampen for Makedonia. Han ble ferdig uteksaminert fra militærakademiet til den greske hæren som fullt utdannet artilleri-løytnant i 1891. Året etter giftet han seg med Natalia Dragoum,i og i 1895 hadde paret fått en sønn som fikk navnet Michael. Pavlos Melas blir regnet som et symbol på den greske kampen om Makedonia, og mange av hans personlige eiendeler kan i dag bli sett i museet for den makedonske kampen i Thessaloniki og Pavlos Melas Museum i Kastoria. Liste over ordførere i Horten. Liste over ordførere i Horten viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere og varaordførere i Horten kommune fra opprettelsen av ladestedet i 1858 til i dag, inkludert perioden da kommunens navn var Borre (1988–2002). Referanser. Horten Epilepsia. Epilepsia er et vitenskapelig tidsskrift utgitt av International League Against Epilepsy ILAE. Dette er verdens ledende kilde til forskning og resultater innen alle aspekter av epilepsi. Mohamed Benouza. Mohamed Benouza (født 26. september 1972 i Oran) er en fotballdommer fra Algerie. Han har vært FIFA-dommer siden 2001. Benouza ble valgt som en dommer i U-20 VM 2007 i Canada, hvor han dømte kampen mellom og den 30. juni 2007. Deretter dømte han kampen mellom og den 8. juli 2007. Han ble også valgt som dommer i Afrikamesterskapet i fotball 2008 i Ghana. Han er forhåndsvalgt som dommer i fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Kharilaos Trikoupis. Kharilaos Trikoupis, statue i Athen Kharilaos Trikoupis (gresk: Χαρίλαος Τρικούπης; født 11. juli 1832 i Nauplion, død i 30. mars 1896 i Cannes, Frankrike) var en gresk politiker som tjente som statsminister i Hellas i hele syv omganger mellom 1875 og 1895. I 1872 grunnla han sitt eget parti kalt det femte partiet eller Pempto Komma som hadde en reformvennlig dagsorden. Den 29. juni 1874 (etter den julianske kalenderen) publiserte partiets manifest som hadde tittelen «Hvem har skylden?» (gresk: Τις Πταίει;). Manifestet handlet om mange av de problemene som eksisterte i Hellas og hvem Trikoupis mente hadde skylden for disse problemene. Den 8. mai 1875 mønstret han et parlamentarisk flertall i regjeringen og den daværende kongen måtte noe motvillig tilby ham posisjonen som Hellas sin nye statsminister. Med stadig skiftende allianser i parlamentet og et veldig varierende valgresultatet hadde Hellas tolv forskjellige statsministre i løpet av en periode på 6 år. Trikoupis ledet tre av disse kortlivede regjeringene i løpet av denne perioden. Den 15. mars 1882 ble han statsminister for tredje gang (hans andre periode to år tidligere varte bare i noen få måneder) Trikoupis hadde flere og store planer om å øke velstanden i landet blant annet ved å bygge ut nye veier, mer jernbane og flere og større havner. Til tross for hans visjon om en mer progressiv nasjon med moderne infrastruktur var Hellas i den siste delen av det 19. århundre fremdeles et svært fattig land i europeisk målestokk. Han ble beseiret i valget i 1885 men ved det neste valget inntok han statsministerkontoret igjen, og enda en gang støttet han lanseringen av flere økonomiske og finansielle reformer. Hans sjette omgang på statsministerkontoret (fra 22. juni 1892 til 15. mai 1893) ble hans mest dramatiske. Hellas hadde blitt utarmet på grunn av overforbruk og systematisk korrupsjon som i stor grad ble forårsaket av de mange politiske kampanjene der nesten samtlige partier lovte massive utgiftsprogrammer. Trikoupis sin siste omgang som statsminister varte fra 11. november 1893 og frem til 24. januar 1895. Det var på denne tiden at planleggingen av Sommer-OL 1896 var påbegynt. Trikoupis var skeptisk til disse lekene av frykt for at Hellas kanskje ikke skulle klare de enorme kostnadene som sommer-OL automatiske ville føre med seg. For å ære ham har den greske staten navngitt en av de sentrale veiene i hovedstaden Athen etter ham. Hva var vel livet uten deg? «Hva var vel livet uten deg?» er en norsk sang med melodi av svenske Ernfrid Ahlin og tekst av Gunnar Kaspersen. Den ble fremført av Henki Kolstad og Astri Herseth i spillefilmen "Vi gifter oss" (1951). Herseth dubbet Inger Marie Andersens stemme. Plateutgivelser (i utvalg). Den ble også brukt som kjenningssang i TV-serien "Fredrikssons fabrikk", hvor den ble fremført av Brit Elisabeth Haagensli, Elsa Lystad, Anne Marie Ottersen og Aud Schønemann. Jørgen Theodor Meldal. Jørgen Theodor Meldal (født 14. november 1780 – død 3. mai 1838) var en norsk prest. Jørgen Meldal var sønn av Theodorus Bergmann Meldal (1735 – 1786) og Nicoline Paludan (1749 – 1815) og vokste opp som femte barn i en søskenflokk på 15 barn. Faren var sogneprest i Oddernes ved Kristiansand, og moren var datter av biskopen i Kristiansand, Rasmus Paludan. Etter endt utdanning fikk Jørgen stilling som sogneprest i Østre Moland. Seinere fikk han samme stilling både i Helleland og i Asker. Han avsluttet sin karriere som prost i Dalane i Rogaland. Ved en anledning ble Knud Spødervold rapportert inn til Meldal for brudd på konventikkelplakaten. Meldal videresendte anklagen til biskopen i Kristiansand, Johan Storm Munch, som bad Meldal gi Spødervold og hans venner taleforbud. Dette skjedde i 1829. Han giftet seg 14. februar 1810 med Anne Margrethe Rosing (død 1863). Paret hadde ingen barn. Norsk Tae Kwon Do Forbund. Norsk Tae Kwon Do-forbund (NTF) ble grunnlagt 17. desember 1977 av vietnameseren Master Tien Ton That, 8. Dan. Forbundet er tilknyttet verdensforbundene World Taekwondo Federation og WTMA. Bakgrunnen til Master Tien var blant annet mange års TKD-trening under Master Kim Tae Sup i Vietnam i tillegg til at han under Vietnamkrigen drev opplæring av soldater i TKD. Samtidig med at han kom til Norge i 1975, brakte han også med seg TKD. Koman Coulibaly. Koman Coulibaly (født 4. juli 1970 i Bamako) er en fotballdommer fra Mali. Han har vært FIFA-dommer siden 1999. Han ble valgt til å dømme i Afrikamesterskapet i fotball 2004 i Tunisia, Afrikamesterskapet 2006 i Egypt, Afrikamesterskapet 2008 i Ghana, Afrikamesterskapet 2010 i Angola og Afrikamesterskapet 2012 i Gabon og Ekvatorial Guinea. I Afrikamesterskapet i fotball 2010 dømte han finalen mellom og. Han er forhåndsvalgt som dommer i fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Joel Aguilar. Joel Aguilar (født 2. juli 1975 i San Salvador) er en fotballdommer fra El Salvador. Han har vært FIFA-dommer siden 2001. Han ble valgt som dommer i U-20 VM 2007 i Canada, hvor han dømte kampene mellom og Sør-Korea 30. juni 2007, og 5. juli 2007 og til slutt oppgjøret mellom Østerrike og 8. juli 2007. Aguilar var forhåndsvalgt som dommer i fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Kråkerøy ungdomsskole. Kråkerøy ungdomsskole er en offentlig ungdomsskole i Fredrikstad, Østfold. Skolen ligger 50m i fra Kråkerøy kunstgressbane, og ligger ved siden av Kråkerøy Trial klubb og Blomsterøyhallen. Jamie Eddy. Jamie Eddy er en tidligere canadisk kjelkehockeyspiller. Han er synshemmet, og kategoriseres som «legally blind». Han har deltatt i kjelkehockey ved to paralympiske vinterleker, men spiller i dag rullestolcurling. Bruno Alves. Bruno Eduardo Regufe Alves (født 27. november 1981 i Póvoa de Varzim) er en portugisisk fotballspiller som for øyeblikket spiller for russiske FK Zenit som midtstopper. Alves er kjent for sin styrke og for sine tøffe taklinger. Hans yngre bror er AEK Athen-spilleren Geraldo. Han er av brasiliansk opphav. Klubbkarriere. Etter tre lån i Farense, Vitória Guimarães og den greske klubben AEK Athen, returnerte Alves til Porto til 2005–2006-sesongen og skrev ny kontrakt ut 2010. Der kjempet han om en plass på midtstopperplassen mot Ricardo Costa og João Paulo. Han fikk syv kamper i gullsesongen, og i tapet mot Benfica fikk han sitt første røde kort for klubben etter å ha taklet Nuno Gomes. Da Jesualdo Ferreira ble manager i Porto i 2006, signaliserte dette vendepunktet i Alves' karriere. Han fikk mange kamper og dannet et bunnsolid midtstopperpar med den brasilianske landslagsspilleren Pepe. Han spilte en imponerende sesong og var en av grunnene til at Porto vant sitt andre portugisiske mesterskap på rad. Landslagskarriere. Alves fikk sin landslagsdebut av Luiz Felipe Scolari i juni 2007 mot Kuwait, en kamp som endte 1-1. Han fikk sitt første mesterskap ved Fotball-EM 2008 i Østerrike og Sveits, og fikk spille kampen mot, en kamp tapte 2-0. Etter EM spilte han de fleste kampene i kvalifiseringen til fotball-VM 2010, og ligger an til å bli tatt ut til mesterskapet. Hans første landslagsmål kom i kvalifiseringskampen mot, en kamp som til slutt endte 2-0. Daniel Labrie. Daniel Labrie er en tidligere canadisk kjelkehockeyspiller. Han har deltatt i kjelkehockey i paralympiske vinterleker i 1998. Egil Hogna. Egil Hogna (født 1971) er konserndirektør i Yara International ASA. I løpet av sine 11 år i Yara og tidligere Norsk Hydro har Egil Hogna hatt en rekke lederjobber, inkludert finansdirektør, ansvaret for Investor Relations i forbindelse med børsnoteringen av Yara (2004–2006) og konserncontroller under Agri Turnaround (1999–2001). Han har også jobbet for Hydro Aluminium og før han begynte i Norsk Hydro var han konsulent for McKinsey & Company. Egil Hogna er sivilingeniør i Industriell Økonomi fra NTNU og har også en MBA fra INSEAD i Frankrike. Det norske sjømannskor. Det norske sjømannskor er et norsk mannskor som ble stiftet 19. november 1959. Korets formål er å representere sjømannstanden generelt og ivareta sjøens sanger i videre betydning. Gjennom «Vi går ombord»-programmene med Erik Bye i radio og på TV, «Skomvær-aksjoner», «Neptuniader» og en lang rekke «strandhugg» rundt omkring i landet, ble Sjømannskoret kjent og kjært blant det store publikum. Koret har omtrent femti medlemmer og gjør fortsatt et stort antall opptredener hvert år. Koret er særlig kjent for sangen «Skomværvalsen», og har gitt ut flere LP-er og CD-er. Siste CD, "Storm og Stille" ble utgitt i 2009. Dirigent er Jarle Flemvåg. Eksterne lenker. Det norske sjømansskor Det paralympiske symbol. Det paralympiske symbol er det offisielle emblemet for de paralympiske leker. Det paralympiske symbol består av tre «agito», i fargene rød, blå og grønn, de tre fargene som er oftest representert i nasjonalflagg verden rundt. En agito (lat. "sette i bevegelse") er et symbol på bevegelse, formet som en asymmetrisk halvmåne. Det paralympiske symbol ble skapt av Scholz & Friends og godkjent i april 2003. Det nåværende paralympiske symbol ble først brukt i publikasjoner og andre produkter i 2003. På grunn av begrenset tid før de paralympiske leker i 2004 i Athen, ble det da nye symbolet ikke brukt av deltagende delegasjoner under lekene. Flagget som ble gitt til Beijing under avslutningsseremonien i Athen 2004, hadde forøvrig det nye symbolet. Symbolet ble først brukt i et paralympisk emblem, under de paralympiske vinterlekene i Torino i 2006. Tidligere symboler. Første paralympiske symbol (1988-1994) brukte fem Tae-Geuk. Andre paralympiske symbol (1994-2004) brukte tre Tae-Geuk. Det første paralympiske symbol brukte fem tae-geuk arrangert lignende som de olympiske ringene og ble introdusert ved de paralympiske lekene i Seoul i 1988. Fargene var de samme som i de olympiske ringene: blå, svart, rød, gul og grønn. I 1991 endret den internasjonale paralympiske komité (IPC) symbolet, etter forespørsel fra Den internasjonale olympiske komité (IOC). Symbolet ble vurdert å være for lik de olympiske ringer, av markedsavdelingen til IOC. Det paralympiske symbol ble endret til en versjon med tre tae-guek. Dette var ikke i bruk før etter de paralympiske leker i Lillehammer i 1994, siden Lillehammer paralympiske komite allerede hadde startet markedsføringen for de paralympiske lekene, som var basert på symbolet med fem tae-geuk. De siste paralympiske leker som brukte symbolet med tre tae-geuk, var de paralympiske leker i Athen i 2004. São Vicente (Madeira). São Vicentes plassering på Madeira São Vicente er en av de elleve kommunene i den sjølstyrte portugisiske regionen Madeira. Det er også navnet på byen som er administrasjonssenter i kommunen og på ei elv (Ribeira de São Vicente) som renner ut i havet her. Kommunen. Kommunen São Vicente ligger sentralt på nordsida av øya. Arealet er ca. 79 kvadratkilometer og folketallet (i 2011). De viktigste næringsveiene er jordbruk og fiske. Et stykke opp langs São Vicente-elva er inngangen til kilometer-langt system av underjordiske grotter ("Grutas de São Vicente"), som er åpent for gaida turer. Like ved ligger den moderne kirka "Nossa Senhora de Fátima" fra 1953. Byen. Kirka i São VicenteByen São Vicente ligger ned mot nordkysten av Madeira, der kystriksvegen møter tverrvegen over til Ribeira Brava og Funchal. Ved havet ligger kapellet "Capela São Roque" fra 1692, som er hogd ut av stein. Gamlebyen, som ligger noen hundre meter opp i dalen, er av Madeiras mest velholdte med trange brosteinsbelagte gater og ei barokk-kirke fra 1600-tallet. Kirkesogn. Kommunen består av tre kirkesogn: Boa Ventura, Ponta Delgada og São Vicente (byen). Jarle Flemvåg. Jarle Flemvåg (født 26. august 1971 på Gjøvik) er en norsk sanger og kordirigent. Han er utdannet ved Norges musikkhøgskole. Flemvåg har siden 2005 vært dirigent i Det norske sjømannskor. Koret har gitt ut CD-en "Storm og stille", og Flemvåg medvirket som produsent og dirigent. I 2007 gav han ut boka «Korsang for alle», en innføringsbok i korsang. I oktober 2010 ble Flemvåg ansatt som daglig leder i Kirsten Flagstad Festivalen Min kamp (roman av Knausgård). "Min Kamp" er et verk bestående av seks romaner skrevet av Karl Ove Knausgård. Første, andre og tredje bok utkom i 2009, mens fjerde og femte utkom våren 2010. Sjette bok ble gitt ut i november 2011. Romanen omhandler Karl Ove Knausgårds liv, og kan betraktes som en selvbiografi. Riktignok en noe grenseoverskridende biografi, både i format, og innhold. Spesielt har de utleverende skildringene av nær familie vært omdiskutert, og grenseoppgangen til fiksjonen kan til tider være noe uklar. En rettslig prøving ble vurdert av farens familie, men tidligere rettspraksis i tilsvarende saker har vist at personskildringer i romanform har andre grenseoppganger enn andre skriftlige og muntlige sjangre. En stor del av bok seks omhandler den unge Adolf Hitler, med mange referanser til hans politiske selvbiografi "Mein Kampf". Knausgård kritiserer historikeren Ian Kershaws tilnærming til denne delen av Hitlers liv. For Min kamp. Første bok mottok Knausgård Brageprisen og P2-lytternes romanpris, og han ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris, Bokhandlerprisen og Ungdommens kritikerpris. Morgenbladets lesere kåret Min kamp 1-3 til årets bok 2009. Høsten 2009 ble Min kamp. Første bok kåret til en av tiårets ti beste norske romaner i VG. AKP&D Message and Media. AKP&D Message and Media er et amerikansk selskap som jobber innen politisk rådgiving og mediarådgiving for representanter for Det demokratiske parti og relaterte saker. Det ble startet i 1985 av David Axelrod under navnet Axelrod and Associates, og er navngitt er dets fire originale partnere: David Axelrod, John Kupper, David Plouffe og John Del Cecato. Alle fire var medlemmer av Barack Obamas presidentvalgkamp; Plouffe jobbet som valgkampsjef, Axelrod som seniorstrateg og Del Cecato som mediarådgiver. Axelrod, som er en venn av Obama, sluttet i AKP&D for å jobbe som seniorrådgiver for presidenten i Obama-administrasjonen, og solgte firmaet til Kupper, Del Cecato og Larry Grisolano. Min kamp. Andre bok. Min kamp. Andre bok av Karl Ove Knausgård, er andre bind i hans romansyklus "Min kamp". Boken tar for seg Knausgårds liv som småbarnspappa, først i Stockholm, så i Malmö. Knausgård har et uttalt mål om å skrive fem sider Min Kamp per dag. Denne formen for akkordarbeid gir et autentisk preg over de biografiske passasjene. Skriveprosessen av Min Kamp kommer inn som en del av handlingen i Min Kamp. Andre bok, og det glir over i en metaroman mot slutten. PM (avis). "PM" var en dagsavis som ble gitt ut i New York City av Ralph Ingersoll fra juni 1940 til juni 1948 som holdt til på venstresiden i politikken. På grunn av radikale journalister – noen medlemmer av USAs Kommunistiske Parti (CPUSA) – ble avisen beskyldt for å være kommunistdominert, sjøl om den ved flere anledninger tok avstand fra kommunistisk politikk og kranglet med CPUSAs avis "Daily Worker" på lederplass. "PM" hadde i gjennomsnitt et opplag på 165 000, men måtte selge 225 000 for balansere budsjettet. Flere kjente tegneserieskapere tegnet for avisen, som Crockett Johnson, Walt Kelly og Dr. Seuss. 1. divisjon fotball for kvinner 2010. Lagene i 1. divisjon 2010 Alta Medkila Grand Bodø Orkla Fortuna Ålesund Voss Sandviken Haugar Sola Fart Gjøvik Vålerenga 1. divisjon fotball for kvinner 2010 er den nest øverste divisjonen i fotball for kvinner. Divisjonen består av én landsdekkende avdeling med tolv lag. Det er andre gang det er tolv lag i den nest øverste divisjonen. Sandviken vant 1. divisjon med ny poengrekord, og Medkila rykket også opp. Orkla og Alta endte på de to nedrykksplassene. Etter avsluttet fjorårssesong rykket Haugar og Gjøvik ned. Imidlertid måtte Larvik trekke laget sitt, og dermed ble Haugar tilbudt den ledige plassen i 1. divisjon. Fra 2. divisjon rykket Vålerenga og Sola opp. Sola har ikke tidligere vært i den nest øverste divisjonen siden den ble samlet, mens Vålerenga rykket ned fra 1. divisjon i 2003-sesongen. Sandviken og Fortuna Ålesund rykket ned fra Toppserien 2009. Begge lagene rykket opp fra 1. divisjon 2008. Det var Sandvikens femte opp- og nedrykk, mens det var Fortunas første. Sandviken rykket opp den 2. oktober med 3–2-seier over Voss, med tre kamper igjen av sesongen. Med fire uavgjorte kamper var det imidlertid ikke like overbevisende som i 2008. Medkila, Fortuna og nyopprykkete Vålerenga kjempet om den siste plassen i Toppserien 2011; i 21. runde igjen slo Vålerenga Fortuna 2–0 hjemme, og dermed ble siste kamp mellom Medkila og Vålerenga direkte avgjørende. Medkila klarte seg med uavgjort, og vant 2–1 foran 650 tilskuere. Tidligere landslagsspiller Stine Frantzen scoret det første målet. Vålerenga gjorde likevel sin beste sesong gjennom tidene; som i fjor var et nyopprykket lag med i kampen om Toppserieplass helt til slutt. Orkla og Alta tok de to siste plassene, noe som var klart før sesongens siste runde. Alta, som ble nummer tre i fjor, begynte sesongen med 11 kamper uten seier; tross bare tre tap i siste halvdel av sesongen ble laget sist. Imidlertid har Donn i Toppserien gått konkurs, slik at det blir en ledig plass nedover i seriesystemet, og Orkla trolig overlever. Av de tolv lagene har Fart, Fortuna Ålesund, Grand Bodø, Haugar, Medkila og Sandviken vært i Toppserien tidligere. Haugar, Sandviken og Grand Bodø har vært Toppserien mer enn en sesong. Borgerkrigen i Guatemala. Borgerkrigen i Guatemala (spansk: "la Guerra Civil de Guatemala") var en omfattende borgerkrig som fant sted i det sentralamerikanske landet Guatemala, som kom til å få svært store konsekvenser for landet. Krigen varte i trettiseks år, fra 1960 til 1996. Den er dermed den lengste borgerkrigen i Amerikas historie. Krigen ble utkjempet mellom den militære regjeringen med militær støtte fra Amerikas forente stater som en del av De forente staters støtte til voldelige anti-gerilja-kampanjer i Latin-Amerika på den ene siden, og en rekke sosialistiske og revolusjonære geriljaer med nær tilknytning til det cubanske sosialistiske regimet på den andre; fra "Movimiento Revolucionario 13 Noviembre" ("MR-13") til "Unidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca" ("URNG"), en geriljaparaplyorganisasjon opprettet i 1982 som inkluderte fire tidligere uavhengige revolusjonsgrupper: De fattiges geriljaarmé ("Ejército Guerrillero de los Pobres, EGP"), "Partido Guatemalteco del Trabajo" ("PGT"), "Organización Revolucionario del Pueblo en Armas" ("ORPA") og "Fuerzas Armadas Rebeldes" ("FAR"). URNGs første generalsekretær var "Comandante" Rolando Morán, alias Ricardo Arnoldo Ramírez de León, kommandanten for de fattiges geriljaarmé. Konflikten gjennomgikk flere faser med voldelige sammenstøt og nær total krig, hvor militæret fikk stadig større makt over landet, for å føre landet tilbake til et slags demokrati igjen. I 1980-åra kontrollerte de militære, med viktig støtte fra etterretningstjenesten, alle sider av samfunnet, selv om de etter hvert holdt en lav profil. I tillegg til de politiske spenningene mellom høyre- og venstresida og politiske ustabile forhold som inkluderte statskupp hvor konservative militære presidenter og juntaer støttet av De forente stater gjennom CIA styrtet lovlig valgte regjeringer og innførte diktatoriske regimer, spilte urfolkene en viktig rolle i opphavet til konflikten. Indianerne, som hovedsakelig var mayaer, ble sosialt og økonomisk diskriminert før krigen, og mange av opprørerne var mayaer. Selv om indianerne utgjorde flertallet av befolkningen kontrollerte jordeiere av europeisk avstamming mesteparten av jorda. I 1992 fikk den indianske aktivisten Rigoberta Menchú Tum Nobels fredspris for å ha skildret (delvis feilaktig) forholdene hun levde i under borgerkrigen. I 1996 ble det undertegnet en fredsavtale mellom regjeringen og URNG, representert av Morán og president Álvaro Arzú etter to år med fredsforhandlinger, og under tett oppsyn av det internasjonale samfunnet. To år tidligere hadde De forente nasjoner satt inn en humanitær og fredsbevarende styrke ("Misión de Verificación de las Nacionas Unidas en Guatemala – MINUGA") for å se til at fredsavtalen ble ordentlig utarbeidet. I de nye fredsforhandlingene ble partene enige om avtaler om menneskerettigheter, bosetting av flyktninger, historiske oppklaringer og indianernes rettigheter. De to lederne fikk Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen av UNESCO i 1996 for sitt fredsarbeid. URNG ble deretter i 1998 et lovlig politisk parti. I løpet av krigen forsvant flere tusen personer, mens omtrent 200.000 ble drept og flere hundre tusen måtte flykte fra hjemmene sine. 83% av ofrene var mayaer. Over 90% av krigsforbrytelsene ble av flere granskingsorganisasjoner tilskrevet de militære og paramilitære styrkene, inkludert over 400 massakrer, mens mindre enn 5% av krigsforbrytelsene ble tilskrevet geriljastyrkene, inkludert 16 massakrer. Begge sider i krigen brukte bevisst terror som en del av sin strategi. Felipe Cusanero ble den første som ble dømt for krigsforbrytelser begått under krigen i 2009. Han fikk en dom på 150 år, 25 år for hvert av hans seks savnede offer. Denne arrestasjonen regnes som et vendepunkt i Guatemala. Guatemala Wolfgang Frankenstein. Wolfgang Frankenstein (* 5. mai 1918 i Berlin; † 7. mars 2010 i Berlin) var en tysk maler, grafiker og høyskoleprofessor. Liv. Etter kveldsskolekurs i tegning ved Kunstgewerbeschule Berlin-Charlottenburg fra 1933 til 1937 under Max Kaus var Frankenstein inntil 1939 volontør i bruksgraffikk. Siden han etter Nürnberglovene var halvjøde fikk han studieforbud fra 1939 og ble innkalt til krigstjeneste.I 1941 fikk han fortsette sitt studium ved kunsthøyskolen i Charlottenburg, men fikk fra 1943 endelig studieforbud samt forbud mot å drive med kunst. The Villager. "The Villager" er en amerikansk ukeavis som tar for seg Lower Manhattan. Den ble etablert i 1933 av Walter og Isabel Bryan. Den ble kåret til delstatens beste ukeavis i 2001, 2003 og 2004 av New York Press Association's Better Newspaper Contest. I 2010 fikk den prisen for beste dekning av miljøet. I sin liste «123 grunner til at vi elsker New York City akkurat nå» satte magasinet "New York" avisa "New York Times" på 51. plass, og skrev «fordi vår lokalavis fortsatt er den beste i verden», og på plass 52 «...etter The Villager». William G. Lennox. William Gordon Lennox (1884–1960) var en amerikansk nevrolog som ble en pioneer innen bruk av elektroencefalografi (EEG) til diagnostisering av epilepsi. Lavon-affæren. Lavon-affæren (også kjent som "Operation Susannah") var benevnelsen på en rekke bombeattentater som den israelske militæretterretningen iverksatte mot amerikanske og britiske mål i Egypt sommeren 1954. Planen til israelerne var å lede mistanken mot ulike grupper i Egypt (blant annet Det muslimske brorskap), slik at dette igjen skulle skape et fiendtlig forhold mellom Egypt og USA. Bakgrunnen var at Egypt og USA hadde startet en tilnærmelsespolitikk på begynnelsen av 1950-årene. En annen årsak var å få forpurret en avtale om tilbaketrekning av britiske styrker fra Suezkanalsonen. Ansvaret for den feilslåtte aksjonen ble lagt på den israelske forsvarsministeren Pinhas Lavon (derav navnet). Selve bombeattentatene ble utført av egyptiske jøder under oppdrag av israelsk etterretning. En av planleggerne bak var den israelske etterretningssjefen Binyamin Gibli. Både forsvarsminister Lavon og Gibli ble tvunget til fratre sine stillinger på grunn av skandalen. Hendelsen skapte et politisk etterspill i Israel som skulle strekke seg inn 1960-årene. David Ben-Gurion trakk seg i 1963 fra alle poster i det israelske arbeiderpartiet som følge av uenigheter knyttet rundt Lavon-affæren. Hendelsen avdekket for det første en bitter kompetansestrid innen det israelske forsvarsdepartement mellom på den ene side den nyutnevnte forsvarsminister Lavon og departementets militære og sivile eksperter. Blant de sistnevnte var daværende departementsråd Shimon Peres. Lavon ble gjort til syndebukk og måtte gå av. Men striden fortsatte og førte til regjeringskrise, til at Lavon fikk en slags oppreisning og til at arbeiderpartiet sprakk ved at dets store forgrunnsskikkelse David Ben Gurion brøt ut og dannet sitt eget parti. Hendelsen bidro også til å skade landets forhold til USA og Storbritannia i en periode. Den førte også til at jøder i Egypt ble ytterligere mistenkeliggjort i en allerede spent situasjon. Lavon-afferen er ansett som en av de største etterretningskandalene i Israels historie. Tír na nÓg. Tír na nÓg (gammelirsk "Tír inna n-Óc"; betyr tilnærmet «Ungdommens land») er den mest kjente av de mytiske verdener (engelsk "Otherworlds") i irsk mytologi. Mytisk lykkeland. Denne verden er kanskje best kjent fra fortellingen om Oisín, en av de få dødelige som levde der, og som etter sigende ble ført dit av Niamh med det gylne håret, datter av Manannan. Det var her hvor Tuatha de Danaan bosatte seg etter at de forlot Irlands overflate, og stedet ble besøkt av flere av Irlands største helter. Tír na nÓg tilsvarer andre mytiske irske verdener som Mag Mell («Gledens slette») og Ablach («Avalon»). Tír na nÓg tilsvarte lykkeland i andre mytologier, som eksempelvis Elysion i gresk mytologi og Valhall i norrøn mytologi. Tír na nÓg ble betraktet som et sted hinsides yttergrensene på alle kart, lokalisert som en øy land unna i vest et sted. Man kunne bare reise dit enten ved en besværlig sjøreise eller ved en innbydelse fra en av dem som bodde der. Øya ble besøkt av ulike irske helter og munker i henhold til ulike litterære sjangrer, eventyrfortellinger ("echtrae") og sjøreisefortellinger, som var populære i middelalderen. Denne mytiske verden var et sted hvor sykdom og død ikke fantes. Det var et sted hvor man ikke ble eldre eller tapte sin skjønnhet. I dette lykkelandet var det musikk, kraft, liv og alle lystbetonte gleder samlet på et sted. Her var det evig ungdom og lykken tok aldri slutt. Ingen trengte å spise eller drikke for å leve. Oisín og Niamh. Tír na nÓg spiller en betydelig rolle i fortellingen om Oisín og Niamh. For å komme til Tír na nÓg trenger eventyreren en veileder eller en fører. I Oisíns tilfelle spiller Niamh denne rollen. De reiser sammen på en magisk hest som kan galoppere på havets overflate til de kommer til Det velsignede riket og helten tilbringer en del tid der. Til sist lengter han hjem og han blir forskrekket av å høre at det har gått tre hundre år i den tiden han var på Tír na nÓg med Niamh. For ham syntes det som om det var bare gått ett år. Han reiser hjem på Niamhs magiske hest, men hun advarer ham om ikke å trå på eller berøre bakken for vekten av de tre hundre årene vil øyeblikkelig falle på ham. Mens Oisín hjelper to menn med å flytte en stein faller han ulykksalig av hesten og blir tre hundre år eldre på et øyeblikk. Historien om Oisín har elementer som også finnes i andre fortellinger, også så langt borte som i Japan med fortellingen om Urashima Tarō. Charlotte Dravet. Charlotte Dravet (født 14 juli 1936) er en fransk psykiater og epileptolog. Charlotte Dravet jobbet fra 1965 til 200 i St. Paul ved universitetet i Marseille, under Henri Jean Pascal Gastaut (1915–1995) og J. Roger. Dravet gikk ut fra Marseille-universitetet som en psykiater som spesialiserer seg på infantile neuropsychiatry. I sin medisinske doktorgrad, under veiledning av Henri Gastaut, i 1965, studerte hun epilepsi som senere fikk navnet Lennox-Gastaut syndrom. Dravet har alltid arbeidet i Saint-Paul, i Marseille, med Joseph Roger, Michelle Bureau og Pierre Genton. Dravets interesser var rettet mot den avgrensning av epileptiske syndromer i barndommen epilepsi, de psykologiske konsekvensene av epilepsi, progressive myoklonus epilepsies og deres genetikk, den medfødte misdannelser av barn av epileptiske kvinner og relaterte studier. Hennes viktigste bidrag var i myoclonia epilepsi med vekt på godartede og alvorlige myoklone epilepsies hos spedbarn. Det senere, Dravet syndrom, er nå anerkjent som en av de mest ondartede syndromer i denne alderen og er mye studert av andre forfattere og klinikere samt genetikere. Charlotte Dravet har vært president i den franske League Against Epilepsy og et medlem av kommisjonen Klassifisering av Epilepsies av ILAE. Hun er også en ambassadør for epilepsi. Hun har deltatt i en rekke kongresser, foredrag og er forfatter av en rekke publiserte arbeider. Nå pensjonert, fortsetter hun å arbeide i Frankrike og Italia for å bedre omsorgen for mennesker med epilepsi. Dravet's Syndrome. Dravet's syndrome – oppkalt etter Charlotte Dravet – er en ondartet og svært alvorlig epilepsi med sammensatte anfall, polymorfe epilepsi i tidlig spedbarnsalder, alvorlig epilepsi myoklone for / i barndommen. Beskrivelse. Alvorlig myoklon epilepsi i barndommen. Dette svært sjeldne syndromet er skilt fra godartet myoklone epilepsi etter alvorlighetsgrad og må være differensiert fra Lennox-Gastaut syndrom og Doose's myoklone-astatic epilepsi. Innsettende i første leveår. Symptomer vises på topp ved rundt 5 måneders alder med febril hemiclonic eller generaliserte status epilepticus. Gutter rammes dobbelt så ofte som jenter. Prognosen er dårlig. I 2005 var det minst 450 tilfeller rapportert i den verdensomspennende litteraturen, men, nå er det umulig å telle de kjente tilfellene fordi mange trolig har blitt publisert to ganger på grunn av den genetiske forskningen innenfor fagområdet. De fleste tilfeller er sporadiske. Familiehistorie med epilepsi og febrile kramper er representert i rundt 25 prosent av tilfellene, men familiære tilfeller er exceptionnal. Første publikasjon. C. Dravet: Les epilepsies graver de l'enfant. Vie Médicale 1978, 8: 543-548. Epileptologi. Epileptologi, er læren om epilepsi i dens forskjellige former. Dette er en disiplin innen nevrologi. En lege som har spesialisert seg på epileptologi kalles epileptolog. Et av de største navnene innen epileptologi er den franske nevrologen Henri Gastaut. Lurt av Karlsen. Lurt av Karlsen er en norsk skjult kamera TV-serie basert på amerikanske Punk'd fra MTV. Konsept. Jan Fredrik Karlsen lurer kjendiser med skjult kamera, med hjelp av muldvarper som er noen som står den som blir lurt nær. De må så si til kamera at de er «Lurt av Karlsen». Programmet ble nominert til Gullruten 2010 i kategorien «Beste Humorprogram». Harald Ånnestad. Harald Ånnestad (født 1960) er konserndirektør i Kongsberg Gruppen. Han startet sin yrkesaktive karriere i AS Kongsberg Våpenfabrikk, hvor har hatt en rekke ledende stillinger. I dag leder han forretningsområdet Kongsberg Defence Systems. Ånnestad ble utdannet sivilingeniør ved NTH i 1984. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1992 – 5000 meter herrer. 5 000 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1992 og ble avholdt på Stade de Patinage Olympique i Albertville, Frankrike den 13. februar 1992. Løpet ble gått utendørs i motsetning til innendørsbanen i Calgary fire år tidligere. 36 utøvere fra 20 nasjoner deltok på distansen. Rekorder. Det ble ikke satt noen ny olympisk rekord under konkurransen. Héctor Baldassi. Héctor Walter Baldassi (født 5. januar 1966 i Río Ceballos, Córdoba) er en argentinsk fotballdommer. Han kalles ofte "La Coneja" («hunnkanin» på spansk). Han dømte for første gang i den argentinske eliteserien (Primera División de Argentina) i 1998, og bare to år senere debuterte han på internasjonalt nivå. Baldassi har dømt flere klubbkamper i CONMEBOL inkludert finalen i Copa Libertadores 2008, og deltatt i flere internasjonale turneringer inkludert Copa América 2004 og sommer-OL 2008 i Beijing. Han ble også ropt opp til U-20 VM i fotball 2007, men fikk ikke dømme fordi en av hans assistentdommere ikke hadde bestått den medisinske testen. Baldassi er forhåndsvalgt som dommer i fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. I'm Gonna Knock on Your Door. «I'm Gonna Knock on Your Door» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Aaron Schroder og Sid Wayne. Den ble opprinnelig spilt inn av The Isley Brothers og utgitt på singlen RCA Victor 47-7537 i 1959. Den ble en hit for tenåringsskuespilleren Eddie Hodges med orkester dirigert av Archie Bleyer på singlen Cadence 1597 i 1961. Bleyer var også produsent. Norsk versjon. Arve Sigvaldsen og Eivind Torp har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Bank på min dør». Trivia. Sangen ble anvendt av Røde Kors i en TV-kampanje i Australia i 1980-årene. Den hadde vært en nummer én-hit for Hodges der. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1992 – 500 meter herrer. 500 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1992 og ble avholdt på Stade de Patinage Olympique i Albertville, Frankrike den 15. februar 1992. Løpet ble gått utendørs i motsetning til innendørsbanen i Calgary fire år tidligere. 43 utøvere fra 17 nasjoner deltok på distansen. Rekorder. Det ble ikke satt noen ny olympisk rekord under øvelsen. Peter O'Leary. Peter O'Leary (født 3. mars 1972 i Wellington, New Zealand) er en newzealandsk fotballdommer som nå bor og jobber i Hamilton. Han dømmer i den australske A-League og i New Zealand Football Championship, og ved siden av dette jobber han som skolelærer. Karriere. O'Leary begynte å dømme i 1994. Han har dømt i mange OFC-turneringer siden han ble FIFA-dommer i 2003, og en hans fremste opptreden var i Oseaniamesterskapet i fotball 2004 og Oceania Club Championship 2006. I 2007 ble han valgt ut til å dømme i U-20 VM 2007 i Canada. Han dømte kampen mellom og i gruppe F på Royal Athletic Park i Victoria, Britisk Columbia den 1. juli. Deretter dømte han en kamp i gruppe B mellom og på Swangard Stadium i Burnaby den 4. juli. Som en gjest av den engelske toppdommeren Steve Bennett i Premier League-oppgjøret mellom Aston Villa og Sunderland AFC, ble O'Leary innkalt fra tribunen til å ta Bennetts rolle på sidelinjen som 4. dommer i andre halvdel av kampen. O'Leary dømte i VM i fotball for klubblag i Japan, blant annet i oppgjøret om femteplass mellom Adelaide United og Al Ahly. Han var han også dommer i U-20 VM i fotball 2009 i Egypt, hvor han dømte gruppespillkamper mellom Italia og Trinidad og Tobago og mellom Ungarn og De forente arabiske emirater. I fotball-VM for klubblag 2009 i De forente arabiske emirater dømte han én kamp mellom TP Mazembe og Pohang Steelers FC. O'Leary ble inkludert på den korte listen over dommere som får mulighet til å dømme i fotball-VM 2010 i Sør-Afrika sammen med landsmannen Michael Hester, og begge ble bekreftet plass blant de 30 dommerne som får delta i VM. Heaven's Just a Sin Away. «Heaven's Just a sin Away» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Jerry Gillespie. The Kendalls har spoilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Ovation Records A-110 i 1977. Den var hentet fra albumet med samme navn. The Kendalls ble tildelt en Grammy Award for Best Country Vocal Performance by a Duo or Group for sin innspilling av sangen. Sangen ble senere spilt inn på plate av Kelly Willis. Norsk versjon. Tor Bergli har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Himmelens porter». Lillian Askeland har spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen "Countryjente" (Talent TLS 3042) i 1978. Listeplassering. «Heaven's Just a Sin Away» var The Kendalls debutsingle på den amerikanske Billboard Hot Country Singles-listen og den første av tre nummer én-sanger på denne listen. Haus des Lehrers. Haus des Lehrers og Kongresshallen, 2005 Haus des Lehrers i mars 2010. Kongresshallen til venstre. Das Haus des Lehrers (norsk:"Lærernes hus") er en bygning ved Alexanderplatz i bydelen Mitte i Berlin. Det befinner seg på Alexanderstrasse 9, frem til juni 2006 var adressen Alexanderplatz 4. Til bygningen hører også den tilgrensende kongresshallen, et toetasjes bygg med en grunnflate på 50 ganger 50 meter. Bygningen. Det 54 meter høye huset er en tolv etasjes bygning med en 44 x 15 grunnflate, en typisk løsning i etterkrigstidens skyskraperarkitektur. Det ble bygget med et stålskjett omgitt av en fasade av glass og aluminium. En særegenhet ved bygget er den omkransende frisen man ser mellom rundt andre etasje, på folkemunne kalt «Magebind». Denne er inspirert av mexicanske veggbilder og ble laget av Walter Womacka. Frisen, som bærer navnet «Vårt Liv», er syv meter høy, 125 meter lang, forestiller livet slik det angivelig skulle være under den østtyske sosialismen og regnes for å være et viktig kunstverk i europeisk sammenheng. Hele bygningen er fredet. Ponta do Sol (Madeira). Ponta do Sol er en av de elleve kommunene i den sjølstyrte portugisiske regionen Madeira. Det er også navnet på byen som er administrasjonssenter i kommunen. Kommunen. Kommunen Ponta do Sol ligger på den sørvestlige delen av øya. Arealet er ca. 186 kvadratkilometer og folketallet (i 2011). De viktigste næringsveiene har tradisjonelt vært jordbruk, fiske og handel. Jordsmonnet er svært godt, og i sukkerhandelens tid var dette av de økonomisk viktigste områdene på øya. I dag finner vi øyas største bananplantasjer her. I de seinere år har også turisme blitt sentralt. Byen. Utsikt over Ponta do SolByen Ponta do Sol ligger ved kysten, på en odde med fri utsikt mot vest; derav navnet, som betyr «solpunktet». Det har vært bosetning på stedet sia 1425, bare få år etter at portugisiske sjøfolk først kom til øya. Ponta do Sol fikk bystatus i 1501. Byen har ei vakker barokk-kirke, "Nossa Senhora da Luz", som blant annet har flotte takmalerier med bibelske motiv. Kirkesogn. Kommunen består av tre kirkesogn: Canhas, Madalena do Mar og Ponta do Sol (byen). Southern Nights (sang). «Southern Nights» er en amerikansk sang, skrevet av Allen Toussaint. Den mest berømte innspillingen er med Glen Campbell. Sangen nøt en enorm popularitet både hos country- og poppublikumet, da Campbells versjon ble utgitt på singlen Capitol 4376 i januar 1977. Produsent var Gary Klein for The Entertainment Company. Den var hentet fra albumet med samme navn. Campbell hadde vært en ledende person innen crossocvermusikken i 1960- og 1970-årene og fortsatte den trenden da han spilte inn «Southern Nights» på plate. Toussaint minnes at han besøkte slektninger i Louisianas «backwoods» da han skrev sangen. Ofte, mens han lyttet til historier fra sine eldre slektninger, så han opp mot den klare stjernefylte himmelen nattetid. Campbell lyttet til Toussaints innspilling av sangen og identifiserte seg med teksten, som påminnet ham om hans dager som ungdom på en farm i Arkansas: "«Min pappa fortalte meg da jeg var et barn. Du har den beste tiden i livet ditt og du vet ikke en gang om det. Sikkert nok hadde han rett». Etter noe modifisering av teksten spilte Campbell sangen inn på plate. Norsk versjon. Gunnar Jørstad har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Lørdag kveld». Processo Revolucionário em Curso. Processo Revolucionário em Curso (PREC) er navnet på en demokratisk prosess som fant sted i Portugal etter Estado Novo-perioden var over. Etter at kolonikrigen som begynte på 1950-tallet endelig tok slutt i 1974 utførte flere av de hjemvendte offiserene fra krigen et statskupp mot det portugisiske militær-regimet den 25. april 1974. Nellikrevolusjonen ble navnet på statskuppet fordi befolkningen i Portugal satte røde nelliker i soldatenes geværløp i det som senere nesten er blitt betegnet som et folkefest og som var nesten uten vold. Det var bare 4 mennesker som ble drept av soldater som var lojale mot regjeringen som følge av denne revolusjonen mot militær-regimet. Etter de første dagene etter statskuppet der nesten hele befolkningen feiret at militærdiktaturet var over, så startet arbeidet med lage en ny demokratisk ordning i Portugal. Dette var en overgangsperiode som tok cirka to år og har i ettertid fått navnet Processo Revolucionário em Curso. Overgangsperioden var mye preget av sosial uro og maktkamp mellom den politiske høyresiden mot den litt mer liberale venstresiden som begge ville ha mest mulig makt. Forløpet til demokrati. På politikkens høyreside i Portugal hadde et autoritært diktatur slått rot da António de Oliveira Salazar overtok rollen som den nye statsministeren etter å ha vært finansminister siden 1926. Regimet utviklet seg raskt til et klassisk fascistisk diktatur som var sterkt påvirket av de radikale ideene til diktatoren Benito Mussolini fra Italia. Disse ideene kom klart og tydelig frem under dannelsen av Estado Novo (den nye staten). Noen av ideene til Antonio Salazar og hans regjeringsparti var at alle de portugisiske Fagforeningene skulle være vertikalt integrert i statsapparatet. Antonio Salazar sin personlige ideologier bar preg av å være både pro-katolske, anti-kommunistiske samtidig som de hadde flere innlegg av nasjonalisme. I 1974 kom denne totale mangelen på demokrati i et vestlig europeisk land under økende kritikk både fra befolkningen i Portugal og fra andre land. Amnesty International ble dannet etter opplevelsen som grunnleggeren Peter Benenson hadde i møte med flere eksempler på tortur av politiske fanger i fengslene i Portugal. Den portugisiske revolusjonen førte til en eksplosjon av politisk aktivitet med mer enn seksti politiske partier som plutselig ble aktive igjen etter at militærdiktaturet ble lagt dødt. Blant dem var det portugisiske kommunistpartiet som lenge hadde drevet sin virksomhet delvis under jorden under ledelse av kommunisten Alvaro Cunhal. Selv om kommunistenes valgstøtte var noe begrenset ga deres posisjon både i fagforeningene så vel som i andre partier meget stor innflytelse. En kombinasjon av dette og Portugals fattigdom, sammen med stor mangel på både sosial og økonomisk utvikling satte voldsom fart på nasjonaliseringen i landet. Kolonikrigen. I 1974, like før nellikrevolusjonen brøt ut så var cirka halvparten av Portugals samlede BNP og de aller fleste av deres væpnede styrker for det meste engasjert i de mange krigene som oppstod i flere av de portugisiske koloniene som lå i Afrika. Mens andre europeiske stormakter forlengst hadde avstått uavhengighet til sine tidligere afrikanske kolonier allerede på slutten av 1950-tallet og 1960-tallet så hadde den portugisiske diktatoren Antonio Salazar nektet å i det hele tatt vurdere muligheten for å gi uavhengighet til de afrikanske koloniene som var okkupert av Portugal. På toppen av alle de andre problemene som diktator Antonio Salazar sto ovenfor når det gjaldt de afrikanske koloniene så ble i tillegg noen av disse koloniene som hadde blitt okkupert av portugiserne i løpet av det 16. århundre noen ganger innvandert av andre land. Mest maktesløs var Portugal da den indiske hæren marsjerte rett inn og inkorporerte noen av deres kolonier i 1961. Portugal klarte overhodet ikke å hindre de indiske soldatens fremferd i de afrikanske koloniene. Salazar tok det uvanlige skrittet med å appellere til forskjellige internasjonale organisasjoner som for eksempel FN for at de skulle igangsette diverse sanksjoner mot den indiske militære handlingen som Portugal ikke klarte å ordrne opp i på egen hånd. Men Antonio Salazar fikk et alvorlig hjerneslag i 1968. Han overlevde slaget men det ble snart klart at han ikke kunne fortsette å lede landet. Så derfor oppnevnte han da sin etterfølger Marcello Caetano til å være den neste lederen og diktatoren i Portugal. Caetano fikk i oppgave både fra den forrige presidenten som døde få år senere og fra den portugisiske regjeringen at han skulle fortsette med den svært kostbare krigen i de afrikanske koloniene. Det var helt uaktuelt for Portugal at de afrikanske koloniene som var under portugisisk styre skulle få sin etterlengtede uavhengighet. På midten av 1970-tallet begynte den portugisiske kontrollen av den afrikanske kolonien Guinea-Bissau å slippe taket og da kollapset den raskt. I andre kolonier som f. eks. Angola og Mosambik møtte de portugisiske vernepliktige soldatene flere voldelige geriljagrupper. Det ble stadig utført nye og blodige angrep på den portugisiske hæren som ble ledet av general António de Spinola som åpent kritiserte den portugisiske regjeringens politikk i de afrikanske koloniene som de hadde kontroll over. Dette ga uttrykk til en stadig voksende rumlende misnøye i den portugisiske hæren. Da kolonikrigen endelig var over i 1974 og de portugisiske soldatene kunne vende hjem fra Afrika så var de i likhet med store deler av den portugisiske befolkningen svært misfornøyde med militærdiktaturet og de igangsatte et revolusjonært kupp mot regimet den 25. april 1974 og dette førte til nellikrevolusjonen og senere til den toårige Processo Revolucionário em Curso. Når denne proessen var over var Portugal i stor grad blitt til et demokratisk land med et mer demokratisk styresett som ikke var så ulikt det andre europeiske land hadde. En av de mest relevante politiske figurene under overgangen fra militærdiktatur til demokrati som også hadde slåss i Afrika under kolonikrigen var den tidligere generalen og feltmarskalken António de Spinola. Han var en konservativ politiker og han ble utnevnt til den første presidenten i Portugal etter at nellikrevolusjonen var over. Den norske Diskontobank. Den norske Diskontobank var en bank etablert i 1897 i Kristiania. Selskapet ble stiftet da kommandittaksjeselskapet Arntzen, Schmidt & Co. overtok Jakob E. Dybwads bankierforretning. Einar Sundt, en kommentator og grunnlegger av forretningsbladet Farmand kritiserte valget av direktører og ledelsens manglende kompetanse. I stedet for at publikum gjennomskuet etableringen av Diskontobanken som svindel, ble aksjene solgt til høye overpriser. Etter at selskapet gikk under ble banksjef Arntzen tiltalt og dømt til fengsel på vann og brød i 20 dager. Dalap-Uliga-Darrit. Kart over Marshalløyene, Dalap-Uliga-Darrit DUD i midten Dalap-Uliga-Darrit (DUD)er hovedstaden på Marshalløyene. Byen som har fått sitt navn etter de tre befolkede øyene Dalap (eller Delap), Uliga og Darrit har en befolkning på 23 700 (1999). Økonimien er basert på fiske og eksport av kopra og cassava og i de senere årene er turisme blitt en voksende virksomhet. Øyene har stort undeskudd på sin handelsbalanse, men mottar bistand fra USA. Regjeringskontorene ligger i Dalap, mens Darrit har grunnskole og videregående skole. Thokampen. Thokampen (867 moh.) er en fjelltopp som ligger i Gudbrandsdalen ved byen Otta i Sel kommune, Oppland. Marcello Haugen bygde en hytte på toppen som han kalte Sameti. The Mangler. «The Mangler» er en novelle av Stephen King, som først ble utgitt i desember 1972 i "Cavalier", og senere i Kings egne samling, "Night Shift" i 1978. Setting. «The Mangler» er satt til en amerikansk by, og størsteparten av handlingen finner sted i en industriell vaskehandel. Stephen King har sagt at, blant alle jobbene han tok for å kunne betale for familien før han ble kjent, var en av dem i en industriell vaskehandel. Handling. En politidetektiv som undersøker flere morbide dødsfall, alle på grunn av industrielle vaskemaskiner, finner ut, gjennom flere uheldige tilfeller, at maskinen har blitt besatt av en demon. Historien avsluttes etter at detektiven og hans venn undervurderer demonens krefter. Når de prøver å utrydde demonen, ender de opp med å frigjøre demonen fra maskinen, for så å la demonen vandre gatene på jakt etter friske ofre. Film- TV- eller teaterversjoner. Historien ble brukt i filmen The Mangler av Tobe Hooper i 1995, selv om filmen også omfatter mye som ikke var i novellen. Filmen, med Robert Englund ("Freddu Krueger") fikk to oppfølgere, The Mangler 2 og The Mangler Reborn. Porto Moniz (Madeira). Porto Moniz er en av de elleve kommunene i den sjølstyrte portugisiske regionen Madeira. Det er også navnet på byen som er administrasjonssenter i kommunen. Kommunen. Kommunen Porto Moniz ligger lengst nordvest på øya. Arealet er ca. 83 kvadratkilometer og folketallet (i 2011). De viktigste næringsveiene er jordbruk og fiske. I kommunen ligger "Ponta do Tristão", som er det nordligste punktet på øya Madeira. Byen. Utsikt over Porto MonizByen Porto Moniz ligger ved kysten. Den het opprinnelig "Ponta da Tristão", etter den nevnte odden. Dagens navn fikk den i 1577 etter Francisco Moniz, som var byens overhode fra 1533. Byen har ei god, naturlig havn, og fra utpå 1800-tallet var den et viktig utgangspunkt for hvalfangst. I byen finnes et naturvitenskapelig informasjons- og forskningssenter som særlig fokuserer på Madeiras laurbærskoger, som står på verdensarvlista til Unesco. Ved havna finnes flere havvannsbasseng som er forma naturlig i det vulkanske fjellet. Byen er et mye brukt feriemål for Madeiras lokalbefolkning. Kirkesogn. Kommunen består av fire kirkesogn: Achadas da Cruz, Ribeira da Janela, Seixal og Porto Moniz (byen). QI (TV-serie). "QI" ("Quite Interesting" = ganske interessant) er et britisk humoristisk panelprogram som tar form av et spørreprogram. Programmet har Stephen Fry som fast programleder, og Alan Davies som eneste faste paneldeltaker. De andre tre deltakerne varierer. Spørsmålene er stort sett umulige å svare på, og deltakerne, som ikke er på lag, får også poeng for å være interessante, uavhengig av om informasjonen de kommer med er relevant eller ikke. Svært åpenbare og feilaktige svar gir minuspoeng, noe som må tas med i beregningen, ettersom spørsmålene i hovedsak er villedende. Et eksempel på det er spørsmålet «Hva er hovedingrediensen i luft?», der svaret oksygen ga minus ti poeng, mens karbondioksid (som ingen svarte) ville ha gitt minus 3000. Format og fremføring. a>.Programmet er et panelprogram med publikum, og det blir kuttet ned til en halvtimes program, da uten reklamepause. Fra og med serie F ble også QI XL, som varer et kvarter lenger, introdusert. QI er et BBC-prgogram, og har variert mellom hvilken underkanal den har gått på. Fra og med sesong I (den niende) går den på BBC Two. Deltakerne. Deltakerne sitter i en halvsirkel med Stephen Fry i midten og Alan Davies ved hans høyre side, bortsett fra deler av juleavslutningen i episode B, da de byttet plass. Davies har vært med i samtlige episoder med to unntak (per april 2012). Unntakene var i runden «Divination» i fjerde sesong og i spesialepisoden for Comic Relief, som ikke var en egentlig episode. David Walliams tok plassen til Alan Davies i den episoden. I «Divination» var plassen til Alan Davies tom, og han svarte, sannsynligvis via opptak. Alan Davies har altså nesten fullt oppmøte, men han har bare vunnet 14 av de til sammen 123 episodene han har vært med på. Han har tapt 69 av dem. De andre gjestene varierer. Gjennomføring. Showet begynner alltid med at Stephen Fry introduserer gjestene, og han ender alltid med Alan Davies. Deretter prøves de enkelte deltakernes soppformede knapper ut. Hver av knappene utsteder en lyd, som oftest har de tre første et felles tema, mens Davies' har en litt bisarr tilknytning til temaet, som oftest med komiske undertoner. I episoden «Endings» hadde Alan Davies et lydklipp av Dudley Moore fra TV-serien Beyond the fringe. Klippet varte i 35 sekunder, og er det lengste som har vært i QI. Alan Davies har også tre ganger fått ulyden som kommer når noen svarer feil som lydklipp til knappen (se under). I samtlige tilfeller ble disse erstattet etter første gang. Etter denne introduksjonen begynner selve spørrerunden. Stephen Fry leser opp spørsmålene, stort sett til alle, men av og til til en enkeltperson. Bak deltakerne er det to skjermer. Disse brukes i illustrasjonsøyemed, men de har sjelden noen funksjon som hint til svaret. Når svaret er gitt, kan det hende at de viser svaret. I tillegg har de også en annen funksjon, de lyser opp med hvit skrift på sort bakgrunn til en kakofoni av alarmer hver gang et «åpenbart» feilaktig svar dukker opp. I begynnelsen hadde også Fry pappkort der dette svaret sto, men det ble etter hvert droppet. Ettersom dette står på skjermen, er det tydelig at de åpenbare svarene er tenkt ut på forhånd, og dermed tillates «åpenbare» svar så lenge ingen tenkte på det på forhånd. I den første delen er det roligere i tempoet, og det er mye tid til å diskutere og å snakke bort spørsmålene. Den har ingen større tidspress på seg, så om samtalen er mer interessant enn det å svare på spørsmålet, kan det ta en liten stund før Fry trekker temaet tilbake til spørsmålet. Del to er delen som kalles «General Ignorance», og der er spørsmålene kastet ut, slik at den som trykker først på knappen, svarer. Denne delen av showet har de fleste spørsmålene med feller, og det deles hyppig ut minuspoeng i denne delen. Tempoet er også markant hurtigere. Enda anekdoter og tankespinn fortsatt tillates, er de som oftest kortet ned. Poengberegningen er, som i Nytt på Nytt, svært vanskelig å forklare, delvis fordi mesteparten av showet ikke blir tatt med. Poengene er enten forutbestemt, gitt tilfeldig av Fry under konkurransen eller en kombinasjon av dem. Poeng gis, som tidligere nevnt, for å komme med interessant (og sann) informasjon, eller eventuelt for en anekdote, helst om temaet. Et eksempel på dette er da ingen visste fornavnet til Caravaggio, men en av deltakerne kunne fødsels- og dødsdatoen hans. Minuspoeng gis for de tidligere nevnte åpenbare svarene, enten de er feilaktige myter eller rent vulgære svar. Det gis stort sett minus 10 eller 20 poeng for feil svar, og tilsvarende plusspoeng for riktig svar. I noen tilfeller gis det 100 poeng for riktig svar, dersom spørsmålet er spesielt vanskelig. Davies er på ingen måte den eneste som går i fellen og svarer det åpenbare svaret, og det er ikke sjelden at tre eller alle fire deltakere har minuspoeng. For å videre gjøre ting vanskelig, er noen av spørsmålene slik at det relativt åpenbare svaret faktisk er riktig. Et eksempel (hentet fra episoden «Differences») er at det dukker opp et bilde av en jente som ser ut som hun tilhører urbefolkningen i de arktiske områdene. Stephen Fry stiller spørsmålet: «Hva ville du kalle en person som dette?» Dette følges av kakofoni og ordet «INUIT» dukker opp på begge skjermene. Deretter forklarer Stephen Fry at hun er en yupik, altså et annet folk enn inuittene. Han føyer til at å bruke eskimo er nettopp av denne årsaken bedre enn å ta sjansen. Gjester. Jo Brand er blant de mest populære gjestene på QI.Per avsluttet sesong I (niende sesong) har Jo Brand og Sean Lock flest oppmøter med 27, fulgt av Phill Jupitus med 26 og Bill Bailey med 25. Jo Brand har også vært med på en Comic Relief-episode, som var laget for innsamlingsaksjonen og ikke teller blant de «vanlige» episodene. Andre populære gjester inkluderer David Mitchell, Rob Brydon, Rich Hall, Jimmy Carr, Dara Ó Briain og Clive Anderson. Brand, Carr, Hall, Jupitus og Lock er de eneste gjestene som har vært med i hver sesong. Rich Hall var med på halvparten av de tolv programmene i andre sesong. Det er noe, men ganske beskjeden, overlapping mellom QI og flere andre kjente TV-program, og flere av de mest kjente gjestene på disse TV-programmene, som Frankie Boyle, har aldri vært på QI. Andy Parsons og Jonathan Ross har bare vært med én gang. Deltakerne er i hovedsak komikere, men også andre har deltatt, som Jeremy Clarkson, Emma Thompson, Daniel Radcliffe og Richard E. Grant. Kvinner i QI. Gjestelisten domineres av menn, i tillegg til Jo Brand er det bare Sandi Toksvig og Ronni Ancona som har vært med mer enn fem ganger per avsluttet niendesesong. Meera Syal var den første kvinnelige gjesten på QI, hun kom i første sesongs tredje episode. Jo Brand var den andre, og i den syvende episoden i første sesong var den første episoden med to kvinnelige gjester (Jo Brand og Jackie Clune). Det har vært 21 kvinnelige gjester på QI, mot 65 mannlige. Linda Smith var bare med tre ganger før hun døde i februar 2006, men det gjorde henne til en gjenganger. QI tok opp i en episode i syvende sesong: «Girls and Boys» at undersøkelser har vist at kvinner i publikum ler mer enn menn, men de ler mer av mannlige komikere enn av kvinnelige. Denne informasjonen var i hvert fall delvis uavhengig av QIs valg av gjester. Produksjon. Sesongene følger alfabetet, og ideen er at de fleste temaene for showet skal begynne på samme bokstav. Temaer fra sesong A inkluderte maurslukere (=Anteaters), Adam og epler (=apples), mens temaer fra sesong B inkluderte bjørner, bevere og blå ting. Julespesialene er imidlertid ikke nødvendigvis bundet av dette systemet. I motsetning til flere tilsvarende komedie-quizprogrammer, blir ikke deltakerne gitt noen av svarene på forhånd. Dermed er det relativt sjelden at riktig svar dukker opp. Riktignok får deltakerne oppvarmingsspørsmål, men de kan ikke snakke sammen. Alan Davies gjør ingen forberedelse til showet, noe som forklarer hvordan han greier å få så mange minuspoeng. Research. Mesteparten av undersøkelsene til showet gjennomføres av «QI-alvene», som både lager spørsmålene og de åpenbare svarene som gir minuspoeng. Kildene inkluderer Encyclopædia Britannica og Wikipedia. QI-alvene er standby under showet og gir informasjon til Fry når han står fast. I tilfeller der det gjøres feil, blir dette stort sett rettet opp. Vanligvis innrømmes det av Stephen Fry, men det har også skjedd at samme spørsmål dukket opp to ganger, der Alan Davies først fikk feil fordi han svarte det åpenbare svaret, og, da det dukket opp igjen, fikk feil fordi han svarte det som var riktig sist, men som var feilaktig informasjon (i det tilfellet hva spørsmålet «Hvor mange måner har jorden?»). Komikeren Dara O'Brien har også opplavd tilsvarende, da han i et program påsto at Trippelpunktet til vann er 0 grader celsius og fikk poeng for det – disse poengene ble fratatt han i hans neste deltagelse i programmet da trippelpunktet til vann er 0,01 C. Det er enten QI-alvene selv eller publikum som oppdager feilene. På DVD-utgavene til de tre første seriene ble det lagt med en bit med korrigeringer og tilbaketrekkinger fra QI-alvene. De påfølgende seriene har ikke kommet på DVD. I senere tid legges feilene ut på en egen blogg. QI i andre medier. Det finnes også en nederlandsk versjon av QI. Til høsten 2012 skal det komme en svensk versjon av programmet med Johan Wester som programleder. QI har også stått bak flere oppsumeringsbøker som tar for seg sesongene, og «The book of General Ignorance», «QI Book of the Dead» og «Advanced Banter». Det finnes også to QI-DVD-er som er interaktive spill; "QI: A Quite Interesting Game" og "QI: Strictly come Duncing". Mottakelse. QI ble det mest populære programmet på BBC 4, og i den fjerde sesongen var det klart at programmet lå langt over snittet for BBC 4. som er festet på Haus des Reisens Haus des Reisens er en bygning på Alexanderplatz i bydelen Mitte i Berlin. Den befinner seg på Alexanderstraße 7, til juni 2006 var adressen "Alexanderplatz 5". Det 17 etasjer og 65 meter høye huset ble bygget mellom 1969 og 1971 som en del av den sosialistiske ombyggingen av området der det revne Minolhaus stod før. Utkastet var laget av Roland Korn, Johannes Briske og Roland Steiger. Innredningen ble utført av Hans Erich Bogatzky. Frem til murens fall lå hoveddireksjonen til «Reisebüro der Deutschen Demokratischen Republik» og Interflugs kontorer der. Hunderot. Hunderot tilhører leppeblomstfamilien. Planten har sannsynligvis kommet til Norge under middelalderen, muligens av munker fra utlandet som tok den med for medisinsk bruk. Hunderot finnes i Oslo, Moss og Stavern. Lennox-Gastaut syndrom. Lennox-Gastaut syndrom er en alvorlig form for epilepsi. Anfall begynner vanligvis før 4 års alderen. Anfalls typer varierer med toniske anfall (stivne i kroppen, oppovergående avdrift med øynene, utvidelse av pupillene, og endret pustemønster), atoniske anfall (korte tap av muskeltonus og bevissthet, forårsaker plutselige fall), atypisk fravær (stirrende), og myoklone anfall (plutselige rykk i muskler). Det kan være perioder med hyppige anfall blandet med korte, relativt anfallsfrie perioder. De fleste barn med Lennox-Gastaut syndrom opplever noen grad av nedsatt intellektuell funksjon eller informasjonsbehandling, sammen med utviklingsmessige forsinkelser, og atferdsforstyrrelser. Lennox-Gastaut syndromet kan være forårsaket av misdannelser i hjernen, perinatal kvelning, alvorlig hodeskade, infeksjon i det sentrale nervesystemet og arvete degenerative eller metabolske forhold. I 30-35 prosent av tilfellene, kan ingen grunn bli funnet. Behandling. Behandling for Lennox-Gastaut syndrom inkluderer anti-epileptiske medisiner som valproat, lamotrigin, felbamat, eller topiramat. Det er vanligvis ikke en enkelt antiepileptiske medisiner som skal kontrollere anfall. Barn som blir bedre i utgangspunktet kan senere vise toleranse for et stoff og få anfall som ikke kan kontrolleres. Prognose. Prognosen for personer med Lennox-Gastaut syndrom varierer. Det finnes ingen kur for sykdommen. Komplett helbredelse, herunder frihet fra anfall og normal utvikling, forekommer omtrent aldri. Forskning. Det gjennomføres et bredt program av grunnforskning og klinisk forskning på epilepsi inkludert Lennox-Gastaut syndrom. Disse studiene er rettet mot å finne årsakene til disse lidelsene, forbedre diagnose, og utvikle nye medisiner og annen behandling. Carme (måne). Carme () er en irregulær retrograd måne som går i bane rundt Jupiter. Månen ble oppdaget av Seth Barnes Nicholson fra Mount Wilson Observatory i California i juli 1938. Den ble oppdaget etter den mytologiske Carme, mor av Zevs av Britomartis, en kretisk gudinne. Carme fikk ikke sitt nåværende navn før i 1975; før det var den bare kjent som. Den ble enkelte ganger kalt «Pan» mellom 1955 og 1975 (Pan er nå en av Saturns måner). Carme har gitt sitt navn til Carme-gruppen som består av irregulære retrograde måneri bane rundt Jupiter i avstander mellom 23 og 24 Gm og med en inklinasjon på ca. 165°. Det sino-vietnamesiske sjøslaget 1994. Trefningen i Spratlyøyene var et sjøslag mellom Kina og Vietnam i 1994 innenfor Vietnams internasjonalt anerkjente territoriale vann. Kina hevder at området er en del av den kinesiske Wan' Bei-21 (WAB-21)-blokken. Den korte trefningen resulterte i at Kina trakk seg tilbake fra det omstridte området. Seth Barnes Nicholson. Seth Barnes Nicholson (født 12. november 1891, død 2. juli 1963) var en amerikansk astronom født i Springfield, Illinois. Han utdannet seg ved Drake University hvor han ble interessert i astronomi. Nicholson oppholdt seg ved Mount Wilson Observatory mesteparten av sin karriere, hvor han hovedsakelig jobbet med solaktivitet. I flere tiår produserte han årlige rapporter om solflekkaktivitet. Han gjorde også flere ekspedisjoner for å måle klarheten og temperaturen fra solens korona under solformørkelser. Stavekontroll. Stavekontroll, av og til også kalt retteprogram, er et dataprogram for å kontrollere om ordene i et dokument er skrevet riktig. Stavekontroll kan være laget som et separat program, eller som en integrert funksjon i andre programmer, som for eksempel en tekstbehandler eller en teksteditor. Liste over ordførere i Verdal. Liste over ordførere i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Verdal VM i fotball for kvinner 2011 kvalifisering CONCACAF. CONCACAF-kvalifiseringen til VM i fotball 2011 (engelsk "CONCACAF Women's World Cup Qualifier") ble spilt fra 28. oktober til 8. november 2010 på Yucatanhalvøya i Mexico. Det var det åttende mesterskapet i rekka, og Canada vant sin andre tittel etter å ha slått vertene Mexico 1–0 i finalen. Det var første gang Mexico arrangerte Gold Cup for kvinner. USA var regjerende mestre, hadde vunnet seks av sju CONCACAF-mesterskap, og hadde vunnet 23 av 24 kamper i CONCACAF-mesterskapets historie. De klarte å strekke serien til 27 før de gikk på sitt første tap, 1–2 for Mexico i semifinalen. Mesterskapet fungerte i første rekke som kvalifisering til VM 2011, og hadde også offisielt navn som VM-kvalifisering, ikke «Gold Cup» som i 1998, 2002 og 2006. De to finalistene Canada og Mexico gikk direkte til VM, mens USA fikk spille mot Italia om den siste mulige VM-plassen. Mexico kvalifiserte seg til VM for første gang siden VM 1999, da CONCACAF hadde tre plasser. Kvalifisering. Som i 2002 deltok åtte lag i sluttspillet. USA, Canada og Mexico er direkte kvalifisert for sluttspillet. De øvrige fem plassene ble fordelt mellom Karibia (tre) og Mellom-Amerika (to). Karibia. Tre lag kvalifiserte seg fra Karibia. Den karibiske kvalifiseringen foregikk i tre runder. 15 lag deltok i første runde, og kjempet om seks plasser i andre runde; i tillegg fikk to lag walkover i første runde. I andre runde ble de åtte lagene delt inn i to grupper á fire lag, hvor vinnerne gikk videre til sluttspillet, mens toerne i hver gruppe møttes hjemme og borte i to utslagskamper om den siste plassen. Anguilla, Cuba og Guyana debuterte i mesterskapet. Anguilla hadde spilt vennskapskamper, men aldri deltatt i en offisiell turnering, men klarte å slå Grenada i sin første kamp. De tapte imidlertid for Barbados og nådde dermed ikke andre runde. De øvrige debutantene, Cuba og Guyana, ble nummer to i sine andre-runde-grupper, og møttes dermed til kamp om den åttende plassen i sluttspillet. Der vant Guyana 3–2 sammenlagt. Cuba hadde tidligere deltatt i OL-kvalifiseringen 2008, mens Guyana var uten offisielle resultater. I Karibia deltok ikke Aruba, Bermuda, Caymanøyene, De britiske jomfruøyene, Jamaica eller De nederlandske antillene, som alle deltok i 2006. Montserrat er det eneste landet i CONCACAF som ikke har kvinnelandslag. Første runde. Kampene ble spilt i mars 2010. Ett land hadde hjemmebane, og hvert lag møtte de andre lagene en gang hver. 17 lag ble i januar 2010 inndelt i fem grupper, men i mars 2010 annonserte CONCACAF en endring; Trinidad og Tobago og Cuba ble seedet direkte inn i andre runde. De resterende lagene ble inndelt i fem grupper á tre lag. Seks lag gikk videre fra første runde; vinnerne av gruppene og den beste toeren fra de andre fem gruppene. Kampene i første runde ble spilt mellom 3. mars og 1. april. Toertabell. Den dominikanske republikk og Antigua og Barbuda endte likt i poeng, målforskjell og scorede mål. Antigua og Barbuda gikk videre ved loddtrekning. Andre runde. Åtte kvalifiserte lag ble delt inn i to grupper á fire lag; to lag gikk videre til tredje runde. Opprinnelig skulle bare de to beste lagene gå til sluttspillet, men da sluttspillet ble utvidet til åtte lag besluttet den karibiske unionen å legge til en ekstra kvalifiseringsrunde med fire lag i en gruppe. Etter at andre runde var ferdigspilt ble systemet på nytt omgjort; de to gruppevinnerne kvalifiserte seg, de to toerne ble satt opp til å spille mot hverandre om den siste plassen i sluttspillet. Gruppe G. Kampene skulle opprinnelig spilles i Cuba, men ble flyttet på grunn av at Antigua og Barbudas landslag ikke kunne fly til Cuba. Utslagskamp. De to beste lagene fra hver gruppe i andre runde skulle opprinnelig delta i et gruppespill om tre plasser, men 27. mai annonserte CONCACAF at gruppevinnerne går direkte til Gold Cup, og at de to gruppetoerne spilte mot hverandre i to kamper, én i hvert land, om den siste plassen i sluttspillet. Kampene ble spilt 26. juni og 3. juli. Guyana lå under 0–2 sammenlagt etter 35 minutter av andre kamp, og måtte score tre mål for å gå videre. Mellom-Amerika. Seks lag var påmeldt fra Mellom-Amerikas fotballforbund (UNCAF). Belize deltok for første gang i Gold Cup, men har vært med i kvalifiseringen til OL. Honduras var tilbake etter fravær i 2006. Første runde. Første runde spilles som to grupper á tre lag. Opprinnelig skulle gruppevinnerne gå videre til en ny utslagsrunde, men sluttspillet ble utvidet fra seks til åtte lag etter vedtak i april, og dermed fikk Mellom-Amerika en plass til i sluttspillet. Gruppevinnerne går dermed videre. Sluttspillet. CONCACAF terminfestet turneringen i august 2010. Sluttspillet ble spilt på Yucatanhalvøya i Mexico mellom 28. oktober og 8. november 2010. Gruppe A. Canada vant gruppen overlegent, uten å slippe inn mål, og hadde faktisk størst problemer med å slå Trinidad og Tobago. Guyana tapte sine tre kamper stort, men klarte å score to mål mot Mexico. Gruppe B. USA var enda mer overlegne her enn Canada i den andre gruppen; de var det eneste laget med positiv målforskjell. Costa Rica var ikke direkte truet i kampen om den siste semifinaleplassen, da de vant 3–0 over den eventuelle gruppetreer Haiti. Utslagsspill. I semifinalen vant Canada over Costa Rica etter oppskriften, selv om det tok over en time å score det første målet, men vertsnasjonen Mexico imponerte med å slå ut USA. Dette var første gangen Mexico vant over USA og første gangen USA ble slått ut av Gold Cup. Canada og Mexico spilte en jevnere finale enn møtet i gruppespillet, men Canada vant til slutt 1–0 og vant CONCACAF-mesterskapet for andre gang. USA slo Costa Rica i bronsefinalen og hadde fortsatt muligheten til å kvalifisere seg for VM. Kilder. Kvalifisering CONCACAF 2010 Qibya-massakren. Innbyggere returnerer til Qibya like etter det israelske angrepet i 1953 En innbygger fra Qibya finner sitt hus i ruiner etter det israelske angrepet i 1953 Qibya-massakren var en massakre utført av israelske styrker i den palestinske landsbyen Qibya på Vestbredden i 1953. Massakren ble gjennomført av den israelske kommandostyrken Enhet 101, som var ledet av den 25-årige majoren Ariel Sharon. Aksjonen var godkjent av statsminister David Ben-Gurion. Om natten den 15 oktober angrep den nyopprettede israelske Kommandoenhet 101 grenselandsbyen. Da enheten kom fram, sprengte de hus for hus. I alt ble 69 av landsbybeboerne drept, tre fjerdedeler av dem kvinner og barn. 45 hus, en skole og en moske ble ødelagt i angrepet. Det ble fra israelsk hold hevdet at soldatene gjorde for dårlig forarbeide når det gjaldt å evakuere beboerne. Dette står imidlertid i kontrast til ordren til Sharon som var "maximal killing and damage to property". Andre rapporter som omhandler planleggingen av angrepet snakker om å rydde husene for folk ved hjelp av granater og skyting. I en rapport, skrevet etter en åstedsgranskning under FN, ble det konkludert med at innbyggerne ble tvunget til å bli værende i husene sine grunnet israelsk ildgivning mot dem. Israel møtte internasjonal fordømmelse etter massakren, blant annet fra FNs sikkerhetsråd og USA. USA stanset i tillegg all økonomisk bistand til Israel for en kortere periode. Bakgrunn. Det er antatt at massakren var en hevnaksjon etter at palestinske militante noen dager tidligere hadde kastet en granat inn vinduet på et hus og tok livet av jødisk kvinne og hennes to barn i den israelske byen Yahud. Det ble imidlertid aldri funnet noen beviser som tydet på at drapsmennene kom fra Qibya. Det ble konkludert at jordanske terrorister stod bak angrepet, og kommandoenhet 101 fikk i oppdrag å hevne angrepet. Det er videre antatt at det var en del av de såkalte «Gjengjeldelsesoperasjonene», som hadde som mål å la de arabiske landene «betale en høy pris» for aksjoner gjennomført fra deres territorium. I følge tidligere Time korrespondent i Jerusalem, Donald Neff, ble det israelske angrepet iverksatt som en maktdemonstrasjon overfor araberne. Angrepet ble tildelt kodenavnet «Operation Shoshana» av det israelske forsvaret. Morten Aasbø. Morten Aasbø (født 18. juli 1952) er en norsk reiselivsjournalist og forfatter født i Lillesand. Aasbø jobbet som journalist i VG fra 1981 til 1990, og har siden jobbet som frilansjournalist og skrevet reisehåndbøker om blant annet Gran Canaria (1991) og Balearene (1993). I januar 2010 kom boken "De lærte oss å reise - 50 år med norsk charterturisme", som tar for seg den norske charterturismens fremvekst fra slutten av 1950-årene og frem til i dag. Aasbø jobber for tiden med to nye reisehåndbøker om henholdsvis Estland og Latvia. De lærte oss å reise – 50 år med norsk charterturisme. "De lærte oss å reise – 50 år med norsk charterturisme" er skrevet av Morten Aasbø og utgitt på Columbus Forlag. Boken kom ut i 2010 og omhandler charterturismens fremvekst i Norge fra slutten av 1950-tallet og frem til i dag. Legepestrot. Legepestrot kom sannsynligvis til Norge i middelalderen grunnet sin anvendelse innen medisin. In the Navy. «In the Navy» er en sang med melodi og tekst av Jacques Morali, Henri Belolo og Victor Willis. Village People utgav den på singlen Casablanca Records 814 306-7 i 1979. Morali var også produsent. Den var hentet fra albumet "Go West". US Navy vurderte å anvendte sangen i en rekrutteringskampanjereklame på TV og radio. Den kontaktet manager Henri Belolo som gav bort rettighetene gratis med den betingelsen at marinen skulle hjelpe dem med å filme musikkvideoen. Mindre enn én måned senere ankom Village People San Diegos marinebase. Marinen sørget for krigsskip (USS Reasoner (FF-1063)), flere fly og skipets mannskap (med det vilkåret at mannskapet ikke skulle danse). Marinen kansellerte senere kampanjen etter at protester brøt frem mot å anvende skattepenger til en musikkvideo med en kontroversiell gruppe. Norske versjoner. Steinar Fjeld samt Herodes Falsk og Tom Mathisen har skrevet norske tekster. Den norske tittelen er «I marinen». Septimus utgav Fjelds versjon på singlen Talent TS 082 i 1979. Herodes Falsk og Tom Mathisen (som Børre & Gibb) utgav sin versjon samt bygdedisko-mix og karaokeversjon på maxi-CD-singlen Sonet FALSKCDS 25 i 1995. Mount Wilson Observatory. Mount Wilson Observatory er et astronomisk observatorium nordøst for Los Angeles i California, USA. Observatoriet ligger på toppen av Mount Wilson i en høyde på 1 742 moh. Edwin Hubbles oppdagelse av andre galakser utenfor vår egen, ble gjort fra dette observatoriet med det 2,5m store Hooker-teleskopet og offentliggjort 1. januar 1925. Siden registrerte han sammen med Milton L. Humason også tilstedeværelsen av rødforskyvning som indikerte at universet stadig utvides. Liste over israelske etterretningsoppdrag. Se også. Liste over kriger Israel har deltatt i Seeding til VM i fotball 2010. Trekningen til fotball-VM 2010 fant sted kl. 19:00 lokal tid (UTC+2) den 4. desember 2009 i Cape Town, Sør-Afrika. I forberedelsene til trekningen ble de kvalifiserte lagene seedet og organisert i potter. Seeding. Kriteriene for seedingen ble utgitt 2. desember og var i motsetning til kriterier for tidligere VM-seeding, kun basert på FIFA-rankingen fra. Bruk av nyeste rankingliste før trekningen (november 2009) var tenkt å gi urettferdig fordel til de landene som hadde spilt med et konkurranselignende kampoppsett i VM-kvalifiseringen i løpet av denne måneden, på bekostning av de nasjonene som allerede hadde booket sin plass i turneringen. De syv toppseedede lagene ifølge rankingkriteriene og vertsnasjonen Sør-Afrika (som også var forutbestemt til å være i Gruppe A) ble plassert i pott 1. Trekningen. Lagene ble organisert i fire potter, hver pott bestående av åtte lag. De seedete lagene ble plassert i potte 1 og de resterende lagene ble plassert i pott 2-4 på geografisk grunnlag, som nedenfor. Den grunnleggende prosedyren for trekningen var å trekke ut pottene ved å begynne med pott 1. Et lag fra hver pott skulle plasseres i én av åtte grupper fra A til H, alt etter trekningen. Etter at hvert lag hadde blitt fordelt på en gruppe, ble også dets plassering i gruppa trukket. Dette bestemte lagets plassering i det forhåndsbestemte kampoppsettet. Dette gjaldt ikke for de seedede lagene, som ble plassert automatisk på øverste posisjon i sine respektive grupper. For å opprettholde geografisk separering av lag måtte den grunnleggende prosedyren for trekning endres litt ved trekningen av pott 3. Ingen av de tre søramerikanske lagene kunne havne i samme gruppe som Brasil eller Argentina, og ingen afrikanske lag kunne bli plassert i gruppe med vertsnasjonen Sør-Afrikas. For å imøtekomme dette kravet ble de to første afrikanske lagene som ble trukket ut umiddelbart plassert i gruppene til Brasil og Argentina. Sør-Afrikas gruppe (forutbestemt til å være gruppe A) var dedikert til Sør-Amerika og skulle ikke fylles opp før de første søramerikanske lagene hadde blitt trukket ut. Utover disse overveielsene ble prinsippet om å fylle opp fra gruppe A til H tatt i bruk. I tilfelle de to første lagene som ble trukket ut fra pott 3 var Nigeria og Elfenbenskysten, ble disse lagene plassert henholdsvis i Argentinas gruppe B og Brasils gruppe G. Algerie ble deretter plassert i gruppe C slik at et søramerikansk lag, Uruguay, kunne plasseres med Sør-Afrika. Christian Jacobsen Drakenberg. Ettbladstrykk med kobberstukket portrett av Drakenberg ved 139 års alder i 1765. Christian Jacobsen Drakenberg (også Drackenberg) (født på gården Blomsholm i Skee sokn i Båhuslen 18 november 1626 (eller i Stavanger Amt), død i Aarhus 9 oktober 1772) var sjømann, men er mest kjent som Norges lengstlevende mann. Han skal ha blitt nær 146 år gammel. Drakenberg var en berømthet alt i sin samtid, og levde faktisk av påstandene om sin høye alder. Med selvbiografien i egne hender. I følge Drakenbergs selvbiografiske opptegnelser var foreldrene, Jacob Drakenberg og Margrete Elisabeth Juul. Han skal ved åtte års alder ha kommet i huset til farbroren, som var kaptein i Holland. Ved 12 års alderen fikk han være med til sjøs, og fra denne tid startet hans sjømannsliv. Han påsto også å ha tjent i den danske flåte i krigene med Sverige 1657-60 og 1675-79. Under en reise til Spania i 1694 ble han tatt til fange av sjørøvere fra Algerie og var slave hos dem i ti år, og dernest – etter å ha blitt solgt – i fem år som tjener hos en rik jøde i Aleppo. I 1710 lyktes det ham, sammen med fem andre slaver, å rømme til Malta i en jolle. Da han kom til Bordeaux fikk han høre etterretninger om at Danmark-Norge var kommet i krig med Sverige, og dermed skyndte han seg nordover for å ta del i krigen. I 1712 kom han i klammeri med sjøkrighelten Peter Wessel, (som senere fikk adelsnavnet Tordenskiold), fordi han ikke gadd løfte på hatten for en offiser. Wessel grep kården og ga Drakenberg et par slag, hvorpå det lyktes den nå 85 år gamle Drakenberg, å rive kården ut av hendene på Wessel og kaste den over et hustak. For dette ble han belønnet med kortvarig arrest i Wessels skip. I 1732 gikk Drakenberg til fots til Norge for å få fremskaffet dokumentasjon på sin alder. Av presten i Skee fikk han en egenhendig avskrift av dåpsprotokollen for å attestere sin fødsel. Han skulle da angivelig ha vært hele 105 år gammel. Da Christian VI fikk høre om Drakenbergs alder, og at han hadde tjent unionsriket Danmark-Norge gjennom tre kriger, ble han i 1735 invitert til Fredensborg slott. Kongen innvilget ham en årlig pensjon på 70 daler for resten av livet. To år senere, den 27. juli 1737, giftet Drakenberg seg med en 60 år gammel enke, Maren Michelsdatter Bagge (ca. 1677–ca. 1740). Da hun døde fra ham et par år senere, gikk Drakenberg på frierføtter til både gamle enker og unge piker, men ingen ville ha ham. Det ble utgitt trykte portretter, hefter og dikt om ham allerede i samtiden, og det florerte også en rekke fortellinger om hans styrke og sunne legeme selv som olding, men sannsynligvis var han også en stor bløffmaker. Blant Drakenbergs mange velyndere var greven av Danneskiold-Samsø, som moret seg stort over hans dramatiske opplevelser. De siste årene bodde han rundt om på forskjellige danske herregårder og ble feiret som en attraksjon. a> Domsogn, Hasle Herred, oppslag 825. De siste fem årene av livet var Drakenberg syklig, men om det hefter atskillige tvil vedrørende fødselsdato og -år, er hans død og begravelse tatt godt vare på. Imidlertid er det både i kirkeboken og i skifteprotokollen notert at han ble så gammel som han selv påsto. Fødselsattesten som Christian Drakenberg fremskaffet er åpenbart et falsum, for prestens navn stemmer verken for 1732 eller 1626, og foreldrenes navn er ikke kjent fra kildene, og de har i hvert fall aldri bodd på gården Blomsholm. Himalia (måne). Himalia er Jupiters sjette største måne. Den ble oppdaget av Charles Dillon Perrine ved Lick Observatory i California den. 3. desember 1904 og er oppkalt etter nymfen Himalia som fødte tre sønner for Zevs (Jupiters greske motstykke). Interflug. Interflug (egentlig Interflug Gesellschaft für internationalen Flugverkehr m.b.H.) var både DDRs statlige flyselskap og en paraplyorganisasjon for alle andre kommersielle luftfartsaktiviteter i landet (jordbruksfly, flysikkerhet og drift av flyplasser) Selskapet ble grunnlagt i 1958 og oppløst i 1991. David Conklin. David «Dave» Conklin (født 22. september 1955 i Edgerton i Wisconsin) er en kjelkehockeyspiller fra USA. Han skadet ryggmargen i en motorsykkelulykke i 1981. Charles Dillon Perrine. Charles Dillon Perrine (født 28. juli 1867, død 21. juni 1951) var en argentinsk astronom født i Ohio, USA. Han jobbet ved Lick Observatory fra 1893 til 1909, før han ble leder for The Argentine National Observatory (i dag kjent som Observatorio Astronómico de Córdoba) i Argentina fra 1909 frem til 1936. Han er kjent for å ha oppdaget to av Jupiters måner, Himalia (i 1904) og Elara (i 1905). Den sorte diamant. Utsikt fra atriet ut mot havnen Den sorte diamant (eller Diamanten) i København er det nyeste tilbygget til Det Kongelige Bibliotek på Slotsholmen. Bygningen er tegnet av arkitektfirmaet schmidt hammer lassen architects og åpnet for publikum 15. september 1999. Bygningen har 450 lokaler og 800 dører. Fasaden består av 2 500 kvadratmeter sort granitt fra Zimbabwe, tilskåret og polert i Nord-Italia. Hver granittstein veier 75 kg. Glassveggene mot lesesalene er fremstilt i Tyskland og er 6 meter høye, 2,40 meter brede og 16 mm tykke. Hver enkelt glasskive veier 576 kg. Den sorte diamant inneholder først og fremst publikumsfunksjoner. Med utgangspunkt i bibliotekets samlinger er det regelmessige kulturhistoriske utstillinger i Søjlesalen og Montana-salen, Det Nationale Fotomuseum stiller ut med utgangspunkt i bibliotekets Kart- og Billedsamling, Museet for Dansk Bladtegning stiller ut på Bladtegnergangen og Dronningesalen byr på klassisk musikk. Oppover i etasjene finner man de egentlige biblioteksfunksjonene. Utlånsskranken er plassert på den såkalte utlånsbroen. Her forbindes Den sorte diamant med den gamle biblioteksbygningen Holm. Høyere oppe i Diamanten finnes en rekke spesialsentre og lesesaler. Publikumsfasilitetene er samlet i midten av Diamanten rundt det høye, lyse atrium som løper i hele bygningens høyde. Ut mot bygningens sider ligger kontorer og administrasjon. Bibliotekets direksjon holder til øverst i bygningen. Diamantklubben er Det Kongelige Biblioteks kulturklubb. Med utgangspunkt i biblioteket og dets unike samlinger tilbyr klubben kulturelle arrangementer i Den sorte diamants vakre rom, blant annet foredrag, konserter og utstillinger. Elara (måne). Elara er Jupiters åttende største måne og ble oppdaget av Charles Dillon Perrine ved Lick Observatory 2. januar 1905. Lick Observatory. Lick Observatory er et astronomisk observatorium på toppen av Mount Hamilton, øst for San Jose i California, USA. Observatoriet er styrt fra University of California i Santa Cruz. Observatoriet ble bygget mellom 1876 og 1887, for en testamentarisk gave fra James Lick, en rik velgjører for vitenskapen som i 1887 ble gravlagt under der det fremtidige teleskopet skulle stå. Zakumi. Zakumi (født) er den offisielle maskoten for VM i fotball 2010 som går i Sør-Afrika. Maskoten er en antropomorf leopard med grønne gyldne farger. Navnet Zakumi kommer fra "ZA" som er ISO 3166-1-koden til Sør-Afrika og "kumi", et ord som betyr ti på mange afrikanske språk. Profil. Zakumis fødselsdag er på samme dag som den offisielle høytidsdagen for ungdommer som markerer dagen for Soweto-opprøret, og fødselsåret (1994) er året det for første gang ble gjennomført et ikke-rasistisk valg i Sør-Afrika. Han vil altså bli 16 år i løpet av mesterskapet. De grønne og gule fargene i karakteren matcher fargene som er brukt i de sørafrikanske sportsdraktene, så vel som i fotballdraktene til det sørafrikanske landslaget i fotball. Det offisielle mottoet til Zakumi er: «Zakumi's game is Fair Play.» Lawrence Krauss. Lawrence M. Krauss (født 27. mai 1954) er en amerikansk professor i astrofysikk ved Arizona State University. Han er forfatter av flere bestselgende bøker, blant annet "The Physics of Star Trek". Biografi. Krauss ble født i New York City, men familien flyttet deretter til Toronto, og han tilbragte sin barndom i Canada. Han giftet seg med Katherine Kelley i 1980 og de fikk datteren, Lilli. Han mottok lavere akademiske grader i matematikk og fysikk fra Carleton University, og sin Ph.D. fra Massachusetts Institute of Technology i 1982. I 1985 ble han førstelektor ("assistant professor") ved Yale University og i 1988 førsteamanuensis ("associate professor"). Som professor i astronomi og styreformann i det fysiske institutt ved Case Western Reserve University i perioden 1993 til 2005, ble han kalt fysikkens svar på Ambrose Swasey. Siden august 2008 har han jobbet ved Arizona State University. ID-kritikk. Krauss er en aktiv motstander av intelligent design-bevegelsen i USA. Under en protestmarkering ved åpningen av det (ung jord-)kreasjonistiske "Creation Museum" i Kentucky sommeren 2007, holdt han en av de mange appellene. Han kritiserte museet for å spre vitenskapelige usannheter under dekke av å være et museum. «Å villede barn til å tro at vitenskap kun er en historie, på lik linje med alle andre historier, er å håne de fremskritt gjort i vitenskapens navn og å undergrave den vitenskapelige metode.» hevdet han. Publikasjoner. En mer komplett liste over publikasjoner finnes Atle Knudsen. Atle Knudsen (født 1971) er en norsk regissør og manusforfatter. Han fikk Gullruten 2012 i fagprisklassen beste regi dramaproduksjon for "Vaffelhjerte". Knudsen er bosatt på Leirsund i Skedsmo kommune, er gift med Vera Micaelsen som han har 3 barn sammen med. Iaidō. Iaidō (居合道; "iaidou") er et japansk kampsport; "kunsten å trekke et sverd." Manuel Guerra. Manuel Guerra, Jr. (født 7. juli 1967 i Chicago) er en kjelkehockeyspiller fra USA. Han er keeper. Guerra fikk polio som barn, som gikk utover hans venstre fot. Han begynte å spille kjelkehockey i 1991, og i 1992 ble han invitert til å delta i uttaket til USAs landslag. Her ble han valgt som keeper, og han har siden dette deltatt i tre paralympiske vinterleker og tre VM i kjelkehockey. Brian Ruhe. Brian Ruhe (født 6. september 1974 i Greenville i Ohio) er en kjelkehockeyspiller fra USA. Ruhe amputerte begge beina over kneet etter en bilulykke da han var 18 år gammel. Han begynte med sledehockey i 2000. Sylvester Flis. Sylvester «Sly» Flis (født 20. juni 1967 i Stalda Wola i Polen) er en kjelkehockeyspiller fra USA, som spiller forsvar. Han ble amerikansk statsborger i 2001. Flis er født med ryggmargsbrokk (spina bifida). Katarina Kresal. Katarina Kresal (født 28. januar 1973 i Ljubljana) er en slovensk politiker. Hun var innenriksminister i regjeringen til Borut Pahor fra november 2008 til august 2011. Kresal tilhører det liberale partiet Liberalna demokracija Slovenije (LDS). Kresal er utdannet jurist fra Universitetet i Ljubljana. Hun har arbeid i rettsvesenet og som forretningsadvokat. I 2007 ble hun valgt til partileder i Liberalna demokracija Slovenije. Hun stilte deretter til valg og ble innvalgt i Slovenias nasjonalforsamling. Partiet gikk i regjeringssamarbeid og dannet en sentrum-venstreregjering under ledelse av sosialdemokraten Borut Pahor fra Socialni demokrati. Kresal ble innenriksminister. Hun gikk i august 2011 av som minister etter kontroverser om en korrupsjonssak som involverte en bekjent og der Kresal uttrykte uenighet med Slovenias korrupsjonsbekjempelseskommisjon i saken. Hun gikk i desember samme år av som partileder etter at LDS ikke kom inn i parlamentet. Damebladet "Jana" kåret i 2010 Kresal til «årets kvinne» for 2009. Torfinn Kildal. Torfinn Kildal (født 1954) var konserndirektør i Kongsberg Gruppen fram til oktober 2010 og ledet forretningsområdet Kongsberg Maritime. Kildal er utdannet siviløkonom på Norges Handelshøyskole (1977). Den første portugisiske republikk. Den første portugisiske republikk (Portugisisk: "Primeira República Portuguesa") strakte seg over 16 år av Portugals historie, mellom slutten av det konstitusjonelle monarkiet, markert av oktoberrevolusjonen i Portugal den 5. oktober 1910, og statskuppet i Portugal 1926. Sistnevnte innførte et militærdiktatur kjent som "Ditadura Nacional" (Nasjonalt Diktatur), som ble fulgt av det korporatistiske "Estado Novo" (Ny Stat), styrt av António de Oliveira Salazar. Republikken. Den første portugisiske republikk har, over nyere tid, mistet flere historikere til Estado Novo. Resultatet av dette er at det er vanskelig å få et globalt synspunkt på den republikanske perioden, og de store hullene i vår viten om den politiske historien. I forhold til oktoberrevolusjonen i 1910, har man utført flere viktige studier, blant annet over Vasco Pulido Valentes teser. Historikeren påpekte jakobiner- og den urbane naturen av revolusjonen utført av Partido Republicano Português, og påstod at PRP hadde gjort det republikanske regimet om til et fungerende diktatur. Dette synet kolliderte med en eldre tolkning av den første republikken som et progressivt og demokratisk regime, med sterk kontrast til Salazars kommende diktatur. En republikansk grunnlov ble godkjent i 1911, som innførte et parlamentarisk styre med mindre makt til presidenten, og to kammer i parlamentet. Republikken stresset viktige feil innen det portugisiske samfunnet, spesielt blant den stort sett monarkistiske befolkningen, i handelsunionene, og i kirken. Selv PRP måtte tåle en gjennomgang av de mer moderate elementene, som forlot partiet og startet opp mer konservative republikanske partier, som Evolutionst Party og Republican Union. Til tross for disse splittelsene innen PRP, da ledet av Afonso Costa, beholdt partiet sin dominans, hovedsakelig på grunn av at de videreførte noe av politikken fra monarkiet. På grunn av nettopp dette tydde flere opposisjonskrefter til vold for å nyte maktens frukter. PRP så utbruddet av første verdenskrig som en unik mulighet til å oppnå flere mål: sette en stopper for trusselen av en spansk invasjon av Portugal og landets kolonier, og, på et mer nasjonalt nivå, skape en nasjonal census rundt regimet og partiet. Disse målene ble aldri nådd, da størsteparten av landet var mot krigføringen, og befolkningen ikke ville la seg mobiliseres. Istedenfor skjedde snarere det motsatte: politikken som ble drevet i Portugal led et slag på grunn av deres innblanding i den første verdenskrigen. Mangelen på oppslutning rundt Portugals innblandinggjorde det mulig for to diktaturer å oppstå, ledet av Pimenta de Castro (januar – mai 1915) og Sidónio Pais (desember 1917 – desember 1918). Sidonismo, også kjent som "Dezembrismo", tiltrakte seg historikerens interesse på grunn av hans moderne føring. António José Telo gjorde det klart at måten dette regimet ble styrt på kan sammenlignes med totalitaristiske og fascistiske diktatur på 20- og 30-tallet. Sidónio Pais tok på se å redde gamle tradisjonelle verdier, spesielt "Pátria", og prøvde å styre som en karismatisk leder. Et forsøk på å avskaffe tradisjonelle politiske partier, og endre den eksisterende representasjonen i parlamentet (som det ble påstått at forverret divisjoner innen "Pátria") ved å skape et korporativistisk senat, opprettelsen av en ettpartistat (det Nasjonale Republikanerparti), og å gi lederen muligheten til å mobilisere. Staten gav seg selv en viktigere økonomisk rolle, samtidig som de undertrykte arbeiderbevegelser og venstrevridde republikanere. Sidónio Pais prøvde også å gjeninnføre ro i samfunnet, og å komme over noen av de gamle stridene, og dermed få monarkisters og katolikkers støtte til republikken. Etter mordet på Sidónio Pais den 14. desember 1918, ble landet etterlatt uten noen lederskikkelse, som førte til en kort borgerkrig. Monarkiets gjeninnførelse ble annonsert nord i Portugal den 19. januar 1919, og fire dager senere brøt det ut et monarki i Lisboa. En republikansk koalisjonsregjering, under José Relvas' ledelse, koordinerte kampen mot monarkiet, med lojale enheter fra hæren og væpnede sivile. Etter en serie kamper ble monarkistene jaget fra Porto den 13. februar 1919. Denne militære seieren lot PRP ta regjeringen, og seire i valget som ble avholdt senere samme år, med en absolutt majoritet. Det var i løpet av gjeninnføringen av den «gamle» republikken at man prøvde å skaffe regimet bedre stabilitet ved å utføre en reform. I august 1919 ble det valgt en konservativ president – António José de Almeida – og han fikk makten til å oppløse parlamentet. Relasjoner med den hellige stol, fikset av Sidónio Pais, ble vedlikeholdt. Presidente brukte sin makt til å løse en krise i regjeringen i mai 1921, og oppnevnte en liberal regjering for å klargjøre det kommende valget. Valget ble avholdt den 10. juli 1921, og seieren gikk, som vanlig, til det partiet som hold makten. Den liberale regjeringen varte derimot ikke lenge. Den 19. oktober ble det utført et militært kupp – som vistnok var mot kuppets leders ønske – og flere kjente, konservative personer, inkludert statsministeren António Granjo. Denne hendelsen, kjent som «blodnatten», etterlot seg et dypt sår blant den politiske elite og befolkningens meninger. Et nytt valg ble avholdt den 29. januar 1922, som førte til en ny runde med stabilitet da PRP igjen vant en absolutt majoritet. Dette betydde ikke at alle var fornøyde. Flere anklager angående korrupsjon, og at partiet ikke klarte å løse de sosiale problemen, førte til at PRPs ledere ble tydelig svakere, mens opposisjonens angrep rammet hardere. Samtidig led alle de politiske partiene av indre krangler, mens PRP hadde de største problemene. Partisystemet slo sprekker, og folk mistet troen på det. Dette vises i det faktum at selv om PRP vant under valgene, ble ikke regjeringen videre stabil. Mellom 1910 og 1926 var det 45 forskjellige regjeringer. Presidentenes opposisjon mot en ettpartistat, interne krangler i PRP, partiets ikke-eksisterende interne disiplin, og deres konstante og irrasjonelle trang til å gruppere seg sammen og lede alle republikanske krefter førte til at regjeringens oppgaver fremstod som umulige. Flere løsninger ble utprøvd, inkludert en etpartistat, koalisjoner, og mer makt til presidenten, men alle feilet. Makt var tydeligvis den eneste måten opposisjonen kunne bruke for å komme til makten. På midten av 20-tallet hadde de domestiske og internasjonale scene begynt å lene mot en autoritær løsning, hvor en sterk leder kunne gjeninnføre orden i politikken og samfunnet. Siden opposisjonens konstitusjonelle vei til makt ble blokkert av forskjellige handlinger PRP utførte for å forsvare sin stilling, gikk opposisjonen til hæren for støtte. Hæren, hvis politiske støtte hadde vokst i løpet av krigen, og hvis ledere som ikke hadde tilgitt PRP for å sende dem til krig når de ikke ville sloss, virket som den siste skanse for «orden» i kampen mot «kaoset» som tok over landet. Det ble etablert koblinger mellom konservative personer og militæroffiserer, som la sine egne politiske og korporative krav til den allerede kompliserte ligningen. Under statskuppet den 28. mai 1926 fikk opprørerne støtte fra stort sett hele hæren og mesteparten av de politiske partiet. Akkurat som i desember 1917 nektet befolkningen i Lisboa å forsvare republikken, og lot hæren ta over. Det finnes få studier om den tredje fasen eg republikkens eksistens. Allikevel har mye blitt skrevet om krisen og fallet av regimet.;. Antonio Delgado. Antonio Delgado (født 15. desember 1939) er en tidligere fotballspiller fra Kapp Verde. Han var den første mørkhudede spilleren i norsk fotball. Han fikk tilnavnet «Strømsgodets Eusebio» da han spilte i Eliteserien. Delgado debuterte for SIF på hjemmebane den 15. mai 1967 mot Rosenborg. Totalt spilte han syv kamper for Godset, og scoret ett mål forøvrig på bortebane mot Lyn 25. mai 1967. Delgado vokste opp på Kapp Verde-øyene og spilte flere uoffisielle landskamper, før han mønstret på et norsk skip etter å ha hørt rykter om de gode lønningene norske redere betalte. Tre år senere mønstret han av i Porsgrunn og reiste til Drammen sammen med en kamerat. I tiden som fulgte dro han av og til til området ved Marienlyst for å spille løkkefotball. Her ble han oppdaget av Johnny Vidar Pedersen som spilte for SIF og som inviterte han til å prøvespille for klubben. Etter prøvespillet fikk han tilbud om å slutte seg til klubben, og fikk som en følge av dette også innvilget oppholdstillatelse i landet. Setúbal (distrikt). Distriktet Setúbal ligger sør-vest i Portugal. Det grenser til distriktene Lisboa og Santarém i nord, Évora i øst, Beja i sør, og Atlanterhavet i vest. Hovedstaden er Setúbal. Aston Martin DBS V12. Den moderne Aston Martin DBS er en høy-ytelses sportsbil fra den britiske bilprodusenten Aston Martin. De har brukt navnet DBS en gang før på grand tourer kupé fra 1967-72. Den moderne bilen erstatter 2004 Vanquish S som flaggskipet til merket. Den ble offisielt avduket på 2007 Pebble Beach Concours d'Elegance den 16. august 2007, og hadde en splitter ny utvendig farge, grafittgrå med en blåtone som har fått navnet «Casino Ice». De første bilene ble levert 1. kvartal 2008. Bilen ble bygget i Gaydon i Warwickshire. Motoren ble bygget på Aston Martins motoranlegget i Köln. Den har en 6.0 liters 12-sylindret motor på 510 hk med et dreiemoment på 470 Nm. Den går fra 0-100 på 4,6 sekunder, har en topphastighet på 307 km/t og koster omlag 3,5 millioner. Bilen ble brukt i filmen Casino Royale. Santarém (distrikt). Distriktet Santarém ligger sentralt i Portugal. Distriktshovedstaden er Santarém. Porto (distrikt). Distriktet Porto ligger på den nordvestlige kysten til Portugal. Det grenser til distriktene Aveiro og Viseu i sør, Braga i nord, og Vila Real i øst. Hovedstaden er Porto, som er landets nest største by. João do Canto e Castro. João do Canto e Castro da Silva Antunes Júnior, ofte kjent som João do Canto e Castro eller bare Canto e Castro (født 19. mai 1862 i Lisboa, død 14. mars 1934 samme sted) var en portugisisk marineoffiser og den 5. presidenten i Portugal fra 16. desember 1918 til 5. oktober 1919. I 1891 giftet han seg med Mariana de Santo António Moreira Freire Correia Manoel Torres de Aboim (Lisboa, 13. juni 1865 – 18. januar 1946), Idanha-a-Novas søster og Vila Boims niese. Han fikk stillingen som marineminister, utpekt av Sidónio Pais, den 9. september 1918, og tok over etter Pais etter at han ble drept, den 14. desember 1918. I løpet av hans tid som statsoverhode ble det forsøkt revolusjon to ganger. Den første, i Santarém, i desember 1918, sto under ledelse av republikanerene Francisco da Cunha Leal og Álvaro Xavier de Castro. Det andre forsøket kom i januar 1919 og var monarkisk. Revolusjonslederen var Paiva Couceiro som en periode greide å kontrollere den nordlige delen av landet, som han kalte Monarkiet i Nord. Selv om Canto e Castro selv var monarkist, måtte han som sittende president bekjempe en bevegelse som var basert på de samme idealer han selv hadde. Batalha (Portugal). Batalha er en by som ligger i Batalha Kommune i distriktet Leiria, med 7 500 innbyggere. Det er hovedstaden i kommunen med samme navn, som har et areal på 103,56 km² og 15 002 innbyggere (2001), som er delt inn i fire sogn (freguesiaer). Kommunen grenser til Leiria (kommune) i nord og vest, Vila Nova de Ourém i øst, Alcanena i sørøst og Porto de Mós i sørvest. Byen ble grunnlagt av kong João I av Portugal, sammen med Mosteiro da Batalha, som en heder til den portugisiske seieren under Slaget om Aljubarrota den 14. august 1385. Den portugisiske professoren og sosiologen Moisés Espírito Santo ble født i Batalha. Hasselakollektivet. Hasselakollektivet er et svensk senter for rusbehandling. Det ble grunnlagt i november 1969 av Karl Arne Westerberg, Ulla Westerberg og Ulf Hammarberg på Franshammar Herrgård i Hassela, Sverige. Kollektivet ble først opprettet som storfosterhjem for seks ungdommer med rusproblemer, og ble snart et kollektiv med årlig inntak av 10-12 ungdommer eller elever. Fra 1981 økte antallet inntatte ungdommer årlig til 18-20. Ungdommene bodde og levde sammen med de voksne og delte felles arbeidsdag og fritid. Etterhvert fikk ungdommene skoletilbud i tillegg. Kollektivet startet samarbeide med Forsa Folkehøgskole og i sitt andre år bodde ungdommene på skolen og kom hjem til kollektivet på helger og i ferier for å hjelpe til med å skolere inn de nye ungdommene. Hasselakollektivet ble tidlig et alternativ til annen behandling (psykiatrisk) av unge med betydelige rusproblemer. Rusmisbruket ungdommene var preget av bestod av ulike typer av narkotika, hasj, beroligende tabletter, amfetamin, LSD osv, men også alkohol og ulike typer av sniffbare løsningsmidler. Kollektivets idegrunnlag var oppbygde på en sosial- og politiskpedagogisk forståelse av ungdommenes rusmisbruk og hvordan man skulle gi ungdommene ferdigheter, ansvar og senere kunnskap og forståelse i å håndtere sin avhengighet av rusmidler. Hasselakollektivets metodikk eller Hasselapedagogikken fikk et betydelig og tidlig innpass i datidens sosialpolitiske debatt og ble ett fyrtårn og forbilde for mange svenske og senere også norske kollektiver (Tyrili, Selbu, Klokkergården, Fossum m.fl.). Det var særskilt debatten om tvang kontra frivillighet overfor de unge som var det sentrale skillet. Debatten speilet klare politiske skillelinjer mellom liberalere (mot tvang) og de som stod fram og ville ansvarlig gjøre ungdommene og tvinge dem bort fra rusens "tyranni". Dannet Forbundet Hassela Solidaritet i 1983. Kammeratstøtte. I mars 1988 brant hovedhuset helt ned. En ungdom døde og syv ble skadet. Driften fortsatte imidlertid i provisoriske lokaler. Takket være betydelig innsats av lokale håndverkere og kollektivets ansatte ble nytt hovedhus på 240 m2 i tre etasjer tatt i bruk til jul samme år. KA Westerberg og hans nye kone Gunnell (Gunsan) Jônson (1971) var aktive i driften av Hasselakollektivet fram til 2004. Portalegre (distrikt). Distriktet Portalegre ligger sørøst i Portugal. Det grenser i nord til Castelo Branco, i vest til Santarém, i sør til Évora og i øst til Spania. Hovedstaden er Portalegre. Up to Now. "Up to Now" er det sjette albumet, og det første samlealbumet, med det skotske/irske alternative rockebandet Snow Patrol. Albumet ble sluppet i anledning 15-års jubileet til Snow Patrol 6. november 2009. Albumet inneholder tre nye spor, deriblant «Just Say Yes». Trysil Videregående skole. Trysil Videregående skole er en videregående skole i Hedmark. Leiria (distrikt). Distriktet Leiria ligger sentralt i Portugal. Det grenser til distriktene Coimbra i nord, Castelo Branco og Santarém i øst, Lisboa i sør og til Atlanterhavet i vest. Distriktshovedstaden er Leiria, som også er den største byen i distriktet. Snorre Wikstrøm. Snorre Wikstrøm (født 15. mars 1972 på Hamar) er en norsk politiker (Ap) og er nå statssekretær ved Statsministerens kontor i Jens Stoltenbergs andre regjering. Han har tidligere vært utredningssekretær og leder av politisk avdeling ved Arbeiderpartiets hovedkontor på Youngstorget i Oslo. Snorre Wikstrøm har vært sentralstyremedlem i Arbeidernes ungdomsfylking og leder i AUF i Hedmark. Han er utdannet ved Universitetet i Oslo og Handelshøyskolen BI. Guarda (distrikt). Distriktet Guarda ligger nordøst i Portugal. Det grenser i nord til Bragança, i øst til Spania, i sør til Castelo Branco og i vest til Coimbra og Viseu. Distriktshovedstaden, og den mest folkerike byen er Guarda. Faro (distrikt). Distriktet Faro ligger lengst sør i Portugal og er sammenfallende med regionen Algarve. Det grenser i nord til distriktet Beja, i øst til Spania og i sør og vest til Atlanterhavet. Distriktshovedstaden er Faro. Évora (distrikt). Distriktet Évora ligger i det sentrale Portugal i regionen Alentejo. Det grenser i nord til Santarém og Portalegre, i vest til Setúbal, i sør til Beja og i øst til Spania. Distriktshovedstaden er Évora. Bragança (distrikt). Bragança er ett av Portugals 18 distrikter, og ligger helt nordøst i Portugal. Det grenser i nord og øst til Spania, i sør til Guarda og Viseu og i vest til Viana do Castelo. Distriktshovedstaden er Bragança. Idrettslaget Frøya. Idrettslaget Frøya (stiftet 26. juni 1928) er et idrettslag i Bergen i Hordaland. Idrettslaget er delt inn i Frøya Fotball og Frøya Basket. I tillegg har de også et cheerleaderlag kalt Frøya Thunders. Hjemmekampene til fotballaget og basketballaget spilles i Frøya Idrettspark. Zak McKracken – Between Time and Space. Zak McKracken – Between Time and Space (offisiell skrivemåte: "Zak McKracken: between time and space") er et Pek-og-Klikk-eventyrspill fra 2008. Det er en uoffisiell fanoppfølger til Zak McKracken and the Alien Mindbenders, og altså ikke utviklet av Lucasarts, men er i stedet et resultat av et over 5 år langt fanprosjekt, hvor fans av originalspillet utviklet en ikke-kommersiell oppfølger. Innhold og handling. Spilleren intar, akkurat som i originalspillet, rollen som Zak McKracken, en frustert tabloidreporter fra San Francisco. Historien begynner natt til 27. Juli 2009: Tilsynelatende på grunn av research til en ny artikkel finner vi Zak som blindpassasjer i et russisk fly, på vei fra Memphis til Zürich. Han våkner av at flyet blir holdt fast i luften av en UFO, mens det tilsynelatende blir bordet av romvesner. Neste morgen våkner Zak hjemme i sengen sin, og slår raskt fra seg hendelsene ombord i flyet som en særdeles intens drøm. Men, når han kjenner en kul i bakhodet, blir det klart for ham at drømmen slett ikke var noen drøm. Han husker ikke hvorfor han var ombord på flyet, og bestemmer seg derfor for å finne ut hva som førte ham dit. Systemer og Versjoner. Spillet kom ut på tysk for Windows i 2008. Siden det er et resultat av et ikke-kommersielt fanprosjekt, er det usannsynlig at spillet blir portert til andre platformer. For tiden (2009) arbeider utviklerne med en «Director's Cut»-versjon, hvor mengden «bugs» skal bli redusert og historien utvidet, denne versjonen skal også komme med engelsk språkdrakt. Teknologi og Styring. Spillet benytter seg av «Visionarie»-spillmotoren, denne motoren gjør det mulig for spillutviklere uten programmeringskunnskaper å lage store pek-og-klikk-eventyrspill. Motoren håndterer grafikk, animasjoner, filmsekvenser og lyd, og har et system for handlingsverb og inventarsystem (og ligner dermed på SCUMM). Utviklerene tok grunnlag i styringen til originalspillet. Spilleren beveger seg rundt i en todimensjonal verden og kan utføre handlinger med forhåndsbestemte personer og ting. Innimellom blir det vist 3D-filmsekvenser til spilleren, disse har ingen interaktivitet, men brukes for å føre historien videre. Trivia. Spillet inneholder flere henvisninger til originalspillet; allerede i åpningssekvensen bærer Zak på en kaffekopp med «LucasArts»-logoen. Spillet har ingen offisiell lisens fra LucasArts. Men LucasArts har hittil ikke gått til noen rettslige grep mot utviklerne, selv om dette har hendt tidligere med andre Fanoppfølgere. Frøya Basket. Frøya Basket er et basketballag i Bergen i Hordaland som spiller i den norske toppserien BLNO. Frøya basket er under Idrettslaget Frøya, og de spiller sine hjemmekamper i Frøya Idrettspark. Hovedtreneren til herrelaget er Terje Osland. I tillegg til herrelaget har Frøya Basket lag ned til gutter 10 år, i tillegg til et kvinnelag i 2. divisjon. Legendarisk Pokémon. "Legendarisk Pokémon" (jap: 伝説のポケモン Densetsu no Pokemon) (LP), er en del av en gruppe i Pokémon-spillserien. Forskjellene mellom LP og «vanlige» Pokémon er at vanlige er nesten alle i stand til å reprodusere seg. LP er ikke det, med unntak av Manaphy. Det er bare noen få LP på hvert spill, de er også bare tilgjengelige for fangst under én kamp, med unntak av Roaming Pokémon. LP har meget sjelden noe bestemt kjønn, mens over 95 % av de vanlige har det. LP har en mye lavere "catch rate" enn vanlige, og er derfor vanskeligere å fange. LP er ikke i stand til å utvikle seg, over 90 % av vanlige er i stand, eller har allerede gjort det. Pokémonfilmene alle knyttet til en eller flere legendariske Pokémon på et vis. Det er spekulasjoner om noen Pokémon er «ekte» legendariske Pokémon. Noen eksempler er Unown og Rotom. Estado Novo. Estado Novo (portugisisk for "den nye staten") er også kjent som den andre portugisiske republikken. Den andre republikken ble opprettet i 1926 mens dens siste år var 1973. Året etter ble den styrtet i et militær-ledet statskupp som førte til den portugisiske nellikrevolusjonen og senere til PREC som gjorde at Portugal igjen ble regnet som en demokratisk stat igjen i 1975. Før Estado Novo. Den første portugisiske republikken var i stor grad preget av mye politisk uro. Mellom 1910 og 1926 hadde Portugal hele ni forskjellige presidenter og 45 ulike regjeringer. En oppsplitting av partiene, en rekke mindretallsregjeringer og dessuten en konstitusjonelt svak president gjorde demokratiet veldig ustabilt og det la til rette for stadige angrep både fra den politiske høyresiden og fra venstresiden. Kong Karl av Portugal bekreftet de koloniale avtalene for de portugisiske koloniene i Afrika tidlig i det 19. århundre. Disse avtalene stabiliserte situasjonen i den portugisiske delen av Afrika. Men disse avtalene ble imidlertid veldig upopulære hjemme i Portugal hvor de ble sett på som å være til større skade enn glede for landet. I tillegg ble Portugal to ganger erklært konkurs – første gangen var den 14. juni 1892 og igjen den 10. mai 1902 – dette forårsaket både flere industrielle forstyrrelser, sosialistiske og republikanske motsetninger og mye og sterk kritikk av det portugisiske monarkiet. Kongen svarte med å utnevne João Franco som den ny statsministeren og deretter aksepterte kongen Stortingets oppløsning. I 1908 ble kong Karl av Portugal drept i en kongemord i hovedstaden Lisboa. Det portugisiske monarkiet varte fram til 5. oktober 1910 da den nye kongen gjennom en revolusjon ble styrtet, og Portugal ble etter det proklamert som en republikk. Å styrte det portugisiske monarkiet i 1910 førte til en seksten år lang kamp for å opprettholde det parlamentariske demokratiet under republikanisme. I 1916 ble Portugals første republikk opprettet. Denne republikken ble opprettholdt mellom 1910 og 1926. Under Estado Novo. Den 28. mai 1926 ble det utført nok et statskupp i Portugal. Dette statskuppet var en militær aksjon som satte en endelig stopper for den kaotiske perioden som kjennetegnet den portugisiske første republikken og det ble deretter tatt initiativ til Ditadura Nacional (Nasjonalt diktatur på norsk). Noen få år senere ble dette diktaturet omdøpt til Estado Novo (portugisisk for «den nye staten»). Estado Novo er navnet på det portugisiske autoritære regimet som ble grunnlagt i Portugal på begynnelsen av 1930-tallet. Estado Novo (den nye staten) var sterkt inspirert av diverse konservative og fascistiske ideologier og den ble utviklet av diktator António de Oliveira Salazar, som var hersker over Portugal fra 1932 til 1968. Han hadde vært finansminister fra 1926 før han ble utnevnt til statsminister. Han var offisielt sett den formelle statsministeren, men han var i realiteten diktatoren i Portugal i flere tiår. Salazar var i stor grad pro-katolsk og han og diktaturet hans ble etterhvert voldsomt kritisert både fra Portugals egen befolkning og fra de fleste andre landene av det internasjonale samfunnet. Men dette skjedde først etter at Den andre verdenskrig var over og folk virkelig fikk øynene opp for hva som foregikk der. Det portugisiske militær-regimet var imot den europeiske avkolonisering i Afrika, og de ville ikke oppgi noen av landets egne afrikanske kolonier. Regimet og dets hemmelige politi undertrykte elementære borgerrettigheter og de politiske frihetene for å unngå alt for mye kommunistisk innflytelse og oppløsning av det ettertraktede portugisiske imperiet. Portugal ble medlem av FN i 1955, og landet var en av grunnleggerne av flere internasjonale organisasjoner som f. eks. NATO (1949), OECD (1961) og EFTA i 1960. António de Oliveira Salazar utviklet Estado Novo og var dens første leder. Grunnlaget for hans regime var ment å skulle være en plattform av stabilitet. Salazars tidlige reformer skulle knytte hele nasjonen tettere sammen, samtidig som de tillot mer finansiell stabilitet og dermed også mer økonomisk vekst. Etter alle de kaotiske årene under den første portugisiske republikken (mellom 1910 og 1926) da ikke en gang den offentlige ro og orden ble ordentlig oppnådd så virket den andre portugisiske republikken til å begynne med som et imponerende gjennombrudd for de fleste samfunnslag av befolkningen. På dette tidspunktet oppnådde diktatoren Salazar sin høyde av popularitet. Men populariteten hans sank betraktelig i senere tid. Den nye staten til det nye autoritære regimet skilte seg kraftig ut fra andre tidligere fascistiske regimer ved deres mangel på ekspansjonisme, mangel på en karismatisk leder, mangel på partiets struktur og på mer moderat bruk av statlig vold som ble utført av statens hemmelige politiet. Men regimet hadde likevel innarbeidet mange av de samme prinsippene som blant annet Benito Mussolini fra Italia hadde innarbeidet i sitt fascistiske system. Portugals første leder Anito Salazar var en katolsk tradisjonalist som trodde på nødvendigheten av statens totale kontroll over den økonomiske moderniseringen for å kunne forsvare religiøse og rurale verdier i sitt eget land, som han oppfattet som truet. En av grunnpilarene i det militære regimet var PIDE som sto for det hemmelige politiet. Mange av de politiske dissidentene som protesterte mot militær-regimet ble arrestert og tatt til fange og ble ofte satt i Tarrafal fengselet som lå på den afrikanske øygruppen Kapp Verde, som var hovedstaden på øya Santiago der de i enkelte tilfeller ble torturert. En streng statlig sensur var også på plass i Portugal. Estado Novo var planlagt å skulle håndheve de nasjonalistiske og katolske verdiene i den portugisiske befolkningen. Hele utdanningssystemet deres var fokusert mot opphøyelse av den portugisiske nasjon og dens 5 århundrer gamle oversjøiske territorier i Afrika som fungerte som Portugals kolonier. Mottoet til det portugisiske regimet var Deus, Pátria e Familia (som betyr Gud, fedrelandet og familie, og var åpenbart ment som et motstykke til den franske revolusjonen sitt ordtak "Liberté, égalité, fraternité"). Etter 1945 ble den viktigste motstanden mot regimet den bølgen av avkolonisering som feide over hele Europa etter at den andre verdenskrig var over. Til tross for de mange likhetene i deres politiske strukturer, f. eks. eksisterte det i begge landene en gjensidig mistro til kommunismen, så hadde det tredje riket og Estado Novo liten tid til hverandre. Portugisiske myndigheter hadde bistått Nazi-Tyskland i all hemmelighet ved å støtte de nasjonalistiske kreftene under den spanske borgerkrigen på 1930-tallet, men både Salazar og dets portugisiske befolkning følte at de ikke kunne stole fullt og helt på Adolf Hitler, spesielt etter som Tyskland begynte å dominere sine naboer i årene frem mot den andre verdenskrig. Under den andre verdenskrig forble Portugal nøytralt. Men landet var samtidig bundet av den 550 år gamle traktaten av Windsor, verdens eldste diplomatiske allianse, der de hadde lovet å gi bistand til Storbritannia ved en eventuell krig. Portugal nektet å erklære krig mot aksemaktene, men de skal ha gitt de allierte landene adgang til å etablere flere militære baser på Azorene. Den 23. januar 1961 ledet den militære offiseren og politikeren Henrique Galvão en kapring av det portugisiske passasjerskipet «Santa Maria» som da var på vei fra Curaçao til Havana på Cuba. Hans hensikt var å seile til den portugisiske kolonien Angola, for å sette opp en ny regjering der som kunne fungere som en overløper til den portugisiske regjeringen og som kunne sitte i opposisjon til Salazar som var leder i Portugal. Imidlertid ga de opp å komme seg til koloniene med båten «Santa Maria» hovedsakelig på grunn av en ødelagt motor som ikke lot seg reparere til havs og de hadde vedvarende problemer med de cirka 900 fangede passasjerene som var ombord på Santa Maria da båten ble kapret. Kaprerne kom derfor i harde forhandlinger med de brasilianske myndighetene. De ble til slutt enige om å slippe fri de kaprede passasjerene i bytte mot å få et livslangt politisk asyl i Brasil og dermed slippe å bli utlevert til hjemlandet Portugal der de garantert ville blitt arrestert og fått svært strenge straffer på grunn av kapringen av skipet Santa Maria. I 1964 ble det portugisiske National Liberation Front grunnlagt i Roma, Italia. Gruppens hovedmål var å av slutte det portugisiske militær-regimet med deres egne militære midler fordi de ikke fant noen annen løsning på å få avsluttet den nye staten Estado Novo. Enkelte medlemmer av denne grupperingen prøvde seg blant annet på et militært kupp mot myndighetene, mens andre medlemmer prøvde å få i gang et nasjonalt opprør blant den portugisiske befolkningen, men begge metodene var mislykkes. Lederen av den portugisiske National Liberation Front og dens brasilianske sekretær, Arajaryr Moreira de Campos, ble myrdet den 13. februar 1965 mens de var i Spania etter at de ha blitt lurt ut i et bakholdsangrep av det hemmelige portugisiske politiet PIDE. Økonomisk vekst under Salazar. I løpet av 1940-tallet og 1950-tallet opplevde Portugal en økonomisk vekst som følge av den økte eksporten av friske råvarer til de andre krigsherjede og utslitte nasjonene i Europa, der flere av de største byene var bombet sønder og sammen og infrastrukturen for det meste var brutt sammen som følge av den andre verdenskrigen. Antonio Salazar klarte å disiplinere den portugisiske økonomien, etter den noe kaotiske første portugisiske republikken som hadde funnet sted mellom 1910 og 1926. En helt ny infrastruktur ble bygd opp med flere nye broer, mer ny jernbane og mer vei ble bygd ut. Som følge av det pedagogiske opplegget ble det også bygd minst en ny barneskole i hver av de største portugisiske byene. Skolene var opprinnelig en idé som var blitt utviklet og påbegynt under den første og demokratiske republikken som tok slutt i 1926. Noen av de mer liberale økonomiske reformene som ble fremmet av personer fra regjeringspartiet etter den andre verdenskrig, som ble implementert under lignende forhold i nabolandet Spania, ble raskt avvist av regimets partitopper av frykt for at industrialiseringen ville destabilisere militær-regimet samt dets ideologiske basis. Noe som muligens ville styrke blant annet kommunistene og de andre venstreorienterte bevegelsene. Mange av studentene fra de største universitetene og høyskolene i Portugal gjorde med støtte fra det portugisiske kommunistpartiet som ikke lenger var et lovlig parti under diktaturet, flere store demonstrasjoner som kulminerte den 24. mars 1964 med en storslagen student-demonstrasjon i hovedstaden Lisboa som raskt og brutalt slått ned av det hemmelige politiet PIDE, noe som førte til at flere hundre av studentene ble skadet, men ingen skal ha blitt drept. Umiddelbart etterpå, begynte studentene med flere streiker som heller ikke førte noe særlig frem. Slutten på Estado Novo-regimet begynte med et opprør i Portugals afrikanske kolonier på begynnelsen av 1960-tallet. Afrikanske bevegelser som søkte uavhengighet var aktive i de portugisiske koloniene Angola, Mosambik og i den portugisiske delen av Guinea. De afrikanske geriljagrupperingene ble støttet fra andre land som fra erkefiendene USA og Sovjetunionen, som begge ønsket å avslutte alle koloni-landene for isteden utvide sin egen innflytelsessfære. For den portugisiske militær-regimet, ble landets oversjøiske imperium et spørsmål om nasjonal interesse. Kolonikrigene hadde samme effekt for befolkningen Portugal som f. eks. Vietnam-krigen hadde for befolkningen i USA, eller som Afghanistan-krigen hadde for befolkningen i det tidligere Sovjetunionen. Alle krigene var både meget upopulære blant befolkningen, de var svært kostbare og ble svært langvarige kriger som i dette tilfellet var med på å isolere Portugals diplomati, og den førte til at mange begynte å stille spørsmål angående vitsen med å fortsette kolonialkrigene. Selv om Portugal i det store og hele var i stand til å opprettholde deres overlegenhet i de fleste koloniene ved hjelp fra sine godt trente elite-fallskjermjegere og spesielle operasjonsstyrker, så gjorde den utenlandske støtten til geriljaen fra land som Sovjetunionen og USA at geriljakrigerne klarte å påføre store tap på den portugisiske hæren som for det meste bestod av vernepliktige soldater i begynnelsen av 20-årene. De vernepliktige soldatene fikk med egne øyne se hvordan det portugisiske styresettet tæret på befolkningen i de afrikanske koloniene og soldatene sympatiserte ofte med de innfødte, noe som selvsagt gjorde krigen vanskeligere å vinne for Portugal. Det internasjonale samfunnet isolerte Portugal på grunn av den langvarige krigen i deres afrikanske kolonier. Situasjonen ble forverret da den portugisiske diktatoren Salazar døde etter få års sykeleie etter et hjerneslag, i 1970. Da ble en av hans nærmeste rådgivere, Marcelo Caetano, utpekt som Salazars etterfølger som Portugals nye statsminister. På begynnelsen av 1970-tallet, fortsatte den portugisiske kolonikrigen å rase for fullt og den krevde en stadig et større budsjett fra Portugal sin side. Det portugisiske militæret handlet ofte over evne av hva de egentlig klarte og det det så ikke ut til å finnes noen politisk løsning på krigen. Tusenvis av unge portugisiske ungdommer og unge menn nektet å dra til krigen og unndro seg den allmenne verneplikt ved at de emigrerte fra landet ulovlig, i hovedsak reiste de til Frankrike og USA, men noen av dem kom tilbake igjen etter at militær-diktaturet i Portugal var ferdig i 1974. Etter kolonikrigen. Krigen i koloniene ble stadig mer upopulær både i Portugal og i utlandet og den portugisiske befolkningen hadde omsider sett seg lei av krigen og de steilet på de stadig økende kostnadene som krigen førte med seg. Mange etniske portugisere av de afrikanske oversjøiske territoriene ble også i økende grad villige til å akseptere en uavhengighet dersom deres økonomiske status kunne bli bevart. I 1974, da nellikrevolusjonen i Lisboa var i gang så organiserte flere venstreorienterte portugisiske militære offiserer med bakgrunn fra kolonikrigen et statskupp som etter nesten 50 år satte en endelig stopper for Estado Novo-regimet. Den militær-ledede kuppet ble beskrevet som et absolutt nødvendig middel for å bringe tilbake demokratiet til Portugal. Etter en periode med mye sosial uro og usikkerhet innen portugisiske politikk som senere ble kjent som Processo Revolucionário em Curso og varte mellom 1974 og 1976 så ble Portugal betegnet som et demokratisk land igjen. Allerede innen slutten av 1975 var alle de tidligere portugisiske koloniene på afrikansk territorium blitt mer eller mindre uavhengige fra Portugal som holdt sitt første demokratiske og frie valg på cirka 50 år. Nellikrevolusjonen som kom som følge det militære statskuppet i aprildagene 1974 i Lisboa resulterte i at godt over en million portugisiske sivile borgere som hadde bodd i de afrikanske koloniene flyktet fra disse territoriene som nødlidende flyktninger. Dette på grunn av deres frykt for at den nå frie og uavhengige befolkningen i de tidligere afrikanske koloniene kanskje kunne komme til å ville ta hevn over portugiserne og deres kolonisering og at de kanskje ville utføre terroraksjoner mot portugisiske sivile som av forskjellige grunner hadde bodd i de afrikanske koloniene da Portugal hadde okkupert disse områdene. Sømådalen. Sømådalen er ei bygd som ligger langs rv26 nord-vest i Engerdal nær sjøene Femund og Isteren. Bygda har egen skole, kirke og butikk. Bygda huser også teaterlaget Sømådalen Theaterselskab, som bandet Eau De Vill har sitt utspring fra. Sømådal Skole. Sømådal skole er en grendeskole i bygda Sømådalen. Dagens lokaler har vært i bruk siden 1926, og ble påbygd og renovert i 1999. Portugals autonome regioner. Den autonome regionen Asorenes flagg Den autonome regionen Madeiras flagg Portugal har to autonome regioner (portugisisk: "Regiões Autónomas de Portugal"): Asorene ("Região Autónoma dos Açores") og Madeira ("Região Autónoma da Madeira"). Sammen med fastlands-Portugal utgjør de den portugisiske republikken. I den portugisiske grunnloven er de autonome regionene definert som regioner med egne myndigheter og lovbok. Myndighetene er delt inn i utøvende regionalmyndigheter ("Governo Regional") og den lovgivende forsamlingen ("Assembleia Legislativa"). Den lovgivende er valgt demokratisk etter D'Hondts metode. Opprinnelig var den portugisiske republikken representert i hver region med en minister ("Ministro da República"), foreslått av sentralmyndighetene og utnevnt av presidenten. Ved grunnlovsendringen i 2006 ble ministeren degradert til representant ("Representante da República"). Regionalpresidenten blir utnevnt av Presidenten på grunnlag av valget til de lovgivende forsamlingene. Sophie av Württemberg. Sophie av Württemberg (født 17. juni 1818, død 3. juni 1877) var dronning av Nederland 1849–77. Hun var datter av kong Vilhelm I av Württemberg og Katarina Pavlovna av Russland. Hun ble gift med sin fetter, den kommende kong Vilhelm III av Nederland 18. juni 1839. Ekteskapet ble ikke lykkelig, og fra 1855 levde hun og mannen adskilt. Han giftet seg på nytt etter hennes død. Kreischa. Kreischa er en kommune i den vestlige delen av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 4 390 innbyggere (31. desember 2008). Kommunen ligger sør for Dresden i dalen Lockwitzbach i Osterzgebirge. Kreischa var en kommune i Kreis Freital fra 1952 til 1990, og i Landkreis Freital fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Weißeritzkreis, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Sandvika stadion. Sandvika stadion er en fotballarena beliggende på Kadettangen i Sandvika i Bærum, som tidligere ble kalt Kadettangen kunstgress'". Navnet Kadettangen stammer fra den gang Krigsskolen brukte området som treningsleir for sine kadetter. Anlegget driftes av Bærum Sportsklubb og er en helårs kunstgressbane med en tilskuerkapasitet på 500. Setene på tribunen ble innkjøpt fra gamle Bislett stadion da denne ble revet i 2004. I tillegg er der også en treningsbane i kunstgress, beliggende på den ene kortsiden av fotballbanen, et garderobeanlegg, en idrettshall og Bærum Sportsklubbs klubbhus. Det nye navnet ble annonsert på Bærum Sportsklubbs 100-års jubileumsfest, og i forbindelse med den første hjemmekamp for Bærum i 2. divisjon i 2010, var det offisiell omdøping av stadion. I forbindelse med at Bærum rykket opp til Adeccoligaen i 2011, ble det fra NFF satt nye krav til stadion. Før seriestart i 2012 ble kunstgresset skiftet ut og nye tribuner med sitteplass til 602 personer oppført. Historie. Området Kadettangen ble av Krigsskolen brukt som bivuakkleir om sommeren i årene 1820-1825, og fra 1869 til 1896 til årlige sommerøvelser. Bærum kommune leide i 1902 området for båtopplag, laste- og losseplass, samt lekeområde. Det ble i 1916 kjøpt opp, etter forslag i 1910 fra sportsklubben Grane, for kr 50 000,-, til bruk som idrettsplass. Grusplassen ble benyttet som fotballbane om sommeren og ishockey-/bandybane om vinteren. Rundt plassen ble det anlagt løpebaner, til bruk for friidrett på sommeren og skøyteløping på vinteren. Midt på banen sto en flaggstang som flittig ble benyttet som «12-mann på banen». Denne ble etter hvert fjernet, og svartgrusen erstattet med rødgrus. I 2003 ble grusbanen omgjort til en kunstgressbane med undervarme og løpebanene fjernet, da IL Tyrving, som hadde delt området med Bærum Sportsklubb, hadde flyttet sine aktiviteter til Nadderud stadion. Undervarmen kommer fra kloakk sendt fra Oslo til renseanlegget VEAS. Treningsbanen kom til etter en donasjon ved testamente av Per Skalleberg, en æret borger av kommunen og langvarig medlem av klubben. Under vinterlekene i Oslo i 1952 ble noen av ishockeykampene avviklet her. Cheese. Cheese er et fritt dataprogram for å ta bilder og video med et nettkamera, skrevet for skrivebordsmiljøet GNOME. Programmet kan legge effekter på bildet i sanntid. Historikk. Cheese ble utviklet som et Google Summer of Code-prosjekt i 2007 av Daniel G. Siegel. Hensikten med prosjektet var å etablere et fritt alternativ til Mac OS X-programmet Photo Booth. Under utviklingen av det grafiske brukergrensesnittet er det tatt spesielle hensyn for å gjøre programmet optimalisert for nett-PCer, slik at programmet skal kunne fungere på et bredt spekter av Linux-distribusjoner. Siden GNOME 2.22.0 ble lansert 12. mars 2008, har Cheese blitt distribuert som en del av GNOME. Funksjoner. Cheese har modi for å ta enkeltbilder, video og bildeserier. I enkeltbilde- og bildeseriemodus har programmet forsinkelse på avløseren, og bruker skjermen som en rudimentær blits. Programmet er integrert i GNOME. For eksempel kan man sende bilder direkte til fotohåndteringsverktøyet F-spot, eller angi at et bilde skal settes som profilbilde i GNOME. Dersom programpakken "postr" er installert, er det mulig å eksportere bilder fra Cheese direkte til Flickr. Cheese har støtte for å skifte mellom flere kameraer. Programmet bruker biblioteket GStreamer til å lagre videoer i konteinerformatet Ogg, komprimert med Vorbis og Theora, og til å legge effekter på bilder og videoer. International Institute for Management Development. International Institute for Management Development (IMD) er en ledelseshøyskole etablert januar 1990 i Lausanne i Sveits. IMD oppsto gjennom sammenslåing av de uavhengige ledelses-sentrene "International Management Institute" (Geneva) (IMI), etablert i 1946 av alumninumskonsernet Alcan og "Institut pour l'Etude des Methodes de Direction de l'Entreprise" (IMEDE) Lausanne etablert i 1957 av næringsmiddelselskapet Nestlé. The Twilight Saga – Eclipse. "The Twilight Saga – Eclipse" er en amerikansk romantisk fantasyfilm fra 2010. Den er basert på Stephenie Meyers "Eclipse", og vil bli den tredje i rekken av "The Twilight Saga"filmene, etter 2008 filmern "Twilight" og 2009 filmen "New Moon". Summit Entertainment greenlit filmen i februar 2009. Regissert av David Slade, med Kristen Stewart, Robert Pattinson og Taylor Lautner i hovedrollene, som repeterer sine roller som Bella Swan, Edward Cullen og Jacob Black, henholdsvis. Melissa Rosenberg vil være tilbake som manusforfatter. Bryce Dallas Howard vil spille Victoria, og erstatte Rachelle Lefevre som tidligere spilte henne. Det vil være den første "Twilight"filmen som ble gitt ut i IMAX. Patrick Byrne. Patrick Byrne (født 11. april 1965 i Chicago) er en kjelkehockeyspiller fra USA, som spiller venstre wing. Han mistet en fot i november 1992, i en byggeulykke. Da han deltok i de paralympiske vinterlekene i 2002 hadde han spilt kjelkehockey i bare to år. I 2010 ble han oppført i "Illinois Hockey Hall of Fame". José Mendes Cabeçadas. José Mendes Cabeçadas Júnior (født 19. august 1883 i Loulé, død 11. juni 1965 i Lisboa) var en portugisisk marineoffiser og admiral, en republikansk politiker og president i Portugal. Han ble utnevnt til den niende presidenten i Portugal og satt i presidentembetet mellom den 31. mai og 19. juni 1926. Han var også den 95. statsministeren i Portugal i den samme perioden. Han var i tillegg minister for Portugals indre anliggender i den samme perioden. Han hadde en stor rolle i utarbeidelsen av flere revolusjonære bevegelser som skapte og var med på å ende den portugisiske første republikk til fordel for Estado Novo. Mendes Cabeçadas var en av de ansvarlige for opprøret ombord på skipet Adamastor, under den republikanske revolusjonen i 1910. Men han ble raskt skuffet over militær-regimet som han hadde bidratt til å skape. I 1926 ledet han en revolusjon mot den første republikk i Lisboa etter at Gomes da Costa hadde startet det i Braga. Han giftet seg i mars 1911 og hadde fire døtre. Plastic Beach. "Plastic Beach" er bandet Gorillaz' tredje studioalbum, og kom ut i 2010. Platen er eksperimentell og er basert på Hip hop/Electronica/Synthpop. På platen medvirker også Snoop Dogg, Bobby Womack, Mos Def og Little Dragon. Slepebåtaksjonen. Slepebåtaksjonen (også kjent som Operasjon Polar Bear 6 East) var en aksjon utført av den militære motstandsorganisasjonen Milorg under andre verdenskrig i Fredrikstad havn den 8. februar 1945. Menn fra Milorg kapret slepebåtene fra tyskerne i Fredrikstad havn og kjørte de til Sverige. Forløp. Tidlig på morgenen startet aksjonen. Blant tungt bevæpnede tyske soldater på kaia i Fredrikstad ble flere slepebåter kapret. Kapteinene om bord ble vist den falske operasjonsordren og fikk klar beskjed av de bevæpnede Milorg-karene om å sette kursen mot Sverige. Snart var båtene på vei ut fjorden til møtestedet. Båtene skulle møtes litt utenfor Hvalerøyene og deretter kjøre sammen inn til Kosterøyene på svenskekysten. Da slepebåtene kjørte utover mot Hvaler, var det en tysk patruljebåt som holdt vakt i sundet. Slepebåtene klarte å unngå den tyske patruljen og kunne kjøre videre og uhindret helt frem til svensk farvann. Manuel Teixeira Gomes. Manuel Teixeira Gomes (født 27. mai 1860 i Vila Nova de Portimão, død 18. oktober 1941 i Bougie) var en portugisisk president, diplomat, land-eier og forfatter. Han var den sjuende presidenten i Portugal etter António José de Almeida og satt i embetet mellom 5. oktober 1923 og 11. desember 1925. Han begynte på universitetet i Coimbra i 1878 for å studere medisin. Han forlot studiene to år senere og flyttet til Lisboa, hvor han etablerte flere lukkede bånd med lokale intellektuelle kretser. Etter å ha fullført militærtjenesten begynte han å arbeide i sin fars firma. I 1891 hadde hans far og hans samarbeidspartnere etablert et firma som het «Sindicato de Exportadores de Figos do Algarve». Det ble lagt ned tre år senere. Manuel hadde i denne perioden som oppgave å finne store markeder i Europa, hovedsakelig i Frankrike, Belgia og Nederland. Det førte til at han reiste mye, særlig i europeiske land som Frankrike og Italia. Han utvidet sin kulturelle horisont ved å vandre gjennom Nord-Afrika og Lille-Asia. Selskapet ble avviklet etter få år på grunn av for lite marked, men far og sønn fortsatte likevel virksomheten på egen hånd. Mot alle odds ble det en suksess, noe som betydde at de måtte utvide i nye markedsområder, nemlig Nord-Afrika og Midtøsten. Det betydde at Manuel var på reise utenlands rundt ni måneder i året. Etter hvert begynte farens helse å skrante og selskapet de to hadde ble lagt ned for godt. I januar 1918 returnerte han til Portugal etter å ha bodd i Storbritannia og ble umiddelbart satt i husarrest av diktator Sidónio Pais. Han var tilbake portugisisk diplomati etter at Pais’ diktatur-regime hadde falt. Han var Portugals utsending til Spania i 1919 og deretter til Storbritannia mellom 1919 og 1923). Han var medlem av den portugisiske delegasjonen som ble sendt til fredskonferansen i Paris (1919–1920). Han var president-kandidat for det demokratiske partiet (Partido Democrático) ved det portugisiske presidentvalget den 6. august 1919, men lyktes ikke. Valget ble vunnet av António José de Almeida. Han fungerte som delegat til Folkeforbundet og senere som visepresident i Folkeforbundets generalforsamling 6. september og 30. september 1922. I løpet av sin periode som president nedkjempet Teixeira Gomes nedkjempet minst fire store opprør i befolkningen i 1924 og 1925, opprører i all hovedsak organisert av radikale elementer med støtte fra det militære. Etter at han til stadighet var blitt angrepet av nasjonalister og det viste seg at han var ute av stand til å håndtere politiske kriser, trakk han seg fra presidentembetet 11. desember 1925 med henvisning til sin skrantende helse, og han gikk senere i frivillig eksil en uke senere. Han reiste til Oran i Algerie og vendte aldri tilbake til Portugal. I 1931 flyttet han til Bougie, hvor han levde resten av sitt liv. Han protesterte resten av livet mot det fascistiske Estado Novo-regimet som hadde slått rot i Portugal i 1926. António José de Almeida. António José de Almeida (født 27. juli 1866 i Penacova, São Pedro de Alva, død 31. oktober 1929 i Lisboa) var en portugisisk politiker og president. Han ble utnevnt til den 11. statsministeren i Portugal fra 16. mars 1916 og til 25. april 1917 og han var den sjette president i Portugal mellom 5. oktober 1919 og 5. oktober 1923. Han var den eneste presidenten i Portugals første republikk som fullførte alle sine fire år med president-mandatet. Han studerte medisin ved Universitetet i Coimbra og hadde tenkt å bli lege, men han droppet planene og ble politiker i stedet. Under hans tid som ministerråd for innenriksdepartementet, var han med på grunnleggingen av både Universitetet i Lisboa og Universitetet i Porto i 1911. Dragelilje. Dragelilje ("Cordyline australis") er et tre i aspargesfamilien som kommer fra New Zealand, og kan bli inntil 20 meter høyt. Små individ har bare en bladkrone, men etterhvert og da ofte etter blomstring vil nye skudd skytes ut fra stammen rett i underkant av kronen som etterhvert blir til nye greiner med egne bladkroner. Bladene er sverdformet og blir 40-90cm lange og 3-7cm breie. Planten blomstrer seint på våren til seinsommeren og har hvite kremaktige blomstrer i et tett cluster 50-100cm langt. Frukten er som hvite bær med en størrelse på 5-7mm i diameter. Utbredelse. I de senere år er dragelilje blitt svært populær utenfor New Zealand som prydtrær, og da i hovedsak i vest-europa og på de britiske øyer, men også på nordvestkysten av USA finnes mange eksemplarer av drageliljen. Mye av årsaken til dens popularitet er plantens tilpasningsevne i kjølige klima men ikke minst den tropiske effekten planten gir i hager med temperert klima. Drageliljen passer utmerket i maritime klima langs sørvestkysten av Norge hvor middelstemperaturen vinterstid ikke går under null grader celcius. Etablerte individ sies å ha overlevt kortvarige temperaturer ned mot -10 grader celcius, men vil i kreve beskyttelse i strenge og langvarige vintrer med mye snø. I situasjoner der bladkronen har blitt skadet av vær og vind har planten den unike egenskapen at den skyter nye skudd utfra stammen lenger nede. Varianter. I tillegg til den vanlige grønne varianten finnes det en rekke spennende varianter som "Red Sensation", "Red Star", "Sundance" og "Variegata". Kalde spor. "Kalde Spor" er en norsk drama og krigsfilm fra 1962. Manus og regi var ved Arne Skouen. I hovedrollen spiller Toralv Maurstad, Henny Moan og Alf Malland. Musikken var ved Gunnar Sønstevold. Handlingen. Det var okkupasjonstid vinteren 1944 og Oddmund (Toralv Maurstad) var los for tolv flyktninger. De var i tidsnød, men til tross for godvær hadde Oddmund beordret stans for å vente på kjæresten Ragnhild (Henny Moan). Hun kom to døgn senere, samtidig som det blåste opp til storm. Da de dro videre, klarte ikke Ragnhild påkjenningen. Oddmunds rival Tormod (Alf Malland) kom til stedet for å hjelpe henne. Men Oddmund nølte og sendte konvoien alene i forveien, og de tolv omkom. Femten år etter driver samvittigheten Oddmund tilbake til et oppgjør med fortiden. Han søker desperat etter utveier for å bli fri skyldbyrden. Kanariepalme. Kanariepalme ("Phoenix canariensis") er en palme fra Kanarieøyene nært beslektet med daddelpalmen, men i motsetning til daddelpalmen er frukten ikke vanlig å spise. Palmen vokser relativt seint men blir inntil 20 meter høy med flotte fjærformede grønne blader med en lengde på 4-6 meter. Kanariepalmen er en svært populær landskapspalme som er mye brukt langsetter gater, i parker og i hager i området rundt Middelhavet. Også andre steder i verden med tilsvarende varmt temperert klima er palmen vanlig å finne. Faktisk så langt nord som sørkysten av England finner man store eksemplar av palmen som blomstrer og produserer spiredyktige frø. Mye av forklaringen ligger i kuldeherdigheten til palmen. Den kan tåle kortvarige temperaturer ned mot -8 grader celcius men vil da ofte få frostskader på bladene hvis man ikke gir beskyttelse mot kulde. Palmen trenger varme somrer for å vokse bra. Francisco de Sá Carneiro. Francisco Manuel Lumbrales de Sá Carneiro (født 19. juli 1934 i Porto, død 4. desember 1980 i Camarate), var statsminister i Portugal i en periode på elleve måneder i 1980. Han var utdannet advokat og var medlem av den portugisiske nasjonalforsamlingen, hvor han var en av lederne for den venstreorienterte fløyen som forsøkte å arbeide for en gradvis forvandling av António de Oliveira Salazar sitt diktatur til et normalt vesteuropeisk demokrati. I mai 1974, cirka en måned etter Nellikrevolusjonen var Sá Carneiro med på å grunnlegge det populære demokratiske partiet (PPD), sammen med blant andre Francisco Pinto Balsemão, Joaquim Magalhães Mota, António Barbosa de Melo og António Mendes Marques og han ble dette partiets første generalsekretær. Carneiro var minister uten portefølje i flere midlertidige regjeringer, og han ble valgt inn som vara-president til den konstitusjonelle forsamlingen i 1975. I 1976 ble han valgt til nasjonalforsamlingen av republikken Portugal. I regjeringsvalget i 1979 ledet han partiet Democratic Alliance, som var en koalisjon av flere partier, blant annet hans sosialdemokratiske parti, det demokratiske høyrepartiet og det sosiale Senterpartiet, samt to mindre partier. Deres allianse fikk til sammen 45,2 % av stemmene og fikk dermed 128 av de 250 setene i nasjonalforsamlingen i Portugal. Daværende president António Ramalho Eanes oppfordret ham senere til å danne sin egen regjering, noe som ble gjort den 3. januar 1980, og de dannet dermed Portugals første flertallsregjeringen siden nellikrevolusjonen i 1974. Hans mange politiske seiere var imidlertid kortvarige. Den 4. desember 1980 mens han var på vei til et presidentvalg i Porto med sitt fly Cessna 421, krasjet flyet inn i en bygning i Camarate, Loures, kort tid etter avgang fra flyplassen i Lisboa. Flere av øyenvitnene til ulykken hevdet senere at de kunne se at flere av flydelene falt fra flyet før det startet. Flere rykter og konspirasjonsteorier som verserte etter flyulykken ville ha det til at flystyrten i raliteten var et attentat, men ingen faste beviser på dette har kommet frem i lyset. Partiet Democratic Alliance var i stor grad basert på Sá Carneiro sin popularitet og var derfor ute av stand til å opprettholde sin fremdrift innen politikken i kjølvannet av hans død. Befolkningen i Portugal samlet seg derfor bak den sittende presidenten, António Ramalho Eanes, som enkelt beseiret alliansen i presidentvalget noen dager senere. Flyplassen der Sá Carneiro ble drept i flystyrten ble oppkalt etter ham og heter i dag Francisco de Sá Carneiro lufthavn, til tross for flere innvendinger om at det ville være et dårlig valg for å oppkalle en flyplass etter noen som har dødd i en flyulykke på den aktuelle flyplassen. En tidligere livvakt som voktet Sá Carneiro har i ettertid kommet frem og avslørt at de hadde blitt store pengesummer for kunne sabotere flyet, noe som resulterte i statsministerens død. Men den tidligere livvakten nektet å avsløre hvem personene bak dette tilbudet var. I følge portugisisk lov, hvis ingen personer har blitt funnet skyldige i den forbrytelsen det gjelder i løpet av 25 år, så kan den personen som var involvert i forbrytelsen komme frem og tilstå uten å få noen form for straff eller ettervirkninger på grunn av forbrytelsen. Så fremt den som gjorde fremdeles er i live. Isotogastruridae. Isotogastruridae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Familien omfatter bare sju kjente arter. Utseende. Bittesmå (under 0,5 mm lange), slanke, bleke spretthaler med slank, sylindrisk kropp, korte bein og kort springgaffel (furca). Antennene er kortere enn hodet og fire-leddete. Hodet er nokså stort, litt lengre enn bredt, med fire mørke punktøyne på hver side. Levevis. Disse spretthalene lever på havstrender i sand eller rundt røttene på strandplanter. Utbredelse. De fleste av de kjente artene er fra Mellom-Amerika og Karibia, men gruppen er også kjent fra Kanariøyene (Fuerteventura), Ny-Kaledonia og Madagaskar. Toppenhaug. Kjappen. Idretts- og rekreasjonsområde på Toppenhaug Toppenhaug er et strøk i Drammen. Det ligger i bydelen Bragernes og utgjør de nedre deler av Bragernesåsen øst for Bragernes torg. Omliggende strøk er Bragernes sentrum i vest, Strøtvet i nordøst, Brakerøya i sørøst og Nøste i øst. Navnet Toppenhaug stammer fra en husmannsplass som tidligere lå i området. I dag består Toppenhaug for det meste av villabebyggelse. Unntak er Bragernes skole og det nærliggende park- og rekreasjonsområdet som kalles Kjappen. Scooters diskografi. Scooter er et tysk techno-band som ble dannet i 1993, har solgt over 25 millioner plater, og vunnet over 80 gull- og platinasertifiseringer. Bandets medlemmer i dag er Hans-Peter Geerdes (H.P. Baxxter), Hendrik Stedler (Rick J. Jordan) og Michael Simon. Scooter har eksperimentert med mange forskjellige sjangere. Blant annet: Happy hardcore eller Hard trance og innen dance-sjangeren har de laget musikk innen Hardstyle og Jumpstyle. De har også prøvd ut Hip-Hop, Hardrock og House. Strøtvetbakken. Strøtvetbakken var en hoppbakke i Strøtvetåsen i Drammen. Bakken ble innviet i 1910 med et landsrenn med Kong Haakon VII og 6000 tilskuere til stede. Den ble siste gang brukt i 1938. Bakkerekorden var 53 meter. Bakken ble etterhvert for liten og ble erstattet i 1939 av Drafnkollen. Maria de Lourdes Pintasilgo. Maria de Lourdes Ruivo da Silva Matos Pintasilgo (født 18. januar 1930 i Abrantes, São João Baptista, død 10. juli 2004 i Lisboa) var en portugisisk politiker og statsminister. Hun var den første og hittil eneste kvinnen som har sittet som statsminister i Portugal. Hun er også den andre kvinnen som har fungert som statsminister i Europa, etter den britiske statsministeren Margaret Thatcher. Pintasilgo hadde sterke bånd til den katolske kirken i Portugal. Mellom 1952 og 1956 gikk hun på Lisboas katolske universitetet i Portugal, der ble hun blant annet ble president for den katolske kvinne-gruppen. Hun ble også utnevnt av Vatikanet og tjente som kvinnens bindeledd mellom den romersk-katolske kirken og Kirkenes Verdensråd. Hun var medlem av den portugisiske delegasjonen til FN i årsskiftet 1971/1972. I 1974 ble hun utnevnt til statssekretær for sosial velferd i den første provisoriske regjeringen etter at nellikrevolusjonen i Portugal var over. Hun ble utnevnt til sosialminister tidlig i 1975. I 1975 ble hun også Portugals første ambassadør til FN for utdanning, vitenskap og kultur, UNESCO. I 1979 ble hun kalt tilbake til Portugal av general António Ramalho Eanes, daværende president i Portugal, og hun ble spurt om å bli statsminister som hun takket ja til. Pintasilgo ble tatt i ed som statsminister i den portugisiske midlertidige regjeringen den 1. august 1979 med en løpetid på tre måneder i denne stillingen. I løpet av hennes tid i statsministerembetet presset hun blant annet på for å modernisere Portugals noe utdaterte velferdssystem. Hun presset også på for å forbedre den allmenne helse, utdanning, og arbeidsrett i Portugal. Maria de Lourdes Pintasilgo døde av hjertestans i sitt hjem i Lisboa den 10. juli 2004, i alder av 74 år. Q-Park. Q-Park er et nederlandsk selskap etablert i 1998 som driver parkeringsanlegg. Styreleder er Drs. P.J. Groenenboom. Daglig leder og stifter av selskapet er E.J.M. Vleugels. Q-Park Norge er en underavdeling av konsernet, og et av Norges største parkeringsselskap. Det har kjøpt parkeringsselskapene Carpark, Center Park og P-Compagniet, og drifter pr. 2010 mer enn 600 parkeringsfasiliteter i Norge. Administrerende direktør for den norske avdelingen er Tone Wicklund-Hansen. Dom. I 2009 ble selskapet dømt i en fraværsdom i Forliksrådet til å betale 72'000 kroner i erstatning til den feilaktig bøtelagte bilisten Leif W. Erichsen. Tingretten avviste Q-Parks anke, hvilket gjorde dommen rettskraftig. Selskapet nektet å betale og i januar 2010 tok Namsmannen tvangsutlegg i Q-Parks konto. Den 4. parallell. "Den 4. parallell" er en serie norske ungdomsromaner i sjangerene science fiction og thriller forfattet av Kjetil Johnsen. Første bok ble utgitt i 2009, og er solgt for utgivelse i Tyskland, Sverige og Danmark. Våren 2010 var det utgitt 2 bøker i serien. Innhold. Seriens hovedperson Emma Thomas er en norsk tenåring bosatt i Nevada, USA. Hennes far kvantefysikeren Haakon Olav arbeider ved et militært forskningssenter ved Homey Airport, bedre kjent som Area 51. Det avsløres tidlig i første bok at han forsket på mange verdener-teorien. Etter en bilulykke der begge foreldrene dør våkner Emma fra koma, hardt skadet og med delvis hukommelsestap. Onkelen Harry, lillebroren, sykehuspersonalet og andre oppfører seg merkelig, tildels fiendtlig mot henne. Emma blir fortalt at hun har en hjerneskade, og begynner tvile på om de skremmende episodene hun etterhvert opplever kan være virkelige. Den første boken i serien er strukturert som en thriller, mens den andre har en post-apokalyptisk setting. Science fiction-temaet parallelle verdener og muligheten for at individer kan kommunisere eller bevege seg mellom disse danner seriens røde tråd. De to første bøkene har dessuten bærende motiv bygd over teoretiske eller lite forståtte naturvitenskaplige prosesser. Bok 1 bygger på Lasarus-syndromet (at klinisk døde spontant restarter blodsirkulasjonen og våkner til live), mens bok 2 bygger på en Carrington-hendelse (teoretisk mulighet for at en solstorm kan slå ut all elektronikk på Jorden, navngitt etter Richard Carringtons observasjon av historiens hittil kraftigste registrerte solstorm i 1859). Bok 3 er lagt til en verden med en alternativ historie, hvor Aksemaktene vant andre verdenskrig og USA er delt mellom Tyskland og Japan. I bok 4 veves tidsreiser inn i plottet. Pedro Miguel de Santana Lopes. Pedro Miguel de Santana Lopes Pedro Miguel de Santana Lopes (født 29. juni 1956 i Campo Grande, Lisboa) er en portugisisk advokat og politiker. Han ble utnevnt til statsminister i Portugal mellom 2004 og 2005. Han er tidligere og nåværende medlem av det portugisiske parlamentet. I 1991 ble han utnevnt til statssekretær for kultur i regjeringen av daværende statsminister Cavaco Silva. Da var han også president for Sporting Clube de Portugal, ordfører i kommunen Figueira da Foz og ordfører i hovedstaden Lisboa. I denne perioden tjente han også til livets opphold som en sports-og politisk kommentator, samt at han grunnla en avis som han kalte Semanário og som ble gitt ut en gang i uka. I 1998 annonserte han sin tilbaketrekning fra politikkens verden, etter at en komisk skisse fra en privat TV-stasjon ble publisert, og som presenterte ham og hans privatliv i et svært uheldig og flatterende lys. Da han ble statsminister i 2004 arvet han en lang rekke økonomiske og politiske problemer. Da hans politiske parti først tok over makten i Portugal var landets økonomi i en elendig forfatning, med stadig økende statlige utgifter og underskudd. På grunn av alle disse problemene klarte Santana Lopes ikke å skaffe seg et rykte som en dyktig statsminister. Katrin Šmigun. Katrin Šmigun (født 21. oktober 1979 i Tartu) er en tidligere estisk langrennsløper. Hun er tidligere juniorverdensmester og OL-deltaker. Šmigun deltok for første gang i junior-VM i Gällivare i 1995. Hun vant 5 km klassisk under junior-VM i Pontresina i 1998. Hun deltok i to Vinter-OL, i 1998 og 2002, med 13. plass på både 15 km klassisk i 1998 og 30 km klassisk i 2002 som beste plasseringer. Hun kom ellers på 15. plass på 10 km jaktstart i 1998. Hun dro til University of Utah for å studere i 2003, og deltok i sitt siste FIS-renn i 2006. Hun er gift med Knut Nystad, bror av Trond Nystad (som er gift med Claudia Nystad). Šmigun er datter av Anatoli Šmigun, søster av Kristina Šmigun-Vähi og søskenbarn av Aivar Rehemaa. Washingtonia filifera. "Washingtonia filifera" er en palme som vokser sørvest i ørkenen i USA mot grensen til Mexico. "Washingtonia filifera" er nært beslektet med "Washingtonia robusta" men er noe mer sentvoksende, har tykkere stamme og blir sjelden høyere enn 23 meter. Palmen overlever kortvarige temperaturer ned mot -12 grader celcius, men vil få store skader på palmebladene ved så lave temperaturer. Poduridae. Poduridae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Familien omfatter bare fire beskrevne arter. Utseende. Små (opptil 1,5 mm), brede, mørkt blåfiolette spretthaler. Beina og antennene er ganske korte, men springgaffelen er lang slik at dyret kan hoppe ved å spenne denne mot vannets oveflatehinne. Øynene er forholdsvis store med tallrike fasetter. Levevis. "Podura aquatica" kan finnes i store mengder på overflaten av vann. Den lever av plante- og dyrerester. Utbredelse. "Podura aquatica" er vidt utbredt og finnes i Palearktis, Sørøst-Asia og Nord-Amerika. Systematisk inndeling. Inntil nylig var det vanlig å regne med bare én art i denne gruppen, "Podura aquatica", men man opererer nå med fire kjente arter. Pat Sapp. Pat Sapp (født 12. april 1953 i Columbus i Ohio) er en kjelkehockeyspiller fra USA, som spiller keeper. Han ble skadd i en fallskjermulykke da han var i U.S. Marine Corps i 1975. På klubbnivå spiller han for Dallas Stars. Tøffelhelt. Tøffelhelt, tidligere også kalt tøffeldanser, tøffeltrell og tøffelridder, blir brukt som nedsettende eller ertende karakteristikk av en kuet ektemann som lar seg dominere av sin kone. Myke menn. På 1970-tallet oppstod betegnelsen «myk mann» om en følsom og forståelsesfull, ofte politisk radikal mann som i motsetning til egoistiske «machomenn» og gammeldagse «familieoverhoder», var for likestilling mellom kjønnene og deltok aktivt i familieliv, hus- og barnestell. Begrepet var ikke nedsettende som «tøffelhelt». Anatoli Šmigun. Anatoli Ivanovitsj Šmigun (russisk: "Анатолий Иванович Шмигун", født 5. desember 1952 i Zlatoust) er en estisk langrennstrener og tidligere sovjetisk langrennsløper. Han er juniorverdensmester fra 1972 og trener for Team Šmigun i verdenscupen siden 1999. Han trente det estiske kvinnelandslaget 1993–1994. Šmigun vant 10 km under junior-VM i 1972, og vant 70 km i det sovjetiske mesterskapet i 1976 og 1979. Han var med på Sovjetunionens landslag 1974–1977, og vant senere syv titler i estiske mesterskap fra 1977–1982. Šmigun var blant de sovjetiske utøverne under Vinter-OL 1976 i Innsbruck, men ble vraket til fordel for Jevgenij Beljajev på 50 km. Han har eksamen fra Statsuniversitetet i Moskva fra 1977 og 1988. Han ble tildelt Den hvite stjernes orden av 3. klasse i 2006, samt Estlands Røde Kors' orden i 2001. Šmigun er far til Kristina Šmigun-Vähi og Katrin Šmigun, samt onkel til Aivar Rehemaa. Loulé. Loulé er en by og en kommune i Distrito de Faro i den sentrale delen av Algarve sør i Portugal. Det er den største og mest folkerike kommunen i Algarve med 764,2 kvadratkilometer areal. Selve byen har circa 12 100 innbyggere, i hele kommunen bor det om lag 65 400 innbyggere (2008). Loulé er et viktig turiststed på Portugals sydkyst (Algarvekysten), kjent for sitt årlige karneval – Carnaval de Loulé. Kommunen grenser til Almodovar i nord, Alocutim, Tavira, São Brás de Alporte og Faro i øst, i sør til Atlanterhavet og i vest til Albufeira og Silves. I tillegg til byen som har gitt kommunen navn, ligger også byen og feriestedet Vilamoura / Quarteira i kommunen. Matt Coppens. Matt Coppens (født 18. april 1971 i Evergreen Park i Illinois) er en handicapidrettsutøver fra USA, som har deltatt i både paralympiske sommer- og vinterleker. Han ble påkjørt av en annen bil, som polititjenestemann, 30. desember 1994. Han måtte amputere begge beina etter denne ulykken. Etter de paralympiske vinterlekene 2000 begynte han med kjelkehockey, og 8 måneder senere ble han tatt ut på USAs landslag for de paralympiske vinterlekene 2002. I 2001 ble han kåret til "RIC Blackhawks 2001 Rookie of the Year". Dagrun Agnete Ødegaard. Dagrun Agnete Ødegaard (født 31. juli 1969) er en tidligere norsk politiker (KrF). Hun er bosatt i Gjerdrum kommune i Akershus, der hun var lokalpolitiker 1999 til 2011. I perioden 1999 til 2003 var hun medlem av kommunestyre og hovedutvalg for kultur, og i perioden 2003 til 2007 kommunestyre og hovedutvalg for tekniske tjenester. Fra 2007 var hun varaordfører og medlem av formannskap og kommunestyre, samt gruppeleder for Gjerdrum KrF. Carlos Galvão de Melo. Carlos Galvão de Melo (født 4. august 1921 i Buarcos, Figueira da Foz, død 20. mars 2008 i Alcabideche, Estoril) var en portugisisk militær offiser fra Força Aérea Portuguesa (det portugisiske luftforsvaret). Galvão de Melo var den eldste av ni barn. Han var et av medlemmene av det portugisiske Junta de Salvação Nacional som etter nellikrevolusjonen den 25. april 1974 styrtet det diktatoriske Estado Novo-regimet og som var med på å etablerte demokrati i Portugal etter nesten femti år med militær-diktatur. Han ble snart kjent som en av de mest konservative og reaksjonære medlemmende av juntaen. I 1980 stilte han som presidentkandidat, men han fikk en svært liten mengde stemmer. I 1990-årene valgte han å trekke seg fra politikken på grunn av diverse kontroverser på grunn av hans støtte til den indonesiske annekteringen av Øst-Timor. Han giftet seg to ganger og fra sitt første ekteskap hadde han seks barn. José Baptista Pinheiro de Azevedo. José Baptista Pinheiro de Azevedo (født 5. juni 1917 i Luanda, død 10. august 1983 i Lisboa) var en portugisisk politiker, ivrig reformator og revolusjonerende militær offiser. Han hjalp til med å styrte Marcelo Caetano og hans eneveldige Estado Novo-regime i 1974. José Baptista Pinheiro de Azevedo tjenestegjorde som statsminister nummer 105 i Portugal mellom den 19. september 1975 og 23. juni 1976. Han stilte som presidentkandidat i 1976 som han tapte. José Baptista Pinheiro de Azevedo var en av de to høyeste rangerte militære offiserene som ble anklaget av Oswald LeWinter for deres handel med våpen som ble hevdet å føre til døden for Francisco de Sá Carneiro og Adelino Amaro da Costa. Rick J. Jordan. Hendrik Stedler (født 1. januar 1968 i Hannover i Tyskland); kjent som Rick J. Jordan, er en tysk musiker som er medlem i den tyske technogruppen Scooter. Jordan lærte å spille piano da han var fem år gammel, og fullførte lydmikserstudier. For øyeblikket er han ansvarlig for lyddesign aspektet og melodiproduksjonen for Scooter. Han bor i Hamburg. Rick J. Jordan er gift med Nikk, som har tidvis opptred for Scooter med sin naturlige stemme og med stemmen "piched". Nikk var tidligere vokalist for bandet Crown of Creation fra Hannover. De har datten Keira som ble født 21. august 2007. Før Scooter ble til, skapte Rick J. Jordan bandet Celebrate The Nun, sammen med H.P. Baxxter. Han har også spilt keyboard i bandene: Laser, Megabyte, Die Matzingers og Never Delay. Terminus ante quem. Terminus ante quem («taq») er latin og betyr omtrent "tidspunkt før hendelse". Det brukes med betydningen "tidligst", i sammenhenger der man ikke er i stand til å angi noen eksakt alder, for eksempel på datering innen arkeologi. Se også. Terminus post quem Proviantgården. Proviantgården, også kalt "Provianthuset" er en bygning på Slotsholmen i København. Det huser i dag medlemmer av Folketinget, medlemmer av Folketingets administrasjon samt lesesal for Rigsarkivet. Proviantgården ble oppført under Christian den IV i i tidsrommet 1599-1605. Den var opprinnelig en del av Christian den IVs krigshavn og skulle benyttes til opplagring av forsyninger til flåten. Krigshavnen lå øst for Københavns slott og besto blant annet av et stort firkantet havnebasseng kalt Tøjhusgraven. Bassenget var flankert av Proviantgården og Tøjhuset og ut mot havnen var den stengt av en festningsmur og Galejhuset; en lagerbygning for krutt og øl. Her kunne krigsskipene loses gjennom porten og dras rundt i bassenget for å rustes ut; først til Tøjhuset hvor man lastet ombord kanoner og andre våpen, så til Proviantgården for å få ombord mat; i hovedsak salt kjøtt og tørt brød og til slutt til Galejhuset. Dette havneområdet ble nedlagt i 1867-68 og på stedet ligger nå Det Kongelige Biblioteks have. Proviantgården har vært herjet av brann tre ganger i henholdsvis 1626, 1719 og 1992. Av den opprinnelige bygningen er det derfor kun murverket tilbake. Jákup Andrias Vang. Jákup Andrias Vang (født 21. januar 1882 på Kaldbak, død 20. mars 1964) var en færøysk bonde og politiker (SB). Han var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1924–1928. Vang var far til Hanus við Høgadalsá. Símun Thorkildshøj. Símun Thorkildshøj (født 16. mai 1873 på Nes på Eysturoy, død 19. november 1951) var en færøysk fyrvokter og politiker (SB). Han var innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy 1910–1914, og borgermester i Nes kommuna 1914–1918. Marcelo Caetano. Marcelo José das Neves Alves Caetano (født 17. september 1906 i Lisboa, død 26. oktober 1980 i Rio de Janeiro, Brasil), var en portugisisk politiker og forsker. Han var den siste statsministeren og diktatoren av det portugisiske Estado Novo-regimet. Han ble tildelt rollen som statsminister i 1968 og satt med dette embedet frem til han ble styrtet i nellikrevolusjonen som begynte den 25. april 1974. Han var ifølge seg selv en reaksjonær og konservativ politiker allerede i sin tidlige ungdom. Caetano startet sin politiske karriere i løpet av 1930-tallet under det autoritære regimet til diktatoren António de Oliveira Salazar. Han ble snart en viktig figur i det portugisiske Estado Novo-regimet. Mellom 1955 og 1958 ble Caetano betegnet som nummer to i kommandokjeden til regimet etter Antonio Salazar. Han ble tildelt mange oppgaver og satt med flere forskjellige embeder i løpet av diktatur-regimet før han etter den forrige diktatorens alvorlige hjerneslag ble utvalgt til bli den neste portugisiske statsministeren. I august 1968 ble diktatoren Salazar plutselig rammet av et alvorlig hjerneslag etter at han ned falt fra en stol, og etter nesten 36 sammenhengende år som statsminister ved Estado Novo-regimet ble han fjernet fra makten da han viste seg å være uegnet til å lede landet videre etter slaget. Dermed ble det bestemt at Caetano skulle erstatte Salazar den 27. september 1968. Det er i ettertid blitt omdiskutert om Salazar i det hele tatt ble konsultert av regjeringen angående dette vedtaket. Ifølge noen trodde Salazar fremdeles at han var statsminister da han døde i juli 1970. De fleste håpet at den nye 102ndre statsministeren ville myke opp i kantene av Salazar sitt langtlevende autoritære regime og at han ville modernisere økonomien litt. I begynnelsen gikk Caetano videre med å fremme den økonomiske veksten i Portugal og i tillegg gjøre en del sosiale forbedringer, som f. eks. tildelingen av en månedlig pensjon til de rurale arbeiderne som aldri hadde hatt sjansen til å bli betalt trygd mens Salazar var diktator i landet. Enkelte store investeringer ble gjort på nasjonalt nivå, som for eksempel byggingen av et stort behandlingssenter for olje i Sines. Økonomien reagerte positivt og veldig bra i begynnelsen, men i løpet av 1970-årene startet noen alvorlige problemer å vise seg. Mest på grunn av den tosifrede inflasjonen og da effekten av oljekrisen i 1973 kom frem i lyset. På den politiske siden, var Caetano sin makt i stor grad holdt i sjakk av statsministeren Américo de Deus Rodrigues Tomás, som stort sett hadde vært en gallionsfigur og marionett under styresettet til Salazar. Dette var mer på grunn av en maktbalanse og personlighetene det gjaldt enn noen konstitusjonelle bestemmelser. Som et resultat av dette, var det ikke så mye Caetano faktisk kunne eller var villig til å gjøre av forandringer i Portugal. Caetano gjorde enkelte forsøk på å dempe de aller strengeste kantene av militær-regimet. Blant noen av hans gester, var PIDE, det fryktede hemmelige politiet, blitt omdøpt til DGS (Direcção Geral de Segurança, general-Direktoratet for sikkerhet). Opposisjonen fikk lov til å bli med i valget i 1969 da dette ble formelt lovlig igjen i 1945, men de var egentlig uten noen realistisk sjanse til å vinne noen ledige plasser i den portugisiske nasjonalforsamlingen. Men disse små endringene var ikke nok for de største delene av den portugisiske befolkningen som var ivrige etter mer frihet og flere sivile rettigheter. Siden begynnelsen av 1960-tallet begynte de portugisiske koloniene i Afrika (Angola, Mosambik, Guinea, São Tomé e Príncipe og Kapp Verde) kjempet for uavhengighet, mens regjeringen hjemme i Portugal ikke var villige til å innrømme at de afrikanske landene fortjente sin frihet og uavhengighet. Da Salazar fremdeles var diktator i Portugal sendte han flere tropper for å kjempe mot uavhengighets-bevegelsene og gerilja-grupperingene som etterhvert poppet frem som paddehatter under uavhengighetskrigen i de afrikanske koloniene. I 1970 hadde krigen i Afrika konsumert så mye som nesten 40% av hele den portugisiske statsbudsjettet og det var ingen tegn til noen endelig politisk løsning i sikte. Dánjal á Løðhamri. Daniel Johan Thomsen (født 23. mai 1878 i Hvalba, død 28. mars 1941), kalt Dánjal á Løðhamri'", var en færøysk kjøpmann og politiker (SF). Han var innvalgt på Lagtinget fra Suðuroy 1918–1920. Mot slutten av livet var han bosatt på Fyn i Danmark. Clifford Husbands. Clifford Straughn Husbands (født 5. august 1926 i Saint Andrew Parish på Barbados) var generalguvernør på Barbados fra 1996 til 2011. Han overtok da Nita Barrow døde i 1996. Han er advokat av yrke. Rasmus Rasmussen (politiker). Rasmus Rasmussen (født 18. mars 1880 i Víkar, død 30. mai 1961) var en færøysk kjøpmann og politiker. Han var bosatt det meste av livet i Fuglafjørður. Rasmussen var innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy 1940–1946, for Sjálvstýrisflokkurin 1940–1943 og Fólkaflokkurin 1943–1946. Michael Simon. Michael Simon (født 29. august 1972 i Hamburg) er en Tysk DJ og musiker. Han er for tiden medlem av bandet Scooter. Hans arbeid med Scooter er The Ultimate Aural Orgasm, Jumping All Over The World og Under The Radar Over The Top. Han jobbet tidligere som tekniker for Scooter da Jay Frog hadde den plassen Michael har i dag. I 2006 ble Michael offisielt medlem av Scooter, etter å ha jobbet for Scooter som tekniker i nesten ti år. Levada. Fra Levada do Bom Sucesso Levadaer er en type vanningsanlegg som er særegent for Madeira. Øya har et system med rundt 215 mil kanaler som fører vann fra det fuktige vest og nordvest til de tørrere (men solrikere) jordbruksområdene i sør og sørøst. Langs mange av kanalene er det gangveger, og disse er blitt svært populære for turgåere. Ordet betyr «det som bæres». Bakgrunn og bruk. Det meste av Madeiras befolkning har heilt fra den første koloniseringa holdt til på den sørvestlige delen av øya. Det er også i sør det har vært mest jordbruk. Dette er imidlertid relativt tørre områder. Nordsida er derimot prega av fuktige vinder som kommer inn, og som slipper mye nedbør i møte med øyas langsgående fjell. Madeira består av vulkanisk fjell (lava), som er svært porøst, og regnvann samler seg ikke i innsjøer, men sildrer ned i berggrunnen. Når dette vannet så treffer mer solid berg, vil det tvinges ut i dagen igjen i kilder, og i dalbunner og raviner føres det ned til og ut i havet. Allerede de tidligste bosetterne på Madeira innså at regnvannet måtte samles og ledes til jordbruksområdene. De første kanalene var nokså bratte, men etter hvert utvikla en teknikker for å frakte vannet over lange strekninger. Levadaene blei bygd med minst mulig helling, og de fulgte terrenget perfekt der de gikk inn i og ut av øyas tallrike daler. Undervegs var det porter, der vannet periodevis kunne slippes ut til gårdene lenger ned. De første levadaene blei naturlig nok bygd manuelt. Det var ikke uvanlig å benytte straffanger eller slaver fra de portugisiske koloniene i Afrika til dette. Det var et strabasiøst arbeid i uvegsomt terreng. Mange steder måtte arbeiderne henge i kurver for å bryte plass til fjellhyller. Andre steder blei det anlagt akvadukter. Med tida blei imidlertid også levadabygginga maskinell, og det er stor forskjell å se på gamle og nye kanaler. Materialet var sannsynligvis tre i begynnelsen, men en gikk raskt over til stein. I dag benyttes betong. Etter hvert er det også blitt vanlig å legge vannet i tunnel, dersom det ikke trengs lokal tilgang til det undervegs. Tidligere leverte enkelte levadaer vannkraft som kunne drive møller direkte. I seinere tid mater de vannkraftverk og bidrar dermed til Madeiras strømforsyning. Levada-systemet brukes også til vannforsyning til de større byene, som hovedstaden Funchal. Anlegga var i utgangspunktet eid og styrt av staten. Lokale lover fastsatte fordelinga av vannet, og det blei ansatt egne kontrollører som hadde oppsyn med driften. På slutten av 1800-tallet blei så levada-systemet privatisert, noe som førte til hyppige konflikter. Det blei opp til kanaleierne å avgjøre hvilke gårder som skulle få vann når og hvilke mengder. I tillegg forekom det at spekulanter kjøpte opp reguleringsbassengene som var bygd i høyden, og slik oppnådde full kontroll med vannet. Stridighetene hindra utviklinga av jordbruk og annet næringsliv på Madeira, og etter andre verdenskrig overtok staten igjen. Det er nå en offentlig etat som eier, utvikler og vedlikeholder levadasystemet. Ansatte "lavadeiros" har ansvaret for oppsyn med og vedlikehold av kanalnettet. En turistattraksjon. Ved sida av levadaene går det gjerne mer eller mindre velbygde og velholdte stier. De er anlagt for at "lavadeiroene" skal kunne utføre arbeidet sitt, men var tidligere også den greieste (og ofte eneste) vegen mellom landsbyene. Etter hvert som det regulære vegnettet er utbygd og biltransport er blitt vanlig, er denne funksjonen av mindre betydning. Til gjengjeld har turistene overtatt. Levada-stiene er nå populære gangruter, der de snor seg inn og ut av skogkledte daler, gjennom landsbyer, mellom banan- og vindrue-terrasser, med flott utsikt og et rikt planteliv. Mange av levadaene har så svak helling at en kan gå i timevis og knapt merke stigning. De mest populære stiene brukes mye, blant annet av turgrupper, men andre steder kan en gå i fred. Vanskelighetsnivået er svært varierende, og ikke minst er det ulikt i hvor stor grad ei rute passer vandrere med høydeskrekk. Det forekommer berghyller med dårlig sikring, viadukter som krysser daler – og noen steder også tunneler en må gå eller krype gjennom. Tidvis kan stier viskes bort av jordras og flom, men det finnes alltid et stort utvalg av gode og enkle stier. Ankerorm. Ankerorm er en gruppe hoppekreps som lever parasittisk på fisk i ferskvann. De parer seg i det siste frittsvømmende utviklingsstadiet. Etter paringen, borer hunnen seg inn i fisken og tar en usegmentert, makk-aktig form, vanligvis med en del hengende utenfor fiskens kropp. Behandling. Det finnes flere måter å behandle ankerorm på i akvarium eller dam. Kaliumpermanganat regnes vanligvis som den beste behandlingen og kan brukes enten som medisin i akvariet, eller ved å dyppe fisken i en oppløsning. Andre behandlinger som bad i saltvann, formalin og moderne antiparasitt-medisiner kan hjelpe. Tilsetning av salt i akvarievannet kan redusere faren for sekundære infeksjoner. Manuell fjerning av parasittene er en av de sikreste måtene å bli kvitt den på. Dette kan gjøres ved å holde fisken i hånden og plukke ut parasittene med pinsett. Man må da være forsiktig så man ikke knekker av halen på parasitten slik at hodet sitter igjen i fisken. Noen ganger kan parasitten grave seg så dypt inn at å trekke den ut skader fisken mer enn å la den sitte der, og bare behandle den med medisiner. Historie. Slekten "Lernaea" ble opprettet av Carl von Linné i 1758, og inneholdt da ferskvannsartene "Lernaea cyprinacea" og "Lernaea samlonea", samt saltvannsarten "Lernaea asellina". "Lernaea samlonea" ble senere flyttet til slekten "Salmonicola", mens "Lernaea asellina" ble flyttet til slekten "Medesicaste". Liste over byer i Portugal. Dette er en liste over byer i Portugal. I Portugal får et sted bystatus når det oppfyller visse krav, som et visst innbyggertall, god infrastruktur (skoler, legehjelp, kultur og idrett) eller er et historisk viktig sted. Per 2009 har 156 steder i Portugal bystatus. I Portugal er ikke en by en administrativ inndeling, så en by ligger som oftest i en kommune med et annet navn. Enkelte kommuner inneholder og mer enn en by. Åtte byer har blitt regnet som byer helt siden Portugal ble et selvstendig kongedømme ("de facto" 1128): Braga, Coimbra, Lamego, Porto og Viseu, i tillegg til Évora, Lisboa og Silves, som ble annektert senere. Agualva-Cacém. Agualva-Cacém er en by i Portugal i kommunen Sintra. Den består av freguesaene "Agualva", "Cacém", "Mira-Sintra" og "São Marcos". Byen har omtrent 120 000 innbyggere. Selv om byen offisielt heter Agualva-Cacém, blir den som oftest bare kalt for Cacém. Byen ligger innenfor storbyområdet Lisboa. Historie. Agualva-Cacém fikk bystatus den 12. juli 2001 og hørte tidligere til et "freguesia" med same navn. Da den fikk bystatus ble den offisielt delt inn i de fire tidligere nevnte "freguesias". Força Aérea Portuguesa. Det portugisiske luftforsvaret (portugisisk: "Força Aérea Portuguesa", FAP'") er Portugals Luftforsvar. Det ble dannet 1. juli 1952, da hærens flyvåpen ("Aeronáutica Militar") og marinens flyvåpen ("Aviação Naval") ble slått sammen. Det er en av tre grener av Portugals forsvar og har historie som går tilbake til 1911. Historikk. Portugisisk militærflyving har røtter tilbake til 1911 da hærens telegraftjeneste opprettet et ballongkompani og mottok en håndfull fly. Under første verdenskrig deltok portugisiske piloter på vestfronten i britiske og franske skvadroner. Portugisiske kolonistyrker i Mosambik disponerte en flyskvadron i sine operasjoner mot tyske styrker i Tysk Øst-Afrika. I 1914 ble hærens flytjeneste ("Serviço Aeronáutico Militar") og den militære flyskolen ("Escola Militar de Aeronáutica") etablert. Disse ble senere senere samlet og reorganisert i 1918, samme år ble de første operative skvadronene etablert. Marinens flyvåpen ble grunnlagt i 1917. I 1924 ble hærens flyvåpen en egen våpenart på lik linje med infanteriet og artilleriet. I 1937 ble organisasjonen reorganisert og fikk egen overkommando og i praksis gjort uavhengig fra resten av hæren. Flyvåpnene deltok under revolusjonen i 1926, den spanske borgerkrigen og i nøytralitetsvern under andre verdenskrig. Portugal ble medlem av NATO i 1949. Da flyvåpnene ble slått sammen i 1952 besto flyparken av en blanding av britiske, amerikanske og tyske flytyper. Nåværende flytyper. En portugisisk toseters F-16B under taxing Richard Møller Nielsen. Richard Møller Nielsen, også kalt Ricardo (født 19. august 1937 i Ubberud ved Odense) er en tidligere dansk fotballspiller og landslagstrener for blant annet, og. Som trener for Danmark var han med på å vinne fotball-EM 1992 i Sverige, og Confederations Cup 1995 i Saudi-Arabia. Han var også trener for Danmark under EM i 1996 i England. Europamesterskapstittelen og seieren i Confederations Cup gjør ham til den eneste danske landslagstreneren med finaleseier med det danske landslaget i en større turnering. …And the Beat Goes On! "...and the Beat Goes On" er debutalbumet til det tyske dancebandet Scooter. Det er utgitt fire singler fra dette albumet: «Hyper Hyper», «Move Your Ass!», «Friends» og «Endless Summer». Águeda. Águeda er en by og kommune i Portugal med et areal på 335.3 km² og en befolkning på 49 456, hvorav 41 022 er stemmeberettigede (2006. Hovedstaden har en befolkning på 14 504. Kommunen består av 20 freguesaer, og ligger i Aveirodistriktet i Beixo Vouga. Den nåværende borgermesteren er Gil Nadais Resende da Fonseca, som representerer Sosialistpartiet. Kommunens helligdag er mandagen etter Whitsun. Dvergdaddelpalme. Dvergdaddelpalme ("Phoenix roebelenii") er en sentvoksende palme i palmeslekten Phoenix som sjelden blir høyere enn 2 meter. Palmen kommer opprinnelig fra sørøst-Asia i området fra Yunnan-provinsen i sørvest-Kina til nordlige Laos og Vietnam. I dag finner man palmen ofte som containerplante både inne og utendørs, og en av forklaringen til dens popularitet er at den har høy motstandsdyktig for pest og sykdom, samtidig som den tåler moderat tørke og klarer seg uten mye stell. De fjærformede bladene blir 60-120cm lange og har en grå-grønn farge. Serafimermedaljen. Serafimermedaljen er en svensk medalje, som utdeles av Sveriges monark. Den ble innstiftet i 1748 og er tilknyttet Serafimerordenen. Ulikt ordenen, som fra 1975 bare tildeles utlendinger og svenske kongelige, tildeles Serafimermedaljen fortsatt svenske borgere for særlig humanitære eller samfunnsnyttige fortjenester. Kongelige medaljer. Serafimermedaljen er, sammen med H.M. Kongens medalje, Medaljen Litteris et Artibus, Prins Eugen-medaljen og Prins Carl-medaljen, en av de kongelige, svenske medaljer som nå tildeles i hoffprotokoll. Utforming. Serafimermedaljen er laget i gull og bærer på advers Fredrik I av Sveriges portrett omgitt av kongens navn og tittel på latin. Reversen har innskriften «ORDO EQ. SERAPHIN. RESTAURATUS NATALI REGATUS LXXIII» omgitt av Serafimerordenens ordenskjede. Ytterst står en omskrift med devisen «PROCERES CUM PRINCIPE NECTIT» ("den forener de fremste med fyrsten"). Devisen er et sitat fra den romerske poeten Claudius Claudianus. Medaljen er i 8. størrelse i det svenske systemet for medaljedimensjoner. Den har en kongekrone på toppen og er opphengt i et blått bånd ved hjelp av en rekke lenker. Tildeling. Serafimermedaljen tildeles svært sparsomt. Siden innstiftelsen i 1748 er medaljen tildelt bare omkring 150 personer. Blant mottagere av medaljen er forretningsmannen og bankdirektøren Jacob Wallenberg (1945), diplomaten Hans Blix (2004) og forfatteren Sture Linnér (2008). Huseby (Lier). Jernbaneslinja over Huseby, der Spartabanen lå tidligere. Utsikt sørover.Huseby er en gård og et område i Lier i Buskerud. Europavei 18 og Drammenbanen går over området. Gården ligger på leirblandet sandjord på ei slette nordøst for Lierstrandas endepunkt Amtmannssvingen. I vest grenser området til Kjellstad og i nord ligger Linnes. I sør går gården helt til Drammensfjorden. Sankt Hallvard kom fra Huseby. Historie. Huseby og Linnes ble trolig ryddet som en gård i eldre jernalder med navnet Linnes. I yngre jernalder ble så gården delt i tre. Den delen der husene lå, fikk navnet Huseby (gammelnorsk Hùsabyr – gård med hus, bebyggelse), mens den nordre delen ble kalt Nordre eller Vestre Linnes og den søndre delen Søndre Linnes. Gården ble delt i Søndre og Nordre Huseby i midten av 1650-åra. Huseby er kjent for to store gravhauger, hvorav Søndre og Nordre Huseby har hver sin på tunet. Mellom den nordre gravhaugen og Oslo-veien ligger det en gammel brønn; i gamle dager brukte Drammens-borgere å ta søndagsturer hit for å drikke av denne brønnen som skulle være helsebringende. Sankt Hallvard. Hallvard Vebjørnsson vokste opp på Huseby gård på 1000-tallet. Av en historisk kilde betegnes han som en gudfryktig, godhjertet gutt. Det heter om han at da han en maidag i 1043 skulle krysse Drammensfjorden, beskyttet han en gravid kvinnelig trell som var forfulgt. Mennene som forfulgte kvinnen forsøkte å overtale Hallvard til å overlate henne til dem, men han nektet. Mennene ble rasende, skjøt og drepte Hallvard. Deretter drepte de kvinnen. For å skjule ugjerningene sine, senket de liket av Hallvard med en kvernstein bundet til halsen. På tross av kvernsteinen, fløt liket til Hallvard opp til vannflaten. Han ble funnet og gitt en ærerik begravelse. Senere viste det seg jærtegn ved graven hans. På grunn av sine gjerninger, sin heltemodige død og jærtegnene ved graven hans, ble Hallvard Vebjørnsson kåret til helgen kort tid etter. Sankt Hallvard er blant annet Oslos skytshelgen. Spartabanen. Idrettsforeningen Sparta kjøpte i 1919 grunn av Albert Opsahl på Huseby til anleggelse av fotballbane. Anlegget ble opparbeidet på dugnad og våren 1920 ble en grusbane og et klubbhus tatt i bruk. Under andre verdenskrig sluttet Sparta opp under idrettsstreiken og banen ble derfor pløyd opp av makthaverne under påskudd at det skulle dyrkes poteter. Etter krigen ble det besluttet å få anlegget i stand igjen og anlegge en gressbane. Sparta kjøpte tilleggsjord, og etter to års dugnadsinnsats sto gressbanen ferdig høsten 1947. I begynnelsen av 1960-årene ble det kjent at NSB sine planer om utbygging av Drammenbanen innebar at jernbanetraseen ville gå tvers over Spartabanen. Etter at ekspropriering av banen ble vedtatt i 1962 fulgte en lang strid om erstatning. Saken ble tatt helt til Høyesterett. Der ble det inngått forlik og det ble bestemt at erstatningen skulle beregnes ut fra gjenskaffelsesverdi. I april 1970, åtte år etter eksproprieringen, fikk Sparta det endelige sluttoppgjøret for banen på 516 925 kroner og 49 øre. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1992 – 1000 meter herrer. 1 000 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1992 og ble avholdt på Stade de Patinage Olympique i Albertville, Frankrike den 18. februar 1992. Løpet ble gått utendørs i motsetning til innendørsbanen i Calgary fire år tidligere. 46 utøvere fra 17 nasjoner deltok på distansen. Rekorder. Det ble ikke satt noen ny olympisk rekord under øvelsen. Our Happy Hardcore. "Our Happy Hardcore" er det andre albumet til den tyske dansegruppen Scooter. Den tredje og siste singelen fra albumet, «Rebel Yell» var en coverversjon av Billy Idols sang med samme navn. Utvidet versjon. Det var også utgitt en utvidet versjon av albumet. Det ble utgitt den 18. april 2000 av plateselskapet JVC Japan. Denne versjonen av albumet var ikke tilgjengelig i Tyskland før sent i 2003. Den utvidede versjonen inneholdt fem nye spor, deriblant remikser av alle tre singlene fra det originale albumet. Álvaro de Castro. Álvaro Xavier de Castro (født 9. november 1878 i Guarda, død i 29. juni 1928 Coimbra) var statsminister i Portugal mellom 20. november og 30. november 1920 og igjen fra 18. desember 1923 til 6. juli 1924. Han var en del av det konstitusjonelle juntaen som styrte i Portugal i tre dager i mai 1915. Han tjente senere som guvernør-general i den portugisiske kolonien Mosambik fra 1915 og frem til 1918. Han var en viktig deltaker i det mislykkede kuppet den 11. januar 1919 som fant sted etter mordet på Portugals tidligere president Sidónio Pais. Han var medgrunnlegger av Det Nasjonale Rekonstitusjons-partiet som var et konservativt portugisisk politisk parti. Han ble utnevnt til statsminister for en kort periode i november 1920. Han ble senere erstattet som statsminister av den tidligere offiseren Liberato Pinto. Kameratklubben. Kameratklubben var en bokseforening fra Lierstranda og regnes som forløperen til Bragerøen. I 1918 drev en gjeng gutter fra Lierstranda-området med boksing under ledelse av Rolf Amundsen. De kalte seg Kameratklubben. Etterhvert kom de inn i mer offisielle former, og sommeren 1919 ble det sammenkalt til konstituerende generalforsamling. Det ble vedtatt at man skulle ta opp fotball på programmet. Det ble også vedtatt at Kameratklubben var et upassende navn for et fotballag, og man tok derfor navnet Njord. Senere ble dette endret til Sparta. Wicked! "Wicked!" er det tredje studioalbumet til det tyske technobandet Scooter utgitt i 1996. Noter. Spor 2, «I'm Raving», inneholder samples av den samme sangen, i tillegg til «Walking in Memphis» av Marc Cohn. Alfredo de Sá Cardoso. Alfredo Ernesto de Sá Cardoso (født 6. juni 1864 i Lisboa, død 24. april 1950 samme sted) var en portugisisk republikansk politiker i Den portugisiske første republikk og han tjente to ganger som statsminister av Portugal i denne republikken. Før han ble politiker var han offiser i den portugisiske hæren og han var blitt utnevnt til fenrik i 1886 for så å avansere til løytnant to år senere. Kaptein ble han ikke før i 1900 og deretter ble han utnevnt til major i 1911. Han fikk tittelen oberstløytnant i 1915 og ble utnevnt til oberst allerede to år etter det. Han var i tillegg medlem av det portugisiske republikanske partiet og han ble medlem av den respektive Rådgivende Juntaen i 1913. Han var en integrert del av den portugisiske militærkomiteen for å forkynne om den første portugisiske republikk og han var aktiv i revolusjonen som begynte den 5. oktober 1910. Han tok del i motstanden mot opprøret til daværende president Sidónio Pais i desember 1917. Europeisk viftepalme. Europeisk viftepalme ("Chamaerops humilis"), også kalt "middelhavspalme", er en busk-lignende palme fra den vestlige delen av Middelhavet, og er den palmen som vokser naturlig lengst nord av samtlige palmer. Det er også den eneste palmen som vokser naturlig på fastlands-Europa. Beskrivelse. Palmen har mye til felles med palmene i palmefamilien Trachycarpus fra Asia, men disse har kun en stamme imotsetning til den europeiske viftepalmen som oftest har et busk-lignende utseende med flere stammer. I tillegg har den europeiske viftepalmen skarpe torner på bladstilkene noe Trachycarpus ikke har. Det er en relativt seintvoksende palme som normalt ikke blir høyere enn 2-5 meter. Palmen tåler tørke svært bra og vokser best i full sol. Den kan plantes ut i delvis skygge men vil da strekke seg og få lengre bladstilker som kan gjøre at palmen er mer utsatt for vær og vind. Kuldeherdigheten kan i noen tilfeller forringes når palmen vokser i for mye skygge. Palmebladene er vifteformede med en total lengde på 1-1,5 meter. Selve viften er 50-80cm lang. Den europeiske viftepalmen er en kuldeherdig palme. Etablerte individ kan tåle kortvarige temperaturer ned mot -12 grader celcius; palmen er derfor blitt svært populær på de britiske øyer, men i den senere tid også i de mildeste delene av skandinavia har palmen vist seg levedyktig og blomstret. Varietet. Den kanskje mest vanlige varieteten er "humilis". Den har grønne blader og kommer fra sørvest-Europa (Portugal, Spania, Frankrike, Italia og Malta). "Argentea" (også kjent som "cerifera") vokser høyt oppe i Atlasfjellene i Marokko i nordvest-Afrika og skiller seg fra "humilis" med sine flotte grågrønne eller sølvgrå blader. Kultivaren "Vulcano" er en mer kompakt og fyldig palme uten torner. Palmebladene varierer mye i farge, men minner mye om fargene til "argentea", om ikke fullt så utpreget. Age of Love (album). "Age of Love" er det fjerde studioalbumet til det tyske technobandet Scooter. Dette var også det siste for tidligere medlem av gruppen, Ferris Bueller, som forlot gruppen for en solokarrière i 1998. António Maria da Silva. António Maria da Silva (født i 1872, død 14. oktober 1950 i Lisboa, Portugal) var en portugisisk politiker og var utdannet ingeniør. Han var et prominent medlem av det portugisiske republikanske partiet. Han var statsminister og president for Ministerrådet i hele fire omganger under den portugisiske første republikk. Etter at hans parti hadde seiret i valget den 8. november 1925 ble han invitert av kongen til å danne en regjering. Han ledet en stor kampanje mot president Manuel Teixeira Gomes, men Gomes tvang ham til å gå av. Han skulle komme til å bli den siste statsministeren i den første portugisiske republikken. José Norton de Matos. José Maria Mendes Ribeiro Norton de Matos (født 23. mars 1867 i Ponte de Lima, død 3. januar 1955 samme sted) var en portugisisk general og politiker. Etter å ha blitt uteksaminert fra college i Braga, begynte han på Escola Academica i Lisboa i 1880. Han ble en del av matematikk-fakultet ved Universitetet i Coimbra i 1884. Senere gikk han på en militær skole, og i 1898 ble han utstasjonert i den portugisiske delen av India. Der begynte han sin karriere innen administrasjon under den portugisiske kolonikrigen. Norton de Matos tilbakekomst til hjemlandet falt tett sammen med Portugals konvertering fra monarki til republikk. Matos var forberedt på å tjene det nye regimet akkurat slik han hadde gjort da Portugal fremdeles var et monarki. Han ble raskt gjort til stabssjef i den 5. militære divisjonen. I 1912 fikk han stillingen som general-guvernør for den portugisiske kolonien Angola. Hans lederskap ble ansett som medvirkende i å beskytte den portugisiske kolonien fra fremmede makter som for eksempel England, Tyskland og Frankrike. Norton de Matos ble kalt tilbake til Portugal igjen i 1915 på grunn av den nye politiske situasjonen som oppsto i Portugal under den første verdenskrig. Under denne verdenskrigen ble han utnevnt til forsvarsminister i regjeringen. I denne stillingen hadde han ansvaret for å organisere den portugisiske intervensjon på vestfronten. I 1917 dro Matos i eksil til Storbritannia etter flere uenigheter og uoverenkomenster med den nye portugisiske republikken. Han dro senere som en del av den portugisiske delegasjonen til Fredskonferansen i Paris i 1919, som blant annet førte til Versaillestraktaten. Senere vendte han tilbake til Angola som høykommissær for Republikken Portugal. Deretter ble han gjort til den portugisiske ambassadøren i Storbritannia mellom 1923 og 1926. I 1929 ble han valgt inn som en Grand Master av frimurerlosjen i Portugal. Han ble også en ledende figur som kjempet i opposisjon mot Estado Novo-regimet til diktatoren António Salazar. I 1943 ble han utvalgt til nasjonalrådet i Movimento de Unidade Nacional Anti-Fascista, eller MUNAF. SMPlayer. SMPlayer er en åpen og fri (også gratis) medieavspiller basert på MPlayer. Den er utgitt under den frie bruker lisensen GNU General Public License. Hürriyet. Hürriyet («Frihet») er en av de største og mest innflytelsesrike avisene i Tyrkia. Avisen ble startet av Sedat Simavi 1. mai 1948, og ble en umiddelbar suksess. Det politiske standpunktet til avisen blir ofte regnet som sentrum-høyre og liberalkonservativt. Hürriyet blir trykket i seks tyrkiske byer og i den tyske byen Frankfurt am Main. Eierskap. Hürriyet blir nå eid av, som igjen er deleid av det tyske selskapet Axel Springer AG. Det såkalte Dogan-konsernet eier også en rekke andre tyrkiske aviser, blant dem(Milliyet, Posta og Gözcü. Konsernet eier også Kanal D, det største private Tv-selskapet i Tyrkia. Europeiske utgaver. Det finnes også en europeisk utgave, som er den største tyrkiskspråklige dagsavisen i Europa. Denne inneholder i tillegg fire til seks sider med spesielt fokus på Tyskland. Hürriyet publiserer også "Young Hürriyet", en tyskspråklig bulletin på fire sider. Denne ble lansert i 2007 og blir levert hver fredag. Young Hürriyet prøver å sikte seg inn mot fjerde generasjon av tyrkisk ungdom i Tyskland, som snakker bedre tysk en tyrkisk. Politisk profil. Hürriyet betegner seg selv som «liberalkonservativ» og støtter et tyrkisk medlemskap i den europeiske union. Avisen kan også sies å støtte Kemal Atatürk og den sekulære bevegelsen i Tyrkia på tyve-tallet. På avisens forsiden er det ved siden av tittelent trykket et bilde av Atatürk med mottoet "Türkiye Türklerindir" (Tyrkia tilhører tyrkerne skrevet under. Avisen har tyve selvgitte retningslinjer, også kjent som «Redaksjonsprinsipper». Hürriyets sjefredaktør frem til 2009, Ertuğrul Özkök, var en av Recep Tayyip Erdoğan og hans nåværende regjering sterkeste kritikere. Den noe mer liberale Enis Berberoğlu tok over hans stilling i tidlig 2010. Hürriyet har spalter hvor kjente journalister som Oktay Ekşi og Ahmet Hakan skriver. Brachystomellidae. Brachystomellidae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Familien omfatter ca. 130 arter. Utseende. Små (gjerne 0,7-1,5 mm), korte, kompakte spretthaler med korte antenner og bein. Antennene består av bare tre ledd. Øynenen består av 8-15 punktøyne hver som sitter litt spredt på siden av hodet, ikke samlet i et kompakt fasettøye. Kroppen er sylindrisk. Et særtrekk som ikke er synlig utenfra er munndelene: mandiblene mangler helt, mens maksillene er svært korte og kompakte. Levevis. I Norge er "Brachystomella parvula" særlig å finne på fuktige strandenger, men også på tørrere lokaliteter. Utbredelse. Den vanlige arten "Brachystomella parvula" har en kosmopolitisk utbredelse. Trachycarpus. Trachycarpus er en planteslekt av palmer bestående av ni arter med opphav i Asia. Den mest kjente og utbredte av artene er Trachycarpus fortunei, som også blir regnet som en av verdens mest kuldeherdige palmer. Etablerte individ er herdige ned til -15 til -20 grader celcius. Kombinert med bra vekst ved lave temperaturer er denne palmen blitt populær så langt nord som Skandinavia. Josh Wirt. Josh Wirt (født 10. september 1984 i Johnstown i Pennsylvania) er en kjelkehockeyspiller fra USA. Han er lam i begge beina etter en bilulykke i 1994. Han var den yngste deltakeren på USAs lag ved de paralympiske vinterlekene 2002. Han tok deretter pause fra idretten fra 2003 til 2008, da han gikk på University of Pittsburgh-Johnstown, men er i dag aktiv i Mighty Pens. «Caritasbrønnen». Detalje fra Statius Ottos figurgruppe «Caritasbrønnen» er Københavns eldste fontene, bygget i 1608 og satt opp på Gammeltorv på Strøget. Kunstverket ble til på initiativ av Christian IV over en av byens brønner og regnes for et av Københavns fineste minnesmerker fra renessansen. Opprinnelig var det en flytting og modernisering av en eldre fontene fra Frederik IIs tid. Frederik hadde etablert en 6 kilometer lang vannledning fra Emdrup Sø inn til Gammeltorv og ettersom nivåforskjellen mellom vannet og Gammeltorv er på 9 meter kom det nok vanntrykk til å lage en fontene. Selv om den var til pynt, inngikk brønnen også i Københavns ordinære vannforsyning. Et underjordisk kammer under springvannet kunne inneholde opp til 300 kubikkmeter vann. Symbolikk. Figurgruppen er opprinnelig skåret i tre av den tyske billedskjæreren Statius Otto og etterpå støpt i bronse av Peter Hofmann i Helsingør. Figurene forestiller nestekjærligheten og barmhjertigheten, på latin "«Caritas»", symbolisert av en gravid mor med sine barn. Figurene står på en søyle i et kobberkar. Kobberkaret er hevet over det nederste bassenget på en stensøyle. Kvinnen sprøyter vann ut av brystene og den lille gutten «tisser» ned i bassenget. Under figurene sprøyter tre delfiner vann ned i karet. Delfinene ble satt opp i 1890. Kroppsåpningene har tidligere vært sveiset igjen for ikke å vekke forargelse. Gulleplene. På dronningens fødselsdag kommer det kobberkuler belagt med 24 karat gull i fontenen; de skal symbolisere gullepler. Tradisjonen stammer fra 1700-tallet. New Zealand under Sommer-OL 1968. New Zealand under Sommer-OL 1968. Femtini sportsutøvere fra New Zealand deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. New Zealand kom 27. plass med en gull- og to bronsemedaljer. vektløfteren Don Oliver var New Zealands flaggbærer under åpningsseremonien. Flavius Aëtius. Flavius Aëtius, eller kun Aëtius (ca. 396–454), "dux et patricius", var en romersk general i den siste epoken for Vestromerriket. Han var født i Silistra i dagens Bulgaria, var en dyktig militær kommandant og den mest innflytelsesrike skikkelse i Vestromerriket i to tiår, fra 433 og fram til 454. Han håndterte angrepene fra barbariske folk som presset mot imperiets grenser. En særlig prestasjon var at han samlet en stor romersk hær sammen med germanere som vant slaget på De katalauniske marker (slaget ved Chalons), og avsluttet den beryktede huniske invasjonen til Attila. I 454 lot keiser Valentinian III general Aëtius bli drept i frykt for hans innflytelse. For dette mordet måtte han selv betale med sitt liv: allerede året etter ble han drept av generalens tilhengere. Sammen med sin rival "comes" Bonifacius har Aëtius ofte bli karakterisert som «den siste romer». Edward Gibbon refererte til ham som «den mann universalt feiret» for sin seier på de katalauniske markene og den general som reddet vesten for hunerne. Hellas under Sommer-OL 1968. Hellas under Sommer-OL 1968. Førtifire sportsutøvere fra Hellas, alle menn, deltok i sju sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Hellas kom på delt 42. plass på medaljstatistikken med en bronsemedalje. Odontellidae. Odontellidae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Familien omfatter ca. 130 arter. Utseende. Små, kompakte, bleke, svært kortbeinte spretthaler. De mangler springgaffel (furca). Antennene består av fire ledd og er svært korte og kjegleformede. Pakistan under Sommer-OL 1968. Pakistan under Sommer-OL 1968. Sportsutøvere fra Pakistan deltok under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var sjette gangen som Pakistan deltok i et OL, de kom på 29. plass med en gullmedalje. Spania under Sommer-OL 1968. Spania under Sommer-OL 1968. 129 sportsutøvere, 127 menn og to kvinner fra Spania deltok tolv sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Spania vant ikke noen medaljer. Norge under Sommer-OL 1968. Norge under Sommer-OL 1968. Førtiseks sportsutøvere, trettiåtte herrer og åtte damer fra Norge deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Norge kom på 25. plass med en gull- og en sølvmedalje. Friidrettsutøveren Berit Berthelsen var Norges flaggbærer under åpningsseremonien. Hensynssone bevaring. Hensynssone bevaring er en bestemmelse i plan- og bygningsloven som brukes for å verne objekter og områder som har lokal og regional kulturminneverdi. Fredning etter kulturminneloven blir som regel brukt for å sikre kulturminner av vesentlig nasjonal verdi. Overordnede bestemmelser om bevaring i kommunenes arealplanlegging kan vedtas med hjemmel i plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd boktav c) og § 11-9 nummer 7. Bestemmelser om hensynssone bevaring i reguleringsplaner kan vedtas med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-5 andre ledd nummer 5 og § 12-7 nummer 6. Til forskjell fra tidligere reguleringer til spesialområde bevaring som var begrenset til verneverdige bygningers eksteriør, kan man med bestemmelsene knyttet til hensynssone bevaring også regulere interiør og materialbruk. Kommunenes mulighet til å regulere kulturminner til bevaring kom først med Bygningsloven av 18 juni 1965 nr. 7. I 1967 kom Stortingsmelding nr. 87. (1966–67) som var den første stortingsmeldingen som slo fast at kulturminner skal vurderes som en del av arealplanleggingen. Den store komet av 1811. Den store komet av 1811 var en komet som passerte nær jorda i 1811. Den var synlig med det blotte øyet i omkring 260 dager, hvilket var en rekord frem til Hale-Bopp dukket opp i 1996. Oppdagelse. Kometen ble oppdaget 25. mars 1811 av Honoré Flaugergues på en avstand på 2.7 AU fra solen i det tidligere stjernetegnet, Argo Navis. Etter å ha vært skjult i flere dager av månelys, ble den også funnet av Jean-Louis Pons 11. april, mens Baron Franz Xaver Von Zach var i stand til å bekrefte Flaugergues oppdagelse samme natt. Den første foreløpige omløpsberegningen ble gjort i juni av Johann Karl Burckhardt. Basert på disse kalkulasjonene, gjorde Heinrich Wilhelm Matthäus Olbers en forutsigelse om at kometen ville bli ekstremt lyssterk senere samme år. I kulturen. Den store komet av 1811 ser ut til å ha hatt en spesielt stor innflytelse på ikke-astronomer. Kunstnerne John Linnell og William Blake var begge vitner til den, førstnevnte lagde flere skisser og den andre inkluderte den muligens i sitt kjente verk The Ghost of a Flea fra 1820. I romanen Krig og fred, beskriver Leo Tolstoj karakteren Pierre mens han observerer en enorm komet. Kometen var også populært ansett å ha advart om Napoleons felttog i Russland 1812 (den var til og med omtalt som "Napoleons komet") og Den britisk-amerikanske krig i 1812, samt en rekke andre hendelser. Referanser. Olsen, Pasachoff and Pillinger, Fire in the Sky, Cambridge University Press, 1999, pp.120-121 Singapore under Sommer-OL 1968. Singapore under Sommer-OL 1968. Fire sportsutøvere fra Singapore deltok i tre sporter, friidrett, skyting og vektløfting under Sommer-OL 1968 i Mexico by. De vant ikke noen medaljer. Sør-Korea under Sommer-OL 1968. Sør-Korea under Sommer-OL 1968. Femtifire sportsutøvere fra Sør-Korea deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Sør-Korea kom på 36. plass med en sølv- og en bronsemedalje. Christopher Manns. Christopher Manns (født 30. juni 1980 i Buffalo i New York) er en kjelkehockeyspiller fra USA. Han mistet venstre fot og høyre bein over kneet i en togulykke i 1991. Finland under Sommer-OL 1960. Finland under Sommer-OL 1960. 117 sportsutøvere fra Finland deltok i 14 sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Finland kom på syttendeplass med en gull-, en sølv- og tre bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Eeles Landström var Finlands flaggbærer under åpningsseremonien. Finland under Sommer-OL 1964. Finland under Sommer-OL 1964. Åttini sportsutøvere, åttifire menn og fem kvinner fra Finland deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Finland kom på tolvteplass med tre gull- og to bronsemedaljer. Turneren Eugen Ekman var Finlands flaggbærer under åpningsseremonien. Daniel Henderson. Daniel «Dan» Henderson (født 4. januar 1965 i Boulder i Colorado) er en kjelkehockeyspiller fra USA. Han var i en bilulykke da han var syv år gammel, og ble kastet ut av bilen. Etter tre måneders behandling på sykehus, med kirurgiske operasjoner, måtte de amputere hans ene fot. Han begynte med kjelkehockey i 1989, og ble tatt ut på landslaget hvert eneste år i perioden 1990 til 2002. I tillegg til kjelkehockey har han også spilt aktivt rullestolbasketball, men sluttet med denne sporten i 1995. Finland under Sommer-OL 1968. Finland under Sommer-OL 1968. Sekstiseks sportsutøvere, seksti menn og seks kvinner fra Finland deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Finland kom på tolvteplass med en gull-, to sølv og en bronsemedalje. Skytteren Pentti Linnosvuo var Finlands flaggbærer under åpningsseremonien. India under Sommer-OL 1968. India under Sommer-OL 1968. 26 sportsutøvere fra India deltok under Sommer-OL 1968 i Mexico by. India kom på delt 42. plass med en bronsemedalje. Neanuridae. Neanuridae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Det er artsrik familie som omfatter ca. 1420 arter. Utseende. De fleste er små, kortbeinte, ofte blåaktige spretthaler, men gruppen omfatter også de største av alle spretthaler i underfamilien Uchidanurinae. Kroppsformen er vanligvis ganske bred og flat men kan være mer langstrakt. Kroppen er ofte dekket av knøler eller tagger, eller kraftige børster. Mange av artene er ganske fargerike: blå, røde eller oransje. Levevis. Mange av artene lever mellom løvstrø i skog. Det er også en stor gruppe av arter som holder til på havstrender, disse kan også finnes på havoverflaten ved stranda. Utbredelse. Familien er utbredt over hele Jorden. Erik Melvold. Erik Oluf Melvold (født 1940 i Hamar i Hedmark, død desember 2007 på Kampen i Oslo) var en norsk pedagog, filolog og historiker. Han var også en aktiv politiker, og satt i Bystyret for SV. Melvold var utdannet cand. philol. Han arbeidet i flere år som lærer ved Forsøksgymnaset i Oslo. Han tok over som rektor for skolen etter Mosse Jørgensen, og var rektor der i to år. Mot slutten av 1970-tallet ble han lærer ved Bjerke videregående skole (som da het Linderud vgs), hvor han underviste i fagene norsk og historie. Han underviste også en periode ved Fagerborg videregående skole frem til 1994. Han startet da «prosjekt Oslo-patriot» i samarbeid med Skoleetaten i Oslo. I prosjektet ble det utviklet 39 temahefter med emner som presenterte Oslos historie, tiltenkt elever og lærere i grunnskole og videregående skole. Han utarbeidet totalt 50 temahefter av denne typen. Byvandringer i Oslo lå Melvolds hjerte nær, og han guidet byvandringer i en årrekke, både gjennom sin jobb som lærer og på fritiden. Han arbeidet som pedagogisk veileder i Skoleetaten i Oslo før han i 2005 gikk av med pensjon. Hans guidede byvandringer ble en del av tilbudet i Den kulturelle skolesekken. I 1991 ble han tildelt Oslos høyeste utmerkelse, St. Hallvardsmedaljen. Han mottok i 2000 Oslo Byes Vels ærespris, Bypatrioten for sitt arbeid med byhistorie og byvandring. Han bodde store deler av livet i Sonsgata på Kampen i Oslo. Han var der aktiv i Kampen Historielag. Han kalte selv Kampen for «Oslos Beverly Hills» i en rekke intervjuer. Jack Sanders. Jack Sanders (født 9. oktober 1958 i Galesburg i Illinois) er en kjelkehockeyspiller fra USA. Han fikk polio da han var 9 måneder gammel, og har nedsatt bevegelighet i beina. I tillegg til kjelkehockey er han flere ganger amerikansk mester og verdensmester i håndbak. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1992 – 1500 meter herrer. 1 500 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1992 og ble avholdt på Stade de Patinage Olympique i Albertville, Frankrike den 16. februar 1992. Løpet ble gått utendørs i motsetning til innendørsbanen i Calgary fire år tidligere. 46 utøvere fra 21 nasjoner deltok på distansen. Rekorder. Det ble ikke satt noen ny olympisk rekord under øvelsen. Rainbow. Rainbow var et progressivt hard rock/heavy metal-band grunnlagt i 1975 av den tidligere gitaristen i Deep Purple, Ritchie Blackmore og vokalist Ronnie James Dio. Begynnelsen. I 1974 var Ritchie Blackmore frustrert over de nye funk- og soulelementene som ble introdusert i Deep Purple av de nye bandmedlemmene Glenn Hughes og David Coverdale. Blackmore ble nedstemt av de andre bandmedlemmene da han foreslo å ta med en coverlåt på musikkalbumet "Stormbringer". Blackmore ønsket å spille inn coverlåten «The Black Sheep of the Family», som opprinnelig ble spilt inn av bandet "Quatermass", som et soloprosjekt for å vise fram egne ideer. På den siste USA-turneen hadde Deep Purple "Elf" som oppvarmingsband. Blackmore var imponert av Elfs vokalist Ronnie James Dio. Blackmore og Dio fant fort tonen og i løpet av kort tid hadde de skrevet nok musikk til et musikkalbum. Begeistret over denne erfaringen, besluttet Blackmore seg for å slutte i Deep Purple og danne sitt eget band. Dette bandet ble basert på besetningen i Elf, foruten om gitaristen. I tillegg til Blackmore på gitar, besto bandet av (de tidligere Elf-medlemmene) vokalist Ronnie James Dio, keyboardist Mickey Lee Soule, bassist Craig Gruber, og trommeslager Gary Driscoll. Bandet fikk navnet "Rainbow". Navnet var inspirert av en restaurant i Hollywood der rockestjerner, groupier og andre interesserte vanket. Albumet "Ritchie Blackmore's Rainbow" ble utgitt i 1975 og hadde en liten hit med «Man on the Silver Mountain». Ronnie James Dio. I "Rainbow" fikk Blackmore utforske sine klassiske ideér fritt med inspirasjon fra bl.a Johann Sebastian Bach, mens Dio for alvor innførte det operalske element i hard rock. Han hadde et bredt spekter i stemmen som passet både «tung» musikk og «lettere» ballader. Dio er medkomponist på låtene, og er også opphavsmann til alle tekstene. Cozy Powell-effekten. Da det første albumet var ferdig innspilt, ga Blackmore alle utenom Dio sparken. Inn kom en av rockens mest kraftfulle trommeslagere, Cozy Powell, som tidligere hadde spilt med bl.a The Jeff Beck Group. Blackmore ansatte Jimmy Bain på bass og Tony Carey på keyboard. Denne besetningen ga ut Rainbows andre album, "Rising", og dro på bandets første verdensturne. Den startet i USA i slutten av 1975. Da de endelig kom til Europa sommeren 1976, hadde de fått rykte som et meget godt liveband. Blackmores jernhånd. Blackmore gjorde nok en gang utskiftninger i bandets line-up og sparket Bain i januar 1977, samt Carey like etterpå. Erstatningene ble den kanadiske keyboardspilleren David Stone som hadde spilt i forholdsvis ukjente "Symphonic Slam" og bassisten Mark Clarke fra bandet "Tempest". Clarke ble sparket i løpet av innspillingen av neste album, "Long Live Rock 'n' Roll" og ble erstattet av australske Bob Daisley. Daisley spilte bass på låtene «Long Live Rock'n'Roll», «Gates of Babylon», «Kill the King» og «Sensitive to Light», øvrig bass på albumet er innspilt av Blackmore. Etter utgivelsen og en omfattende verdensturne i 1977-78, bestemte Blackmore seg for at Rainbow skulle forlate den middelalderske tematikken og bli et mer kommersielt band. Dette grunnet bandets enormt kostbare turné-produksjon, som blant annet omfattet en flere tonns tung «regnbue», som lyste over bandet under konsertene. Dio ville ikke være med på Blackmores nye visjoner og forlot dermed bandet, hvor han etterhvert startet et helt nytt kapittel i rockehistorien som ny vokalist i Black Sabbath, som den første av tre Sabbath-vokalister på rad med fortid hos Blackmore. Senere dannet han sitt eget band, Dio med blant andre Jimmy Bain. Følgende Rainbow-medlemmer har også vært medlemmer av Black Sabbath: Ronnie James Dio, Bob Daisley, Cozy Powell og Bobby Rondinelli. Hit-makeri med Bonnet. Blackmore forsøkte å erstatte Dio med Ian Gillan, men fikk nei. Etter en serie med auditions, ble endelig eks-"Marbles"-vokalisten Graham Bonnet klar. Daisley og Stone fikk sparken, og ble erstattet av henholdsvis Don Airey (senere i Deep Purple fra 2002) og Roger Glover (i Deep Purple både før og etter). Albumet "Down to Earth" kom ut i 1979 og fikk to store hits med «All Night Long» og «Since You been Gone» (skrevet av Russ Ballard). Joe Lynn Turner. I 1980 var Rainbow headlinere for Monsters of Rock i Castle Donnington, England. Det ble Powells siste opptreden med Rainbow før Blackmore ga ham sparken. Bonnet var misfornøyd med dominansen fra Blackmore/Glover og sluttet for å satse på en solokarriere. Deres erstattere ble Joe Lynn Turner (senere med Blackmore i Deep Purple) på vokal og Bobby Rondinelli på trommer. Tittelsporet fra albumet "Difficult to Cure" fra 1981 var en rockeversjon av deler av Beethovens 9. symfoni. Airey forlot bandet etter den påfølgende turneen, og ble erstattet av David Rosenthal. Rainbow ble mye spilt på radio i USA, og sangen «Jealous Lover» oppnådde 13. plass på Billboards rockliste. Den neste albumet kom ut i 1982 og het "Straight Between the Eyes". Albumet lød mer radiovennlig enn "Difficult to Cure" og hadde stor suksess i USA. Singelen «Stone Cold» nådde 1. plass på Billboards rockliste og videoen ble spilt en del på MTV. Bandet fokuserte på det amerikanske markedet og utelot England på turneen. En konsert i San Antonio, Texas ble senere utgitt på video under tittelen "Live Between the Eyes". Albumet "Bent out of Shape" kom ut i 1983 med Chuck Burgi på trommer i stedet for Rondinelli. Videoen til «Street of Dreams» ble forbudt på MTV på grunn av et påstått hypnotisk klipp. Storbritannia ble tatt med på turneen som fulgte albumet. Rainbow fremførte hele "Difficult to Cure" med fullt orkester i Japan i 1984. Ved regnbuens slutt, eller? Rainbow ble lagt på is i forbindelse med Deep Purples gjenforening i 1984. Deres siste utgivelse, "Finyl Vinyl", består av liveopptak og B-sider foruten den tidligere uutgitte instrumentalen «Weiss Heim». Etter at Blackmore forlot Deep Purple igjen i 1993, ga Rainbow ut "Stranger in Us All" i 1995 med helt ny besetning: Doogie White på vokal, John O'Reilly på trommer, Greg Smith på bass og Paul Morris på keyboards. Rainbow holdt sin siste konsert i Esbjerg, Danmark. Blackmore oppløste så bandet og dannet Blackmore's Night sammen med sin forlovede, Candice Night. "Blackmore's Night" spiller inn og fremfører renessansemusikk. I nyere intervjuer anno 2007, har den ellers så kompromissløse Ritchie Blackmore slettes ikke utelukket en eventuell gjenforening med et av 70- og 80-tallets absolutt største hard rock band. Boston Consulting Group. The Boston Consulting Group (BCG) er et ledende internasjonalt konsulentselskap med fokus på strategisk og finansiell rådgivning. Deres misjon er å hjelpe ledende bedrifter til å skape og opprettholde konkurransefordeler. Selskapet ble dannet av Bruce D. Henderson i Boston i 1963, og har i dag 68 kontorer i 39 land. Vindmøllepalme. Vindmøllepalme ("Trachycarpus fortunei"), er en av de mest kuldeherdige palmene og kommer opprinnelig fra sentrale deler av Kina og sør til de nordligste delene av Burma. Beskrivelse. Palmen er trolig den mest kjente og utbredte palmen in Trachycarpus-slekten og blir inntil 15 meter høy. Palmen vokser relativt seint men er godt egnet til det fuktige og tempererte klimaet som man finner i nordvest-europa og på de britiske øyer. Også i de mildeste delene av Skandinavia er palmen godt egnet, og har demonstrert at den kan blomstre og produsere spiredyktige frø. T. fortunei etter et snøfall Det er lett å gjenkjenne palmen, den har en tynn stamme med en diameter på 20-35cm og er dekket av en tett duk av fibrer. På eldre landskapspalmer er det ikke uvanlig å fjerne de nederste fibrene slik at selve stammen blir eksponert. Palmebladene er vifteformede og blir inntil 90cm lange. Inkludert bladstilken er en vifte 140-190cm lang. Kuldeherdighet. Vindmøllepalmen er ikke avhengig av varme somrer for å vokse bra, men derimot trenger den milde vintrer for å trives. Etablerte og eldre individ klarer fint kortvarige temperaturer ned mot -15 til -20 grader celcius, men er kuldeperioden lang vil palmen ta skade allerede ved temperaturer ned mot -10 grader celcius. Derfor er milde vintrer en forutsetning for om palmen vil overleve i det lange løp. På tross av sin enestående kuldeherdighet må palmen se seg slått av den europeiske viftepalmen som den palmen som vokser naturlig lengst nord av alle palmer. Men fordi vindmøllepalmen vokser naturlig helt opp i 2400 moh. i fjellene i Kina, har den tilpasset seg ekstremt lave temperaturer, og overgår selv den europeiske viftepalmen i kuldeherdighet. Yngre individ kan ta skade allerede ved -8 grader celcius. America's Great Depression. "America's Great Depression" er en bok som handler om depresjonen på 30-tallet, skrevet av Murray Rothbard i 1963. Rothbard gjennomgår hva som kan ha vært årsakene til depresjonen, og hva som gjorde den verre. I likhet med Milton Friedman og Anna Schwartz konkluderer han med at både Federal Reserve og Herbert Hoovers proteksjonistiske politikk hadde mye skyld i krisen. Sverige under Sommer-OL 1964. Sverige under Sommer-OL 1964. 94 sportsutøvere fra Sverige deltok i flere sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Sverige kom på 17. plass med to gull-, to sølv- og fire bronsemedaljer. Republikken Kina under Sommer-OL 1964. Republikken Kina under Sommer-OL 1964. Elleve sportsutøvere fra Republikken Kina deltok under Sommer-OL 1964 i Tokyo. De vant ikke noen medaljer. Republikken Kina under Sommer-OL 1968. Republikken Kina under Sommer-OL 1968. Sportsutøvere fra Republikken Kina deltok under Sommer-OL 1968 i Mexico by. De vant en bronsemedalje og ble nummer 42 på medaljestatistikken. Hugo Almeida. Hugo Miguel Pereira de Almeida (født 23. mai 1984 i Figueira da Foz) er en portugisisk fotballspiller som for øyeblikket spiller spiss for den tyrkiske klubben Beşiktaş. Portugal. Almeida ble født i Figueira da Foz og han startet sin fotbalkarriere i hjemklubben Associação Naval 1º de Maio før han ble speidet og hentet av storklubben FC Porto. Hans debut i den portugisiske toppdivisjonen kom med sine tre minutter i 2-0-seieren over Benfica den 21. september 2003. Etter dette ble han lånt ut til to klubber i União de Leiria og Boavista. Almeida returnerte til Porto til 2005–2006 sesongen, og ble en viktig brikke i laget som vant serien. Han spilte også de fleste kamper i Champions League den sesongen. Werder Bremen. I 2006 gikk Almeida på enda et nytt lån, denne gangen til den tyske toppklubben Werder Bremen. Hans første sesong ble en stor suksess,og han scorte 10 mål på 41 kamper. Etter at Porto kjøpte to nye spisser, tok han tilbudet fra Werder og skrev under på en fireårskontrakt i en handel verdt fire millioner euro.Siden Miroslav Klose signerte samtidig for Bayern München, økte sjansene for førstelagsspill betraktelig., og på de første 12 kampene i Werder Bremen scorte han hele 7 ganger. Beşiktaş. 24. Desember 2010 skrev han under for Beşiktaş på en tre og et halv år. Internasjonal karriere. Almeida har spilt på alle aldersnivå på det portugisiske landslaget, helt fra u-15 til. Hans debut på a-landslaget kom i vennskapskampen mot, en kamp som endte 1-1. Hans første landslagsmål kom i kampen mot Aserbajdsjan i kvalifiseringen til EM 2008. Kitty Crowther. Kitty Crowther, egentlig Catherine Crowther, født 4. april 1970 i Brussel er en belgisk barnebokforfatter og illustratør. Kitty Crowther har særlig illustrert bildebøker, deriblant "L’enfant racine" (utgitt 2003), "La visite de Petite Mort" (2004), "Le grand désordre" (2005), "Annie du lac" (2009), "Le petit homme et Dieu" (2010) og serien om "Poka & Mine" (fra 2005 og framover), bøker der hun også har skrevet teksten. Crowthers underfundige billedbøker kan karakteriseres som allalderlitteratur med sin blanding av realistisk alvor og eventyr med psykologisk dybde. Bøkene har lite tekst og er dominert av illustrasjonene. Disse er vanligvis utført med penn, blyant, fargeblyanter eller akvarell i en karikert og følsom, lett naivistisk tegnestil med barnevennlige figurer. I 2010 mottok Kitty Crowther den prestisjefylte barnebokutmerkelsen ALMA-prisen, som da var på fem millioner svenske kroner, for arbeidet sitt. Ingen av de over 40 bøkene hun til da hadde illustrert, var oversatt til norsk, men to bøker om den antropomorfe insektpappaen "Poka" og dattera "Mina" kom på Cappelen Damm i 2011: "Morgenstund" og "Fotballspilleren". Kitty Crowthers far er fra Storbritannia og moren fra Sverige. Språket i hjemmet var hovedsakelig engelsk. Hun bor og arbeider i Belgia. I 2011 besøkte Kitty Crowther Den nordiske barnebokkonferansen i Stavanger og Norsk litteraturfestival på Lillehammer. Bøker skrevet og illustrert av Kitty Crowther. Lista inneholder bøkenes originaltitler. Der ikke annet er oppgitt, er bøkene utgitt på det franske forlaget "l´École des loisirs, Pastel". Crowther har i tillegg illustrert vel tretti bøker skrevet av andre forfattere. Argo Navis. Argo Navis var et tidligere stort stjernebilde, synlig på den sørlige himmelhvelvingen som har blitt delt opp i tre ulike stjernbilder. Det representerte Argo, skipet brukt av Jason og Argonautene i gresk mytologi. Den franske astronomen Nicolas Louis de Lacaille delte i sin katalog over de sørlige stjernene, publisert i 1763, Argo Navis opp i stjernebildene Kjølen, Akterstavnen og Seilet. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1992 – 10000 meter herrer. 10 000 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1992 og ble avholdt på Stade de Patinage Olympique i Albertville, Frankrike den 20. februar 1992. Løpet ble gått utendørs i motsetning til innendørsbanen i Calgary fire år tidligere. 30 utøvere fra 14 nasjoner deltok på distansen. Rekorder. Det ble ikke satt noen ny olympisk rekord under konkurransen. Den bissauguineanske uavhengighetskrigen. Den bissauguineanske uavhengighetskrigen var en av de portugisiske kolonikrigene, og ble utkjempet mellom PAIGC, med støtte fra Cuba, og Portugal, som ønsket å holde på sine afrikanske kolonier. Krigen varte fra 1963 til 1974. PAIGC benyttet seg av geriljakrigsstrategier, og hadde ikke mye å stille opp med mot den portugisiske kolonimakten. Portugal hadde siden 1968 overtaket, men klarte ikke å slå PAIGC helt. Takket være støtte fra blant annet Sovjetunionen, Cuba, Algerie og Nigeria ble det mulig for PAIGC å fortsette krigen. I 1973 ble PAIGCs leder Amílcar Cabral snikmyrdet rett før Guinea-Bissau ensidig erklærte sin uavhengighet. Dette ble snart anerkjent av FN. Etter Nellikrevolusjonen i Portugal trakk portugiserne seg ut. Storhornet (Kvæfjord). Storhornet, eller bare Hornet, er en fjelltopp i Kvæfjord kommune i Troms. Høyden på fjellet er 722 moh. Storhornet er det høyeste punktet på den delen av Hinnøya som ligger nordøst for Kvæfjorden. Det ligger i et fjellviddelandskap med runde fjell, avbrutt av bratte lier ned mot de lavere områdene rundt, som er preget av myrer og skogkledde åser. Tregrensa i fjellsidene er på rundt 400 moh. Nord for Storhornet går det bratt ned mot Bremnesvatnet, mens på østsida, forbi den øverste delen av Finnkonedalen, ligger Nontind (645 moh.), som har bratte østsider ned mot Skjerstaddalen. Litt lengre nord ligger også Meraftesfjellet (595 moh.), En halvtimes gange sør for Storhornet ligger Raudmoldheia (630 moh.) De bratte skrentene i Svartdalen skjærer nesten halvveis inn i vidda mellom disse to toppene. I sørøst ligger Koven og Finnkonedalen, som er skogfattige myrområder og populære turmål vinterstid. Det er vanlig å bestige Storhornet via Raudmoldheia eller fra Koven og Finnkonedalen. Vinterstid er det preparerte skiløyper fram til Finnkonedalen, og det er vanlig å finne skispor videre opp til toppen. Det finnes også flere muligheter for rutevalg. Lorentzmedaljen. Lorentzmedaljen er en utmerkelse som deles ut hvert fjerde år av '. Den ble etablert i 1925, i anledning 50-årsmarkeringen av Hendrik Lorentz' doktorgrad. Gullmedaljen tildeles for viktige bidrag til teoretisk fysikk. Raudmoldheia. Raudmoldheia er et fjell i Kvæfjord kommune i Troms. Det høyeste punktet er 630 moh., mot vest på heia, mens det ligger et lavere høydepunkt lenger øst. Navnet på fjellet kommer av den rustrøde sanda som vises i store flekker i de sørvendte, bratteste liene. Rødfargen er synlig på lang avstand, og gjør fjellet lett gjenkjennelig. Den runde formen på heia er typisk for fjellviddelandskapet på denne delen av Hinnøya, nordøst for Kvæfjorden. Raudmoldheia er den sørvestligste delen av dette landskapet, som også omfatter nabofjellet Storhornet (722 moh.). Sørsida av heia er bratt, og vender ned mot Borkenes- og Trastadmarka, og nordover kan man krysse de lave dalene, holde øst for den dypere Svartdalen med bratte skrenter, og gå til Storhornet på omlag en halv time. På det østlige høydepunktet er det plassert en værmåler. Jan Fredrik Løland. Jan Fredrik Løland (født 4. juli 1979) er en norsk bandyspiller fra Oslo. Han spiller for Ullevål Idrettslag. Løland debuterte for Ullevål i 1996/97-sesongen og har spilt der hele karrieren med unntak for en sesong i det svenske laget Örebro SK i 2002/2003. Han har oppnådd over 250 kamper for Ullevål og har spilt 33 landskamper, senest under VM i Russland i 2010. Han er bror av Joachim Løland som også har spilt for Ullevål i en årrekke. Jan Fredrik Løland blir regnet som en hurtig og målfarlig angrepsspiller. Yupik. Yupik er en av flere arktiske urbefolkninger. De bor i Alaska og de østligste delene av Russland. Yupik-språkene tales av ca. 16 000 mennesker. Yupik snakkes mest av nomader og i små bosetninger; i større bosetninger i Alaska, hvor de er i minoritet, snakker yupikfolket hovedsakelig engelsk. Yupikfolket kaller seg selv yupik eller eskimoer, når de vil vektlegge sin tilknytning til et større eskimofolk. Alan Hale. Alan Hale (født 1958) er en amerikansk astronom som er kjent for å ha oppdaget Hale-Bopp-kometen sammen med Thomas Bopp i 1995. Biografi. Hale ble født i Tachikawa, Japan, men han vokste opp i Alamogordo, New Mexico. Han tjenestegjorde i U.S. Navy fra 1976 til 1983 og uteksaminerte seg fra U.S. Naval Academy i 1980. Hales neste jobb var ved Jet Propulsion Laboratory (JPL) hvor han jobbet til 1986. I løpet av perioden i JPL, jobbet han som ingeniør for Deep Space Network. Her var han involvert i flere prosjekter med romfartøy, inkludert Voyager 2. Etter Voyagers møte med Uranus, forlot han JPL til fordel for New Mexico State University i Las Cruces. Han fikk sin Ph.D. i astronomi i 1992. Etter å ha observert omkring 200 kometer, oppdaget han 23. juli 1995 Hale-Bopp med et teleskop fra sin egen oppkjørsel. Det uskarpe himmellegemet var ikke å finne i noen stjernekart over stjernebildet Skytten og det var snakk om en hittil uoppdaget komet. Samtidig som Hale observerte kometen ble den også sett av amatørastronomen Thomas Bopp. Den ble dermed døpt Hale-Bopp, og er antageligvis den mest observerte kometen i løpet av det 20. århundre samt den mest lyssterke siden Wests komet i 1976. Minhaj Velferd Norge. Minhaj Velferd Norge, MVN, er en frivillig organisasjon med tilknytning til Minhaj-ul-Quran International Norway. Organisasjonen arbeider med å støtte prosjektene og aktivitetene til Minhaj Welfare Foundation med hovedsete i Pakistan. MVN driver velferds- humanitær- og nødhjelpsarbeid i stor skala både i Pakistan og andre steder der behovet for hjelp oppstår. MVN arbeider aktivt ute i feltene for at hjelpen skal nå fram der den trengs aller mest. MVN jobber for fattige mennesker uansett alder, kjønn, funksjonshemming, religion eller politisk overbevisning. El Clásico (Mexico). El Clásico, også kjent som El Superclásico'", i Mexico er fotballkampene mellom Club América og Club Deportivo Guadalajara. De er de to største og mest populære laga i Mexico, og har vært erkerivaler siden 1950-tallet. Lockheed Martin X-55. Lockheed Martin X-55 er et amerikansk eksperimentelt transportflyprosjekt tidligere kalt ACCA (Advanced Composite Cargo Aircraft). Flyet er et modifisert Dornier passasjerfly, og fløy første gang 2. juni 2009. I oktober 2009 ble prosjektet tildelt betegnelsen X-55. Historie. ACCA begynte i 1999 med et samarbeid mellom flyindustrien og statlige laboratorier (inkludert NASA Dryden Flight Research Center) i "Composites Affordability Initiative". Dette prosjektet ble ledet av Air Force Research Laboratory (AFRL) og skulle bane vei for utviklingen av en arvtager til transportflyet Lockheed C-5 Galaxy. ACCA ble startet i 2007, og hadde som mål å være en kostnadseffektiv utvikling av konstruksjonsmetodene. Etter 5 måneder designarbeid ved Lockheed Martins Skunk Works ble flyet bygd og flydd i løpet av 20 måneder. Jomfruturen på 87 minutter ble gjennomført 2. juni 2009 ved Air Force Plant 42 i Palmdale, California. Formål. X-55 skal teste ut nye design- og produksjonsmetoder med avanserte komposittmaterialer. Disse komposittmaterialene kan herdes ved lave temperaturer uten bruk av autoklav. Studiene skal undersøke materialenes styrke og korrosjonsbestandighet, samt hvordan de påvirkes av aldring. Design. X-55A er et modifisert Dornier 328J. Istedet for aluminiumshud er skroget bygd av komposittmateriale i to store halvdeler (øvre og nedre) som er limt sammen. Den vertikale halefinnen er også nybygd med komposittmateriale, mens cockpit, vinger og motorer er de opprinnelige fra Dornier. Flykroppen er bredere og sterkere enn den originale Dornier-konstruksjonen for å kunne romme en standard militær 463L transportpalle. X-55A er også blitt utstyrt med lasteluke og lasterampe. Bruk av komposittmaterialer reduserte antallet deler i flykroppen til en tiendedel av det den originale konstruksjonen hadde. Byggekostnaden var det halve av hva et konvensjonelt fly av samme størrelse ville ha kostet. Damon Wayans. Damon Kyle Wayans (født 4. september 1960 i New York City) er en amerikansk stand-up-komiker, forfatter og skuespiller. Han er en av Wayans-brødrene. Tidlig liv. Wayans ble født i New York City i New York som sønn av Elvira, en husmor og sosialarbeider, og Howell Wayans, en supermarked manager. Han har fem søstre, Elvira, Vonnie, Nadia, Kim, Diedre, og fire brødre, skuespillere Marlon Wayans, Keenen Ivory Wayans, og. Han fikk skamslått foten som barn. Denne egenskapen ga han også til karakteren i tegneserien Waynehead. Wayans gikk Murry Bergtraum High School. Karriere. Damon begynte å gjøre stand-up komiker i 1982. Hans tidligste filmopptreden var en liten cameo som en feminin hotell ansatt i 1984 Eddie Murphy filmen Beverly Hills Cop. Han ble en kort Saturday Night Live som et funksjonsrikt utøver, før han fikk sparken for å spille sin karakter som en fargerik homofil politimann i stedet for en straight cop. I SNL boken Live From New York, ble det sagt at Wayans gjorde dette i stor grad skyldes økende frustrasjoner at hans skisser ikke ble vurdert for showet og økende stress. Han opptrådte også i den syndikerte TV-serien Solid Gold i løpet av 1980-tallet som en stand-up komiker. Etter det, gikk han på å gjøre TV-show In Living Color 1990 til 1992, en del av et team som ble nominert til Emmy Awards alle tre årene. Etter In Living Color, spilte han hovedrollen i filmer som The Last Boy Scout, Major Payne og The Great White Hype og skrev og spilte i filmen Blankman. I 1996 produserte han Waynehead, en tegneserie for WB, løst basert på hans egen barndom som vokser opp i en stor familie, med en fattig gutt med klumpfot. Showet varte bare en sesong på grunn av dårlige karakterer. Fra 1997 til 1998 var han den utøvende produsent av 413 Hope St., en kortlivet drama på Fox Network skuespiller Richard Roundtree og Jesse L. Martin. I 1998 spilte han i et kortvarig komedie med tittelen Damon, der han spilte en Chicago detektiv. Den ble sendt på FOX. I 1999, hans New York Times bestselger Bootleg med medforfatter David Asbery ble publisert, det er en humoristisk samling av hans observasjoner om familie. I 2005 ble Damon Wayans i en kjendis annonsekampanje for Hanes. I 2006 begynte han hovedrollen i The Underground, en skisse komedie serie på Showtime. Hans sønn, Damon, Jr stjernene også på showet. Wayans dukker opp i Janet Jacksons video "The Best ting i livet er gratis" og ble vurdert for rollen som The Riddler i Batman Forever (den rollen gikk til Jim Carrey, hans medspiller fra In Living Color og Earth Girls Are Easy). Han vert i 2006 BET Awards som ble avholdt i Shrine Auditorium i Los Angeles, California 27. juni 2006. I mai 2008 ble Wayans fremhevet av media for produksjon av en kontroversiell video med tittelen "Abort Man". Dette viral video skildrer en ung mann som trenger å drepe det ufødte barnet til sin gravide kjæreste, og dermed oppfordrer Abort Mann for hjelp. Abort Man (fremstilt som en superhelt) finner da den gravide jenta, og ynskte å kne, slag-og stomp jentene magen til fosteret flyr ut. Enkelte kilder mener at denne videoen er satire og er et forsøk på å vise vold og grusomhet abort, mens andre kilder mener videoen er bare et produkt av Wayans 'fordreid sans for humor. For sin enestående rolle i ABC komedien serien My Wife and Kids, Wayans tjente 4 International Press Academy "Golden Satellite Award" nominasjoner og 4 Emmy priser nominasjoner for sine skuespill og regi på 90-tallet serien "In Living Color". Personlig liv. Wayans var gift med Lisa Thorner, men de skilte seg i 2000. Han er far til Damon Wayans Jr, Michael Wayans, Cara Mia Wayans, og Kyla Wayans. Han er også onkelen til Damien Dante Wayans og Craig Wayans. Wayans er en nær venn av NBA legenden Michael Jordan. Wayans vant People's Choice Awards for Favorite Male Performer. El Clásico (Costa Rica). El Clásico i Costa Rica er fotballkampene mellom de to erkerivalene Liga Deportiva Alajuelense og Deportivo Saprissa, landets to mest populære og mest meritterte lag. De har møtt hverandre 268 ganger, og Saprissa har vunnet flest ganger. Hjelm Waage Thurn-Basberg. Hjelm Waage Thurn-Basberg (født 3. november 1917 i Kristiania, død 29. november 2006) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig. Han arbeidet som etterretningsmann for britiske Secret Intelligence Service (MI6). Da Norge ble okkupert i 1940 deltok Thurn-Basberg i kampene mot tyskerne. Etter dette ble han med i Milorg. Han rømte til Sverige i 1943, men returnerte for å drive etterretningsvirksomhet. Dekknavnet var «Per». Thurn-Basberg var først basert i Kristiansand der han arbeidet med Oluf Reed-Olsen. I 1943 ble radiostasjonen flyttet til Lommedalen og gitt kodenavn "Meton". Etter igjen å ha rømt, i januar 1944 til England via Sverige, fikk han trening som fallskjermsoldat og returnerte til Bærum. Han ledet radiostasjonen "Gullfaks" som ble drevet fra forskjellige steder i Bærumsmarka og Nordmarka frem til frigjøringen. Etter krigen med-grunnla Thurn-Basberg den norske stay-behind organisasjonen, og han forble aktiv i denne i 28 år. I det sivile arbeidet han som forretningsmann, med import av franske viner (virksomhet videreført fra hans far) og med handel med forskjellig utstyr for bensinstasjoner. Han bodde på Ullern i Oslo, og døde i november 2006, 89 år gammel. Tibidabo fornøyelsespark. Tibidabo fornøyelsespark (katalansk: "Parc d'Atraccions del Tibidabo") er en liten fornøyelsespark på fjellet Tibidabo i Barcelona. Den ble påbegynt i 1899 og åpna i 1901, og er med det Europas nest eldste fornøyelsespark. Parken dekker et areal på rundt 70 000 m², og har en flott utsikt over byen. Estadio Nacional (Costa Rica). Estadio Nacional er et flerbruksstadion i parken La Sabana i Costa Ricas hovedstad San José. Det sto ferdig 10. januar 2011, og erstatta det gamle Estadio Nacional fra 1924, som ble revet 12. mai 2008. Det brukes blant annet som hjemmebane for Costa Ricas herrelandslag i fotball. Stadionet har en kapasitet på 35 062 tilskuere, og har med det tredje største tilskuerkapasitet i Mellom-Amerika. Alle plassene er sitteplasser. Bygginga av stadionet blei finansiert av Kina, etter en avtale mellom presidentene Óscar Arias og Hu Jintao. Det blei beregna å koste rundt 83 millioner amerikanske dollar. Bygginga starta 12. mars 2009. Eksterne lenker. Nacional Åsgården skole. Åsgården skole er en barneskole i Åsgårdstrand i Horten kommune, ca 10 km fra Horten by, og er en av kommunens syv barneskoler. Skolen har ca. 240 elever fordelt på 14 klasser. Det er skolefritidsordning ved skolen. De fleste elevene fra Åsgården skole fortsetter skolegangen på Borre ungdomsskole. Natt til 5. april 2010 brant deler av skolen ned, med store skader. Onychiuridae. Onychiuridae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Det er artsrik familie som omfatter ca. 570 arter. Utseende. Langstrakte, stort sett bleke spretthaler med korte bein og kort eller manglende springgaffel. Underfamilien Tetrodontophorinae er store, flate, blå spretthaler som overflatisk kan minne om skrukketroll. Utbredelse. Familien er utbredt over hele Jorden. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1992 – 500 meter damer. 500 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1992 og ble avholdt på Stade de Patinage Olympique i Albertville, Frankrike den 10. februar 1992. Løpet ble gått utendørs til forskjell fra innendørsbanen som ble brukt i Calgary fire år tidligere. 34 utøvere fra 13 nasjoner deltok på distansen. Rekorder. Det ble ikke satt noen ny olympisk rekord under øvelsen. Tronsvangen seterhotell. Tronsvangen Seterhotell ligger ved toppen av Tronfjell i Alvdal, og er Norges eneste Seterhotell med røtter tilbake til 1800-tallet. Seterhotellet ligger midt i Østerdalen, 65 kilometer sør for Røros og 300 kilometer nord for Oslo. Veronika Flåt. Veronika Tjelle Flåt (født 1979) er en norsk skuespiller som er kjent fra filmer som "Kamilla og tyven", og "Kamilla og tyven II" der hun spilte hovedpersonen Kamilla. Hun har også hatt en liten rolle som Siri Jordmor i "Yohan – Barnevandrer". Hun bor i Mandal, og er gift med Olav Tjelle. Hun har tre barn. Fagerheim skole (Horten). Fagerheim skole er en barneskole på Nykirke og er en av Horten kommunes syv barneskoler. Skolen har ca. 140 elever fordelt på 7 klasser. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1992 – 1000 meter damer. 1 000 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1992 og ble avholdt på Stade de Patinage Olympique i Albertville, Frankrike den 14. februar 1992. Løpet ble gått utendørs i motsetning til innendørsbanen i Calgary fire år tidligere. 36 utøvere fra 14 nasjoner deltok på distansen. Rekorder. Det ble ikke satt noen ny olympisk rekord under øvelsen. Blue Eyes (sang). Blue Eyes er en britisk sang med melodi av Elton John og tekst av Gary Osborne. Den ble utgitt både på singlen The Rocket Record Company XPRES 7 i mars 1982 og på albumet "Jump Up!" den 9. april 1982. Produsent var Chris Thomas. Videoen til sporet ble filmet i Australia. Norsk versjon. Tor Brovold har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Øyne». Four Jets har spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen "Diorslips og struktursveis" (Mariann Grammofon MLN 3011) i 1982. Cuju. Cuju er en norsk tegneserie, skrevet av Øyvind Sveen og Ivan Emberland. Tegneserien handler om spillet "Cuju" som er en gammel tradisjonell variant av dagens fotballsport. I serien er handlingen hvor spillet finner sted lagt til den såkalte "underverdenen". Handling. Song vil ha berømmelse i proffserien, men havner i underverdenen til et lag som bestefaren hadde laget. Han hjelper Komodo-gjengen med å redde underverdenen fra det onde laget Fankang. De har lyst å overta hele underverdenen. Men det skal Komodo greie å hindre. Svadfjell. Svadfjell er det høyeste fjellet i Gulen kommune 878 moh. Primærfaktoren er 250 m. Fjellet ligger nesten på grensen mellom Gulen og Masfjorden. Cecilie Seim. Cecilie Seim (født 29. desember 1976) er en norsk illustratør. Cceilie Seim har blant annet tegnet til barnebøkene "Den gangen vi fanget en bengel" (2005) av Lise Männikkö, "Tussetrollet – trollet under trappa" (2009) av Janniche Hilleren, "Strandløven" (2010) av Susanne Agerholm og har skrevet en av novellene ungdomsantologien "Det er bare å lukke øya" (2006). I 2010 skrev og illustrerte hun en billedbok for voksne, "Souads vesker", som kom ut på Solum forlag. Cecilie Seim bor og arbeider i Hølen i Akershus. Hun er datter av forfatteren Lise Männikkö. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1992 – 1500 meter damer. 1 500 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1992 og ble avholdt på Stade de Patinage Olympique i Albertville, Frankrike den 12. februar 1992. Løpet ble gått utendørs i motsetning til innendørsbanen i Calgary fire år tidligere. 33 utøvere fra 14 nasjoner deltok på distansen. Rekorder. Det ble ikke satt noen ny olympisk rekord under øvelsen. Shaun Tan. a>.Shaun Tan (født 1974 i Fremantle i Australia) er en australsk barnebokforfatter og illustratør. Han har mottatt nasjonale priser for flere av bildebøkene sine, deriblant "The Red Tree", "The Lost Thing" og den ordløse grafiske romanen "The Arrival". Tans illustrasjoner er preget av en detaljert blyant- og blandingsteknikk i få farger. Tan regisserte en animert kortfilm basert på sin egen bok "The Lost Thing", sammen med Andrew Ruhemann. For denne filmen ble de belønnet med en Oscar for beste animerte kortfilm. Han mottok Litteraturprisen til minne om Astrid Lindgren for 2011. Sarichioi. Sarichioi (også Sarikioi) russisk: Сарикёй, (av Sarıköy: "Den gule landsbyen") er en kommune i Tulcea (fylke), Romania. Ved siden av den rumenske majorieten av befolkningen (54 %), lever også en betydelig gruppe lippovanere (46 %). Kommunen omfatter landsbyene Sarichioi som også er administrasjonssted, og i tillegg Sabangia, Zebil, Visterna og Enisala. Ved landsbyen Enisala, tyrkisk for "den nye landsbyen") ligger en festning som kontrollerer de omkringliggende Razelm- og Babadagsjøene som tidligere var bukter i Svartehavet. Festningen ble oppført tidlig i det trettende århundret, enten av genoveserne eller bysantinerne for å kontrollere de nærliggende reiserutene. Festningen har tre heksagonale tårn og er det eneste av dette slaget som er funnet i regionen. Dette tolkes som en tegn på at grunnleggerne har vært av vestlig opprinnelse. Festningen ble først inntatt av det osmanske riket i 1388/1389 og gjenerobret i 1416/1417 etter et kort vallakisk styre. Som følge av den nye politiske situasjonen og handelen som avtok, mistet festningen gradvis sin betydning og ble endelig forlatt mot slutten av det femtende århundret. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1992 – 3000 meter damer. 3 000 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1992 og ble avholdt på Stade de Patinage Olympique i Albertville, Frankrike den 9. februar 1992. Løpet ble gått utendørs i motsetning til innendørsbanen i Calgary fire år tidligere. 26 utøvere fra 12 nasjoner deltok på distansen. Rekorder. Det ble ikke satt noen ny olympisk rekord under øvelsen. Team Taxi. Team Taxi AS er en drosjesentral lokalisert i løyvedistriktet Hole og Ringerike i Buskerud. Sentralen ble etablert våren 2005 og har hovedkontor i Hønefoss. Den er medlem av Norges Taxiforbund. Grunnlaget for etableringen var en sammenslutning av tidligere bopelsdrosjeløyver (også kjent som bygdeløyver) som alt fantes i distriktet. Ved inngangen til 2010 var det tretten biler tilsluttet sentralen. Bilparken er utstyrt med moderne flåtestyring med GPS, levert av Transport Data Systems AS (TDS). Daglig leder i Team Taxi er "Per Anders Flaskerud", som opprinnelig var en av bopelsdrosjeløyvehaverne som inngikk i sammenslutningen. Skalafordeler. Når produksjonen går fra Q til Q2, reduseres grensekostnaden fra C til C1 Skalafordeler, skalaeffekter eller stordriftsfordeler (engelsk: "economies of scale") betegner innen økonomi og produksjonslære en situasjon innen produksjonen av en vare eller tjeneste, hvor produksjonen har avtakende grensekostnader. I dette ligger det at kostnadende blir mindre per produserte enhet når antall produserte enheter øker. Avtakende grensekostnader er vanlig i mekanisetrt industriproduksjon og i mange tjenestesektorer som bygger på teknologi og nettverkseffekter. I motsetning til dette er tradisjonelt landbruk eksempel på en næring uten skalafordeler – begrensninger i arealer og jordas yteevne medfører at grensekostnadene i produksjonen tvert imot kan være tiltakende med økt produksjonsvolum. Eksempler på næringer som har skalafordeler er alle typer maskinell fabrikkproduksjon og samlebåndsproduksjon, samt tjenester som eksempelvis bank- og finanstjenester, innholdstjenester over internett, og telekommunikasjon. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1992 – 5000 meter damer. 5 000 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1992 og ble avholdt på Stade de Patinage Olympique i Albertville, Frankrike den 17. februar 1992. Løpet ble gått utendørs i motsetning til innendørsbanen i Calgary fire år tidligere. 24 utøvere fra 11 nasjoner deltok på distansen. Rekorder. Det ble ikke satt noen ny olympisk rekord under øvelsen. Afghanistan under Sommer-OL 1972. Afghanistan under Sommer-OL 1972. Ni sportsutøvere, alle menn, fra Afghanistan deltok i en sport, bryting under Sommer-OL 1972 i München. Det var sjuende gangen Afghanistan deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1972 Ioannis Makrygiannis. General Ioannis Makrygiannis (gresk: Ιωάννης Μακρυγιάννης; født som Ioannis Triantaphyllou i 1797 i Avoriti, død i 1864) var handelsmann, militær offiser, politiker og forfatter fra Hellas. Han er i dag aller mest kjent for sine memoarer. Han var med den greske kampen for uavhengighet på 1820-tallet under den greske selvstendighetskrigen mot det osmanske riket. Etter at grekerne hadde fått sin uavhengighet, hadde han en stormende offentlig karriere. Han spilte en fremtredende rolle i tildeling av den første grunnloven av kongedømmet Hellas og senere ble han dømt til dødenn satt i fengsel og husarrest og ble senere benådet. Til tross for hans mange viktige bidrag til det greske politiske liv i den tidlige greske staten, er Makrygiannis generelt mest kjent for sine memoarer som han skrev på sine eldre dager. Bortsett fra å være en viktig kilde til historisk og kulturell informasjon om denne perioden så har bøkene hans også blitt kalt et «monument for moderne gresk litteratur», som det er skrevet i ren demotisk gresk. Faktisk, memoarenes litterære kvalitet førte til at den greske nobelprisvinneren Giorgos Seferis kalte Makrygiannis en av de største mesterne for av moderne gresk prosa. To dager før den greske revolusjonen brøt ut i Patras den 25. mars 1821 ble Makrygiannis umiddelbart arrestert av osmanske myndigheter og satt i arrest på den lokale festningen. Han ble holdt fanget der i 90 dager, men han klarte å flykte, og i august 1821, tok han til våpen mot osmanerne under ledelse av den greske høvdingen Gogos Bakolas. Under kommando av Gogos Bakolas, i september 1821, tok han del i slaget ved Stavros, nær Tzoumerka. Et par dager senere deltok han i beleiringen av Arta som midlertidig gjorde at byen kom under gresk styre. I andre halvdel av 1821 dro han videre til Mesolonghi, men der, ifølge hans memoarer, falt han om alvorlig syk, bare for å komme på beina igjen i mars 1822. Etter å ha tilbrakt sin mye tid i landsbyen Sernikaki, nær Salona, fortsatte han med sine militære tiltak, fortsatt under ledelse av en gruppe krigere fra fire av landsbyene i nærheten. Han kjempet også sammen med flere andre greske høvdinger under den vellykkede beleiringen av Ypati, som tidligere hadde vært befestet med betydelige osmanske styrker. Etter at Akropolis i Athen ble overgitt til grekerne fra osmanerne i juni 1822, ble Makrygiannis utnevnt som leder for den offentlige ro og orden i Athen. Der satte han i gang flere alvorlig tiltak for å stanse den vilkårlige undertrykkingen av den greske befolkningen samt å sette en stopper for tyveri og annen kriminalitet. Sommeren 1823 kjempet han sammen med Nikitaras i den østlige delen av Sentral-Hellas. I oktober samme år ledet han en styrke i Roumeliots i Peloponnes, og han kjempet sammen med regjeringen til Georgios Kountouriotis mot opprørerne i den greske borgerkrigen. For sine militære handlinger under denne konflikten, ble han senere belønnet med den militære graden brigadegeneral. Han ble forfremmet til general i august 1824. I mars 1825, etter at Peloponnes hadde blitt invadert av store egyptiske styrker, ble han utnevnt politarch (leder for den offentlige ro og orden) av Kyparissia og tok del i forsvaret av den greske byen Neokastro. Etter at festningen i denne byen falt den 11. mai 1825, skyndte han seg videre å Myloi, nær Nafplio, og samlet sammen en hær på flere hundre mann, en måned senere. Han beordret konstruksjonen av flere improviserte befestninger som skulle hjelpe dem å holde de egyptiske styrkene unna. Flere greske høvdinger ankom snart til Myloi og Ibrahim Pasha som var lederen over de egyptiske styrkene, var ute av stand til å innvandere byen, til tross for hans numeriske overlegenhet og lanseringen av flere voldsomme angrep mellom 12. og 14. juni 1825. Makrygiannis ble skadet under dette slaget og ble fraktet til Nafplio for behandling. Kort tid etter slaget ved Myloi, giftet han seg med datteren til en fremstående handelsmann fra Athen, og hans virksomhet ble deretter uløselig forbundet med denne byen helt til hans død. Etter at den egyptiske kommandanten Ibrahim Pasha i juni 1826 hadde innvandert og okkupert flere greske byer igjen, så hjalp Makrygiannis å organisere forsvaret av byen Akropolis, og han ble utnevnt til midlertidig kommandant for garnisonen etter dødsfallet til den tidligere kommandanten, Yannis Gouras. Makrygiannis klarte å slå tilbake flere voldsomme angrep mot Odeon av Herodes Atticus den 7. oktober, og under forsvaret av Akropolis, vedvarende han alvorlig skadet opptil flere ganger, hovedsakelig i hodet og nakken. Disse skadene plaget ham for resten av hans liv, men de var ikke så alvorlige at legene kunne nekte ham i å ta del i den siste fasen av krigen. Våren 1827 deltok han i slagene ved Pireus og slaget ved Analatos. 1852 ble han anklaget for planleggingen av å styrte den greske regjeringen og snikmyrde kongen. Den 13. april 1852 ble han på bakgrunn av disse anklagene satt i husarrest, tungt bevoktet og med en offiser som sov i rommet ved siden av hans eget. Den 16. mars 1853 ble han dømt til døden, i det som har blitt kalt en «pre-fabrikasjons rettssak». Ifølge påtalemyndighetene fra denne tiden ble det lest opp flere falske vitnemål og det ble utelukkende lagt frem falske bevis som senere ble bevist å være misvisende. Daværende tribunal- president Kitsos Tzavelas, var i tillegg en personlig fiende av Makrygiannis. Fem av de seks dommerne stemte for at dødsdommen skulle fullbyrdes. Dommen ble kort tid senere omgjort til livsvarig fengsel av kongen, men han tilbrakte bare 18 måneder i fengsel. King Otho reduserte straffen først til tjue år, og senere til ti år. Han ble til slutt benådet og sluppet den 2. september 1854, takket være Krimkrigen. Blokaden av Peiraeus som ble utført av franske og britiske flåtestyrker førte også til ileggelse av Kallergis som fungerende forsvarsminister, til tross for hans tidligere forsøk på å styrte kongen og regjeringen. Dermed brukte Kallergis sin nyervervede innflytelse til å få Makrygiannis sluppet fri fra husarrest. Makrygiannis pådro seg flere alvorlige sykdommer og skader mens han satt i fengsel, og etter løslatelsen led han blant annet av hallusinasjoner og vedvarende migrene. Hans tilstand ble ikke bedre etter dødsfallet til en av hans yngre sønner som hadde blitt smittet med koleraepidemien som rammet Athen hard i andre halvdel av 1800-tallet. Den Norske Fjellskolen Rondeheim. Den Norske Fjellskolen fotografert på slutten av 1960-tallet Den Norske Fjellskolen er en del av Rondeheim på Høvringen i Rondane. Den ble startet i 1957. Skolen var den første leirskolen i Norge med fast pedagogisk ledelse og helårsdrift. Skolen har i dag flere fast ansatte lærere, instruktører og internatpersonell. Leirskolen drives daglig som leirskole for skolebarn fra hele landet, som del av Rondeheim. Rondeheim er i tillegg et feriested og senter for aktiviteter, hytteutleie, arrangementer og sammenkomster. Albania under Sommer-OL 1972. Albania under Sommer-OL 1972. Fem sportsutøvere, alle menn, fra Albania deltok i to sporter, skyting og vektløfting under Sommer-OL 1972 i München. Det var første gangen Albania deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1972 Lucas Samaras. Lucas Samaras (født 14. september 1936 i Kastoria i Hellas) er en amerikansk-gresk maler og billedhogger. Han emigrerte til USA i 1945. For sine kunstverker benytter han elementer som kniver, barberhøvler og nåler. Kamerun under Sommer-OL 1972. Kamerun under Sommer-OL 1972. Elleve sportsutøvere fra Kamerun deltok i tre sporter, boksing, friidrett og sykling under Sommer-OL 1972 i München. Det var tredje gangen Kamerun deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Gabon under Sommer-OL 1972. Gabon under Sommer-OL 1972. To mannlige sportsutøvere fra Gabon deltok i boksing under Sommer-OL 1972 i München. Det var første gangen Gabon deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Tullbergiidae. Tullbergiidae er en gruppe (familie) av vingeløse insekter som hører til ordenen spretthaler (Collembola). Familien omfatter ca. 215 beskrevne arter. Utseende. Små, langstrakte, bleke spretthaler. De har svært korte bein og mangler springgaffel (furca). Antennene er korte og fire-leddete, øyeflekkene gjerne mer eller mindre reduserte. Levevis. Alle artene lever i jorden, formen med langstrakt kropp, korte bein og manglende springgaffel og pigment er typisk for jordlevende former. Arter i denne familien er blant de tallrikeste spretthalene i polarstrøkene. Utbredelse. Familien er utbredt over hele Jorden, også i Antarktis. Pat Ballard. Pat Ballard født Francis Drake Ballard (19. juni 1899 i Troy i Pennsylvania i USA, død 26. oktober 1960) var en amerikansk låtskriver. Han komponerte de to kjente låtene «Mr. Sandman» og «(Oh Baby Mine) I Get So Lonely». Bernhard von Loßberg. Bernhard Viktor Hans Wolfgang von Loßberg (26. juli 1899 i Berlin-Wilmersdorf i Prøyssen – 15. mars 1965 i Wiesbaden) var en tysk offiser i den tyske hæren. Han ble kadett i 1916 og generalmajor i 1944. von Loßberg var fra 1. april 1939 stabsoffiser ved Wehrmachts overkommando og skal ha vært blant nøkkelpersonene i operasjonavdelingen som bidro til planleggingen av «Operasjon Weserübung», den tyske invasjonen av Danmark og Norge i april 1940. Sent i 1941 skal Adolf Hitler ha krevd at von Loßberg skulle bli fjernet fra staben ved overkommandoen på grunn av offiserens kritiske holdning til kommando- og kontrollstrukturen ved overkommandoen. Dette førte til at von Loßberg tjenestegjorde ved en rekke mindre viktige poster under resten av krigen. Dermed ble von Loßberg i januar 1942 beordret til Norge som operasjonsoffiser i staben til den tyske hærens øverstkommanderende i Norge, Nikolaus von Falkenhorst, hvor han tjenestegjorde fram til mai 1944. von Loßberg ble tatt til fange av de allierte styrkene i Neustadt i Holstein den 5. mai 1945. Han satt i fangenskap i Bridgend i Wales inntil han ble løslatt den 26. juli 1946. Den 5. juli 1949 ankom von Loßberg på nytt Norge, denne gang i all hemmelighet, sammen med blant annet den tyske admiral Otto Ciliax. De tyske offiserene var blitt invitert av den norske etterretningstjenesten for å bidra til en operasjon viss formål var å utrede hvordan Nord-Norge kunne forsvares under et angrep fra Sovjetunionen. Johannes Hougen. Knut Johannes Hougen (født 26. november 1854 i Kragerø, død 29. juli 1954) var en norsk skolemann og politiker (V). Han hadde examen artium fra 1873, og var cand.real. fra 1879. Hougen var lærer ved Gjertsens skole 1876–1880, adjunkt ved Kristiansands skole fra 1880, bestyrer ved Kristiansands tekniske aftenskole med handelsskole 1885–1908 og overlærer ved Kristiansands skole fra 1900. Senere ekspedisjonssjef ved Kirke- og undervisningsdepartementets skoleavdeling i 1908 og 1910–1927. Styreformann i Kringkastingsselskapet, forløperen til NRK, 1928–1933. Hougen var medlem av Kristiansand bystyre 1897–1901, og innvalgt på Stortinget fra bykretsen Kristiansand 1901–1909. Han var kirke- og undervisningsminister i Gunnar Knudsens første regjering fra 8. juli 1909 til 1. februar 1910. Simon Davies. Simon Davies (født 23. oktober 1979 i Haverfordwest) er en walisisk fotballspiller som spiller for Fulham FC i Premier League. Tempo avanti. Tempo Avanti er en moped laget av Jonas Øglænd. Tempo, nå nedlagt, var og fortsetter å være et kjent navn blant mopedister og motorsyklister i Norge. Den originale Tempo Avanti 030 ble laget i Tempofabrikken i Sandnes. Den første modellen ble laget i 1985. Det som skilte den fra tradisjonelle Tempoer var at motoren var fra Motori Minarelli, Italia, istedenfor Fichtel & Sachs, Tyskland. Tempo Avanti 030 er enkel å trimme; det er bare å røske ut eksospotta. Vær oppmerksom på at den bråker voldsomt etter en slik operasjon. Maksfart på rundt 60km/t i slak nedoverbakke, pga. begrensninger i tenningsmekanismen. Den blir også kalt "Norges beste vinterped", fordi den er lav og har automatutveksling. Da Tempo la ned virksomheten i 1987, tok noen entusiaster initiativet og startet import av en nesten identisk moped. Den gikk under navnet Tempo Avanti P. P'en kommer av at mopeden ble produsert i Portugal. Den hadde fortsatt italienske deler. Importen stoppet i 1990. James Dunham. James Dunham (født 22. november 1963 i Kansas City i Missouri) er en kjelkehockeyspiller fra USA. Han fikk encefalitt (hjernebetennelse) på grunn av et virus i Mexico da han var to år gammel. Bărăgan. Bărăgan i Romania med to deler (1) Bărăganul Călmățuiului (2) Bărăganul Ialomiței Bărăgan eller Bărăgansletten (rumensk: "Câmpia Bărăganului") er en lavlandsslette i den sørøstlige delen av Romania og omfatter fylkene Călărași, Ialomița og delvis Brăila. Bărăgan er en del av den valakiske lavlandssletten. Geografi. Bărăgan blir geomorfologisk inndelt av elven Ialomița i "Bărăganul Călmățuiului" i nord og "Bărăganul Ialomiței" i sør. Det blir gjerne kalt Romanias kornkammer som følge av den næringsrike svartjorden som for det meste består av løss. Geografisk er dette et tynt befolket steppelandskap, hvor bl.a. de vernede trappefuglene, en slags traner, ennå kan finne livsrom. Klimaet er kontinentalt preget. Somrene er varme og tørre og vintrene kalde. Beryktet om vinteren er den såkalte Crivăț, en kald kontinental vind fra nord, hvis utgangspunkt er i uralfjellene og som bringer med seg vedvarende vind, snø og kulde. Historie. Bărăgan ble etter den andre verdenskrigen endestasjon for deportasjoner av politisk forfulgte personer. Det gjaldt bl.a. de såkalte banatschwaberne som var en tysksspråklig gruppe fra den rumenske delen av Banat. De fleste av dem mistet det meste av sine eiendeler, men kunne etter noen år flytte tilbake til sine hjemsteder. Forvisningene rammet også andre folkegrupper. I juni 1951 ble 12 791 personer forvist til Bărăgan fra et grenseområde mellom Romania og daværende Jugoslavia. Forvisningen skjedde som følge av spenninger mellom på den ene side Jugoslavia under dette landets ledelse Josip Broz Tito og resten av østblokken under ledelse av Josef Stalin. Det rumenske kommunistpartiet forviste personer de anså kunne være til hinder for utviklingen av kommunismen i området. Det dreide seg om gårdeiere, industrialister, handelsfolk, bessarabiske og makedonske flyktninger og deres familier, tidligere medlemmer av Wehrmacht, utlendinger, kontrarevolusjonære, politiske aktivister og ledere av det etniske tyske samfunn. Bărăgan ble valgt fordi det ble det ansett gunstig å kolonialisere dette tynt befolkete område. Totalt ble 40 320 personer forvist til Baragan; deportasjonene omfattet mer enn 30 000 rumenere, serbere, bulgarere og ungarere, samt 9 410 tyskere. Til minne om Bărăgandeportasjonene ble det 23. juni 2001 reist et minnesmerke i Fundata ved Slobozia med navnene på de deporterte. Hans Jørgen Darre-Jenssen. Hans Jørgen Darre-Jenssen (født 22. juni 1864 på Ranheim, død 26. juni 1950 i Oslo) var en norsk jernbaneingeniør og politiker (FV). Han var medlem av Kristiania bystyre og formannskap 1904–1907, samt arbeidsminister i Wollert Konows regjering 1910–1912. Han var utdannet ingeniør fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt fra 1886. Darre-Jenssen var ansatt i Det engelske selskap 1887–1889, og i Spania under byggingen av Zaragoza-Méditerranéenbanen 1889–1890. Assistent ved jernbanebygging i Norge 1891–1895, og deltok i byggingen strekningene av Hamar-Sell, Kristiania-Gjøvik, Kristiania-Drammen og ved ombyggingen av Østbanestasjonen i Kristiania 1891–1909. Darre-Jenssen var avdelingsingeniør av 2. klasse 1895–1898, avdelingsingeniør av 1. klasse 1898–1909, og overingeniør fra 1909. Han var banedirektør i Norges statsbaner fra 1912 til 1919. Fra 1919 til han gikk av med pensjon i 1935 var han administrerende direktør i A.S Akersbanene. Under hans ledelse ble både Østensjøbanen og Sognsvannsbanen utbygget. Han var sønn av Lauritz Jenssen og bror av Worm Hirsch Darre-Jenssen. Darre-Jenssens plass, ikke langt fra Sognsvannsbanens holdeplass på Tåsen i Oslo, ble oppkalt etter ham i 1951. Ghana under Sommer-OL 1972. Ghana under sommer-OL 1972. Trettiåtte sportsutøvere fra Ghana deltok i tre sporter under Sommer-OL i München. Ghana, som deltok for femte gang i et OL, kom på delt 43. plass med en bronsemedalje. Elfenbenskysten under Sommer-OL 1972. Elfenbenskysten under Sommer-OL 1972. Femten sportsutøvere fra Elfenbenskysten deltok i friidrett og padling under Sommer-OL 1972 i München. Det var tredje gangen Elfenbenskysten deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Tsjad under Sommer-OL 1972. Tsjad under Sommer-OL 1972. Fire mannlige sportsutøvere fra Tsjad deltok i friidrett og boksing bunder Sommer-OL 1972 i München. Det var tredje gangen som Tsjad deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Kongo under Sommer-OL 1972. Kongo under Sommer-OL 1972. Republikken Kongo deltok for andre gang i et OL 1972 i München. De vant ikke noen medaljer. Sammensatt partikkel. Sammensatte partikler er en gruppe partikler satt sammen av andre partikler. Et eksempel er protoner, som er et nukleon sammensatt av to oppkvarker og en nedkvark. St. Hallvardhallen. Historie. St. Hallvardhallen er en idrettshall på Stoppen sentralidrettsanlegg i Lier kommune i Buskerud. Planleggingen av hallen dateres tilbake til 1979, da Reistad IL var en av Norges største håndballklubber. Foreningens ønske var opprinnelig å bygge hallen på Tranby, men etter samtaler med Lier kommune ble det bestemt at den skulle ligge på sentralidrettsanlegget på Stoppen. Hovedsakelig skyldtes dette at St. Hallvard videregående skole skulle flytte fra Drammen til Lier og hadde behov for lokaler til kroppsøving. Hallen eies og drives av Reistad IL og er delvis dugnadsfinansiert. St. Hallvardhallen ble påbegynt 1. april 1983 og ble offisielt innviet den 7. april året etter. Totalt kostet det 12.800.000 kroner å bygge hallen, og det ble lagt ned ca. 13.000 dugnadstimer for å ferdigstille prosjektet. I tillegg til hovedhallen med oppbygde tribuner med plass til 1.500 tilskuere, inneholder hallen 8 spillergarderober, to dommergarderober, to klatrevegger og et buldrerom. I tilbygget er det et styrkerom, dansesal, kafeteria og vestibyle med kiosk, toaletter og hallbestyrerens kontor. I andre etasje i tilbygget er det skytebane med oppholdsrom, samt Reistad ILs klubbrom og diverse lagerrom. Hallen brukes av 1.200 skoleelever og 450 idrettsungdommer hver uke og holder åpen 14 timer hver dag. De viktigste leietagerne er Buskerud fylkeskommune (v/St. Hallvard videregående skole), Lier kommune, samt idrettslag og andre frivillige organisasjoner. 25 års-jubileum. Torsdag 16. april 2009 feiret hallen 25 års jubileum. Hallens styre hadde invitert tidligere ledere i hallen og Reistad IL samt sentrale personer fra byggingen. Etter enkel bevertning ble det avholdt en mimrestund fra byggeperioden og de første årene hallen var i drift. Tilstelningen ble avsluttet med at styreleder i St. Hallvardhallen fortalte om de omfattende planene om rehabilitering av anlegget. Behov for rehabilitering. Etter over 25 års bruk er det pr 2010 et stort behov for rehabilitering av hallen. De senere årene har lave leieinntekter ført til at hallen ikke har klart å avsette penger til løpende vedlikehold. Dette har skapt et etterslep, blant annet i form av fuktskader i dusjanlegg som en følge av dårlig ventilasjon. Dette har ført til sterke ønsker fra hallens styre, samt brukerne, om å rehabilitere og oppgradere St. Hallvardhallen til moderne standard. I mars 2010 ble det kjent at det foreligger konkrete planer om opppussing og utbygging til 38 millioner kroner. Styret i hallen ønsker blant annet å oppgradere trenings- og undervisningsutstyr samt bygge om og pusse opp store deler av hallen. Hovedleietakerne – Buskerud fylkeskommune og Lier kommune – forventes å dekke cirka 20 millioner kroner av regningen. Prosjektgruppa har fått en forhåndsgodkjenning av tippemidler på 10 1/2 millioner, mens 7 1/2 millioner antagelig tjenes inn ved momsfritak, i følge Lierposten. Går alt etter planen er det meningen at "nye" St. Hallvardhallen skal stå ferdig ved årsskiftet 2011-12. Overdragelse til Lier kommune. Etter at styret i henholdsvis St. Hallvardhallen og Reistad IL ikke maktet å få gjennomslag om planene for rehabilitering, eller alternativt å bygge en helt ny hall, ble det i mars 2011 bestemt at hallen skal overdras til Lier kommune. Avgjørelsen ble fattet på et ekstraordinært årsmøte i Reistad IL. Styret mente at det ikke lengre var mulig å drifte hallen på en forsvarlig måte, på grunn av den dårlige tilstanden som følge av manglende vedlikehold. Fra og med 01.01.2012 vil St. Hallvardhallen eies og driftes av Lier kommune som følge av dette. Johnnie & Jack. Johnnie & Jack var en amerikansk country-duett bestående av Johnnie Wright (født 13. mai 1914) og Jack Anglin (13. mai 1916 – mars 1963). Mellom 1951 og 1962 gav duoen ut flere singler via RCA Victor Records, inkludert hitten «(Oh Baby Mine) I Get So Lonely». Etter Anglins død i en bilulykke i 1963 ble Johnnie Wright en soloartist, og havnet på toppen av countrylistene i 1965 med «Hello Vietnam». Dahomey under Sommer-OL 1972. Dahomey under Sommer-OL 1972. Tre mannlige sportsutøvere fra Dahomey, nåværende Benin, deltok i boksing og friidrett under Sommer-OL 1972 i München. Det var første gangen Dahomey deltok i et OL, de vant ingen medaljer. Intervju med fremtiden. Intervju med fremtiden: Norge anno 1980 er en norsk bok utgitt i 1953 av statsøkonom Johan Vogt. Under en tynn skjønnlitterær overbygning forsøker forfatteren dels å forutsi hvordan Norge faktisk kan utvikle seg i perioden 1953-1980, dels å bedrive en lett humoristisk fabulering over hvordan den ideelle utviklingen ville kunne fortone seg. For ettertiden er boken mest interessant på grunn av faktaopplysningene om Norge i 1953 og informasjon om hvordan datidens statistikere og samfunnsplanleggere faktisk vurderte utviklingen videre. Handling. På uforklarlig måte transporteres forfatteren til 1980 og den nye regjeringsbygningen i Oslo, «"det monumentale palass i Frederiksgate 3, rett overfor det gamle historiske museum, som nå så ut bare som en uanselig fortidslevning"». Her finner han at institusjoner som «"Statistisk Sentralbyrå, Universitetets sosialøkonomiske institutt og Statsøkonomisk Forenings klubblokaler"» har fått en like framtredende plass som departementskontorene. Han får foretrede for redaktøren av Statsøkonomisk Tidsskrift. Resten av boken er utformet som et intervju med denne personen. På siste side våkner forfatteren «"i stolen ved mitt skrivebord i mitt lille skrivebord i Frederiksgate 3. Værelset var fylt av en ram gasslukt, sterkere enn hva som var vanlig i dette fordums kjemiske laboratorium. Jeg skyndte meg å lukke opp den lille glugge i vinduet. En frisk vinterkulde seg inn og gjorde meg helt våken"». Vogts beskrivelse av Norge anno 1980. Vogts spådommer er underbygget med tallmateriale i langt større grad enn hva som er vanlig i en skjønnlitterær tekst. Han er innom de fleste sider ved norsk samfunnsliv, som befolkning, nasjonalprodukt, prisutvikling, energiproduksjon, sysselsetting og sosialpolitikk. På enkelte områder treffer Vogt nesten skremmende godt. Som når han stipulerer folkemengden i Norge 1980 til omkring 4 millioner (virkelig tall 4,08 millioner). Gjeldende prognoser i 1953 var, får vi vite, en befolkningstopp på omkring 3,4 millioner omkring 1970 og deretter en nedgang til 3,2 millioner i 1980. Noen forutsigelser treffer ikke helt, men overraskende godt. Som beregning av norsk vannkraftsproduksjon til 70 TWh i 1980 – en verdi som ble passert syv år tidligere, men som ikke var lett å forutsi med utgangspunkt i den i sammenligning beskjedne produksjonen på omkring 17 TWh i 1950. Andre ganger spår han riktig, men på feil forutsetninger. Som når han korrekt forutser en på verdensbasis bare begrenset utnyttelse av atomkraft til sivile formål – men ut fra rene økonomiske vurderinger. Det økologiske perspektivet var i 1953 ikke med i betraktningen. Vogt kommer også med mer generelle spådommer om samfunnsutviklingen, som «"den permanente inflasjon"». Vi får vite at «"Arbeidernes faglige landsorganisasjon er den mektigste institusjon i vårt samfunn i dag [...] Den har en meget fast ledelse, og også en oppgave av fundamental betydning, nemlig å sørge for arbeidsfred. Men det er bare på en måte man kan makte dette, nemlig ved kontinuerlige lønnsstigninger. Det er derfor i praksis ikke mulig å forhindre at disse forhindre at disse lønnsøkninger skjer i et raskere tempo enn økningen av arbeidets produktivitet. [...] Det har vært den pris vi har måttet betale for full sysselsetting og arbeidsfred"». Lignende betraktninger var ikke ukjente i virkelighetens 1980. Han forutså også eldrebølgen, eller det han kaller «"oldingesamfunnet"», med «"et samfunn med 400 000 70-åringer og 80-åringer, som forbinder alderens livsklokhet med en livsfrisk arbeidsevne"». Spådommen bommet med noen tiår. Andre deler av boken består av lett humoristisk ønsketenkning, som når Vogt lar verdensfreden oppstå som følge av at verdens filosofer oppretter «institutter for saklighetsanalyse» som skjærer gjennom og avslører den politiske propaganda og dogmatikk. Egypt under Sommer-OL 1972. Egypt under Sommer-OL 1972. Tjuetre sportsutøvere, alle menn fra Egypt deltok i fem sporter under Sommer-OL 1972 i München. De vant ikke noen medaljer. Etiopia under Sommer-OL 1972. Etiopia under Sommer-OL 1972. Trettien sportsutøvere fra Etiopia deltok i tre sporter under Sommer-OL 1972 i München. Det var femte gangen Etiopia deltok i et OL, de kom på delt 41. plass med to bronsemedaljer. Bobby G. Rice. Robert Gene Rice (født 11. juli 1944 i Boscobel, Wisconsin) er en amerikansk countrylåtskriver, profesjonelt kjent som Bobby G. Rice. Mellom 1970 og 1988 gav Rice ut ni studioalbum, og fikk tretti sanger på "Billboard"s Hot Country Songs-liste. Hans største hit, «You Lay So Easy On My Mind», lå på tredje plass i 1973. Lesotho under Sommer-OL 1972. Lesotho under Sommer-OL 1972. Én mannlig sportsutøver fra Lesotho deltok i friidrett under Sommer-OL 1972 i München. Det var første gangen Lesotho deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Liberia under Sommer-OL 1972. Liberia under Sommer-OL 1972. Fem mannlige sportsutøvere fra Liberia deltok i friidrett under Sommer-OL 1972 i München. Det var fjerde gangen Liberia deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Sverre Høgemark. Sverre Høgemark (født 1967) spilte i mange år for Viking Ishockeyklubb og ble siden assistentrener i Stavanger Oilers. 13. januar 2005 fungerte han som trener for Stavanger Oilers i en kamp mot Stjernen, mens man ventet på at Gunnar Johansson skulle komme og overta etter Matti Riekkinen. 4. serierunde i Tippeligaen 2010. 4. serierunde i Tippeligaen 2010 ble spilt mandag 5. april, to kamper startet klokken 16.00, fem kamper klokken 18.00 og hovedkampen mellom Molde og Brann på Aker stadion klokken 20.00. Madagaskar under Sommer-OL 1972. Madagaskar under Sommer-OL 1972. Elleve sportsutøvere fra Madagaskar deltok i to sporter under Sommer-OL 1972 i München. Det var tredje gangen Madagaskar deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Taio Cruz. Jacob Taio Cruz (født 23. april 1983) er en britisk sanger og produsent. Mest kjent for låtene «Break Your Heart», «Dynamite» og «Higher» med Kylie Minogue på debutalbumet "Rokstarr" som slapp ut på platekompanier over hele verden i september 2009. Senere lagde han et nytt album som het "TY.O" og der kom suksessen «Hangover» med Flo Rida. Der kommer også «Troublemaker» og «There She Goes» med Pitbull. Taio Cruz er halv brasiliansk og halv nigerisk. Han bruker ofte solbriller og er en av artistene som bruker mest penger på musikkvideo. Han er også låtskriver. Han har skrevet sanger til Justin Timberlake, Lloyd, Cheryl Cole og mange andre. Han har laget sanger med Kesha, Kylie Minogue, Ludacris, David Guetta, Flo Rida, Tinchy Stryder, McFly, Travie McCoy og Pitbull. Acta Musicae. Acta Musicae er et kvinnekor fra Kongsberg, Buskerud. Koret består av for tiden ca 25 aktive medlemmer og blir dirigert av Liv Hukkelberg. I 2007 komponerte Hanne Hukkelberg verket «I ly av mørketid» spesielt for koret i anledning av korets 10 årsjubileum. Acta Musicae betyr «musikalske handlinger», og synger alt fra klassisk og folkemusikk til pop og jazz. Koret mottok andreplass i scenisk klasse under landskonkurranse for kor i Trondheim i oktober 2009. Aosta bispedømme. Aosta bispedømme er et romersk-katolsk bispedømme som i utstrekning er sammenfallende med Aostadalen i det nordvestlige Italia. Som liturgisk språk brukes både fransk og italiensk. Historie. Bispedømmet eksisterer sannsynligvis minst siden 300-tallet, men den første dokumenterte biskopen er Eustasio rundt 451. Aosta lå den gang i Milanos kirkeprovins. Med opphøyelsen av Tarantaise til erkebispedømme i 794 ble Aosta og Sion bispedømme lagt under Tarantaise. I løpet av napoleonskrigene fra Aosto bispedømme opphevet i 1803 ved at Aostadalen ble lagt til Ivrea bispedømme. Allerede 1817 ble bispedømmet gjenopprettet i Chambérys kirkeprovins. Siden 1862 er Aosta suffragan av Torino erkebispedømme. Kirkeregionen Piemonte. Kirkeregionen Piemonte er en av Italias 16 kirkeregioner. Den består av to kirkeprovinser og 17 bispedømmer. Kirkeregionen har 4 570 000 innbyggere og et areal på 29 516 km², fordelt over 2249 sogn. Kirkeregionen omfatter store deler av den politiske regionen Piemonte, hele Aostadalen, mindre deler av Liguria samt én lombardisk kommune (Gravellona Lomellina, som sogner til Novara bispedømme). Den piemontesiske kommunen Sozzago sogner til Vigevano bispedømme i kirkeregionen Lombardia. Det sydøstlige Piemonte hører til kirkeregionen Liguria (Tortona bispedømme og Genova erkebispedømme). Til gjengjeld ligger ca. en tredjedel av det piemontesiske bispedømmet Acqui i Liguria. Struktur. I den følgende oversikten er kirkeprovinser fremhevet i fet og metropolitanbispedømmer i kursiv. Kempten fyrsteabbedi. a>en St. Lorenz, er nå en sognekirke a> dronningen Hildegard, som støttet klosterets grunnleggelse Kempten fyrsteabbedi var et av Det tysk-romerske rikes største riksklostre, som omfattet det meste av landskapet Allgäu. Benediktiner-abbediet ble opprettet i 752, var fra 1483 et territorial- og fra 1548 et fyrsteabbedi. Ved sekulariseringen i 1803 hadde fyrsteabbediet et areal på rundt 1000 km² og 42 000 innbyggere. Historie. Klosteret ble grunnlagt i 752 av munker fra St. Gallen abbedi. Det fikk tidlig kongelige friheter og kan ha vært riksumiddelbart allerede i 1062. Keiser Otto IV gjorde abbeden i 1213 til «greve av Kempten» (dvs. over Allgäu). Fra 1353 innehadde abbeden alle verdslige herskerrettigheter i grevskapet, slik at abbediet hadde status som rikskloster. Abbediet lå i hundre år i stridigheter med biskopen av Konstanz, som Kempten opprinnelig sognet til. Krangelen handlet om det frie valget av abbeden, og ble løst av paven i 1483 ved å eksemptere abbediet, dvs. løse det fra biskopen og gjøre det til et territorialabbedi. Ved å kjøpe opp godsene og herlighetene til grevskapets lavadel, klarte abbedene i løpet av 1300- og 1400-tallet å danne en sammenhengende territorialstat. Likeledes lå Irsee abbedi mellom 1551 og 1694 under Kempten, men ble et eget rikskloster etter dette. På den andre siden ble byen Kempten en fri riksstad i 1494, slik at Allgäus største by var blitt uavhengig av abbediet. Kempten kjøpte seg i 1525 fri fra abbediets siste rettigheter, og gikk i 1527 over til protestantismen. Abbediets betydning økte ytterligere da det i 1548 ble gjort til fyrsteabbedi. Abbeden hadde altså fra da av personlig stemmerett (virilstemme) i riksdagen. Gjennom flere territorielle utvidelser (bl.a. eksklavene Binswangen og Rothenstein) fikk fyrsteabbediet til slutt et areal på rundt 1000 km². Gjennom "Reichsdeputationshauptschluss" ble klosteret i 1803 opphevet, den geistlige staten ble sekularisert og tilfalt Bayern. Titulærbiskop. En titulærbiskop er en biskop som ikke har en reell ledelsesfunksjon over et eksisterende bispedømme. Tittelen brukes i den katolske kirke og ortodokse kirker om prelater som har rangen av en biskop (dvs. er ordinert som biskop), men utøver andre kirkelige oppgaver enn å lede et bispedømme. Siden kirkeretten krever at enhver biskop må ha et bispesete, får titulærbiskoper tildelt et historisk, opphevet bispesete ("titulært bispedømme"). Hvis de opphevede bispedømmene var metropolitan- eller andre erkebispedømmer, har de respektive prelatene rang som "titulære metropolitter" eller "erkebiskoper". Per 2009 fantes det i den katolske kirken totalt 95 titulære metropolitter, 88 øvrige titulærerkebiskoper og 1904 vanlige titulærbiskoper. Tittelen gis bl.a. til ledere av særkirker som ikke er bispedømmer (apostoliske prefekturer, vikariater, territorialprelaturer osv.), til hjelpebiskoper, til apostoliske nuntiuser og til prelater med embeter i den romerske kurie. De to sistnevnte gruppene blir oftest utnevnt til titulær"erke"biskoper. Et eksempel er pavens nuntius til de nordiske landene, Emil Paul Tscherrig, som ikke leder noe bispedømme, men er titulærerkebiskop av Voli. Voli var et bispedømme i Karthagos kirkeprovins i Nord-Afrika. De titulære bispesetene var opprinnelig bl.a. bispeseter i Nord-Afrika og Vest-Asia, som har gått under som en følge av islamens utbredelse. Behovet for titulærbiskoper har imidlertid etter hvert økt utover tallet for disse tapte bispesetene. På 1900-tallet har paven derfor begynt å ta i bruk bl.a. europeiske bispeseter som har blitt opphevet av andre årsaker (f.eks. sammenslåinger). Situasjonen er noe mer kompleks for "titulære patriarker". Ofte omtales alle patriarker uten egen kirkelig jurisdiksjon som titulære. Dette omfatter imidlertid også enkelte patriarker som faktisk har sete i patriarkatet sitt (per i dag gjelder dette patriarkatene Jerusalem, Lisboa og Venezia). Det romersk-katolske patriarkatet Østindia og de melkittisk-katolske patriarkatene Alexandria og Antiokia er derimot rene ærestitler. Flere titulære patriarkater har blitt opphevet eller vært vakante siden 1964, mens de opphevede patriarkatene Aquileia og Grado har blitt «gjenopplivet» som titulære metropolitanerkebispedømmer i 1969. Æthelflæd av Damerham. Æthelflæd ble den andre hustruen til kong Edmund Klosterruinene ved Bury St Edmunds som Æthelflæd ga midler til i sitt testamente. Æthelflæd, kjent som Æthelflæd av Damerham for å skille henne fra andre kvinner med det samme navnet, var den andre hustruen til kong Edmund I av England. Hennes mors navn er ikke nedtegnet, men hun var en datter av ealdorman Ælfgar, antagelig i Essex. Hun hadde minst en bror og en søster, Ælfflæd (død ca 1002). Ælfflæd ble gift med Byrhtnoth, som antagelig etterfulgte hennes far som ealdorman av Essex. Bryhtnoth ble drept i slaget ved Maldon i 991 mot en større hær av norrøne vikinger, muligens ledet av Olav Tryggvason som siden ble norsk konge. Æthelflæd og Ælfflæd var Ælfgars arvinger ved hans død, en gang mellom 946 og 951, basert på dateringen av hans testamente. Æthelflæd ble gift med Edmund i 944 etter hans første hustru Ælfgifu døde, mor til de framtidige engelske regionale kongene Edwy (eller Eadwig) og Edgar (eller Eadgar). Det er ikke kjent om Æthelflæd fikk barn med kongen, og da han ble drept i 946 ble hun en rik enke. Nedtegnelser ved Elykatedralen, som hun, hennes søster, og hennes svoger, var store velgjørere av, forteller at hun giftet seg på nytt med en ealdorman ved navn Æthelstan. Det er flere ealdormen med dette navnet i løpet av regimet til Edmunds bror og etterfølger Eadred. Det er sannsynlig at Æthelflæd giftet seg med en mann kjent som Æthelstan Rota, skjønt det er også grunner til å tro at hun giftet seg med en mann kjent som Æthelstan Halvkonge. Æthelflæds testamente har blitt bevart. Fra dette er hennes død blitt datert til mellom 962 og 975 I tillegg til gaver til Elykatedralen skjenket hun midler til Glastonbury Abbey, Canterburykatedralen, Bury St Edmunds Abbey og til familieklosteret ved Stoke-by-Nayland. Mikaelshulen. Mikaelshulen, eller Sankt Mikaels kirke, er en fredet fjellhule i Skien kommune som ligger i den bratte fjellveggen på østsiden av innsjøen Norsjø. Grotten ligger midt i klippeveggen, ca 30 meter over Norsjø og er godt synlig fra vannflaten. Den er 20 meter dyp, 7 meter bred og 3 meter høy i åpningen. Historie og betydning. Den skal i sin tid ha vært utstyrt med forhall, skip, kor og alter og i katolsk tid ble hulen innviet til erkeengelen Mikael. Her ble det holdt messer også etter katolsk tid. Den var også et viktig valfartssted for pilegrimer. Huleåpningen er halvsirkelformet 4-5 meter bred og omtrent like høy. Innenfor åpner rommet seg til større høyde og går 20 meter inn i fjellet. Hulen ble skapt av naturen, men mennesker har nok også bearbeidet hulerommet. Det kjennes til rundt 20 Mikaelskirker i Norge. De var ofte lagt i huler eller på berg, for der skulle erkeengelen Mikael kjempe mot Satan som tok skikkelse som orm eller drake. På toppen av fjellet skal det også vært en gravplass, det vil si en kirke med kirkegården på taket. Opp gjennom tidene har hula vært mye omtalt. Biskop Eysteins jordebok eller Den røde bok fra omkring 1400 lister opp jordegods som lå til «Kirkja i Mikjálsbergi». En beskrivelse på latin i 1643 kaller den "Templum Mirabile", «det forunderlige tempel». Dette henspeiler på at kirken skal ha vært vigslet kirke i katolsk tid fram til 1537. Ved innførselen av reformasjonen og fram til 1843 ble kirken et siste tilholdssted for dem som hyllet katolisismen. I denne perioden var det dødsstraff for munker og Fader Sylvester var den siste munk i omegnen. Han døde her og ble begravet innenfor kirkens bakvegg, hvor man antar at kirkens sakristi var. Ankomst. Hulen er et spennende turmål og tilgjengelig med båt og til fots, men adkomsten er vanskelig. Med båt kan en førtøye rett under Mikaelshulen. Det går en bratt sti fra vannet opp til hulen. Denne har både trappetrinn og rekkverk. Vil man gå over land, følg skilting til Pollen fra Skotfoss sentrum, det er parkering på Omdalsvegen og blåmerket løype frem til hulen. De siste meterne frem til hulen går i bratt terreng. Ved nedbør er det glatt på stien, særlig i det bratte partiet opp til hulen. Peter Tidemand Malling. Peter Tidemand Malling (født 24. november 1807 i Drammen, død 19. april 1878 i Kristiania) var en norsk boktrykker og bokhandler. Liv. Malling arbeidet som ung som læregutt i et boktrykkeri i Drammen, før han reiste til Amsterdam og fikk plass ved et av byens større trykkerier. Etter å ha vendt tilbake til Norge var han en tid bestyrer for et par trykkerier i Christiania. I 1838 grunnla han sitt eget trykkeri, og året etter en forlagsbokhandel. Denne forretningen ble etter hvert utvidet til en av de fremste bokhandlerforretningene i Norden. Fra 1873 drev omfattet forretningen også sortimentshandel og undervisningsmateriell. Malling var i mange år medlem av Kristiania kommunestyre, formann i Bokhandlerforeningen, og deltok i forskjellige foreninger og almennyttige tiltak. For eksempel var han den første kassereren i Den norske historiske forening. Forretningen hans gikk ved hans død over til kompanjongen G. Kr. Johannesen Parmann. Den opphørte i 1899. Mikael Strøm Henriksen Lie. Mikael Strøm Henriksen Lie (født 22. august 1873 i Kongsvinger, død 1926) var en norsk jurist. Lie ble "cand. jur." i 1894 og fikk i 1899 Kronprinsens gullmedalje for en rettshistorisk avhandling. Etter flere ganger å ha vært på reiser til utlandet med offentlig stipend, ble han fra 1907 ansatt som konsulent i folkerett ved Nobel-instituttet. I 1908 ble han universitetsstipendiat, i 1918 dosent og i 1919 professor i rettsvitenskap ved universitetet i Kristiania. Han var en av Norges sakkyndige utsendinger til Folkeforbundsrådets møter. Lie leverte en rekke bidrag til aviser og tidsskrifter. Han offentliggjorde dessuten flere bøker om forskjellige rettsvitenskapelige emner. Niels Arntzen Sem. Niels Arntzen Sem (født 1782 i Ringebu, død 1859) var en norsk embetsmann. Han var stortingsrepresentant i 1824, 1827, 1830, 1842 og 1845, og stortingspresident i 1830 og 1845. Liv. Niels Arntzen Sem var sønn av Egidius Sem, som ved sønnens fødsel var kapellan i Ringebu, og Birgitte Truine Arntzen. Han var gift med en datter av statsråd V. C. W. Sibbern. Sem ble student i 1801 og tok latinsk juridisk eksamen i 1806. Samme år ble han utnevnt til stiftsoverrettsprokurator i Kristiansand stift. I 1909 ble han regimentskvartermester, i 1811 overauditør og i 1812 prokurator ved alle over- og underretter i Norge og Danmark, unntatt høyesterett, landsover-, hov- og stadsretten. I 1815 ble han advokat i høyesterett. I 1823 ble Sem utnevnt til sorenskriver i Jæren og Dalene, og i 1828 ble han amtmann i Buskerud amt. I 1831 ble han stiftamtmann i Akershus stift, og i 1837 stiftamtmann i Kristiansand stift. Han var stortingsmann for Stavanger amt i 1824 og 1827, for Buskerud amt i 1830 og for Kristiansand by i 1842 og 1845. Han var stortingspresident i 1830 og 1844 og lagtingspresident i 1824, 1830 og 1845. I 1827 var han medlem av stortingets deputasjon til Stockholm. I en samtidig skildring fremheves «hans alsidige Dannelse, hans lyse Hoved og hans udmærkede Veltalenhed», mens han kritiseres for sin «totale Mangel paa Arbeidslyst». Utmerkelser. Sem ble i 1831 ridder og i 1839 kommandør av Nordstjerneordenen. Harlan Fiske Stone. Harlan Fiske Stone (født 11. oktober 1872 i Chesterfield i New Hampshire, død 22. april 1946 i Washington, D.C.) var en amerikansk advokat, politiker og høyesterettsdommer som var mest kjent for å være landets henholdsvis 52. justisminister under president Calvin Coolidge og som landets 12. høyesterettsjustitiarius under president Franklin D. Roosevelt. Biografi. Stone startet sin karriere med å studere ved "Amherst College" i Massachusetts, hvor han i 1894 ble uteksaminert med en bachelorgrad. Han tilbrakte deretter ett år som vikarlærer ved "Newburyport High School" (New York) i perioden 1894 til 1895. Etter dette var han fra 1895 til 1896 ansatt som historielærer ved Adelphi Academy i New York, før han tok sin Master of Arts ved Amherst College i 1897. Stone studerte også ved Columbia Law School i perioden 1895 til 1898, hvor han fikk LL.B. og ble tatt opp i New York bar i 1898. Like etter fikk han arbeid i advokatselskapet Satterlee, Sullivan & Stone, før han senere ble tatt opp som partner hos Sullivan & Cromwell. Fra 1899 til 1902 var han rettslærer ved Columbia Law School, og fra 1902 ble han også professor ved samme skole, en stilling han beholdt frem til 1905. Han var for øvrig også dekan ved skolens juridiske fakultet i perioden 1910 til 1923. Justisminister. Den 7. april 1924 ble Stone utnevnt til landets neste justisminister av president Calvin Coolidge som etterfølger til den kontroversielle justisministeren Harry M. Daugherty. Coolidge var for øvrig klassekamerat av Stone da de begge gikk ved Amherst College. Som justisminister var Stone blant annet ansvarlig for ansettelsen av J. Edgar Hoover til lederstillingen ved Department of Justice's Bureau of Investigation, som senere skiftet navn til Federal Bureau of Investigation (FBI). Stone trakk seg fra stillingen allerede i begynnelsen av mai 1925 og ble i februar året etter utnevnt til meddommer ved De forente staters høyesterett av president Coolidge, som erstatning for avtroppende Joseph McKenna. Høyesterett. I perioden 1932 til 1937 ble Stone sammen med dommerkollegene Louis Dembitz Brandeis og Benjamin N. Cardozo (den liberale fraksjonen) kalt «De tre musketerer» fra høyesteretten. Disse tre stod aktivt frem som tilhengere av Franklin D. Roosevelts New Deal-programmer. I løpet av denne tiden var Stone også forfatter av flere viktige domsslutninger om arbeid- og forretningsjuss. Som følge av sin støtte til New Deal-programmene ble han i midten av juni 1941 utnevnt til landets neste høyesterettsjustitiarius av president Roosevelt som erstatter av Charles Evans Hughes. Denne beslutningen ble bekreftet gjennom Senatet i slutten av juni, slik at han fra juli 1941 og helt frem til sin død forble i embetet som høyesterettsjustitiarius. Harlan Fiske Stone døde av hjerneblødning under rettsopplesning av åpningstalen til "Girouard v. United States" den 22. april 1946, og er til dags dato den eneste høyesterettsdommeren som har omkommet under et åpent rettsmøte. Han var i ly av sitt embete forstaver ved presidenteden både for Franklin D. Roosevelt og for Harry S Truman Jordskjelvet i Baja California 2010. Jordskjelvet i Baja California var et jordskjelv med styrke 7,2 på Richters skala som rammet Mexico den 4. april 2009 klokken 15:40:40 lokal tid (UTC-8). Episenteret var 26 kilometer sydøst for Ciudad Guadalupe Victoria i delstaten Baja California. To personer omkom da en bygning raste sammen. Eksterne lenker. Baja California 2010 Baja California, 2010 Gauldal Sykleklubb. Gauldal Sykleklubb (GSK) er en sykleklubb som ble stiftet 4. desember 1974 på Melhus. En meget aktiv sykkelklubb ble bygd opp rundt Asbjørn Næss, Kjell Nordtømme og Trond Alexandersen i Varmbo boligfelt på Melhus. De første årene. Innen landeveissyklingen var Gauldal en av de dominerende trønderske klubbene fram til 1990. Allerede i 1975 ble det totalseier til Asbjørn Næss i "Den store Styrkeprøven", Morten Sæther var medaljør i junior-NM i 1977 og landslagsrytter. Atle Kvålsvoll vant NorgesCupen for junior i 1979, og ble samtidig landslagsrytter. Mari Bagøien var juniorlandslagsrytter i 1980-81. Astrid Danielsen og Hege Stendahl skrev seg inn i de norske sykkelhjerter i det store norske internasjonale damerittet "Postgiro Open" i 1983, hvor de kom meget godt fram i skyggen av Unni Larsen, ble faste landslagsryttere i flere år. De ble også nordiske mestere i lagtempo i 1985 og sølv og bronse på fellestarten i Trondheim. Kjetil Ekren fikk bronse i junior-NM i 1985 og Pål Erik Krangsås tok bronse i NM Tempo 1985. Hege Stendahl står fortsatt som eneste NM-vinner for Gauldal med sin gull på 3000m bane i 1985. Fire OL-ryttere. Morten Sæther, Atle Kvålsvoll, Hege Stendahl og Astrid Danielsen har senere i sin sykkelkarriere deltatt i Olympiske leker for Norge, med Morten sin 4. plass i Los Angles som det store. Disse rytterne kan uten tvil takke sykkelmiljøet på Melhus, for at de ble med i sykkelsporten. Gauldalprestasjoner fra 1990. Fra Gauldal SKs storhetstid var det opp mot 200 medlemmer, og 67 aktive ryttere. I 90-åra var det veteranklubb klubben var, med mange ryttere langt oppe i VeteranCupen både individuelt og som lag. Men med noen rekruttsyklister i disse årene, var det en liten grobunn da terrengsyklinga kom til Trøndelag, og Gauldal var en av tre toneangivende klubber i distriktet til å rekruttere sykkelryttere på en ny og sikrere måte. Med terrengsyklinga var fellestreningene bort fra de mest trafikkerte veiene, samt at stisykling ga rytterne mere utfordringer til å mestre sykkelen. Og fram til at Hushovd begynte å få opp den norske sykkelinteressen via sine prestasjoner i det TV-sendte "Tour de France", var det terrengsykling som var toneangivende i Gauldalsklubben, samt veteranene på landevei. Ny landeveissatsing. Fra 2005 var klubben tilbake med rekruttering på landevei og med gammelrytterne Atle, Hege og Kjetil som framtredende aktører, sammen med ei ny foreldregruppe fra terrengsyklistene. De siste årene har det vært rekrutteringa både på landevei og terreng som har vært sykkelklubbens hovedvei. Fra Gauldals juniorrekker med 3 GSKere ble grunnlaget lagt i 2008 til å få nytt liv i Atle Kvålsvolls gamle satsningsklubb "CK Nor", hvor Atle driver videre i Gauldalsk ånd. Og som i gamle dager er Gauldal SK tilbake med å få fram ungdomsmestere på landevei. På terrengsiden har Sturla Aune fått medalje i junior-NM, samt at han vant Norgescupen i Maraton i 2009. I tillegg har Gauldal i ca 10 år hatt ei større gruppe (25-67stk) med i BirkeBeinerrittet, og i 2009 en 28 manns gruppe på Styrkeprøven. Arrangerte ritt. Gauldal SK har arrangert NM tempo og lagtempo for damer i 1978, junior-NM i tempo 1979, NM fellesstart damer 1982, Solo-mesterskapet for M/K10-16 år i 1984 med ca 600 deltakere. Landskamp for M.junior mot Sverige i 1976 og 1977 sammen med Malvik. NorgesCup i tempo på Ånøya i 1980. NorgesCup Lånkebanen 1989, Leinstrandsrittet 1990, NorgesCup terreng i 2001 og 2009 på Øyberget. Norgescup gateritt i MelhusBanken GateTråkk i 2007 og 2008. I tillegg har GSK hatt mange forskjellige ritt opp gjennom årene, og nålevende ritt er "Ånøymila" (landeveistempo), TambarSkjelveSprinten (Terreng-rundbane) Hølondingen (Terreng Turritt) Vassfjellmasta BakkeTråkk (Terreng/grusvei Motbakkeritt), Øyberget TerrengTråkk (Terreng Rundbane) I tillegg har Gauldal SK vært en viktig brikke i gjennomføringren av starten av "Styrkeprøven". Gauldal SK i 2010-sesongen. Ved inngangen til 2010-sesongen er det ca 300 medlemmer, mange aktive både på landevei og terreng (svært mange Gauldalsyklister kombinerer). GSK er i år med på NM-uka i Trøndelag, og skal avvikle Lagtempo-NM og "Ungdomsmesterskapet Landevei". Pierre Puget. Pierre Puget (født 1620 – død 1694) var en fransk maler, billedhogger og arkitekt. Puget ble utdannet i Italia, og laget blant annet marmorrelieffer og skulpturer i barokkstil. Verkene hans var ofte preget av sterk naturalisme. Østre Anlæg (København). a>s bakside sett fra Østre Anlæg Østre Anlæg er en offentlig park i København anlagt i begynnelsen av 1870-tallet etter inspirasjon fra engelsk havestil. Området var tidligere en del av Københavns festningsverk. Parken ble anlagt av landskapsgartner H.A. Flindt som også designet Ørstedsparken og Botanisk have på det tidligere vollområdet. Parken inneholder flere skulpturer, blant annet det såkalte «Danmarksmonumentet» av Louis Hasselriis. I den sydlige enden av parken ligger Statens Museum for Kunst, mot nord ligger Oslo Plads og Østerport stasjon. Parken ble fredet i 1969. Møst. Møst er et landsted på Frei i Kristiansund kommune. Tettstedet har omtrent 500 innbyggere, og ligger sørvest på Freiøya mot Averøy kommune. Live Landmark. Live Landmark (født 7. april 1969) er foredragsholder og coach, og tidligere journalist i VG. Landmark er utdannet journalist ved Høgskolen i Oslo og jobbet flere år i VGs featureavdeling. Landmark er nå mest kjent som instruktør i kurset The Lightning Process. Kurset er en variant av kognitiv atferdsterapi, og har tilhengere og kritikere. Høsten 2009 gav hun ut boken «"Vekk meg når det er over"» på Kagge forlag der royalty går direkte til Leger uten Grenser. Hun er i dag en aktiv samfunnsdebattant. Lars Sætra. Lars Sætra (født 24. juli 1991) er en norsk fotballspiller, som spiller for Strømsgodset. Hans foretrukne posisjoner på banen er midtstopper og defensiv midtbanespiller, men han har også spilt kamper som høyreback. Sætra startet sin karriere i Strømsgodset i ung alder og har vært tro mot klubbens spillerutviklingssystem. I 2007 ble Sætra operert grunnet en kneskade og var derfor ikke aktuell for nevnte sesong. I 2008 var Sætra tilbake på banen og fikk tidlig sin debut i andredivisjon. Men det var først i 2009-sesongen Sætra fikk sitt gjennombrudd. Først gjorde han en veldig god figur i den årlige juniorelitecupen (JET-cup) som arrangeres på Hamar. Dette var nøkkelen for å prøve seg på A-laget, der han debuterte fra start borte mot Aalesund på slutten av sesongen. I 2010 ble Sætra innkalt av Nils Johan Semb til G19-landslaget. Den 31. august 2011 gikk han på utlån til Sandefjord Fotball resten av sesongen. Aven. Aven er en liten bygd med rundt 30 innbyggere som ligger i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. Navnet «Aven» stammer fra ordet «vin», som betydde fruktbar slette i Vikingtiden. Dette gjør det sannsynlig at det har vert osetning i området i over tusen år. Kaldmathøytiden. Kaldmathøytiden er en østasiatisk feiring markert i Kina, Korea og Vietnam, som finner sted like før den klare og lyse høytiden ("qingming"), og er en vårhøytid der en feirer nytt liv. Bortsett fra i skuddår ligger høytiden på den 5. april ifølge gregoriansk kalender, den 105. dagen etter vintersolverv ("dongzhi"). Navnet viser til at en tradisjonelt ikke gjorde opp ild da, og bare åt kald mat. Det kinesiske navnet på høytiden er "hánshíjié" (pinyin, 寒食節 på tradisjonelt og 寒食节 på forenklet kinesisk). På koreansk er den kjent som "hansik" og på vietnamesisk som "Tết Hàn Thực". Bakklandet Innebandyklubb. Bakklandet innebandyklubb er en norsk innebandyklubb som ble opprettet 16. mai 2006. De har lyseblå drakter og spiller sine hjemmekamper i Rosenborghallen. Klubbens nedslagsfelt har blitt definert til Singsaker og Bispehaugens skolekretser. Bakklandet IBK var per 01. januar 2009 og 2010 den nest største innebandyklubben i Midt-Norge. Bakklandet IBK er tilknyttet Midt-Norge Bandyregion (MNBR) og deltar i regionalt seriespill i regi av MNBR. For tiden spiller Herrer 1 i 1. divisjon MNBR, damelaget spiller i 2. divisjon MNBR. Klubben har også et 2. lag for herrer samt aldersbestemte lag. Oppstarten. Klubben ble stiftet av en gruppe spillere som tidligere hadde tilhørt Nidaros Innebandy. På stiftelsesmøtet ble det bestemt at klubben skulle være en klubb som satset langsiktig mot eliteserien, og skulle nå det målet gjennom et godt aldersbestemt arbeid med fokus på bredde og rekruttering. Levi Lincoln sr.. Levi Lincoln sr. (født 15. mai 1749, død 14. april 1820, USA) var en amerikansk revolusjonær og politiker (fra det demokratisk-republikanske parti) samt en Minuteman (soldat) under den amerikanske uavhengighetskrigen. Han hadde vervet som justisminister (eng: "United States Attorney General") i Thomas Jeffersons regjering fra 1801 til 1805 og brukte mye av sin resterende politiske karriere i hjemstaten Massachusetts med flere verv. Han var også medlem i Representantenes hus. Politisk liv. Lincoln ble født i Hingham, Massachusetts, 15. mai 1749. Han studerte jus og ble uteksaminert fra Harvard University i 1772. Da slaget ved Lexington fant sted meldte han seg frivillig til å kjempe med Minutemen. Fra 1775 til 1781 tjenestegjorde han som kontorist ved hoffet og skifterett dommer i Worcester County. Lincoln var medlem av Massachusetts House of Representatives i 1796 og var også medlem i Senatet i 1797. Han ble valgt inn til Kongressen i 1800 og 5. mars 1801 avsluttet han sitt medlemskap her, da president Jefferson utnevnte ham justisminister i USA. Han hadde embetet til 5. mars 1805. Lincoln var også fungerende utenriksminister fra 5. mars 1801 til 2. mai 1801. Lincoln var medlem av Rådet for Massachusetts i 1806, og var løytnantguvernør (2. guvernør) i 1807–1808. Da guvernøren James Sullivans død tok Lincoln over som guvernør, men ble ikke gjenvalgt i 1809. Han døde i Worcester, Massachusetts 14. april 1820. Familie. Lincoln var fjernt relatert til Abraham Lincoln, da de hadde en felles stamfar, Samuel Lincoln som hadde slått seg ned i Hingham, Massachusetts, i det 17. århundre. Han hadde to sønner som også ble guvernører; Levi Lincoln, Jr., som også var guvernør i Massachusetts, og Enok Lincoln, som var guvernør i Maine. Mathias Bergquist. Mathias Høibakk Bergquist (født 8. mars 1991) er en tidligere norsk fotballspiller. Han la opp i 2010 for å satse på journalistikkstudier ved Høgskulen i Volda. Anne Margrethe Lund (politiker). Anne Margrethe Lund (født 1987 på Skotterud i Eidskog) er en norsk politiker (Høyre), og leder i den tverrpolitiske ungdomsorganisasjonen Europeisk Ungdom som arbeider for et norsk medlemskap i EU. Lund ble valgt til denne posisjonen under landsmøtet i mars 2010, og tok da over for Erlend Sand. Hun satt i perioden 2009-2010 som sentralstyremedlem i samme organisasjon og har tidligere vært fylkesleder i Oslo Europeisk Ungdom. Hun har også tidligere hatt en rekke verv i Hedmark Høyre og Hedmark Unge Høyre. Av annen organisasjonserfaring har hun sittet tre år i styret til Barne- og Ungdomsrådet i Oslo (BURO). I BURO har hun vært styremedlem, nestleder, og fra mars 2009 til mars 2010 var hun leder. Lund har studert ved Universitetet i Oslo, og har en bachelor-grad i Sentral-Europastudier derfra. Æthelflæd. Kart over kongedømmet Merica og dets utvikling fra 500-tallet (mørk grønn), 600-tallet (grønn), 700-tallet (gul). Æthelflæd (angelsaksisk: "Æðelflæd", i tidligere historie også nevnt som "Ethelfled" eller "Ethelfleda") (869 / 870–918), var den eldste datteren til kong Alfred av Wessex og Ealhswith, og hun var gift med Æthelred, ealdorman av Mercia, og etter hans død tok hun selv ledelsen av Mercia (911–918), titulert som «Mericianernes frue». Familie og ektefelle. Æthelflæd er nevnt av kong Alfreds biograf Asser som kaller henne den førstefødt av Alfreds og Ealhswiths barn, og en søster til Edvard, Æthelgifu, Ælfthryth og Æthelweard. På den tiden da han skrev dette, omtrentlig året 890, var hun allerede gift med Æthelred, da ealdorman av Mercia. Da hun reiste til Mercia til sitt bryllup ble hennes følge angrepet av danene, noe som kan tolkes som et bevisst forsøk på å drepe henne og ødelegge for alliansen mellom Wessex og Merica, men kan like gjerne ha vært et tilfeldig dansk herjingstokt. Selv om halvparten i følget ble drept i det første angrepet, skal Æthelflæd og hennes menn ha forskanset seg i en grøft og klarte å slå danene tilbake. Med Æthelred fikk hun en datter, Ælfwynn. Mercia og vikingene. I løpet av de gjentatte angrepene mellom 865 og 878 klarte de danske vikinghærene å velte de fleste av de engelske kongedømmene som Northumbria, østlige Mercia, East Anglia, og truet også eksistensen til Wessex. Alfred og hans etterkommere gjenerobret disse landområdene fra danene innen år 937. Støtten som Wessex fikk fra Mercia må bli anerkjent. Isteden for å gjøre dominansen over Mercia til en erobring lot Alfred sin datter Æthelflæd ble gift med Æthelred av Mercia og ga sin svigersønn tittelen ealdorman eller jarl av Mercia, noe som tillot Merica å beholde en form for selvstyre. Ettersom vestlige Merica aldri kom under dansk kontroll og forble sterk var dette et klokt valg. Ytterligere omtanke ble vist da de to kongedømmene ble slått sammen. Mercia ble ikke oppslukt inn i Wessex, men som to enheter i kongedømmet England. Dette begrepet reflekterte Alfreds diplomatiske hensikt i å integrere anglerne og sakserne til ett folk, angelsakserne. «Mercianernes frue» (911–918). Mens Æthelred fortsatt var i live signerte Æthelflæd avtaler, noe som har fått en del historikere til å trekke slutningen at det var hun som var den reelle herskeren. Da hennes ektemann døde i 911 etter slaget ved Tettenhall ble hun framhevet og gitt en status som «Mercianernes frue». Tittelen var ikke en tittel kun i navnet; hun var en betydningsfull militær leder med taktisk klokskap. Æthelflæd hersket i bortimot åtte år, i henhold til "Den angelsaksiske krønike", fra den nylig befestede hovedstaden ved Stafford. Det er sannsynlig at det engelske grevskapet Staffordshire ble dannet under hennes regime. Hun befestet hennes eksisterende grenser og gjenerobret Derby. Hun døde i Tamworth i 918, og ble gravlagt ved kirken St Peter's Church (i dag nonneklosteret St Oswald's priory) i Gloucester, en by hun bygget opp fra de romerske ruinene fra en tidligere bydannelse. Hun bestemte byen grunnleggende gatestruktur som eksisterer den dag i dag. Hun lot etterhvert sin datter Ælfwynn ble felles hersker av Mercia. Ælfwynn. Herredømmet over Mercia gikk i arv til datteren Ælfwynn. Krønikerne har merket seg Ælfwynns rett med stor presisjon for å ikke legge noen tvil til hennes krav, og dette er gitt betydelig verdi for å vise at herredømme over land kunne bli arvet av en kvinne, eller i henhold til det angelsaksiske begrepet, «spinnesiden». Imidlertid ble Ælfwynn tvunget til å underkaste seg sin onkel og morens bror, kong Edvard den eldre av Wessex. Etterfølgelsen av Edvard bekreftet unionen mellom de to tidligere adskilte kongedømmene, og ble dannelsen av kongedømmet England. I denne forbindelsen ble den svakere part, Ælfwynn, tatt i forvaring av sin onkel som fortsatt sin far Alfreds krigføring mot danene. Ælfwynn forsvinner ut av historien og antagelig levde hun resten av sitt liv i et nonnekloster. Betydning i Runcorn. Lokalhistorien for byen Runcorn i Cheshire hevder at Æthelflæd kom langs elven Mersey på vestbredden og nådde kurven hvor elven smalner. Her bygde hun et borg av tre på sørbredden for hindre vikinger å seile opp elven. Garnisonen trengte forsyninger og liten landsby vokste opp ved siden av borgen. Landsbyen ble til den kommende byen Runcorn. Da jernebanebroen ble bygget av jernbaneselskapet London and North Western Railway (LNWR) ble det gravd fundamenter for den sørlige bropilaren og da oppdaget man restene av borgen. Denne bropilaren har fått navnet «Ethelfleda's Pier». En utsmykning ved stedet for den gamle broen Transporter Bridge har hennes navn på en plakett og viser henne ridende på en hvit hest over en vindebru mens hun forlater en borg i stein kalt «Runcorn Castle». Dette er dog ikke historisk korrekt da den normanniske borgen som er lokalisert på åsen i byen er kalt Halton Castle og ble reist langt senere, rundt 1070, for den første baronen av Runcorn, et århundre etter Æthelflæd. Algerie under Sommer-OL 1972. Algerie under Sommer-OL 1972. Fem mannlige sportsutøvere fra Algerie deltok i friidrett og boksing under Sommer-OL 1972 i München. Det var tredje gangen Algerie deltok i et OL, de vant ingen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1972 Kenya under Sommer-OL 1972. Kenya under Sommer-OL 1972. 57 sportsutøvere fra Kenya deltok i fire sporter under Sommer-OL 1972 i München. Det var femte gangen Kenya deltok i et OL. De kom på 19. plass på medaljestatistikken med to gull-, tre sølv- og fire bronsemedaljer. Peer Gynt-hytta. Peer Gynt-hytta er et serveringssted i Rondane nasjonalpark, beliggende i knutepunktet mellom Høvringen, Mysusæter og Rondvassbu. Navnet. Peer Gynt-hytta har fått navn etter sagnet om Peer Gynt. Fortellingen om Peer Gynt og Rondane inspirerte også hovedpersonen og miljøet i Peer Gynt av Henrik Ibsen. Peter Christen Asbjørnsen ivret vel så mye for jakt og fiske som å samle eventyr. Sommeren 1842 treffer han på skotten Robert Meason Laing. Begge interessert i litteratur, jakt, fiske og naturvitenskap i fjellet. Når de forlater Christiania i juli har de som klart mål å oppleve en reinsjakt, slik det var beskrevet av William Bilton i ”Two summers in Norway” fra 1840. De blir seks dager på Eidsvoll for å fiske. Deretter dro de så raskt de kunne til Sel. Her får de tak i samme kjentmann som William Biltons, Tor Øygarden, som blir med på turen som jeger og kjentmann. Asbjørnsen hadde hørt at Øygarden var en god forteller. Med på turen ble også den lokale kjentmannen Anders Ulvolden. De overnatter i Uløyhytta, etter å ha startet helt nede fra dalen. Etter en resultatløs jakt er alle slitne. Av Øyggarden får han èn fortelling – om et flott reinsdyrbytte han hadde tatt fra en tidligere jakt. De andre var ingen fortellere, det var trangt i hytta og èn må sove med føttene ut av inngangen. De blir med èn overnatting på Uløyhytta (10.-11. august 1842). I et avsnitt skrevet på Laurgardsetra 11. august 1842 forteller Asbjørnsen utførlig om jaktturen dagen før, og dette danner senere grunnlaget for eventyrsagnet ”Rensdyrsjagt ved Rondane.” Asbjørnsens senere karikaturer og litterære friheter over ”Sir Tottenbroom” (Laing) minner mye om en pussig fransk greve i William ”Scropes The art of deer-stalking”, som Asbjørnsen hadde lånt av nettopp Laing. Videre er Asbjørnsens reinsjaktskildring påfallende lik Biltons. Reisedagboka slutter den 12. august, med ”Hjemvandring. Fiskeri i Smuktjernet. Sæterliv. Høvringen. Sagn o.s.v.” Det ser ut som om han fikk flere av sagnene på Høvringen dagen etter den mislykkede jakta. Noe av det viktigste som ble skrevet før han gikk over til korte notater var naturskildringer, som han senere støtter seg på i ”Høyfjellsbilleder.” Disse skildringene var med på å endre vårt syn på norske fjell. Før dette hadde fjellet blitt beskrevet med frykt. Asbjørnsen møtte fjellet med forskerens nysgjerrighet, og beskriver hva han har sett, akkompagnert av jegerens holdninger og sans for poesi i landskapet. Asbjørnsen visste hvor han skulle. Asbjørnsen får lese et brev som Krag, prest i Vågå, hadde skrevet til assistentarkivar Bernt Moe ved Riksarkivet, og gjort ham oppmerksom på det rike fortellermiljøet i norddalen og nevner ”et par skoleholdere”, som må ha vært Hans Hansen Pillarviken (1798 – 1863) og Ola H. Skjedsvold. Moe viser brevet til Asbjørnsen. I 1835 etablerer Krag fastskoleordning og regelmessige lærerseminarer for prostiets lærere, og gir den begavete skolemesteren i Sel opplæring eksklusivt. I 1836 starter Pillarviken fastskole i Sel. I 1842 møtte Asbjørnsen en rik og levende fortellertradisjon i Sel. For det meste takket være Pillarviken, pedagogisk pioner for bygda, fremragende lærer og skolemester, ivrig samler av eventyr og myter. Lørdagskveldene holdt Pillarviken ”uppsetu” på skolen, for store og små. Folk kunne komme langveis fra for å høre på. Her hentet han frem og videreforedlet den gamle fortellerkulturen i dalen ved fortellinger, foredrag og opplesing. Pillarviken hadde ”et nesten uuttømmelig forråd av sagn og eventyr som han kunne fortelle på en mesterlig, ja genial måte.” Tilsetningen ble siden styrket av de talentfulle yndlingselevene Engebret Hougen (1826–1891) og Paul Botten Hansen. Av notatene til Asbjørnsen går det frem at Pillarviken har øst av sitt store oppkomme. Vi vet med sikkerhet fem eventyr han fikk av Pillarviken: Askeladden og de gode hjelperne, Gullfuglen, Gutten som ville bli handelskar, Gutten som tjente tre år uten lønn og Goddag mann økseskaft. Han fortale ganske sikkert mange flere og sendte Asbjørnsen mye stoff etterpå, mellom 1842 og 1847. Dette skjedde først etter at Asbjørnsen hadde vært på Høvringen og lett etter sagnene i deres rette omgivelser. Nede i bygda igjen oppsøker Øygarden den 15-årige Engebret Hougen. ”Gaa ned aat Laargard (Laurgard skysstasjon i Sel) att `om Asbjørnsen, og fortælj ham alle de Eventyr Du kan.” Der bli Engebret sittende i to dager å fortelle fra det rike tilfanget han hadde fra ”uppsetu” og starter med Peer Gynt. I et brev til moren sier han ”Det første jeg fortalte, var om Peer Gjynt, og til denne Fortælling satte jeg et par andre Historier – om Vala-Budejerne og Kristofer Eldførpungen og sligt noget.” Senere utdyper han: ”Asbjørnsen var som bekjent vàr til at merke uægte Tildigtninger. Han tog imidlertid hertil Takke med mine Kombinationer, idet jeg forbandt 3 Sagn til et: Peer Gynt, Valabudeierne og Kjetten paa Dovre.” Engebret visste ikke hva dette skulle ha å si for litteraturhistorien! I tillegg fortalte han mange flere også. Sønnen til Hougen hevder at Asbjørnsen også fikk fortalt Kari Trestakk og Velefrikk med fela. Asbjørnsen oppgir Hougen som hjemmelsmann til Peer Gynt. Hougen sier han kjenner igjen sine egne fortellinger nesten ord for ord hos Asbjørnsen. Hougen mener Peer Gynt-fortellingene ble bevart og videreført først og fremst av hans egen familie. Men det er lite sannsynlig, andre kjente også til Peer Gynt, og broren er ikke enig. Så Peer Gynt har vært kjent i Sel, men bare et begrenset utvalg historier. Pillarviken kjente til Peer Gynt etter Engebrets fortellinger i «uppsetu» og har nok informert Asbjørnsen. Hougens sammenstilling gjengis i ”Rensdyrjakt i Rondane”, men ikke uten at Asbjørnsen opplagt skjønte at Hougen tok seg friheter. Sagnene skulle han også høre fra andre kilder – men har godtatt det slik det ble fortalt. Trachycarpus wagnerianus. Trachycarpus wagnerianus er en palme i slekten Trachycarpus og er en ukjent art i det fri. Man tror palmen kan ha blitt kultivert i Japan og det var her palmen først ble oppdaget tidlig i det forrige århundret. Som flere av palmene i Trachycarpus-slekten har palmen en tynn stamme dekket av en tett duk av fibrer. Stammen blir vanligvis inntil 9 meter høy men i noen tilfeller også høyere. I motsetning til vindmøllepalmen har palmen stivere og kortere palmeblad som er 45-65cm lang. Det gjør palmen bedre egnet i kystnære strøk med mye vind. I likhet med vindmøllepalmen er T. wagnerianus svært kuldeherdig, og etablerte individ tåler lett kortvarige temperaturer ned mot -15 til -20 grader celcius. Kota Kinabalu. Kota Kinabalu (Jesselton frem til 30. september 1968) er den største byen på øya Borneo, på den malaysiske delen av øya, og hovedstad i delstaten Sabah. Byen går ofte under navnet K.K. på folkemunne. Byen har et innbyggertall på 617 972 (2009) og har et areal på 351 km². Byen har Borneos største flyplass, Kota Kinabalu International Airport. Ved byen ligger fjellet Gunung Kinabalu, som er det høyeste fjellet på Borneo, og som har gitt byen sitt navn. Det er to havner i byen, Kota Kinabalu havn og Sepanggar Bay. Malawi under Sommer-OL 1972. Malawi under Sommer-OL 1972. Seksten sportsutøvere fra Malawi deltok i tre sporter under Sommer-OL 1972 i München. Det var første gangen Malawi deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Papar (Malaysia). Papar er en liten by som ligger utenfor storbyen Kota Kinabalu, på Borneo i Malaysia. Sirhind. Sirhind-Fatehgarh er en by og en kommune i Fatehgarh Sahib distrikt i den nord-indiske delstaten Punjab. Den kalles ofte bare Sirhind. Mali under Sommer-OL 1972. Mali under Sommer-OL 1972. Tre mannlige sportsutøvere fra Mali deltok i friidrett og judo under Sommer-OL 1972 i München. Det var tredje gangen som Mali deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Marokko under Sommer-OL 1972. Marokko under Sommer-OL 1972. Trettiseks sportsutøvere fra Marokko deltok i fem sporter under Sommer-OL 1972 i München. Det var fjerde gangen Marokko deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Niger under Sommer-OL 1972. Niger under Sommer-OL 1972. Fire mannlige sportsutøvere fra Niger deltok i boksing under Sommer-OL 1972 i München. Det var tredje gangen som Niger deltok i et OL, de kom på delt 43. plass med en bronsemedalje. Nigeria under Sommer-OL 1972. Nigeria under Sommer-OL 1972. Tjuefem sportsutøvere fra Nigeria deltok i to sporter, boksing og friidrett under sommer-OL 1972 i München. Nigeria, som deltok for sjette gangen i et OL, kom på delt 43. plass med en bronsemedalje. Killingdal gruver. Killingdal gruver, eller Killingdal gruber, er en kobber- og sinkforekomst som ligger i Ålen i dagens Holtålen kommune i Sør-Trøndelag. Den første delen av gruven ble åpnet i 1674. Gruven er regnet som en av de største på Rørosfeltet, og frem til nedleggelsen i 1986 ble det tatt ut over 2,6 millioner tonn malm. Gruva er i dag fylt med vann og er derfor stengt for besøkende, men området over bakken er delvis åpnet, hvor blant annet Killingdal fjellhotell hører til i den gamle mannskapsbrakken. Historie. Den nordre gruven ble åpnet allerede i 1674 etter at det ble påvist malmforekomster i området. Den søndre gruven ble funnet i 1791 og ble satt i drift av Røros Kobberverk, som drev gruven i en tid fremover med et dårlig økonomisk resultat. Killingdal Grubeselskap ble grunnlagt i 1891 av Trondheimsfirmaene Huitfeldt & Co, H. & F. Bachke og Lars Hansen, og dette selskapet drev Killingdal gruver frem til 1895, da den ble forpaktet bort til det britiske selskapet "The Bede Metal & Chemical Ltd." for en periode på 50 år. Driften gikk tilbake til Killingdal Grubeselskap i 1947, som på det meste hadde 240 gruvearbeidere i arbeid. Den eldste gruveåpningen ligger på rundt 900 meter over havoverflaten, mens den dypeste gruvegangen ligger på rundt 550 meter under havoverflaten, noe som følgelig gjør Killingdal til en av Nord-Europas dypeste gruver. Malmen i gruven bestod av svovelkis, kobberkis og sinkblende. Frem til 1953 ble det også produsert kobberholdig finkis, men etter dette ble det produsert konsentrat av både svovelkis, kobbermalm og sinkmalm ved gruveselskapets eget flotasjonsverk ved "Fagervika" utenfor Ilsvika i Trondheim. Transporten av malmen foregikk via jernbane på Rørosbanen, fra silo- og losteanlegget ved Storvollen sidespor (1891–1990) sør for Reitan stasjon, og frem til Trondheim over Ilsvikbanen mot Fagervika. Anlegget i Fagervika i Trondheim har i nyere tid vært sterkt plaget av forurensning fra gruveselskapets virksomhet, noe som har ført til at det hvert år har rent ett tonn tungmetaller ut i Trondheimsfjorden. Denne forurensingen samt anleggets bygningsmasse har blitt vedtatt fjernet og ryddet av Trondheim kommune i begynnelsen av 2010. Even Lange. Even Lange (født 5. juni 1946 i Oslo) er en norsk historiker og fra 2000 professor ved Universitetet i Oslo, og tidligere ved Handelshøyskolen BI (1988–2000). Lange er spesialist i moderne historie og nyere økonomisk historie og bedriftshistorie, og var primus motor i oppbyggingen av en egen bedriftshistorisk forskningsavdeling ved BI – "Senter for næringslivshistorie". Han er også seniorforsker ved Institutt for samfunnsforskning. Fra 1979 til 1988 var Lange tilknyttet bedriftshistorisk senter ved Riksarkivet. Lange var blant annet tilknyttet prosjektet hvor han sammen med historikeren Francis Sejersted og økonomen Tore Jørgen Hanisch konkluderte at veien ut av depresjonen i mellomkrigstiden var tilbudsdrevet ("vekst gjennom krise") og ikke skyldtes aktiv keynesiansk politikk, slik de fleste historikere hadde framstilt det tidligere. Lange innledet her et langvarig forskningssamarbeid med Tore Jørgen Hanisch, som resulterte i en rekke bøker om norsk økonomisk historie. Lange har vært gjesteforsker ved Université de Toulouse, LSE, University of Wisconsin og Université d'Aix-en-Provence. Han er sønn av tidligere utenriksminister Halvard Lange. Senegal under Sommer-OL 1972. Senegal under Sommer-OL 1972. Førtito sportsutøvere fra Senegal deltok i fem sporter under Sommer-OL 1972 i München. Senegal, som deltok for tredje gang i et OL, vant ikke noen medaljer. Somalia under Sommer-OL 1972. Somalia under Sommer-OL 1972. Tre mannlige sportsutøvere fra Somalia deltok i friidrett under Sommer-OL 1972 i München. Det var første gangen som Somalia deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Den gule presse. Den gule presse (av eng. "Yellow Press") eller gul journalistikk ("Yellow Journalism"), er den populære betegnelsen på aviser som spekulerer i store overskrifter, sensasjoner og skandaler. Uttrykket skriver seg fra USA med de to New York-avisene "The New York Journal", som William Randolph Hearst overtok ansvaret for i 1895, og "The New York World", hvor redaktøren siden 1883 var Joseph Pulitzer. De to rivalene kan best betegnes som «aviskonger». De konkurrerte gjensidig om å vinne nye lesere ved å overgå hverandre med sterke virkemidler, og journalistikken var ikke minst basert på slående overskrifter. Førstesideoppslagene var i det hele tatt rettet mot direkte salg, og avisguttene som sto på gaten ropte ut tittelen i de fete trykktypene. Men artiklene gjorde også bruk av rent litterære, novelistiske virkemidler. The Yellow Kid journalistikk. Selve begrepet «The Yellow Kid journalistikk» ble skapt i 1897 av utgiveren av det trauste "New York Herald", Ervin Wardman, fordi det som forente de to skandaleavisene var at de begge gjenga den populære seriestripen «The Yellow Kid». Campbell anklaget avisene for å bringe sensasjonslystne sladrenyheter i den enkle hensikt å fremme løssalget. Tegneseriestripen "Hogan's Alley," ble fra 1896 tegnet av Richard F. Outcault for Hearst, og viste et barn uten et hårstrå i en gul nattskjorte. Det var denne som ga ham oppnavnet den gule gutten. Samtidig ba Pulitzer tegneren George Luks om å lage en tilsvarende stripen med egne karakterer. Fenomenet «den gule presse» har samtidig en viss sammenheng med bruken av nyhetsbilder, som på grunn av samtidens raskere tilvirkning av klisjeer skapte en helt ny form for aktualitetsformidling. I disse år ble dessuten rotasjonspressen og settemaskinen tatt i bruk. Den såkalte gule presse avløste på sett og vis penny-pressens billige ukeblader med xylografiske illustrasjoner. Om Hearst. a>s behandling i "The World" understreker den forferdelige eksplosjonen gjennom et spektakulært bilde. a>s behandling var mer effektiv. Han fokuserte på de ukjente gjerningsmenn som plasserte bomben – og tilbød stor belønning til leserne for å oppklare gåten. Den spansk-amerikanske krig. Pulitzer og Hearst er ofte blitt kreditert (eller beskyldt) for å ha trukket nasjonen inn i den spansk-amerikanske krig gjennom sensasjonelle historier og oppdiktet løgn. Men det store flertallet av amerikanere bodde ikke i New York City, og politikerne stolte nok trolig mer på solide aviser som "Times", "The Sun" eller "The Post" enn disse. Det mest kjente eksempelet på overdrivelse er den apokryfe historien om at kunstmaleren Frederic Remington som telegraferte til Hearst for å fortelle ham alt var såre stille på Cuba: "Det blir ingen krig." Til dette skal Hearst ha svart: "Vennligst bare fortsett arbeidet. Du tilbereder bildene og jeg tilbereder krigen." Historien (hvorav en versjon opptrer i den Hearst-inspirerte Orson Welles filmen "Citizen Kane") dukket først opp i memoarene til reporteren James Creelman i 1901, og det finnes ingen politlige kilder som bekrefter sannheten i brevvekslingen. Hearst ble uansett ansett for å være en «krigshauk» etter at opprøret brøt løs på Cuba i 1895. Historier om cubansk dyd og spanske brutalitet dominerte snart førstesidene i hans avis. Historikeren Michael Robertson har påstått at såvel avisjournalister som lesere på 1890-tallet var langt mindre opptatt av å skille mellom faktabaserte rapporter fra meninger og litteratur, og om etterretteligheten var heller tvilsom, så forventet ikke nødvendigvis leserne akkurat sannhet og sakprosa. Etter å ha mast om invasjon i to år tok Hearst selv æren for at konfliktene førte til krig: En uke etter at USA erklærte Spania krig, slo han opp overskriften "Hvordan liker du "The Journal"s krig?" på førstesiden. Faktisk leste aldri president William McKinley "The Journal" eller aviser som "The Tribune" og "New York Evening Post", og journalisthistorikere har funnet ut at den gule journalistikk stort sett begrenset seg til New York City. Dessuten fulgte avisene i resten av landet ikke opp deres ideer. De regionale nyhetsavisene "The Journal" og "The World" slo rett og slett ikke an utenfor New York City. Krigen oppsto fordi opinionen var gått lei av alle blodsutgytelsene, og ikke minst fordi McKinley innså at Spania hadde mistet kontrollen over Cuba. Dette var faktorer som veide atskillig tyngre enn de melodramatiske meldingene fra "New York Journal." Under invasjonen seilte Hearst selv til Cuba som krigskorrespondent, og ga nøkterne og nøyaktige beretninger fra kamphandlingene. Creelman roste senere reporternes arbeid med å fortelle om sponjolenes grusomme vanstyre. Han hevdet at vi ikke hadde hatt troverdige historier om krigen dersom ikke den "gule presses journalister", hvorav mange falt i ukjente graver hadde dekket den. Vangen. Vangen eller Wangen er et norsk etternavn (se Vangen (etternavn)) og et vanlig stedsnavn. USS «Gerald R. Ford» (CVN-78). USS «Gerald R. Ford» (CVN-78) er det første hangarskipet i Gerald R. Ford-klassen. Skipet er oppkalt etter tidligere president Gerald R. Ford og skal etter planen avløse USS «Enterprise» (CVN-65) i 2015. Sudan under Sommer-OL 1972. Sudan under Sommer-OL 1972. Førtien sportsutøvere fra Sudan deltok i fire grener, boksing, friidrett, fotball og vektløfting under Sommer-OL 1972 i München. De var tredje gangen Sudan deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Swaziland under Sommer-OL 1972. Swaziland under Sommer-OL 1972. To mannlige sportsutøvere fra Swaziland deltok i friidrett og skyting under Sommer-OL 1972 i München. Det var første gangen som Swaziland deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Tanzania under Sommer-OL 1972. Tanzania under Sommer-OL 1972. Femten sportsutøvere, alle menn fra Tanzania deltok i to sporter, boksing og friidrett under Sommer-OL 1972 i München. De vant ikke noen medaljer. Togo under Sommer-OL 1972. Togo under Sommer-OL 1972. Åtte mannlige sportsutøvere fra Togo deltok i tre sporter, boksing, friidrett og sykling under Sommer-OL 1972 i München. Det var første gangen som Togo deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Tunisia under Sommer-OL 1972. Tunisia under Sommer-OL 1972. Trettisju sportsutøvere fra Tunisia deltok i fem sporter under Sommer-OL 1972 i München. Tunisia, som deltok for fjerde gang i et OL, kom på delt 33. plass med en sølvmedalje. Uganda under Sommer-OL 1972. Uganda under Sommer-OL 1972. Trettitre sportsutøvere, trettien menn og to kvinner fra Uganda deltok i tre sporter, boksing, friidrett og landhockey under Sommer-OL 1972 i München. Det var femte gangen som Uganda deltok i et OL, de vant en gull- og en sølvmedalje og ble nummer 24 på medaljestatistikken. Zambia under Sommer-OL 1972. Zambia under Sommer-OL 1972. Fjorten sportsutøvere fra Zambia deltok i to sporter, friidrett og boksing under Sommer-OL 1972 i München. De vant ikke noen medaljer. Øvre Volta under Sommer-OL 1972. Øvre Volta under Sommer-OL 1972. En mannlig sportsutøvere fra Øvre Volta, nåværende Burkina Faso, deltok i friidrett under Sommer-OL 1972 i München. Det var første gangen som Øvre Volta deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Jabaman. Jabaman (Kristoffer Selvig, født 1989) er en tysk-norsk reggae- og dancehall-artist og musiker basert i Tønsberg. Han betegnes som en ambassadør for reggae i Norge hvor han har hatt flere radiohits, deriblant "Row This Boat" som fikk gode anmeldelser. Han har gitt ut flere singler som blant annet "Harder Than That", "She Want" med Stella Mwangi og undergrunnshitten "How She Movin" med Inna Di Lights. Han var MC i et reggae soundsystem i noen år. Sommeren 2009 ble Jabaman kåret som Ukas Urørt med singelen "One More Time" som også ble en radiohit, og i januar 2010 ble "One More Time" nominert som årets låt av NRK etter over et halvt år på radio. Låta har blitt brukt i flere norske reklame- og kortfilmer. I 2011 startet han plateselskapet Tunesberg Records. Baskerland rundt 2010. Baskerland rundt 2010 var den 50. utgaven av Baskerland rundt. Rittet gikk over seks etapper fra 5. til 10. april 2010. Chris Horner fra RadioShack vant rittet sammenlagt etter en sterk sisteetappe. Forhåndsfavoritten Alejandro Valverde ledet rittet fra første etappe, og hadde ledertrøya fram til siste etappe (unntatt etter den tredje etappen), men måtte gi tapt for amerikaneren på den avsluttende tempoen. Lag. 20 lag bestående av 8 ryttere stilte til start i rittet. Reisegiganten. Reisegiganten AS er et privat norskeid reisebyrå som ble etablert i 2009 gjennom en fusjon av Solfaktor AS og Restplass.no AS. Gjennom oppkjøp overtok Reisegiganten også reisenettsidene sistaminuten.se og afbudsrejser.dk. Selskapet er medlem av IATA, Reisegarantifondet og Virke. Reisegiganten utvikler og drifter selv søkemotorer og bookingsystemer for charterreiser, pakkereiser, rutefly og cruise. Omsetning i 2012 var 547 mill NOK. Hovedkontoret ligger i Oslo og har ca 35 ansatte. Syria under Sommer-OL 1968. Syria under Sommer-OL 1968. To sportsutøvere fra Syria deltok i én sport under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Syria, som deltok for andre gang i et OL, vant ikke noen medaljer. Chemins de Fer de Corse. Chemins de Fer de Corse, "CFC", er et selskap som driver jernbane på Korsika. Bedriften eies av SNCF og ple grunnlagt i 1983. Hovedstrekningen Ajaccio-Bastia. Hovedstrekningen err 157,4 kilometer lang og går fra Ajaccio via Corte til Bastia. Sidebanen til Calvi. En sidebane på 74 kilometer går fra Calvi via L'Île-Rousse til Ponte-Leccia. Banen langs østkysten. Denne linjen gikk tidigere fra Casamozza til Porto-Vecchio. Under andre verdenskrig ble strekningen utsatt for tyske bombeangrep og ble så sterkt skadet at den aldri ble åpnet igjen. Det er imidlertid planlagt å gjenåpne en del av strekningen. Syria under Sommer-OL 1972. Syria under Sommer-OL 1972. Åtte sportsutøvere fra Syria deltok i tre sporter, boksing, friidrett og skyting under Sommer-OL 1972 i München. Syria, som deltok for tredje gang i et OL, vant ikke noen medaljer. 1. etappe av Giro d'Italia 2010. 1. etappe av Giro d'Italia 2010 ble kjørt den 8. mai 2010 i Amsterdam og markerte starten på den 93. utgaven av Giro d'Italia. Bradley Wiggins fra Team Sky tråkket inn til seier i Amsterdam og kunne for første gang i karrieren ikle seg ledertrøyen i en Grand Tour Eksterne lenker. 01 Antoine de Paule. Antoine de Paule (født 1551/52 i Frankrike, død 9. juni 1636) var stormester for Malteserordenen fra 10. mars 1623 til sin død. Han var ordenens 56. stormester. Før han ble stormester var de Paule prior ved St. Gilles. På grunn av overbefolkning i Valletta, grunnla han en landsby Paola 5 km unna. Der han bygde sognekirken St. Ubaldesca, oppkalt etter en søster av ordenen. Nepal under Sommer-OL 1972. Nepal under Sommer-OL 1972. To mannlige sportsutøvere fra Nepal deltok i friidrett under Sommer-OL 1972 i München. Det var andre gangen som Nepal deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. STS-133. STS-133 (Space Transportation System-133) var en romferd med den amerikanske romfergen "Discovery" (OV-103). Ferden gikk til den internasjonale romstasjonen (ISS), og oppskytingen skjedde fra rampe 39A ved Kennedy Space Center i Florida. Dette var den 36. romferge-ferden (ULF5 – Utilization and Logistics Flight 5) til ISS, og mannskapet besto av seks astronauter. Fergen hadde med seg EXPRESS Logistics Carrier 4 (ELC4) og Permanent Multi-Purpose Module (PMM), samt forsyninger og reservedeler til ISS. STS-133 var Discoverys 39. og siste ferd, og den 133. romferge-ferden. De to siste romfergeferdene blir STS-134 med Endeavour i april 2011 og STS-135 med Atlantis i juni/juli 2011. Ferden. Oppskytingen skulle etter planen ha funnet sted 16. september 2010, men ble utsatt til februar 2011. Landingen fant sted ved Kennedy Space Center. Mannskap. Alle besetningsmedlemmene har vært i rommet tidligere. Thee Oh Sees. Thee Oh Sees (før The Ohsees, OCS, Orange County Sound, Orinoka Crash Suite) begynte som en mulighet for John Dwyer (Coachwhips, Pink and Brown, Landed, Yikes, Burmese, The Hospitals, Zeigenbock Kopf) til å gi ut sine instrumentale og eksperimentale hjemmeinnspillinger. I løpet av flere album utviklet det seg til et skikkelig band. Den første utgivelsen som et skikkelig band kom den 8. april 2008 med "The Master's Bedroom is Worth Spending a Night In", som møtte delt kritikk. Mens Pitchfork gav albumet 7.3/10, gav PopMatters albumet kun 3/10. Bandets neste album, "Warm Slime" skal gis ut den 11. mai 2010 via In The Red. The Master's Bedroom is Worth Spending a Night In. "The Master's Bedroom is Worth Spending a Night In" er et studioalbum av Thee Oh Sees fra San Francisco, utgitt 8. april 2008. Thee Hounds of Foggy Notion. "Thee Hounds of Foggy Notion" er et konsertalbum og en DVD med San Francisco-bandet Thee Oh Sees, gitt ut 25. august 2008. Albumet ble spilt inn i løpet av "Sucks Blood"-æraen i 2007, og inneholder sanger fra tidligere album, samt noen som ikke før hadde blitt utgitt. Noen av sangene som ikke hadde vært på noen album før "Sucks Blood" ble fikset og utgitt i 2008 på "The Master's Bedroom is Worth Spending a Night In", i en stil som minnet mer om den psykedeliske folkestilen bandet spilte i den perioden. Videoen fra DVD-en inneholder stort sett klipp av bandet som spiller på uvanlige steder i San Fransisco, som i en veikant på en motorvei og på stranden. Regissør for videoen var Brian Lee Hughes. Opplaget var på kun 1000 kopier. Help (Thee Oh Sees album). "Help" er et studioalbum av San Francisco-bandet Thee Oh Sees som ble gitt ut 28. april 2009. Terje G. Simonsen. Terje Gerotti Simonsen (født 1963) er en norsk forfatter og idéhistoriker, født i Kristiansand, oppvokst i Mandal, utdannet ved Universitetet i Oslo med avsluttet hovedfagseksamen 1993. Hans hovedfagsoppgave om Alf Larsens tidsskrift Janus, ble i 2001 utgitt i bokform under tittelen "Janus – et tidsskrift og en tid" (Solum forlag). Simonsen har i hovedsak arbeidet med esoteriske og okkulte tradisjoner – hermetisme, kabbalah, sufisme, mystikk – og har også publisert skrifter relatert til disse emnene. Blant annet har han skrevet om "Jeg og Du" – hovedverket til den jødiske religionsfilosofen Martin Buber, utgitt i Bokklubbens Kulturbibliotek (2003). Han har også skrevet innledning til den jødiske pseudepigrafien Enoks bok til Bokklubbens serie "Verdens Hellige Skrifter" (2004). Han lanserte i mai 2006 «haun» som nytt kjønnsnøytralt pronomen, i en kronikk i Morgenbladet; noe som førte til en lengre debatt. Simonsen har mottatt stipend fra Alf Larsens litterære stiftelse. Hermetisme. Hermetisme kalles den synkretistiske åndsretning som finner sitt fremste litterære uttrykk i "Corpus Hermeticum" - en samling bestående av sytten antikke tekster, som stammer fra 200- og 300-tallet. Disse tekstene forfekter et hovedsakelig nyplatonsk verdensbilde, farget med innslag fra flere religioner, magi og folketro. Navnet «hermetisme» refererer til den mytiske vismannen Hermes Trismegistos - «Hermes den tre ganger store» - som er Corpus Hermeticums sentrale gjennomgangsfigur og deres angivelige forfatter, og er en synkretistisk blanding av den greske guden Hermes og den egypiske Thot. Opphav. Det er uklart hvilket miljø tekstene oppsto innenfor, men de kan ha oppstått i Egypt, som på denne tiden lenge hadde vært kontrollert av perserne, grekerne og romerne i denne rekkefølge. Tekstene «gir belegg for en rituell praksis som nok har blitt utført av mindre fellesskap, men vi vet lite om hvilken type gruppe dette kan ha vært; det kan i alle fall ikke dreie seg om større trosbevegelser.» I tillegg til at det fantes en kultus rundt tekstene, som muligens hadde noen preg av esoterisk innvielse til en mysteriereligion, er det også kjent at tekstene ble «lest og kommentert av mennesker som ikke var hermetikere, også kristne, som mente at det dreide seg om urgammel egyptisk visdom.» Den vanligste strukturen i tekstene «er at Hermes underviser Tat eller Asklepios i hemmelig lære, og teksten fremstiller dialoger mellom disse.» Både Tat (Thot) og Asklepios skal være sønner av Hermes. I noen av tekstene blir Hermes undervist av sin egen forstand (!), mens det i andre tekster er Isis (som fremstilles som Hermes' datter) som underviser sin sønn Horus. I andre tekster er det Hermes, Tat eller Asklepios som underviser Ammon. «Persongalleriet består altså av en rekke egyptiske guddommer, stort sett også utstyrt med sine greske navn, som driver lærde samtaler med hverandre.» Dialogformen var mye brukt i tiden, siden Platons dialoger. Den mystiske visdommen som Hermes forfekter er både mht «innholdet og vokabularet lånt fra diverse greske filosofer. Spesielt Platons idélære blir brukt, sammen med stoiske begreper om en enhetlig verdensorden som knyttes sammen med bånd av universelle sympatier. Som filosofisk system er det altså ikke mye nytt å hente. Det er snarere ved måten de filosofiske læresetningene flyttes inn i et mystisk-religiøst rammeverk at de hermetiske tekstene blir interessante.» Kjernen i den hermetiske verdensanskuelse «kan oppsummeres slik; 'Evighetens herre er den første gud, den andre er verden, og mennesket er den tredje' (Askl., 10). Mesteparten av traktatene går ut på å kartlegge forholdet mellom disse tre guddommene, med spesielt henblikk på at disippelen gjennom denne undervisningen skal kunne realisere sin egen guddommelighet.» Forut for de tekstene fra 200/300-tallet som kalles "filosofiske hermetika" fantes det en tekstkultur for "praktiske hermetika", med emner som astrologi, alkymi, magi og okkulte forbindelser. «Disse tekstene har nære forbindelser med tradisjonell egyptisk prestelærdom, skjønt de også gjør bruk av elementer fra andre kilder, spesielt greske, babylonske og jødiske.» I middelalderen og nytid. Den eneste av de hermetiske tekstene som hadde en kjent, sammenhengende brukstradisjon fra antikken til nåtid er "Asklepios". "Corpus Hermeticum", som etter alt å dømme ikke fantes som et samleverk i sin opphavstid i senantikken, ble i 1459 for første gang oversatt fra gresk til italiensk av Marsilio Ficino, lederen av Det platonske akademi i Firenze, og hermetiske tanker og forestillinger ble deretter, godt hjulpet av den raskt fremvoksende boktrykkerkunsten, spredt over hele det lærde Europa. Hos renessansehumanistene inngikk gjerne hermetismen i en syntese med ny-platonsk kristen teologi, samt med den jødiske Kabbala, som på denne tid for første gang ble systematisk oversatt til europeiske språk. Sentrale renessansehumanister som er sterkt influert av hermetismen var Giordano Bruno (1548–1600), Pico della Mirandola (1463–94) og Johannes Reuchlin (1455–1522). Hermetismens innflytelse som premissleverandør til modernitetens europeiske kultur er inngående beskrevet av idehistorikeren Frances A. Yates (1899-1981) i hennes verk "Giordano Bruno and the Hermetic Tradition" (1964, norsk utgave 2001). Her hevder hun blant annet at det moderne menneskets selvforståelse er influert av den hermetiske tanken om "mennesket som magus" - det vil si at mennesket er et sterkt og handlekraftig subjekt, nesten uten noen begrensninger. Det vel klareste uttrykket for et slikt menneskesyn finnes i Pico della Mirandolas berømte traktat "Om menneskets verdighet" fra 1486. Etter at filologen Isaac Casaubon (1559–1614) i 1614 viste at tekstene ikke var eldre enn 200/300-tallet avtok Hermes Trismegistos' ry som antikk vismann, men interessen holdt seg likevel i noen kretser. En særpreget hermetisk bevegelse tok form mot slutten av 1800-tallet i England. Denne var først og fremst representert ved The Hermetic Order of the Golden Dawn, ofte bare omtalt som «Golden Dawn». Denne ordenen var, i tillegg til innflytelsen fra den hermetiske tradisjon, særlig preget av ideer fra teosofien til mystikere som Helena Petrovna Blavatsky. Av ordet hermetikk er betydningen «konserveres» blitt avledet, og av tilleggsordet hermetisk betydningen «fullstendig tett» avledet. Enoks bok. Enoks bok er en jødisk pseudepigrafi, det vil si et verk med en fiktiv forfatter, som er tilskrevet den gammeltestamentlige stamfaren Enok. Enoks bok er på samme måte som de fem Mosebøkene sammensatt av fem adskilte traktater, og ble til over et tidsspenn på flere hundre år, grovt regnet fra ca. 300 f.Kr. til 300 e.Kr. Boken er en såkalt apokalypse (apo-kalypsis betyr av-sløring), og skildrer en serie åpenbaringer som skal være mottatt av urtids-patriarken Enok. Boken inneholder mange religiøse forestillinger som man senere også finner som en del av kristendommen, bl.a. tanken om lønn og straff etter døden, dommedag og den gåtefulle skikkelsen Menneskesønnen. Mange forskere antar derfor at kristendommen i sin tidlige fase kan ha mottatt viktig påvirkning fra det idemessige innholdet i Enoks Bok. Det finnes også to senere «Enoks bøker» innen samme genre som også påberoper seg Enok som forfatter. Disse kalles gjerne annen og tredje Enoksbok, for å skille dem fra første Enoks Bok. Enoks Bok forsvant fra vesten i oldtiden – trolig primært pga. at den ble sett på som en teologisk trussel mot kirkens nylig etablerte kanon og generelle ønske om kunnskapsmonopol innen det religiøse felt. Således led Enoks Bok den samme skjebne som mange av de gnostiske skrifter. Boken ble imidlertid bevart innen Den etiopiske ortodokse kirke, og ble der gjenoppdaget for den vestlige kultursfære av Jack Bruce, en skotsk oppdagelsesreisende, mot slutten av 1700-tallet. Senere fant arkeologer adskillige eksemplarer av Enoks Bok ved utgravningene av Dødehavsrullene i ruinene etter det jødiske klostersamfunnet ved Qumran. En norsk utgave av Enoks Bok kom for første gang i 2003, utgitt i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter. Verdens Hellige Skrifter. "Verdens Hellige Skrifter" er en bokserie utgitt av De norske Bokklubbene. Serien tar for seg sentrale religiøse skrifter fra ulike religioner og mytologier fra hele verden. Redaktører for serien er avisredaktøren (tidligere redaktør i Bokklubbene) Alf van der Hagen, forfatteren Tor Åge Bringsværd og professor i religionshistorie Jens Braarvig. Serien ble innledet i 2000, og pr 2012 er det utgitt 71 bøker. Arbeidet med redigering av bøkene er fordelt på en lang rekke fagfolk, vesentlig religionshistorikere, men også teologer, filologer og sosialantropologer. Omslagene designes av Aud Gloppen. De fleste tekstene er oversatt til norsk for første gang i og med denne serien. Redaktør Braarvig karakteriserer serien som «et av de største formidlingsprosjekter noen gang her til lands», og sier videre at Ved seriens tiårsjubileum i 2010 kunne utgiverne melde at de 60 bøkene i serien hadde solgt i tilsammen 300 000 eksemplarer. Liste. Dersom en bok bare inneholder ett eller to verk, så lenker denne listen direkte til artikler om det relevante verket; som "Koranen" eller "Gilgamesj og Atrahasis". Dersom hele boka er viet til én person (som Frans av Assisi) eller én gud (som Shiva) er det også lenket direkte til artikkelen om vedkommende. Dersom en bok i serien består av utdrag fra flere forskjellige verk eller teksttyper, så peker denne lista først til en artikkel om boka, hvorfra det lenkes til nye artikler om enkeltverk og verktyper, som f.eks. "Bhagavadgita og andre hinduistiske skrifter" eller "Gnostiske skrifter". Enkelte av bøkene faller i en fjerde kategori: små utdrag fra mange ulike kilder omkring et tema. Da er det laget en artikkel om boka, og en eller flere artikler om temaet, som med "Jorden – vår mor" og indiansk mytologi. San Mateo Atenco. San Mateo Atenco er en kommune i delstaten México i Mexico. Den ligger vest for Det føderale distriktet, nær Metepec, og utgjør en del av Tolucas storbyområde. Kommunen har 66 740 innbyggere (2005) og et areal på 12,58 km². Navnet Atenco kommer fra nahuatl og betyr «Ved vannkanten». Norsk Musikforlag AS. Norsk Musikforlag AS er et forlag som spesialiserer seg på musikkrelaterte utgivelser, slik som lærebøker i musikk og noter. Morten Barrikmo Engebretsen. Morten Barrikmo Engebretsen (født 16. februar 1979 på Kongsberg) er en norsk jazzmusiker (klarinett, bassklarinett og saksofon). Han startet sin jazzkarrière i dixiland gruppa Dixiplene og i storbandet Kongsberg Storband. Engebretsen har også vært aktivt med i Kongsberg Jazzfestival. Han er utdannet ved Norges Musikkhøgskole. Engebretsen har særlig samarbeidet med bassisten Magne Vestum. Engebretsen spiller bassklarinett på Susanna & the Magical Orchestra sitt album "3" fra 2009. Goldfrapp. Alison Goldfrapp under Wireless Festival, London 2006. Goldfrapp er en britisk musikkgruppe som ble dannet i 1999 i London og består av de to medlemmene Alison Goldfrapp (sang, keyboard, synthesizer) og Will Gregory (keyboard, synthesizer). Duoen spiller electronica-musikk i rolig tempo, basert på keyboard og synthesizer. Den mest fremstående i gruppen er Alison Goldfrapp, som pryder omslagene til alle studioalbumene. Til tross for at bandets debutalbum "Felt Mountain" (2000) ble hyllet av kritikere, nådde ikke albumet opp på hitlistene. Deres tredje album, "Supernature", ble nominert til prisen for «beste electronic/dance-album» ved den 49. utdelingen av Grammy Awards. Blant bandets populære låter er singlene «Lovely Head», «Ooh La La», «Number 1», «Ride a White Horse» og «A&E». Nøtteliten. «Nøtteliten» er ei norsk barnevise med melodi av Johan Øian og tekst av Alf Prøysen. Katia Cardenal har skrevet en spansk tekst til den: «Nuecesita va la escuela» («Nøtteliten går til skolen»). Innspillinger (i utvalg). Arrangør for Prøysens versjon var Fritz Austin. Tegnefilmen "Alf Prøysens Nøtteliten". Sandnes Mediaproduksjoner AS (med Eventyrskogen AS og NRK som co-produsenter) har laget en tegnet kortfilm i 2007. Regissører er Trond Jacobsen og Hans Jørgen Sandnes. Produsent er Sven Erik Sandnes. WikiLeaks. WikiLeaks er et varsler-nettsted som publiserer lekkede dokumenter fra styresmakter og andre organisasjoner, og samtidig holder kildene anonyme. Det blir finansiert av private donorer, som alle er anonyme, og tar ikke imot penger fra statlige myndigheter eller store selskaper. De har 5 ansatte og over 1000 medarbeidere. __NOTOC__ Om WikiLeaks. WikiLeaks dukket opp på Internett i januar 2007. Nettstedet hevdet at det ble «grunnlagt av kinesiske dissidenter, journalister, matematikere og teknologer fra oppstartselskaper, fra USA, Taiwan, Europa, Australia og Sør-Afrika». De som opprettet WikiLeaks har ikke blitt formelt identifisert. Nettstedet har blitt representert i offentligheten siden januar 2007 av Julian Assange og andre. Assange beskriver seg selv som medlem av WikiLeaks' rådgiverstyre. Nyhetsjournalister i avisen "The Australian" har kalt Assange for «grunnlegger av WikiLeaks». Per juni 2009 hadde nettstedet over 1 200 registrerte frivillige og listet et rådgiverstyre bestående av Assange, Phillip Adams, Wang Dan, C. J. Hinke, Ben Laurie, Tashi Namgyal Khamsitsang, Xiao Qiang, Chico Whitaker og Wang Youcai. Til tross for å stå på listen, da Khamsitsang ble kontaktet av magasinet "Mother Jones" i 2010 hevdet han at selv om han hadde mottatt en e-post fra WikiLeaks hadde han aldri gitt sitt ja til å være rådgiver. Publisering av dokumenter om krigen i Afghanistan 25. juli 2010. Den 25. juli 2010 ga WikiLeaks 91 731 dokumenter til "The Guardian", "The New York Times", og "Der Spiegel". Dokumentene var relatert til krigen i Afghanistan fra januar 2004 til desember 2009, og beskriver enkelthendelser som beskytning av egne soldater og angrep på sivile. Lekkasjens omfang ble av Julian Assange sammenlignet med avsløringen av The Pentagon Papers på 1970-tallet. Dokumentene ble offentliggjort den 25. juli 2010. Publiseringen av USAs diplomatmeldinger. 28. november 2010 startet lekkingen av 251 287 diplomatmeldinger sendt fra USA ambassader. Nettsiden ble utsatt for et tjenestenektangrep dagen publiseringen skulle foregå, men avisene "El País, Le Monde, Der Spiegel og The Guardian" (som videresendte dokumentene til "The New York Times") publiserte artikler basert på notatene samme dag. USAs utenriksminister Hillary Clinton sa at USA fordømte lekkasjene, og at de var «et angrep på USAs utenrikspolitikk og allianser og partnerskap som sikrer global sikkerhet og økonomisk vekst.» USAs forsvarsminister Robert Gates trodde ikke skadene ville bli så store etter lekkasjen: «Faktum er at regjeringer prater med USA fordi det er i deres interesse. Ikke fordi de liker oss, ikke fordi de stoler på oss og ikke fordi de tror vi kan holde på hemmeligheter. Er dette flaut? Ja. Er dette pinlig? Ja. Konsekvensene for amerikansk utenrikspolitikk? Jeg tror de er ganske beskjedne.» Wikileaks' mediestrategi ble endret fra foregående lekkasjer. Istedenfor å legge ut alle dokumentene samtidig, legger de ut et mindre antall artikler daglig, i samarbeid med forskjellige aviser lokalt over hele verden. Etter tolv dager hadde de publisert 1 269 dokumenter. Opptøyene i Tunisia. I januar 2011 ble opptøyene i Tunisia forsterket etter at befolkningen ble kjent med korrupsjonsmistanker som fantes mot president Zine el-Abidine Ben Ali og hans familie. Korrupsjonsanklagene ble lekket av Wikileaks i desember 2010. Det har blitt antydet at lekkasjen var direkte årsak til at landets president ble kastet. Bjørn Ianke. Bjørn Ianke (født 1948 på Hamar, død 15. mars 2002 i Frankfurt) var en norsk musiker (kontrabass), kjent som en av landets ypperste. Han var samboer med Cecilie Løveid. Oppveksten var i Fredrikstad og Bodø, der han startet "Bjørn Iankes trio". Etter studier med Henrik Lindemann i Oslo og Ludwig Streicher i Wien var han fast vikar i Oslo Filharmoniske Orkester en tid før han gikk over til "Württembergisches Staatsorchester" i Stuttgart. Ianke var også ved Bergen Filharmoniske Orkester fra 1986, ved Den Norske Opera fra 1987, før han i 1998 gikk til Det Kongelige Teater i København. Som solist var han ved Festspillene i Bergen 1989, Nordisk Musikkfest i Göteborg 1991, i egne oppsetninger i Stockholm og Berlin, med Norske Blåsere ved "Rheinisches Musikfest" i Essen i 1993, og året etter ved BASS 94 i Avignon. Til sin egen 70-årsdag skrev Arne Nordheim "Three stanzas for doublebass alone", med Ianke som påtenkt utøver i 2001. Verket ble oppført i Den sorte diamant på Nordheims fødselsdag. Asahikawa (Hokkaido). er en by i Kamikawa-Subprefektur, Hokkaidō, Japan. Byen er hovedstaden av subprefekturen, og er den nest største byen i Hokkaidō, der Sapporo er størst. Asahikawa har vært en "kjerneby" siden 1. april 2000. Byen er for øyeblikket kjent for Asahiyama dyrepark og Asahikawa Ramen. Fra 2008 har byen en estimert innbyggelse av 355.851 mennesker, og tettheten er 476 personer per km². Det totale området er 747,6 km². Kinas riksvei 304. Kinas riksvei 304 ("G304") løper nordvestover fra Dandong i Liaoning mot Holingol i Indre Mongolia. Den er 889 kilometer lang. Fengcheng (Dandong). Fengcheng (kinesisk: 凤城; pinyin: "Fèngchéng") er et byfylke i byprefekturet Dandong i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Fjellbyen Fenghuangshan ("Fenghuangshan shancheng", 凤凰山山城) ble i 1996 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 304 løper gjennom området. Den begynner i Dandong i Liaoning og fører til Holingol i Indre Mongolia. Benxi (Benxi). Benxi (kinesisk: 本溪满族自治县; pinyin: "Běnxī mǎnzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for mandsjuene i byprefektruret Benxi i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Miaohoushan-funnstedet ("Miaohoushan yizhi", 庙后山遗址) ble i 2006 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 304 løper gjennom området. Den begynner i Dandong i Liaoning og fører til Holingol i Indre Mongolia. Huolin Gol. Huolin Gol eller Holingol (kinesisk 霍林郭勒; pinyin: "Huòlínguōlè") er et byfylke i byprefekturet Tongliao i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 304 ender opp her. Den begynner i Dandong i Liaoning og fører til Huolin Gol. Jarud. Jarud (kinesisk: 扎鲁特旗; pinyin: "Zālǔtè Qí") er et banner (fylke) i byprefekturet Tongliao i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 304 løper gjennom området. Den begynner i Dandong i Liaoning og fører til Holingol i Indre Mongolia. Horqin venstre bakre banner. Horqin venstre bakre banner (kategori: 科尔沁左翼后旗; pinyin: "Kē'ěrqìn Zuǒyì Hòu Qí") er et banner (fylke) i byprefekturet Tongliao i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. General Senggerinchins residens ("Senggelinqin wangfu") ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 304 løper gjennom området. Den begynner i Dandong i Liaoning og fører til Holingol i Indre Mongolia. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2002 – 10000 meter herrer. 10 000 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2002 og ble avholdt i Salt Lake City, USA den 22. februar 2002. Dobbeltgullmedaljevinner Gianni Romme vant sølvmedalje på 10 000 m, mens Jochem Uytdehaage vinner med ny verdensrekord, og blir den første som bryter 13-minutters grensen. 16 deltagere fra 10 nasjoner deltok i øvelsen. Bjørn Ianke (1919–1991). Bjørn Enge Ianke (født 1. april 1919 i Etne og oppvokst i Fredrikstad, død oktober 1991) var en norsk interiørarkitekt, møbeldesigner og restaureringarkitekt i eldre bygninger. Etter examen artium i Fredrikstad 1939 dro han til Stockholm hvor han gikk i lære som møbelsnekker hos 1949–43. Han arbeidet i to år hos Malmsten og to år i Oslo før han i 1947 etablerte eget firma i Fredrikstad. Hans virksomhet omfattet møbler og innredning til private hjem, mest i Østfold, og til offentlige bygg: kongeskipet, andre skip, Lysebu (1947), ambassader, hoteller og kontorer. Som møbelsnekker arbeidet han særlig med håndverksmøbler med høy kvalitet, beregnet på spesialiserte innredningsoppdrag i representasjonsmiljøer. Hans «spesialitet var møblering av antikvariske bygninger uten å gå til stiletterligninger», og «han komponerte fritt over tradisjonelle stilelementer». Han laget gjerne lette, overstoppede møbler i edle treslag som mahogni, men også i bjørk. Han laget mindre serier for håndverksproduksjon, uten forbindelse med møbelindustrien. Det meste av det han laget ble produsert hos Hans Sundt Monrad & Co. I tillegg til Stiftsgården (1953/55, sammen med Wilhelm Swensen og Annelise Knudtzon) og Erkebispegården (1967–72) deltok han i restaureringen av Østre Fredrikstad kirke (1966), Den gamle krigsskolen (1971–75), Onsøy kirke (1975–76) Utmerkelser. Ianke mottok Jacobprisen 1960 fra Foreningen Brukskunst. Han har også mottatt sølvmedalje på en håndverksmesse i Stockholm 1943 og en førstepris fra Foreningen Brukskunst i en konkurranse om utforming av hotellmøbler. I 1979 arrangerte Kunstindustrimuseet i Oslo en retrospektiv utstilling av hans virksomhet. Shahmaran. Shahmaran eller "Şahmaran" er en mytologisk figur i Anatolia, Iran og Irak. Ordet kommer fra "Shah" og "Maran". Shah betyr konge eller dronning, og maran betyr orm på kurdisk. Figuren sies å være en vis og velvillig kvinne, samt ormarnes dronning. Shahmaran er et så viktig figur i kurdisk mytologi. Ivar Vigdenes. Ivar Vigdenes (født 5. juli 1984 i Forradal) er en norsk politiker (Sp). Han har vært medlem av Stjørdal kommunestyre siden 2003, en tid som komitéleder for kultur, næring og miljø, men har hatt permisjon siden 2010. Han var medlem av Senterungdommens sentralstyre, medlem av Studenttinget NTNU 2004–2005, valgkampsekretær i Sør-Trøndelag Senterparti i 2005, valgkampleder i Nord-Trøndelag Senterparti i 2007, prosjektsekretær i Senterpartiet i 2007, politisk rådgiver for Senterpartiets stortingsgruppe 2007–2008 og sekretær for ordfører Johan Arnt Elverum 2008–2010. Han er 2. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag fra 2009 samt politisk rådgiver i Olje- og energidepartementet fra 2010. Vigdenes har studiekompetanse fra Ole Vig videregående skole fra 2003, befalskurs og plikttjeneste fra Heimevernets Utdanningssenter Værnes (HVUV) fra 2004, ettårig deltidsstudium i organisasjon, ledelse og administrasjon fra Høgskolen i Hedmark fra 2004 samt studier fra bachelorprogrammet (men ikke avlagt grad) i politisk økonomi fra NTNU i perioden 2004–2006. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2002 – 5000 meter herrer. 5 000 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 2002 og ble avholdt i Salt Lake City, USA den 9. februar 2002. Derek Parra og Jens Boden satte nye personlige rekorder med 15 sekunder da de overraskende ble medaljevinnere, mens Jochem Uytdehaage vant med ny verdens rekord. 32 deltagere fra 14 nasjoner deltok i øvelsen. Randhav. Randhav er et havområde som ligger nær fastlandet og er skilt fra det åpne havet av øyer eller halvøyer. Randhav kan ha sine egne bihav som enten er innhav eller andre randhav. Randhav brukes også om bukter uten klar grense mot havet. Berlaymontbygningen. Berlaymont-bygningen er navnet på den bygningen i Bruxelles, Belgia, hvor Europakommisjonen har sitt hovedsete. Bygningen ligger for enden av Rue de la Loi i det såkalte «europeiske kvarter», hvor mange andre EU-institusjoner også holder til. Den firefløyede bygningen er tegnet av arkitekten Lucien De Vestel. Fordelt på 14 etasjer har bygningen 241.515 m². Navnet Berlaymont stammer fra et kloster tilhørende Augustinerordenen som lå på stedet. Klostret het "Damen von Berlaymont". Byggingen av Berlaymontbygningen ble påbegynt i 1963 og det ferdige byggeri ble innviet i 1969. Bygningen måtte imidlertid fraflyttes i 1991 på grunn av en omfattende renovering, hvor asbesten i fasaden ble fjernet. Arbeidet var planlagt til å være ferdig i 1997, men først i 2004 kunne bygningen atter tas i bruk. I mellomtiden brukte kommisjonen Breydelbygningen. Prosjektet ble voldsomt kritisert på grunn av overskridelsen i tid og prisen - renoveringen endte med å koste omkring 10 milliarder kr.. Birger Eriksson. Birger Eriksson (født 8. april 1860 i Skara, Sverige, død 12. september 1925 i Porsgrunn) var gartner, og lærer ved havebruksskoler og landbrukskoler i Norge. Da Birger Erikssons far flyttet til Norge og ble privatgartner for skipsreder Boe i Arendal fra 1877-1886, gikk Birger i lære som gartner hos sin far de første årene her. Siden var han privatgartner hos enkefru Herlofson i et par år, og deretter arbeidet han hos handelsgartner J. Hiller i Arendal. Så ble han tatt opp som elev ved Nedenæs Amts Havebrugsskole, hvor han tok eksamen 6. – 7. oktober 1884, med hovedkarakter 1,5. Etter skolen var han privatgartner tre forskjellige steder i Oslo og kom tilbake til Boe i Arendal i 1887. Våren 1889 overtok han lærerposten etter Anders Fredrik Almgren ved Lillenes, en stilling han hadde til høsten 1892. Våren 1893 fikk han jobb som gartner og havebrukslærer ved Telemark Landbruksskole, der han var til 1919. I Aust-Agder Museets årbok for 1956 står det beskrevet om Birger Eriksson: "«Eriksson var en personlighet en husker, rettlinjet, kunnskapsrik, og med interesser også utenfor fagområdet. En god forteller med et eget, lunt glimt i øyet. Undervisningen hans var både frisk og original enten den ble gitt fra kateteret eller ute i hagen»". Birger Eriksson var gift to ganger. I 1889 giftet han seg med Andrea Tomine Jensen, og fikk 6 barn med henne. I 1903 giftet han seg med Susanne Fæhn og fikk 2 barn med henne. Birger Eriksson døde i Porsgrunn 12. september 1925. Milforum. Milforum er et norsk nettsamfunn. Milforum ble etablert i mai 2004 og er ikke drevet eller støttet av Forsvaret på noe vis. Flere militære avdelinger rekrutterer og informerer via Milforum. Diskusjonstemaene dreier seg hovedsakelig om Forsvaret og tjenestemuligheter, samt forberedelser til dette samt i økende grad diskusjoner om politiet og sikkerhetspolitikk. De som ønsker å bli fallskjermjeger, spesialjeger eller marinejeger er de som er mest aktive på forumet. Mange håpefulle finner nyttig informasjon om trening og sågar treningspartnere i veien mot en fremtidig karriere i Forsvaret. Norges Reserveoffisersforbund valgte Milforum som sitt diskusjonsforum i 2008 og linker nå fra portal direkte til Milforum. Dette har høynet kvaliteten på diskusjonene. Milforum er aktiv på Twitter. På Milforum kommer ytringer fra ulike Milforumbrukere om temaer relatert særlig til Forsvaret, sosiale medier, som Milforum har aktivt advart mot siden mai 2007, og politiet. På Twitter kommer ulike dialoger med journalister og andre rundt aktuelle teamer som diskuteres på Milforum. Ostemodning. Ostemodning er en prosess der ulike biokjemiske forandringer finner sted i osten. Når osten er fersk er ostemassen gummiaktiv og nokså smakløs, osten må derfor modnes for at hver enkelt ostetype skal utvikle sin typiske konsistens, tekstur og lukt og smak. De biokjemiske endringene har betydning for hvordan den ferdig modnede osten blir og påvirker smak, tekstur og aroma under modningsprosessen. Hvor lang tid en ost skal modne avhenger av hvilken type ost som skal bli laget. I motsetning til en Mozzarellaost som er ferdig modnet 24 timer etter ysting og en Fetaost som er ferdig modnet etter 3-4 uker, trenger faste og halvfaste oster flere måneder for å modne. Hovedreaksjoner involvert i ostemodning er glykolyse, proteolyse, lipolyse og sitratnedbrytning (Fox et al., 2001), der naturlige enzymer i melka som plasmin og lipoprotein lipase (viktig i råmelksoster), enzymer fra osteløpen, og bakterier fra syrekulturen og deres enzymer deltar. Modningsprosessen fører til dannelse av svært mange forskjellige smakskomponenter som videre karakteriserer ulike typer ost som for eksempel Jarlsberg, Gouda, Emmentaler, Brie eller Cheddar. Glykolyse. Lactose –> glukose –> pyruvat –> acetaldehyd, etanol, eddiksyre Laktose, som finnes naturlig i melk blir under ostemodning omdannet til glukose og deretter videre til pyruvat via glykolysen. Pyruvat blir så brutt ned til smakskomponenter som acetaldehyd, etanol og acetat. Sitratnedbrytning. Citrat –> oxaloacetat –> pyruvat –> diacetyl, acetoin, acetat, CO2, 2,3 butandiol Proteolyse. Proteolyse → kaseiner → peptider → frie aminosyrer → aromatiske stoffer, organiske syrer, alkoholer og aldehyder Lipolyse. Triglyserider –> frie fettsyrer –> beta-ketosyrer –> metylketoner –> sekundære alkoholer Håndball-EM 2010 for kvinner. Håndball-EM 2010 for kvinner ble arrangert fra 7. til 19. desember 2010 i Danmark og Norge. Det var tredje gang Danmark arrangerte håndball-EM for kvinner og andre gang Danmark og Norge arrangerte et seniormesterskap i håndball sammen. Semifinalen og finalen ble spilt i Messecenter Herning, i Herning på Jylland. Norge vant sitt fjerde EM på rad, men fikk sitt første tap i en EM-kamp siden 2002, mot Sverige i gruppespillet. Norge og Sverige nådde finalen, hvor Norge fikk revansje; Sverige tok sin første internasjonale medalje i kvinnehåndball. Romania slo Danmark i bronsefinalen og tok sin første EM-medalje. Russland, som har vunnet de tre siste verdensmesterskapene, ble bare nummer sju; deres dårligste EM siden 1998. Kvalifisering. 31 lag var påmeldt til turneringen. De to vertsnasjonene gikk direkte til sluttspill, de øvrige 29 lagene spilte kvalifisering om 14 plasser. Det ble innført et nytt system etter EM 2008. I stedet for rene utslagskamper ble lagene delt inn i sju grupper á fire lag, til sammen 28 lag. Storbritannia slo ut Finland i en innledende kamp om den 28. plassen i gruppespillet. De to beste lagene i hver gruppe er kvalifisert for EM. Vertsnasjonene fikk en direkte plass i sluttspillet. Lagene møtte de tre andre lagene i sin gruppe to ganger, en gang hjemme og en gang borte. I parentes plasseringen på europarankingen etter VM 2009. Montenegro deltok i sitt første internasjonale sluttspill etter at landet ble selvstendig i 2006. Island kvalifiserte seg for et sluttspill for første gang; de slo ut Østerrike med ett mål i innbyrdes oppgjør. Dette var første gang siden 1982 at Østerrike ikke spilte i et VM- eller EM-sluttspill for kvinner. Turneringen. De 16 lagene ble delt inn i fire grupper á fire lag. Lagene spilte mot hverandre én gang. De tre beste lagene gikk videre til mellomrunden, som besto av to grupper á seks lag, dvs. at to grupper ble slått sammen. Resultatene fra de to kampene mot de andre lagene som gikk videre telte også i mellomrunden. De to beste lagene i hver gruppe i mellomrunden gikk videre til semifinale. Hver seier i gruppespillet ga to poeng, etter en uavgjort kamp fikk begge lag ett poeng. Hvis to eller flere lag sto likt i poeng ble lagene rangert etter resultatene i kampene mellom disse lagene, deretter etter målforskjell i alle kamper. Gruppe A. Spilt i Gigantium, Aalborg. Gruppe B. Spilt i NRGi Arena, Århus. Gruppe C. Spilt i Arena Larvik, Larvik Gruppe D. Spilt i Håkons Hall, Lillehammer Gruppe I. Spilt i Messecenter Herning, Herning Gruppe II. Spilt i Håkons Hall, Lillehammer Fana medisinske senter. Fana Medisinske Senter (FMS) et offentlig godkjent privat sykehus som ble stiftet 5. juni 1999 av Stein Helge Glad Nordahl. FMS ligger på Vallaheiene på Nesttun i Bergen. Sykehuset er en spesialistklinikk for kosmetisk- og plastisk kirurgi, samt øre, nese-, hals- kirurgi, astma og allergi behandling og hudterapi. FMS er et heleid bergensk firma uten utenlandske investorer eller eiere. FMS samarbeider med HelseVest RHF, NAV / HELFO, sykehusene i regionen og flere private aktører som bl.a. en rekke forsikringsselskaper. Sykehuset har kapasitet til å operere og behandle rundt 2.000 pasienter pr år. Ved seksjonen for plastisk kirurgi er kapasiteten på vel 1.000 pasienter pr år. Fatima (kvinnenavn). Fatima (arabisk فاطمة) er et opprinnelig arabisk kvinnenavn som betyr «barnepike». Bruken av navnet i katolsk tradisjon er også knyttet til byen Fátima i Portugal, der tre barn i 1917 skal ha sett en åpenbaring av Jomfru Maria. Byens navn har opphav i det arabiske kvinnenavnet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kjetil Hildeskor. Kjetil Hildeskor (født 12. oktober 1960 i Sogndal) er en norsk idrettsleder. Han har vært generalsekretær i Norges Friidrettsforbund siden 2003. Hildeskor har selv vært aktiv mellomdistanseløper med de personlige rekordene 1.53,91 på 800 meter og 3.52,81 på 1500 meter. Han er utdannet fra Norges Idrettshøgskole og har tidligere jobbet blant annet som daglig leder for IL i BUL og fagsjef i Oslo Handelsstands Forening. 5. serierunde i Tippeligaen 2010. 5. serierunde i Tippeligaen 2010 startet lørdag 10. april klokken 17.00 med Lillestrøm mot Stabæk. Runden fortsatte med seks kamper søndag 11. april, fem kamper klokken 18.00 og hovedkampen mellom Odd Grenland og Rosenborg på Skagerak Arena klokka 20.00. Runden ble avsluttet mandag 12. april klokken 19.00 med Vålerenga mot Molde. Tresko. Tresko er en sko laget av tre. Opprinnelig hadde de i antikken form av en sandal som en tresåle med lærremmer, dengang blant annet kalt "gallicae", et ord som kan ha gitt opphav til "kalosjer". Også i middelalderen var tresandaler eller undersko ikke uvanlig. De ble kalt patiner og båret sammen med for eksempel snabelsko for å beskytte dem mot vann og søle. Seinere ble uthulte tresko brukt av europeiske bønder som arbeidsfottøy. Som dette brukes de fremdeles flere steder i Europa. Under den industrielle revolusjon i Storbritannia ble tresko brukt av fabrikkarbeidere og gruvearbeidere. På 1800-tallet brukte man i Nederland «klompen» som finsko, malte og dekorerte. På fransk heter tresko «sabot», som er grunnlaget for ordet sabotasje. De ble brukt av lavere klasser på 1800-tallet og 1900-tallet. Tresko som mote. På 1960-tallet dukket tresko opp i motebildet. Det var sko med tresåler og overlær av lær. Siden ble de borte i motebildet, men i 2010 er de tilbake igjen, og flere moteskapere har vist tresko i sine kolleksjoner. The Mortal Instruments. The Mortal Instruments er en bokserie for ungdom i sjangeren urban fantasy, skrevet av Cassandra Clare. På norsk heter serien Skyggejegerne og blir utgitt av Schibsted forlag. Den handler om et framtidig eller parallelt New York der det fins vampyrer og andre demoner. Det fins også andre parallelle verdener. Premiss. Femten år gamle Clary Frays enkle liv blir komplisert da hun blir dratt inn i en helt ny verden, der hun blir kjent med skyggejegerne, som dreper demoner, og får vite viktige og sjokkerende ting om sin egen bakgrunn. Hun oppdager også at det finnes varulver og andre sagnomsuste vesener. Clary får dessuten sin første erfaring med kjærlighetslivet når hun får følelser for både den kjekke, selvgode og arrogante, men modige skyggejegeren Jace Wayland og sin litt nerdete, men sympatiske barndomsvenn Simon Lewis, som har vært hemmelig forelsket i Clary nesten helt siden de møttes for ti år siden. Generelt. Serien lå på New York Times bestselgerliste for barnebøker i flere uker i 2009. Serien består av fem bøker, og den sjette, "City of Heavenly Fire", er planlagt utgitt i 2014. Film. Den 16. mars 2012 ble den norske regissøren Harald Zwart annonsert som ny regissør for filmen "The Mortal Instruments" (som baserer seg på den første boken, City of Bones), med Screen Gems som produksjonsselskap. Filmingen skal ifølge Cassandra Clares tumblr-konto starte i august 2012, og lanseringsdatoen er 23. august 2013. Don Carmody og Robert Kulzer produserer filmen, I. Marlene King og Jessica Postigo skal skrive manuset, mens Lily Collins spiller hovedrollen som Clary Fray. Norsk Vinfagskole. Norsk Vinfagskole er en vin- og brennevinsfaglig utdanning i Oslo, og er første vinutdanning i Norge som tilbyr inntil ett års vinstudier på heltid. Skolens fagutdanning kvalifiserer for yrker innen import, salg, servering og produksjon av alkoholholdig drikke. Skolens sommeliereksamen kvalifiserer for medlemskap i Norsk Vinkelnerforening. Skolens fagutdanning er godkjent av NOKUT og Statens lånekasse for utdanning. Herbert McCabe. Herbert McCabe (født 2. august 1928 i Middlesbrough i England, død 2001) var en engelsk filosof og katolsk prest tilknyttet dominikanerordenen. Han trådte inn i ordenen i 1949 og ble en ledende ekspert på Thomas av Aquinos teologi. Han var også redaktør av tidsskriftet "New Blackfriars". Han ble mest kjent for sine radikale politiske standpunkter og for sin kritikk av sin egen kirke. Han ble ansett som en ledende eksponent for den sosiale radikalisme som bredte om seg i noen katolske kretser i 1960-årene og fremover etter det annet Vatikankonsil. Han kombinerte sin forståelse av Thomas av Aquino og av Wittgenstein med et sosialistisk politisk standpunkt influert av marxismen. Giovan Battista Ramusio. Giovan Battista Ramusio eller Giambattista eller Giovanni Battista Ramusio (født 20. juli 1485 i Treviso i Italia, død 10. juli 1557 i Padova) var en venetiansk humanist, forfatter, diplomat, historiker, geograf og embedsmann. Etter en karriere i Vanezias diplomatiske tjeneste ble han til slutt av av staten Venezias styrende i "Timannsrådet". Ramusio studerte i Padova under Pietro Pomponazzi og Aldo Manuzzio. Her studerte han fremfor alt det latinske og det greske språk og antagelig også noen orientalske språk, men hengav seg deretter ført og fremst til kosmografien og geografien. I ettertid minnes han særlig for sitt omfattende verk "Delle navigationi e viaggi" som utkom i 1550-årene og inneholder gjenfortellinger om geografiske ekspedisjoner til forskjellige deler av verden, blant andre Magellans reise. Et bind som utkomt posthumt i 1559 omhandlet Asia, og det gjenforteller detaljert Marco Polos reiseopplevelser. Verket ble gjenutgitt en rekke ganger, og var en viktig grunn til at Marco Polos egen beretning, kjent som "Il Milione", ble trukket frem fra glemselen og ble kjent over hele Europa. Vladyslav Druzjtsjenko. Vladyslav Heorhijovytsj Druzjtsjenko (ukrainsk: Владислав Георгійович Дружченко; født 16. januar 1973 i Dnipropetrovsk) er en ukrainsk badmintonspiller. Han har ingen større internasjonale mesterskapstitler, men kvalifiserte seg for VM i 2007 der han tapte i første runde mot Andrew Dabeka fra Canada. Han har i tillegg 15 nasjonale titler. Druzjtsjenko var tatt ut til å representere Ukraina under Sommer-OL 2008, der han røk ut i første runde mot Ville Lång fra Finland. Sony Dwi Kuncoro. Sony Dwi Kuncoro (født 7. juli 1984) er en indonesia badmintonspiller. Han har ingen større internasjonale mesterskapstitler, men tok sølvet i VM i 2007 der han tapte i finalen mot verdensener Lin Dan fra Kina. Han har i også bronsemedalje fra Sommer-OL 2004 i Athen. Kuncoro var tatt ut til å representere Indonesia under Sommer-OL 2008, der han røk ut i kvartfinalen mot Lee Chong Wei fra Malaysia. Jan Inge Rasmussen. Jan Inge Smestad Rasmussen (født 31. juli 1949 i Kristiansand) er en norsk sanger og musiker. Hovedinstrumenten er gitar og mandolin. Han har vært aktiv innenfor flere musikkgenre siden midten av 1960-tallet, først som medlem av et lokalt band. Første musikkalbuminnspilling fant sted i 1967. På begynnelsen av 1970-tallet begynte han å interessere seg for folkemusikk, og særlig amerikansk, irsk og engelsk. Han kom i kontakt med den kjente irske folkemusikeren Mick Moloney, og innledet et samarbeid med ham som varte i tre år, hvorav de i et års tid bodde i London. Duoen Moloney og Rasmussen dro på turneér til Norge, Sverige, England og Amerika. Sammen med Mick Moloney tok Rasmussen del i Vise- & lyrikkfestivalen i Haugesund i 1972. I 1974 opptrådte han på Ragnarocks visekonsert i Holmenkollen, i samspill med flere medlemmer av Folque. En demotape spilt inn i London resulterte i platekontrakt i Norge i 1975. Samme året kom hans første solo-LP. På innspillingen fikk han med seg musikere fra Prudence, Folque, Junipher Greene og New Beatnicks. LP-en mottok positiv kritikk i den norske presse. Da visebølgen avtok la han de akustiske strengeinstrumentene på hylla, tok opp sin elektriske Fender og satset på rock og blues. Han spilte i flere rockegrupper. I 1993 gjennomførte Jan Inge Rasmussen et nytt soloprosjekt og fikk utgitt CD-en "Time" med egenkomponerte melodier til kjente og ukjente forfatteres tekster. Med CDen "Druer av kjærlighet" fra 1997 sang Rasmussen lyriske tekster av Jens Bjørneboe. Melodiene var blitt komponert over en lengre periode. I 2001 ga han ut CDen "Rock'n Roll And Others Oddities". Jan Inge Rasmussen har også tatt opp igjen sin tidligere kjærlighet til folkemusikk og spiller og synger i kristiansandsgruppen St. Patrick’s, som har viet seg til akustisk irsk, skotsk og engelsk folkemusikk. En meget fin oppsummering av Rasmussens musikalske karriere finnes på den dobbelte samle-CDen "1760". FUNSK. FUNSK (forkortet for (fransk) «Front Uni National pour le Salut du Kampuchea») er et politisk parti i Kambodsja som har sittet med regjeringsmakten siden Kuppet i Kambodsja i 1997. Partiet ble opprettet i 1978 for å hjelpe Vietnam under krigen mot Pol Pot, og etter at krigen var over, installerte Vietnam et regime styrt av FUNSK. Da Vietnam trakk seg ut av Kambodsja i 1988, fortsatte den politiske ubalansen. I 1992 tok FN tok FN landet i forvalting i en treårig periode. Frie valg ble så holdt, men partiene mislykkes i å danne en koalisjonsregjering. I 1997 gjenerobret FUNSK makten ved et kupp, støttet av Vietnam. Kuppet i Kambodsja i 1997. Sammenstøtene i Kambodsja (1997), også referert til som «kuppet i Kambodsja» (særlig av kritikere av Hun Sen) fant sted i Kambodsja i juli og august 1997. Som et resultat ble Norodom Ranariddh styrtet fra statsministerposten, og dusinvis av mennesker ble drept i kampene. Hun Sen mottok militær støtte fra Vietnam. Konflikten. I henhold til Pariskonferansen fra 1991 skulle det avholdes frie valg i Kambodsja i 1993. Valget endte med at Prins Norodom Ranariddhs rojalistiske parti fikk 45,5 prosent av stemmene, etterfulgt av Hun Sens Det kambodsjanske folkeparti (det tidligere kommunistpartiet) og Son Sanns liberaldemokratiske buddhist-parti. Til tross for seieren hadde Ranariddhs FUNCINPEC forhandlet frem et regjeringssamarbeid med Hun Sen. De ble enige om at Ranariddh og Hun Sen skulle dele statsministerposten. I 1997 førte en tvist mellom Hun Sen og Norodom Ranariddh til at regjeringen brøt sammen og de to fraksjonene begynte å kjempe mot hverandre. Det hele utviklet seg til en militær konflikt, hvor flere mennesker ble drept i kampene. Selve hendelsen ble av mange medier ansett som et statskupp fra Hun Sens side, dette til tross for at ingen seriøs og nøytral undersøkelse av hendelsene noensinne ble gjennomført. Etter at rojalistenes motstand var blitt slått ned i Phnom Penh, fortsatte kampene i de nordlige provinsene. FUNCINPEC hadde slått seg sammen med geriljaen Røde Khmer, og kjempet mot Hun Sens styrker inntil nederlaget var et faktum i august 1997. Som et følge av konflikten måtte Prins Ranariddh flykte i eksil. Flere andre FUNCINPEC-ledere måtte også forlate landet, skjønt flere ble skutt før de kom så langt. Mange av dem som klarte å rømme kunne trygt returnere før valget av nasjonalforsamlingen i 1998. Referanser. Kambodsja Kinas riksvei 307. Kinas riksvei 307 ("G307") løper vestover fra Qikou i Hebei mot provinsene Shanxi og Shaanxi, og ender opp i Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Den er 1.351 kilometer lang. Introducing (album). "Introducing" er et musikkalbum av den nederlandske sangerinnen Laura Fygi, utgitt i 1991. Dette er hennes debutalbum som soloartist. The Latin Touch (album). "The Latin Touch" er et musikkalbum av den nederlandske sangerinnen Laura Fygi, utgitt i 2000. På denne utgivelsen synger hun på spansk med unntak av de tre siste sporene som er bonusspor innspilt på engelsk. Luquan (Shijiazhuang). Luquan (kinesisk: 鹿泉; pinyin: "Lùquán") er et byfylke i byprefekturet Shijiazhuang i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 603,1 km² og teller 340.700 innbyggere (2002). Samferdsel. Kinas riksvei 307 ender i Yinchuan. Den begynner i Qikou i Hebei og fører gjennom provinsene Shanxi og Shaanxi til Yinchuan. Lingwu. Lingwu (kinesisk: 灵武; pinyin: "Língwǔ") er et byfylke i byprefekturet Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Funnstedet Shuidonggou ("Shuidonggou yizhi") for "Shuidonggou-kulturen" fra sent paleoliticum og Lingwu-keramikkovnen ("Lingwu yao zhi") fra det tangutiske Xixia-dynastiet er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 307 ender i Yinchuan. Den begynner i Qikou i Hebei og fører gjennom provinsene Shanxi og Shaanxi til Yinchuan i Ningxia Hui. Live (Laura Fygi-album). "Live" er et konsertalbum av den nederlandske sangerinnen Laura Fygi, utgitt i 1998. Lejogaster metallina. Grønnlig metallblomsterflue ("Lejogaster metallina") er en liten flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er den vanligste arten i slekten "Lejogaster" i Norge. Den finnes langs hele kysten av Norge bortsett fra Nord- og Øst-Finnmark, men ikke i innlandet bortsett fra på Østlandet. Utseende. En liten (6-8 mm), tettbygd, metallglinsende svart blomsterflue. Hele kroppen har en markert metallglans som gjerne er blålig på thorax, grønnlig på bakkroppen. Antennene er middels lange og svarte. Fasettøynene er nakne, bredt skilte i pannen hos begge kjønn. Ansiktet er konkavt, metallglinsende svart med litt lys bestøving øverst og på sidene. Kroppen er kledt med korte, lyse hår. Bakkroppen er avlangt oval. Beina er nokså slanke, helt svarte. Vingene er glassklare med gulbrune årer og gult vingemerke. Levevis. Arten lever på fuktige steder ved bredden av ferskvann, også på strandenger og sumper ved havet. Larven utvikler seg mellom røttene til ulike sumpplanter like under vannoverflaten. De voksne fluene flyr i mai-august, lavt mellom vegetasjonen, de påtreffes sjelden borte fra larvenes oppvekstområder. De besøker mange ulike blomster. Utbredelse. Den er utbredt i så godt som hele Europa, i Nord-Afrika og i Asia østover til Kasakhstan. I Norge finnes den praktisk talt langs hele kysten, dessuten i innlandet på Østlandet og i Pasvik. Watch What Happens (album). "Watch What Happens" er et musikkalbum av den nederlandske sangerinnen Laura Fygi i samarbeid med den franske komponisten Michel Legrand, utgitt i 1997. Alle låtene er også skrevet av Legrand. Neoascia podagrica. Markdvergblomsterflue ("Neoascia podagrica") er en liten flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt over det meste av Norge men mangler i fjellet i Sør-Norge og i de nordligste delene. Utseende. Hann og hunn i parring En liten (5-6 mm), slank, blankt svart blomsterflue. Bakkroppen har to gule tverrbånd. Hodet er bredere enn resten av dyret, fasettøynene er bredt adskilte i pannen hos begge kjønn, og nakne. Antennene er svarte, det tredje leddet er noe tilspisset og nesten dobbelt så langt som bredt. Thorax er litt lengre enn bred. Bakkroppen er kølleformet, med to forholdsvis smale, gule tverrbånd som er rette og jevnbrede. Beina er gule og svarte, baklårene helt svarte og kraftig fortykkede, bakleggene er krumme, mest svarte men gule ved roten og spissen. Vingene er litt gråaktige, de to ytterste tverr-årene har mørke skyggeflekker, vingemerket er brunt. Levevis. Den lever på strandenger og andre fuktige enger. Larvene kan finnes i kompost, mudder og i fuktig møkk. De voksne fluene flyr i mai-september og besøker gjerne blomster. Utbredelse. Arten er utbredt i Palearktis østover til Baikalsjøen. I Norge er den utbredt i Sør-Norge, og langs kysten til Lofoten. Hafrsfjordgata (Oslo). Hafrsfjordgata (2-26B; 3-39B) er en gate i Oslo. Den ligger på Skarpsno og Frogner i Bydel Frogner. Gaten går fra jernbanelinjen (Skøyen–Filipstadlinjen) i syd forbi Drammensveien, Bygdøy allé og Eckersbergs gate før den ender opp i Solheimgata i nord. Hafrsfjordgata fikk sitt navn i 1896, og er oppkalt etter Slaget i Hafrsfjord. Den skulle opprinnelig gå helt til Majorstuen og Marienlyst, men anlegget av Frognerparken satte en stopper for planene. __NOTOC__ Neoascia tenur. Myrdvergblomsterflue ("Neoascia tenur") er en liten flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt over det meste av Norge men mangler i fjellet i Sør-Norge og i de aller nordligste delene. Utseende. En liten (4-6 mm), slank, blankt svart blomsterflue. Bakkroppen har to gule tverrbånd. Hodet er bredere enn resten av dyret, fasettøynene er bredt adskilte i pannen hos begge kjønn, og nakne. Antennene er svarte, det tredje leddet er noe tilspisset og nesten dobbelt så langt som bredt. Thorax er litt lengre enn bred. Bakkroppen er kølleformet, med to forholdsvis brede, gule tverrbånd som er rette og bredest i midten – formen på tverrbåndene skiller den fra den ellers svært like arten markdvergblomsterflue ("Neoascia podagrica"). Beina er gule og svarte, baklårene helt svarte og kraftig fortykkede, bakleggene er krumme, mest svarte men gule ved roten og spissen. Vingene er litt gråaktige, vingemerket er brunt. Ulikt markdvergblomsterfluen har den ikke mørke skyggeflekker over de to ytterste tverr-årene. Levevis. Den lever på ulike slags våtmarker. Larvene er funnet mellom døde dunkjevler ("Typha" spp.). De voksne fluene flyr i mai-september og besøker gjerne blomster. Utbredelse. Arten er utbredt i Palearktis østover til Stillehavet. I Norge er den utbredt over hele landet bortsett fra fjellet i Sør-Norge og Finnmarkskysten. Turn out the Lamplight (album). "Turn out the Lamplight" er et musikkalbum av den nederlandske sangerinnen Laura Fygi, utgitt i 1995. Odd Logic. Odd Logic er et amerikansk progressiv metal-enmannsprosjekt fra Lakebay Washington, etablert i 2003. Odd Logic har kun ett fast medlem, Sean Thompson, men han bruker gjestemusikere på musikkalbumene. The Lady Wants to Know (album). "The Lady Wants to Know" er et musikkalbum av den nederlandske sangerinnen Laura Fygi, utgitt i 1994. Sphegina clunipes. Vanlig midjeblomsterflue ("Sphegina clunipes") er en liten flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt over det meste av Norge men mangler i de aller nordligste delene. Utseende. En liten (6-7 mm), slank, blankt svart blomsterflue. Bakkroppen har ett gulrødt tverrbånd. Hodet er bredere enn resten av dyret, fasettøynene er bredt adskilte i pannen hos begge kjønn, og nakne. Antennene er svarte, det tredje leddet jevnt rundet. Ansiktet er uthulet, svart i den øvre delen, gult i den nedre. Thorax er tydelig lengre enn bred, blankt svart bortsett fra lyspudrete skuldre. Bakkroppen er markert kølleformet, det andre leddet alngt og tynt. Det tredje leddet er omvendt kjegleformet, rødlig i den indre delen, svart i den ytre. Bakkroppen har lange, lyse hår på sidene, ellers er kroppen svært korthåret. For- og mellombeina er slanke og gule, baklårene svarte og noe fortykkede, bakleggene en tanke krumme, gule i de innerste to tredjedeler, mørkere ved spissen. Vingene er litt gråaktige, vingemerket er gulbrunt. Levevis. Den lever i fuktige løv- og blandingsskoger. Larvene lever under barken på døde løvtrær, det må være fuktig. De voksne fluene flyr i mai-september og besøker gjerne blomster. Utbredelse. Arten er utbredt i så godt som hele Europa. I Norge er den utbredt over hele landet bortsett fra ytterst ved kysten i Troms og Finnmark. Johan Risingh. Johan (Classon) Risingh (død i april 1672 i Stockholm) var en svensk økonomisk tenker og forfatter, og tilhenger embetsmann. Han studerte ved Uppsala universitet under Johannes Loccenius, og var fra 1646 selv lærer samme sted. Han reiste i Holland, England og Frankrike, og fikk fra 1651 stilling som sekretær i det svenske Kommerskollegium under direktør Erik Oxenstierna. Tre år senere ble han guvernør i Nya Sverige i Nord-Amerika, men etter det nederlandske angrepet på kolonien året etter (1655) dro ham hjem og ble etterhvert tollsjef for handelen med Preussen og Pommern. Fra 1660 hadde han ulike embetsstillinger i Stockholm. Det utpreget merkantilistiske verket "Itt Uthtogh om kiöphandelen eller commercierne med thess bestånd nytta och vesentelige deelar" utkom i 1669, finansiert av Magnus Gabriel De la Gardie. Skriftet anviste en økonomisk politikk for Sverige med Holland som ideal. Risingh var en både original og selvstendig økonomisk tenker og forfatter. Han understreket betydningen av befolkningsvekst og importsubstitusjon, særlig angrep han importen av frukt og andre varer som lett kunne produseres i Sverige. Derimot var han skeptisk til merkantilismens omfattende tollbarriærer, handelshindre og innenlandske monopoler. Risingh forsvarte tollfri handel, men dog forsvarte han visse eksportmonopoler fordi han mente at en uhemmet eksport av enkelte basisvarer bare ville øke markedet for svenske varer og dermed presse prisene nedover. Derimot så han den store nytten av en regulert kompanihandel med de svenske koloniene, etter hollandsk mønster. Risingh fikk ingen varig innflytelse på svensk økonomisk tenking, hans påvirkning strakk seg ikke lengre enn hans egen levetid. Mens han fullførte "Itt Uthtogh" fikk den tyske filosofen Samuel von Pufendorf i 1688 et professorat i rettsfilosofi ved Lunds universitet, og svensk økonomisk tenking lot seg prege av moralfilosofiske og naturrettslige betraktninger og spekulasjoner, inntil økonomifaget ble gjenreist i fornyet, merkantilistisk ånd under den såkalte «frihetstiden» 1718–1772. Risingh forfattet også en rapport om det hollandske overfallet på "Nya Sverige"-kolonien. Bewitched (album). "Bewitched" er et musikkalbum av den nederlandske sangerinnen Laura Fygi, utgitt i 1993. Blant de medvirkende musikere er gitaristen Francis Goya og London Symphony Orchestra. Sphegina sibirica. Sibirmidjeblomsterflue ("Sphegina sibirica") er en liten flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt over hele Sør-Norge ogt finnes også i Finnmark. Utseende. En liten (6-7 mm), slank, blank blomsterflue. Arten er meget variabel i fargen, fra ensfarget lyst okergul til nesten ensfarget svart. Hodet er bredere enn resten av dyret, fasettøynene er bredt adskilte i pannen hos begge kjønn, og nakne. Antennene er svarte, det tredje leddet rundt. Ansiktet er uthulet, som resten av kroppen varierende i farge fra lyst gult til svart. Thorax er tydelig lengre enn bred. Bakkroppen er markert kølleformet, det andre leddet langt og tynt. Det tredje leddet er omvendt kjegleformet. Bakkroppen har nokså lange, lyse hår på sidene, ellers er kroppen svært korthåret. For- og mellombeina er slanke og gule bortsett fra de to ytterste fotleddene som er mørke. Ellers varierer beina mye i fargen. Baklårene er noe fortykkede, bakleggene en tanke krumme. Vingene er litt gråaktige, vingemerket er gulbrunt. Levevis. Den lever i fuktige bar- og blandingsskoger. Larven er ukjent, men man antar at den kan leve i barkstrø. Arten har spredt seg raskt i Europa i de siste ti-årene, dette kan skyldes bruk av barkstrø i parkanlegg og lignende. De voksne fluene flyr i mai-september og besøker gjerne blomster. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord-Europa og videre østover til Øst-Sibir og Korea. I Norge er den utbredt i Sør-Norge og finnes også i Pasvik. Det er sannsynlig at den også forekommer i mellomliggende områder. Anasimyia lineata. Snutedamblomsterflue ("Anasimyia lineata") er en middelsstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt langs kysten nord til Lofoten i Norge. Utseende. En middelsstor (8-10 mm), middels kraftig blomsterflue. Den kan kjennes fra lignende arter på at ansiktets nedre del er sterkt framskutt som en snute. Fasettøynene er nakne og vidt adskilt i pannen hos begge kjønn. Thorax er matt svart med to grågule lengdestriper, også grågul på sidene. Scutellum er gult. Bakkroppen er avlang og parallellsidig, matt svart med tre par trekantede sideflekker som er gule på de andre bakkroppsleddet, sølvfargede på det fjerde, gule på sidene og sølvfargede i midten på de tredje. Beina er vekselvis oransje og svarte, baklårene litt fortykket, bakleggene litt krumme. Vingene er glassklare med et lite, svart vingemerke. Åren R4+5 gjør en dyp bue bakover inn i den ytterste cellen. Levevis. Den finnes i sumper og andre våtmarker, gjerne ved bredden av næringsrike ferskvann. De voksne fluene flyr lavt over vannflaten. Larven lever i råtnende plantedeler like under vannoverflaten. De voksne fluene flyr i mai-september og besøker gjerne blomster. Utbredelse. Arten er utbredt det meste av Palearktis bortsett fra de sørligste delene. I Norge er den utbredt mest langs kysten nord til Lofoten. Peter Sagan. Peter Sagan (født 26. januar 1990 i Žilina) er en slovakisk syklist som sykler for det italienske laget Liquigas-Cannondale. Han startet 2010-sesongen med to topp-5-plasseringer i Tour Down Under. Han fikk sitt virkelige gjennombrudd med to etappeseire i Paris–Nice, i tillegg til tre topp-5-plasseringer. Han vant også poengkonkurransen. I Romandie rundt tok han nok en etappeseier og ytterligere tre topp-5-plasseringer. I Tour of California noen uker senere tok han to etappeseire og fikk ytterligere to topp-5-plasseringer. I 2011 fikk han også mange seire, blant annet tre etappeseire i Giro di Sardegna, to i Sveits rundt og tre i Polen rundt. Hans første Grand Tour ble Vuelta a España 2011 der han vant tre etapper. 2012 startet med etappeseier i Tour of Oman, og han vant deretter blant annet fem (av åtte) etapper i Tour of California og fire etapper i Sveits rundt. Han debuterte i Tour de France med tre etappeseire og vant poengkonkurransen suverent. Zahlkasserer Schafts plass. Zahlkasserer Schafts plass (1, 2 og 3) er en plass på Frogner i Oslo. Plassen het tidligere "Solheim plass", og fikk sitt nåværende navn i 2003. Den er oppkalt etter zahlkasserer Andreas Schaft, og ligger der Erling Skjalgssons gate og Solheimgata møtes. Det er kun tre bygninger med gateadresse til Zahlkasserer Schafts plass, og alle tre hører til Schafteløkken. Change (album). "Change" er et musikkalbum av den nederlandske sangerinnen Laura Fygi, utgitt i 2001. Edward Douglass White. Edward Douglass White (født 3. november 1845 i Lafourche Parish i Louisiana, død 19. mai 1921 i Washington, D.C.) var en amerikansk jurist og politiker, kjent som senator fra Louisiana og som landets niende høyesterettsjustitiarius utnevnt av president William Howard Taft. Biografi. White startet sin karriere ved Georgetown University, men studiene ble avbrutt av den amerikanske borgerkrigen. Han vervet seg til hæren hos Amerikas konfødererte stater, men det er uklart hvilken konkret rolle han hadde under krigen. Det som er klart er at han ble tatt til fange i mars 1865 og at han ble frigitt omkring en måned senere. At han har tjenestegjort som soldat i sørstatsarmeen var allment kjent, men hvor og når han vervet seg er uklart. Han var uansett den eneste soldaten fra Sørstatenes armé som ble utnevnt til dommer i landets høyesterett. Etter krigen studerte han rettsvitenskap og innledet i 1868 sin yrkeskarriere som advokat i New Orleans. I 1874 var han medlem av delstatens senat i Louisiana, og i perioden 1879 til 1880 var han medlem av delstatens høyeste domstol. Han var også medlem av Senatet for Louisiana i perioden 1891 til 1894, før han deretter forlot embetet etter at president Grover Cleveland utnevnte han til dommer i De forente staters høyesterett. Da daværende høyesterettsjustitiarius Melville Fuller avgikk med døden i juli 1910 ble White utnevnt til ny justitiarius av president William Howard Taft. Denne utnevnelsen var kontroversiell ettersom Taft selv var republikaner mens White var demokrat. Han ble generelt sett på som en konservativ dommer i sitt virke i høyesteretten, og dom justitiarius forstavet han presidenteden for både Woodrow Wilson (to ganger) og Warren G. Harding. Da White selv avgikk ved døden i mai 1921 ble han etterfulgt av William Howard Taft. I Didn't Slip, I Wasn't Pushed, I Fell. «I Didn't slip, I Wasn't Pushed, I Fell» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av George Wyle og tekst av Edward Pola. Den ble publisert i 1950. Innspillingen med Doris Day ble utgitt av Columbia Records med katalognummer 3811. Andre innspillinger ble gjort av Jo Stafford og Bing Crosby. Norsk versjon. Egil Hagen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «I sol og vår». Listeplasseringer. Doris Days versjon kom på den amerikanske Billboard Best Sellers In Stores-listen 15. juni 1950 og lå der en uke som nummer 28. Eristalis abusiva. Kystdroneflue ("Eristalis abusiva") er en middelsstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt langs kysten i Norge. Utseende. En middelsstor (8-12 mm), kraftig, gul og svart blomsterflue. Den er en av de mindre dronefluene ("Eristalis" spp.). Den er svært lik på liten droneflue ("Eristalis arbustorum"), men kan skilles fra denne på at antennebørsten har svært korte hår. Kroppen er kort og bred, kledt med ganske lange, lyse, oppstående hår som ikke er påfallende tette. Fasettøynene er tett kledt med ikke spesielt lange, gule hår. Thorax er nesten kvadratisk, tydelig bestøvet, matt. Scutellum er grågult. Bakkroppen har firkantede, gule sideflekker på de tre første leddene. Beina er gule og svarte, slanke og nokså korte. Vingene er klare med et svakt brunskjær, med antydning til et brunt tverrbånd i midten. Levevis. Den finnes i sumper og andre våtmarker, gjerne på saltenger ved kysten. Larven lever i mudder og slam – den har et tøyelig ånderør på bakkroppen som den bruker til å ta opp luft. De voksne fluene flyr i mai-september og besøker gjerne blomster. Utbredelse. Arten er utbredt i det nordlige Palearktis østover til Stillehavet. I Norge er den utbredt langs kysten over hele landet. Live at Ronnie Scott's (album). "Live at Ronnie Scott's" er et konsertalbum av den nederlandske sangerinnen Laura Fygi, utgitt i 2003. The Very Best Time of Year (album). "The Very Best Time of Year" er et album med julesanger utgitt av den nederlandske sangerinnen Laura Fygi i 2004. Eristalis arbustorum. Liten droneflue ("Eristalis arbustorum") er en middelsstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt i hele Norge. Utseende. En middelsstor (9-12 mm), kraftig, gul og svart blomsterflue. Den er en av de mindre dronefluene ("Eristalis" spp.). Den er svært lik på kystdroneflue ("Eristalis abusiva"), men kan skilles fra denne på at antennebørsten har lange hår. Ansiktet er tett kledt med lys betøvning og hår slik at det blir en meget liten eller ingen svart midtstripe. Kroppen er kort og bred, kledt med ganske lange, lyse, oppstående hår som ikke er påfallende tette. Fasettøynene er tett kledt med korte, gule hår. Thorax er nesten kvadratisk, tydelig bestøvet, matt. Scutellum er grågult. Bakkroppen har store, gule sideflekker på de tre første leddene. Beina er gule og svarte, slanke og nokså korte. Vingene er glassklare, vingemerket svært lite og svart. Levevis. Den finnes nesten over alt, også langt fra vann, for den flyr godt. Larven lever i mudder og slam, også i bløt gjødsel – den har et tøyelig ånderør på bakkroppen som den bruker til å ta opp luft. De voksne fluene flyr i mai-oktober og besøker gjerne blomster. Arten er kjent for å kunne vandre mye. Utbredelse. Arten er utbredt i så godt som hele Palearktis, i Nord-Amerika og i det nordlige India. I Norge mangler den i høyfjellet og på Finnmarkskysten, men er ellers utbredt over hele landet. Andreas Schaft. Andreas Jørgensen Schaft (født 1760, død 1826) var en norsk embedsmann. Han var blant annet zahlkasserer og justisråd, og var også ridder av Dannebrogordenen. Schaft lot føre opp Schafteløkken på eiendommen Elisenberg på Frogner i Oslo. Han eide også en bygård i Kongens gate, der Schaft med familie bodde om vintrene. Andreas Schaft var gift med Petronelle Nicoline (født Green), og fikk døtrene Martine Elisabeth (1799–1843) og Andrea Emilie (25. april 1803 – 2. desember 1847). Begge døtrene var gift med Magnus Andreas Gjør, i henholdsvis 1824–43 og 1844–47. I en bok av Conrad Nicolai Schwach omtales Schaft som en tørr mann av få ord. Når Schwach returnerte en utbetaling som feilaktig var på 200 spesidaler i stedet for 20, tødde imidlertid Schaft opp. "Han var overmaade snaksom, fulgte mig lige ut paa gangen, og indbød mig nogle Dage senere til et selskap paa et Landsted i Nærheten av Frogner". Zahlkasserer Schafts plass på Frogner i Oslo er oppkalt etter Schaft. Rendez-vous (album). "Rendez-vous" er et musikkalbum av den nederlandske sangerinnen Laura Fygi, utgitt i 2007. På denne utgivelsen synger hun på fransk. Kjøp. Kjøp er å overta råderett over en vare mot betaling, for en bestemt pris. Kjøperen kalles i økonomien for etterspørrer eller konsument. Reginald Koettlitz. Reginald Koettlitz (født 23. desember 1860 i Oostende, død januar 1916) var en britisk lege og polarforsker. Han deltok under Jackson-Harmsworth-ekspedisjonen til Franz Josef Land (fra 1894) og under Discovery-ekspedisjonen til Antarktika. Koettlitz var sønn av en nederlandsk luthersk prest og hans engelske kone. Familien slo seg ned i Hougham i Kent kort tid etter at Koettlitz ble født. Han fikk sin utdannelse på Dover College og senere Guy's Hospital i London, hvor han fikk opplæring som lege før han tok en stilling som landsbylege i grevskapet Durham. Polarforskning. I 1894 meldte Koettlitz seg frivillig for å bli med på Jackson-Harmsworth-ekspedisjonen til Frans Josef Land som lege og geolog. På tilbakereisen til Dover brakte Koettlitz med seg en isbjørn, som fremdeles finnes på Dover Museum. Koettlitz ble også med Robert Falcon Scotts Discovery-ekspedisjon til Antarktika i 1901, denne gang som lege og botaniker. Hans assistent på denne turen var Edward Adrian Wilson, senere kirurg på Scotts skjebnesvangre Terra Nova-ekspedisjon. På en reise Koettlitz ledet over McMurdo-sundet oppdaget han to isbreer, Koettlitzbreen og "Koettlitz Neve", som senere ble oppkalt etter ham. For sin innsats under Discovery-ekspedisjonen ble Koettlitz tildelt Polarmedaljen. Senere praktiserte han medisin i Sør-Afrika. Han døde av dysenteri i januar 1916 sammen med sin kone. Ergotisme. Ergotisme er et resultat av meldrøye-forgiftning over tid. Ergotisme har blitt foreslått som en av flere mulige årsak til begivenhetene relatert til skipet «Mary Celeste». Melville Fuller. Melville Weston Fuller (født 11. februar 1833 i Augusta i Maine, død 4. juli 1910 i Sorrento i Maine) var en amerikansk jurist og politiker. Biografi. Fuller startet sin karriere med å studere ved Harvard University i ett år før han gikk videre til Bowdoin College hvor han ble uteksaminert i 1853. Han studerte deretter i seks måneder ved Harvard Law School, men uten å bli uteksaminert. Etter dette studerte han rettsvitenskap hos sin advokatonkel før han var redaktør for det demokratiske tidsskriftet "The Age" i Augusta i Maine. Etter dette flyttet han til Illinois, hvor han slo seg ned i Chicago og gjorde karriere som advokat. I Chicago ble han en av byens ledende advokater, og han fikk opptre i De forente staters høyesterett med saken "Tappan v. The Merchants' National Bank of Chicago", som også var den første saken som justitiarius for Fullers fremtidige forgjenger Morrison Waite. Under Presidentvalget i 1860 administrerte han for øvrig kampanjen til den demokratiske kandidaten Stephen A. Douglas. Fuller var også demokratisk delstatspolitiker i Illinois, og var medlem i én mandatperiode ved "Illinois House of Representatives", som er underhuset i delstatens lovgivende forsamling. Han deltok også som delegat fra Illinois ved demokratenes partimøter i 1864, 1871, 1876 og i 1880. I 1876 holdt han blant annet en tale på partimøtet hvor han nominerte Thomas A. Hendricks som presidentkandidat. Hendricks ble ikke valgt ut som kandidat, men han ble tapende visepresident ved presidentvalget samme år og siden seirende visepresident ved presidentvalget i 1884. Da høyesterettsjustitiarius Morrison Waite avgikk ved døden i mars 1888 ble Fuller nominert til hans etterfølger av president Grover Cleveland. Senatet godkjente utnevnelsen med stemmetallet 41–20. Blant annet stemte ni senatorer fra det republikanske partiet for utnevnelsen av Fuller. Som justitiarius forstavet han presidenteden for Benjamin Harrison, Grover Cleveland (andre mandatperiode), William McKinley, Theodore Roosevelt og William Howard Taft. Fuller avgikk ved døden i embetet den 4. juli 1910. Han var gift to ganger, første gang i 1858 med Calista Reynolds (som døde i 1864), og andre gang med Mary Coolbaugh i 1866. Han etterlot seg seks døtre. Solheimgata (Oslo). Solheimgata (1-7B; 2-12) er en gate i Oslo. Den ligger på Frogner, og går fra krysset Gimleveien/Nordraaks gate i øst til Halvdan Svartes gate (Ring 2) i vest. Gaten fikk sitt nåværende navn i 1879, og er oppkalt etter løkken Solheim. __NOTOC__ Argentina under Sommer-OL 1972. Argentina under Sommer-OL 1972. Nittito sportsutøvere, åttiåtte menn og fire kvinner fra Argentina deltok i tolv sporter under Sommer-OL 1972 i München. Argentina kom på delt 33. plass med en sølvmedalje. Medaljevinnerne. Sommer-OL 1972 Bahamas under Sommer-OL 1972. Bahamas under Sommer-OL 1972. Tjue sportsutøvere fra Bahamas deltok i fire sporter, friidrett, bryting, sykling og seiling under Sommer-OL 1972 i München. Bahamas, som deltok for sjette gangen i et OL, vant ikke noen medaljer. Peter Griffin. Peter Griffin (fullt navn: Peter Löwenbräu Griffin) er en fiktiv person og protagonisten i Fox' animasjonsserie "Family Guy". Han er familieoverhode for familien Griffin, gift med Lois Griffin og far til Meg, Chris og Stewie. Han har også en hund som heter Brian. Stemmen til Peter leses av showets skaper og hovedskribent, Seth MacFarlane, som fremfører stemmen med en Rhode Island-dialekt. MacFarlane skapte Peter og resten av Griffinfamilien i januar 1999. Karakterene dukket første gang opp på tv i seriens premiere "Death Has a Shadow", 31. januar 1999, etter Super Bowl XXXIII. Peters stemme er inspirert av en vaktmester som MacFarlane hørte på skolen sin. Hans opptreden var en videreutvikling av karakteren "Larry" fra MacFarlanes tidligere animerte kortfilmer "The Life of Larry" og "Larry & Steve". Peter Griffins karakter har høstet varierende kritikk fra anmeldere. Han har også dukket opp i andre show, deriblant "The Simpsons", "South Park" og "The Cleveland Show". Personlighet. Peter foretrekker stereotypiske aktiviteter, som å drikke med sine venner på "The Drunken Clam". Hans favoritthobby er å se på TV. En IQ-test viste at hans lave intelligens plasserer ham i en kategori rett under utviklingshemmet, men han har utvist kreativitet i visse sammenhenger. Han blir veldig sjalu når noen andre prøver seg på Lois, og han elsker sin kone og barn. Allikevel bryr han seg som regel ikke om deres følelser. Barbados under Sommer-OL 1972. Barbados under Sommer-OL 1972. Tretten sportsutøvere, åtte menn og fem kvinner fra Barbados deltok fire sporter under Sommer-OL 1972 i München. Det var andre gangen Barbados deltok som egen nasjon i et OL, de vant ikke noen medaljer. Bermuda under Sommer-OL 1972. Bermuda under Sommer-OL 1972. Elleve sportsutøvere, alle menn fra Bermuda deltok i tre sporter, friidrett, roing og seiling under Sommer-OL 1972 i München. De vant ikke noen medaljer. Bolivia under Sommer-OL 1972. Bolivia under Sommer-OL 1972. Elleve mannlige sportsutøvere fra Bolivia deltok i tre sporter, friidrett, hestesport og skyting under Sommer-OL 1972 i München. De vant ikke noen medaljer. Brasil under Sommer-OL 1972. Brasil under sommer-OL 1972. Åttini sportsutøvere, åttifire menn og fem kvinner fra Brasil deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1972 i München. Brasil kom på 41. plass med to bronsemedaljer. Britisk Honduras under Sommer-OL 1972. Britisk Honduras under Sommer-OL 1972. To sportsutøvere fra Britisk Honduras, nåværende Belize, deltok under Sommer-OL 1972 i München. Det var andre gangen Britisk Honduras deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Canada under Sommer-OL 1960. Canada under Sommer-OL 1960. Åttifem sportsutøvere fra Canada deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Canada kom på 32. plass med en sølvmedalje. Carl Schwende var Canadas flaggbærer under åpningsseremonien. Paola (Malta). Paola (alternativt Pawla eller Paula, maltesisk Raħal Ġdid hvilket betyr den nye byen) er en by syd øst på øya Malta ikke langt fra Valletta sammenvokst med Tarxien. Ħal-Saflieni Hypogeum ligger her. Byen ble grunnlagt i 1626 av Johannitterordenen, og har fått navn etter deres stormester Antoine de Paule. Frem til det 19. århundre var Paola en liten by, men nærheten til skipsvert i Grand Harbour har ført til befolkningsvekst etter det. Canada under Sommer-OL 1964. Canada under Sommer-OL 1964. 115 sportsutøvere fra Canada deltok i seksten sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Canada kom på 22. plass med en gull-, to sølv- og en bronsemedalje. Gilmour Boa var Canadas flaggbærer under åpningsseremonien. Bill Dickens. Bill Dickens (født 1958 i Chicago, Illinois) er en amerikansk bassist som har spilt med blant andre Pat Metheny, George Michael, Joe Zawinul, Janet Jackson, Grover Washington, Jr., Chaka Khan, Mary J. Blige, Freddie Hubbard, Al Di Meola, Dennis Chambers, Steve Morse, Randy Newman og The Hooters. Det guddommelige veldes port. Det guddommelige veldes port (kinesisk: 神武門, pinyin: "Shénwǔmén") er nordporten til Den forbudte by i Beijing i Kina. Foran porten ligger Jingshanparken. På skiltet over inngangen står det "Palassmuseet" på kinesisk. Til å begynne med bar porten navnet "Den sorte skilpaddens port" (玄武門; "Xuánwǔmén"), et navn som var vanlig for nordporten inn til et kinesisk keiserlig palass. Den sorte skilpadde er et tegn i den kinesiske dyrekretsen. Da Kangxi-keiseren besteg sin trone ble navnet endret. Denne keiserens fødselsnavn var "Xuanye" (玄燁), og da han ble keiser ble ordet "Xuán" (玄) et hellig navnetabu. Skrifttegnet "Xuán" (玄) har også betydningen «hellig mysterium», og det ble da erstattet med det korrollerende tegnet "Shén" (神), som betyr «guddommelig». Canada under Sommer-OL 1968. Canada under Sommer-OL 1968. 138 sportsutøvere fra Canada deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Canada kom på 23. plass med en gull-, tre sølv- og en bronsemedalje. Roeren Roger Jackson var Canadas flaggbærer under åpningsseremonien. Canada under Sommer-OL 1972. Canada under Sommer-OL 1972. 208 sportsutøvere fra Canada deltok i atten sporter under Sommer-OL 1972 i München. Canada kom på 27. plass med to sølv- og tre bronsemedaljer. Douglas Rogers var Canadas flaggbærer under åpningsseremonien. Chile under Sommer-OL 1972. Chile under Sommer-OL 1972. Elleve sportsutøvere fra Chile deltok i fem sporter, boksing, friidrett, hestesport, roing og skyting under Sommer-OL 1972 i München. Chile vant ikke noen medaljer. Colombia under Sommer-OL 1972. Colombia under Sommer-OL 1972. Femtini sportsutøvere, femtifem menn og fire kvinner fra Colombia deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1972 i München. Colombia kom på 31. plass med en sølv- og to bronsemedaljer. Bokseren Alfonso Pérez var Colobias flaggbærer under åpningsseremonien. Costa Rica under Sommer-OL 1972. Costa Rica under Sommer-OL 1972. Tre mannlige sportsutøvere fra Costa Rica deltok i tre sporter, friidrett, judo og skyting under 1972 i München. Det var fjerde gangen Costa Rica deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Sverre Rotevatn. Sverre Rotevatn (født 17. januar 1977 i Lillehammer) er en norsk kombinertløper som var aktiv for Øystre Slidre IL fra 1998 til 2004. Han var med på det norske laget som vant gull i lagkonkurransen under VM 2001 i Lahtis, og endte på en 27. plass under den individuelle 15 kilometeren i det samme mesterskapet. Hans beste individuelle plassering i Vinter-OL var en syvendeplass på 7.5 km sprint under OL 2002 i Salt Lake City. Utenom OL har han endt på en andreplass fem ganger i B-verdenscupen, men tok aldri steget opp på toppen av seierspallen. Den dominikanske republikk under Sommer-OL 1972. Den dominikanske republikk under Sommer-OL 1972. Fem mannlige sportsutøvere fra Den dominikanske republikk deltok i tre sporter under Sommer-OL 1972 i München. Det var tredje gangen Den dominikanske republikk deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Blame It On My Youth (album). "Blame It On My Youth" er et musikkalbum utgitt av den amerikanske vokalisten Matt Belsante i 2008. Dette er hans andre albumutgivelse og er en blanding av tradisjonelle låter og egne komposisjoner. Ecuador under Sommer-OL 1972. Ecuador under Sommer-OL 1972. Tre mannlige sportsutøvere fra Ecuador deltok i tre sporter, boksing, friidrett og svømming under Sommer-OL 1972 i München. Det var tredje gangen Ecuador deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Abdalá Bucaram var Ecuadors flaggbærer under åpningsseremonien. El Salvador under Sommer-OL 1972. El Salvador under Sommer-OL 1972. Elleve mannlige sportsutøvere fra El Salvador deltok i to sporter, skyting og svømming under Sommer-OL 1972 i München. Det var andre gangen som El Salvador deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer Guatemala under Sommer-OL 1972. Guatemala under Sommer-OL 1972. Ni mannlige sportsutøvere fra Guatemala deltok i tre sporter, friidrett, boksing og skyting under Sommer-OL 1972 i München. Guatemala, som deltok for tredje gang i et OL, vant ikke noen medaljer. White Christmas (album). "White Christmas" er et album med julesanger utgitt av den amerikanske vokalisten Matt Belsante i 2007. Dette er hans debutalbum som soloartist. Guyana under Sommer-OL 1972. Guyana under Sommer-OL 1972. Åtte sportsutøvere fra Guyana deltok i fire sporter, judo, boksing, sykling og vektløfting under Sommer-OL 1972 i München. De vant ikke noen medaljer. Haiti under Sommer-OL 1972. Haiti under Sommer-OL 1972. Åtte sportsutøvere, sju menn og en kvinne fra Haiti deltok i friidrett under Sommer-OL 1972 i München. Haiti vant ikke noen medaljer. Årets kvinnelige medieleder. Årets kvinnelige medieleder er en norsk mediepris som deles ut til den kvinnelig medieleder som har markert seg særlig som leder, og som kan vise til oppnådde resultater, journalistisk markedsmessig, økonomisk eller organisatorisk. Gjennom sitt virke skal hun fremstå som et forbilde for andre kvinnelige medieledere. Prisen ble første gang delt ut i 1999. Jamaica under Sommer-OL 1972. Jamaica under Sommer-OL 1972. Førtien sportsutøvere fra Jamaica deltok i fem sporter under 1972 i München. Jamaica kom på delt 43. plass på medaljestatistikken med en bronsemedalje. Mexico under Sommer-OL 1972. Mexico under Sommer-OL 1972. 174 sportsutøvere, 162 menn og 22 kvinner fra Mexico deltok i tjue sporter under Sommer-OL 1972 i München. Mexico kom på 33. plass med en sølvmedalje. De nederlandske Antillene under Sommer-OL 1972. De nederlandske Antillene under Sommer-OL 1972. To mannlige sportsutøvere fra De nederlandske Antillene deltok i skyting og vektløfting under Sommer-OL 1972 i München. Det var femte gangen som De nederlandske Antillene deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Vietnams okkupasjon av Kambodsja. Vietnams okkupasjon av Kambodsja varte fra da Vietnam invaderte landet i 1978 under krigen mot Pol Pot, til 1988, da flesteparten av de vietnamesiske troppene var trukket ut. Hele okkupasjonsperioden var preget av at Røde Khmer gjorde væpnet motstand mot KUFNS-regjeringen som Vietnam hadde innsatt, og selv om Vietnam etterhvert lyktes i å drive mesteparten av Røde Khmers militante gren ut av Kambodsja, fortsatte de geriljakrigen fra flyktningleirer på den thailandske siden av grensen. Vietnam gjennomførte flere raid over grensen for å ødelegge Røde Khmers leirer. Resultatene av raidene var blandet; operativt sett seiret Vietnam, men politisk var det på mange måter ufordelaktig, da det flere ganger førte til at Kina angrep Vietnam (perioden 1979 til 1990 er senere blitt kalt "Den andre sino-vietnamesiske krig" på grunn av alle grensetrefningene. Røde Khmer la ut miner over store områder i Kambodsja, noe som i våre dager fortsetter å påføre folk store lidelser. Til tross for væpnet motstand fra Røde Khmer under hele okkupasjonsperioden, samt press fra naboland og internasjonal isolasjon, gjorde ikke Vietnam noe kompromiss på sin politikk. Da landet trakk seg ut, var det etter å ha svekket Røde Khmer betydelig, og styrket et Vietnam-vennlig regime så det kunne motstå voldelig motstand. Ettertid. Røde Khmer var ikke i stand til å yte mer motstand enn Vietnam kunne slå ned, og Vietnam trakk seg ut i 1988, etter å ha opprettet en folkerepublikk og svekket Røde Khmer betraktelig. Folkerepublikken Kambodsja ble imidlertid omdøpt til Staten Kambodsja like etter tilbaketrekningen. Mellom 1992 og 1995 ble Kambodsja styrt av FN, som sørget for at demokratiske valg ble gjennomført. KUFNS tapte dette valget, men et utbryterparti som tidligere var en del av KUFNS gjorde under ledelse av Hun Sen et kupp som styrtet den lovlig valgte regjeringen. Kuppmakerne mottok angivelig støtte fra Vietnam. Hun Sen styrer fortsatt Kambodsja. Nicaragua under Sommer-OL 1972. Nicaragua under Sommer-OL 1972. Åtte sportsutøvere fra Nicaragua deltok i tre sporter under Sommer-OL 1972 i München. Det var andre gangen som Nicaragua deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer Panama under Sommer-OL 1972. Panama under Sommer-OL 1972. Sju mannlige sportsutøvere fra Panama deltok i fire sporter, boksing, bryting, friidrett og vektløfting under Sommer-OL 1972 i München, de vant ikke noen medaljer. Kjært besvær forgjeves. Tittelsiden på "First quarto", 1598 "Kjært besvær forgjeves" (engelsk: "Love's Labour's Lost") er en av William Shakespeares første komedier. Den antas å ha blitt skrevet på midten av 1590-tallet, og ble først utgitt i 1598. Handlingen følger Kongen av Navarra og hans tre hoffmenn, som avlegger en ed om å vie resten av livet til studier, faste og avholdenhet fra kvinner. Disse planene blir derimot endret når prinsessen av Frankrike ankommer kongeriket med sine hoffdamer. Kjært besvær forgjeves Paraguay under Sommer-OL 1972. Paraguay under Sommer-OL 1972. Tre mannlige sportsutøvere fra Paraguay deltok i friidrett og skyting under Sommer-OL 1972 i München. Det var andre gangen som Paraguay deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer Monato. "Monato" (norsk: "måned") er et tidsskrift som utgis hver måned på språket Esperanto. Bladet kom ut første gang 15. januar 1980 etter initiativ fra Stefan Maul. Utgiver i dag er Flandra Esperanto-Ligo. "Monato" publiserer artikler innenfor områder som politikk, kultur og økonomi. Det trykkes i Belgia og distribueres til lesere i 65 land. Bladet har 100 korrespondenter i 45 land og publiserer bare artikler som er originalskrevet på esperanto. Innhold og presentasjon gjør bladet ikke ulikt andre nyhetsblad som "Time Magazine" og "Newsweek" selv om det finnes en viktig forskjell, "Monato" inneholder bare artikler skrevet av personer med geografisk nærhet til stoffet og ikke av korrespondenter. Bølerlia (Oslo). Bølerlia (1-159, 2-72) er en gate i Oslo. Den ligger på Bøler i Bydel Østensjø. Bølerlia er grovt sett U-formet. Den begynner i General Ruges vei (Ytre Ringvei) i nordvest, går sørover til den når Nøklevann skole, og snur så mot nord igjen der den slutter ved Haraløkka Idrettsanlegg i nordøst. Bebyggelsen i både starten og slutten av gaten er preget av blokker, mens området mot Nøklesvingen og Nøkleveien består av rekkehus og firemannsboliger. Navnet på gaten ble vedtatt i 1955. __NOTOC__ Holger Bech Nielsen. Holger Bech Nielsen (født 25. august 1941) er en dansk vitenskapsmann blant annet innen teoretisk fysikk. Han fremmet en teori om hvorfor LHC-partikkelakseleratoren kanskje ikke kom til å fungere. Rudaki. Abu Abdillah Jafar Rudaki, 858-940, persisk poet som i dag er nasjonalpoet i Tadsjikistan. Han går for å vare "den persiske diktnings far". Eldre stavelse av hans navn er Rudagi'". Biografi. Hvor Rudaki egentlig ble født eller kommer fra kan diskuteres. Noen kilder hevder Rudaki ble født i en landsby nær Samarkand mens andre hevder han ble født i Rudak, en landsby i en sogdisk provins i den vestlige delen av Tadsjikistan. Uansett er det ingen som er uenig i hans talent som poet. Rudaki blir ansett som den moderne persiske litteraturens far, og det sies at han skal ha skrevet over en million vers. I dag finnes kun fragmenter og deler av hans dikt, da mye har gått tapt og forsvunnet, blant annet Rudakis persiske oversettelse av den indiske fabelboken "Kalila og Dimna". Rudaki skrev innenfor alle de persiske diktsjangrene, "qaside", "ghazal" og "masnavi". Det sies at Rudakis ghazal var som «to bring dates to Hajar», og at de ikke kunne måle seg med andre. Rudakis ghazal la grunnlaget for khurasanisk panegyrikk. Rudaki beskrives ofte som en lystig og optimistisk poet som også var sanger og musikant. Hans dikt handlet ofte om liv og lykke, men også kjærlighet og, eller til, vin. Rudakis talent bidro til å berike hans liv med rikdom og velstand mens han var hoffpoet under den samanidiske kongen Nasr II i Bukhara. Rudaki skal ha hatt to hundre slaver, og han måtte ha hundre kameler for å bære hans bagasje. "Thou mightest call the cup the cloud, the wine the raindrop from it cast," "Or say the joy that fills the heart whose prayer long looked for comes at last." "Were there no wine all hearts would be a desert waste, forlorn and black," "But were our last life-breath extinct, the sight of wine would bring it back." "O if an eagle would but swoop, and bear the wine up to the sky," "Far out of reach of all the base, who would not shout: “Well done! As I?”" Bildet ovenfor skal ha vært Rudakis rekonstruerte ansikt basert på benfunn i hans grav av Mikhail Gerasimov som rekonstruerte hans ansikt. Til og med i hans grav ser han smilende og lystig ut. Denne kontroversielle rekonstruksjonen skal også tilsynelatende vise hvorvidt Rudaki var blind. Det sies at Rudaki skal ha vært født blind, på den andre siden hevdes det at Rudaki ble gjort blind senere fordi han var ismaili og tilhørte sjusekten innen sjiaislam. Andre påstår han kunne se med henvisning til hans dikt. Rudakis storhetstid synes å være basert på at han var ismaili, i tillegg til hans talent. Men da vesiren Abu'l-Fadl Balami falt, forsvant også støtten for ismailitterne som videre førte til Rudakis fall. Som en gammel mann jamret Rudaki over alderdommens svakhet og klaget over hans elendige situasjon før han døde i ca 940-41. Rudaki er mer sitert i Asadis "Loghato’l-Fors" enn noen av de gamle poetene. "[…]That same thing which once was healing, may become a source of pain;" "And the thing that now is painful, healing balm may prove again--" "Time, in fact, at the same moment bringeth age where once was youth," "And anon rejuvenateth what was gone in eld, forsooth." "Many a desert waste existeth where was once garden glad;" "And a garden glad existeth where was once a desert sad[…]." George Shearing. George Shearing (født 13. august 1919 i Battersea, død 14. februar 2011) var en engelsk-amerikansk jazzmusiker, ansett som en av verdens ledende, med flere titall plateutgivelser og kjente komposisjoner som "Lullaby of Birdland". Shearing emigrerte til USA i 1947 og startet sin platekarriere der. I 1949 dannet han sin berømte kvintett. I likhet med pianistene Art Tatum og Tete Montoliu var han blind. Han er også kjent for å glede sitt konsertpublikum med humoristiske kommentarer. Han besøkte Oslo to ganger, først i konsert ved SAS-hotellet den 16. mai 1991 da han spilte med Kringkastingsorkestret og bassisten Neil Swaynson. Deretter ved Oslo Jazzfestival i august 1997 da han opptrådte i 90-årsselskapet til Benny Carter. Sharing ble i dronning Elisabeth IIs nyttårsliste for 2007 utnevnt til Knight Bachelor og derved adlet. Han fikk etter dette rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. I 1996 ble han utnevnt til offiser av Order of the British Empire. Kinas riksvei 314. Kinas riksvei 314 ("G314") løper sørvestover fra Urumqi i Xinjiang mot Khunjerabpasset, som ligger på grensen mellom Folkerepublikken Kina og Pakistan. Den er 1 948 kilometer lang. Seksjonen mellom Kashi og Khunjerabpasset er samtidig den kinesiske delen av Karakoramveien. Toksun. Toksun (rosa) i Turfan (gult) Toksun (kinesisk: 托克逊县; pinyin: "Tuōkèxùn Xiàn"; uigursk: توقسۇن ناھىيىسى / "Toksun Nahiyisi") er et fylke i prefekturet Turfan i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen er på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Toksun Yanqi Hui. Yanqi (rosa) i Bayingolin (gult) Yanqi (kinesisk: 焉耆回族自治县; pinyin: "Yānçí huízú Zìzhìxiàn"; uigursk: يەنجى خۇيزۇ ئاپتونوم ناھىيىسى / "Yenci Huyzu Aptonom Nahiyisi") er et autonomt fylke for huikineserne i prefekturet Bayin'gholin i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Yanqi Zlatko Krmpotić. Zlatko Krmpotić (født 7. august 1958 i Beograd) er en tidligere serbisk fotballspiller. Han spilte 8 kamper for og deltok i VM 1982. I en periode var han hovedtrener for Serbias U19-landslag. For tiden (2010) arbeider han i Røde Stjerne Beograds ungdomsavdeling. Evje skole. Evje skole sett fra sørøst Evje skole er en barneskole i Bærum kommune, Akershus. Skolen ble grunnlagt i 1865 og er dermed Bærums eldste barneskole. Nytt skolebygg ble tatt i bruk 7. april 2010. Hardangerviddatunnelen. Hardangerviddatunnelen'"1 er en foreslått veitunnel som vil føre Rv7 under Hardangervidda. Eksisterende Rv7 over Hardangervidda mellom Haugastøl i Hol og Sysendammen i Eidfjord er 41 km og ligger meget åpent til over vidda opp mot 1250 moh. Denne er svært værutsatt med hyppige perioder med kolonnekjøring eller stengning om vinteren. En ny vei er antatt å innkorte kjøretiden med 20-25 minutter, unngå kolonnekjøring og stengning, samt lette forholdene for villreinens vandringer på Vidda. En aksjonsgruppe i Hardanger og Hallingdal har lansert planene om å legge om Rv7 over Hardangervidda. Den foreslåtte veitraseen på ca 30 km går vestover fra Haugastøl langs Nygardsvatnet, gjennom en 15 km lang tunnel til Sysendammen i Eidfjord. Den vil i sin helhet ligge under 1000 moh., hvilket er 250 m lavere enn dagens vei. Kostnaden er beregnet til 1,9 mrd kroner og realisering er tenkt i 2020-25. Sammen med Hardangerbrua vil tunnel under Hardangervidda gi innkortet kjøretid og sterkt bedret regularitet mellom det sentrale Østlandet på den ene siden og Hardanger og Bergenområdet på den andre siden av vidda. 1"Navnet på tunnelen er ikke angitt." Den store klokkes tempel. Inngangen til Juesheng-tempelet (Den store klokkes tempel) Den store klokkes tempel (forenklet kinesisk: 大钟寺, tradisjonell kinesisk: 大鐘寺, pinyin: "Dazhong si"), som opprinnelig het Juesheng-tempelet (觉生寺 / 覺生寺, "Juesheng si", er et buddhistisk tempel ved gaten Beisanhuan Xilu i Beijings bydistrikt Haidian. Historie. Tempelet ble bygd i 1733 i Yongzheng-keiserens tid i Qing-dynastiet. Tempelets navn har sammenheng med den store "Yongle-klokken" som stammer fra Yongle-keiserens tid (1403–1424). Den veier 46,5 tonn, er 6,75 m høy og har en omkrets på 3,3 m. Opprinnelig var klokken oppkalt etter Avatamsaka-sutraen (kinesisk: "Huayan jing" – «Huayan-klokken»), som er inngytt på klokken Juesheng-tempelet ble i 1996 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Tempelet har siden 1985 huset et klokkemuseum ("Guzhong bowuguan"; engelsk "Ancient Bell Museum"). Håv. En håv (fra norrønt "háfr", beslektet med «å heve») er et redskap for å fange fisk, krabber og andre vannlevende dyr fra vann, eller insekter, fugler eller andre flyvende dyr fra luften. Den består av et håndtak med en krans som holder et lite fangstgarn. Maskestørrelse, diameter, vekt og lengde på skaftet varierer etter hva håven skal brukes til. Til fiske kombineres håven ofte, men ikke alltid, med fiskestang. Socialistiske arkitekters forening. Socialistiske arkitekters forening ble stiftet i Oslo i 1932 av Carsten Boysen og Erik Rolfsen. Foreningen var en forgrening av Mot Dag og besto, i tillegg til Boysen og Rolfsen, av andre sosialt engasjerte funksjonalister, som Frode Rinnan og Johs. Borchsenius. Hovedbakgrunnen for etableringen av foreningen, var en skepsis til måten de borgerlige partiene og Arbeiderpartiet ville løse boligspørsmålet på. I 1933 startet gruppen utgivelsen av tidsskriftet "Plan: tidsskrift for boligspørsmål og arkitektur" og skapte dermed et organ for sine funksjonalistiske ideer for by- og boligplanlegging. I 1936 ble Mot Dag kollektivt innmeldt i Arbeiderpartiet. Tidsskriftet Plan gikk inn og Socialistiske arkitekters forening ble innlemmet i Teknisk forening av DNA. Jean Chan-Chiang. Jean Chan-Chiang er en tidligere canadisk kjelkehockeyspiller. Amundsenhavet. Amundsenhavet er et randhav til Sørishavet som ligger utenfor kystlinjen av Marie Byrd Land på det antarktiske kontinent. Amundsenhavet strekker seg fra Thurston Island i øst til Siple Island i vest og grenser til Bellingshausenhavet og Rosshavet. I 2002 kalvet et 3 400 kvadratkilometer stort isfjell i Amundsenhavet fra Thwaitesbreen. Amundsenhavet er oppkalt etter den norske polarforskeren Roald Amundsen (1872–1928) og ble navngitt i februar 1929 under den andre Norvegia-ekspedisjonen. Croce di Oro. «Croce di Oro» («Kors av gull») er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av James «Kim» Gannon. Den ble popularisert av Patti Page i 1955. Innspillingen med Patti Page ble utgitt av Mercury Records med katalognummer 70713. En britisk innspilling med Joan Regan ble også utgitt i USA av London Records med katalognummer 1605. Norsk versjon. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Et kors med rubiner». Innspillinger. De to Odeon-platene er samme innspilling. Det samme gjelder de to Musica-platene. Listeplasseringer. Pages versjon nådde Billboard-listene 12. november 1955. På Most Played By Jockeys-listen lå den som best som nummer sytten, på Best Sellers In Stores-listen nummer tyve og på Most Played In Juke Boxes-listen nummer seksten. På den sammensatte listen av Top 100-sanger nådde den som best nummer seksten. På Cash Box magazines' liste nådde sangen (i alle versjoner kombinert) den høyeste plasseringen som 15 femten. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 – 500 meter herrer. 500 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 og ble avholdt i Vikingskipet på Hamar den 14. februar 1994. 40 utøvere fra 16 nasjoner deltok på distansen. Forugh Farrokhzad. Forugh Farrokhzad (persisk: فروغ فرخزاد) er en av Irans mest berømte og innflytelsesrike moderne forfattere. Forugh Farrokhzad ble født 1935 inn i en middelklassefamilie i Teheran som datter av en militæroffiser. Som sekstenåring giftet hun seg i sin fetter Parviz Shapur mot hennes families protester og paret fikk kort etter en sønn, Kamyar. 1955 utgav Farrokhzad sin første diktsamling, et høyst provoserende verk ved navn ”Fangen” ("Asir"). 1958 innledet hun et forhold med Ebrahim Golestan, en ledende intellektuell filmskaper og over de neste årene produserte hun minst fire dokumentarfilmer gjennom Golestan Film Studio. I 1964 utgav hun sin fjerde diktsamling, passende navngitt som ”En ny fødsel” ("Tavallod-e digar") som ble hyllet som en milepæl i den persiske modernistiske diktningens historie. Farrokhzad dog den 13. februar 1967, bare trettito år gammel. Spøkelsesskip. Spøkelsesskip er et skip som blir funnet drivende og forlatt uten besetning og passasjerer. Begrepet er ofte blitt brukt i film og litteraturen for fiktive historier, men har rot i virkeligheten fra hendelser som har forekommet. Det mest kjente oppdiktede spøkelsesskipet er «Den flygende hollender». Plausible forklaringer på spøkelsesskip er blant annet mytteri, stormer, forsikringsvindler og pirater. Jak II. Jak II, utgitt som Jak II: Renegade i Europa, er et science fiction plattformspill utviklet av Naughty Dog. Det ble utgitt for Playstation 2 14 oktober 2003, og er en etterfølger til, og det andre spillet i Jak and Daxter- serien. Det ble etterfulgt av Jak 3 ett år senere. Spillet inneholder nye våpen og utstyr, nye områder, og en handling som finner sted etter hendelsene i "The Precursor Legacy". I spillet er "Haven City", en metropol ledet av den hardhendte Baron Praxis, i krig med skapninger kjent som "Metal Heads". Som i det forrige spillet kontrollerer spilleren hovedpersonene Jak og Daxter. Jak II inneholder nye karakterer som Torn, Erol, Krew, Kor, Ashelin og Sig, og bringer også tilbake gamle karakterer som Samos og Keira. Gameplay. Gameplayet i "Jak II" er veldig forskjellig fra det forrige spillet. Det fjernet "Eco"-kreftene og byttet det istedet ut med en rifle, som kan kombineres med de tradisjonelle bevegelsene. Det fjernet også innsamlingen av "Power Celler." Spillet bevarer flere gameplay-aspekter fra "The Precursor Legacy". Mange av oppdragene ligner de forrige, og det er forsatt en stor mengde plattformspilling. Flere gjenstander fra det forrige spillet, slik som Warp Gaten, er bevart. Kontrollene for Jak er de samme, men er også utvidet for de nye Mørk Eco- kreftene. Ved å samle opp Mørk Eco kan Jak transformere seg til Dark Jak, som er sterkere i nærkamp. Ved å samle inn Metal Head diamanter, som vinnes ved å slå fiender, og gi dem til Orakelet fra forrige spill, kan Jak oppgradere Dark Jak- kreftene sine. Jak kan navigere rundt i den enorme byen ved å bruke svevekjøretøy, og bytte mellom kjøretøy mens han er i luften. Senere får han et svevebrett som han kan sveve på vannet, rutsje på skinner og nå nye områder med. Handling. Spillet begynner med at hovedpersonene Jak og Daxter, Samos og Keira tester ut Rift Gaten de fant i det forrige spillet. Da de aktiverer den åpnes en portal som de slynges gjennom. De blir sendt til Haven City, styrt av Baron Praxis, som er i full krig med en gruppe skapninger som kalles Metal Heads.. Gruppen blir splittet under ankomsten, og Jak blir tatt til fange av Praxis' soldater, Krimzon Guard. Mens Jak er i fangenskap blir han eksperimentert på med Mørk Eco; Som et resultat av dette forvandles han til et rasende monster når han utsettes for stoffet. To år senere redder Daxter ham fra fengselet, og de slår de seg sammen med en underjordisk motstandsgruppe som er ute etter å plassere den rettmessige herskeren, en gutt som bare blir kalt "Barnet", på tronen. Mens han hjelper motstandsgruppen, som kalles Undergrunnen, finnes Jak Keira og Samos, i tillegg til en yngre versjon av Samos. Han lærer også at Haven City faktisk er hans hjemby 200 år inn i hans fremtid. Et stykke ute i spillet får Praxis tak i Precursorsteinen, en gjenstand med utrolig kraft. Praxis har til hensikt å knuse steinen inne i Metal Headenes reir, men vet ikke at å ødelegge Steinen vil sette i gang en kjedereaksjon som vil legge planeten i ruiner. Baronen gir Krew, gjenglederen i Haven City, i oppgave å ødelegge Precursorsteinen. Jak finner Krew og ødelegger maskinen han har bygget for å knuse Steinen: Eksplosjonen som følger tar livet av Krew. Etter Krews død blir byen invadert av Metal Heads. Jak finner Praxis i utkanten av byen mens han konfronterer Kor, et medlem av Undergrunnen som har voktet Barnet. Det viser seg at Kor er Metal Heads- lederen. Før han flyr sin vei sender han en bølge av ødeleggende energi mot Praxis. Før han dør viser Praxis Jak en annen Precursorstein- bombe, som inneholder Precursorsteinen. Daxter klatrer inn i den og deaktiverer den, og Jak tar Steinen. Mens Krimzon Guard og Undergrunnen kjemper mot Metal Heads i byen, drar Jak til Metal Head- reiret for å slåss mot Kor. Der har Kor Barnet og en Precursor Ring lik den som brakte Jak og vennene hans til Haven City. Kor forteller ham Barnet faktisk er en ung Jak. Jak hadde blitt sendt til fortiden for å vokse opp og lære ferdighetene han trengte for å overvinne Kor. Fordu den unge Jak er uskyldig og urørt av Mørk Eco, er han i stand til å frigjøre Precursorenheten som er fanget inne i Steinen. I løpet av kampen mot Kor krasjer Kor inn i Precursor Ringen og dør da han forsøker å rømme, noe som skader Ringen. Før den faller fra hverandre frigjør Unde Jak Precursoren i Steinen, som drar gjennom Ringen. Samos og Keira ankommer for å sende den Unge Jak og Samos tilbake i tid gjennom Ringen, noe som etterlater Jak, Daxter, Samos og Keira til å leve videre i haven City. Daxter tar over Krews bar, og døper den "The Naughty Ottsel." Miljø. "Jak II" utspiller seg i det samme science fiction-universet som Naughty Dog utviklet for "Jak and Daxter," men hundrevis av år fram i tiden. Handlingen dreier seg for det meste i og rundt Haven City, en metropol som styres av Baron Praxis og Krimzon Guard, soldatene hans. Haven City fungerer ofte som en base, der spilleren blir gitt oppdrag som ofte må utføres utenfor byen. Shahrnush Parsipur. Shahrnush Parsipur (født 17. februar 1946 i Teheran) regnes som en av Irans mest kjente forfattere av nyere prosalitteratur. Parsipur studerte kinesisk litteratur ved universitetet i Teheran og tok senere mastergrad i psykologi ved Indiana University i USA. Hun er særlig kjent for den magiskrealistiske romanen "Kvinner uten menn" ("Zanan bedun-e mardan"). Denne boken har blitt filmatisert av samtidskunstneren Shirin Neshat. Sagopalme. Sagopalme ("Cycas revoluta"), av noen kalt kongepalme, er en av de mest populære plantene i konglepalmeslekten, og kommer opprinnelig fra sørlige Japan. På tross av navnet, er planten ingen palme. Beskrivelse. Det er en saktevoksende plante som i løpet av 50-100 år blir inntil 6-7 meter høy. Planten har en symmetrisk bladkrone bestående av mørkegrønne blader, og en stammediameter på 20cm. Sagopalmen er svært populær som stueplante i kjøligere klima, men kan plantes utendørs i et varmt temperert eller subtropisk klima. Den liker sandholdig jord og trenger god drenering, tåler tørke bra og kan vokse utendørs i full sol eller skygge. Som stueplante bør planten stå lyst. Planten tåler en del kulde, men trenger vanligvis varme fuktige somrer for å vokse bra. Frostskade på blader kan forekomme ved temperaturer ned mot -10 grader celcius; ved lavere temperaturer hvor bladene visner ned vil planten vanligvis overleve og sende ut et nytt sett med blader følgende vår/sommer. Smarte triks. Hvis planten ikke har sendt ut nye bladsett på noen år, eller hvis bladene har fått store vinterskader, kan man simulere en monsun ved å sette plantens rotklump under vann i tre sammenhengende døgn. Når planten har stått relativt tørt over lang tid og opplever å få røttene dynket med vann vil den tro det er regntid. I sitt opprinnelige element er planten avhengig av monsunen for å ha rikelig tilgang på vann for å kunne produsere nye blader. Skal man lure planten til å produsere nye blader bør dette gjøres tidlig på sommeren mens solen er sterkest (medio juni) og temperaturene er gode. I mangel på tilstrekkelig sol og varme vil ikke bladene herdes i tide til vinteren, og vil lettere ta skade fra vær og vind. Toksisitet. Planten er svært gifitg for både mennesker og dyr hvis den konsumeres. Man bør derfor vise stor aktsomhet når man berører planten, og plantestedet bør tenkes nøye igjennom slik at ikke husdyr lar seg friste av planten. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 – 1000 meter herrer. 1 000 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 og ble avholdt i Vikingskipet på Hamar den 18. februar 1994. 43 utøvere fra 17 nasjoner deltok på distansen. Virve Köster. Virve-Elfriide Köster, fødenavn Haavik (født 30. januar 1928 i Pärnu) er mest kjent som «Kihnu Virve», og er en estisk folkemusiker som etter hvert har fått en status som et nasjonalt ikon. Virve Köster bor på øya Kihnu og er den mest kjente sangskaperen fra denne øya. Hun lager tekst og musikk samtidig, og noterer deretter ned teksten i sin arbeidsbok. Senere blir melodiene nedskrevet med noter av skolerte musikere når disse besøker henne. Hun skaper rytmiske melodier i strofisk form i en nyere form og sangene forteller om hendelser i hennes liv og opplevelser. Sangene blir ofte framført sammen med familiemedlemmer, både døtre og barnebarn, og i blant akkompagnert med gitar. Flere av hennes sanger, særlig «Merepidu» («Havets festival») er vel kjente i Estland og blir brukt av andre populære folkemusikkgrupper. Sangen «Väike türdruk» («En liten jente») ble opprinnelig bestilt fra henne som en avskjedssang i et bryllup, men har nådd en slik popularitet at det nå er blitt en vanlig sang i estiske brylluper. A media luz. A media luz er en uruguayansk tangosang fra 1924 med melodi av Edgardo Donato og tekst av Carlo Lenzi. Donato skrev den under en trikketur. Sangen hadde premiere på musikkrevyen "Su majestad la revista" i Montevideo, hvor den ble fremført av chilenske Lucy Clory. Senere ble den spilt inn på plate av Roberto Firpo, Francisco Canaro samt Carlos Gardel. Adolf Wrege og hans orkester spilte den inn i Berlin 30. januar 1948. Melodien ble utgitt på 78-platene Electrola EG 7359 og His Master's Voice A.L. 3060 (sistnevnte i Norge). Norsk versjon. Egil Hagen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Fortell meg Mary Ann». Egil Jacobsen, Rolf Syversens tango-orkester har spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen Musica A 8932. Nyrekreft. Nyrekreft (latin: "cancer renis") er en type kreft som utgår fra kjertelceller eller samlerørsceller i nyrene. Kreftcellene utskiller vekstfaktorer som stimulerer til dannelse av blodårer. Dermed får svulsten oksygen og næringsstoffer som bidrar til at den vokser. Den mest vanlige formen for kreftsykdom i nyrene er nyrecellekarsinom. Hele 85% av all nyrekreft er nyrecellekarsinom. Nyrecellekarsinom deles inn i typene klarcellet og ikke-klarcellet. Cellene som kalles klare inneholder fett som vaskes bort før cellene studeres i mikroskopet, derfor ser cellene klare ut. Betegnelsen ikke-klarcellet benyttes for andre typer, som papillært, kromofobt, samlerørs- og uklassifisert type nyrecellekarsinom. Godartede svulster. Den vanligste av de godartede nyresvulstene kalles papillært adenom. Tilstanden kan påvises hos opp til 40 % av voksne som blir obdusert. Adenomer klassifiseres som maligne hvis de blir over 5 millimeter store. Mellom 3 og 5 % av nyresvulstene som blir oppdaget hos voksne, er onkocytom. Dette er en godartet svulster som kan bli flere centimeter store. Hos 5-6 % av pasientene finner man slike svulster i en eller begge nyrene. Kromosomavvik er påvist i disse svulstene. En sjeldnere tilstand er svulster som utgår fra støttevevet i nyrene, for eksempel leiomyom eller angiomyolipom. Spredning. En svulst kan vokse inn i nyrevenen og oppover i den store hulvenen i buken opp til brystkassen. På denne måten kan nyrekreft i spesielle tilfeller vokse inn i hjertet. Dette er ikke spredning, men en særegen svulstvekst. Hvis svulsten vokser inn i binyrene eller lymfeknuter i nærheten av nyrene, eller hvis den vokser seg gjennom nyrehinnen, Gerotas fascie, er veien kort til andre organer. Dette kalles spredning, og kreftsykdommen anses som alvorlig og avansert. Spredning til lunger. Nyrekreft sprer seg oftest til lungene, lymfeknuter, skjelettet, leveren, hjernen og huden. Hvis kreftceller løsner i venene, vil blodstrømmen føre dem til hjertet, der de føres videre til lungene. Her kan kreftcellene danne dattersvulster. Spredning til lungene kan medføre blodig oppspytt og økt fare for lungebetennelse. Spredning til lymfesystemet. Lymfe er en gulhvit væske og er en transportvæske for de hvite blodcellene som hindrer betennelser og ødelegger mikroorganismer. Lymfeårene finnes nesten overalt i kroppen, og samler opp overskuddsvæske fra vevet og sender det tilbake til blodbanen og fører fett fra tarmen og ut i kroppen. En lymfeknute er et slags filter i lymfebanen. Nyrekreft sprer seg først til lymfeknuter i nærheten av nyrene. Etter hvert kan kreftcellene spre seg helt opp til lymfeknuter på halsen. Spredning til skjelettet. Hvis kreften sprer seg til skjelettet kan det føre til smerter og i verste fall brudd. Slike brudd oppstår ofte uten stor belastning på knokkelen og kalles patologiske brudd. Omfattende ortopedisk behandling kan være nødvendig. Spredning til lever. Kreftceller fra nyrene kan nå leveren gjennom bukhulen eller via innvekst i blodårer i bukhulen. Metastaser til lever kan opereres, hvis det er dannet en eller få svulster. Spredning til hud. Spredning til hud kan skje gjennom blodårene eller i forbindelse med vevsprøve. Derfor tas vevsprøver etter at svulsten er operert ut. Forekomst. De siste 50 år har man sett en økning i forekomsten av nyrekreft. Delvis skyldes dette bedre diagnostisering, men også en reell økning i den vestlige verden. Wilms tumor er en sjelden tilstand som rammer 1 av 100 000 barn. Wilms utgjør 5 % av all kreftsykdom hos barn. Undersøkelsesmetoder. Nyrekreft blir ofte oppdaget tilfeldig ved bildeundersøkelser av buken i forbindelse med andre tilstander. Mange nyrekreftpasienter får dermed behandling på et tidlig stadium av sykdommen. For å stille en riktig diagnose, er det viktig å finne ut hvor stor svulsten er og hvordan den vokser. Videre må det kartlegges om det er spredning til lymfeknuter i bekkenet eller fjernspredning til andre organer. Klinisk undersøkelse. For å kunne planlegge videre utredning og vurdere prognose, må legen gjøre en omfattende legeundersøkelse hvor legen inspiserer, lytter, kjenner på og undersøker kroppens organer. Pasientens egen sykdomshistorie, anamnese, er viktig, og innbefatter tidligere sykdom, generell helsetilstand, symptomer, familiære forhold og ytre påvirkninger. For eksempel vil legen spørre etter En grundig legeundersøkelse innbefatter foruten blodtrykksmåling, undersøkelse av buken, og sjekk av eventuelle lymfeknuter i bekken, lysken, armhuler, hals og brystregion. Pasienten sjekkes også for hevelser i bena eller i pungen. Både lunger, hjerte- og karsystem, luftveissystem, mage- og tarmsystem, nervesystem, nyre- og urinveissystem må undersøkes nøye. Huden vil også gi pekepinn på den allmenne tilstand. Laboratorieprøver. En blodprøve avslører antall blodceller, mengden naturlige stoffer i blodet og eventuelle andre stoffer. Hvis celler skades eller dør, vil disse stoffene lekke ut av cellene og over i blodet. Derfor kan blodprøver si noe om funksjon og status til en rekke organer i kroppen. Senkningsreaksjon (SR). Senkningsreaksjon måler hvor fort de røde blodcellene synker i en blodprøve i løpet av en time. Synker de raskt, er senkningen høy. Dette viser ikke til en spesifikk sykdom, men tyder på en betennelsesreaksjon i kroppen. Ved nyrekreft kan senkningsreaksjonen være over 100. Blodprosent (Hb). Hemoglobin eller Hb er et protein som binder seg til oksygen i de røde blodcellene. Hb frakter oksygen ut til kroppen og karbondioksid ut til lungene. Laktat dehydrogenase (LD). LD er et enzym som finnes i alle celler, men spesielt i leverceller, nyreceller, muskelceller, røde blodceller og kreftceller. Ved celleskader eller celledød, vil LD lekke ut i blodet og gi forhøyete verdier. Høye LD-verdier gir dårligere prognose ved nyrekreft. Alkaliske fosfataser (ALP). ALP er et protein som finnes i benvev og leverceller. Ved spredning av kreftceller til benvev eller ved sykdommer i benvev, finner man høye ALP-verdier. Kalsium. Ved nedbrytning av skjelettet på grunn av spredning, vil kalsiumverdien i blodprøvene bli forhøyet. Kreatinin. Kreatinin er et avfallsprodukt som utskilles ved hjelp av nyrene. Ved muskelskade eller svikt i nyrefunksjon, vil kreatinin-verdiene være forhøyet. Store fysiske belastninger som et maratonløp vil også gi høye kreatinin-verdier. Urinsyre. Urinsyre (urat) er også et avfallsprodukt fra kroppens celler. Ved nedbrytning av arvestoff dannes urat. Ved nyresvikt, stor cellenedbrytning eller svært proteinrike måltider vil gi forhøyet urinsyreverdi. Urinprøve. En enkel urinprøve kan påvise røde blodceller, hvite blodceller, sukker og proteiner i blodet. Normalt skal det ikke finnes proteiner i blodet, og et funn kan tyde på lekkasje fra nyrene. Det kan tyde på nyreskade. Vevsprøve. For å vurdere om en svulst er godartet eller ondartet, må det tas en vevsprøve (biopsi), av svulsten. Ved nyrekreft gjøres dette etter at svulsten er operert ut, for å unngå å forurense med kreftceller i kroppen og på den måten øke faren for spredning. Prøven kan være en enkelt celleprøve eller en større prøve av vevet. Celleprøve eller cytologisk prøve hentes ut av svulster med en tynn nål eller med børsting/skraping. Disse viser ikke svulstens vekst. Vevsprøve eller histologisk prøve foretas av hele svulsten etter at nyren er fjernet ved operasjon. Svulsten deles i snitt som vurderes gjennom mikroskop for å fastslå svulstens type, kreftens aggressivitet og om man har fått fjernet hele svulsten. Dette ser man ved at skjærekanten i operasjonspreparatet består av normalt vev, at man har såkalt fri reseksjonsrand. Bildeundersøkelser. Ved ultralydundersøkelse benyttes høyfrekvent lyd til å fremstille bilder av kroppens egne organer. Lyden sendes inn i kroppen fra ultralydhodet og reflekteres til det samme hodet, som omdanner lyden til bilder på en skjerm, omtrent som et ekkolodd til havs. Evnen til å reflektere lyd variere fra organ til organ, dermed vil noen organer skille seg tydeligere ut enn andre. Ultralyd egner seg bra til å undersøke indre organer, og vil kunne avsløre en svulst i nyrene. For å få et bedre inntrykk av svulstens form og utbredelse, vil en CT-undersøkelse være en bedre metode. Computertomografi (CT). Et CT-bilde fremstilles ved at pasienten liggende føres gjennom en trommel. Inni trommelen finnes et røntgenapparat som sirkler rundt pasienten og tar tverrsnittbilder med svært god oppløsning. Det er vanlig å sette kontrastvæske i en blodåre i armen for å få en tydeligere fremstilling av nyrene. Undersøkelsen kan gi god informasjon om svulstens beliggenhet og størrelse, og om det er spredning til lymfesystemet. Magnetresonanstotgrafi (MR) og urografi. Hvis ultralyd og CT ikke gir sikker diagnose, kan MR og urografi benyttes. Ved en MR-undersøkelse føres pasienten inn i en tunnel med et sterkt magnetfelt og utsettes for radiobølger. Konsentrasjonen av visse grunnstoffer og molekyler gir en signaltetthet som kan visualisere vevsstrukturer og organer. MR gir svært gode bilder av for eksempel nervesystemet og bløtdelsstrukturer. Kan ikke brukes av personer med magnetiske elementer i kroppen, som pacemaker, klips, implantater eller visse typer proteser. Urografi. Urografi er en røntgenundersøkelse som foretas ved at det injiseres jodholdig kontrastvæske som etter hvert konsentreres i nyrer og urinveiene. Det tas røntgenbilder med jevne mellomrom de neste timene. Et bilde tas også etter at blæren er tømt. Enkelte pasienter kan får en allergisk reaksjon på kontrastvæsken, derfor følges pasientene nøye. Hvis det foreligger alvorlig hjerte- og lungesykdom eller nyresvikt, vil ultralyd bli foretrukket. Røntgenurografi gir ikke så presise resultater som CT og ultralyd. Røntgenundersøkelse av brystkassen eller benscanning kan gjøres i tillegg, hvis det er mistanke om spredning til lunge eller skjellet. Stadieinndeling. Det meste vanlige systemet for å beskrive utviklingen i nyrekreft, er det såkalte TNM-systemet. Det omfatter svulst eller tumorvekst, hvor mange lymfeknuter eller noder som har kreftspredning og om det finnes spredning eller metastaser til andre organer Fjernspredning eller fjernmetastase - M. Tallene for stadium III og IV inkluderer T1-3 og T1-4. Det forsøkes å gradere i et så lavt stadium som mulig. Har en person M1 vil han uansett havne i stadium IV. Har en person N1 vil han havne i stadium III eller IV, avhengig av T. Behandling. Standard behandling for nyrekreft uten spredning er kirurgi, (nefrektomi). Da fjernes hele eller deler av nyren og prognosen er god. Når det gjelder nyrekreft med spredning er prognosen dårligere. Tidligere var behandlingstilbudet begrenset for pasienter med avansert nyrekreft med spredning. Hverken cellegift eller strålebehandling har hatt særlig effekt, annet enn som lindrende behandling. Det foreligger god kunnskap om hvordan normale nyreceller omdannes til nyrekreft. Mekanismene som forklarer ukontrollert cellevekst, stort cellestoffskifte og stimulering av blodåredannelse er kjent. Derfor finnes det en rekke nye medikamenter for behandling av avansert nyrekreft. VEGF-rettet behandling. For å vokse trenger kreftceller stadig mer blodtilførsel. Det løser de ved å skille ut såkalte vekstfaktorer som får celler i blodårene til å vokse. En slik vekstfaktor som kreftceller utskiller for å kunne vokse, er proteinet VEGF (vaskulær endotelial vekstfaktor). VEGF fører til nydannelse av blodårer, og stimulerer kreftcellene til vekst. VEGF-rettet behandling er en medisinsk behandling som hemmer stimuleringen fra VEGF på kreftceller og blodårer. Dette kan hemme kreftsvulstens vekst og nydannelsen av blodårer. mTOR-hemming. Molekylærgenetiske fremskritt de siste 10-15 årene har gitt større forståelse for hva som regulerer kreftcellers vekst. De siste årene har det kommet flere medikamenter som interagerer med vekstreguleringsmekanismene. Sentralt i mange kreftceller står proteinkomplekset mTOR. Dette komplekset aktiveres blant annet ved hjelp av vekstfaktorer som binder seg til spesifikke vekstfaktor-reseptorer på celleflaten. Målrettet behandling med mTOR-hemmer går spesifikt på signalveien til vekstfaktorer i onkogener. Det finnes to mTOR-hemmere på det norske markedet Knut i Borg. Knut i Borg er en folkevise av den typen vi kaller ballader. I TSB-katalogen er den typologisert som TSB D 172. En dansk versjon av visa finst i Peder Syvs Kjempeviseboka, men de norske variantene kan ikke føres direkte tilbake til den trykte versjonen. Liti Kjersti har to friere, Knut i Borg og kong Herre Svein. Hun velger Knut i Borg, men da kommer kongen uventet i bryllupet og dreper Knut. Deretter tar han med seg brura til sengs. Etter at kongen er sovnet tar Liti Kjersti et sverd og dreper kongen. Viseteksten er dokumentert flere ganger i Telemark, Lindeman har en melodioppskrift etter Anne Knutsdatter Brohær, Mo i Telemark. Dessuten er visa kjent i Danmark DgF195, på Færøyene og i Island. Johannesburg Stadium. Johannesburg Stadium er et stadion i forstaden Doornfontein i Johannesburg, Sør-Afrika. Det var opprinnelig bygd som et friidrettsstadion og er nå hjem til et av Sør-Afrikas mest kjente fotballklubber, Orlando Pirates. Stadionet har tak på den ene siden og en kapasitet på 37 500. Den åttende verdenscupen i friidrett ble arrangert på Johannesburg Stadium i 2003, med 58 deltagerland. Time Sparebank. Time Sparebank er en selvstendig lokal sparebank på Jæren i Rogaland med hovedkontor på Bryne. Time Sparebank er medeier i Terra-Gruppen, som er et riksdekkende samarbeid mellom 78 lokale sparebanker. Terra tilbyr ulike produkter innen fondsforvaltning, megler, forsikring og finansiering og gir banken tyngde og spesialkompetanse når det er behov for det. Ellers er banken opptatt av å gi sine kunder billige produkter med god kvalitet. Banken vil være en sterk lokalbank for Jæren. Jan Richenberg. Otto Jan Richenberg (født 1938 i Oslo) er en norsk tidligere alpinist, skiinstruktør og sakprosaforfatter. Richenberg har bakgrunn som alpinist, og har arbeidet i en årrekke som skiinstruktør. Fra midten av 1970-tallet arbeidet han i flere år som skiinstruktør for Bjerke videregående skole (da Linderud vgs). Han gav i 1984 ut boken "Alpint" på Gyldendal forlag. Boken var en del av bokserien "Puls: idrettsfag for den videregående skole". Han er far til Jan Tore Richenberg, 71° nord-deltaker i 2009. Jentene på Toten. "Jentene på Toten" er en norsk dokumentarserie i åtte episoder produsert av Limelight Film & TV, som ble sendt første gang på NRK2 våren 2010. Serien handler om 10 transpersoner og deres liv. Den presenterer flere kategorier transpersoner og belyser en rekke sider ved det å være transperson. Sentralt i serien er Stensveen Ressurssenter på Kapp på Toten. Ekteparet Marion Arntzen og Harald Sundby driver stedet, som har utviklet seg til å bli et fristed for transpersoner fra hele Norden. Serien ble opprinnelig laget for TVNorge, men kanalen valgte senere å ikke sende den fordi den ikke passet inn i TVNorges profil. Stensveen Ressurssenter. Ekteparet Marion Arntzen og Harald Sundby som driver Stensveen Ressurssenter. Transpersoner. Alle transpersonene i serien er transkvinner. Secret of Mana. "Secret of Mana", kjent i Japan som, er et action-rollespill (RPG) utgitt på Super Nintendo Entertainment System, utviklet og produsert av Square i 1993. Spillet ble lansert på nytt til Wii's Virtual Console i 2008. "Secret of Mana" er oppfølgeren til "Final Fantasy Adventure" som ble utgitt to år tidligere til Game Boy og er det andre spillet i Mana-serien. Istedet for å bruke det mer tradisjonelle turbaserte kampsystemet som "Final Fantasy" gjorde, har Secret of Mana sanntidskamper slik som "Legend of Zelda"-serien. Spillet inneholder også typiske RPG-elementer i tillegg til et unikt menysystem. Spillet ble roset av kritikere for sin fargerike grafikk, gode historie, sitt innovative kampsystem samt muligheten for å spille tre spillere samtidig. Spillmekanismer. Som de aller fleste konsollrollespill på sin tid spilles "Secret of Mana" fra et fugleperspektiv hvor man styrer karakterene på et todimensjonalt landskap. Man begynner spillet som helten, og får etter kort tid også muligheten til å styre ytterlige karakterer, jenta og alven. Man kan når som helst bytte mellom hvilken karakter man vil kontrollere; de to øvrige blir da automatisk styrt av den kunstige intelligensen. Det er også mulighet for å spille to eller tre spillere samtidig. Hver karakter har sine styrker og svakheter. Helten har ikke evnen til å bruke magi, men er en dyktig kriger og mestrer våpenet sitt best. Jenta er en habil kriger og har også muligheten til å helbrede ved hjelp av magi. Alven er den fysisk svakeste av de tre, men kan bruke kampmagi. Man får erfaringspoeng ved å bekjempe fiender; hver karakter kan øke sitt nivå med tilstrekkelige erfaringspoeng. For hvert nivå man går opp blir karakteren sterkere, gjør mer skade og får fler helsepoeng. Trioen kan overnatte i vertshus som man finner i byene for å gjenvinne helse og magipoeng, eller de kan bruke gjenstander man får kjøpt i butikker rundt om i spillet. Her får man også kjøpt klær og rustninger. sverd, spyd, bue, øks, bumerang, kamphansker, pisk, og kastespyd. Med unntak av sverdet kan alle oppgraderes åtte ganger. Våpen kan oppgraderes ved bruk av såkalte "Weapon Orbs" som man som oftes får etter å ha beseiret en boss. Magi i "Secret of Mana" fungerer på lignende vis. For å bruke magi må karakterene finne magiske ånder kjent som "Elementals" i spillet. De åtte forskjellige åndene representerer elementene (ild, vann, luft, etc.), og alle gir spilleren tilgang på ulike magiske formler. Styrken på magien defineres av karakterens nivå samt hvilket nivå elementæråndene er på. Elementæråndene øker i nivå ut ifra hvor ofte man bruker dem. Scenario. Historien utspiller seg i en fiktiv verden utenom noen spesifikk tidsepoke. Det har utspilt seg en episk krig mellom verden og de guddommelige Mana-beistene angående bruken av mana som blir brukt til å drive Manafortet, et flygende krigsskip. I denne krigen ødela en helt Manafortet ved å bruke kraften i det legendariske Manasverdet og skapte fred i verden. Hendelsesforløp. Tre unge gutter fra den lille landsbyen Potos er ute og leker ved en foss hvor det ryktes at en gammel skatt befinner seg. En av guttene, protagonisten, mister balansen og faller ned i en innsjø under fossen. Her finner han et rustent sverd kilt fast i berget; ledet av hviskende stemmer drar han opp sverdet uvitende om at det har beskyttet landet mot monstre og onde krefter. Landsbybeboerne ser det som et ille jærtegn og forviser gutten fra landsbyen for evig tid. En aldrende ridder ved navn Jema kjenner igjen klingen som det legendariske Manasverdet og overbeviser gutten om at han må besøke de åtte manatemplene for å lade opp dets energi. På hans reise møter han en liten alv med hukommelsestap og datteren til en adelsmann fra byen Pandora. Alven prøver først å lure helten for penger, men slår etterhvert følge med ham i håp om å få tilbake hukommelsen sin, Jenta blir med helten for å lete etter hennes store kjærlighet, Dyluck, en offiser i Pandoras hær som har forsvunnet sporløst. På deres reise blir trioen forfulgt av Imperiumet som ønsker å få fatt i de åtte manafrøene som befinner seg i manatemplene for å gjenreise Manafortet. Det Imperiumets keiser og hans medhjelpere ikke vet, er at de blir manipulert av den onde trollmannen Thanatos som forsøker å ta kontroll over verden. Ved hjelp av magiske krefter holder Thanatos innbyggerne i Pandora i transe og bortfører Dyluck samt en jente ved navn Phanna i håp om å bruke en av kroppene deres, ettersom hans egen er iferd med å bli ødelagt. Thanatos: "For ages I have been searching...for a human with the power to conquer this world......one born in the shadow of darkness, and raised in the light of Mana. Dyluck is the one. I cannot wait any longer. My body has grown weak! It is time! Using his body I will take the Mana Fortress, and rule the world!" Imperiumet får etterhvert tak i alle de åtte manafrøene, men blir dolket i ryggen av Thanatos som myrder Keiseren og hans menn og tar kontroll over Manafortet. Helten og hans venner reiser så til Pure Lands for å finne Manatreet, senteret for verdens livsenergi. Thanatos forutser dette og ødelegger Manatreet. Det ødelagte treet snakker til heltene like før det svinner hen og forteller at en gigantisk skapning, Manabeistet, snart vil bli tilkalt for å bekjempe Manafortet. Dessverre har Manabeistet ingen kontroll over sin vrede og vil sannsynligvis ødelegge hele verden. Mana Tree: "The Mana Fortress is using up most of the world's Mana. Soon all the beasts of will be transformed into one giant creature. Only the great Mana Beast can bring back Mana. But the Beast has little control over its rage. If it were to attack the fortress, the world would be finished." Trioen flyr til Manafortet og konfronterer Thanatos som skal til å overføre sin sjel til Dylucks kropp. Med sine siste krefter advarer Dyluck helten om at Thanatos har solgt sjelen sin til underverdenen og må fratas kontrollen over Manafortet. Dyluck tar deretter sitt eget liv for å hindre Thanatos tilgang på kroppen hans. Helten greier til slutt å bekjempe Thanatos, for deretter å måtte møte Manabeistet. Helten er motvillig til å drepe Manabeistet, men blir til slutt overtalt av sine venner. Etter en episk kamp beseirer trioen Manabeistet, og ved spillets slutt returnerer helten Manasverdet til innsjøen ved Potos hvor det ble funnet. Helten: "...I can't... I won't hurt a Mana Beast! I can't! They are only trying to restore Mana! And...sprite! If you use up all your Mana power, you'll disappear!" Karakterer. En ung gutt som blir adoptert av en av landsbybeboerne i Potos etter at hans mor forsvant. Etter å ha funnet Manasverdet invaderes Potos og omeng av monstre, og gutten blir forvist fra byen. Helten må deretter legge ut på en reise for å finne de åtte manafrøene som kan realisere sverdets fulle energi. Jenta møter helten tidlig i spillet utenfor heksen Elinees' slott. Hun er på leting etter sin store kjærlighet, Dyluck, som har forsvunnet etter å ha forsøkt å bekjempe heksa. Hun er datteren til en adelsmann fra Pandora som forsøker å sette opp et arrangert ekteskap mellom henne og en rik herre mot hennes vilje. Som et opprør mot faren blir hun med heltet på sin reise, samtidig som hun håper å finne Dyluck. Hun kan bruke magi for å lege skader, samt bruke magier som styrker de øvrige karakterene. Jenta og Helten møter Alven i Dvergebyen ved Gaia's Navel. Alven forsørger seg ved å svindle folk på et show dvergene holder. Han lider av hukommelsestap og husker ingenting fra sin fortid, og slår følge med Helten for å finne ut av sin opprinnelse. Senere viser det seg at Alven kommer fra en skog kalt Upper Lands og kom til Gaia's Navel under en stor flom hvor han nesten døde. Alven kan til tider virke barnslig, men er faktisk eldre enn de andre to. Han har også evnen til å bruke kampmagi. Alvens kjønn blir aldri avslørt i spillet, men i den japanske versjonen brukes det personlige pronomenet som tilsier at Alven er et hannkjønn. En aldrene ridder fra Tasnica som hjelper Helten på sitt oppdrag. De to møtes først i Potos; det er Jema som forteller Helten om legenden rundt Manasverdet og hva han må gjøre for å forhindre verdens undergang. Dyluck er en respektert offiser i Pandoras hær. Pandoras konge sender Dyluck og hans menn for å bekjempe den korrupte heksa Elinee, noe som kan kalles et selvmordsoppdrag. Dyluck blir kidnappet av Elinee, og senere sendt til Thanatos som vil besette kroppen hans ettersom hans egen er iferd med å dø. Elinee var en gammel dame som ble besatt av onde krefter og forvandlet til en heks. Hun bor i slottet sitt nord for Pandora, forbi den forheksede skogen. Etter at Helten og hans venner har bekjempet henne blir hun frigjort fra sin forheksede tilstand, og hjelper trioen med å finne Dyluck som hun har sendt til Thanatos. Neko er en kjøpmann med katteansikt som reiser rundt i verden for å selge varene sine. Hos ham får trioen kjøpt forsyninger, klær og rustninger. Han bor i skogen i nærheten av Pandora, hvor han også driver et vertshus. Selv om han ofte befinner seg ute på steder hvor det ikke er andre butikker, er prisene hans mye høyere enn hos kjøpmennene inne i byene. Thanatos er en ond trollmann som jobber som Keiserens livvakt, men det kommer tidlig fram at han har egne planer med Manafortet. Etter å ha myrdet Keiseren og han menn prøver han selv å ta kontroll over fortet og etterhvert verden. Løytnant i Imperiumet og en av Keiserens livvakter. Han kontrollerer flere kamproboter som Helten og hans venner må bekjempe. Løytnant i Imperiet og en av Keiserens livvakter. Sheex kan forandre form, og bruker dette bl.a. til å infiltrere kongens hoff i Tasnica. Den siste av Keiserens livvakter. Hun er involvert i Thanatos' komplott mot Keiseren. Keiseren og enehersker over Imperiumet. Vandole prøver å stjele manafrøene for å ta kontroll over Manafortet, men er uvitende om Thanatos' lumske planer. Skorpiongjengen ønsker å ta over verden, uten å helt ha noen gjennomtenk plan for hvordan de skal gjennomføre det. Forsøkene deres ender alltid opp som en fiasko. Kongen i soppriket Matango. Han hjelper trioen på sin ferd og oppdrar dragen deres, Flammie. Flammie er dragen som trioen finner forlatt i en hule ved soppriket Matango. Senere, når Flammie er voksen, slår han følge med trioen som bruker ham til å fly rundt i verden. Flammie likner på det legendariske Manabeistet, men er mindre av størrelse. Krissie er bare 18 år, men er likevel leder for Motstandsbevegelsen. Hun møter trioen noen ganger i løpet av spillet, og hjelper dem bl.a. på det Tapte Kontinentet. En vismann som hjelper trioen, men først etter at helten har gjennomført et oppdrag for ham for å bevise sitt mot. Sage Joch bor alene oppe i fjellene kalt Lofty Mountains, og utgir seg først for å hete Jehk. Utvikling. "Secret of Mana" ble regissert og designet av Kōichi Ishii. Spillet ble hovedsakelig programmert av Nasir Gebelli og produsert av Square-veteran Hiromichi Tanaka. Etter å ha jobbet på "Final Fantasy III" ville Tanaka designe et reollespill som hadde et mer interaktivt kampsystem i sanntid. Siden dette ikke lot seg gjøre på det mer tradisjonelle "Final Fantasy IV" ble han med i teamet bak "Secret of Mana".Spillet skulle opprinnelig slippes til SNES CD, en CD-ROM-basert oppgradering til SNES. Etter at det ble klart at SNES CD ble skrinlagt (prosjektet, som var et samarbeid mellom Sony og Nintendo, skulle senere utvikle seg til å bli Sony Playstation) måtte spillet endres betraktelig for å få plass på en spillkassett. Den engelske oversettelsen av "Secret of Mana" ble gjort på bare 30 dager, bare noen få uker etter den Japanske slippdatoen. Grunnen til den raske oversettelsen var sannsynligvis for å rekke feriesesongen i Nord-Amerika. Ifølge oversetter Ted Woolsey ble store deler av spillets manus fjernet, siden den engelske teksten ikke fikk plass i tekstrutene som var formet etter det mer plasseffektive japanske skriftspråket. Mye av dialogen ble dermed fjernet; bare det mest kritiske for historien ble værende i den engelskspråklige versjonen. Lyd. heter soundtracket til "Secret of Mana" som først ble lansert i Japan i 1993 av NTT Publishing og Squaresoft. Det ble relansert i 1995 og 2004 i Japan og ble sluppet i USA i 1994. Soundtracket er komponert av Hiroki Kikuta. Musikken varierer mye, fra dvergebyens repetetive polka til tribal dance og hviskende, harmoniske melodier i vinterlandskapet. Kikuta har uttalt at han syns det var vanskelig å kombinere sin egen musikkstil med de tekniske begrensninger til Super Nintendoens lydchip. "Secret of Manas tittelspor "Angel's Fear" er velkjent i spillmiljøer for sitt søkende og melodiske pianotema og har blitt orkestrert og fremført ved flere anledninger, deriblant Symphonic Game Music Concerts, i tillegg til å være en yndet låt for remixere. Mottagelse og kritikk. Pr. Februar 2004 har det blitt solgt 1,83 millioner eksemplarer av "Secret of Mana" i verden. "Secret of Mana" ble kåret til "Månedens Spill" i Desember 1993 og "Årets Beste Rollespill" i 1993 av "Electronic Gaming Monthly". "Secret of Mana" har i senere tid vært på mange lister for beste spill. Det kom bl.a. på Nintendo Powers' "Top 200 Nintendo Games Of All Time", samt IGNs "Top 100 Games" i 2005 og i 2006. Persisk litteratur. Den persiske klassiske diktning er enestående i verdenslitteraturen. Diktene i denne litteraturen kan ikke leses isolert, men inngår som deler i en stor bygning som hver enkelt dikter har vart med på å bygge, så å si ett stort Gesamtkunstwerk som kulminerer i Hafez. Også i Vesten har den persiske diktningen satt spor etter seg, med Goethes "West-östlicher Divan" i Tyskland, Edward Fitzgeralds "Rubaiyat" i Storbritannia, Seippels Sjønna på Elbursfjell i Norge, Atterboms "Lycksalighetens ö" i Sverige og Coleman Barks Rumi i USA. Den antikke periode. Av de gammeliranske sprog er gammelpersisk rikt representert med akamenidekongernes kileinnskrifter, særskilt Dareios den store Bisutuninnskrift, der malende forteller, hvor han i løpet av et år bragte orden i det kaotiske imperium, ikke blot skildret med tørre tal, men også med en hel del livsvisdom. Dareios den stores innskrifter kjennes også fra steder i det gamle Iran som Persepolis, Susa og Hamadan. Dareios den stores etterfølger fulgte hans praksis: Artaxerxes I, Dareios II, Artaxerxes II og Artaxerxes III samt Xerxes I særskilt med Daivainnskriften fra Persepolis mot de falske guder, daivaerne; takken for hjelp og velsignelse rettes til den gode gud Ahura Mazda, «som skapte mennesket, som skapte lykken for mennesket». På parternes sprog partisk er ikke noe litterært overlatt, kun noen innskrifter og flere manikeiske tekster, særskilt noen viktige hymnesamlinger, men alt fra sasanidisk tid. Dog var partertiden ingenlunde uten poesi. Det skyldes den tids kulturbærer av rang, den vandrende poet, "gosan". Den muntlige tradisjon var i høysetet, fordi den betraktes som langt mere sikker enn den skriftlige. Dog ble fra parthertiden noe bevart, men kun fordi det senere ble skrevet ned. Det gjelder det erotisk dristige, atypiske "Vis og Ramin" om dronning Vis' forhold til Ramin, kongens broder; det ble bevart og nedskrevet av den persiske dikter Gorgani i midten av 1000-tallet. Det samme gjelder rangstridsdiktet "Det babyloniske tre" (Drakht asurik), som kun er kjent i en sasanidisk redaksjon; det gjengir ordstriden mellom en daddelpalme og en buk, som søker å overgå hverandre i godord. Under sasaniderne derimot blev der skrevet på middelpersisk, men denne litteratur er nesten rent religiøs, særskilt zoroastrisk. Unntak er "Boken om Papaksønnen Ardashirs bedrifter" (Karnamag-i Ardashir-i papagan), hvor sasanidedynastiets gründer og hans eventyrlige liv som «lykkemand» skildres, "Sjakkboken" om sjakk- og nardspillets opprinnelse og betydning, "Iranrikets byer" og en rekke andre. Det skrevs også profan poesi. Trubaduren Barbad som virket ved kongen Khosrau Parviz hoff var en av det sassanidiske tidens fremste poeter. Den persiske litteraturen har antikke tradisjoner. Røttene til iransk mytologi, med kongar og helter, finner man i den zoroastriske religionens hellige skrift, "Avesta", skriven på vers for ca 3 000 år sedan. "Avesta" har samma stilling i iransk litteratur som Veda-skriftene i den indiske litteraturen. På sasanidisk tid sammenstildes restene av den opprinnelige Avesta og oversattes till middelpersisk. Til Avestas viktigste del hører Gathahymnene som tilskrives Zarathustra selv. Den religiøse litteratur var helt dominerende på sassanidisk tid. Først og fremmest "Troens verk" (Denkart) med bl.a. en liste over hele tekstsamlingen "Avesta"s innhold, "Bundahishn", en kosmogoni og kosmologi, "Visdommens avgjørelser" (Menok-i Khrat) samt en rekke apokalyptiske tekster, bønner, bods- og lovprisningstekster. Av helt avgjørende betydning var imidlertid, at den originale Avesta ble skriftligt standardisert etter århundrers muntlig overlevering. I denne forbindelse oppfants avestaskriften (med 46 bokstaver), men kun dele av den opprinnelige Avesta på 21 avsnitt (nasker 'avdelninger') er bevaret. Dog foreligger middelpersiske oversettelser av "Gatha", "Jasna", "Videvdad" og "Nirangistan". På sasanidetiden blev videre en omfattende samling av manikeiske tekster til. Den klassiske periode. Etter den arabiske erobringen av Persia 636–651 var arabisk gjennom flere hundre år administrasjons- og skriftspråk i Iran, men etter den gradvise svekkelsen av kalifenes makt og oppkomsten av uavhengige persiske fyrstedømmer begynte persene fra slutten av 800-tallet på ny å skrive på morsmålet sitt. Med Firdausis "Kongeboken", som ble avsluttet 1010, ble det innledet en 500-års litterær blomstringsperiode med få sidestykker i verdenslitteraturen. Etter hvert spredte denne litterære høykulturen seg til hele det muslimske Østen, og persisk ble dannelses- og litteraturspråket i en iransk kulturkrets som strakte seg fra Balkan til Bengal. Flere av de største persiske dikterne levde og virket utenfor Iran: Rumi i Tyrkia, Nezami i Kaukasus, Amir Khosrau og Iqbal i India. Denne litterære tradisjonen er fortsatt levende i Iran, Tadsjikistan og Afghanistan. Karakteristisk for perioden 900–1200 er sekulært innhold og en relativt enkel stil. Det første store navn er Rudaki (d. 940), som er blitt kåret til Tadsjikistans nasjonalpoet. Han går for å vare «den persiske diktnings far», men den som virkelig fortjener denne betegnelsen, er Firdausi som i sitt epos "Kongeboken" (Shahname) gjennom 60 000 vers med feiende rytme og klingende rim forteller Irans historie fra Verdens skapelse til den siste Sasanide]keisers død i 751. Med dette verket skapte han ikke bare verdenslitteratur, men reddet samtidig Irans antikke myte- og historietradisjon fra å bli glemt og gjengav iranerne deres nasjonale identitet. Firdausis "Kongeboken" er (i originalversjonen) fortsatt populær lesning i dagens Iran. Middelpersisk kulturtradisjon ligger også til grunn for Fakhr al-din Gorganis romantiske epos "Vis og Ramin" fra ca. 1050. Sannsynligvis stammer de europeiske fortellingene om "Tristan og Isolde" i siste instans fra samme middelpersiske kilde. "Qasida"-formen, lange dikt i monorim med en lyrisk innledning etterfulgt av panegyrisk lovprisning av dikterens mesen, ble utviklet av til perfeksjon av Rudaki, Farrokhi, Manuchehri og Auhad al-din Anvari. Fra denne perioden stammer også de ekte delene av Omar Khayyams "Rubaiyat". Det som preger perioden etter 1200-tallet er fremkomsten av en rik litteratur knyttet til sufismen, samt utviklingen av "ghazal"-formen, det korte lyriske dikt med tvetydig, mystisk-erotisk innhold. Den første store sufidikter var den meget produktive Farid ud din Attar, som skrev flere "masnavi"-dikt, deriblant "Fuglenes forsamling" (Manteq al-teir), den berømte allegorien om fuglene som drar ut for å finne sin konge. Den største av alle sufidikterne var Jalal al-din Rumi, hvis store "Det åndelige mathnavi" (Masnavi-ye ma'navi) er kjent som «sufienes bibel». Sheikh Sa'di kan kalles den persiske litteraturens Cicero. Han ansees å ha skrevet det fornemste persisk, og hans "Rosehagen" (Golestan), livskloke prosafortellinger med innflettede vers, er gjennom århundrer blitt brukt som skolebok. Både Rumi og Sa'di dyrket "ghazal"-formen, men "ghazalens" ubestridte mester er Hafez, hvis dikt allerede i hans levetid ble berømt over hele den iranske kulturkretsen. Den siste store representant for den klassiske stilen er den allsidige Abd al-Rahman Jami. Den moderne periode. Den moderne periode karakteriseres først og fremst ved at prosalitteraturen er blitt viktigere enn poesien. Frem til 1900-tallets begynnelse hadde prosalitteraturen stått i skyggen av poesien. I de første århundrer foretrakk man dessuten å benytte arabisk til prosalitteratur, selv om mektig persisk prosa finnes allerede i ghaznavidekrøniken til Abolfazl Beihaqi. Fra omkring 1200 begynte det likevel å vokse frem en betydelig prosalitteratur på persisk, som etter hvert mer eller mindre fortrengte arabisk i de fleste litterære sjangere (unntatt teologien). Særlig ble historieskrivningen dyrket, men vi møter også skjønnlitterære verker (fabler, eventyrsamlinger, ridderromaner), visdomsbøker, fyrstespeil, memoarer, biografier og vitenskapelig og filosofisk-religiøs litteratur. Irans første boktrykkeri ble etablert så sent som i 1812, og det varte nesten 100 år før moderne romaner og noveller av litterær verdi begynte å se dagens lys. Novellesamlingen "Det var engang" (Yek-i bud, yek-i nabud) av Mohammad Ali Jamalzade betegner det moderne gjennombrudd i persisk litteratur. Den best kjente 1900-tallsforfatter er Sadeq Hedayat, kalt "Irans Kafka", hvis hovedverk "Den blinde ugle" ("Buf-e kur", 1937) også er oversatt til norsk. Fremtredende skjønnlitterære prosaister er Bozorg Alavi, Samad Behrangi, Sadeq Chubak, Simin Daneshvar, Mahmoud Dowlatabadi, og Shahrnush Parsipur. Poeten Forugh Farrokhzad er oversatt til en lang rekke språk. Den iranske revolusjonen i 1979 har ikke ført Iran til litterær stagnasjon. Undertiden trives litteratur best under trykk, og siden revolusjonen har det trass i sensur og undertrykkelse vært en spennende litterær aktivitet og utvikling i landet. Sleep in Silence. «Sleep in Silence» er en av sangene til den populære gruppen Donkeyboy. Den er en av sangene på platen "Caught in a Life" som ble lansert 19. oktober 2009. Balvenie. Fra Balvenie, røykhuset ved malteriet The Balvenie er et skotsk destilleri som fremstiller single malt whisky. Det ble etablert i 1892 av William Grant (1839–1923). Destilleriet ligger like ved Balvenie slott fra begynnelsen av 1200-tallet, i byen Dufftown, Speyside i Skottland. The Balvenie eies av William Grant & Sons, som også eier det nærmeste destilleriet, Glenfiddich. Balvenie ble etablert fem år etter Glenfiddich med sikte på å kontrollere vanntilførselen til destilleriene. Vannet i Balvenie whisky er det samme som brukes i Glenfiddich, men Balvenie er mye rikere på honning og blomsterdufter enn Glenfiddich. Produksjon. Balvenie er et av få destillerier som malter eget bygg på den tradisjonelle måten, ved gulvmalting. Det er bare fem destillerier igjen i Skottland som driver med gulvmalting, Det er en arbeidskrevende prosess hvor kornet vendes med håndkraft i rundt 12 dager for å få luft til kornet. Balvenie har fire wash-stills – destileringsapparater for destillering av sats, og fem spirit-stills for destillering av rå-spriten. Årlig kapasitet er på liter. Produkter. Balvenies produktlinje består av seks single malt whiskyer, i tillegg til spesialtapninger. Trivia. Rosen i våpenskjoldet til Balvenie stammer tilbake til den skotske kongen Jacob IIs tid. Slottet ble beslaglagt av den skotske kronen, men skulle leveres tilbake på to vilkår. Det ene var at lady Douglas skulle gifte seg med sir John Stewart, og dernest at hun skulle betale tributt med en rød rose hvert år. Den internasjonale transpersonminnedagen. Den internasjonale transpersonminnedagen (International Transgender Day of Remembrance) markeres hvert år 20. november for å minnes de som døde som ofre for transfobisk hatkriminalitet. Den ble opprettet av Gwendolyn Ann Smith til minne om transkvinnen Rita Hester som ble drept 28. november 1998. Etterhvert har markeringen spredt seg fra USA til Europa og andre deler av verden. Eksterne lenker. Transpersonminnedagen, den internasjonale Meksikansk viftepalme. Meksikansk vifteplame ("Washingtonia robusta") er en palme fra den nordvestlige delen av Mexico. Den blir inntil 30 meter høy og har vifteformede blader, derav navnet meksikansk viftepalme. Et ungt eksemplar av meksikansk viftpalme W. robusta er nært beslektet med Washingtonia filifera men har en slankere stamme med en utpreget svullen base. Palmen vokser noe raskere enn W. filifera men er noe mindre kuldeherdig, men den skal tåle kortvarig temperatur ned mot -10 grader celsius, dog må man regne med svidde blader ved så lave temperaturer. Imotsetning til W. filifera tåler W. robusta mer fuktighet og derfor er disse foretrukne i regioner med mye nedbør og kjølige temperaturer om vinteren. Washingtonia. Washingtonia er en gruppe planter i palmefamilien bestående av Washingtonia robusta og Washingtonia filifera. En tredje og mindre kjent variant antas å være en hybrid av disse to, og går under navnet Washingtonia filibusta (Washingtonia filifera x robusta). Offisielt har gruppen bare to arter. Palmeslekten Washingtonia er oppkalt etter USAs første president, George Washington. Lois Griffin. Lois Griffin (født Pewterschmidt) er en fiktiv rollefigur fra Fox' animasjonsserie Family Guy. Hun er kona til Peter Griffin, og mor til Meg, Chris, og Stewie. Stemmen til Lois leses av tidligere MADtv-medlem Alex Borstein. Skaperen av Family Guy, Seth MacFarlane, skapte Lois og resten av Griffinfamilien i januar 1999. Rollefigurene dukket første gang opp på tv i seriens premiere «Death Has a Shadow», 31. januar 1999, etter Super Bowl XXXIII. Rolle i Family Guy. Lois ble født inn i den velstående familien "Pewterschmidt" fra Newport, Rhode Island. Peter Griffin, hennes ektemann, arbeidet som løpegutt på familiens golfklubb. Lois ble etter hvert forelsket i ham, fordi hun falt for hans avslappede arbeiderklasseholdning, som hun foretrakk framfor de stive og kjedelige folkene i hennes sosiale krets. Hun ble kåret til Miss Teen Rhode Island, og ønsket å satse på en modellkarriere. Faren hennes mente imidlertid at dette ville være under familiens verdighet. Hun underviser i piano for å spe på familiens inntekter, selv om hun bruker mesteparten av tiden sin på å pleie familien sin. Chris, hennes eldste sønn og andre barn, har alltid vært overvektig, selv ved fødselen. Hennes yngste sønn, Stewie, har blitt besatt på å drepe henne. Lois har en lillesøster, Carol, som har hatt ni forskjellige ektemenn, hvorav minst åtte har forlatt henne. Lois har også en eldre bror, Patrick. Lois har også funnet ut at hennes mor er en overlevende etter Holocaust. Jan Borgen. Jan Borgen (født 28. august 1955) er en norsk jurist og spesialist på menneskerettighets- og antikorrupsjonsarbeid. Han er nestleder i Den internasjonale juristkommisjonen ("International Commission of Jurists"). Han med på å stifte den norske avdelingen av Transparency International i 2001, og var generalsekretær i TI-Norge fra 2002 til februar 2009. Før dette var han generalsekretær i Amnesty International i Norge, i tillegg til at han har jobbet i Flyktningerådet og hos FNs høykommissær for flyktninger. Eristalis cryptarum. Rødfotdroneflue ("Eristalis cryptarum") er en middelsstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt langs kysten i Norge. Utseende. En middelsstor (9-13 mm), bred og kraftig, oransje og svart blomsterflue. Den kjennes ganske lett på at beina, scutellum og bakkroppens sideflekker er rødoransje. Ansiktet har en bred, blank, svart midtstripe. Fasettøynene er kledt med korte, fine hår. Antennene er oransje, antennebørsten med svært korte hår. Thorax er temmelig blank, nesten kvadratisk sett ovenfra. på sidene tett kledt med gule hår. Bakkroppens andre ledd har et par rødoransje, trekantede sideflekker, de øvrige leddene er svarte bortsett fra gul søm langs bakkanten av hvert ledd. Beina er for det meste oransje, men den indre delen av lårene mørke. Vingene er klare med et stort, brunt område i den indre og fremre delen. Levevis. Arten finnes helst på litt fattige til middels rike myrer. Larven er ukjent men utvikler seg trolig i torvmyrer. De voksne fluene flyr i mai-juli og besøker mange slags blomster, men har kanskje er særlig preferanse for blomstene til myrhatt ("Comarum palustre"). Utbredelse. Arten er utbredt i det meste av Europa og i Asia øst til Mongolia og Amur-området. I Norge er den utbredt langs kysten over nesten hele landet. Den er ganske vanlig på Vestlandet men ellers i utbredelsesområdet er den gjerne regnet som en sjelden art. I mange land har arten gått mye tilbake, trolig på grunn av drenering av myrer. Live EP (Live at Fashion Rocks). "Live EP (Live at Fashion Rocks)" er en konsert-EP som ble spilt inn den i 2005 av Arcade Fire & David Bowie. De spilte sammen den 8. september under Fashion Rocks 2005 i New York. Siden Apple introduserte iTunes Plus Tracks, er ikke dette albumet lenger tilgjengelig for nedlasting fra iTunes. Eristalis interrupta. Engdroneflue ("Eristalis interrupta") er en middelsstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt i hele Norge bortsett fra høyfjellet. Utseende. En middelsstor (10-14 mm), kraftig, sparsomt hårete blomsterflue. Den kjennes på at vingemerket er ganske lite, ikke lengre enn bredt. Ansiktet har en tydelig, svart midtstripe. Fasettøynene er tett kledt med korte hår. Antennene er brunlige, antennebørsten med lange hår. Thorax er litt lengre enn bred sett ovenfra, ganske matt med antydede grå lengdestriper på ryggen, på sidene med tett, lys behåring. Bakkroppen har lysgule sideflekker på det andre og tredje leddet. Beina er ganske korte, svarte og gule. Vingene er glassklare, med et lite, svart vingemerke som ikke er lengre enn bredt, og antydning til et gråsvart tverrbånd bak dette. Levevis. Larven utvikler seg i bløt gjødsel og andre svært næringsrike eller forurensede, våte miljøer. De voksne fluene er utholdende flygere og kan påtreffes nesten hvor som helst. De besøker mange slags blomster. Hannene forsvarer territorier over blomstene, og kan gi fra seg en pipende lyd når de henger på svirrende vinger i luften. De flyr i mai-september. Utbredelse. Arten er utbredt i det meste av Europa og videre østover til Stillehavet, trolig også i Japan, og i deler av Nord-Amerika. I Norge er den utbredt over hele landet, men ikke i høyfjellet. Opptøyene i Kirgisistan 2010. Opptøyene i Kirgistan 2010 var en rekke opptøyer og demonstrasjoner som hendte i Kirgisistan april 2010, som endte i resigneringen og fordrivelsen av president Kurmanbek Bakijev. Opptøyene skjedde som følge av voksende opposisjon mot Bakijevs administrasjon, økende energipriser, og dårlig økonomi, samt regjeringens sensur av flere massemedia. Demonstranter tok kontroll over et regjeringskontor i Talas 6. april, og på den 7. april utviklet møtene mellom demonstranter og politi i hovedstaden Bisjkek seg til voldelige sammenstøt. Minst 86 dødsfall og minst 800 skadde er blitt bekreftet. Bakijev hevdet også at Russland stod bak hans resignering og fordrivelse, grunnet forlengelsen han gjorde av utleien av Manas flybase, en amerikansk militær installasjon på lufthavnen Manas i Bisjkek. Etter opptøyene flyktet president Bakijev fra hovedstaden i sitt private fly sørover til Osj, mens opposisjonsledere dannet en ny, midlertidig regjering leder av den tidligere utenriksministeren Roza Otunbajeva. I bebyggelsen rundtom i området Bakijevs sørlige hus lå i viste det seg å være stor støtte for ham, som krevde at han skulle bli gjeninnsatt som statsleder. 15. april ble demonstrasjoner i støtte for Bakijev plutselig avbrudt etter skudd av ukjente gjerningsmenn. Samme dag forlot Bakijev landet og dro til Kasakhstan, og senere til Hviterussland. Videre resignerte han som president, men avsto senere fra resigneringen. Bakgrunn. Over vinteren 2009–2010 skjedde regelmessige strømbrudd og strømlinjer ble slått av, samtidig som energiprisene skjøt i været. I januar 2010 sendte Kirgisistan et delegat til Kina for å diskutere forbedringer i økonomiske forhold. Det nasjonale strømnettverket i Kirgisistan og det kinesiske Tebian Electric underskrev en 342 millioner dollars kontrakt for å bygge transmisjonslinjer mellom Datka og Kemin. Dette ville redusere Kirgisistans avhengighet av det sentralasiatiske strømnettverket og Russlands energiressurser. Delegatet ble ledet av Bakijevs sønn. I februar 2010 ble Kirgisistan nødt til å øke energipriser. Priser for varme skulle øke med 400 % og elektrisitet med 170 %. Frustrasjon over det som ble oppfattet som korrupsjon og favorisering av venner i Bakijevs administrasjon, samt landets dårlige økonomiske situasjon og økende priser, bygget seg opp over tid i Kirgisistan. FNs generalsekretær Ban Ki-moon ankom Kirgisistan 3. april, og demonstranter samlet seg utenfor FNs hovedkvarter i hovedstaden Bisjkek for å informere ham om mediasituasjonen. En liten gruppe demonstranter dro deretter til bysenteret, men ble stoppet av politiet. Tilfeldige og kaotiske protester oppstod uventet i Kirgisistan. Opprøret har ikke fått navn ennå. The Guardian, en britisk nyhetsavis, publiserte en artikkel 8. april som foreslo å kalle det "the fir tree revolution" («edelgransrevolusjonen»), etter tyvers herjinger med presidentens hage. Enkelte personer i mediene dro paralleller mellom dette opprøret og tulipanrevolusjonen, som hendte i Kirgisistan i 2005. Det ble også debatert omkring USAs fortsatte militære aktivitet i Kirgisistan. Russland støttet Bakijevs regjering fram til mars 2010. The Eurasian Daily Monitor skrev 1. april at Kreml, for to uker, hadde brukt russisk massemedia, som også kontrollerte mange av mediene i Kirgisistan, for å drive en kampanje mot Bakijev. Kampanjen knyttet Bakijev, og hans sønn Maksim Bakijev, som da var økonomiminister under Bakijevs regjering, til en påstått korrupt forretningsmann hvis selskap hadde arbeidet i et regjeringsprosjekt. Det ble sitert at en arrestordre hadde blitt utstedt tidlig i mars av den italienske dommeren Aldo Morgini mot kirgiser-amerikaneren Jevgenij Gurevitsj, som ble beskyldt for å ha svindlet Telecom Italia. Gurevitsj var da administrerende direktør for et konsulentbyrå som hjalp Kirgisistans utviklingsfond, som ble administrert av Sentralbyrået, styrt av Maksim Bakijev. Regjeringen begynte straks å legge ned uavhengige nyhetstjenester som skrev om Gurevitsj-saken. To nyhetstjenester ble lagt ned 18. mars. Radio Azattyk ("Радио Азаттык"), den kirgisiske avdelingen av RL, avsluttet kringkasting kort etter. Opposisjonsavisen Forum wble lagt ned 31. mars, og den uavhengige nettsiden Stan.tv fikk utstyr fratatt 1. april. Den plutselige kampanjen oppstod samtidig som Bakijev mislyktes i å utføre Russlands mangfoldige krav relatert til blant annet militære baser. 1. april satte Russland også krav ved energieksporten til Kirgisistan, og begrunnet det med at en tollunion mellom Russland, Hviterussland og Kasakhstan krevde det. Dette hadde en øyeblikkelig virkning på drivstoff- og transportpriser, og førte til en enorm protest i Talas 6. april. Den russiske statsministeren Vladimir Putin avviste russisk innblanding og uttalte at han selv ikke hadde forutsett at noe slikt skulle skje, og at «Verken Russland, din ydmyke tjener eller russiske funksjonærer hadde noe som helst å gjøre med disse hendelsene.» Michael McFaul, er overordnet amerikansk rådgiver i Det hvite hus for russiske affærer, uttalte i Praha at den kirgisiske opposisjonens overtagelse av makten ikke var anti-amerikansk i seg selv, og var heller ikke et kupp støttet av Russland. Omurbek Tekebajev, som var i ledelsen av behandlingen av konstitusjonelle saker i den nye regjeringen, uttalte imidlertid at «Russland spilte rollen sin i fordrivelsen av Bakijev. Man så Russlands tilfredshet da Bakijev var borte.» Videre var Vladimir Putin den første utenlandske lederen til å anerkjenne Roza Otunbajeva som Kirgisistans nye leder, og ringte henne kort etter hun kom til makten, mens nestlederen for den midlertidige kirgisiske regjeringen, Almazbek Atambajev, fløy til Moskva 9. april for å konsultere med ukjente russiske embetsmenn, ifølge nyhetsbyrået ITAR-TASS. 6. april. På den 6. april, i den vestlige byen Talas, stormet omtrent 1 000 demonstranter regjeringsbygningene og tok regjeringsarbeidere som gisler. Sikkerhetsstyrker tok tilbake bygningene, men ble kort etter overtagelsen tvunget ut igjen av demonstranter. De to aktive opposisjonslederene Omurbek Tekebajev og Almazbek Atambajev, ble arrestert av kirgisiske autoriteter. I Bisjkek begynte en folkemengde på rundt 500 demonstranter å samle seg rundt en bussholdeplass i et industrielt område, der en rekke taler ble holdt om hendelsene i Talas. Opprørspoliti væpnet med batonger, skjold og politihunder, avanserte mot mengden i en rektangelformet formasjon. Politiet omringet demonstrantene og tvang dem opp mot bussene. En stor gruppe demonstranter klarte å bryte gjennom formasjonen og løp langs gatene, hvor de plukket opp steiner og angrep politiet. Dette førte til et stort sammenstøt, og enkelte politimenn mistet både hjelmer og batonger. 7. april. På morgenen 7. april ble en liten gruppe demonstranter arrestert utenfor hovedkvarteret til Det sosialdemokratiske parti i Bisjkek. Da samlet hundrevis av demonstranter seg. Politiet forsøkte å stoppe dem ved å bruke tåregass og sjokkgranater, men demonstrantene fikk overtaket, og tok kontroll over to utrustede kjøretøyer og en rekke automatvåpen. Gruppen demonstranter, som nå bestod av mellom tre og fem tusen, beveget seg deretter til bysenteret og til Ala Too-plassen, hvor pistolskudd og sjokkgranater kunne høres, og flyktende demonstranter kunne ses. Demonstranter fylte Ala Too-plassen og omringet Det hvite hus, den kirgisiske presidentens bolig. Politiet begynte å bruke tåregass, gummikuler og sjokkgranater for å oppløse demonstrantmengden. I et forsøk på å bryte seg inn på presidentens kontor, kjørte demonstrantene to lastebiler inn i Det hvite hus' porter, og på dette punktet begynte politi å skyte. Vitner har sagt at både demonstranter og politi ble skadet under sammenstøtene, og at minst førtien demonstranter ble drept. Unntakstilstand ble erklært, i tillegg til et portforbud fra kl. 22 til kl. 6. Senere den dagen stormet opposisjonsledere og demonstranter parlamentbygningen, ledet av Omurbek Tekebajev, som hadde blitt sluppet ut etter arrestasjon dagen før. Hovedkvarteret for Kirgisisk Fjernsyn (KTR), Kirgisistans rikskringaster, ble også tatt over av demonstranter. Etter å ha vært tatt av luften for deler av dagen, gjenopptok KTR kringkastingen onsdag morgen med medlemmer av opposisjonen og menneskerettighetsrepresentanter. Sent på onsdagen annonserte opposisjonsledere dannelsen av en ny regjering, og kort etter ble det meldt at president Bakijev hadde forlatt Bisjkek og fløyet til Osj i det sørlige Kirgisistan. Det ble imidlertid ikke meldt om noen demonstrasjoner i Osj. Kirgisere som entrer den ellers stengte gressplenen til Det hvite hus etter vidstrakte demonstrasjoner i Bisjkek morgenen 8. april I tillegg til i Bisjkek og Talas, ble det meldt om demonstrasjoner og protester i andre deler av landet, blant andre i Naryn, Tokmok, og i Issyk-Kul-regionen. Det ble også meldt at ledelsen i Issyk-Kul-regionen hadde blitt tatt over av medlemmer av opposisjonspartiene. På ett punkt opplevde hele landet at nesten all kommunikasjon ble brudt, da TV-stasjoner gikk av luften, og telefonlinjer og internett ble ustabile. Det er motsigende reportasjer om sjebnen til den kirgisiske innenriksministeren Moldomusa Kongantijev. Noen reportasjer sier at han er blitt tatt til fange av opposisjonen i Talas, mens andre sier at han er blitt drept. Det kirgisiske innenriksdepartementet avviste reportasjene om hans død, og kalte dem oppspinn. Det ble også meldt at han ble grundig banket opp, men overlevde. En journalist fra det russiske nyhetsbyrået Ferghana sa han så demonstranter banke opp innenriksministeren. Opposisjonsledere annonserte at de hadde dannet en ny, midlertidig regjering ledet av Roza Otunbajeva. a>enes bygning i Bisjkek, som brente ned under protestene 8. april. President Bakijev, hvis opphold i sin bolig i Osj hadde blitt bekreftet av forsvarsdepartementet, anerkjente at han ikke hadde noen kontroll over hendelsene i landet på dette tidspunktet, men nektet å resignere. Trass opposisjonens påstander om å ha kontroll over politiet og hæren, begynte frivillige i Bisjkek å forme militser for å kvitte seg med plyndrere. Med hvite armbånd sluttet rundt et dusin menn seg til enhetene utenfor Den nasjonale sikkerhetstjenestens (SNB) hovedkvarter i senteret av Bisjkek. Den nye, midlertidige regjeringen annonserte at den ville fortsette som regjering i seks måneder, når det ville bli holdt presidentvalg (det ble imidlertid senere annonsert at presidentvalget ikke ville bli holdt før oktober 2011, og at Roza Otunbajeva ville sitte som president til 31. desember 2011). 9.–14. april. 11. april uttalte Bakijev fra hjembyen sin rett utenfor Jalalabad at han nektet å resignere, og at han hadde foreslått FN om å sende fredsbevarende styrker til Kirgisistan for å garantere fred i landet. Det ble hold en rekke demonstrasjoner til støtte for Bakijev i blant andre Osj, Jalalabad og Batken. Som svar sa den midlertidige regjeringen at en arrestordre ville bli utstedt mot ham mens han var uten immunitet, som hadde blitt fjernet den 13. april av sikkerhetsministeren i den midlertidige regjeringen, Azimbek Beknazarov, og hans administrasjon. På den 13. april sa Bakijev at han ville resignere dersom sikkerheten for han, hans familie og nærmeste ble garantert. Han sa: «I hvilket tilfelle ville jeg resignere? De burde først og fremst garantere at det ikke er folk som går rundt med våpen i Kirgisistan, og at eiendom verken skal beslaglegges eller redistribueres. Jeg er også nødt til vite at min egen sikkerhet og sikkerheten for medlemmer av min familie og mine nærmeste er garantert.» Regjeringen svarte at den ville garantere ham sikkerhet om han resignerte og forlot landet. Det ble imidlertid ikke nevnt garantier fra sikkerheten for hans familie og hans nærmeste. Spenningen økte i landet da regjeringen truet med å forfølge Bakijev, samtidig som den tilbød fred skulle han gå i eksil. Til dette svart Bakijev: «La dem prøve å pågripe meg. La dem prøve å drepe meg. Jeg menner dette vil føre til et blodbad som ingen vil kunne rettferdiggjøre.» På toppmøtet om kjernefysisk sikkerhet i Washington uttalte den russiske presidenten Dmitrij Medvedev at Kirgisistan var på randen av en borgerkrig, og at dette ville føre til et «nytt Afghanistan» om det politiske dødpunktet ikke ble løst. Han sa at «Sjansen for at Kirgisistan deler seg – til det i sør og det i nord – finnes.» På den 14. april annonserte Roza Otunbayeva at president Bakijev, hans forsvarsminister, så vel som slektninger i (den tidligere) regjeringen og politiske støttespillere, ville tiltales for dødfallene blant demonstrantene. En kirgisisk domstol utstedte en arrestordre mot Bakijevs bror, eldste sønn og den tidligere statsministeren Danijar Usenov. Bakijevs resignering. Den 15. april ble en demonstrasjon i regi av Bakijev avbrudt da det ble avfyrt skudd. Nyhetskilder meldte forskjellige størrelser på demonstrasjonen, med tall mellom 1000 og 5000 deltagere. Det ble meldt at Bakijevs kom seg fra åstedet i trygghet. Enkelte påstod at det var hans egne livsvakter som hadde avfyrt skuddene, med hensikt å holde roen blant demonstrantene og hindre sammenstøt med opposisjonen. Senere den dagen ble det meldt at Bakijev hadde fløyet til Taraz i Kasakhstan og gått i eksil. Det ble videre meldt at han skulle fortsette forhandlingene om en løsning på krisen fra eksilet. Den midlertidige regjeringen svarte på dette ved å kalle avreisen hans en forvisning, og at han hadde sendt en forespørsel om å resignere. Samtidig ble det meldt om arrestasjonen av Baktybek Kalijev, en tidligere forsvarsminister og viktig støttespiller av Bakijev. Den midlertidige regjeringen sa også at den ville forsøke å overføre Bakijev til en kirgisisk internasjonal domstol for å føre en rettssak på en senere dato. Kasakhstan, som satt i ledelsen av OSSE for 2010, bekreftet Bakijevs avreise, og sa at det var et viktig skritt i avvergingen av en borgerkrig. Det ble lagt til at samarbeidet mellom demselv, Dmitrij Medvedev og Barack Obama hadde åpnet for en slik avtale som fikk Bakijev til å forlate landet. Bakijev sendte et håndskrevet avskjedsbrev som sa: «Jeg tilbyr formelt å resignere i disse tragiske dagene ettersom jeg forstår tyngden av ansvaret mitt for fremtiden for det kirgisiske folket.» Roza Otunbajeva svarte angivelig: «Han hadde blitt en kilde av ustabilitet... og de kunne ikke lenger tolerere det.» Hun la til at de fleste av hans nærmeste fortsatt var i landet, og at hun ville fortsette å forsøke å få Bakijev dømt. Den 20. april sa den hviterussiske presidenten Aleksandr Lukasjenko at hans land hadde gitt Bakijev og tre medlemmer av hans familie «beskyttelsen av våres stat, og personlig av presidenten.» Den 21. april uttalte Bakijev, fra Minsk, at han fortsatt anså seg selv som Kirgisistans president, og han forpliktet seg å gjøre alt i hans makt for å få landet tilbake til sitt «konstitusjonelle ståsted.» Videre sa han: «Jeg anerkjenner ikke min resignering. Ni måneder siden valgte Kirgisistans folk meg som deres president, og det finnes ingen makt som kan stoppe meg. Bare døden kan stoppe meg.» Han oppfordret det internasjonale samfunnet ikke å støtte den nye regjeringen. «Alle må vite at bandittene som forsøker å ta makten er ledere av en utvendig styrke og er ikke rettmessige ledere av landet. Jeg oppfordrer ledere av det internasjonale samfunnet til ikke å anerkjenne denne banden som de rettmessige autoritetene.» Russland avslo påstanden hans på grunnlag av at han allerede hadde tilbudt resignering, og sa at «dette dokumentet kan ikke avslås av en muntlig påstand.» Bakijev anklaget russere for å være irritert over hans godkjennelse av videre bruk av lufthavnen Manas av amerikanere og NATO for å kunne sende styrker til Afghanistan. Den 23. april trakk Bakijev tilbake løftet om å komme tilbake til makten, men påstod at hans resignering var ugyldig siden den nye regjeringen mislyktes i å beskytte familien hans, slik det ble lovet. Etter minskende bruk av Manas lufthavn, sa den nye regjeringen at den ville forlenge gyldigheten av avtalen med USA over Manas flybase med ett år. Internasjonale reaksjoner. Mange organisasjoner og land fra både innenriks og utenriks har uttrykt bekymring og ønsker en fredelig løsning og politisk stabilitet. Internasjonale organisasjoner som FN, EU og OSSE har også reagert på hendelsene. Referanser. "Vær oppmerksom på at datoer kan variere avhengig av tidssoner." Eristalis intricaria. Svartskjeggdroneflue ("Eristalis intricaria") er en middelsstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt i hele Norge bortsett fra høyfjellet. Utseende. En stor (10-15 mm) og kraftig, tett hårete blomsterflue som finnes i flere ulike fargevarianter som etterligner ulike humler. Den er det eneste tett hårete "Eristalis-"arten som er vanlig i Norge, og kan skilles fra et par mindre vanlige arter på at antennebørsten har lange hår. Behåringen er alltid lys på bakkroppsspissen, ellers varierer den mye. En vanlig form har et lyst bånd over bakre del av thorax og hvit hale, ellers helt svarthåret, gulhårede individer eg også vanlige. Fasettøynene er ganske tett hårete, beina mer mørke enn lyse. Vingene er klare med et lite, svart vingemerke og en diffus, mørk flekk i midten. Levevis. Larven utvikler seg i slam og bløt gjødsel. De voksne fluene er utholdende flygere og kan påtreffes nesten hvor som helst. De besøker mange slags blomster. Hannene forsvarer territorier over blomstene, og henger på svirrende vinger i luften. De flyr i april-oktober. Utbredelse. Arten er utbredt i det meste Palearktis. I Norge er den vanlig over hele landet, kanskje med unntak av de høyeste fjellområdene og Finnmarkskysten. Eristalis lineata. Hagedroneflue ("Eristalis lineata") er en middelsstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt i Sør-Norge og videre nordover langs kysten til Rana. Arten var tidligere kjent under navnet "Eristalis horticola". Utseende. En middelsstor (11-14 mm) og kraftig, sparsomt hårete blomsterflue. Den kan kjennes på at hannen har store, gule sideflekker på bakkroppen, videre på at bakføttene er helt mørke, ansiktet for det meste gult, hårkledningen meget lys og den har tydelige, brune vingeflekker. Ansiktet er tett kledt med gulaktig bestøving bortsett fra en svart midtstripe. Antennebørsten har lange hår. Fasettøynene er kledt med ganske korte hår. Thorax er tydelig lengre enn bred, forholdsvis blank. Hannens bakkropp har store, trekantede, gule sideflekker på det andre leddet og mindre flekker på det tredje. Bakbeina er kontrastrikt fargede: lårene helt svarte, leggene gule i den indre halvdelen og svarte i den ytre, føttene helt svarte. Vingene er klare med en tydelig, brun flekk i midten og et lite, svart vingemerke. Levevis. Larven utvikler seg i slam. Denne arten finnes helst i nærheten av trær, for eksempel i fuktige løvskoger og hager. De besøker mange slags blomster. Hannene forsvarer territorier over blomstene, og henger på svirrende vinger i luften. De flyr i mai-september. Utbredelse. Arten er utbredt i det meste av Europa, i Nord-Afrika og i Asia østover til India. I Norge er den vanlig i lavlandet i Sør-Norge, og finnes langs kysten omtrent til Mo i Rana. Yani Tseng. Yani Tseng (født 23. januar 1989) er en kvinnelig profesjonell golfspiller fra Taiwan som spiller på LPGA-touren. Etter en kort amatørkarriere, ble Tseng profesjonell i januar 2007. Hun vant en turnering på damenes Asia-tour, og en turnering på den mindre, kanadiske profesjonelle touren. For å få innpass på den mer lukrative LPGA-touren, måtte hun gjennom en kvalifiseringsturnering, også kalt qualifying school. Hun endte på sjette plass, som var bra nok for å få spillerettigheter på LPGA-touren sesongen 2008. Allerede den første sesongen vant hun en major-turnering, LPGA Championship, i omspill med svenske Maria Hjorth. Hun var da den yngste som hadde vunnet denne turneringen. Hun hadde i alt ti topp-ti-plasseringer denne sesongen, hvorav fem andreplasser, og endte sammenlagt på tredje plass på touren i inntjente penger, i tillegg til at hun ble kåret til årets nykommer. Allerede i mars 2009 passerte Tseng $2 000 000 i inntjente penger etter bare et drøyt år og 32 turneringer på LPGA-touren. I mai vant hun LPGA Corning Classic, hennes andre seier på LPGA-touren. I 2010 vant hun sin tredje LPGA-seier, og sin andre major-turnering, da hun slo Suzann Pettersen med ett slag for å vinne Kraft Nabisco Championship. Tseng vant syv turneringer på LPGA-touren i 2011. Tseng har også flere seire på Ladies European Tour, den første var Women's Australian Open, en turnering der både LET og den australske kvinnetouren står som arrangører. I tillegg har hun flere seire både på den asiatiske og den taiwanske kvinnetouren. Eristalis rupium. Blank droneflue ("Eristalis rupium") er en middelsstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt over hele Norge- Utseende. En middelsstor (10-14 mm), mørk, blank blomsterflue. Den kan kjennes på den blanke, sparsomt hårete kroppen og den store, tydelige, brune flekken midt i vingen. Ansiktet med en tydelig, svart midtstripe, på sidene ganske tynt, lyst bestøvet slik at den svarte grunnfargen kommer fram. Antennebørsten har lange hår. Thorax er litt lengre enn bred, ganske blank. Hannens bakkropp har et par ganske små, trekantede, gulaktige sideflekker. Beina er gule og svarte. På bakbeina er lårene svarte, leggene gule i den indre halvdelen og svarte i den ytre, føttenes første ledd gult, de øvrige svarte. Vingene har en markert (særlig hos hunnen), mørkbrun flekk i midten og et brunsvart vingemerke som er litt lengre enn bredt. Levevis. Larven utvikler seg i slam. De voksne fluene treffer man i og ved ulike slags våtmarker. De er vanlige over hele Norge, kanskje særlig i høyereliggende strøk, og flyr i juni-august. De besøker gjerne blomster, særlig skjermplanter. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Palearktis fra Kanariøyene i vest til Stillehavet i øst, og også i mye av Nord-Amerika. I Norge er den vanlig over hele landet. Erik Axelsson Oxenstierna. Erik Axelsson Oxenstierna (født på Fiholm i Södermanland 13. februar 1624, död 23. oktober 1656 i Frauenburg i Preussen) var en svensk greve og statsmann. Han ble etterhvert rikskansler for Karl X Gustav, slik hans far Axel Oxenstierna hadde vært det for kong Gustav II Adolf. Etter sin far arvet Oxenstierna både lagmannsdømemt Norrland (1654) og embetet som generalguvernør i Preussen (1655). Etter studier i Uppsala ble han utpekt til "rector illustris" i 1642, og i 1643 oberst i et kavaleriregiment. Han foretok to års studiereiser utenlands inntil han 1645 kom tilbake til Stockholm, og året etter ble guvernør over kolonien Estland, underlagt guvernøren i Livland – Gabriel Oxenstierna. Erik Oxenstierna ble i samtiden regnet for en meget betydelig initiator for Estlands utvikling. Han ble 1651 utnevnt til riksråd og trådte inn som leder for Kommerskollegium året etter. Her tok han blant annet den yngre økonomen Johan Risingh under sin beskyttelse, og lot Risingh prege den økonomiske politikken med sterke, merkantilistiske ideer. Etter bare to år ble Erik Oxenstierna utnevnt til rikskansler. Allerede i sitt andre regjeringsår stod han og kongen i spissen for en av de såkalte svenske reduksjoner – tvangsmessig inndrivelse av midler og reelt en krigsskatt – som riksdagen godtok i 1655. Også en viss andel av adelens eiendeler ble inndratt. Oxenstierna fulgte kongen i felt i Livland og Polen samme året, og inngikk i 1656 en avtale med hollenderne i Elbing, en polsk by som svenskene hadde holdt okkupert siden trettiårskrigen. Han døde av feltsjuke samme år. Erik Axelsson Oxenstierna var ett av Axel Oxenstiernas 11 barn. Æille så nær som a Ingebjørg. «Æille så nær som a Ingebjørg» er en humoristisk, norsk sang med melodi av Bjarne Amdahl og tekst av Alf Prøysen. Den var ett av om lag hundre bidrag som ble skrevet til Melodi Grand Prix 1962, men kom ikke til finalen. Nora Brockstedt spilte inn sangen 3. mars 1962. Den ble utgitt på singlen Karusell KM-29. Listeplassering. Brockstedts versjon lå på VG-lista i femten uker i 1962 med nummer to som høyeste plassering. Slash (album). "Slash" er debutalbumet til gitaristen Slash som soloartist. Det ble utgitt i 2010. Han har laget alle sagene selv og har med kjente sangere som Ozzy Osbourne. Merodon equestris. Vanlig narsissflue ("Merodon equestris") er en stor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er ikke blant de vanligste blomsterflueartene i Norge om sommeren, men arten er under spredning og vil formodentlig bli vanligere her i landet. Den finnes langs kysten i sør-Norge, foreløpig funnet nord til Møre. Arten kan gjøre skade på blomsterløker. Utseende. En middelsstor til stor (14-16 mm), svært tettbygd, tett hårete blomsterflue, påfallende kraftig. Den finnes i flere fargevarianter som etterligner ulike humler. Vanlige fargevarianter er blant andre: hele kroppen gulhåret; thorax gul i fremre del, svart i bakre, bakkroppen svart i fremre del, gul i bakre; eller hele kroppen svarthåret bortsett fra bakkroppsspissen som er gulhåret. Flere av fargevariantene har fått egne navn. Fasettøynene er fint hårete og møtes i midten hos hannen men ikke hos hunnen. Ansiktet er ganske flatt, bestøvet på sidene, blankt svart i midten. Antennene er korte og mørke, antennebørsten naken. Thorax er nesten kvadratisk med rundede hjørner. Beina er helt svarte, påfallende korte og kraftige. Baklårene er fortykkede, bakleggene krumme og kraftige med en kul på innsiden litt før spissen, spissen med en kraftig, innoverrettet tagg. Vingene er glassklare med brune årer. Levevis. Larven utvikler seg i blomsterløker, særlig av narsisser ("Narcissus" spp.) men også av ulike slags liljer. Arten ser ikke ut til å gå på noen viltvoksende planter i Norge så den er neppe opprinnelig hjemmehørende her, dette støttes av at det ikke kjennes gamle (før 1900) funn av den fra Skandinavia. Arten kan gjøre en del skade i hager ved at de angrepne løkene gjerne råtner. De voksne fluene flyr i mai-august, men de virker forholdsvis tunge og trege og flyr lite. Hunnene legger egg ved rothalsen av næringsplantene. Utbredelse. Arten stammer trolig fra Middelhavsområdet, men er i dag spredt til store områder, sannsynligvis på grunn av handel med blomsterløker. Den finnes over mesteparten av Palearktis, i Nord-Amerika og på New Zealand. I Norge er den funnet langs kysten nord til Møre. Pietersburg Stadium. Pietersburg Stadium er et flerbruksstadion i byen Polokwane (tidligere Pietersburg) i Sør-Afrika. Det var hjemmebanen til fotballaget Ria Stars før det ble oppløst. Stadionet har en kapasitet på 15 000 og ble bygget i 1976. Byggingen av Peter Mokaba Stadium pågår øst for Pietersburg Stadium, og det vil bli spilt gruppespillkamper i den nye arenaen under fotball-VM 2010. Neighborhood 1 (Tunnels). «Neighborhood #1 (Tunnels)» er en sang av det canadiske indierockbandet Arcade Fire, og det første sporet fra debutalbumet deres, "Funeral". Sangen er også en del av «Neighborhood»-serien i fire deler fra "Funeral". «Tunnels» var bandets første single, og ble utgitt flere måneder før albumet som en 7" vinylplate den 20. juni 2004, og ble begrenset til 1 500 kopier. B-siden på albumet er en innspilling av «My Buddy» av svingmusiker Alvino Rey. Rey er Win og William Butlers bestefar. I august 2009 lå sangen på tiende plass på Pitchfork Medias «Top 500 Tracks of the 2000s». Pipiza noctiluca. Lysende galleblomsterflue ("Pipiza noctiluca") er en liten, svart flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt over det meste av Norge. Navnet "lysende" på denne meget mørke arten synes noe rart men spiller på hunnens gule flekker på bakkroppen som står i sterk kontrast til de omkringliggende områdene. Dette er mest sannsynlig et kompleks av arter som ligner hverandre sterkt. Utseende. En liten til middelsstor (5-10 mm), middels slank, matt svart blomsterflue. Hunnen har et par firkantede, gule flekker på det andre bakkroppsleddet, ellers er begge kjønn helt svarte bortsett fra at føttene er rødlige. Fasettøynene er tett kledt mer mørke hår, og møtes i pannen hos hannen. Ansiktet er helt flatt og tett hårete, antennene mørke, smalere hos hunnen enn hos hannen, med naken antennebørste. Bakkroppen er valangt oval, formen er lite forskjellig hos hunnen og hannen. Vingene er litt gråaktige med en diffus, mørk midtflekk. Levevis. Larvene lever av bladlus i likhet med blomsterfluene i underfamilien Syrphinae, som noen systematikere plasserer denne slekten i. De voksne fluene flyr i mai-september og besøker gjerne blomster. Utbredelse. Navnet "Pipiza noctiluca" omfatter trolig et kompleks av arter som til sammen er utbredt over det meste av Palearktis. I Norge er de utbredt over hele landet bortsett fra i fjellet. Meierist. Meierist er en yrkesttittel for fagarbeidere i meierier. I dagens moderne produksjon, består arbeidet i å overvåke produksjonsprosessene. Meieristen har ansvar for fremstilling av et bredt produktspekter, alle med melk som råvare. Produktene er svært ulike med hensyn til fremstillingsmetoder og sammensetning. Mange er ømfintlige ferskvarer med kort holdbarhetstid underlagt strenge krav til bearbeidelse og kjøling. Meieristen må ha innsikt i hygiene og kunne ta avgjørelser basert på teknologisk innsikt. Videre er det nødvendig med kunnskap om kvaliltetssikring og arbeidsledelse. I tillegg til ansatte ved større meierier, har det de siste årene også en rekke småskalprodusenter, først og fremst i ostemarkedet, tatt utdannelse som meierister. Blant de viktige fagene under utdannelsen er mikrobiologi, kjemi, produksjonsteknologi, ulike laboratorieøvelser, hygiene samt praktiske øvelser. Videre kan fag som ledelse, økonomi og markedsføring inngå dersom en elev ønsker å ta mesterbrev. Tidligere ble meierister (og meiersker) utdannet ved meieriskoler. Neighborhood 2 (Laïka). «Neighborhood #2 (Laïka)» er den andre singelen fra det canadiske indierockbandet Arcade Fire fra debutalbumet deres, "Funeral". Singelen ble utgitt den 28. mars 2005 via Rough Trade Records og nådde 30. plass på UK Singles Chart. Singelen inneholdt også sangen «My Buddy» av Alvino Rey, Win og William Butlers bestefar. Tolkning. Sangen, som er det andre sporet på "Funeral", handler (ifølge Win Butler) om det russiske romprogrammet, som sendte hunden Laika ut i verdensrommet. Laike var det første levende vesenet som gikk i bane rundt jorden. Butler sa følgende til "Pulse", en utgivelse i Minneapolis: «It’s a great story about a dog being the first living creature in space. Doing this spectacular thing, but not having food and watching itself fall back into the earth.» Sangens mørke tekster står til den fengende melodien. Tekstene forteller historien om Alexander som blir sendt ut på et eventyr. Eventyret, som er for nabolagets beste, ender med Alexanders død. Pipiza quadrimaculata. Firflekket galleblomsterflue ("Pipiza quadrimaculata") er en liten, svart flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt over det meste av Norge. Utseende. En liten (5-8 mm), middels slank, matt svart blomsterflue. Hunnen har to par firkantede, gule flekker på det andre og tredje bakkroppsleddet, ellers er begge kjønn helt svarte bortsett fra at føttene er rødlige. Fasettøynene er tett kledt mer mørke hår, og møtes i pannen hos hannen. Ansiktet er helt flatt og tett hårete, antennene mørke, smalere hos hunnen enn hos hannen, med naken antennebørste. Bakkroppen er avlangt oval. Vingene er litt gråaktige uten mørkere flekker. Levevis. Larvene lever av bladlus i likhet med blomsterfluene i underfamilien Syrphinae, som noen systematikere plasserer denne slekten i. De voksne fluene flyr i mai-juli og besøker gjerne blomster. Den overvintrer som larve i bakken. Utbredelse. Den er utbredt i det meste av Palearktis og i Nord-Amerika. I Norge finnes den over det meste av landet, men mangler i høyfjellet og i Finnmark. Francis Anscombe. Francis John (Frank) Anscombe (født 13. mai 1918 død 17. oktober 2001) var en amerikansk statistikkprofessor. Han ble født i Hove i England og fikk sin utdannelse på Trinity College ved Cambridge University. Etter å ha tjenestegjort i andre verdenskrig jobbet han ved Rothamsted Experimental Station i to år, før han vendte tilbake til Cambridge som lærer. Han flyttet til Princeton University i 1956, og ble grunnleggerne av statistikkavdelingen ved Yale University i 1963. Han ble etterhvert interessert i statistisk programmering, og understreket at datamaskiner skulle kunne lage både kalkulasjoner og grafer, og understreket viktigheten av grafiske data med det som senere har blitt kjent som Anscombes kvartett. Senere publiserte han en tekstbok om statistisk programering i programeringsspråket APL. Os gymnas. Os gymnas er en videregående skole i Os i Hordaland som ble startet i 1966 med to klasser. Albert Kolltveit var første rektor. I dag har skolen 12 klasser og ca. 320 elever. Rektor er Trond Eikeland. Skolen tilbyr utdanningsprogrammet studiespesialisering med programområde for realfag og språk, samfunnsfag og økonomi. Etne vidaregåande skule. Etne vidaregåande skule ligger i Etne kommune, helt sør i Hordaland fylke. Det er den sørligste videregående skole i fylket. Etter at den ble gjort om fra jordbruksskole til videregående skole med mekaniske fag, ble den i 1985 lagt inn som en filial av Ølen vidaregåande skule. Da Ølen gikk over til Rogaland, gjenopprettet Hordaland fylkeskommune Etne vidaregåande skule. Skolen sitt studietilbud er yrkesfaglig, men man har også tilbud om programfaget allmenn påbygg for de som vil studere videre på universitet og høgskoler. Etne videregående skole har aktiviteter i tre ulike bygg: To ved Etnesjøen og ett på Tesdal. Johan Aschehoug Kiær. "Mixopterus kiæri", oppkalt etter J. A. Kiær. Johan Aschehoug Kiær (IPA:) (født 11. oktober 1869 i Drammen, død 1931) var en norsk paleontolog og professor ved universitetet i Oslo fra 1909. Liv. Johan Kiær studerte først zoologi og studerte siden i tre år paleontologi under professor Zittel i München, hvor han tok doktorgraden med avhandlingen «Faunistische Übersicht der Etage 5 des norwegischen Silursystems». Han vendte hjem til Norge og begynte fra 1901 å studere oversiluren. Undersøkelsene resulterte i verket "Das Obersilur im Kristianiagebiet", som fikk Nansenprisen for 1906. I 1909 fikk han et nyopprettet professorat i paleontologi og historisk geologi ved universitetet i Kristiania. I senere år interesserte han seg også for devon-formasjoner, og oppdaget en devon-fauna på Ringerike, blant annet restene av en sjøskorpion. Det var han som hadde ansvaret for ordningen av det geologisk-paleontologiske muséet i Oslo, som åpnet i 1920. Journal for Lovgivning, Rigsforsamling og Politik. "Journal for Lovgivning, Rigsforsamling og Politik" var et tidsskrift som ble utgitt av redaktør Niels Wulfsberg i Christiania i 1814. Wulfsberg stiftet senere "Morgenbladet". I dette tidsskriftet ble blant annet Johan Gunder Adlers og Christian Magnus Falsens grunnlovsutkast trykket. Killinggänget. Killinggänget er en svensk komikergruppe. Kjente medlemmer er Tomas Alfredson og Robert Gustafsson. Peru under Sommer-OL 1972. Peru under Sommer-OL 1972. Tjue sportsutøvere, sytten menn og tre kvinner fra Peru deltok i sju sporter under 1972 i München. Det var sjuende gangen som Peru deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Krohn Air. Krohn Air er et virtuelt norsk flyselskap som ble etablert i 2010 i Molde. Selskapet ble etablert som et resultat av at SAS la ned flyforbindelsen mellom Molde og Trondheim. Selskapet har ikke egne tillatelser til å drive flyselskap, men på samme måte som Color Air gjorde, kjøper det tjenesten fra et godkjent flyselskap. Krohn Air er dermed ikke et "flyselskap", men selger billetter til flyginger som skjer under flyselskapet AIS Airlines sin AOC (Air Operator's Certificate). Om selskapet. Selskapet startet opp i februar 2010 med to daglige rundturer mellom Molde og Trondheim med et 32-seters ex-Sun Air Fairchild Dornier 328 med Sun Air of Scandinavia som operatør. Fra august til 19.11.2010 fløy selskapet også en daglig rundtur mellom Molde og Stavanger med mellomlanding i Bergen. Denne ruten og de andre etterpå ble operert av Helitrans med et 19 seters BAe Jetstream 32, kjøpt fra samme selskap. 14. februar 2011 utvidet flyselskapet sitt tilbud til Trondheim til fire daglige rundturer, men gikk over til å operere den med Jetstream. Fra 1. oktober 2012 overtok nederlandske AIS Airlines som operatør, fortsatt med BAe Jetstream 32. Puerto Rico under Sommer-OL 1972. Puerto Rico under Sommer-OL 1972. Femtiåtte sportsutøvere fra Puerto Rico deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1972 i München. De vant ikke noen medaljer. Jan Fagerberg. Jan Ernst Fagerberg (født i 1951) er en norsk økonom med støttestudier i statsvitenskap og historie, og en norsk innovasjonsforsker. Han ble uteksaminert som samfunnsøkonom fra Universitetet i Bergen i 1980, og er professor på Senter for teknologi, innovaskon og kultur (TIK) ved Universitetet i Oslo. Fagerberg har særlig forsket på innovasjonshistorie og på innovasjonsvirksomhetens vesen, samt forholdet mellom innovasjon og økonomisk vekst. Hans hovedfunn er blant annet at det ofte er svak sammenheng mellom et lands omfang av forskning og utvikling (input), og dets økonomiske veksttakt (output). Han har studert hvordan innovasjonen har endret seg fra «tradisjonell», teknologifokusert produktinnovasjon til mer innfløkt og prosessfokusert tjenesteinnovasjon. Fagerberg er også gjesteforsker ved Lunds universitet. Fagerberg har arbeidet for OECD og FN, og ved en rekke universiteter i utlandet. Han har vært gjesteforsker ved blant annet University of California, San Diego, Aalborg universitet, Universitetet i Maastricht, Université Paris, Københavns handelshøyskole. Fra 2010 leder han et ekspertutvalg – «Fagerbergutvalget» – som skal vurdere sammenhengene mellom ressurser, effekt og kvalitet i offentlig finansiert forskning i Norge. 2. mai 2011 la utvalget frem sin utredning: NOU 2011: 6 "Et åpnere forskningssystem". Surinam under Sommer-OL 1972. 'Surinam under Sommer-OL 1972. To mannlige sportsutøvere fra Surinam deltok i friidrett og judo under Sommer-OL 1972 i München. De var tredje gangen som Surinam deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Trinidad og Tobago under Sommer-OL 1972. Trinidad under Sommer-OL 1972. Tjue sportsutøvere, alle menn, fra Trinidad og Tobago deltok i fire sporter, friidrett, seiling, sykling og svømming under Sommer-OL 1972 i München. De vant ikke noen medaljer. Uruguay under Sommer-OL 1972. Uruguay under Sommer-OL 1972. Tretten sportsutøvere, ti menn og tre kvinner fra Uruguay deltok i fem sporter under Sommer-OL 1972 i München. De vant ikke noen medaljer. Brillefugler. Brillefugler (Zosteropidae) er en familie av spurvefugler som forekommer i de tropiske, subtropiske og tempererte områdene av Afrika sør for Sahara, Sør- og Øst-Asia, Australia og på de fleste tropiske øyene i Det indiske hav, det vestlige Stillehavet og Guineabukta. De er knyttet til trær og busker i skoger og hager. Enkelte arter av slekten "Zosterops" har en vid utbredelse, men de fleste lever endemisk på enkelte øyer eller øygrupper. Noen få, som hagebrillefuglen ("Zosterops japonicus"), blir holdt som burfugl og er etter hvert etablert i forvillet tilstand utenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde. Venezuela under Sommer-OL 1972. Venezuela under Sommer-OL 1972. Tjuetre sportsutøvere, tjue menn og tre kvinner fra Venezuela deltok i fire sporter under Sommer-OL 1972 i München. De vant ingen medaljer. Bokseren Francisco Rodríguez var Venezuelas flaggbærer under åpningsseremonien. Jomfruøyene under Sommer-OL 1972. Jomfruøyene under Sommer-OL 1972. Tjue sportsutøvere fra De amerikanske Jomfruøyene deltok i fire sporter, boksing, friidrett, seiling og skyting under Sommer-OL 1972 i München. Jomfruøyene, som deltok for andre gang i et OL, vant ikke noen medaljer. Burma under Sommer-OL 1972. Burma under Sommer-OL 1972. Tjuefire sportsutøvere, alle menn, fra Burma deltok i fire sporter, boksing, fotball, vektløfting og friidrett under Sommer-OL 1972 i München. De vant ikke noen medaljer. Kambodsja under Sommer-OL 1972. Kambodsja under Sommer-OL 1972. Ti sportsutøvere fra Kambodsja deltok i tre sporter under Sommer-OL 1972 i München. Det var tredje gangen Kambodsja deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Ceylon under Sommer-OL 1972. Ceylon under Sommer-OL 1972. Fire mannlige sportsutøvere fra Ceylon deltok i to sporter, friidrett og skyting under Sommer-OL 1972 i München. Ceylon, som deltok for sjuende gang i et OL, vant ikke noen medaljer. Republikken Kina under Sommer-OL 1972. Republikken Kina under Sommer-OL 1972. Tjueto sportsutøvere fra Republikken Kina deltok i ti sporter under Sommer-OL 1972 i München. De vant ikke noen medaljer. Hongkong under Sommer-OL 1972. Hongkong under Sommer-OL 1972. Ti sportsutøvere fra Hongkong deltok i fem sporter under Sommer-OL 1972 i München. Det var sjette gangen Hongkong deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Harriet Elisabeth Berg. Harriet Elisabeth Berg (født 1964) er en norsk politiker (V) og embetskvinne, og for tiden direktør for myndighetskontakt i Telenor. Berg var statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet under næringsminister Lars Sponheim, fra oktober 1997 til 2000. Hun studerte internasjonal politikk og statsvitenskap ved Columbia University 1989–91, og fikk deretter ansettelse i Utenriksdepartementet, og gikk en tid tilbake til UD før hun i 2001 fikk ansettelse i Telenor, som leder for Brüsselkontoret fram til 2008, og deretter som ansvarlig for myndighetskontakt globalt. Harriet Berg er leder for NHOs handelspolitiske utvalg, og har hatt en rekke verv – blant annet som styremedlem i E-CO Energi og Civita. India under Sommer-OL 1972. India under Sommer-OL 1972. Førtiåtte sportsutøvere fra India deltok i sju sporter under Sommer-OL 1972 i München. India kom på delt 43. plass med en bronsemedalje. Memoirs of an Imperfect Angel. "Memoirs of an Imperfect Angel" er et musikkalbum utgitt av Mariah Carey i 2009. Indonesia under Sommer-OL 1972. Indonesia under Sommer-OL 1972. Seks sportsutøvere fra Indonesia deltok i fem sporter under Sommer-OL 1972 i München. Indonesia, som deltok for femte gang i et OL, vant ikke noen medaljer. Zahlkasserer. En zahlkasserer var i Danmark-Norge en embedsmann som var sjef for zahlkassen. Embedet ble opprettet i 1714, da det ble laget en felles kasse (zahlkassen) for offentlige inntekter fra stiftene Akershus og Christiandsand. Fogder, tollere og andre offentlige embedsmenn sendte inntektene og regnskapene sine til zahlkassen, mens zahlkassereren laget samlede regnskaper over de totale innbetalingene. Rentekammeret hadde ansvaret for endelig revisjon, og bestemte når det kunne betales ut penger fra zahlkassen. Fra 1864 ble også Bergen og Trondhjem lagt inn under ordningen, samtidig som zahlkassen ble underlagt Finansdepartementet. Zahlkassererembetet ble opphevet ved kongelig resolusjon 21. april 1893. Bøkene for periodene 1714–1721 og 1742–1783 er tapt, men resten av zahlkasseprotokoller og -regnskaper fra dansketiden finnes i Rentekammerets arkiv. Zahlkassens arkiv etter 1814 er bevart og finnes i Finansdepartementets arkiv. Einar Bersmo Gilberg. Einar B. Gilberg (født 10. mars 1977) er en norsk styrkeløfter som representerer KK-67. Han er også innehaver og daglig leder av Nidarø Treningssenter. Den 6. april 2010 var Einar med på TV-programmet Nordens herligste hvor han satte en verdensrekord i naken knebøy med 235 kg. Han har tidligere utført det samme stuntet med 230 kg den 23. desember 2008. Personlige rekorder. Einar er også en ivrig sjakkspiller og spiller for Trondheim sjakkforening med en rating på 1407 Iran under Sommer-OL 1972. Iran under Sommer-OL 1972. Femti sportsutøvere fra Iran deltok i sju sporter under Sommer-OL 1972 i München. Iran kom på 28. plass med to sølv- en bronsemedalje. Bryteren Abdollah Movahed var Irans flaggbærer under åpningsseremonien. Israel under Sommer-OL 1972. Israel under Sommer-OL 1972. Femten sportsutøvere fra Israel deltok i sju sporter under Sommer-OL 1972 i München. Det var sjette gangen Israel deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Emmerich Weissenberger. Emmerich Weissenberger (født 1966 i Graz) er en østerriksk kunstner. Weissenberger studerte skulptur under Franz Graf og Gunter Damisch ved Akademie der bildenden Künste Wien. Hans kunstneriske virksomhet med tegninger, malerier, installasjoner og aksjonskunst har over lengre tid vært sterkt orientert mot religiøse temaer, eksempelvis «døden som tabu», og kristen ikonografi. Oppsiktsvekkende kunstaksjon på langfredag 2010 i Wien. Langfredag, den 2. april 2010, vakte Weissenberger internasjonal oppmerksomhet i det han framførte en «performance» (kunstaksjon), i et stillas på Stefansdomen i Wien. Bare ikledt et lendeklede og en tornekrone av piggtråd, framstod han som et krusifiks. På sin internett-hjemmeside hadde Weissenberger på forhånd annonsert aksjonen, som var rettet mot skandalene i forbindelse med seksuelle overgrep i den romersk-katolske kirke. Han utløste dermed en utrykning både fra politiets og brannvesenets side. Weissenberger ble arrestert og deretter siktet for grovt skadeverk. The Pursuit (album). "The Pursuit" er et musikkalbum utgitt av Jamie Cullum i 2009. Det ble også utgitt i "Deluxe Edition" med ekstramateriale bestående av blant annet live-innspillinger. Ħal-Saflieni Hypogeum. Ħal-Saflieni Hypogeum er et underjordisk tempel fra yngre stenalder på Malta. Det var i bruk mellom 3800 og 2500 f. kr, og har siden 1980 stått på UNESCOs verdensarvliste. Hypogeum ligger i byen Paola ikke langt fra templene i Tarxien. Oppdagelse. Templet ble funnet i 1899 ved en tilfeldighet mens det ble gravet ut en sisterne under et hus som var under bygging. Byggearbeiderne brøt gjennom taket i til mellomnivået. Byggherren fryktet imidlertid at arbeidet ville bli stanset, og rapporterte funnet først i 1902. Byggingen ble da også stanset øyeblikkelig da funnet ble kjent. Siden dengang er det revet fire hus for å få full tilgang til templene. Oppbygning. Ħal-Saflieni Hypogeum er en labyrint på tre nivåer av mange underjordiske ganger, haller og nisjer. Det øverste nivået ligger nære dagens gatenivå. De to nedre nivåene er under bakken. Gangene har blitt gravd ut av kalksteinen med sten og benredskaper ned til en dybde av 10,6 m og i løpet av omtrent 1300 år stadig utvidet. Hypogeum domfatter totalt omkring 500 m². Vegger og tak er enkelte steder utsmykket med okerfargede malerier. Funn. Det ble funnet skjeletter av omtrent 7000 mennesker. Den lille skulpturen «Sovende dame» som ble funnet her, kan nå sees i Maltas arkeologiske museum. Stongafjelltunnelen. Stongafjelltunnelen er en veitunnel på Fylkesvei 562 i Askøy kommune i Hordaland. Tunnelen ble bygd i forbindelse med bygging av Askøybroen. Rivas (Nicaragua). Rivas er en by i Nicaragua. Den er administrasjonssentrum i departementet Rivas, sørvest i landet. Byen ligger nær grensa til Costa Rica, mellom Stillehavskysten og Nicaraguasjøen. Rivas har rundt 28 000 innbyggere. Río Celeste. Río Celeste er ei elv i kantonen Guatuso nord i Costa Rica. Den befinner seg i Volcán Tenorio nasjonalpark. Elva er et populært turistmål på grunn av sin flotte blå-turkise farge. Ottar Gravås. Ottar Gravås (født 2. august 1922 i Leksvik, død 17. oktober 1985) var en norsk offiser, disponent og politiker (KrF). Han hadde kurs i materiellregnskap, eksamen fra Trondheim Tekniske Skole fra 1942, folkehøgskole 1942–1943 og bilskole i Eschwege i Tyskland fra 1951. Fra Forsvaret hadde Gravås Hærens bilskole fra 1953, kurs ved HVK i forebyggende vedlikehold fra 1955 og kurs for teknisk befal fra 1961. Gravås var periodevis bilmekaniker 1939–1946, i tysk fangenskap i 1944, korporal i Transportkompaniet DKT i 1946, sersjant og bilkontrollør i DKT 1947–1952 (tjeneste i England 1948–1949 samt løytnant og teknisk kvartermester ved 3. dragonregiment på Rinnan 1952–1967. Gravås var disponent i eget bilverksted med bensinstasjon fra 1967. Gravås var medlem av Frol kommunestyre 1955–1961, styremedlem i Frol KrF 1955–1960, medlem av Levanger kommunestyre 1961–1967 og 1971–1974 samt fylkessekretær i Nord-Trøndelag KrF 1977–1983. Gravås var innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag på felleslisten for Kristelig Folkeparti og Høyre 1973–1977, og var 1. vararepresentant da Høyre fikk toppkandidaten 1977–1981. Gravås var også 1. vararepresentant til Stortinget 1981–1985, valgt på felleslisten for Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, og møtte fast for Johan J. Jakobsen 1983–1985. Xcaret. Xcaret er et arkeologisk funnsted ved kysten av den meksikanske delstaten Quintana Roo. Stedet var en viktig havn og handelssted for mayaene. Xcaret ligger 6,5 kilometer sør for Playa del Carmen. En del av ruinene befinner seg i det som er en såkalt økologisk turistpark, Xcaret økopark, og utgjør en del av Riviera Maya. Akumal. Akumal er et lite turiststed langs Riviera Maya i den meksikanske delstaten Quintana Roo, mellom Playa del Carmen og Tulum. Det tilhører Tulum kommune. Stedet hadde 1 310 innbyggere i 2010. Akumal ble grunnlagt i 1958 som et sted for dykking. Navnet Akumal betyr «Skilpaddestedet» på yukatansk maya. Havskilpadder legger egg på strendene i hekkesesongen, som er fra april til oktober. Dianmen. Di'anmen (地安门) er en gammel byport i Beijing i Kina. Den ble først bygd på Yongle-keiserens periode under Ming-dynastiet. Toots Thielemans. er en belgisk-amerikansk jazzmusiker (gitar, munnspill, plystring), kjent fra flere titalls innspillinger og samarbeid med skandinaviske, såvel som verdens ledende jazzmusikere. Som 4-åring spilte han trekkspill i sine foreldres kafe i hjembyen Brussel. Munnspill og gitar begynte han med i 1939. Med jazz ble han kjent i 1942 da han anskaffet plate med Louis Armstrong og Mills Brothers, og han orienterte seg da mot et yrke som musiker i stedet for matematikk-lærer. Han ble kjent som musiker i 1949 og flyttet til USA i 1952 der han ble med i kjente ensembler ledet av Charlie Parker og George Shearing. skandinaviske folketoner. Hans kanskje mest kjente komposisjon "Bluesette" fra 1963 ble skapt under Hans Alfredson og Tage Danielsson sin revy «Hålligång på Berns» og fikk først sang av Monica Zetterlund. Melodien er innspilt flere titalls ganger av verdens jazzmusikere, såvel som brukt i filmer. Toots har også komponert og spilt musikk til filmer og spilt tema-melodien i kjente filmer som Midnight Cowboy av John Barry (1969) og den franske Jean de Florette (1986). Han oppfattet Sverige som sitt andre hjemland, etter USA, og figurerte i den svenske "Toots og Svend" på Sveriges Radio i 1972 og i 1975. Han laget i 1974 musikk og var Pellilgnot's stemme til den svenske helaftens-filmen I Norge har han vært flere ganger, først som gitarist i sin amerikanske mentor Benny Goodman's septett på Bislett Stadion den 29. april 1950. Han spilte med hansker og dette var hans første turne til utlandet. På tross av en alvorlig sykdom i 1983 turnerte han Sandvika i 1984 med Egil Kapstad ved flygelet og hadde avslutnings-konserten ved Moldejazz 1985 med den danske bassist Niels-Henning Ørsted Pedersen og belgiske Philip Catherine på gitar. I 1986 ankom han to ganger, først ved Momarken i august der han spilte fra sin langspillplate med svenske Sylvia Vrethammar og Sivuca fra Brasil. Ved julekonserten 1986 i Chateau Neuf spilte han med de norske Henryk Lysiak, Svein Christiansen og Terje Venaas. I oktober 1988 spilte han med moldenseren Erling Aksdal trio ved jazzdagene i Sandvika. Etter noen år tilbaketrukket fra Norge var han igjen i landet, i jazzavdelingen ved Festspillene i Vestfold i 1997. Til Oslo Jazzfestival kom han i 1998 med egen kvartett, så i 1999 i samspill med den danske fiolinist Svend Asmussen. En utgivelse av Tromsø-væringen Merethe Mikkelsen i 1999 hadde to bidrag fra Thielemans, og i 2006 bidro Silje Nergaard til hans utgivelse "One more for the road". Med den norske Sigmund Groven, som han hadde møtt i NRK sitt Store Studio 1964, spilte han først sammen med ved Djangofestivalen i 2000, da han også jammet med Ola Kvernberg. Ved Trondheim Jazzfestival var han i duo med nederlenderen Karel Boehle den 9. november 2001, og snart var han i Grieghallen den 16. februar 2002. Ved Oslojazz 2006 spilte han med Karin Krog og Steve Kuhn. På Cosmopolite i Oslo spilte han i 1991 med Shirley Horn trio, så i 2004 med den svenske Claes Crona trio. I august 2010 deltar atter ved Oslo Jazzfestival med nederlandsk kvartett. Hepingmen. Hepingmen (forenklet kinesisk: 和平门, tradisjonell kinesisk: 和平門, pinyin: "Hépíngmén") var en port i Beijings gamle bymur. I 1960-årene ble den revet for å gi rom for Beijings 2. ringvei. I dag brukes Hepingmen om det trafikknutepunktet som stedet er blitt til. Københavns havn. Københavns havn er havnen i København. Den strekker seg i dag fra Svanemøllebugten i nord til Sjællandsbroen i syd og eies av Københavns Havn A/S. Selve havnedriften ivaretas av Copenhagen Malmö Port AB (CMP), som eies av By & Havn (tidl. Arealudviklingsselskabet) og Malmö Hamn AB. Det skjer til stadighet endringer, bl.a. er store deler av indre havn blitt omdannet til bolig- og forretningsområder. Historie. Byen oppsto som en havn langt tilbake i tidlig middelalder og på et tidspunkt ble den kongens eiendom. Christian IV flyttet Orlogsværftet fra Bremerholm til det nåværende Holmen, hvor også Flådens Leje ble plassert. Senere konger lot Holmen bebygge ytterligere, bl.a. Frederik V med mastekranen. I 1742 ble havnen gjort til en selveiende institusjon og besto uendret til 1812, da det ble opprettet en sentral administrasjon av «Havne- og Mudringsvæsenet». Først i 2000 ble det nåværende Københavns Havn A/S opprettet etter en rettssak mellom staten og den selveiende institusjonen. En særlig del av havnen spilte en vesentlig rolle, nemlig Frihavnen, som var et tollfritt område. Louis Bernacchi. Louis Charles Bernacchi (født 8. november 1876 i Belgia, død 24. april 1942) var en australsk fysiker og astronom. Han er best kjent for sin deltakelse på en rekke antarktisekspedisjoner. Tidlig liv. Bernacchi ble født i Belgia, men foreldrene kom fra Italia. De emigrerte til Hobart på Tasmania, der sønnen fikk sin utdannelse. Han fikk opplæring i astronomi ved Melbourne Observatory. Polarutforskning. Han deltok på Carstens Borchgrevinks antarktisekspedisjon (1898–1900) som overvintret på Kapp Adare. Han hadde sluttet seg til ekspedisjonen på New Zealand etter at den opprinnelige fysikerkandidaten hadde blitt avvist av medisinske årsaker. Ekspedisjonen var den første som overvintret på det antarktiske kontinentet og den første som gjennomførte en sledeferd mot Sydpolen. Han skrev boken "To the south polar regions: expedition of 1898-1900" om ekspedisjonen, utgitt i 1900. Hans barnebarn Janet Crawford har redigert en versjon av hans dagbøker fra ekspedisjonen under tittelen "The First Antarctic Winter: The story of the Southern Cross Expedition of 1898-1900". Bernacchi vendte snarlig tilbake til Antarktis, denne gang som fysiker på Robert Falcon Scotts Discovery-ekspedisjon (1901–1904). Bernacchi var den eneste av ekspedisjonsdeltakerne som hadde vært i Antrktis tidligere. I løpet av reisen gjennomførte han omfattende magnetiske observasjoner. I kjølvannet av ekspedisjonen ble Bernacchi hedret med Polarmedaljen og Æreslegionen. Scott var forlover for Bernacchi da han giftet seg i England i 1906, og tilbød ham plass på den forestående Terra Nova-ekspedisjonen. Bernacchi avslo imidlertid deltakelse på den sjebnesvangre ekspedisjonen på grunn av familianliggender. Senere karriere. Etter å ha gjennomført to korte ekspedisjoner til Afrika og det øvre Amazonasbassenget i Peru, gjennomførte Bernacchi to mislykkede forsøk på å bli valgt til House of Commons for De liberale. Han investerte også i gummiplantasjer i Malaya, Java og Borneo. Under første verdenskrig tjenestegjorde han i Royal Naval Volunteer Reserve, Admiralty og United States Navy. In 1919 mottok han både Order of the British Empire og United States Navy Cross. Etter krigen fortsatte han i gummiindustrien. Bernacchi var aktiv i vitenskapelige organisasjoner, i første rekke i Royal Geographical Society der han var rådsmedlem fra 1928 til 1932. Han planla en egen ekspedisjon til Antarktis i 1925, men lykkes ikke med å skaffe tilveie nok midler. I 1930 organiserte han British Polar Expedition og han bidro også i organiseringen av det andre internasjonale polaråret 1932–33. Han skrev en rekke bøker om Antarktis, inkludert en biografi om Lawrence Oates kalt "A Very Gallant Gentleman" i 1933 og "Saga of the Discovery" i 1938. Under andre verdenskrig deltok han igjen i Royal Naval Reserve Volunteers frem til sin død i 1942. Minne. Tre landemerker i Antaktis bærer hans navn: Bernacchi Head på Franklin Island og Bernacchi Bay og Cape Bernacchi på kysten av Victoria Land. Luntai. Luntai (kinesisk: 轮台县; pinyin: "Lúntái Xiàn"; uigursk: بۈگۈر ناھىيىسى / "Bügür Nahiyisi") er et fylke i prefekturet Bayin'gholin i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Luntai Sosialistisk fremtid. Sosialistisk fremtid (SF) er et partipolitisk uavhengig magasin. Magasinet ble etablert som organ for Bevegelsen for Sosialisme i 2003, men drives siden 2007 som ett uavhengig magasin eid av Bevegelsen for Sosialisme og utgitt i samarbeid med Marxistisk Forum og Marxist Forlag. Magasinet som kommer ut fire ganger i året mottar støtte fra Norsk kulturråd. Sosialistisk fremtid har som en målsetning for utgivelsene å bidra til at tradisjonelle politiske skillelinjer på venstresiden overskrides og inspirere til forent kamp for et nytt, annerledes og bedre samfunn. Magasinet har som mål å forsøke å bidra til å vidareutvikle sosialistisk teori og ideologi gjennom kunnskapsoppbygging og debatt, og arbeider med å gjøre det sosialistiske alternativet kjent ved å spre disse tankane mest mulig. Sosialistisk fremtids redaksjonelle linje bygger på en visjon om en sosialisme basert på felleseie av produksjonsmidlene og tuftet på humanistiske, økologiske og demokratiske verdier. Magasinet har siden det kom ut første gang i 2003 hatt stort fokus på de sosiale bevegelsene i Latin-Amerika, fredsarbeid, nyere sosialistisk teori og arbeiderhistorie. George Campbell, 6. hertug av Argyll. George William Campbell, 6. hertug av Argyll (22. september 1768 – 22. oktober 1839), bar tittelen jarl av Campbell fra 1768 til 1770 og marki av Lorne fra 1770 til 1806, var en skotsk politiker og adelsmann. Han var den eldste sønn av John Campbell, 5. hertug av Argyll og kona Elizabeth Campbell, 1. Baronesse Hamilton, datter av løytnant John Gunning. Han var parlamentsmedlem for Whig for valgkretsen St Germans fra 1790 til 1796. Han gifta seg i Edinburgh den 29. november 1810 med Lady Caroline Elizabeth Villiers, datter av George Villiers, 4. jarl av Jersey. Han døde i 1839, 71 år gammel på Inveraray slott i Argyllshire uten etterkommere og blei gravlagt 10. november 1839 ved Kilmun, Cowal. Broren, John Campbell, 7. hertug av Argyll overtok hans titler etter hans bortgang. Paninnguaq. Paninnguaq er et grønlandsk kvinnenavn søm betyr «søt liten datter». Utbredelse. "Paninnguaq" er et vanlig kvinnenavn på Grønland, og er etter "Naja" det vanligste kvinnenavnet av grønlandsk opprinnelse. "Paninnguaq" var svært populært som navn på jentebarn født på begynnelsen av 2000-tallet. Navnet er svært sjeldent i andre land. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Naja. Utbredelse. "Naja" er et vanlig navn på Grønland, og er det mest utbredte kvinnenavnet som har grønlandsk opprinnelse. Er også ganske vanlig i Danmark. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 – 1500 meter herrer. 1 500 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 og ble avholdt i Vikingskipet på Hamar den 16. februar 1994. 44 utøvere fra 17 nasjoner deltok på distansen. University of Melbourne. University of Melbourne (uformelt Melbourne Uni, Unimelb eller bare Melbourne) er et offentlig universitet i Melbourne i Australia. Det ble grunnlagt i 1853 og er Australias nest eldste universitet, og det eldste i Victoria. Hovedcampus ligger i Parkville, en bydel rett nord for Melbourne sentrum, men det finnes også en rekke campuser spredt rundt i Victoria. Det er blant de mest bemidlede universitetene i Australia med en overføring i 2008 på 1105 millioner AUD. Melbourne rangeres blant de beste universitetene i Australia. Det påberoper seg en ledende posisjon blant australske universiteter innen økonomi og administrasjon, utdanning, ingeniørvitenskap, filologi, rettsvitenskap og medisin. Melbourne University er den nest største forskningsorganisasjonen i Australia, etter CSIRO. I 2008 ble 653,7 millioner AUD brukt på forskning. Eksterne lenker. Melbourne, University of Ahura Mazda. Ahura Mazda er den skapende og livgivende guden i zoroastrismen. Han er opphavet til alt, men er likevel ikke en allmektig gud. Han tilbes i skriftsamlingen Avesta, særlig i Gatha- og Jasna -tekstene. Navnet er avestisk for «den vise herren»; via persisk har navnet blitt endret til "Ohrmazd", "Ohrmizd" og "Ohrmuzd", og videre til romaniseringen "Ormus". Wests komet. Wests komet, formelt kalt C/1975 V1, 1976 VI og 1975n, er en stor komet som ble oppdaget av Richard M. West i 10. august 1975. Kometen har en beregnet omløpsbane rundt solen på over 500 000 år. Oppdagelse. Den ble fotografert av Richard M. West, fra European Southern Observatory, den 10. august 1975, og nådde sitt mest lyssterke punkt i mars 1976. Under denne lyssterke perioden, rapporterte observatører at det den var lyssterk nok til å bli studert i fullt dagslys. Til tross for dens spektakulære fremtoning, fikk ikke Wests komet den mediadekkningen en kanskje skulle trodd. En antar at dette delvis skyldtes den relative skuffelsen blant publikum etter at Kohouteks komet hadde passert i 1973. Kohoutek hadde blitt offentlig hauset opp av forskere til å bli svært fremtredende på himmelen, så nå var de mer forsiktige med å heve publikums forventninger. Oppbrudd. Under kometens passering av solen, antagelig for første gang på 500 000 år, observerte man at kjernen delte seg opp i fire mindre fragmenter. Dette skjedde da kometen var innenfor 30 millioner km av solen. Referanser. Burnham, R. and Levy, D. Great Comets, Cambridge: Cambridge University Press, 2000, s. 73 KK-67. KK-67 eller KraftsportsKlubben av 1967 er en styrkeløftklubb på Lademoen i Trondheim. Klubbens løftere har en rekke gode resultater i forskjellige stevner. Michael Jordan. Michael Jeffrey Jordan (født 17. februar 1963 i Brooklyn, New York, USA) er en tidligere amerikansk basketballspiller. Han blir av mange regnet for å være sportens beste spiller gjennom tidene, og ble valgt inn i Basketball Hall of Fame i 2009. Jordan er 198 cm høy og spilte stort sett som shooting guard gjennom 13 sesonger for Chicago Bulls i NBA selv om han i likhet med mange andre kjente spillere var innom de fleste posisjonene i løpet av karrieren. Nå er han deleier av basketballklubben Charlotte Bobcats, eier av et motorsykkellag og har sitt eget tøymerke. Michael Jordan var også med i musikkvideoen til sangen "Jam" av Michael Jackson. Oppvekst og tidlig karriere. Michael Jordan ble født i Brooklyn i New York, men flyttet sammen med familien til North Carolina da han var syv år gammel. Det skulle snart vise seg at han var en svært dyktig sportsmann i flere sportsgrener som baseball, amerikansk fotball og basketball. Han forsøkte i sin high school-tid å komme inn på skolelaget for basketball i 10.-klasse, men han lyktes ikke på første forsåk siden han kun var 180 cm høy. Dette gjorde likevel ikke at Michael Jordan ga opp. Da han vokste 10 cm i løpet av sommeren, og samtidig trente hardt, fikk han en plass på laget den neste sesongen. Da fikk Jordan vist sitt potensial ved at han scoret 25 poeng i gjennomsnitt per kamp de neste to sesongene. Deretter ble han som seniorspiller utnevnt til McDonald's All-American Team året etter. Etter dette fikk Jordan sportsstipend hos University of North Carolina der han studerte samfunnsgeografi. Som collegespiller i førsteklasse ble Jordan valgt til årets nykommer i Atlantic Coast Conference. Jordan hadde lenge holdt seg litt i bakgrunnen av collegelaget, men han ble lagt merke til da North Carolina møtte Georgetown i det nasjonale mesterskapet for collegelag i 1982. I kampens siste sekunder fikk Jordan ballen og scoret tre poeng som gjorde at North Carolina vant kampen. Jordan gikk ut av colleget et år før han fullførte studiene, for å delta i NBA-draftet i 1984. Her ble han valgt som tredje spiller i første runde av Chicago Bulls. Det samme året var Jordan en del av USAs olympiske basketballandslag da USA vant gull på hjemmebane i Los Angeles mens han fortsatt var som collegespiller. Jordan var en av de sentrale spillerne med et gjennomsnitt på 17,1 poeng per kamp under det årets OL. NBA-karriere. Michael Jordan ble trukket opp som den tredje spilleren i draftet i 1984. Det betyr at både Houston Rockets og Portland Trail Blazers hadde muligheten til å signere Jordan etter college, men Rockets valgte heller Hakeem Olajuwon, mens Trail Blazers valgte Sam Bowie. Allerede i sin første sesong ble Michael Jordan en publikumsfavoritt da han scoret 28,2 poeng per kamp for Chicago Bulls. Etter kun en måned i NBA kom han på forsiden av "Sports Illustraded" med overskriften «A star is born». Jordan ble som forventet valgt til sesongens All-Star-kamp der også flere store stjerner i NBA deltok. Mange av disse stjernene var svært lei av Michael Jordan og all oppmerksomheten rundt ham. Derfor frøs de ham ut under kampen ved å la være å sentre ballen til ham, men Jordan ga uttrykk for at dette ikke påvirket ham noe særlig. Senere samme sesongen ble han valgt som årets nykommer. 1985-86-sesongen ble nokså ødelagt for Jordans del siden han måtte bli borte fra 64 av de 82 kampene med en brukket fot, men han ble kampklar til starten av sluttspillet. I den ene kampen denne sesongen scoret han 63 poeng og satte med det en ny personlig rekord. Den følgende sesongen scoret Jordan over 3 000 poeng. Dette resulterte i at denne sesongen blir en av Jordans beste. Likevel greide han ikke å få prisen som NBAs mest verdifulle spiller det året. Isteden var det Magic Johnson som fikk den. Michael Jordan spilte nesten kun med draktnummer 23. De følgende tre sesongene var individuelt gode for Michael Jordan, men Chicago Bulls-laget ble år etter år slått ut i sluttspillet av Detroit Pistons. Dette var særlig fordi Detroit hadde en egen taktikk for å stoppe Jordan: Laget satte de beste forsvarsspillerne på han, og gjorde så Chicago Bulls måtte ta i bruk de andre middelmådige spillerne på laget. Først i 1990-91-sesongen hadde Chicago Bulls funnet en mottaktikk og lyktes Chicago Bulls i å vinne over Detroit Pistons: Da Jordan fikk ballen ga han den raskt videre til andre åpne spillere istedenfor å skyte skudd da han var dekket av forsvarsspillere. Dette viste seg å være en svært smart taktikk. Videre spilte Chicago Bulls seg helt til seier i finalen etter å ha vunnet over Los Angeles Lakers. Jordan ble både kåret som NBAs mest verdifulle spiller for sesongen og sluttspillet, og dermed var Chicago Bulls for alvor dominerende i amerikansk basketball. På bakgrunn av dette ble Michael Jordan utnevnt av det olympiske basketballforbund til OL i Barcelona i 1992. Det amerikanske landslaget bestod av en rekke store NBA-stjerner, og de var på forhånd klare favoritter. 10 av de 12 spillerne ble i 1996 valgt blant de 50 største stjernene gjennom tidene i NBA-historien ved organisasjonens 50-årsjubileum. Stjernene spilte opp til forventningene og vant alle deres kamper med 43,8 poeng i gjennomsnitt. I finalen fikk de den minste seieren i kampen mot Kroatia, men vant likevel 117–85 med Jordan som toppscorer med 22 poeng. Jordan ble til slutt den 4. mestscorende spilleren på laget med 12,7 poeng i gjennomsnitt per kamp. I 1993 kom Michael Jordan i medias søkelys for gambling med store innsatser. Jordan innrømmet dette, men fastholdt samtidig at han ikke hadde blitt spillegal. Senere det samme året kunngjorde Jordan at han skulle ta en pause fra basketballen etter at hans far var blitt myrdet; en nyhet som rystet tilskuerne og hele basketballsamfunnet. Sjokket ble ikke mindre da det ble kunngjort at Jordan skulle satse på en karriere innenfor baseball. Baseballkarrieren ble ingen stor suksess, og i starten av 1995 meldte han seg klar til å fortsette med basketball. På tross av fraværet på 1 ½ år kom han fort på toppen igjen. Han kunne likevel ikke føre Chicago Bulls til en ny sluttspillseier med det første, men med god trening før 1995-96-sesongen var han en stor faktor for Chicago Buls' første mesterskap. Det skulle bli den første av tre mesterskap på rad for klubben. Jordan sin kontrakt med Chicago Bulls gikk ut mot slutten av 1998-99-sesongen, da han ikke valgte å signere en ny kontrakt, ble han klubbløs i januar 1999. Dette ble den andre gangen han la opp karrieren sin, men allerede et år senere sikret Washington Wizards seg en kontrakt med superstjernen. I Washington fikk Jordan først en jobb som klubbmedeier og direktør i klubben. Han fikk en meget omfattende lederstilling, men vurderingen av han i denne rollen har vært blandet. Sommeren 2001 ga Jordan hint om at han hadde lyst til å starte å spille igjen, og i september ble det offisielt: Han vendte tilbake som aktiv spiller, og lovet å gi sin spillerlønn til ofrene for terrorangrepet 11. september 2001. 2001-02 ble nok en sesong preget av skader for Michael Jordan. Derfor fikk har kun spille 60 kamper av de totalt 82. Den neste sesongen spilte han derimot alle de 82 kampene og som 40-åring viste Jordan seg svært sterk. Han ble blant annet den første spiller som var over 40 år til å score minst 40 poeng i en kamp. Hans prestasjoner var likevel ikke nok til å bringe Washington Wizards til sluttspillet, og Jordan var nokså misfornøyd med sine medspillere. Etter dette avsluttet endelig Michael Jordan sin karriere for tredje og siste gang. Hans siste kamp ble spilt på hans tidligere hjemmebane i Chicago. Jordan hadde totalt en karriere som strakk seg over 15 sesonger, der han spilte 13 av dem for Chicago Bulls og to for Washington Wizards. Jordan spilte posisjonene point guard, shooting guard og small forward og er ikke bare kjent for sin fysiske styrke, men også den mentale. Jordan har mange rekorder i NBA, deriblant flest poeng i en sluttspillkamp med 63 poeng, høyeste gjennomsnitt i poeng per kamp med 31,0 poeng og flest topscorertitler med 10. I tillegg har Jordan blitt kåret til NBAs mest verdifulle spiller fem ganger. I løpet av sin 15 år lange karriere scoret han 32 292 poeng. Det er kun Kareem Abdul-Jabbar og Karl Malone som har scoret flere poeng i NBAs historie. Jordans talent for spillet og hans popularitet ga han rekordhøye kontrakter, hvorav den best lønnede av dem lød på 30 millioner dollar i året. Karriere ut over basketball. Jordan var under sin karriere en av de mest etterspurte personer i USA, og han benyttet interessen for han til å medvirke i en film i 1996. Han spilte seg selv i "Space Jam"; en film med kombinasjonen av virkelige personer og tegneseriefigurer fra Looney Tunes. Jordan var en av de mest brukte personene i reklamebransjen i 1980-årene og starten av 1990-årene. Store firmaer som Nike, Coca-Cola og McDonald's benyttet seg av Jordan i store reklameserier, og Nike lanserte en basketballsko under hans navn kalt "Air Jordan". Reklamene har trolig gitt han flere hundre millioner dollar. Michael Jordan på golfbanen i 2007. Etter karrierens endelige avslutning forsøkte Jordan seg igjen som styreleder for Washington Wizards, men det tok ikke lang tid før han ble sparket. I de følgende årene brukte han en del tid på gode formål og andre sportsgrener som golf og motorsykkelløp. Jordan har også sitt eget tøymerke som han har spilt inn flere reklamer for, eier et motorsykkellag og er medeier i basketballklubben Charlotte Bobcats. Privatliv. Michael Jordan giftet seg i 1989 med Juanita Vanoy, og de to har to sønner og en datter. I 2002 søkte de om skilsmisse, men gikk til slutt sammen igjen. Mot slutten av 2006 søkte de atter en gang om skilsmisse. Da de skilte seg forventes det at Juanita tjente et beløp på omkring 150 millioner dollar. Sommeren 2006 ble Jordan frifunnet i en farssak da en DNA-test viste at han ikke var faren. Jordan var en god venn av Michael Jackson, og har vært med i Jacksons musikkvideo "Jam". GNU C Library. GNU C Library, vanligvis kjent som glibc, er C standard biblioteket som er utviklet av GNU-prosjektet for GNU C kompilatoren. Det ble opprinnelig utviklet av Free Software Foundation (FSF) for GNU-operativsystemet. Bibliotekets utvikling har blitt styrt siden 2001 av en komite, med Ulrich Drepper fra Red Hat som ledende bidragsyter og vedlikeholder. Glibc er fri programvare og er lisensiert under GNU Lesser General Public License. Steve Abadie-Rosier. Steve Abadie-Rosier er en fransk psykoanalytiker, psykoterapeut og forfatter, som er mest kjent for sitt arbeid om kriminelles karakteregenskaper og om psykotraumatologi. Abadie-Rosierer blir ofte brukt som ekspert av internasjonale organisasjoner. Nord-Korea under Sommer-OL 1972. Nord-Korea under Sommer-OL 1972. Trettisju sportsutøvere fra Nord-Korea deltok i ti sporter under Sommer-OL 1972 i München. Det var første gangen som Nord-Korea deltok i et sommer-OL. De kom på 22. plass på medaljestatistikken med en gull-, en sølv- og tre bronsemedaljer. Sør-Korea under Sommer-OL 1972. Sør-Korea under Sommer-OL 1972. Førtito sportsutøvere fra Sør-Korea deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1972 i München. Sør-Korea kom på delt 33. plass med en sølvmedalje. Kuwait under Sommer-OL 1972. Kuwait under Sommer-OL 1972. Seks mannlige sportsutøvere fra Kuwait deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 1972 i München. Det var andre gangen Kuwait deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer Libanon under Sommer-OL 1972. Libanon under Sommer-OL 1972. Tjueto sportsutøvere fra Libanon deltok i to sporter under Sommer-OL 1972 i München. Det var sjette gangen Libanon deltok i et sommer-OL. De kom på delt 33. plass med en sølvmedalje. Malaysia under Sommer-OL 1972. Malaysia under Sommer-OL 1972. Femtitre sportsutøvere fra Malaysia deltok i seks sporter under Sommer-OL 1972 i München. De vant ikke noen medaljer. Korsnes. Korsnes, (lulesamisk: "Hierggenjárgga"), er ei lita bygd i Tysfjord kommune i Nordland. Det er i dag ca. 50 innbyggere der, for det meste eldre folk. I bygda ligger Korsnes kirke. For å komme til bygda må man ta av E6 like sør for Bognes fergeleie. Hollywood Undead. Hollywood Undead er et amerikansk rap rock band fra Los Angeles, California. De slapp det første albumet, "Swan Songs" den 2. september, 2008. I 2010 kom albumet "American Tragedy". De er kjent for å bruke masker når de spiller konserter. Hollywood Undead er kanskje mest kjent for sangen «Undead». Medlemmene er: Da Kurlzz, Charlie Scene, Johnny3Tears, JDog, Danny og Funny Man. Tidligere medlem er Deuce, som nå har forlatt bandet for å starte sin egen sangkarriere. Da Deuce sluttet kom et nytt medlem i bandet, Danny, han bærer gullmaske. Mongolia under Sommer-OL 1972. Mongolia under Sommer-OL 1972. Femti sportsutøvere fra Mongolia deltok i sju sporter under Sommer-OL 1972 i München. Det var tredje gangen som Mongolia deltok i et sommer-OL. De kom på delt 33. plass med en sølvmedalje. Pakistan under Sommer-OL 1972. Pakistan under Sommer-OL 1972. Tjueåtte sportsutøvere fra Pakistan deltok i fem sporter under Sommer-OL 1972 i München. Det var sjuende gangen som Pakistan deltok i et sommer-OL. De kom på delt 33. plass med en sølvmedalje. Filippinene under Sommer-OL 1972. Filippinene under Sommer-OL 1972. 53 sportsutøvere fra Filippinene deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1972 i München. De vant ikke noen medaljer. Singapore under Sommer-OL 1972. Singapore under Sommer-OL 1972. Sju sportsutøvere, fem menn og to kvinner fra Singapore deltok i tre sporter under Sommer-OL 1972 i München. De vant ikke noen medaljer. Thailand under Sommer-OL 1972. Thailand under Sommer-OL 1972. Trettifire sportsutøvere fra Thailand deltok i sju sporter under Sommer-OL 1972 i München. Thailand, som deltok for sjette gang i et sommer-OL, vant ikke noen medaljer. Vietnam under Sommer-OL 1972. Vietnam under Sommer-OL 1972. To mannlige sportsutøvere fra Vietnam deltok i skyting under Sommer-OL 1972 i München. Vietnam, som deltok for sjette gang i et sommer-OL, vant ikke noen medaljer. Fiji under Sommer-OL 1972. Fiji under Sommer-OL 1972. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Fiji deltok i friidrett under Sommer-OL 1972 i München. Fiji, som deltok i et sommer-OL for fjerde gang, vant ikke noen medaljer. Christopher Cazenove. Christopher Cazenove (født 13. desember 1943 i Hampshire, England, død 7. april 2010) var en britisk skuespiller. Han huskes best for å ha spilt rollen som Blake Carringtons (bekledd av John Forsythe) yngre bror Ben Carrington i serien Dynastiet. Cazenove medvirket i 36 episoder i årene 1986–1987 som den noe slu Ben. Han spilte i tillegg i en rekke andre tv-serier som "The Regiment", "The Duchess of Duke Street" og den populære "Østkantfolk". Cazenove medvirket i kjente filmer som "Nålen" ("Eye of the Needle") fra 1981 og "A Knight's Tale" fra 2001. I februar 2010 kollapset Christopher Cazenove og ble lagt inn på sykehuset St. Thomas i London, hvor han fikk behandling for Sepsis, eller blodforgiftning. Han ble 66 år. New Zealand under Sommer-OL 1972. New Zealand under Sommer-OL 1972. Nittisju sportsutøvere fra New Zealand deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1972 i München. New Zealand kom 27. plass med en gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Bryteren David Aspin var New Zealands flaggbærer under åpningsseremonien. Saudi-Arabia under Sommer-OL 1972. Saudi-Arabia under Sommer-OL 1972. Femten sportsutøvere fra Saudi-Arabia deltok i friidrett under Sommer-OL 1972 i München. Det var første gangen som Saudi-Arabia deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Pipizella viduata. Nordlig rotlusblomsterflue ("Pipizella viduata") er en liten, svart flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt over det meste av Norge. Utseende. En liten (5-7 mm), noe tettbygd, blankt svart blomsterflue. Ansiktet er flatt, antennene mørke, det tredje leddet smalt (2-3 ganger så langt som bredt) og nokså langt. Fasettøynene er tett hårete og møtes såvidt i pannen hos hannen. Kroppen er blankt svart men uten metallglans. Thorax er omtrent så lang som bred, avrundet sett ovenfra. Bakkroppen er langt oval med fire ledd godt synlige ovenfra. Beina er hovedsakelig svarte, men deler av leggene og de innerste fotleddene gule. Vingene er forholdsvis korte og brede, glassklare met et grått vingemerke. Levevis. Larvene lever av bladlus i likhet med blomsterfluene i underfamilien Syrphinae, som noen systematikere plasserer denne slekten i. Disse fluenes larver lever av underjordiske bladlus på røttene av blant andre pastinakk og geitrams. Disse lusene voktes gjerne av maur men dette ser ikke ut til å hindre blomsterfluelarvene i å spise dem. De voksne fluene flyr lavt mellom vegetasjonen i enger, skogkanter, heier og hager. Flygetiden er fra mai til august. Utbredelse. Arten er utbredt i nesten hele Europa, og videre østover like til Kamtsjatka. I Norge er den vanlig i lavlandet i Sør-Norge. Den er også funnet mellom Bodø og Tromsø, men foreløpig er det ingen funn av den mellom Trøndelag og Bodø i Norge. Volucella bombylans. Humleblomsterflue ("Volucella bombylans") er en kraftig flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt i det mest av Europa, til Asia og Japan. Utseende. En stor (12-17 mm) og kraftig, tett hårete blomsterflue. De finnes flere fargevarianter som etterligner ulike humlearter, de vanligste er svart med rød hale og en variant som er hovedsakelig gulhåret, med et svart tverrbånd på bakkroppens midtre del og hvithåret hale. Ansiktet er noe fremskytende og tett bestøvet. Antennene er korte, antennebørsten har mange, lange hår (fjærformet). Fasettøynene, som støter sammen i pannen hos hannen, er tett hårete. Hodet er forholdsvis lite, tydelig smalere enn thorax. Beina er nokså korte, middels kraftige og svarte. Vingene er melkehvite med et mørkt tverrbånd i den fremre halvdelen i midten (følger tverr-årene) og en diffus, mørk flekk ved vingespissen. Arten kan ligne på "Eristalis intricaria" men skilles lett fra denne på at R4+5 (den lengdeåren som ender nærmest vingespissen) er ganske rett, mens den gjør en dyp bue bakover hos "Eristalis-"artene. Levevis. Arten lever helst i løv- og blandingsskog, men også i hager og buskmark. De voksne fluene flyr i mai-august og besøker mange slags blomster. Larvene lever i bolene til ulike humlearter. De spiser mest avfall men kan også angripe humlelarvene. Enkelte ganger kan de også utvikle seg i bolene til stikkveps. Utbredelse. Arten er utbredt i nesten hele Palearktis, og i Nord-Amerika over det meste av Canada og USA. I Norge finnes den over hele landet unntatt i snaufjellet og lengst i nord. Gungorna och karusellen. «Gungorna och karusellen» er en svensk kuplett fra 1948, skrevet av Karl Gerhard og Dix Dennie, med melodi av Herbert Steen. En tilbakevendende frase er "«tjänar in på gungarna vad man förlorat på karusellen»". Karl Gerhard fremførte kupletten første gang, utkledd til klovn, i en revy i 1948. Norsk versjon. Arild Feldborg har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Gyngene og karusellen». Chalcosyrphus valgus. Rødbeint råtevedblomsterflue ("Chalcosyrphus valgus") er en ganske stor flue som tilhører familien blomsterfluene. I Norge er den ganske vidt utbredt men ikke vanlig. Den er utbredt i det meste av Palearktis, men ser ut til å være i tilbakegang og truet de fleste steder. Utseende. Em middelsstor (11-15 mm), slank, svart blomsterflue, ganske korthåret. Den kjennes lett på kombinasjonen helt svart kropp og klart røde baklår. Ansiktet er litt uthulet under antennene, som er rødlige, det tredje leddet nesten sirkelrundt. Fasettøynene er nakne og dekker det meste av hodet hos hannen. Thorax er tydelig lengre enn bred, med forholdsvis tydelige lengdestriper av grå bestøvning. Bakkroppen er lang og parallellsidig, helt svart. For- og mellombeina er rødgule og slanke. På bakbeina er lårene fortykkede og skarpt røde, leggene er krumme og svarte, føttene slanke og svarte. Vingene er nokså smale, klare med et gulaktig vingemerke. Levevis. Den er en forholdsvis sjelden og truet art knyttet til gammel skog,likevel trolig den vanligste "Chalcosyrphus"-arten i Norge. Larvene utvikler seg i morkne stubber. De voksne fluene sitter ofte og soler seg på stubber og trestammer. De besøker også blomster. Flygetiden er mai-august. Utbredelse. Den er funnet i det meste av Europa, men har minket mye og kan være på vei til å forsvinne i mange områder. Det finnes også i det nordlige Asia. I Norge er den funnet i lavlandet i Sør-Norge, og det er også noen funn lengst i nord. Østerrike under Sommer-OL 1960. Østerrike under Sommer-OL 1960. 103 sportsutøvere, åttito menn og tjueen kvinner fra Østerrike deltok i femten sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Østerrike kom på attende plass med en gull- og en sølvmedalje. Padleren Herbert Wiedermann var Østerrikes flaggbærer under åpningsseremonien Østerrike under Sommer-OL 1964. Østerrike under Sommer-OL 1964. Femtiseks sportsutøvere, førtifem menn og elleve kvinner fra Østerrike deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. De vant ikke noen medaljerer. Skytteren Hubert Hammerer var Østerrikes flaggbærer under åpningsseremonien Østerrike under Sommer-OL 1968. Østerrike under Sommer-OL 1968. Førtitre sportsutøvere, trettifem menn og åtte kvinner fra Østerrike deltok i tolv sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Østerrike kom på 32. plass med to sølv- og to bronsemedaljer. fekteren Roland Losert var Østerrikes flaggbærer under åpningsseremonien Hârșova. Hârșova (bulgarsk: "Harsovo"/"Хърсово", tysk: "Hirsova") er en by langs Donaus høyre bredd, vest i landskapet Dobrudsja, Constanța (fylke) i Romania. Historie. Ruiner av den romerske festningen Carsium Klippene ved Donau hvor Carsium ble lagt. Elven sett oppstrøms Det har vært bosetting på stedet siden neolittisk tid. Arkeologiske funn stammer fra istiden og bronsealderen. I det siste århundret før Kristus bosatte grekerne seg i området. Romerne erobret området i det første århundret etter Kristus. Som følge av stedets strategisk viktige beliggenhet ved en overgang over Donau bygde romerne festningen "Carsium" på en høyde over elven. Etter delingen av det romerske riket i 395 ble Carsium del av Østromerriket. I det sjuende århundret trengte bulgarerne seg inn; 300 år senere kom bysantinerne tilbake og gjenopprettet festningsanleggene langs Donau, herunder Carsium. I det trettende århundret tapte de igjen Dobrudsja til bulgarerne, inntil regionen i 1410 ble innlemmet i det osmanske riket. Tyrkerne overtok festningsanleggene og utvidet dem. I den etterfølgende tid opplevde byen en oppgang. Etter den russisk tyrkiske krig (1828–1829) ødela russerne festningen og store deler av byen. Hârșova mistet betydning og ble under berlinerkongressen i 1878 lagt til Romania. Etter den andre verdenskrigen begynte riktignok i beskjedent omfang, etableringen av industrivirksomheter på stedet. Mot slutten av kommunisttiden forfalt noen av den gamle bebyggelsen eller ble ødelagt. Etymologi. Navnets opprinnelse er uklart. Suffiksen "ova" er av slavisk opprinnelse. Ordstammen kan være et rudiment av det antikke navnet Carsium, men en tyrkisk opprinnelse blir også diskutert. Næringsliv. De viktigste næringsveier er landbruk, næringsmiddelindustri og turisme. Befolkning. I 1930 var de ca 3 500 innbyggerne fordelt på ca 600 tyrkere og de øvrige rumenere. Etter avslutningen av den andre verdenskrigen steg innbyggertallet fra 3 726 i 1948 til 10 394 i 1992. I 2002 bodde det i Harsova 10 097 personer, herunder 8 987 rumenere, 983 tyrkere, 76 sigøynere, 31 russere eller lippovanere og 12 ungarere Av disse bodde 9 674 i den egentlige byen og 423 i landsbyen Vadu Oii. Kommunikasjoner. Hârșova er uten jernbaneforbindelse. Gjennom byen løper Europavei 60 som går over Giurgeni-Vadu Oiibroen over Donau, reist mellom 1968 og 1971. Det er bussforbindelse til Constanța. Severdigheter. Sinti- og romaarkitekturi sentrum av Hârșova, rikt ornamentert I byen finnes ruiner av den romerske borgen "Carsium" og den osmanske festningen. Det er gjort arkeologiske utgravninger fra romersk, bysantinsk og osmansk tid og som kan ses i museet inne i byen. Den ortodokse kirken er knyttet til lippovanerne. Det er oppført flere større bolighus i sinti- og roma-arkitektur sørvest i byen. Kirkenesferda. Kirkenesferda er en beretning om Læreraksjonen i 1942, og om nazistenes og tyskernes motaksjoner ovenfor et stort antall lærere. Det ble utgitt et særopplag for kirkeneslærerne i 1000 eksemplarer; "Kirkenes-Ferda". (J.W. Cappelens forlag). I boken er det forsøkt å gi et så korrekt bilde som mulig av det som skjedde fra arrestasjonene den 20 mars 1942 og til den siste pulje kom tilbake fra Kirkenes 8 måneder senere. Boken ble bl.a. forfattet basert på dagbøker utlånt av dem som førte slike under fangenskapet. Østerrike under Sommer-OL 1972. Østerrike under Sommer-OL 1972. 111 sportsutøvere, nittisju menn og fjorten kvinner fra Østerrike deltok i femten sporter under Sommer-OL 1972 i München. Østerrike kom på 31. plass med en sølv- og to bronsemedaljer. Seileren Hubert Raudaschl var Østerrikes flaggbærer under åpningsseremonien. Belgia under Sommer-OL 1972. Belgia under Sommer-OL 1972. Nittitre sportsutøvere, åttisju menn og seks kvinner fra Belgia, deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1972 i München. Belgia kom på 29. plass med to sølvmedaljer. Xylota segnis. Vanlig vedblomsterflue ("Xylota segnis") er en ganske stor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er vanlig over nesten hele Norge. Utseende. En middelsstor (10-14 mm), slank blomsterflue, ganske korthåret, kroppen svart bortsett fra bakkroppens andre og tredje ledd som er oransjerøde. Den kjennes fra lignende arter på bakbeinas farge: lårene helt svarte, leggene hvite i den innerste tredjedelen, svarte i de ytterste to tredjedelene, føttene helt svarte. Ansiktet er litt uthulet under antennene, som er mørke med det tredje leddet nesten sirkelrundt. Thorax er tydelig lengre enn bred, ikke påfallende hårete. Bakkroppen er parallellsidig, det første, fjerde og femte leddet er svarte, det andre og tredje leddet nesten helt oransjerøde (ikke skarpt røde). Beina er svarte og gulhvite, baklårene noe fortykket. Vingene er glassklare med brunt vingemerke. Levevis. Larvene lever i fuktig, råtnende ved men kan også finnes i kompost og annet råtnende plantemateriale. De voksne fluene liker å sitte på blader og sole seg, men besøker også blomster. Flygetiden varer fra mai til september. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Palearktis, men går ikke helt øst til Stillehavet. Den finnes også i Nord-Amerika. I Norge er den vanlig over hele landet bortsett fra Finnmark. Giurgeni-Vadu Oiibroen. Giurgeni-Vadu Oiibroen er en bro over Donau mellom landsbyene Giurgeni og Vadu Oii, den siste i byen Hârşova. Broen er 1450 m lang og med et hovedspenn på 160 m. Danmark under Sommer-OL 1972. Danmark under Sommer-OL 1972. 126 sportsutøvere, 114 menn og tolv kvinner fra Danmark deltok i sytten sporter under Sommer-OL 1972 i München. Danmark kom på 25. plass med en gullmedalje. Syklisten Peder Pedersen var Danmarks flaggbærer under åpningsseremonien. Xylota tarda. Lundvedblomsterflue ("Xylota tarda") er en middelsstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt over nesten hele Norge. Utseende. En middelsstor (9-13 mm), slank blomsterflue, ganske korthåret, kroppen svart bortsett fra bakkroppens andre og tredje ledd som er oransjerøde. Den kjennes fra lignende arter på bakbeinas farge: lårene helt svarte, leggene hvite i den innerste tredjedelen, svarte i de ytterste to tredjedelene, føttene gulhvite bortsett fra det ytterste leddet som er svart. De ligner sterkt på vanlig vedblomsterflue ("Xylota segnis") men skiller seg fra denne ved de hvite bakføttene. Ansiktet er litt uthulet under antennene, som er mørke med det tredje leddet nesten sirkelrundt. Thorax er tydelig lengre enn bred, ikke påfallende hårete. Bakkroppen er parallellsidig, det første, fjerde og femte leddet er svarte, det andre og tredje leddet nesten helt oransjerøde (ikke skarpt røde). Beina er svarte og gulhvite, baklårene noe fortykket. Vingene er glassklare med brunt vingemerke. Levevis. Larvene lever i fuktig, råtnende ved, men er trolig mer kresen enn den lignende arten "Xylota segnis". De voksne fluene liker å sitte på blader og sole seg, men besøker også blomster. Flygetiden varer fra mai til oktober. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Palearktis, og går helt øst til Stillehavet. I Norge er den utbredt over hele landet bortsett fra Nord-Troms og Finnmark. Qwan Ki Do. Qwan Ki Do (Quan Khí Đạo eller «Veien av den vitale energi»), også skrevet Quan Khi Dao, er en sino-vietnamesisk kampkunst. Qwan Ki Do fikk sitt definitive navn i 1981, men kan spore røttene tilbake til 2500 år f.Kr. og datidens Hung Vuong-dynasti, via den mangfoldige Sino-vietnamesiske kampkunsttradisjonen. Historie og opprinnelse. Fra de vietnamesiske kampkunstskolene har Qwan Ki Do hentet de typiske flygende saks-teknikkene, så vel som friboksing. I sin nåværende form er Qwan Ki Do et resultat av mer enn 25 års studier og forskning, gjennomført av den vietnamesisk kampkunsteksperten Pham Xuân Tong, som med dette fullbyrder Chau Quan Ky sin vilje. Karakterer/Grader. Innen hvert nivå brukes likevel belter som et symbol på progresjon. SO Dang - Hvitt belte. Studenten er i begynnelsen av sin innvielse. Han har på seg et hvitt belte, som symboliserer hans fravær av kunnskap. Trung Dang - Svart belte. Etter gjennomføring av eksamener i Cap Bon kan studenten forbrede seg til svart belte-eksamen. Aldersgrensen her er 16 år. Studenten er testet i teknikk og ånd. Etter å ha fått det svarte beltet, fortsetter studenten sine studier, med fokus på individuell opplæring, så vel som studier i filosofi og psykologi. Fra svart belte 1. Dang har beltet en tynn rød kant (Huyen DAI). Studenten må fokusere på pusteteknikker og individuell trening, foruten generell teknikk. Thuong Dang - 6 til 8 Dang Dang. Beltet er rødt og hvitt med gul kant. CHUONG man DAI - Stormesterens belte. Dette beltet går i arv fra generasjon til generasjon, og er i nyere tid overført som en testamentarisk gave fra Chau Quan Ky til Pham Xuân Tong. Dette beltet står over alle andre grader innen Qwan Ki Do, og er en garanti for etikk og autentisitet av stilen. Hellas under Sommer-OL 1972. Hellas under Sommer-OL 1972. Seksti sportsutøvere, femtiåtte menn og to kvinner fra Hellas deltok i ni sporter under Sommer-OL 1972 i München. Hellas kom på delt 25. plass på medaljstatistikken med to sølvmedaljer. Jan Erling Haugland. Jan Erling Haugland (født 15. mars 1943 på Mysen) er en norsk offiser, leder av polare aktiviteter/ekspedisjonsleder, Arktis og Antarktis, innen praktisk polarteknikk/operasjoner/logistikk) og bistandsarbeider. Biografi. Foreldre: Bygg- og Muremester/Gårdbruker Erling Martinius Høitomt Haugland (1904–1980) og Telegrafbetjent Eleonora Marie Tidemand Thomsen Kinn (1907–1991). Han fører sine aner til Botnerfolket i Høland på fars siden, og til Roos-ætten på sin mors side. I slekten finnes en rekke kjente kunstnere, fremtredende politikere, embeds- og forretningsmenn. Gift (1962) med Barne-og Barselpleier Anne Marie Tørum (1943), datter av Arkitekt Harald Tørum og Sykepleier Signe Elfrida Lovise Johansen. Haugland har bl.a. vært ansatt ved Norsk Polarinstitutt (NP) som Direktør for Operasjon-og Materiellavdeling og Svalbardavdelingen. På 1970-tallet var han Stasjonssjef for NPs Forskningsstasjon på Svalbard. Han har deltatt i, og ledet en rekke ekspedisjoner i Arktis, Antarktis og i flere fjell- og ørkenstrøk. Haugland er regnet som en av vår tids aktive globetrottere. Haugland har vært svært aktiv innen oppbygging av nasjonale anlegg for norsk polarforskningen, og hadde bl.a ansvaret for den praktiske oppbygging av den første Troll stasjonen i Dronning Maud Land (1989). Han var også sterkt delaktig i planleggingen og oppbyggingen av Sverdrup- og Zepplinstajonen i Ny Ålesund, Svalbard og i etableringen av landingsstripen for fly på Troll Airfield ved Troll stasjonen i Antarktis. Fra oppstart av det 11 nasjoners flynettverket, Dronning Maud Land Air Network (DROMLAN) har han vært dette nettverks Executive Director. Haugland har en omfattende bakgrunn innen humanitært arbeid fra FN (Aga Khans stab), Flyktninghjelpen og Kirkens Nødhjelp i Asia, og for Norsk Folkehjelp på Afrikas Horn. Han har teknisk og økonomisk utdannelse i tillegg til sin offisersutdannelse i Luftforsvaret fra Norge og USA, og avsluttet sin tjeneste i Forsvaret (1985) som Adjutant/Kontorsjef for Forsvarssjefen. I 1995 var han elev ved Forsvarets Høgskole. Han har skrevet boken "Mitt Polarliv – Blant forskere, fly og eventyrere i Sør og Nord" og var medforfatter til praktverket "Norge i Antarktis – Fra Erobring til Moderne Forskning" og "Alltid Underveis" Travellers Club 75 år, i tillegg til ett stort antall artikler i forskjellige tidsskrift og bøker. Jan Erling Haugland har en rekke utmerkelser, og er Fellow of The Arctic Institute of North America, Royal Geographical Socity (UK), Explorers Club i USA og ett høyt skattet medlem av Travellers Club i Norge. Utmerkelser. I 2005 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Publikasjoner. "Mitt Polarliv – Blant forskere, fly og eventyrere i Sør og Nord" (Skyline Forlag, ISBN 82-91385-28-9)" "Norge i Antarktis – Fra Erobring til Moderne Forskning" (Schibsteds Forlag, ISBN 978-82-516-2589-0)" "Alltid Underveis" Travellers Club 75 år (ISBN 82-303-0001-1) Island under Sommer-OL 1972. Island under Sommer-OL 1972. Tjueseks sportsutøvere fra Island deltok i fire sporter, friidrett, svømming, vektløfting og håndball under Sommer-OL 1972 i München. Island vant ikke noen medaljer. Irland under Sommer-OL 1972. Irland under Sommer-OL 1972. Seksisju sportsutøvere fra Irland deltok i tolv sporter under Sommer-OL 1972 i München. De vant ikke noen medaljer. Byavisa Drammen. Byavisa Drammen er en gratisavis som gis ut i Drammen i Buskerud. Den kom ut første gang 18. november 2009 etter initiativ fra Christer Lundqvuist, som også er ansvarlig redaktør. Avisa kommer ut hver onsdag og trykkes i 40.000 eksemplarer og foruten Drammen, distribueres den til husstander i Nedre Eiker og i deler av Lier. Liechtenstein under Sommer-OL 1972. Liechtenstein under Sommer-OL 1972. Seks mannlige sportsutøvere fra Liechtenstein deltok i fire sporter, judo, turn, sykling og skyting under Sommer-OL 1972 i München. Det var sjuende gangen Liechtenstein deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Daniel Karlsson. Daniel Karlsson (født 12. mai 1975 i Charlottenberg, Sverige) er en skuespiller som nok er mest kjent for rollen som Kenneth Dahl i "Hotel Cæsar". Han har også hatt en rolle i den norske filmen "Respekt", som ble regissert av Johannes Joner. Han har en 3-årig utdannelse ved Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS), skuespillerutdanningen. Karlsson er for tiden ansatt ved Brageteateret. Han snakker flytende norsk uten svensk aksent. Xylota jakutorum. Barvedblomsterflue ("Xylota jakutorum") er en ganske stor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er vanlig over det meste av Norge. Utseende. En middelsstor (9-12 mm), slank blomsterflue, ganske korthåret, kroppen svart bortsett fra gule flekker på bakkroppens andre og tredje ledd. Ansiktet er litt uthulet under antennene, som er mørke med det tredje leddet nesten sirkelrundt. Pannen over antennefestet er tett bestøvet, hos hunnen går det en svart kile inn i det bestøvede området. Fasettøynene er nakne. Thorax er tydelig lengre enn bred, ikke påfallende hårete bortsett fra de lyst bestøvede skuldrene. Bakkroppen er parallellsidig, svart, det andre og tredje leddet har hvert sitt par gule tverrflekker. Beina er svarte og gulhvite, baklårene noe fortykket, bakføttene helt svarte. Vingene er glassklare med brunt vingemerke. Levevis. Arten lever mest i bar- og blandingsskog men kan også forekomme i ren løvskog, den kan også finnes i plantet skog. Larvene utvikler seg i morkne stubber. De voksne fluene sitter mye og soler seg på stubber, trestammer eller løv, men besøker også blomster. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Palearktis, øst til Stillehavet. I Norge er den utbredt over hele landet nord til Nordland. Systematisk inndeling. Arten har tidligere blitt forvekslet med "Xylota caeruleiventris". Luxembourg under Sommer-OL 1972. Luxembourg under Sommer-OL 1972. Elleve sportsutøvere fra Luxembourg deltok i fem sporter under Sommer-OL 1972 i München. Det var trettene gangen Luxembourg var med i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Curling-VM 2010 for herrer. Curling-VM 2010 for herrer var det 52. VM i curling for herrer gjennom tidene. Mesterskapet ble arrangert av World Curling Federation i Cortina d'Ampezzo i Italia i perioden 3. – 11. april 2010. Italia var VM-vert for første gang. De tolv lagene spilte først alle-mot-alle (round robin-kamper), som ga elleve kamper til hvert lag. De fire beste lagene etter round robin-kampene gikk videre til sluttspillet om medaljer, som ble avgjort som et Page playoff. Canada vant VM for 32. gang. I finalen slo de Norge, mens Skottland beseiret USA og vant bronse. Grunnspill. De 12 lagene spilte en enkeltturnering alle-mot-alle, som ga 11 kamper til hvert lag. De to beste lagene i grunnspillet, Norge og Canada, gikk videre til playoff 1/2, mens nr. 3 og 4, USA og Skottland, gikk videre til playoff 3/4. Stilling. Den innbyrdes plasseringen mellom Skottland og USA ble avgjort ved innbyrdes oppgjør: USA hadde vunnet kampen mellem de to lagene med 7-5 og fikk dermed tredjeplassen. Den innbyrders plasseringen mellom Sveits og Tyskland ble også avgjort ved innbyrdes oppgjør; Sveits hadde vunnet kampen mellem dem 4-3, og fikk dermed sjetteplassen. Lagene fra Frankrike, Italia og Kina stod likt i innbyrdes oppgjør med én seier og ett tap hver. Derfor ble den innbyrdes plasseringen mellem lagene avgjort ved deres gjennomsnitt av "last stone draw", og her var Frankrike best (25,5 cm) foran Italia (32,5 cm) og Kina (41,9 cm). Sluttspill. De fire beste lagene fra grunnspillet spiller om medaljer i sluttspillet, som avvikles som et Page playoff med bronsekamp. Malta under Sommer-OL 1968. Malta under Sommer-OL 1968. En sportsutøver fra Malta deltok under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var femte gangen som Malta deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Malta under Sommer-OL 1972. Malta under Sommer-OL 1972. Fem mannlige sportsutøvere fra Malta deltok to sporter, sykling og skyting under Sommer-OL 1972 i München. Det var sjette gangen som Malta deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Monaco under Sommer-OL 1964. Monaco under Sommer-OL 1964. En sportsutøver fra Monaco deltok under Sommer-OL 1964 i Tokyo. De vant ikke noen medaljer. Læreraksjonen i 1942. Lærerstriden i 1942 var de norske lærernes reaksjon på nazistenes krav om at skolen skulle medvirke til å oppdra ungdommen til «gode nasjonalsosialister». Bakgrunn. Allerede i Terboven sin radiotale 25. september 1940 ga den oppmerksomme tilhører et sterkt varsel om at i drakampen mellom Quisling og det norske folk ville tjenestemennenes stilling bli meget utsatt, og deres holdninger ville bli satt på alvorlig prøvelse. I talen ble det blant annet sagt; Kollektiv oppsigelse over hele landet. Lærerne hadde meldt seg ut av sine organisasjoner da Josef Terboven hadde prøvd å nazifisere dem sommeren 1941. I stedet var det opprettet illegale kontaktnett. Dette førte til at flertallet av de 14 000 lærere i Norge på den tiden fulgte parolen. Selv om departementet truet med avskjed og sperret lønnen, ble erklæringene ikke trukket tilbake. Dette var et bevisst forsøk på å tvinge lærerne til å bedrive indoktrinering i den norske skole. Høytstående skolemenn fikk i samråd med professor Bergersen og Biskop Berggrav utarbeidet en formel til moterklæring. Denne ble så juridisk avveid av høyesterettsdommer Schelderup. Denne moterklæring ble skrevet i 8 000 eksemplarer, men kun et fåtall ble sendt ut. Isteden valgte man å informere lærerne om moterklæringen via et rundskriv utstedt av Innenriksdepartementet (som sørget for lønnsutbetalingene til alle lærere) den 16 desember 1940. Dette resulterte ikke i noe, og nye rettskrenkelser ble utført av Hirden mot de offentlige tjenestemennene. Dette førte til slutt til at representanter for de offentlige tjenestemenn trådte sammen og avfattet det berømte skrivet av 15 mai, hvor de i meget skarpe ordelag protesterte både mot rettskrenkelsene og mot den vilkårlige og mangel på saklighet som preget ansettelsene i den offentlige tjeneste. "Quisling hadde i mellomtiden opprettet N.S.P.O.T., Nasjonal Samlings Personal- og Tjenestemannskontor. Enhver søknad til stillinger eller opprykning i den offentlige tjeneste skulle gå gjennom dette kontoret, og det skulle foreta den politiske og avgjørende bedømmelse av kandidatene." Tre av underskriverne ble arrester uken etter at brevet kom ut. På samme tidspunkt ble de fire kardinalpunkter sendt ut til alle lærerne. De skulle læres utenat av hver eneste en, og det ble sterkt innskjerpet at på disse punkter skulle det ikke gis etter selv om det kostet fengsel. Arrestasjoner og indre eksil. I mars ble det erklært en måneds vinterferie for å spare brensel, 20. mars 1942 ble 1100 mannlige lærere arrestert. Om lag 500 av dem ble sendt til Kirkenes for å delta på tvangsarbeid i april, i mai kom det enda flere. Departementet måtte erklære Norges Lærersamband som en upolitisk organisasjon, dermed skrev lærerne høsten 1942 under på at de ville bli medlemmer, og så ble de sendt hjem igjen.Det var imidlertid flere av de arresterte lærerne som fremdeles nektet å skrive under. Disse ble sittende i fangeskap lenger enda en tid. Nå var det sendt ut en parole om at man ikke skulle søke nye stillinger i skolen eller ta arbeid etter de arresterte lærerne. I 1943 ble også lærerskolene blokkert. Konsekvenser. Som følge av arbeidet i Varanger ble mange lærere syke og avkreftet, men bare en av dem døde: Olav Hale fra Tjølling ble drept under lossing av et skip. Den mangelfulle undervisningen under okkupasjonen skyldtes først og fremst at Wehrmacht tok så mange skoler til kaserne. Lærerne forsøkte å holde i gang undervisningen i den nye situasjonen, selv om det var vanskelig og til tider måtte foregå illegalt. Men mange elever fikk ikke den undervisningen de skulle hatt i denne tiden. Monaco under Sommer-OL 1968. Monaco under Sommer-OL 1968. To mannlige sportsutøvere fra Monaco deltok i skyting under Sommer-OL 1968 i Mexico by. De vant ikke noen medaljer. Wilhelmine av Preussen. Friederike Luise Wilhelmine (født 18. november 1774, død 12. oktober 1837) var prinsesse av Preussen og dronning av Nederland og Belgia. Hun var datteren til kong Fredrik Vilhelm II av Preussen og hans andre hustru, Fredrika Louise av Hessen-Darmstadt. Wilhelmine giftet seg i 1791 med den blivende kong Vilhelm I av Nederland. I 1814 ble de Nederlands første kongepar. Monaco under Sommer-OL 1972. Monaco under Sommer-OL 1972. Fem mannlige sportsutøvere fra Monaco deltok i to sporter, fekting og skyting under Sommer-OL 1972 i München. De vant ikke noen medaljer. Nuorttanaste. a> av første nummer fra 1898 Nuorttanaste er det eneste nord-samiske kristelige blad og den eldste publikasjon på samisk som fremdeles kommer ut. Bladet ble etablert i 1898 og er det samiske bladet som har lengst historie. Bladet eies av en stiftelse etablert av Samisk kirkeråd, Norges Samemisjon og Indre Finnmark prosti. Bladet kommer ut i Karasjok med 11 nummer i året og har har abonnenter både i Sverige, Finland og Norge. Bladet ble startet av kjelkepresten Gustav Fridjof Lund. Han fikk navnet «kjelkepresten» fordi han på sine prekenturer i Finnmark dro på en kjelke hvor han hadde traktater og annen kristelig litteratur på samisk til salgs. Det var i denne forbindelse han kom på tanken om å få et kristent blad på samisk. Ettersom han reiste som forkynner i Den Evangelisk Lutherske Frikirke, var det naturlig at bladet var knyttet til Frikirken. I 1992 kom også Norges Samemisjon med som utgiver. Fra 2000 har så bladet vært gitt ut av en egen stiftelse. Det aller første nummeret av Nuorttanaste ble trykt av Lund selv i et gammelt uthus i Bodø i 1898. Pressen hadde han kjøpt for 90 kroner og den fraktet han med seg i to kofferter når han var ute på reisene sine. Bladet var på 8 sider og kom ut en gang i måneden og kostet 1 kr. årlig. Med noen unntak har Nuorttanaste brukt Jens Andreas Friis sin rettskriving helt til 2004. Det er samme skriftform som det er i den samiske Bibelen. Etter 2004 har man brukt gjeldende rettskriving. Xylota sylvarum. Stor gullhale ("Xylota sylvarum") er en middelsstor flue som tilhører familien blomsterfluene. I Norge finnes den langs kysten av Sør- og Østlandet, dessuten er den funnet i Hardanger. Utseende. En ganske stor (11-17 mm), slank, svart (kan virke litt blålig) blomsterflue. Den kjennes lett på at bakkroppsspissen og et par flekker på det tredje bakkroppsleddet er tett kledt med nedliggende, gullgule hår, dessuten på at bakleggene er svarte i den ytre delen. Hodet er kort og bredt, fasettøynene nakne. Ansiktet, som er kledt med sølvhvit bestøvning, er noe uthulet under antennene, som er mørke og korte. Thorax er tydelig lengre enn bred, matt svart bortsett fra de lyst bestøvede skuldrene, behåringen mest lys. Bakkroppen er lang og parallellsidig, svart, trekantede sideflekker på det tredje leddet og hele det fjerde leddet er tett kledt med nedliggende, gullgule hår. Beina er svarte og gulhvite. Baklårene er svarte, forholdsvis lite fortykkede. Bakleggene er gulhvite i indre halvdel, svarte i ytre, bakføttene er gulhvite bortsett fra det ytterste leddet som er svart. Vingene er klare med lysbrunt vingemerke. Levevis. Larvene lever i fuktig, råtnende ved, den er også funnet i fuktig sagmugg. De voksne fluene liker å sitte på blader og sole seg, og spiser gjerne pollen som er falt på blader, men besøker ikke så ofte blomster. Flygetiden varer fra mai til september. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa og det nordlige Asia østover til Stillehavet. I Norge forekommer den i ytre strøk av Sør- og Østlandet og er nylig også funnet i Hardanger. Jean-Christophe Péraud. Jean-Christophe Péraud (født 22. mai 1977) er en fransk landevei- og terrengsyklist som for tiden sykler for AG2R La Mondiale. Péraud har en ganske beskjeden karriere som landeveissyklist, men etter at han meget overraskende vant det franske mesterskapet på tempo 2009, ble han signert av det belgiske ProTour-laget Omega Pharma-Lotto som ønsket seg en rytter som kunne hevde seg på tempoetappene i store etapperitt. Norge under Sommer-OL 1972. Norge under Sommer-OL 1972. 112 sportsutøvere fra Norge, 101 herrer og elleve damer deltok i femten sporter under Sommer-OL 1972 i München. Norge kom på 21. plass med to gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Bryteren Harald Barlie var Norges flaggbærer under åpningsseremonien. Letizia Ramolino. Maria-Letizia Ramolino (f. 1750, Ajaccio, d. 2. februar 1836, Roma) var gift med Carlo Buonaparte og mor til Napoléon Bonaparte og hans søsken. Hun hørte til den korsikanske adelsætten Ramolino. Hun var bare omkring fjorten år gammel da hun ble gift og fikk det første barnet omkring ett år etter. Av hennes tretten barn overlevde åtte til voksen alder, og de fleste av disse kom til å spille en rolle i Napoleons regjeringstid. Hun ble kjent under tittelen "Madame Mère (de sa Majesté l'empereur)". Portugal under Sommer-OL 1972. Portugal under Sommer-OL 1972. Trettien sportsutøvere fra Portugal deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1972 i München. De vant ikke noen medaljer. António Roquete var Portugals flaggbærer under åpningsseremonien. San Marino under Sommer-OL 1968. San Marino under Sommer-OL 1968. Fire mannlige sportstutøvere fra San Marino deltok i to sporter, sykling og skyting under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var andre gangen som San Marino deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. San Marino under Sommer-OL 1972. San Marino under Sommer-OL 1972. Sju mannlige sportstutøvere fra San Marino deltok i to sporter, sykling og skyting under Sommer-OL 1972 i München. Det var tredje gangen som San Marino deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Spania under Sommer-OL 1972. Spania under Sommer-OL 1972. 125 sportsutøvere, 120 menn og fem kvinner fra Spania deltok femten sporter under Sommer-OL 1972 i München. Spania kom på delt 43. plass med en bronsemedalje. Ergates faber. "Ergates faber" er en meget stor bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er det største insektet som klekkes fra bartrær i Norden, men finnes her nå bare på Gotland og et par nærliggende øyer. Utseende. En meget stor (30-60 mm), litt flat, brun trebukk. Antennene er snaut halvparten så lange som kroppen hos hunnen, som er større, nesten så lange som kroppen hos hannen. Det innerste leddet er stort, litt krumt og omvendt kjegleformet (spissen inn). Kjevene er ikke synlige ovenfra. Hodet er firkantet, fasettøynene forholdsvis små og nyreformede. Pronotum er omtrent rektangulært, mye bredere enn langt. Hos hunnen er overflaten ruglete. Dekkvingene har en læraktig overflate uten noen form for lengdestriper. Beina er middels lange og forholdsvis spinkle. Levevis. Larvene utvikler seg i gamle stammer og stubber av furu, sjeldnere gran, på tørre, varme steder. Den kan utnytte ved som har vært død i flere ti-år. Larvene borer inne i stammen, noen ganger kan døde stokker spises nesten helt opp av denne artens larver. Den finnes mest i furuskog på sandig grunn. De voksne billene er nattaktive og man ser lite til dem, til tross for den imponerende størrelsen. Utbredelse. Arten finnes i Sør- og Mellom-Europa og i Nord-Afrika. I Norden finnes den trolig nå bare på Gotland og de nærliggende øyene Fårö og Gotska Sandön der den imidlertid kan være forholdsvis vanlig. Tidligere fantes den også i det sørlige Sverige men er etter alt å dømme utdødd der. Tyrkia under Sommer-OL 1972. Tyrkia under Sommer-OL 1972. Førtiåtte sportsutøvere fra Tyrkia deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1972 i München. Tyrkia kom på delt 33. plass med en sølvmedalje. Carlo Buonaparte. Carlo Buonaparte (1746–1785) var fra Ajaccio og var far til Napoléon Bonaparte og hans søsken. Han tok juridisk utdannelse i Rom og Pisa. Han deltok på frihetshelten Paolios side i Korsikas opprør mot Genova, men etter nederlaget ved Ponte Nuovo sluttet han seg til franskmennene i 1769 og ble siden en støttespiller for det franske partiet på Korsika. Trallfa. Trallfa AS er et norsk selskap som nå (2010) opererer innenfor de tre hovedområdene eiendom, helse og finans. Det Trallfa-navnet først og fremst forbindes med er utvikling og produksjon av industriroboter. Trallfa var først i verden i utviklinga av industriroboter og var en ledende produsent av slike på 1970 og 1980-tallet. Denne delen av bedriften ble overtatt av ASEA (som senere fusjonerte med Brown, Boveri & Cie til ABB). Historie. Nils Underhaug startet i 1941 bedriften Trallefabrikken for produksjon av traller, vogner og trillebårer. Bedriften ble etterhvert Nordens største produsent av ikke-motorisert transportutstyr. I 1964 startet Trallfa utviklinga av verdens første industrirobot for å kunne sprøytelakkere trillebårene uten at mennesker var i direkte kontakt med denne helsefarlige operasjonen. Sentral i utviklinga av roboten var datamaskin-pioneren Thomas Hysing. Roboten ble i 1966 tatt i bruk i Trallfas produksjon av transportutstyr, i 1969 ble roboten gjort til et produkt i seg selv og industriroboter ble etterhvert selskapets viktigste produkt. På 1970 og 1980-tallet ekspanderte Trallfa på verdensmarkedet både i form av salgskontorer i mange land, men også med produksjon utenlands. I 1985 hadde datterselskapet Trallfa Robot AS 50% av verdensmarkedet for industriroboter for overflatebehandling. I siste halvdel av 1980-tallet ble deler av aksjene i Trallfa Robot AS solgt til ASEA i flere omganger slik at selskapet i 1989 var heleid av ASEA. Historien videre er en lang rekke av fisjoner og fusjoner til dagens situasjon med eierinteresser innen eiendom, helse og finans. Prionus coriarius. Garveren ("Prionus coriarius") er en meget stor bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er den største trebukken i Norge, men er dessverre meget sjelden. Utseende. En meget stor (20-45 mm) og kraftig, mørkbrun trebukk. Det er andre arter som blir like lange, men ingen andre er så kraftige, slik at den bør regnes som Norges største trebukk. Antennene er svært kraftige, sagtakkede, særlig hos hannen. De er litt kortere enn halve kroppen hos hunnen, litt lengre enn halve kroppen hos hannen. De store kjevene (mandiblene) er tydelig synlige ovenfra. Hodet er kort og bredt. Pronotum er minst dobbelt så bredt som langt, ytterkanten har tre kraftige pigger. Dekkvingene har markerte skuldre, er ganske hvelvede med en læraktig overflate og én, ofte utydelig, lengdelist omtrent midt på hver vinge. Beina er middels lange og svært kraftige. Levevis. Larvene utvikler seg i både løvtrær og bartrær, for det meste i røttene på døde trær. Den kan trolig ogsp utvikle seg i sagmugg. Utviklingen tar 3-4 år. Egnede lokaliteter bør være varme og tørre. De voksne billene flyr i skumringen og om natten. De tar ikke næring til seg og lever bare ca. tre uker. Utbredelse. Arten finnes i Europa og Nord-Afrika, men har trolig gått mye tilbake de siste ti-årene. I Norge er den funnet noen få steder langs kysten av sør- og østlandet, men det går nå mange år mellom hvert norske funn av denne arten. Tortikollis. __NOTOC__ Sykdommen kan skyldes medfødt forkortelse av den skrå halsmuskelen (sternocleidomastoideus) på den ene siden. Skader og mye feilbruk av skulder- og halsmuskler kan føre til tortikollis. Muskelen blir også hard å kjennes nesten ut som et ben. Hvis tortikollis er medfødt burde det behandles mens man ennå er spedbarn. Det gjør man ved å strekke muskelen mange ganger hver dag. Hvis sykdommen blir oppdaget for sent kan tortikollis behandles. Hvis tortikollis ikke blir behandlet kan man få skjev ryggrad og hodepine. Botox. Botox får muskelen til å slappe av å gjør det lettere å tøye og strekke på den. Virkningen av botox vil gå ut etter 3 til 4 måneder. Fysioterapi. Fysioterapeuten vil strekke på muskelen, og stimulere muskelens triggerpunkter. Triggerpunkter kan stimuleres ved å bli trykket på eller ved akupunktur. Operasjon. Hvis operasjon er nødvendig vil muskelen bli kappet av. Etter operasjon gror muskelen fast igjen. I legingsperioden er det viktig at muskelen blir strekt, så den ikke gror til å blir lik som før. Meningen med en operasjon er at muskelen blir lengre, og da må den strekkes mens den gror. Paris–Roubaix 2010. a> kom alene inn på velodromen i Roubaix a> var nr. 72 og 73 i mål, 16 minutter bak Paris–Roubaix 2010 ble arrangert 11. april 2010 og var den 108. utgaven av det tradisjonsrike franske sykkelrittet. Fabian Cancellara stakk fra de andre favorittene rundt fire mil fra mål, og kom alene til mål som i Flandern rundt en uke tidligere. Thor Hushovd slo Juan Antonio Flecha i kampen om andreplassen, to minutter bak. Lag. 25 lag ble invitert til rittet, 16 av de 18 ProTour-lagene og 9 profesjonelle kontinentallag. Peel Castle. a> ved de ytre festningsmurene. "Klikk på bildet for større utsnitt." Peel Castle er en festningsruin ved byen Peel på øya Man i Irskesjøen. Festningen står på den lille øya St Patrick's Isle rett utenfor havnen til Peel hvor elven Neb renner ut. Den aller første festningen ble antagelig reist av nordmenn, antagelig av hæren til kong Magnus Berrføtt rundt 1100. Senere ble festningen ombygd i stein og nesten hele øya inngår i festningsverket. Innenfor festningsmurene kirken St Patrick's Church og Mans første katedral, St German's Cathedral, som ble sete for Sodor og Man bispedømme som ble grunnlagt i 1154 og underlagt Nidaros erkebispedømme i Norge. Øya og festningen er i dag eid av Manx National Heritage, og stedet er åpent for besøkende sommertid. St Patrick's Isle. Utsyn over Peel fra Peel Castle. Gangvegen mellom Man og øya St Patrick's Isle er synlig. St Patrick's Isle (mansk: "Ellan Noo Perick") er en liten øy, 326 meter bred og 205 meter lang, på vestkysten av Man og rett utenfor havnen til byen Peel hvor elven Neb renner ut. Øya er i dag i praksis ikke lenger en øy da den er festet permanent til fastlandet ved en asfaltert gangveg. Det har dannet seg en strand på motsatt side av havnen. St Patrick Isle var opprinnelig adskilt av 35 meter med vann fra Peel Hill i sør og elven Neb kan ha strømmet gjennom stredet. Det kan ha vært en stykke land på østsiden av øya som har blitt erodert bort i løpet av de siste tusen år. Øya stiger rett opp til maksimal høyde på 25,45 meter i nærheten av vestenden. Dens plan er hovedsakelig triangulært med en ende som grenser mot bukta i Peel i øst, en annen som går mot sør på tvers av Fenellastranden til Peel Hill og den tredje som står mot nordvest til sjøen. Det er ulente klipper rundt øya på sørsiden og nordvestsiden mens østsiden i dag har vegterrasse som ble bygget på 1800-tallet. De første bygningene. St Patrick's Isle ble underlagt arkeologiske utgravninger i tidsrommet 1982–1989 som har gitt en god beskrivelse og riss av stedets forhistorie. Den tidligste gruppe av bygninger på øya, inkludert et kloster, som tilhørte det keltisk-kristne samfunnet på Man en gang på 500-tallet, skjønt det er spor av menneskelig bosetning siden steinalderen. De første bygningene var små og av lett konstruksjon, celler for munkene, spisestue, og kanskje gjestehus, en skole og et scriptorium (skrivestue). Husene ble konstruert av kvistflettverk og mørtel og taket kledd med takhalm. Kirken var bygd i tungt tømmer som senere erstattet i steinverk. Det er ikke funnet naturlige grenser for denne bosetningen med jordverk slik vanlig var, og det er mulig at øya som sådan ble betraktet som grense nok. Det er mulig at bosetningen var hovedsakelig innenfor den sørlige delen av øya mellom et kapell på øyas sentrum og festningsmuren hvor det i dag kan ses rester av tre avlange bygninger hvorav de to første ble reist langt senere på 1500-tallet, bestående av en spisesal og våpenhus. Den tredje bygningen er en kirke av tidligere opprinnelse og av irsk type, "St. Patrick’s Church", og utenfor dennes vestmur står et rundtårn. Både kirken som rundtårnet som ble konstruert en gang mellom 950 og 1050. De indre målene av kirken er 8,4 x 5,5 meter. Veggene ble reist av grovt hugget lokal rød sandstein. Den første kirken må ha hatt en form for katastrofe for veggene ble gjenoppbygd en gang på 1100-tallet på fundamentet av den første kirken, og da med en bygningstekniske elementer av normannisk type. Sistnevnte løsning kan ha blitt introdusert av Olav Godredsson av Man (1137?–1153) som oppholdt seg ved hoffet til kong Henrik I av England før han ble konge av Man. Det er mulig at ansvaret for ødeleggelsen av kirken sto Magnus Berrføtt for da begynte den første befestningen av øya i 1098, noe som er beskrevet i Snorre Sturlasons "Heimskringla" ("Kongesagaer") og i den lokale "Krøniken om kongene av Mann og Øyene". En tredje nybygging av kirken skjedde antagelig på 1400-tallet i henhold til detaljer i byggstilen hvor en ny østvegg åpnet for et stort vindu og en ny dø i vestenden av nordveggen. En illustrasjon fra 1600-tallet viser kirken med tak og med vestgavlen bar et klokketårn. Ved 1774 var dog kirken uten tak og i forfall som et resultat av den nye sognekirken som ble bygget i 1710. Rundtårnet var både et klokketårn og tilfluktssted i vanskelige tider. Rundtårn av denne typen ble reist flere steder på Irland i tiden mellom 800-tallet og 1100-tallet. Også rundtårnet er reist i rød sandstein og er 10,7 meter høy og med fire rektangulære åpninger, alle i den øvre del av tårnet. En illustrasjon fra 1600-tallet antyder en nå tapt konisk tak av tre. Festningsverket. Peel Castle opplyst om natten. a> ligger sentralt innenfor festningsmurene til Peel Castle. Som nevnt var antagelig norske kong Magnus Berrføtt ansvarlig for ødeleggelsen av kirken og reisningen av de første festningsverkene, da i treverk. "Krøniken om kongene av Mann og Øyene" sier at: «...han kom for å se det sted hvor manxmennene hadde kjempet en kort tid med hverandre, ettersom mange av kroppene til de døde lå fortsatt ubegravd. Da han så hvor vakkert landet var, det ga glede for hans øyne og han bestemte seg for å bo der. Han bygde de festninger der som til denne dag bærer hans navn. Han befalte at mennene fra Galloway skulle kutte ned trær for byggingen av festningene...» Festningen var nødvendig for å bygge et trygt oppholdssted for seg og sine menn etter å ha drevet krig sammen med waliserne mot normannerne på Anglesey. Snorre Sturlason beskriver i "Magnus Berrføtts saga" i "Heimskringla" om et hærtokt inn i Sverige: «Folk gav seg inn under ham svor landet til ham. Men da han hadde nådd opp til innsjøen Vänern, lei det ut på høsten. Da tok de ut på Kvaldensøy og der gjorde de en borg av torv og tømmer og grov et dike omkring.» Denne beskrivelsen er antagelig dekkende for kong Magnus’ første festning på St Patrick's Isle, hurtig bygd med trestolper i den naturlige omkretsen som øya ga. Utgravninger i 1947 har avslørt hulrom fra trestokkene, og bekreftet i de nye undersøkelsene på 1980-tallet. Linjen og størrelsen på hulrommene indikerte en struktur som var konsistent med en norrøn bygningskonstruksjon fra denne tiden. Selve navnet Peel synes å være avledet fra ordet pæler. Lokale historikere mener at det som i dag er middelalderfestningen Castle Rushen i Castletown på Man, som senere ble øyas hovedstad fram til moderne tid, også ble første gang reist av kong Magnus i en tilsvarende konstruksjon. "Krøniken om kongene av Mann og Øyene" gjør det klart at de norrøne kongene på Man benyttet St. Patrick's Isle som bolig og maktsenter for regjeringen av øya fram til midten av 1200-tallet. To av kongene er rapportert for å ha dødd her, Godred II Olavsson i 1187 og Olav II Godredsson i 1237. Et århundre med forfall og stadig risiko for angrep som truet med å sette borgen og husene i brann gjorde det nødvendig med å reise nye hus i stein. Særlig hendelsene i 1224 og 1228 gjorde klart at Mans sørside ved Ronaldsway var usikret. Havnen ved hva som i dag er Castletown ga trygg havn til angripere. Det ble åpenbart at Mans sørside hadde behov for kongelig tilstedeværelse, og Magnus Olavsson ga St. Patrick's Isle til kirken, antagelig i 1257, og flyttet maktsenteret og den kongelige bolig til motsatte side av Man, noe som ble bekreftet av "Krøniken om kongene av Mann og Øyene" som opplyser at kong Magnus døde i Castle Rushen i Castletown i 1265. St German’s Cathedral. Katedralen på St. Patrick's Isle, bygget innenfor festningsmurene i den nordlige delen av øya, ble påbegynt allerede under de norrøne kongene. Den ble bygget i tre stadier, de to første under kongene, allerede på 1100- og 1200-tallet, mens siste stadium var ombygging og befestning på grunn av ødeleggelsene etter den skotsk-engelske striden om Man på slutten av 1300-tallet. Det er mulig at reisningen av katedralen skjedde i forbindelse med utnevnelsen av den norske biskop Reginald I (muligens egentlig hetende "Reidar") en gang rundt 1154. Bygningen fikk en korsform med et kort midtskip og med østlig arm av samme bredde. Bygningen fulgte strukturen til samtidige små katedraler og gamle klostre i Wales. Byggematerialet var stein og pukk blandet med rød sandstein. Andre stadium ble muligens påbegynt under biskop Reginald II (1217 – 1226) og fullført av biskop Simon (1226 – 1248) som Mans krønike gir æren for byggingen av katedralen. I den siste stadiet ble den østlige armen erstattet av en ny bygning. Den øvre delen hadde et stort frittstående alter av stein og dannet også biskop Simons grav, rett nord for alteret (noe som var en normal plassering av den antatte grunnleggeren av en katedral). Rundt 3 meter under gulvnivået ble det bygget en krypt som inneholdt relikviene til sankt German (en lokal, muligens legendarisk, helgen som ikke må forveksles med Germanus av Auxerre). I midten av tverrskipet ligger graven hvor biskop Rutter ble gravlagt i 1661. Det er en gravlund i det som en gang var katedralens midtskip. Grunnet de skotsk-engelske krigene hvor Man var vekselvis på skotske og engelske hender i tidsrommet 1290 og 1333 fikk St. Patrick's Isle ny militær betydning. Etter 1333 sørget kongene av Man for at øya igjen fikk forsterket befestningen, og var lite interessert å la kirken beholde øya. For kirken var det katastrofalt å miste tilgang til Mans eneste katedral, og i 1363 appellerte biskopen direkte til paven for å kunne gjenoppta gudstjenestene i katedralen. I 1392 fikk William le Scrope, 1. jarl av Wiltshire, en støttespiller til kong Rikard II av England og fungerte som hersker av Man på vegne av den engelske kongen, tillatelse til å bygge en borg i «Patrickholm, nær og tilhørende Kirken til Sodor». Jarlen av Wiltshire satte i gang utbedringer av katedralen og en takknemlig pave ga avlat til alle botferdige som arbeidet på katedralen. I restaureringen ble sideskipene i sørenden revet og bygget opp på nytt med et vindu i hver ende og det sentrale tårnet ble gjort høyere. Seinmiddelalderens festning. Den borgen som Wiltshire fikk tillatelse til å bygge er antagelig vakthus som utgjør inngangen til festningsverkene, og som er øyas mest sårbare punkt. Ved lavvann var det mulig å nå fram hit ved å vasse over det som den gang var elven Neb. Det er mulig at selv de første festningsverket her var av stein og ikke trepåler. Wiltshires vakthus er reist av rød sandstein, skjønt i mindre og fintskårete blokker. Andre etasje hadde gulv av tre og dette var kommandantens hovedkvarter på 1600-tallet. Taket over hadde forsvarsmurer for soldatenes beskyttelse. Det meste av denne bygningen står fortsatt og utgjør inngang til festningsverkene og ruinene av katedralen. Etter at Jakob II av Skottland rettet angrep mot Man som engelsk besittelse i 1456 ble den ytre muren forsterket eller erstattet, bygget med massive skiferheller. På 1500-tallet da kanoner begynte å komme i bruk, ble deler av festningen endret for å gjøre bruk av artilleri. Raden av kanonstillinger gikk fra tårnet i det vestlige hjørnet og langs den nordlige muren og fram til det nordøstlige tårnet. Fra 1600-tallet og fram til begynnelsen av var festningens hovedbatteri på dette området, bestående av 8 eller 9 munningsladevåpen mens vakthuset ved inngangen hadde en bombekaster og to mindre kanoner. Det var først og fremst kong Henrik VIII av Englands krig mot skottene som fremmet innføringen av kanoner. Arsenalet eller våpenhuset sør for kirken ble antagelig bygget en gang etter 1593 på grunn av den spanske trusselen. På 1590-tallet var spanjolene forberedt på å gjøre landgang på Irland og planla å benytte Man som hovedbase for sine galeier og små krigsskip. Dronning Elisabeth I tok øya under direkte kontroll da Ferdinando Stanley, 5. jarl av Derby og herre av Mann brøt døde i 1594. Hun beordret best tenkelig forsvar av Man og ved 1595 var det benyttet 460 pund på våpen og ammunisjon. Moderne tid. Gravering av Peel Castle av William Miller. 1845 I 1694 hadde Peel Castle fortsatt 18 kanoner, men i 1713 var det 15 igjen, og av disse var 3 tunge kanoner de viktigste. I løpet av 1800-tallet var det to stillinger for artilleribatteri på en rund base som sto overfor dagens livbåthus på nordsiden. Etter at den franske flåte ble beseiret i 1692 var angrep fra piratskip og kaperfart blitt redusert. Samme år hadde et slikt privat krigsskip angrepet havnen i Peel, men fått slik «varm velkomst» fra Peel Castle at den trakk seg tilbake. Etter 1714 var den politiske utviklingen av en slik grad at forsvaret av Man generelt ble tillatt å forfalle. På 1750-tallet ble det bygget en landfast vegforbindelse fra Man til Peel Castle. Etter en lov om oppkjøp av de føydale rettighetene til Man i 1765, "Isle of Man Purchase Act 1765", av det britiske parlamentet for 70 000 pund fra hertugen av Atholl skjedde en generell demilitarisering. Hertugen avskjediget soldatene på Peel Castle og fjernet festningens beste kanoner som ble sendt til hertugens sete i Skottland. Den britiske regjeringen erstattet ikke disse, og forfallet fortsatte. Øya ble gressgang for sauer og ved 1775 var alle husene uten tak, unntatt deler av katedralens østlige arm. Katedralen hadde forfalt siden 1600-tallet. I 1662 ble katedralen oppgitt å være i ruiner. Det ble gjort forsøk på utbedringer ved innvielse av ny biskop i 1755, men etter 1824 var katedralens forfall hinsides restaurering etter resten av taket forsvant i en kraftig storm, og etterlot katedralen i den tilstanden den er i dag. I 1980 ble kirkesognet German, som en del av Den engelske kirkes Sodor og Man bispedømme, offisielt overført til den nye katedralkirken i Peel ved Lov av Tynwald. Peel Castle beholdt en viss militær funksjon på grunn av trusselen for amerikanske kaperskip under den amerikanske revolusjonen, men da artilleribatteriet ble nedlagt i 1870 markerte det slutten på 800 år av militær funksjon av St Patrick's Isle. I løpet av de to verdenskrigene på 1900-tallet var det dog en viss, skjønt begrenset militær tilstedeværelse ved den gamle festningen igjen. Peel Castle i dag. Peel Castle er i dag er et interessant turistmål. De fleste bygningene er i ruiner, men de ytre veggene står fortsatt. Utgravninger i 1982–1987 avslørte en omfattende gravlund foruten levninger av Magnus Berrføtts opprinnelige borg i trepåler. Det mest spektakulære funnet var en norrøn grav fra 900-tallet til «The Pagan Lady», "Den hedenske frue", som omfattet en meget vakkert eksempel av en norrønt halssmykke av rav som i dag er utstilt i Manx Museum i Douglas. Også sølvmynter fra 1030 ble avdekket. Det er knyttet en legende om en spøkelseshund til festningen, den såkalte "Moddey Dhoo". Peel Castle er avbildet på baksiden av Mans ti-pundseddelen som er utstedt av Mans regjering. Grunnet navnlikhet blir Peel Castle tidvis forvekslet med Piel Castle som er lokalisert på øya Piel Island som ligger 1 km utenfor sørenden av Furnesshalvøya i Cumbria i England, i underkant av 50 km øst i Irskesjøen. En særlig forveksling er skjedd i forbindelse med William Wordsworths dikt som beskriver Piel ettersom navnet er stavet «Peele». Ytterligere forvirring er gitt ved det faktum at det er dokumentert at Wordsworth besøkte Peel Castle og har skrevet om man gjentatte ganger. Peel tower (tidvis også stavet "Pele") referer til en rekke av engelske borgtårn fra middelalderen som står langs grensen mot Skottland. Edmund Schlink. Edmund Schlink (født 6. mars 1903 død 20. mai 1984) var en tysk luthersk teolog som var aktiv i den økumeniske bevegelsen, særlig i Kirkenes verdensråd. fra 1946 til 1971 var han professor i systematisk teologi i Heidelberg. Schlink hadde to doktorgrader, en i psykiatri fra Marburg i 1927, og en i teologi i 1934. Denne tok han i Münster under Karl Barth. Han var også ordinert prest. Han var aktiv i den såkalte "Bekjennelseskirken", den tyske kirken som var kritisk til nazismen. Som resultat av dette ble han arrestert i 1934, men ble raskt sluppet fri igjen. Schlink var svært opptatt av økumenikk, og opprettet det økumeniske instituttet på universitetet i Heidelberg. Han var også redaktør for tidsskrift som "Ecumenical Review" og "Kerygma und Dogma". Han gavc ut en rekke bøker og artikler, og noe av det som kjennetegner hans teologi er åpenheten og følsomheten i forhold til katolsk og ortodoks teologi. Edmund Schlink var broren til nonnen og ordensgrunnleggeren Basilea Schlink Andorra under Sommer-OL 1976. Andorra under Sommer-OL 1976. Tre mannlige sportsutøvere fra Andorra deltok i to sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det var første gangen Andorra deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1976 Antigua og Barbuda under Sommer-OL 1976. Antigua og Barbuda under Sommer-OL 1976. Ti mannlige sportsutøvere fra Antigua og Barbuda deltok i to sporter, friidrett og sykling under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det var første gangen Antigua og Barbuda deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1976 Google Buzz. Google Buzz er et sosialt nettverks- og meldingsverktøy fra Google som var bygget direkte inn i Googles gratis Gmail-tjeneste. Verktøyet ble lansert 9. februar 2010, men ble nedlagt 15. desember 2011. Hardtrance. Hardtrance er en undergruppe av musikksjangeren trance, en type elektronisk musikk. Sjangeren oppstod i Tyskland på 90-tallet. Huangpu (Shanghai). Gammelt og nytt i Huangpu-distriktet Huangpu (kinesisk: 黄浦区, pinyin: "Huángpǔ Qū") er ett av de ni indre bydistrikter i byprovinsen Shanghai i Folkerepublikken Kina. I juni 2011 ble det eksisterende Huangpu-distriktet kombinert med Luwan-distriktet, og det forstørrede distriktet heter fortsatt Huangpu. Som resultat har distriktet et areal på 20m43 km² og 678.670 innbyggere (folketellingen i 2010). Huangpu hadde før sammenslåingen et areal på 12,41 km² og hadde 618 692 innbyggere (2003). Det gav en folketetthet på 49 854 innbyggere per kvadratkilometer. Dette skal være verdens tettest befolkede større byområde. Huangpu ligger sør i Shanghais bykjerne, ved elven Huangpus venstre bredd. I nord avgrenses Huangpu av Suzhou Creek. Noen kaller distriktet for «Nye Huangpu», ettersom det ble dannet 13. juni 2000 ved en sammenslåing av det daværende og mindre Huangpu med bydistriktet Nanshi, som da ble oppløst. I Huangpu har man noen av Shanghai viktigste turistattraksjoner: The Bund, Nanjing Lu, Renmin Guangchang, Det gamle bygudtempelet, Yuyuanhagen og Shanghai-museet. Her ligger også Xiaotaoyuanmoskeen; en av de viktigste muslimske gudstjenestebygningene i byen. Konsert i Ess-dur (Dumbarton Oaks). "Konsert i Ess-dur (Dumbarton Oaks)" (1937–38) er en kammerkonsert av Igor Stravinskij, oppkalt etter eiendommen Dumbarton Oaks som tilhørte Robert Woods Bliss i Washington DC, som besilte konserten for sin tredveårs bryllupsdag. Konserten er komponert i Stravinskijs neoklassiske periode, er én av to kammerkonserter (den andre er konsert i D for strykere fra 1946), og er skrevet for et kammerorkester bestående av fløyte, klarinett, faggot, to valthorn, tre fioliner, tre bratsjer, to celloer og to kontrabasser. De tre satsene, "Tempo giusto", "Allegretto" og "Con moto", fremført uten pauser, varer i til sammen rundt tolv minutter. Konserten var det siste verket Stravinskij fullførte i Europa, skrevet i Annemasse nær Geneve i Sveits. Tor Svendsberget. Tor Svendsberget (født 3. november 1947 i Aust-Torpa), er en norsk sportskommentator og tidligere skiskytter. Svendsberget tok sølv på 20 km i VM i 1970, samt bronse på 20 km i 1973 og 1974. Han var også med på lagene som tok sølv i stafett i VM i 1970, 1971, 1973 og 1978 og laget som tok bronse i 1974. Svensberget deltok i vinter-OL for Norge i 1972 i Sapporo med 8. plass på 20 km og 4. plass på stafett, og i 1976 i Innsbruck med 9. plass på 20 km og 5. plass på stafett. Han ble i 1967 og 1968 verdensmester for junior. Han ble norsk mester i skifeltskyting i 1977, og var med på laget som vant NM-stafetten i skiskyting i 1978. Svensberget representerte Engerdal Sportsklubb og Sjølisand Skytterlag. Han arbeider per 2010 som sportskommentator for TV-kanalen Eurosport. Diablada. Diablada eller Danza de Diablos (Djeveldans) er en tradisjonell, søramerikansk dans som oppstod i Andesfjellenes Altiplano og er preget av masken og djevelkostymet som danserne bærer. Dansen er en blanding av spansk teater og religiøse seremonier fra Andes, som Llama llama, dansen til ære for Urosguden Tiw (deres beskytter i gruver, innsjøer og elver), og aymariske gruvearbeideres rituelle dans til Anchanchu (en fryktelig demonisk ånd i grotter og andre isolerte steder). Opprinnelsen til og spørsmålet om hvor denne dansen hører hjemme er en tvistesak mellom myndigheter og historikere i Bolivia, Chile og Peru, der dansen er utført som en viktig del av deres respektive festligheter. Det er en form av dansen i Ecuador som heter Diablada pillareña, og dansegrupper som danser "Diablada" finnes også i land som Argentina, USA og Østerrike. Fruktknute. I dekkfrøede planter utgjør fruktknuten eller fruktemnet [engelsk: "ovary"] en del av fruktbladene - plantens kvinnelige forplantningsorgan (gynoecium), nærmere bestemt den innerste delen av støvveien (pistillen), og inneholder én eller flere frøemner (ovuler), som utvikles til frø etter befruktning. Kronbladene og begerbladene kan være festet over, under eller omkring fruktknuten. Pistillen kan bestå ev én karpell eller flere sammenvokste karpeller, og følgelig kan fruktknuten inneholde deler av én karpell eller deler av flere sammenvokste karpeller. I dette bildet av en zucchini, er kronbladene og begerbladene festet over fruktknuten, og en slik blomst sies å være "oversittende" (epigyn). De ytterste delen av støvveien, over fruktknuten, er griffel og arr, der pollen tas imot og spirer for så å vokse ned gjennom griffelen til fruktknuten hvoretter hvert enkelt pollenkorn vokser inn i ett enkelt frøemne. Noen vindpollinerte (vindbestøvede) blomster har svært reduserte og modifiserte fruktknuter. Frukt. En frukt er de(n) modnede fruktknuten(e) — sammen med frø — fra én eller flere blomster. Frukten beskytter og sprer (befruktede) frø, som inneholder plantens embryo. Hos mange arter har frukten islett av eller er omgitt av annet vev. Debattartikkel. En debattartikkel er en artikkel som argumenterer for et bestemt syn i en sak, eller som tilbakeviser synspunkter som andre har kommet med. Slike artikler kan kalles debattartikler eller argumenterende artikler. Når man argumenterer, prøver man å bevise eller motbevise en påstand. Det gjelder å finne de argumentene og de faktaopplysningene som støtter det synet det synet man selv har. Man har da tre muligheter; En debatt kan velge flere sjangere: blant annet essay, kåseri, foredrag, artikkel eller debattinnlegg og dikt. Hensikten, anledningen og mottakerne vil være med på å avgjøre valget av sjanger. Eva Kvelland. Eva Kvelland (født 20. mars 1980) er en norsk politiker (V). Hun kommer fra Mandal i Vest-Agder, men er nå bosatt i Kristiansand. Til daglig er hun doktorgradsstipendiat i public administration ved Universitetet i Agder, der hun også har sin master i offentlig politikk og ledelse fra. Hennes forskningsområde er folkeaksjoner. Hun har siden 2006 vært medlem av Venstres sentralstyre og landsstyre. Fra 1999 og frem til 2010 var hun også medlem av bystyret i Mandal. Hun har en rekke styreverv bak seg, blant annet som medlem av styret i LNU, Europabevegelsen i Vest-Agder, Unge Venstres sentralstyre og som leder av Vest-Agder barne- og ungdomsråd i en årrekke. Hun er tidligere styremedlem i Sørlandet Sykehus HF og Ime Verksted AS, og er i dag blant annet styreleder i Sjøllingstad Uldvarefabrikk og vara til styret i Sørlandets Kompetansefond. Tidligere har hun vært politisk rådgiver for Lars Sponheim (2004–2005) og generalsekretær i Norges Unge Venstre (2001–2003). Eva Kvelland er en aktiv skribent, blant annet gjennom å skrive faste kronikker i Fædrelandsvennen. Sylvia Vrethammar. er en svensk sangerinne, kjent fra flere plateutgivelser og samarbeid med norske og internasjonale storheter. Fra en musikalsk familie opptrådte hun offentlig siden 1963. Etter examen artium 1969 og utdanning som lærerinne i barnehage, platedebuterte hun ("Tycker om deig") og fikk jobb i Sveriges Radio sitt program "Andre pipel". Umiddelbart ble hun så i 1970 vertinne i Hylands Hörna, samt deltaker i Olof Palmes valgturne. Hun deltok (som Kirsti Sparboe i 1969), med god plassering på festivalen i Rio de Janeiro og var ved Regnbuen med sitt faste orkester, ledet av pianisten Rune Öfverman, hennes senere turnerte de med samba-musikk til militærleire i Nord-Norge ledsaget av Carsten Byhring og Tobben og Ero. I 1974 nådde hun til fjerdeplass på UK Singles Chart med sin versjon av "Eviva España", en låt som også avstedkom beskyldninger om støtte til Franco og hans regime. Året etter laget hun filmer med Gilbert O'Sullivan i Etter at hun i 1985 besøkte Rio igjen, gjorde hun seg bemerket på plateutgivelser med Sivuca og Toots Thielemans. Samtidig med flere turneer i Norge og faste show på Oslo Cabaret (eid av Gino Valente) opptrådte hun i 1987 blant annet med Georgie Fame og selveste Kampen Janitsjarorkester i et langvarig samarbeid med de norske Frode Thingnæs og Knut Riisnæs. Utover dette har hun gitt ut et titall plater, senest i 2006. Full dupleks. Full dupleks er innen data- og telekommunikasjon overføring av data i begge retninger samtidig. Norddalselva (Åfjord). Norddalselva renner fra Momyrvatnet mot sørvest og ut i Åfjorden ved Årnes i Åfjord kommune. Elva har et nedslagsfelt på 146 km². Like før munningen løper den sammen med Stordalselva. I 1973 ble elva vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan for vassdrag. Norddalselva er kjent som en god smålakselv. Fylkesvei 715 følger elva langs hele dens lengde. Halv dupleks. Halv dupleks er innen data- og telekommunikasjon en toveis overføring som kan skje i begge retninger, men bare en vei om gangen. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 – 5000 meter herrer. 5 000 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 og ble avholdt i Vikingskipet på Hamar den 13. februar 1994. 32 utøvere fra 20 nasjoner deltok på distansen. Simpleks. Simpleks er innen data- og telekommunikasjon overføring av enveisoverføring av data. Ephraïm Inoni. Ephraïm Inoni (født 16. august 1947) er en politiker fra Kamerun som var statsminister i Kamerun mellom 2004 og 2009. Han var i lang tid rådgiver for president Paul Biya, og han var medlem av det regjerende politiske partiet Kameruns "People's Democratic Movement" (RDPC). Han ble utnevnt til stillingen som statsminister av Paul Biya den 8. desember 2004 og han ble tatt i ed den sammen dagen. Han jobbet ved den kamerunske ambassaden i USA fra 1982 til 1984, var ansatt I Finansdepartementet mellom 1984 og 1988. Han ble senere tildelt stillingen som utenriksminister I Kamerun den 9. april 1992 og deretter var han visegeneralsekretær for formannskapet fra 27. november 1992. Han tjenestegjorde i den sistnevnte stillingen frem til han ble tildelt utnevnelsen som den neste kamerunske statsminister i desember 2004. President Paul Biya avskjediget Inoni fra hans stilling som statsminister den 30. juni 2009 og utnevne i steden Filemon Yang til å erstatte ham som den neste statsministeren i Kamerun. Noen offisiell forklaring på byttet av statsminister ble ikke gitt. Koreansk gjenforening. Koreansk gjenforening (Hangul: 통일, eller 남북통일 (i Sør-Korea: "Sør-Nord gjenforening") og 북남통일 (i Nord-Korea: "Nord-Sør gjenforening")) sikter til en mulig fremtidig gjenforening av de to koreanske statene Sør-Korea og Nord-Korea. Prosessen mot en gjenforening ble startet med 15. juni-erklæringen som ble signert på det koreanske toppmøtet 15. juni 2000, der de to nasjonenes ledere Kim Dae-jung og Kim Jong-il ble enige om å arbeide for en fredelig gjenforening av Korea. Men det finnes en rekke hinder i veien før en gjenforening kan skje. De to koreanske statene har utviklet seg i stikk motsatt retning etter Koreakrigen, og på det politiske og økonomiske området er det så store forskjeller at mange ser for seg en løs konføderasjon som et første skritt på veien til gjenforening. Mange kortsiktige løsninger må også finnes på flere områder. Et stort antall flyktninger fra Nord-Korea lever i skjul i Kina, der de venter på å kunne reise til et tredjeland som vil tillate flyktningene videre reise til Sør-Korea. Ved en gjenforening vil denne flyktningestrømmen trolig eksplodere og påføre Sør-Korea betydelige problemer av både økonomisk og politisk art. De langsiktige utfordringene finnes innenfor mange områder, så som kultur, de diametralt motsatte politiske ideologiene som ligger til grunn for de to statsdannelsene, foruten farene for diskriminering. Delingen. Japans kolonialisering av Korea mellom 1910 og 1945 satte dype spor i det koreanske samfunnet, men bidrog også til utviklingen av en koreansk nasjonalisme som stod opp mot okkupasjonsmakten. USA og Sovjetunionen overtok kontrollen over Korea etter Japans kapitulasjon som markerte slutten på den andre verdenskrig, henholdsvis sør og nord for 38. breddegrad. Målet var at FN skulle gjennomføre uavhengige valg og etablere av et nytt koreansk styre. Sovjetunionen nektet imidlertid FN adgang til den nordlige delen av landet og FN kunne derfor bare gjennomføre valg i den sørlige delen av landet. Da den sørlige delen av Korea proklamerte etableringen av Republikken Korea i august 1948, ble dette fulgt opp i nord, ved proklamasjonen av den demokratiske folkerepublikken Korea. I juni 1950 invaderte Nord-Korea den sørlige delen av landet, noe som ble starten på den treårige Koreakrigen. Den sørkoreanske regjeringen mottok militær og økonomisk støtte fra USA og FN, mens den nordkoreanske delen av landet fikk tilsvarende støtte fra Kina og Sovjetunionen. Våpenhvileavtalen som satte en stopper for krigshandlingene i juli 1953 førte til små endringer i grensene mellom det som nå ble ansett som to koreanske stater. Sør-Korea fikk en liten territorial vekst som en følge av krigen. Noen fredsavtale er ikke signert etter krigen, og det skjer rett som det er grensetrefninger der det skytes over den koreanske grense. Begge de koreanske statene har gjenforening som sitt politiske mål, og en gjenforening anses som viktig for den koreanske nasjonale identitet. Et tiltak med en viss suksess har vært å etablere felleskoreansk lag i internasjonale idrettsarrangement som har representert Korea under et felles felles flagg. Dette skjedde i 1991 da de to statene deltok med felles lag i det 41. VM i bordtennis i Chiba, Japan og det 6. VM i fotball for ungdom i Lisboa, Portugal. Dette er senere fulgt opp ved at de to statene marsjerte inn med felles tropp under åpningsseremonien til sommer-OL i 2000 og 2004 og i vinter-OL i 2006, men landene konkurrerte som separate nasjoner. Gjenforeningsflagget er ment å representere hele Korea. Bakgrunnen er hvit med den koreanske halvøy i blått i midten. Øya Jeju sørvest for halvøya er tatt med, men andre småøyer som hører de to nasjonene til er det ikke. En variant finnes dog, og inkluderer øya Ulleung og Dokdo øst for halvøya. Flagget har ingen offisiell status for verken Nord-Korea eller Sør-Korea. Status. Politiske analytikere og koreanere flest mener gjenforeningsprosessen allerede har startet. Den demilitariserte sonen som skiller de to koreanske statene er imidlertid fremdeles en av verdens mest befestede grenser. Møter. Etter toppmøtet i Pyongyang mellom den sørkoreanske leder Kim Dae-jung og den nordkoreanske leder Kim Jong-il som varte fra 13. juni til 15. juni 2000, gav møtelederne for Millennium-møtet i FN i september samme år sin tilslutning til en erklæring som ønsket at den koreanske 15. juni-erklæringen skulle bringe fred, stabilitet og gjenforening på den koreanske halvøy. En tilsvarende resolusjon ble sju uker senere sendt ut fra FNs generalforsamling signert av 150 medlemsnasjoner. En planlagt debatt i FNs generalforsamling om emnet i 2002 ble utsatt i ett år etter henstilling fra de to koreanske statene, og når emnet igjen skulle debatteres i 2003, ble det fjernet fra agendaen. Temaet ble ikke tatt opp igjen før i 2007, etter det andre koreanske toppmøtet i Pyongyang fra 2. til 4. oktober 2007. Disse samtalene ble avholdt samtidig med en runde av Sekspartsforhandlingene i Beijing som bandt seg til målet om en atomvåpenfri koreahalvøy. Økonomi. a> er en stor internasjonal by, og ett av verdens ti største finanssentre. a> med et nærmest ikke-eksisterende marked. Et panel satt ned av den sørkoreanske regjeringen beregner kostnaden for en gjenforening til et beløp som tilsvarer 44.000 USD per sørkoreansk innbygger (eller vel 273.000 norske kroner per 16. august 2010). Gjenforeningskostnaden ble offentliggjort 15. august 2010. Kostnaden kan reduseres til en sjuendedel ved en gradvis tilnærming og åpning av den nordkoreanske økonomien, ifølge Presidential Council for Future and Vision, men selv da kommer kostnaden på 6.600 USD per sørkoreaner. Politikk og ideologi. De politiske systemene i de to koreanske statene er diametralt motsatte og fiendskapen skinner klart igjennom i det nordkoreanske statseide nyhetsbyrået Korean Central News Agency sine stadige angrep på den sørkoreanske regjeringen som anklages for å være amerikanske marionetter. Til tross for det har den sørkoreanske innstillingen overfor Nord-Korea endret seg dramatisk de siste to tiårene. Under president Park Chung-hee ble hatet mot nord næret fra høyeste hold, mens tilnærming til nord gjennom Solskinnspolitikken har vært rådende under de mer liberale presidentene Kim Dae-jung og Roh Moo-hyun på 1990-tallet og 2000-tallet. Da president Lee Myung-bak ble valgt i 2008 kjølnet forholdet til Nord-Korea betydelig. 15. juni-erklæringen. 15. juni-erklæringen er en felles erklæring signert av daværende statsledere i Sør-Korea og Nord-Korea under et koreansk toppmøte i Pyongyang 15. juni 2000. Ifølge erklæringen, som mange anså som et skritt mot en koreansk gjenforening, ble det planlagt fire kommende møter på ministernivå i Pyongyang, Seoul og Jejuøya fra juli til desember 2000. Disse skulle også involvere Røde Kors for blant annet å organisere de planlagte familiegjenforeningene. "True to the noble will of all the fellow countrymen for the peaceful reunification of the country, Chairman Kim Jong-il of the National Defence Commission of the Democratic People’s Republic of Korea and President Kim Dae-jung of the Republic of Korea had a historic meeting and summit talks in Pyongyang from June 13 to 15, 2000. "President Kim Dae Jung invited Chairman Kim Jong Il of the DPRK National Defence Commission to visit Seoul and Chairman Kim Jong Il agreed to do so at an appropriate time. "(signert) Kim Jong-il, formann i Nord-Koreas nasjonale forsvarskommisjon. "(signert) Kim Dae-jung, president i Sør-Korea." Koreansk toppmøte. Koreansk toppmøte refererer til to møter mellom de politiske lederne i Sør-Korea og Nord-Korea. Møtene ble avholdt i 2000 og 2007. Møtene er viktige fordi en mangler formell kommunikasjonskanal mellom de to koreanske statene. På møtene har en blant annet diskutert en fredsavtale for å avslutte Koreakrigen, den store troppekonsentrasjonen ved den felles-koreanske grensa (vel 2 millioner soldater), det nordkoreanske atomvåpenprogrammet og menneskeretter. Det første koreanske toppmøtet ble avholdt i Pyongyang mellom 13. og 15. juni 2000, mellom den nordkoreanske leder, Kim Jong-il og den sørkoreanske presidenten Kim Dae-jung. Kim Dae-jung fikk senere samme år Nobels fredspris for hans forsøk på å skape dialog med Nord-Korea, blant annet ved å ha tatt initiativ til toppmøtet som en del av sin solskinnspolitikk basert på en tilnærming til nord, en politikk som med varierende hell ble arvet av den senere presidenten Roh Moo-hyun. President siden 2008, Lee Myung-bak, har inntatt en noe tøffere holdning til Nord-Korea. I ettertid er det avslørt at Sør-Korea i hemmelighet hadde betalt den nordkoreanske regjeringen 500 millioner USD for å delta på toppmøtet. Nyheten om dette forårsaken en stor politisk skandale da den ble kjent. Det andre møtet ble avholdt mellom 2. og 4. oktober 2007 i Pyongyang, mellom Kim Jong-il og den sørkoreanske presidenten Roh Moo-hyun. Dette møtet ble avholdt etter at en hadde hatt en viss suksess med atomvåpenavspenning på den koreanske halvøy, der Nord-Korea i bytte mot økonomisk og teknologisk hjelp, ville avvikle sitt atomvåpenprogram. Toppmøtet fant trolig sted etter et visst ytre press fra de andre nasjonene som deltar i Sekspartsforhandlingene, Kina, Japan, Russland og USA, men særlig fra Kina som er det nærmeste Nord-Korea har en alliert i dag. Det første koreanske toppmøtet (13. juni - 15. juni 2000). Ifølge erklæringen som kom ut fra det første koreanske toppmøtet, skulle det avholdes fire møter på minister- og militær-nivå fire ganger i Pyongyang, Seoul og Jejuøya fra juli til desember 2000. Møtene involverte også Røde Kors-samtaler mellom Nord og Sør og arbeidsmøter for økonomisk samarbeid fram til mars 2007. I august 2000, 50 år etter utbruddet av Koreakrigen, møttes noen medlemmer av familier som ikke hadde hatt kontakt med hverandre siden krigsutbruddet i Pyongyang og i Seoul. Flere familiegjenforeninger er avholdt siden. Det andre koreanske toppmøtet (2. oktober - 4. oktober 2007). 15. juni-erklæringen som ble signert på det første koreanske toppmøtet sier at det skal avholdes et nytt toppmøte på et avtalt tidspunkt. Den opprinnelige tanken var at det neste møtet skulle avholdes i Sør-Korea, men dette ble ikke tilfellet i 2007. Den sørkoreanske president Roh Moo-hyun gikk den 2. oktober 2007 over den demiliratiserte sonen på vei til Pyongyang for å møte Kim Jong-il. På møtet ble det gjennomført flere samtaler og diskusjoner, og de to partene bekreftet intensjonen fra 15. juni-erklæringen, og diskuterte flere emner som å forbedre de koreanske relasjonene, fred på Koreahalvøya, mulighetene for det koreanske folket og endelig en gjenforening av Korea. 4. oktober 2007 signerte de to statslederne en fredserklæring. Dokumentet tok til ordet for å erstatte våpenhvileavtalen etter Koreakrigen med en permanent fredsavtale. Gaver. Kim Jong-il gav Roh Moo-hyun fire tonn "songisopp" verdsatt til 2,6 milliner USD. Denne toppen anses som en koreansk delikatesse og ett kilo sopp selges for 600,000 won (656 USD) i Sør-Korea. Kim Jong-il fikk kjørt 500 bokser med sopp til grensa etter tredagersmøtet. Dette var ikke ulikt det første møtet i 2000 da Kim Jong-il gav Kim Dae-jung tre tonn av den samme soppen. Roh Moo-hyun gav først Kim Jong-il en samling sørkoreanske filmer og TV-drama som inkluderte hans favorittskuespiller Elizabeth Taylor, som normalt hadde vært forbudt i Nord-Korea, men også malte foldeskjermer og et te-sett. Solskinnspolitikken. Solskinnspolitikken var en sørkoreansk utenrikspolitisk plattform utviklet av den sørkoreanske presidenten Kim Dae-jung, som regulerte forholdet til Nord-Korea, i tiåret mellom 1998 og 2008. Politikken la større vekt på et fredelig samarbeid fram mot en fremtidig koreansk gjenforening, som kulminerte med et koreansk toppmøte i juni 2000. Kim Dae-jung fikk senere samme år Nobels fredspris for tilnærmingsarbeidet. Politikken ble videreført av den nye presidenten Roh Moo-hyun, men fra 2008 da Lee Myung-bak ble valgt til president, ble tilnærmingen lagt på is og Lee la vekt på en hardere linje overfor nabolandet. Æresord. Æresord (fr. "parole d'honneur") er en forsikring gitt med ens ære i pant om å holde et løfte. Gjennom å gi en slik forsikring aksepterer man at man for alltid vil regnes som æreløs (og dermed også ute av stand til å gi nye æresord) dersom man ikke holder løftet. Et æresord er derfor et svært alvorlig løfte. Æresord brukes spesielt innen militæret. Tradisjonelt har det vært vanlig at krigsfanger, vanligst offiserer, blir sluppet fri mot å avgi æresord om ikke igjen å gripe til våpen under den pågående krigen. Ordningen med æresord er en del av den internasjonale militærretten, som det blir forventet at begge parter holder sin del av. En krigsfange har ikke noen plikt til å avgi æresord og kan velge å forbli i krigsfangenskap. Ettersom kriger kan trekke ut i tid vil det likevel være gunstig for den militærmakten som har tatt krigsfanger å slippe å ha ansvaret for et stort antall tilfangetatt militærpersonell, samtidig som menneskelige hensyn tilsier at yrkesmilitært personell bør slippes fri fortest mulig når striden er over. Under andre verdenskrig avga de fleste norske offiserer tatt til fange av den tyske stridsmakten æresord og ble derfor sluppet fri; de aller fleste holdt æresordet sitt. Ved kongelig resolusjon av 10. juni 1949 ble det i Norge forbudt for landets offiserer og befal å avgi æresord dersom de ble tatt som krigsfanger. De fire tigrene. De fire tigrene (koreansk:, «Asias fire drager»; kinesisk:, «Asias fire små drager») er en samlebetegnelse på de fire industrilandene Taiwan, Singapore, Sør-Korea og Hongkong). Begrepet brukes i finansiell sammenheng for å gruppere de fire markedene. Begrepet er mer uklart med hensyn til hva en «tigerøkonomi» innebærer, annet enn at det er en betegnelse for rasktvoksende økonomier. Asiakrisen i 1997 påvirket disse økonomiene i varierende grad. Hardest gikk det ut over Sør-Korea, mens Singapore og Taiwan kom seg relativt uskadd ut av den turbulente perioden. Tigerøkonomi. Tigerøkonomi er et lands økonomi som gjennomgår rask vekst, som oftest samtidig med en økt levestandard. Begrepet ble opprinnelig benyttet om Sør-Korea, Singapore, Hongkong og Taiwan (De fire tigrene). På 1990-tallet ble begrepet også benyttet om andre lands økonomiske vekst, så som Irland, Dubai, Slovakia og Baltikum. Ingenting (album). "Ingenting" er det første musikkalbumet til Sandnesbandet Ingenting. Det ble gitt ut i 1991. Dagfinn Aarskog. Dagfinn Aarskog (født 10. desember 1928 i Ålesund) er en norsk lege, genetiker og professor i pediatri ved Universitetet i Bergen. Han har medisinsk embetseksamen fra Universitetet i Bergen fra 1956, og fikk sin medisinske doktorgrad i 1965. Aarskog er spesialist i pediatri (barnesykdommer) fra 1964 og i medisinsk genetikk fra 1974. I perioden 1964 til 1965 arbeidet han som vitenskapelig assistent ved Johns Hopkins Hospital i Baltimore i USA. Aarskog ble avdelingsoverlege ved barneklinikken på Haukeland sykehus i 1971. I perioden 1988 til 1993 var han dekanus ved Det medisinske fakultet under UiB. Aarskog har særlig forsket på perinatal endokrinologi, kalsiumomsetning, vekstforstyrrelser og cellegenetikk, og har utgitt over 250 artikler om disse emnene. Han beskrev i 1970 tilstanden kjent som Aarskogs syndrom, som er et familiært syndrom (sammensatt tilstand). Aarskog har hatt en rekke internasjonale tillitsverv, og ble i 1992 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Adamstuen holdeplass. Adamstuen er en holdeplass på Ullevål hageby-linjen til Oslotrikken. Den ligger sydvest for Ullevål sykehus og øst for Bislett, i krysset Sognsveien – Ullevålsveien. Stoppestedet betjener øvre del av Thereses gate, også kjent som Adamstuen. Fra Ullevål sykehus og hit, regnes linjen for å være en såkalt bybane, mens den videre ned Thereses gate er en trikk. Kvinnehistorie. Kvinnehistorie er et begrep som oppstod på 1960- og 1970-tallet og er et perspektiv tar utgangspunkt i kvinners rolle i historien. På engelsk brukes ofte nyordet "herstory" («hennes historie»), som motsetning til "history" eller "his story" («hans historie»). I dette ligger et syn på den konvensjonelle historieskrivningen at den er skrevet fra menns ståsted. Tanken med kvinnehistorie var å løfte frem glemte kvinner fra historien, og vise hvilke vilkår kvinner levde under. Tegningfallet. Tegningfallet er en foss på Hanestad i Tegninga i Rendalen kommune i Hedmark. For å komme til Tegningfallet, kjør av riksvei 3 ved Hanestad mot Grøttinggrenda. Ta til høyre etter brua over Glomma og følg skilting. Kjør til ei bu der du parkerer. Gå over brua over Tegninga og følg sti til venstre til du kommer til fallet. Tegningfallet er et vakkert skue med helt spesiell grønnfarge i juvet. Langs stien til fallet kan man se ei fangstgrop, og videre oppover fra fallet kan man se flere jettegryter. Anarkoindividualisme. Anarkoindividualisme'", eller individualistisk anarkisme, er den retningen innenfor anarkismen som vektlegger individets bærende rolle i samfunnet. Anarkoindividualisme referer til flere politisk-filosofiske tradisjoner innenfor den anarkistiske bevegelse som fremhever individet og deres selvstendige vilje fremfor enhver form for ytre faktorer som grupper, samfunn, tradisjoner og ideologiske systemer. Individualistisk anarkisme er ikke en enkelt og fasttømret filosofi, men referer til en gruppe av individualistiske filosofer som tidvis var uenige og i konflikt med hverandre. Tidlig påvirkninger på anarkoindividualisme var tankene til William Godwin, Henry David Thoreau ("transcendentalisme"), Josiah Warren («sovereignty of the individual» - "selvbestemmelse"), Lysander Spooner ("«naturrett»"), Pierre Joseph Proudhon ("mutualisme"), Herbert Spencer ("«loven om lik frihet»"), og særlig Max Stirner ("egoisme"). Fra disse påvirkningene har anarkoindividualisme spredt seg, relativt sett, over hele Europa og særlig til USA. Benjamin R. Tucker hevdet at «om den individuelle har rett til å styre seg selv er enhver form for ytre styring tyranni.» Individualisme og egoisme. Innenfor den brede anarkistiske filosofi kan tankeretningen deles eller skilles i ytterpunktene mellom individualistisk anarkisme og sosial anarkisme, selv om de ikke alle aspekter er felles eksklusive. Av de to ytterpunktene har de sosiale anarkistene (anarkosyndikalister og andre) alltid vært det store flertallet, mens anarkoindividualismen har hovedsakelig vært begrenset til visse miljøer i USA. Max Stirner er anarkoindividualismens mest konsekvente tenker. Hans motstykke er Pjotr Kropotkin som står for gjensidig hjelp på grasrotnivå, føderalt organisert nedenfra-og-opp (anarkokommunisme). Til tross den relativt store spredningen ønsker anarkoindividualismen også å bekjempe klassesamfunnet, staten, kapitalismen og autoriteter, men isteden for idealisering av fellesskapet betoner anarkoindividualismen individet som samfunnets basis. Anarkoindividualistene tror, i motsetning til de sosiale anarkistene, på et fritt marked, dog ikke i en kapitalistiske mening, men et marked uten rente, patent og statlig regjering. Dette synet, mutualisme, er anarkoindividualismens økonomiske system. Visjonen er at for flertallet skal samfunnet gradvis endres innenfra gjennom reisningen av alternative økonomier, såkalt gradualisme, slik at voldelige revolusjoner kan unngås. Anarkoindividualismen har gått fra den mer sosiale mutualismen til Pierre-Joseph Proudhons snitt via Benjamin R. Tuckers individuelle mutualisme til Max Stirners strengt egosentriske anarkistiske versjon. Innenfor anarkoindividualismens tankefelt finnes likevel tidvis motsetninger som pasifister, gradualister, revolusjonære og nihilister. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 – 10000 meter herrer. 10 000 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 og ble avholdt i Vikingskipet på Hamar den 20. februar 1994. 16 utøvere fra 10 nasjoner deltok på distansen. Transport i Sør-Afrika. Kart over Sør-Afrikas transportinfrastruktur (1995) Transportsystemet i Sør-Afrika er godt utbygd til tross for landets varierte geografiske og topografiske forhold, og omfatter et veinettverk, jernbanenettverk, nasjonale og internasjonale flyplasser og skipstrafikk. Veisystemet. I 2002 hadde landet et veinettverk på 362 099 km, hvorav 73 506 km (17 %) var brolagt (inkludert 239 km med ekspressveier). Den nasjonale fartsgrensen er 50 eller 60 km/t i boligområder, 100 km/t på motorveier og 120 km/t på riksveier. Om lag 10 000 mennesker dør på veiene i Sør-Afrika årlig. Jernbanen. Jernbanesystemet i Sør-Afrika blir regnet som den viktigste delen av landets transportinfrastruktur. Alle de store byene i Sør-Afrika er knyttet opp mot nettet og systemet er det mest utviklede i hele Afrika. Hele jernbanetransportindustrien er eid av staten, og drives av Transnet og dets datterselskaper Transnet Freight Rail, Shosholoza Meyl, Metrorail, Transwerk, Protekon osv. I 2000 hadde Sør-Afrikas jernbanenettverk med en samlet lengde på 20 384, hele lengden var smalspor. 20 070 km var kappspor (hvorav 9 090 km var elektrifisert), og de gjenværende 314 km med smalspor på 610 mm. I 2008 hadde den samlede lengden økt til 20 872 km, noe som gjør den sørafrikanske jernbanen til verdens 14. lengste. Av dette er 20 436 km kappspor og 436 km skinnegang med en sporvidde på 610 mm. Det skal gjennomføres et mulighetsstudie for utbyggingen av en 720 km lang normalsporet (1 435 mm) jernbanelinje fra Johannesburg til Durban som skal kunne brukes av containertog med dobbelt containere (såkalte "double-stack cars"). Jernbaneforbindelser til naboland. Det finnes forbindelser til Botswana, Lesotho, Namibia, Swaziland og Zimbabwe. Jernbaneforbindelsen til Mosambik er under reparasjon. Sporveier. En rekke urbane sporveissystemer pleide å operere i Sør-Afrika tidligere, men det siste systemet (i Johannesburg) ble stengt i 1961. Flyplasser. Oversikten under viser antall flyplasser som har rullebaner av en gitt lengde. Landet har ialt 727 små og store flyplasser (flybaser). Skipstrafikk. Sør-Afrikas største havner er Cape Town, Durban, East London, Mossel Bay, Port Elizabeth, Richards Bay og Saldanha Bay. I 2006 åpnet en ny havn: Ngqura i Coega, som ligger 20 km nordøst for Port Elizabeth. Landets havneanlegg administreres og driftes av to datterselskaper av Transnet, Transnet National Ports Authority og South African Port Operations (SAPO). I 2002 bestod handelsflåten av åtte skip på 1 000 bruttotonn eller mer, ialt 271 650 bruttotonn eller 268 604 dødvekttonn. Seks var containerskip og to var oljetankere (herunder utenlandske skip registrert som bekvemmelighetsflagg: Danmark – 3 og Nederland – 1). Rørledninger. Per 2009 finnes det 980 km med oljetransporterende rørledninger, 908 km med naturgasstransporterende rørledninger, 11 km med kondensatfraktende rørledninger og 1 379 km med rørlednigner som frakter raffinerte produkter. Petronet, et datterselskap av Transnet, som igjen for det meste er statseid, står i hovedsak ansvarlig for driften av Sør-Afrikas rørledninger. Liste over kriger Tyskland har deltatt i. Tyskland Lee Brown. Lee Patrick Brown (født 4. oktober 1937 i Wewoka, Oklahoma) er en amerikansk politiker som representerer Det demokratiske parti. Han var borgermester i Houston fra 1998 til 2004; den første afroamerikaneren som har hatt denne stillingen. Før det ledet han flere politiavdelinger, blant annet var han sjefen for politiet i New York City fra 1990 til 1992. Der startet han et omfattende program for å flere politifolk vekk fra kontoret og ut på gatene, samtidig som byen begynte å ansette flere folk. Han sa opp stillingen i 1992 på grunn av sin kones kreftsykdom. Hun døde senere samme år. Han har også ledet politiavdelingene i Houston, Portland og Atlanta. Han var leder for National Drug Control Policy fra 1993 til 1996, stillingen som populært er kalt «drug czar» (narkotika-tsar). Tõstamaa kommune. Tõstamaa kommune er en landkommune i det sørvestre Estland. Den er en del av Pärnu fylke og har en befolkning på 1 572 (pr 1. januar 2009) og med et flatemål på 261.01 km². Dromedar kaffebar. Dromedar Kaffebar AS er en kaffebarkjede med serveringssteder i Trondheim, Bergen, Jessheim og Kristiansund. Av totalt syv serveringssteder ligger fire i Trondheim. Den første kaffebaren ble åpnet i mars 1997 på Bakklandet i Trondheim av Preben Oosterhof og Andreas Hertzberg. Det var den første moderne kaffebaren i Trondheim. Dromedar var per 2005 og 2006 den eneste kaffebarkjeden i Norge som fantes i mer enn én by. Kaffebarene hadde per 2008 totalt ca 65 ansatte. I 2011 startet Dromedar sitt eget bakeri i Trondheim. Dromedar er inspirert av kaffetradisjoner fra både Italia og USAs vestkyst, og velger blant annet kaffe gjennom organisasjonen Cup of excellence. Stolt. I 2005 åpnet Dromedar i samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening kaffebaren Stolt i Trondheim. Ungdom med rusproblemer driver stedet, og får baristautdanning. Priser og utmerkelser. Flere baristaer fra Dromedar har også utmerkelser innen NM i baristakunst. Oslo Cabaret. Oslo Cabaret (innviet 1. november 1985) var et restaurantteater (spisested og revyscene) i et restaurert Møllebygg ved Akerselva, eid av Gino Valente. Det hadde 450 plasser og gjestene åt før forestillingen begynte. Så var det dans. Under åpningen, der Veronas operasjef Renzo Giacchieri var gjest, mottok Jack Fjeldstad 10 000 kroner av Albert Nordengen for å ha vunnet den første Oskar Braatens Pris. Den første kabaret var oppsatt av GTHProduksjon, det vil si Gino Valente, Terje Gulbrandsen og Harald Heide Steen jr., og man hørte Jørn Hoel og Ellen Nikolaysen synge, samt Harald Heide Steen jr. Mottakelsen var lunken, så de ansatte fremmet millionkrav mot Klassekampen for deres kritikk av servitørenes antrekk. Etter tre års drift, der restaurant Mølla i stor grad subsidierte Det ble videreført under navnet Møllehjulet, der vinterhaven, restauranten og cabareten inngikk i samme selskap Mølla A/S. Ved åpningen underholdt Rune Rudberg og Kjell Vidars. De' ä' dans på Brännö brygga. «De' ä' dans på Brännö brygga», med innledningslinjen "«Kors vad det vimlar av segel ida'»", er en svensk vals med melodi og tekst av Lasse Dahlquist. Den ble spilt inn på plate av ham i 1941 og er én av de vanligste svenske allsangene. Brännö er ei øy i Göteborgs skjærgård. Den bryggen som det siktes til i sangen ble hugget opp i midten av 1960-årene og Dahlqust signerte trebiter av den, som han solgte på sine turnéer. Bryggen har blitt erstattet og dans forekommer fremdeles. Norsk versjon. H.A. Horjen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Dans på Risør brygge». Jens Book-Jenssen med Tip Top Band, dir. O. Akre, spilte inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen Columbia GN 826 i 1942. Dag Kristian Kuløy. Dag Kristian Kuløy (født 16. august 1955 i Oslo) er en norsk grafiker og maler. Han er utdannet ved Kunstakademiet Beograd (1979–1980) og Statens Kunstakademi (1985–1989). Han har også studert ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Tekstillinjen (1974–1976) før han startet med grafikk ved Atelier Nord i Oslo (1976–79). Kuløy har også studert pedagogikk ved Høyskolen i Oslo (1997–98).Han har siden 1999 undervist ved Elvebakken vgs. i Oslo Kuløy er innkjøpt av en rekke museer og samlinger b.l.a. Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Haugesund Faste Samling, Norsk Kulturråd. Kuløy debuterte i Oslo Kunstforening (1978) som grafiker. Han har hatt en rekke separatutstillinger b.l.a. Norske Grafikere, Galleri KNU Beograd – Jugoslavia, Kuløy har også deltatt på en rekke internasjonale grafikkbiennaler b.l.a. i tidligere Jugoslavia og i Italia. Abdera. Abdera (gresk Άβδηρα, "Avdira") er en tidligere gresk by på kysten av Thrakia, 17 km nordøst for munningen av Nestos. Innbyggerne i Abdera var regnet for å være enfoldige, selv om filosofer som Demokrit, Hekataios og Protagoras kom derifra. Byen skal ha blitt bygget av Herakles til minne om kjæresten hans, Abderus. Abdera var i begynnelsen en fri by, men den ble senere underlagt Makedonia og etterhvert Romerriket. Kommunen ligger dag i Xánthi prefektur i Hellas og hadde i 2001 3 917 innbyggere. O’Martins. O’Martins (eller O'Martins Restaurantdrift AS) var en norsk fastfood-kjede som ble etablert av gründeren Ole Martin Thorvaldsen i Trondheim i 1992. Kjeden gikk konkurs i 2008 etter å ha slitt økonomisk i en 3-4 år. Kjeden hadde en omsetning på 22,9 millioner kroner i 2005 og 18,9 millioner kroner i 2006. Thorvaldsen hadde på 1990-tallet ambisjoner om å etablere en landsdekkende kjede med O’Martins-restauranter. Målet var at O’Martins skulle innta rundt 30 steder i Norge og nå en omsetning over 200 millioner kroner innen 2005. Men etter år 2000 stagnerte veksten og i perioden 2005-2010 forsvant en rekke av kjedens restaurantene i Trondheim kommune. Først stengte kjedens mest kjente sted, O’Martins i Olav Tryggvasons gate, deretter skjedde det samme på Lerkendal, før det ble det konkurs på Rosendal i september 2007, deretter ved Heimdal i november samme år. Kjeden har tidligere også vært til stede i Stjørdal. Kjeden drev også med utkjøring av mat i en periode (2006–08). The Zerosum. "The Zerosum" er Inge Berges debutalbum. Det ble utgitt i 2007. Liste over innsjøer i Møre og Romsdal. Liste over innsjøer i Møre og Romsdal er innsjøer som helt eller delvis ligger innenfor grensene til Møre og Romsdal fylke. Dersom innsjøen ligger i flere kommuner, er den kommunen som tilregnes størstedelen, oppført først. Møre og Romsdal No Legacy EP (EP). "No Legacy EP" er en EP med Wild Water. Den ble utgitt 29. mars 2010 og fulgte opp "That Great View" fra 2009. USS «Cole». USS «Cole» har vært navnet på to skip i Den amerikanske marinen Liste over innsjøer i Finnmark. Liste over innsjøer i Finnmark er innsjøer og deler av innsjøer som ligger innenfor grensene til Finnmark fylke. Dersom innsjøen ligger i flere kommuner er den kommunen som tilregnes størstedelen oppført først. Finnmark Liste over innsjøer i Nord-Trøndelag. Liste over innsjøer i Nord-Trøndelag er innsjøer og deler av innsjøer som ligger innenfor grensene til Nord-Trøndelag fylke. Dersom innsjøen ligger i flere kommuner er den kommunen som tilregnes størstedelen oppført først. Nord-Trøndelag Liste over innsjøer i Rogaland. Liste over innsjøer i Rogaland er innsjøer og deler av innsjøer som ligger innenfor grensene til Rogaland fylke. Dersom innsjøen ligger i flere kommuner er den kommunen som tilregnes størstedelen oppført først. Rogaland Liste over innsjøer i Sogn og Fjordane. Liste over innsjøer i Sogn og Fjordane er innsjøer mom helt eller delvis ligger innenfor grensene til Sogn og Fjordane fylke. Dersom innsjøen ligger i flere kommuner er den kommunen som tilregnes størstedelen oppført først. Sogn og Fjordane Liste over innsjøer i Troms. Liste over innsjøer i Troms er innsjøer og deler av innsjøer som ligger innenfor grensene til Troms fylke. Dersom innsjøen ligger i flere kommuner er den kommunen som tilregnes størstedelen oppført først. Troms Liste over innsjøer i Vest-Agder. Liste over innsjøer i Vest-Agder er innsjøer og deler av innsjøer som ligger innenfor grensene til Vest-Agder fylke. Dersom innsjøen ligger i flere kommuner er den kommunen som tilregnes størstedelen oppført først. Vest-Agder Liste over innsjøer i Vestfold. Liste over innsjøer i Vestfold er innsjøer og deler av innsjøer som ligger innenfor grensene til Vestfold fylke. Dersom innsjøen ligger i flere kommuner er den kommunen som tilregnes størstedelen oppført først. Vestfold Mads Nygaard. Mads Nygaard (f. 1968) er konserndirektør i Aschehoug. Han jobbet fra 1992 til 2001 i forlagene Oktober og Tiden, og arbeidet fra 2007 i Dagsavisen og Dagbladet, deretter to år i ledelse- og rådgivningsfirmaet Rokade. Han er sønn av forleggeren William Nygaard d.y.. Peder Ankers vei (Oslo). Peder Ankers vei er en vei i bydel Nordre Aker i Oslo som går opp fra Carl Kjeldsens vei til Øvre Skjoldvei på Korsvoll. Navnet på veien kommer fra Peder Anker (født 8. desember 1749 i Christiania, død 10. desember 1824 på Bogstad) som var kjøbmannsønnen som ble Norges første statsminister fra 18. november 1814 til 1. juli 1822. Peder Anker var en av Norges mest betydningsfulle godseiere etter oppkjøp av Bogstad gård og Bærums verk, og han anla både Ankerveien fra Bogstad til Maridalen og Vækerøveien fra Bogstad til utskipningshavnen Vækerø ved Bestumkilen og begynte også å anlegge kjøreveien videre nordover gjennom Sørkedalen. Boonsak Ponsana. Boonsak Ponsana (thai: บุญศักดิ์ พลสนะ [bun.sak pʰon.sa.na], født 22. februar 1982) er en thailandsk badmintonspiller. Han har ingen større internasjonale mesterskapstitler, men vant Indian Open i 2008. Boonsak representerte Thailand under Sommer-OL 2008, der han røk ut i andre runde mot Sony Dwi Kuncoro fra Indonesia. Han er eldre bror av badmintonspilleren Salakjit Ponsana. Kęstutis Navickas. Kęstutis Navickas (født 13. januar 1984 i Litauen) er en litauisk badmintonspiller. Han har ingen større internasjonale mesterskapstitler, men kvalifiserte seg for VM i 2006, der han tapte i andre runde mot Taufik Hidayat fra Indonesia. Han er også fire ganger litauisk mester. Navickas var tatt ut til å representere Litauen under Sommer-OL 2008, der han røk ut i tredje runde mot Lee Chong Wei fra Malaysia. Italia under Sommer-OL 1924. Italia under Sommer-OL 1924. Tohundre sportsutøvere, 197 menn og tre kvinner fra Italia deltok i 17 sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. Italia ble femte beste nasjon med åtte gull-, tre sølv- og fem bronsemedaljer. Kappgjengeren Ugo Frigerio var Italias flaggbærer under åpningsseremonien. Tragosoma depsarium. Gammelskogbukk ("Tragosoma depsarium") er en stor bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den finnes i furuskog langs kysten av Østlandet men er sjelden. Utseende. En stor (18-32 mm) og litt flat, mørkbrun trebukk. Dekkvingene utgjør det aller meste av kroppslengden, den synlige delen av thorax er ganske liten. Antennene er forholdsvis korte, godt under halve kroppslengden. Hodet er kort og bredt, kjevene ikke synlige ovenfra. Pronotum er nærmest trekantet, mye bredere enn langt, bakhjørnene med en kraftig pigg. Dekkvingene er lange og parallellsidige, med en læraktig overflate og fire, gjerne utydelige, lengderibber på hver vinge. Beina er brune og forholdsvis korte. Larven er opptil 5 centimeter lang og har en serie pigger på framkanten av munnskjoldet. Levevis. Larvene utvikler seg i liggende, døde stokker av furu, sjeldnere gran. Arten er helt avhengig av at noen slike stokker får ligge, og dermed truet av moderne skogbruk. Den blir trolig favorisert av skogbranner og stormfelling, forutsatt at de døde trærne ikke blir fjernet etterpå. De døde stokkene bør ligge soleksponert, og de bør miste barken (eller barkes) før råtningen har kommet for langt slik at overflaten tørker ut. Den kan bruke ganske gamle stokker, levende larver har blitt funnet i trær som har vært døde i over 100 år, og samme stokk kan brukes i flere tiår. Tidligere kunne arten også utvikle seg i jernbanesviller og andre trekonstruksjoner, men når blir det gjerne brukt impregnert trevirke til slike. Larveutviklingen tar trolig tre år i Norge. Utbredelse. Arten finnes i Europa og Nord-Amerika, men har gått mye tilbake de siste ti-årene og er trolig i ferd med å forsvinne i mange områder. I Norge er den funnet langs kysten vest til Kristiansand, men i Norge er den bare funnet i Vestfold og Telemark etter 1960. I den norske rødlisten fra 2006 er arten listen som sårbar (V) i Norge. Japan under Sommer-OL 1928. Japan under Sommer-OL 1928. Førti sportsutøvere fra Japan deltok i sju sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Japan kom på 15. plass med to gull-, to sølv- og en bronsemedalje. Mirakelet ved Hanelva. a> på mindre enn 50 år. Mirakelet ved Hanelva (Koreansk: 한강의 기적, "Hangangeui Kijeok") referer til Sør-Koreas sterke økonomiske vekst, blant annet basert på fokus på eksport, rask industrialisering, teknologisk utvikling, sterkt fokus på utdanning, økt levestandard, urbanisering, skyskraperboom, modernisering, det vellykkede Sommer-OL 1988 og VM i fotball 2002, rask demokratisering og globalisering som på en mirakuløs måte har forvandlet landet fra ruiner etter Koreakrigen til en av verdens mest velstående og utviklede land som både har en sterk global økonomi, så vel som velkjente gjobale merkevarer i hovedsak knyttet til chaebolene som Samsung, LG og Hyundai/Kia. Frasen referer mer spesifikt til den økonomiske veksten i Seoul, som Hanelva renner igjennom. Frasen har sitt utspring fra «Miakelet ved Rhinen», som beskriver den økonomiske gjenfødelse som Vest-Tyskland igjennom etter andre verdenskrig, delvis som følge av Marshallplanen. Ordet «mirakel» brukes for å beskrive veksten som startet i ruinene etter Koreakrigen og som endte med verdens 13. største økonomi og status som rollemodell for mange utviklingsland, noe som ble ansett som nærmest utenkelig og umulig etter krigen. Seouls infrastruktur var ødelagt som en følge av krigen og millioner levde i fattigdom, tusener var arbeidsløse og de fleste kjempet for å dekke de mest nødvendige behov. På mindre enn fire tiår utviklet den håpløse byen seg til en verdensmetropol, et senter for koreansk og asiatisk økonomi og finans, en av verdens ledende byområder, med en av verdens mest avanserte teknologiske infrastrukturer i verden. Byen er av mange koreanere ansett som et symbol på den nasjonale stolthet og landets «ja, vi kan»-kultur. Eksponensiell vekst fra 1960-tallet til 1980-tallet. Sør-Koreas BNP økte med i gjennomsnitt over 8 prosent hvert år fra 3,3 milliarder USD i 1962 til 204 milliarder USD i 1989, og passerte en billion USD i 2007. Per innbygger tilsvarte veksten 87 USD i 1962 til 4 830 USD i 1989, og det fortsatte til 20 000 USD i 2007. Industrisektoren økte fra 14,3 prosent av BNP i 1962 til 30,3 prosent i 1987. Handelsvolumet økte fra 480 millioner USD i 1962 til anslagsvis 127,9 milliarder USD i 1990. Sparingen økte fra 3,3 prosent i 1962 til 35,8 prosent i 1989, i forhold til BNP. Den viktigste faktoren i den raske industrialiseringen var eksportrettingen av økonomien fra 1960-tallet av. Strategien passet relativt godt til samtiden fordi landet hadde dårlig utviklede naturressurser, lav sparerate og lite innenlandsmarked. Strategien baserte seg i stor grad på arbeidsintensiv produksjon for eksport, der landet utviklet en sterk konkurransefordel. Myndighetene spilte en sentral rolle i utviklingen, blant annet ved å skaffe til veie kapital fra utlandet, og sørge for stabile rammebetingelser for bedriftene, ofte på bekostning av arbeidstakernes interesser. Samtidig ble landsbygda nedprioritert, som igjen har skapt problemer for senere politiske myndigheter, blant annet ved at inntektsforskjellene mellom industri og landbruk etter hvert ble svært store på 1970-tallet, selv om myndighetene satte i verk tiltak for å bedre landbrukets betingelser. Finansiell stabilitet. I et forsøk på å på inflasjonen under kontroll tidlig på 1980-tallet ble det startet med en konservativ pengepolitikk. Veksten i pengemengde ble redusert fra 30 prosent som på 1970-tallet til 15 prosent. Statsbudsjettet ble en tid frosset helt. Myndighetenes engasjement i økonomien ble redusert og importen og utenlandske investeringer ble gradvis friere for å fremme konkurranse. For å redusere ubalansen mellom økonomien i byene og på landsbygda ble det iverksatt flere statlige prosjekter, som utbygging av veger og andre kommunikasjoner samt økt mekanisering av landbruket. Tiltakene, sammen med sterkt forbedrer verdensøkonomi, bidro til at den sørkoreanske økonomien gjenvant sitt tapte momentum mot slutten av 1980-tallet. Landet fikk en økonomisk vekst på 9,2 prosent mellom 1982 og 1987 og 12,5 mellom 1986 og 1988. Den tosoffrede inflasjonen fra 1970-tallet ble brakt under kontroll. Grossistprisene økte i gjennomsnitt 2,1 prosent årlig fra 1980-tallet fram til 1988, mens forbruksprisene økte i gjennomsnitt med 4,7 prosent årlig. Landets statsbudsjett ble gjort opp med overskudd i 1986 og nådde 7,7 og 11,4 milliarder USD i 1987 og 1988. Dette gjorde det mulig for landet å redusere sin utenlandsgjeld. Overskuddet i 1989 falt til 4,6 milliarder USD, og et lite underskudd budsjettert for i 1990. Hi-tech i 1990-tallet og 2000-tallet. De siste årene har Sør-Korea gått bort fra en sentralstyrt planlegging av økonomien til et mer markedsorientert regime. Landet kom seg etter Asiakrisa og satte i verk større finansielle reformer for å gjenvinne stabiliteten. Veksten falt med 6,6 prosent i 1998, men kom tilbake til en vekst på 10,8 prosent i 1999 og 9,2 prosent i 2000. Reformene ble gjennomført av president Kim Dae-jung og bidro til at landet beholdt rollen som en av Asias vekstøkonomier. Reformene gjaldt blant annet landets mange og mektige chaeboler (konglomerater). Veksten falt ned til 3,3 prosent i 2001 på grunn av internasjonale forhold, som rammet landets eksport, men kom noe tilbake året etter til 5,8 prosent, og har holdt seg på dette nivået siden, blant annet på grunn av øko interesse for forbrukerelektronikk i verdensmarkedet, blant annet forHDTV og mobiltelefoner. Veksten i sørkoreansk økonomi er avhengig av eksport, der forbruksvarer dominerer innenfor bransjer som elektronikk, tekstiler, skip, biler og stål. Importen er liberalisert de siste årene, mens en innenfor landbruket har en ført en sterkt protesjonistisk politikk. For eksempel er prisen på ris i Sør-Korea fire ganger høyere enn tilsvarende i verdensmarkedet, og det eksisterer en generell frykt for at landets landbruk vil kollapse om det blir åpnet for større konkurranse. Sent i 2004 ble det signert en avtale med Verdens handelsorganisasjon, der landet øker sin risimport gradvis fra 4 prosent til 8 prosent av forbruket i 2014. Inntil 30 prosent av den importerte risen skal gjøres tilgjengelig for forbrukerne innen 2010, den importerte risen ble tidligere bare benyttet til ferdigmat. I 2014 skal det sørkoreanske rismarkedet være åpent for konkurranse. Oxymirus cursor. "Oxymirus cursor" er en stor bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den finnes i skog over det meste av Norge og er en av de vanligere trebukkene her i landet. Utseende. En middelsstor til stor (18-32 mm), noe slank trebukk. Det er stor forskjell på kjønnene. Hannen er slank med forholdsvis lange antenner, og helt svart. Hunnen er markert større og bredere, antennene er kortere, grunnfargen lysere og den har en bred, rødbrun lengdestripe på hver dekkvinge. Antennene er ganske kraftige, nesten så lange som kroppen hos hannen og litt over halvparten så lange som kroppen hos hunnen. Hodet er lengre enn bredt. Pronotum er trapesformet, omtrent så langt som bredt, med to par høye knøler og en kraftig pigg midt på hver sidekant. Dekkvingene har markerte, omtrent rettvinklede skuldre og to lengderibber hver. De er kledte med korte, fine, lyse hår. Beina er forholdsvis lange og middels kraftige. Levevis. Larvene utvikler seg i ganske myk, morken ved med brunråte. Den finnes oftest på bartreved men kan også gå på ved av løvtrær. Denne arten kommer dermed inn i et senere nedbrytingsstadium enn de fleste andre trebukker. Larveutviklingen tar minst tre år. De voksne billene finnes i mai-juni og er mest nattaktive. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa bortsett fra de vestligste delene, og videre østover til Stillehavet. Det er uklart om den også finnes i Nord-Amerika. I Norge er den utbredt nord til det nordlige Nordland og finnes dessuten i Pasvik. Den mangler bare på snaufjellet og er gjerne en av de vanligste trebukkene i barskog. Kamerun under Sommer-OL 1976. Kamerun under Sommer-OL 1976. Åtte sportsutøvere fra Kamerun deltok i perioden 18. – 20. juli, før de og utøvere fra Egypt, Marokko og Tunisia trakk seg fra sommer-OL 1976 i Montreal. Flere andre afrikanske nasjoner boikottet lekene på grunn av New Zealand, som hadde sportslige relasjoner til Sør-Afrika, deltok under lekene. Geir Moseng. Geir Moseng (født 1. mai 1962) er en norsk forfatter. Hans debutroman ble gitt ut høsten 2006. Egypt under Sommer-OL 1976. Egypt under Sommer-OL 1976. 23 sportsutøvere fra Egypt deltok i perioden 18. – 20. juli, før de og utøvere fra Kamerun, Marokko og Tunisia trakk seg fra sommer-OL 1976 i Montreal. Flere andre afrikanske nasjoner boikottet lekene på grunn av New Zealand, som hadde sportslige relasjoner til Sør-Afrika, deltok under lekene. Marokko under Sommer-OL 1976. Marokko under Sommer-OL 1976. Ti sportsutøvere fra Marokko deltok i perioden 18. – 20. juli, før de og utøvere fra Kamerun, Egypt og Tunisia trakk seg fra sommer-OL 1976 i Montreal. Flere andre afrikanske nasjoner boikottet lekene på grunn av New Zealand, som hadde sportslige relasjoner til Sør-Afrika, deltok under lekene. Tunisia under Sommer-OL 1976. Tunisia under Sommer-OL 1976. 16 sportsutøvere fra Tunisia deltok i perioden 18. – 20. juli, før de og utøvere fra Kamerun, Marokko og Egypt trakk seg fra sommer-OL 1976 i Montreal. Flere andre afrikanske nasjoner boikottet lekene på grunn av New Zealand, som hadde sportlige relasjoner til Sør-Afrika, deltok under sommer-OL 1976 i Montreal. Rhagium bifasciatum. Toflekket bartreløper ("Rhagium bifasciatum") er en stor bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den finnes bare på sørvest-landet i Norge. Utseende. En middelsstor (12-22 mm), noe kraftig trebukk med forholdsvis korte antenner. Den kjennes lett på at den har to par gule skråflekker på dekkvingene. Ellers er kroppen mørk, dekkvingene delvis rødlige. Antennene er ganske slanke og under halvparten så lange som kroppen. Hodet er ganske stort og firkantet, fremoverrettet, fasettøynene rundede og litt utstående. Pronotum er lengre enn bredt, nærmest rørformet, med en lang pigg midt på hver side. Dekkvingene har markerte, omtrent rettvinklede skuldre og tre lengderibber hver. De er rødlige langs ytterkantene og mellom de gule skråflekkene. Beina er nokså lange, mørke på farge. Levevis. Larvene utvikler seg i gammel, død, fuktig ved, men ikke rett under barken slik som de andre artene i slekten "Rhagium". Den kan gå både på løvtrær og bartrær, men er hyppigst i barskog. Arten er trolig favorisert av granplanting. Larveutviklingen tar to-tre år. De voksne billene er livlige, aktive flygere. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa øst til Kaukasus, men bare i områder med kystklima. Den er ganske vanlig i barskogplantinger i Storbritannia og Danmark. I Norge finnes den bare i Rogaland og Sunnhordland, den er dermed en av ganske få trebukker med en vestlig utbredelse i Norge. Elfenbenskysten under Sommer-OL 1976. Elfenbenskysten under Sommer-OL 1976. Åtte sportsutøvere fra Elfenbenskysten deltok i friidrett under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det var fjerde gangen de deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Elfenbenskysten og Senegal var de to eneste afrikanske nasjonene som deltok i lekene 1976 i Montreal. Andre afrikanske land boikottet lekene på grunn av New Zealand, som hadde sportslige relasjoner til Sør-Afrika, deltok under lekene. Senegal under Sommer-OL 1976. Senegal under Sommer-OL 1976. Tjueen sportsutøvere fra Senegal deltok i fire sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Senegal, som deltok for fjerde gang i et OL, vant ikke noen medaljer. Senegal og Elfenbenskysten var de to eneste afrikanske nasjonene som deltok i lekene 1976 i Montreal. Andre afrikanske land boikottet lekene på grunn av New Zealand, som hadde sportslige relasjoner til Sør-Afrika, deltok under lekene. Rhagium inquisitor. Bartreløper ("Rhagium inquisitor") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er vanlig overalt hvor det vokser barskog i Norge. Utseende. En middelsstor (10-21 mm), noe kraftig trebukk med ganske korte antenner. På farge er den gråspraglete. Antennene er ganske kraftige og rundt en tredjedel så lange som kroppen. Hodet er firkantet, ganske stort og fremoverstrakt. Pronotum er omtrent så lang som bredt, sterkt hvelvet, med en kort men kraftig pigg midt på hver side. Dekkvingene har tre lengderibber hver. Beina er temmelig lange og kraftige. Larven er opptil 3 centimeter lang, hvit, ganske flat og langstrakt. Hodet er bredt og kileformet, kjevene kraftige. Levevis. Larvene lever under barken på døde trær, helst på bartrær men de er også funnet på døde løvtrær. Arten ser ikke ut til å bli skadet av moderne skogbruk og drar kanskje til og med fordel av det ved at den formerer seg i hogststubber og gjenliggende stammebiter. De voksne billene løper rundt på døde stammer (gjerne nyfelte) om våren, de er livlige og flyr gjerne. De utvokste larvene bygger seg et karakteristisk "reir" under barken der de forvandler seg til pupper, disse reirene kan man finne lenge etter av billene er klekket. Utbredelse. Arten er utbredt både i Palearktis og i Nord-Amerika. I Norge finnes den over alt der det vokser bartrær. Rhagium mordax. Løvtreløper ("Rhagium mordax") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er ganske vanlig overalt hvor det vokser løvskog i Norge. Utseende. Merk det fremstrakte hodet og de runde fasettøynene En middelsstor (12-22 mm), noe kraftig trebukk med ganske korte antenner. På farge er den gulbrunt-spraglete. Den kjennes lettes på at hver dekkvinge har en skrå, svart tverrstripe omtrent i midten, denne er bredt kantet med okergult på begge sider. Antennene er ganske kraftige og rundt en tredjedel så lange som kroppen. Hodet er firkantet, med påfallende lange, helt parallelle tinninger bak fasettøynene. Tinningen er nær dobbelt så lang som fasettøyet. Pronotum er litt lengre enn bredt, sterkt hvelvet, med en kort men kraftig pigg midt på hver side. Den fremre delen danner en markert krage. Dekkvingene har tre lengderibber hver, men disse er mindre markerte enn hos bartreløperen. Beina er grå, temmelig lange og kraftige. Larven er opptil 3,5 centimeter lang, hvit, ganske flat og langstrakt. Hodet er bredt og kileformet, kjevene kraftige. Bakerst på ryggen har den en kraftig tagg. Levevis. Larvene lever under barken på døde løvtrær, sørlig bjørk og eik. Av og til kan de også finnes i bartrær. De gnager flate, svingende, ca. 15 mm brede ganger mellom barken og veden. De voksne billene løper rundt på døde stammer (gjerne nyfelte) om våren, de er livlige og flyr gjerne. De besøker gjerne blomster, særlig på mjødurt, for å spise pollen. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Palearktis. I Norge er den vanlig over hele landet bortsett fra Finnmarksvidda. Bruce Golding. Bruce Golding (født 5. desember 1947) er en jamaicansk politiker som var statsminister på Jamaica fra 2007 til 2011. Golding ble utnevnt til leder av partiet Jamaica Labour Party (JLP) i 2003 og han ble utnevnt til statsminister 4 år senere. Han ble statsminister etter hans parti fikk en seier i stortingsvalget den 3. september 2007. Han ble tatt i ed som statsminister av generalguvernøren av Jamaica den 11. september 2007. Golding er landets åttende statsminister siden den jamaicanske uavhengigheten fra Storbritannia i august 1962. Golding var også grunnlegger av det politiske partiet National Democratic Movement (NDM). Han var tidligere formann for partiet JLP, før han og andre medlemmer av dette partiet følte behov for å splitte opp og isteden danne det nye partiet NDM i 1995. I 2002 sluttet han seg til JLP og i november 2003 ble igjen valgt til leder av partiet. Han etterfulgte Edward Seaga som statsminister. Golding er en andregenerasjons medlem av JLP. Hans far, Tacius Golding, var nemlig også medlem av det jamaicanske parlamentet. Han ble i tillegg president i Representantenes hus fra 1962. Golding er gift med Lorna Golding og de har tre barn sammen som heter Sherene, Steven, og Ann-Merita. I mai 2008, i et intervju med den britiske nyhetskanalen BBC, erklærte han at enhver regjering som var dannet av ham ville utelukke regjeringsmedlemmer som offentlig hadde stått frem som homofile. I flere tidligere uttalelser har Golding uttalt at han og hans parti er sterkt imot offentlig framvisning av homoseksualitet på Jamaica, og at han følte at homofili skulle fortsette å være ulovlig i tråd med de sosiale normene som er meget utbredt på Jamaica. Bharrat Jagdeo. Bharrat Jagdeo (født 23. januar 1964 i Demerara) var president i Guyana fra 11. august 1999 til 3. desember 2011. Før sin periode som president satt han finansminister. Han er av indisk-guyansk avstamming. Han ble president etter at den forrige presidenten Janet Jagan trakk seg på grunn av helsemessige grunner. Jagdeo har siden den gang vunnet de to presidentvalgene, både i 2001 og 2006. Han er den yngste statsoverhodet for CARICOM-landene. Jagdeo ble ansatt som Junior finansminister i oktober 1993, og noen uker senere, på PPP's 24. kongress, ble han innvalgt i partiets sentralkomite. Han ble senere medlem av Executive Committee av PPP. I regjeringen, ble han forfremmet til Senior finansminister i mai 1995. Jagdeo ble gjenvalgt for ytterligere en fem-år lang periode den 28. august 2006, med 54,6 prosent av stemmene og partiet hans fikk utvidet sitt flertall i parlamentet med to plasser til 36 av 65 plasser. Argentina under Sommer-OL 1976. Argentina under Sommer-OL 1976. Sekstini sportsutøvere, sekstifem menn og fire kvinner fra Argentina deltok i tolv sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. De vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1976 Bahamas under Sommer-OL 1976. Bahamas under Sommer-OL 1976. Elleve sportsutøvere fra Bahamas deltok i tre sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. De vant ikke noen medaljer. Barbados under Sommer-OL 1976. Barbados under Sommer-OL 1976. Elleve sportsutøvere, ni menn og to kvinner fra Barbados deltok to sporter, friidrett og sykling under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det var tredje gangen Barbados deltok som egen nasjon i et OL, de vant ikke noen medaljer. Stenocorus meridianus. "Stenocorus meridianus" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er ganske sjelden langs kysten av Sørlandet og Østlandet i Norge. Utseende. En stor (15-25 mm) og slank trebukk. Det er markert forskjell på kjønnene: hannen er mindre og smalere med lengre antenner, og dekkvingene er gulbrune, mens hunnen er større og bredere, antennene er kortere og dekkvingene mørke, bare litt gulbrune ved roten. Antennene er temelig kraftige, hos hannen nesten så lange som kroppen. Hodet er fremoverstrakt, lengre enn bredt, med litt utstående fasettøyne. Pronotum er sterkt hvelvet, nærmest rørformet, mye smalere enn dekkvingene, med markert "krage" og en knøl på hver side i midten. Dekkvingene har markerte, rettvinklede skuldre, fra disse er de jevnt avsmalnende bakover mot spissen. Beina er ganske lange, rødbrune, lårene med svart spiss. Larven er opptil 3 centimeter lang, hvit med oransje hode, det bakerste ryggleddet har en markert tagg. Levevis. Larvene utvikler seg i døde røtter av løvtrær (gjerne døde røtter på ellers levende trær). Larveutviklingen tar minst to år. Arten trives best i åpne bestander av edelløvskog med grove trær, for eksempel gamle havnehager. De voksne billene besøker gjerne hvite blomster (for eksempel mjødurt og ulike skjermplanter) for å spise pollen. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, men har trolig minket mye i mange områder. I Norge er den funnet langs kysten vestover til Mandal, men den er regnet som truet. Belize under Sommer-OL 1976. Belize under Sommer-OL 1976. Fire sportsutøvere fra Belize deltok i to sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. De vant ikke noen medaljer. Eerste River. Eerste River er en elv i den sørafrikanske provinsen Western Cape. Den renner ut fra Dwarsberg i Jonkershoekfjellene, 60 km øst for Cape Town. Nedslagsfeltet til Eerste River dekker den østlige delen av Cape Flats beliggende vest for Hottentots-Holland Mountains og sør for Tygerberg hvor sideelven Kuils River har sitt utspring øst for Kanonkop. Eerste River er en kort elv; lengden er oppgitt til 40 km. Den største sideelven, Kuils River, er ca. 30 km lang frem til stedet hvor den går sammen med Eerste. Bermuda under Sommer-OL 1976. Bermuda under Sommer-OL 1976. Seksten sportsutøvere fra Bermuda deltok i tre sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. De kom på en delt 37. plass med en bronsemedale medalje. Bolivia under Sommer-OL 1976. Bolivia under Sommer-OL 1976. Fire mannlige sportsutøvere fra Bolivia deltok i fire sporter, friidrett, hestesport, sykling og skyting under Sommer-OL 1976 i Montreal. De vant ikke noen medaljer. Pachyta lamed. "Pachyta lamed" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den har en litt østlig utbredelse i Norge. Utseende. En ganske stor (11-22 mm) og bred trebukk. Den varierer mye i fargen, kan være helt svart, men ofte er dekkvingene brungule med svarte tegninger. Antennene er svarte, forholdsvis spinkle og rundt halvparten så lange som kroppen. Hodet er ganske lite. Pronotum er sterkt hvelvet med en tagg midt på ytterkantene, svart med påfallende lange, fine, lyse hår (virker ullent). Dekkvingene er brede med markerte skuldre, overflaten er læraktig uten lengderibber. Beina er middels lange og svarte. Levevis. Arten finnes i eldre barskog. Til tross for at den er vidt utbredt synes den aldri være tallrik. Larvene utvikler seg i nylig døde røtter av gran og furu. Arten ser ut til å dra nytte av skogbranner, og blir tiltrukket til disse. Larveutviklingen tar 3-4 år. De voksne billene kan man finne, gjerne på blomster, i juni-august. Utbredelse. Arten er utbredt i det meste av Palearktis og i Nord-Amerika. I Norge ser den ut til å mangle helt på Vestlandet, men er ellers utbredt over det meste av landet. Brasil under Sommer-OL 1976. Brasil under Sommer-OL 1976. Syttini sportsutøvere, syttito menn og sju kvinner fra Brasil deltok i tolv sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Brasil kom på 36. plass med to bronsemedaljer. Friidrettsutøveren João Carlos de Oliveira var Brasils flaggbærer under åpningsseremonien. Ambulansefag. Ambulansefaget er et programområde for Vg2 (andre året på videregående skole) som en elev kan velge innen utdanningsprogramet Helse- og sosialfag i den norske skolen. Med to påfølgende år i yrkesutdanningen får en fagbrev innen faget. Tygerberg. Campusen til Stellenbosch University i Tygerberg sett fra luften Tygerberg er en av de nordøstlige forstedene til Cape Town i Sør-Afrika. Det er også navnet på høydedraget over byen. Tygerberg Mountain Bike Club har sitt hjem i dette området. De er oppsynsmenn i Majik Forest som har flott utsikt og noen morsomme stier. Forstaden ligger omtrent 25 km fra sentrum av Cape Town. Historie. Nederlandske og tyske bosettere som slo seg ned i Cape-regionen fra 1652, oppkalte åsen «Tigerberg» etter det stripete og spraglete inntrykket de fikk av den gamle vegetasjonen her, selv om det fantes en rekke store rovdyr i området på den tiden, men ingen tigre. I 1996 ble de seks bydelene Bellville, Durbanville, Goodwood, Parow, Khayelitsha og Mfuleni slått sammen til "City of Tygerberg". Infrastruktur. En del av åsen er utpekt som et naturreservat, "Tygerberg Nature Reserve". I Tygervalley finnes et nyetablert boligområde med kunstige innsjøer og flere restauranter, modellert etter Victoria & Alfred Waterfront i Cape Town og kjent som "Tygervalley Waterfront". I nærheten ligger også det store kjøpesenteret "Tygervalley Shopping Centre". Sør for Tygerberg ligger Tygerberg sykehus. Det er et universitetssykehus tilknyttet Universitetet i Stellenbosch. I campusen er det også flere boliger og et studentsentrum med spisesal. Sammen med Bellville tilhører City of Tygerberg campusen til University of the Western Cape (UWC). Canada under Sommer-OL 1976. Canada under Sommer-OL 1976. 385 sportsutøvere fra Canada deltok i tjuetre sporter under Sommer-OL 1976 i Montréal. Canada kom på 27. plass med fem sølv- og seks bronsemedaljer. Abby Hoffman var Canadas flaggbærer under åpningsseremonien. Peder Fauchald. Peder Jensen Fauchald (født 21. september 1791, død 22. november 1856) var bonde og stortingsmann. Han var representant for Kristians amt (Oppland) fra 1830 til 1851. Fauchald var født på gården Faukald i Østre Toten, og var gårdbruker der fra 1814 til 1825. Han flyttet da til gården Sogstad i samme herred og bodde der resten av livet, med unntak for to år (1840–41), da han bodde på gården Nøkleby i Vestre Toten. Han var valgmann fra 1817 og forlikskommissær. Fauchald ble i 1838 valgt til første ordfører i Østre Toten. Senere innehadde han vervet som amtsrevisor. Fauchald ble valgt inn på Stortinget åtte ganger, ved fem av valgene var han første representant for amtet. På seks av stortingssesjonene satt han i den viktige valgkomiteen. Han var ellers med i flere andre komitéer, blant annet en rekke perioder i justiskomiteen. Fauchald ble i 1845 medlem av riksretten som dømte i saken mot statsråd Jørgen Herman Vogt, sjefen for Finansdepartementet. Vogt ble frikjent. Snaefell Mountain Railway. Vogn nummer 4, merk det sentrale Fell-systemet som strekker seg i midten av jernbanesporet. Snaefell Mountain Railway er en elektrisk jernbane på Man. Den forbinder den lille byen Laxey med toppen av det høyeste fjellet på Man, Snaefell, 620,6 meter over havet. I Laxey knyttes jernbanen til Manx Electric Railway (MER) som går videre til hovedstaden Douglas. Fjelljernbanen er kun 8 km lang, har en sporvidde på 1 067 mm og benytter seg av systemet "Fell Incline Railway System" for å bremse på bratte strekninger. Jernbanen er elektrifisert med kontaktledninger på 550 volt. Drift. Utsikt fra Snaefell med sporvognen i det fjerne. Tjenesten blir drevet på faste mellomrom mellom april og september og tar rundt 30 minutter en veg. Det er ingen drift om vinteren. Kontaktledningene blir tatt ned vinterstid for å unngå ødeleggelse grunnet ising. All passasjertrafikk blir utført med seks elektriske sporvogner kledd i tre, opprinnelig bygget i 1895 og nummerert fra 1 til 6. Vogn 5 brant opp grunnet en ulykke i 1970, men dens levninger ble bygget opp med en erstatning i 1971 i det opprinnelige designet. På slutten av 1970-tallet ble vognene utstyrt med nye boggier (jernbaneakslinger) i et design som var basert på det opprinnelige og friksjonsutstyr fra nedlagte tyske sporvogner fra Aachen. På grunn av ulik sporvidde kan ikke fjellinjen gå på de øvrige skinnegangene på Man. Det er derfor to linjer som går parallelt i Laxey når vognene har behov for ettersyn. Jernbanen er eid og blir operert av Isle Of Man Heritage Railways, et departement underlagt Mans regjering. Historie. Sporvogn nummer 2 ved stasjonen i Laxey, 1988. Jernbanelinjen ble opprinnelig utredet av George Nobel Fell, sønn av John Barraclough Fell som oppfant Fell-systemet. Jernbanen vant ment å benytte dampdrift med Fell-systemet for både framdrift som bremsing, et opplegg som ble godkjent av Tynwald i 1888, men likevel ikke bygget. I 1895 reviderte Snaefell Mountain Railway Association (SMRA) planene, og tilpasset ruten fra den tidligere utredningen. Da linjen ble bygget skjedde det ganske raskt og den ble åpnet den 20. august 1895. Jernbanelinjen ble bygget fra grunnen av som en elektrisk jernbane uten Fell-systemet, og støttet som på vanlig adhesjonsbane for framdrift i bratte stigninger, men med Fell-utstyr for bremsing. Allerede i desember 1895 ble linjen solgt til Isle of Man Tramways & Electric Power Co. Ltd (I.o.M.T.&.E.P.). Det ble kastet tvil over denne overdragelsen i ettertid da dette selskapet gikk konkurs da det viste seg at SMRA ikke var registrert og de fleste i styret til I.o.M.T.&.E.P.) også var medlemmer av styret til SMRA, og hadde stemt for overtagelse i overtredelse til selskapets artikler for sammenslutninger. I.o.M.T.&.E.P. havnet i økonomisk likvidering i 1900 som et resultat av banksammenbrudd. Jernbanen ble solgt av bobestyrer til det nylig opprettede Manx Electric Railway Co. Ltd som overtok i 1902. På slutten av 1950-tallet var også dette selskapet i økonomiske vanskeligheter, og det ble overtatt av Mans regjering i 1957. Stasjoner. Hovedstasjonen er knutepunktet i Laxey med kystjernbanenettet til Douglas. Her skjer alle ankomster og avganger. Den eneste stoppestedet undervegs er hvor jernbanen krysser motorvegen, Snaefell Mountain Course, som benyttes av det kjente motorsykkelløpet Isle of Man TT, og under den tiden hvor løpet går sin gang stopper sporvognene på hver sin side av vegen og passasjerene må bytte vogn ved å krysse en bro til fots. Caymanøyene under Sommer-OL 1976. Caymanøyene under Sommer-OL 1976. To mannlige sportsutøvere fra Caymanøyene deltok i seiling under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det var første gangen Caymanøyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Brachyta interrogationis. Ballblombukk ("Brachyta interrogationis") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den har en østlig utbredelse i Norge. Utseende. En middelsstor (9-19 mm) og bred trebukk. Dekkvingene, som er okergule, har en mer eller mindre spørsmålstegn-formet, svart tegning. Antennene er svarte og rundt halve kroppslengden. Hodet er fremstrakt, fasettøynene rundt utstående. Pronotum er svart, ganske sterkt hvelvet, med en knøl midt på hver sidekant og ganske lange, lyse hår. Dekkvingene er brede, med markerte skuldre, bak disse ganske tverrbrede før de rundes av i den bakre fjerdedelen. De er okergule med svarte tegninger som gjerne omfatter en bred flekk ved roten, en lengdeflekk på sidene i fremre halvdel, en stor, buet flekk som går ut til sidekanten bak og en rund flekk nær spissen- de to sistnevnte danner noe som kan ligne et spørsmålstegn. Beina er svarte og middels lange. Larven er opptil 2,5 centimeter lang og svært tettbygd. Hodet og thorax er tydelig hårete, og den har en kort tagg på det bakerste ryggleddet. Levevis. I motsetning til de fleste andre trebukker utvikler larvene seg på urter. I Norden er den viktigste næringsplanten trolig skogstorkenebb ("Geranium sylvaticum"), der larven utvikler seg på røttene. Larveutviklingen tar ett eller to år. De voksne billene finnes i juni- juli, og kan lokalt være tallrike på blomster. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord- og Mellom-Europa og videre østover til Korea og Japan. I Norge finnes den i indre strøk på Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Dyp, bred, hellig og mektig. «Dyp, bred, hellig og mektig» er en kristelig sang med melodi og tekst av Pinsebevegelsens grunnlegger i Norge: Thomas Ball Barratt. Chile under Sommer-OL 1976. Chile under Sommer-OL 1976. Sju mannlige sportsutøvere fra Chile deltok i fire sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. De vant ikke noen medaljer. Den skitne krigen. Den skitne krigen (spansk: "Guerra sucia", engelsk: "the Dirty War" tysk: "Schmutziger Krieg") refererer til statsstøttet vold i Argentina, mot flere tusen venstre-radikale revolusjonære, fagforeningsfolk, venstre-radikale geriljasoldater og sympatisører, som ble utført fra 24. mars 1976, primært av militærdiktaturet ledet av Jorge Rafael Videla. Denne volden regnes for å ha stanset da et sivilt styresett tok over i 1983. Colombia under Sommer-OL 1976. Colombia under Sommer-OL 1976. Trettifem sportsutøvere, trettito menn og tre kvinner fra Colombia deltok i sju sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. De vant ikke noen medaljer. Evodinus borealis. Nordlig blomsterbukk ("Evodinus borealis") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den har en østlig utbredelse i Norge, men er sjelden. Utseende. En liten til middelsstor (7-11 mm), middels kraftig trebukk. Dekkvingene er parallellsidige, svarte med gule tegninger. Kroppen ellers er svart, men antennene og beina litt brunlige. Antennene er nesten så lange som kroppen hos hannen. Hodet er fremstrakt, lengre enn bredt, med runde, utstående fasettøyne. Pronotum er sterkt hvelvet, med markert "krage", men uten en skarp pigg på siden. Dekkvingene har markerte, rettvinklede skuldre, bak disse er de parallellsidige til kort før spissen. De er svarte, hver gjerne med fire gule flekker. Nær roten med to flekker som danner en skrå linje og kan være sammenvokst. I midten med en stor, C-formet flekk som opptar det meste av vingebredden. I spissen med en liten, halvsirkelformet flekk. Dette mønsteret kan variere en del. Larven er opptil 1,5 centimeter lang, med gult hode. Det bakerste ryggleddet har en ganske lang tagg. Levevis. Larvene lever under barken på spinkle, døde furuer og graner. Den trives særlig i tette trebestander der unge trær dør på grunn av selvtynning. Det skal helst være ganske fuktig. Utviklingen tar trolig minst to år. Arten er ikke vanlig, men kan finnes på ulike blomster i mai-juni. Utbredelse. Arten har en ganske begrenset utbredelse i Norden, Baltikum og det nordvestlige Russland. I Norge er den bare funnet på det sørlige Østlandet, men ikke ytterst ved kysten. WrestleMania XXVI. WrestleMania XXVI var den 26 WrestleMania. Det foregikk den 28 mars, 2010 i Glendale, AZ, USA. Costa Rica under Sommer-OL 1976. Costa Rica under Sommer-OL 1976. Fem sportsutøvere fra Costa Rica deltok i fire sporter under 1976 i Montreal. Det var femte gangen Costa Rica deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Kunstnerkollektiv. Kunstnerkollektiv er et lokalmessig fellesskap, der en stiftelse eller kommune stiller lokaler til rådighet som atelier og arbeidsplass for kunstnere. Kollektivet vil ofte være kombinert med utstillings-/visningslokaler for det som blir produsert. Lokalene vil i varierende grad være forsynt med felles utstyr, som video- og redigeringsapparater eller ovner til keramisk fremstilling, slik at deltakerne i en viss utstrekning kan dra nytte av å delta. Dersom beliggenheten er utenfor de større sentra, og kunstnerne må bo nær hverandre, er kunstnerkoloni en riktigere beskrivelse. Manx Grand Prix. Manx Grand Prix motorsykkelløp (MGP) blir holdt i løpet av Isle of Man TT-løpene hvert år på øya Man og varer i to uker, vanligvis fra slutten av august til begynnelsen av september. Manx Grand Prix er amatørenes motorsykkelløp i motsetningen til de profesjonelles Isle of Man TT som foregår i mai og juni. Disse løpene skiller seg også fra TT-løpene ved at det ikke har løp med sidevogn. Hendelsen består av seks løp med fire runder med strekning på 60,7 km i kretsløp som begynner i hovedstaden Douglas. Det er ulike klasser for nykommere, lettvekt, ultralettvekt, junior, senior og junior lettvekt og senior klassisk på eldre maskiner. Manx Grand Prix begynte i 1923 som «Manx Amateur Road Races» eller MARC. Dette ble drevet fram til 1930 da det ble omdøpt til Manx Grand Prix. Det var problemer innledningsvis knyttet til begrepet «amatør» og de første reglene var omfattende og åpne for fortolkninger. I dag er det mange kjørere som oppnår suksess i Manx Grand Prix som går videre og deltar i Isle of Man TT-løpene, men forskriftene forhindrer dem da å delta i Manx Grand Prix, unntatt om de gjør det på klassiske motorsykler. Chris Palmer (tidligere britisk mester i 125cm3) og den avdøde, Richard Britton, har begge fulgt denne vegen i 2002. Manx Grand Prix er organisert av Manx Motorcycle Club (MCC) basert på reglene og forskriftene til Auto-Cycle Union (ACU) som styrer de fleste motorsykkelløp på de britiske øyer. Bob Heath er den som har vunnet flest løp, med 11 seire. Den israelsk-palestinske konfliktens historie. Historien til den israelsk-palestinske konflikten går fra slutten av 1800-tallet til dags dato, og er en av de mest langvarige konfliktene som fortsatt pågår. Konflikten er en blanding av en religiøs konflikt, en etnisk konflikt og en territoriell tvist. Mens palestinerne gjør krav på selvstendighet for staten Palestina, er det flere israelere som ønsker et Stor-Israel. Første verdenskrig. "Se egne artikler for Sionisme og Balfourerklæringen av 1917" Røttene til konflikten kan føres helt tilbake på begynnelsen av 1900-tallet, hvor nasjonalbevegelsen stod sterkt blant mange folkegrupper, inklusiv jøder og arabere. Sionismen, en jødisk nasjonalistisk ideologi, ble etablert som en politisk bevegelse i 1897 som et direkte svar på økt antisemittisme i Europa, med spesiell vekt på Russland. Mens syrisk nasjonalisme var kjent som sin lojalitet mot Det osmanske riket, var den palestinske nasjonalismen tidlig markert som en direkte motpart mot sionismen. Sionistene ønsket opprettelsen av en jødisk stat, og et essensielt antall av disse hadde et sterkt ønske om at denne skulle ligge i Israels land, det historiske jødiske hjemlandet på bibelsk tid. Organisasjoner som Jewish Agency, Jewish National Fund og World Zionist Organization var med på å finansiere og oppmuntre til jødisk tilbakevandring til Israel, og kjøpte ofte eiendommer til jøder som ville bosette seg der. Dette fant sted både under osmansk og britisk administrasjon. Fred A. Fredhøi. Fredrik Anonsen Fredhøi (født 4. juli 1890, død 1979) var en norsk forfatter, redaktør og forlagsmann. Fred A. Fredhøi startet sin arbeidskarriere 14 år gammel som førstereisgutt på en seilskute. Han debuterte som forfatter i 1911 med romanen "Livsskjebner", skrevet mens han ennå seilte ute. Som forfatter, senere også som signatur på magasinspalter, brukte han ofte pseudonymeene «Skipper Skuteløs», «Master Whitehill» og «Mr. Whitehill». Pseudonymet Skipper Skuteløs skal senere også ha vært brukt av andre. I 1927 grunnla han Fredhøis Forlag. Forlaget baserte seg på en ide som den gangen var ny i Norge, å massepublisere billigbøker med limt rygg. Ideen skal ha blitt importert fra England av Freds sønn Odd. Fra starten i 1927 utga forlaget også magasinet "SKIB O HOI", redigert og i begynnelsen skrevet av Fred A. Fredhøi. Incheons undergrunnsbane linje 1. Incheon undergrunnsbane linje 1 er en undergrunnslinje, som er en del av Incheons undergrunnsbane. Prøvedrift på linje 1 startet i mars 1999 etter seks års byggearbeider og ble det fjerde undergrunnsbanesystemet i Sør-Korea etter Seoul, Busan og Daegu da det åpnet i oktober samme år. Linje 1 løper nord-sør, og fra den nordlige Gyeyang undergrunnsstasjon til International Business District undergrunnsstasjon i sør tar en normal tur 54 minutter. Fra Gyeyang er det mulig med overgang til AREX som er flytoget mellom Seoul og flyplassene Gimpo- og Incheon internasjonale lufthavn. Bare de to nordligste stasjonene, Gyeyang og Gyulhyeon ligger over bakken. Ved Gyulhyeon stasjon ligger undergrunnsbanens eneste togdepot med administrasjon og verksteder. Bupyeong undergrunnsstasjon er et overgangspunkt til Korail og det øvrige jernbanenettet i landet, men også til Seouls undergrunnsbane. Etter siste utvidelse er linje 1 29,4 km lang, hvorav 1,7 km på bakkenivå. Historie. En ny forlengelse på 10,9 km nordover fra Gyeyang undergrunnsstasjon mot Gumdan New City er under utbygging, og planlegges ferdigstilt i 2011. Stasjoner. Listet med den nordligste øverst og deretter mot sør. A Higher Class of Lush. "A Higher Class of Lush" er en plate med Howl fra 2007. Albumet ble gjenutgitt i 2008 og gjorde stor suksess på VG-lista. Cold Water Music. "Cold Water Music" er en plate med Howl fra 2010. Albumet ble produsert av Mattias Glavå. Gyeyang undergrunnsstasjon. Gyeyang undergrunnsstasjon er den nordligste stasjonen på linje 1 på Incheons undergrunnsbane. På stasjonen er det mulighet for å ta overgang til AREX, som er flytoget mellom Seoul og flyplassene Gimpo- og Incheon internasjonale lufthavn. Reptilian. "Reptilian" er det femte studioalbumet med Keep of Kalessin. Albumet ble utgitt 10. mai 2010 i Europa og 8. juni 2010 i USA. Albumet innholdet MGP-låten «The Dragontower». Incheon Metro. Incheon Metro er et offentlig eid selskap som har ansvaret for drift av Incheons undergrunnsbane. Selskapet ble etablert 15. april 1998 som "Incheon Rapid Transit Corporation". Incheons undergrunnsbane linje 3. Incheon undergrunnsbane linje 3 er en planlagt undergrunnslinje, som blir en del av Incheons undergrunnsbane. Den fremtidige linje 3 er planlagt som en halvveis ringbane, med overgang til Korail ved Dowon undergrunnsstasjon og Incheons undergrunnsbane linje 1 ved Dongmak undergrunnsstasjon. Planlagt åpning skjer i etapper mellom 2012 og 2019 og samlet banelengde blir 39,3 km. Incheons undergrunnsbane linje 2. Incheon undergrunnsbane linje 2 er en planlagt undergrunnslinje, som blir en del av Incheons undergrunnsbane. Den fremtidige linje 2 er planlagt å ha 30 stasjoner og skal gå fra Oryu undergrunnsstasjon i Seo-gu til Incheon store park. Denne linja vil også gå nord-sør. Det blir overgang til linje 1 ved Incheon City Hall undergrunnsstasjon til Korail ved Juan stasjon og AREX ved Geomam undergrunnsstasjon. Planen er å åpne banen i flere etapper, den første i august 2014 (28,9 km, 24 stasjoner) og 2016 (35,8 km, 30 stasjoner). Konstruksjonsarbeidet startet 26. juni 2009. Michael Ryan Flatley. Michael Ryan Flatley (født 19. juli 1958), er en irsk amerikansk stepdanser, koreograf, forfatter og fløytist som ble internasjonalt kjent etter at han opptrådte med danseforestillingen Riverdance som pauseinnslag i Melodi Grand Prix i 1994. Etter Riverdance var han med på å lage en ny danseforestilling Lord of the Dance. Dette ble toppet med en utvidet utgave som ble kalt Feet of Flames (1998), og som egentlig skulle være hans siste opptreden på scenen. Men i 2006 var likevel Flatley som både koreograf, danser og fløytist igjen på scenen med showet Celtic Tiger. Cuba under Sommer-OL 1972. Cuba under Sommer-OL 1972. 137 sportsutøvere, 109 menn og tjueåtte kvinner fra Cuba deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1972 i München. Cuba kom på 14. plass med tre gull-, en sølv- og fire bronsevmedaljer. Romneglekt. Romneglekt er redusert oppmerksomhet for hendelser/ting til venstre for kroppen/ utenfor kroppen. Et typisk eksempel er at pasienten ikke ser sin egen mat foran seg, men begynner å forsyne seg av naboens mat. Cuba under Sommer-OL 1976. Cuba under Sommer-OL 1976. 156 sportsutøvere, 132 menn og tjuefire kvinner fra Cuba deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Cuba kom på åttendeplass med seks gull-, fire sølv- og tre bronsevmedaljer. Den dominikanske republikk under Sommer-OL 1976. Den dominikanske republikk under Sommer-OL 1976. Ti sportsutøvere fra Den dominikanske republikk deltok i tre sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det var fjerde gangen Den dominikanske republikk deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Ecuador under Sommer-OL 1976. Ecuador under Sommer-OL 1976. Fem mannlige sportsutøvere fra Ecuador deltok i fire sporter, judo, stuping, bryting og svømming under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det var fjerde gangen Ecuador deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Guatemala under Sommer-OL 1976. Guatemala under Sommer-OL 1976. Tjueåtte sportsutøvere fra Guatemala deltok i fem sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Guatemala, som deltok for fjerde gang i et sommer-OL, vant ikke noen medaljer. Haiti under Sommer-OL 1976. Haiti under Sommer-OL 1976. Tretten sportsutøvere, ti menn og tre kvinner fra Haiti deltok i to sporter, friidrett og boksing under Sommer-OL 1976 i Montreal. De vant ikke noen medaljer. Boremaskin. En boremaskin er et verktøy som fører energi til et bor. Elektrisk drevne håndholdte maskiner benevnes gjerne med det engelske navnet drill. Den roterende bevegelsen på boret gir mulighet for den slipte eggen på boret å skjære seg nedover i materialet og lage et sylinderformet hull. Boremaskiner kan også være pnevmatisk (luftpumpe-) drevet og bore i stein og fjellgrunn. Boreprosessen er da ofte som slagboring, der steinen forstøves og blir blåst ut av hullet. Det finnes også brennstoffdrevne håndholdte beregnet til bruk under uveisomme forhold. En annen variant er oljeborerigg med hult borerør og borekrone. Disse blir såvidt store at en ikke lengre kaller dem boremaskiner, men rigger. Drill chuck. Drill chuck med tenner for stramming med chuck-nøkkel. Boret festes til drillen ved hjelp av en chuck, som er en innretning som strammer om borstammen og griper bor med mange forskjellige diametere. Det finnes både chucker som strammes for hånd og chucker som har "tenner" som må strammes med en chucknøkkel. Dersom chucken ikke strammer godt nok rundt boret vil boret gli i festene i chucken og boret vil ikke gå rundt. Typer. Fram til 1960-tallet var hånddrevne driller enerådende. De mindre drillene hadde sveiv på siden, som med tannhjul drev chucken og boret rundt. De større borene ble brukt med borvinde som ga større arm og ikke hadde tannhjulsoverføring. På 1960-tallet ble elektriske driller stadig mer vanlig, men det var driller med strømledning og 220V drift som var enerådende. De siste årene har kraftige små oppladbare batterier blitt stadig billigere og det er derfor mer vanlig med batteridrevne elektriske driller. De siste årene er det også mer vanlig med elektriske skrutrekkere, men de elektriske drillene er blitt kraftigere med bedre hastighetsregulering i det langsomme fartsområdet, samt utstyrt med reversinnstilling, slik at drillene også kan brukes som skrutrekker. Honduras under Sommer-OL 1976. Honduras under Sommer-OL 1976. Tre mannlige sportsutøvere fra Honduras deltok i friidrett under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det var andre gangen Honduras deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer Jamaica under Sommer-OL 1976. Jamaica under Sommer-OL 1976. Tjue sportsutøvere fra Jamaica deltok i tre sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Jamaica kom på 21. plass på medaljestatistikken med en gull- og en sølvmedalje. Mexico under Sommer-OL 1976. Mexico under Sommer-OL 1976. Nittisju sportsutøvere fra Mexico deltok i sytten sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Mexico kom på 25. plass med en gull- og en bronsemedalje. Teresa Díaz var Mexicos flaggbærer under åpningsseremonien. De nederlandske Antillene under Sommer-OL 1976. De nederlandske Antillene under Sommer-OL 1976. Fire mannlige sportsutøvere fra De nederlandske Antillene deltok i friidrett og judo under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det var sjette gangen som De nederlandske Antillene deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Nicaragua under Sommer-OL 1976. Nicaragua under Sommer-OL 1976. Seksten sportsutøvere fra Nicaragua deltok i seks sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det var tredje gangen som Nicaragua deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer Leszek Balcerowicz. Leszek Balcerowicz (født 19. januar 1947) er en polsk økonom og politiker. Han var sentralbanksjef for Polens nasjonalbank fra 2001 til 2007, da Sławomir Skrzypek overtok. Han har tidligere vært vise-statsminister og finansminister, og ble i november 2005 tildelt Polens høyeste utmerkelse, «Den hvite ørns orden», for sitt arbeide med å videreutvikle Polens sentralbank og økonomiske system. Panama under Sommer-OL 1976. Panama under Sommer-OL 1976. Åtte sportsutøvere, sju menn og en kvinne fra Panama deltok i fem sporter, boksing, bryting, friidrett, svømming og vektløfting under Sommer-OL 1976 i Montreal. De vant ikke noen medaljer. Manx2. Manx2 er et flyselskap med hovedkontor i Hangar 9 ved Mans flyplass ved Ballasalla, Man. Selskapet betjener innenlandske tjenester til og fra George Best Belfast City Airport, Belfast lufthavn, Blackpool internasjonale lufthavn, Leeds Bradford internasjonale lufthavn, Gloucestershire lufthavn, Newcastle lufthavn, og Jersey lufthavn. Historie. Manx2 ble åpnet den 11. mai 2005 med flytjenester som begynte den 15. juli. Selskapet er eid av Noel Hayes (formann). Manx2 ble grunnlagt av den samme gruppen som opprettet flyselskapet Blue Islands som betjener kanaløyene. Den 11. juli 2006 begynte selskapet flyvninger med sitt første fly, et Let L-410, registrert HA-YFG, malt i de nye fargene til selskapet. Flyet ble innledningsvis operert av 'BASe Air Kft' (Budapest Air Services) under kalletegnet 'Base' og flykoden 'BPS'. De første tre rutene som ble annonsert av Manx2 var fra Man til Belfast lufthavn den 15. juli, fulgt av ruter til Leeds Bradford den 12. august. Manx2 introduserte BAe Jetstream 31 i sin luftflåte i september 2006 med fly som ble operert av Jetstream Executive Travel. I begynnelsen kun ett J31 ble lagt til flyene som betjente Man-Leeds-Bradford. Deretter har manx2 anskaffet et Fairchild Metroliner fra FLM Aviation til sine flyflåte og utvidet sine ruter til også å omfatte George Best Belfast City Airport. Ruter til Belfast lufthavn og Blackpool lufthavn blir nå fløyet med to Let L-410 fra EEC operator VanAir med registreringene OK-UBA og OK-RDA. Den 3. september 2006 startet Manx2 en tjeneste som går to ganger daglig og som knytter selskapets base på Man til Gloucestershire lufthavn, noe som er innenfor en time fra betydelig engelske byer som Birmingham og Bristol. Denne ruten konkurrerer i dag med Flybe som flyr til Birmingham. Ruten har også en utvidelse til Jersey på fredager og søndager. I 2008 anskaffet Manx2 to fly av typen Dornier 228, registreringsmerker D-IFLM og D-CMNX. Et tredje fly, Do 228 (D-ILKA), kom i 2009. I dette året annonserte selskapet at de hadde fløyet sin passasjer nummer 250 000. De har også annonsert en økende frekvens til fem daglige flyvninger på sin hovedrute fra Blackpool og flere flyvninger til Belfast. Flaggskipet, ruten til Blackpool er nå tilgjengelig med opp til 10 flyvninger om dagen mens deres flyvninger til Belfast har overgått øyas tidligere fremste transportselskap. Fly betjent på vegne av Manx2. De følgende fly er betjent i samarbeid med Manx2 av andre operatører ved å benytte selskapets kallesignal. Paraguay under Sommer-OL 1976. Paraguay under Sommer-OL 1976. Fire mannlige sportsutøvere fra Paraguay deltok i fire sporter, friidrett, fekting, svømming og skyting under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det var tredje gangen som Paraguay deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer Peru under Sommer-OL 1976. Peru under Sommer-OL 1976. Tretten sportsutøvere fra Peru deltok i to sporter, friidrett og volleyball under 1976 i Montreal. Det var åttende gangen som Peru deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Puerto Rico under Sommer-OL 1976. Puerto Rico under Sommer-OL 1976. Åtti sportsutøvere fra Puerto Rico deltok i tolv sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. De vant en bronsemedalje og Puerto Rico kom delt 37. plass på medaljestatistikken. Surinam under Sommer-OL 1976. 'Surinam under Sommer-OL 1976. Tre mannlige sportsutøvere fra Surinam deltok i friidrett og judo under Sommer-OL 1976 i Montreal. De var fjerde gangen som Surinam deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Søren Lerby. Søren Lerby (født 1. februar 1958 i København) er en dansk tidligere fotballspiller og trener. I løpet av karrieren spilte han blant annet for B 1903, Fremad Amager, Ajax Amsterdam, Bayern München, AS Monaco og PSV Eindhoven. Med disse lagene var han med på å vinne den nederlandske Eredivisie syv ganger, den tyske Bundersligaen to ganger og den tyske DFB-cupen to ganger. Han var også med på å vinne Europacupen i 1988 med PSV Eindhoven. Lerby spilte totalt 67 landskamper for, hvor han scoret 10 mål. I perioden 1991–1992 var Lerby trener for Bayern Munchen. Trinidad og Tobago under Sommer-OL 1976. Trinidad under Sommer-OL 1976. Tretten sportsutøvere fra Trinidad og Tobago deltok i tre sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. De kom på delt 26. plass med en gullmedalje. Torolv Mosterskjegg. Torolv Mosterskjegg laget til et stort blot og gikk og spurte guden Tor, hjertevennen sin, om han skulle forlike seg med kongen (i Norge) eller fare bort fra landet og friste lykken et annet sted. Gudesvaret viste Torolv til Island. Og etter det fikk han seg et stort skip og klargjorde det til Islandsferd, og hadde med seg folket sitt og løsøren. Mange av vennene hans slo lag med han. Han reiv ned hovet, og tok med seg det meste av tømmeret i det og like ens molden under alteret som Tor hadde sete på. Etter det seilte Torolv til havs og fikk god bør. Han fant landet, og seilte langsmed sørstranda vestetter om Reykjanes. Da la vinden seg og de så at store fjorder skar seg inn i landet. Torolv kasta da over bord de høgsetestolpene sine som hadde stått i hovet; på den ene var det skåret ut et bilde av Tor. Han sa at han skulle ta bosted på Island der Tor lot stolpene drive i land. Og straks de fløt bort fra skipet, drev de inn i den vestre fjorden, og de så ut til å fare av sted fortere enn en skulle vente. Etter det kom havgula. De seilte da vestetter framom Snæfellsnes og inn i fjorden. De ser at fjorden er uhorvelig bred og lang og med store fjell på begge sidene. Torolv ga fjorden navn og kalte den Breidafjord. Han tok land på sørsida av fjorden, nær midten, og la skipet sitt i den vågen som de siden kalte Hovsvåg. Etter det undersøkte de landet, og de fant at Tor var kommet i land med stolpene på et nes lenger ute nordafor vågen. Det ble siden kallt Torsnes. Etter det fór Torolv med ild omkring landnåmet sitt, utenfra Stavåa og inn til den åa som han kalla Torså, og der gav han bosted til skipsfolket sitt. Ved Hovsvåg bygde Torolv seg en stor gard som han kalte Hovstad. Der lot han reise et hov, og det var et stort hus. Det hadde dør på langveggen nær ved den ene tverrveggen, og innenfor stod høgsetestolpene, og i de var det noen nagler; de hette gudenaglene. Der inne var det fredlyst. Lenger inne i hovet var det et tilbygg som likner på koret i kirkene nå, og der stod det en stall midt på golvet liksom et alter, og på denne stallen lå det en helsmidd ring som veide tjue øre. Til denne ringen skulle de sverge alle edene sine, og hovgoden skulle ha den på armen sin på alle folkestevner. På stallen skulle også blot-bollen stå, og oppi den blodteinen, som var en skvettekost til å skvette offerblodet, som var kalt laut, fra bollen med. Det var slikt blod som de tok av de dyra som var ofra til gudene. Rundt omkring stallen var det laget til for gudene i tilbygget. Til hovet skulle alle menn legge avgift, og de skulle være hovgoden skyldige å gjøre alle de ferdene han la på de, slik som tingmennene skylder høvdingene nå for tida. Men goden skulle holde hovet ved lag på egen kostnad, så det ikke kom i forfall, og han skulle ha blotveitslene hos seg. Landet mellom Vigrafjord og Hovsvåg kalte Torolv Torsnes. På det neset står det et fjell, og det fjellet holdt Torolv så hellig at ingen måtte se på det uvaska, og ikke noe levende skulle drepest i fjellet, hverken menneske eller fe, uten de selv gikk seg bort. Det fjellet kalte han Helgafell, og han trodde at han skulle fare dit når han døde, og like ens alle frendene hans på neset. På den tangen på neset der Tor hadde drive i land, lot han si alle dommene, og der satte han heradstinget. Der var det også slik et fredhelget sted at han på ingen måte ville de skulle sulke til vollen med fiendeblod eller med å gjøre sitt nødtrengende der; til det hadde de et skjær de kalte Dritskjær. USA under Sommer-OL 1976. USA under Sommer-OL 1976. 396 sportsutøvere fra USA deltok i nitten sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. USA ble tredje beste nasjon med 34 gull-, 35 sølv- og 25 bronsemedaljer. Svømmeren Gary Hall var USAs flaggbærer under åpningsseremonien. Uruguay under Sommer-OL 1976. Uruguay under Sommer-OL 1976. Ni sportsutøvere fra Uruguay deltok i fem sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. De vant ikke noen medaljer. Venezuela under Sommer-OL 1976. Venezuela under Sommer-OL 1976. Trettito sportsutøvere fra Venezuela deltok i seks sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Venezuela kom på delt 34. plass med en sølvmedalje. Freeview. Freeview er en britisk tjeneste for å se fjernsyn og høre på radio via digital teknikk. Alle sendinger fra Freeview skjer ukodet og det eneste som trengs for å ta imot sendingene er en digital mottaker. Det konsortium som markedsfører Freeview kalles for DTV Services Limited (DTVSL). Freeview ble lansert den 30. oktober 2002 og var et resultat av et konsortium grunnlagt av BBC, Crown Castle UK og British Sky Broadcasting for å erstatte betalingstjenesten ITV Digital som hadde gått konkurs det samme året. Freeview består av en rekke tjenester som "Freeview+" og "Freeview HD". Jomfruøyene under Sommer-OL 1976. Jomfruøyene under Sommer-OL 1976. Tjueen sportsutøvere fra De amerikanske Jomfruøyene deltok i seks sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Jomfruøyene, som deltok for tredje gang i et OL, vant ikke noen medaljer. Hongkong under Sommer-OL 1976. Hongkong under Sommer-OL 1976. Tjuetre sportsutøvere fra Hongkong deltok i seks sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det var sjuende gangen Hongkong deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. India under Sommer-OL 1976. India under Sommer-OL 1976. Tjueseks sportsutøvere fra India deltok i fem sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. De vant ikke noen medaljer. Indonesia under Sommer-OL 1976. Indonesia under Sommer-OL 1976. Sju sportsutøvere fra Indonesia deltok i fem sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Indonesia, som deltok for sjette gang i et sommer-OL, vant ikke noen medaljer. Iran under Sommer-OL 1976. Iran under Sommer-OL 1976. Åttifire sportsutøvere fra Iran deltok i ni sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Iran kom på delt 33. plass med en sølv- og en bronsemedalje. Bryteren Moslem Eskandar-Filabi var Irans flaggbærer under åpningsseremonien. Israel under Sommer-OL 1976. Israel under Sommer-OL 1976. Tjueseks sportsutøvere fra Israel deltok i ti sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det var sjuende gangen Israel deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Økumenisk kvinnekalender. Økumenisk kvinnekalender er en årlig kalender som fokuserer på religiøs dialog (økumenikk) og kvinner, og som inneholder sakprosatekster, dikt, bønner m.v. Økumenisk kvinnekalender ble startet av de tyske prestene Hanna Strack og Brigitte Enzner Probst, og utgis på tysk under tittelen "FrauenKirchenKalender". Etter forbilde av den tyske utgaven er det siden startet utgaver i England, USA, Russland (tysk-russisk utgave), Brasil og Norge. Edith Haarseth og Lena Lybæk møtte Strack på en konferanse om kvinner i teologisk forskning på Kreta i 1997, og ble redaktører for den norske utgaven. Den ble først utgitt av Emilia forlag, og senere av Sarepta forlag. Blant de norske bidragsyterne er Rosemarie Köhn, Turid Karlsen Seim, Siri Sunde Gyulhyeon undergrunnsstasjon. Gyulhyeon undergrunnsstasjon er den nest nordligste stasjonen på linje 1 på Incheons undergrunnsbane. Utvikling. Området var opprinnelig skogkledd, men det er nå bestemt at en del av området skal legges ut til en ny by i løpet av 2010. Liste over kardinaler utnevnt av Pius XI. Liste over kardinaler utnevnt av Pius XI er en liste over de 76 kardinalene pave Pius XI utnevnte under 17 konsistorium i perioden fra 11. desember 1922 til 13. desember 1937. Kilde. Pius 11‎ Wolmido monorail. Wolmido monorail er en monorail som for tiden er under bygging på Wolmidoøya i Incheon, Sør-Korea. Arbeidene på banen startet 4. juli 2008. Etter planen skulle banen åpne i mars 2010 etter flere forsinkelser, men åpningen er nå utsatt på ny. Banen vil ha fire stasjoner og være 5,1 km lang, og vil forbinde Wolmido til Incheon stasjon, som er endeholdeplass for Seouls undergrunnsbane linje 1 i vest. 1,15 km er dobbeltspor, mens ringdelen av banen (3,94 km) er enkeltsporet. Det eksisterer planer for en utvidelse, som vil legge til 2 km og forbinde banen med Dongincheon stasjon, som er nest vestre stasjon på linje 1. Dette åpner for en ny loop tilbake til Incheon stasjon. Banen blir den første i verden som benytter Einar Svensson's Urbanaut-teknologi.Togene vil ha en kapasitet på 70 personer, mens kostnaden for hele første fase er beregnet til 65 millioner USD. Incheon Transit Corporation skal operere banen. Japan under Sommer-OL 1976. Japan under Sommer-OL 1976. 213 sportsutøvere fra Japan deltok i tjue sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Japan ble femte beste nasjon med ni gull-, seks sølv- og ti bronsemedaljer. Liste over kardinaler utnevnt av Gregor XVI. Liste over kardinaler utnevnt av Gregor XVI er en list over de 80 kardinaler (fem "in pectore" ble aldri offentliggjort) som pave Gregor XVI utnevnte i 26 konsistorier i perioden fra 30. september 1831 til 19. januar 1846. Kilde. Gregor 16 EM på skøyter 1951, menn. EM på skøyter 1951, menn ble avholdt på Bislett Stadion i Oslo den 27. og 28. januar 1951 med 16 deltagere fra 5 nasjoner. Hjalmar Andersen var tittelforsvarer fra Helsingfors året før og vant sin andre europeiske tittel. Sławomir Skrzypek. Sławomir Skrzypek (født 10. mai 1963 i Katowice, død 10. april 2010) var en polsk økonom. Han var sentralbanksjef for Polens nasjonalbank fra 10. januar 2007, da han overtok etter Leszek Balcerowicz, til sin død. På vei til et besøk i Russland 10. april 2010 for å overvære 70-årsmarkeringen av Katyn-massakren under andre verdenskrig, styrtet presidentflyet rett før landing i Smolensk, og Skrzypek omkom, sammen blant annet president Lech Kaczyński, den polske hærsjefen Franciszek Gągor, presidentens stabsjef og Polens viseutenriksminister Andrzej Kremer. Skrzypek ble etter sin død tildelt "Kommandørkors med stjerne" i Ordenen Polonia Restituta, 16. april 2010. Rea Silvia. Rea Silvia var den mytiske moren til tvillingene Romulus og Remus, som grunnla byen Roma. Hennes historie er fortalt i første bok av "Ab Urbe Condita" av Livius og i fragmenter fra Ennius og Fabius Pictor. Cape-halvøya. Satellittbilde med kunstig perspektiv - Cape-halvøya ligger i forgrunnen. Kart over False Bay med Cape-halvøya. Cape-halvøya (eller Kapp-halvøya) er en halvøy med stort sett kupert terreng som stikker ut 75 km i Atlanterhavet ved det afrikanske kontinentets sørvestre ytterpunkt i Sør-Afrika. På den sørlige enden av halvøya ligger Cape Point og Kapp det gode håp. På den nordlige siden ligger Table Mountain og skygger over Cape Town. Halvøya møter land ved Muizenberg, Table Mountain og Cape Town, med Cape Point og Kapp det gode håp som sine ytterste punkter. Nasjonalparken Table Mountain National Park finnes på halvøya, med blant annet ville sebraer og bavianer. Halvøya domineres av de fjellene som deler den opp i et antall bosatte daler med fattige boligstrøk, havner og fiskerbyer. Byene og landsbyene på Cape-halvøya utgjør nå en del av Stor-Cape Town. I byen Simonstown på halvøya finnes også en av de få koloniene av pingviner på fastlandsafrika. Halvøya var en gang en øy, men for ca. 60 millioner år siden festet den seg til fastlandet ved emergens av det sandområdet som nå er kjent som Cape Flats fra havet. Det sies iblant at Atlanterhavet og Det indiske hav møter hverandre ved Cape Point eller ved Kapp det gode håp, men Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) har funnet ut at havstrømmene fra de to havene møtes rundt 200 km ut sørøstover, ved Afrikas sørligste punkt Kapp Agulhas. Vegetasjonen består hovedsakelig av fynbos samt steinete områder, som i hovedsak ligger i Table Mountain National Park (som omfatter flere uavhengige regioner). Liste over kardinaler utnevnt av Pius XII. Liste over kardinaler utnevnt av Pius XII er en liste over de 56 kardinalene pave Pius XII utnevnte under to konsistorium i perioden fra 18. februar 1946 til 12. januar 1953. Kilde. Pius 12 Numitor. Kong Numitor av Alba Longa var ifølge Romersk mytologi etterkommer av Aeneas, og far til Rea Silvia. Han ble styrtet av sin bror, Amulius, og kastet ut av sitt kongerike. Amulius myrdet også hans sønner. Men hans barnebarn, Romulus og Remus, gjeninnsatte ham på tronen etter å ha drept Amulius. Liste over kardinaler utnevnt av Benedikt XV. Liste over kardinaler utnevnt av Benedikt XV er en liste over de 32 kardinalene pave Benedikt XV utnevnte under fem konsistorium i perioden fra 6. desember 1915 til 13. juni 1921. Kilde. Benedikt 15 Liste over kardinaler utnevnt av Pius X. Liste over kardinaler utnevnt av Pius X er en liste over de 50 kardinalene pave Pius X utnevnte under sju konsistorium i perioden fra 9. november 1903 til 25. mai 1914. Kilde. Pius 10 Liste over kardinaler utnevnt av Leo XIII. Liste over kardinaler utnevnt av Leo XIII er en liste over de 147 kardinalene pave Leo XIII utnevnte under 27 konsistorium i perioden fra 12. mai 1879 til 22. juni 1903. Kilde. Leo 13 Menneskerettigheter på Sri Lanka. Bekymring med hensyn til brudd på menneskerettigheter på Sri Lanka har blitt uttrykt av EU, USAs utenriksdepartement, Human Rights Watch, Amnesty International, m.fl. Overgrep fra statsapparatet. Sri Lanka hadde det nesthøyeste antall forsvinninger, ble det hevdet i mars 1999 av United Nations Working Group on Enforced or Involuntary Disappearances. Fra 1980 til 1999, hadde 12 000 mennesker forsvunnet etter å ha blitt anholdt av Sri Lankas sikkerhetsstyrker. Overgrep fra Tamiltigrene. Tamiltigrene anholdt sivile i 2005, ikke minst for å kreve løsepenger. Overgrep fra JVP-partiet. Det politiske partiet JVP (Janatha Vimukthi Peramuna) var involvert i væpnet opprør mot regjeringer i 1971 og i perioden 1987-1989, og ble flere ganger anklaget for brudd på menneskerettightet. Overgrep fra TMVP-organisasjonen. TamilEela Makkal Viduthalai Pulikal (TMVP), en væpnet organisasjon som ledes av oberst Karuna, har blitt anklaget av menneskerettsorganisasjoner og Ikke-statlig organisasjoner for rekruttering av barn, tortur, snikmord og utpressing i forbindelse med krigføring mot Tamiltigrene. Norske myndigheters syn. Norske myndigheter har hevdet at «Ved årtusenskiftet var imidlertid omfanget av alvorlige menneskerettighetsbrudd som tortur, forsvinninger, urettmessige/ulovlige interneringer og utenomrettslige henrettelser betydelig redusert sammenliknet med situasjonen på slutten av 80-tallet og på 90-tallet» og «Omfanget av forsvinninger, ulovlige interneringer, tortur og utenomrettslige henrettelser var stort, men viste en markant positiv utvikling frem mot signeringen av våpenhvileavtalen 2002» og «Omfanget av en del av de grove menneskerettighetsbrudd som har preget våpenhvileperioden – politisk motiverte drap (hovedsakelig mot representanter for tamilske partier) og forsvinninger, økte i løpet av det siste året frem til september 2006». EM på skøyter 1953, menn. EM på skøyter 1953, menn ble avholdt på Hamar stadion i Hamar den 31. januar og 1. februar 1953 med 21 deltagere fra 7 nasjoner. Hjalmar Andersen var tittelforsvarer fra Östersund året før, men deltok ikke mesterskapet. Kees Broekman ble den første nederlandske europamester. Sammenlagt. "NCxx = ikke kvalifiserte for den avsluttende 10 000 meteren" Liste over kardinaler utnevnt av Pius IX. Liste over kardinaler utnevnt av Pius IX er en liste over de 123 kardinalene pave Pius IX utnevnte under 23 konsistorium i perioden fra 21. desember 1846 til 28. desember 1877. Kilde. Pius 09 Smolensk-ulykken. Smolensk-ulykken var en flyulykke som inntraff ved den militære flybasen i Smolensk i Russland den 10. april 2010. Ulykken skjedde med en Tupolev Tu-154M fra det polske luftforsvaret (Siły Powietrzne). Ifølge offisielle kilder var det totalt 96 personer ombord. Alle omkom, blant dem den polske presidenten Lech Kaczyński og landets hærsjef, sentralbanksjef og flere andre polske politikere. Hendelsen har blitt omtalt som den største tragedien i polsk historie etter andre verdenskrig. Den polske presidenten Lech Kaczyński med følge skulle til Russland for å delta på en markering for Katyn-massakren, og flyet hadde dermed også med etterlatte etter massakren. Etter Lech Kaczyńskis død overtok parlamentspresident Bronisław Komorowski posten som Polens midlertidige president, og erklærte samtidig landesorg fra 10. til 18. april. Flyhavarikommisjonen bestående av de tidligere russiske stater, The Interstate Aviation Committee (IAC)/(russiske MAK) publiserte/avga den 12. januar 2011 rapport vedrørende luftfartsulykken ved Smolensk "Severny" flyplassen som fant sted den 10. april 2010. Den endelige rapporten er skrevet på russisk og oversatt til engelsk. Oversettelser er fritt tilgjengelige fra flyhavarikommisjonens hjemmeside. Den 27. juli 2011 overrakk den polske etterforsknings komiteen for nasjonale flyulykker sin rapport (Miller rapporten) vedrørende luftfartsulykken til den polske statsministeren Donal Tusk. Den 29. juli 2011 ble rapporten publisert med både en russisk og engelsk oversettelse. Den polske rapporten er fritt tilgjengelig ved etterforskings komiteens hjemmeside. Konklusjonene nedenfor tar utgangspunkt i både den engelske oversettelsen av den endelige rapporten fra IAC samt den polske rapporten. Flyhavarikommisjonens MAK/IAC konklusjon. Den direkte årsaken til luftfartsulykken var cockpitbesetningens svikt til å i tide ta beslutning om å fortsette til alternativ flyplass til tross for å ha flere ganger blitt informert om de rådende værforhold ved Smolensk "Severny" flyplassen. Værforhold som var betydelig dårligere enn flyplassens fastsatte minstekrav. Det ble foretatt nedstigning uten visuell kontakt med bakkereferanser til en høyde lavere enn gitt minstehøyde for go around (100m) for å kunne foreta visuell approach. Det ble utvist ingen handling etter gjentatte TAWS (terrain awareness and warning system) varsler. Samlet sett resulterte handlingene i controlled flight into terrain (CFIT), flymaskinens ødeleggelse samt flymannskapets og flypassasjerenes død. I følge konklusjoner gitt av eksperter og luftfartspsykologer, øvde tilstedeværelse av øverstkommanderende for de polske luftstyrker i cockpit inntil sammenstøtet et psykologisk trykk på besetningsmedlemmene og påvirket vedtakelsen av beslutningen om å fortsette landingen under alle forhold herunder under forhold preget av uberettiget risiko ”for enhver pris”. Medvirkende årsaker. Tu-154M flybesetningens lengre diskusjoner med protokollsjefen og flybesetningen ved den polske Jak-40-flyet vedrørende informasjonen om værforholdene som var dårligere enn fastsatte minstekrav og umulige (i følge Tu-154M flymannskapets mening) å lande i økte det psykologiske presset på flybesetningen og medførte at fartøysjefen erfarte en behovskonflikt. På den ene siden innså han det utrygge i å forsøke å lande ved gitte forhold og på den andre siden erfarte han et sterkt motiv for å lande ved Smolensk "Severny" flyplassen. Fartøysjefen forventet negativ reaksjon fra hovedpassasjeren ved å ta en beslutning om å fortsette til reserveflyplass. Mangelfulle standard operasjons prosedyrer SOP (Standard Operation Procedures) samt utilfredsstillende Crew Resource Management CRM). Fartøyssjefens betydelig avbrudd/pause i flygninger under vanskelige værforhold samt begrenset erfaring i gjennomføring av ikke presisjons innflygning (non-precission approche). Navigatørens for tidlige overgang til høydevarsling ved hjelp av radiobasert høydemåling uten å ta hensyn til det ujevne terrenget. Gjennomføring av flyvningen med aktivert autopilot og autothrottle ned til en høyde lavere enn minimumshøyde noe som ikke er i tråd med gitte retningslinjer i FCOM (Flight Crew Operation Manual, TU-154M) For sen start i nedstigning for endelig innflygning (final descent) resulterte i økt vertikal innflygnings hastighet som flymannskapet måtte opprettholde. Systematiske årsaker. De systematiske årsakene til flyulykken hvor Tu-154M med halenummer 101 var involvert var signifikante mangler i organiseringen av flyoperasjoner, forberedelser av flybesetningen samt mangler i gjennomføring av såkalte VIP flyvninger i regi av luftfartsregimentet. Den polske etterforskningskomiteens konklusjon. Den direkte årsaken til luftfartsulykken var nedstigning til under minimums nedstignings høyde ved for høy nedstigningsrate (vertikal hastighet) i værforhold som ikke tillot synlig bakkekontakt samt for sen gjennomføring av go-around manøvren. Disse omstendighetene medførte sammenstøt med hindringer i terrenget som resulterte i atskillelse av venstre vinge med balanseror (aileron) fra flymaskinen og påfølgende tap av kontroll over flymaskinen og deretter sammenstøt med bakken. Omstendigheter som bidro til flyulykken. Svikt i å overvåke høyden ved hjelp av barometrisk/trykk høydemåler under ikke-presisjonsinnflyging. Mannskapets svikt til å etterkomme handling ved en rekke advarsler generert av TAWS. Forsøk på å utføre go-around manøvrer under kontroll av ABSU (automatisk go-around). Innflyvnings kontrollerens forsikring om flyets riktige posisjon i forhold til rullebanens terskel, glide-slope samt informasjon om riktig kurs kan ha påvirket flymannskapets forestilling om at innflyvningen forgikk riktig selv om flyet faktisk var utenfor tillatte avvik marginer. Landingsone kontrollerens, LZC (Landing zone controller) svikt i å informere flymannskapet om nedstigning under glide slope samt forsinket ordre om å flate ut (level -out). Inadekvat opplæring av Tu-154M flybesetninger i de 36. regimentet. Andre bidrag til flyulykken. Feilaktig samordning av mannskapets arbeid, noe som plasserte en stor byrde på fartøysjefen i siste fase av flygingen. Utilstrekkelig forberedelse av flymannskapet for flyvningen. Mannskapets utilstrekkelige kjennskap til flyets systemer og dets begrensninger. Mannskapets utilstrekkelige kryss-overvåking og unnlatelse av å reagere ved begåtte feil. Inadekvat sammensetning av flymannskapet for gitt oppgave. Luftforsvarets ineffektive umiddelbare tilsyn av det 36. regiments flytrenings prosess. Moussa Dadis Camara. Moussa Dadis Camara (født i 1964 i regionen Guinée Forestière i Sørøst-Guinea) er en tidligere offiser i den guineanske hæren som var president i Republikken Guinea og i Nasjonalt råd for Democracy and Development (Conseil National de la Démocratie et du Développement, CNDD). CNDD tok makten i Guinea i et militærkupp den 23. desember 2008 etter å ha drept den daværende presidenten og diktatoren Lansana Conté. Han sluttet seg til Army of Guinea i 1990 som en korporal og han ble senere utnevnt til sjef for drivstoff på en guineansk militærbase i Kindia, omtrent 60 miles nordøst for Conakry. Fra 2001 og 2002 ble Dadis sendt til Sierra Leone som medlem av FNs fredsbevarende styrker. Han var en av de ledende mytteristene i den guineanske militære uroen som fant sted i 2008. Før kuppet i desember 2008 var han i stor grad ukjent for befolkningen i Guinea. Den 28. september 2009 drev medlemmer av et opposisjonsparti med flere demonstrasjonstog i Conakry. Demonstrantene krevde blant annet at president Camara skulle trekke seg fra presidentembetet. Flere av de som var med i de fredelige demonstrasjonene ble utsatt for grov vold, knivstikking og voldtekt. Ifølge FN ble minst 157 sivile drept i denne massakren og minst 1200 andre sivile ble skadd. De døde og skadde var ikke bare demonstranter, men de var også mange som bare tilfeldigvis var der og prøvde å flykte fra soldatene og deres kuler. Som svar på hendelsen, innførte det økonomiske fellesskapet av vest-afrikanske stater en våpenembargo av Guinea. Organisasjoner som Den afrikanske union, EU og USA straffet president Moussa Dadis Camara ved blant annet å innføre flere sanksjoner. Den 3. desember 2009 ble Camara skutt og han skal senere ha dødd av de store skadene. Hans livvakt og sjåfør skal ha blitt drept i dette angrepet. Den 4. desember antydet kilder i den amerikanske avisen New York Times at Camara faktisk hadde forlatt landet frivillig på grunn av at han skulle få omfattende medisinsk behandling i Marokko og at han ikke var i noen alvorlig tilstand. Visepresident og forsvarsminister Sékouba Konaté fløy tilbake til Guinea fra Libanon for å lede landet videre etter at han hadde hørt om presidentens dødsfall/forsvinning. Hanna Gronkiewicz-Waltz. Hanna Gronkiewicz-Waltz (født 4. november 1952 i Warszawa) er en polsk jurist og økonom. Hun var sentralbanksjef for Polens nasjonalbank fra 1992 til 2000. Gronkiewicz-Waltz har doktorgrad i jus fra 1981, og ble sentralbanksjef i 1992. I sin første seksårsperiode bidro hun til å styrke sentralbankens uavhengighet. Hun ble i 1998 utnevnt for en ny seksårsperiode, men sluttet i desember 2000 fordi hun gikk til jobben som visepresident i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling i London. EM på skøyter 1952, herrer. EM på skøyter 1952, herrer ble avholdt på Fyrvalla i Östersund den 2. og 3. februar 1952 med 21 deltagere fra 7 nasjoner. Hjalmar Andersen var tittelforsvarer fra Oslo året før og ble europamester for 3. gang. Sammenlagt. "NCxx = ikke kvalifiserte for den avsluttende 10 000 meteren" Per Platou. Per Platou (født 12. juli 1964 i Oslo) er en norsk kunstner, kurator og musiker. Sammen med Runar Hodne og Tore Honoré Bøe startet han plate- og distribusjonsselskapet dBUT i 1989, men ga bort selskapet til andre i 1997. I 1995 ble han og Ulf Knudsen de første norske medlemmene i verdens første internett-band Res Rocket Surfer, basert hovedsakelig rundt bruk av MIDI på servere i England og USA. Senere samme år dannet Platou og Knudsen sitt eget band Nood, basert på lyder funnet på internett. De ga ut to CD'er, "Hettylettynetty" (1996) og "Shaped like a Taco" (2000). Sammen med den engelske koreografen og kunstneren Amanda Steggell drev han kunst/liveart-gruppen Motherboard i årene 1996-2008. Han har også vært fast medlem av teaterkompaniet Verk Produksjoner siden 2003. Platou har siden slutten av 90-tallet involvert seg i spørsmål om kunst og opphavsrett. I 1997 ble han medlem av den (nå nedlagte) organisasjonen MACOS (Musicians Against Copyrighting of Samples), og har senere debattert slike spørsmål ofte, bl.a. på nettstedet Ballade.no. I 2009 tok han via PNEK initiativ til den første norske brukerundersøkelsen om norske opphavspersoners kjennskap og holdning til lisensieringssystemet Creative Commons. I 2010 satt han som medlem av Kulturdepartementets Referansegruppe om ulovlig fildeling. Siden 2008 har han fungert som leder for PNEK. NM i baristakunst. Vinneren i hver av grenene kvalifiseres automatisk til deltakelse i det årlige VM i baristakunst (World Barista Championship), som både Tim Wendelboe og Robert Thoresen fra Norge har vunnet tidligere. Formatet for VM er for øvrig basert på det norske mesterskapet. Kriminaltango. «Kriminaltango» eller Kriminal-Tango er en tradisjonell popsang eller «schlager», skrevet av Pietro Trombetta. Den ble utgitt i 1959. Den italienske originalversjonen med Trombetta oppnådde kun en beskjeden suksess, men den tyske versjonen, fremført av Das Hazy Osterwald Sextett, ble en stor hit i Tyskland, Østerrike og Sveits. Sangen beskriver scener fra en pub, som blir frekventert av kriminelle. Men istedenfor å gi en seriøs beskrivelse kombinerer og omskriver den forskjellige gangsterklisjéer. Det kulminerer med et mord forårsaket av et skudd i mørke og politiet er ikke i stand til å samle inn noe spor. Coverversjoner. Die Toten Hosen featuring Kurt Raab utgav en coverversjon på single i 1984. Den var ikke hentet fra noe album. Sangen ble også fremført av The Deadly Ensemble og finnes som bonusspor på albumet "An Entire Wardrobe of Doubt & Uncertainty". Norsk versjon. Lasse Hovd har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «Kriminaltango». The Key Brothers & The Quivers utgav den som B-siden til «Og så kom Helgenen frem» på singlen Troll TN 159 i 1965. Bærøyfjorden (Kragerø). Bærøyfjorden er en fjord i Kragerø kommune. Fjorden strekker seg circa 4 km nordøstover fra Kragerøfjorden, mellom Kragerø sentrum og Bærøy, mot Hellefjorden. Gaurotes virginea. Metallbukk ("Gaurotes virginea") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norge er den meget vanlig på Østlandet, men mangler på Vestlandet. Arten er knyttet til gran og ser ut til å følge dennes naturlige utbredelse. Utseende. En middelsstor (8-13 mm) trebukk, dekkvingene metallisk blå, bakkroppens underside rød. Arten kan ikke forveksles med noen andre norske biller. Antennene er svarte og nesten så lange som kroppen hos hannen. Hodet er matt svart, omtrent så bredt som langt, fasettøynene nokså små. Pronotum er vanligvis svart hos nordiske eksemplarer, ofte rødt hos mellomeuropeiske. Det er avrundet foran, parallellsidig i den bakre delen uten noen tagg på sidene. Overflaten er kraftig punktert. Dekkvingene har markerte, rettvinklede skuldre og er parallellsidige bak disse til kort før spissen, da de er halvsirkelformet avrundet. Dekkvingene er nær dobbelt så brede som pronotum, metallisk blå med grov punktur. Bakkroppens underside er klart rød. Beina er svarte og middels lange. Levevis. Larvene utvikler seg under barken på graner ("Picea abies") som har vært døde i noen år og har begynt å tørke ut. Trær som er drept av barkbiller ser ut til å være attraktive, men de bør være stående. Larveutviklingen tar to år. De voksne billene kan forekomme tallrikt på blomster av skjermplanter i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt i det meste av Europa men mangler i sørvest, videre finnes den østover like til Stillehavet. I Norge er den meget vanlig på Østlandet og den østlige delen av Sørlandet, og i indre strøk av Trøndelag, mangler derimot helt på Vestlandet. Dette har trolig sammenheng med at grana ikke vokser naturlig her. Nord-Korea under Sommer-OL 1976. Nord-Korea under Sommer-OL 1976. Trettiåtte sportsutøvere fra Nord-Korea deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det var andre gangen som Nord-Korea deltok i et sommer-OL. De kom på 21. plass på medaljestatistikken med en gull- og en sølvemedalje. Alba Longa. Alba Longa var en oldtidsby i Latium i det sentrale Italia, rundt 20 km sørøst for Roma i Albanerfjellene. Byen grunnla og ledet det latinske forbund, og ble øydelagt av Roma rundt midten av 600-tallet f.Kr. Ifølge romersk mytologi hadde Romulus og Remus, grunnleggerne av Roma, kommet fra det kongelige dynastiet i Alba Longa. Acmaeops. "Acmaeops" (her behandlet i vid forstand) er en gruppe (slekt eller gruppe av slekter, avhengig av hvilken klassifikasjon man legger til grunn) av biller som tilhører gruppen blomsterbukker i familien trebukker (Cerambycidae). Fem arter forekommer i Norge, men ingen av dem er vanlige. Larvene lever under barken på døde trær. Utseende. Små til middelsstore (6-12 mm), forholdsvis tettbygde, mest brune eller svarte trebukker. Hodet og pronotum er mye smalere enn dekkvingene, som har markerte, rettvinklede skuldre. Antennene er svarte og rundt halvparten så lange som kroppen. Pronotum er sterkt hvelvet, med rundede sider. Beina er forholdsvis lange og svarte. Levevis. Larvene lever under løs bark på døde trær, fire av de norske artene på gran og furu, mens "Dinoptera collaris" lever på løvtrær. Trær som er drept av skogbranner synes å være spesielt velegnet for disse artene. De fleste av artene besøker gjerne blomster, men ikke alle. Truede arter. Ingen av disse artene er særlig vanlige, og noen er ganske sjeldne i Norge. Som mange andre trebukker er de avhengige av døde trær og forsvinner dersom disse blir sjeldne på grunn av moderne skogbruk. Sør-Korea under Sommer-OL 1976. Sør-Korea under Sommer-OL 1976. Femti sportsutøvere fra Sør-Korea deltok i fem sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Sør-Korea kom på 19. plass med en gull-, en sølv- og fire bronse. Kuwait under Sommer-OL 1976. Kuwait under Sommer-OL 1976. Femten sportsutøvere fra Kuwait deltok i fire sporter, under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det var tredje gangen Kuwait deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer Libanon under Sommer-OL 1976. Libanon under Sommer-OL 1976. Tre sportsutøvere fra Libanon deltok i tre sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det var sjuende gangen Libanon deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Malaysia under Sommer-OL 1976. Malaysia under Sommer-OL 1976. Tjuetre sportsutøvere fra Malaysia deltok i fem sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. De vant ikke noen medaljer. Acmaeops septentrionis. Nordlig bartrebukk ("Acmaeops septentrionis") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norge er sjelden på Østlandet og i deler av Nord-Norge. Utseende. En liten til middelsstor (7-10 mm), mørk trebukk. Den finnes i to fargevarianter: dekkvingene kan enten være svarte med gulbrun ytterkant, eller helt gulbrune. Kroppen ellers er svart. Hodet er forholdsvis stort, minst så bredt som pronotum. Antennene er svarte, forholdsvis slanke og snaut halvparten så lange som kroppen. Pronotum er omtrent så langt som bredt, sterkt hvelvet med rundede ytterkanter og avsnørt "krage" fremst. Dekkvingene har markerte, rettvinklede skuldre og er mye bredere enn pronotum. Hos hunnen er de parallellsidige i den fremre delen, hos hannen jevnt avsmalnende fra skuldrene bakover. Beina er nokså lange og mørkbrune til svarte. Levevis. Denne arten ser ut til å være mer eller mindre avhengig av skogbranner for å overleve. Larvene utvikler seg under barken på døde furuer og graner, fortrinnsvis trær som er drept av brann, men de kan også leve i andre trær. Larven kan krype rundt under løs bark uten å etterlate seg synlige ganger på grunn av sin flate kropp. Utviklingen tar to år, og larven forpupper seg nede i bakken etter å ha overvintret. De voksne billene finnes i juni-juli, men denne arten besøker sjelden blomster. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord- og Mellom-Europa og videre østover til Mongolia. I Norge er den funnet en del steder i indre strøk av Østlandet og i noen dalstrøk i Nord-Norge. Den er ingen steder vanlig. Kongens medaljeråd. H.M. Kongens medaljeråd er et norsk rådgivende utvalg, som behandler saker angående tildeling av kongelige medaljer. Rådet ble etablert i april 2009. Medaljerådet fungerer som en del av Det kongelige hoff og ledes av hoffsjefen. Øvrige medlemmer hentes også fra hoffets medarbeidere. Kongen tildeler en rekke medaljer. Den mest kjente av disse er Kongens fortjenstmedalje, der saksbehandling går via Fylkesmannen. Kongen tildeler også St. Olavsmedaljen, Medaljen for edel dåd og Medaljen for redningsdåd til sjøs, samt medaljer knyttet til kongehuset og hoffet, slik som H.M. Kongens Erindringsmedalje og minnemedaljer for viktige begivenheter. Saker angående tildeling av St. Olavs Orden og Den Kongelige Norske Fortjenstorden behandles i hver sine ordensråd. Likeledes har Forsvaret egne utvalg for behandling av dekorasjonssaker, Forsvarssjefens stridsdekorasjonsråd og Forsvarssjefens dekorasjonsråd. Det offentlig oppnevnte Krigsdekorasjonsrådet behandler også saker om tildeling av krigsmedaljer. Acmaeops marginatus. Lysrandet bartrebukk ("Acmaeops marginatus") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norge er den svært sjelden, men funnet over mye av landet. Den er trolig helt avhengig av skogbranner for å overleve. Utseende. En liten til middelsstor (7-11 mm), mørk trebukk. Kroppen er svart med forholdsvis lange, lyse hår. Hodet er forholdsvis stort, minst så bredt som pronotum. Antennene er svarte, forholdsvis slanke og snaut halvparten så lange som kroppen. Pronotum er omtrent så langt som bredt, sterkt hvelvet med rundede ytterkanter, smal, avsnørt "krage" fremst og en tverrfure bakerst. Dekkvingene har markerte, rettvinklede skuldre og er mye bredere enn pronotum. De har vanligvis gul ytterkant, men kan også være helt gulbrune. Det er et markert søkk like innenfor skuldrene. Beina er nokså lange og mørkbrune til svarte, leggene er lysere, rødlige. Levevis. Arten ser ut til å være helt avhengig av skogbranner. Larvene utvikler seg under barken på døde furuer drept av brann. Trærne må kanskje være angrepet av spesielle sopper for å være brukbare for denne arten. Larveutviklingen tar to år. Voksne biller kan finnes i juni-august, blant annet på furuas blomster. Utbredelse. Arten er utbredt i Palearktis, fra Europa (unntatt de vestligste delene) øst til Mongolia. I Norge er den funnet på enkelte lokaliteter over mye av landet, men ikke på Vestlandet. Den er regnet for å være svært sjelden og lokal. Acmaeops smaragdulus. Smaragdbukk ("Acmaeops smaragdulus") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Det er en nordlig art som er svært sjelden i Norge. Utseende. En liten til middelsstor (7-12 mm), mørk trebukk med et tydelig grønnskjær, dette gjør arten lett å kjenne. Kroppen er ganske tett kledt med lyse hår. Den er ganske ensfargetb over hele kroppen. Antennene er snaut halvparten så lange som kroppen, pronotum er sterkt hvelvet med rundede sider. Dekkvingene er mye bredere enn pronotum og har markerte, rettvinklede skuldre. Levevis. Biologien til denne arten er ikke godt kjent, men larvene lever under løs bark på døde bartrær. Larveutviklingen tar to år. De voksne billene er aktive i juni-august og besøker gjerne blomster. Utbredelse. Arten er en typisk nordlig art som er utbredt i Skandinavia og det nordlige Russland, den er dessuten funnet i Alpene. I Norge er den meget sjelden, funnet på det indre Østlandet og i Troms og Finnmark. Gullruten 2010. Gullruten 2010 ble delt ut fredag 7. mai og lørdag 8. mai 2010 i Bergen og var den 13. Gullruten-utdelingen. Hovedutdelingen, som fant sted i Grieghallen på lørdagen, ble ledet av Dorthe Skappel og overført på TV 2. Dagen før ble fagprisutdeling avholdt på Ole Bull Scene med Øyvind Fjeldheim som programleder. NRKs dramaserie "Harry & Charles" vant hele seks priser under de to utdelingene mens Anette Hoff og Sossen Krogh fikk hedersprisen for sine mange år i "Hotel Cæsar" Gnathacmaeops pratensis. Østlig bartrebukk ("Gnathacmaeops pratensis") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den finnes i det østlige Norge. Utseende. En liten til middelsstor (6-10 mm), mørk trebukk med gulbrune dekkvinger. Kroppsformen er ganske bred. Antennene er omtrent halvparten så lange som kroppen. Hodet er lengre enn bredt, med små, runde, litt utstående fasettøyne og ganske lange tinninger bak disse. Pronotum er svart, hvelvet og jevnt rundet med ganske lange, fine, oppstående hår. Dekkvingene har markerte skuldre og er ensfarget gulbrune bortsett fra en litt mørkere lengdestrek som går bakover fra skuldrene. Beina er mørke og ganske lange. Levevis. Larvene lever under løs bark på døde graner og furuer, gjerne slike som er drept av skogbranner, men arten er ikke avhengig av dette. Flere generasjoner av biller kan utnytte samme tre. Larveutviklingen tar to år. De voksne billene, som er aktive i juni-juli, besøker gjerne blomster. Utbredelse. Arten er utbredt i Palearktis, og finnes også i mye av Nord-Amerika. Den er også den vanligste arten i "Acmaeops-"gruppen i Norge, men finnes bare i de østlige delene av landet. Eisbrecher. Eisbrecher er et tysk metal/elektronisk musikkband. Bandet består hovedsakelig av Alexx Wesselsky (Vokal) og Noel Pix (gitar/Programmering), med live support av Felix Primc (Gitar), Miguel Benhke (Bass), René (trommer), og Maximator (Keyboard/Programmring). Deres stil er den såkalte Neue Deutsche Härte (nytysk hardhet). Dinoptera collaris. Rødbrystet løvtrebukk ("Dinoptera collaris") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den finnes i det sørøstlige Norge men er ikke vanlig. Utseende. En liten (6-9 mm), bred trebukk, blankt svart bortsett fra pronotum som er rødt. Antennene er noe over halvparten så lange som kroppen, ganske slanke. Hodet er omtrent så bredt som langt. Pronotum er jevnt rundet, blankt og oransjerødt. Dekkvingene har markerte, rettvinklede skuldre og ganske grov punktering, kledt med korte men grove, mørke, oppstående hår. Beina er svarte og ikke spesielt lange. Levevis. Larvene lever under løs bark på løvtrær, først og fremst villapal og dyrkede epletrær. Trærne skal værer ganske tørre, og larven gnager på innsiden av barken. Utviklingen tar to år. De voksne billene besøker gjerne blomster. Utbredelse. Arten er utbredt i det meste av Europa, men mangler i de sørligste og nordligste delene, og videre østover til Iran. I Norge er den bare funnet på det sørlige Østlandet. EM på skøyter 1950, herrer. EM på skøyter 1950, herrer ble avholdt på Olympia stadion i Helsingfors den 4. februar og 5. februar 1950 med 20 deltagere fra 6 nasjoner. Sverre Farstad var tittelforsvarer fra Davos året før, men deltok ikke mesterskapet. Hjalmar Andersen ble europamester. Sammenlagt. "NCxx = ikke kvalifiserte for den avsluttende 10 000 meteren" Mongolia under Sommer-OL 1976. Mongolia under Sommer-OL 1976. Trettito sportsutøvere fra Mongolia deltok i fem sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det var fjerde gangen som Mongolia deltok i et sommer-OL. De kom på delt 34. plass med en sølvmedalje. Nepal under Sommer-OL 1976. Nepal under Sommer-OL 1976. En mannlig sportsutøvere fra Nepal deltok i friidrett under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det var tredje gangen som Nepal deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. General Grubozaboyschikov. Generaloberst Grubozaboyschikov er en fiktiv karakter i Ian Flemings roman fra 1957, Med hilsen fra Moskva. Rolle og beskrivelse. I romanen er General Grubozaboyschikov sjef for KGBs fiktive "mord-apparat" SMERSH. SMERSH er en forkortelse for "smiert spionam", som betyr "død over spionene". Organisasjonens hovedoppgave er å eliminere all form for forræderi innenfor Sovjetsamveldet. Grubozaboyschikov er også kjent som "G", på samme måte som MI6s overhode er kjent som "M". General G ble sjef for SMERSH etter at den tidligere lederen, Lavrentij Berija, ble henrettet. Generalen blir beskrevet i detalj i kapittel 4 i romanen: "...en grovbygget, tykkfallen mann på omkring femti år". Han har et smalt, skarpt ansikt og svarte poser under øynene. Han har et glattbarbert hode, men tykke, svarte øyenbryn. Munnen hans er bred og bister, og haken har en dyp kløft. Generalens ansikt blir beskrevet som hardt, trassig, fryktinngytende og myndig. Generalen røyker billige russiske sigaretter. General G har hatt en fremragende militær karriere. Blant hans utmerkelser er to Lenin-ordener, Suvorov-ordenen, Alexander Nevsky-ordenen, Det røde banners orden, to ordener av Den røde stjerne, medaljen for tyve års tjeneste og medaljer for Forsvaret av Moskva og Erobringen av Berlin pluss Helt av Sovjetunionen. Rolle i film. General G opptrer ikke i filmversjonen av romanen. I filmen har SMERSH blitt erstattet av terror-organisasjonen SPECTRE. Organisasjonens leder, Ernst Stavro Blofeld fungerer som filmens skurk. Kilder. "Med hilsen fra Moskva", av Ian Fleming, kapittel 4, Nasjonalforlaget Albert Marius Jacobsen. Albert Marius Jacobsen (født 28. desember 1838, død 1909) var en norsk offiser og politiker for Venstre. Personlig liv. Han ble født i Vågå, som Johanne Georgine Jørgensen og hennes mann Nils Lauritz Severin Jacobsen sin andre sønn. Han hadde flere brødre, bl.a. Oscar Jacobsen. I 1863 giftet Oscar Jacobsen seg med Hansine Fredrikke Schøyen. De fikk to sønner. Deres sønn, Rolf Jacobsen ble jurist og politiker, og var var forsvarsminister fra 1924 til 1926. Karriere. Han ble valgt inn på Stortinget i 1877, som representant for Hedemarkens Amt. Han ble gjenvalgt i 1880 og 1883, samt for Buskerud Amt i 1886. Fra 1884 representerte han Venstre. Som offiser i militæret nådde han rangen "Premierløitnant" da han først ble valgt inn på Stortinget, og han ble senere kaptein. Han jobbet også senere for Riksrevisjonen. Pakistan under Sommer-OL 1976. Pakistan under Sommer-OL 1976. Tjuefire sportsutøvere fra Pakistan deltok i fem sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det var sjuende gangen som Pakistan deltok i et sommer-OL. De kom på delt 37. plass med en bronsemedalje. Cortodera femorata. Furublomstbukk ("Cortodera femorata") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norge er den svært lokal, men kanskje noe oversett. Utseende. En liten til middelsstor (7-11 mm), sjokoladebrun trebukk. Et godt kjennetegn på denne arten er at de innerste delene av de ellers mørke antennene og beina er lyst gulbrune. Hodet er bredt og firkantet, pronotum er jevnt rundet og hvelvet med spisse bakhjørner. Dekkvingene er tett og fint punkteret, noe blanke, med et søkk i midten ved roten. De har markerte, rettvinklede skuldre og er parallellsidige mesteparten av lengden. Levevis. Ulikt de fleste andre trebukker utvikler ikke larvene seg inne i døde trær, men derimot i strølaget på marken. De spiser trolig hovedsakelig råtnende kongler, og kan finnes under gran- og furutrær. Det ser ut til å være viktig at soppen barnålsopp ("Micromphale perforans") vokser på stedet. Larveutviklingen tar to år. Utbredelse. Arten er utbredt i sentrale deler av Europa, men ikke de vestligste delene. I Norge er den meget lokal, og er funnet ved Oslo, i Hallingdal, ved Tafjord på Sunnmøre og i Sør-Trøndelag. Arten fører et ganske skjult levesett og det er sannsynlig at den kan være noe oversett. Filippinene under Sommer-OL 1976. Filippinene under Sommer-OL 1976. 14 sportsutøvere fra Filippinene deltok i seks sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. De vant ikke noen medaljer. Simrishamnsbanan. Simrishamnbanan er en tidligere svensk jernbanestrekning som gikk mellom Östervärn i Malmö og Simrishamn. Den ble innviet i 1892. Store deler av strekningen ble nedlagt etappevis fra 1970-årene til 1990-årene, det er nå planlagt å rehabilitere strekningen så den kan tas i drift igjen. Saudi-Arabia under Sommer-OL 1976. Saudi-Arabia under Sommer-OL 1976. Fjorten mannlige sportsutøvere fra Saudi-Arabia deltok i friidrett under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det var andre gangen som Saudi-Arabia deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Singapore under Sommer-OL 1976. Singapore under Sommer-OL 1976. Fire sportsutøvere, tre menn og en kvinne fra Singapore deltok i fire sporter, friidrett, judo, skyting og vektløfting under Sommer-OL 1976 i Montreal. De vant ikke noen medaljer. Thailand under Sommer-OL 1976. Thailand under Sommer-OL 1976. Førtito sportsutøvere fra Thailand deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Thailand, som deltok for sjuende gang i et sommer-OL, kom på delt 37. plass med en bronsemedalje. John Belanger. John Belanger er en canadisk tidligere kjelkehockeyspiller og friidrettsutøver. Han har deltatt både i paralympiske sommer- og vinterleker, og har medaljer fra begge. London Rail. London Rail er en avdeling under Transport for London (TfL), som samarbeider med aktører innen den britiske jernbanenebransjen om en mest mulig hensiktsmessig drift av gods- og persontrafikk på jernbane innen Stor-London. Avdelingen har ansvar for det lokale jernbanenettverket London Overground på vegne av TfL. London Trams og Docklands Light Railway rapporterer til London Rail. Titanus giganteus. "Titanus giganteus" er en meget stor bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er den største trebukken i verden, og den billearten som har den største kroppslengden. Den lever i tropisk regnskog i Brasil og omkringliggende land. Utseende. En enorm (opptil 17,5 centimeter lang), avlang, noe flat, mørkt rødbrun trebukk. Antennene er kraftige og rundt halvparten så lange som kroppen. Hodet er stort med meget kraftige kjever (mandibler). Pronotum har skarpe pigger langs ytterkanten. Beina er forholdsvis lange og tynne, de tre innerste fotleddene er bredt tolappede. Levevis. Larven, og dermed mye av biologien, til arten er fortsatt ukjent. Det har blitt funnet kjempestore billelarver som har blitt antatt å være av denne arten, men de har vist seg å være andre. Man antar at larven kan være så mye som 30 centimeter lang og 5 centimeter bred, og at den lever i død ved. De voksne billene er nattaktive, og tar etter alt å dømme ikke næring til seg, til tross for at kjevene er så sterke at det påstås de kan klippe en blyant i to. Hannene kommer gjerne til lys. En truet art? Denne arten var lenge bare kjent i et par eksemplarer, men senere har man funnet stabile forekomster. Men den ser ut til å ha gått tilbake, muligens på grunn av avskoging. Det har også blitt samlet inn en god del eksemplarer for salg til samlere – et eksemplar har en markedsverdi på flere tusen kroner. Utbredelse. Arten finnes bare i et relativt begrenset område i den øvre delen av Amazonas-området i Brasil, Guyana, Venezuela, Colombia og Ecuador. EM på skøyter 1949, herrer. EM på skøyter 1949, herrer ble avholdt på Eisstadion i Davos den 5. februar og 6. februar 1949 med 31 deltagere fra 10 nasjoner. Reidar Liaklev var tittelforsvarer fra Hamar året før. Sverre Farstad ble europamester. Sammenlagt. "NCxx = ikke kvalifiserte for den avsluttende 10 000 meteren" Australia under Sommer-OL 1976. Australia under Sommer-OL 1976. 184 sportsutøvere, 149 menn og trettifem kvinner fra Australia deltok i 20 sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Australia kom på 32. plass med en sølv- og fire bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Raelene Boyle var flaggbærer under åpningsseremonien. Fiji under Sommer-OL 1976. Fiji under Sommer-OL 1976. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Fiji deltok i friidrett under Sommer-OL 1976 i Montreal. Fiji, som deltok i et sommer-OL for fjerde gang, vant ikke noen medaljer. Nils Arveschoug. Nils Weyer Arveschoug (født 19. februar 1924) er pensjonert generalmajor i Luftforsvaret. Han var Generalinspektør for Luftforsvaret fra 1975 til 1978. Arveschoug var ved flyskolen i Little Norway, Canada 1944 til 1945, og fortsatte i Luftforsvaret etter krigen. Han har vært skvadronsjef ved 330 skvadron og sjef ved Ørland hovedflystasjon. I tillegg var han fra 1971 til han ble generalinspektør for Luftforsvaret i 1975 kommandør for Luftstridskreftene i Nord-Norge. I 1978 trådte han ut av Luftforsvaret og ble direktør ved Drammen sykehus (seinere Buskerud sentralsykehus). Etter dette var han markedsdirektør i AS Medirad. Arveschoug ble i 1976 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Ingar Tore Narvhus. Ingar Tore Narvhus (født i 1927) er pensjonert generalløytnant i Luftforsvaret. Han var Generalinspektør for Luftforsvaret i perioden 1978-81. New Zealand under Sommer-OL 1976. New Zealand under Sommer-OL 1976. Åtti sportsutøvere fra New Zealand deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. New Zealand kom 18. plass med to gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Bryteren David Aspin var New Zealands flaggbærer under åpningsseremonien. Magne Tobias Sørensen. Magne Tobias Sørensen (født 29. desember 1931 i Haugesund) er en pensjonert generalmajor i Luftforsvaret. Han var blant annet sjef for Ørland hovedflystasjon, sjef for luftstridskreftene i Nord-Norge 1978–81, Generalinspektør for Luftforsvaret 1981–85, forsvarsattaché i Washington og kommandant på Akershus festning. Sørensen er tildelt Forsvarsmedaljen med laurbærgren, Kong Olav Vs minnemedalje, Forsvarsmedaljen med tre stjerner og Forsvarets vernedyktighetsmedalje med tre stjerner. Han er hedret med utnevnelse til kommandør av USAs Legion of Merit, storoffiser av Den nasjonale fortjenstorden (Frankrike), og storoffiser av Fortjenstordenen (Luxembourg). Papua Ny-Guinea under Sommer-OL 1976. Papua Ny-Guinea under Sommer-OL 1976. Seks sportsutøvere fra Papua Ny-Guinea deltok i tre sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det var første gangen som Papua Ny-Guinea deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Einar Kristian Smedsvig. Einar Kristian Smedsvig (født 1942) er pensjonert generalløytnant i Luftforsvaret. Han var blant annet generalinspektør for Luftforsvaret 1991-97 og øverstkommanderende for Nord-Norge og sjef for Forsvarskommando Nord-Norge. Per-Oscar Jacobsen. Per-Oscar Jacobsen (født i 1946) er pensjonert generalmajor i Luftforsvaret. Han har vært sjef for Ørland hovedflystasjon og han var Generalinspektør for Luftforsvaret 1997-2000. Cape Point. Cape Point er en odde på sørspissen av Cape-halvøya, som er et kupert og meget naturskjønt landstykke som går i nord-sør-retning i ca. 30 km på den ytterste sørvestspissen av det afrikanske kontinentet i Republikken Sør-Afrika. Den ligger ca. 2,3 km øst og litt nord for Kapp det gode håp ("Cape of Good Hope"), som det ofte forveksles med. Kapp det gode håp er den andre sørspissen av Afrika. Den ligger to buesekunder (ca. 60 m) sørover. Table Mountain og byen Cape Town ligger nær den nordlige enden av halvøya. Selv om disse to steinete og vakre oddene er svært kjente, er ingen av dem det faktiske sørligste punktet i Afrika. Afrikas sørligste punkt er Kapp Agulhas, som ligger omtrent 150 km øst-sørøst for Cape Point. Kapp Agulhas er den offisielle møteplassen for Atlanterhavet og Det indiske hav. Cape Point ligger innenfor nasjonalparken Table Mountain National Park og er et populært turistmål. a>, med Cape Points og Kapp det gode håps beliggenhet. Odden Cape Point er høyere enn Kapp det gode håp. Den kraftige ryggen av sandstein (Table Mountain sandstein) som stiger opp fra Cape Point ved havnivå utvikler seg til to topper. Det er en topp som dominerer området lokalt, men det finnes også en mindre topp rundt 100 meter lenger sør. Den høyeste delen har et gammelt fyrtårn på toppen. Kabelbanen Flying Dutchman Funicular går fra en parkeringsplass i nord til det gamle fyrtårnet. En kort trapp fører til en utsiktsplattform ved foten av fyret. Fra enden av jernbanen fører en annen vei frem til den lavere toppen. En sti fra det gamle fyrtårnet til det nye går langs de bratte klippeveggene – med trapper som har noen ganske høye og smale trinn. Denne vandringen blir en fantastisk opplevelse med sterk vind, som det ofte er i dette området. Ved enden av veien finnes en utsiktsplattform med utsikt over det nye fyret. Det tok seks år å bygge det nye fyret på Cape Point. Det nye fyret ligger i en lavere høyde (nærmere havet), kun 87 moh, av to grunner. For det første kunne det gamle fyrtårnet sees «for tidlig» av skip som rundet av mot øst, noe som førte til at de kom for nær land. For det andre er tåkeforholdene verre i større høyder, noe som gjør det gamle fyrtårnet usynlig for skipstrafikk. Det gamle fyret var synlig bare i om lag 900 timer i året. Den 18. april 1911 forliste det portugisiske skipet «Lusitania» – med over 700 mennesker ombord – på Bellows Rock like sør for Cape Point nettopp på grunn av at fyret ikke var synlig, noe som viste at flytting av fyrtårnet var nødvendig. Forøvrig må dette skipet ikke forveksles med RMS «Lusitania», som ble senket av en tysk ubåt i 1915. Det gamle fyret på Cape Point. Det nye fyret kan ikke sees fra vest før skipene er på trygg avstand i sør. Lyset i det nye fyret på Cape Point er det kraftigste på den sørafrikanske kysten, med en rekkevidde på 63 km og en intensitet på 10 megacandela i hvert blink. Cape Point ligger innenfor Table Mountain National Park, innenfor den delen av parken som omtales som Kapp det gode håp. Denne delen dekker hele den sørlige enden av Cape-halvøya og utgjør omtrent 20 % av halvøyas samlede areal. Området "Kapp det gode håp" i nasjonalparken er stort sett vilt, uberørt og uutviklet, samt et viktig fristed for sjøfugler. Cape Point blir ofte feilaktig hevdet å være stedet hvor den kalde Benguelastrømmen i Atlanterhavet møter den varme Agulhasstrømmen i Indiahavet. Faktisk ligger møtestedet langs den sørlige og sørvestlige Cape-kysten, vanligvis mellom Cape Agulhas og Cape Point. De to kolliderende havstrømmene bidrar til å skape mikroklima i Cape Town og omegn. I motsetning til hva kjent mytologi hevder lager møtestedet for de strømmene ingen åpenbare visuelle effekter. Det er ingen «linje i havet» der havet endrer farge eller ser annerledes på noen måte. Det oppstår imidlertid sterke og farlige dønninger, tidevann og strømmer ved møtestedet og i tilstøtende farvann. Disse urolige farvannene har forårsaket utallige katastrofer til havs i århundrene siden skipene begynte å seile forbi her. Det er godt fiske langs kysten, men de uforutsigbare dønningene gjør fisking fra svabergene svært farlig. Opp gjennom tiden har mange fiskere blitt blåst til sine død fra svabergene av store bølger. False Bay, som åpner opp i øst og nord for Cape Point, er stedet for den velkjente marinehavnen i Simonstown. Bukta er også kjent – eller beryktet – for sine store hvithaier, som jakter på sørafrikansk pelsseler som lever i området. Bukta som ligger øst for Cape Point, False Bay, holder alltid en høyere vanntemperatur enn den vestlige sjøsiden. Kapp det gode håp er så å si helt naturlig: Utenom veien som fører dit, en liten parkeringsplass og snuplass for biler og busser samt et skilt som viser stedets geografiske koordinater og som blir sett av mange turister (), er det ikke noen flere «menneskelige inngrep». Cape Point har derimot typisk turistinfrastruktur: En veldig stor parkeringsplass for de besøkende, suvenirbutikker og en restaurant med en utendørsterasse. Restauranten heter «Two Oceans Restaurant». Cape Point kan nås via trapper til fots eller med en liten kabelbane. Denne går fra parkeringsplassen til rett nedenfor det gamle fyrtårnet. Banen ble bygget på oddens høyeste punkt 238 moh i 1859. På Cape Point er det oppgitt følgende avstander til ti kjente storbyer i Europa, Australia, Asia og Nord-Amerika: Amsterdam (9 635 km), Beijing (12 933 km), Berlin (9 575 km), Jerusalem (7 468 km), London (9 623 km), New Delhi (9 296 km), New York (12 541 km), Paris (9 294 km), Singapore (9 667 km) og Sydney (11 642 km). På Cape Point ligger også en av Global Atmosphere Watch (GAW) sine forskningsstasjoner. På denne stasjonen utføres atmosfæriske undersøkelser. Denne har blitt bygget ettersom luften på Cape Point i stor grad ikke er påvirket av forurensning og andre menneskelige inngrep. Stasjonen drives av det sørafrikanske værbyrået og det tyske Fraunhofer Institut. Tidlig i det 20. århundre ble isfjell fra Antarktis av og til observert fra Cape Point. Men om det i hele tatt har vært noen ekte observasjoner av is i nyere tid, når det er så mye fokus på global oppvarming, er vanskelig å tro. Østerrike under Sommer-OL 1976. Østerrike under Sommer-OL 1976. Seksti sportsutøvere, femtifire menn og seks kvinner fra Østerrike deltok i femten sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Østerrike kom på delt 37. plass med en bronsemedalje. Padleren Günther Pfaff var Østerrikes flaggbærer under åpningsseremonien. Belgia under Sommer-OL 1976. Belgia under Sommer-OL 1976. 110 sportsutøvere, åttitre menn og tjuesju kvinner fra Belgia, deltok i seksten sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Belgia kom på 28. plass med tre sølv- og tre bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Gaston Roelants var Belgias flaggbærer under åpningsseremonien. Bow Wow Wow. Annabella Lwin, forsanger i Bow Wow Wow Bow Wow Wow var et New Wave band med Malcolm McLaren som impressario, som passet godt inn i hans kone Vivienne Westwoods idéer omkring New Romantic stilen på 1980-tallet. Det ble en viss oppstuss omkring sangerinnen Annabella Lwins deltakelse i coveret på debutalbummet "See Jungle! See Jungle! Go Join Your Gang, Yeah. City All Over! Go Ape Crazy", da coveret spilte opp til Édouard Manets Le Déjeuner sur l’herbe. Peter Melander. Peter Melander (født 4. september 1975) er en svensk kjelkehockeyspiller. Han spiller back, og representerer Nacka HI. EM på skøyter 1948, menn. EM på skøyter 1948, menn ble avholdt på Hamar stadion i Hamar den 14. og 15. februar 1948 med 30 deltagere fra 10 nasjoner. Åke Seyffarth var tittelforsvarer fra Stockholm året før. Sverre Farstad ble europamester. I årene fra 1936 til og med 1948 kunne ikke-europeiske utøvere som var medlem av europeiske skøyteklubber delta i mesterskapet. Sammenlagt. "NCxx = ikke kvalifiserte for den avsluttende 10 000 meteren" Tillman Thomas. Tillman Thomas (Født 13. juni 1945 i Hermitage, St. Patrick) er en politiker fra Grenada som for tiden tjenestegjør som statsminister i Grenada. Han er også leder for det grenadiske partiet National Democratic Congress (NDC). I desember 1984 ble Thomas valgt inn til Representantenes hus for St. Patricks østre valgkrets, og fra 1984 til 1990 var han en junior minister i departementet for juridiske saker. I 1987 var han en av grunnleggerne av partiet NDC, og mellom 1987 og 1990 var han partiets assisterende generalsekretær. Thomas ble beseiret i valget for St. Patrick Øst i valget i 1990, men han ble likevel utpekt til å være Junior minister i Arbeidsdepartementet. Deretter ble han utnevnt til minister i departementene for arbeid og turisme. Etter NDC sitt nederlag i det generelle valget i 1999 ble Thomas valgt inn som partileder for NDC i oktober 2000. Han vant et sete i Representantenes hus valget som var i november 2003 sammen med seks andre medlemmer av hans parti. Thomas ble leder for opposisjonen I Grenada tidlig i desember 2003. Etter å ha tilbrakt 13 år i opposisjon til den sittende regjeringen så vant NDC valget som ble avholdt den 8. juli 2008 da de tok 11 av de 15 setene og samtidig beseiret det sittende partiet NNP. Den 9. juli 2008 ble Thomas tatt i ed som statsminister i Grenada Trade Center i Grand Anse av den sittende generalguvernøren Daniel Williams. Thomas sin nye regjering, bestående av 17 medlemmer, ble tatt i ed på National Stadium, den 13. juli 2008. I tillegg til å være statsminister, tok Thomas på seg jobben med porteføljene for diverse juridiske saker, den Nasjonale Sikkerhet, Informasjon og offentlig administrasjon. To medlemmer av forskjellige frivillige organisasjoner som var uten tilknytning til NDC ble inkludert i regjeringen hans regjering. Disse var Franka Bernadine som minister for utdanning og Human Resources, og Jimmy Bristol som statsadvokat. Carl Emil Dahlerup. Carl Emil Dahlerup (født 31. oktober 1813 i Hillerød, død 21. juli 1890 i Odense) var en dansk embetsmann. Han hadde examen artium fra 1831, og var cand.jur. fra 1836. Han var fogdfullmektig i Hillerød 1836–1841, regnskapsleder i Odense 1841–1849, kommandant og amtmann på Færøyene 1849–1861, og herredsfogd i Danmark fra 1861. Dahlerup var medlem av Landstinget 1855–1863. Bulgaria under Sommer-OL 1976. Bulgaria under Sommer-OL 1976. 158 sportsutøvere fra Bulgaria deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Bulgaria kom på sjuende plass med seks gull-, ni sølv- og sju bronsemedaljer. Herodiashegre. Herodiashegre er en nordamerikansk hegre som tilsvarer gråhegren i Den gamle verden. Amanda Ahrnbom. Amanda Ahrnbom (født 1. september 1989) er en svensk kjelkehockeyspiller. Hun spiller forward, og representerer Malmö FIFH. Hun ble tatt ut på det svenske laget til de paralympiske vinterlekene 2006, men ble nektet deltakelse, fordi IPC bestemte at kjelkehockey i disse lekene kun var for menn. Streyminbrua. Streyminbrua (færøysk: "Brúgvin um Streymin") er ei bru som forbinder øyene Streymoy og Eysturoy på Færøyene. Brua krysser sundet Sundini ved Norðskáli og Oyrarbakki på Eysturoy. Brua er bygd av betong. Den har 9 spenn og er 220 meter lang og 9,5 meter bred, seilingshøyden er 17 meter og seilingsløpet er 25 meter bredt. De to kjørefeltene har til sammen en bredde på 9,5 meter, og på begge sider er det fortau på 1 meter. Byggingen startet i mars 1971, og brua ble innviet 30. oktober 1973. Streyminbrua ble bygd av firmaet E. Pihl & Søn og kostet 13 millioner danske kroner. Brua blir kontrollert for eventuelle skader hvert 5. år. Byggingen av Streyminbrua var første ledd i å gjøre det færøyske veinettet uavhengig av ferger. Propaganda (musikk). Propaganda var en en tysk synthgruppe etablert i 1982, som fikk en hel del drahjelp av musikkprodusenten Trevor Horn og skribenten Poul Morley. De hadde stor innflytelse på 80-tallets elektroniske musikkscene med blant andre singlene Dr. Mabuse og p:Machinery. Den ene forsangeren Claudia Brücken fikk senere en ikke ubetydelig solokarriere. Grammoptera ustulata. "Grammoptera ustulata" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norge er den bare funnet et par steder ved Oslofjorden. Utseende. En liten (5-9 mm), brun, middels slank trebukk. Antennene er nesten så lange som kroppen og stort sett mørke, slik skiller den seg fra den vanligere "Grammoptera ruficornis" som har gulrøde antenner. Hodet er nokså bredt med markerte tinninger og kraftig innsnørt hals. Pronotum er omtrent så langt som bredt, klokkeformet sett ovenfra, med bakhjørnene trukket ut til korte, spisse pigger. Dekkvingene er til sammen bare litt bredere enn pronotum, parallellsidige, brune med mørkere spiss. Beina er slanke og brunrøde. Larven er opptil 12 millimeter lang, med tre par tydelige bein, spredte, lange hår på kroppen og et par vorter lengst bak på undersiden. Levevis. Larvene utvikler seg i døde grener av løvtrær, særlig eik, helst døde grener på ellers levende, gamle trær. Arten finnes særlig i gamle havnehager. Larveutviklingen tar trolig ett år. De voksne billene kan finnes i mai-juli, gjerne på blomster. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa østover til Kaukasus. I Norge er den bare funnet i Østfold og Vestfold. Frits Tillisch. Frederik Ferdinand «Frits» Tillisch (født 15. april 1801 i Haderslev, død 16. februar 1889 i København) var en dansk embetsmann og politiker. Fra 1840-årene var han utpreget konservativ, men stod liberale nært i endel nasjonale spørsmål. Han var aldri tilknyttet noe parti, men ble en periode støttet av De Nationalliberale. Han var av tysk slekt, men mer danskorientert enn broren Christian Ludvig Tillisch. Han hadde examen artium fra Herlufsholm fra 1820, og var cand.jur. fra 1825. Auditør i Rendsborg 1826–1830, amtmann på Færøyene 1830–1837, amtmann i Ringkøbing 1837–1843, og stiftamtmann i Aalborg fra 1843. Tillisch ble kongevalgt medlem av Roskilde stender i 1841, og møtte i 1842. I 1844 ble han kabinettssekretær, etter sin brors plutselige død, hos Christian VIII. Frits Tillisch var til stede ved kongens dødsleie, og tok senere del i forhandlingene som resulterte i dannelsen av Marsministeriet i mars 1848. Tillisch bidro imidlertid til Marsministeriets oppløsning i november samme år. Fra 1850 ble Tillisch kongelig kommissær med eneveldig myndighet i Schleswig (Slesvig). Han var minister for Schleswig fra mars til juli 1851, samt innenriksminister fra juli 1851 til januar 1852. Han var medlem av Folketinget for Aalborg 1851–1853. Tillisch ble på nytt kabinettssekretær fra januar 1853, og en bred folkelig støtte gjorde at mange ventet han som regjeringssjef. Det vakte derimot overraskelse og skuffelse da han ble innenriksminister i april 1854. Regjeringen gikk av i desember samme år, og Tillisch trakk seg da også som kabinettssekretær. Han ble oppfordret av kongen til å danne regjering i oktober 1856 og april 1857, men lyktes ikke. Han var på nytt medlem av Folketinget for Københavns 5. krets 1858–1861. Innenriksminister i Regjeringen Bluhme II 1864–1865. EM på skøyter 1947, herrer. EM på skøyter 1947, herrer ble avholdt på Stockholm stadion i Stockholm den 6. og 7. februar 1947 med 27 deltagere fra 8 nasjoner. Göthe Hedlund var uoffisiell tittelforsvarer fra Stockholm året før. Den siste offisielle europamesteren var Alfons Bērziņš som vant tittelen i 1939 i Riga. I årene 1940 til 1945 ble mesterskapet ikke arrangert på grunn av 2. verdenskrig. Åke Seyffarth ble europamester. I årene fra 1936 til og med 1948 kunne ikke-europeiske utøvere som var medlem av europeiske skøyteklubber delta i mesterskapet. Sammenlagt. "NCxx = ikke kvalifiserte for den avsluttende 10 000 meteren" Grammoptera ruficornis. "Grammoptera ruficornis" er en liten bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norge er den nokså vanlig langs kysten av Østlandet og Sørlandet og er også funnet på Vestlandet. Utseende. En liten (3-7 mm), mørkbrun, slank trebukk. Antennene er nesten så lange som kroppen og hvert ledd er gulrødt med svart spiss, slik skiller den seg fra den sjeldnere "Grammoptera ustulata" som har mørke antenner. Hodet er nokså bredt med rundede tinninger og kraftig innsnørt hals. Pronotum er noe lengre enn bredt, klokkeformet sett ovenfra, med bakhjørnene trukket ut til korte, spisse pigger. Dekkvingene er til sammen bare litt bredere enn pronotum, parallellsidige, mørkbrune, grovt og tett punkterte. Beina er slanke, lårene er gulrøde innerst, resten av beina er mørke. Larven er opptil 11 millimeter lang, med tre par korte bein, spredte, korte hår på bakkroppen. Levevis. Larvene utvikler seg i døde grener av løvtrær, kanskje særlig eik, men den kan også utnytte ganske små stammer, for eksempel på bergflette og vier-arter. Larveutviklingen tar trolig ett år. De voksne billene kan finnes i mai-juni, gjerne på hvite blomster. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa østover til Kaukasus. I Norge finnes den langs kysten av Sørlandet og Østlandet, og det er også et par funn fra Vestlandet. Alt for Norge. Alt for Norge er det valgspråk, eller motto, kong Haakon VII valgte da han i 1905 ble tildelt Norges trone. I statsråd 21. september 1957 overtok kong Olav V tronen, og meddelte at han videreførte det samme valgspråk. Etter hans død, 17. januar 1991, meddelte kong Harald V i statsråd ved midnatt samme dag at også han ville nytte det etablerte valgspråket. Danmark under Sommer-OL 1976. Danmark under Sommer-OL 1976. Sekstiseks sportsutøvere fra Danmark deltok i femten sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Danmark kom på 24. plass med en gullmedalje og to bronsemedaljer. Roeren Judith Andersen var Danmarks flaggbærer under åpningsseremonien. Birger Fredrik Motzfeldt. Birger Fredrik Motzfeldt (født 22. februar 1898 på Nesna, død 3. september 1987 i Oslo) var en norsk flyver og generalløytnant i Luftforsvaret. Han ble uteksaminert fra Krigsskolen i 1920 og fra flyveskolen i 1924. Like før utbruddet av andre verdenskrig var kaptein Motzfeldt i USA for å kjøpe nye fly til det norske forsvaret. I løpet av kort tid hadde han og kaptein i Marinen, Kristian Østby, tegnet flere kontrakter på fly. I mai 1940 var han i London, hvorfra han ble beordret til Washington som assisterende militærattaché. På overfarten skrev Motzfeldt et PM, der han skisserte hvilke behov som måtte oppfylles for å komme i gang med flygertrening i Canada. Dette PM ble grunnlaget for det som skulle bli Little Norway. Han var fra 1942 til 1948 stabssjef i Flyvåpnenes Felleskommando, som etter flyvåpnenes sammenslåing i 1944 ble Luftforsvarets Overkommando. I 1948 ble han sjef for Luftkommando Trøndelag. I 1952 ble han flyattaché i London. I 1953 ble han utnevnt til generalmajor og flykommandør. I 1955 ble han utnevnt til generalløytnant og sjef for Luftforsvaret, noe han var frem til 1960. Finland under Sommer-OL 1976. Finland under Sommer-OL 1976. Åttitre sportsutøvere, seksti menn og seks kvinner fra Finland deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Finland kom på ellevteplass med fire gull- og to sølvbronsemedaljer. Friidrettsutøveren Lasse Virén var Finlands flaggbærer under åpningsseremonien. Otto Robsahm. Otto Edvard Robsahm (født 27. september 1890, død 13. februar 1969), norsk forretningsmann, under andre verdenskrig dobbeltagent, arbeidet både for det tyske Abwehr og det britiske SIS. Robsahms rapporter til Abwehr bidro til at de såkalte Kvarstadbåtene våren 1942 under seilas fra Sverige til Storbritannia ble møtt av tyske marinefartøy. Abwehr anså Robsahm som sin viktigste agent i Norge. Otto Robsahm ble dømt i Høyesterett i 1950. Han var far til skuespillerne Fred og Margarete Robsahm. Frankrike under Sommer-OL 1976. Frankrike under Sommer-OL 1976. 206 sportsutøvere fra Frankrike deltok i atten sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Frankrike kom på femtende plass med to gull-, tre sølv- og fire bronsemedaljer. EM på skøyter 1946, herrer. EM på skøyter 1946, herrer ble avholdt på Øen stadion i Trondheim den 2. og 3. februar 1946. Mesterskapet blir regnet som uoffisielt. Den siste offisielle europamesteren var Alfons Bērziņš som vant tittelen i 1939 i Riga. I årene 1940 til 1945 ble mesterskapet ikke arrangert på grunn av 2. verdenskrig. Göthe Hedlund ble uoffisiell europamester. I årene fra 1936 til og med 1948 kunne ikke-europeiske utøvere som var medlem av europeiske skøyteklubber delta i mesterskapet. Sammenlagt. "NCxx = ikke kvalifiserte for den avsluttende 10 000 meteren" Svein-Ivar Hansen. Svein Ivar Hansen (født 1946) er pensjonert generalløytnant i Luftforsvaret. Han er utdannet luftvernartillerist fra Luftforsvarets befalsskole og Luftkrigsskolen. Han var stabssjef i Forsvarets overkommando og sjef for Forsvarsstaben frem til 2005. Han har vært adjutant for H. K. H. Kronprinsen og er kommandør av St. Olavs Orden. Hellas under Sommer-OL 1976. Hellas under Sommer-OL 1976. Førtien sportsutøvere, trettiåtte menn og tre kvinner fra Hellas deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. De vant ikke noen medaljer. Island under Sommer-OL 1976. Island under Sommer-OL 1976. Tretten sportsutøvere, ni menn og fire kvinner fra Island deltok i fire sporter, friidrett, svømming, vektløfting og judo under Sommer-OL 1976 i Montreal. De vant ikke noen medaljer. Irland under Sommer-OL 1976. Irland under Sommer-OL 1976. Førtifire sportsutøvere fra Irland deltok i ti sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. De vant ikke noen medaljer. Ørnulf Lehn Thune. Ørnulf Lehn Thune (født 1934) er pensjonert generalmajor i Luftforsvaret. Han har blant annet vært sjef for Rygge Hovedflystasjon, stabssjef i Luftforsvarsstaben og kommandant på Akershus festning. Han er tildelt Forsvarsmedaljen og Vernedyktighetsmedaljen. Fionn mac Cumhaill. Fionn mac Cumhaill kommer for å hjelpe Fianna. Fionn mac Cumhaill (i tidlig tekster "Finn" eller "Find mac Cumail" eller "mac Umaill", anglisert til "Finn McCool" under den romantiske perioden på 1800-tallet) var en mytisk jeger og kriger i irsk mytologi som også opptrer i mytologier i Skottland og på Man. Fortellingene om Fionn og hans følge, Fianna, danner "Fenian-syklusen" eller "Fiannaidheacht", hvor mye av dette er påstått å være fortalt av Fionns sønn, poeten Oisín. Fionn eller Finn er egentlig et tilnavn som på irsk betyr «lys», tilsvarende engelsk «fair» (i referanse til håret og/eller huden), «hvit», eller «skinnende». Hans navn i barndommen var Deimne (som kan tolkes som «sikkerhet», «pålitelighet») og flere legender forteller hvordan han fikk tilnavnet Fionn eller Finn da hans hår ble hvitt lenge før han ble gammel. Navnet «Fionn» er beslektet med det walisiske navnet Gwyn, som i den mytologiske figuren Gwyn ap Nudd, og til den kontinentale romersk-britiske Vindos, også et tilnavn for en gud som Belenos. 1800-tallets irske revolusjonære organisasjon kjent som Fenian Brotherhood i USA tok sitt navn fra disse legendene. Det skotske navnet Fingal kommer fra en gjenfortelling av disse legendene i episk form av den omstridte skotske poeten James Macpherson på 1700-tallet. Fødsel. De fleste av Fionns tidligste eventyr er gjenfortalt i fortellingen "Fionns dåder i gutteårene". Han var sønn av Cumhall, leder av Fianna, og Muirne, datter av druiden Tadg mac Nuadat som levde i åsen Almu i Kildare. Cumhall hadde bortført Muirne etter at hennes far hadde nektet å gifte henne bort, og Tadg appellerte da til overkonge Conn av de hundre slag som lyste Cumhall fredløs. Slaget ved Cnucha ble utkjempet mellom Conn og Cumhall, og her ble Cumhall drept av Goll mac Morna, som ble den nye lederen av Fianna. Muirne var allerede gravid og ble avvist av sin far som beordret at hun skulle brennes. Dette kunne ikke Conn tillate og plasserte henne inn under beskyttelse av Fiacal mac Conchinn. Dennes hustru, duiden Bodhmall, var Cumhalls søster. I Fiacals hus fødte hun en sønn som hun kalte Deimne. Gutteår. Muirne etterlot gutten i omsorgen til Bodhmall og en krigerkvinne, Liath Luachra, som oppfostret ham i hemmelighet i skogen Sliabh Bladma, hvor hun lærte ham krigskunst og jakt. Da han ble eldre gikk han i tjeneste hos lokale småkonger uten å oppgi sitt rette navn, men da de oppdaget at han var Cumhals sønn ble han bedt om å gå, da de ikke trodde at de ville greie å stå imot hans fiender. Den unge Fionn møtte den trollignende druiden og poeten Finn Eces, eller Finnegas, i nærheten av elven Boyne og ble hans elev. Finn Eces hadde tilbrakt syv år i å forsøke å fange en bestemt fisk, "kunnskapens laks", som levde i en dam ved Boyne. Den som spiste denne laksen vill få all kunnskap i verden. Til sist greide han å fange laksen og ba gutten om å koke den for seg. Mens Fionn drev på med matlagingen brente han tommelen, og da han stakk tommelen i munnen for å suge på den svelget han samtidig små rester av laksen. Slik skjedde det at det var Fionn som fikk allverdens kunnskap. Han visste nå hvordan han skulle få hevn mot Goll. Laksen plassering i denne fortellingen viser den særstilling som den særskilte fiskearten har i mange forskjellige mytologier. Innenfor irsk mytologi synes det som om laksen har en særskilt posisjon grunnet sin framtoning (påfallende vakker fargesprakende kropp), sin styrke, og at den er relativ sjelden. Fortellingen om Fionn og kunnskapens laks har en sterk likhet med den walisiske fortellingen om Gwion Bach. Voksenliv. Skjebnesteinen "Lia Fáil" ved Tara Hvert år i 23 år ved festen Samhain, ville den ildblåsende alven Aillen dysse mennene fra Tara i søvn med sin musikk før palasset ble brent til grunnen, og Fianna, ledet av Goll mac Morna, var maktesløse i å forhindre det. Fionn kom til Tara, bevæpnet med sin fars traneskinnbag med magiske våpen. Han holdt seg selv våken med spissen av sitt eget spyd og deretter drepte han Aillen med det. Etter dette ble hans slektskap gjenkjent og han ble gitt kommandoen over Fianna. Goll gikk velvillig til side og ble en lojal tilhenger av Fionn, skjønt i mange fortellinger er deres allianse vanskelig og med strid som følge. Fionn krevde erstatning for sin fars død av Tadg, og truet med krig og tvekamp mot ham om han nektet. Tadg tilbød ham sitt hjem, Alans ås, og Fionn tok imot dette tilbudet. Kjærlighetsliv. Fionn møtt sin mest berømte hustru Sadhbh mens han var på jakt. Hun hadde blitt forvandlet til et dådyr av en druide, Fear Doirich (som betyr «Mørk mann»), da hun nektet å gifte seg med ham. Fionns hunder, Bran og Sceolan, som selv hadde en gang vært mennesker, gjenkjente mennesket i dådyret, og Fionn slaktet ikke dyret. Det øyeblikket hun satte føttene på Fionnas land ble hun øyeblikkelig forvandlet tilbake til vakker kvinne, skjønt det var kun på dette sted hvor hun ville beholde sin sanne form og skikkelse. Hun giftet seg med Fionn og hun ble snart gravid. Imidlertid hadde Fear Doirich kommet tilbake og forvandlet henne på nytt til et dådyr og hun forsvant. Fionn tilbrakte syv i å søke etter henne, men uten resultat. Lykkeligvis ble han senere forent med deres sønn, Oisín, som siden ble en av de beste blant Fianna. I "Forfølgelsen av Diarmuid og Gráinne", en av de mest kjente fortellingene i syklusen, lover overkonge Cormac mac Airt bort sin datter Gráinne som brud til den nå aldrende Fionn, men Gráinne blir isteden forelsket i en annen fra Fianna, Diarmuid Ua Duibhne. Det forelskede paret flykter av sted, men Fionn tar opp jakten på dem. De to unge får støtte fra Diarmuids fosterfar, guden Óengus eller Aengus. Til sist slutter Fionn fred med det unge paret. Flere år senere inviterer Fionn sin tidligere rival Diarmuid på bjørnejakt, og Diarmuid blir fryktelig kvestet av en bjørn. Vann som blir drukket fra Fionns hender har helbredende kraft, men når Fionn samler vann mellom hendene lar han det med vilje sildret ut mellom fingrene før han kommer tilbake til Diarmuid. Hans barnebarn truer ham for å få ham til å gi vann til Diarmuid, men når Fionn endelig kommer med vann er det for seint, Diarmuid har dødd av skadene. Død. Redegjørelsene om Fionns død varierer; i henhold til den mest populære fortellingen er han ikke død i det hele tatt, men sover i en hule i nærheten av Dublin, omgitt av resten av Fianna. En dag vil de våkne opp og forsvare Irland i landets vanskeligste stund. En redegjørelse hevder at de vil våkne når Dord Fiann ("Fionns jakthorn") har gitt lyd tre ganger, og de vil da være like sterke som de alltid har vært. Dette kan dog være et lån eller en forveksling med kong Arthur og ridderne av det runde bord. Fionn som en kjempe. The Great Stone of Fourstones i England hevdes å ha blitt slynget mot England av Finn McCool Flere steder og særegne geografiske trekk har blitt tilskrevet Fionn. En legende hevder at han bygde Giant's Causeway, et sted i nordlige Irland som består av formasjoner rundt 40 000 sorte steiner formet som polygoner, for å få en bro til Skottland slik at han ikke ble våt på beina. Han skal også ha skuffet opp deler av Irland for å kaste jorda mot en rival, men traff ikke og jorda havnet langt ute i Irskesjøen og ble til øya Man. Man kan fortsatt se stedet hvor han tok jorda, for der ligger innsjøen Lough Neagh den dag i dag. Fingal's Cave i Skottland er oppkalt etter ham, men det er en senere tilskrivelse som i kjølvannet av begeistringen for James Macpherson. Grottens opprinnelige gæliske navn var "Uamh-Binn". På Newfoundland, og noen deler av Nova Scotia, er «Fingal's Rising» nevnt i en særegen nasjonalistisk mening. Gjort populær i sanger er det å tale om «Fingle», slik hans navn også kan uttales på engelsk, i motsetning til «Fion MaCool» som er en form for Newfoundland-irsk, er tidvis benyttet som en omskrivning for Newfoundland eller dets kultur. I folkeminne på Man er Fionn en kjempe kjent som "Finn MacCooill". I en munter fortelling fortelles det at han en gang kom til øya Man og da ble han oppsøkt av en mansk buggane, et form for troll på Man, som ville slåss med den berømte irske helten. Finn ville unngå stridigheter og skjulte seg i en krybbe mens hans hustru underholdt bugganen og lot som om hennes ektemann var hennes barn. Hun ga bugganen en kake med jern inn, noe han ikke klarte å fordøye, og fikk da vite at hennes ektemann alltid spiste slike kaker. Hun ga da en andre kake til Finn i krybben som spiste den med letthet. Da bugganen så at barnet var så sterk kom han i tanker om hvor sterk måtte ikke da Finn være og fant ut at han hadde noe bedre å gjøre et annet sted. Senere kom de to likevel til å møtes på sørenden av Man i det området som tidligere het Kirk Christ Rushen, i dag Rushen, og de utkjempet en stor strid. Finns føtter sparket bort jorda slik at det ble en kanal mellom øya Calf of Man og den mindre øya Kitterland, og enda en kanal mellom Kitterland og Man. Bugganens føtter ved Port Erin gjorde åpningen som siden ble havnen der. Til sist fikk bugganen overtaket og en såret Finn måtte flykte. Finn hadde den egenskapen at han kunne gå ute på vannet, noe bugganen ikke kunne. Rasende rev bugganen opp et stort stykke med torv og kastet den etter den irske kjempen, men bommet og dette ble siden Chicken Rock, den sørligste øya på Man. Finn snudde seg og forbannet denne lille øya. Det er derfor den fortsatt er en slik fare for skip og sjøfolk. I moderne litteratur. I 1761 annonserte James Macpherson «oppdagelsen» av et epos skrevet av Ossian (Oisín) på skotsk-gælisk om emnet «Fingal» (Fionnghall i betydningen «hvite fremmed»: det er blitt antydet at Macpherson gjenga navnet som Fingal via en villfarelse av navnet som i den gammelgælisk verden ville ha opptrådt som Finn.). I desember 1761 publiserte han "Fingal, an Ancient Epic Poem in Six Books" («Fingal, et eposdikt fra oldtiden i seks bind») Han syklus av dikt fikk omfattende gjennombrudd og begeistret diktere som Goethe og den unge Walter Scott, men det kom etterhvert strid om utgangspunktet for Macphersons påstand om at han hadde oversatt diktene fra verker fra oldtidskilder. Ektheten i diktene ble den gang og er fortsatt betvilt, skjønt de kan i bestefall ha vært basert på fragmenter i gælisk legender. At Macpherson selv holdt fast på at han selv ikke var forfatteren, men «oversetteren» har siden overskygget diktenes litterære kvaliteter og den påvirkning de hadde på romantikken som litterær utvikling på 1800-tallet. En fortelling om kampen mellom Fionn MacCumhail, som i denne historien skal ha bodd i dalen Glencoe i Skottland, og en hær av vikinger som ble ledet av Earragan, blir fortalt i boken "Glencoe: The Story of the Massacre" (1966) av John Prebble. Her fortelles det at førti vikinggaleier (sic) kom opp innsnevring ved Ballachulish og inn sjøen Loch Leven, og det påfølgende kampen mellom nordboerne og Feinn i dalen Glencoe. Her blir Earragan drept av Goll MacMorna. Fionn mac Cumhaill opptrer hyppig i moderne irsk litteratur. Mest kjent er det gjentatte opptredende i James Joyces "Finnegans Wake", og tittelen er antagelig tatt fra den folkelige balladen «Finnegan's Wake», som kan være en sammentrekning av "«Finn again is awake»", en referanse til Finns eventuelle oppvåkning for å forsvare Irland. Omslaget til Tom O' Neills bok med nye fortellinger om den irske helt. I en diskusjonom Tom O' Neills noe uærbødig bok med «nye» fortellinger om Fionn Mac Cumhaill, har Gary Chapman hevdet at moderne gjengivelser av irske legender som heltesyklusen og fortellinger om Finn McCool møter interessante utfordringer om de gjør magien levende for dagens lesere. Med denne boken som bakteppe diskuterer han de utfordringer som dagens forfattere har i forsøket på å holde ånden i heltelegendene levende i moderne litteratur. Han forsikrer at konteksten og det medium hvor folkeminne og legende hviler på i dag er så forskjellig fra den som da disse ble først nedskrevet (først av munker og siden av folkeminneforskere) at dagens forfattere står overfor valget om være sannferdig til de siste nedtegnelsene eller til ånden av de eldste historifortellerne og skaldene, som han hevder hadde hovedsakelig underholdning som mål. Tor Arnt Sandli. Tor Arnt Sandli (født 1948) er pensjonert generalmajor i Luftforsvaret. Han er utdannet ved Luftforsvarets befalsskole, Luftkrigsskolen, RAF Staff College, Forsvarets Høgskole, NATO Defense College i Roma og Marshall senteret i Garmich. Han har blant annet vært batterisjef i Nike, sjef luftvernbataljon, militærstipendiat ved NUPI, foredragsskriver for forsvarssjefen, sekretær for Forsvarsstudien 1991, Luftforsvarets personellsjef, luftverninspektør, sjef for Forsvarets stabsskole, overadjutant for H. M. Kongen, norsk seniorepresentant (SNR) ved US Central Command under operasjonene i Afghanistan og Irak og sjef for NATOs nordlige luftoperasjonssenter Combined Air Operations Centre. Sandli har utgitt en forskningsrapport om CFE-forhandlingene og Luftsituajonen i Nordvesteuropa mot slutten av Den kalde krigen, og bidratt med artikler og meningsytringer i forsvarsdebatten. Christian Ludvig Tillisch. Christian Ludvig Tillisch (født 28. juli 1797 på Favervraa ved Christiansfeld, død 13. september 1844 i Gram) var en dansk embetsmann og politiker. Han var av tysk slekt, og var mer tyskorientert enn broren Frits Tillisch. Christian Ludvig Tillisch var moderat konservativ i politiske spørsmål. Tillisch hadde examen artium fra Herlufsholm fra 1816, og var cand.jur. fra 1820. Han gjorde så tjeneste i Rentekammeret, før han var amtmann på Færøyene 1828–1830 (konstituert 1825–1828). Tillisch var deretter amtmann i Aabenraa og Løgumkloster 1830–1841. Ved de første fire stenderforsamlingene i Roskilde møtte han som kongevalgt medlem og representant for Færøyene og Island. I 1841 ble han kabinettssekretær for kong Christian VIII, men døde allerede i 1844 av lungeblødning under en reise i Sønderjylland. Italia under Sommer-OL 1976. Italia under Sommer-OL 1976. 212 sportsutøvere, 185 menn og tjuesju kvinner fra Italia deltok i tjue sporter, under Sommer-OL 1976 i Montreal. Italia kom på fjortendeplass med to gull-, sju sølv- og fire bronsemedaljer. Stuperen Klaus Dibiasi var Italia flaggbærer under åpningsseremonien. Egon Weiner. Egon Weiners skulptur, "Pillar of Fire" Egon Weiner (født 1906, død 1. august 1987) var en skulptør og professor ved Art Institute of Chicago. Trond Ragnarsøn Karlsen. Trond Ragnarsøn Karlsen (født 1958) er generalmajor i Luftforsvaret fra 2005. Han er uteksaminert fra Luftforsvarets befalsskole, Sjøkrigsskolen/Intendanturlinjen, Forsvarets stabsskole og Forsvarets høgskole. Han har vært sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon siden 2005 og er tildelt Forsvarsmedaljen med laurbærgren, Forsvarsmedaljen, og Vernedyktighetsmedaljen. Eivind Stai. Eivind Stai (født 1933) er pensjonert generalmajor i Luftforsvaret. Han er utdannet luftvernartillerist og har blant annet vært sjef for Luftforsvarets stabsskole, sjef for Luftforsvarsstaben/Organisasjonsavdelingen og sjef for Forsvarets overkommando/Forsyningsstaben. Eyvind Schibbye. Eyvind Schibbye (født 26. februar 1933) er pensjonert generalløytnant i Luftforsvaret. Etter fullført flyskole i 1953 og luftkrigsskole i 1956, var han blant annet sjef for Bodø hovedflystasjon, kommandør for luftstridskreftene i Sør-Norge og øverstkommanderende for Sør-Norge og sjef for Forsvarskommando Sør-Norge. Schibbye er kommandør av St. Olavs Orden og han er tildelt Forsvarsmedaljen og Vernedyktighetsmedaljen. Carl August Bjurstedt. Carl August Bjurstedt (født 1929) er pensjonert generalmajor i Luftforsvaret. Han er utdannet som luftvernartillerist. Han har blant annet vært sjef for Luftkrigsskolen, stabssjef i Luftforsvarsstaben, overadjutant for H. M. Kongen og generalkrigskommissær. Frederik Adler Pløyen. Frederik Adler Pløyen (født 2. juli 1764 i Kristiansand, død 8. februar 1849 i København) var en dansk diplomat og embetsmann. Han var far til Christian Pløyen. Han ble sendt til Helsingør for å gå på skole i 1780, og tok examen artium i 1782. Han avla examen philosophicum i 1783, og ble cand.jur. i 1786. Pløyen var først huslærer, deretter ansatt i Utenriksdepartementet fra omkring 1791. Her var han først fungerende legasjonssekretær i Berlin, deretter konsulatssekretær i Alger 1792–1794, legasjonssekretær i Stockholm 1795–1798, og sekretær i Utenriksdepartementet 1798–1825. Mislykkede forhandlinger som endte med store finansielle tap for statskassen, samt en påstått upassende bemerkning om kongen, var medvirkende til at Pløyen ble avskjediget i 1825, dog i nåde og med pensjon. Trond Moltzau. Trond Moltzau (født 12. desember 1944) er pensjonert generalløytnant i Luftforsvaret. Han er utdannet jagerflyver fra Luftforsvarets flygeskole og er uteksaminert fra Luftkrigsskolen. Han har blant annet vært sjef for Luftkrigsskolen og Forsvarets overkommando/Sentralstaben og han var norsk representant i Militærkomitéen i NATO. Egil Omdal. Egil Omdal (født 1937) er pensjonert generalmajor i Luftforsvaret. Han har blant annet vært sjef for Bodø hovedflystasjon, stabssjef ved Forsvarskommando Nord-Norge og kommandør for Luftstridskreftene i Sør-Norge. Gunnar Rolland. Gunnar Rolland (født 1948) er pensjonert generalmajor i Luftforsvaret. Han er utdannet jagerflyger fra Luftforsvarets flygeskole og han er uteksaminert fra Luftkrigsskolen. Han har blant annet vært sjef for Luftforsvarets stabsskole, sjef for Ørland hovedflystasjon og kommandør for luftstridskreftene i Sør-Norge. Han er tildelt Forsvarsmedaljen og Vernedyktighetsmedaljen. Franciszek Gągor. Franciszek Gągor (født 8. september 1951, død 10. april 2010) var en polsk general og sjef for generalstaben i den polske hær mellom 2006 og 2010. Han omkom sammen med Polens president Lech Kaczyński i en flystyrt 10. april 2010 nær Smolensk. Liv. Gągor var født i 1951 i Koniuszowa nær Nowy Sącz. John Maxfield Steineger. John Maxfield Steineger (født 1960) er en norsk offiser. Han ble i 2009 utnevnt i statsråd som generalmajor i Luftforsvaret og beordret til tjeneste som sjef for Forsvarets sanitet (FSAN). Steineger er cand.med. Han har tidligere vært sjef for Lovisenberg distriktspsykiatriske senter, sjef over Forsvarets stressmestringsteam for internasjonale operasjoner, sjef for Forsvarets Flymedisinske Institutt, og klinikksjef for Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus, Aker. Steineger er spesialist i psykiatri, har utdannelse i flymedisin fra US Navy, og har spesialkompetanse innen menneskelige ytelser og begrensninger samt psykoterapi. Han har Forsvarets høgskole, hovedkurs. Andrzej Kremer. Andrzej Kremer (født 8. august 1961 i Kraków, død 10. april 2010 nær Smolensk) var viseutenriksminister i Polen. Han omkom i den samme flystyrten nær Smolensk 10. april 2010 der Polens president Lech Kaczyński og andre personer fra den polske eliten døde. Tom Henry Knutsen. Tom Henry Knutsen (født 1956) er generalmajor i Luftforsvaret fra 2005. Han er utdannet luftvernartillerist fra Luftforsvarets befalsskole og Luftkrigsskolen. Han er uteksaminert fra U.S. Air War College. Han har vært sjef for Luftkrigsskolen, Luftverninspektør, sjef for Forsvarets skolesenter 2005-06 og han var forsvarsattaché i Washington fra 2006 til 2010. Han var adjutant for H. M. Kongen 1991-94. Christian Pløyen. Christian Pløyen (født 12. januar 1803 i København, død 9. juni 1867) var en dansk jurist og embetsmann. Han var sønn av Frederik Adler Pløyen. Christian Pløyen tok examen artium ved Metropolitanskolen i 1821, og ble cand.jur. i 1826. Han var ansatt ved Rentekammeret i 1827–1828, og ansatt i Kammerkanselliet i 1829. Pløyen var landsfogd på Færøyene 1830–1837, og amtmann og kommandant 1837–1848. Som amtmann var han høyt respektert og godt likt blant færøyingene, som han viste en varm interesse for. I 1848 var han kongevalgt medlem av Rigsdagen for Færøyene. Han var egentlig amtmann i Velje fra 1849, men virket heller som amtmann i Holbæk frem til sin død. Pløyen var kommandør av Dannebrogordenen fra 1867. Morten Haga Lunde. Morten Haga Lunde (født 20. desember 1960) i Os er generalmajor i Luftforsvaret. Han er utdannet navigatør fra Luftforsvarets flygeskole og har gjennomført Luftkrigsskolen I og II 1985-87, Forsvarets stabsskole I og II og NATO Defence College i 2002. Han har tjenestegjort ved 333 skvadron, 330 skvadron og KNM Tordenskjold og i Luftforsvarsstaben. Han var sjef for 335 skvadron 1994-98 og ledet det norske C-130-bidraget til IFOR/SFOR i 1995-97. Han ble utnevnt til oberst i august 2002 og tilsatt som sjef for Luftforsvarsstaben/Planavdelingen og han ble utnevnt til brigader 1. august 2003 og tilsatt som Luftoperativ inspektør. Han ble utnevnt til generalmajor og tilsatt som sjef for Avdeling for operasjoner og beredskapsplanlegging i Forsvarsdepartementet. Lunde ble deretter sjef for Forsvarsstaben/Operasjonsavdelingen og han er fra august 2010 nestkommanderende ved Forsvarets operative hovedkvarter. Frionor. Frionor var et andelslag som var eid av en rekke frossenfisk-produsenter i Norge. Selskapet var i en årrekke den dominerende eksportøren av frossenfisk og fiskeprodukter til i første rekke europeiske land. De hadde medlemsbedrifter i nesten et hvert fiskevær langs Norskekysten. Kjell Lutnes. Kjell Lutnes (født 1942) er pensjonert norsk flyver og generalmajor i Luftforsvaret. Han er utdannet fra Luftforsvarets flygeskole og Luftkrigsskolen. Han har vært sjef for Ørland hovedflystasjon og kommandør for luftstridskreftene i Nord-Norge. Han har vært direktør for Norsk Luftfartsmuseum i Bodø. Tore Åge Engh. Tore Åge Engh (født 1935) er pensjonert generalmajor i Luftforsvaret. Han er utdannet ved Luftforsvarets flygeskole og Luftkrigsskolen. Han har blant annet vært sjef for Gardermoen flystasjon, Lufttjenesteinspektør og kommandør for luftstridskreftene i Sør-Norge. Han er tildelt Forsvarsmedaljen og Vernedyktighetsmedaljen. Hugo Eberlein. Hugo Eberlein (4. mai 1887 Saale – 12. januar 1944 i Moskva, andre kilder hevder 1940, 1942 eller 16. oktober 1941) var en tysk kommunistisk politiker. Han deltok i grunnleggelsen av KPD i desember-januar 1919 og deretter i den første kongressen i Komintern 2.-6. mars 1919. Han innehadde viktige poster i Komintern frem til 1928. Da nazistene tok makten i Tyskland i 1933 flyktet Eberlein til Sovjetunionen der han til slutt ble utrensket under den stalinistiske terror og hvor han døde i fengsel i 1944. Han ble senere rehabilitert og ble en nasjonal helt i DDR. Regimentet i DDRs hær, Nationale Volksarmee, som hadde til oppgave å bevokte det østtyske forsvarsministeriets bygninger i Strausberg var oppkalt etter ham; Vaktregiment «Hugo Eberlein». Annet. Hugo Eberlein var far til Werner Eberlein, som var aktiv i SED (der han satt i politbyrået) og PDS (der han satt i det såkalte eldsterådet). Liste over kardinaler utnevnt av Pius VII. Liste over kardinaler utnevnt av Pius IX er en liste over de 100 kardinalene pave Pius IX utnevnte under 19 konsistorium i perioden fra 11. august 1800 til 16. mai 1823. Kilde. Pius 07 Per Bøthun. Per Bøthun (født 1942) er pensjonert flyver og generalløytnant i Luftforsvaret. Han er utdannet fra Luftforsvarets flygeskole og Luftkrigsskolen. Han har blant annet vært sjef for 334 skvadron, sjef for Forsvarets overkommando/Operasjonsstaben og øverstkommanderende i Nord-Norge og sjef for Forsvarskommando Nord-Norge. Han er tildelt Forsvarsmedaljen og Vernedyktighetsmedaljen. Alf Granviken. Alf Granviken (født 1932) er pensjonert norsk flyver og generalløytnant i Luftforsvaret. Han er utdannet fra Luftforsvarets flygeskole og Luftkrigsskolen. Han har blant annet vært sjef for 332 skvadron, sjef for Sola hovedflystasjon og Rygge hovedflystasjon, kommandør for luftstridskreftene i Nord-Norge, stabssjef i Forsvarets overkommando og norsk representant i Militærkomiteen i NATO. Arnvid Brage Løvbukten. Arnvid Brage Løvbukten (født 1948) er pensjonert generalmajor i Luftforsvaret. Han er utdannet fra Luftforsvarets flygeskole og Luftkrigsskolen, og han har også utdannelse og omfattende tjeneste som prøveflyger. Han har vært sjef for Luftforsvarets stabsskole, sjef for Ørland hovedflystasjon, kommandør for luftstridskreftene i Sør-Norge og sjef for Forsvarsstaben/Fellesstaben 2006-08. Han er tildelt Forsvarsmedaljen og Vernedyktighetsmedaljen. Partihøyskolen «Karl Marx». Partihøyskolen «Karl Marx» (Tysk:Parteihochschule „Karl Marx“ (PHS)) var en høyskole opprettet i 1946 i SBZ som snart skulle bli DDR. Skolen var underlagt sentralkomiteen i SED og var det partiets høyeste læreinstitusjon. Institusjonen ble nedlagt 30. juni 1990. Finn Kristian Hannestad. Finn Kristian Hannestad (født 14. mars 1961) er generalinspektør for Luftforsvaret. Han ble utnevnt til graden generalmajor 1. januar 2008. Hannestad er utdannet fra Luftforsvarets flygeskole, Luftkrigsskolen, Forsvarets stabsskole og U.S. Air War College. Han har vært flyger, vingsjef, nestkommanderende og sjef for 338 skvadron, sjef for F-16 bidraget under Operation Allied Force i Kosovo, sjef for operasjonsgruppen ved Bodø hovedflystasjon, sjef for Forsvarets presse- og informasjonsavdeling, assisterende stabssjef ved NATO Allied Air Component Command Headquarters i Ramstein i Tyskland og sjef for operasjonstaben ved Fellesoperativt hovedkvarter. I statsråd 17. september 2010 ble Hannestad utnevnt til Generalinspektør for Luftforsvaret. Han tiltrådte stillingen 1. oktober 2010 og ble da tildelt Forsvarsmedaljen med laurbærgren. Han er også tildelt Forsvarsmedaljen og Vernedyktighetsmedaljen for Hæren. Heming Synnevåg. Heming Synnevåg (født 1928) er pensjonert generalmajor i Luftforsvaret. Han var blant annet sjef for Forsvarets overkommando/Personellavdelingen og generalkrigskommissær. Erik Hernes. Erik Hernes (født 1942) er sivilingeniør og pensjonert generalmajor i Luftforsvaret. Han var blant annet sjef for Luftforsvarets forsyningskommando ogadm. dir. og sjef for Forsvarets logstikkorganisasjon. Geir Harildstad. Geir Harildstad (født 1948) er pensjonert norsk flyver og generalmajor i Luftforsvaret. Han er utdannet fra Luftforsvarets flygeskole og Luftkrigsskolen. Han har blant annet vært sjef for Andøya flystasjon, Luftoperativ inspektør og den siste sjef for Luftforsvarets forsyningskommando. Han er tildelt Forsvarsmedaljen og Vernedyktighetsmedaljen. Åge Hamang. Åge Hamang (født 1943) er pensjonert norsk flyver og generalmajor i Luftforsvaret. Han har siden 2007 vært generalsekretær i Norges forsvarsforening. Han er utdannet fra Luftforsvarets flygeskole og Luftkrigsskolen. Han har vært sjef forLuftforsvarsstaben/Utdanningsavdelingen, stabssjef i Luftforsvarsstaben, kommandør for luftstridskreftene i Nord-Norge og øverstkommanderende i Nord-Norge og sjef for Forsvarskommando Nord-Norge. Live at Stockholm Concert Hall. "Live at Stockholm Concert Hall" er et konsertalbum utgitt av Ane Brun i 2009. Albumet inneholder også en DVD og varte elleve uker på VG-lista og endte med andreplass. Albumet ble innspilt den 3. oktober 2008 i Stockholm. Louis Napoléon Bonaparte. Louis Napoleon Bonaparte, noen ganger omtalt som Napoleon IV (f. 16. mars 1856, d. 1. juni 1879) var sønnen til Napoleon III og Eugénie av Frankrike. Han var kronprins da hans far var keiser. Han ble elev ved krigsskolen i Woolwich, men han synes ikke å vært spesielt dyktig i krigføring. Etter farens død i 1873 ble han bonapartistenes tronpretendent. Han foretok i den senere del av sitt liv flere reiser til Sveits, Italia, Danmark, Sverige og Norge. Han begav seg l. februari 1879 til Sør-Afrika og stred på britenes side under zulukrigen. Han ble drept under et rekognoseringsoppdrag nær Ulundi. Han er begravet i Farnborough. Napoléon Victor Jérôme Frédéric Bonaparte. Napoléon Victor Jérôme Frédéric Bonaparte Napoléon Victor Jérôme Frédéric Bonaparte, kjent som prins Victor Napoleon eller Napoleon V (f. 18. juli 1862 i Palais Royal i Paris, d. 3. mai 1926 i Bruxelles), var overhode for slekten Bonaparte og pretendent til den franske tronen. Han var son till Napoléon Joseph Charles Paul Bonaparte og Marie-Clothilde av Savojen. Feroze Gandhi. Feroze Gandhi og Indira Gandhi. Feroze Gandhi (12 September 1912 – 8 September 1960) var en indisk politiker og journalist. I 1942 giftet han seg med Indira Nehru, senere statsminsiter Indira Gandhi. De fikk sønnene Rajiv Gandhi, som også med tiden ble statsminister, og Sanjay Gandhi. EM på skøyter 1939, herrer. EM på skøyter 1939, herrer ble avholdt i Riga den 4. og 5. februar 1939 med 26 deltagere fra 8 nasjoner. Charles Mathiesen var tittelforsvarer fra mesterskap i Oslo året før og tok sølvmedaljen i dette mesterskapet. Alfons Bērziņš ble europamester. Neste offisielle europamesterskap ble først arrangert i 1947 på grunn av 2. verdenskrig. I årene fra 1936 til og med 1948 kunne ikke-europeiske utøvere som var medlem av europeiske skøyteklubber delta i mesterskapet. EM på skøyter 1954, herrer. EM på skøyter 1954, herrer ble avholdt på Eisstadion i Davos den 6. og 7. februar 1954 med 43 deltagere fra 13 nasjoner. Kees Broekman var tittelforsvarer fra Hamar året før. Boris Sjilkov ble europamester. Sammenlagt. "NCxx = ikke kvalifiserte for den avsluttende 10 000 meteren" Sonny Boy. «Sonny Boy» er en amerikansk sang, skrevet av Ray Henderson, Bud De Sylva og Lew Brown. Denne hypersentimentale tårepersen var med i talefilmen "The Singing Fool" fra 1928, hvor den ble fremført av Al Jolson. Jolson spilte den også inn på plate. Hans innspilling fra 1928 ble en hit og millionselger. Sangeren Eddie Fisher ble alltid kalt «Sonny Boy» av sin familie på grunn av sangens popularitet. Den ble spilt inn på plate samme år som Fishers fødsel. I sin selvbiografi skriver han at til og med etter at han ble gift med Elizabeth Taylor i 1959, tjente $ 40 000 i uka, opptrådte i Las Vegas, tilbrakte tiden med Frank Sinatra og Rocky Marciano og hadde sanger på toppen av listene, kalte hans familie ham fortsatt «Sonny Boy». Arild Andresen, piano med gitar og bass spilte den inn i Oslo 11. mars 1955 som første melodi i medleyen «Klaver-Cocktail Nr. 4» sammen med «Top Hat» og «Ain't Misbehavin'». Medleyen ble utgitt på 78-platen His Master's voice A.L. 3514. Norsk versjon. H. Herberth har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «Sonny Boy». Listeplassering. Jolsons versjon lå som nummer én i tolv uker på den amerikanske listen. EM på skøyter 1955, herrer. EM på skøyter 1955, herrer ble avholdt på Kopparvallen i Falun den 5. og 6. februar 1955 med 39 deltagere fra 11 nasjoner. Boris Sjilkov var tittelforsvarer fra Davos året før. Sigge Ericsson ble europamester. Sammenlagt. "NCxx = ikke kvalifiserte for den avsluttende 10 000 meteren" Bibbidi-Bobbidi-Boo (sang). «Bibbidi-Bobbidi-Boo» (også kalt «The Magic Song») er en amerikansk noveltysang med melodi og tekst av Al Hoffman, Mac David og Jerry Livingston. Den ble skrevet i 1948 og ble introdusert i Disney-tegnefilmen "Askepott" ("Cinderella") fra 1950, hvor den ble fremført av skuespilleren Verna Felton med stemmen til Den gode fe. Ilene Woods and The Woodsmen with Harold Mooney and His orchestra spilte inn sangen i Hollywood 26. oktober 1949. Den ble utgitt på RCA Victor 31-0013B (i USA), på His Master's Voice B 9970, på His Master's Voice SG 271, på His Master's Voice HM 2756, JK 2678 og på His Master's Voice A.L. 3109 (sistnevnte i Norge). En innspilling med Perry Como and The Fontaine Singers with Mitchell Ayres and his Orchestra var den mest populære. Den ble spilt inn 7. november 1949 og utgitt av RCA Victor Records på 78-plate (med katalognummer 20-3607B) og på single (med katalognummer 47-3113-B). Den andre siden var «A Dream Is a Wish Your Heart Makes». Den samme platen ble utgitt i Storbritannia av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognummer B 9961. Den ble også utgitt på His Master's Voice HM 2730, på his Master's Voice X 7279, på His Master's Voice SAB 8, på His Master's Voice IP 615 og på His Master's Voice A.L. 3108 (sistnevnte i Norge). En innspilling med Jo Stafford og Gordon MacRae ble utgitt av Columbia Records med katalognummer 782. Den andre siden var «Echoes». Norske versjoner. Gunnar Kaspersen og Rolf Just Nilsen har skrevet norske tekster. Kaspersens versjon bærer tittelen «Simsala-simsala-bim». Just Nilsens versjon heter «Bibbedi-Bobbedi-Boo». Teksten. Sangens tekst, i likhet med tittelen, utgjøres nesten helt av nonsens. Innspillingen fra 1948 har flere ekstra linjer som ikke ble anvendt i filmversjonen, innbefattet "«If your mind is in a dither, and your heart is in a haze, I'll haze you dither, and dither your haze, with a magic phrase»" og "«If you're chased around by trouble, and followed by a jinx, I'll jinx your trouble, and trouble your jinx, in less than forty winkx»". Tempoet til de ulike innspillingene er også vidt forskjellig. Parodier og ordspill. Akira Toriyama, skaper av den populære anime- og mangafranchisen "Dragon Ball", har forklart at han er fan av Disney-filmer. Som et resultat av hans fanatisme har Toriyama skapt tre figurer i sin Dragon Ball-serie som er oppkalt etter denne sangen: En ond trollmann kalt Bibbidi, hans sønn Bobbidi og en mektig demon kalt Buu. De fleste japanske handelsvarene staver Buus navn som det korrekte Boo, som i sangen. Sangen ble også parodiert i episoden "Narfily Ever After" av "Pinky, Elmyra & the Brain", en parodi på Askepott. Listeplasseringer. På Cash Box magazine Best-Selling Records-listen, hvor alle versjoner var kombinert, nådde sangen nummer syv. Theodor Løvstads vei (Oslo). Theodor Løvstads vei er en veisløyfe øst på Bygdøy, utgående fra krysset Konsul Schjelderups vei og Huk aveny. Denne ble anlagt i 1966, og ble samtidig oppkalt etter humoristen Theodor Julius Løvstad (1843–1913), som mot slutten av livet var bosatt nede mot Bekkebukta, like sør for veisløyfen som nå bærer hans navn. De aller beste. "De aller beste" er en samleplate utgitt av Trang fødsel i 2005. Albumet inneholdt tre nye låter. Harold G. Moore. Harold Gregory «Hal» Moore, Jr (født 13. februar 1922 i Bardstown i Nelson County Kentucky) er en pensjonert amerikansk generalløytnant. Under Vietnamkrigen var Moore øverstkommanderende for de amerikanske styrkene under Slaget i Ia Drang. Denne var den første større militære konfrontasjonen mellom USA og Nord-Vietnam. Sammen med journalisten Joseph L. Galloway (som også var med i Ia Drang) skrev han boken "We Were Soldiers Once... and Young", som 2002 ble filmen med tittelen "We Were Soldiers" med Mel Gibson i hovedrollen. I 2008 skrev de også boken ' sammen. Amulius. Amulius var ifølge romersk mytologi bror til Numitor og sønn av Procas. Han var onkel til Rea Silvia, som var mor til Romulus og Remus. Hans bror, Numitor, var konge av Alba Longa. Amulius styrtet ham og overtok tronen. Han tvang Rea Silvia, Numitors datter, til å bli en vestalinne, en prestinne for Vesta, slik at hun aldri skulle føde noen barn som kunne styrte ham. Men hun ble voldtatt av guden Mars, og fødte Romulus og Remus. Da Romulus og Remus var blitt voksne, ledet de et opprør mot Amulius, og fikk ham henrettet. De gjeninnsatte deretter sin bestefar, Numitor, som konge i Alba Longa. EM på skøyter 1956, herrer. EM på skøyter 1956, herrer ble avholdt på Olympiastadion i Helsingfors den 25. og 26. januar 1956 med 28 deltagere fra 9 nasjoner. Sigge Ericsson var tittelforsvarer fra Falun året før. Jevgenij Grisjin ble europamester. Sammenlagt. "NCxx = ikke kvalifiserte for den avsluttende 10 000 meteren" Liechtenstein under Sommer-OL 1976. Liechtenstein under Sommer-OL 1976. Seks sportsutøvere, fire menn og to kvinner fra Liechtenstein deltok i to sporter, judo og friidrett under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det var åttende gangen Liechtenstein deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Luxembourg under Sommer-OL 1976. Luxembourg under Sommer-OL 1976. Åtte sportsutøvere fra Luxembourg deltok i fire sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det var fjortende gangen Luxembourg var med i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Monaco under Sommer-OL 1976. Monaco under Sommer-OL 1976. Åtte sportsutøvere fra Monaco deltok under Sommer-OL 1976 i Montreal. De vant ikke noen medaljer. Nederland under Sommer-OL 1976. Nederland under Sommer-OL 1976. 108 sportsutøvere fra Nederland deltok i elleve sporter under sommer-OL 1976 i Montreal. Nederland vant to sølv- og tre bronsemedaljer og ble nummer 29 på medaljestatistikken. Norge under Sommer-OL 1976. Norge under Sommer-OL 1976. Sekstiseks sportsutøvere fra Norge deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Norge kom på delt 21. plass med en gull- og en sølvmedalje. Vektløfteren Leif Jenssen var Norges flaggbærer under åpningsseremonien. Fetești. Fetești er en by i Ialomiţa fylke i Romania med en befolkning på ca 34 600 personer som gjør den til den nest største byen i fylket etter Slobozia. Byen ligger på Bărăgansletten langs løpet av Donau som kalles Borceaarmen. En jernbanebro over Donau ble åpnet i 1895 som "Kong Carol I bro" etter det daværende statsoverhodet i Romania. Broen ble senere omdøpt til "Anghel Salignybroen" etter broens arkitekt. Ny jernbane- og bilbro ble i 1980 åpnet sør for den gamle broen. Historie. Fetești blir første gang nevnt i 1528 i et dokument utgitt av Radu de la Afumaţi, daværende hersker over Vallakia. I 1868 blir Fetești "comună" i 1868, by i 1934 og "municipiu" i 1995. Fetești har utviklet seg til et viktig trafikknutepunkt og indiustrisenter i Romania. Kommuneinndeling. Fetești består av fire bydeler: Fetești-Oraș, Fetești-Gară, Buliga og Vlașca. Bydelen Fetești-Gară regnes med sine ca 20 000 innbyggere som byens sentrum. Utdanning. Fetești har 7 grunnskoler og 3 videregående skoler. De videregående skolene er Carol I gymnasium, en jernbaneskole og en skole for yrker i matvareindustrien. Ialomiţa Hybel (album). "Hybel" er Trang Fødsel sin gjennombruddsplate utgitt i 1997. Mye av gjennombruddet var takket være låten «Kursiv». Nguyen Huu An. Nguyễn Hữu An (født 1. oktober 1926 i Gia Viễn i den nordlige Vietnam, død 9. april 1995 i Hanoi) er en tidligere vietnamesisk general, som særlig er kjent for sin kommando over de nordvietnamesiske styrkene under Slaget i Ia Drang. Denne var den første større militære konfrontasjonen mellom USA og Nord-Vietnam. Etter Vietnamkrigens avslutning, hadde han høye stabsstillinger innen det vietnamesiske militære, hva han blant annet var assisterende generalinspektør for Vietnams Folkehær, generalstabssjef, sjef for militærakademiet (1988–1991) og sjef for akademiet for det nasjonale forsvar. Polen under Sommer-OL 1976. Polen under Sommer-OL 1976. 207 sportsutøvere fra Polen deltok i atten grener under Sommer-OL 1976 i Montreal. Polen ble sjette beste nasjon på den uoffisielle medaljestatistikken med sju gull-, seks sølv- og tretten bronsemedaljer. Grzegorz Śledziewski var Polens flaggbærer under åpningsseremonien. Poreotics. Poreotics, og så kalt "Poreotix" er en amerikansk dansegruppe som er mest kjent for å ha blitt kåret America's Best Dance Crew den femte sesongen. De har sitt opphav i Orange County (California) i 2007 og spesialiserer seg i popping, koreografi og robotics og danner da navnet Po-reo-tics. De har vært med i utallige hiphopkonkurranser, blant annet Hip Hop Internatoonals, der de ble de beste fra USA, Vibe 15, Fusion X og World of Dance. Bare barnet. "Bare barnet" er et musikkalbum utgitt av Trang Fødsel i 1995. Albumet ble utgitt sent dette året og var trykket opp i 1000 eksemplarer. Fanny Pak. Fanny Pak er en amerikansk dansegruppe med 7 medlemmer.De startet i 2005 i Los Angeles, California og driver med moderne dans, jazzdans og hiphop. De er oppkalt etter Fanny Pack, en ting man hadde rundt livet på 1980-tallet. Fanny Pak er mest kjent for å ha komt på 3. plass i "America's Best Dance Crew". Feber (album). "Feber" er et musikkalbum utgitt av Trang fødsel den 20. juli 1998. Albumet solgte til gull med 25 000 solgte eksemplarer. Damp (album). "Damp" er et musikkalbum utgitt av Trang fødsel 18. oktober 1999. Beat Freaks. Beat Freaks er en amerikansk dansegruppe med kun jenter som har sitt opphav i Los Angeles, California i 2003. De danser hiphop og endte på 2. plass i "America's Best Dance Crew". EM på skøyter 1957, menn. EM på skøyter 1957, menn ble avholdt på Bislett stadion i Oslo den 2. og 3. februar 1957 med 32 deltagere fra 9 nasjoner. Jevgenij Grisjin var tittelforsvarer fra Helsingfors året før og ble etterfulgt av Oleg Gontsjarenko som europamester. Sammenlagt. "NCxx = ikke kvalifiserte for den avsluttende 10 000 meteren" 5500 (album). "5500" er et musikkalbum utgitt av Helge Toft i september 2008. Dette er hans debutalbum og lå én uke på VG-lista og endte med 22. plass. Jan Edbom. Jan Edbom (født 24. juni 1957) er en svensk kjelkehockeyspiller. Han spiller back, og representerer VIK Västerås Hockey. Da han deltok i de paralympiske vinterlekene 2006 hadde han egentlig lagt opp, men ble likevel med for at Sverige skulle greie å stille med nok spillere. De hadde bare 11 deltakere, hvorav to keepere. Han er i dag "förbundskapten" (landslagssjef) for det svenske kjelkehockeylandslaget. Color of the Sun. "Color of the Sun" er et musikkalbum utgitt av Ida Jenshus den 13. oktober 2008 etter hennes seier i Lyden av lørdag på NRK. Albumet lå ni uker på VG-lista i 2008 og i 2009 og endte med 14. plass. Albumet fikk Spellemannprisen i klassen Country under Spellemannprisen 2008 Lyden av lørdag (album). "Lyden av Lørdag" er et musikkalbum med deltakerne i TV-programmet "Lyden av lørdag" i 2007. Albumet ble utgitt den 26. november 2007. Mordene i Saddleworth Moor. Saddleworth Moor, sett fra Hollin Brown Knoll. Likene av tre av de drepte barna ble funnet i dette området. Mordene i Saddleworth Moor (engelsk «The Moors murders») var en rekke mord på barn i England. Mordene ble utført av Ian Brady og Myra Hindley mellom juli 1963 og oktober 1965, på heiene i og rundt det som i dag er Stor-Manchester i England. Ofrene var fem barn i alderen 10 til 17 år: Pauline Reade, John Kilbride, Keith Bennett, Lesley Ann Downey og Edward Evans. Minst fire av barna ble seksuelt misbrukt før de ble drept. På engelsk ble mordene kalt for «The Moors murders» ettersom likene ble funnet på heiene (engelsk "moors"). To av ofrene ble oppdaget i graver i Saddleworth Moor, en tredje grav ble oppdaget på heiene i 1987, over tyve år etter rettssaken mot Brady og Hindley i 1966. Levningene av et fjerde offer, Keith Bennett, er også antatt nedgravd her. Til tross for omfattende undersøkelser av området er det per 2010 ennå ikke funnet. Politiet ble i begynnelsen oppmerksom på kun tre mord, de av Edward Evans, Lesley Ann Downey, og John Kilbride. Etterforskningen ble gjenopptatt i 1985 etter at Brady ble sitert i pressen på å ha tilstått til mordene av Pauline Reade og Keith Bennett. Brady og Hindley ble ført hver for seg til Saddleworth Moor for å bistå politiet i letingen etter gravene. Begge hadde ved denne tiden tilstått de ytterligere mordene. Hindley, karakterisert i avisene som «den ondeste kvinnen i Storbritannia», appellerte flere ganger på å få nedsatt sin livstidsdom ved å hevde at hun var en reformert kvinne og ikke lenger en fare for samfunnet. Hun ble aldri løslatt og døde i 2002, 60 år gammel. Brady ble erklært som ikke en tilregnelig kriminell i 1985 og har siden da vært innesperret under maksimal sikkerhet i Ashworth Hospital, en psykiatrisk institusjon. Han har gjort det klart at han ikke ønsker å bli løslatt og har gjentatte ganger bedt om få å dø. Mordene ble rapportert i bortimot alle engelskspråklige aviser i verden, men vekket også stor oppmerksomhet i andre deler av verden. Mordene var et resultat, i henhold til Malcolm MacCulloch, professor i rettsmedisinsk psykiatri på Cardiff University, «kjede av omstendigheter» som førte sammen en «unge kvinne med en hard personlighet, som lært fra tidlig av å ta imot og tildele vold», og en «seksuelt sadistisk psykopat». Espen Amundsen. Espen Amundsen (født 20. juni 1954 i Skien) ble generalmajor i Luftforsvaret fra 1. april 2005. Han har examen artium fra Hamar katedralskole og er utdannet fra Luftforsvarets befalsskole, Sjøkrigsskolen ved Intendanturlinjen, Forsvarets stabsskole og Forsvarets høgskole. Han har "Master of Science" fra U.S. Naval Postgraduate School. Han var adjutant for H. M. Kongen i tidsrommet 1988-1991, stabssjef i Luftforsvarsstaben 2000-2005, sjef for Forsvarsstaben for personell-, økonomi- og styringsstaben 2005-2009 og han er fra 2009 sjef for Forsvarsstaben for Økonomi- og styringsavdelingen. Vilhelm Hannes Finsen. Vilhelm Hannes Finsen (født 30. september 1863 i Tórshavn) var en dansk postmester. Han ble ansatt i postvesenet i 1879, og ble kontormedhjelper og ekspeditør i 1885. Assistent i Generaldirektoratet 1893–1900, postmester på Gammelholm i København 1902–1906, postmester i Charlottenlund 1906–1908, sjef for avispostkontoret i København (titulert overpostkontrollør) 1908–1927. Hans islandske avstamning og oppvekst på Færøyene gjorde at han ble brukt til ekspedering av post til Island og Færøyene. I 1885 utgav han den første islandske postadresseboken, "Islenzkt bæjatal". Finsen var redaktør for "Postadressebog for Kongeriget Danmark" 1893–1927, og sørget for at denne ble utgitt i nye utgaver i 1897, 1903, 1909, 1915 og 1921. Finsen gav dessuten ut "Telegramadressebog for Kongeriget Danmark" (1910), "Stedfortegnelse for de Sønderjyske Landsdele" (1922), og bidro til "Fabers Post-, Jernbane- og Telegrafhaandbog" 1881–1914, "Posthaandbogen" 1914–1923 og alle utgavene av "Hages Haandbog i Handelsvidenskab". Medlem av Dansk genealogisk Instituts forretningsutvalg, samt medlem av Statens Stednavneudvalg 1909–1927. Finsen var sønn av Hannes Finsen og bror av Niels Ryberg Finsen og Olaf Finsen. Han var selv gift og hadde tre barn. Sketches. "Sketches" er et musikkalbum utgitt av Ane Brun i 2008. Albumet er preget av enkelhet i produksjonen, hvor alle sangene er framført med sang og gitar, eller sang og piano. Med unntak av to sanger, «Miss Moaning» and «My baby's Arms», er alle sangene utgitt i annen produksjon på albumet "Changing of the Seasons". Hanna Wolf. Hanna Wolf, født. Haschka (* 4. februar 1908 i det daværende tyske Gonionds, det nåværende Goniądz i Polen; † 22. mai 1999) var en tysk kommunistisk politiker. Liv. Hun var medlem i det polske ungkommunistiske forbund, studerte fra 1927 til 1932 ved Humboldt-universitetet i Berlin og ble i 1930 medlem i KPD. I 1932 emigrerte hun til Moskva og arbeidet 1935-37 ved Kominterns Internasjonale Lenin-skole og var fra 1943 til 1948 leder for de tyske krigsfangenes sentralskole i Krasnogorsk. Etter hennes tilbakevenden til Tyskland var hun i SEDs partiapparat og ble medlem i sentralkomiteen. 12. september 1950 ble hun innsatt som direktør for Partihøyskolen «Karl Marx», som hun ledet til 1983. Hun er gravlagt i Berlin-bydelen Pankow. Changing of the Seasons. "Changing of the Seasons" er et musikkalbum utgitt av Ane Brun i 2008. Senere samme år kom albumet "Sketches". Stiftelsesforeningen. Stiftelsesforeningen er en interesseorganisasjon for norske stiftelser. Som medlemmer kan organisasjonen ha stiftelser eller andre rettssubjekter som forvalter slike stiftelser. I 2010 forvaltet de 119 medlemsorganisajonene i Stiftelsesforeningen verdier for 32 milliarder. Foreningen har som formål å synliggjøre og øke forståelsen for stiftelsesinstituttet og stiftelsers samfunnsmessige rolle. Se også. Artikler med kategorien Norske stiftelser Live in Scandinavia. "Live in Scandinavia" er et konsertalbum med Ane Brun. Platen kom ut i 2007. Lars Kristian Jegersberg. Lars Kristian Jegersberg (født 1. februar 1880 i Kristiansand, død 30. oktober 1959 i Drøbak) var artillerikaptein og personalsjef på Oscarsborg festning den 9. april 1940 da «Blücher» ble torpedert. Han var fastlønt sersjant ved Oscarsborg med Svelvik 14. januar 1902 og garnisonerende furer ved Underoffiserskolen 15. januar 1917. Fra 1. januar 1930 var han kaptein og festningsintendant ved Oscarsborg med Svelvik. Jegersberg hadde sin utdannelse fra festningsartilleriets underoffiserskole på Oscarsborg. Han var også ordfører i 1920 og viseordfører i Drøbak, samt sjef for kommunerevisjonen. Lars Kristian Jegersberg var svært aktiv innenfor frimurerlosjen, samt aktiv i Det norske Misjonsforbund. I 1942 gav Det norske Misjonsforbund ved L.K. Jegersberg sin fulle tilslutning kirkeledernes protestbrev mot jødeforfølgelsene til Quisling. Hovedtyngden av forfedrene til kaptein Jegersberg kom fra Oddernes, nå Kristiansand kommune i Vest-Agder. Spending Time with Morgan. "Spending Time with Morgan" er et musikkalbum med Ane Brun. Det kom i 2003. Colville Norbert Young. Colville Norbert Young (født 20. november 1932) er den nåværende generalguvernør i Belize, og han er også beskytter av Scout Association of Belize. Han ble utnevnt til generalguvernør i 1993, overtok embetet den 17. november samme år. Han ble dessuten adlet i 1994. Young var en av grunnleggerne av det beliziske politiske partiet Venstre, som var et kortlivet politisk parti som til slutt ble en del av et annet partiet ved navn United Democratic Party (UDP). På slutten av 1980-tallet ble Young utnevnt til president for University College of Belize, som er en av de fem overordnede institusjonene ved Universitetet i Belize, og han var en av deres senior-forelesere. Han var på denne tiden også veldig involvert i belizisk musikk, komposisjoner av alle typer musikalske stykker fra operaer til kantater. Han utgav også en rekke bøker av og om Belizisk litteratur og han har utgitt to poesi-bøker som ble skrevet på engelsk. Young har en uttalt interesse for å fremme utviklingen av belizisk musikk. Young ble i 2004 utnevnt til storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden og derved opphøyet i ridderstanden. Han har deretter rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn. Han er også medlem av Den britiske imperieordenen. America's Best Dance Crew (sesong 4). "America's Best Dance Crew", som ofte er kortet ned til "ABDC", er et amerikansk TV-show der dansegrupper konkurrerer om å bli USAs beste dansegruppe. Showet er produsert av "American Idol"-dommer Randy Jackson. ABDC sendes på MTV. Programleder er tidligere tenor-skuespiller Mario Lopez, og bak-scenen-korrespondent er Layla Kayleigh. Dommere er hip-hop-artist og danser Lil Mama, 'N Sync-medlem JC Chasez og hip-hop-koreograf Shane Sparks. Sesong 4 hadde premiere 8. august 2009 med 9 grupper som kjempet om å bli den beste gruppen. 27. september 2009 ble We Are Heroes kronet «America's Best Dance Crew» og 100 000 dollar som USAs første kvinnelige favorittdansegruppe. I Norge premierte sesong 4 25. april 2010. Auditions. Auditions for sesong 3 ble holdt i New York City, Chicago, Orlando og Los Angeles der disse 9 gruppene ble utvalgt til å være med i konkurransen. Uke 1: Gruppens valg-utfordringen. Crew's Choice Challenge går ut på at gruppene velger helt fritt hvilken sang de vil bruke på sitt første nummer i konkurransen. De ni gruppene ble delt opp i 3 puljer. Deretter valgte dommerne den dårligste fra hver pulje, som måtte gå inn i «Sudden Death» og konkurrere mot de andre gruppene i Sudden Death til sangen «Boom Boom Pow» av Black Eyed Peas. Dommerne valgte deretter den dårligste gruppen i Sudden Death, som måtte forlate konkurransen. Uke 2: Beyoncé-utfordringen. Gruppene må danse til sanger av Beyoncé, og må hente koreografi, stil, trinn og bevegelser fra hennes musikkvideoer. Gruppene fikk også en spesiell utfordring de måtte bruke i nummeret. Publikum stemte forrige uke. Mellom de to gruppene som fikk færrest stemmer, valgte dommerne hvem som måtte forlate konkurransen. Dette skjer hver uke framover. Uke 3: Kampsportutfordringen. I Martial Arts Challenge må gruppene få inn kampsport i nummeret sitt. Quest Crews Steve Terada var gjesteinstruktør. Uke 4: Bollywood-utfordringen. Bollywood Challenge går ut på at gruppene må danse en stil innen Bollywood, en populær kulturell danseform i India. Gruppene fikk møte Nakul Dev Mahajan, en kjent Bollywood-koreograf som skulle hjelpe dem med å lære stilen. Uke 5: Dansedille-utfordringen. Dance Craze Challenge går ut på at gruppene må bruke en populær dans, eller en såkalt «dansedille» i nummeret sitt. Uke 6: VMA-utfordringen. I VMA Challenge må gruppene danse til sanger fra verdens mest minneverdige fremførelser, også kalt VMA-opptredener. Sendingen åpnet med et fellesnummer koreografert av Rosero McCoy, Tabitha og Napoleon D'umo. Uke 7: Dansens tiår-utfordringen. Decades of Dance Challenge går ut på at gruppene må danse til en mix av sanger fra 1960-tallet til 2000-tallet. Alle danser til samme sanger. Siste sjanse-utfordringen. I Last Chance Challenge får gruppene møte musikkprodusentene District 78 og lage en sang med dem de skulle danse til hvis de kom til finalen. Uke 8: Finale. I finalen kom valgte dommerne sine 3 favorittgrupper, som de skulle vise hvilken sang de skulle danse til. I denne sendingen danset også finalistene sammen, og vinneren (We Are Heroes) danset omigjen. Anote Tong. Anote Tong (født 11. juni 1952) er den nåværende presidenten i Kiribati. Han vant presidentvalget i juli 2003 med 47,4 % av stemmene. Blant hans motstandere under presidentvalget var blant annet hans bror, Dr. Harry Tong, som fikk 43,5 % av stemmene, og den privatpraktiserende advokaten Banuera Berina, som endte opp med bare 9,1 % av stemmene. Valget ble bestridt på grunn av beskyldninger om valgfusk. Tong ble gjenvalgt som president den 17. oktober 2007, for sin andre presidentperiode. Under dette valget fikk han ca. 64 % av stemmene. President Tong vakte internasjonal oppmerksomhet ved å advare om at hans land kanskje kom til å bli fullstendig ubeboelig så tidlig som i 2050, på grunn av det stigende havnivået som ville komme på grunn av de omfattende klimaendringene og global oppvarming av jordkloden. Tong har ved flere anledninger uttalt at Kiribati kan komme til å forsvinne helt på grunn av det stadig stigende havnivået. Han hevder også at hele befolkningen i Kiribati kan komme til å ende opp som klimaflyktninger innen kort tid. Han er gift og har syv barn. Sheikh Hasina. Sheikh Hasina (Bengali: শেখ হাসিনা "Shekh Hasina") (født 28. september 1947) er en bangladeshisk politiker og den nåværende statsministeren i Bangladesh. «Sheikh» er et familienavn, og er ikke tittelen sjeik. Hun har vært president i Awami League, et stort bangladeshisk politisk parti, siden 1981. Biografi. Hun er den eldste av de fem barna til Sheikh Mujibur Rahman, som var grunnlegger og den første presidenten i Bangladesh. Hun var gift med den internasjonalt kjente kjernefysiske forskeren Wajed Miah til hans død i 2009. Hennes politiske karriere startet som student-aktivist på 1960-tallet mens hun gikk på Eden College. Sheikh Hasina var leder av opposisjonen mellom 1996 og 2001. Hennes parti beseiret alle de andre politiske partiene i parlamentsvalget i 2008, og dermed ble hun sikret stillingen som statsminister. Hennes politiske og personlige skjebne ble ugjenkallelig forandret med den skjebnesvangre natten mellom den 14. og den 15. august 1975. Da ble nesten hele hennes familie, inkludert hennes mor, far og tre brødre, drept i et statskupp som ble utført av en gjeng misfornøyde militære offiserer fra den bangladeshiske hæren. Flere av disse offiserene hadde vært frigjøringshelter under den bangladeshiske frigjøringskrigen. Enkelte av disse offiserene hadde vært frihetskjempere under frigjøringskrigen i 1971. Sheikh Hasina og hennes søster, Sheikh Rehana, var på denne tiden på en tur til Vest-Tyskland og slapp dermed unna drapene på familien deres. Så snart de to jentene fikk høre om drapene søkte de tilflukt i Storbritannia og senere, i India. Mens hun bodde i eksil i India, ble Sheikh Hasina valgt ut til president i Bangladesh Awami League i 1981. Etter at hun returnerte til landet, ble president Ziaur Rahman myrdet i enda en statskupp som ble utført i mai 1981. Året etter hadde general Hossain Mohammad Ershad erobret makten gjennom en fredelig statskupp og han erklærte unntakstilstand. I 1984 ble Hasina satt i husarrest i februar og så igjen i november på grunn av politisk aktivisme som myndighetene ikke likte. I mars 1985 ble hun på nytt satt i husarrest for en periode på tre måneder. Sheikh Hasina og hennes parti Awami League deltok i det parlamentariske valget i 1986 som ble holdt under kontroll av president og generalløytnant Hossain Mohammad Ershad. Hasina var leder for opposisjonen i Bangladesh i perioden 1986–1987. Hasinas beslutning om å delta i parlamentsvalget har i ettertid blitt kritisert av hennes motstandere, fordi dette valget ble avholdt under et diktatoriske styre. Hennes støttespillere hevder på sin side at hun brukte dette valget for å på en effektivt måte å utfordre diktator Ershad og hans styresett. Parlamentet ble oppløst i desember 1987. De første demokratiske valg etter diktatorstyret var over ble avholdt i 1991. Dette var etter en lang periode med militært regime. En midlertidig regjering, ledet av Shahabuddin Ahmed, den avtroppende høyesterettsjustitiarius, overså valget som ble avholdt i 1991 og tok selv over makten. Den 9. april 2007 ble det annonsert at politiet i Bangladesh etterforsket anklager om utpressing som hadde blitt reist mot Hasina. Hun ble blant annet anklaget for å tvinge den bangladeshiske forretningsmannen Tajul Islam Farooq til å betale flere og store bestikkelser for at hans selskap skulle få lov til å bygge et kraftverk i Bangladesh i 1998. Farooq sa at han måtte betalte Hasina 30 millioner kroner for å kunne få sitt prosjekt godkjent av myndighetene. Den 11. april 2007 kom det frem mistanker om at hun hadde vært hjernen bak drapet på fire tilhengere av et rivaliserende politisk parti som hadde funnet sted i oktober 2006. De fire påståtte ofrene ble slått til døde i et sammenstøt mellom Hasinas parti Awami League og aktivister fra andre rivaliserende partier. 11. juni 2008 ble Hasina sendt til USA på medisinsk grunnlag for at hun kunne bli behandlet for en hørselsskade, øyeproblemer og det høye blodtrykket sitt. EM på skøyter 1980, herrer. EM på skøyter 1980, herrer ble avholdt på Leangen kunstis i Trondheim den 19. og 20. januar 1980 med 25 deltagere fra 11 nasjoner. Jan Egil Storholt var tittelforsvarer fra Deventer året før. Kay Arne Stenshjemmet ble europamester for andre gang. Sammenlagt. "NCxx = ikke kvalifiserte for den avsluttende 10 000 meteren" Harry Markowitz. Harry Markowitz (Født 24. august 1927) er en amerikansk økonom og er mottaker av John von Neumann Theory Prize og Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel. Markowitz er professor i finans ved Rady School of Management ved University of California, San Diego (UCSD). Han er mest kjent for sitt banebrytende arbeid innen kategorien Moderne porteføljeteori, der han studerte effekten av risiko, avkastning, korrelasjon og diversifisering på sannsynlige investeringsporteføljer. I 1955 mottok han en doktorgrad fra Universitity of Chicago med sin avhandling om porteføljeteori. Markowitz fikk Nobels minnepris i økonomisk vitenskap i 1990, mens han arbeidet som professor innen finans ved Baruk College of the City University of New York. I det foregående året, hadde han mottatt John von Neumann Theory Prize fra Operations Research Society of America (nå Institutt for Operations Research og Management Sciences) Portugal under Sommer-OL 1976. Portugal under Sommer-OL 1976. Nitten sportsutøvere fra Portugal deltok i seks sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Portugal kom på 30. plass med to sølvmedaljer. Friidrettsutøveren Carlos Lopes var Portugals flaggbærer under åpningsseremonien. San Marino under Sommer-OL 1976. San Marino under Sommer-OL 1976. Ti sportstutøvere fra San Marino deltok i tre sporter, friidrett, sykling og skyting under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det var fjerde gangen som San Marino deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Matthew Ridgway. Matthew Bunker Ridgway født 3. mars 1895 i Fort Monroe, Virginia, død 26. juli 1993 i Pittsburgh, Pennsylvania var en amerikansk general. Andre verdenskrig. Ridgway ble i 1942 som brigadegeneral sjef for 82. luftbårne korps, som kom til å spille en viktig rolle i forbindelse med Operation Overlord og i Ardenneroffensiven. Som generalmajor hadde Ridgway befalet over den allierte luftbårne styrken ved Operasjon Varsity, som 24. mars 1945 ble ilandsatt på den østre bredden av Rhinen. Han ble senere samme år forfremmet til generalløytnant. Koreakrigen. 25. juni 1950 brøt Koreakrigen ut, ved at militære styrker fra Nord-Korea gikk over den 38. breddegrad på vei sørover og inn i Sør-Korea. FN-styrkene som kom Sør-Korea til unnsetning bestod først og fremst av styrker fra USA. Etter at daværende sjef for åttende arme, general Walton Walker omkom i en bilulykke, ble Ridgway hans etterfølger. Mange krigshistorikere mener han klarte å forvandle en krigstrøtt og knekt FN-styrke, til en armé som klarte å drive de store kinesiske og nordkoreanske styrkene nordover igjen og ut av Sør-Korea. Ridgway hadde fungert som en stor inspirasjonskilde for troppene ved at han dro rundt og talte med både soldater og offiserer for å gi de kampviljen tilbake. Den hadde forsvunnet da de første kinesiske styrkene hadde engasjert seg i krigen og tvunget FN-styrkene til retrett mot slutten av 1950. Øverste sjef for FN-styrken i Korea, Douglas MacArthur mistet etterhvert sin støtte hos den amerikanske presidenten Harry S. Truman, som til slutt avskjediget McArthur 11. april 1951. Han ble erstattet med Ridgway 19. april 1951 og ble samtidig forfremmet til fire-stjerners general. Ridgway lykkes med krigføringen langs den utsatte grensen, noe MacArhur hadde ment var umulig. I 1952 overtok Mark Clark Ridgways jobb i Korea, mens Ridgway selv etterfulgte Dwight D. Eisenhower som sjef for de allierte styrkene i NATO i Europa, men etter å ha irritert et antall europeiske ledere fordi han omgav seg med en stab som utelukkende bestod av amerikanske militære, forlot han i 1953 til slutt oppdraget og ble USAs hærstabssjef. Deltakere i programmet 4-stjerners middag halv åtte. Deltakere i TV-programmet 4-stjerners middag halv åtte. Sesong 4 (2012). 4-stjerners middag halv åtte 4-stjerners middag halv åtte C'est si bon. «C'est si bon» (Noen ganger referert til med den engelske oversettelsen av tittelen: «It's So Good») er en fransk populærmusikksang. Melodien ble skrevet i 1947 av Henri Betti, den franske teksten ble skrevet av André Homez og den engelske teksten ble skrevet av Jerry Seeden. Sangen ble popularisert av Eartha Kitt i filmversjonen av "New Faces of 1952" fra 1954 og av Johnny Desmond. Innspillingen med Desmond ble gjort 11. mai 1949 og utgitt av MGM Records med katalognummer 10613. Innspillingen med Kitt ble gjort i 1953 og utgitt av RCA Victor Records med katalognumrene 20-5358 (78-plate) og 47-5358 (single). Louis Armstrong og Yves Montand har fremført sangen på henholdsvis engelsk og fransk. Armstrong med Sy Oliver's Orchestra spilte inn «C'est si Bon» i New York City 26. juni 1950. Den ble utgitt på platen Decca 27113. Joe Loss and His Orchestra spilte inn sin versjon i London i 1950. Den ble utgitt på platene His Master's Voice BD 6070, på His Master's Voice HE 2032 og på His Master's Voice A.L. 3078 (sistnevnte i Norge). Danny Kaye spilte inn en versjon på plate i 1950. Conway Twitty utgav en versjon på singlen MGM Records K-12969 i 1960. Allan Sherman gjorde en parodi betitlet «I See Bones» på LP-platen "My Son, The Nut" (Warner Brothers WWS 1501) i 1963, hvor en lege beretter hva han ser på et røntgenbilde. Stan Freeberg gjorde en parodi på den, hvor det mannlige back up-koret gjør ham rasende ved konstant å synge «si bon, si bon» på feil tid. En annen parodi har blitt skrevet av den brasilianske rockstjernen «Rita Lee» kalt «Cecy bon» med en salsarytme. Den første innspilligen ble gjørt av Jacques Hélian et son Orchestre med vokalist Jean Marco i Frankrike 18. februar 1948 og utgitt på 78-platen Columbia DF 3233. Angèle Durands franske versjon ble en hit i Belgia, så ble hennes tyske versjon en hit i Tyskland. Norsk versjon. Egil Hagen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «C'est si bon». Andreas Evensen. Andreas Volden Evensen (født 19. februar 1986 i Bogota i Colombia) er en norsk profesjonell bokser innenfor fjærvektklassen. Han er oppvokst i Haltdalen i Sør-Trøndelag. Evensen vant i mars 2010 WBO interkontinental-tittelbelte i fjærvekt, og han forsvarte beltet 11. mai 2010. 4. desember 2010 gikk han opp en vektklasse og bokset WBO tittelkamp i super fjærvekt. Han tapte på poeng for den regjerende mester skotten Ricky Burns. Evensen er rangert som nr. tre i verden på WBOs offisielle liste over superfjærvektboksere. Evensen står per desember 2010 med 13 seire og to tap, hvorav fem av seirene kom på knockout. Emilius Løbner. Emilius Marius Georgius Løbner (født 1766, død 12. oktober 1849) var en dansk offiser og embetsmann. Han var major i den danske Hæren. Amtmann og kommandant på Færøyene 1816–1825 (konstituert 1816–1821). Løbner var dermed Færøyenes første egne amtmann med sete i Tórshavn. Han tok initiativ til en fullstendig oversikt over personer og næringsveier på Færøyene med sin "Fortegnelse over Folkemængden i Færöe den 1. Januar 1814, deres Ejendomme, Næringsgreene m.m." (1815), også kalt «Løbners Tabellir» på færøysk. Wassily Leontief. Wassily Leontief (født 5. august 1905 i München, Tyskland – død 5. februar 1999 i New York, USA) var en russisk-amerikansk økonom som er mest kjent for sin forskning på hvordan endringer i en økonomisk sektor kan ha en effekt på andre sektorer innen næringslivet. Leontief ble tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1973. i tillegg har tre av hans doktorgradsstudenter også blitt tildelt denne prisen. Disse var Paul Samuelson i 1970, Robert Solow i 1987 og Vernon Smith i 2002. Leontief begynte ved Harvard University sin avdeling for økonomi i 1932 og i 1946 ble han professor i økonomi der. Leontief satte opp Harvard Economic Research Project i 1948 og forble dette prosjektets leder frem til 1973. Fra 1965 ledet han også Harvard Society of Fellows. Rundt 1950 brukte Leontief de primitive datasystemene som var er tilgjengelige ved Harvard på dette tidspunktet for å kunne modellere data fra det amerikanske Bureau of Labor Statistics. Ved hjelp av datamaskinene delte han den amerikanske økonomien inn i 500 sektorer. Leontief modellerte hver enkelt sektor med en lineær likning som var basert på data og han brukte datamaskinen, som het Harvard Mark II, for å løse systemet. Dette var en av de første betydelige bruken av datamaskiner for matematisk modellering. Liste over fengsler i Norge. Ålesund fengsel ble oppført i 1864 og ombygget 1906 etter den store bybrannen Liste over fengsler i Norge er en oversikt over de 45 fengslene som finnes i Norge (per 2010). Langøy (Kragerø). Langøy er en øy i Kragerø kommune. Den er med sine 6,6 km² Kragerøs nest største øy. Navnet kommer nok av at den er lang og forholdsvis smal øy. Øya har fergeforbindelse med Kragerø (opereres av Kragerø Fjordbåtselskap). Her finnes mange gamle veier som ble anlagt av Peder Anker i sin tid, mange gruver og en gammel kirkegård. Langøy har også skjærgårdens høyeste punkt, Langøybratten også kalt Signalen, 117 moh. Det har stått et vakthus på toppen. En annen topp er Fløyfjell 103 moh. Romania under Sommer-OL 1976. Romania under Sommer-OL 1976. 157 sportsutøvere fra Romania deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Romania kom på niende plass med fire gull-, ni sølv- og fjorten bronsemdaljer. Loews Cineplex Entertainment. Loews Theatres, også kjent som Loews Incorporated, ble stiftet av Marcus Loew i 1904. Det var den eldste kinokjeden som fortsatt var i drift inntil den ble slått sammen med AMC Theatres 26. januar 2006. Fra 1924 til 1959 var den også moderselskapet til Metro-Goldwyn-Mayer. AMC bruker fortsatt Loews-navnet i markedsføring. Historie. Loew's Theatres Incorporated ble stiftet av Marcus Loew i Cincinnati i Ohio i 1904. Han startet en kjede med nickelodeon-kinoer som viste stumkortfilmer. Kort tid senere ble bedriften utvidet til å inkludere vaudeville-hus og overdådige kinopalasser. Loews kionoer befant seg over hele USA, men først og fremst på østkysten og i Midtvesten. For å sikre seg kvalitetsfilmer til kinoene sine stiftet Loew Metro-Goldwyn-Mayer i 1924, ved å slå sammen Metro Pictures, Goldwyn Pictures og Louis B. Mayer Pictures. Loews Incorporated fungerte som en distribusjonskanal og moderselskap for Hollywood-studioet helt til de to selskapene ble tvunget til å skilles fra hverandre som følge av rettssaken United States v. Paramount Pictures, Inc.. Selv om de to selskapene ble delt i 1954 tok det fem år før dette ble fullført. I 1985, da de offentlige reguleringene hadde avtatt noe, ble Loews-kjeden kjøpt opp av TriStar Pictures fra Loews Corporation. Loews Corporation var på dette tidspunktet et holdningsselskap som var eid av brødrene Robert og Laurence Tisch Etter at Columbia Pictures hadde ervervet Tri-Star, og senere ble kjøpt opp av Sony i 1989, overtok også Sony alle Loews-kinoene. For en periode ble Loews driftet under Sony Theaters-banneret. I 1994 inngikk Sony et partnerskap med Magic Johnson for å danne Magic Johnson Theaters, en minikjede av kinoer som var tilpasset bykjerner, spesielt i Los Angeles. I 1998 ble Loews Theaters slått sammen med Cineplex Odeon Corporation for å danne Loews Cineplex Entertainment. Det sammenslåtte selskapet var en av de største filmviserne i verden, med kinoer i USA, Canada, Mexico, Sør-Korea og Spania. I 2001 måtte imidlertid selskapet erklære Chapter 11 som et resultat av Cineplex' økonomiske problemer. I 2002 ble Loews Cineplex kjøpt opp av Onex Corporation og Oaktree Capital Management. De videresolgte igjen i 2004 til en privat investorgruppe som blant annet inkluderte Carlyle Group. I 2005 ble det annonsert at Loews Cineplex slo seg sammen med AMC Theatres, hvorpå AMC-navnet skulle brukes. Loews-navnet skulle bli værende som et merkenavn i det nye selskapet. Da sammenslåingen ble gjort, hadde Loews totalt 198 kinoer med 2235 skjermer. Spania under Sommer-OL 1976. Spania under Sommer-OL 1976. 113 sportsutøvere fra Spania deltok fjorten sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Spania kom på delt 30. plass med to sølvmedaljer. Bokseren Enrique Rodríguez var Spanias flaggbærer under åpningsseremonien. Tyrkia under Sommer-OL 1976. Tyrkia under Sommer-OL 1976. Tjuesju sportsutøvere fra Tyrkia deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. De vant ikke noen medaljer. Erik Rudeng. Erik Rudeng (født 7. februar 1946 i Oslo) er en norsk forlagsmann og museumsmann. Han har vært administrerende direktør i institusjonen Fritt Ord siden 2001. Rudeng vokste opp på Bjølsen i Oslo og tok Examen artium på latinlinjen ved Grefsen gymnas. Han tok bachelorgrad i historie ved University of Oxford i 1971. På slutten av sekstitallet var han styremedlem i Det Norske Studentersamfund for sosialistene. Han var redaksjonssjef i skolebokavdelingen i Aschehoug fra 1971 til 1974. Rudeng samarbeidet med Johan Galtung innen forskning på makrohistorie; senere ble han redaktør for en samling av Galtungs avisartikler fra perioden 1953-1977 og for festskriftet til Galtungs 50-årsdag. Galtung og Rudeng var også medforfattere av en bok med fremtidsscenarier for Norge på 1980-tallet. I tre år var han forskningsstipendiat med historieformidling i skoleverket som tema. Fra 1981 til 1985 var Rudeng sjefredaktør for samfunnsfag og humaniora i Universitetsforlaget. Fra 1990 til 2000 var han direktør ved Norsk Folkemuseum. Fra 15. mai 2003 til utgangen av desember 2005 var han styreleder ved Oslo Bymuseum, hvor han etter feiringen av museets hundreårsjubileum overvåket dets oppløsning på stiftelsesdatoen 22. desember, før det gjenoppsto i 2006 som en del av det nye Oslo Museum. Politisk var Rudeng tilknyttet SV inntil 1985. Forsker og forfatter. Rudeng har vært opptatt av at næringslivsledere skal ta ansvar for å finansiere kultur og forskning. Denne interessen har resultert i at han har skrevet tre biografier over kjente næringslivsledere som har hatt stor betydning for kultur og vitenskap på begynnelsen av 1900-tallet: Johan Throne Holst, William M. Nygaard d.e. og Mads Wiel Nygaard. En syntese av to av disse bedriftslederbiografiene ble publisert som artikkelen "William Nygaard, Johan Throne Holst og P.M. Røwde i komparativt lys" i Nytt Norsk Tidsskrift 1999:2. I 1990 år overtok Rudeng for tre år vervet som leder for Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Han har vært redaktør for boka «Kunnskapsregimer», hvor akademikere, politikere og næringslivsfolk drøftet konklusjonene i Rune Slagstads verk De nasjonale strateger. Direktør på Norsk Folkemuseum. Styret for Norsk Folkemuseums styre ansatte Rudeng som direktør 29. mars 1990, og han tiltrådte stillingen 6. august. Ansettelsen av en ikke-fagperson vakte uro i forbundet Norske kunst- og kulturhistoriske museer (NKKM). Men få år senere ble han valgt til styreleder i organisasjonen. Rudeng overtok ledelsen av museet etter en turbulent periode som førte både til omorganisering, direktørskifte og omdannelse fra forening til stiftelse etter påtrykk fra Kulturdepartementet. Han lyktes raskt å få økonomien i balanse etter flere år med betydelige underskudd. Samtidig økte aktivitetsnivået med åpning av ny samisk utstilling og flere tiltak i friluftsmuseet. Erik Rudeng fratrådte stillingen som Folkemuseets direktør 7. august 2000, ti år og én dag etter at han tiltrådte. Utenrikskulturpolitikk. Organisatorisk har Rudeng forsøkt å styrke samarbeidet mellom næringsliv og kulturliv ved å ta initiativ til organisasjonen Norsk Forum, som han ledet fra 1984 til 1989. Utenriksminister Knut Vollebæk nedsatte i 1999 det såkalte Rudeng-utvalget, som i år 2000 fremla en rapport om hvordan Norge skulle profileres som kulturnasjon i utlandet, og hvordan det tradisjonelle klisjébildet av Norge kunne nedtones. Den neste utenriksministeren, Thorbjørn Jagland, laget en handlingsplan basert på rapporten, men denne ble skrinlagt av hans etterfølger Jan Petersen. I 2006 gjenopptok UD arbeidet med nyordning av utenrikskulturpolitikken gjennom det såkalte "Omdømmeutvalget", og Rudeng uttalte seg kritisk til at hensyn til «omdømme» og «profilering» fortrengte begrepet kultur. Fritt Ord. I Rudengs periode som direktør for Fritt Ord har stiftelsen finansiert oppstarten av Litteraturhuset og støttet utgivelsen av Norsk biografisk leksikon og Store norske leksikon. Dessuten har stiftelsen kjøpt det tidligere hovedkvarteret til avisa "The Guardian" i Farringdon Road i London. I 2010 har Fritt Ord sammen med Sparebankstiftelsen DnB NOR støttet fortsatt drift av den nettbaserte versjonen av SNL. Utmerkelser. Rudeng ble i 2012 gjort til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden. Karin Moe Røisland. Karin Moe Røisland (født 1. januar 1944) departementsråd i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Hun er utdannet sosionom og var høgskolelektor i sosialt arbeid ved Norges kommunal- og sosialhøgskole fra 1974 til 1977. Deretter var hun sosialkonsulent i Ås kommune fra 1977 til 1981. Røisland var fylkesmann i Oslo og Akershus fra 1981 til 1987 og 1998 til 2001. Karin Moe Røisland ble tilsatt som departementsråd i det daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet i februar 2001. I perioden juni – desember 2002 var Moe Røisland departementsråd i Sosialdepartementet, og fra januar 2003 til juni 2004 var hun ambassaderåd ved UD-delegasjonen i Brussel. Røisland har sittet i Nesodden kommunestyre for SV RadioShack. RadioShack Corporation (tidligere Tandy Corporation) er en amerikansk forhandler av forbrukerelektronikk. Hovedmarkedet er i USA, men kjeden har også butikker i Nord-Amerika, Europa, Sør-Amerika og Afrika. I Norge er selskapet kanskje mest kjent som hovedsponsor for Lance Armstrongs sykkellag Team RadioShack. Per Sanderud. Per Sanderud (født 1. november 1953) er Norges vassdrags- og energidirektør fra 30. april 2011, da Agnar Aas sitt åremål på to seksårsperioder fra 1999 løp ut. Sanderud ble utnevnt av Kongen i statsråd 4. februar 2011 for en åremålsperiode på seks år. Før han ble vassdrags- og energidirektør, var Sanderud president i EFTAs overvåkningsorgan ESA. Sanderud er utdannet sosialøkonom fra Universitetet i Oslo 1979 og har jobbet Miljøverndepartementet og Finansdepartementet. Deretter ble han ekspedisjonssjef i Landbruksdepartementet og Samferdselsdepartementet, og siden departementsråd for Samferdselsdepartementet og Næringsdepartementet. Girma Wolde-Giorgis. Girma Wolde-Giorgis (født i desember 1924 i Addis Abeba i Etiopia) er den nåværende presidenten i Etiopia. Han ble valgt til president den 8. oktober 2001 ved enstemmighet blant det etiopiske parlamentet. Han var da en relativt ukjent politiker og det kom som et overraskende valg. Etiopiske presidenter kan sitte i en periode på 6 år om gangen. Girma ble gjenvalgt som president den 9. oktober 2007. Han er gift og har fem barn, og han er medlem av den etiopiske ortodokse kirken. Norske monarkers valgspråk. Norske monarkers valgspråk er mottoer eller deviser som Norges monarker i senmiddelalderen og nyere tid tradisjonelt har tatt seg ved sin tronbestigelse. Valgspråkene har hovedsakelig vært personlige for den enkelte monark, men noen har også blitt blant andre Kristiansands offisielle bymotto og kongerikets eller folkets uoffisielle motto. Det kongelige mottoet "Alt for Norge" fikk en spesiell betydning som nasjonalt symbol for Norge under andre verdenskrig. Valgspråket er beholdt av alle de tre regentene siden unionsoppløsningen i 1905. Eidsvollseden, "Enige og tro inntil Dovre faller", er også et sentralt motto i Norges historie. Se også. Valgspråk Norske monarkiet Liu Chao-shiuan. Liu Chao-Shiuan (født 10. mai 1943 i Changsha i Kina) er en politiker, forfatter og pedagog fra Taiwan som var den tidligere statsministeren for Republikken Kina. Liu er også tidligere president i Soochow University og for National Tsing Hua University. Han mottok sin bachelorgrad fra National Taiwan University i 1965, en mastergrad fra Université de Sherbrooke i 1968, og en doktorgrad fra Universitetet i Toronto i 1971. Doktor Liu har alle sine akademiske grader innen forskjellige områder av kjemi. Liu er også en forfatter, og sammen med to av sine brødre, har han utgitt flere romaner, hovedsakelig på gammelt kinesisk. Liu begynte å få offentlig oppmerksomhet da han var president i National Tsing-hua University i Hsinchu før 1993. Liu tjente deretter som minister for transport mellom 1993 og 1996. Han ble president Soochow University i 2004. I april 2008 ble Liu spurt av nåværende president Ma Ying-jeou å tjene som statsminister for Republikken Kina. Han godtok statsminister-posten og hans tid som statsminister ble iverksatt med Ma's innkommende administrasjonen som ble innsatt den 20. mai 2008. Karim Massimov. Karim Massimov (født 15. juni 1965 i Kasakhstan, daværende Sovjetunionen) var statsminister i Kasakhstan fra 10. januar 2007 til 24. september 2012. Massimov snakker flytende kasakhisk, russisk, kinesisk, engelsk og arabisk. Han studerte i Kina og arbeidet en tid i Hongkong der han ledet Kasakhstans handelsvirksomhet. Samtidig er han antas å ha flere gode politiske forbindelser med Kreml. Han har tidligere vært assisterende statsminister i Kasakhstan mellom 19. januar 2006 og 9. januar 2007 og han ble utnevnt til minister for økonomi og budsjett og samferdselsminister i 2001. Han er blitt oppfattet som en av de mest innflytelsesrike personene i presidentens innerste krets. Je ne sais quoi. "Je ne sais quoi" er en islandsk popsang komponert av Örlygur Smári og Hera Björk og fremført av Hera Björk. Sangen var det islandske bidraget til Eurovision Song Contest 2010, som ble holdt på Telenor Arena i mai 2010. Låten ble fremført på engelsk, men refrenget og tittelen er på fransk. Sangen var vinneren av Söngvakeppni Sjónvarpsins 2010 ("Sangkonkurransen på TV", tilsvarer Norges Melodi Grand Prix), organisert av den islandske kringkasteren Ríkisútvarpið (RÚV) for å velge det islandske bidraget til konkurransen. Sangen var med i første semifinale i Eurovision og gikk videre til finalen, hvor den endte på 19. plass, rett foran Norge. Erling Steigum. Erling Steigum (født 23. november 1948) professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI siden 1999. Steigum er dr.oecon. fra Norges Handelshøyskole 1979, og var professor ved NHH fra 1983 til 1999. Han var leder for Finansdepartementets gruppe som skulle fastsette investeringsstrategi for Statens pensjonsfond. Han har tidligere vært redaktør for Scandinavian Journal of Economics. Jugoslavia under Sommer-OL 1976. Jugoslavia under Sommer-OL 1976. Åttiåtte sportsutøvere fra Jugoslavia deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Jugoslavia kom på 16. plass med to gull-, – tre sølv- og tre bronsemedaljer. EM på skøyter 1981, herrer. EM på skøyter 1981, herrer ble avholdt i Deventer den 24. og 25. januar 1981 med 30 deltagere fra 12 nasjoner. Kay Arne Stenshjemmet var tittelforsvarer fra Trondheim året før. Hilbert van der Duim var på vei til å ta tittelen da han falt på 10 000 meteren og endte opp med sølv, mens Amund Sjøbrend ble europamester. Sammenlagt. "NCxx = ikke kvalifiserte for den avsluttende 10 000 meteren" Sverige under Sommer-OL 1968. Sverige under Sommer-OL 1968. 100 sportsutøvere fra Sverige deltok i flere sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Sverige kom på 20. plass med to gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Reier Søberg. Reier Søberg (født 18. september 1953) departementsråd i Nærings- og handelsdepartementet siden 2007. Søberg er utdannet cand.oecon.. Han ble avdelingsdirektør i Industridepartementet i 1985, spesialrådegiver i EF-saker fra 1989. Han ble utnevnt til ekspedisjonssjef i Nærings- og handelsdepartementet 1993 hvor han fra 2001 ble leder for den eierskapsavdelingen, som forvalter selskaper som staten har direkte eierskap i. I denne jobben forvaltet han verdier for flere hundre milliarder kroner. Ivar Kirkeby-Garstad. Ivar Larsen Kirkeby-Garstad (født 5. august 1877, død 19. juni 1951) var en norsk gårdbruker og politiker (B). Gårdbruker på Garstad i Vikna fra 1900, lensmann i Nærøy og Vikna 1933–1948. Han var innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag 1922–1945, og var 1. vararepresentant 1945–1949 (og møtte periodevis). Kirkeby-Garstad var konstituert landbruksminister i Peder Kolstads regjering i 1932, samt handelsminister i Jens Hundseids regjering 1932–1933. Han var gift med Agnes Horseng (født 1882), og var far til Lars Kirkeby-Garstad og oldefar til Lars Peder Brekk. Meister Rumelant. Meister Rumelant (eller Mester Rumelant), var en tysk eller dansk minnesanger (sangspruchdikter) som hadde sitt høydepunkt i årene 1270-80. Han er kjent for å ha komponert sørgemusikk til drapet på kong Erik Klipping, og for å hylle sønnen Erik Menved. Han er omtalt, sammen med andre samtidige sangere i den såkalte Codex Manesse fra omkring 1300, men ellers vites lite om ham. Kunstnernavnet eller tilnavnet Rumelant betyr noe à la «røm landet», og kan hentyde til hans status som veifarende sanger. Alosterna tabacicolor. "Alosterna tabacicolor" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norge er den nokså vanlig på Østlandet, sjeldnere i resten av landet. Utseende. En liten til middelsstor (6-10 mm), gulbrun, slank trebukk. Antennene er nesten så lange som kroppen, det innerste leddet lyst gulbrunt, de øvrige noe mørkere. Hodet er nokså bredt med kantede tinninger og kraftig, tvert innsnørt hals. Pronotum er noe lengre enn bredt, klokkeformet sett ovenfra, med bakhjørnene litt trukket ut, og noe mørkere på farge enn resten av dyret. Dekkvingene er til sammen bare litt bredere enn pronotum, nesten parallellsidige, gulbrune, grovt og tett punkterte. Beina er slanke, ensfarget gulbrune. Larven er opptil 15 millimeter lang, med tre par korte bein, spredte, lange hår på bakkroppen, særlig det bakerste leddet. Levevis. Larven lever i døde trær av mange ulike slag, også busker som bergflette og trollhegg. Veden er gjerne angrepet av hvitråte. Larven kan også leve mellom sopprik førna under trær, og har blitt funnet i gamle kongler. Utviklingen tar to år. De voksne billene kan finnes på blomster i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt i det meste av Europa, unntatt de sørligste delene, og østover til Sibir. I Norge er den utbredt i Sør-Norge, men det er få funn fra Vestlandet, dessuten finnes den lokalt i Nord-Norge. Martinair. Martinair er et nederlandsk flyselskap, med base i Amsterdam. Flyselskapet ble stiftet den 24. mai 1958 av J. Martin Schröder som Martin's Air Charter (MAC). I oppstarten omfattet selskapet ett fly, en de Havilland Dove og fem ansatte. Selskapet ble tidligere kalt "Martinair Holland", men endte til slutt opp som Martinair. Selskapet er deleid av Air France-KLM (Air France, og KLM som gikk inn i allianse i 2009), som tilbyr flere internasjonale ruter rundt omkring i verden. Flåte. Martinair og Martinair Cargo flåten, består av følgende flytyper (oppdatert august 2010) Nivellia sanguinosa. Rødvinget sibirbukk ("Nivellia sanguinosa") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norge er den funnet noen få ganger i Midt-Norge. Utseende. En middelsstor (10-15 mm), slank trebukk med blodrøde dekkvinger, resten av dyret svart, knapt synlig hårete. Antennene er omtrent så lange som kroppen. Hodet er lengre enn bredt. Pronotum er ganske lite, sterkt hvelvet. Dekkvingene er betydelig bredere enn pronotum, ganske fint punkterte, hver vinge med to, gjerne utydelige, lengderibber. Dekkvingene har markerte, rettvinklede skuldre, bak disse er de parallellsidige til kort før spissen. Beina er ganske lange og slanke. Levevis. Larven lever i død ved med hvitråte av ulike løvtrær. Larver er aldri funnet i Norden, så man vet ikke hvilke treslag arten utnytter her. Vegetasjonen på den ene kjente, norske lokaliteten kan tyde på at den der går på gråor og/eller hegg. De voksne billene kan finnes på hvite, åpne blomster i juni-juli. Utbredelse. Denne meget sjeldne arten er påtruffet noen steder i Nord-, Mellom- og Øst-Europa og videre østover til Sibir. Den synes ikke å være vanlig noe sted. I Norge er den nylig funnet i Eikesdalen i Møre og Romsdal, det er også et gammelt funn fra Sel i Oppland. Den er listet som Kritisk truet (CR) i den norske rødlisten fra 2006. I Sverige er arten regnet som utdødd. EM på skøyter 1982, menn. EM på skøyter 1982, menn ble avholdt på Bislett stadion i Oslo den 30. og 31. januar 1982 med 26 deltagere fra 10 nasjoner. Amund Sjøbrend vant tittelen i Deventer året før. Tomas Gustafson ble europamester ved å sette verdensrekord på 10 000 m. Rolf Falk-Larssen som kom på andre plass var bare 0,021 tidspoeng etter vinneren sammenlagt. Sammenlagt. "NCxx = ikke kvalifiserte for den avsluttende 10 000 meteren" Markus Henriksen. Markus Henriksen (født 25. juli 1992 i Trondheim) er en norsk fotballspiller som spiller for den nederlandske klubben AZ Alkmaar. Han er sønn av Trond Henriksen som er assisterende trener for Rosenborg. MGP jr.. Markus Henriksen deltok som 11-åring i den tredje norske Melodi Grand Prix Junior-finalen i 2004 sammen med sine to kompiser Bendik og Robin i gruppa Sheep Boys. I introduksjonsvideoen forklarte Markus at alle de tre guttene var glad i sauer, og at det var grunnen til at navnet falt på Sheep Boys. De opptrådte med sang nummer seks som het «Damer er no' dritt», hvor de forklarte hvor vanskelig det noen ganger kan være å forstå seg på damer. Rosenborg. Markus Henriksen kom som guttespiller fra Trond til Rosenborg. Han viste seg tidlig som en spennende midtbanespiller med en godt utviklet fotballforståelse. I tillegg hadde han gode basisferdigheter og en meget god utholdenhet. Han fikk sin debut 10. mai 2009 i en cupkamp mot Gjøvik-Lyn, og debuterte i Tippeligaen mot Sandefjord 20. september 2009. Utover høsten fikk han nok kamper til at han ble seriemester med Rosenborg i 2009, i en alder av kun 17 år. Sesongen etter fikk han sitt gjennombrudd, da han ble fast inventar på Rosenborgs A-lag under Erik Hamrén og fikk fortsette da Nils Arne Eggen tok over. Han scoret sitt første mål for Rosenborg mot Odd Grenland i Skien 11. april 2010. Han scoret to mål i kampen som Rosenborg vant 3-1. I kvalifiseringen til Champions League for 2010/2011 sesongen scoret han sitt første mål i Europa med 2-0 målet da Rosenborg slo Linfield FC 2-0 i 2. kvalifiseringsrunde til Champions League. Speidere fra Werder Bremen fulgte med på Henriksen, men dagen etter uttalte sportsdirektør i Rosenborg, Erik Hoftun, at Henriksen ikke er til salgs og at han skal fortsette utviklingen sin i Rosenborg. 6. august 2010 forlenget Markus Henriksen sin kontakt med Rosenborg til 31.12.2013. Han takket nei til et tilbud fra Club Brugge januar 2012 mens lagkameraten hans Mushaga Bakenga takket ja til ett tilbud fra samme klubb. Landslag. 28. september 2010 ble Henriksen for første gang tatt ut til en A-lags tropp for Norge. Han spilte sin første landskamp mot Krotia 12. oktober samme år hvor han spilte en omgang som sentral midtbane. Personlig liv. Markus Henriksen er tidligere elev ved KVT. Hans Ystgaard. Nygaardsvolds regjering, Ystgaard er nr. 5 fra venstre Hans Olsen Ystgaard (født 19. februar 1882 i Sparbu, død 1953) var en norsk gårdbruker og politiker (Ap). Han hadde eksamen som agronom fra Mære landbruksskole 1902, og overtok farsgården i 1910. Ystgaard var ordfører i Sparbu 1934–1935 og 1946–1947, samt landbruksminister i Johan Nygaardsvolds regjering 1935–1945. Han var far til Ole Martin Ystgaard. Kenth Jonsson. Kenth Jonsson (født 14. mars 1964) er en svensk kjelkehockeyspiller. Han er keeper, og spiller på Nacka HI. Anoplodera sexguttata. "Anoplodera sexguttata" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norge forekommer den langs kysten av Østlandet og Sørlandet. Utseende. En liten til middelsstor (7-12 mm), middels kraftig, svart trebukk, dekkvingene med oransjerøde tegninger. Den vanligste fargevarianten har tre flekker på hver dekkvinge og er lett kjennelig på dette, men flekkene kan også være sammengrodd til et uregelmessig bånd. Antennene er knapt så lange som kroppen, hodet forholdsvis kort og bredt, pronotum tydelig lengre enn bredt med litt avrundede bakhjørner. Dekkvingene har markerte, rettvinklede skuldre og er ganske grovt punkterte. Beina er middels lange. Levevis. Larven utvikler seg i død ved av eik, av og til også bøk. Larvene lever på skyggesiden av grove stammer som har vært døde i 20-60 år og er angrepet av soppen eikebroddsopp ("Hymenochaete rubiginosa") som danner brunråte. Larven holder seg ikke under barken men borer innover i den ganske harde veden. Utviklingen tar minst to år. De voksne billene kan finnes på åpne blomster i glenner i skogen i juli. Fordi arten er avhengige av trær (eller i alle fall greiner) som har vært døde lenge, er den svært utsatt for moderne skogbruk. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa og Nord-Afrika. I Norge finnes den langs kysten fra Vestfold til Vest-Agder, men den er ikke vanlig. Borsi. Borsi (nordsamisk for «kjelfoss, foss omgitt av bratte fjellsider»), også kalt Borsejohka, er ei elv sørvest i Tana kommune i Finnmark. Den er ei sideelv til Tana. Borsi dannes av de tre elvene Davimuš Borsejohka, Gaskkamuš Borsejohka og Máttimuš Borsejohka, som alle har sitt utspring fra de sørøstlige områdene av Gaissene, mot grensa til Lebesby kommune i nord. Johannes Bragstad. Johannes Sivertsen Bragstad (født 16. desember 1858 i Sandvollan, død 1937) var en norsk skolebestyrer, gårdbruker og politiker. Han hadde flere opphold ved ulike folkehøgskoler, og var med på å opprette Sund folkehøgskole i Inderøy i 1900. Han var innvalgt på Stortinget for Bondepartiet i Nord-Trøndelag 1922–1924, og var 2. vararepresentant for Venstre 1904–1906. Bragstad var lærer 1883–1891, ansatt ved Det kjemiske laboratorium i Christiania 1891–1892, amtsskolelærer 1892–1895 og landbrukslærer ved Mære landbruksskole 1895–1900. Han var eier og skolebestyrer av Sund gård (og folkehøgskole) 1910–1921, og overdro gården til sin sønn i 1932. Bragstad var ordfører i Sparbu for Venstre 1899–1900, samt medlem av Inderøy herredsstyre i et par perioder. Medlem av Norges Bondelags landsstyre fra 1923. Han var svoger av Hans Konrad Foosnæs, som han møtte på Stortinget for i 1905. Bragstad var ellers bror av fylkeslege Kristian Bragstad, overrettssakfører Peder Martin Bragstad og elektroteknikkprofessor Ole Sivert Bragstad. Stictoleptura maculicornis. "Stictoleptura maculicornis" er en av blomsterbukkene (Lepturinae), en billegruppe som tilhører trebukkene (Cerambycidae). Den er utbredt i Sør-Norge bortsett fra Vestlandet. Utseende. En nokså liten (7-11 mm), svart trebukk med gulbrune dekkvinger. Kroppen er kledt med forholdsvis lange, grove, mørke hår. Antennene er omtrent 2/3 så lange som kroppen. Den innerste delen av hvert antenneledd er lys slik at antennene virker "flekkete", dette er et godt kjennetegn på arten. Pronotum er lengre enn bredt, sterkt hvelvet og matt. Dekkvingene er grovt punkterte, med markerte, rettvinklede skuldre. Beina er middels lange og svarte. Levevis. Larvene lever i noe tørr, råtten, soppangrepet død ved, både på løvtrær og bartrær. Den kan utnytte ganske tynne greiner, både slike som fortsatt henger på treet og slike som ligger på bakken. Larveutviklingen tra minst to år. De voksne billene kan finnes på lyse, åpne blomster i juni-august. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt de vestligste delene, østover til Kaukasus. I Norge finnes den i indre strøk i Sør-Norge og dessuten i Nordland. Stian Emil Berg. Stian Emil Berg (født 1991) er en profesjonell basketballspiller for Bærum basket i den norske eliteserien BLNO. Berg spiller som guard på banen. Einar Tufte-Johnsen. Einar Tufte-Johnsen (født 19. august 1915 i Porsgrunn, død 27. mars 1985) var en norsk offiser og flyver. Han ble utnevnt til generalmajor i Luftforsvaret i 1953 og generalløytnant i 1963. Tufte-Johnsen var utdannet fra Hærens flyskole, Kjeller, i 1936 og fra Krigsskolen i 1938. Han var blant annet sjef for Gardermoen flystasjon, sjef for Luftkommando Nord-Norge, sjef for NATO Defence College, Øverstkommanderende i Nord-Norge og forsvarsattaché i Washington. Tufte-Johnsen ble i 1972 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Sverige under Sommer-OL 1972. Sverige under Sommer-OL 1972. 131 sportsutøvere fra Sverige deltok i atten sporter under Sommer-OL 1972 i München. Sverige kom på 11. plass med fire gull-, fire sølv- og seks bronsemedaljer. Rytteren Jan Jönsson var Sveriges flaggbærer under åpningsseremonien. Georg Jacob Falck Bull. Georg Jacob Falck Bull (født 10. september 1892 i Sogndal, død 21. mars 1977) var generalmajor i Luftforsvaret. Bull, som var sønn av daværende forsvarsminister Karl Bull, gikk ut Krigsskolen i 1913. Samme år begynte han på den militære høyskole, der han var ferdig i 1915. Deretter gikk han Hærens flygeskole 1917 til 1918. Etter dette reiste han til Frankrike, der han fikk utdannelse ved den franske militærflyskolen. Senere fullførte han også en italiensk flyspeider(navigatør)-utdanning i Italia. Fra 1918 til 1935 var Bull sjef for Nordenfjeldske Flyavdeling, som senere ble Trøndelag Flyavdeling. Samtidig var han innbeordret offiser til Forsvarsdepartementet. I 1942 ble han forfremmet til oberstløytnant. Han var da i London som avdelingssjef i Forsvarets Overkommando. I 1944 ble han ekspedisjonssjef i Forsvarsdepartementet. I 1945 ble han forfremmet til oberst, tre år senere til generalmajor. Han hadde blitt sjef for Luftkommando Østlandet i 1947. Fra 1946 til 1948 var han samtidig overadjutant hos kongen. Han ble i stillingen ved Luftkommando Østlandet til 1953. Da tok han avskjed fra Luftforsvaret etter 40 år som offiser. Bull ble i 1965 utnevnt til Kommandør av St. Olavsorden for sitt arbeid som kansellisjef for ordenen. Han var fra 1930 til 1941 kansellist, og fra 1953 til 1971 kansellisjef ved St. Olavs orden. Christian Roy Kaldager. Christian Roy Kaldager (født 18. mars 1908, død 23. juni 2005) var en norsk offiser. Han ble utnevnt til generalmajor i Luftforsvaret i 1960. Han var en periode sjef for FNs styrker i Kongo. Kaldager var marineflyger, og ble tildelt vingen i 1932. Før krigsutbruddet seilte han en tid i handelsflåten. Under krigen var løytnant Kaldager først instruktør ved Little Norway. Deretter fløy han Sunderland ved 330 (N) Squadron på Sullom Voe, der han snart ble kapteinløytnant og flightsjef i 1943. I 1944 ble han orlogskaptein og skvadronsjef. Etter krigen var han blant annet sjef ved Sola flystasjon, og fra 1952 sjef for Luftforsvarets Stabskole. I 1960 var han stabsoffiser ved NATOs hovedkvarter på Kolsås. I 1962 ble han sjef for Luftkommando Østlandet. Fra desember 1962 var Kaldager sjef for FNs flystyrker i Kongo. I august 1963 overtok han kommandoen for hele FN-styrken (ONUC). I 1964 var han tilbake ved staben på Kolsås, før han fra 1968 til 1973 var kommandant på Akershus festning, samtidig som han var direktør for Forsvarets Høgskole. Utmerkelser. Kaldager mottok Krigsmedaljen med stjerne, Deltagermedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje og Kong Haakon VIIs 100-årsmedalje. Han ble tildelt de britiske medaljene 1939–1945 Star og Atlantic Star og ble Mentioned in Despatches. For sin tjeneste i Kongo ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden og tildelt FN-medaljen. Kaldager ble utnevnt til storridder med stjerne av Den islandske falkeorden, kommandør av første klasse av den svenske Sverdordenen og stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden. Thomas Mjøs. Thomas Mjøs (født 1990) er en profesjonell basketballspiller for Bærum basket i den norske eliteserien BLNO. Mjøs spiller som guard på banen. Mathias Bakken. Mathias Bakken (født 1990) er en profesjonell basketballspiller som for øyeblikket er uten klubb. Han har tidligere spilt for Bærum Basket i den norske eliteserien BLNO. Bakken spiller som guard på banen. Sverige under Sommer-OL 1976. Sverige under Sommer-OL 1976. 116 sportsutøvere fra Sverige deltok i seksten sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Sverige kom på 12. plass med fire gull- og en sølvmedalje. EM på skøyter 1983, herrer. EM på skøyter 1983, herrer ble avholdt i Den Haag den 29. og 30. januar 1983 med 30 deltagere fra 13 nasjoner. Tomas Gustafson var tittelforsvarer fra Oslo året før. Hilbert van der Duim ble europamester for første gang. Sammenlagt. "NCxx = ikke kvalifiserte for den avsluttende 10 000 meteren" Martin Elgmork. Martin Elgmork (født 1990) er en profesjonell basketballspiller for Bærum Basket i den norske eliteserien BLNO. Elgmork spiller som guard på banen, og er forøvrig også bror av lagkameraten Christer Elgmork. Liste over ordførere i Namdalseid. Liste over ordførere i Namdalseid kommune i Nord-Trøndelag. Namdalseid Silver Bells. «Silver Bells» er en klassisk amerikansk julesang med melodi av Jay Livingstone og tekst av Ray Evans. Teksten er uvanlig for en julesang ved at den beskriver festivalen i byen og ikke i en landlig setting. «Silver Bells» ble først fremført av Bob Hope og Marilyn Maxwell i spillefilmen "Svindlere på Broadway" ("The Lemon Drop Kid"), filmet i juli-august 1950, men utgitt i mars 1951. Den første innspilte versjonen var med Bing Crosby og Carol Richards, utgitt i oktober 1950. Etter at Crosbys og Richards innspilling ble populær ble Hope og Richards kalt tilbake i slutten av 1950 for å filme en utarbeidet produksjon av sangen på nytt. Historie. «Silver Bells» begynte som den tvilsomme «Tinkle Bells». Evans sa: "«Vi trodde aldri at tittelen hadde en dobbelt betydning før Jay kom hjem og hans [første] hustru sa: «Har du gått fra forstanden? Vet du ikke hva ordet "tinkle" betyr?»". Det er barns slang for urinering. Sangen var inspirert av billedbruken av klokkeringere fra Frelsesarmeen som stod utenfor varemagasinene i julesesongen. Norsk versjon. Øyvind Offerdal har skrevet en norsk tekst. På¨norsk bærer den tittelen «Julen er kommet til byen». Henrik Dahl utgav den på LP-platen "Julegleder" (Mariann MLN 1013 i 1982. Produsent var Sverre Erik Henriksen. På film. En versjon med Vic Damone var med i spillefilmen "Donnie Brasco" (1997). Listeplassering. Sangen kom på den britiske singlelisten for første gang 19. desember 2009 i en duett med Sir Terry Wogan og Aled Jones, innspilt for veldedighetsformål og nådde nummer 27. Den lå på listen i tre uker. Per Arve Lie. Per Arve Lie (født 1946) er en norsk gårdbruker og politiker (V). Han var ordfører i Namdalseid kommune 1984–1987 og 1999–2003 samt medlem av formannskapet 2003–2007. Lie driver gårdsbruk med kornproduksjon. Chucky Frierson. Charles «Chucky» Frierson III (født 1983 i Youngstown, Ohio i USA) er en profesjonell basketballspiller som for øyeblikket er uten klubb. Frierson spiller som shooting guard eller small forward på banen. Han har tidligere spilt i Saudi-Arabia og Mexico før han kom til Norge. I 2009/2010-sesongen kom han til Bærum Basket etter å ha spilt første halvdel av sesongen hos Harstad Vikings. Anastrangalia reyi. "Anastrangalia reyi" er en av blomsterbukkene (Lepturinae), en billegruppe som tilhører trebukkene (Cerambycidae). Den er utbredt på Østlandet og i Nordland og Troms i Norge. Utseende. En middelsstor (9-16 mm), svart trebukk med brunrøde dekkvinger. Den ligner sterkt på den beslektede arten "Anastrangalia sanguinolenta" men skiller seg fra denne på at dekkvingene er teglrøde hos begge kjønn (hos "A. sanguinolenta" er de blodrøde hos hunnen og brungule hos hannen) og har en smal, svart ytterkant. Antennene er mørke og litt over halvparten så lange som kroppen. Hodet er forholdsvis stort og bredt. Pronotum er tydelig lengre enn bredt, rundet, grovt punktert og matt svart. Dekkvingene er middels grovt punkterte. Hunnen har et eggleggingsrør som stikker litt ut bak dekkvingene. Beina er slanke og svarte. Levevis. Larvene lever trolig i gamle, døde høystubber, og stående og falne, tørre trær (gadd og læger) av bartrær. Treene bør være uten bark og ganske uttørket. Arten er også funnet i bygningstømmer og stolper. Larveutviklingen tar 2-3 år. De voksne billene kan man finne på blomster i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord- og Mellom-Europa sørover til Pyreneene. I Norge finnes den på Østlandet og noen steder i Nordland og Troms. Hille. Hille er en øy i Mandal kommune i Vest-Agder. Den ligger sørvest for Mandal by, vest for Tungefjorden. På nordsiden av øya ligger Kvåfjorden. Det høyeste punktet på øya er Garpeheia på 96 meter over havet. Anastrangalia sanguinolenta. "Anastrangalia sanguinolenta" er en av blomsterbukkene (Lepturinae), en billegruppe som tilhører trebukkene (Cerambycidae). Den er utbredt på over mye av Sør-Norge og finnes også lenger nord. Utseende. En middelsstor (9-13 mm), svart trebukk med røde eller gule dekkvinger. Den ligner sterkt på den beslektede arten "Anastrangalia reyi" men skiller seg fra denne på at dekkvingene er blodrøde hos hunnen og brungule hos hannen (hos "A. reyi" er de teglrøde hos begge kjønn) og mangler svart ytterkant. Antennene er mørke og litt over halvparten så lange som kroppen. Hodet er forholdsvis stort og bredt. Pronotum er tydelig lengre enn bredt, rundet, grovt punktert og matt svart. Dekkvingene er middels grovt punkterte. Hunnen har et eggleggingsrør som stikker litt ut bak dekkvingene. Beina er slanke og svarte. Levevis. Larvene utvikler seg i gammel, barkløs, død ved av bartrær. Veden bør være ganske uttørket. Larvene kan utnytte samme tørrtre i flere tiår. Utviklingen tar minst to år. De voksne billene kan finnes på åpne blomster i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa og i Sibir. I Norge finnes den over det meste av Sør-Norge, men synes å mangle i noen sentrale strøk, og mer flekkvis i Trøndelag og Nord-Norge. Sovjetunionen under Sommer-OL 1976. Sovjetunionen under Sommer-OL 1976. 410 sportsutøvere fra Sovjetunionen deltok i 22 grener under Sommer-OL 1976 i Montreal. Sovjetunionen ble beste nasjon på den uoffisielle medaljestatistikken med 49 gull-, 41 sølv- og 35 bronsemedaljer. Vektløfteren Vasilj Aleksejev var Sovjetunionens flaggbærer under åpningsseremonien. Jacob B. Eide. Jacob Bertelsen Eide (født 13. august 1894 i Bergen, død 23. oktober 1986) var en norsk sivilingeniør og Venstre-politiker. Eide ble uteksaminert fra Bygningslinjen ved Bergen Tekniske Skole (BTS) i 1912 og som sivilingeniør fra Bygningslinjen ved NTH i 1918. Han var overlærer ved BTS 1933-40 og direktør og rektor 1940-64. Eide var medlem av Bergen bystyre 1928-59, herav mange år medlem av formannskapet og finansutvalg. Første varamann til Stortinget for Venstre 1949-53. Eide var medlem av Hovestyret i NIF 1949-53, styremedlem SINTEF 1950-54 og formann i Bergenhalvøens Kommunale Kraftselskap 1946-66. Eide var ridder av St. Olavs Orden. EM på skøyter 1984, herrer. EM på skøyter 1984, herrer ble avholdt i Larvik den 21. og 22. januar 1984 med 30 deltagere fra 12 nasjoner. Hilbert van der Duim var tittelforsvarer fra Den Haag året før og forsvarte tittelen og ble europamester for andre gang. Sammenlagt. "NCxx = ikke kvalifiserte for den avsluttende 10 000 meteren" Nils-Paul Skåra. Nils-Paul Skåra (født 1987 i Norge) er en profesjonell basketballspiller for Bærum Basket i den norske eliteserien BLNO. Skåra spiller som shooting guard eller small forward på banen. NM på skøyter, allround for herrer. NM på skøyter, allround for herrer er et norgesmesterskap i hurtigløp på skøyter, allround, som har blitt arrangert årlig siden 1894 – med unntak for årene 1941–1945 grunnet andre verdenskrig. Uoffisielle norgesmesterskap, kalt «Landsløbet» eller «Mesterskab for Norge» ble arrangert fra 1887 til 1893. Kriterier. Kriteriene for å bli kåret til norgesmester ble endret en rekke ganger før regelen om tre distanseseiere eventuelt lavest sammenlagte tidspoeng kom fra og med NM i 1935. Etter gjeldende regler, innført i 1987, blir løperen med laveste sammenlagte tidspoeng uavhengig av distanseseiere kåret til mester. Medaljevinnere. «Mesterskabsmedalje» ble utdelt til mesteren i tiden 1887–1901. Ingen medaljer ble gitt til nummer to og tre. Oversikt over norgesmestere. Uoffisielle mestere er ikke medregnet. Utøvere med minst ett norgesmesterskap er med på oversikten. Oversikten er oppdatert per NM 2011. Halvor Poulsson. Halvor Flåte Poulsson (født 1991 i Norge) er en profesjonell basketballspiller for Bærum Basket i den norske eliteserien BLNO. Poulsson spiller som shooting guard eller small forward på banen. Jørgen Skaug Aukland. Jørgen Skaug Aukland (født 1989 i Norge) er en profesjonell basketballspiller som for øyeblikket er uten klubb. Han har tidligere spilt for Bærum Basket i den norske eliteserien BLNO. Skaug Aukland spiller som forward på banen. Michael Nevjen. Michael Amir Nevjen (født 1987 i Oslo i Norge) er en profesjonell basketballspiller for Bærum Basket i den norske eliteserien BLNO. Nevjen spiller som power forward eller center på banen. EM på skøyter 1985, herrer. EM på skøyter 1985, herrer ble avholdt i Eskilstuna den 26. og 27. januar 1985 med 28 deltagere fra 11 nasjoner. Hilbert van der Duim var tittelforsvarer fra Larvik året før. Hein Vergeer debuterte i mesterskapet og ble europamester. Sammenlagt. "NCxx = ikke kvalifiserte for den avsluttende 10 000 meteren" Taper. Det finnes flere betydninger av substantivet taper. I alminnelig forstand er det en benevnelse for den tapende part i et spill, en konkurranse eller liknende. I overført betydning blir ordet etter denne definisjonen også ofte brukt som skjellsord, og innebærer da påstanden at noen ikke lykkes med det de har gjort eller vil gjøre. Ordet brukes i økende grad også om og av personer som av ulike årsaker har kommet dårlig ut i livet. Stiftelsen Rettferd for taperne ble opprettet i 1993 og har som formål å bistå taperne i samfunnet. De største og mest omtalte tapergruppene omfatter krigsbarn, barnehjemsbarn, mobbeofre og personer med lærevansker. Donald Oatis. Donald Oatis (født 1979 i USA) er en profesjonell basketballspiller for Bærum Basket i den norske eliteserien BLNO. Oatis spiller som power forward eller center på banen. Før Oatis kom til BLNO i en alder av 29 år hadde han spilt for ulike klubber i åtte forskjellige land. Dette var etter hans tresesongers lange karriere hos Wilberforce University fra 1999-2000 og 2002-2004. Oatis spilte også for Lansing Community College i perioden 1997-1999. Etter 2009-2010-sesongen viste statistikkene hans at han var BLNOs beste returtaker. Neighborhood 3 (Power Out). «Neighborhood #3 (Power Out)» er en indierocksang av det canadiske bandet Arcade Fire. Det var den tredje singelen fra bandets debutalbum, "Funeral". Singelen ble gitt ut den 23. mai 2005 via Rough Trade Records. Singelen nådde 26. plass på UK Singles Chart, og forble på listen i to uker. Arcade Fire vant en Juno for «Årets låtskriver» for sangen, sammen med to spor fra "Funeral", og sangens musikkvideo ble nominert til «Årets video». Bakgrunn. Sangen ble skrevet av vokalisten Win Butler og hans kone, Régine Chassagne, sammen med tidligere bandmedlem Josh Deu. Sangens tekster finner sted i Montreal under snøstormen i Nord-Amerika i 1998, som førte til at byen lå i mørke i en uke. Chassagne bodde i Montreal under snøstormene, og hennes erfaringer førte til inspirasjonen for sangen. Tekstene er stort sett metaforiske og tvetydige, som har ført til spekulasjoner om deres mening. Tekstene er mørke («Kids are dying out in the snow») og har et tema som kan minne om håpløshet («Don't have any dreams / Don't have any plans»). The lyrics are mostly metaphorical and ambiguous, which has led to speculation as to what message they convey. The lyrics are dark ("Kids are dying out in the snow") and have a theme of hopelessness ("Don't have any dreams / Don't have any plans"). Til tross for den pessimistiske atmosfæren har Butler påpekt at tekstene har to sider, og at de også kan tolkes som oppløftende, og henvist til teksten, hvor det står «There's something wrong in the heart of man / Take it form your hear / Put it in your hand.» Despite the pessimistic atmosphere, Butler has indicated that there are "two sides" to the lyrics, and it can be interpreted as "uplifting", noting the lyrics "There's something wrong in the heart of man / Take it from your heart / Put it in your hand." Butler har uttalt at «If there's something fucked up in your heart, you're going to put it in your hand as a sword." Tekstene referer også til Butlers mening, at det er umulig å holde sine hemmeligheter helt skjult. «A lot of people have [the idea] that there are aspects of your life that are hidden or secret … But I think that people are pretty much open book.» Han sa også at sangen kan tolkes politisk, da flere politikere har blitt anklaget for å holde sine motiver hemmelige. Video. En musikkvideo i 3D ble produsert av Plates Animation, som også laget musikkvideoen for The Shins' «So Says I». Videoen viser flere ungdommer med hettegensere som kutter strømlinjene til en steampunk-by på 1920-tallet, mens flere eldre men springer etter dem. Luftforurensning. Luftforurensning fra fabrikk under produksjonen under den andre verdenskrig a>, en av de mest forurensede megabyer i verden. Luftforurensning er sammensetning i atmosfæren av kjemikalier, gasser, partikler, eller biologisk materiale som medfører helsefare eller ubehag for mennesker eller andre levende organismer, er til forstyrrelse av økosystemer, eller har andre skadelige virkninger. Den største andelen av luftforurensninger i norske byområder, rundt 60 prosent, kommer fra biltrafikk. Stoffer som har betydning for helserelaterte effekter er partikler, samt oksidanter som nitrogenoksider og ozon. Uteluft inneholder alltid luftforurensninger i form av gasser og partikler, og det er mengden og effektene av disse forurensningene som bestemmer luftkvaliteten. Luftforurensning kan ha lokale kilder ("lokal luftforurensning") eller den kan transporteres på tvers av landegrenser og medføre globale effekter ("regional og global luftforurensning"). Luftforurensninger. a> med flere kjørebaner og tett trafikk. Luftforurensninger er kjent som en substans i luften som kan føre til helsefare for mennesker og miljøet. Forurensningene kan være i form av faste partikler, flytende dråper eller gasser. I tillegg kan luftforurensning være naturlig eller menneskeskapt. Forurensninger kan bli klassifisert som enten "primære" eller "sekundære". Vanligvis er primær forurensning substanser som blir direkte produsert og spres direkte i form av aske fra et vulkanutbrudd, karbonmonoksid (kullos) fra motorkjøretøy eller utslipp av svoveldioksid (SO2) fra fabrikker. Sekundær forurensning bdannes i luften når primære forurensninger reagerer eller samhandler. Et viktig eksempel er smog som oppstår i storbyer som eksempelvis Los Angeles. Fotokjemisk smog er resultatet av den kjemiske reaksjonen av sollys, nitrogenoksid (NOX) og flyktige organiske forbindelser (VOC) i atmosfæren. Smog kan også dannes som partikler (PM) som fraktes i luften og bakkenær ozon. En del forurensninger kan være både primære og sekundære, det vil si at de både slippes ut direkte og dannes fra andre primære forurensninger, eksempelvis NO2 og SO2. Deferasiroks. Deferasiroks er et jernbindende legemiddel som brukes av pasienter med kronisk overskudd av jern på grunn av hyppige blodoverføringer. Legemiddelet markedsføres i dag under navnet Exjade av legemiddelkonsernet Novartis. Gjentatte blodoverføringer kan være nødvendig hos personer med forskjellige typer anemier, for eksempel beta-talassemi, sigdcellesykdom og myelodysplastisk syndrom (MDS). Dette kan imidlertid føre til en opphopning av overflødig jern. Jern er en viktig bestanddel av det stoffet i røde blodlegemer som frakter oksygen rundt i kroppen kalt hemoglobin. Likevel er det slik at overflødig jern kan skade cellene i viktige organer som for eksempel hjerte og lever. Derfor er det viktig å fjerne jernoverskuddet for å holde jerninnholdet på et sunt nivå. Når noen tar Deferasiroks går legemiddelet over i blodet og fanger (binder) overflødig jern som finnes i blodet og kroppsvev. Denne prosessen kalles kelatering. Deretter skilles jernet ut av kroppen via avføringen. Exjade. Exjade (Deferasiroks) er en medisin som tas i bruk ved behandling av kronisk jernoverskudd etter hyppige blodoverføringer hos pasienter over 6 år og eldre med beta-talassemi major. Exjade benyttes også for behandling av kronisk jernoverskudd etter blodoverføringer når deferoksaminbehandling er forbundet med risiko (kontraindisert) eller er utilstrekkelig. Myelodysplastisk syndrom. Myelodysplastisk syndrom (MDS) (også kjent som preleukemi) er et samlebegrep for flere kroniske sykdommer hvor blodproduksjonen ikke fungerer som normalt. Grunnen til dette er at de blodproduserende stamcellene i benmargen ikke klarer å produsere modne blodceller. __TOC__ Blodcellene våre består av røde blodlegemer (erytrocytter), hvite blodlegemer (leukocytter) og blodplater (trombocytter). Både antallet celler og funksjonsnivået kan være forstyrret. En nærmere klassifisering av sykdom baseres på hvilke celletyper som er angrepet. Symptomer. Mistanken om benmargssvikt vil ofte være grunnen til at utredninger startes. Sykdomsforløp og behandling. Stamcelletransplantasjon er eneste kjente behandling som kan helbrede sykdommen. Uten stamcelletransplantasjon varierer overlevelsen fra noen måneder til 10 år, og infeksjoner er en komplikasjon som kan oppstå. I tillegg kan opptil 30-40 prosent av pasientene utvikle akutt myelogen leukemi (AML) under sykdomsforløpet. Derfor betegnes ofte myelodysplastisk syndrom som «preleukemi». Prognose. MDS kan være en fredelig sykdom som ikke nevneverdig påvirker allmenntillstand eller livs-lengde. Den kan i så tilfelle være stabil over mange år. For de fleste pasienter foreligger det imidlertid en risiko for sykdomsforverrelse med tiden. Hb og de andre blodlegemene vil da bli lavere, og antallet umodne celler (blaster) i benmargen kan øke. For enkelte pasienter vil MDS utvikle seg til den langt mer alvorlige tilstanden akutt leukemi. Risikoen for utvikling til akutt leukemi varierer fra knapt å være økt, til å være relativt stor. Behandling. MDS kan gi ulike symptomer og ha forskjellig alvorlighetsgrad. Det foreligger derfor mange ulike typer behandling ved MDS. Stamcelletransplantasjon kan helbrede pasienter med MDS, men forutsetter en alder der dette er forsvarlig. For de øvrige pasientene er sykdommen kronisk. Imidlertid finnes ulike behandlinger som kan bedre dine blodverdier og kan gjøre at du vil føle deg kjekkere. Det vanligste er at man behøver transfusjoner med røde blodlegemer for å bedre blodprosenten (Hb) og redusere den trettheten som ofte ledsager lav Hb. De fleste pasienter finner med tiden ut hvilket Hb-nivå, akkurat de trenger, for å ha det bra. Blodtransfusjoner kan mottas i mange år, av til i flere tiår, men vil føre til at kroppen lagrer for mye jern. Etter hvert kan jernmengden bli så høy at det ansees nødvendig å medisinere for å redusere jernnivåene i kroppen. Everolimus. Everolimus et legemiddel som brukes til å behandle visse krefttyper og ved transplantasjoner. Legemiddelet markedsføres i dag av legemiddelkonsernet Novartis under varemerket Afinitor (onkologi) og Certican (transplantasjon). Med hensyn til kreft brukes Everolimus for å behandle pasienter med progredierende, altså fremadgående, nyrecellekarsinom (RCC) hvor sykdommen har hatt en negativ utvikling under eller etter VEGF-rettet behandling. VEGF står for vaskulær endotelial vekstfaktor, og dette er et protein som kreftceller utskiller for å kunne vokse. Afinitor. Afinitor (Everolimus) er godkjent i Norge og EU for pasienter med nyrekreft som har utviklet seg i negativ retning under eller etter målrettet behandling med VEGF-hemmer. Afinitor er den første dokumenterte behandlingsmuligheten for pasienter i denne målgruppen. Nyrecellekarsinom. Nyrecellekarsinom, også kalt nyrecellekreft, er den mest vanlige formen for nyrekreft. Av alle tilfeller nyrekreft utgjør nyrecellekarsinom 90 prosent, og av alle krefttilfeller i verden står det for 2 prosent. I Norge registreres det hvert år over 600 nye tilfeller av nyrecellekarsinom. Ved nyrecellekreft utvikles kreftcellene på nyrekanalens innside. Nærmere 40 prosent av alle pasienter med nyrecellekarsinom har spredning allerede ved diagnosetidspunktet, noe som innebærer at svulsten har spredt seg utenfor den rammede nyren. Nyrecellekarsinom deles inn i typene klarcellet og ikke-klarcellet. Cellene som kalles klare inneholder fett som vaskes bort før cellene studeres i mikroskopet, derfor ser cellene klare ut. Betegnelsen ikke-klarcellet benyttes for andre typer, som papillært, kromofobt, samlerør og uklassifisert type nyrecellekarsinom. Juan Díaz de Solís. a> basert på tegninger av Juan Díaz de Solís. Juan Díaz de Solís (født 1470, død 20. januar 1516 i Río de la Plata) var en spansk utforsker og navigatør. Díaz de Solís var antageligvis født i Lebrija i Sevilla, men noen forfattere argumenterer med at han kunne vært født i Portugal hos en andalusisk innvandrerfamilie. Han tjenestegjorde som navigatør ved ekspedisjonen til Yucatán i perioden 1506 til 1507 og til Brasil i 1508 sammen med landsmannen Vicente Yáñez Pinzón på leting etter vestpassasjen til India. I 1508 dro han med Pinzón sørover langs Sør-Amerikas kystlinje og oppdaget bukten ved Rio de Janeiro. I 1515 seilte han igjen fra Spania på jakt etter vestpassasjen, og da han kom til Río de la Platas brede munning var han overbevist om at han hadde funnet den, helt til han senere innså at vannet i denne regionen var ferskvann. Díaz de Solís ble drept under landgang på denne kysten, men det er omstridt om han ble drept av lokale indianere eller som følge av mytteri fra eget mannskap. O Little Town of Bethlehem. «O Little Town of Betlehem» er en populær amerikansk julesang. Den finnes i "Norsk Salmebok" under tittelen «Å Betlehem, du vesle by». Historie. Phillips Brooks (1835–1893), en episkopalisk sogneprest ved Church of the Holy Trinity, Philadelphia, ble inspirert da han besøkte den lille byen Betlehem i 1865. Tre år senere skrev han diktet til sin kirke og hans organist Lewis Redner la til melodien. Redners melodi, enkelt betitlet «St. Louis», er den melodien som oftest blir anvendt til denne julesangen i USA. Den engelske melodien, «Forest Tune», tilpasset av Ralph Vaughn Williams, er den melodien som oftest blir anvendt til denne julesangen i Storbritannia og noen ganger også i USA, særlig i Den episkopaliske kirke. En versjon av H. Walford Davies, kalt «Wengen», blir vanligvis fremført av kor istedenfor som menighetshymne. Dette er ettersom de to første versene er for diskantstemmer med orgelakkompagnement, men kun det siste verset er kor/refrengharmoni. Settingen innbefatter et resitativ fra Lukasevangeliet i begynnelsen og kutter ut vers to og fire i den opprinnelige julesangen med fem vers. Denne versjonen blir tradisjonelt anvendt i gudstjensten til "Nine Lessons and Carols" ved King's College, University of Cambridge. Norsk versjon. Øyvind Offerdal har skrevet en norsk tekst til Redners melodi. Den norske tittelen er «Betlehem». Henrik Dahls versjon ble utgitt på LP-platen "Julegleder" (Mariann MLN 1013) i 1982. Lord Steward. Tittelen Lord Steward eller Lord Steward of the Household er et viktig embete i Englands Royal Household. Innehaveren er alltid en del av adelen. Inntil 1924, skulle innehaveren alltid være med i regjeringa. Fram til 1782 var embetet av stor politisk betydning og bar en såkalt "Cabinet rank", altså at innehaveren også var en minister. Lord Steward blir utnevnt av monarken i egen person. I seremonielle sammenhenger representerer en hvit stav hans autoritet. I 1539 utstedte Henrik VIII en lov som skulle beskrive de adeliges ansvarsområder, og her beskrives innehaveren som stormester eller lord steward of the king's most honourable household. Han var leder av Board of Green Cloth inntil denne instansen blei avvikla etter reformen for lokalt styre i 2004, etter Licensing Act 2003. I hans departement finner man Treasurer of the Household og Comptroll of the Household, som er rett etter ham i rang. Innehaverne av disse embetene var vanligvis adelige eller sønner av adelige og rådsmedlemmer. De satt også i Board of Green Cloth, bar hvite staver og tilhørte departement. Embetene holdes nå av innpiskere i underhuset. Katyn (film). "Katyń" er en polsk kinofilm fra 2007 redigert av Oscarvinneren Andrzej Wajda om massakeren i Katyn som fant sted nær byen Smolensk våren 1940. Den er i stor grad basert på "Post mortem. Opowieść katyńska" («Post Mortem: Historien om Katyn») av Andrzej Mularczyk. Den ble nominert til Oscar i klassen for beste utenlandske film og har vunnet en rekke andre priser, inkludert to Golden Globes. Bakgrunn. Katyn-massakren, i Polen også kjent som "zbrodnia katyńska" («Katyńforbrytelsen»), var en massehenrettelse av polske krigsfanger og borgere etter ordre fra sovjetiske myndigheter i 1940. Det mest alment aksepterte overslag over antallet døde er på omlag 22.000. Ofrene ble myrdet i Katynskogen, i fengslene i Kalinin (i dag: Tver) og Kharkov, og andre steder. Omlag 8 000 var offiserer som ble tatt til fange under den sovjetiske invasjon i Polen i 1939, og resten var polakker som var blitt arrestert angivelig fordi de var «etterretningsagenter, gendarmer, spioner, sabotører, fabrikkeiere, advokater, prester og embedsmenn». Under den tyske invasjon av Sovjetunionen oppdaget tyske styrker stedet for massakrene i Katynskogen. De fant det hensiktsmessig å gjøre informasjonen kjent i det tyskokkuperte Polen i propagandaøyemed mot sovjeterne. Men etter annen verdenskrigs avslutning, da Polen var kommet inn i den sovjetiske dominanssfære, ble sannheten om massakrene undertrykket av de sovjetiske myndigheter. De hevdet i sin propaganda i Polen og de øvrige Østblokklandene at det hadde vært tyske styrker som hadde utført massakren i Katyn. Etter kommunismens fall i Polen i 1989 erklærte landets første ikke-kommunistiske regjering umiddelbart at det var Sovjetunionen som hadde begått udåden. I 1990 medgav den sovjetiske leder Mikhail Gorbatsjov at massakrene var sovjeternes ansvar. I 1991 offentliggjorde Boris Jeltsin de dokuimenter som autoriserte massakeren. De er nå noen gravlunder for polske offiserer i nærheten av massakerstedet i Katynskogen. Mange forhold rundt drapene er fremdeles (i henhold til 2010) uklare eller er ikke blitt lagt på bordet, og mange graver med drepte øst for elven Bug er umerket eller i en forfallen forfatning. Sammendrag av handlingen. Hendelsene i Katyn forteller gjennom kvinners øyne; mødrene, hustruene og døtrene til ofrene som ble henrettet på Stalins ordre i 1940. Andrzej (Artur Zmijewski) er en ung polsk kaptein i et regiment av det lette kavaleri Uhlan, og han skriver en detaljert dagbok. I 1939 blir han tatt til fange av Sovjetarmeen, og den skiller offiserene fra utskrevne vanlige soldater – de sistnevnte får lov til å reise hjem, mens offiserene holdes tilbake. Hans hustru Anna (Maja Ostaszewska) og datter Weronika, med tilnavnet «Nika» (Wiktoria Gąsiewska) finner ham kort før han deporteres til Sovjetunionen. Han har da en mulighet til å flykte, men nekter å utnytte den på grunn av sin troskapsed til det polske militære. Filmen viser nå også den tyske operasjon med kodenavnet Sonderaktion Krakau, som blant annet innebar stengningen av det jagiellonske universitet i Kraków (tysk: Krakau) og deportasjonen av dens professorer til konsentrasjonsleirer. Faren til Andrzej er en av de deporterte, hans hustru får beskjed om at han døde i leiren i 1941. I krigsfangeleiren fortsetter Andrzej å skrive i sin dagbok. Han nedtegner navnene på de offiserer som sovjeterne forflytter fra leiren, og noterer datoene. Om vinteren lider Andrzej åpenbart under kulden, og hans kollegha Jerzy (Andrzej Chyra) låner ham en ekstra genser. Denne genseren er merket med Jerzys navn. Til slutt er det Andrzejs tur til å bli tatt ut av leiren, men Jerzy blir igjen. Filmen hopper frem til etterkrigsårene i Polen, hvor Andrzejs kone og barn fremdeles mangler opplysningen om hans skjebne. Det offentliggjøres meldinger om Katynmassakren, med ofrenes navn, men Andrzejs navn er ikke på listen. Hustru og datter beholder sitt håp om at han ikke var blant ofrene. Jerzy, som har overlevd krigen har tatt tjeneste i Ludowe Wojsko Polskie (LWP) – den polske hær som er under den kommunistiske polske regjering. Men han bærer på en personlig lojalitet til sine venner, og likesom alle polakker elsker han sitt land og har medfølelse med den som har lidd. Han besøker Anna og hennes datter og forteller at Andrzej er død. For da listene over ofrene ble sammenstilt må Andrzej ha blitt feilidentifisert på grunn av genseren med Jerzys navn; det var Andrzej som ble drept, og åpenbart ikke Jerzy. Tynget og knust over tanken om at han nå tjener dem som drepte hans kamerater i Katyn, begår Jerzy selvmord. Bevisene for det sovjetiske ansvar for Katynmassakeren skjules omhyggelig av myndighetene, men noen få modige mennesker som arbeider med kleseffekter og annet funnet i gravene overleverer til slutt Andrzejs dagbok til hans enke Anna. Dagboken indikerer tydelig den dagen i 1940 da han må ha blitt drept, både ved skildringen av deportasjonsreisen østover like før, og av at den etterpå er tom. Datoen er av stor betydning: Hvis drapene foregikk i 1940, var området med massegravene under sovjetisk militær kontroll. Det var først i annen del av 1941 at tyskerne hadde kontrollen der. Filmen avslutter med en delvis fremstilling av hvordan flere av massakrene fant sted, og drapene av flere av hovedpersonene vises. Filmen tar også med utdrag fra tyske filmaviser fra krigstiden som fremstiller massakren som en sovjetisk forbrytelse, og utdrag fra sovjetiske filmaviser som presenterer massakren som en tysk forbrytelse. Noe dokumentarisk filmmateriale fra stedet for massakren er også gjengitt. Produksjon. Filmingen begynte den 3. oktober 2006, og ble avsluttet 9. januar 2007. Filmen hadde premiere den 17. september 2007, årsdagen for den sovjetiske invasjon øst i Polen i 1939. Kontrovers. Det har vært strid om politiske sider rundt filmen. Ifølge regissør Wajdas produksjonsnotater ble filmen til under honorær beskyttelse fra den polske president Lech Kaczyński, en konservativ politiker. Det var noe strid i Polen om hvordan de daværende polske myndigheter angivelig forsøkte å dra nytte av filmen under en valgkamp. Fremstillingen av sovjetiske skikkelser er av noen blitt hevdet å være for endimensjonal. Andre påpeker at filmen forsøker å skjelne nyansert mellom «sovjetere» (som politisk kategori) og russere (som etnisk gruppe), og at den sovjetiske skikkelsen kaptein Popov presenteres på et positivt vis. Nazistiske tyske skikkelser fremstilles også overveiende negativt, fremholdes det. Den 8. september 2007 offentliggjorde "Rossijskaja gazeta",den russiske regjerings offisielle avis, en kort kommentar av Aleksander Sabov der han mente at bevisene for sovjetisk ansvar var upålitelige og bare hvilte på en eneste og tvilsom kopi av et dokument knyttet til massakren. Dette utløste en middelbare svar fra polske medier. Rett etter fremholdt den polske avis "Gazeta Wyborcza" den formelle sovjetiske innrømmelse av NKVDs ansvar, og reproduserte i fac simile en rekke dokumenter for å underbygge dette. I april 2009 forbød myndighetene i Folkerepublikken Kina filmen i Kina, fordi «dens ideologi ikke er på linje med den kinesiske stats offisielle syn». Men på det sorte marked i Kina er det ikke vanskelig å få kjøpt piratkopier av filmen. Den 2. april 2010 ble filmen vist på den russiske fjernsynskanalen Rossija K (Kultura). Det var filmens premiere i Russland, og den skjedde under opptakten til en planlagt russisk-polsk minnestund i Katyn under nærvær av polske og sovjetiske samfunnstopper. Filmen fikk uventet mange seere. Uken etter krasjet flyet med den polske hoveddelegasjonen nær Katyn, og alle ombord ble drept. Som en av flere spontane reaksjoner i Russland endret den viktigste russiske fjernsynskanal, Rossija 1, sitt sendeskjema og sendte filmen i beste sendetid kvelden etter, den 10. april. Forut for dette presenterte ankermannen for det statlige nyhetskanalen "Vesti", og sa at massakrene var foretatt av «et totalitært regime». Tidligere samme søndagen hadde en annen russisk fjernsynskanal vist på skjermen henrettelsesordrene med Josef Stalins underskrift på. Dragan. Dragan er et serbisk, kroatisk, slovensk, makedonsk og bulgarsk mannsnavn dannet av det slaviske leddet "dorgu", «dyrebar». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. NCE Maritime. Norwegian Centre of Expertise – Maritime ble dannet i 2006 som en del av den strategiske nasjonale satsingen "Norwegian Centres of Expertise" for å forvalte og videreutvikle den verdensledende maritime klyngen på Møre. Det nasjonale programmet "Norwegian Centres of Expertise" er en stor nasjonal spiss-satsing på de mest vekstkraftige næringsklyngene i Norge. Satsingen markerer et betydelig politisk gjennombrudd i likhet med en nå veletablert trend blant flere vestlige land, som ser på næringsklynger som et svar på utfordringene i en globalisert verden. Bare de mest konkurransedyktige næringsklyngene i Norge, som har størst potensial for fremtidig vekst og internasjonalisering blir vurdert i programmet. Den maritime klyngen på Møre er komplett og verdensledende innen avanserte marine operasjoner. Klyngen, som består av ca. 200 bedrifter fra alle segmenter i verdikjeden, er den største og mest veletablerte næringsklyngen i Norge, og var blant de seks første som fikk den prestisjetunge statusen "Norwegian Centre of Exptertise", som representeres av organisasjonen Norwegian Centre of Expertise – Maritime (NCE Maritime). NCE Maritime bidrar til videreutviklingen i den maritime klyngen på Møre ved å forsterke innovasjonsaktiviteten blant klyngens 200 bedrifter, styrke klyngens samhandling og synliggjøre mulighetene innen avanserte marine operasjoner, både for dyktige potensielle arbeidstakere og komplementære bedrifter og virksomheter. NCE Maritime samarbeider tett med nasjonale og lokale myndigheter og bedriftene i den maritime klyngen på Møre, noe som gjenspeiles i organisasjonens styringsgruppe, som består av Magne Aarset (Høgskolen i Ålesund), Gunvor Ulstein (Ulstein Group), Karl Johan Bakken (Farstad Shipping), Bergljot Landstad (Møre og Romsdal Fylke) og Solfrid Vatne (Høgskolen i Molde). NCE Maritimes arbeid er etter innspill fra bedriftene i klyngen fordelt innen tre satsingsområder: FoU, innovasjon og omdømmebygging. Organisasjonens driftsrapport fra 2009 gir mer informasjon om NCE Maritime sine aktiviteter. Ålesund Kunnskapspark fungerer som fasilitator og er juridisk og økonomisk ansvarlig for NCE Maritime. NCE Maritime har kontorer i Ålesund og har åtte dedikerte medarbeidere. Forskning om den maritime klyngen på Møre. Et forskningsteam ledet av professor Arild Hervik fra den veletablerte Møreforskning Molde, har studert utviklingen i den maritime klyngen på Møre siden 1988. Forskerne fører et klyngeregnskap der de ser på utviklingen i den maritime klyngen på Møre og klyngens evne til å takle økonomiske og konjunkturrelaterte utfordringer. Det blir gjort med å se på samspillseffekter, relasjoner mellom aktører i den maritime klyngen og markedsutsikter fremover. Resultatene av den årlige analysen presenteres på NCE Maritimes årlige septemberkonferanse “Status og veien videre” fra konferanseserien Avanserte Marine Operasjoner. I tillegg har flere andre velkjente aktører sett på ulike aspekter ved den maritime klyngens suksess. I 2008 presenterte Burson-Marsteller resultatene fra en omfattende omdømmeundersøkelse som ble gjort i 16 strategisk utvalgte land. Undersøkelsen bekreftet klyngens ledende posisjon i verden og understrekte viktigheten av målbevisst og kontinuerlig arbeid innen omdømmebygging. I 2009 utførte Menon Business Economics en analyse av trendene i Møre og Romsdal. Resultatene ble presentert i rapporten “Maritimt Møre – en integrert kunnskapsregion”, som synliggjør den svært positive rollen den maritime klyngen på Møre spiller for hele regionen. Friprogsenteret. Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare AS – Friprogsenteret – er et uavhengig, statlig finansiert kompetansesenter for fri programvare, og bistår med å ta i bruk fri programvare, eller utvikle fri programvare i IT-løsninger. Friprogsenterets målsetning er å etablere en kultur for deling, gjenbruk og samarbeid av IT-løsninger og digitalt innhold. Finansiering er ved Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Historie. Friprogsenteret ble åpnet 15. august 2007 av daværende fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys. Jernbane i Finland. Sm5 klasse EMU underveis i Riihimäki Det finske jernbanenettet består av 5 865 kilometer skinner med 1 524 mm sporvidde. Passasjertogene blir drevet av det statlige selskapet VR-Yhtymä. Disse togene betjener de største byene og tettstedene, allikevel er togforbindelser mer sjeldne enn bussforbindelser. De aller fleste passasjertogene starter eller ender ved Helsingfors Sentralstasjon, og en stor andel av passasjerlinjene betjener Helsingfors og forstedene. Vedlikehold og konstruksjon av jernbanenettet blir overlatt til det finske svaret på Jernbaneverket (Ratahallintokeskus – RHK). Jernbane i San Marino. Et fransk kart over linjen Jernbanen i San Marino eksisterer ikke lenger. Det fantes en jernbanelinje mellom 1932 og 1944, som ble bygget under fascistregimet til Mussolini. Den var til sin tid veldig moderne, fullstendig elektrifisert og med hele 17 tunneler på sin korte ferd fra Rimini til San Marino. Det meste av tunnelanleggene eksisterer fortsatt, selv om toget ikke går lenger. Kjetil Måkestad. Kjetil Hammersland Måkestad (født 16. juni 1985 i Odda) er en norsk friidrettsutøver, som spesialiserer seg på mellomdistanseløp. Han representerer bergensklubben IL Gular. Han er yngre bror av mellomdistanseløperen Ingvill Måkestad Bovim. Vesterålens Naturprodukter. Vesterålens Naturprodukter AS (VNP) er et norsk selskap, stiftet 14. april 1997 på Sortland i Vesterålen. Selskapet virksomhet er direktesalg av et høykvalitets kosttilskudd bestående av omega-3 og vitamin E. Hovedproduktet er Fri Flyt Omega-3, som består av høykonsentrert omega-3 utvunnet av pelagisk fisk fra havområdene rundt Antarktis. Selskapet er idag ledende i Norden når det gjelder direktesalg av kosttilskudd. Fakta og historie. Ved inngangen til 1999 var VNP etablert i det nasjonale markedet og ekspanderte til utlandet. I Sverige og Finland ble datterselskapene Vesterålens Naturprodukter AB og Vesterålens Naturprodukter OY etablert, med sikte på å videreføre Fri Flyt-konseptet. Disse selskapene har idag (2010) over 350 000 abonnenter, fortrinnsvis gjennom sine omega-3 produkter Fri Flyt (Norge), Fritt Flyt (Sverige), Vapaa Kierto (Finland) og Active Omega-3 (Danmark, Tyskland og Nederland). I 2003 inngikk VNP en samarbeidsavtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen (NFF). I 2005 inviterte Universitetet i Tromsø VNP til samarbeid i forbindelse med International Society for Heart Research, ISHR, hvor 300 hjerteforskere deltok. I 2007 ble VNP tatt opp som medlem i Bransjerådet for Naturmidler (BRN). BRN er helsekostbransjens egen serviceorganisasjon som arbeider aktivt for å skape tillit til produkter og bransje. I 2010 ble selskapet Fram Nordic fusjonert inn i VNP. Det er selskapet Ayanda AS fra Tromsø som produserer alle VNPs omega-3 produkter. Produksjonen foregår lokalt, i Ayandas fabrikk på Andenes i Vesterålen. Drøyt 45 personer har sitt daglige virke ved VNP sitt hovedkontor på Sortland i Vesterålen. George Newnes. Sir George Newnes, 1st Baronet (født 13. mars 1851 i Matlock Bath i Derbyshire, England, død 9. juni 1910) var en britisk forlegger og redaktør. Han startet sin forleggerkarriere i 1881, da han grunnla magasinet "Tit-Bits" som inneholdt utdrag fra bøker og andre publikasjoner. I 1884 flyttet magasinutgivelsen fra Manchester til London, og Newnes begynte å jobbe med W.T. Stead. Sammen etablerte de den månedlige journalen "Review of Reviews" i 1890. Hans mest kjente publiskasjon var "The Strand Magazine", etablert i 1891, der Sir Arthur Conan Doyle første gang fikk publisert sine mysterieserier om Sherlock Holmes. Han grunnla også flere andre magasiner som "The Westminster Gazette" (1873), "The Wide World Magazine" (1888) og "Country Life" (1897). I 1891 ble forleggervirksomheten lagt inn i det nyetablerte forlaget George Newnes Ltd. I 1897 startet forlaget med bokutgivelser. Politisk var Newnes liberal. I 1885 ble han valgt som parlamentsmedlem (MP) for den nyopprettede valgkretsen Newmarket i Cambridgeshire. Denne posisjonen hadde han i ti år. I 1895 ble han utnevnt til baronett. Han ble igjen innvalgt til Underhuset i 1900 som MP for Swansea, et sete han hadde frem til han trakk seg tilbake i januar 1910. Newnes fikk oppført en stor residens i Lynton i Devon. Han spilte en sentral rolle i utviklingen av tvillingbyene Lynton og Lynmouth. I 1898 finansierte han Southern Cross-ekspedisjonen til Antarktis, under ledelse av Carsten Borchgrevink, mot at han fikk enerett på å publisere resultater og beretninger fra ekspedisjonen. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 – 500 meter damer. 500 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 og ble avholdt i Vikingskipet på Hamar den 19. februar 1994. 34 utøvere fra 12 nasjoner deltok på distansen. Rekorder. Det ble ikke satt noen ny olympisk rekord under øvelsen. Den maritime klyngen på Møre. Den maritime klyngen på Møre består av 15 designselskaper, 14 skipsverft, 159 utstyrsleverandører og 18 rederier. Disse sysselsetter over 21 000 personer og har en samlet omsetning på 51,5 milliarder kroner (Møreforskning 2008). Sunnmøreregionen med senter i Ålesund er base for en unik konsentrasjon av maritime bedrifter, samt spesialiserte forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Sammen danner disse den maritime klyngen på Møre, som er blant de svært få komplette maritime klynger i verden. Det vil si at klyngen består av bedrifter som dekker alle segmenter i den globale verdikjeden innen avanserte marine operasjoner (operasjoner til offshore olje- og gassutvinning). Suksessen til den maritime klyngen ligger i en kombinasjon av samspill og konkurranse, både eksternt og internt. I tillegg til å være komplett, består klyngen av flere aktører på hvert ledd. Denne interne konkurransen, sammen med en tett geografisk konsentrasjon og sterk og uformell kommunikasjon på alle nivåer danner grunnen for klyngens interne konkurransefortrinn. Samtidig opererer aktørene i den maritime klyngen på Møre globalt og samhandler med kunder, forskere og konkurrerende maritime miljøer internasjonalt. På denne måten høster de kontinuerlig innspil og erfaring også fra andre bransjer, miljøer og deler av verden. Dette gjør at de 200 bedriftene i klyngen designer, bygger, utryster og driver verdens største og mest avanserte offshore fartøy, som brukes globalt. På grunn av sin ledende posisjon i verden og høy innovasjonstakt har den maritime klyngen på Møre fått av den norske regjeringen status som Norwegian Centre of Expertise innenfor den maritime bransjen. Klyngen representeres av organisasjonen Norwegian Centre of Expertise – Maritime, eller NCE Maritime. Hva er en klynge? En enkel definisjon av en næringsklynge er en geografisk konsentrasjon av relaterte bedrifter og institusjoner innen en næring, teknologiområde eller verdikjede. En vesentlig del av teorien er utarbeidet av Michael Porter fra Harvard Business School. Internasjonal forskning viser at næringsklynger – og nettverket de bidrar til å skape – leder til høyere sysselsetting, større økonomisk vekst, høyere lønn, bedre produktivitet og flere nystartede bedrifter. Innovasjon i form av ny teknologi, nyere produkter og nye tjenester springer oftere ut av næringsklynger enn av virksomhet utenfor klynger. Dette gjør at mange industrialiserte land ser i stadig større grad på næringsklynger som et potensielt avgjørende konkurransefortrinn i en globalisert verden. Samarbeidet mellom næringsliv, forskning og utdanningsinstitusjoner og det offentlige forsterker klyngenes vekstpotensial og kan gi svært gunstige resultater. Derfor har flere land etablert nasjonale satsinger som dyrker eksisterende klynger og bidrar til deres optimale utvikling, eller bidrar til dannelsen av nye næringsklynger ex nihilo. Eksempler er initiativet Norwegian Centres of Expertise og Arenaprogrammet i Norge, initiativet Pôles de Compétitivité i Frankrike og Finnish Maritime Cluster i Finland. Liste over kardinaler utnevnt av Pius VIII. Liste over kardinaler utnevnt av Pius VIII er en liste over de seks kardinalene pave Pius VIII utnevnte under tre konsistorium i perioden fra 27. juli 1829 til 5. juli 1830. Kilde. Pius 08 Jernbane i Europa. Elektrifiserte jernbanelinjer etter dominerende elektrisk system Jernbanene i Europa består av en rekke jernbaneselskaper og infrastrukturforvaltninger som tilsammen danner et stort og mangfoldig jernbanenett. Noen få frittstående jernbaner som ikke er knyttet til det europeiske jernbanenettet finnes også. Europa er «jernbanens vugge» i og med at de første jernbanene ble anlagt her (Storbritannia) og Europeisk jernbanestell i starten kom til å danne mønster for jernbaner ellers i verden. Flere elektriske systemer. I dag er veldig mange linjer elektrifiserte. De som ikke er elektrifiserte trafikkeres i all hovedsak av dieseldrevne lokomotiver og motorvogner. De elektrifiserte banene bruker ulike elektriske systemer. Der de ulike systemene møtes, må man derfor enten skifte lokomotiv eller man bruker materiell som er bygget for flere elektriske systemer. Et eksempel på det siste er Øresundtogene mellom København og Malmö som både må kunne brukes på dansk 25kV 50Hz og svensk 16kV 16,6Hz vekselspenning. Kartet til høyre viser en grov oversikt over utbredelsen av de ulike elektriske systemene ved europeiske jernbaner. Flere sporvidder. Sporvidden er heller ikke ensartet på det europeiske jernbanenettet. De fleste banen er bygget normalsporet (1 435 mm sporvidde), mens Spania og Portugal bruker 1 668 mm sporvidde og Finland, Russland og andre tidligere sovjetrepublikker bruker 1&nsbp;520/1&nsbp;524 mm sporvidde. Det finnes også baner med smalere sporvidde enn normalspor, der særlig den sveitsiske Rhätische Bahn med 1 000 mm sporvidde må nevnes som en viktig smalsporet jernbaneaktør i Europa. I større grad enn skifte av elektrisk system, byr skifte av sporvidde på utfordringer for sammenhengende jernbanetransport. Noen jernbanevogner er bygget som å kunne brukes på flere sporvidder, blant annet ved at man bytter hjulboggier på grensestasjonene. For eksempel gikk det i mange år på 1970/80-tallet direktevogner mellom Oslo og Moskva, over en strekning som både var normalsporet og med russisk bredspor. Liste over kardinaler utnevnt av Leo XII. Liste over kardinaler utnevnt av Leo XII er en liste over de 25 kardinalene pave Leo XII utnevnte under åtte konsistorium i perioden fra 5. mars 1824 til 15. desember 1828. Kilde. Leo 12 Naturlig monopol. I økonomifaget oppstår et naturlig monopol når maksimum effektivitet av produksjonen og distribusjonen er oppnådd gjennom én leverandør på grunn av skalaeffekt i en spesiell industri. Naturlige monopoler oppstår når den største leverandøren i en industri, ofte den første leverandøren i et marked, har en overveldende omkostningsfordel over andre faktiske og potensielle konkurrenter. Dette pleier å være tilfellet i industrier hvor kapitalomkostningene dominerer, slik at man får en stordriftsfordel som er stor i forhold til markedets størrelse, og dermed oppstår høye inngangsbarrierer; eksempler inkluderer noen typer typiske offentlige bedrifter som vann- og elektristitetsverk. Det er veldig dyrt å bygge overføringsnett (vann-/gass-, elektrisitets- og telefonlinjer), og derfor er det usannsynlig at en potensiell konkurrent vil være villig til å ta kapitalinvesteringene som er nødvendige for å entre den ene leverandørens marked. Noen frimarkedsorienterte økonomer argumenterer for at naturlige monopol bare eksisterer i teorien, og ikke i praksis, eller at de eksisterer i en overgangsfase. Leif Hjørnevik. Leif Hjørnevik (født 16. juni 1910, død 1973) var fylkesmann i Telemark fra 1970 til 1973. Han ble utnevnt 12. desember 1969 (mange lister regner med den datoen og skriver derfor 1969–1973). Leif Hjørnevik ble cand.jur. i 1936 og var deretter advokatfullmektig før han startet egen sakførerforretning. Fra 1939–1941 var han dommerfullmektig. Han var ansatt i Finansdepartementet, Innenriksdepartementet og Justisdepartementet under andre verdenskrig. I 1945 ble han fylkeskontorsjef i Nordland, året etter ble han rådmann i Larvik, en stilling han hadde til 1959. Deretter fulgte ti år som finansrådmann i Trondheim før han i 1969 ble utnevnt til fylkesmann i Telemark. A-K maskiner. A-K maskiner AS er en norsk kjede innen salg av maskiner og utstyr til landbruket. A-K maskiner omsatte i 2008 for i overkant av 1 milliard kroner. De er bla. forhandler for følgende produsenter: New Holland Ag, Case IH, Pöttinger, Amazoone, GEA Group, MULLERUP, Skiold, TKS AS og Reime Agri. Historie. A/S Arstad & Konglevoll ble etablert 1. februar 1961 av Bernt Arstad og Torleiv Konglevoll, med avdelinger i Oslo og Bergen. A/S Arstad & Konglevoll hadde fra starten av en rekke agenturer for landbruksmaskiner og traktorer, overtatt fra A/S Kullberg & Co, da de ble kjøpt opp av VOLVO konsernet. I 1964 ble A/S Arstad & Konglevoll eneforhandler av Fiat traktorer på Vestlandet. Thorstvedts Maskinforretning A/S var da importør av FIAT traktorer i Norge. Import av FIAT traktorer hadde firmaet drevet med siden 1958, men firmaet ble allerede stiftet i år 1900 av Olav Trapp. Thorstvedts Maskinforretning A/S fikk høsten 1965 økonomiske vanskeligheter, og den 13. mai 1966 ble firmaet overtatt av A/S Arstad & Konglevoll. Thorstvedts Maskinforretning A/S med ca 20. ansatte ble fra overtagelsen datterselskap av A/S Arstad & Konglevoll. Selskapene utviklet seg raskt, nye avdelinger ble opprettet og nye forhandlerer ble knyttet til firmaene. Areal og lokaler på Alnabru ble etter hvert for små, og i 1974 ble det besluttet at selskapene skulle bygge eget anlegg og flytte til Kløfta. Anlegget sto klart ved årsskiftet 1977/78. Med virkning fra 1. mars 1978 ble de to selskapene A/S Arstad & Konglevoll og Thorstvedt Maskinforretning A/S fusjonert, og det nye firmaet fikk navnet A-K maskiner, Arstad & Konglevoll, Thorstvedts Maskiner A/S, i daglig tale kalt A-K maskiner. I 1993 overtok A-K maskiner importen av FORD traktorer og NEW HOLLAND høstemaskiner som sammen med FIATAGRI var blitt fusjonert til NEW HOLLAND. Med denne overtakelse ble Ford New Holland og A-K maskiners distribusjonsnett i Norge integrert. De sterkeste forhandlere og avdelinger ble valgt ut og A-K kjeden ble etablert. Sommeren 2002 ble et langt samarbeid med Kverneland avsluttet. A-K maskiner erstattet Kverneland med 6 nye leverandører. Den viktigste var JF med sitt brede produktspekter som har vært ledende i Norge siden 1950 årene. Våren 2003 ble den nye komplette produktlinje i A-K maskiner introdusert i Norge. I november 2005 ble produktprogrammet ytterligere utvidet med Case IH traktorer. Med dette befestet A-K maskiner sin posisjon som ledende aktør innen salg av traktorer til det norske markedet. Målsetningen ble satt til at hver 4.traktor i Norge leveres av A-K maskiner. Juni 2008 ble et nytt vendepunkt for selskapet ved at Bertel O. Steen overtok A-K maskiner. Som en del av Bertel O. Steen konsernet har A-K maskiner en styrket administrativ og finansiell plattform og trekker fordeler av samkjørte forretningssystemer og rutiner. A-K maskiner fremstår i dag med et landsdekkende avdelings- og forhandlernettverk med. A-K maskiner i dag. I dag består A-K maskiner av omlag 50 avdelinger og forhandlere fra Vigeland i sør til Alta i nord. Hovedkontoret ligger på Kløfta, med administrasjon, hovedlager for Norge, samt salgsavdeling og butikk. Liste over kardinaler utnevnt av Johannes XXIII. Liste over kardinaler utnevnt av Johannes XXIII er en liste over de 52 kardinalene pave Johannes XXIII utnevnte under fem konsistorium i perioden fra 15. desember 1958 til 19. mars 1962. Kilde. Johannes 23 Liste over kardinaler utnevnt av Paul VI. Liste over kardinaler utnevnt av Paul VI er en liste over de 143 kardinalene pave Paul VI utnevnte under seks konsistorium i perioden fra 22. februar 1965 til 29. juni 1977. Kilde. Paul 06 Jernbane på Man. Fra Isle of Man Steam Railway De tre første linjene er operert av Isle of Transportation. Noen av trikkene er gamle i sin grunnleggende design, over 100 år gamle, men motorer og teknologi ble på 1970-tallet overtatt fra kjøretøyer som i 1974 ble avskaffet av trikkesystemet i den tyske byen Aachen. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 – 1000 meter damer. 1 000 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 og ble avholdt i Vikingskipet på Hamar den 23. februar 1994. 36 utøvere fra 12 nasjoner deltok på distansen. Rekorder. Det ble ikke satt noen ny olympisk rekord under øvelsen. Naturfotografenes Bildebyrå. Naturfotografenes Bildebyrå var et Oslo-basert fotobyrå som på slutten av 1970-tallet og på 1980-tallet distribuerte arkivbilder fra medlemmer i foreningen Norske Naturfotografer. Historie. Bildebyrået ble dannet i 1978, to år etter at foreningen Norske Naturfotografer var etablert. Det ble i de neste ti årene drevet som et selvstendig byrå av Reidunn Frislid. I 1988 ble bildesamlingen innlemmet i Samfoto bildebyrå. Cosmopolite. Cosmopolite (innviet 8. oktober 1991) er en musikkscene i Oslo for variert musikk fra hele verden. Siden 2008 har man vært i Torshovteatret. Det ble startet av impressarioen Miloud Guiderk etter at Club 7 ble nedlagt. Ved åpningen i Industrigata 36 på Majorstuen, i de tidligere lokaler til "Banken", spilte jazzgitaristen Charlie Byrd med trio, uken efter var det Tony Williams med kvintett. Senere i åpningsåret var det Toots Thielemans med band, Charles Lloyd Quintet og Lee Konitz med Lars Sjösten ensemble. Året etter var det Joe Henderson, Ray Brown, og Charlie Haden. Med Rikskonsertene arrangerte man "Etnisk musikkafé" som ledd i NORAD sitt "Flerkulturelt musikksenter", og da kom Mari Boine fra Kautokeino, Hermeto Pascoal fra Brasil, de tyske Die Toten Hosen, det svenske Tolvan Big Band, samt Angélique Kidjo fra Benin. I 1993 ble Djangofestivalen arrangert her, og utover 90-tallet befestet man stillingen som scene for variert musikk. Blant verdensstjernene var Gerry Mulligan, Diana Krall, Joe Zawinul, Stéphane Grappelli, Chick Corea, Bill Frisell og Jimmy Scott. Scenen måtte stenge sent i 1998 grunnet for høye leiekostnader, og lokalene ble overtatt av "Hereford Steakhouse". Stiftelsen Cosmopolite Scene ble etablert i desember 1998, og i 1999 fikk man 280 000 kroner i støtte fra Norsk Kulturråd (del av deres "Mosaikk-program") og gjenåpnet i Møllergata (Oslo) 26 der "Betlehem" engang var. Styreleder ble Omar Guikerk. I 2001 fikk man fast post på statsbudsjettet og Guiderk vant æresprisen ved Oslo Jazzfestival som ofte bruker scenen. Andre brukere har vært Oslo World Music Festival og. I 2005 startet de en serie for verdensmusikk med stjerner som algirske Cheb Khaled, pakistanske Nusrat Fateh Ali Khan, malisiske Salif Keïta, Ces%C3%A1ria %C3%89vora fra Kapp Verde og Youssou N'Dour fra Dakar. Trubaduren Cornelis Vreeswijk drev en tid sitt eget plateselskap med navnet "Cosmopolite". Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 – 1500 meter damer. 1 500 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 og ble avholdt i Vikingskipet på Hamar den 21. februar 1994. 30 utøvere fra 12 nasjoner deltok på distansen. Rekorder. Det ble ikke satt noen ny olympisk rekord under øvelsen. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 – 3000 meter damer. 3 000 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 og ble avholdt i Vikingskipet på Hamar den 17. februar 1994. 27 utøvere fra 14 nasjoner deltok på distansen. Rekorder. Det ble ikke satt noen ny olympisk rekord under øvelsen. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 – 5000 meter damer. 5 000 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 og ble avholdt i Vikingskipet på Hamar den 25. februar 1994. 16 utøvere fra 9 nasjoner deltok på distansen. Rekorder. Det ble ikke satt noen ny olympisk rekord under øvelsen. Douglas hestesporvei. Douglas hestesporvei er et offentlig transportmiddel i Douglas, hovedstaden på Isle of Man. Den har en rutenett som går fra den sydlige terminalen ved Victoria Pier til den nordre terminalen ved Derby Castle. Det er en strekning på om lag 3 kilometer som stort sett følger sjøfronten. Sporvidden er 914 millimeter og den er dobbeltsporet mesteparten av strekningen. Hestesporvognen ble tatt i bruk i 1876 og har, med unntak av en liten periode under andre verdenskrigen vært i trafikk siden. Etter 1927 har sporveien bare blitt brukt i sommerhalvåret. Systemet omfatter 23 vogner og 45 hester. Sporveien eies og drives av Douglas Borough Council. John Street. John Franklin Street (født 15. oktober 1943 i Norristown, Pennsylvania) er en amerikansk politiker som representerer Det demokratiske parti. Han var borgermester i Philadelphia fra 2000 til 2008. Før han ble ordøfrer satt han 19 år i Philadelphias bystyre, sju av årene som president. I valget i 1999 slo han den republikanske kandidaten med 0,4 prosentpoeng, 49,52% mot Sam Katz' 49,12%. I gjenvalget fire år senere fikk han 58,34% mot Katz' 41,34%. Humberto de Alencar Castelo Branco. Humberto de Alencar Castelo Branco (født 20. september 1897 i Fortaleza i Ceará, død 18. juli 1967 ved Fortaleza) var en brasiliansk militæroffiser (general) og politiker, kjent som landets president i perioden 1964 til 1967. Castelo Branco var sønn av en høytstående offiser i den brasilianske hæren, og vervet seg selv inn i hæren i 1918. Etter å ha gått på ulike krigsskoler tjenestegjorde han som oberst i den brasilianske ekspedisjonsstyrken under andre verdenskrig. Han ble utnevnt til sjef for hæren i 1963, og i 1964 ledet han et militærkupp (i ly av å være sjef for den brasilianske hæren) mot den sittende presidenten João Goulart. Statskuppet førte til et maktskifte fra den såkalte «andre republikken» til et diktatorisk militærstyre som varte i 21 år. Castelo Branco ble selv president i midten av april 1964, og satt i denne posisjonen frem til midten av mars 1967. Castelo Branco omkom i en helikopterulykke ved Fortaleza den 18. juli 1967. My Lover Will Go. "My Lover Will Go" er et musikk-EP utgitt av Ane Brun den 15. desember 2004. Representasjon (psykologi). Representasjon (psykologi) er individets bevisste og/eller ubevisste kart/modeller av virkeligheten som det fortolker alle nye erfaringer og opplevelser ut ifra. Representasjonene er bygget opp av individets tidligere sansemessige og følelsesmessige erfaringer og oppdagelser (persepsjoner). Begrepet har sitt opphav i eldre tiders filosofi eksempelvis Rousseaus "Emile", men er videreutviklet av forskjellige retninger og fagområder innen psykologi og nevrologi, som etterhvert har kartlagt mye om hvordan og og tildels hvorfor ting blir oppfattet slik de blir av ulike individer. British Geological Survey. British Geological Survey (BGS) er et delvis offentlig finansiert organ som har som mål å fremme Geofaglig kunnskap om Storbritannias landmasse og kontinentalsokkel ved hjelp av systematisk kartlegging, overvåking og forskning. Hovedkontoret ligger i Keyworth, Nottinghamshire. De har også andre sentere lokalisert i Edinburgh, Wallingford, Cardiff og London. Historie og tidligere navn. The British Geological Survey ble grunnlagt i 1835 med navnet Ordnance Geological Survey, noe som gjør det til verdens eldste nasjonale geologiske Institutt. I 1965 ble de slått sammen med Geological Museum og Overseas Geological Surveys, under navnet «Institute of Geological Sciences». Den 1. januar 1984 ble sistnevnte omdøpt til British Geological Survey (BGS), navnet som er i bruk i dag. Philip Boardman. Philip Boardman (født 27. mars 1982 i Zambia) er en en norsk reggae/dancehall/hip hop-artist kjent under artistnavnet Admiral P. Han flyttet til Norge i 13 års-alderen. Han regner Bantuspråket nyanja som sitt morsmål, og han har afrikansk mor og norsk far. Han ble kjent med sangen "Spinnvill" Han bor for øyeblikket i Askim. Artistkarriere. Debutalbumet "Muzikal Bullit - The Admiral Story" kom i 2008. Sammen med Nico D ga han ut albumet "To the World" i 2009. Admiral P har også samarbeidet med blant andre Mira Craig, el Axel, og OnklP. Lepturobosca virens. Grønnhåret blomsterbukk ("Lepturobosca virens") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norge forekommer den på Østlandet og i Nord-Norge. Utseende. En middelsstor til stor (14-22 mm) trebukk, svart med tett, grønnlig behåring. På grunn av fargen ligner den på smaragdbukk ("Acmaeops smaragdula"), men den er mye større enn denne. Antennnene er litt kortere enn kroppen. Hvert ledd er lyst i indre del, grønnlig i ytre slik at antennen virker flekkete. Hodet er forholdsvis bredt med runde, utstående fasettøyne. Pronotum er omtrent så langt som bredt med jevnt rundede sider, matt og tett kledt med grønnlige hår. Dekkvingene har markerte skuldre, på grunn av den tette hårkledningen ser man ikke overflatestrukturen. Beina er middels lange. Larven er opptil 3 centimeter lang, hvit med gult hode. Kroppen er kledt med kort, ganske tett og brun behåring. Levevis. Larven utvikler seg i grove, gamle, døde furuer og graner, av og til også bjørker. Larvene finnes oftest i liggende stokker, de kan bore seg helt inn i kjerneveden. Arten kan utnytte samme stokk i mange år. Larveutviklingen tar trolig tre år. Voksne biller finnes gjerne på blomster i juni-juli. Utbredelse. Det er en nordlig art som er utbredt i den nordlige delen av Palearktis, dessuten i fjellene i Sør- og Mellom-Europa. I Norge forekommer den på inder Østlandet og i deler av Nord-Norge. Liste over kardinaler utnevnt av Pius VI. Liste over kardinaler utnevnt av Pius VI er en liste over de 74 kardinalene pave Pius VI utnevnte i 23 konsistorier i perioden fra 24. april 1775 til 1. juni 1795. Kilde. Pius 06 Charles Murray. Charles Alan Murray (født i 1943) er en amerikansk libertariansk statsviter, forfatter/skribent og samfunnsdebattant, som arbeider for American Enterprise Institute, en konservativ tankesmie i Washington, DC i USA. Han er mest kjent for sin kontroversielle bok "The Bell Curve", medforfattet med den avdøde Richard Herrnstein i 1994, som diskuterte hvilken rolle IQ spiller i det amerikanske samfunn. Murray ble først kjent for boken "Losing Ground: American Social Policy 1950–1980" i 1984, som diskuterte det amerikanske velferdssystemet. Han har også skrevet "In Pursuit: Of Happiness and Good Government" i 1988, "What It Means to be a Libertarian: A Personal Interpretation" i 1996, "Human Accomplishment: The Pursuit of Excellence in the Arts and Sciences, 800 B.C. to 1950" i 2003, og "In Our Hands: A Plan to Replace the Welfare State" 2006. Han ga ut "Real Education: Four Simple Truths for Bringing America's Schools Back to Reality" i 2008. Hans artikler har stått på trykk i "Commentary Magazine", "The New Criterion", "The Weekly Standard", "The Washington Post", "Wall Street Journal" og "The New York Times". Murray er fra Universidad Francisco Marroquín. The Bell Curve. ' (1994) (ISBN 0-02-914673-9) er en kontroversiell og bestselgende bok fra 1994 som Charles Murray skrev sammen med den avdøde Harvard-professoren Richard J. Herrnstein. Dens sentrale poeng er at intelligens er en bedre forutsiger for mange faktorer som som inntekt, arbeidsprestasjon, graviditet utenfor ekteskap og kriminalitet enn ens foreldres sosioøkonomiske status eller utdannelsesnivå. Boken argumenterte også at de med høy intelligens (den «kognitive elite») separeres fra den alminnelige befolkning med middels og lav intelligens og at dette er en farlig sosial trend. Mye av kontroversen oppstodfra kapittel 13 og 14, hvor forfatterne skriver om den varige forskjellen i rase og intelligens og diskuterer implikasjonene til denne forskjellen. Forfatterne ble rapportert i den populære presse som om de argumenterte med at disse IQ-forskjellene var genetiske, selv om de ikke tar stilling til dette i boken, og skriver i introduksjonen til kapittel 13 at «The debate about whether and how much genes and environment have to do with ethnic differences remains unresolved.» Bokens tittel kommer fra den klokkeformede normaldistribusjonen til IQ-fordelingen. Normaldistribusjonen er grensedistribusjonen til en tilfeldig distribusjon til en tilfeldig størrelse som er summen av mindre, uavhengige fenomen. Meldingen i tittelen er at IQ-fordelingen er normladistribuert fordi en persons intelligens er summen av mange små tilfeldige variasjoner i genetiske og miljøfaktorer. Kort tid etter publikasjonen samlet en rekke folk seg både for å kritisere og forsvare boken. Noen kritikere anklaget boken og dens forfattere for å støtte vitenskapelig rasisme. Husleieloven. Husleieloven regulerer rettsforholdet mellom den som får et husrom stillet til sin disposisjon mot å betale et vederlag, som regel i penger. Uttrykket husleie brukes både om selve rettsforholdet og også om den pengesum som betales. Den gjeldende husleielov er lov nr. 17 av 26. mars 1999 og den trådte i kraft 1. januar 2000. Den avløste en tidligere lov fra 16. juni 1939. Husleieloven gjelder for alle kontrakter som er inngått etter ikrafttredelsen. For tidsubestemte (oppsigelige) kontrakter som er inngått før 1.1.2000, gjelder likevel husleieloven når oppsigelsesfristen er utløpt (dvs. at idag gjelder den i praksis for alle tidsubestemte kontrakter). For tidsbestemte kontrakter som er inngått før loven trådte i kraft, gjelder den tidligere husleielov så lenge kontrakten varer. Hva er et leieforhold? Husleieloven definerer en husleieavtaler som «avtaler om bruksrett til husrom mot vederlag», jf. § 1-1.Uttrykket "bruksrett" må avgrenses mot eiendomsrett, er det meningen at brukeren også skal bli eier, foreligger det ingen husleieavtale, men en avtale om kjøp (eventuelt med avdragsbetaling). Den bruksretten som seksjonseieren i et eierseksjonssameie har, er ingen husleierett for han er også (sam)eier i den eiendom som er seksjonert. Det samme gjelder boretten for andelseiere i borettslag. Det vanlige er at leieren har en "total" bruksrett som utelukker andre brukere, men det er ikke noe i veien for at flere leiere deler på bruken.Avtalen må gjelde et "husrom" og i det ligger det at det må være en bygning eller en avgrenset del av en bygning. En husbåt er intet husrom selv om man kan bo i den, og leie av et grunnareal – f.eks. en parkeringsplass – faller også utenfor husleieloven. For leie av tomter gjelder det en egen lov om tomtefeste. Husrommet kan være en bolig eller et lokale, jf. nedenfor.Selv om det ikke fremgår av definisjonen, er det også en del av leiebegrepet at bruksretten skal være "midlertidig", enten slik at den kan sies opp eller slik at den gjelder for en bestemt tid. Husleieloven kaller dette hhv. tidsubestemte og tidsbestemte kontrakter. Men det forekommer at en leieavtale ikke kan sies opp av den ene part, se nærmere nedenfor.Endelig er det et karakteristisk trekk ved en leieavtale at den annen part (leieren) betaler et "vederlag" for bruken. Låner man bort leiligheten til venner mens man selv er bortreist, foreligger det ikke noe leieforhold. Som regel er vederlaget et pengebeløp (husleie) som betales månedlig, men det kan også avtales andre former vederlag, f.eks. at leieren skal utføre arbeide for utleieren. Muntlige og skriftlige husleieavtaler. Det er ikke noe krav om at en husleieavtale skal være skriftlig – det er et hovedprinsipp i norsk avtalerett at muntlige avtaler er like bindende som skriftlige. Men siden det kan være vanskelig å bevise hva som er avtalt muntlig, har hver av partene rett til å kreve en skriftlig avtale, jf. § 1-5. Dette gjelder både når avtalen inngås, men hvis det ikke er gjort da, kan det også kreves senere. Ved leie av bolig er det en svært begrenset adgang til å inngå avtaler som stiller leieren dårligere enn lovens regler gjør, se nedenfor.Husleieloven § 1-3 har en særregel om standardavtaler som er utarbeidet av interesseorganisasjoner på begge sider, men slike avtaler finnes det visstnok ingen av i Norge. Derimot har flere interesseorganisasjoner laget egne standardkontrakter, se lenkene nedenfor, det samme har Forbrukerrådet. Definisjon av boligleie. Husleieloven skiller mellom to typer husleieavtaler: De som gjelder "boliger" og de som gjelder "lokaler". Det er bare avtale om leie av bolig som er definert i loven, alle husleieavtaler som ikke omfattes av denne definisjonen, er leie av lokale. Avgjørende for om det er leie av bolig, er ikke hvordan husrommet er innrettet, men hvilken bruk det er avtalt at leieren skal gjøre. Skal han bo der, er det boligleie, mens utleie til alle andre formål enn beboelse, er leie av et lokale. Skal husrommet brukes både til beboelse og til annet, regnes det likevel som leie av bolig om ikke boligbruken er helt uvesentlig. Husleieloven er ufravikelig ved boligleie. De fleste regler i husleieloven er felles for boliger og lokaler, men det er enkelte regler som bare gjelder den ene typen. Den viktigste forskjell på leie av bolig og lokaler, gjelder adgangen til å treffe avtaler som fraviker loven. Ved lokalleie er denne adgangen temmelig omfattende, mens det ved leie av bolig bare er noen få regler som kan fravikes i leiers disfavør, jf. § 1-2. I juridisk terminologi brukes gjerne uttrykkene preseptorisk (ufravikelig) og deklaratorisk (fravikelig). Ufravikeligheten gjelder bare i leiers disfavør, Det kan ikke avtales ordninger som er dårligere for boligleieren enn de husleieloven foreskriver. Det betyr videre at hvis man har avtalt noe annet enn lovens regel, gjelder ikke denne delen av avtalen, mens resten av avtalen er gyldig og bindende. Tidsbestemte og tidsubestemte leieavtaler. I husleieretten er det ofte viktig å skille mellom oppsigelige (tidsubestemte) og tidsbestemte leieavtaler. Husleieloven gjelder for begge typer, men på viktige punkter gjelder det ulike regler. En fullt ut tidsubestemt kontrakt er en avtale som begge parter kan si opp med avtalt oppsigelsesfrist. Er det ikke avtalt oppsigelsesfrsit, gjelder fristene i lovens § 9-6. En fullt ut tidsbestemt kontrakt er en avtale som gjelder for et forhåndsbestemt tidsrom – enten slik at det er fastsatt hvilken dag den utløper eller slik at det er fastsatt at den gjelder i en bestemt tid. I begge tilfeller skal det – allerede på avtaletiden – være mulig å bestemme opphørsdagen nøyaktig. Hovedreglene om tidsbestemte leieavtaler. Hovedregelen er at en tidsbestemt leieavtale ikke kan sies opp før leieperioden er ute – til gjengjeld opphører den uten oppsigelse når tiden er ute. Ved leie av lokaler gjelder dette fullt ut, mens det ved leie av boliger er flere unntaksregler som behandles i avsnittet nedenfor. Det er ingenting iveien for å gjøre en avtale oppsigelig i leieperioden – enten for den ene eller for begge parter. I en slik situasjon betraktes avtalen som tidsubestemt i leieperioden, mens den betraktes som tidsbestemt når leieperioden er over. Avtalen kan også være helt uoppsigelig fra den ene parts side, men det forekommer relativt sjelden. Ofte har leieren en rett til å forlenge avtalen når tiden løper ut og i slike tilfeller må det skilles mellom avtaler der leieren ensidig kan forlenge at avtalen fortsetter ("fornyelsesrett") og de tilfeller der han bare har en "fortrinnsrett" til fortsatt leie på markedsvilkår. Særregler om tidsbestemte avtaler ved leie av bolig. Selv om det er anledning til å bruke tidsbestemte leieavtaler ved boligleie, er det visse begrensninger og særregler. Ved leie av bolig kreves det at leieren skriftlig er gjort oppmerksom på at han ikke kan si opp avtalen før tiden er ute, svært mange leiere har ikke vært klar over dette og fått problemer hvis de ønsker å flytte. Har leieren ikke fått denne opplysningen, er den tidsbestemte kontrakt fortsatt gyldig og bindende, men leieren kan si opp i leieperioden.I husleieloven § 9-3 er det også viktige begrensninger i adgangen til å bruke tidsbestemte boligleiekontrakter. Hovedregelen er at en tidsbestemt kontrakt må vare i minst tre år – er kontrakten inngått for en kortere periode er tidsbegrensningen ikke gyldig slik at avtalen kan sies opp. Denne regelen har imidlertid en god del unntak: Ved utleie av loftsbolig, sokkelbolig eller del av tomannsbolig, kan tidsbegrensningen settes ned til ett år, og ved utleie av egen bolig gjelder det ingen begrensninger i hvor kort tid som kan avtales. Det samme gjelder hvis utleieren har en annen saklig grunn til å avtale kortere tid enn tre/ett år. Rettigheter og plikter ved leieforholdets start. Husleielovens kapittel 2 har en omfattende regulering av utleiers plikter ved leieforholdets start og hvilke rettigheter leieren har om disse pliktene ikke oppfylles. Tilsvarende reguleres leierens plikt til å betale leie i kapittel 3.Når det gjelder de tre viktigste forhold i en leieavtale – hva som skal leies, når leieforholdet skal starte og hvilken leie som skal betales, er det som utgangspunkt full avtalefrihet, og reglene i husleieloven gjelder først og fremst virkningene av at en part bryter avtalen (kontraktsbrudd). I juridisk terminologi brukes også uttrykket mislighold. Fastsettelse av husleie. Når det gjelder leiers plikter, er det betalingsplikten som er den viktige og nesten uten unntak vil det være avtalt hvor meget som skal betales og hvilke betalingsterminer som gjelder. Ved leie av lokaler er det full avtalefrihet og det kan f.eks. avtales at leien skal være en bestemt del av leiers salgsinntekter (omsetningsbasert leie). Det kan også avtales at leieren skal betale en del av utleiers utgifter etter regning, f.eks. vaktmesterutgifter eller renholdskostnader i et butikksenter. Ved leie av bolig står man ikke like fritt til å avtale slikt. Det følger av husleielovens § 3-1 at leien må avtales til et bestemt beløp, det kan f.eks. ikke avtales at det skal betales et kronebeløp og dessuten en andel av eiendommens skatter, avgifter og driftsutgifter. Dette gjør det mer forutsigbart for leieren hva han skal betale. Men det er unntak for utleiers utgifter til brensel, elektrisitet, vann og avløp – her kan det avtales at disse skal betales etter faktiske kostnader ved leierens forbruk. Ved leie av bolig kan det heller ikke avtales lengre betalingstermin enn én måneds forskuddsleie, men det kan avtales at leieren også skal innbetale et depositum, jf. nedenfor. Husleieloven har ingen regler om hvor høy husleien kan være, her er det full avtalefrihet. Men hvis det er avtalt en leie som er urimelig i forhold til markedsleien, kan den kreves nedsatt til markedsleie. Helt fra høsten 1939 har vi hatt husleieregulering i visse typer leieforhold, men denne reguleringen er blitt gradvis avviklet og den siste rest opphørte 31. desember 2009. Indeksregulering og tilpasning til gjengs leie. Hvis ikke annet er avtalt, kan det kreves at husleien for boliger reguleres i takt med konsumprisindeksen hvert år. Indeksregulering kan kreves selv om det ikke er uttrykkelig avtalt, men det kan avtales at leien "ikke" skal reguleres på denne måten. Selv om leien indeksreguleres, kan begge parter også kreves tilpasning til «gjengs leie» når det er gått tre år. Da skal husleien reguleres opp eller ned til et gjennomsnitt av hva som betales i lignende leieforhold. Gjengs leie vil gjerne øke mindre enn markedsleien når denne går opp, og falle mindre enn markedsleien når den går ned. For leieren er en regulering til gjengs leie bedre enn regulering til markedsleie når leienivået øker, men dårligere når leienivået faller. Tilpasning til gjengs leie kan kreves selv om det ikke er avtalt, men det kan avtales at slik tilpasning ikke skal skje, dvs. at husleien skal ligge fast. Blir partene ikke enige om hva som er gjengs leie, kan de kreve at tingretten oppnevner en takstnemnd som fastsetter den nye leie. Depositum og garanti. Det kan avtales at leieren skal betale et depositum, men det kan ikke være mer enn seks måneders husleie. Et depositum må settes på en egen bankkonto og så lenge leieforholdet varer, kan verken leier eller utleier disponere over det. Kostander forbundet med kontoopprettelse betales av utleier. Etter at leieforholdet er slutt, kan banken på visse vilkår utbetale skyldig leie til utleieren, men først etter at leieren er varslet og har fått en fem ukers frist på å bringe saken inn for forliksrådet eller Husleietvistutvalget. På tilsvarende måte skal banken varsle utleieren hvis leieren krever depositumet utbetalt og utleier må da reise sak for å forhindre at utbetaling skjer. I stedet for depositum, kan det avtales at leieren skal stille en garanti for oppfyllelse av sine plikter, men summen av depositum og garanti kan ikke overstige seks måneders husleie. Etter den tidligere husleielov kunne det avtales at leieren også skulle yte et lån som vilkår for å få leie bolig. Etter den gamle husleieloven skulle slike lån sikres med en pantobligasjon i eiendommen og leieavtaler på disse vilkår gikk under navnet "obligasjonsleiligheter" (også innskuddsleiligheter). Som vederlag for lånet fikk leieren en leierett som var uoppsigelig i minst fem år, og han kunne også overdra leieretten og fremleie leiligheten. Leie av obligasjonsleiligheter hadde likhetstrekk med leie av boliger i borettslag, men det var viktige forskjeller: Utleieren kunne innfri obligasjonslånet til nominell verdi og da mistet leieren de særretter han hadde hatt. Dagens husleielov setter forbud mot slike avtaler og hvis det er betalt innskudd i strid med denne regel, kan leieren kreve beløpet tilbake med morarenter. Men avtaler inngått før 1. januar 2000 er fortsatt gyldige og reguleres av den tidligere husleielov fra 16. juni 1939 kapittel 9. Overdragelse og fremleie. Hovedregelen er at en leier ikke kan overføre sine rettigheter etter en leieavtale – verken permanent ved å la en annen overta bruken av husrommet, eller midlertidig ved å la andre bruke det mens man selv er fraværende. Dette gjelder både ved leie av bolig og ved leie av et lokale. Men det er også viktige unntak fra denne regel Overføring av leierett. Ved boligleie kan overføringsrett være avtalt, men det er ikke vanlig. Etter husleieloven kan imidlertid leieretten overtas av ektefelle eller nære slektninger hvis leieren dør. Det samme gjelder dersom leieren blir separert eller skilt, her har ektefellen rett til å overta leieretten. Det samme gjelder noen som leieren hadde felles husstand med. Ved leie av lokale er det oftere avtalt overføringsrett. Men også når det ikke er avtalt, har leieren rett til å overføre leieretten når han samtidig overdrar den virksomhet som han driver i det leide lokalet. Rett nok skal overføringen godkjennes av utleieren, men det kreves en saklig grunn for å nekte slik at det i realiteten dreier seg om en overføringsrett. Fremleie. Fremleie innebærer at leieren midlertid overdrar leieretten til en annen. Det regnes ikke som fremleie at man lar andre bo sammen med seg i boligen, og slik opptak av andre i husstanden er som hovedregel tillatt med utleiers godkjenning. Siden godkjenning bare kan nektes med saklig grunn, er det i realiteten en rett til å utvide husstanden. Og hvis det er ektefelle eller nære slektninger man tar inn i husstanden, kreves det heller ingen godkjenning. Gjelder fremleie av enkelte rom i leiligheten, er også utgangspunktet at dette er tillatt medmindre utleier har saklig grunn til å nekte. Ellers tillater husleieloven fremleie i en del spesielle situasjoner. Opphør av leieavtaler. De viktigste reglene om hvordan leieavtaler opphører, finner vi i husleieloven kapittel 9, mens reglene om partenes rettigheter og plikter ved avslutningen av leieforholdet finnes i kapittel 10. I tillegg må det nevnes at viktige regler om hvordan man får en leier ut dersom han ikke flytter frivillig, finnes i lov om tvangsfullbyrdelseloven. Tidsbestemte leieavtaler. Det ligger i navnet at en tidsbestemt avtale opphører når den forhåndsbestemte tid er ute og leieren plikter da å flytte uten noen form for oppsigelse eller varsel. Men det hender at leieren bare fortsetter å bruke boligen eller lokalet når tiden er utløpt, og i et slikt tilfelle kan ikke utleieren forholde seg passiv. Utleieren må i så fall innen tre måneder gi leieren et flyttevarsel – en oppfordring til å fraflytte. Gjør han ikke det, følger det av § 9-2 siste ledd at avtalen går over til å bli tidsubestemt, dvs. at utleieren må sende en oppsigelse om han vil ha husrommet frigjort. For en slik oppsigelse gjelder de vanlige regler om formkrav og oppsigelsesvern, jf. avsnittet om tidsubestemte leieavtaler nedenfor.Flytter ikke leieren frivillig når tiden er ute, kan utleieren kreve fravikelse (utkastelse) ved namsfogden. I de fleste leieavtaler er det inntatt en klausul om at leieren vedtar fravikelse uten søksmål og dom og da kan namsfiogden beslutte og gjennomføre fravikelsen uten at utleier behøver å skaffe seg noe alminnelig tvangsgrunnlag, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav b. Tidsubestemte (oppsigelige) leieavtaler. En tidsubestemt leieavtale kan begge parter si opp og for leiers oppsigelse gjelder det ingen spesielle regler. Det kreves ikke skriftlighet og oppsigelsen binder utleieren når den er kommet frem til ham. Når oppsigelsen er gitt, er leieren pliktig til å betale leien ut oppsigelsestiden og til å tilbakelevere husrommet i samme stand som da han overtok med unntak av normal slitasje som ikke hører til leiers vedlikeholdsplikt. Hvor lang oppsigelsestiden er, avhenger av hva som er avtalt, og er det ikke avtalt noe om dette, følger fristene av husl. § 9-6 at den er tre måneder pluss tiden frem til neste månedsskifte.For utleiers oppsigelse er det strengere krav slik at en utleier ikke kan si opp leieren uten videre. For det første må utleieren ha en saklig grunn for å si opp. Heving av leieavtaler. Uavhengig av om leieavtalen er tidsubestemt eller tidsbestemt, kan den heves dersom den annen part gjør seg skyldig i et vesentlig kontraktsbrudd (mislighold). Hevningsretten er særlig viktig for en utleier i en tidsubestemt kontrakt der leieren har oppsigelsesvern – for dette vernet gjelder ikke hvis leieren har gjort seg skyldig i et vesentlig mislighold. Og for begge parter er hevningsretten viktig i tidsbestemte kontrakter der man ellers ikke kan si opp, foreligger det et vesentlig mislighold kan avtalen likevel bringes til opphør slik at leieren må fraflytte samtidig som hans betalingsplikt oppheves.Vilkårene for leiers hevningsrett er ikke detaljregulert i husleieloven, men det følger av § 2-12 at leieren kan heve hvis det foreligger et vesentlig mislighold ved leieforholdets start. Det kan f.eks. være at leiligheten ikke er ferdigbygget slik at den ikke kan tas i bruk eller at et lokale som er utleid til restaurantdrift, ikke er godkjent for slik bruk. Videre følger det av § 5-7 at leier har hevningsrett hvis utleier misligholder sine plikter mens leieforholdet løper, f.eks. at han ikke utbedrer en skade som ligger innenfor hans vedlikeholdsplikt. I alle tilfeller ligger det i begrepet «vesentlig mislighold» at det må være et klart og betydelig avvik fra det leieren kan forvente – en bagatellmessig forsømmelse gir aldri hevningsrett. Svineknoke. Svineknoke er en matrett som er laget av beinet til grisen. Retten var en del av tidligere tiders ressurshåndtering, og kunne enten danne basis i en kjøttsupper, serveres som hovedmåltid / tilbehør til raspeballer – eller nytes som snacks. Knoker og labber ble først skåldet for å fjerne mest mulig bust og deretter lagt i saltlake. Knokene måtte dampes eller kokes før bruk. Lars Kirkeby-Garstad. Lars Reidulv Kirkeby-Garstad (født 9. mars 1907 i Vikna, død 22. mai 1977) var en norsk gårdbruker og politiker (Sp). Han gikk landbruksskole og folkehøgskole, og var yrkesaktiv som gårdbruker og poståpner. Kirkeby-Garstad var medlem av Vikna kommunestyre 1934–1937 og 1951–1955, varaordfører 1947–1951, og ordfører 1955–1975. Han var vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1954–1969, og møtte i nærmere ett år til sammen. Han var formann i en rekke lokale lag og foreninger. Han var sønn av Ivar Kirkeby-Garstad og morfar til Lars Peder Brekk. Afghanistan under Sommer-OL 1980. Afghanistan under Sommer-OL 1980. Tretten mannlige sportsutøvere fra Afghanistan deltok i to sporter, bryting og boksing under Sommer-OL 1980 i Moskva. De vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1980 Seaforth Dock. Seaforth Dock, også kalt Royal Seaforth Dock, er et havneanlegg med containerterminal anlagt ved Seaforth ved elven Mersey, nord for Liverpool. Havnen håndterer containergods, olje, tømmer, frukt og grønnsaker, korn og dyrefôr. Seaforth Dock ligger i den nordre delen av havnesystemet i Liverpool og er i sør forbundet med Gladstone Dock, som via sluser gir tilgang til Seaforth Dock fra elven. Havneanlegget er en del av Port of Liverpool og drives av Mersey Docks and Harbour Company. Utbygging av havneanlegget begynte på 1960-tallet. Åpning av det 2 km² store anlegget fant sted i 1972. Det er det største i sitt slag i Storbritannia. I 1984 ble Seaforth Dock frihavn. Andorra under Sommer-OL 1980. Andorra under Sommer-OL 1980. To mannlige sportsutøvere fra Andorra deltok i en sport, skyting under Sommer-OL 1980 i Moskva. Det var andre gangen Andorra deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. De støttet USAs boikott av lekene gjennom, som en rekke andre nasjoner, å konkurrere under OL-flagget. Medaljer. Sommer-OL 1980 Angola under Sommer-OL 1980. Angola under Sommer-OL 1980. Elleve sportsutøvere, ti menn og en kvinne fra Angola deltok i tre sporter, friidrett, boksing og svømming under Sommer-OL 1980 i Moskva. Det var første gangen Angola deltok i et sommer-OL, de vant ingen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1980 Bente Løwendahl. Bente Ruby Løwendahl er en norsk professor innen forretningsstrategi ved Handelshøyskolen BI. Hun har utdannelse fra Wharton og har publisert bøker om virksomhet innen tjenesteindustrien og generelt om strategi. Algerie under Sommer-OL 1980. Algerie under Sommer-OL 1980. Seksti sportsutøvere, femtini menn og en kvinne fra Algerie deltok i friidrett, boksing, svømming, håndball og fotball under Sommer-OL 1980 i Moskva. Det var fjerde gangen Algerie deltok i et OL, de vant ingen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1980 Pedostrangalia pubescens. Hårete blomsterbukk ("Pedostrangalia pubescens") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norge er den funnet noen få ganger på Sørlandet, men funnene er over 100 år gamle og det er sannsynlig at arten er forsvunnet hos oss. Utseende. En middelsstor (12-17 mm), spoleformet trebukk som forekommer i to fargevarianter. Arten kjennes lett på kroppsformen: den er forholdsvis bred og sidekantene av pronotum, dekkvingene og bakkroppen danner én kontinuerlig kurve. Antennene er ganske mørke og rundt halvparten så lange som kroppen. Kroppen er matt svart, dekkvingene er enten brungule eller svarte. Hodet er omtrent så bredt som langt, fasettøynene runde og markert utstående. Pronotum er klokkeformet sett ovenfra, bakhjørnene dratt ut til spisser. Bakerst er pronotum like bredt som dekkvingenes rot. Dekkvingene er jevnt kurvede, svært fint punkterte og hårete. Bakerst er de tvert avskåret og dekker ikke det bakerste bakkroppsleddet. Beina er middels lange og mørke, hos lyse eksemplarer (med brungule dekkvinger) er leggene og føttene brunlige. Larven er opptil 3 centimeter lang, hvit, med en påfallende bred, gulaktig hodekapsel. De tre beinparene er tydelige, og kroppen er kledt med korte hår. Levevis. Larven utvikler seg i gamle, døde stokker og stubber av furu uten bark. Andre steder i Europa er arten også funnet i løvtrær, men ikke i Norden. Larveutviklingen tar to-tre år, samme stokk kan brukes av arten i mange år. De voksne billene kan finnes på blomster i juli-august, de er dermed noen av de seneste blomsterbukkene ute. Utbredelse. Arten har en relativt begrenset utbredelse i Europa, mot sør og vest til Pyreneene, mot nord til det sørlige Finland, mot øst et stykke inn i Russland. I Norge er det noen få funn fra Telemark og Aust-Agder, men det nyeste av dem er over 100 år gammelt. Judolia sexmaculata. "Judolia sexmaculata" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norge er den utbredt i de østlige delene av landet fra Aust-Agder til Finnmark. Utseende. En middelsstor (8-14 mm), temmelig bred, svart trebukk, dekkvingene har gule tegninger. Den kan ligne på "Anoplodera sexguttata", men kroppsbygningen er noe bredere. Antennene er mørke og nesten så lange som kroppen. Hodet er stort og bredt, fasettøynene ikke påfallende utstående. Pronotum er matt svart, klokkeformet sett ovenfra med jevnt rundede sider. Ved roten er det tydelig smalere enn dekkvingene. Dekkvingenes skuldre er rundede, bak dem er vingene parallellsidige til kort før spissen. Vingene har gule tegninger som kan arte seg som tre tverrbånd, som seks adskilte flekker, eller de to fremre tverrbåndene kan være forbundet. Beina er middels lange og mørke. Levevis. Larven utvikler seg i bartrær, helst gran, som har vært døde noen år, som oftest nær bakken. Den kan også bruke stubber og læger. Larveutviklingen tar to år. De voksne billene kan finnes på blomster i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord- og Mellom-Europa, og videre østover like til Japan. Den finnes også i Nord-Amerika. I Norge er den vidt utbredt, men mangler stort sett ved vestkysten. Læger. Læger er inne forstvitenskapene en betegnelse på liggende, døde stokker i større eller mindre grad av nedbrytning. I skogen utgjør disse ofte viktige habitater for en lang rekke arter av moser, lav, sopp og insekter (særlig biller, men også tovinger og andre). Viktige faktorer som bestemmer hvilke arter som kan leve der, er treslag, stokkens dimensjon, om den ligger solåpent eller i skyggen, alder og hvilke nedbrytingsorganismer (særlig sopp) som har kolonisert stokken. Vern av dødvedressurser er avgjørende viktig for å ivareta biologisk mangfold i skog. Helan går. «Helan går» er den aller mest kjente skålvisen, alternativt snapsvisen, på svensk. Begrepet «helan» er den tradisjonelle betegnelsen på den første snapsen (supen) i en serie og «Helan går» er derfor vanlig å synge som den første snapsvisen på en fest. Visens historie er vanskelig å følge da den sjelden er omtalt i historiske dokumenter. Dog vet en at den ble sitert i en operette allerede i 1843. Flere tonesettere har skrevet variasjoner over melodien, blant annet Franz Léhar. Om Lehar fortelles det også at han, under et besøk i Sverige i 1937, på fullt alvor trodde at «Helan går» var Sveriges nasjonalsang. Da Sverige vant Ishockey-VM 1957 i Moskva, i daværende Sovjet-Unionen, kunne ikke alle spillerne «Du gamla, du fria», så istedet sang de «Helan går». I 1959 spilte The Belafonte Folk Singers inn «Helan går». Den ble utgitt på albumet "Drinking Songs Around the World" (RCA Victor LSP 1092). Norske plateutgivelser (i utvalg). Arrangører for innspillingen med Einar Rose var Carsten Carlsen og Ernst Rolf. Kalemie. Kalemie er en by og territoriet til Katanga i Den demokratiske republikken Kongo. Det er den største byen på den vestlige kysten av Lake Tanganyika. Førna. Førna er en betegnelse på strø som man finner på skogbunnen. Det består av mer eller mindre nedbrutte plantedeler og gjerne store mengder sopphyfer. Førna har gjerne en individ- og artsrik fauna av små dyr, særlig spretthaler, midd og nematoder. Sverre Kongshavn. Sverre Kongshavn (født 15. juli 1926 i Haugesund) er en tidligere norsk forretningsmann og politiker (H). Han tok examen artium i 1945 og handelsgymnasium i 1946. Han var kontormann 1946–1949, sekretær i Nordland Unge Høyre i 1949, sekretær for Høyres stortingsgruppe 1950–1952, fylkessekretær i Nordland Høyre 1952–1954 og sekretariatsleder for Høyres stortingsgruppe 1954–1961. I Trio Fabrikker A/S var han direktørens sekretær i 1961, assisterende direktør i 1962 og administrerende direktør fra 1963. Kongshavn var også formann i Industridepartementets konfeksjonsutvalg i 1970 og Statens representant og styreformann i Persilfabrikken A/S 1967–1968. Kongshavn var medlem av Oslo Høyres hovedstyre og arbeidsutvalg 1964–1967, medlem av Oslo bystyre 1964–1967, statssekretær i Industridepartementet under Per Bortens regjering 1970–1971 og formann i Høyres distriktspolitiske utvalg 1971–1972. Gadd. Gadd er innen forstvitenskapene en betegnelse på stående, døde trestammer, oftest furu. Disse er svært viktige for biologisk mangfold i skog og bør skånes ved hogst for å verne om sårbare arter. Gadd er spesielt viktige for insekter, som biller, tovinger, barkteger og veps, og også som reirplass og matressurs for hakkespetter (som spiser de vedborende insektene). Andre fugler drar senere nytte av hakkespettenes reirhull. Viktige faktorer som avgjør hvilke arter som kan leve på en gadd er treslag, alder (hvor lenge treet har vært dødt), om barken fortsatt sitter på eller har falt av, og om gadden står soleksponert eller i skyggen. Gadd av osp ser ut til å være spesielt verdifulle, med mange sjeldne insektarter knyttet til seg. Normalpæren. Glødelampen ble realisert i Thomas A. Edison's laboratorium i Menlo Park, New Jersey, i løpet av et års tid på slutten av 1870-tallet. Det måtte finnes materialer som kunne gløde uten å smelte, brenne opp eller fordampe. Ved å sende elektrisk strøm gjennom et filament av karbonfiber plassert i en glasskolbe hvor luften var pumpet ut, lot det seg gjøre å få det til å gløde i lengre tid. I over hundre år har denne løsningen blitt stadig forbedret ved bruk av nye materialer, bedre formgivning av de ulike komponentene og fremstillingsmetoder. Like bemerkelsesverdige som selve glødepæren er imidlertid alt utstyret som måtte konstrueres og utvikles av Edison's laboratorium for å realisere elektrisk belysning; generatorer drevet av dampmaskiner eller turbiner, isolerte ledninger som kunne trekkes i eksisterende gassrør for å få strøm frem til lampepunktene, pæresokler, strømbrytere, sikringer og et omfattende distribusjonssystem mellom kraftverk og forbrukere. Dessuten måtte det etableres normer for belastning av kabler etc. for å pålitelig drift. Normalpæren. Normalpæren er en glasskolbe med innmontert glødefilament satt på en sokkel som kan skrues inn i et lysarmatur. I Norge er standard sokkel for husholdning en 27mm diameter gjenget sokkel med betegnelsen E27, hvor E står for Edison som utviklet denne normalsokkelen. Oppgitt levetid for normalpæren var 2500 timer, men etter gjennomføring av EU-direktivet er denne redusert til 1000 timer, hvorved driftsomkosningene er øket 2,5 ganger. Det finnes også større og mindre sokler for ulike formål, den vanligste variant er E14 sokkelen som benyttes til mindre armaturer og pyntebelysning. Normalpæren ble levert med klart eller matt glass i en serie effekter. De vanligste er 25, 40, 60 og 75 watt og er tilpasset husholdnings spenningen på 230 volt vekselspenning. Strømsparing. For å spare strøm, er det innført ulike typer sparepærer, også en type som er en direkte viderføring av prinsippet til normalpæren. Utgangspunktet for denne konstruksjonen er halogenpærene for 230 volt som i all hovedsak er utført som små glassbobler med metallpinner som sokkel og elektriske kontakter. Ved å motere slike inne i en normalpære kan disse benyttes i normert skrusokkel E14 eller E27. Halogenpæren har høyere lysutbytte ved samme strømforbruk, eller samme lysutbytte ved lavere strømforbruk, ca 30%, mot normalpærens ca 10%. Andre teknologier er også i bruk, men disse er miljømessig problematisk mhp materialbruk og produksjonskostnader. Normalpære: 40 watt – 235 volt – 2500 timer – 370 lumen lys utbytte – 5,00 NOK Sparepæren: 28 watt – 230 volt – 2000 timer – 345 lumen lysutbytte – 20,00 NOK Strømbesparelsen består således delvis i redusert "effektforbruk" og delvis i redusert "lysutbytte", men på bekostning av noe kortere "levetid" og vesentlig høyere "kostpris", men likevel vesentlig lavere pris enn samme lyspære uten innmontering i normalpære kolbe som koster om lag kr.40,- pr. stk. Kostpris pærer: 4 stk. normalpære @ 5 NOK = 20,00 NOK eller 5 stk. sparepære @ 20,00 NOK = 100,00 NOK Strømforbruk a kr.1,-/kWh: normalpære 400,00 NOK eller sparepære 280,00 NOK Sum kost 10.000 timer lys: normalpære 420,00 NOK og sparepære 380,00 NOK Besparelsen ved bruk av sparepære er kr. 40,00 NOK i perioden, men mer enn halve besparelsen er oppnådd ved redusert "lysutbytte". (380 NOK /345*370 = 408,- NOK. Dvs. ved samme lysutbytte ville besparelsen vært 12,00 NOK). I det ovenstående forutsettes det at det ikke er behov for oppvarming av det rom belysningen anvendes i, da all effekt normalpæren bruker avgis som varme til rommet, hvilket bevirker at termostatstyrt oppvarming reduseres tilsvarende og energiforbruket totalt det samme med eller uten belysning. Dette vil som regel inntreffe når romtemperaturen er høyere enn ute-temperatur. I slike tilfeller er sparepæren kostbar, men lavere varmeutvikling i mange prydlamper kan være en fordel.. Blomsterbukker. Blomsterbukker (Lepturinae) er en artsrik underfamilie av biller der de aller fleste kan kjennes på at det har lange, kraftige antenner. Det er beskrevet omtrent 1 000 arter, 34 er funnet i Norge. Utseende. Små til ganske store (6-30 mm), som oftest slanke og ikke påfallende hårete trebukker. Hodet er fremoverstrakt og relativt lite, pronotum minst så langt som bredt og sterkt hvelvet. De har en tydelig, innsnørt "hals" bak på hodet. Dekkvingene dekker vanligvis hele bakkroppen, beina er slanke. Mange arter er ganske fargerike, en god del er farget i gult og svart og er grove etterligninger av veps. Levevis. De aller fleste blomsterbukkene har larver som lever i død ved, men det finnes også enkelte som lever i urter, i nedfalne kongler etc. Ingen angriper levende planter. De voksne billene, som oftest er aktive midt på sommeren, besøker gjerne blomster, særlig skjermplanter og andre planter med hvite, åpne blomster. Dette gjelder dog ikke alle artene. Blomsterbukkene er livlige insekter i motsetning til de fleste andre trebukker som virker ganske trege. Skadedyr. Få eller ingen av disse artene er å regne som skadedyr, da larvene utvikler seg bare i trevirke som forlengst er dødt, oftest også soppangrepet. Systematisk inndeling / nordiske arter. Inndelingen følger Danilevsky (2006). Slektsinndelingen innen gruppen Lepturini varierer mye mellom ulike klassifikasjoner. Noen, blant andre Silfverberg (1992), velger å samle de fleste av disse artene i én stor slekt, "Leptura", andre fordeler dem på et varierende antall slekter. De navnene som er brukt her følger Ehnström (2007), men vanlig brukte synonymer er oppgitt under omtalen av de ulike artene. Kilder. Danilevsky, M.L. 2006. Systematic List of Longicorn Beetles (Coleoptera, Cerambycoidea) of Europe. Ehnström, B. og Holmer, M. 2007. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Skalbaggar: Långhorningar. Coleoptera: Cerambycidae. ArtDatabanken SLU, Uppsala. 298 sider. ISBN 978-91-88506-62-7 Silfverberg, H. 1992. "Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae" (Liste over Nordens biller). Helsinki. Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. "Teknologisk forlags store bok om insekter". Om trebukker, side 326-357. N.W. Damm. Preaspirasjon. Preaspirasjon betegner i fonetikken et pust som kommer før en ustemt obstruent. Et eksempel er "h"-en i det samiske ordet "johka" (elv). Fenomenet er best kjent fra Nord-Europa, der det finnes både i samisk, de nordgermanske språkene, og skotsk-gælisk. Det er mulig at preaspirasjon først forekom i samisk, før det spredte seg til urnordisk, og i vikingtida til skotsk-gælisk. Preaspirasjon finnes også i mongolsk og noen indianske språk, som cree, ojibwa, kickapoo og hopi. Alle samiske språk, unntatt enaresamisk, har preaspirasjon. I skotsk-gælisk finnes preaspirasjon på Hebridene, som hørte under den norske kongen til 1266. Islandsk og færøysk er de språkene der preaspirasjon er mest studert av språkforskerne. På islandsk har ustemte plosiver preaspirasjon når de står foran "l", "n" eller en annen ustemt plosiv. Preaspirasjon forekommer ikke i framlyd, der ustemte plosiver har etterfølgende aspirasjon, på samme måte som i andre germanske språk. I norsk og svensk er preaspirasjon tradisjonelt blitt regnet som et trekk i enkelte spredte dialekter. I Norge gjelder det dialektene på Jæren, i nordre del av Gudbrandsdalen, og på Senja. I det svenske språkområdet forekommer preaspirasjon i dialektene i Härjedalen, nordre del av Dalarna, Arjeplog, og i et belte på øyene i Østersjøen: Gräsö, Åland og skjærgården utenfor Åbo. Nyere studier viser at preaspirasjon også forekommer i andre skandinaviske dialekter, som trøndersk og normalsvensk. I disse dialektene varierer bruken fra person til person, og det er også tydelige kjønnsforskjeller. Kjell Hovda. Kjell Hovda (født 27. oktober 1945 i Veggli) er en norsk tidligere skiskytter, trener og sportskommentator. Hovda var med på stafettlagene som tok sølv i VM i 1973 og bronse i 1974. Han deltok i vinter-OL for Norge i 1976, med 18. plass på 20 km og 5. plass i stafetten. Hovda ble norgesmester på 20 km tre ganger, i 1970, 1971 og 1975, og han var med på å vinne sju NM-gull i stafett. Han er fire ganger blitt norgesmester i skifeltskyting, og har til sammen vunnet sju kongepokaler. Hovda representerte Rødberg Idrettsforening og Fiskum Skytterlag. Etter hans aktive karriere var han trener for skiskytterlandslaget i perioden 1976–1980, og han var en periode også ekspertkommentator for NRK. Den nordatlantiske laksekonvensjonen. Konvensjonen for bevaring av laks i Nord-Atlanteren trådte i kraft 1. oktober 1983 og opprettet en inter-statlig organisasjon, North Atlantic Salmon Conservation Organization (NASCO). NASCO har som mål å bevare, restaurere, forbedre og rasjonelt styre vill atlantisk laks. Gjennom konvensjonen ble en stor vernesone med forbud mot systematisk fiske etter laks opprettet. Sonen omfatter de fleste områder 12 nautiske mil fra kysten. Karasjohka. Karasjohka, eller Karasjokka (nordsamisk: "Kárášjohka", finsk: "Kaarasjoki"), er ei elv i Karasjok og Kautokeino kommuner i Finnmark. Elva, som er en av de største i Finnmark, er lang, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Den har utspring fra området ved fjellet Ravdovàrri i Kautokeino, like ved grensa mot Finland. Derfra renner den mot nord og senere nordøst. De største sideelvene er Bávttajohka fra sør og Iešjohka fra vest. Etter samløpet med Iešjohka renner den forbi tettstedet Karasjok i store slynger mellom høye sandmæler. 12 km øst for Karasjok renner den sammen med Anarjohka og danner elva Tana. Thomas Preston. Thomas Preston (1537–1598) var lærer ved Trinity Hall ved University of Cambridge, forfatter og muligens dramatiker. Liv. Preston ble født ved Simpson i Buckinghamshire i 1537, og fikk sin utdannelse ved Eton og ved King's College i Cambridge hvor han var valgt elev den 16. august 1553 og medlem ("fellow") den 18. september 1556. Han ble "Bachelor of Arts" (B.A.) i 1557 og "Master of Arts" (M.A.) i 1561. Da dronning Elisabeth I besøkte Cambridge i august 1564 tiltrakk Preston seg kongelig gunst ved sin framføring av en del av tragedien om "Dido", og ved å diskutere filosofi med Thomas Cartwright i dronningens nærvær. Han adresserte også dronningen i en latinsk tale ved hennes avskjed da hun inviterte ham til å kysse hennes hånd, og ga ham en pensjon på 20 pundi året, med tittelen «hennes lærd». Han tjente som "proctor" (eksamenstilsyn) ved universitet i 1565. I 1572 ble bedt av ledelsen av sitt collage til å studere sivilrett, og fire år senere tok han graden "Doctor of law" (LL.D.). I 1581 gikk han av som fellow, og synes å ha blitt medlem av College of Advocates. I 1584 ble han utpekt som master (lærer) av Trinity Hall, og han tjente som visekansler på universitet i 1589-1590. Den 1. juni 1598 døde han og ble gravlagt i kapellet ved Trinity Hall. En monumental messingplate i nærheten av alteret, plassert der av hans hustru Alice, har en latinsk inskripsjon og en større bilde av ham i drakten til Cambridge-jurist. "Cambyses". Preston var foregangsmann av engelsk drama, og utga i 1569 et verk med en bemerkelsesverdig lang tittel som også kun fungere som synopsis: "A lamentable tragedy mixed full of pleasant mirth, containing the life of Cambyses King of Persia, from the beginning of his kingdom unto his death, his one good deed of execution, after that many wicked deeds and tyrannous murders, committed by and through him, and last of all, his odious death by God's Justice appointed. Done in such order as followeth. By Thomas Preston". En oversettelse kan være som følgende: "En sørgelig tragedie blandet med hyggelig munterhet, inneholder livet til Cambyses, konge av Persia, fra begynnelsen av hans kongedømme og til hans død, hans ene gode handling av henrettelse, etter så mange onde handlinger og tyranniske mord, begått av og gjennom ham, og sist av alt, hans ufyselig død utpekt ved Guds rettferdighet. Gjort i en slik orden som følgende. Av Thomas Preston". Det er to udaterte utgivelse; en av John Allde som fikk lisens for dets utgivelse i 1569, og en annen ved Edward Allde. Det ble gjenopptrykket i Hawkins’ "Origin of the English Drama" (i. 143) og i Robert Dodsleys "Old English Drama" (red. Hazlitt, iv. 157 sq.). En referanse til biskop Edmund Bonners død i september 1569 viser at stykket var produsert etter denne datoen. Skuespillet illustrerer overgangen fra moralspill til historisk drama. De dramatiske figurer – dramatis personae – omfatter allegoriske figurer (som ”Ondskap”, ”Små evner”) foruten historiske figurer (som tittelfiguren Cambyses, det vil si Kambyses II av Persia). Handlingen, karakterisering og språket er knotet og upolert og det vrimler med mord og blodsutgytelse. Skuespillet er hovedsakelig skrevet i et rim som på engelsk kalt ”Fourteener” og som var vanlig på 1500-tallets England: en linje besto av 14 stavelser som vanligvis hadde 7 jambisk føtter. Rimene var her også blandet med en del irregulære heroiske vers (som talene til den komiske figuren Ambidexter). Den bombastiske patos og svulst i stykket ble gjentatt som faste uttrykk, og det er antatt at William Shakespeare hadde henviste til det da han lot Falstaff si: "I must speak in passion, and I will do it in King Cambyses' vein" (Henry IV, Part 1, ii.4). Prestons forfatterskap. På den annen side, som Émile Legouis har merket seg, «Den påfallende og dog kunstløse dårlige smak i stilen har kastet tvil over forfatterskapet, dog viser skuespillet tegn på å ha vært skrevet av en humanist ettersom Herodot er fulgt skritt for skritt, og det er mange mytologiske levninger». Det er siden blitt argumentert at redegjørelsen til Herodot kan ha blitt fulgt indirekte fra en krønike som av Johann Carions "Chronica". Ballader. Preston (eller forfatteren av "Cambyses") skrev også en ballade av type skillingsvise kalt «A Lamentation from Rome how the Pope doth bewayle the Rebelles in England cannot prevayle» til melodien «How well, ye mariners» (London av William Griffith, 1570; opptrykket i Colliers "Old Ballads", redigert for Percy Society, og i "Borderer's Table Book", vii. 154). Denne sangteksten er skrevet «i personen til en flue som tilfeldigvis sitter på pavens nese når nyheten om det katolske opprøret i nordlige England kommer» og beskriver pavens raseri og knusing av møblementet til fluens skrekk. En annen ballade kalt «A Ballad from the Countrie, sent to showe how we should Fast this Lente» er bevart og datert 1589. Begge de bevarte balladene, foruten Cambyses, er tilskrevet "«Quod Thomas Preston»" ved slutten. En tredje ballade av Preston er ikke bevart, «A geliflower of swete marygolde, wherein the frutes of tyranny you may beholde», og ble gitt lisens for utgivelse til William Griffith, 1569-70. Latinske verker. Foruten taler i sammenheng med dronningens besøk ved Cambridge i 1564 er Preston tilskrevet latinske dikt til universitets samling ved restitusjonen av Martin Bucer og Paul Fagius (1560), og til Nicholas Carrs latinske oversettelse av flere taler av Demosthenes (London, 1571). Sentralanlegget. Sentralanlegget er den norske regjerings krigshovedkvarter, og omtales gjerne som Regjeringens sentralanlegg. Anlegget ligger mellom Sundvollen og Åsa i Hole kommune i Buskerud, og er sprengt inn i vestskråningen av fjellet Kongens utsikt. Hensikten med dette er å redusere muligheten for et direkte treff fra atomraketter fra øst. Historikk. Sentralanlegget ble bygget av Sivilforsvaret på begynnelsen av 1960-tallet. Den kalde krigen og trusselbildet mot Norge gjorde det nødvendig med et anlegg hvor kongehus, regjering og sentralt nøkkelpersonell kunne evakueres til om det skulle oppstå en krise. Sundvollen i Hole kommune ble valgt på grunn av sine solide fjellmassiver og rimelig kort vei til Oslo, slik at man ved et atomangrep hadde tid til å komme seg i sikkerhet. Etter at den kalde krigen ble avsluttet har trusselbildet mot Norge endret seg, og Sentralanlegget er på mange måter utdatert. Allikevel holdes det fremdeles i døgnkontinuerlig beredskap i fall det skulle være bruk for det. På 80-tallet ble det bygget et nytt og mer moderne krigshovedkvarter under Einar Gerhardsens plass 1 (R4) i Regjeringskvartalet i Oslo. Dette har ikke samme muligheter til å huse regjeringsmedlemmer over tid som anlegget i Buskerud, og fungerer i større grad som et kommandosenter. Under terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 ble anlegget klargjort for bruk, ettersom regjeringskontorene i Oslo var satt ut av spill på grunn av terrorbomben. Dette kommer frem i dokumentaraboka Da terroren rammet Norge. Dog ble aldri regjeringsmedlemmene evakuert hit, men det valgt å opprette krisestab i Forsvarsdepartementet og i statsministerboligen. Det var også alment kjent at fremmede stater ofte var med sine agenter i området, gjerne kledd ut som fiskere. Tilfeldigvis ligger Sentralanlegget i samme kommune som Utøya, men anlegget hadde etter det som er offentlig kjent ingen praktisk funksjon 22. juli. Funksjoner. Sentralanlegget har to hovedinnganger fra veien mellom Sundvollen og Åsa. Disse ligger omtrent 300 meter fra hverandre, og møtes lengre inne i fjellet. Anlegget har kapasitet til å huse 600 mennesker, og inneholder blant annet situasjonsrom, hybler for kongehus og regjering, sykestue som skal bemannes av sikkerhetsklarert personell fra Rikshospitalet, restaurant/bar, sambandssentral, konferanserom for regjeringen, garasje, verksted og ulike lagre. Anlegget skal kunne være selvforsynt med strøm, mat, vann og luft. Ved en krisesituasjon er det Kongens Garde og Heimevernet som har ansvaret for evakueringen fra Oslo. Dette blir fra tid til annen gjennomgått ved sikkerhetsøvelser. Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som har driftsansvaret for anlegget i fredstid. De har ti ansatte ved anlegget. Justisdepartementet og Statsministerens kontor har det overordnede ansvaret. Hemmelighold. På grunn av anleggets sensitive funksjon har beliggenhet og tekniske detaljer om Sentralanlegget vært preget av hemmelighold. Offisielt er dette fremdeles gradert informasjon, og anlegget er manipulert bort fra flyfoto. På 80-tallet ble avisa Ikkevold truet med straffeforfølgelse om de omtalte anlegget. I bøkene "Vi som styrer Norge" (Finn Sjue, Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen) og "Overvåket" (Finn Sjue og Ronald Bye) blir anlegget og dets plassering omtalt. I disse bøkene ble det også fremsatt påstander om at Sentralanlegget hadde utstyr for telefonavlytting og annen overvåkning. Dette ble avvist av Lund-kommisjonen. I april 2010 fortalte NRK at detaljert informasjon om anleggets plassering lå ute i søkbare nettkataloger, og at plantegningene lå åpent tilgjengelige i Riksarkivet. Disse har senere blitt fjernet. Aftenposten avslørte 18.6.2012 at til tross for myndighetenes påstand om at informasjonen er slettet, er informasjonen fremdeles fritt tilgjengelig. Krigshovedkvarter. Krigshovedkvarter er et hovedkvarter for en myndighetsetat, forsvarsgren eller nøkkelpersonell i strid. I Norge finnes det ulike typer krigshovedkvarter. Forsvarets anlegg ligger på Reitan utenfor Bodø. I tillegg har Regjeringen to krigshovedkvarter, det såkalte Sentralanlegget i Buskerud og et nyere, mindre hovedkvarter i en bunker under Regjeringskvartalet. Kurtose. Kurtose (også kjent som spisshet eller kurtosis) er en tallstørrelse som sammen med gjennomsnitt, varians og skjevhet beskriver en sannsynlighetsfordeling. Kurtose er et mål på hvordan fordelingen er spredt mellom ytterpunktene. I et diagram over sannsynlighetene, for eksempel i et histogram over en diskret sannsynlighetsfordeling, er kurtose et mål på «spissheten» til fordelingen eventuelt hvor «fete» halene til fordelingen er. Spisse haler vil tilsi at de flere observasjoner vil være sentrert rundt gjennomsnittet mens fete haler vil tilsi at flere observasjoner finnes i ytterpunktene og det er større sannsynlighet for at ekstreme verdier vil forekomme. Kurtoseverdi. Kurtose baserer seg på avvikene mellom det observerte (xi) og gjennomsnittet i fjerde potens og blir derfor ofte kalt det fjerde moment. Normalfordelingen har kurtoseverdi på 3, og fordelinger med høyere verdier enn dette sies å ha «eksess kurtose» relativt til normalfordelingen. I distribusjoner med eksess kurtose vil det være større sannsynlighet for at ekstreme verdier inntreffer. Tallet tre trekkes fra i formelen for å kunne sammenligne fordelingens kurtose med normalfordelingen. Normalfordelingen sier å være mesokurtisk, en fordeling med en positiv kurtoseverdi (spissere, men tynnere hale) blir kalt leptokurtisk mens en fordeling med negativ kurtoseverdi (fetere haler, men mindre spiss) blir kalt platykurtisk. Liste over kriger Røde Khmer har deltatt i. Tabell . Røde Khmer Subaru Justy. Subaru Justy er en liten, kompakt kombicoupé som er blitt solgt av den japanske bilprodusenten Subaru siden 1984. Fra 1984 til 1994 ble Justy produsert av Subaru selv. Siden har den blitt solgt som en forkledning av andre kjøretøy under Justy-navnet. Selskapets siste introduksjon er en forkledd Daihatsu Sirion (2. generasjon), som ble vist fram på Frankfurt Motor Show i 2007. Denne har en 1-liters rekke-3-motor, forhjulsdrift og 5-trinns manuell girkasse. I 1984 ble Justy introdusert i Japan hvor den opprinnelig er designet og produsert. I USA og Storbritannia ble den introdusert først i 1987, og alle modellene fikk en restyling i 1989. Benin under Sommer-OL 1980. Benin under Sommer-OL 1980. Atten sportsutøvere, sytten menn og en kvinne fra Benin deltok i to grener, boksing og friidrett under Sommer-OL 1980 i Moskva. De vant ingen medaljer. Botswana under Sommer-OL 1980. Botswana under Sommer-OL 1980. Sju mannlige sportsutøvere fra Botswana deltok i friidrett under Sommer-OL 1980 i Moskva. Det var første gangen Botswana deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Kamerun under Sommer-OL 1980. Kamerun under Sommer-OL 1980. Tjuefem sportsutøvere fra Kamerun deltok i fem sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. De vant ikke noen medaljer. Kongo under Sommer-OL 1980. Kongo under Sommer-OL 1980. Tjuetre sportsutøvere fra Republikken Kongo deltok i tre sporter, friidrett, boksing og håndball (damer) under Sommer-OL 1980 i Moskva. De vant ikke noen medaljer. Etiopia under Sommer-OL 1980. Etiopia under Sommer-OL 1980. Førtien sportsutøvere fra Etiopia deltok under Sommer-OL 1980 i Moskva. Det var sjette gangen Etiopia deltok i et OL. De kom på 17. plass med to gull- og to bronsemedaljer. Guinea under Sommer-OL 1980. Guinea under Sommer-OL 1980. Ni sportsutøvere fra Guinea deltok i tre sporter, boksing, judo og friidrett under Sommer-OL 1980 i Moskva. Det var andre gangen Guinea deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer Lesotho under Sommer-OL 1980. Lesotho under Sommer-OL 1980. Fem mannlige sportsutøvere fra Lesotho deltok i friidrett under Sommer-OL 1980 i Moskva. Det var andre gangen Lesotho deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Liberia under Sommer-OL 1980. Liberia under Sommer-OL 1980. Sju sportsutøvere fra Liberia deltok i en sport under Sommer-OL 1980 i Moskva. De vant ikke noen medaljer. Madagaskar under Sommer-OL 1980. Madagaskar under Sommer-OL 1980. Elleve sportsutøvere fra Madagaskar deltok i fire sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. Det var fjerde gangen Madagaskar deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Mali under Sommer-OL 1980. Mali under Sommer-OL 1980. Sju sportsutøvere fra Mali deltok i tre sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. Det var fjerde gangen som Mali deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Mosambik under Sommer-OL 1980. Mosambik under Sommer-OL 1980. Fjorten sportsutøvere, tolv menn og to kvinner fra Mosambik deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 1980 i Moskva. Det var første gangen som Mosambik deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Oddbjørn Nordset. Oddbjørn Karmhus Nordset (født 1946) er en norsk sivilagronom, tidligere Sp-politiker, og assisterende fylkesmann i Nord-Trøndelag. Nordset er cand.agric. fra Norges Landbrukshøgskole 1973. Før han studerte ved NLH var han 1966-68 fylkessekretær i Senterpartiet. Fra 1973-76 arbeidet han i Landbruksdepartementet før han i 1976 ble fylkesagronom i Nord-Trøndelag. Han var statssekretær i Landbruksdepartementet under Finn T. Isaksen og Svein Sundsbø i Kåre Willochs regjering. Fra 1986 var han fylkeslandbrukssjef i Nord-Trøndelag. Han var konstituert fylkesmann i Nord-Trøndelag 1991-93 i perioden fra Inger Lise Gjørv ble utnevnt til hun tiltrådte, og i 2008-09 fra Inge Ryan ble utnevnt til han tiltrådte. Han har hatt flere styreverv og offentlige utvalgsoppdrag. Blant annet ledet han i 2001-03 opprettelsen av Mattilsynet. You Never Can Tell. «You Never Can Tell» er en amerikansk sang, skrevet av Chuck Berry. Den ble komponert da han satt i fengsel for den hensikt å begå en sedelighetsforbrytelse. Berry utgav sangen i 1964 på albumet "St. Louis to Liverpool". Coverversjoner har også blitt gjort av Emmylou Harris, New Riders of the Purple Sage,John Prine, Bob Seger, Bruce Springsteen, Status Quo, Roch Voisine og Chely Wright. Beskrivelse. Sangen beskriver et fiktivt bryllup mellom et ungt par og hendelsene etterpå. Den arbeidslløse mannen bor i en beskjeden leilighet, finner arbeid og sammen med ektefellen oppnår han velstand. De anvender pengene til å utvide musikksamlingen, erverver seg til slutt en familiebil og kjører til New Orleans for å feire sitt jubileum, hvor de opprinnelig hadde møtt hverandre. Sangens refreng er: "«C'est la vie, said the old folks, 'it goes to show you never can tell». "Pulp Fiction". Sangen ble populær i en kort tid i 1994 etter utgivelsen av Quentin Tarantinos film "Pulp Fiction". Melodien ble spilt under en konkurranse på den fiktive restauranten "Jack Rabbit Slim's", hvor John Travolta (som Vincent Vega) og Uma Thurman (som Mia Wallace) danset for å vinne hovedprisen. Innflytelse. Nick Lowe har antydet at denne sangen var en inspirasjonskilde for hans sang «I Knew the Bride (When She Used to Rock'n'Roll)», som har blitt spilt inn på plate av Dave Edmunds, Status Quo og Lowe selv. Norsk versjon. Thor Greni har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Alt blir hva du gjør det til». Korsedderkopp. Korsedderkopp er en av de mest kjente av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Utbredelse. Den er vanlig i Vest-Europa og Nord-Amerika. I Norge er den vanlig og finnes i hele landet. Den kan være ganske fargevariabel, her er korsmerket nesten usynlig. Utseende. Korsedderkopp er en ganske stor og kraftig bygd edderkopp, opptil 20 mm lang (kroppens lengde). Kroppen er todelt, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet, med et karakteristiske mønster. Fargen kan variere fra veldig lys gul til veldig mørk grå, men alle har fem eller flere hvite prikker på ryggen, som danner et kors, herav kommer det norske artsnavnet. De hvite prikkene er forårsaket av celler fylt med guanin, et biprodukt av proteinstoffskifte. Den er noe fargevariabel og enkelte har et mindre kontrastrikt mønster. Hodet har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden. Beina er middels lange og ganske kraftige, med lyse og mørke ringer. Det tredje beinparet hos korsedderkoppen er spesialisert for å hjelpe til med å spinne hjulnett. De brukes også til å forflytte seg rundt på nettet uten å bli sittende fast. Disse beina er bare nyttig på nettet, på bakken er de av lite verdi. Den kan forveksles med "Araneus marmoreus" og muligens "Araneus quadratus". Bakkroppens form kan være nyttig for å skille den fra "A. marmoreus", som har en bakkropp som er tjukkest på midten. Korsedderkoppens bakkropp er alltid bredest lengst framme. a>. Legg merke til korset som har gitt den navnet. Levevis. Denne arten er vanlig i hager og nær hus, men kan finnes i mange andre miljøer også, bare det finnes vegetasjon som den kan feste nettet sitt til. Korsedderkopper lager lyd når de føler seg truet. Da dette vanligvis er et passivt dyr, er det vanskelig å provosere den til å bite. Hvis den biter, er bittet bare litt ubehagelig og helt harmløst for mennesker. Nettet spinnes av de større hunnene som vanligvis henger på nettet med hodet ned, mens de venter på at et bytte skal sette seg fast. Byttet blir da hurtig fanget og pakket i silkespinn før det etes. Korsedderkopper eter nettet sitt hver natt sammen med mange av de små insektene som blir fanget i det. Dette kan de gjøre på få minutter. Neste morgen spinner de et nytt nett. Den mye mindre hannen tilnærmer seg hunnen forsiktig for å parre seg. Hvis han ikke er forsiktig nok, kan han bli spist av henne. Leiv Magnus Vidvei. Leiv Magnus Vidvei (født 11. september 1923 i Time) er en norsk siviløkonom og politiker for Venstre, bosatt på Bekkestua. Vidvei er cand.oecon. fra Universitetet i Oslo. Fra 1970 til 1971, i Per Bortens regjering, var han statssekretær i Finansdepartementet. Han har vært assisterende direktør i Norges Bank. Han har også arbeidet i NATO og IMF. Svea (forskningsstasjon). Svea er en svensk feltstasjon i Antarktis. Stasjonen ble bygget i 1987/88 og var den første svenske forskningsstasjonen i Antarktis siden Maudheim i 1949 og Snow Hill i 1901. Svea ligger ved Scharffenbergbotnen i Heimefrontfjella, cirka 400 kilometer fra kysten. Stasjonen består av to sammenføyde glassfibermoduler. Den er på cirka 12 m², har fire senger og et kjøkken. Svea forvaltes av det svenske Polarforskningssekretariatet. Heimefrontfjella. Wallnerspitze i de nordlige Heimefrontfjella Heimefrontfjella er en 150 km lang fjellkjede i den vestlige delen av Dronning Maud Land, lengst sør på Maudheimvidda. Fjellkjeden strekker seg i nordøst-sørvestlig retning over et område på 3900 kvadratkilometer. Brede isbreer skiller Heimefrontfjella i fire isfrie deler. Disse er fra nordøst til sørvest: Milorgfjella, XU-fjella, Sivorgfjella og Tottanfjella. Området ble observert og flyfotografert av Maudheimekspedisjonen i 1952. Geografi. Heimefrontfjella er en massiv forkastning som demmer opp innlandsisen i over 2200 meters høyde. Fjelltoppene stikker for det meste knapt over polarplatået, mens bratte, isfrie fjellvegger eksponeres mot nord og nordvest. Den høyeste toppen er Paalnibba med 2711 moh. Tre mektige isbreer deler Heimefrontfjella i fire fjellområder med egne navn. Mellom Milorgfjella og XU-fjella strømmer Haugebreen mot vest. XU-fjella er skilt fra Sivorgfjella ved KK-dalen. Breen møter Aubertisen ved foten av fjellene. Mellom Sivorgfjella og Tottanfjella ligger Kibergdalen. Foran fjellene ligger i nordvest den 1350 høye isdekte Ritscherflya. Utforskning av Heimefrontfjella. Den første registrerte observasjonen av Heimefrontfjella ble gjennomført 20. januar 1939 på den første fotogrammetriske flygningen under Den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39, ledet av Alfred Ritscher. Flyet måtte imidlertid avbryte flygningen på grunn av dårlig vær, og på oversiktskartet fra ekspedisjonen er bare omrisset av de nordligste delene av fjellområdet identifisert. Fjellkjeden ble navngitt "Kottas-berge" etter kapteinen på ekspedisjonsskipet MS «Schwabenland», Alfred G. Kottas. Den svenske feltstasjonen Svea i 2001 Under Maudheimekspedisjonen 1949–52 ble fjellområdet overfløyet to ganger. På grunnlag av skråfotografier fra disse flygningene fremstilte Norsk Polarinstitutt to topografiske kart i målestokk 1:250 000 som dekker henholdsvis den nordlige og den sørlige del av det som ble gitt det norske navnet Heimefrontfjella. I 1961 gjennomførte en britisk ekspedisjon den første landekspedisjonen til Heimefrontfjella, der de gjennomførte et geodesisk og geologisk forskningsprogram. I de følgende år frem til 1966 ble ytterligere britiske ekspedisjoner gjennomført som resulterte i et geologisk oversiktskart i målestokk 1:250 000 og noen grunnleggende publiseringer om geologien og biologien i denne regionen. Siden 1985/86 har Heimefrontfjella vært mål for tyske og svenske ekspedisjoner. Svenske polarforskere har gjennomført glasiologiske studier, mens tyskerne har konsentrert seg om fjellkjedens geologi og geofysikk. I sesongen 1987/88 ble den svenske feltstasjonen Svea etablert ved Scharffenbergbotnen. Rajya Sabha. Rajya Sabha (hindi:, engelsk: "Council of States"; «Statsrådet» eller «Delstatsrådet») er overhuset i Det indiske parlamentet. Medlemskap er begrenset til 250 medlemmer, og tolv av disse blir valgt av Indias president for sin ekspertise innen de spesifikke fagfeltene kunst, litteratur, naturvitenskap og sosiale tjenester. Disse medlemmene er kjent som nominerte medlemmer. Resten av medlemmene (238 medlemmer) velges av delstatsforsamlingene. Alle medlemmer blir valgt for seks år, men en tredjedel av medlemmene skiftes ut hvert annet år. Rajya Sabha har fortløpende møter, og kan i motsetning til parlamentets underhus Lok Sabha, ikke oppløses. Rajya Sabha deler lovgivende makt med Lok Sabha, unntatt når det gjelder budsjettspørsmål, der Lok Sabha er overordnet. I tilfelle det er snakk om motstridende lovgivning, blir det holdt et plenumsmøte hvor medlemmene i de to kamrene sitter sammen. Siden Lok Sabha har mer enn dobbelt så mange medlemmer som Rajya Sabha, har Folkehuset (Lok Sabha) "de facto" veto i slike fellessamlinger. Lok Sabha har dermed siste ord hvis de to kamrene ender opp med ulike beslutninger. Bare tre fellessamlinger har blitt holdt. Den hittil siste ble holdt for vedtaket av antiterrorloven POTA. Indias visepresident (for tiden Hamid Ansari) er ex officio formann i Rajya Sabha. Viseformannen i Rajya Sabha, som velges ut fra overhusets medlemmer, tar for seg «fra dag-til-dag»-saker i kammeret når formannen ikke er til stede. Det aller første møtet i Rajya Sabha ble holdt 13. mai 1952. Valgte medlemmer. Det er 238 medlemmer som blir valgt indirekte av de lovgivende delstatsforsamlingene. Disse medlemmene representerer de 28 delstatene og to territoriene ("Union territories"), inkludert hovedstaden ("National Capital Territory") New Delhi og Puducherry. Tildeling av seter skjer på grunnlag av befolkningen i de enkelte delstatene og territoriene. Nominerte medlemmer. Etter artikkel 80 i Grunnloven skal tolv av de ialt 250 representantene i Rajya Sabha nomineres av Indias president, blant personer som har spesiell kunnskap eller praktisk erfaring i fagområder som litteratur, naturvitenskap, kunst eller sosiale tjenester. Siden begynnelsen i 1952 har 105 medlemmer blitt utnevnt hittil, hver for en periode på seks år, og med en ekstra bestemmelse om at en tredjedel av kammeret skal fornyes annethvert år. Sammensetning. Tabellen under viser sammensetningen av Rajya Sabha, med de ulike partiene og antall parlamentsmedlemmer i hvert parti slik det var etter Indias nasjonalvalg 2009. "Kilde: Indias valgkommisjon (per 5. juli 2009)." Vadholmen. Vadholmen er en halvøy på vestsiden av Kirkeøy i Hvaler kommune. Vadholmen er neset som ligger mellom Ørekroken og Storesand. Områdets vestlige deler er fredet som nasjonalpark. Strandfuruskogen på Vadholmen er delvis fredet som barskog-biotop. Vadholmen har vakre svaberg og mange jettegryter på østsiden mot Storesand-bukta. Preben Oosterhof. Preben Oosterhof (født 1972) er en norsk gründer som i 1997 sammen med Andreas Hertzberg startet den første Dromedar kaffebar i Trondheim. Oosterhof vant i 1999 NM i Baristakunst. Han fikk i 2005 utmerkelsen The Young Entrepreneur Award av Spesialkaffeforeningen i Europa (SCAE). Indias visepresident. Visepresidenten i India (engelsk: "Vice-President of India") er nest høyest rangerte offisielle tjenestemann i den utøvende grenen av Indias regjering etter presidenten. Visepresidenten har også lovgivende makt ved at han fungerer som styreformann i Rajya Sabha (eng. "Chairman of the Rajya Sabha"). Den nåværende visepresidenten i India er Hamid Ansari, som ble valgt den 10. august 2007. Artikkel 63 i den indiske grunnloven tar høyde for en visepresident: «Det skal være en visepresident av India». Mens den indiske visepresidenten kan bli valgt for en hvilken som helst tidsperiode, krever Grunnloven på en annen side at visepresidenten må være en indisk statsborger. Kvalifikasjonene for visepresident er de samme som for presidenten. Visepresidenten fungerer som president i tilfelle presidenten dør, fratrer sin stilling eller blir avsatt, helt frem til en ny president velges av valgkollegiet. Visepresidenten kan også fungere som midlertidig president når presidenten ikke er til stede eller er syk. Indias visepresident velges for en periode på fem år av et valgkollegium bestående av alle representanter i de to kamrene som Det indiske parlamentet består av. Etter denne perioden blir kontoret ledig og en ny visepresident valgt. Grunnloven tar også høyde for en ordning for avsettelse av visepresidenten (artikkel 67(b)) ved en avstemning, der alle representanter i de to kamrene i parlamentet stemmer og man deretter følger flertallets avgjørelse. Remunerasjon: Grunnloven har ikke fastsatt noen remunerasjon for visepresidenten i kraft av hans stilling. Han får sin faste lønn i kraft av stillingen som ex officio styreformann i Rajya Sabha. Habberstad (selskap). Habberstad AS er et norsk konsulent- og rekrutteringsfirma som arbeider innen forretningsområdene rekruttering, ledelse, IKT og organisasjonsutvikling. Habberstad AS trekker sin historie tilbake til sivilingeniør Asbjørn Habberstad (1901-1970), som grunnla rådgivningsselskapet AS Asbjørn Habberstad i 1940. Virksomheten dreide seg i mange år hovedsakelig om effektivisering og tidsstudier. Mye av metodegrunnlaget ble i disse årene hentet fra amerikansk forskning og praksis, særlig Scientific Management, også kalt Taylorisme etter opphavsmannen, Frederick Winslow Taylor. Slike effektiviseringstiltak kunne være kontroversielle. De kunne også være utsatt for en del folkevittigheter. Et eksempel er - Vi leker Snehvit og de syv dverger. - Men dere er jo bare fem? - Ja, de andre er habba bort! Etter en oppkjøpsbølge tidlig på 90-tallet var de fleste større konsulentselskapene i Norge eid av utenlandske selskaper. Dette gjaldt også AS Asbjørn Habberstad, som ble kjøpt av det amerikanske selskapet A.T. Kearney. Dagens Habberstad AS ble etablert av ni tidligere Habberstad-konsulenter for å kunne tilby konsulenttjenester basert på norske verdier og norsk forståelse av utfordringene næringsliv og forvaltning står overfor. Historie. 1940 – Sivilingeniør Asbjørn Habberstad grunnlegger sitt konsulentfirma i Oslo. 1992 – AS Asbjørn Habberstad selges til A.T. Kearney, som slutter å bruke navnet Habberstad. 1995 – Tidligere ansatte i Habberstad re-etablerer selskapet som Habberstad-konsulentene. 2009 – Habberstad AS gjennomførte endringer for å rendyrke sine viktigste arbeidsfelt. For å styrke rekrutteringsvirksomheten ble Alphasearch AS og Transearch AS fusjonert inn, mens selskapets satsing på IKT-prosjektledelse ble styrket ved at eBusiness Group AS ble fusjonert inn. Ansatte. Habberstad AS har 27 ansatte, samt 3 assosierte konsulenter. Jazzaway. er et norsk plateselskap for jazz og improvisert musikk. Det ble startet og er eid av musiker Jon Klette som ga ut selskapets første plate med sitt eget orkester Jazzmob. Siste utgivelse var i 2009 og Jazzmob har vært lite å høre siden 2010. Odyssey. Odysseen er navnet på et av de eldste eposene fra Antikken. Prototype (andre betydninger). Prototype er en foreløpig utgave av et produkt. Helge Bull-Engelstad. Helge Bull-Engelstad (født 16. august 1983 i Drammen) er en norsk programleder som særlig er kjent fra diverse programmer på NRK mP3. Han er kanskje mest kjent som den siste programlederen i det legendariske programmet 10 i skuddet før NRK tok det av luften i mai 2007. Et av hans mest brukte uttrykk er "trøkk" som går igjen i mange av sendingene hans. Bull-Engelstads radiokarriere startet med Radio Drammen og samsendinger med alle stasjoner i Jærradiogruppen. Bull-Engelstad debuterte i riksmedia som reporter og produsent for Kanal 24 (nå kjent som Radio Norge) i radioprogrammet «Kjetil og Kjartan show» og «Kommisjonen». Deretter fikk NRK opp øynene for talentet og ansatte han som programleder i ungdomskanalen NRK mP3. I 2007 ledet han norges offisielle albumliste på NRK P3 Helge Bull-Engelstad ble i 2006 nominert i klassen årets radio-DJ i bransjens årlige prisutdeling Prix Radio Annet. I ungdommen var Bull-Engelstad en aktiv fotballspiller, men måtte avslutte karrieren grunnet manglende talent og hektisk reisevirksomhet. Unison Forsikring. Unison Forsikring AS er et norsk skadeforsikringsselskap eiet av SpareBank 1 Skadeforsikring, tidligere notert på Oslo Børs. Unison Skadeforsikring ble registrert på Oslo Børs i 2001 under navnet "Bluewater Insurance ASA", men endret navn i 2008 i forbindelse med avviklingen av sjøforsikringsdelen. Brødrene Ravnå. Brødrene Ravnå er kjent for mange grammofonplater og kassetter med frikirkelige bedehussanger, utgitt i årene 1957-2000. De sang inn 101 sanger, 16 av dem ble innspilt to ganger. Det startet med 78-plater og sluttet med en CD, med en serie EP og LP mellom dette. Det foreligger flere kassetter, med eller uten tilhørende LP. Kilde for sangtekster var i mer enn halparten av tilfellene Peter Ravnås (1957) sangbok. Utgivere av brødrene Ravnås plater og kassetter var for det meste Norsk Grammofonkompani og Golden Voice. De to brødrene var Ole Ravnå (1923–2001) og Kåre Ravnå (1924–2006). Deres foreldre var Peter Ravnå (1882–1967) og Jensine Ravnå (1903–1988). Peter Ravnå var fra Ravnå (Ravnåga) ved Langvatnet nordvest for Mo i Rana. Han var frikirkeforstander på Tverlandet og i Skjerstad og Fauske kommune. Jensine var fra Salangen. Ole ble født i Salangen 17. april 1923, og døde i Ålesund 28. mars 2001. Kåre ble født på Ilstad på Tverlandet 11. september 1924, og døde i Stavern 2. mars 2006. Begge vokste opp på Godøynes på Tverlandet i Bodin kommune fra 1925. De begynte sin reisevirksomhet som evangelister for Frikirken i 1943. Ole virket bl.a. i Mo i Rana og i Ålesund. Kåre virket bl.a. på Sortland, i Levanger og på Ørsta. Begge var til tider frikirkeforstandere. De fikk i 1999 Kongens fortjenstmedalje for sin virksomhet. Innholdet i sangene er lovprisning, omvendelse, vekkelse, bekjennelse, stadfesting av tro, hengivenhet og bønn. Som regel er det enkle og vakre melodier, som regel med ukjent opphav og ikke utgitt på noter. Det meste av melodiene hadde de lært av sin far. I noen grad akkompagnerte de seg selv (trekkspill og gitar), særlig på de første platene. Ved framføringen la de vekt på tydelig tekstuttale. Noen av innspillingene var sammen med Elly og Gunnar Wollstad (Ålesund). Ellers finner vi på plater eller kassetter en tale av forstander Peter Ravnå, fire solosanger ved Per Arne Ravnå og en solosang ved Gunnar Wollstad. I noen tilfeller sang Ole eller Kåre solosang. Biokull. Biokull er kull produsert fra biomasse. De mest aktuelle råstoffene for produksjon av biokull er halm og trevirke. Biokull dannes ved å varme opp biomassen i et oksygenfattig miljø til rundt 500-600 grader. Omtrent 50 prosent av karbonet i biomassen blir omdannet til biokull, resten blir til bioolje og gasser (blant annet metan). Oljen og gassene kan nyttes til energiformål. Biokull kan lagres stabilt i jordsmonnet i flere hundre år. Det er derfor en aktuell teknologi for deponering av CO2. Samtidig så bidrar porøsiteten i biokullet til at jordsmonnet blir mer produktivt. I Norge er det flere miljøer som arbeider med biokull som jordforbedringsmiddel og klimatiltak. Blant disse kan Bioforsk og Det Kongelige Selskap for Norges Vel nevnes. Biokull er identifisert i Klimakur 2020 som et av de mest virkningsfulle og kostnadseffektive klimatiltakene som kan igangsettes i Norge. Aukrasanden. Aukrasanden er et sted sør på øya Gossen i Aukra kommune. Denne plassen vises ofte som 'Aukra' på kartet, tross at det administrative sentret i kommunen ligger i Falkhytten. I Aukra(sanden) står Aukra kirke med kommunens gravlund. Like ved kirken står Aukras idrettshall. Fergekaien, som blir betjent av en ferge som forbinder øya hver halvtime med fastlandet, kan også regnes til Aukrasanden. Elbil Norge. Elbil Norge AS er produsent av elbilen Buddy. Selskapet skiftet i 2003 navn fra Kollega Bil AS. Selskapet er opprinnelig stiftet i 1992 og har vært i elbilbransjen siden den gang. Daglig leder er Kjell Strøm. Elbil Norge AS eies av de opprinnelige gründerne Jan-Petter Skram og Viggo Vargum, i tillegg til eksterne investorer som blant annet omfatter Hafslund Venture AS, Gezina AS (Tharald Brøvig), deler av Selvaag-familien, Lychegaarden (Jens P. Heyerdahl) og Jan Chr G Sundt. Eierne har utviklet selskapet gradvis. I 2005 ble fundamentet for en større satsing med fabrikk på Økern finansiert av eksisterende eiere gjennom en emisjon på 12 mill NOK. ElBil Norge har i de senere årene gått med underskudd. Noe av dette kan forklares med kostader til utvikling av den nye MetroBuddyen. René Henriksen. René Henriksen (født 27. august 1969) er en tidligere dansk fotballspiller (forsvarspiller). Han har 66 kamper for (35 seire, 16 uavgjorte og 15 nederlag) uten scoringer, og han var kaptein i 25 landskamper. Han ble kåret til Årets fotballspiller i Danmark i 2000. I juni 2006 avsluttet Henriksen sin fotballkarriere etter 375 kamper (34 mål) for Akademisk Boldklub og over 200 kamper for det greske storlaget Panathinaikos. Id, ego, og super-ego. Id, ego og super-ego er de tre delene av det psykiske apparatet definert i Sigmund Freuds strukturelle modell av personligheten. De er de tre teoretiske utlegninger gjelder hvis virksomhet og samhandling mentale liv er beskrevet. Ifølge denne modellen, er "id" den ukoordinerte instinktive trendene, "ego" den organisert realistiske delen av psyken, og "super-ego" den kritiske og moraliserende funksjon Id. ID består av den uorganiserte delen av personlighetsstrukturen, og fungerer som "gledesprinsippet", som søker å unngå smerte eller søker umiddelbar glede og nytelse "Det er den mørke, utilgjengelige del av personligheten vår, det lille vi vet om det har vi lært av vårt studium av drømme-arbeid og av å bygge nevrotiske symptomer, og det meste av dette er av negativ karakter og kan beskrives bare som en kontrast til ego. Vi nærmer oss ID med analogier: vi kaller det et kaos, en gryte full av boblende lyst... Den er fylt med energi og kommer fra instinkter, men det har ingen organisasjon, produserer ingen kollektive vilje, men bare en prøver å oppnå tilfredsstillelse av instinktive behov underlagt overholdelse av glede-prinsippet. Ego. Ego fungerer i henhold til virkelighetsprinsippet, dvs. den søker å behage ID på realistiske måter som vil være til nytte på lang sikt i stedet for å bringe smerte. Ego består av den organiserte delen av personligheten som inkluderer defensive, perseptuelle, intellektuelle-kognitive og utøvende funksjoner. Bevisste forhold ligger i ego, selv om ikke alle av driftene av ego er bevisst. Egoet skiller hva som er virkelig. Det hjelper oss å organisere våre tanker og skape fornuft av dem og verden rundt oss. Super-ego. Super-egos mål er perfeksjon. Det består av at organiserte delen av personlighetesstrukturen, hovedsakelig men ikke helt bevisstløs, som inkluderer den enkeltes egos idealer, åndelige mål, og den synske byrået (ofte kalt "samvittighet") som kritiserer og forbyr sine stasjoner, fantasier, følelser og handlinger. Super-ego arbeider i motsetning til id. Super-ego bestreber seg på å handle på en sosialt forsvarlig måte, mens ID bare ønsker umiddelbar selvtilfredsstillelse. Super-ego styrer vår følelse av rett og galt og skyldfølelse. Det hjelper oss å passe inn i samfunnet ved å få oss til å handle på sosialt akseptable måter. Sætervik (Aukra). Sætervik i Aukra kommune (på øya Gossen) er et sted like ved snuplassen på enden til fylkesvei 220. Sætervik inkluderer bygdene nordøst til Sæter. Det var ikke før slutten av 70-tallet når Sætervik fikk grusvei (og dermed adgang for biltrafikk). I 2009 ble grusveien asfaltert og gatelys ble plassert helt opp til snuplassen. Det blir planlagt glassfiber (for blant internettilkobling) til dette stedet. Min soldat. «Min soldat» er en svensk sang med melodi og tekst av Niels Perne (Jokern). «Min soldat» ble skrevet til og opprinnelig fremført i revyen "Det kommer en vår" på Folkan i Stockholm. Der ble den sunget av Naemi Briese. Det var dog gjennom Ulla Billquists innspilling for plateselskapet Sonora at sangen virkelig ble spredt og kjent som én av den andre verdenskrigs mest populære svenske melodier. Billquists innspilling ble gjort 8. januar 1940 og ble opprinnelig utgitt på 78-platen Sonora 3630, men ble senere flyttet til katalognummeret 3654. Orkesterleder og arrangør var Sven Arefeldt. Innspillingen var den første Billquist gjorde for Sonora etter at hun ble kjøpt over fra det konkurrerende platemerket Columbia. Flere andre plateselskaper utgav konkurrerende innspillinger med kvinnelige sangere, deriblant Karin Juell og Siw Ericks. Forfatteren Jan Olof Olsson (Jolo) tok en linje fra sangen som tittel for sin TV-serie fra beredskapstiden, "Någonstans i Sverige", og Ulla Billquists innspilling ble anvendt som singatur. Det gav sangen en ny popularitet. Norsk versjon. Torgeir Audunson har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «For jeg elsker henne». Willy Johansens orkester med sang av Aage Braarud utgav den på 78-platen HMV A.L. 2734. Kåre Ellingsgård. Kåre Ellingsgård (født 1. desember 1926 i Måsøy kommune) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Han er tidligere statssekretær, fylkesmann og fylkesrådmann. Ellingsgård gikk ut av gymnaset i 1945 og tok deretter til på studier. I 1950 ble han cand. oecon. Han arbeidet deretter i både privat og offentlig sektor. Ellingsgård deltok i flere regionale samferdselsutvalg i Møre og Romsdal og var medlem av bystyret i Molde fra 1952 til 1972. I 1961 ble han kontorsjef ved Møre og Romsdal vegkontor. Ellingsgård ble i 1966 økonomisjef i Møre og Romsdal Fylkesbåtar, der han i 1968 ble administrerende direktør. Fra mars til august 1971 var Ellingsgård statssekretær i Samferdselsdepartementet. Ellingsgård ble i 1973 utnevnt til fylkesmann i Møre og Romsdal. Han satt i denne posten ut 1976. Ellingsgård ble senere fylkesrådmann i Møre og Romsdal fylkeskommune. I 2007 ble Ellingsgård igjen innvalgt i kommunestyret i Molde. Gubben Noak. Carl Michael Bellman, malt av Per Krafft i 1779 «Gubben Noak», opprinnelig «Gubben Noach och hans fru» eller kun «Gubben Noach» og siden 1791 også som Fredmans sång n.o. 35, er en tradisjonell sang og drikkevise. Den ble skrevet 1766 (eller 1765 avhengig av kilde) med svensk tekst av Carl Michael Bellman. Melodiens opprinnelse er ukjent. I dag er «Gubben Noak» også en barnevise. Mottakelse. Sangen er trolig den best kjente av Bellmans verker. Den utspiller seg da Det gamle testamentets Noah strander på fjellet Ararat og har sin inspirasjon fra Første mosebok 9. 20-21, hvor følgende står å lese i den svenske bibeloversettelsen: "«Noa var åkerbrukare, han var den första som anlade en vingård. När han drack av vinet blev han berusad och låg naken i sitt tält»". Der tar dog den bibelske koblingen slutt. «Gubben Noak» er sammen med sangene nummer 36-43, for eksempel «Joakim uti Babylon» etter bibelens fortelling om hans hustru "Susanna i badet", én av de bibliske parodiene som Bellman ble populær med i 1760-årene. Med en viss redsel for kirken valgte Bellman først å publisere den på skillingstrykk med anonym opphavsmann i hele landet. Dog visste de fleste i hovedstaden, Stockholm, på den tiden hvem han var. I 1768 ble reaksjonene kraftige hos domkapitlet i Lund og gjennom et brev til stiftets prester forsøkte en å samle inn alle eksemplarene av «Gubben Noak» og liknende bibelparodiverker av Bellman for å få dem ødelagt. Birgitte Grimstad til eget gitarakkompagnement spilte den inn på LP-platen "Utdrag fra Aulakonserten" (RCA LPNE 63) i 1967. Helge Songe fremførte den på LP-platen "Øl er i alle fall øl. Ymse drikkeviser" (Polydor 2920 162 i 1976. Andre sanger med liknende melodi. En liknende melodi blir også anvendt til svenske sanger som «Björnen sover» og «Kom min lilla, nu vi vilja raskt til skolan gå». Jan Ø. Nielsen har skrevet en norsk tekst til «Björnen sover». På norsk heter den «Bjørnen sover». Barnekorene Tusenfryd og Småfolk har spilt inn sangen. Den ble utgitt på CD-platen "Pappas barneviser" (Barnas musikkforlag) i 2001. Ståltau. Ståltau eller vaier, fra engelsk «wire», er tau slått av ståltråd. Stålet er normalt galvanisert eller rustfritt. Et ståltau er oppbygd av individuelle tråder, sammensatt til en kordel/part. Et antall kordeler/parter er slått rundt en senterkjerne til et ferdig ståltau. Et standard ståltau består oftest av seks kordeler, kordelene er oppbygd med flere lag med tråder rundt en kjernetråd. Miksen av tråder (dimensjon og antall) bør være en god kombinasjon av grove tråder mot korrosjon og slitasje, og tynnere tråder for fleksibilitet. Eksempelet som vist til høyre: 6x19+1FC. Manlio Brosio. Manlio Brosio (født 10. juli 1897 i Torino, død 14. mars 1980 i Torino) var en italiensk advokat, politiker og diplomat kjent som den fjerde generalsekretæren i NATO i perioden 1964 til 1971. Biografi. Brosio vokste opp i fødebyen Torino og studerte jus ved Universitetet i Torino. Under første verdenskrig tjenestegjorde han som artillerioffiser i Alpin-regimentet, og etter krigen ble han uteksaminert før han deretter gikk inn i politikken. I mellomkrigstiden ble Brosios politiske aktivitet hemmet på grunn av hans motstand til fascismen. Da de allierte invaderte Italia under andre verdenskrig gikk han under jorden, og ble senere medlem av Comitato di Liberazione Nazionale (CLN). Etter at andre verdenkrig var over gikk han tilbake til politikken, hvor han ble utnevnt til visestatsminister og siden forsvarsminister i 1945 under statsminister Alcide De Gasperi. I januar 1947 ble Brosio utnevnt til Italias ambassadør i Sovjetunionen, hvor han ble involvert i fredsskapende arbeid mellom de to nasjonene. I 1952 til 1955 var han ambassadør i Storbritannia, fra 1955 til 1961 var han ambassadør til USA, og fra 1961 til 1964 var han ambassadør til Frankrike. Den 12. mai 1964 ble Brosio valgt til etterfølger av Dirk Stikker som generalsekretær i NATO. Han satt i dette embetet frem til 3. september 1971, og i slutten av samme måned ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje av USAs president Richard Nixon. Steinhuset på Granavollen. Steinhuset fra nord. I bakgrunnen skimtes Søsterkirken. Steinhuset er en steinbygning fra 1200-tallet som står på Granavollen i det gamle kulturlandskapet på Hadeland, rundt syv mil nord for Oslo. Steinhuset er Norges eldste steinbygning som fortsatt er i bruk. Bygningen ligger 300 meter vest for de to «Søsterkirkene» som også er fra middelalderen. Steinhuset står på det som er prestegården på Gran kommune, og er den eneste gjenværende steinbygning fra middelalderen som ikke er kirkelig og ikke befinner seg i by. Søsterkirkene som består av kirkene som er dedikert til Sankt Nicolai og Sankt Maria og som ble oppført på 1100-tallet. Plassen ligger i direkte tilslutning til middelaldersk hovedveg nordover mot Nidaros. Steinhuset ble reist en gang rundt 1210, antagelig som et resultat av et mektig kannikersamfunn ved Hamar domkirke. I dag fungerer Steinhuset som en kulturell møteplass for Hadeland. I skriftlig materiale er Steinhuset kjent siden 1600-tallet. Da inngikk det som en del av den store prestegården på Gran. Huset var i kraftig forfall i tiden rundt 1900, men gikk igjennom en restaurering og renovering. Ved denne tiden var bevarelsen av huset diskutert. Stiftelsen Steinhusets venner ble imidlertid dannet og fikk i 1972 overdratt bygningen vederlagsfritt av eieren Opplysningsvesenets fond, som fortsatt eier grunnen. Det lyktes Stiftelsen å drive igjennom en restaurering i årene 1972 og 1973. Ved den omfattende bygningsarkeologiske undersøkelsen, ledet av den svenske arkeologen Sven Rosborn, kom det fram helt ny informasjon om den opprinnelige bygningen og en relativ datering av bygningen kunne bli fastsatt. Denne førte siden fram til en absolutt datering for tidspunktet da huset ble oppført. Beskrivelse av huset. Steinhuset består av to etasjer samt en kjeller som ble hogget ut av fjellet. Bygningen er 8 x 12 meter og helt og holdent oppført i stein. Overetasjen. Husets overetasje utgjør av en eneste stor sal. Ankomsten har skjedd gjennom en trapp i tre med balustrade utenfor bygningsveggen. Salen har opprinnelig hatt to store vindusåpninger, hvorav en har vært utrustet med innebygget sittebenk av stein. Det tredje vinduet, som i dag er i øst, har opprinnelig vært et ildsted. I øst er det også et toalett innbygd i muren, en såkalt privet. Denne er en av Skandinavias eldste intakte bevarte toalett i sitt slag. To store veggnisjer finnes også i salen. I disse har det en gang vært satt inn treskap med tredører. Salen har vært dekket av to store kryssvelv, noe som framgår av merker i alle de fire ytterveggene. Underetasjen. Husets underetasje består av et bredt trapperom med steintrapp ned til kjelleren samt et større ro. I trapperommet, overfor selve trappen, har det trolig vært innredet et mindre kammer. Underetasjen vinduer er, til forskjell fra overetasjen, svært små. I det store rommet har det ikke blitt avdekket noe ildsted. Et tretak utgjør underetasjens tak mot overetasjen. Kjelleren. Kjelleren består av trapperommet samt et større kjellerrom. Kjellerrommet er dekket av et tønnehvelv av stein. Tre mindre vindusåpninger finnes i rommets nordlige del. En av disse har blitt gjort om til et røykhull for ildstedet som trolig ble plassert her på 1500-1600-tallet. Ved utgravningen av gulvet ble det klargjort at det opprinnelige gulvmaterialet var av tre. Under utgravningen fant man også en forklaring på en gammel legende om en hemmelig gang mellom Steinhuset og de nærliggende Søsterkirkene. En åpning med et hvelv på ble funnet under gulvnivået i gavelmuren. Denne viste seg å være en opprinnelig muråpning for drenering av kjelleren. Ved den bygningsarkeologiske undersøkelsen kunne det også bli konstatert at huset har blitt rammet av en ødeleggende brann. En fremre grense for denne kunne gjennom en bevart vinduskarm i tre settes til sent på 1500-tallet. Eventuelt kan brannen ha skjedd da svenskene under Den nordiske syvårskrig herjet rundt omkring på Hamar bispedømme. Blant annet ble Hamar domkirke brent og med i brannen gikk det store arkivet som fantes der. Steinhusets datering. Steinhuset har blitt oppført rundt år 1210. På denne urolige tiden var Inge Bårdsson konge i Norge. I løpet av den bygningsarkeologiske undersøkelsen og restaureringen i 1972-1973 kunne en relativ kronologi fastsettes. Steinhuset er nemlig oppført av forskjellige steinsorter som kommer fra middelalderens ombygninger av nabolagets Søsterkirker. Bygningsarkeologiske studer av begge disse kirkene kar kunne fastsette en innbyrdes kronologi på fem ulike faser som fulgte etter hverandre. I løpet av første fase har man hatt tilgang til gjenbrukt steinmateriale fra tidligere byggeetapper samtidig som man oppe på Granavollen åpnet et nytt steinbrudd med en annen type steinmateriale enn som ble benyttet tidligere. I det eldre steinmaterialet finnes også runde steinblokker som gang har sittet i apsidene til de to Søsterkirkene. Lignende steiner for apsider finnes også sekundæretasjen i hele Steinhuset. I det nærliggende Tingelstad gamle kirke finnes det samme gjenbrukte bygningsmaterialet sammen med stein fra det nye steinbruddet. Gjennom dendrokronologi av bevart virke fra Tingelstad kirke har kirkens oppføring kunne bli bestemt til 1210-tallet. Dette angir derfor også tidspunktet for oppføringen av Steinhuset. Steinhusets funksjon. I århundrene har flere ulike teorier blitt fremmet om hva Steinhuset en gang hadde for funksjon. Noen har ment at det var et gjestehus for pilegrimer på veg til Nidaros, andre at det har vært en del av et kloster, og andre igjen at det var prestens staselige gjestehus. Middelalderens steinbygninger på landsbygden er sjeldne i Norge. Foruten Steinhuset finnes det eller det finnes rester etter slike bevart ved de gamle prestegårdene i Ringsaker og Hof, alle disse tilhørte Hamar bispedømme. Kirkene på disse stedene har også utgjort av mektige basilikaer, oppført i finhogde kvadrater og med samme planløsning som Nikolaikirken på Gran. De har alle hatt et såkalt sentraltårn, det vil si at tårnet er plassert mellom koret og midtskipet. Likhetene klargjør at det har eksistert en bevisst, overhengende kirkeorganisasjon på den tiden de ble oppført på 1100-tallet som også bør ha omfattet oppføringen av steinbygninger på de aktuelle prestegårdene. At Steinhuset har hatt en kirkelig funksjon framheves også av oppdagelsen i 1972 at det ble oppført av den gamle steinene fra de to Søsterkirkene. Steinbygningene ved de gamle prestegårdene bør derfor kunne bli sett på som en manifestasjon av en mektig kanniksamfunn ved Hamar domkirke. Etter at Nidaros ble en selvstendig erkebispesete for Norge i 1154 har landets ulike bispeseter vokste seg sterkere. Til hver domkirke hørte det en øvre klasse av et mektig presteskap, kannikene. En slik var Bård prest på Granavollen på begynnelsen av 1200-tallet. Sagbukker. Sagbukker (Prioninae) er en gruppe av biller som hører til familien trebukker (Cerambycidae). Det er beskrevet omtrent 700 arter, to er funnet i Norge. Denne underfamilien omfatter de største og kraftigste av trebukkene, mange arter er av imponerende størrelse. Utseende. Store til meget store (18-170 mm), vanligvis kraftig bygde trebukker, denne gruppen omfatter noen av verdens tyngste insekter. Den største er den søramerikanske "Titanus giganteus", som blir minst 17 centimeter lang. De fleste er svarte eller mørkbrune på farge, uten påfallende hårvekst. Antennene er lange, noen ganger svært kraftige. Hodet er forholdsvis kort og bredt, med store, nyreformede fasettøyne. Kjevene (mandiblene) er gjerne svært kraftige, disse artene kan bite godt fra seg. Den søramerikanske arten "Macrodontia cervicornis" har 4 centimeter lange mandibler. Pronotum er bredere enn langt og forholdsvis flatt, ofte med kraftige pigger på ytterkanten. Dekkvingene er store og noe flate (dekker nesten alltid bakkroppen), skuldrene rundede. Beina er vanligvis forholdsvis korte. Levevis. Larvene borer i død ved. De etterlater seg grove ganger i veden. Utviklingen tar flere år. Disse billene besøker ikke blomster, og mange arter er nattaktive. En del av dem kommer til lys. Skadedyr. De fleste er regnet som helt harmløse, men noen arter kan angripe bygningstømmer. Klekking fra bygninger dreier seg ofte om nye konstruksjoner, der larvene var i tømmeret da det ble saget opp, men først klekkes flere år senere på grunn av den lange larveutviklingstiden. På den andre siden er larvene av noen arter regnet som delikatesser lokalt i enkelte land. Disse store billene er svært ettertraktet blant samlere og sjeldne eller særlig store eksemplarer selges for høye priser. Liste over øyer i Rogaland. Dette er en liste over øyer i Rogaland. Listen er inndelt etter kommuner, og tar ikke med øyer i innsjøer. Merk at det kan brukes flere stavemåter for samme stedsnavn, som -ø og -øy, -skjer og -skjær. Noen øyer og skjær refereres til både i entall og flertall, og enkelte øyer kan ha samme navn. Kilder. Rogaland Macrodontia cervicornis. "Macrodontia cervicornis" er en meget stor bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er den nest største trebukken i verden etter "Titanus giganteus". Arten kjennes lett på de svært store kjevene. Preparerte eksemplarer er svært ettertraktet mellom samlere og selges for flere tusen kroner. Utseende. En enorm (opptil 17 centimeter lang), avlang, noe flat trebukk. Kroppen er svart, dekkvingene er mønstret i lysbrunt og svart. Arten kjennes særlig på de enorme kjevene (mandiblene) som blir opptil 4 centimeter lange hos hannen. Antennene er forholdsvis spinkle og rundt halvparten så lange som kroppen. Hodet er kort og bredt, pronotum har tre kraftige, skarpe pigger langs kanten. Beina er temmelig lange, det tredje fotleddet bredt tolappet. En truet art? Som andre trebukker er den avhengig av død ved, dermed er den truet av avskoging. For denne arten kan det også være en risikofaktor at den er så ettertraktet av samlere og har høy markedsverdi. Den er listet som sårbar (VU) på IUCN's rødliste fra 2006. Utbredelse. Arten er ganske vidt utbredt i det nordlige Sør-Amerika. Marcelino Oreja Aguirre. Marcelino Oreja Aguirre, marki av Oreja'", (født 13. februar 1935 i Madrid) er en spansk politiker og diplomat. Han har vært utenriksminister i Spania, generalsekretær i Europarådet og EU-kommisjonær. Oreja er utdannet i rettsvitenskap og har juridisk doktorgrad. Han arbeidet fra 1960 i utenrikstjenesten. I 1970 ble han direktør med ansvar for internasjonale forhold i den spanske nasjonalbanken. Oreja tilhørte partiet Unión de Centro Democrático og var utenriksminister i Spania fra 1976 til 1980, i en tid da landet ble demokratisert. Som utenriksminister hadde Oreja ansvar for Spanias tilslutning til FNs menneskerettighetserklæring i 1976 og han ledet i 1977 landet til medlemskap i Europarådet. I 1977 ble Oreja utnevnt til senator i den konstituerende forsamling, der han møtte til 1979. Samme år ble han han innvalgt i deputertkammeret for provinsen Guipuzcoa. Oreja var involvert i selvstyreprosessen for Baskerland, der han som regjeringens representant hadde rang av minister. Han var innvalgt i deputertkammeret for provinsen Alava fra 1982 til 1984 og igjen fra 1993 til 1994. Fra 1984 til 1989 var Oreja generalsekretær i Europarådet. Etter at han gikk av som generalsekretær, ble han innvalgt som medlem av Europaparlamentet for Partido Popular. Han ble i 1994 utnevnt til Europakommisjonær for transport og energi og ble senere kommisjonær for institusjonelle saker. Oreja var Europakommisjonær til 1999. Oreja er medlem av Real Academia de Ciencias Morales y Políticas, Real Academia de Jurisprudencia y Legislación, Academia Scientiarum et Artium Europaea og Ateneo de Madrid. Oreja ble 8. april 2010 adlet av kong Juan I Carlos. Han fikk tittelen marki av Oreja ("Marqués de Oreja"). Han er kommandør av Isabella den katolskes orden, innehar storkors av Den militære fortjenstorden, andre klasse av Den sjømilitære fortjenstorden og andre klasse av Sankt Raimund av Peñaforts orden. Indias visestatsminister. Indias visestatsminister (engelsk: "Deputy Prime Minister of India") er medlem av det indiske kabinettet i den indiske regjeringen. Stillingen er ikke konstitusjonell og har sjelden noen spesiell makt. Visestatsministeren innehar vanligvis også andre viktige porteføljer (ministerembeter) som for eksempel innenriksminister eller finansminister. Selv om den indiske grunnloven ikke beskriver denne spesifikke stillingen nærmere og ettersom statsministeren selv blir behandlet som «den første blant likemenn» i kabinettet, blir stillingen til visestatsministeren noen ganger brukt av regjeringer til å skape politisk stabilitet og styrke ved å inkludere en mektig person. Visestatsministerens posisjon blir også brukt under unntakstilstander, når en riktig rekke av ordre er nødvendig og statsministeren får andre oppgaver å ta seg av. Indias første visestatsminister var Sardar Vallabhbhai Patel. Den hittil siste personen som har holdt denne stillingen var Lal Krishna Advani fra den forrige regjeringen. Den nåværende regjeringen har ikke en visestatsminister. Visestatsministeren har i virkeligheten ingen reell makt bortsett fra å lede kabinettmøtene når statsministeren er midlertidig fraværende. Imidlertid får visestatsministeren samme ansvarsnivå som statsministeren kun dersom sistnevnte er alvorlig syk (eller ufør) eller dør. Maurice Couve de Murville. Maurice Couve de Murville (født 27. januar 1907 i Reims, død 24. desember 1999 i Paris) var en fransk diplomat og politiker, kjent som Frankrikes premierminister i perioden juli 1968 til juni 1969 under president Charles de Gaulle. Biografi. Couve de Murville var motstander av Vichy-regimet under andre verdenskrig og sluttet seg i 1943 til støttespillerne av general Charles de Gaulle. Etter krigen var han leder for den politiske avdelingen i utenriksdepartementet (1945–1950). Etter dette begynte han på en karriere som diplomat, hvor han først var landets ambassadør til Egypt i perioden 1950 til 1954, ambassadør til USA i perioden 1955 til 1956, samt ambassadør til Vest-Tyskland i perioden 1956 til 1958. I 1954 var han også Frankrikes NATO-ambassadør. Da de Gaulle kom til makten i 1958 dro Couve de Murville tilbake til Frankrike, hvor i juni samme år ble utnevnt til landets neste utenriksminister. Han satt i dette embetet frem til slutten av mai 1968, hvor han ble utnevnt til finansminister. Allerede i juli samme år ble han valgt til landets neste premierminister, hvor han etterfulgte Georges Pompidou. Den politiske karrieren fortsatte han i Union des Démocrates pour la République og senere i Rassemblement pour la République, som han fra 1968 til 1986 representerte i parlamentet. I perioden 1986 til 1995 var han senator for Paris. Nigeria under Sommer-OL 1980. Nigeria under Sommer-OL 1980. Førtifire sportsutøvere fra Nigeria deltok i fem sporter under sommer-OL 1980 i Moskva. Nigeria vant ikke noen medalj. Sierra Leone under Sommer-OL 1980. Sierra Leone under Sommer-OL 1980. Fjorten sportsutøvere, tolv menn og to kvinner fra Sierra Leone deltok i to sporter, friidrett og boksing under Sommer-OL 1980 i Moskva. Det var andre gangen som Sierra Leone deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer We're All Alone. «We' re All Alone» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Boz Scaggs. Den ble introdusert på hans album "Silk Degrees" i 1976, men ble først utgitt på single for Columbia i mars 1977 – ett år etter utgivelsen av "Silk Degrees". A-siden på denne singlen «Lido Shuffle». Produsent var Joe Wissert. I 1977 ble sangen en Top 10-hit for Rita Coolidge i USA og Storbritannia. Tidlige versjoner. «We're All Alone» er en hjertelig ballade som avslutter "Silk Degrees". Sangen tiltrakk seg oppmerksomhet kort etter albumets utgivelse i mars 1976. Frankie Valli hadde en singleversjon som nådde nummer 78 i august 1976 og våren 1977 ble en versjon med Bruce Murray spilt på radio i Canada. I et intervju med magasinet Creem i 1976 hevdet Scaggs at Michael Jackson hadde spilt inn versjoner av «We're All Alone» og en annen sang fra albumet "Silk Degrees", «What Can I Say», men hvis det er sant, har disse sporene aldri blitt utgitt. The Walker Brothers, én av Scaggs grunnleggende influenser, utgav «We're All Alone» på albumet "Lines". Denne versjonen fikk en forsinket singleutgivelse og ble en moderat suksess i Nederland i 1977. Rita Coolidges versjon. Coolidges versjon var med på albumet "Anytime, Anywhere", som ble utgitt i mars 1976. Coolidge erindrer: "«Da jeg var hos A&M Records var det som en familie. Jeg besøkte Herb Alpert og Jerry Moss og det var en meget åpen, meddelsom gruppe mennesker. Em dag da jeg var på Jerry Moss' kontor, og han sa at Boz Scaggs' album "Silk Degrees" var i en million hjem og det var en sang på den som var perfekt for en kvinne til å synge. Han sa: "Den kalles «We're All Alone» og fordi han ikke gjør den som en single, synes jeg du burde spille den inn»»". Selv om den første singlen fra "Anytime, Anywhere" i USA var «(Your Love Has Lifted Me) Highter and Higher», var «We're All Alone» den første singlen, hentet fra det albumet, i Storbritannia. I USA var «We're All Alone» den andre singlen fra «Anytime, Anywhere».Produsent var David Anderle. Den var den andre singlen med Ccoolidge som ble seritfisert til gull for salg av én million eksmplarer i USA. Coolidge spilte inn en ny versjon av «We're All Alone» som finnes på jazzutgivelsen "And So Is Love" fra 2005. Alysa Gardner i USA Today var av den mening at Coolidge "«bringer en lengsel og kunnskap til hennes egen hit fra en svunnen tid... og beviser at gode tolkende sangere, lik fin vin, blir bedre med alderen». Andre versjoner. Utgivelsen "California Dreamin fra 1997, et prosjekt som omfattet a capella-versjoner av soft rockklassikere, var kreditert West Coast All Stars. Bobby Champlin sang ledevokal. De andre medlemmene av West Coast All Stars var Jason Scheff, Bobby Campbell og Joseph Williams. I 2005 utgav den tospråklige sangeren Angela Aki av japansk og italiensk-amerikansk opprinnelse en versjon av «We're All Alone» med hennes egen japanske tekst. Ett vers ble fremført på engelsk, Originalteksten til «We're All Alone» hadde linjen: "«Close your eyes mon ami and you can be with me»". Coolidge fremførte linjen slik: "«Close your yes and dream and you can be with me»". Angivelig har den sammenfallende tilgjengeligheten til såvel Scaggs orignalversjon som Coolidges versjon av «We're All Alone» i radiostasjoner ansporet noen disc jockeyer til å knytte sammen de to sporene til en uoffisiell duett, kanskje det første tilfellet av dette fenomenet. Norsk versjon. Philip A. Kruse har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Alene her». Senegal under Sommer-OL 1980. Senegal under Sommer-OL 1980. Trettito sportsutøvere fra Senegal deltok i fire sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. De vant ikke noen medaljer. Seychellene under Sommer-OL 1980. Seychellene under Sommer-OL 1980. Elleve sportsutøvere, ni menn og to kvinner fra Seychellene deltok i to sporter, friidrett og boksing under Sommer-OL 1980 i Moskva. Det var første gangen som Seychellene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Aegosoma scabricorne. "Aegosoma scabricorne" er en stor bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Utseende. En stor, langstrakt, noe flat, mørkbrun trebukk. Antenenne er middels lange. Hodet er forholdsvis lite med store, nyreformede fasettøyne. Dekkvingene er temmelig flate med tre lengderibber på hver vinge. Utbredelse. Arten finnes i det meste av Europa, men mangler i Norden. Den forekommer også i Midtøsten. Tanzania under Sommer-OL 1980. Tanzania under Sommer-OL 1980. Førtien sportsutøvere, trettiseks menn og fem kvinner, fra Tanzania deltok i tre sporter, boksing, landhockey og friidrett under Sommer-OL 1980 i Moskva. Tanzania kom på 28. plass med to sølvmedaljer. Uganda under Sommer-OL 1980. Uganda under Sommer-OL 1980. Tretten mannlige sportsutøvere fra Uganda deltok i to grener, boksing og friidrett under Sommer-OL 1980 i Moskva. Uganda kom på delt 32. plass på den uoffisielle medaljestatistikken med en sølvmedalje. Callergates gaillardoti. "Callergates gaillardoti" er en meget stor bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er utbredt i Lilleasia, og finnes på de greske øyene Samos og Rhodos. Utseende. En stor (25-65 mm), langstrakt, litt flat, mørkbrun trebukk. Pronotums ytterkant er piggete. Levevis. Larvene utvikler seg i døde stokker av furu-arter ("Pinus" spp.). Utviklingen tar flere år. De voksne billene er nattaktive. Utbredelse. I Europa er arten bare kjent fra de greske øyene Rhodos og Samos. Ellers forekommer den i Tyrkia, Syria og Libanon. Elizabeth McGovern. Elizabeth McGovern (født 18. juli 1961 i Evanston i Illinois) er en amerikansk skuespiller som har opptrådt på film, TV og teater. I 1981 fikk hun en Oscar-nominasjon innen kategorien beste kvinnelige birolle for rollen som Evelyn Nesbit i filmen "Ragtime". McGovern begynte med amatørskuespill mens han gikk på North Hollywood High School. Agent Joan Scott så hans opptreden i filmen The Skin of Our Teeth og ble imponert over talentet hennes, og anbefalte at hun begynte med dramatimer. McGovern fulgte hennes råd og studerte, først ved American Conservatory Theater i San Francisco, og senere ved The Juilliard School i New York City. I 1984 spilte hun i Sergio Leones episke film Once Upon a Time in America der skuespiller Robert De Niro var med. I 1989 spilte hun Mickey Rourkes kjæreste i filmen Johnny Handsome, regissert av Walter Hill. I 1992 giftet Elizabeth seg med den britiske produsenten og regissøren Simon Curtis. De har to døtre sammen, som heter Maud Lee Wilkie og Grace, og de bor i Chiswick i London. Matthew Macfadyen. David Matthew Macfadyen (født 17. oktober 1974 i Great Yarmouth i Norfolk i England) er en engelsk skuespiller. Han er mest kjent for sin rolle som MI5-etterretningsoffiseren Tom Quinn i BBCs dramaserie Spooks (i USA kjent som "MI-5") og for sin rolle som karakteren Fitzwilliam Darcy i filmversjonen av "Stolthet og fordom" fra 2005. Han spilte også i "Robin Hood" (2010). Etter å ha studert ved Royal Academy of Dramatic Art fra 1992 til 1995 ble Macfadyen raskt en kjent skuespiller i britisk teater, noe som i hovedsak skyldes arbeidet hans med teaterselskapet Cheek. Han spilte også rollene som Antonio i "The Duchess of Malfi" og Charles Surface i "The School for Scandal". Macfadyens store gjennombrudd på TV kom da han spilte rollen som Hareton Earnshaw i en versjon av Emily Brontës roman Stormfulle høyder som ble vist på ITV-nettverket i 1998. Macfadyen har spilt i flere filmer, blant annet i Enigma (utgitt i 2001), hvor han fikk rollen som en kopparret ubåt-kommandør, og i filmen In My Father's Den, som han ble tildelt en New Zealand Screen Award som beste mannlige skuespiller for. I 2002 offentliggjorde Macfadyen sitt forhold til skuespillerkollegaen Keeley Hawes. De giftet seg den 8. oktober 2004. Deres første barn, datteren Maggie, ble født i desember 2004. Paret kunngjorde at de hadde fått en gutt, Ralph, i september 2006. Matthew Macfadyen er stefar til Keeley Hawes' sønn, Myles, fra hennes tidligere ekteskap. Prinobius myardi. "Prinobius myardi" er en meget stor bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er utbredt i Middelhavsområdet og Midtøsten. Utseende. En stor (30-50 mm), langstrakt, litt flat, mørkbrun til svart trebukk. Antennene er forholdsvis lange. Pronotums ytterkanter er slette. Levevis. Larvene utvikler seg i døde stokker av ulike løvtrær, blant andre eik, or og morbær. Den foretrekker stammer eller grove grener. Utviklingen tar flere år. De voksne billene er nattaktive. Utbredelse. Den finnes i Middelhavsområdet og Midtøsten, øst til Iran. Rhaesus serricollis. "Rhaesus serricollis" er en meget stor bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Utseende. En meget stor (30-60 mm), mørkbrun, langstrakt, litt flat trebukk. Pronotums ytterkant er fint tannet. Levevis. Larven utvikler seg i døde løvtrær av mange ulike slag. Utviklingen tar flere år. Utbredelse. Den er utbredt på Balkan og i Tyrkia. Daniel McFadden. Daniel McFadden (Født 29. juli 1937 i North Carolina, USA) er en økonom som sammen med James Heckman tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel for 2000. McFadden ble tildelt denne prisen «for hans utvikling av teori og metoder for analyse av diskrete økonomiske valg». I 1977 begynte han ved Massachusetts Institute of Technology, men han kom tilbake til Berkeley igjen for godt i 1991. Etter han kom tilbake, grunnla McFadden et Econometrics Laboratory, som ble viet til den statistiske beregningen for økonomi applikasjoner. Han er fortsatt denne gruppens leder. Han jobbet som professor i økonomi ved University of California, Berkeley frem til 2011. Da ble han utnevnt til "Presidential Professor of Health Economics" ved University of Southern California (USC), en utnevnelse som ble offentliggjort 10. januar 2011. Han ble tildelt en John Bates Clark Medal i 1975 og Erwin Plein Nemmers-prisen i økonomi i 2000. Han ble valgt inn i National Academy of Science i 1981. Psilotarsus brachypterus. "Psilotarsus brachypterus" er en meget stor bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Utseende. En stor (30-35 mm), meget tettbygd, mørkbrun trebukk. Hannens antenner er svært kraftige og sagtakkede. Pronotum har to spisse pigger på sidene. Hos hunnen stikker bakkroppsspissen ut bak dekkvingene. Utbredelse. Arten er utbredt i Russland og Kasakhstan. Utbredelsen strekker seg så vidt inn i Europa ved Ural. Gene McDaniels. Gene McDaniels (Født som Eugene Booker McDaniels den 12. februar 1935 i Kansas City, Missouri, død 29. juli 2011) var en amerikansk sanger og låtskriver, som hadde sin største suksess med diverse LP-innspillinger tidlig på 1960-tallet. I 2009 ble det annonsert at han skulle gi ut et nytt album som heter «Evolution's Child» og som inneholder mange av de tidligere tekstene hans, og en rekke andre sanger som ble komponert ved hjelp av pianisten Ted Brancato. McDaniels har også dukket opp i flere filmer. Det inkluderer filmen "The Young Swingers" fra 1963. McDaniels hadde også en rolle som korsanger i filmen Uptown Saturday Night fra 1974. Kjikvadratfordeling. Kjikvadratforedlingen ved ulike frihetsgrader ("k") Kjikvadratfordelingen (χ²) med "k" frihetsgrader er fordelingen av "k" uavhengige standardnormalfordelte variabler. Det er en av de mest anvendte fordelingene i statistikken, og brukes blant annet i kjikvadrattester for å avgjøre hvor godt en observert fordeling passer med en hypotetisk. Maureen McGowern. Maureen Therese McGowern (født 27. juli 1949 i Youngstown i Ohio) er en amerikansk sanger og skuespiller på Broadway som er mest kjent for sin førsteklasses gjengivelse av sangen, «We Can Never Love Like This Again» som spilles i filmen "The High Inferno" fra 1974. Etter endt eksamen fra Boardman High School i 1967 jobbet McGowern som sekretær og utførte deltidsarbeid som sangerinne for det lokale folkebandet Sweet Rain. Hennes sang fanget oppmerksomheten til Russ Regan (daværende leder for 20th Century Records) i 1972 da han hørte en demonstrasjonssang som hun hadde spilt inn. McGovern sin kontrakt med musikk-firmaet 20th Century Recordstok slutt i 1976. Hennes karriere gikk deretter nedover og det gjorde at hun fikk diverse økonomiske problemer. I et intervju med BBC Woman's Hour som ble gjort den 18. mai 2009 uttalte McGovern at de urimelige kostnadene som ble pålagt hennes av hennes manager sammen med at hun måtte betale full lønn til bandet sitt som var hovedårsakene til at hun havnet i sin finansielle krise. På begynnelsen av 1980-tallet, ga McGovern opp å synge temaer til filmer for så å begynne på sin karriere som skuespiller på Broadway. I 1981 gjorde hun sin Broadway-debut som karakteren Mabel i en nyoppsetning av Gilbert & Sullivan sitt musikalske The Pirates of Penzance. Hun var også med i musikalen Little Women The Musical som Marmee. Vesperinae. Vesperinae er en gruppe av biller som hører til familien trebukker (Cerambycidae). Det finnes 15 arter i Europa men ingen i Norden. Utseende. Middelsstore, slanke trebukker (gjerne 15-30 mm). Hunnene kan være vingeløse, hannene ser ut som mer normale trebukker. Ellers er gruppen ganske heterogen utseendemessig. Noen har kamformede antenner, hos andre er antennene sterkt redusert. Kjevene (mandiblene) kan være mye modifiserte i formen. Levevis. Larvene lever på røtter, både på urter, busker og trær. Larvene har såkalt hypermetamorfose: det første larvestadiet er avlangt og sylindrisk, og graver seg gjennom jorden. Senere stadier, som lever tett på røttene, er såkalt scarabaeiforme larver: tykke og C-formede, lite bevegelige. Skadedyr. Arten "Vesperus xatarti" kan gjøre betydelig skade på røttene av vinranker i Middelhavsområdet. Systematisk inndeling / europeiske arter. Nyere molekylære undersøkelser tyder på at artene i denne gruppen er nokså ulike andre Cerambycidae og derfor bør behandles som en familie for seg selv. Shoreditch High Street stasjon. Shoreditch High Street er en jernbanestasjon i London, England. Stasjonen ble åpnet for publikum 27. april 2010, og ligger ved krysset Bethnal Green Road / Shoreditch High Street i Shoreditch, nordøst for City. Den utgjør en del av den forlengede East London-linjen, som tidligere var del av Londons undergrunnsbane, men nå er en del av det lokale jernbanenettet London Overground. Erta Ale. Erta Ale er en aktiv basaltisk vulkan i Afarregionen i nordøstre Etiopia, og er en av de mest aktive vulkaner i Etiopia. Vulkanen ligger i Danakilørkenen i Afar-riften som er en forsenkning i jordskorpen som strekker seg over grensen til Eritrea. Området rundt vulkanen ligger under havnivået og er et av de lavestliggende områder i verden. Vulkanen er 613 meter høy, og har av og til to aktive lavainnsjøer på toppen. Vulkanen er det kjent for å ha den lengst levende lavasjøen siden de første årene av det tjuende århundre. Vulkaner med lavainnsjøer er svært sjeldne. Erta Ale er 1 av 5 vulkaner i verden med lavasjø. Erta Ale betyr «Det rykende fjellet» på afarspråket. Den 25. september 2005 var det et stort utbrudd som drepte 250 husdyr og tvang tusenvis av lokale innbyggere på flukt fra vulkanen. August 2007, tvang på nytt utbrudd hundrevis av folk på flukt. Kåre Hovda. Kåre Hovda (født 24. januar 1944 i Veggli, død 13. februar 1999 i Rødberg) var en norsk skiskytter. Han var med på stafettlaget som tok bronse i VM i 1974, og deltok i vinter-OL for Norge i 1972 med 18. plass på 20 km og 4. plass i stafetten. Hovda representerte Rødberg Idrettsforening. Bendikt XVIs bibliografi. Pave Benedikt XVII har skrevet en lang rekke publikasjoner. Sverre Hamre. Sverre Ludvig Borgund Hamre (født 19. oktober 1918 i Bergen, død 15. mai 1990) var en norsk general i Hæren og forsvarssjef. Før verdenskrigen. Hamre gikk ut av gymnaset i 1938. Året etter tok han 4. divisjons befalsskole. Han tjenestegjorde deretter i Infanteriregiment nr. 9 og ble ved utbruddet av verdenskrigen satt inn i nøytralitetsvakt. Andre verdenskrig. Hamre deltok i kampene mot invasjonsstyrkene etter Tysklands angrep på Norge i april 1940. Etter Norges kapitulasjon kom Hamre over til Storbritannia, der han gikk inn i de norske styrkene. Han ble fenrik i 1941 og løytnant i 1942. I 1943 tok Hamre Krigsskolen i London. Under landgangen i Normandie tjenestegjorde Hamre i en britisk avdeling. Han kjempet deretter i frigjøringen av Frankrike og deretter av Belgia, Nederland og til sist Tyskland. Da freden kom var Hamre nestkommanderende ved den norske befalsskolen i Mälsåker i Sverige. Militær karriere. Etter krigen fortsatte Hamre sin tjeneste i Forsvaret. I 1947, samme år som han ble kaptein, avla han eksamen ved den svenske Krigshögskolan i Stockholm. Han avanserte til major i 1953, oberstløytnant i 1955, oberst i 1965 og ble utnevnt til generalmajor i 1972. Hamre spilte en viktig rolle for oppbyggingen av det norske forsvaret, særlig i tjenesten som sjef for Hærens Forsyningsstab og i materiellavdelingen i Forsvarsdepartementet. I åtte år var han øverstkommanderende i Nord-Norge. Hamre var forsvarssjef fra 1977 til 1982. Utmerkelser. Hamre ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden og ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren, Deltagermedaljen med rosett, Haakon VIIs 70-årsmedalje og Forsvarsmedaljen med laurbærgren. Han mottok de britiske utmerkelsene Military Cross, 1939–1945 Star og France and Germany Star, og var kommandør av USAs Legion of Merit. Han mottok storkors av Finlands løves orden og ble utnevnt til kommandør av den svenske Sverdordenen. Parandrinae. Parandrinae er en gruppe av biller som hører til familien trebukker (Cerambycidae). Det finnes én art i Europa men ikke i Norden. Utseende. Parandrinae har overflatisk liten likhet med de fleste andre trebukker, men kan minne mer om hjortebiller (Lucanidae). Kroppen er sylindrisk, blank og hårløs, og antennene er ganske korte. Et annet særtrekk er at føttene har fem tydelige ledd. Kjevene (mandiblene) er ofte ganske store, særlig hos hannene. Utbredelse. Gruppen finnes over mye av verden, men forekommer ikke naturlig i Europa. Men den vanlige, nordamerikanske arten "Parandra brunnea" er etablert i området rundt Dresden i Tyskland, der den ble innført i det 19. århundre. Zambia under Sommer-OL 1980. Zambia under Sommer-OL 1980. Trettisju sportsutøvere fra Zambia deltok i fire sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. De vant ikke noen medaljer. Université de Lausanne. Université de Lausanne er et universitet i Lausanne i Sveits, grunnlagt i 1537 som en teologisk skole og ble etablert som universitet i 1890. Terje Hanssen. Terje Ludvik Hanssen (født 20. september 1948 i Kabelvåg) er en tidligere norsk skiskytter. Han var med på stafettlaget som tok bronse i VM i 1974, og deltok i vinter-OL for Norge i 1976 med 5. plass på stafetten. Hanssen representerte Trondheims Politis Idrettslag. Zimbabwe under Sommer-OL 1980. Zimbabwe under Sommer-OL 1980. Førtito sportsutøvere, tjuetre menn og nitten kvinner fra Zimbabwe deltok i friidrett og landhockey under Sommer-OL 1980 i Moskva. Zimbabwe kom på 23. plass med en gullmedalje. Lepturalia nigripes. Bjørkeblomsterbukk ("Lepturalia nigripes") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norge er den funnet på Østlandet for over 100 år siden, men er trolig utdødd i dag. Utseende. En middelsstor (13-18 mm), slank trebukk, svart med gulbrune dekkvinger. Den kan ligne en del andre arter men er større enn de fleste av dem. Antennene er mørke og vel halvparten så lange som kroppen. Hodet er ganske bredt, med rettvinklede bakhjørner og kraftig innsnørt hals. Pronotum er lengre enn bredt, matt svart, kledt med oppstående, lyse hår. Dekkvingene er ensfarget gulbrune, litt bredere enn pronotum ved roten, med avrundede skuldre. De dekker ikke bakkroppsspissen helt. Beina er lange og svarte. Levevis. Larven utvikler seg i stående (gadd) bjørker som har vært døde i noen år. De bør ha hard ytterved men råtten kjerneved, og bør være soleksponerte. Trær som er drept av skogbranner ser ut til å være attraktive. Larven borer dypt inn i veden og utviklingen tar minst tre år. De voksne insektene er aktive i juni-juli. De besøker ikke blomster like hyppig som mange andre Lepturinae, men kan av og til finnes på åpne blomster. Utbredelse. Arten er utbredt i det østre og sørøstre Europa fra Nord-Sverige i nord til Romania i sør. I Norge er det noen få, gamle funn fra Østlandet, men arten er trolig utdødd i landet i dag. Allan Hansen. Allan Hansen (født 21. april 1956) er en dansk tidligere profesjonell fotballspiller. Han fikk 16 A-landskamper for og scoret 3 mål. Han ble kåret til Årets fotballspiller i Danmark i 1977 og 1981. Allan Hansen livnærer seg i dag som drosjesjåfør i Ringe. Tidemands gate (Oslo). Tidemands gate (1-43, 2-46) er en gate i Oslo. Den ligger på Frogner, og går fra Frognerveien til Professor Dahls gate (ved Amaldus Nielsens plass (Vestkanttorvet)). Gaten fikk navnet sitt i 1897, og er oppkalt etter Adolph Tidemand. Tidemands gate domineres av store villaer og frittliggende boligblokker. __NOTOC__ Brasil under Sommer-OL 1980. Brasil under Sommer-OL 1980. 106 sportsutøvere, nittien menn menn og femten kvinner fra Brasil deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. Brasil kom på 17. plass med to gull- og to bronsemedaljer. Friidrettsutøveren João Carlos de Oliveira var Brasils flaggbærer under åpningsseremonien. Esten Gjelten. Esten Gjelten (født 27. september 1942 i Tolga) er en norsk tidligere skiskytter. Han var med på stafettlagene som tok sølv i VM i 1969, 1970 og 1973. Lars Sigurd Björkström. Lars Sigurd Björkström (født 19. november 1943 i Göteborg) er en brasiliansk seiler som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Björkström ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1980 i Moskva. Sammen med Alexandre Welter vant han Tornado-klassen foran Peter Due og Per Kjergard fra Danmark og Göran Marström og Jörgen Ragnarsson fra Sverige. Seilasene ble gjennomført nær Tallinn i perioden 22. juli til 1. august. Strangalia attenuata. Smal blomsterbukk ("Strangalia attenuata") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er funnet flere steder i Sør-Norge men er ikke funnet på lenge og er kanskje utdødd. Utseende. En middelsstor (9-17 mm), slank trebukk, svart med fire gule tverrbånd på dekkvingene. Arten har en påfallende smal kroppsbygning og kan kjennes fra alle andre nordiske blomsterbukker på kroppsformen. Antennene er mørke og middels lange. Hodet er nesten så bredt som pronotum på det bredeste, med store fasettøyne. Pronotum er mye lengre enn bredt. Dekkvingene er litt bredere enn pronotum ved roten, med rundede skuldre. De er fint punkterte og hårete og har fire jevnbrede, gule tverrbånd. Dekkvingene når ikke helt bak til bakkroppsspissen. Beina er lange og slanke, gulrøde, baklårenes ytre del svart, føttene brunlige. Levevis. Larvene utvikler seg i død ved av eik med hvitråte, også i gjerdestolper av eik. Arten ser ut til å være meget stedbundet med liten spredningsevne, og er derfor ganske sårbar. Larveutviklingen tar minst to år. De voksne billene kan finnes på blomster i juli-august. Utbredelse. Arten er utbredt i det meste av Europa, men mangler i de vestligste delene. Videre finnes den helt østover til Japan. I Norge er det noen få funn fra Sørlandet og Nordvestlandet, alle er gamle. Regina Caeli. a> heter "Angelus"; bondeekteparet hører kirkeklokkene i det fjerne slå angelsusslagene, og bøyer hodet i bønn. "Regina Caeli" (evt. "Regina Cæli" – "Himmelens dronning") er en bønn som i Den katolske kirke tradisjonelt bes tre ganger om dagen; morgen, middag og kveld. Samtidig ringes det i kirkeklokkene, tre ganger tre enkeltslag. Den bes fra påskedag til lørdag før treenighetssøndag mellom treenighetssøndag og skjærtorsdag; bes i stedet "Angelus". Klokkeslagene under angelusbønnen er bevart i Den norske kirkes tradisjon med å ringe tre ganger tre slag i klokkene etter hver gudstjeneste. Himmelens Dronning (Regina Cæli). La oss be: Gud du som har verdiget deg ved din Sønns, vår Herres Jesu Kristi oppstandelse å fryde verden, gi oss den nåde, at vi ved hans jomfruelige Mor Marias forbønn må oppnå det evige livs gleder. Ved ham, Kristus, vår Herre Alexandre Welter. Alexandre Welter (født 30. juni 1953) er en brasiliansk seiler som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Welter ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1980 i Moskva. Sammen med Lars Sigurd Björkström vant han Tornado-klassen foran Peter Due og Per Kjergard fra Danmark og Göran Marström og Jörgen Ragnarsson Sverige. Seilasene ble gjennomført nær Tallinn i perioden 22. juli til 1. august. Karl Wimmer. Karl Wimmer (født 1937) er en norsk kunstmaler, bosatt i Ringebu. Wimmer er utdannet i Tyskland (1960–61), og har hovedsakelig stilt ut regionalt: i Oppland, på Vestlandsutstillingen og på Nord-Norsk Kunstutstilling. Han henter ofte sine motiver fra Venabygdsfjellet. Han fikk "Oppland fylkes kunstnerstipend" i 1985. Ivar Nordkild. Ivar Olaus Nordkild (født 14. mai 1941 i Vassdal i Nordland) er en norsk tidligere skiskytter. Nordkild var med på stafettlagene som vant det uoffisielle VM i 1965 og den første offisielle stafetten i 1966. Han var også med på stafettlaget som tok sølv i 1971. Han deltok i vinter-OL for Norge i 1972 med 4. plass på stafetten. Nordkild representerte Bjerkvik Idrettslag. Colombia under Sommer-OL 1980. Colombia under Sommer-OL 1980. Tjuetre sportsutøvere, alle menn fra Colombia deltok i tre sporter, friidrett, svømming og fotball under Sommer-OL 1980 i Moskva. De vant ikke noen medaljer. Costa Rica under Sommer-OL 1980. Costa Rica under Sommer-OL 1980. Tjueni sportsutøvere fra Costa Rica deltok i fem sporter under 1980 i Moskva. De vant ikke noen medaljer. Peder Monrad. Peder Monrad (født 22. september 1781 på Vinje prestegård i Telemark, død i august 1850 på Rikshospitalet i Christiania) var en norsk prest. Han deltok på stortinget i 1833, og var far til filosofen Marcus Jacob Monrad. Liv. Peder Monrad ble "cand. theol." i København i 1807, og deltok året etter i forsvaret av København. I de neste årene bodde han i Vinje, hvor lokalbefolkningen valgte ham til forlikskommissær i 1808. I 1810 vendte han tilbake til København for å søke prestekall, og levde av å gi undervisning. I 1814 giftet han seg med Severine Elisabeth Ambroe (1787–1848), datter av en parykkmaker i København. Etter at Danmark hadde avstått Norge til Sverige, vendte han tilbake til Norge, hvor han bodde hos presten Jakob Andreas Wille på Nøtterøy. Her ble sønnen Marcus Jacob Monrad født 19. januar 1816. Samme år ble han utnevnt til sogneprest i Mo i Telemark. Siden var han sogneprest i Heddal, Holla og til slutt på Moss. Som prest var Peder Monrad opptatt av skolevesenet og måteholdssaken. Han ble innvalgt som opposisjonell til «bondestortinget» i 1833, hvor han gjorde seg gjeldende som medlem av lagtinget og formann i trykningskomitéen. Danmark under Sommer-OL 1968. Danmark under Sommer-OL 1968. 64 sportsutøvere fra Danmark deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Danmark kom på 22. plass med en gull-, fire sølv- og tre bronsemedaljer. Padleren Erik Hansen var Danmarks flaggbærer under åpningsseremonien. Liste over Indias visepresidenter. Følgende liste over Indias visepresidenter er en komplett oversikt over personer som har vært visepresident i India, etter Den indiske konstitusjonen av 1950. Eksterne lenker. India Belgia under Sommer-OL 1968. Belgia under Sommer-OL 1968. Åttiseks sportsutøvere, åttien menn og fem kvinner fra Belgia deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Belgia kom på 36. plass med en sølv- og en bronsemedalje. Å, var jeg en sangfugl (sang). "Å, var jeg en sangfugl" er en kjent barnesang skrevet av R. Reineck (tekst) og J.R. Weber (melodi). Teksten ble oversatt til norsk av komponist, kordirigent og sangpedagog Johan D. Behrens (1820 – 1890). Det er også han som har tilpasset teksten til Webers melodi. Å, var jeg en sangfugl (album). "Å var jeg en sangfugl" er den norske popartisten Lars Lillo-Stenbergs første soloalbum som kom i 1996. Det er samtidig tittelsporet. Her har han samlet en rekke kjente norske barnesanger, og gitt disse en akustisk, men moderne drakt. Blant musikerne som deltar på albumet finner en Baard Slagsvold på kontrabass og Paolo Vinaccia på perkusjon. Omslaget på albumet inneholder bilder fra Foss videregående skole, hvor Lillo-Stenberg var elev. I etterkant av albumutgivelsen, som solgte bra, har Lillo-Steenberg holdt en rekke solo-konserter. Cerro Negro (vulkan). Cerro Negro er en vulkan av typen sinderkjegle som ligger i fjellkjeden "Cordillera de Maribios" i Nicaragua. Den er 728 meter høy og oppsto så sent som i 1850. Dette gjør den til den yngste vulkanen i Mellom-Amerika. Vulkanen er svært aktiv, og har hatt ca. 23 utbrudd siden den ble dannet. Det siste utbruddet var i august 1999. I mai 2002 satte syklisten Eric Barone verdensrekord på sykkel, da han oppnådde en fart på 172 km/t på vei ned fra Cerro Negro. Sveits under Sommer-OL 1968. Sveits under Sommer-OL 1968. Åttifem sportsutøvere fra Sveits deltok tolv sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Sveits kom på delt 33. plass med en sølv- og fire bronsemedaljer. Decennier – Sånger från en annan tid (album). "Decennier – Sånger från en annan tid" er et musikkalbum utgitt av den svenske artisten Björn Skifs i 2005. Albumet er en samling med gamle svenske sanger innspilt i en moderne musikkform. Frei Hornmusikk. Frei Hornmusikk er et musikkorps med base på Frei i Kristiansund. Korpset ble stiftet i 1902 under navnet "Frei Hornsekstett" og er i dag et amatørkorps med brassbandbesetning. Frei Hornmusikk er tilsluttet Norges Musikkorps Forbund og har flere ganger deltatt i Norgesmesterskapet for brassband. Anthony Munday. Anthony Munday (eller "Monday") (1560? – 10. august 1633) var en engelsk dramatiker og forfatter av mindre tekster. Hovedinteressen for Munday for dagens lesere er knyttet til hans samarbeid med William Shakespeare og andre skribenter i skuespillet "Sir Thomas More", og hans skrifter om Robin Hood. Biografi. Munday var i sin tid antatt å ha vært født i 1553 ettersom monumentet over ham i kirken St Stephen Coleman Street (kirken ble ødelagt i bombingen i 1940 og aldri oppbygd) hevdet at på den tiden da han døde var han åtti år gammel. Inskripsjonen nevner også at han var en «borger og kleshandler». I 1589 levde han i London og daterte sin oversettelse av "The History of Palmendos" «fra min hus i Cripplegate». At han fortsatte sin forretning som kleshandler, eller hadde en tilknytning til den handelen så sent som 1613 kan bli trukket fra det følgende avsnittet ved avslutningen av "The Triumphs of Truth" ("Sannhetens triumfer"), bykomedien av dette året, av Thomas Middleton: «Fyrverkeriet var blitt gjort av maister Humphrey Nichols, en mann som framragende i sin kunst; og hele arbeidet og verket til Triumph, med all sin skikkelige skjønnheter i håndverket, mest listig og korrekt utført av John Grinkin; og de som møblerte med kledninger og portnere av Anthony Munday, herremann.» Benevnelsen som «herremann» ble sannsynligvis gitt til ham i egenskap av at han var ordets mann, en skribent. Tidligste år. Munday hadde antagelig allerede framstått på scenen som skuespiller da han i 1676 var bundet i en lærlingskontrakt i åtte år til John Allde, papirhandleren, en lærlingtid han snart ble løslatt fra. Ved 1578 var han i Roma. I begynnelsen av hans "English Romayne Lyfe" (1582) hevdet han at han dro utenlands kun for å se fremmede land og lære andre språk; men han kan ha vært en spion som ble sendt ut for å rapportere om det engelske jesuittskolen i Roma, eller en journalist som forsøkte å skaffe seg litterær kapital ut av mønster til de engelske katolikker som bodde i Frankrike og Italia. Han forteller at han selv og hans følge, Thomas Nowell, ble ranet og fratatt alt de eide på vegen fra Boulogne til Amiens, hvor de fikk hjelp av en engelsk prest som betrodde dem med brev som skulle leveres i Reims. Disse overga de til den engelske ambassadøren i Paris. Ved å utgi seg som sønnen til en velkjent katolikk i England fikk Munday anbefalinger som sikret at han fikk adgang ved det engelske lærestedet i Roma. Han ble tatt meget godt imot av rektor, en doktor Morris, på grunn av den han utga seg som. Munday har gitt en detaljert redegjørelse for rutinene av stedet, striden mellom de engelske og de walisiske studentene, av Romas karneval, og endelig av Rikard Atkins’ martyrdom i 1581, det siste skrev han om i året etter. Etter at han dro tilbake til England og kan ha blitt skuespiller igjen i selskapet til jarlen av Oxford en gang etter 1581. Årene som dramatiker. Hans politiske tjenester mot katolikkene ble belønnet i 1582 med posisjonen som budbringer til Hennes majestets kammer, og fra denne tiden synes det som om han hadde oppgitt å være skuespiller. I årene 1598–1599, da han reiste sammen med jarlen av Pembrokes menn til Nederlandene var det i egenskap av skuespillforfatter for å omskrive gamle stykker. Han henga seg til skriving for bokselgere og for teatrene, satte samme religiøse verker, oversatte Amadis de Gaule og andre franske romanser, og satte tekst til populære melodier. Han var den fremste skuespillerforfatter («chief pageant-writer») for London fra 1605. Hvilken dato han fikk tittelen «poet to the city», "«byens poet»", er ikke kjent; han hadde opplagt tidligere vært ansatt i en tilsvarende posisjon ettersom Ben Jonson introduserte ham i den egenskap i "The Case is Altered", som ble skrevet i 1598 eller 1599. Jonson gjorde narr av ham som Don Antonio Balladino, og Middleton nevner ham i sitt "Triumphs of Truth". Hans verker. Munday var en meget produktiv forfatter i både poesi som prosa, både originalt som oversetter, og er unektelig blant de anerkjente blant Shakespeares forgjengere i dramatisk komposisjon. Et av hans tidligste verker var "The Mirror of Mutability" ("Foranderlighetens speil", 1579) da han var 26 år: han dedikerte stykket til sin langvarige patron jarlen av Oxford, og tilhørte kanskje deretter til selskapet av adelsmenn som han hadde knyttet seg til etter Italia. "Council Registers" viser at Oxford hadde et selskap med skuespillere under sin beskyttelse i 1575 kjent som «Oxford's Men». Mundays "Banquet of Dainty Conceits" ("Festmåltid for de lekre forfengelige") ble trykket 1588. Bortimot all eksisterende informasjon om Anthony Mundays dramatiske verker er avledet fra Philip Henslowes papirer. Det er usikkert når han faktisk begynte å skrive drama, den tidligste dato i disse manuskripter som er knyttet til hans navn er desember 1597, men han var kanskje et medlem av Oxfords selskap allerede før han reiste utenlands, og da han med sikkerhet var i Roma før 1578 er det sannsynlig at han var meget tidlig forfatter av teateroppsetninger. I gamle kataloger og i Gerard Langbaines "Momus Triumphans", 1688, er et stykke kalt "Fidele and Fortunatus" nevnt, og et slikt skuespill ble innskrevet i Stationers' Hall den 12. november 1584. Det er liten tvil om at dette er den samme produksjonen, hvor to kopier har blitt avdekket med paginatittel "Two Italian Gentlemen", noe som var den andre tittelen til "Fidele and Fortunatus" i registeret. Begge kopier er uten tittelsider, men en av dem har en dedikasjon signert «A. M.», noe som gjør det mulig å trekke konklusjonen med rimelig sikkerhet at Anthony Munday var forfatteren eller oversetteren av det, og at det ble trykket på omtrent samme tid som det ble innført i registerets bøker. Det er opplagt at det stykket som nå er opptrykket fra den første kjente utgaven i 1601 ble skrevet betydelig tid før 1597–1598, det året da det først ble nevnt i redegjørelsene til eieren av teateret "The Rose". Fortellingen er behandlet med enkelhet som grenser mot plumphet, og de historiske fakta er forvrengt slik som det passet forfatterens hensikt. Sammenlignet med at det er samtidig med og gikk forut produksjonene av samme klasse av William Shakespeare er det en historisk levning a stor interesse, og bortimot alle skogrike delene av stykkene, hvor Robin Hood og hans «muntre menn» er beskjeftiget, er ikke fremstilt på særlig praktfullt vis. Noen av de seriøse scenene er også meget godt skrevet, og blankversene, blandet med rim, noe som var vanlig i de første elisabethanske drama, står ikke disharmonisk fram. Katalog av skuespill. Den følgende listen over skuespill som Munday skrev, enten alene eller i samarbeid med andre, er avledet fra materiale gitt av Edmond Malone. Samtidig mottakelse. Den tidligste lovprisning av Munday finnes i William Webbes "Discourse of English Poetrie", 1586, hvor hans "Sweete Sobs of Sheepheardes and Nymphes" er særlig utpekt som en «very rare poetrie». Francis Meres, i 1598 («Palladis Tamia», fo. 283, b.), har en fortegnelse av mange av de beste dramatiske poetene i sin samtid, inkludert Shakespeare, Heywood, Chapman, Porter, Lodge, etc., og roser Anthony Munday for å være «our best plotter», den som hadde best handlingsgang i stykkene. Siden jeg ikke kan tale om min kjærlighet. "Siden jeg ikke kan tale om min kjærlighet" er en diktsamling av den greske dikteren Konstantinos P. Kavafis, utvalgt og gjendiktet til norsk av Kjell Arild Pollestad, som også skrev et forord til samlingen. Den ble utgitt på norsk av forlaget Cappelen i 2002. Det er den første utgivelsen av Kavafis, en av Hellas' viktigste lyrikere i det 20. århundre, på norsk. Diktene behandler homofil kjærlighet, og er uttrykk for «en postkristen livsfølelse, der sanseligheten er det som gjør mennesket i stand til, for en stakket stund, å bryte med eksistensens ensformighet». Belgia under Sommer-OL 1964. Belgia under Sommer-OL 1964. Sekstito sportsutøvere, sekstien menn og en kvinne fra Belgia deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Belgia kom på 20. plass med to gull og en bronsemedalje. Sveits under Sommer-OL 1964. Sveits under Sommer-OL 1964. 66 sportsutøvere fra Sveits deltok i 13 sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Sveits kom på 22. plass med en gull-, to sølv- og en bronsemedalje. Den dominikanske republikk under Sommer-OL 1980. Den dominikanske republikk under Sommer-OL 1980. Seks sportsutøvere fra Den dominikanske republikk deltok i fire sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. Det var femte gangen Den dominikanske republikk deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Ecuador under Sommer-OL 1980. Ecuador under Sommer-OL 1980. Tretten sportsutøvere fra Ecuador deltok i fem sporter, under Sommer-OL 1980 i Moskva. Det var femte gangen Ecuador deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Guatemala under Sommer-OL 1980. Guatemala under Sommer-OL 1980. Elleve sportsutøvere fra Guatemala deltok i fem sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. Guatemala, som deltok for fjerde gang i et sommer-OL, vant ikke noen medaljer. Carlos Silva var Guatemalas flaggbærer under åpningsseremonien. Guyana under Sommer-OL 1980. Guyana under Sommer-OL 1980. Åtte sportsutøvere fra Guyana deltok i tre sporter, boksing og friidrett under Sommer-OL 1980 i Moskva. Guyana kom på delt 35. plass med en bronsemedalje, dette var landets første medalje i et OL. Jamaica under Sommer-OL 1980. Jamaica under Sommer-OL 1980. Tjuetre sportsutøvere fra Jamaica deltok i to sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. Jamaica kom på 34. plass på medaljestatistikken med tre bronsemedaljer. Mexico under Sommer-OL 1980. Mexico under Sommer-OL 1980. Førtifem sportsutøvere, trettiseks menn og ni kvinner fra Mexico deltok i tolv sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. Mexico kom på 29. plass med en sølv- og tre bronsemedaljer. Stuperen Carlos Girón var Mexicos flaggbærer under åpningsseremonien. Kolportør. En kolportør er en omreisende selger. Betegnelsen er tradisjonelt brukt mest om en som driver med dørsalg av bøker. I overført betydning kan ordet også bety en person som viderebringer sladder og rykter. Ordet er dannet av franske "col", «hals», og "porter", «bære», og kan tolkes som «bære på halsen». Per Digerud. Per Digerud (født 25. juli 1933 i Oslo, død 13. august 1988 i Oslo) var en norsk syklist, i sin tid Norges beste. Som ung gikk han i rørlegger-lære hos syklist Arne Reidar Nilsen (1920 - 1999), som også ble hans manager som syklist, en karriere som startet da han i 1950, etter en tid til sjøs, mønstret av i Italia og syklet heim til Gjelleråsen. Vel hjemme, som medlem i Sportsklubben av 1909, vant han junior-NM i boksing klassemellomvekt i 1950. I 1955 vant han da NM i seniorklassen i klasse lett mellomvekt. Etter to sesonger som aktiv syklist for SK Rye fikk han sitt gjennombrudd da han som C-rytter ble nummer to i 10-milsløpet under NM i 1953. Han vant flere NM i landeveissykling i perioden 1955-64, hadde ti individuelle norgesmesterskap, femten lag-mesterskap, og fem ganger mottok han kongepokalen. Bronse i nordisk fikk han i 1961 og 62. Ved sykling under Sommer-OL 1960 ble han nummer 71 i 175-km landevei, etter å ha ligget 8 runder i hovedfeltet og endatil ledet. Men, "på en matstasjon ble han stoppet av en annen rytter som hadde mistet sin matpakke og stanset helt opp. Det kostet Digernes mye krefter å ta igjen hovedfeltet, han ble liggende bak og hadde en ganske sjenerende motvind." Etter å ha lagt opp i 1964, ble han kasserer og formann i SK Rye samt opptatt i styre og stell for Norges Cykleforbund. I 1967 var han med på å starte Styrkeprøven mellom Trondheim og Oslo, rittet der han allerede i 1962 satte rekorden på 16.23.65 som holdt i 22 år. Digerud drev også butikken "Sykkelskreddern" i Idrettens Hus i St. Olavs gate (Oslo), senere også "Digerud Sport". Han var far til Geir Digerud som vant like mange mesterskap. Hạ Long-bukten. Ha Long-bukten (vietnamesisk: "Vịnh Hạ Long") er en bukt i Quang Ninh-provinsen i det nordlige Vietnam, og er et av landets fremste turistmål. Bukten har 1960 øyer, hvorav de fleste er kalkstein, i en rekke ulike former og fasonger. Mange av øyene er hule med enorme grotter, mens andre er støtte for flytende fiskebyer. Området har over 200 fiskearter. Bukten kom med på UNESCOs verdensarvliste i 1994. Bukten dekker 1553 km². Ha Long-byen ligger ved Ha Long-bukten. Nord-Vietnams viktigste havneby Haiphong ligger bare 40 km sørvest for Hong Gai. Geografi. Bukten består av et tett nettverk med monolittiske kalksteinsøyer, hver og en med en kompakt jungelvegetasjon på toppen. Kalksteinsøyene reiser seg på spektakulært vis fra havet. Flere av øyene er hule, med enorme grotter. «Hang Dau Go» («Tømmergrotten») er den største grotten i Ha Long-området. Franske turister besøkte denne på slutten av 1800-tallet og ga den navnet «Grotte des Merveilles». Grottens tre store kamre består av store mengder stalaktitt og stalagmitt. Mange av øyene har fått navn av sine spesielle formasjoner, blant dem «Voi» (elefant), «Ga Choi» (kjempende toppen) og «Mai Nha» (taket). Det er gitt navn til 989 av øyene. Blant faunaen finnes Bantan (høner), antiloper, aper og iguaner. Noen av øyene har flytende fiskebyer som utnytter det grunne vannet med 200 fiskearter og 450 bløtdyrsarter. De fleste øyene er uberørt av mennesker. Det arrangeres mange båtturer øyene slik at turistene kan krype inn i grottene. Historie. Ha Long-bukten har vært plassen for lokale sjøslag mot Vietnams naboland. Ved tre tilfeller hindret den vietnamesiske arméen kineserne fra å ilandsette tropper i øylabyrinten. I året 1288 hindret general Trần Hưng Đạo mongolske fartøy å seile fra den nærliggende Bach Dang-elven gjennom å plassere spisse babmuspåler da det var høyvann, noe som senkte den mongolske flåten. Under Vietnamkrigen var mange av kanalene mellom øyene hardt belagt med miner fra den amerikanske flåten, og en del av disse minene utgjør fortsatt en trussel mot fartøy. Den 17. februar 2011 sank en båt i bukten og minst tolv personer omkom. De fleste var utenlandske turister, blant annet to svenske kvinner. Film. Bukten var en av innspillingsplassene for James Bond-filmen "Tomorrow Never Dies" fra 1997. Bukten vises også i filmen som gjemmested for et stealth-fly. Mỹ Sơn. Mỹ Sơn (vietnamesisk: "Thánh địa Mỹ Sơn") er et kompleks av hinduistiske templer i Quang Nam-provinsen i Vietnam. My Son kom med på UNESCOs verdensarvliste i 1999. Templene ble bygget mellom det 4. og det 14. århundre e.Kr. av kongene i Champa ("Chiêm Thành" på vietnamesisk). Mỹ Sơn ligger nær landsbyen Duy Phú, i det administrative distriktet Duy Xuyen i Quang Nam-provinsen i det sentrale Vietnam, 69 km sørvest for Danang, og ca. 10 km fra den historiske Tra Kiệu-byen. Templene er i en dal som er omtrent to kilometer bred og omgitt av to fjellkjeder. Samuel William Manthey. Samuel William Manthey (født 1774 i Glückstadt, død4. august 1815) var en norsk jurist og politiker. Manthey ble innvalgt på det overordentlige storting 1814 som representant for Smaalenenes Amt. Han var sorenskriver og byfogd av yrke. Han var gift med Elisabeth Antonette de Stockfleth (1777–1857), datter av Thomas Rosing de Stockfleth. Deres etterkommere var Marguerite Yourcenar. Marguerite Yourcenar (født 8. juni 1903 i Brussel, Belgia, død 17. desember 1987) var en fransk forfatter. Hun ble amerikansk statsborger i 1947. Hun ble det første kvinnelige medlem av Académie française i 1980. Jordskjelvet i Yushu 2010. a> – kalt Jyekundo – 30 km fra jordskjelvets episenter. Episenteret på et kart over Kina Jordskjelvet i Yushu (kinesisk: 玉樹地震, pinyin: "Yushu dìzhèn") er et jordskjelv som rammet det autonome prefektur Yushu i den sørlige del av provinsen Qinghai i Kina den 14. april 2010. Jordskjelvet rammet kl. 7.49 om morgenen (lokal tid) og hadde en momentmagnitude på 6,9 eller 7,1 (målestasjoner har forskjellige oppfatninger). Ifølge det statlige nyhetsbyrået Xinhua ble 1944 mennesker drept og 216 er fortsatt savnet. Rundt 10 000 ble skadet. Episenteret var i landsbyen Rima (日玛村/日麻村) i Øvre Laxiu (上拉秀乡) kommune 30 km sør for byen Gyêgu i Yushu fylke i et grisgrendt og ulendt område nord for grensen til den autonome region Tibet. Området er rundt 240 kilometer nordvest for den tibetanske by Qamdo i prefekturet av samme navn. Dette er et tynt befolket område av det tibetanske høyfjellsområdet og det rammes relativt ofte av jordskjelv. Trass i jordskred som svekket kommunikasjonene kom redningsarbeidet raskt i gang. Av særlig stor betydning var innsatsen fra tibetanske buddhistmunker. Mye tidlig hjelp kom også fra militærpoliti og militære styrker fra Folkets Frigjøringshær som har et robust nærvær flere steder i tibetanskbefolkede områder. Hele prefekturet Yushu har en befolkning på nær 300 000 innbyggere (pr. 2005) – hvorav 97 prosent var tibetanere, mens fylket Yushu hadde 75 500 innbyggere (pr. 1999). Kinas riksvei 214 løper gjennom jordskjelvområdet. Jordskjelvet inngår i de lenge pågående kollisjon mellom tektoniske plater, denne gang mellom den indiske plate og den eurasiske plate. Geir Digerud. Geir Digerud (født 19. mai 1956 i Oslo) er en tidligere norsk syklist, i sin tid landets ypperste. Hans far var Per Digerud (1933–88) som også vant en rekke mesterskap. Selv vant Geir Digerud seks strake NM i landeveissykling 50 km tempo 1975-80 og tre i fellesstarten på 175 km 1977-79. Han deltok ved Sommer-OL i 1976 der han ble nummer 55 på 175 km individuelt landeveisritt, og nummer åtte i 100 km lag med Stein Bråthen, Arne Klavenes og Magne Orre. Digerud vant alene Telemark rundt i 1976, 79 og 80. Han ga landet sitt første medalje i VM lagtempo da han i 1979 fikk bronse med Morten Sæther, Jostein Wilmann og svogeren Hans Petter Ødegaard. Så vant han nordisk lagtempo 1978, 79 og 80, samt nordisk individuell fellesstart 1979 og Østerrike rundt 1980. Fram til og med 1978 representerte han hjemstedets SK Rye, før han gikk over til Birkenes IL samtidig med Jon Rangfred Hanssen, Dag Erik Pedersen og Arne Klavenes. Så ble han profesjonell sommeren 1980, han kjørte for den italienske madrassprodusent "Magniflex Olmo" i ett år før laget ble oppløst, blant annet ble han da nummer tolv i Lombardia rundt 1981. Så var det to år for "Campagnolo Atala" før han la opp grunnet utbrenthet. Senere har han drevet sykkelbutikk. Prix Femina. Prix Femina er en fransk litteraturpris som ble opprettet i 1904 av 22 journalister i magasinet "La Vie heureuse", som en reaksjon på Prix Goncourt. Prisen utdeles årlig av en rent kvinnelig jury første onsdag i november. Blant prisvinnerne finnes Romain Rolland (1905), Georges Bernanos (1929), Antoine de Saint-Exupéry (1931), Marguerite Yourcenar (1968), Jorge Semprún (1969) og Régis Debray (1977). Liste over vinnere. Det er tre kategorier: "Prix Femina", "Prix Femina Essai", "Prix Femina Étranger" (utenlandske romaner). Referanser. Femina, Prix Utenlandsk aksent-syndrom. Utenlandsk aksent-syndrom (FAS, fra engelsk foreign accent syndrome) er en meget sjelden lidelse eller syndrom. Syndromet innebærer at den rammede begynner å snakke med en annen uttale av sitt eget morsmål. Bare ca. 60 tilfeller er dokumentert i perioden mellom 1941 og 2009. Forskning har pekt på en mulig sammenheng mellom syndromet og et mindre hjerneslag som har rammet hjernens talesenter. Det foreligger imidlertid ulike teorier om sykdommens direkte årsak. Et av de tidligst dokumenterte tilfellene var en norsk kvinne i som i 1941 ble rammet av en hodeskade etter et flyangrep, og begynte å snakke med det man oppfattet som en kraftig tysk aksent. Et av de sist dokumenterte tilfellene var en kvinne fra Newcastle som begynte å snakke med noe man oppfattet som jamaicansk, kanadisk og slovakisk brytning. Qamdo (Qamdo). Qamdo eller Chamdo (kinesisk: 昌都县; pinyin: "Chāngdū Xiàn") er et fylke i prefekturet Qamdo i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Selve byen "Qamdo" er Tibets fjerde største, med innbyggere i 2000. Eksterne lenker. Qamdo Foryngelse. Foryngelse av skog er, i henhold til «Forskrift om berekraftig skogbruk». en forpliktelse for norske skogeiere. Han må sørge for at ny skog etableres etter hogst (foryngelseshogst). De vanligste foryngelsesmåtene skjer ved planting, naturlig foryngelse eller såing. Hogstformen må bestemmes før hogsten gjennomføres, fordi denne legger premisser for påfølgende foryngelsesmåte. Planting. Ved planting etter hogst benyttes oftest 1 – 2 årige skogplanter. Disse er dyrket i skogplanteskole før de settes ut i skogen. Det finnes skogplanter av både gran, furu og lauv. Naturlig foryngelse. Ved naturlig foryngelse blir ny skog dannet av frø fra gjensatte trær etter hogst (frøtrær), og eldre skog i kanten langs ei hogstflate. Denne etableringsformen benyttes ved små flater, frøtrestillingshogst, skjermtrestillingshogst og bledningshogster. Når arealet er tilfredsstillende forynget (nok småplanter), hogges frøtrærne. Naturlig foryngelse benyttes ofte sammen med markberedning. Såing. Såing av frø er mest benyttet i furuskog der naturlig foryngelse er vanskelig å få til med frøtrestilling, der det er ønske om å skifte treslag, eller at man ønsker å benytte best mulig frøkvalitet. Markberedning er i de fleste tilfellene nødvendig før såing. Markberedning. Markberedning er et hjelpetiltak ved foryngelse av skog og har til hensikt å bedre spiremulighetene for frø og gi bedre voksevilkår for unge skogplanter. Ved markberedning blottlegges mineraljorden. Dette gjør at temperaturen i flekken øker, vanntilgangen til frøet øker, ugraskonkurransen minker og insektskader (snutebiller) minker. Alle disse faktorene er positive for økt overlevelse og vekst. Flaterydding. Etter at hovedhogsten er gjennomført, står det ofte igjen trær i bestandet. Disse er av mindre størrelse og vil sjelden utvikle seg å bli trær med god kvalitet. For å hindre at disse utvikler seg til kvistrike trær som opptar plass, lys og næring for andre kvalitetstrær, bør disse kappes ned før planting eller andre foryngelsestiltak starter. Under hogsten skal det tas miljøhensyn. Blant annet skal det stå igjen noen høgstubber (3-5 meter høge tørre trestubber) og miljøelementer som gamle, grove trær. Disse utgjør viktige funksjoner for rovfugler som jakter på bytte, og arter knyttet til gamle, grove trær og død ved. Etter hogst ligger greiner og topper (GROT) igjen på bakken som hogstavfall. Avhengig av om det finnes mulighet for leveranse, kan dette også fraktes ut av skogen og selges som biobrensel. Herbert Lincoln Clarke. Herbert Lincoln Clarke (født 12. september 1867 i Woburn, Massachusetts, død 30. januar 1945 i Los Angeles, California) var en anerkjent amerikansk kornettist og komponist. Clarke regnes for å være en av tidenes fremste kornettister. Biografi. Herbert Clarkes far, William Horatio Clarke, var kirkeorganist og utdannet musiker. Herbert kom imidlertid først og fremst til å bli en selvlært musiker. Hans første instrument var visstnok en gammel skarptromme, deretter forsøkte han seg på en fiolin, før han begynte å sysle med messinginstrumenter. 14 år gammel, etter å ha hørt Bowen R. Church spille med David Wallace Reeves' "American Band" i Toronto, bestemte Herbert seg for å bli kornettist. Det tok mange år med øving før han slo igjennom. Han spilte kornett i sin brors (Ed Clarke) orkester og lærte dessuten mye om ensemblespill, balanse og intonasjon ved å spille fiolin i et symfoniorkester ledet av av Dr. F. H. Torrington. 17 år gammel fikk Clarke spille med en habil kornettist, Walter B. Rogers, i "The Schubert Brass Quartet". I september 1889 giftet han seg med Elizabeth «Lizzie» Loudon, de fikk to barn Vivian «Grace» i 1890 og Edward James i 1892. Få år senere ble Herbert og Lizzie skilt. Herbert giftet seg så med Lillian Bell Hause, som han også fikk to barn med; Ruby Bell og Herbert jr. Det var først i 1892 at gjennombruddet som kornettist skulle komme, etter å ha bestått prøvespill kom Clarke nemlig til å få erstatte Benjamin Bent i "Gilmores band". Patrick Gilmore døde imidlertid senere samme år og bandet ble oppløst. Fra 1893 til 1917 var Clarke, med unntak av ett år da han bl.a. dirigerte "American Band of Providence", solokornettist i det mest berømte av alle profesjonelle sivile korps: "The John Philip Sousa Band". Han var solist med dette orkesteret utallige ganger, ofte i egne verker. Riktignok var han stadig vekk innom andre band og orkester også, han var bl.a. vikar som 2. trompeter i New York Philharmonic Orchestra... Etter at Clarke ga seg i The Sousa Band, flyttet han i 1923 - av helsemessige årsaker - med sin kone Lillian til Long Beach, California. Der virket han som dirigent og pedagog. I California dirigerte Clarke "Long Beach Municipal Band" fram til 1943. Han skrev flere lærebøker, som brukes verden over den dag i dag. Clarke ligger begravd i Congressional Cemetery, Washington DC; ved siden av sin meget gode venn John Philip Sousa. Prosa. "How I Became A Cornetist" (1934); en selvbiografi Giovanni Spadolini. Giovanni Spadolini (født 21. juni 1925 i Firenze, død 4. august 1994 i Roma) var en liberal italiensk politiker, den 65. statsminister i Italia, redaktør, journalist og en anerkjent historiker. Før han gikk inn politikken, var han redaktør av Il Corriere della Sera i perioden 1968 til 1972. Han tjenestegjorde som "Ministro dei Beni e delle Attività culturali" (kulturminister) fra 1974 til 1976. Spadolini var leder av Partito Repubblicano Italiano (PRI) fra 1979 til 1987. Han var statsminister i Italia i perioden 1981 til 1982 som den første i etterkrigstiden som ikke var medlem av Democrazia Cristiana (kristeligdemokratene). Fra 1987 til april 1994 var han president i det italienske senatet. Etter Silvio Berlusconi valgsuksess med Casa delle Libertà, mistet han formannskapet i Senatet til Carlo Scognamiglio Pasini med kun en stemmes margin. Han døde bare fire måneder senere, 4. august 1994. Indias finansminister. Indias finansminister (engelsk: "Finance Minister of India") er en stilling i kabinettet (Finansdepartementet) i den indiske regjeringen. Han lager utkast til Indias statsbudsjett og har ansvaret for den nasjonale økonomien. Nåværende finansminister i India er Pranab Mukherjee. Alfred Harmsworth. Alfred Harmsworth, 1st Viscount Northcliffe. Alfred Charles William Harmsworth, 1. vicomte Northcliffe (født 15. juli 1865, død 14. august 1922) var en britisk forlegger og avismagnat, kjent for å kjøpe trauste, ulønnsomme aviser og omgjøre dem til å bli underholdende for massemarkedet. I løpet av sin levetid utøvde han stor innflytelse over den folkelige opinionen i Storbritannia. Stormannsgalskap bidro til et nervøst sammenbrudd kort tid før han døde. Tidlig liv og økonomisk suksess. Harmsworth ble født i nærheten av Dublin, men gjennomførte skolegang ved Stamford School i Lincolnshire i England. Han var en eldre bror av Harold Harmsworth, 1. vicomte Rothermere, Cecil Harmsworth, 1. baron Harmsworth, Leicester Harmsworth, 1. baronett og Hildebrand Harmsworth, 1. baronett. Han startet som frilansjournalist og etablerte sin første avis, "Answers". Han hadde en intuitiv sans for hva leserne ønsket å kjøpe, og startet en serie med billige, men suksessrike magasiner som "Comic Cuts" og "Forget-Me-Not", det siste for kvinner. Fra disse utgivelsene bygget han opp det som skulle bli verdens største magasinutgiver, Amalgamated Press. Harmsworth var en av pionérene innen tabloidpressen. Han kjøpte flere ulønnsomme aviser og omgjorde dem til lukrativ forretning, i første rekke ved å gi dem et folkelig preg. Han startet med londonavisen "The Evening News" i 1894, for deretter å slå sammen to edinburghaviser til "Edinburgh Daily Record". Den 4. mai 1896 startet han å gi ut "Daily Mail" i London, som raskt ble populær og helt frem til Harmworths død hadde verdens høyeste opplagstall. Statsminister Robert Cecil, Lord Salisbury, uttalte at den var «skrevet av visegutter for visegutter». I 1899 var Harmsworth ansvarlig for den enestående suksessen til en barmhjertig bønn for familiene til soldater som kjempet i Boerkrigen. Han inviterte i den forbindelse Rudyard Kipling og Arthur Sullivan til å skrive sangen "The Absent-Minded Beggar". Harmsworth etablerte også "The Daily Mirror" i 1903 og berget de økonomisk skakkjørte "Observer" og "Times" i henholdsvis 1905 og 1908. I 1908 kjøpte han også "The Sunday Times". Politisk innflytelse. Harmsworths eierskap i "The Times", "Daily Mail" og flere andre aviser betød at hans lederartikler utøvde stor påvirkning over både «klassene og massene». I en tidsepoke før det fantes fjernsyn, radio og internett innebar det at Harmsworthe dominerte den britiske pressen mer enn noen enkelt person både før og etter ham. Under første verdenskrig førte Harmsworths aviser an i kampen om å få utnevnt en minister for krigsmateriell og hjalp til å valgt Lloyd George til statsminister i 1916. Lloyd George tilbød Harmsworth en post i sin regjering, men Harmsworth avslo tilbudet og ble utnevnt til propagandaleder. Polarutforskning. Alfred Harmsworth finansierte Frederick George Jacksons ekspedisjon til Frans Josefs land, Jackson-Harmsworth-ekspedisjonen fra 1894 til 1897, som også forsøkte å nå Nordpolen. Han ga også £ 5 000 i støtte til den første offisielle britiske ekspedisjonen til Antarktis siden James Clark Ross' reise seksti år tidligere – Discovery-ekspedisjonen fra 1901 til 1904 under ledelse av Robert Falcon Scott. Adling. Fotografi av Harmsworth i sin bil, ca. 1903 Harmsworth ble utnevnt til baronett av Elmwood i 1904 og året etter adlet som baron Northcliffe. I 1918 ble han forfremmet til vicomte Northcliff for sin tjeneste som leder av den britiske militærdelegasjonen i USA. Bohumir Kryl. Bohumir Kryl (født 2. mai 1875 i Hořice, Böhmen, død 7. august 1961 i Chicago, Illinois) var en berømt kornettist. Han spilte blant annet med selveste Herbert Lincoln Clarke i "The Sousa Band" i perioden 1895-1898. Etter å ha vært innom "Thomas Preston Brooke's Chicago Marine Band", "The Duss Band" og "Frederick N. Innes' Band" dannet han i 1906 sitt eget orkester. Kryls band turnerte i over 30 år; de startet i Kansas City, dro videre til St. Louis, Louisville og Chicago. Kryl hadde visstnok et fenomenalt omfang (register) på kornetten, i tillegg hadde han en eksepsjonell trippeltungeteknikk og en rik og varm klang. Han var sannsynligvis også en av de første som mestret det å frembringe tre toner samtidig på en kornett, noe han greide ved å spille pedaltoner og samtidig nynne en høyere tone – noe som ofte fremkaller en tredje klang. Musikk. Bohumir Kryl har skrevet minst to musikkverk, begge ble utgitt av Carl Fischer i 1909. Göran Karlsson. Göran Karlsson (født 10. juli 1963) er en svensk kjelkehockeyspiller. Han spiller forward, og representerer Nacka HI. Han scoret både Sveriges eneste spillemål og den avgjørende straffen da de slo Canada 2-1 i bronsekampen under de paralympiske lekene 2002 i Salt Lake City. Museer i København og omegn. Liste over museer i København – Region Hovedstaden. Listen er ikke komplett. Finansdepartementet (India). Det indiske Finansdepartementet (hindi: वित्त मंत्रालय) er et viktig departement innenfor Indias regjering. Finansdepartementet skal planlegge og iverksette den økonomiske politikken, samordne arbeidet med statsbudsjettet, sørge for at det offentlige får inn skatter og avgifter, samt overvåke og utarbeide regler for tilsyn og virksomhet i finansmarkedene. Finansdepartementet har også ansvar for lovgivning som angår finans, finansinstitusjoner, kapitalmarkeder, samt by- og delstatsøkonomier. Per april 2010 er Pranab Mukherjee finansminister i India. Avdelingen for økonomi. Avdelingen er i hovedsak ansvarlig for den økonomiske politikken til den indiske regjeringen. Avdelingen for inntekter. Avdelingen for inntekter samler inn skatteinntekter og avgifter fra eiendom som eies av eieren. Dersom en person skaffer seg eiendom, vil skatten betales av ham og være eiendomsskatten som kommer under denne avdelingen. Avdelingen for desinvesteringer. Denne avdelingen, som til å begynne med ble satt opp som et eget departement (Departementet for desinvesteringer, "Ministry of Disinvestment") i desember 1999, kom under finansdepartementet i mai 2004. Siden den gang har det vært en avdeling av finansdepartementet. Avdelingen tok alle oppgavene til det tidligere departementet, som hadde ansvar for systematisk og politisk tilnærming til desinvestering og privatisering av offentlige tjenester. Shadwell stasjon. Shadwell jernbanestasjon ligger på East London-linjen, som tidligere var en del av Londons undergrunnsbane. Den ligger i distriktet Tower Hamlets i London, England, i underkant av 100 meters gange unna Shadwell DLR-stasjon. Stasjonen (og hele linjen) ble stengt for ombygging 22. desember 2007, og betjenes fra april 2010 av lokaljernbanen London Overground. Shadwell ble første gang tatt i bruk 10. april 1876, da som en del av "Metropolitan District Railway". Hořice. Hořice (tysk: "Horschitz") er en by i Hradec Králové-regionen i Tsjekkia. Det bor omtrent 9000 innbyggere i byen, som ligger ca. 25 km sørøst for byen Jičín og 25 km nordvest for den regionale hovedstaden i Hradec Králové. Byen er kjent for sin lokale delikatesse; søte, rørformede "Hořice-ruller". Tromøy skolemusikkorps. Tromøy skolemusikkorps holder til på Tromøy utenfor Arendal og ble stiftet i 1936. Korpset ble dirigert av G. M. Scharrf fra 1936 til 1941. Nåværende dirigent er Dag Lothar Kanestrøm. Korpset ledes av Ingrid Anne Simonsen. Kråka (Bamble). Bambleskjærgården. "Kråka" ligger ut for "Brevikstrandfjorden" og "Prisgrunnbukta". Kråka er en øy i Bamble kommune i Telemark. Øya ligger ut for Brevikstrandfjorden og "Prisgrunnbukta". Marlen. Marlen er et opprinnelig tysk kvinnenavn dannet som en kortform av "Marlene", som igjen er dannet som en sammensetting av "Maria" og "Magdalene". "Marlen" er også brukt som mannsnavn, men sjeldent. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Vågøya (Bamble). Bambleskjærgården. Vågøya helt i sørvest. Vågøya er en øy i Bamble kommune i Telemark. Øya ligger helt i sør, i Eksefjorden, ved grensa til Kragerø. Eyvind Brynildsen. Eyvind Brynildsen (født 14. januar 1988 i Fredrikstad) er en norsk rallyfører. Han har kjørt rally-VM siden siden 2007. Eyvind har med seg Cato Menkerud som kartleser. I 2009 tok Eyvind sin første VM-seier med franske Denis Giraudet i kartleser-stolen i Rally GB (Wales). Han har kjørt en rekke bilmerker som Volvo, Mitsubishi, Fiat og Škoda. Škoda Fabia S2000 er bilen han kjører VM med i 2010. Det er en 2-liter sugemotor, 4-hjulstrekk, 4 sylindret 16 ventiler med aluminium blokk og topp. Han er er sønn av tidligere norgesmester i rally Per Erik Brynildsen. I tillegg til å kjøre rally jobber Eyvind som driftsleder i familiebedriften Asfalt Remix AS. Hellesøy (Kragerø). Hellesøy er en øy i Kragerø kommune i Telemark. Øya ligger helt i nord, i Eksefjorden, ved grensa til Bamble. Hovøya. Bambleskjærgården. Hovøya ligger i Trosbyfjorden. Hovøya er en øy i Bamble kommune i Telemark. Øya ligger i Trosbyfjorden, vest for Kjønnøya. Skokleøya. Bambleskjærgården. Skokleøya er den største øya i Åbyfjorden. Skokleøya er en øy i Bamble kommune i Telemark. Øya ligger i Åbyfjorden. Swifterbant. Swifterbant er en dorp (landsby) i kommunen Dronten, i provinsen Flevoland i Nederland. Landsbyen har 6553 innbyggere (per 1. januar 2008). Swifterbant ble planlagt i 1957 i polderen Østlige Flevoland, som var tørrlagt fra 1950. I 1962 ble de første boligene oppført. Innbyggerne er sysselsatt i polderens jordbruk, og med industri samt servicenæring i byene Dronten og Lelystad. Queluz (Sintra). Queluz er en portugisisk by ("cidade") og prestegjeld ("freguesia") i kommunen Sintra i Distriktet Lisboa. Byen Queluz omfatter prestegjeldene Queluz, Massamá og Monte Abrão og har en samlet befolkning på rundt 111 500 mennesker. Queluz er best kjent for sitt slott fra 1700-tallet og en av de beste eksemplene på rokokkostil i Portugal. Queluz fikk bystatus i 24. juli 1997 samtidig ble Massamá og Monte Abrão skilt ut som egne prestegjeld innenfor Queluzs bygrense. Bjørnøya (Bamble). Bambleskjærgården. Bjørnøya ligger øst for Kjønnøya og rett sør for Toner. Bjørnøya er en øy i Bamble kommune i Telemark. Øya ligger øst for Kjønnøya og "Danholmen". Toner (Bamble). Bambleskjærgården. Toner ligger rett øst for Kjønnøya og rett nord for Bjørnøya. Toner er en liten øy i Bamble kommune i Telemark. Øya ligger rett øst for Kjønnøya. George Nares. George Strong Nares (født 24. april 1831 i Monmouthshire i Wales, død 15. januar 1915) var en britisk marineoffiser og polarutforsker. I 1845 fór han til sjøs om bord i Royal Navys HMS «Canopus», et slagskip bygget i 1798 som var erobret fra franskmennene. Etter en beordring til Australia i 1848 vendte han tilbake i 1851 og tok løytnantseksamen ved Royal Naval College i 1852. Nares fikk sin første erfaring i Arktis som førstestyrmann på «Resolute» som deltok i Edward Belchers ekspedisjon som søkte etter spor av den fortapte Franklin-ekspedisjonen. I 1856, under det siste året av Krimkrigen, tjenestegjorde han som løytnant på HMS «Glatton» under kaptein Arthur Cummings ledelse. Etter tjeneste som løytnant med ansvar for utdanning av kadetter på treningsskipet HMS «Britannia» og deretter kartleggingsarbeid på nordøstkysten av Australia og i Middelhavet, ble Nares forfremmet til kommandør ("captain") i 1869. Han fikk ansvaret for å lede Challenger-ekspedisjonen (1872–1876), men på grunn av hans tidligere erfaring i Arktis fikk han heller i oppdrag å lede en annen arktisk ekspedisjon med hensikt å nå Nordpolen. På den britiske arktisekspedisjonen ble Nares den første polarutforkseren som bragte sine skip, HMS «Discovery» og HMS«Alert», hele veien nordover gjennom kanalen mellom Grønland og Ellesmereøya (senere navngitt Naresstredet) til Lincolnsjøen. Frem til da hadde det vært en populær teori at denne ruten ville lede til det antatt åpne Polhavet, et isfritt farvann som omga polen, men Nares fant bare et øde islandskap. En sledeferd under ledelse av Albert Hastings Markham satte en ny nordlig rekord da de nådde 83° 20' 26"N, men alt i alt var ekspedisjonen nærmest en katastrofe. Mannskapet led kraftig av sjørbuk og var belemret med uhensiktsmessig bekledning og utstyr. Nares innså at hans menn ikke ville overleve ytterligere en vinter i isen og seilte hurtig sørover med begge skipene sommeren 1876. Svein Aass. Svein Aass (født 1947) er en norsk diplomat. Han var tidligere norsk ambassadør i Iran og styremedlem i Verdensbanken. Aass ble i 2011 utnevnt til ambassadør i Beirut i Libanon. Harold Moss. Harold Moss (født ca. 1891, død 1960) var en kjent dirigent, komponist og dommer i den britiske brassbandsfæren. Moss var dessuten en habil trombonist og var endatil kjent som "The King of Trombones". Han dirigerte Wingates Temperance Band i tiden 1909-1936, og sammen vant de det nasjonale britiske brassbandmesterskapet i Krystallpalasset i 1931. Pliktnummeret de spilte var "Honour and Glory" av Hubert Bath. Fra 1936 til 1948 dirigerte han Creswell Colliery. I 1948 flyttet han til Lancashire for å dirigere Leyland Motors Band. Han komponerte flere soloer og arrangerte mye for Leyland i tiden der. Dessverre er svært lite av materialet utgitt. Mest kjent av hans solostykker er nok kornettsoloen "The Nightingale" (også kjent under navnet "Grand Concert Polka"). Som nevnt ovenfor, fungerte Harold Moss også som dommer; han var å finne i dommerpanelet i en rekke brassbandkonkurranser. Blant annet var han dommer i forbindelse med "The National Brass Band Championships of Great Britain" 6 ganger; i 1949, 1954, 1955, 1956, 1958 og 1959, samt ved North West Regional Championships i 1960. Indias innenriksminister. Indias innenriksminister, eller rettere sagt Indias minister for innenrikssaker (engelsk: "Home Minister of India" eller "Minister for Home Affairs"), er en posisjon i det indiske kabinettet (innenriksdepartementet) på både delstats- og landsnivå. Innenriksministeren er en av de viktigste, mektigste og høyest profilerte ministrene i India etter statsministeren. Nåværende innenriksminister i India er P. Chidambaram. Ministeren har ansvaret for den interne administrasjonen av landet, inkludert Innenriksministre - før og nå. Denne stillingen har tidligere vært innehatt av en lang rekke fremstående statsmenn og politikere fra India, som for eksempel Sardar Patel, Rajaji, Kailash Nath Katju, Govind Ballabh Pant, Lal Bahadur Shastri, Gulzarilal Nanda, Morarji Desai, Yashwantrao Chavan, Shankarrao Chavan, Giani Zail Singh, P. V. Narasimha Rao, Mufti Mohammad Sayed, Sardar Buta Singh, Indrajit Gupta, Lal Krishna Advani og Shivraj Patil. Shivraj Patil trakk seg fra stillingen som innenriksminister den. 30 november 2008, etter at han hevdet at han hadde et moralsk ansvar for terrorangrepene i Mumbai 26. november 2008. Han ble fulgt av P. Chidambaram, som er den nåværende innehaveren av denne stillingen. Juvik (Askøy). Juvik er ei bygd sør i Askøy kommune i Hordaland. For den nordlige delen av bygda brukes også navnet "Lavik". Bygda avgrenses av Kleppe i sør, og i nord danner Pollelven et naturlig skille mot bygda Kråvik. Fra Juvik går det vei til Horsøy, som er et industristed eid av Framo Engineering. På høyden vest for Juvik ligger Krokåsfeltet, hvor det er tett bebyggelse. Forøvrig preges områdene langs fylkesveien av næringsvirksomhet, og Askøy lensmannskontor er også lokalisert her. Den rette strekningen kalles gjerne for "Juvikflaten". Else Germeten. Else Germeten (født 8. august 1918 i Oslo, død 1992) var en norsk organisasjonskvinne, filmkontrollør og politiker for Arbeiderpartiet. Germeten studerte engelsk og litteratur i Norge og senere psykologi i USA. Fra 1959 til 1969 var hun leder i Norges Husmorforbund. I 1970 ble hun ansatt i Statens filmkontroll. I 1978 ble hun filmkontrollens sjef, en stilling hun hadde til hun gikk av med pensjon i 1987. Som filmkontrollsjef gjorde hun seg særlig bemerket i 1980, da filmen Profeten Brians liv og historie ble forbudt i Norge. Fra 1979 til 1984 var Germeten medlem av Den Norske Nobelkomite. Hun satt i Pressens Faglige Utvalg og en rekke andre utvalg og styrer. Hun var gift med embedsmann Gunnar Germeten (1918–95) og mor til teaterkunstneren Kjersti Germeten (1942–2004) lærer Frode Germeten (1949–) og komponisten Gunnar Germeten jr. (1947–1999). Åhléns. Åhléns AB, "Åhléns", er et svensk detaljhandelselskap med hovedkontor i Stockholm og en del av Axel Johnson Gruppen. Selskapet ble etablert i 1899 av Johan Petter Åhlén og Erik Holm. Åhlén & Holm var i begynnelsen et postordreselskap med lokaler i Insjön i Dalarnas län. Det aller første produktet som Åhlén & Holm hadde i sitt sortiment var et kongeportrett som gjennom årene har solgt i over 100 000 eksemplarer. Andre suksessrike produkter var eksempelvis postkort som ble svært populære blant samlere. I 1915 flyttet selskapet til Stockholm. Der bygde Johan Petter Åhlén en sjuetasjers bygning på mer enn 10 000 kvadratmeter. Bygningen ved Ringvägen 100-102, gjerne omtalt som "Åhléns Söder", ble tegnet av arkitekten Edvard Bernhard. Huset er senere bygget om og på flere ganger. Den velkjente klokken og tårnet med en rød "Å" er bevart og er blitt et karakteristisk innslag i Stockholms bybilde. På 1930-tallet bestemte J.P. Åhlén, etter en studiereise til USA, å utvide virksomheten med en detaljhandelskjede med vekt på lave priser. Det første Tempovarehuset åpnet i 1932 ved Östermalmstorg i Stockholm. J.P. Åhlén døde i 1939. På 1960-tallet ble postordrevirksomheten avviklet og virksomheten konsentrert til Tempkjede. I 1964 ble Åhléns City ved Klarabergsgatan 50 midt i Stockholm åpnet. På 1970-tallet ble Tempokjeden slått sammen med EPA. Også varehuset NK var en del av konsernet i perioden 1976 -1983. I 1985 ble samtlige butikker omprofilert til Åhléns. Siden 1988 har Åhléns vært en del av Axel Johnson AB, som eies av Antonia Ax:son Johnson med familie. Rauane (Bamble). Rauane er to små øyer i Bamble kommune i Telemark; "Østre Rauen" og "Vestre Rauen". Hubert Bath. Hubert Charles Bath (født 6. november 1883 i Barnstaple, Devon, død 24. april 1945 i Harefield, Middlesex) var en britisk dirigent og komponist. Bath fungerte en tid som dirigent for det berømte brassbandet St Hilda's Band. Han var dessuten dommer i forbindelse med en rekke brassbandkonkurranser; ved fire anledninger var endog Bath en del av dommerjuryen ved det nasjonale brassbandmesterskapet, i 1921, 1922, 1926 og 1931. Imidlertid er nok Bath aller mest kjent for sin komponistgjerning. Av det han skrev for brassband er nok "Freedom", som ble skrevet til the National Brass Band Championships of Great Britain i 1922, mest kjent. Stykket er i brassbandkretser kjent som «Symfoni nr. 1»! I 1931 ble dessuten hans "Honour and Glory" brukt som pliktnummer i den samme konkurransen. "Freedom" ble for øvrig brukt om igjen ved samme konkurranse i 1947 og 1973. Trivia. Kjenningsmelodien til det britiske radioprogrammet "Sports Report", «Out of the Blue», er skrevet av Hubert Bath. Radioprogrammet har beholdt samme kjenningsmelodi siden det så dagens lys, 3. januar 1948. FAS. Fas og FAS kan i norsk henvise til blant annet Eggeløs (Bamble). Eggeløs er to små øyer i Bamble kommune i Telemark; "Store Eggeløs" og "Lille Eggeløs". Øyene ligger rett ut for Melbyfjorden. Horsøy. Horsøy er ei øy i Askøy kommune i Hordaland. Øya ligger i Hauglandsosen mellom Krokås og Hetlevik. Siden begynnelsen av 1900-tallet var det sildemelsfabrikk på øya frem til den ble nedlagt i 2002. Det vakte kontrovers at fabrikken ble nedlagt like før ny veiforbindelse ble anlagt til øya, både fordi fabrikkeieren Silfas hadde vært pådriver for å få bygget veien, og at den kostet kommunen 21 millioner kroner istedet for budsjetterte 14 millioner. Før dette hadde øya vært knyttet til fastlandet med en smal hengebro med en maksimal bæreevne på 5 tonn. I 2007 ble industriområdet kjøpt av Framo Engineering. EPA (varehus). EPA og Tempo-varehus i Umeå, 1960-tallet EPA (forkortelse for Enhetsprisaktiebolaget) var en varehuskjede med butikker i hele Sverige og enkelte butikker i Norge og Danmark. EPA stod for lave priser og ofte litt lavere kvalitet. Selskapet var eid av AB Turitz & Co i Göteborg. EPA ble etablert i 1930 og ble i 1978 slått sammen med Tempovarehusene i daværende NK-Åhléns, og navnet ble endret til Tempo og senere til Åhléns. Ved sammenslåingen av EPA og Tempo hadde EPA et 100-tals varehus med 12 000 ansatte og en omsetning på 3 milliarder svenske kroner. På 1960-tallet ble det åpnet EPA Stormarkeder på flere steder i Skandinavia, spesielt i Sverige. I 1985 ble alle Tempo-varehus gjort om til Åhléns-varehus (eller ble lagt ned). Norge. EPA etablerte seg i 1967 som største leietaker i Linderud senter i Oslo, Norges første bilbaserte kjøpesenter. "EPA" ble etterhvert (spesielt i Oslo) et slanguttrykk for simpel og billig. Sæter (Aukra). Sæter i Aukra kommune (på øya Gossen) er hussamlingen og gårdene mellom Juvika i sørvest og Sætervik i nordøst. Typisk er "Gullbring"haugen som gir utsikt over en stor del av Gossen. Fylkesvei 220 er den eneste veien som går gjennom dette stedet. I 2009 ble grusveien asfaltert og gatelys ble plassert. Det blir planlagt glassfiber (for blant internettilkobling) til dette stedet. EPA-traktor. Ford personbil ombygd til EPA-traktor. EPA-traktor er en personbil som er ombygd for landbruksformål. EPA-traktorer finnes bare i Sverige, der de ble innført under 2. verdenskrig for å bøte på mangelen på traktorer. Det var som regel gamle personbiler, eller av og til lastebiler, som ble ombygd og registrert som EPA-traktorer. De ombygde traktorene var enklere og billigere enn vanlige traktorer, så folk begynte å kalle dem EPA-traktorer, etter det svenske lavprisvarehuset EPA. Krav til ombyggingen. For å hindra at EPA-traktorene ble brukt som personbiler, var det krav om at de skulle ha ramme og ikke selvbærende karosseri. Dessuten var det krav om at bakakselen ikke skulle ha fjæring. Det var ikke noen direkte beregrensning av farten, men for å hindre for stor fart var det krav om at bakhjulene maksimalt skulle rotere én omdreining når veivakslen i motoren roterte 10 omdreininger. Etter krigen ble det slutt på å bruke EPA-traktorer i landbruket, men fordi de kunne kjøres av 16-åringer med traktorførerkort var de populære blant ungdommer, som brukte dem som rånerbiler. På slutten av 1960- og tidlig på 1970-tallet var Volvo Duett populær som utgangspunkt for å bygge EPA-traktorer. En viktig grunn til dette var at den hadde ramme i stedet for selvbærende karosseri og at det var lett å få tak i reservedeler. Fra EPA-traktor til A-traktor. Fra 31. mars 1975 er EPA-traktorane erstattet av A-traktorer, men disse blir fremdeles kalt EPA-traktorer på folkemunne. EPA-traktorer er saktegående og hindrer flyten i trafikken og det er økende motstand mot dem i Sverige. Finn Amundsen (sportskommentator). Finn Amundsen (født 29. mai 1897 i Kristiania, død 18. mai 1958 i Oslo) var en norsk sportsjournalist og sportskommentator i radio. Han var kjent under navnet Niff'", som også var hans signatur i Morgenbladet. Finn Amundsen virket hele sitt yrkesaktive liv som sportsjournalist og ble som 23-åring ansatt i bladet Idrætsliv hvor han senere ble redaktør, frem til bladet ble slått sammen med Sportsmanden i 1933. Han ble deretter sportsredaktør i Morgenbladet, en stilling han hadde til sin død i 1958. Ved siden av arbeidet i avisen ble Amundsen knyttet til NRK tidlig i 1930-årene. Han huskes kanskje mest som sportskommentator fra skøyteløpene under Vinter-OL i Oslo i 1952. Hauglandsosen. Hauglandsosen er en forgreining av Hjeltefjorden i Hordaland fylke. Navnet kommer fra elven som renner ut ved Hauglandshella like ved Haugland kai. Området som omkranser Hauglandsosen strekker seg fra Hetlevik i sør via Juvik, Kråvik og Hauglandshella i øst og til Tveitevåg og Hanøy i nord. Samtidig danner øygruppene Skorpo og Rotøyene et skille i vest mot hovedleia i Hjeltefjorden. Industriområdene Hanøytangen og Horsøy har sjøtilgang via Hauglandsosen. Halvor Heuch. Halvor Heuch (født 1945) er en norsk sivilingeniør. Han er produktutviklingssjef i Arcus Produkter AS og er særlig kjent som destillatør av akevitt. Heuch har utgitt flere bøker om akevitt og norsk mattradisjon. Det kongelige hoff kunngjorde 14. april 2010 at kongen har utnevnt Heuch til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for hans innsats «for norsk matkultur og akevitt-tradisjon.» G. Alexandrie. G. Alexandrie er en komponist og gitarist fra Sverige. Marselisborg slott. Marselisborg slott er et slott i Danmark som ligger på Kongevejen 100 i Århus i tilknytning til Mindeparken. Slottet ble bygget i 1899-1902 av arkitekt Hack Kampmann. Det var folkets bryllupsgave til den senere kong Christian X og dronning Alexandrine, som brukte det som sommerresidens. Det ligger på det tidligere Havreballegårds jorder. Ved dronning Alexandrines død i 1952 overtok kong Frederik IX slottet. I 1968 overdro kong Frederik IX Marselisborg til den daværende tronfølgeren Margrethe og Henrik. Samtidig ble slottet modernisert for midler innkommet ved folkegaven i 1967. Slottet er skjenket som gave til «den til enhver Tid regerende Konge i Danmark», og kan således ikke arves av andre i den kongelige familie enn den som også arver tronen. Marselisborg slott ble opprinnelig kalt Prinseboligen i Jylland. Tilblivelsen. Den 20. mai 1898 stilte Århus by 13 tønner land jord til rådighet for prinseslottet. Arkitekt Hack Kampmann fikk sammen med den Københavnske stadsingeniør Charles Ambt oppgaven å utarbeide bygningsplanene. Anleggsgartner L. Chr. Diederichsen fikk oppgaven med å anlegge parken. Den 7. juni 1902 blev Marselisborg slott overdratt som folkegave til den daværende prins Christian og prinsesse Alexandrine. Kort tid efter overtagelsen foreslo prinsen å kunne forpakte det 30 tønder land store areal foran slottet ned mot bukten for ikke å få bebyggelse som kunne ødelegge utsikten. Den 11. juni 1902 godkjente Århus byråd dette ønske, og det ble laget en forpaktningskontrakt på 10 år, mot at prinsen årlig betalte 40 kroner pr. tønne land i avgift. Samtidig fik prinsen forkjøpsrett til hele arealet. Gjennom tilkjøp av jorder i perioden 1913-1917 forøkte kong Christian 10. slottsparken og haveområdet bak til 23½ tønner land. Slottsparken og kunsten. I 1913 ble det oppført en gardergård sydvest for slottet, samt, i 1915, en kavalér-bygning. I 1967-1968 lot kong Frederik 9. oppføre vaktbygningen som ligger ved innkjørselen til slottsområdet. I perioden 1974-1976 ble det plantet ca. 500 gamle rosesorter i slottsparken. Slottsparken ble i 1974 åpnet for offentligheten i de perioder, hvor kongehuset ikke bor på slottet. I forbindelse med denne åpning overtok Århus Kommune vedlikeholdet av parken. Adrián Terrazas-González. Adrián Terrazas-González (født 17. oktober 1975 i Chihuahua, Mexico) er en amerikansk multi-instrumentalist. Han spiller fløyte, saksofon, bassklarinett og slagverk. Han deltok i bandet The Mars Volta mellom 2004 og 2009, men nå spiller han i et solo-prosjekt som han kaller El Collective Regime. Han har også dukket opp på Urss Bajo El Arbol EP LIN3AS M3NTAL3S. Alex Newport. Alex Newport er en plateprodusent og miksing. Han har produsert og / eller remikset for mange store band. Det var også han som skapte bandet, Fudge tunnel og Theory of Ruin. High fidelity (andre betydninger). Hi-fi eller high fidelity er mest brukt om lydgjengivelse av høy kvalitet. Tveitevåg. Tveitevåg er en liten bygd vest på Askøy i Hordaland. Bygden ligger sør for Tveit, mellom Storavatnet og Hauglandsosen. Øst for Tveitevåg ligger Grønneviken og videre Hauglandshella, men her går det ikke veiforbindelse. Området som idag utgjør Tveitevåg ble kjøpt av gårdbrukeren Olavus Krøger i 1815 for den nette betaling av en tønne med korn. I 1830 startet hans sønn, Samson Krøger, opp barkemølle, som i 1853 ble ombygget til kornmølle. På 1850-tallet ble det også etablert sagbruk i bygden, og senere kom også landhandel. Mølla var en økonomisk suksess, og ved hjelp av kapital herfra ble det første dampskipsselskapet stiftet i 1889. I nyere tid har næringsvirksomheten i Tveitevåg avtatt betraktelig, men på slutten av 1900-tallet var et anlegg for produksjon av kveiteyngel plassert her. Fortsatt tilhører utmarksområdene mellom Tveitevåg og Hauglandshella gårdsbruket etter Olavus Krøger. ᵺ. ᵺ ("th" med en diagonal linje gjennom) er en ligatur som brukes i noen engelske ordbøker, for lyden. I Unicode kodes den som U+1D7A. T 200 Olav Aaraas. Olav Aaraas (født 10. juli 1950 i Fredrikstad) er en norsk historiker, museumsmann og forfatter. Han er direktør ved Norsk Folkemuseum i Oslo. Aaraas er utdannet historiker og avla i 1978 hovedfag i historie ved Universitetet i Bergen. Han har arbeidet ved kystmuseet Norveg – senter for kystkultur og kystnæring i Rørvik og ved De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum. Etter å ha utformet utstillingen «Langsomt ble landet vårt eget» i forkant av vinter-OL på Lillehammer, ble han i 1993 direktør ved De Sandvigske Samlinger på Maihaugen i Lillehammer. Aaraas ble i 2001 direktør ved Norsk Folkemuseum. Aaraas har også virket som forfatter og har utgitt bøker for barn og ungdom. Det kongelige hoff kunngjorde 14. april 2010 at kongen har utnevnt Aaraas til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans betydningsfulle innsats for norske folke- og friluftsmuseer.» Det ble samtidig sagt at det ved beslutning om tildeling er «lagt vesentlig vekt på at Aaraas har initiert en vesentlig fornyelse av de norske friluftsmuseene ved å vise boligskikk i samtid og nær fortid.» Innenriksdepartementet (India). Det indiske Innenriksdepartementet (hindi:; engelsk: "Ministry of Home Affairs", "Home Ministry" eller "MHA") er et indisk departement som er regjeringens organ for opprettholdelse av intern sikkerhet, samt planlegge og iverksette innenrikspolitikk. Innenriksministeren innehar stilling i kabinettet som et medlem av den føderale regjeringen ("Union Council of Ministers of India"). Nåværende indiske innenriksminister er P. Chidambaram. Departementet har vært ledet av noen av de mest innflytelsesrike personene i indisk politikk, blant annet Sardar Patel, C. Rajagopalachari, Lal Bahadur Shastri, Shivraj Patil og Lal Krishna Advani. Innenriksdepartementets kontorer og kamre ligger i nordblokka i det sentrale sekretariatet i hovedstaden New Delhi. Organisasjon. Innenriksdepartementet sørger for å gi arbeidskraft, økonomisk støtte, veiledning og kompetanse til delstatsregjeringene for opprettholdelse av sikkerhet, fred og harmoni uten å tråkke på de konstitusjonelle rettighetene til delstatene. Senior administrativ leder. Gopal Krishna Pillai har vært innenrikssekretær (senior administrativ leder) siden 1. juli 2009. Han innehar stillingen frem til 30. juni 2011. Zehrensdorf krigskirkegård. Zehrensdorf krigskirkegård for muslimske soldater, hinduerog sikher ligger ca 50 km syd for Berlin i Brandenburg. I området var det under den første verdenskrig to store fangeleire for allierte krigsfanger, Halbmond og Windberg som begge hadde ca 15.000 fanger, hovedsakelig franskmenn og briter, men også soldater fra koloniene og resten av det britiske Samveldet. Minnesteinen på kirkegården i Zehrensdorf Da britene i 1914 kjempet for å stanse de tyske styrkene som rykket fram i Frankrike, var de på desperat jakt etter soldater. Den indiske hæren med sine 160 000 trenede soldater sendte derfor to hele divisjoner til Vestfronten, 3. Lahore og 7. Meerut, tilsammen omtrent 35 000 soldater som ble ledet av den britiske generalen James Wilcox. Inderne kjempet ved Ypres, Neuve-Chapelle og Loos. I disse kampene tapte disse divisjonene ca 80 % av sin mannskapsstyrke og ble i 1915 trukket ut av strid og sendt til daværende Mesopotamia, nå Irak. Klimaet i Irak passet indierne bedre og det var lettere å sende forsterkninger og forsyninger dit fra India. I kampene på Vestfronten ble flere indiske og også arabiske soldater som tjenestegjorde i de britiske styrkene, tatt til fange av tyskerne. Disse ble så sendt til en av de to fangeleirene Halbmond eller Windberg som ligger i nærheten av byen Zossen. De soldatene som omkom under fangenskapet i Halbmond og Windberg ble gravlagt i Tyskland. Indisk grav på krigskirkegården i Zehrensdorf Muslimske graver på krigskirkegården i Zehrensdorf Da første verdenskrig sluttet i 1918 bygget den britiske Commonwealth War Graves Commission krigskirkegården i Zehrensdorf, og de soldatene som hadde omkommet i fangenskapet ble begravet her. Etter den andre verdenskrig kom Zehrensdorf i daværende Øst-Tyskland og det ble umulig for britene å vedlikeholde den. I 1964 ble det derfor reist et alternativt minnesmerke i Neuve-Chapelle i Frankrike. De østtyske myndighetene lot kirkegården forfalle og etter gjenforeningen av de to tyske stater i 1990 oppdaget man at gravene var helt borte og kirkegården nærmest rasert. Inngående undersøkelser av de gjenværende restene førte til at kirkegården kunne restaureres og de enkelte gravene ble igjen identifisert. Våg Fotballklubb. Våg Fotballklubb (stiftet i 1938) er en fotballklubb fra bydelen Vågsbygd i Kristiansand, under klubbstrukturen Idrettsklubben Våg. Vågs A-lag spiller i 4. divisjon i Norge. Våg er kjent for god talentutvikling og har blant annet utviklet spillere som Espen Børufsen, Rolf Daniel Vikstøl, Ali Al Gashamy, Vidar Aleksander Vikstøl og Bård Borgersen. Svein-Rune Johannessen. Svein-Rune Johannessen (født 8. april 1960) er lokalpolitiker i (Ap) fra Møre og Romsdal. Han er daglig leder for Arbeidernes opplysningsforbund (AOF) i Møre og Romsdal. Johannessen er også medlem av bystyre, formannskap, helse- og velferdskomiteen, Ålesund klagenemnd og arbeidsmiljøutvalget i Ålesund kommune. Józef Cyrankiewicz. Józef Cyrankiewicz (født 23. april 1911 i Tarnów, død 20. januar 1989 i Warszawa) var en polsk politiker, kjent som Polens statsminister i perioden 1947 til 1952, og igjen fra 1954 til 1970, hvor sistnevnte periode er den lengste noen har hatt embetet i landets historie. Biografi. Cyrankiewicz var utdannet jurist og journalist. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han som reserveoffiser i den polske hæren, samtidig som han var aktiv i den sosialistiske motstandsbevegelsen ZWZ. I 1942 ble han tatt til fange av Wehrmacht og sendt til konsentrasjonsleiren i Auschwitz. I 1944 ble han flyttet til Mauthausen-Gusen, hvor han satt frem til han ble sluppet fri av United States Army ved krigens slutt. I perioden 1945 til 1948 var Cyrankiewicz generalsekretær i det polske sosialistiske partiet PPS, hvor han bidro til sammenslutningen av sosialister og kommunister i partiet. I perioden 1948 til 1971 var han medlem av sentralkomiteen i politibyrået i det styrende kommunist/arbeiderpartiet PZPR. Han ble valgt til statsminister i to omganger, første periode i 1947 til 1952 og for andre gang i perioden 1954 til 1970. Etter opptøyene ved de polske østersjøbyene i 1970 ble han valgt til formann i statsrådet (tilsvarende dagens presidentrolle), et embete han beholdt frem til 1972. Józef Cyrankiewicz døde den 20. januar 1989 i Warszawa, kun få måneder før regimet han trofast arbeidet for gikk til grunne. Edward Wangberg. Edward (Edvard) Einarsen Wangberg (født 15. november 1913 i Trondheim, død 30. juli 1983 i Trondheim) var en norsk skøyteløper. Han representerte Trondhjems Skøiteklub og Hamar Idrettslag. Wangberg tok bronse i NM, allround i både 1939 og 1940. Han kom på 8. plass sammenlagt i EM i 1936, og deltok i vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936 med 20. plass på 5000 meter og 18. plass på 10 000 meter. Han deltok også i VM i 1936, men ble uplassert. Under VM i 1937 på Frogner stadion kom Wangberg på 7. plass. Han deltok men ble uplassert i både EM i 1938 og VM i 1939. Even Godager. Even Godager (født 26. mars 1869, død 30. juni 1942) var en norsk skøyteløper. Han representerte Hamar Idrætsforening. Godager var med å stifte Norsk Skøiteforbund på møtet den 27. februar 1893 og ble der valgt inn som "viceformand" for perioden 1893–1894 et verv han også hadde 1896–1897. Godager vant de tre første uoffisielle NM på skøyter, allround i 1887, 1888 og 1889. Han deltok også i det andre uoffisielle VM på skøyter, allround i 1890, men ble uplassert. Herman Bellstedt. Herman Bellstedt (født 12. februar 1858 i Bremen, Tyskland, død 8. juni 1926 i San Francisco, California) var en berømt kornettist og komponist. Bellstedt spilte sammen med Benjamin Bent i "Patrick Gilmores Band" fra 1889 til 1892 og satt ved siden av selveste Herbert Lincoln Clarke i The Sousa Band fra 1904 til 1906. I perioden 1906 til 1909 spilte han i Fredrick N. Innes' Band, hvor Bellstedt erstattet den legendariske kornettisten Bohumir Kryl – mannen med det fabelaktige omfanget! Deretter, i 1913, ble Bellstedt lærer ved konservatoriet i Cincinnati; hvor han blant andre hadde Frank Simon (1889–1967) som elev. "Napolivariasjoner" er muligens Bellsteds mest kjente verk. Han skrev i alt 53 verk for blåseorkester, hvorav 20 er soloverk. "Napoli" er et variasjonsverk i virtuos Bellstedt-stil over melodien "Funicoli Funicola" (komponert av Luigi Denza i 1880 ifm åpningen av taubanen "Il Funiculare" i Napoli). Ballettsko. Ballettsko er lette sko spesielt laget for ballettdansing. De kan være laget av mykt lær, lerret eller satin, og har fleksible, tynne såler. Tradisjonelt bruker kvinnelige dansere rosa sko mens mannlige dansere bruker hvite. Hudfargede sko – som gir inntrykk av å danse barføtt – blir i moderne balletter brukt av både menn og kvinner. Ballettsko må passe svært tett til foten, både for sikkerhetens skyld og for maksimal fleksibilitet. Alle ballettdansere bruker myke ballettsko for hoveddelen av en ballett. Mer viderekomne kvinnelige dansere kan skifte til tåspissko for spesielt krevende scener. Zbigniew Wassermann. Zbigniew Wassermann (17. september 1949 – 10. april 2010) var en polsk politiker. Han var medlem av Sejm, det polske parlamentet, hvor han representerte partiet Lov og rettferdighet (Prawo i Sprawiedliwość). Han omkom i flyulykken ved Smolensk 10. april 2010. Wassermann var født i Kraków. Han studerte ved Det jagellonske universitet hvor han tok sin jurist-eksamen. Fra november 2005 til november 2007 var han statsråd i regjeringene til Kazimierz Marcinkiewicz og Jaroslaw Kaczynski. Beat Repeat. "Beat Repeat" er et musikkalbum med Per Eriksen. Det ble utgitt i 2007. Center of the Beat. "Center of the Beat" er Per Eriksens debutalbum. Det ble utgitt i 1994. Cheytac M200 intervention. Cheytac M200 Intervention er en nyutviklet skarpskytter-rifle som nettopp er tatt i bruk av den amerikanske hæren. Det er en rifle med boltmekanisme og ekstem presisjon. 6. serierunde i Tippeligaen 2010. 6. serierunde i Tippeligaen 2010 startet onsdag 14. april med fire kamper klokken 19.00, etterfulgt av kampen mellom Rosenborg og Brann på Lerkendal Stadion klokken 20.00. Ytterligere to kamper ble spilt torsdag 15. april med Molde mot Strømsgodset klokken 18.00 og Sandefjord mot Vålerenga klokken 20.00. Runden ble avsluttet først onsdag 21. april med Stabæk mot Hønefoss klokken 19.00 fordi Stabæks hjemmebane Telenor Arena var opptatt den opprinnelige kampdagen. Gammel er min fjord. "Gammel er min fjord" er et musikkalbum med Erik Bye. Det ble utgitt i 1974. Nicaragua under Sommer-OL 1980. Nicaragua under Sommer-OL 1980. Fem mannlige sportsutøvere fra Nicaragua deltok i tre sporter, friidrett, boksing og svømming under Sommer-OL 1980 i Moskva. Det var fjerde gangen som Nicaragua deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer Stenurella nigra. Svart blomsterbukk ("Stenurella nigra") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er nokså vanlig langs kysten av Østlandet og Sørlandet i Norge. Utseende. En nokså liten (6-9 mm), slank trebukk, blankt svart (uten spor av metallglans) bortsett fra undersiden av bakkroppen som er oransjerød. Arten kan ikke forveksles med noen annen nordisk blomsterbukk da ingen andre har denne fargekombinasjonen. Antennene er svarte og nesten så lange som kroppen. Hodet er omtrent så langt som bredt, fasettøynene ikke utstående. Pronotum er hvelvet, klokkeformet sett ovenfra, bakhjørnene trukket ut til spisse pigger. Pronotum ved roten er like bredt som dekkvingene. Disse er grovt punkterte med korte hår, skuldrene er avrundede og dekkvingene er svakt avsmalnende fra skuldrene bakover. Beina er lange og svarte. Levevis. Larven utvikler seg i døde greiner og spinkle stammer av ulike løvtrær, blant andre eik, alm, hassel, bjørk og trollhegg. Disse greinene har gjerne svakt utviklet hvitråte. Larveutviklingen tar to år. De voksne billene kan finnes på blomster i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt de nordligste delene, og videre østover til Iran. I Norge er den forholdsvis vanlig langs kysten vestover til Kristiansand. Peru under Sommer-OL 1980. Peru under Sommer-OL 1980. Tretti sportsutøvere, fjorten menn og seksten kvinner fra Peru deltok i fem sporter under 1980 i Moskva. De vant ikke noen medaljer. Erik Bye synger Skjæraasen. "Erik Bye synger Skjæraasen" er et musikkalbum med Erik Bye. Det ble utgitt i 1966, seks år etter debutalbumet. Denne utgivelsen inneholder tekster av Einar Skjæraasen. Puerto Rico under Sommer-OL 1980. Puerto Rico under Sommer-OL 1980. Tre mannlige sportsutøvere fra Puerto Rico deltok i en sport, boksing under Sommer-OL 1980 i Moskva. De vant ikke noen medaljer. Puerto Rico støttet USAs boikott av lekene gjennom, som en rekke andre nasjoner, å konkurrere under OL-flagget. Bokseren Alberto Mercado var flaggbærer under åpningsseremonien. Jeg vet en vind. "Jeg vet en vind" er et musikkalbum med Erik Bye. Det ble utgitt i 1972. Trinidad og Tobago under Sommer-OL 1980. Trinidad under Sommer-OL 1980. Ti sportsutøvere fra Trinidad og Tobago deltok i en sport, friidrett under Sommer-OL 1980 i Moskva. De vant ikke noen medaljer. Sprinteren og gullmedaljevinneren fra forrige sommer-OL Hasely Crawford var Trinidad og Tobagos flaggbærer under åpningsseremonien. Leif Norgren. Leif Norgren (født 18. mars 1963) er en svensk kjelkehockeyspiller. Han er back, og spiller for Nacka HI. Venezuela under Sommer-OL 1980. Venezuela under Sommer-OL 1980. Trettisju sportsutøvere fra Venezuela deltok i sju sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. Venezuela kom på delt 32. plass med en sølvmedalje. Johan Schwartz. Jens Johan Schwartz (født 7. desember 1877, død 25. desember 1920) var en norsk skøyteløper. Han representerte Kristiania Skøiteklub. Schwartz vant EM på skøyter, allround i Davos i 1902, og tok samme år sølv i NM på skøyter, allround. Han var tredje beste løper under VM i 1902. I 1903 vant Schwartz NM på skøyter, allround, og var også beste løper under EM i 1903 og VM i 1903. Han ble ikke europa- eller verdensmester på grunn av regelen om at man måtte vinne minst to distanser i EM og tre i VM for å bli kåret til mester. Burma under Sommer-OL 1980. Burma under Sommer-OL 1980. To mannlige sportsutøvere fra Burma deltok i to sporter, vektløfting og friidrett under Sommer-OL 1980 i Moskva. De vant ikke noen medaljer. John Barrow. Sir John Barrow (født 19. juni 1764 på Dragley Beck i Ulverston, Lancashire, død 23. november 1848) var en britisk statsmann og geograf. Etter å ha erhvervet seg nautiske kunnskaper, ble han ansatt hos George Macartney som provatsekretær, fulgte med ham til Kina og studerte med stor interesse dette lands folk og språk. I 1804 publiserte han "Travels in China". Han besøkte deretter, fremdeles som Macartneys sekretær, Sør-Afrika, der han fikk i oppdrag å megle mellom boerne og urbefolkningen. I denne sammenheng foretok han en meget omfattende reise med betydelige geografiske resultater som han beskrev i "Travels in the Interior of Southern Africa" (1801–04). Etter tilbakekomsten til England ble han i 1804 andresekretær i Admiralitetet og arbeidet i 40 år for den britiske arktisforskningen gjennom å støtte oppdagelsesreiser. Han deltok selv i planleggingen, blant annet av William Edward Parry, John Franklin og Frederick William Beecheys reiser. Han deltok i stiftelsen av Geographical Society i 1830 og var foreningens visepresident frem til sin død. Han ble opphøyet til baronett i 1835 og utga sin selvbiografi i 1847. India under Sommer-OL 1980. India under Sommer-OL 1980. Syttiseks sportsutøvere, femtiåtte menn og atten kvinner fra India deltok i flere sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. India kom på delt 23. plass med en gullmedalje. Necydalis major. Stor kortvingebukk ("Necydalis major") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er ikke vanlig men er funnet spredt over mye av Norge. Utseende. En stor (21-32 mm), slank, ganske vepselignende trebukk. Arten kan ikke forveksles med noen annen nordisk bille. Dekkvingene er ganske korte slik at flygevingene stikker ut bak dem (de kan ikke foldes innunder dekkvingene), disse holdes normalt foldet rundt den lange, slanke bakkroppen. Billen er mørkbrun til svart på farge, dekkvingene rødbrune, beina rødlige bortsett fra spissen av baklårene som er svart. Antennene utgjør litt over 1/3 av den lange og slanke kroppens lengde. Hodet er kort og bredt, og holdes loddrett. Pronotum er omtrent sylindrisk, med noen kraftige knøler litt bak midten. De korte dekkvingene er avrundede, blanke og fint punkterte. Bakkroppen er langt og sylindrisk. Beina er lange og slanke, bortsett fra lårene som er tydelig kølleformet. Larven er opptil 3 centimeter lang, hvit, langstrakt med tre par synlige bein. Hodekapselen er blekgul. Levevis. Larvene utvikler seg i tørre gadd av løvtrær, særlig bjørk, osp og or. Hunnene legger gjerne egg på trær som er drept av skogbranner. Trærne må være stående og soleksponerte for å være brukbare for denne arten, men veden kan være ganske hard. Larven borer dypt inn i veden og bruker minst tre år på utviklingen. De voksne billene er aktive i juni-juli. De besøker sjelden blomster og tar trolig ikke næring til seg, og lever bare et par uker. De gjelder for å være sky (et uvanlig trekk hos biller) og unngår mennesker. Om man holder en slik trebukk i hånden bøyer den bakkroppen opp som om den ville stikke, den etterligner slik vepsene som den ligner på. Men dette er bare bløff, billen har ingen brodd. Arten er i dag regnet som truet på grunn av mangel på egnede yngletrær. Utbredelse. Arten er utbredt i store deler av Europa og videre østover til Sakhalin, men den er uvanlig de fleste steder. I Norge er det spredte funn nord til Nordland med et kjerneområde på Østlandet. Irak under Sommer-OL 1980. Irak under Sommer-OL 1980. Førtifem sportsutøvere fra Irak deltok i fem sporter, blant annet boksing, friidrett og fotball under Sommer-OL 1980 i Moskva. Det var femte gangen Irak deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Ole Olsen (skøyteløper). Ole H. Olsen (født 29. januar 1897, død 3. januar 1924) var en norsk skøyteløper. Han representerte Kristiania Skøiteklub og senere Kristiania Idrettsforening. Olsen tok sølv i EM på skøyter, allround i 1922, og vant NM på skøyter, allround i 1921 og 1923. Han tok bronse i NM i 1920, og kom på 4. plass i VM i 1922, 5. plass i EM i 1923 og 5. plass i VM i 1923. Kortvingebukker. Kortvingebukker (Necydalinae) er en gruppe av biller som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). De kan kjennes på lang, slank kropp og sterkt forkortede dekkvinger. Det er beskrevet omtrent 70 arter, én er funnet i Norge. Utseende. "Necydalis melita", merk det vepseaktige preget til denne gruppen Store, lange og slanke trebukker med sterkt forkortede dekkvinger. Flygevingene kan ulikt de aller fleste andre biller ikke foldes inn under dekkvingene. Hodet er stort og bredt, fasettøynene har en innskjæring ved antennefestet og er nyreformede, tinnningene lange og skarpt vinklede bak. Antennene er slanke og omtrent så lange som halve kroppen. Beina er lange, baklårene kølleformede. Levevis. Disse billene har larver i hardt, dødt trevirke. De voksne billene, som ligner sterkt på veps, tar trolig ikke næring til seg. De er livlige insekter som flyr godt. Skadedyr. Få eller ingen av disse artene er å regne som skadedyr, da larvene utvikler seg bare i trevirke som forlengst er dødt. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Danilevsky (2006). Underfamilien ble tidligere regnet til Lepturinae. Kilder. Danilevsky, M.L. 2006. Systematic List of Longicorn Beetles (Coleoptera, Cerambycoidea) of Europe. Ehnström, B. og Holmer, M. 2007. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Skalbaggar: Långhorningar. Coleoptera: Cerambycidae. ArtDatabanken SLU, Uppsala. 298 sider. ISBN 978-91-88506-62-7 Silfverberg, H. 1992. "Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae" (Liste over Nordens biller). Helsinki. Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. "Teknologisk forlags store bok om insekter". Om trebukker, side 326-357. N.W. Damm. Arild Sæther. Arild Sæther (født 1940) er en norsk økonom og forsker innen økonomisk idehistorie ved Universitetet i Agder. Han er professor ved UiA og har særlig publisert forskningsarbeider i skjæringspunktet mellom økonomi, idéhistorie og økonomisk historie. Sæther har hatt en del forskningssamarbeid med Victor Norman og Tore Jørgen Hanisch. Sæther har blant annet studert den merkantilistiske rettsfilosofen Samuel von Pufendorf. I perioden 1998-2001 var Arild Sæther direktør i Østersjørådets (Council of the Baltic Sea States) organisasjon EuroFaculty som stod for universitets reformer i Tartu, Riga og Vilnius. Jordan under Sommer-OL 1980. Jordan under Sommer-OL 1980. Fire mannlige sportsutøvere fra Jordan deltok i en sport, skyting under Sommer-OL 1980 i Moskva. Det var første gangen Jordan deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. John Røst. John Røst (født 4. februar 1887 i Trondheim, død 23. mars 1944) var en norsk skøyteløper. Han representerte Norge og Trondhjems Skøiteklub. Røst vant NM på skøyter, allround i 1906, og han ble nummer 5 i NM på skøyter, allround i Trondhjem i 1907. Han kom på en uoffisiell 6. plass i VM på skøyter, allround i Trondhjem i 1907. Chris Jespersen. Chris André Jespersen (født 18. oktober 1983) er en norsk langrennsløper. Han kommer fra Skånevik og gikk tidligere for idrettslaget Korlevoll i Odda. Han bor nå i Trondheim og representerer Byåsen IL. Jespersen ble juniorverdensmester på 30km fri teknikk fellesstart i 2003, foran de to russiske løperne Aleksej Petukhov og Jevgenij Dementjev. Jespersen debuterte i verdenscupen i langrenn 6. desember 2003, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er 4. plass i 15 km fri teknikk fra Gällivare 20. november 2010. 24. februar 2008 gikk han en etappe på det norske andrelaget som vant verdenscupstafetten i Falun foran det norske førstelaget. Ørjan Tvenge. Ørjan Tvenge (født 3. mars 1974) er en norsk tidligere skøyteløper. Han representerte Brandbu Idrettsforening. Tvenge vant NM på skøyter, allround i 1999, og tok sølv på 10 000 meter i NM på skøyter, enkeltdistanser i både 1998 og 1999. Han tok bronse i NM på skøyter, allround i 1996. Hjelpeverb. Hjelpeverb er et verb som gir ytterligere semantisk eller syntaktisk informasjon til et hovedverb. Hjepeverb er verb i den forstand at de tilfredsstiller den morfosyntaktiske definisjonen av verb (som varierer fra språk til språk), men de ikke er fullverdige verb fordi de ikke inneholder den viktigste konseptuelle relasjonen, tilstanden eller aktiviteten som hele verbfrasen uttrykker. De er ofte uten semantisk innhold eller de uttrykker tilleggsinformasjon, som tempus, aspekt eller modus. Nord-Korea under Sommer-OL 1980. Nord-Korea under Sommer-OL 1980. Femtisju sportsutøvere fra Nord-Korea deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. Det var tredje gangen som Nord-Korea deltok i et sommer-OL. De kom på 26. plass på medaljestatistikken med tre sølv- og to bronsemedaljer. Kuwait under Sommer-OL 1980. Kuwait under Sommer-OL 1980. Femtiseks sportsutøvere fra Kuwait deltok i sju sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. Det var fjerde gangen Kuwait deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer Jules Levy. Jules Levy (født 24. april 1838 i London, England, død 28. november 1903 i Chicago, Illinois) var en berømt kornettist og komponist. Mest kjent er nok Levy for sine fremførelser av "Una Voce", "Carnival of Venice", "Gran Russian Fantasia" og hans egenkomponerte favoritt – "Whirlwind Polka". Biografi. 15. august 1875 giftet han seg med Minnie Conway, de fikk to barn – en gutt og en jente, men Minnie og Jules ble imidlertid skilt i 1883. I 1885 giftet Jules seg med belgiskfødte Stella Corbett (f. juni 1863). De fikk tre barn; Louise M. Levy (f. august 1885, New York), Juliette Levy (f. februar 1895, New York) og Jules Levy Jr. (f. 8. januar 1889, New York). Trivia. Jules Levy spilte med the Patrick Gilmore Band i forbindelse med åpningen av Brooklyn Bridge, 24. mai 1883. Levy er antakelig en av de første kornettistene det ble gjort opptak av, allerede i 1880-årene gjorde han testopptak for the Edison Company. Senere gjorde han 15 opptak med Columbia Records og 23 opptak med the Victor Company. Petter Eliassen. Petter Eliassen (født 1. desember 1985) er en norsk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 14. mars 2009, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 10. plass i 50 km fri teknikk fra Holmenkollen i 2010. Under NM på ski 2010 tok han bronse på 50 km klassisk. Under Ski-VM 2011 i Holmenkollen lå han lenge godt an, men falt like før mål og ble til slutt nr. 11 på 50 km. På 15 km kom han på 15. plass. Laos under Sommer-OL 1980. Laos under Sommer-OL 1980. Tjue sportsutøvere fra Laos deltok i tre sporter, blant annet friidrett og boksing under Sommer-OL 1980 i Moskva. Det var første gangen Laos deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Masaya. Masaya er en by og en kommune i Nicaragua. Den er administrasjonssentrum i departementet Masaya, og ligger rundt 14 kilometer nord for Granada og 17 kilometer sør for Managua. Den har et innbyggertall på om lag 146 000 (2005). Like nord for byen ligger vulkanen Masaya. Britt Ingunn Nydal. Britt Ingunn Moian Nydal (født 5. november 1989) er en norsk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 5. mars 2008 med en 54. plass som er hennes beste individuelle verdenscup-plassering så langt. Under Norgesmesterskapet på ski 2010 tok hun gull på lagsprint sammen med Celine Brun-Lie, og bronse på 3 x 5 km stafett, da også med Anne-Tine Markset på laget. I NM året etter tok hun gull på den klassiske lagsprinten, igjen sammen med Lie. Thomas Heywood. Tittelsiden fra "A Pleasant Comedy, Called a Maidenhead Well Lost," 1634 Thomas Heywood (født tidlig 1570-tallet – død 16. august 1641) var en framstående engelsk skuespiller, dramatiker, og forfatter som hadde sitt høydepunkt i løpet av tiden mellom sent elisabethansk og tidlig jakobinsk teater. Tidlig år. Det er kun få detaljer om Heywoods liv som er dokumentert med sikkerhet. De fleste referanser indikerer at fylke hvor han ble født var sannsynligvis Lincolnshire, men fødeåret har ulikt blitt satt til 1570, 1573, 1574 og 1575. Det har blitt spekulert om hans far var en fylkesprest og om han var i slekt med dramatikeren John Heywood fra et halvt århundre tidligere (dennes død er usikker, men kan neppe ha skjedd tidligere enn 1575 og ikke senere enn 1589). Etter sigende skal Heywood ha fått sin utdannelse ved University of Cambridge, til sist blitt medlem ("fellow") av Peterhouse. Til sist flyttet han til London hvor han første gang nevnes i dagboken til teaterentreprenøren Philip Henslowe som nedtegnet at Heywood hadde skrevet et skuespill for skuespillerselskapet Admiral's Men i oktober 1696. Ved 1598 var jevnlig engasjert som skuespiller i selskapet, skjønt noen gasje ble aldri nevnt, men hadde antagelig en andel i selskapet, noe som var normalt for betydningsfulle medlemmer. Han var senere medlem av andre selskap, blant annet Lord Southampton's, Lord Strange's Men og Worcester's Men (som senere ble kjent som Queen Anne's Men). I løpet av denne tiden var Heywood meget produktiv; i forordet til "The English Traveller" (1633) beskriver han seg selv som en som har «en hel hånd eller i det minste en langfinger i tohundre og tyve skuespill». Imidlertid er det kun 24 skuespill og åtte maskespill som blitt bevart og som har blitt akseptert av historikerne som helt og holdent gjort av ham, eller delvis blitt forfattet av ham. Kreativ aktivitet. Heywoods første skuespill kan ha vært "The Four Prentises of London" (trykket i 1615, men oppsatt rundt femten år tidligere). Denne fortellingen om fire lærlinger som blir riddere og reiser til Jerusalem var muligens i utgangspunktet ment å være en travesti (parodi) på eldre ridderromanser, skjønt det er også sannsynlig at den var ment seriøst for å tiltrekke seg lærlinger som publikum som stykket var dedikert til. Stykkets popularitet førte til et annet stykke Francis Beaumont og John Fletcher, en satire av middelklassens smak kalt "The Knight of the Burning Pestle". Heywoods todelte historiske stykke "Edward IV" (trykt 1600) og "If You Know Not Me, You Know Nobody, or, The Troubles of Queene Elizabeth" (1605 og 1606) omhandlet, respektivt, Rosekrigene og livet til dronning Elisabeth kontrastert til livet til den fremragende handels- og finansmann Thomas Gresham. Han skrev for scenen og protesterte (kanskje uoppriktig) mot at hans verker ble trykket ved å påstå at han ikke hadde tid til å revidere dem. Johann Ludwig Tieck kalte ham for en «modell for et lysende og sjelden talent», og Charles Lamb skrev at han var «prosaens Shakespeare»; professor Ward, en av Heywoods mest sympatiserende redaktører pekte på at Heywood hadde et skarpsindig øye for dramatiske situasjoner og meget konstruktiv dyktighet, men at hans kraft for karakteriseringen ikke var på samme linje som hans sceneteknikk. Han var fortreffelig i hva som han kalte «muntre uhell», det er en grov og drøy farse, og oppfinnsomheten var uuttømmelig. Blant Heywoods best kjente tragedier og komedier (skuespill med handling blant den engelske middelklassen) er hans mesterstykke som generelt er antatt å være "A Woman Killed with Kindness" (framført 1603; trykket 1607), et huslig drama om en utro hustru, og en meget beundret farse i den romerske forfatteren Plautus’ ånd, "The English Traveller" (oppført rundt 1627; trykket 15. juli 1633), som også er kjent for sitt informative forord som ga Heywood anledningen til å informere leseren om hans produktive kreativitet. Hans byborgerkomdier er bemerkelsesverdige på grunn av deres kroppslighet og energi. De var en form for psykologisk-geografisk framføring av severdigheter, lukter og lyder fra Londons brygger, markeder, butikker, og gater som sto i kontrast til de mer konvensjonelle generaliseringene av handelsstedene som ble satirisert i bykomediene. Heywood skrev tallrike prosaverker, hovedsakelig pamfletter om samtidige emner, i dag av interesse først og fremst for historikere som studerer perioden. Hans best kjente lengre essay er "An Apology for Actors" ("En unnskyldning for skuespillere"), moderat i tonen og fornuftsmessig svar til puritanernes angrep på teateret. Essayet inneholdt en mengde detaljerte informasjoner om skuespillere og deres vilkår på hans tid. Det er i "Epistle to the Printer" ("Epistel til trykkeren") i dette verket fra 1612 hvor Heywood skrev om William Jaggards anvendelse av to av hans dikt for det samme årets antologiutgave av "The Passionate Pilgrim" ("Den lidenskapelige pilegrim"). De siste to tiår. Mellom 1619 og 1624 synes Heywood på uforklarlig vis å helt ha sluttet som skuespiller og som dramatiker, men fra 1624 og fram til sin død 17 år senere opptrer han igjen hyppig i de samtidige redegjørelser. Det var tallrike produksjoner av nye skuespill foruten også nye oppsettelser av gamle stykker. Mange utgaver av hans prosa og poesi ble også utgitt, inkludert to lengre poetiske verker, "Gunaikeion" (1624), beskrevet som «ni bøker av ulik historie som omhandler kvinner», og 11 år sendere, "The Hierarchy of the Blessed Angels" ("Hierarkiet til de velsignede engler"). Som et mål på Heywoods popularitet i de siste årene av hans liv, "Love's Mistress or the Queen's Masque", et skuespill utgitt i 1636, men framført siden 1634, ble rapportert å ha bli sett av kong Karl I av England og hans dronning 3 ganger i løpet av 8 dager. I henhold til skriftlig dokumentasjon fra perioden hadde Thomas Heywood bodd i Clerkenwell siden 1623 og det var der, ved kirken St. James's Church at han ble gravlagt 18 år senere. På grunn av usikkerheten for hans fødselsår kan hans alder bare bli beregnet, men han var sannsynligvis i slutten 60-årene, muligens rakk han å bli 70 år. Datoen for begravelsen, den 16. august 1641, den eneste dokumenterte dato, opptrer også en rekke referansebøker som Heywoods dødsdato, skjønt det er rimelig å tro at han døde noen dager før. Det kan dog være at han på grunn av den mulige hetebølge i august at begravelsen ble sterkt framskyndet. Nicaraguas departementer. Nicaragua er en enhetsstat, og er delt inn i 15 departementer ("departamentos") og to selvstyrte regioner ("regiones autónomas"). Patrick Gilmore. Patrick Sarsfield Gilmore (født 25. desember 1829 i Ballygar i County Galway, død 24. september 1892 i St. Louis i Missouri) var en Irsk-født komponist, kornettist og korpsdirigent. Gilmore er også kjent under pseudonymet "Louis Lambert". Biografi. Musikkorps kom til å spille en viktig rolle i Patrick Gilmores liv. Hans første møte med korpsmusikk fant sted i forbindelse med en protsetdemonstrasjon mot det britiske styret i Athlone i Irland i 1839. I 1845 flyttet han sågar til Athlone, der møtte han Patrick Keating som tok til å undervise han i klassisk musikk og trompetspill. I 1848 flyttet imidlertid Gilmore til Boston i Massachusetts. Der ble han, i 1850, leder for "The Boston Brigade Band" og senere for "The Charlestown Band". I 1858 giftet han seg med Ellen O'Neill, de fikk en datter sammen - forfatterinnen Minnie L. Gilmore. Samme år stiftet han "Patrick Gilmore's Band", et noe uvanlig musikkorps bestående av dobbelt så mange treblåsere som messingblåsere. Korpset avholdt sin første konsert 9. april 1859 og ble meget populært. Mest kjent er nok Gilmore - nettopp - for å ha dannet det som i ettertiden kan kalles mønsterbesetningen for amerikanske janitsjarkorps; dobbelt så mange treblåsere som messingblåsere. Gilmore er da også kjent som "Father of the American Concert Band". En rekke klassespillere kom til å spille med Gilmore, deriblant Jules Levy, Matthew Arbuckle og Herbert Clarke. I perioden 1861-1865 tjenestegjorde han i unionshæren under den amerikanske borgerkrigen. I 1864 skrev Gilmore teksten til sangen "When Johnny Comes Marching Home", melodien tok han fra en gammel irsk antikrigssang, "Johnny I Hardly Knew Ye". "Patrick Gilmore's Band" kom til å bli det et av de første amerikanske ensemblene som turnerte både nasjonalt og internasjonalt. Gilmore var ofte involvert i forbindelse med store konsertbegivenheter, som 15. juni 1869 da han gjorde en kjempekonsert med 1000 musikanter og 10000 korister i Boston sammen med "konsertmester" Ole Bull. Gilmore døde av hjerteatakk i 1892, og ligger gravlagt i Old Calvary Cemetery i Queens i New York. Flymaskinist. Flymaskinist eller "ferdmekaniker" er en maskinist som følger med i cockpiten på større fly og behandler de instrumenter og kontroller som pilotene ellers ikke rekker å følge med på. Dette var en vanlig foreteelse i eldre fly som Douglas DC-4, DC-7 eller i militært bruk som Boeing B-17 Flying Fortress. I dag blir denne yrkesrollen mer sjeldent da datamaskiner har tatt over mange av flymaskinistens arbeidsoppgaver. Tsai Ing-wen. Tsai Ing-wen (kinesisk: 蔡英文, Wade-Giles: "Ts'ai Ing-wen", pinyin: "Cài Yīngwén", taiwansk: "Chhoà Eng-bûn", født 31. august 1956 i Fangshan, Pingtung fylke på Taiwan) er en kinesisk advokat og politiker. I 2008 ble hun valgt som leder i Demokratisk framskrittsparti. Hun er i 2012 partiets presidentkandidat. Lars M. Bentsen. Lars Martinius Bentsen (født 21. februar 1838, død 17. mars 1919) var en norsk skolemann, gårdbruker og politiker (V). Han var bestyrer og lærer ved folkehøgskolen på Husby og Re i Stjørdal, som han startet med Hans Konrad Foosnæs. Bentsen var innvalgt på Stortinget fra Nordre Trondhjems amt 1877–1888 og 1895–1897, og var 1. vararepresentant 1898–1900. Steiner Kvalø. Steiner Arvid Kvalø (født 29. juli 1922 i Vikna) er en tidligere norsk fisker og politiker (Ap). Under andre verdenskrig var han med i motstandsarbeidet fra 1941, gjennom mottak av våpen fra Storbritannia. Han hadde kystskippereksamen av 2. klasse fra 1946, og var fiskerskipper på egen båt 1946–1973. Kvalø var medlem av Vikna kommunestyre 1955–1971, og formannskapet 1979–1983. Han var 2. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1969–1973, samt 1. vararepresentant 1973–1981. Han møtte fast etter Johan Støas død 1973–1977. Canada Free Press. "Canada Free Press" (CFP) er en konservativ kanadisk nettside, som publiserer nyhetssaker, sammendrag og lederartikler. Den utgis i Toronto, Canada. Historie. "Canada Free Press" ble etablert i 1997, og ble fra 2004 utgitt daglig. Judi McLeod har vært redaktør siden oppstarten. Hun var tidligere en spaltist i "Toronto Sun", og arbeidet for "Kingston Whig Standard" og tidligere "Brampton Daily Times". Arthur Weinreb er medredaktør. "Canada Free Press" har over 100 skribenter og spaltisterrundt omkring i verden, inkludert navn som: Hamid Mir, Alan Caruba, Henry Lamb, Salah Uddin Shoaib Choudhury og Cliff Kincaid. Sursøt saus. Sursøt saus, på andre ikkekinesiske språk av og til oversatt til: "søtsur saus" (kinesisk: 甜酸酱 pinyin: "tián suān jiàng", jyutping: "tim4 syun1 zoeng3"; eller eller f.eks. 糖醋, pinyin: "tángcù", «sukkereddik»), er en vanlig kinesisk saus som er kjent ikke minst gjennom sin popularitet på kinarestauranter. Den er karakteristisk nettopp ved at dens grunnsmaker er surt og søtt. Grunnen er som regel en kombinasjon av eddik og sukker. I store deler av Kina er dette vanligvis kombinert med soyasaus. I Vesten blir den vanligvis kombinert med ketchup, noe som er mer av kantonesisk type. I den med stivelsesmel jevnede sausen, som også kan anskaffes ferdig tilberedt i matvareforretninger, inngår vanligvis også ingefær, hvitløk, chili, salt og natriumglutamat. Gulaorou, også kjent som frittert svinekjøtt i sursøt saus, er et eksempel på en kinesisk rett hvor sursøt saus benyttes. Ekspedisjonsstyrke. Ekspedisjonsstyrke er et generisk navn som tidvis benyttes på militærstyrker som sendes for å kjempe i utlandet. Begrepet ble særlig benyttet i første og andre verdenskrig. Omelette norvegienne. "Glace au Four" eller "Omelette Norvegienne". Omelette norvegienne er en dessert av sukkerbrød med is og marengslokk. Da franskmennene kalte opp denne desserten, var det antakeligvis isbreer og snøfjell de så for seg. Den kalles også for "Glace au four" og "Baked Alaska". Camp (Falklandsøyene). Camp er en betegnelse benyttet på Falklandsøyene for å referere til landsbygda, dvs. ethvert område på øyene utenfor hovedstaden Stanley. RAFs store base ved Mount Pleasant omfattes vanligvis heller ikke av begrepet. Campen inneholder flere små bosetninger, blant annet Fox Bay, Goose Green, Darwin og Port Howard som består av litt mer enn noen få hus. Port Louis på nordlige Øst-Falkland er den eldste permanente bosetningen, etablert i 1764. Av øygruppens befolkning på om lag 3000, bor rundt 350 i campen. Av disse bodde i 2006 194 på Øst-Falkland og 127 på Vest-Falkland, mens det var 42 personer bosatt på andre øyer som Pebble Island, Sea Lion Island, West Point Island, Weddell Island og Carcass Island. Navnet Camp brukes også i offisielle sammenhenger. For eksempel er Camp en egen valgkrets til den lovgivende forsamlingen. Av næringer er sauehold den viktigste, fulgt av fiske og turisme. Tristan DeVere Cole. Tristan DeVere Cole (født 16. mars 1935 i Cornwall i England) er en engelsk regissør. Cole har jobbet mye innen britisk TV. I 1960-årene regisserte han episoder av "Z Cars", "Kenilworth" og "Doctor Who". I 1970-årene regisserte han episoder av blant annet "Spy Trap", "Emmerdale Farm", "Trinity Tales", "Angels" og "Survivors". I 1980-årene regisserte han episoder av "Howards' Way" og "Bergerac" samt den engelske versjonen av "Orions belte" og filmen "Dykket". Hot Dogs. Fren Dahl piano, Fred Lange-Nielsen bass, Stein Lorentzen trommer samt Rowland Greenberg trompet. De utgjorde også kjernen i det som da var Oslo Swingklubb. Bandet må ikke forveksles med dixieland-bandet New Orleans Hot Dogs fra Kunnskapsforlagets Store Medisinske Leksikon. Store medisinske leksikon (SML) er et 5-binds leksikon som ble utgitt 2006-07 på Kunnskapsforlaget. Hovedredaktør var Magne Nylenna, redaksjonsrådet bestod av Harald Arnesen, Anton Hauge, Marit Kirkevold og Ellen Schlichting; prosjektleder var Nils Gundersen. SML inneholder ca. 12 000 artikler. SML-tekstene finnes i nettutgaven av "Store norske leksikon". Mattias Høyem. Mattias Høyem (født 24. desember 1979) er en norsk TV- og dokumentarregissør. Senketunnel. En senketunnel er en undersjøisk tunnel som før monteringen på eller under havbunnen produseres i enkeltelementer på land, som deretter monteres der tunnelen skal ligge. Skansentunnelen i Trondheim er den første senketunnelen som ble bygget i Norge, og Bjørvikatunnelen i Oslo er den som ble åpnet for trafikk først. Kjetil Holm Klavenes. Kjetil Holm Klavenes (født 1979) er en norsk politiker, som representerer Arbeiderpartiet i fylkestinget i Vestfold fylkeskommune. Fra 2007-2011 var han medlem av fylkesutvalget og fraksjonsleder for Arbeiderpartiet i Kultur-, folkehelse og miljøutvalget. Fra 2011 er han leder for kontrollutvalget i fylkestinget. Fra 1999 til 2007 var han bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Sandefjord kommune. I perioden 1999-2003 var han medlem av kontrollutvalget, mens han i perioden fra 2003-2007 var fraksjonsleder for Arbeiderpartiet i Helse- og sosialutvalget. Holm Klavenes er medlem av skatteutvalget for Skatt Sør fra 2009 og er medlem i NRKs distriktsprogramråd for fylkene Telemark, Buskerud og Vestfold fra 2008 – leder fra 2012 og styremedlem i Midtåsen AS fra 2008 til 2010. Kjetil Holm Klavenes har vært aktiv i AUF og Arbeiderpartiet fra 1998. I 1998 overtok han som leder i Sandefjord AUF og gjorde det til fylkets største lokallag. Han ble nestleder i AUF i Vestfold i 1999 og fylkesleder i AUF i Vestfold fra 2000-2002. Dette var en periode der AUF i Vestfold gikk til å bli AUFs fjerde største fylkeslag og der det ble opprettet lokalforeninger i Larvik, Tønsberg, Sande, Holmestrand, Horten og Lardal. Holm Klavenes satt i Vestfold Arbeiderpartiets styre fra 2000 til 2010, og var internasjonal leder i Vestfold Ap fra 2009-2010. I Sandefjord Ap var han nestleder fra 2005-2007 og han var valgkampleder i Sandefjord ved valget i 2005. Kjetil Holm Klavenes jobber som kommunikasjonsrådgiver i Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) fra januar 2009, og er forbundets representant i ungdomsutvalget i LO. I 2008 var han kommunikasjonskonsulent i Norges Farmaceutiske Forening (NFF) i forbindelse med fagforeningens 150-års jubileum. Kjetil Holm Klavenes har to bachelor, en i statsvitenskap fra UiO og en i PR- og kommunikasjonsledelse fra Handelshøyskolen BI i Oslo. Erling Moes Tegnestue. Erling Moes Tegnestue består av de tre arkitektbyråene Wendelbo Arkitekter, Rodeo Arkitekter og Sondre Gundersen. Samarbeidets formål var å delta i den internasjonale arkitektkonkurransen for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo på Vestbanetomten. Det nye Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design skal huse samlingene til Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet for samtidskunst. Bedriftens navn stammer fra den tidligere fiskebutikken på Youngstorvet Erling Moe AS, da arkitektene lånte fiskebutikkens pauserom mens de jobbet med konkurransen. Arkitektkonkurransen. Statsbygg fikk i oppdrag av Kulturdepartementet (Norge) å starte planleggingen av et samlet museumsanlegg for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen. Fase 1 var en åpen, internasjonal konkurranse på overordnet nivå. 237 bidrag ble levert til arkitektkonkurransen. I fase 2 av plan- og designkonkurransen leverte de seks finalistene bearbeidede forslag. Vinnerene i fase 2 ble kåret 12. april 2010. Erling Moes Tegnestue var blant de siste 6 finalistene med deres konsept «Back in Black». Det andre norske arkitektbyrået som kom til fase 2 var Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS med konseptet «m_box». Kjente arkitekter som Zaha Hadid og Henning Larsen deltok også i konkurransen. Av NRKs nettlesere ble «Back in Black» stemt frem som det beste alternativet med 31% av stemmene. VGs anmelder, Lars Elton, gav «Back in Black» den beste vurderingen med terningkast 5 med ordene «Ved siden av Urban Canvas er dette antagelig det eneste prosjektet med arkitektoniske kvaliteter som vil vekke oppmerksomhet internasjonalt.» Trysil/Engerdal museum. Trysil/Engerdal museum (tidligere Museumssenteret i Trysil/Engerdal) er et kulturhistorisk museum for Trysil og Engerdal. Museet er i hovedsak et friluftsmuseum med museumsanlegg på flere lokaliteter i Trysil og Engerdal. Blant de største er Blokkodden Villmarksmuseum, Støa kanal og Trysil Bygdetun. Trysil Bygdetun er landets eldste bygdemuseum, opprettet i 1901. Trysil/Engerdal museums kontor ligger i Gammelskula, Storvegen 4, i Trysil. Trysil/Engerdal museum er organisert som en stiftelse med et styre med representanter fra Engerdal Museum, Engerdal kommune, Trysil Historie- og museumslag, og Trysil kommune. Fra 1. januar 2010 er Trysil/Engerdal museum et av åtte museer i Hedmark fylkesmuseum John Campbell, 7. hertug av Argyll. John Douglas Edward Henry Campbell, 7. hertug av Argyll FRS (21. desember 1777 – 25. april 1847), kjent som Lord John Campbell inntil 1839, var en skotsk adelsmann og Whig-politiker. Bakgrunn. John Campbell var den tredje sønnen til John Campbell, 5. hertug av Argyll. Hans mor var Elizabeth Campbell, 1. Baronesse Hamiltan av Hameldon, som hadde fått egne adelsrettigheter i 1776. Campbell blei døpt den 18. januar 1778 i St James's i Westminster. Han fikk sin utdanning privat, han gikk på Christ Church College i Oxford. I 1803 reiste han til Paris, hvor han møtte Talleyrand og Napoleon; han reiste tilbake til England året etter. Han overtok broren, George Campbell, 6. hertug av Argyll sine titler i 1839. Karriere. Campbell trådte inn i den britiske hæren i 1797 som fenrik i 3rd Foot Guards, der faren hadde kommandoen. Han kjøpte tittelen løytnant i 1799 og etter ei kort stund kaptein. I løpet av Revolusjonskrigene tjenestegjorde Campbell i Nederlandene under Sir Ralph Abercrombys kommando. Han gikk av i 1801 på grunn av dårlig helse og etter to år blei han utnevnt til oberstløytnant og kommandør av Argyll Volunteers. Etter omorganiseringa av landets militser i 1809 blei han oberst for Argyll and Bute Militia Han fikk et sete i det britiske underhuset i 1799, etter å ha blitt valgt i valgkretsen Argyllshire. Han erstatta sin onkel Lord Frederick Campbell. Etter Acto of Union 1801 representerte han fortsatt den samme valgkretsen til 1822., selv om det blei en ny statsdannelse ved det forente kongeriket av Storbritannia og Nord-Irland. Han blei utnevnt til «fellow» av Royal Society i 1819. Campbell blei utnevnt til Keeper of the Great Seal of Scotland i 1841, et embete han var i besittelse av i fem år. Familie. I 1802 gifta han seg, mot farens vilje, med Elizabeth, eldste datter av William Campbell. De blei skilt seks år senere. Han gifta seg med Joan, eneste datter av John Glassel i 1820. Med henne fikk han to døtre og to sønner. Etter Joans død i 1828, gifta han seg i 1831 for tredje gang, med Anne, eldste datter av John Cuninghame; hun var enke etter George Cunningham Monteath. Campbell døde i 1847, 69 år gammel, i Inverary Castle i Argyllshire. Ettersom hans eldste sønn døde i 1837, blei hans hertugdømme og andretitler gitt til hans andre sønn, George. Kona han etterlot seg levde til 1874. New Meadowlands Stadium. New Meadowlands Stadium er en amerikansk arena som er hjemmebane for New York Giants og New York Jets som er amerikanske fotballag. Den har en kapasitet på 82 500 tilskuere. Den ble åpnet i 2010. Bogo City. Kartet viser Bogo Citys plassering i provinsen Cebu Bogo City er en filippinsk by i provinsen Cebu. Under folketellingen i 2007 kom man til et befolkningstall på 69 123. Barangayer. Bogo City er inndelt i 29 barangayer. Finsk tegnspråk. Finsk tegnspråk (finsk ') er et tegnspråk som brukes i Finland. Det er omtrent 5000 døve i Finland som har språket som morsmål. Finsk tegnspråk er nærmest beslekta med svensk tegnspråk, som det begynte å skille seg fra på 1800-tallet. Finsk lovgivning anerkjente finsk tegnspråk som et av Finlands opprinnelige språk i 1995, da språket ble inkludert i den reviderte grunnloven. Finland ble dermed det tredje landet i verden til å anerkjenne tegnspråk som naturlige språk og stadfeste retten til å bruke det som morsmål. Det har gått kurs i tegnspråk i Finland siden 1960-tallet. På den tiden ble det undervist i tegn fra finsk tegnspråk, men man brukte ordstillinga til finsk. Etter hvert som det kom mer forskning på tegnspråk generelt og finsk tegnspråk spesielt innså man at tegnspråk har veldig forskjellig grammatikk fra talespråk som brukes i samme område, og undervisninga i finsk tegnspråk har reflektert denne forskninga. Naomi Oreskes. Naomi Oreskes er professor i historie- og vitenskapsstudier ved University of California San Diego og forfatter. Hun har arbeidet på studier om geofysikk, klimaspørsmål som global oppvarming og vitenskapshistorie. Bakgrunn. Oreskes ble uteksaminert fra Stuyvesant High School i 1976. Hun mottok sin BSc-grad i gruvegeologi fra Royal School of Mines ved Imperial College, University of London i 1981 og arbeidet som Research Assistant ved geologiinstituttet og som Teaching Assistant i geologi, filosofi og anvendt geovitenskap ved Stanford University fra 1984. Hun mottok PhD-graden ved "Graduate Special Program" i geologisk forskning og vitenskapshistorie ved Stanford i 1990. I 1994 mottok hun National Science Foundations "Young Investigator Award" i 1994. Oreskes er for tiden Provost ved Sixth College på University of California, San Diego. Oreskes skrev et essay om vitenskap og samfunn i tidsskriftet Science i desember 2004. MercoPress. MercoPress er et uavhengig nettbasert nyhetsbyrå som er basert i Montevideo i Uruguay. Det ble etablert i 1996 og dekker nyheter fra Latin-Amerika og Sør-Atlanteren generelt, med spesiell fokus på frihandelsområdet Mercosur. Byrået dekker også regionens avsidesliggende områdder, hovedsakelig Falklandsøyene. MercoPress har publisert nyheter på engelsk siden begynnelsen, og startet i 2008 også en tjeneste på spansk. Nesbyen Idrettslag. Nesbyen IL er et idrettslag fra Nesbyen. Idrettslaget ble stiftet i 1902. Nesbyen IL var tidligere et fotballag, men nå har de delt det opp i aldersgrupper. Arthur Goldberg. Arthur Joseph Goldberg (født 8. august 1908 i Chicago, død 19. januar 1990 i Washington, D.C.) var en amerikansk statsmann og jurist som i løpet av sin karriere tjenestegjorde som arbeidsminister, høyesterettsdommer og FN-ambassadør. Biografi. Goldberg startet sin karriere med å studere ved DePaul University og siden ved Northwestern University School of Law, hvor han ble uteksaminert med magna cum laude i 1930. Utover 1930-tallet opparbeidet han seg som en advokat med spesialisering innenfor arbeidsrett. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han som spion under Office of Strategic Services, hvor han blant annet hadde som oppgave å opprettholde kontakt med arbeiderbevegelsen som lå under bakken i Europa. Etter krigen (i 1948) ble han generalkonsul i Congress of Industrial Organizations (CIO), og han fungerte som forhandler og rettslig rådgiver i sammenslåingen av fagforeningen American Federation of Labor og CIO i 1955. Han tjenestegjorde også som generalkonsul hos fagforeningen United Steelworkers. På denne tiden var han allerede kjent i det demokratiske partiet og innenfor fagforeningspolitikken, noe som gjorde at han ble utnevnt til arbeidsminister av president John F. Kennedy i slutten av januar 1962. Som arbeidsminister var han blant annet mentor til Daniel Patrick Moynihan. I slutten av september 1962 ble Goldberg utnevnt til høyesterettsdommer ved De forente staters høyesterett, som erstatter for Felix Frankfurter som måtte trekke seg på grunn av sykdom. Som høyesterettsdommer frontet han sitt syn på dødsstraff etter voldtekt, og mente at denne praksisen burde avskaffes på grunnlag av praksisen generelt i det internasjonale samfunnet. Denne problemstillingen kom siden opp i flere rettssaker i USA utover 1970-tallet. For øvrig var senere høyesterettsdommer Stephen Breyer ansatt under Goldberg i denne perioden. Goldberg gikk av fra embetet i juli 1965 og ble umiddelbart utnevnt til USAs ambassadør til FN som erstatter til den da nylige avdøde Adlai Stevenson. Som FN-ambassadør var han regnet som en av hovedbidragsyterne til FNs sikkerhetsråds resolusjon 242, som kom i etterkant av Seksdagerskrigen i Midtøsten. Hans rolle som FN-ambassadør under denne krigen kan også ha vært grunnen til at Sirhan Sirhan, mannen bak likvidasjonen av Robert F. Kennedy, også hadde ytret et ønske om å ta livet av Goldberg. I frustrasjon om hvordan Vietnamkrigen utviklet seg, sluttet han deretter som ambassadør i 1968, og begynte å arbeide for advokatselskapet Paul, Weiss, Rifkind, Wharton & Garrison i New York City. I 1970 bestemte han seg for å stille til valg som guvernør i New York, men tapte valget til fordel for Nelson Rockefeller. Etter valgtapet dro han tilbake til sin advokatpraksis i Washington, D.C., hvor han også ble president for American Jewish Committee. Under president Jimmy Carter tjenestegjorde Goldberg som amerikansk ambassadør under Beogradkonferansen om menneskerettigheter i 1977, og året etter ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje. Arthur Goldberg døde den 19. januar 1990 i Washington, D.C. og ble siden gravlagt i Æresgravlunden i Arlington. Reddik. Reddik er en spiselig rotfrukt i korsblomstfamilien. Det finnes mange varieteter med forskjellig størrelse, farge og dyrketid. Navn. Det vitenskapelige navnet "Raphanus" er gresk og betyr «hurtig forekommende». Det norske "reddik" kommer fra det latinske ordet "radix" som betyr «rot». Gerd Benneche. Gerd Benneche (født 1. desember 1913 i Bergen, død 26. mars 2003) var en norsk journalist, kjent for sitt mangeårige virke i "Dagbladet". Benneche gjorde seg særlig bemerket for sin sosialjournalistikk og sitt sosiale engasjement. Benneche var utdannet jurist. Hun arbeidet etter fullført utdannelse som advokatfullmektig. Etter andre verdenskrig ble hun politifullmektig for statsadvokaten for landssviksaker i Rogaland og etablerte deretter egen praksis som overrettssakfører i Stavanger. I Stavanger satt hun også i bystyret for Venstre. Fra 1954 arbeidet hun noen år i Forbrukerrådet i Oslo. Benneche gikk i 1958 inn i journalistikken og ble ansatt i "Dagbladet" der hun virket til 1980. Benneche var tilknyttet avisens politisk avdeling, var aktiv som kommentator og lederskribent. Hun samarbeidet mye med Arne Skouen. Benneche gjorde seg særlig bemerket for saker som gjaldt psykisk utviklingshemmedes stilling og rettigheter, forholdene i barnevernet, kriminalomsorgen og andre sosialpolitiske saker. Dette var tema hun også skrev bøker om. Benneche ble tildelt Narvesenprisen og Den store journalistprisen for sin innsats. Benneche var faglig engasjert og var fra 1976 til 1978 leder i Norsk Presseforbund. Etter at hun i 1980 sluttet som journalist og gikk av med pensjon, arbeidet Benneche til 1983 som førsteamanuensis i sykehusfag ved Østfold distriktshøgskole. Journalisten Sissel Benneche Osvold er datter av Gerd Benneche. Aud Blegen Svindland. Aud Blegen Svindland (født 10. juni 1928 i Vestre Toten) er en norsk lege. Hun er kjent for sin innsats for legalisering av abort i Norge. Svindland er utdannet lege fra Universitetet i Zürich. Hun arbeidet fra 1972 til 1977 som overlege ved hygienekontoret i Helsedirektoratet og var fra 1978 til 1988 overlege og leder for bedriftshelsetjenesten i Direktoratet for Statens Arbeidstilsyn. Hun har også vært tilknyttet Arbeiderbevegelsens bedriftshelsetjeneste og har vært leder i Arbeiderpartiets kvinnebevegelse men har senere meldt seg inn i Høyre. Svindland er særlig kjent for sin innsats for seksualopplysning, prevensjonsveiledning og kvinners helse. Hun stod sentralt i etableringen av Kontoret for prevensjon og abort i Oslo Arbeidersamfunn, som ble til i 1970. På 1970-tallet engasjerte hun seg i første rekke i arbeidet for anerkjennelse av retten til selvbestemt abort, et arbeid som ledet til lovfestet rett til selvbestemt abort. Svindland er av flere omtalt som «abortlovens mor». Svindland har også engasjert seg i miljøspørsmål og var i 1969 leder for aksjonen «Hold Norge Rent». Anna Holm Heide. Anna Holm Heide (født 5. september 1990 i Oslo) var leder i Elevorganisasjonen perioden 2010-2011. I 2009 avsluttet Heide sin treårige videregående opplæring ved Sogndal videregående skole, der hun også var elevrådsleder. Heide har vært sentralstyremedlem i Elevorganisasjonen perioden 2009-2010. Heide var medlem av det regjeringsoppnevnte Torgersen-utvalget, som i 2011 leverte sin utredning om ungdoms makt og deltakelse i samfunnet («Ungdommens maktutredning») til Barne- og likestillingsdepartementet. Vermikulitt. Vermikulitt er et heller sjeldent mineral i mineralklassen silikater og i gruppen sjiktsilikater. Det krystalliserer seg vanligvis i den kjemiske strukturen (Mg0,5,Ca0,5,Na,K)0,7(Mg,Fe,Al)3[(OH)2|(Al,Si)2Si2O10] · 4H2 Elementer i parentes kan erstatte hverandre, men bibeholder mengdeforholdet til de andre delene av mineralet (substitusjon). Vermikulitt utvikler bladaktige, skjellaktige eller masseaktige aggregater, som er enten fargeløse eller gjennom innblandete fremmede stoffer gråhvitt, gulbrun, grårgrønn eller grønn. Vermikulitt tilhører leirmineraler og kan, gjennom sin evne til ionbytte, bidra i betydelig grad til å absorbere fuktighet i jord. Store forekomster finnes i Russland, Sør-Afrika og USA. Eksempler for anvendelse av vermikulitt er at den gjennom sin evne til å absorbere fuktighet blir brukt i kattestrø og i gartnerier. Vermikulitt har også dårlige varmeledningsevner og brukes derfor i isoleringsmaterialer. Josef Ladislav Jandera. Josef Ladislav Jandera (født 19. februar 1776 i Hořice, død 27. juli 1857 i Praha), var en tsjekkisk matematiker. Jandera underviste som professor i matematikk ved Prahas Charles University. Imbalance. Imbalance er et thrash metal band fra Oslo. Bandet ble grunnlagt under navnet Frost i Trondheim i 1996. De tok navnet Imbalance da de ga ut demoen "Burial of Consciousness" i 2004 etter å ha hatt en lengre pause og relokert til Oslo. Göta hovrätt. Göta hovrätt er en svensk hovrätt med sete i Jönköping. Göta hovrätt ble innstiftet under dronning Kristinas formynderregjering den 5. november 1634. Domstolen fikk sete i Jönköping. Den er den nest eldsta av Sveriges seks hovrätter. Den første hovrätten i Sverige var Svea hovrätt som ble innstiftet i 1614. Historie. Rettens virksomhetsområde var i begynnelsen Götaland i dets daværende omfang samt Värmland. Etter freden i Brömsebro i 1645 og Roskilde i 1658 ble områdene Blekinge, Bohuslän, Halland og Skåne lagt til. For å avlaste Göta hovrätt ble Hovrätten över Skåne och Blekinge opprettet i 1820 og Hovrätten för Västra Sverige i 1948. I 1992 ble Örebro län overført til hovrättens domkrets. Domkretsen omfatter nå Kalmar, Kronobergs, Jönköpings, Östergötlands og Örebro län samt tidligere Skaraborgs län. Tingsretter under Göta hovrätt finnes i Karlskoga, Örebro, Mariestad, Lidköping, Skövde, Norrköping, Linköping, Jönköping, Eksjö, Växjö og Kalmar. Bygningen. Hovrättsbygningen i Jönköping ble tatt i bruk i 1650 og er dermed den eldste rettsbygning i Sverige. Heraldiskt våpen. Blasonering: "I blått fält tre av vågskuror bildade ginbalkar av silver, överlagda med ett med öppen krona krönt lejon av guld med röd beväring. Skölden krönt med kunglig krona." Våpenet ble tatt i bruk i år 2003 Peter Steele. Petrus T. Ratajczyk (født 4. januar 1962, død 14. april 2010) kjent som Peter Steele, var frontfigur, bassist og vokalist i det amerikanske gothic metal-bandet Type O Negative. Steele ble født i Brooklyn, New York. Han er av polsk, islandsk, engelsk og russisk opprinnelse. Steele startet opp bandet Fallout tidlig på 1980-tallet. Etter at keyboardisten sluttet i bandet startet Steele thrash metal-bandet Carnivore i 1986. Bandet ga ut to album, og ble oppløst rett etter det andre albumet ble utgitt. Steele startet så bandet Subzero, som kort tid senere byttet navn til Type O Negative. Det ble annonsert på Blabbermouth.net 15. april 2010 at Peter Steele var død, meldingen kom fra Josh Silver, Type O Negatives keyboardist. Stormen i Øst-India 2010. Stormen i Øst-India var en kraftig storm som rammet Bangladesh og deler av det østlige India ved kl. 11 lokal tid den 13. april 2010. Den varte i rundt halvannen time, men den mest intense delen strakte seg over 30-40 minutter. Den 16. april var det rapportert om mer enn 140 døde. Minst 91 mennesker døde i den indiske delstaten Bihar, 44 i Vest-Bengal og fire i Assam. Det er bekreftet fire døde og 200 skadde i Bangladesh. De fleste døde var kvinner og barn som ble knust da deres hus ble rammet av stormen. Stormen har ødelagt over 91 000 hus i India og flere tusen i Bangladesh, samt etterlatt hundretusener av mennesker hjemløse. Rundt 300 000 hus ble i hvert fall delvis skadet. Både leirhus og såkalte pukkahus (eng. "pucca homes") ble ødelagt av stormen. Nærmere 500 000 mennesker ble hjemløse eller på en annen måte berørt av stormen. Stormen. Ifølge lokale tjenestemenn var stormen en ekstrem "nor'wester" (en type storm som noen ganger oppstår om våren) som vanligvis dannes over Bengalbukta i løpet av de varme månedene av året. Meteorologen S. I. Laskar sa at stormen oppstod som følge av en ustabil atmosfære forårsaket av sterk varme og fuktighet. Han la til: «Det er helt normalt i forkant av monsunperioden». Stormens kraftige styrke skyldtes sannsynligvis vind som trakk fuktigheten fra Bengalbukta nordover til Nord-Bihar, der den konvergerte med en annen skyformasjon og på den måten dannet en 20 km høy skymasse. Den kjølige luften i skyene ble møtt av varm oppstigende luft fra bakken, noe som førte til at stormen begynte å rotere. Til tross for at det var meldt tordenvær, var en så kraftig storm likevel uventet. Selv om stormen ikke var en tropisk syklon vekket den minner om syklonen Aila, som tok livet av 155 mennesker i samme område i mai 2009. Et øyenvitne beskrev stormen slik: «Alt var mørkt. Jeg trodde det var verdens ende og at vi skulle dø.» Lokalbefolkningen fikk ingen advarsel om den kommende stormen og de fleste sov da stormen slo til, noe som resulterte i flere døsfall. Gammelt utstyr med begrenset kapasitet fikk skylden for mangelen på stormadvarsler. Stormen skapte én stor tornado, som varte i rundt 20 minutter. Det var den første tornadoen som noensinne er registrert i Bihars historie. Tornadoer er svært sjeldne i India - den forrige kom i 1998. Radar, som kunne ha gitt tidlig varsling, hadde kommet til området, men hadde ikke blitt installert ennå fordi bygningen som skulle huse systemet var fremdeles under bygging. Stormen ble dannet under en hetebølge der det var meldt om temperaturer over 40 °C. Leder for Vest-Bengals regionale værsenter Gokul Chandra Debnath sa at hetebølgen «kan ha vært en katalysator... som utløste tornadoen». Skadeomfanget som følge av tornadoen er ikke kjent. Ødeleggelser. Stormen traff nordøstlige deler av delstatene Vest-Bengal og Bihar med antatte vindhastigheter mellom 120 og 160 km/t, og gikk deretter inn i Bangladesh. Den sterke vinden rev ned trær, blåste vekk hustak og dro med seg telefon- og strømledninger. Det ble rapportert om at de største materielle ødeleggelsene hadde skjedd i byene Hemtabad, Islampur, Kaliaganj, Karandighi og Raiganj. Purina hadde det største antallet meldte dødsfall. Mange mistet strøm i området, og kommunikasjonsforholdene var vanskelige på grunn av brutte telefonlinjer og ødelagt jernbaneinfrastruktur. Nepal, som er avhengig av India for en del av sin kraftproduksjon, ble også rammet av strømbruddet. I Araria-distriktet ble et fengsel delvis ødelagt, noe som førte til at over 600 innsatte måtte overføres til et annet fengselsanlegg. I Rangpur ble en politibetjent drept og fem andre skadd da en vegg i Rangpur politistasjon kollapset. Politibrakkene i Raiganj, som huser 300 politibetjente, ble delvis ødelagt. Taket på flere andre politibygninger ble blåst vekk under stormen. De første vindkastene ble fulgt av kraftig regn som forårsaket ytterligere skade på strukturer som allerede var svekket. Det ble også rapportert om omfattende skader på avlinger og husdyr i både Vest-Bengal og Bihar, samt i Bangladesh. Mer enn 8 000 hektar med mais ble ødelagt i Vest-Bengal. I Bangladesh ble mer enn 4 000 hektar med mais og såkalt bororis ødelagt av stormen. I Assam ble rismarker, bananplantasjer og annen vegetasjon skadet. Avlingene i Assam var dårlige allerede før stormen som kom 13. april på grunn av tidligere haglstormer, og ble ytterligere skadet av en annen sterk storm den 15. april. Etterspill og redningsarbeid. Redningsarbeidet har vært hemmet siden mange veier, blant annet National Highway 34, er blokkert av trær og telefonstolper som har falt ned i veibanen. Medisinsk personell og forsyninger ble raskt sendt til de berørte områdene, og utdeling av bistandspakker ble kunngjort. Hjelpearbeidere begynte å dele ut ris, tørket frukt, vann og presenninger den 15. april. Imidlertid var mange fjerntliggende strøk fortsatt utilgjengelige 16. april. Hjelpearbeidere sa at hundretusener av ofre ennå ikke hadde mottatt hjelp den 16. april. En annen regnstorm den 15. april bidro til mer frustrasjon. Den 16. april kunngjorde statsminister Manmohan Singh en "ex gratia" utbetaling på 1 lakh rupi til pårørende til dem som mistet livet i stormen. Pengene vil komme fra statsministerens nasjonale hjelpefond. I Lok Sabha har medlemmer gitt hverandres politiske partier skylden for forsinkelsene. Den 19. april hevdet Communist Party of India (Marxist) (CPM) at Vest-Bengal hadde gjort sitt beste for å gi nødhjelp og ba samtidig om pengestøtte fra sentralt hold på 1 000 crore rupi til Bihar og 500 crore rupi til Vest-Bengal. Prashanta Mazumdar ba i tillegg om offentlige arbeidere som kan vurdere og distribuere nødhjelp. Medlem av Indian National Congress (INC) Deepa Das Munshi gikk imot ved å si at delstatsforsamlingen hadde sørgelig mislykket. Leder for All India Trinamool Congress (AITC) Sudip Bandopadhyay var enig og la til at CPM var «mer involvert i delstatsterrorisme mot politiske motstandere enn utdelingen av nødhjelp». CPM svarte med å si at Vest-Bengal hadde gjort sitt beste for hjelpearbeidet. Dasmunshi var sterkt uenig og hevdet at «ikke engang én presenning eller et tøystykke har nådd ofrene. Delstatsforsamlingen har mislyktes». CPM og andre venstrepartier anklaget Dasmunshi og Bandopadhyay for «å spille politikk på bekostning av menneskeliv». Leder for Janata Dal (United), Sharad Yadav, krevde at den sentrale regjeringen skulle ta en mer grundig diskusjon om situasjonen. I Bihar. I Bihar blir det delt ut ris, penger og asbestark til ofre for stormen, slik at de kan gjenoppbygge sine hus. De avdødes familier mottar også penger for å betale for de siste riter, samt en "ex gratia" utbetaling på 1,5 lakh indiske rupi (150 000 rupi eller rundt 19 700 norske kroner) fra chief ministerens hjelpefond. Telefonforbindelsene ble gjenopprettet i størsteparten av de berørte områdene etter et 30 timers brudd. Områder nær den indisk-nepalske grensen var fortsatt uten strøm den 17. april. Den 20. april sa Bihar Electricity Board at det ville ta minst én måned å reparere det skadde fordelingsnettet. Hensiktsmessige strømbrudd ble utført i Nepal for å bekjempe den reduserte tilgjengeligheten av strøm. Den 16. april krevde delstatsforsamlingen at ministeren for katastrofehåndtering Devesh Chandra Thakur, som angivelig var på ferie og ikke hadde besøkt de berørte områdene, skulle gå av. Den 22. april kunngjorde INC at det vil dele ut mat og andre forsyninger til stormofre i distriktene Purnia, Kishanganj, Katihar, Araria og Supaul. I Vest-Bengal. I Vest-Bengal er Indias sivile forsvarsminister Srikumar Mukherjee personlig til stede for å følge redningsarbeidet. Per 15. april hadde alle viktige veier og jernbanelinjer til 50 % av befolkningen blitt ryddet for hindringer. Imidlertid hadde noen av de hardest rammede byene i løpet av 16. april fortsatt ikke mottatt offentlig støtte, noe som skaper utbredt sinne. Mukherjee innrømmer at delstatsregjeringen hadde problemer med å dele ut matrasjoner, og ga manglende hjelpearbeidere skylden for det forsinkede hjelpearbeidet. Han har siden bedt tjenestemenn i delstaten om å kjøpe forsyninger lokalt. Ifølge den internasjonale hjelpeorganisasjonen ActionAid hadde kun 7 000 presenninger blitt distribuert i løpet av 17. april. Mukherjee hevdet på sin side at 57 000 presenninger hadde blitt delt ut. Delstatsforsamlingen har kunngjort at det skal gis pengestøtte på 10 000 indiske rupi til de hjemløse samt en erstatning på 2 lakh rupi til slektninger av de avdøde. En samlet sum på 5 lakh rupi er satt av til å gjenoppbygge hus, mens en tonn ris og presenninger er satt av til direkte hjelp. Ofre for stormen viste raskt sitt sinne over det langsomme hjelpearbeidet gjennom demonstrasjoner og bruk av vold. I Karandighi satte hundrevis av demonstranter seg på huk på motorveien, slik at den måtte holdes stengt i tre timer 15. april. Det foregikk også protester i Raniganj. Vest-Bengals hjelpeminister Mortaza Hossain sa 16. april at «tusenvis av landsbyboere iscenesatte sinte protester foran regjeringskontorene [i Karandighi og Hemtabad] med krav om mer hjelp, og gikk fysisk til angrep på tjenestemenn da de kom for åpne sine kontorer.» Opprørspoliti måtte sendes ut til både Karandighi og Hemtabad. I Hemtabad angrep sinte landsbyboere bygningen til utviklingsblokken og stengte riksveien Raiganj-Balurghat i 30 minutter. Det ble rapportert om raid på flere landsbykontorer i distriktet Uttar Dinajpur den 16. april. Det kom også anklager om korrupsjon i Karandighi og Raiganj, og noen stormofre hevdet at de bare fikk en del av de utbetalingene som var lovet. I Karandighi førte sinne til plyndring og senere voldsutøvelse. Rett etter kl. 14:00 lokal tid den 15. april ankom en leveranse av 500 presenninger. Landsbyboere så at det ikke var nok forsyninger til å dekke alles behov og bestemte seg for å ta saken i egne hender. Enkelte demonstranter over en vegg, brøt seg inn i lagerlokalet og plyndret presenningene. Politiet ble tilkalt, men ble hindret av demonstranter fra å gå inn i bygget. En plyndrer sa: «Hva annet kunne jeg ha gjort? Regjeringen hjelper oss ikke så vi må hjelpe oss selv.» Rett etter middag den 16. april angrep en sint mobb Panchayat Pradhan Badal Singh og begynte å slå ham. En av gjerningsmennene sa at han ikke klarte å kontrollere sinnet sitt da han så at Singh «delte ut presenninger kun til sine politiske støttespillere». I hele Uttar Dinajpur-distriktet har panchayat-ledere flyktet fra sine hjem etter å ha blitt angrepet av sinte landsbyboere. Den 19. april blokkerte demonstranter National Highway 34 i Panisala i Raiganj underavdeling. Andre samlet seg rundt panchayat-kontoret og krevde mer hjelp. Politiet skjøt skudd opp i luften for å skremme folkemengden bort fra hovedveien, etter at den hadde vært stengt i omtrent en time. Ifølge en rapport var Sosialistisk Unity Centre of India, et indisk kommunistparti, ansvarlig for organisering av veisperring. Senere samme kveld, nærmere bestemt kl. 17:30 lokal tid, gikk 1 500 mennesker som tidligere hadde blitt spredt til angrep på politiet i Sitgram. To underinspektører ble stygt banket opp og to politibiler ble presset inn i en grøft før folkemengden ble spredd med tåregass og skudd i luften. Distriktets magistrat Ramanuj Chakrabarty påstod at «fordelingen av forsyninger har tatt seg opp» og at angrepet «var politisk motivert». I Assam. Mat og andre nødvendige forsyninger har blitt delt ut til stormofre i Assam. «Vi har utført alle mulige tiltak for å gi hjelp og annen økonomisk støtte til mennesker rammet av stormen», understreket hjelpe- og rehabiliteringsminister Bhumidhar Barman. En "ex gratia" utbetaling på 5 000 rupi ble kunngjort for de pårørende til stormofre, i tillegg til en utbetaling på 300 000 rupi som skal gis på et senere tidspunkt. I Bangladesh. I løpet av 16. april hadde strømmen kommet tilbake i de fleste rammede områder i Bangladesh, men deler av Rangpur manglet fortsatt strøm. I Dinajpur gikk lokalbefolkningen som var frustrert over strømmangel til angrep på byens kontor for strømlevering den 15. april. Politiet måtte tilkalles for å få kontroll over situasjonen. Håvard Nielsen. Håvard Kallevik Nielsen (født 15. juli 1993 i Oslo) er en norsk fotballspiller som spiller for Red Bull Salzburg. Nielsen spiller angrep og har mange aldersbestemte landskamper for Norge. Mot Viking i 27. serierunde i Tippeligaen 2009 fikk Nielsen sin første tippeligakamp for Vålerenga, og ble samtidig tidenes yngste Vålerenga-spiller. Han har vært på prøvespill i Inter Milan og Tottenham Hotspur. Nielsen var som flere andre Vålerenga-spillere elev ved WANG Toppidrett. Nielsen ble vinteren 2011 tatt opp i Vålerengas A-stall. Nielsen fikk sin første nettkjenning i en bortekamp mot Viking den 19. mars på Viking stadion. Kampen endte 2 – 0 i favør Vålerenga. Han scoret sitt andre Tippeligamål hjemme på Ullevaal Stadion mot Tromsø 10. juli samme år. I juli 2012 signerte Nielsen for østerrikske Red Bull Salzburg, samtidig som Valon Berisha også signerte for klubben. Just Cause 2. Just Cause 2 er et videospill som kom ut 23. mars 2010 til Xbox 360, Playstation 3 og PC. Du er/styrer Rico Rodriguez som er en agent fra «The Agency». Det har 18 års aldersgrense i Norge. Gameplay. Spilleren står fritt til å streife rundt spillets åpne verden, ikke å måtte fokusere på spillets handling. Fremgang i spillet er målt med Chaos, som er opptjent ved å fullføre oppdrag, å ødelegge statlig eiendom, samle gjenstander for de fraksjonene og nådde 100% ferdig i bosettinger og militærbaser. Chaos låser opp nye byrå oppdrag og Stronghold overtakelser. Chaos og høyborg oppkjøp utvide fraksjonene "-området innflytelse, som låser fraksjonen oppdrag og race utfordringer. Agency oppdrag videre i historien, mens fraksjonen oppdragene er helt valgfritt. Hjelpe en fraksjon hindrer ikke spilleren fra å hjelpe de andre. Den kunstige intelligensen bruker et planleggings system som gjør det mulig fiender for å utføre ulike handlinger. Fiender kan bruke omgivelsene til sin fordel, ta dekning bak gjenstander og tilpasning til de objektene rundt dem. Andre elementer inkluderer vertikal spilling med en grappling hook og fallskjermhopping manøvrer og også manuell siktesystemet. Det er også en sanntids deformasjon system og enkelte komponenter kan komme løs fra kjøretøyer. Innledningsvis må spilleren skaffe våpen og kjøretøy i feltet. Tidlig i spillet, møter spilleren et svart marked leverandør, fra hvem våpen og kjøretøy kan kjøpes, med et valg på å få dem levert til spillerens plassering via helikopter. Ettersom mer Chaos er oppnådd, flere våpen, kjøretøyer og utvinning alternativet blir tilgjengelige på det svarte markedet. Alle våpen og kjøretøyer på det svarte markedet har parametre som kan oppgraderes i flere trinn, ved å bygge oppgraderinger med våpen og kjøretøy komponenter som finnes i spillverdenen. Det er over 2000 deler som spilleren kan tilegne seg. [7] Bemerkelsesverdige funksjonene i Just Cause 2 omfatter gripekrok som gir spillerne muligheten til å tjore objekter til hverandre. For eksempel, i en høy hastighet kjøretøy jage, kan spilleren bruke grappling hook å feste en forfølge bilen til bakken, og tvang den til å stoppe og ofte vende eller snu bilen forårsaker skade på den. Den gripekrok lar også spilleren å trekke seg, og holde på objekter som vegger eller helikopter. I tillegg har spilleren en fallskjerm som alltid er klar til å bli tatt i bruk, selv om den har blitt distribuert og forkastet bare noen øyeblikk før. Dette kan kombineres med gripekroken og brukes som en rask metode for transport. PlayStation 3-versjonen av spillet lar brukeren å fange video av spillingen sin og enten eksportere den til XMB eller laste den opp til YouTube fra spillet. [8] PC-brukere krever minimum en DirectX 10 grafikkort med minst 256 MB dedikert video-RAM og en quad core Intel eller equivelent AMD-prosessor Eyes Set to Kill. Eyes Set to Kill (forkortet ESTK'") er et amerikansk metalcoreband fra Phoenix i Arizona. Søstrene Alexia og Anissa Rodriguez startet bandet i 2004. Lindsey Vogt var vokalist i begynnelsen, men da hun sluttet av personlige årsaker, overtok Alexia over som vokalist og gitarist. Gino Valente. (født 10. mars 1942 i Tora Presenzano i Italia) er en prisbelønt italiensk-norsk kokk og restauratør, kjent fra TV og utgiver av flere bøker. Han bodde med familien i Monte Cassino sør om Roma før han i 1957 dro til Sveits. Etter å ha arbeidet ved "Hotel Richmond" i Geneve fikk han i 1962 jobb ved Hotel Nobel i Karl Johans gate. Så fulgte noen år på Hønefoss, der han giftet seg, Nordfjord, Beitostølen, Steinkjer og Tromsø. Han var kjøkkensjef på "Handelsstanden" og serverte etter sigende landets første pizza og osso buco. Hans første spise- og dansested "Valentes Osteria" i Kirkeveien i Oslo åpnet i 1970 og ble senere supplert med dagstedet "Valentes lille cafe". I 1975 startet han spise- og dansestedet "La Popina" i Haakon VIIs gate i Oslo, og etterhvert ble "La Popina A/S" et holdingsselskap for hans mange steder. Da "Accademia Grand Can" ved Franco Buccarelli kåret ham til ridder 1980 av Verona, skjedde i hans nyåpnede "Chez Lopez", senere bare kalt Mølla Restaurant, en tidligere Graahs Spinnerifabrikk i Sagveien ved Akerselva. Han etablerte og spise- og teaterstedet Oslo Cabaret 1985 i sammenheng med Mølla og oppførte "Beyerbrua" med møllehus fra Vestlandet. Den italienske ambassadør Giuseppe Scaglia overrakte ham ordenstegnet for riddergraden av "Republikken Italias fortjenstorden" i samme Mølle i 1986. Etter å ha solgt "Valentes" til Chow Ho i 1987, etablerte han "Cafe Bance Rotto" i Bergen og Wrightgaarden i Langesund. Med Erik Stenerud drev han impressarioselskapet "Box Office", som i 1989 brakte Paul Anka, Julio Iglesias og Frank Sinatra, Sammy Davis og Liza Minelli til Oslo. Valente gjenåpnet sin "Lille cafe" i Vogts gate i Oslo i 1989 og restaurant "Fiskekroken" i 1990. Mølla Restaurant hadde huset åpningen av TV Norge (5.12.1988) og Valente ledet programmene "På kjøkkenet med Gino og Solfrid" på TV Norge på høsten 1989. I tiden 1993-2000 ledet han 1 500 episoder av "Ginos Mattips", og vant i 1996 en europeisk pris for episoden med lettrøkt struts. Datteren Stephanie Valente var i 2010 programleder for "Smak med Stephanie" på FEM (TV). Valente startet i 1994 "Ginos Mat & Reiseklubb" i Pilestredet. I 2002 flyttet han til Vasanello i Italia, der han siden har laget ytterligere kokkeepisoder, drevet restauranten "Il Cantinone", utleiestedet "Casa Etronia" (med blant andre Knut Knudsen), og fra 2005 utleiefirmaet "Det gode liv i Italia" sammen med Ove Rygg. Sivert Andreas Fergstad. Sivert Andreas Fergstad (født 1813 i Trondhjem, død 1885 i Stjørdalen) var en norsk prest og politiker. Fergstad var ordfører i Stjørdalen 1846–1849 og i Øvre Stjørdal 1854–1857. Han var innvalgt på Stortinget fra Nordre Trondhjems amt 1854–1858. Høyre-sympatiene hans gjorde det imidlertid vanskelig for ham å bli gjenvalgt. Han var sønn av en skipper som døde da sønnen var to år gammel, men kom seg frem til å ta examen artium i 1835 og bli cand.theol. i 1841. Fergstad var personlig kapellan hos prost Viderøe i Stjørdal fra 1841, og giftet seg senere med prostens datter. Fergstad var Meråkers første residerende kapellan fra 1850, og sogneprest i Hegra fra 1864 (prost fra 1875). Kinas riksvei 316. Kinas riksvei 316 ("G316") løper fra Fuzhou i Fujian til Lanzhou i Gansu, via Nanchang (i Jiangxi) og Wuhan (i Hubei). Den er 2915 kilometer lang. Den løper gjennom provinsene Gansu, Shaanxi, Hubei, Jiangxi og Fujian. I Gansu, fra Lanzhou til veiskillet i Huichuan (i fylket Weiyuan, rundt 35 km sør for Lintao), kombineres G316 med Kinas riksvei 212. En stor strekning av dette (Lanzhou til Lintao) er blitt til motorvei med veinummeret G75 (Linhai-motorveien). I sørøstre Hubei (fra Ezhou til veiskillet ved grensen til Jiangxi) deler G316 trasé med Kinas riksvei 106. Combat of giant dinosaurs. Combat of giant dinosaurs er et Nintendo DS-spill som passer best for 7 år + og inneholder slåsskamper. Spillet er laget i samarbeid med Ubisoft. Spillet handler om å styre sin egen dinosaur og bruke den til å sloss mot andre dinosaurer, og gjøre den unik og sterkere. Du trenger kun stylusen for å spille dette spillet, unntatt når du er på menyen da kan du trykke på Start-knappen. I løpet av spillet kan du også trykke på start for å gå til pausemenyen. Historie. 150 000 000 år før Kristus. Lenge før menneskeheten utviklet seg, sto tidligere livsformer på jorda overfor tøffe utfordringer, og alle dyrene måtte kjempe for å holde seg i live. Profilvalgskjermen. Hvis du valgte Eventyr fra hovedmenyen, kommer du til profilvalgskjermen. Velg en fil som er markert Lag ny for å starte et nytt spill, eller velg en lagret fil for å fortsette på et spill du har begynt på en gang tidligere. Når du har valgt en fil, trykker du på den med stylusen og bekrefter valget ditt ved å trykke på det grønne hakemerket. Da begynner den storslagne reisen til dinosauren din! Slette en fil. Du kan slette en fil ved å trykke på slettikonet. Når bekreftelsesvinduet vises, trykker du på det grønne hakemerket. VÆR FORSIKTIG: Filene kan ikke hentes inn igjen etter at du har slettet dem! Om lagring. «Combat of giant dinosaurs» lagrer automatisk. I historiemodisk lagres fremdriften i spillet automatisk hver gang du fullfører et nivå eller avslutter. Slik spiller du. Du må navigere deg gjennom omgivelsene for å fullføre to mål. Mens du gjør dette, møter du mange dinosaurer som vil hindre deg. Kontroller. Du kontrollerer dinosauren med stylusen. Du får dinosauren til å bevege seg ved å trykke på berøringsskjermen der du vil at den skal gå. Du kan også samhandle med den ved å trykke på den. Rashtrapati Bhavan. Rashtrapati Bhavan («Presidentens hus» eller «Presidentens palass» på sanskrit) er den indiske presidentens embedsbolig. Den ligger i hjertet av et område kjent som Lutyens' Delhi, i Indias hovedstad New Delhi. Frem til 1950 var bygningen kjent som «Visekongens hus» og fungerte som residens for visekongen av India. Det er den største embedsboligen for statsoverhoder i verden. Konstruksjon. I 1911, da det ble holdt durbar i Delhi, ble det bestemt at hovedstaden i India skulle flyttes fra Calcutta til Delhi. Dette ble kunngjort av kong Georg V den 13. desember samme året. Samtidig som planen for New Delhi tok form, fikk generalguvernørens residens høy prioritet og en fremtredende posisjon. Den britiske arkitekten Edwin Landseer Lutyens, et sentralt medlem i byplanleggingen, fikk også en viktig mulighet til å vise sine arkitektoniske ferdigheter. Palasset ble bygget svært likt de opprinnelige skissene som Lutyens sendte til Herbert Baker fra Shimla 14. juni 1912. Lutyens' design er alt ialt storartet og klassisk, med farger og detaljer inspirert av indisk arkitektur. Lutyens og Baker fikk i oppdrag å arbeide med visekongens hus og sekretariatene. Selv om de stod på god fot med hverandre i starten, begynte de senere å krangle. Baker fikk i oppdrag å arbeide med de to sekretariatbygningene som stod foran visekongens hus. Det ble besluttet tidlig i designprosessen at visekongens hus skulle flyttes fra den opprinnelige beliggenheten på toppen av Raisina Hill. Den opprinnelige planen gikk ut på at visekongens hus skulle ligge på toppen av bakken, mens sekretariatene skulle ligge lenger nede. Det ble besluttet å flytte bygget 366 meter tilbake og plassere begge bygningene på toppen av platået. Til tross for at Luytens ønsket å ha visekongens hus lenger opp i bakken, ble han tvunget til å flytte den tilbake fra den tiltenkte beliggenheten på grunn av uenighet med Baker. Etter ferdigstillingen av palasset kjempet Lutyens mot Baker fordi førstnevnte mente at utsikten mot palassets forside hadde blitt dårligere som følge av veiens store helningsvinkel. a>, veien som fører til Rashtrapati Bhavan. Lutyens betraktet dette som hans «Bakerloo» (en referanse til Waterloo) fordi han deltok i byggeprosessen, men fikk ikke til å forandre bygget. Lutyens ønsket å bruke en ganske stor helningsgrad hele veien opp til visekongens hus, med støttemurer på begge sider. Selv om dette ville gi et utsyn over bygningen fra større avstand, ville det også skjære gjennom plassen mellom sekretariatbygningene. Komiteen med Lutyens og Baker, som ble opprettet i januar 1914, sa at helningsgraden ikke skulle være brattere enn 1/25. Helningsgraden ble til slutt likevel endret til 1/22, en brattere helningsgrad som gjorde det vanskeligere å få øye på visekongens palass. Selv om Lutyens var klar over helningsgraden og muligheten for at sikten mot visekongens palass ville bli redusert på grunn av veien, antas det at han ikke var fullt klar over hvor stor del av bygningens forside som ikke ville være synlig. I 1916 avviste keiserlige Delhis komite Lutyens' forslag om å endre helningsgraden. Lutyens trodde at Baker var mer opptatt av å tjene penger og behage regjeringen, snarere enn å fokusere på å lage en god arkitektonisk utforming. Lutyens reiste mellom India og England nesten hvert år i 20 år for å arbeide med byggingen av visekongens hus i begge land. Lutyens måtte redusere bygningens størrelse fra 13 til 8,5 millioner kubikkfot (240 000 kvadratmeter) på grunn av Lord Hardinges budsjettbegrensninger. Enda han hadde krevd at kostnader skulle kuttes, ønsket han likevel at bygget skulle beholde en viss seremoniell storhet. Bruk av indisk arkitektur. Den kuppelformede strukturen på toppen av bygningen er kjent som en "chhatri", en integrert del av indisk arkitektur. (Dette bildet viser en av sekretariatene, designet av Baker, som ikke er en del av Rashtrapati Bhavan.) Forskjellige indiske design ble brukt i bygningen. Disse inkluderte flere runde steinbassenger på toppen av palasset, ettersom vannelementer utgjør en viktig del av indisk arkitektur. Det ble også brukt en tradisjonell indisk chujja eller chhajja, som tok plassen til en frise i klassisk arkitektur; det var en skarp, tynn, utstående element som strakte seg 2,4 meter ut fra bygningen og skapte dype skygger. Chhajjaen stoppet skarpt sollys fra å komme til vinduene, og stoppet også regn under monsunperioden. På taklinjen var det flere såkalte chhatrier (forhøyede, kuppelformede paviljonger brukt som en element i indisk arkitektur; chhatri betyr «paraply» på norsk), som bidro til å bryte opp utseendet til den flate delen av taklinjen som ikke var dekket av kuppelen. Lutyens benyttet indiske arkitekturelementer, men brukte dem varsomt og effektivt gjennom hele palasset. Andre indiske elementer var statuer av elefanter og fonteneskulpturer av kobraer i palassets mange hager. Den britiske skulptøren Charles Sargeant Jagger, kjent for sine krigsminnesmerker i Storbritannia, utformet elefantene på hjørnene av støttemurene samt basrelieffer rundt fundamentet til Jaipursøylen. Palasset hadde også gitre laget av rød sandstein, kalt jalier. Disse jaliene var inspirert av indisk design. Forsiden av palasset, på østsiden, har tolv uregelmessig fordelte søyler med kapiteler i Delhi-ordenen. Disse kapitelene har en blanding av akantusblader og de fire hengende, indiske bjellene. De indiske tempelklokkene er en del av kulturen i indiske religioner som for eksempel hinduisme og buddhisme. Ideen kommer fra en jaintempel i Moodabidri i Karnataka. Det finnes en klokke på hvert hjørne på toppen av søylen. Det ble sagt at ettersom klokkene var tause ville ikke det britiske styret i India ta slutt. Forsiden av Rashtrapati Bhavan har ikke vinduer, bortsett fra fløyene. Lutyens la til flere små personlige detaljer, blant annet fikk han et område i hageveggene og to ventilatorvinduer i statsrommet ("stateroom") til å se ut som brillene som han brukte. Visekongens gartnerbolig ("Viceregal Lodge") ble hovedsakelig ferdigstilt i løpet av 1929, og (sammen med resten av New Delhi) offisielt innviet i 1931. Det er interessant å merke seg at bygningen ble ferdig i løpet av 17 år og bare 18 år senere ble India uavhengig. Etter Indias selvstendighet i 1947 fortsatte generalguvernøren, nå i seremoniell stilling, å bo der. Han ble i 1950 etterfulgt av presidenten da India ble republikk og huset ble omdøpt til «Rashtrapati Bhavan». Lutyens forklarte at kuppelen er inspirert av Pantheon i Roma. Det er også tilstedeværelse av mogulske og europeiske koloniale arkitekturelementer. Alt i alt skiller bygget seg klart fra andre samtidige britiske, koloniale symboler. Det har 355 dekorerte rom og en gulvflate på 19 000 m². Bygningen består av 700 millioner teglstein og 3,5 millioner kubikkfot (85 000 m³) med stein, med minimalt bruk av stål. På innsiden av palasset. Palasset er utformet rundt en stort åpent plass, men det er mange åpne gårdsplasser og åpne inneområder på innsiden av palasset. Det er en egen fløy for visekongen og en annen fløy for gjester. Visekongens fløy er et separat fireetasjes hus i seg selv, med egne gårdsplasser innenfor. Fløyen var så stor at den første presidenten i India bestemte seg for ikke å bo der, en tradisjon som ble fulgt av etterfølgende presidenter. I midten av palassets hoveddel, under den største kuppelen, ligger "Durban Hall", som var kjent som "Throne Room" under britisk styre da den hadde troner for visekongen og hans kone. Interiøret i dette rommet og nesten alle rommene i palasset er nakent, og er avhengig av murverket og utformingene for å vise strenghet fremfor intrikat dekorasjon. Søylene i hallen er laget i «Delhi»-ordenen som kombinerer vertikale linjer med motivet av en bjelle. De vertikale linjene fra søylen ble også brukt i frisen rundt rommet, noe som ikke kunne vært gjort med en av de tradisjonelle greske søyleordenene. I hallen henger også en lysekrone fra taket i 33 meters høyde. I hver av de fire hjørnene i hallen finnes det et rom. Nærmere bestemt er det to statlige salonger, to statsrom for kveldsmat og statsbiblioteket. Det finnes også andre rom som for eksempel mange loggiaer (gallerier med åpne omgivelser på den ene siden), som vender inn mot gårdsplassene, samt en stor spisesal med et veldig langt bord, stuer, biljardrom, et stort ballrom og trapper. Det finnes også flotte vannelementer rundt om i palasset, blant annet ved visekongens trapp, der det er åtte marmorløver med rennende vann som samles i seks bassenger. Løvene symboliserer Storbritannia ettersom løven ofte ble brukt til dette formål under britenes styre. Et rom har også et spesielt område som ligger under åpen himmel, og dette området slipper inn mye av det naturlige lyset. Kuppelen. Kuppelen i midten består av en blanding av engelsk og indisk stil. I midten var det en høy kuppel i kobber plassert på toppen av en trommel som skiller seg ut fra resten av bygningen, på grunn av høyden. Kuppelen ligger nøyaktig i midten av diagonalene mellom de fire hjørnene av bygningen. Den er mer enn dobbelt så høy som resten av bygningen. Høyden på kuppelen ble oppført av Lord Hardinge i bygningsplanen i 1913. Kuppelen kombinerer klassisk og indisk stil. Lutyens sa at designet kom fra kuppelen i Pantheon i Roma, men det er også mulig at kuppelen ble modellert etter den store stupaen i Sanchi. En veranda går rundt kuppelen med jevnt fordelte søyler som støtter kuppelen, med et åpent område mellom søylene. Siden dette går igjen rundt hele kuppelen, ser den «flytende» ut fra alle vinkler sett gjennom den varme disen over Delhi. Det armerte betonglaget ytterst på kuppelen begynte å ta form ved begynnelsen av 1929. Den siste steinen i kuppelen ble lagt den 6. april 1929. Den siste kobberbekledningen på kuppelen ble imidlertid lagt først i 1930. Beliggenhet. Hovedinngangen til Rashtrapati Bhavan er kjent som Gate 35 og ligger på Prakash Vir Shastri Avenue, som skiftet navn fra North Avenue i november 2002. Omdøpingen skjedde til minne om politikeren Prakash Vir Shastri, som gjorde tjeneste her i løpet sin tid som parlamentsmedlem for delstaten Uttar Pradesh. Trivia. a> utenfor Rashtrapati Bhavan 3. oktober 2000. Anlu. Anlu (kinesisk: 安陆; pinyin: "Ānlù") er et byfylke i byprefekturet Xiaogan i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu. Jernbane i Nederland. Syntus Buffel tog i Nederland Jernbane i Nederland består av et 2809 kilometer langt nettverk som blir vedlikeholdt av ProRail, Nederlands svar på jernbaneverket. Nettet blir brukt av en rekke private jernbaneselskaper, blant annet Veolia, selv om det klart største er det statlige Nederlandse Spoorwegen. Historie. Den første nederlandske jernbanen ble bygget og innviet i 1839, på en kort strekning mellom Amsterdam og Haarlem, og ble deretter raskt utvidet til Den Haag og Rotterdam. Den hadde opprinnelig bredspor (1945 mm), men ble omstilt til normalspor (1435 mm) i 1866. Videre utvidelse av nettet skjedde i det 19. århundre for å forbinde resten av landet. Gjennom det 20. århundre ble hovedlinjene elektrifisert, den første var Hofpleinlijn i 1908. Stubbebukker. Stubbebukker (Spondylidinae) er en gruppe av biller som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). De kan kjennes på brun eller svart farge, forholdsvis korte antenner og dekkvinger med lengderibber. Det er beskrevet omtrent 75 arter, 6 er funnet i Norge. Utseende. Små til middelsstore (7-25 mm), vanligvis brune eller svarte trebukker med forholdsvis korte antenner. Hodet er skrått fremoverrettet, fasettøynene gjerne forholdsvis store og nyreformede. Kjevene (mandiblene) er korte og kraftige. Pronotum har jevnt rundede sider og er moderat hvelvet. Dekkvingene har vanligvis tydelige lengderibber. Levevis. De fleste av disse billene har larver i død ved av bartrær. De voksne billene er gjerne nattaktive og besøker ikke blomster. Skadedyr. Noen av artene kan angripe bygningstømmer og trestolper, men de fleste er regnet som harmløse. Enkelte arter kan også angripe levende trær, og kan trolig, dersom trærne er stresset av tørke, bidra til å drepe dem. Kilder. Danilevsky, M.L. 2006. Systematic List of Longicorn Beetles (Coleoptera, Cerambycoidea) of Europe. Ehnström, B. og Holmer, M. 2007. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Skalbaggar: Långhorningar. Coleoptera: Cerambycidae. ArtDatabanken SLU, Uppsala. 298 sider. ISBN 978-91-88506-62-7 Silfverberg, H. 1992. "Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae" (Liste over Nordens biller). Helsinki. Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. "Teknologisk forlags store bok om insekter". Om trebukker, side 326-357. N.W. Damm. Namfjellet. Namfjellet (som betyr "Sørfjellet") er et 262 meter høyt fjell som ligger i sentrum av Sør-Koreas hovedstad, Seoul. Fjellet het tidligere "Mongmyeok" (목멱산). Fjellet ligger i det som i dag er et rekreasjons- og parkområde for bybeoere og tilreisende, som vedlikeholdes av byens myndigheter. På toppen av fjellet står N Seoul Tower, og både det og toppen i seg selv er et reisemål for mange, blant annet fordi fjellet gir panoramautsikt over byen. På toppen lå også en stasjon for å sende røyksignaler "Mongmyeoksan Bongsudae", som var en del et nødmeldingssystem fram til 1895. Namfjellet-banen er en gondolbane som går fra byens sentrum opp til fjellets topp. Arhopalus rusticus. Brun stubbebukk ("Arhopalus rusticus") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er nokså vanlig i barskogsområder i Sør-Norge. Utseende. En middelsstor til ganske stor (10–27 mm), avlang og noe flat, brun trebukk. Antennene er nesten så lange som halve kroppen. Hodet er kort og bredt, fasettøynene er ganske store og nyreformede, med lange hår innimellom fasettene. Pronotum er bredere enn langt, sett ovenfra rektangulært med avrundede hjørner. Det har en tydelig grop på hver side, mellom disse en grunn midtfure. Dekkvingene er parallellsidige med markerte, rettvinklede skuldre, hver vinge med to lengderibber. Beina er brune og forholdsvis korte. Levevis. Larvene utvikler seg i nylig døde furustammer, sjeldnere gran. Eggene legges i barksprekker, nær bakken for stående trær, og larven lever først en tid under barken før den gnager seg inn i veden. Larveutviklingen tar 2–3 år. De voksne billene er nattaktive, og kommer gjerne til lys. Om dagen gjemmer de seg i barksprekker. Til tross for at de ikke tar næring til seg som voksne kan de leve opptil 45 dager. Utbredelse. Arten er utbredt over praktisk talt hele Palearktis, unntatt de nordligste delene. I Norge finnes den nord til det sørligste Nordland. Karel Vik. Karel Vik (født 4. november 1883 i Hořice, Böhmen, død 8. oktober 1964 i Turnov) var en Tsjekkisk kunstner. Han ble uteksaminert fra kunstakademiet i Praha i 1908. Vik er særlig kjent for sine tresnitt-arbeider. Asemum striatum. Svart stubbebukk ("Asemum striatum") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er utbredt over hele Norge. Utseende. En middelsstor (10-22 mm), avlang og litt flat, brunsvart trebukk med korte antenner. Antennene er bare ca. 1/3 så lange som kroppen. Hodet er kort og bredt, fasettøynene temmelig små og nyreformede. Pronotum er mye bredere enn langt og nærmest ovalt, noe smalere i den fremre delen. Dekkvingene er parallellsidige med markerte, rettvinklede skuldre, hver vinge med to lengderibber. Overflaten er læraktig. Beina er korte og mørke. Levevis. Larvene utvikler seg helst i furuer som har vært døde noen år, den skiller seg slik fra slektningen brun stubbebukk som foretrekker ganske nylig døde trær. Hunnene legger også gjerne egg i stubber som står igjen etter hogst, slik er ikke arten så utsatt som mange andre trebukker for moderne skogbruk. Brannskadede trær er også ofte brukt av denne arten. Larvene lever nær bakkenivå og kan også gnage seg ned og ut i røttene. Larveutviklingen tar 2-3 år. De voksne billene er aktive i mai-juli. De er nattaktive, om dagen kan man finne dem under løs bark. Utbredelse. Arten er utbredt over praktisk talt hele Palearktis, også i Nord-Amerika. I Norge finnes den over alt der det vokser bartrær, og er en av våre vanligste trebukker. Jernbanelinjen Puttgarden–Lübeck. Jernbanelinjen Puttgarden–Lübeck er en tysk jernbanestrekning mellom Puttgarden og Lübeck. Linjen ble tatt i bruk i flere etapper. Det første avsnittet gikk mellom Neustadt og Oldenburg, det ble tatt i bruk 30. september 1881. Fehmarnsund bru ble åpnet 14. mai 1963, strekningen var dermed fullstendig. 2009 ble det vedtatt å prosjektere en fastlandsforbindelse mllom Rødby og Puttgarden. Tetropium castaneum. Svart granbarkbukk ("Tetropium castaneum") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den følger stort sett granas naturlige utbredelse i Norge. Utseende. En middelsstor (10-20 mm), avlang og noe flat trebukk med ganske korte antenner. Den er ganske variabel i fargen, dekkvingenes farge varierer fra mellombrunt til svart. Hannen er mye slankere enn hunnen. Antennene er nesten halvparten så lange som kroppen hos hannen, litt over 1/3 så lange hos hunnen. Hodet er kort og bredt, fasettøynene er dypt innskåret bak antennefestet slik at de nesten er delt i to. Pronotum er blankt og grovt punktert, med rundede sider. Det er tydelig bredere enn langt hos hunnen men bare litt hos hannen. Dekkvingene er tett kledt med fine hår og matte, med markerte, rettvinklede skuldre og to, ofte utydelige, lengderibber. De dekker ikke de to bakerste bakkroppsleddene. Beina er korte, kraftige og brunlige. Levevis. Larvene utvikler seg i nylig døde graner, sjeldnere furuer. Noen ganger kan også svekkede, levende trær angripes. Larvene lever nær ved bakken mellom barken og veden, og går ikke inn i veden. Larveutviklingen tar 1-2 år. Puppen ligger gjerne over et år før den klekkes. De voksne billene er aktive i mai-juli. De er nattaktive, om dagen kan man finne dem under løs bark. Larvene av denne arten kan bidra til å ta livet av tørkestressede trær. Utbredelse. Arten er utbredt over nesten hele Europa, og videre østover like til Japan og Korea. I Norge er den vidt utbredt, men mangler på Vestlandet og i deler av Nord-Norge. Jack McCulloch. James «Jack» K. McCulloch (født 15. august 1872, død 29. januar 1918) var en canadisk skøyteløper og ishockeyspiller. Som skøyteløper vant han VM på skøyter, allround i 1897. Han vant også to nasjonale mesterskap i Canada i 1893 og 1897, samt det nasjonale mesterskapet i USA i 1896. Han var i 1889 med på å starte ishockeylaget Winnipeg Victorias, og han var også aktiv utøver i roing og sykling. I 1890 ble han profesjonell, og reiste rundt i Canada og USA hvor han holdt oppvisninger i kunstløp og deltok i hurtigløpsdueller. McCulloch ble i 1950 innlemmet i Canadas Sports Hall of Fame. Tetropium fuscum. Tofarget granbarkbukk ("Tetropium fuscum") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den følger stort sett granas naturlige utbredelse i Norge. Utseende. En middelsstor (10-18 mm), slank, brun trebukk med middels lange antenner. Den kjennes særlig på at den har et lyst tverrbånd på den fremste delen av dekkvingene. Ellers ligner den mye på svart granbarkbukk, men er slankere med lengre antenner. Dekkvingene er brune, den fremre delen tett kledt med korte, hvite hår som danner et lyst tverrbånd. Dekkvingene har to ganske tydelige lengderibber. Levevis. Larvene utvikler seg i nylig døde graner, sjeldnere furuer. Biologien ser ut til å være ganske lik slektningem svart granbarkbukk, og larver av de to artene kan finnes i samme tre. Noen ganger kan også svekkede, levende trær angripes. Larvene lever nær ved bakken mellom barken og veden, og går ikke inn i veden. Larveutviklingen tar 1-2 år. Puppen ligger gjerne over et år før den klekkes. De voksne billene er aktive i mai-juli. De er nattaktive, om dagen kan man finne dem under løs bark. Larvene av denne arten kan bidra til å ta livet av tørkestressede trær, men er trolig et mindre problem enn svart granbarkbukk siden den er sjeldnere. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa, unntatt de vestligste delene, og videre østover til Japan. I tillegg er den nylig innført med mennesker til Canada. I Norge finnes den på Østlandet og i indre Trøndelag og Nordland, men er mindre vanlig enn slektningen svart granbarkbukk. Turnov. Turnov er en by i Liberec-regionen i Tsjekkia. Byen, som er et turistsentrum i det nordlige Böhmen, ligger like ved elven Jizera. Gausdal Landhandleri. Gausdal Landhandleri AS er Norges største byggevareforretning uten kjedetilknytning. Selskapet ble stiftet i 1938. Dagens eier, Torbjørn Seielstad, tok over i 1972 med en omsetning på 2,7 millioner kroner. I 2010 var omsetningen på 701 millioner kroner. Bedriften har 250 ansatte fordelt på avdelingene Dombås, Lom, Otta, Vinstra, Gausdal, Lillehammer, Mesnali, Rudshøgda, Gjøvik, Årnes og Elverum. Administrasjonen er lokalisert på Lillehammer. Daglig leder er Audun Løhre. Nothorhina punctata. Reliktbukk ("Nothorhina punctata") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er en sjelden art som bare er funnet noen få steder i Norge. Utseende. En liten til middelsstor (7-13 mm), slank og spinkel, brun trebukk med middels lange antenner. Den kjennes særlig på pronotum er lengre enn bredt med en rasplignende overflate på sidene. Hodet er kort og bredt med ganske små fasettøyne og kjever. Pronotum er rektangulært, noe lengre enn bredt, grovt punktert bortsett fra et felt i midten. På sidene er det grovt tverr-rynket, de skarpe rynkene ligner overlaten på en rasp. Dekkvingene er parallellsidige med markerte, rettvinklede skuldre og læraktig overflate. Hver dekkvinge har to litt utydelige lengderibber. Beina er nokså korte og rødlige. Levevis. I motsetning til de fleste andre trebukker lever larvene til denne arten tilsynelatende bare i levende trær. Den trenger gamle, grove furutrær som står slik til at de får mye sol. Egnede trær er sjeldne i det moderne kulturlandskapet, dette er derfor regnet som en sjelden og truet art, men den kan være noe oversett da den lever i et habitat der det sjelden blir lett etter trebukker, og den voksne billen er ganske sky og gjør lite av seg. Billen kan lage en knitrende lyd. Angrepne trær kan kjennes på at barken på det angrepne stedet får en honninggul farge. Larveutviklingen tar ett til to år. Utbredelse. Arten finnes i Europa og Midtøsten, men utbredelsen er flekkvis og lokal. I Norge er det gjort noen få funn ved Oslo, i Trøndelag og i Troms. William Sharpe. William Forsyth Sharpe (født 16. juni 1934 i Boston, Massachusetts) er en amerikansk professor i finans, og emeritus ved Stanford Universitys Graduate School of Business, og vinneren av Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel for 1990. Han var en av opphavsmennene til kapitalverdimodellen. I 1989 trakk han seg tilbake fra undervisningen som professor. Han beholdt likevel stillingen som professor emeritus i finans ved Stanford University, men han valgte å fokusere på sitt konsulentfirma som heter William F. Sharpe Associates. Sharpe fungerte som president i American Finance Association, og han er en bobestyrer av økonomene for fred og sikkerhet. Han er også mottaker av en Doctor of Human Letters, Honoris Causa fra DePaul University, en Doctor Honoris Causa ved Universitetet i Alicante (Spania), en Doctor Honoris Causa ved Universitetet i Wien og en UCLA-medalje som er den høyeste utmerkelse. Eduard Matusevitsj. Eduard Matusevitsj (Russisk: Эдуард Матусевич) (født 16. november 1937) er en tidligere russisk skøyteløper. Han representerte Sovjetunionen. Matusevitsj vant EM på skøyter, allround i 1965, tok bronse i EM i 1967 og sølv i EM i 1968. Han deltok under vinter-OL for Sovjetunionen i 1964 i Innsbruck med 6. plass på 1500 meter, og i 1968 i Grenoble med 8. plass på 1500 meter. Hans beste plassering i VM på skøyter, allround var en 4. plass i VM i 1964. William McNamara. William McNamara (født 31. mars 1965 i Dallas i Texas) er en amerikansk skuespiller. McNamara er sønn av en profesjonell racerbil-sjåfør for selskapet Ford Motor Company og hans kone som jobbet som interiørarkitekt. McNamara studerte først ved Columbia University og senere studerte han ved Lee Strasberg Institute. Kjente filmer som han har vært med i er Texasville, Copycat, Surviving the Game og Stealing Home. McNamara debuterte som skuespiller i grøsserfilmen Opera fra 1987. Siden den gang har han vært med i flere titalls filmer og TV-serier som f. eks Law & Order: Special Victims Unit og NYPD Blue. Katherine MacGregor. Katherine «Scottie» MacGregor (født Dorlee Deane MacGregor 12. januar 1925 i Glendale i California) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er mest kjent for sin komiske opptreden som karakteren Harriet Oleson fra 1974 til 1983 på NBC-serien Huset på prærien. Katherine MacGregor har spilt både på teater, i filmer og i forskjellige TV-serier. Hun var for en kort stund gift med skuespilleren Bert Remsen. Sea Patrol (sesong 1). Den første sesongen fikk sin premiere den (1/8-2008 i Norge), ved og startet med innføringen av Bright Island, som ble posisjonert som en slags mystikk øy, etter et mystisk dødsfall av den tidligere marinbiologen Dr Lisa Halmes. Det blir satt i gang en større etterforskning på Bright Island. Etter vært som sesongen fortsetter, forsterkes mistanken om den mystiske øya med flere dødsfall og lik. Det blir senere klart at det ble lagret større mengder med vann som inneholder en dødelig gift, vannet som var tappet på flasker skulle selges på det svarte markede, hvor terrorister skulle kunne kjøpe det. Dessverre blir flere på HMAS «Hammersley» forgiftet av dette vanne og blir alvorlig skadet og svever rimelig nær døden. Når det gjenstår tre-fire episoder igjen av sesongen, blir det for alvor oppdaget hvor gale disse terroristene egentlig er… Med rundt 20 turister som forsøkskaniner, vil terroristene bruke giftig mot dem, for og bevise kjøperne at dette er en farlig gift som både er usynlig og luktefri. Giften som er ekstremt dødelig har blitt dyrket fram på krabber som lever på Bright Island. Med Rick Gallagher i ledelsen er det bare snakk om sekunder før turistene blir forgiftet. Like før sesongen avrundes starter en katt og mus lek mellom besetningen om bord på HMAS «Hammersley» og terroristene, som er intens, spennende og effektfull, og om dette ikke var nok blir den tidligere politimannen ”Swein” tatt som gissel av noen diamantsmuglere. Med hans liv på spill og en farlig terroristgruppe men planer om å tjene flere millioner dollar på deres gift, får dette kaptein Flinn til å gjøre ting som er på kantet av det marinen godtar. Med kun dager igjen før den snart pensjonerte patrulje båten HMAS «Hammersley» tas ut av drift, beviser mannskapet at den gamle dronningen fortsatt er klar for nærkamp. Med bruk av både maskingevær, missiler og annet sprengstoff senker HMAS «Hammersley» terroristenes skip hvor giften befinner seg i. Dette blandet med mindre hendelser som å håndtere, flyktninger, ulovlig fiske, smugling av narkotika og andre lovbrudd gjør sesongen komplett. Ikke bare er det action med det er intriger, forhold som må holdes skjult og andre hendelser ombord på båten som gjør denne serien til en av de beste, og alt kryddes med litt lett humor. Petter Vekterli. Johan Petter Vekterli (født 3. april 1907 i Røyrvik, død 12. mars 1991) var en norsk gårdbruker og politiker (KrF). Han var gårdbruker på slektsgården Østre Vekterli ved innsjøen Vekteren fra 1957. Han ble første gang innvalgt i Røyrvik kommunestyre i 1932, og representerte en upolitisk bygdeliste helt frem til han ikke søkte gjenvalg i 1979. Han var varaordfører i Røyrvik 1932–1934 og ordfører 1935–1941, 1945–1963 og 1968–1979. Med sine 38 år er han en av Norges lengstsittende ordførere gjennom tidene. Ved sin første tiltredelse som ordfører var han endatil landets yngste. I perioden 1968–1971 var han sogar fylkesvaraordfører. Vekterlis krav om full erstatning til kommunen ved vannkraftutbygging gjorde at kommunen kunne bygge skole, syke- og aldershjem, ysteri og oppruste veinettet i etterkant, og han tok også initiativ til kommunens første framhaldsskole. Vekterli var Kristelig Folkepartis 1. kandidat til Stortinget fra Nord-Trøndelag i 1953, 1957 og 1961. Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin samfunnsnyttige innsats i 1977. Vekterli var far til Johan Ole Vekterli, som har vært rådmann og ordfører i Røyrvik. Moje Öholm. Mauritz «Moje» Öholm (født 21. desember 1883, dødsdato/år ukjent) var en svensk skøyteløper. Öholm vant EM på skøyter, allround i 1907 og 1908 samt bronse i EM i 1909. Han tok bronse i VM i 1908. Marianne Ornæs. Marianne Ornæs (født Rønsberg, 18. desember 1944 i Selbu) er en tidligere norsk kontorfullmektig og politiker (Sp). Hun var ordfører i Røyrvik kommune for en borgerlig fellesliste 1995–2007. Hun er svigerdatter av tidligere ordfører Jens Ingvald Ornæs. Air Transat Flight 236. Air Transat Flight 236 var en rute fra det canadiske flyselskapet Air Transat, mellom Toronto i Canada og Lisboa i Portugal som den 24. august 2001 ble fløyet av kaptein Robert Piché og førstestyrmann Dirk DeJager. Med totalt 306 personer ombord gikk flyet tom for drivstoff i luften og måtte foreta den til nå lengste glideflukt for et jetdrevet passasjerfly og nødlandet i Lajes på Asorene. Ingen omkom og kun 18 av passasjerene fikk mindre skader. Aleksandr Ginsburg. Aleksandr (Alik) Ilitsj Ginsburg (; født 21. november 1936 i Moskva, død 19. juli 2002 i Paris) var en russisk journalist, poet, menneskerettighetsaktivist og dissident. Under Sovjet-tiden var Ginsburg redaktør for samizdat-magasinet "Sintaksis". Mellom 1961 og 1969 ble han tre ganger dømt til fangenskap i arbeidsleire. I 1979 ble Ginsburg løslatt og utvist til USA, sammen med fire andre politiske fanger (Eduard Kuznetsov, Mark Dymshits, Valentin Moroz, and Georgy Vins) og deres familier, som en del av en fangeutveksling. Dissidentvirksomhet. I sin virksomhet stod Ginsburg for en Ikkevoldslinje. Han ville sette søkelys på brudd på menneskerettighetene i Sovjet og presse regjeringen til å følge sine egne lover. Han gjorde en innsats for å få sine egen skrifter smuglet ut til omverdenen og øke det ytre presset på regimet. Det var dans bort i vägen. «Det var dans bort i vägen» er et svensk dikt skrevet av Gustaf Fröding. Det ble publisert i "Gitart och dragharmonika". I 1899 tonesatte Helfrid Lambert diktet. En innspilling med Lars Söderström lå på Svensktoppen i to uker i 1963, begge gangene som nummer to. Sven Ingvars spilte inn en versjon av den på albumet "I Frödingland" i 1971. Den lå på Svensktoppen i seks uker i perioden 5. desember 1971-9. januar 1972. med nummer fire som høyeste plassering. Date spilte den i Dansbandkampen 2009. Norsk versjon. Gunnar Jørstad har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Det var dans borti vegen». Kjell Vidars har spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen "Hjula i gang" (Snowflake CLP 3033) i 1982. Julius Seyler. Julius Seyler (født 4. mai 1875 i München, død 24. november 1955 i München) var en tysk skøyteløper og kunstmaler. Seylers karriere som skøyteløper varte fra 1893 til 1899. Han vant EM i 1896 og EM i 1897. Han var nest beste løper i EM i 1895, og i VM i 1898, men på den tiden ble kun mesteren premiert. Etter tiden som skøyteløper ble Seyler en anerkjent kunstmaler med flere utstillinger i Tyskland og USA. Beats and Pieces. "Beats and pieces" er et musikkalbum med Per Eriksen. Det ble utgitt i 1997. Beat Crazy. "Beat Crazy" er en musikk-EP utgitt av Per Eriksen i 2001. Gebhardt Plays with Himself. "Gebhardt Plays with Himself" er Håkon Gebhardt sitt debutalbum utgitt i 2000. Norsk scrabbleforbund. Norsk scrabbleforbund (NSF) er høyeste organ for organisert Scrabblespilling i Norge. Forbundet arrangerer NM i Scrabble og andre turneringer. Forbundet ble stiftet i 2010. Torill Johansen ble valgt til president på stiftelsesmøtet i februar 2010 og gjenvalgt på første ordinære generalforsamling i september 2010. I årsberetningen til generalforsamlingen ble det rapportert at forbundet hadde 56 medlemmer ultimo august. Eksterne lenker. Scrabble Åge Falck-Ytter. Åge Wilhelm Falck-Ytter (født 20. juli 1892 i Kristiania, død 14. juli 1963) var en norsk student som i 1910 tok initiativ til dannelsen av Studentersamfundet i Trondhjem. Studentersamfundet. Den 22. september 1910, én uke etter at Norges tekniske høgskole hadde blitt åpnet, hengte daværende student Falck-Ytter opp et oppslag på høgskolen hvor han innkalte til et møte for å drøfte opprettelsen av et studentersamfund. På møtet den 24. september ble Falck-Ytter valgt til dirigent, og diskusjonene om opprettelsen av samfundet startet. To uker senere ble Studentersamfundet i Trondhjem formelt stiftet. Teater. Falck-Ytter satt i 1910 i det første styret i Studentersamfundets Interne Teater. Han var også skuespiller. Friundervisning. I 1914 tok Falck-Ytter initiativ til Studentersamfundets Frivillige Undervisning som gav gratisundervisning til rundt 300 elever årlig i engelsk, regning og tysk. Falck-Ytter mente studentene hadde plikt til å undervise «folk fra arbeiderklassen som ikkje hadde fått anledning til å lære mer av de boklige fag enn folkeskolen hadde gitt dem.» Ridderskap. I 1916 ble De Sorte Faars Ridderskab stiftet etter forslag fra Falck-Ytter. Ridderskapets formål var å tiltrekke formuende borgere i Trondheim og personer med interesse for Studentersamfundet i Trondhjem. Privatliv. Åge Falck-Ytter var barnebarn av barnebokforfatter og byfogd Oluf Wilhelm Falch-Ytter som har fått Falck Ytters plass i Oslo oppkalt etter seg. I 1911 bodde han i Klostergata 25, og fra 1913 til 1916 i N. Alle 9 på Singsaker. Han er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Swedavia. Swedavia er et svensk statlig selskap som ble grunnlagt den 1. april 2010 da det overtok eierskapet til og driften av de 14 lufthavner som tidligere tilhørte Luftfartsverket. Beslutningen om å opprette Swedavia var et resultat av at Sveriges riksdag høsten 2009 godkjente forslaget fra regjeringen. Lufthavner. Fire lufthavner som eies av Swedavia ble utpekt i regjeringsproposisjonen som regionalt strategiske samt at eierskapet bør overføres i kommunal eller privat regi. Redningstjeneste. Swedavia har en egen redningstjeneste ved alle sine lufthavner. Brannbilene er gule i henhold til internasjonal lufthavnstandard og er utstyrt med vannkanoner som den kommunale redningstjenesten savner. Ding Dong. «Ding Dong» er en svensk sang av Lasse Berghagen. «Ding Dong» var Berghagens bidrag til Melodifestivalen 1973. Sangen endte på en syvendeplass. Lasse Berghagen, Lars Sameulsons kör och orkester, har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Polydor 2053.120 i 1972. Produsent var Kit Sundqvist. Teksten er nesten selvbiografisk og handler om en mann som er to meter lang og som gjerne synger når han er glad. Sangens intro, som er en ren nonsenstekst, var en idé fra Berghagens revykollega, Rolf Bengtsson. «Ding Dong» lå på Svensktoppen i 17 uker i 1973, som høyest på en førsteplass. George Harrison har spilt inn en julesang med med en tilsvarende tittel, «Ding Dong, Ding Dong». Den ble utgitt i 1974. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Ding dang». Odd Børre har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Triola TN 661 i 1973. Parlamentsvalget i Ungarn 2010. Parlamentsvalget i Ungarn 2010 ble avviklet den 11. april og 25. april 2010. Valget er det sjette frie valget etter kommunismens fall. Systemet er basert på partilister og valg i enkelte valgkretser. I den første runden av valget, fikk det konservative partiet Fidesz absolutt majoritet i parlamentet, og kan dermed regjere på egen hånd. Min kärlekssång till dig. «Min kärlekssång till dig» er en svensk sang av Lasse Berghagen. Han fremførte den i Melodifestivalen 1974. Den kom på en andreplass, i skyggen av ABBAs vinnersang «Waterloo», som også vant Eurovision Song Contest 1974. Under fremførelsen av «Min kärlekssång till dig» spilte Berghagen akustisk gitar. Sangen er også kjent under tittelen «Jag har köpt mig en akustisk gitarr». Berghagens versjon ble utgitt den på singlen Polydor 2052.171. Arrangør var Lasse Samuelsson. Produsent var Kit Sundqvist. Sangen lå på Svensktoppen i elleve uker i perioden 24. mars-2. juni 1974, og lå blant annet som nummer én. Norske versjoner. Philip A. Kruse og P. E. Pedersen har skrevet norske tekster. Kruses versjon har tittelen er «En liten sang til deg». Pedersens versjon heter «Kjærlighetssang til deg» Øvrig. I Melodifestvialen 2008 ble det gjort en humoristisk sketsj i pauseunderholdningsnummeret, hvor Lars Berghagen anklaget Kristian Luuk for å ha forsøkt å stoppe fremførelsen. Jičín. Jičín (tysk: "Gitschin" eller "Jitschin") er en by i Hradec Králové-regionen i Tsjekkia. Byen ligger omtrent 85 km nordøst for Praha. Petr Maixner. Petr Maixner (født 27. februar 1831 i Hořice, død 22. juli 1884 i Praha) var en tsjekkisk kunstmaler. Han er kanskje mest kjent for sitt maleri "Bacco con amorino" fra 1864. Baye Djiby Fall. Baye Djiby Fall (født 20. april 1985) er en senegalesisk fotballspiller. Han spiller for den russiske klubben Lokomotiv Moskva. I 2010 var han utlånt til, hvor han ble toppscorer i Eliteserien. Joseph Horovitz. Joseph Horovitz (født 26. mai 1926 i Wien, Østerrike) er en britisk komponist og dirigent. Biografi. Horovitz’ familie emigrerte til England i 1938. Han studerte komposisjon ved Royal College of Music i London med Gordon Jacob. Michael Steele. Michael Stephen Steele (født 19. oktober 1958 i Maryland) er tidligere partileder for Det republikanske parti i USA. Han stilte i senatsvalget i 2006, men tapte mot demokraten Ben Cardin. Han er utdannet advokat. Eyjafjallajökulls vulkanutbrudd 2010. Bilde fra Eyjafjallajökulls første utbrudd, tatt 25. mars 2010. Bilde av krateret tatt ved daggry 27. mars 2010. Utbrudd den 17. april 2010 Satellittbilde av askeskyen bredt utover Atlanterhavet 17. april 2010. En serie vulkanske hendelser fant sted ved Eyjafjallajökull på Island i 2010. Ved slutten av 2009 begynte det å være seismisk aktivitet rundt vulkanen, noe som førte til et vulkanutbrudd 20. mars 2010. Et senere utbrudd som startet 14. april 2010 førte med seg store utslipp av vulkansk aske som lammet flytrafikken i store deler av Nord-Europa. Første utbrudd. Ved slutten av desember 2009 ble det registrert seismisk aktivitet rundt Eyjafjallajökull, med tusener av små jordskjelv, for det meste med en styrke på 1–2 Mw og episenter 7–10 km under vulkanen. Innen 26. februar viste GPS-utstyr fra Islands meteorologiske institutt plassert i Eyjafjöll-området (ca 15 km sørøst for utbruddet) at jordskorpa i området hadde flytta seg 3 cm sørover. Den uvanlige seismiske aktiviteten samt den raske forflytninga av jordskorpa ga geofysikere bevis for at magma rant inn i Eyjafjallajökulls magmakammer, og at trykket fra denne prosessen førte til forskyvninga i jordskorpa i Eyjafjöll-området. Den seismiske aktiviteten fortsatte å øke, og mellom 3. og 5. mars ble det registrert nærmere 3000 jordskjelv ved vulkanens episenter. De fleste skjelvene var for små (under 2 Mw) til å indikere et utbrudd, men noen kunne merkes i nærliggende landsbyer. Utbruddet begynte trolig mellom 22.30 og 23.30 lokal tid (UTC) 20. mars, noen kilometer fra isbreen ved fjellpasset Fimmvörðuháls. Raskt etter utbruddet oppsto det «vulkanturisme» på området, og turselskaper tilbød turer for å se vulkanen. Evakuering. Natt til søndag 21. mars ble rundt 500 gårdbrukere fra områdene Fljótshlið, Eyjafjöll og Landeyjar evakuert, og fly til og fra Keflavík internasjonale lufthavn om morgenen ble sterkt forsinket, men kvelden 21. mars ble ordinær flytrafikk tillatt igjen. Innbyggerne i risikosonene Fljótshlið, Eyjafjöll og Landeyjar fikk dra tilbake til hjemmene sine etter et møte med myndighetene på kvelden 22. mars. I stedet stengte politiet veien til Þórsmörk og jeepsporet fra Skógar til fjellpasset Fimmvörðuháls, men disse ble gjenåpna 29. mars. Da den andre sprekken dukka opp ble veiene imidlertid stengt igjen på grunn av faren for jökulhlaup, som kan oppstå dersom det blir sprekker i nærheten av isbreer eller andre snølagre, men veien ble igjen åpna 1. april. Sprekken. Sprekken er 500 meter lang og går fra nordøst til sørvest, med mellom 10 og 12 vulkankratere som spyr ut lava med en temperatur på 1000 °C opptil 150 meter opp i lufta. Lavaen er alkalisk og relativt tyktflytende, slik at lavastrømmene øst og vest for sprekken flyter sakte. Den smeltede lavaen har rent mer enn 4000 meter nordøst for sprekken, og ned i Hrunagil-dalen, og der danna en 200 meter høy lavafoss. Lavamassene nærmer seg sakte Þórsmörk, men har ennå ikke nådd elveslettene ved Króssa. 25. mars ble vulkanologer for første gang vitne til dannelsen av et pseudokrater under en dampeksplosjon. Bevegelser i jordskorpa fortsatte i to dager etter at utbruddet begynte, men avtok senere sammen med den vulkanske aktiviteten, noe som kan tyde på at mengden magma som strømmer inn i vulkanens magmakammer tilsvarer mengden som kommer ut av sprekken, og at aktiviteten har nådd toppunktet. En ny sprekk åpna seg 31. mars, rundt 200 meter nordvest for den opprinnelige sprekken. Mange vitner var til stede da den nye sprekken åpna seg; den er litt mindre enn den opprinnelige, rundt 300 meter lang, og lavaen som kommer ut av den har begynt å renne ned i Hvannárgil-dalen. I følge geofysikere deler disse to sprekkene samme magmakammer. Ingen uvanlig seismisk aktivitet ble registrert da sprekken åpna seg, ei heller noen bevegelse i jordskorpa i nærheten. Geofysikeren Magnús Tumi Einarsson sa på en pressekonferanse 21. mars at dette utbruddet er lite i sammenligning med Heklas utbrudd i 2000. Utbruddet fant ikke sted under en isbre, men mellom isbreene Eyjafjallajökull og Mýrdalsjökull. Så lenge utbruddet ikke er nær isbreen er risikoen for oversvømmelse liten; sprekken kunne imidlertid utvide seg og nå isbreen, og dermed øke oversvømmelsesfaren betraktelig. Radarstasjonene til Islands meteorologiske institutt registrerte ikke noe merkbart nedfall av vulkansk aske de første 24 timene etter utbruddet, men natta 22. mars ble det meldt om askenedfall i Fljótshlið-området (20–25 kilometer nordvest for utbruddet) og Hvolsvöllur (40 km nordvest for utbruddet). Klokka 07.00 22. mars sendte en eksplosjon utbruddssøyler så høyt som 4 km opp i lufta; dette var de høyeste søylene siden utbruddet starta. 23. mars fant en liten dampeksplosjon sted da varm magma kom i kontakt med nærliggende snødriver, og sendte en dampsøyle sju kilometer opp i lufta. Etter dette har det vært flere dampeksplosjoner. Effekt på vann. 22. mars registrerte en gjennomstrømningsmåler i breelva Krossá en økning i vannivået og -temperaturen; temperaturen hadde økt til 6 °C over en totimersperiode, en temperaturøkning raskere enn noe som var målt i Krossá siden målinga begynte. Senere sank temperaturen og vannivået til normalen igjen. Temperaturen i elva Hruná, som renner gjennom den trange dalen Hrunárgil, som deler av lavastrømmen har rent ned i, ble av geologer målt til mellom 50 og 60 °C, hvilket indikerer at elva har fungert som nedkjøling for lavaen. Analyse. Prøver av vulkansk aske fra utbruddsområdet viser at konsentrasjonen av vannløselig fluorid er en tredel av det vanlige i Heklas utbrudd, med en gjennomsnittsverdi på 104 mg fluorid per kg aske. Jordbruk er viktig i denne delen av Island, og bønder nær vulkanen har blitt advart mot å la buskapen sin drikke fra dammer og bekker, siden høy fluoridkonsentrasjon kan ha dødelig effekt på buskapens nyre og lever (spesielt hos sauer). Andre utbrudd. Etter en kort pause fortsatte utbruddet fra Eyjafjallajökull 14. april 2010, denne gangen fra midten av isbreen, noe som førte til at store mengder smeltevann rant ned i nærliggende elver, og til at 800 mennesker måtte evakueres fra sine hjem. Veien langs elva Markarfljot har blitt skylt vekk flere steder. Dette utbruddet har blitt estimert å være 10–20 ganger større enn det opprinnelige utbruddet. Askesky og luftfart. Askeskyens størrelse kl 18.00 UTC 15. april 2010. Askeskyens utbredelse rundt kl 18.00 UTC 17. april 2010. Askeskyens utbredelse rundt kl 18.00 UTC 19. april 2010. Askeskyens utbredelse rundt kl 18.00 UTC 21. april 2010. Askeskyens utbredelse rundt kl 18.00 UTC 22. april 2010. Kvelden 14. april førte askeskyen fra utbruddet til at luftrommet over Nord-Norge ble stengt, og morgenen 15. april var luftrommet over hele Norge og Færøyene, samt store deler av Storbritannia og Irland, stengt. Stenginga av luftrommet over Norge var total, og inkluderte også landets 21 rednings- og ambulansehelikoptre. Helsedepartmentet har sagt at denne utfordringa er unik i landets moderne historie; ambulanser og legepersonell blir flytta ut av byer for å desentralisere tjenestene og dermed kompensere for tapet av flytransport. 15. april ble flyvninger i Storbritannia og Irland kansellert da de britiske og irske luftfartsmyndighetene stengte luftrommet på grunn av aske i den øvre atmosfæren. Askeskyen hadde da nådd en høyde på 17 km. Stenginga av luftrommet ble gjort på føre-var-prinsippet; over 100 fly har tidligere fått problemer etter å ha flydd gjennom asken fra vulkanutbrudd, noe som har forårsaka motorhavari, men hittil ikke krevd noen liv. To tidligere saker var British Airways Flight 9 i 1982 og KLM Flight 867 i 1989. I begge sakene førte askesmelting i motorene til motorhavari slik at alle motorene stoppa. Utsiden av flyene ble sandblåst av asken, noe som fører til redusert sikt. Motorene starta igjen etter at flyene kom inn i renere luft, men hadde store skader. På grunn av askeskyen fra utbruddet var det forsinkelser og kanselleringer i Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Island, Nederland, Norge, Polen, Russland, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia og Tyskland, og en rekke europeiske flyplasser er stengt. Den britiske Royal Air Forces redningstjeneste opererer som normalt. Storbritannias luftrom stengte 11.00 UTC, Belgias 14.30 UTC, Danmarks 16.00 UTC, Nederlands 17.00 UTC, Polens 18.00 UTC, Sveriges 20.00 UTC og Finlands 21.00 UTC. Det ble også beordra stenging i Tyskland og nordlige deler av Tsjekkia. I Finland fikk to F-18 Hornet jagerfly skader på motorene etter å ha fått vulkansk aske i dem under en flyging 15. april. Også et uspesifisert antall F-16 tilhørende et NATO-land skal ha fått glassdannelser i motoren fordi vulkansk støv har smeltet inne i motoren. Vulkanologen Bill McGuire fra Aon Benfield UCL Hazard Research Centre sa 15. april at et stort utbrudd som dette har potensial til å påvirke flytrafikken ved nordlige breddegrader i seks måneder eller mer. Den europeiske organisasjonen for luftfartskontroll sa på kvelden 15. april at flytrafikken kunne bli forstyrra i enda 48 timer. Percy Code. Edward Percival «Percy» Code (født 3. juli 1888, død 16. oktober 1953) var en berømt australsk kornettist og komponist. Han er mest kjent for musikken han skrev for brassband, deriblant flere populære kornettsoloer. Biografi. Percy Code ble født sør i Melbourne i Australia, og vokste opp i en korpsfamilie. Faren, Edward Thomas Code, var trompetist og dirigerte "Code's Melbourne Brass Band". Brassbandet deltok ofte i konkurranser og var da også flere ganger australske mestre. Percy lærte å spille kornett av faren og ble med i korpset. Han var ivrig og dyktig – 22 år gammel, i 1910, vant han solistpris i den fornemme Royal South Street-konkurransen som gikk av stabelen i Ballarat. Etter det ble han invitert til England av "Besses o' th' Barn Band" – et brassband han kom til å få spille principalkornett med. Han turnerte en del sammen med "Besses", deretter returnerte han til Australia hvor han virket som lærer og dirigent (bl.a. for the "City of Ballarat Municipal Brass Band"). Code var også dommer i en rekke musikkonkurranser for brassband. 23. mars 1915 giftet han seg med Elsie Maude Miller, de fikk ingen barn og kom senere til å flytte fra hverandre. I 1921 flyttet Code til USA, der han ble trompeter i San Francisco Symphony Orchestra under ledelse av Alfred Hertz. I San Francisco arrangerte han dessuten filmmusikk og jobbet en del som teatermusiker. I 1924 vendte han imidlertid tilbake til Australia igjen. Der begynte han da å jobbe i radio, samtidig som han fremdeles fungerte som teatermusiker og dommer i musikkonkurranser. I 1929 ble han dirigent i "Australian Broadcasting Company" (senere, fra 1932, Australian Broadcasting Commission) – noe han forble frem til pensjonsalder i 1951. Percy Code døde i sin fødeby, Melbourne, i 1953. Trivia. Hvorvidt Percy Code var en «"pikenes-Jens"» skal være usagt, men flere av hans kornettsoloer fikk navn etter kvinner; "Lucille", "Zanette", "Zelda", "Miranda"… Den herlige kaprisen "Zelda", som visstnok var tilegnet en balettdanserinne med samme navn, er utvilsomt den mest kjente av Codes kornettsoloer. Cyril Jenkins. Cyril Jenkins (født 9. oktober 1889, død 15. mars 1978) var en walisisk komponist. Jenkins skrev en rekke betydningsfulle verk for brassband. Biografi. Jenkins kom fra Swansea, nærmere bestemt ble han født i Blaengarw, i Wales. I tenårene flyttet han til Trochee for å virke som organist i Bethania Church. I 1911 vant han to prestisjetunge komponistpriser ved Carmarthen National Eisteddfod. Jenkins tok til å studere musikk ved Royal College of Music med Sir Charles Stanford (som visstnok omtalte Jenkins som "one of the lesser lights"!). I 1922 flyttet han til Australia for en periode. Han døde våren 1978 i Hove, Sussex – 88 år gammel. Musikk for brassband. Jenkins er nok mest kjent for å ha komponert "Life Divine", pliktnummeret som ble skrevet til The National Brass Band Championships of Great Britain i Krystallpalasset 24. september 1921. I tillegg til dette stykket skrev han iallfall tre andre verk for brassband, som alle har blitt tatt i bruk ved de to største britiske brassbandmesterskapene. "Coriolanus" og "Victory" ble benyttet som pliktnummer i forbindelse med det nasjonale brassbandmesterskapet i henholdsvis 1920 og 1929, og dertil var "Saga of the North" pliktnummer ved British Open i 1965. I forbindelse med British Open to år tidligere, i 1963, var for øvrig også "Life Divine" benyttet som pliktnummer i Belle Vue Gardens, Manchester. Trivia. Opprinnelig hadde Jenkins titulert tonediktet "Life Divine" for "A Comedy of Errors". Den tittelen ble imidlertid nærmest refusert av Herbert Whiteley; Whiteley var redaktør av "British Bandsman" (1906–1930) og hadde lenge jobbet for å få seriøse komponister til å skrive for brassband. Whitley mente tittelen var useriøs og noe upassende overfor de deltakende korpsene i konkurransen – som hadde sitt fulle hyre med å spille det krevende pliktnummeret... Jenkins gikk med på å endre tittelen på verket til det noe mer passende (iallfall etter Whiteleys mening) "Life Divine". En god tittel som passer med tonediktets verdighet vil nok mange kunne si! Percy Fletcher. Omslaget på Percy Fletchers "Idylesques" Percy Eastman Fletcher (født 12. desember 1879 i Derby i England, død 10. desember 1932) var en engelsk komponist. Fletcher skrev musikk for kammerorkester, brassband og klaver. Fletcher er i brassbandkretser mest kjent for å ha skrevet "Labour and Love", til "National Brass Band Championships of Great Britain" i 1913 - det første originalskrevne brassbandverket brukt som pliktnummer i en større og kjent brassbandkonkurranse. Fletcher skrev også det populære verket "An Epic Symphony" for brassband, som ble bestilt av John Henry Iles (1871-1951) til det nasjonale britiske brassbandmesterskapet i 1926. Stykket er delt inn i tre satser; "Recitare" - kjent for tre fanfareaktige korte soloer for trombonistene, "Elegy" - en hyllest til korpsfolk som mistet livet under den første verdenskrigen og endelig "Heroic March" - Allegro con spirito. Pretzschendorf. Pretzschendorf ([ˈprɛtʃendorf]) er en kommune i den vestlige delen av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen, mellom Freiberg og Dippoldiswalde, langs grensen til Landkreis Mittelsachsen. Kommunen har 4 261 innbyggere (31. desember 2008) og er en del av forvaltningsfellesskapet Pretzschendorf. Pretzschendorf ligger omkring 25 km sørvest for Dresden, 14 km sørøst for Freiberg, 10 km vest for byen Dippoldiswalde og 18 km nord for grensen mot Tsjekkia. Kommunen befinner seg ved foten til landskapet Osterzgebirge og grenser i nord til Tharandter Wald. Elven Colmnitzbach springer ut fra kommunens sørlige del i Sachsens geografiske midtpunkt. Distriktet Klingenberg ligger ved demningen Klingenberg, hvofra sideelven Wilde Weißeritz flyter ved grensen mot kommunen. Kommunen Pretzschendorf består av de fem distriktene Pretzschendorf, Colmnitz (selvstendig kommune frem til 1999), Friedersdorf (selvstendig kommune frem til 1973), Klingenberg (selvstendig kommune frem til 1999), og Friedersdorf (selvstendig kommune frem til 1973). Pretzschendorf var en kommune i Kreis Dippoldiswalde fra 1952 til 1990, og i Landkreis Dippoldiswalde fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Weißeritzkreis, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Hysåsen. Hysåsen (ca. 319 moh.) er en ås på Frei i Kristiansund kommune. Hysåsen er et populært turmål for mosjonister. Industriforsyningsdepartementet. Industriforsyningsdepartementet var et norsk departement som eksisterte midlertidig fra 1917 til 1920. Det hadde ansvaret for å sikre sivil og militær industri forsyninger (byggevarer, råstoff, halvfabrikata osv.) i den vanskelige situasjonen landet var i under og etter første verdenskrig. Opprettelsen. Krigen hadde ført til vansker for en stor del av industrien, og myndighetene så det som nødvendig å innføre sterkere regulering av produksjon og handel, herunder eksport. Flere kommisjoner var i virksomhet for å analysere behovet, og i 1916 og 1917 blei det gjort ei rekke lovendringer og innført reguleringer på feltet. Utenriksdepartementet oppretta i 1915 et kontor for eksportforbud (5. kontor). Ved kongelig resolusjon av 28. april 1917 blei det så vedtatt å opprette et eget departement som skulle koordinere de industrielle forsyningene. Departementet blei organisert i tre avdelinger. Avdeling I: Industriforsyninga. Avdelinga hadde inntil fire underkontorer. "Industriforsyningskontoret" regulerte tilførselen til industrien gjennom tiltak som beslagleggelse av råstoffer og andre innsatsvarer, frambringing av surrogater, prisregulering og produksjonsfremmende tiltak. "Kontoret for eksportforbud" var en fortsettelse av tilsvarende kontor i Utenriksdepartementet. I tillegg fantes det i 1918 og 1919 et "varebyttekontor", som tok seg av ulike sider ved varebyttet med utlandet. "Ekspedisjonskontoret", som blei etablert i 1918, hadde – i tillegg til interne administrative oppgaver – ansvaret for statistikk på feltet. Avdeling II: Krigsforsyninga. Denne avdelinga hadde særlig ansvar for krigstekniske og beredskapsmessige saker. Den var organisert i tre underkontorer: "Ingeniørkontoret", "det statisiske kontor" og "personalkontoret". Avdeling III: Statens brenselsstyre. Dette var det tidligere Statens ved- og torvkontor, som før hadde vært underlagt Provianteringsdepartementet. Avdelinga hadde ei relativt sjølstendig stilling, nærmest som et direktorat med egen direktør. Avdelinga hadde ansvaret for innenlands anskaffelse av og fordeling av brensel til privat og industriell bruk. (Kjøp fra utlandet sorterte fortsatt under Provianteringsdepartementet, men brenselstyret overtok varene når de kom til Norge.) Avdelinga hadde tre underkontorer: "Kontoret for skogsdrift, ved og torv" (også kalt innkjøpskontoret), "transportkontoret", "regnskapskontoret" (også kalt hovedkontoret eller salgskontoret) og "ekspedisjonskontoret". Fra februar 1918 ble ledelsen for brenselstyret lagt til generaldirektøren for Statsbanene. Avvikling. Industriforsyningsdepartementet blei nedlagt 30. april 1920. Mange midlertidige bestemmelser blei samtidig oppheva, og en del av departementets virksomhet blei avvikla. En del eksportsaker fra avdeling I blei først overført til Finansdepartementet og fra høsten samme år til Provianteringsdepartementet. De krigstekniske sakene i avdeling II gikk over til Forsvarsdepartementet, mens Sosialdepartementet overtok saker rundt kontroll av sprit til teknisk bruk. Øvrige importrelaterte saker gikk først til Handels- og industridepartementet, før også disse på høsten blei plassert i Provianteringsdepartementet i ei felles "avdeling for import og eksport". Brenselstyret blei også lagt til Provianteringsdepartementet. Direktoratet for industriforsyning. Industriforsyningsdepartementet må ikke forveksles med Direktoratet for industriforsyning (DFI), som i 1939 blei oppretta under Forsyningsdepartementet. Møstabjønn. Møstabjønn (ca. 331 moh.) er en fjellknaus på Frei i Kristiansund kommune. Møstabjønn er et populært turmål på Freiøya. Malvik Idrettslag. Malvik Idrettslag er et idrettslag i Malvik i Sør-Trøndelag. Det ble stiftet 1. februar 1933, og har i 2010 avdelinger innen fotball, friidrett, håndball, padling, orientering, ski, svømming, sykkel og trim/aerobic, samt idrettskole/allidrett. Idrettslaget har også en seniorgruppe. Lagets farger er rødt og sort. Det har eget klubbhus på Vikhammer. 7. serierunde i Tippeligaen 2010. 7. serierunde i Tippeligaen 2010 startet lørdag 17. april klokken 17:00 med Hønefoss mot Viking. Runden fortsatte med seks kamper søndag 18. april, fem kamper klokken 18:00 og hovedkampen mellom Brann og Vålerenga på Brann Stadion klokka 20:00. Runden ble avsluttet mandag 19. april klokken 19:00 med Aalesund mot Rosenborg. Kampen mellom Tromsø og Sandefjord ble spilt 21. april på grunn av flyforbudet etter vulkanutbruddet på Island. Krisztina Morvai. Krisztina Morvai (født 22. juni 1963 i Budapest) er en ungarsk advokat og politiker. Hun ble i 2009 valgt inn i Europaparlamentet som toppkandidat for Jobbik i EU-valget i Ungarn i 2009 uten selv å være medlem av partiet. Morvais offentlige utspill mot ungarske jøder og Romfolket har gjort at hun betraktes som en høyreekstrem politiker. Bakgrunn. Morvai vokste opp i Budapest og tok embetseksamen i juss ved Eötvös Loránduniversitetet i byen. ved universitetet I 1989 bole hun den første mottakeren av det britiske stipendet for studenter fra Sentral-Europa og fikk dette tildelt av statsminister Margaret Thatcher personlig. Hun benyttet dette til videre studier i juss ved King's College (London) hvor hun tok en britisk mastergrad i juss. I årene 1993-1994 underviste hun juss ved University of Wisconsin–Madison som Fulbrightstipendiat. Hun fokuserte hovedsakelig på strafferett, abortspørsmål, offerets rolle i kriminalretten, HIV-positives rettigheter og verdighet, krenkelse av barns rettigheter og seksuelle overgrep, prostitusjon, diskriminering og vold i hjemmet. Hun skrev boken "Terror a családban" ("Terror i familien") om vold i hjemmet. Morvai er menneskerettighetsekspert og professor ved Universitetet i Budapest. Hun har arbeidet for FNs komité mot diskriminering av kvinner, men ble avsatt etter at hun blant annet tok parti for palestinerne mot Israel. Beskyldninger om antisemittisme. Morvai har vakt oppmerksomhet med sine antisemittiske uttalelser. Før EU-valget i 2009 offentliggjorde hun et brev til sine velgere hvor hun blant annet skrev: «I would be glad if the so-called proud Hungarian Jews would go back to playing with their tiny little circumcised tail rather than vilifying me.» («Jeg ville foretrekke at alle de såkalte stolte ungarske jødene ville vende tilbake til å leke med deres små, omskårne haler i stedet for å bakvaske meg.») I et åpnet brev til Israels ambassadør til Ungarn under Israel–Gaza-konflikten 2008–2009 skrev hun: «The only way to talk to people like you is by assuming the style of Hamas. I wish all of you lice-infested, dirty murderers will receive Hamas’ s kisses.» («Den eneste måten å snakke med folk som deg, er å gjøre som Hamas. Jeg ønsker at alle dere lusete, skitne mordere vil motta Hamas' kyss») Dean Barrow. Dean Oliver Barrow (født 2. mars 1951) er en belizisk politiker og nåværende statsminister. Han er leder av partiet United Democratic Party. Han var visestatsminister og utenriksminister fra 1993 til 1998 da han var leder av opposisjonen frem til UDP vant valget i februar 2008 og han ble statsminister. Knut Nikolai Tønnevold Ugland. Knut Nikolai Tønnevold Ugland (født 2. oktober 1986) er en forretningsmann og milliardær fra Grimstad. Bakgrunn. Ugland er eneste barn av Johan Jørgen Uglands eneste datter Gerd Jorun Ugland. Han tok etternavnet Ugland rett etter han ble myndig. Han studerer økonomi og administrasjon ved Universitetet i Agder. Arv. I 2010 ble det kjent at han arvet 55 prosent av bestefarens Johan Jørgen Ugland sin formue på over tre milliarder kroner via aksjer i shippingimperiet til bestefaren, som i 2010 hadde 1000 ansatte, og i 2008 ett overskudd på 530 millioner. Frem til Tønnevold er 35 år blir arven styrt av et forvaltningsråd med de tre medlemmene Ellen Ugland, Jørgen Lund, og Øystein Beisland. Etter at Ellen Ugland døde 6. desember 2010 arvet han verdier på 1,35 milliarder etter henne, og ble så sittende med alle aksjene i bestefarens rederimperium, som har en anslått verdi på tre milliarder kroner. Med i arven er også boligen på Ugland Gård, med alt innbo fra Ugland-slekten. Fotball. Ugland er keeper i Fotballklubben Jerv. Som ungdom gikk han på Norges Toppidrettsgymnas og prøvde seg i klubbene Lyn, Skeid og Korsvoll. I Threw It All Away. I Threw It All Away var en av de første sangene som Bob Dylan komponerte for LPen "Nashville Skyline", og en av bare to nye sanger som ble skrevet for albumet. Den andre var Lay Lady Lay. Det var videre den andre sangen som ble spilt inn for "Nashville Skyline", 13. februar 1969, etter at To Be Alone With You var blitt festet til tapen. Dylans sangbok. Mottakelse. "I Threw It All Away" ble utgitt som den første singelplaten fra albumet, og nådde 85. plass på den amerikanske Billboard Hot 100, og 30. plass i Storbritannias UK Singles Chart. I Skandinavia var det imidlertid B-siden, "Drifter's Escape", som ble hentet frem som potensiell listepop, men denne slo selvfølgelig ikke an. Enkelte holder denne låta for å være LPens beste spor, selv om Lay Lady Lay ble en større hit. I november 1968 spilte Dylan sangen for George Harrison og kona Patti. George lærte seg sangen og spilte den som del av en akustisk medley for de andre medlemmene av The Beatles under innspillingen av Let It Be i januar 1969. Tekstanalyse. "I Threw It All Away" har iørefallende melodi og en god vokal understrekning av erkjennelsen; "Love is all we need. It makes the world go round." Sangen omhandler sorgen over å ha mistet sin kjæreste etter å ha oppført seg dårlig. Kritikerne har også spurt seg om det er noen spesifikk opplevelse Dylan refererer til, og forslagene har vært flere, blant annet; Suze Rotolo, Joan Baez og Edie Sedgwick. Ulikt mange andre sanger Dylan har skrevet om brutte forhold, f.eks. "Don't Think Twice, It's All Right", "It Ain't Me, Babe" og "One of Us Must Know (Sooner or Later)", tar subjektet her selv skyld og ansvar for fadesen. I tillegg har sangen blitt fortolket som en portrettering av Dylans dikteriske muse Erato. Det finnes også mer seksuelle antydninger teksten, for eksempel i verslinjen "Once I had mountains in the palm of my hand". A Temporary Dive. "A Temporary Dive" er et musikkalbum med Ane Brun. Det ble utgitt i 2005. Even Trygve Hansen. Even Trygve Hansen (født 4. august 1950) er adm. direktør i Fagpressen, Den Norske Fagpresses Forening, presse- og interesseorganisasjonen for blader, magasiner og tidsskrifter i Norge. Han har sin bakgrunn fra presse og næringsliv, bl.a. som journalist i VG, politisk medarbeider i Aftenposten, samt fra ledende stillinger innen informasjon og samfunnskontakt i SAS Norge, Alcatel og Scanpartnergruppen. Han har flere sentrale styreverv innen mediebransjen, bl.a. i Norsk Presseforbund, Kopinor, Finansmarkedsfondet, Stiftelsen Asker & Bærums Budstikke og de internasjonale bladorganisasjonene FIPP og FAEP. Even Trygve Hansen er også gitarist i shadowbandet The MoonCats. Bandet spiller ren gitarbasert 60-tallsmusikkk, med utgangspunkt i årene 1960 – 1963. I disse årene var engelske The Shadows konger i Europa, The Ventures var store i USA, The Spotnicks i Sverige – mens grupper som The Beatnicks, The Vanguards, The Quivers var blant de mest kjente i Norge. The MoonCats har spilt på mange gammelpopfestivaler i Norge og utlandet, og har delt scene med band som Hep Stars, Pussycats, Spotnicks, New Jordal Swingers, Beatniks med flere. Duets. "Duets" er et musikkalbum utgitt av Ane Brun den 21. november 2005. Albumet inneholder duetter med blant annet Madrugada. Galunggung. Vulkanen Galunggung under utbrudd i 1982 Bilde fra dagen etter det nattlige utbruddet i 1982 Galunggung er en aktiv stratovulkan på øya Java i Indonesia. Den er 2.168 meter høy. Vulkanens siste større utbrudd var i 1982 og er blant annet kjent for at et fly fra British Airways fikk problemer når det passerte gjennom askeskyen. Fem kjente utbrudd. Det er (pr 2010) historisk belagt fem utbrudd fra denne vulkanen. Det første man har historisk belegg for var samtidig det hittil mest intensive og ødeleggende. Det fant sted i 1822. Dette utbruddet, som er notert med styrke 5 på vulkaneksplosivitetsindeksen (VEI), kostet 4011 mennesker livet. Under utbruddet ble 114 landsbyer ødelagt av lava-, lahar- og inntil ti kilometer lange pyroklastiske strømmer. Et ytterligere utbrudd fant sted i 1894. I 1918 ble det dannet en stor pluggdom på toppen av vulkanen. Utbruddet i 1982 hadde en VEI-intensitet på 4, og kostet 35 mennesker livet, alle i vulkanens nære omgivelser på Java. Det pågikk fra mai til oktober, og pluggdomen som var blitt dannet i 1918 ble da nesten helt blåst vekk. I tillegg til nestenulykken på utbruddsnatten med British Airways Flight 9, da alle fire flymotorer kuttet ut de dan fløy gjennom askeskyen, gikk det en måned etter også nesten galt med en Singapore Airlines-flyvning. Denne flighten, med 230 ombord, kom også uforvarende inn i en askesky nattestider og mistet tre motorer, men klarte også å gjenoppstarte etter et betydelig høydetap på 2400 meter. Det så langt siste utbruddet fulgte i 1984, av VEI-styrke 2, et freatisk utbrudd som pågikk i to uker. Stompin Our Feet With Joy. "Stompin Our Feet With Joy" er et musikkalbum med Vidar Busk. Det ble utgitt i 1997 og er hans debutalbum. Hovrätt. En hovrätt er den andre allmenne domstolsinstans i Finlands og Sverige. Hovrätten tilsvarer Lagmansretten i Norge og fungerer som ankeinnstans for tingretten. Sveriges hovrätter. Hovrätten er andre rettsinnstans for de forbrytelser, tvistemål og domsavsigelser som ankes fra en tingrett innen hovrättens domkrets. Hver enkelt hovrett har sin geografisk bestemte domkrets. Hovrettene behandler omtrent 22 000 saker per år. Liste over kriger Somalia har deltatt i. Somalia Fimmvörðuháls. Utbruddsstedet ved Fimmvörðuháls den 25. mars 2010 Fimmvörðuháls er et 1 km langt og ca. 2 km bredt isfritt landområde sør på Island, mellom isbreene Eyjafjallajökull og Mýrdalsjökull, ca. 150 km sør for Reykjavik. Navnet kan oversettes til «de fem varders høydedrag» (isl. "Varða", flertall "Vörður") som er stenvarder som markerer stiretningen på den populære 22 km lange vandreruten fra Skógar til Þórsmörk. I de senere år er det konstatert seismografisk aktivitet i området, og den 20. mars 2010 inntraff et vulkanutbrudd like før midnatt ved Fimmvörðuháls. Utbruddet er det første vulkanutbruddet i området siden 1823. Det førte til evakuering av omkring 500 mennesker i to nærliggende landsbyer og en rekke internasjonale flyruter til Keflavík International Airport ble innstilt som følge av voldsom røykutvikling fra utbruddet. Svangaskarð. Svangaskarð () er et flerbruksstadion på Færøyene, mest kjent som fotballbane. Svangaskarð ligger på Toftir på Eysturoy. Stadionet benyttes noen ganger av Færøyenes herrelandslag i fotball, og før Tórsvøllur ble bygd, ble Svangaskarð benyttet som hovedstadion for landslaget. Det færøyske laget B68 Toftir har spilt sine hjemmekamper her siden starten. Stadionet stod ferdigstilt i 1980, og gressmatten ble lagt i 1991. Stadionet har 6 000 tilskuerplasser. Systematisk observasjon av lesing. Systematisk observasjon av lesing (SOL) er en prosess som går ut på å få barn til å lese. Det er et verktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling og hvor hver elev skal følges i sin leseutvikling gjennom alle årene i grunnskolen. Prosessen omfatter også ett program for kompetanseheving for lærere og et verktøy for tilbakemelding til elever og foresatte. Modellen skriver seg fra Australia. Der skåret elevene dårlig på tester, så de fant ut at noe måtte gjøres. De fikk ideene fra New Zealand. I Australia ble det nasjonal storsatsing på utdanning av lærere til å undervise i morsmålet. I hele Australia arbeider de nå etter samme undervisningmodell. Gjøremåte. Elevene blir delt inn i grupper på 3-5 elever. Klasserommet blir ordnet til stasjoner. Lærerstyrt stasjon, ABC krok (skrivekrok), lesekrok, datakrok, formingskrok og mattekrok. Elevene skal være 12 minutter på hver stasjon. Når 12 minutter er gått, gis det et signal, og elevene går til neste stasjon. Det blir ca. to skoletimer. For de minste elevene holder en ikke på så lenge. En har kanskje bare fire stasjoner i begynnelsen. Men etter som elevene går fram i «alder og visdom», går undervisningen over to skoletimer. Anat Kamm. Anat Kamm eller Anat Kam (hebraisk: ענת קם, født 1987i Jerusalem) er en israelsk journalist. I desember 2009 ble hun arrestert av Shin Bet for angivelig å ha lekket militære hemmeligheter. Saken ble offentlig kjent i april 2010. Informasjonen Kamm hadde fått tak i tydet på at det israelske militæret drev ulovlig likvidering av palestinere og dermed trosset israelsk Høyesterett som hadde lagt ned klart forbud mot slike drap. Hans B. Skaset. Hans Bernhard Skaset (født 10. april 1935 i Åfjord) er en norsk tidligere idrettsleder og offentlig tjenestemann. Skaset var formann i Norges Fri-idrettsforbund fra 1976 til 1983 og deretter formann i Norges Idrettsforbund fra 1984 til 1990. Fra 1991 til 2000 var han ekspedisjonssjef i idrettsavdelingen i Kulturdepartementet. Han er norgesmeste i tikamp fra 1960 og i femkamp fra 1961 og 1963. Han satte norske rekorder i begge grener. Skaset konkurrerte for Sportsklubben Freidig. Fryd og gammen. "Fryd og gammen" er et norsk uttrykk som beskriver en tilstand av glede og fornøyelse. Gammen stammer fra norrønt "gaman", beslektet med engelsk "game". George Campbell, 8. hertug av Argyll. George John Douglas Campbell, 1. og 8. hertug av Argyll (født 30. april 1823, død 24. april 1900), titulert Marki av Lorne fram til 1847, var en skotsk adelsmann og politiker. Han forfattet også bøker som omhandlet vitenskap, religion og politikk på 1800-tallet. Bakgrunn. George blei født på Ardencaple Castle i Dunbartonshire som andre sønn av John Campbell, 7. hertug av Argyll og hans andre kone Joan Glassel, eneste datter av John Glassel. George hadde en eldre bror, ved navn John, men han døde før faren, og dermed blei det George som i 1847 overtok hertugtittelen. Han arva også tittelen Master of the Household of Scotland og Sheriff Argyllshire. Politisk karriere. Prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha var en nær venn av Georg og mellom 1852 og 1855 tjenestegjorde han som Lord Privy Seal i kabinettet til Lord Aberdeen. Etter dette, i perioden 1855 til 1858, fungerte han som Postmaster General i Lord Palmerstons første kabinett. Han blei Lord Privy Seal igjen fra 1859 til 1866, først som en del av Palmerstons andre kabinett, deretter under Lord Russells andre kabinett. Han blei kjent for sin støtte til nordstatene i den amerikanske borgerkrig. I William Ewart Gladstones første regjering (1868–1874) blei han utnevnt til Secretary of State for India. Han nekta å love støtte til Emiren av Afghanistan i kampen mot russerne. Dette var et ledd i konflikten som til slutt førte til den andre anglo-afghanske krig. Argylls kone, født Lady Elizabeth Georgiana Leveson-Gower, tjenestegjorde som Mistress of the Robes i samme regjering. I 1871 blei hertugens sønn og arving, Lord Lorne, gift med ei av dronning Viktorias døtre, Prinsesse Louise. Utmerkelser. Campbell ble utnevnt til medlem av Det kongelige råd. Han var ridder av Hosebåndsordenen og av Tistelordenen. Campbell var "Fellow" av Royal Society og Royal Society of Edinburgh. Percy Jackson. Percy Jackson (originaltittel: Percy Jackson & the Olympians) er en bokserie i fantasysjangeren skrevet av Rick Riordan. Bokserien består av fem bøker, som alle er oversatt til norsk. Den første boken, "Lyntyven", har også blitt filmatisert. Handlingen i bøkene er lagt til USA, hvor den 12 år gamle Percy Jackson bor. Percy oppdager at han er sønn av den greske havguden Poseidon. Sammen med sine venner må han forsvare seg mot forskjellige skapninger fra gresk mytologi. Lyntyven. "Lyntyven" (originaltittel: "The Lightning Thief") ble utgitt i USA den 28. juni 2005. Den norske oversettelsen ble utgitt på Schibsted forlag i 2009. Percy har ADHD og dysleksi, og har aldri greid å gå på samme skole i mer enn ett år. En sommer drar han med sin mor til en hytte ved havet. Der dukker plutselig Percys venn, Grover Underwood, og banker på. Alle tre blir jaget av en minotaur, og Percys mor blir fanget av Hades. Percy sendes til en sommerleir for halvblodse, dvs. personer med en dødelig og en gud til foreldre. Når Percy får vite hvem hans hittil ukjente far er, får han tilbud om et oppdrag. Dette oppdraget kan ha betydning for hvorvidt det blir krig om en halv måned eller ikke. Filmen "Percy Jackson & Lyntyven" hadde premiere på norske kinoer den 12. februar 2010. Et videospill basert på boken ble utgitt for Nintendo DS i januar 2010. Monsterhavet. "Monsterhavet" (originaltittel: "The Sea of Monsters") ble utgitt i USA den 3. mai 2006. Den norske oversettelsen ble utgitt på Schibsted forlag i 2010. Percy har nesten kommet seg gjennom et helt skoleår uten å bli utvist, slik han pleier å bli. Men den aller siste dagen anklager menneskeeteren Matt Sloan ham for å ha tent på skolens gymnastikksal. Så dukker Annabeth (en av Percys venner) opp og forteller at halvblodsleiren har et problem. De drar til halvblodsleiren, hvor et spennende eventyr venter Percy. Percy Jackson & Monsterhavet kommer på kino 15.Mars 2013. I Came Here To Rock. "I Came Here To Rock" er et musikkalbum utgitt av Vidar Busk i 1998. Yitzhak Navon. Yitzhak Navon (født 9. april 1921) er en israelsk politiker. Han var i perioden 19. mai 1978 til 5. mai 1983 Israels femte president. Libanon under Sommer-OL 1980. Libanon under Sommer-OL 1980. Femten sportsutøvere fra Libanon deltok under Sommer-OL 1980 i Moskva. Det var åttende gangen Libanon deltok i et sommer-OL. De vant en bronsemedalje og Libanon kom dermed på delt 35. plass på medaljestatistikken. Benedikt XVIs reiser. Benedikt XVI har pr. mai 2006 foretatt fem apostoliske reiser utenfor Italia, til Köln i Tyskland, til Polen, til Spania, til Bayern i Tyskland og til Tyrkia. August 2005: Köln. Den 18. august 2005 ankom paven Tyskland for å delta på den 20. verdensungdomsdagen i Köln. Han møtte president Horst Köhler, kansler Gerhard Schröder, opposisjonsleder Angela Merkel, og besøkte Kölnerdomen. Dagen etter besøkte han synagogen til det jødiske trossamfunnet i Köln for å overbringe et fredsbudskap, og ble dermed den andre pave i historien som har besøkt en synagoge. Det jødiske trossamfunnet i Köln er det eldste i verden nord for Alpene. Paven møtte også representanter for de muslimske og protestantiske trossamfunn i Köln. 21. august ledet han en messe i Marienfeld med omkring en million ungdommer tilstede. Mai 2006: Polen. Pavens besøk til Polen fant sted fra torsdag 25. til søndag 28. mai 2006, og han besøkte Warszawa, Częstochowa, Wadowice, Kalwaria Zebrzydowska, Kraków og Oświęcim. På fredag holdt paven en stor utendørs messe på Piłsudski-plassen i Warszawa, der hvor Johannes Paul II i 1979 hadde snakket det polske kommunistregimet midt imot. Omkring 270 000 troende deltok, og i sin preken advarte paven mot moralsk relativisme. Ifølge paven finnes krefter «som forfalsker Kristi ord og fjerner alle sannheter fra evangeliet som i deres øyne er ubekvemme for moderne mennesker» og disse kreftene «forsøker å vekke det inntrykk at alt er relativt». Paven oppfordret polakkene til å bli en kraftig katolsk stemme i et stadig mer sekulært Europa. Om aftenen etter messen reiste paven til klosteret Jasna Góra i Częstochowa, hvor Polens viktigste helligdom befinner seg. Lørdag 27. mai besøkte paven Johannes Paul IIs fødeby Wadowice, før han reiste til klosteret i Kalwaria Zebrzydowska, og deretter til Kraków, hvor han bl.a. besøkte Wawel-katedralen og holdt bønnemøte med omkring 600 000 ungdommer i Błonie-parken. Høydepunktet på søndagen var en messe i Błonie-parken, der omkring en million troende deltok (Vatikanradioen oppgav 1,2 millioner). Etter invitasjon fra kong Juan Carlos besøkte Benedikt Valencia fra 8.-9. juli 2006 i forbindelse med "Verdens familiedag". Paven besøkte sitt bayerske fødeland i september 2006. Han besøkte en rekke steder som har hatt betydning i hans eget liv. Besøket ble tolket som en avskjed, siden det ikke er sikkert at paven noensinne igjen vil komme til Bayern. November – desember 2006: Tyrkia. Etter invitasjon fra patriark Bartholomeus I av Konstantinopel, besøkte paven Tyrkia fra 28. november til 1. desember. Formålet med reisen var å fremme enhet innenfor den kristne kirken og forsoning mellom kristne og muslimer Pavens besøk til Tyrkia var i forkant svært omstridt i landet, etter hans Regensburg-forelesning tidligere på året. Sikkerhetstiltakene var mer omfattende enn under noe tidligere statsbesøk i Tyrkia. I Istanbul undertegnet paven en erklæring sammen med patriarken der de ønsker en tilnærmelse mellom den greskortodokse og den romersk-katolske kirken. Han kom også muslimene i møte å besøke Den blå moské hvor han sammen med muftien av Istanbul, stod vendt mot Mekka i muslimsk bønnestilling. Han støttet også Tyrkias medlemskap i EU mens han som kardinal mente at «det ville være en grov feil å la Tyrkia komme med i unionen.». Mai 2007: Brasil. I mai 2007 besøkte paven São Paulo, Aparecida og Guaratinguetá i Brasil. September 2007: Østerrike. Paven besøkte Wien og valfartsstedet Mariazell 7.-9. september 2007 April 2008: USA. Paven har landet i Amerika 15. april 2008 startet Benedikt XVI sitt første offisielle besøk i USA. Både president George W. Bush og hans kone var tilstede for å hilse velkommen paven da han landet tirsdag kveld. Det er aller første gang at et besøkende statsoverhode til USA ble mottatt av presidenten allerede ved ankomst på flyplassen. Paven holdt en messe for 48 000 katolikker på Nationals Park stadion i Washington, før han dro videre til New York for å besøke minnesmerket etter 11. september-angrepet. Mest oppsikt under oppholdet skapte imidlertid at paven da han i et uannonsert besøk, mottok fem av ofrene for den omfattende pedofile overgrepsskandalen av katolske prester i USA. September 2008: Frankrike. Paven besøkte Paris og Lourdes 12.-15. september 2008. Mongolia under Sommer-OL 1980. Mongolia under Sommer-OL 1980. Førtitre sportsutøvere, trettini menn og fire kvinner fra Mongolia deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. Det var femte gangen som Mongolia deltok i et sommer-OL. De kom på 27. plass med to sølv- og to bronsemedaljer. Nepal under Sommer-OL 1980. Nepal under Sommer-OL 1980. Tretten sportsutøvere fra Nepal deltok i friidrett og boksing under Sommer-OL 1980 i Moskva. Det var fjerde gangen som Nepal deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Sri Lanka under Sommer-OL 1980. Sri lanka under Sommer-OL 1980. Fire mannlige sportsutøvere fra Sri Lanka deltok i friidrett under Sommer-OL 1980 i Moskva. De vant ikke noen medaljer. Blaengarw. Blaengarw er landsby i grevskapsdistriktet Bridgend i det sørlige Wales. Landsbyen ligger øverst oppe i Garw Valley, om lag 15 km nord for byen Bridgend. Syria under Sommer-OL 1980. Syria under Sommer-OL 1980. Sekstisju sportsutøvere, sekstifem menn og to kvinner fra Syria deltok i sju sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. Syria, som deltok for tredje gang i et OL, vant ikke noen medaljer. Vietnam under Sommer-OL 1980. Vietnam under Sommer-OL 1980. Trettien sportsutøvere fra Vietnam deltok i fire sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. De vant ikke noen medaljer. New Zealand under Sommer-OL 1980. New Zealand under Sommer-OL 1980. Fire mannlige sportsutøvere fra New Zealand deltok i to sportsgrener, padling og moderne femkamp under Sommer-OL 1980 i Moskva. De vant ikke noen medaljer. Modere femkjemperen Brian Newth var flaggbærer under åpningsseremonien han bar flagget til NZOC, New Zealands olympiske komité. Do You Know the Way to San José. «Do You Know the Way to San José» er en pop/soul-sang skrevet av Burt Bacharach og Hal David. Den ble opprinnelig sunget av Dionne Warwick, og ble for første gang utgitt på albumet "Dionne Warwick in Valley of the Dolls" (1968). «Do You Know the Way to San José» nådde tiendeplassen på Billboard Hot 100 og åttendeplassen på de britiske singellistene. Bjørn Tveter. Bjørn Tveter (født 13. juni 1944 i Sandefjord) er en norsk tidligere skøyteløper. Han representerte Sandefjord Skøiteklub, Tønsberg Turn og Idrettsforeningen Fram. Tveter vant EM, allround i Proffligaen på skøyter i 1974. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1968 i Grenoble med 5. plass på 1500 meter, og i 1972 i Sapporo med 4. plass på 1500 meter. Personlig. Øyvind Tveter er Bjørn Tveters yngre bror. Bjørn Tveter er også far til skøyteløperne Thor Olav Tveter og Anne Therese Tveter. Spondylis buprestoides. Trebiter ("Spondylis buprestoides") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den finnes i ytre strøk i Sør-Norge. Utseende. En middelsstor til ganske stor (10-24 mm), svært kraftig, svart trebukk med uvanlig korte antenner. Den kan ikke forveksles med noen annen nordisk trebukk, men ligner overflatisk på noen arter i familien gnagbiller (Trogossitidae), disse er imidlertid ikke skogsarter. Antennene er kraftige og omtrent så lange som hode + thorax. Hodet er svært stort og bredt, med meget kraftige kjever (mandibler). Det er firkantet og betydelig bredere enn langt, fasettøynene forholdsvis små. Pronotum har rett forkant, er ellers jevnt rundet, fint og tett punktert. Dekkvingene har markerte, nesten rettvinklede skuldre, og to lengderibber på hver vinge. De er mye grovere punktert enn pronotum. Beina er korte og kraftige. Levevis. Larvene utvikler seg i døde furutrær, også i hogststubber. Arten trives best i tørre, solåpne skoger, gjerne på sandgrunn. Hunnen legger gjerne egg på eller rett under bakkenivå, larven lever under barken i begynnelsen men gnager seg etter hvert inn i veden. De etterlater seg ca. 1cm brede, sylindriske ganger i veden, disse er fylte med ekskrementer og gnagespon. Larveutviklingen tar 2-3 år. De voksne billene er aktive i juni-juli. De kan fly i solskinn men er trolig mest aktive om natten da de kommer til lys. De blir også tiltrukket av terpentin og kan komme flygende til husvegger som nettopp har blitt malt med terpentinholdig maling eller beis. Med sine kraftige kjever kan denne billen gi et smertefullt bitt om den blir håndtert uforsiktig. Utbredelse. Arten er utbredt over store deler av Palearktis. I Norge finnes den i kystnære strøk i Sør-Norge. Øyvind Tveter. Øyvind Tveter (født 28. mars 1954 i Larvik) er en norsk tidligere skøyteløper. Han representerte Idrettsforeningen Fram. Tveter tok sølv i NM på skøyter, allround i 1980, og bronsemedaljene i 1981, 1982 og 1985. I allround-NM deltok Tveter hele 15 ganger i perioden 1975–1991, men i Sprint-NM og Enkeltdistanse-NM deltok han derimot to ganger hver seg. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1980 i Lake Placid med 5. plass på 5000 meter og 5. plass på 10 000 meter. Tveter deltok i to veteran-vm på skøyter begge på Hamar i sesongene 2003/04 og 2004/05. I senere tid har han deltatt i noen sykkelritt for Sandefjord Sykleklubb i lokale ritt og Birkebeinerrittet. Personlige rekorder. Tveters tid på 3 000 m var uoffisiell norsk rekord uansett bane. Rekorden ble slått av Geir Karlstad 2 år og 4 måneder senere innendørs i Thialf, Heerenveen under IJsgala 1987. Internasjonale mesterskap i hurtigløp på skøyter. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL (ved to konkurranser) Allround-VM på skøyter (deltatt tre ganger) EM på skøyter (deltatt fem ganger) Familie. Øyvind Tveter er en yngre bror av Bjørn Tveter. Øyvind har to døtre, deriblant Helene Tveter som er norsk mester i sykling, gateritt i 2005. Helene har og deltatt i junior-VM på skøyter. Som bror av Bjørn er han onkel til skøyteløperne Thor Olav Tveter og Anne Therese Tveter. I maskinentreprenørfirmaet Bjørn & Øyvind Tveter AS sitter Bjørn som styreleder samt Øyvind og Thor Olav Tveter som styremedlemmer. Tømmerbukker. Tømmerbukker (Cerambycinae) er en meget artsrik gruppe av biller som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). De er meget mangfoldige utseendemessig, men har vanligvis middels lange til lange antenner og slank kroppsbygning. Det er beskrevet omtrent 6000 arter, 21 er funnet i Norge. Utseende. Små til meget store (3-100 mm), vanligvis slanke trebukker. Mange er svarte eller brune, andre rødlige, gule og svarte (etterligner veps) eller metallfargede. Antennene er minst halvparten så lange som kroppen, ikke sjelden lenger enn kroppen. Hodet er vanligvis forholdsvis lite og rettet skrått fram- og nedover. Beina er lange og slanke hos de fleste artene. Levevis. De fleste av disse billene har larver i død ved, utviklingen tar gjerne flere år. De voksne billene av mange av artene besøker gjerne blomster. Skadedyr. Underfamilien omfatter noen arter som kan gjøre skade på bygningstømmer og hus, mest kjent og problematisk er husbukken ("Hylotrupes bajulus"). Men de fleste av artene er regnet som helt harmløse for mennesker, mange er derimot truet av menneskelig aktivitet, særlig moderne skogbruk som fjerner død ved og gamle trær fra skogen. Kilder. Danilevsky, M.L. 2006. Systematic List of Longicorn Beetles (Coleoptera, Cerambycoidea) of Europe. Ehnström, B. og Holmer, M. 2007. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Skalbaggar: Långhorningar. Coleoptera: Cerambycidae. ArtDatabanken SLU, Uppsala. 298 sider. ISBN 978-91-88506-62-7 Silfverberg, H. 1992. "Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae" (Liste over Nordens biller). Helsinki. Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. "Teknologisk forlags store bok om insekter". Om trebukker, side 326-357. N.W. Damm. Storbritannia under Sommer-OL 1932. Storbritannia under Sommer-OL 1932. 108 sportsutøvere fra Storbritannia deltok i 10 sporter under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Storbritannia kom på åttende plass med fire gull-, sju sølv- og fem bronsemedaljer. Lord Burgley var Storbritannias flaggbærer under åpningsseremonien. Stian Bjørge. Stian Bjørge (født 31. juli 1976 i Skien) er en norsk tidligere skøyteløper. Han representerte Herkules Idrettsforening. Bjørge tok sølv i NM på skøyter, allround i 2001 og 2002, samt bronse i 1999. Han tok sølv på 10 000 meter i NM på skøyter, enkeltdistanser i 2001, og bronse på 5000 meter i 2002. Bjørge deltok under vinter-OL for Norge i 2002 i Salt Lake City med 26. plass på 5000 meter. Garw Valley. Garw Valley er en elvedal i grevskapsdistriktet Bridgend i det sørlige Wales. Andrej Gretsjko. Andrej Antonovitsj Gretsjko (Андре́й Анто́нович Гречко́, født i Golodaevka ved Rostov-na-Donu, død 26. april 1976) var en sovjetisk general. Han var marskalk av Sovjetunionen og forsvarsminister i Sovjetunionen fra 1967 til 1976. Gretsjko var en sentral figur på sovjetisk side under den kalde krigen. Han regnes som talsmann for et sterkt sovjetisk militærapparat og advarte på 1970-tallet mot avspenningspolitikk overfor Vesten. Militær utdannelse. Gretsjko sluttet seg i 1919 til Den røde armé, der han tilhørte kavaleriet under Semjon Budjonnyj. Etter den russiske borgerkrigen begynte han ved Den 6. kavaleriskole i Taganrog, der han gikk ut i 1926. I 1928 ble han medlem av Kommunistpartiet. Gretsjko gikk i 1936 ut av Militærakademiet Frunze. Han studerte deretter ved Det sovjetiske generalstabsakademiet, der han gikk ut i 1941, bare få uker etter at Tysklands angrep på Sovjetunionen. Andre verdenskrig. Gretsjko fikk sin første kommando som sjef for 34. kavaleridivisjon. Avdelingen utmerket seg i kamp ved Krementsjuk, ikke langt fra Kiev i Ukraina. Den 15. januar 1942 ble Gretsjko utnevnt til sjef for 5. kavalerikorps. Fra august 1942 til oktober 1943 ledet han 12. armé, 47. armé, 18. armé og 56. armé. Dette var enheter som kjempet på fronten i området omkring Donets og i Nord-Kaukasus. Etter å ha ledet sine avdelinger på en utmerket måte, ble Gretsjko i oktober 1943 utnevnt til nestkommanderende for Den 1. ukrainske front. I oktober samme år ble han sjef for 1. gardearmé, en post han beholdt til krigens slutt. Avdelingen var en del av Den 4. ukrainske front og rykket fram Ukraina, Karpatene og Galicia og deltok i frigjøringen av Polen og Tsjekkoslovakia. Gretsjko ble 11. mars 1955 utnevnt til marskalk av Sovjetunionen på bakgrunn av sin innsats i Den store fedrelandskrigen. Etter verdenskrigen. Etter andre verdenskrig var Gretsjko til 1953 øverstkommanderende for Kiev militærdistrikt. Fra 1953 til 1957 var han øverstkommanderende for Sovjetunionens styrker i Øst-Tyskland. Gretsjko ledet her an i å slå ned folkeoppstanden i 1953. Han var deretter til 1960 øverstkommanderende for Sovjetunionens bakkestyrker. I forbindelse med den såkalte U2-affæren i 1960 gjorde Gretsjko seg bemerket som den som kunngjorde for Det øverste Sovjet at det var Nikita Khrusjtsjov selv som hadde beordret nedskytning av det amerikanske flyet og at det var benyttet et nytt rakettvåpen. I årene 1960 til 1967 var Gretsjko øverstkommanderende for Warszawapakten. Forsvarsminister. Fra 1946 var Gretsjko representant i Det øverste sovjet og i 1961 ble han medlem av sentralkomiteen. Gretsjko ble i 1957 viseforsvarsminister og ble i april 1967 utnevnt til forsvarsminister i Sovjetunionen etter Rodion Malinovskij. Han ble også medlem av Politbyrået. Gretsjko var ansvarlig for moderniseringen av Sovjetunionens væpnede styrker. Gretsjko mislikte NATO-øvelser i Nord-Norge og la press på Norge. Under den norske forsvarsminister Otto Grieg Tidemands besøk i Moskva i oktober 1967 advarte han om Sovjetunionens militære styrke i nord. Året etter i juni 1968, gjennomførte Sovjetunionen en militær styrkedemonstrasjon på grensen mot Norge. Gretsjko spilte en ledende rolle i Sovjetunionens og Warszawapaktlandenes invasjon i Tsjekkoslovakia etter Prahavåren i august 1968. I perioden han var forsvarsminister var Gretsjko også medlem av redaksjonskomiteen som utgav den offisielle sovjetiske historien om andre verdenskrig. Han forfattet også andre bøker, noen av dem ble oversatt til engelsk. Gretsjko satt som forsvarsminister inntil sin død i 1976. Utmerkelser. Gretsjko mottok en rekke sovjetiske og utenlandske ordener og utmerkelser for sin innsats. To ganger ble han utnevnt til Helt av Sovjetunionen. Han ble tildelt Leninordenen seks ganger og Den røde fanes orden tre ganger. Gretsjko ble tildelt Suvorovordenens 1. klasse to ganger og 2. klasse en gang. Han ble to ganger tildelt Kutuzovordenens 1 klasse og en gang 1. klasse av Bogdan Khmelnytskij-ordenen. Videre ble han tildelt Oktoberrevolusjonens orden. Gretsjko ble også utnevnt til Helt av Tsjekkoslovakia, samt tildelt den polske Ordenen Virtuti Militari og Grunwaldkorset. Gretsjkos urne ble nedsatt ved Kremlmuren i Moskva. Frode Syvertsen. Frode Hermann Syvertsen (født 14. januar 1963 i Askøy) er en norsk tidligere skøyteløper. Han representerte Sportsklubben Ceres. Syvertsen tok sølv i NM på skøyter, allround tre år på rad, i 1987, 1988 og 1989. Han tok også tre strake sølv på 5000 meter i NM på skøyter, enkeltdistanser i 1987, 1988 og 1989, samt sølv på 10 000 meter i 1989. Syvertsen deltok under vinter-OL for Norge i 1988 i Calgary med 33. plass på 1500 meter, 33. plass på 5000 meter og 21. plass på 10 000 meter. Atomic Swing. "Atomic Swing" er et musikkalbum utgitt av Vidar Busk i 1999. Dette var den siste albumet med His True Believers som backingband og albumet lå tre uker på VG-lista og endte med sjetteplass Tredegar. Tredegar er en by i grevskapsdistriktet Blaenau Gwent i det sørlige Wales. Et kjent landemerke i sentrum av byen er den 72 fot høye "Tredegar Town Clock" som ble bygd i 1858. Brassbandet Tredegar Town Band fra Tredegar har flere ganger representert Wales i forbindelse med europamesterskapet for brassband. Bandet ble også tidenes første brassband til å inneha prisene som «Grand Shield» og «British Open Shield» samme år. Venus Texas. "Venus Texas" er et musikkalbum utgitt av Vidar Busk i 2001 Nuuk kraftverk. Nuuk kraftverk er et oljekraftverk ved byen Nuuk på Grønland. Det har en installert produksjonskapasitet på 22 MW, fordelt på 1 turbin. Anlegget ble påbegynt omkring 1969 og stod ferdig i 1975. Brenselkilden er dieselolje. Anlegget drives av selskapet Nukissiorfiit. Tredegar Town Band. Tredegar Town Band er et brassband med base i Tredegar i det sørlige Wales. Korpsets historie kan spores tilbake til 1849. Korpset har flere ganger representert Wales i forbindelse med europamesterskapet for brassband. Trivia. Tredegar vant "British Open" høsten 2010, og ble med det tidenes første brassband til å inneha både "Grand Shield" og "British Open Shield" samme år. Boergeit. Boergeit er den største kjøttgeiterasen i verden. Den er utviklet i Sør-Afrika, men finnes nå i hele verden. Boergeit i Norge. Det er Boergeitbesetninger spredd over det meste av landet, fra Agder i sør til Lofoten i nord. De første kom til Norge i 1993, og ble importert fra Danmark. Rasen er representert over hele landet og har 2 interesseforeninger, og Kjøtt fra Boergeit er en delikatesse og prisen ligger ofte på opp til 200 kr/kg for kjøtt fra slaktemodne 8 måneder gamle kje. Henry Nilsen. Henry Nilsen (født 12. april 1961 i Trondheim) er en norsk tidligere skøyteløper. Han representerte Kongsvinger Idrettslag. Nilsen vant gull på 10 000 meter i NM på skøyter, enkeltdistanser i 1988, sølv på 10 000 meter i 1987 og bronse på 5000 meter i 1988. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1984 i Sarajevo med 8. plass på 10 000 meter. Han deltok også i VM på skøyter, allround i 1984 og 1985 med henholdsvis 16.– og 14. plass. Belgia under Sommer-OL 1924. Belgia under Sommer-OL 1924. 172 utøvere 166 herrer og seks damer fra Belgia deltok i 17 øvelser under Sommer-OL 1924 i Paris. Belgia kom på tiendeplass på medaljestatistikken med tre gull-, sju sølv- og tre bronsemedaljer. Steinar Johansen (skøyteløper). Steinar Johansen (født 27. februar 1972 i Holmestrand) er en norsk tidligere skøyteløper som representerte Norge i tre påfølgende vinter-OL med sin olympiske debut under Vinter-OL 1992 i Albertville. På nasjonalt plan representerte Johansen Holmestrand og Botne Skøyteklubb. Karriere. Johansen deltok under vinter-OL for Norge i 1992 i Albertville med 29. plass på 1500 meter og 8. plass på 10 000 meter, i 1994 på Lillehammer med 18. plass på 1500 meter, og i 1998 i Nagano med 28. plass på 1500 meter. I sin aktive tid som skøyteløper var han uheldig og skadet seg 2 ganger. Først brakk han kragebeinet i 1990, men teipet fast armen og trente videre. Så under en treningstur på terrengsykkel i Nordmarka sammen med resten av skøytelandslaget i 1995 kom han i et ublidt møte med en tømmerbil som veltet over han i en trang sving, og gjorde at han måtte ta et opptreningsår sesongen 1995/96. Og som resultatene viser så gjorde han et sterkt comeback på isen etter disse skadene. Etter sin aktive skøytekarriere på isen så har han nå funnet et utfordrende liv på sjøen i seilbåt og krysset Atlanterhavet i en OVNI 365 sammen med sin gode skøytekamerat Ivar Skjeggestad fra Larvik. Sommeren 2009 var Johansen og Skjeggestad på en ny seiltur denne gang til Island og Grønland. På siste del av langturen fikk de med seg Anders Meyer. Steinar Johansen har mottatt Idrettsprisen av Kredittkassen, avd Holmestrand 3 ganger. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i 3 OL (ved 4 konkurranser) Allround-VM på skøyter (deltatt 4 ganger) Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i ett VM (ved 1 konkurranse) EM på skøyter (deltatt 5 ganger) Junior-VM på skøyter deltatt i ett VM (ved en konkurranse) Jørgen Kock. Jørgen Kock (født 1487 i Westfalen, død 1556) var en dansk politiker, myntmester og borgermester i Malmö. Jørgen Kock hadde sin slekt fra Tyskland, og i 1518 ble han Christian IIs myntmester i Malmö. Her laget han mynter som hjalp til med å finansiere kongens felttog mod Sverige. I 1523 utnevnte Christian II ham til borgermester i Malmö, og da kongen samme år måtte flykte fra landet, tog Jørgen Kock kampen opp og gjorde et godt forsøk på å forsvare Malmö, som da var beleiret. Etter at byen overgav seg i 1524, fikk han likevel et godt forhold til den nye kongen, Frederik I. Han fortsatte som borgermester og myntmester og ble også adlet. Kock var en ivrig tilhenger av den lutherske læren, og Malmö ble raskt reformasjonens første senter i Danmark. Han åpnet opp for lutherske predikanter og kalte dem til seg. Kock fikk tillatelse til å beslaglegge det kirkelige gods og omdanne det til verdslige formål. Under grevefeiden stod han på bøndenes og borgernes side. I denne krigen hadde han nær forbindelse med Københavns borgermester Ambrosius Bogbinder og Lübecks borgermester Jürgen Wullenweber i kampen for den fordrevne Christian II. Da Malmö måtte overgi seg til Christian III og kapitulerte i 1536, lyktes igjen Jørgen Kock med å komme på seierherrens side. Han vendte tilbake til Malmö i 1537 og var på denne tiden blitt rik. Av den grunn hjalp han Christian III med store lån, og i 1540 ble han igjen borgermester i Malmö. Piti oljekraftverk. Piti oljekraftverk er et oljekraftverk i Apa Harbor på Guam i Stillehavet. Det har en installert produksjonskapasitet på 92 MW, fordelt på 3 turbiner. Anlegget stod ferdig i 1999. Brenselkilden er tungolje. Anlegget drives av selskapet Marianeas Energy. Lyngbø og Hærlands Big Bang. "Lyngbø og Hærlands Big Bang" er et populærvitenskapelig underholdningsprogram ledet av komikerduoen Dagfinn Lyngbø og Anne-Kat. Hærland. Et fast ekspertpanel bestående av Tian Sørhaug (sosialantropolog), Stig W. Johannessen (lege), Andreas Wahl (fysiker), Marlen Ferrer (historiker) og Dag Olav Hessen (biolog) forsøker i programmet å besvare Lyngbø og Hærlands små spørsmål om store tema. Av kritikerne ble programmet bl.a. oppfattet som en metamorfose av "Skavlan" og "Nytt på nytt". Programmet er produsert av "Rubicon TV" for "NRK", og konseptet er hentet fra den svenske komikerduoen Filip Hammar og Fredrik Wikingssons program "Boston Tea Party" på Kanal 5. Tenjo Vista oljekraftverk. Tenjo Vista oljekraftverk er et oljekraftverk på Guam i Stillehavet. Det har en installert produksjonskapasitet på 26,4 MW, fordelt på 6 like store turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1995 gjennom samlokalisering av utstyr fra to tidligere kraftverk, og stod ferdig i 1999. Brenselkilden er dieselolje. Anlegget drives av selskapet Guam Power Authority. Gracilia minuta. Pilebukk ("Gracilia minuta") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den forekommer ikke naturlig i Norge men har av og til blitt importert med kurver av kurvpil. Utseende. En ganske liten (3-7 mm), flat, rødbrun trebukk, en av de minste nordiske artene. Kroppen er ganske slank, antennene minst så lange som kroppen. Kroppsformen er ganske jevnbred, hodet kort og bredt. Pronotum er hvelvet med jevnt buede sider. Dekkvingene er middels grovt punkterte uten noen lengderibber eller punktrekker. Beina er nokså korte. Levevis. Larven utvikler seg i tynne greiner av løvtrær, først og fremst kurvpil ("Salix viminalis"). Disse billene klekker ofte fra kurver og andre flettverksprodukter, det kan merkes om en kurv er angrepet ved at det drysser ut boremel. Larveutviklingen tar ett år, men dersom man oppbevarer kurven lunt kan arten gå gjennom flere generasjoner i den samme kurven, som da gjerne blir ganske spist opp. De voksne billene er nattaktive og blir derfor gjerne oversett. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Sør-Europa og i Nord-Amerika. Den har ikke faste bestander i Norden men er funnet en del ganger i sammenheng med importerte flettverks-produkter, et par ganger i Norge. Kinoya kraftverk. Kinoya kraftverk er et oljekraftverk på Fiji i Stillehavet, og kan også fyres på biobrensel. Det har en installert produksjonskapasitet på 29,6 MW, fordelt på 4 like store turbiner. Anlegget ble fornyet med endelige turbiner og stod ferdig i 2005, mens et eksisterende kraftverk på stedet ble reservekraftverk. Brenselkilden er dieselolje eller biobrensel. Anlegget drives av selskapet Fiki Power Services. Sverre Aune. Sverre Julius Aune (født 2. januar 1894, død 9. januar 1965) var en norsk skøyteløper. Han representerte Norge og Trondhjems Skøiteklub. Aune tok sølv i NM på skøyter, allround i 1915 og 1916. Etter første verdenskrig tok han bronse i NM i 1922 og 1924. Han deltok i sitt første VM på skøyter, allround som 18-åring i 1914 med 15. plass. Hans beste plassering i VM kom i 1926 med 5. plass. Han deltok i sitt siste VM i 1933, 39 år gammel. Nathrius brevipennis. "Nathrius brevipennis" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den forekommer ikke naturlig i Norge men har av og til blitt importert med kurver av kurvpil. Utseende. En ganske liten (3-7 mm), flat, mørkbrun trebukk, en av de minste nordiske artene. Den lugner pilebukk (Gracilia minuta) men er mørkere og kjennes lett på at dekkvingene bare dekker litt over halve bakkroppen. Kroppen er ganske slank, antennene ikke fullt så lange som kroppen. Kroppsformen er ganske jevnbred, hodet kort og bredt. Pronotum er hvelvet med jevnt buede sider. Dekkvingene er middels grovt punkterte uten noen lengderibber eller punktrekker, og når bare ca. 3/5 til bakkroppsspissen. Beina er middels lange. Levevis. Larven utvikler seg i tynne greiner av løvtrær, blant annet kurvpil ("Salix viminalis"), men også or, roser, eik, ask og hassel. Disse billene klekker ofte fra kurver og andre flettverksprodukter, det kan merkes om en kurv er angrepet ved at det drysser ut boremel. Larveutviklingen tar ett år innendørs, gjerne to år utendørs, men dersom man oppbevarer kurven lunt kan arten gå gjennom flere generasjoner i den samme kurven, som da gjerne blir ganske spist opp. Denne arten finnes ofte sammen med den lignende arten pilebukk ("Gracilia minuta"). Utbredelse. Arten er i dag utbredt over store deler av Jorden. Den stammer trolig fra Middelhavsområdet, men har blitt innført med handel til andre områder og har faste bestander nord til England. I likhet med pilebukken ("Gracilia minuta") blir den av og til importert til Norden med kurvprodukter. Det er bare ett sikkert norsk funn, fra Oslo. Fauskanger. Fauskanger er et tettsted nord i Askøy kommune i Hordaland. Lokalt brukes gjerne inndelingen "Lille Fauskanger" og "Store Fauskanger". I Fauskangerpollen er det bevart naust i stein helt fra begynnelsen på 1800-tallet. Fauskanger barne- og ungdomsskole er bygdas største arbeidsplass. Forøvrig preges området av landbruk. Sørgekåpe (band). Sørgekåpe er et norsk melankolsk rock/progrock-band. Historie. Askimbandet ble stiftet i 2007 og debuterte på kraftfestivalen i 2008. I 2009 spilte bandet blant annet på Ukjentfestival i Sarpsborg, varmet opp for Valentourettes og spilte på Momarkedets store scene. Sørgekåpe er kjent for sine spektakulære liveshows. Bandet utga debutskiven sin, Sinnsrøver sensommerern 2010 i samarbeid med Kai Andersen, som blant annet har vært produsent for Madrugada, Big Bang, Seigmen, Dum Dum Boys, The Margarets, Motorpsycho og CC Cowboys. 9. mars 2012 gav bandet ut sitt andre album, "Direktøren" i samarbeid med Alex Møklebust, kjent fra Seigmen og Zeromancer. Diskografi. Etter årstall står høyeste plassering på VG-lista. Oslo Improvisasjonsteater. Oslo Improvisasjonsteater ble stiftet på forsommeren 2002 og holder til i Oslo. Improgruppa består i dag av åtte profesjonelle skuespillere og en musiker. Oslo Improvisasjonsteater holder kurs både for amatører og for næringslivet. Ragnvald Olsen. Ragnvald Olsen (født 20. september 1903, død 1. juni 1973) var en norsk skøyteløper. Han representerte Oslo Skøiteklub. Olsen tok bronse i NM på skøyter, allround i 1927 og 1929. Hans beste internasjonale resultat var femteplass i VM på skøyter, allround i 1925. Molorchus minor. Kortvinget granbukk ("Molorchus minor") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne karakteristiske arten er vanlig på Østlandet i Norge. Utseende. En liten til middelsstor (6-16 mm), spinkel, brun trebukk med forkortede dekkvinger. Arten kan bare forveksles med den beslektede "Molorchus umbellatarum", men kan nokså lett kjennes på at antennenes tredje ledd er meget langt, omtrent så langt som pronotum. Hos "M. umbellatarum" er det under halvparten så langt. Antennene er ganske tynne og tydelig lengre enn kroppen. Kroppen er ganske jevnbred. Hodet er forholdsvis stort og bredt, pronotum litt lengre enn bredt, hvelvet med et par sideknøler litt bak midten. Dekkvingene er rødbrune og dekker unde halvparten av bakkroppen, de tynne flygevingene kan ikke foldes inn under dekkvingene og ligger foldet over resten av bakkroppen. Beina er lange, lårene sterkt kølleformede, ellers slanke. Levevis. Larven utvikler seg i tynne, døde greiner av gran, sjeldnere furu, helst døde greiner som fortsatt henger på levende trær. Larveutviklingen tar to år. De voksne billene er klekkes om høsten, men overvintrer inne i puppekammeret og kommer ikke fram før neste vår. De besøker gjerne blomster. Utbredelse. Den er utbredt over det meste av Palearktis. I Norge er den østlig og finnes nord til Troms, men ikke ved kysten. Den mangler helt på Vestlandet. Belgia under Sommer-OL 1980. Belgia under Sommer-OL 1980. Femtini sportsutøvere, førtitre menn og seksten kvinner fra Belgia deltok i ti sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. Belgia kom på 23. plass med tre sølv- og tre bronsemedaljer. De støttet USAs boikott av lekene gjennom, som en rekke andre nasjoner, å konkurrere under OL-flagget. Ragnvald Olsen (bryter). Ragnvald Engelhardt Olsen (født 27. august 1897 i Kristiania, død 1. september 1948 i Oslo) var en norsk bryter. Han representerte Fagforeningens Idrettslag. Olsen deltok for Norge under Sommer-OL 1924 i Paris med en delt femteplass i vektklassen Bantamvekt (58 kg). Kypros under Sommer-OL 1980. Kypros under Sommer-OL 1980. Fjorten sportsutøvere, tolv menn og to kvinner fra Kypros deltok i tre sporter, judo, seiling og svømming under Sommer-OL 1980 i Moskva. Det var første gangen Kypros deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Libya under Sommer-OL 1980. Libya under Sommer-OL 1980. 29 sportsutøvere fra Libya deltok under Sommer-OL 1980 i Moskva. Det var tredje gangen Libya deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Molorchus umbellatarum. "Molorchus umbellatarum" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Det er en sjelden art som til nå er funnet i Østfold og Vestfold i Norge. Utseende. En liten (5-8 mm), spinkel, mørkbrun trebukk med forkortede dekkvinger. Arten kan bare forveksles med den beslektede "Molorchus minor", men kan nokså lett kjennes på at antennenes tredje ledd ikke er spesielt langt, mindre enn halvparten langt som pronotum. Hos "M. minor" er det omtrent så langt som pronotum. Dessuten er lårene noe mindre kølleformede enn hos "M. minor". Antennene er ganske tynne og tydelig lengre enn kroppen. Kroppen er ganske jevnbred. Hodet er forholdsvis stort og bredt, pronotum litt lengre enn bredt, hvelvet med et par sideknøler litt bak midten. Dekkvingene er rødbrune og dekker unde halvparten av bakkroppen, de tynne flygevingene kan ikke foldes inn under dekkvingene og ligger foldet over resten av bakkroppen. Beina er nokså lange, lårene tydelig kølleformede, ellers middels kraftige. Levevis. Larvene utvikler seg i tynne, døde grener av busker og trær i rosefamilien, først og fremst villepletrær. Av en eller annen grunn ser det ut til at den ikke går på dyrkede epletrær. Larveutviklingen tar to år. De voksne billene finnes gjerne på blomster i juni-juli. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, mot øst til Kaukasus, mot nord til Sør-Skandinavia. I Norge er arten først nylig oppdaget, og til nå bare funnet i Vestfold og Østfold. Shane Patrick Connolly. Shane Patrick Connolly (født 14. juli 1988 i Dublin i Irland) er en irsk/norsk trommeslager. Han spiller i det norske progrockbandet Sørgekåpe. Han flyttet til Norge da han var 10 år gammel og begynte å spille trommer da han var 12. Han fikk sitt første trommesett da han var 15 år, men begynte ikke å satse på en karriere som musiker før han var 19. I sine yngre år var han en dyktig fotballspiller og drev med blant annet friidrett. Hans tidlige inspirasjoner var Lars Ulrich, Mike Portnoy, Danny Carey og Matt Greiner. Den mosambikiske uavhengighetskrigen. Den mosambikiske uavhengighetskrigen (portugisisk: "A Guerra da Independência de Moçambique"), også kjent som "den væpnede kampen for nasjonal frigjøring" ("Luta Armada de Libertação Nacional"), var en krig mellom geriljastyrkene til uavhengighetsbevegelsen FRELIMO ("Frente de Libertação de Moçambique; Mosambiks frigjøringsfront") og styrkene til det portugisiske autoritære Estado Novo-regimet. Krigen begynte offisielt 25. september 1961, da FRELIMO ga opp forhandlinger med portugiserne til fordel for væpnet kamp og lederen Eduardo Mondlane begynte geriljakampanjer fra sin base i Tanzania, og varte fram til en fredsavtale 8. september 1974. Etterfølgende forhandlinger førte til at Mosambik fikk sin uavhengighet 25. juni 1975. Krigen var tett knyttet sammen med andre konflikter under den kalde krigen i Afrika, særlig den andre Chimurenga i det minoritetsstyrte nabolandet Rhodesia, og de andre samtidige portugisiske kolonikrigene; Guinea-Bissaus uavhengighetskrig og Den angolanske selvstendighetskrigen. Bakgrunn. a> i Afrika, men ble sjeldent brukt i Mosambik-konflikten. En begravelse for falne portugisiske soldater. Grafen viser økningen i den militære kostnaden av den portugisiske kolonikrigen. Portugals kolonikriger mot uavhengighetssøkende geriljaer i landets opp til 500-år gamle kolonier som i 1951 hadde blitt portugisiske oversjøiske provinser hadde begynt med den angolanske selvstendighetskampens utbrudd i 1961 og hadde i 1963 spredt seg til Guinea-Bissau. Angolanske opprørere hadde angrepet portugisiske bønder og deres familier, inkludert kvinner, barn og svarte arbeidere, på avsidesliggende plantasjer i Angola. I Mosambik begynte krigen i 1964 på grunnlag av uro og frustrasjon blant en stor del av Mosambiks innfødte befolkning, som regnet det fremmede styret som en form for utnyttelse og dårlig behandling av de innfødte som bare tjente til å videreutvikle portugisiske økonomiske interesser i området. Mange mosambikere mislikte også Portugals politikk ovenfor de innfødte gruppene, som hadde resultert i diskriminering, i at det hadde blitt vanskelig å leve etter den tradisjonelle livsstilen for mange mosambikere og i at de innfødte bare hadde begrenset tilgang til portugisisk utdannelse og til jobber som krevde utdannelse. Uavhengighetskampen. Etter at vellykkede selvstyre-bevegelser spredte seg gjennom Afrika etter at de europeiske kolonimaktene hadde blitt svekket etter andre verdenskrig ble mange mosambikere stadig mer nasjonalistiske, og ble stadig mer frustrert da deres land fremdeles lå underkastet et fremmed styre på en tid de fleste afrikanske land fikk sin uavhengighet. På den annen side var "kultiverte" innfødte afrikanerne som var fullstendig integrert i den portugisiskstyrte sosiale organisasjonen i Portugisisk Øst-Afrika, særlig de som bodde i byene, var skeptiske til eller mislikte kravene om selvstyre og uavhengighet. De etnisk portugisiske i området, som inkluderte mesteparten av styresmaktene, svarte med et økt militært nærvær og forhastede utviklingsprosjekter. En masseutvandring av Mosambiks politiske elite til nabolandene gjorde at radikale mosambikere kunne basere seg i disse landene for å planlegge operasjoner og skape politisk uro i sitt hjemland. Opprettelsen av den sosialistiske geriljabevegelsen Mosambiks frigjøringsfront 25. juni 1962 førte til starten på den voldelige konflikten som kom til å vare over ett tiår. FRELIMO mottok støtte i form av våpen og militære rådgivere fra flere kommunistiske land; USSR, Cuba, Folkerepublikken Kina og DDR. USSRs leder Nikita Khrusjtsjov så uavhengigheten i den tredje verden som en måte han kunne svekke Vestens makt på, og også Cubas statsminister Fidel Castro engasjerte seg sterkt i uavhengighetskampen i de portugisiske områdene i Afrika. Nellikrevolusjonen og uavhengigheten. Fra et militært standpunkt hadde den portugisiske hæren, hvorav mellom 27 og 54% var afrikanere på ulike tidspunkt, overtaket gjennom hele krigen med sine langt flere soldater enn frigjøringsgeriljaen. Til tross for dette skaffet FRELIMO seg støtte fra befolkningen med slagordet "Kampen fortsetter" ("A luta continua"), og klarte til slutt til tross for deres militært underlegne posisjon å lykkes i krigen, etter at et venstresidemilitærkupp i Lisboa kjent som Nellikrevolusjonen ("Revolução dos Cravos") hadde tatt makten i Portugal, og dette førte til store politiske forandringer i landet og førte til slutten på Marcelo Caetanos Estado Novo-regime. Dette ble slutten på 470 år med portugisisk styre i Øst-Afrika. I følge historikere skyldes revolusjonen delvis protester mot de portugisiske soldatenes oppførsel mot den lokale afrikanske befolkninga, mens økende kommunistisk innflytelse over gruppen innenfor det portugisiske militæret som utførte Lisboa-kuppet press fra det internasjonale samfunnet mot kolonikrigenes generelle utvikling var hovedårsakene til revolusjonen. Etterspill. Samora Moïses Machel ble det nye landets første president. Landet møtte en rekke problemer; inkludert økonomisk nedgang, autoritært styre, korrupsjon og fattigdom. Omtrent 300.000 portugisiske nybyggere flyttet fra landet. Omtrent to år etter uavhengigheten begynte en ny krig, borgerkrigen i Mosambik, hvor FRELIMO kjempet mot opprørsbevegelsen RENAMO ("Resistência Nacional Moçambicana – Mosambiks nasjonale motstandsbevegelse"), som først endte etter femten års krig i 1992. Danmark under Sommer-OL 1980. Danmark under Sommer-OL 1980. Femtiåtte sportsutøvere fra Danmark deltok i flere sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. Danmark kom på 16. plass med to gull- en sølv- og to bronsemedaljer. De støttet USAs boikott av lekene gjennom, som en rekke andre nasjoner, å konkurrere under OL-flagget. Cerambyx cerdo. Stor eikebukk ("Cerambyx cerdo") er en meget stor bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norden finnes arten nå bare på én lokalitet på Öland i Sverige. Den er fredet. Utseende. Hannen til venstre, hunnen til høyre En stor (svenske eksemplarer 40-53 mm, søreuropeiske gjerne noe mindre), slank, svart trebukk. Den er den største nordiske tømmerbukken, bare "Ergates faber" blir omtrent like stor av trebukkene som forekommer i Nord-Europa. Dekkvingenes spiss er mørkt rødbrun, ellers er den svart. Antennene er kraftige, hos hannen mye lengre enn kroppen, hos hunnen omtrent så lange som kroppen. Hodet er fremstrakt med ganske store kjever (mandibler). Pronotum er bredere enn langt, blankt, knudrete og med pigger på sidene. Dekkvingene har markerte, rettvinklede skuldre, er svakt tilsmalnende bakover og har en læraktig overflate. Beina er temmelig lange. Larven er opptil 8 centimeter lang og 2 centimeter bred, hvit med tre par velutviklede bein, en gul hodekapsel og svarte munndeler. Levevis. Larvene utvikler seg i skadede partier av grove, fortsatt levende eiker. Trærne bør helst være soleksponerte. Larven lever først under barken, men gnager seg så inn i veden. Den kan også gå inn i levende ved. Det er publisert tilfeller av at denne arten har klekket fra cognac-fat av eik, har gått inn og lagt seg selv på sprit, fatene må i så fall være forholdsvis nye. Larveutviklingen tar fire til fem år. Den utvokste larven bygger et puppekammer og forsegler dette med et lokk av kalk. Her forvandler den seg til en puppe, og etter omtrent seks uker, på høsten, klekkes den voksne billen. Denne overvintrer i puppekammeret og kommer først fram neste vår. De voksne billene er aktive det meste av sommeren og flyr i solskinn eller løper omkring på eikestammene, denne store og tunge arten er overraskende kjapp. Samme eiketre kan trolig brukes av arten i minst 100 år om det får stå i fred. Utbredelse. I Nord-Europa finnes arten etter alt å dømme bare på lokaliteten Halltorps hage på Öland, der den er kjent fra mer enn 150 år tilbake. Hele bestanden er knyttet til et titalls gamle eiker. Tidligere var den noe mer utbredt i Sør-Sverige. Lenger sørover i Europa er arten noe vanligere, slik at den enkelte steder blir oppfattet som et skadedyr. Den finnes også i Nord-Afrika og østover til Iran. Finland under Sommer-OL 1980. Finland under Sommer-OL 1980. 105 sportsutøvere, nittini menn og seks kvinner fra Finland deltok i seksten sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. Finland kom på tolvteplass med tre gull- en sølv- og fire bronsemedaljer. Peter Tallberg var Finlands flaggbærer under åpningsseremonien. Hellas under Sommer-OL 1980. Hellas under Sommer-OL 1980. Førtitre sportsutøvere, førti menn og tre kvinner fra Hellas deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. Hellas kom på 22. plass med en gull- og to bronsemedaljer. Cerambyx scopolii. Liten eikebukk ("Cerambyx scopolii") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norge er den bare funnet i Aust-Agder. Utseende. En ganske stor (17-28 mm), slank, svart trebukk. Den kan ligne på et lite eksemplar av eikebukken ("Cerambyx cerdo") men kan kjennes på at dekkvingene er helt svarte (ikke rødbrune i spissen) og at pronotum er ganske matt. Antennene er kraftige, betydelig lengre enn kroppen hos hannen, omtrent så lange som kroppen hos hunnen. Pronotum er nærmest sekskantet sett ovenfra, med markerte, spisse knøler på sidene. Overflaten har en spesiell struktur med bølgete tverr-ribber og virker ganske matt. Dekkvingene har markerte, rettvinklede skuldre, bak disse er de parallellsidige. Overflaten er læraktig. Beina er nokså lange og svarte. Levevis. Larvene utvikler seg i nylig dødt virke av ulike løvtrær, blant andre hassel, eik, bøk og bjørk. Larvene lever først under barken men gnager seg etter hvert inn i veden. Larveutviklingen tar to-tre år, når larven er fullvokst gnager den ut et puppekammer og forsegler det med et lokk av kalk. De voksne billene klekkes om høsten, men overvintrer inne i puppekammeret og kommer først fram neste vår. Man kan finne dem på blomster i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord-Afrika og i Europa nord til det sørligste Skandinavia. I Norge er den bare funnet i Aust- og Vest-Agder, der den imidlertid synes å ha levedyktige bestander langs kysten. Island under Sommer-OL 1980. Island under Sommer-OL 1980. Ni sportsutøvere fra Island deltok i tre sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. De vant ikke noen medaljer. Irland under Sommer-OL 1980. Irland under Sommer-OL 1980. Førtisju sportsutøvere, førtifire menn og tre kvinner fra Irland deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. De kom på delt 31. plass med en sølv- og en bronsemedalje. De støttet USAs boikott av lekene gjennom, som en rekke andre nasjoner, å konkurrere under OL-flagget. Luxembourg under Sommer-OL 1980. Luxembourg under Sommer-OL 1980. Tre sportsutøvere fra Luxembourg deltok i tre sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. Det var femtende gangen Luxembourg var med i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. De støttet USAs boikott av lekene gjennom, som en rekke andre nasjoner, å konkurrere under OL-flagget. Gustav Valsvik. Gustav Valsvik (født 26. mai 1993) er en norsk fotballspiller fra Vik i Sogn og Fjordane. Han har siden 2010 spilt for Sogndal. Malta under Sommer-OL 1980. Malta under Sommer-OL 1980. Åtte sportsutøvere, sju menn og en kvinne fra Malta deltok under Sommer-OL 1980 i Moskva. Det var sjuende gangen som Malta deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Aromia moschata. Moskusbukk ("Aromia moschata") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den finnes i Sør-Norge. Utseende. En stor (20-34 mm) og slank, metallgrønn trebukk. Arten kan ikke forveksles med noen annen nordisk bille. Antennene er noe lengre enn kroppen hos hannen, litt kortere enn kroppen hos hunnen. Hodet er fremstrakt og forholdsvis lite. Pronotum er sekskantet sett ovenfra, med to par spisse knøler i midten. Dekkvingene har markerte skuldre og er parallellsidige, med to mer eller mindre tydelige lengderibber på hver vinge. Beina er ganske lange o slanke. Levevis. Larvene utvikler seg i stammer av skadede seljer. Larvene lever på grensen mellom levende og død ved, og finnes gjerne i tilknytning til sår i barken, for eksempel forårsaket av trebukken "Saperda similis". Andre arter kan dra nytte av moskusbukk-larvenes gnag, for eksempel kan sommerfuglen vanlig tredreper ("Cossus cossus") ofte legge egg på seljer angrepet av moskusbukk. De store larvene er ettertraktet mat for hakkespetter. Larveutviklingen tar 3-4 år, det samme seljetreet kan brukes av arten i mange år. Larvene kan trolig bidra til å drepe seljetrær, men siden disse gjerne blir regnet for å være av liten økonomisk verdi er ikke arten regnet som et betydelig skadedyr. De voksne billene kan finnes på blomster i juli-august. Om man plukker dem opp, utsondrer de et moskusaktig luktstoff. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Palearktis. I Norge finnes den i Sør-Norge, på Østlandet og i noen fjordstrøk vestpå. Nederland under Sommer-OL 1980. Nederland under Sommer-OL 1980. Sytti sportsutøvere fra Nederland deltok i ti sporter under sommer-OL 1980 i Moskva. Nederland vant en sølv- og to bronsemedaljer og ble nummer 30 på medaljestatistikken. De støttet USAs boikott av lekene gjennom, som en rekke andre nasjoner, å konkurrere under OL-flagget. Portugal under Sommer-OL 1980. Portugal under Sommer-OL 1980. Elleve sportsutøvere fra Portugal deltok i seks sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. De vant ikke noen medaljer. De støttet USAs boikott av lekene gjennom, som en rekke andre nasjoner, å konkurrere under OL-flagget. San Marino under Sommer-OL 1980. San Marino under Sommer-OL 1980. Seksten sportstutøvere fra San Marino deltok i fem sporter, friidrett, judo, sykling, vektløfting og skyting under Sommer-OL 1980 i Moskva. Det var femte gangen som San Marino deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. De støttet USAs boikott av lekene gjennom, som en rekke andre nasjoner, å konkurrere under OL-flagget. Hammersborg torg. Hammersborg torg er en plass på Hammersborg i utkanten av Oslo sentrum. Beliggenhet og bebyggelse. Torget er om lag 100 meter langt og ligger i skråningen ned fra Grubbegata til Møllergata. Midtfeltet på torget er parkeringsplasser. Utenfor OBOS-bygget står skulpturen «En ny utfordring» av Nils Aas fra 1979, laget i rutsfritt stål og gitt av OBOS. Historie. Hammersborg torg var opprinnelig navn på en åpen plass som lå omtrent der Margaretakyrkan ligger i dag. På torvet sto strøkets vannpost. Mellom torvet og Hospitalsgata ble det allerede da Hammersborg ble bygget ut i 1730-årene bygget en dobbel rad boliger i tre. I daværende Nedre Hammersborggaten 11, der torget ligger i dag, bygget aksjeselskapet «Selskabet til Opførelse af Arbeiderboliger», stiftet i 1851, en gård (populært kalt «Bolig’n») som sto ferdig i 1852. Den hadde 45 ett- og toromsleiligheter i fem oppganger og var tegnet av arkitekt P. H. Holtermann. Cirka 250 mennesker flyttet inn. Dette var den første sosiale boligbygging i Oslo, og initiativet kom fra politimester Frederik Jacob af Munthe Morgenstierne. Gården ble revet i 1962. Den nåværende plassen ble etablert da OBOS' forretningsbygg ble fullført i 1964. Hammersborg torg ble rehabilitert i 1999. Litteratur. "Oslo byleksikon", 2000-utgaven, side 180 Rosalia alpina. Alpebukk ("Rosalia alpina") er en stor og oppsiktsvekkende bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den fantes tidligere i Sør-Sverige men er nå utdødd i Nord-Europa. Utseende. En stor (20-38 mm), slank trebukk, umiskjennelig. Den er regnet for en meget vakker art. På farge er den lyst blågrå med svarte flekker, antennene har de innerste 2/3 av hvert ledd blågrå, de ytterste 1/3 svarte med en tett kvast av svarte hår som gjør antennene litt piperenser-aktige. Der er minst så lange som kroppen. Pronotum er bredere enn langt, med rundede ytterkanter og en svart flekk i midten foran. Dekkvingene har markerte, rettvinklede skuldre og er parallellsidige bak disse. Bunnfargen er blågrå, de svarte tegningene noe variable, men gjerne med et par store, ovale sideflekker foran midten, et bredt tverrbånd omtrent i midten og et par små flekker nær spissen. De svarte områdene er smalt kantet med hvitt. Beina er for det meste blågrå. Levevis. Larvene lever for det meste i nylig døde trær eller stubber av bøk, men kan også leve i andre løvtrær. Trærne bør være soleksponerte. Larven borer seg dypt inn i veden. Larveutviklingen tar 2-3 år. De voksne billene kan finnes ved vertstrærne i juni-august og besøker også blomster. Utbredelse. Arten fantes tidligere i Nord-Europa nord til det sørlige Sverige, men er nå utdødd her. De nordligste gjenlevende bestandene er i det sørlige Polen, videre er arten utbredt sørover til Middelhavet, mot øst til Kaukasus. Den er sjelden nesten over alt og fredet i de fleste land der den forekommer. Brunsule. Brunsule ("Sula leucogaster") er en stor sjøfugl av sulefamilien,"Sulidae". Den voksne brunsula blir om lag 76 cm lang. Hodet og overkroppen er mørk brun i skarp kontrast til den hvite undersiden. Ungfuglene er grå-brune med mørkere farge på hodet, vinger og hale. Selv om disse fuglene vanligvis er tause, gir de fra seg sporadiske lyder i hekketiden som kan beskrives nærmest som grynting eller kvekking. Arten har en pantropisk utbredelse, og hekker på øyer og kyster i tropiske deler av Atlanterhavet og Stillehavet, men også f.eks på Christmasøya i Indiahavet. De er svært tallrike i hekkeområdene på øyene i Mexicogolfen og Det karibiske hav. Hekkingen foregår i store kolonier. Hunnen legger to egg med tykt blått kalkskall på bakken i en haug av knuste skjell og vegetasjon. Parene holder som regel sammen over flere hekkesesonger. De utfører omfattende hilsningsritualer. Om vinteren streifer den på sjøen over et større område. Brunsulene er spektakulære dykkere og stuper ned i havet med høy hastighet. De spiser hovedsakelig små fisk eller blekksprut. De samles gjerne rundt stimer av fisk og skummer overflaten for dermed å få fisk til å hoppe. Selv om de er kraftige og raske til å fly er de spesielt klønete når de tar av og når de lander. De letter gjerne fra trær eller klippeskrenter og benytter seg av vinden når de letter. Sveits under Sommer-OL 1980. Sveits under Sommer-OL 1980. Åttiseks sportsutøvere fra Sveits deltok i flere sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. Sveits kom på tolvte plass med to gullmedaljer. De støttet USAs boikott av lekene gjennom, som en rekke andre nasjoner, å konkurrere under OL-flagget. Boys from the Blackstuff. "Boys from the Black Stuff" er en britisk tvserie i fem episoder, opprinnelig sendt på BBC 2 fra 10. oktober til 7. november 1982. Serien ble skrevet av Liverpoolfødte Alan Bleasdale som en oppfølger til fjernsynsteateret The Black Stuff. Den er på nettsiden til British Film Institute beskrevet som «Et høyst originalt tv-drama...et varmt og humoristisk men til sist tragisk blikk på den måten økonomi påvirker vanlige mennesker...Fjernsynets mest komplette dramatiske respons på Thatcheræraen og en svanesang over den maskuline britiske arbeiderklassekulturen. Dette sitatet er i seg selv interessant i og med at mesteparten av seriens manus var ferdig skrevet ett år før Thatcher kom til makten og derfor strengt tatt foregår i et England styrt av Labours statsminister James Callaghan. Serien forbindes allikevel med Thatchers England siden den faktisk ble sendt i hennes regjeringstid. Serien ble sendt på NRK under navnet «Gutta fra asfaltgjengen» med sendestart søndag 18. september 1983. Ballygar. Ballygar er en landsby i grevskapet Galway i Republikken Irland. Hai er buddhist. Hai er buddhist er en bok skrevet av Bodil Hov Holhjem og Anne-Ruth Jangaard. Den handler først og fremst om gutten Hai og hvordan det er å være buddhist i Norge. Hai er fra Vietnam, men bor i Norge. Han liker å spille fotball og tegne etter andre bilder. Khmer-folkets nasjonale frigjøringsfront. Khmer-folkets nasjonale frigjøringsfront (forkortet KPNLF, engelsk: Khmer People's National Liberation Front) var en politisk front som siden 1979 kjempet en motstandskamp mot den vietnamesiske okkupasjonen av Kambodsja. De 200,000 vietnamesiske styrkene i Kambodsja ble allment ansett som frigjørere, ettersom de styrtet det folkemorderiske diktaturet under Pol Pot og hans Røde Khmer. KPNLF delte ikke denne oppfatningen, og mente at khmer-folket og vietnameserne var historiske rivaler, og at samarbeid mellom de to landene var umulig, og mange fryktet dessuten at Vietnam ville forsøke å underlegge seg Kambodsja som et trekk i deres kamp for hegemoni i Indokina. KPNLF kjempet, sammen med Røde Khmer og ANS, mot den vietnamesiske okkupasjonen, og ble etterhvert presset nesten fullstendig ut av Kambodsja. Organisasjonen fortsatte sin motstandskamp fra Thailand, men uten resultat. Når Vietnam trakk seg ut i 1988, hadde de installert et regime som av mange ble ansett som en vietnamesisk nikkedukke. Dette regimet, styrt av FUNSK, hadde ved vietnamesisk hjelp etablert seg så sterkt både militært og politisk at ingen opprørsbevegelser lyktes i å styrte dem. Siden 1995 har partiet vært preget av en innenpolitisk maktstrid, som har ført til at dets omfang har sunket betraktelig. Jason Derülo. Jason Derülo (født Jason Desrouleaux 21. september 1989) er en amerikansk sanger som er kjent innenfor sjangrene hiphop og RnB. Mest kjent for sangene «Whatcha Say», «In My Head» og «Ridin' Solo» «What if» og mange andre, som finnes på debutalbumet "TBA" fra 2006. Gjennombruddet kom i 2004, da han opptrådde med Jay-Z i USA, der han ble oppdaget og fikk sin første platekontrakt. I 2010 slapp han ut albumet "Jason Derulo". Han er sammen med artisten Jordin Sparks, som har hitter som battlefield, tattoo og one step at the time. Jason og Jordin har lagd ein annan varson av hitten til jason derulo som heiter It girl. Point of Ayre. Point of Ayres store fyrtårn. Point of Ayres andre og mindre fyrtårn. Point of Ayre er det nordligste punktet på Man i Irskesjøen. Det ligger på nordenden av Ramsey Bay, 10 km nord for byen Ramsey. Man kan kjøre fram til punktet på vegen A16 i Bride. Punktet er også det sted på Man som ligger nærmest det britiske fastlandet, og ligger 26 km sør for Burrow Head i Skottland. Navnet "Ayre" kommer fra det norrøne ordet "Eyrr" i betydningen grusbank. Sterk strøm utenfor kysten fører til en evig endring i oppbyggingen av grus og rullestein, noe som betyr at kystlinjen bokstavelig endrer form med flo og fjære. Den betydelig forskjellen mellom flo og fjære ved Point of Ayre har gitt gode fiskemuligheter fra stranden. Mange besøkende blir tiltrukket av det vakre dekket av gulltorner og lyngen som omgir fyrtårnet. Det blander seg med sanddynene som strekker seg sørvest og gir dekke for sjeldne blomster og danner en del av Mans naturreservat. Et utstrakt mangfold av land- og sjøfugler besøker området året rundt, det samme gjør også et antall gråsel. Fyrtårnet. Fyrtårnet på Point of Ayre er det eldste fyrtårnet på Man. Det ble tegnet og bygget av Robert Stevenson, bestefar av den kjente forfatteren Robert Louis Stevenson, og tårnet ble første gang tent i 1818. Lyset har en nominell utstrekning på 27 km ved en høyde på 32 meter. Fyrtårnet som er 30 meter høyt er malt med to karakteristiske røde bånd, og lyset kan bli klart sett på tvers over havet i sørvestlige Skottland. På grunn av de stadige endringene og ansamling av grus fra havstrømmene ble et mindre lys (til daglig referert til som "winkie") bygget 231 meter på sjøsiden av hovedtårnet i 1899. Dette lyset ble plassert ytterligere 77 bortenfor i samme retning av samme årsak i 1950. Fyrtårnets bygninger og eiendom har vært i privat eie siden 1993 da fyrtårnet ble helautomatisert. Lyset blir fortsatt drevet av skotske Northern Lighthouse Board i Edinburgh. I august 2005 ble tåkesignalet ved fyrtårnet avviklet grunnet påliteligheten og tilgjengeligheten av GPS og moderne sjøfartssporingssystemer. Armée Nationale Sihanoukiste. Armée Nationale Sihanoukiste (forkortet ANS) var en væpnet gren i det kambodsjanske partiet FUNCINPEC. Siden 1979 fungerte bevegelsen som en motstandsgren mot Vietnams okkupasjon av Kambodsja, og styrken ble offisielt etablert i 1981. Til tross for at bevegelsen snart ble tvunget ut av Kambodsja, fortsatte den sin kamp fra Thailand, sammen med Røde Khmer, KPNLF og de thailandske styrkene. Denne kampen var resultatløs, og det lyktes dem ikke å styrte den vietnamesisk-backede FUNSK-regjeringen, som hadde etablert en folkerepublikk i Kambodsja. Organisasjonene vokste betydelig mellom 1986 og 1987, takket være betydelig støtte fra ASEAN-landene og Folkerepublikken Kina. Bevegelsen gav i denne perioden slipp på sin kommunistiske ideologi, og ble den mest betydelige ikke-kommunistiske motstandsbevegelsen i Kambodsja. Det er ingen klare tall på antallet stridende personell i bevegelsene, men de mest troverdige tallene liger mellom 7,000 og 11,000 soldater. EM på skøyter 1990. EM på skøyter 1990 ble avholdt den 19, 20 og 21. januar 1990 i Thialf i Heerenveen, Nederland. Det var første gang europamesterskap ble arrangert både for damer og herrer på samme sted samtidig. Tittelforsvarer for damer fra året før i Vest-Berlin var Gunda Niemann og for herrer i Göteborg Leo Visser. Gunda Niemann forsvarte tittelen, mens Bart Veldkamp vant sitt første europamesterskap. Deltagelse. Det 15. europamesterskapet for damer ble arrangert for femte gang (1970, 1981, 1982 og 1983) i Heerenveen. Det var første gang det ble arrangert innendørs. Sammenlagt. Tall bak navn er antall deltagelser i mesterskapet. Tall bak tid er plassering. Sverige under Sommer-OL 1980. Sverige under Sommer-OL 1980. 145 sportsutøvere fra Sverige deltok i flere sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. Sverige kom på 11. plass med tre gull- tre sølv og seks bronsemedaljer. Där björkarna susa. «Där björkarna susa» er en finsk vise. Teksten er et dikt av Viktor Sund (1915) og ble tonesatt av Oskar Merikanto. Den første gang var en singleinnspilling med Jailbird Singers (Metronome J 670). Den lå på listen i 21 uker i perioden 30. januar-19. juni 1965, med en tredjeplass som høyeste resultat. Den andre gang var en singlelinnspilling med Hootenanny Singers (Polar POS 1165). Den lå på listen i fem uker i perioden 31. desember 1972-28. januar 1973, med en tredjeplass som høyeste plassering. Sangen har også blitt spilt inn på plate av blant annet Curt Haagers. Lotta Engberg spilte den inn som duett med Jan Carlsson på deres visepopalbum "Man & kvinna" fra 2005. Norske versjoner. Det finnes en kristen norsk tekst med tittelen «Golgata, det beste sted av alle». Kåre Mørkestøl, sang spilte den inn 28. mai 1965. Sangen ble utgitt på EP-platen Harmoni HEP 241. Arne Riis har skrevet en verdslig norsk tekst. Den norske tittelen er «Der bjørkene suser». Sangen ble utgitt på LP-platen "Frem fra Glemselen kap.16 " med Rita Engebretsen, (PolyGram) i 1986. Gjenbruk av melodi. Den kristne sangen "Vi går igjennom verden bare denne ene gang" er diktet på samme melodi. Sentrum Sør (Førde). Sentrum Sør ligger på sørsida av elva Jølstra i byen Førde i Sogn og Fjordane, og er det største handelsområdet på gateplan i byen. Det var tidligere sentrum i Førde. Mattie McDonagh. Mattie McDonagh (født 1936, død 2005) var en berømt Gælisk fotballspiller fra Ballygar, Irland. Farväl till sommaren. «Farväl till sommaren» er en svensk vise av Lasse Berghagen. Berghagen skrev sangen en sensommerdag i Fjällbacka i Bohuslän. Sangen inngikk i ett av hans krogshower på Berns. «Farväl till sommaren» ble en stor fremgang for Sven-Ingvars med Sven Erik Magnusson, som spilte den inn på singlen Philips 6015 176 i 1976. Den lå på Svensktoppen i elleve uker i 1976-1977, hvorav på en førsteplass. Sven-Ingvars med Sven-Erik Magnusson utgav den også på LP-platen "Playa Blanca" (Phlips 6316 093) i 1976. Også Berghagen selv har spilt den inn på plate samt Roland Cedermark. Norsk versjon. Gunnar Jørstad har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Farvel til sommeren». Kjell Vidars utgav den på LP-platen "Hjula i gang" (Snowflake CLP 3033) i 1982. Telemark rundt. var et sykkelløp arrangert av Grenland Sykleklubb i Skien, under ledelse av Ole Aspaas (1941 – 2003). Det var den tids eneste etapperitt i Norge og gikk over fire dager, i slutten av juni eller tidlig juli. Løypa på drøyt 600 kilometer var innom steder som Larvik, Gaustadtoppen, Rjukan, Rauland og Skien. Etter flere år med underskudd ble rittet ikke arrangert etter 1980. Cuba under Sommer-OL 1980. Cuba under Sommer-OL 1980. 207 sportsutøvere, 175 menn og trettito kvinner fra Cuba deltok i nitten sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. Cuba ble fjerde beste nasjon med åtte gull-, sju sølv- og fem bronsemedaljer. Bokseren Teófilo Stevenson var Cubas flaggbærer under åpningsseremonien. Per Hækkerup. Per Christen Hækkerup (født 25. desember 1915 i Ringsted, død 13. mars 1979 i Herritslev) var en dansk sosialdemokratisk politiker og minister, Han var både utenriksminister og finansminister i Danmark i en årrekke og var en sterk talsmann for at landet skulle være aktiv deltaker i internasjonale fora og utvikle et godt og nært forhold til Europa og USA. Familie. Per Hækkerup var sønn av H.K. Hækkerup, lillebror til Hans Erling Hækkerup, gift med Grete Hækkerup, far til Hans og Klaus Hækkerup og farfar til politikerne Nick Hækkerup og Ole Hækkerup. Politisk profil. Per Hækkerup spilte en vesentlig rolle i det sosialdemokratiske ungdomsarbeidet fra midten av 30-årene, særlig som en ledende debattant og idéutvikler på det utenrikspolitiske området. Han hadde posten som formann for DSU 1946-1952 og som generalsekretær for den internasjonale ungsosialdemokratiske organisasjon IUSY 1946-1951. I denne perioden grunnla han – på basis av smertelige personlige erfaringer med Sovjetunionens maktovertagelser i de østeuropeiske landene – en stålsatt antikommunisme, som blant annet gjorde ham til en svoren NATO-tilhenger og talsmann for et tett samarbeid med USA. Hækkerup var en av de første danske politikere i tiden etter 2. verdenskrig som innså betydningen av europeisk politisk samarbeid. Det skyldtes ikke minst hans innsats i det ungsosialdemokratiske europeiske samarbeid. Per Hækkerup så dessuten som en av de første danske politikere FN som en plattform som kunne gi mindre land en innflytelse større enn det som ellers burde være mulig for Danmark. Under «Det røde kabinet», som var samarbeidet mellom sosialdemokratiet og SF fra 1966-68, fungerte Hækkerup som gruppeformann og politisk ordfører. Han ble i denne perioden kjent for sin harde lederstil i den sosialdemokratiske gruppen – den ble døpt hans «stokkemetoder». Hans mål var å svekke – og om mulig knuse – SF, som han alltid hadde oppfattet som et parti av forkledte kommunister som urettmessig utfordret sosialdemokratiet i kampen om arbeiderstemmene. Hækkerups strategi lyktes i den forstand at SF ble sprengt som følge av store uenigheter i partiet om samarbeidet med sosialdemokratiet, noe som førte til dannelsen av partiet VS. Men det var en dyrekjøpt seier, den førte også til det sosialdemokratiske valgnederlaget og tap av regjeringsmakten til den borgerlige VKR-regjeringen ved valget i 1968. Per Hækkerup hadde vanskelig for å forstå ungdomsbevegelsene i 1960-årene, og da denne generasjon kom inn på Folketinget ved valgene i 1971 og 1973, ble grunnlaget lagt for en historisk deling mellom unge og gamle i sosialdemokratiet. Hækkerups anti-kommunisme og uttalte lojalitet overfor den store allierte USA medførte at han lenger enn de fleste sosialdemokrater fastholdt støtten til USAs engasjement i Vietnam, noe som gjorde ham upopulær blant mange av de yngre krigsmotstandere, som Hækkerup oppfattet som grunnleggende naive. Ikke minst hans skarpe retorikk overfor den svenske forfatteren Sara Lidman i en TV-debatt om Vietnam-krigen fikk mange dansker til å se på ham som en kyniker. Som økonomiminister i begynnelsen av 1970-årene hadde Per Hækkerup som leder av kulegravningsbanden forhandlet frem en omfattende avtale som skulle bremse den voldsomme veksten i offentlige utgifter. På målstreken meldte den daværende statsminister Jens Otto Krag at det ikke måtte skje noen forringelse for folkepensjonister og de sosiale grupper, noe som torpederte hele avtalen. Da han ble spurt av en journalist om han skulle hjem og slikke sine sår, svarte Hækkerup «Det kan jeg ikke, de sidder i ryggen». Per Hækkerup var kjent som en festlig og folkelig skikkelse, som holdt av det store koldtbord, store sigarer og mange whiskyshots. Som sådan stod han i markant kontrast til sin store rival gjennom en årrekke, den på overflaten langt mer akademiske og tørre Jens Otto Krag, som Hækkerup meget gjerne hadde etterfulgt som partiformann og statsministerkandidat, noe som dog aldri lyktes for ham. Midtlinje-striden. Per Hækkerup ble beskyldt for å ha drukket seg så full ved et møte med den norske ministeren Jens Evensen at Norge urettmessig fikk det oljerike Ekofisk-feltet. I virkeligheten inngikk Norge og Danmark en avtale om å forholde seg til en midtlinje, og Ekofisk lå da klart innenfor det norske området. Derimot godtok ikke Tyskland en midtlinje-politikk, fordi det gav Tyskland en for liten del av kontinentalsokkelen i Nordsjøen. I 1969 fikk Tyskland delvis medhold ved Den internasjonale domstolen. Danmark og Nederland argumenterte for at en regel om midtlinje faller naturlig og hensiktsmessig mellom nasjoner, men domstolen hevdet at det ikke fantes presedens for en slik oppfatning. I 1964 hadde Danmark ønsket en hemmelig tilleggsklausul til midtlinjeavtalen om at den kunne tas opp til revisjon hvis den ikke ble godtatt i Nordsjø-området. Jens Evensen skal i 1964 langt på vei ha gitt uttrykk for at norske myndigheter ville være innforstått med en slik klausul. Det var de imidlertid ikke, og Ekofisk forble derfor norsk. Lehet Más a Politika! Lehet Más a Politika (LMP), (norsk: «Politikk kan være annerledes!») er et ungarsk politisk parti, stiftet i 2009. Det ble stiftet på grunnlag av en frivillig organisasjon som oppstår året før, med hensikt å reformere Ungarns politiske system Partiet har en politisk profil som ligger nær opptil andre såkalte "grønne partier" i Europa, og er medlem av Det europeiske grønne partiet. __NOTOC__ Program. Partiet har et hovedfokus på miljøvern, bærekraftig utvikling, og bekjempelse av angivelig korrupsjon innen dagens politiske elite. Partiet aviser høyre/venstre-aksen i politikken. Valgresultater. Partiet fikk 75 522 stemmer (2,61%) ved Europaparlamentsvalget i Ungarn 2009, noe som ble ansett for ganske mye for et helt nyetablert parti, men allikevel langt under sperregrensen på 5% for å få valgt en representant. Ved Parlamentsvalget i Ungarn 2010 fikk partiet 7,48% i den første valgomgangen 11. april, og nådde slik over sperregrensen, men klarte ikke å få valgt inn noen representant direkte i første valgomgang. Hylotrupes bajulus. Husbukk ("Hylotrupes bajulus") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er et meget alvorlig skadedyr på trehus, men finnes bare i de varmeste områdene av Norge. Utseende. En middelsstor trebukk, svært variabel i størrelse (7-21 mm, hunnene jevntover større enn hannene). På farge er den mørkbrun til svart, kroppsformen er noe flat og antennene maksimalt halvparten så lange som kroppen. Hodet er rundet, mye bredere enn langt. Pronotum er tydelig bredere enn langt, sidene jevnt rundet, med en opphøyd, blank lengdeflekk på hver side. Pronotum er dekket med lange, fine, utstående grå hår. Dekkvingene er litt bredere enn pronotum og har markerte, men ikke helt rettvinklede, skuldre, bak disse parallellsidige. Overflaten er læraktig. Hos hunnen stikker et langt eggleggingsrør ut bak dekkvingene. Lårene er ganske tykke, ellers er beina slanke. Levevis. Larvene utvikler seg i tørr ved av bartrær, særlig i hus- og konstruksjonstømmer. Arten kan forårsake meget alvorlige skader ved å underminere reisverket i tømmerhus. Av og til kan man høre larvenes gnaging, men ofte merkes angrepene først når de voksne billene klekker og etterlater seg klekkehull, da kan trevirket allerede være alvorlig skadet. Larveutviklingen tar gjerne 3-4 år, men kan også ta lengre tid, trolig opptil 18 år i noen tilfeller. Larvene er svært varmekrevende og spiser bare når temperaturen i treverket når opp i ca. 25 grader Celsius, dette gjør at den stort sett angriper soleksponerte sørvegger. Dette tyder på at denne arten egentlig hører hjemme på sydligere breddegrader enn Norge, selv om det er kjent at den kan formere seg ute i naturen (i tørre furuer) i Sør-Sverige. Også de voksne billene krever høy temperatur for å være i aktivitet, i Norden finnes de helst i juli. Arten angriper bare ubehandlet treverk av bartrær, den gjør mest omfattende skade på granved der den spiser både splintved og kjerneved, på furuved spiser den bare splintveden. Den rører ikke ved av løvtrær og andre bygningsmaterialer, og er sjelden et problem i nye hus, men den kan fortsatt gjøre meget alvorlig skade på eldre bygninger. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Palearktis, og finnes også i Nord-Amerika. I Norge finnes den på Sør- og Østlandet, og langs de store fjordene på Vestlandet. Arten krever relativt varme somre og ikke for kalde vintre, den norske utbredelsen er begrenset av klimaet. Den er blitt mye sjeldnere på grunn av mer effektiv skadedyrsbehandling av treverk. EM på skøyter 1991. EM på skøyter 1991 ble avholdt den 18, 19 og 20. januar 1991 på kunstisbanen i Zetra i Sarajevo i delrepublikken Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia. Tittelforsvarer for damer fra året før i Heerenveen var Gunda Niemann og for herrer Bart Veldkamp. Gunda Niemann forsvarte tittelen, mens Johann Olav Koss tok sitt første og eneste europamesterskap. Sammenlagt. Tall bak navn er antall deltagelser i mesterskapet. Tall bak tid er plassering. Det grodde fram. "Det grodde fram – Trondheim 1940 – 1945" er en norsk dokumentar fra 1947. Filmen er av Lyder Selvig, som var leder for kinodriften i Trondheim fra 1940 til 1956. Filmen inneholder filmopptak fra Trondheim tatt av filmfotograf Paul Berge i 1940, og så på nytt i 1945, for å vise tyskernes fremferd under andre verdenskrig. Filmen viser også hvordan motstandsbevegelsen «grodde frem» i området, derav tittelen. Kommentarene er av Henry Røsoch. Leioderes kollari. Blek lønnebukk ("Leioderes kollari") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norge er den bare funnet ved Oslo. Utseende. En middelsstor (9-15 mm), slank, ensfarget lysbrun til brunoransje trebukk. Antennene er omtrent så lange som kroppen hos hannen, noe kortere hos hunnen. Hodet er forholdsvis stort og bredt. Pronotum er bredere enn langt og har jevnt rundede sider. Dekkvingene har markerte, rettvinklede hjørner, bak disse er de parallellsidige, de dekker ikke de to siste bakkroppsleddene. Vingene er ganske tett, middels grovt punkterte og har et ganske dypt lengdeinntrykk som går fra litt innenfor skuldrene skrått innover. Lårene er kølleformede, beina ellers slanke. Levevis. Arten lever bare på død ved av spisslønn ("Acer platanoides"). Larven utvikler seg helst i nylig døde grener som er 2-5 centimeter tykke. Larveutviklingen tar ett eller to år. De voksne billene kan finnes i juni-juli, av og til på blomster. Utbredelse. Arten har en østlig utbredelse i Europa, og har en nokså isolert forekomst i Sør-Skandinavia, videre finnes den fra Polen sørover til Syria, mot øst til Uralfjellene. I Norge er den bare funnet ved Oslo. Carcar City. Kartet viser Carcar Citys plassering i provinsen Cebu Carcar City er en filippinsk by i provinsen Cebu. Under folketellingen i 2007 kom man til et befolkningstall på 100 632. Barangayer. Bogo City er inndelt i 15 barangayer. Cappelens Norgeshistorie. Cappelens Norgeshistorie er et historiverk i femten bind som ble utgitt mellom 1976 og 1980 med Knut Mykland som hovedredaktør. Rudolf Ericson. Rudolf Ericson (født 6. november 1872, død 20. august 1937) var en svensk skøyteløper. Ericson vant EM på skøyter, allround i 1893, og ble nest beste løper i VM på skøyter, allround samme år. Han var også første skøyteløper som toppet Adelskalenderen, da det i 1893 for første gang ble konkurrert i stor firkamp – 500 meter, 1500 meter, 5000 meter og 10 000 meter. Denne æren ble gitt Ericson i 1928, året da systemet med Adelskalenderen ble tatt i bruk. Franz Schilling. Franz Schilling (født 2. juni 1872, død 29. juni 1929) var en østerriksk skøyteløper. Han representerte Østerrike-Ungarn. Schilling vant EM på skøyter, allround i 1892, og ble dermed den første som ble kåret til europamester på skøyter. Det ble ikke kåret noen mester i det første EM i 1891. Han ble nest beste løper i EM i 1906 og tredje beste løper i EM i 1907, men regnes ikke som medaljevinner da kun mesteren fikk medalje i perioden 1891–1907. Nytte-kostnadsanalyse. Den nye Svinesundbrua er et eksempel på usikkerhet man kan møte i omfangsvurdering. Er det et negativt inngrep fordi det berører naturlandskapets egenverdi eller overskygges dette av at det nye byggverket har en flott estetisk utforming? Nytte-kostnadsanalyse er en metode for å klarlegge og synliggjøre konsekvensene av alternative offentlige tiltak før beslutninger fattes. Slike konsekvenser omfatter blant annet kostnader som skal belastes offentlige budsjetter, inntektsendringer for private husholdninger og næringslivet, og virkninger for miljø, helse og sikkerhet. Kunnskap om konsekvensene muliggjør rasjonelle avveininger om bruken av offentlige midler, og kan også bidra til å klargjøre den offentlige debatten om tiltakene. Nytte-kostnadsanalyser er dermed en måte å systematisere informasjon på. Bruk av en systematisk metode kan gjøre det lettere å sammenlikne konsekvenser ved flere ulike tiltak. I en nytte-kostnadsanalyse verdsettes alle effekter av det offentlige tiltaket så langt det lar seg gjøre. Denne verdsettelsen brukes til å veie betydningen av de ulike effektene mot hverandre. Dersom en legger sammen den beregnede verdien av alle effektene ved et tiltak og summen blir positiv, sier en at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Effektene skal måles opp mot ressursenes verdiskaping i beste alternative anvendelse. Hovedprinsippet for verdsetting som vanligvis brukes i nytte-kostnadsanalyser er at kroneverdien av en positiv effekt skal settes lik det befolkningen er villig til å betale for å oppnå den. At et tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt, vil derfor bety at befolkningen til sammen er villig til å betale minst så mye som tiltaket koster. Nytte- og kostnadsvirkninger av et tiltak oppstår sjelden på samme tidspunkt. En må derfor ha en metode som gjør det mulig å sammenlikne og summere effektene som påløper i ulike år. Den vanligste metoden for en slik sammenlikning er å omregne de årlige nytte- og kostnadsvirkningene til en nåverdi. Nåverdien er kroneverdien i dag av de samlede nytte- og kostnadseffekter som påløper i ulike perioder. Når man beregner nåverdien av et tiltak, blir framtidige effekter diskontert med en positiv diskonteringssats. En konsekvens av dette er at virkningene teller mindre jo lenger fram i tid de kommer. Johan Vikander. Johan Edvard Vikander (født 27. mars 1885, død 1. januar 1929) var en finsk skøyteløper. Han representerte Russland. Vikander vant EM på skøyter, allround i 1905. Han satte verdensrekord på 500 meter 9. februar 1908 i Davos med tiden 44,4. Kurdisk skrift. Kurdisk skrift omfatter skriftsystemer som blir brukt for å skrive kurdisk. Flere ulike alfabeter har blitt brukt til å skrive dette språket, i og med at kurdere bor spredd over et stort område. I Tyrkia og Syria bruker kurdere hovedsakelig et system som bygger på det latinske alfabetet og som kalles Hawar. Det ble utformet av Jeladet Ali Bedirkhan i 1932. I Irak og Iran brukes Sorani-alfabetet, som bygger på det arabiske alfabetet. Et tredje skriftsystem, som kalles Yekgirtú, er utviklet til å passe til alle dialekter. Noen få kurdere som taler kurmanji-dialekten, bruker en variant av det kyrilliske alfabetet. Tidligere brukte kurdere i Armenia en variant av det armenske alfabetet. Pavana III oljekraftverk. Pavana III oljekraftverk er et oljekraftverk i området San Lorenzo i Honduras. Det har en installert produksjonskapasitet på 267,2 MW, fordelt på 16 like store turbiner á 16,7 MW hver. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2005. Brenselkilden er tungolje. Utstyret er levert av Wartsila. Bergens Dampbaadelag. Bergens Dampbaadelag var et dampskipsselskap som ble etablert av kjøpmenn fra Bergen i 1865. Den første dampbåten gikk i rute mellom Laksevåg, Askøy og Sandviken. Tilbudet var en suksess og selskapet kunne snart utvide med flere båter og ruter i Hordaland. Båten "Fridtjof" ble sågar levert i 1866 fra Bergen Mekaniske Verksted og gikk i rute mellom Bergen og Lindås. I 1872 ble selskapet oppløst, og fartøy og ruter overtatt av J. Næsgaard. Choloma III oljekraftverk. Choloma III oljekraftverk er et oljekraftverk i Honduras. Det har en installert produksjonskapasitet på 231,4 MW, fordelt på 13 (2+5+6) like store turbiner á 17,8 MW hver. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2004 (trinn 1) og 2007 (trinn 2). Brenselkilden er tungolje. Utstyret er levert av blant andre MAN og ABB. Corinto Barge oljekraftverk. Corinto Barge oljekraftverk er et oljekraftverk i Nicaragua. Det er bygd på en stor industrilekter, av MAN og Siemens. Det har en installert produksjonskapasitet på 70,4 MW, fordelt på 4 like store turbiner á 17,6 MW hver. Anlegget ble påbegynt omkring 1995 og stod ferdig i 1999. Brenselkilden er tungolje. Amfels oljekraftverk. Amfels oljekraftverk er et oljekraftverk i Nicaragua. Det er bygd ut av Caterpillar og US Power & Light. Det har en installert produksjonskapasitet på 16 MW, fordelt på 4 like store turbiner á 4 MW hver. Anlegget ble påbegynt omkring 1990 og stod ferdig i 1997. Brenselkilden er tungolje. Gustaf Estlander. Gustaf Axel Estlander (født 18. september 1876 i Helsingfors, død 1. desember 1930 i Stockholm) var en finsk, senere svensk, arkitekt, båtkonstruktør og skøyteløper. Som skøyteløper representerte han Russland. Estlander vant EM på skøyter, allround i 1898. Han ble nest beste løper i EM i 1897 og 1899, og nest beste løper i VM på skøyter, allround i 1896 og tredje beste løper i VM i 1898 men fikk ikke medaljer da det i perioden 1891–1907 bare ble delt ut medaljer til mesteren. Han er i Finland og Sverige mest kjent som arkitekt og båtkonstruktør, og han drev det tyske verftet Papst-Verft mellom 1918 og 1923. Omtrent 300 konstruksjonstegninger av Estlanders båter er i dag oppbevart i Sjöhistoriska museet i Stockholm. Estlander ble i 1927 svensk statsborger. Ernesto Che Guevara oljekraftverk. Ernesto Che Guevara oljekraftverk er et oljekraftverk i Tipitata, 20 km fra hovedstaden Managua i Nicaragua. Det er bygd ut av Hyundai. Det har en installert produksjonskapasitet på 20,4 MW, fordelt på 12 like store turbiner á 1,7 MW hver. Anlegget ble påbegynt omkring 2005 og stod ferdig i 2008. Brenselkilden er tungolje. Pacora oljekraftverk. Pacora oljekraftverk er et oljekraftverk i Panama. Det er bygd ut av det tyske selskapet MAN. Det har en installert produksjonskapasitet på 50,1 MW, fordelt på 3 like store turbiner á 16,7 MW hver. Anlegget ble påbegynt i 2002 og stod ferdig i 2003. Brenselkilden er tungolje. DS «Else Marie». DS «Else Marie» var et dampskip bygget i 1916, senket i 1942. Skipet ble bygget av "Superior Shipbuilding Co." i Wisconsin og døpt "Cleveland". Det bar flere navn før det i 1933 ble omdøpt til «Else Marie». Fra mai 1940 var skipet under nazistenes kontroll, og 7. juli 1942 ble det senket av et russisk fly i nærheten av Vardø. Skipet var da på vei fra Kirkenes til Tyskland lastet med jernmalm. 13 norske sjøfolk omkom, de fleste fra Vestlandet. Myndigheten för samhällsskydd och beredskap. Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB) er en svensk statlig forvaltningsmyndighet som sorterer under Försvarsdepartementet, med ansvar for kriseberedskap, sivilforsvar og vern mot ulykker, i den utstrekning ikke noen annen myndighet har ansvaret. Ansvaret innebærer tiltak før, under og etter en ulykke eller krise. Historikk. MSB ble opprettet 1. januar 2009 som en sammenslåing av Krisberedskapsmyndigheten, Statens räddningsverk og Styrelsen för psykologiskt försvar. Organisasjon. MSB har virksomhet i Stockholm, Karlstad og Kristinehamn, samt skoler i Sandö og Revinge. Generaldirektør for myndigheten er Helena Lindberg, som ble generaldirektør for Krisberedskapsmyndigheten i januar 2008. Til overdirektør utpekte regjeringen den 13. november 2008 Nils Svartz, tidigere overdirektør ved Krisberedskapsmyndigheten. Veslefrikk med fela (eventyr). "Veslefrikk med fela" er et folkeeventyr utgitt av Peter Christen Asbjørnsen. Han fikk eventyret fortalt av den femten år gamle Engebret Hougen i Sel i 1842. Jørgen Moe hørte det samme eventyret fortalt av Olav fra Evje (født i Åseral) under sin folkloristiske samlerferd gjennom Setesdal i 1847. "Veslefrikk" er et internasjonalt kjent eventyr (AT 592). Det finnes 15 varianter i Norge, men typen er også belagt i finsk, svensk, samisk, dansk, irsk, fransk, tysk, flamsk, tsjekkisk, slovensk, serbokroatisk, katalansk, spansk, russisk og ukrainsk, ved siden av å ha blitt spredd til Amerika gjennom spanske og franske emigranter. Handling. Etter at Veslefrikk har tjent i tre år for tre skilling, begir han seg i vei fra lensmannsgården. Han møter en fattig trollkar, som for hver gang gjør seg større og mer fillete i klærne, og tigger penger av ham inntil Veslefrikk selv ikke har flere penger igjen. For sin godhet mottar han da tre ønsker. For sine trolldomskunster blir Veslefrikk satt i arresten, men da han skal henges ber han om å få oppfylt et siste ønske. Ettersom ingen kan nekte ham det, ber han om å få spille en slått. Dermed frir han seg fra eksekursjonen, ettersom de dansende var ute av stand til å ta fra ham fela og gripe ham. De måtte alle danse enten de ville det eller ikke. Semanotus undatus. "Semanotus undatus" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norge har den en østlig utbredelse, og er funnet nord til Notdland. Utseende. En middelsstor (7-14 mm), forholdsvis bred og flat, mørkbrun trebukk, dekkvingene med to ujevne, gulhvite tverrbånd. Antennene er rundt halvparten så lange som kroppen. Hodet er nærmest kvadratisk med ganske små fasettøyne. Pronotum er bredere enn langt, noe tilsmalnet bakover, med rundede sider og grov, oppstående, gråaktig behåring. Dekkvingene har markerte, rettvinklede skuldre, bak disse parallellsidige. De har to lyse tverrbånd med hakkete kanter, og er sparsomt kledt med ganske lange, lyse hår. Hos hunnnen stikker et eggleggingsrør ut bak dekkvingene. Beina er mørke og ganske slanke. Levevis. Larvene utvikler seg under barken til døde, små grantrær. Disse skal helst ha vokst langsomt. Arten finnes helst på steder med langsomtvoksende granbestander med mye lav på greinene. Larvene beveger seg når overflaten, men gangene går også inn i splintveden. Utviklingen tar to år i Skandinavia. Noen overvintrer det siste året som nyklekket voksen bille, andre som utvokst larve, på grunn av dette kan voksne biller påtreffes like fra mai til august. Man finner dem ofte løpende omkring på døde graner. Ved tørkestress kan arten også angripe levende graner og bidra til at de dør. Utbredelse. Arten er utbredt i det østlige Europa og videre østover til Kina. I Norge er den forholdsvis vanlig på Østlandet, og finnes også i indre strøk av Trøndelag og Nordland. Callidium aeneum. "Callidium aeneum" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norge har den en østlig utbredelse, og er funnet nord til Nordland. Utseende. En middelsstor (9-15 mm), bred, metallisk grønn trebukk. Arten er vanligvis lett å kjenne på fargen. Blåbukk ("Callidium violaceum") ligner, men denne arten har blåfiolett metallskjær. Antennene er spinkle og omtrent halvparten så lange som kroppen. Pronotum er bredere enn langt, med jevnt rundede sider og halvlang, oppstående, grålig behåring. Dekkvingene har markerte, rettvinklede skuldre, overflaten har en karakteristisk, grov-rynket struktur. Lårene er noe fortykkede, beina ellers slanke. Levevis. Larvene utvikler seg under barken på grove, døde grener som sitter igjen på fortsatt levende graner. Trærne skal helst være soleksponerte, som i skogbryn eller isolerte trær i havnehager eller lignende. Noen ganger kan larvene også finnes i furu. Denne arten har en karakteristisk larvegang, larven gnager ut en mer eller mindre sirkelrund grop som blir 3-4 centimeter i diameter. Larveutviklingen tar to år. Denne arten finnes gjerne sammen med andre vedlevende biller, blant andre kortvinget granbukk ("Molorchus minor"). De voksne billene kan man finne løpende omkring på døde greiner og tømmerstabler i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, bortsett fra de vestligste delene, og videre østover til Japan. I Norge forekommer den på Sør-Østalndet og noen steder i Trøndelag og Nordland. Politisk boss. En boss kalles i amerikansk politikk en person som de facto styrer en bestemt politisk region eller valgkrets. En boss kan diktere stemmegivningen, bestemme over utnevnelser og ha betydelig innflytelse i andre politiske prosesser. De fleste bosser innehar selv ingen politiske verv. På 1800- og det tidlige 1900-tallet spilte politiske bosser en viktig rolle i USAs politikk. I sydstatene kan nevnes populistiske politikere som Huey Long. Den kanskje mest herostratisk berømte politiske bossen var Boss Tweed i New York. Lignende bosser fantes i de fleste større amerikanske byer, eksempelvis Thomas J. Pendergast som styrte det demokratiske partiapparatet i Kansas City. Den siste av de større politiske bossene anses å være Richard J. Daley, borgermester i Chicago 1955-1976. Bossvelde forbindes ofte med korrupsjon og organisert kriminalitet og er ofte blitt ansett som en undergraving av demokratiet. Bossvelde eksisterer fortsatt, spesielt i utviklingsland, og det finnes trekk av det innen mange politiske områder, selv om det er betydelig mer uvanlig i dag. Neohipster. Neohipster («ny-hipster») en en betegnelse på en type moderne hipster (ungdom som følger en «alternativ» undergroundstil og «ekte» retromote) som har egenskaper eller interesser som ikke sammenfaller med den vanlige hipsterdefinisjonen. I Norge har størstedelen av hipstere en livsførsel som kjennetegnes av politisk korrekthet, miljøvennlig fremtoning og moteriktig klesstil. Neohipstere oppfyller de fleste vilkårene i hipsterdefinisjonen, men kan identifiseres ved at de for eksempel kjører en ikke-miljøvennlig bil, ikke kildesorterer søppel eller hører på musikk som umiddelbart knyttes til hipster-kulturen. Cosmic Gate. Cosmic Gate er en av verdens mest kjente duoer innen sjangeren elektronisk dansemusikk (nærmere bestemt Trance). bestående av DJ- og produsentene Claus Terhoeven (Nic Chagall) og Sefan Bossems (Bossi). Biografi. De to møttes tilfeldig i et studio i november 1998, hvor de fant tonen og bestemte seg for å lage en låt sammen. Resultatet ble låta "The Drums", en Hard Trance låt som skulle markere starten på Cosmic Gate. Begge fant seg nødt til å slutte i sine faste jobber som DJ-er i to av de største klubbene i Tyskland, for å få nok tid til å lage remixer for artister som Blank & Jones, Ferry Corsten, Rank 1 og Tiësto, ved siden av DJ-oppdrag verden over, og egne produksjoner. Love Buzz. "Love Buzz" er et musikkalbum utgitt av Vidar Busk i 2003. Albumet fikk gode anmeldelser fra flere aviser og lå 14 uker på VG-lista og endte med 4. plass som beste plassering. Algerie under Sommer-OL 1984. Algerie under Sommer-OL 1984. Trettitre sportsutøvere fra Algerie deltok i fire sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var femte gangen Algerie deltok i et OL. De kom på delt 42. plass med to bronsemedaljer, dette var nasjonens første medaljer i et OL. Medaljevinnerne. Sommer-OL 1984 Dawda Jawara. Daida Kairaba Jawara eller Dawda Kairaba Jawara (født Saikou Almami Jawara, 16. mai 1924) var den første lederen av Gambia. Han ble først utnevnt til statsminister fra 1962 til 1970 og deretter satt han som den første presidenten etter den gambiske uavhengigheten mellom 1970 og 1994. Han ble utnevnt til helseminister før han ble utdanningsminister i 1960. Hennes Majestet dronning Elizabeth II av Storbritannia fikk ham adlet i 1966 ved domstolen i St. James. Sir Dawda Jawara har vunnet mye internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse som en sann demokrat som gjennom alle hans år ved makten har overholdt alle prinsippene angående menneskerettigheter i Gambia. Dette har blant annet medført mer stabilitet i Gambia, i en periode med mye politiske uro i store deler av Afrika. I juli 1981 mens han var til stede ved bryllupet mellom prins Charles og Lady Diana Spencer ble han nesten styrtet i et blodig statskupp som ble igangsatt av hans politiske konkurrent Kukoi Samba Sanyang. Dette kuppet ble til slutt stoppet ved hjelp av senegalesiske tropper. Den 22. juli 1994 var det et nytt kuppforsøk, denne gangen ledet av Yahya Jammeh. Dette kuppet var mer vellykket enn det forrige, og president Jawara dro derfor i eksil frem til 2002. Han vendte tilbake til Gambia som en eldre statsmann, men var ikke politisk aktiv resten av sitt liv. Han bor for tiden i den gambiske byen Fajara, og har trukket seg helt tilbake til pensjonisttilværelsen. Andorra under Sommer-OL 1984. Andorra under Sommer-OL 1984. To mannlige sportsutøvere fra Andorra deltok i en sport under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var tredje gangen Andorra deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1984 Callidium coriaceum. "Callidium coriaceum" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norge har den en østlig utbredelse, og er funnet nord til Nordland. Utseende. En middelsstor (8-14 mm), forholdsvis slank, mørkt bronseaktig brun trebukk. Den skiller seg fra de andre "Callidium-"artene på smalere kroppsform og mindre tydelig metallglans. Antennene er nesten så lange som kroppen hos hannen, kortere hos hunnen. Pronotum er bredere enn langt med rundede sider, grovt punktert, i midten med tre mer eller mindre tydelige lengderibber. Dekkvingene er grovt punktert men ikke påfallende rynkete, i den fremre delen med to litt utydelige lengderibber. Lårene er forholdsvis tykke, resten av beina slanke. Levevis. Denne arten hører til i gammel granskog der det finnes langsomtvoksende trær med tykk bark. Larvene utvikler seg under barken på gamle trær som har vært døde et par år. Trærne bør ha fastsittende bark og ikke være sterkt angrepet av barkbiller. Larven gnager ganger under barken som også går inn i splintveden. Larveutviklingen tar minst to år. De voksne billene er aktive i juni-juli, mest om natten. Denne arten finnes ofte sammen med trebukkene "Semanotus undatus" og "Molorchus minor". Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, bortsett fra de vestligste delene, og videre østover til Korea. I Norge finnes den rundt Oslofjorden og på et par steder lenger nord. Antigua og Barbuda under Sommer-OL 1984. Antigua og Barbuda under Sommer-OL 1984. Fjorten sportsutøvere fra Antigua og Barbuda deltok i tre sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var andre gangen Antigua og Barbuda deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1984 Andorra under Sommer-OL 1988. Andorra under Sommer-OL 1988. Tre sportsutøvere fra Andorra deltok i to sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var fjerde gangen Andorra deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1988 Bahrain under Sommer-OL 1984. Bahrain under Sommer-OL 1984. Ti mannlige sportsutøvere fra Bahrain deltok i fire sporter, friidrett, moderne femkamp, skyting og svømming under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var første gangen Bahrain deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Callidium violaceum. Blåbukk ("Callidium violaceum") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norge finnes den vanligst på ved av bartrær lagret under tak. Utseende. En middelsstor (8-16 mm), bred, svart trebukk, dekkvingene med et blåfiolett metallskjær som gjør det lett å kjenne arten. "Callidium aeneum" ligner men har grønt metallskjær. Antennene er omtrent halvparten så lange som kroppen. Pronotum er bredere enn langt, med rundede sider, grovt punktert og med nokså lange, oppstående, mørke hår. Dekkvingene er grovt og tett punkterte men ikke rynkete, med korte hår og tydelig metallglans. Beina er svarte, lårene noe fortykkede, ellers slanke. Levevis. Larvene utvikler seg under barken på død gran og furu. Dersom man bruker materialer med gjensittende bark som bygningsmateriale, kan arten også angripe disse, og den kan leve i flere generasjoner innendørs. Det er også vanlig at den kommer inn i hus med ved av bartrær. Siden arten kan ligne på husbukken ("Hylotrupes bajulus") kan dette skape stor bekymring, men arten er ikke en så alvorlig skadegjører siden larvene ikke borer dypt inn i veden. Man unngår problemer om alle materialer man bruker er grundig renset for bark. Larveutviklingen tar to år. Utendørs finner man de voksne billene i juni-juli, innendørs kan de forekomme over en lengre tidsperiode. Den ser ut til å være ganske uvanlig i skogen i Norge, det vanligste habitatet er vedstabler som lagres under tak. Utbredelse. Den er utbredt i hele Europa, bortsett fra den sørvestligste delen, og videre østover til Stillehavet, og finnes også i Nord-Amerika. Den er sannsynligvis importert til mange av områdene den nå finnes i med trevirke. I Norge er den utbredt over hele landet, men den er sjelden på Vestlandet. Systematisk inndeling. Navnet blåbukk brukes også om en utdødd antilope fra Sør-Afrika. Pyrrhidium sanguineum. Purpurbukk ("Pyrrhidium sanguineum") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norge har den en begrenset utbredelse langs kysten av Sørlandet og Østlandet. Utseende. En middelsstor (6-15 mm), middels slank, blodrød trebukk. Arten er lett å kjenne igjen på fargen. Antennene og beina er svarte. Levevis. Larvene utvikler seg under barken på døde stammer av eik, bøk, alm og andre løvtrær, i Skandinavia nesten bare eik. Hunnene legger gjerne egg på nyhogd tømmer, dersom noe felt virke blir liggende igjen drar arten trolig fordel av hogst. Larveutviklingen tar 1-2 år. De voksne billene kan være ute så tidlig som i slutten av april. Larvene til denne arten finnes gjerne sammen med trebukkene "Phymatodes testaceus" og "Plagionotus arcuatus". Utbredelse. Arten er utbredt i de østlige delene av Europa, mot nord til Sør-Skandinavia, mot sør til Nord-Afrika og Syria, østover til Iran. I Norge er den bare funnet i et lite område langs kysten av Sør- og Østlandet, men kan lokalt være forholdsvis vanlig her. Den ukrainske folkerepublikk. Den ukrainske folkerepublikk (ukrainsk: Українська Народня Республіка, "Ukrayins’ka Narodnia Respublika"), også blitt oversatt som Den ukrainske nasjonale republikk, og forkortelsen UNR (УНР), er blitt brukt å å skille denne fra den kommunistiske Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk. Etter den russiske revolusjon prøvde flere politiske fraksjoner å skape en uavhengig ukrainsk stat. Den 28. juni 1917 opprettet ukrainske bolsjeviker og mensjeviker "Den ukrainske nasjonale republikk", og erklærte uavhengighet fra Russland. Den 20. november 1917 erklærte Ukraina seg som en autonom del av Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk. Bolsjevikene ønsket en føderasjon med den russiske sovjetrepublikken, men manglet bred folkelig støtte. Under en separat kongress deklarerte de opprettelsen av Sovjetrepublikken Ukraina (Respublyka Rad Ukrajiny) den 25. desember 1917, som imidlertid også var uavhengig av Russland. Den 22. januar 1918 ble deretter den ikke-kommunistiske ukrainske folkerepublikk, opprettet – også uavhengig av Russland. Mellom 27. januar og 1. mars 1918 ble landet okkupert av russerne, og internt fulgte en serie allianser mellom anarkister og paramilitære grupper av haydamaker. Mellom 1. mars og 16. desember 1918 ble landet deretter okkupert av en allianse mellom Tyskland og Østerrike-Ungarn. Bolsjevikene ble fullstendig fordrevet fra Ukraina, og mellom 18. april og 20. november 1918 var den kommunistiske staten oppløst i samband med Freden i Brest-Litovsk som sa la Ukraina i den tyske innflytelsessfæren. Etter Tysklands nederlag i første verdenskrig ble denne avtalen ignorert og den 14. desember 1918 ble deretter Den ukrainske folkerepublikk gjenopprettet. Mellom 18. desember 1918 og 8. april 1919 ble Odessa okkupert av de vestallierte. Den 6. januar 1919 ble Den ukrainske sosialistiske konsilie-republikk grunnlagt, for deretter å opphøre den 21. desember 1919. Under den polsk-sovjetiske krig (februar 1919 – mars 1921) kjempet Den ukrainske folkerepublikk og Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk (Sovjet-Ukraina) på hver sin side. Etter krigen, den 7. mai 1921 ble imidlertid den ikke-kommunistiske delen av Ukraina absorbert av Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk. Denne staten forble så et eget land i de neste 1,5 årene inntil den 30. desember 1922 hvor Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk var en av de fire grunnleggende medlemmene av Sovjetunionen. Krakeviktunnelen. Krakeviktunnelen er en veitunnel på fylkesvei 616 i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen går under Haukedalssætra mellom Krakevika og Tjuveholmsundet på Rugsundøya. Tunnelen er 489 meter lang. Tunnelen er en del av Bremangersambandet, som knytter Bremangerlandet og Frøya til fastlandet. Anleggsstart for veianlegget var 13. januar 1998, og Krakeviktunnelen og resten av veien ble åpnet 12. juli 2002. Bangladesh under Sommer-OL 1984. Bangladesh under Sommer-OL 1984. Én mannlig sportsutøver fra Bangladesh deltok i friidrett under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var første gangen Bangladesh deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Haukedaltunnelen. Haukedaltunnelen er en veitunnel på fylkesvei 616 i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 67 meter lang. Tunnelen er en del av Bremangersambandet, som knytter Bremangerlandet og Frøya til fastlandet. Anleggsstart for veianlegget var 13. januar 1998, og Haukedaltunnelen og resten av veien ble åpnet 12. juli 2002. Starfish. "Starfish" er et musikkalbum utgitt av Vidar Busk i 2005. Albumet lå 2 uker på VG-lista og endte med 12. plass. Bogue oljekraftverk. Bogue oljekraftverk er et varmekraftverk på Jamaica, bestående av flere utbyggingstrinn og enheter. Det har en installert produksjonskapasitet på 205 MW, fordelt på blokker a 2+1 turbins 120 MW combinasjonsverk kraftvarmeverk), og fem-turbins 83,5 MW generasjonskraftverk. Anlegget ble påbegynt omkring 1970, og stod ferdig i 2003. Brenselkilden er dieselolje i begge enhetene. Operatør er Jamaica Public Service Co Ltd, og utstyret og arbeid er levert av en rekke kontraktører, deriblant Ansaldo, General Electric, m.fl. Oldeidstunnelen. Oldeidstunnelen er en veitunnel på fylkesvei 616 i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen går gjennom Daleide mellom Oldeide og Konsdalsvatnet på øya Bremangerlandet. Tunnelen er 155 meter lang. Tunnelen knytter store deler av Bremangerlandet og Frøya til fastlandet sammen mad Bremangersambandet. Aguirre kraftverk. Aguirre kraftverk er et varmekraftverk på Puerto Rico. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW, fordelt på gassturbiner i et kombinasjonsverk. Anlegget ble påbegynt omkring 1970, og stod ferdig i 1976. Brenselkilden er dieselolje og LNG naturgass. Operatør er Puerto Rico Electric Power Authority, og utstyret og arbeid er levert av General Electric, m.fl. Penuelas kraftverk. Penuelas kraftverk er et varmekraftverk på Puerto Rico. Det har en installert produksjonskapasitet på 537 MW, fordelt på 2+1 gassturbiner i et kombinasjonsverk. Anlegget ble påbegynt omkring 1995, og stod ferdig i 2000. Brenselkilden er LPG og LNG naturgass. Operatør er Mirant Corporation og Edison Energy, og utstyret og arbeid er levert av Toshiba, Enron, m.fl. Berleporten. Berleporten er en veitunnel på fylkesvei 575 i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen går gjennom Vasslihamrane mellom Lågeidet og Berlepollen på øya Bremangerlandet. Tunnelen er 860 meter lang. Tunnelen knytter Berlepollen med resten av Bremangerlandet. Cambalache kraftverk. Cambalache kraftverk er et varmekraftverk på Puerto Rico. Det har en installert produksjonskapasitet på 249 MW, fordelt på 3 tradisjonelle generasjonsturbiner, á 83 MW hver. Anlegget ble påbegynt omkring 1995, og stod ferdig i 1998. Brenselkilden er fyringsolje, men det planlegges å bygge anlegget ut til også å kunne fyres på naturgass Operatør er Puerto Rico Electric Power Authority, og utstyret og arbeid er levert av ABB, m.fl. Point Lisas gasskraftverk. Point Lisas gasskraftverk er et varmekraftverk i Trinidad og Tobago. Det har en installert produksjonskapasitet på 779 MW, fordelt på 2 x 20 MW, 4 x 86 MW, 3 x 63 MW, og 2 x 104 MW blokker av ulik teknologi, stort sett gassturbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1975, og stod ferdig i 2007. Brenselkilden er naturgass. Operatør er PowerGen Company of Trinidad & Tobago, og utstyret og arbeid er levert av General Electric, Siemens, m.fl. Inncogen gasskraftverk. Inncogen gasskraftverk er et varmekraftverk i Trinidad og Tobago. Det har en installert produksjonskapasitet på 225 MW, fordelt på 3 x 75 MW blokker med gassturbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1998, og stod ferdig i 1999. Brenselkilden er naturgass. Operatør er PowerGen Company of Trinidad & Tobago, og utstyret og arbeid er levert av General Electric, Duke Corp, m.fl. San Pedro de Macoris kraftverk. San Pedro de Macoris kraftverk er et varmekraftverk i Dominikanske republikk. Det har en installert produksjonskapasitet på 300 MW, fordelt på 3 x 100 MW blokker med kombinasjons-gassturbiner. Anlegget ble påbegynt omkring høsten 2000, og stod ferdig i 2002. Brenselkilden er fyringsolje. Operatør er Cogentrix de la Republica Dominicana, og utstyret og arbeid er levert av Doosan, Siemens, m.fl. No. 9. "No. 9" er et musikkalbum utgitt av Torry Enghs i 1978. Sangene på denne plata har engelske tekster. NM på skøyter, enkeltdistanser for herrer. NM på skøyter, enkeltdistanser for herrer er et norgesmesterskap i hurtigløp på skøyter som har blitt arrangert årlig siden 1987. Det arrangeres ett mesterskapsløp på hver av distansene 500 meter, 1000 meter, 1500 meter, 5000 meter og 10 000 meter. I 1994 var det to ganger 500m, men bare den beste tiden gjaldt på resultatlisten. I perioden 1995 til og med 2005 og fra og med 2012 var det løperen med beste sammenlagte tid av to 500 metersløp som ble mester på distansen. Fra og med 2006 til og med 2011 var man tilbake til ett 500 metersløp som opprinnelig fra starten av. Phymatodes alni. Dvergløvbukk ("Phymatodes alni") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norge har den en begrenset utbredelse langs kysten av Sørlandet og Østlandet. Utseende. En liten (4-7 mm), tettbygd trebukk med et karakteristisk mønster på dekkvingene. Den kan minne om "Anaglyptus mysticus" men er mindre og mer tettbygd. Antennene er knapt så lange som kroppen, gulbrune på farge. Pronotum er bredere enn langt med rundede sider, svært finmt punktert og blankt svart, med mørke, oppstående hår. Dekkvingene har markerte, rettvinklede skuldre, er parallellsidige, middels fint punkterte og blanke. Fargen er gulbrun i den fremste tredjedelen og i en smal stripe langs sømmen. Lenger bak er den svart med to buede, hvitaktige tverrbånd, det fremste av dem avbrutt på midten. Beina er korte og kraftige, mørke, lårene sterkt fortykkede. Levevis. Larveutviklingen skjer i tynne, nylig døde greiner av løvtrær, særlig eik. Både hogstavfall og døde greiner som fortsatt henger på trærne kan brukes. Greinene er ofte bare 1-2 centimeter tykke. Larven lever først under barken, men gnager seg snart inn til kjernen i greina. Utviklingen tar ett år. De voksne insektene kan finnes løpende rundt på egnede greiner i mai-juni, de besøker også av og til blomster. Arten kan finnes sammen med flere andre trebukker: "Phymatodes pusillus", "Xylotrechus antilope", "Clytus arietis", "Anaesthetis testacea" og "Exocentrus adspersus". Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, i Nord-Afrika og i Asia østover til Iran. I Norge finnes den langs kysten av Sør- og Østlandet. Grenada under Sommer-OL 1984. Grenada under Sommer-OL 1984. Seks sportsutøvere, fire menn og to kvinner fra Grenada deltok i to sporter, friidrett og boksing under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var første gangen Grenada deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Bhutan under Sommer-OL 1984. Bhutan under Sommer-OL 1984. Seks sportsutøvere, tre menn og tre kvinner fra Bhutan deltok i bueskyting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var første gangen Bhutan deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Phymatodes testaceus. Løvtrebarkbukk ("Phymatodes testaceus") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norge finnes den i de sørligste landsdelene. Denne arten kommer ofte inn i hus med ved, men gjør ingen skade der. Utseende. En middelsstor (6-18 mm), slank trebukk. Den er svært variabel både i størrelse og farge. Vanlige fargevarianter er ensfarget rødbrun, og brunrødt pronotum og blåsvarte dekkvinger. Kroppen er ganske slank og jevnbred. Antennene er litt lengre enn kroppen hos hannen, litt kortere hos hunnen. Pronotum er nærmest ovalt, litt bredere enn langt, blankt, fint punktert med fine, oppstående hår. Dekkvingene har markerte skuldre og er parallellsidige. blanke, middels fint og tett punkterte, med en lengderibbe i midten. Beina er forholdsvis lange, lårene fortykkede. Levevis. Larvene utvikler seg i tørr ved av løvtrær, mest eik og bøk. Denne arten finnes ofte i vedstabler og kommer inn i hus med ved, men gjør ingen skade der. Utviklingen tar to år. De voksne billene er aktive i mai-juli, mest om natten. De besøker ikke blomster. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, i Nord-Afrika og i Asia østover til Iran, dessuten er den innført til Nord-Amerika. I Norge finnes den på Østlandet og langs kysten til Hardanger. Oman under Sommer-OL 1984. Oman under Sommer-OL 1984. Tre mannlige sportsutøvere fra Oman deltok i friidrett under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var første gangen som Oman deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Pål Gravem. Pål Gravem (født 4. august 1975) er en norsk tidligere skøyteløper. Han representerte Eidsvold Turn. Gravem vant NM på skøyter, sprint i 2000, 2001 og 2002 og tok sølv i 1999 samt bronse i 2003. Han vant gull på 500 meter i NM på skøyter, enkeltdistanser i 2002, gull på 1000 meter i 1999, 2001, 2002 samt bronse i 2000 og sølv i 2003, gull på 1500 meter i 2002, sølv i 1999 og bronse i 2001. Han tok totalt åtte gull, tre sølv og tre bronsemedaljer i NM på skøyter. Gravems beste internasjonale resultat var 23. plass i VM på skøyter, sprint i 2000. Qatar under Sommer-OL 1984. Qatar under Sommer-OL 1984. Tjuefire sportsutøvere fra Qatar deltok i tre sporter, blant annet friidrett og fotball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var første gangen som Qatar deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Anaglyptus mysticus. Mysteriebukk ("Anaglyptus mysticus") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norge er den bare funnet et par steder, senest ved Oslofjorden. Utseende. En middelsstor (10-14 mm), slank, rødbrun og svart trebukk. Den ligner dvergløvbukk ("Phymatodes alni") men er større og slankere. Antennene er noe kortere enn kroppen. De seks innerste leddene er mørke, de fem ytterste lysbrune. Pronotum er omtrent så bredt som langt, hvelvet og rundet, matt svart. Dekkvingene har markerte skuldre, er ganske svakt tilsmalnende bak disse, moderat blanke og ganske grovt punkterte. Den fremste tredjedelen (lenger bak langs sidene) er rødbrun, lenger bak er den svart. Rundt midten er det tre hakeformede (peker framover) tverrbånd av hvite hår, nær spissen er det et lignende, men ganske rett tverrbånd. Beina er mørke, lårene moderat fortykkede. Levevis. Larvene utvikler seg i hard, død ved av løvtrær, trolig helst hassel. Veden bør ikke være angrepet av sopp. Larveutviklingen tar 2-3 år. Arten finnes ofte sammen med trebukken "Mesosa nebulosa". Voksne biller kan finnes på blomster fra slutten av mai til juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa og Nord-Afrika. I Norge er den nylig funnet ved Oslofjorden, det finnes også et gammelt funn fra Hvaler, dessuten skal arten angivelig være funnet på Sunnmøre på 1700-tallet av Hans Strøm. Vaskelapp. En vaskelapp er en type lapp med vaskeanvisninger. Man finner vaskelapper i nakken på t-skjorter og gensere, men også på baksiden av bukser. Det er allikevel ikke på alle typer klær man finner vaskelapper. For eksempel finner man ikke dette på sokker. Ordet vaskeseddel brukes om vaskeanvisning eller liste over tøy som sendes til et vaskeri. Vaskeseddel kan på norsk, som i tysk, også brukes om lapper og meldinger som forlag sender med ei ny bok til bokhandlere og aviser der innholdet i boka blir beskrevet kort. De forente arabiske emirater under Sommer-OL 1984. De forente arabiske emirater under Sommer-OL 1984. Sju sportsutøvere fra De forente arabiske emirater deltok i friidrett under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var første gangen De forente arabiske emirater deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Norddalstunnelen. Norddalstunnelen er en veitunnel på fylkesvei 614 i Flora kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 326 meter lang og går gjennom Nykken langs Haukåvatnet. Nord-Jemen under Sommer-OL 1984. Nord-Jemen under Sommer-OL 1984. To mannlige sportsutøvere fra Nord-Jemen deltok i friidrett under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var første gangen som Nord-Jemen deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Tornadoutbruddet i Texas 1997. Tornadoutbruddet i Texas 1997 var et uvanlig tornadoutbrudd i de sentrale delene av Texas som inntraff den 27. mai 1997. F5-tornadoen som rammet byen Jarrell drepte 27 mennesker av en befolkning på 1319. Tornadoen var 1,2 kilometer bred og tilbakela en distanse på 12,2 kilometer. Double Creek Estates, en bydel i Jarrell, ble bokstavelig talt utslettet idet 38 hus og husvogner ble ødelagt. Meteorologisk hendelsesforløp. Tidlig om morgenen den 27. mai utviklet et stort stormsystem seg over østre deler av Oklahoma og vestre deler av Arkansas. Vindforhold den dagen førte til at supercellen bevegde seg mot sørvest, hvilket er veldig uvanlig. Enda en ting som var uvanlig denne dagen var den ekstreme ustabiliteten i atmosfæren i dette området. F5-tornadoen i Jarrell. Denne tornadoen var i begynnelsen en svak og tynn tornado som dannet seg i nærheten av Bell-Williamson County, men utviklet seg ganske raskt til en 1,2 kilometer bred tornado cirka klokken 3:45 PM CDT. De første ødeleggelsene skjedde tre minutter senere klokken 3:48 PM CDT nordvest i Jarrell idet tornadoen traff Double Creek Estates. Senere bevegde den seg inn i en skog før den forsvant etter å ha ødelagt flere trær. Gress og jord i åkrer i nærheten av Jarrell ble revet ut av bakken ned til en dybde av 50 cm. Idet tornadoen krysset veiene utenfor Jarrell, så ble 150 meter med asfalt revet opp. Omtrent 40 bygninger ble fullstendig ødelagt av tornadoen og dusinvis av biler ble løftet opp og kastet mer enn en kilometer gjennom luften. Mange forskere, etter å ha sett på skadene fra luften, vurderte Jarrell-tornadoen til å være den mest voldsomme tornadoen de hadde sett, med tanke på skadeomfanget. Mesteparten av hjemmene i tornadoen sin bane var godt konstruert og boltet til fundamentene sine, men til tross for det så ble bare grunnmuren til husene stående igjen. Flere familier ble fullstendig utslettet i tornadoen. 27 mennesker døde i bydelen Double Creek, og i tillegg til det ble 300 storfe drept i stormen. Omtrent 10 minutter før den største tornadoen inntraff, så rapporterte øyenvitner om flere tornadoer nord og vest for Jarrell. Reidar Borgersen. Reidar Bohlin Borgersen (født 10. april 1980 i Krokstadelva, Nedre Eiker) er en norsk skøyteløper og syklist. Han representerer Geithus IL på skøyter, og amatørlaget Modum Cykleklubb samt profflaget Team Joker Merida på sykkel. Skøyter. Borgersen vant 5000 meter i NM på skøyter, enkeltdistanser i 2002 og 2003 og 10 000 meter i 2003 samt bronse på 10 000 meter i 2004 og 2007. Hans beste internasjonale resultater er 12. plass på 5000 meter i 2003 og 15. plass på 10 000 meter i 2004, begge i VM på skøyter, enkeltdistanser. Reidar Bohlin Borgersen er tvillingbror til Odd Bohlin Borgersen. Reidar går blant venner under kallenavnet "The Reidinator". Sykkel. I tillegg til skøyter har Borgersen markert seg i sykling ved blant annet å vinne rittet Østfold 3-dagers. I 2010 ble han Norgesmester i banesykling på og. Han tok også sølvmedalje på tempo i NM, kun slått av Edvald Boasson Hagen som forsvarte sin mestertittel. Han satte onsdag 8. september 2010 ny norsk rekord på 10 km tempo med tiden 11.58.8. I 2011 fulgte Borgersen opp med en ny klar sølvmedalje på tempo i NM, bak Edvald Boasson Hagen. Borgersen ble tatt ut til Sykkel-VM 2011 på tempo. Der ble han nr 43. Norgesrekorder i hurtigløp på skøyter. Liste over norgesrekordnoteringer gjort av Reidar Borgersen. Internasjonale mesterskap i hurtigløp på skøyter. Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i 2 VM ved 3 konkurranser. Junior-VM på skøyter deltatt i ett VM ved en konkurranse. Trivia. Under Enkeltdistanse-NM 2002 på Hundorp gikk tvillingbrødrene bort og tok dobbeltseier på 5000m for herrer med storebror Odd på 2.plass. Dette var første gang dette skjedde i et senior-norgesmesterskap i hurtigløp på skøyter. Xylotrechus antilope. Antilopebukk ("Xylotrechus antilope") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne tilhører gruppen av trebukker som etterligner veps, og er funnet langs kysten av Øst- og Sørlandet i Norge. Utseende. En middelsstor (7-14 mm), slank, svart og gul trebukk som er en grov etterligning av en veps. Den ligner mest på vepsebukk ("Clytus arietis"), men skiller seg fra denne på at beina er mørke og at de gule stripene er smalere. Antennene er mørke og litt under halvparten så lange som kroppen. Pronotum er stort og hvelvet, nærmest sirkelrundt sett ovenfra, matt svart med små, gule flekker på sidene foran og bak. Dekkvingene er mattsvarte med fire smale tverrbånd av gule hår, dessuten et par skrå flekker mellom det første og andre tverrbåndet. Det andre tverrbåndet er det lengste og forlenget framover i midten. Hos hunnen stikker det bakerste bakkroppsleddet ut bak dekkvingene. Lårene er svarte, leggene og føttene brunlige. Levevis. Larvene utvikler seg i middels grove, nylig døde greiner av eik, både slike som ligger på bakken og slike som henger på treet. Larvene lever først under barken men gnager seg senere inn i veden. Utviklingen tar ett eller to år. De voksne billene, som har en viss vernelikhet med veps, finnes i juni-juli, av og til på blomster. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Europa, men mangler i mesteparten av Norden og i Storbritannia. Videre finnes den i Nord-Afrika og i Asia østover til Iran. I Norge finnes den bare i et smalt belte langs kysten av Sør- og Østlandet. Samoa under Sommer-OL 1984. Samoa under Sommer-OL 1984. Åtte sportsutøvere fra Samoa deltok i tre sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var første gangen som Samoa deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Bouillabaisse. Bouillabaisse er en fiskesuppe som opprinnelig stammer fra området omkring Marseille i Provence. Det blir alltid benyttet flere slags fisk og eventuelt skalldyr, men sammensetningen varierer. Suppen kan også inneholde purreløk, tomater, hvitløk, urter (f.eks. persille, timian, fennikel), laurbærblad og appelsinskall. En tradisjonell bouillabaisse skal inneholde minst tre forskjellige fiskeslag. Suppen helles på en tallerken, vanligvis over et stykke ristet brød. Fisken og skalldyrene som suppen er kokt på, severes ved siden av. Dessuten spises suppen ofte med en slags majones, som består av olivenolje, brødrasp, hvitløk, chili og safran. Salomonøyene under Sommer-OL 1984. Salomonøyene under Sommer-OL 1984. Tre sportsutøvere fra Salomonøyene deltok under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var første gangen som Salomonøyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Øystein Hammeren. Øystein Hammeren (født 16. desember 1967) er en norsk tidligere skøyteløper. Han representerte Sportsklubben Ceres. Hammeren vant 10 000 meter i NM på skøyter, enkeltdistanser i 1989, og tok bronse på 5000 meter samme år. Han kom på 4. plass i NM på skøyter, allround i 1990, og på 5. plass 1991. Luftfartsproblemene etter Eyjafjallajökulls vulkanutbrudd 2010. Fil:Eyjafjallajökull volcanic ash 19 April 2010.png|thumb|right|Askeskyens antatte utbredelse 18.00 UTC 19. april 2010. Oppdaterte prognoser er tilgjengelige på Fil:Eyjafjallajökull volcanic ash 17 April 2010.png|thumb|right|Askeskyens antatte utbredelse 18.00 UTC 17. april 2010. Oppdaterte prognoser er tilgjengelige på Oversiktskart 18. april 2010 over berørte land, de merket rødt hadde helt stengt luftrom, mens de med oransje farge hadde delvis stengte luftrom Eyjafjallajökulls vulkanutbrudd 14. april 2010 førte til store problemer i luftfarten over store deler av Europa. Da luftrommet over en lang rekke europeiske land ble stengt og tusenvis av flygninger kansellert, ble millioner av passasjerer verden over strandet. Utbruddet fant sted under en isbre. Det kalde vannet fra isbreen fikk lavaen til å nedkjøles og stivne raskt, og videre fragmenteres til glass. Dette kombinert med den enorme kraften utbruddet hadde, førte til at store mengder vulkansk aske rik på glasspartikler ble sendt ut i øvre lag av atmosfæren. Denne typen aske er svært farlig for fly. Dette førte til betydelige forsinkelser i luftfarten i Østerrike, Belgia, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Tsjekkia, Danmark, Estland, Færøyene, Finland, Frankrike, Tyskland, Ungarn, Island, Irland, Italia, Latvia, Litauen, Luxemburg, Moldova, Nederland, Norge, Polen, Romania, Russland, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Sveits og Storbritannia. De fleste større europeiske flyplassene ble stengt. Per 17. april var utbruddet fortsatt pågående, men ikke med like stor styrke som tidligere. Asken steg til 5 kilometers høyde, og ikke 13 kilometer som tidligere. Dette innebærer at asken ikke vil være i stand til å spre seg utover Europa. Prognosen for 18. april viste at store mengder aske ville fortsette å spre seg utover Nord-Europa. Askeskyen var ventet å nå Kasakhstan sent 16. april. Askeskyen var ventet å vare til minst 21. april, og dreie i en sørligere retning mot sør i Frankrike og Italia. Vulkanologen Bill McGuire fra Aon Benfield UCL Hazard Research Centre sa 15. april at et stort utbrudd som dette har potensial til å påvirke flytrafikken ved nordlige breddegrader i seks måneder eller mer. Den europeiske organisasjonen for luftfartskontroll sa på kvelden 15. april at flytrafikken kunne bli forstyrret i enda 48 timer. Konsekvenser for luftstyrker. Fem jagerfly av typen F-18 fra det finske luftforsvaret fløy 15. april inn i askeskyen i det nordlige Finland. Vulkansk aske ble funnet i motorene på tre av flyene og en videre undersøkelser avslørte omfattende skader av smeltet glass i forbrenningskammeret i en av motorene. Motorene ble sendt til reparasjon. Som en følge av dette ble alle unødvendige militære flygninger kansellert. Neologismer. Nyord som har dukket opp i mediene i forbindelse med kansellerte flyavganger relatert til vulkanutbruddet, inkluderer «askefast» og «å askeavlyse». «Askefast». Begrepet «askefast» er et mediaskapt uttrykk som har vært benyttet siden april 2010. Ordet referer til personer og flyfrakt som har vært forhindret fra å reise med fly som følge av innstilt lufttrafikk på grunn av vulkansk aske. Uttrykket ble først tatt i bruk som følge av at askeskyer fra utbruddet i vulkanen Eyjafjallajökull på Island i midten av april 2010 da vulkanutbruddet lammet store deler av europeisk lufttrafikk. Kort tid etter ble ordet brukt både på trykk og i etermedia. Ordet er satt sammen på samme måte som værfast, ordet er beskrivende for den situasjonen mange befinner seg i. Ingen ordbøker er oppdatert med ordet og derfor har mange journalister valgt å skrive det i anførselstegn. Nyheter inneholdt en økende frekvens av askefast-overskrifter fra nesten alle landets større aviser. Samtidig ble nye varianter lansert, som «askekrise» (om næringer som har fått «askefast»-problemer). Språkdirektør Sylfest Lomheim karakteriserte nyskapningen som et «blinkskudd». Avisen VG etablerte på sin nettside VG Nett en mye brukt nettside, «Haikesentralen», for å skape kommunikasjon mellom dem som satt aksefaste og dem som hadde ledig passasjerkapasitet i bil eller andre transportmidler. Andre løsninger inkluderte jomfruturen til et cruise-skip, Royal British Navy – og skoleskipet Gann. Fra og med 24. april var askeutstøtingen nesten opphørt, og skyene var uttynnet eller vekk. Flytrafikken var normalisert, slik at behovet for å beskrive noe/noen som askefast ble minimalt. Ordet ble først brukt av VG Netts journalist og frontredigerer Andreas Fosse. Torsdag 15. april 2010 klokken 08.15 ble ordet askefast publisert i en artikkel på VG Nett for første gang. En drøy uke senere fikk ordet askefast 139.000 treff på Google. Begrepet er blitt benyttet som et adverb eller adjektiv. Togo under Sommer-OL 1984. Togo under Sommer-OL 1984. Seks mannlige sportsutøvere fra Togo deltok i to sporter, boksing og friidrett under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var andre gangen som Togo deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Tonga under Sommer-OL 1984. Tonga under Sommer-OL 1984. Sju mannlige sportsutøvere fra Tonga deltok i boksing under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var første gangen som Tonga deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Energisenteret. Energisenteret (EIS) er et nasjonalt informasjons- og opplevelsessenter innen temaene energi og elsikkerhet. Senteret er lokalisert til i Hunderfossen Familiepark i Lillehammer kommune. I sommersesongen er senteret en del av attraksjonene i familieparken, mens resten av året i stor grad preges av undervisningsvirksomhet rettet mot skoleverket. Kommunikasjonsfaglig er senteret nært knyttet til kraftsektoren i Norge. Eiere. EIS eies av: Eidsiva Energi AS, Oppland Energi AS, Opplandskraft DA, Gudbransdsdal Energi AS, AS Eidefoss og Østerdalen kraftproduksjon AS. Kinas riksvei 215. Kinas riksvei 215 ("G215") løper fra Hongliuyuan i provinsaen Gansu til Golmud i Qinghai. Den er 641 kilometer lang. Rwanda under Sommer-OL 1984. Rwanda under Sommer-OL 1984. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Rwanda deltok i friidrett under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var første gangen som Rwanda deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Aksay. Aksay Hasake (kinesisk: 阿克塞哈萨克族自治县; pinyin: "Ākèsài hāsàkèzú Zìzhìxiàn") er et autonome fylke for kasaker i byprefekturet Jiuquan i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Administrative enheter. De tidligere kommunene ble samtidig oppløst: Heping 和平乡, Minzhu 民主乡, Tuanjie 团结乡, Jianshe 建设乡 og Duobagou 多坝沟乡. Samferdsel. Kinas riksvei 215 løper gjennom området. Den begynner i Hongliuyuan i Gansu og fører til Golmud i Qinghai. Eksterne lenker. Aksay Djibouti under Sommer-OL 1984. Djibouti under Sommer-OL 1984. Tre mannlige sportsutøvere fra Djibouti deltok i friidrett under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var første gangen Djibouti deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. KUNSTforum. KUNSTforum er et norsk kunsttidsskrift som ble opprettet i 2009. Tidsskriftet finnes i papirutgave og publiseres på internett. KUNSTforum beskriver seg selv som "en bred utgivelse som dekker samtidskunst og historisk kunst både nasjonalt og internasjonalt." Tidsskriftet "har som mål å være en faglig og kritisk utgivelse for alle kunstinteresserte i landet." Og deres uttalte "agenda er å skape et rom for åpen meningsbryting og diskusjon om kunst og kunstscenens infrastruktur i Norge." Nettutgaven ble publisert første gang i juni 2009 i forbindelse med den 53. Veneziabiennalen og dekket blant annet åpningen av Elmgreen & Dragsets The Collectors på den nordiske og den danske paviljongen i Giardini, hvor dronning Sonja foretok den offisielle åpningen. Ved lanseringen av første nummer av papirutgaven i september 2009, høstet KUNSTforum sterk kritikk fra Jonas Ekeberg, den nyansatte redaktøren i Kunstkritikk.no, for sin dekning av OCA (Office of Contemporary Art Norway). Utspillet førte til flere oppfølgingssaker i Klassekampen og på Kunstkritikk.no. Kunstner og styreleder i BOA (Billedkunstnere i Oslo og Akershus), Tonje Gjevjon, gikk til motangrep på Jonas Ekeberg i et innlegg i Klassekampen under tittelen "Når diktaturet faller". Her berømmer hun KUNSTforum for å kommunisere godt med et bredt, kunstinteressert publikum, noe hun etterlyser hos Kunstkritikk.no. Lotte Sandberg skrev i en kritikk i Aftenposten under tittelen "Nødvendig" at bladet var en kjærkomment bidrag i den norske kunstoffentligheten. I Natt&Dag skrev Gaute Brochmann om KUNSTforum at det er "Et solid blad som unngår å være så basic at folk i bransjen skygger unna. Som er lærerikt og ikke for tricky eller internt for de kunstglade som verken leser Baudrillard eller hadde tøfler og tannbørste på bakrommet til Galuzin. Og jeg tror sannelig at selv de som ikke har den helt store interessen av kunst som sådan kan få tent en gnist av Kunstforum. Det er et veldig tiltalende produkt dette her." Ved lanseringen av Kunstforum ble det debatt i norsk kulturoffentlighet. Mauritania under Sommer-OL 1984. Mauritania under Sommer-OL 1984. To sportsutøvere fra Mauritania deltok i en sport under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var første gangen som Mauritania deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Mauritius under Sommer-OL 1984. Mauritius under Sommer-OL 1984. Fire sportsutøvere, tre menn og en kvinne fra Mauritius deltok i friidrett under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var første gangen som Mauritius deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Julien Faubert. Julien Faubert i aksjon for West Ham Julien Faubert (født 1. august 1983 i Le Havre) er en fransk fotballspiller som spiller for den tyrkiske klubben Elazığspor. Han spiller vanligvis høyreback, men kan også spille høyreving. Faubert har tideligere spilt for AS Cannes, Bordeaux, Real Madrid og West Ham United FC. Han har spilt 84 kamper for West Ham og scoret 2 mål. Han har også spilt én kamp for, hvor han så langt har scoret ett mål. Julien Faubert er kjent for sin utrolige fart, og blir kalt Le TGV, som er et høyhastighetstog i Frankrike. Xylotrechus pantherinus. Panterbukk ("Xylotrechus pantherinus") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne arten er funnet bare én gang i Norge for over 100 år siden. Utseende. En middelsstor (10-16 mm), noe kraftig, gråsvart trebukk med grågule tegninger. Kroppen er for det meste kledt av hårlignende skjell. Mens noen andre arter i slekten "Xylotrechus" etterligner veps, har denne utmerkede kamuflasjefarger. Antennene er mørke og ganske korte. Pronotum er stort og hvelvet, nærmest sirkelrundt sett ovenfra, gråsvart med fire lengdebånd av gule, hårlignende skjell. Dekkvingene er gråsvarte med grågule tegninger av lyse skjell, disse danner tre mer eller mindre oppbrutte tverrbånd. Dessuten er det spredte, lyse skjell over hele overflaten. Hos hunnen stikker de to bakerste bakkroppsleddene ut bak dekkvingene. Beina er svarte. Levevis. Larvene lever i levende, gamle seljer, på grensen mellom død og levende ved der treet har fått en skade, for eksempel ved brann eller greinbrekk. Den kan også leve i tilknytning til gamle ganger av trebukkene moskusbukk ("Aromia moschata") og "Saperda similis". Seljene bør helst stå åpent og solrikt plassert. Larveutviklingen tar minst to år, de voksne billene kan påtreffes i juni-juli. Utbredelse. Arten er regnet som sjelden nesten over alt der den forekommer, og er utbredt i de østre delene av Europa og videre østover til Sibir. I Norden er den utbredt langs Østersjøkysten, i Norge finnes det bare ett over 100 år gammelt funn fra Sel i Oppland. Zaire under Sommer-OL 1984. Zaire under Sommer-OL 1984. Åtte sportsutøvere fra Zaire deltok under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De vant ikke noen medaljer. Steve Clark. Steve Clark (født 14. april 1986 i Mason i Michigan) er en amerikansk fotballspiller som spiller målvakt. Han er 187 cm høy. Clark spilte collegefotball for Oakland University. Etter college spilte han for Charleston Battery i USL-1-ligaen. Clark spiller for den norske tippeligaklubben Hønefoss BK og kom til klubben i forkant av 2010 sesongen, før dette hadde han blant annet vært på prøvespill i Bradford og Stabæk Fotball. Han fikk sin tippeligadebut for Hønefoss i en bortekamp mot FK Haugesund i 2010, en kamp som forøvrig endte med 5-1 tap. Kjetil Byfuglien. Kjetil Byfuglien (født 23. mai 1977 i Oslo) er en norsk fotballspiller. Han spiller for øyeblikket for den norske 3. divisjons klubbe Jevnaker. Han ble hentet fra Kongsvinger IL i 2007 og har siden da spilt mer eller mindre fast som venstreback for Hønefoss. Han har tidligere spilt for Kongsvinger IL, Asker, Stabæk Fotball, NTG og Haga IF. Xylotrechus rusticus. Ospetømmerbukk ("Xylotrechus rusticus") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne arten er forholdsvis vanlig der det vokser mye osp i Sør-Norge. Utseende. En middelsstor (10-20 mm), noe kraftig, gråsvart trebukk med lysgrå skjell som danner utydelige tegninger. Kroppen er for det meste kledt av hårlignende skjell. Mens noen andre arter i slekten "Xylotrechus" etterligner veps, har denne utmerkede kamuflasjefarger. Antennene er mørke og ganske korte. Pronotum er stort og hvelvet, nærmest sirkelrundt sett ovenfra, gråsvart med fire noe diffuse lengdebånd av gulgrå, hårlignende skjell. Dekkvingene er gråsvarte med tallrike, lysgrå skjell som danner mer eller mindre tydelige tverrbånd. Hos hunnen stikker de to bakerste bakkroppsleddene ut bak dekkvingene. Beina er gråsvarte. Levevis. Larvene utvikler seg i døde eller sterkt svekkede osper, sjeldnere i bjørk, selje eller bøk. Larvene lever først under barken men gnager seg så inn i splintveden. Larvene finnes helst på solsiden nær toppen av osper som står for seg selv. Larvenes utvikling tar 2-3 år. De voksne billene svermer rundt brukbare yngletrær fra slutten av mai til juli. De har god kamuflasje og er vanskelige å få øye på når de sitter på stammen. De løper raskt og rykkvis. Arten finnes ofte sammen med trebukkene "Saperda perforata" og "Aegomorphus clavipes". Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa, bortsett fra Storbritannia, og videre østover gjennom Sibir til Japan. I Norge er den forholdsvis vanlig nord til det sørlige Nordland, men mangler i fjellnære strøk. Satanoperca. "Satanoperca" er en liten gruppe ciklider som lever nord i Sør-Amerika. Noen av artene har tidligere blitt regnet som en del av slekten "Geophagus". Gordon Jacob. Gordon Percival Septimus Jacob (født 5. juli 1895, død 8. juni 1984) var en engelsk komponist. Biografi. Gordon Jacob ble født i Upper Norwood i det sørvestlige London, og var tredje yngst i en søskenflokk på ti. Under første verdenskrig tjenestegjorde han i det britiske feltartilleriet og senere i infanteriet. I 1917 ble han tatt til krigsfange, og i en bataljon på 800 var han én av 60 som overlevde krigen. Etter krigen studerte han ved Royal College of Music med Ralph Vaughan Williams, Sir Charles Stanford, Hubert Parry, Adrian Boult og Herbert Howells. Fra 1924 underviste han ved samme sted, fram til han pensjonerte seg i 1966. Gordon Jacob var lærer for bl.a Malcolm Arnold og Joseph Horovitz. Gordon Jacob døde 8. juni 1984 i Saffron Walden, Essex. Musikk. Gordon Jacob regnes for å høre til blant de mest musikalsk konservative i sin tids generasjon av komponister. Han hadde særlig interesse for blåseinstrumenter, som han komponerte en masse musikk for. Jacob var produktiv, han publiserte over 700 komposisjoner i tillegg til sine fire bøker og en rekke essays om musikk. El Salvador under Sommer-OL 1984. El Salvador under Sommer-OL 1984. Åtte sportsutøvere, sju menn og en kvinne fra El Salvador deltok i fem sporter, bryting, friidrett, judo, skyting og svømming under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var tredje gangen som El Salvador deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer Kinas riksvei 222. Kinas riksvei 222 ("G222") fører fra Harbin til Yichun i Heilongjiang. Den er 645 kilometer i lengde. Hele riksveien er i provinsen Heilongjiang. Guyana under Sommer-OL 1984. Guyana under Sommer-OL 1984. Ti sportsutøvere fra Guyana deltok i tre sporter, boksing og friidrett under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De vant ikke noen medaljer. Arken Museum for Moderne Kunst. Kunstmuseet Arken i Ishøj Strandpark Arken (Arken Museum for Moderne Kunst) er et dansk kunstmuseum for moderne kunst. Museet ligger i Ishøj, 18 kilometer sydvest for København sentrum. Samlingen. Museet har bygget opp en samling på nesten 400 kunstverker med hovedvekt på dansk og internasjonal samtidskunst. Av kunstnere representert på Arken kan nevnes Olafur Eliasson, Elisabeth Toubro, Damien Hirst, Andres Serrano m.fl. Arken inneholder også Asger Jorns Læsø-malerier fra 1965. Bygningen. Arken er tegnet av arkitekt Søren Robert Lund og ble innviet 15. mars 1996 som en del av Kulturby 96. Senere har det blitt bygget på etter tegninger av arkitektfirmaet C.F. Møller. Plagionotus arcuatus. Eikebarkbukk ("Plagionotus arcuatus") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne arten finnes langs kysten av Sørlandet og Østlandet i Norge. Utseende. En middelsstor (8-20 mm), nokså kraftig, gul og svart trebukk. Den kan ligne på de andre trebukkene som etterligner veps, og kjennes lettest på de kraftige, rødoransje antennene og beina. Antennene er rundt halvparten så lange som kroppen og ensfarget rødoransje. Hodet er svart med gule tegninger. Pronotum er bredere enn langt, med sterkt rundede sider, svart med to gule, vinklede tverrbånd. Dekkvingene er svarte med fem gule tverrflekker eller – bånd, dessuten et par flekker inne ved sømmen nær roten. Det første flekkeparet er ganske små tverrflekker, det andre er gjerne S-formede, men møtes ikke i midten. Det tredje flekkparet danner et krummet bånd, disse flekkene møtes i midten. Det fjerde båndet er ganske rett, det femte er helt i vingespissen. Beina er ganske kraftige, oransjerøde bortsett fra de mørke for- og mellomlårene. Levevis. Larvene utvikler seg under barken på nylig døde greiner av eik, en sjelden gang andre løvtrær. Når larven er fullvoksen, gnager den seg noen centimeter inn i veden. Larveutviklingen tar 2 år. De voksne billene løper omkring på trestammer og greiner fra slutten av mai til juli. Bevegelsene såvel som utseendet ligner da på veps. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, bortsett fra de Britiske øyer, dessuten i Nord-Afrika og i Asia øst til Iran. I Norge finnes den langs kysten fra Oslofjorden til Mandal, dessuten er det spredte funn nord til Trondheim. Herbert Howells. Herbert Norman Howells (født 17. oktober 1892 i Lydney, Gloucestershire, død 23. februar 1983 i London) var en engelsk organist og komponist. I 1917 ble han organist i Salisbury Cathedral, men på grunn av sykdom varte ikke dette engasjementet så lenge. Siden var han i mange år knyttet til Westminsterkatedralen. Howells underviste i komposisjon ved Royal College of Music i mange år. I 1972 ble han utnevnt til medlem av Order of the Companions of Honour. Herbert Howells er særlig kjent for sin store produksjon av anglikansk kirkemusikk. Han skrev to verker for brassband; "Pageantry" og "Three Figures". Howells arrangerte første sats fra suiten "Pageantry", "King's Herald", for fullt orkester i forbindelse med kroningen av kong Georg VI i 1937. Clytus arietis. Vepsebukk ("Clytus arietis") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne arten er utbredt i Sør-Norge men mangler i indre strøk. Utseende. En middelsstor (6-15 mm), slank, gul og svart trebukk. Den kan ligne på de andre trebukkene som etterligner veps, og kjennes lettest på at antennene er røde ved roten, svarte ytterst og at beina er rødlige. Antennene er snaut halvparten så lange som kroppen, de fem innerste leddene er rødoransje, de seks ytterste mørke. Hodet er svart med to gule flekker foran antennefestet. Pronotum er nesten sirkelrundt sett ovenfra, med sterkt rundede sider, svart med gule tverrbånd foran og bak. Dekkvingene er svarte med fire gule tverrflekker eller – bånd, dessuten er scutellum gulhåret. Beina er slanke, oransjerøde bortsett fra at for- og mellomlårene er litt mørke. Levevis. Larvene utvikler seg i døde greiner og tynne stammer av løvtrær, mest eik. De kan også av og til utnytte bartrær. Larvene lever først under barken men gnager seg så inn i veden. Veden må være hard og ikke angrepet av sopp. Utviklingen tar vanligvis to år, under mindre gunstige forhold tre-fire. De voksne billene er aktive fra slutten av mai til juli og besøker gjerne blomster, der arten trolig har god nytte av sin likhet med veps. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Europa og videre østover til Iran. I Norge finnes den i kystnære strøk nord til Møre og Romsdal, dessuten ved Trondheimsfjorden, men den er ikke vanlig på Vestlandet. Piotr Jaroszewicz. General Piotr Jaroszewicz (født9. oktober 1909, i Nieśwież, det russiske keiserdømmet, død 1. september 1992, i Warszawa, Polen) var en polsk kommunistisk politiker. Han fungerte som statsminister i Polen mellom 1970 og 1980. Etter utbruddet av den andre verdenskrig og den påfølgende nazi-sovjetiske alliansen flyttet han til den Sovjet-okkuperte delen av Polen. Men den 10. juli 1940 ble han deportert til Slobodka, i Arkhangelsk sammen med sin første kone Oksana Gregorevna og deres datter Olila som da bare var noen få måneder gammel. I 1943 ble han en del av den første polske hæren til general Zygmunt Berling. Året etter ble han med i polske partiet Workers Party og ble forfremmet til nestleder og senere til politiske sjef for hele den 1. polske armé. Etter at den andre verdenskrigen var over ble han viseminister for det polske forsvaret (1945–1950). Siden 1956 var han Polens ambassadør til organisasjonen COMECON. Samtidig mellom 1952 og 1970 tjenestegjorde han som stedfortredende statsminister i Polen, og for en kort periode (1954–1956) var han minister for gruveindustrien i Polen. Jaroszewicz var også medlem av sentralkomiteen i PZPR siden opprettelsen i 1948. Fra desember 1970 til februar 1980 var han statsminister i Polen. Piotr Jaroszewicz og hans kone Alicja Solska ble myrdet den 1. september 1992 under mystiske omstendigheter i deres hus i Anin nær Warszawa. Skjebnen til hans første kone og deres felles datter Olila er fremdeles ikke gjort kjent for offentligheten. William Nunn Lipscomb jr.. William Nunn Lipscomb jr. (født 9. desember 1919 i Cleveland i Ohio, død 14. april 2011) var en amerikansk uorganisk kjemiker, som arbeider med eksperimentell og teoretisk kjemi og biokjemi. Han fikk sin Bachelor of Science-grad ved University of Kentucky i 1941. Han ble også tildelt en doktorgrad fra California Institute of Technology i 1946. Mellom 1946 og 1959 underviste han ved University of Minnesota. Fra 1959 var han professor i kjemi ved Harvard University. Han utledet den molekylære strukturen til den mye brukte metoden røntgenkrystallografi i 1950 og han utviklet flere forskjellige teorier for å kunne forklare sine obligasjoner. Senere anvendte han de samme metodene for relaterte problemer, herunder strukturen i karbohydrater der han ledet forskningen sammen med den fremtidige nobelprisvinneren Roald Hoffmann. Hans senere forskning fokuserte på det meste på atom-strukturen av proteiner, spesielt hvordan enzymer fungerer og er bygd opp. Han er medlem av International Academy of Quantum Molecular Science. Professor Lipscomb er også medlem av Honorary Order of Kentucky. Han ble valgt inn i National Academy of Sciences i 1961, og han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1976. Lipscomb, sammen med flere andre tidligere Nobelprisvinnere, er en vanlig programleder for den årlige Ig Nobel Awards Ceremony som senest ble sendt i oktober 2009. Louis Couperus. Louis Marie Anne Couperus (født 10 juni 1863 i Haag, døde 16 juli 1923 i de Steeg), var en nederlandsk forfatter. Couperus tilbrakte en del av barndommen sin på Java, ettersom hans far var embedsmann i kolonialadministrasjonen. I 1889 slo han gjennom med romanen "Eline Vere" som var en av de første naturalistiske romanene i Nederland. I 1890 kom den naturalistiske boka "Noodlot" (skjebne) ut, hvor handlingen spinner rundt et besøk i Norge (Trondheim og Molde) hovedpersonene gjør i starten av boka. Louis Couperus tidligere hjem i Haag er i dag museum tilegnet han og hans verker. Vedbukker. Vedbukker (Lamiinae) er en meget artsrik gruppe av biller som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). De er meget mangfoldige utseendemessig, men kan kjennes på at pannen er loddrett og danner en rett vinkel med issen. Det er beskrevet omtrent 10 000 arter, 29 er funnet i Norge. Utseende. Hode av tømmermann ("Acanthocinus aedilis"), merk den loddrette pannen En meget arts- og formrik gruppe av ganske små til meget store (fra 2 til over 100 mm) trebukker. De kjennes vanligvis enkelt på hodets form: pannen er loddrett og danner en rett vinkel med issen. Fasettøynene er nyreformede, gjerne dypt innskåret bak antennefestet. Antennene er kraftige og ofte påfallende lange, hos hannene av tømmermann ("Acanthocinus aedilis") er det omtrent fire ganger så lange som kroppen. Hannens frambein kan også være kraftig forlengede, for eksempel hos den spektakulære, søramerikanske arten harlekinbukk ("Acrocinus longimanus"). Larvene kan kjennes på at de mangler bein. Levevis. De fleste av disse billene har larver som lever i død ved, men noen kan også angripe levende trær. Noen ganske få, slik som tistelbukken ("Agapanthia villosoviridescens"), lever i urtestengler. De voksne billene spiser gjerne blader, men er sjelden å finne på blomster. De kan lage lyd ved stridulering, vanligvis ved å gni en skive på scutellum mot pronotums bakkant. Skadedyr. De fleste av disse trebukkene lever bare i døde trær og angriper heller ikke bygningstømmer. Men noen av artene i slekten "Monochamus" kan være alvorlige skadeinsekter på bartrær, kanskje særlig i områder der de ikke er innfødte. "Monochamus"-artene kan gjøre betydelig skade ved å spre furuvednematode til furutrærne. Kilder. Danilevsky, M.L. 2006. Systematic List of Longicorn Beetles (Coleoptera, Cerambycoidea) of Europe. Ehnström, B. og Holmer, M. 2007. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Skalbaggar: Långhorningar. Coleoptera: Cerambycidae. ArtDatabanken SLU, Uppsala. 298 sider. ISBN 978-91-88506-62-7 Silfverberg, H. 1992. "Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae" (Liste over Nordens biller). Helsinki. Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. "Teknologisk forlags store bok om insekter". Om trebukker, side 326-357. N.W. Damm. Benin under Sommer-OL 1984. Benin under Sommer-OL 1984. Tre mannlige sportsutøvere fra Benin deltok i boksing under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De vant ingen medaljer. Den afrikanske frigjøringsordenen. Ordenstegn for Den afrikanske frigjøringsordenen. Øverst advers og revers av ordenstegnet for offiser, nederst ordensstjerne. Fra "Maximilian Gritzners Handbuch der Ritter- und Verdienstorden", 1893 Den afrikanske frigjøringsordenen (engelsk: "Liberian Humane Order of African Redemption" eller "Order of African Redemption", først kalt "Order of African Liberation") er en liberisk orden innstiftet 13. januar 1879, under president Anthony W. Gardiner, og omorganisert i 1956. Den tildeles for fremragende fortjenester av Liberia. Ordenen kan tildeles både liberiske borgere og utlendinger. Insignier. Ordenstegnet for Den afrikanske frigjøringsordenen består av en hvitemaljert femtagget stjerne, som har en gullkule i enden av hver tagg og stråler i korsvinklene. Midtmedaljongen er blå og bærer samme motiv som i Liberias riksvåpen, der et skip er det dominerende element. Medaljongen er omgitt av en bord med innskriften «THE LOVE OF LIBERTY BROUGHT US HERE». Reversen viser en mann og en kvinne med brutte lenker ved et kors. Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd utformet som en krans med grønne blader og røde frukter. Båndet er rødt med tre hvite og en blå kantstripe. Fargene er de samme som i Liberias flagg. Ordensstjernen har samme femtaggede stjerne som i ordenstegnet og er satt på en gullstjerne og har motiver fra ordenstegnets bakside omgitt av en grønn krans. Norske innehavere. Christian Tønsberg ble tildelt Den afrikanske frigjøringsordenen. Kåre Lund ble i 2012 posthumt tildelt graden storkommandør. Ballaugh Curraghs. a>en "(Circus hudsonius)", en art som er den nest strøste i Europa, har tilholdssted i våtmarksområdet Ballaugh Curraghs i vintermånedene. Ballaugh Curraghs, eller bare The Curraghs, er et våtlandsområde i nordvestlige delen av Man. Området har en rik og variert biologisk mangfold og er også lokaliseringen av villmarkspark, "Curraghs Wildlife Park", en zoologisk hage og et naturreservat som omfatter våtlandsområdet. Blant fuglelivet finnes myrhauken her. Tidligere ble området betraktet som verdiløst; for sumpete for jordbruk og for vått for alt annet enn høy. I dag er det framhevet som et viktig sted for rekreasjon, og et område av betydelig vitenskapelig interesse. Historie. I løpet av istiden var området dekket av isbreen. Da isen trakk seg tilbake ble en depresjon etterlatt på bunnen av Northern Hills, og våtlandsområdet ble dannet i denne sedimentasjonsbassenget. I årenes løp ble landet benyttet for beiteområde for dyr og la høy gro, en av de få utnyttbar avlinger tilpasset våtlandsområdets betingelser. Ballaugh Curraghs har også vært en verdifull ressurs for mennesker; foruten stedets estetiske appell er området rikt på torv som ble benyttet som brensel. Den nærmeste byen, Kirk Michael, var i tidligere tider en storkonsument av brenntorv fra Ballaugh Curraghs. Utnyttelsen av torv gjorde landet mindre vått enn det er i dag. Da folk sluttet å skjære torv ble grøftingene fylt med vann og det oppsto myrer. På 1930-tallet forsøkte Mans regjering å gjøre området økonomisk verdifullt ved å la det vokse en form for lin her av en fremmed plante fra New Zealand. Forsøket feilet, men på 1950-tallet presset regjeringen fram med en ny plan for å få tørket ut Ballaugh Curraghs slik at det kunne bli omgjort til jordbruksland. Da landet lå kun 15 meter over havnivået var planen ikke økonomisk drivverdig og ble oppgitt. I 1963 kom det meste av området under direkte kontroll av Mans regjering, og to år senere ble 26-acre (110 000 m2) Curraghs Wildlife Park åpnet. I 1990 ble beskyttelsen av området underlagt regjeringen overført til Manx National Heritage, og i 2006 ble 193 hektar av Curraghs utpekt for Ramsar-konvensjonen, en avtale og organisasjon som er viet til å bevare betydningsfulle våtlandsområder verden over. Fauna. Området er bedømt som viktig ettersom det er habitat for den nest største myrhauken i Europa; en fugl som strømmer til området i vintermånedene. Andre fugler er blant annet vandrefalk, dvergfalk, rødstrupe, løvsanger, måltrost, jernspurv og andre arter. Det er også underarter av gjerdesmetter som muligens er unike for øya. Området er også kjent for sitt mangfold av sommerfugler, og villmarksparken har en egen «Butterfly Walk» hvor publikum har anledning til å se insektene i deres eget miljø. Her finnes blant annet aurorasommerfuglen. Villmarksparken har egen avdeling hvor det er samlet hundre ulike dyr fra andre steder i verden, blant annet pelikaner, otere og pingviner. Ballaugh Curragh har også en ynglende koloni av ville wallabier, en form for pungdyr, en av de største på de britiske øyer, og synes å okkupere en tilsvarende økologisk nisje som harer. Flora. Curraghs har et variert dekke av buskskog, som omfatter blant annet piletrær, og torvmoser er ansvarlige for det høye nivået av brenntorv i området, tidligere en viktig kilde for brensel for befolkningen. Området er også habitat for seks ulike av orkidéer, deriblant flekkmarihand. Republikkens orden (Tunisia). Republikkens orden er en tunisisk orden innstiftet 16. mars 1959. Ordenen tildeles for sivil og militær innsats for etablering av republikken, dens utvikling og institusjoner. Tunisias president er ordenens stormester. Insignier. Opprinnelig viste ordenstegnene for Republikkens orden portrett av Habib Bourguiba, Tunisias første president etter at monarkiet ble styrtet i 1957. Bourguiba styrte til 1987. Ordenstegnet besto av en hvitemaljert femtagget stjerne med en midtmedaljong i gull der presidentens portrett var plassert. Det var plassert ornamenter i gull og rødt i vinklene mellom taggene. Ordensstjernen hadde den femtaggede stjernen satt på flammende stråler i gull. Ordensbåndet var hvitt med striper i rødt og gult langs kantene. I 1967 ble ordenstegnene endret. Siden da består ordenstegnet av en stjerne med fem sølvtagger i grønt og rødt og med sølvspyd mellom taggene. Midtmedaljongen er grønn med Tunisias riksvåpen i sølv i midten. Medaljongen er omgitt av en grønnkantet rød bord med innskriften ”Republikken Tunisia” på arabisk. Ordenstegnene er like for de ulike gradene, men er ulike av størrelse og er opphengt i bånd av forskjellig utforming. Ordensstjernen er også identisk med ordenstegnet, men er større. Ordensbåndet er grønt med to smale røde striper ved hver av kantene. Fargene er de samme som i Iftikhar-ordenen. Tildeling. Utnevnelse skjer i regelen til ordenens lavere trinn, med påfølgende mulighet for avansement. Norske innehavere. Republikkens orden er tildelt Jens-Anton Poulsson og Gunnar Halle. James Curtis Hepburn. James Curtis Hepburn var en amerikansk fysiker som senere i livet ble en kristen misjonær. Han er mest kjent for å ha funnet opp Hepburn-systemet, en metode for å translitterere det japanske sproget til det latinske alfabetet. Liv som misjonær. Hepburn ble født i Milton i Pennsylvania 13. mars 1815. Han studerte ved Princeton University og senere ved University of Pennsylvania, før han utdannet seg til fysiker. Han bestemte seg deretter for å dra til Kina som misjonær, men måtte bli i Singapore i to år. Grunnene for dette var at Opiumkrigene var på vei og at utlendinger ble utestengt fra Kina. Etter fem år som misjonær dro han tilbake til USA og åpnet i 1845 et medisinsk senter i New York. I 1859 dro Hepburn til Japan som medisinsk misjonær. Han åpnet en klinikk i Kanagawa, nær Tokyo. Han grunnla senere Hepburn-skolen, som utviklet seg senere til Meiji Gakuin University. Hepburns japanske studenter besto bl.a. av Furuya Sakuzaemon, Takahashi Korekiyo og Numa Morikazu. Hepburn skrev en japansk-engelsk ordbok, som i dets tredje utgave publiserte et nytt system for latinisering av japansk. Dette systemet ble senere kjent som Hepburn-systemet, eller Hepburn-romanisering, og er det mest brukte systemet for å romanisere japansk den dag i dag. Dette gjaldt særlig i den engelsksproglige delen av verden, ettersom Hepburn Romaji lå nærmest engelsk uttale blant de ulike romaniseringsmetodene. Hepburn reiste tilbake til USA i 1892, hvor han bl.a. bidro til å oversette bibelen til japansk. På den 14. mars 1905, Hepburns egen 90-årsbursdag, ble han tildelt Den oppadstigende sols orden, tredje grad. Hepburn var den andre utlendingen som fikk denne æren. Psykogeografi. Psykogeografi ble definert av situasjonisten Guy Debord i 1955 som «studiet av hvordan geografiske omgivelser, enten bevisst organisert eller ikke, påvirker menneskets følelser og oppførsel». Med tiden har begrepet blitt utvidet til å omfatte byvandring og strategier for å organisere og planlegge dette. Kjente psykogeografer per i dag er blant annet Ian Sinclair, Peter Ackroyd, Will Self og Nick Papadimitriou. Jookbox Charade. "Jookbox Charade" er et musikkalbum utgitt av Vidar Busk i 2007 Albumet ble utgitt under navnet Vidar Busk & The Voo Dooz. Botswana under Sommer-OL 1984. Botswana under Sommer-OL 1984. Sju sportsutøvere fra Botswana deltok i friidrett og seiling under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var andre gangen Botswana deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Eikelandstunnelen (Bremanger). Eikelandstunnelen er en veitunnel på fylkesvei 614 i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 100 meter lang og går gjennom Notastonga mellom Båtvika og Kastet. Kamerun under Sommer-OL 1984. Kamerun under Sommer-OL 1984. Førtiåtte sportsutøvere fra Kamerun deltok i seks sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var sjette gangen Kamerun deltok i et OL. De kom på delt 43. plass med en bronsemedalje. Den sentralafrikanske republikk under Sommer-OL 1984. Den sentralafrikanske republikk under Sommer-OL 1984. Tre mannlige sportsutøvere fra Den sentralafrikanske republikk deltok i friidrett og boksing under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De var andre gangen som Den sentralafrikanske republikk deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Hampstead Heath stasjon. Hampstead Heath er en jernbanestasjon i Hampstead, London. Den ligger på North London-linjen mellom stasjonene Finchley Road & Frognal og Gospel Oak. Stasjonen ligger mellom sykehuset Royal Free Hospital og parkområdet Hampstead Heath. Tsjad under Sommer-OL 1984. Tsjad under Sommer-OL 1984. Tre mannlige sportsutøvere fra Tsjad deltok i friidrett under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var fjerde gangen som Tsjad deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Litlevatntunnelen. Litlevatntunnelen er en veitunnel på fylkesvei 614 i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 85 meter lang og går gjennom Småskaret mellom Litlevatnet og Svelgen. Kongo under Sommer-OL 1984. Kongo under Sommer-OL 1984. Ni sportsutøvere fra Republikken Kongo deltok i friidrett under 1984 i Los Angeles. Det var fjerde gangen som Republikken Kongo deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Storefosstunnelen. Storefosstunnelen er en veitunnel på fylkesvei 614 i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 125 meter lang og går gjennom Instefjellet mellom Storefossvatnet og Litlevatnet like ved Svelgen. Jernbanelinjen Lübeck–Hamburg. Jernbanelinjen Lübeck–Hamburg er en tysk jernbanestrekning mellom Lübeck og Hamburg. Linjen ble tatt i bruk i 1. august 1865. Den er en de viktigste hovedstrekningene i Schleswig-Holstein og Hamburg, allerede i 1876 var den utbygget med dobbeltspor. Elfenbenskysten under Sommer-OL 1984. Elfenbenskysten under Sommer-OL 1984. Femten sportsutøvere fra Elfenbenskysten deltok i fire sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var femte gangen Elfenbenskysten deltok i et OL. De kom på delt 33. plass med en sølvmedalje, dette var nasjonens første medalje gjennom tidene. Asser Wallenius. Asser Rafael Wallenius (født 23. juli 1902 i Tammerfors, død 25. februar 1971 i Helsingfors) var en finsk skøyteløper og motorsportsutøver. Wallenius deltok under vinter-OL for Finland i 1924 i Chamonix med 5. plass på 500 meter, 10. plass på 5000 meter og 10. plass på 10 000 meter. Han deltok også på 1500 meter, men fullførte ikke etter fall. Dermed fikk han heller ingen plassering i Sammenlagtkonkurransen. Etter karrieren som skøyteløper var han aktiv motorsportsutøver i årene både før og etter andre verdenskrig. Tornadoutbruddet i Andover, Kansas 1991. Tornadoutbruddet i Andover, Kansas i 1991 var et voldsomt utbrudd av 55 tornadoer som inntraff den 26. april 1991, drepte 24 mennesker og skadet flere hundre. Værvarslet. Den 25. april 1991 sendte Storm Prediction Center ut et varsel om høy risiko for ekstremvær for det neste døgnet. Et sterkt stormsystem var ventet å bevege seg gjennom området om ettermiddagen og kvelden den 26. april. Andover-tornadoen. Dette var den mest ødeleggende tornadoen i utbruddet, fordi den nådde F5-nivå, og forårsaket mest skade og flest dødsfall. For de som bor i området og for stormjegere, så er denne tornadoen ganske enkelt kjent som "Andover-tornadoen". Denne tornadoen er blant de mest veldokumenterte tornadoene, på grunn av at i 1991 så var videokameraet blitt allemannseie. På grunn av de mange filmopptakene, så er det mulig å følge tornadoens livsløp fra begynnelse til slutt. Den begynte først å forårsake mest skade sør for Clearwater i Kansas. Den varierte mellom styrke F2 og F3 idet den krysset motorveien I-35 og bevegde seg gjennom byen Haysville. Omfattende skader ble rapportert i Haysville, men tornadoen krevde ingen menneskeliv her. Øst for Haysville, så økte tornadoens styrke til F3 og bredden økte til 91 meter idet den krysset Kansas Turnpike på vei mot McConnell Air Force Base. Mange mennesker ble advart på forhånd før tornadoen nådde McConnell Air Force Base. Tornadoen traff skolen og sykehuset på basen med en styrke på F2-F3. Skadene på basen beløp seg til 62 millioner dollar, og bommet såvidt på en rekke med B-1 bombefly verdt flere milliarder dollar. Rett nordøst for basen økte tornadoen i styrke til F4. Klokken 6:35 PM, så hadde tornadoen utvidet seg til over 548 meter i bredde og produserte ødeleggelse på linje med en F5-tornado. Den fortsatte i nordøstlig retning mot Golden Spur bilpark i Andover, og idet den passerte gjennom bilparken, så utryddet den parken og drepte 13 personer. Tornadoen dreide deretter mot nord hvor den bommet på en speiderleir for jenter. Tornadoen bevegde seg deretter mot nordøst igjen, og passerte rett sør for byen Towanda. Mesteparten av skadene i dette området ble vurdert til F2-F3 på Fujitaskalaen. Rett før klokken 7 PM (CST) nådde tornadoen El Dorado Lake, og idet den krysset innsjøen, så delte den seg opp i flere virvler før den løste seg opp. Andover-tornadoen hadde tilbakelagt en distanse på 74 kilometer, og vært på bakken i mer enn en time. Dette var den siste F5-tornadoen som ble registrert i Kansas under den gamle Fujitaskalaen. Den neste tornadoen av en slik styrke, en EF5-tornado, ble registrert 16 år senere under Tornadoutbruddet i mai 2007 i Greensburg. El Dorado Lake-tornadoen. Denne nye tornadoen beveget seg i nordøstlig retning mot Cassoday. En gruppe med journalister og en fotograf fra TV-kanalen KSNW-TV i Wichita var på vei tilbake til kanalens hovedkvarter via Kansas Turnpike. De møtte ganske fort på tornadoen, og bestemte seg for å filme den. Men plutselig dreide tornadoen mot dem og begynte å forfølge dem langs motorveien raskere enn de kunne kjøre. De bestemte seg etterhvert for å søke ly under en bro hvor en far med to døtre allerede hadde søkt ly. Kameramannen filmet mens tornadoen passerte i nærheten av dem. Selve broen ble ikke direkte truffet av tornadoen selv om det så slik ut på filmopptaket. Tornadoen raste rundt dem i cirka 20 sekunder, før den fortsatte mot nordøst og løste seg opp rundt klokken 7:30 PM. Alle bilene som var parkert under broen fikk vinduene sine blåst ut. Andre biler og trailere som befant seg langs motorveien ble kastet rundt omkring og landet på eller utenfor veien. Det har i ettertid blitt etablert at det å gjemme seg under broer gir veldig liten beskyttelse, siden konstruksjonen til en bro ofte fungerer som en vindtunnel. Red Rock-tornadoen. I Garfield County i Oklahoma observerte tornadojegere (inkludert Warren Faidley, Gene Moore, Howard Bluestein, meteorologen hos KJRH-TV Gary Shore og mange andre velkjente tornadojegere) dannelsen til den lengstlevende tornadoen i utbruddet. I utgangspunktet var tornadoen smal og hadde en styrke på F3. En del oljetanker og strømstolper ble slått overende. Idet tornadoen beveget seg inn i Noble County, så utvidet og forsterket tornadoen seg betraktelig. Skadene nord i Noble County tyder på at tornadoen var omtrent 1,6 kilometer bred. Bark var revet av trær og asfalt var revet vekk fra veiene. Minst et hus hadde blitt totalt ødelagt, og ingen vegger stod igjen (en indikasjon på vinder med F4-styrke). Et stormjegerlag fra University of Oklahoma brukte en bærbar dopplerradar og målte vindhastigheter på 431 km/t, noe som er nær terskelen for F5-tornadoer. Rundt den tiden var dette den raskeste vinden som noen gang er målt på Jorden. Denne rekorden ble slått i 1999 av tornadoen som rammet Moore i Oklahoma. Idet tornadoen passerte gjennom Noble County og inn i Osage County, så ble to gårdsbruk ødelagt og flere oljerigger ble veltet. Tornadoen løste seg opp etter å ha tilbakelagt en distanse på 106 kilometer. Det er sannsynlig at dette er var den mest intense tornadoen i dette utbruddet, men den traff på få bygninger, noe som gjorde det vanskelig å vurdere dens styrke. Den ble vurdert til styrke F4. Egypt under Sommer-OL 1984. Egypt under Sommer-OL 1984. 114 sportsutøvere fra Egypt deltok i femten sporter under sommer-OL 1984 i Los Angeles. De kom på delt 33. plass med en sølvmedalje. Isetunnelen. Isetunnelen er en veitunnel på fylkesvei 614 i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 1733 meter lang og går gjennom Aksla mellom Holehaugen i Isefjorden og Kommeneset i Ålfoten. Ekvatorial-Guinea under Sommer-OL 1984. Ekvatorial-Guinea under Sommer-OL 1984. Fire sportsutøvere fra Ekvatorial-Guinea deltok i en sport under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var første gangen som Ekvatorial-Guinea deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Saffron Walden. Saffron Walden er en mellomstor by i Uttlesford-distriktet i Essex, England. Byen er kjent for sitt marked og har en rik kulturarv av gamle bygninger. I hjertet av byen ligger St. Mary's Church, den største sognekirken i Essex. Gabon under Sommer-OL 1984. Gabon under Sommer-OL 1984. Fire sportsutøvere, to menn og to kvinner fra Gabon deltok i to sporter, boksing og friidrett under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var andre gangen Gabon deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Gambia under Sommer-OL 1984. Gambia under Sommer-OL 1984. Ti sportsutøvere, seks menn og fire kvinner fra Gambia deltok i friidrett under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var første gangen Gambia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Håkon Pedersen (skøyteløper). Knud Håkon (Haakon) Per Krebs Pedersen (født 9. oktober 1906 i Oslo, død 7. september 1991 i Oslo) var en norsk skøyteløper. Han representerte Oslo Skøiteklub og Sportsklubben Reidulf. Pedersen deltok under vinter-OL for Norge i 1928 i St. Moritz med 6. plass på 500 meter. Han deltok også i 1932 i Lake Placid, men ble utslått i forsøksheatet på 500 meter. I 1935 meldte Pedersen seg ut av Oslo Skøiteklub og inn i Sportsklubben Reidulf som var tilknyttet Arbeidernes Idrettsforbund (AIF). Han ble europamester under «Arbeider-EM» i 1936. På grunn av datidens splittelse mellom arbeiderforbundet og det «borgerlige» forbundet, var Pedersen i likhet med andre utøvere i AIF ikke aktuelle for deltagelse i Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Etter andre verdenskrig var Pedersen trener for Norges Skøyteforbund i flere år. Leopardbuskfisk. Leopardbuskfisk er en art i gruppen klatreguramier. Den er endemisk til elven Kongo i Afrika. Den lever både i hurtigstrømmende og stillestående vann. Den blir opptil 20 cm lang i naturen, men sjelden lengre enn 15 cm i fangenskap. Ghana under Sommer-OL 1984. Ghana under sommer-OL 1984. Tjueen sportsutøvere fra Ghana deltok i boksing og friidrett under Sommer-OL i Los Angeles. Ghana, som deltok for sjette gang i et sommer-OL, vant ikke noen medaljer. Guinea under Sommer-OL 1984. Guinea under Sommer-OL 1984. Én mannlig sportsutøver fra Guinea deltok i judo under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var tredje gangen Guinea deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer Kenya under Sommer-OL 1984. Kenya under Sommer-OL 1984. Sekstien sportsutøvere fra Kenya deltok i fem grener under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var sjette gangen Kenya deltok i et sommer-OL. Landet kom på 23. plass på den uoffisielle medaljestatistikken med en gull- og to bronsemedaljer. Mesosa curculionoides. Øyeflekkbukk ("Mesosa curculionoides") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne arten er bare kjent fra noen øyer i Oslofjorden i Norge. Utseende. En middelsstor (10-17 mm), svært bred og kraftig trebukk, grå med svarte og gule flekker. Den kjennes på at både pronotum og dekkvingene har to par store, gulkantede, svarte flekker. Antennene er meget kraftige og tydelig lengre enn kroppen. Hodet er rektangulært sett ovenfra, mye bredere enn langt. Pronotum er bredere enn langt med litt rundede sider, på hver side med to store, svarte, gulkantede flekker som ofte er i kontakt med hverandre. Dekkvingene er korte og brede, litt bredere enn pronotum ved roten, med spredte, små, gule hårflekker i tillegg til de svarte flekkene. Vingene er parallellsidige foran, langt avrundede bak. Beina er korte og kraftige, vekselvis gule og grå. Levevis. Larvene utvikler seg under barken av greiner og tynne stammer av løvtrær, oftest lind men den er også kjent fra selje, lønn, alm og agnbøk. Larven lever i innerbarken men gangene setter også spor i den ytre veden. Larveutviklingen tar 2-3 år. De voksne billene kan finnes fra august og utover høsten, det er sannsynlig at de også kan overvintre. De gnager på bark. Utbredelse. Arten finnes i Europa, unntatt lengst i vest, og videre østover til Korea. I Norge er den bare kjent fra noen øyer i Oslofjorden. Lesotho under Sommer-OL 1984. Lesotho under Sommer-OL 1984. Fire sportsutøvere fra Lesotho deltok i to sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var tredje gangen Lesotho deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Liberia under Sommer-OL 1984. Liberia under Sommer-OL 1984. Sju sportsutøvere fra Liberia deltok i friidrett under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De vant ikke noen medaljer. Madagaskar under Sommer-OL 1984. Madagaskar under Sommer-OL 1984. Fem sportsutøvere fra Madagaskar deltok i to sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var femte gangen Madagaskar deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Malawi under Sommer-OL 1984. Malawi under Sommer-OL 1984. Femten sportsutøvere fra Malawi deltok i tre sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var andre gangen Malawi deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Mali under Sommer-OL 1984. Mali under Sommer-OL 1984. Fire sportsutøvere fra Mali deltok i tre sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var femte gangen som Mali deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Prosjekt 2-13. "Prosjekt 2-13" er et musikkalbum utgitt av Christer André Cederberg i 2000 under navnet "Stille opprør" EM på skøyter 1992. EM på skøyter 1992 ble avholdt den 17, 18 og 19. januar 1992 på Thialf stadion i Heerenveen, Nederland. Tittelforsvarer for damer fra året før i Sarajevo var Gunda Niemann og for herrer Johann Olav Koss. Gunda Niemann forsvarte tittelen for, mens Falko Zandstra ble europamesterskap for herrer. Sammenlagt. Tall bak navn er antall deltagelser i mesterskapet. Tall bak tid er plassering. Barkald stasjon. Barkald stasjon er en nedlagt jernbanestasjon på Rørosbanen ved Barkald i Alvdal kommune i Hedmark. Stasjonen ble åpnet den 1. juli 1878 som en stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods. I desember 1933 fikk Barkald status som stasjon betjent for ekspedering av tog og reisende, og i november 1985 fikk stasjonen status som holdeplass. Barkald fikk ny status i midten av juni 2002 da den ble omdefinert til holdeplass uten persontrafikk, og ble etter dette i prakis nedlagt som stoppested. Stasjonsbygningen er tegnet av Peter Andreas Blix og er av Opphus-typen i likhet med flere andre stasjoner på Rørosbanen. Bygningen er i dag i privat eie. Marokko under Sommer-OL 1984. Marokko under Sommer-OL 1984. Trettisju sportsutøvere fra Marokko deltok i sju sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var sjette gangen Marokko deltok i et OL. De kom på attende plass med to gullmedaljer. Mesosa nebulosa. "Mesosa nebulosa" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne arten er bare kjent fra et par lokaliteter i nærheten av Oslo i Norge. Utseende. En middelsstor (9-15 mm), bred og kraftig trebukk, spraglete brunaktig. Den kan ligne på "Pogonocherus-"artene men er mye større. Antennene er kraftige og tydelig lengre enn kroppen. Hodet er rektangulært sett ovenfra, mye bredere enn langt med en fure i midten. Pronotum er bredere enn langt med litt rundede sider, brunt med noen utydelige, lysere lengdestriper dannet av fine, lyse hår. Dekkvingene er middels lange, noe bredere enn pronotum ved roten, grunnfargen er brun overstrødd med små, svarte flekker og et bredt, lysgrått tverrbånd i midten. Vingene er parallellsidige foran, langt avrundede bak. Beina er korte og kraftige, vekselvis brune og grå. Levevis. Larvene utvikler seg i død ved, hovedsakelig av hassel, men også bøk, eik, bjørk etc. Denne arten lever ofte sammen med trebukken "Anaglyptus mysticus", noen ganger også "Rutpela maculata". I motsetning til de andre "Mesosa-"artene lever den inne i veden, ikke like under barken. Larveutviklingen tar 2-3 år. De voksne billene kan finnes på døde stammer i mai-juni. Utbredelse. Arten finnes i Europa østover til Kaukasus, og i Nord-Afrika. I Norge er den bare kjent fra noen få funn i Vestfold og Telemark. Mosambik under Sommer-OL 1984. Mosambik under Sommer-OL 1984. Ni sportsutøvere fra Mosambik deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var andre gangen som Mosambik deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Niger under Sommer-OL 1984. Niger under Sommer-OL 1984. Fire sportsutøvere fra Niger deltok i to sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var fjerde gangen som Niger deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Nigeria under Sommer-OL 1984. Nigeria under Sommer-OL 1984. Trettito sportsutøvere fra Nigeria deltok i fire sporter under sommer-OL 1984 i Los Angeles. Nigeria, som deltok for åttende gangen i et sommer-OL, kom på 30. plass med en sølv- og en bronsemedalje. Arild Moen. Arild Moen (født 29. mai 1963) er kulturdirektør i Vestfold fylkeskommune. Moen har sin utdannelse fra Norges musikkhøgskole (1986–1991). Der studerte han trompet på musikkpedagogisk linje. Han var i fem år elev av Ole Edvard Antonsen, og har spilt profesjonelt i storband – bl.a. Oslo Groove Company og Odd R. Antonsens storband og i flere av de norske militærkorpsene. Han avtjente verneplikten i Hans Majestes Kongens Gardes Musikkorps i 1987. Moen hadde i perioden 1989-1991 et engasjement i Marinemusikken i Horten mens han studerte ved musikkhøgskolen. Han har siden endt utdannelse jobbet som musikk- og kulturskolerektor i Hyllestad kommeune (Sogn og Fjordane) i perioden 1991-1993 og i Holmestrand kulturskole (Vestfold) i perioden 1995-1998. Ved begge disse skolene var han første rektor. Han har vært avdelingskonsulent ved Norges musikkhøgskole (1993–1995), musikkprodusent i Vestfold fylkeskommune (1998–2000), samt administrasjonssjef og kultur- og idrettssjef samme sted frem til 2007. I perioden 2007-2009 var han generalsekretær i Norges Musikkorps Forbund. Moen bor på Nøtterøy, han er gift og har tre barn. Monochamus urussovii. Taigabukk ("Monochamus urussovii") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne store arten er bare kjent fra Østlandet i Norge og det er sannsynlig at arten er utdødd her. Utseende. En stor (20-35 mm), slank, svart trebukk med lange antenner og bein. Den ligner de andre "Monochamus-"artene men er større enn de to andre artene som forekommer i Norden. Antennene er nesten dobbelt så lange som kroppen hos hannen, noe lengre enn kroppen hos hunnen. Hodet er litt avrundet. Pronotum er rektangulært med en stor, trekantet pigg midt på hver side. Det har ikke gule sidekanter. Scutellum er tett kledt med gule hår. Dekkvingene er temmelig lange og smale med markerte, rettvinklede skuldre. De har en rynkete skulptur og er ganske blanke. Hos hannen er de helt svarte, hos hunnen har de spredte, gule flekker. Beina er lange og kraftige. Levevis. Larvene utvikler seg i nylig døde graner. Når hunnen legger egg, gnager hun en oval trakt inn i veden, denne kan være opptil 5 millimeter bred. Larven lever vekselvis ute ved barken og inne i veden. Gnagesponene faller ut fra gangen og danner etter hvert en haug utenfor utgangshullet. Utviklingen tar to år. De voksne billene klekker i juli-august og etterlater seg et centimeterbredt klekkehull. De spiser på bark og bar av gran. Arten blir favorisert av skogbranner, men tåler moderne skogbruk dårlig. Utbredelse. Det er en østlig art som er utbredt i Skandinavia, Baltikum, østover gjennom Russland til Korea. I Norge er den funnet noen ganger på Østlandet for over 100 år siden, i tillegg er det ett funn fra Troms men dette dreier seg mest sannsynlig om et dyr importert med trevirke. Arten har trolig gått sterkt tilbake i de siste tiårene. På den norske rødlisten fra 2006 er arten oppført som Regionalt utdødd (RE) i Norge. Imidlertid er den et par ganger de siste årene funnet tallrikt i tømmer importert fra Baltikum. Michael Ball (komponist). Michael Ball (født 1946 i Manchester) er en engelsk komponist. Ball ble i 2001 utnevnt til "Doctor of Music" ved University of London. Han har særlig bidratt til repertoaret for brassband. Komposisjonen "Frontier!" ble benyttet som pliktnummer i forbindelse med europamesterskapet for brassband i 1987. Mansk rovflue. Mansk rovflue (latin "Machimus cowini", engelsk "The Manx robber fly"; mansk "quaillag roosteyr Manninagh") er en av 7 100 arter av rovfluer ("Asilidae") som er kjent verden over, og en av 28 arter som er kjent på de britiske øyer. Spredning og habitat. Mansk rovflue ble først oppdaget på Man i Irskesjøen på 1940-tallet, derav dets navn «Mansk» (engelsk "Manx") i betydning fra Man, skjønt denne arten har også blitt referert til som «Irsk rovflue» i boken "British Soldier Flies and their Allies" (Stubbs & Drake 2001). Den ble først antatt å være endemisk til øya Man, men forskeren Martin Speight har siden bekreftet at den har blitt funnet over Irskesjøen i sanddynene på østkysten av Irland. Det er ingen dokumenterte opptegnelser fra Storbritannia. Speight har også funnet den i Tyskland i 1987 og har identifisert fluer fra museer som er samlet inn fra nordlige Tyskland, Nederland, nordlige Frankrike og Ungarn som "M. cowini", og ikke "M. cingulatus" som tidligere antatt. Fluen ble først oppdaget i våtlandsområdet Ballaugh Curraghs i nordlige Man og ble observert der på nytt på midten av 1990-tallet da et par ble fanget av Steve Crellin, en lokal entomolog. Selv om disse ble funnet Curraghs var de antagelig assosiert med en menneskeskapt torvhekk. Det er også antatt den tidligere lokaliteten av arten ved veggrensen og jordbruksormådet i nærheten av gamle Ballamona Hospital, rett utenfor hovedstaden Douglas, har ubevisst blitt ødelagt av at vegen ble utvidet og bygging av hus langs vegen, da en økologisk undersøkelse som ble gjort forut byggingen av det nye sykehuset Nobles Hospital ikke kunne påvise noen arter til tross for omfattende prøver. Rovfluen eksisterer fortsatt ved et antall steder over hele nordsiden av Man, inkludert den nasjonale naturreservatet i Ayres og ved Manx Wildlife Trusts område ved Cronk y Bing hvor den antagelig er knyttet til de tørre sanddynene, muligens larvenes habitat, og vegetasjonen som bjørnebær og gulltorn. Det er mulig at mansk rovflue også eksisterer andre steder på Man, men dette er ikke påvist da forskerne hittil har hovedsakelig foretrukket å gjøre undersøkelser i de nordlige områdene. Speight har notert blomstrende kolonier som eksisterte langs sandkysten av nordøstlige delen av Man. Taksonomi. Det vitenskapelige navnet for arten, "Machimus cowini" (Hobby, 1946), er navngitt etter den entomolog som oppdaget arten, W. S. Cowin. Det vitenskapelige navnet var en gang "Epitriptus cowini", men ble omdøpt til "Machimus cowini" etter å ha blitt plassert i slekten "Machimus". Bevaring. Bevaringsstatusen for arten er for øyeblikket (2010) ukjent, men Manx Wildlife Trust og Manx National Trust mener at ved opprettelsen av naturreservatet har bevart habitaten for mansk rovflue fra fullstendig ødeleggelse. Kultur. I 1979 utstedte Mans postvesen et frimerke med verdien 13 pence for å feire 100-årsjubileet til Manx Natural History & Antiquarian Society. Maleriet til J. H. Nicholson avbilder mansk rovflue og nevner artens tidligere vitenskapelige navn "Epitriptus cowini". Den 1. februar 2001 utstedte Mans postvesen igjen et frimerke som avbildet mansk rovflue i serien «Bugs and Bees» med verdien 58 pence. Bupyeong-gu Office undergrunnsstasjon. Bupyeong-gu Office undergrunnsstasjon er en stasjon på linje 1 på Incheons undergrunnsbane. I løpet av 2011 vil stasjonen få overgangsmulighet til linje 7 på Seouls undergrunnsbane, når denne ferdigstilles. Galsan undergrunnsstasjon. Galsan undergrunnsstasjon er en stasjon på linje 1 på Incheons undergrunnsbane. Jakjeon undergrunnsstasjon. Jakjeon undergrunnsstasjon er en stasjon på linje 1 på Incheons undergrunnsbane. Omgivelser. Stasjonen ligger i et område med stor befolkningskonsentrasjon i form av flere høyblokker, noe som gjør trafikken spesielt tett i rushtiden. Gyeongin National University of Education undergrunnsstasjon. Gyeongin National University of Education undergrunnsstasjon er en stasjon på linje 1 på Incheons undergrunnsbane. Gyesan undergrunnsstasjon. Gyesan undergrunnsstasjon er en stasjon på linje 1 på Incheons undergrunnsbane. Imhak undergrunnsstasjon. Imhak undergrunnsstasjon er en stasjon på linje 1 på Incheons undergrunnsbane. Bakchon undergrunnsstasjon. Bakchon undergrunnsstasjon er en stasjon på linje 1 på Incheons undergrunnsbane. Senegal under Sommer-OL 1984. Senegal under Sommer-OL 1984. Tjuefire sportsutøvere, tjuetre menn og en kvinne fra Senegal deltok i fem sporter, bryting, friidrett, judo, seiling og skyting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De vant ikke noen medaljer. Seychellene under Sommer-OL 1984. Seychellene under Sommer-OL 1984. Elleve sportsutøvere Seychellene deltok i to grener under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var andre gangen som Seychellene deltok i et sommer-OL, de vant ingen medaljer. Sierra Leone under Sommer-OL 1984. Sierra Leone under Sommer-OL 1984. Sju sportsutøvere fra Sierra Leone deltok i to sporter, friidrett og boksing under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var tredje gangen som Sierra Leone deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer Somalia under Sommer-OL 1984. Somalia under Sommer-OL 1984. Fem mannlige sportsutøvere fra Somalia deltok i friidrett under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var andre gangen som Somalia deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Sudan under Sommer-OL 1984. Sudan under Sommer-OL 1984. Sju sportsutøvere fra Sudan deltok i to sporter, boksing og friidrett under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De var fjerde gangen som Sudan deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Swaziland under Sommer-OL 1984. Swaziland under Sommer-OL 1984. Åtte sportsutøvere fra Swaziland deltok i fire sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var andre gangen som Swaziland deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Tanzania under Sommer-OL 1984. Tanzania under Sommer-OL 1984. Atten sportsutøvere, seksten menn og to kvinner, fra Tanzania deltok i to sporter, boksing og friidrett under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De vant ikke noen medaljer. Tunisia under Sommer-OL 1984. Tunisia under Sommer-OL 1984. Tjuetre sportsutøvere fra Tunisia deltok i seks sporter, blant annet, boksing, friidrett, judo, volleyball og svømming under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Tunisia, som deltok for sjette gangen i et sommer-OL vant ikke noen medaljer. Uganda under Sommer-OL 1984. Uganda under Sommer-OL 1984. Tjueseks sportsutøvere, tjuefire menn og to kvinner fra Uganda deltok i fem sporter, boksing, svømming, svømming, vektløfting og friidrett under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De vant ikke noen medaljer. Zambia under Sommer-OL 1984. Zambia under Sommer-OL 1984. Seksten sportsutøvere fra Zambia deltok i tre sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De kom på delt 43. plass med en bronsemedalje. Zimbabwe under Sommer-OL 1984. Zimbabwe under Sommer-OL 1984. Femten sportsutøvere, tolv menn og tre kvinner fra Zimbabwe deltok i fem sporter, boksing, friidrett, stuping, seiling og skyting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De vant ikke noen medaljer. Monochamus galloprovincialis. Furukronebukk ("Monochamus galloprovincialis") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne arten er bare kjent fra Østfold i Norge. Utseende. En ganske stor (17-26 mm), slank, svart trebukk med lange antenner og bein. Den ligner de andre "Monochamus-"artene men kan kjennes på at pronotum har gule sidestriper av hårlignende skjell. Antennene er nesten dobbelt så lange som kroppen hos hannen, en og en halv gang så lange som kroppen hos hunnen. Hodet er litt avrundet. Pronotum er rektangulært med en stor, trekantet pigg midt på hver side. Det har gule sidekanter. Scutellum er tett kledt med gule hår. Dekkvingene er temmelig lange og smale med markerte, rettvinklede skuldre. De har en rynkete skulptur og er litt blanke. Hos hannen er de nesten helt svarte, hos hunnen har de et litt diffust, grpgult tverrbånd litt bak midten. Beina er lange og kraftige. Levevis. Larvene utvikler seg i nylig død furu. Arten foretrekker varme, tørre, helst sandete områder ved kysten. Hunnen gnager en oval trakt i barken på et passende tre og legger et egg i denne, helst i en litt grov grein. Larven lever først under barken, men gnager seg etter hvert inn i veden. Gnagespon blir skubbet ut gjennom utgangshullet og danner etter hvert en haug under dette. Larven lever av sevjelaget (kambium). De voksne billene er aktive i juli-august og spiser gjerne bark og bar fra furuer. De flyr gjerne i solskinn. Arten kan lage ganske kraftige, gnissende lyder. Utbredelse. Arten er utbredt (naturlig eller som følge av spredning med trevirke) i det meste av Europa østover til det vestlige Russland, og i Nord-Afrika. I Norge er det bare to funn som med noen sannsynlighet tyder på bestander, fra Hvaler og Fredrikstad i Østfold. Arten er også funnet et par ganger i Nord-Norge men dette dreier seg trolig om import med trevirke. Argentina under Sommer-OL 1984. Argentina under Sommer-OL 1984. Åttitre sportsutøvere, syttitre menn og ti kvinner fra Argentina deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1984 Bahamas under Sommer-OL 1984. Bahamas under Sommer-OL 1984. Tjueto sportsutøvere fra Bahamas deltok i fire sporter, blant annet friidrett og svømming under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De vant ikke noen medaljer. Barbados under Sommer-OL 1984. Barbados under Sommer-OL 1984. Seksten sportsutøvere, tretten menn og tre kvinner fra Barbados deltok i seks sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De vant ikke noen medaljer. Per Anders Nordengen. Per Anders Nordengen (født 14. april 1953) er en norsk prest, forfatter og foredragsholder. Han er sønn av tidligere ordfører i Oslo, Albert Nordengen. Nordengen ble utdannet teolog, cand.theol. i 1979. og har arbeidet i flere år som prest. Fra 1985 til 1987 var han misjonsprest i en farget menighet i Sør-Afrika. Han kom dermed tett på virkningene av apartheidstyret. Han var kapellan på Nordstrand fra 1990 til 1997. Han har siden gitt ut tre bøker. I 2004 gav han ut boken "Når forandring ikke fryder". I 2007 fulgte han opp med boken "Livsglede i livsalvoret" og i 2010 ble "Alt har sin tid" utgitt. Belize under Sommer-OL 1984. Belize under Sommer-OL 1984. Elleve sportsutøvere fra Belize deltok i tre sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De vant ikke noen medaljer. Jack Hanna. John Bushnell «Jack» Hanna (født 2. januar 1947 i Knoxville, Tennessee) er en amerikansk dyrepasser og Director Emeritus av Columbus Zoo and Aquarium. Han var administrerende direktør av Columbus Zoo fra 1978 til 1992. Han er best kjent for sine Tv-opptredener på Good Morning America, The Late Show with David Letterman og Larry King Live. Går under kallenavnet «Jungle Jack Hanna». Oppvekst og karriere. Jack Hanna ble født 2. januar 1947 i Knoxville, Tennessee. Han vokste opp på farens farm like utenfor Knoxville og fikk sin første jobb som 11 åring, når han begynte å jobbe for Dr. Roberts, familiens veterinær. Når han skulle begynte på high school valgte han The Kiski School i Saltsburg, Pennsylvania, der han ble ferdig i 1965. Deretter begynte han på Muskingum College i New Concord, Ohio, der han ble uteksaminert med en B.A. grad. Der møtte han også sin kone Suzi Egli, som han giftet seg med i 1968 og sammen fikk de barna Kathaleen, Suzanne og Julie. Like etter de giftet seg startet de en dyrebutikk, Pet Kingdom, i Knoxville. De flyttet til Sanford, Florida i 1973 for å drive Central Florida Zoo og gjorde det til 1975, da han tok en pause på grunn av sydom i familien. I 1978 søkte han og fikk jobben som Executive Director i Columbus Zoo & Aquarium, Columbus, Ohio. Mellom 1981 og 1983 av Hanna programleder for Hanna's Ark på den lokale CBS Tv-stasjonen WBNS. I 1983 ble Hanna invitert til Tv-programmet Good Morning America i New York som fulgte fødselen av gorillatvillinger i Columbus Zoo. To år senere, i 1985, ble han invitert til Late Night with David Letterman. Besøket ble en suksess for Jack Hanna og Columbus Zoo, som blir invitert flere ganger årlig til The Late Show with David Letterman. 17. januar 2011 gjorde han,ifølge Late Shows nyhetsbrev, sin 80 opptreden sammenlagt på Lettermans talkshow, med 54 opptredner på The Late Show og 26 på Late Night. Fra 1988 ble han også en hyppig gjest hos Larry King Live. Bermuda under Sommer-OL 1984. Bermuda under Sommer-OL 1984. Tolv sportsutøvere fra Bermuda deltok i fem sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De vant ikke noen medaljer. Bolivia under Sommer-OL 1984. Bolivia under Sommer-OL 1984. Elleve sportsutøvere fra Bolivia deltok i seks sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De vant ikke noen medaljer. Monochamus sutor. Vanlig furubukk ("Monochamus sutor") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne arten er utbredt over hele Norge der det vokser bartrær. Utseende. En ganske stor (15-25 mm), slank, svart trebukk med lange antenner og bein. Selv om den er den minste av de nordiske "Monochamus"-artene er den et ganske imponerende insekt. Den ligner mye på de andre to nordiske artene i slekten, et godt kjennetegn kan være at scutellum har en svart stripe i midten. Antennene er omtrent dobbelt så lange som kroppen hos hannen, litt lengre enn kroppen hos hunnen. Hodet er kort og bredt, grovt punktert. Pronotum er bredere enn langt med kraftige, trekantede pigger midt på siden. Dekkvingene er grovt, rynket punkterte og ganske blanke. Hannen har bare noen få, spredte gule flekker på dekkvingene, hunnen er ganske flekkete. Beina er lange og kraftige. Levevis. Larvene lever under barken på nylig død furu og gran, også på innplantede, eksotiske arter. Brannskadede trær ser ut til å være spesielt attraktive. Som de andre "Monochamus-"artene, gnager hunnen en traktformet grop i barken på et egnet tre og legger et egg i bunnen av denne. Larven gnager en gang inn i veden, men denne brukes bare som bosted, næringen henter den fra sevjelaget. Som de andre artene i slekten skyver larven gnagesponene ut, slik at det dannes en haug under utgangshullet. Larveutviklingen tar ett eller to år. De voksne billene flyr i juni-august, gjerne i solskinn, og spiser på bark og bar. Arten kan lage en tydelig gnisselyd. Utbredelse. Arten har en litt østlig utbredelse i Europa, i vest finnes den bare i fjellområder. Videre forekommer den like øst til Japan. I Norge er den utbredt over praktisk talt hele landet, men mangler gjerne ytterst ved kysten der det er lite barskog. S.o2. "S.o2" er et musikkalbum utgitt av Christer André Cederberg i 2008 under navnet "Stille opprør". Anders Madslien. Anders Madslien (født 10. mai 1938 i Lørenskog) er en norsk økonom, embedsmann og politiker (Senterpartiet). Han har stått på stortingsvalgliste for sitt parti. Madslien er utdannet siviløkonom ved NHH (1962). Etter utdanningen var han avdelingsleder i Ford Motor Norge 1964-67, og økonomisjef i Det Norske Samlaget 1967-72. Anders Madslien var statssekretær i Samferdselsdepartementet fra 1983 til 1986 for Johan J. Jakobsen. Han har vært medlem av fylkestinget i Akershus (1979-1995) og arbeidet som spesialrådgiver i Kommunal- og arbeidsdepartementet. Lamia textor. Veveren ("Lamia textor") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne arten er utbredt langs kysten i Sør-Norge. I motsetning til de fleste andre vedbukker (Lamiinae) lever larven underjordisk på levende røtter. Utseende. En stor (15-32 mm), bred og kraftig, matt svart trebukk. Antenner, bein og kjever er meget kraftige. Antennene er tykke og omtrent så lange som kroppen. Hodet er kort og bredt, de nedoverrettede kjevene (mandiblene) store og kraftige. Kroppen er sparsomt kledt med fine, korte hår, og hele overflaten er læraktig. Pronotum er litt bredere enn langt med svakt rundede sider, midt på sidekanten med en lang, kraftig pigg. Dekkvingen er en del bredere enn pronotum, har markerte, rettvinklede skuldre, bak disse er de parallellsidige. Beina er påfallende grove. Levevis. Larven utvikler seg i levende røtter av selje og andre vier-arter, og osp. Den kan også finnes i den nederste delen av stammene på de samme trærne. Tidligere, da kurvpil ble dyrket i et visst omfang, ble arten regnet som et alvorlig skadedyr i denne produksjonen. Larveutviklingen tar 2-4 år. De voksne billene er tunge og trege, og finnes krypende rundt røttene på egnede trær i mai-september. Det er sannsynlig at de voksne billene kan leve i flere år, noe som er svært uvanlig mellom nordiske trebukker (eller insekter i det hele tatt). De voksne billene eter store mengder bark fra de samme trærne som larvene utvikler seg på. De kan også gnage på blader. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa, men er sjelden lengst i sør. Videre finnes den østover til Japan. I Norge forekommer den langs kysten i Sør-Norge. Brasil under Sommer-OL 1984. Brasil under Sommer-OL 1984. 151 sportsutøvere, 129 menn og fjorten kvinner fra Brasil deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Brasil kom på 19. plass med en gull-, fem sølv- og to bronsemedaljer. Eduardo Souza Ramos var Brasils flaggbærer under åpningsseremonien. De britiske Jomfruøyene under Sommer-OL 1984. De britiske Jomfruøyene under Sommer-OL 1984. Ni mannlige sportsutøvere fra De britiske Jomfruøyene deltok i to sporter, friidrett og seiling under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var første gangen De britiske Jomfruøyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Ferle. Ferle, (fra latin: "ferula" stav, via dansk). Egentlig en plante i skjermplantefamilien. Denne har en lang knudrete stilk som danner et hult lett rør. Ferle ble tidligere benyttet som pryleredskap i skolen. Ordet brukes også om andre prylredskaper tidligere benyttet i skoleverket. "«Ferle maa de ikke bruge at lemlæste Børn med, dog maa de vel have Ferler udi Skolerne, om nogen store Rebeller ville sætte sig op mod dem»" "de" og "dem" referer her til lærerne Litteratur. Western, August: "Fredrikstad høiere almenskole gjennem 300 aar", Centraltrykkeriet, Fredrikstad 1915 Sjømenn fra Askøy som falt under andre verdenskrig. Liste over sjømenn fra Askøy som falt under andre verdenskrig er en oversikt over personer bosatt i Askøy kommune som omkom under tjeneste på sjøen under andre verdenskrig. Listen omfatter kun personer som bodde innenfor kommunegrensene under krigen; frem til 1964 var deler av det som idag er Askøy kommune underlagt kommunene Meland og Herdla. Verdt å merke seg er det at to av personene på listen omkom før angrepet på Norge 9. april 1940. Simon Petliura. Simon Vasiljevitj Petliura (ukrainsk: Симон Петлюра), født i Poltava, Det russiske keiserrike, død 25. mai 1926 i Paris, Frankrike) var en ukrainsk politiker, utgiver, forfatter og journalist. Petliura bodde i eksil på grunn av sin deltakelse i den ukrainske revolusjonære bevegelsen, men vendte tilbake til Det russiske keiserriket etter 1905-revolusjonen. Da Den ukrainske folkerepublikk ble opprettet, ble han republikkens første krigsminister og deltok personlig i Den russiske borgerkrigen i kampen mot bolsjevikene. Under Tyskland okkupasjon av Ukraina i 1918 ble Petliura leder i den all-ukrainske landsunionen. Samme år ble han utnevnt til leder for opprørshæren mot tyskerne, og senere mot både bolsjevikene og Den hvite armé. I 1919 ble han skjøvet tilbake av Anton Denikins hvite armé. Petliura overtok som president etter at Volodimir Vinnitsjenko trakk seg 11. februar 1919, som følge av at Vinnitsjenko ikke hadde klart å skape enighet innen innen regjeringen. Petliuras styre var preget av et ukrainsk nasjonalt patos, men denne ble kombinert med antisemittisme og pogromer. Kampen mot flere fiender samtidig tvang Petlura å trekke seg tilbake til Polen i 1920. Han ble senere myrdet av den jødiske anarkisten Sholom Schwartzbard, sannsynligvis som en hevn for de pogromene Petliura var ansvarlig for. Pål Enghaug. Pål Enghaug er en norsk journalist. Han har vært ansvarlig redaktør i Moss Avis siden oktober 2009. Han har vært nyhetsredaktør i Moss Avis siden 2005. Enghaug har tidlligere vært ansatt i blant annet Aftenposten, TV 2, NRK Østfold og NRK Dagsnyttredaksjon. Enghaug er utdannet Cand. Philol. fra Universitetet i Oslo og har gjennomført flere lederutviklingsprogrammer. Han har i tillegg mottatt flere journalistpriser for god journalistikk, blant annet SKUP-prisen i 1999. Auditorio Nacional. Auditorio Nacional (spansk for «Nasjonalauditoriet») er et kulturkompleks i Mexico by. Det ligger i Chapultepec, langs Paseo de la Reforma, i området Polanco. Auditorio Nacional brukes til de viktigste kulturbegivenhetene i landet, deriblant konserter, teater- og danseforestillinger. Auditorio Nacional ble åpna i 1952, og ble ombygd i 1990. Det har en kapasitet på 10 000 personer. George Kenning. George Kenning (født 1913, død 1988), amerikansk, i Norge kjent for sine teorier om ledelse. Kenning kom til Norge i 1955 som et ledd i Marshallhjelpen og inspirerte en rekke menn innenfor næringslivet, mange av de kom etterhvert i svært sentrale posisjoner. Kennings teorier om ledelse er i Norge ofte kjent som «Aker-modellen» da Kenning arbeidet mye med datidens verkstedskonsern Akers mekaniske verksted. Eje vial. Eje vial er navnet på en rekke gjennomfartsveier i Mexico by. De går fra nord til sør og fra øst til vest, og viseversa, gjennom byen, og fungerer som hovedveier for å krysse byen. De er derfor optimalisert for rask framkommelighet, noe som er nødvendig i en så stor by. Hver eje er et sammenhengende system av flere veier med ulike navn. Ejene har navn og nummer etter hvor de befinner seg i forhold til Eje Central. EM på skøyter 1995. EM på skøyter 1995 ble avholdt den 6, 7 og 8. januar 1995 i Thialf ishall i Heerenveen, Nederland. Tittelforsvarer for damer fra året før på Hamar var Gunda Niemann og for herrer Rintje Ritsma. Begge utøvere forsvarte titlene. Sammenlagt. Tall bak navn er antall deltagelser i mesterskapet. Tall bak tid er plassering. Caymanøyene under Sommer-OL 1984. Caymanøyene under Sommer-OL 1984. Åtte sportsutøvere fra Caymanøyene deltok i to sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var andre gangen Caymanøyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Chile under Sommer-OL 1984. Chile under Sommer-OL 1984. Femtito sportsutøvere, femti menn og to kvinner fra Chile deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De vant ikke noen medaljer. Colombia under Sommer-OL 1984. Colombia under Sommer-OL 1984. Trettini sportsutøvere, trettiseks menn og tre kvinner fra Colombia deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De kom på delt 33. plass med en sølvmedalje. Svømmeren Pablo Restrepo var Colombias flaggbærer under åpningsseremonien. Costa Rica under Sommer-OL 1984. Costa Rica under Sommer-OL 1984. Tretti sportsutøvere fra Costa Rica deltok i fem sporter, friidrett, judo, skyting, svømming og fotball under 1984 i Los Angeles. Det var sjuende gangen Costa Rica deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Den dominikanske republikk under Sommer-OL 1984. Den dominikanske republikk under Sommer-OL 1984. Nitten sportsutøvere fra Den dominikanske republikk deltok i sju sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var sjette gangen Den dominikanske republikk deltok i et sommer-OL. De kom på delt 43. plass med en bronsemedalje, det var landets første olympiske medalje. Pogonocherus fasciculatus. Bargreinbukk ("Pogonocherus fasciculatus") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne arten er utbredt over det meste av Norge. Utseende. En liten (5-8 mm), kraftig, brunspraglete trebukk. Den kjennes fra de andre "Pogonocherus"-artene som forekommer i Norge på at dekkvingene ikke har en tagg i spissen. Antennene er kraftige, med ganske lange børster, omtrent så lange som kroppen. Hodet er stort og bredt, tett kledt med håraktige skjell. Pronotum er litt bredere enn langt, hvelvet, med en smal, butt tagg midt på hver sidekant. Dekkvingene er brune, omtrent en tredjedel bakover i vingene er det et litt utydelig, gråaktig tverrbånd, bak dette flere runde, svarte flekker. Beina er korte og svært kraftige. Levevis. Larvene lever under barken på nylig døde greiner av furu og gran, også på eksotiske, innplantede bartrær. Etter hvert borer larven seg også inn i veden. Larveutviklingen tar to år. Den voksne billen klekkes på ettersommeren eller høsten, men er ikke aktiv før etter at den har overvintret. Da er den i aktivitet fra mai til juli og kan slik leve opptil et år som voksen bille. Utbredelse. Arten er utbredt i hele Palearktis. I Norge finnes den over hele landet unntatt ved kysten i Nord-Norge. Ecuador under Sommer-OL 1984. Ecuador under Sommer-OL 1984. Elleve sportsutøvere fra Ecuador deltok i seks sporter, friidrett, hestesport, judo, skyting, bryting og vektløfting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var sjette gangen Ecuador deltok i et sommer-OL. Ingen av utøverne vant medaljer. Guatemala under Sommer-OL 1984. Guatemala under Sommer-OL 1984. Tjuefire sportsutøvere fra Guatemala deltok i ni sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Guatemala, som deltok for sjette gang i et sommer-OL, vant ikke noen medaljer. Pogonocherus decoratus. Furugreinbukk ("Pogonocherus decoratus") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne arten er østlig i Norge og finnes på Østlandet samt i indre strøk av Nord-Norge. Utseende. En liten (4-6 mm), kraftig, brunspraglete trebukk. I likhet med "Pogonocherus fasciculatus" mangler den en tagg bakerst på dekkvingene, fra denne arten kjennes den på at den er mindre og at dekkvingene har et stort, sammenhengende svart felt bak det grå tverrbåndet. Antennene er kraftige, med ganske lange børster, omtrent så lange som kroppen. Hodet er stort og bredt, tett kledt med håraktige skjell. Pronotum er litt bredere enn langt, hvelvet, med en smal, skarp tagg midt på hver sidekant. Dekkvingene er brune, omtrent en tredjedel bakover i vingene er det et litt utydelig, gråaktig tverrbånd, bak dette en stor, svart skråflekk, ikke flere små, runde flekker som hos "Pogonocherus fasciculatus". Beina er korte og svært kraftige. Levevis. Larvene lever under barken på nylig døde greiner av furu, kanskje også på gran. Etter hvert borer larven seg også inn i veden. Larveutviklingen tar to år. Den voksne billen klekkes på høsten, men er ikke aktiv før etter at den har overvintret. Da er den i aktivitet fra mai til juli. Arten ser ut til å være noe varmekjær og går helst på furutrær som står soleksponert. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i vest. I Norge finnes den på Østlandet og i indre strøk i Nordland og Finnmark. Honduras under Sommer-OL 1984. Honduras under Sommer-OL 1984. Ti sportsutøvere fra Honduras deltok i tre sporter, blant annet friidrett og svømming under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var tredje gangen Honduras deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer Jamaica under Sommer-OL 1984. Jamaica under Sommer-OL 1984. Førtifem sportsutøvere fra Jamaica deltok i fem sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Jamaica kom på 28. plass på medaljestatistikken med en sølv- og to bronsemedaljer. Pogonocherus hispidulus. Stor løvgreinbukk ("Pogonocherus hispidulus") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne arten er utbredt langs kysten av Sør-Norge. Utseende. En liten (6-7,5 mm), kraftig, brunspraglete trebukk. Den kjennes fra de andre "Pogonocherus"-artene som forekommer i Norge på at den fremre delen av dekkvingene er nesten ensfarget gråhvit. Antennene er kraftige, med ganske lange børster, omtrent så lange som kroppen, hvert ledd er tydelig tofarget, gråhvitt i indre del, brunt i ytre. Hodet er stort og bredt, tett kledt med håraktige skjell. Pronotum er litt bredere enn langt, hvelvet, med en smal, butt tagg midt på hver sidekant. Dekkvingene er brune, den fremste tredjedelen nærmest ensfarget gråhvit. De har en spiss tagg ytterst i spissen. Beina er korte og svært kraftige. Levevis. Larvene utvikler seg i greiner av ulike løvtrær, for eksempel hassel og villapal. Arten er ofte sammen med andre, små trebukker, for eksempel "Stenostola dubia", "Molorchus umbellatarum" og "Pogonocherus hispidus" (de to førstnevnte har svært begrenset utbredelse i Norge). Utviklingen tar to år, den voksne billen klekkes om ettersommeren eller høsten men er lite aktiv før neste vår, da den lever fram til juli. Den er lett å overse da den har gode kamuflasjefarger og er ganske liten. Utbredelse. Arten er utbredt i hele Europa bortsett fra den sørlige delen av Balkan. I Norge er det en sørlig art som forekommer langs kysten til Møre og Romsdal. LIDAR. LIDAR (Light Detection And Ranging) er en optisk fjernmålingsteknikk som brukes til hurtig måling av fysiske objekters posisjon. Ved målinger av tidsforskjellen mellom et emittert lasersignal og et reflektert lys kan avstanden til og andre egenskaper ved objekter beregnes. En vanlig anvendelse er å bruke laser for å måle avstand eller fart. Ved slike målinger er det gjerne tidsforsinkelsen mellom en utsendt laserpuls og det reflekterte lyset som anvendes. Denne teknikken ligner den som anvendes av en radar, og enkelte ganger betegnes LIDAR feilaktig som en "laser-radar". Lasermåleren som norsk politi bruker til fartskontroll er en LIDAR. En LIDAR kan konstrueres som en 3D-skanner. Til vitenskapelige formål brukes LIDAR blant annet til å måle aerosoler, skyer eller gasser som for eksempel ozon i atmosfæren. LIDAR er også blitt tatt i bruk til identifisering, vurdering, kartlegging og overvåking av farer for naturkatastrofe, og til tredimensjonal scanning av tunneler for å gjøre dem sikrere og bedre dokumentert. LIDAR er nyttig ikke bare fordi teknologien kan kartlegge nøyaktige posisjoner over store områder, men også fordi teknologien er rask. En moderne LIDAR kan registrere opptil mer enn 1 million posisjoner per sekund. Det ville ta flere år å samle inn tilsvarende data ved hjelp av tradisjonelle landmålingsteknikker. LIDAR blir derfor tatt mer og mer i bruk blant annet til kartlegging av infrastruktur for å støtte oppgaver som vedlikehold, modellering og visualisering. LIDAR-data kan samles inn fra luftbårne eller landbaserte farkoster, fra fastmonterte målere på et stativ, eller fra offshore-installasjoner. Laserskannere kan i prinsippet brukes til å dokumentere alle slags objekter i tre dimensjoner, for eksempel er den skredutsatte fjellsiden Åkneset i Møre og Romsdal blitt skannet for å kartlegge bevegelser og sprekkutvikling. Laserskanning i tunneler. LIDAR kan også brukes til tredimensjonal skanning av tunneler, for å gjøre dem sikrere og bedre. Teknologien er blitt tatt i bruk for slike formål etter at ca 25 meter av taket i den nye Hanekleivtunnelen på E18 i Vestfold raste ned i veibanen i desember 2006. Raset bidro til å avdekke svakheter ved norske tunnelprosjekter og bidro til at forskningsprosjektet Tunnel Stability ble finansiert av programmet Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) i Norges forskningsråd. Forskningsprosjektet har utviklet LIDAR til å bli en praktisk teknologi for fremtidig tunnelbygging. Ved normal tunneldriving fører hver sprengsalve tunnelarbeidene fem-seks meter lenger inn i berget. Den nye delen av tunnelen kartlegges så av ingeniørgeologer, før bergoverflaten sikres med bolter og dekkes med sprøytebetong. Med LIDAR kan man isteden bruke en laserbasert skanner i to omganger. Først brukes skanneren til å kartlegge den sprengte bergoverflaten i tunnelen, før sprøytebetongen blir påført. Dette gir et tredimensjonalt bilde av hver eneste kvadratcentimeter av tunnelen, inkludert sprekker og ujevnheter. Deretter blir tunnelen skannet igjen etter at sprøytebetongen er lagt på, og til slutt brukes dataene til å lage en modell som viser tykkelsen på selve sprøytebetongen. Resultatet er tredimensjonalt bilde av både sprøytebetongen og berget under betongen, med en oppløselighet på ca tre målepunkter per kvadratcentimeter. Dette letter vurderingen av behovet for supplerende og permanent sikring og er til stor hjelp dersom man senere skulle avdekke ustabile tunnelpartier. LIDAR i tunneler ble brukt for første gang i Norge i den ca 1200 meter lange Lørentunnelen på Ring 3 i Oslo, som skal stå ferdig i 2013. Fremgangsmåten er presentert i en kort video publisert på YouTube. Kartleggingen i Løren-tunnelen var delvis et utviklingsprosjekt, men teknikken er senere blitt brukt i fullskala ved Nedre Romerike Vannverk. Vannverket er i ferd med å anlegge et høydebasseng i en fjellhall på Hauglifjell ved Leirsund, og under utsprengning ble det avdekket to ca 15 meter lange soner med uventet dårlig berg. LIDAR-kartleggingen førte til at entreprenøren kunne planlegge endringer i prosjektet med en detaljgrad som ville vært umulig ved hjelp av eldre teknikker, og dermed ble byggherrens tilleggskostnader minimert. Rigsarkivet. Rigsarkivet i Danmark er en del av Statens Arkiver som samler inn arkivalier fra de sentrale danske myndigheter. I tillegg til dette samles det inn arkiver fra privatpersoner og organisasjoner om man anser deres innhold for å være av varig verdi. Arkivet ble opprettet i 1889 ved sammenslutning av Gehejmearkivet og Kongerigets arkiv. Rigsarkivet holder til på Slotsholmen med moderne magasiner på Kalvebod Brygge i København, som har erstattet det tidligere fjernmagasinet i Glostrup. Ostional. Ostional er ei bygd i San Juan del Sur kommune i departementet Rivas sørvest i Nicaragua. Den har rundt 900 innbyggere fordelt på omtrent 120 husstander. Ostional ligger ved kysten, 24 km sør for byen San Juan del Sur. Like nord for Ostional ligger Tortuga, i sør Pochote, og i øst San Antonio og Monte Cristo. Ostional har en lang sandstrand som ofte er hovedmålet for de relativt få turistene som besøker det avsidesliggende stedet. Et stort antall havskilpadder kommer opp på stranda for å legge egg om natta. Bygda har to evangelistkirker, en katolsk kirke, et samfunnshus, en skole, en politistasjon, en park, en kirkegård, en helsestasjon og en fotball- og baseballbane. Elva Ostional renner forbi stedet. Innbyggerne livnærer seg hovedsakelig av landbruk og fiske. Ostional har de siste åra promotert turisme, som spesielt skal hjelpe bygda med å utvikle seg, samt generere arbeidsplasser. Den har flere samarbeidsprosjekter med europeiske universiteter. De nederlandske Antillene under Sommer-OL 1984. De nederlandske Antillene under Sommer-OL 1984. Åtte sportsutøvere, fem kvinner og tre menn fra De nederlandske Antillene deltok i tre sporter, friidrett, svømming og synkronsvømming under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var sjuende gangen som De nederlandske Antillene deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Nicaragua under Sommer-OL 1984. "Nicaragua under Sommer-OL 1984. Fem sportsutøvere fra Nicaragua deltok i to sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var femte gangen som Nicaragua deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer Panama under Sommer-OL 1984. Panama under Sommer-OL 1984. Åtte sportsutøvere, sju menn og en kvinne fra Panama deltok i fem sporter, bryting, fekting, friidrett, svømming og vektløfting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De vant ikke noen medaljer. Schmiedeberg (Erzgebirge). Schmiedeberg er en kommune i den sørvestlige delen av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 4 679 innbyggere (31. desember 2008). Schmiedeberg ligger omkring 23 km sør for Dresden og ca 6 km sør for byen Dippoldiswalde, i dalen til elvedalen Roten Weißeritz i den nordlige delen av landskapet Osterzgebirge. Elven Pöbelbach munner ut i kommunen. Schmiedeberg var en kommune i Kreis Dippoldiswalde fra 1952 til 1990, og i Landkreis Dippoldiswalde fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Weißeritzkreis, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Aschehougs Verdenshistorie. Aschehougs Verdenshistorie er den norske utgaven av et femtenbinds historieverk utgitt av norske, svenske og danske historikere mellom 1982 og 1986. Et tilleggsbind om begivenhetene mellom 1985 og 1993 ble senere utgitt. I Sverige ble serien utgitt som "Nationalencyklopedins världshistoria" av Bra Böcker. Knut Helle var norsk hovedredaktør. Harmony (album). "Harmony" er et musikkalbum utgitt av den rumenske panfløyte-artisten Gheorghe Zamfir i 1984. Albumet er innspilt med fullt symfoniorkester som er arrangert og dirigert av Harry van Hoof. Bollerup borg. Bollerup var en dansk borg og et sogn i Ingelsted herred i Skåne, halvveis mellom Ystad og Simrishamn. Borgen ligger på en holme omgitt av voldgraver. Av den opprinnelige borgens fire fløyer, gjenstår nå kun den nordlige av dem, bygget i gråsten, kalksten og tegl. Bygningen er i 3 etasjer, og på langsiden under takuthenget, prydes den av en rundbuet frise som hviler på granittkonsoller under. De steile gavlene fremtrer med forskjellige former for gotiske blendinger, og på østsidens 1. etasje finnes en liten apsislignende utbygning. Sammen med Glimmingehus er Bollerup Skånes best bevarte profane bygning fra middelalderen. Den fungerte som en blanding av bolig og borg som lett kunne motstå bondeopprør, men ikke de senere tiders kanoner. Kalkmalet utsmykning. I noen av salene på den øverste etasjen, finnes rester av veggmalerier fra 1500-tallet. Disse er sjeldne eksempler på verdslige kalkmalerier fra middelalderen. De spredte restene kan vitne om at sånn må det ha sett ut på flere herregårder og i mange av bøndenes og borgernes boliger. Rigsråd Stog Olufsens Krognos eide Bollerup, som etter hans død i 1469 ble styrt av enken Barabara Brahe. Etter en pilegrimsferd til Roma sammen med dronning Dorothea i 1475, fikk Barbara inspirasjon til at dekorere Brønnby kirke (Brunnby) på Kullen med fornemme kalkmalerier. På Bollerup er det flest bevarte bilder på det øverste stokkverk, hvor også de fineste rommene har ligget. Omkring kaminen kan man nederst på veggen se restene av et malt draperi, som skal etterligne draperte tepper opphengt i ringer. Vevde tepper har gitt en viss isolering og fin dekorasjon, men på Bollerup har man tilsynelatende ikke hatt nok til en permanent opphenging av den riktige vare. Her kommer "kalkgobelinene" inn. Vi ser også bibelmotiver, helgener og bladornamentikk. I den underste etasjen bærer slanke, kantede søyler en rekke elegante hvelvinger, hvis ribber har fått en enkel mønsterbemaling. Eiere. Bollerups første eier var Bulle, der ga stedet sitt navn ("Bullathorp", nevnt 1310). Siden var den på 1200-tallet sete for slekten Due, men kom på 1300-tallet via ekteskap, over på Thottslektens hender. I 1401 ble den solgt i til slekten Krognos på Krapperup slott. Da denne slekten døde i 1573 døde ut med Oluf Mouritze Krognos, kom Bollerup først i slekten Gøyes eie, i 1624 til et medlem av slekten Lykke, videre til fru Ida Skeel og siden til slekten Rantzau. Bollerup fikk senere svenske eiere, og en av dem var kong Karl III Johan. I dag fungerer bygningene som naturbruksgymnasium. EM på skøyter 1892, herrer. EM på skøyter 1892, herrer ble avholdt i Wien, den gangen i dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn den 25. januar 1892. Det ble i likhet med mesterskapet i 1891 organisert av de tyske og østerrike skøyteforbundene og blir derfor ikke regnet som et offisielt mesterskap. Det internasjonale forbundet ISU (International Skating Union) ble først stiftet i juli 1892. Det var ingen forsvarende mester siden mesterskapet i 1891 endte uavgjort. De tre distansene var 1/3 engelsk mil (536 meter), 1 engelsk mil (1609 meter) og 3 engelske mil (4828 meter) Kvintsirkel. Kvintsirkelen er en geometrisk fremstilling av forholdet mellom de tolv like-tempererte toner som forefinnes i kromatisk skala. Den ble først publisert av Johann David Heinichen, i hans "Der Generalbass in der Composition" (1728). Nabotonene har en kvints avstand. I en gitt toneart (f.eks. tonika C) vil subdominanten F ligge til venstre og dominanten G til høyre i bildet til høyre. Den ytre sirkel viser dur, den indre viser "parallelltonearten", en moll. Disse tre danner grunnlaget i en vilkårlig populær vestlig melodi og kvintsirkelen er et mye brukt visuelt hjelpemiddel i opplæring. Huskeregler. B-tonearter: "F"ar "B(b)"a "Es(s)"pen, "Ass"keladden "Dess"orientere "Gess"tapo "(C)"-selv Eller: "F"ader "B"evare "Ess"pen, "Ass"pen, "Dess"uten "Gess"pen, "Cess"pen. Kryss(#)-tonearter: "G"å "D"u "A"ldri "E"tter "H"ans "Fis(s)"kestang ("Ciss"el). Eller: "G"amle "D"amer "A"per "E"tter "H"errer "Fyss" skam Eller kanskje enklere mot venstre (kvart) HEAD_G_HEAD_G_FC Classics By Candlelight (album). "Classics By Candlelight" er et musikkalbum utgitt av den rumenske panfløyte-artisten Gheorghe Zamfir i 1980. Albumet inneholder instrumentale arrangementer av kjent klassisk musikk og er arrangert og dirigert av Harry van Hoof. Highgate undergrunnsstasjon. Highgate undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den ligger på s High Barnet-gren. Det ble anlagt en jernbanestasjon på området allerede 1867, spor etter denne ligger rett over dagens undergrunnsstasjon. Traseen er i dag konvertert til turstien Parkland Walk. Før annen verdenskrig planla London Underground en ny forbindelse fra Highgate til Alexandra Palace i nord, og Finsbury Park i sør, men denne linjen ble aldri noe av. Hadde den sett dagens lys, ville Northern-linjens servicemønster blitt betraktelig mer komplisert enn det allerede er. Ellinge slott. Ellinge slott ligger ved Bråån, en biflod til Lødde Å, et par kilometer sydvest for Eslöv i Skåne. Historie. Ellinge ble bygd som en forsvarsborg med voldgraver, og er et av Skånes eldste gods med aner tilbake til 1100-tallet. Den opprinnelige skånsk-danske lukkede borg, ble i 1735 omgjort til en åpen herregård i svensk stil. Samtidig ble det anlagt en ny park. i 1854 ble den nordre fløyen revet ned, og erstattet med den nåværende tårnaktige stenbygning. Hovedbygningen fikk gavler i en slags renessansestil. De to elver dannet tidligere en strategisk forsvarslinje for det sydlige Skåne, og ved disse ligger også de gamle befestede borgene Skarhult, Flyinge, Hvidarp (Viderup), Ørtofta og Borgeby. Elvene hadde den gang mere vann enn i dag, og var derfor vanskelige å krysse. De spilte derfor en sentral rolle i Danmarks innbyrdes stridigheter samt senere i krigene mot Sverige. Ellinge har tilhørt flere av Danmarks mektigste slekter og personer, blant annet erkebiskop Jakob Erlandsen og senere Henrik Krummedige. Bannewitz. Bannewitz er en kommune i den nordvestlige delen av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen har 10 689 innbyggere (31. desember 2008). Bannewitz grenser i sør og sørøst mot Kreischa, i sørvest mot Rabenau, i vest mot Freital og i nord og nordøst mot Dresden. Kommunen består av de fire distriktene Bannewitz, Possendorf, Goppeln og Rippien. Bannewitz var en kommune i Kreis Freital fra 1952 til 1990, og i Landkreis Freital fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Weißeritzkreis, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Rudolf Kirchschläger. Rudolf Kirschenschläger (født 20. mars 1915 i Niederkappel, Kirschläger Oberösterreich, død 30. mars 2000 i Wien) var en østerriksk diplomat, politiker, dommer og president. Mellom 1974 og 1986 satt han som den åttende presidenten i Østerrike. Biografi. Kirschenschläger ble foreldreløs i en alder av 11 år. Han gikk ut fra High School i Horn i 1935 med utmerkelse, og begynte å studere juss ved universitetet i Wien, men etter Adolf Hitlers Anschluss av Østerrike i 1938 måtte han gi opp sine juss-studier. Uten å bli med i det nazistiske partiet NSDAP, som han nektet å gjøre, måtte hans stipend ved universitetet i Wien oppheves og Kirchschläger klarte ikke lenger å finansiere sine studier. Kirchschläger arbeidet derfor en stund som bankfunksjonær inntil han ble kalt inn til tjeneste i infanteriet i det tyske Wehrmacht om sommeren 1939. På slutten av 1940, før han ble sendt utenlands av det tyske militære, brukte han en to måneders front-permisjon for å forberede seg til sin avsluttende eksamen (statseksamen) av sine juridiske studier. Rykter vil ha det til at han da jobbet opp til 20 timer i døgnet, mens han klarte å holde seg seg våken ved å spise store mengder med honning. Etter at han passerte alle sine nødvendige juridiske eksamener ble han uteksaminert med tittelen Doctor iuris. Kirchschläger kjempet som tysk soldat for nazistene helt fra begynnelsen av den andre verdenskrig. Først kjempet han under den tyske invasjonen av Polen i 1939, senere var han utstasjonert på vestfronten og etter 1941 kjempet han mot Sovjetunionen på Østfronten. På Østfronten ble han såret i 1942. Mot slutten av krigen hadde han tittelen kaptein og var opplæring-offiser ved det tyske militærakademiet i Wiener Neustadt som ligger i Wien-regionen. På begynnelsen av april 1945 ledet han et kompani med kadetter i kampene mot de sovjetiske troppene som begynte å komme faretruende nær grensene til det tyske riket. Under en av disse kampene ble han alvorlig skadet i det ene beinet. Denne skaden ble han aldri helt frisk fra. Etter krigen jobbet Kirchschläger som distriktsdommer frem til 1954 i Langenlois og senere jobbet han som dommer i Wien. I 1954 fikk han sjansen til å jobbe i Utenriksdepartementet i Østerrike. Dette var selv om han ikke snakket noen fremmede språk. For å kunne delta i forhandlingene om den østerrikske statstraktaten måtte han lære seg å snakke engelsk i løpet av noen få måneder før forhandlingene begynte. Fra 1967 til 1970 var han Tysklands ambassadør til Praha. Til tross for en ettertrykkelig ordre fra ledelsen om ikke å gjøre det, så utstedte han likevel flere ganger utreisetillatelse til mange tsjekkoslovakiske borgere som forsøkte å flykte fra kommunistene under den sovjetiske invasjonen av Tsjekkoslovakia. Mellom 1970 og 1974 var han utenriksminister i Østerrike og han ble valgt inn som president i Østerrike i 1974. I en programmatisk foredrag ved Innsbruck-universitet i februar 1971 skisserte han sin forståelse av en «etisk utenrikspolitikk». Hans integritet som president og hans flid i å utøve sitt kontor løftet ham til å bli en høyt beundret og elsket figur innenfor østerriksk politikk. I 1980 ble han valgt inn for en ny periode som president med en cirka 80% av stemmene til den østerrikske befolkningen. Dette var den høyeste andel av stemmene som noen president-kandidat noensinne har klart å oppnå i noe presidentvalg i Polens historie. Carlos Arias Navarro. Carlos Arias Navarro (født som Carlos Arias Navarro y den 11. desember 1908 – død 27. november 1989) var en av de mest kjente spanske politikere under diktaturet til general Francisco Franco. Han tjenestegjorde i det spanske Justisdepartementet siden 1929 og som advokat i Málaga og Madrid. Han tenestegjorde i forskjellige politiske stillinger, blant annet som ordføreren i Madrid fra 1965 til juni 1973, og etter han utnevnt til minister for Governance i juni 1973. Etter snikmordet på den sittende statsministeren Luis Carrero Blanco ble han utnevnt til statsminister-embetet som den 71ste statsministeren i Spania den 31. desember 1973. Denne stillingen fortsatte han å holde selv etter diktator Francos død. Han ble etterfulgt i statsminister-stolen av Adolfo Suárez, som hadde sittet som generalsekretær i Franco sitt offisielle parti Movimiento Nacional. I juni 1977 ble det første frie valget siden 1936 gjennomført med stort hell i Spania. Gunnar Jarring. Gunnar Jarring (født 12. oktober 1907 i Brunnby i Höganäs kommune i Skåne, død 29. mai 2002 i Helsingborg) var en svensk ambassadør og dosent i tyrkiske språk. Han var sønn av bonde Gottfrid Jönsson og hustru Betty Svensson. I 1932 ble han gift med fil.lic, Agnes Urania Charlier, datter av astronomen Carl Charlier (1862–1934) og Siri Leissner. Biografi. Gunnar Jarring fikk sin doktorgrad i 1933 ved Lunds Universitet med avhandlingen "Studien zu einer osttürkischen Lautlehre" (Studier i østtyrkisk lydlære) og samme år ble han utnevnt til dosent i tyrkisk språkvitenskab samme sted. Avhandlingen var resultatet av en språkreise til kinesisk Turkestan. Etter å ha blitt doktor reiste han til Afghanistan, noe som ble grunnlaget for "Uzbek texts from Afghanistan Turkestan" (1938) og en etnologisk undersøkelse av de tyrkiskspråklige folkeslag i området. I 1938 var han i Tyrkia for at lete i arkiver etter materiale om de svensk-tyrkiske forbindelser under Karl 12.. Diplomatisk karriere. I 1940 ble han rekruttert til utenrikstjenesten, da han ble attaché i Ankara. Allerede året etter ble han utnevnt til den svenske misjon i Teheran. I 1948 var han utsending i India og Ceylon 1950, men var tilbake i Iran, Irak, og Pakistan i 1951. I 1952 kom han tilbake til Sverige som sjef for den politiske avdeling av utenriksministeriet og utenriksråd, og som dette var han sakkyndig for FNs generalforsamling i 1955. I 1956 blev han utnevnt til ambassadør, og ble Oscar Thorsings etterfølger som Sveriges faste ambassadør i FN. Han hadde posten til 1958, og ble etterfulgt av Agda Rössel. Under perioden i FN var han Sveriges representant i Sikkerhetsrådet 1957–1958, og megler i Kashmir-konflikten mellom India og Pakistan. Han hadde en vanskelig rolle under Libanonkrisen i 1958, da den svenske regjering som det eneste land fulgte Sovjetunionens holdning, noe som gjorde Dag Hammarskjöld fortvilet over Jarring. Dette førte til en konflikt mellom utenriksminister Östen Undén og denne, og Jarring ble samme år ambassadør i Washington DC, en post han hadde til 1964 da han ble forflyttet til Moskva. I 1967 ble han utnevnt til FNs utsending i konflikten mellom Israel og araberne, en post han hadde til 1990. Han etablerte sitt hovedkvarter i Nicosia på Kypros. Derfra førte han samtaler med Egypt, Jordan, Israel og Syria for å få landene til å akseptere FNs resolusjon 242, og medvirket ved utveksling av fanger. Dessuten arrangerte han et beryktet fredsmøte i New York 7. august 1970, hvor han la fram et forslag til en fredsavtale mellom Egypt og Israel som innebar at Israel skulle trekke seg tilbake fra de besatte områder. Hans forslag ble avvist. Han kunne ikke oppnå noen konkrete fredsresultater i de første seks årene. Da FNs generalsekretær U Thant på grunn av helseproblemer unnlot å søke gjenvalg i 1971, var Jarring en av de som ble foreslått som hans etterfølger. Trivia. Jarring var kjent for alltid å svare «No comments» når journalistene stilte spørsmål. Det gav anledning til hans økenavn «Muslingen». Bibliografi. Fra 1952 til 1964 ga han ut sine erindringer: "Rikets förhållande till främmande makt". Hans utgivelser er svært omfattende og rommer i tillegg til noen hovedverker innenfor tyrkisk språkforskning om uiguriske språk flere betydelige utenrikspolitiske verker. Why Is Sex Fun? Why Is Sex Fun?: The Evolution of Human Sexuality er en bok fra 1997 av Jared Diamond som handler om utviklingen av menneskets seksualitet. Boken tar for seg bestemte områder ved menneskets seksualitet som hvorfor mennesket er det eneste pattedyret som har sex i det private fremfor det offentlige, og hvorfor kvinnens eggløsning ikke er åpenlyst merkbar. Boken ble utgitt fem år etter Diamonds forrige bokutgivelse "The Third Chimpanzee" og kom ut samme år som "Våpen, pest og stål". Boken var dedisert til hans kone Marie. Einar Wøhni. Einar Wøhni (født 7. mai 1920 i Lebesby, død 14. februar 1987) var en norsk politiker (Ap). Han var landbruksminister i Einar Gerhardsens tredje regjering 1960–63 og Stortingsrepresentant fra Troms 1961–1965. Wøhni var utdannet fra Finnmark landbruksskole og Statens småbrukslærerskole. Han arbeidet som herredsagronom og lærer, før han ble direktør i Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk 1965-1976. Fra 1977 til 1987 var han fylkeskartsjef i Nordland. Pogonocherus hispidus. Liten løvgreinbukk ("Pogonocherus hispidus") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne arten er utbredt langs kysten av Sør-Norge. Utseende. En liten (4-6,5 mm), kraftig, brunspraglete trebukk. I likhet med "Pogonocherus hispidulus" har dekkvingene en spiss tagg i spissen, men "P. hispidus" er mindre enn den andre arten, og dekkvingenes lyse fremre del har en brun flekk i midten. Antennene er kraftige, med ganske lange børster, omtrent så lange som kroppen, leddene er nesten ensfarget brune. Hodet er stort og bredt, tett kledt med håraktige skjell. Pronotum er litt bredere enn langt, hvelvet, med en smal, skarp tagg midt på hver sidekant. Dekkvingene er brune, den fremste tredjedelen lyst gråbrun med en hjerteformet, brun flekk i midten. De har en spiss tagg ytterst i spissen. Beina er korte og svært kraftige. Levevis. Larvene utvikler seg i greiner av ulike løvtrær, særlig lind og villapal, den kan også gå på døde greiner av misteltein. Arten er ofte sammen med andre, små trebukker, for eksempel "Tetrops praeustus", "Molorchus umbellatarum" og "Pogonocherus hispidulus". Utviklingen tar to år, den voksne billen klekkes om ettersommeren eller høsten men er lite aktiv før neste vår, da den lever fram til juli. Den er lett å overse da den har gode kamuflasjefarger og er ganske liten. Utbredelse. Arten er utbredt i hele Europa, og i Nord-Afrika. I Norge er det en sørlig art som forekommer langs kysten til Trøndelag. Brandangersundet bru. Brandangersundbrua er en nettverksbuebro på fylkesvei 4 i Gulen i Sogn og Fjordane som ble åpnet 4. november 2010. Broen binder sammen Sandøy med resten av fastlandet i Gulen og sammen med broene Nappsundbrua, Mjømnesundbrua og Mjåsundbrua gi fastlandsforbindelse til øyene Mjømna og Byrknesøya. Broen over Brandangersundet har ett hovedspenn på 220 m og en totallengde på 285 m. Hovedspenneet veier 1862 tonn. Dette er den lengste nettverksbuebroen i Norge og samtidig en svært slank bro. Etter åpningen har fergesambandet Leirvåg-Sløvåg-Skipavik mistet stoppet i Skipavik, og trafikkerer nå kun strekningen Leirvåg-Sløvåg. Planlegging og bygging. Broen er prosjektert av Aas-Jakobsen AS. Planleggingen av broen ble mye mer omfattende enn først tenkt og byggestart på broen ble utsatt flere ganger. I mars 2009 ble anbudet lyst ut med frist 18. mai 2009. I juli 2009 ble det undertegnet kontrakt med Skanska om bygging av broen. Broen ble bygget på land i Sløvåg og deretter løftet på plass av to kranbåter 3. september 2010. For å få gjennomført løftet og transporten til Brandangersundet måtte en høyspentlinje som forsyner Mongstad-raffineriet med strøm midlertidig demonteres. Dette ble gjort i forbindelse med produksjonsstopp på raffineriet i september 2010. 4. november 2010 ble fylkesveg 4, Sløvåg-Ånneland, offisielt åpnet. Andre eksempler i Norge. Hittil finnes det kun to nettverksbuebroer i Norge. Begge to ble åpnet i 1963. Abdullah Muqurai. Abdullah Muqurai (Pashto: عبداله مقوری) er en afghansk, pashtun, pukhtoon artist som har stor respekt innenfor den pashtunske stammen. Abdullah Muqurai er fra sør afghanistan og har gjennom afghanistans musikk historie vært en av de mest kjente og høyt respektert person. Oskar Skogly. Oskar Skogly (født 4. februar 1908 i Fåberg, død 16. februar 1988) var en norsk politiker (Ap). Han var kommunal- og arbeidsminister i Einar Gerhardsens tredje regjering i 1963, samt Stortingsrepresentant fra 1958 til 1969. Irukandji. __NOTOC__ Irukandji (Carukia barnesi") er en ekstremt giftig manet som finnes i havområdene utenfor Nord-Australia. Så langt er det to kjente arter av Irukandji: Carukia barnesi og den nylig oppdagede Malo kingi. Før 2007 mente forskere at maneten ikke fantes sør for Gladstone, men i mars 2007 oppdaget et filmteam fra Warner Bros flere Irukandji-maneter like ved Hervey Bay filmingen ble stoppet og ingen kom til skade. Etter dette mener forskere at maneten finnes i Queenslands farvann i løpet av manetens sesong (omtrent fra slutten av oktober til begynnelsen av mai). Selv om maneten kan være mindre enn et knappenålshode i diameter kan den drepe en voksen mann. Irukandji-maneter er et av verdens giftigste dyr. Til tross for den lille størrelsen kan de ha opptil en meter lange tentakler. Blir man stukket av en Irukandji vil man oppleve intens smerte og ubehag, og i kombinasjon med at enn befinner seg i vannet kan stikket lede til drukning. Selve hode er hvitt med nesten helt usynlige tentakler. De første symptomene kommer etter 10 minutter, da i form av kvalme og smerter i kroppen, men de dødelige symptomene kommer ikke før ca 30 minutter etter stikket, da har giften nådd hjernen og lammet store deler av kroppens nervesystem. Selv om maneten er i stand til å drepe en mann brukes giften til å lamme små fisk som den senere spiser. De lever rundt Australia som er det kontinentet i verden med de mest giftigste manetene. I 2001 døde to utenlandske turister etter at de var blitt brent av en irukandjier i havet utenfor Australia. I løpet av månedene mai-november blir ca 70-80 personer brent av maneten og ikke alle overlever. I 2002 døde en 44 år gammel amerikansk mann da han svømte i farvannet ved det store korallrevet Great Barrier Reef, da han ble brent av en Irukandji. En 11 år gammel svensk jente døde i Thailand (i 2008) etter at hun kom i nærkontakt med en irukandji-manet da hun badet utenfor stranden i Koh Lanta. To av hennes lekekamerater ble kraftig forbrent men overlevde hendelsen.. I den fjerde episoden av den australske TV-serien Sea Patrol, blir tre av mannskapet om bord på HMAS «Hammersley» forbrent av en Irukandji-manet. To blir alvorlig skadet og den ene av de to døde senere etter stikket. Slik ser maneten ut med mål. Australia er kjent for å huse noen av verdens farligste kryp. Irukandji-maneten er beslektet med den enda mer fryktede Box Jellyfish eller Kubemaneter, som kan drepe en voksen mann på to minutter. Box Jellyfish regnes som verdens mest giftige havdyr og lever rundt i havet nord for Australia. Irukandji syndrom. Det finnes svært lite informasjon om Irukandji maneten. Dette er delvis fordi de er for små og skjøre, og krever spesiell håndtering, ettersom den er så giftig. Manetens gift er veldig kraftig, 100 ganger kraftigere enn giften en cobra produserer, og 1000 ganger kraftigere enn giften en tarantella produserer. Irukandji syndrom skyldes forgiftning etter stikk fra to typer maneter; Carukia barnesi og Malo kingi som finnes i tropiske farvann. Dette skjer særlig langs nordkysten av Australia. I verste fall kan forgiftningen føre til akutt hjertesvikt og død. Acanthocinus aedilis. Tømmermann ("Acanthocinus aedilis") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne umiskjennelige arten er utbredt nesten over alt der det vokser barskog i Norge. Utseende. En middelsstor (12-20 mm), litt flat, gråbrun trebukk som er lett kjennelig på de ekstremt lange antennene. Hos hannen er disse rundt fire ganger så lange som kroppen, hos hunnen rundt dobbelt så lange som kroppen. Slektningen "Acanthocinus griseus" har også svært lange antenner, men denne er tydelig mindre og kroppsformen er mer avlang. De svært forlengede antenneleddene er tofargede, lysgrå i den innerste delen og mørke i den ytterste. Kroppen er ikke påfallende hårete. Hodet er bredere enn langt, rektangulært sett ovenfra. Pronotum er omtrent sekskantet sett overnfra, betydelig bredere enn langt, litt bak midten på hver side med en skarp, bakovverrettet pigg. I den fremre delen har den en påfallende tverr-rekke av fire opphøyde knøler som er kledt med gule hår. Dekkvingene er noe bredere enn pronotum, har markerte skuldre og er ganske grovt punkterte. Den bakerste tredjedelen er litt mørkere enn resten, og de kan ha antydning til lyse lengdestriper. Hunnen har et langt eggleggingsrør som stikker ut bak dekkvingespissene. Beina er grå, ganske lange og kraftige. Levevis. Larvene utvikler seg under barken på nylig døde stammer av furu, av og til også gran. Hunnene legger gjerne egg på nyfelt tømmer, og kan i noen grad nyttiggjøre seg denne ressursen, siden larvene utvikler seg på ett år, ulikt de aller fleste andre større trebukker hos oss. Dette er mulig fordi larven spiser de mest næringsrike delene av sevjelaget, de spiser også gjerne barkbillelarver og andre insekter som lever under barken. De utvokste larvene gnager et grunt puppekammer inn i overflateveden, men ellers rører de ikke veden og skader dermed ikke tømmeret. Larvene finnes gjerne sammen med larvene til bartreløperen ("Rhagium inquisitor"). De voksne billene er aktive fra tidlig på våren, fra slutten av april til juni, da men gjerne kan finne dem på tømmerstokker. Hannene vokter over hunnene mens de legger egg, og bruker de lange antennene til å holde andre hanner på avstand. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa og i Sibir. I Norge er den forholdsvis vanlig der det vokser bartrær i Sør-Norge, forekomsten i Nord-Norge er mer spredt men den finnes nord til Finnmark. Henry Hebbe. Henry Hebbe (Svendsen-) (født 9. august 1915 i Tønsberg, død 27. mai 1985 i Oslo) var en norsk skøyteløper. Han representerte først Tønsberg Turnforening til og med 1936/37-sesongen og deretterOslo Skøiteklub fra 1937/38-sesongen. Hebbe deltok under vinter-OL for Norge i 1948 i St. Moritz med 23. plass på 5000 meter. I det uoffisielle VM på skøyter, allround i 1946 kom han på 7. plass. Han deltok i VM på skøyter, allround i 1947, hvor han kom på 15. plass. Onar Onarheim. Onar Selmer Onarheim (født 15. mai 1910 i Kvinnherad, død 2. april 1988) var en norsk kjemiingeniør, forretningsmann og politiker (H). Han var i mange år direktør og styreformann ved Akers Mek., president i Norges Industriforbund 1975-77, og var også i sin politiske karriere blant annet fiskeriminister i John Lyngs regjering i 1963 og vararepresentant til Stortinget for Hordaland i periodene 1961–1965 og 1965–1969. Onarheim var utdannet kjemiingeniør ved Bergens Tekniske Skole i 1937, og hadde senere også studieopphold i USA. Han hadde forskjellige bestyrer-, disponent- og direktørstillinger ved Stord Sildoljefabrikk og Verft fra 1939 til 1964. Fra 1964 var han direktør ved Akers mekaniske verksted, deretter administrerende direktør, generaldirektør og arbeidende styreformann frem til 1977. Onarheim ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1965, kommandør av Vasaordenen 1974 og kommandør av St. Olavs Orden 1976. Acanthocinus griseus. Liten tømmermann ("Acanthocinus griseus") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er nokså sjelden i Norge, funnet mest rundt Oslo. Utseende. En liten til middelsstor (9-12 mm), avlang, gråspraglete trebukk med svært lange antenner. Den kan minne om slektningen "Acanthocinus aedilis", men er mindre, kroppsformen er mer avlang og den er mer kontrastrikt tegnet. Hannens antenner er litt over dobbelt så lange som kroppen, hunnens ca. en og en halv gang så lange som kroppen. Hvert antenneledd er tydelig tofarget, lysgrått i den indre delen og mørkt i den ytre. Pronotum er bredere enn langt, med en nokså liten, spiss tagg på sidene litt bak midten. Dekkvingene er avlange og parallellsidige, mer markerte skuldre, ganske grovt og sparsomt punkterte. De er brokete farget med mer eller mindre tydelige, lyse og mørke tverrbånd. Bakkroppsspissen stikker noe ut bak dekkvingespissene hos begge kjønn, mest hos hunnen som har et forlenget eggleggingsrør. Beina er middels lange og kraftige. Levevis. Larvene utvikler seg under barken på nylig døde stammer av furu, av og til også gran. Den ser ut til å foretrekke stående trær, gjerne slike som er drept av skogbranner. I motsetning til den større slektningen "Acanthocinus aedilis" tar utviklingen oftest to år, men den kan gjøre det under på ett år under særlig gunstige vilkår. Den fullvoksne larven bygger et "reir" under barken, likesom larvene til "Acanthocinus aedilis" og "Rhagium inquisitor". De voksne billene er ute i juni-juli, men er lette å overse fordi de hovedsakelig er nattaktive, og gjemmer seg under løs bark om dagen. Utbredelse. Arten er noe spredt utbredt i Europa og i Sibir, østover til Korea. I Norge er den sjelden og funnet først og fremst på Sør-Østlandet, ett funn på det indre Sørlandet. OpTixation. OpTixation™ er et elektronisk optimaliseringsverktøy utviklet av Tixnet for underholdningsbransjen for å maksimerer inntekt på billetter. Systemet er bygget for å automatisk endre prisene ut fra en avansert algoritme som tar hensyn til faktorer som påvirker prisutviklingen på billetter til kultur-og sportsarrangementer. Ialomița. Ialomița er en 417 kilometer lang sideelv til Donau sør i Romania med utspring i Bucegifjellene i Karpatene. Elven munner ut i Donau ved landsbyen Giurgeni rett sør for Giurgeni-Vadu Oiibroen som går over elven til Harsova. Den øvre delen av elven blir også kalt Valea Obârșiei eller Obârșia Ialomiței. Ialomița renner gjennom byene Târgoviște og Slobozia og fylkene Dâmbovița, Prahova, Ilfov og Ialomița. Yngvar Karlsen. Yngvar Hafsund Karlsen (født 4. juni 1920 i Eidanger, død 28. juli 2001 i Skien) var en norsk skøyteløper. Han representerte Herkules Idrettsforening. Karlsen deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med 18. plass på 10 000 meter og 20. plass på 5000 meter. Han deltok også i EM på skøyter, allround i 1947 med 4. plass og i 1952 med 8. plass, og i VM på skøyter, allround i 1947 der han kom på 5. plass. Filosofie licentiat. Filosofie licentiat er en svensk akademisk tittel. Den akademiske graden lisensiat fantes opprinnelig i de tre høyere fakultetene ved Sveriges universitet. I følge "s stadga angående filosofiska examina" fra 1. november 1907 ble filosofie licentiat (fil.lic.) innført. Etter reglene skulle denne eksamen avlegges etter embetseksamen og berettiget etter disputas til doktorgradsverdighet, noe som også var tilfelle ved de juridiske og medisinske fakultetene. Filosofie licentiateksamen i denne formen ble avskaffet i 1969, men de som før dette hadde begynt studier for denne eksamen kunne i en viss utstrekning avlegge denne i ytterligere noen år. Ved «högskolelagen 1977» ble filosofie licentiateksamen borte, men den ble gjeninnført på 1980-tallet som en forskereksamen som nominelt krevde to års arbeid etter embetseksamen. Til forskjell fra tidligere er denne eksamen i sin nye form ikke obligatorisk for disputas for doktorgrad. Sultana del Este kraftverk. Sultana del Este kraftverk er et varmekraftverk i Dominikanske republikk, konstruert på en spesialbygd industrilekter. Det har en installert produksjonskapasitet på 149 MW, fordelt på 9 x 16,5 MW blokker. Anlegget ble påbegynt omkring høsten 2000, og stod ferdig i 2002. Brenselkilden er fyringsolje og tungolje. Operatør er Empresa Generadora de Electricidad Haina, og utstyret og arbeid er levert av Wartsila, m.fl. Dr Bird oljekraftverk. Dr Bird oljekraftverk er et varmekraftverk i Jamaica, konstruert på en spesialbygd industrilekter. Det har en installert produksjonskapasitet på 74 MW, fordelt på 8 x 9,25 MW blokker. Anlegget ble påbegynt omkring 1990, og stod ferdig i 1995. Brenselkilden er fyringsolje og tungolje. Operatør er Jamaica Energy Partners, og utstyret og arbeid er levert av Wartsila, m.fl. Acrocinus longimanus. Harlekinbukk ("Acrocinus longimanus") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne spektakulære billen lever i regnskogsområder i Sør- og Mellom-Amerika. Utseende. En meget stor (kroppslengde 43-75 mm), avlang, litt flat trebukk, kontrastrikt farget i hvitt, svart og rosa. Arten er lett å kjenne igjen. Det mest slående kjennetegnet er at hannens frambein er sterkt forlenget. Antennene er omtrent en og en halv gang så lange som kroppen, ganske tynne. Pronotum har en skarp pigg på siden. Levevis. Denne billen lever i tropisk regnskog, som andre trebukker utvikler larvene seg i død ved. Hunnene legger egg på gamle trær som er angrepet av kjuker, særlig fiken-arter ("Ficus" spp.). Larveutviklingen er forholdsvis rask for en så stor bille og tar 7-8 måneder, deretter varer puppestadiet 3-4 måneder slik at livssyklusen tar ett år. Hannen bruker sine svært forlengede antenner og bein til å holde andre hanner borte fra hunnen han vokter. De voksne billene flyr om natten og kommer til lys. Utbredelse. Arten er utbredt i regnskogsområdene i Mellom- og Sør-Amerika. La Vega oljekraftverk. La Vega oljekraftverk er et varmekraftverk i Den Dominikanske republikk. Det har en installert produksjonskapasitet på 87,5 MW, fordelt på 5 x 17,5 MW blokker. Anlegget ble påbegynt omkring 1995, og stod ferdig i 2000. Brenselkilden er fyringsolje og tungolje. Operatør er Union Fenosa, og utstyret og arbeid er levert av MAN, m.fl. Los Negros Azua oljekraftverk. Los Negros Azua oljekraftverk er et varmekraftverk i Den Dominikanske republikk, konstruert på en spesialbygd industrilekter. Det har en installert produksjonskapasitet på 105,3 MW, fordelt på 13 x 8,1 MW blokker. Anlegget ble påbegynt omkring 2000, og stod ferdig i 2003. Brenselkilden er fyringsolje og tungolje. Operatør er Monte Rio Power, og utstyret og arbeid er levert av Caterpillar, m.fl. Regla oljekraftverk. Regla oljekraftverk er et varmekraftverk i utkanten av Havana, på Cuba. Det har en installert produksjonskapasitet på 50,2 MW, fordelt på 28 x 1,8 MW blokker. Anlegget ble påbegynt omkring 2005, og stod ferdig i 2007. Brenselkilden er fyringsolje og dieselolje. Operatør er Union Electrica, og utstyret og arbeid er levert av Hyundai, m.fl. Rockfort oljekraftverk. Rockfort oljekraftverk er et varmekraftverk på Jamaica. Det har en installert produksjonskapasitet på 64 MW, fordelt på 2 x 30 MW blokker og én 4 MW-blokk. Anlegget ble påbegynt omkring 1995, og stod ferdig i 1998. Brenselkilden er fyringsolje og tungolje. Operatør er Jamaica Private Power, og utstyret og arbeid er levert av MAN, m.fl. Donaustadt gasskraftverk. Donaustadt gasskraftverk er et kraftvarmeverk ved Wien i Østerrike. Det har en installert produksjonskapasitet på 542 MW, hvorav nesten halvparten som fjernvarme. Anlegget ble påbegynt omkring 1998, og stod ferdig i 2001. Brenselkilden er naturgass. Operatør er Wien Energie, som utnytter avfall og biogass i mange av sine kraftanlegg rundt hovedstaden, og har satset på moderne kraftvarmeverk med kombinasjonssyklus. Sophie av Pommern. Sophie av Pommern (født 1498 i Stettin, død 13. mai 1568 i Slesvig by) var dronning av Danmark og Norge fra 1523 til 1533 gjennom sitt ekteskap med Frederik I. Biografi. Hun var eldste datter av hertug Bugislav X av Pommern og Anna av Polen. Den 9. oktober 1518 ble hun gift med hertugen av Slesvig og Holsten, Frederik I, som var blitt enkemann i 1514 etter Anna av Brandenburgs død. Det vites ikke så mye om hennes personlighet. Hun skal ikke ha spilt noen politisk rolle. Det menes at hun har vært interessert i religion, og at salmen «Gott ist mein Heil, mein Hülf und Trost» skulle være skrevet av henne. I 1523 overtok hertug Frederik den dansk-norske tronen som Frederik I etter at nevøen Christian II var fordrevet. Ved sin kroning hadde Sophie fått tillagt Lolland og Falster, slott i Kiel og Pløn med tilhørende amter, samt byer i Holsten, som livgeding. Sophie bosatte seg i Kiel og oppfattet hele livgedinget som sin private eiendom. Det kom derfor ofte til stridigheter mellom henne og kongen. De overenskomstene som var var blitt inngått ble ikke overholdt. Etter kongens død ble Sophie boende på Gottorp slott og reiste først derfra da hennes sønn Christian III forlangte det. Hun døde i 1568 og ble begravet i Schleswig domkirke. Incheon Bus Terminal undergrunnsstasjon. Incheon Bus Terminal undergrunnsstasjon er en stasjon på linje 1 på Incheons undergrunnsbane. Arts Center undergrunnsstasjon. Arts Center undergrunnsstasjon er en stasjon på linje 1 på Incheons undergrunnsbane. Incheon City Hall undergrunnsstasjon. Incheon City Hall undergrunnsstasjon er en stasjon på linje 1 på Incheons undergrunnsbane. Etter planen skal det i 2014 bli overgangsmulighet til linje 2 ved denne stasjonen. Ganseogogeori undergrunnsstasjon. Ganseogogeori undergrunnsstasjon er en stasjon på linje 1 på Incheons undergrunnsbane. Bupyeongsamgeori undergrunnsstasjon. Bupyeongsamgeori undergrunnsstasjon er en stasjon på linje 1 på Incheons undergrunnsbane. Dongsu undergrunnsstasjon. Dongsu undergrunnsstasjon er en stasjon på linje 1 på Incheons undergrunnsbane. Bupyeong undergrunnsstasjon. Bupyeong undergrunnsstasjon er en stasjon på linje 1 på Incheons undergrunnsbane. Her er det mulig med overgang til det sørkoreanske jernbanenettet og til linje 1 på Seouls undergrunnsbane. Dette gjør stasjonen til Incheons travleste stasjon. Under stasjonsområdet finnes store areal med små forretninger som selger det aller meste. Bupyeong Market undergrunnsstasjon. Bupyeong Market undergrunnsstasjon er en stasjon på linje 1 på Incheons undergrunnsbane. Simmering kraftverk. Anlegget ble påbegynt omkring 1977, og stod ferdig i 1992. Brenselkilden er naturgass, tungolje og biomasse. Operatør er Wien Energie, som utnytter avfall og biogass i mange av sine kraftanlegg rundt hovedstaden, og har satset på moderne kraftvarmeverk med kombinasjonssyklus. De totale CO2-utslippene i 2008 var totalt 1 184 444 tonn CO2, hvorav rapportert 915 476 tonn fra hovedenheten "Wienstrom KW Simmering", samt 144 891 tonn fra nye blokk 1+2, og 124 077 tonn fra reserveanlegget. Sorghus. Sorghus (arabisk: hussainia, حسينية) er en hall for Shia-seremonier. Shiamuslimer møtes i Sorghus og gråter for Imam Hussein, som ble drept av Yazid I i Karbala. Bruce Hall. Bruce Hall er en amerikansk heavy metal-vokalist. Hall har vært innom bandene Grinchfist, Sybil, Psychosis og Stone Soldier før han erstattet John Cyriis da Agent Steel ble gjenforent i 1998. Første musikkalbumet han deltok på med bandet var Omega Conspiracy. Han var vokalist for Steel Prophet fra 2005 til 2007, uten å delta på noe albuminnspillinger. Geising. Geising er en tidligere by og selvstendig kommune i den sørlige delen av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Geising befinner seg i det østlige Erzgebirge på grensen mot Tsjekkia, 13 km nord for Teplice og 32 km sør for Dresden. Geising har 3 145 innbyggere (31. desember 2009). Bykommunen Geising omfattet etterhvert også de tidligere kommunene Löwenhain (innlemmet 1974), Fürstenau (innlemmet 1994), Fürstenwalde (innlemmet 1994) og Lauenstein (innlemmet 1996). Geising var en by i Kreis Dippoldiswalde fra 1952 til 1990, og i Landkreis Dippoldiswalde fra 1990 til 1996. Fra 1994 til 2008 var den en del av Weißeritzkreis. Siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Den 1. januar 2011 ble byen innlemmet i Altenberg Odumegwu Ojukwu. Odumegwu Ojukwu (født 4. november 1933, død 26. november 2011) var leder for utbryterprovinsen og delstaten Biafra i Nigeria under den nigerianske borgerkrigen som tok slutt i 1970. Han var også en tidligere militær guvernør i den østlige regionen av Nigeria. Ojukwu besluttet å gå inn i militæret, stikk i strid med de mange innvendingene fra faren hans, som ville at han skulle studere juss og bli advokat. Han sluttet seg til det nigerianske militæret og ble uteksaminert fra Royal Military Academy Sandhurst i England. Han ble deretter oberstløytnant i militæret til Nigeria og militærguvernør av det olje-rike østre delen av Nigeria. Ojukwu sin regjering kollapset etter kort tid ved makten og han levde deretter i eksil på Elfenbenskysten i cirka 13 år. I 1980 returnerte han tilbake til Nigeria. Han begynte i det politiske partiet Shagari's National Party of Nigeria (NPN) og deltok i senatsvalget i 1983. I februar 1994 aksepterte Ojukwu en invitasjon til å gi en tale ved Lagos Law School. Som kandidat for partiet All Progressisti Grand Alliance (APGA) stilte han opp som president-kandidat i president-valget i 2003. Han hevdet senere å ha vunnet valget og at det var et massivt svindelforsøk fra hans politiske motstandere å nekte ham rollen som president i Nigeria. I begynnelsen av desember 2006 stilte han igjen som presidentkandidat foran valget i april 2007. Den 14. januar 2008 mottok han sin militære pensjon fra den nigerianske regjeringen, men i dette tilfelle klaget han over at han hadde blitt omtalt med tittelen oberstløytnant og ikke med tittelen general som han hevdet var hans militære rang. Leiopus nebulosus. Småflekket løvtrebukk ("Leiopus nebulosus") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er funnet spredt i Sør-Norge. Utseende. En liten til middelsstor (6-10 mm), avlang, gråspraglete trebukk med ganske lange antenner. Antennene er omtrent dobbelt så lange som kroppen hos hannen, en og en halv gang så lange hos hunnen. Hvert ledd unntatt de to innerste er tofarget, lysbrunt i den indre delen og svart i den ytre. Kroppen er uten påfallende hår, men kledt med hårlignende skjell. Pronotum er omtrent en og en halv gang så bredt som langt, noe bak midten med en skarp, litt bakoverrettet pigg på hver side, på samme nivå også med et par knøler oppe på ryggen. Dekkvingene er avlange med markerte skuldre, grovt punkterte, mesteparten av overflaten skjellkledt. Grunnfargen er svart, men med store områder dekket av lyse skjell som danner et litt diffust tverrbånd litt bak midten. Beina er svarte bortsett fra en lysbrun ring på leggene. Levevis. Larvene utvikler seg i innerbarken på nylig døde trær eller greiner av mange ulike løvtrær, vanligst eik og hassel. Arten lever i løvskog men også i kulturlandskapet. Larvens ganger går ikke inn i veden, men holder seg i barken. Utviklingen tar vanligvis ett år, de voksne billene kan finnes på greiner og stammer i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt de vestligste delene, og østover til Kasakhstan. I Norge er den funnet spredt nord til Trondheim, med hovedtyngden av funnene langs kysten av Sør- og Østlandet. De er også nå i den seneste tid (2010)sett i Nordland. Cwmaman. Cwmaman er en landsby i Mid Glamorgan i det sørlige Wales. Herritslev. Herritslev er en landsby vest for Nysted på Lolland. Den ligger i Guldborgsund kommune og tilhører Region Sjælland. Stedet hadde fått skole og vindmølle før 1855 og andelsmeieri og forsamlingssal før 1900. I 1960-årene fikk stedet et felles pleiehjem for kommunene i område, Solgården, I endret form eksisterer pleiehjemmet fremdeles. Per Hækkerup døde i Herritslev. Navnet. Landsbyens navn kommer av mannsnavnet Hariradan med etterleddet lev, og betyr «Hariradans efterladte ejendom». Stedsnavn med etterleddet «lev» er fra før år 800 og tilhører normalt byer av en viss størrelse og betydning. Christine av Sachsen. Christine av Sachsen (født 24. desember 1461 i Torgau – død 8. desember 1521 i Odense var dronning av Danmark 1481–1513, av Norge 1483–1513 og av Sverige 1497–1501. Hun var datter av kurfyrst Ernst av Sachsen og Elisabeth av Bayern. Historie. I 1477 ble hun festet til Christian 1.s sønn Hans, og de ble gift på Københavns slott 6. september 1478. Den 18. mai 1483 ble hun sammen med Hans kronet i Vor Frue kirke. I 1501 dro hun på sin tredje Sverigesreise som skulle komme til bli et vendepunkt i hennes liv. Med i følget var en ung adelsdame, Edel Jernskæg, som kongen forelsket seg i og helt åpenlyst kurtiserte. Da han senere på året reiste tilbake til Danmark, fulgte Edel med, mens Christine ble på Stockholm slott med en garnison på 1000 mann. Senere samme år reiste svenske bønder og adelsmenn seg mot unionskongen, og Stockholm slott ble beleiret. Det holdt stand til den 9. mai 1502, hvor det overga seg. Av den opprinnelige besetning var kun 70 tilbake, utmagret av sult og sykdom (skjørbuk). Dronningen ble tatt til fange av Sten Sture og satt i fangenskap på Vadstena kloster og først etter lange forhandlinger ble hun løslatt i oktober 1503. Etter nesten 3 år var hun igjen tilbake i Danmark, hvor Hans i mellomtiden hadde hygget seg med Edel og sendt deres eneste datter Elisabeth til Brandenburg for å bli gift. Etter en pilegrimstur til Tyskland, hvor hun også besøkte datteren, valgte hun å leve adskilt fra kong Hans. Hun slo seg sammen med sin yngste sønn Frans ned på Næsbyhoved slott, ved Odense. I Graabrødre klosterkirke i Odense innrettet hun et gravminne hvor både hun selv og kong Hans er avbildet. Under hennes tilsyn skapte Claus Berg sin berømte altertavle hvor det likeledes finnes bilder av hele kongefamilien. Hun ble etter sin død gravlagt i Fransiskanerordenens nonnedrakt. Da gråbrødrekirken skulle rives, ble lik og minnesmerker i 1805 flyttet over til St. Knuds kirke. James Dawson Chichester-Clark. James Dawson Chichester-Clark (født 12. februar 1923 i Nord-Irland – død 17. mai 2002) satt som statsminister i Nord-Irland og han var den åttende lederen av det politiske partiet Ulster Unionist Party mellom 1969 og mars 1971. Han var medlem av stortinget i Nord-Irland fra 1960. Chichester-Clark hadde sin første politiske tale den 8. februar 1961 under dronningens debatt i det britiske parlamentet. Han slo ut sin politiske rival Brian Faulkner i Ulster Unionist Party under valget i 1969 med kun en en eneste stemme. I mars 1971 mens hans helse stadig skrantet og etter mange påkjenninger på grunnav alle de stadig økende politiske stridighetene mot IRA i Nord-Irland så trakk han seg fra det politiske liv i Nord-Irland. Sinnsrøver. "Sinnsrøver" er debutalbumet til det Norske Progrock bandet Sørgekåpe. Det ble utgitt 9. august 2010 av Indie Distribution. Den første singelen til albumet er Frøken fryd. Kent Gudmundsen. Kent Gudmundsen (født 5. mars 1978 i Harstad) er en norsk politiker (H). Han har vært politisk aktiv siden 1993. Gudmundsen har blant annet vært nestleder i Harstad Unge Høyre 1995–1997, leder i Troms Unge Høyre 1998–2001, styremedlem i UKM Troms 1999–2004, medlem av skolestyret ved Heggen videregående skole 2000–2005, 2. vararepresentant til Stortinget fra Troms 2001–2005, vararepresentant til Tromsø bystyre 2003–2007, nestleder i OPUS Troms FKF 2003–2006, styreleder ved Troms fylkeskultursenter (FKF) 2003–2006 og styremedlem i Tromsø Havn KF 2007–2010. Han har vært medlem av Troms fylkesting siden 1999, medlem av Tromsø bystyre siden 2011, nestleder i Troms Høyre siden 2004, 1. vararepresentant til Stortinget fra Troms siden 2005, representant i Conference of Peripheral and Maritime Regions (CPMR) og Norges vararepresentant i det politiske byråmøtet siden 2007, leder i Tromsø Høyre siden 2008 og fylkesråd for utdanning i Troms siden 2009. Gudmundsen har arbeidserfaring fra servicebransjen, omsorgssektoren og IKT-sektoren. Babiker Awadalla. Babiker Awadalla (født 1917 i Gitena, White Nile-regionen) er en sudansk-arabisk nasjonalistisk politiker. Awadalla ble uteksaminert fra Gordon Memorial College Law School. Han holdt blant annet stillingen som president i parlamentet mellom 1954 og 1957, og fra 1964 var han Chief Justice. Han hadde forskjellige politiske posisjoner i Gaafar Nimeiry militære kabinett. Han var for eksempel statsminister fra 25. mai 1969 til 27. oktober 1969 og han hadde stillingen som utenriksminister fra 1969 til 1970. Han tjenestegjorde også som nestleder i Nimeiry. Han var den eneste sivile medlemmet av Nimeiry styrende råd. Hans navn blir stavet på forskjellige måter, blant annet på Babikir Awadalla og Abu Bakr Awadallah. Margaret av Skottland (Norge). Margarete av Skottland (eller Margrete Aleksandersdatter), født 28. februar 1261 i England, død 9. april 1283 enten i Tønsberg eller Bergen. Hun var datter av kong Alexander III av Skottland og Margarete av England. Hun kom til Norge 20 år gammel for i 1281 å gifte seg med den knapt 13 år gamle Eirik II Magnusson, men døde kort tid etter ekteskapet. Utbetalingen av medgiften førte til langvarig strid mellom Skottland og Norge. Både i skotsk og norsk tradisjon har hun fått et godt ettermæle, som et kultivert menneske med en staselig fremferd. Hun ble mor til den skotske dronning Margrete av Skottland. Ekteskapet ble tidlig fullbyrdet, og Eirik var ikke mer enn 14 år da han ble enkemann. Svigermoren, enkedronning Ingeborg Eriksdatter, var fremdeles aktiv og dominerende ved hoffet, og i følge en skotsk kronikør motsatte hun seg at svigerdatteren skulle krones. Sammen med Eirik fikk Margarete en plass i norsk folketradisjon gjennom den romantiske folkevisen “Kong Eirik og Hugaljod”. Den har 38 strofer, og de fleste er trolig blitt til på 1300-talet. Visen synes å ha sammenheng med Eiriks og Margaretes giftemål, og forskerne regner i dag med at det har eksistert en egen vise om de to. Hun ligger begravet i Kristkirken på Holmen i Bergen. Călărași. Călărași () er administrasjonssted i fylket Călărași i Romania. Byen ligger sørøst i landet ved "Borcea", en sidearm av Donau. Călărași ligger i regionen Valakia, ca 12 km fra grensen til Bulgaria og 125 km fra București. Historie. Călărași ble grunnlagt av fyrstene av Valakia som en hvilestasjon for hesteryttere ("călărași") langs veien til Istanbul. Byen ble fylkeshovedstad i 1834. Befolkning. Byen har ca 74 000 innbyggere. Befolkningstallet synker med gjennomsnittlig ca 1,1 % i året. I 2007 var arbeidsledigheten ca 23,7 %, 18,4 % av befolkningen var under 15 år og 2,5 % over 75 år. Klima. Klimaet er kontinentalt med en årlig gjennomsnittlig temperatur på 11,3 °C. Den laveste noterte temperatur i byen er – 30 °C 9. januar 1938 og den høyeste 41,4 °C 10. august 1957. Næringsliv. Călărași har industri for produksjon av cellulose, glass, tekstiler, medisinsk utstyr og næringsmidler. Severdigheter. Severdig i byens sentrum er tinghuset og rådhuset, enkelte gamle kirker og dessuten et kulturhus fra kommunisttiden. Byen ligger vakkert til langs Borcea med badestrender, dyrepark og botanisk hage. Paraguay under Sommer-OL 1984. Paraguay under Sommer-OL 1984. Fjorten sportsutøvere, alle menn fra Paraguay deltok i fire sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var fjerde gangen som Paraguay deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer Munhak Sports Complex undergrunnsstasjon. Munhak Sports Complex undergrunnsstasjon er en stasjon på linje 1 på Incheons undergrunnsbane. Seonhak undergrunnsstasjon. Seonhak undergrunnsstasjon er en stasjon på linje 1 på Incheons undergrunnsbane. Sinyeonsu undergrunnsstasjon. Sinyeonsu undergrunnsstasjon er en stasjon på linje 1 på Incheons undergrunnsbane. Woninjae undergrunnsstasjon. Woninjae undergrunnsstasjon er en stasjon på linje 1 på Incheons undergrunnsbane. Dongchun undergrunnsstasjon. Dongchun undergrunnsstasjon er en stasjon på linje 1 på Incheons undergrunnsbane. Dongmak undergrunnsstasjon. Dongmak undergrunnsstasjon er en stasjon på linje 1 på Incheons undergrunnsbane. Poopdekk. Poopdekk er et maritimt begrep for overbygget akter på en båt, et forhøyet akterdekk. Myntmester. En myntmester var middelalderens øverste myndighet som stod for produksjon av mynter. Myntmesteren måtte føre regnskap over leveranser av edelmetall og han måtte dokumentere at de produserte myntene inneholdt det bestemte remedium, dvs. den foreskrevne normalvekt og finhet. I tidligere tider gikk ofte yrket fra far til sønn i generasjoner. Myntmester var et yrke som kun ble tilgodesett av eliten. Som myntmester fikk man lov til å merke myntene med egne initialer. Misbruk og straff. Med stillingen fulgte det gode muligheter for å lure til seg urettmessige inntekter av utmyntningene, men det var strengt forbudt. I 1125 ble 94 myntmestere lemlestet i England for å ha brutt loven. Den norske myntmesteren Henrik Christofer Meyer ble dømt til døden i 1727 for å ha slått underlødig mynt. I middelalderen var det ikke uvanlig at myntmesteren også virket som gullsmed eller finsmed. Peru under Sommer-OL 1984. Peru under Sommer-OL 1984. Trettifem sportsutøvere, nitten menn og seksten kvinner fra Peru deltok i ti sporter under 1984 i Los Angeles. De kom på delt 33. plass med en sølvmedalje. Skytteren og gullmedaljevinneren fra Sommer-OL 1948 i London Edwin Vásquez var Perus flaggbærer under åpningsseremonien. Puerto Rico under Sommer-OL 1984. Puerto Rico under Sommer-OL 1984. Femtien sportsutøvere, førtitre menn og åtte kvinner fra Puerto Rico deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De vant en sølv- og en bronsemedalje og Puerto Rico kom 30. plass på medaljestatistikken. Surinam under Sommer-OL 1984. 'Surinam under Sommer-OL 1984. Fem mannlige sportsutøvere fra Surinam deltok i tre sporter, friidrett, judo og svømming under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De var femte gangen som Surinam deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Trinidad og Tobago under Sommer-OL 1984. Trinidad under Sommer-OL 1984. Seksten sportsutøvere, elleve menn og fem kvinner fra Trinidad og Tobago deltok i fem sporter, friidrett, boksing, sykling, seiling og svømming under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De vant ikke noen medaljer. Exocentrus lusitanus. Liten lindebukk ("Exocentrus lusitanus") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er funnet langs kysten av Østlandet og Sørlandet i Norge. Utseende. En liten (3-6 mm), brun trebukk med lange antenner. Den kan kjennes på at dekkvingene har jevnt spredte, lange, oppstående børster innimellom de korte, nedliggende hårene. Antennene er noe lengre enn kroppen og gulbrune, med ganske lange, utstående hår. Hodet er kort og bredt. Pronotum er litt bredere enn langt, i midten av hver sidekant med en spiss, bakoverrettet pigg. Det er kledt med lyse hår som er innover- og bakoverrettede. Dekkvingene er noe bredere enn pronotum, med markerte skuldre og et tverrbånd av lyse hår litt bak midten. Beina er brune og forholdsvis korte. Levevis. Larvene utvikler seg i innerbarken (basten) på nylig døde greiner av lind. Larven lever av innerbarken men gnager seg inn i veden for å forpuppe seg. Utviklingen tar to år. De voksne billene kan finnes på lindetrær i juni-juli. Utbredelse. Arten finnes i Mellom-Europa, mot nord til det sørlige Skandinavia, mot øst til Kaukasus. I Sør-Europa er den sjelden. I Norge forekommer den på Østlandet og Sørlandet. Uruguay under Sommer-OL 1984. Uruguay under Sommer-OL 1984. Atten sportsutøvere, sytten menn og en kvinne fra Uruguay deltok i fem sporter, boksing, sykling, seiling, svømming og basketball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De vant ikke noen medaljer. Venezuela under Sommer-OL 1984. Venezuela under Sommer-OL 1984. Tjueseks sportsutøvere, tjuefem menn og en kvinne fra Venezuela deltok i ti sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Venezuela kom på delt 40. plass med tre bronsemedaljer. Friidrettsutøveren William Wuycke var Venezuelas flaggbærer under åpningsseremonien. International Business District undergrunnsstasjon. International Business District undergrunnsstasjon er en stasjon på linje 1 på Incheons undergrunnsbane. Central Park undergrunnsstasjon. Central Park undergrunnsstasjon er en stasjon på linje 1 på Incheons undergrunnsbane. University of Incheon undergrunnsstasjon. University of Incheon undergrunnsstasjon er en stasjon på linje 1 på Incheons undergrunnsbane. BIT Zone undergrunnsstasjon. BIT Zone undergrunnsstasjon er en stasjon på linje 1 på Incheons undergrunnsbane. Technopark undergrunnsstasjon. Technopark undergrunnsstasjon er en stasjon på linje 1 på Incheons undergrunnsbane. Campus Town undergrunnsstasjon. Campus Town undergrunnsstasjon er en stasjon på linje 1 på Incheons undergrunnsbane. Oplosia cinerea. Lindebukk ("Oplosia cinerea") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er funnet langs kysten av Østlandet i Norge. Utseende. En middelsstor (9-13 mm), avlang, gråspraglete trebukk med lange antenner. Antennene er litt lengre enn kroppen hos hannen, hvert ledd er tofarget med lys indre del og mørk ytre, men kontrasten mellom de to er ikke slående. Pronotum er mye bredere enn langt, i midten av hver sidekant med en skarp pigg. Dekkvingene er avlange med markerte skuldre, en del bredere enn pronotum, grovt punkterte, i den bakre delen også med lengdestriper. De har et grågult tverrbånd litt bak midten. Beina er mørkegrå og forholdsvis korte. Levevis. Larven utvikler seg under barken på litt grove, døde greiner av lind, i sjeldne tilfeller andre løvtrær. Arten er avhengig av gamle lindetrær, men om disse får stå igjen synes den ikke være altfor kresen når det gjelder omgivelsene. Larvene er trolig ikke særlig avhengige av høy temperatur siden de kan utvikle seg i greiner som ligger i dyp skygge. Larveutviklingen tar to år. De voksne billene spiser på levende bark, og kan finnes i juni-juli, men kamuflasjefargene gjør dette vanskelig. Utbredelse. Arten er utbredt i de midtre og østlige delene av Europa, østover til Kaukasus, men mangler i vest. I Norge finnes den bare i et smalt belte langs kysten av Østlandet. Thomas Dølplads. Thomas Dølplads (født 1989) er en profesjonell norsk jibber fra Skui, Bærum. Han var blant deltagerne i den 14. X-Games i 2008 innen slopestyle-konkurransen sammen med blant annet Andreas Håtveit. Han har også deltatt i en hel del konkurranser i Norge; blant annet Trysil Big Air. Dølplads er barnebarnet til den kjente skihopperen Asgeir Dølplads. Jytte Borberg. Jytte Borberg (født 16. juli 1917, død 25. februar 2007) var en dansk forfatterinne. Borberg debuterte i 1968 med novellesamlingen "Vindebroen". Aegomorphus clavipes. Gråskimlet løvtrebukk ("Aegomorphus clavipes") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er funnet langs kysten av Østlandet og Sørlandet og i Trøndelag i Norge. Utseende. En middelsstor (8-17 mm), kort og bred, gråspraglete trebukk med lange antenner. Den kjennes særlig på de lange og kraftige beina, og på hannens forføtter, der de tre innerste leddene er kraftig utvidet. Antennene er kraftige og vel så lange som kroppen, tydelig tofargede med en lysgrå indre del og en mørk ytre del på hvert ledd. Pronotum er mye bredere enn langt, med en kraftig, trekantet pigg midt på hver sidekant. Dekkvingene er korte og brede, med markerte men litt rundete skuldre, bak disse langsomt tilsmalnende bakover. De er spraglete i lysgrått og brunlig. Beina er vekselvis lysgrå og svarte, ganske lange og svært kraftige. Hos hannen er de tre første leddene på forfoten sterkt utvidet, det tredje leddet dypt tolappet. Levevis. Larvene utvikler seg under barken på mange forskjellige løvtrær, særlig osp og bjørk. Den finnes gjerne sammen med trebukker som "Xylotrechus rusticus", "Saperda perforata" og "Saperda scalaris". Larvene lever i grove greiner eller stammer. Utviklingen tar to år. De voksne billene er aktive fra slutten av juni til slutten av august, men er vanskelige å finne på grunn av kamuflasjefargene. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, bortsett fra de vestligste delene, og videre østover til Sibir. I Norge er den funnet langs kysten av Sør- og Østlandet, og i Trøndelag. Amstel Gold Race 2010. Amstel Gold Race 2010 var den 45. utgaven av Amstel Gold Race, og ble arrangert den 18. april. Lag. På grunn av en askesky skapt av et vulkanutbrudd på Island var store deler av flytrafikken i Europa lammet, noe som førte til at flere av lagene slet med å finne nok ryttere til å fylle minimumstroppen på fem utøvere. Blant de påmeldte som ikke kunne stille var profilerte ryttere som Alejandro Valverde, Luis León Sánchez, Bradley Wiggins og Carlos Sastre. Caisse d'Epargne var så hardt rammet at laget kun stilte med tre ryttere etter å ha fått dispensasjon fra UCI. Kelis. Kelis Jones (født Rogers, 21. august 1979), bedre kjent som Kelis, er en amerikansk R&B låtskriver og artist. I løpet av sin karriere, som begynte i 1998, har hun vunnet en BRIT Award og vært nominert til to Grammy Awards. Hun ble verdenskjent med sitt tredje studioalbum "Tasty", som kom i 2003, og som har solgt over 2 millioner album på verdensbasis til nå. Dette albumet inneholdt også hennes største hit, "Milkshake", som ble velkjent i vestlig populærkultur. Kelis har solgt over 3 millioner album på verdensbasis. A Place Called Here. "A Place Called Here" er den fjerde romanen til den irske forfatteren Cecelia Ahern. Den ble gitt ut i 2006 og originale tittelen var egentlig "There's No Place Like Here" ("Det er intet sted som her"). Fiji under Sommer-OL 1984. Fiji under Sommer-OL 1984. Fjorten sportsutøvere fra Fiji deltok i fem sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De var sjette gangen Fiji deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Hongkong under Sommer-OL 1984. Hongkong under Sommer-OL 1984. Førtisju sportsutøvere fra Hongkong deltok i ti sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De vant ikke noen medaljer. Haiti under Sommer-OL 1984. Haiti under Sommer-OL 1984. Fire sportsutøvere, to menn og to kvinner fra Haiti deltok i tre sporter, friidrett, fekting og tennis under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De vant ikke noen medaljer. Erlend Skaga. Erlend Skaga (født 14. januar 1989 i Volda) er en norsk fotballspiller fra Oslo. Han spiller per idag for KFUM i 2. divisjon og har spilt for klubbens a-lag siden høsten 2005. Skaga er spillende trener på futsallaget til KFUM som vant gull i NM i Futsal 2009/2010. I 2011 deltok Skaga på landslaget under VM-kvalifiseringen i futsal arrangert i Bosnia-Hercegovina. Han er Norges toppscorer under VM-kvalifiseringen så langt, med 3 mål på 6 landskamper. Storbritannia under Sommer-OL 1976. Storbritannia under Sommer-OL 1976. 242 sportsutøvere fra Storbritannia deltok i sytten sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. De kom på trettende plass med tre gull-, fem sølv- og fem bronsemedaljer. Seileren Rodney Pattisson var Storbritannias flaggbærer under åpningsseremonien. Marianne (sang). "«All day, all night, Miss Mary Ann down by the seaside sifting sand»". Latinbandlederen Xavier Cugat spilte inn en versjon av «Mary Ann» i slutten av 1940-årene. Under den amerikanske calypsofeberen i 1956/1957 populariserte The Easy Riders, Burl Ives og andre folkemusikktolkere calypsomusikken ytterligere, generelt under tittelen «Marianne». Sangen fortsatte å være en favoritt hos steelband og calypsounderholdere i karibiske turisthotell i mange år. Den mest populære versjonen ble spilt inn på plate av Terry Gilkyson og The Easy Riders i 1957. En annen versjon ble spilt inn på plate av The Hilltoppers samme år. Trini Lopez hadde med «Marianne» på sitt album "At PJs" (Reprise Records RS-6093) "Who the hell do you think I am, Superman?" En referanse ble gjort til sangen i Ian Flemings roman "Dr. No". Figuren Honey Rider synger den når James Bond først møter henne på stranden ved Crab Key. Bond slutter seg til den som en måte å gjøre sitt nærvær kjent på for henne. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den også tittelen «Marianne». The Monn Keys med Egil Monn-Iversens orkester har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Triola TN-108. Arne Gjestis plass. Arne Gjestis plass er en liten (1,9 dekar) plass på Sagene i Oslo, beliggende mellom Sagene samfunnshus (Kristiansands gate 2) i nord, Kristiansands gate i øst, og en smal forlengelse av Arendalsgata og parken Gråbeinsletta i syd og vest. Det er ikke knyttet adresser til plassen. Plassen ble i 2002 oppkalt etter Arne Gjesti, som sammen med sin bror fra 1950 til 1982 drev Olaf Gjesti & Sønn AS (i dag Gjesti furasje (furasje er høy og annet til hester og stall)). Bedriften ble grunnlagt i 1924 og er i 2010 i drift på samme adresse, Maridalsveien 148. På plassen finnes blomsterkasser, sjakkbrett, bordtennis og en stor sandkasse, og uteservering tilknyttet samfunnshuset. Arne Gjestis plass ble etablert rundt år 2000, etter at kommunen i 1999 hadde bedt om å få kjøpe tomten av Sageneterrassen borettslag. Et lørdagsmarked på plassen ble avviklet etter sesongen 2009. Nic Stene. Nicolai «Nic» Stene (født 25. mai 1921 i Trondheim, død 20. mai 2006 i Trondheim) var en norsk skøyteløper. Han representerte først Ranheim IL frem til og med sesongen 1947/48 og deretter Trondheims Skøyteklubb fra 1948/49 sesongen. Stene deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med 15. plass på 1500 meter. Han deltok også i VM på skøyter, allround i 1953, men ble uplassert. Tetrops praeustus. Dvergtrebukk ("Tetrops praeustus") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er funnet i det meste av Norge, men ikke på Vestlandet. Utseende. En liten (3-6 mm), middels slank, hårete trebukk med brungule dekkvinger. Arten er en av de minste nordiske trebukkene og ligner sterkt på den sjeldnere arten "Tetrops starkii", men kan skilles fra denne på at det mørke området i spissen av dekkvingene er mindre, og at sidene av pronotum har både korte og lange hår (bare lange hos "Tetrops starkii"), videre på at pronotum er bredest i midten (bredest bak midten hos "Tetrops starkii"). Antennene er slanke, hårete, mørke og omtrent så lange som kroppen. Hodet er kort og bredt, rundet foran, tett kledt med ganske lange hår. Pronotum er svart, ganske blankt, litt bredere enn langt, bredest i midten, med korte, lyse og lange, mørke hår om hverandre. Dekkvingene er brungule med svart spiss, en del bredere enn pronotum, med markerte skuldre, parallellsidige fra skuldrene til kort før spissen. De er kledt med ganske lange, mest lyse hår. Beina er forholdsvis korte og brungule. Levevis. Larven lever under barken på nylig døde, tynne greiner av flere ulike løvtrær, kanskje særlig ville og dyrkede epletrær, rogn og hagtorn. Utviklingen tar 1-2 år. Larven lever ofte sammen med trebukkene "Molorchus umbellatarum", "Pogonocherus hispidulus" og "Pogonocherus hispidus". De voksne billene kan finnes fra mai til juli, gjerne sittende på blader. Utbredelse. Arten finnes i Nord-Afrika og over det meste av Europa øst til Kaukasus. I Norge er den funnet nord til Troms, men ser ut til å mangle på mesteparten av Vestlandet. Volvo PV651. Volvo PV651 er en modell som ble introdusert av Volvo 23. april 1929. Modellens navn er utledet av: PersonVogn, 6 sylindre, 5 seter, 1: en serie (Modell 650 var den samme, men uten karosseri, bare med ramme). Planleggingen av den nye, større etterfølgeren til Volvo ÖV4 begynte i 1926. Helmer MasOlle startet med å redesigne karosseriet. De amerikanske merkene dominerte det svenske markedet på denne tiden, de var Volvos største konkurrenter og kunne tilby sekssylindrede motorer. Derfor ble det snart klart for Volvo at de måtte gjøre noe tilsvarende. Dette var også et krav for å kunne komme inn på taximarkedet. Den nye bilen fikk et sterkere chassis på grunn av den store motoren. Bilen veide 1 500 pund. Taket var pegamoidkledd. Det ble også igjen i den gamle måten å bygge en ramme av ask, og svelle med bjørk og jern. Forsetene er justerbare og kan legges ned til to senger. Tunge lærreimer holdt setene i sammenslått stilling. Motoren var utstyrt med en solid, sjulagret veivaksel, uvanlig på denne tiden. Bremsene var mekaniske "Bendix-Perrot-system" og parkeringsbremsen virket på drivakselen. I august 1929 kom Volvo breakeven og kunne på slutten av året vise til en beskjeden fortjeneste, SEK 1 965. I løpet av året solgte de til sammen 1 383 kjøretøy, hvorav 27 ble eksportert. Prisen i Sverige for PV651 var 6 900 kroner. I august 1930 kom etterfølgeren PV652. Den hadde endret interiør og instrumentering, ny forgasser og spesielt hydrauliske bremser. I januar ble 1932-modellen oppdatert med en ny motor og synkronisert girkasse. Volvo bygget, som de fleste andre bilprodusenter, ikke bare komplette biler, men også "middels" i form av nakne chassis for påbygg av en uavhengig karosserimaker. Spesifikasjoner. Motor (1929-32): type DB, sekssylindret rekkemotor med sideventiler Motor (1932-33): type EB, sekssylindret rekkemotor med sideventiler I alt 2 382 PV650/651/652, årene 1929-1934. PV653-654. Høsten 1933 moderniserte Volvo sine vogner med kryssforsterket ramme, små 17" felger og helmetallkarosserier uten trerammer. Takåpningen var, som vanlig på denne tiden, dekket med pegamoid, fordi presser store nok til å presse et helt tak var svært sjeldne. I tillegg fikk bilen nye skjermer, lett-søyle bakoverhellende og meget lett fallende bak kjøligere. Mekanisk var ingenting forandret. Volvo markedsførte nå to versjoner; standardmodellen PV653 og lukseriøse PV654. Den har rammet den dyrere versjonen, men inkluderer mer påkostet interiør med armlene og bak kurvstropper, doble ekstra hjul, doble krom horn og to baklys. Spesifikasjoner. Motor: type EB, sekssylindret rekkemotor med sideventiler Girkasse: 3-trinns manuell med friløp, usynkronisert 1ste PV658-659. 1935 Volvo-biler begynte å se litt gammeldags ut. Det grunnleggende karosseriet hadde vært med siden 1929. Selv om det ble liv i Volvo-vognen med en lett ansiktsløftning: Radiatoren var utstyrt med en liten V-formet radiatorgrill. Legg til at en ny, større motor og Volvo gjorde endringene betydelige nok til å rettferdiggjøre den nye modellbetegnelsene: PV658 og PV659. Bilene ble produsert fram til 1936, og deretter erstattet av den nye Volvo PV51. Spesifikasjoner. Motor: EU-type, sekssylindret rekkemotor med sideventiler Girkasse: 3-trinns manuell med friløp, usynkronisert 1ste Bronisław Komorowski. Bronisław Maria Komorowski () (født 4. april 1952 i Oborniki Śląskie) er president i Polen. Han representerer det liberal-konservative partiet Borgerplattformen,og er greve. Etter den forrige presidenten Lech Kaczyńskis død i flystyrten ved Smolensk den 10. april 2010 ble presidentens embete, myndighet og plikter automatisk overført til Komorowski fordi han var marskalk av Sejmen (president i parlamentets underhus). Hans posisjon som den fungerende presidenten i Polen var midlertidig, og Komorowski forble i rollen som parlamentsmedlem, i hvert fall inntil et presidentvalg ble avholdt i landet. Komorowski var også den sittende regjeringens presidentkandidat i dette presidentvalget, hvor første runde ble avholdt den 20. juni 2010. Komorowski vant første valgomgang, men han fikk under 50 prosent av stemmene, og en ny valgomgang ble derfor avholdt 4. juli 2010. Komorowski vant med 53,1 % av stemmene (mot Jaroslaw Kaczynskis 46,9%) og stod som presidentvalgets seierherre, Han er medlem av Platforma Obywatelska (norsk: «Borgerplattformen»), og har vært gift med Anna Dembowska siden 1977. Han har fem barn: Zofia Aleksandra, Tadeusz Jan, Maria Anna, Piotr Zygmunt og Elzbieta Jadwiga. Komorowski er utdannet historiker fra Universitetet i Warszawa fra 1977. Ingar Nordlund. Ingar Andreas Nordlund Andreassen (født 17. april 1922 i Jevnaker, død 18. desember 1998 i Jevnaker) var en norsk skøyteløper. Han representerte først Idrettsforeningen Liv fram til og 1945/46 sesongen så ble det Jevnaker Idrettsforening i to sesonger fra 1946/47 til og med 1947/48 sesongen og deretter ble det IF Liv igjen fra 1948/49 sesongen. Nordlund deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo på 10 000 meter, men fullførte ikke. Tetrops starkii. Dvergaskebukk ("Tetrops starkii") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er funnet noen få ganger ved Oslo i Norge. Utseende. En liten (3-6 mm), slank, hårete trebukk med brungule dekkvinger. Arten er en av de minste nordiske trebukkene og ligner sterkt på den vanligere arten "Tetrops praeustus", men kan skilles fra denne på at det mørke området i spissen av dekkvingene er større, og at sidene av pronotum har bare lange hår (både korte og lange hos "Tetrops praeustus"), videre på at pronotum er bredest bak midten (bredest i midten hos "Tetrops praeustus"), og at dekkvingene er grovere punktert (for å se denne forskjellen må man ha de to artene ved siden av hverandre). Antennene er slanke, hårete, mørke og omtrent så lange som kroppen. Hodet er kort og bredt, rundet foran, tett kledt med ganske lange hår. Pronotum er svart, noe blankt, litt bredere enn langt, bredest bak midten, med lange, mørke hår. Dekkvingene er brungule med svart spiss (grunnfargen gjerne noe mørkere enn hos "Tetrops praeustus"), en del bredere enn pronotum, med markerte skuldre, parallellsidige fra skuldrene til kort før spissen. De er kledt med ganske lange, mest lyse hår. Beina er forholdsvis korte og brungule. Levevis. Larven utvikler seg under barken på nylig døde, unge grener og skudd av ask, den er den eneste nordiske trebukken som regelmessig går på dette treslaget. Larveutviklingen tar ett år, kanskje av og til to. De voksne billene spiser på blader og bark av ask i mai-juni. Utbredelse. Arten er utbredt i den østlige delen av Europa. I Norge er den funnet noen få ganger i nærheten av Oslo. Det er imidlertid grunn til å tro at arten kan være oversett, for det første fordi den er nesten den eneste trebukken som regelmessig finnes på ask, og det derfor sjelden blir lett etter trebukker der, og dessuten fordi den ligner så mye på den mye vanligere arten "Tetrops praeustus". Gwangjus undergrunnsbane. Gwangjus undergrunnsbane er en undergrunnsbane i den sørkoreanske byen Gwangju. Systemet består foreløpig av en linje. Undergrunnsbanen startet driften i 2004 og Gwangju ble dermed den femte byen i Sør-Korea med egen undergrunnsbane. Operatør av undergrunnsbanen er Gwangju Metropolitan Rapid Transit Corporation. Banens ene linje går mellom stasjonene Nokdong og Pyeongdong. Banen opereres i tidsrommet 5:30 – 24:00 med 12 minutters intervaller, 6 minutters i rushtiden mellom Pyeongdong og Geumnamro 5-ga, mens banen mellom Geumnamro 5-ga og Sotae har trafikkintervallene 15/8 minutter. Nokdong er togdepot med forbindelse til Sotae hvert 90. minutt. Prisen starter på 900 won. Linje 1. Gwangjus bymyndighet har lansert planer for å utvide linje 1 sørover til Hwasun og nordover til Naju. Linje 2, 3, 4 og 5. Den opprinnelige planen for utbygging av byens undergrunnsbanenett fra 2002 baserte seg på fem linjer, hvorav den første etter planen skulle åpne til Fotball-VM 2002, men ble utsatt til 2004. Hovedplanen er at dagens ene linje skal utvides med fem linjer. Linje 2 skulle etter planen åpne i 2008, men er utsatt flere år. Opprinnelig tenkte en denne som en ringbane, men nå virderes også en forbindelse fra sør og nordøstover med et kryssningspunkt med linje 1. Linje 3 blir en ringbane mot nordvest, linje 4 blir ogsaå en ringbane, mens linje 5 vil gå fra sentrum og til de nordvestre forstedene. Earl Wilbur Sutherland jr.. Earl Wilbur Sutherland jr. (født 19. november 1915 i Burlingame, Kansas i USA, død 9. mars 1974 i Miami, Florida) var en amerikansk farmakolog og biokjemiker. Han vant Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1971 «for sine oppdagelser om mekanismene av handlingen av hormoner», spesielt adrenalin, via andre sendebud (som syklisk adenosin monofosfat, syklisk AMP). Sutherland ble tildelt sin bachelorgrad innen kjemi i 1937 fra Washburn University som ligger i Topeka, Kansas og han tok en medisinsk embedseksamen i 1942 fra Washington University School of Medicine i St. Louis. Etter å ha tjenestegjort som lege under den andre verdenskrig, kom han tilbake til Washington University som forsker innen farmakologi i samme laboratorium som nobelprisvinneren Carl Ferdinand Cori. I 1953 ble han leder for avdelingen for farmakologi ved Case Western Reserve University (daværende Western Reserve University) i Cleveland, Ohio, der han oppdaget hvilken rolle syklisk AMP i formidling av handlingen av visse hormoner. I 1963 flyttet Sutherland til Vanderbilt University School of Medicine i Nashville, der han ble professor i fysiologi til 1973. På tidspunktet for hans død i 1974, var Sutherland en anerkjent professor i biokjemi ved University of Miami Medical School. I tillegg til å ha vunnet Nobel-prisen i 1971, vant Sutherland også en Albert Lasker Award for sin grunnleggende medisinske forskning innen biokjemi i 1970, og han mottok en National Medal of Science i 1973. Han ble valgt inn i National Academy of Sciences i 1966. En bolig og en sovesal på Vanderbilt University i Nashville ble navngitt til Sutherlands minne, og en plakett og et fotografi ble satt opp til minne om hans prestasjoner som biokjemiker og forsker. Hans Hansen Kaas. __NOTOC__ Hans Hansen Kaas (født i Stavern 1822, død 1885) var en norsk lærer, byggmester og arkitekt. Kaas fikk oppført en rekke bygninger som stilmessig var preget av historismen. Utdannelse. Kaas gikk i lære hos murmester Erich Pettersen i Christiania i årene 1835-40. Årene 1837-45 hospiterte han ved Den kongelige tegneskole og arbeidet ved arkitekt Johan Henrik Nebelongs kontor i Christiania perioden 1842-45. Kaas ledet arbeidet med oppføringen av Lungegårdshospitalet i Bergen etter arkitekt Nebelongs tegninger årene 1845-49. Fire år etterpå brant hospitalet ned. I 1847 arbeidet han også en periode hos Nebelong i København. Stadskonduktør i Bergen. I 1848 ble Kaas konstituert stadskonduktør i Bergen. Kaas fikk oppført en rekke betydelige bygninger i Bergen. Bygningsinspektør i Christiania. I 1857 flyttet Kaas til Christiania. Året etter fikk han borgerbrev som byggmester og ble bygningsinspektør under stadskonduktør Christian H. Grosch. Han hadde først ansvaret for Christianias østre distrikt og fra 1865 også vestre distrikt. Kaas etablerte også Oslos første private tegneskole. Kaas avsluttet sitt virke som bygningsinspektør i 1876. Sigmund Søfteland. Sigmund Søfteland (født 23. oktober 1923 i Os, død 30. juli 1993 i Bergen) var en norsk skøyteløper. Han representerte først Fana IL til og med sesongen 1949/50 og siden Oslo Idrettslag fra sesongen 1950/51. Søfteland deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med 10. plass på 500 meter, og i 1956 i Cortina d'Ampezzo med 16. plass på 500 meter. Han deltok i NM all round i 1951 og fra og med 1954 til og med 1958. Finland under Sommer-OL 1924. Finland under Sommer-OL 1924. 120 sportsutøvere fra Finland deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. Finland ble nest beste nasjon med fjorten gull-, tretten sølv- og ti bronsemedaljer. Jan Kristiansen. Jan Harald Kristiansen (født 22. mai 1934 i Oslo) er en norsk tidligere skøyteløper. Han representerte Oslo Idrettslag. Kristiansen deltok under vinter-OL for Norge i 1956 i Cortina d'Ampezzo med 16. plass på 1500 meter. Han deltok også i VM på skøyter, allround i 1957 med åttendeplass og i EM på skøyter, allround i 1957 med nok en åttendeplass. Malta under Sommer-OL 1984. Malta under Sommer-OL 1984. Sju sportsutøvere Malta deltok under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var åttende gangen som Malta deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Malaysia under Sommer-OL 1984. Malaysia under Sommer-OL 1984. Tjueen sportsutøvere fra Malaysia deltok i fem sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De vant ikke noen medaljer. Liechtenstein under Sommer-OL 1984. Liechtenstein under Sommer-OL 1984. Sju sportsutøvere, fem menn og to kvinner fra Liechtenstein deltok i tre sporter, judo, skyting og friidrett under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var niende gangen Liechtenstein deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. La Grande 1-demningen. La Grande 1-vannkraftverket er det nederste i elvas hovedføre (gult vannføre). La Grande 1 er en demning og et vannkraftverk som utnytter vannføringen i elven La Grande River i Quebec, Canada. Det er det nederste anlegget i vassdraget, og ligger mellom La Grande-2 og Hudson Bay. Demningen som gir vann til stasjonen er La Grande 1-demningen", og dette er et såkalt elvekraftverk (engelsk: "run-of-river"). Vannfallet er bare 27,5 meter, uten reservoardannelse. Kraftstasjonen inngår i James Bay-prosjektet, som demmer opp La Grande-elva en rekke steder. Demningen og kraftverket ble bygget ut i årene fra 1992 til åpningen i 1995. Effekt installert er 1 436 MW, fordelt på 12 turbiner à 119,7 MW ytelse. Demningen består av 600.000 m³ betong. Luxembourg under Sommer-OL 1984. Luxembourg under Sommer-OL 1984. Fem sportsutøvere fra Luxembourg deltok i tre sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var sekstende gangen Luxembourg var med i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Knut Tangen. Knut Håkon Tangen (født 21. mai 1928 i Nannestad, død 2. april 2007 i Hurdalsjøen) var en norsk skøyteløper. Han representerte ASK. Tangen deltok under vinter-OL for Norge i 1956 i Cortina d'Ampezzo med 19. plass på 10 000 meter. Han deltok i flere internasjonale mesterskap, og hans beste resultat var i EM på skøyter, allround i 1958 med 9. plass. Libanon under Sommer-OL 1984. Libanon under Sommer-OL 1984. Tjueto sportsutøvere fra Libanon deltok i ni sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var niende gangen Libanon deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Filippinene under Sommer-OL 1984. Filippinene under Sommer-OL 1984. Nitten sportsutøvere fra Filippinene deltok i seks sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De vant ikke noen medaljer. India under Sommer-OL 1984. India under Sommer-OL 1984. 48 sportsutøvere fra India deltok under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De vant ikke noen medaljer. William Stephen Ian Whitelaw. William Stephen Ian Whitelaw (født 28. juni 1918 i Skottland – død 1. juli 1999) var en britisk konservativ politiker, som hadde sittet i en lang rekke av de britiske ministerpostene. Han ble mest kjent med rollen som innenriksminister og visestatsminister. Faren hans ble drept under den første verdenskrig, da han bare var liten baby. William ble blant annet utdannet ved Winchester College og Trinity College, Cambridge. Han slåss mot nazistene under den andre verdenskrigen og han kommanderte Winston Churchill sine stridsvogner i Normandie etter D-dagen i 1944. Han hadde blitt tildelt graden major innen den andre verdenskrigen var over. Han ble tildelt medaljen Military Cross for sine handlinger i Caumont, Frankrike. Et fotografi av feltmarskalk Bernard Montgomery som fester medaljen til brystet hans, ble tatt med da Whitelaw skrev sine memoarer etter krigen. Etter at den andre verdenskrig var over i Europa ble Whitelaw og hans enhet beordret til å ta del i invasjonen av Japan sammen med de amerikanske styrkene. Men Stillehavskrigen tok slutt før denne orderen kunne settes ut i live. I stedet ble han sendt til Palestina for en kort stund, før han pensjonerte seg og forlot hæren i 1946 for å kunne ta vare på familien sin og gården som han hadde arvet fra sin grandonkel. Han ble medlem av det britiske parlamentet for distriktene Penrith og Border ved parlamentsvalget i 1955, og han representerte denne valgkretsen i sine nærmere 30 år innen politikken. Han ble utnevnt til leder for det britiske Underhuset i 1970. Han ble også utnevnt til kongens råd på denne tiden. Han ble også utpekt til den første Statssekretær for Nord-Irland i mars 1972 og han tjenestegjorde i dette embedtet frem til november 1973. Under sin tid i Nord-Irland innførte han Special Category Status på alle paramilitære fanger. Han forsøkte også å forhandle med den provisoriske irske republikanske hæren IRA men disse forhandlingene endte med fiasko. Etter valget i 1979 ble han utnevnt til både innenriksminister og visestatsminister i statsminister Margaret Thatcher sin nye regjering. Etter å ha fått et kraftig hjerneslag i desember 1987 ble Whitelaw tvunget til å trekke seg fra sine ministerposter innen det britiske parlamentet. Han døde av naturlige årsaker 81 år gammel i 1999 og han etterlot seg sin kone Cecilia og deres fire døtre. Indonesia under Sommer-OL 1984. Indonesia under Sommer-OL 1984. Seksten sportsutøvere fra Indonesia deltok i seks sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De vant ikke noen medaljer. Irak under Sommer-OL 1984. Irak under Sommer-OL 1984. Tjuetre sportsutøvere fra Irak deltok i fire sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var sjette gangen Irak deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Norway (Illinois). Norway er et kommunefritt område i den sørlige delen av Mission Township i LaSalle County i Illinois, USA. Stedet ble grunnlagt av norske innvandrere som hovedsakelig kom flyttende fra Kendall i New York i 1834, og dette ble den første permanente bosetningen i midtvesten. Immigranter som hadde seilt med skipet "Restauration" i 1825 hadde grunnlagt Kendall syv år tidligere. Norway ble grunnlagt av pionæren Cleng Peerson, og ble den andre bosetningen i Fox River Valley i Illinois. Minnesmerke. Like sør for Norway finnes et minnesmerke tilegnet de norske immigrantene som slo seg ned i området. Det består av en liten park, en gravlund og en plakett fra kong Olav V. Minnesmerket er til minne om den første bosetningen av norsk-amerikanske immigranter i midtvesten, Fox River Settlement. Norsk Museum befinner seg i en gammel norsk-luthersk kirke som ligger 9 miles nordøst for Ottawa ved highway 71. Museet er tilegnet de skadinaviske bosetterne som bosatte seg rundt Norway på 1800-tallet. Norway og nabosamfunnet Newark er representativt for den gjennomgående skandinaviske arven som finnes i det nordøstligste hjørnet av LaSalle County, en del av Kendall County, og den sørøstligste delen av DeKalb County. Norway var også et av de første stedene der mormonerne misjonerte, og de brukte erfaringene herfra som grunnlag for senere misjonsarbeid i Skandinavia. Norway er tett knyttet til fortiden sin, noe som vises spesielt tydelig i butikken "Norway Store". Den har befunnet seg på samme sted i mer enn hundre år, og familien Borchsenius som grunnla den, eier den fremdeles. Island under Sommer-OL 1984. Island under Sommer-OL 1984. Trettito sportsutøvere fra Island deltok i fem sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Einar Vilhjálmsson var Islands flaggbærer under åpningsseremonien. Pseudokrater. Et pseudokrater er en vulkansk landform som ligner på et ekte vulkankrater, men er forskjellig fra sistnevnte ved at det ikke er en utbruddsåpning som lava faktisk har strømmet ut fra. Pseudokratere er også kjent som «rotløse kjeglevulkaner» siden de er karakterisert av mangelen på et kanalsystem med magma under jordens overflate. Pseudokratere dannes ved dampeksplosjoner når flytende, varm lava krysser over et vått underlag, som for eksempel en sump, innsjø eller et tjern. De eksplosive gassene bryter gjennom lavaoverflaten på nesten samme vis som i et freatisk utbrudd, og tefra bygger opp kraterlignende former som kan ligne mye på ekte vulkankratere. Kjente eksempler finnes på Island, blant annet kraterne i innsjøen Mývatn ("Skútustaðagígar"), Rauðhólar utenfor hovedstaden Reykjavik og "Landbrotshólar" sørøst på Island. Pseudokratere har også blitt oppdaget på Mars, noe som tyder på at det en gang var vann på planeten. Irland under Sommer-OL 1984. Irland under Sommer-OL 1984. Førtito sportsutøvere, tjueåtte menn og fjorten kvinner fra Irland deltok i ti sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De kom på en delt 33. plass med en sølvmedalje. Strålelegeme. Strålelegemet ("corpus ciliare") er en ringformet del av øyet som ligger bak den ytre kanten av regnbuehinnen. Til strålelegemet hører ciliærmuskelen, som sørger for akkommodasjonen, og kjertlene som produserer kammervannet. Kunrei-shiki. , ofte bare kalt Kunrei-shiki er et romaniserings-system som brukes til å skrive japansk med latinske bokstaver. Det blir lite brukt, ettersom Hepburn Rōmaji ligner mer på engelsk-språklig uttale og har slått bedre gjennom i den ikke-asiatiske delen av verden. Kunrei-shiki baserer seg på det eldre Nihon-shiki-systemet, modifisert for standard japansk. F.eks. ville ordet かなづかい (romanisert "kanadukai" med Nihon-shiki) bli uttalt "kanazukai" i vanlig moderne japansk. Her bruker Kunrei-shiki den sistnevnte skrivemåten. Bruk. Selv om Kunreis-shiki-systemet er offentlig godkjent, er bruken av den utenfor Japan ganske beskjeden. Til og med den japanske regjeringen benytter seg mest av Hepburn-systemet, som f.eks. til romanisering av japanske navn på pass, vei- og togskilt. Det overveldende flertallet av vestlige publikasjoner og engelskspråklige aviser bruker i dag Hepburn. Kunrei-shiki baserer seg på japansk fonologi, og kan derfor få utenforstående til å uttale ord feilaktig. John Hinds, forfatteren av "Japanese: A Prescriptive Grammar", mener at det er en stor ulempe å benytte seg av Kunrei-shiki.." I dag er hovedbrukerne av Kunrei-shiki mennesker med japansk som morsmål og lingvister som studerer japansk. Den fordelen som tilhengere av Kunrei-shiki ofte fremtrekker er at den fungerer bedre til å illustrere japansk grammatikk enn Hepburn. Hepburn får bl.a regelmessige bøyninger til å av og til virke uregelmessige. Norge under Sommer-OL 1984. Norge under Sommer-OL 1984. 105 sportsutøvere fra Norge deltok i seksten sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Norge kom på 28. plass med en sølv- og to bronsemedaljer. Roeren Alf Hansen var Norges flaggbærer under åpningsseremonien. Araberoppstanden. Araberoppstanden (arabisk: الثورة العربية‎; "Ath-Thawra al-`Arabīya"; moderne tyrkisk: "Arap İsyanları") var et opprør mot Det osmanske riket i Arabia og Levanten mellom 1916 og 1918 som en del av Midtøstenfelttoget under første verdenskrig. Oppstanden ble startet av Husayn ibn Ali, sharif av Mekka og lederen for den arabiske Banu Hashim-stammen, med det målet å oppnå arabisk uavhengighet fra osmanene og å opprette en arabisk stat som strakte seg fra Aleppo i Syria til Aden i Jemen. Opprøret endte med et osmansk nederlag i sammenheng med den allierte seieren i verdenskrigen, og de tyrkiske områdene i Midtøsten ble deretter hovedsakelig gjort til britiske og franske mandatområder under Folkeforbundet. Araberne som deltok i opprøret følte seg derfor etterpå forrådt da de alliertes planer om å dele de "frigjorde" tyrkiske områdene mellom seg ble kjent. Bakgrunn. Nasjonalismens fremvekst hos ulike nasjonaliteter under Det osmanske rike går tilbake til 1821 og den greske selvstendighetskrigen. Den arabiske nasjonalismen hadde sine røtter i Mashriq, den arabiske regionen øst for Egypt og nord for Arabia, særlig i ash-Shām-regionen. Før første verdenskrig hadde de arabiske nasjonalistene generelt vært politisk moderat orienterte. 3. juli 1908 hadde reformgruppene innenfor Ungtyrkerne startet en revolusjon som fort spredte seg gjennom imperiet og førte til at sultanen Abd-ul-Hamid II erklærte at 1876-grunnloven skulle gjeninnføres og at parlamentet igjen skulle samles. De følgende årene har dermed blitt kjent som den andre grunnlovsperioden i Det osmanske riket. Arabernes krav var reformistiske og var hovedsakelig begrenset til krav om selvstyre, økt bruk av arabisk i utdannelsen og forandringer i rikets vernepliktssystem i fredstid for arabere slik at kunne tjenestegjøre lokalt innenfor den osmanske hæren. I I 1908-parlamentsvalget klarte Ungtyrkerne gjennom deres Union- og framskrittskomité å få overtaket over deres motstandere, som ble ledet av prins Sabahaddin. Komitéen var tilsynelatende mer liberal, sterkt britiskinspirert og sto nærmere sultanen. Det nyvalgte parlamentet besto av 142 tyrkere, 60 arabere, 25 albanere, 23 grekere, tolv armenere, fem jøder, fire bulgarere, tre serbere og én vlak. Innenfor det osmanske parlamentet fokuserte Komitéen på sentraliserings- og moderniseringsprogrammer. På dette tidspunktet var ennå ikke arabisk nasjonalisme en massebevegelse, ikke en gang i Syria hvor bevegelsen sto sterkest. Mange arabere var først og fremst lojale mot deres religion, sekt, stamme eller deres egne regjeringer. Videre ble arabernasjonalismen sterkt utfordret av ideologier som osmanisme og palislamisme. De arabiske parlamentsmedlemmene støttet Motkuppet i 1909, som hadde som mål å avvikle grunnloven og gjeninnføre monarkiet til Abdul Hamid II. Den avsatte sultanen forsøkte å få tilbake stillingen som kalif ved å stoppe Ungtyrkernes sekulære politikk, men han ble deretter tvunget i eksil i Selanik av 31. mars-hendelsen og ble deretter erstattet av sin bror Mehmed V. I 1913 møttes arabiske intertekstuelle og politikere fra Mashreq i Paris på den første araberkongressen. Der framsatte de en rekke krav om større selvstyre innenfor det osmanske rike og igjen om at arabiske vernepliktige i den osmanske hæren ikke skulle måtte tjenestegjøre i andre regioner bortsett fra i krigstid. Styrkene. a>, kjent som "Lawrence av Arabia" etter slaget om Aqaba, 1917. Det har blitt anslått at rundt 5000 arabiske soldater tok del i opprøret, men dette tallet inkluderer sannsynligvis bare de regulære styrkene som kjempet i den britiske feltmarskalk Edmund Allenbys hovedarmé og ikke de irregulære styrkene under Thomas Edward Lawrence og Faysal ibn al-Husayn. Ved et par anledninger, spesielt under de siste kampene i Syria, vokste dette tallet betydelig. Mange arabere var sporadisk med i opprøret, ofte mens et felttog pågikk eller da kampene nådde deres hjemregion. For eksempel best den arabiske styrken i begynnelsen av Aqaba-raidet av bare et par hundre menn som senere fikk støtte av over tusen lokale irregulære soldater fra lokale stammer som slo seg sammen med dem før det endelige angrepet på Aqaba. Anslag på hvor stor sharif Husayns effektive styrke var varierer, men i alle fall regner man med at han hadde opptil 30.000 soldater gjennom mesteparten av 1918. Man burde også merke seg at tidlig i opprøret besto Husayns styrker hovedsakelig av beduiner og andre nomadiske ørkenstammer som bare var vagt allierte med ham og mer lojale mot deres egne stammer enn mot opprørets sak. Faisal håpet han kunne overtale de arabiske soldatene som tjenestegjorde i den tyrkiske hæren til å gjøre mytteri og bli med i opprøret, men den tyrkiske regjeringen hadde sendt de fleste av de arabiske soldatene til krigens frontlinjer, og dermed ble først bare få arabiske mytterister med i opprøret før de senere felttogene. Araberoppstandens hovedbidrag til verdenskrigen var å holde igjen flere tusen tyrkiske soldater som ellers kunne ha angrepet Suezkanalen, og dette gjorde at britene kunne utføre operasjoner i Midtøsten da tyrkerne hadde små muligheter til å gå til motangrep. Det var dette som var britenes rettferdiggjørelse for å starte opprøret, som ble et klassisk eksempel på asymmetrisk krigføring, som har siden blitt studert av både historikere og og militære ledere. Juni-september 1916: Innledning. a>, men den forfalt fort etter araberopprøret i 1916 Det osmanske rike kjempet i Midtøstenfelttoget under første verdenskrig på grunn av deres allianse med Keiserriket Tyskland. Mange arabiske nasjonalistledere i Beirut og Damaskus hadde blitt arrestert og deretter henrettet. På grunn av tyrkerne og deres allierte sentralmaktenes undertrykkelse av araberne inngikk sharif Husayn som leder for de arabiske nasjonalistene rundt 8. juni 1916, den faktiske datoen er ukjent, en allianse med Storbritannia og Frankrike. En mystisk, ung arabisk løytnant i den tyrkiske hæren, Muhammed Sharif al-Faruqi, hjalp til med å gjøre alliansedanningen lettere. Britene forsøkte under første verdenskrig å alliere seg med sa'udiyyah-staten Najd under kong Abdul Aziz As-Sa'ud, som var hashemitenes senere kongerike (som de opprettet med Husayn som konge etter å ha slaget om Mekka i 1916) Hejaz' fiende og lå i nesten kontinuerlig krig med disse for å samle Arabia. Likevel inngikk britene Darin-traktaten med Najd i 1915, hvor sa'udienes land ble et britisk protektorat mot at Najd skulle gå til krig mot omanernes allierte Ar-Rashid og fikk derfor stor støtte av britene, men As-Sa'ud gjorde ikke dette før i 1920, og to år senere erobret han Rashid-riket. Husayn hadde omtrent væpnede soldater, men under av disse hadde rifler. Tegn som tydet på at osmanene ville avsette Husayn ved krigens slutt gjorde at han utvekslet brev med den britiske høykommissæren Henry McMahon, som overtalte ham til å tro at hans støtte til trippelententen ville bli belønnet med et arabisk rike som inkluderte hele området mellom Egypt og Persia med unntak av britiske besetninger og interesseområder i Kuwait, Aden og Syriakysten. De franske-britiske marinestyrkene hadde ryddet Rødehavet for osmanske kanonbåter tidlig i krigen. 10. juni 1916 angrep 3500 arabere havnebyen Jeddah støttet av britiske krigsskip og sjøfly, og seks dager senere overga den osmanske garnisonen seg. I slutten av september 1916 hadde de arabiske styrkene inntatt kystbyene Rabegh, Yanbu og Qunfida og med støtte fra Royal Navy tatt 6000 osmanske soldater til fange. 15.000 godt utstyrte osmanske soldater befant seg nå i Hejaz-regionen. I oktober ble de arabiske styrkene slått tilbake med store tap i et direkte angrep mot Medina. Oktober-desember 1916: T.E. Lawrence. De britiske styresmaktene i Egypt sendte den unge kapteinen Thomas Edward Lawrence for å samarbeide med araberne i oktober 1916. Lawrence fikk støtte fra marinen for å slå tilbake et osmansk angrep mot Yanbu i desember. Lawrence viktigste innsats i oppstanden ble å overtale de arabiske lederne, Husayns sønner Faysal og Abd Allāh ibn al-Husayn, til å samordne sine angrep med den britiske strategien. Han overtalte araberne til å ikke drive osmanene ut av Medina, som deretter ble beleiret av Husayns styrker helt til januar 1919, men istedet angripe Hejaz-jernbanen ved mange anledninger. Dette holdt igjen enda flere tyrkiske soldater, som måtte beskytte jernbanen og reparere den konstante skaden. Kystbyen Al Wajh ble basen for angrepene på Hejaz-jernbanen. 3. februar 1917 begynte Faysal å rykke nordover land Rødehavskysten med 5100 dromedarryttere, 5300 fotsoldater, fire Krupp-fjellkanoner, ti maskingevær og 380 bagasjedromedarer. Den britiske marinen forsynte ham med stadig nye forsyninger på hans marsj til Wajh. Mens den 800 mann store osmangarnisonen forberedte seg på et angrep sørfra, angrep et landgangsparti bestående av 400 arabere og 200 britiske blåjakker Wajh nordfra 23. januar 1917. Etter 36 timer overga garnisonen seg, og osmanene ga opp deres framrykking mot Mekka, som araberne hadde erobret i juli 1916, og fokuserte heller på å bygge opp en forsvarsposisjon i Medina og utplassere spredte avdelinger langs Hejaz-jernbanen. Den arabiske styrken hadde økt til rundt 70.000 mann væpnet med 28.000 rifler og inndelt i tre hovedavdelinger. Husayns styrke truet Medina, mens 'Abd Allāh opererte med Wadi Ais som base og angrep osmanske kommunikasjonslinjer og tok deres forsyninger, og Faysal baserte sin styrke i Wajh. Arabiske angrepsgrupper bestående av dromedarryttere kunne slå til innenfor en effektiv radius på 1600 km, og de bar sin egen mat mens de tok vann fra et brønnsystem med ca. 160 km mellom hver brønn. 1917: Slaget om Aqaba. I 1917 organiserte Lawrence et samordnet angrep med de arabiske irregulære styrkene og styrker under Auda ibu Tayi, som inntil da hadde vært i osmanenes tjeneste, mot havnebyen Aqaba sør i Jordan i det som har blitt kjent som slaget om Aqaba. Aqaba var den eneste Rødehavshavna som osmanene fortsatt kontrollerte, og den truet den høyre flanken til den egyptiske ekspedisjonsstyrken, som beskyttet Egypt og var beredt på å gå inn i Palestina. Hvis Aqaba ble inntatt ville det gjøre det lettere å bringe forsyninger til de arabiske opprørsstyrkene. Lawrence og Auda forlot Wajh 9. mai 1917 med en styrke på kun førti mann for å rekruttere en mobil dromedarstyrke fra Howeitat-stammen i Syria. 6. juli ble Aqaba inntatt etter et landangrep hvor araberne kun mistet to mann. Lawrence red så 240 km til Suez for å organisere den britiske marinens forsyninger til 2500 arabere og 700 osmanere som hadde blitt tatt til fange etter slaget om Aqaba. Kort tid senere ble byen ko-okkupert av en stor britisk-fransk flåte, som inkluderte krigsskip og fly, og som hjalp araberne med å sikre sin okkupasjon av byen. Senere det året igangsatte arabiske krigere flere små raid mot osmanske stillinger for å støtte general Edmund Allenbys vinterangrep på Gaza-Beersheba-forsvarslinjen i slaget ved Beersheba 31. oktober 1917. Allenbys seier var den direkte årsaken til at britiske styrker kunne innta Jerusalem i desember. 1918: Økt alliert støtte og slutten på opprøret. Da Aqaba hadde falt hadde også mange andre offiserer blitt med i Faysals felttog. Mange britiske offiserer og rådgivere ledet, av oberstløytnant S.F. Newcombe og Charles E. Wilson, ankom for å forsyne araberne med rifler, eksplosiver, mortere og maskingevær. Støttet inkluderte bare sporadisk artilleri siden også britene hadde lite, selv om Faysal hadde flere fjellkanonbatterier ledet av den franske kaptein Pisani i det avgjørende Megiddo-felttoget, da araberne hadde slått seg sammen med en stor fransk-britisk-armensk hær. Egyptiske og indiske styrker støttet nå også opprøret, hovedsakelig som maskingeværskyttere og spesialtropper. Opprøret ble også tildelt flere panserbiler, Royal Flying Corps støttet arabernes operasjoner og den hovedsakelig australske Imperial Camel Brigade samarbeidet også sammen med araberne en liten stund. En liten kontingent med franske soldater slo seg også sammen med araberne, men araberne hadde et hovedsakelig fiendtlig innstilt holdning til franskmennene på grunn av at Frankrike ikke la noe skjul på landets imperialistiske ambisjoner i Syria. Under Lawrece, Wilson og andres ledelse startet araberne et svært vellykket felttog mot Hejaz-jernbanen, hvor de tok militært utstyr fra tyrkerne, ødela tog og -skinner og holdt tilbake flere tusener av osmantyrkiske tropper. Selv om angrepene i seg selv hadde en blandet suksessgrad, oppnådde de sitt hovedmål, som var å holde tilbake tyrkiske soldater og isolere Medina. I februar 1918 klarte Lawrences arabiske styrker å beseire en stor tyrkisk styrke i landsbyen At-Tafilah i et av de største enkeltslagene under oppstanden, hvor tyrkerne mistet over tusen mann mot arabernes førti. I 1918 økte det arabiske kavaleriets styrke, siden det nå så ut som om seieren sto for hånd, og de klarte å informere Allenbys hær om osmanernes stillinger. De angrep også osmanske forsyningskolonner og små garnisoner og ødela jernbanelinjer. En stor seier fant sted 27. oktober, da en tyrkisk-tysk brigade som flyktet fra Mezerib ble nesten helt ødelagt etter et slag med de arabiske styrkene nær landsbyen Tafas, som tyrkerne hadde plyndret under deres tilbaketog. Det var delvis på grunn av disse angrepene at slaget om Megiddo, Allenbys siste offensiv, ble en overveldende suksess. Den osmanske hæren ble knust mellom 19. september og 1. oktober 1918. Allenby roste Faysal for hans soldaters innsats under slaget og hevdet at det var på grunn av deres samlede anstrengelse at den tyrkiske hæren flyktet. De første arabiske styrkene som nådde Damaskus var Sharif Nasirs hashemit-kavaleri og kavaleriet til Ruwallah-stammen ledet av Nuri Sha'lan, som ankom byen 30. september. De fleste soldatene forble utenfor bymuren med den intensjon å vente på ankomsten til Sharif Faysal, men en liten kontingent fra hæren hadde tatt seg inn i byen, og der så de at araberopprørets flagg allerede hadde blitt heist opp av overlevende arabiske nasjonalister blant byborgerne. Senere den dagen ankom australske kavalerister fra "Australian Light Horse", som så marsjerte inn i Damaskus, og den følgende dagen red Audi ibu Tayi og TE Lawrence inn i byen. Ved krigens slutt hadde den egyptiske ekspedisjonsstyrken erobret Palestina, Transjordan, Libanon, deler av den arabiske halvøy og Sør-Syria. Medina, isolert fra resten av Osmanriket, overga seg endelig i januar 1919. Etterspill. Storbritannia hadde i McMahon–Hussein-korrespondansen i 1915-16 som nevnt over gått med på støtte arabisk uavhengighet hvis araberne gjorde opprør mot Det osmanske rike. De to sidene tolket løftet på ulike måter, og i tillegg hadde Storbritannia og Frankrike etter forhandlinger fram og tilbake inngått en avtale som gikk mot de arabiske interessene og delte deler av Midtøsten mellom de to stormaktene i Sykes-Picot-avtalen fra 1916. I tillegg var det forvirring rundt Balfourerklæringen i 1917, som lovet støtte til et jødisk "nasjonslhjem" i Palestina. Freden i Sèvres endte med at det ble opprettet britiske og franske mandatområder under Folkeforbundet, som senere ble uavhengige. Mange arabere følte seg derfor forrådt av deres britiske og franske allierte, som de følte hadde lovet dem en uavhengig arabisk storstat. Sharif Husayns sønner Faysal og Abd Allāh ble senere konger i hvert sitt land; Irak og Transjordan. Faysal hadde også blitt utnevnt av en nasjonalkongress til konge av Syria i 1920, men ble drevet ut av landet av franskmennene samme år. I Hejaz-regionen i Arabia ble opprettet et uavhengig kongedømme under sharif Husayns ibn Ali, men i 1926 ble kongedømmet, nå isolert og oppgitt av britene som hadde gått over til å støtte sa'udi-familien, erobret av Najd-kongedømmet under Abdul Aziz As-Sa'ud, som også hadde erobret Ar-Rashid i 1920. Landene inngikk først i en union før de endelig ble slått sammen i en stat som dekket mesteparten av den arabiske halvøy; "Det sa'udiske kongedømmet 'Arabia" ("Sa'udi Arabia") med Ibn Sa'ud som konge. Dette ble slutten på hashemitenes 600 år lange styrke over islams hellige byer. Brisay-demningen. Brisay-demningen er en demning med et vannkraftverk i Caniapiscau som er en vestlig tilførselselv til La Grande-elva i Canada, i det vestlige Québec. Elva renner ut i Hudsonbukta. Vannkraftverket har en installert total vannkrafteffekt på 469 MW, fordelt på 2 like store turbiner. Anlegget stod ferdig konstruert i 1993. Vannfallet er 37,5 meter. Demningen magasinérer opp det store Caniapiscau-reservoaret, som er det nest største kunstig oppdemmede magasinet i Canada. Brisay er det øverste anlegget i hele La Grande-systemet. Jordan under Sommer-OL 1984. Jordan under Sommer-OL 1984. Tretten sportsutøvere fra Jordan deltok i tre sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var andre gangen Jordan deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Doc Severinsen. Carl Hilding "Doc" Severinsen (født 7. juli 1927 i Arlington, Oregon) er en amerikansk pop-og-jazztrompetist, best kjent som orkesterleder av The NBC Orchestra på TV-programmet The Tonight Show starring Johnny Carson fra 1967 til 1992. Johnny Carsons Tonight Show og The NBC Orchestra. Severinsen begynte i The NBC Orchestra og The Tonight Show starring Johnny Carson i 1962, og overtok i 1967 jobben som orkesterleder etter Milton DeLugg. Severinsen steppet også inn som annonsør og sidekick for Johnny Carson når hans faste annonsør og sidekick, Ed McMahon, var borte fra programmet. Severinsen var som oftest også sidekick for gjesteprogramlederene som ledet mandagsepisoden av programmet, fordi McMahon ofte benyttet anledningen til å seg fri når Carson hadde fri. Severinsen jobbet som orkesterleder helt til Johnny Carson ga seg med The Tonight Show 22. mai 1992. Johnny Carson Tribute. 31. januar 2005 var Doc Severinsen, sammen med Tommy Newsom, Ed Shaughnessy fra The NBC Orchestra invitert til The Late Show with David Letterman for å minnes Johnny Carson som hadde gått bort 23. januar 2005. Sammen med The CBS Orchestra fremførte de Carsons favorittsang Here's That Rainy Day. Oppvekst og voksenliv. Carl Hilding "Doc" Severinsen ble født 7. juli 1927 i Arlington, Oregon, sønn av Minnie Mae og Carl Severinsen, som var tannlege. Når han var 12 år så vant han Music Educator's National Contest. Mens han enda gikk på high school ble han ansatt til å turnere med Ted Fio Rito Orchestra. Han fikk i 1946 sin første opptrenden på radiostasjonen KODL i The Dalles, Oregon. Doc Severinsen bor nå i San Miguel de Allende i Mexico, sammen med sin kone Emily Marshall som han giftet seg med 17. mai 1980. Etter han flyttet til Mexico begynte han i bandet El Ritmo De La Vida sammen med Gil Gutierrez og Pedro Cartas. Severinsen har vært gift to ganger tidligere og har barna Nancy, Judy, Cindy fra sitt første ekteskap. Fra sitt andre ekteskap har han barna Robin og Allen sammen med Evonne Nyman, som han var gift med fra 7. august 1964 til 2. juni 1976. Kristin Sverresdatter. Kristin Sverresdatter (Kristín Sverrisdóttir), fødselsår og fødested ukjent, død 1213, trolig i Oslo, var kongsdatter og kongehustru. Foreldrene var kong Sverre Sigurdsson og dronning Margrete Eriksdatter, og hun var dermed halvsøster til kong Håkon 3 Sverresson (før 1185–1204). Hun ble i 1209 gift med baglerkongen Filippus Simonsson. Som datter av kong Sverre og hans svenske dronning ser det ut til at jomfru Kristin mente hun var eslet til en stor fremtid. Da hun ble festet bort til baglerkongen Filippus Simonsson som et ledd i forliket og riksdelingen mellom birkebeinere og baglere 1208, var hun angivelig lite fornøyd. Men hun søkte etter alt å dømme å gjøre det beste ut av situasjonen. Etter noen års ekteskap ble Kristin med barn, men døde i barselseng 1213. Monaco under Sommer-OL 1984. Monaco under Sommer-OL 1984. Åtte sportsutøvere fra Monaco deltok under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De vant ikke noen medaljer. Utbruddssøyle. En utbruddssøyle består av varm vulkansk aske slynget ut under et eksplosivt vulkanutbrudd. Asken danner en søyle av askeskyer som stiger mange kilometer opp i luften over toppen av vulkanen. I de mest eksplosive utbruddene kan utbruddssøylen stige over 40 km og dermed trenge inn i stratosfæren. Stratosfærisk injeksjon av aerosoler fra vulkaner er en viktig årsak til kortvarige klimaendringer. En vanlig hendelse under og etter eksplosive utbrudd er «sammenbruddet av utbruddssøylen». I dette tilfellet har utbruddssøylen for stor tetthet til å kunne bli løftet høyt opp i luften av luftkonveksjon, og faller i stedet ned langs sidene av vulkanen som en pyroklastisk strøm eller bølge. Dannelse. Utbruddssøyler dannes under eksplosiv vulkansk aktivitet, når den høye konsentrasjonen av eruptiv materiale i stigende magma fører til at magmaen deles opp i vulkansk aske og grovere tefra. Asken og tefra slynges ut med hastigheter på flere hundre meter per sekund, og kan raskt stige til høyder på flere kilometer ved hjelp av enorme konveksjonsstrømmer. Utbruddssøyler kan være forbigående dersom de er dannet av en diskret eksplosjon, eller vedvarende dersom de har oppstått av et sammenhengende utbrudd eller diskrete eksplosjoner med korte mellomrom. Søylens høyde. Søylen vil ikke stige lenger opp når den har kommet til en høyde der den ikke lenger har lavere tetthet enn den omkringliggende luften. Flere faktorer bestemmer høyden som en utbruddssøyle kan komme opp i. Indre faktorer inkluderer diameteren på vulkanventilen, gassinnholdet i magmaen og farten som asken slynges ut av vulkanen ved. Ytre faktorer kan være viktige, med vind som noen ganger setter grenser for høyden til søylen, og den lokale termiske temperaturgradienten spiller også en rolle. Den atmosfæriske temperaturen i troposfæren synker normalt med omtrent 6-7 K/km, men små endringer i denne gradienten kan ha en stor effekt på utbruddssøylens endelige høyde. Teoretisk sett antas den maksimale oppnåelige søylehøyden å være ca. 55 km. Praktisk talt observeres søylehøyder mellom ca. 2 og 45 km. Utbruddssøyler som er over 10-15 km høye kan bryte gjennom tropopausen og injisere aske og aerosoler i stratosfæren. Aske og aerosoler i troposfæren blir raskt fjernet av regn og annet nedbør, men materiale som injiseres inn i stratosfæren sprer seg mye langsommere siden det ikke finnes noen værsystemer der. En betydelig mengde stratosfærisk injeksjon kan ha globale effekter: etter Pinatubos utbrudd i 1991 falt den globale temperaturen med om lag 0,5 °C. Det antas at de største utbruddene kan forårsake et temperaturfall på flere grader og er potensielt årsaken til noen av de kjente masseutryddelsene. Høyden til utbruddssøyler er en brukbar måte å måle intensiteten til utbruddet på, siden søylehøyden er proporsjonal med fjerderoten av "mass eruption rate" («masseutbruddsrate») for en gitt atmosfærisk temperatur. Følgelig kreves det et utbrudd som slynger ut 16 ganger så mye vulkansk materiale per sekund for å doble søylehøyden, gitt lignende forhold. Søylehøyden til utbrudd som ikke har blitt observert kan estimeres ved å kartlegge den maksimale avstanden som pyroklastisk materiale av ulik størrelse har blitt ført fra vulkanventilen - jo høyere søyle, desto lenger kan det eruptive materialet med en bestemt masse (og dermed størrelse) bli løftet. Den omtrentlige maksimumshøyden formula_1 til en utbruddssøyle er gitt ved ligningen der formula_3 er en konstant som er avhengig av ulike egenskaper, som for eksempel atmosfæriske forhold, formula_4 er "mass eruption rate" («masseutbruddsraten») og formula_5 er differansen i temperatur mellom det eruptive materialet som slynges ut og atmosfæren rundt. Sammenbrudd av søylen. Utbruddssøyler kan bli så tette på grunn eruptiv materiale at de blir for tunge til å kunne holdes oppe av konveksjonsstrømmene. Dette kan plutselig skje hvis for eksempel hastigheten som magmaen slynges ut ved øker til et punkt hvor en utilstrekkelig mengde luft er blandet i magmaen til å kunne støtte videre oppstigning, eller dersom magmaens tetthet plutselig øker når tettere magma fra lenger nede i et lagdelt magmakammer tappes. Sammenbrudd av utbruddssøyler er en av de vanligste og farligste vulkanfarene i et pliniansk utbrudd. Hvis det skjer kan materialet som kommer opp til bunnen av "convective thrust region" ikke lenger bli tilstrekkelig støttet av konveksjon og vil falle under gravitasjon, noe som danner en pyroklastisk strøm eller bølge som kan gå ned langs sidene av en vulkan i hastigheter på over 100 km/t. Fly. Flere utbrudd har satt fly som har fløyet gjennom deres utbruddssøyler i stor fare. I to forskjellige hendelser i 1982 fløy et passasjerfly inn i de øvre delene av en utbruddssøyle skapt av Galunggung, og asken gjorde alvorlig skade på begge flyene. Spesielle farer var at inntak av aske stoppet motorene, sandblåsing av cockpitvinduene som i stor grad gjorde dem ugjennomsiktige og forurensning av drivstoffet ved inntak av aske gjennom luftinntak. Skaden på motorene er et spesielt problem siden temperaturene på innsiden av en gassturbin er tilstrekkelig høye slik at vulkansk aske smeltes i brennkammeret og det dannes et glassbelegg på komponenter videre nedover i turbinen, for eksempel på turbinblader. I ett tilfelle stoppet alle fire motorene på et passasjerfly, og i et annet sviktet tre av de fire motorene. I begge tilfellene klarte man å starte motorene om igjen, men flyene ble nødt til å foreta nødlandinger i Jakarta. Lignende skader på et fly skjedde på grunn av en utbruddssøyle over Redoubt-vulkanen i Alaska i 1989. Etter utbruddet av Mount Pinatubo i 1991 ble fly omdirigert for å unngå utbruddssøylen, men likevel spredte askeskyene seg over et stort område og forårsaket skade på 16 fly, enkelte fly så langt som 1 000 km fra vulkanen. Vulkanskyer og utbruddssøyler vises vanligvis ikke på en værradar og kan være mindre synlige på grunn av skyer eller natt. På grunn av risikoen for luftfart ved askeskyer, er det opprettet et nettverk av ni "Volcanic Ash Advisory Centers" («Rådgivingssentre for vulkansk aske») rundt om i verden som ved hjelp av data fra satellitter, bakkerapporter, pilotrapporter og meteorologiske modeller kontinuerlig overvåker vulkanutbrudd og askeskyer, som kan være opphav til utbruddssøyler. Belgia under Sommer-OL 1984. Belgia under Sommer-OL 1984. Sekstifem sportsutøvere, førtini menn og seksten kvinner fra Belgia, deltok i tolv sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Belgia kom på 21. plass med en gull-, en sølv- og tre bronsemedaljer. Christer Bjarne. Christer Bjarne vant kongepokalen i svømming fire år på rad (1958–1961) mens han svømte for Vika Idrettsforening. Han var siden svømmetrener for blant annet Vika og Bærumsvømmerne. Burma under Sommer-OL 1984. Burma under Sommer-OL 1984. Én sportsutøver fra Burma deltok under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Burma vant ikke noen medaljer. Joseph Warkany. Joseph Warkany (født 1902 i Wien, død 1992) var en østerriksk-amerikansk genforsker og barnelege. Sir Adam Beck vannkraftverk. Sir Adam Beck vannkraftverk er et dobbelt vannkraftverk som ligger i Niagara River i delstaten Ontario i Canada, nær grensen til USA. Vannkraftverket er et såkalt pumpekraftverk med tradisjonell demning, som har to kraftverk i konstruksjonen og et rent pumpeverk (PGS) i tillegg. Regulering av vannmengde mellom reservoarene påvirker kraftproduksjonen, slik at man kan avveie hensynene mellom kraftbehov og behovet for vannmengde i den severdige Niagara-fossen. På amerikansk side i vassfaret står "Robert Moses" Niagara vannkraftverk, et pumpekraftverk med en kapasitet på inntil 2 500 MW. Fever. "Fever" er det tredje studioalbumet til det walisiske bandet Bullet for My Valentine (BFMV). Albumet har 11 spor og blir utgitt 26. april 2010 i Storbritannia og 27. april 2010 i USA. 30. april begynner BFMV en turne i USA tilknyttet det nye albumet. Mottakelse. Etter utgivelsen har albumet stort sett fått gode kritikker. Basert på 9 anmeldelser har «Fever» fått en gjennomsnittlig poengsum på 65 (av 100) ved Metacritic. Personell. Bullet For My Valentine Live Fever (andre betydninger). Fever er det engelske ordet for feber. Galway lufthavn. Galway lufthavn eller Aerphort na Gaillimhe på irsk, ligger ved landsbyen Carnmore om lag 7 km nord for Galway, Irland. Obsession. Obsession er et band fra industristedet Sauda i Rogaland. De spiller nesten utelukkende egne låter som er tuftet på jazzfunk, soul og pop. Bandet hadde sin første opptreden under Sauda-dagene i mai 1989, og har siden spilt i en rekke sammenhenger, og gitt ut fire album på EFP records. Bandet består av Rune ims (trommer), Thorbjørn Thiem (bass), Knut Aabø (keyboards), Magnar Birkeland (keyboards), Ben Basgård (gitarer) og Ivar Oftedal (perkusjon). Bekken. Bekkenet ("pelvis") er hos landlevende virveldyr den delen av skjelettet som forbinder de bakre lemmene med ryggsøylen og halebeinet. Hos mennesker er bekkenet i den nederste delen av kroppen, og er bygd opp av korsbeinet og de to hoftebeina. Korsbein. Korsbeinet ("os sacrum") er den nederste delen av ryggsøylen, og forbinder denne med hoftebeina og halebeinet. Hos mennesker består korsbeinet av fem eller seks sammenvokste ryggvirvler. DS «Thyra». DS «Thyra» var et dampskip bygget i 1919, forlist i 1941. Skipet ble bygget av "Nova Scotia Steel & Coal Co. Ltd." i Canada og døpt "Canadian Miner". Frem til 1925 gikk det i den canadiske handelsflåten før det da ble solgt til A/S William Hansens Rederi og omdøpt til «Thyra». «Thyra» gikk i konvoi for de allierte under 2. verdenskrig. Lasten var blant annet jernmalm og masse for papirproduksjon. Mens skipet seilte i konvoi fra Clyde i Skottland til Halifax i Canada kolliderte det med den den britiske destroyeren HMS «Leamington» og sank. Fem mennesker omkom, alle nordmenn. De overlevende ble plukket opp av «Leamington» som bare hadde fått mindre skader i kollisjonen. Edward Blount. Edward Blount (eller Blunt) (1565–1632) var en utgiver i London i den engelske renessanse og Tudortiden, og er sammen med Isaac og William Jaggard særlig kjent for utgivelsen av den første folio av William Shakespeares skuespill i 1623. Stationers' Register hevdet at han var sønn av Ralph Blount (eller Blunt), en handelsmann og skredder i London, og var lærling fra 1578 i ti år hos papirhandleren William Ponsonby. Blount ble en «freeman», det vil si fullverdig medlem av Stationers' Company den 25. juni 1588. Blant de mer betydningsfulle utgivelsene hans er Giovanni Florios italiensk-engelske ordbok og hans oversettelse av Michel de Montaigne, foruten Christopher Marlowes mytologiske dikt "Hero and Leander" (1598), og "Seks hoffkomedier" av John Lyly (1632). Han oversatte selv "Ars Aulica, or the Courtier's Arte" (1607) fra italiensk av Lorenzo Ducci, og "Christian Policie" (1632) fra spansk av Juan de Santa María. Selv om han mest husket for første folio, utga Blount også verker av Miguel de Cervantes, Ben Jonson, Samuel Daniel, William Camden, og andre betydningsfulle forfattere. Han er beskrevet som «en ekte elsker av litteratur med skjønnsom og sjenerøs smak». I tillegg til folioen hadde Blount også andre mindre forbindelser med Shakespeares kanon. I 1601 utga han "Kjærlighetens martyr", et bind som inneholdt "Sfinksen og skilpadden", et allegorisk dikt; han la inn både "Antonius og Kleopatra" og "Perikles, prins av Tyr", i Stationers' Register i 1608, skjønt han utga ingen av dem. Blount var også en nær venn og yrkeskollega av Thomas Thorpe, utgiveren av Shakespeares sonetter. Hammer skole. Hammer skole er en 8–10 skole (ungdomsskole) i Lørenskog i Akershus. Skolen har ca. 270 elever. Hammer skole ble etablert så tidlig som 23. januar 1862. I 1902 stod en ny skole klar i det samme området, et bygg som fortsatt står og som går under navnet Hammer gamle skole. I 1968 kom et nytt skolebygg som ble påbygd i 1984 i forbindelse med overgangen til ungdomsskole. Ved skolestart i 2013 ferdigstilles en ny skole på Hammer, og den gamle skolebygningen vil derfor bli revet. Skolen var en ren barneskole fram til 1983, da den siste førsteklassen ble tatt inn på skolen. Det trinnet fikk følge Hammer skole ut barnetrinnet. I 1985 kom de første ungdomsskoleklassene til Hammer fra boligområdent Kurland. I 1989 ble Hammer en ren ungdomsskole, og de første ungdomsskoleklassene overført fra Finstad. Jernbanelinjen Hamburg–Hannover. Jernbanelinjen Hamburg–Hannover er en tysk jernbanestrekning mellom Hamburg og Hannover. Linjen er en av Niedersachsens viktigste jernbanestrekninger og forbinder byene Hamburg, Lüneburg, Uelzen, Celle og Hannover. Hovedstrekningen mellom Harburg og Celle ble åpnet 1. mai 1847, etter at strekningen Hannover – Lehrte – Celle allerede hadde blitt åpnet 15. oktober 1845. Den kortere forbindelsen mellom Langenhagen og Celle ble åpnet 15. mai 1938. Deler av strekningen er utbygd for en topphastioghet på 200 km/t. Planlagt nystrekning. I oktober 1962 foreslo gruppen "«Gruppe für allgemeine Studien»" at det burde bli bygget en Høyhastighetslinje mellom Hamburg og Hannover. Den nye strekningen skulle være 27 kilometer kortere og la tog kjøre med en hastighet på 200 km/h, og dermed redusere reisetiden med en time. Robert Wilson (dramatiker). Robert Wilson (aktiv i tiden 1572 – 1600), var elisabethansk dramatiker som arbeidet hovedsakelig på 1580-tallet og 1590-tallet. Han er også antatt at han var en skuespiller som spesialiserte seg på klovneroller. Det er få detaljer om hans liv som er kjent. Han er knyttet til 16 skuespill for Philip Henslowes teater The Rose i samarbeid med andre dramatikere som også produserte kopier for Henslowe. Mens han er nevnt som en dramatiker av Francis Meres i 1598, er det meste som ettertiden vet om hans teaterkarriere avledet fra Henslowes papirer. Ettersom både fornavnet og etternavnet er vanlig er det ikke sikkert at den Robert Wilson som arbeidet for Henslowe i 1598-1600 er den samme mannen som var en framtredende skuespiller og tidvis dramatiker på 1580-tallet; skjønt mange forskere betrakter det som mer sannsynlig det er tilfelle enn det motsatte. Om dette er korrekt var Wilson skuespiller sammen med Leicester's Men på 1570-tallet, og ble lovrost sammen med Richard Tarlton for sin «intelligens». Han er generelt akseptert som forfatteren av "The Three Ladies of London" (utgitt 1584), "The Three Lords and Three Ladies of London" (utgitt 1590), og "The Cobbler's Prophecy" (utgitt 1594). Det har blitt spekulert i om han også har skrevet "Fair Em" (ca 1590). I "Palladis Tamia" (1598) nevner Francis Meres Wilson sammen med Tarlton, og knytter Wilson særlig til Swan Theatre som ble bygget ca 1595. I løpet av knappe to år, fra våren 1598 til sommeren 1600, arbeidet Wilson med andre medlemmer av Henslowes stab av husforfattere på 16 forskjellige skuespill, inkludert tre prosjekter i to deler. Flere av disse ble dog aldri fullført. Av Wilsons samarbeid for Henslowe ble kun første del av "Sir John Oldcastle" utgitt, i 1600 og 1619. Ingen av de andre skuespillene overlevde. "Sir John Oldcastle" ble bestilt som et motskrift til den negative beskrivelsen av hovedfiguren i den opprinnelige versjonene av William Shakespeares skuespill "Henrik IV, Del 1" og "Henrik IV, Del 2". innvendinger fra etterkommerne av den historiske John Oldcastle, en protestantisk martyr, synes å ha vært ansvarlig for både skrivingen av det korrigerte stykket om Oldcastle, og endringen av Oldcastle til sir John Falstaff i de senere versjonene av Shakespeares stykker. Wilson har også blitt foreslått som en mulig forfatter av flere anonyme elisabethanske skuespill, blant dem "Fair Em", "Sir Clyomon and Sir Clamydes", og "A Knack to Know a Knave". Hvorfor en forfatter ville arbeide på den måten som Henslowes medarbeidere gjorde har følgende årsaker: karrierene til dramatikere som arbeidet hovedsakelig på soloprosjekter, slik Shakespeare og Ben Jonson gjorde, viser at en dramatiker som arbeidet alene kunne i høyden skrive et eller to skuespill i året. Om en av disse skuespillene ikke solgte eller tiltrakk seg et publikum var forfatteren i store økonomiske vanskeligheter. Samarbeid delte risikoen og kunne sikre en viss fast inntekt for en imøtekommende forfatter. En «Robert Wilson, yeoman (player)», bonde og skuespiller, ble gravlagt ved St. Giles i Cripplegate den 20. november 1600. Dette er i overensstemmelse med synet at de to Robert Wilson, skuespilleren hos Leicester's Men og Henslowes dramatiker, var en og samme person: det forklarer Henslowes Wilson sluttet å skrive i 1600. Museo de la Ciudad de México. Museo de la Ciudad de México (MCM) er Mexico bys bymuseum. Det ligger i Avenida Pino Suárez 30, i bygninga som tidligere ble kalt Palacio de los Condes de Santiago de Calimaya, to kvartaler fra Zócalo. Museet holder til i et palass i koloniell stil fra 1536. Det har 26 rom som viser byens historie og utvikling fra aztekernes tid fram til i dag, samt fire saler for midlertidige utstillinger, et bibliotek og studioet til maleren Joaquín Clausell, som bodde i bygninga på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Eksterne lenker. Ciudad de Mexico Palacio de Minería. Palacio de Minería er en bygning i Mexico bys historiske sentrum. Det er et av de flotteste eksemplene på nyklassisk arkitektur i Amerika. Palasset ble bygd fra 1797 til 1813 av den spanske skulptøren og arkitekten Manuel Tolsá. Det var opprinnelig hovedsetet til styret til landets gruvedrift, og tilhører i dag ingeniørfakultetet til Universidad Nacional Autónoma de México. Palacio de Minería ligger i Calle Tacuba, foran Plaza Manuel Tolsá, hvor den kjente rytterstatuen «El Caballito», et av Tolsás verker, nå også befinner seg. Aldri solgt en løgn. "Aldri solgt en løgn" er det tredje albumet fra den norske hiphop-duoen Karpe Diem. Det ble utgitt i 2010. Albumet er det første hiphopalbumet som har gått til topps på VG-lista. For albumet ble de nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen hip-hop. Låten «Ruter» ble dessuten nominert i klassen årets hit. Firn. Firn (fra gammelhøytysk "firni", dvs «fjorårets») eller firnsnø er en betegnelse på snø som er minst et år gammel og har gjennomgått en ablasjonsperiode. Firn oppstår når snøkrystaller gjentagende ganger tiner og fryser. Enkeltkrystaller nær smeltepunktet er nesten flytende og så glatte at de glir langs andre krystaller. Rommet mellom krystallene fylles opp og fører til at snøens tetthet øker. Lufta som var mellom snøkrystallene presses opp til overflaten eller samles i luftbobler. Resultatet av denne prosessen er større, graupelaktige, kornete strukturer med en massetetthet mellom 0,4 og 0,8 g/cm³; åtte meter nysnø blir til omtrent en meter firn. Konsistensen minner om våt sukker, og firn er så hard at den er svært tung å måke. Den laveste høyden der firn akkumuleres på en isbre kalles "firngrensen", og kan sees som grensen mellom breens blåis og det sammenhengende sommersnødekket over. Den delen av breen som ligger over firngrensen kalles også "firnfelt". Det neste trinnet i omvandlingsprosessen fra snø til breis kalles "firn-is" og den dannes framfor alt gjennom trykk. Den blå lagune. Den blå lagune (Islandsk: «Bláa lónið») er et geotermisk spa med mineralholdig vann og er en av Islands best besøkte attraksjoner. Vannet er spillvann fra Svartsengi kraftverk som er et høytemperaturkraftverk. Stedet ligger ved Grindavík på Reykjaneshalvøya, sydvest på Island. Bláa lónið ligger ca. 13 km fra Keflavík International Airport og 39 km fra hovedstaden Reykjavík. Lagunen får vann fra fra det geotermisk kraftverket Svartsengi. Vann med meget høy temperatur hentes fra grunnen, nær en lavaflyt og brukes for å drive turbiner som genererer elektristet. Etter at vannet har gått gjennom turbinene går det gjennom en varmeveksler for å gi varme til et kommunalt fjernvarmeanlegg. Deretter ledes nok vann ut i lagunen til å holde en konstant temperatur, og resten ledes til et annet sted. Lagunens økosystem er unikt. Blågrønne alger og hvite kiselutfellinger danner en naturlig avleiring på bunnen av lagunen og gir vannet en akvamarin farge. Det varme vannet er rikholdig på mineraler som silisiumdioksid og svovel. Vannet i lagunen har hele året en behagelig gjennomsnittstemperatur på 37°C. Anlegget inkluderer en egen klinikk for ambulatorisk behandling av pasienter med psoriasis og andre hudlidelser. Behandling ved klinikken inkluderer undersøkelse og kontroll av hudleger, sykepleie, bading i et eget basseng for pasienter, UVB lysterapi og bruk av egne hudpleieprodukter som er utviklet på grunnlag av vannet i lagunen. Vitenskapelige studier viser at regelmessig bading i Den Blå Lagune er en effektiv behandling av psoriasis. De islandske helsemyndighetene anerkjenner behandlingen som et regulært behandlingstilbud for pasienter med psoriasis. Island har strenge renslighetskoder så gjestene må dusje uten klær i det kommunale badet både før og etter bading. Det ble hevdet at den blå lagune fremstod grønn i juni 2007, noe som vakte undring både blant beboere og turister. Den blå lagune ble brukt som pauseområde for første del av The Amazing Race 6. Den ble også benyttet i filmen i dens spa-scener. I Incubus (band)-dokumentaren Look Alive ble den også visst i forbindelse med bandets besøk på Island. Foreningen Norges døvblinde. Foreningen Norges døvblinde (forkortet FNDB), er en interesse- og serviceorganisasjon av og for døvblinde og syns- og hørselshemmede i Norge. Organisasjonen skiller seg fra Norges Blindeforbund og Norges Døveforbund ved at den er tilrettelagt for personer med kombinasjonshemminger innen syn og hørsel. Foreningen ble stiftet 13. oktober i 1957, etter at prest og dikter Ragnvald Hammer etablerte et årlig stevne for døvblinde. Stevnet gav grunnlaget for at de døvblinde kunne samles også med egen interesseorganisasjon. Fra 2009 ble "Foreldreforeningen for døvblinde" innlemmet i foreningen, og medlemmene omfatter nå alle grupper døvblinde, og syns- og hørselshemmede, både de som er født med en kombinert syns- og hørselshemming og de som har fått det senere i livet. Ammerån. Ammerån er ei elv i Strömsund og Ragunda kommuner i det nordøstre Jämtland i Sverige. Elva, som er ei sideelv til Indalsälven, er kjent for sitt gode fiske. Den egentlige Ammerån er rundt 70 kilometer lang og renner fra Hammerdalssjön (302 moh) til munningen i Indalsälven nær bygda Ammer, 10 km nordøst for Hammarstrand. Ammeråns to viktigste tilløpselver er Storån og Öjån, hvorav Storån regnes som hovedtilløp. Begge elvene munner ut i Hammerdalssjön. Regnet fra Storåns kilde er Ammerån totalt 199 kilometer lang. Det finnes få andre sideelver, men nevnes kan Halån, Borgan, Målån og Färsån. Ammeråns totale nedbørfelt er. Ammerån har vært aktuell for vannkraftutbygging, men protestene ble store, og Ammerån er nå i stedet vernet mot vannkraftutbygging. Den delen av elva som begynner ved Solbergsvattnet like nedenfor Edeforsen og fortsetter seks mil nedstrøms er siden 2003 vernet som naturreservat. Den største byen i Ammeråns nedbørfelt er Hammerdal. Vaniljestang. Vaniljestang er frukten hos noen av vaniljeplantene, som er i orkidefamilien. Den utsondrer en lukt av vanilje, og brukes som smakstilsetning i retter der vanilje er en del av smaksspekteret. Den vanligste bruken er til sjokolade og iskrem. Etter at vanillin ble vanlig handelsvare i form av vaniljesukker, er ekte vanilje blitt mindre etterspurt og brukt unntatt til mere eksklusive varianter. Løkenåsen skole. Løkenåsen skole er en 8–10 skole (ungdomsskole) i Lørenskog i Akershus. Skolen har ca. 330 elever og rundt 30 ansatte. De nye skolebyggene stod klare i 2003. Løkenåsen skole er en av fire ungdomsskoler i Lørenskog kommune. I likhet med Lørenskogs grunnskoler er også Løkenåsen skole en "MOT-skole", det vil si medlem av organisasjonen MOT. Dette er en del av kommunens arbeid med oppvekst- og læringsmiljø. Sel jeger- og fiskerforening. Sel jeger- og fiskerforening er en jakt- og fiskeforening i Sel kommune, Oppland fylke. Opprettet i 1954. Antall medlemmer i 2010 er 160. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1998 – 1000 meter herrer. 1 000 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1998 og ble avholdt i M-Wave i Nagano den 15. februar 1998. 43 utøvere fra 17 nasjoner deltok på distansen. Hårkan. Hårkan er ei elv i Jämtland i Sverige. Den er ei sideelv til Indalsälven, og er 184 km lang, med et nedbørfelt på, hvorav en betydelig del ligger i Norge. Hårkan har sitt kildeområde i Lierne kommune i Nord-Trøndelag, og munner ut i Indalsälven like øst for tettstedet Lit. Hårkan har mange fiskeplasser, først og fremst for fiske etter harr, men også ørret, gjedde, sik og abbor. San Carlos (Falklandsøyene). San Carlos er en bosetning på nordvestre Øst-Falkland, beliggende sør for Port San Carlos ved San Carlos Water. Bosetningen er oppkalt etter skipet «San Carlos» som gjestet stedet i 1768. Bosetningen ble etablert på begynnelsen av 1900-tallet rundt et fryseanlegg for saueskrotter. San Carlos var det viktigste brohodet for britene under Falklandskrigen og gikk under kodenavnet «Blue Beach». Et museum og en britisk krigskirkegård finnes her til minne om krigen. Ungdom for human narkotikapolitikk. Ungdom for human narkotikapolitikk (UHN) er en norsk ungdomsorganisasjon. Organisasjonen ble stiftet 6. april 2010 etter initiativ fra unge medlemmer av moderorganisasjonen Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN). UHN er motstandere av den såkalte krigen mot narkotika, der mennesker som bruker og besitter mindre doser blir kriminalisert og mister rettsvern og tilgang på fullgode helse- og sosialtjenester. Organisasjonen viser til at både politikken og legevitenskapen anerkjenner narkotikaavhengighet som en sykdom, og at narkotikaavhengige derfor bør ha samme tilgang på helse- og sosialtjenester som alle andre. "Den såkalte krigen mot narkotika – med nulltoleranse og kriminalisering som viktigste våpen – har vist seg å være fullstendig feilslått. Utbredelsen av illegale stoffer har økt i takt med omkostningene til politi, rettsvesen og fengselsvesen. Mangelen på regulering og kontroll av narkotikamarkedet har skapt grobunn for en enorm narkotikaøkonomi med ringvirkninger over hele verden. Aller hardest går krigen mot narkotika ut over narkotikaavhengige mennesker, som kriminaliseres, stigmatiseres og mister rettsvern og tilgang på grunnleggende velferdstilbud. Denne onde sirkelen, med stadig mer narkotika og stadig verre levekår for narkotikaavhengige mennesker, må brytes." På stiftelsesmøtet 6. april 2010 ble følgende personer valgt til å sitte i sentralstyret: Jarle Fagerheim (leder), Fabian Woxholth (politisk nestleder), Daniela Fuenzalida Plaza (organisatorisk nestleder), Camilla Heyerdahl, Rikke Kjølen, Lisbeth Larsen, Eilin Mork og Michelle Muren. E (kana). え i hiragana og エ i katakana er tegn i japansk kana som hver representerer en mora. Tegnet blir romanisert som "e" og uttalen blir som oftest translitterert til flat [e]. Tegnet befinner seg på fjerde plass, nest lengst til venstre i tabellen for systematisering av tegn, gojūon. Herkomst. え og エ stammer henholdsvis fra kanji-tegnene 衣 og 江. Disse kom fra Kina via det såkalte man'yōgana. Varianter. Det finnes også mindre versjoner av E på Kana (ぇ, ェ) som brukes for å uttrykke fremmede ord. Dette gjøres ved å endre det forutgående tegnets siste vokal, som f.eks at フ ("fu") endres til フェ("fe"). Slik kan man enkelt forme fremmedord som カフォ (Café) som ellers ville vært umulig med kun store tegn. Heinrich Wilhelm Ernst. Litografi med personlig dedikasjon og autograf (1842). Heinrich Wilhelm Ernst (født 6. mai 1814 i Brno; død 8. oktober 1865 i Nice) var en mährisk fiolinist, bratsjist og komponist. Ernst ble regnet som en av sin tids største fiolinister og Niccolò Paganinis mest betydelige etterfølger. Som komponist fant han en egen, særpreget romantisk stil som peker ut over sitt store forbilde Paganini. Liv. Ernst hadde sin første opptreden som fiolinist-vidunderbarn i ni-årsalderen, og fikk fra 1825 sin utdannelse ved det som i dag er konservatoriet i Wien. Her studerte han fiolin hos Joseph Böhm og Joseph Mayseder, og komposisjon hos Ignaz von Seyfried. Paganini var Ernsts store idol, og et bekjentskap med ham i 1828 ble skjellsettende. Paganini anerkjente Ernsts talent og spådde at han ville få en lysende karriere, mens Ernst på sin side ble så imponert over Paganinis fiolinspill at han ble besatt av tanken på å overgå ham. Det kom til flere møter mellom dem i tiden etter; et tilfelle i Marseille 1837 er berømt fordi Ernst spilte Paganinis "Nel cor pìù non mi sento" så toneriktig at både publikum og Paganini selv ble forbløffet. Paganini voktet nemlig sine komposisjoner vel for at ikke andre fiolinister skulle kunne briljere med dem, så Ernst hadde lært komposisjonen etter gehør. De to var svært forskjellige av natur. Mens Paganini hyllet seg inn i en demonisk og tragisk aura, var Ernst en humoristisk, elskverdig og omgjengelig person. Forskjellene gav seg også uttrykk i valg av konsertinstrumenter; Paganini foretrakk å holde sine konserter med en Guarneri, mens Ernst konserterte med sine stradivarii, et instrument fra 1726 (i dag «Ernst/Plotenyi») og en fra 1709 («Lady Hallé/Ernst»). Ernst var ikke bare en overfladisk fiolinvirtuos av Paganini/Ole Bull-type, men la også en dypere mening i musikken, noe som spesielt kom til uttrykk i hans engasjement ved det London-baserte "Beethoven Quartet Society". Sammen med virtuoser som Joseph Joachim, Henryk Wieniawski og Alfredo Piatti oppførte han her strykekvartetter av Beethoven. På grunn av en alvorlig nevralgisk lidelse trakk han seg tilbake i 1862, ute av stand til å spille mer. De siste årene av livet var han bosatt i Nice, hvor han tilbrakte tiden med å komponere. Han døde forarmet i 1865. Johann Strauss d.e. dediserte stykket "Erinnerung an Ernst, oder Der Karneval von Venedig" til Ernst. Verker. Det er overlevert 26 nummererte opusnummer etter Ernst, de fleste for fiolin. Hans mest kjente verk er nok "Grand Caprice für Violine allein" op. 26, «Der Erlkönig» (etter Franz Schuberts berømte ballade). Andre fiolinsoli er "6 mehrstimmigen Etüden", som han dediserte samtidige fiolinist-berømtheter (nr. 1 Laub, nr. 2 Sainton, nr. 3 Joachim, nr. 4 Vieuxtemps, nr. 5 Hellmesberger, nr. 6 Bazzini). Av disse er den mest kjente nr 6, "Introduktion, Thema und Variationen über das irische Volkslied „Die letzte Rose“", et variasjonsverk over den irske folkesangen "The last rose of summer". Selv om stykket er dedisert Bazzini, er det nært beslektet med Paganinis variasjonsverk. Andre verk er mer preget av den romantiske tidsånden, selv om de ikke nødvendigvis er mindre teknisk krevende. Blant de som til dels krever en virtuos teknikk kan nevnes "Fantasie brillante sur la Marche et la Romance d'Otello de G. Rossini" op. 11 og "Rondo Papageno" op. 21, begge for fiolin og orkester. Ernst skrev også melodiøse og elegiske stykker, som for eksempel "Elegie" op. 10,3 og "Notturno" op. 25,2. I "Violinkonzert" op. 23 i fiss-moll, som knapt blir oppført i dag, følger han mønsteret i Paganinis fiolinkonserter med vekslende melodiøse og virtuose passasjer – helt i den romantiske stilen. I motsetning til Paganinis konserter er Ernsts fiolinkonsert så hårreisende vanskelig at knapt noen fiolinist har våget å framføre den offentlig. I skrivende stund finnes det bare tre kommersielle opptak av konserten (med Aaron Rosand, Ruggiero Ricci og Ilya Grubert). Det er også bevart noe kammermusikk av Ernst. Sitat. Joseph Joachim om Ernst, 1864. Jesse. Jesse er et mannsnavn med opprinnelse i det hebraiske navnet יִשַׁי ("Isai"), som antakelig betyr «gave». "Jesse" er også brukt som kvinnenavn, men sjeldnere. "Jesse" har finsk navnedag 13. august. Kjente personer med navnet. Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår. Oktreotid. Oktreotid er en legemiddelsubstans som benyttes i behandling av visse typer kreft. Substansen finnes i flere legemidler og kommer blant annet i form av langtidsvirkende injeksjonsoppløsning og kortidsvirkende oppløsning. Begge disse variantene markedsføres som under varemerker som tilhørerNovartis. Den langtidsvirkende injeksjonsoppløsningen i depotform inneholder oktreotidacetat som er en somatostatinanalog, altså har det lignende virkning som hormonet somatostatin. Depotform innebærer at man ved hjelp av en sprøyte setter legemiddelet dypt inn i en muskel. Derfra går legemiddelet jevnt og gradvis ut i kroppen. Substansen hemmer veksthormon, glukagon og insulin mer effektivt enn naturlig somatostatin. Det brukes derfor til å behandle de symptomene som forekommer ved nevroendokrine tumorer. I tillegg kan legemdlet senke nivåene betydelig og i mange tilfeller helt normalisere nivåene av veksthormon (GH) og/eller IGF-1 hos pasienter med akromegali. Akromegali er en sykdom som skyldes et hormonproduserende adenom, altså godartet svulst, i hypofysen. Legemidlene brukes til symptomatisk behandling av karsinoider blant annet i det gastroenteropankreatiske system, akromegali, og for å behandle blødende øsofagusvaricer. Gastroenteropankreatiske neuroendokrine svulster. Neuroendokrine tumorer (NET) er et fellesnavn for forskjellige typer hormonproduserende svulster som oppstår i cellene i det neuroendokrine system. Det neuroendokrine systemet er et nettverk av endokrine kjertler og celler som finnes i hele kroppen. Disse produserer og frigjør hormoner som er med på og kontrollerer den biokjemiske balansen i kroppen, og hjelper oss å respondere på forandringer i vårt miljø. Neuroendokrine tumorer inkluderer svulster i bukspyttkjertelen og såkalte karsionider som oppstår i forsøyelsessystemet eller lungene. Karsionider deles inn i ”foregut-", ”midgut-” eller ”hindgutkarsionider”, avhengig av hvor de oppstår. ”Midgutkarsionid” oppstår i den nedre delen av tynntarmen eller blindtarmen, og er den vanligste typen karsionid ettersom det utgjør ca 50 prosent av alle tilfeller neuroendokrine tumorer. I Norge får 130-140 pasienter denne diagnosen hvert år. Mulighetene for medisinsk behandling av denne typen kreft er begrenset, og kirurgi er den mest effektive behandlingen. Behandling etter operasjon fokuserer på å redusere hormonnivåene, kontrollere hormonelle symptomer, forebygge videreutvikling av svulster og forsøker å redusere antallet svulster. Omtrent 60 prosent av alle neuroendokrine tumorer oppstår i fordøyelsessystemet, og da oftest i de mindre tarmene, endetarmen, tykktarmen, magen, bukspyttkjertelen og blindtarmen. Disse neuroendokrine tumorene referer man til som gastroenteropankreatiske neuroendokrine tumorer (GEP NET). Sandostatin LAR brukes for å lindre symptomer ved behandling av tumorer i det gastroenteropankreatiske system, samt ved akromegali når kirurgisk behandling eller stråling ikke har god nok effekt på symptomene. Det brukes også for å redusere plasmanivået av IGF-1. Resultatet fra en avsluttet placebokontrollert studie i 2009 viste også at Sandostatin LAR (Oktreotid) i tillegg til symptomlindring beskytter mot ytterligere utvikling av svulster hos pasienter med metastaserende (spredte) tynntarmskarsionider, som er en form for gastroenteropankreatisk neuroendokrin tumor i tynntarmen. Øsofagusvaricer. Øsofagusvaricer er utvidede vener eller åreknuter som først og fremst kan påvises i de nedre 5 cm av spiserøret (øsfagus). Tilstanden er et resultat av økt trykk i venekretsløpet, og disse åreknutene har lett for å sprekke og begynne å blø. Slike blødninger er ofte livstruende. Den vanligste årsaken til et slikt økt venetrykk er skrumplever. Hver tredje person med skrumplever kan få variceblødning. Legemidlet Oktreotid brukes for å behandle blødende øsofagusvaricer på grunn av skrumplever for å forhindre at åreknutene begynner å blø igjen. U (kana). う i hiragana og ウ i katakana er tegn i japansk kana som hver representerer en mora. Uttalen () av う/ウ blir vanligvis transkribert til [u]. På norsk vil denne lyden bli en kombinasjon av «u» og «y». Tegnet befinner seg på tredje plass, i midten av Gojūon-tabellen som brukes for å systematisere japanske tegn. Herkomst. う og ウ stammer begge fra kanji-tegnet 宇, som betyr "rom". Trygghet i symfoni. Trygghet i symfoni er et forebyggende musikkprosjekt i Trondheim rettet mot de eldre og deres trygghet. Prosjektet er basert på en idé av Birger Andreas Myrstad. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Sør-Trøndelag politidistrikt, Trondheim kommune, Trondheim symfoniorkester, Pensjonistenes fellesorganisasjon Hornemansgården, Norsk Pensjonistforbund, og Statens vegvesen og ble første gang gjennomført i januar 2009 med 1600 gjester. Trondheim symfoniorkester i Olavshallen spilte med fiolinisten Arve Tellefsen som dirigent, solist og konferansier. I oktober 2010 ble prosjektet presentert på ««Samspill 2010»», en landsomfattende samling for kulturarbeidere i Trondheim. Trygghet i symfoni ble avviklet for fjerde gang 1. februar 2012. San Carlos Water. San Carlos Water er en fjord på vestkysten av Øst-Falkland som munner ut i Falklandssundet. Fjorden har sitt navn fra skipet «San Carlos» som gjestet farvannet i 1768. San Carlos Water var åsted for britenes landgang under Falklandskrigen i 1982. Bosetninger. Britiske landgangssteder ved San Carlos Water under Falklandskrigen. Risa Konsernet. Risa AS er en norsk entreprenør, og er en del av Risa Konsern. Hovedvirksomheten til selskapet er grunnarbeid, og har vært involvert i mange store prosjekter av typen veibygging, jernbane, havnebygging, flyplass, vann/anlegg, bredbånd/gass/el og fjernvarme. Risa-konsernet besstår av tilsammen seks datterselskap og er Rogalands og regionens ledende entreprenørselskap. Risa Konsern består av følgende selskaper Holdt Risa, Jærbetong, RisaRock, Risa, Bjørns Hage og Anlegg Historie. Selskapet ble etablert i 1948 av Tobias, Håkon og Georg Risa sitt eget firma under navnet Brødrene Risa. Natusan. Natusan er et varemerke innen kategorien pleie for babyhud. Varemerket ble grunnlagt i 1949 i Danmark av Alfred Benzon AS og eies idag av Johnson & Johnson. Selskapet driver forskning på babyhud og -hår. Natusans produkter er utviklet og testet for å være milde og skånsomme. Historikk. I 1849 overtok den 24-årige apotekeren Alfred Nicolai Benzon Skandinavias eldste apotek, Svane-apoteket i København (grunnlagt år 1536), og startet Alfred Benzon A/S. Etterhvert som selskapet vokste begynte Alfred Benzon med grossistsalg til andre apotek og startet samtidig utvikling av egne legemidler. I 1949 lanserte han salven Natusan. Ordet Natusan kommer fra Latin og ”Natus Sanus è Natusan” betyr ”født frisk”. Natusan ble kjøpt opp av Johnson & Johnson i desember 1990. Symbolet for Natusan-produktene har siden 1984 vært en svane, etter det danske apoteket ”Svanen”. 2. divisjon fotball for kvinner. 2. divisjon fotball for kvinner er den tredje øverste divisjonen i norsk fotball for kvinner. Fram til 2000 ble dette nivået administrert av fotballkretsene, men etter at 1. divisjon ble en landsdekkende serie, ble 2. divisjonsavdelingene slått sammen og tok over formen til den gamle 1. divisjon. Fra 1987 til 1995 var dette nivået "3. divisjon". To lag rykker opp til 1. divisjon; nedrykk til 3. divisjon bestemmes i samarbeid med de berørte fotballkretsene. Reservelag (andrelag) kan spille i 2. divisjon, men kan ikke rykke opp. Avdelinger. Avdeling 3 og 5 eksisterer ikke lenger, da de har gått inn i avdeling 4 og 6. Avdelingsnumrene ble satt opp i 2001 og har ikke blitt endret siden. Avdeling 1, 4, og 6 har tolv lag. Avdeling 2 har ti lag, mens de øvrige avdelingene avhenger av lokal påmelding. I Nordland er 2. divisjon det laveste nivået i regionen. Sluttspill. De seks beste lagene i divisjonen spiller et sluttspill om to plasser i neste års 1. divisjon. Gruppevinneren rykker opp. Lagene i gruppen møter hverandre én gang hver, hvor trekning avgjør retten til hjemmebane og rekkefølgen av kampene. Hvis det ikke er mulig å vinne gruppen for noen av lagene i den siste kampen blir kampen ikke avviklet. Historie. Opprykkslagene står i samme rad som de lagene de slo ut i sluttspillet. I 2008 skulle 1. divisjon utvides til tolv lag, og de to dårligste lagene i 1. divisjon ble også invitert til kvalifiseringen. I 2006 ble Toppserien utvidet til tolv lag, og det ble da to ledige plasser i 1. divisjon som ble fylt opp nedenfra. Isai. Isai er i Bibelen far til David. Isai var sønn av Obed og sønnesønn av Boas og Rut. I jødedommen er Isai viktig fordi han var far til den mest berømte kongen av Israel, David. I kristendommen er Isai viktig blant annet fordi han er en del av av Jesu stamtavle. Isai var ifølge beretningen en sauebonde. Samuel kom for å salve en av sønnene hans til konge. Alle sønnene ble en etter en ført frem, men det viste seg at ingen av dem var den som Gud hadde utvalgt. Til sist ble det sagt at den yngste, David, var ute på åkeren. Han ble så hentet og ble salvet av Samuel. (1. Samuel kap. 16) Navn. Navnet er på hebraisk "Yishai" (יִשַׁי), som kan bety «Gud eksisterer» eller eller «Guds gave». På arabisk er navnet "Yassa" (يَسَّى‎), på gresk "Iessai" (Ἰεσσαί), og på latin "Isai" eller "Jesse". Navnet blir gjengitt "Jesse" på engelsk. Bamblesyke. Bamblesyke, Bornholm disease, epidemisk pleurodynia eller epidemisk myalgi er en sykdom forårsaket av Coxsackie B virus eller andre virus. Bamblesyke er oppkalt etter den norske kommunen Bamble hvor tidlige tilfeller ble oppdaget. Det engelske navnet Bornholm disease er oppkalt etter den danske øya Bornholm. Tegn og symptomer. Symptomene kan være feber og hodepine, men det som særpreger denne sykdommen er sterke smerteanfall i den nedre del av brystkassen, ofte på den ene siden. Den minste bevegelse av brystkassen fører til en kraftig økning av smerte, noe som gjør det svært vanskelig å puste, og et anfall er derfor en ganske skremmende opplevelse, selv om det vanligvis går over før noen faktisk skade oppstår. Anfallene er uforutsigbare og kommer som lyn fra klar himmel. Pasienten føler det som et jerngrep rundt brystkassen. Det uformelle engelske navnet på sykdommen, for eksempel "The Devil's grip" (se også "andre navn" nedenfor) reflekterer dette symptomet. Årsak. Inokulasjon av halsutstryk tatt fra folk med pleurodynia inn i hjernen til nyfødte mus viste at enterovirus i Coxsackie B-viruset gruppen sannsynligvis var årsaken til pleurodynia, og de funnene ble støttet av senere studier av IgM-antistoffrespons i serum fra folk med pleurodynia. Andre virus i enterovirusfamilien, inkludert echovirus og Coxsackie A-viruset, er sjelden forbundet med pleurodynia. Epidemiologi. Coxsackie B virus spres ved kontakt, og epidemier oppstår vanligvis i løpet av varmt vær i tempererte områder og når som helst i tropene. Slik det er typisk med denne virusfamilien, er finnes viruset i store mengder i avføringen til smittede personer. Sykdommen kan spres ved å dele drikkebegree, og laboratoriepersonell som har arbeidet med viruset, har blitt smittet. Behandling og prognose. Sykdommen varer omtrent en uke og er sjelden dødelig. Behandling omfatter administrasjon av ikke-steroide anti-inflammatoriske midler (NSAIDS), eller varme omslag for de berørte musklene. Tilbakefall i løpet av ukene etter den første episoden er et karakteristisk trekk ved denne sykdommen. Historie. I 1872 rapporterte Daae-Finsen om en epidemi av "akutt muskuløs revmatisme" som forekom i Bamble kommune, og dette ga opphav til navnet "bamblesyke" i Norge. Påfølgende rapporter, utgitt på norsk, refererte til sykdommen under dette navnet. I 1933 avla Ejnar Sylvest en doktorgradsavhandling som beskriver et dansk utbrudd av denne sykdommen på Bornholm under tittelen "Bornholmsk syge - myalgia epidemica", og dette navnet har siden blitt brukt i engelsk medisinsk litteratur. Andre navn. "Bamblesyke",Sykdommen er også kjent som "Bornholm disease," "devil's grip", "devil's grippe", "epidemisk myalgi", "epidemisk pleurodynia", "myalgia epidemica". Terje Strømstad. Terje Strømstad (født 13. april 1979) fra Porsgrunn har etter filmskolen på Bond University produsert en rekke norske kassasuksesser, særlig i samarbeid med Tommy Wirkola. Strømstad er medeier av Tappeluft Pictures A/S sammen med Kjetil Omberg, Tommy Wirkola og Stig Frode Henriksen. Tyrifjorden rundt. var et norsk sykkelritt arrangert av sykkelklubben IK Hero fra Oslo. 200 km langt og gikk rundt Tyrifjorden som har 171 km omkrets, med start ved Ullevaal Stadion og ankomst Rådhusplassen (Oslo). Etter søndagens ritt var det Torshovsløpet på mandag. BN Bank. BN Bank, tidligere under navnet Glitnir Bank, er en norsk nettbasert bank som siden 2008 er eid av SpareBank 1-bankene. BN Bank har hovedkontor i Trondheim og en avdeling for næringseiendom i Oslo. Til sammen er det litt over 100 ansatte som betjener kunder over hele landet via nettbank og telefon. Banken har fokus på enkle produkter som inngår i folks daglige økonomi: lån, brukskonto og sparing. Konseptet er at kunden kan bruke de tjenestene de trenger uten å måtte inngå i et kundeprogram. Som landets første utviklet BN Bank i samarbeid med EDB muligheten for kunder å skifte bank i løpet av ett minutt med BankID. Donau-Svartehavskanalen. Donau-Svartehavskanalen (rumensk: Canalul Dunăre – Marea Neagră) er 64 km lang og går fra Cernavodă til Agigea og Năvodari ved Constanța. Kanalen administreres fra Agigea og forkorter veien fra Cernavodă til Svartehavet med 240 km og til Constanța med ca 400 km. Geografi. Kanalen starter ved Cernavodă (300 kilometer fra Donaus munning) og munner ut i Svartehavet ved Agigea, en forstad til Constanța. Ved Poarta Albă deler kanalen seg i to, der én arm svinger nordover mot oljeraffineriet Midia-Năvodari. Kanalanlegget. Kanalen er 64,4 kilometer lang, er 60 meter bred og 7 meter dyp. Den minste kurveradius er 3000 meter. Den nordlige armen er 26,6 kilometer lang, 50 meter bred og 5,5 meter dyp. Den minste kurveradius er 1000 meter. For å utligne høydeforskjellene mellom Donau og Svartehavet er det bygget fire sluser: i Cernavoda i umiddelbar nærhet til Cernavoda kjernekraftverk, ved Agigea, i den nordlige armen ved Ovidiu og ved utløp ved oljeraffineriet Midia-Năvodari. Havneanlegg finnes begynnelsen og utløpet av kanalen og i tillegg ved Medgidia og Murfatlar. Kanalen er farbar for skip på inntil 5000 tonn, med en lengde på inntil 138,3 meter, inntil 16,8 meter brede og inntil 5,5 meter dype. Skyveforband kan være inntil 296 meter lange, 22,8 meter brede og 3,8 meter dype. Den nordlige armen er åpen for skip og skyveforband som er inntil 119,4 meter lange, 11,4 meter bred og 3,8 meter dype. Historie. De første planene for bygging av en kanal fra Cernavodă til Svartehavet ble lagt allerede 1837. Da jernbanen mellom Cernavodă og Constanța ble bygget i 1860 og mulighetene for transport av varer til Svartehavet dermed sterkt forbedret, ble imidlertid kanalprosjektet lagt til side. Et nytt kanalprosjekt ble utarbeidet i 1927 av den rumenske ingeniøren Jean Stoenescu-Dunăre. De første byggearbeidene startet i 1949, bl.a. med hjelp av tvangsarbeidere, herunder politiske fanger. Imidlertid stanset byggearbeidene på grunn av pengemangel i 1953. Arbeidet med kanalbyggingen ble gjenopptatt i 1979 og fullført i 1984. Den nordlige armen mot Svartehavet ble fullført i 1987. Pierre Harmel. Pierre Charles José Marie, grev Harmel (født 16. mars 1911 i Uccle, død 15. desember 2009 i Brussel) var en belgisk advokat, diplomat og kristendemokratisk politiker. Han var kjent som landets premierminister fra slutten av juli 1965 til midten av mars 1966 og for sitt arbeide med å omorganisere NATO som utenriksminister. Harmel var dr.jur. og kandidat i samfunnsvitenskap fra Université de Liège. Han ble medlem av Belgias parlament i 1946 og satt der frem til 1971. I 1958 og i 1960 var han landets justis- og kulturminister, og etter sin tid som premierminister ble han utenriksminister i Paul Vanden Boeynants' liberale regjering. Ved sin død den 15. desember 2009 var Harmel en av Europas eldste stats- og regjeringssjefer. Oliver Møystad. Oliver Cappelen Møystad (født 15. juni på 1892 Hernes i Elverum, død 28. juni 1956) var en norsk bonde, ingeniør, skogeier og NS-politiker. Han studerte til ingeniør ved Høgskolen i Dresden 1920 og gikk ett år på krigsskolen. Med broren Diderich Møystad som var forstmann, drev han et av Trysils og omegns fire store skogeierselskap, "Diderich og Oliver Møystad". Oliver overtok etterhvert faren Hans Møystad (1861–1927) sitt gods. Møystad var med Nasjonal Samling fra starten i 1933, en del av «Hedmarksgeriljaen» som bestod mye av folk fra skogbruket. Møystad var fylkesfører for Hedmark til 1938, da han ble etterfulgt av Ørnulf Lundesgaard. Han var også hirdsjef i Hedmark fra starten i 1935. Han var ansvarlig redaktør av NS-organet Hedmark Fylkesavis frem til 1936, i samarbeid med journalisten Odd Melsom. Møystad's lederartikkel fra 11. juli 1935 sa blant annet "Nordmenn! Følg oss i kampen og la oss i første omgang kaste av oss det marxistisk-liberalistiske jødetull om klasser. Det er bare to klasser i dette land: nordmenn og jøder." Til Stortingsvalget 1936 stilte NS med Møystad på første plass og Melsom på andre plass. Under kampene mellom norske og tyske styrker ved Midtskogen i 1940 skal Møystad ha vært en av fire troppsjefer i fremste linje, som midlertidig kjempet tilbake de tyske troppene. Andre kilder hevder at Møystad i denne sammenheng ble kjent som landsforræder. Han var landshirdsjef i Norge i perioden 12. januar 1942 – 30. mars 1944, og konstituert leder av Statspolitiet. Senere var han aktiv NS-byråkrat og sjef for Statspolitiet før han ble erstattet med Karl Marthinsen. Under Møystad kom ordren fra SIPO den 10. januar 1942 om at jødenes legitimasjonskort skulle stemples med J. Han ble i landssvikoppgjøret dømt til 10 års tvangsarbeid og 150 000 kroner i bot. Han ble frisatt i 1950. Han var sønn av godseier Hans Møystad (1861–1927) og Marthine Emerentze Cappelen (1859–1938), og gjennom sin mor av slekten Cappelen, bror til motstandsmannen Diderich Møystad Cappelen (1890–1956). Långan. Långan er ei elv i Krokom og Östersund kommuner i Jämtland i Sverige. Den er ei sideelv til Indalsälven, og er 136 km lang, medregnet tilløpselvene. Selve Långan starter fra Landösjön i Offerdal i Krokom kommune, og renner deretter i sørøstlig retning til den løper sammen med Indalsälven rundt 5 km vest for Lit i Östersund kommune. I Långan ligger en av Sveriges eldste kraftstasjoner, Långforsen, som den lokale energileverandøren Jämtkraft AB vil utvide og bygge ut. Foreningen «Rädda Långan» er blitt dannet for å hindre planene. 8. serierunde i Tippeligaen 2010. 8. serierunde i Tippeligaen 2010 startet lørdag 24. april klokken 17:00 med Viking mot Stabæk. Runden fortsatte med seks kamper søndag 25. april, fem kamper klokken 18:00 og hovedkampen mellom Rosenborg og Lillestrøm på Lerkendal Stadion klokka 20:00. Runden ble avsluttet mandag 26. april klokken 19:00 med Molde mot Tromsø. Gyula Kállai. Gyula Kállai (født 1. juni 1910 i Berettyóújfalu, død 12. mars 1996 i Budapest) var en ungarsk journalist og kommunistisk politiker, kjent som landets statsminister i perioden juni 1965 til april 1967 og som talsmann for forsamlingens hus i perioden 1967 til 1971. Kállai var medlem av kommunistpartiets sentralkomité fra 1945, og tjenestegjorde som landets utenriksminister i perioden 1949 til 1951. Han var deretter kulturminister fra 1955 til 1958, og siden visestatsminister under János Kádár fra 1960 til 1965. Järpströmmen. Järpströmmen er ei elv i Jämtlands län i Sverige. Den er ei sideelv til Indalsälven, og er rundt 10 km lang. Den renner fra Kallsjön til munningen i innsjøen Liten ved byen Järpen. Järpströmmen ble utbygget til vannkraftproduksjon av Stockholm by i 1944, og elva har siden da vært tørrlagt store deler av året. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1998 – 1000 meter damer. 1 000 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1998 og ble avholdt i M-Wave i Nagano den 19. februar 1998. 40 utøvere fra 14 nasjoner deltok på distansen. Ola O. Furuseth. Ola Olsen Furuseth (født 31. mai 1908 i Stor-Elvdal, død 3. oktober 1983 samme sted) var en norsk soldat i Schutzstaffel under andre verdenskrig og forfatter. Furuseth hadde gått på befalskolen, og var utdannet flyver. Han var medlem av Nasjonal Samling (NS) fra 1933 til 1937 da han meldte seg ut. Han deltok i innbruddet hos Trotskij natten mellom 5.- 6. august 1936 sammen med blant andre Per Imerslund. Han meldte seg inn i NS igjen i oktober 1940 og gikk inn i Arbeidstjenesten og gikk på stabs- og lederskolen i denne og var sveitfører (kompanisjef) i Arbeidstjenesten fra april til august 1941, da han ble dimitert etter å ha kommet i konflikt med sine overordnede. Innemellom arbeidet han også hjemme på gården i Østerdalen. Fra august 1942 var han lærer for Germanske SS Norge i deres utdannelse på Kongsvinger festning og skrev en del i tidsskriftet "Ragnarok" som var i opposisjon til ledelsen i NS. Han gjennomgikk først et tre ukers kurs ved den politiske førerskolen i Babelsberg og ble her tatt ut til "SS-Junkerschule" i Bad Tölz, hvor han gikk på det såkalte 2. Lehrgang für germanische Offizere i perioden 16. juni til 1. oktober 1943. Han ble forfremmet til SS-Obersturmführer 25. september 1943 og var fra samme dato norsk sambandsoffiser ved SS-Hauptamt i Berlin. Her arbeidet han blant annet med å oversette SS-heftene til norsk. 1. mars 1945 ble han overført til SS-skijegerbataljon Norge og var der resten av krigen som ideologisk leder og reiste rundt til de ulike forlegningene i Sør-Norge. Da freden kom 8. mai befant han seg i Holmestrand og reiste da til Eggedal hvor han ble arrestert 1.. mai 1945. Han ble 3. februar 1949 dømt til 4 1/2 års fengsel. Han hadde en bror, Birger, som også var frontkjemper og to brødre i Førergarden. Litteratur. Geir Brenden, Tommy Natedal og Knut Flovik Thoresen: "Norske offiserer i Waffen-SS", side 364-365, Forlaget Historie & Kultur 2012, ISBN 978-82.92870-64-8 Lemote. Lemote (Kinesisk: 龙梦; pinyin: lóng mèng; bokstavlig talt "Dragedrøm") er et kinesisk selskap skapt gjennom et samarbeid mellom Jiangsu Menglan-gruppen og Institute of Computing Technology (ICT) hos Chinese Academy of Sciences. Lemote er involvert i et vidt utvalg av maskinvare, programvare, tjenester og andre prosjekter. Lemote har utmerket seg spesielt for å produsere YeeLoong, verdens første bærbare PC, som kjører fullstendig på fri programvare. Lemote bidrar til utviklingen av Loongson-prosessoren, som de inkluderer i alle sine produkter. Loongson er en RISC-basert og MIPS-kompatibel prosessor designet av Institute of Computing Technology hos Chinese Academy of Sciences. Seán Lemass. Seán Francis Lemass (født 15. juli 1899 i Dublin, død 11. mai 1971 samme sted) var en irsk politiker kjent som taoiseach (regjeringssjef) i perioden 1959 til 1966. Han representerte partiet Fianna Fáil og var stefar til den senere regjeringssjefen Charles J. Haughey. Lemass var en av veteranene fra både Påskeopprøret, den irske uavhengighetskrigen og den irske borgerkrigen. Han ble valgt inn på Dáil Éireann som medlem av Sinn Féin i valgkretsen Dublin South under valget i 1924, og han vant senere valg hver eneste gang til han frivillig trakk seg tilbake i 1969. Lemass var sammen med Eamon de Valera en av grunnleggerne bak partiet Fianna Fáil i 1926. Han tjenestegjorde som forsyningsminister fra 1939 til 1945, og som tánaiste (viseregjeringssjef) i ulike Fianna Fáil-regjeringer i perioden fra 1945 til 1959. Lemass huskes spesielt for sitt arbeide med å utvikle den irske industrien og for å ha knyttet nye forbindelser mellom republikken og Nord-Irland på 1960-tallet. Joseph Luns. Joseph Marie Antoine Hubert Luns (født 28. august 1911 i Rotterdam, død 17. juli 2002 i Brussel) var en nederlandsk politiker og diplomat, kjent som generalsekretær i Nato fra 1. oktober 1971 til 25. juni 1984. Biografi. Fra 1933 til 1936 var Luns medlem av den Nasjonalsosialistiske Bevegelsen i Nederland, som han til slutt forlot på grunn av sin motstand mot partiets antisemittisme. Luns var utdannet som jurist og ble ansatt i landets utenrikstjeneste i 1938. Under andre verdenskrig var Luns en sentral aktør i pro-vestlig etterretningsarbeid, og i perioden 1943/1944 ble han tilknyttet den nederlandske eksilregjeringen. I perioden 1952 til 1956 var han viseutenriksminister, før han selv ble utenriksminister i 1956 og tjenestegjorde under hele syv regjeringssjefer, fra Willem Drees til Piet de Jong i 1971. Politisk var Luns engasjert med å styrke det europeiske og det atlantiske samarbeidet, hvor en utvidelse av EF var et sentralt tema. I 1971 ble han valgt til generalsekretær i NATO som etterfølger av Manlio Brosio. Luns ble i 1984 tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Ronald Reagan. Ringnes (Krødsherad). Ringnes Gård i Krødsherad er et av landets eldste odelsgods. Gården ligger på vestsiden av innsjøen Krøderens nordlige del og nær vintersportstedet Norefjell. Den første eier vi kjenner til er Erik på Ringanes som er nevnt i et «skinnbrev» (diplom) fra 17. oktober 1325 i Flå. I samme brev nevnes også Gudulff a Weikakre (fra Veikaker på andre siden av fjorden). Han regnes som stamfar til bryggerislekta fra Ringnes. Rundt 1440 kjøpte Gudulv Gunnulvson fra Veikåker deler av Ringnes og han kjøpte senere til flere gårder i distriktet som lå øde etter svartedauen. Gudulv kjøpte i alt 14 eiendommer og samlet disse under ett skjøte. Av de andre gårdene var det bare en som var bebodd. Ringnes Gård har vært i denne familiens eie nesten uavbrutt siden den tid og navnet representerer selve opprinnelsen til ølmerket Ringnes. Mange gamle dokumenter. Pinselørdag 1618 brant gården. Denne brannen tok alle husa unntatt låven. Der gikk mesteparten av løsøret, sølv og gangklær med. I brannen brant også opp mange odelsbrev. Til tross for brannen, finnes mange eldre dokumenter fra Ringnes sin tidlige historie, noe som er ganske uvanlig for en vanlig bondegård. Ingen annen gård i Krødsherad har tilsvarende diplommateriale å vise til. Skifter forteller om at det var samlet store verdier på Ringnes, både ved kjøp, arv og giftemål. Ved et skifte i 1808 var det, inklusive jordegodset, 40 710 riksdaler netto til deling. Det var et skifte uten sidestykke i Krødsherad denne tida. Opprinnelsen til Ringnes bryggeri. Brødrene Amund og Ellef, født henholdsvis 1840 og 1842, vokste opp på Ringnes Gård. I 1813 ble far til Amund og Ellef, Anders Knutsen Ringnes, født. Han overtok gården etter sin far, Knud Olsen Ringnes, som vokste opp på Solum og var lensmann i bygda fra 1814. Anders Knutsen Ringnes giftet seg i 1835 med Maren Amundsdatter Rieber og overtok gården i «stor velmakt» i 1837. Gården var på 50 000 mål, noe den også er i dag. på grunn av høy pantegjeld måtte han gi opp gården. I 1857 solgte han gården ut av slekta for 15 000 spesiedaler. Det svarte til gjelda på garden. Året etter ble gården solgt for 100 daler mindre til Anders sin svoger Anders Olsen Berg. Gården ble derfor i en sidegren av slekten, mens Anders Ringnes med sin frue Maren og deres fire barn, Amund, Ellef, Maren og Knud måtte bryte opp fra fedregården og flytte til slektninger i Drammen. Amund og Ellef Ringnes hadde gått på amtsskole på Skartum i Sigdal og gikk deretter på videregående skole. Amund ble tiltrukket av det praktisk-tekniske, mens Ellef av det forretningsmessige. For Amund og Ellef gikk ferden raskt videre fra Drammen til Christiania. Den eldste, Amund, begynte som 20-åring (1860) på Akers Mek. Verksted. Ellef, som var 18 år, begynte å arbeide på Christiania Bryggeri, først som kontorist og siden som reisende. Fem år senere begynte Amund som bryggerilærling i samme bedrift. Christiania var i voldsom vekst, med etablering av industri og stor tilstrømning av mennesker som flyttet til byen hvor jobbene var å få. De to visjonære brødrene så muligheter for et eget bryggeri, i konkurranse med de allerede 7 bryggeriene i byen. Den 29. november 1876 stiftet de sammen med Axel Heiberg, Interessentskabet Ringnes & Co. Nøyaktig ett år senere, den 28. november 1877, kunne Amund brygge det første ølet på det nye bryggeriet ved Akerselva, og industrieventyret hadde begynt. I dag er Ringnes en del av Carlsberg, verdens 4 største bryggerikonsern. Ett av de fineste gamle drikkehorn fra norsk senmiddelalder, fra 1300-tallet, skriver seg fra Ringnes gård i Krødsherad. Drikkehornet befinner seg i dag på Nationalmuseet i København. Brødrene var foregangsmenn på mange områder. De engasjerte seg i bygging av Holmenkollbanen, var med og stiftet Holmenkollen Turisthotell, Det Geografisk Selskab, Videnskabsakademiet og engasjerte seg i en rekke individuelle bedrifter. Brødrene sponset også 2 Fram-ferder med Nansen, Sverdrup og Amundsen. Da Ringnes-brødrene igjen hadde kommet til penger, kjøpte Ellef i 1896 gården tilbake og fikk igjen gården inn i Ringnes-slekten. I følge tradisjonen skulle det ha vært eldste gutten og odelsgutten Amund som skulle hatt gården. Men i all broderlighet skal den sindige og beskjedne Amund Ringnes ha sagt til sin yngre bror: «Du, Ellef og din hustru Kaja, har fjorten barn, og vi har bare seks, så det er riktigst at du får gården». Og slik gikk det. Amund Ringnes bygget sitt eget staslige landsted, «Ringartun» like i nærheten, og begge brødrene dro så ofte de kunne fra Christiania til hjembygda. Til Ringnes kom de i sommerferier, på jakt og fiske og i hyggelige lag med venner, forretningsforbindelser og endog med kongelige gjester. I gjestebøker kan vi finne navn som Professor Moltke Moe, landskabsmaler Werenskiold, Eva og Fridtjof Nansen, Kronprins Gustav med hoffmarskalk Frölich og adjutanter, Arveprins Gustav Adolf (senere Kong Gustav VI av Sverige), forfatter Jacob B. Bull med to sønner, Otto Sverdrup, Chr. Langgard, Roald Amundsen og Axel Heiberg selvfølgelig – bare for å nevne noen. Bygninger på gården. Hovedbygningen er fra 1812, og ble renovert i 1895-97 da Ellef og Kaja overtok gården. Da fikk bygningen bordkledning og de 2 verandaene ble også bygget til. I 2002 ble hovedbygningen totalrenovert med blant annet nytt åpent herregårdskjøkken med øltappetårn over bordene. Det 400 kvadratmeter store bygget har en unik atmosfære. Et tidligere var bolighus som ble bygget i 1914 ble revet i 2002 for å gi plass til overnatting for gårdens gjester. I 1907 ble Thunestua bygget. Den har sitt navn fra Thunes Mekaniske Verksted. Andreas Thune har selv rosemalt og utsmykket Thunestua. Thunestua fungerer i dag også som overnattingssted. Det samme er den renoverte Rødstua bak Thunestua. Stabburene er fra ca 1620 og ble før i tiden benyttet til å oppbevare matvarer, skinnfeller og klær. I dag benyttes det ene til festlige sammenkomster med kapasitet til å bespise 25 personer. En tidligere 6-seters utedo er blitt bygget om til en moderne pub med utendørs vedfyrt badestamp og badstu. Låvebygningens midterste del er antakeligvis fra århundreskiftet 1700-1800, mens den nederste delen er fra ca 1898. Nederste del av fjøset er bygget om til et kurslokale med tilliggende salong. Ringnes Bryggeri A/S kjøpte i 2002 hovedbygning, bua, Thunestua og Rødstua samt inngikk avtale med Erik Ringnes om leie av stabburene, gårdsplass, gjestehus og deler av låvebygningen. Ringnes Gård har fra slutten av 2002 blitt drevet som et moderne kurs og konferansested med selskapslokaler. Ringnes AS har i dag en driftsavtale med Cuello A/S, som eies av Charlotte og Ole Stoltenberg. De er i dag vertskap for alle gårdens gjester. Papua Ny-Guinea under Sommer-OL 1984. Papua Ny-Guinea under Sommer-OL 1984. Sju sportsutøvere fra Papua Ny-Guinea deltok i to sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var andre gangen som Papua Ny-Guinea deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Eivor Vindenes. Eivor Vindenes (født 16. februar 1971) er en norsk forfatter, redaktør og musikkprodusent. Eivor Vindenes var tidligere tegneserieredaktør i Jippi Forlag der hun i tillegg skrev flere historier til tegneseriebladet "Forresten". Hun arbeidet også med serier for Schibsted Forlagene i ti år. Vindenes debuterte som forfatter med barneboka "Alt kan reparerast" som ble utgitt på Samlaget i 2009. Året etter mottok hun Guro Sandsdalens litteraturpris for denne boka. I 2010 kom "Den hemmelege vegen til månen". Eivor Vindens var tidligere også vokalist i rockebandet The Ethnobabes fra Kongsvinger. Eivor Vindenes arbeider i dag frilans innen fagfeltet litteratur. Hun er dessuten med i musikkollektivet bak plateselskapet Perfect Pop Records. Hun gikk på Norsk Barnebokinstitutts forfatterstudium 2007-2009. Eivor Vindenes vokste opp på Skarnes i Hedmark, men familien kommer fra Vinnes i Hordaland. Hun bor nå i Oslo. Crêpe Suzette. Crêpe Suzette er en fransk dessert som består av en crêpe (pannekake) med en varm saus av karamellisert sukker, appelsinjuice, appelsinskall og likør eller brennevin som flamberes ved serveringen. Retten har blitt populær i perioder, trolig like mye for den spektakulære serveringen som for smaken. Josef Klaus. Josef Klaus (født 15. august 1910 i Mauthen i Kärnten, død 26. juli 2001 i Wien) var en østerriksk politiker fra det konservative Østerrikske Folkepartiet (ÖVP). Han var Østerrikes kansler fra 1964 to 1970. Politisk karriere. Klaus var guvernør i Salzburgprovinsen fra 1949 til 1961 og et fremstående medlem av ÖVP. Da kansler Julius Raab trakk seg, styrket Klaus sin innflytelse som representant for de «unge reformistene». Klaus ble finansminister under kansler Alfons Gorbach og etterfulgte ham som kansler fa Gorbach stilte til valg som Østerrikes president. Klaus dannet en ny storkoalisjon med sosialdemokratene. Den nye koalisjonen startet i 1945 og varte til 1966, da ÖVP med Klaus i spissen vant valget med en klar margin. I juni samme år ble de første skrittene mot et medlemskap i EEC tatt og endte med østerriksk medlemskap i EU i 1995. Josef Klaus iverksatte mange reformer og huskes for en effektivt styre av regjeringen, men han tapte valget mot Bruno Kreisky (SPÖ) i 1970. Klaus kunne ha klart å fortsette i en koalisjon med FPÖ, men valgte å trekke seg like etter valgtapet. Til tross for hans "tøffe image" ble Klaus behørig feiret på sin 90-års dag i hele Østerrike. I september 1971 utga han sine memoarer "Macht und Ohnmacht in Österreich" og fram til 1995 var har ofte brukt som foredragsholder og ledet seminarer om politiske og samfunnsmessige emner. Saperda carcharias. Stor ospebukk ("Saperda carcharias") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge, men er vanligst på Østlandet. Utseende. En ganske stor (20-30 mm), middels slank, gulbrun trebukk, kroppen overstrødd med små, opphøyde, svarte flekker. Størrelsen og fargen gjør det lett å kjenne denne arten. "Saperda similis" er lignende men mindre og spinklere. Kroppen er sylindrisk og tett kledt med korte, nedliggende, gulbrune hår. Antennene er kraftige og gjerne litt kortere enn kroppen, hvert enkelt ledd gulbrunt med svart spiss. Pronotum er rektangulært sett ovenfra, med rette sidekanter, noe bredere enn langt. Dekkvingene er betydelig bredere enn pronotum, med markerte, rettvinklede skuldre, svakt tilsmalnende fra skuldrene bakover. Beina er middels lange, ganske kraftige og gulbrune. Det tredje fotleddet er dypt og bredt tolappet. Levevis. Larvene utvikler seg i levende, spinkle til middels grove osper (opptil 30 centimeter diameter), den kan også gå på poppel-arter. Hunnene legger eggene i lommer som de gnager ved bakkenivå. Larven gnager seg inn i veden, men holder seg nær roten, man kan ofte se larvegangene om man feller angrepne trær. Larveutviklingen tar 2-4 år. Den nyklekte billen forlater treet gjennom et sirkelrundt klekkehull, men dette vokser igjen etter hvert. Man kan finne de voksne billene fra juli til september. De eter gjerne blader på osp. De er mest aktive om kvelden og natten og kommer til lys. Billens angrep er i seg selv neppe nok til å drepe trærne, men de kan gi innpass for soppangrep som kan ta livet av dem. Dessuten kan gangene gjøre virket fra de nederste delene av stammen ubrukelig. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste i Europa (men ganske sjelden i sørvest) og videre østover til Korea. I Norge er den forholdsvis vanlig langs kysten til Rogaland, og det er spredte funn nordover til Nordland. T. J. Powell. Thomas (Tom) James Powell (født 12. oktober 1897 i Tredegar, død 29. januar 1965) var en walisisk komponist og korpsdirigent. Powell er kjent som the "Welsh March King" og blir omtalt som Wales' svar på John Philip Sousa. Han komponerte om lag 50 verker, deriblant et titalls marsjer. Av Powells marsjer er nok "The Contestor", "Castell Coch", "The Gay Hussar" og "Casrel Caerffili" mest kjent. Trivia. T. J. Powell døde av hjerteatakk i forbindelse med et oppdrag som gjestedirigent for Cory Band. Saperda similis. Tvillingbukk ("Saperda similis") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er bare funnet ved Oslo i Norge. Utseende. En middelsstor (14-22 mm), slank, grågul (kanskje litt grønnlig) trebukk, kroppen overstrødd med små, opphøyde, svarte flekker. Den kan ligne på "Saperda carcharias" men er mindre og spinklere enn denne. Kroppen er sylindrisk og tett kledt med korte, nedliggende, gulbrune hår. Antennene er kraftige og gjerne litt kortere enn kroppen, hvert enkelt ledd gulbrunt med svart spiss. Pronotum er nesten kavdratisk sett ovenfra, med rette sidekanter. Dekkvingene er betydelig bredere enn pronotum, med markerte, rettvinklede skuldre, ganske parallellsidige fra skuldrene bakover. Beina er middels lange, ganske kraftige og gulbrune. Det tredje fotleddet er dypt og bredt tolappet. Levevis. Larven utvikler seg i levende seljer, av og til også i osp. Hunnen gnager 5-10 centimeter lange furer i barken i lengderetningen, og gnager også bort ytterbarken rundt desse. De første dagene er disse lysende grønne og lette å se. Hun legger opptil 10 egg i hver fure, helst i stammer som er 3-5 centimeter tykke. Eggleggingsstedene er gjerne noen meter over bakkenivå. Trær som står solfylt til, for eksempel i åkerkanter, er mest attraktive. Larveutviklingen tar 2-3 år. De voksne billene er aktive i juni-juli men er vanskelige å finne. De gnager på blader av selje. Den letteste måten å påvise arten på er å lete etter de karakteristiske eggleggingsgnagene på ettersommeren. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa unntatt de vestligste delene, østover til det vestlige Sibir. I Norge er den bare funnet noen få ganger i nærheten av Oslo, men den kan være noe oversett. Tornerai. Tornerai er en italiensk populærmusikksang med melodi av Dino Olivieri og tekst av Nino Rastelli. Den ble skrevet i 1933. Fransk tittel er «J'attendrai». Den franske teksten ble skrevet av Louis Potérat. Sangen ble spilt inn på plate i fransk versjon av Rina Ketty i 1938. Den har også blitt spilt inn på plate på tysk under tittelen «Komm zurück» og på tsjekkisk som «Vérim vám». Den oppnådde stor popularitet i sin tid. Sangen har siden kommet til å bli sett på som symbolsk for starten på den andre verdenskrig. Dalida. En nyere versjon har blitt spilt inn på plate av Dalida. Den ble utgitt på hennes album "J'attendrai" i 1975. Året etter gjorde hun en coverversjon av sangen igjen på sitt discoalbum "Coup de chapeau a passé". Andre artister og anvendelser i populærkulturen. Rina Kettys versjon var med i den tyske spillefilmen "Ubåten" ("Das Boot") med Jürgen Prochnow i hovedrollen. Kommandanten spilte den over intercomen kort etter at ubåten forlater havnen. Introen til «J'attendrai» høres også i sovekvarterene i undergrunnsbrakkene i Fort Eben-Emael. Rommet viser besøkende hvordan sovekvarterene til vanlige soldater så ut i 1940, da Belgia ble angrepet av Nazi-Tyskland. «J'attendrai» var hovedsangen i "Arch of Triumph", en film fra 1984 med Anthony Hopkins og Lesley-Anne Down i hovedrollene. «J'attendrai» har blitt spilt inn på plate av den legendariske jazzgitaristen Django Reinhardt og av Tino Rossi. En innspilling av «J'attendrai» med Jean Sablon var med i spillefilmen "Et godt liv" ("A Good Life") fra 2006. Rina Kettys innspilling ble anvendt i begynnelsen av dokumentarfilmen "My Enemy's Enemy" fra 2007, om livet til Klaus Barbie og rettssaken mot ham. Norske versjoner. Signaturen A.G. har skrevet en norsk tekst. Victor Skaarup har skrevet en dansk tekst som en annen av de norske bygger på. Begge versjonene bærer tittelen «Kun for deg». Listeplassering. Dalidas versjon fra albumet "Coup de chapeau a passé" kom på den nederlandske singlelisten 21. februar 1976 og lå der i fire uker. Den lå som best som nummer ni i én uke. Saperda scalaris. Bjørkebukk ("Saperda scalaris") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er utbredt over hele Palearktis og også over hele Norge. Utseende. Denne arten er karakteristisk, kontrastrikt farget En middelsstor (11-19 mm), slank, grønnliggrå trebukk med karakteristiske, svarte tegninger. Kroppen er kledt med utstående, mørke hår. Antennene er knapt så lange som kroppen, hvert ledd grønnliggrått med svart spiss. Hodet har en svart flekk ved hvert antennefeste og en trekantet, svart flekk bak. Pronotum er nesten kvadratisk, med stor, firkløverformet, svart flekk i midten. Dekkvingene har omfattende svarte tegninger, særlig på sidene. Levevis. Larven utvikler seg på levende løvtrær, ikke bare bjørk men også eik, villapal, rogn, selje og or. Den lever mesteparten av tiden i innerbarken, men gnager seg inn i veden for å forpuppe seg. Larveutviklingen tar 1-2 år. De voksne billene kan finnes i mai-juli, av og til på blomster. Utbredelse. Arten er utbredt i så godt som hele Palearktis. I Norge finnes den over hele landet. Pleiestiftelsen for spedalske nr.1. Pleiestiftelsen eller Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1 ligger i Kalfarveien 31 i Bergen. Bygningen ble bygget som sykehus for spedalske og er en av Nordens største trebygninger. Pleiestiftelsen ble tegnet av stadskonduktør Hans Hansen Kaas og oppført i sveitserstil i 1857. Sykehuset. Sykehuset hadde opprinnelig plass for 280 pasienter fordelt på 40 sjumannsrom. Sykehuset hadde to fløyer, en for menn og en for kvinner. På sykehuset var det arbeidsstuer, spiserom og et sentralt plassert kapell som er kronet et kvadratisk, diagonalstilt tårn. Sykehuset fikk mye oppmerksomhet og var et av de mest moderne i sin tid. Tegninger av bygningen ble også sendt verden rundt som eksempel på en moderne sykehusbygging. Benevnelsen "Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1" har sin bakgrunn i at man ønsket å etablere tre statlige pleiestiftelser for spedalske. Pleiestiftelsen for spedalske nr. 2 og 3 var tenkt lagt til Reknes pleiestiftelse ved Molde og Reitgjerdets pleiestiftelse ved Trondheim, begge etablert i 1861. Disse ble aldri gjennomført. Hansens sykdom. Bergen hadde med det gamle St. Jørgen hospital og Lungegaardshospitalet fra 1849, vært midtpunktet for det vitenskapelige arbeidet med leprasykdommen. Pleiestiftelsen var ledet av overlege Daniel Cornelius Danielssen som hadde vært tilsatt ved St. Jørgen i 1840 og dets leder fra 1843. Det var også stedet hvor Gerhard Armauer Hansen drev sin medisinske forskning. Den 28. februar 1873 skal han for første gang ha observert lepra-basillen. Funnet ble publiserte i «Foreløbige Bidrag til Spedalskhetens Karakteristik» i 1874. På tross av at Pleiestiftelsen har gjennomgått en rekke større og mindre endringer gjennom tidene, er Hansens laboratorium og kontor er bevart slik han forlot det. «Armauer Hansens minnerom» ligger i bygningens sydfløy. Medisinsk fødselsregister. Siden 2002 har Medisinsk fødselsregister ved Universitetet i Bergen vært leietaker i bygningen. Fødselsregisteret forvalter også det norske lepraregisteret, som er en del av Lepraarkivene i Bergen. Bygningen. Kalfarveien 31 eies og forvaltes av Entra Eiendom. Bygningen er oppført som en to etasjers, H-formet trebygning med et samlet areal på 8069 kvadratmeter. Bygningen ble fullstendig rehabilitert i 1991. Den største leietagerne i bygget er Universitetet i Bergen. Fylkesmannsboligen i Steinkjer. Fylkesmannsboligen i Steinkjer ble bygget i 1919 på initiativ av daværende fylkesmann i Nord-Trøndelag Halvor Bache Guldahl, etter tegninger av Trondheimsarkitekten Axel Guldahl. Bygningen var embetsbolig for fylkesmannen fra 1919 til 1986. Fram til februar 1945 inneholdt gården både bolig og kontor for fylkesmannen. Siden 1986 har bygningen vært en del av Egge museum. Saperda octopunctata. "Saperda octopunctata" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Arten har en ganske begrenset utbredelse i Mellom-Europa, men det finnes noen gamle funn fra Sverige og Norge. Utseende. En middelsstor (12-20 mm), slank, blågrønn trebukk, et par små svarte flekker på pronotum og tre par på dekkvingene. Arten er lett å kjenne igjen på fargen. Antennene er ganske mørke og omtrent så lange som kroppen. Ponotum er nesten kvadratisk sett ovenfra (en tanke bredere enn langt). Kroppen er sylindrisk som vanlig for slekten, dekkvingene parallellsidige med tre par små, gjerne mer eller mindre kommaformede, svarte flekker. Beina er samme farge som kroppen. Levevis. I motsetning til de fleste andre artene i slekten "Saperda" utvikler denne artens larver seg i døde trær. Den foretrekker nylig døde lindetrær, men kan trolig også finnes i osp og alm. Hunnen legger egg på stammer eller grove greiner, og larveutviklingen tar 2-3 år. De voksne billene er aktive, mest om natten, i mai-august. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom-Europa. Fra Skandinavia kjennes det et par, over 100 år gamle funn fra Sverige (Skåne) og Norge (ved Oslo), men omstendighetene rundt disse er uklare. Saperda perforata. Prikkospebukk ("Saperda perforata") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den finnes langs kysten av Østlandet og Sørlandet i Norge. Utseende. En middelsstor (12-20 mm), slank, grågrønn eller gråblå trebukk, vanligvis med to par små svarte flekker på pronotum og fem par på dekkvingene. Arten er lett å kjenne igjen på fargen. Antennene er tofargede (hvert ledd grønt med svart spiss) og knapt så lange som kroppen. Ponotum er nesten kvadratisk sett ovenfra (en tanke bredere enn langt), det har to par små, svarte flekker, i tillegg en liten flekk i midten og flekker på sidene. Kroppen er sylindrisk som vanlig for slekten, dekkvingene parallellsidige med fem par små, svarte flekker bakover vingene, i tillegg er det et par svarte striper langs sidene. Beina er samme farge som kroppen. Levevis. Larven utvikler seg i innerbarken på nylig døde osper, helst i grove stammer. Larvene lever bare i barken og gnager seg ikke inn i veden. Utviklingen tar to år. De voksne billene er aktive i juni, men de er trolig ganske kortlivede og vanskelige å finne. Larvene finnes ofte sammen med larvene til trebukkene "Xylotrechus rusticus" og "Aegomorphus clavipes". Utbredelse. Arten er utbredt i de østlige delene av Europa og i Sibir østover til Stillehavet. I Norge er den funnet langs kysten vest til Kristiansand, dessuten i Møre og Romsdal. Prakash Vir Shastri Avenue. Prakash Vir Shastri Avenue er en gate i New Delhi i India som er kjent for å strekke seg over mesteparten av byen og være et klassisk boligsted for parlamentsmedlemmer fra delstaten Uttar Pradesh. I alléen finner man også Gate 35, som er hovedinngang til Rashtrapati Bhavan, det praktfulle hjemmet til Indias president. Gata strekker seg fra Rashtrapati Bhavan til Ram Manohar Lohia Hospital, et sykehus for sentralregjeringen med 937 senger lokalisert i urbane New Delhi og som hovedsakelig tar imot indiske politikere og byråkrater. Gata ble omdøpt fra North Avenue i november 2002 til ære for parlamentsmedlemmet med samme navn (Prakash Vir Shastri), som bodde her i løpet av sin tid som medlem i Lok Sabha og Rajya Sabha. Syria under Sommer-OL 1984. Syria under Sommer-OL 1984. Ni sportsutøvere fra Syria deltok i fem sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Syria, som deltok for femte gang i et OL, kom på en delt 33. plass med en sølvmedalje. Sri Lanka under Sommer-OL 1984. Sri Lanka under Sommer-OL 1984. Fire mannlige sportsutøvere fra Sri Lanka deltok i tre sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De vant ikke noen medaljer. Kypros under Sommer-OL 1984. Kypros under Sommer-OL 1984. Ti sportsutøvere fra Kypros deltok i fire sporter, judo, friidrett, sykling og skyting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var andre gangen Kypros deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Kuwait under Sommer-OL 1984. Kuwait under Sommer-OL 1984. Tjuetre sportsutøvere fra Kuwait deltok i fem sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var femte gangen Kuwait deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer Saperda populnea. Liten ospebukk ("Saperda populnea") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er utbredt på Østlandet og Sørlandet i Norge, men det finnes også funn fra andre landsdeler. Utseende. En middelsstor (9-15 mm), slank, mørk trebukk. Fargen ligner på tistelbukk ("Agapanthia villosoviridescens"), men den er betydelig mer robust bygd enn denne arten, og lever dessuten i et annet habitat. Kroppen er sylindrisk med mørke, utstående hår. Antennene er kortere enn kroppen, hvert ledd er tofarget med en gråaktig indre del og en svart ytre del. Hodet har en grågul tegning på issen formet som en omvendt V. Pronotum er rektangulært sett ovenfra, litt bredere enn langt, med grågule striper på sidene. Dekkvingene er parallellsidige, bare litt bredere enn pronotum, grågule, tett besatt med mørke flekker bortsett fra i noen områder so står igjen som lyse flekker, gjerne fire på hver vinge. Beina er gråbrune. Levevis. Larven utvikler seg under barken på levende osper. Den danner en gallelignende utvekst i veden. Hunnen gnager en hesteskoformet fure i barken og legger et egg i denne. Som en respons på larvens gnaging produserer treet en knapt valnøttstor, galleaktig byll. Utviklingen tar to år. Opp gjennom årene har bestanden av denne arten svinget sterkt. Når den har vært særlig tallrik, har den gjort betydelig skade på tømmer av osp, dels ved larvenes gnag, dels ved at hakkespetter har skadet trærne for å få tak i larvene. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Palearktis, og finnes også i Nord-Amerika. I Norge er den utbredt på Østlandet og Sørlandet, men det finnes spredte funn over det meste av landet. Kina under Sommer-OL 1984. Kina under Sommer-OL 1984. 216 sportsutøvere, 132 men og åttifire kvinner fra Kina deltok i nitten sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Der var andre gangen Folkerepublikken Kina deltok i et sommer-OL, sist gang var under sommer-OL 1952. De ble fjerde beste nasjon med femten gull-, åtte sølv- og ni bronsemedaljer. Basketballspilleren Wang Libin var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Giuseppe Saragat. Giuseppe Saragat (født 19. september 1898 i Torino, død 11. juni 1988 i Roma) var en italiensk politiker, kjent som landets femte president i perioden 1964 til 1971. Saragat var en moderat sosialist fra 1922, men tilbragte tiden i eksil fascistregimet på 1930- og 1940-tallet. Han ble medlem av Ivanoe Bonomis regjering i 1944, og ble president i den grunnlovgivende forsamlingen i 1946. Saragat brøt siden med Partito Socialista Italiano i 1947 på grunnlag av sin bekymring over dens tette allianse med Partito Comunista Italiano. Han grunnla deretter partiet som til slutt skulle bli det sosialdemokratisk partiet Partito Socialista Democratico Italiano (PSDI), og forble dette partiets ubestridte leder for resten av sitt liv. Saragat var visestatsminister i perioden 1947 til 1949 og igjen fra 1954 til 1957. Han var også utenriksminister fra 1963 til 1964, og siden landets femte president fra 1964 til 1971. Han ble i 1971 valgt til livstidssenator, og satt i senatet frem til sin død den 11. juni 1988. Oberea oculata. Toflekket seljebukk ("Oberea oculata") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den finnes bare på Østlandet i Norge. Utseende. En middelsstor (15-21 mm), svært slank, mørkgrå trebukk, pronotum oransje med to svarte flekker. Den er lett å kjenne på fargen. Antennene er mørke og tydelig kortere enn kroppen. Hodet er svart, rektangulært sett ovenfra. Pronotum er rektangulært, litt bredere enn langt. Dekkvingene er lange, slanke og parallellsidige, en tanke bredere enn pronotum, skifergrå, tett besatt med svarte flekker. Beina er korte og oransje. Levevis. Larvene utvikler seg i levende, tynne greiner og skudd av selje og andre vier-arter. Unge, raskvoksende skudd, for eksempel renninger som kommer opp fra stubber, er foretrukket. Hunnen gnager av skuddet slik at toppen visner, og legger ett egg like under brekken. Larven gnager en 30-40 centimeter lang gang nedover i skuddet. Utviklingen tar to år. De voksne billene finnes i juli-august, og eter av seljas blader. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa og i Sibir. I Norge finnes den bare på Østlandet. Bekken (andre betydninger). Bekken forekommer som stedsnavn flere plasser i Norge, og er også et relativt vanlig etternavn. Laurbær. Laurbær ("Laurus nobilis") er et eviggrønt tre som vokser i Middelhavslandene. Normalt 2,5 m. høyt, men kan bli opp til 20 meter høyt og blomstrer i mars og april med små grønngule blomster som har en søtaktig aroma. Hører til Laurbærslekten. Fra treet høstes grønne blader som tørkes og brukes i matlaging. Smaksmessig passer laurbærblad til kokt og stekt fisk, oksekjøtt, bønner. Også fruktene høstes og brukes til blant annet olje. Bladet er med på å gi en spennende smak på mange retter. Laurbærtreets aromatiske blader har i årtusen vært sett på ikke bare som krydder, men som navnet "nobilis" = fornem eller adel viser; en æresbevisning og heder. Allerede under antikken ble det gitt laurbærkranser som et seierstegn, noe som den dag i dag blir brukt ved høytidelige seremonier. Einar Skjervold. Einar Skjervold (født 1939) er en tidligere norsk faglærer og politiker (H). Han var faglærer i elektrofag i videregående skole i Stjørdal kommune. Skjervold var formann i Norsk Faglærerlag i periodene 1980–1984 og 1986–1988. Fra 1988 jobbet han en periode i det private næringsliv. Skjervold var Høyres 1. kandidat til Stortinget fra Nord-Trøndelag i 1993, men partiet tapte sitt mandat, skjønt det var nærmest til å få representasjon. Han var medlem av Stjørdal kommunestyre 1992–1995, medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1995–1999 og leder i Hovedutvalget for utdanning i Nord-Trøndelag 1998–1999. Deprogrammering. Deprogrammering refererer til handlinger som forsøker å tvinge en person til å bryte lojalitet til en religiøs -, politisk, -økonomisk, eller sosial gruppe. Metoder og utføring, inkluderer ofte kidnapping og tvang. Fremgangsmåter. Bøker skrevet av deprogrammerings-utøvere og "exit"-rådgivere fremhever viktigheten av å overbevise den som skal «deprogrammeres», om at de faktisk har vært påvirket av tankekontroll (eller «hjernevask»). Ishockey-VM 2010. VM i ishockey i 2010 er den 74. verdensmesterskapet i ishockey i regi av Det internasjonale ishockeyforbundet. Lag som representerer til sammen 48 land deltar i verdensmesterskapet i de fire nivået dette blir arrangert på. For første gang i historien deltar også et lag fra De forente arabiske emirater. Resultatene i mesterskapet er også kvalifisering til Ishockey-VM 2011. Elitedivisjonen. VM for elitedivisjonen blir arrangert i Tyskland mellom den 7. og den 23. mai 2010. Det vil være det 74. verdensmesterskapet i ishockey. Åpningskampen 7. mai 2010 mellom Tyskland og USA ble spilt på Veltins-Arena med 77 803 tilskuere, verdensrekord for ishockey. Divisjon I. Division I av Ishockey-VM 2010 ble avholdt mellom den 17. og den 25. april 2010. Deltakerne var delt inn i 2 grupper. Gruppe A ble spilt i Tilburg i Nederland. Gruppe B ble spilt i Ljubljana i Slovenia Divisjon II. Division II ble avholdt mellom den 10. og den 17. april. Deltakerne ble delt inn i 2 grupper. Gruppe A ble spilt i Mexico by i Mexico. Gruppe B ble spilt i Tallinn i Estland. Division III. Division III ble avholdt mellom den 14. og den 18. april 2010. Deltakerne ble delt inn i 2 grupper. Gruppe A ble spilt i Kockelscheuer i Luxembourg. Gruppe B ble spilt i Jerevan i Armenia. Dilma Rousseff. Dilma Vana Rousseff (født 14. desember 1947 i Belo Horizonte, Minas Gerais) er en brasiliansk økonom og politiker. Hun er Brasils president. Rousseff vant presidentvalget 31. oktober 2010, og ble landets første kvinnelige president da hun ble tatt i ed 1. januar 2011. Rousseff representerer Partido dos Trabalhadores (PT) og var Brasils gruve- og energiminister i perioden 2003–2005. Før hun ble president, var hun en av president Lula da Silvas nærmeste medarbeidere, og har lovet å videreføre hans politikk. Oppvekst og tidlig politisk aktivitet. Rousseffs far, Pedro Rousseff (opprinnelig Petar Rusev), var opprinnelig fra Bulgaria, men måtte flykte i 1929 på grunn av kommunistisk aktivitet. I Brasil møtte han Dilma Jane Silva og de fikk tre barn, hvorav Dilma Vana er den midterste. Hun vokste opp i øvre middelklasse og gikk på skole, først på en kostskole drevet av nonner, så på offentlig videregående. I 1964 ble Brasils folkevalgte president João Goulart avsatt i et militærkupp, og Dilma Rousseff ble med i en marxistisk motstandsgruppe. Her traff hun begge sine ektemenn, først Cláudio Galeno Linhares, så Carlos Araújo. Hun ble arrestert 16. januar 1970 og skal ha blitt torturert i fengselet. Hun ble dømt til seks års fengsel, men straffen ble senere redusert, og hun fikk slippe ut på slutten av 1972. Hun ble også dømt til tap av statsborgerlige rettigheter i 18 år. Politisk karriere. Rundt 1980 begynte det sittende militærregimet å tillate flere partier. Rousseff var helt fra starten med i Partido Democrático Trabalhista (Det demokratiske arbeiderpartiet), som ble ledet av Leonel Brizola. Da Alcau Collares i 1986 inntok borgermesterstolen i Porto Alegre utnevnte han Rouseff til finansansvarlig, en stilling hun hadde fram til 1988. I 1989 ble hun administrerende direktør for byrådet, men fikk sparken etter kort tid fordi hun kom for seint på jobb. Delstatsminister i Rio Grande do Sul. Collares ble valgt til guvernør i Rio Grande do Sul i 1990, og gjorde Rousseff til president for Stiftelsen for økonomi og statistikk (Fundação de Economia e Estatística), en organisasjon som er knyttet til delstatsadministrasjonen i Rio Grande do Sul. I 1993 ble hun delstatsminister for energi og kommunikasjon, men måtte gå av etter at Antônio Britto vant guvernørvalget i 1994. I 1998 vant Olívio Dutra guvernørvalget i spissen for en allianse mellom blant annet PT og PDT. Han gjeninnsatte Rousseff som delstatsminister for energi. Samarbeidet mellom PT og PDT var langt fra friksjonsfritt, blant annet sto de mot hverandre og støttet hver sin kandidat under borgermestervalget i Porto Alegre i 2000. Rousseff insisterte på å opprettholde alliansen og støttet PTs kandidat, på tross av at hun selv tilhørte PDT. Som følge av valget byttet hun parti og meldte seg inn i PT. Brasils gruve- og energiminister. Etter at Lula da Silva vant presidentvalget i 2002 utnevnte han overraskende Rousseff til gruve- og energiminister. Stabssjef. I 2005 ble regjeringspartiet, PT, rystet av den såkalte mensalão-skandalen, der partiet ble beskylt for å kjøpe stemmer i parlamentet. Som følge av skandalen måtte José Dirceu gå av som presidentens stabssjef, og Rousseff ble utnevnt i hans sted. Presidentvalget 2010. 31. mars 2010 gikk Rousseff av som stabssjef for å kunne stille som kandidat til presidentvalget samme høst. I første valgomgang 3. oktober fikk hun 46,91% av stemmene, og gikk videre til andre omgang, sammen med José Serra fra PSDB, som inntil valgkampen hadde vært guvernør i delstaten São Paulo. I andre valgomgang 31. oktober fikk hun 56,05% av stemmene, og ble dermed valgt til Brasils neste president. Hun ble innsatt 1. januar 2011. Ivar Refsdal. Ivar Refsdal (født 1866 i Vik i Sogn, død 1939) var en norsk kartograf og lærer. __notoc__ Liv. Ivar Refsdal var sønn av lærer og stortingsrepresentant Anfin Refsdal. Han gikk på Hamar lærerskole og var lærer i Jondal, Arnafjorden, Arendal, før han kom til Foss skole i Kristiania i 1901. I 1926 trakk han seg tilbake fra læreryrke for å vie seg helt til karttegning. Refsdal hadde i ungdommen vært kunsttegner, før han begynte å tegne kart. Han utga sitt første skoleatlas i 1898. Skoleatlasene hans kom i en rekke utgaver og var lenge i bruk i norsk skole: 25. utgave av hans "Skolekart over Norge" kom ut i 1965. Han leverte også kart til oppslagsverk som "Illustreret norsk konversationsleksikon" og "Norges historie fremstillet for det norske folk". Gerhard Munthe (1795–1876). Gerhard Munthe (født 4. januar 1795 på gården Ytre Kroken i Sogn, død 15. desember 1876 på samme sted) var en norsk historiker og kartograf. Han hadde opphav fra slekten Munthe. Liv. Munthe ble offiser i 1811 og ble samme år ansatt som detaljør ved den geografiske oppmålingen. Han deltok i felttoget i 1814 som premierløytnant. I 1815 ble han knyttet til den geografiske oppmålingen og deltok i tegningen av et kart over Norge som skulle utgjøre en del av et stort generalkart over Skandinavia i målestokk 1:600000, planlagt av kronprins Carl Johan. Fra 1816 til 1841 var han lærer ved Krigsskolen i militær- og frihåndstegning, stenografi og kalligrafi. Fra 1841 til sin død bodde han på slektsgården som gårdbruker. Ved siden av holdt han på med slekts- og lokalhistoriske studier. Munthe samarbeidet blant annet med den danske maleren Johannes Flintoe og deres reise sommeren 1819 over fjellet via Aurlandsdalen til Sogn markerer begynnelsen på den kunstneriske oppdagelsen av det norske høyfjellet. I 1833 deltok Munthe ved stiftelsen av Samfundet for det norske Folks Sprog og Historie. I samfunnets "Samlinger" leverte han en rekke avhandlinger av heraldisk, genealogisk og geografisk innhold. Han skrev de geografiske anmerkningene til Jacob Aalls oversettelse av kongesagaene, og kom dermed til å gjøre et banebrytende arbeid innenfor norsk middelalderhistorie. Moderne språk. Som moderne språk regnes i undervisnings- og skolesammenheng språkfag som omhandler levende språk, i motsetning til døde språk som gammelgresk og latin. De sistnevnte kalles ofte klassiske språk. I det norske skolevesenet har det tradisjonelt blitt gitt undervisning i de moderne språkene engelsk, tysk og fransk. I dag gis det også undervisning i andre moderne språk, som spansk og russisk. Drøbak Tennisklubb. Drøbak tennisklubb ble stiftet 2. oktober 1974 og har cirka 250 medlemmer (2009). Klubben disponerer fire utendørs grusbaner i Oberst Eriksens vei på Høyås ved Heer, rett nord for Drøbak i Frogn kommune. I 1984 ble anlegget utvidet med klubbhus og tennishall med to innendørsbaner. Ole Sivert Welde. Ole Sivert Mortensen Welde (født 11. januar 1820 i Beitstad, død 22. februar 1883 i Beitstad) var en norsk gårdbruker og politiker. Han hadde ingen formell utdannelse utover noen år på fastskolen, men virket allikevel lenge som lærer. Han overtok farsgården Øvre Velle i 1844. Welde var ordfører i Beitstad 1856–1859 og 1868–1873, og lensmann 1872–1880. Welde var innvalgt på Stortinget fra Nordre Trondhjems amt 1859–1882, og frontet de kjente «bondesakene» med begrensning av embetsmannsveldet, økt lokalt selvstyre og offentlig sparepolitikk. Welde ønsket dessuten utvidelse av stemmeretten og gammelnorsk i lærerutdannelsen, og markerte seg som brobygger mellom Johan Sverdrup og Søren Jaabæk. Partiet Venstre ble imidlertid ikke stiftet før etter Weldes død. Det er reist en bauta over Welde ved Beitstad skole på Vellamelen. Kinesisk Taipei under Sommer-OL 1984. Kinesisk Taipei under Sommer-OL 1984. 39 sportsutøvere fra Taiwan deltok i 13 sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var første gangen sportsutøvere fra Taiwan konkurrerte for Kinesisk Taipei under et sommer-OL. Tidligere representerte de Republikken Kina. De kom på en delt 43. plass med en bronsemedalje. Edward Alleyn. Portettmaleri av skuespilleren Edward Alleyn Edward Alleyn (1. september 1566 – 25. november 1626) var en engelsk skuespiller som var et betydelig navn i elisabethansk teater og grunnlegger av Dulwich College og Alleyn's School. Tidlig liv. Alleyn ble født i Bishopsgate i London som sønn av en vertshusholder, og ble døpt ved St Botolph-without-Bishopsgate. Han var kjent av sin samtidige som «Ned»; hans etternavn ble ulikt stavet Allen eller Alleyne. Karriere ved teateret. Det er ikke kjent hvilken dato som Alleyne begynte å spille teater, men i 1583 var hans navn på listen over jarlen av Worcesters skuespillere. Han ble til sist verdsatt av alminnelig enighet som den fremste skuespilleren i sin tid; hans nærmeste rival til posisjonen var Richard Burbage. Han spilte tittelrollen i tre av Christopher Marlowes store skuespill: "Doktor Faustus", "Tamburlaine", og som Barabas i "Jøden fra Malta". Han skapte rollen, som antagelig var skrevet spesielt for ham. Bevisene for hans scenekarriere er ellers fragmentert. Andre roller som er antatt assosiert med Alleyn er som Orlando i Robert Greenes "Orlando Furioso", og kanskje Hieronymo i "Den spanske tragedie" av Thomas Kyd. En del andre og tapte verker som muligens hadde Alleyn i ledende roller omfatter skuespill av George Peele som "The Battle of Alcazar". I et privat brev hånte han seg selv som en «bombastisk konge». I 1593 mens en byllepest herjet London slo Alleyn seg sammen med en del av Lord Strange's Men, kombinert med skuespillere fra Admiral's Men som han selv var assosiert med, på turne ut i provinsene. Turen strakte seg så langt unna som Bristol, Shrewsbury, Chester, og York. Han pensjonerte seg på høyden av sin berømmelse rundt 1598, og det er sagt at dronning Elisabeth selv anmodet ham å vende tilbake til scenen, noe han gjorde fram til 1604. Ben Jonson berømmet Alleyns skuespillerkunst. Thomas Nashe uttrykte i "Pierce Penniless" (1593) sin beundring for skuespilleren, i en kvartet med engelske skuespillere som også omfattet John Bentley, William Knell og klovnen Richard Tarlton; mens Thomas Heywood kalte ham «uetterlignelig», «den beste av alle skuespillere», og «Proteus for former og Roscius for en tunge». Thomas Fuller skrev senere i sin "Worthies" at Alleyns omdømme av «så spillende til det livet at han omgjorde uansett den rollen til seg selv». I forretningslivet. Alleyn gikk forretning med Philip Henslowe, sin svigerfar, og ble til sist rik. Han ble deleier av Henslowes forretninger, og til sist eneeier av flere inntektsgivende teatre, bjørnegraver, og horehus. Blant de førstnevnte var Rose Theatre ved Bankside, Paris Garden og Fortune Theatre ved Finsbury Fields. Fortune ble bygget for Alleyn og Henslowe i 1600, året etter at rivalen Globe Theatre ble fullført sør for elva av den samme entreprenøren Peter Street, men førstnevnte var firkantet framfor rund. Fortune ble benyttet av Admiral's Men som Alleyn var leder av. Han fylte også, i forbindelse med Henslowe, posisjonen som «herre av kongens bjørneleker, okser og hunder». Ved en del anledninger dirigerte han selv sporten, og John Stow fortalte i "Chronicles" hvordan Alleyn satte ut en lenket løve som slåss mot løse hunder foran Jakob I ved Tower of London. Alleyns skoler. Dulwich College, de nye bygningene Alleyns forbindelse med Dulwich, den gang en grend utenfor London, begynte i 1605 da han kjøpte en herregård der fra sir Francis Calton. Landområdet, hvor han ikke eide alt før tidligst 1614, strakte seg fra Sydenham Hill (på den høyden som i dag står fjernsynstårnet til Crystal Palace) til toppen av den parallelle kammen, rundt 5 km nærmere London, kjent for flere porsjoner som Herne Hill, Denmark Hill og Champion Hill. Alleyn skaffet seg denne omfattende eiendommen for mindre enn 35 000 pund. Han påbegynte deretter i 1619 oppgaven å bygge og gi legat til Dulwich College med den opprinnelige hensikten å utdanne 12 fattige elever som fundament for «Guds gave». Alleyn var ikke medlem av sin egen stiftelse, men han ledet og kontrollerte dets affærer under den myndighet som var reservert ham i kongens brev. Hans dagbok viser at han blandet mye og intimt inn i livet på lærestedet. Han engasjerte elevene tidvis i teateroppsetninger: ved festsammenkomst den 6. januar 1622 nevnte han at «the boyes play'd a playe», "«guttene framførte et skuespill»". Ekteskap. Alleyns første hustru, Joan, 1596. Alleyn arvet eiendom i Bishopsgate fra sin far. Han giftet seg den 22. oktober 1592 med Joan Woodward (1592–1623, stedatter av Philip Henslowe. Hun døde den 28. juni 1623. Den 3. desember det samme året giftet han seg på nytt med Constance (1623–1626), datter av John Donne, poeten og domprost ved St. Pauls katedral. Han fikk ingen barn, og etter hans død giftet Constance seg på nytt i 1630 til en Samuel Harvey. Død og begravelse. Alleyn døde i november 1626 og ble gravlagt i kapellet i den skolen som han hadde grunnlagt. Hans gravstein har satt dødsdatoen til 21., men det er grunn til å tro at det egentlig skjedde den 25. I 1610 var Alleyn medlem av et styre av voktere av Southwark-katedralen, og det er et minnevindu for ham i katedralen. Et portrett av skuespilleren henger i Dulwichs billedgalleri. Portrettert i populærkulturen. Alleyn opptrer som en figur i filmen "Shakespeare in Love" fra 1998, spilt av Ben Affleck. Her ble han framstilt som en selvopptatt, men velmenende skuespiller som går med på å regissere og til å fylle rollen som Mercutio i dramaet "Romeo og Julie" etter å ha blitt fortalt at stykkets tittle er «Mercutio» (en opplagt parodi på en stereotypi av Hollywood-stjerne). Alleyns turne med Admiral's Men, og hans kjente roller i Marlowes dramaer, foruten også at han framstilte "Henrik IV" av Shakespeare, er nevnt i dialogen i filmen. Han ble også framstilt som en som rådet Shakespeare til endre tittelen til «Romeo og Julie» da var en bedre tilpassing til stykkets fokus. Sametinget (Finland). Samenes bosetningsområde i FinlandSametinget i Finland (finsk: "saamelaiskäräjät", nordsamisk: "sámediggi", enaresamisk: "sämitigge", skoltesamisk: "sää´mte´ğğ") er en representativ folkevalgt forsamling for samer i Finland. Det er et selvstendig besluttende organ innenfor justisministeriets forvaltningsområde. Sametinget i Finland har sete i Enare. Samene i Finland har kulturelt selvstyre innenfor sitt bosetningsområde som er definert som kommunene Utsjok, Enontekis, Enare og den nordlige del av Sodankylä. Det finske sametinget har ansvar for samenes kulturelle selvstyre. Viktige oppgaver er samenes språk og kultur, skole og læremidler, samt utnyttelse av landområder. Sametinget ble opprettet i 1996 og avløste samedelegasjonen (svensk: delegationen för sameärenden, finsk: "saamelaisvaltuuskunta") som ble opprettet i 1973. Sametinget har 21 representanter som velges hvert fjerde år. Hver av de fire kommunene som utgjør samenes bosetningsområde, skal ha tre representanter. Alle samer som er myndige finske statsborgere, er stemmeberettiget ved valget av sametinget. Som same regnes enhver person som selv regner seg som same, forutsatt at enten han selv, en av hans foreldre eller en hans besteforeldre har hatt samisk som morsmål eller at han er etterkommer etter en person som er oppført som fjell-, skogs- eller fiskerlapp i jordebøker eller manntall. Et samarbeid mellom de nordiske sametingene er organisert gjennom Samisk parlamentarisk råd (nordsamisk: "Sámi parlamentáralaš ráđđi"). Entrisme. Entrisme er en trotskistisk strategi, som opprinnelig ble anbefalt av Lenin da han foreslo for de engelske kommunistene å melde seg inn i Labour, som går ut på at medlemmene av et trotskistisk parti melder seg inn i en annen organisasjon, av enten kommunistisk, revolusjonær, sosialistisk eller reformistisk retning, og arbeider internt i partiet for å verve medlemmene til sitt eget parti. Strategien er som regel tidsbestemt ut fra en analyse av om trotskistene kan vinne flere medlemmer. Hvis de kommer frem til at de ikke kan, melder de seg ut av det andre partiet. Entrisme kan/blir også brukt i forhold til organisasjoner på en slik måte at trotskistiske partier melder seg inn under en bevegelses banner, og bruker deretter denne bevegelsen til å verve medlemmer for seg selv. Thor Alex Kappfjell. Thor Alex Kappfjell (født 20. september 1966, død 6. juli 1999) var en norsk oljearbeider som var kjent for BASE-hopping. Han omkom i en BASE-ulykke i Kjerag. Han er kjent for å ha hoppet fra utsiktstaket til det sørlige tårnet på World Trade Center i New York i 1999. I 1998 hoppet han fra 86. etasje på Empire State Building og fra 61. etasje på Chrysler Building. Kappfjell hoppet fra mer enn 200 fjell og bygninger i sin karriere. Olapade Adeniken. Olapade Adeniken (født 19. september 1969 i Osogbo) er en tidligere friidrettsutøver fra Nigeria. Sammen med Oluyemi Kayode, Chidi Imoh og Davidson Ezinwa vant han sølvmedalje på 4x100 m under 1992 i Barcelona. Under VM i friidrett 1997 tok Nigeria igjen sølv. Denne gangen løp Adeniken sammen med Osmond Ezinwa, Francis Obikwelu og Davidson Ezinwa. John Kennedy Toole. John Kennedy Toole (født 17. desember 1937, død 26. mars 1969) var en amerikansk forfatter fra New Orleans i Louisiana. Han er mest kjent for romanen "A Confederacy of Dunces". Verneplikten utførte han i Puerto Rico, der han underviste spansk-talende soldater tilknyttet USAs militære, i engelsk. Forfatterskap. Tooles romaner ble ikke utgitt i hans levetid. Angela Lansbury. Angela Brigid Lansbury (født 16. oktober 1925 i Poplar, London) er en engelsk skuespiller og sanger, som har en karriere som strekker seg over åtte tiår. Hun er best kjent for nordmenn som den nysgjerringe krimforfatteren og etterforskeren Jessica Fletcher i CBS Tv-serien Murder, She Wrote (eller Jessica Fletcher som serien kalles i Norge) fra 1984 til 1996. I Norge ble serien sendt av NRK. Hun ble utnevnt til Commander (CBE) of the Order of the British Empire av Elisabeth II av Storbritannia i 1994. Oppvekst og voksenliv. Angela Brigid Lansbury ble født i Poplar, London, England 16. oktober 1925. Hun var det første barnet til den engelske politikeren og forretningsmannen Edgar Lansbury og den irske skuespillerinnen Moyna Macgill. Hun har også tre søsken, Bruce og Edgar Jr., som er tvilliger (født 12. januar 1930) og halvsøsteren, Isolde "Zil" Donham, fra morens første ekteskap. Isolde var en stund gift med den britiske skuespilleren Peter Ustinov. Bruce er tv-produsent og Edgar Jr. er film, teater og tv-produsent. Lansburys far Edgar Lansbury, døde av mangekreft når hun var 9 år. Hennes bestefar, George Lansbury, var partileder i Labour Party. Hun er i familie den engelske animatøren og dukketeaterdirektøren Oliver Postgate og den australskfødte akademikeren og forfatteren Coral Lansbury, som er mor til den australske politikeren Malcolm Turnbull. I 1945 giftet hun seg med Richard Cromwell da hun var 19 og han 48. Ekteskapet varte ikke mer enn 1 år. Det viste seg nemlig at Cromwell var biseksuell. I 1949 giftet hun seg med den britiskfødte skuespilleren og forretningsmannen Peter Shaw. De var gift i 54 år til Shaw døde i januar 2003. De fikk to barn sammen. Anthony Shaw, som var produsent i hennes tv-serie Murder, She Wrote. Han er fortsatt i Tv-bransjen. Hennes datter som heter Deirdre er sammen med sin mann, restauratører i West Los Angeles. Hun er også stemor til David Shaw, hennes manns sønn. Lansbury nevø, David Lansbury, er gift med den amerikanske skuespilleren Ally Sheedy. Tony Adwards. Angela Lansbury har vunnet 5 Tony Adwards. Orange scene. Orange Scene, også kjent som Canopy scenen er den største av Roskilde Festivalens 7 scener. Den er oppgitt til å romme ca 60.000 mennesker. I følge festivalens egen avis Orange Tidende, ble publikumsrekord satt ved Radiohead's opptreden i 2008. Denne ble sett av nær 85.000 publikumere. Den særegne fasongen på Orange scene, er forøvrig også brukt som varemerke/logo for festivalen. Scenen har en lang forhistorie; den ble produsert for Rolling Stones til deres europaturne i 1976, og var også brukt av Queen, før den ble kjøpt av stiftelsen i 1978. Den har siden vært i stiftelsens eie, men har vært gjenstand for to oppgraderinger. Første gang i 1983 da duken ble byttet ut, så i 2001 da hele scenen ble skiftet ut til en ny og større. Festivalen legger hvert år ned betydelige resurser for at scenen skal ha det ypperste som er tilgjengelig mht lyd og lys. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1998 – 1500 meter herrer. 1 500 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1998 og ble avholdt i M-Wave i Nagano den 12. februar 1998. 44 utøvere fra 18 nasjoner deltok på distansen. Store Nordiske Konversations-Leksikon. "Store Nordiske Konversations-Leksikon", 26 bd, 1916-1924 "Store Nordiske Konversations-Leksikon" er et nordisk leksikon på dansk med ca 5000 kunstbilag og illustrasjoner i 26 bind. Leksikonet ble utgitt mellom 1916 og 1924 i København og Oslo, under redaksjon av P. A. Rosenberg og E. Amundsen. Ebba. "Ebba" har svensk navnedag 6. mars og finlandsvensk navnedag 13. oktober. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Thorleif Andresen. Thorleif Steinar Andresen (født 14. februar 1945 i Enebakk) er en tidligere norsk syklist, blant landets beste i sin mellom 1962 og 1980. Som sin syklende storebror Ørnulf Andresen representerte han Sagene IF. I 1977 gikk han til Glåmdal SK. Han vant junior-NM tempo i 1962. Han vant tre kongepokaler for sine seire under NM i landeveissykling, først 50 km tempo 1964, senere fellesstarten i 1969 og 1971. Han vant også 4000 banesykling i 1964, samt femten lag-NM: For Sagene vant han tre 170 km 1963-65 og ni lagtempo 1963-68 og 1971, 74 og 75. For Glåmdal vant han tre ganger, 1977-79. Videre vant han Telemark rundt i 1971 og Tyrifjorden rundt 1974. Han avslo proff-tilbud fra det belgisk kulepennlaget "Bic" ledet av Jacques Anquetil i 1968. Med Knut Knudsen avslo han kontrakt med det italienske "Squadra Jolly Ceramica" i Padova høsten 1972. Atter i 1973-74 var han aktuell for det italienske "Ferretti", produsent av kjøkkenutstyr, der de svenske brødrene Fåglum var med. Internasjonalt fikk Andresen 5. plass i 100 km lagtempo og 13. i landeveisrittet under Sommer-OL i 1968. Han fikk 4. plass under Sommer-OL i 1972 da han ble nr. 70 i landeveisrittet. Sist i Sommer-OL i 1976 ble han nr. 38 i fellesstart. Hans beste VM-plassering er 17. plass i 1974. Ellers ble han nr. 18, 19 og 20 i årene 1965, 1975 og 1973. I 1974 vant han fire-dagersrittet i Berlin. Hans gjeveste prestasjon var seieren i Rheinland-Pfalz i 1975. Samme året ble han nummer ni og beste vest-europeer i det 1800 km lange Fredsrittet. I det sivile var han utlært maler, men jobbet senere som lærer i gymnastikk ved idrettslinjen på Ski videregående skole. Han trente herrelandslaget til sykling under Sommer-OL 1992 var over, og Olaf Lurvik og Atle Kvålsvoll overtok. I 1994 overtok han damene. Ellers har han trent ymse lag som Bjørgvin, Drammen, Frøy og Follo. Christ Church Cathedral (Stanley). Christ Church Cathedral i Stanley på Falklandsøyene er den sørligste anglikanske katedralen i verden. Den ble innviet i 1892 av biskop Stirling. Den er kjent for sin hvalbeinsbue («Whalebone arch») utenfor kirkebygget, oppført i 1933. Menigheten tilhører den anglikanske kirke og sognepresten rapporterer direkte til erkebiskopen av Canterbury. Katedralen er bygget på tuftene av Holy Trinity Church som ble ødelagt av et torvskred i 1886. Christ Church har status som katedral av historiske årsaker; kirken var frem til 1977 sete for biskopen på Falklandsøyene. Katedralen er avbildet på reversen av alle falklandspundsedlene. Svensktoppen-favoritter. "Svensktoppen-favoritter" er et musikkalbum utgitt av Dizzie Tunes i 1970. Albumet inneholder svenske låter samt noen gruppen har laget selv. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1998 – 5000 meter herrer. 5 000 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1998 og ble avholdt i M-Wave i Nagano den 8. februar 1998. 32 utøvere fra 19 nasjoner deltok på distansen. Burmas raid i Thailand 1997. Den 28. februar 1997 forsøkte burmesiske tropper å raide en flyktningleir inne på Thailands territorium. Flyktningleiren skal ha vært fylt med etniske karenere. De burmesiske troppene møtte imidlertid motstand fra thailandske styrker, og trakk seg ut uten å ha oppnådd sine mål. EMEA. EMEA er en engelsk forkortelse for "Europe" (Europa), "Middle East" (Midtøsten) og "Africa" (Afrika), og brukes særlig av internasjonale selskaper for å omtale eller behandle disse verdensdelene som en samlet region. Karla. Karla og Carla er kvinnenavn dannet av mannsnavnet "Karl", som har opprinnelse i norrøne "karl", «fri mann». "Karla" har svensk navnedag 28. januar. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1998 – 10000 meter herrer. 10 000 meter herrer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1998 og ble avholdt i M-Wave i Nagano den 17. februar 1998. 16 utøvere fra 9 nasjoner deltok på distansen. Anderz Døving. Anderz Døving (født 20. februar 1962 i Stockholm) er norsk koreograf, dramatiker og sceneinstruktør. Biografi. Døving er utdannet koreograf fra Statens Balletthøgskole (1984 – 87), og debuterte med "Ragnarokk!" i 1988. Han startet dansekompaniet Andanse-kompaniet (senere Andanse Teatret) i 1989, hvor han koreograferte ballettene "Før Aske" (NRK 92), "Aftenlandet" (NRK 93), "Svanesjømysteriet", "Quad" og "Danseenergi". Han startet The Norwegian Summer Dance Company i 1994, som satte opp gratis utendøs danseforestillinger i Oslo-regionen i 95, 96 og 97. Døving har koreografert for en rekke kompanier, bl.a. "Mellom Amor og Psyche" (1994, basert på bildene til Edvard Munch) for Den Norske Opera, "Omnis Caro" (1993) for Nye Carte Blanche og "Haugstussa - 400 m. ballett" for åpningen av Dansescenen i København. Døving har arbeidet som sceneinstruktør siden 1996, med bl.a. forestillingene "Snehvit", "Askepott" og "Mirad – en gutt fra Jugoslavia" for Den Nationale Scene, "Rent" for Trøndelag Teater og "Tørres Snørtevold" for Rogaland Teater. Anderz Døving var teatersjef ved Nord-Trøndelag Teater i perioden 2004 – 09, hvor han han også satte opp forestillingene "Rødhette", "Kjærligheten er blå" (om Jacob Weidemann), "Jul i Blåfjell" og Ibsens "Sancthansnatten". Idar Karevold. Idar Karevold (født 1942, død 13. april 2010) var en norsk musikkprofessor ved Norges musikkhøgskole. Karevold hadde i 1975 et opphold som gjesteforeleser ved Augsberg College. Siden var han ansatt ved Norges musikkhøgskole, fra 1976 som førsteamanuensis, og fra 2004 som professor. Han var i mange år musikkmedarbeider i Aftenposten. Han var også utdannet organist. I 2007 gav han ut en bok om Johann Sebastian Bachs "Sechs Sonaten". Det var den første boken om disse sonatene siden Walter Emerys bok fra 1957. Karevold var også med på redigeringen av bind 1 i Norges musikkhistorie. Priser. I oktober 2009 mottok Karevold Kommandørtegnet av Finlands Løves Ridderorden. Han fikk samme måned Sibeliusprisen for 2009, utdelt i forbindelse med Oslo-Filharmoniens konsert i Oslo Konserthus. Taran L. Bjørnstad. Taran Lysne Bjørnstad (født 1966) er en norsk forfatter, oppvokst i Bærum. Hun har studert medievitenskap i London og Oslo, og er cand.polit. fra UIO. Hun har arbeidet som medieanalytiker og forsker, med spesiell fokus på barn og ungdom. Hun har utgitt boken "Gjør det vondt når babyen sparker boken" (Cappelen, 1994) og "Nettsvermere" (Statens Filmtilsyn, 2002) om ungdom og Internet. MS «Eikern». MS «Eikern» (tidl. «Bejaa Alfa») er en charterbåt som eies av Eikern Turisttrafikk A/L. Den trafikkerer under sommertid innsjøen Eikeren i Buskerud og Vestfold mellom Vestfossen og Eidsfoss. Båten på 50 BRT er 54 fot og ble bygget i 1971. Den har i senere år gjennomgått omfattende restaurering, og den kan ta opptil 63 passasjerer. MS «Eikern» er ikke minst kjent for sine mange cruise med musikkunderholdning ombord. Før den i mai 1997 ble fraktet landeveien fra Oslofjorden til Eikeren gikk den som skyssbåt på Nordlandskysten. MS «Eikern» kan anløpe seks brygger på Eikeren: Vestfossen, Fossesholm, Sundhaugen, Hakavik, Thorrud og Eidsfoss. Zoë Kravitz. Zoë Isabella Kravitz (født 1. desember 1988) er en amerikansk sanger og skuespiller. Hun har vært med i filmene "The Brave One" (2007) med Jodie Foster, "Kjærlighet på menyen" (2007) med Catherine Zeta-Jones og ' med James McAvoy og Michael Fassbender. Hun er datter av musikeren Lenny Kravitz og skuespilleren Lisa Bonet. Tidlig liv. Kravitz ble født i Venice Beach, Los Angeles, California, som datter av Lenny Kravitz, en musiker, og Lisa Bonet, en skuespiller. Hennes farmor, skuespillerinnen Roxie Roker, var en Black Bahamas amerikansk og en fetter av Al Roker, og hennes morfar, Allen Bonet, er en afrikansk amerikaner. Kravitz farfar, Sy Kravitz, og bestemor, Arlene Litman, ble begge jødiske. Kravitz gikk Miami Country Day School i Miami, Florida, og deretter Rudolf Steiner School i Manhattan, New York. Hun vidt på den prestisjetunge SUNY Kjøp Fungerende konservatoriet, inntil hennes filmkarriere viste seg å bli for hektisk. Karriere. Kravitz gjorde sin filmdebut i No Reservations i 2007, regissert av Scott Hicks, som vises ved siden av Catherine Zeta Jones og Aaron Eckhart. Hun har også jobbet med Jodie Foster og Terrance Howard det år i thrilleren filmen The Brave One, regissert av Neil Jordan. Kravitz avsluttet arbeidet på begge filmene i løpet av hennes siste år på high school. Hun opptrådte også i Cree Summer's musikkvideo Frelseren Selv. Kravitz har også fått medieoppmerksomhet ved å vises i magasiner som fransk Jalouse, Venus Zine og Elle. På grunn av sin suksessrike karriere film hun er også kjent i europeiske land, inkludert Sverige og Finland. Hun dukket opp i Jay-Z's video for singelen «I Know», og var også med sang i "We Are The Ones», Will. i. am. 's online video til støtte for USAs presidentkandidat Barack Obama. Kravitz co-stjerner i den uavhengige drama, The Greatest, co-produsert av Pierce Brosnan's irske Dreamtime prods. og Silverwood Films. De kastet av filmen inkluderer også Carey Mulligan, Michael Shannon, Aaron Johnson og Johnny Simmons. Filmen hadde premiere i 2009 Sundance Film Festival. Kravitz fronter i Philadelphia bandet Heis Fight. Bandet spilte på hovedscenen i Philadelphia's røtter Picnic i juni 2009, sammen med The Roots, TV On The Radio, og The Black Keys. Kravitz ferdige filmen rope til Sky med Gabby Sidibe. Hun kom støpt i sitt slag av en morsom historie, en kommende-of-age film skrevet og regissert av Anna Boden med Ryan Fleck, tilpasset fra 2006 roman av Ned Vizzini. Kravitz er også ansiktet til Vera Wang's Princess duft, vises på nettsiden og i reklame for merket. Kravitz vises i Twelve (2010), regissert av Joel Schumacher. Adaptated fra kulten romanen med samme navn av Nick McDonell, forteller filmen historien om en gruppe velstående og uvøren tenåringer fra Upper East Side på Manhattan. Chace Crawford, Emma Roberts, Kiefer Sutherland, og 50 Cent også vises i filmen, som hadde premiere på 2010 Sundance Film Festival. Kravitz stjerner sammen med Ezra Miller, Jesse McCartney, Campbell Scott og Amy Sedaris i Beware av Gonzo, en teen komedie regissert av Bryan Goluboff. Personlig liv. Kravitz hadde et forhold med skuespilleren Ben Foster i 2008. Hun dater nå skuespilleren Penn Badgley. A-ha. a-ha var en norsk popgruppe dannet i 1982 med medlemmene Magne Furuholmen (keyboard, gitar, sang), Paul Waaktaar-Savoy (gitar, sang) og Morten Harket (sang). De har mottatt Spellemannprisen ni ganger, og blant annet blitt kåret til Årets spellemann i 1985, og fått juryens hederspris tre ganger. Bandet har per 2012 solgt 35 millioner musikkalbum, og mer enn 70 millioner med singler. I 2011 ble a-ha innvalgt i Rockheim Hall of Fame sammen med Åge Aleksandersen, Jokke & Valentinerne, Wenche Myhre og Alf Prøysen. Starten. Bandets historie begynte da femteklassingen Paul Waaktaar-Savoy (dengang Pål Waaktaar Gamst) fikk med seg fjerdeklassingen Magne Furuholmen til å spille gitar i bandet sitt. Noen år senere spilte de i bandet Bridges sammen med Viggo Bondi og Øystein Jevanord. De ga ut albumet "Fakkeltog" i 1980, men bandet ble oppløst året etter. Pål og Magne reiste til England for å knytte kontakter, men måtte reise hjem igjen i 1982, tomme for penger. De hadde hørt Morten Harket som da spilte i bandet Souldier Blue, og kontaktet ham for å prøve å inngå et bandsamarbeid. Sammen reiste de til England for å prøve å gjøre suksess med sitt nye band a-ha, men hadde store pengeproblemer. Harket og Furuholmen reiste tilbake til Norge for å jobbe på Dikemark sykehus, for å tjene penger til bandet. Tilbake i England drev de med demo-innspillinger på Rendezvous Studio, hvor John Ratcliff hørte musikken og sendte demoen til Terry Slater, som blant annet hadde jobbet med Queen, Kate Bush, Sex Pistols og Duran Duran. Slater likte musikken, og ble så manager for bandet. Han klarte etterhvert å få platekontrakt med plateselskapet Warner Bros. Records. Debutalbumet. Bandets debutalbum "Hunting High and Low" ble innspilt i Eel Pie studio i London, og den anerkjente produsenten Tony Mansfield sto for produksjonen. Først kom singlen "Take on Me". En tidlig versjon av sangen ble fremført i det norske TV-programmet «Lørdagssirkuset» i 1984, men det var med en nyere versjon bandet fikk det store gjennombruddet i Europa og i USA i 1985. Sangens animerte og nyskapende musikkvideo var medvirkende årsak til gjennombruddet. Den kom i september 2008 på tredje plass i MTV-seernes avstemning om tidenes beste musikkvideo. a-ha er det eneste norske bandet som har gått til topps på den amerikanske offisielle singellisten (Billboard). Dette skjedde med «Take on Me» i oktober 1985. 28. oktober samme år ble endelig debutalbumet utgitt. 1986–1987. 18. januar 1986 mottok a-ha to Spellemannpriser, en for årets Spellemann, og en for beste popalbum ("Hunting High and Low"). 25. februar opptrådte a-ha for første gang live, og det var på Grammy Awards i Los Angeles, hvor de var nominert til beste nykommer. De spilte sangen «Take On Me». Prisen gikk til Sade. 3. juni startet a-ha sin første verdensturné i Perth, Australia, og 30. januar 1987 spilte de sin første konsert på norsk jord, i Gimlehallen i Kristiansand. På forsiden av Verdens Gang sto det med fete typer: «Blodet fløt», da det var så stor trengsel i køen inn før konserten at enkelte ble skadet. Med på turneen var Leif Johansen (bassgitar), Mike Sturgis (slagverk), og Dag Kolsrud (keyboard). 28. september fikk albumet "Hunting High and Low" dobbel platinaplate i Storbritannia. 6. oktober ble oppfølgeralbumet "Scoundrel Days" utgitt, og ti dager senere, 16. oktober, ble boka "Så blåser det på jorden – a-ha i nærbilder" av Håkon Harket og Henning Kramer Dahl utgitt. Verdensturneen ble avsluttet i Frankrike 12. august 1987. 1988 til pausen. 1. mai 1988 kom bandets tredje album, "Stay on These Roads". Albumet ble en stor hit, og er det mestselgende a-ha-albumet i Brasil, hvor det solgte til platinaplate. Det solgte til gullplate i Sveits, Tyskland, Storbritannia og Nederland. På albumet er sporet «The Living Daylights» som er tittelsporet til James Bond-filmen "I skuddlinjen". For å promotere albumet reiste de på en ny verdensturne, hvor de besøkte 74 byer. Den begynte 19. mars 1988 i Storbritannia, og endte samme dato året etter, i Brasil. "East of the Sun, West of the Moon" ble utgitt 22. oktober 1990, og er bandets fjerde album. Med på albumet er en cover av The Everly Brothers «Crying in the Rain» fra 1963. I januar 1991 spilte bandet igjen i Brasil, denne gang på Rock in Rio II festivalen. Bandet klarte å samle hele 198 000 publikummere på Maracanã Stadium, noe som sjokkerte den internasjonale musikkpressen. Konserten kom i Guinness rekordbok for konsert med høyest antall betalende publikummere. George Michael, Prince og Guns N' Roses klarte kun å samle 60 000 publikummere hver. "East of the Sun, West of the Moon" solgte til gullplate i Sveits, Brasil og Tyskland, og sølv i Storbritannia. I 1991 kom også samlealbumet "Headlines and Deadlines – The Hits of a-ha", som solgte over to millioner eksemplarer internasjonalt. Fullt så bra gikk det ikke med det neste studioalbumet, "Memorial Beach" som ble utgitt 14. juni 1993. Eneste Topp 20 plassering utenfor Norge var en 17. plass i Storbritannia. Singelen Dark is the Night klarte en 17. plass på den britiske singlelisten, mens den ble nummer fire i Norge. I USA kom den på en 111. plass. Albumet er det siste som offisielt har blitt utgitt i USA. I 1994 holdt a-ha to konserter under Vinter-OL 1994 på Lillehammer. De fikk også oppdraget med å lage den offisielle sangen for Paralympiske vinterleker 1994, og den fikk navnet «Shapes That Go Together». Den nådde en 5. plass i Norge og en 27. plass i Storbritannia. Diverse soloprosjekter fra bandmedlemmene begynte å komme, og ryktene spredte seg om at bandet var oppløst. De kom sammen for å spille under konserten i forbindelse med utdelingen av Nobels fredspris i 1998. Denne konserten var den første på fire og et halvt år. De fremførte to sanger; «Summer Moved On» og «The Sun Always Shines on TV». Med på konserten var Per Lindvall på trommer, Sven Lindvall på bassgitar og Kjetil Bjerkestrand på keyboard. Tilbake etter syv år. Etter hele syv år uten en plateutgivelse, gikk gruppen i studio og spilte sitt syvende studioalbum "Minor Earth Major Sky". Albumet ble utgitt 17. juli 2000, og bandet reiste ut på "Minor Earth Major Sky Tour 2000–2001". Den startet i Japan 8. november 2000, og endte 11. desember på Nobels fredspriskonserten 2001. Terry Slater, a-has mangeårige manager, var nå erstattet med Brian Lane og hans Bandana Management. 2. april 2002 kom albumet "Lifelines", som nådde førsteplass på albumlistene i Tyskland og Norge, samt fikk en andreplass i Østerrike. I 2004 signerte a-ha en kontrakt med Universal Music som innebar at bandet forpliktet seg til å produsere tre nye album. I slutten av 2005 kom singlen «Celice» ut og ble en hit i Skandinavia og Mellom-Europa, tett fulgt av albumet "Analogue". I begynnelsen av 2006 kom singlen "Analogue (All I Want)" ut, og markerte et enormt comeback for a-ha. Singlen gikk til 10. plass på den britiske singlelista, den beste plasseringen siden slutten av 1980-tallet. I 2007 brøt de med manageren Brian Lane, og John Ratcliff gir en ut en videodagbok om a-ha på YouTube. Ny manager ble Harald Wiik. 4. mai 2009 ga ut singlen «Foot of the Mountain» som en forsmak på gruppas kommende musikkalbum med samme tittel. Albumet kom i salg i Norge 15. juni 2009. Det nådde en 1. plass i Tyskland, 2. plass i Norge, og 5. plass i Storbritannia, selv om norske kritikere ga middelmådige kritikker. Slutten. Torsdag den 15. oktober 2009 sendte Universal Music Group ut en pressemelding på vegne av bandet, hvor de meldte at bandet gir seg for godt. Bandet gjennomførte en siste verdensomspennende turne, med avslutning i Oslo den 4. desember 2010. Bandets siste singel er "Butterfly, Butterfly (The Last Hurrah)", skrevet av Paul Waaktaar-Savoy og produsert av Martin Terefe. Den ble gitt ut 14. juni 2010 for radio, og ble lagt ut for salg 5. juli. Verdens Gang ga singelen terningkast fem. I forkant av avskjedsturnéen delte gruppen ut «a-ha-stipendet» til fire norske lovende artister/band av åtte nominerte. Vinnerne fikk utdelt en million kroner hver til videre satsing, samt spillejobb som «Special Guest» for a-ha. Vinnerne ble Shining, Susanne Sundfør, Pål Moddi Knutsen og Casiokids. De andre nominerte var Adjágas, Lars Vaular, Hanne Hukkelberg og Pink Robots. Bandets siste konsert ble holdt i Oslo Spektrum lørdag 4. desember 2010. Konserten startet med «The Sun Always Shines on T.V.», og siste sangen som ble spilt var også den første som ble utgitt fra bandet, «Take on Me». Diskografi. a-ha i Oslo i 2010 a-ha i Tyskland i 2005 Norsk Forening for Automatisering. Norsk Forening for Automatisering (NFA) er en ideell medlemsforening for bedrifter, institusjoner og enkeltindivider. NFA ble stiftet 10. oktober 1958, og er det viktigste forum for automatisering og industriell IT i Norge. Formål og visjon. NFA har som formål å fremme samarbeid mellom norske fagmiljøer, være et talerør for faget, bidra til kompetanseheving og styrke det norske fagmiljøets internasjonale kontakt og innflytelse. NFAs visjon er å gjøre automatisering til et hovedtema i det offentlige rom samt vise betydningen av automatisering for samfunnsutviklingen. Organisasjon. Organisasjonen består av et styre og en administrasjon som er lokalisert i Kristiansand. Styret består av 8 personer, samt en studentobservatør. Administrasjonen består av administrerende direktør og 3 ansatte. Årsmøtet er øverste organ. NFA har mer enn 200 medlemsbedrifter og mer enn 500 personlige medlemmer. NFA har også et eget ekspertpanel som skal styrker og sikre kvaliteten på NFA's faglige tilbud, gi fagdisipliner og faglige meninger et ansikt ved hjelp av blant annet gjesteforelesninger samt å bistå media i saker som angår ekspertens fagområde. NFAs ekspertpanel består av 8 personer og representerer fagområdene Avanserte fartøyer, Medisinsk kybernetikk, MPC, Embedded, Robotteknologi, Subsea, Energi og Olje & gass. Æresmedlemmer. NFA har 9 æresmedlemmer: Steinar Sælid, Magne Fjeld, Tørris Digernes, Dag Sjong, Arthur Aune, Sverre Gotaas, Tor Onshus, Ann Christin Gjerdseth, Jens Glad Balchen og Håkon Sandvold. NFA`s ærespris tildeles personer som har gjort en fremragende praktisk og/eller teoretisk innsats innen automatiseringsfaget. Internasjonale kontakter. NFA er norsk medlemsorganisasjon for International Federation of Automatic Control og The Scandinavian Simulation Society. Pukkahus. Pukkahus (engelsk: "Pucca housing"), også skrevet puccahus, viser til bosteder som er utformet for å være robuste (solide) og permanente. Begrepet "pukka" ("pakkā") kommer fra hindi og betyr «robust» og «permanent». Bokstavelig betyr "pukka" «kokt» eller «moden», i motsetning til "kaccā" som betyr «ukokt» eller «umoden». Sistnevnte ord refererer til svakt konstruerte bygninger. Pukkahus er vanligvis laget av betong, stein, leirefliser og/eller metall, i motsetning til eldre hus laget av leire og organisk materiale. Disse byggemetodene er mer kostbare og arbeidskrevende enn mer tradisjonelle byggemetoder. I India pågår det for tiden et storstilt prosjekt for å bygge pukkahus. Organisasjonen Indira Awas Yojana (IAY) ble opprettet for å hjelpe de fattige i landlige strøk over hele landet, og har ansvar for å bygge slike hus. I 2009 ble 267 543 pukkahus bygget under IAYs ledelse. Annet. Annet er den syvende største øya i Scillyøyene utenfor kysten av Land's End i Cornwall, Storbritannia, og den nest største av de i alt 50 ubebodde øyene i øygruppen. Annet har status som Area of Outstanding Natural Beauty og har et svært rikt fugleliv. Øya er spesielt kjent for sin bestand av lundefugl. I klippene på øya er det mange huler som er laget av alkefugler, som hekker her hvert år. Det er ikke tillatt å gå i land på øya, men båter fra St Mary's tar besøkende med på sjøturer rundt reservatet for å se på fuglelivet. Den 13. juni 1743 forliste skipet «Hollandia» ved Annet, og alle de 276 menneskene ombord mistet livet. Ørnulf Andresen. Ørnulf Reidar Wikstrand Andresen (født 6. januar 1944 på Siggerud i Ski kommune) er en tidligere norsk sykkelløper, blant landets ypperste i perioden 1962-1969. Som broren Thorleif Andresen representerte han Sagene IF og vant ni lag-NM: 170 km 1963-65 og lagtempo 1963-68. Selv vant han Tyrifjorden rundt i 1969. Han representerte også landslaget, og i sykling under Sommer-OL 1968 ble han og laget nummer 5 i lagtempo, mens han selv fikk 56. plass individuelt. Samme året fikk han og det norske laget en etappeseier i Fredsrittet. Han startet å jobbe for Norges Cykleforbund i 1979, ledet lagtempolaget noen år frem til 1986, var sportssjef og i 1990 generalsekretær en kort periode. Videre avslo han i 1985 tilbudet om å trene Canada sitt landslag i sykkel.Utover 90-tallet var han høgskoledirektør ved Høgskolen i Gjøvik, kontorsjef ved Høgskolen i Hedmark, saksbehandler ved Norges kommunal- og sosialhøgskole og studie- og organisasjonskonsulent i Hørselshemmedes Landsforbund. I perioden 2001-05 var han kjent som generalsekretær i Norges Astma- og Allergiforbund. I 2007 fikk han mastergrad i historie fra Universitetet i Tromsø. Arsenjevka. Arsenjevka (russisk: Арсе́ньевка) er ei elv i Primorskij kraj i Russland. Den er ei venstre sideelv til Ussuri, og er 294 km lang med et nedbørfelt på. Elva har utspring fra sørvesthellingen av Sikhote-Alin-fjellene, ved samløpet av tilløpselvene Dalnij og Zolotoj. Deretter renner den i nordøstlig retning gjennom et bredt dalføre, og munner ut i Ussuri nær landsbyen Beltsovo. Over sitt løp har elva et fall på 714 meter. Den største byen ved elva er Arsenjev. Hedda Kise. Hedda Kise (født 16. desember 1972 i København) er programleder på TV 2 i Norge. Hun har gjort seg særlig bemerket i "God morgen, Norge!" og diverse turprogrammer. For programserien "Turklar" på TV 2 mottok hun i 2005 BarneVaktens pris for «beste familieprogram». Hun ble også utnevnt som ambassadør for «Friluftslivets År 2005». I begrunnelsen het det at hun gjennom sin innsats i programserien "Turklar" har vært en god rollemodell for barn, ungdom, småbarnsforeldre og kvinner. Oppvekst. Foreldre er Niels Højgaard og Eva Margrethe Kise. Bodde de første årene i København og flyttet deretter med den øvrige familie til Skien. Utdannelse. Utvekslingsstudent (AFS) i USA i 1989. Avgangseksamen og High School Diploma i USA. Deretter avsluttende eksamen ved Skien videregående skole som privatist. Studier av fransk språk og kultur ved universitetet i Angers, Frankrike. I 1993 tok hun fransk grunnfag ved Københavns Universitet og i 1994 statsvitenskap grunnfag ved Universitetet i Oslo. Sommerjobb som journalist i "Varden" i 1988, deretter freelance journalist for avis og radio. Fast ansatt i NRK i 1995. Fast ansatt i TV 2 i 1997. Tiden i NRK. Hedda Kise jobbet med både radio og TV i NRK fram til august 1997. Blant annet var hun med på å starte opp de lokale tv-sendingene for Telemark, Vestfold, Buskerud og Østfold der hun blant annet fungerte som programleder og vaktsjef. Hun har også jobbet som reporter i Dagsrevyen. Fabrikkhallen. Fabrikkhallen ligger i Malmøgata 2 i Oslo og er et konsertlokale for hovedsakelig lokale artister, men også større internasjonale artister ved anledning. Fabrikkhallen var originalt ment å brukes som en industribygning da Nazistene tapte 2. Verdenskrig og avsluttet sitt bruk av bygningen som sentral for gestapo offiserer. Etter 11 år som symaskin fabrikk ble hallen omrenovert til bruk som statsbygg, men planene ble endret og det har siden 1956 vært privateid av en rekke forskjellige firmaer og investeringer. Det blir hovedsakelig brukt som uteleiested for diverse event-firmaer og konsertlokale. Fabrikkhallen var først et kjent sted i Oslo for jazz- og blues-artister, men ble senere mer populært for rock'n'roll og soul Idag er det fortsatt fokusert innen de samme musikkformene, men også flere innslag av pop musikk. Det er også blitt et populært sted for moteshow og langsernings fester for filmer, cd-er, bøker osv. Cecilia. Cecilia er et kvinnenavn dannet av det latinske kvinnenavnet "Caecilia", som har opprinnelse i "caecus", «blind». "Cecilia" har dansk, svensk og finlandsvensk navnedag 22. november. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Palmesus. Palmesus er en norsk musikkfestival som arrangeres på Bystranda i Kristiansand sentrum hver sommer. Festivalen ble startet av Heine Strømme og Leif Fosselie. Under Palmesus spiller kjente norske og internasjonale liveartister og DJ-er i verdensklasse fra morgen til kveld. Palmesus After Beach er navnet på et klubbkonsept som arrangeres hos Kristiansands største nattklubber, Kick og Spot, når Bystranda lukkes ved midnatt. I tillegg arrangeres blant annet strandfotballturneringen Palmesus Cup i samarbeid med i løpet av festivalen. Artister 2011. Kelis (US), The Dandy Warhols (US), Fedde Le Grand (NL), Veronica Maggio (SE), Erik og Kriss, Lars Vaular, Rasmus Seebach (DK), Qentin Mosimann (CH), Erik Faber, Tom Hugo, Salvador Sanchez, MoY, dj Santiago (US), Phaxx (SE), dj Hyde (UK), K-mixx, dj Moodswing, dj Beautiful, José Zapata, DJ Difee, dj Inti, Club Dynamight, Artister 2010. Yves Larock (CH), Datarock, Madcon, Lars Vaular, Seamus Haji (UK), Todd Terje, dj Momjeans, José Zapata, dj Phaxx, DJ Goldfinger, Sheepy, John Moss, dj K-mixx, Syntax-E, dj Hyde, Juicy, diskJokke, dj Santiago (IT), Frank Xerox, DJ Friendly Artister 2009. Seamus Haji (UK), Cibelle Cavalli (BR), Rune Refling, DJ Goldfinger, John Moss, Trash Kassett, Hans Wickstrøm, DJ Friendly, Nils Noa Oberea linearis. Smal hasselbukk ("Oberea linearis") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den finnes bare nær Oslo i Norge. Utseende. En middelsstor (11-14 mm), svært slank, svart trebukk med oransje bein. Den er lett å kjenne på den smale kroppsformen og fargen. Antennene er svarte og tydelig kortere enn kroppen. Hodet er svart, noe rundet sett ovenfra. Pronotum er rektangulært, litt bredere enn langt. Dekkvingene er lange, slanke og parallellsidige, en tanke bredere enn pronotum, svarte, med grove punkter som danner punktrader i alle fall i den fremre delen, mellom punktradene med smale lengderibber. Beina er korte og oransje. Levevis. Larvene utvikler seg i levende, tynne greiner og skudd av hassel. Årsskudd er foretrukket. Hunnen gnager av skuddet slik at toppen visner, og legger ett egg like under brekken. Larven gnager en 30-40 centimeter lang gang nedover i skuddet. Utviklingen tar to år. De voksne billene finnes i juni-juli, og eter av hasselens blader. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, bortsett fra den vestligste delen, østover til Kaukasus. I Norge er den funnet på noen steder ved Oslofjorden, men ikke siden 1938, så det er uvisst om arten fortsatt forekommer i landet. Stenostola dubia. "Stenostola dubia" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er funnet spredt over det meste av Norge. Utseende. En middelsstor (9-14 mm), slank, svart trebukk, kroppen med en svak, blå eller blågrønn metallglans. Den er svært lik på slektningen "Stenostola ferrea", men sistnevnte er slankere og mangler metallglans. Antennene er svarte og tydelig kortere enn kroppen. Hodet er svart, noe rundet sett ovenfra, ganske tett kledt med lysgrå hår. Pronotum er rektangulært, litt bredere enn langt, nokså matt, med lysgrå hår. Dekkvingene er lange, slanke og parallellsidige, en del bredere enn pronotum, svarte, med grove punkter og med smale lengderibber i den fremre delen. Beina er middels lange og mørke. For å skille denne arten fra "Stenostola ferrea" med sikkerhet kreves det gjerne at man dissekerer kjønnsorganene. Levevis. Larvene utvikler seg i nylig døde greiner av løvtrær, særlig lind, rogn og hassel, både slike som fortsatt sitter på treet og slike som ligger på bakken. Utviklingen tar to år. De voksne billene er ute i mai-juni og kan særlig finnes rundt greinhauger som ligger igjen etter hogst. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, bortsett fra de vestligste delene. I Norge er den funnet langs kysten av Sørlandet og Østlandet, det synes også å være bestander i indre fjordstrøk flere steder, med spredte funn nord til Troms. Stenostola ferrea. "Stenostola ferrea" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er tilsynelatende svært sjelden og er bare funnet med sikkerhet på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge. Utseende. En middelsstor (9-14 mm), slank, svart trebukk, kroppen helt uten metallglans. Den er svært lik på slektningen "Stenostola dubia", men sistnevnte er litt kraftigere og kroppen har metallglans (men ofte ganske utydelig). Antennene er svarte og omtrent så lange som kroppen. Hodet er svart, noe rundet sett ovenfra, ganske tett kledt med lysgrå hår. Pronotum er omtrent kvadratisk, nokså matt, ikke påfallende hårete. Dekkvingene er lange, slanke og parallellsidige, en del bredere enn pronotum, svarte, med grove punkter og med smale lengderibber i den fremre delen. Beina er middels lange og mørke. For å skille denne arten fra "Stenostola dubia" med sikkerhet kreves det gjerne at man dissekerer kjønnsorganene. Levevis. Larvene utvikler seg i nylig døde greiner av løvtrær, særlig lind, både slike som fortsatt sitter på treet og slike som ligger på bakken. Utviklingen tar to år. De voksne billene er ute i mai-juni. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, bortsett fra den Iberiske halvøya. I Norge er den bare funnet på Sørlandet og det sørlige Østlandet, men utbredelsen er usikker siden arten er så lik på den antatt mye vanligere "Stenostola dubia". Tilskudd til tros- og livssynssamfunn. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn er en tilskuddsordning som ble opprettet i 1969 som i dagligtale omtales som "statsstøtte til religiøse organisasjoner". Ordningen administreres av Fylkesmannen. Forhistorie. Gjennom mange århundre ble kirkeskatt blitt innkrevd i Norge, og frem til Dissenterloven kom i 1845 var det ikke tillatt å danne trossamfunn utenfor Den norske kirke. I 1891 ble det så innført en ordning om at borgere med medlemskap i andre trossamfunn kunne slippe å betale kirkeskatten, og dette ble praktisert ved skattefradrag. Lov om trudomssamfunn og ymist anna. I 1969 ble "Lov om trudomssamfunn og ymist anna" vedtatt av Stortinget. En av endringene var at konseptet med fratrekk av kirkeskatt ble snudd. Kirkeskatten ble igjen innført som obligatorisk for alle borgere, men ethvert trossamfunn kunne istedet søke om tilskudd basert på innbetalt kirkeskatt fra sine egne medlemmer. Samtidig ble det mulig for ikke-religiøse livssynsorganisasjoner å søke om tilskudd. Beløpet som gis i tilskudd regnes ut ifra de midler det offentlige bevilger til Den norske kirke pr. medlem. Dette beregnes utifra alle registrerte medlemmer uavhengig av alder eller skatteevne. Etter tusenårsskiftet har dette beløpet lagt på ca. 600 kr. Da loven ble innført var det for å gjeninnføre likhetsprinsippet i skattelovgivningen. I praksis var det fortsatt en gruppe som fortsatt måtte betale skatt for å "subsidiere andres tro", nemlig dem som verken var registrert som medlem i Den norske kirke eller andre trossamfunn. Denne gruppen ble antatt å være så liten at den ikke ble burde vies spesielle hensyn i lovgivningen, og siden statskirken heller ikke opererte med noe medlemsregister den gangen var det også umulig å fastslå hvor stor denne gruppen var. Et av kravene for å kunne søke tilskudd er å kunne vise til et oppdatert medlemsregister. Dette har ført til at flere trossamfunn med uformelle organisasjoner har måttet formalisere sin medlemsmasse for å kunne få statsstøtte. Phytoecia cylindrica. Hundekjeksbukk ("Phytoecia cylindrica") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I motsetning til de fleste andre trebukker utvikler ikke larvene seg i busker og trær, men i planter i skjermplantefamilien. I Norge finnes den på Sør-Østlandet. Utseende. En liten til middelsstor (6-14 mm), slank, sylindrisk, svart trebukk, kroppen helt uten metallglans. Et godt kjennetegn er de oransje forbeina på det ellers ensfarget svarte insektet. Antennene er omtrent så lange som kroppen. Hodet er nokså stort, litt bredere enn pronotum, som er omtrent kvadratisk. Dekkvingene er tydelig bredere enn pronotum, med markerte skuldre, en tanke tilsmalnende fra skuldrene bakover. De er grovt og tett punktert og nokså matte. Mellom- og bakbeina er svarte, på forbeina er den ytre delen av lårene og hele leggene oransje. Levevis. Dette er en av forholdsvis få trebukker i vår fauna som har larver i urter. Denne artens larver lever inne i stenglene på skjermplanter, særlig i hundekjeks, men også i gulrot, skvallerkål og bjørnekjeks. Arten har av og til gjort noe skade ved frødyrking av gulrot. Hunnen gnager et par dype furer i stengelen og legger et egg nedenfor disse. Gnagene gjør at den delen av planten som er ovenfor gnaget, visner, det er derfor lett å se hvor hunnen har lagt egg. Larven lever inne i den hule stilken og også i i alle fall den øvre delen av røttene på planten. Larveutviklingen tar omtrent tre måneder, uvanlig kort tid for en trebukk, men tilpasset vertsplantens levetid. De voksne billen påtreffes i nærheten av næringsplantene i juni-juli. Utbredelse. Den er utbredt i Europa og det vestlige Sibir. I Norge finnes den i sørøst, det er også spredte funn nord til Nordland. Taylor Swift (album). "Taylor Swift" er debutalbumet til Taylor Swift, utgitt i 2006 av Big Machine Records. Albumet solgte i løpet av ett år hele 40 000 eksemplarer og fikk 6. plass på Billboard-lista. Sporliste. Denne versjonen ble gitt ut i Canada og USA. Rabenau (Sachsen). Panorama av Rabenau, vinteren 2009 Rabenau er en by i den vestlige delen av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen og forvaltningssete i bykommunen Stadt Rabenau. Byen har 4 561 innbyggere (31. desember 2008). Den nåværende bykommunen Rabenau omfatter også de tidligere kommunene Lübau (innlemmet 1974), Spechtritz (innlemmet 1973), Obernaundorf (innlemmet 1974) og Karsdorf (innlemmet 1994) og Oelsa (innlemmet 1994). Rabenau var en by i Kreis Freital fra 1952 til 1990, og i Landkreis Freital fra 1990 til 1996. Fra 1994 til 2008 var den en del av Weißeritzkreis. Siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Agapanthia villosoviridescens. Tistelbukk ("Agapanthia villosoviridescens") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I motsetning til de fleste andre trebukker utvikler ikke larvene seg i busker og trær, men i tistler og andre høye urter. I Norge finnes den på Sør-Østlandet. Utseende. En middelsstor (10-22 mm), slank, sylindrisk, grågul trebukk. På farge ligner den på "Saperda populnea", men er betydelig slankere enn denne arten, særlig kan man skille dem på at pronotum er mye smalere enn dekkvingene hos tistelbukken, bare litt smalere hos "Saperda populnea". Antennene er tydelig lengre enn kroppen, hvert ledd er tofarget, lyst i den indre delen og mørkt i den ytre. Den første antenneleddet er svart og påfallende kraftig. Hodet er forholdsvis lite og tett hårete. Pronotum er tydelig lengre enn bredt og litt tilsmalnende forover. Det har tre grågule lengdestriper. Dekkvingene er smale, parallellsidige, med markerte, rettvinklede skuldre, omtrent en og en halv gang så brede som pronotum. De er spraglete i mørkgrått og grågult, men uten regelmessige flekker. Beina er middels lange og grå. Levevis. Dette er en av forholdsvis få trebukker i vår fauna som har larver i urter. Denne artens larver lever inne i stenglene på tistler, de er også funnet i hjortetrøst og brennesle. Larven lever inne i stilken og også i i alle fall den øvre delen av røttene på planten. Larven er fullvokst om høsten, men overvintrer, gjerne inne i den visne stilken, før den forpupper seg neste vår, slik at utviklingstiden blir ett år. Larven er noe uvanlig bygd, og, uvanlig for en trebukklarve, kan den forflytte seg svært raskt inne i stilken ved å stemme kroppen mot veggene. De voksne billen påtreffes i nærheten av næringsplantene i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa og det vestlige Sibir, og ser ut til å være i spredning. I Norge er den funnet på Østlandet og ved Kristiansand. Ion Gheorghe Maurer. Ion Gheorghe Maurer (født 23. september 1902 i București, død 18. februar 2000 samme sted) var en rumensk advokat og kommunistisk politiker, kjent som folkerepublikkens formelle statsoverhode (president) fra 1958 til 1961 og som landets statsminister i perioden fra 1961 til 1974. Biografi. Maurer var utdannet som advokat og forsvarte ulike venstreorienterte i Romania på 1930-tallet. På dette tidspunktet ble han også medlem av det kommunistiske partiet Partidul Comunist Român (PCR). Her ble han medlem av sentralkomiteen fra 1945 til 1974, og av eksekutivkomiteen fra 1965 til 1974. Som tilhenger av Gheorghe Gheorghiu-Dej, den dominerende politiske skikkelsen i Romania like etter andre verdenskrig, ble han tildelt flere viktige embeter. Det første større embetet var utnevnelsen av Maurer som utenriksminister i 1957, et embete han beholdt i ett år. Han ble utnevnt til formann i nasjonalforsamlingens presidium i 1958, og satt i dette vervet frem til 1961 da han ble valgt til statsminister for en 13-årsperiode. Etter Gheorghiu-Dejs død i 1965 var han en viktig bidragsyter til å få Nicolae Ceaușescu til makten, men Maurer selv ble satt i skyggen av Ceaușescu etter at sistnevnte kom til makten. I mars 1989 signerte han et brev (sammen med blant andre Ion Iliescu) med en appell til Ceaușescu om å føre en mer moderat politikk. Ceaușescu tolket dette som forræderi og ila de som hadde signert brevet husarrest, som frafalt i desember samme år da Ceaușescu ble styrtet. Ion Gheorghe Maurer døde den 18. februar 2000 i București i en alder av 98 år. April Bowlby. April Michelle Bowlby (født 30. juli 1980 i Vallejo i California) er en amerikansk skuespiller mest kjent for sin rolle som Kandi i CBS' sitcom "Two and a Half Men". Arne Herjuaune. Arne Herjuaune (født 7. oktober 1945 i Malvik) er en norsk tidligere skøyteløper. Han representerte Trondhjems Skøiteklub. Herjuaune deltok under vinter-OL for Norge i 1968 i Grenoble med 5. plass på 500 meter. Han deltok også i det uoffisielle VM på skøyter, sprint i 1971 (ISU Sprint Championships) med 10. plass. Disteniinae. Disteniinae er en gruppe av biller som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Det er beskrevet omtrent 300 arter, ingen er funnet i Europa. Utseende. Slanke trebukker med lange, tynne antenner. De kan ligne mye på underfamilien blomsterbukker (Lepturinae), men skiller seg fra dem blant andre på at hodet er ganske kort. Pronotum er smalere enn dekkvingene og har gjerne en pigg på sidekanten. Levevis. Som andre trebukker lever larvene av de fleste artene i død ved. De voksne billene er oftest nattaktive. Utbredelse. Gruppen er hovedsakelig utbredt på de sørlige kontinentene, med noen få arter på den nordlige halvkulen (blant annet i Nord-Amerika), ingen i Europa. Særlig artsrik er gruppen på Madagaskar der den endemiske slekten "Nethinius" har svært mange arter. Ishockey-VM 2011. VM i ishockey i 2011 er den 75. verdensmesterskapet i ishockey i regi av Det internasjonale ishockeyforbundet. Lag som representerer til sammen 43 land deltar i verdensmesterskapet i de fire nivået dette blir arrangert på. Resultatene i mesterskapet er også kvalifisering til Ishockey-VM 2012. Første del av mesterskapet (divisjon II, avdeling A) starter den 4. april i Melbourne og finalen i elitedivisjonen avsluttes den 15. mai i Bratislava. Elitedivisjonen. VM i ishockey (for elitedivisjonen) vil i 2011 bli arrangert i Slovakias to største byer, Bratislava og Košice i perioden 29. april til 15. mai 2011. Dette vil være første gang at et uavhengig Slovakia vil arrangere VM. Det vil være den tredje gangen Bratislava vært arrangørby for VM. De to første var i 1959 og 1992, begge sammen med Praha, og som en del av Tsjekkoslovakia. IIHF fattet i 2006 i Riga vedtaket om at Slovakia skulle være arrangør. Slovakia vant med 70 poeng. Andre kandidater til å være arrangør var Sverige (20) og Ungarn (14). Divisjon I. Gruppe A i divisjon I av Ishockey-VM ble avholdt i Budapest i Ungarn mellom den 17. og den 23. april 2011. Gruppe B ble avholdt i Київ i Ukraina mellom den 17. og den 23. april 2011. Kvalifiserte land for divisjon I. Mesterskapet endte med at og rykket opp igjen i elitedivisjonen, og vil spille der i VM i 2012, mens og rykket begge ned igjen i divisjon II. Divisjon II. Gruppe A i divisjon II av Ishockey-VM vil bli avholdt i Melbourne i Australia mellom den 4. og den 10. april 2011. Gruppe B vil bli avholdt i Zagreb i Kroatia mellom den 10. og den 16. april 2011. Divisjon III. Divisjon III av Ishockey-VM vil bli avholdt i Cape Town i Syd-Afrika mellom den 11. og den 17. april 2011. Johan Lind. Johan Emil «Bulle» Lind (født 9. januar 1942 i Mosjøen) er en norsk tidligere skøyteløper. Han representerte Hamar Idrettslag. Lind deltok under vinter-OL for Norge i 1968 i Grenoble med 29. plass på 500 meter og i 1972 i Sapporo med 18. plass på 500 meter. Han deltok også i det uoffisielle VM på skøyter, sprint i 1970 (ISU Sprint Championships) med 15. plass, og VM på skøyter, sprint i 1973 med 37. plass samt VM på skøyter, sprint i 1974 med 21. plass. Liste over øyer i Hordaland. Dette er en liste over øyer i Hordaland. Listen er inndelt etter kommuner, og tar ikke med øyer i innsjøer. Merk at det kan brukes flere stavemåter for samme stedsnavn, som -ø, -øy og -øyno, -skjer og -skjær. Noen øyer og skjær refereres til både i entall og flertall, og enkelte øyer kan ha samme navn. Askøy kommune. Askøy i bakgrunnen, bak Bergen sentrum. Fitjar kommune. Utsikt mot Fitjarøyene fra Storhaugen Kilder. Hordaland Ishockey-VM 2012. VM i ishockey (for elitedivisjonen) vil i 2012 bli arrangert i Helsingfors og Åbo i Finland i perioden 4. og 20. mai 2012. Senere ble det bestemt at den gruppen som Sverige skal spille i, skal spilles i Stockholm, i tillegg også tre kvartfinaler. Ishockey-VM 2013. VM i ishockey (for elitedivisjonen) vil i 2013 bli arrangert i Sverige og Finland 3. til 19. mai 2013. 16 lag skal kvalifiseres til mesterskapet, men det er mulig at det kun er 14 som får lov til å delta. Sverige vant kampen med 70 av 96 stemmer om å få være vertsnasjon over blant annet Hviterussland, Ungarn, Tsjekkia og Latvia på Det internasjonale ishockeyforbundets (IIHF) kongress i Vancouver 21. september 2007. __NOTOC__ Kamper i Finland. I mai 2009 ble det besluttet at den gruppen som Finland skal spille i, samt to kvartfinalekamper, skal spilles i Finland. Disse kampene blir spilt i den finske byen Åbo. Endringer i format på Ishockey-VM. IIHF ser på muligheter for å endre fra 16 lag (som har fungert siden de utvidet fra 12 til 16 lag mellom 1997-VM og 1998-VM) til 14 lag, fordelt på 2 grupper bestående hver av 7 lag. Det er enda ikke tatt en avgjørelse på formatendringer i divisjonsoppsettet. Oxypeltinae. Oxypeltinae er en gruppe av biller som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Det er beskrevet bare tre arter. Gruppens plassering er usikker, deres nærmeste slektninger er muligens Vesperinae. Noen klassifikasjoner fører dem som en egen familie, Oxypeltidae. Utseende. Store, flate, metallisk fargede trebukker med lange, kraftige antenner. De kan minne om underfamilien Prioninae, men disse har sjelden metalliske farger. Pronotum kan ha spisst framskutte forhjørner. Dekkvingene er store (utgjør mesteparten av dyrets lengde) og grovt punkterte. Et særtrekk er av flygevingene er fiolette, hos nesten alle andre trebukker er de glassklare. Utbredelse. Gruppen er utbredt i den sørlige delen av Sør-Amerika (Argentina og Chile). Ishockey-VM 2014. a>, en av Ishockey-VMs to haller VM i ishockey (for elitedivisjonen) vil i 2014 bli arrangert i Minsk i Hviterussland, som vant vant kampen om å få være vertsnasjon med 75 stemmer over Ungarn (24), Latvia (3) og Ukraina (3). Beslutningen ble fattet under Det internasjonale ishockeyforbundets kongress 8. mai 2009. Turneringen vil bli avholdt i de to arenaene Minsk Arena med en kapasitet på 15 000 tilskuere og Tjizjovka Arena med tilskuerkapasitet på rundt 8 000 tilskuere. Førstnevnte ble ferdigstilt i desember 2009, den andre ble påbegynt i juli 2009 og er planlagt ferdig i desember 2010 og ligger i forstaden Tjizjovka, ca 18 km fra Minsk Arena. Arnulf Sunde. Arnulf Sunde (født 12. oktober 1951 i Skreia) er en norsk tidligere skøyteløper. Han representerte Gjøvik Skøiteklub. Sunde deltok under vinter-OL for Norge i 1976 i Innsbruck med 6. plass på 500 meter. Han deltok også i VM på skøyter, sprint i 1973 med 21. plass og i VM på skøyter, sprint i 1974 med 30. plass. Tharandt. Tharandt er en by i den vestlige delen av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen som grenser mot Landkreis Mittelsachsen. Byen er en del av forvaltningsfellesskapet Tharandt og har 5 575 innbyggere (31. desember 2008). Tharandt ligger ved elven Wilde Weißeritz, og grenser i øst til Tharandter Wald, sørvest for Freital (5 km) og Dresden (13 km), øst for Freiberg (18 km), sør for Meißen (22 km) og nordvest for Dippoldiswalde (12 km). Tharandt er blant annet kjent gjennom Johann Heinrich Cotta som i 1811 grunnla Forstliche Lehranstalt Tharandt, en privat skole for skogbruk som var den første i Tyskland og den eldste som fortsatt finnes. I 1929 skiftet den navn til Forstliche Hochschule Tharandt, og er idag verdens nest eldste fakultet for skogbruk som en egen studieretning innenfor Technische Universität Dresden. På grunn av denne lange tradisjon er byen også kjent som «skogsbyen» "(Forststadt)". Byen regnes som en turistattraksjon, og gjennom byen går ferieveien Silberstraße og jernbanestrekningen Sachsen-Franken-Magistrale. Tharandt var en by i Kreis Freital fra 1952 til 1990, og i Landkreis Freital fra 1990 til 1996. Fra 1994 til 2008 var den en del av Weißeritzkreis. Siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Alf Rekstad. Alf Martin Rekstad (født 28. september 1951 i Bogen i Ofoten) er en norsk tidligere skøyteløper. Han representerte Ask Skøyteklubb. Rekstad deltok under vinter-OL for Norge under 1980 i Lake Placid med 13. plass på 10 000 meter. Tanks videregående skole. Tanks videregående skole er en fylkeskommunal videregående skole i Bergen sentrum. Skolen tilbyr programmene studiespesialisering og påbygging til generell studiekompetanse. Fagtilbud. Tanks videregående skole tilbyr programfagene Engelsk, Fransk, Spansk, Tysk, Biologi, Fysikk, Geofag, Kjemi, Matematikk, Medie- og informasjonskunnskap, Politikk og menneskerettigheter, Samfunnsøkonomi, Sosialkunnskap, Sosiologi og sosialantropologi, Økonomistyring og Økonomi og ledelse. I tillegg kan det velges programfag som tilbys på naboskolene Bergen katedralskole og Bergen handelsgymnasium hvis disse har ledig plass i det enkelte faget. Hans Tanks og hustru Marie Tanks Legatum. Tanks skole ble opprettet med penger fra "Hans Tanks og hustru Maria Tanks Legatum". Kjøpmann Hans Tank (1742–1804) og Maria Kramer Tank (1740–1801) giftet seg i 1763. Deres eneste barn døde bare seks år gammel i 1771. Ekteparet Tank skrev et testamente i 1798 som bestemte at et fond skulle etableres og at pengene skulle brukes til å opprette en realskole. Ekteparet Tank ønsket å forbedre samtidens skoleundervisning – gå bort fra pugging av latin og heller orientere seg mot samtiden. Tank vektla praktiske og fremtidsrettede fag som levende språk, handelsfag, naturfag og kroppsøving. Målsetningen var at elevene skulle «dannes til dydige, ædle Mennesker og rettskafne, insigtsfulde Borgere». Den Tankske Skole. "Den Tankske Skole" åpnet 5. juni 1850 i en trebygning i Øvregaten 47. Siden 8. januar 1855 har skolen holdt til i bygningen i Kong Oscars gate 21, tegnet av arkitekt Hans Hansen Kaas. Skolens plan er preget av et bredt trappehus ved hovedinngangen. Adkomst til klasseværelsene er fra midtkorridorer plassert på hver side trappen. Bygningen var i sin samtid en av byens flotteste og da prins Napoleon besøkte Bergen i 1856 ble ballet holdt ved Tanks skole. Nyere historie. Skolen ble overtatt av Bergen kommune 1888 og begynte samtidig å ta inn jenter. I 1917 fikk skolen oppført en egen gymnastikkbygning i jugendstil. Skolen fikk sin første gymnasklasse i 1923 og er i dag videregående skole. Skolen skal nå legges ned og elevene flyttes til Amalie Skram videregående skole som skal være klar for innflytting til skoleåret 2013–2014. Kjente tanksianere. Edvard Grieg var en av skolens elever de første årene (1853–58). Andre kjente elever ved skolen er Hans Jæger og Arnulf Øverland. Kjente tanksianere fra nyere tid er Elina Krantz og Dagfinn Lyngbø. Dorcasominae. Dorcasominae er en gruppe av biller som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Utseende. Slanke, langbeinte, gjerne brune trebukker med lange antenner. De ligner på gruppen blomsterbukker (Lepturinae). Utbredelse. Gruppen mangler i Europa men én eller to arter finnes i den asiatiske delen av Tyrkia. Systematisk inndeling / utvalgte slekter. Omtrent 55 slekter blir regnet til denne gruppen. Rajpath. Rajpath sett fra Raisina Hill, med India Gate i den andre enden. Rajpath (hindi:; «Kongens vei») er den seremonielle bulevarden til Republikken India. Den går fra Rashtrapati Bhavan gjennom Vijay Chowk og India Gate til National Stadium i New Delhi. Alleen har gressplener med trær og dammer på begge sider. Rajpath er uten tvil den viktigste veistrekningen i India, og stedet for den årlige paraden under republikkdagen 26. januar. Rajpath går rett mot Raisina Hill, Indias administrative sentrum. Janpath krysser denne veien. Rajpath går i øst-vest-retning og veier fra Connaught Place, Delhis finansielle sentrum, møter Rajpath fra nord. Etter at Rajpath har klatret opp Raisina Hill, dukker North Block og South Block opp på hver sin side av Rajpath. Til slutt ender veien foran porten til Rashtrapati Bhavan. I Vijay Chowk krysser den Sansad Marg og Indias parlamentbygning kan sees på høyre side når man kommer fra India Gate. Rajpath i seg selv er veien som brukes for paraden 26. januar hvert år, når Republikkens dag feires i India. Feiring av at India ble en republikk skjer gjennom fremvisning av Indias kulturelle mangfold og militære makt. Alleen brukes også til begravelseprosesjoner av sentrale indiske politikere. Åpningsscenen i filmen "Gandhi" starter i Rajpath. Historie. New Delhis byplan (New Delhi er området rundt Rajpath) ble laget av den britiske arkitekten Edwin Lutyens. Rajpath var av stor betydning for planen. Lutyens ville ha panoramautsikt over byen Delhi fra palasset til visekongen. Utsikten fra Raisina Hill går uhindret tvers over Rajpath og India Gate, og forhindres kun av National Stadium. Størsteparten av byggverket rundt Rajpath ble designet av Lutyens and Herbert Baker. Rajpath med Rashtrapati Bhavan i bakgrunnen. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1998 – 1500 meter damer. 1 500 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1998 og ble avholdt i M-Wave i Nagano den 16. februar 1998. 34 utøvere fra 15 nasjoner deltok på distansen. Forente Issarak-Front. Forente Issarak-Front ("en. United Issarak Front/UIF, khmer. Samakhum Khmer Issarak, lit. Khmer Issarak Front") var en anti-imperialistisk bevegelse som kjempet mot den franske kolonimakten i Fransk Indokina. Da Genève-konferansen ble undertegnet i 1954, kan det beregnes at UIF kontrollerte omkring halvparten av Kambodsja. Ol Doinyo Lengai. Ol Doinyo Lengai er en stratovulkan som ligger i nordlige deler av Tanzania. Vulkanen er spesiell fordi produserer natrokarbonatritt lava. Denne lavaen har en temperatur på ca 500-600° celsius som er mye lavere enn andre typer lava. Tom Sawyer og Huckleberry Finn. "Tom Sawyer og Huckleberry Finn" (originaltittel: "Huckleberry Finn and His Friends") var en canadisk-tysk familie- og dramaserie fra 1979 som var basert Mark Twains to kjente romaner: «Huckleberry Finn» og «Tom Sawyer». Rollen som Huckleberry Finn ble spilt av Ian Tracey (også fortellerstemmen) mens Tom Sawyer ble spilt av Sammy Snyders. Serien var en samproduksjon mellom det Canadiske produksjonsselskapet Madison Pacific Films og det tyske Wagner-Hallig Film. Serien ble første gang sendt på NRK fra 1981 til 1982. I 1993 sendte de den i reprise. Bjørn Hagen. Bjørn Hagen (født 4. april 1960 i Oslo) er en norsk tidligere skøyteløper. Han representerte Oslo Idrettslag og senere Oslo Skøiteklub. Hagen vant NM på skøyter, sprint i 1988 og tok bronse i 1985 og 1986. I NM på skøyter, enkeltdistanser tok han sølv på 500 meter og 1000 meter i 1988, samt bronse på 500 meter i 1987. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1988 i Calgary med 18. plass på 500 meter, og fullførte ikke 1000 meter etter fall. Hans beste resultat i VM på skøyter, sprint var 16. plass i 1988. Rødfotsule. Rødfotsule ("Sula Sula") er en stor sjøfugl av sulefamilien (Sulidae). På tross av den anselige størrelsen er den minst av sulene. De er kraftige bygd og raske flygere, men som alle suler er de klønete i takeoff og landing. Beskrivelse. Rødfotsula er den minste av alle suler: 71 cm i lengde og med et vingespenn på 137 cm. Den har røde bein, og nebbet og hakeposen er blå med et rosa felt ved basis. Det fins to varianter, kalt hvit og brun fase. Den hvite fasen er for det meste hvit med svarte svingfjærr. Den brune formen er brun med lysere buk, gumper og hale. Begge former kan forekomme i samme koloni for eksempel på St. Giles Island, Tobago, og kan ikke regnes som ulike underarter. Kjønnene er like. Ungfuglene er gråaktige med brunere vinger og rosa bein. Hekking. Denne arten hekker på øyer i de fleste tropiske hav. Utenfor hekkesesongen er den sjelden å se, idet den stort sett ferdes til havs. Den hekker i store kolonier. Hunnen legger ett blått egg med tykt kalkskall i et reir av kvister oppe i et tre. Begge foreldrene ruger i 44-46 dager. Det kan ta tre måneder før ungen gjør sine første flyforsøk, og fem måneder før den gjør omfattende flyturer. Parene kan holde sammen i flere sesonger. De utfører omfattende hilsningsritualer, inkludert gryntelyder og mannens utstilling av den blå hakeposen. Føde. Red-footed Boobies er spektakulære dykkere, stuper ned i havet ved høye hastigheter for å fange byttedyr. De spiser hovedsakelig små fisk eller blekksprut. San Marino under Sommer-OL 1984. San Marino under Sommer-OL 1984. Nitten sportstutøvere fra San Marino deltok i sju grener, friidrett, sykling og skyting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var sjette gangen som San Marino deltok i et sommer-OL. Ingen av deltagerne fra lilleputtstaten vant medaljer. Jomfruøyene under Sommer-OL 1984. Jomfruøyene under Sommer-OL 1984. Tjueni sportsutøvere fra De amerikanske Jomfruøyene deltok i sju sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Jomfruøyene, som deltok for fjerde gang i et OL, vant ikke noen medaljer. Israel under Sommer-OL 1984. Israel under Sommer-OL 1984. Trettito sportsutøvere, tjuefire menn og åtte kvinner fra Israel deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var åttende gangen Israel deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. I (kana). い i hiragana og イ i katakana er et av tegnene i japansk kana som hver representerer en mora. Tegnet blir romanisert som "i". Uttalen () av い/イ ligger veldig nær den norske "i", selv om den kan oppfattes litt kortere. Tegnet befinner seg på andre plass, nest lengst til venstre i tabellen for systematisering av tegn, gojūon. Herkomst. い og イ stammer begge fra kanji-tegnet 以. Her har い kommet fra dets venstre del, mens イ kom fra høyre del. 以 kom fra Kina via det såkalte man'yōgana (万葉仮名), forløperen til hiragana og katakana. Varianter. Det finnes også mindre versjoner av "i" på kana, ぃ og ィ, som blir brukt for å danne fremmede lyder i det japanske sprog. Disse gir et hint av "i", som oftest efter en annen bokstav, som for eksempel フィ ("fi"). Med dette forandrer man den avsluttende vokalen av フ ("fu") til "fi", og kan dermed enkelt forme ord som フィリピン (Firipin → Filippinene) som ellers ville vært umulig med kun store tegn. Nepal under Sommer-OL 1984. Nepal under Sommer-OL 1984. Ti sportsutøvere fra Nepal deltok i tre sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var femte gangen som Nepal deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Phytoecia nigricornis. Gullrisbukk ("Phytoecia nigricornis") er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I motsetning til de fleste andre trebukker utvikler ikke larvene seg i busker og trær, men i planter i kurvplantefamilien. Den er ikke funnet i Norge, nærmeste bestand til oss er i det sørligste Sverige. Utseende. En liten til middelsstor (7-12 mm), slank, sylindrisk, svart trebukk, kroppen tett kledt med korte, nedliggende, grå hår. Antennene er omtrent så lange som kroppen. Hodet er nokså stort, omtrent så bredt som pronotum, som er omtrent kvadratisk med en smal, lys midtstripe. Dekkvingene er tydelig bredere enn pronotum, med markerte skuldre, en tanke tilsmalnende fra skuldrene bakover. De er grovt og tett punktert og nokså matte, og dekker ikke det bakerste bakkroppsleddet. Beina er svarte. Levevis. Dette er en av forholdsvis få trebukker i Norden som har larver i urter. Denne artens larver lever inne i stenglene på kurvplanter, særlig i gullris, men også i reinfann, markmalurt og prestekrage. Eggleggingsatferden er ukjent. Larveutviklingen tar ett år. De voksne billen påtreffes i nærheten av næringsplantene i juni-juli. Utbredelse. Den er utbredt i Europa og det vestlige Sibir. Den er ikke kjent fra Norge, men er funnet noen steder i Skåne og Blekinge i Sverige, trolig også i det sørøstlige Finland. Saudi-Arabia under Sommer-OL 1984. Saudi-Arabia under Sommer-OL 1984. Sportsutøvere fra Saudi-Arabia deltok under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var tredje gangen som Saudi-Arabia deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Thailand under Sommer-OL 1984. Thailand under Sommer-OL 1984. Trettifem sportsutøvere fra Thailand deltok i fem sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Thailand, som deltok for åttende gang i et sommer-OL, kom på delt 33. plass med en sølvmedalje. Altenberg (Erzgebirge). Utsikt over Altenberg med Geisingberg i bakgrunn Altenberg er en by i den sørvestlige delen av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen i nærheten av grensen mot Tsjekkia. Byen ligger i Osterzgebirge langs Bundesstraße 170 mellom Dresden og Praha, 5 km fra grensen til Tsjekkia. Altenberg er en del av forvaltningsfellesskapet Altenberg og har 5 825 innbyggere (31. desember 2008). Kommunen Altenberg ligger i Osterzgebirge, og høyeste punkt er Kahleberg 905 m over havet. I kommunen har elven Rote Weißeritz sitt utspring, som en av de to kilde-elvene til Weißeritz. Distriktene Kipsdorf og Bärenstein i Weißeritztal og Müglitztal ligger mellom omkring 400 til 500 m over havet, mens Falkenhain ligger fra 650 til 700 m over havet; distriktet Zinnwald-Georgenfeld ligger i over 800 meters høyde. Altenberg var en by i Kreis Dippoldiswalde fra 1952 til 1990, og i Landkreis Dippoldiswalde fra 1990 til 1996. Fra 1994 til 2008 var den en del av Weißeritzkreis. Siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Hellas under Sommer-OL 1984. Hellas under Sommer-OL 1984. Sekstito sportsutøvere, femtiåtte menn og fire kvinner fra Hellas deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De kom på delt 30. plass med en sølv- og en bronsemedalje. Exocentrus adspersus. "Exocentrus adspersus" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Det er en mellomeuropeisk art som har en relikt-forekomst i Sør-Sverige. Utseende. En liten (5-8 mm), brun trebukk med lange antenner. Arten ligner slektningen "Exocentrus lusitanus" men er noe større og bredere enn denne. Dekkvingene har jevnt spredte, lange, oppstående børster innimellom de korte, nedliggende hårene. Antennene er noe lengre enn kroppen og gulbrune, med ganske lange, utstående hår. Hodet er kort og bredt. Pronotum er en del bredere enn langt, i midten av hver sidekant med en spiss, bakoverrettet pigg. Det er kledt med lyse hår som er innover- og bakoverrettede. Dekkvingene er noe bredere enn pronotum, med markerte skuldre og et tverrbånd av lyse hår litt bak midten. Beina er brune og forholdsvis korte. Levevis. Larvene utvikler seg i innerbarken (basten) på nylig døde greiner av eik, av og til også hassel og lind. Larven lever av innerbarken men gnager seg inn i veden for å forpuppe seg. Larvene finnes ofte sammen med trebukkene "Phymatodes alni", "Phymatodes pusillus", "Anaesthetis testacea" og "Exocentrus lusitanus." Utviklingen tar to år. De voksne billene kan finnes mellom eikegreiner i juni-juli. Utbredelse. Arten finnes i Sør- og Mellom-Europa, mot øst til Kaukasus. Den finnes ikke i Norge, men det er en relikt-bestand i Småland i Sverige. Joe's Garage. "Joe's Garage" er et konseptalbum av Frank Zappa. Det ble utgitt i 1979 og er i tre «akter». Det er, som alle andre album av Frank Zappa, veldig fylt av humor, hvor det mest selvfølgelige eksempelet er «Why Does It Hurt When I Pee?». Portugal under Sommer-OL 1984. Portugal under Sommer-OL 1984. Trettiåtte sportsutøvere fra Portugal deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Portugal kom på 23. plass med en gull- og to bronsemedaljer. António Roquete var Portugals flaggbærer under åpningsseremonien. Daejeons undergrunnsbane. Daejeons undergrunnsbane er en undergrunnsbane i den sørkoreanske byen Daejeon. Den består av en linje på 22,6 km og 22 stasjoner. Det er planlagt tilsammen fem linjer i byen. Første del av linje 1 åpnet 16. mars 2006 mellom Panam og Government Complex (12,4 km), mens andre del åpnet 17. april 2007, mellom Government Complex og Banseok (10,2 km). Opprinnelig var planen at første del av nettet skulle åpne til Fotball-VM 2002, men utbyggingen ble forsinket. Ved Daejeon stasjon er det overgangsmulighet til det koreanske jernbanenettet. Banen opereres mellom 05:30 og 24:00, med fem minutters intervall i rushtiden og 8 til 10 minutter ellers i døgnet. Prisene starter på 800 won for de første 10 km, deretter 100 won i tillegg. Utvidelser. Arbeidene med linje 2 skulle ta til i 2008, men er utsatt fordi den planlagte finansieringen er brukt på andre prosjekter. Det har vært planlagt at linje 2 skulle bygges som en Maglevbane, lik den tyske M-Bahn eller japanske HSST. Linje to er planlagt å være 30,5 km lang og vil være en ringbane med tre overgangsmuligheter til linje 1. Linje 3 vil være 24 km lang og gå nord-sør parallell med jernbanen, mens linje 4 vil være 9,7 km lang og vil gå nord-sør lenger vest, mens linje 5 er planlagt å være 15,6 km lang og kryse byens sentrum fra øst til vest. Samlet er det planlagt et undergrunnsbanenett på 102 km. Tyrkia under Sommer-OL 1984. Tyrkia under Sommer-OL 1984. Førtiseks sportsutøvere fra Tyrkia deltok i ti sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Tyrkia kom på 40. plass med tre bronsemedaljer. Leiopus punctulatus. "Leiopus punctulatus" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er ikke funnet i Norge, men har en liten bestand i Uppland i Sverige. Utseende. En liten til middelsstor (5-10 mm), avlang, kontrastrikt farget trebukk med ganske lange antenner. Fargene er svart og lysgrått, nesten hvitt. Antennene er omtrent dobbelt så lange som kroppen hos hannen, en og en halv gang så lange hos hunnen. Hvert ledd unntatt de to innerste er tofarget, smalt lyst i den indre delen og svart i den ytre. Kroppen er uten påfallende hår, men kledt med hårlignende skjell. Pronotum er omtrent en og en halv gang så bredt som langt, noe bak midten med en skarp, litt bakoverrettet pigg på hver side, på samme nivå også med et par knøler oppe på ryggen. Dekkvingene er avlange med markerte skuldre, grovt punkterte, mesteparten av overflaten skjellkledt. Grunnfargen er svart, men den har et bredt, lysgrått tverrbånd med noen få svarte flekker rundt midten, spissen av dekkvingene er også lysgrå med svarte flekker. Beina er mørke. Levevis. Larvene utvikler seg i under barken på greiner av osp som har vært døde et par år. Greinene må trolig være infisert med soppen "Encoelia fascicularis". Larvens ganger går ikke inn i veden, men holder seg i barken. Utviklingen tar ett eller to år, de voksne billene kan finnes på greiner og stammer i juni-juli og er trolig nattaktive. Utbredelse. Arten er utbredt i den østlige delen av Europa. Den er ikke kjent fra Norge, men det finnes en bestand i Uppland i Sverige. Pakistan under Sommer-OL 1984. Pakistan under Sommer-OL 1984. Trettien sportsutøvere fra Pakistan deltok i fem sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Det var niende gangen som Pakistan deltok i et sommer-OL. De kom på delt 25. plass med en gullmedalje. Leiopus linnei. "Leiopus linnei" er en nyoppdaget bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er funnet spredt i Sør-Norge. Arten ble først oppdaget i 2009 da DNA-undersøkelser viste at det som tidligere var oppfattet som én art, "Leiopus nebulosus", i virkeligheten var to arter. Arten er oppkalt etter Carl von Linné i anledning 300-års jubileet for hans fødsel. Utseende. Arten lar seg knapt skille på utseendet fra "Leiopus nebulosus", bortsett fra noen forskjeller i hannens kjønnsorganer, men DNA-undersøkelser har vist at det er en art for seg. En liten til middelsstor (6-10 mm), avlang, gråspraglete trebukk med ganske lange antenner. Antennene er omtrent dobbelt så lange som kroppen hos hannen, en og en halv gang så lange hos hunnen. Hvert ledd unntatt de to innerste er tofarget, lysbrunt i den indre delen og svart i den ytre. Kroppen er uten påfallende hår, men kledt med hårlignende skjell. Pronotum er omtrent en og en halv gang så bredt som langt, noe bak midten med en skarp, litt bakoverrettet pigg på hver side, på samme nivå også med et par knøler oppe på ryggen. Dekkvingene er avlange med markerte skuldre, grovt punkterte, mesteparten av overflaten skjellkledt. Grunnfargen er svart, men med store områder dekket av lyse skjell som danner et litt diffust tverrbånd litt bak midten. Beina er svarte bortsett fra en lysbrun ring på leggene. Levevis. Larvene utvikler seg i innerbarken på nylig døde trær eller greiner av mange ulike løvtrær, vanligst eik og hassel. Arten lever i løvskog men også i kulturlandskapet. Larvens ganger går ikke inn i veden, men holder seg i barken. Utviklingen tar vanligvis ett år, de voksne billene kan finnes på greiner og stammer i juni-juli. Utbredelse. Arten er foreløpig kjent fra Norge og Sverige. Den er utbredt i Sør-Norge. Rashtrapati Nilayam. __NOTOC__ Rashtrapati Nilayam (telugu:; «Presidentens hus») er en av de tre offisielle residensene til presidenten i India. Bygningen ligger i en forstad som heter Bolarum i utkanten av den sørindiske byen Secunderabad. Det er den nyeste av presidentens tre offisielle residenser. Siden denne embedsboligen ligger i et område langt fra landets hovedstad New Delhi, blir den betraktet som et symbol på at presidenten spiller en viktig rolle i å samle en mangfoldig nasjon. Stedet er også kjent som presidentens «sørlige Sojourn» ("Southern Sojourn"). Bygningen blir av og til brukt som offisiell gjestehus for besøkende dignitarer. Den andre presidentresidensen er The Retreat Building i Shimla. Historie. Rashtrapati Nilayam ble bygget i 1860 av den daværende nizam av Hyderabad. Etter at fyrstestaten Hyderabad ble innlemmet i den indiske unionen i 1948, ble eiendommen tatt over av presidentens sekretariat. Design. Eiendommen er spredt over et område på 90 hektar og består av én enetasjes bygning med 16 rom i tillegg til de besøkendes kvartaler, som er store nok til å huse 150 personer. Rashtrapati Nilayam har også en spisesal, kino, darbarhall, frokostrom osv. Presidenten bor i huset minst en gang i året og driver offisiell virksomhet herfra. The Retreat Building. __NOTOC__ The Retreat Building er en av de tre offisielle presidentresidensene til Indias president. Den ligger i Chharabra ved Shimla. Residensen ligger 10 km fra Shimla og 305 meter høyere enn toppen av Shimlaåsen. Den andre presidentresidensen er Rashtrapati Nilayam i Hyderabad. Historie. The Retreat Building ble bygget i 1850 og var en del av eiendommen til visekongen av India. Denne bygningen ble overtatt fra visekongen i 1895. Design. Arkitekturen og de pittoreske omgivelsene til bygningen gjør det til en stor turistattraksjon i Shimla. Den enestående egenskapen ved denne bygningen er at det er en ren trekonstruksjon med dajji veggstruktur. The Retreat Building har et areal på 987,4 kvadratmeter. Arne Øien. Arne Øien (født 22. desember 1928 i Oslo, død 5. oktober 1998) var en norsk økonom og politiker for Arbeiderpartiet. Arne Øien var statsråd i Olje- og energidepartementet (olje- og energiminister) i perioden 9. mai 1986 til 16. oktober 1989 i Gro Harlem Brundtlands andre regjering. Han var statssekretær ved statsministerens kontor i 1981, i Gro Harlem Brundtlands første regjering. Utdannelse og yrkeskarriere. Arne Øien ble utdannet cand.oecon. i 1954. Han arbeidet i Statistisk sentralbyrå fra 1955 til 1970, og ble ansatt som ekspedisjonssjef i Økonomiavdelingen i Finansdepartementet fra 1971. Denne jobben hadde han til 1978, da han ble økonomisk rådgiver for finansministeren. Fra 1980 til 1990 var han administrerende direktør for Statistisk sentralbyrå. Han ble så finansråd i Finansdepartementet 1990 til 1995. Øien var styremedlem i "Arbeiderbladet" fra 1981 til 1986 og i Oslo Sporveier fra 1996 til han døde. Cory Band. Cory Band er et brassband fra Wales. Korpset fra Rhondda-dalen i det sørlige Wales, ble stiftet i 1884 under navnet "Ton Temperance", men skiftet navn til "Cory" i 1895. Korpset har vunnet en rekke brassbandkonkurranser, deriblant det nasjonale britiske mesterskapet og europamesterskapet for brassband. 20. juni 2009 markerte Cory Band 125-årsjubileum med dirigent Dr. Robert Childs og gjestesolist Wycliffe Gordon i St. David's Hall, Cardiff. Eksterne lenker. Wales Wales Philip Henslowe. Philip Henslowe (ca 1550 – 6. januar 1616) var en elisabethansk teaterentreprenør og impresario. Han huskes i dag hovedsakelig for sin "Diary", "Dagbok", en hovedkilde for informasjon om teaterverden i renessansens England. Biografi. Henslowe ble født i Lindfield i Sussex i en familie med røtter i Devon. Hans far Edmund Henslowe ble i 1539 utpekt som "Master of the Game", tilsvarende norsk tittel er tilnærmet jaktmester, for skogen Ashdown Forest i Sussex. Han holdt posisjonen fram til sin død i 1562. Før farens død ble hans søster giftet bort til Ralf Hogge, en jernmester som hadde klatret fra enkle kår til å styre sine egne bruk, og blant annet produserte kanoner for monarken. Henslowe opprettholdt forbindelsene med Sussex hele livet ved sine forretningsinteresser og sin familie hvor de fleste bodde her. Ved 1570-tallet flyttet Henslowe til London hvor han ble medlem av Dyers' Company, et selskap som drev bleking av tøy. Han er nedtegnet som assistent til Henry Woodward, kjent for å være "bailiff", fogd, for vicomte Montague, eieren av Cowdray Park og Battle Abbey i Sussex. Henslowe giftet seg med Woodwards enke, Agnes, og fra 1577 levde han i Southwark, rett mot fengslet Clink. Hans eldre bror Edmund, en handelsmann, eide også eiendom i Southwark. Det var en tid antatt at hans hustrus arv ga Henslowe hans begynnelse i forretningslivet, men det er ikke avdekket bevis som støtter denne antagelsen. Hans suksess i forretninger synes å ha gitt ham en del sosial anerkjennelse; tidlig på 1600-tallet var han medlem av sognestyret, kirkeverge og oppsynsmann over de fattige i St Saviour’s krets i Southwark; under kong Jakob I hadde han posisjoner ved den kongelige husholdning, under Elisabeth I av England som "Groom of the Chamber", deretter som "Gentleman Sewer of the Chamber". Han fungerte også som en innsamler av pengehjelp til lekmenn. Henslowe døde i 1616, fortsatt aktiv involvert i teaterlivet. Det samme året døde også William Shakespeare. Forretningsinteresser. Henslowe utviklet omfattende forretningsinteresser, inkludert bleking, produksjon av stivelse, pantelåner, pengelån, og handel i geiteskinn. Han eide eiendom i East Grinstead og Buxted, Sussex, hvor hans svoger Ralf Hogge levde. Mellom 1576 og 1586 var han involvert i handel med tømmer fra skogen Ashdown Forest. Imidlertid var han viktigste aktivitet som vert i Southwark. En av hans forfattere, Henry Chettle, beskrev ham som hensynsløs streng med sine fattige leietakere, selv om Henslowe hadde gitt mange lån til Chettle og de synes å ha vært på vennlig ord med hverandre Teaterinteresser. I 1584 kjøpte Henslowe en eiendom kjent som The Little Rose i Southwark som inneholdt rosehager og ganske sikkert også et horehus. I 1587 bygde Henslowe og John Cholmley The Rose, det tredje av de store, permanente teaterhusene i London, og det første i Bankside. Fra 1591 ble Henslowe partner med teatergruppen Admiral's Men etter at selskapet hadde delt seg mellom The Theatres James Burbage over delingen av inngangspenger. Edward Alleyn, Admiral's Mens ledende skuespiller, giftet seg med Henslowes stedatter Joan i 1592, og Alleyn ble også en forretningspartner med Henslowe. I 1598 reiste Burbages selskap (på den kalt for Lord Chamberlain's Men) det nye teaterhuset Globe Theatre i Bankside; Henslowe flyttet Admiral's Men til det nordvestlige hjørnet av byen, og inn i et sted som han hadde finansiert, Fortune Theatre. John Taylor, «vannpoeten», sendte klage til kongen på vegne av Watermen’s Company, for det antatte tap av forretning med å transportere teatergjester over elven Thames. Henslowe hadde også interesser i teaterhusene Newington Butts Theatre og The Swan. Forestillinger med dyr. Henslowe og Alleyn drev også Paris Garden, et sted med blodige dyrekamper. Tidlig i Jakob Is regime kjøpte det kontoret "Keeper of the Royal Game", bestående av okser, bjørner og mastiffer. I 1614 bygde han sammen med Jacob Meade teaterhuset Hope Theatre i Bankside; designet med en bevegelig scene for både skuespill og dyrekamper. Det var det siste av de store teater uten tak som ble bygget før 1642. Dyreforestillingene endte opp som de dominerende forestillingene her. Innledning til Ben Jonsons "Bartholomew Fair", framført ved Hope i 1614, klagde på at teateret var «like skittent som Smithfield, og like stinkende for hver smitt og smule». Teateret hadde ikke en fast leietaker for teaterforestillinger etter 1617. Etter hans død testamenterte han sin andel til Alleyn. Henslowes dagbok. Henslowes dagbok er en verdifull kilde for informasjon om teaterhistorien for perioden. Det er en samling av minner og notater som nedtegner utbetalinger til forfattere, inntekter i teatrene, og liste over penger som ble lånt ut. Også av interesse er nedtegnelser av kjøp av kostbare kostymer og rekvisita for scenen, som dragen i Christopher Marlowes "Doktor Faustus", noe som har gitt innsyn i framføringen av skuespill på elisabethanske teatre. Dagboken er skrevet på baksiden av en bok med nedtegnelser til hans svoger Ralf Hogges jernverk, oppbevart av hans bror John Henslowe for perioden 1576-1581. Hogge var dronningens kanonprodusent, og produserte både kanoner av jern og kanonkuler for Royal Armouries, det kongelige våpenarsenalet, ved Tower of London. John Henslowe synes å ha fungert som hans agent, og Philip å ha klokelig gjenbrukt Hogges gamle regnskapsbok. Disse nedtegnelsene har også historisk verdi for informasjon om den tidlige jernindustrien. Henslowe nedtegnet utbetalinger til 27 elisabethanske dramatikere. Med ulikt mellomrom bestilte han, kjøpte og produserte skuespill av, eller ga lån til Ben Jonson, Christopher Marlowe, Thomas Middleton, Robert Greene, Henry Chettle, George Chapman, Thomas Dekker, John Webster, Anthony Munday, Henry Porter, John Day, John Marston og Michael Drayton. Dagboken viser de varierende partnerskapet mellom forfatterne i en tid hvor mange skuespill var samarbeid. Det viser også at Henslowe var en forsiktig forretningsmann, sikret seg i form av rettighetene til forfatternes verker og holdt deres manuskripter mens han knyttet dem til seg med lån og forskudd. Om et skuespill var vellykket kunne Henslowe bestille en oppfølger. Skuespill av William Shakespeare som "Hamlet", "Henrik VI, Del 1", "Henrik V", "Troll kan temmes" og "Titus Andronicus" er nevnt i dagboken. Imidlertid er det ingen steder hvor navnet William Shakespeare blir nevnt (til tross for senere forsøk på falskneri av John Payne Collier). Dagbokens historie. Papirene kom første gang i akademisk oppmerksomhet i 1780 da Edmond Malone fikk dem lånt fra biblioteket i Dulwich; papirene ble feilplassert og ble ikke gjenfunnet før 1790. Malone gjorde avskrift av de delene som han anså som relevant for hans variorum-utgave av Shakespeares verker; originalen ble levert tilbake til Dulwich etter hans død (og hans avskrift ble gitt til biblioteket en gang rundt 1900). Den neste forskeren som undersøkte manuskriptet var John Payne Collier som la inn forfalskninger som støttet hans egen private teori om Shakespeare. Jerry Vale. Jerry Vale (født Gennaro Luigi Vitaliano 8. juli 1932 i The Bronx, New York City) er en amerikansk sanger. Bøker. Jerry Vale, A Singer's Life av Richard Grudens ISBN 1575791765 Heltan. Heltan er et tidligere norsk band fra Kvinesdal. Bandet ga ut albumet "Kvinnelige Kvinner" i 1995. "Ståll-Ull" og "Gerry" fra Luxus Leverpostei var i korte perioder innom Heltan. Sanatoriet Egle. EGLE sanatorium er det eneste sanatoriet i Litauen med to egne mineralvannskilder. Disse er over 300 meter dype og har et saltinnhold på 40-45gr/ltr. EGLE har også egne gytjeforekomster. I dag regnes EGLE som det største sanatoriet ikke bare i Litauen, men i hele Øst-Europa. Sanatoriet har vært kjent for sine profesjonelle SPA-behandlinger i mer enn 37 år og er åpent hele året. King's Singers. The King's Singers er et britisk a cappella-kor som har sitt utspring i King's College i Cambridge, England, hvor seks elever startet gruppa i 1968. I Storbritannia var de svært populære på 70-tallet og det tidlige 80-tallet. Senere har de opplevd suksess også internasjonalt. I februar 2009 ble deres CD, "Simple Gifts", belønnet med Grammy Award i kategorien "Best Classical Crossover Album". Medlemmer. Selv om både repertoar og stil har blitt bevart gjennom gruppens over 40 år lange historie, er medlemmene byttet ut en rekke ganger. Lorenz Spenning. Lorenz Spenning var en gotisk byggmester, og en dyktig elev av Hans Puchsbaum, en anerkjent kunstner som på 1430-tallet fikk i oppdrag å fortsette byggingen av Stefansdomen i Wien i Østerrike. Lorenz Spenning utviklet sin egen stil, og denne var markant i utbyggingsarbeidet. Det er først i senere tid kommet fram at Spenning var hovedpersonen bak disse utbyggingene, og ikke Hans Puchsbaum som tidligere antatt. Andre kjente byggverk Spenning jobbet med var blant annet Spinnerin am Kreuz; et monument til minne om korsfarertiden. Denne sto i sin tid i nærheten av byen Wien og gapestokken på Hohe Markt – på bytorget nær sentrum. Lorenz Spenning utarbeidet plantegningene til rådhuset i Wien for 3 pfund og 57 pfenninge. Plantegningene viser klart Spennings stil. Hans karakteristiske ribbebuer ligner hverandre så sterkt at han også tilskrives byggingen av Domen i Pressburg, Jakobs kirken i Brünn, kirken av Znaim samt Othmarskirken i Mödling. Videre ledet den Wiener Dombauhütte under Spennings ledelse kirkebygget i Perchtoldsdorf vestsiden med vesttårnet. Velvingen av bykirken i Ybbs er også Spennings verk som han utførte i 1466 sammen med sine svenner. Hva angår Stephansdomen, fortsatte Spenning den indre utbyggingen med blant annet flere altere. Byggeperioden fra 1460 til 1475 er entydig Spennings verk. Hans personlige stil viser en beroligende overflate dekor med plastisitet og en energisk utforming av velvingen. Spenning var deltok på Regensburgkongressen i 1459. Anatomi av trebåt. a> midtskips sett fra akter, styrbords side er bordlagt i kravell mens babords side er bordlagt i klink. En "trebåt" eller et "treskip"s skrog og dekk består av et system av detaljer i tre som samvirker med hverandre for å ha en optimal styrke langskips og tverrskips. Treemner kan varieres i omfatning og utførelse avhengige av størrelse og bruksområde for en trebåt eller et treskip. Ved byggingen av større skip er det nødvendige med omfattende forsterkninger i skroget langs og tvers eller mellom ulike dekk. Det kan også være nødvendige med diagonale forsterkninger. Frances A. Yates. Frances Amelia Yates (født 28. november 1899 i Southsea i Hampshire i England, død 29. september 1981 i Surbiton i Surrey) var en fremtredende engelsk ide- og kulturhistoriker, tilknyttet Warburg-instituttet ved University of London. Hennes hovedbeskjeftigelse var renessansens åndsliv, derunder spesielt de esoteriske tradisjoner, hvor hun i særdeleshet har bidratt til å kartlegge innflytelsen til hermetisme på europeisk åndsliv. Hennes mest kjente verk er "Giordano Bruno and the Hermetic Tradition" (1964). Det foreligger også på norsk: "Modernitetens okkulte inspirasjon – Giordano Bruno og arven etter Hermes Trismegistos", oversatt av Kåre A. Lie (Oslo: Pax, 2001). Yates ble i 1972 utnevnt til offiser av Order of the British Empire og ble i 1977 forfremmet til "Dame Commander". Hun ble derved adlet og fikk rett til å føre tiltaleformen "Dame" foran sitt navn. Rhondda. Kart som viser Rhonddas beliggenhet i Wales Rhondda er et dalstrøk og valgdistrikt i det sørlige Wales. Rhondda-dalen(e) består av to daler, "Rhondda Fawr" (den store dalen) og "Rhondda Fach" (den lille dalen). Både entallsformen "Rhondda-dalen" og flertallsformen "Rhondda-dalene" brukes som et fellesbegrep om de to dalene. Foruten de store byene Cardiff, Swansea og Newport er Rhondda-dalen, med om lag 60 000 innbyggere, et av de tettest befolkede områdene i Wales. Dalstrøket er nok mest kjent for sin historiske tilknytning til kullindustrien. Båtbygging. a>.Båtbygging er kunsten å bygge båter og andre mindre farkoster for transport langs eller over elver, sjøer og hav. Båtbyggingens utvikling har mye til felles med den tidlige skipsbyggingen i grunnleggende utvikling i teknikk og materiale fram til moderne tid. Trebåt. Båter bygd hovedsakelig av tre har en lang tradisjon, og er utbredt på alle kontinenter i verden. De første båter med skrog av tre er stokkebåter, som senere ble utvidet til flere båttyper, inkludert de første plankebåtene. Det tidligste funnet av en plankebåt er datert til ca. 3050 f.Kr i Abydos, Egypt, for fem tusen år siden. Klinkbygging. Den svenske äspingen er opprinnelig en stokkebåt som hadde blitt forhøyet med et bord på hver side. Björkebåten funnet i Hille tilhørte denne kategorien med bordlegning satt på et bearbeidet skrog av en stokke og stevner. Den typiske skandinaviske båtbyggingsteknikk som i prinsipp har de samme metoder innenfor en seig tradisjon inn i moderne tid, er klinkbyggingen med overlappende bordganger som er festet sammen med søm av forskjellige typer, det som kalles "klinking". I moderne tid er den norske småbåtbyggertradisjonen en naturlig fortsettelse av vikingtidens meste avanserte teknologi innenfor skipsbygging. Båtbyggerne med denne bakgrunnen hadde utviklet en stor variasjon i båtenes utseende og egenskaper ved at man fornyet og foredlet båtene med tiden. Tradisjonene har overlevd med alle sine grunnleggende prinsipper i århundrene helt til nå. Fra region til region over hele Skandinavia hadde hevdvunnede tradisjoner overlevd fram til det tjuende århundret med en meget stor variasjon over byggemetode og båtenes konstruksjon som sammenføyning. Kravellbygging. En båt i kravell bygges med kjøl og stevner først, deretter spantene som festes med skruver eller spiker til kjølstokken. På trefartøyer bygd i kravell er hudplankene lagt kant mot kant med mellomrom eller nater som kunne være kileformet, som måtte fortettes ved kalfatring. Med denne type bordlegning er det en andre betegnelse benyttet av båtbyggere i Norge, "slettbygging" med glatt overflate på utsiden. Dermed er begrepet kravell også brukt om skallbygde båt annetsteds uten å være kravellbygd. Men det er eksempler på klinkbygde båter som har slett overflate på utsiden. Listekravell. Denne amerikanske byggemetoden for bygging av båter med skarpe linjer og lette trebåtskrog kalles «strip-planking» med bruk av lister istedenfor planker som bordlegning. Disse skrues fast med hver tredje eller fjerde spant i konstruksjonen, på resten var det brukt mindre kraftige festemetoder. Lestebygging. Lestebygging er en ny byggingsteknikk oppfunnet av Erling L. Kristofersen i 1943 for å bygge lette trebåtskrog. Et slags rammeverk eller en «lest» av tre blir brukt når båten skulle bygges i opp-ned stilling med meget smale bordganger som kunne kalles lister. Med høvlede kanter på bordene blir det mulig å legge disse meget tett på hverandre. Deretter skrues bordene mot spantene, stevn og kjøl i lesten. Etter skroget var gjort ferdig, løftes det av lesten som kan brukes på nytt. Med denne metoden var det mulig å bygge båter meget raskt med noenlunde likt utseende. Plastbåt. Båter bygd i glassfiberarmert polyester i hverdagsspråket kalles plastbåt. Denne er den meste brukte metoden for produksjon for å bygge plastbåter av ulike industrielle metoder. Detaljene på båten er støpt eller laminert inn i en form, som igjen er formet av en modell båtbyggeren vil bruke for å produsere sin båtdesign. Med denne formen blir det mulig å utforme skroget av plastbåten medregnet alle detaljer inkludert dekk under arbeidet. Ovenpå denne formen blir det lagt hud på hud av glassfiberarmert polyester til man hadde fått den rette tykkelsen på ut- og innsiden. Etter avstøpningen var ferdig, vil båten løses fra formen ved bruk av slippemiddel. Etter skroget er ferdig vil monteringsarbeidet av interiør begynner, det blir også satt inn forsterkninger for innenbordsmotor. Andre byggemetoder er også i bruk, som "«one off»"-metoden med bruk av divinycell eller skumplast i skroget som så blir bordlagt med hud etter hud av glassfiberarmert polyester. Med denne metoden er det mulig å lage plastskrog på opptil femti meter langt ved serieproduksjon. Kaldbaking. Det meste moderne prinsippet innen trebåtbygging er kaldbaking med innføringen av epoksy som lim som en fortsettelse av listekravellbyggingen og lestebyggingen. Båtbyggeren startet med en form eller en mal som spantene blir lagt på med mellomrom, så blir det første laget med lister lagt ovenpå. Deretter to lag med 2,8 mm finer lagt diagonalt fra kjøl til reling, og bundet med epoksy før lagene blir slipt og avrettet. Deretter blir det ytre sjiktet med 4 mm mahogni limet på. Innvendig på deler av skroget over dørknivået blir 2,8 mm mahogni også limet på. Til slutt var det siste og ytre laget limet langs vannlinjen. Skrog og dekk slepes i flere omganger mens arbeidet pågikk for å få en fin overflate som så blir dekket med egenkomponert beis. Hele skroget blir produsert med lignende teknikk med materiale av høy kvalitet som kryssfiner og mahogni, limt og skrudd sammen med epoksy. Til slutt blir båten lakkert flere ganger før flaten blir polert for å ha perfekt «finish». Resultatet blir en meget sterk og elegant trebåt med ytterlig lite behov for vedlikehold, enkelt kunne man si at denne var limet sammen i lag på lag, og kan kalles en «trefiberarmert plastbåt». Aluminiumsbåt. En aluminiumsbåt er laget av aluminiumsplater som først var festet sammen med nagler, deretter sveiset sammen til en båt med metallskrog. Stålbåt. Stålbåten er en båt konstruert av stålplater som først var festet sammen med nagler, deretter med sveising. Betongbåt. Betongbåten er et fartøy bygget av armert betong. På engelsk betyr jern «Ferro», og den engelske betegnelsen på betongfartøy er «FerroSement». En slik betongkonstruksjon består av armeringsstål i forskjellige form som nett for eksempel før det blir sprayet inn betong og gips. Flåte. Som en lettvint flytende innredning for oppdrift og underlag for last og folk er flåten en urfarkost som er utbredt over hele verden. Et flåtefartøy som bygges av båtbyggerne, egentlige er forskjellige konstruksjoner fra de meste lettvinte til de meste avanserte med de samme grunnleggende prinsipper. Bambusflåten fra Taiwan som en av mange forskjellige typer hadde sammensatte stokker av bambus i rette form, en mast for seil, en slags reling og senkekjøl som ble stukket ned i vannet mellom stokkene. Kurvbåt. Det er to forskjellige betegnelser på kurvbåten. Den første betegnelsen uansett byggemetode er om farkostens form og utseende. Flere skinnbåter som coracle bygd med vidjekvister og skinn har form som kurver. Men det er kurvmakere som også bygde båter, dermed den andre betegnelsen som gikk ut på byggemetode. En kurvbåt som er vanlig i Irak og Vietnam, egentlige er "kurvflettet" som store tradisjonelle flettverker. Barkbåt. I Nord-Amerika bygde indianerne deres båter med forskjellige byggemetoder, den meste kjente er barkbåten med barkehud sydd sammen med et rammeverk av granrøtter og relingsplanker som tverrplanker er festet mellom for styrke. Skinnbåt. Skinnbåten er en farkost bygd som et rammeverk av forskjellige materialer over hele verden, men det er vanlig med en skjelett av tre entens med vidjer eller lister i Europa. På den grønlandske umiaqen besto treskjelettet av drivved som ble surret sammen til en konstruksjon med en relingsplanke som sluttet i «relingshorner», sidelister på utsiden og slitelister på undersiden. Skinnet som ble trukket over dette treskjelettet, skulle bare ha direkte kontakt på tre steder; relingen, sidelistene og «kimingsplanken» som fungerte som kjøl. Gummibåt. En gummibåt er en oppblåsbar båt laget i kunststoff utvunnet av gummi med luft for å ha lett og sikker oppdrift. De fleste båttyper som betegnes som gummibåter har ikke stive rammer i deres skroget oppdelt i oppblåsbare rør i egne seksjoner. RIB båt. Denne engelske betegnelsen som har blitt adoptert av hele verden, RIB, betyr «stiv-oppblåsbar båt» eller «stiv-skroget oppblåsbar båt» med fast, formet skrog og fleksible, oppblåsbare slanger langs relingen. Skroget kan være laget av stål, tre, aluminium eller en kombinasjon av trefiber for strukturen og glassfiber for overflaten. Den oppblåsbare slangen er laget av en gummibelagt, syntetisk duk. Båtbyggerne. Den norske båtbyggeren for første gang blir nevnt i historien med Torberg Skavhogg som var ansvarlige for byggingen av det kongelige langskipet Ormen Lange for byggeherren Olav Tryggvasson. Torberg dro hjem til gården sin like før den siste bordgangen skulle legges på skipet, og kom ikke tilbake på lenge. Kongen i utålmodighet befalte at arbeidet skulle fortsette, og da Torberg var kommet tilbake, var skipet gjort ferdig. Dagen etterpå ble det oppstyr etter det var oppdaget at noen hadde skamfart det øverste bordet på den ene siden. Kongen ble rasende, men Torberg gikk fram og tilstod at det var han som hadde gjort det. For å berge livet måtte båtbyggeren bøte på dette ved å telgje bordet, og resultatet var oppsiktsvekkende. Kongen lot Torberg få leve, og skipet ble meget vakkert ifølge sagnene. Som i resten av verden var den norske båtbyggeren en dyktige håndverker med mangeartede kunnskap om hvordan å bygge en båt med de gode egenskaper som ønsket. I eldre tid hadde båtbyggeren begynte som hjelper og lærling for å lære seg båtbyggingskunsten, og mye av opplæringstiden gikk til direkte observasjon av handlingene læremestrene gjorde. Dette kalles "handlingsbåren kunnskap" – kunnskap som ble overført gjennom handling. Noen av de gamle læremestrene var ikke meddelsomme ovenfor lærlingen som kunne være hans slektning eller sønn, for at han skal kunne ha de beste forutsetningene for å bli en god båtbygger. Denne fortsatte i mange århundrer fram til moderne tid, men med kravellbyggingens ankomsten måtte båtbyggeren ha akademiske opplæring for å bruke nye innredninger og konstruere båter. I dag er eldre tradisjoner truet over hele verden, og andre hadde tilpasset seg så meget at eldre kunnskap står i fare om å dø ut. Vannsportsaktiviteter som har økt enormt siden slutten på 1800-tallet, fostret fram en ny generasjon båtbyggerne innenfor lystbåtbygging som brøt helt med de inngrodde båtbyggingstradisjoner. Flere seilforeninger inkludert "Kongelig Norsk Seilforening" stiftet i 1883, hadde oppstått for å seile for fornøyelsens skyld. Med bakgrunnen i skipsbyggingen som hadde tatt det siste skrittet til fagbasert vitenskap, skulle seilforeninger utveksle tanker og ideer med hverandre for deltagelse i konkurranser med retningslinjer. Båtbyggerne rettet seg etter reglene som var blitt innført over hele verden etter 1907, og skulle tøye regelverket etter beste evne med nytt teknologi og nye byggemetoder. Mange av de berømte båtbyggerne inkludert Bjarne Aas i Norge fram til etter 1945 hadde deres gyldne perioder innenfor byggingen av seilbåter til regattaer. Etter dampdrevne båter dukket opp ca. 1850, skulle flere og flere båtbyggere beskjeftige seg med utviklingen av motorbåten som først var en fritidssyssel for de rike, men deretter for det brede laget av folket i de fleste vestlige land fra ca. 1920. Bare noen få båttyper fra eldre tid kunne tilpasses den nye æren med motordrift, og i tråd med etterspørselen økte produksjonen år etter år fram til 1950-årene. Det er enorm variasjon blant fritidsbåter enn andre typer farkoster, og med det en båtbyggingsindustri som i takt med etterspørselen tok i bruk nyskapende teknologi og konstruksjonsdesign som planende skrog for størst mulig hastighet. Fra slutten av 1950-årene ble glassfiberarmert plast brukt for masseproduksjon av bestemte designer. Syntetiske stoffer og billige sammenføyningsmetoder som sveising på aluminium- og stålbåter slo gjennom i løpet av det tjuende århundret. Norske båtbyggerne i dag som produserte plastbåter, tok mal av deres opprinnelige trebåter og gjenbrukt dem for produksjonen. Det var nok med å lage «plugger» (støpeformer) ut av mal for å støpe plastbåten, senere blir det limet hud etter hud på malen for å ha den rette tykkelsen på båtskroget. Overgangen fra tre til plast forvandlet båtbyggeri fra håndverk til industri. I dag er datamaskinen et viktig hjelpemiddel for båtbyggeren i båtbyggingsindustrien. Trebåtbyggingen. En båtbygger av den tradisjonelle båtkulturen i Norge er ikke bare en håndverker, han måtte også ha inngående kunnskap om hvilken emner han skal hente i skogen for den planlagte båten, og måtte derfor vite hvordan å plukke ut det tømmeret som skal brukes. Treet. For at båten skal ha den egenskapen båtbyggeren vil ha, er bestemte emner nødvendige. Et sett kriterier er viktig for båtbyggeren; hvordan er barken, hvor står treet i terrenget, hva slags jordsmonn vokser det i, hva slags lav gror på stammen. Alderen er også viktig når treet skulle hogges, et trær kategoriseres i vårved og høstved med forskjellige egenskaper i virket. Et ungt tre som har vårved, har store celler med tynne vegger mens et eldre tre er mere kompakt med sterkere tresubstans og tette vekstringer. Båtbyggeren ønsket trær i moden alder for deres emner til båtene. I eldre tid var det en universal sannhet om at vinterhugget er det beste som egner seg for båtbygging, men denne sannheten muligens skyldes rask transport på vinterføre for å kunne sage og lagre tømmeret. I Norge er det flere treslag for båtbyggeren som fram til ca. 1900 hadde brukt eik og furu i skogene, med lokale innslag av gran. Skandinaviske eiketrær skilles i "sommereik" som vokser på sletteland og i daler, og "vintereik" som vokser på fjellet og i høyland. Det har blitt påstått at begge har forskjellige egenskaper, blant annet skulle vintereiket være hardere og mindre elastisk enn sommereiket. Etter det var innført kongelige forbud mot felling av eik i 1500-tallet, ble treslaget furu det meste brukte i norsk båt- og skipsbygging, tilgangen på furutrær er alltid mye større og billigere å bruke. Det har vært påstått at vestnorsk furu er «feitere» enn innlandsvokst furu fra Øst-Norge, men det er fordi voksestedet/området bestemmer furuens egenskaper over hele landet. Gran er et ungt treslag for båtbyggerne som ikke kunne lage emner av grantrær fram til vanndrevne sager kom til Norge for 400 år siden. Først med introduksjonen av bedre sagteknologi ble det mulig å lage båter av granvirke i 1800-tallet. I nyere tid ble flere nye treslag tatt i bruk som alm, ask, oregon pine, pitch-pine, teak, mahogni og akasie blant annet for lystbåtbygging ved begynnelsen på 1900-tallet. Båtbygger Gunnar Eldjarn mente det er meget få trær i skogen som egner seg til båtbygging. Det er sagt at bare ett av hundre kunne hentes, og dermed blir det viktig å økonomisere med materialene for den planlagte båten. De samme emner blir ikke brukt til forskjellige båter med deres bruksområder. Dårligere emner blir sløst bort på båter som bare skulle brukes få ganger ut fra støa i året. Båtbyggeren måtte derfor vite hvilken bruksområde den planlagte båten er ment for, og dermed velger de rette emner. Dette ble viktigere i 1700-tallet etter det hadde oppstått knapphet på skog, og båtbyggerne var i de neste hundre år tvunget til å gå over til sagde bord og rette emner på nye båttyper som møringsbåten på Sunnmøre. Det var for stort spenn på hugde bord, av ett tre fikk man to bord ved bruk av øks. Hogging og saging. Krumvokste emner for spant, kne og lask. Etter treet var felt, ble det bearbeidet til et tømmer som kunne hentes ut eller hogges på stedet ved kløyving. Langs stokken ble det slått ned kiler slik at den ble kløyvd etter margen med øks, men det var viktig å kontrollere kløyvningen ved hjelp av boring med hull for at stokken skulle dele seg riktig. Det var viktig på de vridde stokker, som fremdeles blir hugd for å lage emner som het «halser» for båtens undervannskroget. Bord som var hogd i skogen, kunne ligge i skogen for ett år. Båtbyggerne i motsetning til skipsbyggerne trengte ikke store mengder tømmer som kom videre til skipsverftene. En småbåtbygger kunne hente treemner av egne skog eller kjøpe til seg tømmeret enten fra skogen eller sagbruket. Etter innføringen av håndsagen som kom til Norge på midten av 1700-tallet, kunne båtbyggeren sammen med sine hjelperne sage tømmeret til flere bord. Stokken ble lagt oppå to bukker, så en mann kunne stå under, og en mann oppå. Håndsagen også kalt kransag eller bordsag, ble styrt av de to mennene. Det er mange sagemetoder for å produsere det rette emnet, men den vanligste er «gjennomskur» med et stort antall bord. Fram til 1860 var det strenge restriksjoner på sagbruk i Norge, så de lokale båtbyggerne sagde deres egne tømmer etter håndsagen var blitt et alminnelige verktøy på bygdene ved 1815. Allerede før sagingen begynte var tømmeret lagret i vann for å vaske ut saftene i virket, enten i ferskvann eller saltvann. Utvalgte emner var lagt i myr i eldre tid, denne metoden het «utlutning» eller «vassgåing». Eik kunne ligge slik i vannet i opptil to år mens furu bare trenger mindre tid, men det var viktig å tørrlegge tømmeret i perioder. Etter sagingen ble plankene og andre emner tørket for å få ut vannet og krympe virket. Den eldste måten å tørke emnene på er lufttørking på et sted med god trekk og fast underlag som måtte være fritt for gress og vegetasjon. I nyere tid hadde en ny metode kalt "kunsttørking" med ovner oppstått. Det er forskjellige tradisjoner i Norge om hvordan materialene skulle legges opp i stabelen, og hvordan lagring skulle skje. Tradisjonelle byggeteknikker. a>. De fem formgivende tremaler holdes på plassen med skorder fra taket. Båtbyggeren som arbeidet med mindre emner for en enslig båt, foretrukket årsgammel material som var hogd om vinteren så tørkeprosessen ikke skulle ta for lang tid. De fleste gårder i Norge hadde en egne gårdssmie for smiing, og båtbyggeren hadde for vane å gjøre smedarbeidet selv gjennom århundrene. Søm, spiker, ror- og riggbeslag som beslag for skroget av jern blir laget før arbeidet med båten kunne begynne. Båtbyggeren som planlagte hvordan båten skulle være, hadde ikke maler i eldre tid. Den er en kraftig tremal som var basert på en eldre båt til hjelp for formgivning på bordlegningen. I dag er det vanlig å feste malen midlertidig til kjølen som et effektiv hjelpemiddel. I nyere tid blir småbåter og større båter spesielt i Nord-Norge bygget under tak. Det er forskjellige båtbyggertradisjoner i Norge og dermed forskjellige byggemetoder for båtbyggeren. Klinkbygde båter er konstruert etter skallprinsippet, dvs. en skallbygd båt med hudplankene festet til kjølen før det blir satt inn den indre avstivningen kalt "innved". Innveden blir tilpasset skallets fasong. For å kunne bordlegge hudplankene før disse blir klinket sammen med søm, måtte båtbyggeren bruker såkalte båtklemmer eller båttvinger og andre hjelpemidler som skorder (støttestaver) fra taket. Etter bordlegningen var ferdig, blir hjelpemidlene tatt bort så innveden kunne settes inn. Innveden består av spanter og beter (biter) for tverrskips styrke, som festes til bordlegningen med trenagler og andre festemidler. På en klinkbygd båt har man brukt trenagler og spikre eller jernnagler kalt «klinkesøm». Nye festemidler dukker stadig opp i forbindelse med trebåtbyggingen i nyere tid, men dette er en prosess uten avbrytelse fra gammelt av. Hjortspringbåten datert til år 300 f.Kr var sammenføydet med lindebast som søm man sydde sammen plankene med. Noen av de eldste båtrestene funnet i Norge, som betegnes som Manger II båten datert til 80 e.Kr, var sydd sammen med tråder. Sydde feste har eksistert i Skandinavia fram til det tjuende århundret og har blitt knyttet sammen med samiske båtbyggerne i Nord-Norge. Jernsøm sammen med trenaglene overtok allerede før vikingtiden. Spikre, bolter og skruer blir brukt på båter etter å ha blitt introdusert i løpet av århundrene. Festemidler var av tre, kobber, messing, gultmetall, bronse, jern og stål. Etter ca. 1940 blir lim innført som et bindemiddel for trebåter og nyere fartøyer. Det meste brukte limet i båtbygging i dag er epoxy-lim. a> i Austevoll hos båtbygger Peder Vassnes. Den klinkbygde båten i Norge er delt i mange forskjellige typer fra landsdel til landsdel, men det er to bestemte tradisjoner, østnorsk og vestnorsk båtbyggertradisjon, med viktige forskjeller i form og byggeteknikk. Den østnorske båtbyggertradisjonen har stavnen reist rett på kjølen og tofter som avstivning tverrskips mens den vestnorske båtbyggertradisjonen har mellomstykker (lott) i overgangen mellom kjøl og stavner og beter som avstivning i tillegg til en vanlig tofte. I en østnorsk båt er toftene festet med såkalte tofteknær mens betene er bygd sammen med spantet (eller bandet) i en vestnorsk båt. På alle tradisjonelle trebåter blir kjølen først strukket, deretter blir stevnene reist og festet til kjølen før bordlegningen eller monteringen av skjelettet eller «reisverket». Kravellbyggingen ble ikke introdusert for de lokale båtbyggerne før 1800-tallet, og var sjeldent brukt for bygging av småbåter i Norge. Den lette klinkbygde fiskebåten hadde svakheter når det gjaldt sikkerhet og lastekapasitet under fiskeri. De første skøytene var klinkbygd, men mot slutten på 1800-tallet kom motordrift til fiskefartøyene som måtte ha sterkere konstruksjon. Kravellteknikken var blitt nødvendige for å modernisere den norske fiskeflåten for havfiske, men båtbyggeren måtte lærte seg forskjellige teknikker og ha andre kunnskap for å "konstruere" en båt. På bygdene ble den ene kravellbygd båt etter den andre reist for de første hundre år fram til ca. 1940. Den norske skøyten forstørres med tiden slik at de etablerte tradisjoner innen klinkbygging ikke kunne følge med, og kravellbyggingen med større dimensjoner og styrke overtok. Nyere byggeteknikker. Etter andre verdenskrigens slutt i 1945 ble lamineringsteknikken innført med "lameller" etter det var oppstått kritisk mangel på kromvoksede virke for innveden i kravellbygde båter. Det blir lettere å bygge mindre fartøyer som trebåt og treskip med liming av emner, og i 1975 var grodde eller byggede spanter erstattet med laminerte spanter. Norske båtbyggerne ved flere tilfeller hadde erstattet innveden på både klinkbygde og kravellbygde båter med spanter av jern eller stål. Dette betegnes som "komposittbygging". Lystbåtbyggingen som hadde oppstått, var også raskt med å introdusere nyheter innenfor båtbygging inkludert lamineringsteknikken, og flere byggemetoder som listekravell og lestebygging blir tatt i bruk. Den nyeste byggingsteknikken i dag er "kaldbaking", som laget en «trefiberarmerte plastbåt». Verktøy for trebåtbygging. Båtbyggeren hadde alltid gjort bruk av verktøy for trebåtbyggingen helt til plastbåtens ankomsten, og det viktigste verktøyet i historisk tid og frem til nylig er øksen. I nyere tid er ferdigbearbeidede materialer relativt sjeldent, for båtbyggeren foretrukket å bearbeide materialet på egne hånd eller under egne overvåkning. Bruken av håndverktøy, enten muskeldrevet eller elektrisk drevet, er essensielt under trebåtbyggingen. Øksene med tverrstilt blad er fremdeles et effektivt redskap under bygging av trebåter i hender på en båtbygger. Som i vikingtiden skulle båtbyggeren bearbeide båtmaterialene inn i de rette emner med ulike økstyper som skarvøksen og bladøksen. Øksestørrelsen og lengden på skaftet varierte en del mellom ulike båtbyggere. Den meste vanlige øksetypen er bila med et bredt blad og en egg som ligger parallelt med skaftet. Det var også vanlig at eggen skulle ha en bue for å gjøre arbeidet lettere. I nyere tid har forskjellige moderne redskaper overtatt mesteparten av bilas funksjoner, som bandsag, sirkelsag, avretter og elektrisk høvel. Høvelen er også fremdeles et viktig redskap som båtbyggeren i vikingtiden ville ha gjenkjent i nyere tid, som blir benyttet for å jevne ut treoverflater. Det finnes et utall forskjellige typer av høvler, korte og lange, konvekse og konkave, enmanns og tomanns, not og fjær, grove og fine – og en del andre. Felles for alle ulike høvler er at de har et stålblad med egg som låses fast nedover med en åpning i høvelstokken som kunne være av tre, jern eller stål. Den moderne elektriske høvelen var nesten aldri brukt av båtbyggeren for bygging av små trebåter, istedenfor skulle man bruke forskjellige høvler tilpasset hver sin spesielle bruk. Moderne verktøy for trebåtbyggingen ble tatt i bruk i løpet av 1900-tallet i tråd med industrialiseringen av samfunnet, elverktøy med elektrisk kraft blir tatt i bruk i større grad enn tidligere, som høvel, stikksag og bormaskin. Bormaskinen var brukt for den innfødte fartøybyggingen i Maldivene i det indiske havet, der ble det boret hull på bordplankene for å sette inn trenagler som et festemiddel i bordkledningen. På noen av fartøyene var det boret ut hull for en trenagle gjennom tre bordplanker. Boring av hull for festemidler er fremdeles viktig for trebåtbyggingen, og det blir benyttet en mengde typer bor ved fartøybygging på både båt og skip av tre. Et redskap kalt boromslag er viktig for å drive boret rundt og ned med håndevekt, med en form som en aksling. Med dette redskapet ble det mulig å drive ned boret fram til bormaskiner erstattet dette i tiden etter 1950-tallet. Borene blir spent fast med en chuck på boromslaget eller borvinda som på bormaskiner i nyere tid. Håndsag var også et verktøy som hadde vært brukt i historisk tid under båtbygging. Et egyptisk relieff, datert til 2700 f.Kr, viser en slik håndsag med en lang og bred sag. Håndsagen kom til Norge først i 1700-tallet, men ble et selvfølgelig verktøy for alle i nyere tid. Det blir brukt sag for å bearbeide båtmaterialet. Kappsag er en egne type for å sage et trevirke på tvers av fibrene. Utformingen av tennene og tanntettheten på sagen er viktig for å kunne skjære med ønskede effekt som hvis man ville ha fine kutt på trevirket. I tillegg til redskapene for trebåtbyggingen blir også måleutstyr tatt i bruk av båtbyggeren for å kunne kontrollere størrelsen på materialene og båten under byggingen. Langvinkel, vinkel, lodd, loddesnor, løsvinkel, passer og vater fremdeles er i bruk, men det har blitt tatt i bruk mal tatt av andre båter i nyere tid. For klinkbygging måtte båtbyggeren ha egne redskaper som klinkehammer for eksempel. Plastbåtbygging. De første vannfaste polyesterplaststoffene har en bakgrunnshistorie tilbake til Henri Braconnots arbeidet i celluloseforbindelser etter 1811, men det første helsyntetiske polymer ble introdusert først i 1909. Polymerer utgjør en stor klasse av naturlige og syntetiske materialer med ulike sammensetninger og bruksegenskaper som er resultatet etter en kjemisk prosess der flere molekyler av samme slag blir bindet sammen i molekylstrukturer. Båter og andre konstruksjoner i prinsippet bygges på den samme måte som et betongfartøy med herdeplaster som armeres med et fibermateriale, armert betong er betongkonstruksjoner som armeres med jern. Rent teknisk er det en rekke forskjellige herdeplaster liksom det er forskjellige fibermaterialer, men det vanligste valget for plastbåtbygging er glassfiberarmert polyester, to komponenter som går sammen for å tilfredsstille holdefasthetskrav i båtskrog. Denne byggeteknikken egentlige er et laminat, og lamineringsteknikk for ulike konstruksjoner i løpet av det tjuende århundret blir mer og mer vanligere. Den første plastbåten ble bygget i USA tidlig på 1940-tallet som en naturlig fortsettelse av trebåtbyggingens lamineringsteknikk som hadde oppstått i forbindelse med lystbåtbyggingen. Først var lim av plast som bindemiddel brukt som et hendig hjelpemiddel i tradisjonell båtbygging for båtbyggerne som kunne introdusere nye byggeteknikker med bruk av marinplywood (kryssfinér), dermed fostret fram båter bygd med plywood-skrog. Senere ble syntetiske materialer benyttet for å konstruere båter, men i begynnelsen var det tungvint og kostbart. GRP (glassfiberarmert plast) var tungt, og plasten som et oljederivat var fremdeles dyrt. Gjennombruddet hendt etter året 1950, og den første plastjollen i Norge ble bygd av Herbert Warum i Grimstad i 1953. I løpet av ti år hadde plastbåten gått sin seiersgang over hele verden, og en eksplosjonsartet utvikling med utallige båtprodusenter hadde hendt etter båtbyggerbransjen hadde gått fra håndverk til industri. Glassfiberarmert polyester. Glassfiberarmert polyester i de første tiårene var tungt som skrogmateriale ettersom det har god styrke, men en måtelige stivhet, slik at skroget ble unødvendig tykt. Båtprodusentene ønsket lav skrogvekt, og dermed startet en utvikling mot lette og billige skrog. Lett fyllmateriale som skumplast eller balsa skåret som tverrved blir nødvendige, gjerne mellom to tynne ytterlag av GRP, dette kalles "sandwichlaminat". Båter som blir bygd som enkeltlaminat med ett eneste lag GRP, måtte ha innvendige forsterkninger for å ha bedre stivhet i den isotrepiske konstruksjonen. Et plant laminat har ikke den samme stivhet som et bøyd laminat, og de fleste hurtiggående fritidsbåter har store plane flater på undervannsskroget. Den sterke delen i laminatet er glassfiberen, faktisk rent glass i lange, tynne tråder, som blir bundet sammen av plasten. Det beste forholdet mellom plast og fiber i vanlige familiebåter med nok styrke og stivhet er at glassfiberen utgjør omtrent 30 prosent og plasten 70 prosent av laminatets vekt. Innbakt i plasten blir glassfiberen beskyttet mot vær og vind. Båtbyggeren prøver å redusere plastandelen for å ha større letthet og mindre kostnad, men i de meste ekstreme tilfeller hendt det at lagene mistet sin holdefasthetsevne. Mindre laminattykkelse betyr større mulighet for skader, og glassfiberen kunne løsne fra den omkringliggende polyesteren. Jo lengre fibrene er, jo mindre er risikoen for dette. Dessuten måtte båtbyggeren om han ønsker polyester av lav kvalitet, ha glassfiber av høy kvalitet, og om han benytter billig glassfiber som vil tøye seg mye, måtte han ha dyrere plast. Sandwichbyggete plastbåter med «distansematerialer» som kjerne i konstruksjonen har større stivhet enn disse plastbåter bygd som enkeltlaminat, og kunne ha mindre skrogvekt uten behov for innvendige forsterkninger utover det normale på planende båtskrog. I nyere tid er spesielt hard skumplast populært fordi det ikke ødelegges av vannet, balsaklosser som har blitt limt sammen på en tynn glassfibervev, kunne ødelegges ved råteangrep. Båtbyggeren som bygger plastbåter med innvendige forsterkninger, måtte være i stand til å forutse belastningene så strukturen ikke skulle svekkes ved feil. En serieprodusert plastbåt er ikke lik sterk som en velbygget plastbåt. De siste tekniske nyheter. Den tekniske utviklingen går raskt fremover inn i det tjueførste århundret. De fleste båtprodusenter i verden henter inspirasjon og erfaring fra den eksklusive verden av konstruktørene og båtbyggerne som eksperimenterte med skrogformer, materialer og byggemetoder for å bygge kappseilingsbåter både til seildrift og motordrift ved vannsport. Nye fibertyper blir tatt i bruk, også innenfor utviklingen av GRP som så introduksjonen av nye typer som S-glass og R-glass med høyere kvalitet enn den enkelte E-glass. Fiberforsterket plast (FRP) med spesialiserte fibertyper som karbonfiber, kevlar og epoksy blir brukt som komposittmateriale for skrog. Flere plastbåter blir nå bygget i epoksylaminat istedenfor glassfiberarmert polyester. Flere og flere plastbåter med materialkombinasjoner er nå i produksjon, karbonfiber kan brukes i hardt belastede områder mens kevlar med sterk tøye- og trykkmotstand tillater bygging av meget lette skrog. Sunnere og mer holdbare båter med stadige bedre sjøegenskaper er på anmarsj, men det vil mente større innsats av båtbyggeren enn før for å kunne konstruere og bygge for å ha de rette fordeler i det ferdige skroget. Bygging med plugg. Seriebygde plastbåter uten store omkostninger lages i en såkalt plugg eller støpeform, som er en eksakt modell vanligvis i tre som ser ut som det ferdige skroget eller dekket, iblant var en allerede eksisterende båt brukt som mal. Formenes innsider før arbeidet måtte strykes med et slippmiddel for at båtdelene ikke skulle limes fast. Deretter bygges strukturen opp utenfra og innover; først legges gelcoaten som skal bli båtens ytterflate på, deretter armeringen som en spesiell, fint vevd glassfibermatte. Etter ytterlaget er lagt på og har fått herde litt, blir skroghuden lagt på med to forskjellige byggemetoder; "håndopplegging" eller "sprøyteopplegging". Ved håndopplegging legges lag på lag av glassfibermatter eller roving i våt plast, matter er en slags filt av korte fibere mens roving (løsere type vev) er vev av lange fibere. Ulike matte- eller rovingtyper blir brukt i de forskjellige lagene. Det innerste laget oftest er en finere roving dekket med et lag kalt «topcoat» av samme sort som gelcoaten. Ved sprøyeopplegging blir det brukt sprøytepistol som ved hjelp av trykkluft sprøyter ned plast og korte glassfibere ut av hvert sitt munnstykke. De blandes i luften foran munnstykket så det blir en blanding som kom ned i formen. Formen kan beveges for at blandingen kunne fordele seg jevnt ut over alle flater. Etter sprøytingen blir laminatet presset for hånd for å fjerne luften, og det hendt ofte at en fin roving var lagt etterpå. Det er meget viktig å unngå luftbobler, men et nytt problem har blitt kjent; små hulromsdannelser som kan forårsake såkalte «plastpest» eller «osmose». Plastbåten oftest støpes i tre såkalte «hunformer», en for dekk og overbygg, og en for styrbords og en for babords skrogside, men for bygging av mindre plastbåter er det bare to former, for dekk og skrog. Før skroghalvdelene er ferdig herdet, blir disse laminert sammen med en teknikk kalt "sammenlaminering" med skjøten som forsterkes med roving og plast, deretter de indre forsterkninger (på seriebygde båter papprør eller plastrør) som bygges opp. Skroghalvdeler har vinklede kanter for å kunne bli sammenføyet til en enhet. Tregtflytende polyesterlim ved denne operasjonen blir lagt på bestemte limflater på dekk og skrog, deretter midlertidig presset sammen med tvinger. Etter kantene og overflatene var blitt slipt med spesialmaskiner som maskinsag, er plastbåten klart til bruk. Som med trebåtbygging har ulike byggemetoder eksistert, også innenfor valg av støpeformer. «Hanform» er en støpeform hvor båten blir støpt på utsiden av malen eller formen, og kunne produsere plastbåter med ru utside og glatt innside. «Hunform» som det vanligste valget for serieproduksjon i dag, kunne produsere plastbåter med glatt utside. Bygging med one-off teknikk. I motsetning til serieproduserte plastbåter måtte båter beregnet på regattabruk bygges med «one-off teknikk» som tillatt sterkere konstruksjoner med skarpere linjer og benyttelse av bedre materialer som kevlar og karbonfiber samt epoksy. I opp-ned stilling blir en enkel hanform-plugg (innerplugg) reist med sponplater eller tverrgående maler som dekkes med langskipsgående lekter. I eldre dager var distansematerialet airex, en PVC-skumplast i plateform, nå erstattet med divinycell som kan brukes som kjernemateriale i forskjellige laminater. Airex-platene ble festet med lektene med spikre fra utsiden eller skruer fra innsiden med små treplater som beskyttet materialet. Med divinycell blir platene istedenfor lagt i plateganger mellom langskipsgående åpninger for å kunne sette inn innvendige forsterkninger i ettertiden. Deretter blir det bordlagt med hud etter hud av glassfiberarmert polyester ved håndopplegging. For å løfte og snu skroget blir et stativ tilpasset skrogformen brukt, og etterpå får innsiden et lag med tynne matter av GRP. Dekket bygges på den samme måte med et indrelag av GRP, så kjernematerialet og deretter et ytterlag av GRP. Med denne byggeprosessen fikk plastbåtene bygget på denne måten med one-off teknikk et mer gjennomtenkt indre struktur med innvendige forsterkninger. De største skrogene med plastmaterialer bygges som en regel med «one-off metoden», opptil på ca. femti meter i lengde. Bygging ved vakuum. Småbåter som kajakk og robåter blir bygd av termoplastmaterialer som ABS (akrylonitril-butadien-styren) og PE (polyetylen) med gode egenskaper, blant annet tåler plastbåter laget av termoplast store påkjenninger under hardhendte bruk i motsetning til båter laget av herdeplast som glassfiberarmert polyester. Størrelsen på plastbåten avhengiges av størrelsen på vakuumkammeret i anlegget. Lengden på disse båtene i 1980-årene var begrenset til 7-8 meter. En jevn plate av termoplast blir festet på en ramme og matet inn i maskinen der den oppvarmes under kontrollerte omstendigheter til smeltepunktet. Etter stoffet var blitt tilstrekkelig myk, blåses det opp til en boble. Formen som lå under platen, heves opp og ved hjelp av vakuum blir stoffet presset over formen. Avkjølingen startet etter formen var fullstendig dekket, og resultatet etter en time er en ferdigstøpt båt som kan utvides med andre støpte deler. For produksjon av småbåter og vanlige båter er denne byggemetoden også kalt "«vakuum-bygging»", "«vakuuminjisering»" eller "«vakuumstøping»" med vakuumkammer brukt for glassfiberarmert polyester og kevlar. Nyere byggemetoder blir utviklet som ved å presse sammen to former og suge ut luften eller å omslutte formen med en stor plastpose mens luften blir trukket ut. Det blir mulig å redusere vekten og laget et hundre prosent kompakt laminat uten risiko for luftblærer som kan oppstår ved bygging med plugg. I motsetning til termoplast er GRP og kevlar herdeplast, og dermed ikke så slitasjesterkt som termoplast som ABS og PE. Karbonarmert sandwichmateriale er sist nytt innenfor vakuumstøpingen, det har blitt mulig å redusere strukturvekten med 40 prosent i forhold til konstruksjoner i GRP. Det har blitt mer vanligere å bygge plastbåter av komposittmaterialer og laminerte struktur som GRP ved vakuum, ikke minst fordi muligheten for feil under produksjonen er langt mindre med vakuumstøping istedenfor støping med plugg. Bygging ved rotasjon. Andre produksjonsmetoder innenfor småbåtbyggingen er kjent som "rotasjonsstøping" der termoplastmaterialet i form av pulver eller små korn mates inn i en form, som så roterer i alle retninger inne i en varmeovn. Sentrifugalkreften fordeler den smeltede plasten over hele formens innside. To støpt båtskrog fordelt i innerskall og ytterskall oppsto, og det blir brukt fyllmateriale av termoplast eller skumplast etter rotasjonen var avsluttet. Denne metoden har blitt meget populært i nyere tid med ny teknologi, og det er mulig å lage sandwichbyggete båter med termoplast som inner- og ytterlag. Størrelsene på plastbåter som var bygd med denne byggeteknikken, likestilles med størrelsesbegrensningen fra bygging ved vakuum. PE for eksempel er tungt og mykt i lange skrog, men båtprodusentene sikter hele tiden mot mindre skrogvekt med teknologiske nyvinninger. Betongbåtbygging. Ferrosementkonstruksjon for mindre skrog som ikke-seriebygde seilbåt- og racerbåt var kommet som en nyhet i 1970-årene. Byggemetoden for en slik konstruksjon begynner med hovedspanter i ett stykke av stålrør som bøyes til over spanterisset, deretter reist på beddingen og kontrollert med lekter fra stevn til stevn før dekksbjelker og bjelker sveises på plass. Spantene ofte sveises fast til en stålplate eller et stålrør som fungerer som kjøl. Et grunnskjelett av armeringsjern skulle ha en skrogform uten plane flater eller skarpe kanter, og består av de formgivende hovedspanter, armeringsjernet i gitterform som surres eller sveises fast, og åtte til ti lag med hønsenetting langs både skrog og skott. Hønsenettingen som buktet seg inn på innsiden og være flat utenpå, er viktig for at armert betong ikke skulle sprekke under store påkjenninger. For at støpingen skulle gå som planlagt, måtte hele skroget bygges opp med en gang, så den endelige finishen ut- og innvendig skulle bli samtidig avsluttet. Det tar to uker for sementen å herdes under kontrollerte fuktighet for at prosessen skulle skje langsomt og jevnt. Massen trykkes inn i nettingen fra innsiden, på utsiden skulle murere bearbeide flaten så den skulle bli jevn og fin. Enkelte båtbyggerne foretrekker å bygge en betongbåt med en plugg av tre med mal tatt fra andre båter i opp-ned stilling. Det blir festet lekter på utsiden av malene enten for å bære ferrosementen eller å fungere som garnering for det ferdige skroget. Trematerialene beskyttes mot fuktigheten ved støpingen med et lag tjærepapp. Deretter blir det lagt fire lag hønsenetting, siden det første lag armeringsjern som festes med treverket med kramper. Så snart grunnskjelettet var ferdig, kunne støpingen begynnes. Denne betongbåten kunne ha innvendig garnering med skott etter arbeidet var gjort ferdig. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1998 – 3000 meter damer. 3 000 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1998 og ble avholdt i M-Wave i Nagano den 11. februar 1998. 31 utøvere fra 16 nasjoner deltok på distansen. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1998 – 5000 meter damer. 5 000 meter damer var en øvelse i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1998 og ble avholdt i M-Wave i Nagano den 20. februar 1998. 15 utøvere fra 9 nasjoner deltok på distansen. Derviş Eroğlu. Derviş Eroğlu (født 1938 i Famagusta på Kypros) er Nord-Kypros' nyvalgte president, etter å ha vunnet valget 18. april 2010 med 50,38 % av stemmene. Han inntrer i rollen 24. april 2010. Han representerer Det nasjonale enhetspartiet, og var statsminister i Nord-Kypros fra 1985 til 1994, fra 1996 til 2004 og fra 2009 til nå. Eroğlu er en sterk tilhenger av uavhengighet fra resten av Kypros. Joshua Slocum. Joshua Slocum (født 20. februar 1844 – død den 14. november eller kort tid etter 14.novmber,1909) var den første som seilet jorden rundt alene. Han utgav boken "Sailing Alone Around the World" etter denne jordomseilingen. Båten han brukte het The Spray. Boken, som er utgitt på norsk under tittelen "Første mann rundt jorden alene" er en interessant og spennende beretning om en seilas som startet i 1895. Med datidens hjelpemidler var dette noe helt annet enn tilsvarende prosjekter i ny tid. Det å holde stø kurs natt og dag, uten autopilot eller vindror, helt alene over alle hav, er ganske ubegripelig. Det er en bragd som antakelig overgår mange kjente ekspedisjoner til havs, men den er pussig nok likevel ukjent for de fleste nordmenn. Han forliste og omkom under en seilas til de vestindske øyer i 1909, men er ikke blitt funnet. Han ble erklært død i 1924. The Funk Brothers. The Funk Brothers var kallenavnet til studiomusikerne med tilholdssted i Detroit, Michigan som fungerte som backingband for Motown Records fra 1959 til plateselskapet flytta til Los Angeles i 1972. The Funk Brothers spilte på Motown-slagere som My Girl, I Heard it Through the Grapevine, Baby Love, Signed Sealed Delivered I'm Yours, Papa Was a Rollin' Stone, The Tears of a Clown, Ain't no Mountain High Enough og (Love is Like a) Heat Wave. Bandets betydning blir beskrevet i Paul Justmans dokumentarfilm "Standing in the Shadows of Motown", basert på Allan Slutskys bok med samme navn. I begynnelsen av filmen blir det slått fast at The Funk Brothers «har spilt på flere listetopper enn The Beatles, Elvis Presley, The Rolling Stones og The Beach Boys til sammen» Medlemmer. Navnet «The Funk Brothers» blei ikke brukt om ett avgrensa ensemble. Selv om National Academy of Recording Arts and Sciences anerkjenner 13 musikere som offisielle «funkbrødre», blir navnet ofte brukt som en samlebetegnelse for en hvilken som helst musiker som har spilt for Motown. Lista er basert på Allan Slutskys utgreiinger, med noen få endringer. Kinas riksvei 324. Kinas riksvei 324 ("G324") fører fra Fuzhou i provinsen Fujian mot Guangdong, Guangxi, Guizhouog ender i Kunming i Yunnan. Den er 2.712 kilometer lang. Aage Myhrvold. Aage Myhrvold (født 29. september 1918, død 16. juni 1987) var en norsk syklist, blant landets beste mellom 1937 og 1953. Han vant sitt første gutteritt i 1934 og ble i 1937 opptatt i C-gruppa for seniorer. I debutsesongen vant han 10-mila i NM med fire minutter forbedring av Leif Ekås sin rekord. Året etter ble han nummer 13 i nordisk. Han satte et titall norske rekorder og var kjent som "Tempokongen". Frem til 1952 representerte han Oslo-klubbene IK Hero, senere SK Rye. Khirullah Said Wali Khairkhwa. Khirullah Said Wali Khairkhwa er en av USAs fanger i Guantanamobukten fangeleir, pr. april 2010. Han var guvernør i Herat (1999–2001) i Afghanistan. Han har ikke status som krigsfange, og har heller ikke vært gjenstand for rettsmøter for å avgjøre om han bør ha slik status. Tribunal. Foran et militært dommerpanel ("Combatant Status Review Tribunal") har han møtt opp, noe han ikke var pliktig (til å gjøre). Omtale i media. At han er en av ti fanger som skal overføres til «"maximum security"-fengsel» i Standish i Michigan, er blitt hevdet av kilder tilknyttet fagtidsskriftet "Corrections One", pr. august 2009. Magne Lerheim. Magne Lerheim (født 14. desember 1929, død 13. mars 1994) var en embedsmann og norsk politiker for Venstre og Det Nye Folkepartiet, hvor han var partiformann. Han ble cand. jur. i 1957, og studerte ved Europa-colleget i Brugge 1957-1958. Som jusstudent var han leder av Studentvenstrelaget i 1952, og formand (titulert «Formand») av Det Norske Studentersamfund i 1958. Han var formann i Unge Venstre fra 1960 til 1962. I 1963 var han statssekretær i kirke- og undervisningsdepartementet i den kortlivede regjeringen Lyng. Fra 1965 til 1973 var han første varamann på Stortinget for Venstre i Hordaland. 1966 til 1967 var han igjen statssekretær, denne gangen i finansdepartementet under Ole Myrvoll i Per Bortens regjering. Da Venstre ble splittet i 1972 gikk han over i det Nye Folkepartiet. Han ble formann i det nye partiet fra 1973 til 1978. Han var universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen fra 1977 til 1990. Litteratur. Universitet og samfunn. Festskrift til Magne Lerheim. ("Bergen, 1989, Alma Mater Forlag A/S") ISBN 82-419-0041-4 Lenmichíspråk. Lenmichíspråk, eller microfilo lenmichí, er en språkfamilie eller en makrofamilie som er foreslått av lingvisten Adolfo Constenla Umaña. Den omfatter de chibchanske språka, misumalpaspråk og lencaspråk, som til nå har vært regna som tre separate språkfamilier, men som Constenla mener å ha funnet et slektskap mellom ved hjelp av den komparative metoden. Tre som viser når de ulike greinene av lenmichíspråk skal ha delt seg Urspråket skal ha begynt fragmenteringsprosessen rundt 8000 fvt. Lenca- og misumalpaspråka delte seg rundt 5000 fvt., mens paya skilte seg fra de øvrige chibchanske språka rundt 4500 fvt. Lencaspråk. Lencaspråk er en liten språkfamilie eller språkgruppe bestående av bare to språk, som ble snakka i Honduras og El Salvador. Begge språka, honduransk og salvadoriansk lenca, døde ut i andre halvdel av 1900-tallet. Lencaspråk har tradisjonelt vært regna som en egen språkfamilie, selv om enkelt lingvister har forsøkt å koble den med andre språk. På begynnelsen av 2000-tallet påviste Adolfo Constenla Umaña et slektskap med misumalpaspråka, og seinere at lenca-misumalpaspråka sannsynligvis er beslekta med de chibchanske språka. Gamle Kirkeplass. Gamle Kirkeplass er en rektangulær offentlig park i Drammen sentrum i Buskerud. Parken ligger på Bragernes ca. 300 meter vest for Bragernes torg og omkranses blant annet av Bragernes kirkegård, Drammens teater, Drammenselven, Rica Park hotell og Frimurerlosjens bygninger. Parken avgrenses av Hauges gate i nord og Øvre Strandgate i sør. I tillegg gjennomskjæres parken av Øvre Torggate og Øvre Storgate slik at den er delt opp i tre felt. Plassen har fått sitt navn etter Gamle Bragernes kirke som sto på plassen frem til den brant ned under bybrannen i 1866. På det midterste feltet i parken ble det i 1941 reist et minnesmerke der tårnet i den nedbrente kirken sto. Monumentet er utført av billedhugger Nic. Schiøll og består av en kubisk blokk av mørk labrador med et relieff av kirken som lå på stedet. Gamle Bragernes kirke. Gamle Bragernes kirke var tidligere kirke for Bragernes sogn i Drammen fram til bybrannen i 1866. Den tidligere kirketomten ble siden opparbeidet til park og bærer i dag navnet Gamle Kirkeplass. Den første kirken som ble reist på Gamle Kirkeplass var en korskirke av tre, oppført i 1628. I 1699 fikk denne kirken et nytt murt tårn. I 1707 ble det besluttet å rive den første trekirken og bygge en ny inntil det eksisterende murtårnet. Denne kirken ble innviet 19. desember 1708 og ble kalt Hellig Trefoldighetskirke. Dette var også en korskirke av tre utført i barokkstil. I årene 1849–1853 ble kirkens interiør modernisert og fremsto siden i nyklassisistisk stil. Etter brannen i 1866 var deler av det murte tårnet alt som sto igjen av kirken. Deler av inventaret og kirkesølvet ble imidlertid reddet fra kirken under brannen og finnes i dag blant annet i Bragernes kirke, Drammens museum og Norsk Folkemuseum. Dette gjelder blant andre gjenstander døpefonten, deler av altertavlen og prekestolen. En av messinglysekronene henger i Tangen kirke og Kirkeskipet som i dag henger i Bragernes kirke ble også reddet ut av Gamle Bragernes kirke. En minnestein over Gamle Bragernes kirke ble reist i 1941 der tårnet tidligere sto. Monumentet ble utført av Nic. Schiøll, er laget i mørk labrador og bærer et relieff av kirken etter et fotografi. Ny kirke for Bragernes ble besluttet oppført i stein lengre øst i byen. Flyttingen ble blant annet begrunnet med at grunnen på Gamle Kirkeplass ikke kunne bære en steinkirke. Bragernes kirke ble oppført i rød teglstein som en langkirke i nygotisk stil. Den ble innviet 12. juli 1871. Olaf Lurvik. Olaf Lurvik (født 23. september 1963 i Trondheim) er en tidligere norsk proffsyklist. Sitt nasjonale gjennombrudd fikk han i 1985 med 2. plass i Rikstotorittet. Med Atle Kvålsvoll gjestet han det franske amatørlaget "Persan" og vant et etapperitt utenfor Paris i 1986. Han var proff i Frankrike 1988-91, og ble helt da han ble nr. 3 i England rundt i 1989. Året etter var han amatør for det franske laget "BIC" en tid og vant et titall ritt der nede. Så var han proff med to-årskontrakt. I 1991 var han eneste nordmann som fullførte i Tour de France, de andre deltakerne var Atle Kvålsvoll, Atle Pedersen og Dag Otto Lauritzen. Etter at Toshiba ga seg på høsten 1991 ble han heller engasjert av Norges Cykleforbund, som landslagstrener i to perioder fra 1994. Knarrlagsundet bru. Knarrlagsundet bro er ca 220 meter lang bro som ligger på Ulvøya i Hitra. Broa er en del av Fylkesvei 364 og som har en seilingshøyde på ca 40 meter. Rur (elv). Rur (tysk: "Rur", nederlandsk og fransk: "Roer") – må ikke forveksles med Ruhr – er ei elv i Tyskland, Belgia og Nederland. Den er ei høyre sideelv til Maas. Rundt 90% av elva ligger i Tyskland. Elva har sitt utspring i Hautes Fagnes/Hohes Venn nasjonalpark, nær den 696 meter høye Signal de Botrange i Belgia, i 660 meters høyde. Sør for Monschau renner den inn i Tyskland og delstaten Nordrhein-Westfalen, hvor den først renner gjennom den nordligste delen av Eifel-åsene. Etter 39 km når den Rurstausee, den nest største kunstige innsjøen i Tyskland. Etter rundt 160 km renner elva inn i Nederland, hvor den 10 kilometer senere munner ut i Maas i byen Roermond. De største sideelvene til Rur er Inde og Wurm. Langs elva ligger byene Monschau, Heimbach, Nideggen, Düren, Jülich, Linnich, Hückelhoven, Heinsberg (alle i Tyskland) og Roermond (i Nederland). A (kana). あ i hiragana og ア i katakana er tegn av japansk kana som hver representerer en mora. Tegnet blir romanisert som "a". Uttalen () av あ/ア ligger veldig nær "a" på norsk. I gojūon-tabellen opptar den første plass, ved siden av い. Formen til あ kan minne om en の med et kors i. Herkomst. あ stammer fra den kursiverte sōsho-stilen av kanji-tegnet 安, mens ア kommer fra den venstre delen av 阿. Mindre varianter. De forminskete versjonene (ぁ, ァ) brukes av og til for å transkribere fremmede ord gjennom å sette dem efter tegn (f.eks slik: ファ), for så å danne ord som ファッション　(fasshon → "fashion"). De forminskede tegnene endrer det forutgående tegnets siste vokal for å danne stavelser som er uvanlige i det japanske sprog. For eksempel har man i utgangspunktet ikke et eget tegn for "fa", men for "fu" (フ), og må derav kombinere フ og ァ for å lage lyden "fa". Mongolkaie. Mongolkaie (vitenskapelig navn "Corvus dauuricus") er en kråkefugl av størrelse, utseende og oppførsel nokså lik europeisk kaie, men med en fargetegning som minner om kråke, som den imidlertid er mye mindre enn (lengde ned til 32 cm). Taksonomi. Mongolkaie er nær beslektet med ”vanlig” europeisk kaie ("Corvus monedula"). Sammen danner disse to artene underslekten "Coloeus" og noen autoriteter skiller ut disse to artene fra slekten "Corvus" og plasserer dem i en egen slekt "Coloeus".Andre autoriteter klassifiserer isteden mongolkaie som en underart av kaie. Det er imidlertid vanligst å betrakte de to som ulike arter og plassere dem i slekten "Corvus" slik vi har gjort her. Man deler ikke inn mongolkaie i underarter, men det fins to fargevarianter – se nedenfor. Det latinske navnet kommer fra Dauria-regionen øst for Baikalsjøen i Sibir. Utseende og lyder. Mongolkaia er den minste av kråkefuglene (32-34 cm lang, vingespenn på 67-74 cm.). Den likner mye på vestlig kaie ("C. monedula"), men virker noe mer langsmal med lengre stjert. Mongolkaia forekommer i to morfer (fargevarianter); en mørk og en lys. Den lyse er vanligst. Hos denne har fjærdrakten større gulhvite partier på undersiden og opp på nakken, slik at det svarte hodet og strupen står fram i sterk kontrast. Hode, hals, vinger og hale er glinsende svarte. Den sjeldnere mørke morfen er uniformt svartglinsende og vanskelige å skille fra kaie unntatt ved fargen på iris, som hos begge morfer av mongolkaie er svart, og skiller dem klart fra vestlige kaier på nært hold, idet iris hos sistnevnte er gråhvit. Den eneste forvekslingsmuligheten ellers innenfor artens kjerneområde er den svarte og hvite kinakråka ("C. torquatus"), som imidlertid er mye større - på størrelse med en vanlig kråke. Ungfuglene er svært lik kaie, men har lyst grå til sølvfargede streker på øredekkfjærene og bakre del av issen er gråspettete. Mongolkaia er svært lik kaie i oppførsel og lyder. Utbredelse. Mongolkaia har en mer østlig utbredelse enn vår kaie og treffes bare sjelden i Sentral- og Vest-Europa. I Norge er den bare observert noen få ganger. Den hekker i sørøstlige deler av Sibir, og hele Mongolia og Kina. I de nordlige delene av utbredelsesområdet er den en trekkende sommergjest. Den opptrer årlig som vintergjest, men i mindre antall i Korea, og sjeldnere i Japan og Taiwan. Habitat. Finnes i glissen skog, gjerne i utkanten av skoger, i elvedaler og åser og fjell med sparsom vegetasjon. I likhet med kornkråke og kaie lever også mongolkaiene i kolonier- ofte sammen med kornkråker. Reiret bygges fortrinnsvis i hule trær eller i sprekker i mur eller klipper. I mangel av egnete hulrom kan den bygge reir åpent i trær. Eggene er nærmest identiske med kaie-egg. Føde. Som sin nære europeiske slektning er mongolkaia utpreget alteter og lever i stor grad av det den finner på dyrket mark: korn og frø, insekter, bær, egg, åtsler og avføring. Arendals Bridgeklubb. Arendals Bridgeklubb er en bridgeklubb i Arendal, stiftet i desember 1936 av E. Sørensen. Klubben er medlem av Aust-Agder bridgekrets. __NOTOC__ Spleiselaget. Spleiselaget er et undervisningsopplegg om skatt og svart økonomi for elever i videregående skole. Hensikten er å engasjere og informere ungdom om samfunn og skatt, og å påvirke holdninger til svart arbeid. Utgangspunkt. «Noen venner setter seg ned en kveld med pizza, brus og en DVD de har leid. Sammen skal de spleise på utgiftene. Men hva skjer hvis en av dem nekter å betale sin andel? Opplever vi det samme i det norske samfunnet?» Spleiselaget inviterer til at du skal ta dine egne valg, basert på nyttig informasjon om skattesystemet. Både skolebesøkene og web-siden vil kunne hjelpe til med valgene. Det er Skatteetaten og som står bak satsingen. Nettside. Spleiselaget har en egen nettside, http://www.spleiselaget.no. Nettsiden inneholder målrettet informasjon for ungdom, men har også en svartjeneste hvis man ikke finner svar på sitt konkrete spørsmål. Asbjørn Gjengedal. Asbjørn Magne Gjengedal (født 1940 i Hyen, Gloppen kommune) er en norsk prest og forfatter. Gjengedal er utdannet Cand.theol. fra Menighetsfakultetet. Han arbeidet som feltprest i Bardu fra 1967, før han ble residerende kapellan i Breim i 1969. Han tok over som sogneprest i Gloppen kommune fra 1976 til 1982. I 1982 tok han over som generalsekretær for Norges kristelige ungdomsforbund. I 1987 ble han sogneprest i Ålesund og prost i Nordre Sunnmøre prosti frem til 1996. Han ble prostiprest i Nordfjord fra 1996 til 2007, og var blant annet sykehusprest ved Nordfjord sjukehus. Han er far til Hildegunn Gjengedal, statsviter, journalist og politisk rådgiver for statsråd Lars Peder Brekk i Landbruks- og matdepartementet. Hun er tidligere direktør for Landbrukets Brusselkontor i Belgia. Forfatterskapet. På slutten av 1990-tallet dro Gjengdal til USA for et lengre opphold. Han samlet der informasjon om Abraham Vereide, som utvandret fra Gloppen 19 år gammel. Vereide ble en markant skikkelse innen metodistkirken i USA og etablerte The Fellowship Foundation, og en bønneseremoni som i dag er kjent som National Prayer Breakfast, et nasjonalt årlig arrangement som trekker presidenter til talerstolen. Gjengedal samlet og gjennomgikk et omfattende kildemateriale og utgav biografien om Abraham Vereide i 2001 på Lunde Forlag. Bibliografi. 2001: "Abraham Vereide – Utvandraren frå Noreg som samla leiarar i Amerika og i andre land til frukost med bibel og bøn." Oslo. Lunde forlag Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Charente (elv). Charente er ei 381 km lang elv i det sørvestlige Frankrike. Den har utspring i departementet Haute-Vienne ved Chéronnac, en liten landsby nær Rochechouart. Den renner gjennom departmentene Haute-Vienne, Charente, Vienne og Charente-Maritime. Elva munner ut i Biscayabukta nær Rochefort. De største sideelvene er Seugne, Boutonne, Bandiat og Tardoire. Charente var tidligere farbar for båter gjennom lang tid, men elva ble praktisk talt forlatt av kommersiell båttrafikk på midten av 1900-tallet. Båttrafikken er først nylig blitt gjenopprettet, og fritidsbåter har nå overtatt vannveien, som er blitt fullstendig restaurert helt opp til Angoulême. Kristen Nystad. Kristen Matias Erikson Nystad (født 13. oktober 1906, død 9. april 1940 utenfor Narvik) var en norsk styrmann og marinesoldat fra Gloppen kommune. Nystad gikk på styrmannsskolen da ble innkallet til nøytralitetsvakt på panserskipet «Norge» i 1939. Under kampene om Narvik i april 1940 blepanserskpene «Norge» og «Eidsvold» senket av tyske torpedoer. Nystad mistet livet sammen med mesteparten av mannskapet på de to skipene. Måseskjæret (holme). Måseskjæret er en holme ved Sandviken i Bergen. Den er den midterste av de tre holmene i "Sandviksbukten". Den første bebyggelsen på Måseskjæret kom i 1804 og var en sommerbolig. Mot slutten av 1800-tallet ble resten av holmen utbygget. Idag er det moderne leilighetsbygg som preger Måseskjæret. Tårer. Tårer er en væske som utskilles fra tårekjertelen ved øyet. Tårevæsken består av saltvann som inneholder en rekke enzymer og antistoffer, som har til formål at forhindre bakterier å trenge inn i øyet. Eksempler på disse enzymene er fosfolipase A og lysozym. I tillegg benyttes tårevæsken til å smøre hornhinnen. Pleuraempyem. Pleuraempyem (også kjent som pyothorax eller purulent pleuritt) er en ansamling av puss i pleurahulen. De fleste pleurale empyem oppstår etter en infeksjon i lungene (lungebetennelse), ofte forbundet med eksudat utenfor lungen. Det er tre stadier: eksudativ, fibrinopurulent og levret. I eksudativstadiet akkumuleres puss. Dette etterfølges av et fibrinopurulent stadium der det er lommer av pleuravæske (etablering av drueklaseliknende pusslommer). I den siste fasen levring, kan arrdannelse av pleurarommet føre til avstivning av lungevegg. Symptomer. Symptomer på pleuralt empyem kan variere i alvorlighetsgrad. Typiske symptomer er: hoste, feber, brystsmerter, svetting og kortpustethet. Clubbing av negler kan være til stede ved kroniske tilfeller. Det er en dempning ved perkusjon og reduserte respirasjonslyder på den berørte side av brystkassen. Andre diagnostiske verktøy omfatter leukocyttall, røntgen thorax, CT thorax og ultralyd. Diagnose. Diagnosen kan bekreftes ved torakocentese, (lungedren), puss eller bare blakket pleuraeksudat ved aspirasjon. Pleuravæsken har vanligvis en leukocytose, lav pH (<7,20), lav glukose (<60 mg / dL), en høy LDH (melkesyre-dehydrogenase), forhøyet proteininnhold og kan inneholde mikroorganismer. Behandling. Definitiv behandling for pleuraempyem innebærer drenering av den infiserte pleuravæsken. Et thoraxdren kan settes inn, ofte veiledet av ultralyd. Antibiotika settes intravenøst. Hvis dette ikke er tilstrekkelig, kirurgisk rensing (debridement) av pleurarommet kan være nødvendig. Dette gjøres ofte ved torakoskopi, men dersom sykdommen er kronisk, kan det være nødvendig med en begrenset torakotomi for å tømme empyemet og fjerne fibrinopurulent eksudat fra lungen og brystveggen. Av og til er en full torakotomi, dekapsulering og pleurektomi nødvendig. En sjelden gang må en lungelapp fjernes. Ved empyem har thoraxdren har en tendens til å bli tett. For å løse dette problemet, vil kirurgen ofte plassere tykke dren, eller mer enn ett dren. Hvis et thoraxdren går tett ved empyem kan det føre til gjenansamling av puss og infisert materiale, klinisk forverring, organsvikt og til og med død. Håndtering av tett dren er spesielt viktig etter behandling for empyem. Hanjiang (Putian). Hanjiang (kinesisk: 涵江区; pinyin: "Hánjiāng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Putian i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 752 km² og teller ca. 420.000 innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Betta simplex. "Betta simplex" er en art i gruppen kampfisker. Den er endemisk til Thailand hvor den lever i bekker og marsk med kalkstein. Den blir opptil 8 cm lang (TL). Kroppen er gulbrun med tre mørke striper. Gjellelokket har en blågrønn flekk. Finnene er iriserende blå. Gattfinnen har mørke kanter. Den eter dyreplankton og insekter. Tong'an. Tong'an (kinesisk: 同安区; pinyin: "Tóng'ān Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xiamen i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Tong'an har et areal på 657,59 km² og hadde 294.000 innbyggere i 2003. Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Eksterne lenker. Tongan Zhangpu. Zhangpu (kinesisk: 漳浦县; pinyin: "Zhāngpǔ Xiàn") er et fylker i byprefekturet Zhangzhou i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Referanser. Zhangpu Yunxiao. Yunxiao (kinesisk: 云霄县; pinyin: "Yúnxiāo Xiàn") er et fylke i byprefekturet Zhangzhou i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Eksterne lenker. Yunxiao Zhao'an. Zhao'an (kinesisk: 诏安县; pinyin: "Zhào'ān Xiàn") er et fylke i byprefekturet Zhangzhou i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Språket teochew, et minnanspråk, har hjemstavn i denne delen av Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Referanser. Zhaoan Dali (Nanhai). Da Li er en by nord for sentrumsbebyggelsen i Foshan i bydistriktet Nanhai i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Den har en stor aluminiumsgjenvinningsindustri. Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Rong (Yulin). Rong (kinesisk: 容县; pinyin: "Róng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Yulin i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Den daoistiske Zhenwu-paviljongen og Jinglüe-plattformen ("Jinglüe tai Zhenwu ge", 经略台真武阁) såvel som fylkets nyere arkitektur ("Rong xian jindai jianzhu", 容县近代建筑) ble i 1982 og 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Eksterne lenker. Rong Indo-pakistanske kriger og konflikter. Grensen mellom India og Pakistan i Wagah Siden delingen av India i august 1947, som resulterte i opprettelsen av Republikken India og Den islamske republikken Pakistan, har det vært tre store kriger, en mindre krig og en rekke væpnede trefninger mellom de to landene. I hvert tilfelle, utenom den indo-pakistanske krigen i 1971 der uenigheten dreide seg om Øst-Pakistan, var "casus belli" den omstridte regionen Kashmir. Bakgrunnen for konflikten. Delingen av India kom i kjølvannet av andre verdenskrig, da både Storbritannia og Britisk India håndterte de økonomiske påkjenningene som var forårsaket av krigen og demobiliserte. Hensikten til dem som ønsket seg en muslimsk stat var å komme fra Britisk India, slik at man kunne gjennomføre en ren deling mellom uavhengige og likeverdige «Pakistan» og «Hindustan» når uavhengigheten fra britene først var oppnådd. Ifølge fremstående politikere som Mohammed Ali Jinnah, leder for All India Muslim League, og Jawaharlal Nehru, leder for Indian National Congress, skulle delingen i seg selv ha resultert i fredelige relasjoner. Men delingen av Britisk India i India og Pakistan i 1947 delte ikke nasjonene langs rene religiøse linjer. Nærmere 50 % av den muslimske befolkningen i Britisk India forble i India. Vold på tvers av religioner, mellom hinduer, sikher og muslimer, resulterte i mellom 500 000 til én million døde. Territorier som tidligere hadde vært styrt som fyrstestater, som for eksempel Kashmir og Hyderabad, var også involvert i delingen. Fyrstene av disse territoriene hadde valget mellom å slutte seg til India eller Pakistan. Pakistan og India la imidlertid hvert sitt krav på Kashmir, og dermed ble denne uenigheten den største faktoren for kommende konflikter. Andre konflikter. I tillegg til krigene nevnt ovenfor har det også trefninger mellom de to nasjonene fra tid til annen. Noen av disse har vært på randen av krig, mens andre har vært små i omfang. Det var ventet at India og Pakistan skulle gå til krig mot hverandre i 1955 siden krigslignende holdninger hadde fotfeste på begge sider, men det brøt altså ikke ut en fullskala krig. Dramatisering. Krigene mellom India og Pakistan har gitt kildemateriale til disposisjon for både den indiske og pakistanske film- og tv-bransjen. Bransjene i begge land har tilpasset krigens hendelser med hensyn til drama og for å tilfredsstille publikum i det enkelte land. Livadijskaja. Livadijskaja (russisk: гора Ливадийская – "Gora Livadijskaja" eller сопка Ливадийская – "Sopka Livadijskaja"), uoffisielt kalt "Pedan" (russisk: Педан) eller "Pidan" (Пидан) er et av de høyeste fjellene i Sjkotovskij distrikt i Primorskij kraj i Russland. Livadijskaja hører til Livadijskijfjellene i Sikhote-Alin. Fjellet er et populært turområde og mange har gått til toppen de siste årene. Fjellet er omgitt av mystikk på grunn av mange megalitter, som har tiltrekt seg forskjellige hedningegrupper. Boerhest. Boerhest er navnet på en hesterase fra Sør-Afrika. I sitt hjemland er den også kjent som boerpferd (pferd er tysk for hest). Opprinnelse. Boerhesten kom til Sør-Afrika med hvite immigranter på 1600-tallet. Flere oppdrettere importerte hester og krysset dem med de sørafrikanske ponniene. Det var med disse krysningene boerhesten ble til. Det er trolig flere raser som er krysset inn, men det er svært usikkert hvilke dette er. På 1700-tallet hadde boerhesten fått rykte på seg for å være en god militærhest, siden den kunne klare seg lenge på dårlige matrasjoner. Rasebeskrivelse og bruksområder. Boerhesten har en rett profil, og bærer hodet høyt. Halsen er middels lang, men smal. Boerhesten er svært hardfør. Den er kjent for sitt ganglag og høye kneaksjon. Boerhesten blir brukt til all slags ridning, men den er også en populær kjørehest. Rasen er også en umåtelig populær oppvisningshest. Den har vanligvis et rolig gemytt og er vennlig og kontaktsøkende. Mankehøyden ligger på ca. 147 cm – 162 cm. Thomas Middleton. Thomas Middleton (født 18. april 1580, død 1627) var en engelsk jakobinsk skuespillforfatter og poet. Han regnes sammen med John Fletcher og Ben Jonson for å være blant den mest suksessrike og produktive av skuespillforfattere som skrev sine stykker under den jakobinske periode. Middleton var en av få renessansedramatikere som oppnådde like stor suksess i komedie og tragedie, og skrev også maskespill og middelalderfortellinger. Johannes Meursius. Johannes Meursius (født 9. februar 1579 i Loozduinen ved Haag i Nederland, død 20. september 1639 i Sorø i Danmark), også kjent som Johannes van Meurs, var en nederlandsk filolog og historiker. Etter å ha tilbragt noen år på reiser som lærer for rådsherren Jan van Oldenbarnevelts sønner, ble Meurius i 1610 ansatt som professor i historie i Leiden og ble dessuten nederlandsk historiograf. Fra 1611 var han professor i gresk. På grunn av de politiske partiforholdene i Nederland gjorde imidlertid stillingen vanskelig for ham, og han tok derfor i 1625 imot et tilbud om et professorat ved Sorø Akademi i Danmark. Han ble også utnevnt til kongelig dansk historiograf, og ble i Danmark til sin død. Meursius begynte alt som ung mann å skrive kommentarer til antikke greske forfattere, og leverte en mengde slike kommentarer i årenes løp. Han skrev dessuten mange avhandlinger om antikke forhold, et "Glossarium græco-barbarum" (om middelaldergresk) og "Athenæ Bataviæ" (om universitetet i Leiden). Han skrev flere bøker om Nederlands historie og, mens han var i Danmark, "Historia Danica" («Dansk historie», 1630), som senere ble supplert med Hans Grams noter. Meursius’ samlede verker ble utgitt i 12 bind i Firenze 1741–1763. Hans sønn med samme navn fulgte med ham til Danmark og ble der til sin død. Også han skrev forskjellige historiske skrifter. Budjonny. Budjonny er en russisk hesterase som er kjent for sin utholdenhet og sine frie bevegelser. Opprinnelse. Budjonnyen ble avlet frem av russiske oppdrettere tidlig på 1900-tallet. Budjonnyen er også kjent under navnet budonny. Rasen er oppkalt etter den russiske krigshelten Marskalk Budonny som var sentral under utviklingen av rasen. Målet var å få frem en staselig militærhest. Det gjorde man ved å krysse den russiske don-hesten med engelske fullblodshester. Dette førte til rasen budjonny. Rasebeskrivelse og bruk. Rasen har et edelt hode med fullblodstrekk. Muskuløs kropp,med lange, slanke og sterke bein. Budjonnyen er en allsidig ridehest, og kan brukes til det meste. Mankehøyden ligger på rundt 150 cm. Hestene er rolige og lette å trene. De er også kjent for å være villige og energiske. Johannes Pontanus. Johannes Isaksen Pontanus (født 1571 i Helsingør i Danmark, død 1639 i Harderwijk i Nederland) var en dansk kongelig historiograf. Pontanus var bror av maleren Pieter Isaacsz og vokste opp i Nederland, men besøkte Danmark et par ganger sist på 1500-tallet. Her ble han kjent med Tyge Brahe og Arild Huitfeldt. I 1604 ble han professor ved gymnaset i Harderwijk, og i 1618 ble han utnevnt til kongelig dansk historigraf, med oppgaven å skulle skrive Danmarks historie på latin. Han holdt på med dette arbeidet til sin død, men rakk bare å utgi første del av sin "Rerum Danicarum Historia" (1631). Verket bygger på Huitfeldts krønike. Statsarkivet i Trondheim. Statsarkivet i Trondheim er statsarkiv for Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland og er en del av Arkivverket. Riksarkivaren er leder for Arkivverket. Statsarkivet i Trondheim ble etablert i 1850 og er Nordens eldste statsarkiv. Siden høsten 2006 er statsarkivet samlokalisert med to andre arkiv, ett bibliotek og ett museum i Arkivsenteret på Dora. Her samarbeider institusjonene på flere områder, og har blant annet en felles lesesal. Statsarkivets oppgaver er å ta vare på og tilgjengeliggjøre arkivmateriale fra den lokale og regionale statsadministrasjonen. I tillegg tar arkivet imot og oppbevarer privatarkiv. Statsarkivet har tilsyn med arkivforholdene i den offentlige forvaltningen innen sitt distrikt, og bistår i den sammenheng offentlige myndigheter med råd og veiledning. Statsarkivet arbeider også med å skape interesse for og spre kunnskap om arkiv. Statsarkivet i Trondheim oppbevarer ca. 25 000 hyllemeter med arkiv. Arkivmateriale fra Statsarkivet kan brukes på lesesalen i Arkivsenteret på Dora. Det mest brukte materialet i statsarkivene er også tilgjengelig på Arkivverkets digitale lesesal, Digitalarkivet. Campolina. Campolina er en brasiliansk hesterase som er spesielt kjent for sin firtaktige gangart kalt «marcha». Opprinnelse. Spanske hester dannet på 1500-tallet grunnlaget for det som senere skulle bli rasen Campolina. Rundt 1870 krysset den brasilianske oppdretteren Cassiano Campolina en innfødt hoppe med berberblod med en pura rasa espanol-hingst. Avkommet, en hingst, ble stamfar til Campolina-rasen. Rasen er oppkalt etter Cassiano Campolina. Det er senere blitt krysset inn flere forskjellige raser, så Campolinaen som rase er ikke så ren. Rasebeskrivelse og bruk. Stort, rett hode med store øyne. Kraftfull og kompakt kropp med mye muskelmasse. Sterke og hardføre ben. Campolinaen kan brukes til det meste av ridning og kjøring. Rasen er kjent for gangarten «marcha», som er en firtaktig gangart. Den er som en blanding mellom trav og galopp, og svært behagelig. Rasen er rolig og snill. Mankehøyden kan være fra ca. 149cm – 167cm. Borgaskaret. Borgaskaret er en populær tursti mellom Arna og Bergen, gjerne i kombinasjon med tur over Vidden til Ulriken eller til Fløyen da Borgaskaret krysser over fjellet omtrent midt på Vidden. På bysiden er stien svært vanskelig hvis man i stedet velger å gå ned der (steinur), men fører ned i den vakre Hardbakkadalen og videre ned til Svartediket. Borgaskaret er den gamle postveien mellom Arna (Borgo gård) og Bergen (Hardbakka gård, nedlagt). De store banker. De store banker, også kalt Newfoundlandsbankene, er en gruppe undervannsplatåer sørvest for Newfoundland, om lag 300 000 km². Gjennomsnittsdybden er 70–80 m, men store områder ligger bare 12–20 m under havflaten. Her møtes den kalde Labradorstrømmen med den varme Golfstrømmen, derfor oppstår det ofte tåke. Labradorstrømmen fører med seg store isfjell som kan være farlige for skipsfarten. På bankene har det siden 1500-tallet vært drevet stort fiske med deltakelse fra mange land. Norge drev linefiske her fram til 1978. Den kalde Labradorstrømmen blander seg her med det varme vannet fra Golfstrømmen. Blandingen av vannet fra disse to strømmene og formen på havbunnen løfter næringsstoffer fra bunnen opp til overflaten. Dette området er derfor et av de beste fiskefeltene i verden. Fisket her omfatter torsk, hyse, og lodde. Av skalldyr fanges kamskjell og hummer. Det er også svært mye sjøfugl i området. Anaesthetis testacea. "Anaesthetis testacea" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne arten er bare kjent fra det sørøstlige Sverige i Norden. Utseende. En liten til middelsstor (5-10 mm), sylindrisk, gulbrun, tilsynelatende nesten naken trebukk. Antennene er svarte og nesten så lange som kroppen. Hodet er svart, rektangulært sett ovenfra. Pronotum er rødbrunt, nesten kvadratisk sett ovenfra, grovt punktert og ganske blankt. Det har en liten knøl midt på hver sidekant. Dekkvingene er gulbrune, parallellsidige med markerte, rettvinklede skuldre, grovt punkterte, sparsomt kledt med korte, oppstående hår. Beina er svarte. Levevis. Arten utvikler seg i tynne greiner av eik, gjerne hogst- og ryddingsavfall. Larveutviklingen tar to år. De voksne billene kan finnes i nærheten av egnede greiner i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, bortsett fra de vestligste delene, østover til Syria og Sibir. I Norden forekommer den i et lite område i Småland, Skåne, Blekinge og Öland i Sverige. Frank Martin (komponist). Frank Martin (født 15. september 1890 i Genève, død 21. november 1974 i Naarden) var en sveitsisk komponist, som levde store deler av livet sitt i Nederland. Han var av fransk-hugenottisk avstamning. Liv. Han ble født i Genève, og var det tiende og yngste barnet av calvinistpresten Charles Martin. Før han begynte på skolen, spilte han piano og improviserte. Allerede som niåring komponerte han sanger, uten å ha fått noen musikalsk opplæring. Han hørte Matteuspasjonen av J. S. Bach da han var 12 år gammel, og det gjorde så sterkt inntrykk på ham at Bach forble hans sanne mester. Etter foreldrenes ønske studerte Martin matematikk og fysikk, men gav seg etter to år. Han fikk privatundervisning i piano hos Joseph Lauber, som også var komponist, organist og orkesterleder, så helt selvlært var han ikke. Men Martin gikk aldri på noe musikkonservatorium. Martin startet som senromantisk komponist, og ble etter hvert opptatt av Schönberg og tolvtonemusikk, men brukte denne fritt. Han forlot aldri tonaliteten. Han skrev for øvrig orkesterverk, kammermusikk, kor- og vokalmusikk. I perioden 1918-26 bodde han i Zürich, Roma og Paris. I 1946 flyttet han til Nederland for å få tid til å komponere. Hovedverker. Han skrev også en symfoni som ble fullført i 1937, konserter for piano, en konsert for cembalo, en konsert for fiolin, en konsert for cello, og serie ballader for forskjellige soloinstrumenter med piano eller orkester. Gwangjus undergrunnsbane linje 1. Gwangjus undergrunnsbane linje 1 er en undergrunnslinje, som er en del av Gwangjus undergrunnsbane. Undergrunnsbanen startet driften i 2004 og Gwangju ble dermed den femte byen i Sør-Korea med egen undergrunnsbane. Operatør av undergrunnsbanen er Gwangju Metropolitan Rapid Transit Corporation. Banens ene linje går mellom stasjonene Nokdong og Pyeongdong. Banen opereres i tidsrommet 5:30 – 24:00 med 12 minutters intervaller, 6 minutters i rushtiden mellom Pyeongdong og Geumnamro 5-ga, mens banen mellom Geumnamro 5-ga og Sotae har trafikkintervallene 15/8 minutter. Nokdong er togdepot med forbindelse til Sotae hvert 90. minutt. Prisen starter på 900 won. Historie. En ny forlengelse på 10,9 km nordover fra Gyeyang mot Gumdan New City er under utbygging, og planlegges ferdigstilt i 2011. Gwangjus bymyndighet har lansert planer for å utvide linje 1 sørover til Hwasun og nordover til Naju. Daejeons undergrunnsbane linje 1. Daejeons undergrunnsbane linje 1 er en den av Daejeons undergrunnsbane i den sørkoreanske byen Daejeon. Banens ene linje består av 22,6 km og 22 stasjoner. Det er planlagt tilsammen fem linjer i byen. Første del av linje 1 åpnet 16. mars 2006 mellom Panam og Government Complex (12,4 km), mens andre del åpnet 17. april 2007, mellom Government Complex og Banseok (10,2 km). Opprinnelig var planen at første del av nettet skulle åpne til Fotball-VM 2002, men utbyggingen ble forsinket. Ved Daejeon stasjon er det overgangsmulighet til det koreanske jernbanenettet. Banen opereres mellom 05:30 og 24:00, med fem minutters intervall i rushtiden og 8 til 10 minutter ellers i døgnet. Prisene starter på 800 won for de første 10 km, deretter 100 won i tillegg. The Rose (teater). The Rose var et elisabethansk teater i London under Tudortiden. Det var det fjerde av offentlige teatre som ble bygget, etter The Theatre (1576), The Curtain (1577), og teateret ved Newington Butts (ca 1580) — og det første av flere teatre som ble bygget på Bankside i Southwark i et bibliotek utenfor myndighetene til de kommunale autoritetene i City of London. Historie. The Rose ble bygget i 1587 av Philip Henslowe og en kolonialhandler ved navn John Cholmley. Teateret ble bygget på en eiendom med hus kalt «Little Rose» som Henslowe hadde leid fra sognet St. Mildred i 1585. Det inneholdt betydelige rosehager og to bygninger; Cholmley benyttet det ene som en lagerbygning mens Henslowe synes å ha leid det andre som bordell. Den nye bygningen ble bygget i tømmer med et eksteriør av forskalingsbord og mørtel og et stråtak over. I form var det en polygon med fjorten sider på omtrent 22 meter i ytre diameter. Den indre plassen må antagelig også ha vært et fjortenkantet polygon på rundt 14 meter i bredden. Moderne kalkulasjoner har vist at dimensjonene og de fjorten sidene var diktert av bruken av den standardiserte målet på 1500-tallet av en stang som en base og snekkerens «tommelfingerregel» og metode på å dele en sirkel i syv like deler, delt igjen. Byens nedtegnelser indikerer at bygningen var i bruk sent i 1587, imidlertid er det ikke nevnt i Henslowes egne redegjørelser mellom dets konstruksjon og 1592, og det er mulig at han leide det ut til en skuespillertropp som han ellers ikke var tilknyttet. I 1592 spilte Edward Alleyn der med en kombinert tropp fra Lord Strange's Men og Admiral's Men; denne gruppen flyttet inn i teaterbygningen i februar 1592. Henslowe utvidet teateret for den nye troppen, flyttet scenen lengre bakover, rundt to meter, for å gjøre plass til 500 ytterligere tilskuere. Det opprinnelige The Rose var mindre enn de andre teaterbygningene, kun omtrent to-tredjedeler av den første The Theatre som ble bygget elleve år senere, og dens scene var også uvanlig liten; forstørrelsen forbedret begge deler. Henslowe betalte alle kostnader selv, noe som indikerer at Cholmley ikke lenger var involvert — enten avdød eller kjøpt ut. Arbeidet ble gjort av byggmesteren John Grigg. Renovasjonen av teateret ga teateret (tidligere en vanlig polygon med fjorten sider) en form som et egg, med et gulvplan i form av «utbulende tulipan» eller «forvrengt eggformet». Perioden 1592-1593 var en vanskelig tid for teaterselskaper i London. Det var flere utbrudd av byllepest og det førte til at teatrene ble holdt stengt kontinuerlig fra juni 1592 til mai 1594. Selskapene ble tvunget til å turnere utenfor London for å overleve, og noen, som Pembroke's Men, fikk vanskelig tider. Sommeren 1594 hadde pesten trukket seg tilbake og selskapene reorganiserte seg selv, hovedsakelig til Lord Chamberlain's Men og Admiral's Men. Sistnevnte ble fortsatt ledet av Alleyn og fortsatte å bo ved The Rose. The Rose synes å ha skilt seg fra andre teatre i tidsepoken i sin muligheten til å framføre store scener på to nivåer. Det er antatt at alle elisabethanske teatre hadde begrenset kapasitet til framføre scener «høyt oppe», på et øvre nivå i bakenden av scenen – som med Julie på hennes balkong i "Romeo og Julie", II.ii. Et mindretall av elisabethanske skuespill krevde imidlertid større forsamlinger av skuespillere på andre nivå – som med romerske senatorer som ser ned på Titus i åpningsscenen av "Titus Andronicus". En uvanlig konsentrasjon av skuespill av den siste sorten for scenekrav kan bli assosiert med The Rose, noe som indikerer at The Rose hadde en utvidet mulighet for disse særegne scenekravene. The Rose var lokaliseringen for teatergruppen Admiral's Men i flere år. Da Lord Chamberlain's Men bygget Globe Theatre på Bankside i 1599 kom The Rose i en vanskelig situasjon. Fremmet av klager fra byens autoriteter beslutte kongens råd, "Privy Council", i juni 1600 at kun to teatre fikk tillatelse for scenespill: Globe Theatre i Bankside, og Fortune Theatre i Middlesex — nærmere bestemt i Shoreditch. Henslowe og Alleyn hadde allerede bygget Fortune Theatre, åpenbart for å fylle vakuumet som ble skapt da Chamberlain's Men forlot Shoreditch. The Rose ble kortvarig benyttet av Worcester's Men in 1602 og 1603; men da leieavtalen gikk ut i 1605 ble The Rose oppgitt. Teaterbygningen kan ha blitt revet så tidlig som i 1606. Utgravninger. I 1989 ble levningene av The Rose truet av ødeleggelse grunnet nyutbygging. Det ble satt i gang en kampanje for å redde stedet av flere velkjente personer innen teaterlivet, blant annet Peggy Ashcroft og Laurence Olivier. Det ble til sist besluttet å bygge over toppen av det tidligere teaterets levninger og således etterlate dem konservert under. En blå plakett ved 56 Park Street markerer stedet. Håndteringen av The Rose av myndighetene, arkeologer og byutviklere førte til en drivkraft for legitimering av arkeologi innenfor utviklingsprosessen og førte også til at Margaret Thatchers konservative regjering introduserte "Planning Policy Guidance 16" (PPG 16) i et forsøk på å håndtere arkeologi i møte med byutviklingen. Grunnvollene av The Rose er dekket av et lag med vann for å hindre at grunnen utvikler sprekker, men det er også benyttet for framføringer av skuespillere som opptrer på en smal omkrets av stedet. Da Museum of London utførte utgravningsarbeid ble det funnet flere gjenstander som i dag er lagret i museet. Deler av teaterets grunnvoller var dekket av skall fra hasselnøtter, åpenbart var hasselnøtter datidens popkorn. I 1999 ble stedet igjen åpnet for publikum under den nye bygningen. Arbeidet med utgravningen og utforskningen av historiske stedet blir fortsatt utført. Moderne kopi. En kopi av The Rose ble benyttet filmen "Shakespeare in Love", og etter ti års lagring ble det donert av Dame Judi Dench til British Shakespeare Company som planlegger å gjenoppbygge det nord i England. Pogonocherus caroli. "Pogonocherus caroli" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne arten forekommer i Sørøst-Sverige, men derfra må man til Sør-Europa for å finne andre bestander. Utseende. En liten til middelsstor (6-10 mm), kraftig, brunspraglete trebukk. Den er tydelig større enn de andre "Pogonocherus-"artene som forekommer i Norden. I likhet med "Pogonocherus hispidulus" har dekkvingene en spiss tagg i spissen. Antennene er kraftige, med ganske lange børster, noe lengre enn kroppen, leddene er nesten ensfarget brune. Hodet er stort og bredt, tett kledt med håraktige skjell. Pronotum er litt bredere enn langt, hvelvet, med en butt tagg midt på hver sidekant, i tillegg har den tre blanke, spisse knøler på ryggen. Dekkvingene er brune, i midten med en mørk skråflekk, foran denne med et lysere område. De har en spiss tagg ytterst i spissen, og to opphøyde lengderibber som har flekker av svarte hår. Beina er korte og svært kraftige. Levevis. Larvene utvikler seg i greiner av furu. Utviklingen tar to år, den voksne billen klekkes om ettersommeren eller høsten men er lite aktiv før neste vår, da den lever til utpå sommeren. Den er lett å overse da den har gode kamuflasjefarger og er ganske liten. Utbredelse. Arten er utbredt i det sørlige Europa og Nord-Afrika, men har en reliktbestand på Gotland og omkringliggende områder i det sørøstlige Sverige. Denne bestanden er svært isolert siden nærmeste kjente andre bestand er i Sør-Frankrike. Energispillet. Energispillet.no er et fritt tilgjengelig webbasert strategispill innen "energi, miljø og klima." Målgruppen for spillet er elever i ungdomsskolen og videregående skole. Energispillet.no er bygget over en simulatorbasert spillmotor. Det betyr at det er spillerens handlinger som er avgjørende for framdrift og resultater, ikke forhåndsprogrammerte løsninger. Energispillet.no er først og fremst er undervisningsspill, men er også godt egnet som strategispill til bruk i fritiden. Mesosa myops. "Mesosa myops" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne arten finnes i Norden i dag bare på én lokalitet nær Åbo i Finland, den fantes tidligere også i Sverige. Utseende. En middelsstor (10-15 mm), bred og kraftig trebukk, grunnfargen mørkt skifergrå. Antennene er kraftige og tydelig lengre enn kroppen. Hodet er rektangulært sett ovenfra, mye bredere enn langt med en fure i midten. Pronotum er bredere enn langt med litt rundede sider, mørkgrått med fire ovale, svarte flekker som er bredt kantet med gult. Dekkvingene er korte og brede, betydelig bredere enn pronotum ved roten, grunnfargen er mørkgrå overstrødd med små, uregelmessige, gule flekker, i den bakre delen også med et par svarte flekker. Vingene er parallellsidige foran, langt avrundede bak. Beina er korte og kraftige, vekselvis gule og grå. Levevis. Larvene utvikler seg i død ved av løvtrær, mest eik og lind. Larven lever i innerbarken. Larveutviklingen tar 2-3 år. De voksne billene kan finnes på døde stammer i juli-august. Utbredelse. Arten finnes fra Finland og Baltikum østover til Japan. Den er også funnet i Blekinge i Sverige, men disse funnene er over 200 år gamle. Kristen Johanssen. Kristen Johanssen (født 19. juni 1869, død 1949) var en norsk jurist og regjeringsadvokat. Johanssen arbeidet som sakfører og ble i 1897 byrettsdommer. I 1899 ble han høyesterettsadvokat. Johanssen ble i 1924 utnevnt til regjeringsadvokat, et embete han besatte til 1939. I sitt juridiske virke publiserte Johanssen flere arbeider i "Tidsskrift for rettsvitenskap", "Norsk Retstidende" og andre juridiske tidsskrifter. Johanssen ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden og av Finlands hvite roses orden og var offiser av den franske Æreslegionen. Chlorophorus herbstii. "Chlorophorus herbstii" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne arten finnes i det sørlige Sverige og Finland i Norden, men er sjelden. Utseende. En middelsstor (8-15 mm), slank, langbeint trebukk, kroppen er tett kledt med gulgrønne til grågrønne hår bortsett fra fore svarte flekker på pronotum og tre par svarte flekker på dekkvingene. Antennene er ganske spinkle og noe over halvparten så lange som kroppen. Pronotum har jevnt rundede sider, med to ovale svarte flekker i midten som kan være sammenvokst og danne en hjerteformet flekk, et par mindre flekker på sidene. Dekkvingene er en tanke bredere enn pronotum, med helt avrundede skuldre, og tre par store, runde svarte flekker, det fremste paret er gjerne C-formet. Beina er litt mørkere enn kroppen, lange og slanke. Levevis. Larvene utvikler seg i døde greiner og tynne stammer av løvtrær, mest lind. Trær som er angrepet av misteltein ser ut til å være særlig attraktive. Veden må være hard og ikke angrepet av sopp. Utviklingen tar vanligvis to-tre år. De voksne billene er aktive fra slutten av juni til juli og besøker gjerne blomster. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt de nordligste og vestligste delene, og i det sørvestlige Sibir. I Norden forekommer den i de sørlige delene av Sverige og Finland, men er sjelden. The Resistance. "The Resistance" er det femte studioalbumet til det britiske rockebandet Muse. Det ble utgitt 14. september 2009 i Europa. Etter utgivelsen toppet albumet hitlister i 19 land. Den første singelen "«Uprising»" gikk rett inn på fjerde plass på VG-lista Topp 20, og den ble liggende på lista i totalt 12 uker. Albumet har et mer elektronisk preg over seg og beveger seg innom flere musikksjangere enn Muse har gjort tidligere. Blant annet er de tre siste låtene spilt inn sammen med over 40 musikere fra et symfoniorkester. Mottakelse. Etter utgivelsen har albumet stort sett fått gode kritikker. Basert på 23 anmeldelser har "The Resistance" fått en gjennomsnittlig poengsum på 72 (av 100) ved Metacritic. Allmusic trakk frem «Guiding Light», «United States of Eurasia», og «Exogenesis» som albumets høydepunkter der de kalte det, «i det store og det hele en fantastisk plate». I et intervju med The Sunday Times, Dan Cairns uttalte at at "Muse hadde laget et genialt, briljant og vakkert album". Mye av rosen har vært rettet mot den tredelte symfoniske «Exogenesis». The Fly gikk så langt at de delte anmeldelsen av platen i to, der de gav poengsum 5 av 5 for «Exogenesis», som de omtalte som ren briljanse, mens resten av platen fikk poengsum 3.5 av 5. Queens gitarist, Brian May, roste det Queen-påvirkede lydbilde Muse hadde på albumet og uttalte: «I love it, I think It's great stuff» til BBC. Og han trakk frem sangen «United States of Eurasia» som han kalte briljant utført. I Norge uttalte blant annet Aftenpostens anmelder at etter starten med «Uprising» og «Resistance» «...faller rockeren fra, mens den som velger å åpne for de nesten untenkelige, symfoniske elementene kan være med videre. Og da er det ikke småtteri som venter. Det spørs om det kommer ut mer ambisiøse album enn dette i år» og gir albumet terningkast fem. Muse opptrer med "The Resistance Tour" ved National Indoor Arena i Birmingham Paul Reiser. Paul Reiser (født 30. mars 1957 i New York City i New York) er en amerikansk skuespiller, stand up-komiker, forfatter og dramatiker. Oppvekst. Paul Reiser ble født i New York City, sønn av Helen og Sam Reiser. Han har tre søstere. Reiser begynte på East Side Hebrew Institute på Manhattan. Gikk også på Stuyvesant High School på Manhattan. Fikk en Bachelorgrad i musikk fra Binghamton University. Voksenliv. Reiser giftet seg med Paula Ravets 21. august 1988. De har to barn sammen, Ezra Samuel (født september 1995) og Leon (født 2000). Chlorophorus varius. "Chlorophorus varius" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne arten er bare funnet i det sørlige Sverige i Norden, og er ganske sjelden. Utseende. En middelsstor (8-14 mm), slank, gul og svart trebukk som ligner litt på en veps. Av de vepselignende trebukkene i Norden er den den eneste der pronotum er mer gult enn svart. Antennene er mørke, ganske spinkle og vel halvparten så lange som kroppen. Hodet og pronotum er tett kledt med gule hår, pronotum med et oppbrutt, svart tverrbånd litt bak midten. Dekkvingene er svarte med gule tegninger. Fremst har den en X-formet tegning (halvparten av X-en på hver vinge), ved sidekanten ovale, gule flekker. Litt bak midten har den en rett, gult tverrbånd, vingespissene er også gule. Beina er gulbrune og ganske lange. Levevis. Larvene utvikler seg i døde greiner og tynne stammer av mange forskjellige løvtrær, som lind, alm, lønn, or og osp, lenger sør i Europa også vinstokker. Larven er også funnet i harde urtestilker. Utviklingen tar vanligvis to år. De voksne billene er aktive fra slutten av juni til august og besøker gjerne blomster. Utbredelse. Arten er mest utbredt i Mellom- og Sør-Europa, østover til det sørvestlige Sibir. I Norden forekommer den bare i det sørlige Sverige. Der finnes trolig små bestander i Närke og Västergötland, funn fra andre deler av Sverige er trolig importerte med trevirke. Plagionotus detritus. "Plagionotus detritus" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne arten finnes bare i det sørøstlige Sverige i Norden. Utseende. En middelsstor (10-19 mm), nokså kraftig, gul og svart trebukk. Den kan ligne på de andre trebukkene som etterligner veps, særlig slektningen "Plagionotus arcuatus", men de gule områdene er større enn hos sistnevnte. Antennene er rundt halvparten så lange som kroppen og mørkt rødlige. Hodet er svart med gule tegninger. Pronotum er bredere enn langt, med sterkt rundede sider, svart med to gule, ganske rette tverrbånd. Dekkvingene er svarte med fem gule tverrbånd. Den gule båndene er ganske rette, bortsett fra det andre som er krummet, og blir stort sett bredere bakover. Beina er brunoransje. Levevis. Larvene utvikler seg under barken på nylig døde greiner av eik. Når larven er fullvoksen, gnager den seg noen centimeter inn i veden. Larveutviklingen tar 1-2 år. De voksne billene løper omkring på trestammer og greiner fra juni til juli. Bevegelsene såvel som utseendet ligner da på veps. Utbredelse. Den er utbredt i deler av Europa, dessuten i Asia øst til Iran. I Norden er den funnet spredt i det sørøstlige Sverige, men det er få nyere funn av arten. Xylotrechus ibex. "Xylotrechus ibex" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne arten er funnet bare én gang i Norden, i det nordlige Finland, men kan muligens forekomme i Finnmark. Utseende. Em middelsstor (9-17 mm), slank og langbeint, svart trebukk med hvite tegninger på dekkvingene. Antennene er mørke og rundt halvparten så lange som kroppen. Pronotum er omtrent så langt som bredt, sterkt hvelvet med rundede sider. Dekkvingene er litt bredere enn pronotum, med rundede skuldre, svakt tilsmalnende bak disse. De har et par hvite tverrflekker nær roten, lenger bak et langt tverrbånd som kurver fremover langs sømmen, i den bakre delen et rett tverrbånd. Beina er mørke. Arten kan minne om "Xylotrechus antilope", men tegningene er hvite, ikke gule. Levevis. Larvene utvikler seg under barken (både stammer og greiner) på nylig døde løvtrær, i nord høyst sannsynlig bjørk. Larveutviklingen tar trolig to år, og voksne biller er funnet i juni og juli. Denne sjeldne artens biologi er nokså dårlig kjent. Utbredelse. Det er en østlig art som er funnet fra Finland og Tyrkia i vest (mer vestlige funn dreier seg etter alt å dømme om individer innført med treverk) til Japan i øst. I Norden er den bare funnet én gang, ved Enaresjøen i Nord-Finland. Denn lokaliteten ligger ikke langt fra norskegrensen, og det er mulig at arten kan forekomme i Pasvik. Kommuneforvaltning. Kommuneforvaltningen omfatter virksomhet som drives av kommuner, fylkeskommuner, ikke-markedsrettede kommunale foretak og kirkelige fellesråd. (Forvaltningsutsyn 2007) Kvænangsfjellet. Kvænangsfjellet er en markert fjellovergang som strekker seg fra Oksfjorden i sør til Kvænangsfjorden i nord. Fjellmassivet befinner seg dels i Kvænangen, dels i Nordreisa kommuner. E6 over Kvænangsfjellet er stengt på grunn av snøstorm 10-15 dager hver vinter. Det er en kort strekning som er værutsatt, et skard nær veiovergangens høyeste punkt 402 moh. Under andre verdenskrig fikk den tyske okkupasjonsmakten bygget en overbygning av tre på denne drøyt kilometerlange vanskelige strekning, men denne trekonstruksjonen ble et offer for «den brente jords taktikk» da tyskerne ved krigens avslutning trakk sørover igjen. Gjestehuset Gildetun ligger på Kvænangsfjellet, og er et raste- og spisested i turistsesongen. Det ligger på et utsiktssted, hvor mange turister fotograferer fjord- og fjellandskapet. De lokale dyre- og fuglearter er taksidermisk utstilt. Kvænangsfjellet er i sommerhalvåret tilholdssted for samer, de arktiske nomader. Pietro Nenni. Pietro Sandro Nenni (født 9. februar 1891 i Faenza, død 1. januar 1980 i Roma) var en italiensk journalist og sosialistisk politiker kjent som landets utenriksminister i to perioder, president for sosialistpartiet Partito Socialista Italiano og livstidssenator siden 1970. Han var en sentral skikkelse i Italias venstrebevegelse fra 1920-tallet og helt frem til 1960-tallet. Biografi. Pietro Nenni begynte sin karriere som pasifistisk journalist. Han var medlem av Partito Repubblicano Italiano (PRI) og i 1908 ble han redaktør ved en republikansk avis i Forlì. I 1911 deltok han i et demonstrasjonstog mot den italiensk-tyrkiske krigen, hvor han på grunn av sin deltakelse ble fengslet sammen med blant andre Benito Mussolini. Etter utbruddet av første verdenskrig ytret han meninger om at Italia burde gå inn i krigen, og i 1915 vervet han seg til deltagelse i det som skulle bli slaget ved Isonzo. Da krigen tok slutt grunnla Nenni gruppen «Fascio» sammen med flere andre revolusjonære menn fra krigen. Denne gruppen ble etter kort tid oppløst og erstattet av en klar fascistisk form. Da den sosialistiske Mussolini skiftet politisk retning fra sosialist til fascist gjorde Nenni det samme, men gikk over fra å være republikaner til å bli sosialist. Han meldte seg inn i det sosialistiske partiet i 1921, akkurat i den samme perioden som partiet gikk inn i en splittelse som resulterte i dannelsen av Partito Comunista Italiano (PCI). Antifascist. I 1923, etter den fascistiske marsjen mot Rom, ble han redaktør for det sosialistiske tidsskriftet Avanti! og markerte seg samtidig i kampen mot fascismen (antifascisme). I 1925 ble han arrestert for å ha utgitt et hefte om det fascistiske mordet på sosialistlederen Giacomo Matteotti, og da redaksjonskontoret til Avanti! i 1926 ble ødelagt av en påsatt brann og avisen ble bannlyst, flyktet han til Frankrike hvor han så ble valgt til sosialistpartiets sekretær. I Paris ble han blant annet kjent med Léon Blum, Marcel Cachin, Romain Rolland og Georges Sorel. Under den spanske borgerkrigen vervet Nenni seg til de internasjonale brigadene, hvor han ble politisk kommissær for «Garibaldi-brigaden». Etter nederlaget til den andre spanske republikken dro han tilbake til Frankrike, og i 1943 ble han arrestert av tyskere under Vichy-regimet og sendt tilbake til Italia, hvor han ble fengslet på øya Ponza. Etter å ha blitt frigitt i august samme år returnerte han til Roma for å lede det sosialistiske partiet, og etter at Italia overga seg til de allierte i begynnelsen av september 1943 var han leder av Comitato di Liberazione Nazionale (CLN), som var den politiske enheten til de italienske partisanene. Etterkrigspolitikk. I 1944 ble han igjen nasjonal sekretær for det sosialistiske partiet, og etter frigjøringen ble han i 1945 valgt til visestatsminister i regjeringen til Ferruccio Parri. I oktober 1946 ble han valgt til landets utenriksminister under den andre regjeringen til Alcide De Gasperi. De tette båndene mellom PSI og PCI førte til at kommunistvingen av PSI (ledet av Giuseppe Saragat) brøt ut av partiet i 1947 og grunnla "Partito Socialista dei Lavoratori Italiani", som senere ble til Partito Socialista Democratico Italiano (PSDI). I 1951 ble han tildelt Stalins fredspris, men i 1956 brøt Nenni med Saragat og PCI etter Sovjetunionens invasjon av Ungarn, og returnerte prispengene på $25 000. I tiden etter dette arbeidet Nenni for å få partiets støtte til et italiensk medlemskap i NATO og en tettere europeisk integrasjon, samtidig som han også forsøkte å få til et tettere samarbeid med datidens ledende parti Democrazia Cristiana. Tidlig på 1960-tallet åpnet han for en tilnærming mot midten, noe som muliggjorde en koalisjonsregjering mellom PSI og kristendemokratene. Han grunnla en sentrumskoalisjon mellom Saragat, Aldo Moro og Ugo La Malfa, noe som talte til fordel for en gjenforening med PSDI. Fra 1963 til 1968 var Nenni visestatsminister under tre regjeringer ledet av Moro, og i desember 1968 ble han igjen utenriksminister under Mariano Rumors første regjering. Etter sammenbrudd i forsøket på å gjenforene sosialistpartiet og Saragats sosialdemokrater i 1969 trakk Nenni seg som formann av partiet og ble erstattet av Francesco De Martino. Året etter ble han likevel valgt til livstidssenator, og i 1971 gikk han til valg som landets neste president, men mislyktes. I 1976 ble han etterfulgt som partileder av Bettino Craxi og i juni 1979 ble Nenni utnevnt til president i senatet, men han rakk bare å fungere i dette embetet i omlag et halvt år før han døde den 1. januar 1980 i Roma. Phymatodes pusillus. "Phymatodes pusillus" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norden har den bare bestander i Småland i Sverige. Utseende. En liten til middelsstor (5-10 mm), avlang, svart trebukk. Antennene er mørke og omtrent halvparten så lange som kroppen. Pronotum er bredere enn langt med rundede sider, svært fint punktert og blankt svart, med mørke, oppstående hår. Dekkvingene har markerte, rettvinklede skuldre, er parallellsidige, middels fint punkterte og blanke. Fargen er svart. Beina er korte og kraftige, mørke, lårene noe fortykkede. Levevis. Larveutviklingen skjer i tynne, nylig døde greiner av eik. Både hogstavfall og døde greiner som fortsatt henger på trærne kan brukes. Larven lever først under barken, men gnager seg snart inn til kjernen i greina. Utviklingen tar ett eller to år. De voksne insektene kan finnes løpende rundt på egnede greiner i mai-juli. Arten kan finnes sammen med flere andre trebukker: "Phymatodes alni", "Xylotrechus antilope", "Clytus arietis", "Pyrrhidium sanguineum", "Anaesthetis testacea" og "Plagionotus arcuatus". Utbredelse. Arten er utbredt i mellom- og sør-Europa østover til Kaukasus. I Norden er den bare funnet i et lite område i Småland i Sverige. Labradorstrømmen. Labradorstrømmen er lyseblå på kartet. Labradorstrømmen er en kald havstrøm nord i Atlanterhavet som strømmer fra Nordishavet sørover langs Labradorkysten, passerer rundt Newfoundland og fortsetter sørover langs østkysten av Nova Scotia. Strømmen er en fortsettelse av Vestgrønlandstrømmen og Baffinstrømmen. Labradorstrømmen møter Golfstrømmen ved De store banker. Linjeforeninger ved NTNU. De første linjeforeningene ved NTH (nå NTNU) var HM Aarhønen (1913), Bergstuderendes Forening (1914), Høiskolens Chemikerforening (1915), Mannhullet (1917) og Sanctus Omega Broderskab (1919), deretter fulgte AF Smørekoppen (1929). Siden har alle de forskjellige studieretningene ved sivilingeniørstudiet fått egen linjeforening. Den siste linjeforeningen som ble opprettet er Timini (2006). Det finnes i tillegg flere linjeforeninger ved HF og SVT fakultetene (tidligere AVH, nå lokalisert i Dragvoll-delen av NTNU). Historisk sett har disse linjeforeningene vært mindre aktive over et lengre tidsrom enn linjeforeningene ved sivilingeniørstudiene. Abakus (linjeforening)|Abakus. Abakus er linjeforeningen for Datateknikk og Kommunikasjonsteknologi på NTNU i Trondheim. Foreningen fungerer som et bindeledd mellom IT-bedrifter og studentene ved disse linjene, og som et sosialt knutepunkt for sine medlemmer. AF Smørekoppen. Akademisk Forening Smørekoppen er linjeforeningen for studenter ved studieprogram for "Produktutvikling og produksjon", tidligere "maskinlinjen", ved NTNU i Trondheim. Linjeforeningen ble startet i 1929 med tilhørighet i det daværende maskinstudiet. Arkitektenes Linjeforening. Arkitektenes Linjeforening er linjeforening for arkitektur (tidligere sivilarkitekt). Bergstuderendes Forening. Bergstuderendes Forening (BSF) er linjeforeningen for Studieprogrammene for Geofag og Petroleumsteknologi, Geologi Realfag og Materialteknologi – tidligere Berg A og Berg B. CAF. CAF er linjeforening for idrett-, samfunn- og bevegelsesvitenskap. De Folkevalgte. De Folkevalgte er linjeforening for statsvitenskap. Det Historiske Selskab. Det Historiske Selskab (DHS) er linjeforeningen for historieutdanningen. Den dekker utdanninger innenfor historie, antikkens kultur, middelalderkunnskap og lektorutdanning med historie som fordypning. Tidligere het linjeforeningen Cliola, men dette ble endret i 2008. Delta. Delta er linjeforening for realfagsutdanning i matematikk og fysikk. EMIL. EMIL er linjeforening for energi og miljø (sivilingeniør). ESTIEM. ESTIEM er linjeforening for industriell økonomi og teknologiledelse (sivilingeniør). Erudio. Erudio er linjeforening for lektor (alle linjer, unntatt realfag). Gengangere. Gengangere er linjeforening for nordisk og litteraturvitenskap. Hippodamus. Hippodamus er linjeforening for fysisk planlegging, og eiendomsutvikling og -forvaltning. Hybrida. Hybrida er linjeforening for IKT (sivilingeniør). HM Aarhønen. Hennes Majestet Aarhønen er linjeforeningen til studieprogrammet Bygg & Miljøteknikk. Linjeforeningen ble dannet våren 1913, etter en hendelse som skjedde i nåværende auditorium H1 i den gamle og ærverdige hovedbygningen på NTNU. De første nedtegnelser av historien får vi av Aarhøenens første regent Georg H. Johnson. Denne er nedtegnet i H.M. Aarhønens krønike. Høiskolens Chemikerforening. Høiskolens Chemikerforening (HC) er linjeforeningen til sivilingeniørstudenter ved linjen Industriell kjemi og bioteknologi ved NTNU Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim. NTNU var tidligere kjent som NTH, Norges Tekniske Høyskole. Foreningens fane og navn indikerer at røttene strekker seg tilbake til den gamle høyskolen og den tradisjonelle sivilingeniørutdanningen. I de senere år er også studenter ved linje for Materialteknologi tatt opp i foreningen. Høiskolens Chemikeforening ble offisielt stiftet 8. mars 1915. Foreningen avholdt sitt første møte 10. mai 1915, hvor foreningens første lover ble behandlet og vedtatt. Foreningens første pHormand var Endre Berner. Janus. Janus er linjeforening for industriell økonomi og teknologiledelse (sivilingeniør). Leonardo. Leonardo er linjeforening for industriell design. Los Elegidos. Los Elegidos er linjeforening for spansk. Ludimus. Ludimus er linjeforening for fag ved Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier. Mannhullet. Mannhullet er linjeforening for marin teknikk (tidligere skipslinjen). Nabla. Nabla er linjeforening for fysikk og matematikk (sivilingeniør). Primtime. Primetime er linjeforeningen for medievitenskap ved NTNU. Primetime styres av, og eksisterer for studentene. Formålet med linjeforeningen er å skape samhold blant studentene, både på et sosialt og et faglig nivå. Primetimes hjemmeside: www.primetime.trondheim.no. Sanctus Omega Broderskab. Sanctus Omega Broderskab er linjeforening for elektro og kybernetikk (sivilingeniør). Socius Extremus. Socius Extremus er linjeforening for sosiologi. Symbiosis. Symbiosis er linjeforening for Industrial Ecology. Spanskrøret. Spanskrøret er linjeforening for lektor realfag. Sturm und Drang. Sturm und Drang er linjeforening for tyskstudentene ved NTNU - både årsstudium, bachelor, master og lektor. Linjeforeningen inkluderer også utvekslingsstudenter fra tyskspråklige land eller med interesse for tysk. Timini. Timini er linjeforening for nanoteknologi (sivilingeniør). Volvox & Alkymisten. Volvox & Alkymisten er linjeforening for biologi, kjemi, bioteknologi. Sikkmil. SikkMil er en linjeforening ved Høgskolen i Tromsø for ingeniør i sikkerhet og miljø. SikkMil ble stiftet ved Høgskolen i Tromsø 16. april 2008 og registrert i enhetsregisteret 12. juni samme år. Linjeforeninger i Trondheim. Linjeforening som begrep ble tatt i bruk for studentgrupper tilknyttet studiene sivilingeniør og sivilarkitekt ved NTH i Trondheim i 1910. Formålet den gang var å etablere sosiale nettverk på tvers av kurs og årskull innenfor de ulike studieretningene. I dag står sosial aktivitet fortsatt i førersetet, men det er i tillegg vanlig å ha en faglig avdeling med ansvar for bedriftskontakt. I tillegg til NTNU, tidligere NTH, eksisterer det også linjeforeninger ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Jenő Fock. Jenő Fock (født 17. mai 1916 i Budapest, død 22. mai 2001 samme sted) var en ungarsk kommunistisk politiker, kjent som landets statsminister i perioden 1967 til 1975. Fock var fra 1952 til 1954 minister for den metallurgiske industrien. I 1957 ble han sekretær i sentralkomiteen i det ungarske sosialistiske arbeiderparti (USAP), og i 1961 ble han utnevnt til visestatsminister. Fra 1957 til 1980 var han også medlem av politbyrået i sentralkomiteen. Fock etterfulgte Gyula Kállai som statsminister i midten av april 1967, og i løpet av hans embetstid forsøkte han forgjeves å introdusere noen markedsbaserte elementer, men mislyktes. Han måtte gå av som statsminister i mai 1975, og ble erstattet av György Lázár. Fra 1971 til 1985 var han medlem av nasjonalforsamlingen. Jenő Fock døde 22. mai 2001 i hjembyen Budapest i en alder av 85 år. Beiliu. Beiliu (kinesisk: 北流; pinyin: "Běiliú") er et byfylke i byprefekturet Yulin i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Xingye. Xingye (kinesisk: 兴业县; pinyin: "Xīngyè Xiàn") er et byfylke i byprefekturet Yulin i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Eksterne lenker. Xingye Ceheng. Ceheng (kinesisk: 册亨县; pinyin: "Cèhēng Xiàn") er et fylke i det autonome prefekturet Qianxinan i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Eksterne lenker. Ceheng Xingyi (Qianxinan). Xingyi (kinesisk: 兴义; pinyin: "Xīngyì") er et byfylke i det autonome prefekturet Qianxinan i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999, og i selve byen Xingyi var det innbyggere i 2007. I dette fylket er det store Xingyi kullkraftverk på 1.200 MW effekt bygget ut. Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. La Flèche Wallonne 2010. La Flèche Wallonne 2010 var den 74. utgaven av sykkelrittet La Flèche Wallonne. Det ble arrangert 21. april 2010. Lag. 25 lag ble invitert til rittet, 17 av de 18 ProTour-lagene og 8 profesjonelle kontinentallag. La Flèche Wallonne 2008. La Flèche Wallonne 2008 var den 72. utgaven av sykkelrittet La Flèche Wallonne. Det ble arrangert 23. april 2008. Doktor Faustus (Thomas Mann). Førsteutgave av "Doktor Faustus", 1947 "Doktor Faustus" er en roman av den tyske forfatteren Thomas Mann, utgitt 1947. I denne romanen benytter Thomas Mann den gamle tyske Faust-myten, om mannen som selger sin sjel til djevelen. Romanens forhold til øvrig Faust-litteratur. Både Marlowe og Goethe har benyttet denne myten i sine skuespill – henholdsvis "Doctor Faustus" og "Faust". I Manns verk finner vi innslag både av folkebokens Faust, som Marlowes skuespill legger seg tett opptil, og Goethes friere bearbeidelse. Påvirkningen fra Goethe finner vi imidlertid først og fremst gjennom en rekke sitater, mens Mann tematisk går tilbake til den opprinnelig folkelige Faust-beretningen. I motsetning til de fleste tidligere arbeider gir han ikke noe skinn av at det handler om den historiske Johann Faust, men legger handlingen til sin samtid og til det borgerlige, kultiverte Tyskland i første halvdel av 1900-tallet. Først og fremst er dette et verk preget av Thomas Mann selv, både temamessig og innholdsmessig. Thomas Manns utlegning. Dette er Manns siste store verk, og byr på mange ulike aspekter og ulike tolkningsmuligheter. Til tross for at Mann selv i sitt verk "Die Entstehung des Doktor Faustus. Roman eines Romans" har skrevet utførlig om hva som inspirerte ham til å skrive denne romanen, og om psykologiske, musikkfaglige, filosofiske, etiske og religiøse tanker han gjorde seg under arbeidet med boka, forblir meningene mange om hva som er det viktigste tema eller budskap i det ferdige verket. Dette er helt i tråd med Thomas Manns kultursyn, idet han satte opp som et slags ledemotto for sitt virke "Tvetydighet som system", og han har uttalt at kunst som er verdt navnet gjenspeiler "selve livets tvetydighet". En "sannhet er", sier han i et intervju, "tre- til firedimensjonal og kan i heldigste fall forestilles, men aldri sies". Andres tolkninger. En kan lese den som en litterær innfallsvinkel til europeisk musikkhistorie i første halvdel av det 20. århundre, eller som en roman først og fremst om den oppdiktede komponisten Adrian Leverkühn. Men de religiøse og eksistensielle undertonene er svært tydelige. Da Thomas Mann skrev romanen, var andre verdenskrig avsluttet to år tidligere, og romanen omhandler indirekte nazistenes ugjerninger og hvordan mennesker som i utgangspunktet sto langt fra denne ideologien ble trukket inn i dem. I de første etterkrigsårene var denne tolkningen nærmest enerådende. Dette er forståelig, ut fra det nære historiske perspektivet, og det faktum at Mann dro i eksil kort tid etter Hitlers maktovertakelse og under krigen lot seg verve til antinazistisk propaganda.En annen årsak til at en slik fortolkning slo rot, er muligens en forveksling mellom Thomas Manns verk og sønnen Klaus Manns roman "Mephisto" ("Mefisto"), som utkom 1936, og forteller om skuespilleren Hendrik Höfgen, som var bygget på en virkelig person Gustaf Gründgens, som finner seg til rette under tysk nasjonalsosialisme til fordel for sin egen karriere. Selv om det utvilsomt er en kobling mellom Adrian Leverkühns og Nazi-Tysklands skjebne, noe som understrekes ved at deres sammenbrudd faller sammen i tid, er det som alltid når Thomas Mann er på sitt beste en dobbelt eller flerdobbelt bunn, slik han selv er inne på i sitt brev til Paul Amann. Etter hvert som krigen kom på avstand, har det da også blitt vanlig å se verket i et videre perspektiv, dels som en lodding av den tyske folkesjel, dels som en kritikk av den protestantiske pliktmoral. En alternativ synsvinkel har vært at det dreier seg om den demoniske og megalomane siden ved hele den europeiske kultur. Arild Blekesaune. Arild Blekesaune (født 6. november 1959 i Trondheim) er norsk sosiolog ansatt som professor i kvantitativ metode ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Arild Blekesaune tok artium i naturfaglig studieretning ved Heimdal videregående skole i 1979. I 1985 avsluttet han cand.mag-graden ved Universitet i Trondheim med mellomfag i historie og samfunnskunnskap, grunnfag i musikk og det obligatoriske emnet ex.phil. Ved samme studiested (1987) fikk han sin cand.polit (hovedfag) i sosiologi med hovedoppgaven «Utdanning og arbeid. En studie av 1981-kullet av sivilingeniører fra NTH». I en tiårsperiode fra 1988 jobbet Blekesaune ved Norsk senter for bygdeforskning. Parallelt (1996) forsvarte han avhandlingen «Family Farming in Norway. An analysis of structural changes within farm households between 1975 and 1990». Han ble dermed dr.polit. i sosiologi. Fra 1999 har Blekesaune vært ansatt som førsteamanuensis og senere professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS). Vestgrønlandstrømmen. Vestgrønlandstrømmen er en kald og svak havstrøm som flyter nordover med Grønlands vestkyst. Strømmen er et resultat av det vann (Østre Grønlandstrømmen) som strømmer rundt rundt Grønlands sydspiss (Kapp Farvel). Pathet Lao-krigen. Pathet Lao-krigen (1950–1954) er navnet på konflikten mellom den franske kolonimakten i Laos og Pathet Lao, som var støttet av Viet Minh. Krigen kan ansees som en del av Den første Indokinesiske krig. Selv om Laos oppnådde uavhengighet i 1954 med resten av Indokina når Frankrike trakk seg ut, fortsatte konflikten helt frem til 1975, nå i form av en borgerkrig. Khmer Issarak-krigen. Khmer Issarak-krigen (1950–1954) er navnet den uavhengighetskrigen som ble utkjempet av Khmer Issarak og den Forente Issarak-Front mot Frankrike og den franske kolonimakten i Kambodsja. Krigen var en del av den første indokinesiske krig, som også ble utkjempet i Vietnam og Laos. Separatistene mottok direkte militær støtte fra Viet Minh, samt materiell støtte fra Folkerepublikken Kina og Sovjetunionen. Selv om Kambodsja vant sin uavhengighet sammen med resten av Indokina i 1954, fortsatte konflikten i mange år til, først gjennom Den kambodsjanske borgerkrigen, deretter Krigen mot Pol Pot og den påfølgende vietnamesiske okkupasjonen av landet, og til slutt et væpnet kupp i 1997. Hoseidvatnet. Hoseidvatnet er en innsjø i Drangedal kommune i Telemark. Hovedtilløpet kommer via Tørneselva/Storelva fra Bjorvatnet, som drenerer den nordvestlige og nordligste delen av Drangedal, inkl. noen vann i Nissedal. Hoseidvatnet, som er en del av Kragerøvassdraget, reguleres sammen med Toke, og står i direkte forbindelse med øvre Toke ved Prestestranda. Diego Contento. Diego Armando Valentin Contento (født 1. mai 1990 i München) er en italiensk-tysk fotballspiller, som spiller venstreback for den tyske klubben FC Bayern München og har draktnummer 26. Hans familie er egentlig fra den italienske byen Napoli. De kalte opp gutten etter tidligere SSC Napolis argentiske stjernespiller Diego Maradona. Radio atlantic. Radio Atlantic Ryfylkeradioen ble opprettet i 1995 av Rolf Pedersen. Sendingene startet opp på Vestre Åmøy i Rennesøy kommune ved en nedlagt Nato-leir. Den flyttet senere til Tastagata 36 i Stavanger. Der var den i fra 1996-2002 og flyttet deretter til Ryfylkegata 22. Radioen har etablert sender i Stavanger (Tasta 105,9), Rennesøy (Vestre Åmøy 103,8), Ombo, Ropeid og Sauda. Programledere. Det var flere programledere som senere begynte å arbeide i andre radiostasjoner. Henning Haugland (ønske låter/hilsninger), Jan Terje Andersen, Bjørn Kåre Lande, Andreas Simonsen (siste nye musikk), Truls Olsen (siste nye musikk), Jan Reidar Myklebyst (røtter å greiner), Are Mønnic (atlantic vorspiel), Linda Meltveit, Sigbjørn Flørli (på hjemveien) og Jan Einar Vestersjø, Rolf Pedersen (musikk kavalkade) var populære programledere. Radio Atlantic arbeidet seg hurtig opp til å bli den radio som dekket mest lyttere i Ryfylke. Da Radio Atlantic ved Rolf Pedersen fikk konsesjonen etter Radio Dalane i 2000 ble sendingene utvidet fra Tasta til Egersund. Radioen ble i 2003 overtatt av Jærradiogruppen. Radioen har i dag ikke eget studio men sender Jærradiogruppens fellesprogram. Norsk Flytekniker Organisasjon. Norsk Flytekniker Organisasjon – NFO er et fagforbund for flyteknikere med flyteknisk sertifikat utstedt av Luftfartstilsynet, personer med tilsvarende kompetanse eller rettighet til å utstede Luftdyktighetsattest. NFO organiserer flyteknikere som jobber med fly, flyteknikere som jobber med helikopter er organisert i en egen organisasjon. NFO ble stiftet i 1938 under navnet Autoriserte Flymekanikeres Forening. NFO har egen hovedavtale og ligger derfor ikke under noen annen organisasjon. NFO er tilsluttet Aircraft Engineers International, den internasjonale flyteknikerorganisasjonen. Fredsrittet. Det italienske laget i 1951 Aavo Pikkuus (h) vant i 1977 Uwe Ampler vant sammenlagt i 1987 Fredsrittet (1948 - 2006) var et årlig sykkelløp i mai for amatører, opprinnelig fra Warszawa til Praha der også vestlige ryttere kunne bli invitert, til og med norske. Under den kalde krig ble det kalt "Østers Tour de France", og man hadde hårde tak i Tatrafjellene. Den tyske Steffen Wesemann var mestvinnende (5 seire). I 1968 fikk det norske «68er-laget» en etappeseier ved Thorleif Andresen, Ørnulf Andresen, Jan Erik Gustavsen, Tom Martin Biseth og Tore Milsett. I 1975 ble nordmannen Thorleif Andresen beste vest-europeer med 9. plass sammenlagt. I 1986 med start i Kiev meldte halvparten seg av, grunnet Tsjernobylulykken to uker før. Året etter vant Morten Sæther etappe 3 mellom Magdeburg og Gera på bursdagen sin. Etter pause i 2005 ble det siste løpet avholdt fra Linz i Østerrike, via Tsjekkia til den tyske Hannover. Siden 1965 har man avholdt et Lille Fredsrittet for juniorer, et femdagers ritt som fremdeles avholdes. Der vant Edvald Boasson Hagen i 2005 sluttetappen inn i Praha og fikk 8. plass sammenlagt. Det fins også en rekke andre ritt, også for motorsykler, som kalles "fredsritt". I Norge har man fredsritt blant annet mellom fredsvarden i Sokndal og fredsmonumentet i Eidskog. Det er også et løp mellom Trondheim og Roma. «Soverom i Arles». «Soverom i Arles» (fransk: "La Chambre à Arles"; nederlandsk: "Slaapkamer te Arles") er tittelen på tre tilsvarende malerier av den nederlandske postimpresjonistiske maleren Vincent van Gogh. Van Goghs egen tittel for denne komposisjonen var ganske enkelt «Soverommet» (fransk "La Chambre à coucher"). Det er tre autentiske versjoner beskrevet i hans brev, lett å skjelne fra hverandre ved bildene på veggen til høyre. Maleriene avbildet Van Goghs soverom i 2. Place Lamartine i Arles i Bouches-du-Rhône i Frankrike, kjent som hans «Gule hus». Døren til høyre var en åpning til etasjen over og trappen, døren til venstre tjente som gjesterom som han hadde forberedt for Gauguin. Vinduet på veggen foran hadde utsyn over Place Lamartine og dets offentlige hager. Dette rommet var ikke rektangulært, men trapesoid med en sentenkt vinkel i venstrehånds hjørne av frontveggen og en skarp vinkel til høyre. Van Gogh har åpenbart ikke benyttet mye tid på dette problemet, han ganske enkelt indikerte at det var et hjørne. UFC 117. "UFC 117" er et fremtidig MMA-arrangement i regi av UFC i Oakland, California, USA 7. august 2010. UFC president Dana White annonserte via ESPN at mellomvekt tittelholder Anderson Silva var planlagt til å møte utfordrer Chael Sonnen under dette arrangementet. UFC 118. "UFC 118" er et fremtidig MMA-arrangement i regi av UFC i Boston, Massachusetts, USA 28. august 2010. Bakgrunn. UFC president Dana White annonserte via sin Twitter konto at enten UFC 117 eller UFC 118 skulle bli avholdt i Boston. Da det senere ble annonsert at UFC 117 skulle avholdes i Oakland, California, ble det bekreftet at UFC 118 skulle avholdes i Boston. Hovedkampen er antatt til å være en omkamp mellom Frank Edgar og BJ Penn for lettvekt tittelen. Kenny Florian annonserte via hans Twitter konto at han kommer til å delta på arrangmentet som blir holdt i hans hjemby. Baffinstrømmen. Baffinstrømmen er en havstrøm som renner sydover langs den vestlige side av Baffinbukten, langs Baffin Island. Den springer ut fra Vestgrønlandstrømmen med tilskudd fra Polhavet. Det beveger seg med en hastighet på om lag 17 km. i døgnet Elke. Elke er en opprinnelig frisisk kortform av det tyske kvinnenavnet "Adelheid", som er dannet av gammelhøytyske "adal", «adelig», og "heit", «type, sort, utseende». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Huế-massakren. Huế-massakren ("Thảm sát tại Huế Tết Mậu Thân") er en betegnelse som er gitt på de summariske henrettelsene og drapene på sivile i byen Huế under Vietnamkrigen i forbindelse med at den midlertidig var okkupert av nord-vietnamesiske styrker og FNL under Tết-offensiven i februar 1968. Slaget om Huế ble innledet 31. januar 1968 ved at byen ble angrepet av to nord-vietnamesiske bataljoner og kampene som fulgte regnes som noen av de lengste og blodigste slag under krigen. Denne offensiven kom overraskende på de sørvietnamesiske forsvarerne og allerede det første døgnet måtte de trekke seg ut av byen, og de nordvietnamesiske styrkene kunne heise FNLs flagg over det gamle citadellet, det keiserlige palasset i Huế. Kommunistene henrettet i de følgende dagene flere tusen sivile som ble antatt å være fiendtlig innstilt mot kommunistene, inkludert embetsmenn, religiøse ledere og utenlandske borgere. Dette rammet særlig byens elite og andre som ble antatt å være motstandere, særlig av vietnamesiske katolikker, hvorav mange ble henrettet i eller halt ut av kirker som de hadde søkt tilflukt i. Den amerikanske professoren ved Johns Hopkins University, Don Oberdorfer gikk i løpet av fem dager sammen med den amerikanske professoren ved Huế-universitetet, Paul Vogle, gjennom vitneintervjuer fra den nord-vietnamesiske okkupasjonen. Oberdorfer deler drapene inn i to hovedkategorier: de på forhånd planlagte henrettelsene av offentlige tjenestemenn og deres familier, politiske motstandere og folk som samarbeidet eller var ansatt hos amerikanerne på den ene side, og tilfeldige drap på sivile som enten rømte fra avhør av ren frykt, uttalte seg fiendtlig til okkupasjonen eller folk som de mente «viste en dårlig holdning» til okkupantene. I tiden etter okkupasjonen ble en rekke massegraver oppdaget i og rundt Huế, og disse har inneholdt mellom 2 800 og 6 000 sivile og krigsfanger.Ofrene ble funnet bundet, med merker etter tortur og i noen tilfeller blitt levende begravet. Dette var den mest omfattende kommunistiske utrenskninger av «folkefiender» under hele Vietnamkrigen. Da Trương Như Tảng rett etter Huế-massakren ble utnevnt til FNLs justisminister, innrømmet han at dette var blitt en krevende posisjon siden massakren hadde «gitt oss et særlig behov for ta hensyn til frykten blant folk i sør vil føre til et blodbad eller et terrorregime». Dette var fordi «et stort antall hadde blitt henrettet», herunder «fangede amerikanske soldater og en rekke ikke-stridende utlendinger». I følge Tảng var «disiplinen i Huế alvorlig inadekvat», og «fanatiske unge soldater hadde skutt ned folk uten å ta hensyn til hvem de var». Massakren var «en av disse forferdelige, spontane tragediene som uunngåelig følger en krig». Martine Minge Olsen. Martine Minge Olsen (født 28. mars 1990 i Ixelles i Brussel-regionen i Belgia) er en norsk kvinnelig fotballspiller fra Bærum. Olsen begynte sin fotballkarriere i Hosle IL, men gikk fort videre til Hauger Fotballklubb. I Hauger spilte hun på J19-laget fra hun var 16. Laget, som var et samarbeidsprosjekt med Koll under navnet Koll/Hauger, kom til finalen i Norway Cup med Olsen som kaptein det året. Samme året vant laget Adidas Cup, et slags uoffisielt norgesmesterskap, og Olsen ble kåret til banens beste spiller. Minge var på det tidspunktet spiss. Allerede året etter, i 2007, ble hun plukket opp av Røa i august. Olsen var imidlertid mye syk og skadet det året, og det ble derfor et lite tilbakeskritt for henne. I 2008 kom Minge Olsen med på juniorlaget, og nok en gang tok hun over kapteinsbindet og ledet laget til en feilfri sesong med 100-13 i målforskjell. I 2009-sesongen ble Martine Minge tatt opp i A-stallen, men hun spilte for det meste rekruttkamper. Debuten hennes kom som innbytter borte mot Vålerenga i første runde i cupen. I tillegg ble hun også byttet inn i cupens andre runde mot Fart. Seriedebuten kom hjemme mot Trondheims-Ørn, da hun ble byttet inn for Guro Knutsen Mienna i det 89. spilleminutt. Det ble Minges eneste A-lagskamp i serien. I tillegg fikk hun prøve seg mot slutten av kampen mot Everton LFC. Også i hjemmekampen mot 1. FFC Turbine Potsdam fikk Minge Olsen slippe til mot slutten. I neste sesong fikk Minge Olsen debutere som innbytter for Celine Kommandantvold Pettersen i første serierunde, denne gangen som midtbanespiller. I tillegg til egen sportslig framgang, skyltes nok debuten den drastiske nedgangen i antall etablerte spillere på A-laget. Imidlertid gjorde Minge Olsen en god figur, og i bortekampen mot Trondheims-Ørn fikk hun for første gang starte for A-laget. Dette gjentok seg hjemme mot Arna-Bjørnar. Imidlertid var hun omskolert til venstre back, på tross av at hun er høyrebent. Hun spilte begge kampene uten å bli byttet ut. Falklandstrømmen. Falklandstrømmen nederst til høyre på kartet Falklandstrømmen er en kald havstrøm som renner nordover fra Falklandsøyene langs den østlige side av Patagonia til den treffer Brasilstrømmen ved munningen av Río de la Plata. Falklandstrømmen er en fortsettelse av Kapp Horn-strømmen og kan bringe isfjell fra Antarktis helt opp til 35°S. Selbu Sparebank. Selbu Sparebank er en selvstendig sparebank etablert i 1859, som har hovedkontor i Selbu i Sør-Trøndelag. Banken har også rådgivningskontor i Tydal, Trondheim, og Stjørdal. Selbu Sparebank har 36 ansatte fordelt på fire kontorer. Selbu Sparebank er medeier iTerra-Gruppen AS, sammen med 78 andre lokale sparebanker rundt om i Norge. Selbu Sparebank distribuerer Terra-produkter innenfor områdene forsikring, sparing/plassering og lån/finansiering. Abraham Vereide. Abraham Vereide (født 7. oktober 1886 på Vereide i Gloppen kommune, død 16. mai 1969 i Washington, USA) var en norsk prest som utvandert til USA og ble en nasjonal skikkelse innen metodistkirken der. Vereide grunnla Goodwill Industries i Seattle i 1916. I 1935 organiserte han en bønneseremoni, kalt bønnefrokost. In 1942 etablerte Vereide "International Christian Leadership", i dag kjent som The Fellowship Foundation. Sammenslutningen ble etablert i Chicago som hovedkontoret for arbeidet med bønnefrokost i det sentrale USA, Midtvesten. Vereide var administrerende direktør for selskapet til sin død. Vereide tok ideen med bønneforkost videre, og i 1953 startet han "the Presidential Prayer Breakfast", som senere er blitt etablert som National Prayer Breakfast, og internasjonalt kjent som "the International Prayer Breakfast". Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Østre Grønlandstrømmen. Østre Grønlandstrømmen er en havstrøm som fører kalt vann med lav saltholdighet sørover fra Nordishavet langs med Grønlands østkyst mot Kapp Farvel. Den er en av de fem viktigste havstrømmer som skaper den virvel som forårsaker det store tilsig av kaldt arktisk vann i Atlanterhavet. Gargofjellet. Gargofjellet (nordsamisk: "Gárggovárri") er et fjell i Kvænangen kommune i Troms. Det har en høyde på 471 moh og ligger like øst for kommunesenteret Burfjord. Fjellet er en av toppene i Til topps i Kvænangen. Tommy Luger. Tommy Luger (Tommy Andre Berg – født: 22.02.1977) er en gitarist og vokalist fra Oslo. Han har vært aktiv i Oslos rock-scene siden han opptrådte på scenen for første gang som 13-åring i Oslos undergrunnsmiljø i 1990. Tommy Luger er både artistnavnet til Tommy Andre Berg og navnet på bandet Tommy Luger. Tommy Luger jobber for tiden med nytt album (Again Agentz). Singel med 2 låter slippes på nett 1 juli. Plata kommer høsten 2012. Eksterne lenker. Tommy Luger Roar Bogerud. Roar Bogerud (født 14. juli 1954 i Andebu i Vestfold) er en norsk idrettsleder. Han er kjent for sitt lange engasjement i Norges Håndballforbund, hvor han har jobbet som lagleder for kvinnelandslaget og herrelandslaget i mange suksessrike mesterskap. 17. april 2010 fikk han også et nytt verv innen idretten. Da ble han valgt til leder i Buskerud Idrettskrets. Bogerud er i dag bosatt i Sylling i Buskerud. Tom Martin Biseth. Tom Martin Biseth (født 1946) er en tidligere norsk syklist med flere norske mesterskap. Som ungdom var han blant landets beste juniorer i skøyteløp for Tønsberg Turn, med 2. plass i NM og landslagspass. Som syklist vant han Tønsberg Grand Prix i 1967. I 1968 vant han en lagetappe i Fredsrittet. Så vant han NM i landeveissykling fellesstart to ganger, først i 1970 (syklet da for Grenland Sykleklubb), så i 1974 (for Tønsberg Cykkelklubb). Han vant Tyrifjorden rundt i 1972 og det første Ringerike Grand Prix i 1975. I 1984 satte han med to andre, rekord på Styrkeprøven med 14.16.04. Biseth trente så landslaget og underviste litt ved Norges Toppidrettsgymnas samt Norges Idrettshøgskole. Siden 1998 har han drevet "Velotel Mallorca", et sykkelhotell på øya Mallorca og syklet Nordkapp til Gibraltar på tjue dager. Malyj Anjuj. Malyj Anjuj (russisk: Ма́лый Аню́й) er ei elv i Tsjukotka i Russland og ei venstre sideelv til Anjuj. Elva er 718 km lang og har et nedbørfelt på. Elva har sitt utspring ut på Anadyrplatået. Den løper sammen med Bolsjoj Anjuj og danner elva Anjuj, som bare er rundt 20 km lang og munner ut i Kolyma. Elva fryser til tidlig i oktober og blir isfri igjen tidlig i juni. Tara (emballasje). Tara er et uttrykk for vekten av den emballasjen som sammen med produktet utgjør en ferdig pakket vare. Bruttovekt minus tara utgjør nettovekt. F.eks. matvarer kan ha mange typer emballasje, syltetøy i glass, hermetikk i bokser, tørrvarer i esker eller poser. Begrepet tara benyttes ikke som synonym for noen "type" emballasje, bare som et uttrykk for vekten av den. Sjurd. Sjurd er et norsk mannsnavn dannet som en kortform av "Sjugurd", en norsk dialektform av "Sigurd", som har opprinnelse i det norrøne navnet "Sigurðr" som betyr «seier» og «vokter». "Sjúrður" er en færøysk form av navnet. Utbredelse. "Sjurd" var det ellevte mest brukte mannsnavnet i Norge på første halvdel av 1600-tallet. Varianten "Siur" var populær som navn på norske guttebarn på 1700-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Line of Control. Line of Control (LoC) refererer til demarkasjonslinjen (kontrollinjen) mellom de indisk- og pakistansk-kontrollerte delene av den tidligere fyrstestaten Kashmir og Jammu. Linjen er den dag i dag en ikke-anerkjent internasjonal grense, men markerer "de-facto"-grensen mellom to militær- eller politi-kontrollerte territorier. Den delen av den tidligere fyrstestaten som er under indisk kontroll, er kjent som delstaten Jammu og Kashmir. De to delene av den tidligere fyrstestaten som er under pakistansk kontroll er kjent Gilgit-Baltistan og Azad Kashmir. Det nordligste punktet på Line of Control er kjent som NJ9842. Betegnelser. Uttrykket «Line of Control» viser til den 740 km lange militære kontrollinjen mellom India og Pakistan i den tidligere fyrstestaten Kashmir. Grenselinjen var opprinnelig kjent som "Ceasefire Line" «våpenhvilelinjen» etter den første indo-pakistanske krigen i 1947-49 (Den første Kashmirkrigen). Etter våpenhvile i Bangladeshs frigjøringskrig (tredje indo-pakistanske krig) den 17. desember 1971 og Simla-avtalen, som ble signert 3. juli 1972, fikk grenselinjen navnet Line of Control. India betegner sin del av det omstridte territoriet som Jammu und Kashmir og den pakistansk-kontrollerte delen som «Pakistansk-okkupert Kashmir (POK)», mens Pakistan kaller denne delen «Azad Jammu og Kashmir» ("Azad" betyr «fritt» på urdu) og det indisk-kontrollerte området «Indisk-okkupert Kashmir (IOK)». En annen våpenhvilelinje, som skiller den indisk-kontrollerte delstaten Jammu og Kashmir fra det kinesisk-kontrollerte området kjent som Aksai Chin, ligger lenger mot øst og er kjent som Line of Actual Control (LAC). Det kom forslag i indisk presse om å normalisere LoC til å bli en anerkjent internasjonal grense mellom India og Pakistan, men dette motsier den offisielle politikken til både den indiske og pakistanske regjeringen. India og Pakistan fortsetter å hevde suverenitet over hele territoriet Kashmir. Kriger og konflikter. LoC har vært åsted for flere kriger mellom India og Pakistan (1947, 1965 og 1971). Med Simla-avtalen ble LoC nøye målt og kartlagt av en felles indisk-pakistansk militærkommisjon, og anerkjent som faktisk grense. I april 1984 satte indiske helikoptre for første gang fra seg soldater Siachen-konflikten på Siachen-breen for å sikre atkomst til dalen Leh i Ladakh, hvorpå pakistanske tropper også har satt sine føtter på isbreen. Simla-avtalen slutter å gjelde ved punktet NJ9842 på randen av Siachen-breen, rundt 100 km fra den kinesiske grensen. Sist i 1999 ble Kargilkrigen mellom nabostatene utkjempet rundt Line of Control, da militante opprørere trengte seg inn i indiske delen og engasjerte en rekke større angrep. Det er alltid noen artilleridueller mellom India og Pakistan langs LoC. Deler av LoC er gjerdet med et gjerde som går midt gjennom delvis fruktbart og irrigert sletteland. De gamle irrigasjonskanalene skar seg gjennom LoC mange steder. FN har siden 1949 opprettholdt en observatørgruppe (FNs militære observatørgruppe i India og Pakistan - "United Nations Military Observer Group in India and Pakistan", "UNMOGIP") i grenseområet. Indisk grensegjerde i Kashmir. FN-kart over Line of Control. LoC er ikke definert i nærheten av Siachen-breen. Den indiske Kashmir-barrieren (eng. "Indian Kashmir barrier") er en 550 km lang separasjonsbarriere langs den 740 km lange omstridte Line of Control. Gjerdet, som er bygget av India, ligger godt innenfor territoriet på den indisk-kontrollerte siden. Dets oppgitte formål er å hindre våpensmugling og infiltrasjon av pakistanske-baserte militante separatister. LoC-gjerdet strekker seg gjennom Kashmirdalen og Jammu-regionen. Barrieren i seg selv består av et dobbelt gjerde og en concertinatråd med en høyde på mellom 2,4 og 3,7 meter. Den er elektrifisert og koblet til et nettverk av bevegelsessensorer, termiske bildeenheter og alarmer på steder hvor strømforsyning er tilgjengelig. Den lille landstripen mellom gjerdene er minelagt. Byggingen av barrieren ble påbegynt på 1990-tallet, men avtok tidlig på 2000-tallet på grunn av økt fiendtlighet mellom India og Pakistan. Etter våpenhvileavtalen i november 2003 ble utbyggingen gjenopptatt, og barrieren stod ferdig sent i 2004, nærmere bestemt 30. september 2004. Ifølge indiske militærkilder har gjerdet redusert ulovlige grensepasseringer av militante, som rutinemessig krysser grensen til den indiske siden av det omstridte området for å angripe soldater, med hele 80 %. Pakistan har protestert mot byggingen av barrieren ved å si at barrieren bryter med både bilaterale avtaler og relevante resolusjoner av FNs sikkerhetsråd knyttet til regionen. Sett med pakistanske øyne er ikke grensen mellom Jammu og Kashmir markert og det er ikke tillatt å sette opp grensegjerder. Reiseforbindelser. Begge landene hadde for første gang på flere tiår åpnet en ukentlig bussrute over Line of Control, men denne ble imidlertid stengt i 2001 etter en rekke nye angrep og gjenåpnet først i 2005. Ulf Greber. Ulf Greber (født 30. september 1912 i Kristiania, død 27. mai 1979 i Oslo) var en norsk filmfotograf og regissør. Entelegynae. Entelegynae er en gruppe av edderkopper som omfatter de fleste av de beskrevne edderkoppartene, over 30 000 beskrevne arter, også de aller fleste av artene som forekommer i Norge. De er regnet som de mest avanserte (avledete) edderkoppene. Anatomi. Gruppen er karakterisert ved at hunnene har avanserte kjønnsorganer, med et sklerotisert (hardt) epigyn og separate parrings- og eggleggingskanaler. Hannens kjønnsorganer er også avanserte, med velutviklede palpeorganer. Disse edderkoppene har alle åtte øyne, og chelicerer som griper innover. De fleste av artene er små til middelsstore edderkopper, selv om enkelte kan bli nokså store. Levevis. Entelegynae er alle rovdyr som lammer byttet med gift, men utover dette viser de svært stor variasjon i levesett. Grovt kan man dele dem inn i arter som spinner fangstnett og sitter og venter på at byttet skal gå i nettet, og arter som jager byttet. Rikstotorittet. var et seksdagers etapperitt i landeveissykling fra Slottsparken til Gratishaugen. Det var arrangert av CK Jarlsberg fra Tønsberg og rittleder var Magne Orre. Blant mange sponsorer var Postdirektoratet, den første gangen de sponset idrett. SpareBank 1 Buskerud-Vestfold. SpareBank 1 Buskerud-Vestfold er en videreføring av bankene Sandsvær Sparebank og Sparebanken Vestfold. De to bankene ble fusjonert i 2008. Sandsvær Sparebank ble etablert i 1883 og Sparebanken Vestfold ble etablert i 1859 under navnet Sandeherreds Sparebank. Banken har forretningsadresse i Kongsberg og har også kontorer i Hvittingfoss, Drammen, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik og Stavern. Administrerende banksjef er Harald Gaupen, leder av forstanderskapet er Arne Hill-Jensen og styreleder er Trond Julin. Per 31. desember 2010 hadde banken 220 ansatte. Haplogynae. Haplogynae er en gruppe av edderkopper. Ved siden av gruppen Entelegynae utgjør de Araneomorphae, som omfatter de aller fleste edderkopp-artene. Anatomi. Gruppen er karakterisert ved at hunnene har enkle kjønnsorganer, med en enkel kjønnsåpning og en felles parrings- og eggleggingskanal. Hannens parringorganer (omdannede pedipalper) er også forholdsvis enkle. Haplogynae er små til middelsstore edderkopper. Edderkoppene i denne gruppen kan kjennes på at de bare har seks øyne, med unntak av noen få som har åtte, fire, to eller ingen øyne. Levevis. Haplogynae er alle rovdyr som lammer byttet med gift, men utover dette viser de stor variasjon i levesett. Disse edderkoppene lager gjerne forholdsvis uryddige fangstnett som bytter mer eller mindre snubler inn i. Justin Bieber. Justin Drew Bieber (født 1. mars 1994 i London (Ontario), men oppvokst i Stratford er en canadisk artist innen sjangrene pop og R&B. Karriere. Justin Bieber ble oppdaget på YouTube av Scooter Braun, som senere ble manageren hans. Braun sendte Bieber til Atlanta, Georgia for et møte med Usher og for å skrive en platekontrakt med Island Records, hvor han begynte den profesjonelle karrieren sin. Justin Biebers sang «Baby» er (pr. september 2012) den mest spilte videoen på YouTube noensinne. Justin Biebers debutsingel, «One Time», ble utgitt i 2009 og havnet på topp 10 i Canada, samt at den havnet på topp 30 i flere andre land. Den ble sluppet på radio mens Bieber fremdeles spilte inn debutalbumet sitt. Den andre utgivelse hans, "My World", kom ut samme år og solgte til platina i USA. Bieber ble første artist til å få syv sanger fra et debutalbum på Billboard Hot 100. Det første studioalbumet hans, "My World 2.0", ble sluppet i mars 2010 og havnet på topp 10 i flere land. Albumet ble innledet av den verdensomspennende topp-ti-singelen «Baby». Musikkvideoen til denne sangen var i en periode den mest sette og mest diskuterte videoen på YouTube. Bieber fulgte opp utgivelsen av debutalbumet med en turné kalt My World Tour. Bieber har blitt nominert til og fått en rekke utmerkelser. Han ble tildelt «Artist of the Year» under American Music Awards i 2010, og ble nominert som Best New Artist og Beste Pop Vocal Album under den 53. Grammy Awards. Bieber sang Stevie Wonders sang «Someday at Christmas» for USAs president Barack Obama og førstedame Michelle Obama i Det hvite hus i Washington DC, som ble sendt på TV i USA den 20. desember 2009. Bieber var foreleser under den 52. Grammy Awards den 31. januar 2010. Den 10. april 2010 var Bieber gjest på TV-programmet Saturday Night Live. I juli samme år var Bieber den mest søkte kjendisen på Internett. Samme måned hadde musikkvideoen «Baby» gått forbi Lady Gagas musikkvideo «Bad Romance» – både som den mest sette og som den mest mislikte YouTube-videoen noensinne. Bieber uttalte i oktober 2010 at han kom til gi ut et akustisk album kalt "My Worlds Acoustic". Albumet inneholder akustiske versjoner av sanger fra det forrige albumet, i tillegg til en helt ny sang ved navn «Pray». En 3D-film og delvis biografisk film kalt "Justin Bieber: Never Say Never" ble utgitt på kino i USA den 11. februar 2011. Filmen skal ha spilt inn over 30 millioner dollar den første helgen på kino. I juni 2011 ble Bieber rangert som nummer to på Forbes’ liste over best betalte kjendiser under 30 år. Han er også den yngste kjendisen på denne listen. Biebers tredje studioalbumet er under innspilling. Mot slutten av 2011 begynte Bieber innspillingen av et tredje studioalbum, med tittelen "Faith". Kanye West og Drake er bekreftet å være med på albumet. Den 22. februar 2012 kunngjorde Bieber på Twitter at den første singelen muligens kom ut i mars 2012. Påfølgende uke dukket Bieber opp på The Ellen DeGeneres Show, der han kunngjorde at den første singelen hans ville hete «Boyfriend» og gis ut den 26. mars 2012. Stil og innflytelse. I september 2010 ble det rapportert at Bieber sto for tre prosent av all trafikk på Twitter, ifølge en ansatt i dette sosiale nettverket. Bieber begynte innspillingen av det andre albumet sitt i juli 2010 i New York. På grunn av puberteten var stemmen hans mye dypere enn den var da han spilte inn det første albumet. Bieber var gjesteskuespiller i sesongpremieren av krimdramaserien, som ble sendt i USA den 23. september 2010. Han spilte en tenåring som står overfor en vanskelig avgjørelse angående broren sin, som var kriminell. Bieber var også med i en senere episode som ble sendt i USA den 17. februar 2011, hvor hans karakter ble drept i en skyteepisode. Avisen The Observer i Storbritannia gav ut en rapport der det kommer fram at Justin Bieber har mer innflytelse på sosiale nettverk som Twitter enn både Barack Obama og Dalai Lama. Twitter-kontoen hans hadde i november 2010 over seks millioner tilhengere og i gjennomsnitt fikk Bieber omkring 24 000 nye tilhengere på Twitter hver dag. Bieber blir ofte omtalt i ungdomsmagasiner som «Tiger Beat» og «Topp». Voksstatuer av Justin Bieber står utstilt ved Madame Tussauds voksmuseer, både i New York, Amsterdam og London. Personlig liv. I løpet av barndommen sin var Bieber interessert i hockey, fotball og sjakk. Han holdt som regel de musikalske ambisjonene sine for seg selv. Som barn lærte Bieber seg å spille piano, trommer, trompet og gitar. I begynnelsen av 2007, da han var tolv år, sang Bieber i en lokal sangkonkurranse i Stratford og havnet på andreplass. En video av denne sangen ble lastet opp på YouTube. Flere andre videoer av Bieber som sang forskjellige R&B-sanger ble også lastet opp på Internett og populariteten hans på YouTube vokste. Den 27. februar 2011, deltok Bieber under Vanity Fair Oscar Party i følge med den amerikanske skuespillerinne og sangerinne Selena Gomez, noe som bekreftet flere måneder med spekulasjoner i media og på Internett om et romantisk forhold mellom dem. Den 1. november 2011 gav Bieber ut det andre studioalbumet sitt, "Under the Mistletoe", som havnet på førsteplass på Billboard 200, og solgte 210 000 eksemplarer den første uka etter utgivelsen. Bieber er kristen og har uttalt at han ikke tror på abort, fordi det «er som å drepe et barn». Bieber har også uttalt at han ikke er interessert i å skaffe seg et amerikansk statsborgerskap, fordi han roste Canada som det beste landet i verden, med vekt på helsevesenet. Bieber har støttet "The It Gets Better Project", som arbeider for å hindre selvmord blant homofile, lesbiske og biseksuelle. Andre listede singler. These songs were not officially released as singles, but charted after the release of "My World (Part I)" Rigg. Rigg er overbegrepet for alle deler på en seilbåt eller -skip som har med selve seilingen å gjøre. Den skilles i stående rigg, løpende rigg og seil. Stående rigg er deler som under vanlig seiling ikke blir beveget som mast, stag og vanter. Løpende rigg er derimot alle deler som brukes under seiling for å styre seilene, som fall (tau for å heise seil), eller skot som forandrer seilenes stilling og form etter vindforholdene. For andre rigg se Rigging Valen (Kvinnherad). Valen er en bygd lokalisert sør i Kvinnherad. Bygda har en butikk, et oppvekstsenter(barnehage og barneskole), og et mentalsykehus. Det er seg også et hestesenter og et moderne leilighetskompleks på Valen i tillegg til en båthavn. Line of Actual Control. Kartet viser den vestlige delen av Line of Actual Control, som ligger mellom kinesisk-okkupert og indisk-okkupert territorium i Himalaya-regionen. Linjen var i fokus under en kort krig i 1962 da indiske og kinesiske styrker kjempet for å få kontroll over området «der ikke engang et gresstrå vokser», slik Indias daværende statsminister Nehru beskrev det. Line of Actual Control (LAC) («Den faktiske kontrollinjen») er den faktiske, eller fungerende, grensen mellom India og Kina. Den fungerer som en grense mellom de indisk-okkuperte og kinesisk-okkuperte områdene av de omstridte territoriene i Himalaya siden den sino-indiske krig i 1962. LAC er 4 057 km lang og går langs tre områder i Nord-Indias delstater: i vest Ladakh og Kashmir, i midten Uttarakhand og Himachal Pradesh og i øst Sikkim og Arunachal Pradesh. Den daværende kinesiske statsministeren Zhou Enlai brukte begrepet for første gang i et brev adressert til Indias daværende statsminister Jawaharlal Nehru den 24. oktober 1959. Begrepet "Line of Actual Control" fikk rettslig anerkjennelse i sino-indiske avtaler inngått i 1993 og 1996. 1996-avtalen sier: «Ingen aktiviteter fra hver side skal tråkke på eller krysse den faktiske kontrollinjen». MediEvil. MediEvil er et plattformspill utgitt i oktober 1998 for Sony Playstation-konsollen. I 2002 kom oppfølgeren MediEvil 2 ut til samme format. Spillet starter langt tilbake, i det 13. århundre i det engelske kongedømmet Gallowmere. Hovedpersonen i spillet er Sir Daniel Fortesque som tidligere var fiende og i krig med trollmannen Wizard Zarok. Han døde i den første kampen mot Zarok da han blei truffet i øyet av en bueskytter tilbake i 1286. Ett århundre senere, nøyaktig 1386 returnerer Zarok, han slår til mot befolkningen i nærmeste bygd og stjeler deres sjeler og vekker sin utdødde arme. Men kreftene av den kraftige magien han bruker gir også liv i hans fiende Sir Daniel Fortesque. Sir Daniel får dermed returnere tilbake for å bekjempe og drepe Zarok engang for alle. Karakterer. Sir Daniel Fortesque (1250–1286) var kong Pergeins mester i Gallowmere. Han ledet en arme i kamp mot Wizard Zarok i 1286, hvor han selv blei drept i kampen av en bueskytter. Stemmen til Sir Daniel i den engelske versionen er av Jason Wilson. Wizard Zarok er en ond trollmann som bruker magi fra en bok til å kontrollere kropper og sjeler til befolkningen. Han bruker også denne magien til å få tilbake de døde til livet. Han har stemmen til Paul Darrow i den engelske versjonen av spillet. Båtmannen er en død mann som hjelper sir Daniel i en verden med å komme seg til en annen verden dersom Sir Daniel finner og bringer åtte forskjellige sjeler til ham. Actual Ground Position Line. __NOTOC__ Actual Ground Position Line (AGPL) («Den faktiske linjen på bakkenivå») refererer til dagens gjeldende grense mellom indiske og pakistanske soldater på Siachen-breen. Linjen strekker seg fra det nordligste punktet til Line of Control (LoC) til Indira Col. Historie. Siachen-breen og den tilstøtende fjellkjeden Saltoro var sted for militær aktivitet for første gang i 1984 da den indiske hæren okkuperte breen og Saltorofjellene, først og fremst for å hindre pakistanerne i gjøre det samme. Denne operasjonen fikk kodenavnet Operasjon Meghdoot («skyenes guddommelige budbringer»), og ledet til Siachen-konflikten. Det har blitt gjort flere mindre endringer i de kontrollerte områdene, men den indiske hæren har holdt seg på høyden Saltorofjellene. Geografi. Indira Col – Sia La-passet – Saltoro Kangri 1 – Bilafond La-passet – K12 – Gyong La-passet – NJ9842 Choctaw horse. Choctaw horse er navnet på en amerikansh hesterase som blir brukt spesielt innen westernridning. Opprinnelse. Rasen har sitt navn etter en indianerstamme, og er etterkommere av spanske hester som ble fraktet til USA av de første oppdagerne. Før oppdagerne kom hadde ikke indianerne hester. Choctaw horse ble til ved at Choctaw-indianerne fanget inn villhester i sitt område og temmet dem. Dette er senere blitt til Choctaw horse. Indianerne var svært opptatt av å holde rasen ren, derfor er det strenge vilkår for å si at en hest er en choctaw horse. Hestene har svært tydelig trekk fra spanske hester. Rasebeskrivelse og bruk. Lett, muskuløs kropp. Bena er ganske korte, men de er derimot svært sterke. Hovene er tykke og sunne, siden rasen har vært vant til å leve ute i villmarken. Dette har ført til at rasen også er svært hardfør og har et sterkt overlevelsesinstinkt. Siden overlevelsesinstinktet er så sterkt er rasen noe vanskeligere å trene enn andre raser. Choctaw horse er kjent for å være svært intelligente. Hestene er ikke så store, de er vanligvis ponnier. Mankehøyden kan variere fra ca.139 cm.-152 cm (ponnigrensen går på 148 cm). Holmevatnet i Drangedal. Holmevatnet er en innsjø i Søvassmarka helt vest i Drangedal i Telemark, nær grensa til Nissedal. Hovedtilløpene kommer fra Hellersvatnet og Mjonevatnet, drenering foregår via "Søvatna" og Søvasselva til Gautefallelva. Systemet er en del av Kragerøvassdraget. Cleveland Bay. Cleveland Bay er navnet på Storbritannias eldste hesterase. Opprinnelse. Rasen er gammel, og stammer fra kløv- og pakkhester fra middelalderen. De ble brukt av handelsmenn kalt "chapman". Rasen blir derfor også kalt "chapmanhorse", spesielt er dette navnet mye brukt i Storbritannia. Rasen har opp gjennom tidene blitt krysset med mange forskjellige raser, det finnes derfor to typer cleveland bay. Den ene typen er kraftig og ligner på middelalderhesten, mens den andre typen er en lettere og mer elegant kjørehest. Utseende og bruk. Rasen har en sterk kropp som er godt muskelsatt og med sterke bein. Hovene er harde og sunne. en cleveland bay er alltid mørkebrun, med enkelte sorte områder, f.eks. ytterst på øretippen. Manen og halen er alltid sort. Hestene har store og frie bevegelser med relativt høye kneløft, og de har også svært god utholdenhet. Rasen er mye brukt til kjøring, men de har i de senere år blitt mer populære ridehester. I hjemlandet Storbritannia er dette blitt populære jakthester, og de er også mye brukt som politihester. Dette er fordi de er svært rolige og fornuftige. Mankehøyden ligger på ca. 162-167 cm. Gargo. Gargo er det samiske navnet på nåværende Burfjord sentrum. Det avgrenses av en tenkt linje med utgangspunkt der E6 forlater strandlinja i Burfjorden, går langs E6 opp til andre avkjøring til venstre fra E6 (mot Laukeng) og bort til brua over Storelva. Forretningsarealet og elvedeltaet som ligger mellom denne linja og havet, er Gargo. Navnet brukes også som en kortform for "Gargo Alders- og Sykehjem". Parverb. Parverb er verb som både kan være transitive og intransitive. Når verbet brukes transitivt, har det svak bøyning, og når det brukes intransitivt, har det sterk bøyning. Glashütte (Sachsen). Glashütte er en by i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Byen ligger i den østlige delen av Osterzgebirge i Müglitztal. Etter innlemmingen av kommunen Reinhardtsgrimma i 2008 strekkerer Glashütte seg til Lockwitztal og ligger dermed mellom de to største dalene i Osterzgebirge. Glashütte har 7 323 innbyggere (31. desember 2008). 1 Innlemmet i Reinhardsgrimma i 1995. Innlemmet i Glashütte som en del av Reinhardsgrimma i 2008 2 Slått sammen til Frauendorf i 1994. Innlemmet i Reinhardsgrimma i 1995. Innlemmet i Glashütte som en del av Reinhardsgrimma i 2008 Kommunen er blant annet kjent for produksjonen av Glashütte-klokker. Glashütte var en by i Kreis Dippoldiswalde fra 1952 til 1990, og i Landkreis Dippoldiswalde fra 1990 til 1996. Fra 1994 til 2008 var den en del av Weißeritzkreis. Siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Klaus Schütz. Klaus Schütz (født 17. september 1926 i Heidelberg) er en tidligere tysk sosialdemokratisk politiker, kjent som regjerende borgermester i Vest-Berlin i perioden 1967 til 1977. Biografi. Schütz var statssekretær ved Tysklands utenriksdepartement Auswärtiges Amt i perioden 1966 til 1967. Etter dette tok han over som borgermester i Vest-Berlin etter Heinrich Albertz. Fra 1967 til 1968 var han også president i Forbundsrådet. Ved Berlins senatvalg i 1971 kunne SPD under Schütz forsvare sin absolutte majoritet, men i 1975 fikk CDU flere stemmer. SPD og Schütz kunne likevel regjere videre i koalisjon med FDP. Etter flere finansskandaler gikk Schütz av som borgermester i 1977, og ble etterfulgt av Dietrich Stobbe. Schütz var deretter Tysklands ambassadør i Israel frem til 1981, før han deretter arbeidet som kunstnerisk leder ved Deutsche Welle i Köln frem til 1987. I 1993 flyttet han fra Köln tilbake til Berlin, hvor han fortsatt bor. Bakkeåsen skole. Bakkeåsen skole er en interkommunal ungdomsskole for elever med særskilt behov for god oppfølgning. Chilensk vinpalme. Chilensk vinpalme ("Jubaea chilensis") er en saktevoksende palme fra Chile hvor palmen vokser helt opp til 700-1400 meter over havet, og er den eneste arten i palmeslekten "Jubaea". Den er lett å gjenkjenne med sin imponerende og massive stamme. Beskrivelse. Palmen blir inntil 25 meter høy og har fjærformede palmeblader. Chilensk vinpalme sies å være en av de mest kuldeherdige palmene i gruppen med fjærformede blader, og etablerte eksemplar tåler kortvarige temperaturer ned mot -15 grader celsius. En forutsetning for å lyktes er milde vintrer uten langvarig frost, men den trenger ikke spesielt varme somrer for å vokse bra, tåler tørke bra og er godt tilpasset det tempererte klimaet man finner i de sentrale og nordvestlige delene av Europa. En voksen palme kan ha en stammediameter på inntil 1,3 meter. Palmebladene blir vanligvis 3-5 meter lange. Bruksområde. Sevjen fra palmen ble tidligere brukt til å lage sirup og alkoholholdige drikker av. For å høste sevjen må man felle treet. Dette sammen med at palmen ble felt for å gi plass til bebyggelse og dyrket land har gjort at palmen har vært nær ved å bli utrydningstruet. I dag er palmen delvis vernet i Chile. Frukten er 2-3cm i diameter og blir solgt på det lokale markedet. Den kan minne noe om en miniatyrutgave av kokosnøtter; den både smaker og lukter som kokos. Slipp ham inn! "Slipp ham inn!" er en erindringsbok skrevet av Kjell Aukrust. Tittelen på boken kommer fra et anbefalingsbrev Henrik Sørensen skrev for Aukrust. "Kjell Aukrust er eller skal bli maler. Går på malerskole. Slipp ham inn! Henrik Sørensen." Boka ble utgitt på Helge Erichsens forlag i 1979, og er senere utgitt i flere utgaver. Den er også utgitt som lydbok innlest av Toralv Maurstad. Andrew J. Weaver. Andrew J. Weaver er en klimaforsker ved "School of Earth and Ocean Sciences" på University of Victoria, British Columbia, og hovedforfatter på et kapittel om globale klimaprojeksjoner ("Global Climate Projections") for Intergovernmental Panel on Climate Changes rapport «». Han har publisert en populærvitenskapelig bok om klimaendringer: «Keeping Our Cool: Canada in a Warming World» (Viking Canada, 2008. ISBN 978-0670068005). Weaver ble utnevnt til Guggenheim Fellow, en American Meteorological Society og Royal Society of Canada «fellow», medlem av Order of British Columbia og en av de fremste 20 forskere i Canada under 40 år, og er opplistet som en blogger for Vancouver Sun. Den 22. april 2010 ble det kjent at han hadde gått til søksmål ved Supreme Court of British Columbia i Canada mot avisen National Post med beskyldninger mot avisen for å skrevet usanne historier om at han gikk god for manipulerte klimastudier. Jan-Ivar Moholt. Jan-Ivar Moholt (født 25. mai 1955 i Tromsø) er en norsk fotballspiller som spilte på midtbanen for tippeligaklubben Glimt. Han har vunnet alt som kan vinnes i Norge av Juniorpriser og har spilt kamper for ungdomslandslaget. Hans styrker er teknikk, overblikk, presise pasninger, dribblinger og engasjement. Han har også toppet både spillerbørser og kortbørser i Norge. Jan-Ivar er sønn av den tidligere midtbanekjempen Roald Moholt. Jan-Ivar spilte fotball Glimt på 1970-tallet. Han sluttet å spill som 21 åring på grunn av at man ikke tjente penger på fotball. Det sies i Bodø at han kunne blitt en av Norges største. Gaston Eyskens. Gaston François Marie, Vicomte Eyskens (født 1. april 1905 i Lier, død 3. januar 1988 i Leuven) var en belgisk økonom og kristendemokratisk politiker for CVP-PSC, kjent som landets premierminister (statsminister) i tre perioder fra 1949 til 1973. Biografi. Eyskens var utdannet økonom og fra 1931 var han professor i sosialøkonomi ved Katholieke Universiteit Leuven. Siden 1939 var han medlem av det belgiske parlamentet for kristendemokratene. Han var flere ganger finansminister for Belgia (1945, 1947-1949 og 1965-1966), og i perioden 1947 til 1949 var han leder for Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (IBRD). Eyskens var også visestatsminister i perioden 1948-1949, og økonomiminister i 1950. I årene 1949-1950, 1958-1961 og 1968-1973 var han premierminister i Belgia, der han er spesielt ble konfrontert med større ideologiske og lingvistiske konflikter, som kontroversen over den eventuelle tilbakekomsten for Leopold III i 1950. Den andre statsministerperioden var preget av selvstendigheten til Belgisk Kongo og den såkalte «Skolekrigen» i 1958. I hans tredje periode forsøkte han å løse de regionale motsetningene i Belgia ved hjelp av føderaliseringspolitikk, i tillegg til at denne perioden var preget av saken som gjaldt splittelsen av Universitetet i Leuven i 1970. Hans sønn Mark Eyskens var for øvrig Belgias premierminister under perioden 6. april 1981 til 17. desember 1981. Wilsdruff. Wildsruff er en by i den nordvestlige delen av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Byen har 13 710 innbyggere (31. desember 2008). Wilsdruff er en by langs elven Wilden Sau vest for Dresden og er det urbane sentrum for regionen "Wilsdruffer Land", og sammenfaller geografisk med den tidligere "Amtsgerichtsbezirk Wilsdruff". Wilsdruff er kjent for mellombølge-senderen Funkturm Wilsdruff og dens møbelsnekkeri, som i slutten av 1800-tallet og deler av 1900-tallet også ble en industriell virksomhet. Wilsdruff var en by i Kreis Freital fra 1952 til 1990, og i Landkreis Freital fra 1990 til 1996. Fra 1994 til 2008 var den en del av Weißeritzkreis. Siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Ryan Wiik. Gunnar Ryan Wiik, bedre kjent som Ryan Wiik (født 23. september 1981 på Hamar, oppvokst i Hamar og Drøbak) er en norsk skuespiller, som er utdannet Bachelor i Fine Arts. Han har fått tildelt et sjeldent Artist of Execptional Ability Artist visum (O-1) i USA Ryan Wiik er mest kjent for sin fremgang i Hollywood, hvor han i 2007 fikk sitt første gjennombrudd i rollen som James Block i den amerikanske spillefilmen '. Wiik har gjort seg bemerket som den Norske skuespilleren som er med å kjemper i toppsiktet på amerikansk arena. Wiik er aktuell i den kommende filmen "Frank", hvor han har skrevet manuset basert på forholdet mellom seg selv og sin egen far. Underveis har Wiik mottatt tilbud om å selge manuset til forskjellige produksjonselskaper i Hollywood, men filmen blir nå produsert av hans eget produksjonselskap. I styret sitter blant andre Hollywood-veteran og tidligere President for, som President og styreformann I Norge har Wiiks opptredener begrenset seg til skoleprosjektet ”A taste of Hollywood”, samt hans deltagelse som semifinalist i talent-showet, "Filmstjerne". Wiik var lenge aktuell i rollen som Gunnar Sønsteby, til storfilmen "Max Manus", en rolle som ble spilt av Knut Joner. Wiik har vært medlem av Norsk Skuespillerforbund siden 2005, og bor for tiden i Los Angeles. Anne Vikre. Anne Gabrielle Vike (født 26. april 1991 i Bærum) er en norsk kvinnelig fotballspiller fra Bærum. Vikre begynte sin fotballkarriere i Bærums Verk, der hun spilte til hun var 16. I 2007-sesongen ble hun tatt med i Røa, der hun debuterte for A-laget den 7. oktober samme år hjemme mot Fløya. Hun ble byttet inn etter 88 minutter. I den siste kampen for sesongen, fikk hun spille hele andreomgangen for Marie Knutsen. 2008-sesongen var på ingen måte noen markant forbedring for Vikre, som spilte fem kamper i Røas jubelsesong. Imidlertid ble det to markerte forandringer: for det første fikk hun starte i sin første kamp, 22. oktober borte mot Amazon Grimstad, og for det andre fikk hun spille i sin første cupfinale, da hun ble byttet inn mot Lene Mykjåland i det 89. minutt I 2009-sesongen ble Vikre hyppigere brukt. Det ble syv kamper på de første elleve kampene før hun ble skadet mot Fortuna Ålesund. Skaden var så alvorlig at hun ikke fikk spille mer det året. Imidlertid hadde hun rukket å score sitt første mål for Røa og bli matchvinner i en og samme kamp, da hun satte inn det eneste målet borte mot Fløya. Imidlertid hadde Vikre nok kamper til å bli serie- og cupmester for Røa det året. I påfølgende sesong var Vikre tilbake fra skade. Vikre har også etablert seg på aldersbestemte landslag, især J19. Mjonevatnet (Drangedal). Mjonevatnet er en innsjø i Søvassmarka helt vest i Drangedal i Telemark, nær grensa til Nissedal. Hovedtilløpet kommer fra "Langtjørn", som har sin tilførsel fra flere bekker og mindre vann. Drenering foregår via Holmevatnet, "Søvatna" og Søvasselva til Gautefallelva. Systemet er en del av Kragerøvassdraget. Grønne jobber. Grønne jobber er ifølge FNs miljøprogram (UNEP), jobber innen jordbruk, produksjon, forskning og utvikling, administrative områder og serviceaktiviteter som gir et signifikant bidrag til å bevare eller gjenopprette et godt miljø. I praksis kan dette være arbeidsplasser som beskytter økosystemene og det biologiske mangfoldet, reduserer material-, vann og energibruk, dekarboniserer økonomien og minimerer eller eliminerer alle former for søppel og forurensning. Upper Holloway stasjon. Upper Holloway stasjon er en jernbanestasjon i Holloway, London. Den ligger et stykke nord for Holloways mer sentrale Nag's Head-område, ikke langt fra Archway undergrunnsstasjon. Stasjonen ligger på Gospel Oak-Barking-linjen, som utgjør en del av London Overground. Imperial Wharf stasjon. Imperial Wharf er en jernbanestasjon på West London-linjen, på grensen mellom Chelsea og Fulham i London. Stasjonen ble åpnet 27. september 2009, og er en del av London Overground. Southerns tog trafikkerer også stasjonen på sin linje mellom Milton Keynes og East Croydon. Iver Aastebøl. Iver Johansen Aastebøl (født 1987 på Årvoll i Oslo) var leder i Rød Ungdom for perioden 2010–2012. Han ble valgt under Rød Ungdoms landsmøte i april 2010 og tok over etter Mari Eifring. På landsmøtet 2012 ble Seher Aydar valgt inn. Aastebøl var en aktiv langrennsløper, og gikk for Årvoll Idrettslag. Han gikk på idrettsfag ved Bjerke videregående skole fra 2003 til 2006. Tidligere har han vært organisasjonsansvarlig i fylkesstyret til Oslo Rød Ungdom og redaksjonssekretær i Samtiden. Aastebøl var sekretær i Kollektivkampanjen basert hos Natur og Ungdom fra 2008 til 2010, samtidig som han var miljøpolitisk ansvarlig i Rød Ungdom. Strømmen bru (Sør-Varanger). Strømmen bru er en bru over Langfjorden i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Brua er ca. 50 meter lang, og har bare et kjørefelt fordelt på begge retninger. Den er en del av Europavei 6 mellom Kirkenes og Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen. Pinnacle Studio. Pinnacle Studio er videoredigerings programvare fra Pinnacle Systems som er eid av Avid Technology. Neiden bru. Neiden bru er en bru over Neidenelva i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Brua er ca. 70 meter lang. Den er en del av Europavei 6. Jordan under Sommer-OL 1988. Jordan under Sommer-OL 1988. Sju sportsutøvere fra Jordan deltok i fem sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var tredje gangen Jordan deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Kollektivkampanjen. Kollektivkampanjen er en norsk landsomfattende bykampanje organisert i et samarbeid mellom miljøbevegelsen og fagbevegelsen knyttet mot kollektivsektoren. Kampanjen ble etablert i 1997 og er et samarbeid mellom de seks organisasjonene Fagforbundet, Norsk Jernbaneforbund, Norges Naturvernforbund, Norsk Transportarbeiderforbund, Natur og Ungdom og Yrkestrafikkforbundet. Kollektivkampanjens formål er å bedre framkommeligheten for kollektivtrafikken i de store byområdene gjennom å få hevet tilskuddene til buss, trikk og bane. Kampanjens sekretariat ligger i Oslo hos Natur og Ungdom. Liechtenstein under Sommer-OL 1988. Liechtenstein under Sommer-OL 1988. Tolv sportsutøvere, ni menn og tre kvinner fra Liechtenstein deltok i fem sporter, judo, skyting, sykling, hestesport og friidrett under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var tiende gangen Liechtenstein deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Robert Kišerlovski. Robert Kišerlovski (født 9. august 1986 Čačak) er en kroatisk syklist. Han sykler for Astana. Karriere. Han startet sin profesjonelle karriere i 2005 i det slovenske laget Adria Mobil. Han syklet for dette laget i fire år og fikk sin hittil eneste UCI-seier i 2007. Da vant han rittet GP Palio del Recioto som er et kategori 1.2 ritt på UCI kalenderen. I 2009 kjørte han for det San Marino registrerte laget Amica Chips, men halvveis ut i 2009 sesongen ble han hentet inn til ProTour laget Fuji-Servetto. Her fikk han kjøre ritt som Sveits Rundt og Østerrike rundt. Senere samme år fikk han muligheten til å debutere i en Grand Tour. Han var med i troppen til Fuji-Servetto i Vueltaen. Dette ble ikke en stor suksess og han stilte ikke til start på den 5. etappen. På den foregående etappen som gikk til Liège brakk han kragebeinet i en massevelt og kunne ikke fortsette rittet. 2010. I 2010 byttet han lag til det italienske laget Liquigas-Doimo. Her fikk han muligheten i mindre ritt som Tour de San Luis, et 2.1 ritt i Argentina og det italienske rittet Giro di Sardegna. Han presterte en topp ti plassering på kuperte etapper i begge rittene. Hans første ProTour ritt for sesongen var Catalonia rundt. Han ble nummer ni på den småkuperte 4. etappen og fullførte til slutt som nummer 18 sammenlagt. Jomfruøyene under Sommer-OL 1992. Jomfruøyene under Sommer-OL 1992. Tjuefem sportsutøvere, tjue menn og fem kvinner fra De amerikanske Jomfruøyene deltok i sju sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Jomfruøyene, som deltok for sjette gang i et Sommer-OL, vant ikke noen medaljer. Macedo de Cavaleiros. Macedo de Cavaleiros er en kommune i distriktet Braganca som ligger nordøst i Portugal. Comenius. Skolen i Macedo de Cavaleiros samarbeider med Førde skule i Sveio kommune. Elevene har besøkt hverandre to ganger hver. Jomfruøyene under Sommer-OL 1988. Jomfruøyene under Sommer-OL 1988. Tjueto sportsutøvere fra De amerikanske Jomfruøyene deltok i seks sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Jomfruøyene, som deltok for femte gang i et Sommer-OL, kom på delt 36. plass med en sølvmedalje. Det var første gangen de vant en olympisk medalje. Medaljevinnerne. Jomfruøyene Guatemala under Sommer-OL 1988. Guatemala under Sommer-OL 1988. Seks sportsutøvere fra Guatemala deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Songs for Drella. "Songs For Drella" er et konseptalbum av artistene Lou Reed og John Cale, begge tidligere medlemmer av den avantgardistiske rockegruppen Velvet Underground. Albumet ble utgitt i 1990 på plateselskapet Sire Records. Albumet var Reed og Cales første samarbeid siden 1972, og er en hyllest til deres venn og mentor, kunstneren Andy Warhol. Navnet «Drella» i tittelen er et kallenavn brukt om Warhol av hans tilhengere, og er en sammenslåing av navnene Dracula og Cinderella (Askepott). Mygalomorphae. Mygalomorphae er en gruppe av edderkopper. Denne gruppen av forholdsvis primitive edderkopper omfatter alle de store artene som gjerne blir referert til som "taranteller", selv og de egentlige tarantellene til hører familien Lycosidae i gruppen Entelegynae. Utseende. Øynene sitter ganske samlet oppe på forkroppen Mygalomorfe edderkopper er middelsstore til svært store edderkopper, de fleste er brunlige til svarte på farge. Kroppen er ofte sterkt hårete. Chelicerene er store og vendt slik at klørne vender bakover, ikke innover som hos Araneomorphae. Så mygalomorfene angriper ved å hugge, ikke ved å bite slik som Araneomorphae. De åtte øynene sitter ganske samlet midt oppe på forkroppen. Kjønnsorganene hos denne gruppen er forholdsvis enkle. Levevis. Disse edderkoppene spinner ikke fangstnett. Noen er jagende edderkopper men de fleste sitter i ro i en silkekledt gang, ofte dekket av et lokk av silke og svært godt kamuflert. Fra denne gangen går det ut snubletråder av silke som varsler edderkoppen om at et passende bytte nærmer seg åpningen. Edderkoppen spretter da ut fra åpningen og griper byttet. Den beveger seg oppsiktsvekkende raskt tatt i betraktning at disse dyrene ellers virker ganske trege. Giftige arter. Som de aller fleste edderkopper har de giftkjertler som munner ut i chelicerenes klør. Men, i motsetning til hva mange tror, er bittet til de fleste av de store artene ganske harmløst. Gruppen omfatter imidlertid også noen meget giftige arter, best kjent er "Atrax robustus" som lever i et område rundt Sydney i Australia. Denne er en av få edderkopper der det er stor fare for at et bitt kan ta livet av et voksent menneske. Dette har imidlertid ikke skjedd på en god del år fordi sykehusene i det relativt begrensede området der arten finnes har stående beredskap med behandling og motgift for personer som blir bitt. En del arter har neslehår som lett brekker av (edderkoppen kan også selv aktivt brekke dem) og kan skape alvorlige helseproblemer, mer enn edderkoppens bitt. Populære kjæledyr. Noen mygalomorfe edderkopper blir svært store, og kan også leve lenge, i visse tilfeller opptil 30-40 år. Dette har gjort dem til populære terrariedyr. Siden dette er tropiske dyr krever de fleste jevnt høy temperatur, men ellers er de ikke særlig kravstore. En ulempe er at disse artene for det meste er nattaktive og sitter mest i ro om dagen. Noen arter, blant annet de fargerike "Brachypelma"-artene, antas å være truet fordi for mange blir fanget inn for å selges som kjæledyr. Paddy Ashdown. Paddy Ashdown (født 27. februar 1941 i New Delhi) er en britisk politiker. Han var leder for Liberaldemokratene fra 1988 til 1999. Han var det internasjonale samfunnets Høye representant for Bosnia-Hercegovina fra 2002 til 2006. Engjom skole. Engjom skule ligger på vestsida av Gausa i tettstedet Svingvoll. Engjom skule er en fulldelt barneskole i Gausdal kommune. Den har ca. 80 elever og 10 lærere. I 1914 ble Frøyse og Åmot skole slått sammen til Engjom skule, og disse ble lagt ned da skolen sto ferdig i 1916. Skolen stod den gang litt nærmere vegen enn dagens skole gjør. Lærerboligen på nordsiden av den to etasjer høye skolebygningen er trolig bygget av tømmeret fra den gamle Åmot skole Engjom skule, lærerboligen og fjøset ble skutt i brann den 27. april 1940, og de to neste årene ble skolen holdt på Holte og Øygarden. Skolen ble gjenoppbygd i 1943, som den mest moderne skole i landet. Den var i bruk helt uten endringer helt til 1999 da ble det bygget på et peronalavdeling. Guinea under Sommer-OL 1988. Guinea under Sommer-OL 1988. Seks sportsutøvere fra Guinea deltok i tre sporter, boksing, bryting og friidrett under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var fjerde gangen Guinea deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer Siachen-breen. Siachen-breen er en isbre som ligger øst i fjellkjeden Karakoram i Himalaya, like øst for Line of Control mellom India og Pakistan. India hevder suverenitet over hele breen og alle dens sidebreer, men den faktiske grensen mellom indiske og pakistanske soldater går langs den såkalte Actual Ground Position Line. Med en lengde på 70 km er Siachen-breen den lengste breen i Karakoram og den nest lengste i verdens ikke-polare områder. Isbreen faller fra en høyde på 5 753 moh ved sitt utgangspunkt i Indira Col (-passet) på den kinesiske grensen ned til 3 620 moh ved brefronten. Siachen-breen ligger rett sør for det store nedslagsfeltet som skiller Kina fra det indiske subkontinentet, i den utstrakte isdelen av Karakoram som noen ganger kalles «Den tredje polen». Breen ligger mellom Saltorofjellene, som er lokalisert umiddelbart mot vest, og hoveddelen av Karakoram i øst. Saltorofjellene har sitt utspring i nord, fra Sia Kangri-fjellet på den kinesiske grensen i Karakoram. Saltorofjellenes høyde varierer mellom 5 450 og 7 720 moh. De største fjellpassene i Saltoro, fra nord til sør, er Sia La på 5 589 moh, Bilafond La på 5 450 moh og Gyong La på 5 689 moh. Det gjennomsnittlige snøfallet er ca. 10,5 meter og temperaturer kan synke til -50 °C. Dersom man regner med alle sidebreer dekker Siachen-breen et område på 700 km². På Siachen-breen finnes verdens høyeste helikopterplattform, bygget av India. Verdens høyeste slagmark ligger også på breen i en høyde på 6 400 moh. I 2009 ble det lansert GSM-mobiltjenester nær den indiske hærens basecamp. Navn. På balti-språket refererer "Sia" til en plante i rosefamilien som er godt utbredt i regionen. "Chun" peker på ethvert objekt som finnes i overflod. Navnet "Siachen" viser dermed til et land med overflod av roser. Navngivning av breen, eller i det minste bruk av navnet, er tilskrevet den britiske fjellklatreren Tom George Longstaff. Smelting. Siachen-breen er kilde til Nubra-elven, som senere renner ut i Shyok-elven. Breens smeltevann er den viktigste kilden til elven Nubra i indisk-kontrollerte Ladakh, som renner ut i Shyok-elven. Shyok munner igjen ut i Indus, og dermed er breen også en stor kilde til elven Indus. Global oppvarming har hatt en av sine verste virkninger her i Himalaya, med breer som smelter i enestående fart og monsunregn som nå forekommer nord for fjellene. Breens volum har blitt betydelig redusert de siste tiårene; militær aktivitet siden 1984 har også fått skylden for mye av breens nedsmelting. Grensekonflikt. Området som breen ligger i er kjent som verdens høyeste slagmark, der India og Pakistan har utkjempet fra tid til annen siden april 1984. Begge landene opprettholder permanent militær tilstedeværelse i regionen i en høyde på over 6 000 meter. Stedet er et av de mest eminente eksempler på moderne alpin krigføring. Både India og Pakistan har ønsket å gå bort fra de kostbare militære utpostene. Etter det pakistanske angrepet under Kargilkrigen i 1999 forlot imidlertid India planer om å trekke seg ut av Siachen med mindre det er en offisiell anerkjennelse av den nåværende Line of Control fra pakistansk side. India er redd for ytterligere pakistanske angrep dersom landet trekker sine soldater ut av Siachen-breen uten å få en slik anerkjennelse. I løpet av sin periode som Pakistans statsminister besøkte Benazir Bhutto området vest for Gyong La, noe som gjorde henne til den første statsministeren fra et av de to landene som har vært i Siachen-regionen. Den 12. juni 2005 ble statsminister Manmohan Singh den første indiske statsministeren til å besøke området, og han uttrykte ønske om en fredelig løsning av problemet. I 2004 ble Indias daværende president Abdul Kalam det første statsoverhodet til å besøke området. India la planer om å åpne en charterservice i samarbeid med Jet Airways til breens nærmeste flybase, Thoise flybase, hovedsakelig til militære formål. Pakistans PIA flyr turister og turgåere daglig til Skardu, som er et turist- og fjellklatringssentrum. Imidlertid innstilles disse avgangene ofte på grunn av dårlig vær. Siachen-området ligger kun 33 km nordvest for K2, verdens nest høyeste fjell. Siden september 2007 har India åpnet for fjellklatring og trekkingekspedisjoner til de avskrekkende glasiale høydene. Den første gruppen av fjellklatrere inkluderte kadetter fra Chail Military School, National Defence Academy Khadakwasla, NCC, IMA, RIMC og familiemedlemmer av hærledere. Ekspedisjonene er også ment for å vise internasjonalt publikum at indiske soldater holder «nesten alle dominerende høyder» i den viktige Saltoro-fjellkjeden, og at pakistanske soldater kun finnes på 24 km av Siachen-breens samlede lengde på 70 km. Samtidig med å ignorere protester fra Pakistan hevder India at landet ikke trenger noens samtykke for å sende trekkere til Siachen, som India i all vesentlig mener er dets eget territorium. I tillegg driver den indiske hærens Army Mountaineering Institute (AMI) virksomhet i og ut av regionen. Libya under Sommer-OL 1988. Libya under Sommer-OL 1988. Seks sportsutøvere fra Libya deltok i tre sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var fjerde gangen Libya deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Mosambik under Sommer-OL 1988. Mosambik under Sommer-OL 1988. Åtte sportsutøvere fra Mosambik deltok i tre sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var tredje gangen som Mosambik deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Guam under Sommer-OL 1988. Guam under Sommer-OL 1988. Nitten sportsutøvere fra Guam deltok i sju sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var første gangen Guam deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer Luxembourg under Sommer-OL 1988. Luxembourg under Sommer-OL 1988. Åtte sportsutøvere fra Luxembourg deltok i fire sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var syttende gangen Luxembourg var med i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Guyana under Sommer-OL 1988. Guyana under Sommer-OL 1988. Åtte sportsutøvere fra Guyana deltok i tre sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Egypt under Sommer-OL 1988. Egypt under Sommer-OL 1988. Førtini sportsutøvere fra Egypt deltok i tolv sporter under sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Cookøyene under Sommer-OL 1988. Cookøyene under Sommer-OL 1988. Sju sportsutøvere, seks menn og en kvinne fra Cookøyene deltok i tre sporter, friidrett, boksing og vektløfting under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var første gangen Cookøyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Eksterne lenker. Cookøyene Ekeberg gård (Enebakk). Ekeberg gård er en stor gårdseiendom i Enebakk kommune. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren Ragnhild Jølsen (1875–1908) ble født og vokste opp her 1875–89 og igjen bodde her fra 1897. Gårdens historie avspeiler også deler av norsk industrihistorie, ettersom forfatterens far Holm Jølsen (1833–1906) drev ulik industrivirksomhet her i årene fra 1860 til 1893. Gården kom i familiens eie i 1634, og ble solgt ut av familien i 1903. Hovedbygningen er trolig fra 1770-årene. Huset er direkte eller indirekte skildret i flere av Jølsens bøker. I "Rikka Gan" (1903) er hovedpersonen opprørt over at "Gan gård" selges ut av slekten, i "Brukshistorier" (1907) skildres livet blant arbeidere og husmenn tilknyttet gården, og i den posthume "Etterlatte arbeider" (1908) gis et personlig portrett av moren, og av hennes rolle i husholdningen. Forfatteren Jens Bjørneboe skrev den halvt biografiske romanen "Drømmen og hjulet" (1964) om Ragnhild Jølsen, og om hennes liv på og ut fra Ekeberg. Et av maleren Erling Engers hovedverk er «Gammel gård»; her maler han tunet på den nærliggende Børter gård, med Ragnhild Jølsens gjenferd. Hun fremstilles som et symbol på bygdas kulturarv. Musikkspillet "Fyrstikkfolket", som er basert på Jølsens "Brukshistorier", ble framført som friluftsteater i nærheten av Ekeberg i 2006 og 2008. Drotningsvik Senter. Drotningsvik Senter ligger i Godvik, ved Sotrabroen i Bergen. Senteret har direkte adkomst til Rv555. Senteret består av 19 butikker og har 250 gratis p-plasser. Senteret ble bygget i 1990, senere utvidet i 1994 og i 2009. Sydbanen (Hannover). Sydbanen (Hannover) ("Hannöversche Südbahn") er en tysk, delvis historisk jernbanestrekning mellom Hannover og Kassel. Strekningen sto ferdig i 1856, strekningen mellom Göttingen og Hannoversch Münden ble nedlagt 1995. Vidar Johnsen. Vidar Johnsen (født 24. november 1972 i Haugesund) er en norsk musiker. Han er mest kjent som vokalist og gitarist i den norske gruppen Vamp. Allerede som 12-åring debuterte han på en større scene. Bandet han var med i på den tiden, "Tropical Storm", varmet opp for Nazareth under en konsert i Haugesund. I 1986 vant han en talentkonkurranse arrangert av Se og Hør. Som premie fikk han en plateinnspilling. «Vår eneste jord» nådde andre plass i radiohitlisten «Norsktoppen» på NRK P1. Sin første platekontrakt fikk Johnsen i 1994, med MajorStudio, der Vamp-medlemmene Øyvind Staveland, Torbjørn Økland og Carl Øyvind Apeland i dag er tre av de største eierne. Hans første soloalbum kom året etter med "Cover Me". I 1999 valgte Jan Toft å slutte som vokalist i Vamp. Det var Toft selv som foreslo at Johnsen skulle ta over. De første årene var Johnsen bare turnévokalist for Vamp, og han valgte selv å ikke medvirke på "En Annen Sol" som ble utgitt i 2000. Da Vamp ga ut Månemannen i 2002 var Johnsen en fullverdig del av bandet for publikum, selv om han var på kontrakt i bandet. I tillegg til å synge på cd-en, spilte han gitar, tangentinstrumenter og perkusjon på enkelte av sporene. Han skrev også musikken til fire av låtene, blant dem «Fuglane Vett» som ble mye spilt på radio, og som de senere år har vært en av Vamps livefavoritter. I 2005 kom Johnsens andre soloalbum "Dance of Lust", men han hadde på ingene måte like stor suksess med det som med "Siste stikk", som ble utgitt av Vamp samme år. Det var den andre utgivelsen fra gruppen med Johnsen som vokalist, og det første som nådde toppen av VG-lista som det mestselgende albumet i Norge. Den 1. januar 2007 gikk Johnsens kontrakt med Vamp ut, og samarbeidet mellom han og bandet ble avsluttet. Høsten 2006 startet han samarbeidet med den svenske musikeren Peter Nordberg. Sammen ga de i september 2007 ut albumet "Ord Og Ögonblick" og holdt flere konserter rundt om i Norge. For albumet ble de nominert til Spellemannprisen 2007 i klassen popgruppe. Origo (nettsted). Origo.no er et norsk sosialt nettsamfunn med vekt på interaksjon, spesielt på organisasjons- og lokalplanet. Origo tillater brukere og brukergrupper å opprette såkalte «soner», som blant annet kan bestå av blogger, billedalbum, kalendre og debattfora. Medlemskap er gratis. Nettstedet drives av Origogruppen AS, og flere av utviklerne er også engasjert i arbeidet med det lukkede nettsamfunnet Underskog gjennom selskapet Bengler. Aviser tilknyttet A-pressen bruker Origo i sin kommunikasjon med sine lesere ved å samle stoff fra sonene i sin region og publisere dette både på trykk og i nettavisen. Tor Arne Uppstrøm. Tor Arne Uppstrøm er en medieomtalt norsk forretningsmann, kunsthandler, galopphesteier og eiendomsinvestor. Uppstrøm ble enstemmig frikjent etter å ha blitt urettmessig anklaget for bedrageri og underslag i 2010. Etter at han ble innblandet med Carl Fredrik Seims urettmessige uttak på 17 millioner kroner fra Bergen-verftet Mjellem & Karlsen som de to kjøpte i 2002. På 2000-tallet oppholdt Uppstrøm seg i London. Eirik Tryti. Eirik Tryti (født 1959 i Asker), norsk fjellklatrer. Han er utdannet cand.scient. ved Universitetet i Oslo i 1985, innenfor fysikk og informatikk. Eirik Tryti har tidligere jobbet ved Senter for Industriforskning (nå Sintef) og Nera SatCom. Han jobber nå i Telenor Norge. Tryti har foruten bestigning av blant annet samtlige norske fjell over 2000 meter, en rekke ekspedisjoner til flere kontinenter bak seg. Blitzen. Hus i London ødelagt ved flybombing Blitzen var den vedvarende tyske flybombingen av Storbritannia under andre verdenskrig, fra 7. september 1940 til 10. mai 1941. De tyske bombetoktene rammet mange byer rundt i landet og startet med at London ble bombet i 76 netter. Ved slutten av mai 1941 hadde over sivile omkommet og bare i London var over en million hus ødelagt eller skadet. Tysklands mål med bombetoktene var å demoralisere den britiske befolkningen så Storbritannia ble nødt til å kapitulere, et mål som det tyske luftvåpenet Luftwaffe ikke hadde klart å nå under slaget om Storbritannia sommeren og høsten 1940. I mai 1941 ble hoveddelen av Luftwaffe flyttet østover for å bidra til angrepet mot Sovjetunionen og hoveddelen av de tyske bombetoktene mot Storbritannia var over. Deepwater Horizon. Deepwater Horizon i brann den 21. april 2010. Deepwater Horizon er eid av rederiet Transocean. Den ble levert i 2001 fra Hyundai-verftet i Ulsan i Sør-Korea, og sank i 2010. Deepwater Horizon var en halvt nedsenkbar plattform for boringer på havdyp ned til 2 400 meters dybde. Den var av design "Reading & Bates Falcon RBS-8D". Den var 121 meter lang og 78 meter bred. Plattformen hadde et boligkvarter med en kapasitet på 130 personer. Maksimum boredybde var 9100 meter. Sertifisering. Deepwater Horizon var klassifisert hos American Bureau of shipping (ABS) og hadde bekvemmelighetsflagg i Marshalløyene. Maritimt regelverk tillater at plattformen er klasset i ett selskap, i dette tilfellet i ABS, og har andre spesifkke deler sertifisert av andre klasseselskaper. For Deepwater Horizon hadde Det Norske Veritas sertifisert i henholdt til reglene for ISM, MARPOL og ISPS, og videre styringssystemene som er knyttet til selskapet (Transocean), plattformen og prosedyrer knyttet til utblåsningsventiler (engelsk "blow out preventer" -BOP). Dynamisk posisjonering. Plattformen hadde dynamisk posisjonering uten forankringsmuligheter levert av Kongsberg Maritime, med merkevaret Kongsberg Simrad SDP 32. Systemet var et DP-klasse 3 system. Det tilsvarer ABS klassenotasjon DPS-3 eller DNV klassenotasjon AUTRO. Det vil et et redundant system der ingen enkelthendelse kan ta ut systemet. Det innebærer også to uavhengige maskinrom med en A-60 brannvegger mellom, uavhengige kabelføringer og uavhengige styringssystem. A-60 brannvegg innebærer at veggen minst skal tåle en hydrokarbonbrann på den ene siden av veggen i 60 minutter. Den kunne operere med signifikant bølgehøyde på inntil 29 fot sammen med en bølgeperiode på 10 sekunder, vind på 30 m/s og strøm opp til 1,75 m/s. Den var videre dimensjonert for en signifikant bølgehøyde på inntil 41 fot sammen med en bølgeperiode på 15 sekunder, vind på 50 m/s og strøm opp til 1,75 m/s. Den var utstyrt med åtte maskiner (trustere) hver med 4,5 til 5,5 MW kapasitet. Det var to i hvert av de fire hjørnene. Plattformen hadde seks separate og uavhengige maskinrom. Som referansesystem var det to hydrofonsystemer (av type Kongsberg Simrad HiPAP) og fire DPS-200 DGPSer (av type Kongsberg Seatex DGPS og Thales Multifix DGPS). Den hadde da seks ulike referansesystemer med to prinsipper (hydrofon og DGPS). Utblåsningen. Den 20. april 2010 begynte plattformen å brenne etter en eksplosjon. 11 av mannskapet omkom. Etter 36 timer sank den. Den var da utleid til BP frem til september 2013. Ulykken skedde på BPs Mississippi Canyon blokk 252, referert til som Macondo-prospektet, i den amerikanske sektoren av Mexicogolfen, om lag 66 kilometer utenfor kysten av Louisiana. Søramerikansk sjøløve. __NOTOC__ Søramerikansk sjøløve ("Otaria flavescens", "Otaria byronia") er en sel i øreselfamilien. Utseende. Hannene er opptil 2,5 meter lange og veier cirka 300 kg. Deres pels Er på oversiden mørkebrun og på undersiden gulbrun. De har en man som er litt lysere. Hunner har en vekt på omkring 140 kg og blir to meter lange. Hunnenes pels er lysebrun og har uregelmessige flekker. Utbredelse. Søramerikansk sjøløver lever i Stillehavet langs Sør-Amerikas kyst fra Peru til Ildlandet. I Atlanteren forekommer de fra sør i Brasil til kontinentens sørlige spets. Kolonier finnes dessuten på Falklandsøyene. Vandrende individer har blitt observert lenger nord. Levevis. Ved parringstiden er hannene de første i kolonien og innen hunnene ankommer kjemper hannene om bra plasser. De stridende partene forsøker å bite hverandre til den svakeste forlater plassen. De fremgangsrike hannene vaker over opp til 18 hunner og parrer seg med dem. I gjennomsnitt er det tre hunner per hanndyr. Unge hanndyr danner iblant små grupper og forsøker å røve bort noen hunner. Det medfører at hannen nesten ikke får mat og søvn under parringstiden. Hunner føder oftest én unge og parear seg kort tid etter fødelsen på nytt. Bestand. Under den store seljakten som begynte ved slutten av 1700-tallet drepte man tusentalls søramerikanske sjøløver. Populationen sank fra noen millioner individer til noen tusen dyr. I dag er det i mange søramerikanske stater forbudt å jakte sjøløver. Spesielt i Chile og Argentina har bestanden økt, og beregnes nå til individer. Vitenskapelig navn. To vitenskapelige navn er i bruk: "Otaria byronia" fra Blainville 1820 og "Otaria flavescens" fra Shaw 1800. Vanligvis har det eldste navnet forrang, men Shaw beskrev ett ungdyr og manga zoologer synes at Blainvilles navngivning bør benyttes. Jon D. Bech. Jon D. Bech (født 7. juli 1944 i Oslo) er norsk diplomat og embetsmann. Bech er utdannet cand. jur. (1969) og cand. mag. (1972) fra Universitetet i Oslo. Han tok UDs aspirantprøve i 1973. Han har også hatt ett års studieopphold ved Centre for International Affairs ved Harvard University (1986 – 87). Som flyttepliktig i utenrikstjenesten har Bech tjenestegjort i Cape Town (1973 -75), Kairo (1979 – 80) og Dar es Salaam (1980 – 82). Han var minister og nestkommanderende ved ambassaden i London 1991 – 1994 og i årene 2001 – 2004 ambassadør i Sør-Afrika, Namibia, Lesotho og Swaziland. I Utenriksdepartementet har Bech blant annet vært byråsjef, avdelingsdirektør, polarrådgiver og Midt-Østen-koordinator. Bech er kommandør av den britiske Victoriaordenen og ridder 1. klasse av Den kgl. norske fortjenesteorden. Alf-Jørgen Aas. Alf-Jørgen Aas (født 5. juli 1915, død 20. august 1981) var en norsk maler fra Trondheim. Han var elev ved Statens Kunstakademi i 1934-1938 under Axel Revold, Jean Heiberg og Georg Jacobsen. Fra 1965 var han tilsatt som professor ved Statens kunstakademi og han var rektor samme sted fra 1970 til 1973. I tillegg hadde han mange tillitsverv i kunstnerorganisasjoner. Aas malte blant annet landskap og stilleben i dekorativ koloritt. Are Vesterlid. Hamar lærerhøgskole, med tilbygg til høyre av Are Vesterlid (1964). Are Vesterlid (født 28. juli 1921 i Strinda i Sør-Trøndelag) er en norsk arkitekt og tidligere professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo i perioden 1967 til 1988. Han er sønn av arkitekt Arne Vesterlid og har gjort seg bemerket med en omfattende arkitektpraksis, også med bruk av tradisjonelle norske trematerialer, noe som blant annet gjorde at han ble tildelt Treprisen i 1962. I nyere tid har Vesterlid ofte vært benyttet som jurymedlem i arkitektkonkurranser. Biografi. Vesterlid vokste opp i Trondheim, hvor hans far Arne underviste ved NTH. I 1931 flyttet familien til Oslo etter at Arne ble ansatt ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS), og i 1939 tok Vesterlid examen artium og begynte som student ved SHKS. Han ble uteksaminert ved bygningslinjen i 1944, og høsten året etter ble han tatt opp som student ved "«Arkitektkurset for kriserammede arkitekter»" (senere Statens arkitektkurs), som var et påbygningskurs for uteksminerte studenter fra bygningslinjen ved SHKS. Etter endt eksamen arbeidet Vesterlid rundt ett halvt års tid som assistent hos arkitekt Knut Knutsen, før han dro til Nord-Norge for å bidra i gjenreisningsarbeidet etter krigen. I perioden 1947 til 1949 var Vesterlid ansatt hos Kirsten Sand, som var distriksarkitekt i Nord-Troms, med hovedkontor først på Skjervøy og senere på Lyngseidet. Etter dette dro Vesterlid tilbake til Oslo, hvor han arbeidet som undervisningsassistent ved SHKS i ett år. I 1950 startet han egen arkitektpraksis i Elverum sammen med interiørarkitekten Hans Østerhaug, som han kom i kontakt med gjennom gjenreisningsarbeidet i Nord-Norge. Av utvalgt virke fra denne perioden er rekkehus i Elverum og Brumunddal, sommerrestauranten ved Glomdalsmuseet i Elverum samt Enger kommunehus i Engerdal. I 1952 tok han for øvrig et avbrekk fra praksisen og dro til USA hvor han studerte ved Cranbrook Academy of Art i Michigan på stipend fra Eliel Saarinen. Her benyttet han også muligheten til å reise rundt i USA og Mexico. Utover 1950-tallet hadde Vesterlid også et tett samarbeid med arkitektene Molle og Per Cappelen rundt arkitektkonkurranser, og på slutten av tiåret innledet han et samarbeid med Hamar-arkitektene Finn Bø og Per Torp Ildahl og interiørarkitekten Edvin Helseth, som i 1962 gikk inn i partnerskap under navnet "Arkitim". Hans mest markante arbeid fra denne tiden var atriumrekkehusene i Furubergveien på Hamar, hvor fire av totalt åtte hus var beregnet på arkitektene bak Arkitim. Totalt var 69 hus planlagt, men bare åtte av disse ble fullført. Rekkehusene ble oppført med et identisk modulsystem og konstruksjonsprinsipp, noe som gjorde at trematerialer kunne være ferdig kappet ved levering samt at vinduer og dører kunne plasseres inn i bygningene etter behov. Denne bebyggelsen var regnet som et pionerprosjekt i sin samtid, og ble sett på som kreativt og nyskapende med fleksible og åpne planløsninger. Inspirasjonen bak disse rekkehusene kan sies å være Jørn Utzons tilsvarende prosjekt kalt «Kingohusene» i Danmark, i tillegg til at man kan finne igjen elementer inspirert av Knut Knutsen. I 1967 ble han ansatt som professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo og han beholdt denne stillingen frem til 1988. Han tok for øvrig opp sin egen arkitektpraksis i 1980, og har gjennom årene produsert artikler og deltatt i debatter om både arkitektur, bygningsvern og byplanlegging. Volvefeltet. Volvefeltet er et oljefelt i Nordsjøen med utvinningstillatelse 046. Deltakerne i utvinningstillatelse 046 tiltrådte operatøren Statoils drivverdighetserklæring og besluttet innlevering av plan for utvinning og drift (PUD) for Volve den 15. februar 2005. Feltutviklingsplan. Volve er i hovedsak et oljefelt, men har også noe gass. Det ligger ca åtte kilometer nord for Sleipner A og ble påvist i 1993. Havdypet er rundt 90 m, og feltet er bygd ut med en innleid, oppjekkbar plattform (Maersk Inspirer) med bolig-, bore- og prosessfasiliteter, som blir knyttet til en innleid, flytende lagerinnretning (Navion Saga). Oljen vil etter prosessering bli ført gjennom en 2,5 km 8 tommers fleksibel rørledning til Navion Saga for påfølgende transport med skytteltankere. Skytteltankerne vil ligge 90 m fra Navion Saga. Gassen planlegges transportert gjennom en 5,5 km 7,4 tommers rørledning til eksisterende havbunns-ramme SLD på Sleipner Øst og videre derfra i eksisterende rørledning til Sleipner A for videre prosessering og transport. Det innebærer at produksjonen fra Sleipner Øst kan bli redusert for å kunne ta produksjonen fra Volve. Produksjonsstart var i mars 2007, med antatt produksjon i tre til fem år. Utvinnbare ressurser knyttet til utbyggingen, er anslått til 11,4 millioner Sm³ olje og 1,5 millioner Sm³ gass av Statoil. Det er også identifisert et potensial for tilleggsreserver, som igjen vil kunne medføre en utvidet og forlenget produksjon. Feltet stenges ned når driften gir negativ kontantstrøm. Statoil har valgt et driftskonsept som innebærer klassing i åpen sjø for Maersk Inspirer. Boring og brønn. Det brukes den oppjekkbare plattformen Maersk Inspirer. Innretningen var nybygget like før den ble tatt i bruk på Volve, og ble i september 2006 tas inn til Haugesund for nødvendige utstyrsinstallasjoner og modifikasjoner for boring og produksjon på Volve. Boreaktivitetene var ferdig andre kvartal 2008. Basis brønnløsning omfatter totalt åtte brønner, hvorav tre produksjonsbrønner, tre vanninjeksjonsbrønner og to vannproduksjonsbrønner fra Utsiraformasjonen Vannproduksjonsbrønnene vil ha nedihulls løftepumper for å forsyne vanninjeksjonssystemet. Produksjonsbrønnene bli utstyrt for gassløft. Løsningen er dimensjonert ut fra reservegrunnlag, dreneringseffektivitet, planlagt produksjonsnivå og vanninjeksjonsbehov. Mulige tilleggsressurser er imidlertid identifisert innen borerekkevidde fra Maersk Inspirer, og det er blant annet på bakgrunn av dette tilrettelagt for å kunne ha opptil 13 (kanskje 15) brønner på innretningen. Brønnene er boret gjennom en enkel bunnramme med 3 X 5 brønnslisser. Brønnene planlegges utbygd med et todelt brønnhodesystem hvor vekten av foringsrør blir hengt av via rammen på havbunnen. Under boring er det planlagt å bruke et 30 tommer stigerør for 26 tommer hull, og en 20 tommer foringsrørforlengelse med brønnhode for utblåsingssikringen, som vil fungere som borestigerør for påfølgende boring til installering av 9 5/8 tommer foring og 7 tommer forlengelsesrør. Et 10 3/4 tommer foringsrør blir tilbakekoblet fra det indre foringsrøret fra sjøbunn til overflaten, og hengt av i brønnhodet på overflaten. 6 3/8 tommer juletrær planlegges brukt. For vannproduksjonsbrønnene benyttes enklere og slankere brønndesign med noe mindre strømningshoder på overflaten. Løsningen med todelt brønnhode kan innebære en annerledes tilnærming med hensyn til brønnintegritet, i tillegg til mange relativt ubeskyttede brønner og stigerør fra havbunn til innretning. Arrangementet innebærer også tekniske utfordringer ved gassløft og mulig intensjon om kaksinjeksjon. Produksjonsbrønnene har noe større kompleksitet ved gassløftarrangement (som bidrar til å øke anslag for utvinnbar olje fra 10,0 mill. Sm³ til 11,4 mill. Sm³) samt nedihulls trykk- og temperaturmålere samt kjemikalielinje til dypt injeksjonspunkt for asfalten-utfellingshemmer. Grunnet relativt kortvarig utvinningsperiode på Volve er det antatte behovet for brønnintervensjon anslått lavt. I produksjonsstrategien er det ikke lagt opp til planlagt intervensjon. Produksjonssystemet. Prosessanlegget på Maersk Inspirer er nytt. Prosessanlegget med tilhørende støtteanlegg vil benytte velkjent teknologi. Anlegget består av en separasjonsdel og en gasskompresjonsdel. Driftsparametrene er normale for denne type anlegg. Designlevetid er ti år, mens driftsperioden er antatt å være minst tre år. Designkapasitet for oljeproduksjon er 9000 Sm3/d og for gass er kapasiteten 1,5 mill. Sm³/d. Produsert vann (når dette oppstår) vil bli reinjisert i reservoaret sammen med vann fra denne formasjonen. En har ikke forventet hydratproblemer under normal drift. Ved produksjonsstans forventer en hydrater, og det er utarbeidet en hydrat-håndteringsfilosofi for dette. Det vil bli injisert kjemikalier i brønnstrømmen. Det er brukt en fakkel med pilotflamme, og ikke det vanlige systemet med resirkulering av fakkelgass. Konstruksjoner og maritime systemer. Plattformen er dimensjonert med en hundreårsbølge på 27,5 m og en titusenårsbølge på 33,5 m som basisverdi for prosjektet. Det tilsvarer en signifikant bølgehøyde på om lag 14,5 m. Mærsk Inspirer er jekket opp til 27 m, og det er da lagt inn en rimelig margin mot bølge på dekk. Sjøbunnen i hele området består øverst av om lag 10 m svært fast sand. Den er svakt siltig med tilfeldige innslag av skjell og fragmenter, og tilfeldige innslag av organisk materiale. Under er det faste leirlag. Jorda er ideell for både sugeanker til Navion Saga og for fundamentering av Mærsk Inspirer. Fundamentene må da tilpasses den svært faste sanden, for å unngå problemer med installeringen. Det skal brukes en STL-bøye. Den forankres til havbunnen og vil ha opptak av stigerør fra samme sted. Det er mulig å foreta hurtigfrakobling ved behov. Det er ingen begrensinger i retninger som innretningen kan dreie i forhold til været. Stigerør og rørledninger. En bruker fleksible rør for transport av olje og gass fra den oppjekkbare innretningen. NKT i Danmark har levert de fleksible stigerør. Driftsorganisasjon. Landorganisasjonen for Volve er lokalisert i Stavanger, inkludert operative støttefunksjoner som helikopterbase og forsyningsbase. Volve vil i driftsfasen integreres med Sleipner driftsorganisasjon. Drift og vedlikehold av produksjonsinnretningen vil bli utført av Maersk Contractors Norge (MCN), som eier og driver anlegget på vegne av Statoil som operatør for utvinningstillatelsen. Drift og vedlikehold av Navion Saga utføres av OSM Offshore, mens eierskapet ligger hos Teekay Treprisen. Treprisen er en norsk arkitekturpris som deles ut for fremragende arkitektur med bruk av tre som materiale. Prisen ble opprettet i 1961 og deles ut av TreFokus, tidligere Treopplysningsrådet. Tildeling skjer på innstilling fra bedømmelseskomiteen bestående av fem medlemmer, hvorav tre av disse er fra TreFokus, mens de resterende to kommer fra Norske arkitekters landsforbund (NAL). Råtass. En takling bakfra kan medføre rødt kort i fotball, og spilleren kan beskrives som råtass. Råtass, råtamp eller råskinn er beskrivelser brukt på en person, et dyr eller en ting som viser råhet eller råskap. Personer. For en person kan beskrivelsen være både positiv og negativ vinklet. Rettet mot en persons prestasjoner eller evne til å prestere vil beskrivelsen som regel være positivt rettet. Rettet mot en persons oppførsel vil beskrivelsen gjerne ha en negativ vinkling, og gjerne vise til et regelbrudd eller lovbrudd. I forbindelse med idrett finnes det kåringer eller rangeringer over personer med flest røde og gule kort i løpet av en periode eller sesong. Slike kåringer har gjerne tittelen "årets råtass". Fremkomstmidler. Biler, båter, motorsykler og andre fremkomstmidler blir gjerne beskrevet som råtasser basert på eksempelvis utforming eller motorkraft. Thoise. Thoise er en militær flyplass og liten landsby i Shyokdalen i den nordindiske delstaten Jammu og Kashmir. Thoise opptar det eneste store stykket med flatt land i området. Flystripen er en viktig fasilitet som muliggjør en rask tilstrømning av menn og forsyninger fra det indiske fastlandet til Siachen, som er en isbre og slagmark med helikopterplattform nær Line of Control mellom India og Pakistan. THOISE er ikke et ekte navn, men et akronym: Transit Halt Of Indian Soldiers Enroute (til Siachen). Thoise ligger en times flytur fra Delhi. Stedet ligger ca. 16 km unna landsbyen Hundur og 25 km fra Disket. Leh, hovedstaden i Ladakh, ligger omtrent 160 km unna. Thoise kan nåes via Khardungla-passet, en av verdens høyestliggende veier som brukes av motorvogner. Thoise ligger utenfor rekkevidden til sivile. Den siste kontrollposten ligger i Hundur, på en bro der fotografering ikke er tillatt. Indian Oil Corporation bygger et oljedepot i Thoise for å tjene den indiske hæren. Byggeprosjektet er i gang og overvåkes fra Chandigarh. Norske Naturfotografer. Norske Naturfotografer (NN) er en forening for helt eller delvis profesjonelle naturfotografer bosatt i Norge. Foreningen teller vel 50 medlemmer, og nye medlemmer tas opp etter kvalitetsvurdering på foreningens årsmøter. NN har samarbeidsavtale med bildebyrået Samfoto, og de fleste av medlemmene er tilknyttet byrået. Mange medlemmer er aktive skribenter og forfattere med stor produksjon. Det har de seneste årene kommet et stort antall bøker der foreningens medlemmer enten har levert bilder eller stått for hele utgivelser. Leder i foreningen er Roy Mangersnes (2011). Historie. Foreningen ble stiftet i 1976, etter initiativ fra naturfotografene Dag Kjelsaas og Ole Daniel Enersen. Målsettingen var dels å fremme norsk naturfoto og naturfotografenes interesser, dels å skape salgsmuligheter for naturfotografier. To år etter stiftelsen ble derfor Naturfotografenes Bildebyrå dannet. Tidligere ledere i foreningen har blant annet vært Ole Daniel Enersen, Ragnar Frislid, Asle Hjellbrekke, Bård Løken, Jørn Areklett Omre, Magnus Reneflot, Tom Schandy og Rolf Sørensen. Edvin Helseth. Edvin Helseth (født 1. oktober 1925 på Hamar) er en norsk interiørarkitekt som har utviklet en rekke forskjellige innredningssystemer og møbler. Helseth åpnet egen praksis allerede i 1949 og har deltatt på flere utstillinger samt mottatt en rekke priser og utmerkelser, med blant annet årets møbel i Norden i 1972. Helseth utviklet blant annet innredningssystemet «Modul 5–15» i 1961. Han utviklet også «System BBB» i 1953, som var et enkelt og fleksibelt bokhyllesystem for bokhandlere. Denne serien består av reoler med tilleggsutstyr som blant annet skapdører, skuffeseksjoner og CD-hyller. Systemet solgte i store salgstall og ble produsert av ETM Eidsvoll Tremiljø. «System BBB» ble tildelt Norsk Designråds klassikerpris for god design i 1998. I 1966 designet han «Trybo armstol» for Stange Bruk, og senere møbelserien «Fureka» på 1970-tallet. Edvin Helseth var også delaktig i Atriumprosjektet på Hamar i 1962 sammen med blant andre Are Vesterlid. Tonning skole. Tonning skole er en skole i Stryn. Den ligger omtrent midt i Stryn sentrum. Det er omtrent 300 elever på skolen. Empirekvartalet. Empirekvartalet var en bebyggelse i empire-stil som lå i kvartalet avgrenset av Akersgata, Apotekergata, Grubbegata og Hospitalsgata, på deler av de tomtene hvor Regjeringskvartalet ble oppført. Bebyggelsen besto av fire bygninger, hvorav Militærhospitalet var oppført i laftet tømmer utvendig kledd med panel. De øvrige bygningene var oppført i mur. Bebyggelsen ble oppført i første halvdel av 1800-tallet. Murbebyggelsen ble tegnet av arkitekt Christian H. Grosch og tømmerbygningen av arkitekt og byggmester Johan Raphael Pousette. Tømmerbygningen ble opprinnelig oppført som et militærhospital (derav navnet) i 1807 da det var så mange syke og sårede soldater på Akershus festning at dette ble et sikkerhetsproblem. I tillegg raste Napoleonskrigene i Europa, og man ville være forberedt på at behovet kunne øke ytterligere. Som følge av uavhengigheten i 1814, hadde Norge som ny stat behov for å få et eget Rikshospital, og alle bygningene i kvartalet ble ominnredet til dette formålet. Ved denne anledningen fikk tømmerbygningen utvendig panel. Nasjonens nye rikshospital åpnet i 1826 og holdt til her fram til 1883, da det flyttet inn i nye bygninger i Pilestredet. Deretter huset kvartalet offentlige kontorer, både for departementer og politi/påtalemyndighet. Murbygningene ble revet mellom 1954 og 1962, blant annet for å gi plass til høyblokka i Regjeringskvartalet, til tross for sterke protester fra antikvariske myndigheter. I 1962 ble Militærhospitalet revet for å gi plass til Y-blokka. Materialene fra Militærhospitalet ble merket og lagret på Norsk Folkemuseum, og bygningen ble i 1983 gjenoppført på Grev Wedels plass i Oslo. Bygningen disponeres i dag av Selskabet for Oslo Byes Vel, og huser foruten denne foreningen også Norsk kulturråd. Andreas Görlitz. Andreas Görlitz (født 31. januar 1982 i Weilheim, Bayern, Vest-Tyskland) er en tysk fotballspiller som siden august 2010 spiller for FC Ingolstadt 04. Han ble hentet fra naboklubben TSV 1860 München sommeren 2004. Hans moderklubb er Lech. Forminsket septim. En forminsket septim er et musikalsk intervall som strekker seg fra en gitt grunntone over ni halvtoner, f.eks. fra h til ass, eller fra e til dess.Den forminskede septimen er del av den forminskede septimakkorden som utfyller intervallet med tre små terser.En forminsket septim er enharmonisk til en stor sekst. Glåmdal Sykleklubb. Glåmdal Sykleklubb (etablert 1970 på Kongsvinger er en norsk sykkelklubb landets mestvinnende fra 1980 til 2000. Den ble igangsatt etter initiativ av toppsyklistene Leif Ekås og hans sønn Sverre Ekås. I 1978 hadde de et av landets beste amatørlag med Sverre Ekås fra Kongsvinger, Thorleif Andresen, Stein Bråthen og Svein Ole Bråthen fra Oslo, Willi Juul Pedersen fra Jevnaker, Bjørn Bilstad fra Skien, Morten Sæther fra Lillehammer, samt lagleder Jan Erik Gustavsen. Utover 80-tallet kom og gikk navn som Dag Otto Lauritzen, Atle Pedersen, Jørn Skaane, Janus Kuum, Johnny Nilsen, Jon Rangfred Hanssen, Kjetil Kristiansen, Jan Erik Fjotland, Fred Arne Enger, Bård Grossvold, Bjørn Stenersen, Roar Skaane, m.fl. I 1990 inngikk de samarbeid med Nittedal SK og ble kalt Glåmdal-Nittedal Elite, og i 1992 var Dag Erik Pedersen med på laget og som sportslig leder sammen med Tom Abrahamsen. Andre ryttere på 90-tallet var Hans Petter Erikstad, Stig Kristiansen, Trond Kristian Karlsen, Martin Vestby, Johnny Sæther, Ole Sigurd Simensen, Steffen Kjærgaard, Trond Bjerkly, Rune Jogert, Kristoffer Myhre, Anders Christiansen. I 1992 begynte jenter å konkurrere (bl.a. Aud Kari Berg, og i 1994 begynte den tyske landslagstrener Rainer Gatzke som trener. I 1997 forlot flere ryttere til fordel for utenlandske lag. I 1995 og 96 arrangerte man også Glåmdal Grand Prix, som inngikk i Norgescupen. I tiden 2001-04 var klubben lite aktiv. Etter at Granli Sykkel (etablert 1997) i 2004 ble innlemmet i Glåmdal SK, har man gjenopptatt aktiviteten under navnet Glåmdal SK og blant annet dannet elitegruppe og et barneritt (Tour of Norway). Terje Haave er ny leder etter Sverre Ekås. I 2008 hadde Team Glåmdal en god sesong med blant annet åtte etappeseiere i Norges cupen, med syklister som lagleder Ole Petter Vibekken, Espen Jogert, Rune Jogert. Samtidig startet Ole Christian Fagerli Raumerrytter SK, angivelig en videreføring av Glåmdal/Nittedal Elite, med Stig Kristiansen som leder. Edward Shackleton. Edward Arthur Alexander Shackleton, Baron Shackleton (født 15. juli 1911 i London, død 22. september 1994), var en britisk geograf og Labour-politiker. I 1934 organiserte Shackleton "Oxford University Ellesmere Land Expedition" og valgte Gordon Noel Humphreys som leder for ekspedisjonen. Shackleton deltok selv på ekspedisjonen som Humphreys' assistent. Ekspedisjonen sto bak navngivingen av Mount Oxford (etter University of Oxford) og British Empire Range. I 1946 ble Shackleton valgt til parlamentsmedlem fra Preston, og posisjon han hadde frem til 1955. Han ble gjort til life peer som Baron Shackleton i 1958. I Harold Wilsons regjering hadde han rollen som forsvarsminister for Royal Air Force fra 1964 til 1967, minister uten portefølje fra 1967 til 1968 og Paymaster General i 1968. Han var leder for Overhuset fra 1968 til 1970 og deretter opposisjonsleder. Fra 1971 var han president i Royal Geographical Society. I oktober 1975 ga den britiske regjeringen Lord Shackleton i oppdrag å skaffe en økonomisk oversikt over Falklandsøyene. En oppdatering av Shackletonrapporten i kjølvannet av Falklandskrigen dannet grunnlaget for den påfølgende økonomiske utviklingen på øygruppen. Han ble i 1990 utnevnt til honorær Companion av Order of Australia, Australias høyeste sivile utmerkelse. Han var yngste sønn av antarktisutforkseren Ernest Shackleton. Konsekvensutredning. En konsekvensutredning (KU) er en kartlegging av et tiltaks konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. I Norge er bestemmelser for konsekvensutredninger beskrevet i plan- og bygningsloven. Konsekvensutredninger skal sikre at eventuelle virkninger blir tatt hensyn til når et tiltak planlegges og når tiltaket besluttes gjennomført. Konsekvensutredninger skal også sikre en åpen prosess slik at alle berørte parter blir hørt. Oldřich Černík. Oldřich Černík (født 27. oktober 1921 i Ostrava, død 19. oktober 1994 i Praha) var en tsjekkoslovakisk industriarbeider og politiker for det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet (KSC), kjent som landets statsminister i perioden 8. april 1968 til 28. januar 1970. Biografi. Černík arbeidet opprinnelig som stålverksarbeider, og rett etter andre verdenskrig ble han medlem av kommunistpartiet. I 1956 ble han for øvrig utnevnt til sekretær av kommunistpartiets sentralkomité, og i 1963 ble han formann i statens planleggingskommisjon. I april 1968 ble han valgt til statsminister og som teknokrat var Černík en sterk tilhenger av Prahavåren og reformene i 1968. Etter den sovjetiske invasjonen i august samme år ble Černík tvunget til å dra til Sovjetunionen sammen med andre politikere, og da han vendte tilbake rådet han det tsjekkiske folket til å samarbeide med Sovjetunionen på et konservativt grunnlag og samtidig fortsette med reformer. I 1970 mistet Černík sin posisjon på grunn av hans støtte til reformer og ble følgelig utvist fra kommunistpartiet. Černík holdt siden lav profil helt til begynnelsen av 1990-tallet da han forsøkte seg på et comeback etter kommunistregimets fall, men uten hell. Oldřich Černík døde den 19. oktober 1994 i Praha i en alder av 72 år. Lubomír Štrougal. Lubomír Štrougal (født 19. oktober 1924 i Veselí nad Lužnicí) er en tsjekkisk jurist og tidligere kommunistisk politiker, kjent som Tsjekkoslovakias statsminister i perioden 28. januar 1970 til 12. oktober 1988. Biografi. Etter å ha arbeidet for den tyske industrien under andre verdenskrig (Totaleinsatz, tvangsarbeid), så fullførte han rettsstudiene ved Karlsuniversitetet i Praha. I perioden etter dette meldte han seg inn i det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet (KSC), og fra slutten av 1950-tallet var han også medlem av partiets sentralkomité. Fra 1859 til 1961 tjenestegjorde han som landbruksminister, og fra 1961 til 1965 var han innenriksminister. I april 1968 ble han utnevnt til visestatsminister under Oldřich Černík. Da Prahavåren inntraff var han først motstander av invasjonen med militærstyrker i Warszawapakten, men han skiftet etterhvert retning til å bli en markant rival til Gustáv Husák med den såkalte «normaliseringsprosessen». Štrougal ble selv utnevnt til statsminister i slutten av januar 1970, og tjenestegjorde i nesten 18 år frem til midten av oktober 1988. På grunn av konflikter med den tidligere partiformannen Milouš Jakeš valgte han å gå av som statsminister. Under Fløyelsrevolusjonen på senhøsten 1989 var Štrougal en av kandidatene til å innta lederrollen i kommunistpartiet, men han valgte å ikke innta et aktivt engasjement og trakk seg tilbake fra politikken, noe som gjorde at han ble utvist fra kommunistpartiet i februar 1990. Bearlag. Legging av torvtak var en typisk dugnadsoppgave for bearlaget Bearlag (bedarlag, bedelag) var en gammel tradisjon i det norske bondesamfunnet. Grendene var delt inn i uformelle bearlag som besto av folket på de nærmeste nabogårdene. Ved større familiebegivenheter som dåp, konfirmasjon, bryllup og gravferd ble bearlaget invitert sammen med familien. Noen steder ved at alle på de nærliggende gårdene ble invitert, andre steder ved at det var et visst antall per gård. Bearlaget ble også innkalt til dugnad når større arbeider skulle utføres, som legging av torvtak. Noen steder var det to slags bearlag, et mindre for dåp og gravøl, og et større for bryllup og dugnadsarbeider. Større byggearbeider lot seg gjennomføre fordi mange var med, og bryllupsgaver og «be til bustad» var startkapitalen for nygifte par. Petter Berg. Petter Berg (født 1. juli 1956) er en norsk politiker (H), og ordfører i Tønsberg. Han etterfulgte Per Arne Olsen som ordfører i november 2009 etter at Olsen ble valgt inn på Stortinget i september, og var varaordfører i perioden 2003–2009. Berg ble gjenvalgt som ordfører i Tønsberg i 2011. Flavio Biondo. Flavio Biondo, latin Flavius Blondus (født 1388 i Forlì, død 4. juli 1463 i Roma) var en italiensk historiker. Flavio Biondo studerte i Cremona. På en reise til Milano kom han over et håndskrift av Ciceros "Brutus", og kom dermed inn på lærde studier, særlig av Italias historie fra folkevandringstiden til hans egen tid. Han var sekretær for fire paver, og hadde dermed god anledning til å finne historiske kildematerialer. Skriftene hans ble ikke trykt før etter hans død, fordi boktrykkerkunsten ennå ikke var kommet til Italia. I 1474 kom "Italia illustrata", og i 1483 "Historiæ", som dekker tiden fra 410 til 1440. En samlet utgave av verkene hans utkom i 1559 i Basel. Et skrift som ble oppdaget senere, "Historia Foroliviensis", ble utgitt av Muratori i "Scriptores Rerum Italarum". Louis-Sébastien Le Nain de Tillemont. Louis-Sébastien Le Nain de Tillemont (født 30. november 1637, død 10. januar 1698) var en fransk katolsk kirkehistoriker. Han var jansenist, og beskrev kirkens seks første århundrer i de store verkene "Histoire des empereurs durant les six premiers siècles de l’Église" (1690–) og "Mémoires pour servir à l’histoire ecclésiastique des six premiers siècles" (1693–). Benin under Sommer-OL 1988. Benin under Sommer-OL 1988. Sju sportsutøvere fra Benin deltok i to sporter, friidrett og judo under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ingen medaljer. Ecuador under Sommer-OL 1988. Ecuador under Sommer-OL 1988. Tretten sportsutøvere, ti menn og tre kvinner fra Ecuador deltok i seks sporter, friidrett, boksing, sykling, skyting, stuping og vektløfting under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var sjuende gangen Ecuador deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Bermuda under Sommer-OL 1988. Bermuda under Sommer-OL 1988. Tolv sportsutøvere fra Bermuda deltok i seks sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Angola under Sommer-OL 1988. Angola under Sommer-OL 1988. Tjueni sportsutøvere, tjueto menn og sju kvinner fra Angola deltok i fire sporter, friidrett, boksing, judo og svømming under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var andre gangen Angola deltok i et sommer-OL, de vant ingen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1988 Angola Panama under Sommer-OL 1988. Panama under Sommer-OL 1988. Seks sportsutøvere fra Panama deltok i tre sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Papua Ny-Guinea under Sommer-OL 1988. Papua Ny-Guinea under Sommer-OL 1988. Elleve sportsutøvere fra Papua Ny-Guinea deltok i fire sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var tredje gangen som Papua Ny-Guinea deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Samoa under Sommer-OL 1988. Samoa under Sommer-OL 1988. Seks sportsutøvere fra Samoa deltok i fire sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var andre gangen som Samoa deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. San Marino under Sommer-OL 1988. San Marino under Sommer-OL 1988. Elleve sportstutøvere fra San Marino deltok i seks sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var sjuende gangen som San Marino deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Sudan under Sommer-OL 1988. Sudan under Sommer-OL 1988. Åtte sportsutøvere fra Sudan deltok i to sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De var femte gangen som Sudan deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Terje Vadset. Terje Vadset (født 1945) er en norsk politiker (FrP) og ordfører i Skodje kommune. Han var også ordfører i perioden 2003 til 2007. Tsjad under Sommer-OL 1988. Tsjad under Sommer-OL 1988. Seks mannlige sportsutøvere fra Tsjad deltok i friidrett under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var femte gangen som Tsjad deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Zambia under Sommer-OL 1988. Zambia under Sommer-OL 1988. Tjueni sportsutøvere fra Zambia deltok i tre sporter, boksing, friidrett og fotball under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Zimbabwe under Sommer-OL 1988. Zimbabwe under Sommer-OL 1988. Tjueni sportsutøvere, tjuetre menn og seks kvinner fra Zimbabwe deltok i ti sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Tunisia under Sommer-OL 1988. Tunisia under Sommer-OL 1988. Førtien sportsutøvere fra Tunisia deltok i seks sporter, bryting, friidrett, bordtennis, volleyball, fotball og svømming under Sommer-OL 1988 i Seoul. Tunisia, som deltok for sjuende gangen i et sommer-OL vant ikke noen medaljer. Surinam under Sommer-OL 1988. Surinam under Sommer-OL 1988. Seks sportsutøvere, fire menn og to kvinner fra Surinam deltok i fire sporter, friidrett, judo, sykling og svømming under Sommer-OL 1988 i Seoul. De var sjette gangen som Surinam deltok i et sommer-OL, de kom på en delt 29. plass med en gullmedalje. Costa Rica under Sommer-OL 1988. Costa Rica under Sommer-OL 1988. Femten sportsutøvere fra Costa Rica deltok i fem sporter, friidrett, boksing, judo, svømming og vektløfting under 1988 i Seoul. Det var åttende gangen Costa Rica deltok i et sommer-OL. De kom på en delt 36. plass med en sølvmedalje, dette var landets første OL-medalje. Nederland under Sommer-OL 1988. Nederland under Sommer-OL 1988. 147 sportsutøvere, nittitre menn og femtifire kvinner fra Nederland deltok i sytten sporter under sommer-OL 1988 i Seoul. Nederland vant to gull-, to sølv- og fem bronsemedaljer og ble nummer 22 på medaljestatistikken. Ekvatorial-Guinea under Sommer-OL 1988. Ekvatorial-Guinea under Sommer-OL 1988. Seks sportsutøvere fra Ekvatorial-Guinea deltok i en sport under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var andre gangen som Ekvatorial-Guinea deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Bhutan under Sommer-OL 1988. Bhutan under Sommer-OL 1988. Tre mannlige sportsutøvere fra Bhutan deltok i bueskyting under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var andre gangen Bhutan deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Antigua og Barbuda under Sommer-OL 1988. Antigua og Barbuda under Sommer-OL 1988. Femten sportsutøvere, tolv menn og tre kvinner fra Antigua og Barbuda deltok i fire sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var tredje gangen Antigua og Barbuda deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1988 Antigua og Barbuda Bolivia under Sommer-OL 1988. Bolivia under Sommer-OL 1988. Sju sportsutøvere fra Bolivia deltok i seks sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Ropalopus femoratus. "Ropalopus femoratus" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norden er den bare kjent fra Öland og Småland i Sverige. Utseende. En middelsstor (8-13 mm), nokså slank, svart trebukk. Den kan kjennes fra de andre "Ropalopus-"artene som er funnet i Norden på at lårene er røde. Antennene er svarte og nesten så lange som kroppen. Pronotum er litt bredere enn langt, med sterkt rundede sider, grovt punktert og matt. Dekkvingene er avlange, parallellsidige med markerte, rettvinklede skuldre. De er mattsvarte og overflaten er læraktig. Dekkvingene dekker ikke bakkroppsspissen. Lårene er noe fortykkede, gulrøde bortsett fra spissene som er svarte, likesom resten av beina. Levevis. Larven utvikler seg under barken av løvtrær med hard ved, mest hassel og eik. Hunnene legger egg på uttørkede, nylig døde greiner, som må være soleksponerte. Larveutviklingen tar to år. De voksne billene kan finnes i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Sør-Europa, men ikke i de vestligste områdene. I Norden er den bare funnet i sørøst-Sverige, på Öland og i et lite område av Småland. Tidfesting. Tidfesting er regler innenfor skatteretten som avgjør innenfor hvilket inntektsår en inntekt skal komme til beskatning eller en utgift skal fradragsføres. I norsk skatterett gjelder som hovedregel realisasjonsprinsippet, som sier at en inntekt skal beskattes det år da skattyteren får en ubetinget rett til den. Tilsvarende skal en kostnad fradragsføres det år da det for skattyteren oppstår en ubetinget plikt til å dekke eller innfri kostnaden. For inntekter som oppstår innenfor skattyters egen økonomi skal tidfestingen skje det år da fordelen tilflyter skattyteren. For visse ytelser, som lønn, pensjon, underholdsbidrag o.l., skal tidfesting først skje i det året da utbetalingen faktisk skjer (kontantprinsippet). Tidfesting ble tidligere omtalt som periodisering, men begrepsbruken ble endret i og med innføringen av dagens skattelov i 1999. Ropalopus macropus. "Ropalopus macropus" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norden er den bare kjent fra noen få, over 150 år gamle funn fra Skåne. Utseende. En middelsstor (7-14 mm), nokså slank, helsvart trebukk. Den kan skilles fra "Ropalopus clavipes", som også er helsvart, på at kroppsformen er slankere. Antennene er svarte og nesten så lange som kroppen. Pronotum er litt bredere enn langt, sidene er ikke jevnt rundede men har en knekk i midten, grovt punktert og matt. Dekkvingene er avlange, parallellsidige med markerte, rettvinklede skuldre. De er mattsvarte og overflaten er læraktig. Dekkvingene dekker ikke bakkroppsspissen. Lårene er noe fortykkede, svarte likesom resten av beina. Levevis. Larven utvikler seg under barken av løvtrær med hard ved, mest ulike frukttrær, bøk og eik. Hunnene legger egg på uttørkede, nylig døde greiner, som må være soleksponerte. Larveutviklingen tar to år. De voksne billene kan finnes i juni-juli. Utbredelse. Arten er har en østlig utbredelse i Europa, den forekommer på én lokalitet i Alpene, videre fra Polen i nord til Tyrkia i sør, og øst til Kaukasus og Iran. I Norden ble den funnet på noen lokaliteter i Skåne rundt 1850, men er ikke gjenfunnet siden. Ropalopus clavipes. "Ropalopus clavipes" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norden er den bare kjent fra Lolland i Danmark, men er trolig utdødd der. Utseende. En middelsstor (10-23 mm), nokså slank, svart trebukk. Den kan kjennes fra de andre "Ropalopus-"artene som er funnet i Norden på at den i gjennomsnitt er større og bredere, og på at hvert antenneledd har en liten tann i spissen. Antennene er svarte og tysdelig lengre enn kroppen. Pronotum er litt bredere enn langt, med sterkt rundede sider, grovt punktert og matt. Dekkvingene er nokså brede, parallellsidige med markerte, rettvinklede skuldre. De er mattsvarte og overflaten er læraktig. Dekkvingene dekker bakkroppsspissen. Lårene er noe fortykkede, beina er helt svarte. Levevis. Larven utvikler seg under barken av løvtrær, blant andre selje, lønn, bøk og eik. Hunnene legger egg på uttørkede, nylig døde greiner, som må være soleksponerte. Larveutviklingen tar to år. De voksne billene kan finnes i juni-juli og besøker gjerne blomster. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Sør-Europa, men ikke i de vestligste områdene, og østover til Iran. I Norden er den bare funnet på Lolland i Danmark, men ikke på over 100 år. Obrium brunneum. "Obrium brunneum" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norden finnes den i Danmark og i det sørøstlige Sverige. Utseende. En liten (4-7 mm), slank, blankt rødbrun trebukk. Den kan kjennes fra slektingen "Obrium cantharinum" på de lyse, gulrøde beina. Antennene er tydelig lengre enn kroppen og ganske slanke. Hodet er forholdsvis stort, bredere enn pronotum. Pronotum er tydelig lengre enn bredt, utbuktet i midten, ellers parallellsifig, grovt punktert. Dekkvingen er slanke og parallellsidige med markerte skuldre, grovt punkterte og ganske blanke. Beina er forholdsvis slanke, lårene noe kølleformet fortykkede, og lyst gulrøde. Levevis. Larven utvikler seg i døde greiner av gran og furu. Greinene bør henge på levende trær og ha tynn bark. Larveutviklingen tar ett-to år. Arten finnes ofte sammen med trebukkene "Molorchus minor", "Pogonocherus fasciculatus" og "Callidium aeneum". De voksne billene kan finnes i juni-juli og besøker gjerne blomster. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, nord til øst-Karelen, sør til Tyrkia, mot øst til Iran. I Norden finnes den i det sørøstlige Sverige og i Danmark. På frifot. "På frifot" er et musikkalbum utgitt av Øystein Dolmen og Ellen Klemp under navnet "Knutsen/Nellie Neuf" i 1989. Albumet fikk Spellemannprisen 1989 i kategorien «barneplate». Cross Over the Bridge. «Cross Over the Bridge» er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av Bennie Benjamin og George David Weiss. Den ble publisert i 1945. Den bestselgende versjonen av sangen ble spilt inn på plate av Patti Page i 1954. Den ble utgitt av Mercury Records med katalognummer 70302. Den andre siden var «My Restless Lover». I Storbritannia ble en versjon spilt inn på plate av Billy Anthony og Tony Brent. Den ble utgitt av EMI på Columbia-etiketten. Anne Shelton with Ken Mackintosh and his orchestra spilte den inn i London 11. mars 1954. Den ble utgitt av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognummer B 10680. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3424. Norsk versjon. Erik Diesen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Jeg synger en sang». Listeplassering. Pages versjon kom på den amerikanske Billboard Best Sellers In Stores-listen 17. februar 1954 og lå der i 23 uker med nummer to som høyeste plassering. Obrium cantharinum. "Obrium cantharinum" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norden finnes den i Sverige og Finland. Utseende. En liten (5-9 mm), slank, blankt rødbrun trebukk. Den kan kjennes fra slektingen "Obrium brunneum" på de mørke, mørkt rødbrune beina. Antennene er omtrent så lange som kroppen og ganske slanke. Hodet er forholdsvis stort, fasettøynene rundede. Pronotum er tydelig lengre enn bredt, utbuktet i midten, knapt synlig punktert. Dekkvingen er slanke og parallellsidige med markerte skuldre, grovt punkterte og ganske blanke. Beina er forholdsvis slanke, lårene noe kølleformet fortykkede, og mørkt brunrøde. Levevis. Larven utvikler seg i under barken på døde osper. Larveutviklingen tar ett-to år. De voksne billene kan finnes i juni-juli og besøker gjerne blomster. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, og i det nordlige Asia østover til Mongolia. I Norden finnes den i de sørlige delene av Sverige og Finland. Humbug & Campari. "Humbug & Campari" er et musikkalbum utgitt av Øystein Dolmen under navnet "Feskhandler Thorske" i 1991 Ut av Eden. "Ut av Eden" (engelsk "Out of Eden") er en bok om menneskenes historie etter at de forlot Afrika. Boka er skrevet av Stephen Oppenheimer og ble utgitt i London i 2003. Den er utgitt i USA med tittelen "The Real Eve" ("Den virkelige Eva") i 2004. Boka baserer seg i stor grad på genetikk, som støttes opp med vurderinger basert på naturhistoriske undersøkelser og tolkninger, språkvitenskap og arkeologiske funn. Det er særlig mitokondrielt DNA som drøftes, men konklusjonene underbygges også av undersøkelser av Y-kromosomer. Boka bygger på Discovery Channel-dokumentarfilmen "The Real Eve" fra 2002. Boka beskriver Oppenheimers forsøk på å fortolke en del hovedpunkter i menneskenes historie. Andre forskere har andre forslag til hvordan utviklingen har vært, så dette temaet vil være gjenstand for vitenskaplige diskusjoner i mange år før en eventuelt oppnår noe som likner på konsensus. Nedenfor gjengis en del hovedpunkter slik Oppenheimer ser utviklingen av menneskenes utbredelse utenfor Afrika. "Se også artikkelen Tidlige menneskelige folkevandringer." Forhistorien. Boka starter med at det i Afrika for 100-200 000 år siden levde flere moderne mennesker med ulike grupper av mitokondrielle DNA og Y-kromosomer spredd over kontinentet. Mennesker hadde en utvandring ut av Afrika til Levanten i en gunstig klimatisk periode for omkring 125 000 år siden, men døde ut da klimaet endret seg igjen for omlag 90 000 år siden. En del afrikanere levde på nord-østkysten av Afrika, i hovedsak dagens Eritrea, Somalia og Etiopia. Noen levde av det de kunne fange, fiske og høste av sjømat langs strendene. Oppheimer kaller dem strandloffere (engelsk "beachcombers"). Utvandringen fra Afrika til Jemen. Kryssing av Rødehavet fra Afrika til Jemen For omlag 85 000 år siden var det istid på jorda. Isbreene bandt opp store mengder vann og vannstanden var ca 100m lavere enn i dag. Stredet ble da svært lite, og mennesker har krysset stredet over til Jemen. Hele Nord-Afrika var sammen med Midtøsten ørken, og uframkommelig for mennesker. Det har trolig vært en gruppe, men på grunn av genetisk drift ble bare en kvinne (med haplogruppe L3, som Oppenheimer kaller Eva) og en mann (med haplogruppe M168, som Oppeheimer kaller Adam), stammor og stamfar til alle som senere bosatte seg utenfor Afrika. Eva var stammor til haplogruppene M og N. Adam var stamfar for haplogruppene C, D/E (også kalt YAP) og F. Når mange mennesker med haplogruppe M i dag finnes i nord-øst-Afrika mener Oppenheimer at det var tilbakeflytting fra Midtøsten og tilbake til Afrika på et langt senere tidspunkt. Strandlofferne. Kart over tidlig forflytning av mennesker, slik en kan lese det ut av mitokondrie-DNA. Noen av linjene er trukket ute i det som i dag er hav, men som tidligere har vært fastland. Figuren gir ikke et nøyaktig bilde av hvordan Oppenheimer så for seg alle forflytningene. Når en først hadde krysset stredet var veien åpen langs kysten til resten av Asia, Australia og Amerika. I følge Oppenehimer "spiste" noen grupper seg framover av mat langs strendene, mens andre slo seg ned der det var rikelig med sjømat. Utvandrerne har trolig hatt utseende som likner på dagens østafrikanere. Det er gjort funn av moderne mennesker flere steder i Sentral-Asia som er eldre enn et kraftig vulkanutbrudd fra Tobavulkanen på Sumatra for 74 000 år siden. Funnene lå under asken, og en har da en sikker minimumsdatering på hvor langt menneskene var kommet før vulkanutbruddet. Noen steder er det likevel ikke åpenbart om det var moderne mennesker eller andre menneskearter som brukte redskapene. I dag mener Oppenheimer at en finner spor etter disse første utvandrerne – lofferne – flere stedet og de har klare negroide trekk. Det er på øyer i Pakistan, i Andamanene, aetafolket i Filippinene, aboriginene i Australia, noen mindre grupper i Japan og kanskje Ildlandet i Argentina. Aboriginene i Australia er den mest kjente av disse gruppene. Bosetningen i Sentral-Asia og Sørøst-Asia. Fra Jemen har en etter hvert flyttet langs kysten til dagens Iran, og så østover til Pakistan og India og videre til Sørøst-Asia. Persiabukta var på denne tiden fastland, slik at en ikke trengte å dra til dagens Irak. De fleste øyene vest for Bali i Indonesia var koblet sammen til et stort fastland på grunn av lav vannstand. De fleste menneskene har på denne tiden bodd på kyststripen fra Jemen til Sørøst-Asia, som nå er langt under havflaten. En har arkeologiske funn etter moderne mennesker som er under vulkanasken fra Tobavulkanen (74.000 år siden) i India, Sørøst-Asia og Papua Ny-Guinea. Bosetningen i Kina og Sibir. Ved lavere vannstand var det stort område i Øst-Asia som var landfast. Japan er nå en øy, men var lenge en del av fastlandet. Sibir og Alaska var forbundet med hverandre. Steppene i Kina og Sibir var godt jaktterreng i mange tusen år. Under den siste istiden ble deler av steppene omdannet til ørken. Folk fra steppene trakk mot kystene, og noen nordover mot Alaska. I sør-Kina er de eldste funnene etter mennesker for 69 000 år siden. Noen av de eldste funnene etter mennesker i Sibir er ved Bajkalsjøen, for omkring 40 000 år siden. Ved gjenerobringen av steppene etter at istidene fra ca 13 000 år siden var det menneskegrupper med mongolske trekk som ble de dominerende i området. Hvorfor denne gruppen ble den dominerende viser Oppenheimer til at det er mange teorier om. Oppenheimer mente at de kom fra Sørøst-Asia og flyttet nordover. Bosetningen av Australia. På grunn av vannstanden var det bare et mindre strede mellom Indonesia og Australia, og denne strekningen har trolig vært krysset av mennesker for omkring 65 000 år siden. De eldste spor etter mennesker i Nord-Australia mener Oppenheimer er kring 60 000 år gamle. Når havnivået siden økte ble Australia isolert, og befolkningen utviklet seg uavhengig av Sørøst-Asia. Bosettingen av Europa. Klimaet ble bedre for omlag 50 000 år siden, noe som gjorde ferdsel mulig fra Persiabukta til Europa. Havnivået var steget kraftig. Persiabukta var igjen en bukt, og mennesker bosatte seg i de fruktbare dalene i Irak. Fra Irak har mennesker dratt til Kaukasus og Lilleasia, og derfra inn i Europa. De første spor etter mennesker i Europa er omlag 47 000 år gamle. En gruppe har også dratt til Levanten. I Europa har menneskene møtte menneskearten neandertalere, som de etter hvert ukonkurrerte, og døde ut for omlag 27 000 år siden. Oppenheimer mener at det i Europa foregikk en stor forbedring av steinredskaper og våpen i forhold til det andre mennesker og det neandertalere brukte på denne tiden, og at disse innovasjonen var en viktig grunn til at neandertalerne forsvant. Under siste istid (10 000 – 19 000 år siden) har menneskene søkt tilflukt i Sør-Europa og Øst-Europa, før de igjen dro nordover etter istiden. Hovedgruppene bodde i Spania, Rivieraen, Italia, Balkan og Ukraina. Sju ulike mitokondriegrupper overlevde i Europa på denne tiden. Bosetningen av Amerika. Oppenheimer argumenterer i hovedsakelig ut fra genetiske studier at [Amerika] ble bosatt i flere bølger via Alaska for mer enn 22 000 år siden. Oppenheimer viser til området omkring Bajkalsjøen, Sør-Kina og Japan som de mest sannsynlige hjemlandene for gruppene. Ved istidens maksimum (19 000 – 13 000 år siden) var muligheten for å komme til Amerika fra Sibir borte. Innbyggerne har søkt tilflukt i hovedsak i Sør-Amerika. Når istiden ble slutt har de igjen flyttet nordover og bosatt seg i Nord-Amerika. Han argumenter også at det er større spredning i språkgrupper i Sør-Amerika enn i Nord-Amerika, og at det derfor har bodd mennesker der vesentlig lengre enn i nord. Bosettingen i Nordafrika. Fra Spania har mennesker krysset stredet ved Gibraltar, og bosatt seg i Marokko. Fra Levanten har en bosatt seg nord i dagens Egypt. Fra bosetningene i Marokko og Egypt mener så Oppenheimer at resten av Nord-Afrika ble befolket. Eksterne referanser. En visuell gjennomgang av hovedpunktene i boka kan en se her: http://www.bradshawfoundation.com/journey/ Nederland under Sommer-OL 1936. Nederland under Sommer-OL 1936. 128 sportsutøvere fra Nederland deltok i fjorten sporter under sommer-OL 1936 i Berlin. Nederland vant seks gull-, fire sølv- og sju bronsemedaljer og ble nummer ni på medaljestatistikken. Landhockeyspilleren Rein de Waal var Nederlands flaggbærer under åpningsseremonien. Tveitvatnet (Drangedal). Tveitvatnet er et vann i Kjosen, øst i Drangedal kommune i Telemark. Hovedtilløpene kommer fra Nakksjøområdet via Nakksjøelva og Glitsjøen, og fra Singusdalområdet via "Storelva", Åkrevatnet og Nosvatnet. Uløpet går via Solbergelva ned til øvre Toke, ved Prestestranda. Systemet er en del av Kragerøvassdraget. Grenada under Sommer-OL 1988. Grenada under Sommer-OL 1988. Seks sportsutøvere, fire menn og to kvinner fra Grenada deltok i to sporter, friidrett og boksing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var andre gangen Grenada deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Grenada Gutta I Gård'n. Gutta I Gård'n var et rockeband fra Trøndelag. Bandet var aktivt på 1980-tallet og sang og spilte musikk i sjangeren trønderrock. Haiti under Sommer-OL 1988. Haiti under Sommer-OL 1988. Fire sportsutøvere, tre menn og en kvinne fra Haiti deltok i to sporter, friidrett og tennis under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Ole Martin Alfsen. Ole Martin Alfsen (født 1969 i Oslo) er en norsk kokk og vinkelner, mest kjent fra flere matprogrammer på TV. Etter utdannelsen virket han noen år i Nederland. Sammen med Guri Heftye ledet han «Vis meg ditt kjøleskap» i 1996 (13 episoder) og var stuntkokk med det de fant. Samtidig som han var kjøkkensjef på Lipp i Oslo og ved Millenium. Året etter var han kokk ved ved Palace Grill sammen med Øyvind Hjelle, og ble TV-kokk i God Morgen Norge på TV. Hans andre programleder-ansvar var «Kokkelerium» på TV Norge der to kjendiser skulle lage maten Alfsen hadde laget. Ved Gastronomisk Institutt i Stavanger ble han "food and beverage consultant" og vinkelner i 2000. Med Tom Victor Gausdal var han fast mat- og vinskribent for Dagsavisen 2002-11. Etter konkursen ved Gastronomisk i 2008 gikk ble han "fagansvarlig mat og drikke" og Sommelier på Kulinarisk Akademi i Oslo. Fra høsten 2009 er han ekspertkommentator i TV Norges program 4-stjerners middag halv åtte. Elfenbenskysten under Sommer-OL 1988. Elfenbenskysten under Sommer-OL 1988. Tjueåtte sportsutøvere fra Elfenbenskysten deltok i fem sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Colombia under Sommer-OL 1988. Colombia under Sommer-OL 1988. Førti sportsutøvere, trettifire menn og seks kvinner fra Colombia deltok i ti sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De kom på delt 46. plass med en bronse. Jorge Enrique Molina var Colombias flaggbærer under åpningsseremonien. Vest-Pakistan. Vest-Pakistan var det populære og til tider offisielle (1955–1970) navnet på den vestlige delen av Pakistan frem til 1971, da den østlige delen ble selvstendig under navnet Bangladesh. Den politisk dominerende vestdelen bestod av tre provinser styrt av guvernører (Den nordvestlige grenseprovinsen, Punjab og Sind), en provins styrt av såkalt sjefskommissær (Balutsjistan), den politiske unionen Balutsjistan, flere andre fyrstestater (blant annet Bahawalpur, Chitral, Dir, Hunza, Khairpur og Swat), det føderale hovedstadsterritoriet (rundt Karachi) og stammeområdene. Den østlige delen av Pakistan bestod kun av provinsen Øst-Bengal (inkludert det tidligere Assam-distriktet i Sylhet), som til tross for å være hjemsted for over halvparten av befolkningen hadde et uforholdsmessig lite antall seter i den konstituerende forsamling. Denne ubalansen mellom de to delene og den geografiske avstanden mellom dem var bakgrunnen for innføring av en ny grunnlov. For å minske forskjellene mellom de to regionene, besluttet regjeringen å omorganisere landet til to forskjellige provinser under én-enhetspolitikken, kunngjort av Pakistans daværende statsminister Chaudhry Muhammad Ali den 22. november 1954. Historie. Provinsen Vest-Pakistan ble opprettet 14. oktober 1955, ved sammenslåing av provinsene, fyrstestatene og stammeområdene i den vestlige delen. Provinsen bestod av tolv avdelinger og provinshovedstaden ble etablert i Lahore. Provinsen Øst-Bengal ble omdøpt til Øst-Pakistan med Dhaka som provinshovedstad. Den føderale regjeringen flyttet i 1959 fra Karachi til Rawalpindi (midlertidig hovedstad inntil Islamabad var ferdig), mens det føderale parlamentet flyttet til Dhaka. Vest-Pakistan dannet en tilsynelatende homogen blokk, men med markante språklige og etniske skiller, og én-enhetspolitikken ble betraktet som en rasjonell administrativ reform som ville redusere utgifter og fjerne provinsielle fordommer. Men med militærkuppet i 1958 dukket det opp problemer for provinsen, da stillingen chief minister ble avskaffet og presidenten overtok utøvende makt i Vest-Pakistan. Provinsen Vest-Pakistan ble oppløst av president Yahya Khan i juli 1970. Valget avholdt i desember 1970 resulterte i at Awami-ligaen under Sheikh Mujibur Rahman fikk et samlet flertall av setene i parlamentet (alle unntatt to av de 162 setene fordelt til Øst-Pakistan). Awami-ligaen gikk inn for økt selvstyre i Øst-Pakistan, men den militære regjeringen tillot ikke Sheikh Mujibur Rahman å danne regjering. Den 25. mars 1971 startet Vest-Pakistan en borgerkrig for å undertrykke den demokratiske seieren til øst-pakistanerne. Dette begynte krigen mellom det pakistanske militæret og Mukhti Bahini. Den resulterende flyktningkrisen førte til intervensjon av India, som til slutt endte med kapitulasjon av den pakistanske hæren. Øst-Pakistan led et folkemord av sin bengali-befolkning. Øst-Pakistan ble til den selvstendige staten Bangladesh 16. desember 1971. Fra det tidspunktet ble begrepet «Vest-Pakistan» overflødig og tatt ut av språket. Administrasjon. Stillingen som guvernør av Vest-Pakistan var i hovedsak en seremoniell stilling, men senere guvernører utøvet også noe utøvende makt. Den første guvernøren var Mushtaq Ahmed Gurmani, som også var den siste guvernøren i Vest-Punjab. Chief minister i Vest-Pakistan hadde utøvende myndighet i provinsen og var leder for det største partiet i den provinsielle forsamlingen. Den første chief minister var dr. Khan Sahib, som hadde tjenestegjort to ganger som chief minister i Den nordvestlige grenseprovinsen før uavhengighet. Stillingen som chief minister ble avskaffet 1. juli 1970 da president Yahya Khan tok over administrasjonen av Vest-Pakistan. De tolv avdelingene i Vest-Pakistan var Bahawalpur, Dera Ismail Khan, Hyderabad, Kalat, Khairpur, Lahore, Malakand, Multan, Peshawar, Quetta, Rawalpindi og Sargodha; alle oppkalt etter deres hovedsteder bortsett fra Malakand, som hadde Saidu som hovedstad, og Rawalpindi som ble administrert fra Islamabad. Provinsen innlemmet også den tidligere omanske enklaven Gwadar etter et kjøp i 1958, og det tidligere føderale hovedstadsterritoriet (Karachi) i 1961. Sistnevnte område dannet en ny avdeling i seg selv. Hjertespeil. "Hjertespeil" er et musikkalbum utgitt av Øystein Dolmen under eget navn i august 2007. Albumet ble mikset i Larsville Studio av Lars Lien Japan under Sommer-OL 1988. Japan under Sommer-OL 1988. 255 sportsutøvere, 186 menn og sekstini kvinner fra Japan deltok i tjuetre sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Japan kom på fjortende plass med fire gull-, tre sølv- og sju bronsemedaljer. Zaire under Sommer-OL 1988. Zaire under Sommer-OL 1988. Femten sportsutøvere fra Zaire deltok i tre sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Jamaica under Sommer-OL 1988. Jamaica under Sommer-OL 1988. Trettifem sportsutøvere fra Jamaica deltok i fem sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Jamaica kom på 34. plass på medaljestatistikken med to sølvmedaljer. Medaljevinnerne. Jamaica Liberia under Sommer-OL 1988. Liberia under Sommer-OL 1988. Åtte sportsutøvere fra Liberia deltok i to grener under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Monaco under Sommer-OL 1988. Monaco under Sommer-OL 1988. Ni sportsutøvere fra Monaco deltok under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Pakistan under Sommer-OL 1988. Pakistan under Sommer-OL 1988. Trettien sportsutøvere fra Pakistan deltok i seks sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var tiende gangen som Pakistan deltok i et sommer-OL. De kom på delt 46. plass med en bronsemedalje. Salomonøyene under Sommer-OL 1988. Salomonøyene under Sommer-OL 1988. Fem mannlige sportsutøvere fra Salomonøyene deltok i fire sporter, bueskyting, friidrett boksing og vektløfting under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var andre gangen som Salomonøyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Gilly, Gilly, Ossenfeffer, Katzenellen Bogen by the Sea. «Gilly, Gilly, Ossenfeffer, Katzenellen Bogen by the Sea» er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av Al Hoffman og Dick Manning. Den ble publisert i 1954. Den best kjente versjonen i USA ble spilt inn på plate av The Four Lads 27. februar 1954. Den best kjente versjonen i Storbritannia, med Max Bygraves, ble også spilt inn på plate i 1954. Innspillingen med The Four Lads ble utgitt i USA av Columbia Records med katalognummer 40236. Max Bygraves' innspilling ble utgitt i Storbritannia av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognummer B 10734. Four-In-A-Chord, with Instrumental Accompaniment har også spilt inn sangen. I Norge ble den utgitt på 78-platen Harmoni 604 Sangen er jevnlig med i leken kjent som "One Song to the Tune of Another" i panelshowet "I'm Sorry, I Haven't a Clue", som har gått på BBC radio i mange år. Heino Gaze har skrevet en tysk tekst. Den tyske tittelen er identisk med originaltittelen. Bibi Johns und Die Starlets, Franz Thon und das Tanzorkester des NWDR, Hamburg, spilte den inn i Hamburg 5. september 1954. Sangen ble utgitt av Electrola med katalognummer EG 8116. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L 3484. Torst. Sveinsson har skrevet en islandsk tekst med tittelen «Svo ung og blid». Nora Brockstedt med The Monn Keys og hjlómstveit Egil Monn- Iversen spilte den inn 20. august 1955. Sangen ble utgitt på 78-platen Musica IM 92. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Huset bakom hekken». Tetropium aquilonium. "Tetropium aquilonium" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er en sjelden, nordlig art som ikke er funnet i Norge men kanskje kan forekomme i Finnmark. Utseende. En middelsstor (8-13 mm), avlang, mørkbrun trebukk. Kroppen er nokså jevnbred og litt flat. Antennene er snaut halvparten så lange som kroppen. Hodet er kort og bredt, pronotum er litt bredere enn langt med rundede sider. Det har virvlende, lys behåring. Dekkvingene er avlange og smale, parallellsidige, med markerte skuldre, tett og fint hårkledt, knapt synlig punkterte. Beina er forholdsvis korte og mørkbrune. Levevis. Larvene utvikler seg i levende, grovbarkete graner. Larven lever i barken og går ikke inn i veden. De voksne billene er funnet fra slutten av juni til august, og er trolig nattaktive. Ellers er lite kjent om biologien til denne sjeldne arten. Utbredelse. Arten har en ganske begrenset utbredelse med funn fra det nordligste Sverige og Finland, Kolahalvøya, Petsjenga- og Petsjora-områdene i det nordlige Russland og det vestlieg Sibir. Arten er foreløpig ikke funnet i Norge, men det er flere funn nær grensen til Norge og det er sannsynlig at den kan forekomme i Finnmark. Storbritannia under Sommer-OL 1988. Storbritannia under Sommer-OL 1988. 382 sportsutøvere fra Storbritannia deltok i tjuefem sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De kom på tolvte plass med tre gull-, fem sølv- og fem bronsemedaljer. Landhockeyspilleren Ian Taylor var Storbritannias flaggbærer under åpningsseremonien. Tetropium gabrieli. "Tetropium gabrieli" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er en mellomeuropeisk art som nylig har spredt seg til det sørligste Sverige. Utseende. En middelsstor (9-19 mm), slank, mørkbrun til svart trebukk. Antennene er vel halvparten så lange som kroppen. Hodet er kort og bredt, pronotum omtrent så bredt som langt med rundede sider. Hodet og pronotum har mer eller mindre tydelige midtfurer. Kroppen er ganske kraftig innsnørt mellom pronotum og dekkvingene. Dekkvingene er avlange og smale, parallellsidige, med markerte skuldre, tett og fint hårkledt, knapt synlig punkterte, med litt utydelige lengderibber. Beina er forholdsvis korte og mørkbrune, lårene kraftig fortykkede. Levevis. Larvene utvikler seg under barken på nylig døde lerketrær, også på tømmer. Av og til kan den også leve på furu og gran. Den har en usedvanlig rask larveutvikling og kan i varme somre greie to generasjoner. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom-Europa inkludert Storbritannia, også i Alpene. Den forekommer i den østlige Danmark og ble i 2006 funnet ynglende i Sverige for første gang. Ellers er den funnet en del ganger i importert trevirke av lerk. Crash Bash. Crash Bash er en Sony Computer entertainment spill utgit av Eurocom til playstation i oktober 2000. Den var først utgitt 6. november i Nord-Amerika og 1. desember i Europa. Crash Bash var i den tid den kom ut den femte serien i Crash Bandicootspillet.(crash bandicoot, crash bandicoot 2, crash Bandicoot 3 og Crash team Racing.) Denne var den første serien av spillet som ikke blei produsert av Naughty Dogg, siden Naughty Dogg var isteden opptatt av å lage Jack&Daxter i den tiden. Spillet forgår i små verdener hvor brødrene UKA UKA og AKU AKU kjemper for å finne ut hvem er den sterkeste av ond og den gode. Gameplay. Hovedspillet i Crash Bandicoot er Adventure mode hvor spilleren skal vinne alle 28 verdener for å vinne,(trophies.) Spilleren vinner forskjellige trofèr, Diamanter og Krystaler pluss tids relicer i hver verden. Adventure Mode kan enten spilles alene eller sammen med en venn, men er mye vanskeligere å fullføre alene. Spesielt på relic utfordringene hvor alle de tre andre motstanderene har deg alene som mål. Det finnes 5 forskjellige hovedrom, og å klare alle disse rommene får man 200% i spillet men disse gir ikke noen ekstra bonus for spillet. Som alle andre Crash serier så går spilleren fra rom til rom(Warped Rom), i hver rom er det flere nivåer. For å gå videre fra en rom til en annet så må man møtte of bekjempe nivåets bosser. For å møtte bossene så må man vinne en antall trofèr, crystaler og diamanter(forskjellige i antall fra rom til rom.) Karakterer. Spillet er delt i 2 grupper. De onde og de gode. De gode er Crash, Coco, Tiny og Dingodile. Tiny og Dingodile er på den godes side fordi AKU AKU syntes at det er urettferdig med 6 mot 2 og oppfordrer UKA UKA til å gi over 2 av hans menn for å rettferdigjøre kampen, noe UKA UKA går med på. De onde er Dr. Neo Cortex, Dr. N. Brio, Caola Kong og Rilla Roo. Rilla roo er en ny karakter i crash serien som er blanding av Kengeru og Gorilla. Karakterene er fordelt på 4forskjellige "meny typer", foerdelt på forskjellige egenskaper i hver av de forskjeligge nivåene. Crash og coco har de samme egenskapene, Coretx og N. Brio, tiny og Koala Kong samt Dingodile og Rilla Roo. Papu Papu, Berminator, komodoe Joe Brothers og Nitro Oxide er bossene på hver av de 4 første nivåene. Flere andre forskjellige karakterer har også ofte roller i en del verdener. Fake crash er også tiligjenngelig i den japanske versjonen. Spillets Holdbarhet. Selve spillet er ganske moro, lett å lære, men vanskelig å gjøre 200% ferdig. Spesielt vanskelig er det på adventure mode å fullføre 200% som alene spiller uten makker, siden på relic utfordingene så har de 3 andre utfordrene deg som mål. Da blir det ofte 3 mot en. I 90% av de forskjeligge nivåene, og 90% av tiden i de nivåene så er hovedspilleren alene mot å beskjempe 3 andre i relic utfordringen. Og siden banene er ganske små itillegg, så er det så å si umulig å vinne Blå Relic i 50% av spillet. Blå Relic må man vinne 3 ganger på rad, mens Gull Relic behøvs bare 2ganger og er enkelere. Det er ikke noe ekstra bonus å få, ingen ekstra karakterer og dette drar ned kraftig på spillet. Asemum tenuicorne. "Asemum tenuicorne" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er bare funnet på Gotska Sandön (Sverige) i nord-Europa. Utseende. En middelsstor (13-16 mm), avlang og litt flat, brunsvart trebukk med middels lange, tynne atenner. Antennene er omtrent halvparten så lange som kroppen. Hodet er kort og bredt, fasettøynene temmelig små og nyreformede. Pronotum er omtrent så bredt som langt og nærmest ovalt, med rundede sider. Dekkvingene er parallellsidige med markerte, rettvinklede skuldre, hver vinge med to lengderibber. Overflaten er læraktig. Beina er korte og mørke. Levevis. Biologien til denne arten er dårlig kjent, men man regner med at den ligner slektningen svart stubbebukk ("Asemum striatum"). Den ser ut til å være knyttet til furuer som har vært døde noen år. Utbredelse. Det er en østlig art som har en svært liten, isolert bestand på Gotska Sandön i Sverige. Nærmeste andre bestand er på Krimhalvøya, ellers finnes den i Kaukasus, Hellas, Lilleasia og Syria. Parlamentsvalget i Storbritannia 2010. Parlamentsvalget i Storbritannia 2010 fant sted 6. mai etter at parlamentet var blitt oppløst 12. april. Det ble avholdt valg til Underhuset i 649 valgdistrikt etter ordningen med flertallsvalg i enmannskretser. Det konservative partiet ble størst med 306 mandater, mens Labour endte med 258 og Liberaldemokratene med 57 mandater. Øvrige partier fikk til sammen 29 mandater. Siden ingen partier oppnådde rent flertall i Underhuset, resulterte valget i et såkalt hengt parlament. Sist det skjedde var etter valget i februar 1974. Etter noen dager med forhandlinger kom Det konservative partiet og Liberaldemokratene til enighet om en koalisjonsregjering. Statsminister Gordon Brown gikk av 11. mai, og de konservatives leder David Cameron overtok i Downing Street Nr. 10. Valgkampen ble sterkt preget av at lederne for de tre store partiene for første gang i britisk historie møttes i TV-sendte debatter. Liberaldemokratenes leder Nick Clegg gjorde en svært god figur, særlig i den første debatten. Partiet hevdet seg godt på meningsmålinger fram mot valget, men på selve valgdagen viste det seg at den ventede framgangen uteble. Det konservative partiets seier var ventet etter 13 år med Labour-styre, økonomiske nedgangstider og sviktende popularitet for Gordon Brown. For første gang siden 1979 hadde ingen av hovedkandidatene ledet en valgkamp tidligere. Meningsmålinger. Etter at valgdagen ble bestemt 6. april hadde YouGov meningsmålinger hver dag. Referanser. 2010 Arhopalus ferus. "Arhopalus ferus" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er utbredt nord til den sørlige Sverige, men ikke i Norge. Utseende. En middelsstor til ganske stor (9-27 mm), avlang og noe flat, brun til brunsvart trebukk. Den ligner mye på brun stubbebukk ("Arhopalus rusticus"), men skiller seg fra denne på pronotums form: ganske firkantet hos brun stubbebukk, med kraftig rundete sider hos "A. ferus". Dessuten er fasettøynene nakne, mens de er tydelig hårete hos brun stubbebukk. Antennene er nesten så lange som halve kroppen. Hodet er kort og bredt, fasettøynene er ganske store og nyreformede, uten lange hår innimellom fasettene. Pronotum er bredere enn langt, nesten ovalt med sterkt rundede sider og lite fremtredende hjørner. Det har en tydelig grop på hver side, mellom disse en grunn midtfure. Dekkvingene er parallellsidige med markerte, rettvinklede skuldre, hver vinge med to lengderibber. Beina er brune og forholdsvis korte. Levevis. Larvene utvikler seg i nylig furustammer som har vært døde noen år. Eggene legges i barksprekker, nær bakken for stående trær, og larven lever først en tid under barken før den gnager seg ned i røttene. Larveutviklingen tar 2-3 år. De voksne billene finnes i juli, og er nattaktive. Om dagen gjemmer de seg i barksprekker. Arten er trolig favorisert av skogbranner. Utbredelse. Arten er utbredt i det østlige Europa, Midtøsten og Sibir. I Norden finnes den på Vestjylland i Danmark, det er også spredte, mest gamle, funn fra resten av Danmark og det sørlige Sverige, men ingen fra Norge. Mågelibanen. Mågelibanen er en to-spors pendelbane med to vogner som ligger like ved Vetlavatnet og Mågeli kraftverk i Skjeggedal, ved Tyssedal i Odda kommune. Kabelbanen er 960 meter lang og har en høydedifferanse på 430 meter. Banens endestasjon Mågelitopp, populært kalt Topp, ligger 860 moh. Mågelibanen inngår i det industrielle kulturlandskapet i Skjeggedal og kulturmiljøet rundt det fredete kulturminne Tyssedal kraftanlegg. Historie. Mågelibanen ble bygget i 1911–1912 av Tyssefaldene AS for transport av anleggsfolk og utstyr til fjells i forbindelse med kraftutbyggingen av Bersåvassdraget i Tyssedalsfjellene. Banen ble senere brukt av selskapet ved tilsyn og vedlikehold av anleggene og i forbindelse med senere kraftutbygginger i samme fjellområde. Oppgradering. I forbindelse med Tyssefaldenes 50-årsjubileum i 1956 ble banen oppgradert og gitt som folkegave til Tyssedals innbyggere. Da banen ble tillatt for offentlig personbefordring, fikk allmennheten lettere tilgang til de attraktive friluftsområdene ved Hardangervidda. Nyere tid. Kabelbanen ble modernisert i 1988. En periode på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet åpnet også banen for turistkjøring. Den ble et reisemål for besøkende og en del av opplevelsen av den spektakulære Trolltunga. Banen var drift fram til 2012, da den ble stengt for kommersiell bruk av sikkerhetshensyn. Leptura aethiops. "Leptura aethiops" er en av blomsterbukkene (Lepturinae), en bille som tilhører trebukkene (Cerambycidae). Denne arten finnes bare i Danmark i Norden. Utseende. En middelsstor (10-15 mm), slank, blankt svart trebukk. Den er den eneste nordiske blomsterbukken som er helt svart ("Stenurella nigra" er svart med rød underside på bakkroppen). Antennene er omtrent så lange som kroppen. Pronotum er klokkeformet sett ovenfra, med spisse bakhjørner som er like brede som dekkvingene. Disse er tilsmalnende fra de rundede skuldrene bakover. Beina er ganske lange. Levevis. "Leptura aethiops" har larver som lever i død ved av løvtrær, som lind, or, hassel og selje, også i furu. De finnes helst på fuktige, skyggefulle steder. De voksne (imago) finnes i juni og juli, de er varmeelskende og oppsøker gjerne åpne blomster, som vendelrot på jakt etter nektar og pollen. Utbredelse. Den er utbredt i Europa, men ikke lengst vest. Østover er den utbredt i Asia til Sibir og Japan. I Norden finnes arten bare i Danmark. Kulturhuset Islands Brygge. Kulturhuset Islands Brygge er et kulturhus på Islands Brygge på veien Islands Brygge midt i Havneparken. Kulturhuset ble bygget i 2000 som en erstatning for det nedrevne kulturhuset Gimle, som lå på Ny Tøjhusgrunden. Huset er tegnet av arkitektfirmaet Fogh og Følner Arkitektfirma ApS, som vant arkitektkonkurransen lagd av Københavns Ungdomscentre. Kulturhuset drives av et brukerstyre som er ansvarlig ovenfor Københavns Kommune. Macroleptura thoracica. "Macroleptura thoracica" er en av blomsterbukkene (Lepturinae), en bille som tilhører trebukkene (Cerambycidae). Denne arten er bare funnet i Finland i Norden. Utseende. En ganske stor (18-28 mm) og kraftig trebukk – Europas største representant for Lepturinae. Det er stor forskjell mellom kjønnene- hunnen er ensfarget brunrød bortsett fra hodet som er svart, mens hannen har rødt pronotum og svarte dekkvinger. Antennene er rundt halvparten så lange som kroppen. Beina er mørke. Levevis. Larven utvikler seg i svært grove (60-100 cm diameter), stående tørrtrær eller høystubber av løvtrær, særlig osp. Trærne må være angrepet av hvitråte. Slike trær er ganske sjeldne, dette kan kanskje forklare hvorfor arten er så sjelden. Larveutviklingen tar 3-4 år. De voksne billene er funnet mellom slutten av juni og begynnelsen av august, i motsetning til de fleste andre blomsterbukker besøker de sjelden blomster. Utbredelse. Arten er utbredt i det sørlige Europa sør til Romania, mot øst til Sakhalin og Japan. Arten er funnet noen ganger i det sørvestlige Finland men det er usikkert om den har overlevd der fram til i dag. Edson Braafheid. Edson Braafheid (født 8. april 1983 i Paramaribo) er en surinamskfødt nederlandsk fotballspiller som spiller venstreback for den tyske klubben 1899 Hoffenheim. Han begynte sin profesjonelle karriere i den nederlandske klubben FC Utrecht. Københavns Havnebad. Københavns Havnebade er et system av badeanlegg i Københavns havn. Der finnes i øyeblikket to havnebad, hvorav det største ligger ved Islands Brygge og er en del av Havneparken. Utover dette planlegges en rekke ytterligere havnebad, herunder Sluseholmen i Sydhavnen og i Svanemøllebukten. Havnebadene supplerer byens egentlige badestrender, som Amager Strandpark. Sesongen 2002 åpnet havnebadet på Islands Brygge som det første av byens havnebad. I 2003 ble havnebadet seilt over til Havneholmen mved Fisketorvet, men til gjengjeld ble det bygd et permanent og større havnebasseng på Islands Brygge. Havnebadet ved Islands Brygge har i alt tre bassenger. Badet har en samlet kapasitet på 600 badende. Der er et plaskebasseng, et basseng for barn, og et svømmebasseng på 75 meter som er forbundet med et stupebasseng med avsatser på tre og fem meter. Trinidad og Tobago under Sommer-OL 1988. Trinidad under Sommer-OL 1988. Seks sportsutøvere, fire menn og to kvinner fra Trinidad og Tobago deltok i tre sporter, friidrett, sykling og svømming under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Medaljer. Trinidad og Tobago Vietnam under Sommer-OL 1988. Vietnam under Sommer-OL 1988. Ti sportsutøvere fra Vietnam deltok i fem sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Gemini Residence. Gemini Residence sett fra vest. Gemini Residence er en boligbygning på Islands Brygge, København. Bygningen ligger ved vannet ved Bryggebroen overfor Fisketorvet. Bygningen er en 42 meter høy ombygd frøsilo som tidligere tilhørte Dansk Sojakagefabrik. Frøsiloene ble opprinnelig bygd i 1963, men ble i tiden 2002 – 2005 bygd om til 84 leiligheter ved at leilighetene ble montert på utsiden av siloene, og på den måten ble den ferdige bygningen seende ut som et åttetall ovenfra. Interiøret er beholdt som et nesten tomt rom, og benyttes til lobby, trapper og heiser. På toppen er det lagt et gjennomsiktig tak av texlon. Bygningen ble tegnet av arkitektene MVRDV, (Nederland) og JJW Arkitekter, mens NCC stod for selve byggingen. Nær bygningen ligger Wennbergsiloen og Pressesiloen, som også er ombygde siloer som tidligere tilhørte Sojakagefabrikken. Sri Lanka under Sommer-OL 1988. Sri Lanka under Sommer-OL 1988. Seks sportsutøvere, fire menn og to kvinner fra Sri Lanka deltok i tre sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Judolia cerambyciformis. "Judolia cerambyciformis" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norden finnes den bare i Danmark. Utseende. En middelsstor (7-12 mm), temmelig bred, svart trebukk, dekkvingene gule med svarte flekker. Arten har en karakteristisk, kort og bred kroppsform og er lett å kjenne. Antennene er nesten så lange som kroppen, ganske tynne. Hodet er forholdsvis stort og bredt. Pronotum er klokkeformet sett ovenfra, med litt uttrukne bakhjørner. Dekkvingene er korte og brede (ca. en og en tredjedel så lange som til sammen brede), gule, hver vinge med 3-4 svarte flekker. Beina er påfallende lange og slanke sammenlignet med den korte og brede kroppen. Levevis. Larven utvikler seg døde røtter, både på løvtrær og bartrær, vanligst kanskje på bjørk, or og eik. Røtter på vindfelte trær ser ut til å være særlig attraktive såfremt de fortsatt er dekket med jord. Utviklingen tar to år. De voksne billene kan finnes i juni-juli, gjerne på blomster. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom-Europa og det nordlige Sør-Europa, østover til Kaukasus. I Norden finnes den bare i Danmark, der den forekommer på Jylland og Fyn. Amerikansk Samoa under Sommer-OL 1988. Amerikansk Samoa under Sommer-OL 1988. Sju sportsutøvere, seks menn og en kvinne fra Amerikansk Samoa deltok i fire sporter, friidrett, boksing, bryting og vektløfting under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var første gangen Amerikansk Samoa deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1988 Amerikansk Samoa Belize under Sommer-OL 1988. Belize under Sommer-OL 1988. Ti sportsutøvere fra Belize deltok i to sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Belgia under Sommer-OL 1988. Belgia under Sommer-OL 1988. Femtini sportsutøvere, trettifem menn og tjuefire kvinner fra Belgia, deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Belgia kom på delt 44. plass med to bronsemedaljer. Ole Martin Olsen. Ole Martin Olsen (født 1885, død 15. april 1912) var én av de norske passasjerene som reiste med «Titanic», som sank på sin jomfrutur. Han var fra Sunnhordland. Den 10. april 1912 gikk han ombord på Titanic i Southampton; han var på vei til Broderick i Canada. Han reiste på 3. klasse, sammen med noen engelske passasjerer. Både han og hans romkamerater mistet livet i forliset 15. april. Om hans lik ble funnet, ble han aldri identifisert. Liège–Bastogne–Liège 2008. Liège–Bastogne–Liège 2008 var den 94. utgaven av Liège–Bastogne–Liège. Rittet ble arrangert 27. april 2008. Dansk Sojakagefabrik. Dansk Sojakagefabrik på folkemunne kalt Sojakagen, var en fabrikk som foredlet sojabønner til dyrefor og matolje. Bønnene ble hentet til landet av skip fra Det Østasiatiske Kompagni, og fabrikken var etablert av rederiet. Den ble grunnlagt i 1909 på Islands Brygge i København og utviklet seg til en betydelig arbeidsplass som på 1950-tallet sysselsatte ca arbeidere, hvorav mange bodde i det samme området. Firmaet utvidet med fabrikker i andre byer som Aalborg, Helsingborg, Hangö i Finland og utvidet sortimentet. Inntil nedstengningen var der en del protester fra beboerne i området. 15. juli 1980, like over midnatt, oppstod der en eksplosjon i utvinningsanlegget som kunne høres og merkes over det meste av København. 23 personer ble såret, og der oppstod skader for omkring 200 millioner kroner som følge av ulykken. Anlegget ble ikke gjenoppbygd, og selv om firmaet fortsatte produksjonen fikk de problemer med økonomien. Fabrikken ble derfor stengt ned den 17. januar 1991. Etter stengingen forsøkte Det Østasiatiske Kompagni å selge anlegget til Pakistan, men handelen misslyktes etter press fra blant andre Greenpeace. På fabrikkområdet har det blitt foretatt en grundig rengjøring, og området ble omgjort til boligområde i 1999 og omdøpt til Havnestaden. En del av de gamle bygningen har blitt restaurert, ombygd og gjenbrukt, deriblant Gemini Residence (som er bygd utenpå to gamle siloer), Pressesiloen og Zeppelinerhallen. Pedostrangalia revestita. "Pedostrangalia revestita" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norden er den funnet i Danmark og Sør-Sverige. Utseende. En middelsstor (8-15 mm), spoleformet trebukk. Hodet, det innerste antenneleddet, pronotum, bakkroppen, lårene og leggene er røde, mens resten av antennene, dekkvingene og føttene er svarte. Levevis. Larven utvikler seg ved roten av døde greiner som sitter igjen på levende løvtrær, og i korte greinestumper. Den er oftest funnet på alm, men går også på eik og andre løvtrær. Den ser ut til å være meget kresen når det gjelder vedens beskaffenhet og nedbrytingsgrad, men kan bruke samme grein i flere generasjoner. Utviklingen tar 2-3 år. De voksne billene finnes i juni-juli, og besøker gjerne blomster. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Sør-Europa, men er sjelden. I Norden forekommer den sjeldent i Danmark og det sørligste Sverige. Chile under Sommer-OL 1988. Chile under Sommer-OL 1988. Sytten sportsutøvere, seksten menn og en kvinne fra Chile deltok i seks sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Chile kom på delt 36. plass med en sølvmedalje. Friidrettsutøveren Gert Weil var Chiles flaggbærer under åpningsseremonien. Algerie under Sommer-OL 1988. Algerie under Sommer-OL 1988. Førtito sportsutøvere fra Algerie deltok i sju sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Dette var femte gangen Algerie deltok i et OL, de vant ingen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1988 Barbados under Sommer-OL 1988. Barbados under Sommer-OL 1988. Sytten sportsutøvere, seksten menn og en kvinne fra Barbados deltok i sju sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. NM på skøyter, sprint for herrer. NM på skøyter, sprint for herrer er et norgesmesterskap i hurtigløp på skøyter, sprint, som har blitt arrangert årlig siden 1970. Det enkelte mesterskapet arrangeres over to påfølgende dager. Hvor det gåes to 500 metere og to 1 000 metere med en 500 m og en 1 000 m hver dag. Fra og med 1987 er det løperen med lavest poengsum som blir mester. Fra 1970 til og med 1986 var det løperen som vant tre distanser, eventuelt den som fikk lavest poengsum, som ble mester. Oversikt over mestere. Utøvere med minst ett mesterskap er med på oversikten. Oppdatert per NM 2012. Caymanøyene under Sommer-OL 1988. Caymanøyene under Sommer-OL 1988. Åtte sportsutøvere fra Caymanøyene deltok i to sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var tredje gangen Caymanøyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Den dominikanske republikk under Sommer-OL 1988. Den dominikanske republikk under Sommer-OL 1988. Seksten sportsutøvere, femten menn og en kvinne fra Den dominikanske republikk deltok i fem sporter, friidrett, boksing, judo, bordtennis og vektløfting under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Ghana under Sommer-OL 1988. Ghana under sommer-OL 1988. 17 sportsutøvere fra Ghana deltok i fire sporter, boksing, bordtennis og friidrett under Sommer-OL i Seoul. Ghana, som deltok for sjuende gangen i et sommer-OL, vant ikke noen medaljer. Kinas riksvei 221. Kinas riksvei 221 ("G221") løper fra Harbin i provinsen Heilongjiang til Tongjiang i samme provins. Den er 668 kilometer lang. Amager Vest. Amager Vest er en av Københavns 10 bydeler og omfatter den nordvestlige del av Amager. Bydelen ble opprettet høsten 2007 og per 1. januar 2011 hadde den innbyggere. Bydelen inkluder blant annet Islands Brygge og Ørestad. Den østlige grensen går ved Amagerbrogade. Som i de andre bydelene er bydelen Amager Vest opprettet for å sikre tjenestetilbudet for innbyggerne, nærdemokrati og bydelsplaner. Det lokale demokratiet søkes sikret ved etableringen av Amager Vest lokalutvalg. Bydelsplanene skal sette mål for planleggingen og utviklingen av den enkelte bydel. Afghanistan under Sommer-OL 1988. Afghanistan under Sommer-OL 1988. Tretten mannlige sportsutøvere fra Afghanistan deltok i bryting under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1988 Bangladesh under Sommer-OL 1988. Bangladesh under Sommer-OL 1988. Seks mannlige sportsutøvere fra Bangladesh deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var andre gangen Bangladesh deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Araneomorphae. Araneomorphae er en gruppe av edderkopper. Denne gruppen, som kanskje kan kalles "høyere edderkopper", omfatter et stort flertall av artene i denne ordenen, inkludert alle som forekommer i Norge. Utseende. Araneomorfe edderkopper er stort sett små til middelsstore, men noen arter (blant andre i familien Nephilidae og Sparassidae) kan bli ganske store. De kan kjennes på at chelicerene har klørne rettet innover mot kroppsaksen. Disse edderkoppene biter byttet sitt, de hugger det ikke slik som Mygalomorphae gjør. De aller fleste har seks eller åtte øyne som er spredt utover den fremre delen av forkroppen – øynenes plassering og relative størrelse er viktige karakterer ved bestemming av undergruppene. Levevis. Gruppen kan grovt deles inn i tre undergrupper når det gjelder fangststrategi: de som spinner fangstnett (blant annet Araneidae, Tetragnathidae, Theridiidae, Linyphiidae og Uloboridae), de som jager bytte (blant andre Lycosidae, Pisauridae, Gnaphosidae og Salticidae) og de som sitter i ro og venter på at et bytte skal komme innenfor rekkevidde (blant andre Philodromidae og Thomisidae). Fangstnett kan ha mange ulike utforminger men er alltid basert på silketråder. Disse edderkoppene (unntatt noen arter av Uloboridae) lammer byttet med et giftig bitt fra chelicerene. Giftige arter. De aller fleste artene er harmløse for mennesker, men gruppen omfatter enkelte farlige arter, så som svarte enker (slekten "Latrodectus", Theridiidae), slekten "Loxosceles" i familie Sicariidae og den søramerikanske slekten "Phoneutria" i familien Ctenidae. Ingen nordeuropeiske arter har et farlig bitt. Bahrain under Sommer-OL 1988. Bahrain under Sommer-OL 1988. Sju mannlige sportsutøvere fra Bahrain deltok i tre sporter, friidrett, moderne femkamp og fekting under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var andre gangen Bahrain deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Amager Fælled. a> til høyre og Islands Brygge i bakgrunnen til venstre Amager Fælled er et fredet naturområde i den nordvestlige del av Amager, og området ligger i den nordlige del av den nye bydelen Ørestad. Den avgrenses mot øst av Ørestads boulevard, Lossepladsvej mot vest, Vejlands Allé mot syd og Islands Brygge mot nord. Mot syd ligger også den noe større Kalvebod Fælled. Området er preget av pionerplanter og grus som de mange nye byggeprosjektene i Ørestaden kjører ut til området, men man kan også finne en innsjø, Grønjordssøen, og en nyanlagt kanal i området. Navnet kjennes siden 1834, hvor det vedrører et gressningsareal (fælled) på den nordvestlige del av Amager. Området ble også anvendt som henrettelsesplass, et minne som lever videre i uttrykket "Amager!" som uttales mens man med en håndbevegelse liksom halshugger seg selv. På 1900-tallet er området blitt utvidet betydelig ved inndemmingsarbeider. Danmark under Sommer-OL 1988. Danmark under Sommer-OL 1988. Syttifem sportsutøvere fra Danmark deltok i femten sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Danmark kom på 22. plass med to gull-, en sølv- og en bronsemedaljer. Anne Törnblad var Danmarks flaggbærer under åpningsseremonien. Skolen på Islands Brygge. Skolen på Islands Brygge er en folkeskole med klasser fra 0. til 9. klasse, beliggende på Artillerivej på Islands Brygge. Skolen som har plass til ca 600 elever ble bygd i 1971 og gikk da kun til 5. klasse. I 2000 ble skolen utvidet til også å dekke 6. og 7. klasse. I 2004 ble en ny utvidelse påbegynt, og den er ventet å stå ferdig i 2010. Skoledistriktet som skolen tilhører dekker hovedsakelig Islands Brygge, men det er også en del barn fra Ørestaden som hører til på skolen. Havneparken. Havneparken er en park på Islands Brygge mellom veien Islands Brygge og kaikanten. Den første delen av parken ble anlagt etter press fra lokale beboergrupper. I 1983-84 ble bruksretten til et areal på  m² overdratt til lokalrådet. Dette området lå nærmest Langebro. I 1995 ble parken utvidet til det nåværende ca  m² store område. Kulturhuset Islands Brygge er en viktig del av parken og ligger ca midt i parken. En annen viktig del av Havneparken er Københavns Havnebad som ligger i vannet ut for den nordlige delen av parken. Havnebadet ble åpnet som et midlertidig bad i 2002. Denne midlertidige konstruksjonen ble i 2003 seilt til Fisketorvet og omdøpt til Copencabana. Det nåværende permanente havnebadet har kapasitet til ca 600 badende. The Hockey Stick Illusion. "The Hockey Stick Illusion" (undertittel "Climategate and the Corruption of Science") (norsk:) er en bok skrevet av Andrew Montford i 2010. Montford er en amerikansk revisor og klimaskeptiker, og står bak bloggen "Bishop Hill". Boken dekker historien til «Hockeykøllegrafen» fra et skeptisk perspektiv. Bakgrunn. Andrew Montford er en statsautorisert revisor som skriver bloggen Bishop Hill. Montford uttalte i 2005 at etter at han hadde skrevet «en artikkel som viste hockeykølle-historien» gikk antallet besøkende på hans blogg fra 300 til 30 000. Mange av disse sa at han burde skrive en bok om hockeykøllen. Sammendrag. "The Hockey Stick Illusion" følger historien om Michael E. Mann, Raymond S. Bradley og Malcolm K. Hughes's hockeykøllegraf fra denne grafen første gang ble publisert i Nature, frem til Steve McIntyre først ble interessert i grafen; og hans påfølgende kamp for å klare å gjenskape resultatene i MBH98 og avvisningen fra Mann om å avdekke metodologien og data brukt. De siste kapitlene i boken håndterer det boken betegner som Climategate. Her sammenligner forfatteren flere e-poster mot bevisene presentert i "The Hockey Stick Illusion." Montford ser i hovedsak på e-postene som gjelder fagfellevurderingsprosessen og hvordan disse angår Stephen McIntyres anstrengelser med å få tak i data og metologi fra Mann og andre paleoklimatologers publiserte arbeider. Mottagelse. Boken har fått gode kritikker i aviskronikker og blogger for måten den fremstiller problematikken på. Den britiske journalisten Matt Ridley har beskrevet boken som «en av de beste fagbøkene på mange år» og ga komplimenter for måten boken har avdekket det Ridley kaller «en stor vitenskapelig feiltagelse». Boken fikk også god kritikk av den norske organisasjonen Klimarealistene. I en artikkel Bruce Robbins skrev i "The Courier" sier han at boken viser at vitenskapen som har vært involvert i klimaendringsbeskrivelser har blitt korrumpert av politiske og miljømessige agendaer. Robbins konkluderer med at bevisene mot menneskeskapt global oppvarming øker og "Hockey Stick Illusion" står som en avgjørende opptegning av sentrale poeng rundt klimendringsavitenskapen. Journalisten Andrew Orlowski kommenterte at «[Montford] har skrevet en fortelling som tilsvarer dekektivarbeid og utholdenheten til en annen blogger Steve McIntyre». Sunday Telegraph-journalisten Christopher Booker har i The Telegraph anbefalt boken to ganger, en gang med betegnelsen «full redegjørelse» av FNs klimapanels bruk av hockeykøllegrafen i dets tredje og fjerde hovedrapport, og senere beskrevet den som «dyktig gjenfortalt vitenskapelig dektektivhistorie». Den konservative og kreasjonistiske tenketanken Discovery Institutes medgrunnlegger George Gilder skrev i "Discovery News" et innlegg der han sammenlignet Stephen McIntyres forfølgelse av hockeykøllens underliggende data med hovedpersonen i detektiv-tv-serien Columbo. Bryggebroen (København). Bryggebroen er den nyeste broen i Københavns indrehavn og er en kombinert gang- og sykkelbro mellom Kalvebod Brygge og Vesterbro på Sjælland og Islands Brygge på Amager. Broen er en 190 meter og 5,5 meter bred svingbro og åpnet offisielt den 13. september 2006. Broen går fra Havneholmen bak innkjøpsenteret Fisketorvet til Gemini Residence. Broen er den første nye broen på 50 år i Københavns havn. Navnet på broen ble bestemt etter en konkurranse i Politiken hvor mer enn 200 forslag ble sendt inn. Navnet Bryggebroen ble valgt fordi det beskriver det faktum at broen forbinder Kalvebod Brygge med Islands Brygge. Ved broens innvielse var Havneholmen fremdeles en byggeplass, og for å sikre adgangen til broen var det nødvendig å bygge en kort trebrygge mot syd. Likeledes skulle gjøres syd for Fisketorvet. Disse ekstraarbeidene medførte økte utgifter på ca 8 millioner kroner, men sikret til gjengjeld at åpningen av broen ikke måtte forskyves med to år. Helge Haakenstad. Helge Haakenstad (født 1945, oppvokst på Nordbråten gård i Maridalen) er en norsk sakprosaforfatter, tidligere forsker og skogforvalter. Han er forstkandidat fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås i 1970. Deretter ble han høgskolestipendiat og forsker ved UMB, frem til 1976, hvorpå han tok sin dr.scient. på temaet "Skjøtsel av byskoger". Han var deretter ansatt som skogforvalter i Oslo kommunes skoger, først i Rausjø og senere i Nordmarka. Haakenstad er per 2010 pensjonist og bor på Ammerud, ved Lillomarka. Forfatterskap. Haakenstad har skrevet i Årbok for Maridalens Venner fire ganger. Han har også gitt ut to bøker. En på Imprintforlaget og den siste fra Hardangervidda. Caporetto-offensiven. Caporetto-offensiven (også kjent som det 12. slaget ved Isonzo eller slaget om Karfreit fant sted i perioden 24. oktober til 14. november 1917 og var en offensiv fra Sentralmaktenes side ved Den italienske fronten under første verdenskrig. Østerriksk-ungarske styrker, forsterket av tyske styrker, lyktes å slå igjennom de italienske frontlinjene og omringe den italienske hæren, som praktisk talt ikke hadde noen reserver å sette inn. Slaget ble en demonstrasjon av effektiviteten av stormtropper og infiltrasjonstaktikken utviklet blant annet av Oskar von Hutier. Den tyske bruken av giftgass var en viktig faktor i det italienske sammenbruddet. Sentralmaktenes vurderinger. Det østerriksk-ungarske hovedkvarteret i Baden bei Wien hadde kommet til erkjennelsen at en ikke kunne tillate at kampene på dette frontavsnittet skulle følge mønsteret til den foregående offensiven (Ellevte slaget ved Isonzo) og at en måtte ta noen nye grep. Men Østerrike-Ungarn hadde ikke ressurser til dette alene, og vendte seg til sine tyske allierte. Selv om den tyske generalstabsjefen Paul von Hindenburg og hans nærmeste medarbeider Erich Ludendorff nødig ville bruke mer ressurser utenfor Vestfronten, innså de nødvendigheten av å assistere sine allierte på dette frontavsnittet. Målsetningen var å minst gjenerobre de tapte områdene fram til den tidligere grensen mellom Italia og Østerrike-Ungarn, men også å kunne avansere inn i Italia og helst nå fram til Tagliamento. Det tyske angrepet. Den tyske offensiven ble innledet rundt kl 02:00 den 24. oktober 1917. På grunn av det strenge været denne morgenen, særlig tåken, kom angrepet helt overrumplende på de italienske forsvarerne. Slaget ble innledet med et tysk artilleribombardement, giftgass og røyk, og ble etterfulgt av et infanteriangrep på bred front mot de italienske linjene. Forsvarslinjene som den italienske andre armé hadde satt opp, brøt umiddelbart sammen. Tyskernes omfattende bruk av flammekastere og håndgranater, samt deres infiltrasjonstaktikk, gjorde dem i stand til å rive store, åpne hull i de italienske linjene, særlig ved det italienske støttepunktet på fjellet Matajur og langs Kolovrat-ryggen i De julianske alper. Allerede det første døgnet hadde Belows styrke rykket fram hele 25 kilometere, men de tyske og østerriksk-ungarske angrepene på flankene var mindre effektive, da italienerne var i stand til å slå de fleste av dem tilbake. Men Belows framrykking i sentrum skapte kaos og sammenbrudd i det italienske forsvaret. Styrker ble forflyttet i et forsøk på å stoppe Belows gjennombrudd, men dette svekket bare de andre linjene og åpnet for nye angrep. På dette tidspunktet var hele den italienske linjen langs Tagliamento-elven truet. Virkninger. a> overtok kommandoen etter Cadorna og reorganiserte den italienske hæren Det italienske nederlaget førte til en større konferanse i Rapallo, hvor det ble dannet et nytt overordnet militært organ som også skulle koordinere hele den samlede allierte innsatsen i Italia. Videre måtte Cadorna trekke seg som øverstkommanderende, han var kjent for å ha hatt dårlige samarbeidsrelasjoner til de andre generalene i staben. I tillegg ble han avskydd av sine underordnede og de menige soldatene da han var en streng og hensynsløs offiser. Cadona ble erstattet av Armando Diaz og Pietro Badoglio, og disse sørget for stabiliseringen langs Piave. Etter nederlaget ved Caporetto bygget italienerne opp et propagandaapparat, og soldatene ble garantert sosial rettferdighet. Italienerne brukte etter dette også en mer forsiktig militær strategi, og kun en femdel av de totale tapene på 650 000 kom etter Caporetto. Diaz omorganiserte den italienske hæren fullstendig, gjennomførte store reformer og bedret forholdene for soldatene med bedre rasjoner, lønn og permisjonsordninger, samt gratis livsforsikringer. Videre fikk Diaz produsert mer artilleri, herunder 3 500 nye kanoner og stablet 25 nye divisjoner på beina. Flaggbærere under Vinter-OL 2010. Listen over flaggbærere under Vinter-OL 2010 inkluderer flaggbærerne til alle de 82 deltakende landene som deltok i Vinter-OL 2010 i Vancouver. Hellas gikk som vanlig under OL inn først, mens vertsnasjonen Canada entret BC Place Stadium til sist. Liste. Det tsjekkiske flagget ble bært av Jaromir Jagr. Det finske flagget ble bært av Ville Peltonen. Det geogriske flagget ble bært av Iason Abramashvili. Det tyske flagget ble bært av André Lange. Det britiske flagget ble bært av Shelley Rudman. Det russiske flagget ble bært av Aleksey Morozov. Det slovenske flagget ble bært av Tina Maze. Ishockeyspilleren Peter Forsberg bærer det svenske flagget. Clara Hughes bærer det canadiske flagget. Skogforvalter. Skogforvalter er en offentlig eller privat tjenestemann med administrativ og driftsmessig ledelse, altså forvaltning, av et skogområde eller en skogeiendom. Vigvoll skole. Vigvoll skole er en ungdomsskole på Hånes, en bydel 8 km øst for Kristiansand. Elevtallet er 150-200, med 2-3 klasser på hvert alderstrinn. Rasmus Guldhammer. Rasmus Guldhammer Poulsen (født 9. mars 1989 Vejle) er en dansk syklist. Han har blant annet vunnet Liège – Bastogne – Liège for U23, og syklet for det amerikanske ProTour laget Team HTC-Columbia i 2010-sesongen. Etter den sesongen valgte han å gå droppe proffsatsingen. Karriere. Rasmus Guldhammer utmerket seg som syklist allerede i 2007 da han vant flere sykkelritt for Juniorer. I 2008 fikk han signerte han en kontrakt med sitt første profflag. Team Designa Køkken var laget han syklet for under hele 2008 sesongen, men han hadde en svak sesong med kun en seier i et nasjonalt ritt i Danmark. I 2009 syklet han for et annet dansk lag, Team Capinordic. Han syklet bra og fikk flere gode resultater blant annet i U23 ritt. Han vant Liège – Bastogne – Liège og ble nummer to i Flandern rundt i U23 klassen. Senere gjorde han også en god innsats i Danmark rundt der han til slutt endte opp med en fjerde plass sammenlagt og som vinner av ungdomskonkurransen. Så gikk turen videre til det amerikanske ProTour laget Team HTC-Columbia. Liste over kriger Jugoslavia har deltatt i. Jugoslavia Islands Brygge metrostasjon. Islands Brygge Station er en stasjon på Københavns metro linje M1. Stasjonen ligger rett under jorden på hjørnet av Njalsgade og Ørestads Boulevard i København. Stasjonen har fått navn etter bydelen Islands Brygge som ligger vest for stasjonen. På den andre siden av stasjonen ligger Københavns Universitet Amager. Stasjonen ligger dessuten tett på den Den Landskabelige Kanal, som går gjennom Ørestad Nord. Islands Brygge Station ble åpnet 19. oktober 2002 og ligger i takstsone 1. Eksterne lenker. Station Islands Brygge (vei). Islands Brygge sett i nordøstlig retning fra Gunløgsgade med havnebadet på venstre side Islands Brygge er en større vei på det vestlige Amager, København, som fra nord løper fra krysset mellom Langebrogate og Ved Langebro like nord for Langebro ved Stadsgraven langs havnen. Den går ca. 2,1 km i omtrentlig syd-sydvestlig retning til Nokken hvor den går over i Nokken strandvej. Det er forbindelse med sykkelsti til Slusen og Sjællandsbroen. Veien er navngitt av borgerrepresentasjonen den 27. november 1905 og har blitt til i flere etapper sydover ettersom området ble oppfylt. Område var, inntil 1904, en del av Kalveboderne. Kystlinjen lå cirka hvor Artillerivej ligger i dag. Det nevnes ofte at Islands Brygge har sitt navn fordi passasjerskipet til Island la til her. Der har imidlertid aldri vært noe passasjertransport fra Islands Brygge. Navnet stammer i stedet fra bankdirektør Axel Heide, som foreslo navnet sammen med en lang rekke andre gatenavn i bydelen da kvarteret ble oppfylt i perioden 1904–05. Heide var tett knyttet til DFDS som hadde skip med islandske navn. Langs veien finnes en rekke spisesteder og caféer, samt Kulturhuset Islands Brygge. Mot nord finnes likeledes Havneparken og Havnebadet Vei Islands Brygge. Islands Brygge (også omtalt som Bryggen'") er et område på den nordvestlige delen av Amager i det sentrale København som er en del av bydelen Amager Vest. Området avgrenses mot nord av Stadsgraven, mot vest av Københavns havn, mot syd av Nokken og mot øst av Amager Fælled. Det bor om lag innbyggere i området. Islands Brygge er skapt ved gjentatte utfyllinger av det grunne området mellom Amager og Sjælland fra 1880-årene. Den første utfyllingen tettest på Langebro ble i første omgang brukt av det danske forsvaret til det nye arsenalet, hvor utfyllingene syd for Ny Tøjhusgrunden ble brukt til boliger og utfyllingene syd for Sturlasgade til industri. I den første halvdel av det 20. århundre var den havnenære og den sydlige delen av byområdet preget av mye industri, blant annet Dansk Sojakagefabrik. I den andre halvdel av århundret ble de fleste av disse virksomhetene lagt ned, og mot slutten av århundret var det mange tomme bygninger i området. Siden år 2000 har det foregått en omfattende nybygging på de gamle industri- og forsvarsarealene. Bydelen fremtrer nå som en blanding av mange eldre boliger og butikker mot nord, nye boliger og kontorbygninger mot syd, samt Islands Brygge Syd, som er i ferd med å bli omdannet fra nedlagt industri til nye bygninger. Langs havnen har Havneparken blitt etablert. Noen av de største virksomhetene i området er hovedkvarterene for Danmark, KL og Deloitte samt Radisson Blu Hotel Scandinavia langs Amager Boulevard. Bygningene som huser disse virksomhetene er også blant de mest markante sammen med Bryggebroen, Kulturhuset Islands Brygge, Havnebadet, Gemini Residence, Wennbergsiloen og A-huset. Etymologi. Navnet på området stammer fra byområdets største vei, Islands Brygge, på samme måte som de tre andre brokvarterene Vesterbro, Nørrebro og Østerbro fikk navn etter deres største veier. Det finnes to motstridende forklaringer på hvor navnet på veien Islands Brygge stammer fra. Noen kilder angir at navnet stammer fra at skipene til Island lå til kai ved Islands Brygge på samme måte som Amerikakaj og Grønlandske Handels Plads angir at skipene til henholdsvis Amerika og Grønland primært lå til kai her. En annen kilde angir at det aldri har vært faste avganger til Island fra Islands Brygge, og at skip til Island gikk fra kaiplasser på Christianshavn. Handel med Island foregikk fra Grønlandske handelsplads sammen med handelen med Færøyene, Finnmark og Grønland. Denne kilden hevder at navnet på gaten bare er en del av navngivningsmønsteret for de første veiene på Islands Brygge som fikk nordatlantiske navn. Det er sikkert at de første veiene i området ble oppkalt etter sagaer fra Island, samt en enkelt færøysk by. Det hevdes at tradisjonen med de nordatlantiske navnene ble skapt av Axel Heide, som avløste C.F. Tietgen som direktør for Privatbanken, og var en av drivkreftene bak utfyllingen av området. Axel Heide hadde tette bånd til DFDS som hadde skip oppkalt etter islandske byer. Geografi. Kart som viser den omtrentlige utstrekningen av Islands Brygge. Egilsgade sett fra vest. Et eksempel på boligene fra begynnelsen av det 20. århundre som ligger på Islands Brygge Nord. Islands Brygge Nord. Island Brygge Nord er området fra Amager Boulevard i nord til Sturlasgade i syd. Området ble skapt ved de første utfyllingene, og inneholder noen av de eldste bygningene i området. De gamle militære bygningene på Ny Tøjhusgrunden mot nord har blitt revet ned og der har blitt bygd nye forretningsbygg langs Aager Boulevard med boliger i bakgrunnen etter år 2000. Syd for denne ligger det tradisjonelle Islands Brygge med karakteristiske københavnske boligkomplekser fra starten av det 20. århundre som huser leiligheter, småbutikker og offentlige institusjoner. I tilknytning til boligområdet ligger kirken på Islands Brygge, Kulturhuset Islands Brygge og Havneparken med tilhørende havnebad. Syd for boligene ligger diverse kontorbygninger og Københavns Hestedrosche på grensen til Havnestaden. Havnebyen. Fra Sturlasgade i nord til Drechselsgade i syd ligger området som blir kalt Havnestaden. Før byutviklingen begynte syd for Drechselsgade ble området kalt Islands Brygge Syd. Området huset tidligere Dansk Sojakagefabrik, men har nå blitt utviklet i en samlet plan med nye bygninger til boliger og handel. Enkelte av de opprinnelige bygningene er delvis beholdt og ombygd for å kunne benyttes til nye formål, deriblant Gemini Residence og Zeppelinerhallen. Likeledes har det blitt bygget en lystbåthavn og Bryggebroen, som fører til Vesterbro. Islands Brygge Syd. Islands Brygge Syd, også kalt Artillerivej Syd, er avgrenset i nord av Drechselsgate og av Nokken mot syd. Området er ennå ikke utbygget og består derfor hovedsakelig av byggeplasser og lettindustri. Det er planlagt et nytt boligområde, som blant annet skal inneholde en vik med en strand. Nord for viken er planene at utbyggingen skal videreføre den blokkstrukturen som finnes i den gamle delen av København, mens bygninger, veier og grønne områder syd for viken skal være avrundede og varierende, og dermed skape en overgang mellom byen og Amager Fælled og Nokken. I området utover ligger også A-huset, Bryggens bowlingsenter og Roklubben SAS. Historie. Kart, som nederst viser den nordlige delen av det grunne området som etter utfyllingen ble til Islands Brygge (ca. 1888). Den første utfyllingen. Langs Amagers nordvestlige kyst lå der frem til 1600-tallet en stor, ubebygd, grunn strandeng. Den nordligste delen av denne strandengen ble fylt opp i forbindelse med byggingen av Christianshavn og Københavns voller fra 1620-årene, mens området, som senere skulle bli Islands Brygge, stod under vann frem til 1880-årene. Tørt land begynte omtrent øst for den nåværende Artillerivej. Da det eksisterende tøjhuset på Slotsholmen i 1880-årene ble for lite, ble forsvarsverkene rundt København utbygd. Militæret ønsket å utvide, og fikk tillatelse til å fylle opp et område sydvest for Stadsgraven til bruk for et nytt tøyhus. Utfyllingen av arealet, som omtrent var avgrenset mot syd av den nåværende Myggenæsgade, foregikk i 1887–1888. På det utfylte området ble militære anlegg og skytebaner bygd, blant annet Ny Tøjhus og Artillerivejens Kaserne. Industritiden (1901–1940). Københavns Havn var på slutten av 1800-tallet blitt sterkt trafikkert av laste- og passasjerskip. Det begynte derfor å bli lite tilgjengelig plass, og det var også mangel på opplagsplasser til kull og tømmer. Havnevesenet ønsket mer plass og så muligheter i det området som lå syd for militærets utfylling. Fra 1901 utvidet Havnevesenet den eksisterende fyllingen mot syd. Formålet med den første fyllingen var å skape plass til lagring av kull, tømmer og annet gods, men alt fra 1905 ble byggingen av de første boligområdene på områdene som ikke lå langs havnen påbegynt. Det ble bygd boligområder fremfor forretningsbygg ettersom boligområder var en bedre forretning for byggherrene. Mange av eiendommene ble tegnet av arkitekten Thorvald Gundestrup. Med etableringen i 1905 er bydelen Islands Brygge, sammen med Amagerbro, de sist grunnlagte av brokvarterene. De gode tider varte dog ikke lenge, og omkring 1908–1910 gikk flere byggherrer konkurs på grunn av investeringer i leiligheter på Islands Brygge, dette er også betegnet som boligkrisen i København 1908. Vei- og jernbaneforbindelsen mellom Amager og Sjælland gikk fra etableringen av den første Langebro i 1686 over Christianshavn for å holde forbindelsen innenfor Københavns voller. Etter at vollene ble fjernet fra 1850-årene var ikke dette lenger en prioritet. For å forbedre vei- og jernbaneforbindelsen mellom Amager og Sjælland ble det i 1903 bygd en ny bro, som fikk navnet Christian den IXs bro. Denne broen gikk nå til Islands Brygge i stedet for Christianshavn, som var tilfellet med den nordligere Langebro. Det tok imidlertid ikke lang tid før broen var for liten, og i 1930 ble det bygd en midlertidig bro mens etableringen av en ny permanent bro pågikk. Den midlertidige broen gikk blant annet under navnet Bryggebroen. Først i 1954 stod den permanente Langebro ferdig. Utfyllingene fortsatte i etapper frem til 1933, da hele området som i dag utgjør Islands Brygge var blitt inndemt. Okkupasjonen (1940–1945). Etter besettelsen av Danmark i april 1940 ble tyske soldater innkvartert flere steder på Islands Brygge; Artillerivejens Kaserne, Politiskolen, Ballongparken, på Ny Tøjhus og på skip langs kaien. På tross av alt dette ble det også utført sabotasjeaksjoner på Islands Brygge. I november 1944 ble Nordisk Fiat-fabrikkene bombet, og i mars 1945 ble Langebro sprengt i luften. Den 5. april 1945 ble det sprengt en bombe på Hærens geværfabrikk og minst tolv mennesker ble drept. Den 27. januar 1943 ble Islands Brygge ved et uhell bombet av britiske fly. Flyene var på vei mot Burmeister & Wain på Christianshavn, men slapp noen av bombene for tidlig over Islands Brygge. Ingen personer ble skadet og det ble kun mindre materielle skader, men beboere måtte dog evakueres fra sine hjem mens bombene ble desarmert. Mindre heldige var de tre soldatene og en sivil som døde i forbindelse med tyskernes overfall på den danske garnisonen i Ballongparken den 29. august 1943. Den sivile var en ung mann som ble skutt da han gikk ut av sin oppgang på Artillerivej 58. I perioden 1935–50 lå fregatten «Jylland» ved kaien på Langebro, og ble blant annet brukt til sommeropphold for provinsbarn. I 1950 skjønte man at brannfaren var for stor, og fregatten ble slept til Christianshavn til oppmagasinering. Etterkrigstid og oppblomstring (1945–2009). Etter frigjøringen ble den militære tilstedeværelsen på Islands Brygge innskrenket. Således ble Faste Batteri revet og Ballongparken innrettet til mannlig kollegium i 1947, og etter militærets utflytting i 1973 ble de fleste av de militære bygningene på Ny Tøjhusgrunden revet i 1976. Ikke alle de militære bygningene ble revet, og allerede fra 1971 gikk beboerne sammen og krevde at en av de gjenværende bygningene på Ny Tøjhus ble innredet til boliger. Dette skjedde i 1981, da Nordens største bolighus, "Gimle" ble etablert. Gimle måtte dog vike i 2001 som ledd i utbyggingen av Ny Tøjhusgrunden. Det ble også innrettet teknisk skole i geværfabrikken, men skolens aktivitet opphørte ved rivingen i 1990. Bortsett fra bolighuset, noen mindre bygninger og SAS-hotellet fra 1973 samt en bensinstasjon i den østlige enden, forble tomten ubebygd. Gemini Residence sett fra vest (2008).I forgrunnen til venstre ses Bryggebroen. Bak broen ses en av Dansk Sojakagefabriks bygninger, hvor blant annet Lægemiddelstyrelsen nå holder til. På det øvrige Islands Brygge fortsatte industriaktiviteten som før krigen, den nye Langebro tegnet av Kaj Gottlob ble for eksempel ferdig i 1954. Aktiviteten var dog merket av nedgang som for alvor satte inn i 1970-årene. Den øvrige industrien på Islands Brygge ble også langsomt avviklet. Dansk Sojakagefabrik flyttet fra Islands Brygge i 1991 etter en del år med underskudd etter at ekstraksjonsanlegget eksploderte i 1980. Likeledes flyttet andre virksomheter i årene før og etter, og det var nå store områder både i nord og syd for de mange boligene mellom Ny Tøjhusgrunden og Sturlasgade som hadde begrenset bruk. I 1984 ble kimen lagt til Islands Brygges omdannelse fra arbeiderbydel, med mange små boliger og en del halvtomme industriarealer, til et moderne boligområde med kontorlokaler da beboerne etablerte Havneparken. I starten av 1990-årene var Islands Brygge vitne til en større kamp mellom eiendomsspekulanter om kontrollen over de leilighetene som var eid av Christianshavns Oplagspladser og senere av Eiendomsselskapet Norden. Klaus Riskær Pedersen var en sentral aktør, og "Bryggebladet" ble blant annet etablert som et lokalt talerør i forbindelse med kampen mot spekulantene. I den forbindelse ble de gamle leieboligene i den nordlige del, eid av Eiendomsselskapet Norden, lagt ut for salg. De fleste av dem ble kjøpt av beboerne som andelsleiligheter. I årene frem mot 2000 fikk de stigende boligprisene i København entreprenører og andre til å interessere seg for det store havne- og bynære området med nedlagt industri. Kommunen utarbeidet lokalplaner for Ny Tøjhusgrunden og Havnestaden i 2000. Etter dette ble både de sydlige og nordlige tidligere industriområdene utviklet, og nye boliger og forretninger ble bygget, deriblant en lystbåthavn, Gemini Residence, Lægemiddelstyrelsen og andre boliger og forretninger i syd, og Danmark, KL og Deloitte samt boliger i nord. Demografi. Antallet av faste beboere på Islands Brygge var fra militærets første utfylling til 1905 meget lavt, da der reelt kun var de beboere som bodde fast på militærets område. Fra 1905 til midten av 1930-årene steg befolkningstallet kraftig og toppet seg med opp mot innbyggere. I takt med at befolkningen ønsket flere kvadratmeter boligflate per person, falt befolkningstallet frem mot midten av 1990-årene for så å nå et lavpunkt på omkring i 1994. Fra slutten av 1990-årene har befolkningstallet igjen vært stigende i takt med ombyggingen av gamle industrilokaler til nye boliger. Bare i årene fra 2004 til 2006 kom det 27 % flere innbyggere på Islands Brygge. I 2009 lå innbyggertallet rundt, eller rundt det dobbelte av det det var på det laveste. I denne sammenheng skal man dog være oppmerksom på at det området som nå er bebygd med boliger også er fordoblet. Innbyggertallet forventes å stige til rundt 16– når Islands Brygge Syd er fult utbygget rundt 2020. I takt med økningen i innbyggertall på Islands Brygge siden slutten av 1990-årene har fordelingen mellom aldersgruppene endret seg. Andelen av personer over 69 år har blitt halvert mellom 1993 og 2006 fra ca. 13 % til ca. 6 %, mens andelen av personer fra 30–39 år og 0–9 år har økt med omkring 50 % fra henholdsvis 18 % til 26 % og 7 % til 10 %. Tabell over befolkningsutviklingen. Graf over Islands Brygges befolkning. Veier. De viktigste forbindelsesveiene på Islands Brygge er de nord-sydgående veiene Islands Brygge (langs havnen mot vest) og Artillerivej (langs Amager Fælled mot øst) samt den øst-vestgående veien Njalsgade i den nordlige delen. Forbindelsesveiene ut av byområdet er Amager Boulevard, Njalsgade og Ørestad Boulevard i den nordlige enden og Lossepladsvej i den sydlige enden. Artillerivej er en gammel forbindelsesvei mellom Christianshavn og skytebanene lenger nede på Amager. Den militære forbindelse gjenkjennes i navnet. Artillerivej markerer hvor den tørre delen av Amager omtrent gikk til før utfyllingene av Kalvebodene begynte på slutten av det 19. århundre. Før veien leder ut i Nokken kan man svinge av og fortsette mot Lossepladsvej. Det er planlagt at denne svingen på nitti grader skal rettes ut, og at Artillerivej på den måten skal bygges sammen med Lossepladsvej over August Gardes vej og dermed skape en bedre veistrekning mot syd. Sammenbygningen skal forbedre adkomstforholdene for det kommende Islands Brygge Syd/Artillerivej Syd. Veien Islands Brygge er anlagt sammen med fyllingene fra 1903 og har blitt forlenget i takt med at fyllingene har skredet frem. Veien har også gitt navnet til området. Også denne veien leder ut i Nokken. Det ble vedtatt i Borgerrepresentasjonen (bystyret) at Artillerivej og Islands Brygge skal trafikksaneres og hastigheten senkes. Prosjektet med å modernisere Artillerivej har vært undervis i mange år, men er nå vedtatt som en samlet moderniseringspakke i sammenheng med forlengelsen av Ørestad Boulevard. Veiene på Islands Brygge var opprinnelig oppkalt etter islandske og færøyske byer (Vestmanna, Ísafjörður m.fl.) og personer fra de islandske sagaer (Leiv Eiriksson, Egil, Gunnlaug Ormstunge m.fl.). De nye veiene i Havnestaden er oppkalt etter tidligere statsministre (Jens Otto Krag, Erik Eriksen, Hans Hedtoft m.fl.), mens de gamle veiene i Havnestaden er oppkalt etter menn med relasjon til havnen og de selskapene som hadde industri i området (Axel Heide, Thorvald Borg m.fl.). Den gjennomgående veien på Ny Tøjhusgrunden bryter mønsteret i og med at den som eneste i Islands Brygge Nord ikke er oppkalt etter en nordisk by eller sagafigur, men derimot etter tidligere overborgermester Egon Weidekamp. Offentlig transport. Metrostasjonen Islands Brygge og en rekke busslinjer, blant annet "5A" og "250S" kjører i bydelen. Servicebusslinje "871" kjører også gjennom bydelen. Etter en del diskusjon ble det i 2009 opprettet et permanent stoppested for Havnebussene på Islands Brygge. Stoppestedet ble etablert i forbindelse med etableringen av linje 904 mellom Nyhavn og Sluseholmen. De privateide "Vandbusserne" fra DFDS har i sommermånedene et stoppested ved Havneparken. Fra 1903 ble Islands Brygge betjent av sporvognslinje 5 langs Amager Boulevard. Den første offentlige bussforbindelsen kom i 1907, hvor linje 8 kjørte over Langebro. Det var dog en kortvarig fornøyelse i det ruten ble avkortet i 1908 så den ikke lengre gikk til Islands Brygge. Fra 1924 fikk sporvogn nr. 4 endestasjon på Islands Brygge på Thorshavnsgade. Linjen ble forlenget flere ganger, men i 1954 ville man ikke betale for en ombygging av linjen på grunn av byggingen av den nye Langebro, og sporvognen ble erstattet av busslinje 40. Sporvognslinje 5 fortsatte å kjøre langs Amager Boulevard inntil den ble nedlagt i 1972. Utover passasjertransport gikk der mellom 1903 og 1996 et godsspor fra Amagerbanen gjennom bydelen til godsbanegården. Skinnene fra Amagerbanen kan fremdeles sees langs Myggenæsgade og ved Havneparken. Syd for Langebro kan man stadig se pilarene hvorpå skinnene ble ført over havnen. Sykler. Som i de øvrige københavnske indre brokvarterene er det også mange sykler på Islands Brygge. Hovedferdselsåren for syklister følger fra Bryggebroen i syd veien Islands Brygge til krysset ved Njalsgade og der ifra langs Njalsgade og Klaksvigsgade/Thorshavnsgade til Langebro og det øvrige Amager. Veien Islands Brygge og Klaksvigsgade har sykkelsti, noe Njalsgade ikke har. Bryggebroen, som ble innviet i 2006, er innrettet som en kombinert sykkel- og gangbro til Vesterbro og Fisketorvet. Det er planer om å bygge flere broer over havnen, en over til Teglholen og en langs Langebro på de gamle togpilarene. Av de to er broen til Teglholmen lengst fremme i planleggingen. Det er også planer om å utvide de Grønne Cykelruter fra kun å være langs veien Islands Brygge, fra Langebro til Bryggebroen, til å bli forbundet med de øvrige rutene. Bysykkelen har en enkelt parkeringsplass ved starten av Langebro, men det er ikke tillatt å ta sykkelen videre med ut på Islands Brygge. Underholdning og medier. a> som tak over en terrasse på Islands Brygge De to viktigste, kulturelle, årlige begivenhetene på Island Brygge er Kulturhavn i august og Bydelsfesten i september. Kulturhavn arrangeres i samarbeid med Kalvebod Brygge og har som formål å gi de andre folkeopplysende foreninger i København en mulighet til å vise hva de kan tilby av aktiviteter. Der er derfor en lang rekke boder, arrangementer og lignende i perioden. Kulturhavn avløste den lokale festivalen Bryggens Virkelighet som var blitt avholdt siden 1991. Bydelsfesten ble første gang avholdt i 2005 da det ble feiret 100-års jubileum under navnet Bryggen100. Siden da har det blitt avholdt bydelsfester under navnene Bryggen101–104 i 2006–2009. Kulturhuset Islands Brygge sett fra Kalvebod Brygge (februar 2008). Teateret Play har ligget på Njalsgade siden 2004, og utover å ha teater, stand-up, live musikk m.m. på programmet er det også en teaterskole. Kulturhuset Islands Brygge avholder forskjellige arrangementer i form av kunstutstillinger, foredrag, teater m.m. Kulturhuset er også det lokale forsamlingsstedet for møter, sportsturneringer og annet. Kulturhuset ble åpnet i 2002 som erstatning for det nedrevne Gimle. Islands Brygge Bibliotek har ligget på Njalsgade siden 1966. Biblioteket flyttet dertil fra to sammenlagte leiligheter i Gullfosshus på Atillerivej 70. I 2007, i forbindelse med at Københavns Kommune ville opprioritere enkelte biblioteker, var biblioteket truet av stenging, men overlevde. Fra 1937 til 31. desember 1963 lå Bergthorakinoen (418 seter) i Bergthorasgade hvor Islands-hus ble bygget i 1968. Den andre kinoen som har ligget i området er kinobåten MS «Hela», som lå til kai fra 1996 til 2004. Kinoen var imidlertid primært for medlemmer, men hadde også offentlige fremvisninger i samarbeid med kulturhuset Gimle. Fra 2001–2007 dannet Havnemøllens gamle Silo 52 i Havnestaden ramme om adskillige technofester kalt RAW, med opp imot besøkende. Etter rivingen av Silo 52 er disse festene blitt flyttet til andre steder og er blant annet blitt avholdt på Halvandet og Docken. "Bryggebladet" (1993–) er det viktigste nyhetsmediet som omhandler Islands Brygge. Siden 2003 har Bryggebladet også utkommet elektronisk. Utover dette er Islands Brygge i dekningsområdet for "Amageravisen", "Amager Bladet" og "Lokalavisen Amager". Historisk har det blitt utgitt en rekke andre medier på Islands Brygge, blant annet "Brygge-Bladet" (1915–1980-årene) og "BC-Bryggen og Christianshavn". Sport. Den første idrettsklubben som ble stiftet på Islands Brygge var Boldklubben Hekla som ble stiftet i 1926. Klubben har hjemmebane på Hekla Park på Lossepladsvej. Siden da har en rekke andre foreninger kommet til, deriblant Amager Ro- og Kajakklub (stiftet i 1931), Roklubben SAS og Artillerivejens Rideklub. Utover disse ligger fitness dk på SAS-hotellet og Bryggens Bowling Center i Islands Brygge Syd. Arkitekturløpet 2008 arrangert av Copenhagen X gikk gjennom byområder. På Islands Brygge skulle deltakerne løpe forbi Gemini Residence, Bryggebroen og Kulturhuset. I de siste årene er sportsgrenen parkour blitt en del av kulturen på Islands Brygge. Flere og flere bruker Islands Brygge til å utøve parkour på grunn av de gode treningsforholdene. Kaféer, restauranter og vertshus. Det er en rekke kaféer, restauranter og vertshus på Islands Brygge. Den meste kjente kaféen er Kulturhuset Islands Brygge, men det ligger også en rekke andre, blant annet Cafe Alma, Aristo, Saga og Nose Wise. Det er også mulig å få servering hos delikatesseforretningen/bakeriet Wulff og Konstali. Av restauranter ligger Ceco i Islands Brygge nord, samt Madeleines Madhus i Islands Brygge syd. Den nå gjenåpnede Hatoba, som er en sushirestaurant, hvor Allan Nielsen er medeier, ligger på hjørnet av gaten Islands Brygge og Vestmannagadegade. Den første kaféen på Islands Brygge, Café Liberation, ble etablert i 1988 av en gruppe personer som senere ble kjent som medlemmer av Blekingegadebanden. Et eventuelt overskudd fra kaféen skulle finansiere frigjøringsbevegelser i den tredje verden. Kaféen måtte dog stenge alt i 1989 da flere av gruppens medlemmer havnet i fengsel. Som de øvrige, tidligere arbeiderbydeler i København har Islands Brygge også hatt sin andel av såkalte brune vertshus. I dag finnes dog kun Artillericafeen på Artillerivej og Isbjørnen og Haraldsborg på Islands Brygge. Cafe Langebro var tidligere også et brunt vertshus, men har utviklet seg i en mer kafépreget retning. Skole og utdannelse. Nesten hele Islands Brygge tilhører Skolen på Islands Brygge. Som skoledistriktene er oppdelt i øyeblikket hører et mindre område nord for Njalsgade (omtrent rode 336) til Amager Fælled Skole. Før det ble bygget en skole på Islands Brygge, gikk barna på skole i Amagerbro, Christianshavn eller i Sundbyvester. Skolen på Islands Brygge ble etablert i 1971 med undervisning for 1. til 5. klasse. I 1999 ble skolen utvidet til å dekke til 7. klasse og i 2006 til å dekke til 9. klasse. Av øvrige utdannelsesinstitusjoner ligger Handelsutdannelsen/HG av Niels Brock og Rytteri- & Politihundesektion (1998-) under Københavns Politi på Artillerivej. Utover dette ligger Institutt for tverrkulturelle og regionale studier under Københavns Universitet på Snorresgade. Tidligere har en rekke utdannelsesinstitusjoner ligget på Islands Brygge; På Kigurren lå Akademiet for Utæmmet Kreativitet (AFUK) (også kalt Gøglerskolen) (1993–2008) og Københavns Kvindedaghøjskole (1985–2007). AFUK er nå flyttet til Vesterbro, mens daghøjskolen er stengt. Utover dette lå politiskolen på hjørnet av Njalsgade og Artillerivej fra 1944. Virksomheter og industri. Firmaene i Islands Brygge 43. Islands Brygge var i de nesten 100 årene fra etableringen i 1905 til 2000 sterkt preget av industriaktiviteter langs havnen og syd for Sturlasgade. De første to tredjedelene av århundret var det livskraftig tung- og lettindustri, senere var de nedlagte industriers mer eller mindre forlatte bygninger karakteristisk for området. Den første industrien som ble etablert på Islands Brygge var «Hærens Verksteder og Rustkammer» på Ny Tøjhusgrunden, herunder en geværfabrikk. Senere fulgte annen industri som H.E. Gosch (fyrstikker 1908–1975), Dansk Sojakagefabrik (soja, kjemisk virksomhet (1909–1991), OTA, Havnemøllen (virksom i perioden 1940–1990-årene), FDBs pakkhus (1908–1963) og Fiat-fabrikkene (1930–1946). De mange virksomhetene trakk hovedsakelig deres arbeidskraft fra beboerne i de mange leilighetene mellom Njalsgade og Sturlasgade. I perioden fra omkring 1990 til omkring år 2000 var Islands Brygge preget av den nedlagte industrien, og den nåværende Havnestad og Islands Brygge syd bestod mest av halvtomme og tomme fabrikkbygninger. Fra omkring år 2000 skjedde det en omfattende omdannelse av de gamle industriområder til boliger og næringsarealer. De nåværende virksomhetene på Islands Brygge er overveiende av mer administrativ karakter, som Kommunernes Landsforening|KLs hovedkvarter, Danmarks hovedkvarter, Deloitte og Radisson SAS Hotel Scandinavia på Ny Tøjhusgrunden, LO, Håndværksrådet, Lægemiddelstyrelsen og Sundhedsstyrelsen i Havnestaden. Utover disse ligger der en rekke mindre virksomheter i pakkhusene på Njalsgade (se andre avsnitt) og i kontoreiendommen på Islands Brygge 43, herunder Unicons hovedkvarter og Dansk Ejendomsmæglerforening. Bryggens Bowling Center og Københavns Hestedrosje har likeledes tilholdssted i henholdsvis Islands Brygge Syd og Islands Brygge Nord. Videre har Københavns Kommune to store administrasjonseiendommer i henholdsvis Njalsgade 13 og Islands Brygge 37, hvor Teknikk- og Miljøforvaltningen planlegges samlet i 2010. Pakkhusene på Njalsgade. Pakkhusene på Njalsgade huser en rekke musikkprodusenter og lydstudio. Blant annet har produsenten Cutfather, som blant annet har produsert for Kylie Minogue, hus her. Utover dette har en rekke arkitekter, reklamebyråer, kunstnere og andre tilholdssted i pakkhusene. Den fremtidige skjebnen for leierne i pakkhusene har vært oppe til diskusjon. Blant annet har det vært planer om å kaste alle sammen ut, og innrede boliger. I tillegg er det planer om å rive to av de mindre pakkhusene, innrede hotell i et av de andre mindre pakkhusene, og samtidig bygge en bygning på parkeringsplassen mellom pakkhusene. Innkjøp og shopping. Njalsgade og gatene like nord og syd for har ifølge Københavns kommunes definisjon status som et bydelssenter, mens Azels Heides gade i Havnestaden har status som et lokalt senterområde. I Njalsgadeområdet ligger en rekke butikker, deriblant SuperBrugsen, Danske Bank, et apotek, et posthus og Tiger (den opprinnelige) samt en rekke andre forretninger, kiosker, bakerier og kaféer. Til tross for statusen som lokalt senterområdet ligger det kun én Netto i Axel Heides gade, men det var fra kommunens side tenkt at der skulle ha ligget en rekke butikker her. En forklaring er at det for byutviklerne på byggetidspunktet bedre kunne betale seg å bygge boliger fremfor forretninger, og at kommunen ikke hadde stilt krav om at der skulle være en viss prosentandel av forretninger. I den sydlige enden av Islands Brygge lå det inntil 2009 kun en REMA 1000 og T. Hansen. Lokalplanen tilsier imidlertid at det skal utlegges forretninger i Havnestad Syd, blant annet i A-Huset, noe som forventes å tilføre området ti nye butikker og i 2009 ble den første butikken, en Irma åpnet i A-Huset. Boligprisene. Som alle andre steder i Danmark har boligprisene også utviklet seg markant på Islands Brygge siden midten av 1990-årene. Prisstigningen på Islands Brygge frem til midten av 2000-årene har imidlertid vært kraftigere i perioden enn i København generelt, mens Islands Brygge har gjennomgått en transformasjon fra nedslitt arbeiderkvarter til moderne boligområde med grønne områder. Prisutviklingen på Islands Brygge kan sammenlignes med tilsvarende som byfornyelsesprosjektet skapte for Vesterbro. Som alle andre steder har Islands Brygge fra 2006 opplevd en nedgang i boligprisene, og i noen områder har prisene falt med 25 % siden 2008. Kjente personer fra Islands Brygge. Flere kjente danske personer kommer fra Islands Brygge. M1 (Københavns metro). M1 er én av de to linjene som utgjør Københavns metro. Begge linjene har utgangspunkt i Vanløse og følger hverandre hele veien til Christianshavn, hvorfra de kjører til henholdsvis Lufthavnen og Vestamager Historie. På 90-tallet ville man utvikle en ny forstad til København, Ørestad, som ligger sør for København. Vedtaket om å bygge en metro ble gjort i Folketinget 24. juni 1992, hvorpå vedtaket senere ble kalt "Ørestads-planen". Ansvaret for å utvikle bydelen, samt å bygge og drive metroen ble overlatt til Ørestadsselskabet, et selskap delvis eid av Københavns kommune (45%) og delvis av det danske finansdepartementet. Beslutningen om å bygge en fase nr. 2 fra Nørreport til Vanløse, og deretter en fase nr. 3 til flyplassen, ble vedtatt i parlamentet 21. desember 1994. Fase 2 innebar opprettelsen av "Fredriksbergbaneselskapet A/S" i februar 1995, som ble 70% eid av Ørestadsselskapet og 30% av Frederiksberg kommune. Den tredje fasen ville bli bygget av "Østamagerbaneselskapet A/S", som ble grunnlagt i september 1995 og var 55% eid av Ørestadsselskapet og 45% av Københavns kommune. I oktober 1996 ble en avtale signert som vedtok at "COMET" ("Copenhagen Metro Construction Group") skulle ta for seg utbygningen av linjene, mens AnsaldoBreda skulle levere togene samt drifte systemet de første fem årene. Konstruksjonen av linjen startet november 1996, da man flyttet underjordiske ledninger og rør rundt stasjonsområdet. I september 1997 begynte COMET på den første metrostrekningen I oktober og november ble det levert to bormaskiner kalt «Liva» og «Betty». Disse ble i august 1998 satt i drift for å bygge tunnelen som starter etter Islands Brygge. Den samme måneden gav det danske samferdselsdepartementet tillatelse til å drive og bygge en førerløs T-bane. Strekningen mellom Fasanvej og Frederiksberg ble bygget på en nedlagt S-togslinje som ble lagt ned 20. juni 1998. Tipaimukh-demningen. Tipaimukh-demningen er en planlagt demning i India, som vil demme opp elva Meghna i provinsen Manipur. Byggingen fikk regjeringsgodkjennelse i 2008, og det er protester mot anlegget blant annet fordi økologien nedstrøms vil kunne påvirkes i nabolandet Bangladesh. Det anslås at 272 km² vil oversvømmes, og at minst 1.310 familier må flyttes. Chixoy-demningen. Chixoy-demnngen er en demning i Guatemala, fullført i 1982. Det var sterke protester mot utbyggingen, som ga en oversvømming som førte til flytting av minst 3.450 personer (urefolkning), mens 6.000 familier mistet inntekter pga redusert fruktbarhet eller andre negative følger. 10 lokale landsbyer nektet å flytte og ble massakrert. Manantali-demningen. Foto av anlegget i 2001. Manantali-demningen er en demning i Mali, i elva Senegal. Anlegget ble utbygd fram til 1988 da finansieringen stoppet opp, men gjenopptatt i 1997. Demningen er ferdigbygd, men vannkraftverket som skulle vært installert i 1997 ble forsinket. Anlegget begynte å produsere noe kraft fra 2001, og med full kapasitet på 200 MW fra 2002. Det har vært protester mot utbyggingen, som gir en oversvømming som førte til flytting av minst 12 000 personer, mens 800 000 fikk redusert vannkvalitet eller redusert fruktbarhet i det lokale jordbruket. Det ble også økt forekomst av malaria. Demningen er i betong og er 1500 m lang og inntil 66 m høy. Hensikten var opprinnelig å regulere Senegal-elven for irrigasjon. Av kraften fordeles 52 % til Mali, 33 % til Senegal, og 15 % til Mauretania. Sørafrikanske Eskom er inne på operatørsiden sammen med den malesiske staten. Pak Mun-demningen. Pak Mun-demningen er en demning av betong i det østlige Thailand, ialt 5,5 km vest for der elvene Mekong og Mun flyter sammen i provinsen Ubon Ratchathani helt øst i landet. Den ble utbygd 1991–1994, men det utøves politisk press internt i landet om å fjerne dammen. Vannkraftproduksjonen anslås til omlag 136 MW, men produksjonen antas å være ujevn da anlegget neppe er økonomisk bærekraftig. Det har vært meget sterke protester mot utbyggingen, som gir en oversvømming som førte til flytting av minst 1.700 familieer, mens 4.500 andre familier fikk kompensasjoner i 2000. Reservoaret ble på 117 km². Det var Verdensbanken som finansierte utbyggingen. NM på skøyter, enkeltdistanser for damer. NM på skøyter, enkeltdistanser for damer er et norgesmesterskap i hurtigløp på skøyter som har blitt arrangert årlig siden 1987. Det arrangeres ett mesterskapsløp på hver av distansene 500 meter, 1000 meter, 1500 meter, 3000 meter og 5000 meter. I 1994 var det to ganger 500m, men bare den beste tiden gjaldt på resultatlisten. I perioden 1995 til og med 2005 og fra og med 2012 var det løperen med beste sammenlagte tid av to 500 metersløp som ble mester på distansen. Fra og med 2006 til og med 2011 var man tilbake til ett 500 metersløp som opprinnelig fra starten av. Else Ragni Yttredal. Else Ragni Yttredal (født 8. august 1968 i Asker) er en norsk tidligere skøyteløper. Hun representerte Asker Skøyteklubb. Yttredal vant NM på skøyter, allround i 1991, 1992 og 1993. Hun vant NM på skøyter, sprint i 1989 og under NM på skøyter, enkeltdistanser vant hun 1500 meter i 1989, 1991, 1992 og 1994, og 3000 meter i 1993 og 1994 samt 1000 meter i 1994. På 500 meter tok hun syv sølvmedaljer på rad i årene 1987–1993. Hun har totalt vunnet elleve gull, sytten sølv og seks bronsemedaljer i NM. Hennes beste resultat i VM på skøyter, allround var 10. plass i Hamar i 1991 Yttredal deltok i vinter-OL for Norge i 1992 i Albertville med 21. plass på 1000 meter, 12. plass på 1500 meter, 16. plass på 3000 meter og 22. plass på 5000 meter. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL ved fire konkurranser. Allround-VM på skøyter deltatt tre ganger. Sprint-VM på skøyter deltatt fem ganger. EM på skøyter deltatt i syv EM. Junior-VM på skøyter deltatt i to VM ved to konkurranser. NM på skøyter, sprint for damer. NM på skøyter, sprint for damer er et norgesmesterskap i hurtigløp på skøyter, sprint, som har blitt arrangert årlig siden 1971. Det enkelte mesterskapet arrangeres over to påfølgende dager. Hvor det gåes to 500 metere og to 1 000 metere med en 500 m og en 1 000 m hver dag. Fra og med 1987 er det løperen med lavest poengsum som blir mester. Fra 1971 til og med 1986 var det løperen som vant tre distanser, eventuelt den som fikk lavest poengsum, som ble mester. Oversikt over mestere. Utøvere med minst ett mesterskap er med på oversikten. Oppdatert per NM 2012. Kinas riksvei 325. Kinas riksvei 325 ("G325", Guangnan-veien) løper vestover fra Guangzhou i provinsen Guangdong til Nanning til den autonome region Guangxi. Den er 868 kilometer lang. Canada under Sommer-OL 1988. Canada under Sommer-OL 1988. 328 sportsutøvere, 223 menn og 105 kvinner fra Canada deltok i tjuetre sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Canada kom på 19. plass med tre gull-, to sølv- og fem bronsemedaljer. Synkronsvømmeren Carolyn Waldo var Canadas flaggbærer under åpningsseremonien. Burma under Sommer-OL 1988. Burma under Sommer-OL 1988. To kvinnelige sportsutøvere fra Burma deltok i friidrett under Sommer-OL 1988 i Seoul. Burma vant ikke noen medaljer. Mazhang. Mazhang (kinesisk: 麻章区; pinyin: "Mázhāng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zhanjiang i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Mazhang har et areal på 769 kvadratkilometer og teller 470 000 innbyggere (2003). Samferdsel. Kinas riksvei 325 ("Guangnan-veien") løper gjennom området. Den fører vestover fra Guangzhou i Guangdong til Nanning til den autonome region Guangxi. Djibouti under Sommer-OL 1988. Djibouti under Sommer-OL 1988. Seks sportsutøvere fra Djibouti deltok i to sporter, friidrett og seiling under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var andre gangen Djibouti deltok i et sommer-OL, de kom på delt 46. plass med en bronsemedalje. Dette var nasjonens første medalje i et OL. Penguin News. Penguin News er den eneste avis som utkommer på Falklandsøyene. Avisen ble etablert i 1979 og ble først utgitt månedlig i A5-format. I dag utgis avisen hver fredag, i formatet A4 og har totalt 24 sider. Avisen ble opprinnelig støttet av Falkland Islands Government, men i dag er det en uavhengig stiftelse som står bak utgivelsen. Opplaget for "Penguin News" er 1 500 og den dekker 98 % av øygruppens befolkning. Avisen etablerte en nettutgave i 2004 hvor deler av avisen er tilgjengelig gratis, de som ønsker å lese hele på nett må betale en abonnementsavgift. Argentina under Sommer-OL 1988. Argentina under Sommer-OL 1988. 118 sportsutøvere, nittitre menn og tjuefem kvinner fra Argentina deltok i atten sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De kom på 35. plass med en sølv- og en bronsemedalje. Tennisspilleren Gabriela Sabatini var Argentinas flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljevinnerne. Sommer-OL 1988 Aruba under Sommer-OL 1988. Aruba under Sommer-OL 1988. Åtte sportsutøvere, fire menn og fire kvinner fra Aruba deltok i fem sporter, friidrett, boksing, synkronsvømming, judo og fekting under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var første gangen Aruba deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1988 Aruba Diaolou. Diaolou, også kalt Kaiping diaolou (kinesisk: 碉樓, 碉楼, vakttårn) er befestede fleretasjes høye tårn, i hovedsak oppført i forsterket murbruk. De fleste av disse tårn finnes i et område kalt Sejyapp («de fire len» 四邑) som består av fylkene Kaiping, Enping, Taishan og Xinhui i Guangdongprovinsen i Kina. Men det finnes også slike tårn annetsteds i Kina, som for eksempel i Sichuan. De fire len i Guangdong De fleste ligger i Kaiping. De første tårnene ble oppført under det tidlige Qing-dynastiet og nådde en topp under 1920- og 1930-årene da det fantes flere enn 3000 tårn. I dag (2010) kjenner man til 1833 som finnes i Kaiping og omkring 500 i Taishan. Trass i at de i hovedsak ble benyttet som beskyttelse mot plyndrerbaner, er noen av dem bosteder også. Kaiping har tradisjonelt vært en stor emigrasjonsregion, og en smeltedigel for idéer og trender bragt tilbake dit av utenlandskinesere som besøkte sine hjemlige trakter. Som et resultat av dette har mange diaolouer arkitektoniske trekk fra andre deler av Kina og fra den vestlige verden. Tårnene ble for det meste finansiert av kinesere bosatt i Nordamerika. Noen av bygningene har ingen anmeldt noen eiendomsrett over. I 2007 ble tårnene satt på UNESCOs verdensarvliste under navnet «Kaiping diaolou og landsbyer» (开平碉楼与村落). Verdensarvskomitéen skrev Botswana under Sommer-OL 1988. Botswana under Sommer-OL 1988. Åtte sportsutøvere fra Botswana deltok i friidrett og boksing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var tredje gangen Botswana deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Hockeykøllegrafen. En variant av Michael E. Manns graf over temperaturanomali på den nordlige halvkula fra år 1000 til år 2000. Grafen viser avvik i forhold til kalibreringsperioden 1902–1980. Det gule feltet viser usikkerheten. Hockeykøllegrafen er ei velkjent grafisk framstilling av den globale temperaturutviklinga ved bakken på den nordlige halvkula fra om lag år 1000 og fram til i dag. Grafen viser ei kraftig stigning av temperaturen fra siste del av 1900-tallet, og den har vært brukt til å illustrere pågående klimaendringer. Grafen har imidlertid også vært utsatt for sterk kritikk for at den undervurderer varme perioder i tidligere tider og framstiller seinere tiders temperaturøkning som for kraftig. Generelt om rekonstruksjon av temperaturer. Nøyaktige instrumenter og prosedyrer for måling av temperatur fantes ikke før i andre halvdel av 1800-tallet. For å kunne fastslå tidligere tiders temperaturer, noe som er nødvendig for å vurdere spørsmål om klimaendringer i langt perspektiv, må en derfor benytte såkalte proksy-metoder, det vil si å avlede temperaturen av andre forhold. Dette er blant annet geologiske data (f.eks. marine organismer og havbunnssedimenter), landdata (f.eks. sedimenter fra innsjøer, morener, kalkutfellinger i grotter), glasiologiske data (iskjerner og isbreer), biologiske data (f.eks. pollen, planterester, insekter, treringer) og historiske data (nedtegnelser i kirkebøker, gårdsdagbøker, brev osv.). Framstilling av slike historiske klimadata og vurdering av dem er et eget forskningsfelt, paleoklimatologi. Resultatene har varierende nøyaktighet, og metodikkene – som til tider har vært svært omdiskutert – er under stadig utvikling. Også klimadata fra instrumentell tid kan være omdiskutert, ettersom nettverket av målestasjoner er svært ulikt i omfang rundt om på kloden og det trengs metoder for å syntetisere globale data. Den opprinnelige grafen. Det som i ettertid er blitt kalt hockeykøllegrafen, blei først presentert av klimaforskerne Michael E. Mann, Raymond S. Bradley og Malcolm K. Hughes i artikkelen «Global-scale temperature patterns and climate forcing over the past six centuries» (ofte forkorta til MBH1998), som stod i det anerkjente tidsskriftet "Nature" i 1998. Grafen viser en rekonstruksjon av temperaturen på den nordlige halvkula fra år 1400 med ei svært stor økning i temperaturen i siste halvdel av 1900-tallet, mens det i perioden før dette var mindre variasjoner. Kurven fikk dermed et utseende som ei liggende ishockeykølle med bladet pekende oppover i høyre kant. Det var klimatologen Jerry Mahlman som introduserte begrepet «hockeykølle» ("hockey stick") som beskrivelse av en slik graf. I 1999 kom Mann, Bradley og Hughes med en ny versjon av grafen, der den rekonstruerte temperaturen trekkes tilbake til år 1000. De tre forskerne baserte seg i sitt arbeid på multiproksy-metodikk, det vil si at de kombinerte målte temperaturer med en rekke estimater basert på ulike indirekte indikatorer, blant annet treringer, pollenanalyser, fossiler, sedimenter og iskjerner. Grafen var oppsiktsvekkende, fordi den innebar et avvik fra tidligere temperaturrekonstruksjoner, som hadde en betydelig varm periode fra det 10. til det 14. århundret. En variant av hockeykøllegrafen blei brukt i FNs klimapanels tredje rapport (TAR), da denne kom i 2001. Mann var der en av hovedforfatterne av kapittelet «Observed Climate Variability and Change» Bekreftende studier. Det er MBH1998-studien, og da særlig hovedforfatteren Michael E. Mann, som oftest knyttes til begrepet «hockeykøllegrafen». Dette har ført til at når enkelte hevder å ha funnet feil i denne studien, så framstilles dette som bevis på at det ikke foreligger noen større global oppvarming i nyere tid. Det foreligger imidlertid ei rekke undersøkelser som gir tilsvarende temperaturutvikling, og i sin fjerde hovedrapport konkluderer FNs klimapanel med at det er «svært sannsynlig at den gjennomsnittlige temperaturen for den nordlige hemisfære i løpet av den andre halvdelen av det 20. århundre var varmere enn noen annen 50 års periode de siste 500 årene og sannsynlig den varmeste i løpet av de siste 1300 årene». Et svensk-russisk forskerteam publiserte i 2005 en omfattende rekonstruksjon som går heilt tilbake til år 1. Studien gjengir grafer med hockeykølleblad, og forfatterne konkluderer med at de ikke finner bevis for at det de siste 2000 år har vært varmere perioder enn tida etter 1990. De presiserer imidlertid at den naturlige variabiliteten over så lange tidsspenn er stor, men neppe stor nok til aleine å forklare temperaturutviklinga. Kritikk av grafen. Den opprinnelige grafen og metodikken bak den har vært kritisert, og en rekke klimaskeptikere bruker Mann og hockeykøllegrafen som et kroneksempel på det de mener er dårlig fundert vitenskap. Kritikken har i hovedsak dreid seg om tre forhold: 1) At grafen avviker for mye fra tidligere rekonstruksjoner, særlig når det gjelder variasjonene innafor køllas skaftperiode. 2) At slike avvik også oppnås ved kjøring av en del klimamodeller. 3) At utvalget av proksy-data er skeivt, og at metodene for behandling av dataene påvirker resultatet i uheldig retning. Dersom kritikk av type 1 og 2 skulle være riktig, ville det stort sett medføre en (til dels betraktelig) mindre tydelig køllefasong på grafen. Kritikk av type 3 kan imidlertid gi en heilt annen graf, der økninga i globaltemperatur fra midten av det 20. århundret ikke blir spesiell. Den mest kjente kritikken av type 1 kom i 2003, da astrofysikerne Willie Soon og Sallie Baliunas publiserte en fagfellevurdert artikkel i tidsskriftet "Climate Research". Artikkelen var ikke basert på egen forskning, men analyserte rundt 240 tidligere arbeider og konkluderte med at temperaturøkninga i det 20. århundret ikke var unik. "Climate Research" blei sterkt kritisert – også internt – for at artikkelen hadde sluppet gjennom vurderingsprosessen. Flere av redaksjonsmedlemmene (inkludert sjefredaktøren Hans von Storch) trakk seg fra tidsskriftet. I en artikkel i "Eos" svarte tretten klimaforskere og påviste flere feil i Soon og Baliunas studie (blant annet at temperatur- og nedbør-proksyer var blanda sammen og at regionale temperaturstudier var blitt tolka som globale). Den samme von Storch og kolleger presenterte i en artikkel i "Science" i 2004 kritikk av type 2, idet de mente å kunne påvise en del metodefeil i MBH1998. De benytta en kopla atmosfære-hav-modell til å simulere klimaet de siste 1000 år. Deres konklusjon var blant annet at variasjonsbredden i analyser som MBH1998 var for liten. Også denne kritikken har blitt motsagt av andre forskere. Dels er det uenighet om hvor anvendbare klimamodeller er i sammenhenger som dette, og dels er det påvist unøyaktigheter i von Storchs bruk av data fra MBH1998. De mest kjente opponentene av type 3 er gruveingeniøren og klimabloggeren Stephen McIntyre og økonomen Ross McKitrick, som sammen har publisert flere kritiske artikler. I "Energy & Environment" i 2003 mente de å kunne påvise at MBH1998 hadde feil i sammenstilling av data, forkortinger og ekstrapoleringer, geografisk plassering og i beregninger, samt at de brukte en del utdaterte data De fant videre at ved å bruke MBHs metoder, men korrigere for nevnte feil, så forsvant hockeykølleformen på grafen, og det 15. århundret blei varmere enn det vi opplever nå. McIntyre og McKitricks kritikk er seinere blitt motsagt av ei rekke forskere, blant annet paleoklimatologene Eugene R. Wahl og Caspar M. Ammann, som fastslår at MBHs funn er robuste, også dersom en aksepterer en del uenighet om utvalget og behandlinga av proksy-dataene. På en pressekonferanse i april 2010 – i samband med undersøkelser av den såkalte Climategate-affæren – sa statistikeren David Hand at MBH1998 «gav ham en "ubehagelig følelse" fordi det var benytta "upassende statistiske verktøy"». Hand påpekte imidlertid at hockeykølleeffekten var reell nok, men at studien fra 1998 overdreiv den. I kritikken av hockeykøllegrafen bemerkes det gjerne til at den ikke viser den varme perioden i middelalderen. Denne kritikken baserer seg på enkelte konkrete figurutforminger, der feilmarginene ikke er tatt med. Dersom disse tas med (eksempelvis som det gule feltet på grafen som illustrerer denne artikkelen), ser en at grafen ikke utelukker at det i perioder i middelalderen "kan" ha vært oppimot like varmt som i dag. I en mindre artikkel i "Nature" i 2004 informerte Mann, Bradley og Hughes om at det hadde vært en del feil i det nettpubliserte bakgrunnsmaterialet til MBH98. Disse feilene hadde imidlertid ikke betydning for konklusjonene deres. Granskinger. På oppfordring fra Kongressen nedsatte USAs nasjonale forskningsråd en spesialkomite for å vurdere rekonstruksjoner av overflatetemperaturer de siste 2000 år. Komiteen avgav sin rapport i 2006. Den fastslo at MBH-analysen hadde svakheter når det gjaldt statistisk metode, men at effekten av dette på sluttresultatet var liten. Rapporten konkluderte med at det med stor sikkerhet kan sies at den globale overflatetemperaturen var høyere de siste tiåra av det 20. århundret enn i noen tilsvarende periode de foregående fire årehundrene. Data lenger bakover i tid er behefta med større usikkerhet, men tilgjengelige proksydata indikerer at temperaturen de siste 25 år enkelte (men ikke alle) steder har vært høyere enn i noen tilsvarende periode etter år 900. Om MBH-analysene nevnes det spesielt at det knytter seg stor usikkerhet til deres konklusjoner på dekade- og års-nivå (for eksempel at 1998 skal ha vært det varmeste året de siste tusen år). Rapporten er av klimaforskere stort sett vurdert som en bekreftelse på det rådende standpunkt om sterk global oppvarming på slutten av det 20. århundret. I "Nature" kommenterte vitenskapsjournalisten Geoff Brumfiel med at «Akademiet bekrefter hockeykøllegrafen». En annen rapport var mer skeptisk til funnene i MBH98. Denne er utarbeidd av tre statistikere, under ledelse av Edward Wegman (leder av statistikkomiteen under USAs vitenskapsakademi) på oppdrag fra Joe Barton og Ed Whitfield, begge medlemmer av Representantenes hus. Rapporten konkluderer med at det er godt hold i metodekritikken fra McIntyre og McKitrick (MM) og at det ikke er statistisk grunnlag for å si at den seinere tid er varmere enn den varme perioden i middelalderen. Særlig diskuteres en påstand fra MM om feil ved MBHs prinsipal-komponent-analyse (PCA). Analysen var ikke sentrert, dvs. at MBH hadde valgt å bruke bare middelverdien av delperioden 1902–1985 som referansenivå, og ikke middelverdien av heile perioden. MM og Wegman-panelet mente at en ikke-sentrert PCA-metode ville gi hockeykølleutseende (vendt opp- eller nedover) på grafer i første komponent enda om det analyserte materiale var støy (altså tilfeldigheter). Wegman-rapporten har også lagt vekt på å analysere faglige og sosiale forbindelser innen det paleoklimatologiske forskningsmiljøet. Ut fra dette antydes at ulike analyser av fortidsklimaet kan være mindre uavhengige enn det som umiddelbart framstår. Wegman har imidlertid sagt at dette er en hypotese som må tas med «ei klype salt». Klimaforskere har kritisert Wegman-rapporten og sagt at de feilene som påpekes, ikke endrer sluttresultatet vesentlig, og at studier utført med annen metodikk gir tilnærma samme resultat som MBH-studiene. Michael E. Mann har også levert fyldige innsigelser til kritikken fra Wegman. Når det gjelder kritikken av PCA-analysen, er det vist til at MBH benytter flere komponenter, noe som gjør at sentreringsproblemet reduseres sterkt. Status. Hockeykøllegrafen står fortsatt sentralt i klimadebatten. Til tross for at det er påvist en del feil i samband med den opprinnelige grafen, viser seinere klimaforskning resultater med noenlunde samme form. FNs klimapanel, som i sin tredje hovedrapport brukte MBHs originale graf, gjengav i fjerde hovedrapport en variant som samler resultater fra tolv ulike studier og konkluderte blant annet på bakgrunn av dette at den sterke globale oppvarminga på slutten av det 20. århundret er uvanlig i forhold til de siste tusen år. Grafen brukes gjerne som en populær og lettfattelig illustrasjon på pågående klimaendringer, blant annet i Al Gores film "En ubehagelig sannhet" og i utredninger som "Arctic Climate Impact Assessment" (2004). Samtidig er grafen fortsatt hyppig angrepet av miljøer som er skeptiske til at de seinere års globale temperaturøkning skyldes menneskelig aktivitet. Brasil under Sommer-OL 1988. Brasil under Sommer-OL 1988. 160 sportsutøvere, 127 menn og trettitre kvinner fra Brasil deltok i tjueen sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Brasil kom på 24. plass med en gull-, to sølv- og tre bronsemedaljer. Walter Carmona var Brasils flaggbærer under åpningsseremonien. Bella Notte. «Bella Notte» er en amerikansk sang, skrevet av Sonny Burke og Peggy Lee. Den var med i tegnefilmen "Lady og landstrykeren" (1955). Sangen ble fremført av George Givot (med stemmen til restaurantøren Tony) og studiokor under Lady og Landstrykerens berømte spaghettispisescene. Peggy Lee, Victor Young and his Orchestra, The Walt Disney Chorus, spilte inn sangen i Disney Studio, Los Angeles 6. desember 1954. Den ble utgitt på 78-platen og singlen Decca 9 294460 i 1955. Gordon MacRae har også spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Capitol F 3122 i 1955. Norske versjoner. Victor Skaarup har skrevet en dansk tekst som én av de norske bygger på. Arne Bendiksen og Rolf Just Nilsen har skrevet norske tekster. Alle versjonene bærer tittelen «Bella Notte». Innspillinger. De to Musica-platene er samme innspilling. Stictoleptura scutellata. "Stictoleptura scutellata" er en av blomsterbukkene (Lepturinae), en bille som tilhører trebukkene (Cerambycidae). Den er en sjelden art som i Norden bare er kjent i Danmark og det sørligste Sverige. Utseende. En middelsstor (12-20 mm), bred og kraftig, svart trebukk. Fargen er som hos "Leptura aethiops", men kroppsformen er mye bredere enn hos denne. Antennene er nokså tynne og rundt halvparten så lange som kroppen. Pronotum er omtrent så langt som bredt, nærmest klokkeformet sett ovebfra, grovt punktert og matt. Dekkvingene er over en og en halv gang så brede som pronotum, med litt rundede skuldre, tilsmalnende fra disse bakover, grovt men grunt, litt rynkete punkterte. Beina er forholdsvis korte (til blomsterbukk å være). Levevis. Larven utvikler seg i soleksponert, gammel, død ved av bøk, sjeldnere andre løvtrær. Den foretrekker grove stammer med hvitråte, fortrinnsvius stående. Utviklingen tar trolig minst tre år. De voksne billene kan finnes i juni-juli, av og til på blomster men hyppigere på egnede trestammer. Utbredelse. Arten er utbredt i Sør- og Mellom-Europa, mot øst til Kaukasus og Iran. Den ser ut til å være sjelden over alt. I Norden forekommer den i Danmark og det sørligste Sverige. Kim Hyun-ju. Kim Hyun-ju (født 24. april 1978) er en sørkoreansk skuespiller. Hun debuterte i sin første film i 1998, "If It Snows On Christmas". Hun har en grad i scenekunst fra Dankook University. Chen Lanbin. Chen Lanbin (tradisjonell kinesisk: 陳蘭彬; forenklet kinesisk: 陈兰彬; hanyu pinyin: "Chén Lánbīn", født 1816 i Wuchuan i Guangdong i Kina, død 1895), stilnavn Li Qiu (荔秋), var den første kinesiske minister (tilsvarende ambassadør) til USA under Qing-dynastiet. Chen tok høyeste nivå av den kinesiske embedsmannseksamen i 1853 i en alder av 24 år, og ble opptatt i Hanlinakademiet. Han ble raskt leder for to regjeringsdepartementer etter hverandre. Han innehadde en rekke andre embeder i hovedstaden frem til 1975, da han begynte å virke som sin regjerings sendemann i USA. Han ble formelt utnevnt til Kinas ambassadør til USA, Spania og Peru i 1878, og forble dette frem til 1881. Stictoleptura cordigera. "Stictoleptura cordigera" er en av blomsterbukkene (Lepturinae), en bille som tilhører trebukkene (Cerambycidae). Den er en sør- og mellomeuropeisk art som nylig ser ut til å ha etablert seg på Lolland i Danmark. Utseende. En middelsstor (14-20 mm), bred og kraftig, svart trebukk, dekkvingene er røde med en karakteristisk svart tegning. Arten er lett å kjenne på denne tegningen. Antennene er nokså tynne og rundt halvparten så lange som kroppen. Pronotum er omtrent så langt som bredt, nærmest klokkeformet sett ovebfra, grovt punktert og matt. Dekkvingene er over en og en halv gang så brede som pronotum, med litt rundede skuldre, tilsmalnende fra disse bakover, grovt men grunt, litt rynkete punkterte. De er klar røde, spissene svarte. I midten (langs sømmen) er det en stor, trekantet, svart flekk som bak er forbundet med det svarte området i spissen. Beina er forholdsvis korte (til blomsterbukk å være). Levevis. Biologien til denne arten er dårlig kjent, men den utvikler seg trolig i død ved av både bartrær og løvtrær. Larvene lever trolig mest på underjordisk ved (røtter og nedre del av stubber), og utviklingen tar sannsynligvis flere år. De voksne billene besøker gjerne blomster. Utbredelse. Det er en varmekjær art som er utbredt i Sør- og Mellom-Europa, østover til Kaukasus og det nordlige Iran. I Norden ble den oppdaget på Lolland i Danmark i 2005, og ser ut til å ha etablert seg her. Anoplodera rufipes. "Anoplodera rufipes" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norden fantes den trolig tidligere i Halland i Sverige, men er nå utdødd. Utseende. En liten til middelsstor (7-12 mm), middels kraftig, svart trebukk med røde bein. Antennene er noe kortere enn kroppen, hodet forholdsvis kort og bredt, pronotum tydelig lengre enn bredt med litt avrundede bakhjørner. Dekkvingene har markerte, rettvinklede skuldre og er ganske grovt punkterte. Beina er middels lange. Levevis. Larven utvikler seg i døde greiner av eik. Veden bør være fuktig og litt råtten. Larveutviklingen tar trolig flere år. De voksne billene besøker gjerne blomster. Utbredelse. Arten er utbredt i mellom-Europa og det nordlige sør-Europa. I Norden fantes den trolig tidligere i Halland i Sverige (men det er mulig at funnene derfra dreier seg om innførte eksemplarer), men den har ikke blitt funnet der etter 1900. Liste over koreanere. Liste over koreanere er en liste over mer kjente koreanere eller personer med koreansk opphav. Navn som er benyttet er det som er mest kjent på norsk, selv om dette ikke nødvendigvis er korrekt med hensyn til koreansk skrivemåte i dag. Koreanske navn skrives med etternavn først, deretter et fornavn som oftest med to stavelser, med bindestrek i (eksempel: Etternavn, For-navn). Noen koreanere har bestemt seg for å bruke vestlig skrivemåte, med etternavnet sist (eksempel: Nam June Paik), som oftest er dette kunstnere og sportsutøvere. Andre unntak som for eksempel en stavelse i fornavn finnes. Eksterne lenker. Koreanere Rytterskole. Rytterskoler eller De kongelige Skoler var 260 skoler i Danmarks 12 rytterdistrikter opprettet av Frederik IV i perioden 1721–27. Beslutningen om å oppføre rytterskolene ble stadfestet av kongen den 28. mars 1721.Det ble opprettet mellom 10 og 25 rytterskoler i hvert distrikt. Skolene fungerte som almueskoler for rytterdistriktenes barn. Det ble oppført nye grunnmurte bygninger til skolene og det ble utstedt instrukser om skoleplikt og undervisning samt om lærernes ansettelse og avlønning. Alle skolene ble oppført etter samme grunnplan, som sa at bygningen skulle være 13,2 meter lang og 7,5 meter bred. Fra gulv til loft var det 2,8 meter. Skolene inneholdt en forstue og skolestuen. Dessuten var det et sovekammer, spiskammer og et kjøkken til læreren, som bodde på skolen. Flere steder ble den opprinnelige teglsten på taket etter hvert skiftet ut med stråtak. Teglstenene ble nemlig knust når guttene kastet sten på taket. Skolene ble for det meste oppført i umiddelbar nærhet av den lokale kirken, da det normalt var presten, som førte tilsyn med undervisningen. Rytterskoletavlene. a> og bygningens fremtid er usikker. På alle rytterskolene ble det satt opp en sandsteinstavle med samme innskrift på alle. Øverst er Frederik IVs speilmonogram og en latinsk tekst og nederst et vers på dansk. Almueskoler. Kretsen rundt kongefamilien, hoffet og de høyeste embedsmenn samt enkelte storgodseiere oppførte også "børneskoler for almuen" på sine gods. Imidlertid var ikke undervisningen ensartet på disse skolene og først mye senere fikk man et samlet skolevesen. De forente arabiske emirater under Sommer-OL 1988. De forente arabiske emirater under Sommer-OL 1988. Tolv sportsutøvere fra De forente arabiske emirater deltok i to sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var andre gangen De forente arabiske emirater deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. De britiske Jomfruøyene under Sommer-OL 1988. De britiske Jomfruøyene under Sommer-OL 1988. Tre mannlige sportsutøvere fra De britiske Jomfruøyene deltok i to sporter, friidrett og seiling under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var andre gangen De britiske Jomfruøyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Australia under Sommer-OL 1988. Australia under Sommer-OL 1988. 252 sportsutøvere, 180 menn og syttito kvinner fra Australia deltok i tjuefire sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Australia kom på 15. plass med tre gull, seks sølv- og fem bronsemedaljer. Landhockeyspilleren Ric Charlesworth var flaggbærer under åpningsseremonien. Bahamas under Sommer-OL 1988. Bahamas under Sommer-OL 1988. Seksten sportsutøvere, tolv menn og fire kvinner fra Bahamas deltok i fem sporter, blant annet friidrett og svømming under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Burkina Faso under Sommer-OL 1988. Burkina Faso under Sommer-OL 1988. Seks sportsutøvere, fem menn og en kvinne fra Burkina Faso deltok i to sporter, boksing og friidrett under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Det var andre gangen Burkina Faso deltok i et sommer-OL, første gangen var 1972 i München da som Øvre Volta. Den sentralafrikanske republikk under Sommer-OL 1988. Den sentralafrikanske republikk under Sommer-OL 1988. Femten sportsutøvere fra Den sentralafrikanske republikk deltok i tre sporter, blant annet basketball og friidrett under Sommer-OL 1988 i Seoul. De var tredje gangen som Den sentralafrikanske republikk deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Fiji under Sommer-OL 1988. Fiji under Sommer-OL 1988. Tjuetre sportsutøvere fra Fiji deltok i fem sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De var sjuende gangen Fiji deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. El Salvador under Sommer-OL 1988. El Salvador under Sommer-OL 1988. Fem sportsutøvere fra El Salvador deltok i tre sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var fjerde gangen som El Salvador deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer Sabotørene. Sabotørene er en norsk sciencefictionroman av Øyvind Myhre, utgitt på J.W. Cappelens Forlag i 1978. I ettertid er den mest kjent som som en av de første, muligens den første, skjønnlitterære populariseringen i romanform av prinsippene for en romelevator basert på John D. Isaacs, Allyn C. Vine, Hugh Bradner, og George E. Bachus arbeide. "Sabotørenes" rammeverk er en klassisk spionthriller, der eksterne krefter planlegger å sabotere romkolonien «Ny Mandsjuria» som ledd i et større spill mellom nasjonalstater, overnasjonale selskaper og den nydannede Mars-republikken. Målet for de forskjellige spillerne er politisk og teknologisk posisjonering i forhold til en framtidig kolonialisering av planeten Venus. Bokens hovedperson Oddbjørn Ansteinsbru, sikkerhetsagent for firmaet PBD, infiltrerer «Ny Mandsjuria» og avverger sabotasjen. Setting. Bokens handling er lagt til 2050-årene. I det 70 år lange spennet mellom bokens utgivelse og 2050 forutsettes jorden å ha gått gjennom store politiske og teknologiske omveltninger. Den akselererte utviklingen er løselig underbygget med en forhistorie som blant annet omfatter en tredje verdenskrig mot slutten av det 20. århundre, fulgt av en periode med gjenoppbygging og teknologioptimisme tilsvarende de første tiårene etter andre verdenskrig. Forhistorien er ikke avgjørende for tekstens indre troverdighet eller integritet, bare for den tidlige dateringen. Romanens verden er teknologisk avansert og automatisert. Maskinene er i stor grad selvstyrte, mennesket er hovedsakelig eliminert fra operatørrollen. Framstilling av syntetisk mat har fjernet behovet for store landbruksområder, som er gitt tilbake til naturen. Nostalgikere agiterer for å vende tilbake til en «naturlig tilstand» med petroleumsbasert mat der menneskene selv får styre sine kjøretøy. De små nasjonalstatene ser ut til å være assimilert av de større, og store overnasjonale firmaer har makt som tidligere var forbeholdt nasjoner. Blant verdens stormakter nevnes Europa, NSNA, India, Brasil, Mars-republikken og De Asiatiske Forbundsstatene (Japan med lydriker). Forholdet mellom stormaktene beskrives som spent, det antydes en fase et sted mellom utmattelse etter tidligere konflikter og kald krig. Verdens fattige og underutviklede områder er i en tilstand av kaos og uro, med blant annet store flyktningeproblemer som resultat. I det velstående Europa hersker en klassedeling med en liten ledende elite på toppen, en velstående klasse av begrenset størrelse med velutdannede teknologer og fagarbeidere, en stor underutdannet middelklasse og en arbeidsfri, nær analfabetisk underklasse uten utdannelse på samfunnslønn. Den store middelklassen er forbruksmaskineri og stemmekveg, de «fyller trivielle, overflødige funksjoner i samfunnsmaskineriet» som er «innrettet mot disse menneskene – mot å underholde dem, engasjere dem, gi dem et livsinnhold». Populistiske religiøse og ideologiske bevegelser florerer, massehysteri er en del av dagsordenen. Mens tilstanden på Jorden er mildt dystopisk, holdes den påbegynte kolonialiseringen av verdensrommet fram som menneskehetens håp. Mars har allerede en levedyktig koloni, industrien er i stor grad rombasert. Den videre utviklingen avhenger av utviklingen av selvforsynte kunstige romkolonier som igjen kan åpne for menneskelig bosetting på planeter med enda mindre gjestmilde forhold enn Mars. Mye avhenger av om den første romkolonien, «Ny Mandsjuria» – tenkt befolket med mandsjurianske flyktninger, blir en suksess. Første litterære bruk av romelavator som litterært motiv. Selve ideen om muligheten av en romelevator går tilbake til Konstantin Tsiolkovskij i 1895. Prinsippet for de romelevatorene som er blitt gjengangere i moderne science fiction etter 1980 bygger på en artikkel av John D. Isaacs, Allyn C. Vine, Hugh Bradner, og George E. Bachus publisert i tidsskriftet Science i 1966. Konseptet ble videreutviklet av Jerome Pearson (1975) og Hans Moravec (1977). I litteraturen dukker konseptet opp først ved slutten av 1970-tallet, antatt ansporet av Pearson og Moravecs artikler og den diskusjonen som fulgte disse. Forfatteren Arthur C. Clarke regnes vanligvis som den første til å bruke romelevatoren som tema i en roman, "The Fountains of Paradise" (1979), og tilskrives æren for å ha popularisert konseptet og gjort det kjent for almenheten. Myhres "Sabotørene" kom ut ett år tidligere, men fikk ingen oppmerksomhet i den norske offentligheten og er ikke oversatt til andre språk. Litteratur. Øyvind Myhre: "Sabotørene", Cappelen, Oslo, 1978. ISBN 82-02-041147 Rosstjeneste. Rosstjeneste var en tjeneste til hest i full rustning som var adelens hovedplikt i Danmark frem til innføringen av eneveldet i 1660. Ordet rosstjeneste fremkommer imidlertid først på slutten av 1500-tallet og stammer fra det tyske "Rossdienst". Tidligere var det snakk om adelens plikt til å holde «rustning» og selv om adelsmannen som regel kjempet til hest, var det egentlige grunnlaget for hans privilegerte stilling at han personlig og i full rustning våget livet for fedrelandet. Norge. I Norge ble ikke bare adelen, men også geistligheten og de mest velstående odelsbøndene flere ganger taksert for rosstjeneste. Lensherrene på Akershus festning og Bohus var forpliktet til å stille et bestemt antall «gerust heste» også i fredstid, men forøvrig var de tjenestpliktige aldri personlig oppbudt. Plikten ble nemlig omsatt i en pengeavgift og for disse vervet man fremmede ryttere. Pseudovadonia livida. "Pseudovadonia livida" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norden finnes den i det sørligste Danmark og ved Göteborg i Sverige. Sommeren 2010 ble den første gang funnet i Norge, i Østfold. Utseende. En liten (5-9 mm), middels kraftig, svart trebukk med gulbrune dekkvinger. Den kan kjennes på liten og tetbygd kropp, forholdsvis stort og bredt hode, og at kroppen er kledt med ganske lange, fine hår. Antennene er noe kortere enn kroppen, hodet forholdsvis kort og bredt, pronotum litt lengre enn bredt med litt avrundede bakhjørner, grovt punktert. Dekkvingene har markerte, rettvinklede skuldre og er ganske grovt punkterte, litt blanke med lang, fin hårkledning. Beina er middels lange og ganske kraftige. Levevis. a>. Artens larver lever trolig av hyfene til denne. Larven utvikler ikke i død ved som hos de fleste andre trebukker, men kryper omkring i barskog-førna og spiser mer eller mindre nedbrutt råhumus. Førnaen bør være infisert av soppen barnålsopp ("Micromphale perforans"), det er trolig mest denne soppens hyfer larven lever av. Utviklingen tar to år. Arten er hyppigst funnet i glenner eller skogkanter i tørr, sandete furuskog. De voksne billene er aktive i juni-juli og besøker gjerne blomster, særlig skjermplanter. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Sør-Europa og østover til Syria og det vestlige Sibir. I norden forekommer den på Sønderjylland og Øerne i Danmark, og det er en nyoppdaget bestand nær Göteborg i Sverige. Sommeren 2010 ble den for første gang funnet i Norge. Thorwald Proll. Thorwald Proll (født 22. juli 1941 i Kassel) var et tidlig medlem av den gruppen som senere skulle bli til Rote Armee Fraktion også kalt Baader-Meinhof gruppen i Tyskland. Brannstiftelsen. Som bekjent av Andreas Baader og Gudrun Ensslin, senere også Horst Söhnlein, som var en venn av Andreas Baader fra ungdomstiden i München, satte han 2.april 1968 fyr på kjøpesentrene Kaufhof og Kaufhaus Schneider i Frankfurt rett før stengetid. Tysk politi mottok senere samme kveld et anonymt tips som førte dem direkte til brannstifterne, hvor de fant overveldende bevis for at de var skyldige. Det gikk ingen menneskeliv tapt i brannene. Rettssaken. Rettssaken begynte 14. oktober 1968 i Frankfurt. De fire tiltalte hadde sammenlagt 9 advokater, blant dem Horst Mahler, Otto Schily og professor Ernst Heinitz, tidligere rektor ved Freie Universität Berlin. De tiltalte forholdt seg fullstendig tause og først etter tre dager begynte Gudrun Ensslin å snakke. Hun tilsto at hun selv og Andreas Baader hadde satt fyr på kjøpesentret Kaufhaus Schneider som en protest mot USA's krig i Vietnam. De øvrige to, hevdet hun, var uskyldige. Den 3. oktober 1968 ble alle fire dømt til tre års fengsel for ildspåsettelse. Løslatelse. De fire brannstifterne ble løslatt 13. juni 1969, et forhold tysk politi anket. I november 1969 fikk politiet medhold i sin anke i tysk høyesterett. Andreas Baader, Gudrun Ensslin og Thorwald Proll bestemte seg da for å gå i dekning. Gruppen fikk hjelp og flyktet til Paris. De kontaktet Thorwald Prolls søster, Astrid og fikk henne til å bringe dem papir, bøker og en bil de hadde etterlatt i en garasje i Frankfurt. Astrid Proll gjorde som hun ble bedt om og møtte sin bror i Paris, hvor hun sluttet seg til gruppen. Etter noen tid i Paris reiste Andreas Baader, Gudrun Ensslin og Astrid Proll til Italia hvor de bodde hos kjente fra Berlin. Astrid Proll ble derved et tidlig medlem i RAF. Thorwald Proll bestemte seg for å vende tilbake til Tyskland, hvor han meldte seg for politiet for å sone reste av straffen. Thorwald Proll ble løslatt fra fengslet i oktober 1971 og har siden 1978 vært bosatt i Hamburg. Han hadde senere ingen forbindelser med Rote Armee Fraktion Grammoptera abdominalis. "Grammoptera abdominalis" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I Norden er den sjelden og bare funnet i Danmark og én gang i Sør-Sverige. Utseende. En liten (5-10 mm), brun, middels slank trebukk. Den kan kjennes fra de andre Grammoptera-artene som forekommer i Norden på at lårene er røde med svart spiss (hovedsakelig svarte hos "Grammoptera ruficornis", helt røde hos "Grammoptera ustulata") og antennene helt mørke (røde og mørke hos "Grammoptera ruficornis". Antennene er nesten så lange som kroppen og stort sett mørke. Hodet er nokså bredt med markerte tinninger og kraftig innsnørt hals. Pronotum er omtrent så langt som bredt, klokkeformet sett ovenfra, med bakhjørnene trukket ut til korte, spisse pigger. Dekkvingene er til sammen bare litt bredere enn pronotum, parallellsidige, mørkbrune til svarte. Beina er slanke, lårene røde med svart spiss, leggene og føttene mørke. Larven er opptil 14 millimeter lang, med tre par tydelige bein. Levevis. Larvene utvikler seg i døde grener av eik, disse bør være kraftig angrepet av sopp, særlig arten "Vuilleminia comedens", men det er mulig at den ikke er spesielt knyttet til denne arten. Larveutviklingen tar trolig to år. De voksne billene kan finnes i mai-juni, gjerne på blomster. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa østover til Kaukasus. I Norden er arten svært sjelden, det er kjent funn fra Jylland og Bornholm i Danmark og ett funn fra Småland, Sverige. Pachyta quadrimaculata. "Pachyta quadrimaculata" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er utbredt i det sørlige Finland i Norden. Utseende. En ganske stor (11-22 mm) og bred trebukk. Den brede kroppsformen og dekkvingenes karakteristiske farger gjør det lett å kjenne arten. Antennene er mørke og nesten så lange som kroppen. Hodet er ganske langstrakt, lengre enn bredt, med utstående, rundede fasettøyne. Pronotum er svart, omtrent så langt som bredt, i midten med en kraftig, butt pigg på hver side. Dekkvingene er brungule med fire store, svarte flekker (to på hver vinge), det fremste flekkeparet er ovale, det bakre gjerne omtrent rombeformede. Beina er lange og svarte. Levevis. Biologien til arten er ikke godt kjent, men ligner trolig slektningen "Pachyta lamed". Arten finnes i eldre barskog, oftest i tilknytning til gran. Til tross for at den er vidt utbredt synes den aldri være tallrik. Larvene utvikler seg i nylig døde røtter av gran og furu. Larveutviklingen tar tre år. De voksne billene kan man finne, gjerne på blomster, i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt i Palearktis, i Europa går den sør til Alpene, mot øst like til Stillehavet. I Norden er den utbredt i det sørlige Finland inkludert Åland. Det finnes noen gamle funn fra Sverige og Danmark, men det er uklart om dette dreier seg om at det har vært bestander der, eller om det er importerte eller feil-etiketterte individer. Rhagium sycophanta. "Rhagium sycophanta" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne arten, som er knyttet til eikeskog, er ikke funnet i Norge men forekommer i Danmark og Sør-Sverige. Utseende. En middelsstor til ganske stor (17-26 mm), noe kraftig trebukk med ganske korte antenner. Den ligner mye om "Rhagium mordax" i fargen men kjennes lett på at hodet er mye bredere og beina betydelig kraftigere. På farge er den gulbrunt-spraglete. Hver dekkvinge har en skrå, mørk tverrstripe omtrent i midten, denne er bredt kantet med okergult på begge sider, men denne stripen er ikke like tydelig som hos "Rhagium mordax". Antennene er ganske kraftige og rundt en tredjedel så lange som kroppen. Hodet er bredt firkantet, med påfallende lange, bakover litt utvidete tinninger bak fasettøynene. Tinningen er over dobbelt så lang som fasettøyet. Pronotum er litt lengre enn bredt, sterkt hvelvet, med en kort men kraftig pigg midt på hver side. Den fremre delen danner en markert krage. Dekkvingene har tre lengderibber hver, men disse er mindre markerte enn hos bartreløperen. Beina er grå, temmelig lange og påfallende kraftige. Larven er opptil 4,5 centimeter lang, hvit, ganske flat og langstrakt. Hodet er bredt og kileformet, kjevene kraftige. Levevis. Larvene utvikler seg under barken på stående eller liggende, døde stokker av eik, sjeldnere andre løvtrær. Larven ganger ca. 2 centimeter brede ganger under barken. Utviklingen tar to år. De voksne billene klekkes vanligvis om høsten, men overvintrer i puppekammeret og kommer først fram om våren. Arten lever ofte sammen med den vanligere slektningen løvtreløper ("Rhagium mordax"). De voksne billene er aktive i mai-juni, man kan finne dem løpende omkring på tømmerstokker men de besøker også blomster. Utbredelse. Arten er utbredt i mellom- og sør-Europa, mot nord til det sørligste Sverige, mot øst til det sørlige Sibir. I Norden finnes den i Danmark og i Sverige langs kysten omtrent nord til Stockholm. Rhamnusium bicolor. "Rhamnusium bicolor" er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne arten, som er knyttet til åpen løvskog med gamle trær, fantes tidligere i Finland men er trolig utdødd der. Utseende. En ganske stor (16-22 mm), slank trebukk som finnes i flere fargevarianter. Den kjennes lettest på formen på pronotum, som har fire kraftige buler som danner et tverrbånd. Beina, hodet og kroppen er rødgule, mens dekkvingene vanligvis er svarte, det finnes også individer med rødgule dekkvinger og overgangsformer mellom de to ytterpunktene. Antennene, som er vel halvparten så lange som kroppen og vganske kraftige, kan være helt rødlige eller mørke mot spissen. Levevis. Larvene utvikler seg i ganske morken ved i hule løvtrær, som alm, lind, poppel og lønn. Larven lever på grensen mellom død og levende ved. Utviklingen tar to-tre år. Den er en typisk kulturmarksart som er svært sårbar for bruksendringer som fører til at hule trær blir sjeldnere. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Sør-Europa, men har gått mye tilbake i de senere tiårene. I Norden er den bare funnet på én lokalitet i det sørlige Finland, der den ser ut til å ha forsvunnet på slutten av 1980-tallet. Dale i Rogaland. Dale er et sted i Sandnes kommune. Der lå Dale sykehus (opprinnelig "Dale asyl"). Sykehuset er i dag asylmottak. Asylet ble opprettet parallelt med de øvrige store asylene i Norge, og var ment som landsdelsmottak og oppbevaring av primært uhelbredelige psykiatriske pasienter. Det var innrettet med to store bygg for henholdsvis kvinnelige og mannlige pasienter. Pleiepersonalet bodde stort sett på loftet. For å sysselsette pasienter, var den opprinnelige gårdsdriften beholdt. Inntil veien kom, var der sjøverts forbindelse med rutebåt, senere avløst av Daleruten. Der ble etterhvert satt opp mange tilleggsbygg både til drift og boliger for en økende stab av leger og støttepersonell. Navnet ble først endret til "Dale Sykehus", senere "Dale sjukehus", deretter "Rogaland psykiatriske sjukehus", og mot slutten av 1960-årene: "Rogaland psykiatriske sjukehus, avdeling Dale sjukehus". Siste navneendring var i sammenheng med at sentralsykehuset opprettet egen psykiatriavdeling i Stavanger. Driftsformen i psykiatrien endret seg sterkt etter innføring av nye psykofarmaka, og bygningene ble omkalfatret slik at de skulle kunne gi tilbud som passet. Bygningene var imidlertid konstruert for sovesaler med flere senger på rommet. Murene var solide nok til at riving ikke var aktuelt, og sykehusdriften ble nedtrappet og til sist avviklet. Tritonussubstitusjon. En tritonussubstitusjon er en form for reharmonisering i avansert jazz, men finnes også i andre populærmusikalske genre som filmmusikk eller rock. Musikkteoretisk definisjon. I sin grunnidé er en tritonussubstitusjon en erstatning av én akkord med en annen som ligger tre heltoner fra den første. Intervallet mellom tonene til den gamle og den nye akkorden er kjent som forstørret kvart eller tritonus.En annen definisjon som imidlertid kommer ut på det samme, er at en akkord kan erstatte en annen når begge akkorder har den samme tritonus til felles.En spesialform for tritonussubstitusjon oppstår når det i en 9 akkord tas bort tersen, og kvinten senkes med en halvtone. I dette tilfelle oppstår det en ny treklang som ligger et tritonus intervall fra den opprinnelige akkordens grunntone. Septimakkorder. Som regel er det en firklang eller septimakkord som blir tritonussubstituert. Denne septimakkorden er gjerne en ledeakkord til neste akkord. I det følgende eksemplet leder G7 til målakkorden C eller Cm. Tonene som leder fra en G7 til en C, er h (til tonen c i en C eller Cm akkord) og f (til tonen e i en C akkord eller tonen e i en Cm akkord). Erstattes G7 akkorden med en D7, vil man oppdage at disse to akkordene har de to ledende toner som fellestoner. (H i G7 akkorden er enharmonisk til c i D7 akkorden). En D7 akkord har derfor en like ledende effekt som en G7 akkord. Med definisjon nr. 2 som grunnlag kan man si at de ledende toner i begge akkorder danner en tritonus h – f. Begge akkorder kan derfor brukes som erstatning for hverandre. Nonakkorder. En nonakkord kan tritonussubstitueres ved erstatning av grunntonen. Det følgende eksemplet er bare ett av mange. Her brukes det en Cm7 som målakkord. G9 akkorden og D13 akkorden har fellestonene h og f samt a (i G9) resp. h (i D13). H og f leder til hhv. c og e i Cm7 akkorden. A i G9 resp. h i D13 er igjen fellestone med målakkorden Cm7. Tritonussubstitusjon med felles grunntone. Dette er en spesialform for tritonussubstitusjon for en 9 akkord, dvs. en Dur treklang med tilføyd liten septim og senket non. En A9 f.eks. består av tonene a - c - e - g - h. Erstatter man kvinten e med en e ved samtidig å sløyfe tersen c, oppstår det en E/A, dvs. en E akkord med a som basstone. Akkordens opprinnelige grunntone a og den nye grunntonen e ligger en tritonus fra hverandre. Mount Aniakchak. Kaldera 10 km diameter, dannet etter vulkanen Mount Aniakchak. Mount Aniakchak er et 3 400 år gammel vulkankrater, som ligger i Aleutene i Alaska. Det gjenværende kaldera er omlag 10 km. i diameter. Området rundt vulkanen omfattes av nasjonalparken Aniakchak National Monument and Preserve som drives av National Park Service. I november 1967, ble Aniakchak Caldera erklært som et nasjonalt landemerke av National Park Service. Aniakchak er en sovende vulkan. Det er registrert at det må ha hatt minst ti større utbrudd med lavastrømmer siden kalderaen ble dannet i 1645 f. Kr, siste lavastrøm kom i 1931. Hans Nansen. Hans Nansen (født 28. november 1598 i Flensburg, død 12. november 1667) var en dansk handelsmann og borgermester i København. Biografi. Hans Nansen gikk på den lokale tyske skrive- og regneskolen og da hans far døde da han var 15 år gammel, trådte hans onkel inn som forsørger og betalte utdannelsen. Etter noen års forløp kom Nansen med på en ekspedisjon til Kolahalvøya i Russland og dette var hans første, men ikke siste tur til Russland. Hans gode evner til å lære nye språk raskt og godt fikk ham senere til å bli ansatt i statsforvaltningen som tolk. Hans Nansen ble berømt for sine mange reiser. I 1620 ble han tilbudt arbeide hos den gamle kjøpmann og borgermester i København, Mikkel Vibe. Hans Nansen seilte hver sommer fra 1621 til 1636 til Island og om vinteren sto han for salget av de varene han hadde brakt med seg derfra. I årene 1639–1648 var han forvalter for det Islandske Kompagni og samlet seg etter hvert en betydelig formue. I 1653 døde Mikkel Vibe og etter kong Frederik IIIs ønske ble Hans Nansen utnevnt til borgermester i København. I 1650-årene utga Nansen sine oppdagelsesbøker, som ble en stor suksess og han ble en kjent skikkelse. Hans beste og mest ettertraktede verk var "Compendium Cosmographicum." Tittelblad og tekstside av "Compendium Cosmographicum". 2. utg. 1638. Kort før svenskekrigene fikk Hans Nansen atskillige klager fra borgerne og han måtte til slutt gi borgerne det de ville ha, noe som endte med at Nansen måtte betale 18.000 riksdaler til bedre forpleining, kloakker og lønn til de arbeiderne som ryddet veiene for ekskrementer. Under svenskekrigene ble Nansen en stor mann i København og fikk gjenreist borgernes tro på en dansk seier. Ved stormen på København lyktes det ham for første gang i hans liv å avfyre skudd med en pistol og han traff en svensk korporal i ryggen. Etter avslutningen på svenskekrigene og eneveldets begynnelse falt Hans Nansens ry, men han oppnådde allikevel å være borgermester til den dag han døde. Hans Nansen ligger begravet i Helligåndskirken i København, og har fått oppkalt en gate etter seg i samme by. Polarforskeren Fridtjof Nansen var etterkommer av Hans Nansen. Rhagium. "Rhagium" er en gruppe (slekt) av biller som tilhører gruppen blomsterbukker i familien trebukker (Cerambycidae). Men kjenner ni arter, tre av dem forekommer i Norge. Larvene lever under barken på døde trær. Utseende. Middelsstore til ganske store (10-26 mm), slanke, mer eller mindre brunspraglete trebukker med korte antenner. Hodet og pronotum er mye smalere enn dekkvingene, som har markerte, rettvinklede skuldre. Antennene er mindre enn halvparten så lange som kroppen. Pronotum har en kraftig pigg på hver sidekant, og er omtrent like langt som bredt. Beina er forholdsvis lange og kraftige, samme farge som resten av dyret. Levevis. De fleste av artene har larver som utvikler seg under barken på nylig døde trær. Fordi utviklingstiden gjerne er forholdsvis kort kan de også gjøre seg nytte av nyfelt tømmer. De voksne billene er livlige dyr som løper raskt og gjerne flyr i solskinn om våren. De besøker av og til blomster. Når billene blir forstyrret, strekker de forkroppen skrått oppover, de kan da virke nesten aggressive men er helt harmløse for mennesker. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Danilevsky (2006). Noen klassifikasjoner opererer med flere arter i slekten. Ibsenmuseene i Norge. Ibsenmuseene i Norge er et nettverkssamarbeid mellom Henrik Ibsen Museum i Skien, Ibsenmuseet i Grimstad og Ibsenmuseet i Oslo. Museene samarbeider og presenrerer ulike deler av Henrik Ibsens liv og forfatterskap. Museet i Skien har sitt fokus på Henrik Ibsens barndomsår, hans skolegang, oppvekst og familiære forhold, mens museet i Grimstad ivaretar dikterens ungdom, første forelskelser og dikteriske debut, mens museet i Oslo har ansvar for den gamle, verdensberømte dikter som etter 27 års opphold i utlandet vendte tilbake til Norge i 1891. Samarbeidet gjorde det mulig for museene i Skien og Grimstad og overlate til museet i Oslo møbler som opprinnelig hørte hjemme i leiligheten i Arbins gate, og heller fokusere på hvert sitt unike preg. Ibsenmuseene inngår også i et samarbeid med andre litterære museer i Norden. Blant annet arrangeres det årlige seminarer som går på rundgang mellom de ulike aktørene i samtlige deltakerlandene. Ibsenmuseene fungerer ikke bare som litterære møtepunkter og dramatiske arenaer lokalt, men er på flere hold engasjert i ulike internasjonale sammenhenger som følger opp de temaene dramatikeren selv reiste i sin diktning. Borgå stift. Borgå stift (finsk: "Porvoon hiippakunta") er et av de ni stiftene (bispedømmene) i Den evangelisk-lutherske kirken i Finland. Bispesetet ligger i Borgå med Borgå domkirke som hovedkirke. Stiftet ble grunnlagt i 1923 og omfatter alle Finlands svenskspråklige og tospråklige menigheter med svensk flertall. Dessuten er "Tyska församlingen i Helsingfors" underlagt stiftet. Borgå stift omfatter således ikke et geografisk samlet område. Borgå stift har 65 menigheter ("församlingar") fordelt på ni prostier ("prosterier"). Antall medlemmer i stiftets menigheter er rundt. Borgå stift omfatter først og fremst den finlandssvenske kysten og Åland. Menighetene er i gjennomsnitt mindre enn i Finlands øvrige stift. Den største menigheten er "Esbo svenska församling" med rundt medlemmer. Den minste menigheten er "Bergö församling" med rundt 160 medlemmer. Historie. Før 1923 var Borgå stift betegnelsen på det nåværende Tammerfors stift. Dette stiftet ble lagt til Tammerfors da alle svenskspråklige menigheter ble samlet i det nåværende Borgå stift i 1923. Det tidligere Borgå stift ble opprettet i 1723 da bispesetet ble flyttet fra Viborg til Borgå på grunn av tapet av Viborg til Russland i 1721. Mount Vernon. Mount Vernon er en plantasje i nærheten av Alexandria i Virginia i USA, og var hjemmet til den første amerikanske presidenten, George Washington. Ishockey-VM 2010 (divisjon I). Ishockey VM-2010 (divisjon I) var en årlig turnering under Ishockey-VM som ble avholdt av IIHF mellom den 17. og den 25. april 2010. Deltakerne var delt i 2 grupper. Gruppe A ble spilt i Tilburg i Nederland og gruppe B ble spilt i Ljubljana i Slovenia. Dorcadion. "Dorcadion" er en gruppe (slekt eller slektsgruppe) av biller som tilhører gruppen vedbukker i familien trebukker (Cerambycidae). Men kjenner ca. 150 arter fra Europa, men ingen fra Norden. Utseende. Forholdsvis små og kompakte, blanke, mørkfargede trebukker, gjerne med lyse lengdestriper. Antennene er temmelig kraftige. Dekkvingene mangler markerte skuldre og danner til sammen en oval form. Levevis. Disse billene har et uvanlig levesett til trebukker å bære i og med at larvene lever på røttene av gress og urter. De voksne billene mangler utviklede flygevinger og kan ikke fly. Dette er trolig en medvirkende årsak til at gruppen har svært mange arter med små utbredelser, mange av dem nå sårbare for utryddelse. Utbredelse. Slekten er særlig artsrik i Middelhavsområdet, der det er registrert ca. 150 arter. I Vest-Europa finnes de nord til Tyskland, litt lenger nord lengst i øst. Xue Fucheng. Xue Fucheng (kinesisk: 薛福成; pinyin: "Xuē Fúchéng", Wade-Giles: "Hsüeh Fu-cheng", født i 1838 i Wuxi i Jiangsu i Kina, død 1894 i Shanghai) var en kinesisk diplomat og sendemann under Qing-dynastiet til land i Europa (Storbritannia, Frankrike, Italia, Belgia) i 1890-årene. Han skrev en dagbok de siste fire årene i keiserens tjeneste, og den beskriver hans diplomatiske aktiviteter og hans inntrykk av de vestlige land. Hans gamle hjem i Wuxi ble i 2001 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Verker. "Chushi Ying Fa Yi Bi siguo riji," Changsha: Yuelu shushe 1985 (Zouxiang shijie congshu) Ishockey-VM 2010 (divisjon III). Ishockey VM-2010 (divisjon III) var en turnering under Ishockey-VM som ble avholdt av IIHF mellom den 13. og den 18. april 2010. Deltakerne ble delt i 2 grupper. Gruppe A ble spilt i Kockelscheuer i Luxembourg og gruppe B ble spilt i Yerevan i Armenia. Gruppe A skulle vært avholdt i Aten i Hellas, men ble flyttet til Kockelscheuer i Luxembourg etter at det greske ishockeyforbundet informerte om at de hadde problemer med å finansiere turneringen. Sluttspill Gruppe B. Lag 1 og 2 møttes i kamp for spille om gullmedalje og opprykk, mens lag 3 og 4 møttes for å spille om bronsemedalje Nord-Korea vant gull-kampen med 5-2 over Armenia, mens Syd-Afrika vant bronsen med 8-3 over Mongolia. Ishockey-VM 2010 (divisjon II). Ishockey VM-2010 (divisjon II) var en turnering under Ishockey-VM som ble avholdt av IIHF mellom den 10. og den 17. april 2010. Deltakerne var delt i 2 grupper. Gruppe A ble spilt i Naucalpan i Mexico og gruppe B ble spilt i Narva i Estland. Monochamus. "Monochamus" er en gruppe (slekt) av biller som tilhører gruppen vedbukker i familien trebukker (Cerambycidae). Men kjenner ca. 130 arter, tre av dem er funnet i Norge. Utseende. Middelsstore til store (de nordiske artene 15-35 mm), slanke og sylindriske, svarte trebukker med lange antenner og bein. Antennene er gjerne omtrent dobbelt så lange som kroppen hos hannene, noe lengre enn kroppen hos hunnene. Hodet har en loddrett panne som danner en 90 graders vinkel med issen. Pronotum har kraftige, trekantede utskudd på sidene. Kroppen er svart, gjerne med spredte, lyse skjell. Levevis. Som de fleste trebukker lever larvene i døde trær. De nordlige artene lever alle på bartrær, men lenger sør finnes det også mange arter som lever på løvtrær. De besøker ikke blomster. Tar man dem opp, kan de lage kraftige gnisselyder, men de forsøker sjelden å bite. Skadedyr. Disse billene gjør i seg selv lite eller ingen skade på skogen, men det er et potensielt stort problem at de kan spre furuvednematode, som kan gjøre massiv skade på furutrær. Det ser ikke ut til at billene selv har hverken nytte eller skade av nematodene (selv om de kanskje kan dra fordel av at det blir flere døde trær). Furuvednematoden har så langt ikke etablert seg i Europa. Samuel Alexander Mudd. Samuel Alexander Mudd (født 20. desember 1833 i Charles County, Maryland – død 10. januar 1883 av lungebetennelse) var en amerikansk doktor som ble dømt og fengslet etter påstander om at han skal ha vært med-konspirator til drapet på daværende president Abraham Lincoln, sammen med attentatmannen John Wilkes Booth i 1865. Mudd ble senere frifunnet og benådet av president Andrew Johnson, og han ble sluppet ut fra fengsel fire år etter attentatet på Abraham Lincoln. Etter å ha fullført sin medisinske eksamen i 1855 reiste Mudd tilbake til Charles County der han ble født, for å praktisere medisin. Han giftet seg med sin barndomskjæreste som han etter hvert fikk ni barn sammen med. De fikk fire barn sammen før Mudd sin arrestasjon for drapet på presidenten, og de fikk fem barn til etter at Mudd hadde blitt løslatt fra fengselet etter fire år bak murene. For å supplere på sin inntekt fra sin medisinske praksis, hadde Mudd en liten jordlapp der han dyrket tobakk sammen med sine fem slaver som han hadde lov til å ha i henhold til loven US Census Slave fra 1860. Mudd trodde at slaveri var noe guddommelig ordinert som aldri kunne bli forbudt selv om myndighetene i USA forbød det. Da den amerikanske borgerkrigen brøt ut i 1861, begynte slave-systemet og økonomien i det sørlige Maryland der Mudd bodde, å kollapse ganske raskt. Etter få år med borgerkrig i USA ble slaveriet avskaffet i delstaten Maryland. Noe som gjorde det vanskelig for småbønder som Mudd å betjene sine plantasjer. Som et resultat av dette valgte Mudd å selge plantasjen sin, og dette gjorde ham mer avhengig av sin medisinske praksis. En av dem som kunne vært interessert i å kjøpe eiendommen og jordlappen hans, var en 26 år gammel skuespiller ved navn John Wilkes Booth. Etter at Booth hadde snikmyrdet president Abraham Lincoln den 14. april 1865 brakk han det venstre beinet sitt mens han flyktet til Ford`s Theater der han gjemte seg for soldatene som lette etter ham. Det var Samuel Mudd som bandasjerte Booth sitt brukkede bein, og samtidig sørget han for at en snekker lagde et par krykker av tre til Booth. Få dager senere, etter at Booth døde den 26. april 1865, ble Mudd arrestert og tiltalt for å ha medkonspirert til attentatet på president Abraham Lincoln. Den 1. mai 1865 beordret det ny-innsatte presidenten Andrew Johnson dannelsen av en ni-manns militær kommisjon for å sjekke hvilken rolle de forskjellige med-konspiratørene angivelig skulle ha til drapet på president Abraham Lincoln. Under denne rettssaken forsøkte forsvaret å bevise at Samuel Mudd hele livet hadde vært en lojal amerikansk borger. Mudd hevdet selv at han hele livet hadde vært dypt religiøs mann som hadde viet seg til familien sin. Men påtalemyndighetene presenterte mange vitner som blant annet uttalte at Mudd hadde skutt en av sine fem slaver i beinet, og at han hadde truet med å sende de andre slavene til Richmond, Virginia der de kunne bistå i byggingen av de konfødererte soldatene sine forsvarsverker. Det ble også hevdet at Mudd hadde bistått soldater fra konføderasjonen, blant annet ved å gjemme deres soldater på tobakk-plantasjen sin. Den 29. juni 1865 ble Samuel Mudd funnet medskyldig i attentatet mot president Abraham Lincoln sammen med flere andre påståtte medkonspiratører. Flere av de andre påståtte medkonspiratørene ble drept ved bruk av dødsstraff, mens Mudd ble sittende i fengsel. Den 8. februar 1869 ble Mudd benådet av president Andrew Johnson. Han ble løslatt fra fengselet den 8. mars 1869 og dro deretter tilbake til Maryland to uker senere. Pogonocherus. "Pogonocherus" er en gruppe (slekt) av biller som tilhører gruppen vedbukker i familien trebukker (Cerambycidae). Men kjenner ca. 45 arter, 17 av dem forekommer i Europa og fire er funnet i Norge. Utseende. Små (3-10 mm), kraftig bygde, brunspraglete trebukker. Antennene er kraftige og minst så lange som kroppen. Kroppen er mer eller mindre kledd med hårlignende skjell, i tillegg gjerne oppstående hår. Pronotum er bredere enn langt, med en mer eller mindre spiss pigg midt på hver sidekant. Dekkvingene har litt rundede skuldre, hos mange arter har de en spiss tann i spissen. De har vanligvis et mer eller mindre tydelig, gjerne skrått, tverrbånd av lyse skjell, og oftest spredte, tette kvaster av svarte hår. Beina er korte og kraftige. Levevis. Disse trebukkene har larver som utvikler seg i døde greiner, gjerne slike som henger på at fortsatt levende tre. Artene fordeler seg nokså jevnt mellom løvtrær og bartrær. Skadedyr. De er ikke regnet som skadegjørere, da de bare går på døde greiner. Bass (stemme). Bass (fra latin: "basso" – «dyp») er den dypeste mannsstemmen. I korsammenheng (da spesielt mannskor) deles stemmeleiet inn i første bass (lysest) og andre bass (mørkest). Variasjoner i en bassoktav. De laveste ekstreme bassangerene ligger generelt på C2 (to C-er under mellomste C). Flere ekstreme bassangere når lavere enn dette. Innen opera er den laveste noten i et standardrepertoar for bass D2 (Osmin i "Bortførelsen fra Seraillet"), men det er få roller som strekker seg til under F2. Selv om Osmins note er den laveste som er krevet i operarepertoaret, finnes det lavere, både skrevne og uskrevne: for eksempel interpolerer basser tradisjonelt en lav C i duetten «Ich gehe, doch rathe ich dir» i samme opera. Andre valgfrie eller tradisjonelle lave C-er og D-er blir sunget. Den høyeste noten i bassrepertoaret er A4 (Polifemo i Aci, Galatea e Polifemo av Händel); derfor er det få basser som har denne rollen i sitt repertoar. Channing Tatum. Channing Matthew Tatum (født 26. april 1980 i Cullman i Alabama) er en amerikansk skuespiller. Han begynte sin karriere som modell før han opptrådte i diverse filmer. Han har opptrådt i en rekke kjente filmer, blant annet "She's the Man" (2006), "Step Up" (2006), "Public Enemies" (2009), "GI Joe: The Rise of Cobra" (2009), "Dear John" (2010) og "21 Jump Street" (2012). Tatum ble først kjent som danser i Ricky Martins musikkvideo «She Bangs», som han fikk rollen i etter å ha fremført en audition i Orlando. Etter det begynte han som modell innen moteindustrien, og da arbeidet han for kjente selskaper som Armani og Abercrombie & Fitch. Tatum hoppet snart videre til å være med i TV-reklamer. De mest kjente reklamene var for brusmerker som Mountain Dew og Pepsi i 2002. Senere signerte han en kontrakt med et modellbyrå i Miami og han opptrådte blant annet i "Vogue magazine". Tatum begynte på sin skuespillerkarriere ved å opptrå i TV-serien CSI: Miami i 2004. Hans første rolle i en spillefilm kom i 2005 i "Coach Carter", der han spilte en basketballspiller. Tatum møtte sin fremtidige kone Jenna Dewan i 2006 på settet til filmen "Step Up". Paret ble forlovet i begynnelsen av september 2008 i Maui. I juli 2009 giftet de seg i Church Estates Vineyards i Malibu. Lauksletta (Tromsø). Lauksletta er ei grend i bygda Ramfjord i Tromsø kommune. Den har ca 50 beboere, og ligger langs nordsida av Ramfjorden, ca. 20 km unna Tromsø sentrum. Det er bussforbindelse til Tromsø. Skole og barnehage finnes på bygdesenteret Fagernes, som ligger rundt 4 km øst for Lauksletta. De fleste som bor på Lauksletta pendler til Tromsø. Kinas riksvei 216. Kinas riksvei 216 ("G216") er en riksvei i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Den løper sørover fra Altay nord til byen Baluntai i fylket Hejing, der den møter Kinas riksvei 218. Den er 857 kilometer lang. Horst Söhnlein. Horst Söhnlein (født 13. oktober 1943) var en venn av Andreas Baader fra Baaders oppvekst i München. Sammen med Andreas Baader, Gudrun Ensslin og Thorwald Proll satte han 16. april 1968 fyr på varehusene Kaufhaus Schneider og Kaufhof i Frankfurt. Tysk politi mottok senere samme kveld et anonymt tips som førte dem direkte til brannstifterne, hvor de fant overveldende bevis for at de var skyldige. Det gikk ingen menneskeliv tapt i brannene. Rettssaken. Rettssaken begynte 14. oktober 1968 i Frankfurt. De fire tiltalte hadde sammenlagt 9 advokater, blant dem Horst Mahler, Otto Schily og professor Ernst Heinitz. De tiltalte forholdt seg fullstendig tause og først etter tre dager begynte Gudrun Ensslin å snakke. Hun tilsto at hun selv og Andreas Baader hadde satt fyr på kjøpesentret Kaufhaus Schneider som en protest mot USAs krig i Vietnam. De øvrige to, hevdet hun, var uskyldige. Den 3. oktober 1968 ble alle fire dømt til tre års fengsel for ildspåsettelse. Løslatelse. De fire brannstifterne ble løslatt 13. juni 1969, et forhold tysk politi anket. I november 1969 fikk politiet medhold i sin anke i tysk høyesterett. Andreas Baader, Gudrun Ensslin og Thorwald Proll bestemte seg da for å gå i dekning og flyktet til Paris, senere Italia. Horst Söhnlein derimot meldte seg for tysk politi og sonet resten av straffen. Han hadde senere ingen befatning med Rote Armee Fraktion. Filippinene under Sommer-OL 1988. Filippinene under Sommer-OL 1988. Trettitre sportsutøvere fra Filippinene deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De kom på delt 46. plass med en bronsemedalje. Saperda. "Saperda" er en gruppe (slekt) av biller som tilhører gruppen vedbukker i familien trebukker (Cerambycidae). Men kjenner ca. 35 arter, seks av dem er funnet i Norge men en av disse er trolig utdødd i landet. Utseende. Middelsstore til store (de nordiske artene 9-30 mm), slanke og sylindriske, trebukker med middels lange antenner og bein. Antennene er gjerne omtrent så lange som kroppen hos hannene, noe kortere hos hunnene. Hodet har en loddrett panne som danner en 90 graders vinkel med issen. Pronotum er rektangulært sett ovenfra, med rette sider. Kroppen er svart eller brunlig, mer eller mindre kledt med lyse skjell. Dekkvingene har ofte påfallende fargemønstre. Levevis. Som de fleste trebukker lever larvene i ved. Noen arter angriper bare levende trær, andre bare nylig døde trær, og andre kan finnes både i levende og døde. De nordiske artene lever alle på løvtrær, men det finnes også minst én art som lever på bartrær. De besøker ikke blomster, men ganger gjerne på blader. Skadedyr. Artene kan gjøre noe skade, mest ved at angrepet trevirke får gnaghull og råteskader, men de er ikke regnet som alvorlige skadedyr. Finland under Sommer-OL 1988. Finland under Sommer-OL 1988. Syttiåtte sportsutøvere, seksti menn og seks kvinner fra Finland deltok i femten sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Finland kom på 25. plass med en gull-, en sølv- og to bronsemedaljer. Bryteren Jouko Salomäki var Finlands flaggbærer under åpningsseremonien. Ludvigsens Hostesaft. "Ludvigsens Hostesaft" er et musikkalbum med Gustav Lorentzen fra 1987, utgitt under navnet "Ludvigsen". For albumet fikk han i 1987 sin første av fire Spellemannpriser. Hellas under Sommer-OL 1988. Hellas under Sommer-OL 1988. Tjue sportsutøvere fra Hellas deltok i fem sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De kom på delt 46. plass med en bronsemedalje. Bryteren Kharalambos Kholidis var gresk flaggbærer under åpningsseremonien. Trolltunga. Trolltunga ligger 1100 moh og er en spektakulær steinformasjon som står horisontalt ut fra fjellet rundt 700 meter over Ringedalsvatnet, i Skjeggedal ved Tyssedal i Odda kommune, Hordaland fylke. For å komme til Trolltunga må man reise til Odda, så til Skjeggedal via Tyssedal. Her må man gå til Mågelitopp ved å følge stien langs banen opp. Herfra må man gå østover rundt 4 timer for å komme til Trolltunga. Turistforeningen har hytter i området hvor overnatting er mulig, nærmest er Reinaskorsbu med 6 sengeplasser. Området åpner opp mot resten av Hardangervidda, og kan være startpunktet for lengre turer, for eksempel til Hårteigen. Elias Wessén. Elias Gustaf Adolf Wessén (født 15. april 1889 i Linderås, død 30. januar 1981) var en svensk språkforsker. Han var medlem av Svenska Akademien fra 1947 til 1981 (stol nummer 16). Wessén var professor i nordiske språk ved Stockholms högskola fra 1928 til 1947 og tok initiativ til dannelsen av Svenska språknämnden i 1944. Hans etymologiske ordbok "Våra ord, deras uttal och ursprung" (1961) regnes som en klassiker. Han skrev også en "Svensk språkhistoria", en "Isländsk grammatik" og svenske grammatikker beregnet på dansk- og norskspråklige. Gambia under Sommer-OL 1988. Gambia under Sommer-OL 1988. Seks sportsutøvere, fem menn og en kvinne fra Gambia deltok i to sporter, friidrett og boksing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var andre gangen som Gambia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Carl-Martin Edsman. Carl-Martin Edsman (født 26. juli 1911 i Malmberget, død 22. januar 2010 i Uppsala) var en svensk prest og professor i religionshistorie ved Uppsala universitet. Edsman ble student i 1930 og begynte å studere ved Uppsala universitet, hvor han ble "teol. kand." i 1935, "teol. lic." i 1938 og "teol. dr." i 1941. 1938–1939 var han ved Sorbonne i Paris. Han var preseptor i religionshistorie i Uppsala 1950–1959 og professor fra 1978. Hans vitenskapelige arbeid omfattet emnene teologi, relgionshistorie, religionspsykologi og religionssosiologi. Honduras under Sommer-OL 1988. Honduras under Sommer-OL 1988. Åtte sportsutøvere, sju menn og en kvinne fra Honduras deltok i tre sporter, friidrett, boksing og svømming under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var fjerde gangen Honduras deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer Bli blid! "Bli blid!" er et musikkalbum med Gustav Lorentzen, utgitt under artistnavnet Ludvigsen i 1990. For albumet fikk han samme år spellemannprisen for beste barneplate. Hongkong under Sommer-OL 1988. Hongkong under Sommer-OL 1988. Førtiåtte sportsutøvere fra Hongkong deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Jón Helgason. Jón Helgason (født 30. juni 1899 på gården Rauðsgil i Borgarbyggð, død 19. januar 1986) var en islandsk litteraturhistoriker og dikter. Jón Helgason dro til København for å studere litteratur, og ble "cand. mag." i 1923. I 1926 fikk han doktorgraden ved Islands universitet. Han ble i 1927 utnevnt til direktør for de litteraturvitenskapelige samlingene hos Den arnamagneanske samling. Han var i denne stillingen helt til 1971, og foresto en lang rekke utgivelser av gammelislandske kildeskrifter. Fra 1929 til 1970 var han dessuten professor ved Københavns Universitet. Samtidig offentliggjorde han egne dikt. Hans første samling, "Úr landsuðri", utkom i 1939 og ble velvillig mottatt. Lis Jacobsen. Elisabeth (Lis) Jacobsen (født Elisabeth Rubin 29. januar 1882 i København, død 18. juni 1962 i samme by) var en dansk filolog. Lis Jacobsen var datter av nasjonalbankdirektør Marcus Rubin (1854–1923), og ble gift med filologen Jacob Peter Jacobsen (1869–1918). Hun tok lærereinneeksamen i 1903, og begynte deretter å studere nordisk filologi ved Københavns Universitet. Hun ble Danmarks første kvinne som tok doktorgraden i 1910. Hennes spesialområder var nordisk filologi og runologi. Hun var medlem av Det Danske Sprog- og Litteraturselskab, og fra 1915 fikk hun overdratt arbeidet med å utgi "Ordbok over det danske Sprog". På grunn av sin jødiske avstamning måtte hun fra 1943 til 1945 oppholde seg i Sverige. Fra 1952 til 1953 ledet hun redaksjonen av "Nudansk Ordbog". Gabon under Sommer-OL 1988. Gabon under Sommer-OL 1988. Tre sportsutøvere fra Gabon deltok i to sporter, boksing og friidrett under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var tredje gangen Gabon deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. The Naughty Lady of Shady Lane. «The Naughty Lady of Shady Lane» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Sid Tepper og Roy C. Bennett. Teksten antyder at denne "«naughty lady»", som driver hele byen til vanvidd, er en attraktiv ung kvinne som "«throws those come-hitter glances at every Tom, Dick and Joe»" og "«when offered som liquid refreshments she never says no»", men den siste linjen avslører at hun er et ni dager gammelt spedbarn. Populære versjoner av sangen var innspillinger med The Ames Brothers og Archie Bleyer fra 1954. Innspillingen med The Ames Brothers ble gjort 8. september 1954. Den ble utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-5197. Bleyers versjon ble utgitt av Cadence Records med katalognummer 1257. Dean Martin har også spilt inn en versjon i 1955. Den ble utgitt på 78-plate av Capitol Records med katalognummer CP-390. I 1996 ble sangen spilt inn av The Statler Brothers. Den ble utgitt på dobbeltalbumet "Sing The Classics" (Mercury). I 2007 spilte The Roches inn en versjon. Den ble utgitt på albumet "Moonswept". Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «En liten dame fra Lillesand». Listeplasseringer. The Ames Brothers' versjon nådde den britiske singlelisten 5. februar 1955 og lå der i seks uker med nummer seks som høyeste plassering. Den kom på de amerikanske Billboard-listene 20. november 1954. På Most Played by Jockeys-listen lå den som nummer tre. På Best Sellers In Stores-listen lå den som nummer tre. Bleyers versjon nådde Billboard-listene 24. november 1954 og lå på listen i fem uker med nummer 26 som høyeste plassering. Martins versjon kom på den britiske singlelisten 29. januar 1955 og lå der i ti uker med nummer fem som høyeste plassering. Rolf Pipping. Hugo Rudolf (Rolf) Pipping (født 1. juni 1889 i Kiel i Tyskland, død 7. desember 1963 i Finland) var en finlandssvensk filolog. Han var professor i filologi og svensk ved Åbo Akademi fra 1928 til 1956 og rektor fra 1936 til 1942. Han er blant annet kjent for å ha dannet begrepet «sakprosa» i 1938. Birger Nerman. Birger Nerman (født 6. oktober 1888 i Norrköping, død 22. august 1971 i Stockholm) var en svensk arkeolog. Nerman studerte nordiske språk, litteraturhistorie og arkeologi ved Uppsala universitet, og ble "dr. philos." i 1913 med avhandlingen "Studier över Sveriges hedna litteratur". I 1923 ble han utnevnt til professor i arkeologi ved universitetet i Tartu i Estland. Han beholdt denne stillingen til 1925, og regnes sammen med sin forgjenger Arne Mikael Tallgren som grunnlegger av arkeologifaget i Estland. På slutten av 1920-tallet og begynnelsen av 1920-tallet ledet han flere arkeologiske utgravninger i de baltiske statene. I 1938 ble han direktør for Statens historiska museum, og satt i denne stillingen til han gikk av med pensjon i 1954. Fra 1939 til 1964 var han formann i Svenska fornminnesföreningen. Jöran Sahlgren. Gustav Fredrik "Jöran" Sahlgren (født 8. april 1884 i Aspö i Södermanland, død 28. august 1971) var en svensk språkforsker og stedsnavnforsker. Sahlgren ble professor i nordiske språk ved Lunds universitet i 1929, og fikk dessuten et personlig professorat i nordisk stedsnavnforskning ved Uppsala universitet. Han regnes som en av de fremste personlighetene innenfor stedsnavnforskning i Sverige. Bass (lyd). Bass er et begrep som benyttes om de laveste lydfrekvensene, fra 0 til 80 eller 120 Hz (frekvensspekteret er ikke entydig fastlagt). De høyere frekvensene kalles mellomtone og diskant. For å produsere basslyder i musikk, benyttes bassinstrumenter, eller spesielle basshøyttalere Mennesker har vanskeligere for å høre lave frekvenser sammenlignet med andre deler av lydspekteret. En tone med 20 dB ved 1000 Hz oppfattes av et menneske som med omtrent samme lydstyrke som en tone med 80 dB ved 20 Hz. Dype toner oppfattes ikke bare med ørene, men med hele kroppen, og selv døve personer kan oppfatte disse vibrasjonene og danse i takt. Retningslokalisering. Rene sinustoner dypere enn 120 Hz er vanskelig å lokalisere for menneskelig hørsel, og toner under 80 Hz kan ikke lokaliseres overhodet. Vanlige basslyder inneholder dog også høyere klangdeler, noe som gjør retningslokaliseringen lettere. I stereo- eller surround-anlegg med basshøyttaler, sendes de laveste frekvensene til basshøyttaleren mens de høyere klangdelene sendes til de øvrige høyttalerne. Siden det er vanskelig eller umulig å høre hvor basslyden kommer fra, slipper man derfor i små lydanlegg unna med én basshøyttaler, og man står ganske fritt i plasseringen av denne. 1. klasse. "1. klasse" er et musikkalbum med Gustav Lorentzen. Albumet ble utgitt i 1992 og inneholder flere duetter med andre norske artister. Albumet har også en coverversjon av «Forelska i lærer'n» opprinnelig med The Kids, fra 1980. Nosvatnet (Drangedal). Nosvatnet er et vann i Kjosen, øst i Drangedal kommune i Telemark. Hovedtilløpet kommer fra Singusdalsområdet, via Åkrevatnet. Drenering foregår via Tveitvatnet ned til øvre Toke, ved Prestestranda. Nostvatnet, som er en del av Kragerøvassdraget, står i direkte forbindelse med Tveitvatnet. Mouxy. Mouxyer en kommune i departementet Savoie i regionen Rhône-Alpes sør-øst i Frankrike. Byen ligger i nærheten av Aix-les-Bains. Navn og etymologi. Mouxy betyr trolig «området til en Mustius». «Mustius» stammer fra begrepet «musciacus», som har gitt sitt navn til flere franske byer som for eksempel Moissac. Historie. Mouxy's utvikling er knyttet til den generelle utviklingen av Savoie, og i særdeleshet til byen Aix-les-Bains, kjent for sine varme kilder og nærhet til Bourgetsjøen. Mouxy har historisk vært et viktig knutepunkt mellom Aix-les-Bains, som ligger i dalbunnen rett nedenfor, og Mont Revard, hvor det første alpine skisenteret i Frankrike ble etablert i 1908. Skimulighetene bidro til at det ble bygget en tannstangbane mellom Aix-les-Bains og Mont Revard, med stoppested i Mouxy. Banen var i drift fra 1892 til 1937. Banen var i alt 9 km lang, med en samlet høydestigning på 900 meter. Turen tok i alt 75 minutter. Etterhvert ble tannstangbanen ansett som et utilstrekkelig fremkomstmiddel for alpinistene. I 1935 ble det satt i drift en gondolbane mellom Mouxy og Mont Revard, som kun brukte 7 minutter på å nå toppen. Utviklingen av veinettet opp til Mont Revard gjorde etterhvert også gondolbanen overflødig. Gondolbanen var i drift frem til vintersesongen 1968/69, og ble demontert i 1975. Klima. Klimaet i Mouxy er som i Savoie forøvrig preget av nærheten til fjellene. Vintrene er gjennomgående kalde, og dstore mengder med snø er ikke et ukjent fenomen. Vinteren 2007-2008 karakteriserte seg imidlertid ved at det ikke falt noe snø i det hele tatt. Gjennomsnittstemperaturen i januar er omlag 3 grader. Somrene er derimot varme, med en gjennomsnittlig maksimaltemperatur på cirka 25 grader. Geografi. Mouxy ligger nedenfor fjellet Mont Revard (1563 m.) og sprer seg over 6,28 km². Høyden varierer mellom 349 og 1530 meter. Etter Aix-les-Bains er de nærmeste byene Annecy, 30 km nordover, og Chambéry, 15 km sørover. Grønne områder og planter. Til tross for en markert befolkningsvekst de siste årene, preges Mouxy fremdeles av grønne områder med gode turmuligheter, med merkede løyper til Mont Revard. Motorvei A41 fra Genève til Grenoble krysser Mouxy i retning nord-sør. Mouxy kjennetegnes ved en rekke landbruksarealer, hvor det blant annet dyrkes mais og poteter. Det lages også rød- og hvitvin i Mouxy, men ikke i stor målestokk og i liten grad for salg. Demografi. Innbyggere i Mouxy blir kalt "Moussardes" og "Moussards". Italia under Sommer-OL 1988. Italia under Sommer-OL 1988. 255 sportsutøvere, 213 menn og førtito kvinner fra Italia deltok i tjue sporter, under Sommer-OL 1988 i Seoul. Italia kom på tiendeplass med seks gull-, fire sølv- og fire bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Pietro Mennea var Italias flaggbærer under åpningsseremonien. Libanon under Sommer-OL 1988. Libanon under Sommer-OL 1988. Tjueen sportsutøvere fra Libanon deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var tiende gangen Libanon deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Kanskje kommer kongen. "Kanskje kommer kongen" er et konsertalbum med Gustav Lorentzen, utgitt i 1995. Israel under Sommer-OL 1988. Israel under Sommer-OL 1988. Atten sportsutøvere, fjorten menn og fire kvinner fra Israel deltok i sju sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var niende gangen Israel deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Island under Sommer-OL 1988. Island under Sommer-OL 1988. Trettito sportsutøvere, tjueåtte menn og fire kvinner fra Island deltok i fem sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Bjarni Friðriksson var Islands flaggbærer under åpningsseremonien. Fukang. Fukang (rosa) i Changji (gult) Fukang (kinesisk: 阜康; pinyin: "Fùkāng") er et byfylke i det autonome prefektur Changji i det autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 216 fører gjennom området. Den går fra Altay til byen Baluntai i fylket Hejing. Åkrevatnet (Drangedal). Åkrevatnet er et vann i Kjosen øst i Drangedal kommune i Telemark. Hovedtilløpet kommer via Storelva, Våletjern og Åkreelva. Utløpet går via Nos- og Tveitvatnet til øvre Toke ved Prestestranda. Systemet tilhører Kragerøvassdraget. Miquan. Miquan (kinesisk: 米泉; pinyin: "Mǐquán") var et byfylke i byprefekturet Changji i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. I 2007 ble det sammenslått med det tidligere bydistriktet "Dongshan" i Ürümqi, og kombinert ble de til bydistriktet Midong. Samferdsel. Kinas riksvei 216 fører gjennom området. Den går fra Altay til byen Baluntai i fylket Hejing. Lesotho under Sommer-OL 1988. Lesotho under Sommer-OL 1988. Seks sportsutøvere fra Lesotho deltok i to sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var fjerde gangen Lesotho deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. It Is No Secret. «It Is No Secret» er en Southern Gospel-sang med melodi og tekst av Stuart Hamblen. Den ble skrevet i 1950-årene. Elvis Presleys versjon. Presley spilte inn sin versjon i Radio Recorders Studio 1, Hollywood, 19. januar 1957. Den ble utgitt på LP-platen "Elvis Christmas Album" (RCA Victor LOC 1035) i november 1957. Produsent var Steve Sholes Legende sirkulert via e-mail. Da Hamblen sluttet å drikke alkohol takket være Billy Graham begynte han å miste Hollywoods gunst. Han ble til slutt avskjediget på radiostasjonen han arbeidet på, fordi han nektet en ølfabrikant som sponsor. Han møtte harde tider. Under hans kamp tok John Wayne ham til side og fortalte at alle hans problemer startet da han ble religiøs og spurte om det var verdt alt sammen. Hamblen svarte enkelt: "«Ja»". Så sa Wayne: "«Du likte din fyll så godt. Savner du det ikke noensinne?»" Og svaret var: "«Nei»". Wayne sa så: "«Jeg forstår ikke hvordan du kunne gi det opp så lett»". Og Hamblens svar var: "«Det er ingen stor hemmelighet. Alle ting er mulige for Gud»". Til dette sa Wayne: "«Det var et fengende uttrykk. Du burde skrive en sang om det»". Visse detaljer i ovennevnte historie, innbefattet feilstavingen av Hamblens navn, er bestritt. Norsk versjon. Einar Wærmø har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Det er ingen hemmelighet». Laos under Sommer-OL 1988. Laos under Sommer-OL 1988. Tre sportsutøvere fra Laos deltok i to sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var andre gangen Laos deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. National Baptist Convention of America. National Baptist Convention of America (Eller NBCA) er en afro-amerikansk baptist-organisasjon som ble grunnlagt i 1915 som følge av en kamp for å holde det nasjonale Baptist Publishing-styret i Nashville uavhengige. Kampen rundt Baptist Publishing-styret førte også til at organisasjonen National Missionary Baptist Convention of America ble grunnlagt i 1988. I 1995 hadde NBCA om lag 1 700 000 medlemmer fordelt på 6716 forskjellige kirker over det meste av USA. NBCA sitt hovedkontor ligger i Shreveport, Louisiana. Hejing. Hejing (rosa) i Bayingolin (gult) Hejing (kinesisk: 和静县; pinyin: "Héjìng Xiàn"; uigur: خېجىڭ ناھىيىسى / "Hecing Nahiyisi") er et fylke i det autonome prefektur Bayin'gholin i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Hejing ligger nordvest i det autonome prefekturet Bayingolin, nærmere bestemt sør i den sentrale delen av Tian Shanfjellene i Xinjiang. Blant de femten fylkene og byene som grenser til Hejing ligger storbyen Ürümqi 190 kilometer i luftlinje nord for fylket, mens prefekturets hovedstad – byfylket Korla – ligger 80 kilometer sør for Heijing. I fylket er 29 forskjellige etniske grupper bosatt, blant disse mongoler, Han, uighurer og Hui. Transport. Hejing ligger på den sørlige Xinjuang-jernbanen. Amadeus (album). "Amadeus" er et musikkalbum med Gustav Lorentzen. Albumet ble utgitt i 1997, og ble Lorentzens siste studioalbum. Liste over kriger Angola har deltatt i. Angola Kalde Føtter. Kalde føtter er en norskprodusert film fra 2006. Manuskriptet var skrevet av Thomas Moldestad. Regien var ved Alexander Eik. Hovedroller. Benny Borg spiller rollen som presten. Irland under Sommer-OL 1988. Irland under Sommer-OL 1988. Sekstien sportsutøvere, femtito menn og ni kvinner fra Irland deltok i tolv sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Bokseren Wayne McCullough var Irlands flaggbærer under åpningsseremonien. Mine beste for barn. "Mine beste for barn" er en samleplate utgitt av Gustav Lorentzen i 2004. Mexico under Sommer-OL 1988. Mexico under Sommer-OL 1988. Åttitre sportsutøvere fra Mexico deltok i sytten sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Mexico kom på delt 44. plass med to bronsemedaljer. Mauritius under Sommer-OL 1988. Mauritius under Sommer-OL 1988. Åtte sportsutøvere, seks menn og to kvinner fra Mauritius deltok i fem sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var andre gangen som Mauritius deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Oman under Sommer-OL 1988. Oman under Sommer-OL 1988. Åtte sportsutøvere fra Oman deltok i tre sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var andre gangen som Oman deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Venezuela under Sommer-OL 1988. Venezuela under Sommer-OL 1988. Atten sportsutøvere, seksten menn og to kvinner fra Venezuela deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Elizabeth Popper var Venezuelas flaggbærer under åpningsseremonien. Tonga under Sommer-OL 1988. Tonga under Sommer-OL 1988. Fem sportsutøvere, fire menn og en kvinne fra Tonga deltok i to sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var andre gangen som Tonga deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Paranormal activity. "Paranormal Activity" er en skrekkfilm produsert i 2007 av, og sluppet ut på film i 2009 av Paramount Pictures. I Norge ble den godt mottatt av publikum og fikk terningkast 5 av flere seriøse og store aviser, blant annet VG og Dagbladets anmeldere. Handling. Et ungt par mistenker at deres hus er hjemsøkt av noe ukjent og farlig. For å skaffe bevis installerer de et overvåkningskamera som skal registrere alt som skjer mens de sover. Materialet fra kameraet gir en grøssende Blair Witch-aktig effekt som fikk avisen LA Weekly til å omtale filmen som «årets mest skremmende». Chalcophora mariana. Furupraktbille ("Chalcophora mariana") er en stor bille som tilhører familien praktbiller (Buprestidae). Den er den største praktbillen som forekommer i Norge. Utseende. En stor (21-32 mm), litt flat, svart praktbille, kroppen med en bronseaktig glans. Antennene er tynne og litt lenger enn hodet er bredt. Hodet har en fure i pannen. Pronotum og dekkvingene har litt uregelmessige, blanke lengderibber, mellom disse er de kraftig skulpturert. Pronotum har en dyp midtfure. Dekkvingene har to par lysere flekker som bryter opp lengderibbene. Undersiden er mørkbrun. Larven er opptil 7 centimeter lang, ganske slank, hvit og benløs, de tre fremste kroppsleddene (thorax) mye bredere enn de bakenfor. Levevis. Larvene utvikler seg i gamle stammer og stubber av furu, på tørre, varme steder. Hunnen legger egg i barksprekker, mest på hogststubber, og larven gnager ganger inne i veden. Utviklingstiden er fra tre til seks år. På grunn av billens flate kroppsform er klekkehullene den etterlater seg ovale, omtrent 5 mm høye og 10 mm brede. Arten er stort sett regnet som uskadelig, men kan enkelte ganger skade furumaterialer (for eksempel stolper) som er kontakt med jord. De voksne billene er aktive fra mai til juli, og sitter gjerne på furustubber i solskinn. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa og i Sibir, østover til Baikalsjøen. I Norge er den svært sjelden, og den er listet som Kritisk truet (CR) i den norske rødlisten fra 2006. Spania under Sommer-OL 1988. Spania under Sommer-OL 1988. 232 sportsutøvere, 201 menn og trettien kvinner fra Spania deltok tjue sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Spania kom på 25. plass med en gull, en sølv- og to bronsemedaljer. Seileren Cristina av Spania var Spanias flaggbærer under åpningsseremonien. India under Sommer-OL 1988. India under Sommer-OL 1988. 46 sportsutøvere fra India deltok under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Indonesia under Sommer-OL 1988. Indonesia under Sommer-OL 1988. Tjueni sportsutøvere fra Indonesia deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De kom på delt 36. plass med en sølvmedalje, dette var landets første medalje i et OL. Helge Revold. Helge Revold (født 1931 i Bærum) er en norsk kunstner. Sønn av Axel Julius Revold og Irmelin Revold, født Nansen. Oppvokst på Lysaker. Bosatt på Hellvik, Nesodden siden 1955 Utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Statens Kunstakademi, under professor Jean Heiberg og professor Alexander Schultz. Studieopphold i London og Paris. Debut Statens Kunstutstilling 1957. Separatutstillinger gjennom årene har vært mange; Kunstnerforbundet en rekke ganger, Galleri F15, Bergen Kunstforening samt de fleste norske byer. Offentlige utsmykninger i Tana Rådhus, Kirkenes sykehus og gardeleieren i Oslo. Innkjøpt: Nationalgalleriet, Norsk Kulturråd, Riksgalleriet, Utenriksdepartementet. Buprestis rustica. "Buprestis rustica" er en nokså stor bille som tilhører familien praktbiller (Buprestidae). Arten er forholdsvis vanlig på Østlandet i Norge. Utseende. En middelsstor (13-19 mm), litt flat, bronsefarget til blålig metallisk praktbille, dekkvingene med regelmessige punktrekker. Antennene er omtrent så lange som hodet og thorax til sammen. Pronotum er trapesformet, overflaten jevn, middels grovt og ganske tett punktert og blank. Dekkvingene har regelmessige, ganske dype punktrader, overflaten virker litt bølgende. Beina er mørke. Levevis. Larvene utvikler seg på døende trær og stubber av gran og edelgran. Larveutviklingen tar 2-3 år. De voksne billene er aktive fra juni til september og flyr gjerne i solskinn. Arten er ikke regnet som skadelig på noen måte. Utbredelse. Arten er utbredt i hele Europa bortsett fra Island og Portugal, og også i Nord-Asia. I Norge finnes den på Østlandet. Skarntyde. Skarntyde eller Giftkjeks ("Conium maculatum") hører til skjermplantefamilien ("Apiaceae"), sammen med f.eks. gulrot, ryllik og bjørnekjeks. Planten kan bli over én meter høy og blomstrer med hvite blomster i juni og juli. Stammen er glatt med en blåaktig glød og røde flekker nederst (derav navnet maculatum = flekket). Bladene er 3- eller 4-dobbelt fjærkuttdelte. Anlegget er toårig og danner det første året en rosett av blader. Året etter vokser det blomsterbærende skudd frem. Planten finnes flere steder rundt om i Norge. Den liker fuktig og næringsrik jord som regelmessig forstyrres: Ved boliger, i grøfter, på strandvoller og lignende. Carl von Linné gav planten slekten navnet Conium, etter det greske ordet «koneion» – giftdrikken av skarntydesaft som de gamle atenerne brukte til å utføre dødsdommer. Filosofen Sokrates ble for eksempel dømt til å begå selvmord med skarntydesaft. Dens dødelige egenskaper skyldes i hovedsak de to alkaloidene koniin og gamma konicein. Liège–Bastogne–Liège 2010. Liège–Bastogne–Liège 2010 er den 96. utgaven av Liège–Bastogne–Liège. Rittet ble arrangert 25. april 2010. Lag. 26 lag ble invitert til rittet, 17 av de 18 ProTour-lagene og 9 profesjonelle kontinentallag. Våletjern. Våletjern er et vann i Kjosen, øst i Drangedal kommune i Telemark. Hovedtilløpet kommer fra "Singusdalen", via Storelva. Utløpet går via Åkreelva til Åkrevatnet. Systemet drenerer øverste del av det nordøstlige Drangedal, og er en del av Kragerøvassdraget. Buprestis haemorrhoidalis. "Buprestis haemorrhoidalis" er en nokså stor bille som tilhører familien praktbiller (Buprestidae). Arten finnes i Norge. Utseende. Billen sett forfra, merk de gule flekkene i pannen En middelsstor (ca. 15 mm), blankt svart praktbille med bronseaktig metallglans. Antennene er omtrent så lange som hodet og pronotum til sammen. Pronotum er trapesformet, fint og nokså tett punktert, blankt. Dekkvingene har dype, regelmessige punktrekker, områdene mellom punktrekkene er ganske fint punktert. Den ligner "Buprestis rustica", men dekkvingenes overflate er flatere, ikke så tydelig "bølgete" som hos denne. Et annet godt kjennetegn er at den har gule flekker i pannen, og at undersiden av det bakerste bakkroppsleddet er for det meste gult. Levevis. Larvene utvikler seg i gamle furutrær som har vært døde i minst fem år. Arten er dermed avhengig av god tilgang på død ved, og den har gått mye tilbake de siste tiårene og er regnet som truet. Den er listet som Utilstrekkelig kjent (DD) på den norske rødlisten fra 2006. Den kan av og til gjøre noe skade på furutømmer i bygninger. Utbredelse. Arten er meget vidt utbredt. Den finnes i hele Europa bortsett fra de Britiske øyer og Island, dessuten i nord-Asia og i Afrika. I Norge finnes den på Østlandet. Norsk studentorganisasjon. Norsk studentorganisasjon (NSO) er den nasjonale interesseorganisasjon for studenter i Norge. NSO ble opprettet da Studentenes Landsforbund (StL) og Norsk Studentunion (NSU) ble slått sammen den 1. juli 2010, og representerer 200 000 tilsluttede studenter ved norske universiteter og høyskoler. Organisasjonens leder 2012/2013 er Øyvind Berdal. Organisasjonens administrasjon holder til i Oslo. Det er studenttingene eller tilsvarende organ ved lærestedene som er tilknyttet NSO som medlem, mens studenter som har betalt semesteravgift utøver innflytelse gjennom valg til studenttingene og valg av delegater til studentorganisasjonens landsting. NSO finansieres gjennom en andel av semesteravgiften, og gjennom tilskudd fra Utdanningsdepartementet. Liste over kriger Kroatia har deltatt i. Kroatia Frankrike under Sommer-OL 1988. Frankrike under Sommer-OL 1988. 266 sportsutøvere fra Frankrike deltok i tjuetre sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Frankrike kom på niendeplass med seks gull-, fire sølv- og seks bronsemedaljer. Buprestis novemmaculata. "Buprestis novemmaculata" er en nokså stor bille som tilhører familien praktbiller (Buprestidae). Arten finnes i Norge. Utseende. En middelsstor (12-18 mm), mørk praktbille med litt matt metallglans. Antennene er omtrent så lange som hode og thorax til sammen. Pannen er hovedsakelig gul med noen små, svarte flekker. Pronotum er ganske grovt og tett punktert, gjerne litt mattere enn hos de andre "Buprestis-"artene, gult foran på sidene. Dekkvingene har regelmessige, dypr punktstriper og fire par uregelmessige, gule flekker. De er forholdsvis grovt punktert mellom punktstripene og ikke særlig blanke. Undersiden av bakkroppen har varierende gule flekker. Levevis. Larvene utvikler seg i døde eller sterkt stressede bartrær, både furu, gran og lerk. Hunnene legger også egg på nyfelt tømmer. Utbredelse. Arten er utbredt i hele Europa bortsett fra Island, de Britiske øyer og Be-Ne-Lux-landene. Den finnes også i Nord-Afrika, i det nordlige Asia og i Nord-Amerika. I tillegg er arten innført til Australia og Chile der den lever på bartrær i plantasjer. I Norge er den ganske sjelden, og den er listen som Direkte truet (EN) i den norske rødlisten fra 2006. Iran under Sommer-OL 1988. Iran under Sommer-OL 1988. Tjuesju sportsutøvere fra Iran deltok i fire sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Iran kom på delt 36. plass med en sølvmedalje. Hassan Zahedi var Irans flaggbærer under åpningsseremonien. Irak under Sommer-OL 1988. Irak under Sommer-OL 1988. Tjuesju sportsutøvere fra Irak deltok i fem sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Kuwait under Sommer-OL 1988. Kuwait under Sommer-OL 1988. Tjuefem sportsutøvere fra Kuwait deltok i sju sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var sjette gangen Kuwait deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer Kypros under Sommer-OL 1988. Kypros under Sommer-OL 1988. Ni sportsutøvere fra Kypros deltok i fire sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var tredje gangen Kypros deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Buprestis octoguttata. "Buprestis octoguttata" er en nokså stor bille som tilhører familien praktbiller (Buprestidae). Arten finnes i Norge. Utseende. En middelsstor (9-18 mm) praktbille, svart med markert blå metallisk glans. Pronotum er trapesformet, blankt og fint punktert, på sidene nokså bredt gult. Dekkvingene har fire par ganske store og regelmessige, gule flekker. De kan ligne på "Buprestis novemmaculata" men er tydelig blankere, og dekkvingenes gule flekker er større og mer regelmessige i formen. Undersiden har gule flekker spredt over det hele. Levevis. Arten lever i tørr, gjerne sandete, furuskog og larvene utvikler seg i død ved av furu. Arten er regnet som sjelden. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, bortsett fra de vestligste delene. Den finnes også i Norge. Mauritania under Sommer-OL 1988. Mauritania under Sommer-OL 1988. Seks sportsutøvere fra Mauritania deltok i to sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var andre gangen som Mauritania deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Marokko under Sommer-OL 1988. Marokko under Sommer-OL 1988. Tjueåtte sportsutøvere, tjuefire menn og fire kvinner fra Marokko deltok i fire sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var sjuende gangen Marokko deltok i et OL. De kom på 28. plass med en gull- og to bronsemedaljer. Glitsjøen. Glitsjøen er et vann i Kjosen, øst i Drangedal kommune i Telemark. Hovedtilløpet kommer fra Nakksjøelva, utløpet går til Nos- og Tveitvatnet. Systemet tilhører Kragerøvassdraget. Dicerca aenea. "Dicerca aenea" er en nokså stor bille som tilhører familien praktbiller (Buprestidae). Arten finnes i Norge. Utseende. En middelsstor (ca. 20 mm), mørkt metallglinsende praktbille. Som vanlig for slekten "Dicerca" er spissen av dekkvingene trukket ut til "frakkeskjøter". Hele dyret, bortsett fra et blankt felt i midten som går fra pronotum og bak til midten av dekkvingene, er kraftig punktert. Antennene er tynne og litt lengre enn hodets bredde. Pronotum er parallellsidig i den bakre halvdelen, rundet avsmalnende i den fremre. Dekkvingene har fine men markerte punktrekker. Undersiden er mørk og ganske grovt punktert. Levevis. Larvene utvikler seg i død ved av osp. Utbredelse. Arten er vidt utbredt i Europa, men mangler lengst i nord og på de Britiske øyer. Den finnes nogså i Nord-Afrika og i det nordlige Asia. I Norge er arten svært sjelden og man trodde en stund den var utdødd her. Den ble imidlertid gjenfunnet nær Kragerø på slutten av 1980-tallet. Den er etter alt å dømme svært sjelden i Norge og er listet som Kritisk truet (CR) i den norske rødlisten fra 2006. Beilsteins test. Beilsteins test er en enkel kjemisk prøve brukt i kjemien som en kvalitativ prøve på halogener. Den ble utviklet av Friedrich Konrad Beilstein. I en test blir en kobbertråd blir renset og oppvarmet av en flamme fra en Bunsenbrenner for å få et belegg av kobber(II)oksid. Den blir så dyppet i løsningen som skal testes og på nytt varmet i flammen. Dersom det er halogen i løsningen, vil det reagerer med kobberet, og flammen vil bli grønn, hvilket indikerer at testen har vært positiv. Denne testen brukes ikke lenger så ofte. En av grunnene er at det er mulig å generere klor-dioksider, som er giftige. Norge under Sommer-OL 1988. Norge under Sommer-OL 1988. Sytti sportsutøvere, førtifire menn og tjueseks kvinner fra Norge deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Norge kom på 21. plass med to gull- og tre sølvmedaljer. Friidrettsutøveren Grete Waitz var Norges flaggbærer under åpningsseremonien. Dicerca furcata. "Dicerca furcata" er en nokså stor bille som tilhører familien praktbiller (Buprestidae). Arten finnes i Norge. Utseende. En middelsstor, mørk, blank praktbille. Dekkvingene er trukket ut til "frakkeskjøter" i spissen, hos denne arten er de ganske lange. Antennene er omtrent så lange som hodet er bredt, det innerste leddet er oransje. På pronotum er det fem lengdebånd med meget tett punktering, områdene mellom disse er nesten upunkterte og blanke. På dekkvingene er det uregelmessige flekker av tett punktering med upunkterte områder mellom. Levevis. Larvene utvikler seg i død ved av bjørk. Den skal være lokalt ganske vanlig i solrike bestander av hengebjørk i Gudbrandsdalen, men er likevel listet som Direkte truet (EN) i den norske rødlisten fra 2006. Utbredelse. Den er utbredt i Mellom- og Nord-Europa og i det nordlige Asia. Nord-Jemen under Sommer-OL 1988. Nord-Jemen under Sommer-OL 1988. Åtte sportsutøvere fra Nord-Jemen deltok i tre sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var andre gangen som Nord-Jemen deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Nigeria under Sommer-OL 1988. Nigeria under Sommer-OL 1988. Sekstini sportsutøvere fra Nigeria deltok i åtte sporter under sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Saint Vincent og Grenadinene under Sommer-OL 1988. Saint Vincent og Grenadinene under Sommer-OL 1988. Seks sportsutøvere fra Saint Vincent og Grenadinene deltok i en sport under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var første gangen som Saint Vincent og Grenadinene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Saint Vincent og Grenadinene Dicerca moesta. Granstjertpraktbille ("Dicerca moesta") er en nokså stor bille som tilhører familien praktbiller (Buprestidae). Arten finnes i Norge. Utseende. En middelsstor (ca. 15 mm), mørk praktbille, som vanlig for slekten "Dicerca" er dekkvingene trukket ut til "frakkeskjøter" bak, men ikke så utpreget som hos noen av de andre artene i slekten. Antennene er nesten så lange som hodet og pronotum til sammen. Pronotum er stort, med framskytende forhjørner og sterkt rundede sider. Det er svært tett punktert bortsett fra fire blanke lengdestriper. Dekkvingene er også tett punkterte bortsett fra et område foran i midten som er sparsomt punktert og blankt. Beina er mørke. Levevis. Larvene utvikler seg i død ved av gran og furu. Den er listet som Sårbar (VU) i den norske rødlisten fra 2006. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, unntatt på de Britiske øyer. Den mangler også i den østligste, europeiske delen av Russland men kommer igjen i det nordlige Asia. Rwanda under Sommer-OL 1988. Rwanda under Sommer-OL 1988. Seks sportsutøvere, tre menn og tre kvinner fra Rwanda deltok i friidrett under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var andre gangen som Rwanda deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Sovjetunionen under Sommer-OL 1988. Sovjetunionen under Sommer-OL 1988. Sportsutøvere fra Sovjetunionen deltok i flere sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Sovjetunionen ble beste nasjon med 55 gull-, 31 sølv- og 46 bronsemedaljer. Bryteren Aleksandr Karelin var Sovjetunionens flaggbærer under åpningsseremonien. Togo under Sommer-OL 1988. Togo under Sommer-OL 1988. Seks sportsutøvere fra Togo deltok i to sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var tredje gangen som Togo deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Thailand under Sommer-OL 1988. Thailand under Sommer-OL 1988. Fjorten sportsutøvere fra Thailand deltok i fire sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Thailand, som deltok for niende gang i et sommer-OL, kom på delt 46. plass med en bronsemedalje. Kjose. Kjose er et sted i dagens Larvik kommune. Kjose lå tidligere i Brunlanes kommune før sammenslåingen til storkommunen Larvik. Kjose stasjon ble opprettet 1881 da Vestfoldbanen stod ferdig, den er idag nedgradert til en holdeplass. Thjose Magasin. Et av de mest spendende må ha vært Thjose Magasin eller Thjose Anex Bygdemagasin som det het da Brunlaugnæs Faarmandskab vedtok oprettingen i juni 1857. Det første driftsåret var riktignok 1856, og hensikten med slike bygdemagasin var å låne den tidens kapital – sædkorn – til "Sognets fattige Huusmænd som ei har evne til at kiøbe deres Sædekorn". Etter innhøsting ble det lånte kornet "betalt" tilbake. Magasinet ble bygd på tomten til Anders Olsen Krogen og lå rett ved siden av jernbanelinjen, mellom dagens aldersboliger (Kroken skole) og gården Kroken. Stavkirken i Kjose. Stavkirken i Kjose ble første gang omtalt i 1372. Den var innvigd til St. Bartolomeus og skal ha vært en særdeles vakker kirke. I reformasjonstiden ble den plyndret for sine skatter og tilsist forfalt den helt. I 1606 ble en ny trekirke reist, og den sto helt til 1850, da dagens kirke ble bygd. Begge disse kirkene var plassert på samme tomt som dagens kirke. Trekullmile ved Vestrønningen, Omsland. Det ble brent trekull i Kjose i nesten 200 år. Den siste ble brent i 1916 og fortsatt er det mulig å se rester av selve kullmila (kølabånn). Tinghaugen på Bærug. Dette stedet ble mye brukt i gamle dager, og fungerte som et samlingssted der viktige lokale spørsmål ble avgjort. Gammel gård på Eikenesøya. Ruinene av gården på Eikenesøya er ennå synlig. I 1865 skal det ha bodd 6 personer på gården. Stedet er hyppig omtalt på grunn av alle de overnaturlige hendelsene der. Krigsminner. Fra andre verdenskrig er det ennå synlige minner. På Bjørnøya finnes det rester etter en Milorghytte og på Lille Brunkjerringtoppen finnes en dekningsplass for Milorg. Ridevei Bund – Solum. Den gamle rideveien ble bygd i første halvdel på 1800-tallet. Poecilonota variolosa. "Poecilonota variolosa" er en bille som tilhører familien praktbiller (Buprestidae). Arten finnes i Norge. Utseende. En middelsstor (10-19 mm), svart praktbille. Pronotum er svært tett punktert bortsett fra tre blanke lengdestriper. På dekkvingene veksler tett punkterte og upunkterte, blanke områder med hverandre slik at det dannes et sjakkbrettmønster. Antennene er omtrent så lange som hodet og thorax til sammen. Levevis. Larvene utvikler seg i død ved av osp. De voksne billene flyr i solskinn fra mai og utover. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, bortsett fra de Britiske øyer, og i det nordlige Asia. Den finnes i Norge og er en av de få større praktbillene som ikke er rødlistet hos oss. Somalia under Sommer-OL 1988. Somalia under Sommer-OL 1988. Fem sportsutøvere fra Somalia deltok i friidrett under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var tredje gangen som Somalia deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Tanzania under Sommer-OL 1988. Tanzania under Sommer-OL 1988. Ti mannlige sportsutøvere fra Tanzania deltok i to sporter, boksing og friidrett under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Tollef. Tollef (uttales: "tållef") er et norsk og svensk mannsnavn dannet som en variant av det norrøne navnet Torleif og betyr Tors etterkommer. Andre relaterte navn er Talleiv, Tallev, Tellef, Telleiv, Tellev, Tholf, Thorlef, Tolf, Tolleif, Tolleiv, Tollev, Torlif, Torlof og Tøllev. Utbredelse. Navnet "Tollef" hadde størst utbredelse i Rogaland og Buskerud i folketellingene fra 1865 og 1900. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Lavender Blue. «Lavender Blue», også kalt «Lavender's Blue» er en engelsk folkesang og barneregle som daterer seg til 1600-tallet. Den har blitt spilt inn på plate i ulike former siden 1900-tallet. Sangen har Round Folk Song Index-nummer 3483. Burl Ives' versjon ble nominert til en Academy Award for Best Original Song. Opprinnelse. You must love me, diddle, diddle, I heard one say, diddle, diddle That your and I, diddle, diddle, Liknende versjoner forekom i samlinger av regler gjennom hele 1800-tallet. Innspillinger. En hitversjon, fremført av Burl Ives, var med i Walt Disney-filmen "So Dear to My Heart" (1949), og ble nominert til en Academy Award for Best Original Song. Den var Ives' første hitsang og fornyet sangens popularitet på 1900-tallet. En annen hitversjon ble spilt inn på plate av Dinah Shore. Joe Loss and His Orchestra, vocalist: Elizabeth Batey, spilte den inn i London 1. april 1949. Den ble utgitt på 78-platene HMV BO-6043 og HMV HE-2703. Sangen ble populær igjen under rock and roll-eraen i 1950-årene, da den ble sunget av Solomon Burke. Selv om han endret noen av ordene er teksten generelt sett den samme. En versjon med Sammy Turner ble utgitt i 1959. Glyn Poole spilte inn en versjon som var med på hans album "Milly Molly Mandy" fra 1973. Det britiske progressiv rockbandet Marillion har spilt inn en versjon kalt «Lavender», som var avledet fra folkesangen. Den ble en nummer fem-hit på den britiske singlelisten. Sangen ble også utgitt på albumet "Misplaced Childhood" i 1985. The Wiggles har spilt inn sangen. Den ble utgitt på gruppas album "The Wiggles" og "Pop Go the Wiggles". Det er to versjoner av sangen: Én ble sunget av Greg Pole og den andre ble sunget av Sam Moran. Norsk versjon. Jacob Hjelte har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Duftende hegg». Listeplassering. Sammy Turners versjon lå som nummer 14 på den amerikanske Billboard Hot R&B Sides-listen og som nummer tre på Billboard Hot 100-listen. Skole. En skole (gresk: "σχολή", fritid) er en privat eller offentlig institusjon eller et lærested hvor det undervises i ulike fag, som regel for å gi barn og unge økte kunnskaper og legge grunnlaget for videre utdannelse og yrkesliv. Undervisningen skjer gjennom et samvirke der én eller flere lærere underviser en gruppe eller klasse elever eller studenter. Skole er også en stil- eller læredannende retning innen et fag, og i vid forstand dannelse eller oppdragelse. I de fleste land er en viss skolegang påkrevd i løpet av oppveksten. Skoleplikten begynner som regel når barnet er 6 eller 7 år og varer ofte til fylte 15 eller 16 år. Slik er det også i Norge, og denne type pliktige skolegang kalles grunnskole. I dag har alle i Norge rett til tre års videregående skole i tillegg til den tiårige grunnskolen. Middelalderskoler. «Den sorte skole» var middelalderens høyere skole, som svarer til 5. til 8. klassetrinn i den nåværende folkeskolen. Grunnen til at skoletypen fikk dette navn, var at elevene gikk i sorte uniformer, slik som prestekjoler. I denne skole var det stort fokus på å lære latin, som var det daværende lærde og internasjonale språk. På denne tid ble det å kunne skrive og snakke latin ansett som ren magi av mange alminnelige mennesker. Den sorte skole nevnes for første gang på dansk i en historie på vers "Persenober og Konstantianobis", som ble trykt i 1560, men tidlig i middelalderen ble det opprettet skoler i forbindelse med bispesetene, de såkalte katedralskoler. I dag blir uttrykket «den sorte skole» brukt til å betegne en undervisningsform, som hovedsakelig besto av utenatslære av remser med en streng og autoritær lærer, med ris og ferle. En ferle var som en flat gryteskje som var hul, slik at den klang høyt når man slo med den. Norsk skolehistorie. Skolegang for barn begynte på 1600-tallet og ble innført i Norge på 1700-tallet. Før dagens ordning, var det vanlig med omgangsskole hvor skolemesteren flyttet fra gård til gård etter en fast rute. Norge fikk sin første skolelov i 1739 med fagene kristendom og lesing, og fra 1827 også skriving, matematikk og sang. Barna fikk gå på skole fra de var syv til de var tolv år. De minste skulle ha skole seks-åtte timer hver dag i tre måneder. De eldste skulle gå to-tre timer daglig i vinterhalvåret, siden det var mer bruk for dem hjemme enn for de mindre barna. Presten passet på at de lærte det de skulle, ved å foreta en ukentlig overhøring på skolen. Foreldrene måtte betale lærerlønnen. Holdt de barna hjemme, kunne presten nekte dem altergang, og ilegge bøter og fengselsstraff. Norges første folkehøgskole ble opprettet i 1864. Fra 1936 ble det syv års skoleplikt. En offentlig komité fra 1963 forberedte loven om niårig skole. I 1969 ble det ni års skoleplikt, og den frivillige realskolen ble erstattet av en obligatorisk ungdomsskole. I 1997 ble det ti års skoleplikt for alle. Norsk skole i nyere tid. I 2001 ble det lagt fram en granskning av skolesystemet i over tretti industrialiserte land som viste at Norge har de mest uregjerlige elevene i Europa, at landet oppnår middelmådige eller dårlige faglige resultater, og at landet er blant dem som dårligst tar vare på både de skolesvake og de skoleflinke. Samtidig gikk det fram av undersøkelsen at Norge er et av de land som brukte mest penger på skolen. En større undersøkelse av professoren Johan Hattie i 2009 ("Visible learning") viser at den viktigste faktoren for god læring er gode lærere. I Norge er det et utdanningspolitisk mål at det norske utdanningssystemet skal være blant de beste i verden når det gjelder faglig nivå og bredde i rekrutteringen. Kvaliteten på opplæringen i skole og arbeidsliv betyr mye for hvilke kvaliteter vi utvikler i samfunnet. Utdanning for alle er en grunntanke i norsk politikk. Barn og unge skal ha lik rett til utdanning, uavhengig av bosted, kjønn, sosial og kulturell bakgrunn og eventuelle spesielle behov. All offentlig utdanning i Norge til og med videregående opplæring er gratis. Utdanning må organiseres innenfor rammen av livslang læring dersom vi skal kunne møte endringene i samfunnet konstruktivt. Fra 2006 ble kunnskapsløftet innført. Samarbeid skole/næringsliv. "Nasjonalt senter for kontakt med arbeidslivet om rekruttering til realfag" (RENATE) eies av Kunnskapsdepartementet og holder til på NTNU. Senteret skal først og fremst motivere elever og foreldre til å satse på realfag. Dernest skal senteret informere om betydningen av realfag for senere valg av utdanning og yrke. Teknologiforum Rogaland (TeFoRo) er en stiftelse som administrerer samarbeid mellom næringslivet og skolen. Ungt Entreprenørskap er en ideell forening som arbeider for entreprenørskap i utdanning og samarbeid mellom skoler og næringsliv. Sveits under Sommer-OL 1936. Sveits under Sommer-OL 1936. 200 sportsutøvere fra Sveits deltok under Sommer-OL 1936 i Berlin. Sveits kom på 16. plass på den uoffisielle medaljestatistikken med en gull, ni sølv- og fem bronsemedaljer. Kinas riksvei 220. Kinas riksvei 220 ("G220") løper fra Binzhou i Shandong til Zhengzhou i Henan. Den er 585 kilometer lang. Cold Wind. «Cold Wind» er en singel av det canadiske indierockbandet Arcade Fire. Sangen kan ikke finnes på noen av bandets studioalbum. Singelen ble gitt ut i august 2005 via Merge Records, og kunne også bli funnet på tv-lydsporet '. Sangen ble spilt inn live under bandets konsert i Berkeleys Hearst Greek Theatre den 1. juni 2007, da sangens tekst nevner og handler om San Francisco. Singelen ble gitt ut på en 7" vinylplate, og inneholdt bandets coverversjon av «Brazil» (også kjent som «Aquarela do Brasil»). Singelen blir ikke lenger produsert. Japan under Sommer-OL 1936. Japan under Sommer-OL 1936. 153 sportsutøvere fra Japan deltok i 13 sporter under Sommer-OL 1936 i Berlin. Japan kom på åttendeplass med seks gull-, fire sølv- og åtte bronsemedaljer. Nakksjøen. Nakksjøen er et vann i Kjosen, øst i Drangedal kommune i Telemark. Hovedtilløpet kommer fra "Sætreelva", utløpet går via Nakksjøelva til Glitsjøen. Vannet er navngitt i tre deler; «vestre», «austre» og «lille» Nakksjøen. Systemet tilhører Kragerøvassdraget. Petsamo-ekspedisjonene. Finske frivillige fra den første Petsamo-ekspedisjonen Petsamo-ekspedisjonene var en rekke småkriger gjennomført av finske frivillige mellom 1918 og 1920 mot Petsamo. Målet med invasjonene var å erobre Petsamo for Finland, som var blitt lovet dem av Russland i forbindelse av en grenseavtale noe tidligere. Bolsjevikene hadde motsatt seg å holde tsarens tidligere avtaler, og dette bidrog til å forsure forholdet mellom Finland og Sovjetunionen. Konflikten tok slutt i 1920, da Petsamo ble finsk. I 1944 kom området igjen på russiske hender. Referanser. ISBN 951-23-3921-8, Karisto 1999. Sivut 9-29. Nakksjøelva. Nakksjøelva er en elv i Kjosen, øst i Drangedal kommune i Telemark. Den drenerer Nakksjøen, og er hovedtilløp for Glitsjøen, som tihører Kragerøvassdraget. Blindern Haarn oc Blaese Orchaester. Blindern Haarn oc Blaese Orchaester er et studentorkester tilknyttet Blindern Studenterhjem i Oslo. Orkesteret ble stiftet i 1956 og er dermed Norges eldste studentorkester. Haarn oc Blaese er åpent for alle som har tilknytning til studenthjemmet. Orkesteret har helt siden stiftelsen hatt et nært forhold til Frognerseteren, hvor de har avholdt regelmessige konserter. Musikalsk stil. Haarn oc Blaese legger stor vekt på improvisert musikk. I tillegg etterstreber man en besetning som går utover det man finner i alminnelige janitsjarkorps. Orkesteret har de senere år for eksempel hatt elektrisk balalaika, kontrabass, trekkspill, aubergine, triangel og barskap i instrumentparken. Orkesterets dirigent og administrative leder har tittelen Il Maestro og bærer Maestro-hatten – en tosnutet admiralhatt. Orkesterets uniform består for øvrig av blazer og gule stillongs eller tights, med tilhørende gule skjørt for kvinnelige medlemmer. Mediedekning. Haarn oc Blaese ble i 1978 omtalt på følgende måte i Dagbladets anmeldelse av teaterstykket Jeg elsker min kone: «Og midt oppe i det hele spilte et hornorkester den styggeste hornmusikken som har vært hørt på denne siden av Ural.» Medieomtalen utenom dette har stort sett vært av mer positiv karakter. Orkesteret ble både i 2005 og 2010 brukt som fast husorkester i radioprogrammet P3morgen. Orkesteret har også opptrådt hyppig i fjernsynet, senest på TV 2 17. mai 2011. Linda Olsen. Linda Olsen (født 1. mai 1972) er en norsk tidligere skøyteløper. Hun representerte Sportsklubben Ceres og senere Geithus Idrettslag. Olsen vant NM på skøyter, sprint fire ganger, i 1995, 2001, 2003 og 2004. Hun har fem gull på 500 meter i NM på skøyter, enkeltdistanser fra 1994, 1997, 2000, 2003 og 2004 samt tre gull på 1000 meter fra 1997, 2002 og 2004. Hennes beste internasjonale resultat er 25. plass i VM på skøyter, sprint i 2001. Idrettsforeningen Blindern Studenterhjem. Idrettsforeningen Blindern Studenterhjem (stiftet 1925) er en idrettsforening tilknyttet Blindern Studenterhjem i Oslo. Foreningen kalles gjerne IFBS og er medlem av Norges Idrettsforbund og Norges Studentidrettsforbund. I 1946 gikk klubben inn i Oslostudentenes Idrettsklubb, men den brøt ut igjen i 1962. Foreningen har som mål å aktivisere beboerne på Blindern Studenterhjem. Foreningen disponerer to tennisbaner, en fotballøkke, en sandvolleyballbane og et treningsrom. Inntil 1960-tallet hadde man også en friidretts- og fotballbane, men denne ble gjort om til parkeringsplass da universitetet på Blindern ble utvidet. IFBS har gjort seg bemerket i Holmenkollstafetten, der den har deltatt over 50 ganger. Foreningen arrangerer ellers turneringer, treningsturer, skiturer og tindebestigninger. I 1969 slo for øvrig IFBS Lyn i en five-a-side-kamp 3-2 like før Lyn skulle til Spania for å spille europacup mot storlaget Barcelona. Lyn klarte seg faktisk bedre mot Barcelona (uavgjort 2-2 og tap 2-3) enn mot IFBS. Storbritannia under Sommer-OL 1936. Storbritannia under Sommer-OL 1936. 205 sportsutøvere fra Storbritannia deltok i 17 sporter under Sommer-OL 1936 i Berlin. Storbritannia kom på tiende plass med fire gull-, sju sølv- og tre bronsemedaljer. Roeren Jack Beresford var Storbritannias flaggbærer under åpningsseremonien. Minna Nystedt. Minna Rosita Nystedt Rødseth (født 11. oktober 1967 i Levanger) er en norsk tidligere skøyteløper. Hun representerte Idrettsforeningen Fram og senere Hamar Idrettslag. Nysted vant NM på skøyter, sprint i 1990. Hun vant tre gull på 3000 meter i NM på skøyter, enkeltdistanser i 1989, 1990 og 1992 samt ett gull på 5000 meter i 1990. Hun deltok under vinter-OL for Norge i 1988 i Calgary med 25. plass på 1500 meter, 25. plass på 3000 meter og 24. plass på 5000 meter. Tyskland under Sommer-OL 1936. Tyskland under Sommer-OL 1936. 431 sportsutøvere fra Tyskland deltok i flere sporter under Sommer-OL 1936 i Berlin. Tyskland ble beste nasjon med 33 gull-, 26 sølv- og 30 bronsemedaljer. Anne Therese Tveter. Anne Therese Tveter (født 5. mai 1976) er en norsk tidligere skøyteløper. Hun representerte Idrettsforeningen Fram. Tveter vant NM på skøyter, allround i 1999. Hun vant gull på NM på skøyter, enkeltdistanser, 5000 meter i 1999, 2001 og 2002 samt gull på 3000 meter i 2000 og 2001. Heidi Skjeggestad. Heidi Skjeggestad (født 28. januar 1970) er en norsk tidligere skøyteløper. Hun representerte Idrettsforeningen Fram. Skjeggestad vant NM på skøyter, allround i 1989 og 1990. Hun vant gull på 1500 meter i NM på skøyter, enkeltdistanser i 1990. Internasjonale mesterskap. Allround-VM på skøyter deltatt en gang. EM på skøyter deltatt i 4 EM. Junior-VM på skøyter deltatt i tre VM ved tre konkurranser. Sammenlagt i Verdenscupen. – = ikke deltatt på distansen for nevnte sesong. 0 = ikke samlet poeng på distansen under nevnte sesong, men deltatt. Aman Hayer. Aman Singh Hayer er en indisk/engelsk bhangraprodusent, tekstforfatter og sanger. Aman Hayer er fra en sikh-familie bosatt i England. Han hjalp til med å sette i gang flere artisters karrierer, som Kulwinder Dhillon, Angrej Ali og Nirmal Sidhu. Han har produsert fire musikkalbum på egen hånd: «Deja Vu» (2002), «Reminisce» (2003), «Groundshaker» (2005) og «Groundshaker II» (2008). Musikkvideoen til sangen «Tharti Hildi» kom på tredje plass for Zee TVs «Beste asiatiske video»-pris i 2005. Sukhdev Singh Babbar. Jathedar Sukhdev Singh Babbar (født 9. august 1955 i landsbyen Dassuwal, Patti, Amritsar, Punjab, India, død 9. august 1992) var lederen for Babbar Khalsa, også kjent som BKI. Han grunnla BKI sammen med Talwinder Singh Babbar og Amarjit Kaur. Tidlig liv. Sukhdev Singh Babbar hadde 3 brødre, hans eldre bror Mehal Singh 'Babbar' var en aktiv leder av Babbar Khalsa. Hans yngre bror Angrej Singh var blind. Deres familie eide 18 hektar med jord i landsbyen Dassuwal. Khalistan bevegelsen. Hovedgrunnen til stiftelsen av Babbar Khalsa International, var først og fremst å løsrive seg fra India og danne en egen stat for sikher, kjent som Khalistan. BKI har tilstedeværelse i dag i: Canada, Pakistan, Malaysia, Italia,Frankrike, Spania, Storbritannia, Skottland, USA, Tyskland, Belgia, Singapore og Sveits. Babbar Khalsa har utført mange sabotasjeaksjoner og attentater mot indiske sikkerhetsstyrker og andre hindringer i veien for opprettelsen av Khalistan. The New York Times beskrev Sukhdev Singh Babbar som president i Babbar Khalsa International, den mest væpnede, mest fryktede og mest kraftfulle av dusinvis av militante grupper i Punjab. Ester Stølen. Ester Stølen (født 12. november 1975) er en norsk tidligere skøyteløper. Hun representerte Gol Idrettslag. Stølen vant 500 meter i NM på skøyter, enkeltdistanser i 1997 og 2002. I tillegg har hun tatt en rekke sølv og bronsemedaljer i NM, blant annet tre sølv og to bronse i NM på skøyter, sprint. Wasperton. Wasperton er en landsby og et verdslig sogn i det engelske grevskapet Warwickshire. Den ligger på østsiden av elven Avon og omtrent 8 km sør for byen Warwick og er lett tilgjengelig ved å benytte vegen A429. Sognekirken St John the Baptist ligger i nærheten av den vestlige enden av landsbyen. Kirkebygget ble fullstendig ombygget i kirkestil fra 1300-tallet av sir Gilbert Scott i 1843, men kirken var nevnt som et kapell i 1279. Det har vært bosetning ved stedet siden romersk tid, og i den sub-romerske periode var det et gravsted hvor forskerne kunne følge en britonsk familie gradvis endre seg til angelsaksisk kultur, noe som viser til at de innfødte britonere og de nyankomne angelsaksere enkelte steder levde side om side. Det ble gjort utgravninger ved Martin Carver i 1980 av gravstedet som ligger på østsiden av elven Avon. Her er det også funnet levninger fra neolittisk tid. Resultatene av den forhistoriske utgravningene ble publisert i 1995 og 2003 med katalog og analyser av den sen-romersk til angelsaksisk gravlund. Ann-Mari Tollefsen. Ann-Mari Tollefsen Amundsen (født 16. august 1957) er en norsk tidligere skøyteløper. Hun representerte Drammens Skøiteklub. Tollefsen vant NM på skøyter, sprint i 1980. Hun tok sølv i 1979 og bronse i 1981 både i NM på skøyter, sprint og NM på skøyter, allround. Hun kom på 24. plass i VM på skøyter, sprint i 1979, og på 18. plass i EM på skøyter 1981, damer. Hun deltok også i VM sprint i West Allis i 1980 og VM allround Sainte-Foy (Quebec), Canada i 1981, der hun fikk 20. plass. 13. plass er det beste enkeltresultat i internasjonale mesterskap, det fikk hun på 1000 m i VM 1981 (Quebec). I NM i landeveissykling fikk Tollefsen sølv i 1974. Åkreelva. Åkreelva har et fall på ca. 15 m. Åkreelva er en elv i Kjosen, øst i Drangedal kommune i Telemark. Den har sitt utspring i Våletjern, og munner ut i Åkrevatnet, ca. 1,5 km. lenger nede. Systemet drenerer øverste del av det nordøstlige Drangedal, og er en del av Kragerøvassdraget. Lise Marie Braathen. Lise Marie Braathen (født 4. april 1977) er en norsk tidligere skøyteløper. Hun representerte Finstadbru Sportsklubb. Braathen vant 3000 meter i NM på skøyter, enkeltdistanser i 1996. Hun vant også 1500 meter og 5000 meter i NM, enkeltdistanser i 1998. Hun vant i tillegg 5000 meter i 1996, men mesterskapet ble erklært uoffisielt da det kun var to deltagere. I 1998 tok Braathen sølv i NM på skøyter, allround. Addendum. En addendum er på generelt grunnlag et tillegg til et gitt dokument, lagt til i senere utgaver, publiseringer eller opptrykk. I bøker. I en bok betegner et "addendum" (av og til som et «appendiks») et supplerende tillegg til hovedverket. Det kan fjerne feil, forklare inkonsitenser eller på andre vis detaljere eller oppdatere informasjon funnet i boken, spesielt hvis slike problem ble oppdaget for sent til å bli korrigert i hovedarbeidet. I kontrakter. I andre dokument og da som oftest i kontrakter betegner et addendum et ekstra dokument som ikke var lagt ved hovedkontrakten og vil typisk inneholde flere begrep, soesifikasjoner eller annen type informasjon. Tone Regine Hølstad. Tone Regine Hølstad (født 24. juni 1965) er en norsk tidligere skøyteløper. Hun representerte Lillehammer Skøiteklubb. Hølstad vant NM på skøyter, allround i 1984, og tok samme år bronse i NM på skøyter, sprint. Marie Tollefsen. Marie Tollefsen (født 2. mai 1966) er en norsk tidligere skøyteløper. Hun representerte Ishavsbyen Skøyteklubb. Tollefsen vant 5000 meter i NM på skøyter, enkeltdistanser i 1989. Hun tok bronse på 1500 meter og 3000 meter i det samme mesterskapet. Hun tok sølv i NM på skøyter, allround i 1985 og bronse i 1986, og i NM på skøyter, sprint i 1989 tok hun sølv. Assalamu Alaikum. Assalamu Alaikum (arabisk: السلام عليكم, "As-Salāmu `Alaikum") er et arabisk uttrykk og talemåte brukt som hilsen mellom mennesker. Uttrykket har betydningen "Fred være med deg", og nyttes av både arabiske muslimer og arabiske kristne. Kortformen "Salaam" er vanlig brukt. Hege Langli. Hege Langli (født 15. januar 1971) er en norsk tidligere skøyteløper. Hun representerte Asker Skøyteklubb og i en kort periode Skøyteklubben -94. Langli vant 5000 meter i NM på skøyter, enkeltdistanser i 1993 og 1994. Hun tok bronse i NM på skøyter, sprint i 1988 og 1990. I tillegg har hun sølv i NM, enkeltdistanser på 5000 meter i 1990, sølv på 3000 meter i 1993 og bronse i 1994 og sølv på 1500 meter i 1993 og 1994. Hennes beste internasjonale resultat var 12. plass i EM på skøyter, allround i 1993. Tanja Torbergsen. Tanja Birgitte Torbergsen (født 3. mai 1966, gift Bergersen) er en norsk tidligere skøyteløper. Som aktiv representerte hun flere skøyteklubber, Ishavsbyen Skøyteklubb og senere Oslo Idrettslag, hvor hun tilbrakte flere sesonger i begge klubbene. Hun startet riktignok i Tromsø Skøyteklubb som ung og var også en sesong innom Ask Skøyteklubb. I barneårene var hun innom IL i BUL Tromsø i friidrettsgruppa. Torbergsen vant Sprint-NM i 1984, og tok bronse i 1987, hun har også en bronse i fra Stafett-NM i 1988. Politikk i Skiptvet. Kommunestyret i Skiptvet består i perioden 2007–2011 av sju representanter hver fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, tre fra Høyre og to hver fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Ordfører er Svein Olav Agnalt (Ap). __TOC__ Referanser. Skiptvet Tove Jacobsen. Tove Marin Jacobsen (født 14. juli 1944) er en norsk tidligere skøyteløper. Hun representerte Herkules Idrettsforening. Jacobsen vant NM på skøyter, allround i 1962. Hun deltok også i VM på skøyter, allround i 1961 og VM på skøyter, allround i 1962 men ble uplassert i begge mesterskapene. Randi Elisabeth Nilsen. Randi Elisabeth Nilsen (født 9. februar 1943) er en norsk tidligere skøyteløper. Hun representerte Hamar Idrettslag. Nilsen vant NM på skøyter, allround i 1960 og 1961. Hun tok sølv i 1963 og bronse i 1962. Hennes beste internasjonale resultat var 16. plass i VM på skøyter, allround i 1962. Bayan Nur. Bayan Nur (Forenklet kinesisk: 巴彦淖尔; tradisjonell kinesisk: 巴彥淖爾; pinyin: "Bāyànnào'ěr"; mongolsk:; transkripsjon: "Bayannaγur") er et byprefektur i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Det var et liga fram til 2003. Byprefekturet har et areal på 65,788 km² og hadde en befolkning på 1 682 662 i 2000. Det grenser til Mongolia i nord, Alxa i vest, Ordos i sør og Baotou i øst Administrative enheter. Byprefekturet Bayan Nur har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū"), 2 fylker (县 "xiàn") og 4 bannere (旗 "Qí"). Sonja Ackermann-Olsen. Sonja Ackermann-Olsen (født 13. mars 1934) er en norsk tidligere skøyteløper. Hun representerte Oslo Idrettslag. Ackermann-Olsen vant NM på skøyter, allround i 1958 og 1959, og tok sølv i 1954 og 1955 samt bronse i 1953. Hun deltok i fire VM på skøyter, allround, med 11. plass i VM i 1953, og 9. plass i både VM i 1954, 1955 og 1958. Astri Mæhre Johannessen. Astri Mæhre Johannessen (født 7. november 1933) er en norsk tidligere skøyteløper, Hun representerte Trondhjems Skøiteklub. Johannessen vant NM på skøyter, allround i 1955, og tok sølv i 1951, 1952, 1953 og 1959 samt bronse i 1954. Hun deltok i VM på skøyter, allround i 1952, 1953, 1954 og 1955 med 10. plass i 1955 som beste resultat. Vindussystemet W. Vindussystemet W (engelsk: "W Window System"), også kalt W, er et vindussystem og forgjengeren til det moderne vindussystemet X. W ble opprinnelig utviklet ved Stanford University av Paul Asente og Brian Reid for det distribuerte operativsystemet V system. I 1983 porterte Paul Asente og Chris Kent systemet til Unix på en VAXstation 100, og ga en kopi til "Laboratory for Computer Science" ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). I 1984 erstattet Bob Scheifler den synkrone protokollen i W med et asynkront alternativ og ga det navnet X. Siden den gangen har vindussystemet X gjennomgått mange grunnleggende forandringer, og har ikke lenger noen betydningsfull likhet med W. Kari Kåring. Kari Elida Kåring (født 3. desember 1948 i Lillehammer) er en norsk tidligere skøyteløper. Hun representerte Lillehammer Skøiteklub. Kari Kåring avla Dommernes ed under OL på Lillehammer i 1994. Kåring deltok under vinter-OL for Norge i 1968 i Grenoble med 14. plass på 1500 meter og 17. plass på 3000 meter. Hun tok sølv i NM på skøyter, allround i 1965 og bronse i 1966, 1967 og 1968. Hun deltok i VM på skøyter, allround i 1964, 1965 og 1968, men ble uplassert i alle tre mesterskapene. Kirsti Biermann. Kirsti Biermann (født 2. august 1950 i Oslo) er en norsk tidligere skøyteløper. Hun representerte Oslo Idrettslag. Biermann deltok under vinter-OL for Norge i 1968 i Grenoble med åttendeplass på 500 meter og niendeplass på 1000 meter, og i 1972 i Sapporo med 17. plass på 500 meter, 23. plass på 1000 meter, 23. plass på 1500 meter og 20. plass på 3000 meter. Hun tok sølv i NM på skøyter, allround i 1971 og bronse i 1969 og 1970, og hun tok også bronse i NM på skøyter, sprint i 1971 og 1972. Hennes beste internasjonale resultat var syvendeplass i VM på skøyter, allround i 1969, hvor hun også tok distanseseieren på 500 meter. I 1969 ble hun tildelt Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris. Henry Hermansen. Henry Hermansen (født 13. april 1921 i Lunner, død 18. januar 1997 i Oslo) var en norsk langrennsløper og skiskytter. Han representerte IL i BUL. Hermansen var ankermann på Oslo Skikrets stafettlag som ble norgesmester både i 1950 og 1951. Han har to 3. plasser på 17 km fra Ski-NM både i 1949 og 1951. Han var også ankermann på Norges stafettlag som vant bronse under VM på ski i Rumford i 1950. Hermansen avsluttet sin karriere som skiskytter. Han vant NM i skiskyting – 20 km normaldistanse i 1959, og ble således tidenes første norske mester i skiskyting. Han deltok for Norge i Vinter-OL 1960 i Squaw Valley med 10. plass på 20 km normaldistanse. Han deltok i VM i 1959 med 10. plass på 20 km og i 1962 med 14. plass på 20 km. Gyby. Gyby (tysk Güby) er en landsby og kommune i Rendsborg-Egernførde krets i Slesvig-Holsten med cirka 800 innbyggere. Den sydslesvigske kommune samarbeider på administrativt plan med andre kommuner i amtet Slien-Østersjøen (Amt Schlei-Ostsee), og omfatter ved siden av byen Gyby bebyggelsene Esbrem (tysk "Esprehm"), Arensberg-Louisenlund ("Ahrensberg-Louisenlund") med herregården Louisenlund og Volfkro ("Wolfskrug"). Gyby ligger ca. 8 kilometer øst for kjøpstaden Slesvig direkte ved forbundsveien 76 mellom Slesvig og Egernførde. Luigi Cadorna. Luigi Cadorna (født 9. april 1850, i Piemonte, død 21. desember 1928 i Liguria) var en italiensk general som er mest kjent som sin kommando over de italienske styrkene ved den italienske fronten under første verdenskrig. Cadorna var sønn av den italienske generalen Raffaele Cadorna og gikk inn i den kongelige italienske hæren i 1868. Han ble tilbudt posten som sjef for generalstaben første gang i 1908, men avslo på grunn av spørsmålet om politisk kontroll over militære disposisjoner i krigstid. Under opptakten til første verdenskrig ble han i juni 1914 tilbudt posten igjen, da trippelententen og sentralmaktene forberedte krig. Da Italia gikk inn i krigen i mai 1915 på de alliertes side, hadde Cadorna kommandoen over en hær som omfattet 36 infanteridivisjoner med tilsammen 875 000 mann, men kun 120 moderne artillerienheter. Cadorna fikk ansvaret for det fryktelige italienske nederlaget under Caporetto-offensiven i oktober-november 1917, og måtte trekke seg som italiensk øverstkommanderende. Dette skyldes også at han var kjent for å ha hatt dårlige samarbeidsrelasjoner til de andre generalene i staben. I tillegg ble han avskydd av sine underordnede og de menige soldatene da han var altfor streng. Cadorna ble erstattet av Armando Diaz og Pietro Badoglio, og disse sørget for stabiliseringen langs Piave. En av hver 17. italiensk soldat fikk en disiplinærsak mot seg, og 61 % av disse ble funnet skyldige. Rundt 750 ble henrettet, det høyeste antallet i noen av hærene under krigen, og Cadorna gjeninnførte den romerske praksisen om desimering – henrettelse av tiende mann – for enheter som ikke lyktes i felt. Etter krigen satte den italienske regjering ned en undersøkelseskommisjon for å bringe klarhet i årsakene til nederlaget ved Caporetto. Denne ble publisert i 1919 og var sterkt kritisk til Cadorna, som på dette tidspunktet var en bitter mann som skrev sine memoarer hvor han fraskrev seg alt ansvar for nederlaget. Til tross for dette, utnevnte Benito Mussolini ham til æresposisjonen "Maresciallo d'Italia" (marskalk av Italia) i 1924 da han kom til makten. DAK-operatør. En DAK-operatør (DAK = Dataassistert konstruksjon) jobber med å tegne nye og endre bestående konstruksjoner eller dak'ker opp papirtegninger for endringsprosjekter. De tar utgangspunkt i plantegninger og bygger opp en 3D-modell som basis for fotorealistiske bilder og/eller film. De lager en presentasjon av modellen som også mennesker uten teknisk forståelse kan forholde seg til og bruke som basis for viktige avgjørelser. En DAK-operatør er en med kompetanse på flere forskjellige DAK-programmer, man blir ikke DAK-operatør om man har et kurs i AutoCAD Grunnleggende. Utdannelse. DAK-operatør er ikke en beskyttet tittel, og dermed er kompetansen veldig varierende. Det kommer mye an på lengden og innholdet av studiene. Noen skoler/kurssteder har 1 år fulltid med flere forskjellige DAK-programmer, større oppgaver, prosjekter, eksamener og sertifiseringer med timeantall hos f.eks Autodesk. Andre skoler/kurssteder har 6 uker, med 15 undervisningsdager og sertifiseringer med timeantall hos f.eks Autodesk. National Missionary Baptist Convention of America. National Missionary Baptist Convention of America (NMBCA) er en afrikansk-amerikansk organisasjon som består av baptister som kombinerer innsatsen til de forskjellige baptist-kirkene og organisasjonene over hele USA med et mål om å ha en like dyktig og effektiv tjeneste for baptister uansett hvor i USA disse måtte befinne seg. NMBCA søker også å spre den baptistiske tro, deres doktriner, praksis og distinkte moralske prinsipper som finnes i denne religionen. NMBCA sporer sin opprinnelse til dannelsen av organisasjonen Foreign Mission Baptist Convention som ble dannet helt tilbake i 1880. Organisasjonen har jevnlige møter minst tre ganger i året. Det er et vinter-styremøte som vanligvis blir avholdt den første uken etter den fjerde søndagen i februar måned. Så er det et styremøte om sommeren og det siste møtet er lagt til september. Organisasjonen ble grunnlagt i 1988 i Dallas, Texas og har over 1 000 000 medlemmer fordelt over hele USA. Dirk De Wolf. Dirk De Wolf (født 16. januar 1961 i Aalst) er en tidligere proffsyklist fra Belgia. David Remnick. David Remnick taler under New Yorker Conference i 2008. David Remnick (født 29. oktober 1958 i Hackensack, New Jersey) er en amerikansk journalist og forfatter. Han er sjefredaktør for magasinet "New Yorker", og vant Pulitzer-prisen i 1994 for sin bok "Lenin's Tomb: The Last Days of the Soviet Empire". I 2010 ga han ut boken om Barack Obamas tidlige liv, "The Bridge: The Life and Rise of Barack Obama". Han tok en bachelor ved Princeton i 1981, og startet året etter i avisa "The Washington Post". Han startet i sportsavdelingen. I 1988 ble han avisas Moskva-korrespondent. I september 1992 begynte han å jobbe for magasinet "New Yorker", som han ble redaktør for i 1998. Trond Halstein Moe. Trond Halstein Moe (født 20. desember 1954 i Trondheim) er en norsk baryton operasanger. Moe er utdannet ved Universitetet i Trondheim og Norges Musikkhøgkole, og i 1987 vant han første pris i Der Internationale Hans Gabor Belvedere Gesangswettbewerb (Belvderekonkurransen) i Wien. Siden 1988 har han vært fast ansatt ved Den Norske Opera i Oslo og har sunget over 70 roller. Han har også sunget internasjonalt i Irland, Østerrike, Tyskland, Frankrike, Spania, Ungarn, Latvia, Sverige, Danmark, Finland, Tsjekkia, Skottland, Island, Russland, Kina, Serbia, Sør Afrika og USA. Moes mange opptredener inkluderer: Scarpia i Tosca på Statsoperaen i Stuttgart, Telramund i Lohengrin med dirigenten Stefan Soltesz ved Alto Theater i Essen; Germont i La Traviata på Statsoperaen i Hannover, Hovedrollen i Circus Terra ved Statsoperaen i Praha; Der Musiklehrer i Ariadne auf Naxos i Santiago de Compostela; Wotan i Das Rheingold ved Auditorio Nacional de Música i Madrid; bariton solist i John Adams' opera-oratorium, El Niño, i Malmö; og Pizarro i Fidelio i en produksjon på Robben Island i Sør Afrika i anledning feiringen av 10 års-jubileet for oppløsningen av apartheid.[4] In 2008 sang han tittelrollen i Der fliegende Holländer ved Teatro de la Maestranza i Sevilla, og i November og Desember 2009 sang han rollen som Jack Rance i Puccini's La fanciulla del West ved Den Norske Opera og Ballett i Oslo. Trond Halstein Moe har også hatt en rekke opptredener i radio og TV, alt fra egne radiokonserter til medvirkning i store TV-produksjoner som: Edvard Grieg/Ragnar Söderlinds opera Olav Tryggvason og Rossinis Barberen i Sevilla hvor han sang tittelrollen, dessuten Richard Strauss Der Rosenkavalier og Bibalo's Macbeth. Trond Halstein Moe har også medvirket på mange plateinnspillinger bl.a. operaene Thora paa Rimol av Hjalmar Borgstrøm, og Fange og Fri av Egil Hovland, Olav Tryggvason av Edvard Grieg med Bergen Filharmoniske orkester, Requiem av Iver Kleive og Requiem av Sigurd Islandsmoen og to innspillinger av Griegs ”Fire salmer”. I oktober 2009, mottok Trond Halstein Moe Den Norske Operas venners hederspris. Partita. Partita (it. av "partire" = «dele») er betegnelsen på den enkelte delen (satsen) i en serie danser eller variasjoner. Fra 1600-tallet ble det en vanlig betegnelse på instrumentalstykker eller en rekke satser, dvs en suite. Koralpartita er en spesiell form der en koralmelodi etterfølges av en serie variasjoner. Johann Sebastian Bach skrev to samlinger partitas for ulike instrumenter. De som er kjent som Clavierübung del 1 skrevet for klaviaturinstrument solo, gav han ut som sitt opus 1. "Orkestersuite i h-moll" blir iblant regnet som en partita. Analogt med Bachs franske og engelske suiter kalte Albert Schweitzer Bachs klaverpartitas for «tyske suiter», men denne betegnelsen har ikke slått an da forskerne stort sett er enige om at Bach integrerte begge de dominerende musikkstilene i barokken – den franske og den italienske stilen. Bach skrev også tre partitas for solo fiolin som han sammenstilte med sonater (1720). Lydfiler. Johann Kuhnau: en koralpartita fra "Biblische Historien" Her kalles den "Sonata 4" (med tilføyd programmatisk tittel). Melodien, eller cantus firmus, er den berømte koralen "O Haupt voll Blut und Wunden". The Road to You. "The Road to You" (full tittel: "The Road to You: Recorded Live in Europe") er det andre konsertalbumet til den amerikanske jazzgruppen Pat Metheny Group utgitt i 1993. Albumet kom etter et opphold på ti år siden deres første konsertalbum Travels. Albumet er en samling av opptak fra flere konserter i Europa som deler av gruppens turné i 1991, samt et spor som er spilt inn i studio. Musikken er preget av gitaristens interesse for brasiliansk musikk samt gruppens hovedfokus rundt fusion og jazz. Innspilling og utgivelse. Albumet er gruppens andre konsertalbum, og gitaristen i gruppen Pat Methenys niende konsertalbum. Albumet ble spilt inn flere steder i Europa, derav blant annet Bari, Pescara, Jesi og Napoli i Italia og i Marseille og Paris i Frankrike. Albumet ble først utgitt av Geffen Records i 1993 og har senere blitt utgitt i nytt format av Nonesuch og Universal. Bemerkelser. Tidene kan være unøyaktige da kilder opplyser om forskjellige lengder på sporene. Spor 2 er fra albumet First Circle, spor 5 og 10 er fra albumet Still Life (Talking), spor 6, 8 og 9 er fra albumet Letter from Home og spor 11 er en studioinnspilling som opprinnelig er en del av gruppens video "More Travels". Mauro Gianetti. Mauro Gianetti (født 16. mars 1964 i Lugano) er en sveitsisk sportsdirektør og en tidligere proffsyklist. Med over 30 seiere, er Gianettis største triumf da han vant Liège-Bastogne-Liège og Amstel Gold Race i 1995. Etter Tour de Romandie i 1998, hvor Gianetti lå 10 dager på sykehus og var i livsfare, ble det etter funn som legene gjorde åpnet en dopingetterforskning mot Mauro Gianetti. Louis Hogganvik. Louis Hogganvik (død 19. januar 1945) var en norsk motstandsmann og torturoffer under andre verdenskrig. Etter å ha blitt arrestert 10. januar 1945 ble han drevet til selvmord i Gestapos fangenskap på Sørlandet. Boken «Himmelarkivet» skrevet av Gaute Heivoll handler om hans historie. Saudi-Arabia under Sommer-OL 1988. Saudi-Arabia under Sommer-OL 1988. Sportsutøvere fra Saudi-Arabia deltok under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var fjerde gangen som Saudi-Arabia deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Paraguay under Sommer-OL 1988. Paraguay under Sommer-OL 1988. Ti sportsutøvere fra Paraguay deltok i fem sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var femte gangen som Paraguay deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer Peru under Sommer-OL 1988. Peru under Sommer-OL 1988. Tjueen sportsutøvere, sju menn og fjorten kvinner fra Peru deltok i sju sporter under 1988 i Seoul. De kom på delt 36. plass med en sølvmedalje. Rodrigo Ranguna var Perus flaggbærer under åpningsseremonien. De nederlandske Antillene under Sommer-OL 1988. De nederlandske Antillene under Sommer-OL 1988. Tre sportsutøvere fra De nederlandske Antillene deltok i tre sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var åttende gangen som De nederlandske Antillene deltok i et OL. De vant en sølvmedalje, landets første olympiske medalje, og kom på delt 36. plass på medaljestatistikken. Medaljevinnerne. De nederlandske Antillene Kongo under Sommer-OL 1988. Kongo under Sommer-OL 1988. Sju sportsutøvere fra Republikken Kongo deltok under 1988 i Seoul. Det var femte gangen som Republikken Kongo deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Kinesisk Taipei under Sommer-OL 1988. Kinesisk Taipei under Sommer-OL 1988. 61 sportsutøvere fra Taiwan deltok i 13 sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var andre gangen sportsutøvere fra Taiwan konkurrerte for Kinesisk Taipei under et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Malta under Sommer-OL 1988. Malta under Sommer-OL 1988. Fire sportsutøvere, tre menn og en kvinne fra Malta deltok i fire sporter, bueskyting, judo, bryting og seiling under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var niende gangen som Malta deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Niger under Sommer-OL 1988. Niger under Sommer-OL 1988. Seks mannlige sportsutøvere fra Niger deltok i to sporter, boksing og friidrett under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var femte gangen som Niger deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Mali under Sommer-OL 1988. Mali under Sommer-OL 1988. Seks sportsutøvere fra Mali deltok i tre sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var sjette gangen som Mali deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. General Orlov. Generalløytnant Orlov er en fiktiv karakter i filmen Octopussy fra 1983. Han ble spilt av den engelske skuespilleren Steven Berkoff. Noe fakta. Yrke: General i Den sovjetiske hær Tilknytning: Den sovjetiske hær, Kamal Khan Monokord. Monokordet var opprinnelig et plankeinstrument med én streng. Seinere ble planken erstatta med ei trekasse. Instrumentet finnes i mange varianter fra forskjellige kulturer, fra den kinesiske fiolinen til mere enkle utgaver. Felles for de fleste, er at de er utstyrt med en anordning som gir resonans, og dermed mere fyldig klang. Instrumentet kan i forskjellige utforminger brukes både til klimpring og som strykeinstrument. Hjemmelagede instrumenter kan bygges opp med en (sigar)boks tredd inn på et kosteskaft. En kjent variant i folkelig musikk-sammenheng bruker en omvendt sink-vaskebalje som bass-resonansbunn og helningen på kosteskaftet for å variere tonehøyde/stramming av strengen. Fidel. Fidel er et strykeinstrument med flat bunn. Rebec. Rebec er et strykeinstrument med rund bunn. Trolig er det norrøne instrumentet gige utvikla fra rebec. Boudewijn de Groot. Frank Boudewijn de Groot, (født 20. mai 1944 i Jakarta) er en nederlandsk artist, tekstforfatter og plateprodusent, bosatt i Haarlem i Nederland. Han er mest kjent for sangene «Welterusten, Meneer President», «Verdronken vlinder», «Testament», «Jimmy», «Avond» og «Het land van Maas en Waal». Biografi. De Groot ble født den 20. mai 1944 i en japansk interneringsleir i Jakarta, som ligger i dagens Indonesia, hvor hans mor døde i juni 1945. Etter krigen flyttet familien tilbake til Nederland, hvor barna ble plassert i forskjellige familier, slik at faren kunne reise tilbake til Indonesia. Således havnet De Groot i tantens familie i Haarlem. I 1951 kom De Groots far tilbake for å bli. Familien ble gjenforent i 1952 og slo seg ned i Heemstede. Her ble han kjent med Lennaert Nijgh, som kom til å bo i den samme gata og ble venn med De Groots yngre stebror. De gikk på samme skole, men de hadde ikke mye kontakt fordi De Groot gikk en klasse over. Etter grunnskolen begynte De Groot på Coornhert Lyceum. Han hadde lært å spille gitar og imponerte på skolen med sanger av Jaap Fischer og Jacques Brel. I vennegjengen som han fikk på gymnaset, dukket også Nijgh opp igjen. Han gikk nå på en annen skole, men var hovedsakelig sammen med elever fra Coornhert Lyceum. De Groot og Nijgh var begge interesserte i film. I 1962 lagde de, med noen andre venner, en liten 8mm-film som het «Feestje bouwen», hvor Boudewijn blant andre framførte et par sanger. Etter dette søkte de seg inn på filmakademiet. De første opptakene. Under en av framvisningene av filmen, så nyhetsoppleseren Ed Laurenslager opptaket. Han var veldig imponert over sangene til De Groot, og ham ba han skrive flere sanger, som han da skulle tilby en kontakt ved Phonogram Records. De Groot tok Nijgh til tekstskriver, slik skrev duoen et par nummere. Den 14. mai 1964 dro De Groot med sin akustiske gitar til Phonogram Studios i Hilversum for å spille inn et antall sanger. Sangene «Strand», «Sexuele voorlichting», «Élégie Prentale» og «Refrein voor…» ble gitt ut på singel, men nådde ikke hitlistene. Platene ble gitt ut under Decca Records og ga Boudewijn sin første TV-opptreden. Deretter meldte De Groot seg på talentprogrammet «Nieuwe oogst». Her fikk han en veldig god vurdering av fagjuryen, som roste «Élégie Prentale» for sin vågalhet, noe som det viste seg at publikum satte mindre pris på. Til slutt vant André van Duin. Hans første to singler ble, sammen med «De morgen» og «Delirium», på ny utgitt på en EP, som fikk tittelen Boudewijn de Groot. Heller ikke denne platen nådde hitlistene. Den 9. september samme år giftet De Groot seg med Anneke Versteeg og fikk de sin første sønn, Marcel de Groot. For å tjene til livets opphold, jobbet De Groot i et varehus i Amsterdam og viste, under pseudonymet Marcel Oversteege, et jazzprogram. For å tvinge gjennom et gjennombrudd, foreslo plateprodusent Tony Vos å spille inn noen coverlåter. Først ble det bestemt at de skulle spille inn den tradisjonelle folkesangen «Noordzee» til et strykerarrangement. Dette førte ikke til den forventede suksessen. Deretter begynte Vos tilfeldigvis å snakke om «A young girl of sixsteen» av Noel Harrison, som igjen var en beatbearbeidelse av «Une enfant de 16 ans», ei vise skrevet av Charles Aznavour for Edith Piaf. Sangen nådde, i begynnelsen av 1966, 23. plass på den nederlandske Top 40. På B-sida var «De eeuwige soldaat», en oversettelse av protestsangen «Universal Soldier» av Buffy Sainte-Marie. Etter at «Een meisje van 16» ble en suksess, ble det bestemt i all hast å gi ut et album. I albumet "Boudewijn de Groot", gitt ut i 1965, var det fem nummere skrevet av Nijgh og De Groot. De øvrige sju sangene var coverlåter, som var beatinspirert, av deriblant The Kinks, Simon and Garfunkel, Bob Dylan og Donovan. I 1966 bestemte de seg for å gi ut sangen «Welterusten Meneer de President» på en singel. Sangen, som sendte en anklage til den amerikanske presidenten Lyndon B. Johnson og var imot Vietnamkrigen, nådde samme år niende plass på den nederlandske Top 40. Med denne hadde De Groot definitivt etablert navnet sitt. Første Suksess periode. I 1966 satte man alle kluter til for oppfølgerplata til "Boudewijn de Groot", som fikk navnet "Voor de overlevenden", og kom ut samme år som LP og fotobok. Til suksesslaget De Groot, Nijgh og Vos, ble Bert Paige tilført. På plata skrev Nijgh sine barndomsår av seg, med sanger som «Voor de ovelevenden», «Testament» og «Verdronken vlinder», og han skrev en samling kjærlighetssanger til en viss Joke. LP-en solgte til gull og platina, og ble beæret med en Edison. Som første singel, valgte de «Ken je dat land?», som lå i linjen av de tidligere protestsinglene. Singelen rakk ikke opp til hitlistene. Som andre singel valgte de «Het Land van Maas en Waal», som i 1967 ble De Groots første nummer 1 hit. Sangen ble utgitt i England under navnet «Baldewin», som solgte et par hundre kopier. Etter dette gav Decca ut en singel med sangen «Onder ons», som ikke hadde kommet med på albumet. Inspirert av The Beatles "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band", ville Nijgh og De Groot lage den ultimate hippieplata. Resultatet ble "Picknick", som eksperimenterte fullt ut med psykedelisk tekst og musikk. Plata ble entusiastisk mottatt, tildelt en Edison og solgte til gull og platina. Som første singel valgte de tittelsangen «Picknick», som andre valgte de duetten «Meester Prikkebeen», med den endrede tittelen «Prikkebeen», som De Groot gjorde sammen med Elly Nieman. Denne sangen nådde i begynnelsen av 1968 niendeplass på Top 40. Etter den fulgte singelen «Waterdrager», en ny sang som ikke var på albumet, supplert med «Als de rook om je hoofd is verdwenen» på B-sida. De Groot og Nijgh begynte i mellomtida å skrive oftere for andre artister, blant andre Adèle Blomendaal og Lisbeth List. En ny kurs. Med "Picknick" hadde De Groot allerde strukket grensen for nederpop til bristepunktet. Hans nye prosjekt måtte bringe det til nye høyder. De Groot dyttet Nijgh til siden, og bestemte seg for skape en filmsk fortelling i plate format med Lucien Duzee, en venn fra filmakademiet. På plata ble det fullt ut eksperimentert med synth, lydeffeketer og eksotiske instrumenter. Her arbeidet De Groot sammen med gitaristen i Cuby + Blizzards, Eelco Gelling. Fortellinga som fikk navnet «Heksensabbath», handla om en sammenkomst for hekser og grep tilbake til flere gamle og mystiske navn og begreper. Albumet som fikk navnet "Nacht en ontij", hadde to spor: «Babylon» og «Heksensabbath». De var fordelt på mesteparten av begge sidene. Med albumet, hørte det en fotobok, som var lagt ved LP-en. Ved første pressing ble også enda en bonussingel av rockenumrene «Wie kan mij nog vertellen» og «Aeneas nu» inkludert. De ble tatt opp i de samme øktene. I samme tid turnerte De Groot med gitaren sin gjennom landet. Han syntes stadig å komme i konflikt med publikum, som forventet lyden fra plata, i stedet for den akustiske versjonen. Utilfreds med livet han førte, trakk han seg tilbake til en gammel gård i Dwingloo. Her bestemte De Groot at tiden var inne for et nytt skritt i hans karriere. Han planla en serie avskjedskonserter. Med beatbandet "Names and Faces" som husorkester, bestemte han seg for å stifte et band med navnet "The Tower" og rettet seg dermed til engelskspråklig materiale. Utenom De Groot og Eelco Gelling, besto bandet av Jan Hollestelle på bass, Jay Baar fra Q65 på trommer og Herman Deinum på piano. Alle var å høre på "Nacht en Ontij". Deres første singel «In your life» nådde i begynnelsen av 1969 tjuendeplass på Top 40. Sammen med Simon Vinkenoog, skrev De Groot enda en engelsk singel, kalt «Captain Decker». Denne ble i sin trur utgitt under navnet "The Tower", som denne gangen besto av De Groot, Gelling fra Jhon Schuursma og Willem Schoone fra The Rob Hoeke Rhythem & Blues Group på gitar, Hans Jansen på hammondorgel og piano og Kees Kraanenburg fra The Jumping Jewels på trommer. Disse to singlene nådde ikke hitlistene, hvor på De Groot og Gelling stoppet sitt samarbeid. Boudewijn de Groot skulle imidlertid fortsatt forbli engasjert i den engelskspråklige sjangeren. Sammen med Rick van der Linden fra Ekseption startet De Groot et nytt prosjekt som fikk navnet "Session". Singelen som ble gitt ut av duoen het "Moonstruck" og på B-sida kunne man finne sangen «Ballad of a minstrel». Sangen kom ikke på listene, så prosjektet ble igjen oppløst og Boudewijn prøvde på nytt å skrive sammen med Nijgh på nederlandsk. Dette ble til singelen «Nachtwacht». Imens hadde Decca, som en ”avskjeden til Boudewijn de Groot” tatt seg anledning til å gi ut De Groots debutplate på nytt under navnet "Apocalypso", et samlealbum med De Groots største hits, under navnet "Vijf jaar hits" og et antall gamle numre som singel. Sangen «Als de rook om je hoofd is verdwenen» kom i 1972, etter fem år, kom den av egenkraft kom inn på Top 40. Etter "Vijf jaar" hits gav plateselskapet ut "Dubbel twee", med hvilket arbeidet til De Groot kunne bli supplert. De Groot selv var i mellomtiden stadig oftere å finne bak spakene i studioet, hvor Phonogram hadde gjort han til plateprodusent for Leon de Graaff, Kraaijeveld, Oscar Beton, Breakaway, Dina Vredenberg, Mini & Max og Don Rosenbaum. Tilbakekomst. Etter en kort periode bak produksjonsbordet, tok De Groot opp igjen kontakten med Nijgh og det ble lagt planer for en ny plate. Bert Paige og Tony Vos ble igjen tilkalt og Ruud Englander ble tilført som ekstra tekstskriver på laget. Resultatet var å høre på plata "Hoe sterk is de eenzame fietser". Den første sangen «Jimmy», kalt opp etter hans yngste sønn, nådde sjetteplass på Top 40, oppfølgeren «Tante Julia» ble ikke mer enn et tips. Plata ble tildelt en Edison og solgte til gull og platina. Imens spilte De Groot gitar i det amsterdamske rockebandet "Tigers On Vaseline", som han ga ut to singler med. Phonogram gav etter suksessen til platen et nytt samlealbum: "Boudewijn de Groot- Grootste hits". Etter det suksessrike comebacket ble De Groot spurt om også å trekke Rob de Nijs’ karriere ut av grøfta. Sammen med Nijgh ble han den drivende krafta bak De Nijs comeback. Nijgh skrev tekst, De Groot satte musikk til og arrangsjementet ble komponert av Bert Paige. De Groot var, som plateprodusent, og dermed ansvarlig for sluttresultatet. Slik laget de i plata "In de uren van de middag", hvor hitene «Jan Klaassen de Trompetter» og «Dag zuster Ursula» var å finne, men også en gammel versjon av De Groots senere storsuksess «Avond». Senere fulgte slagere som «Malle Babbe», «Mireille» og «Hé, speelman». I 1974 produserte De Groot den første singelen til Henny Vrienten, som ble utgitt under navnet «Ruby Carmichael», han produserte også for Conny Vink og CCC Ink.. I tillegg spilte han inn en karnevalsversjon av «Tante Julia» sammen med Nico Haak og singelen «Ik ben ik» med Ruud Engelander som tekstskribent. I 1975 bestemte De Groot seg for igjen å skifte taktikk, ved selv å ta hånd om produksjonen. I stedet for å skrive teksten sammen med Nijgh, skrev han med René Daalder. Resultatet ble en i særs personlig plate med små arransjement. Den fikk navnet "Waar ik woon en wie ik ben", hvor De Groot blant annet sang om sin mor i Nederlandsk India og kjendislivets kostnader. Plata ble ferdigmikset i USA, og inneholdt bidrag fra Ernst Jansz og Hans Hollestelle. Etter at plata kom ut dro De Groot igjen til Amerika, for å tilbringe noen uker i Hollywood og arbeide med nytt, engelskspråklig materiale. Etter noen produksjonsproblemer kom han tilbake med to uferdige sanger. Etter sin tilbakekomst dro han på turné i Nederland og Belgia med blant andre Vrienten og Ernst Jansz i sitt husband, som senere skulle bli ansvarlig for suksessen til Doe Maar. Etter dette støttet han seg igjen til sin plateproduser-karriere. Først kom LP-en "Kijken hoe het morgen wordt" til De Nijs, hvor De Groot hadde ansvar for nesten alle numrene, tekstene ble skrevet av blant andre Lennaert Nijgh og Ruud Englander. Deretter gjorde han LP-en "Accent op Thérèse" til Thérèse Steinmetz og "Iemand die van je houdt" til Willeke Alberti. Han lagde også sangen «De kinderballad», med tekst av Gerrit Komrij, for prosjektet «Zing in je moederstaal», til «Boekenweek» i 1976. Etter dette dro han igjen tilbake til Amerika og ble borte i nesten ett år. I hans fravær ga plateselskapet igjen ut et samlealbum med navnet "Het best van Boudewijn de Groot". Den amerikanske perioden. Da han i 1979 kom tilbake til Nederland foretok han seg en omfattende turné i Nederland og Belgia, deretter spilte han inn albumet "Van een afstand". På albumet, som kom ut i begynnelsen av 1980, var det et gjenhør med noen klassiske De Groot/Nijgh-numre, slik som "Tip van de sluier", som ble gitt ut på singel og brukt i filmen med samme navn som var laget av studiekammeraten Frans Bromet. Det var også tekster av Ruud Englander, René Daalder, Herman Pieter de Boer og Ernst Jansz. På den siste sangen lar han seg assistere av sine sønner Marcel og Jim, og på forsiden av plata kan man se dattera Caya. Sommeren 1980 dro han igjen tilbake til Hollywood for å fullføre et kurs og videreutvikle evnene i å skrive filmmusikk. I 1981 kom han tilbake for å gjøre en intensiv turné i Nederland og Belgia. Opptakene fra turneen ble gitt ut på en LP som ble kalt "Concert". I 1982 kom De Groot tilbake fra Amerika forgodt. En ny utfordring bydde seg da han ble spurt av Phonogram i Tyskland om å ta opp en tyskspråklig LP. Noen av de gamle sangene ble oversatt og arrangert på nytt og spilt inn på tysk. under tittelen "Bo de Groot". Forventningene var høye, men etter dårlig promotering av Phonogram i Tyskland, falt prosjektet i grus etter utgivelsen av albumet. I mellomtiden gjorde Hans de Booij en stor hit av «Annabel», en sang som var blitt liggende ved opptak av "Van een afstand". Imens i Amerika, hadde De Groot arbeidet med tekster for sitt nye prosjekt, hvor han lot seg inspirere av den futuristiske verdenen i "Blade Runner". I 1984 kom plata "Maalstroom", som viste en helt annen, kaldere tone enn det som var forventet fra De Groot. Alle sangene var skrevet av ham selv, utenom «Vlucht in de werkelijkheid», hvor tekstene kom fra Nijgh og «Code» hvor musikken kom fra Vrienten. De Groot arrangerte og produserte plata selv. Plata imponerte ikke og ble liggende halvveis på hitlistene. Etter at Maalstroom-prosjektet mislyktes, bestemte De Groot å legge popmusikken bak seg. Han begynte å oversette thrillere og detektivromaner, blant andre et antall bøker av Stephen King og Scott Turow. Han foreslo for IKON å sette sammen en tv-serie om de forskjellige strømingene i den nederlandske popmusikken. Han begynte også et samarbeid med Pim de la Parra, som han hadde gått på filmakademiet med, som han produserte noen filmmusikkspor og spilte hovedrollen i filmen hans "Let the music dance". Deretter skrev han musikken til to filmer av Paul Ruven, og produserte plater for "The Shooting Party", Bram Vermeulen, Stef Bos og Rowwen Hèze. I 1991 tok han igjen fatt på en ny musikalsk utfordring, da han ble spurt om å spille Anton Tsjechov i musikalen Tsjechov av Robert Long og Dimitri Frenkel Frank. I 1992 kom et opptak av musikalen på CD. De Groot stod på med Tsjechov til 1993. Samme år møtte De Groot, hjemme hos Nijgh Nijghs ex-kone, Anja Bak, disse to hadde et forhold og giftet seg i 1995. Han ble samme år spurt om å spille Otto Frank i en dramatisering av "Anne Franks Dagbok". Fornyet interesse. I begynnelsen av 1990-åra gjenopprettet Nijgh og De Groot deres vennskap. I mens ble De Groots gamle materiale gjenoppdaget av den yngre generasjonen. Deejay Jan Douwe Kroeske tok i 1995 initiativet til å gi ut et hyllestalbum, hvor diverse artister spilte sanger av De Groot. Det var overveldende entusiasme for plata og artister som The Scene, Arno Hintjens, Tröckener Kecks, Betty Serveert, Daryll-Ann, Rowwen Hèze, dEUS, Hallo Venray, De Dijk og The Nits spilte inn en sang av De Groot. Det mest spesielle nummeret var det hemmelige nummeret på slutten av albumet, som kom fra De Groot selv: "Een wonderkind van 50". Sangen var et fornyet samarbeid mellom De Groot og Nijgh, og syntes å være en forsmak på et nytt album. I 1996 kom De Groots nye plate under tittelen "Een nieuwe herfst". Tekstene var hovedsakelig av Nijgh, men det var også tekster av Ruud Engelander, Herman Pieter de Boer og Harm Schepers. Det som var merkelig med denne plata, var at De Groot ved siden av en serie nye sanger også hadde gjort et grep i de sangene han hadde skrevet for andre, dette delvis fordi tekstskriverne ikke kunne overholde etterspørselen etter nye tekster (på denne måten havnet «Kijken hoe het morgen wordt» og «Avond», som tidligere var tatt opp med De Nijghs og «Annabel» og «Vrolijke violen», som tidligere var tatt opp med De Booy). De Groot tok også i bruk gamle tekster Leannart hadde skrevet, siden disse bare med litt arbeid førte til nye tekster. Plata ble tatt opp med blant andre Ernst Jansz, Jan Hendriks og Jan de Hont og ble produsert og arrangert av Jacob Klaasse. Den orkestrale lyden på plata fikk en igjen til å tenke på de gamle arbeidene til De Groot og plata solgte til gull. Det samme året gjorde De Groot en serie opptredener med Metropole Orkest under ledelse av Dick Bakker. Han spilte et antall av sine gamle hits og lot seg bistå av kollegaer som Jan Rot, Fay Lovski og dattera Caya. Samme år var De Groot æresgjest under Flanders Expos "NEKKA Nacht" i Gent, hvor diverse artister gjorde hyllest til ham. Det kom også ut en boks med samlede verker kalt "Wonderkind aan het strand", hvorav en dobbel-CD-versjon, med en samling suksessnumre og en boks med 4-CD-versjon, med diverse bonusmateriale som de engelskspråklige singlene og en tilhørende bok. NCRV viet i programmet "Classic albums" oppmerksomheten til albumet "Voor de overlevenden", hvorpå plata ble gitt ut i en remixet-versjon, senere skulle "Picknick" følge. Deretter dro De Groot på turné med bandet han hadde spilt inn albumet med. Turnéen varte alt i alt i rundt tre år, og førte De Groot til de største konsertsalene i Nederland og Belgia. På slutten av turneen, ble det utgitt et live dobbelt album med navnet "Een hele tour". Albumet inneholdt konserten med Metrople Orkester i Paradiso i Amseterdam, og en bandkonsert i "Vooruit" i Gent. I 1997 kom singelen «Avond» ut. Denne singelen blir den dag i dag fortsatt sett på som Boudewijn de Groots største hit. Denne singelen erobret i 2005 første plassen i den nederlandske "Top 2000", De Groot var med dette altså den første artisten som dyttet "Queen" med sangen «Bohemian Rhapsody» fra toppen i top 2000. I 1998 ble De Groot belønnet med en Edison for hans samlede arbeid og i 1999 ble han, sammen med Nijgh, slått til ridder av den nederlandske løves orden. I 2000 fikk han, som første artist, Radio 2 Zendtijdprijs. Under den tilknyttede "Gala van het Nederlandse Lied", ga en rekke artister, som Acda en de Munnik, Gé Reiders og De Nijs, en hyllest til De Groots verker i Schouwburg Orpheus. Det kom også ut en DVD med opptak fra "Hele tour" under tittelen "Tour". Etter dette gikk Boudewijn tilbake til teateret, hvor han igjen tok på seg rollen som Tsjechov. I 2001 spilte han rollen som forteller i musikalen "Rocky over the Rainbow", som delvis er skrevet av De Groots sønn Jim. Etter Lenaert Nijghs død. I 2002 dro De Groot igjen på turné med eget arbeid. Bandet bestod for det meste av de samme musikerne som på "Nieuwe herfst". Turnéen fikk navnet "Andere tijden mee". For den første gangen på seks år, ble det prøvd ut nytt materiale, hvorav et antall sanger, som De Groot hadde skrevet tidligere for De Nijs og enkelte tekster av Freek de Jonge. En forsmak ble gitt med mini-CD-en "Andere tour", hvor man kunne høre det første resultatet. Imens arbeidet De Groot på et album, som skulle inneholde noen tekster fra Nijgh, som viste seg å ha store vansker med å komme med nye tekster. I samme år, den 28. november 2002, døde Nijgh 57 år gammel etter en kort sykdomsperiode. I 2003 holdte De Groot en turné med Limburgs Symfonie Orkest. I 2004 kom allikevel det nye albumet. De Groot fikk lov til å bruke arkivet til Nijgh til arbeid med albumet, og hadde kort etter hans død, fått et antall nye tekster fra ham. Andre tekster var skrevet av Freek de Jong, Jan Rot og Marcel Verreck. Det året feiret De Groot sitt tiende studioalbum, sitt 40-årige artistjubileum og sin 60 årsdag. Dette feiret han med en konsert med navnet «Eeuwige jeugd». Jacob Klaasse, som hadde vært ansvarlig for arrangementet på plata, ble byttet ut med Ake Danielson som frontfiguren til bandet. Den 11. juli 2004 ble De Groot lovpriset under avslutningskonserten i Brussel, hvor diverse flamske artister spilte et nummer av De Groot. På slutten av året opptrådte han med Metropole Orkest, konserten ble sendt live på Radio 22. Han fikk også en rolle i VRT-serien Flikken, hvor han spilte en nederlandsk etterforsker. Det året endte han også opp som nummer 82 under valget av den største nederlenderen i «De grootste Nederlander». Den 27. november 2005 gjorde De Groot en hyllest til Nijgh i De Philharmonie i Haarlem som varte i hele seks timer. Han spilte igjennom alle de 76 sangene de hadde laget sammen i kronologisk rekkefølge. Samme år ble DVD’en fra "Eeuwige Jeugd jubileumtour" gitt ut. En CD/DVD av en opptreden fra 2003 i Ancienne Belgique i Brussel under tittelen "Een avond in Brussel live" ble også gitt ut. I 2006 foretok De Groot igjen en turné med Limburgs Symfonie Orkest og han var en av sangerne på Henny Vrientens "Soundtrack van de Nacht", for hvilket han hentet inn sangen «Het jagen voorbij». I 2006 ble ideen om igjen å lage en ”liten” plate, med bandet, uten noe videre orkestering, født. Denne plata ble spilt inn i Nederland og ferdigmikset i Nashville. Tekstene på plata kom fra De Groot selv, Nijgh, Jack Poels, Freek de Jong og Willem Wilmink. Den 19. januar 2007 ble CD-en utgitt med navnet "Lage Landen". 3. februar kom plata inn på førsteplass på albumlistene, noe som ikke hadde skjedd siden "Hoe sterk is de eenzame fietser". Etter plata fulgte en konsert som TROS sendte et opptak fra, og DVD’en "Lage Landen: Tour 2007" kom ut. Den 3. oktober gjorde De Groot offentlig kjent at han ville ta en pause i 2008, for å slappe av etter mange turnéer. I september 2009 kom det en 12-CD-boks kalt "Boudewijn de Groot – Complete studioalbums & curiosa". Maldivene under Sommer-OL 1988. Maldivene under Sommer-OL 1988. Sju sportsutøvere fra Maldivene deltok i friidrett under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var første gangen Maldivene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Hufvudstadsbladet. Hufvudstadsbladet (HBL, på folkemunne "Husis") er en svenskspråklig finsk dagsavis som utgis i Helsingfors. Med et opplag på rundt eksemplarer er avisen den største svenskspråklige avis i Finland. Avisen betegnes som uavhengig, borgerlig liberal. Hufvudstadsbladet ble grunnlagt av "August Schauman" og utkom første gang 5. desember 1864. I løpet av det 19. århundre ble avisen landets største. Med fremveksten av finsk som det ledende språk i Finland i det 20. århundre mistet Hufvudstadsbladet sin dominerende stilling. I 1920 ble Hufvudstadsbladets Förlag och Tryckeri AB dannet for å drive avisen. Selskapets eier og direktør var Amos Anderson. Han var dessuten sjefredaktør i årene 1928–1936. Foreningen "Konstsamfundet" som ble dannet av Anderson i 1940, overtok eierskapet i 1945 og har vært eneeier av avisen siden. Fra 2008 utøves eierskapet gjennom mediehuset "KSF Media". Mediehuset eier også lokalavisene Västra Nyland, Borgåbladet og Östra Nyland. Avisen gikk over fra fullformat til tabloidformat i 2004 og kommer ut syv dager i uken. Nyhetene publiseres også på avisens nettside. I den europeiske avisdesignkonkurransen "European Newspaper Award" i 2006 oppnådde avisen tittelen "Europas best designede avis". Rundt en tredjedel av avisens lesere antas å være finskspråklige fra tospråklige hjem. Sjefredaktør fra 2008 er "Hannu Olkinuora". Sedertreordenen. Ordenstegn for ridder av Sedertreordenen (med miniatyr) til salgs hos en antikvitetshandler Sedertreordenen (arabisk: وسام الأرز الوطني, fransk: "Ordre National du Cèdre") er en libanesisk orden innstiftet 31. desember 1936. Ordenen har navn etter sedertreet, et libanesisk nasjonalsymbol, som finnes i landets riksvåpen og flagg. Den tildeles for fortjenester av Libanon, for heltedåd, mot eller oppofrelse, og for lang og tro tjeneste. Ordenen kan tildeles både libanesere og utlendinger. Sedertreordenen rangerer som Libanons nest fremste orden, etter Fortjenstordenen. Insignier. Ordenstegnet for Sedertreordenen består av en hvitemaljert femtagget stjerne utformet som armene i et malteserkors og med et sedertre i brunt og grønt mellom strålene. Midtmedaljongen er rød og bærer på advers innskriften «لُبْنَان», landets navn, med forgylte bokstaver. Libanons flagg er plassert på reversen. Ordenstegnet er i sølv for riddere, i gull for høyere grader, men har ellers lik utforming. Ordenstegnene er opphengt i båndet i en grønnemaljert krans for riddere og offiserer. For kommandører er leddet utformet som åpne blad. Ordensbåndet er rødt med grønne kantstriper. Ordensstjernen er utformet som ordenstegnet, men har i tillegg stråler bak sedertrærne. Stjernen for storkommandører er i sølv med gull midtmedaljong, mens den for storbånd er i gull med sølv midtmedaljong. Begge ordensstjernene er uten emalje. Tildeling. Utnevnelse til Sedertreordenen skjer til ordenens laveste trinn, med påfølgende mulighet for forfremmelse. Ordenen tildeles særlig militært personell, etter bestemte kriterier avhengig av grad. Med utnevnelse til ordenen følger det en årlig pensjon. Norske innehavere. Sedertreordenen er tildelt Gabriel Lund. Kostas Simitis. Konstantinos Simitis (gresk: Κωνσταντίνος Σημίτης; født 23. juni 1936), vanligvis kjent under navnet Kostas Simitis, var statsminister i Hellas, og leder av det greske sosialistiske partiet PASOK mellom 1996 og 2004. Like etter militærkuppet den 21. april 1967 var Simitis en av dem som rømte til utlandet etter å ha vært med på planting av flere bomber i gatene i den greske hovedstaden Athen. Han vendte tilbake til hjemlandet etter få år i utlandet og han ble medlem av det politiske partiet Panhellenic Liberation Movement (PAK) som da var ledet av Andreas Papandreou. Kostas Simitis begynte på en stilling som universitetslektor i Tyskland og flyttet derfor dit for å undervise. Han vendte tilbake til Hellas i 1974 og var da en av grunnleggerne av det nye politiske partiet PASOK som etterfulgte det tidligere partiet PAK. Simitis var ikke en kandidat for å bli valgt inn på det greske parlamentet i valget i 1981, men han ble utnevnt til landbruksminister i den første PASOK-regjeringen dette året. Etter valget i 1985, og valget av ham som en vara-representant til det greske Stortinget, ble han den nasjonaløkonomiske ministeren. Han foretok da et upopulært stabiliseringsprogram og han gjorde flere forsøk på å dempe prisveksten og redusere underskuddet i Hellas. Han sa opp sin ministerpost i det greske parlamentet i 1987 fordi han følte at hans politikk ble undergravd av hans politiske motstandere så vel som hans medarbeidere. I 1993 tok han over Departementet for handel og industri, men i 1995 valgte han igjen å trekke seg fra jobben sin i departementet og fra partiets Executive Bureau etter å ha mottatt en offentlig irettesettelse som han mottok fra daværende statsminister Papandreou. Den 16. januar 1996 gikk Papandreou av som statsminister på grunn av sin dårlige helse som var stadig skrantende. Men Papandreou forble sittende som formann for partiet PASOK i de neste månedene. Rijeka oljekraftverk. Rijeka oljekraftverk er et varmekraftverk ved Rijeka i Kroatia. Det har en installert produksjonskapasitet på 320 MW fordelt på én turbin. Anlegget ble bygget ut fra omkring 1970 til 1978. Operatør er Hrvatska Elektroprivreda. Utstyret er levert av Ansaldo. Brenseltypen er tungolje. Coloane kraftverk. Coloane kraftverk er et varmekraftverk like utenfor Macao i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 422 MW, fordelt på ulike enheter av ulik alder med både damp- og kombinasjons-gassturbiner. Brenseltypen er dieselolje og tungolje. Operatør er Cia de Electricidade de Macau, og utstyret ble bl.a levert av Mitsui, MAN, Westinghouse, m.fl. Utbyggingen skjedde fra 1978 til 2003. Vanuatu under Sommer-OL 1988. Vanuatu under Sommer-OL 1988. Fire sportsutøvere, tre menn og en kvinne fra Vanuatu deltok i to sporter, friidrett og boksing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var første gangen som Vanuatu deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Bowin gasskraftverk. Bowin gasskraftverk er et varmekraftverk i provinsen Chonburi i Thailand. Det har en installert produksjonskapasitet på 740 MW fordelt på 2 x 370 MW blokker med kombinasjonssyklus-gassturbiner. Teknologien er levert av Alstom. Brenselkilden er naturgass. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd med driftsstart for to blokker i 2003. Operatør er selskapet "Glow Group". Selskapet har en 25-års konsesjon hos EGAT. Bangkok Cogen. Bangkok Cogen er et varmekraftverk med kogenerasjon i provinsen Rayong utenfor Bangkok i Thailand. Det har en installert produksjonskapasitet på 115 MW fordelt på 2+1 turbiner med kombinasjonssyklus-gassturbiner. Teknologien er levert av General Electric. Brenselkilden er naturgass. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd med driftsstart i 1998. Operatør er selskapet "Bangkok Cogeneration Co Ltd". Kaeng Khoi kraftverk. Khaeng Khoi kraftverk er et varmekraftverk med kogenerasjon i provinsen Saraburi nord for Bangkok i Thailand. Det har en installert produksjonskapasitet på 1400 MW, brutto 1.510 MW, fordelt på 2 x 700 MW enheter med kombinasjonssyklus-gassturbiner. Teknologien er levert av Alstom, mens finske Pöyry var konsulent. Brenselkilden er naturgass og dieselolje. Anlegget ble utbygd med driftsstart i 2008 for enhet nr 2. Operatør er selskapet "Gulf Electric Public Co Ltd" med 50%, og EGCO med 50% – sistnevnte er igjen eid 13,68% av China Light and Power. Kim Traavik. Kim Traavik (født 1946) er en norsk diplomat og politiker for Høyre. Han har tidligere vært statssekretær i Utenriksdepartementet og ble i april 2010 utnevnt til Norges ambassadør i London. Traavik er utdannet cand.polit. (1973) med hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Han gikk i 1977 inn i utenrikstjenesten, der hans første posteringer utenlands var i Finland fra 1979 til 1982 og deretter fra 1982 til 1985 ved Norges delegasjon til FN i New York. I årene 1987 til 1989 var Traavik ved Norges delegasjon til NATO i Brussel. Han ledet fra 1989 til 1992 avdelingen som har ansvar for sikkerhetspolitikk og våpenkontroll i Utenriksdepartementet. Fra 1992 til 1994 ledet han avdelingen for europeiske saker og fra 1994 til 1997 var han ministerråd ved Norges delegasjon til EU i Brussel. Traavik ble i 1997 utnevnt til ambassadør og fikk ansvar for forberedelsene til og gjennomføringen av Norges formannskap i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i 1999. Traavik var i studietiden aktiv i Norges Konservative Studenterforbund, der han var medlem av seniorkollegiet 1970 til 1971. I oktober 2001 ble Traavik utnevnt til statssekretær i Utenriksdepartementet. Han var statssekretær for Høyre i Kjell Magne Bondeviks andre regjering til oktober 2005 og fungerte som viseutenriksminister. Etter årene som politiker i Utenriksdepartementet gikk Traavik tilbake til utenrikstjenesten. I 2006 ble han utnevnt til ambassadør ved Norges faste delegasjon til NATO, et embete han har til 2010. Traavik ble i statsråd 23. april 2010 utnevnt til Norges ambassadør i Storbritannia. Traavik ble i 2007 utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. I 2010 ble han utnevnt til kommandør av Republikken Italias fortjenstorden. Khanom gasskraftverk. Khanom gasskraftverk er et varmekraftverk med kogenerasjon i Nakhon Si Thammarat i Thailand. Det har en installert produksjonskapasitet på 674 MW, brutto 824 MW, fordelt på en enhet med 4+1 kombinasjonssyklus-gassturbiner. Teknologien er levert av Mitsui. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd med driftsstart i 1995. Operatør er selskapet "Electricity Generating Public Co Ltd (EGCO)" med 100% eierandel. Rayong kraftverk. Rayong kraftverk er et varmekraftverk med kogenerasjon i provinsen Rayong utenfor Bangkok i Thailand. Det har en installert produksjonskapasitet på 1232 MW fordelt på fire like store enheter med 4+1 kombinasjonssyklus-gassturbiner á 308 MW hver. Teknologien er levert av Alstom, General Electric, m.fl. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd med driftsstart i 1993. Operatør er selskapet "Electricity Generating Public Co Ltd (EGCO)". Rayong TLP kraftverk. Rayong TLP kraftverk er et varmekraftverk med kogenerasjon i provinsen Rayong utenfor Bangkok i Thailand. Det har en installert produksjonskapasitet på 117 MW fordelt på en enhet med 2+1 kombinasjonssyklus-gassturbiner. Teknologien er levert av Siemens, General Electric, m.fl. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd med driftsstart i 2003. Operatør er selskapet "Electricity Generating Public Co Ltd (EGCO)". Kraftverket er lokalisert inne i Rayong Industrial Park. Sør-Bangkok kraftverk. Sør-Bangkok kraftverk er et varmekraftverk med kogenerasjon i provinsen Samut Prakan utenfor Bangkok i Thailand. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.990 MW fordelt på tre enheter, hvorav den nyeste en 747 MW enhet med 2+1 kombinasjonssyklus-gassturbiner. Teknologien er levert av MHI, Melco, m.fl. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Anlegget ble utbygd med driftsstart i 2008 for den tredje enheten, som økte kapasiteten fra netto 2.288 MW til 2.990 MW. Operatør er selskapet "EGAT". Kraftverket er lokalisert inne i Rayong Industrial Park. Wang Noi kraftverk. Wang Noi kraftverk er to varmekraftverk med kogenerasjon i provinsen Ayutthaya 70 km nord for Bangkok i Thailand. Hovedkraftverket har en installert produksjonskapasitet på 2.028 MW fordelt på tre enheter, hver med 650 MW 2+1 kombinasjonssyklus-gassturbiner. Teknologien er levert av MHI, Melco, m.fl. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Anlegget ble utbygd med driftsstart i 1998 for den tredje enheten. Operatør er selskapet EGAT. Det planlegges å bygge også en fjerde blokk. Det mindre anlegget "Wang Noi Rojana kraftverk" ligger på omtrent samme sted. Wang Noi Rojana kraftverk. Wang Noi Rojana kraftverk er et varmekraftverk med kogenerasjon i provinsen Ayutthaya 70 km nord for Bangkok i Thailand. Det har en installert produksjonskapasitet på 251 MW fordelt på 3 x 43 MW enheter, og én 122 MW enhet med 2+1 kombinasjonssyklus-gassturbiner. Teknologien er levert av ABB, m.fl. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Anlegget ble utbygd med driftsstart i 2008 for den tredje enheten. Operatør er selskapet "Rjana Power Co". Det langt større "Wang Noi kraftverk" ligger på omtrent samme sted. Simon Markeng. Simon Yihun Stølen Markeng (født 9. september 1992 i Addis Abeba, Etiopia) er en norsk fotballspiller som spiller for. Markeng debuterte borte mot Vålerenga den 12. april 2010. Mot Strømsgodset den 15. april fikk han 45 minutter spilletid. Markeng spilte før overgangen til Molde for byrivalen Træff. Romandie rundt 2010. Romandie rundt 2010 var den 64. utgaven av Romandie rundt og det ble arrangert fra 27. april til 2. mai i Sveits. I tillegg til de 18 ProTour-lagene ble Cervélo TestTeam og BMC Racing Team invitert. Alejandro Valverde vant sammenlagt foran Simon Špilak, men ble senere utestengt og fratatt alle resultatene. 1. etappe. Peter Sagan vant 1. etappe og overtok ledertrøya 2. etappe. Mark Cavendish vant 2. etappe, men ble senere bøtelagt av juryen og fjernet fra rittet på grunn av seiersgesten 3. etappe. Richie Porte vant 3. etappe Wave of Popular Feeling. "Wave of Popular Feeling" er et musikkalbum av Three Days Grace som ble utgitt i 1995 under gruppens tidligere navn Groundswell. Adam Gontier, Brad Walst og Neil Sanderson dannet i 1992 bandet Groundswell sammen med to andre medlemmer, Joe Grant og Phil Crowe. I 1995 ga de ut albumet "Wave of Popular Feeling". CD-en ble bare utgitt i Canada, og det ble bare produsert 150 eksemplarer. Et eksemplar av "Wave of Popular Feeling" ble i 2007 solgt på Ebay for 200 dollar. I 1997 sluttet to av medlemmene, men Adam, Neil og Brad fortsatte som en trio og skiftet navn til Three Days Grace, som er gruppens nåværende navn. Verden i krig. Bilder fra ulike fronter under Andre verdenskrig "Verden i krig" (originaltittel: "The World at War") er en britisk dokumentarserie fra 1973 som omhandler andre verdenskrig. Serien er på 26 episoder og regnes av mange som den mest kjente og omfattende dokumentarserie som er lagd om andre verdenskrig. "Verden i krig" ble produsert av Thames Television (i samarbeide med Imperial War Museum) og vist på kanalen fra 1973 til 1974. Den ble skapt og produsert av Jeremy Isaacs, mens den britiske krigshistorikeren Noble Frankland ble brukt som rådgiver. Den kostet rundt 20 millioner kroner å produsere og bestod i stor grad av arkivopptak fra krigen. Arbeidet med serien pågikk fra 1969 til 1973. Fortellerstemmen tilhører Laurence Olivier, mens musikken er ved Carl Davis. Ei bok med samme tittel, skrevet av Mark Arnold-Forster, ble utgitt parallelt med seriens første visning på Thames Television. "Verden i krig" ble første gang sendt på NRK i 1975 (6. mai - 28. oktober). De norske kommentatorene på NRKs versjon var ved Carl Frederik Prytz. I 1988 ble den sendt på TV3 og i 1995 på TV 2. Handling. Dokumentarserien "Verden i krig" skildret andre verdenskrig ved hjelp av autentiske opptak og intervju av personer som opplevde krigen på nært hold. Serien tok for seg perioden fra 1933 til 1946, men la størst vekt på selve krigsårene. Dens hovedfokus lå på fem av datidens stormakter: Tyskland, USA, Storbritannia, Japan og Russland. Serien forsøkte spesifikt å vise hva som skjedde i politikken, med moralen, samtidig som en skildret det som skulle vise seg å bli de blodigste kampene i krigshistorien. Om dokumentaren. Serien ble produsert i 1973, noe som er viktig, da mange nøkkelvitner som Albert Speer, Himmlers adjutant, Karl Wolf og Hitlers sekretær fortsatt var i live. Kvaliteten på filmer som lå spredt rundt i verden var relativt bra. Seriens skaper, Jeremy Isaacs, forteller i løpet av innledningen om den nærmest umulige og utfordrende prosessen som forvandlet bortimot 1 million meter filmopptak av tragedier og personlige kamper til en sammenhengende, innsiktsfull og upartisk historiegjennomgang. Størstedelen av serien viser svart/hvit film fra nyhetsaviser, fronten, bak linjene og fra bylivet, men det er også en del fargefilm, da blant annet amerikanerne filmet alt med farger det siste året i krigen. Produksjonen vakte en del oppsikt i forhold til tidligere produksjoner om andre verdenskrig. Dette på grunn av at den ikke bare konsentrerte seg om Europa, men også krigføringen i Asia. Serien har gått på TV i en rekke land og vært utgitt på både VHS og DVD. Den ble nominert til BAFTA-priser både i 1974 og 1975. Omtale. Det norske nettstedet X6.no gav DVD-utgaven terningkast 6. Anmelderen skrev følgende i 2006: «"En verden i krig er den mest sammenfattede og omfattende dokumentar av den andre verdenskrig som finnes tilgjengelig på DVD. Den er uhyre gjennomtenkt og profesjonelt laget. At serien er fra 1973 er ikke negativt, men er heller et stort pluss. Laurence Olivier som forteller gjør serien perfekt".» Huayna Picchu. Huayna Picchu, ofte skrevet "Wayna Picchu" er et fjell ved ruinbyen Machu Picchu i Peru. Navnet betyr «det unge fjellet». Fjellet danner en kulisse på mange bilder fra Machu Picchu og kan være blant de mest fotograferte fjellene i Sør-Amerika. Toppen av fjellet ligger 2667 moh.. Fjellformasjonen reiser seg bratt mer enn 500 meter opp fra Urubambadalen, og ca 160 meter opp frå ruinområdet i Machu Picchu. Urubambadalen med elven slynger seg mer enn 180 grader rundt Huayna Picchu i en U-form med svært bratte dalsider, noe som er med på å skape det dramatiske landskapet som kommer frem på mange bilder av Machu Picchu. Det såkalte «månetemplet» ved Machu Picchu har trolig hatt en viktig funksjon for byen da den var i bruk. Tempelet ligger på baksiden og nordsiden av Huayna Picchu og er en grotte i fjellet. Innenfor åpningen finnes murede juksevegger av hus med vinduer og dører og et alter for ritualer. Arbeidet er gjort i typisk inkaarkitektonisk stil. Det ligger andre ruiner rett ved tempelet og dette er en av flere steder i fjellsiden hvor det er gjort arkeologiske funn. Man kjenner ikke det opprinnelige navnet på tempelet og det er lite trolig at dette templet har hatt noe med månedyrking å gjøre. Det er mulig å gå fra ruinområdet i Machu Picchu rundt Huayna Picchu til «månetemplet» på en forseggjort sti fra inkatiden i den bratte fjellsiden. Deler av stien er forseggjorte trappetrinn hogget ut i fjellet. Man kan også gå til «månetemplet» over toppen av Huayna Picchu langs en sikksakksti ved sørkanten av fjellet som vender mot Machu Picchu, og ned på nordsiden. Da får man sett Machu Picchu fra fugleperspektiv på veien samt en oversikt over Urubambadalen som slynger seg rundt fjellet. La Seu. Palma de Mallorca Cathedral "La Seu" Le Seu-katedralen er en av de mest berømte katedralene i Mallorca. Den er plassert midt i sentrum av Palma de Mallorca. La Seu er en gotisk katolsk katedral i Palma de Mallorca, Spania, bygget ved siden av en eksisterende arabisk moské. Den er 121 meter lang, 55 meter bred og 44 meter høy. Designet på spansk "levantino" gotisk stil med påvirkninger fra de nordeuropeiske gotiske. De begynte å bygge i 1229 med kong Jakob I av Aragon i spissen, men de var ikke ferdig før i 1601. Katedralen ligger med utsikt over Parc de la Mar og Middelhavet, beskyttet av de gamle bymurene. Femti år etter en restaurering av katedralen var påbegynt, ble Antoni Gaudí invitert i 1901 til å overta prosjektet. Gaudí forlot sitt arbeid i 1914 etter en krangel med entreprenøren. De planlagte endringene var hovedsakelig for at katedralen skulle se bra ut, ikke fordi den trengte oppussing. Prosjektet ble kansellert etter kort tid. Gunvald Hauge. Gunvald Hauge (født 8. november 1902 i Haugesund, død 8. juli 1974) var en norsk fagforeningsmann, Ap-politiker og formann for Norsk Sjømannsforbund 1958-66. Hauge tok maskinisteksamen i 1922. Han var læregutt, fyrbøter og donkeymann 1917-1924. Hauge vokste opp i en tid hvor sildefisket var en stor næring i Haugesund. Han kom tidlig med i politisk arbeid og i fagforeningsvirksomhet. En viktig del av arbeidet var å gå fra båt til båt og organisere sjøfolk. Under hans tid vokste den norske handelsflåten og Norsk Sjømannsforbund var en av landets største fagforeninger. Under denne perioden økte også hyringen av utenlandske sjøfolk, automatiseringen av skipene og liggetiden i havn ble kortere. Disse og andre forhold tvang fram forhandlinger om lønn og fri hjemreise for sjøfolkene. Hauge ledet forbundet i en periode med sterk vekst i økonomien og bedre forhold til sjøs. Hauge mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1960. Ready (EP). "Ready" er en fire-spors EP med Timian Ripnes Naastad fra 2010. Nhon Trach kraftverk. Nhon Trach kraftverk er et varmekraftverk i Dong Nai i Vietnam, 30 km sørøst for Saigon. Det har en installert produksjonskapasitet på 450 MW men under økning til 1200 MW, fordelt på 2+1 gassturbiner med 450 MW kogenerasjon, og en 750 MW-blokk under bygging for idriftsetting i 2010. Anlegget ble påbegynt omkring 2005, og står ferdig i 2010. Utstyret er levert av Alstom. Brenselkilden er naturgass. Operatør er PetroVietnam. Trond Andreassen. Trond Andreassen (født 19. november 1951) har vært generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) siden 1986. I perioden Andreassen har ledet NFFO har medlemstallet blitt tidoblet. Hans eneste pause fra NFFO har vært en stilling som forlagssjef for Universitetsforlagets universitets- og høyskoleavdeling fra 1995 til 1997. Andreassen er forfatter av det litteratursosiologiske verket "Bok-Norge" som er en innføring i norsk bokbransje. Verket kom i første utgave i 1992 og i 3. reviderte utgave i 2006. I 2010 ble Andreassen styreleder for "Norsk nettleksikon" som er en videreføring av nettutgaven til Store Norske Leksikon finansiert av Fritt ord og Sparebankstiftelsen DnB NOR. Andreassen har skrevet en (signert) artikkel i SNL.no, biografi over Bjørn Bjørnsen fra Norsk biografisk leksikon. Andreassen er sterk tilhenger av opprettholdelse av fastpris på faglitteratur og innføring av fastpris på e-bøker. Festplassen. Festplassen er en åpen plass i Bergen sentrum, nærmere lokalisert ved nordenden av Lille Lungegårdsvann. Siden 1929 har Festplassen vært sentrum for feiringen av 17. mai i Bergen, og den har også vært arena for mange arrangementer som tivoli, sirkus og den tradisjonelle lysfesten i sentrum før jul. I perioden 1967 til 2003 var plassen også "midlertidig" parkeringsplass. I juni 2003 startet arbeidet med å omarbeide Festplassen til slik den fremstår idag. Den gjenåpnet for publikum i november 2004. Ca Mau kraftverk. Ca Mau kraftverk er et varmekraftverk i Ca Mau i Vietnam, og gir bl.a kraft til en stor gjødselfabrikk. Det har en installert produksjonskapasitet på 1500 MW fordelt på 2 x 750 MW blokker med 2+1 gassturbiner og kogenerasjon. Anlegget ble påbegynt omkring 2002, og står ferdig i 2008. Utstyret er levert av Siemens og Doosan. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Operatør er PetroVietnam. Norsk Elektroteknisk Komite. Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) er en selvstendig og nøytral standardiseringsorganisasjon med ansvar for den elektrotekniske standardiseringsvirksomheten i Norge. NEK ble opprettet i 1912 og er det eldste standardiseringsorganet i Norge. NEK er det norske medlemsorgan i International Electrotechnical Commission (IEC) og European Committee for Electrotechnical Standardization (CENELEC). NEK har som formål å arbeide for standardisering på det elektrotekniske området og er ansvarlig for utarbeidelse og godkjenning av Norske Elektrotekniske Normer. NEKs overordnede mål er å sikre at Norske Elektrotekniske Normer fullt ut dekker næringslivets, elforsyningens og den offentlige og private sektors behov for normer med krav til sikkerhet, funksjon og miljø. NEK utgjør, sammen med Standard Norge og Post- og teletilsynet, standardiseringen i Norge. NEK er en organisasjon med bredt engasjement i bransjemiljøet. I mer enn 140 normkomiteer gjør flere enn 500 aktive nasjonale eksperter en viktig innsats på vegne av sine respektive virksomheter og organisasjoner innen nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid. For å ivareta vårt nasjonale ansvar og posisjon er man helt avhengig av denne innsatsen. I forbindelse med sitt 100 års jubileum er NEK i 2012 vertskap for IEC General Meeting. Dette er et arrangement med over 1000 delegater fra mer enn 60 land. Phu-My gasskraftverk. Phu-My gasskraftverk er et varmekraftverk i Ba Ria ved Vung Tau i det sørlige Vietnam. Det har en installert produksjonskapasitet på 2335 MW og har moderne kogenerasjon. Anlegget ble påbegynt omkring 1995, og stod ferdig i 2004. Utstyret er levert av Siemens og Alstom, samt i mindre grad Doosan, General Electric, m.fl. Brenselkilden er naturgass. Enhetene har fått omfattende og variert internasjonal finansiering. Norske direktorater. En generell definisjon på direktorat er beskrevet i artikkelen Direktorat. Historikk. Til forskjell fra mange andre land har direktoratsordningen lang tradisjon i Norge. Et av de sentrale spørsmålene i utviklingen av norsk sentralforvaltning har vært om det under det enkelte departement skal være egne sentraladministrative organer (direktorater) for å håndtere deler av arbeidsoppgavene innenfor departementsområdet. Fra midt på 1800-tallet sto norsk forvaltning overfor en voksende utfordring når det gjaldt å møte behovet for fagspesialisering. To hovedstrategier har gjort seg gjeldende; enten å integrere fagspesialiseringen i departementene, ev. ved såkalte "indre direktorater", eller å organisere såkalte frittstående fagorganer, dvs. utenfor departementene. Direktoratene har fått overført oppgaver av mer rutinemessig karakter og saksfelt der det sjelden er behov for politiske beslutninger. Slik avlastning er etter hvert ansett som avgjørende for å frigjøre kapasitet i departementene til å fungere bedre som sekretariat for politisk ledelse. Et annet argument som står sentralt, er behovet for å utvikle ekspertise og faglig spesialisering utenfor departementsrammen, dvs. under ledelse av en fagdirektør. Dette bidrar til å skjerme kunnskapsområder fra en unødig politisering og legger til rette for en mer langsiktig kunnskapsoppbygging over tid. Forholdet fag - politikk. Forholdet mellom fag og politikk er et grunntema i enhver moderne statsforvaltning fordi en kobling mellom disse elementene er helt nødvendig i politiske beslutningsprosesser. Grov sett kan det skjelnes mellom to hovedtilnærminger: I den ene tilnærmingen trekkes det opp formelle grenser mellom den politiske og den faglige sfæren, slik at en del beslutningsprosesser formelt avpolitiseres. Denne tilnærmingen, som i Sverige utgjør hovedmønsteret, har de siste tiårene vært på frammarsj i mange land. Blant annet har det vært en framvekst av såklate regulatory agencies som har fått definert avgjørelsesmyndighet for tilsynsfunksjoner. Den andre tilnærmingen unngår slike formelle grenser for det politiske ansvaret, idet det erkjennes at faglige og samfunnsmessige vurderinger ofte kan være innviltert i hverandre. Rollene til deltakerne fra både politisk og faglig sfære er basert på felles (ulovfestede) normer om hva som legitimt tilligger hhv. politisk og faglig sfære. Sammenlignet med den første tilnærmingen åpner denne tilnærmingen for en mer fleksibel integrering av fag og politikk. En direktoratsordning vil måtte bygge på full instruksjonsmyndighet for departementene (slik hovedmønsteret er i Norge). Direktoratenes faglige rolle. Det foreligger ikke noe fasit for hvilke roller som kan tillegges et direktoratsorgan. I stortingsmeldingen om forvaltningspolitikk heter det at direktoratene "skal i hovedsak ivareta spesialistfunksjoner. Med bakgrunn i kompetanse og erfaringer som fortløpende vinnes, skal det gis faglige innspill til departementets utforming av overordnede politiske rammer og retningslinjer. Og de skal ikke minst lage gjennomføringsstrategier og stå for operative iverksetting av politiske vedtak"." (St.meld nr 35, 1991-92, s.21) I Graver-kommisjonen heter det: "Direktoratenes rolle er todelt: De utøver myndighet, samtidig som de er rådgivende overfor departementet. Direktoratene er politisk styrt, men de er ikke politiske. De skal primært ivareta faglige hensyn i oppgaveutførelsen, men de må ha en politisk forståelse" (NOU 2006:14; s.65). Iverksettende rolle, som kan deles i Faglig rolle, som kan deles i Etatsledelse, dvs. styre, organisere og utvikle underliggende/ytre etat Un homme et une femme (sang). "Un homme et une femme" er en fransk sang med melodi av Francis Lai og tekst av Pierre Barouh. Den var temasang i spillefilmen "En mann og en kvinne" ("Un homme et une femme") fra 1966, hvor den ble fremført av Nicolle Croisille og Pierre Barouh Den ble nominert til Best Original Song in a Motion Picture under Golden Globe Awards-utdelingen. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «En mann og en kvinne». Kirsti Sparboe og Arne Bendiksen har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Triola TN 478. Anne-Lise Børresen-Dale. Anne-Lise Børresen-Dale (født "Halstensen" 3. juli 1946 i Molde) er en prisbelønt norsk kreftforsker. Hun er vokst opp i Molde og fikk siv.ing. i teknisk biokjemi 1970 ved NTH i Trondheim på avhandlingen " Svovelstoffskiftet i Cytophaga Aeronosphia Eimhjellen". Siden 1970 har hun vært tilknyttet Universitetet i Oslo, først ved Fysiologisk institutt, så ved Institutt for medisinsk genetikk, først som forsker veiledet av Kåre Berg som i 1967 var landets første genetikkprofessor. Dette ga dr.med. i medisinsk biokjemisk genetikk 1980 på en avhandling om HDL-lipoprotein. Hun har siden 1992 ansatt som professor i tumorbiologi og molekylær onkologi. Siden 1987 har hun også vært ved Genetisk avdeling ved Institutt for kreftforskning i Radiumhospitalet, siden 1999 som avdelingsleder. Hun er også (siden 2000) professor II i molekylær onkologi ved Universitetet i Bergen. Siden 1990-tallet har hun arbeidet med mikromatriser for kartlegging av brystkreft, i samarbeid med forskere ved Stanford University og Haukeland Sykehus. Grunnforskningen hennes har resultert i mer enn 350 artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Tre av studiene er sitert mer enn 4000 ganger i vitenskapelig litteratur. Fra 2008 til 2010 var Børresen-Dale president i The European Association for Cancer Research (det europeiske kreftforskningsforbundet). I perioden 2010-2012 er hun som past president medlem av Executive Committee. Fra 2011 er Børresen-Dale leder av det nyopprettede "K. G. Jebsen Centre for Breast Cancer Research". Ion Dragoumis. Ion Dragoumis (gresk: Ίων Δραγούμης; født 2. september 1878 i Athen, død 31. juli 1920 ifølge den julianske kalender) var en gresk diplomat, forfatter og revolusjonær. Han var sønn av Stephanos Dragoumis som var utenriksminister under Charilaos Trikoupis. Ion Dragoumis studerte juss ved Athen University, og i 1899 ble han med i den diplomatiske grenen av det greske utenriksdepartementet. I 1897 vervet han seg til den greske hæren og kjempet blant annet under den gresk-tyrkiske krigen som begynte samme året som han vervet seg til hæren. I 1902 ble Dragoumis gjort til vararepresentant og konsul på det greske konsulatet i Monastir (dagens Bitola). I 1903 ble han sjef for konsulat i Serres og senere tjenestegjorde han på steder som i Plovdiv, Burgas, Alexandria og Alexandroupolis. I 1907 ble han sendt til den greske ambassaden som ligger i Istanbul. I 1905, under hans tid som vise-konsulen i Alexandria, Hellas, møtte Dragoumis og startet et kjærlighetsforhold med den greske forfatteren Penelope Delta, som da var gift med en kjøpmann ved navn Stephanos. Av respekt for forfatterens mann og barn, bestemte Dragoumis og Penelope Delta å slutte med kjærlighetsforholdet og skille lag, men de fortsatte å korrespondere lidenskapelig frem til 1912, da Dragoumis startet et forhold med den berømte greske teater-skuespilleren Marika Kotopouli. I 1907 ga han ut boken "Martyron Kai Iroon Aima" (martyrer og helters blod, som var full av harme mot alt som var bulgarsk eller på noen måte tilknyttet Bulgaria. Da den første balkankrigen brøt ut, reiste Dragoumis til Thessaloniki som en militær attaché. I 1915 trakk han seg fra det greske diplomatiske korps og han gikk senere inn i gresk politikk som selvstendig politiker isteden for å være tilknyttet noe bestemt parti. Som en uavhengig politiker ble han valgt inn til det greske parlamentet for Florina Prefecture. I 1917 ble han sendt i eksil av greske myndigheter til Korsika som et resultat av en bitter uenighet mellom de allierte og kongen Konstantin I, som nektet å gå inn i den første verdenskrig, selv om den bulgarske hæren på dette tidspunktet hadde okkupert en stor del av Øst-Makedonia der Hellas hadde flere nasjonale interesser. Den 30. juli 1920 ble det gjort et forsøk på å myrde kong Venizelos på togstasjonen Gare de Lyon i Paris, Frankrike. Dagen etter, den 31. juli 1920, ble Dragoumis stoppet av en gruppe politimenn som var lojale til kong Venizelos og Dragoumis ble skutt rett ned fordi politifolkene mente at han var en viktig del av opposisjonen mot kong Venizelos som de var trofaste og lojale mot. Hans tidligere elsker og lidenskapelige brevvenn gjennom mange år, Penelope Delta, sørget dypt over tapet av Dragoumis selv om de to hadde gjort det slutt flere år tidligere. På slutten av 1930-tallet ble hun tildelt Dragoumis`s gamle dagbøker og arkiver, som hadde blitt betrodd til henne av hans bror Filip. Hun klarte å diktere godt over 1000 sider av et manuskript som kommentere Dragoumis sitt arbeid før Penelope Delta bestemmer seg for å ta sitt eget liv i 1941. Bang Pakong kraftverk. Bang Pakong kraftverk er et varmekraftverk i amphoe Bang Pakong i provinsen Chachoengsao, 60 km sørøst for Bangkok i Thailand. En understasjon er lokalisert i Rangsit. Det har en installert produksjonskapasitet på 3675 MW fordelt på eldre blokker á 103 eller 300 MW, og nyere blokker á 500 MW. Teknologien er levert av Siemens, Toshiba, General Electric, Emerson, m.fl. Kraftverket leverer 15% av den elektriske kraften i Thailand. Brenselkilden er naturgass og tungolje. Anlegget ble startet opp med første driftsenhet med 300 MW-turbiner i 1980, og deretter seks 103 MW-turbiner (hvorav fire fra General Electric) på ialt 618 MW i 1990. Totalt ble 8 enheter installert før 2009, hvorqav fire 500 MW-blokker ble installert på 2000-tallet med støtte fra Verdensbanken. Anlegget ble startet utbygd med den niende enheten i 2006, da tyske Siemens og japanske Marubeni begynte å installerte to nye 500 MW-blokker med kogenerasjon, som ble plassert inn i "Bang Pakong V". Den nye Siemens-enheten ble ferdig i 2009 og fikk navnet "Bang Pakong CCPP 5". Operatør er det statlige energiselskapet EGAT. António Borges. António Borges d'Almeida (født 25. april 1906) var en portugisisk rytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Borges vant en olympisk bronsemedalje under OL 1924 i Paris. Han og hesten «Reginald» var med på det portugisiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sprangridning bak Sverige og Sveits. De andre på laget var José Mouzinho på «Hertugo» og Hélder de Souza på hesten «Avro». Borges ble nummer fem i den individuelle konkurransen i sprangridning med «Reginald». Hélder de Souza. Hélder de Souza Martins (født 28. november 1901, død ukjent) var en portugisisk rytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. de Souza vant en olympisk bronsemedalje under OL 1924 i Paris. Han og hesten «Avro» var med på det portugisiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sprangridning bak Sverige og Sveits. De andre på laget var José Mouzinho på «Hertugo» og António Borges på hesten «Reginald». de Souza kom på tolvte plass i den individuelle konkurransen i sprangridning med «Avro». Fire år senere, under sommer-OL 1928 i Amsterdam ble han nummer seksten i den individuelle konkurransen i sprangridning med «Avro» og med det portugisiske laget kom han på sjette plass. José Mouzinho. José Mouzinho d'Albuquerque (født 27. desember 1885, død ukjent) var en portugisisk rytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Mouzinho vant en olympisk bronsemedalje under OL 1924 i Paris. Han og hesten «Hertugo» var med på det portugisiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sprangridning bak Sverige og Sveits. De andre på laget var Hélder de Souza på «Avro» og António Borges på hesten «Reginald». Mouzinho kom på syttende plass i den individuelle konkurransen i sprangridning med «Hertugo». Fire år senere, under sommer-OL 1928 i Amsterdam ble han nummer nitten i den individuelle konkurransen i sprangridning med «Hebraico» og med det portugisiske laget kom han på sjette plass. Sloan Doak. Sloan Doak (født 28. januar 1886, død 10. august 1965) var en amerikansk rytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Doak vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under Sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i feltritt med hesten «Pathfinder», bak nederlandske Adolf van der Voort van Zijp på «Silver Piece» og danske Frode Kirkebjerg på hesten «Meteor». Borgund Steinkirke. Borgund steinkirke, også omtalt som Christkirken på Sunnmøre, var en middelalderkirke bygget på 1100-tallet. Det var en langkirke med tverrskip, som det senere ble satt tårn på. Hanseatene herjet handelssentrumet Borgund på 1500-tallet og brente ned hele stedet, inkludert stedets kirker. Bare steinkirken sto imot ilden på grunn av sine solide gråsteinsmurer. Siden har den vært benyttetprestegjeldets hovedkirke, men den ble snart for liten. I 1628-1632 ble det derfor bygget til en nordfløy. I 1869 ble det utvidet med en fløy mot sør for nordfløyen, samtidig som hele kirken ble pusset opp. Kirken var rikt utsmykket med eldre billedskjærerarbeider i mørk eik (på altertavlen, prekestolen og deler av galleriet). Spesielt den eldre delen av galleriet, den såkalte «Gamle-Lemmen», like under tårnet viste en overdådighet på treskjærerkunst med motiver fra Kristi korsfestelse, nattverden, Adams og Evas tilblivelse, syndefallet, hyrdenes tilbedelse av Josef som ble solgt av brødrene sine, Jonas som kastes i havet, Elias' himmelfart, hjemkomsten fra Babylon, de kloke og de dårlige jomfruer, osv.. Det ble påstått å være to hollandske brødre som arbeidet i sju år med billedskjæreroppgavene i hautrelieff. Her var også en rekke oljemalerier av stor kunstnerisk verdi som viste prestefamilier som hadde tjenestegjort i kirken og reliøse motiver som viste oppstandelsen. Her tjenestegjorde presten Hans Strøms far, Peder Strøm da kong Christian VI og hans hoff kom på besøk under den store Norgesreisen i 1733. Om morgenen 13. april 1904 ble kirken plyndret og påtent av en forbryterbande. Kun en mindre del av altertavlen ble reddet. Ved siden av denne er det kun bevart et epitaf, ved Bergen museum. Motivet er et skjelett som river en rik mann bort fra sin familie. Danmarks historie (1660–1814). Fra Skåne, borgruinen Stjärneholm nær Skurup, ved fredsslutningen i 1660 tapte Danmark Skåne til Sverige Danmarks historie (1660–1814) er historien om et samfunn som tar steget fra et adelsstyrt jordbrukssamfunn til et eneveldig, men mer moderne handelssamfunn på det nye borgerskapets premisser. Opprør mot adelssamfunnets svake statsstyre, militære nederlag og en svak økonomisk politikk førte landet inn i en modernisering av de politiske institusjonene, statsfinansene, hærordningen, jordbruksproduksjonen, universitetene og handelsselskapene. Anført av eneveldige konger og kuppmakere tvang det nye handelsborgerskapets interesser seg fram, og landet opplevde en sterk vitenskapelig, økonomisk og geopolitisk blomstring gjennom 1700-tallet. Opplysningstiden i Danmark så anleggelsen av moderne utdanning og akademier for utdanning av ikke-adelige til statens tjeneste, anført av reformatorer som Holberg. Gjennom hele perioden befant Danmark seg i bitter rivalisering og kappestrid med det etter hvert tydelig sterkere og mer moderniserte Sverige. Historien avgrenses dramatisk av sviende militære og politiske nederlag i 1661 og 1814, som likevel innkranser en enestående vekstperiode i landets historie. I begynnelsen av perioden mistet Danmark definitivt Skånelandene til Sverige, ved Freden i København i 1660. Det store tapet medvirket til innføringen av eneveldet i 1661, som innebar at borgerskapet fikk de samme politiske rettighetene som adelen under en formelt eneveldig konge. Under det tidlige eneveldet begynte utviklingen bort fra festevesen i landbruket og laugssystemet i byene, i retning av mer effektive produksjonsformer. Denne tidlige perioden sees som det moderne Danmarks spede begynnelse. Gjennom 1700-tallet var Danmark ofte i krig, stort sett med Sverige, om herredømmet over Skånelandene og Nordtyskland. Også medhertugene av Slesvig-Holstein, de såkalte gottorperne, voldte Danmark store problemer, inntil de ble løst på fredelig vis i 1773. Utfordringene i landbruket ble samtidig mer akutte, med utpining av jorda, sviktende skatteinntekter og svak rekruttering til hæren. Under den sinnssyke kong Christian VII grep livlegen Struensee sjansen til å begå kupp og gjøre statsstyret mer rasjonelt, og nye kuppmakere bidro til å styrke både statsmakten, den økonomiske politikk og de borgerlige statsinstitusjonene, inntil Christian VIIs sønn kronprins Frederik satte seg ved makten med stor tyngde de siste 24 årene av sin fars regjeringstid. I tiden før nederlaget i Napoleonskrigene og statsbankerotten var den økonomiske utviklingen frem mot 1814 god, og landets befolkning økte raskt. Nærmest endemisk krigføring mellom England og Frankrike fra 1770-årene ga sterkt oppsving i handelen for nøytrale Danmark, og den dansk-norske handelsflåten hadde stor vekst fram til og med første halvdel av Napoleonstiden. Danmark hadde på 1700-tallet egne kolonier i Afrika og Karibia, og tjente godt på tidens slavehandel. Først mot periodens slutt satte nedgangen inn da Danmark allierte seg med Frankrike i Napoleonskrigene, noe som kulminerte ved landets økonomiske konkurs i 1813 og i geopolitisk nederlag da Norge ble avstått til Sverige i 1814. Eneveldet. Under Karl Gustav-krigene var Danmark på nippet til å bli erobret av Sverige, men slapp heldig fra det ved freden i København i 1660. Det var imidlertid et utarmet land som ble reddet. Både fiendtlige og allierte tropper hadde herjet landet og pestepidemier, årtiers øket skattetrykk og dårlige konjunkturer innen landbruket hadde lagt flere landsdeler mer eller mindre øde. Statens skattegrunnlag hadde lenge vært svakt og Danmark hadde en umoderne økonomisk struktur - allerede på 1500-tallet var hele 40 % av jordbruksarealet på adelens hender mens det tilsvarende tallet i Sverige bare var 25 %. Gjennom 150 år hadde adelens makt økt på bekostning av sentralstaten, som nå var på konkursens rand etter å ha lånt enorme beløp hos pengeutlånere for å finansiere krigene. Disse pengeutlånerne hadde til gjengjeld fått krongods i pant, men da det nettopp var krongodset som ga staten inntekter, var det vanskelig å skaffe midler til kreditorene. Store funn av jern og sølv i Norge utover 1600-tallet bidro riktignok med nye skatteinntekter. På det meste sto Kongsberg Sølvverk for 20 % av de norske statsinntektene, men dette kunne på ingen måte oppveie den klare nedgangen i jordbruk, skogbruk og fiske i Norge, som var en stor inntektskilde. Danmark selv var sterkt sentralisert og provinsene var svake - ikke en eneste by utenom København var så stor som det norske utkantsenteret Christiania, og få kunne måle seg med handelsbyen Bergen eller sølvstaden Kongsberg. Danmark utenfor København var på sett og vis underutviklet, og dominert av en stadig mindre effektiv føydaløkonomi. Samtidig ble det framvoksende handelsborgerskapet stadig mer selvbevisst, både i København og i de norske byene. Arvekongen og de egenrådige stenderne. I juni 1658 henvendte Københavns borgmester og råd seg til kong Frederik III med ønske om selvstyre og fritak for troppeinnkvartering. Samtidig ønsket de at adelens privilegier skulle oppheves og at København skulle få monopol på all handel for Sjælland og Møn. Da svenskene den 10. august 1658 sto utenfor byen, oppfylte kongen alle ønskene og gjorde samtidig København til fri riksstad og -stand, noe som blant annet innebar at toll og andre avgifter som byen ble pålagt skulle godkjennes av borgerne. Likeledes fikk de adgang til embeter på lik fot med adelen. Grunnen til tildelingen av privilegier var den vanskelige situasjonen; København var landets siste bastion og staten skyldte store summer til københavnske leverandører og pengeutlånere. På foranledning av kongen innkalte riksrådet den 2. august 1660 adelen, geistligheten og borgerskapet til et stendermøte. Landet var nesten bankerott og kongen trengte forsamlingens støtte for nye skatter eller besparelser. Stenderforsamlingens møte begynte 10. august i den store salen på Københavns slott, hvor de tre stendene var samlet. Den nye rikshoffmesteren etter Corfitz Ulfeldt, Joachim Gersdorff, holdt en åpningstale og roste kongens mot og byens motstandsvilje under beleiringen. Etterpå ble de første forslagene fremsatt; innføring av en forbruksskatt, en forbruksavgift på 8 % og en stempelavgift. Stendene forhandlet hver for seg. Borgerne og de geistlige tiltrådte forslaget den 15. september på den betingelse at alle stender ble stilt likt; adelen skulle altså også betale. På et fellesmøte 19. september sa adelen "nei" og stendene var tilbake ved utgangspunktet. Denne debatten var imidlertid allerede blitt overflødig ettersom borgerskapet 15. september hadde vedtatt et forslag med mer vidtgående reformer etter borgerskapets og statens interesser. For fremtiden skulle alle lensinntekter gå til kongen og lensmannen skulle i stedet ha en årlig lønn. Adelen og bøndene skulle betale en plogskatt og arvinger skulle betale en arveavgift på 2 %. Statskreditorene skulle nedskrive sine fordringer for å styrke rikets finanser. Samtidig skulle en rekke kongelige embetsmenn avskjediges. Vornedskabet og ægten, den gratis hovkjøringen, skulle avløses av en pengeavgift som Christian IV allerede hadde prøvd å innføre. Hæren skulle bestå av frivillige soldater som skulle avlønnes av de bønder som ville betale seg bort fra militærtjeneste. Flåten skulle primært bestå av armerte handelsskip og riket skulle først og fremst beskyttes utenfra med diplomatiske allianser. Kjøpstedene kunne glede seg over at tollen mellom landsdelene skulle oppheves, lensmannens innflytelse på valget av borgermestre og rådsmenn ble avskaffet og kjøpstedene skulle ha enerett på all handel i sitt område. Hver provins skulle ha en representant med fri adgang til kongen og riksrådet og det skulle holdes årlige provinsborgermøter og intet viktig kunne bestemmes uten stendenes samtykke. Forslaget ble aldri innlevert, antakelig fordi københavndelegasjonen aldri ville ha godkjent det, da det blant dem var mange kreditorer som ikke ville nedskrive fordringene sine. Dessuten ville nok ikke kongen ha brydd seg om den dårlig skjulte hentydningen til at hoffet hadde for mange ansatte. Forslaget dukket imidlertid opp igjen den 20. september i en forkortet utgave hvor hoff- og militærbesparelsene, oppfordringen til kreditorene samt arveavgift og stenderstyret var utelatt. Men da noen av provinskjøpstedene fastholdt det opprinnelige forslaget, ble det nye forslaget heller ikke innlevert. Om adelen fanget opp denne splittelsen i borgerskapet vites ikke, men den kom selv hurtig med sitt skatteutspill. Nå ville den i stedet for forbruksskatten betale 1½ daler for hver av sine tjenere. Borgerskapet svarte at de likeledes gjerne ville betale de 1½ daler for sine tjenere, men så ville de heller ikke betale forbruksskatten. Likheten var altså viktigere enn betalingen. Da borgerskapets representanter fornemmet at adelen muligens snart ville gå med på forbruksskatten, fremsatte de 20. september-forslaget som inneholdt lensreformen, som var helt uakseptabel fra adelens synspunkt. Denne taktikken virket og den 30. september tilbød adelen å betale en forbruksavgift. Det nye forslaget inneholdt høyere takster enn de andre stendene hadde godkjent og da regjeringen samtidig som tillegg til dette hadde vedtatt en stempelavgift, som ensidig rammet borgerskapet, sa både borgerne og de geistlige nei. Stempelavgiften ble unngått ved at Københavns borgmester den 7. oktober nektet å offentliggjøre forordningen om avgiften. I et møte dagen etter fremsatte Københavns borgermester, Hans Nansen, et forslag for borgerskapets representanter om at man skulle tilby Frederik III riket som arverike. Geistlighetens representantskap støttet borgernes forslag og sammen fremla de det for rikshoffmesteren. Forslaget skulle behandles av riksrådet. Men riksrådet visste at det ville bety slutten på deres egen makt om den ikke fritt kunne velge kongens etterfølger og nølte med svaret. Da det fortsatt ikke var kommet noe svar den 10. oktober, gikk de to andre stendene i fellesskap i demonstrasjon til rådstuen for å kreve et svar. Rådets førstemann sa nei med den begrunnelse at riksrådet ikke var fulltallig. Derfra gikk de til kongen, som erklærte at han ville svare dagen etter. Samme kveld ble Københavns byporter stengt. Dersom noen ville ut av byen, skulle de henvende seg til Hans Nansen. Det ble innført skjerpet bevæpning for å forhindre at noen forlot byen uten tillatelse og utenfor havnen lå skip for å forhindre flukt via sjøveien. Den 13. oktober ga riksrådet endelig opp og samme dag nedsatte kongen et utvalg bestående av representanter fra de tre stendene. Utvalget skulle foreslå hva som skulle skje når valgkongedømmet var avskaffet. Det kunne de ikke bli enige om. Bortsett fra et forslag om annullering av håndfestningen overlot de til kongen å sørge for det videre forløp. Den 16. oktober ble håndfestningen avskaffet og to dager etter kunne Frederik III motta arvehyllingen på en tribune foran Børsen. For å kunne si at hele det danske folk hadde gjort kongen til sin arveherre, var det innkalt noen bønder fra Amager til å avlegge eden på vegne av bondestanden. Enevoldskongen reformerer Danmark-Norge. Det var nå kongens oppgave å organisere det fremtidige styret av landet, ettersom arverike innebærer noe annet enn et eneveldig rike. De tre stendene innleverte sine privilegiesøknader da kongen hadde lovet å garantere deres rett. Adelen ønsket å beholde sine privilegier i henhold til den kasserte håndfestningen, mot at de frasa seg retten til å velge konge. Borgerskapets ansøkning lå i forlengelse av 20. september-forslaget og samtidig ønsket de at stendene fikk seg forelagt alle lover og forordninger til gjennomlesing og bemerkninger "«førend de til trykken forfærdigedes»". Geistligheten ønsket bare status quo. Kongen innførte en forbruksskatt og en koppskatt som adelen også skulle betale og oppløste stendermøtet i desember. Rikets styre ble organisert ved at det ble opprettet et statskollegium som skulle ordne alle viktige innen- og utenrikssaker. Samtidig opprettet man skattkammerkollegiet, kansellikollegiet, admiralitetskollegiet, krigskollegiet og i 1661 Højesteret samt i 1668 commercekollegiet til behandling av den borgerlige næring. Et kollegium og Højesteret besto av 8–12 medlemmer med en president i ledelsen. Det skulle behandle kongens eller deres egne forslag, hvoretter kongen skulle ta stilling til dem. For Højesterets vedkommende skulle minst halvparten av medlemmene være adelige og resten kyndige borgerlige. Da det nye statsapparatet var på plass, sendte kongen 10. januar 1661 ut aktstykket "enevoldsarveregeringsakten", som dannet grunnlaget for det nye eneveldige styret. Aktstykket var utformet som et forpliktelsesbrev som de adelige og representanter fra borgerskapet og de geistlige underskrev av egen fri vilje og uten kongelig tilskyndelse, hyllet og bekreftet Hans Kongelige Majestet "som een absolut og suveræn arve herre..." Med denne underskrevne akten var Danmark i likhet med enkelte andre europeiske land blitt en eneveldig stat. Noen få ikke-innflytelsesrike adelige skrev ikke under, men det betydde ikke noe, og eneveldet varte de neste 187 år. Den 24. juni utstedte Frederik III de tre stendenes privilegier. Adelen beholdt sine rettigheter over bønder og gods, men mistet alle politiske fordeler. Borgerskapet fikk skattelikhet med adelen og adgang til embeter. Til gjengjeld var det ingen provinsborgermøter eller selvstyre til kjøpstedene. Kongen ville selv sørge for at kjøpstedene fikk råd og borgmestre. Likeledes var Københavns privilegier fra 1658 skrumpet betydelig inn. Det var bare stabelretten tilbake. De geistliges privilegier var uforandret. Året etter ble lensvesenet opphevet og lenene omdøpt til amt med kongelig utnevnte og fastlønnede amtmenn i spissen. Amtets økonomiske forvaltning ble ivaretatt av en amtskriver, senere kalt amtsforvalter. For å modernisere statsstyret ble adelens politiske privilegier opphevet, og for å redde statsfinansene ble borgerskapets økonomiske privilegier opphevet. Kongen hadde tatt makten, men i praksis ble makten over den økonomiske politikk og de mange daglige beslutninger lokalt liggende hos borgerskapet i byene, også i det fjerntliggende Norge. Under arvehyllningen i København tvang nordmennene igjennom kjøpstadsprivilegiene av 1662 og noe senere det gunstige sagbruksreglementet av 1688, som de norske handelsborgerne med Gyldenløve i spissen hadde ivret for. Saneringen av rikets gjeld gjensto. Kreditorene var mange, men penger var det ingen av, og kongens rådgivere besluttet å nedskrive eller slippe gjelden ved å overlate store deler av kronens gods til kreditorene. Ofte satte de prisen per tønne hartkorn så høyt at kreditorene ikke fikk mye for de pengene de hadde til gode. Men valget sto mellom det eller ingenting. De største kreditorene fikk så store godseiendommer at de kunne oppnå adelskap. Utlegget gjorde et stort innhugg i krongodset, så fra å ha utgjort omkring halvparten av jordegodset før eneveldet utgjorde det kun litt over en fjerdedel i 1688. Frederik III underskrev Kongeloven 14. november 1665 og dette markerte overgangen fra adelsvelde til enevelde. Kongeloven var utarbeidet av kongens sekretær Peder Schumacher (Griffenfeld) og bekreftet at "«kongen var det ypperste og højeste hoved her på jorden over alle menneskelige love...»". Han skulle kun svare overfor Gud og de eneste innskrenkinger i hans makt var at han skulle tilhøre den evangelisk-lutherske kirke og ikke måtte forminske riket; bestemmelser som går igjen i Danmarks Riges Grundlov. Man ville ha riket udelt og derfor inneholdt loven en del paragrafer som fastslo akkurat hva som skulle skje ved kongens død dersom det ikke var en voksen sønn til å etterfølge han. Nettopp derfor var Kongeloven likeså mye en arvelov som en grunnlov for eneveldet, forøvrig den eneste i verden. Loven ble til dels utarbeidet fordi man ønsket å fjerne den følelsen av militærkupp, som mange næret ved innføringen av arveriket og eneveldet. Selve loven ble først trykt og offentliggjort i 1709, muligens fordi dens ordlyd ville ha gjort motstanderne av eneveldet misfornøyd. Frederik III døde den 9. februar 1670 og hans sønn Christian V var automatisk ny arvekonge og enevoldsherre. Ved kroningshøytideligheten den 7. juni 1671 i Frederiksborg slottskirke satte kongen selv kronen på hodet før han ble salvet av Sjællands biskop. Ledelsen av riket ble omorganisert under den nye kongen. Sammen med Ulrik Fredrik Gyldenløve, Norges stattholder siden 1664, og Frederik Ahlefeldt, Slesvig–Holsteins stattholder siden 1663, overtok Peder Schumacher (fra 1671 adlet som "Griffenfeld") ledelsen av monarkiet. Statskollegiet ble avløst av gehejmekonseilet som ble landets øverste myndighet. Det besto av kongen selv og de seks øverste embetsmenn og med Griffenfeld som sekretær. Christoffer Gabel, som hadde hatt Frederik IIIs gunst, mistet all innflytelse. For å styrke sin posisjon som eneveldig konge overfor den gamle adelen, innførte Christian V i 1671 et nytt adelig rangsystem. Godseiere som eide minst 2 500 tønner hartkorn, kunne bli greve mens de som kun hadde 1 000, måtte nøye seg med å bli friherre (baron). Alle som hadde anførte eiendom og var i kongens nåde, kunne oppnå disse titler uansett tidligere sosial posisjon. Til titlene var det knyttet en rekke fordeler som utstrakt skattefrihet og rettsmyndighet innenfor godsets område. Disse fordelene fikk mange gammeladelige til å skifte til den nye rangklassen tross deres forakt for de nye borgerlige grever og baroner. De nye greve- og friherregodsene var i motsetning til de gammeladelige udelelige og kunne hverken deles eller selges, men skulle arves av den førstefødte sønn. Var det ingen arvinger, tilfalt godset kronen. Den skånske krigen. Statue av Axel Ebbe i Hässleholm over snapphanen "Lille Mats", snapphanene var datidens geriljasoldater som sloss sammen med de danske styrkene mot svenskene i Skåneland Christian V hadde et sterkt ønske om å gjenvinne sin fars tapte landsdeler. I 1673 ble det inngått en forsvarstraktat med De forente Nederlandene som året før var blitt angrepet av Frankrike, som igjen var alliert med Sverige. Det innebar at kongen nå skulle slutte seg til krigen hvis en av Frankrikes forbundsfeller gikk til krig mot Nederlandene. Det ble et svensk angrep på Brandenburg, som Danmark også hadde søkt en allianse med, som utløste krigen. Griffenfeld som var blitt rikskansler i 1673, forsøkte å megle og fryktet at Danmark ved å støtte Brandenburg ville komme i et motsetningsforhold til Sveriges allierte, Frankrike, som var Europas sterkeste militærmakt. Men et svensk nederlag for kurfyrst Fredrik Vilhelm av Brandenburg bidro til at Christian V ble vunnet for den delen av statsrådet som ønsket en krig. De danske styrkene angrep først Gottorp slott, hvor hertugen ble tatt til fange og tvunget til å overgi tropper og festninger til Danmark. Danmark angrep deretter Svensk Pommern og i desember ble Wismar beleiret. Byen ble inntatt den 16. desember og erklært som dansk besittelse, og flere tyske fyrstedømmer erobret Bremen, hvor Danmark fikk den vestlige delen under administrasjon. Griffenfeld var fortsatt i forbindelse med franskmennene for å unngå en direkte konflikt med Frankrike. Griffenfelds fiender fikk tak i et av hans brev og brakte det til kongen, som fengslet Griffenfeld 11. mars 1676. Griffenfeld ble dømt til døden, men ble benådet på retterstedet til livsvarig fengsel. De krigsglade kreftene i statsrådet hadde nå fritt spill med hensyn til å påvirke kongen. I april ble Gotland erobret og den 1. juni ble den svenske flåten slått av en dansk-nederlandsk flåte utenfor Øsel. Den 27. juni landsatte Danmark tropper ved Ystad, som straks ble inntatt. To dager etter ble Helsingborg beleiret og der overga man seg straks. Den 11. juli falt Landskrona og det ble innledet en blokade av Malmö, mens hovedstyrken marsjerte mot Kristianstad, som ble inntatt natten mellom 14. og 15. august. Snart var alle de tapte østdanske landsdelene, Skåne, Halland og Blekinge, gjenerobret. Som under Karl Gustav-krigene (1657–60) dukket snapphanene opp. De hadde stor oppslutning, da de fleste av almuens folk i området var utilfredse med byrdene de nye svenske herrer hadde pålagt dem. Den danske hærledelsen prøvde med skiftende hell å organisere størstedelen av dem i "friskyttekorps" under ledelse av offiserer. Svenskene var presset, men etter en mindre seier i Halland omorganiserte den svenske kong Karl XI sine tropper og den 4. desember 1676 angrep han med 8 000 mann danskenes 11 000 utenfor Lund. Det ble det hittil blodigste slag i danmarkshistorien med rundt 5 000 danske og 3 000 svenske falne. Det ble et dansk nederlag, men Christian V proklamerte at hans tropper hadde vunnet en strålende seier. Krigen medførte store byrder for baklandet, som var kommet seg dårlig etter krigene i 1657–60. Det ble innført formueskatter, skatt på ildsteder, på kveg, korn- og fleskeytelser og tvangsleveranser av høy, halm, havre og hester til rytteriet. Tvangsinnkvarteringer plaget både bønder og borgere, og i tillegg kom soldatutskrivningene, som fikk mange til å stikke av før de militære myndighetene kunne få tak i dem. Krigen fortsatte og i juni 1677 stormet danske tropper Malmö, hvor de led nederlag. Svenskene presset Danmark med sine flåtestyrker, dels ved å avskjære de danske troppene i Skåne fra Sjælland, dels ved å komme en nederlandsk hjelpeflåte i forkjøpet før den kunne forenes med den danske og til slutt ved å landsette tropper på Sjælland. En dansk flåte under kommando av Niels Juel klarte ved Slaget ved Køge bukt den 1. juli å splitte den svenske flåten og senke 20 av skipene deres. Denne seieren innebar at svenskene ikke lenger dominerte Østersjøen og var antakelig avgjørende for at Danmark ikke tapte krigen. Etter en rekke sammenstøt som et angrep fra Norge inn i Sverige og en okkupasjon av Rügen, satset danskene på å komme Kristianstad til unnsetning. Men dette mislyktes og byen og festningen måtte overgi seg til svenskene 4. august 1678. Danskene innså at de ikke kunne holde Skånelandene og valgte å bruke den brente jords taktikk. Landsbyer og grøde gikk opp i flammer da den danske hæren trakk seg tilbake. Det gavnet neppe danskenes popularitet hos skåningene. Derimot hadde danske og brandenburgske tropper hellet med seg i å erobre Rügen, Stralsund og Greifswald. I forbindelse med fredsforhandlinger i juni 1679 hadde svenskene i tillegg til de førnevnte byene mistet Gotland, Bremen, Verden, Helsingborg, Landskrona og deler av Bohus len. De svenske og danske forhandlerne i Lund kunne ikke bli enige, så Ludvig XIV dikterte fredsbetingelsene. Formelt oppfordret Christian V ham til det, men den reelle årsaken var at den franske kongen hadde sendt tropper til Tyskland og tvunget Brandenburg til fred. Den 23. august 1679 ble det sluttet fred mellom Danmark og Frankrike og Frankrike påtok seg å representere Sverige. Danmark kunne ikke beholde noe som helst av det erobrede; alt skulle være som før krigen. Sverige skulle godkjenne fredsavtalen senest tre måneder etter inngåelsen. Selv om Sverige ikke tapte noe med den inngåtte fredsavtalen, fant svenskene det ydmykende at den franske kongen handlet på deres vegne. Den svenske regjeringen utnyttet det til den 25.–26. september å slutte fred med Danmark i Lund og samtidig slutte et forsvarsforbund med Danmark. De to landene lovte ikke å blande seg i hverandres indre anliggender og ikke å slutte forbund med andre uten den andre parts vitende og samtykke. Spørsmålet om Gottorp. Danmark vendte nå øynene mot Gottorp, for den franske kongen hadde lovet å ikke blande seg i forholdet mellom Gottorp og Danmark. I 1682 kom det enda til Griffenfelds gamle kongstanke: en alliansetraktat mellom de to landene, hvor Danmark anerkjente Frankrikes ekspansjon i Tyskland, mens Frankrike ga Danmark frie hender i forholdet til Gottorp. Tross svenske krigstrusler, som ble dempet av en fransk flåtes tilstedeværelse i Østersjøen, ble den gottorpske delen av Slesvig i 1684 innlemmet i kongelige deler og danske tropper besatte hele hertugdømmet. Året etter ble Christian V hyllet av de slesvigske stendene, som anerkjente innlemmelsen. Som holsteinsk hertug angrep Christian V i 1686 Hamburg, som han mente å ha overherredømme over. Hamburg fikk støtte fra den tyske keiser, Brandenburg og en rekke andre tyske fyrster. Angrepet på hansestaden ble en fiasko og tilskyndet av Sverige ble det gottorpske spørsmål tatt opp igjen. Etter forhandlinger fikk den gottorpske hertugen i 1689 fornyet alle de rettigheter han hadde hatt før innlemmelsen i 1684. Men det gjorde ikke slutt på Christian Vs bestrebelser på å løse problemet og han angrep de gottorpske delene av hertugdømmene i 1697, da han mente at svenskene var svekket etter Karl XIs død. Hans begrunnelse var at gottorphertugen hadde bygget festningsverker vendt mot Danmark. Danske tropper erobret festningsverkene og ødela dem. Danmarks skiftende allierte tok alle avstand fra angrepet og den nye svenske kongen, Karl XII, lot til og med sin søster inngå ekteskap med Fredrik IV av Holstein-Gottorp i 1698 og gjorde ham til øverstkommanderende over de svenske styrker i Nordtyskland. Konflikten med Gottorp og Sverige tilspisset seg ytterligere da Danmark inngikk forbund med August, konge av Polen og kurfyrste av Sachsen. Danmark forsøkte også å få tsar Peter den store med i alliansen. Det fikk gottorperne til å føle seg truet og de fikk i juli 1699 svenske tropper til å komme seg til unnsetning. Christian V døde midt under denne krisen og hans sønn Frederik IV fortsatte hans politikk. I november samme år gikk Russland med i det dansk-polske forbundet. Da forbundsfellen Polen-Sachsen angrep de svenske stillingene i Livland våren 1700, erobret danskene det meste av det gottorpske Slesvig. De to stormaktene England og Frankrike ønsket ikke maktbalansen i Østersjøområdet forrykket og en engelsk-hollandsk flåte viste seg i Øresund og ankret opp ved Hven, mens en svensk flåte nærmet seg fra syd. Den danske flåten forsøkte forgjeves å forhindre de to flåtene i å forene seg, men måtte søke ly ved Kastellet i København. Den 4. august 1700 dekket den fiendtlige flåten en overføring av en svensk hær under ledelse av Karl XII fra Skåne til Humlebæk. Da det meste av den danske hæren befant seg i Slesvig, forberedte København seg på et stormangrep. Krisen ble løst ved forhandlinger, stormaktene ønsket ikke at svenskene skulle få overtaket i hele området, så etter at forhandlingene var innledet, nektet de å støtte Karl XII, som trakk seg tilbake fra Sjælland. Den 18. august ble det sluttet fred i Traventhal; den danske kongen lovte å respektere hertugen av Gottorps rettigheter. Det regulerte samfunn. Den skånske krigen ble en dyr affære for Danmark og 1680-årene ble preget av skatter. Godseiere med under 200 tønner festegods ble også rammet, selv om de hadde vært fritatt siden 1670. Det innebar at en del av disse godseierne måtte oppgi sin eiendom, noe som ga plass til dem som hadde skaffet seg så mye bondegods, at de kom over 200-tønner grensen. Det oppsto en storgodseierklasse som kom til å besitte og konsentrere mer jord enn den gamle danske adel noensinne hadde hatt, og på grunn av krongodsutleggene eide de også en større andel av Danmarks jord. Skattegrunnlaget for staten ble mindre fordi gårder og hele landsbyer ble lagt øde; derfor vokste byrden for de som var tilbake. Da det gikk dårlig i landbruket, ble skatterestansene større og det rammet de skattefrie godseierne. Fra 1660 og ut århundret befant både Danmark og Norge seg i en landbrukskrise og i den klassiske «Malthusfella», hvor landbruksproduksjonen vokste saktere enn befolkningen. Forutsetningen for å få skattefrihet var at godseieren heftet for bøndenes skatter, og kunne de ikke betale måtte godseieren gjøre det. Blant de godseierne som kom i klemme, var flere av de statskreditorer som etter 1660 var blitt godseiere ved krongodsutleggene. Samtidig nedsatte staten på slutten av 1670- og begynnelsen av 1680-årene en revisjonskommisjon som fikk til oppgave å undersøke pengeutlånernes og storleverandørenes transaksjoner før og rundt 1660. Denne undersøkelsen viste at staten var blitt snytt og flere av de tidligere så mektige statskreditorene måtte betale mange tusen riksdaler tilbake. De som ikke var i stand til det fikk sine gods konfiskert. Det meste av statens inntekter gikk til militærvesenet i form av en kostbar, vervet hær. Et mislykket forsøk på å benytte en del av krongodset som ryttergods – hvor bonden fikk nedsatte alminnelige avgifter og stilte som rytter eller forsørget en stedfortreder – ble etter Den skånske krig avløst av en pengeavgift. Likeledes ble adelens rosstjeneste avløst av kontant betaling. Selv etter alle disse tiltakene ble det først orden på finansene i 1690-årene. Konsolideringen av eneveldet ble videreutviklet på tross av de økonomiske problemene. Ettersom staten ønsket et ensartet grunnlag for jordbeskatning, ble all jord oppmålt og vurdert utfra størrelsen på gården, jordens fruktbarhet og verdien av grensearealene. Resultat ble matrikkelen av 1688, som var det første gjennomarbeidede grunnlaget for en årlig beskatning. I 1661 hadde Frederik III nedsatt en kommisjon som skulle utarbeide et lovkompleks for hele landet. Dette arbeidet kom til å ta over 20 år og førte frem til Danske Lov fra 1683. Den var hovedsakelig en samling av de mest brukbare delene av de tidligere landskapslovene. I strafferetten bygget den på den mosaiske rettsgrunntanken om øye for øye og tann for tann. Nytt var de harde straffene for dem som begikk majestetsfornærmelse. Blant annet ble alle handlinger som «ville bringe nogen forandring i kongens absolutte arveregjering», herunder anti-eneveldig propaganda, ansett for majestetsforbrytelser og skulle straffes med avhugging av hånd, halshogging og steile og hjul. Danske Lov inneholdt også en trolldomsparagraf, selv om heksebrenninger siden starten av århundret var falt drastisk. Den siste fant sted i 1693. Staten forsøkte også å skaffe seg makt over laugene og i 1681 ble derfor alle laug avskaffet da staten utarbeidet felles regler for de samme håndverk over hele landet. I 1700 innførte Danmark sammen med de fleste andre protestantiske nasjoner den mer presise gregorianske kalender i stedet for den julianske kalender. For å rette opp på skjevheten i den julianske kalenderen, ble dagene mellom 18. februar og 1. mars i 1700 slettet. Frederik IV foretok en del endringer etter sin tronbestigelse i 1699. Blant annet ble bøndenes avlønning av arbeids- og tjenestefolk i lønnesæd forbudt, da den kunne svekke festebøndenes evne til å svare landgilde og skatt. Avlønningsmetoden fortsatte imidlertid langt inn på 1800-tallet. I 1701 ble landmilitsen opprettet. Den skulle få ned de store utgiftene til leiehæren Danmark hadde. For hver tyve tønner hartkorn skulle det stilles en mann til militsen. Han skulle hver søndag etter gudstjenesten øve i eksersis og våpenbruk på en egnet plass bak kirken. Godseieren var den som hadde makt til å bestemme hvilke menn som skulle delta i militsen og fikk med dette et nytt våpen mot bøndene, ettersom oppsetsige kunne trues med deltakelse i militsen. Ikke alle beslutninger var like dårlige for bøndene. I 1702 ble vornedskabet på de østdanske øyene opphevet for gutter født etter tronbestigelsen i 1699. Et forsøk på å komme fattigdommen til livs med en fattiglov i 1708 virket ikke. Ifølge loven skulle det betales en skatt til prestene, som så skulle hjelpe dem som ikke kunne sørge for seg selv. Men da prestene ikke fikk maktmidler til å inndrive skattene, løp forsøket ut i sanden. Enda et forsøk i 1730-årene lyktes heller ikke. Den store nordiske krig. Sverige ble ikke bare sett på som en nabo man måtte kunne forsvare seg mot; Danmark hadde også offensive planer blant annet for å gjenvinne landsdelene som tidligere var avstått fra begge tvillingrikene og fravriste Sverige dets stormaktsposisjon. I 1709 oppsto en gunstig situasjon da Frederik IV på vei hjem fra en Italia-reise avtalte et militærforbund vendt mot Sverige med kurfyrst August II av Polen, som var blitt avsatt som Polens konge i 1704 etter svenskenes erobring av landet. Kongen av Preussen lovet å forhindre svenskene i å marsjere gjennom hans land, og da Frederik IV var tilbake i København, forsøkte han å få Russland til å slutte seg til forbundet. Karl XII hadde åpnet et felttog mot russerne i 1707. Et avgjørende kapittel kom da russerne på egen hånd knuste den svenske hovedhæren i Slaget ved Poltava 28. juni 1709 (8. juli etter moderne tidsregning). Etter dette lyktes det Friedrich August å gjenerobre Polen, og den sårede Karl XII måtte flykte til Tyrkia, hvor han ble de neste 5 år. Den danske utsendingen i Stockholm meldte at svenskene var villige til enhver rimelig innrømmelse for å bevare freden, men danskene ønsket i stedet å benytte den gunstige situasjonen til å erklære krig mot Sverige. 12. november 1709 gikk den danske hæren i land litt syd for Helsingborg med 15 000 mann. Svenskene trakk seg uten sverdslag tilbake mot øst, og snart var størsteparten av Skåne og Blekinge på danske hender. Den danske hæren var bedre utrustet og trenet enn den svenske, men det lyktes den svenske generalguvernør Magnus Stenbock å lokke danskene ut av deres taktisk fordelaktige stillinger. De danske styrkene tapte deretter slaget ved Helsingborg 10. mars 1710 og måtte i all hast forlate Skåne igjen. 5 000 hester ble stukket ned og drept for at de ikke skulle falle i fiendens hender, og på bare fem dager var alle danske soldater ute av Skåne, mens all proviant og alt materiell var blitt igjen. At den øvede felthæren hadde lidd nederlag var et stort tap, som betydde at landmilitsens soldater fra da av måtte forsterke den regulære hæren og bondesoldatene måtte gjøre tjeneste resten av krigen. Den 4. oktober samme år angrep svenskene den danske flåten ved Køge Bugt, og selv om svenskene ble nødt til å avbryte slaget grunnet sterk vind, lyktes de å skyte det 94 kanoner store linjeskipet «Dannebroge» i brann, og da ilden nådde kruttkammeret, sprang skipet og den 550 store mann besetningen i luften. Befolkningen var hardt rammet av krigen, som ble finansiert ved forhøyelse av skatten på landbruksjord og innføring av skatt på den hittil skattefrie hovedgårdsjorden, og ved tvangsutskrivninger av hester og havre. I 1711 rammet enda en tragedie København i form av byllepest. Mer enn 20 000 mennesker, en tredjedel av innbyggerne, døde av den orientalske byllepesten som hadde bredt seg gjennom Europa fra Istanbul og nådd Helsingør året før. Det ble den siste pestepidemi i Danmark. I Nordtyskland fortsatte krigen for Danmarks vedkommende. Den nye svenske øverstkommanderende i Svensk Pommern, Magnus Stenbock, landsatte en unnsetningshær på 10 000 mann i Rügen 24. september 1712, slik at de svenske styrkene kom opp i 16–17 000 mann. Da veien mot øst var sperret av en russisk-saksisk hær, marsjerte hæren i strid med Karl XIIs ordre mot vest inn i Mecklenburg og støtte 20. desember sammen med en dansk hær på 12 000 mann ved Gadebusch. Den danske hæren led nederlag, og de allierte russisk-saksiske styrker rykket mot vest for å komme danskene til unnsetning. Da Stenbock nå var fanget mellom to hærer, besluttet han å gå direkte mot Danmark i den tro at russerne og sakserne ville forbli i Pommern. Rundt nyttår 1713 krysset Stenbocks tropper grensen til Holstein, forfulgt av de russisk-saksiske styrker. Den 9. januar brente svenskene Altona ned til grunnen, for så å kjempe seg videre til den gottorpske festningsbyen Tønning, hvor de ble sluppet inn. En beleiring av festningen fikk Stenbocks tropper til å overgi seg i mai, mens selve festningen holdt ut inntil 7. februar året etter. Ved inntakelsen av festningen fikk danskene tak i den gottorpske administrator Christian Augusts ordre om å la svenskene slippe inn i Tønning i 1713. Det ble senere brukt som bevis på at de gottorpske landsdelene ikke forholdt seg nøytrale i krigen. Dessuten innebar det at Danmark fikk anledning til å undertegne forbundstraktater med Hannover-England og Preussen, hvor Danmark ble garantert besittelse av de gottorpske delene av Slesvig mot å delta i et felles felttog mot Karl XIIs tropper i Stralsund. Dette felttoget endte med et overveldende nederlag for de svenske tropper og Karl XII, som med nød og neppe unnslapp Stralsund kort før byens kapitulasjon. Han rettet nå blikket mot Norge for å få erstatning for det han hadde tapt i Tyskland. Etter flere forfeilede invasjonsforsøk i 1716, bl.a. på grunn av Tordenskjolds angrep på den svenske transportflåten, ga svenskene opp forsøkene. Men i 1718 innledet den russiske tsar Peter den store separate forhandlinger med Sverige om en fred. Dermed fikk Karl XII ryggen fri til et nytt angrep på Norge. Den svenske hæren med Karl XII i spissen gikk mot Fredriksten festning og erobret 8. desember 1718 det fremskutte fortet "Gyldenløve". Situasjonen endret seg helt den 11. desember, da Karl XII ble truffet av en kule og døde på stedet. Den svenske hæren innledet straks en tilbaketrekning, og i juli 1719 lyktes det Tordenskjold å erobre Marstrand og Carlstens festning, som ble et pant i fredsforhandlingene med Sverige året etter. Freden ble diktert av Storbritannia og Frankrike ved freden i Frederiksborg 3. juli 1720. Danskene skulle rømme de holsteinske delene av Gottorp, men fikk lov å beholde de slesvigske delene. Sverige skulle betale 600 000 riksdaler for å få de erobrede områdene tilbake, idet stormaktene ikke ville la Danmark-Norge beholde dem. Dessuten måtte svenskene oppgi den tollfriheten de hadde hatt i Øresund siden freden i Brömsebro i 1645. Stavnsbåndet. Etter den store nordiske krig forsatte kongemakten å prøve å få innflytelse over samfunnet på landsbygden. Blant annet ble godseierne pålagt å føre rettsgyldige festeprotokoller, slik at det kunne påvises hva som var blitt avtalt mellom partene. Dessuten ble det forbudt å sette landgildet opp i festets løpetid. Det innebar at godseierne måtte finne andre måter å få større utbytte av jorden sin på. Det kunne blant annet gjøres ved å sette innfestingssummen i været eller ved å kreve mer hoveri av festebøndene, da omfanget av hoveriet nesten aldri fremgikk av festekontraktene. I krongodsets 12 distrikter ble det mellom 1721–27 oppført rundt 250 rytterskoler til almuens barn. Kretsen rundt kongen og enkelte storgodseiere fulgte senere dette eksempelet, men det manglet fremdeles en ensartet skolegang. En av Christian VIs første handlinger som ny konge var å oppheve landmilitsen den 30. oktober 1730, en beslutning som var alt annet enn populær hos godseierne. Da frigjøringen fra vornedskabet også var gått igjennom, mistet hæren og godseierne kontrollen over bondebefolkningen og startet en prosess for å få kongen til å gi dem midler til å få henholdsvis festebønder og soldater. 1730-årene ble imidlertid preget av en avsetningskrise i landbruket og kornprisene sank helt til bunns. Det medførte at det ble mer vanlig at mange bønder måtte gå fra gårdene sine som følge av at de hadde misligholdt sin del av festekontrakten. Samtidig ble godseierne som normalt tjente godt på kornsalget hardt rammet og deres plikt til å garantere for bøndenes skattebetalinger kunne bringe dem på konkursens rand. Og det ble verre dersom for mange gårder sto øde eller for mange bønder fikk henstand med betalingen av avgifter og skatter. Godseierne klaget sin nød da flere og flere bønder forlot godsene og nektet å ta anviste gårder i feste. Regjeringen forsøkte i første omgang å avhjelpe det ved den 5. mars 1731 å forby dem å forlate det gods de bodde på uten eierens tillatelse. Nektet en person å ta en gård i feste, kunne godseieren overlate han til flåten eller et av de vervede regimentene. Klagene fortsatte fra godseierne over flere bønder som lot jordbruket være, og fra hæren over mangel på mannskap og materiell, så i 1733 ble det besluttet å gjeninnføre landmilitsen. Heretter skulle godseierne stille med en soldat for hver 60 tønner hartkorn, noe som svarte til 10–12 gårder. Det ga landmilitsen en størrelse på omkring 5 000 mann og statsmakt og hærledelse fikk hva de ønsket. Til gjengjeld ble stavnsbåndet innført til godseiernes fordel. Det medførte at alle gutter og menn mellom 18 og 36 år ikke kunne forlate sitt fødegods. Det ble utvidet til å gjelde fra det 14. år i 1735. Avsetningsproblemene for korn ble blant annet forsøkt løst ved å innføre høye tollmurer overfor utenlandsk korn. Senere ble det endret til et importforbud for korn til Danmark og det søndenfjeldske Norge. Det fikk prisene i været og øket den norske motstanden mot unionen og flere ganger måtte det gis dispensasjon fra forbudet på grunn av feilslått høst. Forbudet ble først opphevet i 1788. Til tross for de stigende kornprisene ble antallet utskrevne menn i 1741 øket til 7 500 mann. Dette tilsvarte at det ble stilt en soldat for hver 40 tønner hartkorn. Året etter ble stavnsbåndet utvidet til å gjelde alle gutter og menn mellom 9 og 40 år. Allikevel vandret mange fra landsdel til landsdel eller til byene, da godseierne selv skulle oppspore og bringe hjem dem som brøt stavnsbåndet. Godseieren kunne tjene på de bøndene han ikke hadde bruk for ved å selge dem et såkalt "fripass". Økonomiske kursendringer. a>. Johan Cronenberg og Johan Jægersberg, 1750. De dårlige tidene fikk regjeringen til å hjelpe byenes selskaper og handelskompanier til vekst. Dette var en blomstringstid for merkantilistisk tenking i statsapparat og blant økonomiske tenkere i Danmark. I Bergen anla den et Grønlands Kompagni som hadde kongelig privilegium til handel med den fjerne provinsen, som hadde levd i glemsel i over 300 år. Kompaniet gikk snart konkurs og det ble den norske presten Hans Egedes misjons- og handelsvirksomhet som gjenetablerte forbindelsen med Grønland, da han og ektefellen i 1721 innledet 15 års misjonsvirksomhet i Godthåb. Det ble starten på den senere oppblomstringen av handelen med Grønland på 1700-tallet. Ostindisk Kompagni ble nedlagt i 1670, men ble gjenopprettet i 1732 som Asiatisk Kompagni og fikk enerett på handelen med India og Kina inntil 1772. Vestindisk-guineisk Kompagni fikk et 20-årig monopol på raffinering og salg av sukker i Danmark-Norge og den nyervervede øya Saint Croix ble snart beplantet med sukkerrør. Arbeidskraften var slaver kjøpt inn fra private redere, som andre europeiske nasjoner på den tid var også Danmark involvert i slavehandel. Et annet forsøk på å gjøre seg mindre avhengig av landbruket var opprettelsen av "General Landets Økonomi og Kommerce Kollegium", som skulle fremme den militære fabrikkproduksjonen og tekstilmanufakturene. Det skjedde ved å innkalle utenlandske spesialister samt ved å skaffe billige råvarer og innføre importforbud og monopoler. De velstående københavnske kjøpmenn fikk i 1736 konsesjon på opprettelsen av den første danske banken, Kurantbanken, som blant annet skulle finansiere handel og industri. Staten opprettet året etter også General-Magasinet, som skulle hjelpe de mange nye tekstilmanufakturene ved å sentralisere innkjøp av råvarer og salg av det ferdige produktet. Christian VI brukte en del penger selv da han i perioden 1732–42 oppførte Christiansborg slott. Ved innvielsen i 1740 fikk han slått en mynt med en latinsk innskrift som sa at kongen hadde bekostet byggingen av egne midler fra blant annet Øresundstollen og "«uden at afpresse sine undersåtter en eneste skilling»". Pietisme og kontroll med samfunnet. Frederik IV og hans hoff ble påvirket av den pietistiske vekkelsesbevegelsen som bygget på den enkeltes inderlige fromhet og gudsfrykt samt indre- og ytre misjon. Derfor ble de første lutherske misjonærer sendt avsted til Trankebar og i 1714 ble Missionskollegiet, som skulle ivareta evangeliets forkynnelse, opprettet. For å fremme den personlige troen interesserte pietistene seg blant annet for barneoppdragelse og opprettet rytterskolene fra 1720 samt i 1727 Vajsenhuset i København som hjem for foreldreløse barn. Dessuten kom en kongelig "helligdagsforordning" i 1730 som foreskrev at ingen måtte utebli fra søndagsgudstjenesten. Dersom det allikevel skjedde, vanket det bøter. Ved gjentakelsestilfeller kunne synderen settes i halsjern eller gapestokk utenfor kirken til spott og spe for resten av menigheten. Lystighet og selskapelighet på helligdager ble forbudt under Frederik IV, men det var spesielt under etterfølgeren Christian VI at pietismen virkelig slo igjennom. Under pietismens fremmarsj oppsto det en «åndelig borgerkrig» i København i 1735 og byens prekestoler gjenlød av krangling mellom prester preget av den lutherske ortodoksien og pietistene. De tradisjonelle prestene satte den ytre tro i høysetet mens pietistene ønsket statsreligionen endret og appellerte til den enkeltes inderlige kristentro. Dette gjorde at den eneveldige kongemakten kom opp i et dilemma. Den sympatiserte med pietistenes religiøse budskap og ønsket på samme tid at den autoritetstroen som den offisielle kirken sto som garantist for, skulle bevares. I 1706 hadde regjeringen forbudt de private religiøse forsamlingene som pietistene avholdt, men nå forbød den også de ortodoksiens angrep på pietismen. Det skjedde samtidig med at øvrigheten holdt øye med at pietismen i Danmark bare ble en fornyet statsreligion, som fortsatt hadde presten og kirken som autoriteter og at de mer radikale formene av pietismen ikke bredde seg. Anderledes gikk det da regjeringen innførte konfirmasjonen for alle landets kristne innbyggere 13. januar 1736. Det ble forlangt at de skulle ha lest og lært sin katekisme før de bekreftet sin dåp. Dette kravet var både i pietismens og kongemaktens interesse, ettersom det først var etter konfirmasjonen at de unge fikk rett til å tre inn i de voksnes samfunn. Dermed ble innskjerpelsen av kristendommens grunnleggende bud en betingelse for at den enkelte kunne bli oppfattet som et medlem av samfunnet. Dessuten medvirket kravet om lesing av katekismen til utbredelsen av leseferdigheten. Året etter fulgte enda en ensretting av den katekismeforklaringen barna skulle kunne; biskop Erik Pontoppidans "Sandhed til Gudfrygtighed, udi en enfoldig Forklaring over M. Luthers liden Katekismus" kom ut og det ble pålagt prestene at de utelukkende skulle bruke den og Luthers lille katekisme i konfirmasjonsundervisningen. Pontoppidans verk var i høy grad preget av pietismen – med dens vekt på den enkeltes tro – og statsmaktens ønske om at autoritetstroen ikke måtte forsømmes. Barna ble innøvet i de riktige samfunnsnormer ved å lære Pontoppidans spørsmål og svar utenat. En stor hindring for utbredelsen av «den rette lære til den enkelte» var den store forskjell på om barn kom på skole og fikk lære å lese. Da leseferdigheten hos barn og unge ble undersøkt etter innføringen av konfirmasjonen, var resultatet alt annet enn tilfredsstillende. Derfor kom den store "forordning om skolerne på landet" den 23. januar 1739 som innførte undervisningsplikt for alle barn. Dessverre fulgte ikke staten opp med penger og det ble beboerne på landsbygden som skulle betale. Ettersom det var krise i landbruket, strømmet det inn med protester fra godseierne på deres egne og bøndenes vegne. Det innebar at statsmakten den 29. april året etter måtte oppheve forordningen. I de neste 50 årene var det opp til den enkelte godseier om det skulle opprettes skoler på godset. Det ble opprettet over tusen skoler før landboreformene på slutten av århundret. De sterkt pietistiske strømningene ble ytterligere holdt nede da statsmakten i 1741 forbød de religiøse forsamlingsmøtene som sognepresten ikke hadde tillatt eller kunne være til stede ved. I diplomatisk strid med Sverige. I 1734 endret den politiske situasjonen i Sverige seg da det russisk-fiendtlige partiet Hattene fikk flertall i den svenske riksdagen. Hattene ville ha en rask revansjekrig mot Russland for nederlaget i Den store nordiske krig. For å holde ryggen fri ble Danmark tilbudt en femtenårig dansk-svensk forsvarsallianse hvor Sverige til gjengjeld garanterte den danske konges besittelse av Slesvig. Danmark slo til, først og fremst i håpet om at den svenske tronen ved den nær forestående tronledighet kunne tilfalle Christian VI eller et medlem av hans slekt. Etter Den store nordiske krig hadde England og Frankrike stått sammen om å garantere Danmarks besittelse av Slesvig, men forholdet de to landene imellom hadde utviklet seg i en ny retning og i perioden 1720–1740 var England Danmarks nærmeste utenrikspolitiske allierte. Men da Frankrike og England endte på hver sin side under den østerrikske arvefølgekrigen i (1740–1748), benyttet Danmark situasjonen til å slutte seg til Europas sterkeste makt, Frankrike, som samtidig tilbød større årlige subsidier enn England (siden 1743). Kongen hadde allerede i 1740 akseptert et alliansetilbud fra Frankrike, men satte først sitt navn under avtalen da en treårig engelsk alliansetraktat utløp 14. mars 1742. Frankrike fornyet på sin side garantien rundt den gottorpske delen av Slesvig. For Danmark var den store fordelen at det var snakk om en dansk-fransk-svensk allianse hvor Danmark kunne forsøke å oppnå en avspenning til naboen. I 1743 ble visse militskompanier innsatt i de vervede kompanier igjen, ettersom det trakk opp til en krig mot Sverige. Bakgrunnen var denne gang kampen om arvefølgen i Sverige. Sverige hadde i 1741 innledet den revansjekampen mot Russland som Hattene hadde ønsket i 1740 og krigen hadde endt med russisk okkupasjon av Finland. Som betingelse for å trekke seg tilbake forlangte Russlands keiserinne Elisabeth at Sverige valgte hennes nevøs fars fetter, den gottorpske Adolf Frederik, til tronfølger. Svenske bønder ønsket heller en nordisk union og med danske pengemidler i ryggen utpekte deres riksdagsrepresentanter den danske kronprins Frederik til tronfølger. For å sette makt bak bøndenes krav dro rundt 5 000 dalkarer inn til Stockholm. De øvrige stendene ville imidlertid ikke miste Finland og fikk med militærets hjelp nedkjempet dalkarene og gjennomtrumfet valget av Adolf Frederik. Danmark prøvde å få et tålelig forhold til Russland som motvekt til trusselen fra Sverige. Det ble imidlertid vanskeliggjort da Russland siden Peter den store hadde støttet den gottorpske hertugens krav om gjeninnsettelse på hans slesvigske områder. Faren for en svensk-russisk allianse ble enda større i 1742, da Elisabeth av Russland kalte sin nevø, den gottorpske hertugen Carl Peter Ulrich, til Russland for å gjøre ham til sin etterfølger. Med gottorpske hertuger på både den svenske og russiske tronen ble ethvert håp om en snarlig løsning på det gottorpske problemet knust. Danmarks redning ble Hattpartiet, som hadde stor makt i Sverige og stadig ønsket en krig mot Russland. Danmark og Russland inngikk derfor en femtenårig forbundstraktat i 1746 som garanterte hverandres territorium. Russland erklærte dessuten at det ikke ville tillate en svensk konge å bli hertug i gottorpsk Holstein. Samme år inngikk Danmark en traktat med barbarstaten Algerie for å utvide sin handel i Middelhavet. Uten en avtale kunne skip bli oppbragt og mannskapet gjort til slaver. Staten hadde oftest løskjøpt mannskapet med midler samlet inn i kirkene og ved skatt på sjømennenes lønninger. I 1751 og 1752 inngikk Danmark liknende traktater med både Tunis og Tripoli og i 1756 inngikk Danmark en samlet traktat med statenes formelle overherre, sultanen i Istanbul. I 1750 bar Danmarks traktat med Frankrike frukt da det lyktes å få den svenske konge Adolf Frederik til å gi avkall på sine arverettigheter til de gottorpske deler av Slesvig og Holstein. Dessuten lovet han at såfremt arverettigheten tilfalt ham eller hans slekt, skulle den i stedet gå til Danmark. De danske kongers arveland Oldenburg og Delmenhorst skulle til gjengjeld gå til gottorperne. Avtalen kom først i havn da Hattpartiet tvang den svenske kongen til å inngå den; de ønsket en fortsettelse av den dansk-svenske forsvarsalliansen fra 1734. Den opplyste eneveldet. På midten av 1700-tallet forsøkte kongemakten å gjøre seg mer uavhengig av den danske adelen ved å benytte utenlandske adelige og borgerlige embetsmenn. Det største problemet var imidlertid at det som regel kun var på lengre utenlandsreiser at unge kunne få den undervisning i jus og statslære som var nødvendig for å bestride embetene og at det kun var adelige, som hadde råd til disse reisene. For å avhjelpe dette opprettet man den juridiske embetseksamen ved Københavns Universitet i 1736. I 1743 ble det videre bestemt at studentene skulle ha mottatt undervisning ved Københavns Universitet i en årrekke for å kunne studere i utlandet. Det ble gjort for å unngå at de unge studentene skulle bli påvirket av blant annet de mer radikale pietistiske tanker i Tyskland. I 1747 ble "Det adelige Sorø Akademi", som var blitt nedlagt i 1665, gjenopprettet. Det ble mulig for adelens sønner å studere statsrettsfagene på høyere nivå i Danmark uten å måtte gå på Københavns Universitet. I tillegg til frykten for utenlandsk innflytelse oppsto en ny begeistring og interesse for dansk språk, kultur og historie innenfor de høyere lag. Disse snakket som regel fransk og tysk og var fransk- og tysk-dannede. De ledende kretser ønsket at Danmark skulle bli et selvstendig kulturland som kunne tilfredsstille de unges behov for en utdannelse på europeisk nivå og satte i gang en språkrensing; danske ord i stedet for de utenlandske. Ludvig Holberg gikk for eksempel med stor iver i gang med å erstatte fremmedord med danske i nye utgaver av sine bøker. I 1742 ble "Det kongelige danske Videnskabernes Selskab" dannet og de sendte ut alle sine skrifter på dansk. I 1745 ble "Det kongelige Danske Selskab til den nordiske Histories og Sprogs Forbedring" opprettet. Samme år begynte de å utgi skriftet "Danske Magazin" som offentliggjorde kildeskrifter fra Danmarks historie. 3. januar 1749 utkom første nummer av "Kjøbenhavnse Danske Post-Tidender", det senere "Berlingske Tidende". De nye kulturmediene kom senere til provinsen: Det ble gitt kongelig privilegium til et boktrykkeri i Odense, Danmarks nest største by, i 1729 og i 1735 begynte landets første provinsavis å komme ut i byen. I 1766 kom enda en provinsavis til da Aalborg fikk "de Nyttige og fornøjelige Jydske Efterretninger". Danmark skulle også hevde seg i kunsten: i 1754 ble "Det kongelige danske Maler og Skulptur Akademi" opprettet, i dag "Det Kongelige Danske Kunstakademi", hvor unge danske talenter kunne få sin grunnutdannelse. Spesielt de første årgangene fikk penger slik at de ved avslutningen av utdannelsen kunne foreta studiereiser til bl.a. Paris og Roma. Danmark ble i løpet av ca. 15 år selvforsynt med fremragende malere og billedhuggere. I 1769 tilbød Kunstakademiet undervisning til byens håndverkere for å påvirke byggingen i en mer smakfull retning; grunnen var lagt til den senere arkitektutdannelsen. Ludvig Holberg var beundret, men han hadde for det meste stått alene som representant for opplysningstankene. I hans siste år oppsto det en krets av opplysningsvenner blant tidens unge studenter. En av dem var Jens Schielderup Sneedorff, senere professor i jus og politikk ved Sorø Akademi. Gjennom undervisning og utgivelse av skrifter satte han sitt preg på den nye generasjon av embetsmenn og var i 1759 en av initiativtakerne til opprettelsen av "Selskabet til de skønne og nyttige Videnskabers Forfremmelse", som fremmet utgivelsen av ny dansk skjønnlitteratur. I perioden 1761–63 utga han tidsskriftet "Den patriotiske Tilskuer", hvor han to ganger ukentlig diskuterte moralske, økonomiske og sosiale problemer. Sneedorff gjorde på ingen måte opprør mot det bestående samfunn, men han var fortaler for det borgerlige menneskesyn: alle samfunnets innbyggere er ligeverdige og enhver kan fra sin plass i samfunnet gjennom opplysning og strevsomhet bidra til fremdrift for hele samfunnet. A.G. Moltke overtar styret. I 1746 døde Christian VI og ble etterfulgt av sin sønn Frederik V. Han hadde imidlertid hverken lyst eller evner til å regjere landet. I stedet ble det hans kammerpasje og oppdrager, A.G. Moltke, som kom til å styre Danmark. Han ble utnevnt til overhoffmarskalk og fra denne normalt ikke særlig innflytelsesrike posten lyktes det ham å bli Danmarks faktiske førsteminister resten av Frederik Vs regjeringstid. Moltke tok seg godt betalt for sine tjenester og han ble etter hvert en av landets største godseiere. Han var samtidig opptatt av hva man kunne gjøre for å fremme landets økonomi. Etter maktskiftet fremla Moltke en plan hvor han rådet styret til å fremme landbruket og til å nedsette en landbrukskommisjon. Han fremhevet særlig at Danmark kunne lære noe av det moderne kobbelbruket i Holstein som han selv innførte på sine sjællandske gods. Kobbelbruket innebar en omlegging av jorden til mellom 9 og 11 innhegnede marker, hvor noen ble sådd til med nytt fôr som kløver. Det lot seg best gjennomføre på hovedgårdsjorden, som imidlertid krevde en større innsats for hoveribøndene. Fordelene ved denne metoden var at kløveren bant nitrogenet i jorden, som derfor ikke krevde så mye kveggjødsel. De økte grødene betydde at det kunne holdes mer kveg og dermed produseres mer gjødsel, slik at det ikke var nødvendig å legge så mye jord brakk. Det krevde bedre informasjon om landbruket før reformene tok til og Moltke ba om opplysninger fra alle amtmennene. Det var nok å rette opp i, men det ble vanskeliggjort av voldsomme epidemier av lungetuberkulose og munn- og klovsyke, som herjet de mindre velernærte og ikke særlig motstandsdyktige danske kvegbesetningene på rundt en halv million dyr. Innen nyttår 1746 døde ca. 150 000 dyr og da sykdommen ebbet ut i 1752, var det samlede tap antakelig på mellom tre og fire hundre tusen dyr. Borgerne spørres til råds. I 1755 ba det eneveldige styret alle «rettskafne patrioter» om å sende inn forslag som kunne gavne landets økonomi og innbydelsen var undertegnet av Moltke selv. Han lovte at de beste forslagene ville bli offentliggjort. Reaksjonene var overveiende positive og i 1757–1764 kunne han sende ut åtte tykke bind av "Danmark og Norges oeconomiske Magazin" med mange bidrag om alt fra øket biavl til gjennomgripende reformer av landbolovgivningen. Mange mente at bøndenes hoveriarbeid og naturalieavgifter burde avløses av pengeavgifter. Enkelte mente at avvikling av festesystemet ville være til nytte, ettersom bøndene da ville bli selveiere. Landsbyfelleskapet og det gamle vangesystemet ble av mange sett på som en hindring for fremskritt. Det ble foreslått at landsbyens jorder skulle utskiftes slik at hver bonde fikk samlet sitt jordtilliggende og at gårdene ble flyttet ut på vedkommendes jord. Godseierne og bøndene ventet på at noen skulle gå i spissen og vise at disse endringene kunne henge sammen rent økonomisk. De første utskiftninger og utflytninger fant sted i Slesvig i 1750- og 1760-årene. I kongeriket ble eksperimentene fulgt med interesse. Landevernskommisjonen. Moltke hadde foreslått en landevesenkommisjon i 1746. Den ble nedsatt i 1757 og da han selv tok sete i den, var det store forventninger til resultatene. Disse forventningene ble imidlertid ikke innfridd. Kommisjonen utga kun tre lover 1758–1760 og de nøyde seg med å lette utskiftingen av arealer som var eiet av flere gods i fellesskap. Imidlertid besluttet kongefamilien og ledende embetsmenn seg for å gjennomføre noen av de mange forslag på landboreformer på sine egne gods. Enkedronning Sophie Magdalenes gods i Hørsholm ble det første. Bøndene fikk arvefeste, noe som innebar at de fikk samme råderett over sine gårder som om de hadde vært selveiere. Fremover skulle de betale en årlig pengeavgift i stedet for å yte landgilde, hoveri og tiende. De kunne i tillegg la gården gå i arv eller selge den. Dessuten begynte kongen i 1763–1765 å selge ut av krongodset for å styrke landets finanser. I tråd med tankene om at selveie var veien frem i landbruket, ble landsbyjordene på Fyn og i Jylland overveiende solgt til bønder. Også skogbruket ble lagt om. I årevis hadde skogene vært på tilbakegang på grunn av gressende kveg, fremmede hærers hugst av hele skoger og den hjemlige flåtes og den kongelige byggingens umettelige behov for tre til skip, brenning av teglsten og oppvarming av de store residensslottene. Verst så det ut i Jylland, hvor halvparten av landet var dekket av hede og ødelagt skog. I Nordjylland, Vestbornholm og Nordsjælland var skogene også borte og markene ble truet av ukontrollerbar sandflukt, ettersom bøndene i sin jakt på brensel hadde fjernet marehalmen samt gress- og lyng som ellers bant sanden til kystområdene. Det sto fortsatt skog i Østjylland samt på Fyn og Sjælland, som eierne vernet om, for både kongefamiliens og høyadelens kjæreste fritidsfornøyelse var jakt. I Danmark hadde man aldri hatt gran og lerk og i mange områder hadde det ikke vært furutrær siden oldtiden. Men alle disse nåletreartene ble nå innført av den tyske skogeksperten Johann Georg von Langen, som ble kalt til Danmark for å gjenopprette de nordsjællandske skogene. Det viste seg senere at nåletrær kunne trives på jord hvor andre trær måtte gi opp. I 1788 ble den første jyske furuplantasjen anlagt på Alheden, og i 1792 kom en lov som tilstrebet å bekjempe sandflukten ved beplantning. Året etter ble Tisvilde Hegn påbegynt med planting av furu for å redde det nordsjællandske landbrukslandet. Dette lyktes ikke alltid i første omgang, da en tilsvarende beplantning i de jyske klittområdene mislyktes. Skagens gamle kirke var i 1795 så tilsandet, at den måtte oppgis. Omorganisering av hæren. I begynnelsen av 1760 ble det tydelig at det var behov for en omorganisering av hæren. Styret ønsket en stor og profesjonell hær som samtidig var billigere enn de vervede utenlandske regimentene. Forbildet ble Preussen. Militæreksperten Claude Louis de Saint-Germain ble kalt til Danmark. Han ønsket en sentralisert militærledelse med militærfolk i ledelsen, innfødte soldater som kjernen i hæren og reduksjon av det store antallet offiserer. Danmark øket utskrivingen til militsen sterkt og utvidet stavnsbåndet fra 4. til 40. år. Krigskanselliet ble omdannet til et generalkrigsdirektorium med offiserer i ledelsen. Denne omorganiseringen ble imidlertid nærmest nøytralisert etter motstand fra offiserskorpset og de sivile lederne som Moltke og J.H.E. Bernstorff. Utvidelsen av stavnsbåndet sto ved makt. I de følgende årene skrev generalitetet ut et stigende antall bønder til tjeneste ved de vervede regimentene. Holdningen i regjeringskretsene skiftet i 1760-årene fra en velvillig innstilling til landbrukstekniske forbedringer til en betraktning av bondebrukets overgang til frihet og eiendom som nøkkelen til avgjørende fremskritt. J.H.E. Bernstorff gjennomførte som den første en mer varig modell for de danske landboreformene da han solgte gårdene under Bernstorff gods i landsbyene Gentofte, Ordrup og Vangede til festebøndene. Hoveriet ble avløst av en pengeavgift, landsbyjordene utskiftet og gårdene utflyttet. Fremover skulle husmennene ernære seg utelukkende som landarbeidere eller håndverkere og det ble lagt vekt på at de ved utskiftingen kun fikk tildelt så mye jord at de kunne ha en liten have og gressområder nok til en ku. Folkene bak reformene hadde tro på at den økte arbeidskraften som avløsningen av hoveriarbeidet ga, samt den forbedrede landbruksdrift på bondegårdene ville bety at det var arbeide nok til å forsørge flere husmenn uten jord. Modellen var imidlertid ikke uten problemer. Det siste spørsmålet ble virkelighet da mange av de bøndene som i begynnelsen av 1760-årene hadde kjøpt krongods, ikke kunne trekke fra den store delen av kjøpesummen, som staten hadde la stå som prioritet i gårdene. Derfor endret staten i slutten 1760- og 1770-årene strategi, og ved det fortsatte salg av krongods utbød man i stedet nøkkelklare hovedgårder med tilhørende festegods. Denne kursendringen kom tusener av festebønder på Falster og i Sydsjælland til å betale dyrt for. De nye eierne skulle i en fart ha godset til å forrente seg og utveien var ofte en betraktelig økning av hoveriet og det til og med for en gruppe bønder, hvis hovbyrde tidligere ikke hadde været særlig stor. Det gottorpske spørsmål igjen. Da Den prøyssiske syvårskrigen brøt ut i 1756 mellom Preussen på den ene side og Østerrike, Russland og Frankrike på den andre, fikk Danmark stor fordel av sine kolonier og avtale med barbareskerne. Mens de store landene lå i krig med hverandre kunne Danmark, som erklærte seg nøytralt, holde handelen i gang. a> også kjent som Karl Peter Ulrich På tross av nøytraliteten bevarte Danmark sin alliansetraktat med Frankrike og denne ble utvidet to år senere, da Danmark i en forbundstraktat lovte å postere 24 000 mann i Holstein samt ikke å yte Preussen og dens støtte England noen form for hjelp i krigen. Til gjengjeld ville franskmennene legge press på sine russiske allierte for å få Karl Peter Ulrichs anerkjennelse av inkorporasjonen av 1721. Franskmennene lovet også etter krigen med Preussen å arbeide for et makeskifte mellom Danmark og den russiske tronfølgeren, idet Danmark var villige til å overlate Oldenburg og Delmenhorst til Peter, hvis han ga avkall på sitt krav om det gottorpske Holstein. Dette ønske kom etter at man var blitt kjent med storfyrst Peter Ulrichs planer om å gjenerobre sin gottorpske slekts rettigheter i de danske hertugdømmene. Da den danske regjeringen var desperat for å finne en løsning på problemet, stilte J.H.E. Bernstorff i midten av 1750 Russland et ultimatum. Hvis Russland gikk med på makeskiftet og ankerkjente inkorporasjonen av 1721, ville Danmark gå inn i krigen mot Preussen på Russlands side. Hvis Russland avslo, ville Danmark føle seg tvunget til å gå inn i krigen på Preussens side. Elisabeth av Russland avviste blankt det danske ultimatum og da det kom til stykket turde ikke regjeringen å gjøre alvor av trusselen. Episoden gjorde ikke storfyrsten mildere stemt overfor danskene. Da Elisabeth døde i 1762, tok problemet nettopp den vendingen de hadde fryktet. Karl Peter Ulrich var nå blitt tsar under navnet Peter III, og han innstilte krigen mot Preussen og omrokerte i stedet hæren til et felttog for å erobre tilbake de gottorpske delene av Slesvig. England og Sverige erklærte seg nøytrale, Frankrike kunne ikke avse tropper til hjelp og Østerrike og Preussen var glade for at krigen mot dem var stoppet og støttet tsaren. Danmark hadde dermed ingen andre muligheter enn å ta opp kampen. En dansk hær på 27 000 mann ble utrustet og i juni oppstilt i Mecklenburg. Overfor dem 300 km mot øst sto en russisk styrke på 40 000 mann, som rykket frem mot danskene. Men midt i fremrykningen stanset russerne og innledet i stedet et tilbaketog. Forklaringen var at Peter III var blitt avsatt av sin ektefelle Katarina II av Russland, som samtidig hadde overtatt makten og hun hadde i årene forut intrigert med danskene mot sin mann. Imidlertid var problemet ikke løst, ettersom hennes åtteårige sønn Paul fremdeles var gottorpsk hertug, og Katarina ivaretok i denne forbindelse hans interesser. Katarina ville ikke fortsette den aggressive linjen og de to landene fikk et mer tålelig forhold. Da den dansk-franske alliansen utløp to år senere, ønsket ingen av partene den fornyet, og Danmark satset i stedet for på direkte forhandlinger med Russland og så Russland som en god partner i kampen for å holde Sverige stangen. Året etter i 1765 gikk det hele opp i en større sammenheng for Danmark. Sverige hadde planer om å gjenerobre det sydøstlige Finland, som de hadde måttet avstå til Russland. Katarina ønsket derfor å støtte Danmark. Dessuten var Katarina oppsatt på å danne en nordeuropeisk allianse mellom Russland, England, Preussen, Sverige og Danmark overfor den fransk-østerriksk-spanske maktblokken. Resultatet ble et dansk-russisk forsvarsforbund; Russland lovet Danmark en løsning på det gottorpske problemet og Danmark lovet til gjengjeld å medvirke til å demme opp for Sveriges aggressive utenrikspolitikk. Christian VII. Det var innledningen på en turbulent periode da Christian VII etterfulgte sin far på tronen i 1766. Mange mener han led av schizofreni og med årene satte sykdommen ham ut av spill som regent. Sammen med den prostituerte Anna Cathrine Benthagen – «Støvlett-Cathrine» – turet den unge kongen rundt på byens vertshus og bordeller. Kongen og hans drikkekamerater var alltid parat til slagsmål, selv med ordensmakten. Statsrådet grep inn og fikk tvunget gjennom at «Støvlett-Cathrine» ble deportert til Wandsbeck i Holstein, hvorfor hun mottok en årlig ytelse på 400 riksdaler. Fra starten av den nye kongens regjeringsperiode forekom det en del ministeravskjedigelser og de nye ministrene satt ganske kort tid. Det var tydelig at kongen hadde til hensikt å regjere, og han var utsatt for intriger. Avskjedigelsene gjorde det vanskelig å finne et egentlig program for kongens regjering, da politikken ble bestemt av den ministeren som i øyeblikket hadde kongens gunst. De fire excellenser fra farens tid; J.H.E. Bernstorff, Otto Thott, A.G. Moltke og Ditlev Reventlow var enige om at et sivilt styre med konseilet som sentrum var det riktige. De fire herrenes maktbase var blitt svekket under Frederik V blant annet på grunn av ekstraskatt og innføringen av utenlandsk arbeidskraft. Økonomien ble styrt ved ansettelse av den pommerske finansmannen H.C. Schimmelmann for å få ned den store utenlandsgjelden. Deres største problem var ikke utilfredse borgere, men de reformtankene som hadde vunnet gehør i selve administrasjonen i form av grev Saint-Germain. Han ønsket en reform av militærvesenet som forutsatte både sosiale og økonomiske konsekvenser, da den var betinget av en endring av landbrukets struktur. Derfor var godseierne imot den. Problemet ble løst ved tronskiftet, for den nye kongen ble overbevist om at Saint-Germain måtte fjernes. Hans avløser ble Karl av Hessen, som var en direkte motstander av Saint-Germains ideer. Karl av Hessen var oppvokst ved hoffet og kongen og han var gode venner og snart ble han på vårparten 1766 utnevnt til både generalløytnant, sjef for garden til fots, medlem av konseillet, stattholder og visekonge i Norge samt sjef for Generalkrigsdirektoratet, som i den anledning ble døpt om til "Vort høje krigsråd". Dessverre for Karl ble han en brikke i et større politisk spill, da han beilet til Christian VIIs yngre søster prinsesse Louise. Det spilte medlemmene av konseilet ut mot hverandre og ble utnyttet av bl.a. enkedronning Juliane Marie. Da det ikke lyktes å hindre ekteskapet, falt først Moltke og senere Bernstorff i unåde ved hoffet. Senere viste kongens flyktige gunst seg igjen, da prins Karl så seg distansert av to prøyssere som hadde arbeidet i Generalkrigsdirektoratet under Saint-Germain. Nedsettelsen av en ny landvesenkommisjon i 1766 og opprettelsen året etter av det nye "Generallandvæsenskollegiet" betydde at det nye styret ville ta fatt på problemene i landbruket. De fortsatte den praksis som var innført under A.G. Moltke, da de oppfordret undersåttene til å sende inn forslag til landbruksmessige forbedringer. Hoveriet var steget støtt de siste 30 årene og som resultat var det kommet en økning i organiserte bondeprotester samt festere som likefrem oppsøkte medlemmer av den politiske ledelsen og klaget sin nød. Staten forsøkte å løse problemet ved å innføre regler for godseierne; et hoverireglement som fastla den enkelte bondes hoveri, slik at han unngikk de glidende økningene i fremtiden. Disse reglementene skulle så fremvises for staten og godseierne ble oppfordret til frivillig å nedsette hoveriet. For eneveldet og militæret var det viktig å vite hvor stor befolkningen var. Det hadde innvirkning på de skattene man kunne inndrive, samt på hærens og flåtens forsyning av mannskap. Derfor var interessen for å fremme landbruket nettopp viktig, da man gjennom forbedringer her kunne understøtte en større befolkning. Økningen i befolkningen kunne sees av de kirkebøkene som prestene var begynt å føre på 1600-tallet. Men det var først i 1735 at landets biskoper fikk plikt til årlig å innberette hvor mange personer det ble begravet og døpt i stiftet. Det var ikke en særlig presis opptelling og først i 1769 kom en riktig folketelling, da alle sogneprester fra 15. august 1769 ble satt til å føre opp sognets befolkning på spørreskjemaer. Resultatet ble 797 584 sjeler, men ettersom militæret ikke ble talt med, var det riktige tallet nok nærmere 810 000. Struensee. I mai 1768 reiste Christian VII til Slesvig som forberedelse til en lengre utenlandsreise som skulle komme til å vare resten av 1768. Den 5. april 1768 ble den tyske legen Johann Friedrich Struensee engasjert som lege for kongen under den store reisen. Under reisen fikk kongen tillit til Struensee og da reisen tok slutt i januar 1769, ble Struensee ansatt som kongens livlege og året etter begynte omgivelsene å ane at legen var i ferd med å få en ekstraordinær posisjon i hoffet. Utpå vårparten 1770 ble det en offentlig hemmelighet at legen var dronning Caroline Mathildes elsker og at hun på slutten av året ventet hans barn. Sommeren 1770 oppholdt hoffet seg i Holstein og her lyktes det Struensee å isolere kongen fra andres innflytelse og få utnevnt sin barndomsvenn Enevold Brandt til en rekke hoffstillinger som gjorde ham i stand til å holde oppsyn med kongen. Utnevnelsen var skrevet av Struensee og underskrevet av kongen. På slutten av 1770 fikk Struensee på denne måten også underskrevet to kabinettordre som dels innskrenket tildelingen av ordener og titler, dels avskaffet all sensur og innførte innskrenket trykkefrihet. Den 10. desember fikk Struensee avskjediget alle statsministre og dermed var gehejmekonseilet reelt avskaffet. Åtte dager senere ble Struensee utnevnt til "maître des requêtes". Tittelen betydde at alle administrasjoner skulle fremlegge sine saker for Struensee, som så ville fremlegge dem for kongen. Dermed var sjansen for at andre enn Struensee kunne fremlegge ting for kongen minimal og 27. desember ble gehejmekonseilet formelt avskaffet og all makt samlet i gehejmekabinettet, dvs. hos Struensee. Våren 1771 begynte Struensee å utstede kabinettordre kun med hans egen underskrift. Han hevdet at han hadde fått kongens muntlige samtykke til utstedelsen av ordrene. Mange av de over 600 forordningene som ble utstedt på grunnlag av disse kabinettordrene var allerede blitt forberedt av de forskjellige administrasjoner i 1760-årene, men Struensee utstedte dem raskt og det ble negativt mottatt hos adelen og de hoffolkene som var satt utenfor innflytelse. Slik ble innskrenkingen av helligdagene sett på som et anslag mot religionen og forargelsen ville ingen ende ta da det ved Den kongelige Fødselsstiftelse ble satt opp en kasse hvor enslige mødre kunne legge sine uønskede barn. Selv ikke avskaffelsen av tortur som middel til å oppnå tilståelser ble godt mottatt hos alle. Struensees plan var å systematisere alle samfunnsplaner og derfor tok han også fatt på landbruket og bystyret i København. Bystyret i København ble omorganisert med en ny overpresident, den tidligere amtmannen i Tønder, U.A. Holstein. Hoverireglementene sendt inn fra godseierne var blitt gjennomgått og hadde avslørt hvor omfattende hoveriet var: bl.a. hadde bøndene på de sjællandske gods ytet hoveri på 265 dager i året. Her skar Struensee igjennom og fastsatte det maksimale antall hoveridager på en gjennomsnittlig festegård til 48 spanndager og 96 gangdager. Ved Struensee og dronningens datter Louise Augustas dåp i juli 1771 lot Struensee seg tildele rang og tittel som passet med hans faktiske stilling. Han lot seg utnevne til lensgreve, en tittel Enevold Brandt også fikk, samt gehejmestatsminister. Alle disse handlingene innebar at Struensee laget større avstand til de menneskene han burde bygget sin makt på. Den ubegrensede trykkefriheten medførte at det ble utgitt atskillige smedeskrifter om ham, og først for sent endret han det til trykkefrihet under ansvar. Sentraladministrasjonen var blitt redusert til et ekspedisjonskontor og ved reorganiseringen av bystyret i København hadde den fungerende magistraten og borgerrepresentasjon bare i en administrativ skrivelse fått vite at deres tjeneste var opphørt. På den måten var Københavns borgere blitt underlagt et mer direkte og eneveldig styre, som ikke falt i smak hos den voksende borgerlige selvfølelsen i hovedstaden. En planlagt nedskjæring i hærstyrken vendte også militæret imot ham. Ettersom Struensee var tysker og kun snakket og skrev tysk, fikk han en nasjonal harme mot seg, og samtidig spredte det seg i København det ryktet at dronningen og han planla å kvitte seg med kongen og regjere i hennes og hennes sønn Frederiks navn. Motviljen mot Struensee kulminerte i begynnelsen av 1772 og et kupp iverksatt av utilfredse offiserer i samarbeide med enkedronning Juliane Marie ble satt i verk natten mellom 16. og 17. januar etter et stort maskeradeball. Enkedronningen klarte å få Christian VIIs underskrift på arrestordrer på Struensee, dronning Caroline Mathilde, Brandt og flere av deres tilhengere og de ble alle bokstavelig talt tatt på sengen og ført til Kastellet. På grunn av sin stand ble dronningen ført til Kronborg slott. Hun levde sine siste år i den tyske byen Celle i sin brors arveland, Hannover, mens Struensee og Brandt ble stilt for en kommisjonsdomstol anklaget for majestetsforbrytelse. Etter at de begge ble dømt skyldige, ble de 28. april 1772 brakt til Østre Fælled og i henhold til Danske Lov ble deres adelige skjold ødelagt, deretter ble først høyre hånd hugget av og så hodet. Likene ble partert i fire deler og lagt på steile og hjul. På denne måten fremviste de nye makthaverne en demonstrasjon av sin makt. Høegh-Guldbergs styre. «En skribent får ris», satirisk tegning fra 1772 mot den nylig innførte sensuren Den 13. februar 1772 lot kongen opprette et gehejmestatsråd som erstatning for konseilet, som Struensee hadde nedlagt to år tidligere. Den nye herskerkretsen besto av enkedronning Juliane Marie, hennes sønn, kongens halvbror, arveprins Frederik og dennes huslærer Ove Høegh-Guldberg. De hadde ikke større legitimitet enn Struensee, men de forsto seg på politikk. I forbindelse med opprettelsen av gehejmestatsrådet gjorde de det derfor til en betingelse at Christian VII skulle være til stede og at han dér og kun dér kunne underskrive lovgyldige dokumenter. Dette gjorde det umulig for hoffolk eller folk i administrasjonen å skaffe seg kongens underskrift på tomannshånd. Likeledes ble arveprins Frederik gjort til statsrådets formann. Av kollegienes sjefer kunne bare utenriksministeren ha sete i rådet. På denne måten sikret herskerkretsen seg at hoffet bevarte makten over statsrådet og det sørget for kun å utnevne ministre, hvis lojalitet lå hos kongehuset. Etter å ha lært av Struensees feiltakelser bygget Høeg-Guldberg i de kommende årene opp en maktbase ved å knytte folk til seg ved tildelinger av titler, ordener og pengebeløp. Mange av Struensees forordninger ble opphevet og en mer godseiervennlig linje ble fremmet. Blant annet ble Struensees hoverireform trukket tilbake i 1773. Høeg-Guldberg tok ikke selv sete i statsrådet, men han lot seg utnevne til arveprinsens gehejmekabinettsekretær i 1774, noe som svarte til den posisjonen som A.G. Moltke og Struensee tidligere hadde hatt. I likhet med Struensee styrte han for det meste gjennom kabinettordrer som han selv utformet og fikk underskrevet av kongen, og så ble de sendt til formell godkjennelse og underskrift i statsrådet. Dermed hadde statsrådet ikke noen reell makt og det pinte utenriksministeren, A.P. Bernstorff, som forgjeves prøvde å få mer makt til statsrådet. Den eneste grunnen til at Høegh-Guldberg beholdt Bernstorff, var hans faglige kompetanse. Dessuten utgjorde han ingen risiko, da han ikke hadde makt til å forandre noe etter styrereformen. Etter dronning Caroline Mathildes tidlige død i 1775 og det forhold at kronprins Frederiks var mindreårig, gjorde at det bare var mulig å føre et legitimt styre i arveprins Frederiks navn. A.P. Bernstorff hadde vist sin verdi i 1773 da han endelig klarte å løse det gottorpske spørsmål i forståelse med Russland. Forliket ble oppnådd kort tid etter at Peter III av Russland ble myndig. Peter III hadde arveretten til de gottorpske delene av Slesvig-Holstein etter sin far. Ved forliket anerkjente den gottorpske hertugslekten inkorporasjonen fra 1721 og overlot de gottorpske delene av Holstein til den danske konge i hans egenskap av hertug av Holstein. Til gjengjeld overlot den danske konge sine arveland Oldenburg og Delmenhorst til gottorperne. Forliket var samtidig et uttrykk for de to lands aktpågivenhet overfor Sverige, hvor kong Gustav III året før hadde latt seg utrope til eneveldig konge. Dette skapte frykt hos både Danmark og Russland for at Sverige hadde planer om å annektere enten Norge eller Østfinland. Derfor undertegnet Danmark og Russland kort etter makeskiftet den «evige allianse», hvor de to landene lovet hverandre gjensidig hjelp i tilfelle av et svensk angrep. Høegh-Guldberg-styret hadde også lært av andre av Struensees feiltakelser og var svært opptatt av danskheten. Dette utkrystalliserte seg den 15. januar 1776 i utstedelsen av innfødtrettsloven, som betydde at statsembeter for fremtiden var forbeholdt folk som var født i kongens land. Den likestilte dansker, nordmenn samt holsteinere og var derfor ikke en nasjonalistisk lov utelukkende basert på dansk språk og kultur. Den ga allikevel anledning til festligheter i de danske borgerlige kretsene da man her i mange år hadde sett seg forbigått til fordel for utlendinger i statsapparatet. Den blomstrende perioden. a>, maleri 1794 av C.A. Lorentzen Da Frankrike erklærte krig mot England i 1778 i forbindelse med Den amerikanske uavhengighetskrigen, betydde det et stort oppsving for den nøytrale sjøfarten. De krigførende nasjonenes handelsflåter kunne ikke seile i fred og derfor kunne nøytrale land som Danmark overta seilasen. Et "Vestindisk Handelsselskab" ble stiftet for å ta seg av de viktige handelsrutene og København ble brukt som stabelplass for alle varene som ble importert for senere å bli reeksportert. I 1780 inngikk Bernstorff en viktig avtale med England om hvilke varer som ble betraktet som kontrabande og derfor var forbudt for de nøytrale land å levere til de krigførende nasjonene. Denne avtalen kom i havn da England fryktet opprettelsen av et væpnet nøytralitetsforbund, men få dager etter avtalens inngåelse inngikk Danmark allikevel et slikt forbund sammen med først Russland, Preussen, Sverige og senere De forente Nederlandene. De forente Nederlandene ble snart tvunget ut igjen ettersom England erklærte dem krig. Dette kom Danmark til gode, da hollandske redere seilte proforma under dansk flagg. For A.P. Bernstorff kom hans kontrabandeavtale med England til å bety hans avgang ettersom Høegh-Guldberg utnyttet russernes vrede over at en rekke av deres store eksportartikler var blitt definert som kontrabande. Med freden i 1783 vendte konkurransen fra de andre europeiske handelsflåter tilbake og den danske handel gikk sterkt tilbake. En større krise ble kun avverget ved at regjeringen stilte lånekapital til rådighet for en rekke av handelshusene. Frederik VI overtar. En av grunnene til Bernstorffs avskjedigelse var frykten for at han sammen med kronprins Frederik, skulle ta makten i statsrådet ved et kupp. Kronprinsen ble ifølge Kongeloven myndig i 1781 da han fylte 13 år, men ved å utsette konfirmasjonen hans, kunne Høegh-Guldberg utsette det uunngåelige litt. Etter Bernstorffs avgang ledet Høegh-Guldberg også de utenrikspolitiske sakene. 4. april 1784 ble kronprins Frederik omsider konfirmert og ti dager senere deltok han i statsrådet. Høegh-Guldberg og to av hans støttespillere ble utnevnt til medlemmer av statsrådet samme dag for å hindre en eventuell maktovertakelse, men like lite hjalp det. Da de nye medlemmene ville overrekke Christian VII sin embetsed, leste kronprinsen i stedet for opp et utkast til beslutning; kabinettstyret ble nedlagt og nye ministre utnevnt. Han fremla det til underskrift for sin far, som alltid automatisk underskrev det som ble lagt foran ham, og samtidig fikk kronprinsen et enda viktigere dokument underskrevet; som innebar at alle kongelige befalinger heretter skulle bære både kongens og kronprinsens underskrift for å ha gyldighet. Arveprins Frederik protesterte voldsomt, men da kongen også underskrev det andre dokumentet, så han ingen annen utvei enn først å prøve å fravriste dokumentet fra sin nevø. Da det ikke lyktes, løp han etter den flyktende kongen og låste ham inne i et gemakk. Da arveprinsen noe senere ville følge kongen ned til sin mor, Juliane Marie, ble han innhentet av kronprinsen i eremitagesalen, hvor kronprinsen etter et kort slagsmål kunne trekke kongen med seg. De avsatte makthaverne fikk en mildere skjebne enn den som ble Struensee og Brandt til del 12 år tidligere. Ove Høegh-Guldberg ble stiftamtmann i Århus, mens andre ble pensjonert. Enkedronningen forble ved hoffet, men levde tilbaketrukket resten av livet. Arveprinsen forlot også politikken, men hans eldste sønn ble senere konge av Danmark under navnet Christian VIII. De store landboreformene. I 1785 vant tilhengerne av landbruksreformer et avgjørende slag. Rentekammerets unge sjef Christian D.F. Reventlow hadde sett svarene på rentekammerets undersøkelse av konsekvensene av godseiernes utnevnelse av syns- og skjønnsmenn. Svarene viste at det som regel ikke ble foretatt et nytt syn når en festebonde døde og en ny skulle overta gården. På denne måten kunne den nye bonden og hans arvinger komme til å måtte hefte for feil og mangler som var der ved overtakelsen. Derfor syntes Reventlow at tiden var inne til å gjøre noe og sommeren 1786 forela han saken for kronprinsen og anbefalte at man lettet bøndenes kår. Kronprinsen stilte seg positiv til dette og ba Reventlow utarbeide et forslag. Reventlow foreslo i statsråd den 11. juli 1786 at det burde rettes opp på det usikre rettsforholdet mellom godseierne og festebøndene. Dessuten mente han at festeinngåelse, hoveri, stavsbånd og prylestraff burde avskaffes. Revetlow anbefalte å nedsette en landbrukskommisjon som skulle se nærmere på det hele. Ikke alle ministrene var enige i det, men Christian VII kunne sette sin underskrift på dokumentet, da både kronprinsen og A.P. Bernstorff støttet forslaget. Den 16 mann store kommisjonen kom til å bestå av både tilhengere og motstandere av Reventlows planer. Kommisjonen besto imidlertid overveiende av hans støtter og 8. juni 1787 utstedte kongen de første reformlovene, som krevde at det skulle foretas uhildete syn og skjønn både ved festeinngåelse og -avståelse. Bønder skulle ikke lenger miste sine gårder uten en rettskjennelse og endelig ble bruken av trehest, hundehjul og halsjern forbudt. Den største endringen kom allikevel først i 1788 med avskaffelsen av stavnsbåndet, som skulle avvikles frem til 1800. Utskrivelsen av soldater ble overført til et "statsligt sessionsvæsen". Det innebar at bøndene ikke lenger behøvde fripass for å forlate et gods, og godseierne kunne ikke lenger tvinge dem til å ta et feste ved å true med utskrivelse til de vervede regimenter. Alle disse endringene fikk J.O. Schack-Rathlou og F.C. Rosenkrantz til å trekke seg tilbake fra sine stillinger. Det var et eksempel på de protestene som kom fra godseierne over at deres rettigheter ble avskaffet uten kompensasjon. Soldatplikten påhvilte stadig bare bøndene og da hæren avskjediget flere og flere av de utenlandske vervede soldatene, steg antallet utskrevne bønder. Loven ga imidlertid en del utveier for å slippe soldattjeneste. Blant annet var gårdeiere og -festere unntatt hvis de kunne stille en annen i sitt sted. Også gårdeiersønner uten egen gård kunne stille en annen i sitt sted mot en betaling på 30 riksdaler til statskassen. Endelig kunne bondestanden i henhold til lovens §25 adoptere en fattig gutt fra kjøpstaden og la ham bli soldat i stedet for en av bondens egne sønner. Det medførte at de velstående innenfor bondestanden kjøpte de fattigste til å utføre militærtjenesten for seg, akkurat slik det hadde vært før 1788. Da man i 1803 gjennomførte en ny hærlov, viste det seg at vervingen av bondesoldater var kommet opp på et nivå slik at vervingen av utenlandske soldater kunne opphøre. Avviklingen av stavnsbåndet var ikke det beste som kunne skje for regjeringen, da den dermed mistet den viktige støtten fra godseierstanden. Da regjeringen ble sprengt ved avgangen av de to tidligere omtalte godseierne, fikk Bernstorff utnevnt noen moderate ministre til statsrådet fra "«det danske parti»" blant godseierne. Reventlow ble det derimot ikke plass til i statsrådet, men han fikk tittel av president for rentekammeret og fikk lov til å forsette sine bestrebelser på å innføre flere landboreformer. Det oppsto uventet motstand mot regjeringen fra penneførerne for de mest reformvennlige københavnske borgerne i 1789–90. De følte seg tilsidesatt av den tyske eliten som regjerte landet og dominerte hovedstadens adelige salonger. I den såkalte tyskerfeiden fremførte de det synspunkt, at holsteinere kunne få embeter i Holstein og ellers ikke. Dermed var innfødtrettens idealer utskiftet til fordel for en nasjonal aggressivitet, og det svekket paradoksalt nok regjeringens initiativer, som de reformvennlige københavnere hittil hadde forsvart overfor de mer konservative danske godseiere. Rundt om i landet fanget bøndene opp signalene fra reformtilhengerne i København og mange steder besluttet de seg for å legge press på godseierne – særlig for å komme det trykkende hoveriet til livs. Spesielt i Østjylland ble det gjennomført hoveristreiker og nyheten om Den franske revolusjon i 1789 økte bare bøndenes forventninger om å kunne slippe hoveriarbeidet. Protestene var forståelige, men de gjorde det klart for kronprinsen at han ikke kunne leve med en regjering hvis politikk ga næring til utstrakt sosial uro i landet. Den jyske proprietærfeiden og revolusjonære etterdønninger. Da de jyske godseierne møttes i juni 1790 på det halvårlige markedet i Viborg (det såkalte snapstinget), snakket de om bøndenes oppsetsighet og på den bakgrunn tok to godseiere, Lüttichau til Åkjær og Beenfeldt til Serridslevgård initiativ til en innsamling av underskrifter. 102 jyske godseiere skrev under på et "«tillidsskrift til kronprinsen»". I virkeligheten var det et klageskrift til kronprinsen over hans styres reformpolitikk, som de 102 mente gikk godseiernes eiendomsrettigheter for nær. Da kronprinsen i august 1790 ble gift med sin kusine Marie, var Lüttichau og Beenfeldt blant gratulantene og benyttet anledningen til å overrekke tillitsskriftet. Kronprinsens og styrets svar var bestemt og sint. De to godseinerne ble forfulgt rettslig og fikk bøter for å ha klaget over landets lover og styret brukte også Christian Colbjørnsens sarkastiske vidd. Colbjørnsen ga ut klageskriftet, som side for side ble ledsaget av hans egne nedsablende kommentarer. I desember ble politimesterens myndighet i straffesaker avskaffet. Heretter skulle straffesaker behandles ved domstolene som skulle dømme etter de strengeste straffebestemmelser i Danske Lov. Året etter meddelte regjeringen at den ikke ville føye bøndene i hoveristriden, men oppfordret partene til å nå til et forlik om nåværende og fremtidig hoveri. Statsmakten forbeholdt seg rett til å gripe inn hvis det viste seg umulig å komme til enighet. Regjeringen gjorde det klart at den ville legge seg fast på det høye nivå hoveriet i forveien var skrudd opp på og bøndene fikk derfor ikke noe ut av å forhale en forhandling ved å dra staten inn i den. I 1791 ble oppdelingen i bondestanden enda tydeligere da det ble forbudt for godseiere og fogder å refse hoverigjørende festegårdmenn og deres koner, mens det samme ikke ble utstrakt til festehusmenn. De siste var samtidig de som kom til å bære hovedbyrden av den militærplikten som påhvilte bondestanden. Den raske gjennomføringen av landboreformene skyldtes først og fremst den store byrden husmennene og landarbeiderne overtok fra hoveriarbeidet. Disse to gruppene ble en ny underklasse og deres kår ble klart forverret etter landboreformene og gjorde dem til et landproletariat. Husmennene måtte fortsatt arbeide på bøndenes vilkår: bøndene utnyttet den billige arbeidskraften til å etablere sine egne gårder da husmennenes hoveri ikke avtok med reformene. Husmennene ble bevilget de såkalte husmannsplasser og fikk så lite og så dårlig jord at de var tvunget til å arbeide for føden hos bøndene. Husmennene mistet etter reformene dessuten de felles beiteområdene hvor de før i tiden hadde kyrne på gress. Mens gårdmennene var garantert livsfeste, ble husmennene underlagt et fritt kontraktforhold. Godseierne og gårdmennene kunne uten innblanding fra staten selge små husmannslodder (i gjennomsnitt 3 tønner land) av den dårligste jord dyrt eller leie dem ut på åremål i bytte for store forpliktelser til arbeide på arbeidsgiverens jord. Landboreformene medførte en slutt på det lokale selvstyret da bylaugene ble overflødige ettersom landsbyfellesskapet ble opphevet. Også godseierne mistet sin makt som herremenn, i takt med bøndenes overgang til selveie og arvefeste. Statsmakten var hurtig til å tre inn i stedet, bl.a. med opprettelsen av sognefogdembetet, som ble den stedlige politimyndighet i landkommunene. I 1793 fikk sognefogedene også tilsynet med veiene underlagt seg. Oppblomstring av handelen. I 1792 forbød Danmark som det andre europeiske land sine innbyggere å delta i eksporten av negerslaver fra Afrika til Amerika. Et egentlig forbud mot slaveriet var det ikke, og slaveriet opphørte da også først på de dansk-vestindiske øyer i 1848. Forbudet trådte først i kraft fra 1803 fordi regjeringen på denne måten mente at de danske plantasjeeiere i mellomtiden kunne sikre seg tilstrekkelig med slaver før et eventuelt europeisk forbud mot slavehandel. Etter offentliggjøringen av forbudet ytet regjeringen store lån til plantasjeeierne til en siste sluttspurt i slavehandelen. Den store oppgangen i handelen under Den prøyssiske syvårskrigen, ble avløst av gradvis nedgang i takt med at de krigførende nasjoner gjenopptok sine gamle handelsruter etter freden. Storbritannia gikk i 1793 til krig mot Frankrike sammen med en rekke andre europeiske nasjoner i kjølvannet av den franske revolusjon. Det medførte ny oppgang for den danske handelen. Utenlandske kjøpmenn – især britiske – fikk igjen midlertidig borgerskap i København, slik at de kunne seile under beskyttelse av det nøytrale danske flagget. Tross danske protester gjorde Storbritannia det klart at det ikke ville respektere kontrabandavtalen fra 1780. Det medførte at en del danske skip ble oppbrakt av britiske kapere. Året etter inngikk Danmark-Norge og Sverige et nytt væpnet nøytralitetsforbund, og de to lands flåter hadde hell med seg i å få antallet kapringer ned. I 1794 brant slottet Christiansborg ned, og året etter ble store deler av København lagt øde i en storbrann. Gjenoppbyggingen medførte at de fattige som hadde bodd i de nedbrente kvarterene ble fordrevet til byens avkroker. Napoleonskrigene. Da utenriksminister A.P. Bernstorff døde i 1797, satte kronprins Frederik for alvor sin politiske vilje igjennom i alle spørsmål. Det betydde at den nederlandsk fødte storkjøpmannen Frédéric de Coninck året etter, via finansminister Ernst Heinrich von Schimmelmann, fikk innvilget en flåtekonvoi for førti handelsskip, på tross av protester fra den nye utenriksministeren Christian Bernstorff. Konvoien var på vei fra Nederlandsk Østindia til København og hovedsakelig lastet med franske og nederlandske varer. På denne måten var den danske nøytraliteten blitt væpnet og Danmark var ikke mer forsiktig i sine signaler overfor andre land, men sto fast på det nøytrale flaggets ukrenkelighet. Flere tilsvarende konvoier ble seilte i det følgende året og sjefene for dem fikk ordre om uansett en eventuell overmakt, å sette seg til motverge, hvis fremmede flåteenheter forsøkte å undersøke papirer og last på skip under dansk flagg. Det var et høyt spill, for alle visste at mange skip kun rent proforma seilte under dansk flagg. Det viste seg imidlertid at denne politikken lyktes riktig godt i de første årene og Storbritannia holdt seg til å fremsette diplomatiske protester. I desember 1799 ble en britisk matros drept da britiske orlogsfartøy forsøkte å utføre en visitasjon ved Gibraltar. Da det imidlertid i 1800 så ut til at Russland ville stille seg i spissen for et nytt væpnet nøytralitetsforbund, reagerte Storbritannia. Sommeren 1800 oppbrakte en britisk eskadre ved Ostende en dansk konvoi som ble eskortert av fregatten «Freya». I overensstemmelse med sine ordre nektet fregattkapteinen å la engelskmennene visitere skipene og det brøt ut kamp. «Freya» var underlegen med sine 40 kanoner mot engelskmennenes 130 og etter en times kamp måtte man heise det hvite flagget. Det fikk Danmark til å be tsaren om å aktivisere det væpnede nøytralitetsforbundet. I august ankret en britisk flåte opp ved København og under trussel om bombing av hovedstaden ble det innledet forhandlinger, hvor Christian Bernstorff lovet å innstille konvoiseilasen midlertidig mens de to regjeringene fant felles regler om hvor og hvordan konvoiene kunne benyttes. Danmark ga ikke formelt avkall på retten til å benytte konvoier. Måneden etter kom en russisk kurer til Danmark med en formell invitasjon til å delta i det væpnete nøytralitetsforbundet, og i desember 1800 ble forbundet dannet med Danmark, Sverige, Russland og Preussen som medlemmer. Dette forbundet utviklet seg i en uheldig retning året etter. Som leder av nøytralitetsforbundet inngikk den russiske tsaren en allianse med Frankrike og de to stormaktene tvang gjennom at alle europeiske havner skulle stenges for Storbritannia. På bakgrunn av dette forlangte Storbritannia at Danmark øyeblikkelig trådte ut av forbundet. Men hvis man etterkom det kravet ville man indirekte bli alliert med Storbritannia, og Russland og Frankrike ville med stor sannsynlighet tvinge en eller flere av sine allierte til å erobre Danmark. Sverige hadde interessa av Norge og hvis Preussen samtidig kunne erobre den jyske halvøya, ville man stenge Storbritannias adgang til Østersjøen. Danmark valgte derfor det minste av to onder og avslo alle britiske forhandlingsforslag. Det resulterte i at Storbritannia 12. mars 1801 sendte en flåte under ledelse av admiral Hyde Parker og hans underordnede Horatio Nelson mot Danmark med henblikk på å tvinge Danmark ut av nøytralitetsforbundet. Slaget på Reden. Danmark var dårlig forberedt på den britiske flåtens ankomst. Mesteparten av den danske flåten var ikke seildyktig ettersom de fleste skipene ikke var taklet til etter vinteren. Resten av fartøyene lå i flåtens leie uten stenger, ror, tauverk eller seil. Takkelasjen lå som alltid beskyttet i Holmens magasiner. En tiltakling ville ta 6 uker og så lang tid hadde man ikke. Derfor benyttet man de få tiltakkede skipene man hadde til å beskytte innseilingen til København ved å legge dem i Kronløbet. Det egentlige forsvar ble en linje av av utrangerte linjeskip som ble slept ut av havnen og svinebundet med fire ankre i en buet linje fra Trekroner til Amager. Små fartøyer og prammer med kanoner ble plassert imellom disse. Kommandoen over enhetene ble gitt til kommandør Olfert Fischer, som holdt til på «Dannebrog», som lå omtrent i midten av linjen. Ettersom det manglet mannskap til å bemanne alle skipene, tilbød man folk 15 riksdaler i hånden, en hurtig øvelse i hvordan man betjente en kanon og beskjed om å kjempe tappert for konge og fedreland. Linjeskipene «Kronborg» og «Dannebrog» i kamp Den britiske flåten kunne passere Kronborg 30. mars, men holdt seg tett opp fra den svenske kysten. Av frykt for krav om fritakelse av øresundstoll hadde kronprinsen frabedt seg svensk hjelp i kampen. Derfor anrettet kampen mellom Kronborg festning og den britiske flåten ikke større skade på noen av sidene. Ved middagstid samme dag kunne flåten derfor ankre opp ved Taarbæk rev. Parkers plan var å angripe kongedybslinjen sydfra med halvparten av flåten, mens to av flåtens brannskip skulle angripe blokkskipene i Kronløbet. Angrepet skulle så avsluttes med en storm på Trekroner. De neste dagene gikk med til forberedelser, bl.a. lodding av farvannets dybder og rekognosering. De britiske skipene seilte sydover forbi København, da man herfra bedre kunne unngå de danske landbatterier, Sixtus, Quintus og Trekroner. Den britiske flåtestyrken angrep 2. april 1801, men etter fire timers intens kamp var slaget ikke kommet nærmere en avgjørelse. De resterende britiske skipene lå forankret ved stevnen kun 200 meter fra den danske forsvarslinjen, som inkluderte både skip og det tilsynelatende uovervinnelige Trekroner fort. Under disse kampene signalerte Parker til Nelson at han skulle trekke flåten tilbake, men Nelson var fast bestemt på å seire og ignorerte signalet. Det var ved denne anledning at Nelson etter sigende satte kikkerten for det blinde øyet og sa at han ikke kunne se signalet. Kritikere har senere forsvart Parker og hevdet at Parker aldri ga ordre til retrett, men i virkeligheten bare ga Nelson tillatelse til å trekke flåten ut av kampen dersom han mente at det dansk-norske forsvaret var en for stor munnfull. Men samtidig sendte Nelson kurerer avsted med et hvitt flagg som ikke kunne unngås å sees av kronprins Frederik, som overvar slaget fra Citadellets voller. Kurerene avleverte en beskjed hvor Nelson truet med å brenne ned alle tilfangetatte batterier, stykkprammer og blokkskip uten å være i stand til «at redde de tapre danske sjæle, der forsvarede dem». Beskjeden ankom på et tidspunkt hvor en rekke danske skip allerede hadde måttet se seg slått og de var ikke kampdyktige. Da kronprinsen leste brevet, aksepterte han straks en våpenhvile – uten å konsultere de dansk-norske kommandørene Olfert Fischer og Steen Bille. Etterspill. På det tidspunkt den britiske flåten var på vei mot Danmark endret den politiske situasjonen seg dramatisk. Den 21. mars hadde Storbritannia innledet fredsforhandlinger med Frankrike. Likeledes var det den 24. mars blitt sendt ut en kurer fra utenriksministeriet med viktige depesjer som skulle bane veien for en politisk forståelse med Russland. Hva britene ikke visste var at tsaren var blitt myrdet dagen før og at hans sønn, Alexander, hadde overtatt makten. Han ønsket å komme til en politisk forståelse med Storbritannia og hadde den 25. mars også avsendt en kurer. Hverken den britiske østersjøflåten eller den danske regjering kjente til disse planen. Derfor ble slaget på Reden utkjempet selv om det hadde mistet sin politiske betydning: Danmark kjempet fordi man fryktet den russiske tsaren mer enn britene, men på det tidspunktet slaget ble utkjempet, var han død og meldingen om det nådde først Danmark 8. april. Etter våpenhvilen 9. april kunne man gå i gang med å innordne seg etter den nye politiske situasjonen. Med tsar Pauls død falt det væpnede nøytralitetsforbundet fra hverandre og Danmark ble redusert til en maktesløs tilskuer, mens stormaktene nyordnet Europa etter 8 års krig. Den svenske kongen valgte å betrakte våpenhvilen som et forræderi mot nøytralitetsforbundet og utnyttet det til å svekke Danmarks posisjon i St. Petersburg. Samtidig hadde Sverige planer om et angrep på først Norge og senere København, så man kunne utnytte Danmarks svake stilling etter våpenhvilen. Da de den 17. juni ble presentert for Sverige og Danmark med krav om øyeblikkelig aksept, ga den svenske kongen sin aksept da han av hensyn til anneksjonsplanene overfor Norge hadde bruk for et godt forhold til Russland. Danmark kunne derimot ikke akseptere et så ydmykende nederlag for sin offensive nøytralitetspolitikk og forsøkte seg med forhandlinger direkte med lord Hawkesbury. Christian Bernstorff hadde reist til London i slutten av mai for å forhandle om tilbakelevering av de oppbrakte danske skipene samt de besatte danske kolonier. Under sitt opphold fikk han fra kronprinsen meddelelsen om den russiske avtalen og ble instruert om å oppnå bedre betingelser gjennom forhandlinger med den engelske utenriksministeren. Spesielt prinsippet om nøytrale konvoiers ukrenkelighet fant kronprinsen det vanskelig å oppgi. Planen mislyktes totalt. Den britiske utenriksministeren hadde nemlig skaffet seg adgang til korrespondansen mellom Bernstorff og København. Og han hadde koden. Derfor visste han at Danmark ikke hadde noe å tilby til gjengjeld og heller ikke noe å true med. Storbritannia hadde i hundre år kjempet mot de nøytrale lands rettigheter og konvensjonen med Russland ga nå landet nesten alle de rettigheter det hadde prøvd å oppnå. Mens man hadde forsøkt forhandlinger, hadde den russiske utsendingen presset den danske regjering for et svar. Derfor kunne depesjeskonnerten «Ørnen» seile den 26. september med instruks til grev Danneskjold-Løvendal om betingelsesløst å tiltre den britisk-russiske nøytralitetskonvensjonen. Den danske tiltredelsen skjedde under tsarkroningens høytideligheter og ball. I fyrst Kurakins palass måtte den danske utsendingen sette sitt navn under tiltredelsesdokumentet 10. oktober og dermed en ende på kronprins Frederiks offensive nøytralitetspolitikk. Intermesso. Med endringene i nøytraliteten kunne Danmark fortsette sin handel, men Storbritannia og Frankrike gjenopptok krigen i mai 1803. Etter at Frankrike vant et avgjørende slag over Østerrike og Russland ved Austerlitz 2. desember 1805, behersket Napoleon størstedelen av Sentraleuropa. Frankrike oppfordret Danmark til å innlemme Holstein i det nyopprettede Rhinforbundet, som besto av en lang rekke tyske stater som tidligere hadde hørt til det nå oppløste tysk-romerske rike. Den danske regjeringen gjorde det, ikke på grunn av den franske oppfordringen, men mer for å unngå å bli dratt inn i det nordtyske forbund som Preussen var i ferd med å samle under seg til forsvarskampen mot Frankrike. På grunn av de franske styrkene som nærmet seg landets grenser, besluttet Danmark å stille en hærkontingent i Holstein for å signalisere at Danmark ikke ville dras inn i noen av de nordtyske krigshandlingene. Fra oktober 1805 tok kronprinsen og utenriksministeren fast opphold i Kiel og statsrådsstyret var dermed reelt oppløst. I de kommende år ble alle beslutninger tatt av kronprinsen, enten alene eller i samråd især med utenriksministeren. Etter Frankrikes seier over Preussen høsten 1806 erklærte Napoleon 21. november samme år Kontinentalblokaden mot Storbritannia, som 7. januar året etter svarte med en erklæring som forbød nøytral skipsfart på Frankrike, franske allierte og havner, som britene ikke hadde adgang til. Det var et hardt slag for den danske nøytralitetsutnyttelsen og antallet konflikter med Storbritannia over oppbrakte danske skip steg kraftig. Etter at Frankrike hadde slått de siste rester av den prøyssiske hær og deretter slått den russiske hær på flukt på høstparten 1807, inngikk Russland og Frankrike freden i Tilsit 7. juli 1807. Her gikk Russland med på å slutte seg til Kontinentalblokaden og i en hemmelig bestemmelse ble det avtalt at de øvrige nøytrale europeiske landene skulle tvinges til det samme. Da det ble kjent, besluttet Storbritannia seg for å stille Danmark et ultimatum: Danmark skulle enten slutte seg til den britiske alliansen eller utlevere flåten som pant på landets fortsatte nøytralitet. Bakgrunnen for dette ultimatum var dels mistro til at Danmark ville eller kunne forsvare seg mot den fransk-russiske alliansen, dels franske rykter om at Frankrike ville innlemme den danske flåten i sin egen. For Danmark var disse kravene uspiselige: hvis man allierte seg med Storbritannia ville landet bli angrepet av Frankrike og Sverige og britenes mulighet for å forsvare Danmark var urealistisk. Bombardement av København. Uten noen formell krigserklæring landsatte britene en større styrke på Sjælland ved Vedbæk den 16. august 1807. Da den danske hovedstyrken befant seg i Holstein sammen med kongen og kronprinsen, måtte den nyutnevnte kommandanten Ernst Peymann kjempe med overveiende utrente landevernssoldater. Etter en britisk beleiring av København kom det til kamper syd for hovedstaden. En større dansk landevernshær ble slått i slaget ved Køge den 29. august. Da ethvert forsøk på å slå de britiske landstyrker mislyktes og da flåten stadig var i opplag for ikke å utfordre Storbritannia, gjorde danskene seg klar til et britisk stormangrep. Det kom aldri, men i stedet ble København i nettene mellom 2. og 6. september utsatt for et bombardement som i stor grad rammet sivilbefolkningen. 1 600 innbyggere ble drept og like så mange såret. Etter den siste nattens bombardementer ga Peymann opp og overga betingelsesløst byen til britene, noe han senere ble dømt til døden for. Britene overtok nå alle danske skip som lot seg klargjøre, mens de ødela resten og alt verktøy og andre ting av verdi på Holmen. Et tilbud om en britisk-dansk allianse ble avvist da Frankrike allerede hadde stilt ultimatum om enten å slutte seg til Kontinentalblokaden eller belage seg på krig. Det britiske overfallet på Sjælland dyttet Danmark i armene på Napoleon, som 31. oktober samme år kunne underskrive en fransk-dansk allianse i Fontainebleau. Danmark var nå offisielt i krig med Storbritannia og alle danske kolonier ble heretter besatt. Alliert med Frankrike. Resten av krigen kunne Danmark kun hevde seg i de danske farvannene ved hjelp av små, effektive kanonbåter. Med dem lyktes det å erobre mindre britiske fartøyer i de danske farvann i den såkalte kanonbåtkrigen. I motsetning til Danmark hadde Sverige sluttet seg til Storbritannia og mistet Finland og Ålandsøyene til Russland etter finskekrigen. Danmark ble tvunget til å gå inn i krigen mot Sverige for å få landet til å tiltre Kontinentalsperringen. Et spansk-fransk hjelpekorps under ledelse av Jean Baptiste Bernadotte (senere kong Karl XIV Johan av Sverige) ble sendt til Danmark med henblikk på en felles landgang i Skåne. Troppene rakk imidlertid aldri lenger enn til Kolding, hvor de var skyld i brannen på Koldinghus hvor de var innkvartert. Her hørte de spanske troppene om opprøret mot Frankrike i sitt hjemland og de gjorde heretter mytteri. 13. mars 1808 døde Christian VII og Frederik VI var nå ikke bare konge i gavnet, men også i navnet. Dette merket man raskt da det ble pålagt alle kollegier å innhente Frederik VIs avgjørelse i alle saker og statsrådsmøtene ble avlyst inntil 1813. Briggen HMS «Turbulent» tas av danske kanonbåter den 9. juni 1808 For å holde det følsomme forholdet til utlandet i ro og unngå konflikter på grunn av rykter i danske aviser, innførte kongen i 1810 stramme retningslinjer for pressen. Heretter skulle aviser søke om privilegium for å kunne bringe utenlandske nyheter og det ble fratatt dersom avisene allikevel trykte usikre rykter. Fire år senere ble det utvidet til forhåndssensur: politimesteren skulle ha tilsendt alle trykksaker først og han kunne så beslaglegge dem om han fant dem i strid med bestemmelsene av 1799 eller 1810. Sensuren besto inntil 1848. I 1812 brøt den fransk-russiske alliansen sammen og Sverige og Russland ble allierte. Etter Napoleons mislykkede invasjon av Russland, sluttet Storbritannia seg til denne alliansen. Russland hadde lovet Sverige at det etter krigen ville støtte at Norge ble overgitt til Sverige som kompensasjon for tapet av Finland. Etter at Russland hadde tvunget de franske arméer på tilbaketog vinteren 1812, prøvde Russland å få Danmark til å slutte seg til den anti-franske alliansen, men da russerne opprettholdt kravet om frivillig avståelse av Norge, avviste Frederik VI tilbudet. Under våpenstillstanden sommeren 1813 sluttet Danmark seg igjen til Frankrike som en siste mulighet for å holde Danmark-Norge samlet. Den 11. august 1813 begynte krigen og nå sto Danmark alene sammen med Frankrike. Etter Napoleons nederlag ved Leipzig i oktober kunne de svensk-russiske troppene med den svenske kronprins Karl Johan (tidligere Jean Baptiste Bernadotte) vende seg mot Danmark. Det ble utkjempet noen små avvergelsesslag og 6. januar 1814 falt Glückstadt og de siste danske styrkene ble innesluttet i Rendsburg. Fredsforhandlinger ble innledet og 14. januar ble freden i Kiel underskrevet: Avståelsen av Norge til den svenske kongen og hans etterkommere. Danmark fikk imidlertid beholde Grønland, Island og Færøyene. På høstparten ble Wienerkongressen innledet. Her skulle freden i Europa gjenopprettes etter nesten 20 år med krig. Den danske kongen deltok i dette møtet sammen med alle Europas overhoder. Statsbankerotten. Krigsårene 1807–1813 ble preget av stor inflasjon. Mens lønningene steg flere hundre prosent, steg kornprisene enda mer. Det var ikke billig å opprettholde en hærkontingent i Holstein og selv om regjeringen i 1810 innførte en progressiv inntektsskatt for å dekke underskuddet, innførte den ikke det administrative apparatet som krevdes for å kunne få det nye systemet til å fungere. I stedet dekket regjeringen underskuddet ved å trykke flere pengesedler. I perioden 1806–1813 steg den samlede seddelmengdes pålydende verdi til det seksdobbelte, mens sedlenes reelle verdi samtidig falt betydelig mer. Staten var i og for seg gått bankerott. Man forsøkte å forhindre situasjonen i å løpe løpsk ved "forordningen af 5. januar 1813 om forandring af pengevæsenet". I den ble det bestemt at en nyopprettet riksbank skulle avløse de tidligere bankene og begynne å trykke nye riksbankdalersedler. Det innebar at småsparere, folk som hadde sine penger bundet i statsobligasjoner eller lå inne med større seddelbeholdninger, med ett ble fattigere. Det gikk nemlig ca. ti av de gamle kurantdalerne på én ny riksbankdaler. På lengre sikt kunne de nye pengene kun komme i pari ved en stadig inndraging av sedler. Som om det ikke var nok ble all fast eiendom i landet pålagt en førsteprioritet på 6 % kalt bankheftelsen, som enten kunne innbetales direkte eller forrentes med 6½ % årlig, men en betingelse var at betalingen ble gjort i sølv. Da det ikke var sølv å oppdrive, foregikk betalingen i stedet for i sedler til dagens kurs. Reformen hadde imidlertid ikke den ønskede virkning og snart hadde befolkningen like så lite tillit til de nye pengene som den hadde til de gamle. I september 1813 var en riksbankdalers verdi falt til under en tiendedel. En rentebetaling for bankheftelsen på f.eks. ti sølvdaler var hermed blitt til 100 riksbankdaler eller 600 kurantdaler. Pengesystemet var i ferd med å bli satt ut av kraft gjennom privat utstedte betalingsmidler og situasjonen ble først bedre etter krigen. Stord MC Club. Stord MC Club er en av Norges eldste motorsykkelklubber. Den ble startet i 1967 i kantina på Aker Stord. (Aker Solution) De første årene hadde ikke klubben eget klubbhus, så all mekking og møtevirksomhet skjedde i private garasjer og hjemme hos medlemmene. Det første klubbhuset. Det første klubbhuset som Stord MC Club fikk i stand, var skolehuset på Børtveit. Dette var et lokale som ikke hadde verksted og var derfor bare egnet som møteplass for klubbmedlemmer, ikke til mekking. Klubbhuset på Kattatveit. I begynnelsen av 1980-årene startet Stord MC Club arbeidet med å pusse opp låven på Kattatveit og gjøre den om til klubbhus. I første etasje ble det verksted, mens andre etasje inneholder lokale for medlemmene, kjøkken, kontor og lager. Stord-treffet. De to første årene (1974–1975) ble Stord-treffet arrangert på en campingplass i Fitjar kommune. Deretter ble MC-treffet flyttet til Lundastølen (på Stord-fjellet). Der ble Stord-treffet arrangert fram til og med 2005. Christian Meyer Ross. Christian Meyer Ross (født i Flekkefjord 1843, død i Roma natt til 2. april 1904) var en norsk maler. Foreldrene var tollinspektør Lauritz Lassen Ross (1794–1872) og Helene Dorthea Meyer (1801–59). 9 år gammel kom Ross til Bergen hvor han i 1862 ble dimittert ved Bergen Latinskole til studier ved Universitetet i Christiania. Som student var hans spesialitet å spille gamle damer ved Samfundstheatret. Etter studier i ved Kunstakademiet i København sammen med Marcus Grønvold og August Schneider, fortsatte Grønvold og Ross studier som figur- og historiemalere ved akademiet i München i 1870. Senere fortsatte han studiene i Paris. I 1879 slo han seg ned i Roma, hvor han ble en populær og vel ansett portrettmaler. Han var også usedvanlig språkmektig og en flink pianist. Ross ble begravd på den protestantiske kirkegården ved Cestiuspyramiden. Bjørnstjerne Bjørnson hadde bestemt seg for å holde en tale på italiensk ved båren, men gråten hindret ham fra å åpne munnen. Liste over kriger Venezuela har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Venezuela har vært delaktig i. Venezuela Liste over elver i Kina og Mongolia. "For elver i Taiwan, se: Liste over elver i Taiwan." Kart med noen av de viktigste elvene i Kina. Liste over elver i Kina og Mongolia er en geografisk liste etterfulgt av en rangert liste over elver i Folkerepublikken Kina og Mongolia, inklusive elver som renner gjennom disse landene men har utløp andre steder. Elvenavn angis på norsk, samt med pinyin kinesisk navneangivelse. For hver elv oppgis lengde (km) og nedslagsfelt (km²) der hvor det finnes informasjon om dette. Sideelver regnes ovenfra og nedover, slik at de siste sideelvene som nevnes for hver hovedelv er de sideelvene som ligger nærmest hovedelvens munning. Elver som renner ut i Indiske hav. Elvene angis fra vest mot øst, samtlige renner gjennom Tibet. Elver som renner ut i Sørkinahavet. a> i Sør-Kina er landets nest vannrikeste elv. Elvene renner ut i Tonkinbukta eller Sørkinahavet, og listes her først med elvene fra vest mot øst på øya Hainan, deretter fra vest mot øst regnet etter stedet for utløp i havet. Alle elvene renner i hnhv Yunnan, Guangxi og Guangdong. Elver som renner ut i Taiwanstredet og Østkinahavet. Elvene nevnes fra sørvest til nordøst, regnet etter stedet for utløp i havet. Elvene har utløp i hnhv Fujian, Zhejiang og Jiangsu. Elver som renner ut i Bohaihavet og Gulehavet fra sør. a>, eller den «Gule flod», er den største elva i Nord-Kina. Elvene regnes fra sør mot nord, og renner ut i henholdsvis nordlige Jiangsu, Shandong, Henan, Tianjin, Hebei og Liaoning. Sideelvene i Hai He-komplekset regnes her fra sørøst mot nordvest. Legg merke til at Bohai-bassenget har hele tre elver eller sideelver med navnet "Wei He". Elver som renner ut i Gulehavet fra nord og Japanhavet. Disse mansjuriske elvene regnes fra vest mot øst, og består av to grupper hnhv vest og nord for Koreahalvøya. Den sørvestlige gruppen renner generelt sørover gjennom sørøstskråningen av Liaodonghalvøya, i delstaten Liaoning. Yalu-elven er grenseelv mot Nord-Korea. Elvene nord for Korea regnes langs den russiske kysten fra sør og nordover til Amur-deltaet. Elvene Ulz Gol og Khalkhyn Gol er normalt endorrheiske, men ved sterk vannføring er de en del av Amur-vassdraget. "For tilstøtende område, se: Liste over elver i Korea." Elver som renner ut i Nordishavet. Dette er nordgående elver som her regnes fra vest til øst, hvor Irtysjbassenget starter i Kina, mens Jenisej-bassenget starter i Mongolia. Elven Ulungur er normalt endorrheisk, men ved sterk vannføring er den en del av Irtysj-vassdraget. Elver i Kina og Mongolia etter lengde. Listen nedenfor oppgir alle Kinas og Mongolias vassdrag og sideelver av mer enn 700 km lengde. Elvene er rangert etter sin lengde i Kina "(«Rang nasj»)", og er også rangert etter sin totale lengde globalt "(«Rang glob»)" målt i kilometer (km), og med angivelse av vassdragets nedbørsområde (km²). Med nedslagsfelt menes det areal som blir drenert (nedbørsområdet) av elven inklusive bielver. Hovedelver står oppført i fete typer, mens sideelver står oppført i "kursiv". Lengde angir normalt total lengde av vassdraget, men mange av vassdragene er sammensatt av ulike elver hvor hovedelven tidvis bare utgjør en (nederste) del av hele elveløpet – her er disse da oppgitt med lengden av hele vassdraget. Eksterne lenker. * Kina Liste over kriger Irgun har deltatt i. Irgun Stev, Sull, Rock og Rull. "Stev, Sull, Rock og Rull" er det tredje studioalbumet til det norske rockebandet Saft. Albumet ble utgitt i 1973. Inkludert på platen er tre låter spilt inn på Ragnarockfestivalen i Holmenkollen i 1973. Disse låtene er spilt inn sammen med den norske hardingfelespellemannen Sigbjørn Bernhoft Osa. Spellemannutdeling. Bandet mottok Spellemannprisen i 1974 for albumet, men da var gruppa allerede oppløst. Ved den samme prisutdelingen ble et planlagt samspill mellom prisvinnerne Sigbjørn Bernhoft Osa og Saft stoppet av den musikalsk ansvarlige, Egil Monn-Iversen. Monn-Iversen mente at kvaliteten på livefremførelsen ikke holdt for TV-sendingen. Sporliste. Alle låter er skrevet av Ove Thue, unntatt hvor annet står. Happy Dagger. Happy Dagger er et norsk punk-band. Det filosofiske fakultet ved Universitetet i Beograd. Det filosofiske fakultet ved Universitetet i Beograd (serbisk: Филозофски факултет Универзитета у Београду) er en av de eldste institusjoner for høyere utdanning i Serbia, grunnlagt tidlig i det 19. århundre i den såkalte "Beograd Høyere Skole". Det sysselsetter 255 lærere, og har ca 6000 lavere og høyere grads studenter innen ni institutter: Institutt for filosofi, Institutt for klassisk, Institutt for historie, Institutt for kunsthistorie, Institutt for arkeologi, Institutt for etnologiske og antropologi, Institutt for sosiologi, Institutt for psykologi og Institutt for pedagogikk og hevdes i andragogikken. Per Bang. Per Bang (født 29. november 1922), død 24. april 2010) var en norsk journalist og mangeårig medarbeider i "Norges Handels og Sjøfartstidende" (som i 1987 ble "Dagens Næringsliv"), hvor han i senere år særlig ble kjent for spalten «På nattbordet» som han skrev fast inntil 2006. Bang ble født i Kristiania og hadde ingen formell utdannelse over middelskolen. Under andre verdenskrig deltok han i motstandsbevegelsen, ble arrestert og satt et år i Grini fangeleir, noe som preget han og hans journalistikk resten av livet. Bang begynte etter krigen som journalist i avisen "Jarlsberg" i Holmestrand og ble i 1947 ansatt i "Norges Handels og Sjøfartstidende", fra 1956 til 1974 var han avisens korrespondent i London. Bang vendte tilbake til hovedredaksjonen i Oslo, hvor han ble til han gikk av med pensjon i 1989. Per Bang fortsatte å arbeide som frilans og ble i 1990 tildelt æresbevisningen Gullpennen. Per Bang var katolikk og han var aktivist for Amnesty International og Nei til atomvåpen. Referanser. "Dagens Næringsliv", mandag 26. april 2010, side 37 Andreas Kim Taegon. Andreas Kim Taegon (hangul: 김대건 안드레아) (født 21. august 1821 i Taegon, Korea, død 16. september 1846 i Seoul, Korea), var en koreansk romersk-katolsk prest og martyr. Han var den første innfødte koreanske prest. Andreas Kim Taegons helgendag feires 20. september. Han ble født inn i en fornem familie, der foreldrene var konvertitter. Faren Ignatius Kim Chejun, led i 1839 martyrdød for å ha utøvd sin kristne tro, noe som på den tiden var forbudt i det konfucianske Korea. Kim studerte ved presteseminaret i Macao og ble ordinert i Shanghai 17. august 1845. En knapp måned senere kom han tilbake til Korea, men ble kort etter arrestert og utsatt for omfattende tortur. Andreas Kim nektet å frasi seg sin kristne tro og ble halshugd 16. september 1846 i Saenamt'o ved Hanelva i Seoul. Andreas ble sammen med 79 andre som døde i religiøse forfølgelser mellom 1839 og 1846 saligkåret i juli 1925 av pave Pius XI. 24 andre som døde mellom 1861 og 1867 ble saligkåret i 1968. Alle de 103 koreanske martyrene ble helligkåret av pave Johannes Paulus II 6. mai 1984. Ravn (navn). Ravn er et mannsnavn. Det er en moderne form av de norrøne navnene "Hrafn" og "Hrafni", dannet at "hrafn", «ravn». "Rafn" var den gammeldanske formen av navnet, "Ramn" og "Ramne" var gammelsvenske former. "Ravn" er også brukt som kvinnenavn, men svært sjeldent. "Ravn" er også brukt som etternavn. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Tobias Henanger. Tobias Johansen Henanger (født 3. desember 1992) er en norsk fotballspiller som spiller for Sarpsborg 08 Fotballforening. Auf Wiedersehen, auf Wiedersehen. «Auf Wiedersehen, auf Wiedersehen» er en tysk sang med melodi og tekst av Eberhard Storch. Den ble opprinnelig skrevet i 1949. Sangen har blant annet spilt inn på tysk av Rudi Schuricke. Den ble utgitt på 78-platen Polydor 48 374 H i 1950. Engelsk tittel er «Auf wiederseh'n sweetheart». Den engelskspråklige teksten var skrevet av John Turner og Geoffrey Claremont Parsons. Ifølge historien var Lynn på ferie i Sveits, da hun hørte sangen bli sunget på ølstuer. Hun besluttet seg for å spille inn en engelskspråklig versjon på plate. Vera Lynn with Soldiers and Airmen of HM Forces and the Johnny Johnston Singers har spilt inn sangen. Norske versjoner. Erik Diesen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Vel møtt igjen». Listeplasseringer. «Auf wiederseh'n Sweetheart» kom på den britiske singlelisten 15. november 1952 og lå der i én uker med nummer ti som høyeste plassering. Den ble den første sangen med en utenlandsk artist som lå på førsteplassen på Billboard Best Sellers In Stores-listen. Avslutningsseremonien for Vinter-OL 2010. a> at the closing ceremony of the Vancouver 2010 Winter Olympics Avslutningsseremonien for Vinter-OL 2010 fant sted den 28. februar 2010 klokken 17:30 PST på BC Place Stadium i Vancouver, British Columbia, Canada. Det var den første avslutningsseremonien som tok plass innendørs siden Vinter-OL 1984 i Sarajevo. Nasjonalsang. En flerspråkelig versjon av den kanadiske nasjonalsangen "O Canada" ble sunget av Anthem Cast, The Vancouver Youth Symphony Orchestra og Inward Eye. Parade og flaggbæring. Flaggbærere for de deltagende nasjonene kom inn på stadion på samme tid som nasjonalsangen. Etter tradisjonen gikk ikke utøverne i noen spesiell rekkefølge inn på stadion, før de fant sine reserverte plasser på første rad i salen. Alexandros Papadiamantis. Alexandros Papadiamantis (gresk: Αλέξανδρος Παπαδιαμάντης; født 4. mars 1851 på Skiathos, død 3. januar 1911 av lungebetennelse samme sted) var en kjent og innflytelsesrik gresk forfatter av det 19. århundre. Papadiamantis' mest kjente verk er romanen "Η Φόνισσα" («Morderinnen»), som hører med til den nygreske litteraturkanonen. Andre lengre verker er "Η Γυφτοπούλα" («Sigøynerjenta»), "Η Μετανάστις" («Emigranten»), og "Οι Εμποροι των Εθνών" («Nasjonenes kjøpmenn»). Disse bøkene var eventyr som var lagt til områdene rundt Middelhavet, med rike plott som blant annet involverte emner som fangenskap, krig, pirater, pest og mye annet. Han gjorde seg også bemerket med sine mange noveller som ga klare og lyriske portretter av livet på den greske landsbygda, eller hans skildringer av det urbane livet i de fattige nabolagene i hovedstaden Athen som ofte ble skrevet med en dyp psykologisk innsikt. De fleste av hans verker er farget med melankoli, og resonerer med empati for folkets lidelser, uavhengig av om de er helgener eller syndere. Aktivt oppsøkende behandling. Aktivt oppsøkende behandling (ACT), engelsk «Assertive community treatment», er en intensiv, teambasert behandlingsmodell innen psykiatrien som kjennetegnes av at behandlerne oppsøker pasienten i pasientens eget lokalsamfunn, etablerer kontakt på pasientens premisser, samt dekker ulike behov på tvers av fag og sektorer. ACT- teamet skal tilby behandling, rehabilitering, oppfølging og støtte til målgruppen, samt bidra til at en sårbar og utsatt gruppe mennesker med alvorlige psykiske lidelser får tilgang til sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester. I Norge er aktivt oppsøkende behandlingsteam en ny behandlingsmodell, men har vært i bruk i store deler av den vestlige verden siden 1970-tallet. ”Assertive” oversettes best til norsk som ”pågående”, men da dette kan gi negative assosiasjoner, har man på norsk valgt å oversette behandlingsformen til ”Aktivt oppsøkende behandlingsteam”. Man har likevel valgt å også beholde forkortelsen, da det er dette som blir brukt i internasjonal litteratur, i studier og på liknende behandlingsteam i resten av den vestlige verden. ACT-modellen krever et tverrfaglig sammensatt team med god bemanning og skal gi tilbud til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, ofte komplisert av tilleggsproblemer som alvorlig rusavhengighet. Målgruppen kjennetegnes ved at de har behov for et langvarig og godt koordinert tjenestetilbud. Den kjennetegnes også av at pasientene ofte har manglende fungerende sosial nettverk, at de ikke evner å forholde seg til de eksisterende behandlingstilbudene, at de selv ikke evner å se sitt behov for hjelp, og / eller har tilleggsutfordringer som kriminalitet, bostedsløshet og hyppige innleggelser i psykiatrisk sykehus. Målgruppen som beskrives er spesielt sårbare for manglende kontinuitet og samhandling i tjenestene. I Norge ble det i statsbudsjettet for 2009 stilt 50 millioner kroner til disposisjon til etablering og drift av ACT- team, samt til utvikling av andre organisatoriske forpliktende samhandlingsmodeller mellom kommuner og helseforetak innen psykisk helsevern. Bakgrunnen for tilskuddsordningen var rapporten "”Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte tilbud” (IS – 1554)", der Helsedirektoratet foreslår at det settes av statlige stimuleringstilskudd til etablering av ACT- team rundt om i landet. Dette er beskrevet i "”Kunngjøringen av tilskuddsordning for etablering av aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT- team) 2010”. I Norge har Sykehuset Østfold ved Moss DPS og kommunene Moss, Rygge, Råde og Våler vært de første i landet som etablerte denne modellen i sin helhet. ACT- teamet i Mosseregionen ble etablert som et nasjonalt pilotprosjekt i 2006. Prosjektet evalueres, og sluttrapport vil foreligge i løpet av 2010. En rapport med erfaringer som ACT- teamet i Mosseregionen har gjort seg kan lastes ned fra nettsiden deres. Særskilte kjennetegn og målsetning. For å oppnå ønskede behandlingsresultater for personene i målgruppen, viser oppsummert forskning at det er viktig at hovedkomponentene i ACT-modellen følges. Ulike studier på modellen er gjengitt i blant annet en omfattende Cochrane-rapport. ACT-modellen er utviklet for å gi god og forsvarlig behandling til de pasientene som i dag ikke har et tilfredsstillende tilbud. Helsedirektoratet har derfor lagt til rette for nødvendig basis- og metodeopplæring rettet mot etablerere av ACT- team og for ansatte som skal arbeide i teamene. Mer informasjon om opplæringstilbudet finnes på nettsiden til NAPHA. Det utgis også en norsk ACT- håndbok som gjøres tilgjengelig for teamene som etableres. En oppsøkende profil er viktig for å nå ut til pasienter som ikke klarer å benytte seg av det ordinære behandlingstilbudet. Hovedvekten av behandlings- og oppfølgingsansvaret skal ligge hos ACT- teamet. Teamet skal derfor tilby integrert behandling som ikke er tidsbegrenset, og behandlingsfilosofien i et ACT- team skal ha fokus på pasientens mestring, fungering og integrering i lokalsamfunnet. Helsedirektoratet har for øvrig igangsatt en nasjonal forskningsbasert evaluering av ACT- satsingen. Ett av måleredskapene en da benytter er en måleskala (fidelity-skala) utviklet i USA. Dette er et viktig instrument for å måle effekt og nytte av behandlingsmodellen. Modellen har helt klare inklusjons- og eksklusjonskriterier, og grupper som faller utenfor inklusjonskriteriene har beviselig bedre hjelp av andre typer tiltak og behandlingstilnærminger. I Norge vil dette for eksempel være poliklinikker, akuttpsykiatriske team, kommunale tjenester for psykisk helse eller sykehus i spesialisthelsetjenesten. Behandlingsmodellen har et klart mål om å gjenoppbygge eller styrke pasientens egen uavhengighet gjennom rehabilitering, samt forebygge hjemløshet og unødvendige sykehusinnleggelser når dette lar seg gjøre. Den skal også bidra til å gi mennesker i målgruppen en verdig og meningsfull hverdag i sitt eget nærmiljø. Modellen vektlegger sterkt å møte pasientene der de er. Dette gjøres gjennom ambulant, oppsøkende og annen ut-av-kontoret-virksomhet og intervensjon. Dette er med på å eliminere behovet for å overføre lært atferd fra ”kunstig” rehabilitering i institusjon til den virkelige verden, men lar heller pasienten tilegne seg kunnskap og evner fra egen deltagelse i nærsamfunnet. En lav pasient-behandler-ratio er viktig for å kunne yte de tjenestene som modellen beskriver. Denne er angitt til maksimum 10:1 og skal sikre at teamet i realiteten kan stå for alle nødvendige tiltak og intervensjoner uten at kjerneoppgaver må settes ut til andre deler av tjenesteapparatet. I dette inngår bl.a. kontaktetablering, kartlegging, psykoedukasjon, familie- og nettverksstøtte, hjelp til sysselsetting, behandling av rusproblemer, rehabiliteringsarbeid med fokus på symptomlindring, samt hjelp og støtte til mer praktiske og hverdagslige utfordringer. Hele teamet skal være involvert i alle pasientene på en strukturert, gjennomtenkt og godt koordinert måte, slik at ressursene kan settes inn der det er behov for dem. Dette er langt på vei motstykket til den tradisjonelle saksbehandlerrollen (”case management”), der en fagperson ofte fungerer som koordinator for pasienten, men som overlater gjennomføringen av tiltak og behandling til andre fagpersoner, instanser, etater og sektorer. Modellen har sterkt fokus på tverrfaglig-, tverretatlig- og flersektorielt arbeid, der alle ledd i behandlingskjeden er representert i teamet. Typisk skal et team bestå av psykiater, psykolog, sykepleier, vernepleier, sosionom, russpesialist, medarbeider med god kunnskap om arbeid og sysselsetting, samt medarbeider med relevant brukererfaring fra målgruppen. Teamene som opprettes i Norge skal ha røtter både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Historisk utvikling. ACT ble utviklet på 1970-tallet, i forbindelse med at de store sentralinstitusjonene for psykiatri i USA hadde blitt nedlagt. På 1950-tallet ble det vedtatt at disse skulle avvikles, og pasientene ble da ofte skrevet ut av sykehus uten at det var et tilbud utenfor som fanget dem opp. Lokalpsykiatrien var i mange tilfeller mangelfullt utbygget, eller stedvis fullstendig fraværende. Tidligere pasienter ble derfor offer for mange tilfeldigheter, der noen ble fanget opp av frivillige organisasjoner og menigheter, mens andre ble bostedsløse eller havnet i ”rennesteinen”. Situasjonen var nærmest uholdbar, og en forsøkte derfor å utvikle et systematisk hjelpetilbud til den gruppen som var overlatt til seg selv. ”Case Management”-modellen ble utviklet, men dette fungerte ikke tilfredsstillende for alle. Modellen hadde liten effekt for de dårligst fungerende, som ikke møtte til avtaler, uteble fra samarbeid og trakk seg unna hjelpeapparatet. Det ble klart at denne gruppen trengte noe mer, og at tettere og mer personlig oppfølging var påkrevd. På 1970-tallet ble ACT-modellen utviklet, der en blant annet tok med seg støttefunksjonene fra sykehusavdelingene ut i samfunnet der tverrfaglige team jobbet med alle problemfylte aspekter i pasientens liv. I sin samtid ble modellen sett på som svært radikal, men har siden utviklet seg til å bli en av de mest velprøvde, studerte og innflytelsesrike tilnærmings- og behandlingsmetodene innen psykisk helsevern. I utgangspunktet var modellen tenkt som en strategi for å forhindre uønskede og unødvendige sykehusinnleggelser for en svært stor og heterogen gruppe, men PACT-teamet begynte på 1980-tallet å se på om noen i målgruppen bedre profitterte på andre typer behandling. De konsentrerte seg derfor etter hvert om en mer begrenset gruppe; unge voksne med tidlige tegn på schizofrenilidelser. Utbredelse av ACT. Siden slutten av 1970-tallet har ACT blitt kopiert eller tilpasset lokale forhold mange steder i den vestlige verden. ”Harbinger-programmet” i Grand Rapids i Michigan er generelt anerkjent som den første kopien. I 1978 ble ”Bridge-programmet” ved Thresholds psychosocial rehabilitation centre i Chicago, Illinois, den første storby-tilpasningen av ACT-modellen, samt det første programmet som fokuserte på den delen av befolkningen med de hyppigste innleggelsene, eller ”storforbrukerne” av psykisk helsevern. På 1980- og 90-tallet tilpasset Thresholds tjenestene ytterligere for også å blant annet betjene døve mennesker med psykiske lidelser, hjemløse, mennesker som opplever psykiske kriser og mennesker med psykisk lidelse som tidligere ble uhensiktsmessig fengslet. Utenfor Nord-Amerika var en av de første forskningsbasert tilpasningene et oppsøkende prosjekt i Australia. Andre kopier eller tilpasninger av ACT-tilnærmingen finnes i dag over hele den vestlige verden. I Wisconsin ble den opprinnelige Madison-modellen utformet og tilpasset av grunnleggerne for bruk i tynt befolkede geografiske områder. Ulike grupper og organisasjoner har videre tilpasset ACT-modellen for bruk flere steder i både USA og Europa. Fra 2009 er det også oppstart av 15 ACT-team i Norge i regi av Helsedirektoratet, helseforetakene og kommuner over hele landet. Forskning og litteratur. ACT-modellen og dens avarter og varianter er blant de mest brukte og studerte behandlingsoppleggene innen psykisk helse. De opprinnelige Madison-studiene av Stein og Test og deres kolleger er klassikere i feltet. En annen stor bidragsyter til forskning og litteratur om ACT har vært Gary Bond, som gjennomførte en rekke studier på Threshold i Chicago. Han utviklet senere et stort forskningsprogram om psykisk rehabilitering ved Indiana University og Purdue University i Indianapolis. Bond har hatt særlig innflytelse på utviklingen av måleskalaer for ACT-metodikken. Han og hans kolleger, spesielt Robert E. Drake, har forsøkt å samkjøre og samordne resultater fra ulike prosjekter innen et fagområde i kontinuerlig utvikling, og har blant annet sett på de forskjellige stilartene og avleggerne av ACT-modellen som har vokst frem, eksemplifisert ved blant annet PACT i Madison, Threshold i Chicago og Dartmouth / New Hampshires modell for integrert dobbeltdiagnosebehandling. Målet har vært å maksimere effektiviteten av behandlingen og fokusere på særlige utfordringer ved levering av sammensatte tjenester på tvers av etater og sektorer. ACT som evidensbasert praksis. En allerede stor, og fremdeles økende mengde evalueringsstudier beskriver og anerkjenner ACT som en evidensbasert praksis som er vel verdt å satse på. På grunn av lang og veldokumentert suksess og effekt for målgruppen, i et bredt spekter av ulike geografiske, demografiske og kulturelle områder og i svært ulike organisatoriske former, har målgruppen etter hvert opplevd å bli prioriterte tjenestemottakere. ACT har også blitt anerkjent av nasjonale myndigheter i både USA og de fleste vesteuropeiske land. Like fullt finnes det kritikere til modellen, og en av de fremste er Tomi Gomory ved Florida State University. Han har hevdet at ACT er basert på et sosialt velakseptert syn om at straff og behandling mot sin vilje er terapeutisk, samt at forskningen som støtter ACT-modellen er vitenskapelig dårlig. Andre har også hevdet at en slik type ”pågående” og oppsøkende behandling grenser til tvang og ”etatkontroll”, og at mennesker som unndrar seg behandling ikke bør påtvinges dette. ACT og kostnadseffektivitet. Kostnadseffektiviteten ved ACT i USA var relativt enkelt å dokumentere når modellen var helt nyutviklet. Da ble de mange psykiatriske sykehusplassene avviklet, og lokalpsykiatrien var svært dårlig utbygd. Modellen hadde likevel ikke ubetinget suksess på dette området. Forskning viste noe reduksjon i antallet innleggelser og varighet av oppholdet i ikke-urbane strøk, men i byer og i tett befolkede områder var reduksjonen i antall sengedøgn liten. Det var likevel en reduksjon i utgiftene til sengeavdelingene, og ambulerende virksomhet ble derfor ansett som samfunnsøkonomisk gunstig, til tross for at utgiftene til psykisk helsevern generelt ikke gikk ned. I Australia opplevde en store økonomiske gevinster. Dette har blitt begrunnet med dårlig utbygd lokalpsykiatri og store ikke-urbane områder. Begeistringen smittet til England på 1990-tallet, men ønsket nedgang i antall sengedøgn uteble i urbane strøk. Cochrane-rapporten viser likevel at pasientene som fikk ACT-behandling opplevde at de fikk økt livskvalitet og bedre ivaretakelse enn tidligere, pårørende var fornøyd, men den symptomatologiske bedringen uteble fortsatt. I årene som kommer vil disse programmene måtte fortsette å rettferdiggjøre sine forholdsvis høye kostnader ved bruk av svært forsiktige inntakskriterier og grundig evaluering av resultatene en oppnår. En lovende utvikling er forlengelsen av ACT-modeller til tjenester for barn og unge, selv om relevant litteratur fortsatt er sparsom. Fremtiden for ACT i Norge. I Norge har det de siste tiårene blitt opprettet mange ulike typer ambulant og oppsøkende virksomhet. Rehabiliteringspoliklinikker, psykiatriske akutt-team, ambulante team, samt en rekke tiltak i regi av frivillige i ideelle organisasjoner har eksistert i lengre tid. I forbindelse med opprettelse av ACT-team, må en derfor spørre seg; Pasientgruppen som blir igjen etter dette, vil sannsynligvis være preget av et svært ustabilt funksjonsnivå, ha alvorlige psykoselidelser og schizoid personlighetsstruktur, være preget av overvekt av positive symptomer, avviser eller unngår kontakt med hjelpeapparatet, er uvillige til helsehjelp og ser ikke nødvendigheten av dette til tross for at mennesker rundt dem ser at de forfaller og er i desperat behov for ivaretakelse og behandling. Ofte vil situasjonen også kompliseres av for eksempel rusmisbruk, bostedsløshet, sosiale konflikter og manglende egenomsorgsevne. Pasientgruppen blir ofte stabilisert ved medisinering og struktur i forbindelse med tvangsinnleggelser, men de faller som regel ut igjen av systemet kort tid etter utskrivelse. Senere studier av de nyeste tilbudene innen psykisk helsevern, bl.a. i Norge, har vist at det er de psykiatriske akutt-teamene som står for hoveddelen av reduksjonen i antall innleggelser og sengedøgn. Dette gjelder spesielt for pasientgrupper med personlighetsforstyrrelser og midlere grad av angst og depresjon. ACT har ikke vist seg særlig effektiv for å redusere antall innleggelser for pasienter med psykoseproblematikk preget av negative symptomer. For dem synes rehabiliteringspoliklinikker mer egnet. Det viser seg imidlertid at pasienter med overvekt av positive symptomer og et ustabilt funksjonsnivå får best hjelp av ACT. Studier viser at pasienter med rusrelaterte tilleggsproblematikker i stor grad også kan profittere på ACT-modellen, men det er da påkrevd at teamet besitter fagkompetanse på området. Det er for denne gruppen viktig at en er løsningsorientert og på tilbudssiden, at en er til dels pågående, at en viser at en bryr seg og at en insisterer på å rette seg etter pasientens opplevelse av egne behov. Oppsummert viser erfaringene at en må være svært nøye med å holde seg til målgruppebeskrivelsen ved utvelgelse av pasienter som skal kunne profittere på ACT-behandling, samt at en følger den oppsatte malen i måleskalaene. En utfordring for ACT-modellen er å skape forståelse for dette hos samarbeidspartnere i det øvrige hjelpeapparatet. Erfaringene viser også at en ikke kan forvente at oppfølging av et ACT-team vil føre til større reduksjon i antallet innleggelser og sengedøgn eller betydelig bedring i symptombildet for den enkelte pasient. Likevel skal en kunne forvente økt livskvalitet, trivsel og bedre ivaretakelse av pasientgruppen, samt lavere konfliktnivå med det øvrige hjelpe- og helseapparatet. Et annet viktig område for fremtidig forskning og evalueringsarbeid av modellen er bruken av ACT sammen med andre veletablerte intervensjoner og behandlingsformer, slik som integrert dobbeltdiagnosebehandling, psykoedukasjon for familier og berørte slektninger og ulike behandlingsformer for personer med personlighetsforstyrrelser. Ironisk nok har utberedelse av ulike evidensbaserte behandlingsmodeller, som dem nevnt over, vist at mange av dem kan være vanskelig å integrere i hverandre. Dette har nok en gang aktualisert behovet for samordning av tjenestene og gjort dette til et viktig tema innen psykisk helsearbeid, akkurat slik det var på 1970-tallet da ACT-modellen vokste frem i USA. Jernbanelinjen Göttingen–Bebra. Jernbanelinjen Göttingen–Bebra er en tysk jernbanestrekning mellom Göttingen og Bebra. Frem til 1991 var den del av det tyske jernbanenettets hovedakse nord – syd. Etter at høyhastighetsstrekningen Hannover – Würzburg ble satt i drift har strekningen hovedsakelig gods- og lokaltrafikk. Kinas riksvei 217. Kinas riksvei 217 ("G217") løper sørover fra Altay i Xinjiang til Kuqa i Xinjiang. Den er 1117 kilometer lang. Burqin. Burqin (rosa) i Altay (gul) Burqin (kinesisk: 布尔津; pinyin: "Bù'ěrjīn"; uigursk: بۇرچىن / "Burçin") er et fylke i prefekturet Altay i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Omlag 150 km nord for selve byen Burqin ligger innsjøen Kanas, som ansees som svært naturskjønn. Det er naturvernområder i fylket, og i elva Buerjin ble den store Chonghu'er-demningen a nlagt i 2009. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 217 løper gjennom området. Den begynner i Altay og ender i Kuqa, begge i Xinjiang. Parlamentsvalget i Ungarn 2006. Parlamentsvalget i Ungarn 2006 ble avviklet den 9. april og 23. april 2006. Valget var det femte frie valget etter kommunismens fall. Systemet er basert på partilister og valg i enkelte valgkretser. Statsminister Ferenc Gyurcsány fra sosialistpartiet Magyar Szocialista Párt vant valget og fortsatte å regjere i koalisjon med det liberale Szabad Demokraták Szövetsége – a Magyar Liberális Párt. Aris Veloukhiotis. Aris Veloukhiotis (gresk: Άρης Βελουχιώτης; født 27. august 1905 i Lamia, Hellas, død 16. juni 1945) var den mest fremstående leder og administrerende direktør av Den greske folkelige frigjøringshær (ELAS), den militære grenen av Den nasjonale frigjøringsfront (EAM), som var den store motstandsorganisasjonen i det okkuperte Hellas fra 1942 til 1945. Som ungdom, deltok han mye i den venstreorienterte bevegelsen EAM og senere ble han også medlem av kommunistpartiet i Hellas (KKE). Under diktaturet til Ioannis Metaxas (1936–1941) ble han arrestert og fengslet på Egina. Under rettssaken hans rømte han og sluttet seg til det da ulovlige greske kommunistpartiet. Han ble arrestert igjen i 1939 og denne gangen ble han sendt til fengsling på Korfu, og der ble han tvunget til å signerte en «fornekting» av kommunistpartiet. Under den 2. verdenskrig. Under den andre verdenskrig tjenestegjorde han som en artilleri-korporal i den greske hæren på den albanske front (1940–1941) mot den italienske hæren, inntil den tyske invasjonen av Hellas som kom i april 1941 og Hellas sin etterfølgende overgivelse og den påfølgende okkupasjonen til aksemaktene. Under denne okkupasjonen døde det tusenvis av grekere kamp mot tyske soldater eller etter å ha blitt sendt til tyske konsentrasjonsleirer. Like etter at Nazi-Tyskland angrep Sovjetunionen under Operasjon Barbarossa gikk det greske kommunistpartiet i spissen for etableringen av Den nasjonale frigjøringsfront (EAM) som da hovedsakelig bestod av en geriljabevegelse og diverse partisangrupper som kjempet mot den tyske okkupasjonsmakten. I oktober 1944 evakuerte nazistene Hellas og rømte landet og en ny regjering ble dannet under Georgios Papandreou, som var den daværende lederen for den greske nasjonale samlingsregjeringen som ble opprettet etter traktatene som ble undertegnet i Libanon og Cazerta. Etter krigen. Støttespillere vurdere Aris Veloukhiotis som et symbol på den greske motstandskampen mot Nazi-Tyskland og en helt av den kommunistiske sak. Kritikere hans mente at han var en gjerningsmann som hadde gjort flere grusomheter mot den greske befolkningen på landsbygda, og de oppfattet ham som en motstander av kommunismen. Veloukhiotis anses i stor grad for å være ansvarlig for en massakre på noen tusen av den mest høyreorienterte geriljaen, deres kollaboratører, samt deres familier (noe som inkluderer hundrevis av kvinner og barn) i Meligala, en landsby sørvest på Peloponnes. Denne massakren fant sted i oktober 1944, rett etter at den tyske tilbaketrekningen fra denne delen av Hellas fant sted. Hans engasjement i diverse angrep mot ikke-kommunistiske greske motstandsstyrker og bataljoner var også en gjenstand for omfattende kritikk i Hellas. C.M. Woodhouse bemerket at Veloukhiotis «kjempet mot grekere oftere enn han kjempet mot tyskere». Georgios Karaiskakis. Georgios Karaiskakis (gresk: Γεώργιος Καραϊσκάκης; født 23. januar 1780 eller 1782 i et kloster nær landsbyen Mavrommati, død 23. april 1827) var en gresk militærleder. Han ble under den greske uavhengighetskrigen mot det osmanske riket, utnevnt til øverstkommanderende for de greske patriotiske styrkene i Rumeli. Som øverstekommanderende oppnådde han en blandet respons både blant sine underordnene og blant andre ledere. Han unnlot ofte å samarbeide effektivt med andre ledere innen den greske uavhengighetsbevegelsen eller med utenlandske sympatisører som slåss på samme side som grekerne. Men han fikk flere militære suksesser i krigen mot osmanerne. Han var en berømt gresk militær kommandant som ble utropt til nasjonal helt av den greske revolusjonen og uavhengighetskrigen mot det osmanske riket. Mens han tjenestegjorde i den greske hæren utmerket han seg som smidig, slu, modig og hensynsløs. Han steg raskt i gradene, ble etter hvert utnevnt til løytnant. Han ble dødelig såret av en rifle i kamp og døde den 23. april 1827. Han har fått Georgios Karaiskakis Stadion oppkalt etter seg. Det er på denne banen grekerne spiller landskampene sine. Hammer (Lørenskog). Hammer er ei grend i Lørenskog kommune, Akershus. Grenda ligger ved Gamleveien øst for Skårer og sør for Fjellhamar. Hammer var fra gammelt av sentrum i bygda. Hammersberget, som ligger mot nord i grenda, skal ha vært et sted der folket dyrket sin åsatru. Gården Torshov ligger på nordsiden av berget. Da kristendommen kom til Norge var det naturlig å bygge kirken i det samme området. Lørenskog kirke er oppført av stein i perioden 1150 til 1250. Kirken er pusset opp flere ganger siden den tid, men steinmurene kirken står på er de samme. Pilgimsveien fra Christiania til Nodaros gikk gjennom Hammer. Kirken var en naturlig stopp på veien. Olavskilden som ligger på toppen av Hammersberget ble oppsøkt av pilegrimene som søkte lykke og helse i den sagnomsuste kilden. Et sagn sier at guden Tor kastet hammeren etter kirken under byggingen, men bommet, og traff berget bak slik at kilden sprang frem. Hammer skole ligger på Hammer, like ved kirken og Olavskilden. Stefanos Stefanopoulos. Stefanos Stefanopoulos (1898–1982) var en gresk politiker. Han var kjent for å være moderat konservativ i forhold til flere av de andre greske politikere på denne tiden. Han hadde tjent som statsråd under regjeringen til den tidligere statsministeren Alexandros Papagos. Han ble utnevnt til å være fungerende statsminister for noen dager etter at Papagos' død den 4. oktober 1955. Den 17. september 1965 ble han utnevnt til å være den 165te statsministeren i Hellas for en kort periode med støtte fra medlemmer av det greske Senterunion-partiet. Maurice Schumann. Maurice Schumann (født 10. april 1911 i Paris, død 9. februar 1998 i Paris) var en fransk politiker, journalist og tidligere krigshelt fra andre verdenskrig som tjenestegjorde som utenriksminister under Georges Pompidou på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet. Schumann var medlem av det kristendemokratiske partiet Mouvement Républicain Populaire. Biografi. Schumann var utdannet som journalist, og etter begynnelsen av andre verdenskrig meldte han seg til tjeneste i den franske hæren, hvor han tjenestegjorde som liaisonoffiser hos British Expeditionary Force. Etter kapitulasjonen av Frankrike flyktet til han London. Her slo han seg sammen med Charles de Gaulle og ble et talerør for De frie franske styrker og resten av den franske motstandsbevegelsen med radiosendinger på BBC. Senere ble Schumann den offisielle talsmann for den franske regjeringen i eksil. I 1944 forlot han London for å ta del i slaget om Frankrike, hvor han først tilhørte den britiske hæren, før han senere kjempet med den 2. franske panserbataljon under ledelse av general Pierre Billotte. Han gikk i land i Normandie med oppdrag til å holde kontakten med Forces Françaises de L'Intérieur og delta aktivt i frigjøringen av Paris. Politisk karriere. Etter krigen begynte han igjen å arbeide som journalist. Han ble også leder for den parlamentariske gruppen av MRP, og ble formann av partiet fra 1945 til 1949 og til slutt president av partiet i 1949. Fra 1950 til 1953 representerte han Frankrike for Forente Nasjoner, og fra 1951 til 1954 var han statssekretær i utenriksdepartementet. I perioden fra 1957 til 1967 fungerte han som formann i utenrikskomiteen under den franske nasjonalforsamlingen. Han ble utnevnt til utviklingsminister i april 1962, men gikk av allerede i mai som følge av uenighet med den franske utenrikspolitikken. I april 1967 ble han utnevnt til minister for forskning, og atom- og romfartsspørsmål, og han satt i dette embetet frem til juni 1969, da han ble utnevnt til utenriksminister. Da nasjonalforsamlingen etter valget mars 1973 hadde mistet sitt mandat, gikk han av som utenriksminister. I mars 1974 ble han valgt inn i Académie française (Fauteuil 13) og i september 1974 ble han valgt inn i senatet, hvor han satt frem til sin død i februar 1998. Kjernekjemi. Kjernekjemi er den delen av kjemien som handler om kjemiske aspekter ved radioaktivitet og andre fenomener som berører atomkjerner. Kjernekjemien kan deles inn i tre hovedområder: radiokjemi, strålingskjemi og isotopkjemi. Isotopkjemi. Isotopkjemien handler om de kjemiske forskjellene mellom ulike isotoper av ett og samme grunnstoff. Generelt oppfører de ulike isotopene av et grunnstoff seg svært likt kjemisk. Men det vil blant annet på grunn av atomenes masseforskjell, være små forskjeller i for eksempel reaksjonshastigheter. Isotopeffektene er størst for de letteste grunnstoffene. Her står hydrogen i en særstilling, idet et atom av isotopen deuterium er om lag dobbelt så tungt som ett av den vanligste isotopen protium. Dette gjenspeiler seg i egenskapene til tungtvann, som inneholder deuterium, i forhold vanlig vann. Selv om masseforskjellen prosentvis er meget lavere for disse to utgavene av vann enn den er for det rene grunnstoffet, er den tilstrekkelig til å gi seg utslag i kokepunktet, slik at de to typene vann kan atskilles ved destillering. Et alternativ til kjemisk separasjon av tungtvann fra vanlig vann er sentrifugering. Kjemiske strålingsdetektorer. Også ved deteksjon av radioaktiv stråling kan kjemiske metoder anvendes. Et eksempel er den såkalte Frickedetektoren, som baserer seg på kjemisk oksidasjon av Fe2+ til Fe3+. Kobarid. Kobarid (italiensk: "Caporetto", tysk: "Karfreit") er et sted og en kommune i Slovenia. Den ligger ved elven Soča (Isonzo). Kommunen hadde totalt 4 395 innbyggere pr 30. juni 2008. Selve tettstedet hadde 1 158 innbyggere ved utgangen av 2007 og en utstrekning på 4,6 kvadratkilometer. Kobarid var utgangspunktet for sentralmaktenes såkalte Caporetto-offensiven ved den italienske fronten under første verdenskrig i oktober 1917. Dette er grundig dokumentert i byen museum, og dette fikk Europarådets museumspris i 1993. Det tilstøtende området for arkeologiske utgravninger Tonocov Grad archaeological inneholder rester av romerske bygninger fra 400-tallet. Blokkmark. Blokkmark, eller blokkhav, er en naturtype som kjennetegnes av at marka er dekket av store steinblokker med lite eller intet finmateriale mellom blokkene. Terrenget er flatt, eller har en liten helning, noe som skiller blokkmark fra ur. Kjente områder med blokkmark i Norge er blant annet Femundsmarka, Rondane, Jotunheimen, Hallingskarvet, Gaustatoppen og Varangerhalvøya. Blokkmark omfatter to ulike landformenheter. Forvitringsblokkmark (autokton blokkmark) er dannet ved forvitring på stedet ("in situ") av den underliggende berggrunnen. I breavsetningsblokkmark (allokton blokkmark) er blokkene dannet et annet sted og har blitt transportert til dagens posisjon av isbreer. Blokkmark er generelt en artsfattig naturtype, men det kan være et rikt mangfold av steinboende lavarter. Noen fuglearter trives her, som fjellrype, snøspurv og steinskvett. Forvitringsblokkmark. Forvitringsblokkmark finnes i høyfjellet og i arktiske strøk, der frostforvitring er en viktig geologisk prosess. Blokkene er kantete, noe som viser at de ikke er blitt slipt av isbreer. Noen steder, som på Mørekysten og i Troms, finnes det forvitringsblokkmark i lave fjell ved kysten. Blokkmarkene i det norske høyfjellet dekker så store områder at all forvitring ikke kan ha skjedd etter siste istid. Det er delte meninger om innlandsisen dekket over blokkmarkene under istidene. I for eksempel Nordfjord kan en observere en veldefinert grense mellom lave fjelltopper som er skuret av isen og høye fjelltopper med blokkhav. Forklaringen på dette kan være at isbreen var fastfrosset til underlaget på de høyeste toppene; denne typen kalde breer eroderer lite. Flyttblokker ligger noen steder på toppen av blokkhavet, noe som viser at isen har beveget seg over området. Mange botanikere har brukt blokkhavene som støtte for den såkalte overvintringsteorien. Hvis blokkhavene ikke var dekket av is, kan de ha fungert som refugier der planter og dyr kunne overleve istiden. Det er to konkurrerende teorier om hvordan forvitringsblokkmarkene oppstod. I en teori hevdes det at forvitring og sortering forårsaket av frost skapte blokkmarkene i kvartær, mens den andre teorien hevder at blokkmarkene ble skapt av kjemisk forvitring lenge før istidene. Det er gjort forsøk på å aldersbestemme blokkhavene utfra påvirkning fra kosmisk stråling. Blokkhavene i høyfjellet er en del av en gammel erosjonsflate, den paleiske overflaten, dannet i en tid da klimaet i Norge var langt varmere. I noen blokkhav er leirmineralene kaolinitt og gibbsitt blitt påvist. Disse mineralene dannes ved kjemisk forvitring i varmt og fuktig klima. I den varme perioden ble fjellet brutt ned, og det ble dannet 20–30 m tykt lag av forvitringsjord. I ettertid er landskapet hevet, og det meste av jorda vasket vekk, slik at bare blokkene er igjen. Breavsetningsblokkmark. Breavsetningsblokkmark er dannet av bresedimenter. Oppfrysning har sortert sedimentene så blokkene er blitt liggende øverst. Enkelte steder har finmaterialet blitt vasket ut av vann uten at oppfrysning har vært viktig. Blokker og steiner har en mer eller mindre avrundet form på grunn av isskuring. Denne typen blokkmark forekommer lavere i landskapet enn forvitringsblokkmark, i mellomboreal, nordboreal og lavalpin vegetasjonssone. De finnes fortrinnsvis i kontinentalt klima der den økologiske suksesjonen går sakte. Tørke om sommeren og ekstrem kulde om vinteren gjør at vegetasjon ikke klarer å etablere seg. Hans Petter Ødegaard. Hans Petter Ødegaard (født 16. juni 1959 i Oslo) er en tidligere norsk toppsyklist. Som medlem i Lørenskog CK vant han 120 km junior NM i 1976. Han gikk til SK Rye i 1979 og var dette året på Norges første lagmedalje (bronse) under VM i sykling i Nederland den 23. august 1979, sammen med svogeren Geir Digerud, Morten Sæther og Jostein Wilmann. Som medlem i IK Hero 1980-81 vant han AKAI Grand Prix i 1980. Visstnok vant han også Tyrifjorden rundt 1980. Tilbake i Lørenskog CK vant han NM lagtempo i 1984 med Øivind Lauritsen, Arne Ole Vold og Gjermund Thoresen. Også dette året fikk han bronse under VM i lagtempo med Terje Gjengaar, Tom Pedersen og Dag Hopen. Samme året var han med under OL i Los Angeles både for lag (nummer 10) og individuelt (der han brøt). I dag driver han sykkelbutikk på Strømmen. Henry Cabot Lodge. Henry Cabot Lodge, Jr. (født 5. juli 1902 i Nahant i Massachusetts, død 27. februar 1985 i Beverly i Massachusetts) var en amerikansk politiker og diplomat, kjent som senator for Massachusetts og som landets ambassadør for både FN og flere andre land. Cabot Lodge ble valgt inn på Senatet i 1936 og satt der frem til 1944 da han gikk av for å tjenestegjøre i den amerikanske hæren under andre verdenskrig. Han ble dermed den første senatoren siden den amerikanske borgerkrigen som forlot senatorstillingen til fordel for en aktiv militærtjeneste. Etter krigen (i 1947) ble han igjen valgt inn i Senatet, hvor han arbeidet spesielt med sikkerhetspolitiske spørsmål og satt frem til 1953 da han ble erstattet av John F. Kennedy. Cabot Lodge spilte en ledende rolle i valgkampen for president Dwight D. Eisenhower ved presidentvalget i 1952 og ble belønnet for sin rolle ved at han ble utnevnt til USAs ambassadør til FN i 1953. Ved presidentvalget i 1960 var han republikanernes visepresidentkandidat for Richard Nixon. Han ble utnevnt til ambassadør i Sør-Vietnam i august 1963, og hans første oppgave var å kreve Ngô Đình Diệms avgang etter å ha blitt instruert hjemmefra. Med unntak av perioden 1964 til 1965, da han var erstattet av Maxwell D. Taylor, var Cabot Lodge ambassadør i Sør-Vietnam frem til 1967. Han ledet deretter den amerikanske delegasjonen ved fredsforhandlingene i Paris i perioden 1968 til 1969, og avsluttet sin ambassadørkarriere som USAs spesialutsending til Vatikanet fra 1970 til 1977. Emmanuel Filiberto av Aosta. Emanuel Filiberto, hertug av Aosta Emanuel Filiberto ("Emanuele Filiberto Vittorio Eugenio Genova Giuseppe Mariad di Savoia" (født 13. januar 1869 i Genova, død 4. juli 1931 i Torino) var en italiensk general og adelsmann. Han var eldste sønn til "Amadeo av Savoia, hertug av Aosta" som i 1870 ble Amadeus I av Spania, men hans tid som kronprins endte etter bare tre år da farens abdiserte og vendte tilbake til Italia; og var fetter til Viktor Emmanuel III av Italia. Han ble den andre "hertug av Aosta" og prins av Savoia da faren døde i 1890. Under første verdenskrig hadde han fra 1915 og fram til krigens slutt kommandoen over den italienske tredje armé, og deltok ved alle Isonzoslagene og erobret i 1916 Görz. Etter krigen ble han tildelt æresgraden "Maresciallo d'Italia" (marskalk av Italia). Olavskilder. Olavskilder er et begrep som nyttes for en rekke vannkilder i Norge. De er oftest navngitt i bestemt form, Olavskilden, men man finner også formen "St. Olavskilden". Kildene fikk navn etter Olav den hellige i årene etter kristendommen kom til Norge, og ligger gjerne i tilknytning til pilegrimsleden, gamle pilegrimsveier. Vannet fra kildene skal være hellig og gi velsignelse og styrke til den om drikker, eller berører det. Før dette antas det at flere av kildene hadde tilknytning til hedenskap, og ritualer mot blant annet åsatru. Til kildene knytter det seg derfor gjerne flere sagn. St. Olavs kilder synes i hovedsak å være oppkommer. Disse oppkommene har også et fellestrekk i det at de sjelden tørrer ut når andre kilder går tomme i tørkeperioder. Luigi Capello. Luigi Capello (født 14. april 1859 i provinsen Verbano Cusio Ossola, død 25. juni 1941 i Roma) var en italiensk general. Han deltok i Den italiensk-tyrkiske krig (1911–12), hvor han utmerket seg. Under Første verdenskrig hadde han kommandoen av flere armekorps, hvor han fra juni 1917 hadde kommandoen over den italienske andre armé og ledet de italiensk styrkene som inntok Gorizia og Banjšiceplatået. Etter det italienske nederlaget ved Caporetto-offensiven i oktober/november 1917 ble han fjernet fra kommandoen. Etter krigen gikk han inn i Partito Nazionale Fascista, men ble ekskludert i 1923 da han var frimurer. I 1925 deltok han i planer om å likvidere Benito Mussolini, og han ble dømt til fengsel i 1927. Han ble løslatt i 1936, etter å ha sonet elleve år. Julius Malema. Julius Sello Malema (født 31. mai 1981 i Seshego) er en sørafrikansk politiker og tidligere president for ANCs ungdomsorganisasjon African National Congress Youth League. Han er svært populær blant Sør-Afrikas unge, men har blitt kontroversiell for sine hatefulle ytringer mot Sør-Afrikas hvite og for en ekstrem støtte til Jacob Zuma. I mars 2010 ble han dømt til å betale 50 000 rand for å ha sagt at kvinnen som beskylde president Zuma for å ha voldtatt henne hadde en «fin tid» med Zuma fordi hun spurte etter frokost og taxipenger. I november 2011 ble han suspendert fra ANC i fem år, særlig på grunn av hatefulle ytringer mot Botswanas lederskap, som han mente burde bli styrtet. Malema er kjent for på flere møter å synge deler av sangen «Shoot the Boer», en gammel frigjøringssang, hvor man blant annet synger «Drep boeren, drep farmeren. Malema har også støttet Robert Mugabes landreformer i Zimbabwe. I april 2010 kastet han ut BBC-journalisten Jonah Fisher fra en pressekonferanse, og kalte ham for en «agent». Pistolreker. Pistolreker eller knipsereker (Alpheidae'") er en gruppe reker som er kjennetegnet ved at de har en spesialisert klo som er større enn den andre, og som brukes til å knipse med. Hvis de mister knipsekloa, utvikler den normale kloa seg til en knipseklo, mens det vokser ut en ny, normal klo der den opprinnelige knipsekloa satt. Noen arter deler huler med kutlinger i et symbiotisk forhold. Knips. Pistolrekene konkurrerer med mye større dyr som spermhvalen og hvithvalen om å være de mest høylydte dyrene i havet. Når de knipser med knipsekloa, dannes en kavitasjon i vannet. Lydtrykket kommer opp mot 80 kPa i en avstand på 4 cm fra kloa. Lydtrykket er stort nok til å drepe småfisk. Lyden varer mindre enn ett millisekund. Lyden brukes både til jakt og kommunikasjon. Pistolrekene var de første sjødyrene man observerte bruke kavitasjon for å lage lyd. Siden har man oppdaget at også sjøknelere kan slå så fort og hardt med forbeina at det kan dannes kavitasjoner. Freiberger. Freiberger er navnet på en sveitsisk hesterase. Rasen er også kjent under navnene «Freiberg» og «Franche-Montagne». Opprinnelse. Rasen ble først avlet i fjellene i vest i Sveits på 1800-tallet. Hesten ble en populær gårdshest hos bøndene, og rasen ble også brukt i det sveitsiske forsvaret. Flere raser har bidratt til denne rasen, blant andre: anglo-normannisk, normannisk, norfolk roadster, fullblod, ardenner og araberhest. Rasebeskrivelse og bruk. Rasen har et lite hode med bred panne og tydelig kjeve og en kraftig og godt muskelsatt kropp. Bena er sterke med gode og sunne hover. Hestene er svært støe på foten og er dermed populære turhester. De har god utholdenhet og er rolige og fornuftige. Hestene kan brukes til det meste. Mankehøyden er ca.142-152 cm. Tønsberg Grand Prix. Tønsberg Grand Prix var et sykkelarrangement med gateritt på lørdag og 180 km fellesstart på søndag. Etter ti år ble Fra 1984 arrangerte Tønsberg Sjakklubb et internasjonalt sjakk-mesterskap ved navnet Tønsberg Grand Prix, og fra 1991 var det et friidretts-stevne med internasjonal deltakelse. Oppkomme. Oppkomme (fra norrønt "uppkoma", det å komme opp eller fram) er en underjordisk vannåre, eller kilde, der vann strømmer frem, og kan danne en bekk eller olle. Annen betydning. I overført betydning nyttes oppkomme som begrep for å beskrive en kreativ person: «Hun er et oppkomme av ideer». Roy Johansen. Roy Einar Johansen (født 27. april 1960 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller som siden 2001 har vært landslagstrener for Norges herrelandslag. Tidligere har han vært trener for Vålerenga Ishockey. I 2001 ble han trener for Norges herrelandslag, en stilling han overtok etter Leif Boork. Under Roys ledelse har landslaget rykket opp til elitedivisjonen, nådd kvartfinalen i VM tre ganger (2008, 2011 og 2012) og kvalifisert seg til OL to ganger. Tidlig liv. Roy Johansen ble født 27. april 1960 i Oslo og vokste opp på Manglerud. Faren var lastebilsjåfør mens moren hadde ulike jobber etter noen år som hjemmegående. Johansen var enebarn og bodde i enkle kår i en i blokkleilighet. I barne- og ungdomsårene spilte han både hockey og fotball. Spillerkarriere. Johansen var 16 år da han debuterte på A-laget til Vålerenga Ishockey og ble toppscorer i debutsesongen. Johansen var sammen med spillere som Jim Marthinsen, Tor Helge Eikeland, Arne Billkvam og Jon Magne Karlstad en del av et generasjonsskifte i klubben. Bortsett fra korte opphold i Sportsklubben Djerv og Sparta Warriors (hvor han vant NM-gull i 1984) ville han tilbringe hele karrieren i Vålerenga, og vant NM-gull seks ganger: i 1982, 1987, 1988, 1991, 1992 og 1993. Johansen var også en viktig spiller på det norske landslaget. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1984 i Sarajevo, i 1988 i Calgary og i 1994 på Lillehammer. I alt har han spilt 61 landskamper for Norge. Vålerenga. Innen 1997/1998-sesongen ble Johansen trener for Vålerenga. Under hans ledelse kjørte Vålerenga over all motstand og ble norgesmester og seriemester to ganger på rad (1998 og 1999 over Storhamar Dragons. Etter finaletap mot Storhamar Dragons i 2000, kom et nytt NM-gull mot Frisk Asker i 2001. Landslaget. I 2001 overtok Johansen som landslagstrener etter Leif Boork i etterkant av landslagets skuffende prestasjoner ved ishockey-VM 2001 som resulterte i nedrykk til divisjon I for 2002. Johansen er kjent for sin beskjedne og rolige trenerstil og for treningskultur med masse fysisk trening, især i ukene opp til VM-turneringene (også kjent som «Camp Roy»). Johansen beskriver selv aggressivitet, disiplin, tempo og raske spillevendinger som elementer av sin treningsfilosofi. Spillerne beskriver ham som ekstremt skjerpet, og at han gir og krever 100 prosent. Han beskrives også som en god lytter og en ærlig mann som nyter stor respekt blant spillerne. Johansen har pushet spillerne til å bli sterkere fysisk og lagt opp til en tøff spillestil. Med Johansen som trener har Norge klatret jevnt og trutt på verdensrankingen, fra en 21. plass i 2004 til en 8. plass i 2012. I 2005 ledet han laget opp i elitedivisjonen etter fire års fravær. Resultatene fortsatte å forbedre seg under hans ledelse, og nådde kvartfinalen for første gang i historien under VM i Canada i 2008. Året etter kvalifiserte Norge seg til OL i Vancouver 2010 for første gang på 16 år, hvor de tross tap til USA og Canada spilte jevne kamper mot Sveits og Slovakia. Under VM senere samme år slo landslaget de senere verdensmesterne Tsjekkia for første gang i VM- eller OL-sammenheng. De fortsatte utviklingen ved å slå Sverige for første gang under VM i 2011, og nådde kvartfinalen for andre gang (hvor de ble slått ut av senere verdensmester Finland etter en imponerende turnering. Ved VM i 2012 gjorde landslaget et av sine beste prestasjoner noensinne. Etter 3 tap i jevne kamper mot Russland, Sverige og Tsjekkia og 4 seire over Italia, Latvia, Tyskland og Danmark nådde de kvartfinalen, hvor de tapte 2-5 til Russland. Det var annet år på rad og tredje gang på fem år (første gang var i 2008) Norge nådde kvartfinalen, hvor de tapte 2-5 til Russland (som senere ble verdensmestere). Kvartfinaleplassen betød dessuten at Norge kvalifiserte seg direkte til vinter-OL 2014 i Sotsji. Norges 12-4 seier over Tyskland var den største seieren i moderne norsk ishockeyhistorie. I etterkant av ishockey-VM 2012 uttalte Johansen at han har bestemt seg for å trekke seg som landslagstrener etter OL i 2014. Privatliv. Johansen bor på Manglerud med samboer og to barn. Datteren spiller innebandy mens sønnen spiller ishockey. Utover å spille ishockey i fritiden (han har sin private helårs hockeybane i hagen) spiller han golf om sommeren og står på ski om vinteren. Johansen har ofte kritisert mangelen på ressurser til ishockeyforbundet samt mangelen på ishaller og nasjonalanlegg for ishockey i Norge. Han har blant annet blitt møtt med kritikk for blant annet å vise til antall nye, flotte ishaller i Hviterussland (som har et regime som ofte har blitt kritisert for brudd på menneskerettighetene). Telephone. Telephone er en sang av Lady GaGa. Den ble utgitt som singel og nådde nummer 13 på den amerikanske Billboard Top 200 singellisten. Beyoncé er gjesteartist, og i musikkvideoen er også Tyrese Gibson med som skuespiller. Sangen er skrevet av Lady GaGa og svenske Jonas Åkerlund. Oilskin. Oilskin eller på norsk oljelerret er et lerretsstoff som er innsatt med olje – vanligvis linfrøolje for å gjøre det vanntett. Stoffet brukes til å lage ytterplagg og hodeplagg av. Grovarbeidsplaggene ble gjerne brukt av sjøfolk og jordarbeidere, og kaltes oljehyre. Varianter av oljeplagg har vert i bruk over størstedelen av verden, med forskjellige navn. Den opprinnelige sydvesten var av oljelerret. Plaggene ble mindre populære etterhvert som plastindustri og moderne tekstiler ble introdusert og ga plagg som i mindre grad smittet olje og hadde vannlekkasjer i sømmer og bretter. Etterhvert ga de nyere plaggene full vanntetthet og «pustende» overflater. Ennå kan man se oilskin i bruk av sportsfiskere, som gjerne kombinerer en litt sid ytterjakke med oilskinhatt over vadestøvler av kunststoff eller gummi, som går helt opp. Vasabladet. Vasabladet er en svenskspråklig regional dagsavis i Österbotten med hovedsete i Vasa, Finland. Med et opplag på rundt eksemplarer er den Finlands nest største svenskspråklige avis. Avisen betegnes som uavhengig liberal. Vasabladet ble grunnlagt i 1856, og første eksemplar utkom den 7. mai. Avisen er dermed Finlands nest eldste fortsatt eksisterende avis. Vasabladet har vært et talerør for Österbottens interesser, men har også gitt en bred kulturdekning. Fra 2004 har avisen kommet ut syv dager i uken. Nyhetene publiseres også på avisens nettside. Vasabladet eies av "HSS Media Ab" som igjen eies av "Harry Schaumans Stiftelse". Sjefredaktør fra 2009 er "Lars Rosenblad". Empire of the Sun. Empire of the Sun er en australsk electronica-duo etablert av Luke Steele og Nick Littlemore i 2006. Duoens første singel "Walking on a Dream" nådde tiendeplass på den australske singellisten. Debutalbumet med samme navn ble utgitt i 2008, og har solgt til platinaplate. De har signert med EMI Australia og Virgin UK. Kilde (vann). Kilde for vann er utspringet der grunnvannet kommer ut fra jorden og frem i dagen. Navn som kjelde, ile, olle eller oppkomme er også nyttet. Slike kilder finnes gjerne i skrånende terreng, der jordgrunnen er satt sammen med et lag av sand over et vanntett leirlag eller fast grunnfjell. Vannet som kommer frem i slike kilder renses i fjellet og sanden grunnen, og vil derfor ofte være bedre egnet som drikkevann enn innsjø- og elvevann. Kilder kan være så vannrike at de danner bekker og elver. I varme kilder kommer vannet fra så store dyp at det er oppvarmet av jordvarmen. Temperaturen på vannet i slike kilder kan i vulkanske strøk opp til kokepunktet. Noen få steder i verden fører de geologiske forholdene til at vannet bryter ut av jorden støtvis. Disse stedene omtales med det islandske ordet for "sprute", geysir. Mineralkilder er et begrep som beskriver kildevann som inneholder oppløste salter fra bergartene i tilknytning til vannet. Slikt vann samles gjerne og tappes som mineralvann. Mineralkilder kan også være varme. Slike varme mineralkilder finnes blant annet i Aachen og Bad Ems i Tyskland, i Karlovy Vary i Tsjekkia og ved de varmekildene i Vichy i Frankrike. Fra gammelt av ble mange kilder knyttet til det underjordiske og dannet grunnlag for sagner. Etter kristendommen skiftet dette til at kildene ble ansett om hellige. Dette ble forsterket av kildenes helsebringende virkning. I Norge finnes det en rekke kilder som av denne grunn kalles St. Olavs kilder. Oljehyre. Oljehyre er navnet på et helt sett solid regntøy beregnet for bruk under arbeide i regn og vannsprut. Den består vanligvis av bukse og jakke. Buksen er gjerne utstyrt med seler, siden den er beregnet på å brukes over annet tøy, og derfor er romslig. Jakken er i dag oftest utstyrt med hette, mens en i tidligere tider brukte sydvest og høy krage mot vind. Opprinnelig var det sjøfolk og fiskere som brukte plaggene, men bruken bredte seg også blant arbeidsfolk til lands. Navnet stammer fra tiden da alle slike plagg ble sydd av oljelerret ("oilskin"). Dagens oljehyre består i prinsippet fortsatt av tekstiler belagt med et vanntett materiale, men av kunststoffer. Alan Davies (komiker). Alan Davies (født 6. mars 1966) er en engelsk komiker, forfatter, og skuespiller, mest kjent for sin hovedrolle i serien "Jonathan Creek", og som eneste faste deltaker i panelprogrammet "QI". Davies begynte sin karriere som standup-komiker, og skaffet seg mye oppmerksomhet. Han ble kåret til Best Young Comic av Time Out i 1991, og han vant kritikerprisen i Edinburgh Festival i 1994. Deretter ble Davies knyttet til radio og TV i flere humoristiske program. I 1997 fikk han tittelrollen i TV-serien Jonathan Creek, der han spiller en detektiv som skal løse mysterier for en magiker. Davies har siden 2003 vært kjent som eneste faste paneldeltaker i det britiske humorbaserte kunnskapsprogrammet "QI" hvor han normalt ender opp på siste plass. Singapore under Sommer-OL 1984. Singapore under Sommer-OL 1984. Fem mannlige sportsutøvere fra Singapore deltok i to sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De vant ikke noen medaljer. Bente Groth. Bente Groth (født 1939) er en norsk religionshistoriker som har jobbet på Universitetet i Oslo. Hun er cand.philol. fra 1993, og hennes spesialområde er Midtøstens religioner og jødedom. Hun er fagansvarlig for «jødedom» og «jødisk historie» i "Store norske leksikon". Hun har skrevet "Jødedommen" (Pax forlag, 2000/2003, svensk utgave 2002) og redigert "Jødiske skrifter", 2002. Hun har også vært medforfatter i "Religionsleksikon" (2002) og "Levende religioner" (1997). Singapore under Sommer-OL 1988. Singapore under Sommer-OL 1988. Åtte sportsutøvere fra Singapore deltok i tre sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. The Little Sisters of Eluria. «The Little Sisters of Eluria» er en novelle av Stephen King som først ble gitt ut i 1998 i samlingen '. Handling. Hovedpersonen i fortellingen er Roland Deschain, før han tar fatt på oppgaven i Det Mørke Tårnet-serien, men etter Rolands opplevelser i Mejis, som beskrives i den fjerde boken i den nevnte serien. I begynnelsen av historien er han alene med en hest, og er på sporet av Walter o'Dim, Mannen i Svart. Han har planer om å kjøpe en ny hest, eller muligens et muldyr, som knyttes til begynnelsen av '. Roland og hesten hans ankommer en forlatt landsby, Eluria, hvor han finner en løshund, med et kors i pelsen, som prøver å spise et lik. Roland skremmer det vekk, og da han ser på liket finner han en rektangulær medalje. Roland tar den, og blir øyeblikkelig angrepet og slått bevisstløs av en gjeng muterte mennesker, før han senere våkner i et sykehus som blir drevet av nonner. De kaller seg selv for "The Little Sisters" (lillesøstrene), og bruker små insekter som de selv kaller for leger til å stelle pasientene. Til å begynne med virker det som om nonnene er snille, men Roland finner senere ut at de er vampyrer, som spiser pasientene når de er bedre. Medaljongen Roland tok fra liket i landsbyen viser seg å være en slags hellig beskyttelse mot nonnene. Han merker at en annen pasient på sykehuset har en lik medaljong, og Roland finner ut at den døde mannen han tok medaljongen fra var broren til pasienten. Etter hvert leges Rolands sår, men han er svak og greier ikke rømme fra nonnene, som bruker gift for å holde ham svak. En av søstrene, Jenna, forteller Roland at hun kke ville være med nonnene, men måtte, og vil gjerne rømme fra dem. Søstrene tar med en av mutantene til sykehuset for å fjerne medaljongene fra Roland og pasienten, siden søstrene ikke kan ta dem selv. Mutanten innser at søstrene sannsynligvis vil drepe ham etter at han har tatt medaljongene, så han tar medaljongen fra pasienten ved siden av Roland, og kutte rhalsen hans. Synet av ferskt blod får nonnene til å gå berserk, noe som lar mutanten stikke av, og Roland får beholdt sin medaljong. Den neste kvelden stikker Roland og Jenna av, men søstrene prøver å stoppe dem. Jenna beordrer insektene til å angrip nonnene, men lederen deres, Mary, tar dem snart igjen, før hun selv blir angrepet av hunden Roland så i landsbyen. Roland og Jenna uttrykker sin kjærlighet for hverandre, men den følgende natten, mens Roland sover, blir hun omgjort til insekter, sannsynligvis hennes egentlige form. Roland sørger en liten stund før han igjen setter ut for å finne Walter. Det Mørke Tårnet. I "Det Mørke Tårnet V" nevner Roland Jenna, og sier at hun er den eneste, utenom Susan Delgado, som er verdt å nevnes. I "Det Mørke Tårnet VI" og "Det Mørke Tårnet VII" dukker doktorinsektene opp igjen i en restaurant sammen med vampyrene og Can-toi for å hente Susannah Dean, og senere, i en scene hvor Sayre truer Dr. Scowther. I "Det Mørke Tårnet" nevnes det at skapningene kalt «throcken» spiser disse insektene. Berts dagbok. Berts dagbok er en ungdomsroman i dagboksform av svenske forfatterene Anders Jacobsson og Sören Olsson. Boken ble utgitt i 1987 og handler om Bert Ljung fra 14. januar til 6. juni det året han fyller 12 og begynner vårsermesteret i 5 klasse. Boken er den første i Bert-serien og begrepet «Berts dagbok» brukes noen ganger om hele serien. Handling. Bert går i 5. klassetrinnet (5 A), og liker en jente, Rebecka, i 5 B. Senere i boken liker han en annen jente, fiolinisten Nadja i 5 E i Jungbergska skolan. Liste over Team Columbias resultater i 2010. Nedenfor følger lister over Team Columbias plasseringer i utvalgte Pro Tour-ritt samt andre høykategoriserte ritt for sesongen 2010. Betegnelsen "HD" betyr at rytteren kom til mål utenfor tidsgrensen, noe som betyr at resultatet ikke er gjeldende. Ioannis Kapodistrias. Grev Ioannis Kapodistrias (gresk: Ιωάννης Καποδίστριας; født, død) var en gresk diplomat av det russiske riket og senere ble han det første statsoverhode av det selvstendige Hellas. Han hadde sittet som utenriksminister i Russland før han returnerte tilbake til hjemlandet for å bli president i den nye republikken etter den greske uavhengigheten fra det osmanske riket. Han studerte både medisin, filosofi og juss ved universitet i Padua, Italia. Da han ble 21 år gammel, i 1797, startet han sin medisinske praksis som doktor. Han var gjennom hele sitt liv en dypt liberal filosof og en ekte gresk demokrat. Da han ble president satte Kapodistrias i gang med en stor reform og modernisering program som dekket alle områder. En av de mange reformene hans var å undergrave autoriteten til de tradisjonelle klanene og dynastiene. Kapodistrias anså disse klanene og dynastiene for å være en del av den ubrukelige arven fra en svunnen gresk tid og var foreldet. Men han undervurderte den politiske og militære styrken til klanen capetanei som hadde ledet det greske opprøret mot Tyrkia i 1821, og som hadde en lederrolle i den post-revolusjonære greske regjeringen. Han ble skutt og drept i 1831 av sine politiske motstandere som senere ble dømt til døden av en krigsrett og henrettet ved skyting. Poteten. Kapodistrias sin måte å introduserte dyrkingen av poteten for grekerne på er fortsatt en berømt anekdote i Hellas den dag i dag. Etter å ha bestilt den første forsendelsen med poteter til Hellas, beordret han først at de bli tilbudt til de av befolkningen som var interessert. Men potetene ble møtt med likegyldighet av store deler av den greske befolkningen og hele denne ordningen syntes å være sviktende. Derfor beordret president Kapodistrias at hele den første forsendelsen av poteter til Hellas skulle losses til et lager på havna i Nafplion, og lageret skulle voktes av alvorlig utseende vakter. Snart sirkulerte det flerfoldige rykter i Hellas om at disse poteter som måtte voktes så godt, måtte være av stor betydning og verdi. Befolkningen ville derfor gjerne ha noen av disse potetene som åpenbart måtte være viktige. Dermed prøvde snart noen å stjele dem. Vaktene som skulle passe på potetene hadde blitt beordret på forhånd om å vise det blinde øyet til en slik atferd, og snart hadde alle potetene blitt stjålet, og Kapodistrias sin plan med å introdusere potetene til befolkningen i Hellas hadde lyktes veldig godt. Arvid Storsveens plass. Arvid Storsveens plass er en liten park med lekeplass på Blindern i bydel Nordre Aker i Oslo. Parken er 2,62 dekar stor og avgrenses av Prestegårdsveien i sydøst, Hasselhaugveien i sydvest og Christopher Hansteens vei i nord. I 1990 fikk parken navn etter Arvid Storsveen, som bodde i John Colletts allé 16 og var et fremtredende medlem av organisasjonen XU under annen verdenskrig. I parken står en minnestein over Arvid Storsveen, utført av Eilif Mikkelsen og avduket i 1991. Litteratur. "Oslo byleksikon", 2000-utgaven, side 48 L98. SV98 er en sniper rifle som blir brukt av mange spesial styrker. eks. SWAT. S.A.S. og SOCOM. SV98 har caliber 50. regnes som en av de kraftigste Sniperne i verden, etter M24 SV98. SV98 er en sniper rifle som blir brukt av mange spesialstyrker, for eksempel SWAT, S.A.S. og SOCOM. Det er en 50 caliber sniper rifle, og regnes som verdens nest kraftigste sniper, etter M24. Det er ikke en automatisk sniper rifle men en manuell. (vil si, at man må lade for vært skudd) Den er ikke liten så mange snikskyttere som bruker denne, legger den i fra seg hvis de må løpe et sted. Den lager nesten ingen lyd, det eneste som høres er et lite klikk. SV98 har en utrolig stor hastighet når kulen blir fyrt av. Den kan drepe et menneske på 3,5km. Gustaf Hagelin. Gustaf «Gösta» Wilhelm Hagelin (født 5. oktober 1897, død 13. desember 1983) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Hagelin vant en olympisk sølvmedalje under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i feltritt bak Nederland. Det svenske laget besto av Hagelin på hesten «Varius», Claës König på «Bojar» og Carl Gustaf Lewenhaupt på «Canter» og Torsten Sylvan på «Anita». I den individuelle konkurransen i feltritt kom Hagelin og «Varius» på tjuende plass. Torsten Sylvan. Carl Torsten Leopold Sylvan (født 28. januar 1895, død 26. april 1970) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Sylvan vant en olympisk sølvmedalje under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i feltritt bak Nederland. Det svenske laget besto av Gustaf Hagelin på hesten «Varius», Claës König på «Bojar» og Carl Gustaf Lewenhaupt på «Canter» og Sylvan på «Anita». I den individuelle konkurransen i feltritt kom Sylvan og «Anita» på niende plass. Alberto Lombardi. Alberto Lombardi (født 21. august 1893, død 10. april 1975) var en italiensk rytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Lombardi vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på de italienske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i feltritt bak Nederland og Sverige. Laget besto av Lombardi på hesten «Pimpolo», Alessandro Alvisi på «Capiligio», Emanuele Beraudo på «Mount Felix» og Tommaso Lequio di Assaba på hesten «Torena». I den individuelle konkurransen i feltritt ble han og hesten «Pimplo» nummer elleve. Emanuele Beraudo. Emanuele Beraudo, Conte di Pralormo (født 13. juli 1887, død 11. oktober 1960) var en italiensk rytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Beraudo vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på de italienske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i feltritt bak Nederland og Sverige. Laget besto av Beraudo på hesten «Mount Felix», Alberto Lombardi på «Pimpolo», Alessandro Alvisi på «Capiligio» og Tommaso Lequio di Assaba på hesten «Torena». I den individuelle konkurransen i feltritt ble han og hesten «Mount Felix» nummer sytten. Halvor Blinderens plass. Halvor Blinderens plass er en plass med en liten kolle med gravsted, på Blindern i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Plassen er 3,9 dekar stor og avgrenses av Sem Sælands vei i syd og øst, Blindernveien i nord og en parkeringsplass i vest. I 1938 fikk plassen navn etter Halvor Blinderen (1733–1804), eier av Nedre Blinderen gård (i dag bispebolig) som ligger på andre siden av Blindernveien, og en fremtredende person i Aker og byen i sin tid. Vest for den flate delen av plassen ligger en liten kolle med Halvor Blinderens gravsted. Gravstøtten er i marmor fra Gjellebekk i Lier og har innskriften «Han var frie for Fordomme og Virksom i sit Liv». Gravstedet har siden 1976 stått på Byantikvarens gule liste. Litteratur. "Oslo byleksikon", 2000-utgaven, side 178 Welcome 2 Detroit. Welcome 2 Detroit er en hit av den amerikanske rappeartist Eminem og Trick Trick. Denne hit-låten gjorde Trick Trick veldig kjent. Trick Trick var ikke så kjent før Eminem lagde en sang med ham. Huntly gasskraftverk. Huntly gasskraftverk, også kalt "Huntly e3p", er et varmekraftverk 70 km fra Auckland i New Zealand, ved Waikato nær Waikato River. Det har en installert produksjonskapasitet på 385 MW, fordelt på 1+1 gassturbiner med kogenerasjon. Anlegget ble bygget ut med ferdigstillelse i 2007. Brenselkilden er naturgass, og utstyret ble levert av Melco, MHI, m.fl. Southdown gasskraftverk. Southdown gasskraftverk er et varmekraftverk i Auckland i New Zealand. Det har en installert produksjonskapasitet på 163 MW, fordelt på 2+1 gassturbiner med kogenerasjon. Anlegget ble bygget ut med ferdigstillelse i 1996. Det leveres industrivarme til en nærliggende papirfabrikk. Brenselkilden er naturgass, og utstyret ble levert av General Electric, m.fl. Okpai gasskraftverk. Okpai gasskraftverk er et varmekraftverk i Nigerdeltaet i det sørøstre Nigeria. Det har en installert produksjonskapasitet på 385-480 MW, fordelt på én pluss én gassturbiner med kogenerasjon. Anlegget ble bygget ut fra 2001 med ferdigstillelse i 2005. Brenselkilden er naturgass, og utstyret ble levert av Alstom, Saipem, m.fl. I august 2009 var produksjonseffekten på 281 MW, på grunn av gassmangel. Bino Bini. Bino Bini (født 23. januar 1900 i Livorno, død 5. april 1974 i Livorno) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Bini ble han olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i sabel foran Ungarn og Nederland. De andre på laget var Guido Balzarini, Marcello Bertinetti, Renato Anselmi, Vincenzo Cuccia, Oreste Moricca, Oreste Puliti og Giulio Sarrocchi. Delta gasskraftverk (Nigeria). Delta gasskraftverk er et varmekraftverk i Nigerdeltaet i det sørøstre Nigeria. Det har en installert produksjonskapasitet på 143 MW, fordelt på tolv enheter (blokker) á 23,8 MW, med gassturbiner. Anlegget ble fornyet i 2002 ved at seks sledre blokker da ble byttet ut. Brenselkilden er naturgass, og utstyret ble levert av Hitachi, m.fl. Kolo Creek gasskraftverk. Kolo Creek gasskraftverk er et varmekraftverk i Bayelsa i Nigeria. Det har en installert produksjonskapasitet på 71 MW, fordelt på to enheter (blokker) á 20 MW, med "Olympus" gassturbiner, og en ny 31 MW gassturbin fra 2008. Anlegget sto ferdig i 1983 men ble fornyet i 2002 og kontrollsystemene byttet ut i 2005. Brenselkilden er naturgass, og utstyret ble levert av Rolls-Royce. Prostitusjon. a> sammen med sin kunde og hans pengepung. a>» og «forførende» atmosfære og også signalisere prostitusjon. Prostitusjon er salg av seksuelle tjenester mot betaling eller for andre gjentjenester. En person som selger seksuelle tjenester kalles på norsk for en prostituert. I en mer generell betydning av ordet kan ethvert salg av seksuelle tjenester til et eget formål bli ansett som og betraktes som prostitusjon. Utøvere. De aller fleste prostituerte er kvinner som tilbyr sine tjenester til menn. Det finnes også menn som tilbyr sex til kvinner og menn. Disse kalles ofte for gigoloer. Det finnes mannlige prostituerte som selger seksuelle tjenester til menn og kvinner. Noen av disse er yngre menn (gutter) som selger sex til eldre menn. En del prostituerte blir ansatt av en arbeidsgiver, også kalt hallik, for å tjene inn penger til han eller henne. En del av de prostituerte jobber også på eget initiativ hvor det ikke er en hallik involvert. Prostitusjon hvor yngre gutter selger sex til eldre menn er kjent, men det mangler statistisk materiale på utbredelsen. Det finnes en NRK dokumentar som beskriver dette. Det er et velkjent fenomen at barn prostituerer seg for betaling. Barneprostitusjon finnes i flere land i verden. Noen vil si at barneprostitusjon er mindre utbredt i den vestlige verden sammenlignet med andre land. I alle land, uavhengig om landet kan sees som rikt eller fattig, kan barn bli utnyttet i en prostitusjonsvirksomhet. Det er svært lite sannsynlig at barn prostituerer seg for sin egen vinning eller etter eget ønske. Det er lite statistisk materiale som kan påvise sammenhengen mellom barn og deres relasjon til prostitusjon. De fleste samfunn ser på det som urovekkende at barn blir utnyttet i prostitusjons-virksomhet, og de fleste land har strenge straffer mot de som utnytter barn. Samfunnets forståelse av prostituerte og deres kunder. Prostituerte er stigmatisert i de fleste samfunn og religioner. Deres kunder har blitt stigmatisert i mindre grad. Imidlertid har forbudet mot sexkjøp i Norge og Sverige medført betydelig stigmatisering av kundene. Forbudet har tabubelagt kundenes problemer og vanskeliggjort en åpen offentlig debatt om dette, samt gjort vold mot prostituerte mindre synlig. I samfunnsdebatten benyttes ofte ordene "hore" for den som er den prostituert og "horekunde" for den som kjøper tjenesten av den prostituerte. Disse ordene er med på å stigmatisere de involverte innenfor prostitusjon. Begge ordene er negativt ladet i det norske språk og det kan være på å gjøre debatten unyansert. Prostitusjonstyper. Mange prostituerte er rusmisbrukere som bruker prostitusjon for å finansiere misbruket sitt. Jo mer «høyklasse» prostitusjonen er, dess mer sannsynlig er det at den prostituerte utelukkende er motivert av penger. Høyklasseprostitusjon kan være svært økonomisk innbringende. Prostitusjonsforskning avdekker de samme helseskader hos prostituerte som hos ofre for tortur og andre overgrep. Av 475 respondenter i en krysskulturell studie oppfylte to av tre prostituerte kriteriet for posttraumatisk stresslidelse. Det er påvist 40 ganger høyere dødelighet blant prostituerte enn blant befolkningen ellers. I mange land jobber ulovlige innvandrere som prostituerte, ofte mot deres vilje og ofte fordi de ikke opplever at de har andre valg. De er ofte i dyp gjeld til bordellene de jobber for, som ofte trekker deres reiseutgifter og andre utgifter fra lønnen. Situasjonen deres er ofte slik at de aldri får muligheten til å tjene nok til å komme seg ut av gjelden, og må derfor fortsette som prostituert. Prostituerte som jobber mot sin vilje kalles «sex-slaver» eller trafficking-ofre. Politisk perspektiv. Mange land har organisasjoner som jobber for prostituertes rettigheter. De jobber mot kriminalisering av prostitusjon og diskriminering av prostituerte. Disse gruppene argumenterer for at prostitusjon bør bli ansett som et yrke på lik linje med konvensjonelle yrker. Andre grupperinger, ofte med religiøs bakgrunn, fokuserer på å tilby prostituerte en vei ut, uten å ta stilling til juridiske aspekter. Lovligheten av sex-salg. Det å utveksle penger i bytte mot seksuelle tjenester er lovlig i mange land. I de fleste land er det henimot umulig å delta lovlig i de fleste former for prostitusjon, fordi omgivende aktiviteter slik som markedsføring av prostitusjon, hallikvirksomhet samt å eie, drive eller jobbe i bordeller er ulovlig. Selv om ikke salg av sex ikke er ulovlig i seg selv i mange land, så vil denne virksomhet komme i konflikt med andre lover, for eksempel når det gjelder skatt, så lenge inntektene ikke innberettes. Andre lover som brytes kan eksempelvis være lover om arbeidsmiljø og arbeidervern. Hvilke roller innen prostitusjon (f.eks. å være prostituert, å være kunde, å være hallik) som er ulovlige varierer fra land til land. Norge, Sverige og Island I den ene enden av det juridiske spekteret finner vi noen muslimske land der prostitusjon kan straffes med døden. I den andre enden, i Nederland, er prostituerte ofte skattebetalere og fagorganiserte. Her er bordeller lovlige, men prostituerte må være minst 18 år selv om den vanlige seksuelle lavalderen er 16. Den juridiske situasjonen for prostitusjon i Tyskland er nesten like liberal. I Nederland er det ulovlig å være hallik eller prostituert før man er 18, men å kjøpe tjenestene er ulovlig bare dersom kunden er under seksuell lavalder (16). I Danmark er et flertall av befolkningen for å legalisere prostitusjon i følge avisen Ekstrabladet. I Norge er det forbudt å kjøpe seksuelle tjenester. Organisasjoner involvert i sex-slaveri eller eid av organiserte kriminelle er høyt på politiets prioriteringsliste i mange land. Hallik-virksomhet er en seksualforbrytelse i nesten alle land. I 1949 vedtok FN en konvensjon som slår fast at prostitusjon er menneskelig uverdig, og krever av alle undertegnede land at halliker og bordelleiere straffes, samt at spesialbehandling eller registrering av prostituerte opphører. Konvensjonen ble ratifisert av 89 land, med Tyskland, Nederland og USA som merkbare unntak. Barneprostitusjon og sex-turisme. For barneprostitusjon gjelder de samme lovene for prostitusjon, i tillegg til de lovene som er relevant for sex med barn. De stedene hvor prostitusjon er lovlig, har ofte en nedre aldersgrense som er høyere enn den seksuelle lavalderen. Sex-turisme er turisme som helt eller delvis har til formål å ha sex, som oftest med prostituerte. Det er gjerne fattige land som er reisemålet, da fattigdommen driver innbyggerne til prostitusjon. Noen pedofile bruker sexturisme for å få tilgang til sex med barn som er utilgjengelige i hjemlandet. De fleste land med stor sexturismeindustri jobber for å redusere eller fjerne sexturismen. Mange vestlige land har i det siste vedtatt lover som gjør det straffbart for sine innbyggere å ha sex med mindreårige i andre land. Disse lovene har vært lite effektive da slik kriminalitet ofte går uoppdaget hen. Medisinsk situasjon. Fordi prostituerte gjerne har svært mange seksualpartnere, har prostitusjon ofte blitt forbundet med spredningen av seksuelt overførbare sykdommer slik som aids. Tiltak mot dette problemet inkluderer ofte Noen mener at de to første tiltakene er ineffektive. Å forby prostitusjon vil flytte virksomheten undergrunns, som vil gjøre behandling og overvåkning vanskeligere. Registrering av prostituerte gjør ingenting for helsetilstanden til de prostituerte som ikke registrerer seg. Prostitusjon i Norge. Om lag 1.500 kvinner tilbyr seksuelle tjeneste via annonser i Norge. Mellom hundre og femhundre leiligheter i Oslo blir anvendt til prostitusjon. Oslo-politiets Stop-gruppe arbeider mot menneskehandel og har gjennomført flere aksjoner mot bordeller. Politiet opplever et økt antall henvendelser fra utleiere som ønsker å bli kvitt prostitusjon. Norske betegnelser innen prostitusjon. Vanlige norske ord som brukes for en kvinne som prostituerer seg, er "skjøge", "ludder" og "hore". «Hore» (stammer fra det gammelengelske "hōra", med røtter i indo-europeiske «kā» som betyr «lyst») er en nedlatende betegnelse på kvinnelige prostituerte og kvinner som anses å utvise promiskuøs adferd. I Tyskland bruker imidlertid de fleste organisasjoner for prostituerte ordet "Hure" (hore), da de mener "prostituert" er et byråkratisk ord og en unødvendig eufemisme. En som organiserer prostitusjonsvirksomhet kalles hallik eller fra eldre tid: "alfons". «Horekunde» er betegnelse for personer som kjøper seksuelle tjenester av prostituerte. I Norge og enkelte andre land er slikt kjøp en kriminell handling. IS/LM-modellen. IS/LM-modellen er en svært mye brukt makroøkonomisk modell, som viser en sammenheng mellom renter og nasjonalprodukt, som gir likevekt i både kapitalmarkedet og i pengemarkedet. Modellen ble første gang formulert av John R. Hicks, i en artikkel i tidsskriftet Econometrica. IS og LM er forkortelser for henholdsvis "investering = sparing" og "likviditetspreferanse og pengetilbud". Modellen er senere utvidet til å omfatte valutamarkedet. Den utvidete versjonen av modellen kalles gjerne Mundell-Fleming-modellen. Modellen er blant de mest sentrale på de fleste grunnleggende kurs i makroøkonomi på universitetsnivå. Sunbong oljekraftverk. Sunbong oljekraftverk, er et varmekraftverk i Sunbong i provinsen Nord-Hamkyung i Nord-Korea. Det har en installert produksjonskapasitet på 200 MW. Anlegget ble utbygd 1968–1970. Årsproduksjonen er 1,7 TWh, omlag halvparten av den termoelektriske produksjonen i landet, og omlag 10-20% av landets totale kraftproduksjon (det meste er vannkraft). Brenselkilden er 500.000 tonn dieselolje årlig, og utstyret ble levert av Sovjetunionen. Unggi oljekraftverk. Unggi oljekraftverk, er et varmekraftverk i Unggi i Nord-Korea, nær grensen til Russland. Det har en installert produksjonskapasitet på 200 MW. Anleggets brenselkilde er tungolje importert fra Russland. Kirk Franklin. Kirk Franklin (født 26. januar 1970 i Fort Worth, Texas, USA) er en amerikansk gospelmusiker og sanger. Han vokste opp hos sin tante, han ble forlatt av sin mor da han var liten. Allerede fire år gammel fikk han sin første pianoundervisning. 11 år gammel ble han tilbudt platekontrakt. I kirken hvor han vokste opp, opplevde han gospelkoret på nært hold, og han ledet sitt første kor da han var elleve år gammel. Men i tenårene brøt han med kirken og levde et stormfullt liv. Etter at en venn ble skutt, vendte han tilbake til Gud og kirken. Han er gift med Tammy Collins og de har fire barn. Tidlig på 1990-tallet startet han et gospelkor som han kalte The Family. I 1993 gikk albumet "Kirk Franklin & the Family" til topps på gospel-listene i USA. Siden har han hatt 20 førsteplasser, vunnet fem Grammy-priser, 20 Dove Award-priser og solgt 12 millioner album. "The Nu Nation Project" fra 1998 oppnådde en 7. plass på Billboard 200-lista. Gunnar L. Myhr. Gunnar Laurits Myhr (født 28. september 1940 i Levanger) er en norsk gårdbruker og politiker (H). Myhr har landbruksutdannelse fra Mære landbruksskole og har gått forvaltningslinjen ved Vinterlandbruksskolen i Oslo. Han var forpakter 1962–1967 og arbeidsformann ved Norges landbrukshøgskole 1967–1973. Han har vært melkebonde på Mellom-Eggen på Skogn siden 1973, og er også daglig leder i eiendomsselskapet Skogn Meieri A/S. Han var en tid formann i Levanger Senterungdom, senere formann i Nord-Trøndelag Senterungdom 1965–1967. Han meldte siden overgang til Høyre, og var aktiv i ungdomsarbeidet for norsk EF-medlemskap foran folkeavstemningen i 1972. Myhr var medlem av Levanger kommunestyre 1983–2003, herav medlem av formannskapet 1985–1995 og 1999–2000 samt varaordfører 1992–1993. Myhr var medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1992–1999, leder i Levanger Høyre i 1980-årene og 2004–2005 samt president i Levanger Rotaryklubb 1992–1993. Han har også vært leder i Europabevegelsen i Nord-Trøndelag, leder i Skogn Bondelag og hatt verv i Nord-Trøndelag Høyre. I 1998 utfordret han Snorre Gundersen om ledervervet i Nord-Trøndelag Høyre, men tapte. I dag er han medlem av Høyres nasjonale EU-utvalg og Nord-Trøndelag Høyres arbeidsutvalg. Uppslagsverket Finland. Uppslagsverket Finland er et svenskspråklig oppslagsverk med fokus på Finland og det finlandssvenske. Første utgave kom i tre bind i årene 1982–1985. Annen utgave ble utgitt av "Schildts förlag" i fem bind i årene 2003–2007. Verket inneholder rundt oppslagsord. I 2009 ble oppslagsverket gjort gratis tilgjengelig på nettet. Nettutgaven oppdateres løpende og bekostes av foreningen Svenska folkskolans vänner. Hovedredaktør for begge de trykte utgavene er "Henrik Ekberg". Hovedredaktør for nettutgaven er "Sigbritt Backman". Eksterne lenker. Finland USA under Sommer-OL 1924. USA under Sommer-OL 1924. USA ble beste nasjon under de olympiske leker 1924 i Paris med 45 gull-, 27 sølv- og 27 bronsemedaljer. Patrick McDonald var USAs flaggbærer under åpningsseremonien J. D. Hayworth. John David «J.D.» Hayworth Jr. (født 12. juli 1958) er en amerikansk radiovert og politiker som representerer Republikanerne. Han satt i Representantenes hus fra 1995 til 2007 for Arizonas femte distrikt. I kongressvalget 2010 utfordrer han den republikanske senatoren John McCain i primærvalget. En meningsmåling fra midten av mars viste at McCain ledet med sju prosentpoeng over Hayworth. Joseph Salas. Joseph I. Salas (født 28. desember 1903, død 11. juni 1987) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Salas vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass i fjærvekt (57,2 kg). Han tapte i finalen til sin landsmann Jackie Fields. Det var 24 boksere fra 17 nasjoner som stilte i den tredje letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 15. til 20. juli 1924. Guus Meeuwis. Gustaaf Stephanus Modestus Meeuwis bedre kjent som Guus Meeuwis (født 23. mars 1972 i Mariahout) er en nederlandsk sanger og låtskriver. Som student dannet han bandet Vagant i Tilburg. Bandet ble kalt opp etter caféen de brukte å øve i. I 1995, ga bandet ut singelen «Het is een Nacht» («Det er en natt») under navnet Guus Meeuwis & Vagant. De ga ut flere singler sammen. På slutten av 2001 bestemte gruppa seg for å skille lag og Meeuwis fortsatte som soloartist. Han ga ut sangene «Geeft mij je Angst» («Gi meg din frykt») og «Brabant». Rud videregående skole. De første bygningene på Rud sto klare august 1972, men siden den gang har store deler av de gamle bygningene blitt renovert, og nye bygninger har blitt knyttet til skolen. Rud VGS har totalt 950 elever fordelt over 66 klasser (2009/2010). Rudrevyen. Rudrevyen er den årlige skolerevyen ved Rud videregående skole i Bærum. Skolen har hatt tradisjon for å sette opp skolerevy i mer enn 15 år, og har vunnet Aftenpostens revypris én gang. Det var i 2004, med revyen "Større enn Jesus" regissert av Anders Bye og Vemund Vik. I 2012 vant revyen "2012", regissert av Simen Sandberg og Nicolay A. Ramm, to priser under Revykavalkaden – «Beste nummer» og «Beste Musikalske Nummer». Haarklous plass. Haarklous plass er en parkmessig opparbeidet plass på Torshov i bydel Sagene i Oslo. Plassen er 6,8 dekar (4,9 øst for Kyrre Grepps gate, 1,9 vest for), langstrakt og avgrenses av blokker på begge sider av plassen, Nordkappgata i vest og Edvard Griegs allé i nord. Kyrre Grepps gate skjærer gjennom plassen. Sigurd Lies gate ender i plassens sydøstlige hjørne. Begge deler er parkmessig opparbeidet, den vestlige delen med benker og fontene, den østlige med fotballøkke. Plassen ble i 1929 oppkalt etter komponist og organist Johannes Haarklou (1874–1925), organist i Sagene menighet (som da ikke hadde egen kirke) fra 1880 til 1883, deretter i Gamle Aker kirke. Plassen har gitt navn til et stoppested på busslinje 30. Andre verdenskrig i Romania. Den viktigste perioden i Romania var, i løpet av de siste tusen årene, de årene før, og omkring Den andre verdenskrig. Til 1938 var Romania et kongerike. Det fantes også mange politiske partiene som var innbyrdes voldelige og de kjempet imot Stortingets demokratiet, særlig kommunister og legionærer gjorde det. Det førte til at mellom 1928 og 1938 skiftet Romania 25 regjenringene. Grunnloven fra 1923 ga kongen muligheten til å legge ned Stortinget og å organisere nye valg. I 1938 ble det utformet en ny grunnlov som ga all makt til kongen Carol II og Stortinget var bare formelt og alle partiene ble samlet i ett parti i 1940 hva som kommunister og legionærer ikke hørte hjemme. På det samme tid ved begynnelsen av krigen og tapet av krigen av Frankrike/Frankrikes tap av krig som garanterte grensene til Romania gjennom traktaten fra 23. august 1939, var grensene til Romania i fare på grunn av de sovjetiske, ungarske og bulgarske kravene som ble støtet av av Italia og Tyskland utenfra og av minoritetes forsamlingene innenfra. Men den diktatoriske måten som Carol II brukte nyttet ikke, fordi verken opphisselsen sluttet eller grensene ble bevart. Sånn mistet Romania en tredjedel av territoriet og mer enn en fjerdedel av befolkningen og det var grunnen til at kongen ga opp makten høsten 1940, men først utnevnet han Ion Antonescu til Statsminister. Ion Antonescu dannet regjering av folk nær ham og av legionærer som på den tiden var ledet av Horia Sima. Det var fordi de historiske partiene nektet å samarbeide i styret av landet. Gjennom en lov undertegnet av den neste kongen, Mihai I, ble Romania erklært ”Legionær Nasjonal Stat”. I 1941 begynte enheter fra den tyske og den rumenske hær kampen i øst mot Sovjetunionen, som ville ta tilbake Basarabia og Bucovina fra Sovjetunionen. Det ble en suksess og etterpå ba Hitler Antonescu om å gå videre over elven Nistru som var en av grensene mot Sovjetunionen før krig. Antonescu ba hæren om å gå videre over Nistru fordi Hitler lovet ham å hjelpe Romania med å få tilbake Transilvania som var et krigsbytte for Ungaria, en av Tysklands allierte. I løpet av Antonescu styre leverte Romania til Tysklands krigsøkonmi: olje, matvarer og industrielle produkter. Selv om Romania og Ungaria var blant Tysklands allierte, var ikke Antonescu styre vennlig med Ungaria på grunn av at Ungaria beholdt Transilvania. Carol II begynte og Antonescu fortsatte et ragnarokk imot jødiske mennesker i Romania men det var ikke så alvorlig som i andre deler av verden, kanskje på grunn av at Antonescu hadde jødisk stemor og hans første kone var jødisk og han hadde også en kollega fra skolen som var jødisk. I 1942 overbeviste manøvrene av russiske tropper fra Stalingrad Antonescu om at Tyskland ville tape krigen og i begynnelsen av 1944 hadde Romanias økonomi falt i grus på grunn av kriggjeld til Tyskland. 23. august 1944 lovet kong Mihai at han skulle tvinge Antonescu til å gi opp makten hvis Antonescu nektet å undertegne våpenstillstanden med De forente nasjoner. Han nektet likevel og da avsatte kongen Mihai Antonescu og arresterte ham også. Samme kveld hevdet kong Mihai at Romania var igjen blitt et demokratisk land og at landet skulle begynne fra dette øyebliket å slåss mot Tyskland. Sånn fikk Romania Transilvania tilbake etter mange kamper men den måtte gi opp Bucovina og Basarabia som var en del av Sovietiske Unionen i mange år med navnet Republikken Moldova. Siden kong Mihai var den eneste som sto imot at kommunismen skulle utvikle seg videre, ble han tvunget å gi opp tronen og å flykte til eksil. Anbudsformidling. Anbudsformidling via Internett har vokst kraftig de siste årene. Det som kjennetegner denne type tjeneste er at kjøper bruker legger inn en beskrivelse av sitt anskaffelsesbehov, og slipper selv å lete opp og kontakte et antall leverandører for å få pristilbud. Den første aktøren i Norge var selskapet Cotrax AS som ble etablert i 2000. Selskapet gikk konkurs i 2009. Ut på midten av 2000-tallet kom det flere aktører på banen. I 2008 og 2009 så man en stor oppblomstring av denne type tjenester, de fleste konsentrer erseg om bygg- og anleggsbransjen. Olympisk rekordhistorikk på 500 m hurtigløp. Olympisk rekordhistorikk på 500 m hurtigløp. Øvelsen kom på programmet for damer i 1960, mens det for herrer har vært med helt fra begynnelsen i 1924. Øst-Karelen-opprøret. Den finsk-sovjetiske konflikten 1921–1922 (russisk: "вторжение финских войск в Карелию"), eller Øst-Karelen-opprøret (finsk: "Itäkarjalaisten kansannousu") brøt ut da karelske opprørere, geriljaer og finske frivillige begynte å gjøre opprør i Øst-Karelen den 6. november 1921. Konflikten tok slutt den 21. mars 1922, da Finland og Sovjet-Russland ble enige om en fredsavtale for å sikre fred langs den finsk-sovjetiske grensen, og Øst-Karelen oppnådde dermed ikke sin uavhengighet. Konflikten blir i Finland ansett som en Heimosodat – de finske vennskapskrigene. Viena-ekspedisjonen. Viena-ekspedisjonen (finsk: "Vienan retkikunta") var en militær ekspedisjon i mars 1918, gjennomført av finske frivillige for å erobre en korridor til Kvitsjøen. Årsaken til dette var blandet. For det første var området i stor grad bebodd av folk som var etnisk beslektet med finnene. For det andre hadde områder en viktig strategisk og økonomisk betydning; adgang til Kvitsjøen ville sikre Finland tilgjengelighet til rike fiskeriområder i nord. Kanskje viktigst av alt var ideen om et Stor-Finland. Ekspedisjonen gikk ikke slik Finland hadde håpet, og de finske styrkene måtte trekke seg tilbake etter å ha blitt påført store tap. Selv om de greide å nå Kvitsjøen, hadde dette liten betydning. Sovjet-Russland svarte med å angripe Finland, men dette angrepet ble med letthet slått tilbake. Det kanskje mest konkrete resultatet av ekspedisjonen var at Repola og Porajärvi ble en del av Finland. Tom Sadeh. Tom Sadeh (født 23. april 1991) er en norsk fotballspiller som spiller for Lyn. Sadeh er en anvendelig spiller som kan spille midtstopper, defensiv midtbane og sentral midtbane. I en alder av kun 15 år spilte Sadeh fast for Årvoll sitt A-lag i 3. divisjon i 2007. Året etter gikk han til Lyn NTG. 24. februar 2010 ble det kunngjort av Lyn at han hadde signert en 2-årskontrakt og hans debut kom 5. april samme år med et innhopp i bortekampen mot Bodø-Glimt. I august 2010 skrev han under for Lillestrøm sammen med Mads Dahm etter at Lyn gikk konkurs, men han ble ikke tilbudt ny kontrakt med Lillestrøm da den løp ut etter sesongen. Han gikk deretter til Strømmen foran 2011-sesongen.En uke før seriestart fikk han et illebefinnende på trening og han kom aldri på banen for Strømmen i en offisiell kamp. I 2012 returnete han til Lyn hvor han spiller midtstopper. Christopher Nielsen Møller. Christopher Nielsen Müller (født 1682, død 1749) var en dansk prest. Prestevirke. Müller begynte å studere teologi i Christiania i 1698 og oppnådde i 1705 tittelen "Cand.Theol. med laud." I 1712 fungerte han som feltprest i Skaune og året etter i 1713 ble han innsatt som sogneprest i Olsker-Allinge på Bornholm. I 1723 ble han kalt til sogneprest i Egersund kirke i Norge og fungerte der til sin død i 1749. Han blir regnet som den første som begynte å konfirmere i Egersund i 1736. Familie. Han ble gift 1713 med Maren Hansdatter Hammer (død 1729). Datter av Hans Larsson Hammer i Skien. De fikk sønnen Hans Christophersen Müller (født1716) som bosatte seg på Skeie i Klepp kommune. Christopher giftet seg for annen gang med Magdalena Cecilia Jonasdatter Schanche (født 1703, død 1748). Hun var datter av Jonas Teofiliusson Schanche, prest i Høyland, og søster til Gabriel Schanche, prost på Jæren. De fikk sønnen Niels Christophersen Müller 1733. Emil Johansson. Emil Johansson (født 11. august 1986 i Karlskoga) er en svensk fotballspiller som spiller for den nederlandske klubben FC Groningen. Johansson har tidligere spilt for Degerfors IF, Hammarby IF og Molde FK. Johansson signerte under på en fireårskontrakt med FC Groningen den 24. juni 2011. Jubileumsmedaljen i anledning av 65-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945. Jubileumsmedaljen i anledning av 65-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 65-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 (russisk: Юбилейная медаль «65 лет Победы в Великой Отечественной войне 1941—1945 гг.», ukrainsk Ювілейна медаль «65 років Перемоги у Великій Вітчизняній війні 1941—1945 рр.») er en medalje innstiftet av Russlands president Dmitrij Medvedev ved dekret datert 4. mars 2009 og av Ukrainas president Viktor Jusjtsjenko ved dekret datert 26. mars 2009. Initiativ til innstiftelse av medaljen ble fattet 10. oktober 2008 av Samveldet av uavhengige stater under statsoverhodenes møte i Bisjkek. Medaljen tildeles krigsveteraner og andre som bidro til krigsinnsatsen i anledning av 65-årsjubileet for seieren i andre verdenskrig. Utforming. Medaljen er utformet i tambak. Advers har som motiv ordenstegnet for 1. klasse av Storhetsordenen, innstiftet i 1943 og tildelt befal og mannskaper for mot i møte med fienden. Dette ordenstegnet er utformet som en femtagget stjerne med utbøyde armer. Midtmedaljong viser et tårn fra Kreml omgitt av en bord der innskriften «СЛАВА» ("storhet", "ære") står på et rødt bånd i nedre halvsirkel og med en metallkrans i øvre del. Mellom stjernens to nedre tagger står årstallene «1945–2010». Reversen bærer innskriften «65 лет Победы в Великой Отечественной войне 1941—1945 гг.» ("65-året for seier i Den store fedrelandskrigen 1941-1945") over seks linjer. Medaljen er opphengt i et rødt bånd med oransje og svarte striper i midten. Fargene oransje og svart er fargene i båndet til Sankt Georgsordenen fra tsartiden og er en fargekombinasjon som på grunn av dens store militære prestisje ble overtatt av Sovjetunionen og er videreført av Russland i våre dager. Tildeling. Jubileumsmedaljen tildeles både militære krigsveteraner og personer som i sivilt arbeid bidro til krigsinnsatsen. Partisaner og geriljasoldater i motstandsgrupper kan også hedres med medaljen, likeledes fanger i konsentrasjonsleire og ghettoer. Personer som tidligere er tildelt minnemedaljer for innsats i verdenskrigen, kvalifiserer også til denne medaljen. Tildeling av medaljen tok til i begynnelsen av desember 2009 og fortsatte utover vinteren og våren 2010. Medaljen tildeles krigsveteraner fra Russland og andre land i Samveldet av uavhengige stater. Medaljen er også tildelt krigsveteraner i andre land. En av de mest prominente av disse er Makedonias tidligere president Kiro Gligorov. I Tsjekkia ble medaljen tildelt 1 700 veteraner fra andre verdenskrig. Norske mottagere. Under president Medvedevs statsbesøk i Norge 26. april 2010 ble Jubileumsmedaljen i anledning av 65-året for seieren i Den store fedrelandskrigen tildelt flere nordmenn. Tildeling fant sted under en seremoni på Forsvarsmuseet i Oslo, der presidenten talte til krigsveteranene. Det ble ved anledningen overrakt medaljer til femten nordmenn, samt en sovjetisk krigsveteran. Blant mottagerne er Per Edvard Danielsen. I etterkant av statsbesøket ble det i samarbeid med fylkeskommunene arrangert flere medaljeutdelinger i tilknytting til markeringen av seieren i Den store fedrelandskrigen. Ved slike tilstellinger ble medaljen tildelt sju krigsveteraner fra Hordaland og fire fra Vest-Agder. Mindekirken. Mindekirken eller The Norwegian Lutheran Memorial Church of Minneapolis er en Luthersk kirke i Minneapolis. Den er den ene av to kirker i USA med norsk bakgrun hvor det fortsatt blir avholdt Gudstjenester på norsk. Den andre er Minnekirken i Chicago, Illinois. Kong Harald er kirkens høye beskytter. Historie. Mindekirkens menighet ble grunnlagt i 1922 av den evangeliske Lutherske Kirke som et svar på den raske tilbakegangen i bruk av norsk som hadde vært i utstrakt bruk i de mange norsk-amerikanske menigheter i det norsk-ættede USA. Byggingen av kirken kom istand etter at det i 1925 ble arrangert en minnemarkering for emigrantskipet «Restauration» i Saint Paul, Minnesota. Mindekirken ble innviet 4. mai 1930. Kirken har ved flere anledninger hatt besøk av den norske kongefamilien. Kong Olav V besøkte kirken 4. november 1975. Målsetninger. "Å virke som et åndelig senter for den skandinavisk-amerikanske befolkning, holde Gudstjenester både på norsk og engelsk. Å være varm og inkluderende for besøkende og menighetens medlemmer. et sted hvor folk kan komme sammen på tvers av alder og kulturell bakgrunn. Å oppmuntre til aktiviteter, slike som Leiv Eriksson International Festival, Syttende mai feiringer, konserter. selskapelige sammenkomster og språundervisning.." Idrettsklubben Hero. Idrettsklubben Hero (etablert 14. februar 1914) er et norsk idrettslag, mest kjent for å inneha et av landets beste sykkellag i tiden 1920–70. Det ble startet med navnet Nord av gutter ved Olaf Ryes plass (Oslo), ikke ulikt SK Rye, og snart slått sammen med lignende gutteforeninger til Grünerløkken Idrettsforening. Man var aktiv innen friidrett, fotball, ski, skyting, svømming, skøyteløp og sykling. Den arrangerte terrengløp i Grefsenåsen og hopprenn i Schrøderbakken. I 1918 antok den navnet "Hero" og fikk de første norske mesterskap i sykling i 1922 ved James Kristiansen (30 km tempo). Kjente medlemmer var Gustav Kristiansen som vant NM 100 km tempo (1926 og 29) og var OL-deltaker i 1928, hans nevø Erling Kristiansen og Aage Myhrvold (begge med flere titalls NM), Aage Kjelstrup (NM fellesstart 1957), Roald Aas (NM 30 km tempo, 1956) og Fredrik Kveil (NM fellesstart, 1962 og 63). I 1982 ble dets kvinnelag norgesmestre. Nevnes må også Stig Kristiansen og Emma Kristine Skjerstad. De har arrangert 2-mila siden 1926, og etter den andre verdenskrig arrangerte de fellesstarten Tyrifjorden rundt (1949–87). De arrangere også Enebakk rundt siden 1970. I 1971 etablerte de et ungdomsritt (jenter og gutter i alderen 10-16) som i 1985 var landets største benevnt Solomesterskapet. Thomas Cavendish. a> for «Lykken følger den djerve» Thomas Cavendish (eller Candish) (født 19. september 1560, død i mai 1592) var en engelsk oppdagelsesreisende. Han var kjent som «The Navigator» og var den første som gjennomførte en planlagt jordomseiling. Mens Magellan, Loaisa, Drake og Loyolas ekspedisjoner hadde gjennomført jordomseilinger før ham, hadde dette ikke vært deres hensikt da de seilte ut. Hans første jordomseiling gjorde ham rik på spansk gull, men hans andre reise var ikke like vellykket og han omkom på havet i en alder av 32 år. Biografi. Cavendish ble født i 1560 i Trimley St. Martin i nærheten av Ipswich i Suffolk. Han var etterkommer av Roger Cavendish, broren til Sir John Cavendish fra hvem hertugene av Devonshire har fætt sitt slektsnavn Cavendish. Da han var 15 år gammel begynte han på Corpus Christi College ved Cambridge University, men avsluttet studiene etter to år. Han var parlamentsmedlem for Shaftesbury i Dorset i 1584 og Wilton i 1586. I 1585 seilte han med Sir Richard Grenville til Virginia. Han gjennomførte deretter sin første jordomseiling fra 1586 til 1588, og la i 1591 ut på sin andre reise. I mai 1592 omkom han av ukjent årsak i Sør-Atlanteren. Reiser. a> 1577–1580 og Thomas Cavendish 1586–1588. Da Cavendish var tolv år gammel arvet han en formue av sin avdøde far, men etter å ha sluttet på skolen 17 år gammel levde han et luksuriøst liv der han brukte opp mesteparten av arven. Fast bestemt på å skape en ny formue til sjøs, kjøpte han det lille skipet «Elizabeth» og deltok på Richard Grenvilles ekspedisjon til Viriginia i 1585. I 1586 fikk han bygget et større skip, «Desire», for å gjenta Francis Drakes jordomseiling. Sammen med «Content» og «Hugh Gallant» seilte han fra Harwich 27. juni 1586. Etter å ha seilt gjennom Magellanstredet nådde han Stillehavet 24. februar 1587. Han fortsatte nordover langs kysten av Sør-Amerika til han nådde sørspissen av California i oktober 1587. Underveis byttet han ut den utette «Hugh Galant» med et annet skip døpt «George», brente tre spanske byer og tretten skip og besøkte ruinene av den feilslåtte spanske bosetningen Rey Don Felipe og ga den det nye navnet Port Famine. I begynnelsen av november 1587 oppbrakte Cavendish Manila-galleonen «Santa Anna» på 600 tonn utenfor Cabo San Lucas og plyndret det spanske skipet for den verdifulle lasten bestående av over 122 000 sølvdollar. Cavendish' skip var for lite til å frakte hele beslaget, den største spanske skatten som til da hadde kommet i engelske hender, og han hadde ikke nok mannskap til å kunne føre den spanske galleonen. Han satte derfor fyr på fartøyet og sendte det sammen med resten av skatten til bunns u havnen. Cavendish pågrep også en spansk skipsfører, Alonso de Valladolid, som kjente ruten over Stillehavet. Etter å ha tapt «Content» krysset Cavendish Stillehavet og ankom Filippinene, der han fikk høre om de kinesiske og de japanske kyststrkningene som han håpet å besøke på en neste reise. Utenfor Cabo tok Cavendish med seg to japanske eventyrere som fulgte ham på hans ekspedisjoner mellom 1587 og 1591. Han kom også i besittelse av et stort kart over Kina. Den 14. mai 1588 nådde han afrikakysten og ankom endelig England den 9. september 1588. Han hadde brukt ni måneder mindre på sin jordomseiling enn Drake, men i likhet med Drake returnerte han med bare ett av sine skip, «Desire». Hans reise var en stor suksess både økonomisk og på andre måter. Mange senere beretninger sier at han ble utnevnt til ridder av dronning Elisabeth I for hans gjerninger mot spanjolene, men historikeren David Judkins skriver at «selv om Elisabeth mottok ham, adlet hun ham ikke». Cavendish la ut på en ny ekspedisjon i august 1591 med «Lester» sammen med John Davis med «Desire». De nådde den brasilianske havnebyen Santos som de plyndret. Da de fortsatte videre sørover mot Magellanstredet var «Lester» nær ved å forlise. Cavendish vendte da tilbake til Brasil, hvos han mistet mesteparten av mannskapet i et slag mot portugiserne i Vitória. Han satte over Atlanterhavet mot St. Helena med den gjenværende besetningen, men omkom på reisen, muligens utenfor Ascension. John Davis fortsatte ekspedisjonen og oppdaget Falklandsøyene før han returnerte til England etter å ha mistet mesteparten av besetningen på grunn av sult og sykdom. Katalase. Katalase er et enzym som katalyserer reaksjonen der hydrogenperoksid omdannes til oksygengass og vann. Det var et av de første enzymer som ble beskrevet. Det fins i celler fra de fleste vevstyper hos både planter og dyr, men også i kroppsvæsker som spytt og blod hos menneske. Katalase har ett av de høyest kjente turnovertall blant alle enzymer; ett katalasemolekyl kan omdanne millioner av hydrogenperoksidmolekyler per sekund. Klassifisering. Katalase klassifiseres enzymologisk som en oksidoreduktase/peroksidase. Det har katalognummer EC 1.11.1.6 i den internasjonale enzymfortegnelsen (IUBMB EC). Historie. Eksistensen i levende organismer av et stoff som nedbryter hydrogenperoksid ble først beskrevet i 1818 av Louis Jacques Thénard, kort tid etter at han oppdaget selve hydrogenperoksidet. Dette er muligens første gang en enzymkatalysert reaksjon er blitt tilskrevet et kjemisk stoff. I 1900 ga Oscar Loew dette stoffet navnet katalase, og han fant det i en rekke dyr og planter. Navnet katalase stammer fra katalyse, et ord som opprinnelig betydde nedbrytning. I 1937 ble katalase fra storfelever isolert i krystallisert form av James B. Sumner. I 1969 ble hele aminosyresekvensen til dette storfe-enzymet bestemt. Endelig ble 3D-strukturen til proteinet publisert i 1981. Virkningsmekanismen er ikke fullstendig kjent, men i 2007 kom en foreløpig beskrivelse av reaksjonsmekanismen i to trinn. Struktur. Katalasemolekylet er en tetramer; hver av de fire polypeptidkjedene inneholder over 500 aminosyrer. I likhet med hemoglobin inneholder det i tillegg fire polysykliske heme-grupper med jernioner tilknyttet. Aminosyresekvensen varierer ganske mye fra art til art, og som resultat av dette varierer optimal pH mellom 4 og 11 (7 for human katalase). Også den optimale temperaturen varierer mellom ulike organismer; mens human katalase virker best ved 37°C, har katalase isolert fra den hypertermofile bakterien "Pyrobaculum calidifontis" et temperaturoptimum på 90°C. Fysiologisk rolle. Enzymet inngår i organismens beskyttelse mot frie radikaler som ellers kan dannes fra hydrogenperoksid. Nedbrytningen av hydrogenperoksid til oksygengass ser ut til å være en nødvendig tilpasning til en oksygenholdig atmosfære, idet det finnes hos alle aerobe organismer. I hvilken grad katalase spiller en sentral rolle her er imidlertid et åpent spørsmål idet det er kjent tilfeller av såkalt "akatalasi" blant mennesker hvor katalasenivået er svært lavt, uten at disse menneskene ser ut til å vise alvorlige sykdomstegn. Det har derforfor vært foreslått at de viktigste enzymene for å fjerne H2O2 i pattedyrceller er peroksiredoksiner heller enn katalase. Til støtte for denne teorien kan framføres at mus som er genetisk manipulert slik at de fullstendig mangler katalase framstår som fenotypisk normale. Detaljene i reaksjonsmekanismen er ikke kjent, og det er uklart om denne avgiftningsmekanismen spiller noen vesentlig rolle for mennesker eller andre organismer. Katalasetest. I bakteriologien brukes en katalasetest i klassifisering av bakterier, idet bakteriene inndeles i katalasepositive (for eksempel stafylokokker, "Micrococcus'" og ""Pseudomonas")) og katalasenegative (for eksempel streptokokker og mange melkesyrebakterier). Testen utføres ved at en dråpe peroksidløsning dryppes over en koloni av den bakterien man vil teste. Hvis det dannes bobler av oksygengass, er reaksjonen positiv. Skatteutgift. Skatteutgifter er tapte skatteinntekter ved at ulike skattytere eller ulike typer aktiviteter er unntatt for beskatning eller skattlegges lempeligere enn det som følger av det generelle regelverket. Skatteutgiften utgjør differansen mellom skatt etter referansesystemet og skatt etter den avvikende regelen. Hva som defineres som en skatteutgift er således avhengig av hva som anses å være sammenlikningsgrunnlaget. Hvorvidt det er snakk om en skatteutgift eller en skattesanksjon avhenger også av hvordan referansesystemet er utformet. Skatteutgifter medfører redusert skatt i forhold til et gitt referansesystem. En skattesanksjon innebærer derimot at enkelte skattytere eller enkelte typer aktiviteter får høyere skatt enn det som er vanlig. Begrepet «skatteutgift» ble offisielt brukt første gang i 1968, da USA la fram sitt første skatteutgiftsbudsjett. I 1984 la OECD første gang fram en rapport om 11 av medlemslandenes erfaringer med beregning av skatteutgifter. Mange land publiserer jevnlig oversikter over skatteutgifter. I Nasjonalbudsjettet 1999 ble en slik oversikt publisert for første gang for Norge. Etter dette har Finansdepartementet årlig presentert en oversikt over skatteutgifter og -sanksjoner i nasjonalbudsjettene. Eksempel på skatteutgift. I Norge ilegges personlige skattepliktige (og dødsbo) en flat skatt på 28 % på alminnelig inntekt. Dette er det generelle regelverket som utgjør referansesystemet. I Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke er skattesatsen på alminnelig inntekt 24,5 %. Den lave skattesatsen på alminnelig inntekt i Finnmark og Nord-Troms utgjør en skatteutgift. PIIGS. PIIGS-land er et akronym på fire medlemsland av Den europeiske union (EU); Portugal, Italia, Hellas og Spania og problemer med statsgjeld og/eller økonomisk krise. Symbolet «Pigs» var basert på disse fire landene de første bokstavene, skapt av media i engelsktalende land. Siden "Pigs" også betyr gris som har et nedsettende begrep i naturen, og derfor ikke brukes i offisielle sammenhenger. Definisjonen av griser med i noen tilfeller Irland i stedet for Italia. Noen ganger med i både Irland og Italia under navnet PIIGS landene. Sør-Varanger filmklubb. Sør-Varanger filmklubb (SVF) er en ikke-kommersiell organisasjon i Sør-Varanger som er tilsluttet Norsk Filmklubbforbund (NFK). Sør-Varanger Filmklubb ble etablert i 1977 og er blant Norges eldste og mest stabile filmklubber. Bl.a. med dette som begrunnelse ble Sør-Varanger filmklubb kåret til «Årets filmklubb 2008» av Norsk Filmklubbforbund. Filmklubbens oppgave består bl.a. i å vise alternativ film som ikke blir vist på den lokale kinoen. Filmklubben er dermed et supplement, og ikke en konkurrent, til denne. Vi tilstreber oss å være et forum for mennesker som er interessert i film både som kunstart og som ren underholdning. Siden Filmklubbbens virksomhet ligger utenfor lovens bestemmelser om konsesjon, avgift og sensur, er våre visninger lukkede arrangementer der medlemskap er obligatorisk. Cheonggyecheon. Cheonggyecheon (koreansk: 청계천) er et knappt seks km langt elveløp og omkringliggende rekreasjonsområde i den sørkoreanske hovedstaden Seoul. Elva som siste halvdel av 1900-tallet lå under en motorvei, ble restaurert og lagt opp i dagen igjen på begynnelsen av 2000-tallet etter initiativ fra daværende borgermester Lee Myung-bak. Den restaurerte elva, samt parkområdet rundt ble åpnet i 2005. Prosjektet møtte mye kritikk, blant annet på grunn av kostnaden på 900 millioner USD, men området har blitt et populært rekreasjonsområde både for lokalbefolkning og tilreisende. Cheonggyecheon ble opprinnelig gravd ut på 1600-tallet for å skaffe vann til drenering av landbruksområder. Elva gikk tidligere under navnet "Gaecheon". Naturindeks for Norge. Naturindeks for Norge er en metode for å dokumentere den samlede utviklingen for arter og naturtyper. Naturindeksen skal på en oversiktlig måte, vise om vi når målet om å stanse tapet av biologisk mangfold. Direktoratet for naturforvaltning har i oppdrag å lede arbeidet. Første utgave av naturindeksen for Norge inkludert våre havområder, utgitt høsten 2010. Norge er, sammen med Nederland, et foregangsland innen å etablere en helhetlig naturindeks basert på data og ekspertvurderinger om natur. Enebarn. Enebarn er barn uten søsken. I Kina er dette vanlig på grunn av den strenge ettbarnspolitikken som har blitt ført de siste årene. En stor europeisk undersøkelse viser at enebarn har over 50% større risiko for overvekt enn andre barn. Ole Kristian Silseth. Ole Kristian Silseth (født 24. mai 1958) er en tidligere norsk toppsyklist fra Molde med to år som proff. Etter tre år med mange norske og nordiske mesterskap for Glåmdal SK 1979-82, ble han profesjonell 1982-84 i de italienske lagene "Metauro Mobili-Pinarello", fabrikant av kjøkkenutstyr "Inoxpran" og supermarked-kjeden "Supermercati-Brianzoli". Han brøt i Tour de France for "Metauro-Pinarello" (1983). I 1984 (for "Supermercati") startet han i Giro d'Italia, og i juni ble han beste nordmann i Postgirot Open. Tilbake som amatør i Molde startet han i 1984 sykkelbutikk og ble etterhvert med på landslaget i terrengsykkel. Han representerte Molde og Omegn CK og har deltatt i alle Birken siden 1993 1996 og 2001 var han landslagstrener for terrengsyklistene, blant annet for Gunn Rita Dahle. De senere år har han utmerket seg innen maratonsykling i terreng og på fjell. Han vant veteranklassen "La Ruta des Conquistadores" i 2008 og 2009. Oxoboxo River. Oxoboxo River er et "census-designated place" (CDP) i byen Montville, New London County i Connecticut. Innbyggertallet var 2 938 i 2000. Området dekker sentrum av Montville så vel som de nærliggende landsbyene Palmertown og Uncasville. Området tar navnet sitt fra en elv med samme navn om renner gjennom området. Adamantios Korais. Adamantios Korais (gresk: Αδαμάντιος Κοραής; født 27. april 1748 i Smyrna, død 6. april 1833 i Paris, Frankrike) var en humanistisk gresk forsker og filolog. Han ble kreditert for å legge grunnlaget for den moderne gresk litteraturen og han var en sentral skikkelse under den greske opplysningstiden. Han er også kjent for sitt arbeid med sitt fedrelands politiske frigjøring og kulturelle gjenfødelse. Korais sitt portrett ble avbildet på baksiden av den greske 100 drakmer-seddelen nesten sammenhengende mellom 1978 og 2001. Han var svært opptatt av blant annet filosofi, gresk lingvistikk og han studerte i stor grad gjennom hele sin ungdom. Han oversatte flere bøker og tekster fra flere greske forfattere til andre europeiske språk. Korais ble uteksaminert fra den berømte faktueltet for medisin ved Universitetet i Montpellier i 1788, og etter det tilbrakte han mesteparten av livet sitt ved å leve i eksil i Frankrike. Korais ble frastøtt ut av den bysantinske innflytelsen i det greske samfunnet og han var en sterk kritiker av den uvitenhet som det greske presteskapet viste og deres underdanighet til Det osmanske riket som da rådet over Hellas. Selv om han innrømmet at det var den ortodokse kirken som i stor grad bevarte den nasjonale identiteten til grekerne. Mens Korais bodde i eksil i Frankrike var han vitne til den franske revolusjonen. Han ble sterkt påvirket av flere av de revolusjonære og liberale synspunktene som på denne tiden i stor grad rådet i Frankrike som følge av revolusjonen. Han støtte også på flere amerikanere, deriblant Thomas Jefferson, som han beundret og han utvekslet flere politiske og filosofiske tanker med den amerikanske statsmannen. Korais døde i Paris kort tid etter publisering av det første bindet av hans selvbiografi. Så sent som i 1877 ble hans levninger sendt til Hellas for å bli gravlagt der. En av hans største prestasjoner var å redefinerte det greske språket som da begynte å bli gammeldags. Grekerne bodde svært spredt, helt fra Russland, til Nord-Afrika, Midtøsten, Romania, Italia, og så langt som til Sentral-Europa. Korais bestemte seg derfor for å rense det greske morsmålet for alle mulige utenlandske elementer. Hans hensikt med dette var å få språket så nær som mulig til det klassiske språket i antikkens Hellas. Dette arbeidet førte blant annet til publisering av det som blir regnet som den første moderne greske ordboken. Aerolíneas Argentinas. Aerolíneas Argentinas er Argentinas største flyselskap, og det dominerer såvel nasjonal som internasjonal flytrafikk i Argentina. Selskapet ble grunnlagt i 1949 og dets IATA-kode er AR. Aerolíneas Argentinas er Argentinas nasjonale flyselskap, og selskapet kontrollerer omkring 70 % av innenrikstrafikken og ca. 40 % av de internasjonale flygningene fra Ministro Pistarini internasjonale lufthavn (EZE) i Ezeiza, Buenos Aires. Aerolíneas Argentinas er sammen med LAN Airlines (Chile) de eneste latinamerikanske flyselskapene som flyr til Oseania. Det har vært forhandlinger mellom Aerolíneas Argentinas og Star Alliance om opptakelse av det argentinske flyselskap i alliansen. Líneas Aéreas del Estado. Líneas Aéreas del Estado (LADE) er et flyselskap som er basert i Comodoro Rivadavia i Argentina. Det er statseid og opereres av Argentinas luftforsvar. Selskapet gjennomfører innenlandsflygninger, hovedsakelig i Patagonia. Hovedbasen er General Enrique Mosconi internasjonale lufthavn i Comodoro Rivadavia med knutepunktene Aeroparque Jorge Newbery i Buenos Aires og Comandante Armando Tola internasjonale lufthavn i El Calafate. Flyselskapet ble etablert i september 1940 og startet flygninger samme år. Det het opprinnelig Líneas Aéreas Suroeste og ble konsolidert under det nåværende navnet i 1945 sammen med en annen del av luftforsvaret, Líneas Aéreas Noreste. LADE var frem til 2006 ett av kun to flyselskap som fremdeles opererte Boeing 707 i passasjertrafikk, med flygninger mellom til Río Gallegos og Comodoro Rivadavia fra El Palomar flybase nær Buenos Aires. Pir-detektor. PIR-detekroren (Passiv Infrared Reciever detektor) har et pyroelement som detekterer infrarødt lys. Foran pyroelementet er det montert en linse som deler opp synsfeltet til detektoren i sektorer. Når en inntrenger beveger seg forbi disse sektorene, vil pyroelementet «se» varme objekter som beveger seg. Det vil si at PIR-detektoren reagerer på varme i bevegelse. En PIR – detektor registrerer infrarød stråling/varmestråling fra alle typer objekter. Disse svake signalene forsterkes i PIR – detektoren slik at de kan aktivere et relé eller en triac i detektoren. Oppkoplinger med slike detektorer brukes som lysbrytere (bevegelsesregistrator) for vanligvis mørklagte områder. Kombinert med en tidsavbryter spares unødig bruk av strøm. Et annet bruksområde er i tilknytning til viltkamera. Žemaičių Kalvarija. Žemaičių Kalvarija er en by i Plungė landkommune, Telšiai fylke, Samogitia, Litauen. Byen har ca. 798 innbyggere. Historien om navnet. Dette stedet ble nevnt i 1253 som Garde (Gardai). I det 17. århundre, da den viktigste kirken og veien til korset ble bygget, begynte folk å kalle det det nye Jerusalem, men etter en tid ble det kalt Kalvarija etter navnet på bakken der Jesus ble korsfestet. I det 20. århundre ble byen omdøpt til Žemaičių Kalvarija for å unngå misforståelser, fordi det er en annen by i sør-vest i Litauen, kalt Kalvarija. Under Sovjet-årene, 1964–1989, ble byen omdøpt til Varduva. På den tiden ble folk som besøkte dette stedet som pilegrimer forfulgt av KGB. I 1989 ble byens navn endret tilbake til sitt gamle navn Žemaičių Kalvarija. Stårt Žemaičių Kalvarija Kirkefestspill. Stårt Žemaičių Kalvarija Kirkefestspill (litauisk: Didieji Žemaičių Kalvarijos atlaidai) finner sted hver juni. Det er 21 stasjoner av kors i denne byen. Foretak stasjonen på korset er et svært viktig prosesjon for en katolsk, må dette utføres ofte. Det er en av de viktigste pilgrimage ruter for katolske biskoper. Denne festivalen går tilbake til 1742. Paven er den viktigste voktere og støttespiller for denne festivalen. Under festivalen er det dager dedikert til ungdom. Mange arrangementer finner sted, som kan tjene åndelige behovene til unge mennesker. Det er spesielle messer holdes, dedikert til ungdom og barn. Festivalen tiltrekker seg mange turister fra Samogitia og Litauen, mange katolske kirker i Litauen arrangerer turer for folk. Siden 2004 var det flere turister og pilegrimer som kommer fra EU-land, særlig fra Polen, Irland, Tyskland og Spania. Postgirot Open. Postgirot Open var et svensk sykkelritt over 6-8 dager der flere nordmenn har vunnet. Man hadde Seksdagersrittet 1924-75, og da Tommy Prim fikk gode resultater, etablerte man med penger fra Postgiro dette. Rittet gikk mellom Göteborg og Stockholm, stort sett hvis en ser bort fra 1992 da det gikk Östersund til Örebro, men ble nedlagt etter at Nordea kjøpte "Postgirot". Majak. Majak er en av de største atomanleggene i Russland, lokalisert 150 km sørøst for Jekaterinburg og 72 km nordvest for Tsjeljabinsk. 25 mm Hotchkiss panservernkanon. 25 mm Hotchkiss panservernkanon var en fransk panservernkanon som var i tjeneste i første del av andre verdenskrig. Historie og utvikling. Tidlig på 1920-tallet hadde Frankrikes hær kommet til den konkulsjon at infanterikanonen 37 mm TRP ikke var tilstrekkelig kraftig for å bekjempe fiendtlige stridsvogner. I 1926 foreslo Hotchkiss en 25 mm-modell som til slutt ble tatt i tjeneste i 1934 under navnet canon de 25 mm semi-automatique modèle 1934, vanligvis bare omtalt som "canon de 25". Ved utbruddet av andre verdenskrig var dette det viktigste panservernvåpenet til det franske infanteriet. I 1935 ble 25 mm-kanonen også vurdert av den amerikanske hæren. Når det britiske ekspedisjonskorpset rykket inn i Frankrike i 1939 hadde det for få panservernvåpen slik som «Ordnance QF 2-pdr». De fikk utlevert "canons de 25", som ble kjent som Anti-Tank Gun, 25 mm. Hotchkiss, Mark I on 25 mm. Carriage, Mark I i britisk tjeneste. Eksemplarer tatt av tyske styrker ble brukt av dem under navnet 2.5cm Pak 112(f). Finland kjøpte 50 franske kanoner under vinterkrigen, men bare 40 ble levert i februar 1940 gjennom Norge. De gjenværende ti ble erobret av tyske styrker under angrepet på Norge i 1940. Omtrent halvparten av de våpnene som "ble" levert ble brukt i krigen, og tre av disse ble tapt i kamp. Under Moskvafreden solgte tyskerne 200 erobrede kanoner til finnene. 133 av disse var av modell M/34 og resten modell M/37, og den ble kalt 25 PstK/34 og 25 PstK/37 i finsk tjeneste. Disse var ute av tjeneste i første linje før 1943. 25 mm Hotchkiss kom også til Norge med allierte styrker: den britiske 15. infanteribrigade hadde fem stykker med til slaget ved Kvam. Pokémon Black og White. "Pokémon Black and White" (Svart og Hvit) er to videospill til den håndholdte videospillkonsollen Nintendo DS. Dette er de to siste RPG-spillene i Pokémon-serien så langt, og blir de første Pokémon-spillene som introduserer nye Pokémon til serien siden Pokémon Diamond og Pearl kom ut. Det ble utgitt i Japan 18. september 2010. Utgivelsesdato er for resten av verden er 4. mars 2011 for Europa, 6. mars 2011 for USA og 10. mars for Australia. Det er ikke blitt offisielt annonsert for resten av verden. Utviklerene har sagt at en skal lure på om det virkelig er Pokémon en spiller når en spiller det. En første filmsnutt ble vist på Pokémon Sunday den 18. april 2010. Flere visuelle effekter ser ut til å være tilgjengelige. Giovanni Bottesini. Giovanni Bottesini (født 22. desember 1821 i Crema, død 7.juli 1889 i Parma) var en italiensk romantisk komponist, dirigent og kontrabassist. Bottesini var kjent som «kontrabassens Paganini», og på grunn av hans bidrag til bassteknikk, forandret synet på kontrabassen som instrument seg. Han var også en berømt dirigent, med engasjementer i hele Europa. Når han dirigerte en opera, pleide Bottesini ofte å finne fram kontrabassen sin i pausen, og framføre fantasier over kveldens opera. 15. infanteribrigade (Storbritannia). 15. infanteribrigade er en avdeling i den britiske hæren, og en del av 5. infanteridivisjon under andre verdenskrig. Nå er brigaden en del av 2. divisjon, og forlagt i York med ansvar for rekruttering og trening. 15. brigade (Australia). 15th Brigade var en infanteribrigade i den australske hæren. Den ble opprinnelig opprettet i 1916 i forbindelse med første verdenskrig. Under krigen deltok brigaden i kampene på vestfronten før den ble oppløst i 1919. Den ble gjenopprettet i 1921 som del av Citizens Military Force i Victoria. Under andre verdenskrig deltok brigaden i Papua Ny Guinea. Første verdenskrig. Da brigaden ble opprettet i 1916 som del av 1. australske imperiestyrke. Brigaden var det av 5. divisjon og besto av fire infanteribataljoner. Stig Kristiansen. Stig Kristiansen (født 12. august 1970 i Oslo) er en norsk tidligere toppsyklist som startet i klubben IK Hero og vant nordisk lagtempo for juniorer i Kungsbacka (1988) med Bjørn Stenersen, Karsten Stenersen og Roar Skaane. Han gikk i 1990 over til Glåmdal SK/Nittedal. For landslaget vant han i 1991 (Stuttgart) Norges tredje bronse i VM, på 100 km lagtempo sammen med Roar Skaane, Johnny Sæther og Bjørn Stenersen. Under Sommer-OL i 1992 ble han nr. 11 i lagtempo (100 km). I 1994 vant han Grorud rundt og NM tempo (50 km for menn). I 1997 var han igjen tilbake i IK Hero, før han gikk til Bjørgvin CK før klubben ble nedlagt etter Bjørn Stenersens bortgang. Kristiansen ble da proff hos danske "Accept Card" med Bjørnar Vestøl. Hans karriere tok brått slutt i 2000, etter at han falt i betongen ved et elektrisk arbeide. Hans bestefar var syklisten og OL-vinner Bernt Evensen. Stigs far Harald Kristiansen var i 1991 hans trener og i sin tid også syklist for landslaget. Jernbanen Frankfurt-Bebra. Jernbanen Frankfurt-Bebra er en tysk jernbanestrekning mellom Bebra og Frankfurt am Main. Opprinnelig var jernbanen et prosjekt i regi av staten Kurhessen, den ble senere overtatt av staten Preussen. Strekningen er Hessens viktigste jernbaneforbindelse i nordlig retning. En kort strekning på 16 km mellom Gelnhausen og Hanau er utbygd som høyhastighetsbane og kan trafikkeres med 200 km/t. Linjekart. Jernbanen ved Frankfurt rundt 1897 Urho. Urho, Orho eller Orku (kinesisk: 乌尔禾区; pinyin: "Wū'ěrhé Qū"; uigursk: ئورقۇ رايونى / "Orku Rayoni") er et distrikt i byprefekruyret Karamay i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Folketallet var i 2002 på rundt innbyggere. I Urho ligger «spøkelsesbyen» eller «spøkelsesslottet», et svært område på 30 kvkm der vinden har erodert høyder og koller slik at de fremstår, med litt fantasi, som pagoder, templer, pyramider, dyr og alskens andre formasjoner. Samferdsel. Kinas riksvei 217 løper gjennom området. Den begynner i Altay og ender i Kuqa, begge i Xinjiang. Eksterne lenker. Urho Kirchhoffs lover. Kirchhoffs lover eller Kirchoffs regler er to regler for konservering av elektrisk ladning og elektrisk energi i strømkretser. De brukes for å finne forhold mellom strøm og spenning i slike kretser, og er derfor sentrale i elektroteknikk. Reglene ble først beskrevet i 1847 av Gustav Kirchhoff. Begge kan utledes direkte fra Maxwells ligninger, men Kirchhoff lanserte sine regler før Maxwell og bygget istedet på Georg Ohms arbeid. De to reglene kalles av og til Kirchoffs første og andre lov (eller -regel). Strømloven regnes da ofte den første, mens spenningsloven regnes som den andre, men enkelte kilder bytter om på de to. For å unngå forvirring er det bedre å referere til de som Kirchhoffs strømlov (eller -regel) og Kirchhoffs spenningslov (eller -regel). Kirchhoffs strømlov. Prinsippet om konservering av elektrisk ladning tilsier at siden ladning ikke kan hope seg opp i forgreningspunktet. Loven kan også formuleres som Den "algebraiske" summen innebærer her at strømmenes retning tas hensyn til. En strøm som beveger seg "fra" punktet gis negativt fortegn. for en forgrening med "n" grener. Kirchhoffs spenningslov. I en lukket strømsløyfe må for eksempel positive potensialforskjeller over batterier veies opp av negative potensialforskjeller over motstander eller andre komponenter. Uten noe motstand i sløyfen vil potensialforskjellen over batteriene være null. Baijiantan. Baijiantan (kinesisk: 白碱滩区; pinyin: "Báijiǎntān Qū"; uigursk: جەرەنبۇلاق رايونىى / "Cerenbulak Rayoni") er et distrikt i byprefekturet Karamay i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1.272,38 km² og teller ca 60.000 innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 217 løper gjennom området. Den begynner i Altay og ender i Kuqa, begge i Xinjiang. Eksterne lenker. Baijiantan Loring Park. Loring Park er den største parken i det sentrale Minneapolis beliggende i det sørvestre hjørne av Minneapolis sentrum, Det omkringliggende nabodistrikt heter også Loring. Parken. thumb Parken ble anlagt av den amerikanske landskapsarkitekt Horace Cleveland i 1887. Den omfatter en liten innsjø, tidligere kjent som Johnson's Lake. Parken het opprinnelig Central Park, men ble omdøpt Loring Park, oppkalt etter Charles M. Loring. Parken er et yndet rekreasjonsområde for Minneapolis befolkning med ulike aktiviteter og underholdning og det finnes rikelig med stier og sykkelveier i parken. Norsk-ættede amerikanere arrangerer sin 17-mai feiring i parken. Denne feiring blir lagt til den søndag som faller nærmest den 17. Kuitun. Kuitun (kinesisk: 奎屯; pinyin: "Kuítún"; uigursk: كۈيتۇن; "Küytun") er et byfylke i det autonome prefekturet Ili i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Økonomi og samferdsel. I Kuitun ligger Kuitun kullkraftverk med 270 MW kapasitet. Kinas riksvei 217 løper gjennom området. Den begynner i Altay og ender i Kuqa, begge i Xinjiang. Dushanzi. Dushanzi (kinesisk: 独山子区; pinyin: "Dúshānzǐ Qū"; uigursk: مايتاغ رايونى / "Maytağ Rayoni") er et distrikt i byprefekturet Karamay i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Arealet er på ca 400 km² og innbyggertallet på ca 60.000. Samferdsel. Kinas riksvei 217 løper gjennom området. Den begynner i Altay og ender i Kuqa, begge i Xinjiang. Eksterne lenker. Dushanzi Maria Canals Barrera. María Canals Barrera (født María Pilar Canals, 28. september 1966) er en amerikansk skuespiller av cubansk avstamning. Hun er mest kjent for sin rolle som "Theresa Russo" i serien Magikerne på Waverly Place og rollen som moren til Mitchie Demi Lovato i Camp Rock som går på Disney Channel. Terje Gjengaar. Terje Gjengaar (født 24. oktober 1956) er en tidligere norsk toppsyklist. Han syklet som ung for Trondhjems Velocipedklub. I perioden 1982-86 syklet han for CK Nor i Trondheim og var lagets trener 1986-87. Han tok 20 bronse eller sølv i norske mesterskap, samt to medaljer i nordisk, men ble mest kjent da han fikk bronse i VM lagtempo (Alterhein i Sveits, 1983). Ellers vant han flere nasjonale og internasjonale 1-dagersritt. Han er i dag radiograf i Vikhammer. Fausko Skysstasjon. Gammelt foto tatt mot Fausko Skysstasjon, 1905 Flyfoto av Fausko Skysstasjon, tatt sommer 2008 Fausko Skysstasjon er en av de viktigste kulturhistoriske gårdene i Hemsedal, særlig på grunn av sin sentrale historie som skysstasjon på hovedveien mellom Oslo og Bergen. Historie. Det ble i 1870 etablert hotell på gården Fausko, Hemsedal. Noen år senere ble det både skysstasjonsdrift og hotelldrift. Det ble en svært aktiv tid i gårdens historie, fremover mot nye tider med åpningen av Bergensbanen og bygging av bilveier tidlig på 1900 tallet, der epoken som skysstasjon tok slutt. Gården lå inn til kongeveien som ble bygd gjennom Hemsedal og var i denne tiden et knutepunkt i bygda, for postgangen og reisende mellom Østlandet og vestlandet. I denne tida var det også landhandel på Fausko. På Fausko var det skifte av hest før ferden gikk videre, og gjerne overnatting til neste dag. Garden var da i besittelse av flere hester, som da ble benyttet til byttehester da mot øst og vest. Neste skysstasjon på fjellovergangen mot vestlandet var fjellgården Bjøberg. Skysstasjonepoken tok slutt ca 1915, men hotelldriften fortsatte fram til 2. verdenskrig, hvor skysstasjon ble tatt til forlegning av tyske soldater. Hotellet kom ikke tilbake i drift etter krigen, men ble på 1950 og 60 tallet nyttet som våningshus. Garden. Fausko er en økologisk drevet gård. Skysstasjonen. Hotell bygningen ble bygd 1870, da bestod den av kjøkken, overnatting/servering, poststasjon og 14 soverom. Skysstasjonen var etter hvert preget av forfall, da det i 1990, i samråd med antikvariske myndigheter, ble bestemt fullstendig renovering av det gamle sveitserstil trehotellet. Kornmagasinet. Kornmagasinet er en kulturhistorisk viktig bygning. Opprinnelig var dette bygdas kornmagasin, som sto i sentrum i bygda ved sida av den gamle stavkirka i Hemsedal. Her var det lager av såkorn og matmel, livsviktig for mange, og en forløper til både sosialvesen og bankvesen. Kapitalen fra kornmagasinet ble overført til oppstartskapital til den lokale sparebanken. Ingvar Venåsen, som kjøpte Fausko tidlig på 1800 tallet, og som var den første av nåværende slekts eiere av Fausko, fikk også kjøpt det gamle kornmagasinet og flytta dette til Fausko. Slekt. Familien på Fausko fører tradisjonene videre, og i dag er Fausko Skysstasjon en aktiv gjestegård. Gården har vært i samme slekt siden tidlig på 1800 tallet, og eies i dag av Knut Fausko. Abaeté Linhas Aéreas. Abaeté Linhas Aéreas er et brasiliansk flyselskap, grunnlagt i 1995 med sitt hovedsete i Salvador, Bahia, Brasil. Selskapet har to fly av type Embraer EMB-110 Bandeirante (PT-MFO og PT-MFQ) i sin flåte. En timme för sent. «En timme för sent» er en svensk popsang med melodi og tekst av Lasse Holm. I 1986 ble den fremført av Kikki Danielsson på hennes LP-plate "Papaya Coconut" (Mariann Grammofon). Sangen ble testet på Svensktoppen, hvor den sammenlagt lå i ni uker i perioden 30. november 1986 -1. februar 1987 og som best plasserte seg på en tredjeplass. Lasse Stefanz spilte inn sangen i 2006. Den ble utgitt på CD-platen "Pickup-56". Norsk versjon. Anne Nørdsti har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «En time for sent». Nørsti spilte inn sangen. i 2007. Den ble utgitt på CD-platen "Livli' på låven" (Tylden & Co GTACD8383). Kucha. Kucha (rosa) i Aksu (gult) i Xinjiang Kucha, Kuchar, Kuqa eller Koutcha (forenklet kinesisk: 库车, tradisjonell kinesisk: 庫車, pinyin: "Kùchē", også romanisert som Chiu-tzu, Kiu-che, Kuei-tzu — gammel kinesisk: 屈支 屈茨; 龜弦; 丘玆, uigursk: كۇچار / Kuçar) er et fylke og en by i prefekturet Aksu i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999, og selve byen hadde innbyggere i 2007. Økonomi. Kucha fylke har rike forekomster av olje og naturgass, de overlegent største reservene i hele Tarimbassenget. De viktigste olje- eller gassfeltene er Yakerla (雅克拉), Tahe (塔河), Donghetang (东河塘), Yaha (牙哈), Yiqikelike (伊奇克里克) og Dalaoba (大涝坝). Det er også store forekomster av kull og av salter. I fylket ligger Kuqa kullkraftverk. Samferdsel. Kinas riksvei 217 ender i Kucha. Den begynner i Altay, også i Xinjiang. En dörr på glänt. «En dörr på glänt» eller «När en stjärna står tänd över barndomens hus», med innledningsordene "Till hemmet där jag idel kärlek mötte tanken går", er en svensk julesang med melodi av Eric Frykman og tekst av signaturen Fritz Gustaf (Fritz Gustaf Sundelöf). Den ble publisert i 1946. Sangen har blant annet blitt spilt inn på plate av Göingeflickorna. Norsk versjon. Egil Hagen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Når en stjerne står tendt». Arne Sveen med Columbia Danseorkester og barnekor har spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen Columbia GN 988 i 1947. Centillion. En centillion er 10600, altså sifferet 1 fulgt av seks hundre nuller. I amerikansk-engelsk sammenheng tilsvarer 1 centillion 10303, altså sifferet 1 fulgt av 303 nuller. Det er ment å være det største offisielt aksepterte tallet med et vanlig navn, og det nest største navngitte tallet etter googolplex. Tallet brukes lite utenfor matematikken. UEFA-cupen 1998/99. UEFA-cupen 1998/99 ble vunnet av den italienske klubben Parma FC med 3–0 i finalekampen over den franske klubben Olympique de Marseille. Dette var UEFA-cupens 28 sesong, og den andre sesongen med kun én finalekamp på nøytral bane etter en større omskiftning av kampformatet. Turneringens toppscorer ble Enrico Chiesa fra Parma FC med åtte mål totalt. Rebellion (Lies). «Rebellion (Lies)» er en sang av det canadiske indierockbandet Arcade Fire. Det var den fjerde singelen fra bandets debutalbum, "Funeral". Singelen ble gitt ut på både CD og DVD-format med sangen «Brazil» på B-siden. På "Funeral" kommer «Rebellion (Lies)» like etter «Haiti», som går rett over i «Rebellion (Lies)», da den slutter med samme basslinje som høres i begynnelsen av «Rebellion (Lies)». Sangen har ofte blitt brukt som en avslutning under bandets konserter. Priser. I mai 2007 rangerte "NME" sangen som nummer 29 på deres liste, «50 Greatest Indie Anthems Ever». I april 2009 havnet sangen på 380. plass i "Blender"s «500 Greatest Songs Since You Were Born». I august 2009 ble sangen rangert på 69. plass på Pitchfork Medias liste over de 500 beste sangene på 2000-tallet. Bruk i TV. Sangen ble brukt i en episode i den femte sesongen av TV-serien "Seks fot under". Sangen skulle brukes i avslutningsscenen i den første episoden av TV-serien "The Black Donnellys", men bandet nektet på grunnlag av det voldelige innholdet i serien. Istedenfor ble Snow Patrols «Open Your Eyes» brukt. I 2006 ble sangen brukt i en reklame for Bonos Product Red-kampanje. Video. Musikkvideoen for sangen ble spilt inn i Southwest Harbor, Maine den 29. oktober 2005. JetLite. JetLite (India) Ltd er et indisk flyselskap med tilholdsted i Mumbai og ble kjøpt av Jet Airways (India) Ltd i april 2007. Selskapet ble startet i 1991 som Sahara Airlines. Skiftet etterhvert navn til Air Sahara og ble så solgt av den indiske Sahara India Pariwar gruppen til Jet Airways. JetLite flyr daglig til 26 innenlandske og 2 internasjonale destinasjoner. Det gjennomføres 110 flygninger hver dag og selskapet opererer 16 stk Boeing 737 og 7 stk Bombardier CRJ-200ER. JetLite Boeing 737 over Kolkata Jet Airways (India) Ltd. Jet Airways (India) Ltd ble etablert i 1993, med hovedkontor i Mumbai i India. Selskapet flyr til 66 destinasjoner, derav 23 internasjonale. Selskapet har dannet følgende hubs: Mumbai, hovedhub og vedlikeholds base. Delhi, Kolkata, Chennai, Pune, Bengaluru og Brussel er sekundære hubs. Selskapet opererer 89 fly, 10 stk Boeing 777-300ER, 12 stk Airbus A330-200, 48 stk Boeing 737 av typene 400/700/800/900 og 14 stk moderne ATR 72-500 turboprop fly. Med en gjennomsnittsalder på 4,5 år har Jet Airways (India) Ltd en av verdens yngste flyflåter. Selskapet er medlem i IATA. Jet Airways (India) Ltd eier det indiske flyselskapet JetLite. Cardinal Foods. Cardinal Foods ASA er et norsk næringsmiddelselskap med virksomheter innen markedet for egg og hvitt kjøtt. Konsernets markedsandel for hvitt kjøtt er på ca 40%, og for egg på ca 25%. Hele verdikjeden fra bonde til forbruker er fullintegrert. Slakting og foredling av hvitt kjøtt-produkter skjer i selskapets produksjonsanlegg på Støren i Sør-Trøndelag, Hå i Rogaland og Borgerskogen i Vestfold. Egg hentes hos selskapets produsenter og pakkes på Økern i Oslo. Den Stolte Hane har salgskontor på Gjøvik i Oppland. I Cardinal Foods er det ca. 330 ansatte og råvarene leveres av ca. 200 produsenter. Selskapet har i april 2010 søkt om notering på Oslo Børs. Hellersvatnet (Drangedal Gautefall). Hellersvatnet er et vann på Gautefallheia i Drangedal i Telemark, nær grensa til Nissedal. Vannet dreneres mot Gautefallelva, og er dermed en del av Kragerøvassdraget. OBS: Det finnes to vann til med samme navn i dette området, og alle dreneres mot Gautefallelva/Kragerøvassdraget. Hellersvatnet (Nissedal Gautefall). Hellersvatnet er et vann på Gautefallheia i Nissedal i Telemark, nær grensa til Drangedal. Vannet dreneres mot Gautefallelva, og er dermed en del av Kragerøvassdraget. OBS: Det finnes to vann til med samme navn i dette området, og alle dreneres mot Gautefallelva/Kragerøvassdraget. Ishockey-VM (divisjon I). Ishockey-VM (divisjon I) er et årlig sportsarrangement som blir organisert av IIHF. Mesterskapet er delt opp i 2 grupper, og det er en del av Ishockey-VM. Det er for tiden 12 nasjoner som deltar i divisjonen med 6 lag i hver gruppe. De 2 lagene som vinner sin gruppe rykker neste år opp til elitedivisjonen i Ishockey-VM. De to lagene som taper sin gruppe, rykker ned til divisjon II. Det vil alltid være 2 lag som rykker ned fra elitedivisjonen til divisjon I og det vil alltid være 2 lag som rykker opp fra divisjon II til divisjon I. Mesterskapstruktur. Mesterskapet har vært delt inn i divisjoner siden 2001, da man gikk bort fra inndelingen i A-VM, B-VM, C-VM og D-VM. I 2001 gikk alle de beste lagene fra datidens B-VM, samt de 4 beste lagene fra datidens C-VM sammen i divisjon I. Marlen Hamsund. Marlen Hamsund (født 7. januar 1994) er en norsk barne- og ungdomsskuespiller. Hun er mest kjent som Sunniva i Kaptein Sabeltann og den forheksede øya, både i forestillingene i 2007, 2008 og 2009 og filmen fra 2008. Siachen-konflikten. Siachen-konflikten, til tider også kjent som Siachen-krigen, er en militær konflikt mellom India og Pakistan om det omstridte Siachen-området i Kashmir. Konflikten begynte den 13. april 1984 med Indias vellykkede Operasjon Meghdoot, der India fravristet Pakistan kontrollen over Siachen-breen og tvang pakistanerne til å trekke seg tilbake til området vest for Saltororyggen. India har etablert kontroll over hele den 70 km lange Siachen-breen og alle dens sidebreer, så vel som de tre viktigste fjellpassene i Saltororyggen like vest for breen - Sia La, Bilafond La og Gyong La. Pakistan kontrollerer de glasiale dalene som ligger like vest for Saltororyggen. Ifølge nyhetsmagasinet "Time" fikk India mer enn 2 590 km² territorium som følge av sine militære operasjoner i Siachen. I over 26 år har indiske og pakistanske tropper hatt tilnærmet de samme stillingene som da det hele startet i 1984. Konflikten. Siachen-breen er verdens høyeste slagmark, der India og Pakistan har kjempet mot hverandre periodevis siden 13. april 1984. Før hadde verken India eller Pakistan militær og administrativ tilstedeværelse i området, men dette endret seg med okkupasjonen av den 6 400 meter høye Siachen-breen. Begge landene opprettholder nå permanent militær tilstedeværelse i regionen i en høyde på over 6 000 moh (20 000 fot). Mer enn 2 000 mennesker har mistet livet i dette ugjestmilde terrenget, i hovedsak på grunn av ekstremvær og de naturlige farene knyttet til alpin krigføring. I den innledende militære operasjonen ble ti infanteribataljoner tilhørende både den indiske og pakistanske hæren fraktet til og satt inn i en av de kaldeste stedene på jorden, hvor temperaturen kan krype under -40 °C. Stasjoneringen av militære styrker på breen og i dens omkringliggende områder blir betegnet som "The Coldest War" (norsk: «Den kaldeste krigen») og «verdens høyestliggende slagmark» i pressen. Konflikten i Siachen har sin opprinnelse i det ufullstendig avgrensede territoriet som ligger overfor stedet kjent med kartkoordinatene NJ9842. Simla-avtalen fra 1972 nevnte ikke klart hvem som kontrollerte breen, den opplyste kun om at fra punktet NJ9842 skulle grensen fortsette «nordover til breen». FN-tjenestemenn antok at det ikke utarte til en konflikt mellom India og Pakistan om et så kaldt og øde område. Militære observatører har beskrevet Siachen-konflikten som en av de dyreste og mest bortkastede i verden. Bakgrunn. Bakgrunnen til denne militære konflikten ligger i Kashmir-konflikten, som har pågått mellom India og Pakistan siden den første indo-pakistanske krig i 1947. Mens det på 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet utviklet seg interesse blant fjellklatrere for fjellbestigning i Siachen-området, tillot Pakistan 16 ekspedisjoner på Siachen-breen; elleve fra Japan, tre fra Østerrike og en hver fra Storbritannia og USA. Mens indisk presse rapporterte om at disse ekspedisjonene var støttet av offiserer i det pakistanske militæret, dukket det første hintet opp i en forkortet presseartikkel under navnet "High Politics in the Karakoram" i den indiske avisen "The Telegraph Calcutta" i 1982. I denne artikkelen, som var skrevet av den indiske fjellklatreren og historikeren Joydeep Sircar, ble det hevdet at saken kunne føre til en konflikt. Dermed var den første offentlige anerkjennelsen av manøvrene og den utviklende konfliktsituasjonen i Siachen et faktum. Den fullstendige artikkelen ble republisert i 1984 i "Alpine Journal" i London under navnet "Oropolitics". Begrepet "Oropolitics" betyr «Fjellklatring med politiske intensjoner». Like så tillot India fjellekspedisjoner, såfremt disse startet fra den indiske regionen. I tillegg gjennomførte selv den indiske hæren en ekspedisjon med oberst N. Kumar i spissen, der gruppen besteg Teram Kangri. Pakistans myndigheter tillot i 1984 en japansk ekspedisjon å bestige fjellet Rimo I. Rimo I ligger øst for Siachen-breen og er også en del av Folkerepublikken Kina, men India hevder suverenitet over fjellet. Siden Pakistan brukte arktisk bekledning fra samme leverandør som det den indiske hæren hadde bestilt sin bekledning fra, kunne ikke pakistanske soldater skjule seg i India. Med disse begivenhetene konkluderte det indiske forsvaret at Pakistan enten hadde til hensikt å ta en militærstrategisk stilling eller bygge en handelsrute fra det sørvestlige Pakistan til det nordøstlige Kina. Strategisk betydning. Det kan sies at Siachen-området har en viss strategisk betydning i og med at det er et grense- og fjellområde mellom India, Pakistan og Kina. De siste årene har Pakistan og Kina samarbeidet om å bedre veinettverket i området, og mulighetene for felles militæraksjon har blitt noe bedre i senere tid. Den viktigste arterien utgjør Karakoram-veien, som er 800 km lang og som forbinder Pakistan med Xinjiang-provinsen i Kina via Khunjerab-passet (4 934 moh). Veien, som går gjennom territorium som India fortsatt gjør krav på, styrket kommunikasjonen, forsvarsevnen og de strategiske båndene mellom Indias to hovedrivaler. i tillegg økte den også muligheten for Kina og Pakistan til militært å true Indias kommunikasjonslinjer i Kashmir. Pakistan og Kina har på den andre siden flere ganger påpekt at veien ikke skal brukes til militære formål, men til å øke handel, åpne nye områder for mineralressurser og øke turismevirksomhet, samt å styrke den sosiale integrasjonen mellom grensebefolkningene. Veien er ikke godt egnet til militær aktivitet siden den er stengt mesteparten av vinteren, og jord- eller steinras holder den ofte stengt resten av året. I tillegg består veien av flere store broer som er ideelle mål for sabotasjeaksjoner eller presisjonsbombing fra fly. For det tredje går veien gjennom et område som ligger langt fra de industrielle og finansielle sentrene i Pakistan og Kina, noe som vil gjøre det vanskelig med transport av forsyninger og tropper i tilfelle planer om angrep. Til tross for dette har India følt seg truet. Siachen-området er ikke akkurat det letteste stedet å forsvare i verden, og den strategiske betydningen av breen er mest sannsynlig ikke den utløsende årsaken. Økonomiske forhold. Med sine store høyder og kalde klima kan ikke Siachen brukes til jordbruk eller beiting. Forekomster av mineralressurser i området er sannsynlig, men det er ikke gjort noen undersøkelser eller forskning som har gitt indikasjoner på dette. Den viktigste økonomiske faktoren er uten tvil turisme – fjellekspedisjoner og fjellklatrere kan utgjøre en betydelig økonomisk gevinst i dette høye landskapet. I India tas det ikke noen avgift for fjellklatring, men i Pakistan varierer avgiften etter hvilken fjelltopp det er snakk om. Det er først og fremst lokalbefolkningen som til en viss grad kan tjene på turisme. Området i seg selv er derfor ikke av stor økonomisk betydning. Det er svært usannsynlig at det er de økonomiske faktorene som har vært motivet for Indias okkupasjon av Siachen. «Oropolitics». I 1957 tillot Pakistan en britisk ekspedisjon under ledelse av Eric Shipton til å ankomme Siachen gjennom Bilafond La og det oppklarte Saltoro Kangri. Fem år senere gikk en japansk-pakistansk ekspedisjon bestående av en pakistansk fjellklatrer tilhørende hæren og to japanske fjellklatrere til toppen av Saltoro Kangri. Disse var de første trekkene i det som senere ble kalt «oropolitics». Uten noen juridisk eller historisk berettigelse eller noen grensedokumentasjon begynte United States Defense Mapping Agency (nå National Geospatial-Intelligence Agency) rundt 1967 å vise en internasjonal grenselinje på sine "Tactical Pilotage Charts", tilgjengelig for offentligheten og piloter, som gikk videre i øst-nordøstlig retning fra NJ9842 til Karakoram-passet på 5 534 moh på den kinesiske grensen. Flere statlige og private kartografer og atlasprodusenter fulgte etter. Denne kartografiske aggresjonen resulterte i at USA kartografisk «tildelte» det 5 000 km² store Siachen-Saltoro-området til Pakistan. I 1970-årene og tidlig i 1980-årene mottok Pakistan flere søknader fra fjellklatrere som ønsket å gjennomføre fjellekspedisjoner for å bestige høye topper i Siachen-området, delvis på grunn av at U.S. Defense Mapping Agency og de fleste andre kart og atlas viste at Siachen lå på den pakistanske siden av linjen. Pakistan ga en rekke tillatelser. Dette i sin tur forsterket det pakistanske kravet på området, da disse ekspedisjonene foregikk på breen med tillatelse innhentet fra regjeringen i Pakistan. Teram Kangri I (7 465 moh) og Teram kangri II (7 406 moh) ble besteget i 1975 av en japansk ekspedisjon ledet av H. Katayama, som kom fra Pakistan via Bilafond La. Situasjonen var uholdbar for India, som så startet med egne klatreekspedisjoner som et ledd for å hevde sitt territorielle krav på Siachen. Indias regjering og forsvar la merke til dette, og protesterte mot kartografien. Før 1984 hadde verken India eller Pakistan noen permanent tilstedeværelse i området. Etter å ha fått kjennskap til det amerikanske militærets villfarende kart og tillatelsesordningene fra Pakistans regjering gjorde oberst N. Kumar, daværende "commanding officer" (kommandant) for den indiske hærens High-Altitude Warfare School, klar for en ekspedisjon til Siachen-området som et mottrekk og en militærøvelse. I 1978 klatret denne ekspedisjonen til topps på Teram Kangri II, og hevdet at det var den første bestigingen i et typisk «oropolitisk» riposte. Noe svært uvanlig for den vanligvis hemmelighetsfulle indiske hæren var at nyheter og bilder fra denne ekspedisjonen ble publisert i "The Illustrated Weekly of India", som er et populært magasin. Okkupasjon. a> fraktet India sine tropper til Siachen-breen. Den 13. april 1984 iverksatte India Operasjon Meghdoot (oppkalt etter den guddommelige budbringeren Meghadūta i et sanskrit-skuespill av Kālidāsa), da Kumaon-regimentet fra den indiske hæren og Indias flyvåpen gikk inn i regionen. Operasjonen ble ledet av generalløytnant Hoon, som hadde fått opplysning om at Pakistan planla å gjøre det samme den 17. april. Indiske militære og paramilitære styrker fra den tilstøtende nordlige regionen Ladakh hadde i løpet av 13. april inntatt stillinger i nærheten av breen, nærmere bestemt i Dzingrulma der de anla en hovedbase. De indiske troppene hadde allerede i 1982 gjennomført en treningsøvelse i Antarktis. Hoon var kommandant for Indian Army Northern Command, stasjonert i Udhampur i delstaten Jammu og Kashmir. Pakistan svarte raskt med utplassering av tropper, og det som fulgte var bokstavelig talt et kappløp til toppen. De to nordlige fjellpassene, Sia La og Bilafond La, ble raskt sikret av India. I tillegg okkuperte India verdens høyestliggende fjellovergang hvor motorkjøretøy kan kjøre, Khardung La, i en høyde på 5 359 moh. Denne ligger heller ikke så langt unna Siachen. Ved disse fjellpassene bygget inderne militærposter. De første trefningene. Indiske tropper og materiell ble fraktet til breen med helikoptre tilhørende flyvåpenet, og soldatene inntok strategiske stillinger på fjellene og fjellovergangene. Da Pakistan forsøkte å sette inn sine soldater i området den 25. april 1984, fant de ut at inderne allerede hadde okkupert de viktigste fjellovergangene i Saltorofjellene vest for Siachen-breen og landet sto overfor et "fait accompli". De pakistanske styrkene klarte bare å ta de glasiale dalene som ligger like vest for Saltororyggen. Det kom til en trefning mellom de indiske troppene og en mindre styrke av pakistanere ved Bilafond La. Pakistanerne sendte inn tropper og anla poster i slutten av juni 1984, som regel lavere enn indernes med unntak av den nordligste og høyeste posten «Conway Saddle» i 7 000 meters høyde. Denne regnes som verdens høyeste permanente militærpost. Den første trefningen mellom indiske og pakistanske tropper skal ha funnet sted den 23. juni 1984 i Saltoro-kjeden i den hensikt å få kontroll over adgangsveiene til isbreen. Imidlertid skal et pakistansk helikopter ha observert inderne allerede den 17. april, og det påstås at den første trefningen fant sted ved Bilafond La den 25. april. Det er uenighet om hvem som skjøt det første skuddet fordi begge parter hadde en såkalt "news blackout" da krisen bygget seg opp. Etter denne sensureringen var journalister henvist til offisielle talsmenn, og det er en av grunnene til at nøytrale beretninger av opptakten til konflikten ikke eksisterer. UNMOGIP (United Nations Military Observer Group in India and Pakistan) kunne ikke undersøke saken fordi Siachen lå utenfor deres mandat, som er å overvåke våpenhvilen og CFL (våpenstillstandslinjen). Det var først i 1985 at begge parter erkjente at de var i en ny, åpen strid. I løpet av noen få dager hadde India fått kontroll over området, og Pakistan hadde blitt slått tilbake til Saltororyggens høyereliggende områder i løpet av ca. en uke. India var praktisk talt i kontroll over hele Siachen-breen fra der den begynner ved Indira Col til Dzingrulma ved dens avslutning. Kampsonen danner en trekant mellom kartkoordinaten NJ9842, Indira Col og Karakoram Highway. Koordinatene ble definert i Simla-avtalen, de ender på randen av Siachen-breen, som ligger rundt 100 km fra den kinesiske grensen. Det omstridte området dekker et område på mellom ca. 2 300 og 2 600 km² og India kontrollerer det meste. Den eneste Param Vir Chakra - Indias høyeste militære dekorasjon - som ble delt ut for kamp i Siachen-området gikk til naib subedar Bana Singh (pensjonert som subedar major/Honorary Captain), som i et raid i fullt dagslys angrep og erobret en pakistansk militærpost på toppen av et 6 700 meter høyt fjell, nå kalt Bana Post, etter å ha først besteget en 457 meter høy isvegg. Denne militære bragden fant sted i juni 1987. Senere kamper. Siden 1984 har verken postene eller fronten beveget seg i særlig grad. Etter okkupasjonen i 1984 har Pakistan gjort flere forsøk på å fortrenge de indiske styrkene, men med liten suksess. Kampene som utspilller seg er som regel kortvarige artilleridueller og mindre infanteritrefninger. I 1987 gjorde Pakistan et forsøk på å ta indiske posisjoner på en skulder av Bilafond La, der India hadde forlatt en post den foregående vinteren. Da inderne kom tilbake til våren oppdaget de at pakistanere hadde overtatt posten. Deretter fulgte en voldsom «seksdagerskrig» med artillerikamper mens indiske soldater besteg fjellet for å angripe posten. Ifølge en pakistansk offiser ble forsøk på å bringe nye forsyninger til posten avbrutt på grunn av dårlig vær, og pakistanerne som bemannet posten gikk etter hvert tom for ammunisjon. De fem pakistanske soldatene som var på posten skal ha kjempet til døden, og av de 60 indiske angriperne skal det bare ha vært seks igjen ved det siste angrepet. Det største og mest kjente angrepet skjedde tre måneder etter det første angrepet i 1987, da Pakistan gjorde et nytt forsøk på å fordrive India fra området. Angrepet ble koordinert av Pervez Musharraf (senere president i Pakistan), som ledet en nyopprettet SSG-kommandoenhet utviklet med hjelp fra United States Special Operations Forces i området. En spesiell garnison med 8 000 soldater ble opprettet i Khaplu. Det umiddelbare målet var å erobre å den andre skulderen av Bilafond La. 100 menn fra denne eliteavdelingen (inderne mener det var mange flere) gikk til angrep mot indiske poster. Pakistanerne klarte å ta en lavereliggende post, og den tredje dagen var de praktisk talt ved toppen av enda en. Etter det skal den indiske øverstkommanderende offiseren over radio ha bedt om en sperreild fra det indiske artilleriet, rettet mot Indias egen post. Pakistanerne var utsatt og led store tap: rundt 20 døde og 30 sårede - skjønt India hevder tallene er høyere. Etter bitre kamper som inkluderte nærkamp ble pakistanerne kastet tilbake til sine opprinnelige posisjoner og stillingene forble de samme. Noen av de drepte angriperne lå nedfrosset i snøen i nesten ett år før indiske soldater gravde opp 14 lik og returnerte dem til Pakistan. I 1988 introduserte India helikoptere for store høyder og tunge løft i et område der det inntil da kun hadde vært artilleri. Flere pakistanske forsøk på å gjenvinne stillinger ble iverksatt i 1990, 1992, 1995, 1996 og selv tidlig i 1999, like før toppmøtet i Lahore, men det har hver gang vært mislykket og endt med store tap. Angrepet som Pakistan utførte i 1995 var av betydelig omfang siden det resulterte i 40 pakistanske dødsfall uten at det skjedde noen endringer i stillingene. Et indisk IAF Mi-17 helikopter ble skutt ned i 1996. Disse angrepene endret ikke "status quo", frontlinjen flyttet ikke på seg. Den siste store konfrontasjonen fant sted 4. september 1999 da pakistanerne skjøt på indiske soldater, som gikk seg langs fjellsiden til Turtuk, med kanoner og drepte ni. Det fant sted artillerikamper mellom begge landene frem til 2003. Tidligere var det i gjennomsnitt en skuddveksling annenhver dag mellom postene på Saltoro-fjellkjeden. En våpenhvile trådte i kraft i 2003. Selv før den tid døde hvert år flere soldater på grunn av tøffe værforhold enn av fiendtlig beskytning. De to partene hadde frem til 2003 mistet anslagsvis 2 000 personer hver, først og fremst på grunn av frostskader, snøskred, høydesyke og andre farer forbundet med lengre opphold på høye, snødekte fjell. Til sammen har de to nabolandene rundt 150 bemannede poster langs breen, med ca. 3 000 soldater hver. Offisielle tall for opprettholdelse og vedlikehold av disse militærpostene er beregnet til ca. 300 millioner USD og 200 millioner USD for henholdsvis India og Pakistan. I dag kontrollerer Indias hær den 70 km lange Siachen-breen og alle dens sidebreer fullstendig, samt de tre viktigste fjellovergangene i Saltororyggen like vest for breen - Sia La, Bilafond La og Gyong La - og har dermed den taktiske fordelen av å befinne seg på de store høydene. Pakistan kontrollerer de glasiale dalene som ligger noen få kilometer sørvest for Gyong La. Pakistanerne har ikke kunnet komme opp til toppen av Saltororyggen, mens de indiske soldatene ikke kan komme ned og forlate sine strategiske høytliggende militærposter. Linjen mellom der de indiske og pakistanske soldatene for tiden holder sine stillinger blir i økende grad referert til som Actual Ground Position Line (AGPL). I sine memoarer nevner Pakistans tidligere president general Pervez Musharraf at Pakistan mistet et landområde på nærmere 2 300 km² som landet gjorde krav på. "TIME" konstaterer at den indiske fremrykningen erobret nesten 2 600 km² territorium som Pakistan hevder suverenitet over. Kargilkrigen. En av faktorene bak Kargilkrigen i 1999 da Pakistan sendte infiltratører for å okkupere forlatte indiske militærposter over Line of Control, var deres tro på at India ville bli tvunget til å trekke seg ut av Siachen i bytte mot en pakistansk tilbaketrekning fra Kargil. Begge sider hadde tidligere ønsket å gå bort fra den kostbare driften av militærpostene, men etter Kargilkrigen bestemte India å opprettholde sine poster på breen. Denne beslutningen ble tatt i frykt for fremtidige pakistanske inntrengninger i Kashmir dersom India valgte å trekke seg ut av Siachen-regionen uten en offisiell anerkjennelse fra Pakistan av de nåværende stillingene. Tap og dødsårsaker. Nøyaktige tapstall under Operasjon Meghdoot er ikke kjent som følge av «strategiske årsaker». Verken India eller Pakistan har publisert noen offisielle tapstall. Noen kilder påpeker at om lag 1 000 indiske og 1 300 pakistanske soldater mistet livet i Siachen-konflikten, mens andre kilder snakker om et samlet tapstall på 4 000 soldater. De første som omkom i 1984 var imidlertid 27 indiske soldater som ble tatt av et snøskred. I en artikkel i "Le Monde" fra 15. juni 1994 blir det anslått at 1 000 er døde eller forsvunnet/savnet og 3 000 såret. I en artikkel i den borgerlige indiske avisen "Organiser" fra 23. juni 1985 blir det påstått at over 1 000 pakistanske soldater var blitt drept i pakistanske gjenerobringsforsøk i Siachen. Et uoffisielt estimat fra 1988 hevder at 250 indiske soldater falt i kamp i Siachen hvert år. I denne regionen i utkanten av Himalaya dør flere soldater av de tøffe fjellforholdene enn av fiendens kuler og artilleri. Det er stor snøskredfare i de store høydene som finnes i Siachen, og i og med at dette er en isbre er det ekstra stor fare for sprekker. Dette gjør patruljering av området til en livsfarlig oppgave. I de store høydene er også oksygeninnholdet i luften bare 50 % av hva det er ved havoverflaten. Temperaturen kan vinterstid falle ned til -30 °C, men med de sterke vindene, som kan komme opp i 150 km/t og vare i dagevis, kan den effektive temperaturen være -50 °C. Den ekstreme kulden kan føre til frostskader, blant annet forfrysninger, frostbitt og hypotermi. Den sterke solstrålingen som reflekteres av snøen kan videre resultere i snøblindhet og hudskader. Høydesyke er et annet problem som kan forekomme i høyder over 3 000 moh, og som kan føre til døden dersom det ikke blir tatt hensyn til de første symptomene. Inderne er i større grad rammet av disse helsefarene siden de har militærposter i større høyder enn pakistanerne. I tillegg får ulykker under slike forhold oftere en dødelig utgang. Det antas at åtte av ti dødsfall skyldes været og høyden, samt fall i bresprekker og snøras. Soldater som er stasjonert på Siachen-breen kan kun oppholde seg der i en kortere tidsperiode (rundt en måned), fordi lengre opphold vil endre blodets egenskaper og få dødelige konsekvenser. Forhandlinger. Siden 2005 har begge landene forhandlet om grenselinjen på Siachen-breen, men til nå har man ikke klart å komme til noen enighet. Det anslås at Pakistans mål er å holde inderne der de nå har sine stillinger, og konflikten er dermed i stillstand. Den ikke-fastsatte grenselinjen går midt over breen. India insisterer på en avtale før en eventuell demobilisering. På den andre siden insisterer Pakistan på en tilbaketrekning av begge hærene til de posisjonene som landene hadde før India okkuperte størstedelen av isbreen. Konflikten hadde ifølge "Der Spiegel" kostet India ti milliarder USD og Pakistan syv milliarder USD frem til 2005, da forhandlingene begynte. Nyere utvikling. I løpet av sin periode som Pakistans statsminister besøkte Benazir Bhutto området vest for Gyong La, noe som gjorde henne til den første statsministeren fra et av de to landene som har vært i Siachen-regionen. Den 12. juni 2005 ble statsminister Manmohan Singh den første indiske statsministeren til å besøke området, og han uttrykte ønske om en fredelig løsning av problemet. I 2004 ble Indias daværende president Abdul Kalam det første statsoverhodet til å besøke området. Stabssjefen for den amerikanske hæren, general George W. Casey jr. besøkte 17. oktober 2008 Siachen-breen sammen med øverstkommanderende for den indiske hæren general Deepak Kapoor. Den amerikanske generalens besøk hadd til hensikt å «utvikle konsepter og medisinske aspekter av krigføring i kalde forhold og store høyder». Siden september 2007 har India tillatt fjellekspedisjoner og trekking til de avskrekkende glasiale høydene. Det antas at India ønsker å vise verden at det holder alle viktige høyder i Saltorofjellene, som ligger vest for Siachen-breen, og at pakistanske soldater er stasjonert i en avstand på hele 24 km fra den 70 km lange breen. En ekspedisjon i oktober 2008 «ble gjennomført for å gi beskjed om at enhver sivil person under ledelse av militæret kan besøke denne delen av landet», forklarte en høytstående offiser i den indiske hæren. De sivile ekspedisjonene til Siachen begynte til tross for voldsomme protester fra Pakistan som kalte det Indias «turisme» i «omstridt område». Pakistan tillater også lignende ekspedisjoner i nærliggende områder, dog uten hjelp og beskyttelse fra militæret. Pakistans tillatelsesordninger er enklere, ofte tar det bare to uker å få godkjent en ekspedisjon. Pakistan la i 2008 ikke inn en formell protest mot ekspedisjonene, og India holder også lav profil ved at den indiske forsvarsministeren blant annet har valgt å hoppe over senking av flagg i området. India planlegger en flyavgang til militærbasen i Thoise, breens nærmeste flyforbindelse, først og fremst til militære formål. Det pakistanske flyselskapet PIA frakter trekkere og fjellklatrere til Skardu slik at de kan komme frem til fjellet K2, som ligger kun 33 km nordvest for Siachen-området. Imidlertid setter dårlig vær ofte en stopper for disse avgangene. India har bygget verdens høyeste helikopterplattform på breen ved Point Sonam, 6 400 moh, for å støtte det indiske militærets operasjoner i regionen. India har også installert verdens høyestliggende telefonkiosk for sine soldater på breen, slik at de kan opprettholde forbindelse med sine familier. Økologisk påvirkning. Det indiske militæret har siden 1984 gravd bunkere i isen på breen, samt bygget en helikopterplattform, Siachen Base Camp og andre fasiliteter. Med disse inngrepene på Siachen-breen blir det sluppet løs tonnevis av kjemikalier, metalliske og organiske rester. Gjennom dette uberørte og sakte utviklende høyfjellslandskapet har India bygget en 598 km lang vei fra Leh i Ladakh-regionen til breen, som trafikkeres av tunge lastebiler som frakter olje og andre farlige kjemiske forbindelser. I breen finnes det en 120 km lang oljerørledning som brukes for å holde igloene og våpen varme, samt for å smelte is til drikkevann. Ifølge hydrologen Arshad H. Abbasi, tidligere leder for " Planning Commission of Pakistan" og nåværende rådgiver for "Sustainable Development Policy Institute in Islamabad", har troppene på begge sider i løpet av 25 år forårsaket irreversible skader på det biologiske mangfoldet, økologien og hydrologien. Ifølge Abassi fungerer Siachen-breen som en klimaregulator og økologisk ressurs for Sør-Asia og spesielt Kina, India og Pakistan; og denne ressursen er nå truet. Breen er med sitt smeltevann en viktig forutsetning for hverdagen til mennesker som lever lenger nede i dalen. Siachen-breen har mistet 25 % av sin ismasse i løpet av de siste 25 årene, den største reduksjonen blant alle breer i Himalaya. Vurdering. Det er ulike oppfatninger av denne militære operasjonen. Et synspunkt går ut på at det ikke-strategiske landet ble okkupert og hensikten bare er av symbolsk karakter. En annen vurdering beskriver Saltorofjellene på vestsiden av breen som område av taktisk stor betydning ettersom den indiske hæren kontrollerer mer enn 70 km langs breen samt nærliggende høye fjelloverganger, som for eksempel Sia La-passet, Bilafond La-passet og Gyong La-passet. Andre peker på de høye kostnadene ved stasjoneringen. En annen forklaring går ut på at India var bekymret for at adkomsten til Ladakh over Karakoram-passet kunne bli blokkert for landet, og av den grunn innledet Operasjon Meghdoot. En annen oppfatning er at det politiske forholdet mellom India og Kina var anspent på den tid, og at India betraktet området rundt Siachen som en uoverkommelig barriere. I mellomtiden har det politiske forholdet mellom India og Kina blitt bedre, og Siachen-regionen fungerer ikke lenger som en bastion mot Kina. Forholdet mellom Kina og Pakistan har i lang tid vært varmt og godt fungerende. Siden 2009 har det pågått planlegging av en tilnærming til en demilitarisert konfliktsone på Siachen-breen. I en fremtidig plan er det foreslått å opprette Siachen Peace Park, et grenseoverskridende verneområde. A Dear John Letter. «A Dear John Letter» eller «Dear John» er en populær amerikansk countrymusikksang med melodi og tekst av Billy Barton, Fuzzy Owen og Lewis Talley. Den ble popularisert av Ferlin Husky og Jean Shepherd i en singleutgivelse for Capitol Records og ble en crossover-country/pop-hit i 1953. Sangen spilte på konseptet til et såkalt "Dear John letter", mens det refererte til USAs engasjement i Koreakrigen. Her, en ung kvinne, hvis kjæreste var stasjonert i Sør-Korea, skriver at hun avbryter forholdet. Hjertesmerten blir større ved at hun skal gifte seg med Johns bror, Don, og ønsker sitt fotografi tilbake (for – ifølge teksten – Don ønsker det nå). Coverversjoner og oppfølgere. Coverversjoner har blitt gjort av flere andre utøvere, innbefattet Pat Boone. Skeeter Davis og Bobby Bare spilte inn sangen sammen i 1965. Ernest Tubb og Red Sovine har også spilt inn coverversjoner av «A Dear John Letter» på plate. Signaturen Tommy har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Käre John». Alice Babs, Charlie Norman och deras Reeperbahn Stompers har spilt inn sangen. Husky og Shepherd spilte inn et svar til «Dear John», kalt «Forgive me, John», som ble en populær countrymusikksang. Den islandske tittelen er «Kæri Jon». Adda Ørnulfsdottir, med B.G. Kvintettinn spilte den inn 5. januar 1955. Sangen ble utgitt på 78-platen HSH (Hjlodfæraverzlun Sigridar Helgadottir) Nr. 20 i 1955. Listesuksess. «A Dear John Letter» ble fremført som en duett av to utøvere, hvor Husky talte sin del og Shepherd sang sin. Den ble utgitt i 1953 og ble en stor suksess. Sangen toppet Billboard Best Selling Retail Folk Records-listen (countrylisten) og nådde en fjerdeplass på Billboards popliste. I tillegg gjorde den de ukjente sangerne til stjerneutøvere i USA. Da «A Dear John Letter» toppet Billboard Best Selling Retail Folk Records-listen ble Shepherd, 19 år og ni måneder gammel, den yngste artisten som hadde en nummer én-sang på countrylisten. Hun beholdt den rekorden i nesten 20 år, da den da 14 år gamle Tanya Tucker toppet Billboard Hot Country Songs-listen med «What's Your Mama's Name». Norsk versjon. Knud Pfeiffer har skrevet den danske teksten som den norske bygger på. Den norske tittelen er «Kjære John». Sølvi Wang med Gårdguttas orkester har spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen HMV A.L. 3406 i 1954. I populærkulturen. Sangen var med i en reklame for BASF-kassettbånd i 1980, som hovedsakelig ble vist i Australia. Ishockey-VM (divisjon II). Ishockey-VM (divisjon II) er et årlig sportsarrangement som blir organisert av IIHF. Mesterskapet er delt opp i 2 grupper, og det er en del av Ishockey-VM. Det er for tiden 12 nasjoner som deltar i divisjonen med 6 lag i hver gruppe. De 2 lagene som vinner sin gruppe rykker neste år opp til divisjon I. De to lagene som taper sin gruppe, rykker ned til divisjon III. Det vil alltid være 2 lag som rykker ned fra divisjon I til divisjon II og det vil alltid være 2 lag som rykker opp fra divisjon III til divisjon II. Mesterskapstruktur. Mesterskapet har vært delt inn i divisjoner siden 2001, da man gikk bort fra inndelingen i A-VM, B-VM, C-VM og D-VM. I 2001 gikk de 5 lavest kvalifiserte lagene fra datidens C-VM, samt de 7 beste lagene fra D-VM sammen i divisjon II. Mesterskapstitler 1961-2000. "Fra år 2000, ble C-VM til divisjon II og ble dermed splittet inn i 2 grupper." USS «Dewey» (DDG-105). USS «Dewey» (DDG-105) er en amerikansk destroyer i Arleigh Burke-klassen med hjemmehavn i San Diego i California. Skipet, som er oppkalt etter admiral George Dewey, tilhører Stillehavsflåten i Den amerikanske marinen. Skipet ble døpt den 26. januar 2009 av Deborah Mullen, konen til admiral Mike Mullen. Ishockey-VM (divisjon III). Ishockey-VM (divisjon III) er et årlig sportsarrangement som blir organisert av IIHF. Mesterskapet er en del av Ishockey-VM og representerer den laveste divisjonen. I 2010 bestod divisjonen av 2 grupper fordelt på 4 lag i hver gruppe. De 2 beste lagene i divisjon III rykker opp til divisjon II året etter. De 2 lavest plasserte lagene i divisjon II rykker ned til divisjon III. Opprinnelig ble de lavest kvalifiserte lagene i D-VM samlet inn i divisjon III da man gikk bort fra inndelingen i A-VM, B-VM, C-VM og D-VM i 2001. NeWS. NeWS (engelsk forkortelse for "Network extensible Window System") var et vindussystem som ble utviklet av Sun Microsystems i midten av 1980-årene. Det var opprinnelig kjent som SunDew, og ble hovedsakelig utviklet av James Gosling og David S. H. Rosenthal. Kommandotolken i NeWS var et programmeringsspråk som var basert på PostScript, og utviklet seg senere til Display PostScript, selv om de to prosjektene ellers ikke var relaterte til hverandre. Gjennom denne ble det mulig å implementere vinduer og interaksjon med datamus mot et grafisk brukergrensesnitt, men i motsetning til PostScript kunne ikke NeWS benyttes til å utvikle helt ferdige interaktive programmer med støtte for mus. NeWS ble lansert som en konkurrent til vindussystemet X og ble levert sammen med SunOS 2.3 i november 1993 IUBMB. International Union of Biochemistry and Molecular Biology (IUBMB) er en internasjonal ikke-statlig organisasjon (NGO) som tar for seg spørsmål som er relevante innen biokjemi, molekylærbiologi og beslektete disipliner. IUBMB ble stiftet i 1955 som International Union of Biochemistry etter mønster av den tilsvarende, men langt eldre organisasjonen innen kjemi IUPAC. Union hadde 77 medlemsland i 2008. Norge er representert ved " Norsk biokjemisk selskap " IUBMB organiserer hvert tredje år en kongress: "Congress of Biochemistry and Molecular Biology", og sponser andre konferanser, symposia, utdanningstilbud og forelesninger. Organisasjonen vedtar og publiserer standarder for enzymnomenklatur og annen biokjemisk nomenklatur, i enkelte tilfeller sammen med søsterorganisasjonen IUPAC. Følgende tidsskrifter har sitt utspring i IUBMB og drives i samarbeid med denne: "Biochemistry and Molecular Biology Education" (tidligere "Biochemical Education"), "BioEssays", "BioFactors", "Biotechnology and Applied Biochemistry", "IUBMB Life", "Molecular Aspects of Medicine" og "Trends in Biochemical Sciences". For tiden er Angelo Azzi president. Tidligere presidenter har vært blant annet George Kenyon, Brian F.C. Clark, Mary Osborn, Harland G. Wood, William J. Whelan, K. Yagi og Hans Kornberg. Frikort. Frikort kan vise til flere offentlige og andre ordninger, der noen av forskjellige årsaker ikke skal betale for varer eller tjenester som normalt koster penger. Norgesmesterskapet i mixed curling. NM Mixed er et nasjonalt curlingmesterskap. Turneringen er åpen, og personer fra andre nasjoner kan gjerne delta. Vinneren av turneringen får som regel førsteretten til å spille europamesterskapet i samme format. Vinnere. 1995 – Halden Curling Club (Jan Øivind Hewitt, Anne Grethe Bremnes, Jan Marcus Lilledal, Anne Grethe Hewitt) 2000, 2001, 2002, 2003 – ikke avholdt 2004 – Oppdal Curling Club (Øivind Andre Grøseth, Solveig Enoksen, Kristin Skaslien, Hans Roger Tømmervold) 2005 – Lillehammer Curling Club – (Thomas Løvold, Linn Gitmark, Thomas Due, Camilla Grøseth) 2006 – Snarøen Curling Club (Håvard Vad Petersson, Henriette Wang, Christoffer Svae, Åsa Celius) 2007 – Halden Curling Club (Jan Marcus Lilledal, Anne Grethe Hewitt, Jan Øivind Hewitt, Anne Christine Berg) 2008 – Snarøya Curling Club (Thomas Løvold, xx, Christoffer Svae, xx) 2009 – Oppdal Curling Club (Eli Skaslien, Steffen Walstad, Kjersti Husby, Steffen Mellemseter) 2010 – Mixed Curling Club (Sander Rølvåg, Kristine Davanger, Frode ?, xx) 2011 – Halden Curling Club (Ole N. Hauge, Hilde Stenseth, Tomas Moe, Anne Grethe Bremnes) 2012 – Mixed Curling Club (Magnus Nedregotten, Pia Trulsen, Steffen Walstad og Ingvild Skaga) Hedvig av Holstein. Hedvig av Holstein, født 1398, død 1436, fyrstinne av Werle-Wenden og grevinne av Oldenburg. Hun var datter av Gerhard VI av Holstein (d. 1404) og Katharina Elisabeth av Braunschweig-Lüneburg (d. 1417/1422). Hedvig giftet seg første gang med fyrst Balthasar av Mecklenburg-Werle før 18. april 1417. Ekteskapet var barnløst. Ektefellen døde i et pestutbrudd i 1421. 23. november 1423 inngikk hun en ny bryllupskontrakt og giftet seg med grev Didrik den lykkelige av Oldenburg (død 1440). Hedvig av Holstein ble begravet i St. Lambert i Oldenburg. SunView. SunView (engelsk forkortelse for "Sun Visual Integrated Environment for Workstations"), opprinnelig kjent som SunTools, var et vindussystem som ble utviklet av Sun Microsystems i midten av 1980-årene. SunView ble lansert som en konkurrent til vindussystemet X og ble levert sammen med SunOS 2.2 i mai 1993. I motsetning til vindussystemet X og andre vindussystemer for Unix og Unix-lignende operativsystemer, ble store deler av SunView implementert i operativsystemet kjerne. SunView kjørte på Sun arbeidsstasjoner med monokrome, gråskala- og fargeskjermer, og sørget for et interaktivt grafisk brukergrensesnitt for tekniske beregninger, publisering av dokumenter, medisinsk og annen programvare. Didrik den lykkelige. Didrik den lykkelige, Didrik av Oldenburg (født 1390, død 14. februar 1440) etterfulgte sin eldre bror Christian VI. som greve av Oldenburg i 1423. Didrik var sønn av Christian V. av Oldenburg og grevinne Agnes av Hohnstein. Han var gift med Adelheid av Oldenburg-Delmenhorst (død ca. 1404) og fra 1423 med Hedvig av Holstein (død 1436). Odd Anders With. Odd Anders With (født 19. april 1955 i Mo i Rana) er en norsk skoleleder og tidligere journalist og politiker (KrF). With var statssekretær i Barne- og familiedepartementet 1997–1999 og 2001–2003. Han har også vært 2. nestleder i Kristelig Folkeparti i fire år. Han var heltidspolitiker i Trondheim inntil han trakk seg i 2010, og trakk seg da også som gruppeleder i Trondheim bystyre. Han er cand.mag. i rettsvitenskap, offentlig rett og idéhistorie, og har gått medielinjen ved Rønningen folkehøgskole. With var redaktør i "Credo" 1983–1985, journalist i "Adresseavisen" 1985–1993, journalist i Vårt Land 1993–1995 og programsekretær i NRK P1 1996–1997. Han har vært klubbleder ved NRK på Tyholt og i "Adresseavisen" samt leder i Trondhjæms Journalistforening. Fra 1. august 2010 er han daglig leder ved Aglo videregående skole. With er sønn av KrF-politiker Odd With og far til musikeren Aleksander Denstad With. Svenska litteratursällskapet i Finland. Svenska litteratursällskapet i Finland ("SLS") er et vitenskapelig samfunn for finlandssvensk litteratur, kultur og forskning med hovedsete i Helsingfors. Samfunnet ble grunnlagt i 1885 til minne om Johan Ludvig Runeberg. Svenska litteratursällskapet har et eget forlag hvor det utgis vitenskapelige bøker og skriftrekker med tilknyning til den svenskspråklige kulturen i Finland. Emnene spenner over historie, litteraturvitenskap, svensk språk, etnologi, folkloristikk og samfunnsvitenskap. Selskapet besitter en rekke arkiver og samlinger for ivaretagelse av den svenske kulturarven i Finland. Disse er De tre første arkivene ligger i Helsingfors, de to siste i Vasa. Selskapet utdeler årlig en rekke stipend og priser. Den største prisen er Tollanderska priset som utdeles på Runebergs fødselsdag den 5. februar. Jon Arne Sægrov. Jon Arne Sægrov (født 25. mai 1962) er en norsk produsent og tekstforfatter for sceneproduksjoner. Han var med å starte Stavanger Revyteater i 1987. Ut fra Stavanger Revyteater har produksjonsselskapet Kvammen & Sægrov produksjoner AS og scenedriftsselskapet Stavanger Scenedrift blitt etablert. Jon Arne Sægrov er styreleder i begge disse selskapene. I 1989 var Jon Arne Sægrov sentral i opprettelsen av Gosenrevyen. Siden har han årlig skrevet og vært leder for revyen som hvert år spilles med 230 ungdommer som artister på scenen for et publikum på. Jon Arne Sægrov er utdannet Cand. Paed. Han er medlem i Norsk Revyforfatterforening og har mottatt Stavanger kommunes kulturpris (2004) og Stavanger Aftenblads kulturpris (2006). Birthe Rønn Hornbech. Birthe Johanne Sparrevohn Rønn Hornbech (født 18. oktober 1943 i København) er en dansk forfatter, jurist og politiker (V). Hun har siden 1990 vært medlem av Folketinget for Køgekretsen, og har siden 2007 også vært integrerings- og kirkeminister i Anders Fogh Rasmussens tredje regjering og Lars Løkke Rasmussens regjering. Hornbech er cand.jur. fra Københavns Universitet (1971), og har senere arbeidet blant annet som visepolitimester og undervist ved den danske politihøysksolen. Hun har skrevet en rekke bøker innenfor politikk og undervisning. Egenandel. Egenandel er et begrep som benyttes i sammenheng med tjenester og produkter som leveres etter Folketrygdloven, og betegner den delen av kostnaden en pasient skal betale for ytelsen. Dette gjelder både tjenestehonorarer og kjøp av medisiner foreskrevet på såkalt blå resept. Satser for egenandel blir gitt som forskrift ved endringer, eksempelvis etter forhandlinger tilknyttet lønnsoppgjør. Ordningen fungerer slik at den største andelen av vederlaget dekkes av NAV etter regning, mens pasienten betaler et mindre standardhonorar/medisinpris. Leverandøren fører egenandelsbetalingene inn i et offentlig dataregister som holder regnskap med den enkeltes utgifter til egenandeler. Av hensyn til økonomien til dem som er kronisk eller varig syke, er det lagt inn et maksimalbeløp for egenandelsbetaling hver enkelt kalenderår. Når en pasient har nådd dette taket, utstedes frikort. Ved å vise dette, vil pasienten slippe å betale flere egenandeler inneværende kalenderår. Tidligere måtte pasientene selv føre regnskap med og dokumentere egenandelsbetalinger og selv sende inn regnskap når taket var nådd. Registreringen av egenandeler og utsendelse av frikort ble gjort elekronisk fra 2010. Tyge Rothe. Tyge Jesper Rothe (født 16. januar 1731, død 19. desember 1795) var en dansk forfatter og historiker. Ved hjelp av J.H.E. Bernstorff og A.G. Moltke fikk Rothe et kongelig reiselegat som gjorde han i stand til å foreta en treårig reise. Etter hjemkomsten i 1758 var han i en periode lærer for arveprins Frederik. Rothe var aktiv i samfunnsdebatten om bøndenes vilkår og forholdet til staten. Han skrev flere bøker inspirert av opplysningstidens filosofi og var tydelig påvirket av Montesquieu. Under Struensees regime var han en kort periode borgermester i København og senere ble han utnevnt til utsending i det nyopprettede finanskollegiet. Rothes departement hadde hele landbovesenet under seg. Bare 7 måneder etter kollegiets opprettelse ble det oppløst i forbindelse med Struensees fall. I forbindelse med landbosaken utga han flere vitenskapelige skrifter, blant annet ("Om de saakaldte Bryder i Middelalderen", "Nordens Statsforfatning før og i Lenstiden", 2 Bd., 1781-1782) og "Danske Agerdyrkeres Kaar eller vort Landvæsenssystem, som det var 1783" (2 Bd., 1784-1786). Kringkastingsrettigheter for Vinter-OL 2010. Kringkastingsrettighetene for Vinter-OL 2010 forteller hvilke radio og TV-kanaler som hadde rettighetene til å sende fra Vinter-OL 2010 i Vancouver. Jag väntar…. «Jag väntar...» er én av den svenske forfatteren Dan Anderssons best kjente dikt. Den inngikk i novelle- og diktsamlingen "Kolvaktarens visor", som ble utgitt i 1915. Diktet ble senere tonesatt av Gunnar Turesson og spilt inn på plate av Hootenanny Singers og visesangeren Sofia Karlsson. Den norske sangeren Oddvar Tangen med Robert Levins orkester spilte inn sangen 25. juni 1954. Den ble utgitt på 78-platen HMV A.L. 3400 Visa med dens tekst har blitt én av de mest elskede svenske sangene og spilles blant annet flittig såvel i brylluper som i begravelser. Herremann. Herremann (dansk: herremand) er et dansk begrep oppstått på 1200-tallet. Ordet betegner en mann som mottok lønn eller privilegier og som tjente en herre. Herren kunne være en konge eller fyrste og herremannen tjente som kriger eller embetsmann. Senere ble de kalt adelsmenn og ordet herremann fikk nærmest betydningen godseier. Ellevte roman, bok atten. "Ellevte roman, bok atten" er en roman utgitt av den norske forfatteren Dag Solstad i 1992. Handlingen er i det store og hele lagt til Kongsberg, som hovedpersonen, romanens jeg-person, samfunnsøkonomen Bjørn Hansen, har flyttet til for å leve nær sin elskerinne Turid Lammers. Hansen og Lammers spiller amatørteater, og mye av handlingen dreier seg rundt en oppsetning av Henrik Ibsens "Vildanden". Romanen avsluttes på dramatisk vis, ved at Hansen kommer hjem fra et besøk i Vilnius i rullestol. Solstad fikk Kritikerprisen for romanen i 1993. I sin "17. roman" i 2009 plukker Solstad opp tråden fra "Ellevte roman, bok atten". Tronderøy. Indre og Ytre Tronderøy er to øyer som ligger utenfor Blindleia i Lillesand kommune. Indre Tronderøy er ca 400 mål. Ytre Tronderøy er litt større – ca. 650 mål. De to øyene ligge like øst for Gamle Hellesund. På Ytre Tronderøy ligger et nedlagt gårdsbruk med noen titalls dyrket mark. Ytre Tronderøy er ligger ytterst i skjærgården. Det er mange stier rundt på øya som muliggjør naturopplevelser. Det er noen få hytter på øya. Downing Street 10. Downing Street 10 er adressen til den britiske statsministerboligen i London. Siden Robert Walpole etablerte tradisjonen på 1730-tallet har de fleste britiske statsministre bodd i dette huset. Huset er dermed blitt et sterkt symbol på det britiske statsministerembete. I en periode på 1800-tallet var huset mindre populært blant britenes førsteministre. Det skyldtes blant annet at de fleste var svært velstående, og hadde langt bedre boliger de heller benyttet. Huset var også preget av dårlig vedlikehold. På 1900-tallet har det blitt mer vanlig at statsministeren med familie faktisk bor i huset. Et unntak var Tony Blair, statsminister fra 1997 til 2007. Han og hans finansminister Gordon Brown byttet bolig. Nabobygningen, Downing Street 11, er boligen til den britiske finansministeren. Liste over flyplasser i Brasil. Liste over brasilianske flyplasser. Følgende er en liste over de viktigste brasilianske flyplassene, delt inn etter region og delstater, navngitt med det offisielle navnet og/eller navnet det er best kjent som. I tillegg kommer IATA- og ICAO-kodene. Flyplasser. __NOTOC__ Tocantins. Brasil Patrizia Telese. Patrizia Telese O.Ss.S, født 16. juli 1945 i Avellino i Italia, er en italiensk nonne, som siden 25. juni 2009 har virket som priorinne ved Birgittaklosteret i Trondheim. Hun har tidligere tjenestegjort i Assisi og ved hovedklosteret i Roma samt i Sveits, Sverige og Estland. Strukturelt protein. Med strukturelle proteiner menes proteinmolekyler som brukes til å bygge vev eller celler i dyr. De har ofte ingen katalytisk funksjon, opptrer ikke som enzymer, men gir celler og vev sin form, styrke og elastisitet. De fleste strukturelle proteiner er karakterisert ved at aminosyrene opptrer i gjentatte sekvenser. Sklerotin. Sklerotin (av gresk "skeleron" «hard») er en proteinstruktur, hovedsakelig i eksoskjelettet til leddyr som insekter og krepsdyr. Sklerotin brukes for å gi styrke til det ytre skjelettet, spesielt til områder med høyt mekanisk stress, mens kitin gir mulighet for bevegelse. Sklerotin dannes av fenoliske forbindelser av proteinet Arthropodin. På grunn av den fenoliske forbindelsen er sklerotin stivt og kan ikke løses opp. Sklerotiseringen fører til en brun eller sort farge på leddyr som for eksempel biller. Broddslire. Broddslire er en sklerotinisert todelt struktur innvendig i bakkroppen som er festet til bakkanten av stikkebrodden hos insekter med sterile hunner (arbeidere), særlig hos humler, bier og stikkevepser blant de sosiale insektene. Her er det igjen festet muskler, som gjør det mulig for dyret å bevege brodden ut og inn av bakkroppen. Broddslirens sklerotinisering gir artsspesifikke form- og fargevariasjoner for forskjellige arter av humler, og er en god hjelp i artsbestemmingen av hunner. Arne Klavenes. Arne Kristian Klavenes (født 26. juli 1952 i Holmestrand) er en tidligere norsk toppsyklist. Som ung ble han bemerket idet han vant Nymark Idrettslag sitt tredagers (1970), han gikk for Horten og Omegn CK. Året etter var han på landslaget i lagtempo med Knut Knudsen, Arve Haugen og Dag Linnestad. Under Telemark rundt 1975 gikk han og Jan Martin Aaberg med to svensker på "Mobil Bianchi"-laget og fikk refs for å bruke trøye som ikke var godkjent av Norges Cykleforbund. Han fikk 8. plass i sykling under Sommer-OL 1976 100 km lagtempo med Geir Digerud, Magne Orre og Stein Bråthen. Han gikk til «kjøkkenlaget» Birkenes IL i 1979 og la opp som toppsyklist etter 1980-sesongen. I 1985 ble han trener for Nittedal CK etter at Olav Thon gikk inn som sponsor. Liphistiidae. Leddedderkopper (Liphistiidae) er den mest primitive, nålevende gruppen av edderkopper. I motsetning til alle andre nålevende edderkopper er bakkroppen (opsithosoma) tydelig segmentert, med skilte ryggplater og bukplater for hvert ledd. Dette er primitivt trekk – hos de øvrige edderkoppene er bakkroppsleddene sammenvokste. Et annet trekk som skiller dem fra de aller fleste andre edderkopper er at de mangler giftkjertler. Familien Liphistiidae danner en underorden for seg, Mesothelae. Utseende. Forholdsvis store, kraftige, brune eller mørkfargede edderkopper. De kjennes lett på at bakkroppen er ledd-delt, med en rekke adskilte rygg- og bukplater. Øynene sitter samlet på en knøl foran på forkroppen, ikke ulikt vevkjerringer (Opiliones). Chelicerene har dolklignende spiser som peker nedover og bakover, og mangler giftkjertler. De har fire par spinnvorter (det ene paret er noe redusert hos slekten "Heptathela"), uten en silplate (cribellum) foran. Respirasjonssystemet består bare av boklunger og er regnet som lite effektivt, dette kan forklare hvorfor disse artene er forholdsvis lite aktive dyr. Levevis. I likhet med mygalomorfe edderkopper sitter Liphistiidae gjerne i ro i en silkekledt tunnel og venter på at et passende byttedyr skal passere innenfor rekkevidde. Noen arter spinner snubletråder som radierer ut fra tunnelåpningen, napp i disse viser at et byttedyr er i nærheten, så edderkoppen kan rase ut og fange det. Tunnelen er dekket med en klappdør av silke og vegetasjonsrester, og godt kamuflert. Hunnene, som sjelden forlater tunnelene sine, kan lever i mange år og skifter hud også etter at de har blitt kjønnsmodne. Hannene vandrer omkring om natten på leting etter hunner. Noen arter lever i huler og holder til i silkestrømper som er festet til veggen i hulen i stedet for tunneler i bakken. Utbredelse. Gruppen er utbredt i Sørøst-Asia, inkludert Kina og de sørlige delene av Japan. Brother Firetribe. Brother Firetribe er et finsk band som spiller klassisk metal, hard rock og rock. Morten Andersen. Morten Andersen (født 10. september 1965 i Akershus) er en norsk bildekunstner og fotograf, bosatt i Oslo. Han er utdannet ved International Center of Photography i New York. Fotografisk er han mest kjent for sine bilder fra storbymiljø og musikkmiljø. På 1980-tallet og 1990-tallet fotograferte han mye for musikkavisen Beat med bilder fra Oslos rockescener. I 1995 startet han plateselskapet hit me records sammen med Kjetil Andersen. Han har utgitt flere bøker og har hatt en rekke fotoutstillinger i inn- og utland, blant annet i Museet for samtidskunst. Han er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Korrespondanseanalyse. Korrespondanseanalyse er en multivariat statistisk teknikk for å analysere forholdet mellom variablene i en krysstabell. Metoden består i å regne ut kji-kvadrerte avstander mellom kolonne- og radprofilene, slik at kategoriene kan representeres som punkter i et plan eller et rom. Aksene eller dimensjonene i planet eller rommet representerer da hovedkontraster eller -opposisjoner mellom kategoriene. Kolonnekategorier som ligger nære hverandre i rommet har da lignende radprofiler, altså lignende sammensetning av radkategorier – og radkategorier som ligger nære hverandre har lignende kolonneprofiler. Slik åpner metoden for en intuitiv, induktiv og visuell analyse av store krysstabeller. Aksene eller dimensjonene i planet/rommet kan tenkes som underliggende strukturer, analogt med hvordan faktorer tolkes i klassisk faktoranalyse. I empirisk samfunnsforskning er korrespondanseanalyse forbundet med, og popularisert av, Pierre Bourdieus arbeider, særlig Distinksjonen. I Bourdieus arbeider ble etterhvert multippel korrespondanseanalyse (MCA) tatt i bruk. Denne metoden muliggjør undersøkelser av langt større antall variabler. Postgiro Norway. Postgiro Norway var et norsk sykkelritt for kvinner, i sin tid et av verdens viktigste. Det hadde navnet Postgiro Grand Prix 1983-86. Det ble siden 1983 sponset med mellom 1 og 3 millioner årlige kroner av Postgiro, og hadde gode norske resultater av blant andre Unni Larsen. Løpet haddeprolog på Jessheim og var innom steder som Hamar, Elverum, Lillehammer, Gjøvik, Brandbu, Beitostølen, Valdresflya, Hønefoss, Kongsberg, Skien og Tønsberg. Etterhvert sluknet de norske, og selv om rittet var blant verdens største da det ble avviklet i 1990, gikk Postgiro over til å heller sponse langrenns-laget "Team Postgiro". I sluttåret 1990 var prolog i Kristiansand, og rittet innom steder som Arendal, Porsgrunn, Sandefjord, Tønsberg, Kongsberg og Karl Johans gate (Oslo). Dessverre hadde man doping-skandaler, som franske Jeannie Longo som tre av tre ganger ble doping-avslørt for efedrin. Hun slapp straff hver gang, da anmeldelsen til UCI ble feilsendt. Amerikanske Janelle Parks ble avslørt i 1989 og straffet. Liste over medlemsorganisasjoner i LNU. Liste over medlemsorganisasjoner i LNU er en liste over medlemsorganisasjoner i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. Organisasjoner merket med * har observatørstatus, organisasjoner merket med ** har etableringsmedlemskap. Student og elevorganisasjoner. LNU Liste over LNUs ungdomsdelegater. Liste over LNUs ungdomsdelegater er en liste over Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner sine kandidater til FNs generalforsamling. Breidlivatnet (Nissedal). Breidlivatnet er et vann som ligger øst i Nissedal kommune, ved grensa til Drangedal. Det naturlige utløpet til nabovannet Holmevatnet er demmet opp, og vannene dreneres sammen via noen mindre vann til "Buvasselva" og Suvdøla i Drangedal for kraftproduksjon i Suvdal kraftverk og Suvdøla kraftverk. Skattesanksjon. Skattesanksjon er økte skatteinntekter ved at ulike skattytere eller ulike typer aktiviteter skattlegges hardere enn det som følger av det generelle regelverket. Skattesanksjoner utgjør differansen mellom skatt etter den avvikende regelen og skatt etter referansesystemet. Hva som defineres som en skatteutgift er således avhengig av hva som anses å være sammenlikningsgrunnlaget. Hvorvidt det er snakk om en skattesanksjon eller en skatteutgift avhenger også av hvordan referansesystemet er utformet. Skatteutgifter medfører redusert skatt i forhold til et gitt referansesystem. En skattesanksjon innebærer derimot at enkelte skattytere eller enkelte typer aktiviteter får høyere skatt enn det som er vanlig. Begrepet «skatteutgift» ble offisielt brukt første gang i 1968, da USA la fram sitt første skatteutgiftsbudsjett. I 1984 la OECD første gang fram en rapport om 11 av medlemslandenes erfaringer med beregning av skatteutgifter. Mange land publiserer jevnlig oversikter over skatteutgifter. I Nasjonalbudsjettet 1999 ble en slik oversikt publisert for første gang for Norge. Etter dette har Finansdepartementet årlig presentert en oversikt over skatteutgifter og -sanksjoner i nasjonalbudsjettene. Eksempel på skattesanksjon. I Norge er CO2-avgiften er en miljøavgift, og satsen pr. utslippsenhet burde være lik for alle anvendelser. Det er imidlertid ulike satser for ulike produkter og anvendelser. Bensin er ilagt en høyere CO2-avgift enn den generelle CO2-avgiften på mineralolje. Hvis den den generelle CO2-avgiften på mineralolje utgjør referansesystemet, vil den høye CO2-avgiften på bensin være en skattesanksjon. Hypertermofile organismer. a>.Hypertermofile organismer er organismer som kan leve i ekstremt varme omgivelser — fra 60 °C og oppover. Optimal temperatur for de fleste hypertermofile organismer ligger over 80 °C. De fleste hypertermofile organismer hører til det biologiske riket arkebakterier ("Archaea"), som inneholder mange mikroorganismer med uvanlige krav til livsbetingelser, sammenfattet under betegnelsen "ekstremofile". Men også noen ekte bakterier (fra riket " Bacteria") er i stand til å tåle temperaturer på rundt 100 °C. Mange hypertermofile kan også overleve i miljøer med andre ekstreme utfordringer, som høy surhetsgrad eller et høyt nivå av UV- eller gammastråler. Edmund Kemper. Edmund Emil Kemper III (født 18. desember 1948), også kjent som «The Co-ed Killer» er en amerikansk seriemorder som var aktiv i California på begynnelsen av 1970-tallet. Han startet sin kriminelle liv ved å skyte begge sine besteforeldre da han var 15 år gammel. Kemper drepte og lemlestet senere seks kvinnelige haikere i Santa Cruz-området. Han myrdet sin mor og en av hennes venner før han overga seg til myndighetene. Etterforskningen bekreftet at han hadde en IQ på 136. Han var 2,06 meter høy og veide 140 kg. Han ble siden dømt til livsvarig fengsel og soner for øyeblikket ved California State Prison Solano. Strømningspumpe. Strømningspumper, også kalt rotodynamiske pumper eller kinetiske pumper er en av de to hovedkategoriene av pumper. Den andre er fortrengingspumper. Strømningspumper deles igjen inn i radial- og aksialpumper. Ei sentrifugalpumpe er ei radial strømningspumpe, fordi fluidet blir pressa ut langs radien til drivakselen. Ei propellpumpe er ei aksial strømningspumpe, der strømmen ut av pumpa går langs akselen. Flashback. Flashback er en italiensk film fra 1969 regissert av Raffaele Andreassi med norske Fred Robsahm i en av rollene. Filmen fikk flere priser; Golden Globe Foreign Press, Grillo Silver Premium (St. Vincent), Turisme & Entertainment Award og en Silverstar ved filmfestivalen i San Francisco. Det ble valgt inn i Cannes Filmfestival 1969 og nominert til Gullpalmen. Etter visning av filmen på festivalen ble publikum stående igjen og klappe. Etter regissørens død i 2009 har filmen fått en renessanse. Unix Systems Laboratories. Unix System Laboratories (USL) var et IT-selskap fra USA som ble opprettet i 1989 som en del av Bell Laboratories. I 1990 ble det slått sammen med UNIX Software Operation, som også var en underavdeling av Bell Laboratories. Selskapet fikk da ansvaret for utviklingen av og lisensieringen av Unix, og ble et heleid datterselskap av AT&T. I juni 1993 ble USL oppkjøpt av Novell, sammen med alle dets patenter, varemerker og lisenskontrakter. Demetrio Albertini. Demetrio Albertini (født 23. august 1971) er en tidligere italiensk fotballspiller som tilbragte størstedelen av karrieren i AC Milan der han vant fem ligamesterskap og en mesterligatittel. Han har spilt 79 landskamper for, deriblant i fotball-VM i 1994 og 1998 og fotball-EM i 1996 og 2000. Albertini var midtbanespiller og kjent for sitt blikk for spillet og sin gode pasningsfot. Klubbkarriere. Albertini ble født i Besana i Brianza som ligger i provinsen Milano. Han tilbrakte sine ungdomsår i junioravdelingen til AC Milan og debuterte for klubben som 17-åring i 1989. I 1989/90-sesongen var han utlånt til Padova, men i den påfølgende sesongen etablerte han seg i Milan-laget. Han spilte fast i de neste fjorten sesongene og vant fem Serie A-titler (1992, 1993, 1994, 1996 og 1999). Han var også med på å spille Milan fram til tre mesterligafinaler på rad fra 1993 til 1995, med seier i 1994. Han spilte omtrent 300 seriekamper og 41 europacupkamper for laget. Etter at Albertini forlot Milan i 2002 var han innom flere forskjellige klubber. Han spilte for Atletico Madrid, Lazio, Atalanta og Barcelona, men aldri mer enn en sesong i hver klubb. Landslagskarriere. Albertini debuterte for Italia mot i 1991 og deltok på OL-laget i 1992. I 1994 var han etablert på landslaget og spilte fra start i alle kampene da Italia tok seg til VM-finalen, der det ble tap for på straffeparkkonkurranse. Albertini skåret i straffekonkurransen. I 1998 var han også med på det italienske laget som denne gangen røk ut i kvartfinalen mot. Igjen kom tapet etter straffesparkkonkurranse, men denne gang var Albertini en av dem som bommet. Totalt fikk han 79 landskamper og skåret tre mål. Antrodiaetidae. Antrodiaetidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører den forholdsvis primitive gruppen Mygalomorphae. Disse edderkoppene finnes nesten bare i USA. Utseende. Antrodiaetidae tilhører gruppen mygalomorfe edderkopper, der chelicerene har klør som peker bakover. De er middelsstore til nokså store (5-25 mm), kraftige edderkopper med særlig kraftige bein. De er ikke påfallende hårete, virker ved første øyekast nesten nakne, og er brune på farge, gjerne noe blanke, beina gjerne litt rødlige. De åtte øynene sitter samlet i et rektangulært område foran på forkroppen, de fire bakerste øynene er gruppert i ett par på hver side, de fire fremste danner en tverrlinje med lik avstand mellom de fire. Chelicerene er store, klørne peker bakover og litt innover. Bakkroppen er gjerne forholdsvis liten bortsett fra eggfylte hunner. Den har en oval. mørk plate foran på ryggen. Bakerst er det to par spinnvorter, de ytre er lange og tre-leddete, de indre er kortere, en-leddete og litt kølleformede. Hannens palpeorganer (parringsorganer) er formet som en enkel sprøyte. Levevis. Som de fleste mygalomorfe edderkoppene sitter de gjerne stille inne i en silkekledt gang og venter på at byttedyr skal passere innen rekkevidde. Hos noen arter er inngangen til tunnelen litt opphøyet som et lite tårn. Åpningen blir lukket av en foldet dør eller en fall-lem av silke og planterester. Utbredelse. Denne familien er nesten utelukkende utbredt i USA, der de finnes både i den østlige og den vestlige, men ikke i de sentrale delene. I tillegg er det kjent to arter fra Japan. Kjell Grønner. Kjell Grønner (født 14. oktober 1935 i Bergen) er en norsk teolog som har hatt en rekke prestestillinger. I perioden 1965–72 var han ungdomsprest i Bergen KFUM, hvor han særlig er kjent for å ha startet den første norske Ten Sing-gruppen i 1967. Grønner etablerte også Shalom ungdomssenter i Bergen 1972–74. Han var generalsekretær i Norges kristelige ungdomsforbund 1974–82, fengselsprest i Bergen kretsfengsel 1982–86, leder av Kalfarkollektivet behandlingssenter for rusavhengige 1985–94. I 1994 var Kjell Grønner initiativtager og leder for Kalfarhuset ettervernsenter for tidligere rusavhengige. I 2009 engasjerte Grønner seg i kampen mot den kjønnsnøytrale ekteskapsloven, hvor han blant annet holdt appell på Festplassen. Gris. Gris eller svin ("Sus scrofa domesticus"), også kjent som tamgris og tamsvin'", er en underart av villsvin ("Sus scrofa"). I vitenskapelig sammenheng blir tamgrisen også referert til som "Sus domesticus". Mye tyder på at tamgrisen oppsto som følge av flere samtidige uavhengige prosesser på forskjellige steder i verden. Den ble trolig først domestisert i Det nære østen, Kina og i Tyskland. Det kan ha skjedd for omkring 11 000 år siden. Beskrivelse. Grisen er langstrakt og kortbeint. Hodet er middels stort og snutepartiet kalles tryne. Halen er tynn og kort og bæres ringlet. Lemmene ender opp i klauver. Trynet er et ideelt arbeidsredskap til å rote i jorden med. Siden tamgris og villsvin er samme art kan de også parre seg og få forplantningsdyktig avkom. Det har resulterert i at de fleste såkalte villsvin i USA i dag egentlig er etterkommere av importerte ekte villsvin og rømte tamgriser. Slike blandingsgriser finnes også flere andre steder i verden og er et resultat av at tamgris ofte rømmer og parrer seg med villsvin. Tamgrisen blir gjerne mye større enn ekte villsvin. Også den er en alteter (omnivor), noe som betyr at den spiser både plante- og animalsk føde. Et ukastrert hanndyr kalles "råne", mens en hunnen kalles "su(gge)" eller "purke". En kastrert hanngris kalles vanligvis "galt(e)", men ordet kan i noen sammenhenger også være en benevnelse på en hanngris som ikke er kastrert. Avkommet kalles "grisunger", men fra de blir omkring 2–3 måneder gamle benevnes de gjerne som "kultegriser". Da er ungene avvendt. Grisunger som ales opp med tanke på kjøttproduksjon kalles "smågris" til de veier cirka 20 kg. Såkalt "slaktegris" er større griser som er oppfôra for kjøttproduksjon. Levende norsk slaktegris veier 20–100 kg (typisk 95 kg) ved slakting. Slaktevekten er normal cirka 75 kg. Grisen i Europa. Det eldste beviset man har for domestisert gris i Europa stammer fra Tyskland og er omkring 11 000 år gamelt. Innblandingen av asiatiske tamgriser ser først ut til å ha startet på 1700-tallet. I Norge har man trolig hatt tamgris i omkring 3 500 år eller mer, det bekrefter et arkeologisk funn fra den store helleren på Ruskeneset ved Straume bro i Fana. Funnet er datert til år 1500–1400 f.Kr. Grisen kom sannsynligvis til Norge med innvandrende folkeslag fra Mellomeuropa, antagelig via Danmark og Sverige. Grisens betydning. Knapt noe dyr på kloden har etterlatt seg et slikt vell av ord og uttrykk som grisen, og paradoksalt nok er de fleste kontroversielle. På den ene siden finner man en flom av respekt, på den andre det motsatte. Grisen figurerer i såvel i kunst som adelig heraldikk. Den brukes som et symbol på godt og vondt. Et begrep som «svinedyrt» indikerer at noe er kostbart, og kanskje i overkant av hva man kunne forvente. Samtidig indikerer det at grisen må ha vært verdifull. «Din gris» gir assosiasjoner til noe urent eller uærlig, og har nok sammenheng med det miljøet griser trives i. «Griseheldig» gir assosiasjoner til tilfeldig flaks og lykke. Dette og en rekke andre slike uttrykk er en klar indikasjon på at grisen har vært svært betydningsfull for mennesket gjennom lang tid. I Kina har man sågar valgt å hedre grisen i sin kalender. I Norge har vi uttrykket «kjælegris» som understreker at grisen alltid har vært noe mer enn mat for oss. Svineavl i Norge. Tamgrisen deles gjerne inn i raser, og det finnes et ukjent antall tamgrisraser rundt om i verden. I Europa og Nord-Amerika er såkalt landgris eller landrase den mest typiske griserasen. Dette er en grunnleggende (opprinnelig) hvit grisetype som er relativt lang og slank. Den europeiske landgrisen nedstammer fra den opprinnelige tamgrisen og har gjerne levd og utviklet seg i et område gjennom flere århundrer, men siden 1800-tallet har den blitt formet individuelt i ulike land. I Norge begynte dette arbeidet for alvor etter andre verdenskrig, da behovet for energi i kostholdet gradvis avtok som følge av økt industrialisering og endrede arbeidsvaner i befolkningen. Behovet for mindre energi i kosten førte til at den fete grisen ikke lenger var ønskelig. Det førte fram til norsk landsvin, som altså i dag er den mest dominerende griserasen i Norge. Systematisk avl med norsk landsvin begynte tidlig på 1960-tallet. Etter dette gikk utviklingen i retning av industrilandbruk. I dag er norsk griseoppdrett regnet blant de beste i verden, og Norge har blitt en betydelig eksportør av fagkunnskap på dette området, selv om landet som sådan klart er den minste produsenten av slaktegris i Skandinavia. Skandinavisk slaktegris er imidlertid kraftig influert av norske landsvingener, som har blitt de mest dominerende i disse landene. Også Finland har nå valgt å satse på norske landsvingener, sammen med en rekke andre europeiske land. Eksport foregår dessuten til USA. Produksjonsgriser er sjelden rene raser, men oftest blandinger. For å oppnå gode produsjonsresultater (godt kjøtt og god inntjening) er det vanlig å krysse rasene seg i mellom, for å hente ut ulike rasers egenskaper. Avkommet av slik kryssavl blir ofte kalt hybrider, men per definisjon er dette ukorrekt. Hybrider kan nemlig bare oppstå som følge av parring mellom ulike arter, mens disse «hybridene» alle er avkom etter krysninger med dyr av samme art. Derfor er avkommet per definisjon bastarder. I Norge er de mest vanlige avlsrasene norsk landsvin (L), norsk yorkshire (Y) og duroc (D). For sistnevnte brukes kun råner i slaktegrisproduksjon. Merkevaren «EdelGris» (fra Gilde Norsk Kjøtt) er faktisk en blanding mellom de nevnte rasene (50/25/25). Kjøttet stammer fra såkalt noroc (LYLD), som er en såkalt "trerasekrysning", avkommet etter ei norsk landsvin/yorkshiregris purke og en norsk landsvin/duroc råne. En annen type krysning er norhybrid, som er en torasekrysning mellom ei LY purke og en LL råne (25% yorkshiregris og 75% norsk landsvin). Avlsarbeidet i Norge ledes av Norsvin, som er en dominerende aktør innen griseavl og sædpruduksjon. Norsvin har også utstrakt eksport av gener og sæd til andre land. En annen matgris som har oppstått i Norge er norsk skogssvin. Denne må på ingen måte sammenstilles med ekte skogssvin, som er en egen slekt som består av tre ville, store svinearter. Norsk skogssvin er en blanding mellom oppdrettet villsvin og norsk landsvin. Slikt kjøtt, som er svært smakfullt og naturlig nok smaker av vilt, ble blant annet servert under OL på Lillehammer. I senere tid er det også blitt innført hampshiregris fra Finland til Norge, for å styrke norsk slaktegrisproduksjon (i regi av Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund). Blandinger med hampshiregris skal gi mørere og mer smakfullt kjøtt påstås det. Prosjektet regnes som unikt, fordi Norge i all vesentlighet har vært en eksportør av gris de siste tiårene. Likeledes er det i senere tid innført og startet forsøk med belgisk piétrainsvin og iberisk svin. Rånelukt og kastrasjon. Kastrasjon av hanngriser som ikke skal brukes i avl har vært vanlig over hele den industrialiserte delen av verden, for å kvitte seg med den såkalte "rånelukten" på kjøttet, men fra 2009 ble dette forbudt i Norge. Fram til da var kastrering bare tillatt om den ble utført under bedøvelse av en veterinær. Rutinemessig kastrering skal ikke foretas på gris eldre enn fire uker. I Norge forskes det inngående på løsninger som kan eliminere rånelukten. Dersom man ikke lykkes vil forbudet kunne få store økonomiske følger for oppdretterne. Rånelukt er hovedsakelig knyttet til substansene androstenon og skatol. Det er påvist genetisk sammenheng mellom rånelukt og kjønnsmodning hos hanngris, og mellom kjønnsmodning hos hanngris og purker. Gjennom å senke frekvensen av gener som er assosiert med et høyt nivå av rånelukt, håper forskerne over tid å kunne komme ned på et akseptabelt nivå for såkalt "utsortert gris". Nyere forskning viser også at endringer i fôrsammensetningen kan gi store utslag på skatolnivået i fett. Det er blant annet oppdaget at potetstivelse kan ha en positiv innvirkning. Det er ventet at Norges forbud mot kastrering også vil kunne føre til lignende konsekvenser i andre land, spesielt om forskerne finner en akseptabel løsning på rånesmaken. Fra 1. mars 2012 åpner norske slakterier for vaksinering mot rånelukt. Til nå har kastrasjon vært eneste alternativ. Svinekjøtt. a> (svineskank med surkål) er nærmest å regne som en tysk nasjonalrett Svinekjøtt er populært blant mange folkeslag, men ikke hos alle. Muslimer, ortodokse og jøder spiser av religiøse årsaker ikke svinekjøtt. Forskere har antydet at disse gruppenes motstand mot svinekjøtt kan ha sammenheng med sykdom som følge av rått svinekjøtt i førkristen tid. I Nord-Amerika, Europa og i Kina er imidlertid svinekjøtt en ettertraktet råvare, som mange også regner som sunnere enn mørkt kjøtt. I Norden er svinekjøtt det mest populære av alle kjøttslag. Moderne svinekjøtt er magert og velsmakende sammenlignet med det kjøttet som fantes på markedet før 1950. Svinekjøtt har også den fordel at fettet ligger konsentrert og lett kan fjernes. Renskåret svinekjøtt har derfor typisk en fettkonsentrasjon på kun 3–5 prosent. Den høye kvaliteten på svinekjøtt skyldes både moderne avlsmetoder og nye slaktemetoder. Storparten av griseavlen skjer med tanke på slaktegrisproduksjon. Norsk slaktegris fôres opp til den blir 20–100 kg tung før den slaktes. Slaktevekten på en kvalitetsgris utgjør typisk cirka 75 kg. Grisen parteres stort sett etter norske mattradisjoner, som altså ikke trenger å være lik andre lands. Partering i Norge. Av innmat brukes gjerne lever, nyrer, hjerte, lunger og tungen. Dessuten brukes griseblod (ferskt eller dypfrossent) til såkalt blodmat, for eksempel til blodklubb, blodpølse, blodpudding og blodpannekake. I tillegg brukes ører og hale til dyremat, for eksempel som tørkede griseører eller grisehaler som godbiter til hund. Gris som kjæledyr. Det er lenge siden mennesket oppdaget at tamgrisen har en rekke utmerkede egenskaper som kjæledyr. Det er altså ikke tilfeldig at et begrep som «kjælegris» har oppstått. Grisen lar seg dressere og kose med på linje med en hund, også med hensyn til innendørs renslighet. De mest populære rasene som kjæledyr har vært kanadisk minigris og vietnamesisk hengebuksvin. Sistnevnte blir imidlertid svært stor og passer derfor best på et gårdsbruk eller en større eiendom. Det finnes også en svensk minigrisrase kalt swedish white, men denne har ikke rukket å bli like populær (ennå). Gris som nyttedyr. Grisen har en svært god luktesans, som med litt trening kan utnyttes til en rekke nyttige formål. I Sør-Europa har man benyttet grisen til å lokalisere trøffel, selv om det nå har blitt mer og mer vanlig å bruke såkalte "trøffelhunder". Trøfler er en naturlig godbit for griser, som etter litt trening villig leter opp denne meget kostbare delikatessen. Griser med slik trening blir gjerne omtalt som "trøffelgriser". Det er også gjort forsøk med griser til å lete opp sprengstoff, våpen, narkotika og mat, alle med svært tilfredsstillende resultater (både med hensyn til hva den finner og tiden det tar å trene den opp). Grisen er imidlertid ikke like hendig og bevegelig som en hund, som derfor er bedre egnet til noen av disse formålene. Helle Aarnes. Helle Aarnes (født 1971) er journalist i Bergens Tidende, bosatt i Oslo. Aarnes mottok i 2008 Den Store Journalistprisen for sin artikkelserie «Tyskerjentene» i Bergens Tidende. I 2009 ga hun ut debutboken ' på Gyldendal forlag. Boken er planlagt utgitt som film. Benetéau. Benetéau er en av verdens største produsenter av seil- og fritidsmotorbåter og har produksjonsfasiliteter i Frankrike og USA. Seilbåtprodiksjonen har flere linjer med First og Oceanis båtene samt Lagoon katamaraner. I Norge har modellene First Class 8 og First 31.7 fått betydning som entypekjølbåter. Eluveitie. Eluveitie (uttalt "El-vey-ti") er et folk metal band fra Sveits. Bandet oppstod i 2002, som et studieprosjekt til formann Chrigel. I 2003 ga de ut EPen Vên som de slapp på nytt igjen i 2004. Siden ga de ut albumet Spirit i 2006. I slutten av 2007 skrev de kontrakt med plateselskapet Nuclear Blast, og albumet Slania ble sluppet i februar 2008. Eluveitie bruker tradisjonelle instrument, sånn som gitar og høye vokaler. Tekstene er ofte på det utdødde språket gallisk, da spesielt på Evocation I - The Arcane Dominion fra 2009. Navnet "Eluveitie" er gallisk for "Jeg er Helvetiieren". "Helvetii" var en gallisk stamme i det som nå er Sveits. Unni Larsen. Unni Larsen Fjeldstad (født 23. mars 1959) er en tidligere norsk toppsyklist og hundekjører, med fire kongepokaler, tre nordiske mesterskap og 19 NM-gull, hvorav ett i hundekjøring. Hun syklet først for Bærum, så for Ullensaker. Mot slutten syklet hun for Eidsvoll SK og la opp i 1993 etter en prolaps like før VM. Larsen er forøvrig møbelsnekker av utdanning Motif. Motif er navnet på et grafisk brukergrensesnitt basert på vindussystemet X, som kjører på Unix og andre POSIX-kompatible operativsystemer. Motif er også navnet på et widget verktøy for utvikling av programvare på slike plattformer. Motif oppstod i 1980-årene som en konkurrent til OPEN LOOK på Unix arbeidsstasjoner. Det er idag den grunnleggende byggesteinen i Common Desktop Environment. Motif API er definert gjennom standarden IEEE 1295. Versjon 2.1 av Motif støtter Unicode, som har fått stor utbredelse i mange flerspråklige datasystemer. Utseendet til Motif er preget av dets firkantige «meislede», tredimensjonale effekter på de ulike delene av brukergrensesnittet – menyer, knapper, rullegardin-knapper, tekstbokser, og lignende. Motif ble konstruert for å ligne på datidens Microsoft Windows og OS/2's Presentation Manager, og Microsoft spilte en nøkkelrolle i utformingen av den opprinnelige stilguiden. Motif ble utviklet av Open Software Foundation (OSF), som nå er blitt en del av The Open Group og ble derfor noen ganger kalt OSF Motif. Motif toolkit var den første implementasjonen av Motif APIen. Det finnes også en Open Motif som blir lansert under mer liberale lisenser. Prosjektet LessTif er en implementasjon som er fri programvare, lisensiert under GNU Lesser General Public License. Spirit (Eluveitie-album). "Spirit" er det første albumet til det sveitsiske folk metal-bandet Eluveitie. Det ble utgitt 1. juni 2006 på Fear Records, men ble gjenutgitt i 2007 på Twilight Records. Wewelsburg. 200px Wewelsburg (tysk uttale: [ˈveːvəlsˌbʊɐ̯k]) er et renessanse-slott i Nordrhein-Westfalen, i landsbyen med samme navn. Landsbyen. 200px Slottet ligger i landsbyen i samme navn, og denne omgir slottet på tre kanter. Landsbyen er nå en del av byen Büren (21 603 innbyggere pr 30. juni 2009) ved byen Paderborn. Wewelsburg har 2 185 innbyggere (pr. 31. desember 2006) og ligger langs elven Alme. Slottets historie. Slottet ble bygget i sin nåværende form mellom 1603 og 1609, som det andre hjemmet til fyrstbiskop Dietrich von Fürstenberg. Slik det framstår i dag, er det en ombygging og inkorporering av tidligere bygninger på stedet. De første bygningene ble reist allerede på 800- og 900-tallet, en annen i 1123 av hertug Friedrich von Arnsberg, men denne ble revet året etter ved hans død, av de omkringliggende bøndene som hadde bekjempet ham. I 1301 ble stedet solgt til fyrstebiskopen av Paderborn. I følge et dokument i forbindelse med handelen besto anlegget på høyden av to festningslignende bygninger: «Bürensche-» og «Waldecksche-haus», og disse ble integrert i dagens anlegg. I perioden fram til 1589 leide fyrstebiskopen eiendommen ut til underliggende lensherrer.. Slottet ble ødelagt flere ganger gjennom historien, under Tredveårskrigen i 1646 da det ble stormet og satt i brann av svenske tropper—fra hæren til den svenske generalen Carl Gustaf Wrangel. Etter 1654 ble det svært ødelagte slottet gjenoppbygget av fyrstebiskop Theodor Adolf von der Recke og hans etterfølger Ferdinand von Fürstenberg. Han utførte noen arkitektoniske endringer da de tre tårnene fikk dagens barokke utforming.. Under syvårskrigen (1756–1763) ble sannsynligvis kjellerrommene brukt som militært fengsel. Fram til 1802 var det fengselsceller i kjelleren på vesttårnet. Etter 1802 kom slottet under eierskap av den prøyssiske stat under sekulariseringsprosessen, og sto siden til forfall. I 1815 ble nordtåren ødelagt av en større brann hvor bare ytterveggen gjensto. I 1924 ble eierskapet overført til de lokale myndighetene og disse planla å bruke anlegget som et kultursenter. I 1925 ble det renovert til et lokalt museum, festlokaler og ungdomsherberge På denne tiden ble det også klart at nordtårnet var det svakeste punktet i konstruksjonen, og dette ble støttet opp med barduner. vinteren 1931/32. Etter 1925 ble imidlertid restaureringsarbeidene sterkt redusert. Schutzstaffel. Allerede i 1933 ble slottet besiktiget av Heinrich Himmler i egenskap av leder for Schutzstaffel (SS'") for å undersøke muligheten for å erverve slottet. Samtidig ble de første planer for ombygginger lagt. Fra 1934 ble slottet leid av SS fra de lokale myndighetene for 100 år til en pris av en reichsmark i året. Stedet ble et SS-kult sted, og fungerte som SS-Führerschule ("SS-lederskole") med navn "SS-Schule Haus Wewelsburg". I 1938 beordret Himmler at alle SS-ringene («Totenkopfringe») etter døde SS-soldater og offiserer skulle returneres. Planen var at disse skulle oppbevares i en kiste i slottet, og slik symbolisere at de døde medlemmene forsatt var med i SS. Hvor de anslagsvis 11 500 etter andre verdenskrig har blitt av, er ukjent. Etter 1941 ble det utviklet planer om at stedet etter krigen skulle være et minnested som «Verdens midtpunkt». Da Tysklands nederlag ble tydelig, beordret Himmler sturmbannführer Heinz Macher, sammen med 15 av sine menn, å sprenge Wewelsburg 31. mars 1945, bare to dager før den amerikanske 3. infanteridivisjon inntok området. Da Macher og hans menn gikk tom for eksplosiver, tok de i stedet i bruk stridsvognminer, men bare bare på de lite viktige sørøstre tårnet, vaktbygningen og SS-bygningen og disse ble fullstendig ødelagt. Dagens bruk: museum og ungdomsherberge. Slottet ble restaurert i årene 1948/49, og gjenåpnet 29. juni 1950 som museum og ungdomsherberge. Det opprinnelige kjøkkenet ble ombygget til byens brannstasjon. Slottet ble på 2000-tallet oppusset for døyt 70 millioner kroner, for å bli museum over overgrep begått av SS. Slottet har over tusen gjenstander utstilt. Opprettelsen av museet har skapt kontroverser da det regnes som hellig for nynazister. Slottet inneholder også et av Tysklands største ungdomsherberger, med 204 senger fordelt på 41 rom, vesentlig i østfløyen May Britt Nilsen. May Britt Nilsen (født 1958) er en tidligere norsk toppsyklist som gikk for Sandefjord SK og vant to nordiske og et tyvetall norske mesterskap. Hun var blant landets beste i landsmesterskapet (skøyter) for jenter og vant bronse (1000 m, 1973) og sølv (1000 m 1974). Som syklist var hun enda bedre: Allerede i 1973 vant hun alle ritt hun stilte opp i i Norge og Sverige, og ble kalt "damenes Knut Knudsen". Året etter var hun den første kvinnelige seierherre i et internasjonalt ritt. Hun vant de fem første fellesstarter i NM i landeveissykling. Karrieren syntes over i 1980. Atypidae. Atypidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører den forholdsvis primitive gruppen Mygalomorphae. Denne familien er den eneste gruppen av mygalomorfe edderkopper som forekommer i Nord-Europa. Utseende. "Sphodros rufipes", hann. Legg merke til de store chelicerene med klør som peker bakover Atypidae tilhører gruppen mygalomorfe edderkopper, der chelicerene har klør som peker bakover. Klørne er gjerne svært lange hos denne familien. De er middelsstore (de europeiske artene 10-18 mm), kraftige edderkopper med særlig kraftige bein. De er ikke påfallende hårete, virker ved første øyekast nesten nakne, og er brune på farge. De åtte øynene sitter samlet i et rektangulært område foran på forkroppen, de fire bakerste øynene er gruppert i ett par på hver side, de fire fremste danner en tverrlinje med lik avstand mellom de fire. Chelicerene er svært store, de holdes fremoverrettet, sett ovenfra er den nesten like lange som forkroppen, klørne peker bakover og litt innover. Bakerst er det to par spinnvorter, de ytre er lange og tre-leddete, de indre er kortere, en-leddete og litt kølleformede. Hannens palpeorganer (parringsorganer) er formet som en enkel sprøyte, men de er temmelig store hos denne familien, ulikt de fleste mygalomorfe edderkopper. Levevis. Disse edderkoppene finnes helst på åpne, tørre steder. De graver ut en loddrett tunnet foret med silke, silkeforingen fortsetter opp fra åpningen som en strømpe som ligger langs bakken, denne er kamuflert med jord og plantebiter. Insekter som setter seg på strømpen blir grepet fra innsiden og dratt inn. Edderkoppene er langlivede, utviklingen fra egg til voksen edderkopp tar omtrent fire år. Hunnen kan deretter leve flere år som voksen, men forlater ikke tunnelen sin. Hannen begir seg ut på leting etter hunnenes silkepølser. Om han finnes en slik pølse, banker han på silken for å signalisere til hunnen. Om han blir sluppet inn (og ikke spist opp), parrer han seg med hunnen, de to lever deretter sammen i noen måneder før hannen dør om høsten og blir spist opp av hunnen. Hunnen legger sine egg hengt opp inne i silkerøret, de klekkes neste sommer. Edderkoppungene blir i morens tunnel til våren deretter (deres andre leveår) før de vandrer ut for å bygge sin egen tunnel. Disse edderkoppene spinner svært tette spinn, som noen steder har vært brukt til bandasjer. Det er mulig at silken inneholder stoffer med antiseptiske egenskaper. Utbredelse. I mellom- og nord-Europa finnes det to arter, "Atypus affinis" forekommer så langt nord som Danmark (blant annet på Himmelbjerget), men er ikke vanlig. Ellers er familien utbredt i Nord-Amerika, i Afrika og i Asia. Seventh Wonder. __NOTOC__ Seventh Wonder er et progressiv metal-band fra Sverige. Bandet ble etablert i 2000 av bassist, gitarist og trommeslager. Senere samme år kom keyboardist med i bandet. Bandet ga ut to demoer; "Seventh Wonder" (2001) og "Temple in the Storm" (2003) før debutalbumet "Become" kom ut i 2005. På dette var vokalist. Vokalist Tommy Karevik ble med i bandet rett før utgivelsen av albumet, men deltar ikke på det, men derimot på de neste. Konseptalbumet "Mercy Falls" kom ut i 2008 og fikk meget bra kritikk. Bandets neste album (2010) var "The Great Escape", og til sporet «Alley Cat» ble bandets første musikkvideo laget. Albumet ble kåret til «Best Album 2010-2011» på en brukerbasert avstemming på nettsiden Perfectprog.com. 24. august 2010 annonserte Andreas Blomqvist på ultimatemetal.com at Johnny Sandin trekker seg fra bandet, men vil fullføre planlagte konserter. Årsaken til at han trakk seg er av familiære årsaker, og at han trakk seg fra musikken for godt. Sandin hadde på dette tidspunkt fire barn med sin forlovede, og en til på vei. Ny trommeslager og erstatter ble fra Lion's Share. 22. juni 2012 ble det annonsert på Kamelots hjemmeside at Karevik var bandets nye vokalist. På hjemmesiden til Seventh Wonder ble dette bekreftet, og opplyst at Karevik vil også fortsette å synge for dem. Karstein Hansen. Karstein Hansen (født 14. september 1945 i Narvik) er en norsk pianist og jazzmusiker, også kalt «Kassa» Hansen. Han spilte blant annet sammen med saksofonisten Kjell Bartholsen, med opptredener på Norsk jazzforbunds jubileumskonsert i 1973, Moldejazz i 1974 og Kongsberg Jazzfestival i 1976. Han er født og oppvokst i Narvik. Pål Hermansen. Pål Hermansen (født 1955) er en norsk bildekunstner, naturfotograf og forfatter bosatt på Siggerud utenfor Oslo. Hermansen er utdannet tannlege og homeopat, og har også drevet tannlegepraksis i Oslo. Som naturfotograf har han vunnet flere internasjonale priser. Han har utgitt om lag 20 egne bøker og har hatt en rekke fotoutstillinger. Han har også laget flere multimediavisninger, og ledet tallrike workshoper innen naturfoto. Han er med i foreningen Norske Naturfotografer, der han i 2010 ble utnevnt til æresmedlem. Han er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Eskild Jensen. Eskild Jensen (født 28. april 1925 i Oslo) er en norsk sosialøkonom som var statssekretær for statsminister Odvar Nordli fra 1976 til 1980. Fra 1980 til 1992 var han veidirektør. I hans tid som veidirektør ble miljøspørsmål mer sentrale enn før. Jensen opprettet «Veidirektørens pris for vakre veier». Han har også hovedæren for at Norsk vegmuseum ble bygd. Han var også med på å lansere planen om en bomring rundt Oslo for å bedre hovedstadens trafikkforhold. Han gikk av som veidirektør i 1992. Krigsfangenskap. Fra april 1942 til april 1943 var han fengslet på Grini, resten av krigen var han fange i den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen utenfor Berlin. Grunnen var at han spredte en selvlaget avis, BBC Norwegian Service, basert på opplysninger fra illegal radiolytting. 17 år gammel ble han tatt og forhørt med tortur av Gestapo. Etter fangenskapet i Tyskland kom han tilbake til Norge med de hvite bussene fra det svenske Røde Kors. Han har siden deltatt som tidsvitne på skolereiser til Sachsenhausen og Auschwitz. Han har også sittet i styret for organisasjonen Hvite busser. Utdanning og tjeneste. Etter krigen studerte Jensen sosialøkonomi. I studietiden hadde han halvdagsjobb på statsministerens kontor. Han tok embetseksamen i 1952 og studerte deretter ved Harvard University i USA. Han ble så ansatt i Finansdepartementets økonomiske avdeling. Han var økonomisk rådgiver i Norges delegasjon ved NATO og OECD i Paris 1959–62, og 1962–74 ledet han planavdelingen og var stedfortredende direktør i NORAD. Fra 1974 var han ekspedisjonssjef i Samferdselsdepartementet og leder for utredningsavdelingen. Verv. Etter at han ble pensjonist, har han blant annet arbeidet med å oppspore personer med ukjent oppholdssted British International Helicopters. British International Helicopter Services Limited (tidligere Veritair Limited) er et britisk flyselskap med hovedkontor i Sherborne i Dorset. Selskapet opererer sesongruter og helårsruter til St. Mary's lufthavn og Tresco heliport på Scillyøyene med to Sikorsky S-61 helikoptere fra sin hovedbase Penzance heliport. En sekundær base opererer fra Plymouth lufthavn med to Eurocopter AS 365N2 Dauphin helikoptere på vegne av Royal Navy Flag Officer Sea Training (FOST). BIHL opererer også to Sikorsky S-61 helikoptere fra RAF Mount Pleasant på Falklandsøyene, der de benyttes for rutinemessig militærtransport og logistikkstøtte på øyene. Martin Gould. Martin Gould (født 14. september 1981 i Pinner, London) er en engelsk snookerspiller. Gould vant i 2002 det engelske amatørmesterskapet i snooker og kom samme år til semifinalen i det europeiske mesterskapet. Han startet på main touren i 2003/2004-sesongen, men falt ut av denne etter kun en sesong. Hans beste prestasjon kom i kvalifiseringen til verdensmesterskapet, men han klarte ikke å kvalifisere seg til hovedturneringen. Deretter vant han sitt andre engelske amatørmesterskap i 2007 og returnerte til main touren for 2007/2008-sesongen. Etter sesongen var han rangert blant de 64 beste i verden. Den påfølgende sesongen kvalifiserte han seg til UK Championship og Welsh Open. I sistnevnte slo han Stephen Hendry 5–3 og nådde en åttendedelsfinale for første gang i karrieren. Gode resultater gjennom sesongen gjorde han at han steg på verdensrankingen til en plass innenfor de 48 beste, hvilket medførte at han trenger å vinne to kamper for å kvalifisere seg til turneringer. Han kvalifiserte seg til VM for første gang i 2009, men tapte da i første runde. Året etter var han igjen kvalifisert og slo Marco Fu 10–9 i første runde, før han tapte for Neil Robertson med 12–13, etter å ha ledet med 6–0, 11–5 og 12–10. Fakkelstafetten til Vinter-OL 2010. Fakkelstafetten for Vinter-OL 2010 gikk 106 dager fra 30. oktober 2009 til 12. februar 2010 fra Olympia i Hellas til Vancouver i Canada for åpningen av Vinter-OL 2010. Gjennom ruten har det vært opptil 12,000 fakkelbærere, inkludert flere canadiske kjendiser som Shania Twain, Simon Whitfield, Silken Lauman, Alexandre Despatie og Catriona LeMay Doan. Flere NHL-stjerner bar også fakkelen, som: Sidney Crosby, Wayne Gretzky, og Trevor Linden. Fakkelen kom frem til åpningen av lekene den 12. februar 2010, og ble til slutt tent av Catriona LeMay Doan, Steve Nash, Nancy Greene og Wayne Gretzky. Det er første gang fire stykker tenner ilden samtidig, og første gang den olympiske ild blir tent innendørs. Se også. Fakkelstafetten til OL Fakkelstafetten til Sommer-OL 2008 Rødfyllgata. Rødfyllgata (nr. i år 1900: 11-31, 8-40) var ei gate i Vaterlandskvartalene i Oslo. Den var parallellgate til Elvegata og strakk seg fra krysset Tomtegata og Schweigaards bru til Karl den XIIs gate. Rødfyllgata 21 var en hjørnegård ved krysset Vognmannsgata og Søberggangen. Hotellet Oslo Plaza er i dag plassert i dette tidligere gatekrysset, mens Oslo Spektrum er reist over gatas nordvestlige løp. Rødfyllgata var på 1700-tallet hovedgate i Vaterland og ble på den tida kalt Vaterlands Tvergate. I perioden 1959-1970 ble mesteparten av bebyggelsen i Vaterlandskvartalene revet. Akerselva ble lagt i rør og den nåværende trafikkmaskinen ble anlagt. Hjørnegården Rødfyllgata 21 og Rødfyllgata 12 er begge gjenreist på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo. Navnet. Vaterlandskvartalene opplevde gradvis forslumming på 1800- og 1900-tallet, og Rødfyllgata ble av enkelte spøkefugler assosiert med «fylla», alkoholmisbruket, som hadde en tendens til å sette sitt preg på området. Opphavet for navnet har nok antakelig heller sammenheng med Alunverket ved Ekebergskrenten der det ble produsert alun eller kaliumaluminiumsulfat. Brendt alunskifer blir rød – og det antas at avgangen fra verket endte i nærheten av Rødfyllgata. Øyasletta. Øyasletta er en fotballstadion på Øyum i Orkdal, den brukes av fotballaget NOI. Den brukes hovedsakelig som treningsbane, men også som kamparena. Slania. "Slania" er det andre studioalbumet fra sveitsiske folk metal-band Eluveitie. Det kom ut 15. februar 2008. Tittelen er et jentenavn Chrigel fant på en 2500 år gammel gravstein. Sangen «Inis Mona» er sannsynligvis den mest kjente fra albumet. Vivi. "Vivi" har norsk navnedag 28. april og finlandsvensk navnedag 2. mai. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Hold My Hand (sang fra 1953). «Hold My Hand» er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av Jack Lawrence og Richard Myers. Den ble skrevet i 1950, men først publisert i 1953. Hitversjonen i 1953 var en innspilling med Don Cornell. Produsent var Bob Thiele. Sangen var med i spillefilmen "Susan lå her i natt" ("Susan Slept Here")og var nominert til 1954 Academy Award for Best Original Song. Den har blitt spilt inn på plate av Stanley Black, Vicki Carr, Nat King Cole og Enoch Light. Larry Cross med orkester har også spilt inn «Hold My Hand». Arild Andresen, piano med gitar og bass spilte den inn i Oslo 11. mars 1955 som første melodi i medleyen «Klaver-Cocktail Nr. 2» sammen med «Just One More Chance» og «Dedicated to You». Medleyen ble utgitt på 78-platen His Master's Voice A.L. 3513. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Hånd i hånd». I Norge ble den utgitt på 78-paten Harmoni 601. Svenska kulturfonden. Svenska kulturfonden er en organisasjon for støtte av finlandssvensk kultur og språk. Organisasjonen ble dannet i 1908 og eies av Svenska litteratursällskapet i Finland. Det er en paraplyorganisasjon for rundt 450 fond. Svenska kulturfondens formål er å støtte svensk kultur og utdannelse, svensk språk og finlandssvensk virksomhet i Finland. I 2009 utdelte fondet 36 millioner euro til stipend og prosjektstøtte. Midlene ble delt ut til enkeltpersoner, arbeidgrupper, foreninger og samfunn. Av utdelingene går rundt 40 % til kunst og kultur, 20 % til utdannelse og 40 % til allmenn finlandssvensk virksomhet. Fondenes kapital er brakt til veie gjennom innsamlinger og donasjoner. De største bidragene har kommet gjennom testamentariske gaver, og de tilhørende fondene bærer givernes navn. Mecicobothriidae. Mecicobothriidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører den forholdsvis primitive gruppen Mygalomorphae. Utseende. Denne familien omfatter noen av de minste artene i gruppen mygalomorfe edderkopper. De fleste er mindre enn en centimeter lange, selv om noen blir opptil 2 centimeter. Som andre Mygalomorphae har de store chelicerer med giftklør som vender bakover. Hos hannen har disse to utvekster. Kroppen er ikke påfallende hårete, gjerne rødlig på farge. Det ytterste paret med spinnvorter er svært lange og beinlignende, de holdes gjerne oppoverrettet. Bakkroppen har et ryggskjold. Levevis. Arten "Mecicobothrium thorelli" lever under steiner og stokker i skyggen av trær ved ferskvann. Den lager et nett med en flat del og en trakt under steiner e.l. Hunnene lever trolig tre år, hannene kortere. Utbredelse. Familien finnes bare i Amerika, fra det sørlige USA til Argentina. «Niña». «Niña» var et av tre skip som Christofer Columbus tok med seg på sin første reise til Amerika. Stuart Pettman. Stuart Pettman (født 24. april 1975 i Preston) er en engelsk profesjonell snookerspiller. Han har kvalifisert seg til verdensmesterskapet i snooker tre ganger, i 2003, 2004 og 2010. Hans beste plassering i en rankingturnering er en semifinale i China Open 2009, som han spilte seg frem til etter å ha slått Mark Allen, Allister Carter og Graeme Dott. I de tre verdensmesterskapene han har spilt har han tapt i første runde med 2–10 for Mark Williams i 2003 og med den samme sluttstillingen for Stephen Hendry i 2004. I 2010 tapte han 1–10 for Ding Junhui. Hvilket innebærer at han i løpet av sine tre opptredener i VM har vunnet fem partier og tapt tretti. Pettman la opp som profesjonell snookerspiller etter 2010/2011 sesongen. Whistler Sliding Centre. Anlegget fotografert i juni 2008. The Whistler Sliding Centre (Centre des sports de glisse de Whistler på fransk) er en bob-, aking- og skeletonbane i Whistler i Canada omtrent 125 kilometer nord for Vancouver. Banen ble bygget til konkurransene i bob, aking og skeleton under Vinter-OL 2010 og ble påbegynt i 2004. Nodar Kumritashvili. Banen var åsted for flere ulykker under treningsløp i oppkjøringen til OL. Under en treningsøkt 12. februar døde den georgiske akeren Nodar Kumaritashvili av skadene han pådro seg i en krasj i banens siste sving. Med en hastighet på 143 km/t kjørte han inn i siden på banen og ble kastet inn i en stålsøyle. Han døde på et lokalt sykehus kort tid etter. Det internasjonale akeforbundet kalte umiddelbart inn til et hastemøte etter hendelsen, og all annen trening ble avblåst for dagen. Kumaritashvilis lagkamerat, Levan Gureshidze, konkurrerte ikke. Han var på den offisielle startlisten for første heat, men trakk seg og fortalte de andre deltagerne at han ikke kunne fortsette. De resterende seks utøverne som representerte Georgia i lekene, ble i Vancouver for å konkurrere til ære for Kumaritashvili, mens Gureshidze fløy tilbake til Georgia for å sørge over tapet. Volvo Car Club Norway. Volvo Car Club Norway (VCCN) er den norske interesseorganisasjonen for Volvo biler og ble stiftet 8. desember 2009 av en gruppe Volvoentusiaster. Klubbens formål er å skape og ivareta et sosialt miljø, interesse, lidenskap og kunnskap rundt alle Volvomodeller. VCCN er en uavhengig organisasjon registrert i Brønnøysund-registeret. VCCN skal bidra til å styrke Volvomiljøet i Norge, gjennom samarbeid med andre klubber, aktører og bedrifter. A Dreamer's Holiday. «A Dreamer's Holiday» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av Mabel Wayne og tekst av Jim Gannon. Den ble publisert i 1949. Hitversjoner av sangen ble spilt inn på plate av Perry Como og Buddy Clark. Innspilluingen med Perry Como ble utgitt av RCA Victor Records med katalognumrene 20-3543 (78-plate) og 47-3036 (single). Innspillingen med Buddy Clark ble utgitt av Columbia Records med katalognummer 38599. Norske versjoner. Egil Hagen har skrevet en norsk tekst. Listeplasseringer. Comos versjon nådde Billboard-listen 14. oktober 1949 og lå der i 19 uker med nummer fire som høyeste plassering. Clarks versjon nådde Billboard-listen 4. november 1949 og lå der i ti uker med nummer 15 som høyeste plassering. Den ble den siste listeplasserte hiten for Clark og nådde listene etter Clarks død i oktober. My Foolish Heart (sang). «My Foolish Heart» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av Victor Young og tekst av Ned Washington. Den ble publisert i 1949. Den ble introdusert av sangeren Martha Mears i spillefilmen "Hjertets veg" ("My Foolish Heart") fra 1949. Sangen mislyktes i å unnslippe kritikernes generelle slakt av filmen. Time skrev i sin anmeldelse: "«Ingenting oppveier den fordervelsen til slike tåreskvettende overdrivelser som bloop-bleep-bloopen til en sentimental ballade i lydsporet»". ("«Nothing offsets the blight of such tear-splashed excesses as the bloop-bleep-bloop of a sentimental song on the sound track»").Ikke dessto mindre ble sangen nominert til en Oscar, som den tapte for Frank Loessers «Baby, It's Cold Outside». Sangen ble også en stor suksess med to versjoner listet på Top 30 på Billboard-listen. Versjonen til Gordon Jenkins med Sandy Evans (sang) ble utgitt på platen Decca 24830. Den nådde Top 10 på listen. Versjonen til Billy Eckstine (Russ Case orch), utgitt på platen MGM Records 10623B, ble imidlertid en millionselger og tilbrakte 19 uker på listen med nummer seks som høyeste plassering. Allan Jones w. Orchestra cond. by Frank Cordell spilte den inn i London 4. juli 1950. Den ble utgitt på His Master's Voice B 9948, på His Master's Voice IP 607 og på His Master's Voice A.L. 3100. Senere innspillinger av denne standarden har blitt gjort av tallrike artister, slik som Tony Bennett, Elkie Brooks, Bill Evans, Astrud Gilberto, Tom Jones, Carmen McRae, Oscar Peterson med Nelson Riddle, Frank Sinatra, Mel Tormé og Joe Williams med George Shearing. Mer nylig har coverversjoner av sangen blitt gjort av pianistene Liz Story og Keith Jarrett, gitaristene John McLaughlin og John Abercrombie, Charlie Haden's Quartet West, sangerne Kurt Elling, Anne Hampton Callaway, Al Jarreau og Jane Monheit, a capella-kvartetten The Idea of North samt skabandet The Postive Downside. I 1963 nådde «My Foolish Heart» Top 100 i en doo-wopversjon med The Demensions. I 2004 ble sangen spilt i "The Body in the Library", en episode i TV-serien Marple. Norsk versjon. Aase Gjødsbøl Krogh har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Mitt dumme hjerte». Sølvi Wang m. Monn Sekstett har spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen HMV A.L. 3090 i 1950. Siem de Jong. Siem de Jong (født 28. januar 1989 i Aigle i Sveits) er en nederlandsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Ajax. Han spiller offensiv midtbane. Siem startet sin fotballkarriere i amatørklubben DZC'68, og ble senere speidet på av den nåværende nederlandske Jupiter League-klubben De Graafschap. Dette skjedde da han bare var 12 år gammel. Han spilte med De Graafschap til 2005, da han ble hentet til Ajax sitt berømte ungdomsakademi. Siem de Jong debuterte for Ajax sitt førstelag 26. september 2007. Dette var i en kamp mot Kozakken Boys. I hans debut i den nederlandske toppserien, mot Sparta Rotterdam, ble han også byttet inn, og han scoret utlikningsmålet på overtid. Våren 2010 var Siem en viktig brikke på et Ajax lag i stort driv. Han scoret begge målene i Ajax sin 2-0 triumf i første finalekamp i cupen mot Feyenoord. Hoxton stasjon. Hoxton er en jernbanestasjon i London, England. Stasjonen ble åpnet for publikum 27. april 2010, og ligger på jernbanebrua Kingsland Viaduct nordøst for City. Stasjonen betjenes av tog på East London-linjen, en del av London Overground. Taktisk seier. __NOTOC__ En taktisk seier er en seier der tapene til den beseirede oppveier tapene til seierherren. En taktisk seier kan også være en seier som resulterer i ingen vesentlige eller langsiktige gevinster. Det motsatte av en taktisk seier er en strategisk seier. Begrepet brukes ofte i politisk og militær sammenheng. Et taktisk tap refererer til det samme, men det brukes om den beseirede parten. Betydning. Storskala planlegging av mål kan kalles "strategi", i motsetning til organisert håndtering av ressurser i mindre skala som kalles "taktikk". Taktiske ressurser inkluderer blant annet soldater, kjøretøy, våpen og ammunisjon. Strategi kan være så altomfattende som en nasjonal politikk, mens taktikk kan være så enkelt som kampmanøvrene til en individuell soldat i en trefning med en fiendtlig soldat. Disse definisjonene kan bli utydelige når det kommer til storskala taktisk manøvrering av tropper i formasjoner på størrelse med divisjoner, eller strategiske mål til enheter på størrelse med kompanier for å utøve kontroll over viktige posisjoner. Nasjoner kan ha ulike strategiske mål for en konflikt og deres individuelle kampavdelinger kan selv da ledes til å tro på ulike målsettinger. Overlevelse på individuelt eller enhetlig nivå kan bli et viktig mål i kampene. Forskjellige mål gjør begge parter i stand til å opprettholde moralen ved hjelp av seierserklæringer for å rettferdiggjøre krigens kostnader. Mange slag som involverer flere enheter inkluderer elementer av taktisk suksess for de to motstridende styrkene. Men det er ikke sikkert at disse individuelle taktiske seirene vil føre til at den militære styrken lykkes i akkurat det slaget eller i å oppnå konfliktens større mål. Eksempel. Et eksempel vil være slaget i Korallhavet. Slaget ble betraktet som en strategisk seier for de allierte fordi de stoppet en japansk invasjon, men japanerne mistet færre skip (de allierte mistet et hangarskip, en jager og en oljetanker mens japanerne mistet et lett hangarskip og en jager) og det ble derfor betraktet som en taktisk seier for Japan. MewithoutYou. MewithoutYou er et eksperimentelt rockeband fra Philadelphia. Musikken deres er generelt dominert av talt vokal sammen med trommer, bass og gitar, men fra det tredje albumet er også andre instrumenter kommet til. Bandet består av vokalist Aaron Weiss, gitarist Michael Weiss, bassist Greg Jehanian og trommis Rickie Mazzotta. Re (album). "Re" er den meksikanske alternativ rock-gruppa Café Tacvbas andre studioalbum. Det ble lagt ut for salg 22. juli 1994. Albumet regnes som gruppas beste, og et av de viktigste albumene i meksikansk musikkhistorie. Det solgte til gull i Mexico, med over 40 000 solgte eksemplarer. Den mest kjente låta fra Re er «La Ingrata». Navnet på albumet kommer fra tona re. Erik II av Slesvig. Erik II av Slesvig (født ca 1288, død 12. mars 1325) var eneste ektefødte sønn av hertug Valdemar 4. Erikssøn, og var 1312-1325 hertug av Sønderjylland. Han ble begravet i Schleswig domkirke i Slesvig by. Erik 2. giftet seg i 1313 med Adelheid Heinrichsdatter av Holsten-Rendsborg (død januar 1350). Sammen fik de sønnen Valdemar i 1314/15, som ble konge i Danmark i 1326, og datteren Helvig, som i 1340 ble gift med kong Valdemar Atterdag. Strategisk seier. En strategisk seier er en seier som gir betydelig og/eller langsiktig fordel til seierherren og påvirker (i negativ forstand) fiendens evne til å føre en krig. Når en historiker generelt snakker om en militær seier, er det vanligvis en strategisk seier han refererer til. Begrepet brukes først og fremst i militær sammenheng, men kan også gjelde seire innen andre fagområder. En taktisk seier er det motsatte av en strategisk seier. Et strategisk tap refererer til det samme, men det brukes om den beseirede parten. Eksempler. Under den amerikanske borgerkrigen kjempet for eksempel Unionen og Konføderasjonen mot hverandre i slaget ved Antietam. Taktisk sett endte slaget uavgjort. Begge arméene mistet omtrent like mange soldater, men slaget stoppet den konfødererte invasjonen og var dermed en strategisk seier for unionsstyrkene. Andre eksempler inkluderer slaget i Korallhavet, slaget om Kiev (1941) og slaget om Moskva, alle under andre verdenskrig. Vartislav VII av Pommern. Vartislav VII (polsk "Warcisław") (født ca 1363/1365, død ca 1394/1395) var hertug av Pommern. Han var sønn av Bogislav V, bror av Elisabeth av Pommern, Casimir IV og Bogislav VIII. Vartislav giftet seg i 1380 med Maria av Mecklenburg, datter til Henrik Bøddelen av Mecklenburg. Vartislav og Maria fikk barna Erik av Pommern (opprinnelig het han "Bogislav") og Katarina av Pommern. Zhang Anda. Zhang Anda (født 25. desember 1991) er en kinesisk profesjonell snookerspiller. Anda debuterte på main touren i 2009/2010-sesongen etter å ha kvalifisert seg gjennom å ha vunnet det asiatiske U-21 mesterskapet. I snookersesongen bor han i Romford i England. Han klarte ikke å kvalifisere seg til noen av de fem første rankingturneringene i sesongen, men spilte seg to ganger frem til nest siste kvalifiseringsrunde. Han kvalifiserte seg imidlertid til verdensmesterskapet i snooker etter å ha vunnet fire kamper, blant annet mot veteranen John Parrott. I løpet av kvalifiseringsturneringen gjorde han fem serier over hundre poeng, som var hans fem første. To av disse kom i de to siste partiene av siste den kvalifiseringskampen mot Ricky Walden. Anda ble den fjerde kinesiske spilleren som har kvalifisert seg til verdensmesterskapet i Crucible Theatre og var også den yngste spilleren og den med lavest rangering (nummer 71) i VM 2010. I trekningen til mesterskapet ble Anda trukket til å møte den syvdobbelte verdensmesteren Stephen Hendry i første runde. Anda tapte 9–10, til tross for at han hadde ledet 9–7. Maria av Mecklenburg. Maria av Mecklenburg (født mellom 1363 og 1365, død etter 13. mai 1402) var hertuginne av Pommern. Hun var datter av hertug Henrik III av Mecklenburg (død 1383) og den danske prinsessen Ingeborg (død 1370), datter av Valdemar Atterdag. Maria giftet seg i 1380 med hertug Vartislav VII av Pommern og fikk med ham sønnen Bogislav, mer kjent som den nordiske unionskungen Erik av Pommern, og datteren Katarina (ca 1390-1426), gift med pfalzgreve Johan av Pfalz. Maria var arveberettiget etter sin moster, unionsdronningen Margrete I. Nytt om Bibelen. "Nytt om Bibelen" er siden 1961 hovedorganet til Det Norske Bibelselskap. Bladet har hovedfokus på Bibelselskapets internasjonale misjonsarbeid, og utkommer fire ganger i året, Katarina av Pommern. Katarina av Pommern (ca 1390, død i Kloster Gnadenburg 12. mars 1426) var datter av hertug Vartislav VII av Pommern og Maria av Mecklenburg. Katarina giftet seg i København 15. august 1407 med pfalzgreve Johan av Pfalz (ca 1383–1443). Paret hadde sønnen Kristoffer av Bayern (1416–1448), som ble nordisk unionskonge fra 1440/42 til 1448. Rabac. Rabac er en landsby som ligger på halvøya Istria i Kroatia. Byen er rundt 40 kilometer unna Pula og bare fem kilometer fra Labin. I nærheten av Rabac er middelalderbyene som Pićan, Gračišće, Paz og Boljun som også er interessante steder å besøke. Skråningene av Mt. Učka gir muligheter for fotturer, og lenger sør, ved Skitača med utsikt over Kvarner, foruten fotturer og trekking det er muligheter for andre idretter som gratis klatring, ridning og terrengsykling. Avgjørende seier. En avgjørende seier er en udiskutabel militær seier i et slag som avgjør eller i vesentlig grad påvirker det endelige resultatet av en konflikt. Begrepet brukes også i andre sammenhenger, for eksempel innen sport. I "Defining and Achieving Decisive Victory" defineres en operativ avgjørende seier som «en seier som bestemmer utfallet av en kampanje, men ikke nødvendigvis utfallet av krigen som helhet». Et avgjørende tap refererer til det samme, men det brukes om den beseirede parten. Eksempler. For eksempel betraktes slaget ved Midway som «avgjørende» fordi det representerte et maktskifte i stillehavskampanjen som Japan ikke var i stand til å snu, til tross for at Stillehavskrigen endte mer enn tre år senere. Begrepet har også blitt brukt til å beskrive seire der den fremherskende parten overveldet den tapende partens fullstendig. For eksempel blir angrepet på Pearl Harbor enkelte ganger beskrevet som en avgjørende seier for japanerne, selv om det ikke bestemte det endelige utfallet av krigen i Stillehavet. Brian Mikkelsen. Brian Arthur Mikkelsen (født 31. januar 1966 i København) er en dansk politiker (KF). Han har vært medlem av Folketinget siden 1994 og Konservative Folkepartis parlamentariske nestleder siden 2011. Mikkelsen var kulturminister 2001–2008, justisminister 2008–2010 samt økonomi- og ervervsminister 2010–2011. Han har vært sentral i utformingen av et borgerlig verdigrunnlag i kulturpolitikken. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Brian Mikkelsen er sønn av systemkonsulent Arne Mikkelsen og resepsjonist Winnie Mikkelsen. Han var elev ved Orcas High School 1982–1983 og tok examen artium ved Ballerup Gymnasium i 1986. Av utdannelse er han cand.scient.pol. fra Københavns Universitet fra 1994. Ved siden av studiene jobbet han hos IBM i 1986 og som intervjuer for GFK/Observa 1990–1992. Han var økonom i Arbejdsløshedskassen for Selvstændige Erhvervsdrivende (ASE) 1992–1996. Han har hatt tillitsverv som styremedlem i Folkeligt Oplysningsforbund (FOF) 1987–1989 og 1998–2001, styremedlem i Dansk Ungdoms Fællesråd 1989–1991, medlem av Jernbanerådet 1996–2001, medlem av Teknologirådets representantskap 1997–2001, medlem av Det Danske Center for Menneskerettigheders råd 1998–2001, medlem av Det Danske Kulturinstituts representantskap 1998–2001, medlem av ARTEs representantskap 2000–2001, medlem av VL-gruppe 7 2000–2001 samt visepresident i Verdens antidopingbyrå 2004–2006. Politisk arbeid. Mikkelsen var aktiv i Konservative Gymnasiaster, deriblant som forretningsfører 1985–1986 og formann 1986–1987. Han var dessuten formann for Nordiske Konservative Gymnasiaster 1986–1987. Han var medlem av forretningsutvalget i Konservativ Ungdom 1987–1989 og formann 1989–1990. I tillegg var han medlem av eksekutivkomiteen i Christian Democratic Youth Organisation 1989–1990. I Konservative Folkeparti var Mikkelsen medlem av hovedstyret 1989–1991 og igjen fra 1998. Han ble oppført som partiets kandidat i Holbækkretsen i 1990, senere fra Sjællands storkrets. Sin første periode i Folketinget fikk han fra 11. mars til 18. april 1993 som vararepresentant, og i 1994 ble han innvalgt som fast representant. Han har etter dette blitt gjenvalgt ved samtlige folketingsvalg. I Folketinget var Mikkelsen formann for §71-utvalget vedrørende psykisk syke 1997–1998. I perioden 1999–2001 var han parlamentarisk nestleder, og han var videre partiets ordfører i spørsmål vedrørende forskning, kultur og utdannelse. Da Venstre og Konservative Folkeparti overtok regjeringsmakten den 24. november 2001, ble Brian Mikkelsen utnevnt til kulturminister. Som kulturminister ble han møtt med skepsis blant kunstnere og andre på grunn av den sentraliseringen og innsparingene som forslagene innebar. Som utformer av et borgerlig verdigrunnlag i kulturpolitikken definerte han regjeringens satsningsområder heri. I 2002 stod han bak et medieforlik mellom regjeringen og Dansk Folkeparti, i 2006 ble dette fulgt opp av et bredt medieforlik. Mikkelsen la vekt på at sport også skulle anerkjennes som en viktig del av kulturlivet. Da partiets formann, Bendt Bendtsen, trakk seg tilbake fra politikken i 2008, førte det til en mindre rokade blant de konservative ministre, og Mikkelsen overtok i den forbindelse justisministerposten etter Lene Espersen. Ved Lars Løkke Rasmussens store regjeringsomgjøring i 2010 flyttet Mikkelsen nok en gang til Espersens tidligere ministerium, dengang som økonomi- og ervervsminister. Etter regjeringens avgang i 2011 har Mikkelsen vært parlamentarisk nestleder samt ordfører i blant annet ervervs- og skattespørsmål. Skagelia. Skagelia er en gård som ligger vendt mot Fedafjorden i et søkke i fjellet mellom Skagen og øvre Stølen i Herad i Farsund kommune. Fra huset er det utsyn over fjorden og Hidra, og mot Skipmannsheia (364 moh). Gården har hatt kvernhus og laksefiske. Det er uvisst hvor gammel gården er. Samme slekta satt på gården fra rydningsmannen kom der tidlig på 1600 tallet og fram til 1901. Det som ga gården verdi var nok laksefisket. Da det ble uforholdsmessig dyrt for kommunene å sende barna på skolen tilbød kommunen å kjøpe gården. Gården ble solgt i 1917. Etter den tid har det ikke budd folk i Skagelia. Skagelia ble dermed den første av heigårdene i gamle Lista kommune som ble fraflyttet. Eldste sønnen Magnus Meland var ordfører i gamle Herad kommune i mange år. Han ble den siste ordfører i kommunen før kommunesammenslåingen til Farsund kommune. I 1964 solgte kommunen Skagelia til A/S Lister Skoganlæg. Liste over konger av Jerusalem. Liste over monarker i Kongeriket Jerusalem i årene 1099 to 1291 da dette eksisterte. De første kongene brukte tittelen "Rex Latinitas Ierosolimitanus" («konge over de latinske i Jerusalem»). De tok ikke sikte på å herske over de lokale kristne, muslimer eller jøder. Kongedømmet var delvis et valgmonarki og delvis gjennom arv. Under høydepunktet i kongedømmets historie, på midten av 1100-tallet var det en kongelig familie med en ganske klar arverekkefølge. Uansett ble monarken valgt, i hvert fall godkjent av den lovgivende forsamlingen Haute Cour. Kongen ble ansett som en primus inter pares («den første blant likemenn»). Se også. Jerusalem Koreansk standardtid. Koreansk standardtid (KST, Koreansk: 한국 표준시) er standardtiden i Nord-Korea og Sør-Korea. Den ligger 9 timer foran UTC (UTC+9). Korea benytter for tiden ikke sommertid, selv om det er gjennomført enkelte tester. Koreansk standardtid er det samme som Japansk standardtid, samt tilsvarende for Indonesia og Jakutsk. Dipluridae. Dipluridae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører den forholdsvis primitive gruppen Mygalomorphae. Denne familien mangler i Europa. Utseende. Ganske små til middelsstore (3-15 mm) edderkopper, blant de minste av de mygalomorfe edderkoppene. De er forholdsvis slankbygde med lange bein og kan være ganske fargerike. De kan kjennes på at den fremre delen av forkroppen ikke er hevet over den bakre delen, at hannen mangler et rasplignende organ på chelicerene som de fleste andre mygalomorfer har, og at det ytterste paret av spinnvorter er svært lange. Disse er tre-leddete og gjerne nesten så lange som resten av bakkroppen. Levevis. Dipluridae lever gjerne i silkekledte ganger i jorda, i barksprekker på trær, under stokker og mellom løvstrø. Noen steder kan de være svært tallrike i veiskjæringer eller lignende. De bygger gjerne litt rotete, traktformede nett. Giftige arter. Noen svært giftige arter, deriblant den fryktede, australske "Atrax robustus", ble tidligere regnet til Dipluridae men er nå overført til familien Hexathelidae. Ingen av de artene som nå blir plassert i denne familien, er regnet som farlige, men de større artene bør nok behandles med respekt. Utbredelse. Dette er en tropisk familie som er utbredt nesten over hele verden i tropene. Systematisk inndeling. En del arter som tidligere ble regnet til denne familien, er nå overført til Hexathelidae. Den Gyldne Kat. Den Gyldne Kat er Studentersamfundets Interne Teaters orden, innstiftet i 1913. Den er den nest eldste av Studentersamfundet i Trondhjems ordener, og har tre grader. De er Ridder, Kommandør og Storkors. Den deles ut etter UKA annenhvert år til dem som har gjort en ekstra stor innsats for Studentersamfundets Interne Teater. Liste over episoder av Flyhavarikommisjonen. Dette er en liste over episoder av "Flyhavarikommisjonen". Serien blir sendt på blant annet Discovery Channel og National Geographic Channel. Serien har vært på luften siden 2003, og er så langt i sin syvende sesong. Flere spesial-episoder har blitt sendt utenfor sesongene. Selv om serien fokuserer på flyulykker og andre hendelser innenfor luftfarten, så handlet tre episoder ikke om flyuykker. Disse episodene ble sendt under tittelen "Crash Scene Investigation" utenfor Canada. Episoder. Så langt har det blitt laget 67 episoder fordelt på syv sesonger; hvorav tre er episoder fra "Crash Scene Investigation" og fem er spesial-episoder. Spesialepisoder. Det har så langt blitt produsert fem spesialepisoder som ser tilbake på tidligere episoder med fokus på et gjennomgående tema. Disse er kjent som "Flyhavarikommisjonen: Spesialrapport", "Mayday: Science of Disaster" og "Air Crash Investigation Special Report". Johan av Pfalz. Johan av Pfalz (født i Neunburg 1383, död i Kloster Kastl i Oberpfalz 14. mars 1443) var pfalzgreve i Neuburg og Neumarkt 1410-1443. Han var sønn av den tyske kongen Ruprecht III av Pfalz og Elisabeth av Hohenzollern. Johan giftet seg i København 15. august 1407 med Katarina av Pommern (ca 1390–1426). Paret fikk sønnen Kristoffer av Bayern (1416–1448), som ble nordisk unionskonge fra 1440/42 til 1448. Liten sølv. Liten sølv er en kaninrase i smårase-gruppen. Kjennetegn til rasen er sølvhårene. Historie. Liten sølv er antageligvis en av de eldste kaninrasen som finnes. Noen mener den eksisterte før år 0. Liten sølv ble beskrevet av engelskmannen Markham i 1631. Sølvkaninen skal visstnok stedvis ha oppstått i vill tilstand, selv om flere ville sølvkaniner i dag antageligvis er forvillede tamkaniner. Utseende. Sølvkaninen har normal pels, men hårspissene blir sølvfargede fra og med første felling. En svart sølv blir altså født helt svart, men får sølvfargen etter en tid. Sølvkaniner skilles i mørk, mellom og lys variant. (De mørke har 20 normale hår for hvert sølvhår, mellomvarianten har like mange sølvhår som normalhår, mens den lyse har 20 sølvhår for hvert normalhår.) Både mørkere og lysere varianter finnes. Det er viktig at sølvkaninen ikke får hvite hår, da dette er en feil. Sølvhårene er kun lyse i spissen, og ikke helt ned til huden. Godkjente grunnfarger til sølvkaninene er svart, blå, brun, viltgrå og viltgul. Voksenvekt: 2,51 til 3,2 kg. Bispehaugen skole. Bispehaugen skole er en barneskole i Trondheim for 1. til 7. trinn. Skolen ble tatt i bruk den 26. september 1898, og har blitt utbygd i flere etapper. Første byggetrinn (1896–98) bestod av fire trepaviljonger, tegnet av arkitektene Lars Solberg og Johan Christensen. I 1902 ble det reist en murpaviljong tegnet av Johan Christensen, og 1918-21 ble dagens store, karakteristiske murbygning oppført (arkitekt Carl J. Moe). For dette arbeidet mottok Moe Houens fonds diplom for god arkitektur i 1925. Bispehaugen skoles musikkorps, på folkemunne kalt "Småbispan", ble grunnlagt 1909. Massegymnastikk. Barn som holder kort og bytter på ordre fra en person på den andre siden av stadion Massegymnastikk (en: "Mass games") er et fenomen som er sterkt forbundet med den tidligere Østblokken der dette ble utviklet til å bli gigantarrangement, der enkeltindividene gikk opp i en større gruppe i nøye koreagraferte bevegelser. Antall deltakere var ofte svært høyt, mange tusen og titusener var med på massegymnastikken i store stadioner. Ofte ble en langside benyttet til å vise ulike tablå ved at hundrevis av mennesker viste fram fargede kort eller fargede sider i en stor bok, som ble et bilde, ord eller ett symbol. Massegymnastikk er forbundet med statlig propaganda, med islag av nasjonalisme, der den tsjekkiske Sokolbevegelsen var framtredende. Massegymnastikk er benyttet i mange land, også i Vesten, men da uten det sterke politiske innslaget, som for eksempel ligger bak massegymnastikken som i dag gjennomføres i Nord-Korea, blant annet i form av Arirangfestivalene som har så mange som 100.000 deltakere. Filmen "A State of Mind" (2004) beskriver i detalj hvordan to unge jenter fra Pyongyang forbereder seg til sin fremføring som en del av denne festivalen. Hexathelidae. Hexathelidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører den forholdsvis primitive gruppen Mygalomorphae. Denne familien, som omfatter noen meget giftige arter, er representert med to arter i Europa. Utseende. Middelsstore til store (10-50 mm), middels kraftige edderkopper, rødlige eller brune til svarte, lite hårete. De har store og meget kraftige chelicerer. Forkroppen er mer eller mindre blank, øynene sitter tett sammen nær forkanten. Det ytre paret av spinnvorter er tre-leddete og svært lange, og holdes oppoverrettet. Levevis. Hexathelidae lever i ofte ganske dype, silkekledte ganger i jorda. De bygger traktformede nett, edderkoppen sitter i bunnen av trakten og venter på bytte. De kan leve flere år. Mange av artene lever i regnskogs-områder, en del, blant andre "Atrax robustus", er ofte å finne nær hus. Giftige arter. "Atrax robustus", hunn i truestilling, merk de kraftige chelicerene Disse edderkoppene har meget kraftige chelicerer som har store giftkjertler som sitter inne i chelicerene. Selv om de ikke er av de største mygalomorfe edderkoppene, har de meget kraftige bitt, det er kjent at de kan bite gjennom fingernegler. Tre slekter er regnet som farlige for mennesker: "Atrax" og "Hadronyche" i Australia og "Macrothele" i Sørøst-Asia (de to europeiske artene i den sistnevnte slekten er ikke regnet som farlige). Særlig beryktet er "Atrax robustus", som er utbredt i et ganske lite område rundt Sydney i Australia. Den er meget giftig og har også ord på seg for å være aggressiv. Hunnene lever hele sitt liv i dype ganger i jorda og kommer sjelden i kontakt med mennesker med mindre noen graver ut gangene, mens hannene kan vandre rundt om nettene på leting etter hunner, da kan det hende at mennesker blir bitt. Hannene blir tiltrukket til vann, og faller ofte ut i svømmebassenger eller lignende. Mange bitt har skjedd når mennesker har plukket opp en tilsynelatende livløs edderkopp fra vannet. Et annet risikomoment er dersom katter fanger edderkoppene og drar dem inn i hus – katter er helt ufølsomme for giften. Lokale sykehus har beredskap med motgift mot denne arten, så det er i dag sjelden at noen kommer alvorlig til skade på grunn av denne arten, og det har ikke vært registrert dødsfall siden motgiften ble tatt i bruk i 1981. Utbredelse. De fleste artene i denne familien finnes i Australia, New Zealand og tropisk Asia. Utover dette finnes det to arter i det vestlige Middelhavsområdet, to arter i Sentral-Afrika og to arter i det sørlige Sør-Amerika. A State of Mind. "A State of Mind" er en dokumentarfilm fra 2004, regissert av Daniel Gordon og produsert av Nicholas Bonner. Filmen følger to nordkoreanske barn og deres familier over en åtte måneders periode mens de trener på massegymnastikk i Pyongyang i 2003. Filmen vant to priser under Pyongyang Film Festival i 2004 og ble vist ved elleve andre filmfestivaler før den ble kinoklar i 2005. Varig Log. McDonnell Douglas MD-11F fra VarigLog Varig Logistica er et brasiliansk flyselskap. Historie. VarigLog ble opprettet i September 2000 som et heleid datterselskap av det brasilianske flyselskapet Varig og sysselsetter ca 1345 personer. I 2005 ble det kjøpt opp for 48.2 millioner dollar av holdingselskapet Volo do Brasil i forbindelse med at Varig splittet opp selskapet. Forhandlingen ble avsluttet i juni 2006 hvorpå salget ble godkjent av brasilianske myndigheter som har ganske strenge føringer for hvor stor del utenlandsk kapital som kan være involvert, begrenset til 20% I juli 2006 kjøpte Volo-gruppen VarigLogs tidligere morselskap Varig og opprettet «nye» Varig i 2005, men mindre enn ett år senere avhendet Volo-gruppen Varig. 28. mars 2007 ble Varig solgt til Gol Transportes Aéreos for 320 millioner dollar. I mars 2008 ble Varig Log solgt igjen, denne gangen til Arrow Air som sto bak fraktselskapet Arrow Air Cargo. De ble begge kjøpt til slutt av MatlinPatterson holding, men de ble ikke implementert. Siden mars 2008 har Varig Log akkumulert gjeld hos både store og små leverandører som førte til at de til slutt måtte be om å bli satt under konkursbeskyttelse den 3. mars 2009. Den tideligere eieren MatlinPatterson samt tidligere investorer ble beskyldt for å ha vanstyrt selskapet med hensikt å lede Varig Log til konkurs. Ruter. Belém-Val de Cães, Belo Horizonte-Confins, Brasília, Buenos Aires-Ezeiza, Campinas-Viracopos, Caracas, Curitiba-Afonso Pena, Dakar, Florianópolis, Fortaleza, Frankfurt, Guayaquil, Lima, Los Angeles, Manaus, México, Miami, Porto Alegre, Recife, Rio de Janeiro-Galeão, Sal, Salvador da Bahia, Santiago de Chile, São Paulo-Guarulhos, og Vitória Gösta Runö. Gösta Otto Runö (født 9. desember 1896, død 19. november 1922) var en svensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Runö bant en olympisk bronsemedalje i moderne femkamp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i konkurransen bak sine landsmenn Gustaf Dyrssen og Erik de Laval Kinas riksvei 315. Kinas riksvei 315 ("G315") løper vestover fra Xining i provinsen Qinghai til Kashgar (Kashi) i Xinjiang. Den er 3063 kilometer lang. One Size Fits All (Frank Zappa-album). "One Size Fits All" er et musikkalbum av Frank Zappa og The Mothers of Invention, utgitt i 1975. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Frank Zappa. Henrik til Danmark. Henrik, prins til Danmark, greve av Monpezat ("Henrik Carl Joachim Alain", født 4. mai 2009) er sønn av prins Joachim og prinsesse Marie. Prins Henrik er nummer ni i den danske tronfølge og nr. 230 i den britiske tronfølge. Han er det femte barnebarn av dronning Margrethe og prins Joachims tredje barn og tredje sønn. Han er født på "Rigshospitalet" og var 49 cm lang og veide 3032 gram. Prinsen ble døpt den 26. juli 2009 i Møgeltønder kirke. Alle med arverett til tronen får på dansk tittelen "til Danmark" mens inngifte og de som har mistet arverett bruker "af Danmark". Prins Henrik er "til Danmark", hans farfar som er gift med dronningen er prins "af Danmark. Referanser. Dansk Wikipedia Brevikstunnelen. Brevikstunnelen er en veitunnel på riksvei 354 (gamle E18). Tunnelen går gjennom Åsen i Brevik i Porsgrunn kommune i Telemark og forbinder Breviksbrua med resten av veien nordover. Tunnelen er 212 meter lang. Den ble åpnet i 1962. Norsk Kjemisk Selskaps medalje til minne om Guldberg og Waages massevirkningslov. Norsk Kjemisk Selskaps medalje til minne om Guldberg og Waages massevirkningslov oftest omtalt som Guldberg og Waage-medaljen, er en forskningspris som tildeles norske kjemikere som anerkjennelse for et vitenskapelig og/eller teknisk kjemisk arbeid utført i Norge. Medaljen ble innstiftet 11. mars 1964 i forbindelse med selskapets feiring av 100-års dagen oppdagelsen av massevirkningsloven. Nils Christophersen. Nils Damm Christophersen (født 1946 i Levanger) er en norsk informatiker. Siden 1991 har han vært professor ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. Christophersen tok hovedfag i fysikk (kybernetikk) i 1972, og doktorgraden i informatikk i 1983. Fra 1972 til 1975 jobbet han ved Forsvarets forskningsinstitutt. Hans forskningsfelt var å utvikle datamodeller av effektene av sur nedbør i jordsmonn og ferskvann. Han har forsket på digital signalbehandling og bildeanalyse. Etter et forskningsopphold ved Stanford i 1997-98, tok han initiativ til å opprette Gründerskolen, et studieprogram for entreprenørskap. Dette ble senere utvidet til Senter for entreprenørskap da Christophersen var prodekan for undervisning. Han er nå styreleder for senteret. Han er en av Norges mest siterte forskere, og var i 2010 en av fjorten forskere ved norske institusjoner som er rangert som "highly cited" i ISI-indeksen Malcolm Jobling. Malcolm Jobling (født 29. januar 1951 i Middlesbrough, Storbritannia) er en britisk fiskeriforsker. Siden 1985 har han vært professor i akvakultur ved Universitetet i Tromsø. Han tok doktorgraden i zoologi ved University of Glasgow i 1979, og ble professor ved Norges fiskerihøgskole 34 år gammel. Han er en av verdens mest siterte forskere i sitt fagfelt, og var i 2010 en av fjorten forskere ved norske institusjoner som er rangert som "highly cited" i ISI-indeksen Terje Espevik. Terje Espevik (født 15. november 1954) er en prisbelønt norsk cellebiolog og immunolog. Han voks opp i Os i Hordaland og studerte ved NTH. I 1989 ble han professor II i cellebiologi samme sted og full professor i 1993, ved institutt for kreftforskning og molekylærbiologi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. I sin forskning har han studert molekylære mekanismer for aktivering av celler i det medfødt immunsystem, samt utvikling av alginat mikrokapsler for behandling av type I diabetes. Han driver også med opptak av film inne i celler. Espevik var i 2010 en av fjorten forskere ved norske institusjoner som er rangert som "highly cited" i ISI-indeksen Verv og utmerkelser. __NOTOC__ Kong Olav Vs Kreftforskningspris. Kong Olav Vs Kreftforskningspris er en forskningspris som deles ut årlig av Kreftforeningen til en forsker som særskilt har utmerket seg gjennom sitt vitenskapelige engasjement, er den høyeste utmerkelsen Kreftforeningen gir. Baneservice. Baneservice er et norsk statlig selskap som leverer maskin- og entreprenørtjenester til jernbanerelatert virksomhet i Skandinavia. Selskapet bygger og vedlikeholder spor, kontaktlednings-, signal- og teleanlegg, og leverer terminaltjenester i Hønefoss og Halden. Baneservice ble etablert i 1992 ved at byggherre- og entreprenørfunksjonene ble skilt ut fra Norges statsbaner. Selskapet ble i 1996 overført til Jernbaneverket som en selvstendig forretningsenhet. I 2005 ble Baneservice et statlig aksjeselskap med Samferdselsdepartementet som eneste eier. Baneservice har også virksomhet i Sverige, der selskapet blant annet har driftsansvar for kombiterminalen i Göteborg, der datterselskapet "Baneservice Skandinavia AB" holder til. Konsernet hadde i 2010 ca. 350 ansatte. Driftsinntektene var i 2009 om lag 756 millioner kroner og driftsresultatet ca 70 millioner. Kurantbanken. Kurantbanken, fullstendig navn, Den københavnske Assignations-, Veksel- og Laanebank var en dansk-norsk bank som fikk kongelig oktroj i 1736. Den var organisert som et privat aksjeselskap og var den første dansk-norske seddelutstedende bank. Banken fikk rett til å utstede sedler som lovlig betalingsmiddel i forhold til staten (men ikke mellom borgere). Sedlene skulle være fullt innløselige (mot sølvmynt). Banken fikk tillatelse til utlån med en maksimal rente på 5 % (dog faktisk fastsatt til 4 %). Utlån kunne skje mot pant i obligasjoner, fast eiendom og varer; men banken kunne også låne ut uten sikkerhet. Banken mottok innlån mot et oppbevaringsgebyr på 1 promille. Banken ytet etterhånden store beløp som lån til staten, og seddelmengden ble utvidet langt over, hva som kunne dekkes av sølvbeholdningen. I 1745-1747 og fra 1757 ble sedlene uinnløselige, og i 1773 ble banken nasjonalisert ved at aksjonærene mottok obligasjoner i stedet for aksjene. Fra statens side var Heinrich Schimmelmann ansvarlig for gjennomføringen av nasjonaliseringen. Bankens ledelse ble fra 1782 overtatt av statsminister Ove Høegh-Guldberg. I 1788 måtte banken avgi en vesentlig del av sin forretning til en ny slesvig-holstensk speciesbank i Altona. Før dette hadde det vært en stor diskusjon om den politiske risiko knyttet til to pengesystemer i monarkiet. Det var imidlertid også et hensyn til, at sedler fra Hamburg kunne overta betalingsfunksjoner i hertugdømmene i lyset av de danske sedlers dårlige omdømme. Den dansk-norske Speciesbank. Det rent papirbaserte seddelsystem og sammenblandingen av bankens og statens finanser synkende tillit til valutaen og svingende valutakurser. I 1791 søkte man derfor å etablere Speciesbanken i København etter modellen fra hertugdømmene. Banken ble etablert som et privat aksjeselskap, mens Kurantbanken fortsatte. Speciesbankens sedler skulle være innløselige, og bankens sølvbeholdning skulle alltid forholde seg til seddelmengden som 10 til 19. Samtidig skulle alle Kurantbankens sedler innløses med et fast beløp om året, men til variabel kurs, og sedlene skulle heretter brennes offentlig av bøddelen på Kongens Nytorv i København. En av ideene var, at Kurantbankens sedler herved ville stige i verdi til pari i forhold til de sølvinnløselige speciessedler. Speciesbanken ble imidlertid også blandet dypt inn i statens finanser ved store lån, og i 1799 også ved at staten lånte halvdelen av bankens sølvbeholdning. Også tap knyttet til Københavns brann i 1795 og fallitter under gjenoppbygningen bidro til bankens problemer. Heretter var det ikke mulighet for oppkjøp kurantbanksedler. I 1799 ble så Depositokassen opprettet, den ble finansiert ved at Kurantbanken skulle levere de nødvendige midler i sine sedler. Ved Danmark-Norges inntreden i Napoleonskrigene i 1807 ble seddelmengden kraftig utvidet. Verdien av sedlene var ved utgangen av 1812 kun 1/14 av det pålydende. Direktør for speciebanken og depositokassen 1791-1804 var Ove Malling. Rigsbanken. Ved statsbankerotten i 1813 ble både Kurantbanken og Speciesbanken stengt. For å erstatte disse ble det etablert en Rigsbank som skulle utstede riksbankdalersedler, og som skulle innløse kurantsedlene med 1 riksbankdalerseddel for 6 riksdaler kurant. Målt i underliggende formel sølvverdi svarte dette til en reduksjon av kurantdalerens verdi til 5/48 av pålydende. Bankens grunnkapital ble fremskaffet ved en engangsskatt på 6 % av alle faste eiendommer som en prioritetsgjeld. Ove Malling var fungerende overdirektør. Som følge av den fortsatte belastning på statens finanser under krigen var det ikke tillit til den nye institusjonen. Verdien av en riksbankdaler sank til 1/64 av det pålydende, tilsvarende en reduksjon i verdien av kurantbankdaleren til omlag 1/600 av pålydende. I 1818 ble Rigsbanken nedlagt, og dens aktiva og passiva ble overført til Danmarks Nationalbank med den hensikt å få en adskillelse av denne banks forhold fra statens finanser. Eksterne lenker. Danmark Birkenes Idrettslag. Birkenes Idrettslag (stiftet 18. november 1924) er et idrettslag i Birkenes som er aktiv innen fotball, orientering, skiskyting og sykkel. Fotball. Fotballgruppa har et lag i 4. divisjon og spiller i Birkenesparken, der de i tillegg arrangerer Sørlandscupen i juli. Ski. I 1963 kranset over tyve tusen tilskuere deres anlegg da klubben arrangerte stafett og 50 km langrenn herrer i Norgesmesterskapet på ski, der Harald Grønningen vant og mottok sin kongepokal. Sykkel. Det er mest kjent for sin sykkel-gruppe, etablert i 1973 av Siggen Realfsen. De arrangerte NM i 1976 og 1981 (50 km tempo). Mellom 1979 og 81 var Birkenes sponset av Star-kjøkken og brukte sykler fra Øglænd. Norske og nordiske mesterskap ble vunnet med trener Gunnar Høygilt og toppsyklistene Geir Digerud, Jon Rangfred Hanssen, Dag Erik Pedersen og Arne Klavenes. Roses of Picardy. «Roses of Picardy» er en britisk krigstidsballade med melodi av Haydn Wood og tekst av Frederick Weatherly. Waetherly skrev den da han var arméoffiser i 1916. «Roses of Picardy» var én av de mest populære sangene fra den første verdenskrig. Stykket ble raskt populært og fortsatte å være det i mange år etter sin opprinnelige utgivelse. Britiske soldater hadde sunget den da de ble innrullert til krigstjeneste ved Fronten i Frankrike og Flandern. Weatherly skrev angivelig teksten etter at han hadde begynt å nære hengivenhet for en fransk enke, mens han fikk beskyttelse i hennes hjem. Blant de første kommersielle innspillingene var de med Ernest Pike fra 1917 og John McCormack fra 1919. Så sent som i 1967 hadde Vince Hill en Top 20-hit med sangen, som fremdeles ble fremført i første tiår av 2000-tallet. Johnny Guitar (sang). «Johnny Guitar» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Victor Young og Peggy Lee. Lee fremførte den i slutten av filmen med samme navn fra 1954. Peggy Lee, Victor Young and His Singing Strings spilte inn sangen i Decca Studios, Los Angeles, 1. mars 1954. Den ble utgitt på 78-platen og singlen Decca 9 29076 samme år. Arild andresen, piano med gitar og bass spilte den inn i Oslo 11. mars 1955 som første melodi i medleyen «Klaver-Cocktail Nr. 1» sammen med «Hymne á l'amour» og «Douce France». Medleyen ble utgitt på 78-platen His Master's Voice A.L. 3513. Norsk versjon. Signaturen Textman har skrevet en svensk tekst som den norske bygger på. Den norske tittelen er «Johnny Gitar». Dong Fangxiao. Dong Fangxiao (kinesisk: 董芳霄; pinyin: "Dǒng Fāngxiāo") er en tidligere kinesisk turner som nå bor på New Zealand. Hun konkurrerte for Kina under Sommer-OL 2000 i Sydney og tok bronse i lagkonkurransen. Senere ble det funnet ut at hun var under aldersgrensen på 16 år da hun konkurrerte, og Kina ble derfor fradømt bronsemedaljene. USA rykket dermed opp på medaljeplass i øvelsen. J/80. J/80 er en entypekjølbåt med jolleaktige egenskaper som er sertifisert til utenskjærs bruk. J/80 blir vanligvis seilt av 3-5 personer, den har en uttrekkbar baugspyd og en 65m² gennaker som gir båten svært gode unnavindsegenskaper, den planer ved vindhastigheter på 8 sm eller over. J/80 er en internasjonal entypebåt anerkjent av International Sailing Federation (ISAF) med tilsvarende klasseregler. I Norge finnes det for tiden ca. 15 J/80. Bryan. Bryan er et mannsnavn dannet som en variant av "Brian", som har usikker opprinnelse. Det kan være dannet av de gamle keltiske ordene "*brig", «høy, nobel», eller "bre", «bakke». Utbredelse. I de fleste land er "Brian" den vanligste formen, men i fransktalende land brukes "Bryan" mer. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Borre vikinglag. Borre vikinglag er åpen, upolitisk forening i Borre for folk med interesse for nord-europeisk forhistorie. Laget har ca. 140 medlemmer fra 18 år og oppover. I tillegg er flere av barna til medlemmene også aktive på lagets arrangementer. Medlemmene kommer fra hele Vestfold. Lagets formålsparagraf er å spre kunnskap om Borre og Vestfold sin historiske rolle, særlig fokusert på situasjonen i jernalder/vikingtid, samt å utvide kunnskapen om dagligliv og håndverk i denne perioden. Borre vikinglag disponerer blant annet færingen Frøya, som er en kopi av den største færingen fra Gokstadfunnet. For tiden holder laget til i Gamle Borre Stasjon. Høvding er fra høsten 2011, Bjørn Erik Frigaard. Historikk. Laget ble i sin tid stiftet i kjølvannet av det første vikingmarkedet på Borre i 1994. Etter det har lagets viktigste virksomhet vært å avholde Nordisk Vikingmarked på Borre. De første årene samarbeidet Borre kommune og Borre vikinglag om markedene, men fra 1999 har Borre vikinglag hatt eneansvaret. Laget har også vært representert på viking arrangementer i inn og utland gjennom årene. SC Cambuur. SC Cambuur-Leeuwarden (normalt bare kjent som SC Cambuur) er en nederlandsk fotballklubb fra byen Leeuwarden i provinsen Friesland. Klubben spiller for øyeblikket i Eerste divisie, som er landets nest øverste divisjon. SC Cambuur ble grunnlagt den 19. juni 1964, og spiller sine hjemmekamper på Cambuurstadion. Klubbens nåværende trener er Stanley Menzo. Bryan (Texas). Bryan er en by i Brazos County i den amerikanske delstaten Texas. Den er fylkessete for Brazos County og ligger midt i Brazos Valley i sentrale Texas. Bryan grenser til nabobyen College Station i sør. Sammen utgjør de det 16. største byområdet i Texas med om lag 190 000 innbyggere. Roserittet. Roserittet (etablert 1954) er landets eldste sykkelritt, etablert av Horten og Omegn CK i 1954 under navnet Hortensrittet og omdøpt i 1958, det året Horten ("rosens by") fylte 100 år. I 2006 ble Roserittet landets andre (og Skandinavias fjerde) UCI-ritt (ved siden av Ringerike Grand Prix) med kategori 2.2, og hadde bakketempo, gateritt og fellesstart. Det var innom Sandefjord, Skien, Tønsberg med ankomst i Horten. Skral økonomi forhindret arrangement de neste to år, og i 2009 var det heller et norgescup-løp. 9. serierunde i Tippeligaen 2010. 9. serierunde i Tippeligaen 2010 startet lørdag 1. mai klokken 17:00 med Strømsgodset mot Vålerenga. Runden fortsatte med seks kamper søndag 2. mai, fem kamper klokken 18:00 og hovedkampen mellom Tromsø og Rosenborg på Alfheim Stadion klokka 20:00. Runden ble avsluttet mandag 3. mai klokken 19:00 med Aalesund mot Start. Louise (sang). «Louise» er en amerikansk sang med melodi av Richard A. Whiting og tekst av Leo Robin. Den ble introdusert av Maurice Chevalier i hans første amerikanske spillefilm, "Montmartre-Sangeren" ("The Innocents of Paris") fra 1929. Maurice Chevalier with orchestra med refr. spilte inn sangen i New York 14. mars 1929. Den ble utgitt av Victor Records med katalognummer 21988 (i USA) og av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognummer B 3073. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3391. Frankie Trumbauer and his Orchestra spilte inn sin versjon 17. april 1929. Den ble utgitt av Okeh Records med katalognummer 41231 (i USA). I Norge ble den utgitt på Parlophon B 41009. Norsk versjon. Rune Nordal har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «Louise». FEBS. Federation of the European Biochemical Societies, (FEBS] er et internasjonalt vitenskapelig selskap som tar seg av faglige arrangementer, publikasjoner og lignende innenfor biokjemi, molekylærbiologi og molekylær biofysikk i Europa. Selskapet er en ikke-statlig organisasjon (NGO), som baserer seg på medlemskap gjennom nasjonale NGO-underorganisasjoner. Siden grunnleggelsen i 1964 har det hatt en sterk vekst og har 40,000 medlemmer fordelt på 43 land, 36 nasjonale biokjemiske selskap som medlem, samt 7 assosierte selskap. Norge er representert ved " Norsk biokjemisk selskap ". Aktiviteter. FEBS sponser avanserte kurs for doktorgrads-studenter og postdoktorale studier, arrangerer vitenskapelige konferanser og deler ut stipender, priser og medaljer. FEBS distribuerer videre ledig vitenskapelig utstyr blant de fattigere medlemslandene som en del avet fordelingsprogram kalt "Scientific Apparatus Recycling Scheme (SARS) ". FEBS gir dessuten unge vitenskapsmenn og –kvinner fra Øst- og Sentral-Europa mulighet til å besøke land i Vest-Europa og arbeide på laboratorier der. FEBS samarbeider med beslektede europeiske vitenskapelige selskaper som " European Molecular Biology Organization (EMBO), European Life Scientist Organisation (ELSO) ", og " European Molecular Biology Laboratory (EMBL) ". Tidsskrifter. FEBS utgir tre vitenskapelige tidsskrifter "FEBS Journal, FEBS Letters" og "Molecular Oncology". "FEBS Journal" hette tidligere "European Journal of Biochemistry". "FEBS Journal" publiserer fullstendige forskningsrapporter, mens "FEBS Letters" satser på korte artikler og rask publisering med forenklet godkjenningsprosedyre. Postsparebanken Grand Prix. var et midt-norsk sykkelritt arrangert i august, internasjonalt benevnt "Tour of Norway" Hattpartiet. Hattpartiet eller hattarna var et politisk parti i Sverige under frihetstiden (1719–1772) og hadde makten under lengre perioder. Hattpartiet sto for merkantilistisk økonomisk politikk og en aggressiv utenrikspolitikk, spesielt overfor Russland, Sveriges nederlag i den store nordiske krig skulle hevnes. Som en motsetning til Hattpartiet oppsto Mösspartiet og begge ble nedlagt etter eneveldet ble innført i 1772. Steve Rodby. Steve Rodby (født desember 1954 i Illinois, USA) er en amerikansk Grammy-vinnende bassist og produsent. Mest kjent er hans rolle som fast bassist i jazzgruppen Pat Metheny Group hvor han har vært en nøkkelperson siden 1980. Han overtok da rollen etter bassisten Mark Egan. Sammen med gruppen har han mottatt 10 Grammy-priser samt en hel del andre priser og nominasjoner. Biografi. Steve Rodby vokste opp i Joliet, et lite sted i Will som ligger i Illinois, USA. Hans far var også musiker og jobbet som kompositør og korleder. Allerede som 10-åring hadde Rodby funnet interessen for bassgitaren, og det tok ikke lang tid før han spilte sammen med sin far på gehør da faren også var en erfaren gitarspiller. Det tok ikke lang tid før Rodby var godt kjent i musikkmiljøet, og han ble kjent med musikere som Peter Labella og Warren Benfield. Han begynte å studere musikk på Northwestern University i Illinois og fikk gjennom denne stillingen mulighet for å spille med symfoniorkestre i Chicago, da på kontrabass. Noe senere fant han ut at han heller ville spille ren jazz på utesteder, og han fikk tak i en fast stilling på den legendariske jazzklubben "The Jazz Showcase" i Chicago. Her spilte han fem ganger i uken som en improvisatorisk utvikling. Etter at han var uteksaminert fra universitetet begynte han å spille inn litt musikk i studio, men var foreløpig ikke noen etablert musiker utenfor Chicagos grenser. Hans musikalske karriere skulle for alvor begynne da han fikk en telefon fra en tidligere venn fra korpsleir der han hadde deltatt som barn. Denne vennen var gitaristen Pat Metheny, og Rodby fikk spørsmål om han ville komme på audition for Methenys nye gruppeprosjekt som da hadde eksistert i kun få år. Steve Rodby trengte ikke vise seg mye frem før han ble tatt inn i bandet i 1980. Han overtok da posisjonen til bassisten Mark Egan som hadde jobbet på de to første albumene til gruppen. Dette medlemskapet skulle vise seg å vare til denne dag. Gruppens arbeid ble varig, og Steve Rodby har spilt på over 15 album med gruppen, derav albumene tilsammen har solgt over en million kopier. Han har sammen med gruppen vunnet 10 Grammy awards, og har blitt omtalt som en unik og oppfinnsom bassist. På siden har også Rodby fungert som innleid studiomusiker på en hel del album og som produsent på mye eget materiale. Han har fått jobbe med blant annet Joe Henderson og Tony Bennett og har fått en status som kjent bassist i jazzmiljøet, men også som musiker og produsent i mye annen type musikk. Han forklarer selv at musikk er interessant nesten uansett sjanger, måte, stil og art. Diskografi. Steve Rodby har brukt det meste av sin musikalske karriere på å spille bass, men har også vært produsent for en del innspillinger han selv har vært med på som musiker. Han har helt klart brukt mest tid på sitt bidrag til gruppen, men har også vært med på andre prosjekter med både jazzmusikere og artister innenfor andre sjangere. Nedenfor er listet noen av de best solgte albumene han har vært med på. Sinner. Sinner er et tysk heavy metal-band etablert av i 1982. Marlin. Marlin er et kvinnenavn og et mannsnavn. Mannsnavnet "Marlin" kan være en variant av det walisiske navnet "Merlin". Andre varianter er "Marland" og "Marlon". Marlin er også det engelske navnet på en stor fisk av slekten Istiophoridae (se også seilfisk), og på fransk kan navnet assosieres til svarttrost. Utbredelse. "Marlin" er et sjeldent navn. I Norge er det hovedsakelig brukt som kvinnenavn, mens i USA er "Marlin" mer utbredt som mannsnavn. Kjente personer med navnet. Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår. Vancouver Olympic Village. Deltakerlandsbyen noen dager før åpningen av lekene. Vancouver Olympic Village (VOV), er en olympisk deltakerby som ble bygget for deltakerene til Vinter-OL 2010 og de paralympiske vinterlekene 2010, som ble holdt i Vancouver i Canada. Deltakerlandsbyen er en 56,000 km2 stor landsby som huser over 2800 deltakere, trener og ledere under lekene. På grunn av den store avstanden mellom Vancouver og Whistler der flere øvelser ble holdt, ble det også konstruert en deltakerlandsby der, Whistler Olympic and Paralympic Village. Doug Mitchell Thunderbird Sports Centre. Doug Mitchell Thunderbird Sports Centre Doug Mitchell Thunderbird Sports Centre (også kjent som UBC Winter Sports Centre og UBC Thunderbird Arena) er en innendørs sportshall i Vancouver i Canada. Hallen ligger like utenfor bygrensen, rett ved siden av University of British Columbia. Hallen er vanligvis brukt til ishockey, og huser både herre og damelaget til UBC Thunderbirds, og holder internasjonale standard med 61 m × 30 m (200 ft × 98.4 ft). Hallen var brukt til Vinter-OL 2010, som en av to ishaller, og har i overkant av 5000 sitteplasser. Joseph Shen Bin. Joseph Shen Bin (født i 1970) er en kinesisk katolsk biskop i Folkerepublikken Kina. Han er biskop av Haimen i provinsen Jiangsu på Kinas østkyst, ved floden Chang Jiangs munning. Bispedømmet kalles også gjerne Nantong. Biskop Shen stammer fra en katolsk familie. Han ble utdannet ved Det nasjonale presteseminar i Beijing og ble presteviet i 1996. Han arbeidet i menighetssjelesorg til han i 2002 ble knyttet til bispedømmet Haimens administrasjon i 2002. Han ble utnevnt til til generalvikar i 1999. Han ble bispeviet 21. april 2010 med både pavelig mandat og regjeringsgodkjennelse i "Den Gode Hyrdes domkirke" i Nantong i provinsen Jiangsu. Hovedcelebrant og hovedordinerende var biskop John Fang Xingyao av Linyi i Shandong, som ble assistert av biskopene Francis Lu Xinping av (erke)bispedømmet Nanjing og Joseph Xu Honggen av Suzhou. Koadjutorbiskop John Wang Renlei av Xuzhou, også i Jiangsu, koncelebrerte ordinasjonsmessen. Alle de nevnte var anerkjente av Vatikanet, med unntak av biskop Wang, som ble ordinert uten pavelig mandat i 2006. Haimens forrige biskop var Matthew Yu Chengcai, som ikke var anerkjent av Vatikanet, og som døde i en alder av 89 år i 2006. Bispedømmet har (2010) ca 30.000 katolikker – for det meste bønder og arbeidere -, betjent av ni prester og 21 ordenssøstre. Det har tre seminarister. Haimen var et av de første kinesiske apostoliske vikariater som fikk kinesisk ledelse, og dets første biskop, Simon Zhu Kaimin, var i den første puljen på seks kinesiske biskoper som ble ordinert av pave Pius XI i Peterskirken i 1926. I've Got A Lovely Bunch of Coconuts. «I've Got a Lovely Bunch of Coconuts» er en britisk noveltysang («underholdningssang») skrevet av Fred Heatherton i 1944. Sangen handler om kokosnøttkasting på tivolier. Den ble spilt inn på plate av Danny Kaye med The Harmonaires i 1949. Kaye var skuespiller i filmer som "White Christmas" og "Hoffnarren" ("The Court Jester"). Den ble utgitt på 78-platen Decca 24784. Kaye ble bevisst sangen under en turné i Storbritannia, som innbefattet London Palladium og Royal Command Performances. I 1950 ble den hans eneste hit på den amerikanske listen. Sangen ble senere spilt inn på plate av Merv Griffin og andre artister. Merv Griffins innspilling med Freddie Martin and His Orchestra nådde Billboard retail Top 10-listen og er vidt omtalt som en millionselger. Sangen var også hovedsang i "Billy Cotton Band Show" på britisk radio og TV. Sangen var dessuten med i "I Could Go on Singing" (1963), som var Judy Garlands siste film. Ringo Starr sang også en impromptuversjon av sangen i "Magical Mystery Tour", Beatles' TV-forestilling som ble kringkastet av BBC 26. desember 1967. Norske versjoner. Egil Hagen, Erik Diesen og Fredrik Friis har skrevet norske tekster. Hagens og Diesens versjoner bærer tittelen «Kokosnøtten». Friis' versjon heter «Pappa, jeg få'kke opp min kokosnøtt» Rick Riordan. Richard Russell «Rick» Riordan, Jr. (født 5. juni, 1964) er en amerikansk forfatter. I femten år underviste han i engelsk og historie i San Francisco og Texas, men er nå forfatter på heltid. "Lyntyven" er hans første bok i serien om "Percy Jackson". Han bor i San Antonio med sin kone og to sønner. Han skrev også "The Demigod Files", som inneholder tre noveller om Percy og vennene hans og som er satt i tiden mellom "Slaget om labyrinten" og "Den siste olympier". Denne har ikke blitt oversatt til norsk. Bøkene om Percy har blitt solgt i over 20 millioner eksemplarer i 35 land, og har ligget på bestselgerlista for barne-/ungdomsbokserier i USA i 223 strake uker per 28. oktober 2011. Det har allerede blitt laget film av den første boken ("Percy Jackson & Lyntyven"), og det planlegges for øyeblikket å filmatisere den andre, "Monsterhavet". Riordan har innrømmet at karakteren Percy er basert på hans egen sønn, Haley, som selv hadde dysleksi og ADHD. Han har også skrevet to bøker til som er satt i Percy Jackson-verdenen, med tre andre hovedpersoner (Jason, Piper og Leo), og med blant annet Percy, Annabeth og Grover som bikarakterer. Disse har de engelske titlene "The Lost Hero" (2010) og "The Son of Neptune" (2011). Disse bøkene har også til gode å komme ut på norsk. I 2012 kommer den tredje boka i serien, "The Mark of Athena". Imidlertid har Riordan også gitt ut to bøker i en helt annen serie som tar for seg egyptisk mytologi, om to søsken som oppdager at de stammer fra store egyptiske faraoer. Disse er kjent som "Kane-krønikene". Den første er "Den røde pyramiden" (2010), mens den andre heter Ildtronen, som kom ut på norsk i 2012. Chongchuan. Chongchuan (kinesisk: 崇川区; pinyin: "Chóngchuān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Nantong i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Chongchuan har et areal på 215 km² og teller ca. 670 000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Chongchuan Scopus. Scopus er en akademisk database for sammendrag, referanser og henvisninger for artikler i forskningstidsskrifter. Den dekker nær 18 000 titler fra mer enn 5 000 internasjonale utgivere, inkludert omtale av mer enn 16 500 tidsskrifter innenfor naturvitenskapelige, tekniske, medisinske og samfunnsvitenskapelige fag. Scopus er eid av Elsevier og er tilgjengelig over Internett til subskribenter. Søk i Scopus omfatter søk i vitenskapelige nettsider via Scirus, et annet produkt fra Elsevier, foruten også patentdatabaser. Scopus tilbyr også utvidet informasjon om de vitenskapelige forfatterne, som siteringer (det vil si hvordan deres artikler er brukt i andres publikasjoner), om deres vitenskapelige publikasjoner og deres bibliografiske data, hvilke referanser de har brukt i deres arbeid, og antall ganger deres artikler er sitert i andres artikler. Er tidsskriftet dekket av Scopus, kan man gå videre inn på den enkelte artikkel. Databasen har mulighet for å sette opp såkalte «varslinger». Alle som oppretter en profil i Scopus kan legge til sine interesser eller et spesielt søk. Kommer det en ny artikkel innen det emnet man er interessert i, eller det søket man er interessert i, får man melding på e-post eller RSS. Gangzha. Gangzha (kinesisk: 港闸区; pinyin: "Gǎngzhá Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Nantong i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Gangzha har et areal på 134 km² og teller ca 180 000 innbyggere (2004). Gangzha No Leaf Clover. No Leaf Clover er en sang fra heavy metal-bandet Metallica. Den har kun blitt spilt under S&M-konserten i 1999 sammen med San Francisco Symphony Orchestra, og i 2000. Sangen ble skrevet til denne konserten, og finnes ikke på noe studioalbum som Metallica har gitt ut, men den er på lydopptaket og innspillingen av konserten til S&M. Dette gjelder forøvrig også sangen «Human». Sangen ble skrevet av frontmann og gitarist James Hetfield og trommeslager Lars Ulrich. Den handler om å nesten finne ut av et problem, men så kommer bare flere problemer, hvor i teksten til sangen at lyset ("the light") er løsningen, mens toget ("freight train") er flere problemer. E-76. E-76 er et countryrockband fra Vinje i Telemark, startet i 1981. Ved siden av å spille i band, har medlemmene så forskjellige jobber som geitebonde, sauebonde, snekker, kommunearbeider, komponist og frilansmusiker. E-76 satser på eget materiale, der tekstene som regel er hentet fra historier i nærmiljøet. De fikk P2s musikkpris i 1995 med begrunnelsen at de var fine ambassadører for saftige, humoristiske musikk-kommentarer om aktuelle samfunnsproblem, fremført på telemarksdialekt. Selv kaller de musikken sin bygderock med telehiv. Det opprinnelige E-76 var veien som gikk gjennom indre Telemark over Haukeli til Vestlandet (denne veien heter nå E134). Det var således helt naturlig for bandet å selge sine tre første CD-er fra slakterbilen til pølsemaker og keyboardist Knut Martin Edland. Mer enn 20.000 plater ble solgt på denne måten, før gruppen fikk kontrakt med Tylden & Co. og ble koblet med produsent Kai Robøle. E-76 mottok Vinje kommunes kulturpris i 2002. Fire av medlemmene har vært med siden starten: Georg Hagen (vokal, gitar), Nils Ole Lien (vokal, gitar), Edvin Loftsgarden (vokal, gitar) og Oddmund Vågslid (trommer). Helge Olav Ellingsen (bass) og Oddbjørn Aase (keyboards) ble medlemmer i 1999, da Knut Martin Edland sluttet for å konsentrere seg om yrket som pølsemaker og helikopterpilot. Bjørn Edmund Fosstveit har nå tatt over bassgitaren av Helge Olav Ellingsen. Loftsgarden og Hagen deler på å komponere det meste av gruppens materiale. I april 2005 kom gruppas med album Turing. Fra den plata fikk de en liten hit med låta «Vill og galen». Og deres så langt siste album er Meir E-Stoff som kom ut i starten av 2009. Camino. Camino er en gratis nettleser spesielt utviklet for operativsystemet Mac OS X. Nettleseren prøver å integrere flest mulige funksjoner fra operativsystemet, og bygger på Mozilla Firefox-kodingen Gecko. Camino er kjent for å være en elegant nettleser, men også for å gi brukeren god oversikt over aktuelle faner. Svein Sevje. Svein Reidar Sevje (født 1948) er en norsk diplomat. Han er særlig kjent for sitt arbeid i Midtøsten. Sevje er utdannet historiker og avla i 1977 hovedfag ved Universitetet i Oslo. Etter flere års arbeid i utenrikstjenesten avanserte Sevje i 1992 til byråsjef. Han ledet Utenriksdepartementets Afrika-seksjon 1993 til 1994 og var fra 1998 til 2002 sjef for Midtøsten-seksjonen. Han var stasjonert i Israel under arbeidet med den såkalte Oslo-kanalen. I 1995 ble Sevje den første offisielle diplomatiske representant for Norge til Den palestinske selvstyremyndigheten, da et representasjonskontor ble etablert på Gaza. Han har etter dette vært ambassadør i Syria og Libanon og var 2006–2008 spesialutsending til Midtøsten. Sevje var ambassadør i Damaskus da Norges ambassade ble nedbrent av demonstranter i februar 2006. Fra 2008 var Sevje ambassadør i Sudan. I statsråd 9. april 2010 ble Sevje utnevnt til ambassadør i Israel. Han har tidligere vært charge d'affaires og ambassaderåd ved samme utenriksstasjon. Sevje ble i 2002 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden og ble i 2009 forfremmet til kommandør. Paratropidae. Paratropidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører den forholdsvis primitive gruppen Mygalomorphae. Det er en artsfattig familie med bare 8 kjente arter som lever i Sør-Amerika. Utseende. Denne familien er ikke av de største mygalomorfe edderkoppene. Artene er gjerne brunlige, lite hårete. De kan skilles fra flere lignende familier på at spinnvortene er ganske korte. Utbredelse. Familien er bare kjent fra den nordlige delen av Sør-Amerika (inkludert Panama) og fra Karibia. Systematisk inndeling. Familienavnet blir også stavet Paratropididae. Gangca. Gangca (kinesisk: 刚察县; pinyin: "Gāngchá Xiàn") er et fylke i det autonome prefektur Haibei i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 315 løper gjennom området. Den fører vestover fra Xining i provinsen Qinghai til Kashgar (Kashi) i Xinjiang. Eksterne lenker. Gangca Hans Cappelen (1842–1924). Hans Cappelen (født 1842 og død 1924), Solum (nå Skien), var en norsk ingeniør og banksjef. Han var døpt "Hans Blom Cappelen", men brukte bare Hans Cappelen. Utdannelse og arbeid. Hans Cappelen var utdannet ingeniør i Lausanne og Paris. Han var deretter ansatt ved forskjellige jernbaneanlegg til 1868. Senere ble han med i komiteene for anlegg av jernbane i Telemark. Hans Cappelen overtok i 1873 eiendomskomplekset Gjemsø kloster sammen med broren Didrik Cappelen (1836-1914). Brødrene foretok i 1880-1890-årene flere store og mislykkede investeringer i industrivirksomhet i Skien og Grenland. De måtte derfor gradvis selge eiendommene inntil de avsluttet hele virksomheten med en privat akkord. Hans Cappelen var med og opprettet Skiensfjordens Kreditbank der han var styreleder 1882-1897. Han medvirket til å danne Skiens Arbeiderakademi, Skien Tekniske Aftenskole, Skiensfjordens mekaniske Fagskole og Skien Telemark Turistforening. Han ble i 1897 administrerende direktør for Skien og Opland Privatbank. Hans Cappelen var suppleant til Stortinget fra Skien 1874-1876, medlem av Skien formannskap 1875-1882 og ordfører i Solum 1886-1897. Familie. Hans Cappelen var sønn til konsul Hans Cappelen (1803-1846), Gjemsø kloster, gift med kusinen Benedicte Cappelen. Hans ble i 1874 gift med "Anna Margaretha Schiøtt" (1859–1929). De bodde først sammen med Hans' mor på herregården Gjemsø kloster, som til dels ble kalt for Storeklosteret. Da hun døde i 1881, flyttet broren Didrik med familie til herregården, mens Hans med familie flyttet til eiendommen Lilleklosteret i Solum hvor han ble boende til sin død. Hans og Anna Margaretha har en lang rekke etterkommere som bor i Norge og flere andre land. Sønnen Hans ble overrettssakfører i Hamar samt var far til til bl.a. sosialrådmann Hans Cappelen (1910–1986), Oslo, ambassadør Johan Zeier Cappelen (1913–2007), Oslo, og justitiarius og statsråd Andreas Zeier Cappelen (1915–2008), Stavanger. Hans Cappelens to andre sønner "Ulrik" og "Thorvald" var forretningsmenn og bodde henholdsvis i Paris og USA, mens sønnen "Fredrik" var ingeniør og ble leder for konsernet Borregaards eiendommer i Sverige, og datteren "Benedicte" ble gift med forretningsmannen Henry Melhuus. Paramount Airways. Paramount Airways er et ikke fungerende indisk flyselskap som opererte fra Chennai. Selskapet har ikke lenger lisens til å fly siden lisensen ble trukket tilbake 19. april 2010. Selskapet siktet hovedsakelig mot forretningsmarkeet og hadde sin hovedbase på Chennai International Airport. Paramount Aiways var det første flyselskapet i India som kjøpte den nye generasjonen 190 Family fly. Selskapet mistet sin lisens etter en diskusjon med leasingselskapet GE Capital Aviation Service om betaling av leie for flyene. I diskusjonene ble det ikke oppnådd enighet og Paramount Airways ble satt på bakken. Cyrtaucheniidae. Cyrtaucheniidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører den forholdsvis primitive gruppen Mygalomorphae. Denne familien er representert med fire arter i Europa. Utseende. Ganske store (15-35 mm), ikke påfallende hårete, brunlige edderkopper. Som andre mygalomorfe edderkopper peker giftklørne på chelicerene bakover. De to ytterste leddene på beina har tette kammer av børster (scopulae) på hver side. De åtte øynene sitter samlert i et lite, mørkt område foran på prosoma, som er noe utvidet sidelengs i den bakre delen. Beina er forholdsvis lange og kraftige. Spinnvortene er ganske korte. Levevis. De lever i silkekledte ganger. Den runde åpningen er dekket av et tynt lokk av silke. Disse edderkoppene finnes gjerne i tørre områder. Giftige arter. Artene kan opptre ganske aggressivt om de føler seg truet, men de er ikke regnet som farlige for mennesker. Utbredelse. Familien forekommer i alle verdensdeler unntatt Antarktis, men det er kjent bare én art i Australia og fem i Asia. I Europa er de kjent fra fastlandsdelene av Spania og Italia, og fra Sicilia og Kreta. Flest arter er det i Afrika og Sør-Amerika. Nasrin Khusrawi. Nasrin Khusrawi (født 21. mars 1983) er en norsk skuespillerinne. Hun er fra Sørumsand i Sørum kommune og har utdannet seg ved Circle in the Square Theatre School og Stella Adler Studio of Acting i New York, og Nordic Black Express (2006–2009) Hun debuterte første gang i 2002 på NRK da hun sammen Nikis Theophilakis fikk hovedrollen i serien "Mellom nytelse og smerte" i regi av Truels Zeiner Henriksen. Hun har blant annet spilt Gwendolin, vaskehjelpen til Otto Jespersen, i TV 2-komiserien "Otto - helt privat". Hun har også spilt teknisk etterforsker i "Kodenavn Hunter" på NRK, medvirket i serien "Schmokk" på samme kanal, og store roller i flere kortfilmer som bl.a. "Vendepunktet" hvor hun spiller Thane, "A Jar of Olives" hvor hun spiller søster og "The Witch of Portobello" hvor hun spiller Athena. Sistnevnte var en pilot på filmatisering av boken til Paulo Coelho. Hun er også stemmen til Cess i serien "Kongshavn" på Radioteatret hvor Cecilie Mosli har regi. Våren 2012 er hun å se i TV-serien "Lilyhammer" hvor hun spiller klassekameraten til Steven Van Zandt fra TV-serien "Sopranos", og i TV-serien "Erobreren" på NRK1, hvor hun spiller mot Kåre Conradi. På Statens teaterhøgskole er hun den første kvinnen med innvandrerbakgrunn som er blitt tatt opp som elev. Der er hun ferdig utdannet sommeren 2014. Kent Andersson. Kent Yngve Andersson, født 2. desember 1933 i Göteborg, død 3. november 2005 i Göteborg, var en svensk skuespiller, manusforfatter og dramatiker. Wulan. Wulan (kinesisk: 乌兰县; pinyin: "Wūlán Xiàn") er et fylke i prefekturet Haixi i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Hovedsetet er Xiligou, en landsby med innbyggere i 2000. Fylket ligger i nordøstlig rand av Qaidambekkenet ("Chaidamu Pendi") og er omgitt av høye fjell. Samferdsel. Kinas riksvei 315 løper gjennom området. Den fører vestover fra Xining i provinsen Qinghai til Kashgar (Kashi) i Xinjiang. Eksterne lenker. Wulan Delingha. Delingha (kinesisk: 德令哈; pinyin: "Délìnghā") er et byfylke i det autonome prefektur Haixi i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Militært sperreområde. Et stort område er avsperret for utlendinger fordi atomvåpen til tider er blitt utprøvet her. Delingha er missilhovedkvarter for Qinghai, og huser DF-4'er på fire utskytningsanlegg. Delingha er et av de fem områder der det i 1998 var blitt utplassert mellom 10 og 20 DF-4-raketter. Samferdsel. Kinas riksvei 315 løper gjennom området. Den fører vestover fra Xining i provinsen Qinghai til Kashgar (Kashi) i Xinjiang. Friedrich Wieck. Johann Gottlob Friedrich Wieck (født 18. august 1785 i Pretzsch, nå en bydel i Bad Schmiedeberg ved Wittenberg; død 6. oktober 1873 i Loschwitz ved Dresden) var en tysk musiker og musikkpedagog og musikkkritiker. Han regnes som en av de mest betydelige musikkpedagoger i det tyskspråklige området i første halvdel av 1800-tallet. Berømte elever er hans døtre Clara og Marie Wieck, dessuten Hans von Bülow og Robert Schumann. Schumann og Clara Wieck giftet seg mot Friedrich Wiecks ønske. Mike Dunn. Mike Dunn (født 20. november 1971 i Middlesbrough i England) er en engelsk profesjonell snookerspiller. Dunn ble profesjonell i 1991 og hadde sin beste prestasjon i en rankingturnering da han slo blant annet Marco Fu og David Gray og nådde åttendedelsfinalen i Malta Cup i 2005. I 2002 kvalifiserte han seg til verdensmesterskapet i snooker, fra en 72. plass på verdensrankingen. Han tapte imidlertid i første runde for Matthew Stevens med 6–10. Ctenizidae. Ctenizidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører den forholdsvis primitive gruppen Mygalomorphae. Denne familien er representert med åtte arter i Europa. Utseende. Middelsstore til store, kraftige, mørkfargede edderkopper. Som hos andre mygalomorfe edderkopper peker giftklørne på chelicerene bakover. De har en rasplignende struktur (rastellum) på chelicerene som de bruker til å grave med. Spinnvortene er ganske korte. Levevis. Disse edderkoppene lever i silkekledte ganger som er lukket med et tykt lokk (fall-lem) av silke, jord og planterester. Det går snubletråder av silke ut fra åpningen slik at edderkoppen kan merke når potensielle byttedyr nærmer seg. Edderkoppen sitter gjerne rett under lokket og holder dette fast ved hjelp av klørne på de fremre beina. Om et insekt skulle komme nær nok, spretter edderkoppen ut og griper byttet. Hunnene lever så godt som hele sitt liv i gangen sin, hannene vandrer en del på leting etter hunner. Hunnen forer ungene med oppgulpede matrester. Artene i slekten "Cyclocosmia" lager ikke noe lokk på gangen, men lukker den med sin egen kropp. Bakenden på disse dyrene er dekket av en rund, hard plate som passer til en innsnevring på gangen. Man antar at dette kan være en tilpasning som verner dem mot rov-vepser i familien Pompilidae, som disse edderkoppene er svært utsatt for. Giftige arter. Som andre mygalomorfe edderkopper har de et kraftig bitt, men de er ikke regnet som farlige for mennesker. Utbredelse. Familien forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis, men bare i varme områder. Flest arter er det i det sørlige Afrika. Nina Græger. Nina Græger (født 1965) er en norsk statsviter, forsker og politiker. Græger ble cand.polit. i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1994 og forsvarte sin doktorgrad i statsvitenskap samme sted i 2007. Hennes doktorgradsavhandling hadde tittelen "Norsk forsvarsdiskurs 1990-2005: Internasjonaliseringen av Forsvaret". Nina Græger har siden 1998 vært tilknyttet Norsk Utenrikspolitisk Institutt, der hun nå er seniorforsker og leder. Hennes forskningsfelt er i hovedsak norsk og europeisk sikkerhetspolitikk samt transatlantiske relasjoner, der hun har utgitt en rekke artikler og bokkapitler. Siden 2005 har Græger vært medredaktør for tidsskriftet. Nina Græger har i en årrekke vært aktiv i Arbeiderpartiet. I 1996 var Græger rådgiver for daværende nærings- og energiminister Jens Stoltenberg. Med et kort opphold har hun vært medlem av Arbeiderpartiets forsvarspolitiske kontaktutvalg siden 1998. Siden 2007 har Græger vært valgt inn i Grünerløkka bydelsutvalg for Arbeiderpartiet. AISSat-1. AISSat-1 er en norsk satellitt som ble skutt opp fra Sriharikota i India 12. juli 2010 i regi av Satish Dhawan Space Centre. Satellitten har som oppgave å bedre sjøsikkerheten i Nordområdene. Satellitten, som er en eksperimentsatellitt, mottar og videresender signaler fra det automatiske identifikasjonssystemet AIS. Dermed er dekningsområdet for AIS utvidet fra de kystnære farvann til alle havområder Norge forvalter. AISSat-1 er en nanosatellitt som er formet som en kube på 20 x 20 x 20 cm. Den veier seks kilo. Teknologien ombord i AISSat-1 er utviklet i et samarbeid mellom Forsvarets forskningsinstitutt, Kongsberg Seatex, Kystverket og Norsk Romsenter. Satellitten har kostet 30 millioner kroner og er finansiert av Nærings- og handelsdepartementet. Oppskytingen fra India var planlagt til 9. mai 2010, men ble utsatt fordi det ble oppdaget en feil i raketten under testing før oppskytingen. Runner Runner. Runner Runner er et amerikansk pop-punkband fra Huntington Beach, California, stiftet i 2008. Bandet består av frontmann og vokalist Ryan Ogren, gitarist Nick Bailey, gitarist Peter Munters, bassist Jon Berry og trommeslager James Ulrich. Annonserte 28. april 2010 at de hadde, som første band, skrevet under for plateselskapet C.E. Music, som er en del av David Lettermans Worldwide Pants Incorporated. Runner Runners første plate blir gitt ut av EMI Music's Capitol Records, Clear Entertainment/C.E. Music og MRV ALLIANCE. Magne (barneblad). Forsiden til Magne, 15.mars 1908 Magne var et barneblad utgitt fra 1891 og fram til i dag. Bladet er i dag trolig gått inn, men sikre opplysninger mangler. Formålet har vært å fremme avholdssaken blant barn. Eierskapet har variert, men har vært dominert av organisasjoner som IOGT og Det norske Totalavholdsselskap. Innholdet i "Magne" var dikt, barnesanger, eventyr og små fortellinger av alle slag. Oppdragende artikler med opplysning om alkoholens virkning på menneskekroppen var en viktig, men ikke dominerende, del. Bladet inneholdt også små notiser med nytt fra barnelag og losjer, samt leserbrev. "Magne" har vært kjent som et kvalitetsblad, med bidrag fra en lang rekke kjente norske forfattere og illustratører. Bladet har tatt navnet etter den norrøne guden Magne, sønn av Tor. Tittelvignetten i bladet har en tegning av Magne idet han løfter foten til jotnen Rungne vekk fra halsen til Tor. Jotnen symboliserer alt vondt som kan skade mennesket, inkludert alkoholen, og Magne er barnet som bringer hjelp og støtte. Historie. Alfred Janson, bilde i fra Magne jubileumsnummer 1915 Det første nummeret av "Magne" kom ut 15.april 1891, med stud.theol Alfred Janson fra Trondheim og stud.filol Lars O Jensen fra Kragerø som viktige drivkrefter, sammen med en ingeniør Laumann og Johs. Christiansen. Bak det nye barnebladet stod også «Kristiania distriktsraad for børnetemplerne av IOGT». Som undertittel hadde det nye bladet teksten «Afholdsblad for de unge». Startkapitalen var 200 kroner, som selv etter den tids målestokk var liten. Mye av arbeidet var basert på frivillig innsats. Alfred Janson var bladets første redaktør. Bladet kom ut to ganger i måneden, med fire sider. Ganske raskt etablerte bladet seg med en jevnt voksende leserkrets. I 1946 var opplaget oppe i 70000. Et 40-siders julenummer kom ut i enda større opplag, i 1914 i 100000 eksemplar. I 1904 døde Alfred Janson, og redaktørvervet ble etter en kort mellomperiode overtatt av ektemaken Othilde Josephine Janson, født Engh. I Magne brukte hun ofte navnet «Fiffi» når hun skrev artikler. I hele 42 år er redaktøren i "Magne" oppgitt som «Fru Pastor Janson». Josephine Janson var lærer av yrke. Sammen hadde ekteparet fire barn, deriblant billedhugger Gunnar Janson. I startfasen hadde Magne tekster både på landsmål og på bokmål. I en periode kom bladet ut i to parallelle utgaver, på nynorsk og på bokmål, en ordningen som varte fram til 1976. I perioden 1963-1975 var bladet drevet av Forlaget Magne, med Det norske Totalavholdslag som eier. I 1975 skiftet dette til Forlaget Magne A/S, med en rekke avholdsorganisasjoner som eiere. Bladet skiftet i senere år navnet fra "Magne" til "Magne-posten for jenter og gutter". Redaktører. Josephine Janson, bilde i fra Magne jubileumsnummer 1915 Lars O Jensen vikarierte i et par måneder i 1895, da Alfred Janson gjorde seg ferdig med prestestudiet. Bidragsytere. Magne hadde en lang rekke bidragsytere, også mange forfattere som ikke nødvendigvis delte bladets syn på avholdssaken. En av de tidlige bidragsyterene var forfatteren August Steinhamar. Halldis Moren Vesaas debuterte i "Magne" ni år gammel. Også Herbjørn Sørebø skrev artikler i "Magne" som barn. Dikken Zwilgmeyer var en trofast bidragsyter, og da hun døde i 1913 hadde "Magne" et minnestykke på første side. Margrethe Munthe hadde en rekke sanger på trykk i "Magne". Andre forfattere var Hans Aanrud, Gabriel Scott, Barbra Ring og Nils Johan Rud. Illustrasjoner var laget av blant annet Eivind Nielsen, Jacob Sømme, Olav Engebrigtsen og Louis Moe. Ingeborg Refling Hagen skrev barneboka "Også vi når det blir krevet", utgitt i "Magne" i 1967. Tegneserien "Bamsemann" stod på trykk i "Magne" i 1957-1959, med tegninger av Jens Haselberg Nilssen og tekst av Øyvind Dybvad. Bladstatistikk. Opplysningene i tabellen er hentet fra boka "Den norske barnelitteraturen gjennom 200 år", samt fra diverse årganger av "Magne". Abonnementsprisen er oppgitt for ett enkelteksemplar. Rabatt ble gitt for kjøp av ti eller flere eksemplar. Rolf Gerhard Tiedemann. Rolf Gerhard Tiedemann (født 1941) er en tysk sinolog som inntil han gikk i pensjon i 2006 underviste ved det historiske fakultet ved School of Oriental and African Studies i London. Hans forskningsinteresser er særlig kristendommen i Kina, bokseropprøret og kinesiske sosiale bevegelser. Han fikk sin høyere utdannelse ved University of Wisconsin og fra University of London. Fra 1980-årene har han ofte besøkt Folkerepublikken Kina for feltarbeid, undervisning og akademiske konferanser. Han har vært redaktør for og hovedbidragsyter til to sentrale referanseverker: "Reference Guide to Christian Missionary Societies in China: From the Sixteenth to the Twentieth Century" (2009), og "Handbook of Christianity in China: 1800 – Present" (2010). Idiopidae. Idiopidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører den forholdsvis primitive gruppen Mygalomorphae. Denne familien er representert med én art i Europa (i politisk, ikke geografisk forstand). Det er en nokså artsrik familie der nesten alle artene lever på den sørlige halvkulen. Utseende. Store, gjerne mørkfargede, sparsomt hårete edderkopper. Hannene har ofte en spore på det fremste beinparet. Levevis. Som de fleste andre mygalomorfe edderkopper bygger den silkekledte ganger. Noen, men ikke alle, artene lukker disse med en dør av silke. Gangene kan ha flere utganger. Utbredelse. Familien er vidt utbredt, men de aller fleste artene lever på den sørlige halvkulen, særlig Australia, New Zealand og det sørlige Afrika. De finnes ikke i Europa i geografisk forstand, men én art lever på Kanariøyene. Vancouver Olympic/Paralympic Centre. Vancouver Olympic/Paralympic Centre, eller Vancouver Olympic Centre, er et nybyggd sportsenter og curlingbane ved Hillcrest Park i Vancouver, Britisk Columbia, Canada. Byggingen av arenaen startet i mars 2007, og ble ferdigstilt til Junior-VM i curling i 2009, selv om ikke hele arenaen var ferdig. Under Vinter-OL 2010 hadde den en kapasitet på 6000 tilskuere og huser curlingturneringen. Etter Vinter-OL 2010. Etter Vinter-OL og de paralympiske leker, kommer arenaen til å bygges om til å bli en flerbrukshall, og kommer til å inneholde blant annet en ishockeybane, en sportshall, et bibliotek og åtte curlingbaner. School of Oriental and African Studies. School of Oriental and African Studies School of Oriental and African Studies (SOAS) er et universitet grunnlagt i 1916 i det sentrale London, som sammen med flere Londonbaserte universiteter tilhører University of London. Universitet består av to "campus". Hovedcampus er ved Russell Square i bydelen Bloomsbury, sammen med søsteruniversitetet University College London. I 2001 tilklom en campus i bydelen Islington ved Vernon Square, umlag 20 minutters gangavstand fra hovedcampus. SOAS' utdannelse er i hovedsak fokusert på humaniora, politikk, rettsvitenskap, kultur og språk innen de geografiske regioner Afrika, Midtøsten og Asia. Universitetet tilbyr over 300 grunnutdannelser og et syttitall masterutdannelser. SOAS rangeres jevnlig som blant de ti beste universitetene i Storbritannia innen emner som arkeologi, historie og rettsvitenskap. Til universitetet er det også knyttet to gallerier: "The Percival David Foundation of Chinese Art" innehar en av Europas mest omfattende samlinger av kinesisk keramikk og porselen. "Brunei Gallery" har en altomspennende samling med samtidige og historiske gjenstander fra Afrika, Mellomøsten og Asia. Melo. Melo er en by i det nordøstlige Uruguay. Byen, som har om lag 50 000 innbyggere, er hovedstad i Cerro Largo-departementet. Melo ble grunnlagt i 27. juni 1795 av Agustín de la Rosa. Befolkning. Melo har 50 578 innbyggere "(Beregning 2004)" Sam Sullivan. Sam Sullivan (født 1959) var Vancouvers borgermester i perioden 5 desember 2005 til 8 desember 2008, og tilhører sentrum-høyre-partiet Non-Partisan Association (NPA). Han er rullestolbruker, etter å ha brukket nakken i en skiulykke som nittenåring. Sam's Song. «Sam's Song» er en amerikansk sang med melodi av Lew Quadling og tekst av John Elliot. Gary Crosby & Friend, (Matty Matlock's All Stars), har spilt inn sangen. Den ble utgitt på platen Decca 27112. Joe «Fingers» Carr har også spilt inn sangen. Den ble utgitt på platen Capitol Records 962. Norsk versjon. Tola har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Sams song». Sølvi Wang og Bent Masen, sang, med Egil Monn-Iversens orkester har spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen HMV A.L. 3147 i 1951. Listeplasseringer. Crosbys versjon lå på Billboard Best Sellers In Stores-listen i 19 uker med nummer tre som høyeste plassering. Carrs versjon lå på listen i 13 uker med nummer syv som høyeste plassering. Leo Obstbaum. Leo Obstbaum (født 26. oktober 1969 i Buenos Aires, Argentina, død 21. august 2009) var en argentinsk-født spansk designer. Han var direktør for utformingen av designet til Vinter-OL 2010 i Vancouver, før han brått døde i 2009. Obstbaum var ansvarlig for designet av viktige ting og symbol i OL, blant annet medaljene, fakkelen og maskotene. USS «Arleigh Burke» (DDG-51). USS «Arleigh Burke» (DDG-51) er en destroyer i Arleigh Burke-klasse med hjemmehavn i Norfolk i Virginia. Skipet, som er oppkalt etter admiral Arleigh Burke, en av de mest berømte amerikanske admiralene fra andre verdenskrig, tilhører Atlanterhavsflåten i den amerikanske marinen. Skipet ble bygget av Bath Iron Works og levert til den amerikanske marinen den 29. april 1991. Operasjon Meghdoot. Operasjon Meghdoot var kodenavnet på angrepet som det indiske militæret iverksatte for å erobre Siachen-breen i den omstridte Kashmir-regionen. Den militære operasjonen førte direkte til Siachen-konflikten, og er oppkalt etter den guddommelige budbringeren Meghadūta fra et sanskrit-skuespill av Kālidāsa. Operasjon Meghdoot ble iverksatt 13. april 1984 og var unik i den forstand at den utspilte seg i verdens høyestliggende slagmark. Den resulterte i at indiske tropper til slutt klarte å få kontroll over hele Siachen-breen. Både India og Pakistan stilte opp med opp i mot ti infanteribataljoner hver i høyder opp til 6 400 moh. Actual Ground Position Line (AGPL) er dagens gjeldende grense mellom indiske og pakistanske soldater i Siachen-området. Bakgrunn. Siachen-breen ble et stridens eple etter en vag avgrensning av området i henhold til Simla-avtalen fra 1972, som ikke spesifiserte hvem som hadde suverenitet over Siachen-området. Som et resultat av dette la begge landene krav på det øde landet. På 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet ga Pakistan tillatelse til å gjennomføre flere fjellekspedisjoner i Siachen-regionen. Dette bidro til å forsterke landets krav på området, siden disse ekspedisjonene fant sted på isbreen med tillatelse innhentet fra den pakistanske regjeringen. Indiske kilder hevder at det i mange tilfeller var en liaisonoffiser fra den pakistanske hæren som ledsaget ekspedisjonsgruppene. I 1978 begynte den indiske hæren å følge nøye med på situasjonen i regionen og samtidig tillot også India fjellekspedisjoner til breen, men med adkomst fra indisk side. Den mest kjente ekspedisjonen var den som ble ledet av oberst N. Kumar fra den indiske hæren. Han ledsaget en ekspedisjonsgruppe bestående av hærsoldater til Teram Kangri, og gjennomførte ekspedisjonen som en militærøvelse. Da Pakistan ga en japansk ekspedisjon tillatelse til å bestige en viktig fjelltopp (Rimo I) i 1984, vokste sinnet mot Pakistan i India ytterligere. Fjellet, som ligger øst for Siachen-breen, har også utsikt over de nordvestlige områdene av Aksai Chin-området som er okkupert av Kina, men som India gjør krav på. De indiske væpnede styrkene trodde at en slik ekspedisjon ytterligere kunne knyttes til en handelsrute fra den sørvestlige (pakistanske) siden til den nordøstlige (kinesiske) siden av Karakoram-kjeden, og eventuelt gi det pakistanske militæret en strategisk, om ikke taktisk, fordel. Operasjonen. Med helikoptre av blant annet typen Mi-8 fraktet India sine tropper til Siachen-breen. Det indiske militæret bestemte seg for å gjøre noe for å stoppe fremtidige ekspedisjoner fra den pakistanske siden og omsider hindre Pakistan i å gjøre krav på breen. Følgelig brakte de indiske væpnede styrkene tropper fra nordlige Ladakh til breområdet, samt noen paramilitære styrker. De fleste soldatene hadde allerede blitt akklimatisert til det kalde klimaet i de store høydene ved breen, ved at de hadde deltatt i en treningsekspedisjon til Antarktis i 1982. I mens fikk Pakistan en følelse av at inderne planla å erobre viktige åsrygger og fjelloverganger nær breen etter den indiske hærens fjellekspedisjon, og besluttet derfor sende sine egne tropper til breen. Ifølge en pensjonert pakistansk oberst bestilte Pakistans regjering imidlertid arktisk bekledning fra samme leverandør i London som den indiske hæren. Inderne ble raskt informert om denne utviklingen og satte umiddelbart sine planer ut i livet, noe som ga dem det viktige forspranget. Den 13. april 1984 flyttet den indiske hæren sine styrker til breen for å forsvare territoriet samt alle fjell og fjellpass i nærheten. Operasjon Meghdoot var iverksatt. Den ble iverksatt under kommando av generalløytnant P. N. Hoon, som på den tid var sjef for den indiske hærens Northern Command stasjonert i Udhampur i et omstridt område av Jammu og Kashmir. Operasjonen var også basert på etterretningsinformasjon om at Pakistan også forberedte en militær operasjon i Siachen-området. Visstnok tok operasjonen den pakistanske hæren på senga med en margin på fire dager, ettersom etterretning antydet at Pakistan skulle iverksette en operasjon den 17. april 1984. Operasjonen gikk ut på at Indian Air Force (IAF) transporterte soldater i den indiske hæren til det glasiale området. IAF brukte fly som Il-76, An-12 og An-32 til å frakte forsyninger av militært materiell og tropper, samt til å slippe ned forsyninger til de høytliggende flybasene. Helikoptre som Mi-8, Chetak og Cheetah fraktet forsyninger og personell til områder i nærheten av fjell som hittil ikke er høydemålt. Om lag 300 soldater klatret rask opp de viktigste fjellene og fjellpassene rundt breen. Da pakistanske soldater noe tid senere klarte å få seg inn i det nærmeste området, fant de ut at indiske soldater allerede hadde okkupert de viktigste fjellovergangene på Saltororyggen vest for Siachen-breen. Pakistan klarte bare å få kontroll over Saltororyggens vestlige skråninger og omkringliggende daler, til tross for at Pakistan hadde flere tilgjengelige ruter til Siachen-området enn India, som i stor grad var avhengig av luftbåren transport og flydropp. Pakistanerne ble imidlertid hindret av den store høyden og begrensede tiden. I sine memoarer nevner Pakistans tidligere president general Pervez Musharraf at Pakistan mistet et landområde på nærmere 2 300 km² som landet gjorde krav på. TIME konstaterer at den indiske fremrykningen erobret nesten 2 600 km² territorium som Pakistan hevder suverenitet over. Leirene ble etter kort tid omgjort til faste stillinger av begge land. Antall døde og sårede på begge sider i denne operasjonen er ikke kjent. Etterspill. Det er forskjellige syn på den strategiske verdien av operasjonen. Noen ser på den som en unyttig erobring av ikke-strategisk land som forverret forholdet mellom India og Pakistan. Andre betrakter operasjonen for å være en «dristig» suksess av det indiske militæret som sørget for at India fikk kontroll over taktisk høyt terreng på den strategiske Saltororyggen like vest for breen, men til en høy pris. Det kan derfor anses som en taktisk og strategisk seier for India. Den indiske hæren kontrollerer i dag hele den 70 km lange Siachen-breen og alle dens sidebreer, samt de tre viktigste fjellovergangene i Saltororyggen like vest for breen - Sia La, Bilafond La og Gyong La - og har dermed en taktisk fordel av det høye terrenget. Operasjonen i seg selv og de påfølgende kostnadene av å opprettholde logistikk i området utgjør en stor belastning for begge partene og deres militære. Pakistan iverksatte omfattende angrep i både 1987 og 1989 for å erobre Saltororyggen og fjellovergangene som kontrolleres av India. Det første angrepet ble koordinert av Pervez Musharraf (senere president i Pakistan), og klarte i starten å erobre noen høye punkter før det ble slått tilbake. Senere samme år mistet Pakistan minst en viktig kontrollpost, den såkalte «Quaid», som kom under indisk kontroll og omdøpt til Bana Post. Posten ble oppkalt etter subedar major Bana Singh, som satte i gang et dristig angrep i fullt dagslys med kodenavnet «Operasjon Rajiv» etter først å ha besteget en 457 meter høy isvegg. Naib subedar Bana Singh var den eneste mottaker av Param Vir Chakra (PVC) – Indias høyeste militære dekorasjon – i den pågående konflikten, og han ble tildelt dekorasjonen for å ha medvirket til erobringen av posten. Bana Post er i dag verdens høyestliggende militærpost i en høyde på 6 749 moh. Det andre angrepet i 1989 var også mislykket ettersom stillingene på bakken og fronten ikke endret seg. Tapet av størsteparten av Siachen-området og de etterfølgende mislykkede militærangrepene fikk Benazir Bhutto til å gjøre narr av Muhammad Zia-ul-Haq, og hun mente at han skulle ha på seg en burka fordi han hadde mistet sin mandighet. Operasjon Meghdoot ble av noen sett på som bakgrunnen for Kargilkrigen i 1999, da Pakistan-støttede geriljasoldater og paramilitære styrker okkuperte Kargil-regionen i skjul. Det sies at Operasjon Meghdoot var inspirasjonen for denne mislykkede operasjonen i Kargil som ble iverksatt av Pakistan senere i 1999. Til tross for dette finnes det noen åpenbare likheter mellom Siachen og Kargil, blant annet den angripende partens utnyttelse av forspranget og taktiske fordel av å kontrollere og befinne seg på fjelltoppene. Men i motsetning til Operasjon Meghdoot som ble iverksatt i et område med udefinert og tvetydig grenselinje, er Line of Control en klar grense i Kargil-regionen og av den grunn fikk India full internasjonal støtte under Kargilkrigen. Tap. Ingen offisielle tapstall er tilgjengelige. Imidlertid har begge sider mistet flere soldater på grunn av værforholdene og terrenget enn av fiendtlig ild. Et stort antall soldater fra begge parter har mistet livet som følge av frostskader, høydesyke og ved å ha falt ned i bresprekker under patruljeringer. Kalundborg slott. Lindegården er bygget ovenpå rester av Valdemar Atterdags middelalderlige bymur. Kalundborg slott ble sannsynligvis bygget av Valdemar Atterdag (1340–1375). Slottet besto av et femfløyet bygningskompleks omgitt av dobbelte ringmurer. Langs innersiden av den ytterste ringmuren lå også en del hus mellom de store forsvarstårnene. Kalundborg slott var på 1300-1400-tallet et av Danmarks viktigste slott. Her samlet konger og stormenn seg til politiske forhandlinger og i krigstid var Kalundborg et viktig, militært støttepunkt. I 1494, under kong Kong Hans' tid ble det holdt et stendermøte, hvor Udelelighetsbrevet ble vedtatt 31. mai. I brevet ble det slått fast at Danmarks Rike var et fritt valgrike, hvilket vil si at landet ikke kunne stykkes ut i arvelodd. Kong Hans' mor Dorothea av Brandenburg hadde borgen som enkesete og døde her i 1495. Tycho Brahes bror, Steen Brahe var lensmann på Kalundborg i over 40 år. Danmarks rikes arkiv ble oppbevart i det store tårnet «Folen» ca. 1400-1536. Slottet led så stor skade under svenskekrigene, at de svenske beleiringstroppene i 1659 lot byens borgere rive slottet. De eneste synlige rester av slottet i dag er fundamenter fra «Folen» og det lille tårnet «Fars Hat» samt en del av ringmuren. Vancouver Convention Centre. Vancouver Convention Centre (også kjent som Vancouver Convention & Exhibition Centre, eller VCEC), er et konferansesenter i Vancouver, Britisk Columbia, Canada, og er et av Canadas største konferansesentre. Med åpningen av den nye West Building i 2009, har det nå 43 991 kvadratmeter med møteplasser. Senteret eies av British Columbia Pavilion Corporation, et aksjeselskap eid av myndighetene i British Columbia. Under Vinter-OL 2010 ble senteret brukt som et pressesenter. Nancy Lee. Nancy Lee er en kanadisk sportsjounalist og produsent. Hun har tidligere jobbet for CBC Sports, hvor hun var «"executive director"» fra 2000 til 2006. Hun gikk så over til å bli sjef for kringkastingen for Vinter-OL 2010 i Vancouver. Gurre slott. Gurre slott var et tidligere dansk slott og er i dag en ruin. Kun Storetårn er bevart i 3 meters høyde og rett ved tårnet er det en mindre ringmur med små hjørnetårn bevart i opp til 3,5 meters høyde. Alt av den resterende borgen er kun fundamenter, skjult under gresset. Gurre slottsruiner ligger vest for landsbyen Gurre utenfor Helsingør. Historisk. Det antas at Slottet/borgen er fra midten av 1100-tallet, da det ble bygget et tårn av kampesten. I 1360-årene utvidet og bygget Valdemar Atterdag om Storetårn og beskyttet det med en mindre ringmur med 4 hjørnetårn. Fra omtrent samme tid var slottet var i bruk som kongebolig, myntslageri m.m. til et stykke inn på 1400-tallet. Lars Bastrup. Lars Bastrup Jørgensen (født 31. juli 1955) er en tidligere dansk profesjonell fotballspiller. Han fikk 30 A-landskamper for og scoret 10 mål. Han ble kåret til Årets fotballspiller i Danmark i 1980. Klubbkarriere. Bastrup dannet spisspar med Horst Hrubesch på 1980-tallets sterke HSV-lag, der også store profiler som Uli Stein og Felix Magath. Laget vant to tyske mesterskap i Bundesliga i 1982 og 1983. I 1983 vant han dessuten UEFA Champions League med samme klubb etter å ha slått Juventus 1-0 i finalen. UKErevyen. UKErevyen (også kjent som Trondheimsrevyen eller Studentrevyen i Trondheim) er en studentrevy som settes opp av Studentersamfundets Interne Teater under UKA i Trondheim annenhver høst i oddetallsår. UKErevyen er i dag Norges største studentrevy, og har ligget stabilt på rundt 20000 solgte billetter både i 2005, 2007 og 2009. Den første UKErevyen ble satt opp i 1917, og med unntak av okkupasjonsårene 1941 og 1943 er det blitt satt opp en nyskrevet revy annenhvert år helt fram til i dag, noe som utgjør Norges lengste kontinuerlige revytradisjon. Neste revy er i 2013. Organisasjon. UKErevyens organisasjon er som resten av UKA bygd opp fra toppen og ned, og er ny til hver UKE. Den er som de andre teaterproduksjonene under festivalen organisert som en "gjeng" under "Teaterseksjonen", en av sju seksjoner som utgjør UKA. Revysjefen velges av og blant Studentersamfundets Interne Teaters medlemmer, vanligvis våren i partallsår, halvannet år før neste UKE. Denne får så ansvaret for å finne og ta opp sine medarbeidere, ca. 130 totalt. Organisasjonen for øvrig består av et produksjonsapparat, en skrivegruppe, kalt "Forfatterkollegiet", en komponistgruppe, kalt "Komponistkollegiet", kostymegjeng, kulissegjeng, skuespillere og øvingspersonell, for å nevne noen. Tradisjoner. En forestilling med UKErevyen foregår under UKA, og spilles i "Storsalen" i Studentersamfundet i Trondhjem over en periode på nesten fire uker, i 2009 fra 1. oktober til 25. oktober. I løpet av denne tiden har den de siste årene hatt rundt 30 forestillinger, hvorav samtlige fredags- og lørdagsforestillinger også er "festforestillinger". Dette betyr at revyen er en del av et festmøte som ledes av Studenteramfundets styre. Dette møtet har en lang dagsorden, men tilsynelatende ingen revy. Selve revyforestillingen er nemlig gjemt under punkt 9b: «Kunstnerisk ved SIT». Før dette får publikum oppleve UKEsjefens hilsen, festtale fra en mer eller mindre prominent gjest, korsang med både Pirum og Candiss, allsang av «Nu klinger» og marsjen «Stars and Stripes forever» blir spilt av Strindens Promenade Orchester. En vanlig hverdags- og søndagsforestilling mangler det aller meste av dette, «Stars and Stripes forever» er det eneste man får i tillegg til forestillingen. UKErevyens form bygger nok på gamle tradisjoner, men den har også mange andre tradisjoner som har kommet og gått. Blant annet inneholder hver revy en trondheimsvise og en drikkevise, men det sies også å knyttes spesielle tradisjoner til forestillingens navn, UKEnavnet. Det er revyens forfatterkollegium som bestemmer dette navnet, som vanligvis har tre stavelser. I de senere år har det også vært populært å gi dette navnet flere tolkningsmuligheter, gjerne tre. Man kan trekke fram UKA-97 "Alt-er-sex" som eksempel på begge. Her er det tre stavelser, og gjennom å variere trykkleggingen forandrer det mening. Det kan være en påstand; «Alt er sex», det kan vise til kjønnsskifte; «Alter sex» og det kan handle om aktivitet i kirkerommet; «Alter-sex». UKEnavnet holdes hemmelig fram til midnatt natta før UKA, og avdukes da på gesimsen over hovedinngangen til Samfundsbygningen. Fram til da er det strengt hemmelig, og kun et lite knippe mennesker vet hva det er. Dette hemmeligholdet har gjort det populært å tippe hva UKEnavnet blir. Historie. UKErevyen var i begynnelsen stort sett det eneste arrangementet under det som skulle bli festivalen UKA. Fra sin etablering i 1917 har den vært gjennom mange vendepunkt og retninger. Før UKA (1910–1915). Da NTH åpnet i Trondheim høsten 1910, ble samtidig grunnlaget for mye av det studenterlivet man i dag ser i byen lagt. Allerede den første høsten ble Studentersamfundet i Trondhjem stiftet, og det tok ikke lang tid før det unge studentersamfund hadde både kor, orkester og teater. Det hele lå altså fra starten av til godt til rette for en revy, som jo består av sang, musikk og skuespill. studentersamfundets Interne Teater satte i 1911 opp en revy, men de virkelige mulighetene for revyforestillinger fårelå ikke før man kjøpte Cirkus, et tidligere kinolokale og lager for Frelsesarmeen, i 1912. Likevel ble en viktig tradisjon skapt allerede ved denne første forestillingen. Før forestillingen ble nemlig "Stars and stripes forever" spilt, et verk som fortsatt spilles foran hver eneste revyforestilling og hvert eneste festmøte i Studentersamfundet i Trondhjem. Høsten 1912 satte man opp revyfarsen "Alt for Norge", men den første virkelige suksessen i det nye lokalet kom ikke før med revyen "Maxis!" høsten 1913, med sine 20 fulle hus. Studentersamfundet var etter kjøpet av Cirkus inne i en av sine mange økonomiske kriser, og man trengte penger raskt. Løsningen ble å sette opp nettopp revyen "Maxis!". Denne revyen var i utgangspunktet importert fra Studentersamfundets Theater ved Det Norske Studentersamfund i Kristiania, men var til en viss grad tilpasset de lokale forhold i Trondheim. Flere av dem som hadde vært med på å skrive revyen da den spilte i Kristiania i 1909, blant dem hovedforfatter Anton Marius Lund, var nå blitt studenter ved NTH, og brakte revy- og teatertradisjonen med seg fra Det Norske Studentersamfund til sitt nye lærested. I 1914 ble det foreslått å sette opp reyen "Det store lod", men Samfundets medlemmer fant den blasfemisk. Denne revyen ble omskrevet og sendt til Oslo, der den ble satt opp uten suksess. En ny, omskrevet utgave av denne revyen igjen, sto i 1915 på scenen i Cirkus, denne gangen under navnet "Huttetu!". Nok en gang var nemlig det unge Samfund i økonomisk krise, og nok en gang var det teatergjengen som prøvde å ordne opp – uten hell. Revyen gikk med 1000 kr i underskudd, og ble ingen suksess. I stedet var det byens velhavende singsakerfruer som måtte ordne opp i økonomien gjennom en innsamlingsaksjon. Studenteruken blir født (1917–1929). I 1917 dukket det man i dag regner som den første UKErevyen opp. Det er svært lite som skiller dette arrangementet fra dem i 1913 og 1915. Faktisk blir revyen i 1913 regnet som den første UKErevyen helt fram til 1960-tallet. UKEnavnet fra 1935, "Dek-e-du", betyr til og med tolv for å kunne henvise til at den er den tolvte UKErevyen i rekken, inkludert "Maxis!" i 1913 og "Huttetu" i 1915. Etterhvert har det blitt enighet om å at 1917 er UKAs stiftelsesår, ganske enkelt fordi "Baccarat" i 1917 var den første revyen skrevet av og for trondheimsstudentene, den var ingen importert Kristianiarevy. Dessuten fikk ikke arrangementet navn før ordet "Studenteruke" ble lansert i et anonymt innlegg i Under Dusken i opptakten til "Baccarat". Disse første revyene, og også de påfølgende revyene "Jazz" (1919), "Rah-ta-tah" (1921) og "Charivari" (1923) var på ingen måte profesjonelle. De var aldri ferdige til premieren, de kunne forandre seg svært mye fra første til siste forestilling og mye av dialogen ble i stor grad improvisert fram på scenen. Temaet for revyene var ofte fra studentenes egen hverdag, men hadde innimellom også spark til øvrigheten. Ingen nummer eller viser fra disse første UKErevyene har i stor grad overlevd i studentkulturen. Først i "BiNG BANG" (1925) kommer UKAs første slager som fremdeles har en plass i studentkulturen i Trondheim, Odd Nansens vise «Hjemve». Denne ble senere kjent for et større publikum gjennom Otto Nielsens plateinnspillinger og virke i Søndagsposten på NRK. Mot slutten av 1920-årene blir studentene mer og mer ambisiøse med UKA. Drømmen om et eget, nytt hus driver dem, og tre UKEr på rad har revyen et navn som henviser til drømmen om et nytt hus. Revyen "BiNG BANG" har i 1925 mottoet «Vi vil til Vollan!», som pekte ut tomten hvor det nye bygget skulle stå. Vinnerforslaget i arkitektkonkurransen for det nye huset het "Merry-go-round", og revyen 1927 ble selvfølgelig oppkalt etter dette. Da huset endelig sto ferdig i sin nymalte, røde prakt i 1929, ble både huset og UKA-29 døpt "Cassa Rossa". Selv om UKA dette året gikk med underskudd og ikke var en suksess, har flere av visene fra denne revyen overlevd helt frem til våre dager. «Petter sin tante sin katte» var en av dem, men det helt klare pangnummeret fra dette året var en vise som i revyprogrammet fra 1929 blir kalt «Studentersang», men som i senere er mest kjent under navnene «Nu klinger» eller «Studenter i den gamle Stad». Denne ble skrevet av arkitekten Frode Rinnan, og synges fremdeles ved festlige og offisielle anledninger i studentmiljøet i Trondheim, for eksempel på festmøter ved Studentersamfundet i Trondhjem. Profesjonalisering (1931–1939). Med det nye huset fulgte også en hel del tekniske nyvinninger, deriblant elektrisk lys og forsterkeranlegg. For å operere dette ble en lys- og sceneteknisk gjeng, "Regi", opprettet i 1929, og "Forsterkerkomitéen" ble opprettet for å ta seg av lyden. Først var de bare en undergruppe av "Akademisk Radioklubb", og ble først egen gjeng fra 1945. Da "Cassa-Rossa" ble satt opp i 1929, var man ikke kjent nok med huset og de tekniske mulighetene det gav. Først med "Mammon-Ra" i 1931 ble de utnyttet til sitt fulle i den mest sceneteknisk avanserte revyen til da. Blant denne revyens mest kjente viser finner man den selvironiserende «Vår egen lille verden». "Næmesis" i 1933 defineres blant mange som et vendepunkt i UKErevyens historie. Denne revyen skuet for første gang ut forbi de tidligere revyenes noe lokale og interne blikk, og virker i alle fall i ettertidens lys som en framsynt revy med et dystert tema. I sentrum sto gjennomgangsfiguren «Hansemann», som slo seg opp som diktator over NTH. Parallellene til de pågående begivenheter rundt Adolf Hitler i Tyskland var tydelige, og etter sigende så godt gjennomført at revyen i ettertid har fått stempel på seg for å ha spådd 2. Verdenskrig. Æren for dette har i stor grad blitt tillagt Odd Brochmann, som var instruktør og forfatter både i 1931 og 1933. For første gang var forestillingen ferdig ved premieren, og der koreografi og dialog før hadde vært upresis og rotete, var den nå umulig å skille fra den profesjonelle teaterscenen. Idéen med å dra på Osloturné blir også skapt i denne perioden, en tradisjon som varte fra 1931 til 1975. Revyen i 1937 var ikke bare nyvinnende med sin teknikk, men også med sin sammensetning av ensemble. For første gang i UKErevyens historie ble nemlig kvinnerollene spilt av "kvinner". Før dette spilte de mannlige studentene også samtlige kvinneroller, men nå var altså ekte kvinner tatt inn i varmen i Studentersamfundets Interne Teater, til tross for frykt blant noen av de eldre for at dette skulle frarøve revyen for sine beste poenger. "Tempora" i 1939 ble den siste revyen før krigen, og også denne revyen fulgte opp den antifaschistiske tråden. Revyen tok også et oppgjør mot opprustning og raseforfølgelse, samt den hemningsløse hjernevaskingen og propagandaen som nå foregikk for fullt i Tyskland. Selv UKEplakaten fra dette året, som viser en student og stormesteren i De Sorte Faars Ridderskab i hyggelig samvær, med en stor og fryktinngytende dinosaur lurende i bakgrunnen, antyder sterkt hvilken fare man så true Europa og studentenes frihet. Under den tyske okkupasjonen av Norge i 1940–1945 ble Studentersamfundets Interne Teater sammen med resten av Studentersamfundet i Trondhjem forbudt, og samfundsbygningen ble omgjort til tysk «Soldatenheim». Før overtakelsen ble mye av det tekniske utstyret forsøkt gjemt i sjakter og tunneler rundt omkring i det uoversiktlige huset, og scenetepper ble delt opp og fordelt på ulike private hybler. Mye gikk likevel tapt i løpet av de fem årene okkupasjonen varte. Det lille som overlevde fram til friheten ble i 1945 gravd frem, og man begynte straks planleggingen av UKA-45. Gjenoppbygging (1945–1961). UKErevyen-45 var en gedigen, landsomfattende dugnad. De gamle studentene vendte nå tilbake fra sine skjulested og fangenskap, og aktiviteten ved Studentersamfundet i Trondhjem var sterkt preget av frihetsstemningen. Man ville lage UKE for å vise de nye studentene som nå begynte på NTH hva denne tradisjonen var. Revyen i seg selv var et steg tilbake hva gjaldt teknikk og instruksjon, og ingen viser fra denne revyen har overlevd frem til i dag. Det som "var" et steg fram, var derimot billettsalget. Folk lå i kø i flere dager for å få tak i billetter, og det samlede salget endte til slutt opp på 45000 billetter og et overskudd som ikke ble overgått før på midten av 60-tallet. Det enorme overskuddet fra UKA-45, gjorde sitt for at Samfundet kom raskt igang igjen etter okkupasjonen. Allerede til "Fandango" i 1947 var den tekniske standarden igjen på samme nivå som før okkupasjonen. I tillegg ble det til denne revyen bygd en dreiescene i Storsalen. Denne står fremdeles, og er i dag Norges eldste dreiescene. Selve revyen i 1947 var også på et meget høyt nivå, hva gjaldt både innhold, fremføresle og teknikk. Revyen sies å være svært påvirket av Aldous Huxley, og advarer mot ukritik tro på teknikk, en sentral problemstilling for datidens NTH-studenter. Flere av numrene advarer også mot opprustning, og klarte allerede to år etter okkupasjonen å skimte konturene av Den Kalde Krigen. "Fandangos" fremsynthet og advarsler skulle ikke bli betegnende for de påfølgende revyene. Fra 1949 til 1961 følger revyene "Domino", "Akk-a-mei", "Gust-i-bus", "Vau-de-ville", "krussedull", "Krakatitt" og "Filliputt" stort sett samme oppskrift. Revyene var ikke i noen særlig grad bundet av en rød tråd, og bestod i stor grad av enkeltnummer satt sammen til et "show". Likevel har mange enkeltnummer overlevd fra denne perioden, blant annet «Hybelvisa» fra 1951, «Calypso» fra 1957 og «Cnayp Brothers» fra 1959. Det musikalske nivået var høyt i disse årene, mye på grunn av Per Hjort Albertsens stødige rolle som komponist og kapellmester, men også fordi man var heldig med orkestersammensetningen. For eksempel spilte Arve Tellefsen fiolin i orkesteret fra 1949 til 1953. Revolusjon (1963–1975). Mens "Kiss Mett" var en gedigen suksess, ble "..Jo, ser du..." i 1965 en gedigen fiasko. Revyen var i én akt, og varte knapt en time. Den var ikke morsom, og selv om den prøvde å ta opp tråden fra "Kiss Mett" både i formspråk og innhold, endte den opp som svært ufullstendig. Det sies ofte om forestillingen at den i utgangspunktet skulle ha to helt forskjellige akter, en alvorlig og en morsom, det var bare det at man aldri laget andre akt. Da forestillingen var slutt ble det ofte pipekonsert, og ryktene spredte seg om fiaskoen. Én forestilling måtte til og med avlyses, selv om den var utsolgt – Storsalen var tom. Likevel gikk ølsalget opp, og også denne UKA gikk med overskudd. "Jarragakk" i 1967 brakte humoren tilbake til UKErevyen. Man hadde hentet tilbake instruktøren fra 1959 og 1963, Erik Lassen, og resultatet ble igjen en skjemtete og til tider politisk revy. Tradisjonen med at "UKEnavnet" skal holdes hemmelig fikk seg en kraftig prøve dette året. Tradisjonelt hadde det vært slik at kun Forfatterkollegiet visste hva revyen og UKA skulle hete før det ble høytidelig avduket på "gesimsen" over hovedinngangen til Studentersamfundet i Trondhjem, men ved en feil lakk det virkelige navnet, "Garriball", ut. Feilen ble gjort da sekretæren i UKEstyret skulle sende ut dekknavnet til de påmeldte i plakatkonkurransen, det var nemlig også tradisjon helt fram til 2007 at revyplakaten ble valgt ut blant innsendte forslag fra studentmassen. Sekretæren satt der altså med det ekte og det falske navnet på revyen, men sendte ved en feiltakelse ut det ekte til plakattegnerne, mens dekknavnet "Jarragakk" fortsatt forble hemmelig. Løsningen ble derfor å bytte UKEnavn og dekknavn, og slik ble revyen hetende "Jarragakk". Mot slutten av 60-tallet kommer den andre revolusjonen. Studentopprøret i mai 1968 og politisk polarisering av Studentersamfundet i Trondhjem setter etterhvert farge også på revyene, selv om "Prinkipo" i 1969 ikke er noe særlig preget av det. I denne revyen sitter for første gang Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen i Forfatterkollegiet, året før de blir kjent for hele landet som Knutsen og Ludvigsen. Dette ble en stor publikumssuksess, og visa «Pyromanen» fra denne revyen er fremdeles aktuell, over førti år etter. I 1971 har den politiske polariseringen også nådd UKErevyen. Å kalle "Åja" for revy kan være feil, da den egentlig var en musikal med en sammenhengende historie, ofte avbrutt av viser. Revyen hadde, mye takket være Dolmen og Lorentzen, et meget høyt nivå hva gjaldt både tekst og musikk. Numrene varierte mellom å være meget politiske til å være mer finurlige og merkelige, slik som «Skapt for å bile» eller «Lænsmainn i Nyork». Noen av melodiene brukt i denne revyen ble senere brukt til Knutsen og Ludvigsen-sanger, så som «Og byen skrek», hvis melodi senere ble brukt til «Hei ny dag» fra platen "Fiskepudding! Lakrisbåter!" i 1980. Revyen "Sirkuss" i 1975 holdt igjen et meget høyt nivå. Den var preget av en høy profesjonalitet, og forestillingen besto som de to foregående av gjennomgangsfigurer med flere skuespillere i faste roller. Ved å stå i en slags kø skaptes «tilfeldige» møter mellom karakterene, og slik oppsto de ulike scenene. Ikke bare revy (1977–1997). Fra og med 1977 skjedde en stor forandring i SITs tilbud under UKA. I tillegg til revy satte man også opp en teaterforestilling for barn på "Knaus", Studentersamfundet i Trondhjems minste scene. "Rødhette og ulven" var, som første og hittil eneste barneteaterstykke, ikke skrevet av SIT. Det var derimot sangtekstene og melodiene man vevde inn i historiene. Revyen "Laugalaga" i 1977 markerer et generasjonsskifte i Forfatterkollegiet, mange av dem som hadde vært med siden 60-tallet ga seg nå, og nye krefter overtok. Blant de nye den gangen var blant annet Idar Lind, som i alt skulle være med på 7 revyer, den siste i 1989. "Laugalaga" var igjen en sammenvevd forestilling med flere gjennomgangskarakterer. Den skulle bli den siste av denne typen forestillinger på en stund, for nummerrevyene kom tilbake i 1979 og holdt seg slik helt fram til 90-tallet. Det meget høye musikalske nivået fra tidlig 70-tall forsvant også til dels, og fra "Ræggeti", "Fan-tutte", "E-de-ber" og "Narr-i-ciss" er det så å si ingen viser som fremdeles lever. 80-tallets høydepunkt kommer i 1987. "De-cha-vi" holder igjen en meget høy standard på alle områder, særlig musikalsk og scenografisk. Sceneløsningen er en av de mest ambisiøse gjennom tidene, med sin skråstilling av hele scenen og vidstrakte bruk av pneumatikk, motorer og annen teknikk. En smart bruk av dreiescenen fra 1947 gjør også at revyorkesteret ser ut som om de skrus opp av selve scenegulvet. Visene «Kaffe og vaffel» og «Innflytters vise til Trondhjem» er nok blant de som huskes best. Finalen fra denne revyen ble senere noe omskrevet og spilt inn som «Det umulige e mulig» på D.D.E.'s debutalbum Rai-rai fra 1993. Etter revyen "Jaggumæ" i 1989 gir mange av dem som har vært med i Forfatterkollegiet siden 60- og 70-tallet seg. Revyen var en dundrende fiasko, og en ny generasjon inntok Studentersamfundets Interne Teater fra "Bom-t-bom" i 1991. Stort sett følger også "Fabula", "Skjer-mer-@" og "Alt-er-sex" fra 1993 til 1997 den samme etterhvert så tradisjonelle nummerrevyformen. Den moderne UKErevyen (1999–). ",kåMMa," i 1999 markerte en overgang til den moderne revytradisjonen "Paradoks", "Glasur", "Origo", "Manifest" og "Skabaré" i 2001–2009 også har vært en del av. Revyene har i dette siste drøye tiåret hatt mange færre skuespillere enn tidligere, det har variert mellom 9 og 11, mot at det før var oppimot det dobbelte. Dette har økt presset på hver enkelt skuespiller, og gjort revyen mindre fleksibel med tanke på sykdom blant skuespillerne. De siste revyene har hatt et fokus på underholdningsfaktor, og ikke vært særlig krasse rent politisk. Alle revyene har langt flere sketsjer enn musikalske nummer, og det har blitt vanlig å ha opptil flere rene dansenummer. Dette har gått på bekostning av visenumrene, og det har ikke blitt skapt så mange sanger som har fått plass i studentkulturen i disse årene. Ett unntak er «Kjærlighetsvise til byen» fra "Glasur" i 2003. Av de nyeste revyene er det nok ",kåMMa," fra 1999 og "Glasur" fra 2003 som har fått det beste ryet i ettertid. Felles for disse revyene er den røde trådens sentrale posisjon, som i begge tilfeller har hatt til hensikt å speile samtiden. I ",kåMMa," stod årtusenskiftet i fokus. Forfatterkollegiet, dette året ledet av Yngve Skomsvoll, mente året 1999 kun vil bli stående som et lite komma i historien, siden alle kun gikk rundt og ventet på år 2000. Fra denne revyen kom det svært mange personer som etterhvert skulle bli profesjonelle komikere, forfattere og skuespillere. De som kan nevnes er av forfatterne Øyvind Brandtzæg og tidligere nevnte Yngve Skomsvoll og av skuespillerne Pernille Sørensen, Stian Hovland Pedersen og Margrethe Røed I "Glasur" i 2003 stod glasurgenerasjonen, et nyord for anledningen, i fokus. Visuelt har de siste revyene vært preget av en felles visuell tankegang mellom kulisse og kostyme, og har hatt en tendens til å prøve å overgå hverandre i bruk av avansert sceneteknikk. Kostyme har vært preget av en «alt skal syes selv»-tankegang. Også lyssettingen har gjennomgått en voldsom utvikling, og lysriggen til "Skabaré" i 2009 inneholdt blant annet flere fjernstyrte lyskastere enn noen sinne tidligere. Jean Paul. Jean Paul, egentlig "Johann Paul Friedrich Richter" (* 21. mars 1763 i Wunsiedel; † 14. november 1825 i Bayreuth), var en tysk forfatter. Litterært står han mellom Weimarklassisismen og romantikken. Navneendringen skyldes hans store beundring for Jean-Jacques Rousseau. CYK-algoritmen. Cocke-Younger-Kasami-algoritmen, vanligvis omtalt som CYK-algoritmen, er en algoritme som bestemmer hvorvidt en streng kan genereres av en gitt kontekstfri grammatikk og, i så fall, hvordan den kan genereres. Dette kalles å parse en streng. Algoritmen tar i bruk bottom–up-parsing og dynamisk programmering. Standardversjonen av CYK-algoritmen opererer på kontekstfrie grammatikker gitt på Chomsky-normalform (CNF), som en hvilken som helst konteksfri grammatikk kan omgjøres til. CYK-algoritmen er viktig fordi den beviser at medlemsskapsproblemet for kontekstfrie grammatikker er løsbart, og fordi den gjør det på en så effektiv måte. Uttrykt med stor O-notasjon er den lengste mulige kjøretida for CYK-algoritmen formula_1, hvor "n" er lengden av den parsa strengen og |"G"| størrelsen på CNF-grammatikken "G". Algoritmen ble oppdaga av de tre som den har fått navnet sitt etter, uavhengig av hverandre: Cocke og Schwartz i 1970, Younger i 1967 og Kasami i 1965. Beskrivelse. La innputt være en streng "S" bestående av "n" tegn: "a"1... "a'n". La grammatikken inneholde "r" ikke-terminalsymboler "R"1... "R'r". Denne grammatikken inneholder delmengden "R's", som er mengden startsymboler. La "P"["n","n","r"] være en array av booleanske verdier. Sett alle elementenes "P"-verdi til false. For hver "i" = 1 til "n" For hver enhetsproduksjon "R'j" → "a'i", sett "P"["i",1,"j"] = true. For hver "i" = 2 til "n" "-- Spanlengden" For hver "j" = 1 til "n"-"i"+1 "-- Spanstart" For hver "k" = 1 til "i"-1 "-- Spanoppdeling" For hver produksjon "R'A" → "R'B" "R'C" Hvis "P"["j","k","B"] og "P"["j"+"k","i"-"k","C"] så sett "P"["j","i","A"] = true Hvis minst én av "P"[1,"n","x"] er true ("x" itereres over settet "s", hvor "s" er alle indeksene for "R's") Så er "S" medlem av språket Ellers er "S" ikke medlem av språket Havbugta. Havbugta er en boligeiendom på Helgøya, Ny-Hellesund i Søgne kommune. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren Vilhelm Krag (1871–1933) bodde her i fra 1916 til sin død i 1933. Havbugta ble bygget i 1842 av styrmann og los Frederich Nicolaisen Langefeldt (1815–1903). I 1917 ble det kjøpt fra en senere eier av en gruppe av Vilhelm Krags venner, og gitt til Krag som gave i anledning dennes 25-årsjubileum som forfatter året før. Krag, som på denne tiden hadde konsulentarbeid hos Aschehoug som hovedbeskjeftigelse, vekslet i sin gjenværende levetid mellom hovedstaden og Havbugta. Kolleger som Gabriel Scott, Arnulf Øverland og Nordahl Grieg besøkte Krag i Havbugta. Huset og miljøet i Ny-Hellesund er skildret i flere av Krags dikt, særlig i samlingen "Sange fra min Ø" fra 1918. Huset eies i dag av Krags barnebarn. Åpningsseremonien til Vinter-OL 2010. Det norske lagets entré i nasjonsparaden Åpningsseremonien for Vinter-OL 2010 ble avholdt den 12. februar 2010 klokken 18.00 lokal tid på BC Place Stadium i Vancouver i British Columbia i Canada. Dette var første gangen i historien at åpningsseremonien til et OL ble holdt innendørs. Lekene ble offisielt åpnet av generalguvernøren i Canada, Michaëlle Jean. Organisasjonskomitéen VANOC dediserte seremonien til Nodar Kumaritashvili, den georgiske akeren som døde tidligere samme dag i forbindelse med trening til OL. Cirka 60 000 tilskuere så seremonien, og om lag 4 500 mennesker deltok som artister, dansere o.l. Nasjonsparaden. Paraden startet, som tradisjonen tilsier, med Hellas først. Landene kom deretter inn i alfabetisk rekkefølge til paraden ble avsluttet med vertsnasjonen Canada. Nasjonene ble presentert på både fransk og engelsk, som er de to offisielle språkene i Canada. Trollheimstunnelen. Trollheimstunnelen er en planlagt fergefri forbindelse mellom kommunene Sunndal og Surnadal på Nordmøre. Den planlagte veitraseen går fra Rv 70 ved Børset på Ålvundeid i Sunndal kommune og til fylkesvei 671 i Todalen i Surnadal kommune via en ca 9 km lang tunnel. Dette vil bli det korteste ferjefrie sambandet mellom Nordmøre og Trøndelag og erstatte dagens ferje på fylkesvei 670 mellom Rykkjem og Kvanne. Planene for et ferjefritt samband mellom Sunndal og Surnadal ble lansert allerede i 1939 som en ny vei fra Drøpping til Todalen. Det ble med snakket inntil midt på 1980-tallet; for å få fart på prosjektet opprettet kommunene Sunndal og Surnadal et interkommunalt arbeidsutvalg der bl.a. alternative ruter skulle vurderes. I 1987 ble Todalsfjordprosjektet AS stiftet (nå Trollheimstunnelen AS). Største aksjonærer er de to nevnte kommuner, samt Rindal kommune. Aktører i det lokale næringsliv har også eierandeler. Tunnel ble tidlig vurdert som både rimeligst og mest hensiktsmessig, og på 1990-tallet ble det arbeidet med flere tunnelalternativer. I 2002, etter mange vurderinger og konsekvensutredinger, ble dagens planlagte veitrase mellom Børset på Ålvundeid og Todalen endelig fastsatt og tatt med i Vegdirektoratets program. I 2007 ble prosjektet døpt om fra Todalsfjordprosjektet til Trollheimstunnelen. Navnet kom til etter en konkurranse og forslaget kom fra Sissel Redalen fra Todalen. De siste årene har vært særdeles aktive og Trollheimstunnelen er nå først på fylkestingets prioriteringsliste i det nye fylkesvegnettet etter at Nordøyvegen er påbegynt. Kommunedelplaner for prosjektet er ferdigstilt fra kommunene Sunndal og Surnadal, slik at Statens Vegvesen kan ferdigstille prosjektets plan- og anbudsmateriell. En ferdigdato før år 2020 er absolutt innen rekkevidde. Det er heller ikke umulig at denne kan framskyndes med både tre og fire år dersom arbeidet med forskuddsfinansiering bærer frukter. Veiforbindelse vil gi store positive ringvirkninger for næringslivet, og person- og vareforflytning vil få en helt ny hverdag. Trollheimstunnelen vil binde landsdelen bedre sammen. I de siste årene har det vært et stort, lokalt, folkelig engasjement for å utrede en alternativ trase til Trollheimstunnelen for Todalsfjordprosjektet, med en kombinasjon av bru over Todalsfjorden og en kortere tunnel på Sunndalssida. Denne traseen vil gi både kortere veg mellom Surnadal og Sunndal og ikke minst nesten to mil kortere veg mellom (Trondheim/)Surnadal og Tingvoll. I tillegg har brualternativet store fordeler med tanke på omkjøringsmuligheter og framkommelighet for mjuke trafikanter. Over 2600 personer har skrevet seg på en underskriftsliste mot Trollheimstunnelen, og Tingvoll kommune har gjort vedtak på at dette må bli løsningen for Todalsfjordprosjektet. Brualternativet er i grovoverslaget fra Statens vegvesen kostnadsberegnet til ca. 1,75 mia. kroner, mot ca. 1,50 mia. for Trollheimstunnelen. Skeleton under Vinter-OL 2010 – Kvinner. Kvinnenes skeletonkonkurranse under Vinter-OL 2010 i Vancouver fant sted 18. og 19. februar på Whistler Sliding Centre i Whistler, British Columbia. Regjerende olympisk mester var Englandss Shelley Rudman etter å ha vunnet konkurransen i vinter-OL 2006 i Torino, Italia. G Storbritannias Amy Williams tok gullmedaljen, 0,56 sekunder foran Tysklands Kerstin Szymkowiak. Bronsemedaljen gikk til Anja Huber også hun fra Tyskland. Prolin. Prolin er en av de 20 aminosyrene som den genetiske koden koder for. Som det går fram av figuren har prolin en noe avvikende struktur i forhold til de 19 andre aminosyrer som levende organismer bruker for å bygge opp sine proteinmolekyler, idet det sentrale karbonatomet sitter i en ringstruktur sammen med aminogruppa. Prolin tilhører de nøytrale, hydrofobe aminosyrene. Den er ikke regnet som en essensiell aminosyre, da menneskekroppen er i stand til å syntetisere den på egen hånd. Steve Rodbys diskografi. Steve Rodbys diskografi er en liste over alle musikalske bidrag den amerikanske bassisten Steve Rodby har utgitt samt noen av hans prosjekter som produsent. Listen er ordnet etter sammarbeidspartnere og hans definitivt viktigste medmusikere gjennom hans karriere har vært medlemmene i gruppen Pat Metheny Group, men han har også laget musikk sammen med andre musikere. Andre prosjekter. Rodby har også vært med på mange prosjekter, noen over flere innspillinger og andre kun til en. Eksterne lenker. Steve Rodby Svenska handelshögskolan. Svenska handelshögskolans hovedbygning i Helsingfors Svenska handelshögskolans hovedbygning i Vasa Svenska handelshögskolan (også kjent som Hanken) er en svenskspråklig vitenskapelig høyskole innen økonomisk-administrative fag i Finland. Høyskolen ble grunnlagt i 1909 under navnet "Högre Svenska Handelsläroverket" og fikk sitt nåværende navn i 1927. Den var en privat høyskole frem til 1975 da den ble overtatt av staten. Høyskolen har fra starten ligget i Helsingfors, men fra 1980 gis det også et fullverdig undervisningstilbud i Vasa. I 2000 fikk høyskolen den europeiske kvalitetsakkrediteringen EQUIS. Hanken har rundt 2130 studenter og 230 ansatte. Rundt 170 personer studerer for doktorgraden. Lanes. Lanes er navnet på et nes som befinner seg i Maudalsvatnet i Bjerkreim kommune. Neset har en beliggenhet omringet av høye fjell. Det har tidligere vært et aktiv gardsbruk på neset, men nå er det bare noen hustufter igjen. Janet Evanovich. Janet Evanovich (født 1943) er en amerikansk forfatter, mest kjent for sin bokserie med Stephanie Plum. Det er skrevet tilsammen femten (15) bøker i serien. Arna Turn- og Idrettslag. Arna Turn- og Idrettslag er et idrettslag fra Arna i Bergen kommune. Idrettslaget ble stiftet i 1889 og driver idag med turn og dertil beslektede aktiviteter. Slaget om Malaya. Slaget om Malaya ble satt igang 8. desember 1941, rett etter angrepet på Pearl Harbor. Den japanske 25. armé invaderte Britisk Malaya fra Fransk Indokina og Thailand. Japan startet også strategisk bombing av Singapore. Den japanske invasjonen møtte motstand i det nordlige Malaya av det indiske III korps og flere britiske bataljoner. Den japanske 25. armé var tallmessig underlegen, men kompenserte det ved å konsentrere sine styrker. De japanske styrkene var overlegne i bruk av flystøtte ved angrep, panserstyrker, koordinering og hadde krigserfaring fra kampene i Kina. Det japanske flyvåpenet var også tallmessig underlegne, men overlegne kampfly som A6M Zero gjorde at japanerne fikk herredømme i luften. De allierte styrkene hadde ikke stridsvogner, noe som ga de en vesentlig dårligere posisjon. I løpet av høsten 1941 forsterket Storbritannia forsvaret av Malaya med slagskipet HMS «Prince of Wales» og slagkrysseren HMS «Repulse» og fire jagere, benevnt «Styrke Z». De to store fartøyene ble raskt senket av japanske fly og derved var østkysten av Malaya sårbar for angrep fra japanske amfibiestyrker. De raskt fremrykkende, japanske styrkene isolerte indiske enheter som forsvarte kysten og tvang dem til å overgi seg. Under fremrykkingen bruke også japanerne infanteri på sykkel, og lette stridsvogner, noe som ga høy mobilitet i de tette jungelområdene. Selv om flere allierte enheter ble satt inn i kampen ble de presset og hindret i å regruppere seg; og offensiven fortsatte mot Singapore. Byen var en viktig base og senter for det første, samlede, allierte kommandosenter i andre verdenskrig (American-British-Dutch-Australian Command – ABDACOM) Den 31. januar 1942 trakk de siste allierte styrkene seg tilbake fra Malaya og ingeniørstyrker sprengte «Johor Causeway» som bandt sammen Johore på fastlandet og Singapore. 50 000 allierte soldater hadde blitt tatt til fange. Eksterne lenker. Malaya Magne Orre. Magne Orre (født 16. april 1950 på Notodden) er en norsk murer og tidligere toppsyklist fra Barkåker utenfor Tønsberg. Han brakk benet i England rundt 1974 og armen i Fredsrittet 1975 og 76, men var kaptein på OL-laget 1976. Rundt 1982 var han trener for CK Jarlsberg og rittleder for Rikstotorittet. På slutten av 80-tallet for junioravdelingen i Glåmdal SK, så for Tønsberg CK. Orre var det som trente opp Steffen Kjærgaard og Lars Petter Nordhaug. Olav Mugaas. Olav Martin Mugaas (født 11. juli 1950 i Øystese, Hardanger) er en norsk næringslivsleder. Han er kjent som leder av sentrale mediebedrifter i Norge. Mugaas er utdannet cand. mag. med fagene norsk, historie og offentlig rett fra Universitetet i Oslo. Han utdannet seg også til bedriftsøkonom ved Bedriftsøkonomisk Institutt. Mugaas var aktiv i AKP(m-l), var disponent i "Klassekampen" og ledet bevegelsens trykkeribedrift Duplotrykk til å gå med overskudd. Han brøt med partiet i 1983 og ble selger i Norsk Data. Mugaas var til 1987 salgssjef i Norsk Data Comtec AS. Mugaas har har hatt en rekke lederstillinger og styreverv i norsk mediebransje. Han ble i 1987 administrerende direktør i "Oslo-avisen". Etter at denne avisen ble lagt ned, ble Mugaas i 1989 direktør i Norsk Arbeiderpresse, der han var til 1991, da han ble administrerende direktør i "Arbeiderbladet". I 1996 begynte han i ledelsen i "Aftenposten", der han fra 1996 til 2007 var administrerende direktør. Mugaas har hatt en rekke verv som styreformann og styremedlem i norske mediebedrifter, blant annet i "Bergens Tidende", "Demokraten", "Rogalands Avis", "Oppland Arbeiderblad", "Moss Dagblad" og "Dagningen", samt Finn.no. Han har også sittet i styret for "Svenska Dagbladet" og vært styremedlem i styret for Institutt for Journalistikk. Mugaas er sønn av tidligere personaldirektør i Staten Nils Mugaas og Aasta Mugaas. Vadfosselva. Vadfosselva (Vafosselva) er en elvestrekning i Kragerø kommune i Telemark. Strekningen er en del av Kragerøvassdragets utløp fra Toke ned til Kilsfjorden ved Kragerø by. Vadfosselva er navnet på strekningen fra Tveitereidvannet ned til Vafoss, der utløpet skifter navn til Kammerfosselva. Snapstinget. Snapstinget var et årlig marked arrangert i forbindelse med Viborg landsting. Det var sentrum for bank- og kredittvesenet på Jylland, i tillegg til å være et alminnelig marked for blant annet korn og kveg. Man vet ikke hva forstavelsen «snaps» i snapsting egentlig betyr. Det har ikke noe med drikken snaps, idet denne betydningen er langt yngre enn ordet snapsting. Opprinnelig fant snapstinget sted i uken etter Helligtrekonger samtidig med det tilsvarende pengemarked i Kiel, kalt Kieler Omslag, men i 1672 ble det flyttet til mars. Senere ble det lagt like efter påsken, og fra 1751 fra den 26. April og 14 dager frem. I 1778 ble det igjen flyttet til juni, i tiden fra den 4 – 20, hvor der var bedre avsetning for korn og dyr. Snapsetinget hadde frem til begynnelsen av 1800-tallet avgjørende betydning for kapital og eiendomshandel for hele Jylland, likesom det fik stor betydning for utveksling av nyheter og motestrømninger. Snapstinget fikk en kraftig oppblomstring mot slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet i forbindelse med de såkalte godsslaktninger, hvor spekulanter kjøpte storgods og deretter tjente store penger på å dele de og selge igjen. Etter at Viborg Landsting ble nedlagt i 1805 begynte det så smått å gå tilbake. Snapstinget fikk en alvorlig knekk i forbindelse med statsbankerotten i 1813 og mot slutten av 1820-årene opphørte det helt. Andre betydninger av «Snapsting». Med en humoristisk henvisning til "snaps" (= akevitt) er «Snapstinget» blitt brukt som (uoffisiell) betegnelse for Rigsdagens (nå: Folketingets) restaurant. Goodnight, Irene. «Goodnight, Irene» eller «Irene, Goodnight» er en amerikansk sang fra 1800-tallet skrevet og publisert som «Goodnight, Irene» i 1886 av Gussie Lord Davis, en afrikansk-amerikansk komponist. Sangen (da svært endret) ble først spilt inn på plate i 1932 av Huddie «Ledbelly» Ledbetter, som hevdet at han hadde lært den av sin onkel. Teksten forteller om jeg-personens bekymringsfulle fortid med sin kjærlighet, Irene, og uttrykker hans tristhet og frustrasjon. Flere vers gjør eksplisitte referanser til det overveide selvmordet, mest berømt i linjen "«sometimes I take a great notion to jump in the river and drown»", som var inspirasjonen til Ken Keseys roman, "Sometimes I Take a Great Notion" fra 1964. I 1950 spilte den amerikanske folkemusikkgruppen The Weavers sangen inn på plate og ble en nummer én-hit. Selv om den generelt sett var tro, valgte The Weavers å unnlate noe av den mer kontroversielle teksten til Ledbetter, noe som førte til at Time stemplet den som en «dehydrert» og «forskjønnet» utgave av originalen. På grunn av innspillingens popularitet er imidlertid The Weavers tekst generelt sett den som blir brukt i dag. Etter 1950 har sangen blitt spilt inn på plate av tallrike artister i flere genre. I 2002 mottok Ledbetters Library of Congress-innspilling fra 1936 en Grammy Hall of Fame Award. «Goodnight, Irene» har også blitt berømt som fotballsang for Bristol Rovers FC. Coverversjoner. I 1950, året etter Ledbetters død, spilte The Weavers inn sangen på plate. The Weavers' enorme suksess inspirerte mange andre artister til å spille inn sine versjoner av sangen. Flere av dem ble selv suksessfulle, deriblant Tom Waitz`s versjon. The Tanner Sisters with The Hedley Ward Trio spilte inn en versjon i London 23. september 1950. Den ble utgitt på His Master's Voice B 9980 og på His Master's Voice A.L. 3128. Norsk versjon. Egil Hagen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Godnatt Irene». Elba Rashani. Elbasan «Elba» Rashani (født 9. mai 1993) er en norsk fotballspiller med kosovoalbansk bakgrunn. Han er født i Hillerstorp i Sverige og er oppvokst i Kragerø og Bø i Telemark. Han spiller for tiden i Odd Grenland Han debuterte for Skarphedins A-lag i mai 2009, kort tid etter at han hadde fylt 16 år, og markerte seg med å score begge lagets mål i debutkampen mot Ulefoss. Etter sesongen ble han hentet til Odd Grenland, opprinnelig med tanke på juniorsatsing, men gode treningsprestasjoner, kombinert med en tynn stall, gjorde at han fikk proffkontrakt allerede fra 1. april 2010. Rashani er en offensiv spiller som først og fremst spiller ving. Arve Haugen. Arve Margido Haugen (født 28. mai 1943) er en tidligere norsk toppsyklist fra Trondheim. Han var en meget lovende skøyteløper (sprint, 500 m), aktiv for Trondhjems Skøiteklub, og fikk en junior-landskamp i Finland 1963 mot Finland og Sverige, hvor han ble nr tre bak Roar Grønvold og Anstein Gjengedal, og syvende plass på 500m under Allround-NM i 1967. Samtidig var Haugen medlem i Trondhjems Velocipedklub og blant landets beste syklister, i 1962 uttatt til Nordisk sykkelkamp. I 1969 deltok han i VM langbanesykling og satset deretter kun på sykling. Mot slutten av karrieren startet han sykkelbutikken Hank Sport sammen med Knut Næss i 1973. Hurtigtast. a> (engelsk) hvor hurtigtastene for de ulike kommandoene er oppgitt En hurtigtast er en tastekombinasjon for tastatur til datamaskiner for å utføre ulike operasjoner. Et eksempel på en hurtigtast er codice_1 (ofte skrevet codice_2) på PC og codice_3 på Macintosh for å klippe ut tekst og tall i et tekstbehandlingsprogram eller i et regneark. Lydretning. Beregning av lydretning er evnen til å høre hvilken retning lyd kommer ifra, og er en evne både mennesker og dyr innehar. Menneskets høresans bruker forskjellige måter å beregne retningen til på; tids-og volumforskjell mellom ørene, mønstergjenkjenning, tidsanalyse, korrelasjon og spektralanalyse. Dette gjør at ørene er veldig robuste og gode ved beregning av retningen til en lyd, men hos de fleste mennesker er denne sansen lite utviklet siden vi heller bruker øynene når det er ting vi kan se, denne evnen har blitt forsterket hos noen dyr da de kan vri på ørene. Med dagens teknologi kan vi lære av menneskeøret og bruke samme algoritmer til å utvikle systemer som med høy presisjon kan beregne retning for lyd. Tidsforskjell. Tidsforskjell mellom ørene er en algoritme som tar utgangspunkt i lydhastigheten og tidspunktet da mikrofonene tar opp lyden. Lydhastigheten ved havnivå er på 340,29m/s. Hvis man da vet avstanden mellom mikrofonene kan man ved geometriske likninger (avhengig av antall mikrofoner man bruker) beregne hvor lyden kommer fra. Eksempel: Et enkelt system med kun to mikrofoner plassert med en kjent avstand fra hverandre kan beregne retningen til en lyd innenfor 180 grader. Når en lydkilde avgir en lyd vil den ene mikrofonen ta opp lyden først (med mindre lydkilden står rett foran systemet). Tidsforsinkelsen mellom mikrofonene bruker man til å beregne avstandsforskjellen fra mikrofon A til lydkilden og fra mikrofon B til lydkilden. Når man har klart å beregne denne avstands-forskjellen har man alle dataene man trenger for å beregne retningen. For et system med to mikrofoner kan man bruke likningen "v = arcsin(x / d)" der "v" er vinkelen "x" er avstandsforskjelen og "d" er avstanden mellom mikrofonene. Ut i fra formelen ser man at når "x" = 0 (ingen tidsforsinkelse mellom mikrofonene) vil lykilden stå rett foran systemet, hvis "x" = "d" så vil lydkilden stå rett ved siden av systemet. Mønstergjenkjenning. Mønstergjenkjenning er en fremgangsmåte der lydkilden kan eksempelvis være en bil, et menneske, eller noe annet som generer både hørbar, og ikke-hørbar lyd. Algoritmen analyserer signalet med hensyn på tid og frekvens, for deretter å trekke ut viktige akustiske parametre, man kan trene opp et system til å kjenne igjen spesielle lyder (signaler) eller egenskaper. Korrelasjon. Hvis man har to like sinussignaler med lik amplitude og ingen faseforsyvning er korrelasjonskoeffisienten på 0, jo mer signalene blir faseforskjøvet og amplituden forandret i forhold til hverandre jo nærmere 1/-1 vil korrelasjonskoeffisienten nærme seg. Når korrelasjonskoeffisienten er lik 1 er signalene så ulike hverandre som de kan få blitt. Andrew Norman. Andrew Norman (født 27. juni 1980) er en engelsk profesjonell snookerspiller. Normans beste resultat i en rankingturnering kom i Grand Prix 2006 da han spilte seg frem til åttendedelsfinale. Denne tapte han imidlertid for Neil Robertson, som til slutt vant hele turneringen. Han beste plassering på verdensrangeringen er en 42. plass i 2008-sesongen. Etter dette falt han nedover rangeringen, før han etter 2010-sesongen mistet plassen på main touren, etter å ha endt på 96. og siste plass. Alanin. Alanin (Ala eller A), HO2CCH(CH3)NH2, er en av de 20 aminosyrene som er byggesteiner i proteiner. Den tilhører gruppen nøytrale, hydrofobe, upolare aminosyrer og er nest etter glycin den enkleste og minst karakteristiske sidekjede. Dets genetiske kodoner er GCU, GCC, GCA, and GCG. Biokjemisk karakteristikk. Alanin er ikke en essensiell aminosyre, men kan dannes i kroppen ved tilførsel av andre aminosyrer. I en undersøkelse av 1,150 ulike proteiner utgjorde alanin 7.8% av aminosyrene Metabolisme. Alanin dannes i størst grad ved reduktiv aminering av pyrodruesyre. Siden transaminering sreaksjoner er fritt reversible og pyrodruesyre passerer fritt gjennom cellene, kan, alanin can lett dannes så lenge aminogrupper er tilgjengelige, og alaninmetabolismen er tett knyttet sammen med de sentrale metabolske prosesse3ne: glykolyse, glukoneogenese, og sitronsyresyklus. Slik oppstår alanin også sammen med melkesyre ved anarobe betingelser, og danner glukose fra protein via alaninsyklus. Halvard Leira. Halvard Leira (født 11. juni 1976) er en norsk statsviter og forsker. Leira ble cand.polit. i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 2002 og M.Sc. i International Relations ved London School of Economics i 2001. Han har siden 2001 vært tilknyttet Norsk Utenrikspolitisk Institutt, hvor han er ansatt som forsker. Leiras forskning dreier seg i hovedsak om norsk utenrikspolitikk og utviklingen av diplomatiet mer generelt. Han disputerte i 2011 for ph.d.-graden ved Universitetet i Oslo med avhandlingen "The Emergence of Foreign Policy: Knowledge, Discourse, History". Leira var medforfatter av boken "Aktiv og avventende. Utenrikstjenestens liv 1905-2005", sammen med Iver B. Neumann. Denne boken er en historiebok om det norske utenriksdepartementets hundre første år, som ble utgitt i forbindelse med departementets (og unionsoppløsningens) 100-års jubileum i 2005. Leira var redaktør for tidsskriftet Internasjonal politikk sammen med Benjamin de Carvalho. Spire. En spire er en ung sporofytt som utvikler seg fra et planteembryo fra et frø. Ordet «spire» brukes også i utvidet betydning, om begynnelsen på noe. Trachycarpus latisectus. Trachycarpus latisectus er en attraktiv og ettertraktet palme i Trachycarpus-slekten og kommer opprinnelig fra den indiske delstaten Sikkim, ved foten av Himalaya. Her vokser palmen i et svært variert klima og helt opp i en høyde på 2400 moh.. I motsetning til flere av de andre artene i Trachycarpus-slekten har ikke "T. latisectus" en stamme omkranset av tette fibrer. Den har en glatt og slank stamme, robuste og nesten sirkulære vifteformede palmeblader som naturlig faller av når de blir gamle og visner. Det er en relativt hurtivoksende palme som tåler både lave temperaturer og snø. Den er ikke fult så kuldeherdig som vindmøllepalmen og det er ikke enighet om hvor lave temperaturer palmen overlever, men den skal ikke utelukkes i områder hvor vindmøllepalmen vokser. Foreløpig er palmen nokså lite utbredt og utprøvt og den beste måten å tak i en er å så fra frø. Frøene spirer best i romtemperatur på 18-28 grader celcius og små individ som er plantet utendørs foretrekker delvis skygge. Palmen passer også utmerket som containerplante, da den ikke har et dypt rotsystem. Senter for seniorpolitikk. Senter for seniorpolitikk ble etablert i 1969 under navnet «Fellesutvalget for forberedelse til pensjonsalderen». Målsettingen var å bidra til at flest mulig skulle planlegge sitt pensjonistliv. Fra 1990 ble arbeidsområdet utvidet og oppmerksomheten rettet mot seniorpolitikk. Hovedvekten ble lagt på forskning og praktiske utviklingsprosjekter. Virksomhetene skulle stimuleres til å legge et mer utviklingsorientert løp for sine middelaldrende og eldre arbeidstakere. Tidlig på nittitallet ble målgruppen utvidet til 45+. Organisasjonen skiftet navn til Senter for Senior Planlegging i 1994 og til Senter for seniorpolitikk i 2001. Bak SSP står 29 organisasjoner, departementer og instanser, deriblant alle de store arbeidslivsorganisasjonene. Årsmøtet der én representant for hver av de tilsluttede organisasjonene/instansene møter, velger styret. Dansens Hus. Dansens Hus er et kulturtilbud i Oslo. Det ble opprettet i 2004. Huset har siden starten presentert over 200 verk for sammenlagt nesten 70 000 publikummere. Av disse verkene var over 150 av norske koreografer. I 2010 har organisasjonen 34,6 millioner i budsjett og 15 ansatte. thumb Historikk. Da Dansens Hus åpnet skuddårsaften 2008 i Verkstedhallen på Vulkan, Nedre Foss, var det husets andre åpning på mindre enn fire år. Dansens Hus AS ble etablert på nyåret 2004, og den 23. september samme år fant den første offisielle åpningen sted i midlertidig leide lokaler i Prøvesalen på Det Norske Teater. At Dansens Hus åpnet første gang før Huset var i eget hus, skyldtes at det langvarige trøkket fra dansefeltet hadde gitt politiske resultater. Den særnorske lokaliseringsdebatten, som kan utsette realisering av kunstinstitusjoner med flere tiår, hindret ikke stortingsvedtak og etablering. Dansens Hus ble etablert uten eget hus, og dette igjen ga fortgang i fremdriften. Da Verkstedhallen ble ledig og viste seg usedvanlig godt egnet, ble det gitt politisk klarsignal raskt, til tross for at bygget var større og ville bli langt mer kostbart enn tidligere anslag. Det som tok tid var å prosjektere og bygge om Vulkan Maskinverksted anno 1948 til et skreddersydd og topp moderne dansehus med Hovedscene, Studioscene og gode arealer for publikum og kunstnere. Før opprettelse av DH hadde Norge ingen scene med oppdraget å vise samtidens dansekunst og ivareta de frie koreografers verk. Det var bevilget 36 mill kr til Scenekunst i Norsk Kulturfond/Norsk Kulturrråd, som skulle gå til fri teater, dans, opera, tverrkunstneriske prosjekter, prosjekt for barn og unge, ny dramatikk, gjestespillstøtte m.m. Norge hadde på dette tidspunkt ingen scene med oppdraget å presentere internasjonale dansekompanier, og samtidens dansekunst ble bl.a. presentert av Black Box teater (Oslo), BIT Teatergarasjen (Bergen), Avantgarden (Trondheim), CODA – Oslo International Dance Festival (fra 2002), Riksteatret, Rikskonsertene, en sjelden gang i institusjonsteatrene, på leide scener rundt om i landet – overalt sammen med andre scenekunstarter (med unntak av CODA). Norge hadde heller ingen organisasjon/infrastruktur med en stemme i samfunnet for å tale for dansekunsten generelt og formidle om dansekunstnere spesielt. Fra begynnelsen av 90-tallet var forbundet NODA og Senter for Dansekunst talerørene utad og de som lobbet for opprettelsen av DH. Prosessen. I hele prosessen med planlegging og utbygging var Dansens Hus representert av daglig leder ved Danseinformasjonen Randi Urdal, tidligere teknisk sjef ved DH Oddgeir Kummen og kunstnerisk og administrerende leder Karene Lyngholm. Ved flere stadier i prosjekteringen og utredningen var flere skapende dansekunstnere invitert med i rådgivende møter. Disse var særlig valgt ut på grunn av sin erfaring fra gjestespill på mange ulike teatre rundt i verden. I alle stadier av planlegging og utbygging ble vi og våre representanter lyttet til og invitert med i beslutninger. I prosessen med design og grafisk utsmykking var informasjonssjef Inger Ronander sentral sammen med kunstnerisk og administrerende leder Karene Lyngholm og designbyrået Simian. Begrepet dansehus er et europeisk begrep som har spredd seg til de fleste land i løpet av det siste tiåret. The Place i London og Tanzhaus NRW i Düsseldorf er noen av de eldste husene som fremstår som rene dansehus. thumb Organisasjon og finansiering. Stiftelsen Senter for Dansekunst/Danseinformasjonen eier alle aksjene til Dansens Hus og utgjør DHs generalforsamling. Kultur- og kirkedepartementet er tilskuddsyter til Dansens Hus gjennom Statsbudsjett. Bygningen som DH leier eies av Aspelin Ramm, ligger på området Vulkan (Oslo) og driftes delvis av organisasjonen, delvis av DH i henhold til avtale. Danseinformasjonene og CODA Oslo International Dance Festival leier kontorlokaler av Dansens Hus og holder til i hhv første og annen etasje i kontorfløyen. Fakta. • Dansens Hus (DH) ble opprettet etter vedtak i Stortinget i Statsbudsjett for 2004 framlagt oktober 2003 • Stiftelsen Senter for Dansekunst/Danseinformasjonen eier alle aksjene til Dansens Hus og utgjør DHs generalforsamling • Kultur- og kirkedepartementet er tilskuddsyter til Dansens Hus gjennom Statsbudsjett • Bygningen som DH leier eies av Aspelin Ramm og driftes delvis av dem, delvis av DH i henhold til avtale • Leieavtalen er på 20 år med rett til forlengelse • Finansiering av teknisk utstyr og inventar er foretatt via banklån etter beslutning i KKD • Budsjettnivå i 2004 – 3 millioner • Budsjettnivå i 2010 – 35 millioner Danseinformasjonene og CODA Oslo International Dance Festival leier kontorlokaler av Dansens Hus og holder til i hhv første og annen etasje i kontorfløyen. Arkitekter. Gry Holter ved LPO arkitekter AS. Interiør i foyer ved Snøhetta AS. Ny kunstnerisk leder fra august 2010. Styret for Dansens Hus vedtok den 25. mars enstemmig tilsettingen av Un-Magritt Nordseth som ny kunstnerisk leder fra 1. august 2010. Stillingen er et åremål på fire år. Stillingen er tidligere besatt av Karene Lyngholm. Un-Magritt Nordseth fikk jobben i sterk konkurranse med både norske og internasjonale søkere. Det var i alt 17 søkere til stillingen. Un-Magritt Nordseth er tidligere danser, koreograf og instruktør utdannet ved Statens Balletthøgskole og Martha Graham School, New York. Hun har drevet både Scirocco dansekompani og Un-Magritt Nordseth Danseproduksjon. Hun har bred erfaring som koreograf og instruktør fra en rekke norske scenekunstinstitusjoner og har også vært ansvarlig for koreografi ved større internasjonale produksjoner som Peer Gynt i Kina (2003). Hun skal presentere A Dollhouse under Expo 2010 i Shanghai. Un-Magritt Nordseth har innehatt en rekke verv i norske danseorganisasjoner og bidratt aktivt til etableringen av Dansens Hus. Kontrafaktisk historie. Kontrafaktisk historie (fra latin: "contra facta" = i motsetning til fakta) er en metode i historiefaget og fortellergrep benyttet i historiske romaner. Et kontrafaktisk spørsmål er å spørre hvordan historien ville utviklet seg dersom en historisk hendelse hadde gått annerledes. Typiske ekspempler er spørsmålet om hva som ville skjedd dersom Adolf Hitler ble drept i 20. juli-attentatet i 1944, eller hvordan invasjonen av Norge ville utviklet seg dersom «Blücher» ikke ble senket den 9. april 1940. Hensikten med kontrafaktisk historie er å vurdere betydningen av den historiske hendelsen man endrer. Historikere er ofte forsiktige med å diskutere kontrafaktisk historie fordi det prinsipielt er umulig å vite hva som hadde skjedd om utviklingen hadde gått i en annen retning, derfor regnes kontrafatiske resonement heller til å være spekulasjoner enn vitenskap. Et kjent unntak er økonomihistorikeren Robert Fogel som i 1964 skrev en bok hvor han ved hjelp av økonomiske analyser forsøkte å anslå betydningen av 1800-tallets jernbaneutbygg for økonomien ved å sammenligne med en hypotetisk utvikling hvor kanaltransport hadde vært utbygd i stedet. For økonomer har kontrafaktisk historie visse likheter med bruk av scenarier som brukes i økonomiske analyser. Etter at den britiske historikeren Niall Ferguson i 1997 var redaktør for en samling essays med "Virtual History" ble det økt oppmerksomhet om sjangeren også fra faghistorikere. I kjølvannet av suksessen til "Virtual history" har den danske historikeren Rasmus Dahlberg og den norske historikeren Øystein Sørensen skrevet bøker i sjangeren. I skjønnlitteraturen benyttes kontrafaktisk historie av og til, spesielt for å skape mer originale bakgrunnshistorier for historiske romaner og krimhistorier. For eksempel skrev Robert Harris en krimroman fra 1964 som er historisk i beskrivelse av begivenheter frem til 1942, men kontrafaktisk om tiden etter en tysk seier i Andre verdenskrig __NOTOC__ Bana Singh. Bana Singh (født 6. januar 1949 i Kadyal, Jammu og Kashmir) er en indisk kaptein. Han ble innrullert i 8. Jammu og Kashmir lett infanteriregiment (8th Jammu & Kashmir Light Infantry, JAK LI) tilhørende den indiske hæren 6. januar 1969. I 1987 ble han tildelt Param Vir Chakra, Indias høyeste militære dekorasjon i krigstid. Siachen-konflikten. Under Siachen-konflikten i juni 1987 ble 8. Jammu og Kashmir lett infanteriregiment sendt til Siachen-området. Det ble da funnet ut at et stort antall pakistanske infiltratører hadde trengt seg inn i området. Utkasting av disse infiltratørene ble ansett for å være en vanskelig, men nødvendig. En spesiell innsatsgruppe ble valgt til å utføre oppdraget. Bana Singh var en naib subedar (en militær grad) og utstasjonert på isbreen på daværende tidspunkt, og valgte frivillig å bli med i denne innsatsgruppen. Den pakistanske inntrengingen hadde funnet sted i en høyde på 6 450 moh, i et av høyeste områdene rundt Siachen-breen. Fra dette stedet kunne pakistanerne skyte på den indiske hærens stillinger, siden den store høyden ga en klar utsikt over hele Saltoro-kjeden og Siachen-breen. Pakistanerne kalte denne kontrollposten «Quaid Post» etter landets grunnlegger Mohammed Ali Jinnah. Fiendens post ble nærmest en uangripelig festning med isvegger på 457 meter på begge sidene. Operasjon Rajiv, oppkalt etter sekondløytnant Rajiv Pande VrC, ble iverksatt for å fjerne pakistanerne fra den strategiske stillingen. Naib subedar Bana Singh ledet sine menn gjennom en veldig vanskelig og farlig rute, der de blant annet klatret opp 1 500 meter i nesten mørke i en snøstorm. Han inspirerte sine menn med sin ukuelige mot og lederskap. Han og hans menn krøp og nærmet seg motstanderen. De kastet håndgranater, stormet posten med bajonetter og gikk fra grøft til grøft. Til slutt hadde de ryddet posten for alle inntrengere. I alt ble seks pakistanske soldater drept, tre eller fire av dem ble stukket med bajonett i nærkamper som fant sted i en høyde på 6 400 meter. Naib subedar Bana Singh ble tildelt Param Vir Chakra, Indias høyeste militære utmerkelse, for iøynefallende mot og lederskap under de mest ugunstige forhold. Fjelltoppen som han erobret ble omdøpt til «Bana Post» i hans ære. På tidspunktet for utbruddet av Kargilkrigen var han den eneste mottakeren av Param Vir Chakra som fremdeles tjenestegjorde i hæren. Naná Vasconcelos. Naná Vasconcelos (født Juvenal de Hollanda Vasconcelos 2. august 1944 i Recife, Brasil) er en brasiliansk perkusjonist og sanger med en karriere innen sjangeren sør-Amerikansk jazz. Han har blant annet jobbet sammen med Jan Garbarek, Don Cherry, Egberto Gismonti, Gato Barbieri og Pat Metheny. Han blir omtalt som en virtuos på perkusjon og berimbau og han er en av flere brasilianske musikere som har gjort karriere i det amerikanske jazzmiljøet. Såkalte "rare" taktarter som blir mye praktisert i Nord-Brasil har også Vasconcelos tatt med seg i sin inspirasjon, blant annet taktarter som 5/4 og 7/4. Hans far var også en musikalsk skikkelse som spilte gitar, og Vasconcelos fikk tidlig være med på enkle rytmeinstrumenter i farens ensemble. På midten av 60-tallet flyttet Casconcelos til Rio de Janeiro for å prøve ut sin musikalitet. Her møtte han Gato Barbieri, en kjent argentinsk saksofonist, og han fikk være med på turné i både Europa og Nord-Amerika. Noen år senere møtte han Don Cherry, en annen kjent jazzmusiker, og disse to sammen med Collin Walcott dannet i 1978 gruppen Codona. Trioen ble oppløst som følge av Walcotts død i 1984. Det var på begynnelsen av 80-tallet at han var mest aktiv, da han samtidig med Codona også spilte et år i gruppen Pat Metheny Group. Senere har Vasconcelos vært en gjenganger på flere utgivelser av plateselskapet ECM og han har også gjort flere soloprosjekt. Han har også jobbet sammen med gitaristen Pat Metheny på blant annet albumene Secret Story, Offramp og Travels. Offline. Offline indikerer at noe er frakoplet/ikke tilknyttet et nettverk eller et system. Antonymet, altså den motsatte betydningen, for "offline" er Online). Ingebjørg Støfring. Ingebjørg Støfring (født 1945) er en norsk utviklingsarbeider og diplomat. Hun er Norges ambassadør i Zimbabwe. Støfring er utdannet fra University of East Anglia i Storbritannia der hun avla mastergrad i utviklingsstudier. Hun har også studert sosiologi ved Universitetet i Oslo og har diplom i sosialt arbeid fra Diakonhjemmet Høgskole. Støfring startet sin karriere som saksbehandler i Norad, senere i Bistandsdepartementet og Utenriksdepartementet. I sitt virke i utenrikstjenesten har hun vært stasjonert ved Norges ambassader i Nairobi, Dar es Salaam, Pretoria og Harare. I september 2006 tiltrådte hun som ambassadør i Bangladesh. I statsråd 30. april 2010 ble Støfring utnevnt til ambassadør i Zimbabwe. Støfring ble i 2007 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden og ble i 2011 forfremmet til kommandør «for embetsfortjeneste». Actinopodidae. Actinopodidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører den forholdsvis primitive gruppen Mygalomorphae. Det er en artsfattig familie med rundt 40 kjente arter i Sør-Amerika og Australia. Utseende. Middelsstore (gjerne 10-30 mm), kraftige, svarte edderkopper, hannene gjerne med chelicerene eller andre kroppsdeler i klare farger, for eksempel hannen av "Missulena occatoria" som har forkroppen inkludert chelicerene brunrød, bakkroppen klart blå. Som andre mygalomorfe edderkopper har de kraftige chelicerer med giftklør som vender bakover i hvile. Forkroppen er glatt og glinsende, den fremre delen (hodet) er markert opphøyet, de åtte øynene er spredt ut langs framkanten. Spinnvortene er ganske korte. "Missulena bradleyi", hunn Levevis. Som de fleste andre mygalomorfe edderkopper lever de i silkekledte ganger, som kan bli opptil 30 centimeter dype, dekket med en fall-lem av silke. Hunnen lever hele sitt liv i gangen sin, mens hannene vandrer rundt på leting etter hunner. De lever av insekter som de spretter ut og fanger når de kommer nær nok. Ulikt de fleste andre mygalomorfe edderkopper er de dagaktive. De blir kjønnsmodne når de er rundt 4 år gamle og hunnene kan leve i minst ti år. Tross sin kraftige gift blir disse edderkoppene ofte spist av små pungdyr, skolopendere og veivepser (Pompilidae). Giftige arter. De australske artene i slekten "Missulena" er regnet for å være svært giftige og potensielt livsfarlige for mennesker. Det er imidlertid sjelden at noen blir bitt av dem, og motgift som er utviklet mot bitt fra den kjente arten "Atrax robustus" (Hexathelidae) har vist seg å være effektiv også mot bitt fra disse artene. "Missulena"-artene er mye mindre aggressive enn "A. robustus", og selv om de biter sprøyter de ikke nødvendigvis inn gift (såkalte tørre bitt). Utbredelse. Slektene "Actinopus" og "Plesiolena" er utbredt i Sør-Amerika (nord til Trinidad men mest i den sørlige delen), mens slekten "Missulena" bare finnes i Australia, bortsett fra én art i Chile. Saltorofjellene. Saltorofjellene (også kjent som Saltoro Parvat eller Saltoro Muztagh) er en fjellkjede i Karakoram. Fjellkjeden ligger i hjertet av Karakoram på den sørvestre siden av Siachen-breen, som er en av de lengste isbreene utenfor polarområdene. Fjellene hevdes som en del av den indiske delstaten Jammu og Kashmir og som en del av Gilgit-Baltistan i Pakistan. Under en militær operasjon i 1984 fikk India kontroll over de viktigste toppene og fjellovergangene i fjellkjeden, og pakistanske styrker ble presset inn i de glasiale dalene like vest for Saltororyggen. Av den grunn blir Saltorofjellene lite besøkt med unntak av militære styrker som tar del i den pågående Siachen-konflikten, til tross for at området byr på høye fjell og utmerkede klatremuligheter. På den sørvestre siden faller Saltorofjellene bratt ned mot dalene rundt elvene Kondus og Dansam, som løper sammen og danner Saltoro-elven, en sideelv til Shyok. Denne renner igjen ut i Indus. I nordvest skiller Kondus-breen fjellkjeden fra de nærliggende Masherbrumfjellene, mens i sørøst skiller Gyong-elven, Gyong-breen og Gyong-passet (Gyong La) Saltorofjellene fra Kailasfjellene (må ikke forveksles med det hellige fjellet Kailash, som ikke ligger i denne regionen). Utvalgte fjelltopper. Nedenfor er det en tabell over fjelltopper i Saltoro-kjeden som er over 7 200 meter høye og som har en primærfaktor på over 500 meter. (Det er et vanlig kriterium for fjelltopper med slike høyder å være selvstendige.) Paul Meng Qinglu. Paul Meng Qinglu (født 1963) er en kinesisk katolsk biskop. Han er den syvende biskop av Hohhot, hovedstaden i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Hans var den første bispevielse i Kina siden desember 2007. Hovedordinator var biskop Paul Pei Junmin av Liaoning, og biskopene John Liu Shigong av Jining, Matthias Du Jiang av Bameng (begge bispedømmer i Indre Mongolia) og Joseph Li Jing av Ningxia koncelebrerte. Meng Qinglu var allerede blitt valgt som bispekandidat i juni 2005, en måned etter ha hans forgjenger, John Baptist Wang Xixian, døde, i en alder av 79 år. Da hadde fader Meng allerede ledet bispedømmets affærer i omlag et år, på oppdrag av biskop Wang etter at han var blitt alvorlig syk. Biskopen hadde mottatt pavelig mandat for ordinasjon og var likeså godkjent av myndighetene, etter en mer langdragen prosess fra den regjeringskontrollerte bispekonferanse som tok en lang pause rundt sommerlekene i Beijing 2008. Han stammer fra en katolsk familie. I 1985 begynte han på Indre Mongolias katolske presteseminar, og han ble presteviet fire år etter. Han underviste i moralteologi og andre emner og var studierektor frem til 1999. Biskop Wang assignere ham til å bygge nye kirker og til å tjene som sogneprest fra 2000 til 2003. Han innehadde også ledende stillinger i den regjeringsstyrte katolske patriotiske forening i Indre Monolia fra 2001. Erkebispedømmet Hohhot har 65.000 katolikker og 21 prester (2010). Filemail. Filemail.com er en online tjeneste som spesialiserer seg på overføring av store filer. Tjenesten er utviklet av det norske IT selskapet Degree Consulting Group, og gir brukere (både registrerte og uregistrerte) muligheten til å laste opp store filer fra sin datamaskin. Disse filene blir lagret på en filserver mens mottakeren av filen får en e-post med en lenke til nedlastingssiden. Filemail.com ble kjent verden rundt for sin sjenerøse tjeneste som tillot brukere å sende opp til 2 GB filer per dag helt gratis. Funksjonalitet. Filemail.com sitt konsept går ut på at brukere kan indirekte dele filer mellom datamaskiner, med Filemail.com som mellomledd. Tjenesten kommer som et alternativ til å sende filer via e-post som vedlegg (vanligvis svært begrenset mulighet for store filer), FTP overføring eller deling av filer via fysiske medier (CD, minnepenn, ol.). Alt du trenger for å bruke tjenesten er en nettleser med flash player installert, registrering er bare nødvendig for betalende kunder. Avsenderen laster opp filen(e) via et opplastingsvindu på websiden hvor informasjon som avsender, mottaker(e) og en beskjed legges til. En liten e-post blir levert til mottakeren(e) med en lenke til hvor filen(e) kan lastes ned. Lenken kan også bli gitt ut direkte til mottaker via andre sosiale medier. Hvis ønskelig kan avsender motta bekreftelse når mottaker laster ned filen(e). Opplastingsvinduet tillater brukeren til å velge mange filer samtidig, noe som gjør det veldig enkelt å bruke tjenesten. Mottaker kan selv velge hvilke av filene de ønsker å laste ned og har også muligheten til å laste ned alle filene pakket i en.ZIP fil. Avsender kan også velge funksjoner som antall ganger en fil kan lastes ned og antall dager filene skal være tilgjengelig. I begge tilfeller finnes det en øvre grense (eller ingen grense), avhengig av hvilke type konto senderen har. I alle tilfeller er det ingen begrensninger på båndbredde, antall mottakere eller antall samtidige nedlastinger. Filene blir lastet opp til en av flere Filemail.com filservere som for øyeblikket er i Oslo (Norge), Frankfurt (Tyskland), St. Louis (USA) og Johor Bahru (Malaysia). For å få best mulig hastighet blir filserveren nærmest senderen automatisk valgt. I tillegg til websiden, kan også tjenesten brukes via "Filemail Desktop" for Windows/Mac/Linux brukere, med ekstra muligheter (som dra og slipp funksjonalitet) og også "Filemail Outlook Add-in", som integreres med Microsoft Outlook for å sende filer med Filemail uten å forlate e-post programmet. Sikkerhet. Filemail.com er ukryptert for uregistrerte brukere, mens all trafikk og overføring kjører over HTTPS/SSL for betalende kunder. Historie. Ideen bak Filemail.com startet sommeren 2007 da utviklerne Stian Tonaas Fauske og Njål Arne Gjermundshaug så behovet for et alternativ til de mange problemene rundt sending av store filer. Tjenestene som allerede fantes var enten for innviklede, hadde for mange begrensninger eller krevde registrering/betaling. 1. februar 2008 lansertes en beta versjon av Filemail.com og senere dukket første versjon opp (1. september 2008), nå (april 2010) tilgjengelig på 18 språk. Innen tjenesten ble offisielt lansert hadde websiden allerede hatt 200 000 brukere og dette på tross av at tjenesten var lansert i det stille. Jungeltelegrafen spredte ordet og tjenestens natur gjorde at alle som mottok filer også ble potensielle brukere. Mottakelse. Anmeldere over hele verden roste Filemail.com for sin enkelhet kombinert med få begrensningers. 20 mai ble siden valgt ut som "cool site of the day" på "The Kim Komando Show" og i januar 2009 mottok Filemail.com prisen for "Årets produkt 2008" av PC World. John Baptist Wang Xixian. John Baptist Wang Xixian (født 1926, død 2005) var kinesisk katolsk biskop av Hohhot i Indre Mongolia. Han ble biskop der i 1997, og døde i 2005, etter rundt ett års alvorlig sykdom. Nikita Dobronravoff. Nikita Dobronravoff (russisk: Никита (Добронравов), sivile navnet Oleg Stanislavovitsj Dobronravoff, russisk: Олег Станиславович Добронравов, født 1. januar 1962 i Murom) er en russisk ortodoks prest, igumen, teolog, kirkehistoriker, spesialist i kirkerett og rektor ved Vår Frue kirken til det russiske generalkonsulatet i Åbo (Finland). Biografi. Nikita er selv barnebarn av en prest av den russiske ortodokse kirke fader Jevgenij Dobronravov og hans mor var en gammel trofast. Han ble i 1991 sekretær for metropolitt Jevlogij (Smirnov) av Vladimir og Suzdal. Nikita begynte på Moskva presteseminar i 1994. Han ble viet til munk 15. april 2000 av Kirill, metropolitt av Smolensk og Kaliningrad hvor han også ble kalt Nikita og innviet til hierodiakon og til prest 29. april samme år. Nikita tok artium ved den russiske State Humanitære University i 1995. I 1998 fikk han sin bachelorgrad i teologi med en avhandling om kirkerettog ble cand. theol.. I 2001-2005 studerte han ved det teologiske fakultet ved Åbo Akademi. Eksterne lenker. Russisk-ortodokse kirke 10. serierunde i Tippeligaen 2010. 10. serierunde i Tippeligaen 2010 startet onsdag 5. mai med seks kamper klokken 19:00. Runden avsluttet med to kamper torsdag 6. mai, en kamp klokken 18:00 og hovedkampen mellom Molde og Aalesund på Aker Stadion klokken 20:00. Skrofulose. Skrofulose er en eldre betegnelse på en form for tuberkulose som hovedsakelig lokalisert til lymfekjertlene under kjeven og på halsen, men også slimhinner i øye og nese. Det forekom også hudsymptomer, og av og til ledd- og knokkeltuberkulose. Skrofulose var tidligere en vanlig sykdom, som særlig rammet barn og unge. Den er nå imidlertid sjelden, og forekommer nesten bare blant innvandrere fra Afrika og Asia. Martina Hansens legat var opprinnelig beregnet på barn med skrofulose. Da Martina Hansens Hospital ble bygget var sykdommen praktisk talt utryddet og sykehuset ble bygge for pasienter med tuberkuløse sykdommer i ben og ledd. And So to Sleep Again. «And So to Sleep Again» er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av Joe Marsala og Sunny Skylar. Den ble skrevet i 1951. Sangen ble popularisert av Patti Page samme år. Pages innspilling ble utgitt av Mercury Records med katalognummer 5706. Den ble også spilt inn på plate i USA av Dick Haymes, April Stevens og Margaret Whiting. Britiske coverversjoner ble spilt inn på plate av Jimmy Young og Dorothy Squires. Norsk versjon. Arne Andersen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Og så en natt igjen». Øystein Frantzen, sang, med Robert Levins orkester har spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen HMV A.L. 3243 i 1952. Listeplasseringer. Pages versjon kom på den amerikanske Billboard Best Sellers In Stores-listen 22. september 1951 og lå der i 16 uker med nummer fire som høyeste plassering. Den lå som nummer 21 på den britiske sheet music-listen. Ruoqiang. Ruoqiang eller Qakilik (kinesisk: 若羌县; pinyin: "Ruòqiāng Xiàn"; uigursk: چاقىلىق ناھىيىسى / "Çakilik Nahiyisi") er et fylke i det autonome prefektur Bayin'gholin i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Hovedsetet er byen Ruoqiang. Befolkningen i fylket var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Oldtidsbyen Loulan, hvis ruiner ble avdekket i 1899 av den svenske forskningsreisende Sven Hedin, ligger nordvest for Lop Nor, innen fylket Ruoqiangs territorium. Ruinbyen Miran er også i fylket, likeså nekropolisen Xiaohe. Samferdsel. Kinas riksvei 218 ender her. Den løper fra Yining til Ruoqiang, begge i den autonome region Xinjiang. Kinas riksvei 315 løper gjennom området. Den fører vestover fra Xining i provinsen Qinghai til Kashgar (Kashi) i Xinjiang. Eksterne lenker. Ruoqiang Qiemo. Qiemo på et kart som viser forholdene på 200-tallet Qiemo eller Qarqan (kinesisk: 且末; pinyin: "Qiěmò"; uigursk: چەرچەن / "Çerçen"), er et fylke i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Hovedsetet, også "Qiemo" og kanskje bedre kjent som Cherchen, er en oaseby på 1200 moh ved elven Cherchen-Darya. Den var av stor betydning for den klassiske Silkeveien, en forgrening av denne gamle handelsveien som valgte å omgå ørkenen Taklamakan på sørsiden. Folketallet var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Zaghunluqgravene (扎滚鲁克古墓群, "Zhagunluke gumuqun") ble i 2001 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 315 løper gjennom området. Den fører vestover fra Xining i provinsen Qinghai til Kashgar (Kashi) i Xinjiang. Litteratur. Sven Hedin: "Scientific Results of a Journey in Central Asia", 1899-1902, vols. i. and ii. (1905–1906) Savnevise. «Savnevise» er en sang som var med på Knutsen & Ludvigsens selvitulerte debutalbum som kom ut i 1970. Sangen ble sunget av Knutsen (Øystein Dolmen). «Savnevise» er ikke blant Knutsen & Ludvigsens mest kjente, men sangteksten ble aktuell etter at Gustav Lorentzen (Ludvigsen) døde plutselig 21. april 2010. Albumet er lagt opp som en barnetime der sangene kommer sammen med en historie om dagliglivet til Knutsen og Ludvigsen. De to får brev fra myndighetene om at de ikke får lov til å bo i jernbanetunnelen de bor i, men senere får de et nytt brev om at de får lov likevel. Knutsen jubler og Ludvigsen går seg en tur i tunnelen, men da blir Knutsen trist og savner ham, og synger "Savnevise". Minfeng. Minfeng (kinesisk: 民丰县; pinyin: "Mínfēng Xiàn"; uigursk: نىيە ناھىيىسى / "Niye Nahiyisi") er et fylke i prefekturet Hotan i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Oldtidsbyen Niya, hvis ruiner ble oppdaget i 1901, ligger i sørlig rand av ørkenen Taklamakan, ca 100-150 km fra dagens småby Minfeng. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 315 løper gjennom området. Den fører vestover fra Xining i provinsen Qinghai til Kashgar (Kashi) i Xinjiang. Eksterne lenker. Minfeng Keriya. Keriya eller Yutian (kinesisk: 于田县; pinyin: "Yútián Xiàn"; uigursk: كېرىيە ناھىيىسى / "Keriye Nahiyisi") er et fylke i prefekturet Hotan i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Ruinbyen Yuansha ("Yuansha gucheng") fra det vestlige Han-dynastiets tid ble i 2001 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 315 løper gjennom området. Den fører vestover fra Xining i provinsen Qinghai til Kashgar (Kashi) i Xinjiang. Eksterne lenker. Keriya Qira (Hotan). Qira eller Chira (kinesisk: 策勒县; pinyin: "Cèlè Xiàn"; uigursk: چىرا ناھىيىسى / "Çira Nahiyisi") er et fylke i prefekturet Hotan i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Funnstedet Dandan Uilik ("Dandanwulike yizhi", 丹丹乌里克遗址) ble i 2006 oppført opå Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 315 løper gjennom området. Den fører vestover fra Xining i provinsen Qinghai til Kashgar (Kashi) i Xinjiang. The Jam. The Jam var et engelsk rockeband, som var aktive i perioden fra slutten av 1970-tallet til begynnelsen på 1980-tallet. Bandet slo igjennom samtidig med framveksten av punkbølgen, og hadde med sin hurtige musikk og sin fremtoning som «sinte unge menn» en del likhetspunkter med andre punkband. Bandets medlemmer var imidlertid i starten pent kledd i dresser, og bandets musikk inneholdt en rekke elementer fra blant annet The Beatles, Motown og britisk populærmusikk fra 1960-tallet, og The Jam plasserte seg dermed som eksponent for gjenopplivningen av mod-subkulturen. The Jam hadde 18 Top 40-singler på rad på de britiske hitlistene fra bandets debut i 1977 til 1982, herav 4 nr.1-hit. Bandet besto av Paul Weller (gitar og vokalist), Bruce Foxton (bassgitar) og Rick Buckler (trommer). Opprinnelig var det ytterligere en gitarist, Steve Brooks, men han forlot bandet før utgivelsen av The Jams debutsingle «In the City» i april 1977. Weller oppløste bandet i 1982, og dannet deretter The Style Council. Lop. Lop (kinesisk: 洛浦县; pinyin: "Luòpǔ Xiàn"; uigursk: لوپ ناھىيىسى / "Lop Nahiyisi") er et fylke i prefekturet Hotan i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Den buddhistiske klosterbyen Rawaks ruiner ("Rewake Fosi yizhi") og Shanpulagravfeltet ("Shanpula gumuqun") ble i 2001 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 315 løper gjennom området. Den fører vestover fra Xining i provinsen Qinghai til Kashgar (Kashi) i Xinjiang. Silje Brandvoll. Silje Heggelund Brandvoll (født 1971) er en norsk næringslivsleder og tidligere politiker (H). Hun har bachelorgrad i internasjonal markedsføring og mastergrad i markedsføring med fordypning i "service marketing". Brandvoll var 1. nestleder i Unge Høyre 1994–1996. Hun har jobbet i London for Nikita-Gruppen, og var reiselivssjef i Nordland fra 1. mars til 24. august 2009. Fra 24. august 2009 er hun administrerende direktør i Nordnorsk Reiseliv. Rolf Anker Ims. Rolf Anker Ims (født 19. mai 1958 i Oslo) er en norsk økolog. Siden 2001 har han vært professor ved Institutt for arktisk og marin biologi ved Universitetet i Tromsø. Ims har særlig forsket på økosystemer i Arktis. Ims tok doktorgraden i 1989 med en avhandling om sammenhengen mellom smågnageres arealbruk og reproduksjonsstrategier. I 1992 ble han professor i landskapsøkologi ved Universitetet i Oslo, før han flyttet til Tromsø i 2001. Han har særlig studert populasjonsdynamikk i økosystemer i Finnmark og på Svalbard.. Han ble valgt som medlem av Det Norske Videnskapsakademi i 2000. Han er en av Norges mest siterte forskere, og var i 2010 en av fjorten forskere ved norske institusjoner som er rangert som "highly cited" i ISI-indeksen Senegal under Sommer-OL 1988. Senegal under Sommer-OL 1988. Tjuetre sportsutøvere fra Senegal deltok i fire sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De kom på delt 36. plass med en sølvmedalje. Sierra Leone under Sommer-OL 1988. Sierra Leone under Sommer-OL 1988. Tolv sportsutøvere fra Sierra Leone deltok i fire sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var fjerde gangen som Sierra Leone deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer T Tauri-stjerne. T Tauri-stjerner er unge stjerner som på et Hertzsprung-Russell-diagram ligger til høyre for hovedserien. Navnet kommer fra den variable stjernen T Tauri som også er prototypen for denne stjernekategorien. Karakteristisk for for T Tauri-stjerner er emisjonslinjer som indikerer en utvidet gassatmosfære, gass som strømmer inn mot eller ut fra stjernen med høy fart, nærliggende mørke skyer der det foregår stjernedanning og en høy proporsjon av litium, som det raskt blir tomt for på andre stjerner. Mange T Tauri-stjerner viser trekk som peker mot en sterk og kontinuerlig strøm av materie fra stjerneoverflaten, kjent som T Tauri-vind. T Tauri-stjerner finner en ofte i nærheten av Herbig–Haro-objekt, og T Tauri selv ligger i sentret til et Herbig–Haro-objekt. T Tauri-stjerner er ofte mindre massive enn Solen; tyngre stjerner går enten gjennom T Tauri-fasen mens de ennå er skjult bak opphavsskyen eller har et annet utseende i den samme fasen i stjernelivet. HTC Desire. HTC Desire, med brukergrensesnittet Sense 2.1. HTC Desire (også kjent som "HTC Bravo") er en Android-basert mobiltelefon fra HTC, lansert i mars 2010. Den har kapasitiv, AMOLED- eller SLCD-basert Multitouchsskjerm på 3,7 tommer. Menysystemet er HTCs egenutviklede brukergrensesnitt "Sense" (som ligger over Googles operativsystem Android), og kameraet er på 5 megapiksler, kameraet har også en LED blits. HTC desire har fått veldig god kritikk og har fått terningkast 6 av flere store nettsteder, blant andre VG, amobil.no, mobilen.no med flere. HTC Desire kommer med Android versjon 2.1, men kan oppdateres til versjon 2.2 med HTCs eget grensesnitt Sense. Oppgraderingen ble gjort tilgjengelig sommeren 2010, og kan installeres via meny i telefonen. HTC Desire Z er en i store trekk liknende mobil, men med et utfellbart tastatur. Den ble introdusert i Norge i november 2010. HTC Sense. HTCs egenutviklede grensesnitt for Android, inneholder flere funksjoner og applikasjoner som gir bedre brukervennlighet, og en bedre opplevelse av telefonen. En av de mest omtalte applikasjonene som følger med Sense er "Friend Stream", som samler og viser deg informasjon fra dine sosiale nettverk som Facebook og Twitter. HTC Sense inneholder "Live Wallpapers" som i bunn og grunn er bakgrunner som beveger på seg, reagerer på berøring, eller gir deg informasjon. Dette er ikke noe HTC Sense er alene om, Googles Nexus One har også dette. Maskinvare. HTC Desire er en meget kraftig telefon, da den ved lanseringstidspunktet var flaggskipet til HTC. Den har blant annet en Snapdragon-prosessor på 1 GHz som gir telefonen nok kraft til å takle de fleste oppgaver uten problemer. Telefonen var opprinnelig utstyrt med en kapasitiv skjerm basert på AMOLED ((Active-Matrix Organic Light-Emitting Diode), men senere har det blitt vanligere at den leveres med SLCD-skjerm (Super Liquid Crystal Diode) på grunn av knapphet på AMOLED. HTC Desire har flere forskjellige sensorer, den har en G-sensor (akselerometer) som registrerer hvilken posisjon telefonen er i, dette brukes f.eks. når telefonen ringer og du løfter den opp, ringevolumet senkes da automatisk. G-sensoren blir også brukt i flere spill, som f.eks. «Teeter»-spillet som følger med mobilen. En annen sensor er lysnivå-sensoren, som måler hvor sterkt lys det er utenfor telefonen. Dette brukes til å automatisk stille lysstyrken på telefonens skjerm etter lyset i omgivelsene. Denne sensoren brukes også til en snedig funksjon som gjør at når telefonen ringer, så kan du snu telefonen med skjermen ned, og lyden skrus av. Eksterne lenker. Desire Ingolf F. Nes. Ingolf Figved Nes (født 1943) er en norsk mikrobiolog. Han har siden 1993 vært professor ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Han er en av Norges mest siterte forskere, og var i 2010 en av fjorten forskere ved norske institusjoner som er rangert som "highly cited" i ISI-indeksen Binærasteroide. Binærasteroider er asteroider i par som går i bane rundt et felles massefellespunkt, veldig likt dobbeltstjerner. Binærasteroider der begge asteroidene har omtrent same dimensjoner blir også kallt "dobbelasteroider". Et eksempel er 90 Antiope-systemet. System der det ene legemet er en mye mindre satellitt, har blitt oftere observert i senere år. Eksempel på slike systemer er 22 Kalliope, 45 Eugenia og 107 Camilla. 87 Sylvia har to satellitter. Nedslagskrater som forekommer i par, slik som Clearwater Lakes i Canada, er kanskje resultat av at binærasteroider har slått ned. Tore Slagsvold. Tore Slagsvold (født 16. desember 1947 i Oslo) er en norsk biolog. Siden 1991 har han vært professor ved Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Slagsvold tok doktorgraden i 1978. Han har særlig forsket på atferd, atferdsøkologi og seksuell seleksjon hos fugler. Særlig sammenhengen mellom klima og fuglers hekkebiologi. Som typedyr har han i mange år benyttet svarthvit fluesnapper. Fra 1993 til 2001 var han redaktør i forskningstidsskriftet "Journal of Avian Biology". I 1995 ble han medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi. I 2006 ble han tildelt UiOs Darwin-pris, og samme år Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning innen realfag og medisin. I 2008 ble han tildelt Universitetet i Oslos forskningspris. Han er en av Norges mest siterte forskere, og var i 2010 en av fjorten forskere ved norske institusjoner som er rangert som "highly cited" i ISI-indeksen 7digital. 7digital er et selskap som leverer digitale medier, som musikk og film, til kunder hovedsakelig i Europa. De samarbeider med selskaper som Spotify, Last.FM og Pringles. 7digital ble startet i januar 2004 i Storbritannia, hvor selskapet har sitt største marked. Musikken 7digital tilbyr er DRM-fri, altså uten kopisperre, og utvalget er stort på grunn av avtaler med store plateselskaper som blant annet EMI, Sony, Universal og Warner. Åbo Svenska Teater. Åbo Svenska Teater i Eriksgatan, Åbo Åbo Svenska Teater er et svenskspråklig teater i Åbo. Teaterbygningen fra 1839 ligger i Eriksgatan i sentrum av Åbo. Bygningen er den eldste teaterbygningen i Finland som fortsatt er i bruk. Teaterhuset har to scener: Stora scenen og Studioscenen. De rommer henholdsvis 365 og 100 tilskuere. Dessuten spilles mindre forestillinger på kaféscenen Tiljan. Teateret er også et regionteater hvilket innebærer turneringer med forestillinger i Åboland, i Raseborgsregionen og på Åland. Teateret har åtte faste skuespillere. Fra 2006 har "Joachim Thibblin" vært teatersjef. Teaterhuset eies av "Stiftelsen för Åbo Akademi", og teateret drives av "Åbo Svenska Teaterförening". Historie. Teaterhuset fra 1839 ble på 1800-tallet benyttet av omreisende teaterselskap (mest svenske). I 1894 ble det et fast punkt for det omreisende "Svenska inhemska teatern". Dette ble i 1919 omdannet til "Åbo Svenska Teater". I 1980 fikk teateret status som regionteater. Arkeologiåret 1628. Arkeologiåret 1628 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1628. Operasjon Brasstacks. Operasjon Brasstacks var kodenavnet på en militærøvelse som ble gjennomført av den indiske hæren i Rajasthan i november 1986 og mars 1987. Det var en av de største mobiliseringene av væpnede styrker som hittil har funnet sted på det indiske subkontinentet. Mange ser på denne øvelsen som en av de mest kritiske punktene i forholdet mellom India og Pakistan med hensyn til atomkrig. Militærøvelsens omfang og nærhet til den internasjonale grensen førte til en situasjon hvor en krig mellom India og Pakistan var nær forestående. Det er fortsatt en betydelig debatt om hensikten med øvelsen siden mange tror at India forberedte en krig mot Pakistan. Gjennomføring. Sjefen for den indiske hæren på den tid var Krishnaswamy Sundarrajan, populært kalt Sundarji. Sundarji gjorde seg til talsmann for moderne krigføring og profesjonalitet i den indiske hæren. Ifølge Sundarji ble Operasjon Brasstacks avholdt for å teste nye konsepter av mekanisering, mobilitet og luftstøtte. Omfanget av operasjonen var større enn noen NATO-øvelse, og militærøvelsen var også den største som hadde blitt gjennomført på land siden andre verdenskrig. Ifølge den pensjonerte generalløytnanten P. N. Hoon i den indiske hæren var Operasjon Brasstacks en mobilisering av hele hæren til India. Øvelsen fant sted i ørkenen i Rajasthan i stedet for det omstridte området Kashmir og den da urolige delstaten Punjab. På et tidspunkt ble 400 000 indiske soldater utplassert på grensen til den pakistanske provinsen Sind, noe som fikk pakistanere til å frykte at India viste frem en overveldende, konvensjonell overlegenhet og planla å invadere og knuse Pakistan i stykker med kirurgiske angrep. Pakistansk reaksjon. Pakistans umiddelbare reaksjon var å mobilisere sine egne styrker i nærheten av den indiske delstaten Punjab. Pakistans daværende president og stabssjef i den pakistanske hæren, general Muhammad Zia-ul-Haq, betraktet øvelsen som en direkte utfordring og trussel mot Pakistan og ga ordre til sine pansrede enheter om å bevege stil frontlinjene. I midten av januar sto både den indiske og pakistanske hæren sto overfor hverandre på den internasjonale grensen. Situasjonen kunne eventuelt ha ført til en krig mellom en "de facto" atommakt (India – som allerede i 1974 hadde gjennomført en kjernefysisk prøvesprengning) og en nasjon som på den tid ble antatt for å være i utviklingsfasen av atomvåpen (Pakistan). Trussel om atomkrig. Den kjernefysiske trusselen ble brakt inn i bildet av den pakistanske kjernefysikeren A. Q. Khan. khan uttalte i et intervju til den indiske journalisten Kuldip Nayyar at Pakistan ville slå tilbake med atomvåpen mot ethvert indisk framstøt. Det ble spekulert i at denne trusselen fra pakistansk side hadde forhindret et storstilt indisk angrep, men det har ikke vært noen konkrete bevis som har tydet på dette. India svarte med å si at det revurderte sine valg etter Khans avskrekkende uttalelse. Khan trakk tilbake sine kommentarer etter noen dager. Slutten av operasjonen. Ifølge begivenhetene som fant sted og den indiske hærens holdning, var Operasjon Brasstacks kun en øvelse og ikke ment for å være en provoserende handling. Mediene ble involvert etter dette og intense diplomatiske forhandlinger kom i etterkant, og hindret den måten en ytterligere opptrapping av den spente situasjonen. Indias daværende statsminister Rajiv Gandhi og den pakistanske presidenten Zia ul Haq tok del i cricket-diplomati for å løse denne saken mot en fredelig slutt. Hotan (Hotan). Hotan (kinesisk: 和田市; pinyin: "Hétián Shì") er et byfylke i prefekturet Hotan i det autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 155,04 km² og teller 270.000 innbyggere (2004). Byen ligger sør for Taklamakanørkenen og direkte nord for Kunlunfjellene, som krysses av Sanji-, Hindutagh- og Ilchipassene. Byen ble tidligere kalt 于窴 / 於窴, "Yútián" av kineserne, og "Ilchi" av 1800-tallets europeiske oppdagelsesreisende. Historie. Hotan og fjellpassene, kart fra 1873 Khotan lå langs den sørlige karavaneruten rundt Taklamakanørkenen på Silkeveien fra Kina til India og Sentralasia. Byen var berømt for sin produksjon av jade som ble ansett som den beste nefrittiske jade benyttet i jadekunst i Kina. Khotan var også navnet på et buddhistiskt kongerike langs den sørlige Silkeveien 100-1000 e.Kr. Dette riket var en av historiens eldste buddhistiske stater og utgjorde en kulturbro for formidling av buddhistisk tro, kultur og lærdom fra India til Kina. Fra Khotan finnes tekster bevart skrevne på kinesisk, sanskrit eller på sakisk, et i dag utdødd østiransk språk. Det skal ha vært to munker fra kongeriket Hotan som smuglet silkeormegg ut av Kina i et hult bambusrør og gitt dem til keiser Justinian I den store i Konstantinopel i år 552. I 1006 vet man at Khotan var kontrollert av muslimen Yūsuf Qadr Khān, som var bror eller nevø av den muslimske hersker av Kashgar og Balasagun. Mellom 1006 og 1165, etter at den falt til karakitaiene, var den del av Karakhanidkhanatet og ble med tiden en muslimsk stat. Den franske tibetologen Françoise Pommaret mener at den katolske fransiskanermunken Odoric de Pordenone, som i lang tid ble ansett som den første vesterlending som trengte frem til og besøkte Lhasa, i virkeligheten må ha besøkt Khotan. Byen led kraftig under Dunganopprøret mot Qingdynastiet i 1864-1875, og atter noen få år senere da Yaqub Beg av Kashgar kom til makt i Østturkestan. Næringsliv og samferdsel. Landbruk med husdyrhold er en viktig næringsvei i fylket. Energi stammer fra den lokale Wuluwati-demningen, som produserer omlag 190 GWh elektrisk kraft årlig. Jernbane. Kashgar-Hotan-jernbanen ender her. Den ble åpnet for passasjertrafikk i 2011. Vei. Kinas riksvei 315 løper gjennom området. Den fører vestover fra Xining i provinsen Qinghai til Kashgar (Kashi) i Xinjiang. Bror Jonsson. Bror Jonsson (født 12. mai 1948 i Sør-Odal) er en norsk fiskeribiolog. Han har siden 2002 vært seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Jonsson tok doktorgraden i zoologi ved Universitetet i Oslo i 1976. Han har vært vitenskapelig leder ved Direktoratet for naturforvaltning og professor i ferskvannsøkologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Jonsson har skrevet ca. 500 vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler og rapporter, hvorav mange omhandler fisk som vandrer mellom ferskvann og hav. Han er en av Norges mest siterte forskere, og var i 2010 en av fjorten forskere ved norske institusjoner som er rangert som "highly cited" i ISI-indeksen. Han er medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab siden 1988, æresmedlem av Canadas fiskeforskerforening og ble i 1991 ridder av Den islandske falkeorden. Arkeologiåret 1620. Arkeologiåret 1620 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1620. Arkeologiåret 1702. Arkeologiåret 1702 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1702. Taushetsspiralen. Taushetsspiralen bygger på antagelsene om at folk flest misliker å stå alene med sine vurderinger og sine standpunkter, og de frykter sosial isolasjon om dersom de uttrykket holdninger som strider mot det dominerende. Dagsordenfunksjon. Dagsordenfunksjon går ut på at massemedia ikke nødvendigvis besitter en kraft til å påvirke hva publikum tenker og mener, men derimot hva de tenker og mener noe om. Dette skjer ved at mediene bestemmer hva som kommer på dagsorden. Liste over utøvere i Giro d'Italia 2010. Liste over utøvere i Giro d'Italia 2010 Noter. Utøvere i Giro d'Italia 2010 Geilo Idrettslag. Geilo Idrettslag (stiftet 2. desember 1917 som "Gjeilo Sportsklubb") er et idrettslag fra Geilo i Buskerud. Klubben har avdelinger for alpint, freestyle, langrenn, skiskyting, snøbrett, telemark, fotball, håndball og sykling. Geilo IL er arrangør av Skarverennet som arrangeres hvert år i slutten av april. Historikk. Klubben ble først stiftet som "Gjeilo Sportsklubb", 2. desember 1917. Men klubben skiftet navn til "Gjeilo Idrettslag", 19. mai 1918, og senere til "Geilo Idrettslag". Sleipner motorfabrikk. Sleipner motorfabrikk ble stiftet i Sarpsborg i 1908 av Ole Klemsdal og Hans Johansen. I 1912 ble fabrikken flyttet til Seiersten i Fredrikstad der de fortsatt er lokalisert under navnet Sleipner motor AS. Sleipner produserte små innebordsmotorer og propellutstyr fram til 1976. Fortsatt produseres propeller. Arkeologiåret 1626. Arkeologiåret 1626 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1626. Arkeologiåret 1697. Arkeologiåret 1697 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1697. Arkeologiåret 1635. Arkeologiåret 1635 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1635. Arkeologiåret 1689. Arkeologiåret 1689 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1689. Arkeologiåret 1646. Arkeologiåret 1646 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1646. Arkeologiåret 1715. Arkeologiåret 1715 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1715. Arkeologiåret 1647. Arkeologiåret 1647 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1647. Arkeologiåret 1685. Arkeologiåret 1685 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1685. Arkeologiåret 1649. Arkeologiåret 1649 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1649. Arkeologiåret 1675. Arkeologiåret 1675 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1675. Skatteavtale. Skatteavtale er en avtale mellom to eller flere land som har som formål å motvirke dobbeltbeskatning av grenseoverskridende økonomisk aktivitet og forebygge skatteunndragelse. De fleste land har utformet sitt skattesystem slik at personer som er bosatt i landet og selskaper som er hjemmehørende i landet, har alminnelig skatteplikt til landet for all sin inntekt, uansett hvor i verden den er opptjent (globalinntektsprinsippet). De fleste land har også utformet sitt skattesystem slik at all inntekt som er opptjent i landet er skattepliktig til landet (kildeprinsippet). Dermed oppstår det en fare for dobbeltbeskatning, ved at inntekten beskattes både der inntekten oppstår og der den som mottar inntekten er hjemmehørende. Dobbeltbeskatning er uheldig fordi det bl.a. gir sterke incentiver til ikke å drive med grenseoverskridende økonomisk aktivitet. For å unngå dobbeltbeskatning er det derfor inngått en rekke skatteavtaler mellom land. I skatteavtalene avklares det hvordan grenseoverskridende økonomisk aktivitet mellom landene skal beskattes. For å motvirke skatteunndragelse må skattemyndighetene få tilgang til informasjon om egne borgeres og selskapers økonomiske disposisjoner i utlandet. Skatteavtalene inneholder derfor en avtale om informasjonsutveksling mellom skattemyndighetene i de berørte landene. OECD har over lang tid arbeidet for å motvirke internasjonal dobbeltbeskatning og for å standardisere skatteavtalene. Norges skatteavtaler. Norge har inngått en rekke skatteavtaler med andre stater. Norge og de øvrige nordiske landene har også forhandlet fram egne avtaler om utveksling av informasjon med land som til nå ikke har gitt innsyn i opplysninger i skattesaker. Dersom norske skatteytere eller selskaper har virksomhet i et lavskatteland som Norge ikke har skatteavtale med, og dersom arbeidsgiveren eller selskapet har norsk majoritetseierskap, skal det betales skatt til Norge etter de såkalte NOKUS-reglene. Tullingen. Bernt Pedersen, kjent som "Tullingen", var en gutt fra Stange i Hedmark født 1878, død 1888. "Tullingen" var lettere tilbakestående, og klarte ikke å følge sine klassekamerater i skolearbeid eller i lek. For dette ble han mobbet og fikk gjennom dette sitt kallenavn. Da han fikk difteri kom det frem hvor from han var, og en av hans siste bønner var at hans skolekamerater som hadde mobbet ham så fælt ikke måtte få denne samme vonde sykdommen. Det siste han sa før han døde var «Så skal de ikke kalle meg for Tullingen mer». Skillingsvisa om «Tullingen». Foreldrene til gutten var Margit og Peder Elvebakken. Familien bodde på Tangen på Hedmarken, og var arbeidsomme, men fattige. De var såkalte «haugianere». Presten i Stange, Johan Jensen, forrettet i begravelsen til Tullingen, og skrev senere visa. Johan Jensen var tilstede da gutten døde, og hørte gutten på dødsleiet da han tilga alle som hadde plaget ham. Det møtte mye folk opp i begravelsen, og det sies at gravfølget etter den stakkars gutten som ble kalt Tullingen, er det største som har vært i Stange. Visa om «Tullingen», var også den skillingsvisa som ga støtet til det som ble plateserien Frem fra Glemselen med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Rita Engebretsen sang denne visa sommeren 1974 i et TV-program med Odd Grythe, og Per Johan Skjærstad forteller i boka «Viser på vandring» at denne TV-opptredenen la veien åpen for innspilling av en hel LP med skillingsviser. I 1975 ga plateselskapet Talent ut visa om «Tullingen» med Rita Engebretsen på singelplate, og delte den gratis ut til alle landets barneskoler. Responsen var god, og påvirket barna til å ikke mobbe hverandre. Visa ble utgitt på albumet "Frem fra Glemselen kap. 1" og senere på "Frem fra Glemselen kap.20" med Anne Nørdsti som vokalist. L'âme des poètes. «L'âme des poètes» er en fransk sang med melodi og tekst av Charles Trenet. «L'âme des poètes» var den første innspillingen med en ondioline (en forløper for dagens synthesizer) som ble en hit. Den ble spilt inn på plate i 1951 av Trenet for platemerket Columbia. Hiten markerer også platedebuten til en ung Jean-Jacques Perrey, som allerede var blitt kjent som en virtuos på instrumentet. Perreys ondioline høres påfallende ut som en ekte fiolin. Norsk versjon. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Poetens sang». De to RCA-platene var samme innspilling. Fitzroy (Victoria). Fitzroy er en forstad til Melbourne i Australia. Fitzroy ligger 2 km nordøst for Melbourne sentrum. Den ligger under administrasjonsområdet til City of Yarra. Ved folketellingen i 2006 hadde Fitzroy 8 814 innbyggere. Fizroy har to av de 82 såkalte «Major Activity Centres» (Hovedaktivitetssentre) i Melbournes metropolstrategi for 2030; handelsområdene rundt Brunswick Street og Smith Street. Fitzroy var Melbournes første forstad, og henter navnet sitt fra Sir Charles Augustus FitzRoy som var guvernør for New South Wales fra 1846-1855. Fitzroy var tidligere et arbeiderklassestrøk men har opplevd en gentrifiserings prosess siden 1950-tallet. I dag er Fitzroy et bohemstrøk. Hovedgaten i Fitzroy er Brunswick Street. North Sydney. North Sydney er en bydel og et handelsområde i Sydney i Australia. Bydelen ligger tre kilometer nord for Sydney sentrum. I 2006 hadde den 6060 innbyggere. Wu Peifu. Wu Peifu i paradeuniform, ca 1925 Wu Peifu (forenklet kinesisk: 吴佩孚, tradisjonell kinesisk: 吳佩孚, pinyin: "Wú Pèifú", Wade-Giles: "Wu P'ei-fu"; født 22. april 1874 i Yantai i provinsen Shandong i Kina, død 4. desember 1939) var en sentral kinesisk krigsherre i de kampene mellom krigsherrer som dominerte Kinas historie fra 1916 til 1927. Tidlig karriere. Wu Peifu fikk en tradisjonell kinesisk oppdragelse, og begynte etterhvert på Baoding-Militærakademiet (保定軍校) i Beijing og ble yrkesmilitær. Han steg raskt i gradene. Han sluttet seg til "Den nye armé" (新軍, fra 1902 kalt Beiyangarmeen) opprettet av den moderniserende Qing-generalen Yuan Shikai. Etter Qing-dynastiets fall i 1911 og etter at Yuan ble president for Republikken Kina og hans senere feilslåtte forsøk på å kåre seg selv til keiser, ble den politiske makt i landet raskt fragmentert mellom en rekke regionale militære kommandanter. Dette innledet den epoken som går under navnet «Krigsherretiden». Zhiliklikken. Etter Yuans død i 1916 ble Beiyangarmeen splintret i en rekke rivaliserende fraksjoner, og maktkampene mellom dem pågikk i flere år. Noen av de viktigere fraksjonene var Anhuiklikken under Duan Qirui, Fengtianklikken under Zhang Zuolin, og Zhiliklikken under Feng Guozhang – som også Wu Peifu var med i. Duan Qiruis frasjon dominerte Beijing politisk mellom 1916 og 1920, men måtte balansere delikat i forhold til Feng Guozhangs fraksjon for å opprettholde noenlunde stabilitet. De to var uenige i hvordan man skulle håndtere uroen i sør; Duan ønsket en militær erobring mens Feng foretrakk forhandlinger. Feng døde i 1919 og lederskapet av Zhiliklikken ble grepet av Cao Kun med støtte fra Wu Peifu og Sun Chuanfang. Cao og Wu begynte å agitere mot Duan og Anhuiklikken og sendte ut telegrammer som fordømte ham for å samarbeide med Japan. Da de klarte å presse presidenten til å avskjedige Duans viktigste understilte general Xu Shuzheng, begynte Duan å forberede seg til kamp mot Zhiliklikken. På sin side begynte Cao Kun og Wu Peifu å bygge en bred allianse som favnet alle motstandere av Anhuiklikken. I november 1919 møtte Wu Peifu representanter for Tang Jiyao og Lu Rongting (krigsherrer i Yunnan og Guangxi) i Hengyang, og der undertegnet de en avtale ved navn «Grovutkast for den allierte nasjonale frelsesarme» (救国同盟军草约). Denne ble grunnlaget for den anti-Anhui-alliansen som også skulle omfatte Zhang Zuolin og den mektige Fengtianklikken hans. Zhili-Anhui-krigen. Fiendlighetene brøt ut i juli 1920. Wu Peifu ble øverstkommandør for anti-Anhui-styrkene. Til å begynne med gikk det ikke så bra for Zhili-styrkene; de ple presset til retrett av Anhui-styrkene over hele fronten. Så foretok imidlertid Wu en dristig omgåewnde manøver på frontens vestre flanke, og angrep ikke bare Anhui-styrkene fra siden, men også rast etter selve deres hovewdkvarter. Det ble en viktig seier, ikke minst fordi Wu fikk tatt til fange mange av hovedkvarterets ledende offiserer. Anhui-hæren falt fra hverandre i løpet av en uke etter dette, og Duan Qirui flyktet til den japanske konsesjon i Tianjin. Wu Peifu fikk æren som mesterstrategen rbak den uventet raske seier. I etterkant av konflikten ble Zhili- og Fengtian-klikkene enige om en maktdeling, og det ble dannet en koalisjonsregjering. Men Zhang Zuolin, leder av Fengtianklikken, ble stadig mer uroet av Wu Peifus kraftige antijapanske holdninger som han mente truet den sårbare overenskomst som Zhang hadde inngått med japanerne i hans maktbase i Mandsjuria. Wu og Zhang kunne heller ikke enes om hvem som skulle være statsminister. Det tok ikke lang tid før koalisjonen mellom Zhili og Fengtian brøt sammen, og fiendligheter var ikke til å unngå. Første Zhili–Fengtian-krig. I denne krigen var Wu Peifu atter hærfører for Zhili-styrkene. Kamphandlingene fant sted over en bred fromt sør for Beijing og Tianjin og stod på fra april til juni 1922. Til å begynne med hadde Zhili-hæren igjen en rekke tilbakeslag; Fengtian-hæren var bedre utstyrt. Men igjen klarte Wu Peifu å vende krigslykken. Han foretok flere flankemanøvrer som tvang Fengtian-hæren tilbake mot Beijing, og så narret han dem inn i en felle ved å late som om han retirerte. Resultatet var at Fengtian-hærens vestre flanke ble fullstendig tilintetgjort, og det gjorde situasjonen før den egentlig bedre stilte østre flanken svært anstrengt. Zhang Zuolin ble tvunget til å beordre en generell tilbaketrekning mot Shanhaiguan, og slik fikk Wu og Zhili-klikken kontroll med hovedstaden. Selv om seieren var deres, overtok Zhili-klikken under Cao Kun og Wu Peifu nå en regjering som hadde et langt svakere grep om makten i provinsene enn tidligere. Mandsjuria var nå "de facto" uavhengig under Zhang Zuolin og den fremdeles formidable Fengtianklikken, mens de sørlige områder var oppdelt av en myriade av krigsherrehærer, blant dem restene av Anhuiklikken og av Sun Yat-sens Kuomintang. Kontroll over Beiyang-regjeringen. Den nye regjering i Beijing fikk støtte fra Storbritannia og USA. Li Yuanhong, den siste president med anerkjent legitimitet, ble kalt tilbake til presidentvervet den 12. juni 1922; imidlertid måtte hvert regjeringsmedlem han ville utnevne forhåndsklareres av Wu Peifu. På denne tid var Wus prestisje og berømmelse langt større enn den hans tidligere mentor Cao Kun hadde, selv om han nominelt var leder for Zhiliklikken. Forholdet mellom dem ble mer anstrengt, men det førte ikke til noen splittelse av Zhiliklikken. Wu forsøkte å tøyle Cao da den sistnevnte begynte med politiske manøvrer for å sikre seg presidentskapet, men han klarte ikke å hindre Cao fra å felle kabinettet og stille Li for riksrett. Cao bedrev så i flere måneder en kampanje for presidensvervet og erklærte til og med åpent at han ville betale 5.000 dollar til enhver parlamentariker som stemte på ham. Den almene fordømmelse av Zhiliklikken var stor, men forhindret ikke at Cao ble valgt til president i oktober 1923. Selv om Zhilis makt syntes sikret, begynte det å brygge en krise i sør, og dessuten truet en ny konfrontasjon med Fengtian-klikken. Stridens eple var Shanghai, som var landets økonomiske kraftsentrum. Byen var del av provinsen Jiangsu, som var under Zhilis kontroll, men i praksis ble Shanghai administrert fra Zhejiang, regjert av restene av Anhuiklikken. Da Zhili forlangte at Shanghai ble tilbakeført til deres administrasjon, ble dette avvist. Kamphandlinger brøt ut. Zhang Zuolin i Mandsjuria og Sun Yat-sen, da i Guangdong, erklærte raskt støtte til Anhuiklikken og begynte krigsforberedelser. Wu Peifu sendte sin underordnede og protesjé Sun Chuanfang sørover for å ta seg av Anhuiklikken og et eventuelt angrep fra Suns Kuomintangstyrker, mens Wu selv forberedte seg på en ny konfrontasjon med Zhangs Fengtian-hær. Annen Zhili–Fengtian-krig. Wu Peifu, nå med tilnavnet "Jademarskalken" (玉帥), var nå generelt ansett som Kinas dyktigste strateg, var forventet å finne krigen, og at hans seier endelig ville bringe til opphør de mange oppsplittede halvselvstendige reginale krigsherreområdene. Wus var blant Kinas best trente, og den hadde betydelig stridserfaring. Hundretusener av soldater kjempet i denne avgjørende striden mellom Zhangs Fengtian-hær og Wus Zhili-styrker. I et kritisk øyeblikk deserterte en av Wus hovedallierte, Feng Yuxiang, trakk seg tilbake fra fronten og marsjerte mot Beijing. Med det såkalte Beijingkuppet ("Beijing zhengbian") styrtet han regjeringen og utropte et nytt og mildt progressivt styre. Wu Peifus militære strategi kom i ulage av denne katastrofen bak linjene, og han ble beseiret av Zhangs styrker nær Tianjin. Etter Fengtian-klikkens seier ble Duan Qirui gjort til statsoverhode, og han utropte en provisorisk regjering. Nordekspedisjonen. Wu klarte å opprettholde en maktbase i de sentrale provinsene Hubei og Henan, helt til han ble konfrontert med Guomindang-hæren under Nordekspedisjonen i 1927. Wu ble tvunget til å trekke seg tilbake til Zhengzhou i Henan. Wus ry var blitt vesentlig svekket da han med rå kraft slo ned en streik ved den viktige Hankou-Beijing-jernbanen. Hans soldater drepte 34 arbeidere og såret mange flere. Senere år. Etter utbruddet av den annen sino-japaneske krig nektet Wu å samarbeide med japanerne. I 1939 tilbød japanerne ham å bli leder for deres marionetteregjering i Nordkina. Da svarte Wu i en tale med at han gjerne ville bli Nordkinas leder på vegne av «Den nye orden i Asia», men bare etter at den siste japanske soldat på kinesisk jord hadde forlatt sin post og vendt hjem til Japan. Han trakk seg så tilbake, og døde senere under omstendigheter som noen fant mistenkelige. Han var en nasjonalhelt da han døde, en status han aldri tidligere hadde vært i nærheten av under sine velmaktsdager. Wasa Teater. Wasa Teater er et svenskspråklig teater i Vasa. Teateret ble grunnlagt i 1919 og fikk status som regionteater for Österbotten og Mellersta Österbotten i 1981. Den nåværende teaterbygningen er fra 1955. Teaterhuset har tre scener: Stora scenen, Studioscenen og Vasallen. Disse rommer henholdsvis 272, 120 og 60 tilskuere. Statusen som regionteater innebærer turneringer med forestillinger i Österbotten og Mellersta Österbotten. Wasa Teater har 6–8 premierer og opp mot besøkende hvert år. Teateret har rundt 35 fast ansatte. Fra 2007 er "Seija Metsärinne" teatersjef. Wasa Teater ble utropt til "Årets Teater" i Finland for årene 2001–2003. Teateret ble belønnet for sine visjoner, sitt kunstneriske nivå, sin betydning og sin tiltrekningskraft. Fra 1997 drives teateret av "Svenska Österbottens förbund för utbildning och kultur", en samkommune som består av de femten svensk- och tospråklige kommunene i Österbotten og Mellersta Österbotten. 2. etappe av Tour de France 2010. 2. etappe av Tour de France 2010 ble kjørt den 5. juli 2010 og gikk fra Brussel til Spa. Sylvain Chavanel stakk av gårde etter 17 kilometer og fikk etterhvert selskap av lagkameraten Jérôme Pineau og seks andre ryttere, men utbryterne klarte ikke å opparbeide seg et truende forsprang til hovedfeltet. Det så ut som de eneste fruktene rytterne i front kom til å høste var poeng i poengkonkurransen og klatretrøyen og å sikre seg den første klatretrøyen i den 97. utgaven i Tour de France. Men på de etterhvert såpeglatte veiene i Belgia var dramatikken så vidt i gang. I nedstigningen av Stockeu deiset flere ryttere i bakken, blant dem Andy Schleck, Christian Vande Velde og Alessandro Petacchi. Flere velt fulgte og på ett tidspunkt bestod hovedfeltet kun av Fabian Cancellara og Thor Hushovd. De to rytterne bestemte seg for å vente på rytterne som var rammet av veltene i stedet for å ta opp jakten på Chavanel som syklet alene i tet. Etterhvert samlet hovedfeltet seg igjen, men tempoet var lavt, noe som sørget for at Chavanel kunne innkassere etappeseieren og ikle seg den gule ledertrøyen. Inn mot Spa slapp Cancellara seg ned til løypesjefens bil der de to ble enige om å stryke alle spurtpoengene i hovedfeltet dersom rytterne skulle bestemte seg for å ikke spurte ved målseglet i solidaritet med de mange ofrene for de ulike veltene på etappen. Cancellara gav klar beskjed til rytterne i feltet om at det ikke skulle spurtes og hovedfeltet trillet i mål i samlet flokk til stor irritasjon for publikum og mange ryttere, spesielt Thor Hushovd. 1. klatring (Côte de France). 4. kategori stigning etter 98 km 2. klatring (Côte de Filot). 4. kategori stigning etter 128,5 km 3. klatring (Côte de Werbomont). 4. kategori stigning etter 136 km 4. klatring (Côte d'Aisomont). 3. kategori stigning etter 161,5 km 5. klatring (Col de Stockeu). 3. kategori stigning etter 167,5 km 6. klatring (Col du Rosier). 3. kategori stigning etter 189 km Referanser. 02 Sverige under Sommer-OL 1984. Sverige under Sommer-OL 1984. Sportsutøvere fra Sverige deltok i flere sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Sverige kom på 16. plass med to gull- elleve sølv og seks bronsemedaljer. 3. etappe av Tour de France 2010. Andy Schleck leder an over brosteinen 3. etappe av Tour de France 2010 ble kjørt 6. juli 2010 fra Wanze til Porte du Hainaut. Etappen var på forhånd fryktet av både deltakere og lagledelse på grunn av de mange brosteinspartiene rytterne måtte over. Sykling på ujevn brostein er en viktig faktor i store sykkelritt som Flandern rundt og Paris–Roubaix og underlaget byr alltid på stor dramatikk og underholdning for publikum da brosteinsetapper ofte kan skape større spenning rundt sammendraget i etapperitt enn vanlige flate etapper. Et brudd med Steven Cummings, Ryder Hesjedal, Pavel Brutt, Pierre Rolland, Roger Kluge, Stéphane Auge og Imanol Erviti stakk i fra etter 12 kilometer og opparbeidet seg en ledelse på drøyt fire og et halvt minutt på hovedfeltet. Å sykle over brosteinen i en liten gruppe er en stor fordel fordi disse rytterne får bedre plass i den smale veibanen og de slipper å kjempe for å posisjonere seg. Quick Step la seg i front i hovedfeltet for å forsvare Sylvain Chavanels gule trøye og det belgiske laget lykkes i å senke forspranget til ca 3 minutter. På en normal flat etappe ville feltet lett syklet inn utbryterne, men på det humpete underlaget i Frankrike var normalen langt fra virkelighet. Hovedfeltet kom seg greit over de to første brosteinssektorene, men på den tredje sektoren, Sars-et-Rosières, var dramaet i gang. Feltet ble splittet i mange små og større grupper etter flere velt, verst av disse var Fränk Schlecks tur i bakken. Mannen som ble omtalt som feltets beste og mest lojale hjelperytter mistet balansen og gikk på snørra, med et brukket kragebein og transport til sykehus som resultat. I front av hovedfeltet satt plutselig lillebror Andy sammen med råsterke Fabian Cancellara og "oksen fra Grimstad", Thor Hushovd. Sammen med Cadel Evans og to andre ryttere satte kompani Schleck igang jakten på den enslige mannen i tet, Ryder Hesjedal. Bak gruppe Schleck satt sammenlagtkanoner som Alberto Contador og Bradley Wiggins mens Lance Armstrong og Chavanel slet stort med punkteringer og tapte mange sekunder til konkurrentene. Med Cancellara i front kjørte gruppe Schleck inn Hesjedal drøye 6 kilometer før mål, og ved målstreken i Porte du Hainaut viste Hushovd at han absolutt ville være med å kjempe om den grønne trøya i årets Tour. Nordmannen var overlegen i spurten og tok sin 8. etappeseier i Tour de France. Andy Schleck og Cadel Evans vant rundt minuttet på Wiggins og Contador og over to minutter på Armstrong på dagens etappe. Etter målgang var flere ryttere kritiske til ASOs avgjørelse om å inkludere brostein i en etappe i Touren. Mest fortvilet av disse var Jens Voigt som kalte det et "blodbad" og uttalte at det var "perverst" av arrangøren å spekulere i stygge velt og uhell for å underholde publikum. 1. klatring (Côte de Bothey). 4. kategori stigning etter 48 km Referanser. 03 4. etappe av Tour de France 2010. Hushovd og Cancellara startet dagen i grønt og gult etter å ha overtatt trøyene på forrige etappe 4. etappe av Tour de France 2010 ble kjørt den 7. juli 2010 fra Cambrai til Reims. 1. klatring (Côte de Vadencourt). 4. kategori stigning etter 40,5 km Eksterne lenker. 04 5. etappe av Tour de France 2010. 5. etappe av Tour de France 2010 ble kjørt den 8. juli 2010 og gikk fra Épernay til Montargis. 1. klatring (Côte d'Orbais-l'Abbaye). 4. kategori stigning etter 18,5 km 2. klatring (Côte de Mécringes). 4. kategori stigning etter 36,5 km Eksterne lenker. 05 6. etappe av Tour de France 2010. 6. etappe av Tour de France 2010 ble kjørt den 9. juli 2010 og gikk fra Montargis til Gueugnon. 1. klatring (Côte de Bouhy). 4. kategori stigning etter 69,5 km 2. klatring (Côte de La Chapelle-Saint-André). 4. kategori stigning etter 91,5 km 3. klatring (Côte des Montarons). 4. kategori stigning etter 179,5 km 4. klatring (Côte de la Croix de l'Arbre). 4. kategori stigning etter 204,5 km Eksterne lenker. 06 7. etappe av Tour de France 2010. 7. etappe av Tour de France 2010 ble kjørt den 10. juli 2010 og gikk fra Tournus til Station des Rousses. 1. klatring (Côte de l'Aubépin). 3. kategori stigning etter 51,5 km 2. klatring (Côte des Granges). 4. kategori stigning etter 69 km 3. klatring (Côte d'Arinthod). 3. kategori stigning etter 84,5 km 4. klatring (Côte du barrage de Vouglans). 2. kategori stigning etter 104 km 5. klatring (Col de la Croix de la Serra). 2. kategori stigning etter 134,5 km 6. klatring (Côte de Lamoura). 2. kategori stigning etter 161,5 km Eksterne lenker. 07 Kunståret 2000. Kunståret 2000 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til kunst i 2000. 8. etappe av Tour de France 2010. 8. etappe av Tour de France 2010 ble kjørt den 11. juli 2010 fra Station des Rousses til Morzine-Avoriaz. I den siste bakken skjedde dramaet, men før den første bakken falt Lance Armstong og ødela resten av Touren sin. I slutten av den siste bakken prøvde mange å rykke, men til slutt greide Andy Schleck å komme seg vekk fra de andre. Sabchez greide å følge. Contador prøvde å følge, men han var ikke sterk nok. I spurten mellom Andy Schleck og Sanchez, vant Andy Schleck. Dette var den første fjelletappen i rittet. 1. klatring (Côte de la Petite Joux). 4. kategori stigning etter 24 km 2. klatring (Côte de Grésin). 4. kategori stigning etter 73 km 3. klatring (Col de la Ramaz). 1. kategori stigning etter 154,5 km 4. klatring (Les Gets). 3. kategori stigning etter 168 km 5. klatring (Avoriaz). 1. kategori stigning etter 189 km Eksterne lenker. 08 De barmhjertige søstre. De barmhjertige søstre eller Barmhjertighetens døtre er en søsterkongregasjon som ble stiftet 29. november 1633 av Vincent de Paul og Louise de Marillac. Dette var den første kongregasjonen for uklausulerte («ikke innelukkede») kvinner som helt skulle vie seg de fattige og syke. Heliosfæren. Diagram over egenskaper ved heliosfæren. Heliosfæren er en slags boble i det ytre rommet som solvinden danner i det interstellare materie (den hydrogen- og heliumgassen som befinner seg i Melkeveien). Selv om elektrisk nøytrale atomer fra det interstellare rommet kan trenge gjennom denne boblen, stammer nesten alt materialet i heliosfæren fra Solen. Innenfor de første ti milliarder kilometer av dens radius er solvindens hastighet over én million kilometer i timen. Etterhvert som den kolliderer med det interstellare materiet synker dens hastighet til under lydhastigheten, før den til slutt stopper helt opp. Punktet hvor solvinden blir subsonisk kalles "solens sjokkfront", og det stedet hvor det interstellare materiet og trykket fra solvinden utligner hverandre kalles "heliopausen". Det stedet hvor det interstellare materie, som beveger seg i motsatt retning, blir subsonisk når det kolliderer med heliosfæren, er "solens buesjokk". Heliopause. Heliopause er den teoretiske grensen hvor Solens solvind blir stoppet av det interstellare materiet; hvor solvindens styrke ikke lengre er kraftig nok til å skyve tilbake vinden fra de omkringliggende stjernene. Sverige under Sommer-OL 1988. Sverige under Sommer-OL 1988. 185 sportsutøvere, 148 menn og trettisju kvinner fra Sverige deltok i tjuetre sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Sverige kom på 32. plass med fire sølv- og sju bronsemedaljer. Padleren Agneta Andersson var Sveriges flaggbærer under åpningsseremonien. Ørnulf Hagen. Ørnulf Andreas Hagen (født 30. april 1930) er en norsk høyesterettsadvokat og forfatter av juridisk faglitteratur. Han tok juridisk embetseksamen i 1956 og var deretter advokatfullmektig og dommerfullmektig. Hagen drev eget advokatfirma i Oslo i nærmere 40 år, frem til 2004 og hadde lang erfaring med seksjonering av større bolig- og næringseiendommer. Han har skrevet flere bøker om eierseksjonsloven. Han var i en årrekke formann i Advokatforeningens lovutvalg for husleie og boligrett. Hagen var sterkt engasjert i funksjonshemmedes rettigheter. I mange år var han også leder av NRKs innsamlingsråd. Hagen er bosatt på Haslum. Malawi under Sommer-OL 1988. Malawi under Sommer-OL 1988. Seksten sportsutøvere fra Malawi deltok i tre sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var tredje gangen Malawi deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Stavspiralgalakse. Stavspiralgalakser eller stangspiralgalakser er spiralgalakser som på tvers over galaksekjernen i skiveplanet har et band av stjerner. Sterke staver er med i Hubble-inndelingen. Svakere staver er mer vanlige mellom spiralgalakser, og rundt 60% av spiralgalaksene har staver. Infrarøde observasjoner, mindre sensitive støvabsorpsjon og påvirkning fra unge stjerner, indikerer at kanskje en enda større del av spiralgalaksene har staver; deriblant Melkeveien. Stjernedynamikken i en galakseskive kan opprette en stav på grunn av ustabilitet. Staven kan så senere bli til en ringstruktur over tid; mange staver har selskap av ringer av stjerner. Staver kan endre den kjemiske sammensetningen til gassen i en galakse ved at strømning gjennom staven blander gass som opprinnelig lå ved forskjellige radiuser og på den måten startet med ulik kjemisk sammensetning. Nepal under Sommer-OL 1988. Nepal under Sommer-OL 1988. Femten sportsutøvere fra Nepal deltok i fem sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var sjette gangen som Nepal deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Malaysia under Sommer-OL 1988. Malaysia under Sommer-OL 1988. Ni sportsutøvere fra Malaysia deltok i fem sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Kamerun under Sommer-OL 1988. Kamerun under Sommer-OL 1988. Femten sportsutøvere fra Kamerun deltok i fire sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var sjuende gangen Kamerun deltok i et OL. De vant ikke noen medaljer. Puerto Rico under Sommer-OL 1988. Puerto Rico under Sommer-OL 1988. Førtisju sportsutøvere, førtifire menn og tre kvinner fra Puerto Rico deltok i tolv grener under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ingen medaljer. Medaljer. Puerto Rico Slow Poke. «Slow Poke» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Chilton Price, men kreditert Pee Wee King, Redd Stewart og Price. Price skrev faktisk sangen i 1951, ettersom hun syntes den beskrev hennes venn, King, meget godt. King spilte inn sangen og Stewart stod for syngingen. Price gav rettighetene til de to andre i bytte mot publisitet, ettersom hun følte at hun visste ingenting om musikkdistribusjonsbransjen. Sangen gjorde det så godt kommersielt sett at da Price skrev «You Belong to Me» året etter, følte hun at hun kunne gjøre det bedre ved å avstå delvis kredittering av opphavet til King og Stewart enn å forsøke å publisere sangen selv, så den sangen ble også kreditert King, Stewart og Price, selv om hun var eneste opphavsperson. Innspillingen ble Pee Wee King ble utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 21-0489 (78-plate) og 45-0489 (single). Den nest best kjente versjonen var innspillingen med Arthur Godfrey. Den ble utgitt av Columbia Records med katalognummer 39632. Den andre siden var «Dance Me Loose». Versjonen til Hawkshaw Hawkins ble utgitt av King Records med katalognummer 998. Innspillingen med Helen O'Connell ble utgitt av Capitol Records med katalognummer 1837. Innspillingen med Roberta Lee ble utgitt av Decca Records med katalognummer 27792. Innspillingen med Ralph Flanagan ble utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-4373 (78-plate) og 47-4373 (single). Innspillingen mes Tiny Hill ble utgitt av Mercury Records med katalognummer 5740. I Storbritannia ble sangen kalt «Slow Coach». Teksten ble endret til å passe den britiske tittelen, hvor som helst den forekommer i teksten. Pee Wee King spilte også inn en versjon med den tittelen på plate. De store britiske versjonene var med Johnny Brandon og The Ray Ellington Orchestra. En innen innspilling, gjort av Pee Wee King, bærer tittelen «Slow Bloke» ("bloke" er et britisk ord), men ettersom alle andre andre britiske versjoner (også den tidligere nevnte innspillingen med Pee Wee King) bærer tittelen «Slow Coach», er den egentlige årsaken til denne innspillingen uklar. «Slow Poke» ble samplet for sangen «Punk» av den britiske sangeren Red Face i 2007. Norsk versjon. Erik Diesen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Lathans». Per Asplin, sang, med Egil Monn-Iversens orkester har spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen His Master's Voice A.L. 3215 i 1952. Qatar under Sommer-OL 1988. Qatar under Sommer-OL 1988. Ti sportsutøvere fra Qatar deltok i tre sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var andre gangen som Qatar deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Engesund. Engesund eller Engesundsøyo er en øy på ca. 0,8 km² i Fitjar kommune, vest for Fitjar sentrum ved den eldgamle skipsleia. På øyen lå tidligere et gjestgiveri og handelssted. I øst og sør grenser øya til Engesundsleia, i vest ligger Ivarsøy og i nord ligger Selbjørnsfjorden. Postnummeret er 5419 FITJAR. Historie. Gården ble ryddet som en plass under Ivarsøy av den første gjestgiveren her på 1600-tallet. I 1723 betalte plassen skatt som en selvstendig gård. På 1800-tallet hadde gården egen kvern og en hage som kunne benyttes av dyrene 12 uker i året. Gården fikk etter hvert tre husmannsplasser: Flatholmen, Gassen og Revet. Gården Ivarsøy med Engesund var Allehelgensgods, men ble kjøpt av gjestgiver Lars Madsen i 1670-åra. Senere kom gården i brukernes eie. Handelen på Engesund ble nedlagt i 1974. Microcephali. Microcephali (latin "liten hjerne") er en tilstand der hjernen utvikler seg unormalt og ikke oppnår normal størrelse og omkretsen av kraniet ligger to standardavvik eller mer under gjennomsnittet. Microcephali vill også medføre nedsatt hjernefunksjon og intelligens. Årsaker til microcephali. Microcephali kan komme som resultat av en rekke forhold. Primær microcephali er et resultat av en skadelig mutasjon som setter genet "microcephalin" ut av funksjon. Trisomi og andre kromosomfeil kan også gi tilsvarende sykdomsbilde. Forhold i mors liv under fostertiden kan også gi skader som resulterer i microcephali. Utrstrakt alkoholmissbruk hos mor, diabetes, vannkopper og røde hunder under graviditene kan alle gi microcephali. Helsetilstand og levealder. Personer med microcephali har nedsatt hjenefunksjon og gjerne nedsatt allmenn helsetilstand og lav forventet levealder. Levealderen vil i stor grad være avhengig av andre medfødete helseproblemer knyttet til microcephalien. I de tilfeller der det ikke er tilstøtende komplikasjoner, kan microcephaler leve like lenge som andre mennesker. William Henry Johnson, best kjent som «Zip the pinhead» ble over 80 år gammel. Kenya under Sommer-OL 1988. Kenya under Sommer-OL 1988. Syttifire sportsutøvere, sytti menn og fire kvinner fra Kenya deltok i sju sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var sjuende gangen Kenya deltok i et sommer-OL. De kom på 13. plass på medaljestatistikken med fem gull-, to sølv- og to bronsemedaljer. John Grey Gorton. John Grey Gorton i RAAF i 1941 John Grey Gorton (født 9. september 1911 i Melbourne i Australia, død 19. mai 2002) var en australsk politiker som ble utnevnt til den nittende statsministeren i Australia mellom 10. januar 1968 og 10. mars 1971. Militær karriere. Den 31. mai 1940, like etter utbruddet av den andre verdenskrig, vervet Gorton seg til Royal Australian Air Force Reserve. I en alder av 29 år ble han sett på som for gammel til å delta på treningen til å bli jagerfly-pilot men han kom likevel igjennom nåløyet for å begynne treningen etter at regelen om pilotenes alder ble mer avslappet. Gorton ble akseptert som pilot og begynte ved flyvåpenet den 8. november 1940. På slutten av 1941 ble Gorton og andre medlemmer av hans flyskvadron utelukkende sendt på oppdrag i Midtøsten. I mars 1944 ble Gorton sendt tilbake til Australia med den militære graden Flight Lieutenant. Hans siste post innen militæret var som en flyinstruktør ved Operasjonell Training Unit ved Mildura, Victoria. Han ble utskrevet fra flyvåpenet den 5. desember 1944. Politiske karriere. Selv om Gorton hadde vært medlem av det australske partiet Country Party før verdenskrigen begynte, så ble han i 1949 valgt inn i det australske Senatet for partiet Venstre. Han tjenestegjorde i ulike politiske posisjoner under statsministrene Robert Menzies og Harold Holt. Herunder var han blant annet minister for Sjøforsvaret mellom 1958 og 1963. Han var også minister for innenriksdepartementet og minister for utdanning, så vel som leder av regjeringen i Senatet. Gorton ble beskrevet som en energisk og dyktig minister. Gorton var i utgangspunktet en veldig populær statsminister. Hans politiske stil ble betegnet som svært forskjellig fra hans forgjengere i statsministerembedet. Gorton likte å framstille seg selv som en mann av folket som nøt en øl og litt gambling innimellom. Utmerkelser. Gorton var storkorsridder av Order of Saint Michael and Saint George, følgesvenn av Order of Australia og medlem av Order of the Companions of Honour. Syria under Sommer-OL 1988. Syria under Sommer-OL 1988. Tretten sportsutøvere fra Syria deltok i fire sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Syria, som deltok for sjette gang i et OL, vant ikke noen medaljer. Portugal under Sommer-OL 1988. Portugal under Sommer-OL 1988. Sekstiseks sportsutøvere fra Portugal deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Portugal kom på delt 29. plass med en gullmedalje. Skytteren João Rebelo var Portugals flaggbærer under åpningsseremonien. Swaziland under Sommer-OL 1988. 'Swaziland under Sommer-OL 1988. Elleve sportsutøvere fra Swaziland deltok i fire sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var tredje gangen som Swaziland deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Uganda under Sommer-OL 1988. Uganda under Sommer-OL 1988. Tjuefire sportsutøvere fra Uganda deltok i tre sporter, blant annet boksing og friidrett under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Sol Kyung-gu. Sol Kyung-gu (født 1. mai 1968 i Sør-Chungcheong, Sør-Korea) er en sørkoreansk skuespiller. Han studerte film og teater ved Hanyang University og etter uteksamineringen deltok han for det meste i teateroppsetninger. Etter å ha begynt med spillefilmer har han hatt roller i filmer som "Public Enemy" og "Silmido". Han spilte i filmen "Peppermint Candy" som ble nominert til Palme d'Or og i "Oasis", som begge er banebrytende filmer innenfor genren Korean New Wave. Tiara Air. Tiara Air er et flyselskap med base i Aruba i Det karibiske hav Tiara Air har flyvninger til Curaçao, Punto Fijo, Bonaire og Riohacha. Selskapet opererer to Short 360 to-motors turboprop fly bygget i 1983 og det foreligger planer om å oppgradere flåten til rene jet-fly. Selskapets navn, Tiara kommer av at selskapets eier, Alejandro Muyale gav det navn etter sin datter, Tiara Muyale. Ordet "tiara" kommer fra latin, og betyr "krone" Selskapets hovedagentur holder til i Seroe Blanco, Oranjestad med et servicesenter for Curaçao, i Parera, i Willemstad i De Nederlandske Antiller. Historie. Alejandro Muyales familie som drev med forretninger, hadde gjennom 30 år drevet som «handling agents» på flyplassen i Aruba og i Curaçao i mer enn 6 år fikk sine drømmer oppfylt da han søkte og fikk driftstillatelse til å drive flyselskap. To 36-seters Shorts 360 ble anskaffet. Destinasjoner. Tiara Air flyr fra Aruba til destinasjoner i Den nederlandske Antiller, Columbia og Venezuela. Flåten. Tiara Air har for tiden (2010) to Shorts 360, 36 seters turboprop fly. Danmark under Sommer-OL 1984. Danmark under Sommer-OL 1984. Seksti sportsutøvere, førtini menn og elleve kvinner fra Danmark deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Danmark kom på 27. plass med to sølv- og to bronsemedaljer. Michael Marcussen var Danmarks flaggbærer under åpningsseremonien. Gabriel Schanche. Gabriel Schanche (født 29. august 1694, død 1. oktober 1741) var en norsk prest som virket som prest i Lye Prestegjeld og prost på Jæren. Han var sønn til sognepresten i Høyland Jonas Teofiliusson Schanche. Schanche var den første prest på Lye som etterlot seg ministerialbok. Schanche døde i 1741 og ble gravlagt ved Time kyrkje. Den 20. september 1724 ble han gift med Eliasbet Godsen. Datteren til prosten Søren Jensson Godsen på Klepp. I 1734 vart han prost på Jæren etter sin svigerfar. I Gjesdal kyrkje henger det en tavle hvor Moses og Kristus er malt på, med prost Schache og kona i det nederste hjørnet. Galaktisk år. Galaktisk år også kalt kosmisk år kalles den tiden det tar for solen å fullføre en runde rundt Melkeveiens sentrum, anslagsvis mellom 225 og 250 millioner år. Den vanligste tidsskalaen i stor skala er millioner av år (Megaannum eller Ma). For langvarige målinger innebærer dette fremdeles ganske store tall. Gjennom å benytte galaktiske år (Gå – må ikke forveksles med Ga for Gigaannum), ca 250 Ma, kunne man skaffe seg en større tidsenhet. I den skalaen oppstod hav på jorden etter 4 Gå, livet begynte etter 5 Gå, og flercellede organismer dukket først opp etter 16 Gå. Dinosaurer dødde ut for ca 0,4 Gå siden, og pattedyrenes tidsalder begynte for omkring 0,2 Gå siden. Jordens alder anslås til ca 20 gå. Tidslinje for Jordens historie i galaktiske år. I denne listen er 1 galaktisk år (GÅ) = 225 millioner år Kunståret 1990. Kunståret 1990 er en oversikt over blant annet hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til kunst i 1990. Utstillinger. "British Art Show" i Hayward Gallery med blant annet arbeider av Young British Artists Åbo Underrättelser. Åbo Underrättelser (ÅU) er en svenskspråklig lokalavis for Åbo, Sankt Karins og Åboland i Finland. Den utkommer fem dager i uken og har et opplag på rundt eksemplarer. Nyhetene publiseres også på avisens nettside. Første eksemplar av Åbo Underrättelser utkom den 3. januar 1824, og avisen er dermed Finlands eldste dagsavis som fortsatt eksisterer. Avisen hadde tidligere en viss opinionsdannede betydning på riksplan. Åbo Underrättelser eies av "Förlags Ab Sydvästkusten". Mexico under Sommer-OL 1984. Mexico under Sommer-OL 1984. Nittini sportsutøvere fra Mexico deltok i atten sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Mexico kom på 17. plass med to gull-, tre sølv- og en bronsemedalje. Verdens latterdag. Verdens latterdag er en uoffisiell temadag lansert i 1998 av den indiske Madan Kataria. Dagen faller på den første søndagen i mai og går ut på å oppfordre folk til å le mer. Gaustabanen. Tunnelen mellom Brekket mellomstasjon og nedre stasjon Gaustabanen er en kabelbane som går i tunnel inne i fjellet Gaustatoppen, fra Langefonn ved foten av fjellet og opp til Tuddalstippen rundt 1800 moh, like i underkant av Gaustatoppen turisthytte. Ved Langefonn går en batteridrevet motorvogn på skinner rundt 860 meter horisontalt inn i fjellet. Fra en omlastningsstasjon i fjellet går en skinnegående pendelbane opp en 1040 meter lang skråsjakt. Historie. Tunnelbanen ble bygget for å frakte folk og utstyr for montering av radiolinjer på Gaustatoppen. Banen sto ferdig i 1958 og kostnadene beløpet seg til en million dollar. Gausta hovedsender for radio og fjernsyn ble åpnet to år etterpå. Banen var i utgangspunktet også tiltenkt turisttransport, men disse planene ble skrinlagt på grunn av den kalde krigen. 2006 ble banen åpnet for turisttrafikk på utvalgte dager og i 2010 ble banen åpnet for allmenn turisme. Banen har nå blitt oppjustert med en ny redningsvinsj som muliggjør evakuering uten bruk av trapper. Interplanetarisk materie. Interplanetarisk materie er den plasmaen og de små, faste støvpartikler som finnes i rommet mellom våre planeter i solsystemet eller andre planetsystem. Et dominerende element er solvinden, en plasmavind fra solen som slynges utover gjennom solsystemet, men det finnes også mange små mengder nøytrale molekyler og støvpartikler med størrelser opp til 0,1 millimeter. I vårt eget solsystem er det dette romstøvet som forårsaker Zodiakallyset. Det støvet kommer fra kometer, asteroider og fra Kuiper-beltet. Spania under Sommer-OL 1984. Spania under Sommer-OL 1984. 185 sportsutøvere, 169 menn og seksten kvinner fra Spania deltok tjue sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Spania kom 20. plass med en gull-, to sølv- og to bronsemedaljer. Seileren Alejandro Abascal var Spanias flaggbærer under åpningsseremonien. Damokloide. Damokloider er en kategori av asteroider som karakteriseres av en omløpsbane som ligner den hos Halleys komet eller langperiodiske kometer med høy eksentrisitet, men som mangler den komaen og halen. Et typisk eksempel på damokloider er asteroidene 5335 Damocles og 1996 PW. Damokloider antas å ha sin opprinnelse fra kometer av samme type som Halleys komet, men som har tapt alt materie som kan dampe bort, og dermed bare består av en tørr kjerne. Slike kometer antas å stamme fra Oorts sky. Denne hypotesen forsterkes av det faktum at et antall objekter som man i starten trodde var damokloider, og derfor fått betegnelsen som småplaneter, senere har vist frem en koma og dermed bekreftet å være kometer. En annesn sterk indikator er at visse damokloider har en retrograd (med klokken) omløpsbane rundt Solen, ulikt alle andre typer asteroider. I september 2008 hadde 39 damokloider blitt funnet. Den gjennomsnittlige radiusen er åtte kilometter. Albedoen på fire damkloider har blitt målt, og disse har vist seg å være blant de mørkeste kjente objektene i solsystemet. Damokloider er rødaktige i fargen, men ikke så røde som mange objekter i Kuiper-beltet eller Kentaurer. Atle Lien Jenssen. Atle Lien Jenssen (født 5. juli 1956, død 26. juli 2011) var en norsk folkemusiker. Han vokste opp i Oslo og er utdannet sykepleier, men kom inn i folkemusikkmiljøet via folkrock og visebølgen på 1970-tallet. Han var med i Østerdalsringen spelemannslag og fikk på denne måten et østerdalsbasert repertoar. Jenssen spilte først og fremst fele, men trakterte også gitar, mandolin, bukkehorn med tunge, fløyter, durspill, med mer. Han har gjort et omfattende innsamlingsarbeid av tradisjonsmusikk på Hedmarken, i kommunene Hamar, Løten, Stange og Ringsaker, sammen med toraderspilleren Arne Møller fra Hamar. Atle Lien Jenssen har også drevet med innsamling av tradisjonsmusikk i Østerdalen, Finnskogen, Värmland, og Akershus, både alene og i samarbeid med andre. All innsamling og dokumentasjon er gjort i samarbeid med Norsk Folkemusikksamling ved Universitetet i Oslo eller Norsk senter for folkemusikk og folkedans ved NTNU. Gjennom disse innsamlingsprosjektene har han fått anledning til å møte mange av de eldre utøverne fra disse områdene og lært musikk av dem. På denne måten har Jenssen tilegnet seg et unikt repertoar fra en del av landet som ikke har hatt de mest kjente folkemusikktradisjonene. Utøvende virksomhet. Jenssen var frilans folkemusiker på deltid med base i Hamar fra 1989, og deltok på flere plateinnspillinger samt i radio og TV-program. Jenssen har deltatt på festivaler i Finland, Litauen, Latvia, England, Sverige og Namibia. Han ble ansatt som fylkesmusiker i Hedmark siden sept. 2003 i 50% stilling, og i hel stilling fra 2008. I denne egenskap gjorde han flere prosjekter og oppdrag, som omfatter bl.a. flerkulturelt musikkverksted på Glomdalsmuseet, turneer med institusjonskonserter i Hedmark, og skolekonsertprosjekter. "Etter´n Guttorm" er et viseprosjekt med viser etter folkesangeren Guttorm Flisen. Undervisning. En rekke kurs i felespill med vekt på tradisjoner fra Hedmark Kurs i tilvirking og spel på bukkehorn med einertunge Gjestelærer på folkemusikkstudiet ved Høgskolen i Telemark, institutt for folkekultur, Rauland, siden 1990. Kurs og undervisning på kommunal musikkskoler, videregående skoler og høyskoler Utgivelser. Atle Lien Jenssen har i tillegg skrevet en rekke artikler i lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter. Rustad skole (Ås). Rustad skole er en barneskole i Ås kommune. Ås Arbeidskirke ligger like ved skolen. Rustad skole ligger nær Ås sentrum og Askimskogen. Skolen har en egen avdeling for elever med spesielle behov, kalt rustadtunet. Kometkoma. a> viser en lys og tydelig koma og komethale. Kometkoma eller Komaen (fra latinsk: "hår") er den tåkete innpakningen rundt kometkjernen. Den blir dannet når kometen passerer nær Solen på sin svært elliptiske bane rundt henne, og deler av overflaten sublimerer. Komaen er generelt satt sammen av is og støvpartikler. Større partikler blir værende igjen langs kometbanen, mens de mindre blir skjøvet vekk av solvinden og strålingstrykket til sollyset. Komaen gir kometen et uklart utseende i teleskop og gjør den der merkbart forskjellig fra stjerner. NASA sin Stardust-sonde hadde som formål å samle prøver fra en koma. Svenska folkskolans vänner. Svenska folkskolans vänner er en organisasjon for støtte av finlandssvensk undervisning. Organisasjonen ble dannet i 1882 og har sete i Helsingfors. Foreningen rettet tidligere sin oppmerksomhet mot barneskolen og barnehager, men har i de senere årene lagt tyngdepunktet på livslang læring. Den gir betydelig støtte til finlandssvensk kulturarbeid. Svenska folkskolans vänner eier en rekke folkehøyskoler i Finland. I 1972 overtok foreningen aksjemajoriteten i "Schildts Förlags Ab". Fra 2009 bekoster foreningen nettutgaven av Uppslagsverket Finland. Gjennom donasjoner er foreningen blitt tilført en rekke fond, hvis avkastning brukes til kulturstøtte. Årlig utdeles rundt 3,5 millioner euro til prosjektstøtte, stipend og priser. Finland under Sommer-OL 1984. Finland under Sommer-OL 1984. Åttiseks sportsutøvere fra Finland deltok i femten sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Finland kom på femtendeplass med fire gull-, to sølv- og seks bronsemedaljer. Seileren Esko Rechardt var Finlands flaggbærer under åpningsseremonien. Gustav Fredrik Lorentzen. Gustav Fredrik Lorentzen (født 13. januar 1915 i Oslo, død 7. august 1995) var en norsk sivilingeniør (1939) og dr.techn. (1956). Han ledet det maskintekniske kontor ved Fiskeridirektoratet i Bergen i perioden 1945 til 1951 og professor i kjøleteknikk ved NTH mellom 1951 og 1985. Etter det var han rådgiver i SINTEF frem til sin død. Han utførte grunnleggende forskningsarbeider innenfor flere kjøletekniske fagområder, herunder arbeider av sentral betydning for utviklingen av norsk fiskeriteknologi. Senere er han særlig kjent for sin promotering av naturlige kuldemedier, spesielt ammoniakk og karbondioksid. Han ble i 1977 æresdoktor ved Det tekniske universitetet i Delft, Nederland for sin internasjonale innsats innen kjøleteknikk. Blant annet bekledde han viktige posisjoner ved "International Institute of Refrigeration" (Paris) og hadde et mangeårig samarbeid med Universitetet i Padova, Italia, der han jobbet i perioder. Han var far til musikeren Gustav Lorentzen. Sveits under Sommer-OL 1960. Sveits under Sommer-OL 1960. 149 sportsutøvere fra Sveits deltok seksten sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Sveits kom på 16. plass med tre sølv- og tre bronsemedaljer. Luftfartsproblemer under vulkanutbruddet i Eyjafjallajökull på Island. Vulkanutbruddet i Eyjafjallajökull på Island. Ved midnatt den 20. mars 2010 inntraff et vulkanutbrudd mellom Eyjafjallajökull og Mýrdalsjökull ved Fimmvörðuháls. Utbruddet førte til en evakuering av omkring 800 mennesker i to nærliggende landsbyer samt til kansellering av en lang rekke internasjonale flyruter til Keflavík internasjonale lufthavn som følge av voldsom røykutvikling fra utbruddet. Denne røykutviklingen skulle i dagene som fulgte skape store problemer og lamme all lufttrafikk i store deler av Europa, med den konsekvens at hundretusener av flyreisende ble sittende fast over hele verden. Gods som skulle flys, som for eksempel norsk laks til Asia kom ikke avgårde. Viktige reservedeler innen forskjellige industrier kunne ikke sendes og etter ganske få dager merket hele samfunnet virkningene av at all flyging ble stanset. Inntil vulkanutbruddet på Island i 2010 hadde ikke myndighetene hatt klare forholdsregler eller handlemåter for å fly i vulkansk aske. Man hadde hatt tilfeller hvor fly hadde fløyet inn i skyer av vulkansk aske og hvor motorene hadde stanset, men man hadde alltid lykkes med å restarte motorene så snart man kom klar av asken. Man hadde også tilfeller hvor partiklene i askeskyen hadde slipt bort maling og ødelagt vinduene i flyet så det var store vansker med å se og lande. Videre lyttet man til fly- og motorprodusentene som pekte på British Airways fly. Flyet som fikk store vansker da det i 1982 fløy inn i aske over Java i Indonesia og fly- og motorprodusentene sa at man skulle unngå for enhver pris at det kommer aske inn i flymotorene. I Asia eller USA ville man kanskje under tilsvarende forhold klare å fly utenom askeskyene, men i Europa med sitt finmaskede nett av flykorridorer lot dette seg ikke gjøre. Myndigheters og flyselskapers kunnskap. I et telefonmøte lørdag 17. april mellom europeiske luftfartsmyndigheter, fly- og motorprodusenter som Boeing, Airbus, Rolls-Royce, Pratt & Whitney og General Electrics fremkommer at ingen vet nøyaktig hvor mye aske flyene vil kunne tåle. Ingen vet heller den nøyaktige konsentrasjonen av partikler i askeskyen over Europa og som etterhvert strakte seg fra Canada helt til Mongolia og det fantes heller ikke tilgjengelig måleutstyr som kunne sendes opp og fortelle hvor stor konsentrasjon av vulkansk aske som virkelig var tilstede i lufta. Alle avgjørelse ble bygd på data og antagelser fra Volcanic Ash Advisory Centre (VAAC) i London. For å få mer fakta ble det derfor gjennomført hele 32 testflyginger fra flyselskaper som British Airways, Lufthansa, KLM og Air France. Samtlige testflyginger forgikk i det man antok ville være lettere konsentrasjoner av aske og var vellykket. Flyene landet i god behold og man hadde fått sikrere data på askekonsentrasjonene og flyenes kapasiteter. Løsning. De 32 testflygingene som var gjennomført begynte mandag 19. april 2010 å gi resultater og svar på spørsmålene om hvor mye aske et fly tåler. Konklusjonen var at fly tåler 0,3 gram askepartikler i luften pr kubikkmeter luft. Siden de forskjellige flytyper og flymotorer er laget av forskjellig materialer er det satt opp ulike prosedyrer for ulike flytyper. Europeiske og norske luftfartsmyndigheter har derfor gitt flyselskapene ansvar for selv å ta beslutningen om å fly eller ikke fly, og hvordan flygningen sikkert kan gjennomføres. FN's kontr for flysikkerhet har nedsatt en komite som har til oppgave å jobbe fram bedre anbefalinger for hvordan man skal opptre når askeskyer igjen kommer inn i luftrommet over Europa. Planetarisk ring. En planetarisk ring er en ring av støv og andre små partikler som kretser rundt en planet i et tynt skiveformet område. De mest kjente og spektakulære planetariske ringene er de som finnes rundt planeten Saturn, men alle de fire gasskjempene i vårt solsystem (Jupiter, Uranus og Neptun) har egne ringer. De indre planetene har ingen ringer, og så langt man vet har ikke dvergplaneten pluto det heller, men visse anser at det ikke er umulig og tror at New Horizons kommer til å finne ringer når den når Pluto i 2015.. Selv om Mars ikke har noen ringer i dag kommer den trolig til å få det når dens måne Phobos kommer alt for nær Mars, og dermed bryter sammen til en ring. Det finnes også en mulighet for at Phobos ikke bryter sammen, men kolliderer med overflaten på Mars. Dette kommer imidlertid ikke til å hende med vår måne som istedet beveger seg lengre bort fra Jorden. Gjetermåner. a> i Saturns ringsystem. Den gravitasjonelle effekten fra månen forårsaker bølger på ringene. Slik kan det se ut i Saturns ringer. Iblant har ringer såkalte gjetermåner, små måner som kretser nær de ytre ringgrensene i mellomrom mellom ringene. Gjetermånenes gravitasjon hjelper til med å opprettholde de skarpe ringkantene; materiell som kommer nær gjetermånenes omløpsbaner kastes tilbake til ringene. Materiellet kan også falle ned på månen selv eller slynges ut av ringsystemet. Denne påvirkningen kan man observere gjennom spesielle bølgemønster som ofte dannes i ringen før og etter en gjetermåne. Forekomst. De planetariske ringenes forekomst er ikke veldig kjent, men man tror at de er ustabile og oppløses over en periode på til eller hundre millioner år. Som et resultat av dette, må de nåværende ringene ha en relativt moderne fødsel, muligens formet av ødelagte klippestykker fra en måne som ble rammet av en stor kollisjon eller ble splittet opp av moderplanetens gravitasjon når den passerte planetens Roche-grensen. Sammensetning. Sammensetningen av ringpartiklene varierer fra den ene planeten til den andre; de kan være silikater eller isstøv. Større steiner og blokker finnes også. Frankrike under Sommer-OL 1960. Frankrike under Sommer-OL 1960. 237 sportsutøvere fra Frankrike deltok i nitten sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Frankrike kom på 25. plass med to sølv- og tre bronsemedaljer. Fekteren Christian d'Oriola var Frankrikes flaggbærer under åpningsseremonien. Bin Qasim kraftverk. Bin Qasim kraftverk er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i Sind i Pakistan. Det har en installert produksjonskapasitet på 1260 MW, fordelt på 6 like store blokker. Anlegget ble påbegynt omkring 1980, og stod ferdig i 1988. Brenselkilden er fyringsolje eller naturgass. Operatørselskapet holder til i Karachi. Uruguay under Sommer-OL 1988. Uruguay under Sommer-OL 1988. Femten sportsutøvere, fjorten menn og en kvinne fra Uruguay deltok i åtte sporter, boksing, friidrett, roing, sykling, seiling, svømming, turn og moderne femkamp under Sommer-OL 1988 i Seoul. De vant ikke noen medaljer. Hub Chowki oljekraftverk. Hub Chowki oljekraftverk (engelsk: "Hub River power plant") er et oljekraftverk i Baluchistan i det vestre Pakistan. Det har en installert produksjonskapasitet på 1292 MW, fordelt på 4 like store blokker. Anlegget ble påbegynt omkring 1990, og stod ferdig i 1997. Brenselkilden er fyringsolje. Operatørselskapet holder til i Hub Chowki. Oljeforsyningen via oljeledning gjennom Baluchistan er omstridt av lokale klanledere, som tar egne avgifter for transporten. All elektrisiteten selges til den statlige duopolist-grossisten WAPDA. Sør-Jemen under Sommer-OL 1988. Sør-Jemen under Sommer-OL 1988. Fem mannlige sportsutøvere fra Sør-Jemen deltok i to sporter, friidrett og boksing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var første og eneste gangen som Sør-Jemen deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Saba oljekraftverk. Saba oljekraftverk er et oljekraftverk i byen Farukabad (Farooqabad) i Punjab i det østlige Pakistan. Det har en installert produksjonskapasitet på 125 MW, fordelt på 1 blokk. Anlegget ble påbegynt omkring 1996, og stod ferdig i 1999. Brenselkilden er restolje. Operatørselskapet holder til i Farukabad. Utstyret er hovedsakelig levert av Toshiba. Balloki kraftverk. Balloki kraftverk er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk litt utenfor Lahore i Punjab i Pakistan. Det har en installert produksjonskapasitet på 210 MW, fordelt på en blokk. Anlegget ble påbegynt omkring 2002, og stod ferdig i 2010. Brenselkilden er dieselolje og naturgass. Operatørselskapet holder er Orient Power Co. Det har vært eiere fra Oman og Tyskland i dette anlegget. Utstyret er hovedsakelig levert av General Electric og Skoda. Deepwater Horizon-utblåsningen. Den 20. april 2010 inntraff en eksplosjon på boreriggen «Deepwater Horizon» i Mexicogolfen utenfor kysten av Louisiana som resulterte i en kraftig brann, hvoretter riggen sank, samt et stort oljeutslipp som for øyeblikket øker med mellom 35 000 og 60 000 fat per dag. Elleve arbeidere omkom i eksplosjonen og 17 kom til skade. Det er den verste boreulykken i Mexicogolfen siden utblåsingen og oljeutslippet fra «Ixtoc I» i 1979. Eksperter frykter at det vil føre til en miljøkatastrofe etter som oljen som strømmer ut fra brønnen når Golfkysten, skader fisket i Mexicogolfen og habitatet til hundrevis av fuglearter. Riggen var innleid av BP plc fra Transocean Ltd. Amerikanske myndigheter har pekt ut BP som «ansvarlig selskap for denne hendelsen» og vil holde selskapet ansvarlig for alle kostnader og skader som resulterer fra oljeutslippet. Bakgrunn. «Deepwater Horizon» var 121 meter lang og 78 meter bred. Den ble bygget av Hyundai Heavy Industries i Sør-Korea i 2001. Plattformen hadde et boligkvarter med en kapasitet på 130 personer og var konstruert for å kunne operere på vanndyp opp til 2400 meter. Maksimum boredybde var 9100 meter. Den halvt nedsenkbare boreplattformen tilhørte Transocean Ltd og var utleid til BP frem til september 2013. Ved brannutbruddet var «Deepwater Horizon» på BPs Mississippi Canyon blokk 252, referert til som Macondo-prospektet, i den amerikanske sektoren av Mexicogulfen, om lag 66 kilometer utenfor kysten av Louisiana. Eksplosjon og redningsinnsats. Brannen ble rapportert å ha startet kl. 22:00 CST. Adrian Rose, visepresident i Transocean, Ltd., fortalte at arbeidere hadde foretatt sine standard rutiner «uten tegn til noen problemer» rett før eksplosjonen. Ifølge en talsmann for Transocean holdt riggen på med boring da eksplosjonen inntraff, men det foregikk ingen produksjon. Ifølge tjenestemenn var det 126 personer om bord, hvorav 79 Transocean-ansatte, seks fra BP samt 41 innleide arbeidere. Overlevende beskrev hendelsen som en plutselig eksplosjon som ga dem mindre enn fem minutter å evakuere da alarmen gikk av. Offentlige kilder konkluderte senere med at elleve arbeidere kunne ha vært så nær eksplosjonen at de ikke var i stand til å unnslippe. De fleste overlevende ble evakuert via livbåter utstyrt med dieselmotorer og kjørte i nærmere 45 minutter før de nådde et forsyningsfartøy som BP hadde sendt for å plukke opp overlevende. De overlevende ble brakt til Port Fourchon for å gjennomgå legeundersøkelse og bli gjenforenet med sine familier. Av besetningen på 126 ble 115 plukket opp; 94 ble tatt i land uten stor skader, fire andre ble overført til et annet fartøy, 17 ble evakuert fra plattformen med helikopter og fikk medisinsk behandling, to ble fløyet til et sykehus i Mobile i Alabama, seks ble fraktet til University of South Alabama Medical Center der én ble lagt inn på brannskadeavdelingen og de fem andre utskrevet, fire ble fraktet til West Jefferson Medical Center i Marrero, hvorav alle ble behandlet og utskrevet før kl. 11:15 den 21. april., Kontreadmiral Mary E. Landry, sjef for åttende kystvaktdistrikt, sa at tilstanden til fire av de skadde hadde bedret seg og to av dem hadde blitt utskrevet fra sykehuset, en til ville snart bli utskrevet og en var forventet å bli utskrevet i løpet av sju til ti dager. De første rapportene meldte om mellom 12 og 15 savnede. Kystvakten iverksatte en stor redningsaksjon. Fire helikoptere, fire kystvaktskip og ett fly ble benyttet i operasjonen. To kystvaktskip fortsatte søket gjennom natten. Ved morgenen den 22. april hadd kystvakten søkt i over 3000 kilometer i 17 forskjellige luft- og sjøpatruljeringer. Etter å ha stått i brann i over et døgn, sank «Deepwater Horizon» 22. april. Den 23. april avsluttet kystvakten søket etter de elleve savnede personene fordi mulighetene for å finne dem i live var ute. Undersøkelser. Kun 14 timer etter sementeringen var gjennomført, ble det utført trykktest og infowtest. Under utbytting av boreveske i brønnen med sjøvann, byggde det seg opp ett unormalt trykk i drillpipe på 90 bar. Dette ble blødd av 3 ganger enda man ikke forstod hvor det kom fra. På dette tidspunktet var BOP stengt. Etter at borer feilaktig konkluderte med at dette var relatert til "Bladder-effekt", ble BOP'en åpnet og man forsatte å pumpe sjøvann i brønnen for å øke de hydrostatisk forskjellene. Sjøvann og mud begynte å komme opp av rotary og man prøvde å diverte flow ut til siden av riggen. Gass, mud, sealassy og casing var på veg opp gjennom BOP'en. Gass ble sugd inn i generatorene og disse økte turtallet såpass at de havarerte. Deretter ble gass fra brønnen antent. Senior toolpusher called toolpusher and asked how the negative-pressure test had gone. Toolpusher responded that the test result was “good,” and the displacement was “going fine.” Pumps #3 and #4 restarted.Some pressure started to build on pump #2, reaching 800 psi at 21:27:00 hours. Drill pipe pressure declined by 400 psi at constant pump rate. Calculated that the spacer was fully displaced from the riser. Pumps shut down; first pumps #3 and #4, then #1 (boost pump). Drill pipe pressure increased from 1,210 psi to 1,766 psi. ~21:33 hours, chief mate observed toolpusher and driller discussing “differential pressure.” Toolpusher told chief mate that cement job may be delayed. Over a 90-second period, drill pipe pressure decreased from 1,782 psi to 714 psi and then increased from 714 psi to 1,353 psi. [Inferred to have been caused by opening and closing a 4 in. valve on the standpipe manifold.] [Calculated that at approximately 21:38, hydrocarbons passed from well into riser.] Drill pipe pressure held briefly, then decreased steadily from 1,400 psi to 338 psi. Chief electrician de-isolated pump #2. Chief electrician observed four personnel (including the assistant driller) completing repair of the pressure relief valve on pump #2 at the time he left the area -21:40 hours—Mud overflowed the flow-line and onto rig floor. -21:41 hours—Mud shot up through derrick. -21:41 hours—Diverter closed and flow routed to mud gas separator (MGS); BOP activated (believed to be lower annular preventer). [Drill pipe pressure started increasing in response to BOP activation.] -21:42 hours—Diverter closed and flow routed to mud gas separator (MGS); BOP activated (believed to be lower annular preventer). [Drill pipe pressure started increasing in response to BOP activation.] -21:42 hours—M/V Damon Bankston was advised by Deepwater Horizon bridge to stand off 500 m because of a problem with the well. The ship began to move away. -21:42 hours—Drill pipe pressure increased steadily from 338 psi to 1,200 psi over 5-minute period. -21:44 hours—Mud and water exited MGS vents; mud rained down on rig and M/V Damon Bankston as it pulled away from rig. -21:44 hours—Toolpusher called well site leader and stated they were “getting mud back” and that they had “diverted to the mud gas separator” and had either closed or were closing the annular preventer. -21:45 hours—Assistant driller called the senior toolpusher to report that “The well is blowing out... [the toolpusher] is shutting it in now.” -21:46 hours—Gas hissing noise heard and high-pressure gas discharged from MGS vents towards deck. -21:47 hours—First gas alarm sounded. Gas rapidly dispersed, setting off other gas alarms. -21:47 hours—Roaring noise heard and vibration felt. -21:47 hours—Drill pipe pressure started rapidly increasing from 1,200 psi to 5,730 psi. [This is thought to have been the BOP sealing around pipe. Possible activation of variable bore rams [VBRs] at 21:46:00 hours.] -21:48 hours—Main power generation engines started going into overspeed (#3 and #6 were online). Rig power lost. Sperry-Sun real-time data transmission lost. First explosion occurred an estimated 5 seconds after power loss. Second explosion occurred an estimated 10 seconds after first explosion. Oljeutslipp. a>-satellitt som viser oljeflaket i Mexicogolfen 25. april 2010. Omtrentlig oljespredning fra 27. april til 1. mai. I februar 2009 overleverte BP en 52-siders konsekvensanalyse til Minerals Management Service for Macondo-brønnen. Analysen slo fast at det var «usannsynlig at et utilsiktet oljeutslipp fra overflaten eller grunnen ville inntreffe under de foreslåtte aktivitetene», og at «på grunn av avstanden til kysten (80 km) og evnen til å iverksette tiltak, er ingen negativ innvirkning forventet». Oppdagelsen av utslipp. Om morgenen 22. april siterte CNN underoffiseren Ashley Butler i kystvakten på at «olje lekket fra plattformen med en rate på omtremt 8000 fat råolje per dag». Samme ettermiddag, da et stort oljeflak var i ferd med å spre seg, fortalte offiseren Michael O'Berry CNN at en miniubåt ikke hadde klart å stenge brønnen, og basert på den daglige produksjonen kunne opptil 1,27 millioner liter olje lekke ut i golfen daglig. Butler advarte om en lekkasje på inntil 2,6 millioner liter dieselolje, og visepresident David Rainey i BP omtalte hendelsen som et potensielt «stort utslipp». BP annonserte 22. april at de sendte ned en fjernstyrt undervannsfarkost for å se om olje strømmet ut av brønnen. Andre rapporter indikerte at BP benyttet mer enn en miniubåt og at hensikten var å forsøke å plugge brønnrøret. Dagen etter, 23. april, refererte en artikkel fra Reuters til en ikke navngitt talskvinne og en miniubåt som «ikke fant olje lekkende fra den sunkne... plattformen og ingen olje strømmende fra brønnen». Kontreadmiral Mary Landry i kystvakten uttalte at ingen olje kom fra brønnhodet eller de ødelagte stigerørene på direkte spørsmål fra CBS. I et annet TV-intervju samme dag sa Landry: «Det faktum at det ikke er noe oljeutslipp, annet enn den lille mengden vi er i stand til å håndtere, er en god ting», og uttrykte «forsiktig optimisme» om ingen miljøpåvirkning. Deretter siterte nyhetsinnslag den 23. april admiral Landry på at ingen olje så ut til å lekke fra brønnhodet eller på havoverflaten, og at oljeutslipp fra eksplosjonen og havariet var under kontroll. Den 24. april kunngjorde Landry at et skadet brønnhode faktisk lekket olje til golfen. Landry beskrev det som «et veldig alvorlig utslipp, absolutt». Omfang og utbredelse. BP anslo opprinnelig at opptil 1000 fat olje pr. dag (1,7 liter/sekund) lekket ut fra brønnhodet, men 29. april sa 795 000National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) at raten sannsynligvis var fem ganger høyere enn det estimatet, dvs. 5000 fat eller liter pr. dag (9,2 liter/sekund). Et estimat fra april anslo den totale spredningen av oljen til 10 000 km². Oljeutslippet nådde raskt Delta National Wildlife Refuge og Breton National Wildlife Refuge. Mike Miller i Safety Boss, en brannslukkingselskap som spesialiserer seg i oljebrønner, anslo at oljeutslippet kunne bli det største i historien. Oljeutslippet kan etter hvert bli større enn fra «Exxon Valdez» i 1989. Med en hastighet på 5000 fat pr. dag vil da ta under to måneder for det pågående utslippet å overgå de 270 000 fatene med olje som lekket ut fra «Exxon Valdez». Forsøk på å stanse lekkasjen. BP planla å benytte ubemannede undervannsfarkoster for å stenge ventilene på utblåsingsskringen på brønnhodet, 1500 meter under havoverflaten. Den 2. mai hadde BP sendt ned seks miniubåter for å forsøke å aktivere utblåsingssikringen som kunne ha stengt av oljetilførselen. Transoceans Discoverer Enterprise er også underveis, dersom det skulle bli nødvendig å bore en avlastningsbrønn til. Denne operasjonen vil bruke to til tre måneder på å stoppe oljestrømmen og vil koste om lag hundre millioner dollar. Håndtering av utslippet. Fartøyer arbeider med å rense opp oljesøl fra riggen og brønnhodet. BP, som ledet opprenskingen, engasjerte ubemannede undervannsfarkoster, 700 arbeidere, fire fly og 32 fartøyer for å holde kontroll med oljeutslippet. Etter at det ble oppdaget at brønnhodet på havbunnen lekket, ble opprenskingen hindret av høye bølger den 24. og 25. april. Ifølge BP Plcs direktør, Tony Hayward, tar BP det fulle ansvaret for utslippet og BP vil gi kompensasjon til alle som blir berørt av oljeutslippet Den 28. april ble det kunngjort at det amerikanske forsvaret ville delta i opprenskingsarbeidet, og Doug Suttles, sjef for operasjoner i BP, ønsket assistansen velkommen. Det ble også kunngjort at kystvakten ville sette i gang med å brenne oljen. De initierte en kontrollert brenning senere samme dag, 50 kilometer øst for Mississippis delta, i et forsøk på å beskytte sårbare våtmarksområder. for å kontrollere oljeflaket. Den 29. april var 69 fartøyer aktive i opprenskingen. I et forsøk på å minimere skaden på sårbare områder i Mississippielvens delta, ble over 30 kilometer med lenser lagt ut langs kysten. Den 2. mai ankom president Obama New Orleans for å se på omfanget av miljøkatastrofen. Trussel mot kyst- og strandmiljøet. Oljeflaket rett utenfor kysten av Louisiana 30. april 2010 (ca. 160 km bredt). Den 29. april erklærte guvernøren i Louisiana, Bobby Jindal, unntakstilstand i delstaten etter at værmeldingen anslo at oljeflaket ville nå kysten 30. april. Mer enn 400 arter, inkludert hvaler og delfiner, er truet – det samme er Louisianas øyer og sumpområder. I de mest utsatte fuglereservatene viser tellinger at det finnes omtrent 34 000 fugler, inkludert måker, terner, pelikaner, hegrer og rosenskjestork. Den 30. april mottok kystvakten at olje hadde begynt å skylle opp på fuglereservatene. Det er mulighter for at Golfstrømmen kan spre oljen videre til Atlanterhavet. Økonomiske konsekvenser. De første anslagene av fiskeindustriens tap lå på 2,5 milliarder USD, mens innvirkningen på turismen langs kysten av Florida kunne bli 3 milliarder USD. På grunn av muligheten for at oljeutslippet kan påvirke rekefisket, ble det åpnet for fangst 29. april, før oljeflaket nådde for langt. Den 2. mai stengte NOAA både kommersiell og fritidsfiske i brørte føderale hvaområder mellom munningen av Mississippi og Pensacola Bay, og 7. mai ble området utvidet med omtrent 50%. En rapport fra Merrill Lynch datert 30. april oppga at fem selskaper koblet til ulykken, BP, Transocean, Anadarko Petroleum, Halliburton og Cameron International, hadde tapt tilsammen 21 milliarder USD i markedsverdi siden eksplosjonen. Den bemerket at Halliburton, som hadde tapt 1,5 milliarder, «normalt ikke tar miljømessig risiko» og tar med en klausul om begrenset ansvar i sine kontrakter, og at Camerons tap på 1,8 milliarder i markedsverdi var ute av proporsjoner for produsenten av utblåsingssikringen, da «de fleste fabrikanter er ikke ansvarlige for følgeskader.» For nærværende begrenser føderal lov BPs ansvar for kostnader utover opprydning til 75 millioner USD. Den 13. mai rapporterte BP at kostnadene for oljeutslippet alene så langt beløp seg til 450 millioner USD, og at prislappen økte med minst ti millioner daglig. Kot Addu kraftverk. Kot Addu kraftverk er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i Punjab i Pakistan. Det har en installert produksjonskapasitet på 1110 MW, fordelt på to omtrent like store blokker, begge med kogenerasjon. Anlegget ble påbegynt omkring 1987, og stod ferdig i 1996. Brenselkilden er dieselolje, LPG og naturgass. Operatørselskapet holder er Kot Addu Power Co. Det har vært eiere fra Storbritannia i dette anlegget. Utstyret er hovedsakelig levert av General Electric, Ansaldo, Alstom, Siemens, Fiat og ABB. Liberty Power kraftverk. Liberty Power kraftverk er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i Sind i Pakistan. Det har en installert produksjonskapasitet på 240 MW, fordelt på en blokk med kogenerasjon. Anlegget ble påbegynt omkring 1995, og stod ferdig i 2001. Brenselkilden er dieselolje og naturgass. Operatørselskapet er TNB Liberty Power Co. Det har vært eiere fra Malaysia i dette anlegget. Utstyret er hovedsakelig levert av Ansaldo og Siemens. Alopecia. Alopecia er et medisinsk uttrykk som beskriver tap av hår, både kroppshår og hodehår, i større eller mindre grad. Aryabhata. Aryabhata (født 476 i Patna, død 550) var en kjent indisk astronom og matematiker. I en alder av 23 år publiserte Aryabhata en astronomisk avhandling om 118 sanskritvers, for å oppsummere tidens vedisk matematikkunskaper. "Aryabhatiya", som publikasjonen ble kalt" skulle bli en av de mest briljante prestasjoner i matematikkens historie med vidtrekkende konsekvenser i både øst og vest. Tidlige arabiske forskere som studerte Aryabhata kalte ham Ardshabahr. Astronomi. Aryabhatiya inneholder en teori, der Jorden kretser rundt sin egen akse og han bestemte korrekt jordens aksielle rotasjon. Muligens inspirert av Yajnavalkya la han også frem en heliosentrisk gravitasjonsteori, nesten år før Kopernikus. Aryabhata sluttet seg til at planetbanene var elliptiske og kom med en gyldig forklaring på sol- og måneformørkelser. Hans teori om relativ bevegelse antedaterte Einsteins med år. Matematikk. Arybhatas studier i algebra og trigonometri, som la grunnlaget for derivasjon og integrasjon, påvirket europeiske matematikere år senere, da hans tekster ble oversatt til europeiske språk fra 700-tallets arabiske oversetninger av sanskritoriginalen. Han beregnet verdien av pi til 3,1416, men han gjorde også feilaktige beregninger av tetraeder og kulens volum. Aryabhatas fremstillng av å fra ut kvadratroten og kubikkroten forutsetter at dagens tallsystem benyttes. Den nærmeste som kom til å følge sporene til Aryabhata var Brahmagupta. Rousch kraftverk. Rousch kraftverk er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i Punjab i Pakistan. Det har en installert produksjonskapasitet på 432 MW, fordelt på en blokk med kogenerasjon. Anlegget ble påbegynt omkring 1994, og stod ferdig i 2000. Brenselkilden er restolje og naturgass. Operatørselskapet er Rousch Pakistan Power Co. Det har vært eiere fra Tyskland og Frankrike i dette anlegget. Utstyret er hovedsakelig levert av Siemens og NEM. Tyrkia under Sommer-OL 1988. Tyrkia under Sommer-OL 1988. Førtien sportsutøvere fra Tyrkia deltok i ni sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Tyrkia kom på 27. plass med em gull- og en sølvmedalje. Uch kraftverk. Uch kraftverk er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i Balutsjistan i det vestre Pakistan. Det har en installert produksjonskapasitet på 585 MW, fordelt på en blokk med kogenerasjon. Anlegget ble påbegynt omkring 1989, og stod ferdig i 2000. Brenselkilden er dieselolje og naturgass. Operatørselskapet er Uch Power Ltd. Det har vært eiere fra USA i dette anlegget. Utstyret er hovedsakelig levert av General Electric, Raytheon, og Albario. Ålandstidningen. Ålandstidningen (Åland) er en dagsavis for Åland som kommer ut i Mariehamn. Avisen ble grunnlagt i 1891 og var talerør for kampen for gjenforening med Sverige. Avisen var lenge Ålands eneste dagsavis og hadde derfor en sterk innflytelse på opinionsdannelsen. Ålandstidningen har nå fått konkurranse fra avisen "Nya Åland", men Ålandstidningen er fortsatt landskapets største avis med et opplag på rundt eksemplarer. Avisen kommer ut seks dager i uken. Nyhetene publiseres også på avisens nettside. Avisen eies av "Ålands Tidnings-Tryckeri Ab". Pak Gen oljekraftverk. Pak Gen oljekraftverk er et oljekraftverk i Pakistan. Det har en installert produksjonskapasitet på 365 MW. Anlegget ble påbegynt omkring 1989, og stod ferdig i andre halvdel av 1990-tallet. Brenselkilden er olje. Operatørselskapet er AES Power Corp, som selger kraften på 30-års-avtaler med det statlige duopol-selskapet WAPDA. Lal Pir oljekraftverk. Lal Pir oljekraftverk er et oljekraftverk i Pakistan. Det har en installert produksjonskapasitet på 326 MW. Anlegget ble påbegynt omkring 1989, og stod ferdig i andre halvdel av 1990-tallet. Brenselkilden er olje. Operatørselskapet er AES Power Corp, som selger kraften under 30-års-avtaler med det statlige duopol-selskapet WAPDA. Muzaffargarh kraftverk. Muzaffargarh kraftverk er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i Pakistan. Det har en installert produksjonskapasitet på 740 MW, fordelt på 2 blokker à 210 MW, og en større blokk à 320 MW. Anlegget stod ferdig i 1991. Brenselkilden er olje og naturgass. Titius–Bodes lov. Titius–Bodes lov er en enkel matematisk sammenheng som uttrykker at planetenes baneavstand i solsystemet øker geometrisk med en faktor to. Loven ble oppdaget i 1766 av Johann Daniel Titius og ble uten tilegnelse publisert i 1772 av Johann Elert Bode. Enkelte hevder likevel at den første til å foreslå denne sammenhengen var filosofen Christian Wolff allerede i 1724. der "k"=0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8. Loven gir bare et anslag – Merkurs egentlige bane ("k"=0) er 0,38 AU og Mars' bane ("k"=4) er ved 1,52 AU. Ceres, en dvergplanet i asteroidebeltet, ligger ved "k"=8. Alle legemer i solsystemet passer ikke inn i mønsteret. Neptun er mye nærmere enn hva som ble forutsett, mens Pluto ligger ved den baneverdien som Neptun får. Det finnes i dag ikke noen vitenskapelig forklaring til hvorfor formelen gjelder. Mange hevder at den bare er et sammentreff. Titius-Bodes lov er formulert med et heliosentrisk solsystem i tankene. Beregninger av Sven-Ingmar Ragnarsson fra 1994 viser at Titius-Bodes lov faktisk stemmer bedre overens med de virkelige avstandene i en joviansk modell med Jupiter i systemets sentrum. Jamshoro kraftverk. Jamshoro kraftverk er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i Pakistan. Det har en installert produksjonskapasitet på 630 MW fordelt på tre blokker. Anlegget stod ferdig i 1987. Brenselkilden er olje og naturgass. Sanctus. Sanctus, latin for hellig, er et liturgisk ledd i den kristne messe, ofte det mest høytidelige. Teksten er hentet fra lovsangen serafene sang til Gud i tempelet i Jerusalem og fra lovsangen folket i Jerusalem hyllet Jesus med da han red inn i byen den første palmesøndagen. (Matteusevangeliet 21.9; Markusevangeliet 11.9-10; Johannesevangeliet 12.13). Sanctus er også navnet på de små klokkene som blant annet brukes ved katolske messer. Tekst. Det er skrevet mange melodier til Sanctus. Melodiene kan variere gjennom kirkeåret. Polen under Sommer-OL 1988. Polen under Sommer-OL 1988. 143 sportsutøvere, 111 menn og trettito kvinner fra Polen deltok i nitten sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Polen kom på 20. plass med to gull-, fem sølv- og ni bronsemedaljer. Bogdan Daras var Polens flaggbærer under åpningsseremonien. Den atlantiske orkansesongen 2010. Den atlantiske orkansesongen 2010 er den perioden av 2010 hvor tropiske sykloner vil dannes i Atlanterhavet. Orkansesongen begynner offisielt 1. juni og varer frem til 30. november. Det er i denne perioden hvert år de fleste tropiske systemer dannes i Atlanterhavet, men tropiske sykloner kan i teorien dannes når som helst. Skulle en syklon dannes mellom 1. desember og 1. januar, vil den bli offisielt regnet som en del av orkansesongen 2010. Sesongprognose. Philip J. Klotzbachs team ved Colorado State University (tidligere ledet av William M. Gray) har definert det gjennomsnittlige antallet sykloner per sesong (1950 til 2010) som 9,6 tropiske stormer, 5,9 orkaner, 2,3 større orkaner (stormer som når kategori 3 eller høyere på Saffir-Simpson-skalaen) og en akkumulert syklonenergi-indeks (ACE-indeks) på 96,1. NOAA definerer en sesong som over normalen, nær normalen og under normalen ved en kombinasjon av antall navngitte stormer, antall orkaner, antall større orkaner og ACE-indeksen. Klotzbachs team publiserte sin første prognose for sesongen 9. desember 2009, og forutså gjennomsnittlig til over gjennomsnittlig aktivitet (11 til 16 navngitte stormer, 6 til 8 orkaner og 3 til 5 større orkaner og en ACE-indeks på 100-162). Teamet la vekt på at El Niño-hendelsen som pågikk fra 2009 til 2010 sannsynligvis vil ebbe ut ved begynnelsen av sesongen. Klotzbachs team publiserte en oppdatert prognose 7. april 2010. Teamet forutså denne gangen over gjennomsnittlig aktivitet (15 navngitte stormer, 8 orkaner og 4 større orkaner), og nevnte den avsluttende El Niño-hendelsen og høye temperaturer i Atlanterhavet som potensielle viktige faktorer. Orkanen Alex. En tropisk bølge beveget seg ut fra kysten av Afrika i midten av juni. På sin ferd vestover utviklet den seg nesten til et tropisk lavtrykk, og forholdene lå til rette for utvikling av systemet. Sterkt skjær førte imidlertid til en svekkelse av systemet og det ble etterhvert liten fare for at det skulle utvikle seg videre. I de etterfølgende dagene varierte systemet i styrke og var igjen nær å utvikle seg, men skjær svekket systemet igjen. Da uværet nådde de vestlige delene av Karibia ble det bedre organisert og 25. juni ble det oppgradert til sesongens første tropiske lavtrykk. Dagen etter ble det tropiske lavtrykket oppgradert og navngitt den tropiske stormen Alex. På sin ferd over Yucatán-halvøya ble stormen svekket og nedgradert til tropisk lavtrykk. Da systemet beveget seg inn over den sørlige Mexicogulfen, økte det i styrke igjen og ble raskt oppgradert til tropisk storm. 30. juni ble den tropiske stormen oppgradert til kategori 1-orkan. Tropiske lavtrykk #2. Den 3. juli, dagen da orkanen Alex gikk i oppløsning, produserte en tropisk bølge tordenvær over to områder i det vestlige karibiske hav. Dagen etter begynte systemet å vise tegn på å bli bedre organisert samtidig som trykket i regionen begynte å falle. Etter å ha krysset Yucatán-halvøya og nådd Mexicogulfen ble derimot systemet dårligere organisert, selv om forholdene var ventet å bli mer fordelaktige for utvikling. 7. juli ble tordenværet mer konsentrert, og 8. juli, da systemet lå ca 495 km øst for La Pesca i Tamaulipas, var det organisert nok til å bli oppgradert til tropisk lavtrykk. Det tropiske lavtrykket lå i et område med varmt sjøvann og en relativt lav mengde med vindskjær. Det ble sendt ut tropisk storm-varsel for kysten av det nordøstlige Mexico og det sørlige Texas, samme område som ble hardt rammet av orkanen Alex. Klokken 15.15 UTC traff det tropiske lavtrykket land på South Padre Island i Texas med en vindstyrke på 35 mph. Stormnavn. Følgende navn vil bli brukt for stormene som måtte dannes i Atlanterhavet i 2010. Om noen navn blir pensjonert etter sesongen vil bli bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon våren 2011. Navnene som ikke tas ut av bruk vil bli brukt igjen i 2016. Dette er samme navn som ble brukt i 2004, med unntak av Colin, Fiona, Igor og Julia, som erstattet de fire store orkanene som traff Florida i USA i 2004: Charley, Frances, Ivan og Jeanne. Eksterne lenker. * Percrocutidae. Percrocutidae (Percrocuta, Pseudailurus) er en utdødd familiegruppe med kattelignende rovpattedyr som besto av hyene-liknende rovdyr som var endemiske for Sørøst-Europa, Asia og Afrika. Artene i denne familien eksisterte fra miocen til pliocen. Etter å ha eksistert i omkring 17,41 millioner år døde gruppen ut for omkring 2,59 millioner år siden. Med en kroppslengde på opp mot 150 cm var disse rovpattedyrene betydelig større en de hyeneartene vi kjenner til i dag, men de var allikevel mye mindre enn for eksempel løver. Per Olav Skjervold. Per Olav Skjervold (født 18. juli 1955) er en norsk forsker og forskningsleder. Skjervold er utdannet fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), med en Dr.agric-grad basert på en avhandling med tittel "Live-chilling and pre-rigor filleting of salmonids: technology affecting physiology and product quality". Doktoravhandlingen har dannet det vitenskapelige grunnlaget for etableringen av Salma. Skjervolds forskning innen akvakultur, bioteknologi og næringsmiddelteknologi har resultert i en rekke patenter og er kommersielt utnyttet av eksisterende industri (TINE, Storvik) og ved nyetableringer (Time temp, Hepmarin). Skjervold er i dag avdelingsdirektør i Divisjon for innovasjon i Norges Forskningsråd. Han har tidligere vært administrerende direktør i Ewos Innovation, innovasjonssjef og ansvarlig for marin forskning i Tine, samt medeier og styremedlem i Den blinde ku. Skjervold er aktiv musiker (vokalist og munnspill), og har utgitt flere musikkalbum med blant annet Mulens Portland Combo. New Zealand under Sommer-OL 1988. New Zealand under Sommer-OL 1988. Åttitre sportsutøvere fra New Zealand deltok i seksten sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. New Zealand kom 18. plass med tre gull-, to sølv- og åtte bronsemedaljer. Padleren Ian Ferguson var New Zealands flaggbærer under åpningsseremonien. 90482 Orcus. 90482 Orcus (overgangsnavn 2004 DW) er et kuiperbelte-objekt (KBO) med en diameter på rundt  km. Det ble oppdaget av Michael Brown fra Caltech, av Chad Trujillo fra Gemini Observatory og av David Rabinowitz fra Yale-universitetet. Oppdagelsesbildene av objektet ble tatt 17. februar 2004. Etter oppdagelsen ble det funnet bilder tatt av objektet så tidlig som 8. november 1951. Navnet kommer fra den romerske guddommen Orcus. Banen. Orcus er en typisk plutino (objekt i 2:3 baneresonans med Neptun). Orcus bruker 247 år på et omløp rundt Solen og har en bane som er svært lik den til Pluto, bortsett fra at den er orientert forskjellig. Selv om Orcus på et punkt i banen nærmer seg banen til Neptun, sørger baneresonansen mellom de to objektene for at det alltid er stor avstand mellom dem (i tillegg kommer en vinkelseperasjon på 60°). Fysiske karakteristikker. Fil:Dei åtte største kjende transneptunske-objekta samanlikna med jorda.png|mini|260px|venstre|Orcus sammenlignet med Eris, Pluto, (136472) 2005 FY9, (136108) 2003 EL61, Sedna, Varuna, Quaoar, og Jorda. rect 646 1714 2142 1994 jorda circle 226 412 16 Dysnomia circle 350 626 197 (136199) Eris circle 1252 684 86 Charon circle 1038 632 188 (134340) Pluto circle 1786 614 142 (136472) 2005 FY9 circle 2438 616 155 (136108) 2003 EL61 circle 342 1305 137 (90377) Sedna circle 1088 1305 114 (90482) Orcus circle 1784 1305 97 (50000) Quaoar circle 2420 1305 58 (20000) Varuna Den absolutte størrelsesklassen til Orcus er på 2,3 (til sammenligning har et annet KBO, 50000 Quaoar, en abs. mag. på 2,6). I første kvartal av 2007 ble det gjort kjent at romteleskopet Spitzer hadde fått øye på Orcus i det fjerninfrarøde. Observasjonene kunne avgrense den estimerte diameteren til objektet til 946,3+74,1-72,3 km. Orcus ser ut til å ha en høy albedo på ~20%. Farge og spekter. Observasjoner i det infrarøde av European Southern Observatory gir resultater som stemmer med blandinger av is og karbonholdige bindinger. Videre kan spekteret tatt av Gemino-observatoriet bekrefte en middels vassissignatur; omtrent 15–30%, men ikke mer enn 50% av overflaten er dekt av is. Dette antyder at det på Orcus finnes mindre is enn det en finner på Plutomånen Charon, men lignende det en finner på neptunmånen Triton. Avgrensinger for hvor mye Metanis kom en også frem til; mindre enn 30% av overflaten er dekket av metan i fast form. KBOer viser et bredt utvalg av farger og spekter; til og med blant objekter med like baneparameter. Orcus har en nøytral farge sammenlignet med andre røde objekt, som 28978 Ixion. Satellitt. Oppdagelsen av en satellitt i bane rundt Orcus ble annonsert i IAUs notis IAUC 8812 22. februar 2007. Banen til månen er enda ikke kjent. Den ble funnet 0,25 buesekund fra Orcus med en størrelsesforskjell på 2,5. Med en albedo lig Orcus vil den ha en diameter på ~220 km, noe som er stort sammenlignet med Orcus. Månen har fått navnet "Vanth". Sveits under Sommer-OL 1988. Sveits under Sommer-OL 1988. Nittini sportsutøvere fra Sveits deltok sytten sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Sveits kom på delt 33. plass med to sølv- og to bronsemedaljer. Mike Brown. Mike Brown, "Michael E. Brown", (født 5. juni 1965 i Huntsville, Alabama) er en amerikansk professor i astronomi ved California Institute of Technology siden 2002. Brown gjør mange oppdagelser innen solsystemet, spesielt Kuiper-beltet, og han har oppdaget syv objekter der; deriblant Eris, 90377 Sedna og noen fler. Han har ikke oppdaget noe på egenhånd, men har oppdaget det meste sammen med Chad Trujillo og David L. Rabinowitz. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1988. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1988. 163 sportsutøvere fra Tsjekkoslovakia deltok i sytten sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Tsjekkoslovakia kom på syttende plass med tre gull-, tre sølv- og to bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Imrich Bugár var Tsjekkoslovakias flaggbærer under åpningsseremonien. Planetesimal. Planetesimal er en asteroidelignende himmellegeme. De første planetesimalene ble oppdaget i 1997. Størrelsen på disse legemene kan være opp til noen kilometer i diameter. Vårt solsystem har sitt opphav i gass- og støvskyer som kan ha oppstått fra eksploderende supernovaer. Disse gass- og støvskyene begynte å kollidere med hverandre og etter noen millioner år ble de samlet og akkumulert til planetesimaler. Jorden har blitt truffet av mange planetesimaler, men vår atmosfære har erodert bort disse kraterene. Mange planetesimaler knustes i småbiter, andre faller inn mot Solen, men til slutt gjorde gravitasjonen at de tilsammen formet protoplaneter. Juan Carlos Onganía. Juan Carlos Ongania (født 17. mars 1914 i Marcos Paz i Argentina, død 8. juni 1995 i Buenos Aires) var en militær president i Argentina fra 28. juni 1966 og frem til den 8. juni 1970. Militærdiktatur. Han kom til makten som en militær diktator etter et statskupp mot den tidligere demokratisk valgte presidenten Arturo Illia. Som militær diktator, suspenderte Onganía alle de andre politiske partiene i Argentina. Mens foregående militærkupp i Argentina var rettet mot å etablere midlertidige militære juntaer, så tok Revolución Argentina som diktator Onganía var en del av, sikte på å etablere en langsiktig ny politisk og sosial orden. Som verken var et liberalt demokrati eller inspirert av kommunisme som flere av datidens militærdiktaturer var. Ongania sitt hensynsløse militær-regime ble i stor grad svekket av stadige folkelige opprør som i stor grad bestod av arbeidere, bønder og universitets-studenter som fant sted i hele landet, særlig i innlandet. En militærjunta som var ledet av general Alejandro Lanusse krevde at Onganía skulle gå av med umiddelbar virkning. Da diktatoren nektet, ble han styrtet av militærjuntaen. Jordmasse. Jordmasse (M⊕) er en måleenhet som tilsvarer jordens masse, 1 M⊕ = 5,9742 × 1024 kg. Enheten jordmasse brukes ofte innen populærvitenskapen for å beskrive massen hos steinplaneter. De fire steinplanetene i solsystemet: Merkur, Venus, jorden og Mars, har masser på henholdsvis 0,055, 0,915, 1,000 og 0,107 jordmasser. Sveits under Sommer-OL 1928. Sveits under Sommer-OL 1928. 133 sportsutøvere fra Sveits deltok i femten sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Sveits kom på sjette plass med sju gull-, fire sølv- og fire bronsemedaljer. AUDI e-tron. Audi e-tron er en sports-elbil (konseptbil), første gang introdusert på Internationale Automobil-Ausstellung i 2009. Bilen er bygget designmessig etter Audi R8. Den bruker 4,8 sekunder fra 0 til 100 t, og 4,1 sekunder fra 60 til 120 km/t. Bilens topphastighet er sperret på 200 km/t fra produsenten. Maksimum rekkevidde er 248 kilometer. Den har fire asynkronmotorer, ett på hvert hjul. Den har ett Litium-ionbatteri på 470 kilo med kapasitet på 53 kWh, men kun 42,4 kWh er disponibelt. Opplading tar seks til åtte timer ved lading i en vanlig huskontakt, med høyhastighetslader forkortes prosessen til 2,5 timer. Mulens Portland Combo. Mulens Portland Combo er et løst sammensatt blues- og soul-band med trommeslager og leder Rolf «Mulen» Karlsen fra Slemmestad som eneste faste medlem. Bandet ble dannet i 1981, som et lokalt band i miljøet rundt sementfabrikken på Karlsens hjemsted på Slemmestad. Gjennom årene har rundt 90 musikere, hvorav mange av landets elitemusikere, vært innom besetningen. Bandet har fem plateutgivelser. Kjente musikere som har spilt i gruppa er Freddy Dahl, Sigurd Køhn, Tom Mathisen, Ole Henrik Giørtz og Vidar Busk. Gul dverg. Gul dverg er en eldre, noe upresis, benevnelse på en gulaktig stjerne. Fargen kan skifte mellom gul og hvit, og i dag snakker man også om "GV-stjerne". Solen er en gul stjerne og kalles ofte for en "gul dverg". Gule stjerner ligger omtrent i midten av det mulige masseintervallet for en stjerne. Slow Dance. "Slow Dance" er det 15. soloalbumet til den engelske artisten Anthony Phillips. Albumet ble utgitt 24. september 1990, og var hans første album for Virgin Records. Det var hans siste album som ble utgitt på LP. Musikken på albumet er instrumental, og har elementer av klassisk musikk og pop/rock. Den kan sammenlignes med en del av Mike Oldfields instrumentale musikk. Etter at Anthony Phillips hadde fått innspilt og utgitt albumet "Tarka" (et samarbeidsprosjekt med Harry Williamson) i 1987, fikk han råd til å oppgradere hjemmestudioet sitt. Da Virgin Records ga ham kontrakt og tilbød ham forskuddsbetaling for hans neste album, bestemte han seg for å lage et ambisiøst album, delvis for å vise potensialet sitt for filmselskaper som kunne tenkes å engasjere ham til å lage filmmusikk for dem. Phillips laget musikk tilsvarende fire LP-platesider, men brukte bare to av dem på albumet. I tillegg til de to delene som ble brukt på albumet, laget han også en del for tolvstrenget gitar og en del for piano. Albumet ble komponert på og i utgangspunktet innspilt med hovedsakelig keyboards. På de orkestrale partiene ønsket Anthony Phillips å bruke et klassisk orkester, men det hadde han ikke råd til. Likevel ble keyboardinnspillingene til en viss grad supplert med ekte instrumenter, deriblant blåsere, harpe og strykere. Resultatet ble en blanding av ekte orkester og kunstig keyboardlyd. Tittelen "Slow Dance" (Langsom dans) kom av at noen venner av Anthony Phillips syntes musikken kunne egne seg som ballett. Phillips likte ideen, og valgte å bruke det som tittel på albumet. Sporliste. All musikk er skrevet av Anthony Phillips. Nylands brigade. Nylands brigade (svensk: "Nylands brigad", finsk: "Uudenmaan prikaati") er Finlands eneste svenskspråklige militære avdeling. Enheten ble opprettet i 1952 og fikk sitt nåværende navn i 1957. Avdelingen ligger under det finske sjøforsvaret og utdanner soldater for kyst- og skjærgårdsoperasjoner. Brigaden er stasjonert ved Ekenäs i Raseborg kommune. Soldater fra Nylands brigade på øvelse Nylands brigade regner sine aner fra det "Nylandske regimentet" og feirer sin årsdag den 18. april til minne om slaget ved Siikajoki i 1808. Nylands brigade består av to troppeenheter, "Vasa kystjegerbataljon" og "Ekenäs kystbatalajon". Militært og sivilt personell ansatt ved brigaden utgjør rundt 200 personer, mens det er ca. 1000 vernepliktige (hvorav 1 % kvinner). Rundt 15 % av de vernepliktige har finsk som morsmål, men omkring halvparten av dem har gått i svensk skole eller har snakket svensk med en av foreldrene. Skipsopplag. Skipsopplag er den vanlige betegnelsen når et større fartøy i en lengre periode ligger uvirksom, uten last eller oppdrag. Grunnlaget for at et fartøy legges «i opplag» er vanligvis dårlig fraktmarked, hvor det da er redusert behov for skipstransport. Ved å legge opp et fartøy kan en reder få en kraftig reduksjon i de faste utgiftene knyttet til fartøyet. Under den såkalte tankskipskrisen på 1970-tallet var det særlig en rekke tankskip som lå opplagt, mange av de i norske fjorder. Det er en rekke steder langs norskekysten som er godt egnet for opplag av skip, fjordene er ofte svært dype, det er lite tidevann og fartøyene ligger beskyttet for vind og strøm. Skal fartøyet legges opp for lengre tid blir besetningen sterkt redusert og ofte er det kun et par mann fra maskinbesetningen som holder vakt og foretar rutinemessig vedlikehold og kjøring av forskjellig teknisk utstyr. Selv om rederen får lavere utgifter ved opplag så vil han allikevel tape på å ikke ha fartøyet i drift, mens stedet hvor fartøyet ligger fortøyd kan tjene millionbeløp i året. De stedene hvor større skip ligger i opplag kan de grunnet sin størrelse, ofte er de over 200 meter lange, virke svært dominerende og hus- og hytteeiere er ofte sterkt misfornøyd med situasjonen. Pishan. Pishan eller Guma (kinesisk: 皮山县; pinyin: "Píshān Xiàn"; uigursk: گۇما ناھىيىسى / "Guma Nahiyisi") er et fylke i prefekturet Hotan i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Vei. Kinas riksvei 315 løper gjennom området. Den fører vestover fra Xining i provinsen Qinghai til Kashgar (Kashi) i Xinjiang. Yecheng. Yecheng (forenklet kinesisk: 叶城, tradisjonell kinesisk: 葉城, pinyin: "Yèchéng", Wade-Giles: "Yeh-ch’êng") eller Karghilik eller Karghalik, også kjent som Chokkuka, er en by i Xinjiang i Kina. Den er 249 km med vei nordvest for Kashgar, og 249 km sør for Mazar. Den er hovedsete for fylket Kargilik. Yecheng er en gammel oaseby ved sørlige rand av ørkenen Taklamakan, omtrent halvveis mellom Pishan og Yarkand på Silkeveiens sørlige rute forbi Tarimbekkenet. Samferdsel. Kinas riksvei 219 begynner her og fører til Lhazê i den autonome region Tibet. Kinas riksvei 315 løper gjennom området. Den fører vestover fra Xining i provinsen Qinghai til Kashgar (Kashi) i Xinjiang. Poskam. Poskam eller Zepu (kinesisk: 泽普县; pinyin: "Zépǔ Xiàn"; uigursk: پوسكام ناھىيىسى / "Poskam Nahiyisi") er et fylke i prefekturet Kashgar i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Vei. Kinas riksvei 315 løper gjennom området. Den fører vestover fra Xining i provinsen Qinghai til Kashgar (Kashi) i Xinjiang. Eksterne lenker. Poskam Yarkant. Yarkant (rosa) i Kaxgar (gult) Yarkant, Yarkand eller Shache (kinesisk: 莎车县; pinyin: "Shāchē Xiàn"; uigursk: يەكەن ناھىيىسى / "Yeken Nahiyisi") er et fylke i prefekturet Kaxgar i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Hovedsetet er den historiske oasebyen Yarkand, av stor betydning for den sørlige gren av Silkeveien rundt ørkenen Taklamakan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Vei. Kinas riksvei 315 løper gjennom området. Den fører vestover fra Xining i provinsen Qinghai til Kashgar (Kashi) i Xinjiang. Videoteket. "Videoteket" (også kjent som "Videotek") var et norsk musikkprogram for ungdom som gikk på NRK-TV fra 1979 til 1980. Programmet hadde hovedfokus på popmusikk (samt noe jazz og visesang) og sendte både musikkvideoer og studio-opptredener. Programledere den første tiden var Anita Skorgan og Odd Børre. Regi var ved Ola Neegaard. Programmets husorkester var ledet av Terje Fjærn. "Videoteket" ble sendt en gang i måneden og gikk på torsdagskveldene. Det var både populært og omdiskutert da det gikk. Det ble nedlagt høsten 1980 på grunn av økonomiske problemer i Underholdningsavdelingen. Første sending inneholdte studio-opptredener med Kjell Vidars, Ole Paus og Iren Hovde. Det ble i tillegg sendt musikkvideoer av Earth, Wind and Fire, Toto og Village People. "Videoteket" ble i 1981 etterfulgt av "Zikk-Zakk" Zodiakallys. Zodiakallys er et lyssvakt, omtrent trekantet hvitt skinn som ser ut til å strekke seg fra nærheten av Solen langs med ekliptikken ("zodiaken"). I de nordlige delene av Jorden går det best å observere zodiakallyeset på den vestlige nattehimmelene etter skumring på våren eller på den østlige nattehimmelen like før daggry om høsten. Det er så lyssvakt at det ikke synes ved månelys eler lysforurensing. Zodiakallyset synes alt svakere jo lengre vekk fra solen man kikker, men på riktig mørke netter har det blitt observert i et band rundt hele ekliptikken. Faktisk kommer zodiakallyset fra alle deler av nattehimmelen selv om det er sterkest akkurat rundt ekliptikken. Det bidrar med 60% av lyset fra himmelen en månefri natt. det finnes også en veldig lyssvak men merkbar lysglød i direkte motsatt retning fra solen, kjent som gegenschein. Zodiakallyset ble undersøkt og forklart av astronomen Cassini omkring 1690. Det forårsakes av sollys som reflekteres fra støvpartikler i solsystemet og har derfor samme spektrum som Solen. Støvet ligger i et linse-formet område i rommet med solen i midten, og strekker seg langt utenfor Jordens omløpsbane. Ettersom hoveddelen av støvet ligger nær solsystemets plan, syns zodiakallyset langs med ekliptikken. Den mengden materie som kreves for å forårsake zodiakllyset er utrolig liten. Om materiet bestod av én mm store partikler med samme albedo som Månen (som er ganske mørk), ville hver partikkel befinne seg på den sparsommelige avstanden åtte kilometer fra sine nærmeste naboer. Gegenschein kan forårsakes av at partiklene rett ovenfor solen er i full fase og derfor gjenspeiler maksimalt sollys. Den delen av sollyset som støvpartiklene ikke reflekterer, men absorberer reflekteres tilbake som infrarød stråling i alle retninger. Absorpsjonen av fotoner med kun radiell bevegelsesmengde øker partiklenes mass uten at deres tangenielle bevegelsesmengde øker. Det medfører at partiklene langsomt beveger seg i en spiralformet bane mot solen (Poynting-Robertsoneffekten). Det innebærer at det må finnes en kilde som fyller på mere støv. Kometstøv og grus som skapes av kollisjoner mellom asteroider antas å være denne kilden. Aalto-universitetet. Aalto-universitetet (finsk: "Aalto-yliopisto") er et universitet i Helsingfors som ble dannet 1. januar 2010. Universitetet ble dannet ved å slå sammen de tre vitenskapelige høyskolene Universitetets rektor er Tuula Teeri. Vestsiden-Askøy Idrettslag. Vestsiden-Askøy Idrettslag (stiftet 6. juni 1964) er en fotballklubb på Askøy i Hordaland. Hjemmebane og klubbfasiliteter er plassert på Ravnanger. Pr. februar 2010 har klubben ca. 550 medlemmer fordelt på nærmere 40 fotballag. Herrelaget i fotball spiller i 4. divisjon, mens damelaget spiller i 4. divisjon. Historikk. Klubben ble til 23. november 1969 da Hanøy Idrettslag og Ravnanger Idrettslag ble slått sammen. Offisielt opererer klubben med stiftelsesdato 6. juni 1964 som er datoen for stiftelsen av Hanøy IL. Yengisar. Yengisar (kinesisk: 英吉沙县; pinyin: "Yīngjíshā Xiàn"; uigursk: يېڭىسار ناھىيىسى / "Yengisar Nahiyisi") er et fylke i prefekturet Kashgar i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Byen er kjent for sin produksjon av uighurenes tradisjonelle kapper. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Vei. Kinas riksvei 315 løper gjennom området. Den fører vestover fra Xining i provinsen Qinghai til Kashgar (Kashi) i Xinjiang. Podrutsjnik. Podrutsjnik (russisk: Подручник, uttale: Padrutsjnik) er en liten bønnepute, en gang brukt av alle i den ortodokse kirken i Russland, men som nå kun brukes av de gammeltroende. Podrutsjnikens sider er omtrent 40 cm lange. Dens eneste funksjon er å holde den troendes hode og hender rene ved bøyninger til marken. Dette er fordi hånden som gjør korstegnet ikke burde være uren. Under gudstjenestene legger de troende "podrutsjniken" foran seg slik at de legger hender og hode på den når de gjør en bøyning til marken, og derved beskyttes hånd og hode, fra skitt og støv på bakken. Bruk. Etter de gammeltroendes skikker blir 1, 2, 6, og 7 erstattet med vanlige bøyninger fra livet på lørdager, søndager, i påsketiden, og på store høytider, og podrutsjniken blir derfor ikke brukt. Andre ortodokse erstatter alle bøyninger til marken med vanlige bøyninger på søndager og i påsketiden fordi det første økumeniske kirkemøte i 325 forbød de troende å be knelende på disse dagene, til minne om Jesu oppstandelse. Ved prostrasjon (i sammenheng med ordinasjon, og uten) benyttes denne bønneputen også. Under oppbevaring legges bønneputene oppå hverandre på en slik måte at de rene sidene bare rører andre rene sider. Rolf Karlsen (trommeslager). Rolf Fredrik Lilliedahl Karlsen (født 21. januar 1952 i Slemmestad) er en norsk trommeslager. Han er mest kjent som leder for blues- og soul-bandet Mulens Portland Combo, som han startet i 1981. Italiaodden. Italiaodden ligger på Nordaustlandet, Svalbard. Italiaodden danner isen nord for Isispynten på østsiden av Nordaustlandet. Italiaodden har sitt navn etter Umberto Nobiles luftskip Italia, som forliste nord for Nordaustlandet i 1928. Nobile og hans mannskap ble reddet ut etter at en av verdens største redningsaksjoner ble igangsatt. Roald Amundsen deltok også i letingen, men forsvant i havet et sted utenfor norskekysten. Shule. Shule (kinesisk: 疏勒县; pinyin: "Shūlè Xiàn"; uigursk: قەشقەر يېڭىشەھەر ناھىيىسى / "Keşker Yengişeher Nahiyisi") er et fylke i prefekturet Kashgar i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Vei. Kinas riksvei 315 løper gjennom området. Den fører vestover fra Xining i provinsen Qinghai til Kashgar (Kashi) i Xinjiang. Eksterne lenker. Shule Romvær. Romvær er en fellesbetegnelse på de stadig skiftende forholdene i romplasmaen rundt jorden. Romvær drives av helt andre prosesser enn værforholdene innenfor en atmosfære, og handler mye om solvinden, magnetosfærer og ioniserende stråling i rommet. Begrepet «romvær» beskriver de forholdene i rommet som påvirker jorden og dens teknologiske system. Romværet kommer an på solens aktivitet, jordens magnetfelt og vår posisjon i solsystemet. Romværsstudier kan ses på som en tilpasset gren av romfysikken, med hovedmål å kunne forstå og forutsi romvær for å minimere problem med tekniske systemer som satellitter i rommet og kraftledningsnett på jorden. Romværet på jorden bestemmes hovedsakelig av solvindens varierende tetthet og hastighet, og også av det interplanetare magnetfeltet. En mengde naturfenomener utgjør eller er koblet til romvær, deriblant geomagnetiske stormer og substormer, økende strålingsnivåer i strålingsbeltene, ionosfæriske forstyrrelser som leder til andre forhold for radiobølger, nordlys og induserende strømmer i jordskorpen. Solaktivitet, framfor alt koronamasse-utbrudd og solstormer, forårsaker de fleste større romuværene, men magnetosfærens egen dynamikk kan også gi opphav til substormer også ved en stille solvind. Elin Østebø Johansen. Elin Østebø Johansen (født 25. april 1955) er en norsk diplomat. Hun er Norges ambassadør til Verdens handelsorganisasjon (WTO) og EFTA. Johansen avla i 1985 hovedfag i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Samme år begynte hun å arbeide for FNs utviklingsprogram (UNDP) på Filippinene. I 1987 ble hun ansatt i Handelsdepartementet, men begynte i januar 1988 i Utenriksdepartementet, der hun har virket siden. Fra 1991 til 1994 var Johansen stasjonert i Bern. Hun arbeidet deretter i Oslo med handelsspørsmål og i departementets administrative avdeling før hun i 1998 først ble ambassaderåd, så i 1999 ministerråd, ved Norges faste delegasjon i Genève. Johnsen fortsatte å arbeide med spørsmål knyttet til Verdens handelsorganisasjon og OECD fra 2002 til 2003, da hun som avdelingsdirektør var tilknyttet avdelingen for handelspolitikk, naturressurser og miljø. I 2006 ble Johansen ekspedisjonssjef for Serviceavdelingen i Utenriksdepartementet. Johansen ble i 2008 utnevnt til Norges faste representant ved Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) og Verdens handelsorganisasjon (WTO) i Genève og fikk rang av ambassadør. Johansen ble i 2009 utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Short 360. Short 360 (også SD3-60) er et kort-distansefly bygget av Short Brothers. Short 360 har plass til 36-39 passasjerer og ble introdusert i 1981. Det er en forstørret utgave av Short 330. Utvikling. Short 360 er en 36-seters utvikling av 30-33 seters Short 330. I en fortettet utgave kan den romme 39 passasjerer. De to Short-flyene er i stor grad identiske og svært like når det gjelder mål og størrelse. Den mest synlig forskjell er at 360 har enkelt sideror, mot dobbelt sideror på 330. Short 360 har et 91 cm forlenget skrog som gir rom for to seterader mer, noe som gir plass til ytterligere seks passasjerer. 360's vingespenn er noe lenger. Det er utstyrt med to Pratt & Whitney PT6A-65Rs. Turboprop motorer. Flyet ble typegodkjent 3. september 1981. Operativ historie. Bygget på erfaringer med forgjengeren ble dette flyet populært hos regionale flyselskaper. Istand til å operere fra 1 400 m lange rullebaner – åpnet det opp for hundrevis av nye flyplasser. Med sin marsjfart på omlag 400 km/t,og en marsjhøyde, 3 048 m. var 360 ikke den raskeste turboprop i markedet, men den hadde mer en nok ytelse til en akseptabel pris. Dette kombinert med enkelt vedlikehold bidro til dets popularitet. Produksjonen opphørte i 1991 etter at 165 fly var bygget. United Nations Correspondents Association. United Nations Correspondents Association (UNCA) er en forening for journalister som er akkreditert ved FNs hovedkvarter i New York. Foreningen ble grunnlagt i 1947 og etterfulgte "League of Nations Journalists’ Association". Den har som formål å anerkjenne og oppmuntre fremragende journalistikk om FN, sær- og underorganisasjonene i FN-systemet og de oppdrag disse utfører. Den ivaretar også journalistenes praktiske interesser i forhold til FN. Foreningen fylker omkring 250 medlemmer fra flere land, også fra Norge. Albania under Sommer-OL 1992. Albania under Sommer-OL 1992. Sju sportsutøvere, fem menn og to kvinner, fra Albania deltok i fire sporter, friidrett, svømming, skyting og vektløfting under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var andre gangen Albania deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1992 Algerie under Sommer-OL 1992. Algerie under Sommer-OL 1992. Trettifem sportsutøvere fra Algerie deltok i sju sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var sjuende gang Algerie deltok i et sommer-OL. De kom på delt 34. plass med en gull- og en bronsemedalje. Hassiba Boulmerka, som vant 1500 meter for damer, ble landets første olympiske mester. Medaljevinnerne. Sommer-OL 1992 Sérgio Vieira de Mello. Amerikanske soldater fester FN-flagget på Vieira de Mellos kiste før en minneseremoni 22. august 2003 Sérgio Vieira de Mello (født 15. mars 1948 i Rio de Janeiro, død 19. august 2003 i Bagdad) var en brasiliansk FN-tjenestemann. Han ledet fra 1999 FNs administrasjon av Øst-Timor fram til landets selvstendighet og ble i 2002 utnevnt til FNs høykommissær for menneskerettigheter. I 2003 ble han utnevnt til FNs spesialutsending i Irak, der han i august 2003 ble drept i et bombeanslag mot FNs hovedkvarter. Vieira de Mello studerte først ved Det føderale universitetet i Rio de Janeiro, men dro til Europa for å fortsette sine studier. Etter et år ved Universitetet i Fribourg dro han til Paris, der han studerte filosofi ved Sorbonne. Vieira de Mello fullførte foreløpig studiene i 1969, flyttet til Genève og begynte å arbeide for FNs høykommissær for flyktninger. Han gjennomførte oppdrag i felt i forbindelse med kriser i Bangladesh og Kypros. I 1974 avla han doktorgrad ved Sorbonne. Ytterligere en doktorgrad fulgte i 1985. Da Mosambik vant uavhengighet fra Portugal i 1975 ble Vieira de Mello leder for UNHCRs arbeid i landet. Han var senere i Peru før han ble utnevnt til høykommissærens spesialutsending i Kambodsja. I årene 1981 til 1983 var Vieira de Mello politisk rådgiver for UNIFIL i Libanon. På 1990-tallet fikk han oppdrag knyttet til rydding av landminer i Kambodsja og Jugoslavia og arbeidet med flyktningproblematikken i Sentral-Afrika. I 1996 ble Vieira de Mello assisterende høykommissær for flyktninger. To år senere ble han FNs visegeneralsekretær for humanitære spørsmål og koordinator for nødhjelp, en post han besatte til 2001. Vieira de Mello var i 1999 FN-utsending til Kosovo. I desember samme år ble han utnevnt til sjef for UNTAET, FNs midlertidige administrasjon i Øst-Timor. I denne rollen forberedt han selvstendighet for Øst-Timor, noe landet oppnådde i mai 2002. Vieira de Mello ble deretter utnevnt til FNs høykommissær for menneskerettigheter. I mai 2003 ble han utpekt til FNs spesialutsending i Irak. Vieira de Mello ble, sammen med 22 andre, drept da en selvmordsbomber slo til mot FNs hovedkvarter på Canal Hotel i Bagdad 19. august 2003. Vieira de Mello ble i 2003 post mortem tildelt FNs menneskerettighetspris. Sergio Vieira de Mello Foundation er opprettet til hans minne. Petter Hermani. Petter Hermani (født 28. september 1954) i Oslo er en norsk gitarist, låtskriver, produsent og lydtekniker. Bakgrunn. Petter Hermani er barnebarn av Herman Hermani som var en kjent komponist og artist på 1930-, 1940- og 1950-tallet. Han vokste opp på Abildsø og startet sin musikk-karriere i Abildsø strykeorkester og Kampen strykeorkester hvor han spilte fiolin og kontrabass. I ungdomsårene begynte han å spille el-bass og gitar. Karriere. Petter Hermani var gitarist i bandet Purkle Degree fra 1977 med Carsten Loly, Vidar Brekke, Bjørn Scharning. Petter Hermani har hatt sitt eget lydstudio siden 1990. I 1983 var han gitarist i progrock bandet Stash på albumet "Stash På Krita" sammen med Joni Boy, Arne Sæther og Pål Søvik. I 1991 samarbeidet han med Frank Aleksandersen, og var komponist og gitarist på CD-en "Rundt i ring" som Aleksandersen ga ut. I 2008 var Hermani låtskriver og vokalist på låten «Hogasangen» fra 1979 som nå er skrevet inn i filmen til Ingvar Ambjørnsen "Den siste revejakta (film). På våren 2010 ga han ut en egen CD med tittelen "PETTER HERMANI" med 11 spor. Hermani samarbeidet på denne utgivelsen med blant annet; Svend Berg, Tore Wildhauer,Per Erling Svendsen, Robert Benkow, Sjur Johansen og Line Halvorsen Baneelement. Baneelement er element som sammen representerer en kretsbane hvor bevegelsen skjer i henhold til Keplers ligning. Et sett av baneelementer kan bestå av baneplanknute rektascensjon, inklinasjon, periapsisargument, store halvakse, eksentrisitet og eksentrisk anomali. Langfinger. Langfingeren er den midterste fingeren på hånden, altså lokalisert mellom pekefinger og ringfinger. I mange vestlige land er det å vise langfingeren til noen en fornærmende gest, kjent som «å gi noen fingeren». SpiceJet. SpiceJet er et indisk flyselskap som har som formål å være et lavpris selskap som til enhver tid har de laveste prisene og hele tiden leverer kvalitet til sine kunder. Ideen er at alle skal ha råd til å fly. Selskapets hovedbase er i Delhi. Selskapet prøver å utnytte det ypperste innen it teknologi for å holde kostnader nede og samarbeider blant annet med KLM om vedlikehold. SpiceJet ble kåret til det beste billigselskap i Syd Asia og Sentral Asia av Skytrax in 2007. SpiceJet Boeing 737-800 (VT-SPQ) på Indira Gandhi Internationale Lufthavn. SpiceJet opererer 20 Boeing 737-800/900ER fly og har en 12% andel av det indiske markedet Jordnære objekt. Jordnære objekt (engelsk "Near Earth objects" eller "NEO") er asteroider, kometer og meteoritter hvor omløpsbaner fører dem nær (periheliumsavstand AU) jordens bane, og som derfor utgjør en fremtidig kollisjonsrisiko. Takket være deres størrelser og nærhet er jordnære objekter lettere å nå med romsonder og romskip og er viktige ut fra et vitenskapelig og kommersielt utviklingssynspunkt. Noen jordnære asteroider kan besøkes med en mye mindre energimengde enn det som kreves for å besøke Månen. I USA har NASA oppdraget med å katalogisere alle jordnære objekt med en diameter større enn én kilometer. Objekter med denne eller større diameter vil kunne forårsake katastrofale skader og betydningsfulle til alvorlige globale konsekvenser ved et eventuelt nedslag på jorden. Omtrent 800 av disse objektene har blitt oppdaget, mens 200 antas å være uoppdaget. Gjennom samarbeidsprosjektet Sapceguard søker USA, EU og andre land etter jordnære objekt. Antall jordnære objekt. I august 2006 hadde jordnære objekt blitt oppdaget: 57 jordnære kometer og jordnære asteroider. Av de senere er 300 Aten-asteroide, Amor-asteroider og Apollo-asteroider. 792 jordnære objekt er klassifisert som potensielt farlige. Granaten. Granaten er en krim-roman fra 2009 av Bjørn Bottolvs. Handling. Den patruljerende politimannen Jo Kaasa etterforsker drapet på en ung mor som er blitt skutt og drept etter å ha fulgt datteren sin til barnehagen. Referanser til virkeligheten. Det refereres til kriminelle handlinger i 1965 i Oslo, som er blitt knyttet til «Granatmannen». Amerikansk Samoa under Sommer-OL 1992. Amerikansk Samoa under Sommer-OL 1992. Tre mannlige sportsutøvere fra Amerikansk Samoa deltok i to sporter, friidrett og boksing under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var andre gangen Amerikansk Samoa deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1992 Amerikansk Samoa Andorra under Sommer-OL 1992. Andorra under Sommer-OL 1992. Åtte sportsutøvere, sju menn og en kvinne fra Andorra deltok i fem sporter, friidrett, judo, seiling, skyting og sykling under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var femte gangen Andorra deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Maggy Moreno var Andorras flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljer. Sommer-OL 1992 Haiyan (Haibei). Haiyan (tibetansk: ཧའེ་ཡན་, kinesisk: 海晏县; pinyin: "Hǎiyàn Xiàn") er et fylke i prefekturet Haibei i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Xihaiprefekturets ruinby ("Xihai jun gucheng yizhi") og Kinas første forskningsstasjon for atomvåpen ("Di-yi ge hewuqi yanzhi jidi jiuzhi") står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 315 løper gjennom området. Den fører vestover fra Xining i provinsen Qinghai til Kashgar (Kashi) i Xinjiang. Eksterne lenker. Haiyan Angola under Sommer-OL 1992. Angola under Sommer-OL 1992. Tjueåtte sportsutøvere fra Angola deltok i seks sporter, friidrett, boksing, judo basketball, seiling og svømming under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var tredje gangen Angola deltok i et sommer-OL, de vant ingen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1992 Antigua og Barbuda under Sommer-OL 1992. Antigua og Barbuda under Sommer-OL 1992. Tretten sportsutøvere, ni menn og fire kvinner fra Antigua og Barbuda deltok i tre sporter, friidrett, sykling og seiling under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var fjerde gangen Antigua og Barbuda deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1992 Argentina under Sommer-OL 1992. Argentina under Sommer-OL 1992. Åttifire sportsutøvere, sekstisju menn og sytten kvinner fra Argentina deltok i sytten sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De kom på en delt 54. plass med en bronsemedalje. Landhockeyspilleren Marcelo Garraffo var Argentinas flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljevinnerne. Sommer-OL 1992 Aruba under Sommer-OL 1992. Aruba under Sommer-OL 1992. Fem sportsutøvere, fire menn og en kvinne fra Aruba deltok i tre sporter, friidrett, sykling og seiling under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var andre gangen Aruba deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1992 Sommerlyst skole. Sommerlyst skole er en ungdomsskole sør på Tromsøya. Skolen er en av Tromsøs største ungdomsskoler, og har i underkant av 500 elever fordelt på 22 klasser Elever ved skolen har siden 1975 produsert den årlige revyen Polarshow, som alltid har premiere rett etter påske. Polarshow er en av de eldste av Tromsøs skolerevyer. Jordens magnetfelt. Skjematisk tegning over feltlinjene tilhørende jordens magnetfelt. Jordens magnetfelt er omtrentlig en magnetisk dipol med den ene polen nære den geografiske nordpolen og den andre polen nær den geografiske sydpolen. En tenkt linje mellom de to magnetiske polene ville hlle med cirka 11,3° mot jordens rotasjonsaksel. Rent fysisk er den magnetiske polen som fins nær nordpolen en magnetisk sydpol, ettersom en magnetisk nordpol dras mot den. Av samme grunn finnes det i fysisk sammenheng jordens magnetiske nordpol ved sydpolen. I daglig tale mener man imidlertid magnetpolen ved nordpolen når man snakker om den magnetiske nordpolen og magnetpolen ved sydpolen når man snakker om den magnetiske Sydpolen. Feltets eksistens kan trolig forklares med dynamoteori. Det magnetiske feltet strekker seg titusentalls av kilometer ut i rommet og danner der magnetosfæren Svenska Yle. Svenska Yle er den svenskspråklige delen av Finlands statlige selskap for fjernsyn og radio, YLE. Programenheten har fjernsynskanalen Yle Fem og radiokanalene Radio Vega og Radio X3M. I tillegg har Svenska Yle en omfattende nyhets- og programformidling på nettet. Geomagnetisk storm. En geomagnetisk storm (også kalt magnetiske storm) er et romværsfenomen i jordens magnetosfære forårsaket av en sjokkbølge i solvinden, i sin tur forårsaket av noen form for solaktivitet, vanligvis en koronamasse-utbrudd eller solstorm. Vanligvis varer stormen i ett eller noen få døgn. Kinas riksvei 218. Kinas riksvei 218 ("G218") løper fra Yining til Ruoqiang, begge i den autonome region Xinjiang. Den er 1067 kilometer lang. HTC HD Mini. HTC HD Mini er en Windows Mobile-basert mobiltelefon fra HTC. Den kom i salg i Norge i april 2010, og omtales gjerne som «lillebror» til HTC HD2. Den har kapasitiv berøringsskjerm på 3,2 tommer. Menysystemet er HTCs brukergrensesnitt Sense, og kameraet er på 5 megapiksler. Eksterne lenker. HD Mini Australia under Sommer-OL 1992. Australia under Sommer-OL 1992. 290 sportsutøvere, 194 menn og nittiseks kvinner fra Australia deltok i tjuefire sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Australia kom på tiende plass med sju gull, ni sølv- og elleve bronsemedaljer. Jenny Donnett var flaggbærer under åpningsseremonien. Bahamas under Sommer-OL 1992. Bahamas under Sommer-OL 1992. Fjorten sportsutøvere, tolv menn og to kvinner fra Bahamas deltok i fire sporter, blant annet friidrett, tennis og svømming under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Bahamas kom på delt 54. plass med en bronsemedalje. Bahrain under Sommer-OL 1992. Bahrain under Sommer-OL 1992. Ti mannlige sportsutøvere fra Bahrain deltok i to sporter, friidrett og sykling under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var tredje gangen Bahrain deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Bangladesh under Sommer-OL 1992. Bangladesh under Sommer-OL 1992. Seks mannlige sportsutøvere fra Bangladesh deltok i tre sporter, friidrett, skyting og svømming under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var tredje gangen Bangladesh deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Solfakkel. De lysere områdene i denne filmen av solen er solfalkler En solfakkel er et lysere, og dermed varmere, område på Solens overflate. Ordet solfakkel kan noen ganger istedet referere til et sterkt solutbrudd, en solstorm. Fredrik Gulbrandsen. Fredrik Gulbrandsen (født 10. september 1992) er en norsk fotballspiller som spiller for Lillestrøm. Fredrik er sønn av tidligere Lillestrøm-spiller Tom Gulbrandsen. LSK. Gulbrandsen fikk sin Tippeligadebut for Lillestrøm mot IK Start 6. mai 2009, som den yngste Lillestrøm-spilleren som har debutert noensinne. Han byttet inn for Karim Essediri i det 67. minutt, bare 16 år og 238 dager gammel. Han scoret sitt første mål på A-laget i cupkampen borte mot Asker fotball 17. juni 2009. Etter låneoppholdet i Lyn, gjorde han «comeback» i LSK-trøya, da han i hjemmekampen mot Kongsvinger 31. juli 2010 kom inn som reserve for Ruben Gabrielsen i det 80. spilleminutt. Han signerte ny proffkontrakt med LSK i begynnelsen av oktober 2009. Lyn. Fredrik Gulbrandsen ble lånt ut til Lyn 29. mars 2010. Utlånsavtalen ble forlenget med ytterligere en måned både 29. april 2010 og 31. mai 2010. Låneavtalen ble kansellert 30. juni 2010, da fotballklubben Lyn begjærte seg selv konkurs. Han spilte 8 ligakamper og scoret 1 mål for Lyn i Adeccoligaen. Landslag. Fredrik har også en rekke aldersbestemte landskamper for Norge. Han ble kåret til turneringens beste spiller når G18-landslaget deltok i en firenasjonsturnering i Portugal i mai 2010. Barbados under Sommer-OL 1992. Barbados under Sommer-OL 1992. Sytten sportsutøvere fra Barbados deltok i fem sporter, blant annet friidrett og seiling under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Outside of Heaven. «Outside of Heaven» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av Chester Conn og tekst av Sammy Gallop. Eddie Fisher with Hugo Winterhalter's orchestra & chorus spilte den inn i Manhattan Center, New York City, 19. juli 1952. Den ble utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-4953 (i USA). og av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognummer B 10362. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3281.Semprini, pianoforte with Rhythm accompaniment spilte den inn som tredje melodi i medleyen «Dancing to the piano (No. 19) – Hit medley of waltzes» i London 14. januar 1953. Medleyen ble utgitt av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognummer B 10441. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3291. Norsk versjon. Jacob Hjelte har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Så langt fra himmelen». John Weyer Larsen med Robert Levins orkester har spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen His Master's Voice A.L. 3296 i 1953. Listeplassering. Fishers versjon kom på den britiske singlelisten 3. januar 1953 og lå der i 17 i uker med nummer én som høyeste plassering. Den grammatikalsk ukorrekte «Outside of Heaven» ble Fishers første hit i Storbritannia og kun den fjerde singlen noensinne til å toppe denne listen. Militærøvelse. Militærøvelse (engelsk: "military exercise" eller "war game") er innsats av militære ressurser til trening for militære operasjoner. Øvelser gjennomføres enten for å utforske effektene av krigføring eller for å prøve ut ulike strategier uten virkelige kamper. Øvelser i det 20. århundre har ofte blitt identifisert med et unikt kodenavn på samme måte som militære operasjoner. Under militærøvelser trener de militære styrkene på å håndtere eventuelle interne og eksterne trusler, som for eksempel krig og terrorisme. En slik øvelse kan gjennomføres av en enkelt forsvarsgren tilhørende et nasjonalt forsvar, ulike styrker fra flere forsvarsgrener eller av flere land i samarbeid, i noen tilfeller på tvers av landegrensene. Det at flere land gjennomfører en felles militærøvelse blir ofte sett på som et ledd i å skape fred og forståelse mellom landene. Ulike typer øvelser. a> under en feltøvelse i Japan. Feltøvelser. Den vanligste typen militærøvelser er såkalte feltøvelser eller fullskala øvelser av militære manøvrer som trening for krig. Dette er militærøvelser som finner sted i fredstid med hærstyrker i terrenget. Historiske navn på feltøvelser i Samveldet av nasjoner inkluderer «ordninger». I en feltøvelse blir de to sidene i et simulert slag vanligvis kalt «blå» og «rød» for å unngå navngiving av en bestemt motstander. Simuleringer. Andre typer øvelser er TEWT ("Tactical Exercise Without Troops"). Denne typen øvelse (i de senere år støttet av datasimulering) lar kommandanter manipulere modeller gjennom mulige scenarier i militær planlegging. Dette kalles også krigssimulering eller i noen tilfeller en virtuell slagmark, samt i senere tid blitt beskrevet som «krigsspill» ("war games"). Selv om "krigsspill" i dag brukes oftere for å referere til rekreasjonell spilling ved bruk av enten et spillebrett med fysiske brikker for å representere enheter eller miniatyrer. Det kan også vise til en sjanger av dataspill. Slike eksempler på moderne krigsspill inkluderer DARWARS, et «"serious game"» utviklet siden 2003 av US DARPA med BBN Technologies. Sistnevnte er en forsvarsentrepenør som var involvert i utviklingen av pakkesvitsjing som ble brukt til ARPANET, og utviklet det første datamodemet i 1963. Krigsspill ble dermed gradvis forbedret, men ifølge Manuel de Landa sliter det fortsatt av systemisk bias ved konflikt mot samarbeidende atferd. Terninger, som var en rasjonell måte å representere Chaos på, ble av prøysserne erstattet av tabeller med rekkevidde for artilleri, og deretter av en evaluering av ethvert våpens dødelighet osv. Historie. a> soldater under militærøvelsen "Joint Resolve 26" i Bosnia. Den moderne bruken av militærøvelser vokste ut fra det militære behovet for å studere krigføring og «gjenspille» gamle slag til læringsformål. I perioden da "Kabinettskriege" («Kabinettkrigene») fant sted, «satte konge av Preussen Fredrik II sammen sine hærer som et velsmurt urverk med robotaktige krigere som komponenter. Fredriks soldater fikk ikke lov til å ta noen individuelle initiativ; deres eneste rolle var å samarbeide i opprettelsen av vegger med prosjektiler gjennom synkronisert ildkraft». Dette var i jakten på en mer effektiv hær og slike øvelser gjorde det lettere å se på krig fra et perspektiv ovenfra og ned. Disiplinerte soldater bør reagere forutsigbart, noe som lar studien å være begrenset til manøvrer og kommando. Den imponerende prøyssiske seieren over Det andre franske keiserdømme i den fransk-prøyssiske krig (1870–71) blir noen ganger delvis kreditert til opplæring av prøyssiske offiserer med spillet Kriegsspiel, som ble oppfunnet rundt 1811 og godt mottatt av mange offiserer i den prøyssiske hæren. Disse første krigsspillene ble spilt med terninger som representerte «friksjon», eller inntrenging av mindre ideelle forhold under en virkelig krig (inkludert moral, meteorologi, krigens tåke osv). De nasjonale forsvarene i det 21. århundre bruker fortsatt krigsspill for å simulere fremtidige kriger og modellere deres reaksjon. I følge Manuel de Landa ble Command, Control og Communications (C3) overfør fra militærstaben til RAND Corporation, den første tankesmien. Von Neumann ble ansatt i RAND Corporation og hans spillteori ble brukt i krigsspill til å modellere kjernefysisk fraråding under den kalde krigen. Dermed ble den amerikanske atomstrategien definert ved hjelp av krigsspill, der SAM representerte USA og IVAN representerte Sovjetunionen. Mens det første alternativet generelt er det beste valget, kan ingen av dem være sikker på at den andre ikke skal forråde ham (og dermed løslates mens han vil få en lang straff). Dermed ble svik betraktet som den mest rasjonelle handlingen, det vil si få det mulige tapet til å bli minst mulig (minimax). Denne modelleringen la grunnlaget for atomdoktrinen om massiv gjengjelding. Nullsum-feilslutningen og kooperative spill ville bli teoretisert først senere, mens utviklingen av kjerneteknologi og missiler gjorde atomstrategien om massiv gjengjelding gammeldags. Belgia under Sommer-OL 1992. Belgia under Sommer-OL 1992. Sekstiåtte sportsutøvere, førtitre menn og tjuefem kvinner fra Belgia, deltok i atten sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Belgia kom på delt 44. plass med en sølv- og to bronsemedaljer. Skytteren Frans Peeters var Belgias flaggbærer under åpningsseremonien. HTC Smart. HTC Smart er en mobiltelefon fra HTC, som bruker operativsystemet Brew. Den ble lansert i januar 2010. Brew brukes også på bl.a. Nokia 6255, Sony Ericsson W580 og LG Shine. Navnet til tross, HTC Smart kan ikke oppfattes som en smarttelefon, blant annet fordi det ikke går an å laste ned applikasjoner. Den har trykkfølsom (resistiv) berøringsskjerm på 2,8 tommer. Menysystemet er HTCs brukergrensesnitt Sense, og kameraet er på 3 megapiksler. Eksterne lenker. Smart Belize under Sommer-OL 1992. Belize under Sommer-OL 1992. Ti sportsutøvere fra Belize deltok i to grener, friidrett og sykling under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ingen medaljer. Myklebust barne- og ungdomsskule. Myklebust barne- og ungdomsskule er en offentlig grunnskole i Vanylven kommune i Møre og Romsdal. Skolen tar imot elever fra 5. til 10. trinn. Kinas riksvei 219. Kinas riksvei 219 ("G219") løper langs Folkerepublikken Kina sørvestre grense, fra Kargilik i den autonome region Xinjiang til Lhazê i den autonome region Tibet. Den er 2743 kilometer lang. Byggingen av riksveien begynte i 1951. Den var ferdig i 1957. Veien fører gjennom det omtvistede område Aksai Chin, et område administrert av Folkerepublikken Kina men også gjort krav på av India, og byggingen av veien var med på å utløse den sino-indiske krig i 1962. Veien passerer nær Kailashfjellet, Manasarovarsjøen og Pangong Tso. Hjørdis Kurås. Hjørdis Kurås (født 7. august 1974) i Oslo) er en norsk kunstner med utdannelse innen teater og billedkunst. Hun har deltatt ved en rekke nasjonale og internasjonale utstillinger, og jobber i tillegg til eget kunstnerisk virke som freelance produsent og kurator. Hjørdis Kurås har utviklet IKT-kurs for enslige mindreårige asylsøkere med støtte fra Atelier Nord, Norsk Kulturråd og UDI. Kurås har tidligere vært styremedlem i UKS og Oslo Kunstforening, og initiert de kunstnerdrevne galleriene Galleri Barbara Hansen og 33 basement. Myhregården. Myhregården er en bygård i krysset mellom Nygata, Østervåg og Klubbgata og ved Lars Oftedals plass i Stavanger. Eiendommen har matrikkelnummer 355 og omfatter Nygata 20 til 24. Det var i 1835 et våningshus og et brennevinsbrenneri på eiendommen. Fram til 1900 var det to trehus. Det nederste var i to fulle etasjer og med loft med en ark vendt ut mot Klubbgata. Første etasje ble brukt som butikklokaler. I det øverste huset var det en del slakterboder. Om høsten var en god del kvinner engasjert her i saueslakting. Dagens bygning ble bygd i 1901 i teglstein, og påbygd i 1905-1906 av John G. Myhre. Det var fram til 1966 Stavangers største privateide hus. Regnet en smått og stort hadde huset 120 rom. Myhre drev fargeri i huset (farging av klær og stoffer), og senere et vaskeri. I år 2000 var det kontorer i tre etasjer og en leilighet på toppen. I 2010 ble det innviet som hotell. Hotellet. I 2008 ble hotellet åpnet som Stavangers nyeste, og fremstår som et personlig boutiquehotell, og har selverklært seg som innehaver av Norges beste hotellsenger. Hotellet består av 53 rom hvorav seks enkeltrom, 40 dobbeltrom og seks juniorsuiter. Hotellet ligger midt i sentrum av Stavanger. Hvert rom er unik, men alle inneholder lysekroner og peis. Det drives fortsatt restaurant i gården, som i tillegg til å servere frokost har lunsjbuffet. Myhregaarden Hotell har en personlig stil, blant annet finnes det samlinger av bøker rundt omkring på hotellet. Gjester kan låne bøker og levere de tilbake ved et senere opphold, eller erstatte de med egne. Eiere. De første kjente eieren av tomta var Salve Torgersen Hovland fram til 1830, Ånen Billington i 1830-1832 og Ole Hanssen i 1832-1833. Den første av seks generasjoner Myhre i Myhregården var Helge Hanssen Myhre, som kjøpte eiendommen i 1833. Helge Hanssen Myhre var født på Kongsberg omlag 1796 og var sønn av Hans Kristensen Myhre. Han hadde lærebrev fra Skien som farger fra 14. april 1819. Han arbeidet en tid for John Haugvaldstad. Han ble borger i Stavanger 18. februar 1831 som farger. Han døde 31. desember 1873. Han kjøpte i 1838 også naboeiendommen Prahlehagen sammen med Asser Tollaksen. De stykket denne opp i mindre tomter. Huset ble i 1966 overtatt av Norges Brannkasse. I 2000 ble huset solgt til selskapet Nygata 24 AS, eid av Svein Kåre Edland. Eiendommen. Eiendommen lå vest for Skolebekken, og alt avfall fra huset ble i sin tid sendt urenset i elva. Skolebekken ble lagt i rør i 1899. I Skolebekken var det ved Myhregården også en dam. Sør for eiendommen lå Prahlehagen, som midt på 1800-tallet ble delt opp i en rekke eiendommer. Prahlehagen var fra Nygata til Hospitalgata. Vest for eiendommen var det en smal passasje fra Nygata og over til en eiendom i Søragata. I nord lå Mæhlehuset og Jordenholmstredet, der Lars Oftedals plass er nå. Ved graving på tomten ble det i 1909 under et lag med 1,5 m leire funnet en god del rester av sjødyr og sjøplanter. Ved graving utenfor Myhregården er det også funnet en halvsirkelformet steinsetting (del av en brønn eller en dam?) med ukjent formål. Eiendommen var skilt ut fra en stor eiendom som fra middelalderen tilhørte Hospitalet i Stavanger. På 1800-tallet ble det betalt 20 øre i året i årlig leie (grunnleie) til Hospitalet for bruksretten. I Torstrups kart fra 1860-tallet er eiendommen tegnet inn i hovedsak slik den er i dag. Benin under Sommer-OL 1992. Benin under Sommer-OL 1992. Seks sportsutøvere fra Benin deltok i to sporter, friidrett og sykling under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ingen medaljer. Bermuda under Sommer-OL 1992. Bermuda under Sommer-OL 1992. Tjue sportsutøvere fra Bermuda deltok i fire sporter, friidrett, seiling, svømming og hestesport under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Koronamasseutbrudd. Koronamasse-utbrudd (engelsk: "coronal mass ejection", "CME") er ofte tilknyttet solstormer på Solen. Partikler strømmer konstant ut fra Solen og skaper den såkalte solvinden, men iblant kan det slynges ut en sky med en masse på milliarder av tonn med ionisert gass med en hastighet fra 20 til 200 kilometer per sekund. Koronamasse-utbrudd er et av de viktigste solfenomener som bestemmer romværet. Om en CME når jorden påvirker den jordens magnetosfære kraftig og gir opphav til en geomagnetisk storm – den forstyrrer blant annet radio- og kraftoverføringer og kan gi fantastiske polarlys Åram oppvekstsenter. Åram oppvekstsenter er en offentlig grunnskole i Vanylven kommune i Møre og Romsdal. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Eidså skule. Eidså skule er en offentlig grunnskole i Vanylven kommune i Møre og Romsdal. Skolen tar imot elever fra 1. til 4. trinn. Migidae. Migidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører den forholdsvis primitive gruppen Mygalomorphae. Disse edderkoppene er utbredt på den sørlige halvkulen. Utseende. Forholdsvis små mygalomorfe edderkopper uten påfallende hårkledning, gjerne brune eller rødlige på farge. Forkroppen er glatt og glinsende, de åtte øynene er spredt utover langs forkanten. Forkroppen har en U-formet grop midt på ryggen. Beina er kraftige, med korte børster men uten lange hår. Spinnvortene er ganske korte. Levevis. Som de fleste andre mygalomorfe edderkopper lever de i tunneler med et hengslet lokk av silke øverst. Noen lager gangene sine i barken på trær, eller i stammer av trebregner. Gangene er svært godt kamuflert. Giftige arter. Ingen av artene er regnet som farlige for mennesker. Utbredelse. Med ett unntak lever denne familien bare på den sørlige halvkulen. Den eneste representanten på den nordlige halvkulen er "Moggridgea socotra" som lever på Socotra. De enkelte slektene har ofte ganske begrenset utbredelse, for eksempel lever nesten alle artene i slekten "Migas" på New Zealand, og alle artene i slekten "Paramigas" på Madagaskar. Åheim skule. Åheim skule er en offentlig grunnskole i Vanylven kommune i Møre og Romsdal. Skolen tar imot elever fra 1. til 10. trinn. Trachycarpus nanus. Trachycarpus nanus er den minste palmen i palmeslekten Trachycarpus og kommer opprinnelig fra Yunnan-provinsen i sørvest-Kina. Her vokser palmen i fjellene opp til en høyde på 1800 meter. Det er en svært ettertraktet og kuldeherdig palme som normalt ikke utvikler en stamme over bakkenivå, men som utvikler en kort liten stamme under bakken. Palmen har vifteformede blader i likhet med vindmøllepalmen, men bladene er noe mindre og stivere og kan ha en distinkt blåaktig farge. I motsetning til palmer generelt vokser blomsterstanden oppreist for å ikke være i kontakt med bakken. Dette gjør palmen sårbar overfor geiter som beiter på blomsterstanden, noe som har ført til at svært få palmer klarer å sette frø. Derfor kan tilgangen på frø til tider være knapp, og begrenser samtidig tilvekst av nye palmer i området. Palmen egner seg godt som en bunndekkeplante, og kan være et alternativ til vindmøllepalmen i områder hvor denne trives. Rovde oppvekstsenter. Rovde oppvekstsenter er en offentlig grunnskole i Vanylven kommune i Møre og Romsdal. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Fiskåbygd skule. Fiskåbygd skule er en offentlig grunnskole i Vanylven kommune i Møre og Romsdal. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Bosnia-Hercegovina under Sommer-OL 1992. Bosnia-Hercegovina under Sommer-OL 1992. Ti sportsutøvere fra Bosnia-Hercegovina deltok i seks sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var første gangen Bosnia-Hercegovina deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Røykenvik. Røykenvik ligger ved Randsfjorden langs fylkesveg 34. Stedet er et gammelt sentrum (se under historie) og ligger 3 km nord for tettstedet Brandbu i tidligere Brandbu kommune, fra 1962 i Gran kommune. Eldre historie. De historiske sporene i Røykenvik går langt tilbake i tid. Mest kjent er nok historien om Halvdan Svarte som gikk gjennom isen og druknet i år 860. Gravhauger, gravfelt, middelalderkirketuft på Næs og mange fornminnefunn vitner om en fordums storhetstid helt tilbake til i jernalder og middelalder. Nyere historie. Røykenvik var et viktig kommunikasjonsknutepunkt for jernbane og dampskipstrafikk på Randsfjorden. Første dampskip kom i 1837. I dampskipstidas gullalder fra 1896 – 1902 lå passasjertallet mellom 20 – 30 000 pr. år. Første butikk i Røykenvik var knyttet til Næs Brænderi og startet i 1863. Her var også tidlig posthus. Jernbanen fra Oslo kom til Røykenvik i 1900. Her ved endestasjonen dannet det seg et lite sentrum og handelsvirksomhet – «Tråkka» med stasjonsbygning, lokomotivstall, godshus, to hoteller, butikker og dampskipsbrygge. Røykenvikbanen som var en sidebane av Gjøvikbanen ble nedlagt i 1957. Det siste dampskipet var å se i 1965. Røykenvik tok del i tømmerfløtingen på Randsfjorden. Hele vika kunne om våren være full av tømmer. Noe av tømmeret ble transportert med jernbane, mens en mye ble slept i tømmergrimer av slepebåten «Rond» til Jevnaker. Noe av tømmeret ble tatt hånd om av Røykenvik Sag og Høvleri, som lå litt sør for stasjonsområet. I dag er det bare lagerbygget som står igjen. I tiden etter krigen har området gradvis fått en mer beskjeden betydning, mens tettstedene i Viggadalen har fått sterk vekst. I dag står bare lokomotivstallen, pakkhuset og kølbua igjen. I lokomotivstallen er det et keramisk verksted drevet av kunstneren Hanna von der Lippe. Pakkhuset inneholder «Cafe Oskar II» og et lite vikingtidsmuseum. Kølbua er blitt Vika Landhandel. Stasjonsområdet er nå en del av småbåthavna. I nordkant av vika ligger Næs Brenneri, med særegne selskapslokaler (inventar fra brennevinsproduksjonstiden). Fra Røykenvik er det utsikt vestover mot Nes kirke ute på odden. Den er sognekirke i Brandbu sogn og ble innviet i 1730, som erstatning for en kirke fra middelalderen. Davanger skole. Davanger skole er en offentlig grunnskole i Askøy kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Erdal barneskole. Erdal barneskole er en offentlig grunnskole i Askøy kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Bhutan under Sommer-OL 1992. Bhutan under Sommer-OL 1992. Seks sportsutøvere, tre menn og tre kvinner fra Bhutan deltok i bueskyting under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var tredje gangen Bhutan deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Kunståret 1980. Kunståret 1980 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til kunst i 1980. Florvåg skole. Florvåg barneskole er en offentlig grunnskole i Askøy kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Follese skole. Follese skole er en offentlig grunnskole i Askøy kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Bolivia under Sommer-OL 1992. Bolivia under Sommer-OL 1992. Tretten sportsutøvere fra Bolivia deltok i seks sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Hanøy skole. Hanøy skole er en offentlig grunnskole i Askøy kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Magasinkomfyr. En magasinkomfyr er en eldre elektrisk komfyr der en av platene er utformet som en stor jernsylinder som står ned i ovnen. Over denne er et karakteristisk tykt lokk. Magasinkomfyren ble i Norge populær fra ca midten av 30-tallet da elektristetsnettene begynte å blir tilstrekkelig kraftige til å kunne levere nok effekt til at en kunne begynne å benytte elektrisitet i husholdning ut over bare belysning. Imidlertid var det forsatt begensninger på toppeffekt. Denne kunne være regulert ved tariff og overforbruk eller ved en direkte strømbegrenser som ved vippetariff. I magasinkomfyren er den ene plata konstruert som en jernsylinder med diameter ca 20 cm og høyde ca 20 cm. Dette gir en vekt på 20 – 30 kg og stor varmekapasitet. Denne sylinderen var montert inn i komfyren omgitt av isolasjon og med et tykt, isolerende lokk. Høyden på «magasinplata» førte til at stekeovnen kom lavere i ovnen enn hva som er vanlig i dag. Med den store varmekapasiteten ble hovedplata holdt varm døgnet rundt med en gjennomsnittlig lav effekt. Ved bruk brukte en gjerne den varme magasinplata til oppkok og de øvrige platene for videre koking. Da elektrisitetsnettene ble kraftigere dimensjonert gikk magasinkomfyren ut av bruk på midten av 60-tallet. Det samme prinsippet diskuteres i dag (2010) i form av en større varmtvannsbeholder som «lades» med billigere nattstrøm og som holder hele dagen. En norsk variant er vannkomfyren. Her magasineres varmen i et vannvolum. Hetlevik skole. Hetlevik skole er en offentlig grunnskole i Askøy kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Kleppestø barneskole. Kleppestø barneskole er en offentlig grunnskole i Askøy kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Elevene fortsetter på Kleppestø ungdomsskole når de går ut 7. klasse. Botswana under Sommer-OL 1992. Botswana under Sommer-OL 1992. Seks sportsutøvere fra Botswana deltok i to sporter, friidrett og boksing under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var fjerde gangen Botswana deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Strusshamn skole. Strusshamn skole er en offentlig grunnskole i Askøy kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Tveit skole. Tveit skole er en offentlig grunnskole i Askøy kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn, og dekker bygdene Tveit, Kollevåg og Tveitevåg. Elevene fortsetter på Ravnanger ungdomsskole når de går ut av 7. klasse. Kamp. "Duellen" eller "Henrettelsen", olje på lerret (privat samling). En kamp er en målbevisst voldelig konflikt ment for å etablere dominans over opposisjonen. Det kan også defineres som et fiendtlig sammenstøt, slag eller strid med hensikt å skade eller på en annen måte svekke motparten. Slagsmål har en negativ konnotasjon og antyder at en part ikke ønsker å være med. Det brukes om et oppgjør som utkjempes med never eller våpen. Det engelske begrepet "combat" («kamp» på fransk) refererer vanligvis til en væpnet konflikt mellom militære styrker i en krig, mens det mer generelle begrepet "fighting" kan referere til en hvilken som helst voldelig konflikt. "Combat" kan være ensidig, mens "fighting" innebærer minst én defensiv reaksjon. Imidlertid blir reglene ofte brukt synonymt med begrepet «"Battle Ready"». En kamp kan finne sted under et bestemt sett av regler eller være uregulert. Eksempler på regler inkluderer Genèvekonvensjonene (som gjelder behandling av soldater i krig), middelalderens ridderskap og Queensberry-reglene (som gjelder boksing). Kamper i krigføring involverer to eller flere motstridende militære organisasjoner, som vanligvis kjemper for nasjoner i krig (selv om geriljakrigføring og undertrykkelse av insurreksjon kan falle utenfor denne definisjonen). Krigføring faller under krigens lover, som bestemmer hva som er krigens formål og hvordan den skal utkjempes. I tillegg skal krigens lover beskytte soldatenes og ikke-stridendes rettigheter. En kamp kan utkjempes med eller uten våpen, og dermed være en bevæpnet eller ubevæpnet kamp. Hånd-til-hånd kamp (mêlée) er en kamp på svært nært hold, som går ut på at man kan kjenne motstanderen med kroppen (slåing, sparking, kvelning etc.) og/eller med et meleevåpen (kniver, sverd, batonger etc.), i motsetning kastevåpen eller skytevåpen. Brasil under Sommer-OL 1992. Brasil under Sommer-OL 1992. 198 sportsutøvere, 148 menn og femti kvinner fra Brasil deltok i tjuetre sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Brasil kom på 25. plass med to gull- og en bronsemedalje. Aurélio Miguel var Brasils flaggbærer under åpningsseremonien. De britiske Jomfruøyene under Sommer-OL 1992. De britiske Jomfruøyene under Sommer-OL 1992. Fire sportsutøvere fra De britiske Jomfruøyene deltok i to sporter, friidrett og seiling under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var tredje gangen De britiske Jomfruøyene deltok i et sommer-OL. De vant ingen medaljer. Friidrettsutøveren Karl Scatliffe var flaggbærer under åpningsseremonien. Burkina Faso under Sommer-OL 1992. Burkina Faso under Sommer-OL 1992. Fire sportsutøvere fra Burkina Faso deltok i to sporter, judo og friidrett under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Microstigmatidae. Microstigmatidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører den forholdsvis primitive gruppen Mygalomorphae. Utseende. Ganske små (de fleste under 10 mm lange) og slanke edderkopper, blant de minste av de mygalomorfe edderkoppene, gjerne lyst fargede gulbrune. De åtte øynene sitter samlet i det lite, ovalt område foran på forkroppen. Levevis. Disse edderkoppene vandrer fritt omkring mellom løvstrø på bakken i skog. De ser ut til å bruke silke svært lite. Enkelte arter kan være svært tallrike. Utbredelse. Familien er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika nordover til Panama, og i det sørlige Afrika. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1972. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1972. 191 sportsutøvere fra Tsjekkoslovakia deltok i femten sporter under Sommer-OL 1972 i München. Tsjekkoslovakia kom på attende plass med to gull-, fire sølv- og to bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Ludvík Daněk var Tsjekkoslovakias flaggbærer under åpningsseremonien. Glesnes skule. Glesnes skule er en offentlig grunnskole i Sund kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Pollen skule. Pollen skule er en offentlig grunnskole i Sund kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Skogsvåg skule. Skogsvåg skule er en offentlig grunnskole i Sund kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Stranda skule. Stranda skule er en offentlig grunnskole i Sund kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Sund skule. Sund skule er en offentlig grunnskole i Sund kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Telavåg skule. Telavåg skule er en offentlig grunnskole i Sund kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Nederland under Sommer-OL 1972. Nederland under Sommer-OL 1972. 119 sportsutøvere fra Nederland deltok i seksten sporter. Nederland vant tre gull, en sølv- og en bronsemedalje og ble nummer 16 på medaljestatistikken. Tofterøy skule. Tofterøy skule er en offentlig grunnskole i Sund kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Eildon Hill. Eildon Hill i nord med deler av landsbyen Eildon i forgrunnen. Eildon Hill er en ås eller lite fjell, som ligger rett sør for byen Melrose i området Scottish Borders i Skottland. Åsen har utsikt over Melrose. Navnet er tidvis satt i flertall som «the Eildons» eller «Eildon Hills», ettersom åsen har tre topper. Den nordligste av de tre toppene er omgitt av 5 km med forhistoriske festningsvoller, som omkranser et område på rundt 40 acre, hvor minst 300 flater har blitt hugget ut i fjellet til tomtegrunn for hus med vegger av torv eller tre. Høyeste punkt på åsen er 422 meter. Historie. Arkeologiske funn viser at bygdeborgen var bosatt tilbake til rundt 1000 år f.Kr., i den skotske bronsealderen. Festningsvollene har blitt bygget og ombygget i minst tre faser. På det meste var det mellom 3000 og 6000 mennesker som bodde her, det høyeste folketallet i Skottland i denne perioden. Det er ikke gjort funn som tyder på at området hadde en betydelig befolkning i tiden rett før den romerske epoken. Det ble i sin tid antatt at denne "Trimontium" (tre fjell) kunne være "Trimontium" til folkegruppen Selgovae, som nevnes av den romerske geografen Klaudios Ptolemaios, men denne kilden anses ikke lenger som troverdig av forskerne. På 100-tallet e.Kr. bygde den romerske hæren den store festningen "Trimontium" ved foten av åsen og ved bredden av elven Tweed. I tilknytning til festningen bygget de et signaltårn med flislagt tak på 11 meter i diameter midt på høyden i festningen. Festningen ble siden forlatt, men det er funnet romerske mynter og keramikk som antyder at en del av tomtene var i bruk igjen mellom 100-tallet og 300-tallet. Geologisk formasjon. Det er mulig at Eildon Hills ble dannet dypt nedenunder jordens overflate som gamle lakkolitter. En lakkolitt er dannet i jordens skorpe når magma blir presset opp mellom lagene av sedimentert fjell. Dette får den overliggende strata til å bli skutt oppover som varm flytende magma som er mindre kompakt enn de omforliggende bergartene. Dette ble deretter utsatt for millioner av år med forvitring og erosjon for å danne liten fjellkjede. Sund ungdomsskule. Sund ungdomsskule er en offentlig grunnskole i Sund kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 8. til 10. trinn. Nemesiidae. Nemesiidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører den forholdsvis primitive gruppen Mygalomorphae. Utseende. Ganske store (kan bli mer enn 40 mm), avlange, brune edderkopper med kraftige bein. De åtte øynene er ganske små og sitter samlet i det lite område foran på forkroppen. Levevis. Som svært mange andre mygalomorfe edderkopper lever de i utgravde tunneler som gjerne (men ikke alltid i denne familien) har et hengslet lokk øverst. Giftige arter. Ingen av disse artene er regnet som farlige for mennesker, men bittene fra noen av dem skal være ganske smertefulle. Utbredelse. De fleste mygalomorfe edderkoppene som finnes i Europa hører til denne familien, som er utbredt i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis og Nord-Amerika, mest i områder med varm-temperert klima. Systematisk inndeling. Chelicerene til den australske arten "Aname atra" sett nedenfra De vel 300 kjente artene blir fordelt på ca. 40 slekter. Haukås skole. Haukås skole er en kommunal barneskole ved Breistein i Åsane bydel i Bergen kommune. Skolen har plass til 350 elever. Helldal skole. Helldal skole var en kommunal barneskole på Helldal i Fana bydel i Bergen kommune, som tok imot elever fra 1. til 7. trinn. Skolen hadde ca. 100 elever da den ble nedlagt i forbindelse med flyttingen til nye Sædalen skole, som åpnet i august 2010. Hill-sfære. En Hill-sfære er volumet rundt et himmellegeme, eksempelvis en planet, der legemet gravitasjonelt dominerer attraksjonen av satellitter, over andre større himmellegemer, eksempelvis en stjerne, som den selv befinner seg i en omløpsbane rundt. For at en planet skal beholde en måne må månen således ha en bane som ligger innenfor planetens Hill-sfære. Månen har i sin tur en egen Hill-sfære og hvert objekt innenfor denne avstanden vil kunne bli satellitter til månen, snarere enn til selve planeten. Med andre ord tilnærmes Hill-sfæren den gravitasjonelle sfæren der den har større gravitasjonell påvirkning på et mindre objekt sammenlignet med et annet større objekt. Dette ble definert av den amerikanske astronomen George William Hill, basert på arbeid av den franske astronomen Édouard Roche. Derfor kalles Hill-sfæren også for "Roche-sfæren". Hill-sfæren for Jupiter er det største området, med Jupiter i sentrum, der summen av de tre kreftene alltid er rettet mot Jupiter. Mer generelt er det sfæren rundt et sekundærlegeme i en bane rundt et primærlegeme hvor nettokraften er en sentripetalkraft rettet mot sekundærlegemet. Dermed beskriver Hill-sfæren i vårt eksempel den ytre grensen der et enda mindre objekt, eksempelvis en måne eller en kunstig satellitt, kan befinne seg i en stabil omløpsbane rundt Jupiter, snarer enn at bare havne i en egen elliptisk bane rundt Solen. Hill-sfæren strekker seg mellom lagrange-punktene L1 og L2 som ligger langs linjen gjennom de to legemenes sentrum. Regionen av gravitasjonell dominans for det andre legemet er minst i den retningen og fungerer dermed som den begrensende faktroen for størrelsen på Hill-sfæren. Utenfor denne avstanden vil et tredje objekt i en bane rundt det andre (for eksempel Jupiter) tilbringe i det minste en del av sin omløpsbane utenfor Hill-sfæren og ville suksessivt forstyrres av tidevannskreftene fra det sentrale objektet (for eksempel Solen) og etterhvert legge seg i en bane direkte rundt dette. "Roche-sfæren" bør ikke forveksles med Roche-lobe og Roche-grensen som også ble beskrevet av Roche. Roche-grensen er den avstanden hvor et objekt som holdes sammen kun av tyngdekraften begynner å gå i oppløsning på grunn av tidevannskrefter. Roche-lobe beskrive de grensene hvor et objekt i bane rundt to objekter vil bli fanget av det ene eller det andre. Formler og eksempel. Om massen på det mindre legemet (for eksempel jorden) er "m" og det befinner seg i en bane rundt et tyngre legeme (for eksempel Solen) med massen "M" og med en store halvakse "a" og en eksentrisitet "e" blir radien "r" på Hill-sfæren for det mindre legemet circa Om eksentrisiteten er ubetydelig (det mest tilfellet for stabiliteten i banen) blir det I eksempelet med jorden (5,97×1024 kg) kretser den rundt Solen (1,99×1030 kg) i en avstand på 149,6 millioner kilmeter. Hill-sfæren for jordens strekker seg altså ut til ca 1,5 millioner kilometer (0,01 AU). Månens omløpsbane, i en avstand av 0,384 millioner kilometer fra jorden, befinner seg altså med god margin innenfor området for jordens Hill-sfære og risikerer derfor ikke å bli dratt inn i en selvstendig bane rundt Solen. Regnet i omløpstid må alle stabile satellitter rundt jorden ha en kortere omløpstid enn syv måneder. Dette uttrykker forholdet når det gjelder volumet på Hill-sfæren sammenlignet med volumet på det andre legemets bane rundt den første. Mer spesifikt er forholdet av massene tre ganger forholdet mellom disse to sfærene. der formula_5 og formula_6 er tetthetene på henholdsvis det primære og det sekundære legemet, og formula_7 og formula_8 er deres radier. Den andre tilnærmingen begrunnes av det faktum at for de fleste tilfeller i solsystemet bruker formula_9 bli tilnærmet én (Jorden-månen er det største unntaket). Dette er praktisk fordi mange forskere i planetarisk astronomi arbeider med og husker avstanden i enheter av planeters radier. Den egentlige regionen med stabilitet. Hill-sfæren er i praksis bare en tilnærming og andre krefter (som strålingstrykk eller Jarkovski-effekten) kan til slutt forstyrre et objekt ut av sfæren. Dette tredje objektet bør også ha en såpass liten masse at ingen ytterligere kompikasjoner oppstår på grunn av dens egen gravitasjon. Detaljerte numeriske beregninger viser at baner ved eller rett innenfor Hill-sfæren ikke er stabile på lang sikt; Det virker som at stabile satellittbaner kun finnes innenfor 1/2 til 1/3 av Hill-radiusen. Regionen av stabilitet for retrograd omløpsbane på stor avstand fra det primære legemete er større enn området for direkte omløpsbane på stor avstand fra det primære legemet. Dette ble ansett å forklaer overvekten av retrograde måner rundt Jupiter, dog har Saturn en jevnere blanding av måner med retrograd og direkte bevegelse hvor årsakene synes være mer kompliserte. Flere eksempel. En astronaut kan ikke kretse rundt sitt eget romskip (med en masse på 104 tonn) der banen er 300 km over jorden ettersom Hill-sfæren kun er 120 cm i radius, noe som er mye mindre enn romferjen i seg selv. Faktisk må alle sfæriske objekt i en lav omløpsbane rundt jorden (der romskipene ferdes) ha en densitet omkring 800 ganger høyere enn bly for å romme i sin egen Hill-sføre, ellers kommer objektet ikke til å kunne støtte en omløpsbane. En sfæriske satellitt i geostasjonær omløpsbane vil trenge mer enn 5 ganger større densitet enn bly for å støtte sin egen satellitt, noe som tilsvarer 2,5 ganger osmiums densitet, det tyngste naturlig forekomne grunnstoffet på jorden. Bare ved to ganger den geostasjonære avstanden kan en sfære av bly muligens støtte sin egen satellitt. Ettersom månen er tre ganger lengre unna enn den avstanden som trengs for månens densitet (tre ganger den geostasjonære avstanden) er omløpsbaner rundt månen mulige. Innen solsystemet er planeten med den største Hill-radien Neptun med 116 millioner km (0,775 AU). Den store avstanden fra Solen kompenserer mer en kompenserer for den lave massen i forhold til Jupiter (hvis Hill-radie er 53 millioner km). En asteroide fra asteroidebeltet kan ha en Hill-sfære opp mot  km (for 1 Ceres), men dette avtar raskt med massen på asteroiden. For asteroiden (66391) 1999 KW₄, en Merkurkryssende astroide som har månen (S/2001 (66391) 1), er Hill-sfæren kun 22 km i radius. Utledning. En ikke-streng, men begrepsmessig korrekt utledning av Hill-radien kan gjøres ved å sette likhetstegn mellom omløpshastigheten av et objekt rundt et tyngre legeme (for eksempel en planet) og omløpshastigheten til planeten rundt stjerneverten. Dette er den radien der gravitasjonskraften fra stjernen er omtrent like stor som den fra planeten. Australia under Sommer-OL 1972. Australia under Sommer-OL 1972. 177 sportsutøvere, 148 menn og tjueni kvinner fra Australia deltok i 21 sporter under Sommer-OL 1972 i München. Australia ble sjette beste nasjon med åtte gull-, sju sølv- og to bronsemedaljer. Dennis Green var flaggbærer under åpningsseremonien. Zikk-Zakk. "Zikk-Zakk" var et norsk musikkprogram som gikk på NRK-TV fra 1981 til 1984. Programmet tok for seg musikksjangere som Pop, rock og New Wave og gikk hver tredje uke det første året (fra 1982 to ganger per måned). Det hadde vekselvis form som et magasinprogram, og som innkjøpt konsertprogram. "Zikk Zakk" hadde ingen programleder den første tiden. Gruppa ZOO var både forgrunnsfigurer og programverter i den første sendingen. Fra 1982 var Ivar Dyrhaug fast programleder og i 1984 Petter Nome. «Great Galley». «Great Galley» er det siste klinkbygde storskipet i den engelske Royal Navy, sjøsatt i 1515, ombygd til kravell i 1523. Etter ombyggingen fra et åredrevede krigsskip betegnet som en galeass til et seilskip fikk skipet et nytt navn, «Great Bark», i 1542. I 1547 ble skipet omdøpt til «Edward» etter Henrik VIIIs død og hans sønn med navnet Edvard overtok kongetittelen. Dette skipet hadde en lang karriere fra 1515 til 1562 før det forsvant i Woolwich, London, etter 48 års tjeneste. Som galeass. Som en "galeass" var «Great Galley» ikke det første kombinasjonsfartøy for ro og seil for den engelske marinen som hadde eksperimentert med to mindre galeaser, «Sweepstake» og «Mary Fortune», i 1497 med linjene for undervannskroget tatt fra den venetianske galeitypen "«galea di Fiandra»", store galeier for den luksuriøse handelsruten mellom Venezia og Flandern. Disse kravellbygde galeiene for fredelige sysler som luksusfrakt er også kjent som "galea grossa" eller «stor galei» siden 1294, som kunne være på 46 meter lengde med lastekapasitet på 250 tonn i begynnelsen på 1500-tallet med 180 årer i årearrangementet «alla sensile» med tre årer per. gruppe på tre roere. På hver side av en galea grosse som er forgjengeren for den kjente skipstypen galeassen som gjorde seg udødelig etter deres avgjørende innsatsen under slaget ved Lepanto i 1571, var det tretti grupper hver på tre roere, dermed 90 årer på den ene siden. Byggingen av de to engelske galeasser, «Sweepstake» og «Mary Fortune», var et eksperiment av den kongelige marinen på Portsmouth i 1497 som måtte ha blitt kronet med suksess. På disse skipene var det skåret ut årehull fra hoveddekket for 60 årer på førstnevnte og 80 årer på den andre, muligens var kjøllengden på disse to skipene på knapt mer enn 60 fot ettersom deres deplasement er oppgitt på 80 tonn. Det mye større «Great Galley» på 800 tonn i deplasement som var bygd og sjøsatt i 1515, var nesten bare beskrevet av utenlandske representanter som hadde observert dette skipet, omtalt som en «stor galeass» med 120 årer og 207 skyts. Det har også blitt nevnt at det var 160 årer. Den eneste engelske beskrivelsen av utseendet og utstyret på galeassen er om et klinkbygd skip med fire master, 120 årer og 97 kanoner. Dimensjonene på storskipet er ikke presist kjent, men det er antatt at det kan være på 100 engelsk fot i kjøllengde og 25 fot i bredde med store overbygninger som for- og akterkasteller. Seilriggingen som hadde blitt beskrevet av en venetianer, skulle være på fire master med tre mastekurver og en ekstra mastekurv på stormasten samt åtte mersseil eller råseil. Over hoveddekket med roere hadde venetianeren omtalt et slett dekk fra stevn til stevn, betegnet som «ingaridata», som muligens ment «dekket med markiser», deretter overbygninger forut og akterover. 14 tyngre skyts var montert på dette slette dekket, syv på hver side, og det skulle være mellom 87 og 207 skyts. Venetianeren som hadde beskrevet dette skipet, skal ha påstått at «Great Galley» var minst tre ganger så stor som en venetiansk krigsgalei som var mellom 36 og 40 meter langt og 5 meter bredt. Den venetianske krigsgaleien var aldri så stor som en galea grossa eller en galeass. Han hevdet også at det kunne være minst ett tusen mann ombord på dette skipet som muligens benyttet «alla sensile» årearrangementet med én roer per åre. Men galeassen som var sjøsatt og gitt navn av dronning Katarina under denne historiske seremonien som for første gang hadde en kvinne i hovedrollen, skulle meget raskt få dårlig rykte i den engelske flåten. Til tross for sine egenskaper under seilas med et undervannskrog utformet for stor hastighet, var dette skipet meget tungt å ro for roere, og det var et stort problem med lekkasjer gjennom bordlegningen. I slutten kunne bare frivillige gå om bord på dette storskipet. En massiv ombygging fra klink til kravell fant sted bare syv år etter sjøsettingen for å rette opp disse alvorlige svakheter i skrogkonstruksjonen. I tjeneste. Ved sjøsettingen i 1515 gav den engelske dronning Katarina av Aragon skipet det offentlige navnet, «Princess Mary», som av og til var forvrengt til «Mary Imperial» i offentlige dokumenter. I den forrige krigen mot Frankrike hadde de engelske flåtestyrkene problemer med den franske galeiflåten under kommando av Pregent de Bidoux som hadde beseiret den engelske admiral Sir Edward Howard i 1513. Som et effektiv mottiltak bygde Henrik VIII den egenutviklede galeassen i flere omganger fram til 1546. «Great Galley» ble aldri etterfulgt av liknende galeasser i ettertiden, muligens som et resultat av erfaringene med dette storskipet. De større galeasser av nyere dato som «Grand Mistress» og «Anne Gallant» hadde en forkastell med ét dekk og et halvdekk, men aldri mer enn 450 tonn i deplasement. Etter ombyggingen til kravell var «Great Galley» et av de viktigste krigsskipene for beredskap i krigstid, ved en anledning skulle arbeidet bare ta tretti dager for å forberede skipet for aktiv tjeneste. I 1542 ble galeassen ombygd til et seilskip som den første av en rekke ombygginger på de engelske galeaser fram til 1547, omdøpt med navnet «Great Bark». Etter denne ombyggingen skulle seilskipet bli en større suksess enn tidligere med et mye mindre deplasement ned til 500 tonn og større bestykning også på hoveddekket. Etter den siste ombyggingen fortsatte storskipet sin tjeneste i Tudor-tiden for 19 år, først som «Great Bark», deretter som «Edward» fra 1547. Storskipet hadde sett strid få ganger i sin lange karrieren, blant annet slaget på Solent mellom den engelske flåten på 80 skip og den franske invasjonsflåten på 200 skip i 18. juli 1545. I 1562 ble «Edward» utrangert og sendt til Woolwich der det forsvant ut av historien. Som seilskip. «Great Bark» begynte sin karriere som et seilskip etter ombyggingen i 1542-43, og meget interessert nok var kalt «Great Galleon» året etterpå. Etter Henrik VIIIs død i 1547 ble skipet omdøpt til «Edward» etter Edvard VI overtok kongetittelen. Med et deplasement på bare 500 tonn sammen med det samme undervannskroget som tidligere skulle dette skipet bli meget hurtigseilende og en stor suksess som et seilskip, også betegnet som en galeon i ettertiden. På Anthonyrollen fra året 1546 over samtidige krigsskip i den engelske marinen med illustrasjoner av hver enkelte skip samt fortegninger over deres dimensjoner, besetninger, bestykning og utstyr er dette skipet illustrert for ettertiden som det femte i rollen. Det hadde fire kanonporter gjennom siden langs hoveddekket, et akterkastell med kun to dekk og et forkastell med et dekk og et mindre dekk i tillegg. Det har blitt beskrevet som en karakk, men er egentlige ikke av denne skipstypen til tross for utseendet på den eneste tegningen av «Great Bark» som er bevart. Det hadde fire master. I forbindelsen med ombyggingene av de engelske galeasene startet engelskmennene de første eksperimenter innenfor skipsbyggingen om å utvikle en ny hurtigseilende skipstype for ferdsel over lange avstander. «Edward» som hadde vært kalt en gallion allerede bare ett år etter ombyggingen til seilskip, kan være det første skrittet mot den egenutviklede engelske galeonstypen med lange, smale skrog med lavere for- og akterkastell i møte med den spanske galeonen som var blitt den sterkeste skipstype for krig fra år 1550. Den spanske galeonen var også utviklet i forbindelse med galeibyggingen i Middelhavsområdet. Det er mulig at denne klinkbygde galeassen i 1515 som var et resultat av et eksperiment mellom innfødte skipsbyggingstradisjon og venetianske skipsteknologi i deres galeitypen "galea grossa" ved 1497, hadde dannet grunnlaget for utviklingen av den elisabethanske gallionen som den første gallion av sin type i 1543. Med disse hurtigseilende gallioner som også fungerte som gode artilleriplattformer, vant England kampen mot den spanske armadaen i juli 1588. Med seieren skulle England bli en av de største sjømaktene i historien. «Edward» var sist nevnt på flåtelistene i 1560 med en bestykning på 50 skyts, da hadde dette skipet vært innlemmet i den elisabethanske marinen siden 1558, og dermed hadde tjente to konger og to dronninger i det engelske kongedømmet. I 1562 ble skipet tatt ut av tjeneste og sendt til Woolwich. Ved et vrakfunn i 1912 var det først trodde det kan være «Great Galley» fordi skipsvraket var ombygd fra klink til kravell, men det er nå sannsynlige at dette vraket var «Sovereign» som var tatt ut av flåtelistene i 1523. Dessverre er alle vrakrester etter dette funnet borte for ettertiden. Kristian Horntvedt. Kristian Horntvedt (født 3. mars 1982) er en norsk langrennsløper. Han ble verdensmester for juniorer på 10 km både i 2001 og 2002. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 11. desember 2002, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 11. plass i klassisk sprint fra 2002. Kristian er sønn til Tom Horntvedt som selv var en habil langrennsløper og som var løypesjef under NM på ski 2010 i Stokke. Bryaxis. Byste av Serapis. Romersk kopi av originalen til Bryaxis. Bryaxis (4. århundre f.Kr.) var en billedhugger fra det antikkens Hellas. Han antas å være fra Karia, men kan være fra Athen. Han samarbeidet med Scopas og Leochares om mausoleet i Halikarnassos. Han er mest kjent for to statuer, en av Apollo ved Daphne ved Antiokia, og en av Serapis i Alexandria. Apollo-statuen var av forgylt tre og marmor og er kjent gjennom mynter. Den hellenistiske gudestatuen av Serapis i Alexandria var mørk blå, laget av sjeldne metaller og edelstener. Abraham César Lamoureux. a> med rytterstatuen av Christian V. Abraham César Lamoureux (født før 1669, død 1692) var en franskfødt billedhugger. Han er mest kjent for sitt virke i Danmark og rytterstatuen av Christian V. Lamoureux kom fra Sverige og fikk ansettelse som hoffbilledhugger ved det danske hoffet til Christian V i 1681. Rytterstatuen av Christian V er Lamoureux` hovedverk og Nordens eldste rytterstatue. Roar Hjelmeset. Roar Hjelmeset (født 28. juni 1977) er en norsk tidligere langrennsløper, nå langrennstrener. Han er yngre bror av den mer meritterte Oddbjørn Hjelmeset. Han har deltatt i ett renn i verdenscupen i langrenn. Det var i klassisk sprint i Drammen 11. mars 2003 hvor han ble nr. 42. hans beste resultat fra NM er 23. plass på sprinten 6. april 2002 på Vang. Etter 2005-sesongen la han opp og ble trener. Roar Hjelmeset ble i 2008 trener for det norske juniorlandslaget i langrenn. Fra sommeren 2011 ble han trener for det norske landslaget i kvinnesprint. Hjelmeset er fetter til spydkasteren Bodil Hjelmeset. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Heidi Weng. Heidi Weng (født 20. juli 1991) er en norsk langrennsløper. Hun representerer IL i BUL, tidligere for. Hun ble verdensmester for juniorer på stafett i 2010, og tok i samme mesterskap også sølv i det individuelle rennet over 10 km. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn 21. november 2009, og hennes beste individuelle verdenscup-plassering er en 2. plass mini-touren i Falun i 2012. I april 2010 vant hun kvinneklassen i det ekstreme skirennet Horgi opp på Voss. Samme år fikk hun også sølv på 10 km skiathlom (2x5 km med skibytte) og gull på stafett under junior-VM på ski i Hinterzarten. I januar 2011 deltok hun i junior-VM på ski i Estland. Her vant hun gull på 10 km skiathlom, fikk bronse på 5 km fristil, bak Ragnhild Haga og Kari Øyre Slind, og gull på stafett. Karma (sang). Karma er en sang av det amerikanske progressiv/power metal-bandet Kamelot. Sangen ble først utgitt på bandets femte studioalbum; "Karma" fra 2001. Handlingen er om en rik konge som er gammel og nær døden, og han innser at tilslutt så spiller det ingen rolle hvem du er, man må alle stå til ansvar for det man har gjort, og møte sine synder. Han har erobret og drept, og vet at han må stå til rette for sine gjerninger, og ønsker nå å bytte bort sitt kongerike for en bedre karma. Erik Tunstad. Erik Tunstad (født 1954) er en norsk forskningsjournalist, programleder i radio, høgskolelektor og fagbokforfatter. Tunstad er utdannet biolog og skrev hovedoppgave (cand.scient.) innen økologi på en oppgave om "Tegefaunaen i en usprøytet eplehage, og i dens viktigste omgivende vegetasjon". I 1985 begynte begynte han å jobbe med forskningsjournalistikk. Tunstad har vært radiojournalist og programleder i Verdt å vite i årene etter at programmet gikk fra ukentlige til daglige sendinger. Fra 2002 var han første fagredaktør for nettstedet forskning.no. Han var redaktør i forskning.no inntil han i 2009 gikk over til en stilling som høgskolelektor i naturvitenskap ved Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Vestfold. Han har særlig markert seg som formidler av evolusjonsteori overfor allmennheten. Tunstad har skrevet en rekke fagbøker. Han var en av initiativtakerne til stiftelsen av organisasjonen Skepsis og redigerte foreningens tidsskrift med samme navn mellom 1991 og 2002. Han har skrevet boka "Darwins teori – 400 år med evolusjon". Sammen med Nils H. Fløttre utgav han et læreverk i naturfag som har kommet i flere utgaver siden 1994. Yle Fem. Yle Fem er den svenskspråklige fjernsynskanalen til Finlands statlige selskap for fjernsyn og radio, YLE. Kanalen er en del av programtilbudet til programenheten Svenska YLE og deler kanalplass med svenske SVT World i store deler av det finske marknettet. Yle Fem har en finlandssvensk og nordisk profil. Kanalen sender nyheter, fakta- og aktualitetsprogram, barneprogram, sport, kultur og underholdning. I 2008 var sendetiden 3104 timer, dvs gjennomsnittlig 8,5 timer i døgnet. I Yle Fem sendes mange nordiske samproduksjoner, og kanalen har et stort tilbud av nordiske og europeiske filmer. De svenskspråklige programmene tekstes til finsk, med unntak for nyheter og barneprogrammer. Yle Fem het inntil mars 2012 FST5 (Finlands Svenska Television). Senatorvalget i Florida 2010. Floridas valg til USAs senat 2010 er kongressvalg som avholdes 2. november 2010 i den amerikanske delstaten Florida. Den sittende senatoren George LeMieux har bestemt seg for ikke å stille til gjenvalg. Valget blir sett på som et av de mest spennende, på grunn av usikkerheten om hvem som vil vinne. Floridas sittende guvernør Charlie Crist annonserte at han vil stille til valget som uavhengig, da det ble klart at han mest sannsynlig ikke ville vinne partiets nominasjon. Marco Rubio ledet på meningsmålinger med rundt 20-30% på Crist etterhvert. Rubios kandidatur blir blant annet støttet av Tea Party-bevegelsen og konservative krefter, mens Crist er en mer moderat politiker, som var for presidentene Bush og Obamas finansielle redningspakke. Primærvalgene til Demokratene og Republikanerne vil bli avholdt 24. august. Olav Ekeland. Olav Ekeland (født 15. oktober 1910 i Brooklyn, New York, død 23. august 1992) var en norsk prest og teolog. Han var sønn av sjømannsprest, senere prost i Asker og Bærum prosti, John Ekeland og Rachel, født Haakonsen. Familien flyttet i 1918 fra New York til Risør og senere til Kristiansand, Børsa og Laksevåg, der faren virket som prest. Han var gift med Gunvor Margrethe, f. Hilland, og er far til Jon Arild Ekeland, Gunnar Johannes Ekeland, Tor-Johan Ekeland og Olav Rune Ekeland Bastrup. Utdanning og virke som prest. Han ble cand.theol. ved det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo i 1939, og ble ordinert til prest i 1941 i Bergen domkirke av biskop Andreas Fleischer. Han virket som sekretær for biskopen i Bjørgvin bispedømme og senere som hjelperest i St. Olavs menighet i Bergen og i Fana med tjenestested i Storetveit. I 1947 ble han hjelpeprest i Borgund med tjenestested i industristedet Langevåg. I 1954 ble han sokneprest i Hjørundfjord og i 1970 sokneprest i Trefoldighet menighet i Arendal og prost i Arendal prosti. Som pensjonist fra 1978 var han aktiv som vikarprest i lengre perioder på bl.a. Svalbard. Annen virksomhet. Ekeland hadde tidlig en pasifistisk overbevisning og deltok under andre verdenskrig i det sivile luftvern i Bergen. Ekeland var lokalpolitisk aktiv i skolepolitikk, sosialpolitikk og distriktspolitikk. Han var skolestyreformann og varaordfører i Hjørundfjord da kommunen ble nedlagt og slått sammen med Ørsta i 1964. Etter kommunesammenslåingen var han medlem av Ørsta kommunestyre som representant for Venstre. Han var i flere år timelærer i religion ved Volda lærarhøgskule og ved Volda gymnas. Han var i flere perioder kretstyreformann i Sunnmøre og Aust-Agder kretser av Den norske sjømannsmisjon. Han deltok også aktivt i sosialt arbeid gjennom avholdsorganisasjonen Blå Kors. Norsk Arkivråd. Norsk Arkivråd er en norsk interesseorganisasjon for arkivfaget som ble etablert i 1961. Organisasjonen har til formål å arbeide for effektiv organisering av arkivarbeidet i offentlige og private organ og bedrifter samt å arbeide for å skape forståelse for arkivarbeidets viktige funksjon. Norsk Arkivråd er en landsdekkende organisasjon. Medlemmene er fra både privat og offentlig sektor, og er interessert i og arbeider med dokumenthåndtering og arkivfaglige spørsmål. Norsk Arkivråd arbeider for å styrke bevisstheten rundt dokumenthåndtering og arkivdanning. Organisasjonen har kontakt med relevante miljøer både nasjonalt og internasjonalt, og er høringsinstans i arkivrelaterte saker. Norsk Arkivråd arbeider for en stadig bedre utdanning og opplæring av de som jobber med arkiv og dokumenthåndtering, og har et omfattende kurs – og seminartilbud. Organisasjonen eier og driver Arkivakademiet i samarbeid med Riksarkivaren. Arkivakademiet er et høyskolegodkjent arkivstudium. Medlemmene kan søke stipend til utdannings- og utviklingsarbeid i arkivfaget. Norsk Arkivråd gir støtte til utvikling av arkivfaglige læremidler, her kan en få støtte til å utgi alt fra artikler til bøker. Fire ganger i året utgis det arkivfaglige tidsskriftet Arkivråd. Kargilik. Kargilik eller Yecheng (kinesisk: 叶城县; pinyin: "Yèchéng Xiàn"; uigursk: قاغىلىق ناھىيىسى / "Kağilik Nahiyisi") er et fylke i prefekturet Kashgar i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Fylkets hovedsete er den gamle byen Yecheng (eller Karghilik). Samferdsel. Kinas riksvei 219 fører fra Kargilik til Lhazê i den autonome region Tibet. Kinas riksvei 315 løper gjennom området. Den fører vestover fra Xining i provinsen Qinghai til Kashgar (Kashi) i Xinjiang. Rutog. Rutog (kinesisk: 日土县; pinyin: "Rìtǔ Xiàn") er et fylke i prefekturet Ngari i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Saltvannssjøen Banggong Co ligger i området. Samferdsel. Kinas riksvei 219 løper gjennom området. Den fører fra Kargilik i den autonome region Xinjiang til Lhazê i Tibet. Zhongba. Innflyttede kineseres butikker i Zhongba Zhongba eller Tingkye (kinesisk: 仲巴县; pinyin: "Zhòngbā Xiàn") er et fylke i prefekturet Xigazê i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 219 løper gjennom området. Den fører fra Kargilik i den autonome region Xinjiang til Lhazê i Tibet. Referanser. Zhongba Saga (Shigatse). Kinesisk handlegate i småbyen Saga Saga (kinesisk: 萨嘎县; pinyin: "Sàgā Xiàn") er et fylke i prefekturet Shigatse i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 219 løper gjennom området. Den fører fra Kargilik i den autonome region Xinjiang til Lhazê i Tibet. Ngamring. Ngamring eller Angren (kinesisk: 昂仁县; pinyin: "Ángrén Xiàn") er et fylke i prefekturet Shigatse i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 219 løper gjennom området. Den fører fra Kargilik i den autonome region Xinjiang til Lhazê Tibet. Referanser. Ngamring I'm Looking Over a Four Leaf Clover. «I'm Looking Over a Four Leaf Clover» er en amerikansk sang fra 1927, skrevet av Harry M. Woods (melodi) og Mort Dixon (tekst). Art Mooney & His Orchestra spilte inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen MGM 10119 B Sangen ble en hit for Mooney og ble i høy grad popularisert av ham. Son's of Ben, den offisille supportergruppen til Major League Soccer's Philadelhpia United har tatt i bruk den som én av sine fotballsanger. Norske versjoner. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Lykkekløver». Holts Trekkspillkvartett m. sang Einar Holt har spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen His Master's Voice A.L. 2994 i 1949. Freddy Kristoffersen har skrevet en annen norsk tekst. Den har tittelen «Alle behøver en lykkekløver». Utgitt på LP-platen "Alle behøver en lykkekløver" (Philips 6327 077) i 1982. Lindholm slott. Lindholm slott lå i Bare herred ved Børringesjøen (svensk Börringesjöen), i det sydvestlige Skåne som den gang var en del av Danmark. Borganlegget. Borgen har ligget ute i våtmarken omgitt av en ytre vold og en voldgrav. Ringmuren synes knapt mere i landskapet men har ved arkeologiske undersøkelser vist seg å være oppimot 3,5 m tykk. Muren danner en firkant på 40 x 50 m. I den vestlige muren finnes rester av et porttårn, og i den norodøstlige hjørnet likeledes et senere tilføyet tårn. Mitt i borggården finnes restene etter kjernetårnet som måler 10 x 9,7 m med 2,1 m tykke murer. Ved Carl von Linnés besøk under sin skånske reise, skrev han at tårnet tidligere hadde stått til 30 alens høyde, hvilket svarer til ca. 18 m. Sammenlignet med andre liknende danske tårn fra middelalderen gjør høydeangivelsen rimelig. Mot borggårdens sydmur lå salsbygningen som innvendig målte 7,1 x 34 m. Den har trolig hatt to etasjer. Litt av husets standard kan man fornemme i funnene av fargede glassruter, og med tanke på at huset innimellom har vært kongelige bosted, må man anta at komfort og luksus har vært tilstedeværende. I den stenbelagte borggården har det trolig vært flere mindre hus. En bakerovn som ble funnet nord for salsbygningen, har formentlig vært installert i et bakeri. Historie. Myntfunn dokumenterer at Lindholm er oppført omkring 1300. Byggherren var Erik Menved, og den sterke borgen var et ledd i denne krigerkonges maktpolitikk. Lindholm blir i 1339 gitt til kong Magnus Eriksson i forbindelse med kompliserte transaksjoner i det kongeløse Danmark etter Christoffer IIs død. Senere kom Lindholm og hele egnen til den danske krone, og slottet nevnes i den følgende tid som et av de vigtigste i Skåne, ikke minst på grunn av den sterke befestningen. I 1395 brukte Margrethe 1. slottet til fredsforhandlinger med den avsatte kongen av Sverige Albrecht av Mecklenburg, som var blitt tvunget til å oppgi tronen til fordel for henne. Fredsforhandlingene varte i 16 dager og var så velbesøkt, at noen av deltakerne måtte overnatte i telt. Før forhandlingene hadde kong Albrecht og sønnen Erik sittet i fangenskap på Lindholm i nesten syv år, etter at han i 1389 hadde tapt slaget ved Falköping. Margrethe var under fangenskapet de facto regent av Sverige. Admiral Jens Holgersen Ulfstand hadde fra 1486 Lindholm slott i forlening, men i løpet av det 15. århundre mistet slottet sin betydning, og ble i det 16. århundre revet ned blant annet for å skaffe byggemateriale til Malmøhus. Borgstedet skal ha tjent som jaktslott frem til Christian IVs tid. Tett på slottsruinen på en halvøy i Børringesjøens nordlige del, ligger den såkalte Dronning Margrethe Vold, som er restene av en forhistorisk borg. Nikolaos Plastiras. Nikolaos Plastiras (født 4. november 1883, død 26. juli 1953 i Athen, Hellas) var en gresk general og politiker som ble utnevnt til statsminister i Hellas i hele tre omganger. Han hadde et rykte som en svært distingvert soldat som ble kjent for sitt personlige mot. Han hadde tilnavnet «O Mavros Kavalaris» ("The Black Horseman") under den gresk-tyrkiske krigen som varte mellom 1919 og 1922. Etter det greske nederlag i denne krigen gjennomførte han sammen med en rekke andre greske offiserer et statskupp mot den daværende sittende kongen Konstantin I av Hellas og hans regjering. Den militær-ledede regjeringen styrte i Hellas frem til januar 1924, da makten ble overlevert til en folkevalgt nasjonalforsamling, som senere erklærte den andre selvstendige Republikken Hellas. For å avverge fremveksten av det rojalistiske Folkepartiet og deres planlagte gjeninnføring av det greske monarkiet, så ledet han to kuppforsøk til i 1933 og 1935. Begge disse statskuppene mislyktes og han ble tvunget til å flykte fra Hellas og han levde de neste årene eksil i Frankrike. Under Aksemaktene sin okkupasjonen av Hellas under den andre verdenskrig var han den nominelle lederen av en gresk motstandsgruppe, selv om han fremdeles bodde i eksil i det franske Marseille. Etter at den andre verdenskrigen var over, vendte han tilbake til Hellas og fungerte som en sentrumsorientert statsminister i tre omganger, ofte satt han i en koalisjon med det politiske partiet Venstre. I hans to siste regjeringer, forsøkte han å lege splittelsen som lå og ulmet i det greske samfunnet som følge av den greske borgerkrigen, men dette forsøket var i stor grad mislykket. Ved statskuppet i 1922 hadde han den militære graden oberstløytnant. Han hadde støtte fra militæret og det meste av den greske befolkningen. Revolusjonen tok raskt kontroll over hele Hellas og kong Konstantin ble tvunget til å gå av. Etter statskuppet hadde de nye lederne mange utfordinger som de måtte ta seg av og de måtte ta hensyn til i at Hellas hadde en mer eller mindre ødelagt økonomi, landet var internasjonalt svært isolert og i tillegg var internt splittet. Etter parlamentsvalget i desember 1923 der den nye nasjonalforsamlingen ble valgt, trakk han seg fra hæren den 2. januar 1924 og han valgte å pensjonere seg, både fra militæret og det politiske liv. Cornelius Castoriadis. Cornelius Castoriadis (gresk: Κορνήλιος Καστοριάδης, "Kornilios Kastoriadis"; født 11. mars 1922 i Konstantinopel, død 26. desember 1997 på grunn av komplikasjoner etter en hjerteoperasjon) var en gresk filosof, økonom og psykoanalytiker. Var forfatter av boken The Imaginary Institution of Society. Han utviklet sin interesse for politikk etter at han kom i kontakt med marxistisk tenkning og filosofi i en alder av 13 år. Hans første aktive engasjement i politikken skjedde i 1937, da han ble med i den athenske ungdomspartiet Kommunistisk Ungdom (Kommounistiki Neolaia). I 1941 ble han medlem av kommunistpartiet (KKE) bare for å forlate dette partiet mindre enn ett år senere for å bli en aktiv trotskist. Han hevdet flere ganger iløpet av 1950-tallet at Sovjetunionen ikke var noen kommunistisk stat, men heller en byråkratisk stat, og at landet fungerte som en kontrast til de vestlige makter og deres sentraliserte makt-apparat. Manolis Glezos. Manolis Glezos (gresk: Μανώλης Γλέζος; født 9. september 1922 i landsbyen Apiranthos på Naxos) er en venstreorientert gresk politiker, forfatter, og motstandsmann som ble kjent over store deler av verden, særlig for sin deltagelse mot aksemaktene under den andre verdenskrig. Under aksemaktene sin okkupasjonen av Hellas jobbet han for det greske Røde Kors samtidig som han aktivt var involvert i motstandskampen mot nazi-Tyskland. Han ble arrestert av den tyske okkupasjonsmakten for første gang den 24. mars 1942, og da ble han utsatt for fengsling og tortur. Som et resultat av denne behandlingen ble han alvorlig rammet av tuberkulose. Han ble arrestert igjen den 21. april 1943, denne gangen av den italienske okkupasjonsmakten og tilbrakte tre måneder i fengsel. 7. februar 1944 ble han arrestert igjen, denne gangen av greske nazi-kollaboratører. Han tilbrakte da nesten syv og en halv måned i fengsel, før han endelig slapp unna den 21. september 1944. I 1948, midt under den greske borgerkrigen, ble han stilt for retten for hans politiske overbevisning og dømt til døden flere ganger av en høyreorientert regjering. Imidlertid ble hans dødsstraff ikke fullbyrdet på grunn av mye internasjonalt ramaskrik. Alle hans dødsstraffer ble redusert til en livstidsdom i 1950. Selv om han fortsatt satt fengslet, ble Manolis Glezos valgt inn som medlem av det hellenske parlamentet i 1951, under flagget til Det forente demokratiske Venstre, også kjent som EDA (gresk: Ενιαία Δημοκρατική Αριστερά, ΕΔΑ). Han ble omsider løslatt fra fengsel den 16. juli 1954. Den 5. desember 1958 ble han arrestert igjen og denne gangen ble han dømt for spionasje mot Hellas. Dette var en vanlig unnskyldning for forfølgelsen av tilhengerne av det politiske venstre under den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen. Etter det greske statskuppet den 21. april 1967 ble Glezos arrestert sammen med flere andre politiske ledere. Under det påfølgende militær-regimet til oberstene satt han enda fire år i fengsel og påfølgende eksil og ble løslatt igjen i 1971. Bortsett fra hans politiske arbeid har Glezos oppfunnet et system for å hindre flom, bekjempe erosjon og bevare de underjordiske sjøterritoriene. For hans bidrag til demokrati, geologisk vitenskap og lingvistikk ble han utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Patras, Aristotelesuniversitetet i Thessaloniki og Athens tekniske universitet og Det nasjonale og kapodistriske universitet i Athen. Han ble også tildelt Lenins fredspris i 1963. I mars 2010 deltok Glezos i en protestdemonstrasjon i hovedstaden Athen, da politiet sendte tåregass rett inn i ansiktet hans. Han ble båret bort hardt skadd etter det. Barychelidae. Barychelidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører den forholdsvis primitive gruppen Mygalomorphae. Utseende. Små til middelsstore (5-20 mm), kraftige, gjerne mørke edderkopper med kraftige bein. Kroppen er fint hårkledt. Øynene sitter samlet i det lite område oppe på forkroppen. Levevis. Disse edderkoppene lever, i likhet med mange andre Mygalomorphae, i utgravde ganger som vanligvis er lukket med et hengslet lokk av silke. Disse gangene kan ligge på litt uvanlig steder, som i fjæra eller gravd ut i råtten ved. Noen av artene kan lage lyd ved stridulering, men disse lydene er knapt hørbare for mennesker. Utbredelse. Familien er utbredt over hele Jorden unntatt i Nord-Amerika, Europa og det nordlige Asia. Den er godt representert på øyer som Madagaskar og Ny-Kaledonia. Radio Vega. Radio Vega er en svenskspråklig radiokanal i Finlands statlige selskap for fjernsyn og radio, YLE. Kanalen er en del av programtilbudet til Svenska YLE. Den er for voksne finlandssvensker og har et sterkt regionalt innslag. Programtilbudet spenner over nyheter, samfunnspørsmål, kultur og underholdning. Capri-Fischer. «Capri-Fischer» er en tysk schlager med melodi av Gerhard Winkler og tekst av Ralph Maria Siegel. Historie. Sangen ble skrevet i 1943. Spilling av den på radio ble forbudt, da US Army allerede hadde landet på Capri. Den første tolkning av sangen og på 78-plate var med sangeren Magda Hain. Hun ble oppdaget av Gerhard Winkler og var kjent for sin klokkeklare koloratursopran. I mai 1947 i daværende SBZ ble en 78-plate utgitt av selskapet Amiga med Kurt Reimann som sanger. I Vestsonen og den unge Bundesrepublik Deutschland ble sangen kjent gjennom Rudi Schuricke i 1949. I Sveits ble også en innspilt tolkning med Gretl Rat populær. Det er også skrevet en islandsk tekst med tittelen «Fiskimianni ljod frá Capri». Svarvar Larusson med Sy-We-La kvintetten spilte den inn 6. juni 1952. Mottakelse. Sangen fremstår som et eksempel på tyskernes lengsel etter Italia, som fant sitt uttrykk i tallrike romantiske slagere allerede under den andre verdenskrig og i Wirtschaftswunder-eraen, som muliggjorde at flere vesttyskere for første gang kunne foreta ferieturer til Middelhavet. Flere senere tyske slagere har fulgt «Capri-Fischer»s prototypisk fastsatte skjema, som derved ble forfaderen til en egen genre som flere hittolkere har pleiet frem til i dag. «Capri-Fischer» har selv blitt en evergreen og har til i dag vært på repertoaret til kunstnere som G.G. Anderson, Die Flippers, Peter Krauss, Max Raabe, Victor Torriani og Ewald Wandas. Max Raabe forteller at hans Palastorchester tok opp sangen på sitt repertoar på grunn av et spesielt ønske fra tidligere forbundskansler Helmut Kohl. «Capri-Fischer» skal også tilhøre yndlingsmusikken til tidligere forbundskansler Gerhard Schröder. På nordsjøøya Sylt lød sangen fremfor alt i 1950- og 1960-årene som felles lovprisning av solnedgangen blant et flertall av gjestene på Westerländer Promenade. Norske versjoner. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Bella, Bella Marie». Radio X3M. Radio X3M ("Radio Extrem") er en svenskspråklig radiokanal i Finlands statlige selskap for fjernsyn og radio, YLE. Kanalen er en del av programtilbudet til Svenska YLE. Radiokanalens målgruppe er ungdom og unge voksne. Programtilbudet har et sterkt innslag av populærmusikk og spesialmusikk. HTC Max 4G. HTC Max 4G er en Windows Mobile-basert mobiltelefon fra HTC. Den er utseendemessig lik HTC Touch HD. Dette er den første HTC Touch-telefonen som støtter både GSM og WiMAX (noen ganger kalt 4G). Den var opprinnelig tiltenkt det russiske markedet, der den ble lansert av den russiske teleoperatøren Yota, men den er også lansert i Storbritannia. Den har resistiv berøringsskjerm på 3,8 tommer. Menysystemet er HTCs TouchFLO 3D, og kameraet er på 3,2 megapiksler. Den håndterer også Voice over IP via WiMAX. Eksterne lenker. Max 4G Institute for Scientific Information. Institute for Scientific Information (ISI) er et amerikansk selskap mest kjent for bibliometriske analyser av vitenskaplige tidsskrift. Selskapet ble grunnlagt i 1960. Etter at det ble kjøpt opp av Thomson-konsernet i 1992, ble det omtalt som Thomson ISI'", og er nå en del av Thomson Reuters. ISI oppdaterer databaser over siteringsfrekvens i 14000 vitenskaplige tidsskrift. Dette blir benyttet til å beregne enkeltforskeres og tidsskrifters innflytelse ("impact factor"). En av selskapets mest kjente indekser er "ISI higly cited researcher" som identifiserer verdens 250 mest innflytelsesrike forskere innen hvert av 21 forskningsfelt. Børringe kloster. Børringe kloster var et kloster ved Børringesjøen i nærheten av Skurup i Skåne. Selve høyden som klosteret lå på var en gang omkranset av vann. I kong Valdemar IIs jordebok Liber Census Daniæ fra 1231 kalles eiendommen for Byrdingø. På denne øya ble det på 1100-tallet anlagt et nonnekloster av benediktinerordenen. Antakelig ble det grunnlagt av en konge, da området tilhørte den danske kongens jaktmarker. Klostret var viet til jomfru Maria og hun og Jesusbarnet ble avbildet på klostrets segl. Senere gikk klosteret over til birgittinerordenen og ble da både munke- og nonnekloster. Priorinnen styrte klosteret, og prioren som ofte var en lokal adelsmann som betalte for privilegiet, representerte klosteret på de verdslige områder. Klosterkomplekset ble på 1300-tallet ombygget flere ganger i gotisk stil. Eiere. På begynnelsen av 1500-tallet var Søren Norby lensherre over klosteret, men byttet i 1518 dette mot Visby slott og len. Ved reformasjonen opphørte klosterinstitusjonene i de nordiske landene, og kongen gav familien Brahe bruksretten til klosteret, mot at nonnene ble forsørget. Etter lensmannen Axel Brahe overtok Knud Giedde, og i 1582 overtok fru Gørvel Fadersdotter Sparre. Hun rev klosterkirken ned, og bygget en ny kirke i sognet. Hun overlot flere av sine store jordeiendommer til Frederik II og Christian IV, og hun døde på Børringe i 1605. Godset ble siden lagt sammen med Malmøhus len og ble forlent først til Sivert Grubbe på Hofdal og Torup, og deretter til den mektige familien Thott på Eriksholm. Når Tage Ottesen Thott merket at det nærmet seg slutten på livet hans, skyndte han seg fra Eriksholm til Børringe for å dø på sin forlening. Det ble ansett for høfligere mot kongen enn om han hadde dødt på sitt eget gods. I 1658 ble Skåne svensk, og i 1688 ble de siste restene av klosteret revet ned. Et stykke fra det som i dag er Börringekloster slott, ligger restene av den forhistoriske borgen kalt Dronning Margrethes vold. Wiggen (polka). "Wiggen" er en polka som er skrevet av den svenske komponisten Rubert Wigg. Melodien er spilt inn på plate av mange gammeldansorkestre både i Norge og Sverige, og er også kjent i det norsk-skandinaviske miljøet i USA. I tillegg til den opprinnelige, instrumentale versjonen, har Thore Skogman skrevet tekst til den og spilt den inn på plate (med linjen «Det är Wiggen som är bra»). Freddy Kristoffersen har skrevet en norsk versjon av teksten og spilt den inn som "Det er polka som er bra", på albumet "Gamle gode glade minner" fra 1973. Humorgruppa Prima Vera laget sin egen versjon av teksten, med tittelen «Det er Norge som er bra», som var med på albumet "Brakara" fra 1978. Sveits under Sommer-OL 1972. Sveits under Sommer-OL 1972. 168 sportsutøvere fra Sveits deltok seksten sporter under Sommer-OL 1972 i München. Sveits kom på 26. plass på medaljestatistikken med tre sølvmedaljer. Aggressive inline. Aggressive Inline er et videospill fra 2002 basert rundt sporten inline skating (rulleskøyter) og det er produsert av "Underground Development"/"Full Fat" og utgitt av "Acclaim Entertainment". Spillet inneholder animerte figurer av profesjonelle rulleskøytekjørere som en selv kan styre rundt på spillets baner. Finland under Sommer-OL 1972. Finland under Sommer-OL 1972. Nitiseks sportsutøvere, åttini menn og sju kvinner fra Finland deltok i seksten sporter under Sommer-OL 1972 i München. Finland kom på fjortendeplass med tre gull-, en sølv- og fire bronsemedaljer. Padleren Ilkka Nummisto var Finlands flaggbærer under åpningsseremonien. Bulgaria under Sommer-OL 1964. Bulgaria under Sommer-OL 1964. Sekstitre sportsutøvere fra Bulgaria deltok i ni sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Bulgaria kom på ellevte plass med tre gull-, fem sølv- og to bronsemedaljer. Bulgaria under Sommer-OL 1968. Bulgaria under Sommer-OL 1968. 112 sportsutøvere fra Bulgaria deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Bulgaria kom på attende plass med to gull-, fire sølv- og tre bronsemedaljer. Haggerston stasjon. Haggerston er en jernbanestasjon i London, England. Stasjonen ble åpnet for publikum 27. april 2010, og ligger på jernbanebrua Kingsland Viaduct nordøst for City. Stasjonen betjenes av tog på East London-linjen, en del av London Overground. Bulgaria under Sommer-OL 1972. Bulgaria under Sommer-OL 1972. 165 sportsutøvere fra Bulgaria deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1972 i München. Bulgaria ble niende beste nasjon med seks gull-, ti sølv- og fem bronsemedaljer. Den store røde flekken. Den store røde flekken er et stort rød- eller brunfarget antisyklonisk stormsystem i planeten Jupiters atmosfære. Systemet ligger ved den 22. breddegraden sør for Jupiters ekvator, og har pågått i minst 340 år. Stormen er så stor at to jordkloder kan få plass der, og den kan observeres fra jorden med relativt små teleskop. Den ble trolig først observert av Cassini, som beskrev den i 1665. Man har kjent til andre lignende, men mindre flekker i flere tiår. Infrarøde observasjoner og rotasjonsretningen tyder på at den røde flekken er en høytrykksregion hvor skytopper er betydelig høyere og kaldere enn de omgivende regionene. Det kan ha vært lignende strukturer på Saturn og Neptun. Man kjenner ikke til hvordan slike strukturer kan bestå over så lang tid. Flekken antas av mange forskere å være borte om minst 50–100 år ettersom den har begynt å bli mindre. Dalston Junction stasjon. Dalston Junction er en jernbanestasjon i London, England. Historie. Stasjonen ble først åpnet 1. november 1865 av selskapet North London Railway, på sin "City Extension"-linje til Broad Street stasjon i City. Louise Masset ble dømt for å ha drept sin unge sønn på stasjonens toalett i 1899, og ble henrettet 9. januar 1900. Da linjen til Broad Street ble stengt 27. juni 1986, ble også stasjonen nedlagt. Området rundt stasjonen, og bussholdeplassene i nærheten, beholdt likevel navnet Dalston Junction i to tiår etter nedleggelse. Gjenåpning. En ombygd Dalston Junction stasjon ble innviet 27. april 2010; denne gang i Transport for Londons regi. Stasjonen betjenes nå av tog på jernbanenettet London Overground, og ligger i gangavstand til Dalston Kingsland stasjon på North London-linjen. Soraberget. Soraberget er et lite fjell på 205 moh på Nordaustlandet, Svalbard. Soraberget ligger på den østlige delen av Nordaustlandets nordkyst, nordvest for Bjørnvika på Orvin Land. Soraberget har sitt navn etter den italienske kapteinen Gennaro Sora, som deltok i redningsaksjonen etter forliset til Luftskipet «Italia» nord for Nordaustlandet i 1928. Polen under Sommer-OL 1960. Polen under Sommer-OL 1960. 195 sportsutøvere fra Polen deltok i 17 sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Polen kom på niende plass med fire gull-, seks sølv- og elleve bronsemedaljer. Roeren Teodor Kocerka var flaggbærer unde åpningsseremonien. Magne Sandøy. Magne Sandøy (født 19. juli 1935 i Råkvåg, død 3. september 2012 ved St.Olavs Hospital i Trondheim) var en norsk maler. Sandøy var en av pionerene bak veksten i kulturlivet i Råkvåg, som blant annet kom til uttrykk gjennom kunstnergrupper og den årlige Bryggeutstillinga, der han var utstiller fra 1987 og kurator i perioden 1987–2006. Privatliv og utdanning. I sine første 35 år var Sandøy plaget av dårlig helse, forårsaket av ettervirkningene av en hjernehinnebetennelse i 15-årsalderen. I 1970 begynte han på Trondheim Kunstskole, der han studerte ett år. Han studerte deretter ved Statens Kunstakademi 1971-75, under Ludvig Eikaas og Halvdan Ljøsne. Etter studiene vendte han tilbake til hjembygda. Sandøy var bekjennende kristen, noe som både kom til uttrykk gjennom hans bilder, og gjennom hans innsats som sangevangelist med egenkomponerte sanger til trekkspill. Han har støttet veldedige formål som organisasjonen Streetlight på Filippinene. Det kristne livssynet var også førende da han i 2006 laget en serie bilder inspirert av romanserien om Kristin Lavransdatter til en utstilling i Galleri Grønneset i Skaun. Han var medlem av foreningen Norske Billedkunstnere i perioden 1974–2004. Sandøy ble hardt skadet i en trafikkulykke i Rissa søndag 19. august 2012, og døde etter to ukers sykeleie. Kunst. Sandøy malte som oftest i akryl, men også i akvarell. Han brukte ofte stofflighet, maling lag på lag, som virkemiddel i sine malerier. Sandøys kunst dreier seg om både naturlandskap og ulike tolkninger av mennesker og kulturlandskap. Maleriene grenser ofte til det nonfigurative, men man kan likevel i de fleste tilfeller se figurative objekter kamuflert i en særegen, litt kantet utforming. Vekslingen mellom mørke farger i forgrunn og mellomgrunn, og en stripe av lys som menneskene er vendt mot, gjentas ofte. Utstillinger og innkjøp. Sandøy debuterte på Sommerutstillingen i Trondhjems Kunstforening i 1971, og deltok på Høstutstillingen i 1972. Han hadde sin første separatutstilling i Trondhjems Kunstforening i 1974. Han stilte senere særlig ut i Trøndelag, men også gjentatte ganger i Galleri F12 ved Forus. Utenlands stilte han ut i svenske Hjo, som er vennskapskommune til Rissa. Han var i 2003 utstiller i "The National Gallery for Foreign Art" i Sofia, Bulgaria; og i 2006 i Vitenskapsakademiet i Tsjekkias hovedstad Praha; begge steder som første nordmann. Sandøy ble innkjøpt av Norsk Kulturråd i 1974, Trøndelag Kunstgalleri i 1979 og Nord-Trøndelag Fylkesgalleri i 1987 og 1992. En rekke institusjoner, kommuner og private samlere har også kjøpt hans bilder. Ørland Kysthotell har et eget Sandøy-rom. Tau Ceti. Tau Ceti (τ Cet / τ i Hvalfisken) er en stjerne som ofte nevenes av science fiction-forfattere ettersom den ligner på Solen både i masse og spektralklasse. Dessuten ligger stjerner relativt nær vårt solsystem. Dessverre er Tau Ceti en «metallfattig» stjerne og det antas derfor som mindre sannsynlig at den har jordlignende eksoplaneter. Ingen planeter har så langt blitt oppdaget. I 2004 oppdaget et britisk lag av astronomer at Tau Ceti har mer enn ti ganger mer komet- og asteroidemateriell rundt seg enn hva Solen har. Dette ble fastsatt gjennom skiven av kaldt støv som går rundt stjernen. Oppdagelsen gjør det usannsynlig at det finnes avansert liv i systemet, ettersom eventuelle planeter vil bli utsatt for store nedslag, omtrent ti ganger så ofte som jorden. På den annen side indikerer selve forekomsten av en fragmentskive at det er vanlig med planeter rundt stjerner. Tau Ceti er synlig med det blotte øyet som en lyssvak stjerne i stjernebildet Hvalfisken. Grethe Ryen. Grethe Ryen (født 24. november 1949 i Oslo) er en norsk skuespiller. Etter debuten var hun ved Riksteatret 1974–75, ved Teatret Vårt i Møre og Romsdal 1975–77 og siden 1977 ved Det Norske Teatret. Hun har gjort seg bemerket blant annet i tittelrollene i "Heilage Johanna frå slaktehusa" og "Anne Pedersdotter", som Milja i "Ungen", Medea i "Medeas barn", Helga i "Læraren", Mona i "Kom tilbake", "Jimmy Dean", Portia i "Kjøpmannen i Venezia", Lovis i "Ronja Røvardotter" og Alma i "Emil i Lønneberget". På film har hun blant annet hatt roller i "Den sommeren jeg fylte 15" (1976), "Karjolsteinen" (1977), og "Moa" 1986. Hun har også hatt roller i TV-seriene "Lekestue" 2001 og "Fox Grønland" 2001. Grethe Ryen er samboer med skuespilleren Nils Sletta og har to barn. Epsilon Eridani b. Epsilon Eridani b er en eksoplanet-kandidat rundt Epsilon Eridani, som ble oppdaget i 2000 av et forskerlag ledet av Artie Hatzes. Oppdagerne oppga massen til 1,2 ± 0,33 ganger Jupiters, med en middelavstand på 3,3 AU fra stjernen. Omløpsbanen er veldig eksentrisk. Perturbasjon. Pertubasjon er et begrep som brukes innen astronomi for å beskrive hvordan et himmellegemes omløpsbane påvirkes av andre legemers gravitasjon. Polen under Sommer-OL 1964. Polen under Sommer-OL 1964. 140 sportsutøvere, 115 menn og tjuefem kvinner fra Polen deltok i 12 sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Polen kom på sjuende plass med sju gull-, seks sølv- og ti bronsemedaljer. Kollstraumen tunnel. Kollstraumen tunnel er ei veitunnel på fylkesvei 801 i Bindal kommune i Nordland. Tunnelen forbinder Kollstraumen bru med resten av veien nordover. Kollstraumen tunnel og bru ble i 2002 foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Daniel Hægstad. Daniel Hveding Hægstad (født 1864 i Lødingen Vestbygd, død 1950) var ordfører i Andøy for Venstre fra 1918 til 1922. Han er også kjent for at han samlet og skrev ned over 100 slåtter og andre melodier fra Lødingen, hvorav "Brurmarsj fra Lødingen" er den mest kjente. Av yrke var Daniel Hægstad lærer. Biografi. Som ung gutt var han fisker, og var fem vintre i Lofoten og et halvt år på sildenotfiske. Etter et kursus ved Lofoten og Vesteraalens amtskole begynte han på lærerstudium ved Tromsø Seminarium, der han tok eksamen i 1887. Han fikk jobb som lærer og kirkesanger i Øksfjord i Finnmark året etter, og ble der i 12 år, med unntak av skoleåret 1891–92, da han hadde permisjon og var lærer ved Brettesnes fabrikkskole i Lofoten. I 1900 ble Daniel Hægstad ansatt som lærer og kirkesanger i Malnes i Bø, men flyttet året etter til Andenes og fikk samme stilling der. Han ble i stillingen til 1932, og flyttet senere til Levanger, der sønnen hans var telegrafbestyrer. Mens han bodde i Finnmark var han blant annet oppsynsbetjent i Mehamn et år, og i flere år politioppsyn i forholdet mellom flyttsamene og fastboende. I Andøy var han varaordfører fra 1905, og ble ordfører i 1918 etter at daværende ordfører Svend Christian Svendsen døde. Han satt som ordfører til og med 1922. Han var representant i Nordland amtsting i 1911–12 og 1919-1922. I sin ungdom hadde Daniel Hægstad vært spillemann i noen få år. På Andenes ledet han to sangkor. Han var medlem av Hålogaland historielag fra starten i 1920. Som pensjonist skrev Daniel Hægstad ned de melodiene han kunne, særlig melodier han hadde lært av andre, men også noen slåtter han hadde komponert selv. Manuskriptene sendte han til flere offentlige arkiv og privatpersoner. Det er usikkert hvor mange manuskripter han laget, men i Tromsø Museum er det samlet 18 forskjellige manuskripter med til sammen 115 melodier. Han skrev også mange brev, særlig etter at han ble pensjonist. Mange av brevene er bevart, blant annet i ei samling i Hjemmefrontmuseet i Oslo. Han giftet seg med Hansine Taraldsen fra Lødingen i 1889. Hun døde i 1938. Daniel Hægstads gate på Andenes er oppkalt etter ham. Daniel Hægstads fele er siden 2009 utstilt i kommunestyresalen i Lødingen. Baneresonans. Innen himmelmekanikken oppstår en baneresonans når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall. I de fleste tilfeller resulterer dette i en "ustabil" interaksjon, hvor legemene bytter bevegelsesmengde til resonansen opphører. I noen tilfeller kan imidlertid et resonerende system være stabilt og selvkorrigerende, slik at legemene fortsetter å resonere. Noen eksempel er 4:2:1-resonansen mellom Jupiters måner Ganymedes, Europa og Io, og 3:2-resonansen mellom Neptun og Pluto. Ustabile resonanser med Saturns indre måner gir opphav til hull i Saturns ringer. Spesialtilfellet 1:1-resonans (mellom legemer med lignende orbitalradier) gjør at store legemer i solsystemet «renser ut» regionen rundt sine omløpsbaner gjennom å støte bort alt annet rundt dem; denne effekten benyttes i den nåværende definisjonen av planet. Australia under Sommer-OL 1964. Australia under Sommer-OL 1964. 250 sportsutøvere, 208 menn og førtito kvinner fra Australia deltok i 19 sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Australia ble åttende beste nasjon med seks gull-, to sølv- og ti bronsemedaljer. Ivan Lund var flaggbærer under åpningsseremonien. Kanal 1 (TV-program 2007). "Kanal 1" var en norsk humoristisk animasjons-serie på seks episoder som gikk på NRK1 og NRK3 høsten 2007. Serien ble skapt av Stein Johan Grieg Halvorsen og Erlend Klarholm Nilsen, mens Christina Rezk Resar var prosjektleder. Serien hadde premiere på NRK1 den 18. oktober 2007. De øvrige episodene gikk på NRK3 på mandagene. Handling. Romvesener planlegger å invadere Jorda, og de har sendt agent Charlotte for å infiltrere og overta den siste frie tv-stasjonen, Kanal 1, som drives av Erlend og Steinjo. Charlotte får jobb som resepsjonist, og sammen med den onde datamaskinen TOM 2000 setter de i gang sin store plan. Fakkel (astronomi). Fakkel, også kalt fotosfærisk fakkel, er et område på soloverflaten som er lysere enn fotosfæren. Det opptrer som regel omkring solflekker og er best synlig nær solranden. Kromosfæriske fakler er flekker eller nettverk av lyse områder i kromosfæren, synlige i hydrogen- og kalsiumlys; de lyse elementer av kromosfæriske fakler kalles ofte flocculi. Calorisbassenget. Calorisbassenget også kalt Caloris Planitia er den største kjente formasjonen på Merkurs overflate. Den utgjør et nedslagskrater med diameter på rundt  km og er omgitt av flere konsentriske ringfjell. Krateret har fått navnet fordi solen ligger nesten rett over dette området hver andre gang Merkur passerer perihelium. Krateret er omgitt av fjellkjeden Caloris Montes, en fjellkjede med nesten 2 km høye topper. Synlighet. Calorisbassenget ble oppdaget på fotografier tatt av Mariner 10 i 1974. Bassenget befant seg ved terminatoren, linjen som deler planeten i dag- og natt-halvkuler da den ble fotografert av Mariner 10, så derfor var bare halvparten av krateret synlig. Den andre halvdelen har aldri blitt fotografert. Krateret er ca. 1550 km i diameter og er omgitt av fjellkjeden Caloris Montes som har nesten 2 km høye topper. Innenfor disse fjellen ligger kratergulvet som er fylt med eldgammel lava omtrent som havene på månen. Utenfor fjellene finnes materialer som ble slynget ut av krateret når det ble dannet. Dette materialet og en ring av små kratre strekker seg ca.  km utenfor Calorisbassenget. Sammenligning med Europa. Om en meteoroide skulle treffe sentrale Frankrike og danne et krater av Cloris' størrelse, ville krateret og en omkringliggende opp til to meter tykt lag av fragmenter dekke mesteparten av Europa. Sekundære kratre på størrelse med byer ville preget kontinentes utkanter og mindre kratre ville oppstå så langt borte som Russland, Tyrkia og Nord-Afrika. Australia under Sommer-OL 1968. Australia under Sommer-OL 1968. 135 sportsutøvere, 111 menn og tjuefire kvinner fra Australia deltok i flere sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Australia ble niende beste nasjon med fem gull-, sju sølv- og fem bronsemedaljer. Rytteren Bill Roycroft var Australias flaggbærer under åpningsseremonien. 5. serierunde i Adeccoligaen 2010. 5. serierunde i Adeccoligaen 2010 startet lørdag 1. mai klokken 16:00 med oprinnelig to kamper. Kampen Moss – Lyn som ble spilt 1. mai ble senere kansellert fordi Lyn trakk sitt lag. Runden fortsatt med seks kamper søndag 2. mai, den TV sendte kampen mellom Fredrikstad og Glimt på Fredrikstad stadion klokken 16:00 og fem kamper klokken 18:00. Maureen Caird. Maureen Caird (født 29. september 1951 i Cumberland i New South Wales), australsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by og 1972 i München. Caird ble olympisk mester i friidrett under sommer-OL 1968 i Mexico by. Hun vant 80 meter hekk for damer, med tiden 10,3 som var ny olympisk rekord, foran sin landsmann Pam Kilborn og Chi Cheng fra Kinesisk Taipei. Kiel slott. Kiel slott (til venstre) ca. 1900 Den bevarte Rantzau bygning, en reminisens av det gamle slottet. Kiel slott i Kiel i Slesvig-Holsten var en av de sekundære residensene til de Slesvig-Holstenske hertugene. Slottet fremviste en variert arkitektonisk historie, og kom i senere tid til å bli en av de viktigste sekulære bygningene i Slesvig-Holsten. Historie. I det 15. århundre kom den middelalderlige borgen gjennom Ribeprivilegiet, i kong Frederik Is besittelse, som utvidet det til et egentlig slott. Etter Den store nordiske krig, ble Slesvig og Holsten delt. Hertugdømmet Slesvig ble fra da av regjert av den danske-norske kongen i en personalunion. Av denne grunn ble gottorpenes hovedresidens Gottorp slott oppgitt, og Kiel slott ble i en overgangsperiode hovedresidens for hertug Karl Friedrich, som nå kun regjerte over Holsten. Slottet ble fødestedet til sønnen hans Karl Peter Ulrich, den etterfølgende hertug og senere tsar Peter III. Etter Peters død overtok konen hans Katarina Den Store administrasjonen, og det var i hennes periode at slottes renessansebygning ble forvandlet til et stort barokkpalé. Hun frasa seg sine rettigheter i Slesvig-Holsten i Tsarskoje Selo-traktaten fra 1773, og Holsten fikk dermed i de neste 89 årene den danske konge som overhode. Den festlige overrekkelse ble holdt på Kiel slott. I det 19. og 20 århundre tjente slottet flere formål. Universitetet gjorde bruk av det, og det var videre i perioden 1848-1851 sete for Slesvig-Holstens statsforsamling. Under de dansk-tyske krigene ble det anvent som lasarett og militært hovedkvarter. Fra 1888-1918 bodde Prins Henrik av Preussen der. Han tjente som storadmiral i den keiserlige marine, og Kiel var nettopp på dette tidspunktet en av de viktigste marinehavnene i keiserdømmet. Etter 1. verdenskrig, flyttet prinsen vekk, og slottet mistet sin betydning. Slottet brant ned under 2. verdenskrig, og ruinene ble fraktet bort og erstattet med en ny bygning. Helge Sørheim. Helge Sørheim (født 17. januar 1949 i Bergen) er en norsk arkeolog som i 2010 tok doktorgraden på en avhandling om utviklingen mot bysentra fra jenalder til middelalder. Han er mag. art. i nordisk arkeologi 1979 fra Universitetet i Oslo, og har arbeidet som amanuensis ved Vitenskapsmuseet, NTNU 1980-82, museumsstyrer ved Middelaldermuseet i Borgundkaupangen, Ålesund 1983- 1991 og etter fusjon med Sunnmøre Museum, avdelingsleder arkeologi/førstekonservator samme sted til og med 1998. Fra 1998 er han førsteamanuensis/forsker ved Arkeologisk museum i Stavanger (fra 2009 Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger). Aliki Vougiouklaki. Aliki Vougiouklaki (født 20. juli 1933 eller 1934 – død 23. juli 1996 av bukspyttkjertelkreft) var en berømt gresk skuespillerinne. Hun regnes som en av de mest populære og suksessfulle skuespillerinnene som noensinne har opptrådt på gresk kino og teater. I 1953 hadde hun den kvinnelige hovedrollen i filmen til Pontikaki. Hennes første film var Nikos Tsiforos "Den lille mus", etterfulgt av en rekke andre populære dramatiske og komiske filmer. Hun opptrådte i løpet av sin karriere i til sammen 42 filmer, de fleste filmene var musikaler, og i en rekke TV-programmer og diverse teater-produksjoner. I 1960 samarbeidet hun med regissøren Dimitris Papamichail med en rekke populære filmer. Det populære greske kjendisparet giftet seg i 1960, men de skilte seg igjen i 1975. Hun fikk prisen for bly kvinnes rolle på innvielses greske Cinema Festival i Thessaloniki i 1960 for sin rolle i filmen "Mantalena". Post mortem. I 2008 publiserte hennes eneste sønn en biografi om Vougiouklaki og hennes skuespillerkarriere. Boken fikk tittelen "Eho Ena Mistiko" (Jeg har en hemmelighet), som også var tittelen på en sang som skuespillerinnen hadde sunget i en av hennes filmer som heter "Til Xilo Vgike apo to Paradiso". Boken ble en bestselger i Hellas, men den hevet mye kontrovers i gresk media, om hvorvidt den skulle ha blitt publisert eller ikke. Samme år kom det også en TV-serie om filmstjernen som var basert på boken om henne. Denne filmen ble gjort på et relativt lavt budsjett, og ble TV-serien var i likhet med boken ganske kontroversiell. TV-serien ble regnet som en mislykket flopp. De aller fleste av Vougiouklaki`s fans, inkludert flere journalister og kunstnere, uttalte at det var for tidlig å produsere en TV-serie basert på Vougiouglaki liv, med tanke på at hun døde i 1996. Kvinnen som hadde vært hovedrolleinnehaver i TV-serien, het Katerina Papoutsaki. Hun ble spottet av sinefans, og flertallet av hennes kritikere ga henne en dårlige karakter i stor grad elendige kritikker for sitt skuespill i TV-serien om Vougiouklaki sitt liv og virke. Caymanøyene under Sommer-OL 1992. Caymanøyene under Sommer-OL 1992. Ti sportsutøvere fra Caymanøyene deltok i tre sporter, blant annet friidrett under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var fjerde gangen Caymanøyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Georgios Papanikolaou. Georgios Papanikolaou (gresk: Γεώργιος Παπανικολάου; født 13. mai 1883 i Kymi på øya Evvia, død 19. februar 1962) var en gresk lege og pioner innen cytologi og til å finne metoder for å tidlig kunne drive med gjenkjenning av ondartede kreftsvulster før de utvikler seg alt for mye. Han er mest kjent for å ha utviklet den såkalte Pap-testen. Han studerte ved Universitetet i Athen, der han tok den medisinske embedseksamen i 1904. Seks år senere mottok han sin doktorgrad fra Universitetet i München, Tyskland etter at han også hadde jobbet en tid ved universitetene i Jena og i Freiburg. I 1913 emigrerte han til USA for å kunne jobbe i avdelingen for patologi i New York Hospital og Instituttet for anatomi ved Weill Medical College ved Cornell University. Der studerte han blant annet livmorkreft og best mulig behandling av dette. Mye av hans daværende arbeid ble ikke anerkjent for publisering før mye senere. Hans forskning ble også møtt med mye skepsis og motstand fra hele det vitenskapelige samfunnet. I 1961 flyttet han til Miami for å utvikle Papanicolaou Cancer Research Institute ved University of Miami, men han døde i februar 1962 før dette instituttet fikk åpnet. Dr. Papanicolaou var mottaker av en Albert Lasker Award for sin klinisk medisinske forskning i 1950. Papanikolaou sitt portrett ble avbildet på forsiden av den greske 10 000 drakmer-seddelen mellom 1995 og 2001 før denne myntenheten ble erstattet med EUs myntenhet euro. Det faktum at ondartede celler kunne sees under mikroskopet ble først påpekt i en bok om diverse sykdommer i lungene som ble utgitt så tidlig som i 1843. Denne boken ble skrevet av Walter Hayle Walshe (1812–1892). Han var professor og lege ved University College Hospital i London. I 1923, fortalte Dr. Papanikolaou til et vantro publikum av leger og forskere om teknikken med å samle sammen rusk fra slimhinnen i skjeden og smøre det på et lysbilde for å ta en mikroskopisk undersøkelse var en metode for å kunne identifisere livmorhalskreft på et tidlig stadium. Det samme året hadde Papanikolaou også foretatt diverse studier av vaginal væske hos kvinner, i håp om å observere celleforandringer i løpet av en kvinnes menstruasjonssyklus. I kvinnelige marsvin, hadde Papanicolaou allerede lagt merke en spesiell transformasjon av cellene i løpet av en måned, og dette fenomenet ønsket han å få bekreftet i menneskelige kvinner. Chile under Sommer-OL 1992. Chile under Sommer-OL 1992. Tolv sportsutøvere, ni menn og tre kvinner fra Chile deltok i sju sporter, blant annet boksing, friidrett og tennis under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer Theodoros Kolokotronis. Theodoros Kolokotronis (født 3. april 1770 i Ramavouni i Messenia – død 15. februar 1843) var en gresk general i den greske selvstendighetskrigen mot Det osmanske rike. Kolokotroneoi ble født inn i en mektig og høyt respektert familie fra Arcadia i det 18. århundre. Deres legende om stolthet og ulydighet er blitt minnet i en kjent gresk folkevise som har overlevd helt frem til dags dato fra denne tiden. Hans far, Konstantin Kolokotronis, deltok i et væpnet opprør som ble støttet av Katarina den store av Russland, da han ble drept i et oppdrag sammen med to av sine brødre George og Harry. Theodoros sluttet seg til rekkene av de peloponnesiske gerilja-bandene og han viste seg dyktig. For i en alder av femten år var han allerede gjort til leder for sin egen gerilja-gruppe. Han hadde også en kort periode der han tjenestegjorde på havet og fra 1805 og utover tok han tjeneste på en rekke forskjellige skip innen den russiske flåten under de russisk-tyrkiske krigene. Kolokotronis hadde gjennom årene skaffet seg flere politiske fiender innen den provisoriske regjeringen i Hellas som da var ledet av Petrobey Mavromichalis som fikk ham fengslet, blant annet for oppvigleri og som motstander av de greske myndigheter. Kolokotronis ble løslatt da en egyptisk hær under kommando av Ibrahim Pasha invaderte Morea som da var en liten del av Hellas. Etter krigen ble Kolokotronis en sterk tilhenger av grev Ioannis Kapodistrias, som var en talsmann for en gresk handels-allianse med Russland. På slutten av sitt liv hadde Kolokotronis lært seg å skrive og lese for å kunne fullføre sine dagbøker og memoarer. Disse memoraene har vært en flerårig favoritt blant befolkningen i Hellas og bøkene hans har flere ganger blitt oversatt til flere andre språk, blant annet engelsk. Kolokotronis ble etter sin død hedret med mange gatenavn. Veldig mange av disse gatenavnene finnes nesten i hver storby. Kolokotronis sitt portrett ble blant annet avbildet på forsiden av den greske 5000 drakmer-seddelen i perioden 1984 til 2001. Colombia under Sommer-OL 1992. Colombia under Sommer-OL 1992. Førtini sportsutøvere, førtiseks menn og tre kvinner fra Colombia deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De kom på delt 54. plass med en bronsemedalje. Markos Vamvakaris. Markos Vamvakaris (gresk: Μάρκος Βαμβακάρης; født 10. mai 1905 i Ano Khora på Syros, død 8. februar 1972) var en rembetikomusiker og forfatter. Vamvakaris lærte å spille instrumenter i tenårene og han spilte inn sin første plate i 1932 som fikk navnen Na 'rkhosouna re manga mou (Να' ρχόσουνα ρε μάγκα μου). Etter frigjøringen av Hellas fra okkupasjonen av Nazi-Tyskland i 1945 var det vanskelige tider for musikere. Vamvakaris' type musikk ble ikke lenger regnet som moteriktig. Han ble også hardt rammet av kraftig leddgikt i hendene, noe som gjorde det vanskelig for ham å spille på instrumentene sine. Den nedgangen i hans musikk varte helt frem til tidlig på 1960-tallet da han fikk en liten oppsving i musikksalget sitt. If I Knew You Were Comin' I'd've Baked a Cake. «If I Knew You Were Comin I'd've Baked a Cake» er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av Al Hoffman, Bob Merrill og Clem Watts. Den ble publisert i 1950. Den store hitversjonen i USA ble spilt inn av Eileen Barton i januar 1950. Innspillingen ble utgitt av National Records med katalognummer 9103. En annen versjon ble spilt inn på plate av Georgia Gibbs. Innspillingen ble gjort 16. februar 1950 og utgitt av Coral Records med katalognummer 60169. En britisk versjon ble spilt inn på plate av Dame Gracie Fields i 1950 og har siden blitt brukt i en reklamekampanje på britisk TV. En annen versjon ble spilt inn av Betty Harris og et kor, med Art Mooney's Orchestra. Innspillingen ble gjort 19. februar 1950 og utgitt av MGM Records med katalognummer 10660. Bing Crosby og Bob Hope spilte inn en versjon sammen som utvidet standardteksten til å innbefatte vers om å lage et måltid og å forberede en gås. I Australia ble en versjon spilt inn på plate av June Hamilton i mai 1950 og utgitt av Pacific Records med katalognummer 10-0030. Denne sangen ble brukt i en sketsj i "Sesame Street" med Ernie og Cookie Monster, da Cookie Monster ønsket seg en cookie, men istedet måtte slå seg til ro med en fødselsdagskake, laget av Ernie. Han spiser den vilt opp. Da Cookie Monster først ser den ferdige kaken utbryter han: «Oh! I wish it was a cookie». En versjon ble brukt som åpningstema på "Exit 57", en sketsjkomiserie som ble vist på Comedy Central, med Stephen Collins, Paul Dinello, Jodi Lennon, Mitch Rouse og Amy Sedaris i hovedrollene. Manhattan-bandet The Maxes spilte i 2008 inn en versjon som en del av en samling med tolv Al Hoffman-sanger kalt "The Maxes Sing Al Hoffman". Visse versjoner av sangen innefatter teksten "«If I knew you were comin' I'd've baked a cake this morning»" i steden for "«how'd you do». Norsk versjon. Egil Hagen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Takk for det». Aage Braarud, sang, med Robert Levins orkester har spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen HMV A.L. 3093 i 1950. Johanna Herzfeldt. Johanna Herzfeldt var en tysk sinolog og oversatte mange sentrale kinesiske verker til tysk for forlag i DDR. Scream Aim Fire. "Scream, Aim, Fire" er det andre studioalbumet av det walisiske metallbandet Bullet for My Valentine. Det ble utgitt 28. januar 2008 i Storbritannia og 29. januar 2008 i USA. Siden utgivelsen har albumet solgt mer enn 300 000 eksemplarer i USA, og over 1 million verden over. «Scream, Aim, Fire» er musikalsk sett litt tyngre enn deres forrige album The Poison, mens det vokalmessig er mindre skrikende vokal grunnet vokalist Matthew Tucks problemer med stemmen etter forrige turne tilknyttet deres forrige album. Sporliste. Alle sanger er skrevet og komponert av Bullet for My Valentine Priser og plasseringer. "Scream, Aim, Fire" debuterte på 4. plass på den amerikanske hitlisten Billboard 200, noe som er karrierehøyeste for Bullet For My Valentine. Musikkmagasinet Kerrang! utnevnte også både i 2008 samt 2009 bandet som "Best British Band" (Beste britiske band). Verden over solgte albumet bra og nådde topp 5-plasseringer på hitlistene i Tyskland, Østerrike og Australia, og nådde topplasseringen i Japan. I Storbritannia og i Canada solgte albumet til gull. Albumet har solgt over 1 million eksemplarer verden over. Personell. Bullet For My Valentine Live Main-Weser-banen. Main-Weser-banen er en tysk jernbanestrekning mellom Kassel og Frankfurt am Main, den fikk navnet etter det opprinnelige driftsselskapet "Main-Weser-Bahn". Hele strekningen blir betjent av fjern- og regiontog, og er en viktig godsstrekning. Delstrekningen mellom Kassel og Treysa blir dessuten betjent av RegioTram, som har tog som kan drives både av jernbanens kjørestrøm, og av trikkens kjørestrøm i Kassel. Frankfurts S-Bahn betjener strekningen mellom Friedberg og Frankfurt, mellom Frankfurt West og Hauptbahnhof på egne spor. Denise Ly-Lebreton. Denise Ly-Lebreton (født 1909? i Frankrike, død 24. mai 1995) var en fransk sinolog, forfatterinne og oversetter. Biografi. I 1936 giftet Denise Lebreton seg med Li Fengbai (kinesisk: 李凤白, pinyin: "Lǐ Fèngbái", 1900–1984) i Paris. Han var en kinesisk student fra Zhǐjiāng 芷江 i Hunan. I 1953 flyttet hun til Folkerepublikken Kina og ble professor ved Pekinguniversitetet. Senere arbeidet hun som lektor og oversetter ved Forlaget for fremmedspråklig litteratur, der hun blant annet befattet seg med oversettelsen av Mao Zedongs "Utvalgte verker" til fransk. Den 5. oktober 1966 fremstod hun i avisen "Rénmín rìbào" 《人民日报》 i et bilde sammen med Mao Zedong, og der bar hun på et rødegardistarmbind. Hennes aske ble bisatt i Babaoshan revolusjonære gravlund i Beijing. Canada under Sommer-OL 1992. Canada under Sommer-OL 1992. 295 sportsutøvere, 179 menn og 116 kvinner fra Canada deltok i tjuefire sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Canada kom på ellevteplass med sju gull-, fire sølv- og sju bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Mike Smith var Canadas flaggbærer under åpningsseremonien. Cookøyene under Sommer-OL 1992. Cookøyene under Sommer-OL 1992. To mannlige sportsutøvere fra Cookøyene deltok i to sporter, friidrett og vektløfting under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var andre gangen Cookøyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Cookøyene Costa Rica under Sommer-OL 1992. Costa Rica under Sommer-OL 1992. Seksten sportsutøvere fra Costa Rica deltok i seks sporter, friidrett, bueskyting, padling, svømming, fekting og skyting under 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Hypochilidae. Hypochilidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører gruppen Araneomorphae, der de er regnet som den mest primitive undergruppen. De har to par boklunger i likhet med Mygalomorphae, men chelicerene vender innover som vanlig for Araneomorphae. Utseende. Ganske store (kroppslengde ca. 15 mm), langbeinte, litt flate edderkopper, gråspraglete på farge. Særlig hannene er svært langbeinte. De kan minne overflatisk om familien Philodromidae, eller også om den ubeslektede gruppen Amblypygi. Forkroppen er kort og bred, bakkroppen langt oval. De åtte øynene er forholdsvis store og består av en fremre tverr-rad av fire noenlunde javnt spredte øyne, de fire bakerste øynene grupperer seg i ett par på hver side. Levevis. Den svært langbeinte hannen (bak) vokter på hunnen Disse edderkoppene bygger lampeskjerm-lignende nett under overheng i bergvegger og i huler. Hannene vokter på hunnene etter parringen for å hindre dem i å parre seg med andre hanner – dette er ganske uvanlig atferd mellom edderkopper. Utbredelse. Gruppen består av slekten "Ectatosticta" fra Kina og slekten "Hypochilus", som bare er funnet i USA. Systematisk inndeling. Familien danner søstergruppen til alle de andre araneomorfe edderkoppene (= Neocribellatae). Ithaca. Ithaca er navnet på følgende steder Strauman (Kviteseid). Strauman er en elvestrekning i Kviteseid kommune i Telemark. Elva drenerer Bandak ned til Kviteseidvatnet. Systemet er en del av Skiensvassdraget, og «Vestvanna» i Telemarkskanalen. Cuba under Sommer-OL 1992. Cuba under Sommer-OL 1992. 176 sportsutøvere, 126 menn og femti kvinner fra Cuba deltok i nitten grener under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Cuba ble femte beste nasjon på den uoffisielle medaljestatistikken med fjorten gull-, seks sølv- og fjorten bronsemedaljer. Héctor Milián var Cubas flaggbærer under åpningsseremonien. Den skotske opplysningstiden. a> var stedet hvor den skotske opplysningstiden blomstret. a>s dampmaskin var en betydelig pådriver for den industrielle revolusjon. Den skotske opplysningstiden var en periode i Skottland på 1700-tallet som var karakterisert av en bølge av intellektuelle og vitenskapelige prestasjoner. Ved 1750 var skottene, en tid et av de mest tilbakestående land i Europa, blant de mest lese- og skrivekyndige borgerne i Europa, med en beregnet andel på 75 prosent. Parallelt med den humanistiske og rasjonelle framveksten i den europeiske opplysningstiden i samme epoke frambrakte den skotske opplysningstiden den grunnleggende betydning av menneskelig fornuft kombinert med en avvisning av enhver autoritet som ikke kunne bli rettferdiggjort ved fornuft. Skotske tenkere hadde en optimistisk tro på menneskets muligheter til påvirke endringer til det bedre i samfunnet og naturen, rettledet kun ved fornuft. Blant periodens framganger var prestasjoner innenfor emner som filosofi, politisk økonomi, ingeniørvitenskap, arkitektur, medisin, geologi, arkeologi, jus, jordbruk, kjemi og sosiologi. Blant de mest framragende skotske tenkerne og forskerne i løpet av denne tiden var Francis Hutcheson, Alexander Campbell, David Hume, Adam Smith, Thomas Reid, Robert Burns, Adam Ferguson, John Playfair, Joseph Black og James Hutton. Den skotske opplysningstiden hadde innflytelse langt utenfor Skottland, ikke bare på grunn av den aktelse som skotske prestasjoner hadde i Europa og andre steder, men også på grunn av at tankene og holdningene ble fraktet over Atlanterhavet som en del av den skotske "diaspora" som hadde sin begynnelse i samme epoke. Som et resultat ble et betydelig andel av teknologisk og sosial utvikling i USA, Canada og New Zealand på 1700- og 1800-tallet utført av utvandrede skotter. Etter unionen med England i 1707. a>, oljemaleri av Allan Ramsey, 1766 Adam Smith i profil, 1878 I perioden som fulgte loven Act of Union 1707 som forente Skottland og England i en felles union i statsdannelsen Storbritannia ble Skottlands posisjon i verden endret radikalt. Etter reformasjonen i Skottland ble mange skotske akademikere lærere og forelesere i de store byene på kontinentet, men med begynnelsen og den raske ekspansjon av det nye britiske imperiet kom en oppgang for filosofiske tanker i Skottland og et nær forbløffende mangfold av tenkere. Skottland var et av de fattigste land i Vest-Europa i 1707, men greide å vende sin oppmerksomhet til den større verden uten engelsk motstand. Skottland blomstret ved de økonomiske fordelene fra frihandelen innenfor det britiske imperiet sammen med de intellektuelle fordelene av å ha etablert Europas første offentlige utdanningssystem siden antikken. Under disse to parallelle stimulansene begynte skotske tenkere å utfolde seg og stille spørsmålstegn ved antagelser som tidligere var blitt tatt for gitt; og med Skottlands tradisjonelle politiske og kulturelle forbindelser med Frankrike, på denne tiden kjerneområdet for den europeiske opplysningstiden, begynte skotter å utvikle en unik praktisk gren av humanismen i en slik grad at Voltaire uttalte «Vi ser til Skottland for alle våre tanker om sivilisasjon». Erfaringfilosofi og induktiv resonnering. James Hutton, den første moderne geolog, maleri ved Abner Lowe Den første betydelige skotske opplysningstenker var Francis Hutcheson, som holdt et sete i filosofi ved Universitet i Glasgow fra 1729 til 1746. Som en moralfilosof med alternativer til tankene til Thomas Hobbes, var en av Hutchesons mest betydelige bidrag til verden var prinsippet om nytte og konsekvenser hvor dens dyd er hva det kan anskaffe, eller i hans egne ord, «den største lykke for flest mulig.» Mye av hva som er blitt den vitenskapelige metode (kunnskap, bevis, erfaring og årsaksforhold) og en del moderne holdninger om forholdet mellom vitenskap og religion ble utviklet av David Hume. «Som mange av de begavede skotter aktet han den nye vitenskapen til Kopernikus, Bacon, Galileo, Kepler, Boyle, og Newton; han trodde på den eksperimentelle metode og avskydde overtro.» Adam Smith utviklet og utga i 1776 "Nasjonenes velstand", det første verk i moderne samfunnsøkonomi. Denne berømte studien hadde en øyeblikkelig innflytelse på den britiske økonomiske politikk og former fortsatt dagens diskusjoner om globalisering og tariffer. Tenkere fra den skotske opplysningstiden utviklet hva David Hume kalte «vitenskapen om mennesket» som ble uttrykt historisk i verker av slike som James Burnett, Adam Ferguson, John Millar, og William Robertson, som alle flettet en vitenskapelig studie av hvordan menneskene oppførte seg i eldre og primitive kulturer med en sterk forståelse av modernitetens bestemmende krefter. Samlingssteder i Edinburgh som blant annet «The Select Society» og senere ble kalt for «The Poker Club» var blant de mange smeltedigler hvor flere av de ideer preget den skotske opplysningtidens tanker oppsto. Fokuset for den skotske opplysningstiden strak seg fra intellektuelle og økonomiske emner til særskilte vitenskapelige som i verkene til William Cullen, lege og kjemiker, James Anderson, en advokat og agronom, Joseph Black, fysiker og kjemiker, og James Hutton, den første moderne geolog. Mens den skotske opplysningstiden er tradisjonelt betraktet for å ha hatt sin avslutningen mot slutten av 1700-tallet, var det et uforholdsmessig stort antall skotsk bidrag til britisk vitenskap som fortsatte i ytterligere femti år eller mer, takket være figurer som James Hutton, James Watt, William Murdoch, James Clerk Maxwell, Lord Kelvin og Walter Scott. Denne tradisjonen kan også bli sett i senere politiske ledere som sosialdemokratene Keir Hardie og Ramsey MacDonald og mange av lederne Det liberale parti og Fagforeningledere. Igjen gjentok dette seg i USA, Canada og New Zealand hvor et stort antall av sosialdemokratene og liberale politiske figurer var skotter. Oberon (måne). Oberon er en av planeten Uranus' 27 kjente måner. Den er den nest største av planetens måner og har en diameter på omtrent halvparten av jordens måne. Oberon ble oppdaget 11. januar 1787 av sir William Herschel og er oppkalt etter alvenes konge i William Shakespeares stykke "En midtsommernattsdrøm". Alle kratere på Oberon er også oppkalt etter navn og roller i Shakespeares verk. Omløpsbane og rotasjon. Oberon kretser rundt Uranus i en avstand av  km på 13,463234 døgn. Omløpsbanen har en eksentrisitet på 0,0014 med en inklinasjon på 0,058° i forhold til Uranus' ekvator. Den rotasjon er trolig synkronisert. Fysiske egenskaper. De til nå eneste nærbildene av Oberon ble tatt av Voyager 2 da den passerte forbi månen under sin ferd forbi Uranus i januar 1986. Ved tidspunktet for passeringen var den sørlige hemisfæren rettet mot Solen så kun den ble studert. Selv om den indre strukturen er ukjent, har man tatt frem en modell som viser at Oberon består av omtrent 90 % is, 30 % silikater og 20 % organisk materiale, hovedsakelig metan. Oberon har en gammel, tung, kraterbelagt og isete overflate som viser liten indre aktivitet. Visse av kraterbunnene er mørke, kanskje er det de dekte av et mørkere ukjent materiale som har vellet opp i krateret. Man kan også se store forkastninger over hele Oberons sørlige hemisfære. Dette tyder på noe geologisk aktivitet tidlig i Oberons historie. To typer av geologiske strukturer finnes på Oberon; krater og daler. Improvisert bombe. En improvisert bombe eller veibombe (IED, fra engelsk "improvised explosive device") er en kategorisering av improviserte bomber som til dels er laget under relativt primitive forhold, i motsetning til produksjonsforholdene hos kommersielle fabrikanter av landminer og andre sprenglegemer. Den enkelte bombe kan sammensettes av militære sprenglegemer, for eksempel en artillerigranat, som kobles til en utløser. Improviserte bomber er blitt benyttet til terroristhandlinger, samt ukonvensjonell krigføring av gerilja- eller kommandosoldater. Det er ikke uvanlig å plassere IED ved veier for detonering når kjøretøy eller fotgjengere passerer. Denne typen IED kalles derfor veikantbomber (engelsk: "roadside bombs"). De kan utløses ved hjelp av lys-sensor, elektrisk kabel, lunte eller radiosignaler. Større, kraftigere IED-er blir også plassert i biler, i den hensikt å skade de som er inni eller utenfor bilen. Da kalles IED-en en bilbombe, og den kan utløses av en vekkerklokke, sentrallåsen, tenningen eller en fjernkontroll. Bakgrunn. Begrepet «IED» har vært brukt siden 1970-tallet av den britiske hæren, etter at den paramilitære organisasjonen IRA produserte bomber inneholdende semtex (smuglet fra Libya) og kunstgjødsel, som ble benyttet til bombefeller og fjernstyrte bomber. Denne typen bomber ble benyttet i Irak og Afghanistan på 1990- og 2000-tallet. I 1992 ble den italienske magistraten (dommer) Giovanni Falcone drept av en fjernstyrt bombe (350 kg) som lå begravet i en veiskulder. Danmark under Sommer-OL 1992. Danmark under Sommer-OL 1992. 110 sportsutøvere, syttisju menn og trettitre kvinner fra Danmark deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Danmark kom på 30. plass med en gull-, en sølv- og fire bronsemedaljer. Seileren Jørgen Bojsen-Møller var Danmarks flaggbærer under åpningsseremonien. De forente arabiske emirater under Sommer-OL 1992. De forente arabiske emirater under Sommer-OL 1992. Tretten sportsutøvere fra De forente arabiske emirater deltok i tre sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var tredje gangen De forente arabiske emirater deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Den sentralafrikanske republikk under Sommer-OL 1992. Den sentralafrikanske republikk under Sommer-OL 1992. Femten sportsutøvere fra Den sentralafrikanske republikk deltok i tre sporter, blant annet friidrett under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De var fjerde gangen som Den sentralafrikanske republikk deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Djibouti under Sommer-OL 1992. Djibouti under Sommer-OL 1992. Åtte sportsutøvere fra Djibouti deltok i tre sporter, friidrett, judo og seiling under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var tredje gangen Djibouti deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Den dominikanske republikk under Sommer-OL 1992. Den dominikanske republikk under Sommer-OL 1992. Trettito sportsutøvere, tretti menn og to kvinner fra Den dominikanske republikk deltok i fem sporter, friidrett, boksing, bryting, baseball og vektløfting under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Lahore-erklæringen. Lahore-erklæringen var en bilateral avtale mellom India og Pakistan som ble undertegnet 21. februar 1999 av Indias daværende statsminister Atal Bihari Vajpayee og daværende statsminister i Pakistan Nawaz Sharif på slutten av et historisk toppmøte i Lahore. Lahore-erklæringen signaliserte et stort gjennombrudd i å overkomme de historisk spente, bilaterale forholdene mellom de to landene i kjølvannet av de kjernefysiske testene som ble utført av begge landene i mai 1998, men den ville snart miste fremdrift med utbruddet av Kargilkrigen i mai 1999. Bakgrunn. Lahore-erklæringen var den første store politiske avtalen mellom de to nasjonene siden Simla-avtalen fra 1972, som formelt etablerte fredelige relasjoner i kjølvannet av den indo-pakistanske krigen i 1971 og forpliktet begge nasjonene til å løse bilaterale tvister ved hjelp av en fredelig dialog og samarbeid. De bilaterale relasjonene ble forandret og spenningen økte ytterligere da India gjennomførte Pokhran-II-prøvesprengningen den 11. og 13. mai 1998, og ble en reell atommakt. Pakistan svarte raskt med sine egne prøvesprengninger i Chagai Hills, og økte dermed risikoen for en atomkonflikt i Sør-Asia. Den 23. september 1998 signerte begge regjeringene en avtale der de erkjente prinsippet om å bygge et miljø for fred og sikkerhet og løse alle bilaterale konflikter, og denne avtalen dannet grunnlaget for Lahore-erklæringen. Den 19. februar 1999 la den indiske statsministeren Atal Bihari Vajpayee ut på et historisk besøk til Pakistan, og han reiste på den første avgangen av en ny bussrute som forbandt den indiske hovedstaden New Delhi med den store pakistanske byen Lahore. Med denne bussavgangen opprettet han en viktig transportforbindelse for folkene i begge landene. Med på den første bussturen var også mange indiske kjendiser og myndighetspersoner, blant annet Dev Anand, Satish Gujral, Javed Akhtar, Kuldip Nayar, Kapil Dev, Shatrughan Sinha og Mallika Sarabhai. Han ble mottatt blant stor fanfare og mediaoppmerksomhet på den pakistanske grenseposten i Wagah av sin pakistanske motpart Nawaz Sharif, som han hadde vært i tottene på ett år tidligere som følge av kontroversen om prøvesprengningene. Toppmøtet ble hyllet over hele verden som et stort gjennombrudd og milepæl i bilaterale forbindelser, og et historisk skritt mot å stoppe konflikten og endre den spente situasjonen i regionen. Innhold. Lahore-erklæringen ble undertegnet den 21. februar 1999 sammen med en Memorandum of Understanding (MoU) etter tre runder med samtaler mellom de indiske og pakistanske lederne. I erklæringen hevdet begge lands regjeringer å forplikte seg til visjonen om fred, stabilitet og gjensidig utvikling, samt deres fulle forpliktelse til Simla-avtalen og De forente nasjoners pakt. Gjennom Lahore-erklæringen anerkjente begge regjeringene at utviklingen av kjernefysiske våpen hadde tillagt ansvar til begge land for å unngå konflikter og at den fremmet viktigheten av tillitskapende tiltak, spesielt for å unngå utilsiktet og uautorisert bruk av kjernefysiske våpen. India og Pakistan besluttet også å gi hverandre forhåndsbeskjed om test av ballistiske missiler samt tilfeldig eller uforklart bruk av atomvåpen, for å unngå utbrudd av en atomkonflikt. Lahore-erklæringen og MoU innarbeidet en felles forpliktelse til å intensivere innsatsen for å løse Kashmir-konflikten og andre stridigheter, alt i alt for å styrke bilateral dialog og for å implementere sikringstiltak mot bruk av atomvåpen samt tiltak for å hindre konflikt. Begge regjeringer fordømte terrorisme og forpliktet seg til ikke-innblanding i hverandres interne saker, målene i SAARC og fremme menneskerettigheter. I en felles uttalelse etter at toppmøtet var over sa begge regjeringene at deres utenriksministre ville møtes jevnlig og rådføre seg med hverandre om spørsmål knyttet til Verdens handelsorganisasjon og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. En ministerkomité bestående av to medlemmer skulle opprettes for å undersøke menneskerettighetsspørsmål, sivile fanger og savnede krigsfanger. Den indiske statsministeren takket sin pakistanske kollega og utstedte en invitasjon for et fremtidig toppmøte i India. Etterspill. Lahore-erklæringen ble hyllet varmt i både India og Pakistan, samt i globale medier og av regjeringene i andre land, og skapte optimisme etter den globale spenningen som hadde kommet med de kjernefysiske testene i 1998. Initiativet styrket populariteten til Vajpayee-regjeringen i India og bekreftet hans stilling som en statsmann. Imidlertid ble det spekulert i media at mange i det pakistanske forsvaret og etterretningsorganisasjonene ikke godkjente avtalen, og følgelig arbeidet for å snu den på hodet og øke spenningen mellom rivalene India og Pakistan. Mottakelsen av Vajpayee, beskrevet som lederen for en «fiendtlig nasjon», ble boikottet av de militære sjefene ledet av general Pervez Musharraf og terrorangrep som krevde sivile menneskeliv fortsatte helt til siste stund før toppmøtet. Forholdet mellom de to landene endret fullstendig ved utbruddet av Kargilkrigen i mai 1999, etter en plutselig oppdagelse av at pakistanske soldater hadde trengt seg inn i de indisk-kontrollerte områdene av Kashmir; den indiske hæren ble satt inn for å kaste ut opprørerne og gjenerobre indisk territorium. Den to måneder lange konflikten krevde hundrevis av soldaters liv på begge sider og brakte begge nasjonene nær fullskala krig og en mulig atomkonflikt. Den internasjonale ydmykelsen av Pakistan mot slutten av krigen ble etterfulgt av et militærkupp som styrtet regimet til Nawaz Sharif og overførte makten til hærsjefen general Pervez Musharraf, som antas å være bakmannen for infiltrasjonen i Kargil. Dette kuppet ga dermed dårligere utsikter for det fremtidige forholdet mellom de to landene. Nerstad skole. Nerstad skole er en av tre barneskoler i Sigdal kommune. Skolens eldste bygninger er fra 1956, og elevtallet ligger på ca. 105. Skolen gjennomgår i 2010 en ombygging. Regino av Prüm. Reginon eller Regino av Prüm (død 915, i Trier) var en østfrankisk abbed i benediktinerordenen og en middelaldersk historiker. Liv. Ifølge utsagn fra en senere periode, var Regino sønn av adelige foreldre og ble født i festningen i Altrip ved Rhinen, nær Speyer på en ukjent dato. Fra hans valg som abbed og hans skrifter, går det frem at han ble medlem av benediktinerordenen, muligens i Prüm, og at han hadde vært en ivrig student. Det rike riksklosteret i Prüm ble mye skadet i det 9. århundre gjennom normannernes plyndringstokter og ble to ganger bemektiget og rasert, i 882 og 892. Etter den andre plyndringen av danene trakk abbot Farabert seg fra stillingen, og Regino ble valgt som hans etterfølger i 892. Hans arbeid for å restaurere klosteret ble vanskeliggjort av skonflikten mellom de stridende parter i Lotharingia. I 899 ble Regino drevet ut av stillingen som som abbot av Richarius, senere biskop av Liége, bror til greve Gerhard og grev Mattfried av Hainaut. Richarius ble utnevnt til abbed, og Regino trakk seg fra stillingen og trakk seg tilbake til Trier, hvor han ble ærbødig mottatt av erkebiskop Ratbod og utnevnt til abbed av St Martin's. Han støttet erkebiskopens bestrebelser etter å utføre kirkelige reformer i vanskelige tider, gjenoppbygde klosteret St. Martin som hadde ligget brakk etter normannerne, ledsaget erkebiskopen under hans inspeksjoner, og brukte sin fritid til å skrive. Regino døde i Trier i 915 og ble gravlagt i St. Maximin, hvor hans grav ble oppdaget i 1581. "De harmonica institutione and Tonarius". Regino's tidligste verk var "Epistola de harmonica institutione", en avhandling om musikk som han skrev i form av et brev til erkebiskop Radbod. Dets primære formål var å forbedre den liturgiske sangen i kirkene og bispedømmet og muligens å sikre Radbod's støtte for dette. Han skrev også en samling messinger med tittelen "Tonarius". "Chronicon". Regino's mest innflytelsesrike verk er "Chronicon", en historie om verden fra dens begynnelse frem til året 906. Verket tar spesielt for seg historien til Lorraine og dets nabolag og ble dedikert til Adalberon, biskop av Augsburg (†909). Første bind, som slutter i året 741 med bortgangen til Karl Martell, består hovedsakelig av utdrag fra Beda den ærverdige, Paulus Diaconus, og andre forfattere. Av andre bind (741-906), er den første delen et lengre utdrag fra de kongelige frankiske annaler frem til år 813. Den siste delen – fra 814 og fremover, er hans egne originale bidrag, selv om den har en feilaktig kronologi. Hvis man skal tro forfatteren, har han hovedsakelig basert seg på teksten på tradisjoner og muntlige utsagn. Verket ble fortsatt frem til 967 av en munk fra Trier, muligens Adalbert, erkebiskop av Magdeburg (†981). Regino's krønike er en viktig kilde til Bulgarias middelalder-historie ved at den er den eneste samtidige tekst som antyder om eksistensen av konsilet i Preslav. Blant historikere som har tatt i bruk Regino's krønike er Cosmas of Praha. Krøniken ble første gang utgitt i Mainz i 1521. Samling kanoner. Etter forespørsel av hans venn og mesén Radbod, erkebiskop av Trier (d. 915), arrangerte han en samling kanoniske tekster, "Libri duo de synodalibus causis et disciplinis ecclesiasticis", tildelt Hatto I, erkebiskop av Mainz. Det var et verk om kloster-regler ved geistlige besøk. Dite. Dite (av latin: dictum) er et utsagn av ikke-episk karakter. Termen ble skapt av den svenske folkloristen Carl Wilhelm von Sydow i 1937 som et samlebegrep for ikke-fortellende prosatradisjoner, som sagnnotis, fiksjon og værmerker, dvs. rene iakttakelser. Eirik Mæland. Eirik Vespestad Mæland (født 15. februar 1989) er en norsk fotballspiller. Hans posisjon på banen er midtbane og han spiller for FK Haugesund. Frankrike under Sommer-OL 1924. Frankrike under Sommer-OL 1924. 318 sportsutøvere, 299 menn og nitten kvinner fra Frankrike deltok i flere sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. Frankrike ble tredje beste nasjon med tretten gull-, femten sølv- og ti bronsemedaljer. Empire State of Mind. Empire State of Mind er en sang av rapperen Jay-Z feat. Alicia Keys. Sangen er den tredje singelen fra albumet "The Blueprint 3". Umbreon. Umbreon er en Pokémon som Eevee utvikler seg til når det har fått full tillit av sin trener om natten. Den har en svart kropp med gule bånd på sine ører og hale. Umbreons panne og bein har gule ringer. Ringene er sagt å kunne gløde på kvelden. Spesielle evner. Umbreon kan sprøyte en giftig svette når det blir opphisset. Som Dark-type Pokémon, kan Umbreon lære flere trekk med forskjellige ødeleggende effekter, slik som Taunt eller Snatch. Til tross for dens utseende, er Umbreon en Pokémon med sterk utholdenhet. Siden Umbreon er en fullt utviklet Pokémon, kan den lære Hyper Beam og Giga Impact. Oppførsel. Umbreon stilker byttedyr stille om natten. Som det venter sine ofre 'tilnærming, den gule ringer på kroppen begynner å lyse. I løpet av dagen, blinker de av og på. Habitat. Umbreon tendens til å være funnet i mørke områder som tykk skog, men finnes oftest under omsorg av mennesker. Diet. Umbreon lurer i mørket for byttedyr. DX-ing. DX-ing er å motta radiosignaler, gjerne over over lange avstander via radio. Utøveren av aktiviteten kalles for "DX-er". Langdistansen avgjøres av hvilken frekvens og bølgespredningsegenskapene i ionosfæren. Kortbølgebåndet ligger mellom 1,8 MHz-30 MHz, noe som gjør det mulig med radiokontakt fra andre kontinenter via refleksjon av radiosignaler i atmosfæren. For VHF, UHF og SHF eksisterer det et mye strengere syn på hva en DX-kontakt innebærer, avstandene varierer fra 25 til 100 mil. En "DX-er" mottar bare signaler, de sender ikke signaler, noe for eksempel en radioamatør gjør. DX er en gammel telegrafisk term som betyr "signal som ferdes langt". DX-eren skriver en rapport og sender til radiostasjonen det lyttes til, der det oppgis tidspunkt for lyttingen, dato, frekvens, sted lyttingen skjer fra, hva programmet inneholder samt i hvilken kvalitet en mottar signalet. Radiostasjonen svarer forhåpenligvis med et QSL-kort for å bekrefte mottak av rapporten. DX-eren samler på kortene og kan på den måten dokumentere hva vedkommende har hørt på. Kort fra stasjoner med svakere signaler rangeres høyere enn tilsvarende fra stasjoner med sterke signaler. DX-ing er mest vanlig på kortbølge, men kan også skje på mellombølge og FM, selv om disse signalene ikke spres like langt som kortbølgesignalene, da radiosignalene går rett fram fra senderen. Kortbølgesignalene reflekteres imidlertid i atmosfæren en eller flere ganger og kan derfor gå mye lenger unna enn mellom- og langbølgesignaler. Mellombølgesignaler kan reflektere på samme måte om natta, men ikke like langt. Signaler fra FM-stasjoner og TV-stasjoner, forsvinner direkte ut i verdensrommet. Men under visse atmosfæriske forhold kan også FM-signaler reflekteres i atmosfæren, og da kan en i Norge for eksempel høre italienske radiostasjoner på FM-båndet. Ofte blir lydkvaliteten svært god, men dette varer som oftest ikke i mange minutter. Deretter kan en i enkelte tilfeller høre en annen stasjon på samme frekvens. Samuel Kahanamoku. Samuel Alapai Kahanamoku (født 4. november 1902 i Honolulu på Hawaii, død 26. april 1966) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Kahanamoku vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass på 100 meter fri bak sine landsmenn Johnny Weissmuller og sin yngre bror Duke Kahanamoku Pick-Up (TV-program 1997). Pick-up var et nordisk spørreprogram om popmusikk som blant annet gikk på NRK1 sommeren 1997. Programmet ble ledet av Anders Lundin og Marit Åslein, mens danske Jørgen de Mylius var hoveddommer. Programmet tok for seg pop og rock fra seksti, sytti og åttitallet. Fire lag konkurrerte mot hverandre. Det norske laget bestod av Tone-Lise Skagefoss, Tor Milde og Jon Vidar Bergan. Det svenske laget vant, mens det norske fikk andreplassen. Danskene havnet på tredje og finnene på sisteplass. Førstepremien var en tur til Rock & Roll Hall of Fame i Cleveland. Programmet hadde mellom 350 000 og 500 000 seere i Norge. Panagiotis Kanellopoulos. Panagiotis Kanellopoulos (gresk: Παναγιώτης Κανελλόπουλος; født 13. desember 1902 i Patras, død 11. september 1986 i Athen) var en fremstående gresk politiker og statsminister. Han ble statsminister i Hellas, som ble avsatt av den greske militærjuntaen som hadde makten i Hellas mellom 1967 og 1974. Kanellopoulos studerte juss ved universitetene i Athen, Heidelberg og München. Kanellopoulos ble betegnet som en intellektuell forfatter av flere bøker som blant annet omhandlet emner som f. eks politikk, juss, sosiologi og filosofi. Hans bok «Jeg er født i 1402» mottok en litterær pris fra Akademiet i Athen. Han tjenestegjorde som forsvarsminister under Tsouderos' regjering som hadde flyktet i eksil på grunn av den andre verdenskrigen. I november 1945 ble han utnevnt til statsminister for en kort periode. Etter verdenskrigen ble han minister for gjenoppbyggingen av alle skadene som hadde blitt påført landet under den andre verdenskrigen. Gjenoppbyggingen skjedde under statsminister Georgios Papandreou som da satt i en nasjonal samlingsregjering. Kanellopoulos satt også i andre ministerposter under statsministrene Alexandros Diomidis, Konstantinos Karamanlis og andre statsministre frem til 1967 da han selv ble statsminister. Den 9. juli 1961 ble Panagiotis Kanellopoulos innsatt som visestatsminister i Konstantinos Karamanlis' regjering. Kanellopoulos var den siste demokratisk valgte statsministeren før statskuppet som ble gjennomført av den greske militærjuntaen den 21. april 1967. Dermed ble han satt i husarrest de neste syv årene. Etter at militærjuntaen ble kastet av makten i 1974 fikk Kanellopoulos muligheten til å bli den neste presidenten i Hellas, men han avslo denne muligheten. Ariel (måne). Ariel er en av planeten Uranus' måner. Den ble oppdaget i 1851 av William Lassell. Ariel er oppkalt etter luftånden Ariel i William Shakespeares stykke "Stormen". Ariel er den fjerde av Uranus' måner. Den er nesten like stor som Umbriel og den har en diameter som er omtrent en tredjedel av Månens. Den består av cirka 50% is (frossent vann), 30% silikater og 20% organisk materiale, hovedsakelig metanforbindelser. Omløpsbaner og rotasjon. Ariel kretser rundt Uranus i en avstand på  km på 2,520 døgn. Omløpsbanen har en eksentrisitet på 0,0012 med en inklinasjon på 0,260° i forhold til Uranus' ekvator. Rotasjonen er synkronisert. Fysiske egenskaper. De til nå eneste nærbildene av Ariel ble tatt av Voyager 2 da den passerte forbi månen under sin ferd forbi Uranus den 24. januar 1986, på en avstand av  km. Ved tidspunktet for passeringen var den sørlige hemisfæren rettet mot solen, slik at kun den ble studert. Ariels sammensetning er omtrent 70% is (karbondioksidis og mulig metanis) og 30% silikater, og månen ser ut til å ha fersk frost enkelte steder, spesielt det som blir kastet ut ved dannelsen av nye krater. Ariels overflate inneholder en blanding av kraterterreng og et system av sammenhengende daler som er hundrevis av kilometer lange og mer enn til kilometer dype. De ligner de som finnes på Titania, men de er mye større og mer vidstrakte. Noen av kraterne synes være halvt under vann, og visse bergkammer i midten av dalene tolkes om oppstrømninger av is. Det eldste og mest omfattende geologiske området på Ariel er et stort område med flate krater nær Ariels sydpol. Analyser av kraterne sett på Ariels krateområder viser at de fleste er yngre enn de som ble observert på Titania, Oberon og Umbriel. Det største kjente krateret som er observert på Ariel, Yangoor, er kun 78 km i diameter og viser spor av deformasjon siden det ble dannet. Ved passeringen av Voyager 2 ble det, langs Ariels sørlige breddegrader, observert et nettverk av forkastninger, canyon og isete utløp, som bryter opp de kraterfylte slettene. Jevne sletter og grøfter ses ofte fortsette langs Ariels dalregioner, noe som antyder at enkelte bunner i canyonene er dekt med varm is som har kommet opp fra Ariels indre. For lenge siden kan Ariel ha hatt et hett indre, men det har nå kjølnet. Kanskje er dalene sprekker som har blitt dannet når Ariel kjølnet. Dr. Kananga. Dr. Kananga er en fiktiv person i James Bond-filmen "Å leve og la dø" fra 1973. Han er basert på karakteren "Mister Big" fra romanen med samme navn. Han ble spilt av den amerikanske skuespilleren Yaphet Kotto. Evjetunnelen. Evjetunnelen er en kulvert/veitunnel i Sandvika i Bærum. Den 270 meter lange tunnelen er på fylkesvei 164 mellom Leif Larsens vei i øst og E16 i vest. Tunnelen har ett løp med et felt i hver retning og er overbygget med terrasseblokker. Gjenhør med 20 glade år! "Gjenhør med 20 glade år!" er en samleplate utgitt av Kjell Vidars i 2002. Dette ble gruppas siste produksjon. Kjell Vidars går igjen. "Kjell Vidars går igjen" er et musikkalbum utgitt av Kjell Vidars i 1992. Albumets cover er en parodi på The Beatles sitt cover for "Abbey Road" fra 1969. Albumet inneholder også parodier på The Beatles-låter. Marius Watz. Marius Watz, født 14. januar 1973, er en norsk billedkunstner og grafisk designer. Han er blant annet tilknyttet Kunstnett Norge. Han er for tida bosatt i New York. Marius har studert datateknikk ved Universitetet i Oslo, og hatt en rekke utstillinger, både i Europa og i USA. Han foreleser også over emner som multimedia og grafisk design. Watz, Marius Karmøy gospelfestival. Karmøy Gospelfestival arrangeres hvert år i Åkrehamn i Karmøy kommune. Festivalen startet opp i 1991 under navnet Kor Kræsj har siden den gang hatt en stadig vekst og har til tider vært Skandinavias største gospelfestival. Gjennom festivalens historie har flere profilerte dirigenter fra USA ledet koret. Tidligere ble gospelfestivalen arrangert i to omganger, Large og Small, en for barn og en for ungdom. Small ble i 2009 vedtatt å ikke lenger arrangeres. Historie. I 1991 startet festivalen opp som Kor Kræsj i Åkra Kirke. Festivalen fortsatte i kirken fram til 1999 da man besluttet å utvide ved å flytte til den lokale idrettshallen hvor Åkra Idrettslag holder til. I Åkrahallen vokste festivalen til nye høyder og ble Skandinavias største av sitt slag. Festivalen opplevde stadig vekst fram til 2008 da festivalen ikke ble arrangert da festivalstyret så seg nødt til å ta et pauseår og ingen var villige til å ta opp stafettpinnen. I 2009 var festivalen tilbake for fullt ved røttene idet man på nytt arrangerte festival i Åkra Kirke. Dette førte til at festivalen ble mindre enn i tidligere år, men gjenskapte til gjengjeld det tette og nære miljøet som grunnla festivalen. Dette var en av hovudgrunnene til at man besluttet å atter arrangere i kirken. Storbritannia under Sommer-OL 1924. Storbritannia under Sommer-OL 1924. 239 sportsutøvere fra Storbritannia deltok i atten sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. Storbritannia ble fjerde beste nasjon med ni gull-, tretten sølv- og tolv bronsemedaljer. Foretaksmodellen. Foretaksmodellen er en skjermingsmetode for beskatning av selvstendig næringsdrivende i Norge. Modellen ble innført fra og med 2006 og var et ledd i skattereformen av 2006. Foretaksmodellen erstattet delingsmodellen for enkeltpersonforetak. Formålet med foretaksmodellen er å skjerme risikofri avkastning av den investerte kapitalen fra beskatning ut over ordinær skatt på alminnelig inntekt. Det fastsettes et skjermingsgrunnlag med utgangspunkt i foretakets totalkapital fratrukket finansobjekter. Skjermingsgrunnlaget multipliseres deretter med skjermingsrenten. Dette utgjør skjermingsfradraget. All inntekt beskattes med ordinær skatt på alminnelig inntekt, men inntekt under skjermingen beskattes ikke som personinntekt. Skattlegging av eiere av enkeltpersonforetak skiller seg fra skattleggingen av eiere av aksjeselskaper og deltakerlignede selskaper først og fremst ved at beskatningen skal skje løpende og ikke ved uttak, ved at inntektsgrunnlaget for ekstrabeskatningen skal være personinntekt, samt at gjeld i enkeltpersonforetak skjermes med faktiske gjeldsrenter og at det gis et lønnsfradrag. Begerblad. a>" hvor begerblader ("sepal") og kronblader ("petal") er godt synlige. Et begerblad (sepal, fra Latin "separatus" "atskilt" + Gresk "petalon" "blad") er en del av en blomsten hos blomsterplantene. Begerbladene er hos de fleste planter grønne og beliggende under de ofte mer fargerike kronbladene (petal). Hvis begerblad og kronblad er ganske like hverandre av utseende brukes en tredje betegnelse: tepal. Når blomsten er i knopp, omslutter og beskytter som regel begerbladene de mer sårbare indre delene av blomsten. Morfologisk sett er begerbladene omdanna blader. Samlet kan begerbladene betegnes som "begeret" (calyx) og utgjør sammen med krona (corolla) blomsterdekket (periant). Blomsterdekket utgjør de ytre kretsene av sterile blomsterdeler i blomsten. Antallet begerblad utgjør plantens "tallighet" (merositet). Dette tallet er et konservativt trekk i blomsterplantenes evolusjon og er felles for store evolusjonære grupper: Tofrøbladete har som regel fire eller fem, mens enfrøbladete bare unntaksvis har noe annet enn tre (eller multiplum av tre). Begerbladenes form varierer mye mellom plantefamilier. De kan være svært redusert som hos grasfamilien eller korgplantefamilien. Hos noen familier er begerbladene sammenvokst, helt eller delvis, og danner et begerrør (som hos flere arter i nøkleblomstfamilien). Umbriel (måne). Umbriel er en av planeten Uranus' måner. Den er den tredje største og har en diameter som er omtrent en tredjedel av jordens måne. Den ble oppdaget i 1851 av William Lassell. Omløpsbane og rotasjon. Umbriel kretser rundt Uranus i en avstand på  km på 4,144 døgn. Omløpsbanen har en eksentrisitet på 0,0039 med en inklinasjon på 0,205° sammenlignet med Uranus' ekvator. Dens rotasjon er synkronisert. Fysiske egenskaper. De til nå eneste nærbildene av Ubriel ble tatt av Voyager 2 da den passerte forbi månen under sin ferd forbi Uranus i januar 1986. Ved tidspunktet for passeringen var den sørlige hemisfæren rettet mot Solen, slik at kun denne ble studert. Selv om dens indre struktur er ukjent, har man tatt frem en modell som viser at Umbriel består av omtrent 50% is, 30% silikater og 20% organisk materiale, hovedsakelig metan. Umbriels sterkt bekratrede overflate har antagelig vært stabil siden den ble skapt. Den har mange flere og større krater enn Ariel og Titania. Umbriel er veldig mørk, og den reflekter kun halvparten så mye lys som Ariel og er Uranus' mest lyssvake satellitt. Umbriels mest fremtredende signatur er Wunda, en stor ring av lyst materiale nær Umbriels ekvator (se bildet; man ser bildet nesten fra en av polene). Wunda er trolig et slags krater, men dens eksakte natur forblir ukjent. Nær terminatoren ligger krateret Skynd, som har en lys ring med en lys sentertopp. Værmerke. Værmerke er varsel av været knyttet til mer eller mindre sikre tegn i naturen. Utsagnene om hvordan været vil bli er basert på akkumulert folklig erfaring. og på rene iakttakelser. Utsagnene uttrykkes gjerne i en form det er lett å huske, for eksempel ved at de går på rim. Ofte opereres det også med årsakssammenhenger mellom vidt forskjellige fenomener, som strengt tatt ikke har noe med hverandre å gjøre. Geografiske forskjeller. Likelydende utsagn kan ha stikk motsatt fortegn fra det ene sted til det annet. Noen steder heter det at hvis hundedagene går inn med regn, skal det regne i 40 dager. Andre steder at det vil føre til pent vær: «Går hundedagene inn med vete går de ut med hete». «Austa glette gir våt hette, vesta klare vil lenge vare» gjelder eksempelvis bare for områder som har skjerming mot vest og ligger åpent mot øst. Værmerker etter dyr. De fleste dyr er mer vare for været enn hva mennesker er, og registrerer og endrer adferd etter trykkforandringer i lufta. Hvis hestene stikker hodene sammen, sauene trekker ned fra fjellet, eller svalene flyr lavt, varsler det regn. Her høster mennesket nyttig informasjon ved å ha observert hvordan dyrene reagerer. Slikt ble regnet som både gode og pålitelige varsler. Varsler etter naturen. Regn og fuktighet skaper optiske opplevelser, som en ring rundt månen, eller som det heter i et rim: Går sola ned i en sekk, står den opp i en bekk. Dvs. om sola går ned i mørke skyer, blir det regn morgenen etter. Statistisk sett holder det som oftest mål. Er det skyer i anmarsj om kvelden så er det selvfølgelig en stor mulighet for at ansamlingen av skyer vil vedvare, og at en våkner opp til nedbør dagen derpå. Varsler på spesielle merkedager. Været på spesielle kalenderdager er gjerne knyttet til langtidsvarsler. Slik været er på første nyttårsdag gir en pekepinn om hvordan hele året vil arte seg. Foruten de ovennevnte hundedagene er også de dagene en snur primstaven fra vinter- til sommerside og vice versa (14. april og 14. oktober), mikkelsmess (29. september) og mortensgås (11. november), merkedager som en mente var bestemmende for været i lang tid fremover. Arrangerte spådommer. Spesielt i romjula var det vanlig å ta merker av ulike gjenstander. En skikk var å ta inn et rognebærtre og tolke vær og årsvekst av om det skyter knopper eller ikke. Konkrete forløp knyttet til været har en tendens til å gjenta seg, og dette var jo de mest sikre målingene en kunne oppdrive før de meteorologiske måleinstrumentene ble oppfunnet. For øvrig er det knyttet atskillig ønsketenkning til værmerkene, og de ble derfor gjerne også manipulert til å gi det beste resultat, slik at vardelet ikke ble en modell av, men en modell for hvordan fremtiden skulle arte seg. Kronblad. a>" hvor begerblader og kronblader (petal) er godt synlige. Et kronblad (petal, fra Gresk "petalon" "blad") er en del av en blomsten hos blomsterplantene. Kronbladene er som regel fargerike og de befinner seg innenfor begerbladene (sepal). Hvis begerblad og kronblad er ganske like hverandre av utseende brukes en tredje betegnelse: tepal. Morfologisk sett er kronbladene omdanna blader. Samlet betegnes kronbladene som krona (corolla) og utgjør sammen med begerbladene (calyx) blomsterdekket (periant). Blomsterdekket utgjør de ytre kretsene av sterile blomsterdelene i blomsten. Som regel er kronbladene fargerike og ofte relativt store og deres viktigste oppgave er å virke som tiltrekning for pollinatorer. Hos vinpollinerte arter som gras og starr der slik reklame ikke er nødvendig er kronbladene enten svært reduserte eller små og grønne. Antallet kronblad representerer plantens "tallighet" (merositet). Dette tallet er et konservativt trekk i blomsterplantenes evolusjon og er felles for store evolusjonære grupper: Tofrøbladete har som regel fire, fem eller flere, mens enfrøbladete bare unntaksvis har noe annet enn tre (eller multiplum av tre). Kronbladenes form og farge varier mye mellom plantefamilier. Hos noen familier er kronbladene helt eller delvis sammenvokst og krona kan utgjøre et kronrør som hos mange arter i nøkleblomstfamilien og klokkefamilien. Deltakermodellen. Deltakermodellen er en skjermingsmetode for beskatning av deltakerliknede selskaper (ansvarlig selskap, kommandittselskap, indre selskap, partrederi og stille deltakere) i Norge. Modellen ble innført fra og med 2006 og var et ledd i skattereformen av 2006. Formålet med deltakermodellen er å skjerme risikofri avkastning av den investerte kapitalen fra beskatning ved uttak. Ved fastsettelse av alminnelig inntekt settes deltakers overskudd eller underskudd på deltakelsen til en andel av selskapets overskudd eller underskudd. Når personlig deltaker mottar utdeling fra selskapet, skal det beregnes et tillegg i alminnelig inntekt. Tillegget settes til verdien av utdelingen, fratrukket overskuddsandel multiplisert med deltakerens skattesats for alminnelig inntekt og skjermingen. Skjermingsfradraget settes til skjermingsgrunnlaget multiplisert med skjermingsrenten. Skjermingsgrunnlaget er summen av netto kostpris for selskapsandelen, anskaffelseskostnader og deltakerens innskudd i selskapet og tillagt ubenyttet skjerming for tidligere år. Patrick van Rensburg. Patrick van Rensburg (Født i desember 1931 i Durban, Sør-Afrika) er en sørafrikansk pedagog og tidligere anti-apartheidaktivist. Van Rensburg var sørafrikansk visekonsul i Belgisk Kongo (nå Den demokratiske republikken Kongo) fra februar 1956 til mai 1957, da han gikk av i en protest mot Sør-Afrikas apartheid-politikk og deres rasediskriminering som favoriserte de hvite til fordel for den svarte befolkningen i landet. Han sluttet seg senere til det politiske partiet South African Liberal Party og ble dettet partiets sekretær for Transvaal-provinsen i september 1958. I 1959 flyttet han til Storbritannia, hvor han nesten umiddelbart begynte å organisere en kampanje for å boikotte sørafrikanske varer i flere europeiske land, blant annet i Storbritannia og Nederland. Andre arrangører og tilhengere av kampanjen, inkluderte blant andre berømte personligheter som Julius Nyerere, Trevor Huddleston, Canon John Collins og Tennyson Makiwane. Han flyttet senere til Bechuanaland (heter nå Botswana). Han er nå en eldre statsmann i Botswana og skriver artikler og reportasjer for den uavhengige avisen Mmegi, som blir gitt ut i Botswana. Tidevannskrefter. Tidevannskrefter oppstår når et himmellegeme eller objekt befinner seg i et inhomogent gravitasjonsfelt, slik at objektet/legemets ulike deler utsettes for ulike gravitasjonskrefter. Navnet kommer fra fenomenet med tidevann på jorden, der Månens tiltrekkingskraft på havets vann har ulik størrelse på den siden som er nærmest månen sammenlignet med den siden som befinner seg på andre siden, og dermed forårsaker nivåforskeller på havoverflaten. Fenomenet er imidlertid mer generelt ettersom gravitasjonen i følge Newtons gravitasjonsformel avtar med kvadratet av avstanden, og derfor utsettes i prinsipp alle himmellegemer for varierende grad av tidevannskrefter når de roterer rundt andre himmellegemer. Derfor utøver også for eksempel Solen tidevannskrefter på jorden, men på grunn av den store avstanden er disse svakere enn de fra Månen. Tidevannskrefter påvirker også samlinger av himmellegemer, slik som stjernehoper og galakser da de utsettes for gravitasjonen av andre lignende nærliggende samlinge. Eksempel på tidevannseffekter, bortsett fra havoverflatens nivå, er når en komet blir slitt i stykker når den havner innenfor Roche-grensen, eller når to galakser kolliderer med hverandre og påvirker hverandres form. Dobbeltstjerner som roterer nær hverandre får også på grunn av tidevannskreftene en utdradd ellipsoideform. Tidevannskrefter rundt sorte hull regnes for å være ekstreme og vil kunne sluke alt materie som kommer i nærheten. Den katolske kirke i Australia. De viktigste religionene i Australia etter år for folketellinger. Den katolske kirke i offwhite. Den katolske kirke i Australia er en del av den verdensomspennende katolske kirke, under åndelig og administrativt lederskap av paven og kurien i Roma. Det blir anslått å være rundt 5,1 millioner døpte katolikker i Australia, noe som tilsvarer 26 % av folketallet og gjør det til Australias største kirkesamfunn. Det er større en Den anglikanske kirke og Uniting Church in Australia til sammen. I Den katolske kirke er en kirkeprovins en gruppe med flere nabobispedømmer. Hovedbispedømmet kalles for et "metropolitanbispedømme", og de andre bispedømmene kalles suffraganbispedømmer. Lederen for metropolitanbispedømmet kalles en metropolitt, og har visse funksjoner, men ingen myndighetsmakt utenfor sitt eget bispedømme. En biskop er leder for bispedømmet, og dette er igjen delt inn i prestegjeld, som hvert er ledet av en sogneprest som er utnevnt og står til ansvar for biskopen. I Australia er det fem kirkeprovinser: Adelaide, Brisbane, Melbourne, Perth og Sydney. Disse samsvarer omtrent med grensene for delstatene, noe som blant annet gjør at biskopene kan arbeide bedre med områder som involverer sekulære myndigheter. Det er 33 bispedømmer i Australia. Et bispedømme omfatter vanligvis et geografisk område, som omfatter de katolikkene som bor der. Dette er tilfellet med 28 av de australske bispedømmene. Det er også fem bispedømmer som dekker hele landet. Et for dem som tilhører de henholdsvis kaldeiske, maronittiske, melkittiske og ukrainske ritusene og et for dem som tilhører de australske væpnede styrkene. I Australia er det sju erkebispedømmer og 32 bispedømmer med anslagsvis 3000 prester og 9000 menn og kvinner i ulike ordener. Fram til folketellingen i 1986 var Australias største konfesjon Den anglikanske kirke. Etter dette har katolikkene blitt flere enn anglikanerne i Australia, og prosentdelen katolikker øker. En måte å forklare dette på er ved å se på innvandringen til Australia, hvor folk i det siste har kommet fra en større variasjon av land enn tidligere, hvor de stort sett kom fra Storbritannia. Selv om katolikkene nå er den største religiøse gruppen i landet er gudstjenestedeltakelsen lav, etter som mesteparten av Australias kristne befolkning ikke går regelmessig på gudstjenester. «National Church Life Survey», en undersøkelse over ukentlig deltagelse i gudstjenester fant at mellom 1996 og 2001 falt tallet på ukentlig gudstjenestebeskø med 13 %. Historie. Katolisismen i Australia begynte med irske straffanger og prestene som betjente dem, og senere også frie irske nybyggere. William Bernard Ullathorne (1806–1889) var sentral i å påvirke pave Gregor XVI til å etablere hirearkiet i Australia. Ullathorne var i Australia fra 1833 til 1836 som assistent for biskop William Morris (1794–1782) som hadde myndighet over misjonen i Australia. Den mest prominente av de tidlige lederne i kirken var John Bede Poulding, den første biskopen og erkebiskopen av Sydney fra 1835 til 1877. Da staten trakk tilbake støtten til kirkedrevne skoler rundt 1880, satte Den katolske kirken, i motsetning til andre australske kirker, store krefter inn på å skape et alternativt utdanningssystem. Det ble i hovedsak drevet av nonner, munker og prester fra de ulike ordnene, som Sisters of St Joseph of the Sacred Heart som ble dannet i Australia av Mary MacKillop. Fram til omtrent 1950 var Den katolske kirken i Australia sterkt irsk i sin framtoning. De fleste katolikkene var etterkommere etter irske innvandrere og kirken ble i hovedsak drevet av irskfødte prester og biskoper som Kardinal Moran og Erkebiskop Mannix. Fra 1950 forandret den etniske sammensetningen av kirken seg, med assimilering av de irske australiere og de store gruppene med innvandrere fra land med sterke katolske tradisjoner; østeuropeere på slutten av 1940-tallet, italienere og ungarere på 1950-tallet og filippinere, vietnamesere, libanesere og polakker på 80-tallet. Nå er det også sterke kinesiske, koreanske og latinamerikanske grupperinger i det katolske miljøet i landet. Irsk-australierne hadde tette politiske bånd til Australian Labor Party og på 1940- og 50-tallet dominerte katolikker kampen mot kommunisme i landet. Nå har dette endret seg, og en katolikk, Tony Abbott leder nå det liberale partiet, etter å ha vunnet over to andre katolikker i kampen om ledervervet. Etter Andre vatikankonsil på 1960-tallet har kirken opplevd en nedgang i «kall til religiøst liv», noe som har ført til prestemangel. På den andre siden har katolsk undervisning under legfolk økt, og omtrent 20 % av australske elever går på en katolsk skole. I juli 2008 var Sydney vertskap for verdensungdomsdagene, noe som gjorde at byen fikk besøk av pave Benedikt XVI. Mary MacKillop har blitt helligkåret i 2010, noe som gjør henne til Australias første helgen. Organisasjon. I den følgende oversikten er kirkeprovinsene fremhevet i fet og metropolitanbispedømmer i kursiv. Primas. Erkebiskopen for Australias eldste erkebispedømme, Sydney (opprettet 1842), regnes som primas for Australia. Kardinaler. Australia har tre nålevende kardinaler: George Pell (den nåværende erkebiskopen av Sydney og primas av Australia), Edward Bede Clancy og Edward Idris Cassidy. Helgener. Mary MacKillop er Australias første helgen (helligkåret i 2010). Eksterne lenker. Katolske kirke Australia Tamirat Layne. Tamirat Layne (Født i 1955) er en politiker og statsmann fra Etiopia. I løpet av 1980-tallet var han leder for det etiopiske partiet People's Democratic Movement (forløperen til Amhara National Democratic Movement). Dette var en av grupperingene som kjempet mot den etiopiske diktatoren Mengistu Haile Mariam i den etiopiske borgerkrigen som begynte på 1960-tallet. Da Mengistu ble styrtet i 1991, ble Layne en av de tre mennene innen EPRDF / TPLF-militærjuntaen som tok over styringen av landet. Han ble etterfulgt som statsminister av Meles Zenawi. Tamirat Layne satt i fengsel i 12 år av en tiltenkt straff på 18 års fengsel etter at en domstol i Etiopia fant ham skyldig i korrupsjon og store underslag. Han ble løslatt den 19. desember 2008. Retten uttalte at det var hans gode oppførsel under soningen i fengselet som var årsaken til hans løslatelse. Etter den tid har hele hans familie emigrert til USA og Tamirat Layne har siden han ble fengslet konvertert til religionen evangelisk kristendom og han har annonsert at han ikke ville delta i noen politisk organisasjon lengre, men snarere tjene Jesus Kristus og bestrebe seg til det beste for sitt folk. Paralympiske vinterleker 2014. Paralympiske vinterleker 2014 (eller Vinter-PL 2014) skal arrangeres i Sotsji i Russland og vil bli de 11. paralympiske vinterleker. IOC valgte i 2006 tre byer som skulle fortsette prosessen med å lage bedre søknader. IOC valgte 4. juli 2007 vertsnasjonen Russland på IOC-kongressen i Guatemala. Eksterne lenker. Russland Penola. Penola er en landsby som ligger 388 km sørøst for Adelaide, midt i hjertet til en av Sør-Australias mest produktive vinområder. Coonawarra ligger like nord for Penola, og er berømt for kvaliteten på sin rødvin. Byen er også kjent som en sentral by i livet til Mary MacKillop, den første australier som blir erklæret som helgen, som sammen med Julian Tenison Woods etablerte den første katolske gratisskolen i 1866. Ved å bruke Wodds/MacKillop systemet for utdanning: St. Joseph's School. I Penola etalerte Woods og MacKillop 'hennes' nonneorden, Sisters of St Joseph of the Sacred Heart. Ordenen, som også er kjent som "Josephites' eller 'Brown Joeys' jobber fremdeles med fattige og trengende over hele verden. Galeass. Tegning av en galeass fra 1600-tallet i boken "The Story of the Barbary Corsairs" av Stanley Lane-Poole, 1890.Galeassen er et stort krigsskip med seilføring og åredrift i 1500- og 1600-tallene som et kombinasjonsfartøy mellom galeien og skipet i Middelhavet. Alle galeasser benyttet «a scalaccio»-systemet som årearrangement med flere menn per åre og kunne ha opptil tre-fire master med latinerseil eller skværseil. Disse var de største og mektigste krigsskipene i sin tid, med tungt artilleri på et langt og smalt skrog som kunne bli opptil 60 meter langt. Som et roskip hadde galeassen 25 til 32 par årer med tre til sju menn per åre i en "ciurma" på mellom 150 og 448 roere (maks. grense på 343) med et værdekk ovenpå, forholdet lengde mot bredde skulle være på 5:1 for en galeass fra 24 m til 60 m i lengden. Besetningen av roere, sjømenn og soldater kunne være på flere hundrer opptil ett tusen mann på de største som hadde eksistert. Denne skipstypen har blitt berømt i verdenshistorien for deres deltagelse i de to største sjømilitære begivenheter på 1500-tallet, Slaget ved Lepanto i 1571 og den spanske armadaen i 1588. Venezia var den eneste sjømakten som benyttet galeassen etter 1600, utenom det osmanske riket fram til 1715. Den siste galeassen som ble tatt ut av flåtelisten i Venezia, hadde overlevd fram til 1755. I Sverige ble de største galeier betegnet som «galeasser» i begynnelsen på 1700-tallet. Det italienske ordet "galeazze" betyr «stor galei». Forgjengeren. Det middelhavske krigsskipet har sin opprinnelse i den venetianske "galea grossa", en stor galei bygd og benyttet for fredelige sysler som frakt av luksusvarer mellom Venezia og andre havnesteder i Middelhavsområdet og Flandern på nordvestlige Europa siden 1294. I begynnelsen var denne galeitypen, som også betegnes som "«Galea de Fiandra»", 40,3 meter langt, 5,3 meter bredt med 2,5 meter i dypgang og en lasteevne på 140 tonn. Med tiden skulle denne galeitypen forstørres, og ved slutten på 1400-tallet var størrelsen økt til ca 46 meter i lengde, 8 meter i bredde og 3 meter i dypgang med lasteevne på 250 tonn. Den var egentlig et seilskip snarere enn en galei på åpen sjø; årene ble bare tatt i bruk i nærheten av land og i lukket farvann. For å oppnå størst mulig hastighet under seil arbeidet skipsbyggerne med å finne fram til den beste utformningen på undervannskroget og samtidig gjøre skipet lett å ro under full kraft. Med det middelalderske «alla sensile»-systemet, med en mann per åre i grupper på to til tre, kunne de største ha 180 årer fordelt på nitti årer på hver side. Latinerseilet var brukt på riggingen med to til tre master, men størrelsen på disse seilene krevde en stor besetning som også måtte tjene som roere og vaktmannskap. Reisetiden for en slik "galea grossa" kunne være meget kort, det tok førti til femti dager å reise fra Venezia til Jaffa for pilegrimene under normale omstendigheter i 1483, der mye tid ble forbrukt på de mange stoppestedene. Pilegrimen Felix Fabri mente han hadde dratt østover på bare 18 dager med en slik galei som var brukt som passasjerskip. Den vanlige krigsgaleien i Middelhavsområdet hadde lavere fribord, slankere skrog og mindre størrelse under betegnelsen "galea suttile" eller "galea sottile" som betyr «slanke galei», men var begrenset av sitt årearrangement innenfor «alla sensile» med to til tre roere per gruppe. Et nytt årearrangement ble innført med den nye galeitypen kalt "galea bastardella", som i begynnelsen kunne utvide gruppen til fire eller fem roere før man kom på ideen om å ha flere roere per åre. Denne galeitypen er forfaderen til alle «moderne» galeier for de neste tre århundrer fra midten av 1500-tallet. De store "galea grossa" som en regel hadde større fribord og større deplasement enn krigsgaleiene, men ble i økende grad tatt inn i krigstjeneste etter innføringen av det nye systemet, og dermed ble betegnet som "galeazze" eller "galezza" med deres konstruksjon tatt rett fra handelsgaleiene. Etter 1504 falt tallet på galea grossa fra 32 til bare 6-11 ved året 1560, de fleste ble utrangert, lagt i opplag eller ombygd til permanente krigsskiper. Større seilskip som karakker og cochaer hadde overtatt handelen med Flandern og andre atlantiske havnesteder. Samtidig hadde venetianerne et behov for økt ildkraft på sine åredrevede krigsskip, og deres løsning var å utvikle en ny skipstype rett ut av handelsgaleien som allerede hadde forsterket konstruksjon. Galeazze de Lepanto. De siste elleve "galea grossa" handelsgaleier som var satt i opplag, ble ombygd til faktiske artilleriskip med tung bestykning montert i et rundformet forkastell med flere åpninger og på utriggerkonstruksjonen ("apostis") med brystvern i 1568-1571. Den største av disse seks galeasser i året 1571, som også var beskrevet som «rodde gallioner» ifølge et venetiansk manuskript fra midten av dette århundret, var 145 fot langt, 27 fot bredt og 9 fot dypt. Manuskriptet var lagd av Pre Theodoro, som hadde beskrevet tre forskjellige galeityper, og den siste som var skildret som en galea grossa, var dokumentert godt nok slik at en rekonstruksjon var mulig. Det viser seg at galeitypen hadde blitt et stort sjøfartøy som egnet seg godt som seilskip fremfor som galei, årene ble bare brukt i trang og lukket farvann. Det var ikke lenger lettrodde som før, og måtte bukseres under flåtemanøvrer av utvalgte galeier. Som følge av dette ble galeassene alltid plassert foran eller lik bak slaglinjen når et sjøslag skulle starte. Den nye skipstypen var ikke lenge en typisk "galea grossa", siden år 1550 hadde arsenalet i Venezia under ledelse av "provveditore" Giovan Andrea Badoer og hans etterfølger Marcantonio Pisani nedlagt et betydelig innsats om hvordan å ombygge handelsgaleien til et faktisk krigsskip med mesterbyggeren Francesco Bressan og etterfølger Giovanni di Zaneto (fra 1570) som konstruktører. Allerede i 1519 skulle en skipsbygger som hadde studert tekstene om antikkens krigsskip komme til arsenalet; Vector Fausto. Fausto ønsket å etterligne antikkens galeier og ville utvikle fram en "«quinquerem»" ("femmer") med fem årer med alla sensile-systemet. Dette skipet var sjøsatt i 1529 som en "galea bastarda", deretter bygd han flere "«quadriremer»" ("firer"). Men med disse prosjektene nådde han den faktiske grensen med systemet. Den kjente skipsbyggeren etterlatt seg viktige lekser som ble tatt i bruk for å utvikle den nye skipstypen i regi av Bressan og di Zaneto, han hadde startet den gjeldende tendensen om å utvikle en ny galeitype med størst mulig slagkraft. Av respekt for den store byggemesteren var alle galeier og galeasser av eldre dato i 1600-tallet kalt "«alla faustina»" i Venezia, og spesielt galeassene var kalt "«galere alla faustina»". Samtidig ble et nytt system, "a scaloccio", utviklet for årearrangement på galeiene fra 1530-årene om hvordan å øke antallet roere og samtidig redustere utgiftene. Det var mulig å redusere antallet årer fra 150 til 50, men også opprettholde eller forøke antallet roere som kunne bestå av dårlige trente menn som slaver og dømte forbrytere. Den første venetianske galeien i 1545 med dette systemet var meget passende kalt "galea sforzate", som betyr «galei for dømte» eller «galei med tvangskraft». Men alle roere på galeassene i 1571 besto av frie menn ("galeotti di libertà") gjennom et vedtak av senatet i Venezia. Besetningen av roere ("ciurma") på alle seks galeier satt normalt på 27 benker med tilsammen 54 årer for tre mann per åre, det vil si bare ca. 165 roere. De største galeiene under Slaget ved Lepanto, som ikke var galeasser, kunne ha et større antall roere. Som et artilleriskip skulle galeassen være bestykket med tilsammen 44 skyts, dokumenter fra Firenze datert til 1572 brøt ned denne til 2 50-punds, 4 30-punds og 4 30-punds «culverin» ("slanger" i norsk), deretter 12 kanoner eller culveriner på 14 til 20 punds og 22 mindre skyts. Omlag ti større stykker ble satt i forkastellet, nesten samtlige av de største kalibre, 14 skyts på det øverste dekket og resten akterut. Venetianerne trodde på beskytning over lang avstand og hadde derfor i lang tid eksperimentert med hvordan å få det beste resultatet. En femti-punds culverin ville ha en skuddvidde på 600 meter, en tredjedel mer enn fra en kanon ("kartov" i norsk den gang) på flat bane. Ved 45° elevasjon kunne dette skytset ha en skuddvidde på 7,7 kilometer. Effekten av artilleriet på galeassen forsterkes av taktikken kalt "«il tiro di ficco»", når kanonkulen rikosjetterer bortover vannet mot målet. Mot lettbygde fartøyer med lite beskyttelse var denne taktikken meget effektivt, men de fleste skyttere foretrakk direkte beskytning. Ingeniøren Arturo Surian som var med i ombyggingen av handelsgaleiene, oppfunnet et system som stoppet rekylkreftene fra stykkene så disse ikke skulle rekylere bakover. Slaget ved Lepanto. Maleri viser slagets utvikling fra starten til slutten, de store enslige skipene foran den kristne slaglinjen til venstre er galeassene. Om morgenen den 7. oktober 1571 begynte det største maritime sammenstøtet i historien siden antikken mellom den hellige ligaens krigsflåte på 212 fartøyer hvorav seks galeasser og den osmanske marinen på 280 fartøyer. Opptil 80 prosent av alle krigsfartøyer på hele Middelhavet deltok i dette gigantiske sjøslaget utenfor Lepanto i Patrasbukten mellom det greske fastlandet og Peloponnes-halvøya ved inngangen til Korintbukten. Dette var kulminasjonen i den pågående storkonflikten om kontroll over Kypros mellom republikken Venezia og det osmanske riket siden mars 1570. Den hellige ligaens øverstkommanderende Don Juan hadde samlet sine flåtestyrker i Messinastredet den 10. september, relativt sent på året, og seilte over til Korfu den 16. september. Han hadde valgt å søke et oppgjør med den osmanske krigsflåten istedenfor å seile til Kypros for å unnsette de beleirede byene Nicosia og Famagusta. Værforholdene på østre middelhavet om høsten og vinteren ville ha forhindret den store ekspedisjonen fra å komme fram til øya langt fra nærmeste vennligssinnende havnested. Den osmanske flåtens øverstkommanderende, Ali pasja, hadde fått ordre om å stoppe og ødelegge den kristne fellesflåten om den skulle krysse det joniske havet. Ali pasja ønsket å gå i vinterkvarter, og hadde allerede utpekt Lepanto som den fremtidige basen for sine flåtestyrkene som for øyeblikket krysset langs den balkanske kysten helt til Dalmatia i nord. Don Juan lokaliserte den osmanske flåten ved Lepanto etter tre ukers rekognosering, og flyttet fellesflåten til farvannet mellom øyene Ithaka og Kefalonia i de joniske øyene fra Korfu i de første dagene i oktober. Hensikten med manøvreringen var å flytte sine flåtestyrker langs den joniske kysten forbi Scropha ut på åpen hav i Patrasbukten for å kunne danne en slaglinje delt i fire formasjoner, venstre fløy mot landssiden, senteret med flaggskipet «Real» og høyre fløy ute i det frie samt reserven. Don Juan forsto viktigheten av disiplin og samhold i møte med fienden med nærmest fastspikrede formasjoner, i møte med tyrkernes lette krigsskip med stor manøvreringsevne beregnet på "melée" (møljeslagsmål). Ali pasja på sin side hadde forstått at han kunne ikke vinne mot fellesflåtens bedre ildkraft og dermed måtte satset alt i frontale angrep i håpet på at hans fløyer under ledelse av erfarne befalshavende som Uluj Ali skulle vinne og rulle opp de kristnes flanker. Allerede før den 7. oktober hadde tyrkerne rapporter om disse store galeasser som betegnes som "«maone»", men avfeiet disse som «verdiløst», man var istedenfor mer opptatt av å engasjere fellesflåten mens den besto av galeier med lav bord før ankomsten av høybordete krigsskip som "rundskip". Rundskipet hadde i tidligere sjøslag vist seg å være uinntakelige og destruktiv med sin ildkraft mot de tyrkiske galeiene som lå meget lav i vannet. Det var en riktig observasjon ettersom galeassene kunne ikke manøvreres så raskt som en galei og ville være sløvere, men deres ildkraft og tilstedeværelse var kraftig undervurdert. Man hadde heller ikke forstått at galeassen med større fribord vil være nesten lik uinntakelig som et rundskip. Don Juan var også innforstått med rundskipets egenskaper i sjøslag med galeier, og dermed anså galeassene som et effektiv middel for å etterligne virkningene av rundskipet i et sjøslag mellom åredrevede krigsskip. Deretter lagt han fram sin slagplan om å deployere to galeasser til hver formasjon, som skulle bukseres foran slaglinjen for at disse skulle motta tyrkerne med sterk ildkraft og bryte opp de angripende formasjoner. Men galeasser var underbemannet, og måtte bukseres over lang avstand gjennom det trange farvannet dels i motvind. Bare den venstre fløyen var noenlunde organisert i tråd etter slagplanen, i senteret var galeassene plassert litt for langt forut og de to siste galeasser i den høyre fløyen kom ikke fram, istedenfor måtte være lik bak slaglinjen. De første skuddene ble løst av brødrene Bragadino i den kristne venstrefløyen kl. 10.30 på 1 kilometers hold fra de to galeassene. Samtidig åpnet Francesco Duodo ombord på galeassen «Douda» ild på det tyrkiske senteret. Virkningene av dette bombardementet var meget drastisk, beskytningen var usedvanlig presist takket være mesterskytteren Zaccaria Schiavina som hadde oppfunnet nye siktemetoder på lang avstand, et stort antall galeier ble truffet og påført alvorlige skader, et par ble regelrett senket på stedet. Det veldige braket og synet av den voldsomme ildgivningen (som produserte meget mye røyk og gnister) på disse skipene som tyrkerne aldri hadde sett før, kom som et så stort sjokk at trommene som angir takten for roere stoppet for et kort øyeblikk. Under det samme bombardementet rev et skudd av lykten på det osmanske flaggskipet for den høyre fløyen nærmest landssiden. Det kom skrik fra de trufne galeier; «mavna, mavna!» sammen med smerteskrik. Tyrkerne hadde opprinnelige planlagt å slippe disse galeassene gjennom sin egen slaglinje for å angripe den kristne fellesflåten, men den kraftige ilden ødela deres slagplan. Det oppsto kaos i tyrkernes formasjoner, flere galeier forsøkt å bakke vekk mens andre instinktivt vendte seg mot galeassene som bare vendte om bredsidene i respons. Mens galeassene manøvrerte seg slik at man enten hadde forstevnen, bredsidene eller akterstevnen rettet mot fienden, med forberedte kanoner klar for avfyring i en sakte piruett, klarte tyrkerne å gjenopprette ordenen på sine flåtestyrker, men slaglinjen hadde begynte å bryte opp. Mange av osmanenes galeier falt ut, enten for å unngå beskytning eller fordi de hadde blitt skadet, og bedre ble det ikke da man hadde kommet forbi bare for å motta fellesflåtens koordinerte ildgivning på nær hold. Men til tross for den lovende begynnelsen etter noen minutter, hadde Don Juan også problemer, han kunne ikke tillate raskere fremgang av frykt for å bryte opp sin slaglinje, og klarte ikke å komme fram til de enslige galeassene før tyrkerne nådde hans styrker og innledet kampene. Ali pasja satset alt på dyktigheten til sine kommandanter Muezzinzade Ali i høyrefløyen og Uluj Ali i venstrefløyen, selv innledet han seg inn i et gigantisk sammenstøt med sitt flaggskip «Sultana» med Don Juans flaggskip «Real». Mens Uluj Ali skulle vise seg å være den beste taktikeren ved å lokke ut den kristne høyrefløyen og dermed skapte et farefullt gap i slaglinjen, trakk Muezzinzade Ali seg nærmere strendene og forsøkte deretter å rulle opp Barbarigos flåtestyrker. Men i løpet av kort tid hadde en tredjedel av den osmanske flåten gått tapt, de aller fleste var blitt skadet under galeassenes ild. Mens kampene pågikk mellom galeiene i en sammenhengende linje på flere kilometer lengde fra landssiden ute i havet, stoppet galeassene opp og forsøkt å ta seg tilbake. De kunne ikke lenger åpne ild av frykt for å treffe sine egne, og vindretningen hadde skiftet. Det var nå medvind i fellesflåtens favør. De høye galeassene var tunge å manøvrere med årer, og deres høyde gjorde at man fikk for mye vind mot seg. De to galeassene i venstrefløyen klarte å vende tilbake inn i slaget mens de i senter dels var helt utenfor kampene. Uluj Ali kom ut for de to galeassene som omsider hadde sluttet seg til kommandanten Andrea Giovanni Doria i høyrefløyen. Medvinden fra vest gjorde det mulig for Doria å ha de to store skipene i sine posisjoner, og disse var raske med å beskyte Uluj Ali som umiddelbart trakk seg og sine flåtestyrker sørover. Men manøvreringen hadde også trukket Doria vekk fra rommet mellom senteret og høyrefløyen, og dette var Uluj Ali ikke sen til å utnytte ved kl. 12.30. Den osmanske venstrefløyen svingte seg om mot gapet og angrep de bakre rekkene av slaglinjen, blant annet en gruppe på 16 galeier som ikke klarte å opprettholde hastigheten. På dette tidspunktet hadde kommandant Barbarigo falt på sin post, men kaptein Marco Quirini med reservestyrkene og de to galeassene kom inn og reddet situasjonen på den nordlige flanken. Fanget under ilden fra galeassene, reserven og Barbarigos galeier ble den osmanske høyrefløyen fullstendig tilintetgjort ved kl. 11.30 til kl. 12.00. Ali pasja tapte slaget i senter og sitt liv ombord på flaggskipet ved kl. 11.40 til 12.00. Don Juan hadde vunnet. Uluj Ali som knapt en time senere hadde nedkjempet sine motstanderne deriblant Malteserordenens "capitana" galeien, oppdaget kristne skip nærme seg fra senteret, og Doria hadde snudde slik at han kunne fange inn den osmanske venstrefløyen. Underveis tok han «Pesara» under slep så han kunne utnytte galeassens ildkraft under motangrepet. Tyrkerne gjorde meget kraftig motstand mens de ble presset mot landssiden, men Uluj Ali hadde innsett at det eneste som gjensto var å redde så mange skip som mulig og komme seg i sikkerheten med det som var igjen. Med Uluj Alis flukt sørover mot Modon var sjøslaget avsluttet, og de kristne ga opp forfølgelsen etter at vinden hadde tiltatt. Om kvelden hadde den hellige ligas fellesflåte ankret opp ved Port Petala sammen med omkring 130 erobrede skip og cirka 3000 fanger. Den osmanske flåten var tilintetgjort med et tap på 211 fartøyer samt 30-35 000 døde mot de kristne tapene på 7 650 døde og 7 800 sårede. Galeassene var ikke helt uberørt av blodbadet, en kraftig eksplosjon hendte i kruttmagasinet på den ene der opptil femti ble drept. Men galeassene er sagt å ha sunket eller slått ut opptil 70 galeier og mindre fartøyer i løpet av slaget. Don Juan hadde ikke vunnet bare på grunn av galeassene, men med sin overlegne ildkraft, bedre ledelse og streng disiplin i sine formasjoner i møte med tyrkerne. Sjøkrigen 1571-1578. Seieren ved Lepanto ble ikke utnyttet av den hellige ligaen, som slet med motstridende interesser i møte med krigstrusselen fra det osmanske riket, og osmanerne var raske med å bygge opp flåten på nytt under ledelse av den nye øverstkommanderende, Kiliç Ali pasja som tidligere het Uluj Ali ("Kiliç" betyr sverd, som en belønning for å ha slått malteserordenen ved Lepanto). Noe av det første han gjorde var å øke tallet på artilleristykker på alle nybygde krigsskip, og han var spesielt opptatt av byggingen av den tyrkiske varianten av galeassen, "«mahon»" eller "«maone»" som et mottiltak mot den venetianske galeassen. I 1571 gjennomførte den venetianske krigsflåten operasjoner til støtte for lokale opprørsbevegelser på fastlandet ved Korfu i oktober-november, med tre nye galeasser som var sendt sammen med en flåte på 11 galeier og 3 skip fra Venezia. Galeassene dro hjemover mens mesteparten av krigsflåten gikk i vinterkvarter i slutten på november. I løpet av vinteren bygde tyrkerne et stort antall krigsskip av alle typer fram til våren 1572, og senere kunne den nye admiralen seile ut i spissen for 225 galeier, 5 mahoner og et stort antall småfartøyer i juli. Med denne flåten herjet han på øyene Tinos og Kythira underveis mot Peloponnes-halvøyas sørspiss. Admiral Colonna seilte østover for å møte denne uventede trusselen med en flåte på 140 galeier, 6 galeasser og 24 seilskip og fant den osmanske flåten ved Kythira. Den 7. august 1572 betraktet de to krigsflåter hverandre øst for Kythira, Colonna ønsket ikke å innlede et hovedslag med den større fienden, men måtte beskytte Kreta i påventelse av forsterkninger inkludert flåtesjefen, Don Juan, som ennå hadde ikke ankommet Messinastredet. Kiliç Ali pasja forsøkte med sine manøvreringer å provosere de kristne til et angrep på sin slaglinje, men Colonna nektet å gi etter. Kiliç hadde innsett at han kunne ikke angripe den hellige ligaens flåtestyrker med utilstrekkelig kompetanse ombord på sine krigsskip, og tok derfor en defensiv innstilling. Tyrkerne forflyttet seg vestover langs kysten og ventet på et angrep som aldri kom under skiftende vindretninger. I ly av mørket klarte tyrkerne å komme seg forbi Colonnas krigsflåte, som tok opp forfølgelse og innhentet dem ved Matapan den 10. oktober 1572. Kiliç nektet å rikke seg fra sin posisjon langs kysten, og forsøkte å lokke galei-skvadronene vekk fra rundskipene og galeassene, som kunne ikke manøvrere så godt sammen med galeiene. Sjøslaget ved Matapan sluttet uavgjort uten resultater, avsluttet av landvind som forhindret de kristne fra å presse inn angrepet. Colonna, forhindret av motvind i nordvestlig retning i de første dagene, fulgte etter og kom til Zakynthos mens Kiliç søkte tilflukt i flåtebasen i Modon sør på Peloponnes. Don Juan kom til Korfu sammen med 50 galeier og 2 nye galeasser bygd for den toscanske marinen, og sluttet seg til Colonna den 31. august. Først 8. september dro fellesflåten på 194 galeier, 8 galeasser og 45 seilskip fra Korfu for å sperre inn osmanske flåtestyrker i Pylos og hindre en gjenforening med den nye osmanske flåten i Modon, men navigasjonstrøbbel ødela denne planen. Kiliç satt i Modon og sendte ut mindre avdelinger som deltok i trefninger, men nektet å ta opp slag. Den største trefningen utenfor Modon den 7. oktober 1572 skulle bli den siste kamp for den hellige ligaen. Venezia ønsket å slutte fred med det osmanske riket for å unngå mer tap av sine territorier i øst, og inngikk en fredstraktat den 7. mars 1573 som avsluttet den venetiansk-tyrkiske krigen om Kypros. Nyheten om oppløsningen av den hellige ligaen, slik at det bare var Spania og de italienske stater tilbake, ble godt mottatt av Kiliç som i juli 1573 sto ved munningen av Adriaterhavet med 250 galeier, 13 mahoner og 30 småfartøyer i en enorm armada sammen med Piali pasja som seilte over Otrantostredet for å herje og plyndre under et kortvarig raid. Den spansk-tyrkiske krigen i Middelhavsregionen i 1500-tallet var en krig om kommunikasjoner og strategiske beliggenheter mellom kristendommen og det muslimske imperiet. Don Juan, som kommanderte den spanske krigsflåten, gjentok den gamle spanske strategien om å erobre havnebyer i Nord-Afrika med en ekspedisjon på 104 galeier, 44 seilskip og 59 mindre fartøyer til Tunis og Bizerte i oktober 1573. Don Juan erobret byene på den nordafrikanske kysten, men kunne ikke sikre sine vinninger fordi det spanske imperiet hadde blitt trukket inn i andre konflikter, som i Nederlandene. Kiliç organiserte en meget stor ekspedisjon på 280 galeier, 15 mahoner, 19 seilskip og 15 galioter, som kom til Tunis den 12. juli 1574. Fraværet av sterke kristne flåtestyrker gjorde dette mulig, og med stor hurtighet demonstrerte han at den osmanske marinen hadde gjenreist seg etter nederlaget ved Lepanto i 1571. Men det skulle ta lang tid for å gjenreise kompetansenivået til det samme nivået som før oktober 1571, de kristne hadde henrettet alle fanger som hadde den nødvendige ekspertisen i sjøkrigføring. 70 000 osmanerne ble landsatt for å slutte seg til lokale krefter som hadde reist seg mot de fremmede garnisonene i Tunis og Goletta. Kiliç kunne etter den 14. september seile hjem i triumf etter å ha utryddet garnisonene på 6 000 mann og gjenopprettet det osmanske herredømmet. Tre år senere ble det sluttet en våpenstillstand mellom Spania og det osmanske riket, den spanske kongen Filip II hadde andre planer i emning mens tyrkerne hadde gått inn i en ny krig med Persia i 1577. De toscanske galeassene. Suksessen ved Lepanto inspirerte toscanerne i storhertugdømmet Toscana til å bygge sine egne galeasser sammen med et arsenal for disse på øya Elba. To galeasser ble bygd for den kristne fellesflåten i året 1572, men det hadde vist seg at den venetianske ombyggingen av handelsgaleiene "galea grosse" var ikke helt forstått eller kjent for skipsbyggerne i Toscana. Bare få år senere var hertug Francesco I de Medici, som overtok etter sin far i 1574, tvunget til å redusere den toskanske marinen. Kostnadene var blitt så store at hertugdømmet i 1650 hadde redusert sin flåte til en tredjedel av den opprinnelige størrelsen. De to toscanske galeassene var dokumentert i Firenze for ettertiden sammen med en rekke beskrivelser av den venetianske "galeazze de Lepanto" i arkivene. En opplysning om minst 44 skyts fra Firenze i 1572 på galeassen kan også ha vært om toscanernes egne galeasser. Den toscanske galeassen fra 1572 ble satt i opplag for lang tid som monumenter over et mislykket prosjekt, men erfaringene skulle lede til en egen skipstype under den vage betegnelsen "bastardelle", et forsøk på å krysse sammen "galea bastarda" og galeassen. Tre "galea bastardelle"-galeier ble bygd og sjøsatt i 1601-05, og de var i flåtelistene fram til midten av 1600-tallet. En tegning av Baccio del Bianco (1604–1656) viser en galeass med fire master, de siste tre med latinerseil og den fremste med skværseil fra to råer, datert til cirka 1646-1650. Denne tegningen i Uffizi galleriet i Firenze viser et skip uten store kasteller eller stridsplattformer, som minner om et vanlig høybordete seilskip med et halvdekk med skansekledning i akterskipet og forkastellet (fordekket) forut mot baugen. På det øverste dekket var flere kanoner synlig like over hoveddekket, der roere satt med årene montert på "apostis" utriggere. Den toscanske marinen forsøkte seg på nytt på galeassen i 1630-årene, dette gang basert på direkte venetiansk assistanse med nøkkelpersonell for bruk av denne skipstypen, som ikke kunne defineres som et vanlig seilskip eller et roskip. De spanske galeassene. En spansk galeass på tegningen fra Greenwich. Denne er ansett for å være den beste avbildning av galeassene fra året 1588. Det spanske imperiet etter år 1559 omfattet også de italienske provinsene i Sør-Italia som het kongedømmet Napoli fram til den aragonesiske erobringen i 1442, og fra 1501 var kongedømmet omgjort til et visekongedømme under spansk herredømme. Den spanske galeassen i 1588 var egentlig "napolitansk", ettersom all bygging, bemanning og drift av galeassene under det spanske flagget hadde sin opprinnelse i Italia. Tilsammen 4 galeasser ble bygget i det napolitanske visekongedømmet. I motsetning til de toscanske galeassene var disse en umåtelig suksess som gode seilskip som klarte seg godt i krevende omgivelser som Atlanterhavet. Det er med disse galeassene de lengste reisene i historien ble foretatt. For tjeneste på Atlanterhavet ble en ny rigging benyttet, istedenfor den vanlige riggingen med store latinerseil på tre master ble formasten og stormasten utstyrt med to råseil fra hver sin rå. Dette kan være innført på grunnlag av erfaringen fra den berømte ekspedisjonen til Azorene i 1582-83. Etter erobringen av det portugisiske kongeriket i 1580 begynte kampen om herredømmet på disse strategiske viktige øyene langt ut i Atlanteren med en spansk ekspedisjon i året 1581 som ble slått tilbake av portugiserne. De andre stormaktene så med stor interesse på utviklingen, og Frankrike intervenerte med en sjøekspedisjon på 60 skip inkludert engelske skip i våren 1582. Filip Strozzi seilte med ekspedisjonen til Azorene og møtte den spanske ekspedisjonen på 31 skip ved Slaget ved Punta Delgada den 26. juli 1582 sør for São Miguel. Den franske ekspedisjonen ble slått, men den spanske admiralen, Don Alvaro de Bazan, måtte tilbake til Lisboa for å organisere en ny ekspedisjon for det neste året. I det neste året kom Bazan tilbake med en armada på 5 galeoner, 2 galeasser, 12 galeier og 79 seilskip med 15 372 soldater ombord. Mens galeiene måtte seile alene i samlet styrke, dro galeassene sammen med galeonene og seilskipene til São Miguel der flåtestyrkene ble samlet på nytt for angrepet på Terceira som hadde kommet under fransk militærkontroll. Der ble styrkene landsatt under beskyttelse av kanonene ombord på galeiene og galeassene. Bare en fresko var bevart av én galeass i kongeslottet El Escorial, Madrid. Galeassens utseende er nesten det samme som på andre avbildninger fra 1570-årene av "galeazze de Lepanto" med rundformet forkastell og kanonmunninger gjennom brystvernet på utriggeren. Den hadde tre master med latinerseil som var låret opp på deres råblokker. Dette er meget forskjellig fra andre avbildninger av galeassen i spansk tjeneste med firkantede forkastell, akterkastellet i to dekk uten kahytter. Flere avbildninger av den spanske galeassen fra den spanske armadaen i år 1588 har blitt bevart. Malingen av Hendrik Cornelisz Vroom (1566–1640) viser muligens viser den samme galeassen fra freskoen i El Escorial med et rundformet forkastell og en stor kahytt på det reiste akterskipet. Utseendet på alle fire galeassene er omdiskutert blant skipshistorikere, slik at ulike tolkninger har oppstått i løpet av tiden, blant annet om alle galeassene var søsterskip med noenlunde samme utseende med firkantede forkastell og et stort akterkastell som på en galeon. De to første var egentlig bygd i 1578, de to siste i begynnelsen på 1580-årene. Ifølge samtidige skildringer var alle galeassene malt røde på de øverste delene med en stort rambukk ("spiron") beslått med jern utformet som en spydspiss på forstevnen. Det har dessuten ikke vært oppgitt opplysninger om størrelsen på alle fire galeasser før deres bortgangen. Den første kilden er verket "«Nautica Mediterrenea»" av Bartolomo Crescentio i 1607. Historikeren R.C. Andersen beregnet med denne kilden som utgangspunkt størrelsen til 160 fot i lengde. Men Joseph Furttenbach som også hadde utgitt opplysninger om skipsbygging i sin samtid, kom med oppgitte opplysninger om dimensjonene; 172 fot lengde (cirka 52-53 meter) og 28,5 fot bredde (cirka 8,50 meter). Disse var mye større enn de venetianske galeasser og andre seilskip med få unntak. Den spanske galeassen var også sterkt bestykket med et stort antall tilgjengelige skyts, en kilde har oppgitt den totale bestykningen på ti tyngre skyts, 6 foran og 4 bak i hver sitt kastell, tjue 4 til 12-punds skyts i bredsidene og deretter tjue «esmeriles» svingbare kanoner på én galeass. Det har også vært oppgitt i andre kilder omtrent 125 stykker for alle fire skiper i 1588, delt inn i 21 "canones", 14 "medies canones", 14 "media culebrinas", 31 "pedreros", 27 "sacres", 15 "medias sacres" samt 80 "esmeriles" i tillegg. Avbildningen av galeassen fra 1583 i kongeslottet viste opptil 21 årer på den ene siden, men det er oppgitt 28 årer i året 1588 for alle fire galeasser. Besetningen av roere kalt "chusma" i spansk tjeneste, er oppgitt til tre hundre galeislaver i hvert skip, og det var tilsammen 1 200 roere i eskadren. Med 28 par årer ble det 232 roere for fire mann per åre, men det er oppgitt at det kunne være seks mann per åre. En del var holdt i reserve. Den spanske armadaen. Den spanske armadaen som deltok under den berømte ekspedisjonen i året 1588 mot England besto av 151 skip fordelt på 20 gallioner, fire galeier og 4 galeasser, 108 væpnede transportskip og 34 mindre pinasser. Den store ekspedisjonen som hadde 8 000 sjømenn og 18 000 soldater ombord, var organisert i tre formasjoner eller grupper; avantgarde, slagorden og baktropp. Den napolitanske eskadren som bestod av fire galeasser, seilte i avantgarden under ledelse av Hugo de Moncada ombord på flaggskipet ("almiranta") «San Lorenzo» sammen med de større gallionene. Det første skuddet ble løst om morgenen den 20. juli 1588 etter at den engelske krigsflåten fra sin posisjon i lovart innledet de første angrepene i den engelske kanalen. Den spanske øverstkommanderende, hertugen av Medina Sidonia, oppviste stor dyktighet i sitt arbeid med å holde formasjonen sammen uten at engelskmennene kunne ramme transportskipene, og slåss seg fram til Calais der en spansk armé på 30 000 mann skulle samle seg for overgangen til England. Under sjøslagene i den engelske kanalen hadde en engelsk eskadre på seks skip kommet i en utsatt posisjon utenfor Portland Bill den 22. juli, og galeass-eskadren gikk til angrep. Men napolitanerne oppdaget et farefullt fenomen kalt «Portland Race» med malstrøm, og kunne ikke annet enn å duellere med de engelske krigsskipene på lang avstand. Disse ble kalt tilbake etter vindretningen hadde endret seg slik at et nytt angrep på den spanske slagordenen ble mulig. Den engelske gallionen «Triumph», det største krigsskipet under det engelske flagget, var reddet. I dagene etterpå stilnet vinden slik at galeiene og galeassene var de eneste som kunne bevege seg i den engelske kanalen, ved flere anledninger var disse skipene uvurderlig for Sidonia. Eskadren var nødt til å stoppe et angrep av de sterkeste engelske krigsskipene den 25. juli, «Ark Royal» og «Golden Lion» i et forrykket sjøslag i fem timer med store skader på begge sider. Det ene av de tre galeassene som hadde tatt opp kampen mot det engelske angrepet, hadde fått slagside. Engelskmennene oppgav angrepet med sine skip som måtte repareres. Ved 27. juli var Sidonia kommet til farvannet utenfor Calais, såkalte «Calais Roads» langs kysten. Det viste seg at hertugen av Parma hadde ikke dratt til Calais, men til Dunkerque litt lengre nordover, og forsøkt å organisere de lokale transportfartøyene for den planlagte overgangen i hensikten om å slutte seg til armadaen ved Calais. De nederlandske opprørerne satt havnebyen under blokade med minst tretti «flyboats», mindre grunngående krigsfartøyer. Sidonia måtte dermed vente på den spanske hæren fra Nederlandene. Lekterne i Dunkerque var ikke klare og under blokade. Om kvelden den 28. juli (7. august) gikk engelskmennene til angrep med åtte brannskip under et nattangrep. Angrepet ble en stor suksess, sjokkvirkningen av de åtte brennende holkene sammen med sterk vind og påfølgende tidevann utløste panikk i flåten som straks etterpå gikk i oppløsning. I den neste dagen, den 29. juli (8. august) 1588 startet det store Slaget ved Gravelines etter den engelske krigsflåten gikk til storangrep på de spredte flåtestyrkene. Admiral Howard fikk syn på galeassen «San Lorenzo» som fremdeles var i ankerplassen, og gikk til angrep med tre gallioner, deriblant «Golden Lion» og «Ark Royal». Moncada ombord på sitt flaggskip klarte å komme seg i sikkerhet under kanonene på den franske festningen i byen Calais, men grunnstøtte etter tidevannet hadde snudd slik at skipet kantret. Howard sendte kaptein Preston med hans menn på flere robåter til galeassen. Den franske garnisonen ønsket ikke å hjelpe til, og Moncada måtte slåss for en time om kontrollen over storskipet. Besetningen rømte galeassen etter Moncada var drept. Preston forsøkt å ta galeassen under slep, men franskmennene gikk til angrep og truet vekk engelskmennene. Resten av sjøslaget var et stort og uoversiktelig "melée" der engelskmennene klarte å utnytte sin ildkraft på kloss hold med stor ødeleggende virkning på de spanske krigsskipene. Men Sidonia begynte å samle flåtestyrkene på nytt, og etter ni timers kamp var resultatet fremdeles uklart. Pålandsvind i løpet av slaget hadde tvunget spanjolerne til å seile vekk fra sandbankene ved Gravelines, men så snudde vinden om slik at de ble presset nordover ute i Nordsjøen. Med det hadde den spanske armadaen lidd et nederlag, Sidonia hadde nå ikke annet valg enn å returnere til Spania ved å seile rundt de britiske øyene. Den spanske armadaen, som var ganske medtatt med store skader på sine skip, var ikke utrustet for å seile over lange avstander i røffe værforhold med uventede stormer i farvann man var dårlig kjent med. Den 6. august hadde den spanske armadaen kommet fram til like utenfor det norske vestlandet før de snudde om fra nord-kurs til sørvest-kurs forbi Shetlandsøyene ute i Nordatlanteren. Den napolitanske galeass-eskadren var nå redusert til tre skip, «Girona», «Zuniga» og «Napolitania» etter tapet av flaggskipet «San Lorenzo». Sidonia hadde nå 110 skip tilbake, men flere og flere skip begynte å falle fra under påkjenningene på Nordatlanteren, og det var gjort alvorlige navigasjonsfeil langs den irske vestkysten som var dårlig kjent for spanjolerne. Man hadde forvekslet Achill Head i ved Clare Island i midte Irland med Kapp Clear, den sydlige enden av Irland. Denne feilen ledet 28 skip for nær kysten der en katastrofe hendte i løpet av flere uker fram til slutten på september. Opptil 24 skip forulykket med tap av 5 000 liv. Den forliste «La Girona», natten til 26. oktober 1588 Utenfor Liscannor på Munster ankret galeassen «Zuniga» med roret i stykker. Den engelske sheriffen i Clare som hadde ordre om å forhindre landstigning fra de spanske skipene, holdt galeassen under overvåkning fra Cliffs of Moher. Senere seilte galeassen som hadde funnet en åpning gjennom klippene, til Le Havre på den franske kanalkysten. Men «Girona» (også kjent som «La Girona») var ikke så heldig, etter å ha ankret i Killybegs, Donegal, ble 800 overlevende fra to skip, «La Rata Santa Maria Encoronada» og «Duquesa Santa Ana», tatt om bord på skipet. Lokale irer gav viktig assistanse til spanjolerne ved ankerplassen, slik at galeassen var i god fatning ved 25. oktober 1588. Det var besluttet å søke tilflukt i Skottland som ikke var fiendtligssinnede mot katolikker. Men en sterk storm om natten til 26. oktober rammet galeassen som kom ut av kontroll og deretter forliste utenfor Lacada Point ved Dunluce i County Antrim. Det var opptil 1300 ombord, bare ni skal ha overlevd. Disse ble reddet av lokale irer som fraktet dem til Skottland. Bare galeassen «Napolitania» kom fram til Spania, dermed hadde den spanske kronen mistet to galeasser under ekspedisjonen i året 1588, og det var først det neste året at «Zuniga» kunne bli sendt tilbake til Napoli sammen med den andre gjenværende galeassen. Den napolitanske eskadren høstet anerkjennelse av engelskmennene for sine presentasjoner, ikke én galeass hadde forulykket på åpen hav selv om disse hadde meget sårbare stevnror beregnet på roligere farvann. Tapet av «Girona» skyldes tapet av roret i møte med de voldsomme bølgene. Dette viste seg å være galeassens største svakhet i møte med været på Atlanterhavet. De engelske galeasser. Den engelske galeassen fra 1497 til 1546 tilhørte en egen lokal skipstype som i begynnelsen var klinkbygd, deretter kravellbygd med linjer i skroget tatt fra den venetianske "galea di Fiandra", store galeier for handelsruten mellom Venezia og Flandern siden 1294. De to første galeassene, «Sweepstake» og «Mary Fortune», bygd og sjøsatt i 1497 med et undervannskrog tatt fra "galea grossa" galeitypen, var et eksperiment for den engelske marinen, som skulle bygge 16 såkalte "«galeasser»" i Henrik VIIIs regjeringstid fra 1512 til 1546, med dette eksperimentet som utgangspunktet. Med unntak av storskipet «Great Galley» bygd og sjøsatt i 1515 med et deplasement på 800 tonn og over 100 engelsk fot i kjøllengden, var alle engelskbygde galeasser tre- eller firemastede fartøyer på mellom 80 og 450 tonn i deplasement, delt i fire kategorier. De største galeassene i den neste siste kategorien utenom «Great Galley» var «Grand Mistress» og «Anne Gallant», sjøsatt i 1545 med et deplasement på 450 tonn og bestykning på mellom 28 og 50 skyts. Den første og minste kategorien var de første to galeassene fra 1497 og deretter tre galeasser fra 1512. Den andre kategorien med «Lion», «Jennet», «Dragon» og «Greyhound» var på mellom 140 og 200 tonn som firemastede skip med lave for- og akterkasteller, med lange "galleries", balkonger, på akterskipet. Den tredje kategorien, «New Bark» og «Swallow» på 200 tonn, hadde ikke balkonger langs skipssidene i likhet med «Grand Mistress» og «Anne Gallant» på 450 tonn. Den fjerde og siste kategorien, galeassene fra året 1546, var firemastede slettdekkede fartøyer uten overbygninger som for- og akterkasteller eller halvdekk, delt i to grupper, «Hart» og «Antelope» på 300 tonn, og «Tiger» og «Bull» på 200 tonn. Den engelske galeassen hadde i begynnelsen adoptert åresystemet "alla sensile" med én mann per åre i gruppe på to til tre, storskipet «Great Galley» hadde 120 årer, seksti på hver skipsside, om mulig delt i tjue grupper med tre roere hver. Trente roere var dermed nødvendig med dette årearrangementet. Tre mindre galeasser bygd i 1512, «Henry Galley», «Rose Galley» og «Kateryn Galley», ble betegnet som galeier muligens fordi disse hadde det eldre åresystemet med 30 årer istedenfor 60 eller 80 årer på de eldre galeasser fra 1497. I 1536 kom det nye åresystemet for galeien, "a scaloccio", til England. Dette åresystemet gjorde det mulig å ha flere menn per åre med et bedre arrangement enn det eldre fra middelalderen. Galeassen «Tiger», årehullene er synlig under hoveddekket med kanonstykkene. Til forskjell fra den middelhavske galeassen hadde den engelske galeassen ikke annet enn årehull gjennom skipssidene uten "apostis" utriggerkonstruksjon, dermed hadde engelskmennene sitt eget system for hvordan årene skulle festes og brukes i "alla sensile" eller "a scaloccio". Det ble mulig å ha mindre trent personell ombord på skipet for å bruke årene fra hoveddekket på galeassene etter året 1536. Galeassen «Bull» på 200 tonn i 1546 hadde 22 årehull på den ene siden, og kunne ha to mann per åre. På Anthony-rollen fra dette året var det mulig å se årehullene på søsterskipet «Tiger» under batteridekket som også var hoveddekket. Dette arrangementet gjorde det mulig å ombygge skipene ved å flytte kanonene nedover i hoveddekket på de større og forsegle årehullene på de minste. Henrik VIII bygde fire galeasser i 1512-1515 og bygde deretter 12 galeasser i 1536 til 1546 i tillegg til å kjøpe et skip, «George» på 80 tonn, i 1546 samt erobret to skotske galeasser, «Salamander» og «Unicorn» i 1544. Disse to galeassene fra Skottland som var erobret av engelskmennene under den beryktede straffeekspedisjonen til Leith og Edinburgh, var bygd i Frankrike i 1537. Det engelske forkastellet på alle skiper sluttet i en spiss «nebb» eller utgjorde en del av forstevnen, men disse franskbygde galeasser hadde "«spiron»", et massiv baugspyd og firkantede forkastell i forstavnen. Innen 1550 hadde den engelske marinen oppgitt galeassen som skipstype, men videreført arven inn i nye eksperimenter om hvordan å bygge en ny type hurtigseilende gallion med lange, smale skrog med lavere overbygninger, dermed skapt fram den engelske gallionen som skulle bli det største elisabethanske symbolet i historien. Dessuten hadde galeassbyggingen ført til andre fartøystyper som "pinnace" og "row-barges". Galeassene i den fjerde og siste kategorien deltok med heder i sjøslagene mot den spanske armadaen sammen med de nye «race-built galleons». De engelske galeassene ble brukt som et effektivt mottiltak med sin større ildkraft mot de franske galeieskadrene fra Middelhavet som gjorde et uutslettelig inntrykk på engelskmennene i 1513, men sjelden kom inn i større sjøslag. Det er sagt at kongen av England var skuffet over deres presentasjoner under Slaget på Solent i juli 1545, men under Slaget ved Shoreham i august 1545 var galeassen en større suksess mot de franske galeiene. Det hadde vist seg at galeassene var bedre under seil enn resten av den engelske flåten på 116 skip som sloss et uavgjort sjøslag med den franske flåten på opptil 120 skip. Den tyrkiske mahonen. Den tyrkiske varianten av galeassen som i begynnelsen var utviklet som svar på den venetianske "galeazze de Lepanto" under styring av den nye øverstkommanderende for den osmanske marinen, Kiliç ali pasja i 1571-1572, hadde sine aner i den tyrkiske mahonen, som var det osmanske rikets handelsgalei for de faste konvoiene mellom Istanbul og andre viktige havnebyer som Alexandria i Egypt. Tyrkerne hadde ikke forstått hvordan venetianerne ombygde handelsgaleien "galea grosse", og dermed gjorde en feilvurdering ved å tro at den tungt bestykket galeassen bare var en modifisert handelsgalei. I april 1572 kunne den osmanske marinen mønstre over fem "mahoner", men som veteranen fra de middelhavske sjøkrigene i dette århundret, militæringeniøren Pompeo Floriani, hadde skrevet; «osmanerne vet ikke hvordan å fabrikkere galeassene». Man hadde heller ikke personell med ekspertise som kunne operere den nye skipstypen. Under sjøkrigen i året 1572 var Kiliç tvunget til å sette disse uhåndterlige mahoner i reserven, og hadde store vansker med å integrere dem i krigsflåten. Etter ekspedisjonen til Tunis i 1574 ble det ikke lenge bygd flere mahoner, men forble en sentral del av den maritime beredskapsplanen om det skulle bryte ut en ny storkrig med Venezia i fremtiden. I flere tiår inn på 1600-tallet var den tyrkiske flåten i synlig forfall. Den tyrkiske mahonen dukket opp for første gang i det nye århundret med ekspedisjonen til Calabria i september 1617. Blant disse 48 krigsskipene var flere mahoner, som krysset utenfor den italienske sørkysten uten å gjøre strandhugg for plyndring. Den spanske flåten hadde trukket seg tilbake til Messinastredet på grunn av interne politiske begivenheter utløst av Uskok-krigen. En storm rammet den tyrkiske flåten, en mahone og to galeier gikk tapt. En lavintensitetskonflikt med aggressive kristne som bedrev geriljakrig på muslimsk skipsfart, hadde herjet i det østre Middelhavet i årene mellom 1580 og 1650, og mahonen var sjeldent satt inn i stridighetene. Toscanerne som deltok i denne uerklærte krigen, hevdet å ha kapret tre «tyrkiske galeasser» i under flere ekspedisjoner i året 1634. Det kom til konfrontasjon mellom det osmanske riket og republikken i Venezia etter en alvorlig episode i Vlorë (Valonia), Albania i 1638. En venetiansk flåte på 28 galeier og 2 galeasser fra Korfu kom til havnebyen og forsøkte å tvinge ut den nordafrikanske piratflåten på 16 galioter. Venetianerne først ville sette byen under blokade, men det ble kjent at en tyrkisk flåte på 22 galeier og 2 mahoner var på vei for å stoppe den venetianske aggresjonen mot Valonia. Dermed gikk admiral Capello til angrep, mens galeiene eliminerte piratflåten kom fortene i byen under ild fra galeassene. Angrepet på Valonia, som ble ansett som et brudd på freden siden 1573, skulle utløse en ny krig om herredømmet over Kreta fra 1645. Den tyrkiske mahonen møtte for første gang den venetianske galeassen i kamp under den kretanske krigen i Slaget ved Naxos fra 8. til 10. juli 1651, der den venetianske krigsflåten på 28 skip, 25 galeier og 6 galeasser hadde gått til angrep på den osmanske flåten på 55 skip, 53 galeier og 6 mahoner. To galeasser, under Tomaso og Lazaro Mocenigo, ble lokket ut av slaglinjen etter flere fiendtlige galeier og deretter tatt under angrep av det tyrkiske flaggskipet med Kapudan pasja sammen med seks "mahoner" og noen av galeiene. De to galeassene klarte å holde stand mot angrepet, men var så kraftig presset at de andre fire galeassene sammen med galeier fra slaglinjen rykket inn og reddet situasjonen. Deretter gikk resten av den venetianske slaglinjen til angrep, og påførte osmanerne et alvorlig nederlag. Tyrkerne ble drevet bort med et tap på 15-16 skip hvorav én mahon som var erobret av galeassene. Den kretanske krigen var den første konflikten med galeasser på begge sider, men som sett under Slaget ved Fokaia den 12. mai 1649 hadde seilskipet av type gallion med sin ildkraft overtatt den dominerende rollen i krigsflåtene. Med en eskadre på 19 gallioner hadde Giacomo Riva angrepet ankerplassen for den osmanske flåten på 11 skip, 10 mahoner og 72 galeier, og vunnet en stor seier. Tyrkerne hadde ventet seg et angrep, og stasjonerte alle ti mahoner ved innseilingen til bukten. Tre av disse ble ødelagt av venetianerne som mot et tap på 105 falne ødelagt 14 skip hvorav 9 seilskip, 3 mahoner og 2 galeier. Galeassene og mahonene støtte på nytt sammen under det første slaget i Dardanellene den 16. mai 1654 der to galeasser ble trukket inn i en serie brutale kamper etter at deres formasjon ble oppløst av vindretningen. Tyrkerne hadde 6 mahoner med seg i sin flåte på 72 skip, delt i tre slaglinjer, den første av seilskip, den andre av galeasser og den tredje av galeiene. Sjøslaget sluttet med seier for tyrkerne som mot et tap på 2 skip hadde erobret eller ødelagt 4 venetianske skip. Etter sjøslaget skulle den osmanske flåten bryte blokaden av Kreta med en flåte på 54 skip, 6 mahoner, 65 galeier og 30 mindre fartøyer ved 16. juni. Ved øya Tine kom det til et sjøslag den 21. juni med en venetiansk flåte på 33 skip, 6 galeasser og 22 galeier, men tyrkerne brøt kontakten med venetianerne i mørket og kom seg til Fokaia. Krigen var blitt en kamp om blokaden av Kreta, venetianerne forsøkt å stoppe forsyninger ombord på flåtene fra Dardanellene til de tyrkiske holdepunkter på øya. Venetianerne vant det andre slaget i Dardanellene den 21. juni 1655 med en flåte på 26 gallioner, 4 galeasser og 6 galeier mot de osmanske blokadebrytere på 36 gallioner, 8 mahoner og 60 galeier. Mustapha pasja gikk til angrep i tre slaglinjer med seilskipene først, men ble stoppet og slått tilbake. Først hadde Lazzaro Mocenigo ankret i en defensiv formasjon, deretter avskåret den første slaglinjen ved å angripe den andre slaglinjen med galeassene og flere seilskip. 1 mahon ble ødelagt mens 1 galeass var sterkt skadet under kampene der 11 tyrkiske skip gikk tapt mot 1 skip. Det tredje slaget i Dardanellene den 26 til 27. juni 1656 sluttet også med seier for den kristne parten, som med en flåte på 29 seilskip, 7 galeasser og 31 galeier klarte å stoppe blokadebryterne som besto av en flåte på 28 seilskip, 9 galeasser og 61 galeier. Etter å ha tvunget den osmanske formasjonen i oppløsning gikk venetianerne til angrep i et "melée" og påført dem et meget stort nederlag. Hele eskadren på 9 mahoner var utslettet, 4 ble senket mens 5 var erobret og fordelt mellom Venezia og Malta. Malta tok 2 mahoner og 1 «galea bastarda» som krigsbytte. Med det hadde den tyrkiske mahonen lidd et fatalt nederlag i møte med den venetianske galeassen og gallionen. Tross det største nederlaget siden Lepanto, vendte tyrkerne tilbake med fornyet styrke neste år, og møtte fienden under det fjerde slaget i Dardanellene den 17. til 19. juli 1657. 28 seilskip, 9 mahoner og 61 galeier forsøkte å bryte den venetianske blokaden bestående av 29 seilskip, 7 galeasser og 31 galeier med hjelp av vinden. Tyrkerne klarte å bryte seg ut, men led store tap inkludert alle mahoner med unntak av én. Tyrkerne forskanset seg ved øya Lesbos, og begynte et gradvis erobringstog i Egeerhavet med forsterkninger inkludert 5 nye mahoner. Med de nye besittelser kunne tyrkerne bryte blokaden mens venetianerne blokkerte Dardanellene. Med den nye situasjonen kom krigen inn i et dødspunkt i mange år fram til 1666, og deretter var sjøkrigen blitt en kamp mellom mindre eskadrer om adgangen til Kreta. Den tyrkiske utholdenhetsevnen vant krigen om herredømmet over Kreta i 1669. Den kretanske krigen var den siste opptredenen for den tyrkiske mahonen, som ble oppgitt for godt etter 1670. Den venetianske galeassen var for sterk, og gallionen som var blitt til et linjeskip med mer enn femti kanoner i bredsiden, var blitt det sterkeste artilleriskipet i Middelhavet. I sammenligning med galeassen fra Venezia var disse større, men med noe kortere lengde opptil 160 ft (48,8 meter) med 26 par årer, 7 menn per åre for en "ciurma" på 364 roere og 24 kanoner. Galeassen fra 1600 til 1755. Etter den kretanske krigens slutt i 1669 var det nå bare én sjømakt som fremdeles hadde galeassene i sin krigsflåte. Tross flere demonstrasjoner av begrensninger under krigen som at galeassen som kunne være meget effektivt ovenfor galeiene, var altfor sakte også under seil og for svakt bestykket til å ta opp kamp med en gallion, deretter et linjeskip. Det osmanske riket hadde gått over til orlogsskip med over femti kanoner, og den venetianske marinen var også tvunget til å inkludere det nye artilleriskipet i krigsflåten. Men de konservative venetianerne mente de fremdeles ville ha bruk for denne skipstypen, som var blitt en kuriositet utenom det vanlige fram til midten av 1700-tallet. Galeassen på 1600-tallet er ikke det samme som galeassen fra det forrige århundret, istedenfor et naturlig skritt fra galeitypen "galea grosse" ble galeassen faktisk en krysning mellom en gallion og en galei, derav betegnelsen «rodde gallioner» med eksisterte beskrivelser for ettertiden. Skroget fra "galeazze de Lepanto" beholdt fremdeles de samme linjene som tidligere, men var blitt mer langstrakt med større dypgang og fribord til årefestene på "apostis"-utriggerne, som ikke lenge satt så tett på skroget. Roere satt dermed høyere oppe enn tidligere, og årene, som fremdeles var festet på utriggeren, kom ut gjennom årehuller i brystvernet. På 1500-tallet var bredden på galeassen cirka ti meter, hvorav opptil åtte meter i det egentlige skroget, men et århundre senere var bredden økt til over tolv meter, hvorav 4 meter i "apostis" på begge skipssider. Tendensen på 1600-tallet var ikke større lengde, men bredde. En italiensk tegning over en venetiansk galeass som har blitt datert til 1669, viser et skip med meget store utriggere høyt hevet over vannlinjen, et massivt poopdekk med et ekstra dekk med spring som sluttet i en plattform bak roret og et rundformet forkastell med fire kanonporter på den ene siden mot forstavnen. Spironen på forstavnen var erstattet med en «gallion», som buet seg oppover for å gi et bedre skytefelt for de forreste kanonene. Rekonstruksjonen av skipet på tegningen har vist en stor galeass på 50 meter lengde og 13 meter bredde samt 25 par årer med seks mann per åre. Besetningen, "ciurma", var dermed på 300 roere. Modellen av den danske galeassen er i den forreste monteren sammen med en mindre modell av en galei foran sjaluppen. Orlogsmuseet, Chalupsalen Flere modeller av galeasser fra 1600-tallet og begynnelsen på 1700-tallet har blitt bevart, deriblant en modell som var hentet fra Venezia i 1740 av en dansk-norsk offiser til Danmark, som trolig representerte de siste galeasser i historien. Det nye roret, "alla ponentina" (vestlig fasong), med rett stevnror som på seilskipene, var innført på alle galeifartøyer etter året 1686. Tidligere hadde både galeier og galeasser et sterkt kurvet stevnror fra middelalderen som stakk langt under vannlinjen, som i nyere tid var kalt "alla faustina" eller "alla bastarda". På den danske modellen var det mulig å se det nye stevnroret og kjølen som sank nedover mot akterenden. Før 1686 var kjølen på galeassen og galeien nesten horisontalt. Den danske modellen hos det danske admiralitetet ble undersøkt av historikeren R.C. Andersen som mente denne modellen kan ha vært av et skip som var bygd og sjøsatt i Venezia cirka 1710. Dette skipet kan ha vært opptil 169 engelsk fot (51-52 meter) langt og 40,5 engelsk fot (12,31 meter) bredt, utriggerne utgjør over 4 meter av bredden. Poopdekket som tidligere stakk langt over akterstavnen som kurvet seg innover (franskmennene betegnet denne akterstavnen som "cul de monine", «apemage».), var nesten helt forsvunnet, erstattet av balkong og en kahytte. De siste galeassene hadde en normal bestykning på 30 skyts av forskjellige kalibre fra de største til de minste, ikke medregnet svingskyts, på flere tegninger og malerier er opptil femti kanonmunninger sett. Den middelhavske galeassen med mulig unntak av de toscanske galeasser fra 1630-årene eller "galea bastardella", i motsetning til den engelske galeassen aldri har hatt et batteridekk ovenpå hoveddekket med roere. Bredsiden på den middelhavske galeassen besto av kanoner montert på "apostis" utriggerne. De større kanonene på bredsiden var montert på utriggeren mellom årene istedenfor ovenpå gjennom åpningene i brystvernet. På den danske modellen er det mulig å se tre større åpninger mellom tjue årehuller på skipssiden. Venetianerne hadde galeassen fram til 1755, men etter hvert ble denne skipstypen erstattet av linjeskipet i marineoperasjoner, og permanent tatt ut av slaglinjen i 1715. Den venetianske galeasen deltok med heder i to kriger om herredømmet over Peloponnes-halvøya, "Krigen om Morea" ("La guerra di Morea") i 1684 til 1699 og "den åttende osmansk-venetianske krigen" i 1714 til 1718. Det osmanske riket hadde gått inn i en ny runde med ekspansjon i 1683 mot de kristne territorialer, men ble slått i første omgang under Slaget ved Wien den 11. september 1683, et nederlag som ledet de kristne stormakter til å danne en ny «hellige liga». Venetianerne sluttet seg til storalliansen i håp om å erobre Kreta. Osmanerne på sin side ønsket å fordrive den venetianske nærheten etter 1685 fra det greske fastlandet. Francesco Morosini ble admiral for den venetianske krigsflåten på 22 seilskip, 22 galeier og 6 galeasser i 1684. Krigen ble en maritim konflikt om kontroll over de spredte fortifikasjoner på Peloponnes og deler av det greske fastlandet som ble utsatt for beleiringer fra begge parter. Morosini hadde sagt at han ikke hadde dårlige erfaringer med galeassen under krigen, men andre flåtekommandanter påpekte problemet med trege galeasser under flåtemanøvreringer ved flere anledninger. Galeiene og galeassene måtte beskyttes mot et angrep om fienden skulle få medvind i ryggen. Galeiene kunne ikke manøvreres raskt nok sammen med galeassene. Slaget ved Inoússes øyene i to omganger, den 9. og den 18. februar 1695, sluttet med et nederlag for venetianerne som hadde 21 skip, 6 galeasser og 22 galeier mot den osmanske flåten på 20 skip og 24 galeier. En galeass var meget nær på å bli erobret av tyrkerne da et linjeskip hjalp til med å stoppe angrepet fra de tyrkiske skipene. For å hevne nederlaget dro en kristen fellesflåte østover med 23 skip, 6 galeasser og 25 galeier til Khios, og møtte den osmanske flåten på 33 skip i et sjøslag fra den 15. september 1695. Galeassene og galeiene kunne ikke delta under kampene som stort sett var en affære mellom seilskipene. Dette sjøslaget sluttet uavgjort. Neste år deltok galeassene og galeiene i slaget ved Andros 22. august 1696 sammen med linjeskipene. Samarbeidet mellom seilskipene og galeassene under dette sjøslaget var meget god, galeiene kunne buksere seilskipene under beskyttelse av galeassene, deretter flyttet seg til lovart for seilskipene, og siden angrepet når vinden hadde stilnet. Dette sjøslaget ble det siste for galeassene, som like etterpå var oppgitt av befalen i krigsflåten. I den neste krigen besto krigsflåten fra Venezia av 20 skip, 15 galioter, 15 galeier og 2 galeasser om våren 1715. Pisani kommanderte flotiljen av rofartøyer i året 1716 deriblant de to galeasser, og gjorde et godt innsats i det joniske havet. Under en trefning i Govino-bukten ved Korfu den 27. juli 1716 beseiret de to galeasser to tyrkiske linjeskiper som kom seg i sikkerheten bak et skjerm av galeier og batterier reist på landssiden. Galeassen var blitt redustert til et rent defensivt våpen for beskyttelse av egne besittelser på de joniske øyene. Trefningen ved Korfu i 1716 skulle bli den siste kampen for galeassen. Galeasen i moderne tid. Den fransk-italienske betegnelsen på galeitypen ble tatt i bruk ikke lenge etter de siste galeasser i historien var bygd, på et nordeuropeisk seilfartøy i Sverige, Finland, Norge, Danmark og Tyskland. Navnene "«galeas»", "«galease»" og "«galeass»" er brukt om disse seilfartøyene bygd i klink, halvkravell og kravell. Disse seilfartøyene på mellom 10 og 30 meter i lengde bare er betegnet med navnet galeas/galeass etter deres rigging med to master, den forreste masten alltid er høyere enn den akterste. Denne type rigging med mindre endringer er også kalt ketch-rigg på seilfartøyer med opprinnelse utenfor Nord-Europa. Liste over kriger Sri Lanka har deltatt i. Sri Lanka Kristiansand kirkegård. Kristiansand kirkegård ble tatt i bruk som kirkegård i 1821. Den erstattet Kristiansands to daværende gravplasser, Domkirkens (Vår frelsers) kirkegård og Hospitalskirkegården. Kirkegården ligger i Setesdalsveien, nær Christianssands Bryggeri, på det som tidligere var byens mark. Historie. Alt i 1807 hadde Stiftsdireksjonen foreslått at Kristiansand burde skaffe seg en gravplass utenfor byen. Dette var en del av en større trend i Europa, og den umiddelbare årsaken var de overfylte kirkegårdene i storbyene, som ofte var blitt kontinuerlig benyttet siden middelalderen. I Frankrike forbød man fortsatte begravelser inne i byene alt i 1765, og andre land fulgte etter. Den første kirkegården av ny type i Norge, Vår Frelsers gravlund i Kristiania, kom i 1808. De lokale myndigheter i Kristiansand mente imidlertid at de to eksisterende kirkegårdene var store nok, og at det ikke var noen helsefare forbundet med å benytte dem også i fortsettelsen. Det hele endte med at Kirkedepartementet i 1816 avgjorde at det likevel skulle skaffes ny gravplass, og i august 1821 ble et barn av børsemaker Persing som den første begravd på Kristiansand kirkegård. Under den store meslingepidemien i byen samme vår døde 133 mennesker, og disse ble gravlagt på de to kirkegårdene inne i byen. Hospitalskirkegården ble tidvis benyttet helt frem til 1825, og domkirkegården helt til 1840, da biskop Sigwardt var den siste som ble begravd der. Kristiansand kirkegård har delvis bevart parkpreget fra det 19. århundre, med gravgårder omgitt av støpejernsstakitt og frodig beplantning. På kirkegården finnes et minnesmerke over 15 danske sjømenn som døde ombord på fregatten Jylland under Helgolandslaget i 1864 og ble gravlagt i Kristiansand. Gravkapellet på Kristiansand kirkegård, tegnet av Helge Blix, stod ferdig i 1927. thumb Personer som hviler på Kristiansand kirkegård. Det nedenstående er et utvalg kjente personer som er gravlagt på kirkegården. Det er ikke ment å være en uttømmende liste over de mange tusen som er stedt til hvile der i årenes løp. Liste over T-banestasjoner i Oslo. Liste over T-banestasjoner i Oslo er en liste over alle operative og nedlagte stasjoner på T-banen i Oslo. Oslos T-bane har ni strekninger fordelt på seks linjenummer, der alle linjene møtes på fellesstrekningen i sentrum av byen (Majorstuen – Tøyen). Bydelen Vestre Aker har klart flest stasjoner innenfor sitt område; over 20 stasjoner tilknyttet både Holmenkollbanen og Røabanen. De første stasjonene stod ferdig i 1898 og var del av Oslos forstadsbane og den siste stasjonen bygget per 2010 er Sinsen stasjon, som knyttet Carl Berners plass stasjon og Storo stasjon sammen i det som er kjent som T-baneringen. Per 2010 er 92 stasjoner i drift av totalt 101 stasjoner. Ni stasjoner er ikke er i drift på strekningen Jar stasjon – Kolsås stasjon. Navnene i "kursiv" er stasjonene som ikke er i drift. Navnene i fet skrift er endestasjonene. T-banestasjoner i drift. Listen er sorterbar på navnet til stasjonen og på åpningsår. Nedlagte T-banestasjoner. Som listen nedenfor viser, ligger alle nedlagte stasjoner i Oslo vest. Årsaken til dette er at linjene på denne siden av byen opprinnelig var gamle forstadsbaner, med annen type materiell og holdeplasstruktur enn det nyere østlige nettet. Da det østlige og vestlige nettet ble slått sammen i 1990-årene, ble stasjoner nedlagt i forbindelse med overgangen til metrostandard (Sognsvannsbanen i 1992 og Røabanen i 1995). I 2006 ble også Kolsåsbanen stengt for oppgradering. Også da ble flere stasjoner besluttet nedlagt. Alla sensile. a> (1330–1410) av et sjøslag trolig i slutten på 1300-tallet. Det er mulig å se årene i par over "apostis" utriggeren.Alla sensile, som også ment a zenzile, er et italiensk system for årearrangementet på en galei i middelalderen som skal ha vært spesielt populært i Venezia fram til begynnelsen på 1500-tallet. Ordene betyr «den enkelte måten», hvilken beskrevet årearrangementet på galeien med én roer per åre. De første italienske galeiene i middelhavet var biremer med utgangspunktet i den bysantinske dromonen. Det er ikke presist kjent når de første monoremer dukket opp med det nye systemet om hvordan å arrangere roere og årene, men den tidligste avbildningen av et slik fartøy med ét nivå er funnet på den genovesiske krøniken fra år 1099. Det neste beviset på dette er fra ca. 1300, ved dette tidspunktet var biremen forlengst erstattet av monoremen som den nye galeitypen. Innføringen av den nye utriggeren kalt "apostis" i løpet av 1200-tallet gjorde det mulig å smelte sammen de to separate nivåer og redusere mellomrommet mellom årene. To roere ble deretter satt på den samme skråstilte benken som sluttet mot gangbroen kalt "corsia" midt på det forhøyet skroget med hver sin åre som ble festet med tollepinner på den utstikkende utriggeren. En slik utrigger er en åpen konstruksjon med utstikkende bjelker fra relingen som stoppet mot en langsgående bjelke ("postiza"). Over denne bjelken hendt det at skjold eller vegg av tre var reist som vern mot prosjektiler med åpninger for årene. Dette systemet ble bare brukt av sjømakter i Europa med tilgang på frivillige og godt trente mannskap med lederrollen gitt til den innerste roeren, "remo pianér" nærmeste gangbroen, som bestemte takten for gruppen som måtte samordne deres bevegelser. Dette systemet gjorde det mulig å ha tre, deretter fire, og til slutt fem roere i den samme gruppen med hver sin åre. Den innerste åren var den lengste av årene i gruppen. Det ble avløst av det mye enkelte årearrangementet med flere menn per åre i løpet av 1500-tallet, Venezia var en av de siste sjømaktene som oppgav det eldre årearrangementet. Med «a scaloccio» systemet ble det mulig å bruke utrente personell som slaver med færre komplikasjoner, spesielt etter år 1550. Austrochilidae. Austrochilidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører gruppen Araneomorphae. Den er en svært sørlig gruppe som bare er kjent fra det sørligste Sør-Amerika og fra Tasmania. Utseende. Store, svært langbeinte edderkopper. Den tasmanske arten "Hickmania troglodytes" har en kroppslengde på opptil 20 mm, og beinspennet kan nå hele 18 centimeter. Hannene er mindre med forholdsvis lengre bein en hunnene. De har to par boklunger som synes som lyse flekker på undersiden av bakkroppen. Levevis. Artene i Austrochilinae lever i sørlige skoger i Chile og Argentina, mens "Hickmania troglodytes" lever i huler og underjordiske ganger på Tasmania, der den kan være ganske tallrik rundt huleåpningene. Denne store, svært langbeinte edderkoppen har en uvanlig lang levetid for en araneomorf edderkopp, enkelte individer kan leve i flere ti-år. De spinner nett som kan være over en meter i diameter. Hos i alle fall noen av artene lever det små, kleptoparasittiske edderkopper i nettene som snylter på den store edderkoppene og spiser av deres bytte. Gradungulidae. Gradungulidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører gruppen Araneomorphae. Utseende. Store (beinspenn opptil 15 centimeter), langbeinte edderkopper, ofte bleke på farge. Åndedrettsorganene består av to par boklunger, noe som er regnet som et primitivt trekk. Levevis. Den hulelevende edderkoppen "Progradungula carraiensis" har et spesiell måte å fange bytte på. Den fanger det med nett, dette er av den såkalte cribellate typen, med mange svært tynne silketråder som insekter veldig lett vikler seg inn i. Edderkoppen henger ved fra nettet med dei lange forbeina nesten i kontakt med bakken. Den lever av insekter som lever av guano fra flaggermus. Om et bytte passerer under den, griper den det med frambeina og kaster det inn i nettet. Andre arter lager lignende nett og har trolig en lignende jaktatferd. Artene i slekten "Gradungula" lever mellom løvstrø i skog. En annen hulelevende art er den sjeldne "Spelungula cavernicola" fra New Zealand. Denne arten kan bli opptil 15 centimeter mellom beinspissene. Den henger ned fra huleveggene og griper hulelevende insekter, blant annet hulewetaer, som går forbi. Utbredelse. Familien er utbredt i den sørlige delen av Australia og på New Zealand. Adullam Rescue Mission. Adullam Rescue Mission var et lite amerikansk misjonsforetak av pentekostal protestantisk karakter som virket i Kina fra ca. 1919 til 1950. Den virket blant blant gatebarn i og nær Kunming i provinsen Yunnan, sørvest i landet. Misjopnen ble drevet av Josephine og Harold Armstrong Baker. Sistnevnte skrev en rekke bøker om den åndelige oppvåkning blant trengende barn i Kunming, for det meste gatetiggere og foreldreløse. De to tilbragte mesteparten av sine voksne liv i Kina med dette arbeidet. De tok seg av barn i sitt barnehjem, og det var for det meste gutter fra seks til atten år. Noen av dem begynte å ha åndelige opplevelser, og hevdet at de hadde sett Himmelen i en serie av visjoner. Disse visjonene omtales i Bakers bok "Visions Beyond the Veil". H.A. Baker forfattet også blant annet "Heaven and the Angels", "Plains of Glory and Gloom", "The Three Worlds", " Tribulation to Glory", " Through Tribulation" og "Visions Beyond The Veil". John von Neumann Theory Prize. John von Neuman Theory Prize deles ut av det amerikanske Institute for Operations Research and Management Sciences (INFORMS, tidligere TIMS-ORSA). Prisen deles ut årlig til en person eller en gruppe som har gjort fundamentale og vedvarende bidrag innen forskning og/eller vitenskap over lengre tidsrom. Denne prisen er blitt oppkalt etter matematikeren og forskeren John von Neumann. Kriteriene for å bli tildelt denne prisen omfatter betydning, innovasjon, dybde og vitenskapelig ekspertise. Pedro Quartucci. Pedro Quartucci (født 30. juli 1905 Buenos Aires, død 20. april 1983 i Buenos Aires) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Quartucci vant en olympisk bronsemedalje i boksing under Sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i vektklassen fjærvekt (57,2 kg). Det var tjuefire boksere fra sytten nasjoner i denne vektklassen. Quartucci tapte i semi-finalen til Joseph Salas fra USA som siden tapte i finalen til sin landsmann Jackie Fields Quartucci var med i flere Agentinske filmer og tv-serier mellom 1931 og 1980. Harold Armstrong Baker. Harold Armstrong Baker (født 1881 i USA, død 1971), kjent som H.A. Baker, var en amerikansk forfatter og pentekostal misjonær i Tibet fra 1911 til 1919, i Kina fra 1919 til 1950, så tvunget til å forlate Fastlandskina, og så i Taiwan fra 1955 til sin død i 1971. Med hustruen og medmisjonæren Josephine stiftet pastor Baker Adullam Rescue Mission for gatebarn i provinsen Yunnan i Kina. Barna i barnehjemmet, for det meste gutter mellom seks og atten år, begynte å ha åndelige opplevelser, og hevdet å ha sett Himmelen i en serie av visjoner. Disse visjonene ble gjenfortalt i Bakers bok "Visions Beyond the Veil". Han fortattet også bøkene "Heaven and the Angels", "Plains of Glory and Gloom", "The Three Worlds", " Tribulation to Glory", " Through Tribulation", "Visions Beyond The Veil", og andre. Shahabuddin Ahmed. Shahabuddin Ahmed (Født 1. februar 1930) er en tidligere president og høyesterettsjustitiarius i Bangladesh. Shahabuddin Ahmed overtok president-kontoret etter et voldsomt folkelig opprør mot den tidligere presidenten Hossain Mohammad Ershad på begynnelsen av 1990-tallet. Umiddelbart etter at han overtok presidentembedtet kastet han sin tidligere president i fengsel. Shahabuddin Ahmed er gift med Anowara Begum og er pappa til to sønner og tre døtre. Geitemelk. Melkegeita ("Capra aegagrus hircus") ble domestisert for omtrent 10 000 år siden og har siden den gang vært sentral i husdyrhold over store deler av verden. Geiter produserte i 2008 2,2% av verdens totale melkeproduksjon. Men det forventes at produksjonen er høyere da det forkommer mye hjemmeproduksjon av geitemelk, særlig i utviklingsland. Geitemelk blir konsumert fersk, men blir hovedsakelig brukt i osteproduksjon. Surmelksprodukter, iskrem og smør blir også produsert i småskala. Produksjon. Melkeproduksjonen starter ved kjeinga. I varmere strøk formerer geit seg hele året og det er mulig å ha en konstant melkeproduksjon hele året. I Norge formerer geitene seg når dagene blir kortere i oktober/november, og produksjonen stopper opp til kjeinga starter tidlig om våren. Produksjonen varierer med rase, alder og fôr. Melkegeiter produserer fra 2,7-7,3 liter melk pr dag. Ei geit kan produsere fra 660-1.800 liter melk på 305 melkedager (et år). Geiter produserer mer melk på et kosthold inneholdende kraftfôr enn med et beitekosthold. Geitemelk har hatt den største økningen i produksjon sammenlignet med andre domestiserte melkedyr i løpet av de siste 30 årene. Mengden geitemelk produsert på verdensbasis har hatt en fordobling de siste 30 årene, mens produksjon av kumelk bare har økt med 41%. Årlig melkeproduksjon på verdensbasis (i 1 000 tonn) fra 1978 til 2008. Melkekvalitet. Geitemelk og kumelk har forskjellig sammensetning. Innholdet av fett og tørrstoff er høyere i geitemelk. Størrelsen, sammensetningen og funksjonaliteten til kaseinet er ulik. Kaseinmicellene i geitemelk har generelt mindre størrelse enn kaseinmicellene i kumelk. Kaseinmicellene i geitemelk inneholder mer kalsium og fosfor og er mindre vannløselige og mer varmestabile enn kaseinmicellene i kumelk. Saltinnholdet er høyere i geitemelk. Fettkulene i geitemelk er betydelig mindre enn i kumelk. Det fører til at geitemelk ikke trenger å homogeniseres da fettet vil være suspendert i melka og ikke fløter opp som i kumelk. Enzymet som spontant bryter ned melkefett (Lipoprotein lipase) er i geitemelk hovedsakelig festet på fettkulemembranen og ikke på kaseinmicellene som i kumelk. Dette er sannsynligvis grunnen til at geitemelk får lettere en harsk smak. Den harske smaken kommer ved et høyt innhold av frie fettsyrer i melka. Lipoprotein lipase hydroliserer melkefettet slik at det dannes frie fettsyrer og melka smaker harskt. Lipolyse vil derfor øke ved mekanisk behandling av melka (for eksempel homogenisering eller risting) fordi fettkulene kan bli ødelagt. Fritt fett kommer da ut i serum og kan bli utsatt for lipolyse. Geitemelk og geitefett er hvitt på farge. Den lyse fargen i forhold til kumelk skyldes at geitemelk ikke inneholder betakaroten. Sammensetningen av geitemelk i forhold til kumelk i vekt % Ystemelk. Geitemelk brukes i stor grad til osteproduksjon. Eksempel på oster ystet med delvis eller bare geitemelk er Feta, Chèvre, Snøfrisk, norsk geitost og brunost. Melk fra forskjellige geitestammer har vist seg å gi store forskjeller i ysteutbytte ved ysting av løpefelt ost. Flere studier har vist at de genetiske variantenene av geitemelk har sammenheng med innholdet av αS1-kasein i melka. Et høyt innhold av αS1-kasein gir et fast ostekoagel og et høyt utbytte ved ysting. Melk med høyt innhold av αS1-kasein er derfor best egnet til osteprodusjon. Gjennomsnittlig innhold av αS1-kasein i ulike genetiske varianter av geitemelk i gram pr liter melk Alfredo Copello. Alfredo Copello under en kamp i 1922 Alfredo Copello (født 1903) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Copello vant en olympisk sølvmedalje i boksing under Sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i vektklassen lettvekt (61,2 kg). Det var tretti boksere fra tjueto nasjoner i denne vektklassen. Copello tapte i finalen til Hans Jacob Nielsen fra Danmark. Alfredo Porzio. Alfredo Porzio (født 31. august 1900 i Buenos Aires, død 14. september 1976) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Porzio vant en olympisk bronsemedalje i boksing under Sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i den tyngste vektklassen tungvekt (over 79,4 kg). Det var femten boksere fra elleve nasjoner i denne vektklassen. Porzio tapte i semi-finalen til Otto von Porat fra Norge som siden vant finalen over Søren Petersen fra Danmark. Dimitris Horn. Dimitris Horn (gresk: Δημήτρης Χορν; født 9. mars 1921 i Athen, død 16. januar 1998) var en gresk skuespiller som optrådte på teater og i filmer i Hellas. Han er ansett som en av de største greske skuespillerne i den moderne tid. Thyge Petersen. Thyge Alexander Petersen (født 28. mai 1902 i Horsens, død 1. januar 1964 i Odense) var en dansk bokser som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Pedersen vant en olympisk sølvmedalje i boksing under Sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass i den nest tyngste vektklassen lett tungvekt (79,4 kg). Det var tjue boksere fra fjorten nasjoner i denne vektklassen. Pedersen tapte i finalen til britiske Harry Mitchell. Hossain Mohammad Ershad. Hossain Mohammad Ershad (født 1. februar 1930 i Rangpur, Bangladesh) er en bangladeshisk politiker som tidligere var sjef over Hærstaben i Bangladesh Army. Hossain Ershad ble valgt inn som president i Bangladesh i 1986, og satt som president frem til 1991. Til tross for alle de etiske dilemmaer og all korrupsjon som foregikk rundt ham så har Hussain Muhammad Ershad klart å etterlate seg en arv av utvikling innen bangladeshisk infrastruktur, sosio-økonomisk vekst og han har brakt en viss grad stabilitet til forsvaret til Bangladesh. Den tidligere hærsjefen og presidenten, generalløytnant Hussain Muhammed Ershad er i dag stortingsrepresentant og leder Jatiya Party – det nest største politiske partiet i Bangladesh. Etter mordet på den tidligere presidenten Ziaur Rahman som skjedde den 30. mai 1981, forble Ershad lojale mot regjeringen og hsn beordret hæren til å undertrykke forsøket på statskupp. Han gav fra seg makten til Justisdepartementet og den neste presidenten Shahabuddin Ahmed som klarte å danne et akseptabelt nøytral midlertidig regjering. Dette var et trekk som var gjort for aller første gang i landets historie. Shahabuddin plasserte umiddelbart Hussain Ershad i fengselet. Men denne handlingen ble erklært ulovlig av landets høyesterett en tid senere. Raymond Fee. Raymond «Ray» John Fee (født 12. januar 1903 i Saint Paul i Minnesota, død 2. juni 1983 i Collier County i Florida) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Fee vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1924 i Paris. Han kom på tredjeplass i den letteste vektklassen fluevekt (50,8 kg). Det var nitten boksere fra tretten nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 15. til 20. juli 1924. Fee tapte i semifinalen til britiske James McKenzie som siden tapte i finalen til Fidel LaBarba fra USA. Wapping stasjon. Wapping er en jernbanestasjon i London, England. Stasjonen ble åpnet som "Wapping and Shadwell" i 1869, og ligger ved den nordlige munningen av Thames Foot Tunnel, som ble bygget av Isambard Kingdom Brunel i årene 1825-1843. Fra 1884 begynte tog på Londons undergrunnsbane å trafikkere stasjonen (Metropolitan- og District-linjene). I 2007 ble stasjonen og hele East London-linjen stengt for ombygging, og fra 27. april 2010 er stasjonen igjen i drift som en del av London Overground. Salvatore Tripoli. Salvatore Peter Tripoli (født 5. desember 1904, død 7. mars 1990) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Tripoli vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass i den nest letteste vektklassen bantamvekt (53,5 kg). Det var tjueen boksere fra femten nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 15. til 20. juli 1924. Tripoli tapte i finalen til William H. Smith fra Sør-Afrika. Constantin Carathéodory. Constantin Carathéodory (gresk: Κωνσταντίνος Καραθεοδωρή, Konstantinos Karatheodori; født 13. september 1873 i Berlin, Tyskland, død 2. februar 1950 i München) var en gresk matematiker. Han gjorde flere viktige bidrag innen emner som teorien for funksjoner av en reell variabel, innen variasjonsregning, og det å måle teori. Hans arbeid omfatter også viktige resultater innen konforme fremstillinger og i teorien om grensen til korrespondanse. Constantin begynte sin formelle utdannelse ved en privatskole i Vanderstock i 1881. Han forlot skolen etter to år, og deretter tilbrakte han tid med sin far på et besøk til Tyskland, også tilbrakte han tid Vintrene mellom 1883 og 1884, og mellom 1884 og 1885 tilbrakte han tid på den italienske rivieraen. Tilbake i Brussel i 1885 begynte han på en skole for et år hvor han først begynte å bli interessert i matematikk. Carathéodory begynte også å trene som en militær ingeniør. Han gikk på École Militaire de Belgique fra oktober 1891 til mai 1895 og han studerte ved École d'Application mellom 1893 og 1896. I 1897 brøt det ut krig mellom Tyrkia og Hellas. Dette satte Carathéodory i en vanskelig posisjon siden han støttet grekerne, mens faren hans tjenestegjorde for regjeringen i Det osmanske riket. Han har også utgitt en bok om Egypt som blant annet inneholder ett vell av informasjon angående historie og geografi av dette landet. I 1909 publiserte Carathéodory et banebrytende arbeid som ble kalt «Undersøkelser på grunnmuren av Termodynamikk» I 1924 ble Carathéodory utnevnt til professor i matematikk ved Universitetet i München, Tyskland. Han holdt denne posisjonen frem til sin død i 1950. Carathéodory formulerte det aksiomatiske prinsippet om irreversibilitet innen termodynamikk i 1909. Den 19. desember 2005 kom flere israelske tjenestemenn sammen med Israels ambassadør i Athen, og presenterte for den greske utenriksdepartementet flere kopier av over 10 brev mellom Albert Einstein og Constantin Carathéodory som tyder på at arbeidet med Carathéodory har bidratt til å forme noen av Albert Einsteins mest berømte teorier. Disse brevene var en del av en lang korrespondanse som varte mellom 1916 og 1930. Frederick Boylstein. Frederick «Fred» Boylstein (født 15. mars 1902, død 28. februar 1972) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Boylstein vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i vektklassen lettvekt (61,2 kg). Det var tretti boksere fra tjueto nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 15. til 20. juli 1924. Boylstein tapte i semifinalen til argentinske Alfredo Copello som siden tapte i finalen til Hans Jacob Nielsen fra Danmark. I bronsefinalen beseiret han Jean Tholey fra Frankrike. Humlefisker. Humlefisker er en gruppe kutlinger som blir mellom 1,5 og 4 cm lange. De er vanligvis svarte med blekgule til oransje striper. Hannene er generelt slankere enn hunnene og har ofte sterkere farger, typisk oransje i stedet for gult. Hunnene kan også ha mindre og rundere hoder. Under lek blir fargene til hannen dypere. Hos "Brachygobius doriae" blir de oransje stripene røde. Disse kutlingene er ovipare. 150-200 egg legges i en hule hvor de blir voktet av hannen. De klekkes etter rundt syv dager, og yngelen blir frittsvømmende 5-7 dager etter dette igjen. James McKenzie. James McKenzie (født 19045 dato ukjent) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. McKenzie vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1924 i Paris. Han kom på andreplass i den letteste vektklassen fluevekt (50,8 kg). Det var nitten boksere fra tretten nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 16. til 20. juli 1924. McKenzie beseiret amerikanske Raymond Fee i semifinalen, men tapte i finalen for Fidel LaBarba fra USA. One Astor Plaza. One Astor Plaza er navnet på en skyskraper i New York City. Det 54 etasjer høye huset ligger på Manhattan nær Times Square. Høyhuset tok fire år å bygge, og stod ferdig i 1972. Det har en høyde på 227 meter og har et nytteareal på rundt 179.000 kvadratmeter. Det står rett ved siden av storbyens nest høyeste (2010) skyskraper, Bank of America Tower, som er på 366 meter. Short Brothers. Short Brothers plc er en britisk flyprodusent, vanligvis referert til som Shorts, holder nå til i Belfast, Nord-Irland. Shorts ble grunnlagt i 1908 av de tre brødrene; Oswald, Horace og Eustace Short. Det var den første virkelige flyprodusent i verden og produserte flybåter på 1920- og 1930-tallet og under hele den andre verdenskrig. I tiden like etter krigen fikk den bestillinger på forskjellige militære og eksperimentelle fly. Fra 1960-tallet rettet Shorts sin produksjon mot fraktfly. I 1989 ble selskapet kjøpt opp av Bombardier. Innen Bombardiers flydivisjon konstruerte og produserte Shorts nacelles, skrog og kontrollsystemer. Shorts er den største industribedrift i Nord-Irland. I dag omfatter selskapets produksjon komponenter for sitt moderselskap Bombardiers flydivisjon, og for Boeing, Rolls-Royce, General Electric og Pratt & Whitney Historie. Det som til slutt ble Short Brothers hadde sine røtter tilbake til 1897 da brødrene fortok sine første flyvninger i en gassballong fylt med lysgass (kullgass). Deres far hadde arbeidet for, og hatt sin læretid hos Robert Stephenson. I 1902 begynte brødrene å tilby ballonger for salg, de vant en kontrakt for tre ballonger til British Indian Army i 1905 og til Thomas Edisons agent i Europa. I November 1908 ble virksomheten registrert som et selskap under navnet Short Brothers. Brødrene Wright gav det nye selskapet rettighetene til å bygge sitt fly, Wright Flyer og en bestilling på seks slike fly kom fra Den britiske aeroklubben. Short Brothers var dermed den første flyprodusent i verden. I 1911 bygget de verdens første to-motors fly S.39 eller «Triple Twin». Under Første verdenskrig bygget Shorts både luftskip for Admiralitetet og et stort antall ulike typer jager- og bombefly, blant annet S.184 som var det første fly til å angripe skip med en torpedo. S.184 var det mest vellykkede av Shorts fly frem til andre verdenskrig. Det ble bygget i over 900 eksemplarer. Det gikk under navnet Short Bomber. I tiden etter Første verdenskrig var etterspørselen etter fly betydelig blitt redusert og for å overleve ble produksjonen rettet mot bygging av busser og jernbanevogner til kunder på De britiske øyer. Gjennom hele 1920- og 1930-tallet var flybåter de eneste praktiske løsninger for større langdistanse passasjerfly og fra denne perioden stammer de berømte «Shorts Flying Boats». Kjente konstruksjoner fra denne tiden var «Short Singapore», «Short Empire» og «Short S.8 Calcutta», som ble bygget for Imperial Airways og brukt på oversjøiske ruter, bl. a. den første vestgående transatlantiske rute fra Foynes, Irland til Newfoundland den 5. juli 1937. Under andre verdenskrig ble Short Sunderland velkjent og ble brukt i patruljeoppdrag for å spore opp tyske u-båter i Atlanterhavet. De ble også brukt av det norske flyvåpen i England og den sivile versjonen, Short Sandringham ble anskaffet av DNL og satt inn i den flyvende hurtigrute langs Norskekysten da DNL bygde opp sitt rutenett etter krigen. Arbeidet med sjøfly kulminerte med byggingen av Short Sandringham og Short Seaford, begge basert på Short Sunderland. Disse hadde rekkevidde nok til å kunne brukes transatlantisk. Etterkrigstiden. Short Sperrin på Farnborough SBAC Show i 1955 På tidlig 1950-tallet utførte Shorts banebrytende forskning som omfattet konstruksjon og bygging av VTOL-fly som Short SC1, Short SB5 og Short Sherpa. Short fikk også kontrakt på å bygge 150 English Electric Canberras. I 1954 overtok Bristol Aeroplane Company en aksjepost på 15.25% i Shorts og selskapet bruke den ny kapitaltilskuddet til å sette opp en produksjonslinje for Bristol Britannia et turbo-prop fly som ble kjent som «The Whispering Giant». Shorts bygget 15 eksemplarer av dette flyet, På 1960-tallet fant Shorts en nisje i markedet for kort-distanse fraktfly, noe som resulterte i byggingen av Short SC.7 Skyvan. Skyvan huskes for sitt kasse-lignende utseende og sine rektangulære halefinner. Det ble et populært fly på grunn av sin ytelse og at det var lett håndterlig under lasting. Det hadde nesten identiske ytelser som den så berømte Twin Otter, men Skyvan ble mer populær i fraktmarkedet på grunn av de store lastedører som gjorde at det var lett å laste store kolli. Skyvan er fortsatt i bruk, og brukes også av falllskjermklubber. På 1960-tallet fikk Shorts også en kontrakt fra fra det britiske flyvåpenet for et transportfly som kunne transportere tungt materiell over store distanser, Flyet fikk navnet Short Belfast. Det var da det ble tatt i bruk i 1966 det det største flyet det britiske flyvåpenet noensinne hadde hatt i tjeneste. På 1970-tallet bygget Shorts kort-distanseflyene beregnet på de regionale flyselskaper med Short 330, en forlenget utgave av Skyvan, og en annen, ytterligere forlenget utgave Short 360. Oppkjøp fra Bombardier. I 1977 endret selskapet sitt navn tilbake til Short Brothers og i 1984 ble det et aksjeselskap som en overgang til privatisering. Regjeringen kunngjorde salget av Shorts til Bombardier den 7. juni 1989 for en sum av £30 millioner og som en del av avtalen aksepterte regjeringen å avskrive £390 millioner av selskapets akkumulerte gjeld og sprøyte inn ytterligere £390 millioner for å dekke fremtidige tap. Produserte fly. Short har bygget et 90-talls ulike modeller siden det første ble bygget i 1909, mange i få eksemplarer. En liste finnes på engelsk Wiki. John Elliott. John Elliot (født 10. mai 1901, død 25. juni 1944) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Elliot vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass i vektklassen mellomvekt (72,6 kg). Det var tjuetre boksere fra femten nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 16. til 20. juli 1924. Elliot beseiret canadiske Leslie Black i semifinalen men tapte i finalen til sin landsmann Harry Mallin. Demilitarisering. Demilitarisering eller avmilitarisering er en folkerettslig servitutt som forplikter en stat til ikke å ha festningsanlegg og militære avdelinger innenfor et bestemt område. Svalbard og den nøytrale sone mellom Norge og Sverige er eksempler på slike områder eller demilitariserte soner. Ordet kan også peke på fjerning av militær virksomhet fra et bestemt område. Hensikten med en demilitarisering er å redusere en nasjons hær, våpen eller militære kjøretøyer til et fastsatt minimum. Demilitarisering er vanligvis et resultat av en fredsavtale som har avsluttet en krig eller en stor konflikt. Det motsatte av en demilitarisering er militarisering. Bruk av begrepet. Demilitarisering var en politikk i en rekke land etter begge verdenskrigene. Etter første verdenskrig reduserte Storbritannia sterkt sin militære styrke. Dette førte til at landet havnet i en svak posisjon under fremveksten av det nasjonalsosialistiske regimet i Tyskland og senere måtte drive såkalt appeasement-politikk. Andre faktorer har også bidratt til utvikling av ettergivenhet, blant annet personligheten til britiske ledere og de idealene de hadde, samt ønsket om ikke å gjenta grusomhetene fra første verdenskrig. Det kan skje demilitarisering av et korps, som går over fra å være en militær eller paramilitær styrke til å bli en sivil styrke. For eksempel demilitariserte det italienske politiet i 1981, eller den østerrikske politistyrken Gendarmerie som slo seg sammen det nasjonale politiet og dannet et nytt sivilt organ. Demilitarisering kan også referere til politikken som de allierte drev i det okkuperte Tyskland og Japan i etterkant av andre verdenskrig. Det japanske og tyske militæret fikk nye emblemmer for å fjerne tilknytningen til deres nylige krigshistorie, men styrkene ble holdt aktive og forsterket for å hjelpe de allierte med å møte den nye sovjetiske trusselen som hadde blitt åpenbar etter krigens slutt. Dette ble starten på den kalde krig. Demilitarisering kan også vise til reduksjon av én eller flere typer våpen eller våpensystemer (se rustningskontroll). Begrepet «demilitarisering» kan også referere til demilitarisering av et bestemt område, for eksempel en buffersone mellom nasjoner som tidligere har vært i en væpnet konflikt med hverandre. En slik buffersone kalles demilitarisert sone, og et kjent eksempel er Den koreanske demilitariserte sonen. Jean Ces. Jean Ces (født 13. januar 1906, død ukjent) var en fransk bokser som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Ces vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1924 i Paris. Han kom på andreplass i den nest letteste vektklassen bantamvekt (53,5 kg). Det var tjueen boksere fra femten nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 15. til 20. juli 1924. Ces tapte semifinalen til Salvatore Tripoli fra USA. I bronsefinalen beseiret han svenske Oscar Andrén. Esther-Marie Albert Bastrup. Esther Marie Albert Bastrup (født 25. juli 1954 i Kristiansand) er en norsk klassisk pianist, musikkpedagog og lektor. Foruten selvstendig virksomhet som klaverpedagog er Esther-Marie Albert Bastrup i dag lektor ved Hartvig Nissen videregående skole i Oslo. Bastrup er cand. musicae. fra Norges Musikkhøgskole og har diplomeksamen i klaver fra samme sted samt fra Hochschule für Musik und Theater i Hannover. Hun er også cand. philol fra Universitetet i Oslo med tysk og filosofi i fagkretsen. Hun har også tilleggsutdannelse fra Norges journalisthøgskole. Bastrup har studert klaver under bl. a. Robert Riefling og Einar Steen-Nøkleberg. Hun debuterte som pianist i 1981 i Universitetets aula. Esther-Marie Albert Bastrup har holdt et stort antall konserter i inn- og utland som solist, bl.a. med Oslo filharmoniske orkester og under Festspillene i Bergen. Hun har også vært aktiv som akkompagnatør. Hun har reist for Rikskonsertene og vært ansatt som repetitør ved Den norske Opera og balettkompaniet Carte Blanche. Hun har produsert en rekke musikkprogrammer for NRK, bl.a. en serie om kvinnelige komponister. Som pianist har hun bl.a. urfremført klaververker av komponisten Antonio Bibalo. Hun er datter av børskommisær Kaare Albert og Mira, f. Bastrup. Hun er gift med forfatter og journalist Olav Rune Ekeland Bastrup og har to barn. Douglas Lewis. Douglas Lewis (født 18. juni 1900 i Toronto, død ukjent) var en canadisk bokser som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Lewis vant en olympisk bronsemedalje i boksing under Sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i vektklassen weltervekt (69,7 kg). Det var tjueni boksere fra nitten nasjoner i denne vektklassen. Lewis tapte i semifinalen for Héctor Méndez fra Argentina, som siden tapte finalen for Jean DeLarge fra Belgia. I bronsefinalen beseiret han en irsk bokser. Komboskini. Gresk "komboskini" med 100 knuter. Komboskini (gresk: κομποσκοίνι, russisk: вервица) er en betegnelse på en form for rosenkrans brukt av kristne i de orientalske katolske kirker og ortodokse kirker for å telle repetisjoner av Jesusbønnen: "Herre, Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm Deg over meg, en synder". Den er som regel laget av ull eller silke, bundet sammen i en rekke knuter. Beskrivelse. En komboskini har som regel 100 knuter, men 33 og 50 er også vanlig. Knutene er laget ved å krysse tråene slik at hver knute består av flere små kors. Knutene er ofte delt opp av små perler i rekker av 10 eller 25, for å forenkle telling. I enden på komboskinien henger det gjerne et kors med dusk på. Dusken blir brukt til å tørke vekk omvendelsens tårer. Forbindelsen mellom Jesusbønnen og tårer er et mye omtalt emne i kirkefedrenes skriverier. Komboskinien er tradisjonelt laget av ull for å symbolisere Kristi flokk, og burde være farget svart på grunn av våre synder. Perlene er gjerne røde til minne for Jesu blod. I dag blir det ofte laget komboskinier i alle slags farger. Hvem som helst kan lage en komboskini, men det har oftest vært en oppgave tilknyttet munker og nonner. Bruk. Komboskinien holdes i venstrehånden slik at høyrehånden er fri til å lage korstegnet. Når den ikke er i bruk kan man surre den rundt håndleddet eller putte den i lommen. Man burde helst ikke henge den rundt nakken eller bære den rundt på en annen synlig måte, siden det er upassende å reklamere sin personlige fromhet i et kristent sammenheng. Komboskinien blir også brukt til å telle bøyninger til marken. De troende sier Jesus-bønnen mens de går ned på hender og kne og rører hodet i bakken. Etter gammel russiskortodoks skikk blir hendene og hodet lagt på en liten bønnepute (podruchnik) for å holde dem rene. Joseph Beecken. Joseph Jules Beecken (født 7. mai 1904, død ukjent) var en belgisk bokser som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Beecken vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i vektklassen mellomvekt (72,6 kg). Det var tjuetre boksere fra femten nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 16. til 20. juli 1924. Beecken tapte semifinalen til britiske John Elliott som siden tapte finalen til Harry Mallin. I bronsefinalen beseiret han Leslie Black fra Canada. Juristforeningen (Universitetet i Tromsø). Juristforeningen i Tromsø er en studentforening av og for studentene ved det Det juridiske fakultet (UiT) på Universitetet i Tromsø. Organisasjon. Juristforeningens øverste organ er Generalforsamlingen. Alle studenter ved Det juridiske fakultet (UiT) har stemmerett og adgang til å stille til verv. Styret består til enhver tid av de valgte vervinnehaverne (leder, Isbjørnballsjef, festsjef, sponsorsjef, økonomisjef osv.). Foreningens leder har siden 2011 vært Kristian Fredheim. CV9040. CV9040 eller Strf 9040/Stridsfordon 9040 er en svensk stormpanservogn bestykket med 40 mm maskinkanon. Den er utviklet av BAE Systems Hägglunds som en variant av kjøretøyserien CV90 og er i tjeneste med den svenske hæren. Job For a Cowboy. Job For A Cowboy er et amerikansk Deathcore (Death Metal) band fra Glendale, Arizona, dannet i 2003. Det består av vokalist Jonny Davy, gitarister Tony Sannicandro og Al Glassman, og trommis Jon "The Charn" Rice. Nick Schendzielos er bassist på turneer. Deres deby-album, "Genesis" ble sluppet i 2007. Det kom helt opp til #54 på "Billboard 200" og det solgte 13,000 kopier etter en uke. Det andre albumet, "Ruination", solgte 10,600 eksemplarer i USA den første uken, og kom helt opp på #42 "Billboard 200". Bandet har spilt på flere internasjonale festivaler. for eksempel; Download Festival, Mayhem Festival og Wacken Open Air. Zlata. Zlata (serbisk Злата), er et kroatisk, serbisk, slovensk og makedonsk kvinnenavn dannet som en feminin form av "Zlatan", og har opprinnelse i "zlato" som betyr «gull» eller «gylden». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Simla-avtalen. Simla-avtalen (også kalt Simla-pakten) ble undertegnet mellom India og Pakistan den 2. juli 1972. Den kom i kjølvannet av krigen mellom de to landene i det foregående året, som hadde gitt Øst-Pakistan uavhengighet som den nye nasjonen Bangladesh. Avtalen fastsatte prinsippene som skulle styre landenes fremtidige relasjoner. Den foreslå også skritt for videre normalisering av gjensidige relasjoner. Det viktigste var likevel at avtalen forpliktet de to landene «til å gjøre opp forskjeller seg i mellom med fredelige midler og gjennom bilaterale forhandlinger». Kashmir-konflikten kom igjen i lyset da India og Pakistan signerte den kontroversielle avtalen. Avtalen gjorde om FNs våpenhvilelinje fra 1949 til en ny grenselinje, Line of Control (LoC), som dog ikke endret statusen til det omstridte området. I avtalen sies følgende: «I Jammu og Kashmir skal Line of Control, et resultat av våpenhvilen den 17. desember 1971, respekteres av begge land uten fordom om begge siders anerkjente posisjoner. Det er en midlertidig avtale i påvente av en endelig avtale som vil komme etter ytterligere forhandlinger. Kashmirere bør også inkluderes i fredsprosessen mellom de to rivaliserende nasjonalstatene. Ingen av partene skal søke etter å endre grenselinjen ensidig uavhengig av like forskjeller og juridiske tolkninger. Begge sider skal forplikte seg til å avholde seg fra trussel eller bruken av makt i strid om denne linjen». Avtalen banet også vei for Pakistans diplomatiske anerkjennelse av Bangladesh. Som et tegn på godhet besluttet India ikke å dømme 90 368 pakistanske krigsfanger for krigsforbrytelser og løslatte dem i stedet. Avtalen har vært grunnlaget for alle senere bilaterale samtaler mellom India og Pakistan, men den har ikke klart å forhindre forholdet mellom de to rivalene i å forverre seg til punktet for væpnet konflikt, senest Kargilkrigen. Avtalen ble signert av Pakistans daværende president Zulfikar Ali Bhutto og Indira Gandhi, Indias daværende statsminister, i den indiske byen Simla (nå Shimla). Mangler. Simla-avtalen var ment å sikre et langvarig opphør av fiendtlighetene og gjeninnføring av vennskapelige forbindelser mellom India og Pakistan. Imidlertid definerte avtalen aldri en klar delelinje i Siachen-området, og India flyttet sine tropper dit i april 1984 for å få kontroll over det uavgrensede området. Kort tid etter flyttet også Pakistan sine tropper til området, og dette var verdens høyestliggende slagmark mellom organiserte hærer i historien frem til en våpenhvile kom på plass i 2003. Det er fortsatt stridigheter om grenselinjen i området, til tross for pågående forhandlinger. Disse stridighetene er kjent som Siachen-konflikten. Mutualisme (økonomi). Mutualisme er en økonomisk teori, knyttet til anarkisten Pierre-Joseph Proudhon. Denne skiller seg fra anarkokommunismen da den hevder at mennesker fritt skal kunne få utveksle det de selv har produsert. Den avviser defor ikke et økononisk marked. Samtidig skiller den seg fra anarkokapitalisme og liberalisme ved at den vektlegger rettferdig handel, og ikke en ubetinget økonomisk frihet. Proudhons mutualisme synes å være en forløper til det som senere er blitt omtalt som parecon (deltagerøkonomi). Steinar Myhr. Steinar Myhr (født 25. juni 1947) er en norsk naturfotograf og forfatter. Myhr er utdannet cand.mag. med blant annet biologi som fag. Han har bakgrunn som lærer, og har skrevet flere lærebøker i naturfag. Sammen med Inger Lagset Egeland har han utgitt to av de mest kjente norske soppbøkene. Boka "Sikre sopper" ble lansert i 1988, og har siden kommet i fem utgaver. I 2010 lanserte Gyldendal den også som applikasjon for iPhone, en av forlagets første satsinger på denne plattformen. Myhr er medlem av foreningen Norske Naturfotografer og tilknyttet bildebyrået Samfoto. Travis (navn). Travis er et engelsk mannsnavn dannet av et etternavn brukt av bruvoktere. Navnet har opprinnelse i franske "traverse", «krysse». I USA er navnet knyttet til oberstløytnant William Travis som ledet forsvaret i slaget ved Alamo. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Vennskapssamarbeid. Vennskapssamarbeid er samarbeid mellom lokalsamfunn, byer/kommuner, institursjoner eller andre grupper av mennesker fra forskjellige steder i verden. I Norge finnes det vennskapsamarbeid med steder i Norden, Europa, og land i Sør. Metoden vennskapssamarbeid bygger på ideen om at dialog og kulturforståelse mellom mennesker er helt nødvendig for å oppnå fred og utvikling. Metoden kan også bidra til å balansere maktforholdet mellom et tidligere skjevt giver-mottaker forhold mellom Nord og Sør. De fleste vennskapssamarbeidene er satt i gang av mennesker med internasjonnalt engasjement, og som utfra et lokalt engasjement ønsker å skape en bredere forståelse for andre folk og deres kultur. Det finnes samarbeid mellom kommuner, idrettslag, kulturgrupper, sykehus, brannmenn, skoler, barnehager, fagforeninger, kort sagt mellom alle typer organiserte fellesskap. Noen har status som offisielle vennskapskommuner og omfatter flere ulike institusjoner og etater i et lokalsamfunn. Kjennskap og kunnskap gir forståelse. Det sentrale i arbeidet er at det skapes nærhet og identifikasjon mellom mennesker med ulik religiøs, politisk og kulturell bakgrunn. Gjennom denne type kontakt har de enkelte gruppene mulighet til å sette sitt eget arbeid inn i en global sammenheng. Med nærhet og kjennskap til to ulike samfunn kan man vise globale sammenhenger for eksempel når det gjelder klimaendringer, årsaker til fattigdom, handelstrukturer, u-landsgjeld, mm. Gjennom aktiv handling endrer vennskapssamarbeid holdninger til forholdet mellom Nord og Sør.Vennskapssamarbeid bidrar til økt selvrespekt og verdighet hos fattige og marginaliserte grupper. En følelse av verdighet og tro på egne krefter, som man for eksempel oppnår gjennom dialogarbeid med lokalsamfunn i Norge, er helt grunnleggende for å kunne oppnå reell makt over egen utvikling og reelt eierskap. Mennesker i andre land får et ansikt. Vennskapssamarbeid er direkte og gjensidig kontakt, og utveksling av erfaringer, mellom folk fra et lokalsamfunn i Norge og et tilsvarende samfunn et annet sted i verden. Direkte kontakt gir innsikt i likheter til tross for ulik kulturbakgrunn eller fattigdom. Vennskapssamarbeidet kan bidra til å motarbeide rasistiske holdninger og fremmedhat. På mange måter fungerer vennskapskontakten også som et speil på vår egen hverdag og kan bidra til å nyansere bildet av den Sør. Ikke minst gir samarbeidet kunnskap om at det å bo i et overflodssamfunn ikke nødvendigvis er en forutsetning for å leve et fullverdig liv. Det finnes ca 200 vennskapssamarbeid mellom lokalsamfunn i Norge og land i Sør som er medlemmer av organisasjonen Sør Jesusbønnen. Jesusbønnen er en bønn som gjentar ordene «Jesus Kristus, miskunn deg over meg!» eller i en noe lengre utgave: «Herre Jesus Krist, Guds sønn, miskunn deg over meg, en synder!» Bønnen er den samme som den blinde Bartimeus i følge Det nye testamentet da han sto i veikanten ved Jeriko, og ropte da Jesus gikk forbi, og som den kanaaneiske kvinnen ropte etter Jesus da datteren hennes ble plaget av en ond ånd. Bønnen ble særlig brukt innen ortodoks kristendom. På samme måten som den blinde mannen gjentar bønnen flere ganger den samme setningen, nærmest på en meditativ måte, slik Paulus sa i den første brevet til tessalonikerne: «Be uavlateleg!» En komboskini blir ofte brukt til å telle antall repetisjoner av bønnen. På gresk lyder bønnen «Kyrie eleison», og i denne formen blir i en tilsvarende bønn brukt i gudstjenesten i de ulike norske kirkesamfunn. Glemt soldat. Glemt soldat er en bok fra 1983 av Sigurd Senje. Boka handler om den norske frontkjemperen Wolfgang Windingstads opplevelser som soldat i Waffen-SS, og som krigsfange i Gulag-leir i Russland. (Hovedpersonen refereres til som «Ulf», i det første opplaget.) Handling. Han verver seg til tjeneste som soldat i Waffen-SS, og blir trent opp i Tyskland. I forbindelse med et slag der omtrent 140 norske kolleger blir drept ved Kaprolat-høyden i Karelen, blir han tatt til fange av sovjetiske soldater. I 9 år holdes han som krigsfange i Russland. Anselm Ahlfors. Anselm Ahlfors (født 29. desember 1897 i Kotka, død 13. august 1974 i Jyväskylä) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Ahlfors vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på andreplass i den letteste vektklassen, bantamvekt opp til 58,0 kg, i gresk-romersk stil bak Eduard Pütsep fra Estland. Väinö Ikonen. Väinö Vilhelm Johannes Ikonen (født 5. oktober 1895 i Tuusniemi, død 10. februar 1954 i Helsingfors) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Ikonen vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i den letteste vektklassen, bantamvekt opp til 58,0 kg, i gresk-romersk stil bak Eduard Pütsep fra Estland og Anselm Ahlfors fra Finland. Fredrik Kveil. Fredrik Kveil (født 19. januar 1937 i Oslo) er en tidligere norsk toppsyklist for IK Hero og landslaget. Aleksanteri Toivola. Aleksanteri Toivola (født 4. mars 1893 i Viborg, død 27. august 1987 i Helsingfors) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Toivola vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass i den nest letteste vektklassen, fjærvekt opp til 62,0 kg, i gresk-romersk stil bak sin landsmann Kalle Anttila. Kalle Westerlund. Karl «Kalle» Mauritz Westerlund (22. september 1897 i Helsingfors, død 11. februar 1972 i Helsingfors) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Westerlund vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i vektklassen, lettvekt opp til 67,5 kg, i gresk-romersk stil bak sin landsmann Oskari Friman og Lajos Keresztes fra Ungarn. Roman Steinberg. Roman Steinberg (født 5. april 1900 i Tallinn, død 16. april 1928 i Tallinn) var en estisk bryter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Steinberg vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i vektklassen, mellomvekt opp til 75,0 kg, i gresk-romersk stil bak de begge finske bryterne Edvard Westerlund og Arthur Lindfors. Wright Flyer. Wright Flyer - Kitty Hawk 17. desember 1903 Wright Flyer også kalt The Flyer I var et amerikansk motordrevet biplan som ble konstruert av Brødrene Wright og regnes som verdens første fungerende motordrevne fly. Flyet ble drevet av to skyvepropeller som fikk sin kraft via to kjeder koblet til en sentralt plassert motor. Ettersom propellerdiameteren var 2,5 meter og propellene roterte i motsatt retning måtte disse synkroniseres slik at de ikke berørte hverandre. Piloten lå på magen foran motoren på den undre vinge mellom to meier som fungerte som understell og forsterkning av flykroppen. Flyet var tilvirket av trelekter som dannet rammeprofiler. Mellom hjørnene i rammene var det spent stålvaier. Vingene var bygget rundt to vingebjelker og forsynt med spanter og kledd med duk. I flyets fremre del var det montert en canardvinge. Under starten ble det brukt en liten «tralle» (en liten rulleslede) og det var lagt ut ca. 20 m. med en form for skinnegang som trallen kunne rulle på. Efter at motoren var startet og propellene roterte, løsnes en låsanording, som holdt fast hele ekvipasjen. Når låsanordingen ble sluppet, startet flyet og akselererte langs skinnen. En stoppanordning ved slutten av skinnen stopper trallen og flyet fortsetter fremover av sin egen kraft. Ved hjelp av det fremre roret løftes flyet. Ettersom flyet ikke hadde balanseror, balanserte man flyet ved å vri vingens bakre del. Gjennom snorer og trinser kunde piloten samtidig påvirke begge vingenes vridning. Når den ene vingen ble vridd nedover ble den andre vingen tilsvarende vridd oppover. Etter første dagens flyvninger hvor brødrene skiftes om å fly ble den lengst flyvning som varte i 59 sekunder målt til 260 m. Da dagens flyvninger var gjennomført kom en kraftig vindkule som tok tak i flyet og veltet det overende. Skadene ble så store at det ikke var mulig å reparere flyet, og det kom ikke mer i luften. Flyget ble likevel satt i stand i New York og på Massachusetts Institute of Tecchnology for deretter å bli lagret. I 1928 ble flyet sendt til Science Museum i London da Smithsonian Institution flere ganger nektet å betrakte det som det første flyet i verden. Da Smithsonian Institution fikk ny ledelse i 1932 ble innstillingen endret og da Orville Wright ønsket at flyet skulle stilles ut ved institusjonen ble det besluttet at flyet skulle flyttes. Flyet ble sendt tilbake til USA efter andre verdenskrig. Det ble plassert i institusjonen 17. desember 1948. Qingdao-Taiyuan høyhastighetstog. Qingdao–Taiyuan høyhastighetstog, også kalt Qingtai PDL (青太客運專線) er en jernbanestrekning under ferdigstilling for høyhastighetstog mellom den østkinesiske havnebyen Qingdao og den nordlige industrimetropolen Taiyuan. Det østlige avsnittet, mellom Qingdao og Jinan (også kalt "Jiaoji PDL") ble ferdigbygd i desember 2008, og det vestlige avsnitt, mellom Shijiazhuang og Taiyuan ("Shitai PDL") var ferdig i april 2009. Avsnittet i midten, mellom Jinan og Shijiazhuang ("Shiji PDL"), er fortsatt under bygging (2009/2010). Bryan Hines. Bryan Hines (født 14. mai 1896, død 10. september 1964) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Hines vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i den letteste vektklassen, bantamvekt opp til 56,0 kg, i fristil bak de begge finske bryterne Kustaa Pihlajamäki og Kaarlo Mäkinen. Chester Newton. Chester «Chet» William Newton (født 18. september 1903, død 1. september 1982) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Newton vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass i den nest letteste vektklassen, fjærvekt opp til 61,0 kg, i fristil bak sin landsmann Robin Reed. Naitō Katsutoshi. Naitō Katsutoshi (født 25. februar 1895, død 27. september 1969) var en japansk bryter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Katsutoshi vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i den nest letteste vektklassen, fjærvekt opp til 61,0 kg, i fristil bak de begge amerikanske bryterne Robin Reed og Chester Newton. Volmar Wikström. Volmar Wikström (født 27. desember 1889 i Pargas, død 10. juni 1957 i Helsingfors) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1924 i Paris. Wikström vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass i vektklassen, lettvekt opp til 66,0 kg, i fristil bak Russell Vis fra USA. Otto Müller. Otto Müller (født 21. juni 1899) var en sveitsisk bryter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Müller vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i vektklassen, weltervekt opp til 72,0 kg, i fristil bak sin landsmann Hermann Gehri og Eino Leino fra Finland. Ted Bundy. Ted Bundy (født i 1946 i Vermont – henrettet 24. januar 1989 i Florida, 43 år gammel) var en amerikansk seriemorder som herjet i stater over hele USA mellom 1974 og 1978. Han ble arrestert i 1978 og tilsto til sammen over 30 drap. Antallet han drepte er noe usikkert og anslagene varierer fra 30 til over 100 stykker. Han ble født som Theodore Robert Cowell på Elizabeth Lund Hom for ugifte mødre i Burlington, Vermont, hans mor het Eleanor Louise Cowell. Mens identiteten til hans far er ukjent, Moren hans hevdet senere at hun hadde blitt forført av en krigsveteran ved navn «Jack Worthington». Hennes familie trodde imidlertid ikke noe på denne historien, og uttrykte mistanke om at hennes voldelige, misbrukende far, Samuel Cowell skal ha voldtatt sin egen datter og at hun ble gravid som følge av dette. Uansett hva sannheten var om Bundys foreldre, så førte Bundy opp at hennes besteforeldre på morssiden, Samuel og Eleanor Cowell som foreldrene til hennes sønn. Dette var for å unngå sosiale stigma fra samfunnet. Bundy vokste opp med å tro at hans mor var hans eldre søster. Louise Bundy hadde flere barn, så den unge Ted Bundy tilbrakte mye av sin barndom som barnevakt for sine yngre søsken. Bundy forble sjenert og innadvendt gjennom alle sine skoleår. Som tenåring, brukte Bundy mye tid på å gå gjennom biblioteker på jakt etter detektiv magasiner og bøker om kriminalitet, med fokus på kilder som beskrev seksuell vold og inneholdt bilder av døde kropper og voldelig seksualitet. Før han forlot high school, ble Bundy en tvangsmessig tyv og som stjal i butikker. For å støtte sin kjærlighet til skikjøring, stjal Bundy ski og utstyr og han forfalsket sine egne ski-heiskort. I 1965, ble Bundy uteksaminert fra Woodrow Wilson High School. Etter å ha mottatt stipend ved University of Puget Sound (UPS), begynte han å ta kurs i psykologi og orientalske studier. Etter to semestre ved UPS, bestemte han seg for å bli overført til Seattles University of Washington (UW). Mens han studerte der, jobbet Bundy i dagligvarebutikker, samt at han hadde forskjellige andre strøjobber. På denne tiden klarte ikke Bundy å holde på en jobb lengre enn noen få måneder av gangen, og selv om han aldri ble tatt i å stjele, men mistanke om det ble rettet mot ham av enkelte av arbeidsgivere. Som en del av hans studium i psykologi, jobbet han senere som en frivillig på natt-skift på Seattle Suicide's Hot Line, et krisesenter for selvmord. Ted Bundy var ikke som andre seriemordere. Han hadde utseendet med seg, sjarmerte omgivelsene og han fikk stipender for å studere ved en rekke universiteter i USA. Bundy ble uteksaminert fra University of Washington med en grad i psykologi i 1972. Kort tid etter meldte han seg inn i det republikanske partiet for delstaten Washington, og han utviklet et nært forhold til daværende guvernør Daniel J. Evans. Hvor og når Bundy begynte å drepe kvinner er fremdeles ikke fastslått. Da han satt i varetekt nektet Bundy å gi noen som helst detaljer om når og hvor han begikk sitt aller første drap, men han erkjente å ha begått over tretti drap rett før han ble henrettet. Bundy ble henrettet i den elektriske stol i staten Florida i 1989. Men det som er sikkert er at mellom 1974 og 1978 herjet han i flere stater over hele USA. Han ble arrestert i 1978 og tilsto først 28 drap. Enkelte etterforskere mener han har så mange som 36 drap på samvittigheten. Bundy ble henrettet 24. januar 1989. Kota Kinabalu internasjonale lufthavn. Kota Kinabalu internasjonale lufthavn (malayisk: "Lapangan Terbang Antarabangsa Kota Kinabalu") er den internasjonale flyplassen i Kota Kinabalu i Malaysia, på øya Borneo. Den har Internasjonale ruter rundt i Asia, og opererer ruter med flyselskapene Malaysia Airlines, MASWings, Shenzhen Airlines, AirAsia, Dragonair og frakt-flyselskapet Transmile Air Service. Flyplassen har to terminaler; Terminal 1, og Terminal 2. Begge har store forskjeller, på både utseende, og flyselskap-grupper. Terminal 1. Kota Kinabalu Internasjonale Lufthavn Terminal 1 er den største terminalen på flyplassen i Kota Kinabalu. Den ble laget først av de to terminalene. Den ble bygget i 1949, som Jesselton Airfield, fordi byen Kota Kinabalu i gamle dager ble kalt Jesselton. Ulykker. 6. juni 1976, styrtet flyet 9M-APK, en Britten-Norman Islander fra Malaysia Airlines like før landing på flyplassen. Ombord var det 11 statsoverhoder og en pilot. Alle omkom. Det er nå bygget en høy minnestein, på stedet der flyet styrtet, samt mange restauranter. Det ble trolig festet en bombe til flyet. Terminal 2. Kota Kinabalu Internasjonale Lufthavn Terminal 2 ble åpnet 1 Januar 2007, for nyttårsfeiringen i 2007; "Visit Malaysia Year 2007". Det er bare lavpris-flyselskap som flyr på flyplassen, med et unntak; frakt-flyselskapet Transmile Air Service, som flyr post for DHL. Vilho Pekkala. Vilho Pekkala (født 3. april 1898 i Kotka, død 20. oktober 1974 i Kotka) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker og 1928 i Amsterdam. Pekkala vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i vektklassen, mellomvekt opp til 79,0 kg, i fristil bak Fritz Hagmann fra Sveits og Pierre Ollivier fra Belgia. Österbottens Tidning. Österbottens Tidning er en svenskspråklig lokalavis for Jakobstads- og Karlebyregionen i Finland. Den utkommer syv dager i uken og har et opplag på rundt eksemplarer. Nyhetene publiseres også på avisens nettside. Österbottens Tidning ble dannet i 2008 ved sammenslåing av "Jakobstads Tidning" i Jakobstad og "Österbottningen" i Karleby. Den nye avisen har hovedkontor i Jakobstad. Avisen eies av "HSS Media Ab" som igjen eies av "Harry Schaumans Stiftelse". Transmile Air Service. Transmile Air Service er et Malaysisk fraktfly-selskap som opererer ruter for det internasjonale frakt-selskapet DHL, samt Malaysias postselskap POS Malaysia. Transmiles flåte består av 9 Boeing 727-200F fly, 4 McDonnell Douglas MD-11 fly, og 3 Boeing 737-200C. 737-flyene flys av Gading Sari for POS Malaysia Henri Wernli. Henri Wernli (født 3. juni 1898 i Bern, død 1961) var en sveitsisk bryter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Wernli vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass i den tyngste vektklassen, tungvekt over 87,0 kg, i fristil bak Harry Steel fra USA. Andrew McDonald. Andrew McDonald (født 1895, død ukjent) var en britisk bryter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. McDonald vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i den tyngste vektklassen, tungvekt over 87,0 kg, i fristil bak Harry Steel fra USA og Henri Wernli fra Sveits. Guro (TV-serie). "Guro" var en norsk barne- og dramaserie på seks episoder som gikk på NRK høsten 1980. Serien var basert på bøkene om "Guro", skrevet av Anne-Cath. Vestly. Hovedrollen som Guro ble spilt av Eline Simonsen Haga, mens moren ble spilt av Ane Hoel. Serien var produsert av NRK barne- og ungdomsavdelingen og kostet litt over en million kroner å lage. Guro ble sendt første gang i 1980 og gikk i reprise i 1983 og 1989. Handling. Erle er blitt enke, og tar med seg datteren Guro inn til byen for å søke arbeid. Den første tiden må de bo på et pensjonat. Tullemor er dagmamma for Guro mens Erle går på vaktmesterskole hos Bjørn på Tiriltoppen. Aten-asteroide. Et diagram som viser Aten-asteroidene. Aten-asteroider er en gruppe jordnære objektet oppkalt etter den første oppdagede asteroiden i gruppen, 2062 Aten. Definisjonen på en Aten-asteroide er at den har en store halvakse mindre enn én astronomisk enhet (AU). Aten-asteroider trenger likevel ikke ha hele banen innenfor jordbanen; nesten alle Aten-asteroidene har aphelium større enn én AU. Aten-asteroider med en med aphelium innenfor jordbanen blir kalt Apohele-asteroider. I september fantes det 13 objekt som tilhørte eller mistenktes å tilhøre denne gruppen, sammenlignet med 474 Aten-asteroider. For en kort tidsperiode ved slutten av 2004, så det ut til at Aten-asteroiden 99942 Apophis kunne komme til å slå ned på jorda i år 2029, men senere observasjoner utelukket denne muligheten. MASWings. MASwigns Sdn.Bhd. er et Malaysisk flyselskap. Det startet opp som regional-flyselskap på øya Borneo, etter at Malaysia Airlines sluttet å fly små regional-ruter. Flyselskapet tok over flåten til det tidligere Malaysiske lavpris-flyselskapet FlyAsianExpress(FAX). De opererer bare på Borneo, ettersom det andre flyselskapet eid av Malaysia Airlines; lavpris-flyselskapet Firefly flyr regional ruter med ATR 72 fly på "Halvøya", eller også kjent som "Fastlandet" av Malaysia. Flåte. MASWings' flåte består av følgende fly:(Målt 26.04.2010) Apohele-astereoide. Apohele-asteroidene er en underkategori av Aten-asteroidene. De har hele sin omløpsbane innenfor jordens. Det betyr at asteroidens aphelium maksimalt kan være 0,98 AU fra Solen. Det var David Tholen som foreslo navnet før noen slik asteroide hadde blitt bekreftet. 163693 Atira var den første som ble oppdaget i 2003 av LINEAR. Navnet kommer fra det hawaiiske ordet for omløpsbane som trolig ble valgt for sin likhet med ordet aphelium. Navnevalget er kontroversielt da kategorier normalt navngis etter den første oppdagede, som 2062 Aten og Aten-asteroidene. Det er svært vanskelig å oppdage disse asteroidene ettersom de kun er synlige på jordens dagside, oftest i retning mot solen. Apollo-asteroide. Apollo-asteroidene er en kategori av jordnære asteroider som har fått navn etter den første oppdagede asteroiden i kategorien; 1862 Apollo, oppdaget av Karl Wilhelm Reinmuth. De krysser jordens omløpsbane, har en store halvakse til Solen på mer enn én AU og har sitt perihelium mindre enn 1,017 AU fra Solen. Noen av dem kommer svært nær jorden, og utgjør en potensiell trussel mot planeten. Den største kjente Apollo-asteroiden er 1866 Sisyphus som har en diameter på cirka 8 km African National Congress Youth League. African National Congress Youth League (ANCYL) er ungdomsorganisasjonen til African National Congress. Julius Sello Malema er president i organisasjonen. ANCYL ble opprettet av Nelson Mandela, Anton Muziwakhe Lembede, Ashley Peter Mda, Walter Sisulu og Oliver Tambo i 1944. De trodde afrikanere ville bli frigjort bare av deres egen innsats. ANCYL ønsket å involvere massene av mennesker i militant motstand. De utviklet et manifest i 1944 og publisert et program i 1948. Ved slutten av 1940-årene, hadde ANCYL fått kontroll over African National Congress. Det kalles for sivil ulydighet og streiker i protest mot at hundrevis av lover knyttet til den nye apartheid-systemet. Disse protestene ble ofte møtt med makt av den sørafrikanske regjeringen. Amor-asteroide. Amor-asteroidene er en kategori av jordnære asteroider som er navngitt etter asteroiden 1221 Amor. Deres omløpsbane strekker seg mot jorden utenfra, men krysser den ikke. De fleste Amor-asteroidene krysser imidlertid Mars' omløpsbane, og Mars' to måner, Deimos og Phobos, kan være Amor-asteroider som har blitt fanget inn av Mars' gravitasjon. Det mest kjente objektet i denne kategorien er 433 Eros, som var den første asteroiden som man sendte en romsonde i omløpsbane rundt, og senere landet på (NEAR Shoemaker). Det finnes i dag kjente Amor-asteroider. Mindre enn 400 av dem er nummererte og mindre enn 75 har fått et navn. Grete Heckscher. Grete Heckscher (født 8. november 1901 i København, død 6. oktober 1987) var en dansk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Heckscher vant en olympisk sølvmedalje i fekting under OL 1924 i Paris. Hun kom på tredje plass i den individuelle konkurransen i florett for damer bak sin landsmann Ellen Osiier og Gladys Davis fra Storbritannia. Vincenzo Cuccia. Vincenzo Cuccia (født 20. mars 1892 i Palermo, død 2. mars 1979 i Palermo) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Cuccia ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i sabel foran Ungarn og Nederland. De andre på laget var Guido Balzarini, Marcello Bertinetti, Renato Anselmi, Bino Bini, Oreste Moricca, Oreste Puliti og Giulio Sarrocchi. Han var også med og på det italienske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde bak Frankrike og Belgia. Hilda-familien. Hilda-asteroidene er en kategori av asteroider i det ytre asteroidebeltet. De kjennetegnes ved deres baneelement. Deres middelavstand til Solen er mellom 3,7 AU og 4,2 AU. De har en eksentrisitet på mindre enn 0,07 og en inklinasjon på mindre enn 20°. De har ingen felles opphav eller felles geologi, men de kjennetegnes av at de har en 2:3 middelbaneresonans med Jupiter. Den første oppdagede asteroiden av denne typen var 153 Hilda, og kategorien har fått sitt navn etter denne. Omløpsbane. Baneresonansen med Jupiter får den konsekvensen at Hilda-asteroiden aldri fanges av gasskjempen Jupiters gravitasjon. Dette til tross for at asteroidenes aphelium ligger nær Jupiters omløpsbane. På grunn av at asteroidene gjør tre runder rundt Solen på samme tid som Jupiter gjør to, kommer Hilda-asteroidene til å være i nærheten av Jupiters lagrange-punkter L3, L4 og L5 hver gang de når sit aphelium. Og hver gang de er nærmest Jupiter så er de nær sitt perihelium, og derfor relativt langt fra Jupiters gravitasjon. Det finnes Hilda-asteroider (2008), men det finnes en enda større gruppe asteroider med nærliggende baneelement. Alta (elv i Ukraina). Alta (ukrainsk:) er en elv i Ukraina. Elven er en sideelv av Trubizj, som den møter ved byen Perejaslav-Khmelnytskyj i Kiev oblast. Alta er kjent i russisk og ukrainsk historie som stedet der helgenene Boris og Gleb ble myrdet i 1015. Griqua-asteroide. Griqua-asteroidene er en kategori av asteroider som har sin omløpsbane i asteroidebeltet, mellom 3,1 og 3,7 AU fra Solen. Disse asteroidene befinner seg i en 2:1 baneresonans med Jupiter. Omløpsbaner i slike baneresonanser er ofte ustabile på grunn av påvirkningen fra Jupiters gravitasjon, men gjennom å ha høy eksentrisitet (større enn 0,35) og høy banehelling finnes det noen Griqua-asteroider som har stabile omløpsbaner også på lengre sikt. Hardy Rafn. Hardy Rafn (født 17. september 1930, død 23. januar 1997) var en dansk skuespiller. Han ble utdannet på Det kongelige Teaters elevskole 1954–1956 og deretter ansatt ved Odense Teater. Han medvirket i en rekke filmer og fikk i sin mere enn 40 år lange skuespillerkarriere også roller i både tv og radio. På midten av 1970-tallet medvirket han i den norske filmen Fru Inger til Østråt, som hadde premiere i 1975. I serien Matador huskes han som byrådsmedlem Gotfred Lund. Asteroidebeltekomet. Asteroidebeltekometer er en relativt nyoppdaget kategori av kometer som har funnes i det indre av solsystemet siden dette ble skapt for 4,6 milliarder år siden. Dette til forskjell fra de fleste andre kometer som antas å ha blitt dannet i de ytre delene av solsystemet. Den føreste asteroidebeltekometen var Elst-Pizarro som ble oppdaget i 1979. Den viste imidlertid ingen tegn på å være en komet, og ble betraktet som en asteroide med en for asteroidebeltet typisk lav eksentrisitet og inklinasjon. Dette vedvarte frem til 1996 da Eric Elst og Guido Pizarro oppdaget at "asteroiden" hadde en lang hale. Senere observasjoner i 2002 har bekreftet at det fremdeles finnes en hale. Giovanni Canova. Giovanni Canova (født 27. juli 1880 i Canicattì i Agrigento, død 28. oktober 1960 i Torino) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Canova ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske som vant laget som lagkonkurransen i kårde. De andre på laget var Antonio Allocchio, Tullio Bozza, Tommaso Costantino, Aldo Nadi, Nedo Nadi, Abelardo Olivier, Andrea Marrazi, Paolo Thaon Di Revel og Dino Urbani. Fire år senere under Sommer-OL 1924 i Paris var han med på det italienske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde bak Frankrike og Belgia. De andre på laget var Giulio Basletta, Marcello Bertinetti, Vincenzo Cuccia, Virgilio Montegazza og Oreste Moricca. Fritaksmetoden. Fritaksmetoden er en metode for beskatning av aksjeinntekter som tilfaller aksjonærer som er selskaper. Fritaksmetoden innebærer at selskapsaksjonærer i hovedregelen fritas fra beskatning av gevinst og utbytte på aksjer, men de gis heller ikke fradragsrett ved tilsvarende tap. Modellen var et ledd i skattereformen av 2006 og ble innført med virkning for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar 2004 og for tap og gevinster som realiseres fra og med 26. mars 2004. Som følge av endringer ved statsbudsjettet for 2009, ble det besluttet at 3% av de skattefrie inntektene likevel skal beskattes fullt ut med 28 % etter skatteloven § 2-38 (6). Dette gir en effektiv skattesats på 0,84%. Hensikten med dette var å hindre at utgifter knyttet til skattefrie inntekter skal være fradragsberettiget. Dette gjelder likevel ikke utenlandske selskaper som er fullt ut fritatt. Ved skattereformen av 2006 ble det innført utbytteskatt på aksjeinntekter for personlige aksjonærer, aksjonærmodellen. Dersom aksjonærmodellen hadde blitt gjort gjeldende også for selskapsaksjonærer, ville aksjeinntekter ha blitt beskattet flere ganger i eierkjeden med norske selskaper. Slik kjedebeskatning kan gi incentiver til omorganisering og i tillegg svekke kapitalmobiliteten i næringslivet. For å unngå dobbeltbeskatning ble selskapsaksjonærer fritatt for skatt på aksjeinntekter. Aksjeinntekter kommer dermed kun til beskatning når de tas ut av selskapssektoren som gevinster eller utbytte til personlige aksjonærer. Oreste Moricca. Oreste Moricca (født 5. august 1891, død 21. juni 1984) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Moricca ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i sabel foran Ungarn og Nederland. De andre på laget var Guido Balzarini, Marcello Bertinetti, Renato Anselmi, Bino Bini, Vincenzo Cuccia, Oreste Puliti og Giulio Sarrocchi. Han var også med og på det italienske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde bak Frankrike og Belgia. Guido Balzarini. Guido Balzarini (født 21. oktober 1874 i Arrone, død 1935 i Roma) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Balzarini ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i sabel foran Ungarn og Nederland. De andre på laget var Oreste Moricca, Marcello Bertinetti, Renato Anselmi, Bino Bini, Vincenzo Cuccia, Oreste Puliti og Giulio Sarrocchi. Life of Ryan. Life of Ryan er en amerikansk reality fjernsynsserie som handler om livet til den profesjonelle skateboardkjøreren Ryan Sheckler.Det er i alt 28 episoder. Isvulkan. En isvulkan (også kalt kryovulkan) er en vulkan som består av is. Isvulkaner forekommer på ismåner, og muligvis på andre frosne astronomiske objekt som for eksempel kuiperlegemer. Istedet for lava spyr isvulkaner ut blandinger av flyktige stoffer som vann, ammoniakk og metan ved sine utbrudd. Slike blandinger blir betegnet som "kryomagma", og danner skyer ved utbrudd, hvorpå kryomagmaen kondenserer til fast fase når den utsettes for den lav temperaturen i omgivelsene. Giulio Sarrocchi. Giulio Sarrocchi (født 24. mai 1887 i Roma, død 18. juli 1971 i Roma) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Antwerpen. Sarrocchi ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i sabel foran Ungarn og Nederland. De andre på laget var Guido Balzarini, Marcello Bertinetti, Renato Anselmi, Bino Bini, Oreste Moricca, Oreste Puliti og Vincenzo Cuccia. Iskjempe. En iskjempe er en stor planet som hovedsakelig består av is. Et eksempel i vår egen galakse er Uranus, selv om den klassifiseres som en gasskjempe ettersom den består av gasser. Virgilio Montegazza. Virgilio Mantegazza (født 30. januar 1889, død 3. juli 1928) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Mantegazza vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på det italienske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde bak Frankrike og Belgia. De andre på laget var Giulio Basletta, Marcello Bertinetti, Vincenzo Cuccia, Giovanni Canova og Oreste Moricca. Gladys Davies. Gladys Muriel Davies (født 1893, død ukjent) var en britisk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Davies vant en olympisk sølvmedalje i fekting under OL 1924 i Paris. Hun kom på andre plass i den individuelle konkurransen i florett for damer bak Ellen Osiier fra Danmark. Kreutz-gruppen. a>, et kjent medlem av Kreutz-gruppen. Kreutz-gruppen (engelsk: "Kreutz Sungrazers") er kometer av en spesiell gruppe som beveger seg svært nær Solen. De antas å være fragmenter av en større komet som brøt sammen for flere hundre år siden, og har fått sitt navn etter astronomen Heinrich Kreutz som først beviste at de var av samme opprinnelse. Flere objekter i Kreutz-gruppen har blitt godt synlige fra jorden, iblant også på dagtid. Den siste av disse var Ikeya-Seki i 1965, som kan ha vært en av de lyseste kometene de siste årtusenet. Flere hundre mindre objekter i gruppen, enkelte pare et par meter store, har blitt oppdaget etter at romfartøyet SOHO ble sendt opp i 1995. Ingen har overlevd sin ferd rundt Solen. Amatørastronomer har vært fremgansrike i å oppdage Kreutz-kometer i de data som finnes offentlig tilgjengelig på internett. Det finne stegn på at ytterligere en annen klynge med lyse Kreutz-objekter kommer til det indre solsysteet i de kommende tiårene, de tidligste om bare noen år. I løpet av denne perioden finnes det gode sjanser for at man kan oppleve spektakulære kometer som i 1965. Trine Åldstedt. Trine Åldstedt (født 25. august 1964) er en norsk forfatter, NLP-trener, coach, foredragsholder og skribent. Åldstedt er utdannet innen IT, media, BI, astrologi, tarot, healing, TFT, NLP – Nevro Linguistisk Programmering, hypnose og coaching. Hun har yrkeserfaring fra bank, it-ledelse, salg, journalistikk, prosjektledelse, lederutvikling. Åldstedt er Norges eneste Licensed Master Trainer of NLP, en æresutmerkelse som gis til NLP trenere som gjennom år har vist til utpregede resultater i sitt arbeid, samt er med og bidrar til videre utvikling av NLP som fagfelt. Hun er også en av få NLP trenere i verden som assisterer NLP grunnlegger Dr. Richard Bandler på hans treninger rundt om i verden. Hun har grunnlagt MetaResource AS, som har et bredt tilbud innenfor fagfeltene NLP, coaching og hypnose. Blant annet sertifiseringer godkjent på internasjonalt anerkjent nivå. 2060 Chiron. 2060 Chiron eller 95P/Chiron var den første oppdagete småplaneten av en gruppe som man i dag kaller kentaurer. Den ble oppdaget i 1977 av Charles T. Kowal ved Palomarobservatoriet. Chiron har fått sitt navn etter Keiron, den viseste av alle kentaurer i gresk mytologi Karakteristisk for kentaurer er at de rører seg blant gasskjempene i det ytre av solsystemet. Chrions omløpsbane er så utstrakt at den krysser Jupiters omløpsbane og når helt ut til Uranus. På grunn av gasskjempenes gravitasjon anses denne typen objekter å ha en ustabil omløpsbane på lang sikt. Den estimerte halveringstiden for den nåværende omløpsbanen beregnes til én million år. Chiron og andre kentaurer har sannsynligvis blitt fanget opp av disse gasskjempene fra Kuiper-beltet. I 1988 observerte man at Chiron gjennomgikk en forvandling der den ble lysere. Det er en oppførsel som ikke er typisk for asteroider, men kometer. 1989 observerte man også en for kometer typisk kometkoma. Den store diameteren er ikke typisk for andre kometer. Samme sak har også skjedd med andre kentaurer som 60558 Echeclus som derfor også har betegnelsen 174P/Echeclus. Spektralanalyser av overflaten angir at 30 % av overflaten består av is. Shelby Mustang. Shelby Mustang er en supertrimmet versjon av Ford Mustang som ble bygget i perioden 1965-1970 av Carroll Shelbys Shelby American. Etter introduksjonen av 5. generasjon Ford Mustang har Shelby navnet blitt hentet frem igjen for den mest sportslige versjonen av Mustangen. 10199 Chariklo. 10199 Chariklo eller 1997 CU26 er kjent som en kentaur (asteroide) da dens omløpsbane ligger mellom Saturns og Uranus'. Det er den største kjente kentauren. Chaiklo ble oppdaget av James V. Scotti ved Spacewatch-prosjektet den 15. februar 1977. Charikloer oppkalt etter en nymfe, kentauren Keirons kone og datter til Apollon innen gresk mytologi. Et fotografisk studie i 2001 kunne ikke bestemme noen rotasjonstid. Infrarøde observasjoner indikerer at det finnes frossent vann på Chariklos overflate. Kantaurer antas å stamme fra Kuiper-beltet og befinner seg i ustabile omløpsbaner på grunn av påvirkning fra gasskjempenes gravitasjon. De risikerer å bli kastet ut av solsystemet, kollidere med en planet eller Solen eller bli en kortperiodisk komet. Chariklos omløpsbane anses å være mer stabil enn Nessus', Chirons og Pholus'. Chariklos nåværende omløpsbane har en estimert 50% overlevelse på 10,3 millioner år. Bel Ami (sang). «Bel Ami» (Mer presis «Du hast glück bei den Frau'n, Bel Ami») er en tysk sanghit med melodi av Theo Mackeben og tekst av Hans Fritz Beckmann. Den ble første gang sunget av Lilli Waldmüller (som Rachel) i spillefilmen "Bel Ami" fra 1939, hvor Willi Forst både var regissør og spilte hovedrollen som George Duroy. Sangen nøt stor populariet i Det tyske riket, noe som er bemerkelsesverdig i lys av det uheroiske refrenget. Willy Forst mit Odeon Musette-Orchester sang den selv inn. Den ble utgitt på 78-platen Odeon O-2627. Det finnes også en instrumentalversjon med Will's Trekkspillorkester foe Columbia. Norske versjoner. Det finnes flere norske tekster. Alles versjoner heter heter «Bel Ami». Innspillinger. Gunnar Sønstevolds Swing Four har spilt inn en instrumentalversjon i Oslo i november 1939. Den ble utgitt på 78-platen Columbia GN 5055. Starterbakterier. Starterbakterier er melkesyrebakterier som tilsettes melk med den hensikt å syrne denne. I meieriindustrien omtales starterkulturen oftest som Syrekultur. Starterkulturer blir vanligvis delt inn i mesofile og thermofile kulturer. De mesofile har en optimumstemperatur rundt 30 grader, og de termofile har en optimumstemperatur ved 42 grader. Disse kan igjen deles inn i definerte eller blandingskulturer. Blandingskulturen som brukes til osten Norvegia er en mesofil DL-kultur. Den består av melkesyrebakteriene "Lactococcus lactis" ssp. "lactis", "Lactococcus lactis" ssp. "cremoris", "Lactococcus lactis" ssp. "lactis" biovar "diacetylactis" og "Leuconostoc mesenteroides". I produksjon av yoghurt brukes en termofil kultur bestående av to organismer, "Streptococcus thermophilus" og "Lactobacillus delbrueckii" subsp."bulgaricus". Disse to organismene vokser bedre og produserer mer melkesyre om de er sammen enn om de vokser hver for seg. Västra Nyland. Västra Nyland er en svenskspråklig lokalavis for Raseborgsregionen i Finland. Avisens hovedkontor ligger i Ekenäs. Den utkommer seks dager i uken og har et opplag på rundt eksemplarer. Avisen dekker også nyheter i Sjundeå, Kyrkslätt og Lojo. Første eksemplar av Västra Nyland utkom den 7. oktober 1881. Avisen eies av mediehuset "KSF Media". Nyhetene publiseres også på avisens nettside. Stjørdal Hotel. Stjørdal Hotel var et hotell i Stjørdal. Hotellet lå på gården Sonstad ved Stjørdal stasjon på Stjørdalshalsen, med fasade mot Innherredsvegen og Ole Vigs gate. Gården ble opprinnelig fradelt fra Bjerkan og reist av Håkon Sonbjørg (1879–1920) fra Hegra, som drev trelastforretning og flere andre foretak. Foretaket Stjørdal Hotel ble etablert av Ragna Hofstad fra Hegra, og ble drevet frem til 1949. Gården ble så kjøpt av Misjonsbibelskolen, som drev den som skole og hospits i vinterhalvåret og hotell om sommeren. Eiendomsselskapet Forr-Bo kjøpte bygningene i slutten av 1980-årene, og rev dem for å gjøre plass til et leilighetsprosjekt i 2007. Stjørdal Hotel var lett gjenkjennelig med sin sentrale beliggenhet samt oransje og hvite farge. Karin Månsdotter. Steinrelieff i Åbo domkirke som muligens forestiller Karin Månsdotter. Karin Månsdotter, som dronning Katarina (den formelle skrivemåten for Karin), født 6. oktober eller 6. november 1550 i Uppland, død 13. september 1612 på Liuksiala kongsgård i Birkaland, Finland, var dronning av Sverige 1567–1568 gjennom sitt ekteskap med kong Erik XIV av Sverige. Karin Månsdotter ble kronet til svensk dronning den 5. juli 1568, dagen etter at hun offisielt giftet seg med Erik XIV. Allerede 13. juli 1567 ble det arrangert ett hemmelig bryllup med erkebiskopen som viksler og godkjent av riksrådet. Gask Ridge. Gask Ridge er det moderne navnet som er gitt til en rekke forhistoriske festninger i nordlige Skottland som ble reist av romerne. De ligger nært opp til Highlandforkastningen. Historie. Gask Ridge ble bygget en gang mellom år 70 og 80 e.Kr. Konstruksjonen Hadrians mur ble påbegynt 42 år etter Gask Ridge (fra år 122 til 130 e.Kr.), og Den antoninske mur ble begynt kun 12 år etter at Hadrians mur var fullført (fra 142 til 144 e.Kr.) Selv om Gask Ridge ikke er en sammenhengende mur som de to ovennevnte kan de betraktes som Romerrikets tidligste befestede grense. Festningene fulgte tilnærmet grensen mellom Skottlands fruktbare lavland og det fjellrike høylandet i Perth and Kinross og Angus. De senere Hadrians mur og Den antoninske mur lå lengre sør, og ved å dra fordel av den rufsete skotske kystlinjen med dens fjordarmer var disse langt kortere. Gask Ridge besto av en rekke av borger og festningsverker med signaltårn. I nord lå Strathmoreborgene i Stracathro, Inverquharity, Cardean, Cargill I og II, foruten legionærfestningen i Inchtuthil mens borgene i Drumquhassle, Menteith/Malling, Bochastle, Doune, Dalginross og Fendoch lengre sør er kollektivt referert til som Glenblocker-festningene i eldre litteratur. Dette på grunn av deres lokalisering ved enden av de daler eller direkte motsatt av dem. Forholdet mellom Glenblocker-festningene og Gask Ridge har tidligere blitt sett på som en etappevis tilbaketrekning. Nyere forskning antyder at de tre elementene faktisk var deler av det samme grensesystemet som strakte seg grovt sett fra Loch Lomond til Montrose. Glenblocker-festningene er i dette scenario de festningene som kontrollerte tilgangen til de betydelige dalene i grenseområdet framfor forbindelsen til den innfødte jernalderbosetningen konsentrert lengre nord. Deres rolle som en effektiv blokade mot invasjoner er tvilsom da deres militære mannskap var ikke sterk nok til forhindre noe bortsett fra mindre krøttertyveri. Kun legionærfestningen ved Inchtuthil, beleilig lokalisert ved atkomsten til Braemar og områdene bortenfor, var stor nok til å fungere som en betydelig avskrekkelse mot de innfødte eller som et springbrett for framtidige invasjoner. Gask Road og tårnene langs den er i dette scenario voktet den strategisk betydningsfulle forbindelsen til havnene ved Firth of Tay og Forth og de sørlige delene av provinsen. Tacitus skrev i "De vita Iulii Agricolae" at Gnaeus Julius Agricola kriget i området en gang rundt år 80. Senere mynter er datert fra 86. Dette vil antyde at festningene var okkupert i minst seks år. Imidlertid har arkeologi vist at mange av festningene som utgjorde Gask Ridge ble forbedret over tid, tidvis minst to ganger, uten at det er bevis på ødeleggelse grunnet krig. Ytterligere undersøkelser kan muligens gi en oppklaring på motsigelsen. Festningene ved Ardoch, Strageath og Bertha langs vegen Gask Road, foruten også festningene Cargill i Strathmore og Glenblocker-festningen ved Dalginross har også gitt materiale til Den antoninske mur, en dokumentasjon på gjenbruk av steder samtidig med Den antoninske mur. I perioden til keiser Septimius Severus var området også under romersk okkupasjon, og fokuserte på legionærfestningene i Carpow nedstrøms fra Perth. Nord for Gask Ridge. De permanente stedene diskutert over er komplementære med en rekke større marsjeringsleirer som strakte seg fra det skotske lavlandet inn i området Aberdeenshire og Inverness (hvor det er mulige romerske festninger som Cawdor). Det romerske legionærene i det første århundret etablerte en kjede av meget store festninger ved Ardoch, Strageath, Inchtuthil, Battledykes, Stracathro og Raedykes, tok Elsick Mounth på vegen til Normandykes før de gikk nordover til Glenmaillen, Bellie, Balnageith og Cawdor. På 1990-tallet oppdaget forskere nye mulige romerske festninger nord for Inverness og Moray Firth. De viktigste stedene var Tarradale og Portmahomack, og blir fortsatt studert av RCAHMS for å kunne verifisere at de virkelige er romerske strukturer. Flere rekonstruksjoner av deres kronologiske rolle eksisterer for nåværende. 5335 Damocles. 5335 Damocles er arketypen av en damokloide, en type asteroide som består av inaktive kjerner i det som en gang har vært kometer i omløpsbaner lignende Halleys komet eller langperiodiske kometer. Den ble oppdaget i 1991 og er oppkalt etter Damokles, en karkater innen gresk mytologi. Da Damocles ble oppdaget i 1991 av Robert H. McNaught, fant man ut at den hadde en omløpsbane helt ulikt noen annen asteroide. Omløpsbanen strekker seg fra Mars og helt ut til Uranus. Den virket å være på vei til å forflytte seg fra en nesten sirkulær omløpsbane i den ytre delen av solsystemet til en eksentrisk omløpsbane som tar den til det indre solsystemet. Duncan Steel, Gerhard Hahn, Mark Bailey og Dacid Asher anslo at den med stor sannsynlighet ville bli et jordnært objekt og tilbringe en del av sitt liv i en slik omløpsbane. Damocles har en stabil omløpsbane i flere titusentalls av år før og etter den nåværende på grunn av at omløpsbanen heller så kraftig at den aldri kommer nær Jupiter eller Saturn. Det spekuleres i om 5335 Damocles kan ha sammenheng med meteorsvermen på planeten mars i retning mot Dragens stjernebilde. Rytterstatuen av Christian V. Rytterstatuen med den nakne mannsfiguren under buken. Rytterstatuen sett fra den andre siden. Rytterstatuen av Christian V er et verk av den franske billedhuggeren Abraham César Lamoureux utført i perioden 1685–1688. Statuen er oppstilt på Kongens Nytorv i København. Rytterstatuen er Lamoureux' hovedverk og Nordens eldste rytterstatue. Lamoureux fikk i oppdrag å utføre en rytterstatue av Christian V som skulle stilles opp på Kongens Nytorv som plassen hadde blitt døpt på dette tidspunkt. Lamoureux arbeidet med prosjektet i tiden 1685-1688. Ved sokkelen plasserte han fire allegoriske figurer. Visdom og heltemot ble symbolisert ved Minerva og Alexander og styrken og æren er symbolisert ved Herkules og Artemisia. Oppstillingen av figurene ble ikke ferdig før etter at Lamoureux var død og fullføringen av prosjektet ble gjort av broren Claude Lamoureux. Hesten er fremstilt i en travlignende gangart, men arbeidet medførte allikevel store problemer da den skulle støpes i bly. Bly er et mykt materiale og skulpturen måtte gjøres mer holdbar for at den ikke skulle synke sammen rundt maveregionen. Lamoureux løste dette ved å legge en naken mannsfigur under buken og støtte hesten på det svakeste punktet. Mannen skulle forestille misunnelsen. I 1688 ble rytterstatuen reist, men det varte ikke lenge før den begynte å synke, til tross for mannen som lå under den. Monumentet var stadig omdiskutert i århundrene som kom. Det venstre forbenet hadde etter hvert fått mer likhet med en pølsesnabb. Først i nyere tid ble det gjort noe med saken da Einar Utzon-Frank påtok seg arbeidet med å avstøpe monumentet i bronse i 1939-1942. Den nye rytterstatuen ble avduket 22. mai 1946. Originalen oppbevares på Tøjhusmuseet. 20000 Varuna. 20000 Varuna er en dvergplanet og plutoide i Kuiper-beltet. Det ble oppdaget i 2000, men har i ettertid blitt funnet på fotografiske plater tatt så langt tilbake som i 1953. I likhet med Haumea er objektet avrundet og beskriver en ellipsoide. Undersøkelser med infrarød stråling viser at overflaten er dekket med frosset vann. Varuna har fått sitt navn etter en av de eldste av de hinduistiske gudene, skaperen og beskytteren av himmelen og jorden. Lyskurveanalyser utført i 2002 antyder at Varuna kan ha en måne. Filistatidae. Filistatidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Haplogynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Små til ganske store (hunnene kroppslengde opptil 20 mm, de svært langbeinte hannene opptil 10 mm), brune, langbeinte edderkopper. Ulikt mange andre Haplogynae har de åtte øyne. Hannen fører pedipalpene reist sammen foran seg som et horn. Levevis. Disse bygger et trakt- eller rørformet nett som blir regnet for å være ganske primitivt. Giftige arter? Selv om de er ganske store edderkopper er det ikke noe som tyder på at de kan være farlige for mennesker. Men hannene av noen amerikanske arter blir lett forvekslet med den farlige slekten "Loxosceles" (familien Sicariidae). Utbredelse. Familien forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis, men er ikke artsrik i noe område. Den mangler i Nord-Europa. Borgåbladet. Borgåbladet er en svenskspråklig lokalavis som utgis i Borgå i Finland. Avisen dekker Östra Nyland med Borgå og Sibbo som tyngdepunkter. Den utkommer fem dager i uken og har et opplag på rundt eksemplarer. Avisen betegnes som uavhengig borgerlig. Første eksemplar av Borgåbladet utkom den 15. desember 1860. Avisen er dermed Finlands tredje eldste fortsatt eksisterende avis. Borgåbladet eies av mediehuset "KSF Media". Cubewano. En cubewano er et astronomisk objekt i Kuiper-beltet som kretser rundt Solen utenfor Neptun, i en bane som har store halvakse i en størrelsesorden 40–50 AU og ikke er under påvirkning av noen av storplanetenes gravitasjon. Til forskjell fra Pluto krysser de ikke Neptuns bane. De kalles også "klassiske" Kuiper-belte-objekt. Det merkelige navnet stammer fra det første transneptunske-objektt (TNO) som ble oppdaget utover Pluto og Charon, (15760) 1992 QB1. Objektet som ble oppdaget ble senere kalt «QB1-o's», eller cubewanos. 50000 Quaoar og 20000 Varuna er eksempler på denne type objekter. (15760) 1992 QB1. (15760) 1992 QB1 var det første objektet i Kuiperbeltet som ble oppdaget etter Pluto. Den ble oppdaget i 1992 og er nå klassifiser som en cubewano, et objekt i hovedbeltet. 1992 QB1 ble oppdaget av David C. Jewitt og Jane Luu på Mauna Kea observatoriet. Oppdagerne foreslo navnet «Smiley» for objektet, men det finnes alt en asteroide med det navnet 1613 Smiley, så det første objektet er enda ikke navngitt. 1992 QB1s omløpsbane er relativ sirkelrund, omløpsbanen heller ikke spesielt mye, er ikke påvirket av noen av gasskjempene og har ikke baneresonans med Neptun. Alle objekter av denne typen kalles cubewanos etter nettopp 1992 QB1 (que-bee-one). Foynes. Foynes ("Faing" i irsk) er en mindre by og en viktig havn i Limerick i Irland, beliggende ved utløpet av Shannon. I 2006 hadde byen 606 innbyggere. Foynes havn er den nest største i Irland og håndterer over 10 millioner tonn last via seks terminaler. Foynes er likevel mer kjent for sin sjøflyhavn som var i bruk på 1930-tallet. Den var siste anløpssted i Europa for fly i atlanterhavstrafikk for flybåter i årene før andre verdenskrig. Stedet ble valgt etter anbefaling fra Charles Lindbergh og anlagt i 1933 da en terminalbygning ble oppført. Den første transatlantiske prøveflyvning ble utført den 5. juli 1937 med et Pan Am Sikorsky S-42 fra Newfoundland og Labrador og en BOAC Short Empire fra Foynes. Flyvningen over Atlanterhavet tok henholdsvis 12 og 15 timer. Behovet for en sjøflyhavn forsvant i og med byggingen i 1942 av Shannon Airport på et flatt myrområde nord for utløpet av Shannon og da atlanterhavstrafikken kunne betjenes av de nye fire-motors landfbaserte fly, som DC-4. Foynes sjøflyhavn ble stengt i 1946. Foynes er også blitt kjent som stedet hvor Irish coffee ble «oppfunnet» eller servert første gang. Det sies at passasjerene på flybåtene trengte noe å styrke seg på for å komme seg etter en 15 timers lang flytur i et kaldt og støyende fly og i terminalbygningen i Foynes fikk de servert en drikk som bestod av kaffe iblandet irsk whiskey. Foynes Flying Boat Museum inneholder mye memorabilia fra den tiden, inklusive et originalt radiorom og et rom for meteorologene med alt utstyr, samt en replika i full størrelse av en Boeing 314 flybåt. Ecuador under Sommer-OL 1992. Ecuador under Sommer-OL 1992. Tretten sportsutøvere, seks menn og sju kvinner fra Ecuador deltok i seks sporter, friidrett, judo, sykling, skyting, svømming og tennis under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var åttende gangen Ecuador deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Egypt under Sommer-OL 1992. Egypt under Sommer-OL 1992. Syttifem sportsutøvere fra Egypt deltok i tretten sporter under sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Ekvatorial-Guinea under Sommer-OL 1992. Ekvatorial-Guinea under Sommer-OL 1992. Sju sportsutøvere fra Ekvatorial-Guinea deltok i en sport, friidrett under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var tredje gangen som Ekvatorial-Guinea deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. El Salvador under Sommer-OL 1992. El Salvador under Sommer-OL 1992. Fire sportsutøvere fra El Salvador deltok i tre sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var femte gangen som El Salvador deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer Elfenbenskysten under Sommer-OL 1992. Elfenbenskysten under Sommer-OL 1992. Tretten sportsutøvere fra Elfenbenskysten deltok i tre sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Intellectual Ventures. Intellectual Ventures er et privat foretak som hevder å satse kun på oppfinnelser. Intellectual Ventures (IV) ble dannet blant annet av Nathan Myhrvold, som tidligere hadde en sentral posisjon i Microsoft. Først og fremst satser de på patenter ved at de legger tilrette for patenter og patentutvikling på en rekke områder. IV har hatt en stor vekst og en av de profilerte investorene er Bill Gates. PureNRG. PureNRG er en kristen popgruppe fra Nashville i Tennessee i USA. De har gitt ut seks plater. Gruppa er blitt enig om å oppløse seg sent i 2010. Biografi. PureNRG ble dannet i 2007, og besto av tre medlemmer: Jordan Ryan Yates (født 3. desember 1992), Caroline Grace Elizabeth Williams (født 3. januar 1995) og Laura Carolyne Joyce Myers (født 21. juli 1995). Williams og Myers har kjent hverandre siden de var tre år da de gikk på danseskole. Yates ble en venn senere, også fra danseskolen. Gruppa ble dannet gjennom audition, og navnet har blitt skiftet ut flere ganger. Debutplata ble produsert av Rob Hawkins og vokalen ble produsert av Mark Hammond. Deres turnéleder var Bradon Harges som var medlem av den tidligere tenåringsgruppa Jump5. Det finnes flere musikalske likheter med en gruppe Jump5, men har et klarere kristent budskap med i sangene sine. 2010 var avslutningsåret for PureNR og ingen vet om de noen gang vil komme sammen igjen. Grunnen til oppløsningen var at medlemmene trengte mer tid til skole, venner, familie og andre hobbyer som interesserte dem. Gruppens medlemmer har lovet tilhengere om at de vil fortsette i musikkbransjen, og holde fast på kristne verdier. Papirbåt. Papirbåt er en art i gruppen blekkspruter. Den lever i tropiske og subtropiske hav over hele verden. En dvergform finnes i Middelhavet. Den lever av pelagiske bløtdyr. Det er flere predatorer som lever av papirbåter. Hunnene blir ca. 10 cm lange, hannene 2 cm. Estland under Sommer-OL 1992. Estland under Sommer-OL 1992. Trettisju sportsutøvere fra Estland deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Estland kom på 34. plass med en gull- og en bronsemedalje. Det var sjette gangen Estland deltok i et sommer-OL, sist de deltok som egen nasjon var under OL 1936 i Berlin. Heino Lipp var Estlands flaggbærer under åpningsseremonien. Fiji under Sommer-OL 1992. Fiji under Sommer-OL 1992. Atten sportsutøvere fra Fiji deltok i fire sporter, blant annet friidrett og svømming under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De var åttende gangen Fiji deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Keck-observatoriet. Keck-observatoriet, "W. M. Keck Observatory", er et observatorium på meters høyde på Mauna Kea, Hawaii. Keck-observatoriet er et av få markbaserte teleskop som jakter på eksoplaneter. Keck-teleskopet består egentlig av to teleskop, som hver og ett har en diameter på ti meter. Deres fremste styrke er at de kan samhandle og sammen prestere det som tilsvarer et teleskop omtrent på størrelsen av en fotballbane. Den teknikken som gjør sammenslåingen mulig kalles interferometri, og det er takket være den som forskerne har oppdaget steinplaneten rundt Gliese 876. En stor fordel med interferomtri er at den, i tillegg til å gjøre et signal sterkere, også kan gjøre det svakere. Denne bieffekten er til for dempe det blandete lyset fra en stjerne, hvilket gjør det letter å skille ut de objektene som befinner seg nær stjernen. I 2006 ble det utført en kartlegging for å måle støvmengder rundt stjerner, og man håpet da å kunne finne stjerner med liten støvmengde. Disse solsystemene utgjør gode kandidater, ettersom det da er lettere å se eventuelle planeter bak støvet. Lindesnes historielag. Lindesnes historielag er en lokalhistorisk forening stiftet 20. mai 1980. Laget har rundt 300 medlemmer (2010) og har hvert år siden starten gitt ut heftet Glimt fra Lindesnes med en samling av lokalhistoriske artikler. Heftet har over 500 abonnenter. Lagets formål er å arbeide for at alt av historisk interesse innen lagets virkeområde blir tatt vare på og vernet om. Videre har laget som formål å vekke, øke og spre interesse for og kunnskap om kommunens historie. Foreningen er et lokallag av Agder historielag. Hemiancistrus. "Hemiancistrus" er en gruppe små sør-amerikanske harniskmaller. Gruppens taksonomi er kompleks og uklar, og mye arbeid gjenstår med den. Mange av disse fiskene er populære akvariefisk. "Hemiancistrus megalopteryx" blir 29 cm lang og er den største av artene i gruppen. De fleste artene er flekkete eller ensfargede. Totto Mjelde. Tor-Otto "Totto" Mjelde (født 1972) er programleder på NRK P3. Han er for tiden aktuell i programmene "Pyro" og "Sexy", sammen med henholdsvis Asbjørn Slettemark og Tarjei Strøm. Tidligere har han vært med i program som "Kaliber", "Lydverket" og "Musikkmisjonen". På nittitallet var han gitarist i indiebandet "Girlfreind". Plutino. Innen astronomi er en plutino et transneptunsk-objekt i en 2:3-baneresonans med Neptun. Hvor hver andre runde som en plutino gjør, gjør Neptun tre runder. Plutinoer er oppkalt etter Pluto som følger en bane fanget i den samme resonansen, med den italienske diminutive suffiksen "-ino". Navnet henviser bare til baneresonans og innebærer ikke felles fysiske kjennetegn; det ble funnet opp for å beskrive de objektene som var mindre enn Pluto (derav diminutiv) som fulgte en lik bane. Klassen inkluderer Pluto og dens måner. Plutinoer danner den indre delen av Kuiper-beltet og representerer rundt en fjerdedel av de kjente Kuiper-objektene. Plutinoer er den største klassen av resonante transneptunske-objekter (dvs. objekter i baneresonans med Neptun). Bortsett fra Pluto og Charon, ble den første plutinoen, 1993 RO, oppdaget 16. september 1993. Let It Swing – The Best of Bobbysocks. "Let It Swing – The Best of Bobbysocks" er en samleplate som ble utgitt av Bobbysocks den 18. mai 2010, 25 år etter seieren i Eurovision Song Contest 1985. Itumeleng Khune. Itumeleng Khune (født 20. juni 1987 i Ventersdorp i North West) er en sørafrikansk fotballspiller som for øyeblikket er målvakt for Kaizer Chiefs i Premier Soccer League og Sør-Afrika. Han er betraktet som en stjerne i hjemlandet, og et av de største talentene Sør-Afrika har til målvaktplassen. Sophia Kalkau. Sophia Kalkau (født 1960) er en dansk billedkunstner og forfatter. Hun har hatt separatutstillinger og deltatt i gruppeutstillinger og skrevet bøker om estetikk. Hun ble i 2005 utpekt som medlem av kanonutvalget for billedkunst. Biografi. Sophia Kalkau begynte med å studere kunsthistorie ved Københavns Universitet 1981–1984 og fortsatte i flere omganger på Det Kongelige Danske Kunstakademi, hvor hun ble cand. phil. i kunstteori i 1996. Siden starten av 1990-tallet har hun utstilt egne verk i forskjellige sammenhenger primært i hovedstadsområdet, men også i Holstebro, Odense, Reykjavik, Kristianstad, Berlin og Paris. Mange av hennes skulpturelle arbeider er lagt med malt tre, med en fremtoning som får mange til å tro det er gips, men utover skulptur arbeider hun også med fotografi, ofte med en skulpturell vinkel. Dessuten har hun stått for utsmykning av Vejleaaparken og var med i en gruppe der arbeidet med Kolding Å-forløpet gjennom Kolding by 2003/2004. Hun har videre skrevet bøker om estetikk og prosa. Hun er medlem af Akademiraadet (2002–) og tidligere medlem av Statens Kunstfonds Legat- og innkjøpsutvalg (2005–2007). Filippinene under Sommer-OL 1992. Filippinene under Sommer-OL 1992. Tjueni sportsutøvere fra Filippinene deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De kom på delt 54. plass med en bronsemedalje. Kanal 1 (TV-program 1984–86). "Kanal 1" var et norsk direktesendt musikk- og underholdningsprogram som gikk på NRK-TV fra 1984 til 1986. Programmet tok i hovedsak for seg aktuell pop og rock, ble ledet av Ivar Dyrhaug og Steinar Ofsdal (Petter Nome ledet det første programmet). Programmet ble sendt på fredagskveldene. "Kanal 1" skulle etter planen hete «Videospeilet» og ha større tyngde på musikkvideoer. Men på grunn av uenighet mellom NRK og den norske platebransjen ble programkonseptet endrer i all hast. Den planlagte premiere fredag den 14. september ble utsatt til lørdag ettermiddag. "Videospeilet" ble realisert i 1986. Programmet ble godt mottatt av seerne og lå høyt på seerstatistikken i 1984. Tall for januar 1986 viste at programmet fremdeles stod sterkt med en seeroppslutning på 58% (femte mest sette program). Finland under Sommer-OL 1992. Finland under Sommer-OL 1992. Åttiåtte sportsutøvere, seksti menn og tjueåtte kvinner fra Finland deltok i seksten sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Finland kom på 29. plass med en gull-, to sølv- og to bronsemedaljer. Bryteren Harri Koskela var Finlands flaggbærer under åpningsseremonien. Kay Fisker. Fiskers hus i Hansaviertel, Berlin Kay Otto Fisker (født 14. februar 1893 i Frederiksberg, død 21. juni 1965) var en dansk arkitekt og professor ved Kunstakademiet. Han var eksponent for en nasjonalt formet versjon av den internasjonale funksjonalismen. Han har blant annet vært med og tegnet Aarhus Universitet, som er tatt opp i Kulturkanonen. Fisker ble født på Frederiksberg. Han tok realeksamen i 1909 og gikk på Kunstakademiets Arkitektskole fra 1909 til 1920, da han tok avgangseksamen som arkitekt. I studietiden var han ansatt på Anton Rosens arkitektkontor fra 1912, i Stockholm hos Sigurd Lewerentz og Gunnar Asplund i 1916 og hos Hack Kampmann i København fra 1918. Reidar Webster. Reidar Ludvig Webster, (født 11. januar 1935 i Oslo) er en norsk offentlig tjenestemann. Webster var i en årrekke et kjent ansikt i media gjennom sitt virke som riksmeglingsmann, en stilling han hadde i hele seksten år, fra 1988 til 2004. Han er sønn av direktør Reidar Ludvig Webster (1905–66) og pianist Astrid Thyrnhi (1901–81). Han tok examen artium i 1953 og juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1963. Han arbeidet blant annet som sekretær i Justisdepartementet og som dommerfullmektig i Narvik. Fra 1972 var han byråsjef i Kommunaldepartementets arbeidsmiljøavdeling. Gjennom denne jobben kom han i nær kontakt med ulike parter i arbeidslivet og fikk et godt rykte som en kompromissets mann. Han ble derfor bedt om å søke stillingen som assisterende riksmeglingsmann og fikk jobben i 1978. I 1988 ble han utnevnt til riksmeglingsmann og til forskjell fra sine forgjengere valgte han å gjøre det til en fulltidsjobb. Webster skulle få mye av æren for det gode samarbeidsklimaet som ble skapt mellom LO og NHO gjennom 1990-tallet. Webster var i tidligere år aktiv innen flere idretter. Blant annet padlet han på landslagsnivå og var i en periode president i Norges Padleforbund. Han har siden 1963 vært gift med tingrettsdommer Ingeborg Haldis Aslaksen (1940–). Websters datter Bergljot Webster er høyesterettsdommer. Mark 46 torpedo. Mark 46 torpedo er en lettvektstorpedo utviklet for Den amerikanske marinen. Den første versjonen, Mark 46 Mod 0, ble satt i tjeneste i 1966. Manos Loizos. Manos Loizos (født 22. oktober 1937 i Alexandria, Egypt, død 17. september 1982 i Moskva, Sovjetunionen etter flere hjerneslag) ble regnet som en av de viktigste komponistene av gresk musikk fra det 20. århundre. Loizos flyttet til hovedstaden Athen i en alder av 17 år, der han skulle studere farmakologi men han ga snart opp disse studiene for å kunne konsentrere seg helt om sin musikalske karriere. Han var i stor grad en selvlært musiker uten noen formell musikalsk kunst-trening. Hans første innspillinger ble gjort i 1963 men han begynte å få et større publikum etter 1967. Innen utgangen av 1975 hadde Loizos blitt en av de mest populære artistene innen gresk musikk. Loizos var godt kjent for sin venstreorienterte politiske ideologi og han var en frittalende kritiker av den greske militærjuntaen som hadde makten i Hellas mellom 1967 og 1974. Han var også et aktiv medlem av det greske kommunistpartiet. Året 2007 ble erklært til «Manos Loizos-året» i Hellas til minne om Loizos og hans musikk. Han komponerte flere velkjente greske sanger og han samarbeidet med mange ulike, kjente og viktige komponister, sangere og tekstforfattere, blant annet Mikis Theodorakis, Haris Alexiou, George Dalaras, Vasilis Papakonstantinou, Christos Leontis, Fondas Ladis, Yannis Negrepontis, Manolis Rassoulis, Giannis Kalatzis, Nazim Hikmet og mange andre. I 1985, var det en stor konsert som ble dedikert til hans minne fant sted i Athen Olympic Stadium. Der deltok det mer enn 50 000 mennesker. Manos Loizos sine sanger og musikk er fortsatt populær blant de fleste aldersgruppene innen det greske samfunnet. Aalborg Universitet. Aalborg Universitet (AAU) ble opprettet i 1974 og het inntil 1994 Aalborg Universitetscenter (AUC). Universitetet ligger hovedsakelig i Aalborg, men har etter en fusion med Ingeniørhøjskolen Esbjerg i 1995 hatt en avdeling i Esbjerg. I 2005 åpnet universitetet en avdeling i København tilknyttet Ingeniørhøjskolen i København. I Aalborg er universitetet primært beliggende på fire lokasjoner: Campus på Aalborg Universitetskvarter, Basis i Vestbyen, Sohngaardsholmsvej og Nytorv. På Basis leser førsteårsstuderende fra det Ingeniør-, Natur- og Sundhedsvidenskabelige fakultet og det Samfundsvidenskabelige fakultet. På Nytorv finnes Institut for Arkitetkur og Design, mens Kemi-, Miljø,- og Biologiinstituttet og Institut for Byggeri og Anlæg finnes på Sohngårdsholmsvej. De andre institutter og universitetets administration finnes på Campus. Universitetets vitenskapelige inndeling består av det Ingeniør-, Natur- og Sundhedsvidenskabelige fakultet (også kaldet "INS"; tidligere navn "Teknisk- Naturvidenskabelige fakultet" kalt "Tek-Nat"), det Samfundsvidenskablige fakultet og det Humanistiske fakultet, musikkvitenskap. Aalborg Universitet er spesielt kjent for den prosjektorienterte arbeidsform, hvor studentene får bred mulighet for å arbeide med fagrelevante problemstillinger, også kjent som Aalborg-modellen. Universitetet i tall. Der er på AAU mer enn 2 000 personer på månedslønn. I tillegg kommer et stort antall timelønnede medarbeidere. Finland under Sommer-OL 1928. Finland under Sommer-OL 1928. Sekstini sportsutøvere fra Finland deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Finland ble tredje beste nasjon med åtte gull-, åtte sølv- og ni bronsemedaljer. Grigoris Lambrakis. Grigoris Lambrakis (gresk: Γρηγόρης Λαμπράκης; født 3. april 1912 i Kerasitsa i Arkadia, død 27. mai 1963 i Thessaloniki) var en gresk politiker, lege, friidrettsutøver, og medlem av medisinsk fakultet ved Universitetet i Athen. Han ble valgt inn i det greske parlamentet i den greske lovgivende valget i 1961. Lambrakis var en stor idrettsmann gjennom hele livet sitt. Han holdt den greske rekorden i lengdehopp fra 1936 til 1959. Han vant også flere gull og sølv under Balkanlekene, som fant sted hvert år, mellom konkurrenter fra landene Hellas, Jugoslavia, Bulgaria, Romania og Tyrkia. Under aksemaktenes tre år lange okkupasjon av Hellas under den andre verdenskrig, deltok Lambrakis aktivt innen den greske motstandsbevegelsen gjennom det meste av verdenskrigen. Etter at den andre verdenskrig var over fullførte Lambrakis sine medisinske studier og jobbet samtidig som lektor ved det greske Institutt for gynekologi. Han fortsatte å hjelpe den fattige greske befolkningen ved å kjøpe opp en liten privat klinikk for pasienter som ikke var i stand til å ha råd til medisinsk behandling. Vasilis Tsitsanis. Vasilis Tsitsanis (gresk: Βασίλης Τσιτσάνης; født 18. januar 1915 i Trikala, Hellas, død 18. januar 1984 i London, Storbritannia) var en gresk låtskriver og bouzoukispiller. Han ble en av de ledende greske komponistene av sin tid. Han ble ansett som en av grunnleggerne av den moderne greske Rebetika. Tsitsanis skrev mer enn 500 sanger og blir fortsatt husket som en ekstraordinær bouzoukispiller. Fra en ung alder, ble Tsitsanis interessert i musikk og lærte å flere forskjellige musikkintrumenter, blant annet lærte han å spille instrumentene mandolin, fiolin og bouzouki. I 1936 dro han til hovedstaden Athen for å studere juss og bli advokat, og i 1937 hadde han gjort sitt første musikalske opptak. I 1937 flyttet han til Thessaloniki, der han tjenestegjorde han under militærtjenesten sin, og han bodde der i cirka 10 år. Tsitsanis døde den dagen han fylte 69 år på Royal Brompton Hospital i London etter en komplisert lungeoperasjon. Hans musikk blir fremdeles hyllet den dag i dag, og han regnes som en legende innen rebetikomusikk. Thanasis Vengos. Thanasis Vengos (gresk: Θανάσης Βέγγος; født 29. mai 1927 i Pireus, Hellas, død 3. mai 2011) var en gresk skuespiller og regissør. Han debuterte som skuespiller i 1952. Hans første store rolle var i 1962 med den greske filmen "Psila ta kheria Hitler" («Opp med hendene, Hitler»). Han samarbeidet ofte med den kjente greske regissøren Giorgos Lazaridis. En dokumentar om hans liv og virke med tittelen "Ενας άνθρωπος παντός καιρού" («En mann for all slags vær») ble satt opp i 2004. På det personlige plan levde han i eksil utenfor Hellas mellom 1948 og 1950 av politiske grunner. Vengos var gift og far til to barn. Finland under Sommer-OL 1932. Finland under Sommer-OL 1932. 40 sportsutøvere fra Finland deltok i fem sporter under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Finland kom på sjuendeplass med fem gull-, åtte sølv- og tolv bronsemedaljer. Gabon under Sommer-OL 1992. Gabon under Sommer-OL 1992. Fem sportsutøvere fra Gabon deltok i tre sporter, boksing, judo og friidrett under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var fjerde gangen Gabon deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Caponiidae. Caponiidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Haplogynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Små (2-6 mm), gjerne brungule, avlange edderkopper. De kan ligne på små eksemplarer av familien Dysderidae. Et særtrekk ved denne familien er at tallet på øyne, som vanligvis er svært konstant hos edderkopper, kan variere mye – hos noen arter kan det også endre seg når edderkoppen vokser og bytter hud. De fleste har bare to øyne, men det finnes også arter med fire, seks eller åtte øyne. Levevis. Forholdsvis lite er kjent om biologien til denne gruppen, men man vet at noen av artene jakter på andre edderkopper. De spinner ikke fangstnett. De er ofte funnet under steiner i tørre områder. Utbredelse. Familien er utbredt i Amerika fra det sørlige USA sørover, og i Afrika, dessuten er det nylig oppdaget to arter fra henholdsvis Iran og Laos i Asia. Gambia under Sommer-OL 1992. Gambia under Sommer-OL 1992. Fem sportsutøvere fra Gambia deltok i friidrett under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var tredje gangen Gambia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Maorikrigene. Maorikrigene var en rekke konflikter på New Zealand mellom 1845 og 1872. De hadde flere årsaker, men den mest fremtredende var at maorienes land ble solgt til kolonistene. Waitangitraktaten, underskrevet i 1840, hadde garantert at maoristammene (iwi) skulle ha retten til land, skoger, fiskeområder og andre ressurser (kalt "taonga" eller «skatter») og rettigheter som britiske borgere til gjengjeld for at de anerkjente britisk suverenitet over New Zealand. Flertallet av maorier var for å undertegne freden, etter en ødeleggende fem år lang krig stammene i mellom. Tidligere hadde stammer solgt land direkte til bosettere, men for å unngå utbytting ble det bestemt at stammene bare skulle kunne selge land til den britiske kronen. De nye bosetterne satte på sin side lite pris på at maoriene eide land i fellesskap, og at tillatelse til å bosette seg der ikke nødvendigvis innebar at landet ble overdratt til bosetterne. Etter press fra bosetterne valgte britiske styresmakter å tillate mer og mer bosetting i områder hvor eierskapet til området var usikkert. Dette første til konflikter, som til slutt endte i en krig. Ghana under Sommer-OL 1992. Ghana under sommer-OL 1992. Trettifem sportsutøvere fra Ghana deltok i fire sporter under Sommer-OL i Barcelona. Ghana kom på delt 54. plass med en bronsemedalje. Grenada under Sommer-OL 1992. Grenada under Sommer-OL 1992. Fire sportsutøvere, tre menn og en kvinne fra Grenada deltok i friidrett under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var tredje gangen Grenada deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. To hus tett i tett. "To hus tett i tett" var en serie på syv episoder som gikk på barne-TV i NRK. Serien ble spilt inn Fjellveien i Bergen og handlet om familien Sandberg (mamma Signe og pappa Sverre, og barna Sigri (forteller), Sveinung, Synne og Sigbjørn). Serien ble vist første gang i 1985. Regien var ved Liv og Haakon Sandberg (besteforeldre). Det ble senere også laget en serie med "To telt tett i tett". Disse to seriene har i ettertid blitt gitt ut på VHS og DVD og kan lånes og bestilles fra Guam under Sommer-OL 1992. Guam under Sommer-OL 1992. Tretten sportsutøvere fra Guam deltok i fem sporter, friidrett, bueskyting, sykling, seiling og svømming under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var andre gangen Guam deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer Guatemala under Sommer-OL 1992. Guatemala under Sommer-OL 1992. Fjorten sportsutøvere, tolv menn og to kvinner fra Guatemala deltok i sju sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Guinea under Sommer-OL 1992. Guinea under Sommer-OL 1992. Åtte sportsutøvere fra Guinea deltok i to sporter, boksing og friidrett under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var femte gangen Guinea deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer Kunståret 1960. Kunståret 1960 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1960. Guyana under Sommer-OL 1992. Guyana under Sommer-OL 1992. Seks sportsutøvere fra Guyana deltok i tre sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Torres-linjene. Torres-linjene var en rekke festninger som ble bygget i hemmelighet for å forsvare Lisboa under den spanske selvstendighetskrigen. Den ble navngitt etter den nærmeste landsbyen, kalt Torres Vedras, og byggearbeidene ble satt i gang av Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington. De ble bygget av portugisiske arbeidere mellom november 1809 og september 1810, og ble brukt til å stoppe Massénas 1810-offensiv. Haiti under Sommer-OL 1992. Haiti under Sommer-OL 1992. Sju mannlige sportsutøvere fra Haiti deltok i to sporter, friidrett og judo under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. NSLAB. NSLAB («Non starter lactic acid bacteria») er melkesyrebakterier i ost som ikke er tilsatt. Disse bakteriene er hovedsakelig faultativt heterofermentative laktobasiller, og de som man finner i ost omtales som mesofile for å skille de fra de termofile laktobasillene man bruker i starterkulturer for produksjon av yoghurt og sveitserost. De fleste, om ikke all ost laget fra rå eller pasteurisert melk, inneholder NSLAB. De kommer fra melken og fra produksjonsomgivelsene og kan overleve pasteurisering og høy ettervarmingstemperatur, er salttolerante og fakultativt anaerobe. Det gjør at de kan vokse i osten selv om den inneholder mye salt og lite oksygen. NSLAB bidrar til modning, men i hvilken grad er ennå ikke fastlagt. Selv om det er forsket mye på NSLAB og utvikling av smak i ost, er deres rolle ikke beskrevet. Hellas under Sommer-OL 1992. Hellas under Sommer-OL 1992. Sytti sportsutøvere, femtiseks menn og fjorten kvinner fra Hellas deltok i sytten sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De kom på 26. plass med to gullmedaljer. Friidrettsutøveren Lambros Papakostas var gresk flaggbærer under åpningsseremonien. Honduras under Sommer-OL 1992. Honduras under Sommer-OL 1992. Ti sportsutøvere, sju menn og tre kvinner fra Honduras deltok i fire sporter, friidrett, fekting, vektløfting og svømming under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var femte gangen Honduras deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Rotherhithe stasjon. Rotherhithe er en jernbanestasjon i London, England. Stasjonen ble åpnet i 1869, og ligger ved den sydlige munningen av Thames Foot Tunnel, som ble bygget av Isambard Kingdom Brunel i årene 1825-1843. Hongkong under Sommer-OL 1992. Hongkong under Sommer-OL 1992. Trettiåtte sportsutøvere fra Hongkong deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Tetrablemmidae. Tetrablemmidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Haplogynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Stort sett små, oftest lyst fargede edderkopper (gjerne rødgule). Øynene sitter samlet i et område nokså langt tilbake på forkroppen. Hos slekten "Tetrablemma" er det bare fire øyne, eller ingen. Bakkroppen er oval. Beina er forholdsvis spinkle. Levevis. Disse edderkoppene bygger etter alt å dømme ikke fangstnett. De har oftest blitt funnet mellom strø og i jorda, noen arter lever også i huler. En del arter har reduserte øyne og en blek, tynnhudet kropp, vanlige trekk ved arter som lever underjordisk. Utbredelse. Familien er utbredt i tropene over hele Jorda, med flest arter i Sørøst-Asia. Systematisk inndeling. Slekten "Paculla", som er mye mer storvokst enn de andre gruppene, ble tidligere regnet som en familie for seg, Pacullidae. Ragnvald Martinsen. Ragnvald Martinsen (født 15. august 1906, død 15. desember 1987) var en norsk toppsyklist fra Grorud med ti norgesmesterskap og elleve norske rekorder. Da Sportsforeningen Grei ble en arbeiderklubb i 1930, gikk Martinsen over til Oslo sportsforening (O.S.F.). I det private var han stenhugger og jobbet for Oslo kommune. India under Sommer-OL 1992. India under Sommer-OL 1992. 53 sportsutøvere fra India deltok under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Indonesia under Sommer-OL 1992. Indonesia under Sommer-OL 1992. Førtito sportsutøvere fra Indonesia deltok i ti sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De kom på 24. plass med to gull-, to sølv- og en bronsemedalje. Irak under Sommer-OL 1992. Irak under Sommer-OL 1992. Åtte sportsutøvere fra Irak deltok i tre sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Osman. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Iran under Sommer-OL 1992. Iran under Sommer-OL 1992. Førti sportsutøvere fra Iran deltok i sju sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Iran kom på 44. plass med en sølv- og to bronsemedaljer. Bryteren Alireza Soleimani var Irans flaggbærer under åpningsseremonien. BorgBuss. BorgBuss ble etablert av AS Østfold Bilruter (Nettbuss Østfold) og Fredrikstaddistriktets Rutebiler i 1998. Formålet var å styrke samarbeidet om kollektivtrafikken i Nedre Glommaregionen og bedre rutetilbudet for busskundene. Selskapet skulle ikke ha noen egen operativ drift. BorgBuss tok blant annet initiativet til det svært vellykkete konseptet Glommaringen. Ruten ble etablert i 2000 og er blitt «fyrtårnet» i kollektivtilbudet i Sarpsborg og Fredrikstad. I 2004 ble BorgBuss etablert som et operativt busselskap. Nettbuss Østfold og Fredriksstaddistriktets rutebiler samlet alle sin tilskuddberettigete bussruter i selskapet. De aller fleste lokale bussruter i Fredrikstad og Sarpsborg kjøres nå av BorgBuss. Oppdragsgiver er Østfold fylkeskommune via Østfold kollektivtrafikk. BorgBuss er eid av Nettbuss Østfold as (50 %) og kommunene Fredrikstad og Hvaler (50 %). Selskapet har avdelinger i Fredrikstad og Sarpsborg. Hovedkontor og verksted ligger i Fredrikstad. Årlig frakter BorgBuss circa 4,5 millioner reisende med sine busser. BorgBuss var tidlig ute med å satse på miljøvennlig drivstoff. En rekke av selskapets busser kjører på biogass. BorgBuss eier 50 % av Fredrikstad Biogass AS som utvinner biogass fra matavfall og kloakkslam. Majid Kharat'ha. Majid Kharat'ha er en anerkjent persisk musiker fra Iran, som høster god kritikk fra et verdensomspennende publikum for sine vakre ballader, med religiøse og romantiske budskap. Noen av hans mest kjente verk er "Midoonam Barmigardi", "Khoda Negahdar" og ikke minst "Mosafer". Han er en nær venn av den britiske musikeren Sami Yusuf og sveitsiske Dj Antoine. Copyfraud. Copyfraud (fra engelsk "copyright", opphavsrett, og "fraud", bedrageri) eller opphavsbedrageri innebærer at noen påstår at de eier opphavsretten til et verk til tross for at ingen opphavsrett foreligger. Det kan handle om utgivelse av lovtekster, som er unntatt fra opphavsrett, sanger av Carl Michael Bellman, som har vært død i mer enn 70 år og opphavsretten til hans verk er derfor utløpt, eller reproduksjoner og nyopptrykk av gamle verk (opphavsrett gjelder for skapende aktivitet, ikke reproduksjon). Balanseregnskap. Et balanseregnskap viser på den ene siden verdien av de eiendelene bedriften har på et bestemt tidspunkt, og på den andre siden hvordan disse er finansiert (lån og/eller egenkapital). Balanseregnskapets to sider vil alltid være like når de blir summert. Løypeost. Løpeost er oster laget av melk tilsatt løpe for koagulering og avtapping av myse. Løpefelte oster skiller seg fra syrefelte oster som er tilsatt syre til melken koagulerer. Regjeringens paralympiske ærespris. Regjeringens paralympiske ærespris gis for «fremragende prestasjoner» av en norsk deltaker i de paralympiske leker. Det er den norske regjering som tildeler prisen til norske idrettsutøvere som har utmerket seg utover det vanlige i paralympiske leker. Syrefelte oster. Syrefelte oster er ost som som er tilsatt syre til melkens koagulerer ved melkens isoelektriske punkt ved pH 4,6. Frankrike under Sommer-OL 1992. Frankrike under Sommer-OL 1992. 329 sportsutøvere, 241 menn og nittiåtte kvinner fra Frankrike deltok i tjuefem sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Frankrike kom på niendeplass med åtte gull-, fem sølv- og seksten bronsemedaljer. Fekteren Jean-François Lamour var Frankrikes flaggbærer under åpningsseremonien. Irland under Sommer-OL 1992. Irland under Sommer-OL 1992. Femtiåtte sportsutøvere fra Irland deltok i tolv sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De kom på 32. plass med en gull- og en sølvmedalje. Island under Sommer-OL 1992. Island under Sommer-OL 1992. Tjuesju sportsutøvere, tjuefire menn og tre kvinner fra Island deltok i seks sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Bjarni Friðriksson var Islands flaggbærer under åpningsseremonien. Alaska Airlines Flight 261. Alaska Airlines Flight 261 var en flygning med Alaska Airlines som havarerte i Stillehavet 31. januar 2000. Alaska Airlines Flight 261 var på vei fra Mexico mot Seattle via San Francisco, men høyderoret satt seg fast på grunn av for dårlig smøring av en skrue som overfører kraft til høyderorets bevegelser. Roret løsnet delvis fra festet sitt og tvang flyet inn i et ukontrollerbart stup, som endte opp i Stillehavet. Alle ombord omkom. En dokumentar om flyulykken ble sendt i første sesong av TV-serien "Flyhavarikommisjonen". Israel under Sommer-OL 1992. Israel under Sommer-OL 1992. Tretti sportsutøvere, tjuefem menn og fem kvinner fra Israel deltok i ti sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De kom på delt 48. plass med en sølv- og en bronsemedalje, dette var nasjonens første medaljer i et OL. Short Solent. Short S. 45 Solent var et passsasjer sjøfly bygget av Short Brothers sent på 1940-tallet. Det var utviklet fra Short Seaford som tgjen var utviklet fra Short Sunderland, et militært sjøfly som ble bygget under andre verdenskrig, og brukt til ubåt patruljering i krigens siste år. Den første Solent fløy i 1946. Førstehåndsbrukere av Solent var BOAC og TEAL. Produksjonen opphørte i 1949. Second-hand fly var i bruk frem til 1958 hos flere mindre selskaper, slik som Aquila Airways. Utvikling og bruk. Short S.45 Solent var en høyvinget en-dekker flybåt, bygget i aluminium. Den var utstyrt med fire Bristol Hercules motorer, men noen få ble senere utstyrt med større og kraftigere Bristol Centaurus stjernemotorer Solent 2 som ble tatt i bruk av BOAC kunne frakte 34 passasjerer med 7 manns besetning. Mellom 1948 og 1950, opererte BOAC sine Solents på en rute mellom Southampton og Johannesburg en rute som gikk sydover langs Nilen og over Øst-Afrika. Turen tok fire dager, inkludert overnattinger. Siste flyvning gikk fra Southampton den 10. november 1950, og med det opphørte BOACs flyvninger med flybåter. Tasman Empire Airways Limited (TEAL) hadde fem Solent 4s i bruk mellom1949 og 1960 i trafikk mellom Sydney, Fiji og Auckland. Den siste TEAL Solent ble fløyet mellom Fiji og Tahiti den 14. september 1960 TEAL Solents kunne frakte 45 passasjerer og hadde en stor grad av plass og luksus, sammenlignet med datidens landbaserte fly. Flere Solents ble brukt av Aquila Airways, et privat britisk selskap på dets ruter mellom Southampton pg Madeira og Kanariøyene. De brukte tidligere BOAC og TEAL maskiner. Selskapet hadde et uhell med sine fly. Den 15 november 1957 havarerte en Solent 3 på Isle of Wight etter at to motorer falt ut Havariet førte til at 45 av de 58 som var ombord mistet livet. All bruk at flybåter i passasjertrafikk på de britiske øyer opphørte 30. september 1958 da Aquila Airways suspenderte sine Madeira tuter. Noor. Noor (arabisk نور) er et opprinnelig arabisk kvinnenavn og mannsnavn som betyr «lys». Andre former av navnet er "Nur" og "Nour". Utbredelse. Navnet er mest utbredt som kvinnenavn. Kjente personer med navnet. Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår. Italia under Sommer-OL 1992. Italia under Sommer-OL 1992. 318 sportsutøvere, 240 menn og syttiåtte kvinner fra Italia deltok i tjue sporter, under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Italia kom på tolvteplass med seks gull-, fem sølv- og åtte bronsemedaljer. Roeren Giuseppe Abbagnale var Italias flaggbærer under åpningsseremonien. Trym Ivar Bergsmo. Trym Ivar Bergsmo (født 18. januar 1962 på Stokmarknes i Vesterålen) er en norsk naturfotograf og bildekunstner, bosatt i Harstad. Han er utdannet ved Brooks Institute i Santa Barbara, California. Bergsmo har utgitt flere bøker, vært involvert i en rekke multimedia- og teaterprosjekter og hatt mange fotoutstillinger. Fotografisk er han spesielt kjent for sine bilder fra Lofoten og Nord-Norge. Filmen "Det du ser er sant, så sant du ser det" er en dokumentar om Bergsmo (vist på NRK1 og NRK2 i 2001/2002). Bergsmos bilder er blant annet innkjøpt av Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø, Den kongelige Norske Ambassade i Moskva og H M Dronning Sonja. Han er medlem av foreningen Norske Naturfotografer, Nordnorske Bildende Kunstnere og tilknyttet bildebyrået Samfoto. Oonopidae. Oonopidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Haplogynae i gruppen Araneomorphae. De er en ganske artsrik familie men blir sjelden lagt merke til da de er svært små. Det er beskrevet nær 500 arter, men det er estimert at det finnes kanskje fem ganger så mange. Utseende. Bittesmå (1-3 mm), lyse edderkopper, gjerne rødlige på farge. De har vanligvis seks øyne som er forholdsvis store og opptar mesteparten av den fremre delen av forkroppen. Det finnes også arter med fire, to eller ingen øyne. Forkroppen er oval, tilsmalnet framover, noen ganger utvidet mot sidene. Bakkroppen er avlangt oval, og kan ha harde rygg- og bukplater (underfamilien Gamasomorphinae). Hannens palpeorganer er vanligvis formet som en enkel sprøyte, men kan også ha en mer komplisert oppbygning. Levevis. Disse edderkoppene er nattaktive jegere som ikke spinner fangstnett. De tilbringer dagen i en løst vevd celle av silke, der legger hunnene også sine egg, bare to om gangen. Edderkoppene har en karakteristisk måte å bevege seg på, med prøvende, langsomme bevegelser avbrutt av svært raske spurter. Noen arter lever i termitt-tuer, andre kan lever som parasitter i nettene til større edderkopper. For enkelte arter er hanner ukjente, og man antar at de kan være parthenogentiske. Utbredelse. Familien er svørt artsfattig i Skandinavia, men er ellers vidt utbredt. Den har påfallende mange arter på Seychellene. Fra Australia er det foreløpig bare beskrevet åtte arter, men det er estimert at museumssamlingene inneholder 250-300 arter fra dette kontinentet alene. Jamaica under Sommer-OL 1992. Jamaica under Sommer-OL 1992. Trettiseks sportsutøvere, tjueto menn og fjorten kvinner fra Jamaica deltok i fem sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Jamaica kom på 38. plass på medaljestatistikken med tre sølv- og en bronsemedalje. Friidrettsutøveren Merlene Ottey var Jamaicas flaggbærer under åpningsseremonien. Wings of Bornholm. Wings of Bornholm var et dansk flyselskap som ble opprettet i 2009 av Wings of Europe AB. Wings of Europe har også opprettet en rekke svenske flyselskaper som Gotlandsflyg og Smalandsflyg. Wings of Bornholm fløy på ruten Rønne-København med Avitrans Nordic sine Saab 340. Virksomheten til Wings of Bornholm ble nedlagt den 30. april 2010. Gribbefond. Et Gribbefond er en betegnelse på et fond som kjøper gjeld, statsgjeld, gjerne u-landsgjeld, til en sterkt redusert pris – for deretter å kreve tilbakebetaling basert på det opprinnelige gjeldsbrevet, med renter. Gribbefondene sikter seg ofte inn mot land som vil få internasjonal gjeldslette, og dermed økt evne til å innfri gamle gjeldskrav. Kravene fremmes gjennom forhandlinger, søksmål og beslag av verdier. Reidar Raaen. Reidar Severin Arne Raaen (født 15. april 1897 i Trondheim, død 5. april 1964 samme sted) var en norsk toppsyklist med flere norske mesterskap Han syklet for Trondhjems Velocipedklub, og var også blant landsdelens beste innen langrenn og kombinert. Christina Westrum Pedersen. Christina Westrum Pedersen (født 9. april 1981) er en norsk fotballdommer. Hun representerer Åndalsnes IF. Pedersen begynte å dømme i 1997 og har dømt i Toppserien for kvinner siden 2005. Hun ble FIFA-dommer i 2007 og dømte cupfinalen 2007. Hun har også dømt landskamper for kvinner, blant annet under Algarve Cup 2010 og i kvalifiseringen til VM 2011, og skal være hoveddommer under junior-VM for kvinner 2010. Pedersen blir dermed den første norske hoveddommer i junior-VM for kvinner. Trondhjems Velocipedklub. Trondhjems Velocipedklub (etablert 1885) er landets en av verdens eldste sådanne. Første formann var polfareren Oluf Dietrichson som i 1887 ble den første norske Klubben er hyppig arrangør av norske mesterskap, senest NM i landeveissykling 2010. Blant ryttere med norske mesterskap nevnes Ole Moen og Reidar Raaen (1920-tallet), Jon Altern og Rolv Hegstad (1940-tallet), Kåre Vårvik (1950-tallet), Karl Helland (1960-tallet), Arve Haugen og Jostein Wilmann (1970-tallet), Wenche Wilmann og Liv Hegstad (1980-tallet), Jorun Kvalø (1990-tallet) og Terje Tho siden 2000. I dag har klubben drøyt 500 medlemmer. Leif Ekås. er eller var en norsk toppsyklist med flere norske mesterskap. Han gikk for Oslo sportsforening (OSF). Han var i 1985 bosatt i Kongsvinger, der han sammen med sønn og syklist Sverre Ekås (f. 1946) i 1970 startet toppklubben Glåmdal SK. MS «Black Watch». MS Black Watch var et passasjerskip eid av Fred Olsen Lines. Historie. «Black Watch» var for sin tid en av de mest moderne skip i sin klasse. Bygget for Fred Olsen Lines i 1939 og ment for å gå i passasjertrafikk mellom Kristiansand, Newcastle og Oslo, men ble straks etter tyskernes okkupasjon av Norge rekvirert av den tyske Kriegsmarine, og skipet rakk kun noen få turer før krigen brøt ut. «Black Watch» hadde norsk besetning frem til 1943, da det mannskapet ble skiftet ut med tysk mannskap og skipet ble gjort om til hovedkvarter for General Eduard Dietl. Hun ble også brukt som depotskip og rekreasjonsskip for tyske ubåtmannskaper. Britisk angrep. Den 4. mai 1945 lå Black Watch i Kilbotnbukta for anker sammen med den tyske ubåten «U 711» da de ble angrepet av britiske TBF Avenger og F4F Wildcat-fly på ettermiddagen. Det tok syv fulltreffere fra de britiske flyene før Black Watch eksploderte og knakk i to. Vraket av «Black Watch» ligger rett utenfor Harstad by på en dybde av femten til femti meters dyp, med slagside mot babord side. Ikke langt unna baugen ligger også vraket av den tyske ubåten «U 711», som gikk ned under det samme angrepet. Petter Bjørnli. Petter Arnfinn Bjørnli (født 1965 på Rognan i Saltdal) er en norsk gårdbruker og politiker (H). Han er ordfører i Bindal kommune fra 29. april 2010, og er dermed den første borgerlige ordføreren i kommunen på 24 år. Bjørnli er bosatt på Bindalseidet. Anywhere I Wander. «Anywhere I Wander» er en amerikansk sang, skrevet av Frank Loesser. Den ble introdusert av Danny Kaye i musikalfilmen "Hans Christian Andersen". Den best kjente innspillingen med Julius La Rosa ble utgitt av Cadence Records med katalonummer 1230. Den var Cadences første single og La Rosas første innspilling. Katalognummeret var avledet fra La Rosas fødselsdag (2. januar 1930). Hugo Winterhalter's Orchestra and Chorus Soloist: Stuart Foster spilte den inn i Manhattan Center, New York City, 26. november 1952. Melodien ble utgitt på 78-platen RCA Victor 20-5124 (i USA), på singlwn RCA Victor 47-5124 (i USA) og på 78-platen His Master's Voice B 10437. I Norge ble den utgitt på 78-platen His Master's Voice A.L. 3301. Norsk versjon. Peter Coob har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Hvor jeg enn må vandre». Listeplassering. La Rosas versjon nådde Billboard-listen 31. januar 1953 og lå der i ni uker med nummer fire som høyeste plassering. Liste over ordførere i Bindal. Liste over ordførere i Bindal omfatter Bindals ordførere. Referanser. Bindal Japan under Sommer-OL 1992. Japan under Sommer-OL 1992. 256 sportsutøvere, 175 menn og åttien kvinner fra Japan deltok i tjuefire sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Japan kom på syttende plass med tre gull-, åtte sølv- og elleve bronsemedaljer. Volleyballspilleren Kumi Nakada var Japans flaggbærer under åpningsseremonien. Giacomo Giustiniani. Giacomo Giustiniani (født 20. desember 1769 i Roma i Italia, død 20. februar 1843 sammesteds) var en av den katolske kirkes kardinaler og pavelig diplomat. Han ble ansett for å være papabile under konklavet 1830-1831 som valgte pave Gregor XVI, hans egen nominasjon ble stoppet av Ferdinand VII av Spanias veto. Hans prestekarriere ble avbrutt av Napoleonskrigene, og han ble presteordinert i 1816. I 1817 var han pavelig nuncio i Spania, og ble titulær erkebiskop av Tyr. Giustiniani ble kreert til kardinal av pave Leo XII i oktober 1826, og samme år biskop av Imola. I 1839 ble han biskop av Albano. Gaetano Aloisi Masella. Gaetano Aloisi Masella (født 30. september 1826 i Pontecorvo (Frosinone) i Italia, død 22. november 1902 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han ble presteviet 3. juni 1849, og 22. mai 1877 ble han utnevnt til titulær erkebiskop av Neocaesarea i Ponto av pave Pius IX, og innsatt av kardinal Alessandro Franchi. Senere samme måned ble han utnevnt til apostolisk nuntius i kongeriket Bayern. Som nuntius hadde han samtaler med Otto von Bismarck i 1878 under et kuropphold von Bismarck hadde i Bad Kissingen. I september 1879 ble han sendt til Portugalsom nuntius, og fire år senere (i november 1883) ble han kalt til Roma av kurien. 14. mars 1887 kreerte pave Leo XIII ham til kardinal, titulært forbundet med San Tommaso-kirken i Parione. Han var den senere kardinalen Benedetto Aloisi Masellas onkel, og han stod selv for nevøens prestevielse i juni 1902. Sverre Ditlev-Simonsen. Sverre Ditlev-Simonsen (født 21. mai 1906, død 1. februar 2004) var en norsk skipsreder. Han ledet i en årrekke selskapet Sverre Ditlev-Simonsen & Co, og utmerket seg også både som spiller og leder i norsk bandysport. Sverre Ditlev-Simonsen var sønn av skipsreder Olaf Ditlev-Simonsen. Han utdannet seg i Cardiff i Storbritannia, og ble bedriftsleder allerede i 1923 i rederiet Eidsvold. Fra 1930 ble han leder for rederiet Eidsiva. Fra 1934 var Sverre Ditlev-Simonsen eneinnehaver av Sverre Ditlev-Simonsen & Co, før sønnen Per Ditlev-Simonsen kom med på eiersiden i 1953. Ditlev-Simonsen var styreformann i Oslo Nye Rederiforening på 1950-tallet, og var sentral i sammenslåingen med Oslo Rederiforening. Han var også i mange år styreformann i Norsk Sjøfartsmuseum Han var ridder av både St. Olavs Orden og Vasaordenen. På 1920-tallet var Ditlev-Simonsen aktiv bandyspiller i Ready, og vant flere norgesmesterskap. Senere var han klubbformann og styremedlem i mange år. Han fikk klubbens høyeste utmerkelse, Ready-statuetten, i 1947. Olaf Ditlev-Simonsen. Olaf Ditlev-Simonsen (født 15. desember 1865 i Sarpsborg, død 16. januar 1960 i Oslo) var en norsk skipsreder og politiker (H). Han var sentral blant annet i rederiene Ocean og Det Søndenfjelds-Norske Dampskibsselskab, og var også Kristianias varaordfører 1914–15. Ditlev-Simonsen dro til sjøs rett etter konfirmasjonen, og tok styrmannseksamen i 1883. Allerede som 23-åring ble han kaptein på barken «Norseman», og senere ble han også dampskipsfører. Han ble partner i svigerfarens rederi John P. Pedersen & Søn. rundt århundreskiftet, og i 1906 flyttet han rederiet til Kristiania sammen med svogeren Christian P. Staubo. Her dannet de rederiet Ocean, som med 21 skip var blant byens største. Ditlev-Simonsen var også aktiv i en mengde andre bedrifter og organisasjoner. Han var i mange år styremedlem i Norges Rederforbund, og var også styreformann i "Norges Handels- og Sjøfartstidende" 1911-39 og i Det Søndenfjelds-Norske Dampskibsselskab 1924-40. Fra 1923 til 1933 var han styreleder for Norsk Sjøfartsmuseum. Olaf Ditlev-Simonsen fikk ni barn. Flere av sønnene kom til å bli aktive innenfor shipping og idrett, blant dem Olaf Christian Ditlev-Simonsen, Halfdan Ditlev-Simonsen og Sverre Ditlev-Simonsen. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1939, og var kommandør av den svenske Vasaordenen. Internasjonal kvinneliga for fred og frihet. Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) er en norsk seksjon av Women’s International League for Peace and Freedom (WILPF). Organisasjonen ble stiftet 28. april 1915 da over 1 000 kvinner fra 12 krigførende og nøytrale land kom sammen til en stor fredskonferanse i Haag. Lørdagssirkuset. "Lørdagssirkuset" var et norsk talkshow og underholdningsprogram som ble sendt på NRK i 1984 og 1985. Programmet gikk på lørdagskveldene og ble ledet av Rita Westvik og Turi Tarjem. Tarjem ble i 1985 erstattet av Turid Øversveen. "Lørdagssirkuset" hadde et variert program bestående av musikkinnslag, gjester og diverse filmklipp. Prosjektleder var Per Selstrøm. Programmet ble omstridt i 1984 etter at programlederne viste et innkjøpt filmklipp der det ble simulert sex. Den 20. oktober 1984 opptrådte gruppa A-Ha med en tidlig versjon av sangen «Take on me» i programmet. Dette var gruppas første TV-opptreden og de var den gang helt ukjent. Japan under Sommer-OL 1932. Japan under Sommer-OL 1932. 117 sportsutøvere fra Japan deltok i ti sporter under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Japan ble femte beste nasjon med sju gull-, sju sølv- og fire bronsemedaljer. Kunståret 1900. Kunståret 1900 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1900. Hoop-Dee-Doo. «Hoop-Dee-Doo» er en amerikansk sang med melodi av Milton DeLugg og tekst av Frank Loesser. Den ble publisert i 1950. Sangens tekst blir noen ganger sitert for sin bruk av frasen «soup and fish» som refrerer til mannens smoking. Den frasen blir vanligvis antatt å ha sin opprinnelse hos P.G. Wodehouses Bertie Wooster-historier, men ifølge websiden World Wide Words har den vært i bruk i USA enda tidligere. Innspilte versjoner. Den mest populære innspillingen av sangen ble gjort av Perry Como and The Fontane Sisters with Mitchell Ayres' Orchestra 16. mars 1950. Den ble utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-3747 (78-plate) og 47-3747 (single).. Sangen ble også utgitt av HMV i Storbritannia med katalognummer B-9925. Den andre siden på den amerikanske RCA Victor-utgivelsen var «On the Outgoing Tide». Den andre siden på den britiske HMV-utgivelsen var «I Wanna Go Home (with You)». Innspillingen med Kay Starr ble gjort 31. mars 1950 og ble utgitt av Capitol Records med katalognummer 980. Den andre siden var «A Woman Likes to Be Told». Starrs innspilling ble også utgitt av Capitol i Storbritannia med katalognummer CL-13309. Den andre siden var «Poor Papa». Innspillingen med Doris Day ble gjort i mars 1950 og utgitt av Columbia Records med katalognummer 38771. Den andre siden var «Marriage Ties». Innspillingen med Russ Morgan and his orchestra ble utgitt av Decca Records med katalognumrene 24906 og 28027. Denne innspillingen ble også utgitt i Storbritannia med katalognummer 04510. Alle versjoner ble utgitt med «Down the Lane» på den andre siden, bortsett fra Decca 28027 som ble utgitt med «Metro Polka» på den andre siden. The Ames Brothers (utgitt i 1950 av Coral Records med katalognummer 60229. Den andre siden var «Stars Are the Windows of Heaven». Den ble også utgitt i 1951 av Coral med katalognummer 60397. Den andre siden var «Rag Mop»). Milton DeLugg (utgitt i 1953 av King Records med katalognummer 15037. Den andre siden var «Zone 28»). Buddy Lyn Singers (utgitt av MGM Records med katalognummer 10702. Den andre siden var «Down the Lane»). The Tavern Polka Band (utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-3855. Den andre siden var «There Is a Tavern in the Town»). Lawrence Welk (utgitt av Mercury Records med katalognummer 5419. Den andre siden var «If You Can't Find a Doctor». The Wiggles sang den på dets album og video "Hoop-Dee-Doo, It's a Wicky Party". Gunnar Wersén har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Hoppla-hej». Lisbeth Bodin och Harry Lindblom, Jerrys Hoppla Gäng spite den inn i Stockholm 21. september 1951. Sangen ble utgitt på 78-platene Cupol 4394 (i Sverige) og på Cupol CU 55 (i Norge). Norsk versjon. Sverre Bævre og Peter Coob har skrevet norske tekster. I Bævres versjon bærer den tittelen «Hop-di-dei». Coobs versjon heter «Hoppla hei». Listeplasseringer. Perry Comos versjon nådde Billboard Best Sellers In Stores-listen 21. april 1950 og lå der i 17 uker med nummer fire som høyeste plassering. Ifølge noen kilder nådde Como nummer én på noen av Billboard-listene. Kay Starrs versjon nådde Billboard Best Sellers In Stores-listen 12. mai 1950 og lå der i åtte uker med nummer 14 som høyeste plassering. Ifølge noen kilder nådde Starr nummer to på noen av listene og entret listene 6. mai 1950. Doris Days versjon nådde Billboard Best Sellers In Stores-listen 19. mai 1950 og lå der i fem uker med nummer 18 som høyeste plassering. Ifølge noen kilder nådde Day nummer 17 og på noen av listene og entret listene 6. mai 1950. Russ Morgans versjon nådde Billboard Best Sellers In Stores-listen 27. mai 1950 og hadde nummer 15 som høyeste plassering. Luigi Trombetta. Luigi Trombetta (født 3. februar 1820 i Città Lavinia i Italia, død 17. januar 1900 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han ble kreert til kardinal av pave Leo XIII under konsistoriet 18. juni 1899. Trisagion. Trisagion (gresk: τρισάγιον) betyr «tre-hellig» og er en betegnelse på bønnen «Hellige Gud, hellige Sterke, hellige Udødelige, forbarm Deg over oss» (Ἅγιος ὁ Θεός, ἅγιος ἰσχυρός, ἅγιος ἀθάνατος, ἐλέησον ἡμᾶς). I de østlige og orientalske ortodokse og katolske kirkene blir den sunget som del av hvert guddommelige liturgi. Ferdinando Giuseppe Antonelli. Ferdinando Giuseppe Antonelli (født 14. juli 1896 i Subbiano, Toscana i Italia, død 12. juli 1993 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han ble kreert til kardinal og titularerkebiskop av Idicra av pave Paul VI under konsistoriet 30. mars 1973. Bryce Moon. Bryce Moon (født 6. april 1986 i Pietermaritzburg, KwaZulu-Natal) er en sørafrikansk fotballspiller som for øyeblikket spiller midtbane i den greske klubben PAOK FC, der han er på lån fra Panathinaikos. Han er også fast inventar på det sørafrikanske landslaget. Internasjonalt. Moon fikk sin debut for Sør-Afrika mot Botswana 29. desember 2007, og har 15 landskamper til nå. Han har scoret ett mål. Chehalis gasskraftverk. Chehalis gasskraftverk er et varmekraftverk i delstaten Washington i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 520 MW, fordelt på 2+1 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1998 og stod ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass og olje. Operatør er selskapet PacifiCorp Energy. Utstyret er hovedsakelig levert av Doosan og Alstom. Currant Creek kraftverk. Currant Creek kraftverk er et varmekraftverk i Juab County, delstaten Utah i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 525 MW, fordelt på 2+1 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2006. Brenselkilden er naturgass og råolje. Operatør er selskapet PacifiCorp Energy. Utstyret er hovedsakelig levert av Toshiba og General Electric. Lake Side kraftverk. Lake Side kraftverk er et varmekraftverk i Utah County, delstaten Utah i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 545 MW, fordelt på 2+1 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 2005 og stod ferdig i 2008. Brenselkilden er naturgass og råolje. Operatør er selskapet PacifiCorp Energy. Utstyret er hovedsakelig levert av Siemens. Jemen under Sommer-OL 1992. Jemen under Sommer-OL 1992. Åtte sportsutøvere fra Jemen deltok i to sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Mint Farm gasskraftverk. Mint Farm gasskraftverk er et varmekraftverk i Cowlitz County, delstaten Washington i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 320 MW, fordelt på 1+1 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2006. Brenselkilden er naturgass. Utbyggere var Wayzata Investment Partners. Utstyret er hovedsakelig levert av Fuji og General Electric. Operatør er energiselskapet Puget Sound Energy Inc. Jordan under Sommer-OL 1992. Jordan under Sommer-OL 1992. Fire sportsutøvere fra Jordan deltok i tre grener under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var fjerde gangen Jordan deltok i et sommer-OL, men utøverne vant ikke noen medaljer. Kamerun under Sommer-OL 1992. Kamerun under Sommer-OL 1992. Ni sportsutøvere, fire menn og fem kvinner fra Kamerun deltok i tre sporter, boksing, friidrett og vektløfting under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var åttende gangen Kamerun deltok i et OL. De vant ikke noen medaljer. Port Washington gasskraftverk. Kraftverket synlig i havneområdet, fra Franklin Street. Port Washington gasskraftverk er et varmekraftverk i byen Port Washington, fylkessetet i Ozaukee County, Wisconsin i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.150 MW, fordelt på 2+1 turbiner à 545 MW med 2 turbiner og kogenerasjon, pluss én 605 MW enhet med 4 litt mindre turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 2003 og stod ferdig i 2005. Brenselkilden er naturgass. Operatør er selskapet WE Energiee (Wisconsin Electric Power Company). Utstyret er hovedsakelig levert av Alstom og General Electric. Fox gasskraftverk. Fox gasskraftverk er et varmekraftverk i delstaten Wisconsin i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 560 MW, fordelt på 2+1 turbiner med kogenerasjon. Anlegget ble påbegynt omkring 2004 og stod ferdig i 2005. Brenselkilden er naturgass, men det kan også kjøres reserveløsning med brenning av fyringsolje. Operatør er selskapet Fox Energy Co. Utstyret er hovedsakelig levert av Toshiba og General Electric. Riverside Energy gasskraftverk. Riverside Energy gasskraftverk er et varmekraftverk i Rock County, delstaten Wisconsin i USA. Anlegget ligger ved Rock River, nord for Beloit i Rock County, og har en installert produksjonskapasitet på 518-603 MW, fordelt på 2+1 turbiner med kogenerasjon. Anlegget ble påbegynt omkring 2002 og stod ferdig i 2004. Brenselkilden er naturgass. Operatør er selskapet Calpine Corp. Utstyret er hovedsakelig levert av Nooter og General Electric. "Anlegget må ikke forveksles med Riverside kraftverk (Ok), Riverside gasskraftverk (Mn), Riverside kullkraftverk (Mn), eller Riverside kraftstasjon (Md)." På samme sted ligger også "Rock River gasskraftverk", et omstilt tidligere kullkraftverk på 270 MW, som nå har tre gassturbiner som yter 30 + 50 + 50 MW med naturgass eller subsidiært fyringsolje som brensel. Dette anlegget eies opprinnelig av Alliant Energy men drives av Wisconsin Power & Light Co. Anlegget ble opprinnelig reist i 1953, men forneyt med en 30 MW-enhet i 1967 og to 50 MW-enheter i 1972 og 1977, samme år som kullfyringen på stedet opphørte grunnet stenging av avfallsdeponiet. Rockgen gasskraftverk. Rockgen gasskraftverk er et varmekraftverk i Christiana i delstaten Wisconsin i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 519 MW, fordelt på 2+1 turbiner med kogenerasjon. Anlegget ble påbegynt omkring 1999 og stod ferdig i 2001. Brenselkilden er naturgass. Operatør er selskapet Calpine Corp. Utstyret er hovedsakelig levert av General Electric. West Campus gasskraftverk. West Campus gasskraftverk er et varmekraftverk i delstaten Wisconsin i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 150 MW, fordelt på 2+1 turbiner med kogenerasjon. Det leverer fjernvarme til University of Wisconsin, Madison campus. Anlegget har svært lave NOx-utslipp. Anlegget ble påbegynt omkring 2004 og stod ferdig i 2005. Brenselkilden er naturgass. Operatør er selskapet Madison Gas & Electric Co. Utstyret er hovedsakelig levert av Deltak og General Electric. Episoder av Lost (sesong 6). Episoder av Lost sesong 6 er en liste over episodene i den sjette og siste sesongen av den amerikanske TV-serien "Lost". Datoene er originale sendedatoer i USA. Episoder. Lost sesong 6 Holst Halvorsen kunsthandel. Holst Halvorsen kunsthandel var et privat kunstgalleri i Oslo, grunnlagt i 1917 av Harald Holst Halvorsen. Holst Halvorsen stilte tidlig ut sentrale norske kunstnere fra begynnelsen av 1900-tallet, blant andre Edvard Munch. Andre kunstere som ble vist ved galleriet teller Kai Fjell, Ludvig Eikaas, Franz Widerberg, Svein Strand, Johannes Vinjum, Eilif Amundsen og Inger Sitter. Holst Halvorsen kunsthandel ble nedlagt i 1995. Kenya under Sommer-OL 1992. Kenya under Sommer-OL 1992. Førtini sportsutøvere fra Kenya deltok i fem sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var åttende gangen Kenya deltok i et sommer-OL. De kom på 21. plass på medaljestatistikken med to gull-, fire sølv- og to bronsemedaljer. Skatval videregående skole. Skatval videregående skole var en offentlig videregående skole på Skatval i Stjørdal kommune. Den ble opprettet som Inntrøndelag Husmorsskole i 1955, og var en av landets første husmorskoler. Skolen skiftet navn til Skatval videregående skole i 1978, og var fremdeles en ren yrkesfaglig skole. Skolen ble slått sammen med Stjørdal videregående skole og Ole Vig videregående skole (gymnasiet) til nye Ole Vig videregående skole i 1997. Skatval ble imidlertid opprettholdt som avdeling av den nye skolen frem til sommeren 2001, før Ole Vig videregående skole ble samlokalisert på Stjørdalshalsen fra høsten 2001. Lokalene ble solgt til Fagerhaug Kristne Skole (tidligere Stjørdal Kristne Grunnskole) i 2002. Arkiver etter Inntrøndelag Husmorsskole og Skatval videregående skole finnes hos Statsarkivet i Trondheim. Radu Vasile. Radu Vasile (født 10. oktober 1942 i Drăgășani) er en rumensk politiker, historiker og dikter. Han var Romanias statsminister fra 1998 til 1999. Han ble ferdig uteksaminert fra Universitetet i Bucuresti i 1967. På grunn av politiske grunner (faren hans hadde blant annet vært en politisk fange og advokat i Romania som døde i 1986) så ble han hindret tilgang til å ta en høyere utdannelse etter at han var ferdig på universitetet i Bucuresti. Vasile har i årenes løp utgitt flere diktsamlinger under pseudonymet Radu Mischiu. Opprinnelig var Vasile medlem av Det kristeligdemokratiske nasjonale bondepartiet (PNTCD) og det var for dette partiet Radu Vasile tjente som statsminister for Romania mellom 17. april 1998 og den 13. desember 1999. Dei nye kapellanane. Dei nye kapellanane er en gruppe norske musikere tilknyttet Det Norske Samlaget som spiller populærmusikk på nynorsk. Gruppa ble stiftet i 1992, og tok navnet fra Hans E. Kinck-novella «Den nye kapellanen». Dei nye kapellanane ga ut sin første plate i 1998. Medlemmer. De har også samarbeidet med Are Kalvø og Arne Hjeltnes. Melodika. Melodika er et bærbart musikkinstrument som i oppbygning har fellestrekk med munnspill, men som til forskjell fra dette har klaviatur. Det ble oppfunnet rundt midten av det 20. århundre. Victor Ciorbea. Victor Ciorbea (Født 26. oktober 1954 i Ponor, Alba) er en rumensk politiker. Han var ordfører i den rumenske hovedstaden București ved årsskiftet 1996–1997, og etter hans avgang fra dette ordfører-kontoret ble han utnevnt til statsminister i Romania mellom 12. desember 1996 og 30. mars 1998 for det politiske partiet Det kristeligdemokratiske nasjonale bondepartiet (PNTCD). Ciorbea ble utdannet jurist etter endt eksamen fra Universitetet i Cluj-Napoca i 1979. Etter å ha blitt uteksaminert fra universitetet, arbeidet han for det kommunale tribunalet i hovedstaden București, samtidig som han foreleste i juss ved Universitetet i București. Han ble tildelt en doktorgrad i juss ved Universitetet i București. Han hadde også en praksis som advokat i București, der han samarbeidet med sin kone, Lacrima Ciorbea. Kinesisk Taipei under Sommer-OL 1992. Kinesisk Taipei under Sommer-OL 1992. 31 sportsutøvere fra Taiwan deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var tredje gangen sportsutøvere fra Taiwan konkurrerte for Kinesisk Taipei under et sommer-OL. De vant en sølvmedalje og ble nummer 49 på medaljestatistikken. Kongo under Sommer-OL 1992. Kongo under Sommer-OL 1992. Sju sportsutøvere fra Republikken Kongo deltok i to sporter, friidrett og svømming under 1992 i Barcelona. Det var sjette gangen som Republikken Kongo deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Gavril Dejeu. Gavril Dejeu (Født 11. september 1932 i Poieni, Cluj County) er en rumensk politiker som var innenriksminister i statsminister Victor Ciorbea sin regjering. Han satt også som midlertidig statsminister i Romania fra 30. mars til 17. april 1998. Han ble utdannet ved det juridiske fakultet i Cluj-Napoca. Dejeu ble medlem av det rumenske politiske partiet Det kristeligdemokratiske nasjonale bondepartiet (PNȚCD) i 1990, like etter den rumenske revolusjonen i 1989. FOKUS. FOKUS – forum for kvinner og utviklingsspørsmål er et kompetanse- og ressurssenter for internasjonale kvinnespørsmål med vekt på informasjonsformidling og kvinnerettet utviklingssamarbeid. FOKUS er en paraplyorganisasjon, og består av 75 kvinneorganisasjoner og kvinneutvalg (per november 2011) i politiske partier, fagforbund, solidaritets- og bistandsorganisasjoner. Siden januar 2010 har FOKUS ansvaret for nasjonalkomiteen i FNs kvinneorganisasjon UN Women. Historie. FOKUS ble formelt etablert i 1995 av 41 kvinneorganisasjoner i Norge, men opprinnelsen går tilbake til 1989 da kvinneorganisasjonene innledet et samarbeid rundt TV-aksjonen «Kvinner i den 3. verden». Med midler fra TV-aksjonen ble det opprettet et sekretariat som formidlet støtte til kvinneorganisasjoner i Norge som derev prosjektvirksomhet med søsterorganisasjoner i Sør. Organisasjonens mål. FOKUS overordnede mål er å arbeide for å bedre kvinners sosiale, økonomiske og politiske situasjon internasjonalt med vekt på landene i Sør. FOKUS baserer sitt arbeid først og fremst på FNs kvinnekonvensjon (The Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination against Women – CEDAW) og handlingsplanen fra FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1995 (The Beijing Declaration and Platform for Action). FOKUS' arbeid har basis i kvinneorganisasjoner i Norge sin kunnskap, arbeidsmetoder og mål. Dette grunnlaget brukes til å bygge partnerskap med søsterorganisasjoner internasjonalt og i land i Sør for å realisere kvinners rettigheter og bedre kvinners levekår. FOKUS støttes økonomisk av Norad, BLD og UD gjennom rammeavtaler for informasjon og bistandsvirksomhet. I 2005 hadde FOKUS NRKs TV-aksjon, der de innsamlede midlene ble øremerket til å bekjempe vold mot kvinner internasjonalt. Kronprinsesse Mette-Marit er høyeste beskytter for FOKUS. Orsolobidae. Orsolobidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Haplogynae i gruppen Araneomorphae. Den finnes bare på den sørlige halvkulen. Utseende. Små (2-4 mm) edderkopper med seks øyne. Utbredelse. Familien er utbredt på den sørlige halvkulen. De fleste artene lever i Australia og New Zealand, men det er også noen slekter i Sør-Amerika og noen i det sørlige Afrika. Systematisk inndeling. Familien ble tidligere regnet som en undergruppe av Dysderidae. Noen av slektene ble tidligere regnet til Oonopidae. Nadderudhallen. Nadderudhallen er en svømmehall som ligger rett bak Nadderud Stadion i Bekkestua, Bærum kommune. Hallen inneholder også en håndballbane som er Stabæk Håndball sin hjemmebane. Denne salen benyttes også av Bekkestua skole som gymsal. I kjelleren har Ippon Judoklubb sine treningslokaler. Svømmehallen benyttes ofte av Bærumsvømmerne til svømmetrening, og har ved flere anledninger blitt brukt til diverse svømmestevner. Ewa Da Cruz. Ewa Da Cruz (født 9. juli 1976 i Tromsø som Ewa Benedicte Övre Skulstad) er en norsk-egyptisk skuespillerinne. Da Cruz er kanskje mest kjent for sin rolle som Vienna Hyatt i den amerikanske såpeoperaen "As the World Turns". Hun har i tillegg hatt flere roller i amerikanske filmer. Biografi. Da Cruz er født i Tromsø og vokste opp i Bergen. Hun begynte modellkarrieren i 18-årsalderen. Siden flyttet hun til New York for studier ved American Academy of Dramatic Arts hvor hun ble uteksiminert i 2004. I USA har hun hatt roller i filmer som "Bella", "Kettle of Fish", "Sex & Sushi", "Dice", "Charlie", "Abingdon" og "I Think I Thought". I såpeserien "As the World Turns" (ATWT) på CBS spilte hun karakteren "Vienna Hyatt" fra 2006 til juli 2010. Cruz ble kåret til en av såpeserienes vakreste kvinner i "Soap Opera Digest" i 2007. Hun ble også kåret til ATWTs hotteste "nykommer" i "Soap Opera Digest" samme år. Hun har posert naken for den norske utgaven av "Playboy" og ble «Playmate of the Month» i mai 1999. Hun er tilknyttet de norske utgavene av magasinene "Cosmopolitan" og "Mascara" på freelancebasis. Dysderidae. Dysderidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Haplogynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Middelsstore til ganske store, slanke, sylindriske edderkopper, gjerne karakteristisk farget med rød forkropp og lyst gråbrun bakkropp. Chelicerene er rettet skrått fremover og giftklørne er påfallende lange. De har seks øyne som er ordnet i en halvsirkel. Levevis. De er nattkaktive, jagende edderkopper som tilbringer dagen i en silkekokong under en stein eller lignende. Noen lever i huler. Den europeiske arten "Dysdera crocata" ser ut til å ha spesialisert seg på å jakte på skrukketroll. Denen artens lange giftklør kommer vel med når den skal trenge igjennom byttedyrenes kalkskall. Arten tar også biller. Trolig lever også mange andre av "Dysdera-"artene i stor grad av skrukketroll, mens slekten "Harpactea" er insektetere som helst finnes i varme, tørre skoger. Edderkoppene i denne familien jager etter byttet, som imidlertid bør være relativt langsomt siden edderkoppene selv er temmelig trege. De bygger ikke fangstnett. Giftige arter. Det har blitt påstått at bittet fra "Dysdera-"artene skal kunne medføre noe ubehag, men giften deres har ikke blitt undersøkt nærmere. De er ikke farlige, men de store kjevene med lange giftklør skulle tilsi at disse edderkoppene bør behandles med respekt. Utbredelse. Familien har tyngdepunktet av sin utbredelse i Middelhavsområdet, men arten "Dysdera crocata" er spredt med mennesker over hele Jorda. Den naturlige utbredelsen er i Palearktis, med noen få arter i tillegg i Sør-Amerika. Familien er svært artsrik i det sørlige Europa der det er funnet 158 arter bare i slekten "Dysdera", 43 av disse lever bare på Kanariøyene. Også slekten "Harpactea" er svært artsrik, med over 150 arter, 78 av dem i Europa. "Dysdera crocata" skal være funnet i Norge én gang for lenge siden, men det er usikkert om dette er korrekt siden det ikke er bevart noe beleggseksemplar. A Guy Is a Guy. «A Guy Is A Guy» er en populærmusiksang, skrevet av Oscar Brand, som ble publisert i 1952. Den har sin opprinnelse i en britisk sang «I Went to the Alehouse (A Knave Is a Knave)» og daterer seg til 1719. Under den andre verdenskrig sang soldater en vågal sang basert på «A Knave Is a Knave» med tittelen «A Gob Is a Slob». Oscar Brand renset opp teksten og skrev denne sangen basert på den. Den best kjente versjonen er med Doris Day, Paul Weston orchestra. Innspillingen ble gjort 7. februar 1952 og utgitt av Columbia Records med katalognummer 39673. Den andre siden var «Who Who Who». Sangen ble også spilt inn på plate av Ella Fitzgerald i 1951 og av den australske sangeren June Miller with Les Welch and his orchestra i mai 1952. Norsk versjon. Erik Diesen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «En mann er en mann». Listeplassering. Doris Days versjon kom på Billboard Best Sellers In Stores-listen 7. mars 1952 og lå der i 19 uker med nummer fire som høyeste plassering. (Ifølge noen kilder nådde den nummer én på listen). Fuglekoloni. En fuglekoloni er en stor koloni av individer av en eller flere arter av fugl som lager rede og/eller hekker tett sammen. Mange sjøfugler hekker i kolonier, som alkefugler og albatrosser, våtmarksfugler som hegrer, noen få spurvefugler som vevere, og noen svaler. Jugoslavia under Sommer-OL 1988. Jugoslavia under Sommer-OL 1988. 155 sportsutøvere, 117 menn og 38 kvinner fra Jugoslavia deltok i atten sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Jugoslavia kom på 16. plass med tre gull-, fire sølv- og fem bronsemedaljer. Padleren Matija Ljubek var Jugoslavias flaggbærer under åpningsseremonien. Segestriidae. Segestriidae, seksøyeedderkopper eller rørnettedderkopper, er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Haplogynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Middelsstore (6-22 mm), slanke, sylindriske edderkopper. Et godt kjennetegn er at tre par bein holdes rettet forover og ett bakkover – hos nesten alle andre edderkopper peker to forover og to bakover. De har seks øyne ordnet i en halvsirkel, chelicerene er ganske lange og rettet litt forover. Hannenes sekundære kjønnsorganer (pedipalper) er formet som en enkel sprøyte. Den norske arten "Segestria senoculata" kjennes lett på at den har "hoggorm-mønster" på den ellers gråhvite bakkroppen. Levevis. Arten "Segestria senoculata", som finnes i Norge, lager rørformede nett under steiner, i barksprekker eller lignende. Fra åpningen går det ut snubletråder, edderkoppen sitter i åpningen og venter, når et bytte kommer nær snubletrådene raser den ut og griper det. Denne edderkoppen er svært aggressiv og vil bite etter det som blir strakt ut mot den, men bittet er ganske harmløst for mennesker. De andre artene lever også i silkerør, den avlange kroppsformen med tre par foroverrettede bein er en tilpasning til dette. Utbredelse. Familien er spredt over det meste av Jorda. Short SC.7 Skyvan. Short SC.7 Skyvan er et 19-seters to-motors turboprop fly produsert av Short Brothers, Belfast, Nord-Irland. Det brukes mest som et kort-distanse transportfly og til fallskjermhopping. Skyvan er en høyvinget to-motors helmetall endekker med et høyt horisontalt haleror med to sideror. Skyvan fløy første gang 17. januar 1963. Short 330 og Short 360 er forlengede utgaver av den originale SC-7. De er beregnet på regionale flyselskaper. Byggingen startet i Belfast i 1960 og den første prototypen fløy første gang 17. januar 1963. Prototypen var utstyrt med to Continental stempelmotorer. Senere bkle det installert Turbomeca Astazou turboprop motorer. I alt ble det bygget 153 Skyvans (plus the prototypen) da produksjonen opphørte i 1986. Skyvans har vært i brukt hos et stort antal sivile og militære operatører Moussaka. Moussaka er en gratinert matrett som stammer fra Midtøsten, men som også er typisk for balkanske kjøkken. I vår tid best kjent fra Hellas. Moussaka består i hovedsak av aubergine, tomat, lam, hvitløk og diverse urter. Salat og brød blir gjerne også servert ved siden av denne retten. Jugoslavia under Sommer-OL 1956. Jugoslavia under Sommer-OL 1956. Trettifem sportsutøvere, trettito menn og tre kvinner fra Jugoslavia deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Jugoslavia kom på 16. plass med tre bronsemedaljer. Rammeslag II. "Rammeslag II" er et musikkalbum av Daniel Sandén-Warg og Sigurd Brokke. Det inneholder slåtter fra Setesdal på hardingfele og munnharpe. Plata kom ut på Etnisk musikklubb i 2009. Jugoslavia under Sommer-OL 1960. Jugoslavia under Sommer-OL 1960. 120 sportsutøvere fra Jugoslavia deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Jugoslavia kom på attende plass med en gull- og en sølvmedalje. I Dreamed. «I Dreamed» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av Charles Grean og tekst av Marvin Moore. Den ble publisert i 1956. Den største hitversjonen ble gjort av Betty Johnson samme år. Innspillingen ble utgitt av Bally Records med katalognummer 1320. Sangen ble gjenstand for en rettstvist i saken "Dorchester Music v. National Broadcasting Company" [171 F. Supp. 580 (S.D. Cal 959)]. Fred Spielman, som hadde komponert sangen «Rendesvouz» i 1953, anklaget Grean for å ha plagiert hans sang ved å skrive «I Dreamed» (Ingen anklage ble gjort med hensyn til teksten). Retten felte en dom i favør av fornærmede 18. november 1958. Norsk versjon. Jacob Hjelte har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Jeg drømte». Inger Jacobsen med Willy Andresens kvintett har spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen Columbia GN 1609 i 1957. Listeplasseringer. Betty Johnsons versjon nådde Billboard-listene 15. desember 1956. På Most Played by Jockeys lå den som best som nummer ni, på Best Sellers In Stores-listen som nummer 21 og på Most Played In Jukeboxes som nummer 15. På den sammensatte listen av top 100-sanger nådde den nummer tolv. Alt i alt tilbrakte den 18 uker på listene. Hordvik skole. Hordvik skole er en kommunal barneskole på Hordvik i Åsane bydel i Bergen kommune. Skolen har plass til 300 elever. Indre Arna skule. Indre Arna skule var en kommunal barneskole i Indre Arna i Bergen kommune, som tok imot elever fra 5. til 7. trinn som hadde gått 1. til 4. trinn på Ådnamarka skule. Indre Arna skule ble nedlagt 1. august 2011, da Ådnamarka skule var blitt ferdig utvidet til en fullverdig 1.-7 skole. Kaland skole. Kaland skole er en kommunal barneskole på Kaland i Fana bydel i Bergen kommune. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn, og har plass til 400 elever. Kalvatræet skole. Kalvatræet skole er en kommunal barneskole på Åstveit i Åsane bydel i Bergen kommune. Skolen åpnet i 1971, og har plass til 200 ordinære elever fra 1. til 7. klassetrinn. I tillegg har skolen en spesialavdeling for elever med sammensatte lærevansker/ psykisk utviklingshemming, med elever fra hele bydelen. Krokeide skole. Krokeide skole er en kommunal barneskole på Krokeide i Fana bydel i Bergen kommune. Skolen er fådelt og tar imot elever fra 1. til 7. trinn, og har plass til 100 elever. Lone skule. Lone skule er en kommunal barneskole på Haukeland i Arna bydel i Bergen, med plass til 350 elever. Skolens hovedmålform er nynorsk, mens 69% av elevene har bokmål (2011), noe som er opp fra 52% i 2005 og 2000. Andelen bokmål er 71 % på 1. trinn. Lyshovden skole. Lyshovden skole er en kommunal barneskole i Fyllingsdalen bydel i Bergen kommune. Skolen har plass til 350 elever fra 1. til 7. klassetrinn, og har en egen barnehage. Løvås skole. Løvås skole er en kommunal barneskole i Fyllingsdalen bydel i Bergen kommune. Skolen har plass til 300 elever fra 1. til 7. klassetrinn, og har en egen barnehage. Mjølkeråen skole. Mjølkeråen skole er en kommunal barne- og ungdomsskole på Mjølkeråen i Åsane bydel i Bergen kommune. Skolen har plass til 700 elever fra 1. til 10. klassetrinn. Ungdomstrinnet mottar også elever med bakgrunn fra barneskolene Hordvik og Salhus. Nordvik skole. Nordvik skole er en kommunal barneskole i Nordvik i Fana bydel i Bergen kommune. Skolen er fådelt, tar imot elever fra 1. til 7. trinn, og har plass til 65 elever. Riple skule. Riple skule er en fådelt kommunal barneskole fra 1904 på Totland i Fana bydel i Bergen kommune, med plass til 50 elever fra 1. til 7. klassetrinn. Skolen er den eneste i Fana bydel med nynorsk som hovedmålform og 100% (2011) av elevene har denne målformen. Bergen bystyre vedtok 13.12.2010 at skolen skal bli en avdeling under Ulsmåg skole fra 2011. Vedtaket ble erklært ulovlig og omgjort av Fylkesmannen i juni 2011. Jugoslavia under Sommer-OL 1964. Jugoslavia under Sommer-OL 1964. Syttiseks sportsutøvere fra Jugoslavia deltok i ni sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Jugoslavia kom på nittendeplass med to gull-, en sølv- og to bronsemedaljer. Salhus skule. Salhus skole er en kommunal barneskole fra 1916 i Salhus i Åsane bydel i Bergen kommune, med plass til 130 elever fra 1. til 7. klassetrinn. Skolen er den eneste i Åsane bydel med nynorsk som hovedmålform og 100% (2011) av elevene har denne målformen. Seljedalen skole. Seljedalen skole er en kommunal barneskole i Fyllingsdalen bydel i Bergen kommune. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn, og har plass til 300 elever. Smørås skole. Smørås skole er en kommunal barneskole på Smørås i Fana bydel i Bergen kommune. Skolen åpnet i 1968 og er dimensjonert for 350 elever. Sælen oppveksttun. Sælen oppveksttun skole er en kommunal barneskole i Fyllingsdalen bydel i Bergen kommune. Skolen har plass til 350 elever fra 1. til 7. klassetrinn, og har en egen barnehage. Ulsmåg skole. Ulsmåg skole er en kommunal barneskole fra 1971 på Midtun i Fana bydel i Bergen kommune, med plass til 400 elever. Kommunen har vedtatt riving og bygging av helt ny skole for 600 elever på samme tomt som forventes ferdigstilt i 2014. Ulsetskogen skole. Ulsetskogen skole er en kommunal barneskole på Ulset i Åsane bydel i Bergen kommune. Skolen åpnet i 1971 og er dimensjonert for 250 elever. Ådnamarka skule. Ådnamarka skule er en kommunal barneskole i Indre Arna i Bergen kommune. Skolen har plass til 400 elever fra 1. til 7. klassetrinn. Skolens hovedmålform er nynorsk, mens 74% av elevene har bokmål (2011), noe som er opp fra 54% i 2005 og 51% i 2000. Andelen bokmål er 76 % på 1. trinn. Morten Warmind. Morten Warmind (født 25. februar 1957) er en dansk religionssosiolog, ph.d., som er lektor og studieleder ved Institut for Tværkulturelle og Regionale Studier ved Københavns Universitet, og hvor hans primære forskningsområde er keltisk og nordisk religion (norrøn religion). Han forsker også innenfor hellenisme og religion i det moderne Danmark. Godvik skole. Godvik skole er en offentlig spesialskole i Bergen kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 8. til 10. trinn. Alrekstad skole. Alrekstad skole er en offentlig alternativ skole i Bergen kommune i Hordaland. Skolen ligger rett ved Alrek Studenthjem og Det odontologiske institutt i Bergen. Rett i åpningen til Årstadgeilen, som strekker seg fra Alrekstad til Store Lungegårdsvann, ligger skolen og vitner om fordums historie. Årstadgeilen var veien kongen brukte for å komme fra kongsgården og ned til Alrekstadvågen som Store ungegårdsvann het før Vincent Lunge overtok godsene til Nonneseterklosteret. Skolen tar imot elever fra 8. til 10. trinn. Tveiterås skole. Tveiterås skole er en offentlig spesialskole i Bergen kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 10. trinn og er spesialtilpasset elever med autisme. Jugoslavia under Sommer-OL 1968. Jugoslavia under Sommer-OL 1968. Syttini sportsutøvere fra Jugoslavia deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Jugoslavia kom på sekstendeplass med tre gull-, tre sølv- og to bronsemedaljer. Regensburgkongressen. Regensburgkongressen var et møte mellom murmestre som fant sted i Regensburg i Bayern i 1459. Murmestrene arbeidet med oppføring av katedraler og arbeidet i det som i ettertiden kalles gotisk arkitektur. Under møtet i Regensburg, samt ved etterfølgende møter, ble mestrene i Det tysk-romerske rike enige om retningslinjer for utøvelse av faget, blant annet at kunnskapen om hvordan byggemetodene skulle holdes hemmelig. De nitten mestrene som deltok ved Regensburgkongressen var ansvarlig for bygningen av katedralene i Regensburg, Wien Lorenz Spenning, Basel, Bern, Passau, Salzburg, Konstanz, Weissenau, Landshut, Ingolstadt, Weißenberg, Esslingen, Amberg, Hassfurt, Ochsenfurt og Köln. Jost Dotzinger, som var mestern for katedralen i Strasbourg, ble utpekt til leder for mestrene og fikk ansvaret for overoppsyn med de andre. Jugoslavia under Sommer-OL 1972. Jugoslavia under Sommer-OL 1972. 128 sportsutøvere fra Jugoslavia deltok i femten sporter under Sommer-OL 1972 i München. Jugoslavia kom på tjuendeplass med to gull-, en sølv- og to bronsemedaljer. Kuwait under Sommer-OL 1992. Kuwait under Sommer-OL 1992. Trettito sportsutøvere fra Kuwait deltok i sju sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var sjuende gangen Kuwait deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer Kypros under Sommer-OL 1992. Kypros under Sommer-OL 1992. Sytten sportsutøvere, tretten menn og fire kvinner fra Kypros deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var fjerde gangen Kypros deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Marios Hadjiandreou var flaggbærer under åpningsseremonien. Laos under Sommer-OL 1992. Laos under Sommer-OL 1992. Seks sportsutøvere fra Laos deltok i to sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var tredje gangen Laos deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Latvia under Sommer-OL 1992. Latvia under Sommer-OL 1992. Trettifire sportsutøvere, tjuefem menn og ni kvinner fra Latvia deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var femte gangen Latvia deltok i et sommer-OL, sist de deltok som selvstendig nasjon var under OL 1936 i Berlin. Latvia kom på 40. plass med to sølv- og en bronsemedalje. Vektløfteren Raimonds Bergmanis var landets flaggbærer under åpningsseremonien. William Alabaster. William Alabaster (1567–1640) var en engelsk poet, dramatiker, og forfatter av religiøse skrifter. Hans etternavn Alabaster, som betyr armbrøstskytter, har blitt stavet i flere varianter, blant annet "Alablaster" eller "Arblastier". Liv. Han ble født i Hadleigh i Suffolk og ble utdannet ved Westminster School og Trinity College ved University of Cambridge fra 1583. I henhold til Thomas Fuller var Alabaster nevø ved ekteskap med John Still, biskop av Bath and Wells bispedømme. Dette er bekreftet av Charles Camp som har sporet slekten til Winthrop-familien fra 1498 gjennom 200 år. John Stills søster Alice var første hustru av Adam Winthrop (1548–1574). Ekteskapet var kort, hun døde tre år senere i barsel. William Alabasters mor Bridget var Adam Winthrops søster (hans far var Roger Alabaster av Hadleigh i Suffolk). Det kan også være av interesse at hans onkel var legen John Cotta som ble gift med en annen av Adam Winthrops søstre. Alabaster ble konvertert til katolikk i Spania på en diplomatreise som institusjonsprest. Hans religiøse overbevisning førte til at han ble fengslet flere gang og til sist oppga han katolisismen og ble begunstiget av kong Jakob I av England. Han mottok et prebende (inntekt av kirkegods) i St. Pauls katedral i London og levde i Therfield i Hertfordshire. Han døde ved Little Shelford i Cambridgeshire. Karriere. Hans latinske tragedie "Roxana" ble framført en gang rundt 1592, og trykt i 1632. "Roxana" er forfatterens eneste dramatiske verk og har fått en uklar skjebne. Verket ble funnet i "La Dalida" (Venezia, 1567) av Luigi Groto, kjent som Cieco di Hadria, og historikeren Henry Hallam har forsikret at det er et plagiat En uekte utgave i 1632 ble fulgt av en autorisert versjon, "a plagiarii unguibus vindicata, aucta et agnita ab Authore, Gulielmo Alabastro". En bok med et episk dikt i latinske heksameter til ære for dronning Elisabeth I av England er bevart i et manuskript i biblioteket til Emmanuel College ved Universitet i Cambridge. Dette diktet, "Elisaeis, Apotheosis poetica", ble lovpriset av Edmund Spenser. «Who lives that can match that heroick song?» ("Hvem kan overgå denne heroiske sangen?") skrev Spenser i sitt "Colin Clout's come home againe" og bønnfaller «Cynthia» å trekke diktet fra dets mørke. I juni 1596 seilte Alabaster med Robert Devereux, 2. jarl av Essex, på en ekspedisjon til Cádiz i sørlige Spania i egenskap av institusjonsprest. Mens han var i Spania ble han konvertert til katolikk. En redegjørelse av hans skifte av religion er gitt en dunkel sonett av ham som er bevart i et manuskriptkopi av "Divine Meditations" Han forsvarte sin konvertering i en pamflett titulert "Seven Motives", men ingen kopi av dette er bevart. Bevis på pamflettens eksistens finnes kun i to avhandlinger, "A Booke of the Seuen Planets, or Seuen wandring motives of William Alablaster's wit", av John Racster (1598), og "An Answer to William Alabaster, his Motives", av Roger Fenton (1599). Fra disse synes det som om Alabaster ble fengslet i Tower of London i tiden 1598 og 1599 for sin konvertering. I 1607 utga han i Antwerpen i dagens Belgia avhandlingen "Apparatus in Revelationem Jesu Christi", hvor hans studier av jødiske "Kabbala" ga mystisk fortolkning av "Bibelen". Hans utgivelse ble plassert på Romas liste over forbudte bøk, "Index librorum prohibitorum", tidlig i 1610. I forordet til hans "Ecce sponsus venit" (1633), en avhandling om tiden til Kristi andre gjenkomst, sier Alabaster at han reiste til Roma og ble fengslet der av inkvisisjonen, men greide å rømme tilbake til England hvor han igjen omfavnet den protestantiske tro. Alabasters andre avhandlinger basert på Kabbala var "Commentarius de Bestia Apocalyptica" (1621) og "Spiraculum tubarum" (1633), en mystisk fortolkning av "Tora". Disse teologiske skriftene ble lovprist av poeten Robert Herrick som kalte ham «dagens triumf» og «den ene ærefulle blant en million». Lesotho under Sommer-OL 1992. Lesotho under Sommer-OL 1992. Seks sportsutøvere fra Lesotho deltok i en sport, friidrett under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var femte gangen Lesotho deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Libanon under Sommer-OL 1992. Libanon under Sommer-OL 1992. Tolv sportsutøvere fra Libanon deltok i sju sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var ellevte gangen Libanon deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL Libya under Sommer-OL 1992. Libya under Sommer-OL 1992. Fem sportsutøvere fra Libya deltok i fire grener under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var femte gangen Libya deltok i et OL, men landets deltagere vant ingen medaljer. Kluzz. "Kluzz" var et norsk magasinprogram for ungdom som gikk på NRK-TV fra 1985 til 1988. Programmet var en del av Ungdomsredaksjonen i NRK og ble sendt en gang i måneden. Programmet tok opp aktuelle ungdoms-relaterte emner og sendte også en del aktuelle musikkvideoer. Målgruppen var ungdom mellom 14 og 24 år. Programmet gikk på onsdager og ble den første tiden ledet av Connie Barr, Hanne Kirsebom Pettersen og Terje Myklebost. Myklbost var også programansvarlig, sammen med Eivind Aaeng. Bjørn Haavind var prosjektleder. Innhold. "Kluzz" var først og fremst et studiobasert program, men sendte også en del innkjøpte og egenproduserte innslag av forskjellig art, blant annet musikkvideoer. De hadde også faste spalter. En av disse het «Satt på spissen», som var innslag hvor ungdom kunne si sin hjertens mening. En annen spalte var «Du spør», der ungdom kunne får svar fra fagfolk på forskjellige emner. En tredje var kalt «I stolen». Her skulle en aktuell gjest utspørres av ungdom over et aktuelt tema. Redaksjonen sendte også ut reportere for å besøke ulike undomskulturer rundt om i landet. Hver episode hadde forøvrig ett gjennomgangstema som satte sitt preg på den enkelte sendingen. Den ble også sendt noen ekstrautgaver med bare musikk. I 1986 kjørte redaksjonen en «Stump røyken»-kampanje som var fordelt på åtte korte spesialprogrammer. Kampanjen var i hovedsak rettet mot programlederne selv. I starten var "Kluzz" et program med forholdsvis mye alvor og debatt. Dette ble det noe nedtonet etter at NRK høsten 1985 lanserte ungdomsprogrammet "Diskuteket". Programredaksjonen bestod av av en gruppe på ni personer. I tillegg hadde de en rådgivergruppe på 15 ungdommer fra forskjellige miljøer. Robert Stoltenberg var også tilknyttet redaksjonen. Første program ble åpnet av daværende kulturminister Lars Roar Langslet. Det ble i alt sendt 33 ordinære programmer av "Kluzz" samt en del spesialprogrammer. Det ble sendt ti programmet i 1985, ni i 1986, åtte i 1987 og seks i 1988. Programmet hadde rundt en million seere. "Kluzz" etterfulgte ungdomsmagasinet "Flimra" og ble i 1989 etterfulgt av "VVP". Gjester. Kjente personer som var gjester i programmet. John Basilone. John Basilone (født 4. november 1916 i Buffalo i New York, død 19. februar 1945 på Iwo Jima) var en USMC Gunnery Sergeant, og den eneste marinesoldat som både mottok Medal of Honor og Navy Cross i andre verdenskrig. Guadalcanal. Ved Slaget om Guadalcanal var Basilone i 1. bataljon, 7. marine, 1. marinedivisjon. Han mottok Medal of Honor, den høyeste militære utmerkelsen i USA, etter å ha sammen med to andre klarte å nedkjempe et japansk regiment på omkring 3 000 soldater, ved heroisk å støtte og ha kommandoen over to maskingeværstillinger i 48 timer, inntil kun ham og to skyttere var igjen. Han satt opp et ekstra maskingevær, reparerte ett annet maskingevær som han selv betjente, inntil forsterkninger kom. Han tok så å kjempet seg igjennom fiendens linjer og hentet ammunisjon til sine skyttere da de var nær ved å gå tomme. Iwo Jima. Ved Slaget om Iwo Jima var han i Charlie Company, 1. bataljon, 27. marineregiment, 5. marinedivisjon. 19. februar 1945, den første dagen av invasjonen, ledet han en maskingeværavdeling. Enheten hans lå fast under fiendtlig ild, da han alene angrep en japansk bunker og ødela den. Han kjempet seg så til Flystripe Nr. 1 hvor han guidet en amerikansk panservogn som sto fast i et fiendtlig minefelt, og var under tungt angrep av artilleri og bombekastere, til sikkerhet. Mens han beveget seg langs flystripen ble han drept av en fiendtlig bombekastergranat. For sin innsats på Iwo Jima fikk han post mortem utdelt Navy Cross, United States Marine Corps nest høyeste utmerkelse for mot. Heder. I tillegg til de militære utmerkelsene ble Basilone hedret for sin innsats ved blant annet å få en amerikansk jager (USS Basilone (DD-824)), bygninger, en amerikansk fotballbane, flere gater og broer, oppkalt etter seg. Hvert år hedres han i hjembyen sin, og han har også blitt avbildet på USPS-frimerke i en serie med fire helter fra USMC. John Basilone ligger begravet i Æresgravlunden i Arlington. Gustav Kristiansen. (født 31. mars 1904 i Oslo, død 2. august 1988 samme sted) var en norsk toppsyklist på 1930-tallet. Han gikk for IK Hero på Grønland (Oslo) og var onkel til den senere toppsyklist Erling Kristiansen. Han fikk også medaljer i 5-mila på Holmenkollen (langrenn). Odlo. Odlo er en sveitsisk sportsutstyrsprodusent med norske røtter. Odlo ble grunnlagt av Odd Roar Lofterød i 1946. Det gikk da sammen med "Union Farveri og Silkeveveri", som var blitt grunnlagt året i forveien. Odlo har hatt avtaler med sportsutøvere som Ole Einar Bjørndalen, Bjørn Dæhlie, Pål Tyldum og Knut «Kupper'n» Johannesen. Odlo ble ført videre som familiebedrift av Odd Roar Lofterød jr., som solgte Odlo til det norske oppkjøpsfondet Herkules i mai 2010. Selskapets driftsresultat før avskrivninger var i 2009 på 150 millioner kroner. Selskapet er verdt over en milliard kroner. Odd Berg (1923). Odd Berg (født 8. november 1923) er en tidligere toppsyklist fra Trondheim som syklet for Vestbyen IL og fikk syv norske mesterskap på 1950-tallet. Han var også en premiert skøyteløper på 1940-tallet, han gikk for Ørn. FC Dordrecht. FC Dordrecht er en nederlandsk fotballklubb fra byen Dordrecht i provinsen Zuid-Holland. Klubben spiller for øyeblikket i Eerste divisie, som er landets nest øverste divisjon. FC Dordrecht ble grunnlagt den 16. august 1883, og spiller sine hjemmekamper på GN Bouw Stadion. Klubbens nåværende trener er Gert Kruys. Carl Bonnesen. «Adam og Eva ved Abels lig» Carl Johan Bonnesen (født 26. mai 1868, død 13. desember 1933) var en dansk billedhugger. Bonnesen var født i Ålborg og gikk 2 år i tømmerlære før han reiste til København og gikk på Kunstakademiet. Michael Gielen. Michael Gielen (født 20. juli 1927 i Dresden, Tyskland) er en østerriksk dirigent, orkesterleder og komponist. Familien til Gielen emigrerte til Argentina i 1940. Han studerte musikk og filosofi i Buenos Aires og ble etterpå tilsatt som repetitør ved Teatro Colón. I 1950 flyttet han til Wien der han jobbet ved Wiener Staatsoper og ble kjent med dirigenter som Herbert von Karajan og Dimitri Mitropoulos. Fra 1960 til 1965 tjente han som musikkdirektør ved Kungliga Operan i Stockholm. I 1969 overtok han det belgiske nasjonalorkesteret i Brussel, fra 1973 til 1975 virket ham som sjefdirigent ved operaen i Amsterdam. Mens han var direktør i Oper Frankfurt (1977–1987), utviklet huset seg til et ledende musikkteater i Europa. I 1978 ble Gielen samtidig utnevnt som Første gjestedirigent for BBC Symphony Orchestra. Mellom 1980 og 1986 ledet han Cincinnati Symphony Orchestra. Like etterpå ble han tilknyttet SWR Sinfonieorchester Baden-Baden und Freiburg, en oppgave han ivaretok til 1999. I dag er han fortsatt orkesterets æresdirigent. Michael Gielen har ikke minst utmerket seg ved å fremme ny samtidsmusikk. I sine egne komposisjoner, ofte kammermusikk, ble han influert av Arnold Schönberg og Alban Berg. Gielen satte blant annet musikk til dikt av Charles Baudelaire, Paul Claudel, Stefan George og Pablo Neruda. Han mottok en rekke priser, deriblant den prestisjetunge Ernst von Siemens' musikkpris i 2010. FC Eindhoven. FC Eindhoven er en av to store nederlandske fotballklubber fra byen Eindhoven i provinsen Noord-Brabant, hvorav den andre er PSV Eindhoven. Klubben spiller for øyeblikket i Eerste divisie, som er landets nest øverste divisjon. FC Eindhoven ble grunnlagt den 16. november 1909, og spiller sine hjemmekamper på Jan Louwers stadion i den sørlige delen av byen. Klubbens nåværende trener er Jan Poortvliet. Klubben ble grunnlagt som EVV Eindhoven, og hadde sin storhetsperiode fra 1930 til 1955, hvor den også var større enn rivalen PSV. Klubben vant i denne perioden KNVB-cupen i 1937 og Eredivisie i 1954. FC Eindhoven spilte siste gang i Eredivisie i 1977, og har siden oppholdt seg i landets nest øverste divisjon. I 2002 skiftet klubben navn fra EVV Eindhoven til sitt nåværende navn. Slaget om Peleliu. Slaget om Peleliu ble kjempet fra 15. september til 27. november på koralløya Peleliu under andre verdenskrig. USMC 1. marinedivisjon invaderte øya for å ta en japansk flystripe, og fikk senere forsterkninger av US Army 81. infanteridivisjon. Det var beregnet at slaget skulle ta fire dager, men grunnet kraftig forsvar fra japanerne tok det hele fire måneder å ta øya. Slaget er et av amerikanernes mest kontroversielle under andre verdenskrig grunnet viktigheten av øya kontra antall falne. I forhold til antall kjempende så hadde dette slaget det høyeste antall falne og skadde på amerikansk side i hele Stillehavskrigen. 1 794 døde og 8 010 ble skadet. Japanerne mistet 10 695 mann. Hensikten var å bruke flystripen til å invadere Filippinene, men dette ble ikke gjort, selv om amerikanerne tok øya. Peleliu REDD. REDD står for ”reducing emissions from deforestation and forest degradation in developing countries” – reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland. Hensikten med REDD er å bidra til reduserte klimaendringer ved å bygge opp et insentivsystem der utviklede land kompenserer utviklingsland økonomisk for å redusere utslipp fra skogsektoren. REDD er et sentralt begrep i de internasjonale klimaforhandlingene. Forhandlinger pågår for å inkludere REDD i den nye klimaavtalen som skal overta etter Kyotoprotokollen i 2013 under FNs klimakonvensjon. I de internasjonale klimaforhandlingene har uttrykket utviklet seg til REDD+ som også inkluderer bærekraftig skogforvaltning, skogbevaring og økning av karbonholdet i eksisterende skoger (sustainable management of forests, conservation and enhancement of forest carbon stocks). Selv om fokuset for REDD+ er å redusere utslippene fra skogsektoren, kan REDD+ også bidra positivt til å bevare skogenes økosystemtjenester slik som mat, brensel og råmaterialer, bevaring av naturmangfold og vannressurser, samt beskyttelse mot jorderosjon. Flere utviklingsland har startet arbeidet med å redusere utslippene fra skogsektoren og flere utviklede land støtter dette arbeidet økonomisk. Det er opprettet flere program administrert av etablerte multilaterale organisasjoner, som kanaliserer økonomisk og teknisk støtte til utviklingslandene som arbeider med REDD. Verdensbanken administrerer to slike initiativ, og FN har opprettet FNs REDD-program (UN-REDD Programme). UN REDD (FNs REDD-program) er ikke det samme som, og må ikke forveksles med, REDD+ eller det internasjonale arbeidet med REDD+ under FNs klimakonvensjon. Pholcidae. Pholcidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Haplogynae i gruppen Araneomorphae. De er ekstremt spinkle og langbeinte, og kan neppe forveksles med andre edderkopper, derimot ligner de overflatisk mye på vevkjerringer (Opiliones). Utseende. Små til middelsstore (2-10 mm), svært slanke og langbeinte edderkopper, gjerne bleke på farge. Beina er svært lange og tynne, skjøre og faller lett av. Forkroppen (prosoma) er veldig liten og flat, virker nærmest bare som et feste for beina. Sett ovenfra er den nærmest sirkelrund. Den har åtte øyne som er gruppert med én gruppe av tre relativt store øyne på hver side, og to ganske små foran i midten, disse mangler hos noen arter. Bakkroppen er avlang, nærmest firkantet. Hunnen har et svakt utviklet epigyn, hannens pedipalper er ganske komplisert oppbygde. Levevis. "Pholcus phalangioides", hunn med egg Disse edderkoppene lager åpne, "rotete" spinn med silketråder som går på kryss og tvers. Trådene er ikke klebrige men gjør det vanskelig for et insekt som roter seg inn i dem, å komme seg vekk. Edderkopen henger opp-ned i spinnet, dersom den blir forstyrret begynner den å riste slik at den blir vanskelig å følge med øynene, dette er en forsvarsmekanisme mot fiender. Hunnen bærer eggene med seg i chelicerene, løst pakket inn i silke. I nordlige områder finnes disse edderkoppene først og fremst inne i hus, gjerne i kjellere. Ellers er de vanlige i huler. Disse edderkoppene lever blant annet av enkelte veldig giftige edderkopper som svarte enker. Dette har ledet noen til å tro at edderkoppene selv er meget farlige for mennesker, men dette er ikke tilfellet. Chelicerenes giftklør er ganske korte, og forsøk tyder på at giften er ganske svak. Utbredelse. Familien er spredt over det meste av Jorda. Systematisk inndeling. Det er usikkert om underfamiliene representerer monofyletiske grupper. Familien deles opp i ca. 80 slekter. Slekter som forekommer i Europa er nevnt under. Victor Kvedéris. Victor Kvedéris (født 18. oktober 1909, død 23. august 1966) var en dansk billedhugger og maler. Kvedéris var født i Flensburg i Tyskland, men anså seg selv som dansk. Han var utdannet ved Kunstakademiet og gikk senere i lære hos billedhuggeren Einar Utzon-Frank. Hans hovedverk er rytterstatuen av Christian X som er stilt opp på Axeltorv i Nakskov. Den ble avduket 5. mai 1952. Bir Lehlou. Bir Lehlou er en liten by nordøst i Vest-Sahara og de jure hovedstad for Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR). Byen ligger øst for Marokkos barriere i Vest-Sahara i den delen av Vest-Sahara som er kontrollert av Polisario. Navnet kan oversettes med «en vakker brønn/kilde». Den sahrawiske arabiske demokratiske republikks eksilregjering har sete i Tindouf i Algerie, men anser Bir Lehlou som midlertidig hovedstad, så lenge den egentlige hovedstaden, El-Aaiun er okkupert. Byen er sete for blant anne radiostasjonen Radio Nacional de la Republica Árabe Saharaui Democrática som sender over mellombølge og kortbølge, foruten Internett på språkene arabisk, fransk og spansk. Castracsjon. Castracsjon – Bendik Riis var Østfold Teaters storsatsning høsten 2010. Forestillingen er et idedrama om frihet, som henter sin næring fra et nedslag i Bendik Riis' kunst, brev og dokumenterte liv. Med utgangspunkt i deler av kunstmalerens liv fortelles en historie om å lengte hjem. Både i fysisk forstand til et barndomshjem, men også i en videre mening, å finne veien hjem til seg selv som menneske. Bristol Britannia. Bristol Britannia er en 4-motors turboprop som fløy første gang i 1952. Det ble produsert i 85 eksemplarer. Produksjonen ble lagt ned i 1960, og det lave produksjonstallet skyldes at Britannia kom på markedet i en tid da første generasjon rene jet-fly ble introdusert og flyet kunne ikke konkurrere med Boeing 707 og DC-8, som ble foretrukket for fy med en kapasitet på om lag 150 passasjerer. Vestbyens Idrettslag. Vestbyens Idrettslag (stiftet 6. april 1921) er et idrettslag fra Trondheim. Historikk. Kluben var opprinnelig et arbeideridrettslag for Ila og Ilsvika (resten av byen hadde Østbyens IL og Sydbyens IL) og frem til 1926 kalt Ørnulf. Man hadde grupper for ski, fotball, friidrett, sykkel og svømming. Både syklistene og svømmerne har hatt norgesmestre. Fra 1960-tallet brukte man Sentralbadet, på 80-tallet Husebybadet. Verket musikkfestival. Verket musikkfestival er en musikkfestival som ble arrangert første gang i september 2009 på Revelen i Mo i Rana. Midt imellom fabrikkpiper, turstier, riksvei og Vikaband satte de et minneverdig punktum for Helgelands festivalsommer. Med den formidable innsatsen fra frivillige, den gode støtten fra lokalsamfunnet og alle de gode tilbakemeldingene fra festivaldeltakerene etter festivalen, har det blitt bestemt at det blir festival hvert år. Navnet på festivalen, kommer av stedet den arrangeres på. Mo i Rana er en ung by som skylder store deler av sin vekst og identitet til industrien på Jernverkstomta. Uten Jernverket hadde ikke byen kunne være en by. Det ble naturlig for arrangørene å gjenspeile dette i navnet på festivalen. Se også. Mo i Rana Øystein Søbye. Øystein Søbye (født 1958) er en norsk fotograf og forfatter bosatt på Fetsund utenfor Oslo. Han har gitt ut en rekke bøker, spesielt om natur, friluftsliv, kulturminner, severdigheter, mat og reiseliv, – hovedsakelig fra områdene rundt Oslo. Sammen med Ola Einbu startet han i år 2000 kulTurforlaget (tidligere Bak syv blåner forlag). Søbye har tidligere vært redaktør for BioFotos blad "Naturfotografen". Han er medlem i Norske Naturfotografer og tilknyttet bildebyrået Samfoto. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2010. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2010 ble arrangert i Chengdu, Sichuan, Kina mellom 19. mai og 30. mai. Det var det 17. asiamesterskapet i fotball for kvinner, og Kina arrangerer mesterskapet for andre gang, etter at mesterskapet i 1997 ble spilt i Guangdong. Australia vant mesterskapet for første gang etter å ha slått de regjerende mestrene Nord-Korea i straffesparkkonkurranse i finalen. Nord-Korea fikk mer konkurranse i dette mesterskapet, men tapte ingen kamper av betydning i ordinært spill. Japan ble nummer tre, som i 2008, men forsvarte sin tittel i Østasiamesterskapet; Japans eneste tap var mot Australia, en sørøstasiatisk nasjon, i semifinalen. Mesterskapet var også kvalifisering til VM 2011. Asia hadde tre plasser i VM-sluttspillet, det minste siden 1999. Vertsnasjonen Kina tapte både semifinalen og bronsefinalen, og ble dermed nummer fire, slått ut av VM. Det er første gang Kina ikke klarer å kvalifisere seg til VM for kvinner. Kvalifisering. 11 lag deltok i kvalifiseringen, og spilte om tre ledige plasser. I tillegg trakk Bangladesh seg før turneringen begynte. Jordan deltok i kvalifiseringen for første gang, og etter å ha gått gjennom første runde med tre seier og en uavgjort, vant de 1–0 over seedete Taiwan. Jordan tapte imidlertid klart for Burma, og var dermed utslått før siste kamp, som ble en utslagskamp mellom Burma og Taiwan. Burma vant 5–2 og gikk gjennom kvalifiseringen uten tap. I de to andre gruppene forsvarte Thailand og Vietnam sin status som seedete lag. Kirgisistan og Palestina deltok også for første gang. Imidlertid stilte verken India, Filippinene, Guam, Indonesia, Singapore eller Malaysia lag. Inkludert lagene som har direkte plass i sluttspillet deltok 16 lag, ett mer enn i 2008 men ett mindre enn rekordåret 2006. Lag. Åtte lag deltok i sluttspillet, det samme som i 2008. Fem lag fikk direkte plass i sluttspill, ett mer enn i 2008. Taiwan var ikke med i sluttspillet for første gang siden 1986, da laget var medlem av Oseanias fotballkonføderasjon og ikke kunne delta i Asiamesterskapet. Arenaer. Alle kampene unntatt tre ble spilt i Chengdu Sports Center, Chengdu, med kapasitet til 42 000 tilskuere. De tre øvrige kampene ble spilt i Shuangliu Sports Center, en drøy mil sørvest for bykjernen. Gruppespill. De åtte lagene ble delt inn i to grupper á fire lag etter en trekning, og ble rangert etter poeng. En seier ga tre poeng, uavgjort ett poeng til begge lag. To lag på samme antall poeng ble rangert etter innbyrdes oppgjør, deretter etter målforskjell i alle kamper og til slutt etter scorede mål i alle kamper. Gruppe B hadde færre dårlige lag enn gruppe A; vertsnasjonen Kina møter Australia, som nådde finalen i 2006 og ble nummer 4 i 2008, Sør-Korea, som ble nummer tre i 2003, og Vietnam, som slo Thailand i 2008 og aldri har blitt sist i sin gruppe. I gruppe A var regjerende mester Nord-Korea, Japan, nummer tre i 2008, Thailand, som vant i 1983 men har stagnert, og Burma, som ikke var kvalifisert i 2008 etter tap for Taiwan og Vietnam. Semifinaler. Fra og med semifinalen ble det spilt det to ekstraomganger á 15 minutter hvis resultatet er uavgjort etter 90 minutter. Om det fortsatt er uavgjort kåres vinneren etter straffesparkkonkurranse Australia kvalifiserte seg for VM. Japan tapte i semifinalen for fjerde gang på rad; laget hadde vunnet gruppespillet i alle fire forsøk. Nord-Korea kvalifiserte seg for VM. Dette var Nord-Koreas femte seier på de seks siste møtene med Kina i sluttspill. Kina ble slått ut i semifinalen for første gang siden 2001, og bare for andre gang i 12 semifinaler. Bronsefinale. Japan kvalifiserte seg for VM. Dette var Kinas hittil dårligste plassering i Asiamesterskapet. Finale. Australia vant dermed sitt første Asiamesterskap; Nord-Korea tapte en finale for første gang siden 1997, med tre seire innimellom. Yun Song Mi bommet på straffespark for Nord-Korea. Fotogruppe 72. Fotogruppe 72 var et fotografkollektiv som var aktivt i Oslo på første del av 1970-tallet. Fotogruppa ble opprettet 6. desember 1972, og skulle ifølge generalforsamlingen drives på «non-profit»-basis. På det meste besto kollektivet av 30 – 40 fotografer, og drev en svart-hvitt fotolab i Oslo. Fotogruppe 72 holdt til i de gamle lokalene til Nora fabrikker, i Maridalsveien 3. Det som forente deltagerne var i tillegg til det fotografiske også et samfunnsengasjement preget av et radikalt ståsted og motstand mot norsk medlemskap i EEC (EF). I gruppens vedtekter gikk man inn for å «forsvare en politisk, progressiv fotografisk kultur i folkets tjeneste». Mye idealisme og en sterk kollektiv tankegang preget fotogruppa, og gjorde at mange av bildene bare ble kreditert med fellesbetegnelsen «Fotogruppe 72» da de ble publisert i tidsskrifter og bøker, uten at fotografens navn ble angitt. Blant de mest sentrale fotografene var Svein Erik Dahl, Rune Lislerud og Per-Anders Rosenkvist. Fotogruppe 72 ble lagt ned i 1976, da noen av de mest aktive fotografene opprettet bildebyrået Samfoto og videreførte mye av aktiviteten der. Drottningen och jag. Drottningen och jag er en svensk dokumentarfilm fra 2008. Den er laget av svensk-iranske Nahid Persson og er et portrett av Irans eksil-keiserinne Farah Pahlavi. Filmen er den mest sette svenske dokumentar siden 1979. Bakgrunn og handling. Nahid Persson deltok i revolusjonen i Iran som styrtet monarkiet, sjahen og hans familie, men fascineres selv etter 30 år av noe som har fengslet henne siden hun var barn – historien om den vakre Farah Diba, sjahens kone. Begge ble tvunget i eksil, men møtes i filmen, hvor overraskelser og avsløringer avløser hverandre. I løpet av den to år lange filmingen blir det mange sammenstøt, men prosjektet utvikles til en uventet fortelling om to kvinner med mye mer til felles enn noen av dem kunne tro. Studentmagasinet Campus. Studentmagasinet Campus er et gratisblad som gis ut fire ganger i året. Magasinet distribueres i 40 000 eksemplarer til universiteter, høyskoler og folkehøgskoler og studenthus over hele landet. Campus ble opprettet i 2007 av personer bak portalen StudentTorget. Redaksjonen består av heltidsansatt redaktør og deltidsansatt fotosjef, featureredaktør og nettredaktør, foruten frilansere. Campus har lokaler på Youngstorget i Oslo. John Sompol. John Sompol (født 14. juni 1988) er en kenyansk motbakkeløper som har tatt mange seire i norske motbakkeløp i løpet av 2009 og 2010. Blant de store er Saudehornet rett opp som arrangeres i Ørsta og Skåla Opp som går i Loen. Han satte også løyperekord i Storehesten Opp i 2009. Han er en av flere kenyanske løpere som bruker noe av sine inntekter for å hjelpe gatebarn i Kenya. De har gåttt sammen om prosjektet Barakarunners. Pelmeni. Pelmeni er en russisk, opprinnelig sibirsk matrett. Den er laget ved at man kjevler ut i tynne flak en deig av mel, egg, vann og salt, deretter stikker man ut sirkler av deigen, legger en klatt med krydret kjøttdeig på midten og «pakker inn» fyllet, så resultatet ligner ravioli. Deigen klemmes sammen langs kanten. Ordet «pelmeni» kommer fra komispråket og betyr «brødører». Man bruker vanligvis å ha rømme på dem, eller matolje, og drysse over med friskt grønt, dill eller lignende. Saudehornet. Saudehornet er et majestetisk fjell som ligger rett ovenfor Ørsta sentrum. Fjellet er 1303 moh. og er høyere enn de fleste fjell i området slik at utsikten blir svært bra. I fra Saudehornet kan man se både til Stadt i vest og Ålesund i nord. Det islandske kjøkken. Det islandske kjøkken omfatter tradisjonelle retter, eller nyere retter basert på tradisjonelle råvarer, i islandsk matkultur. Viktige deler av dette er lam, melk og fisk, det siste mye grunnet bosetningens nærhet til havet. Populære retter på Island er blant annet skyr, hangikjöt (røkt lam), kleinur, laufabrauð og bollur. Þorramatur er en tradisjonell buffet som blir servert under festivalen midtvinters kalt Þorrablót, og inneholder et utvalg kjøtt- og fiskeprodukter lagret på tradisjonelt vis, servert med rúgbrauð (mørkt rugbrød) og brennivín (en islandsk akevitt). Mye av smaken på disse tradisjonelle rettene kommer av oppbevaringsmåtene som blir brukt; sylting i gjæret myse eller saltlake, tørket og røkt. Moderne islandske kokker legger vanligvis vekt på de tilgjengelige produktenes kvalitet fremfor tradisjonene. Derfor har mange restauranter på Island spesialisert seg innen sjømat, og i den årlige kokkekonkurransen Mat og Moro (arrangert siden 2004) lager kokker nye retter med ferske ingredienser fra Island. Kjennetegn er kvaliteten på lammekjøttet, sjømaten og (i den senere tid) skyr. Andre lokale ingredienser som har en naturlig plass hos islandske kokker, er sjø- og svømmefugler (både kjøttet og eggene), laks og ørret, krekling, blåbær, rabarbra, islandsk mose, ville matsopper, villtimian, løpstikke og tørkede alger, i tillegg til et vidt spekter av meieriprodukter. Dyreprodukter dominerer det islandske kjøkken, og å leve som vegetarianer på Island er umulig uten å støtte seg på importerte varer. Den allmenne smak har imidlertid nærmet seg den europeiske normen, og bruk av grønnsaker har økt kraftig de seneste tiårene i takt med at fisk har minket i bruk. Ferskt lammekjøtt er derimot en tradisjonell rett som har opprettholdt sin popularitet. Kunståret 1910. Kunståret 1910 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1910. Navy Cross. Navy Cross militær utmerkelse fra USA. Den ble innstiftet 4. februar 1919 til belønning av personell som tjenestegjør i USAs sjøforsvar og som utmerker seg i kamp ved ekstraordinært heltemot i operasjoner mot fienden. For personell i USAs sjøforsvar, Marineinfanteri og Kystvakten rangerer Navy Cross som den nest fremste utmerkelsen i utmerkelsessystemet i USAs forsvar, tilsvarende Distinguished Service Cross og Air Force Cross i andre forsvarsgrener, men etter Medal of Honor. Utforming. Navy Cross er gjort i bronse og har form av et kors med utsvingte armer og utbuede korsender. I korsvinklene er det plassert laurbærblad med bær. I korsmidten er det plassert en medaljong med en karavell under seil. På revers har medaljongen korslagte ankre og bokstavene «U», «S» og «N» plassert i vinklene ankrene danner. Medaljen er formgitt av James E. Fraser. Medaljebåndet er blått med en bred hvit midtstripe. Gjentatte tildelinger av Navy Cross til samme person markeres med stjerner i sølv eller gull på båndet. Tildeling. Navy Cross ble opprinnelig tildelt både for usedvanlig heltemot og for fremragende innsats av annen karakter og kunne tildeles så vel i krig som i fredstid. Utmerkelsen kunne eksempelvis belønne redningsdåd i forbindelse med ulykker om bord. Under andre verdenskrig, i 1942, ble tildelingskriteriene endret slik at medaljen deretter tildeles for ekstraordinært heltemot i militæroperasjoner mot fienden. Espen Tveit. Espen Tveit (født 21. juni 1945 i Drammen) er en norsk fotograf og bildekunstner. Han har bakgrunn som lærer. Tveit tilhørte kretsen rundt Forbundet Frie Fotografer som fornyet kunstnerisk fotografi på slutten av 1970-tallet. Han var med på den første Fotografiske Vårutstillingen i 1976, samt Høstutstillingen når den ble åpen for fotografisk arbeidende kunstnere i 1979. Hans første separatutstilling var på Preus Museum i 1980. Senere har han deltatt på flere internasjonale utstillinger. Tveit har utgitt fire fotobøker, og hans utgivelse "Rite" ble kåret til Årets Vakreste Fotobok da den kom ut. Han er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Damekoret Embla. Embla er et damekor bestående av litt i overkant av 20 kvinnelige sangere med base i Trondheim. Koret har sin opprinnelse i Institutt for Musikk ved NTNU. Navnet stammer fra norrøn mytologi hvor Embla er kjent som den første kvinnen på jorden. Hun er assosiert med kreativitet, kvalitet og artistisk vekst. Embla ble startet i 1994, og dirigenten gjennom samtlige år er Norunn Illevold Giske. Giske er en nestor i norsk kormiljø og er blant annet dommer i nasjonale og internasjonale korkonkurranser, seminarholder og inspirator for kor og dirigenter over hele Norge. Giske har mottatt bl.a Korprisen fra Norges Korforbund og Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt arbeid. Giske har skapt en skole som først og fremst kjennetegnes av et rendyrket og særegent klangbilde. Koret har fokus på overtonen i stemmen, og et klangbilde der enkeltstemmers kvaliteter fremhever hverandre. Klangbildet vekker oppsikt også utenfor landets grenser, noe som reflekteres i korets meritter. Koret har utgitt flere cd-er og er fast samarbeidspartner for Trondheim Symfoniorkester. Utgitte verk. 1. Norwegian art of music in contrasts (1997) Meritter. Embla regnes som en av Norges dyktigste damekor og har en rekke utmerkelser i både nasjonale og internasjonale konkurranser. Damekoret Embla har vunnet hele tolv førstepriser i internasjonale korkonkurranser. Blant utmerkelser er Silver Rose Bowl i EBUs "Let the Peoples Sing" i 1999. 2008: 10nd Concorso Corale Internazionale Riva del Garda, (Italy) 2006: Fleischmann International Trophy Competition at the 52nd Cork International Choral Festival (Ireland) – Highest score in the competition. Price for the highest score in the competition 1999: EBU’s International Choir Competition "Let the Peoples Sing" - The Silver Rose Bowl – ”travelling trophy” for best choir in the competition 1998: Polifonoco de Concorso, Arezzo (Italy) – 2.prize, romantic and newer music – The Schubert Place for best interpretation of a work by Schubert 1996: International Choir Competition, Sligo (Ireland) – 2.prize, four or more voices 1994: International Choir Competition, Oskarshamn (Sweden) Dark Skies. Dark Skies var en amerikansk science fiction tv serie som gikk i to sesonger (18 episoder til sammen) i 1996-1997. Serien handlet om en konspirasjon på høyeste nivå for å skjule UFOers eksistens. Tv-serien X-files hadde hatt en voldsom suksess på tidlig nittitall på kanalen Fox og dette overbeviste NBC om å satse på serien. Den hadde sin første visning 21. september 1996 på NBC. Seriens undertittel var «Historien som vi kjenner den er en løgn». Serien har vært vist på NRK 2 med første sending i september 1997. Seriens plot. Historien om det 20. århundret som vi kjenner den er en løgn. Utenomjordiske skapninger har vært på jorden siden slutten av 1940-tallet men en dekkoperasjon fra regjeringer verden over har gjort at vi er avskåret fra denne kunnskapen. I serien følger vi John Loengard og Kim Sayers gjennom 1960-tallet mens de forsøker å krysse planene til den utenomjordiske rasen kjent som Kuben (The Hive). Kuben er en fremmed rase som planlegger å invadere jorden gjennom å manipulere historiske hendelser som attentatet på John F. Kennedy. I tillegg må paret være et skritt foran den hemmelige regjeringsorganisasjonen Majestic 12, som det etterhvert viser seg har svært sammensatte motiver for sine handlinger. Serien gjorde bruk av flere kjente personligheter fra 1960-tallet, som The Beatles, Robert Kennedy, Jim Morrison og J. Edgar Hoover. Majestic 12. Majestic 12 (også kjent som Majic 12, Majestic Trust, M12, MJ 12, MJ XII eller Majority 12) er det angivelig kodenavnet for en hemmelig organisasjon av vitenskapsmenn, militære ledere og regjeringsansatte. Denne organisasjonen hevdes å ha blitt dannet i 1947 etter en ordre av President Truman. Angivelig skulle organisasjonen undersøke UFO-aktiviteter etter den angivelige Roswell-hendelsen, der det påstås at et romskip kræsjet i juli 1947. Majestic 12 er en viktig del av konspirasjonsteorier som går ut på at regjeringer dekker over påstått UFO-informasjon. FBI har konkludert med at dokumentene som assosieres med Majestic 12 er «fullstendig tøv». Nature Boy. «Nature Boy» er en amerikansk sang, skrevet av eden ahbez. Han insisterte på at navnet hans skulle skrives med små forbokstaver, og at det kun var Gud som var verdt stor forbokstav. Den ble publisert i 1947. Sangen forteller en fantasi om en "«strange enchanted boy... who wandered very far»" kun for å høre at "«the greatest thing... was just to love and be loved in return». Nat King Coles innspilling av sangen fra 1948 ble en større hit og har siden vært en populærmusikk- og jazzstandard med dusinvis av større artister som har tolket den. Sangens opprinnelse. De to første taktene i sangens melodi tilsvarer melodien i andre sats av Antonin Dvoraks «Pianokvintett Nr. 2». Det vites ikke om ahbez kjente Dvoaraks stykke eller om han kom frem til den samme melodiidéen uavhengig. Sangens innhold er basert på et Los Angeles-basert band fra 1940-årene kalt Nature Boy, hvor ahbez selv var medlem. En alternativ opprinnnelseshistorie forekommer i selvbiografien til den yiddische stjernen/produsenten, Herman Yablokoff (med utdrag i "Memoirs of the Yiddish Stage"), som hevdet at melodien hadde blitt tilføyd en tekst kalt «Shvayg, mayn hartz», som Yablokoff fremførte i sitt skuespill, "Papirosn", i 1935. Anvendelse i filmer. «Nature Boy» er grunntema i filmmusikken til "Gutten med det grønne hår" ("The Boy With Green Hair") fra 1948. Originalversjonen med Nat King Cole blir brukt i den. Melodien og teksten har en fremtredende plass i filmen "Viltre hjerter" ("Untamed Hart") fra 1993. Versjoner med Roger Williams og Nat King Cole blir spilt. Filmen "Moulin Rouge!" fra 2001 åpner med en langsom, lugn sangutførelse av «Nature Boy». Dens soundtrack innbefatter en versjon med David Bowie og Massive Attack. Komponeringen av «Nature Boy» er temaet for den kanadiske TV-filmen med samme navn fra 2000, regissert av Kari Skogland. I filmen skriver den nomadiske poeten og låtskriveren eden ahbez, spilt av Callum Keith Rennie, en sang til Nat King Cole i 1947 etter å ha blitt forelsket i en kvinne med navn Anna Jacobs. Nat King Cole spilte den inn på plate og resten er historie. En versjon med Kate Ceberano er med i filmen "The Crossing" fra 2001. «Nature Boy» blir fremført i en jazzimprovisasjon i en klubb i filmen "Angel Eyes" fra 2001. Utførelsen med Jon Haskell (trompet) og Ronu Majumdar (fløyte) er på soundtracket. Populære versjoner. Den mest suksessfulle versjonen ble spilt inn på plate av Nat King Cole. Den ble utgitt av Capitol Records med katalognummer 15054. Sangen nådde en førsteplass på Billboard-listen. Dick Haymes' innspilling ble utgitt av Decca Records med katalognummer 24439. Sangen nådde en sekstendeplass på Billboard-listen. Frank Sinatras innspilling ble utgitt av Columbia Records med katalognummer 38210. Den nådde en attendeplass på Billboard-listen. Bobby Darin spilte inn en versjon som nådde en 31. plass på den amerikanske Cash Box-listen og en 24. plass på den britiske singlelisten. Soultrioen Central Line gjorde en coverversjon av sangen i 1983. Cher spilte inn en versjon som en tributt til sin avdøde eksmann Sonny Bono. Celine Dion fremførte sangen som en del av hennes "A New Day..."-konsert på Caesars Palace. Den finnes på hennes album "A New Day Has Come" fra 2002 og på hennes album "A New Day Has Come... Live at Les Vegas" fra 2004. En fremførelse av sangen fra 2008 med Kurt Elling and The Sydney Symphony Orchestra i Sydney Opera house har vist seg å være populær på You Tube. The Great Society spilte inn en coverversjon av sangen i 1966 og var med på dets album "How It Was" fra 1968. Abby Lincoln spilte inn en versjon som ble utgitt på hennes jazzalbum "A Turtle's Dream". Mina spilte inn en versjon. Den ble utgitt på hennes jazzalbum "Mina 25" i 1983. Vinicius de Moraes spilte inn en versjon i 1975. Den ble utgitt på albumet "the poet & the guitar" med gitaristen Toquinho. Grover Washington har spilt inn en versjon. Den ble utgitt på hans album "All My Tomorrows" i 1994. Andre versjoner. En parodi med navn «Serutan Yob» ble spilt inn på plate av Red Ingle and His Natural Seven. Den ble utgitt av Capitol Records med katalognummer 15210. Det var også en versjon med navn «Serutan Yob» med Yma Sumac i 1950-årene. Jamie Cullum fremførte også sangen live på noen av sine konserter under "Catching Tales"-turnéen. Det psykedeliske rockbandet Gandalf spilte en inn en versjon. Den ble utgitt på dets selvbetitlede album i 1969. Moulin Rouge-versjoner. David Bowies versjon var et stort musikalsk tema i musikalfilmen "Moulin Rouge!". Den versjonen som ble anvendt i selve filmen blir imidlertid fremført av skuespilleren John Leguizamo i rollen som Henri de Toulouse-Lautrec under introduksjonsscenene. Noe av premisset for filmen var basert på teksten, spesielt linjen "«There was a boy... a very strange... enchanted boy»". Teksten "«The greatest thing you'll ever know is (just) to love and be loved in return»" blir anvendt gjennom hele filmen. Massive Attack produserte en versjon til filmens rulletekster på slutten med David Bowies sang. Begge versjoner forekommer på filmens soundtrack. Norske versjoner. Juul Hansen og Anne Lande har skrevet norske tekster. Hansens versjon bærer også tittelen «Nature Boy». Landes versjon heter «Fortelling». Algrøy skule. Algrøy skule er en offentlig grunnskole i Fjell kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Skolens hovedmålform er Nynorsk og 100% av elevene har denne målformen (2011). Ekerhovd oppveksttun. Ekerhovd oppveksttun er en offentlig grunnskole i Fjell kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Skolens hovedmålform er Nynorsk og 100% av elevene har denne målformen (2011). Foldnes skule. Foldnes skule er en offentlig grunnskole i Fjell kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Fortuna Sittard. Fortuna Sittard er en nederlandsk fotballklubb fra byen Sittard i provinsen Limburg. Klubben spiller for øyeblikket i Eerste divisie, som er landets nest øverste divisjon. Fortuna Sittard ble grunnlagt den 1. juli 1968, og spiller sine hjemmekamper på Trendwork Arena. Klubbens nåværende trener er Roger Reijners. Historie. Klubben ble grunnlagt under navnet "Fortuna Sittard Combinatie" i juli 1968 som følge av en sammenslåing av klubbene "Fortuna 54" og "Sittardia". Klubben har holdt seg fast i de to øverste divisjonen, og på 1990-tallet var klubben mer eller mindre fast representert i Eredivisie. Under samme periode fostret Fortuna Sittard frem flere talenter fra sin egen ungdomsavdeling, som blant andre Kevin Hofland, Mark van Bommel og Fernando Ricksen under ledelse av førstelagets trener Bert van Marwijk. Da van Marwijk i 2000 forlot klubben til fordel for Feyenoord kollapset Fortuna og rykket ned til Eerste divisie. Etter nedrykket i 2001 har Fortuna vært utsatt for dårlig økonomi, og klubben har blitt truet med konkurs hele fire ganger det siste tiåret. De sportslige resultatene har også uteblitt, og klubben endte på sisteplass i tre sammenhengende år fra 2003 til 2006, samtidig som den også satte nederlandsk rekord med 28 strake serietap i 2005/2006-sesongen. Knappskog skule. Knappskog skule er en offentlig grunnskole i Fjell kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Sikorsky S-42. Sikorsky S-42 var en 1930-tallets amerikansk fire-motors Amfibiefly konstruert og bygget av Sikorsky etter krav fra Pan American for en langdistanse flybåt, istand til å krysse Atlanterhavet. Konstruksjon og utvikling. Basert på en tidligere Sikorsky S-40 som fløy i 1931 planla Igor Sikorsky og Charles Lindbergh, som den gang arbeidet som konsulent for Pan American Airways en ny og større flybåt. I løpet av prøveflyvningene med S-40 i november tok de foreløpige planer for en slik flybåt form. Pan Am's president, Juan Trippe hadde lignende planer for en transatlantisk flybåt. Den nye konstruksjonen måtte ha drivstoffkapasitet nok til en 3 000 km lang non-stop flyvning med en marsjfart som langt overskred datidens sjøfly. Pan Am kontaktet også Glenn Martin men Sikorskys S-42 var først ute. Martin M-130 var fremdeles et år fra å kunne leveres. S-42 i bruk. I alt 10 S-42 ble bygget av Vought-Sikorsky Aircraft Division of the United Aircraft Corporation i Stratford, Connecticut. Prototypen fløy første gang 30. mars 1934. S-42 er kun blitt brukt av Pan American Airways. Den ble brukt på lange ruter, inklusive de lange rutene San Francisco – Hawaii, New York – Bermuda, og Hongkong – Kina, foruten transatlantisk, New York – Foynes, Irland. Den ble kjent under navnet "Flying Clipper" og "Pan Am Clipper". Alle Sikorsky S-42 er enten hugget opp eller blitt ødelagt under havari. Kolltveit skule. Kolltveit skule er en offentlig grunnskole i Fjell kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Landro skule. Landro skule er en offentlig grunnskole i Fjell kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Misje skule. Misje skule er en offentlig grunnskole i Fjell kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Skolens hovedmålform er Nynorsk og 100% av elevene har denne målformen (2011). Helmond Sport. Helmond Sport er en nederlandsk fotballklubb fra byen Helmond i provinsen Noord-Brabant. Klubben spiller for øyeblikket i Eerste divisie, som er landets nest øverste divisjon. Helmond Sport ble grunnlagt den 27. juli 1967, og spiller sine hjemmekamper på Stadion De Braak. Klubbens nåværende trener er Jürgen Streppel. Helmond Sport spilte siste gang i Eredivisie i 1984, og har siden da vært en middelhavsfarer i Eerste divisie. Skålevik skule. Skålevik skule er en offentlig grunnskole i Fjell kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Skolens hovedmålform er Nynorsk og 100% av elevene har denne målformen (2011). Syltøy oppveksttun. Syltøy oppveksttun er en offentlig grunnskole i Fjell kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Skolens hovedmålform er Nynorsk og 100% av elevene har denne målformen (2011). Tellnes skule. Tellnes skule er en offentlig grunnskole i Fjell kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Skolens hovedmålform er Nynorsk og 100% av elevene har denne målformen (2011). Ågotnes skule. Ågotnes skule er en offentlig grunnskole i Fjell kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 10. trinn. Fjell ungdomsskule. Fjell Ungdomsskule er en offentlig grunnskole i Fjell kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 8. til 10. trinn. Hjelteryggen skole. Hjelteryggen skole er en offentlig grunnskole i Fjell kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Liljevatnet skule. Liljevatnet skule er en offentlig grunnskole i Fjell kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. MVV. Maastrichtse Voetbal Vereniging (også kjent som bare MVV eller MVV Maastricht) er en nederlandsk fotballklubb fra byen Maastricht i provinsen Limburg. Klubben spiller for øyeblikket i Eerste divisie, som er landets nest øverste divisjon. MVV ble grunnlagt den 2. november 1902, og spiller sine hjemmekamper på De Geusselt. Klubbens nåværende trener er Paul Meulenberg. Wolfgang Windingstad. Wolfgang Windingstad (født 1926) er en tidligere norsk soldat i Waffen-SS som var sovjetisk krigsfange fra 1944 til 1953. Han overlevde kampene ved Kaprolat, der rundt 140 norske soldater mistet livet 25. og 26. juni 1944. Han er hovedpersonen i boka "Glemt soldat" (fra 1983) av motstandsmannen Sigurd Senje. (Hovedpersonen refereres til som «Ulf», i det første opplaget. Windingstad valgte å ikke stå fram med fullt navn, da boka først kom ut, fordi «Nei, det var veldig vanskelig. Den gangen var jeg jo i jobb, og hadde barn på skolen. Det er klart jeg måtte være forsiktig.» Jonas Faraasen Olsen. Jonas Faraasen Olsen (født 23. april 1988) er en norsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den norske klubben Kvik Halden. Faraasen Olsen spiller i angrep og er sønn av tidligere Kvik Halden-målvakt Jan Erik Olsen. Spillerkarriere. Faraasen Olsen begynte sin karriere som fotballspiller hos Berg Idrettslag, men dro siden videre til Kvik Halden. Her fikk han sitt gjennombrudd som seniorspiller i 2005, og i 2006 markerte han seg som spiss med å score 20 mål på nitten kamper i 3. divisjon. I 2007-sesongen spilte han 26 kamper og scorte 24 mål, før han året etter scorte hele 38 mål på kun 23 kamper. Etter høstsesongen 2008 var han på prøvespill hos Hamarkameratene sammen med lagkamerat Sabri Khattab. Han var også på prøvespill hos Hartlepool United FC vinteren 2009, men uten å ende opp med kontrakt hos noen av klubbene. På vårsesongen 2009 scorte han 15 mål på tolv kamper for Kvik Halden, før han i juli 2009 meldte overgang til den nederlandske klubben MVV. Faraasen Olsen scorte sitt første seriemål for klubben i august 2009 i en uavgjortkamp mot SC Cambuur i Eerste divisie. Juni 2011 vendte Faraasen Olsen hjem til Halden og signerte en ny kontrakt for Kvik Halden FK Det ventrale nervesystemet. Det ventrale nervesystemet er en velkjent teori om nervesystemets inndeling. Sammen med teorien om CNS og PNS er dette den mest anerkjente inndelingen av nervesystemet. Det dorsale nervesystemet og det ventrale nervesystemet arbeider i symbiose på grunn av tett kommunikasjon via nervus intercostalis. I motsetning til det dorsale nervesystemet har man post-natalt et fullt differensiert ventralt nervesystem. Dette gjør at barn har følelse på thorax og abdomen, men ikke på dorsal thorax. Derfor merker ikke barn under 8 år sensorisk og olfaktorisk stimuli på dorsal thorax. Etanol påvriker det ventrale nervesytemet slik at man får en oppregulering av parenchymrefleksen i korncellelaget i cerebellum som gjør at man ved stort nok inntak av etanol mister balansen og faller om. Davids Samling. Davids Samling er et kunstmuseum i København som inneholder kunst og kunsthåndverk fra 1700-tallets Europa, dansk gullalder og nyere dansk kunst samt kunst fra den islamske verden fra 600-tallet til 1800-tallet. Museet åpnet i 1948. Den eldre europeiske samlingen er stilt ut i en interiørmessig sammenheng i husets opprinnelige rom fra 1800-tallet. Samlingen av nyere dansk kunst viser verker utført av blant annet Theodor Philipsen, J.F. Willumsen, L.A. Ring og Peter Hansen samt 11 verker av Vilhelm Hammershøi. Den islamske samlingen er den største av sin art i Skandinavia. Samlingen ble grunnlagt av Christian Ludvig David (1878–1960), som selv hadde skaffet grunnstammen i den. Museet holder til i Kronprinsessegade 30–32 overfor Kongens Have. Diguetidae. Diguetidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Haplogynae i gruppen Araneomorphae. Denne familien finnes bare i Amerika. Utseende. Disse edderkoppene har seks øyne som står nesten på linje. Kroppen er avlang, hos slekten "Diguetia" tett kledt med silkeaktige hår, hos "Segestrioides" mindre hårete. Beina er lange. Det bakerste paret med boklunger er tilbakedannet. Levevis. Slekten "Diguetia" lever i tørre områder som ørken og halvørken, der de lever mellom busker og kaktus. De spinner et traktformet nett som er forbundet med et loddrett, 5-8 cm høyt silkerør der edderkoppen bor. Slekten "Segestrioides" er funnet mest under steiner rundt 3000 meter over havet i det sørlige Andes, men det er også kjent én art fra Brasil. Utbredelse. Familien er utbredt fra det sørlige USA sør til Chile. Ross 154. Ross 154 (V1216 Sgr) er en rød dvergstjerne omtrent 3,0 pc eller 9,68 lysår fra Solen. Den er den nærmeste stjernen i det sørlige stjernebildet Skytten og en av de som ligger nærmest solen. Den nærmeste nabo er Barnards stjerne som ligger 1.66 pc (5.41 lysår) unna. Musica. «Musica» er et norsk platemerke. Det ble etablert i 1945 av Nera A/S. Fra 1956 møtte den konkurranse fra RCA-etiketten. Etter at Nera A/S la ned sin grammofonvirksomhet i 1973, ble Musica overtatt av A/S Disco og senere av Grammofon A/S Electra. Blant de artistene som har spilt inn plater på Musica-etiketten kan en nevne Jens Book-Jenssen, Nora Brockstedt, Kurt Foss og Reidar Bøe samt The Monn Keys. Plectreuridae. Plectreuridae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Haplogynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Forholdsvis store, langbeinte, mørke edderkopper. I motsetning til de fleste andre Haplogynae har de åtte øyne. De kan minne om medlemmene i familien Filistatidae, men kan kjennes på at leggene (det tredje leddet innenfra) på beina er tydelig krumme. Artene i slekten "Plectreurys" er gjerne helmørke, mens "Kibramoa"-artene gjerne har rødlig forkropp. Levevis. Disse edderkoppene lager uryddige spinn under steiner og nedfalne kaktus i tørre områder, også i mursprekker og lignende. De bygger ikke fangstnett, men jager aktivt etter bytte om natta. Hannene i slekten "Plectreurys" har noen haker på frambeina som formodentlig brukes til å holde hunnen fast med under parringen. Utbredelse. Familien har i dag en meget begrenset utbredelse i de tørre områdene i USA og Mexico, og på Cuba. Det er imidlertid kjent fossiler fra Europa og Kina, så den må ha vært videre utbredt før. Lodowick Carlell. Lodowick Carlell (1602–1675), også stavet "Carliell" eller "Carlile", var en engelsk dramatiker på 1600-tallet som var aktiv fra den karolinske tiden og til restaurasjonen. Hoffmann. Carlells bakgrunn var skotsk som sønn av Herbert Carlell av Bridekirk i Dumfriesshire, den tredje av fire brødre. Han hadde ikke universitetsbakgrunn, men gjorde oversettelser fra både fransk som spansk i løpet av sin tid. Han hadde antagelig uformell utdannelse som hoffmann fra han var 15 år. Carlell giftet seg med en Joan Palmer den 11. juli 1626 og fikk to barn, John og Penelope. Sistnevnte ble gift med John Fisher, en advokat fra Middle Temple. Carlell var hoffmann og kongelig embetsmann; han hadde posisjon som "Gentleman of the Bows" for kong Karl I, og "Groom to the King" og ved dronningens kammer. Han var også vokter av Great Forest ved Richmond Park. I den siste posisjonen assisterte han kongen på hans hyppige jaktturer, og gjennom 1630-tallet bodde han i hytten ved dådyrparken ved Richmond. I den samme perioden fullførte han det meste av sitt dramatiske forfatterskap – og hans skuespill er kjent for sine skogsscener. Interessant nok opprettholdt han sin posisjon ved Richmond Park gjennom hele den engelske borgerkrigen, helt fram til 1649. I denne perioden kan han ha fungert i en form for hemmelig agent for rojalistenes sak; det er spekulert i at han holdt Lucy Hay, grevinne av Carlisle, skjult i løpet av denne tiden. I løpet av det engelske "interregnum", den parlamentariske perioden under Cromwell, er det antatt at han fortsatt forble vokter av både Richmond Park og St. James's Park. Dramatiker. Carlell begynte sin dramatiske karriere i løpet av slutten av 1620-tallet. Hans første skuespill ble framført av King's Men og Queen Henrietta's Men. Thomas Dekker dedikerte hans "Match Me in London" til Carlell i 1631. De skuespill som er bevart (i henhold til utgivelsesdato) er: "The Deserving Favourite" (1629), "Arviragus and Philicia", del 1 og 2 (1639), "The Passionate Lovers", del 1 og 2 (1655), "The Fool Would be a Favorite, or The Discreet Lover" (1657), "Osmond the Great Turk, or The Noble Servant" (også 1657), og "Heraclius, Emperor of the East" (1664), sistnevnte var en oversettelse av et stykke som Pierre Corneille skrev i 1647. En del kritikere har bedømt hans skuespill som betydningsfulle for utviklingen av det seriøse drama på 1600-tallet, fra John Fletcher og andres tragedie og tragikomedie til «det heroiske drama» under restaurasjonen. I denne vurderingen er Carlell «en av de viktigste mellomledd mellom Beaumont og Fletcher, og Dryden og Settle». Senere år. Carlell fortsatte i den kongelige tjeneste inn i restaurasjonen. Den 6. juni 1664 ble en bemyndigelse utstedt for å betale ham £150, tre års tilbakebetaling som vokter av Hans majestets hus og gangveg ved Petersham i Richmond Park. Carlell ble gravlagt den 21. august 1675 i Church of St.-Martin-in-the-Fields i Petersham i Middlesex. Russisk steppeskilpadde. Russisk steppeskilpadde, også kalt russisk landskilpadde ("Testudo horsfieldii") er en skilpaddeart. Fargen er lysebrun og svart/mørkebrun. Denne arten er glad i løvetannblader og spesielt den gule blomsten. Dyrene er rolige og sosiale, og biter sjeldent mennesker og er derfor populær som kjæledegge. Hannen har lengre hale enn hunnen, og er den enkleste måte å se forskjell på disse. I tillegg blir hunnen noe større og skjellene på skallet er tydeligere. Skilpadden kan bli opptil 50 år, og 20 cm lang. Veksten avtar ved alderen. Liste over kardinaler utnevnt av Sixtus IV. Liste over kardinaler utnevnt av Sixtus IV er en liste over de 34 kardinalene pave Sixtus IV utnevnte under åtte konsistorium i perioden fra 16. desember 1471 til 17. mars 1484. Kilde. Sixtus 04 Ludvig Brandstrup. Ludvig Brandstrup (født 16. august 1861 i Tranekær, død 13. mai 1935 i København var en dansk billedhugger. I 1884 begynte Brandstrup å arbeide i Vilhelm Bissens atelier, noe som skulle prege hans kunstneriske uttrykk. Han ble sterkt preget av tradisjonen fra klassisismen etter Bertel Thorvaldsen og av naturalismen. Brandstrup begynte sine studier ved Kunstakademiet året etter. Under studietiden var han samtidig i Bissens atelier og lærte å hugge i marmor. Han var med på restaureringen av Bissens Ceresfrise og Thorvaldsens Alexanderfrise. Wolf 359. Wolf 359 er en liten, svak rød dvergstjerne (klasse M) som ligger rundt 7,8 lysår fra jorden i stjernebildet Løven, nær ekliptikken. Den er en svak størrelsesklasse 13,5 og kan kun sees ved hjelp av et stort teleskop. Wolf 359 er en av de nærmeste stjernene til solsystemet; kun Alfa Centauri-systemet og Barnards stjerne er kjent å være nærmere. Teach First Norway. Teach First Norway, (TFN), er et samarbeidsprosjekt mellom Utdanningsetaten i Oslo kommune, Institutt for lærerutdanning ved Universitetet i Oslo, Statoil og Teach First UK. Hensikten med prosjektet er å rekruttere lærere til skolen og ledere til næringslivet gjennom et toårig lederutviklingsprogram. Kandidatene som tas opp i prosjektet skal arbeide fulltid ved en belastet skole i Oslo Øst samtidig som de gjennomfører en formell lærerkvalifisering og tar kurs i administrasjon og ledelse i Statoils regi. Kandidatene i prosjektet har bakgrunn i realfag og underviser primært i fagene matematikk og naturfag. I opphavslandet Storbritannia har Teach First blitt et av de mest attraktive alternativene for nyutdannede jobbsøkere. Erfaring fra Storbritannia viser også at flertallet av kandidatene blir værende i skoleverket etter endt prosjektperiode. Telemidae. Telemidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Haplogynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Små (opptil 2 mm), brune edderkopper, kroppen har oftest et blålig skimmer. De har seks øyne, bakkroppen er noe avlang. Levevis. Artene lever stort sett under bakkenivå på fuktige steder, som under steiner og mellom løvstrø. Utbredelse. Familien er spredt over store deler av verden, men forekomsten ser ut til å være ganske flekkvis. Det er kjent én art fra Sør-Europa. Det er mulig at familiens spredte utbredelse ikke er reell, men skyldes at artene er så små og fører et så skjult levevis at de sjelden blir oppdaget. Systematisk inndeling. Det er beskrevet en del nye arter i 2008-2009, særlig fra Kina. Lalande 21185. Lalande 21185, eller "LAL 21185", er en rød dvergstjerne i stjernebildet Store bjørn. Selv om denne stjernen er relativt nær, den er kun størrelsesklasse 7 i synlig lys og er derfor ikke mulig å se med det blotte øyet. Stjernen er imidlertid synlig ved hjelp av et lite teleskop. Stjernen ligger omtrent 8,3 lysår unna og er det ferde nærmeste stjernesystemet til Solen; kun Alfa Centauri-systemet, Barnards stjerne og Wolf 359 er kjent å være nærmere. På grunn av sin nærhet er den et hyppig objekt for astronomiske undersøkelser og annen forskning, og er derfor også kjent under mange andre betegnelser. Forskningsartikler bruker vanligvis betegnelser som "BD+36 2147", "Gliese 411" og "HD 95735" når de refererer til denne stjernen. Om cirka år vil Lalande 21185 være på sitt nærmeste mot Solen, i en avstand av rundt 1,43 pc. Enkle kinematiske beregninger viser at, blant de for øyeblikket kjente stjernene, vil kun Proxima og Alfa Centauri være nærmere Solen på det tidspunktet. Norske musikklæreres landsforbund. Norske musikklæreres landsforbund (NMLL) er et landsforbund for norske musikklærere, etablert i 1914. Det har vært lagt ned mye arbeid fra NMLLs side i forbindelse med etableringen av musikkutdannelsesvirksomheten i Norge. Inntil 1972 var alle musikere som tok eksamen i NMLL automatisk medlem av NMLL. Etter at NMLL sluttet å være utdannelsesinstitusjon har medlemstallet gått kraftig tilbake. Foreningens organ «Norsk Musikktidsskrift» var også eneste fagblad, som hadde som mål å bringe fagartikler, konsertanmeldelser og nyheter fra lokallagene. NMLL har ikke klart å konkurrere med de store organisasjonene som har statstøtte til den type virksomheten. Hovedtrekkene ved NMLL som organisasjon er forøvrig ikke endret. NMLL er i dag en interesseorganisasjon som vektlegger etterutdanning, kursvirksomhet, enten i egen regi eller sammen med lokallag. NMLL har kunnet tilby kurs med bla Soon Mi Chung, Liv Glaser, Håvard Gimse, Håkan Hagegård, Sigurd Slåttebrekk, Malcolm Bilson og Tommy Sørbø. Gjennom lokallagene tilbys arrangementer rettet mot elever/lærere.(Elevkonserter, master class og lignende) Diplom. NMLL har egne diplomprøver på forskjellige nivåer for piano og sang. Repertoarlistene er utarbeidet på bakgrunn av eksisterende kriterier i de forskjellige lokallagene. Mesterskap. NMLL har siden 1968 arrangert Ungdommens Pianomesterskap, og fra 1988 alternerte denne konkurransen annet hvert år med Ungdommens Sang- og Strykemesterskap. Siden 2003 er gjennomføringen av mesterskapet et samarbeidsprosjekt med Norsk Kulturskoleråd. Hovedtyngden av NMLLs arbeid er fremdeles knyttet til dette arrangementet som nå går under navnet Ungdommens Musikkmesterskap. Deltagerne kan være til og med 22 år gamle. Ungdommens Musikkmesterskap er et tilbud til piano, blås, slagverk det ene året, og sang, stryk, gitar det neste året. Duo og ensemble er tilbud hvert år. Flere av mesterskapets vinnere er senere blitt anerkjente musikere. EMCYmedlemskap. NMLL er gjennom Ungdommens Musikkmesterskap medlem i Europeian Union of Music Competition for Youth, Emcy. Dette er en paraplyorganisasjon for tilsvarende konkurranser og arrangementer i Europa. Gjennom denne organisasjonen får vi stadig tilbud om å sende unge talenter til forskjellige arrangementer i regi av Emcy-medlemmer. NMLL har i dag lokallag i Buskerud, Østfold, Oslo, Agder og Bergen. John Magnar Bernes. John Magnar Bernes, også kjent som Hungry John, (født 10. mai 1951) er en norsk musiker og munnspiller. Han er mest kjent som medlem og grunnlegger av bluesbandet Bergen Blues Band, som ble oppløst i 1985. Etter at bandet var oppløst dannet han bandet Hungry John and the Blue Shadows, som fremdeles eksisterer. I 2010 gjenforente han Bergen Blues Band og ga ut en ny plate med bandets beste låter. En gang på 60-tallet kom John Magnar over noen bluesplater. Han begynte å spille munnspill til plater av Muddy Waters, Sonny Boy Williamson, Little Walter, Sonny Terry, Paul Butterfield, John Mayall m.fl. Han største inspirasjon var, og er fremdeles, Muddy Waters. Hans første band het Green Onions og ble startet i 1966. De spilte soul og blues. I 1968 var John Magnar med å starte Alfonso Band. Blues var nå mer akseptert som danse/konsertmusikk. De hadde mange jobber, men med en stadig utskifting i besetningen. Fra 1970 var John Magnar i lange perioder i London. Han jobbet som gatemusikant og var også på mange festivaler og klubber. Han så og hørte det meste som spilte live i England på den tiden. Han levde på «loffen» og fikk slik tilnavnet «Hungry John». 1975 startet John Magnar Bergen Blues Band sammen med Per Jørgensen (gitar), Edvard Askeland (bass), Kåre Sandvik (piano) og Willy Korneliussen (tr). Han spilte bass i Alfonso Band, men da de fikk med Edvard, som var byens beste bassist, solgte han bassen. De andre i bandet gikk også for å være «de beste» på sine instrumenter i byen, så bandet fikk en god start. En av styrkene var at de presenterte egenkomponert stoff. John Magnar har gjennom tidene laget et hundretalls låter. Bandet ga ut tre LP-er: "Bergen Blues Band" (1980), "Another Blues" (1981) og "Blues Hit Me" (1983). Da de ga ut den første LP havnet de rett på hitlistene. Den gangen var det noe som het Europatoppen, og bandet var inne på femteplass der. Den kanskje beste låten, «Jump 'n Shout 'n Dance», var nummer en i Irland. De tre LP-ene solgte til sammen over 60 000 eksemplar. BBB turnerte hele Skandinavia. Låtene var spillt på radio både i USA og Australia. John Magnar startet Hungry John and The Blue Shadows i 1985. Kunståret 1930. Kunståret 1930 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1930. Priser. a> verk "Arithmetic Composition" ble malt 1930. Dødsfall. Ilja Jefimovitsj Repin - selvportrett Liste over kardinaler utnevnt av Sixtus V. Liste over kardinaler utnevnt av Sixtus V er en liste over de 33 kardinalene pave Sixtus V utnevnte under åtte konsistorium i perioden fra 13. mai 1585 til 20. desember 1589. Kilde. Sixtus 05 Luyten 726-B. Luyten 726-8 (også kjent som Gliese 65 og UV Ceti) er et dobbeltstjerne-system som er en av jordens nærmeste naboer, og som ligger i stjernebildet Hvalfisken cirka 8,7 lysår fra jorden. Jostein Janøy. Jostein Janøy (født 7. juni 1946 i Skien) er en norsk lærer, forfatter og legpredikant. Bibliografi. Forstander i Betel, Seljord (1984 – 86) Forstander i Tabernaklet, Skien (1987 – 1990) Lærer ved Kollmyr Skole i Skien (fra 1993 –) Rektor ved Tomasskolen i Trondheim fra 2000-2002 Liechtenstein under Sommer-OL 1992. Liechtenstein under Sommer-OL 1992. Sju sportsutøvere, fire menn og tre kvinner fra Liechtenstein deltok i fire sporter, judo, skyting, sykling, og friidrett under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var ellevte gangen Liechtenstein deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Galaktisk sentrum. Et galaktisk sentrum er rotasjonssenteret til en galakse. I Melkeveien ligger det i en avstand på 8,33 ± 0,35 KPC (~ ± lysår) fra jorden, i retning av stjernebildene Skytten, Slangebæreren og Skorpionen, hvor Melkeveien fremstår som lysest. Det antas at det er et supermassivt sort hull i Melkeveiens sentrum. Litauen under Sommer-OL 1992. Litauen under Sommer-OL 1992. Førtisju sportsutøvere, trettiseks menn og elleve kvinner fra Litauen deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var tredje gangen Litauen var med i et sommer-OL, forrige gang de deltok som egen nasjon var under sommer-OL 1928 i Amsterdam. De kom på delt 34. plass med en gull- og en bronsemedalje, dette var nasjonens første medaljer i et sommer-OL. Svømmeren Raimundas Mažuolis var Litauens flaggbærer under åpningsseremonien. Luxembourg under Sommer-OL 1992. Luxembourg under Sommer-OL 1992. Seks sportsutøvere fra Luxembourg deltok i fem sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var attende gangen Luxembourg var med i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Malawi under Sommer-OL 1992. Malawi under Sommer-OL 1992. Fire sportsutøvere, tre menn og en kvinne fra Malawi deltok i friidrett under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var fjerde gangen Malawi deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Madagaskar under Sommer-OL 1992. Madagaskar under Sommer-OL 1992. Tretten sportsutøvere fra Madagaskar deltok i seks sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var sjette gangen Madagaskar deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Malaysia under Sommer-OL 1992. Malaysia under Sommer-OL 1992. Tjueseks sportsutøvere fra Malaysia deltok i seks sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De kom på delt 54. plass med en bronsemedalje. Kolbeinsvik skule. Kolbeinsvik skule er en offentlig grunnskole i Austevoll kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Maldivene under Sommer-OL 1992. Maldivene under Sommer-OL 1992. Sju sportsutøvere fra Maldivene deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var andre gangen Maldivene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Møkster skule. Møkster skule er en offentlig grunnskole i Austevoll kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Simon Mensing. Simon Ross Mensing (født 27. juni 1982 i Wolfenbüttel, Niedersachsen, Vest-Tyskland) er en engelsk fotballspiller som for tiden spiller for den skotske klubben Hamilton Academical. Storebø skule. Storebø skule er en offentlig grunnskole i Austevoll kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Mali under Sommer-OL 1992. Mali under Sommer-OL 1992. Fem sportsutøvere fra Mali deltok i to sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var sjuende gangen som Mali deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Malta under Sommer-OL 1992. Malta under Sommer-OL 1992. Seks sportsutøvere, tre menn og tre kvinner fra Malta deltok i fire sporter, skyting, judo, friidrett og seiling under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var tiende gangen som Malta deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Vinnes skule (Austevoll). Vinnes skule var en offentlig grunnskole i Austevoll kommune i Hordaland. Den ble nedlagt høsten 2009, og alle elevene ble overflyttet til Selbjørn skule. Skolen tok imot elever fra 1. til 7. trinn. Selbjørn skule. Selbjørn skule er en offentlig grunnskole på Bekkjarvik i Austevoll kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Trolandshamar skule. Trolandshamar skule er en offentlig grunnskole i Austevoll kommune i Hordaland. Skolen ligger på øya Hundvåkøy og tar imot elever fra 1. til 7. trinn. Austevoll ungdomsskule. Austevoll ungdomsskule er en offentlig grunnskole i Austevoll kommune i Hordaland. Skolen tar imot elever fra 8. til 10. trinn. Marokko under Sommer-OL 1992. Marokko under Sommer-OL 1992. 49 sportsutøvere, 47 menn og to kvinner fra Marokko deltok i sju sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var åttende gangen Marokko deltok i et OL. De kom på 31. plass med en gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Mauritania under Sommer-OL 1992. Mauritania under Sommer-OL 1992. Seks sportsutøvere fra Mauritania deltok i friidrett under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var tredje gangen som Mauritania deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Mauritius under Sommer-OL 1992. Mauritius under Sommer-OL 1992. Tretten sportsutøvere, seks menn og sju kvinner fra Mauritius deltok i fire sporter, badminton, friidrett, seiling og svømming under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var tredje gangen som Mauritius deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Protoplanetarisk skive. a>, et vanlig foreteelse for disse fenomenene. En kunstners bilde av en protoplanetarisk skive. En protoplanetarisk skive er en roterende skive med tett gass som omgir en svært ung stjerne, en T Tauri-stjerne eller en Be-stjerne. Den protoplanetare skiven kan anses å være en akkresjonsskive ettersom materie kan falle ned fra de indre delene av skiven til stjernens overflate. Den prosessen bør imidlertid ikke blandes sammen med akkresjonsprosessen som antas å danne selve planetene. Protoplanetare skiver rundt T Tauri-stjerner skiller seg fra skivene som omgir den dominerende stjernen i dobbeltstjerne-systemet gjennom størrelse og temperatur. Protoplanetare skiveer har radier opp mot  AU, og er forholdsvis kalde; bare dens innerste deler når temperaturer over  K. De er ofte assosiert med såkalte Herbig-Haro-objekt og lignende fenomener. Protostjerner dannes normalt av molekylskyer som hovedsakelig består av molekylært hydrogen. Når en del av en molekylsky når en kritisk størrelse, masse eller densitet, begynner den å kollapse av sin egen gravitasjon Når den kollapsede skyen, blir tettere begynner de tilfeldige bevegelsene som fantes hos molekylene i skyen å jevne seg ut og gå i retning av stjernetåkens nettovinkelmoment. Bevegelsesmengdemomentet forårsaker en stadig raskere rotasjon, ettersom tåken blir mindre. Denne rotasjonen får skyen til å flate seg ut, akkurat som når en pizzabaker flater ut deigen gjennom å rotere den i luften, og får formen til en skive. Den opprinnelige kollapsen tar omtrent  år. Eter denne tiden når stjernen et overflatetemperatur som ligner en hovedseriestjerne og blir synlig. Den er nå en T Tauri-stjerne. Akkresjon av gass på stjerne fortsetter ytterligere i cirka 10 millioner år til skiven forsvinner. De eldste protoplanetare skivene som har blitt oppdaget er 25 millioner år gamle. Mexico under Sommer-OL 1992. Mexico under Sommer-OL 1992. 102 sportsutøvere, syttiseks menn og tjueseks kvinner fra Mexico deltok i atten sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Mexico kom på delt 49. plass med en sølvmedalje. Stuperen Jesús Mena var Mexicos flaggbærer under åpningsseremonien. Doswell kraftverk. Doswell kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Virginia i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 834 MW, fordelt på 2 blokker på tilsammen 663 MW, og én 171 MW-blokk. Operatør er FPL Energy. Utstyret er hovedsakelig levert av ABB, Mitsubishi og Siemens. Anlegget ble bygget ut i årene 1985–1992, og utvidet i 2001. Brenselkilden er naturgass og råolje. Commonwealth Chesapeake kraftverk. Commonwealth Chesapeake kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Virginia i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 270 MW, fordelt på 6 blokker med gassturbiner. Operatør er Tenaska Power. Utstyret er hovedsakelig levert av General Electric og Brown & Root. Anlegget ble bygget ut i årene 1998–2001. Brenselkilden er naturgass og råolje. Gordonsville kraftverk. Gordonsville kraftverk er et varmekraftverk i Louisa County, delstaten Virginia i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 300 MW, fordelt på 2 like store blokker med 4 gassturbiner og kogenerasjon. Operatør er Dominion Energy og Virginia Electric & Power Co. Utstyret er hovedsakelig levert av General Electric og Ebasco. Anlegget ble bygget ut i årene 1990–1993. Brenselkilden er naturgass og råolje. Monaco under Sommer-OL 1992. Monaco under Sommer-OL 1992. To mannlige sportsutøvere fra Monaco deltok i to sporter, skyting og svømming under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Hopewell kraftverk. Hopewell kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Virginia i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 365 MW, fordelt på 5 blokker med gassturbiner og kogenerasjon. Operatør er GDF Suez. Utstyret er hovedsakelig levert av ABB og Nooter. Anlegget ble bygget ut i årene 1985–1990. Brenselkilden er naturgass og råolje. Mosambik under Sommer-OL 1992. Mosambik under Sommer-OL 1992. Seks sportsutøvere fra Mosambik deltok i to sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var fjerde gangen som Mosambik deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Tenaska Virginia kraftverk. Tenaska Virginia kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Virginia i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 885 MW, fordelt på 3+1 turbiner med kogenerasjon. Operatør er Tenaska Energy. Utstyret er hovedsakelig levert av General Electric og Deltak. Anlegget ble bygget ut i årene 2000–2004. Brenselkilden er naturgass og råolje. Wolf Hills gasskraftverk. Wolf Hills gasskraftverk er et varmekraftverk i delstaten Virginia i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 250 MW, fordelt på 5 blokker med kogenerasjon. Operatør er Tenaska Energy. Utstyret er hovedsakelig levert av Pratt & Whitney. Anlegget ble bygget ut i årene 1995–2001. Brenselkilden er naturgass. Burma under Sommer-OL 1992. Burma under Sommer-OL 1992. Fire sportsutøvere fra Myanmar deltok i to sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Nepal under Sommer-OL 1992. Nepal under Sommer-OL 1992. To sportsutøvere fra Nepal deltok i to sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var sjuende gangen som Nepal deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Fossestuen. NTNU UBFossestuen i 1926Fossestuen er en tidligere restaurant på vestsiden av Nidelva ved Nedre Leirfoss i Trondheim. Fossestuen ble oppført i 1892 etter at veien frem til fossen ble anlagt i juli samme år. Fossestuen var på grunn av sin beliggenhet til fossen et yndet utfartssted for Trondheims befolkning, og det var også et fast innslag for omvisning av besøkende turister i byen. Med oppføring av broen over Nedre Leirfoss i 1909 ble det mulig å ta rundturer rundt fossene, noe som ble populært blant turister som anløp byen med turistskip i 1920-årene. Hovedbygningen var opprinnelig oppført i dragestil med veranda, spisestue, to peisestuer og flere værelser. Dette bygget ble sterkt skadet av brann i 1930, men ble bygget opp igjen med et funksjonalistisk preg. I 1960 ble Fossestuen solgt til en privat aktør, som i en tid fremover drev stedet som et pleie- og rekonvalesenthjem. Etter dette ble bygget overtatt av Trondheim kommune, som benyttet Fossestuen som flyktningemottak, før stedet ble benyttet som studenthjem. Fra 2007 kom bygningen igjen på private hender og ble ombygget til leiligheter. De nederlandske Antillene under Sommer-OL 1992. De nederlandske Antillene under Sommer-OL 1992. Fire sportsutøvere, tre menn og en kvinne fra De nederlandske Antillene deltok i tre sporter, friidrett, skyting og seiling under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var niende gangen som De nederlandske Antillene deltok i et OL. De vant ikke noen medaljer. Aksel Hansen. Aksel Christian Henrik Hansen (født 2. september 1853, død 3. mai 1933) var en dansk billedhugger. Hansen var født i Odense hvor faren arbeidet som snekkermester og stenhugger. Han gikk i lære hos faren før han flyttet til København og utdannet seg ved Kunstakademiet. Hansen utførte en rekke offentlige oppgaver, blant annet rytterstatuen av Christian IX som står oppstlt i Kongens Have i Odense. Ennis gasskraftverk. Ennis gasskraftverk er et varmekraftverk i Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 343 MW, fordelt på 1 blokk. Operatør er energiselskapet UDF Suez. Utstyret er vesentlig levert av Parsons og Nooter. Kraftverket ble utbygd omkring årene 2000–2004. Brenselkilden er naturgass. Decordova gasskraftverk. Decordova gasskraftverk er et varmekraftverk i Texas i det sørlige USA som inngår i energikomplekset Decordova kraftverk med samlet effekt på 1.138 MW. Det opprinnelige Decordova gasskraftverk hadde fram til 2009 en installert produksjonskapasitet på 800 MW fordelt på 1 blokk fra 1975, men denne ble nedlagt midlertidig i 2009. Det er derimot utbygd et kraftvarmeverk – "Decordova 2" – med effekt 360 MW, fordelt på 4 like store blokker, i tilknytning til det gamle Decordova gasskraftverk. Operatør er energiselskapet TXU Energy. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Det nye kraftverket ble utbygd i årene 1985–1990. Brenselkilden er naturgass. Freestone gasskraftverk. Freestone gasskraftverk er et varmekraftverk i Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1 000 MW, fordelt på 2 like store blokker med kogenerasjon. Operatør er energiselskapet Calpine Corp. Utstyret er vesentlig levert av General Electric og Nooter. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1995–2000. Brenselkilden er naturgass. Johnson County gasskraftverk. Johnson County gasskraftverk er et varmekraftverk i Johnson County, Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 268 MW, fordelt på 2+1 turbiner med kogenerasjon. Operatør er energiselskapet NAES Corp, og Brazos Electric Power Corp. Utstyret er vesentlig levert av Deltak m.fl. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1990–1996, og ombygd i 2006. Brenselkilden er naturgass. Midlothian gasskraftverk. Midlothian gasskraftverk er et varmekraftverk i Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.650 MW, fordelt på 6 like store blokker med kogenerasjon. Operatør er energiselskapet American National Power. Utstyret er vesentlig levert av Alstom. Kraftverket ble utbygd omkring årene 2000–2002. Brenselkilden er naturgass. John Ford (dramatiker). John Ford (døpt17. april 1586 – død ca 1640?) var en engelsk dramatiker og poet under jakobinske og karolinske tiden. Liv og karriere. Ford ble født i Ilsington i Devon i 1586. Han dro til London for å studere, men det er få detaljer om ham. 16 år gammel kom han inn på Exeter College ved University of Oxford den 26. mars 1601. Da han begynte å studere var Exeter et prestisjetungt lærested for lov og rett, men også et senter for litterær og dramatisk aktivitet, Middle Temple. Det er uklart om Ford i det hele tatt studerte jus, eller om han kun var "gentlemen", en pensjonær ved skolen som fulgte de aktivitetene som interesserte ham, et vanlig arrangement ved den tiden. Et framtredende juniormedlem i 1601 var dramatikeren John Marston. Våren 1606 ble Ford utvist fra Middle Temple på grunn av finansielle problemer. Det samme året skrev Ford sitt første verk som ble trykt. Verkene "Fame's Memorial" og "Honour Triumphant" fulgt kort tid etter og begge er åpenbare ansøkninger for en "patron": "Fame's Memorial" er en elegi på 1169 linjer om den nylig avdøde Charles Blount, 1. jarl av Devonshire, mens Honour Triumphant er en pamflett i prosa, en verbal fantasi skrevet i sammenheng med at en ridderturnering var planlagt for sommeren 1606 i anledningen besøket til kong Christian Kvart av Danmark. Det er ukjent om disse i det hele tatt skaffet Ford inntekter, men i juni 1608 hadde han uansett nok penger til at han atter kom inn ved Middle Temple. Før hans karriere som dramatiker begynte skrev Ford andre ikke-dramatiske litterære verker, den lange religiøse diktet "Christ's Bloody Sweat" (1613), og essay i prosa utgitt som pamfletter, "The Golden Mean" (1613) og "A Line of Life" (1620). Etter 1620 begynte han aktivt å skrive for teateret, for i samarbeid med mer erfarne dramatikere, hovedsakelig Thomas Dekker, men også John Webster og William Rowley, og først senere på 1620-tallet skrev han på egen hånd. Ford er mest kjent for tragedien "'Tis Pity She's a Whore" (1633), en familiedrama med handling om incest. Stykkets tittel har ofte blitt endret i nye produksjoner, tidvis referert til som ganske enkelt "Giovanni and Annabella", stykket hovedfigurer, bror og søster i blodskam. På 1800-tallet ble stykket blygt kalt for "The Brother and Sister". Sjokkerende som stykket enn er i sin handling er det fortsatt anerkjent som et klassisk stykke engelsk drama. Ford var en betydelig dramatikeren i løpet av regimet til kong Karl I av England. Hans skuespill handlet om konflikter mellom den enkeltes begjær og samvittighet, og om lover og moral i samfunnet som helhet. Ford hadde en sterk interesse for unormal psykologi som ble uttrykt i hans drama. Hans stykker viser ofte påvirkning fra Robert Burtons "The Anatomy of Melancholy". Mens bortimot ingenting er kjent om Fords personlige liv antyder en referanse at Fords interesse i melankoli kan ha vært mer kun intellektuelt. Boken "Choice Drollery" (1656) forsikrer at John Fords verker. Som typisk for dramatikere fra før restaurasjonen har et betydelig andel av hva Ford skrev ikke blitt bevart for ettertiden. Tapte teaterstykker av Ford er blant annet "The Royal Combat" og "Beauty in a Trance", foruten flere andre samarbeidsprosjekter med Dekker: "The London Merchant", "The Bristol Merchant", "The Fairy Knight", og "Keep the Widow Waking", det siste sammen med William Rowley og John Webster. Det er også mulige eller tvilsomme tilskrivelser: "The Laws of Candy", et stykke som er generelt tilskrevet Fletcher, men som kan inneholde mye av hva som er kommet fra Fords penn. Forskerne har også betraktet "The Welsh Ambassador" og "The Fair Maid of the Inn" som muligens delvis gjort av Ford. Litteraturforskeren Alfred Harbage argumenterte i 1940 at sir Robert Howards stykke "The Great Favourite, or The Duke of Lerma" er en tilpasning av et ellers tapt stykke av Ford. Harbage merket seg at mange tidligere forskere har bedømt stykket som mistenkelig bra, kanskje av for god kvalitet for å være skrevet av Howard; og Harbage har pekt på en rekke likheter mellom dette stykket og Fords øvrige verker. Saken hviler dog utelukkende på interne bevis og til en viss grad på subjektive vurderinger. Mustang Station gasskraftverk. Mustang Station gasskraftverk er et varmekraftverk i Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 490 MW, fordelt på 2+1 turbiner med kogenerasjon. Operatør er energiselskapet NAES Corp. Utstyret er vesentlig levert av General Electric og ABB. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1995–1999. Brenselkilden er naturgass. New Zealand under Sommer-OL 1992. New Zealand under Sommer-OL 1992. 134 sportsutøvere fra New Zealand deltok i sytten sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. New Zealand kom 28. plass med en gull-, fire sølv- og fem bronsemedaljer. Rytteren Mark Todd var New Zealands flaggbærer under åpningsseremonien. Odessa gasskraftverk. Odessa gasskraftverk er et varmekraftverk i Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1 000 MW, fordelt på 2 like store blokker med kogenerasjon. Operatør er energiselskapet PSEG Texas. Utstyret er vesentlig levert av General Electric og Fluor Daniel. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1995–2001. Brenselkilden er naturgass. Paris gasskraftverk. Paris gasskraftverk er navnet på et varmekraftverk i USA. Det ligger i Texas i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 250 MW, fordelt på 2+1 gassturbiner med kogenerasjon. Operatør er energiselskapet Direct Energy. Utstyret er vesentlig levert av General Electric og Deltak. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1985–1989. Brenselkilden er naturgass. "Anlegget må ikke forveksles med Paris kraftverk i Wisconsin." Quail Run gasskraftverk. Quail Run gasskraftverk er et varmekraftverk i Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 550 MW, med 2 enheter à 275 MW hver, med 2+1 gassturbiner med kogenerasjon. Operatør var tidligere energiselskapet Navasota Energy Partners, men det er nå overtatt av Constellation Energy Group. Utstyret er vesentlig levert av General Electric og PB Power. Kraftverket ble utbygd omkring årene 2000–2007. Brenselkilden er naturgass. Sweetwater gasskraftverk. Sweetwater gasskraftverk er et varmekraftverk i Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 245 MW, fordelt på 2+1 gassturbiner med kogenerasjon. Operatør er energiselskapet TXU Power. Utstyret er vesentlig levert av General Electric og Ebasco. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1985–1989. Brenselkilden er naturgass. Tenaska Gateway kraftverk. Tenaska Gateway kraftverk er et varmekraftverk i Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 845 MW, fordelt på 3+1 gassturbiner med kogenerasjon. Operatør er energiselskapet Tenaska Energy. Utstyret er vesentlig levert av General Electric og Black & Veatch. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1995–2001. Brenselkilden er naturgass og råolje. Wise County gasskraftverk. Wise County gasskraftverk er et varmekraftverk i Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 746 MW, fordelt på 2+1 gassturbiner med kogenerasjon. Operatør er energiselskapet GDF Suez. Utstyret er vesentlig levert av General Electric og Nooter. Kraftverket ble utbygd omkring årene 2000–2004. Brenselkilden er naturgass. Wolf Hollow kraftverk. Wolf Hollow kraftverk er et varmekraftverk i Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 730 MW, fordelt på 2+1 gassturbiner med kogenerasjon. Operatør er energiselskapet NAES Corp. Utstyret er vesentlig levert av MHI og Deltak. Kraftverket ble utbygd omkring årene 2000–2003. Brenselkilden er naturgass og råolje. Song Jiang. Song Jiang (kinesisk: 宋江) var en røverhøvding som opererte i 1100-årene i Song-dynastiet. Han stammet fra fylket Yuncheng og hans bande var aktiv i provinsene Shandong og Henan. Kunståret 1940. Kunståret 1940 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1940. Henrik Berg Larsen. Henrik Berg Larsen (født 1983) er en norsk skuespiller. Han er utdannet ved Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) og Norsk Skuespillerinstitutt (NSKI). Han har vært fast skuespiller i Teater Glimt siden oppstarten i 2004. Han har også vært tilknyttet improvisasjonsgruppen 16:9, som vant NM sølv i Teatersport, 2009. Henrik Berg Larsen har vært med i produksjoner som Ibsensafari, Siljanspelet og Rotte på loftet. Han har også vært medvirkende i diverse kortfilmer, reklame og informasjonsfilmer, samt spillefilmen Xombies-3D. Namibia under Sommer-OL 1992. Namibia under Sommer-OL 1992. Seks sportsutøvere, fem menn og en kvinne fra Namibia deltok i tre sporter, friidrett, boxing og svømming under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var første gangen som Namibia deltok i et sommer-OL. De kom på 41. plass med to sølvmedaljer. Phreaking. Phreaking er et slanguttrykk brukt for å beskrive aktiviteten til en subkultur av mennesker som studerer, eksperimenterer med, eller utforsker telekommunikasjonssystemer, for eksempel utstyr og systemer knyttet til offentlig telenett. Ettersom telenett har blitt datastyrt, har phreaking blitt nært knyttet til hacking. Mongolia under Sommer-OL 1988. Mongolia under Sommer-OL 1988. Tjueåtte sportsutøvere fra Mongolia deltok i fem sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var sjette gangen som Mongolia deltok i et sommer-OL. De kom på delt 46. plass med en bronsemedalje. Mongolia under Sommer-OL 1992. Mongolia under Sommer-OL 1992. Trettitre sportsutøvere fra Mongolia deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var sjuende gangen som Mongolia deltok i et sommer-OL. De kom på delt 52. plass med to bronsemedaljer. Valens (lingvistikk). Valens refererer i lingvistikken til antallet argumenter til et verb, inkludert subjektet. Det skilles mellom to typer valens: "semantisk valens" og "grammatisk/syntaktisk valens". Semantisk valens refererer til antallet deltakere som nødvendigvis må være til stede i en gitt verbhandling, mens grammatisk valens refererer til antallet verbalargumenter som virkelig forekommer i en ytring. For eksempel i setninga "jeg spiser", er den semantiske valensen til verbet to, fordi både subjektet og det som spises (selv om det er utelatt i denne ytringa) nødvendigvis må være til stede i verbhandlinga «å spise», mens den grammatiske valensen er én, fordi det i denne ytringa kun forekommer ett argument, subjektet, mens det direkte objektet er utelatt. Valensjustering. Verdens språk har en rekke ulike strategier for å øke, minske eller stokke om på verbs grammatiske valens. Den semantiske eller pragmatiske effekten av å øke valensen er som oftest at en perifer deltaker oppgraderes til en mer sentral rolle i verbhandlinga, mens effekten av å minske valensen er å nedgradere en sentral deltaker til en mer perifer rolle, eller å utelate den helt. Valensjusterngsoperatorer er svært vanlige i verbalmorfologi. Rundt nitti prosent av verdens språk har morfologisk markering av valens på verbet. Dette gjør det til den vanligste typen verbalmorfologi. Leptonetidae. Leptonetidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Haplogynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Bittesmå edderkopper med seks øyne som er ordnet i en halvsirkel, fire foran og to bak. Både for- og bakkroppen er rundete, mange arter har forholdsvis lange bein. Levevis. Mange av artene lever i huler og mellom løvstrø. Utbredelse. Familien er utbredt i USA og Mexico, i Middelhavsområdet og i Øst-Asia. Norge i etterkrigstida. Etterkrigstida er betegnelsen på perioden etter andre verdenskrig. Norge, så vel som de fleste andre land i Europa og Nord-Amerika, opplevde store endringer av politisk, kulturell og økonomisk art i denne perioden. Stortingsvalget i 1945 markerte det parlamentariske demokratiets tilbakekomst etter Nazi-Tysklands okkupasjon og marionettregjeringa til Nasjonal Samling ved Vidkun Quisling. Valgresultatet gav det norske arbeiderparti majoritet i stortinget, en majoritet partiet beholdt fram til stortingsvalget 1965, da de borgerlige partiene danna ei koalisjonsregjering under ledelse av Per Borten. Ap-statsministeren Einar Gerhardsen var den ledende skikkelsen i rikspolitisk sammenheng i denne perioden, og har blitt omtalt som "landsfader". På det industrielle plan fulgte Norge stort sett utviklinga som var gjeldende i Europa og Nord-Amerika i etterkrigstida; Marshallhjelpa og handelsforbindelser med USA var med på å skape grobunn for en enorm økonomisk vekst. Middelklassen blei stor, og andel fattige sank betraktelig som følge av arbeiderpartiets visjoner om en heldekkende velferdsstat. Som ellers i Europa sank arbeidsledigheten, og velstanden økte. Norge blei et land der husmorsyrket var høyt akta, få land hadde større andel hjemmeværende mødre. I 1960 var hele 55 prosent av alle voksne kvinner husmødre på heltid. Som i de fleste industrilanda sank syselsatte i primær- og sekundærnæringene i takt med økinga av sysselsatte innen tjenesteyting. Arbeiderpartistaten etableres. Ettersom Arbeiderpartiet fikk en så enorm oppslutning, kunne det danne regjeringer som ikke kunne felles av de andre partiene på Stortinget. Det hadde fram til 1961 over halvparten av mandatene på stortinget. Denne kompromissløse politiske ordningen, har gjort at perioden har blitt kalt ettpartistaten, ved siden av betegnelsen arbeiderpartistaten. Industriveksten sørget for at skatteinntektene økte, og dermed ble Aps visjon om en blandingsøkonomi med gode velferdsløsninger en realitet. Arbeiderpartiet hadde et nært forhold til fagbevegelsen, med en velgerskare tilknytta Landsorganisasjonen (LO), og partiet lytta ofte til dem når politiske vedtak skulle fattes. Arbeiderpartiet har tradisjonelt valgt inn LO-topper i sitt sentralstyre. Etter stortingsvalget i 1961 endte Arbeiderpartiet med 74 av i alt 150 mandater, og det rene flertallet opphørte. Sosialistisk folkeparti (SF) hadde havna i vippeposisjon med sine to mandater. Gerhardsen danna likevel sin fjerde regjering med SFs støtte. Stortingets mulighet til å felle en sittende regjering ved at flertallet stemmer for et mistillitsforslag viste seg i 1963 i sammenheng med Kings Bay-saken. Det var Kings Bay-ulykken i ei kullgruve på Svalbard i 1962 som utløste opinionens sterke misnøye med Gerhardsenregjeringa. Det hadde i 1956 blitt gjort vedtak i Stortinget om gjenopptakelse av driften i gruva etter ulykker i 1948, 1952 og 1953, så lenge sikkerheten blei ivaretatt. Tønseth-rapporten, lagt fram sommeren 1963, viste at det fantes grove brudd på sikkerhetsforeskriftene i gruvedriften. Mistillitsforslaget blei lagt fram av den borgerlige opposisjonen og fikk støtte fra SF. Lyng-regjeringen blei utnevnt 24. august 1963, en koalisjonsregjering med de fire partiene Høyre, Kristelig folkeparti, Venstre og Senterpartiet. Uenighet rundt den nye regjeringens tiltredelseserklæring førte imidlertid til et mistillitsforslag fire uker senere, også nå med SFs to representanter i vippeposisjon, denne gangen med støtte til Arbeiderpartiet og opprettelsen av en ny Gerhardsenregjering 25. september 1963. Denne regjeringa blir sittende fram til stortingsvalget to år seinere, 13. september 1965. Arbeiderpartiet mista seks mandater ved valget og den borgerlige sida gikk sammen om oppretting av Per Bortens regjering. Denne regjeringa fikk sitte i seks år, gjenvalgt med ørliten margin i 1969, i et valg der Arbeiderpartiet økte til 74 mandater, men mislyktes med å danne regjering ettersom de to SF-representantene falt ut. Sosialdemokratisk økonomisk orden. Gjenreisingsideologien var bærende i agendaen Arbeiderpartiet, og forsåvidt de andre partiene, hadde satt for Norge de første åra etter andre verdenskrig. Gjenreisinga skulle være et felles løft og skulle føres parallelt med oppbygginga av en sterk industri. Pris- og markedsreguleringer blei iverksatt som en del av et nært samarbeid mellom stat og marked. I de første åra etter krigen hadde Norge et enormt reguleringsapparat som skulle sørge for at markedskreftene produserte varer til en fastsatt pris. Det blei også viktig at deler av industrien var retta mot eksport, slik at krona kunne bli styrka. Arbeiderpartiet hadde som mål å bygge opp en blandingsøkonomi som kunne gi økonomisk trygghet til folket. Industriveksten skulle sikre alle arbeid, og de få som falt utenfor skulle fanges opp av statlige velferdsløsninger finansiert av skatter og avgifter. Statlig industrialisering. Myndighetene blei hovedaktøren i utviklinga av en moderne storindustri i Norge. Statseide selskap som dreiv kraftverk og fabrikker etablerte seg i storbyene, så vel som i distriktene. Landets rike vannkraftressurser gjorde at det blei mer kostnadseffektivt å forsyne tungindustrien med energi. Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen stod for utbygginga av slike store kraftanlegg. Norges statsstyrte tungindustri omfatta framstilling av aluminium (Norsk Hydro), stål (Norsk Jernverk) og koks (Norsk Koksverk). Bygginga av Norsk Jernverk i Mo i Rana var et resultat av de vedtaka som blei tatt på stortinget i forbindelse med jernsaken. Foretaket skulle gjøre landet selvforsynt av stål. I 1946 begynte bygginga av jernverket, og i 1955 begynte drifta. Urbaniseringa som fulgte den økte industrialiseringa, foregikk ikke uten kritikk. Bondepartiet kritiserte regjeringa i det de mente var et forsøk på å flytte bygdefolket inn i byene, og gjøre Oslo til et ubestridt maktsentrum. Bondebefolkningen i 1950 var på rundt 200 000. I dag er den på under 50 000. Internasjonale forhold. Som mange andre vesteuropeiske land blei Norge etter krigen tilbudt økonomisk støtte til gjenoppbygging ved Marshallhjelpen. Med Gerhardsenregjeringa i spissen, aksepterte Stortinget i 1947 mottakelse av støtten fra USA. I alt blei 256 millioner amerikanske dollar overført til norske myndigheter i perioden 1948 til 1952, penger som blei brukt til utbygging av infrastruktur og industri. Gjenoppbygging av nordnorske tettsted som hadde blitt totalødelagt under den tyske tilbaketrekningen i 1945, var et av de viktigste satsingsområdene. Med Marshallhjelpen kom det også krav om gjenytelser, i form av politisk åpenhet rundt frihandel, noe som skulle sikre det amerikanske markedet tilgang til handel med Europa. Sovjetunionens nei til mottakelse av støtten var med på å innlede den kalde krigen, og Stalins direktiv til de øst-europeiske kommuniststatene om å ikke ta imot, synliggjorde østblokken som en geopolitisk enhet med Moskva som et ubestridt maktsentrum. Med den militære opprustinga og økende spenninga mellom supermaktene USA og Sovjetunionen, kom også tanken på å stifte allianser. Atlanterhavspakten, NATO, blei grunnlagt i 1949. Arbeiderpartiet hadde i en periode på begynnelsen av 1920-tallet vært en del av moskvastyrte Komintern, men blei ekskludert etter å ha stilt seg kritiske ovenfor moskvatesene. I den første stortingsperioden etter andre verdenskrig hadde Norges Kommunistiske Parti, et Komintern-lojalt utbryterparti fra Arbeiderpartiet hatt 11 representanter på Stortinget. Da avgjørelsen om norsk NATO-medlemskap skulle fattes på Stortinget i 1949, hadde ikke Arbeiderpartiets modereringsprosess bort fra tidligere revolusjonær kommunisme kommet lengre enn at saken førte til stor splittelse mellom de ulike fraksjonene. Etter press fra den sentrale partiledelsen, endte avstemmingen med bare 13 motstemmer. Opprettelsen av Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) realiserte økonomisk samarbeid mellom Frankrike og Tyskland. Disse landene slo nå sammen sin administrasjon av stål- og kullindustri også Italia og Benelux-landa blei med i dette fellesskapet. Samarbeidet la grunnlaget for Den europeiske union slik den er i dag. Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF) og Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM) blei oppretta av de samme seks statene i EKSF, etter undertegninga av Roma-traktaten i 1957. Etter at økonomien i disse landa fikk seg en oppsving som følge av nedbygging av grenser og tollbarrierer, blei også andre land i Vest-Europa interesserte i å søke medlemskap. Norge søkte sammen med Storbritannia, Danmark og Island medlemskap i 1961, noe alle medlemslandene unntagen Frankrike var positive til. På grunn av sin vetorett, fikk ikke Norge eller de andre landene bli medlemmer. I 1960 blei Det europeiske frihandelsforbund (European Free Trade Association, EFTA) oppretta av sju medlemsland (Norge, Danmark, Portugal, Storbritannia, Sveits, Sverige og Østerrike som et svar på Frankrikes veto mot medlemskap i Det europeiske økonomiske fellesskap. Flere av disse landene har nå blitt fullverdige medlemmer av EU og nå er det bare Sveits, Liechtenstein, Island og Norge igjen i EFTA. Det europeiske fellesskap blei oppretta 1. juli 1967 da EKSF, EURATOM og EØF blei slått sammen. Kringkasting. Den norske stat fikk monopol på kringkasting gjennom opprettelsen av Norsk rikskringkasting (NRK) i 1933. Radio blei i løpet av de neste tiåra allemannseie. Under andre verdenskrig blei dessuten radioen et uvurderelig redskap den norske regjering i eksil kunne bruke for å spre meldinger til det norske folk fra London. Selv om nazistene under okkupasjonen hadde forbudt privatpersoner å eie en radio, var det mange som gjemte unna sine radioapparater nettopp for å få med seg siste nytt fra konge og regjering i London. Ved krigens slutt kunne de vel 500 000 radioapparatene som hadde blitt inndratt av okkupasjonsmakten hentes ut igjen. Opphevelsen av dette forbudet innleda det som skulle bli radioens gullår, både som underholdnings- og opplysningsmedium. NRK brukte statlige midler, som kom inn ved at alle som hadde radioapparat betalte fjernsynslisens, for å kringkaste programmer som nyheter, værmelding, sport og underholdningsprogrammer som omfatta alt fra radiokrim til verdens lengstlevende radioprogram, lørdagsbarnetimen. NRK etablerte kulturkanalen P2 ved siden av P1 i 1984, og i 1993 tilkom også ungdomskanalen P3. I 1993 begynte P4 med sine sendinger, og ble dermed den første norske riksdekkende reklamefinansierte radiokanalen. Telegrafverket blei pålagt av myndighetene å bygge ut et kringkastingsnettverk for fjernsyn. I 1954 kom de første prøvesendingene for fjernsyn på lufta. Dette var begynnelsen på en ny æra i norsk kringkastingshistorie. Radioen var blitt allemannseie, men fjernsynet skulle vise seg å bli en utfordrer. I 1960 var den offisielle åpninga av fjernsynet i Norge. Olav V stod for tale og offisiell åpning. I løpet av 60-tallet skulle fjernsynet gjøre sin entré i norske stuer, men det var ikke før i brytningen med 1970-tallet at fjernsynet kunne finnes i de fleste hjem. Inntil 1980-tallet var analogt bakkenett den eneste løsningen i hjemmene, og med mindre man bodde ved svenskegrensen og fikk inn svensk fjernsyn, var NRK den eneste kanalen. På 80-tallet kom både kabel-TV og satellitt på markedet, og med opphevelsen av kringkastingsmonopolet som trådte i kraft i 1933, fikk folk inn nye kanaler. Opprettelsen av TVNorge i 1988 blei den første reklamefinansierte norske tv-kanalen. I 1990 åpna Stortinget for riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn og TV2 fikk konsesjon i 1991. I 1992 starta de sine sendinger med en dekningsgrad på omtrent 60 prosent. I 2007 var TV2s dekningsgrad på 98,2 prosent. Telegrafi, telefoni og internett. Det statseide selskapet Telegrafverket var blitt stifta i 1855, og utover 1900-tallet skifta det navn flere ganger. I etterkrigstida het selskapet Telegrafverket, inntil det i 1969 bytta navn til Televerket, da bruken av telefon og teleks hadde overtatt dominansen som telegrafen tidligere hadde. Under andre verdenskrig hadde den tyske okkupasjonsmakten tatt over Telegrafverket og bygget ut et brukbart teleksnettverk i Norge for å kunne kommunisere med Tyskland, som tok i bruk teknologien allerede i 1933. Kronstad telefonsentral i Bergen. Televerket økte i størrelse i takt med etterspørselen. I 1969 hadde de 17 250 ansatte. Etterspørselen etter hustelefon var enorm i etterkrigstida. På 70-tallet hadde ikke Televerket kapasitet til å imøtekomme alle forespørsler. I 1979 stod 94 000 på venteliste. Utover på 80-tallet førte utbygginger av nettverket og bedriften til at ventelista blei kortere. I 1969 starta arbeidet med å få til en felles nordisk standard for mobiltelefoni. Dette la grunnlaget for Nordisk mobiltelefonsystem (NMT), oppretta i 1981. Systemet blei ansett for å være av høy kvalitet på den tida, og abonnenter på Østlandet kunne få forbindelse med mobiltelefoneiere i 60 land. Televerkets bruk av satellitteknologi begynte sent på 50-tallet, og i 1960 blei det første telefonsambandet via satellitt tatt i bruk mellom Norge og USA. I 1976 åpnes det satellittlinje til oljeplattformene i Nordsjøen og i 1989 videreutvikler Televerket sine internasjonale tjenester for fasttelefonnettet. Teater, opera, korps og orkester. Med de økonomiske oppgangstidene etter andre verdenskrig kom også økte bevilgninger til kulturlivet i Norge. Idrettsbevegelsen stolte mye på dugnadsinnsats, mens teater-, opera-, korps- og orkesterstiftelser ved siden av dugnadsinnstats ofte trengte midler til å lønne profesjonelle instruktører og dirigenter. Teaterlivet i Norge opplevde en kraftig vekst i etterkrigstida. I Oslo hadde Nationaltheatret vært den ledende teaterscenen siden stiftelsen i 1899. I 1928 fikk det for første gang statlig støtte, og i 1975 stod statstilskuddet for dekking av 90 prosent av driftsutgiftene. Den 20. november 1919 hadde Det Nye Teater blitt stifta, med staten som største aksjonær. Den 26. februar 1929 ble Ved rikets port, første delen i en Hamsun-trilogi, oppført i teaterets nybygg i Rosenkrantzgaten 10. Den 1. september 1959 blei Oslo Nye Teater A/S danna, med fast tilholdssted i nybygget i Rosenkrantzgaten. Oslo Nye Teater var en sammenslåing mellom A/S Scenekunst og Folketeatret. Av kabaret- og revyteatre kan Chat Noir, Edderkoppen teater (tidl. ABC-teatret) nevnes. Chat Noir blei etablert allerede i 1912 og rakk å etablere seg som et moderne revyteater i mellomkrigstida. Driften av teateret fortsatte under krigen, men innholdet i oppsetningene blei utsatt for streng sensur fra okkupantene. Chat Noir opplevde i 1954 å bli slått konkurs etter beskyldninger om skattefusk. I 1963 blei bygget ramma av brann, men åpna igjen allerede i 1964 etter omfattende rehabilitering. Vanskelighetene til tross, Chat Noir etablerte seg som et av de mer vellykka private teaterforetakene i hovedstaden. Fritidsaktiviteter. Etterkrigstida blei ei blomstringstid for sommerleirer. Såkalte feriekolonier tok i mot barn fra de fleste lag av samfunnet for å få benytta tida i sommerferien til noe nyttig. Barn av bønder var nok sjeldnere med på slike arrangement. Både ideelle og religiøse organisasjoner bygde anlegg til dette bruket. Formålet var å gi barna opplæring innen forskjellige felt. Religiøs utøvelse. Den norske kirke, fram til 1969 offisielt kalt statskirka, beholdt sin særegne stilling som norsk statskirke. I 1960 tilhørte 96,3 prosent av befolkningen den norske kirke. Kirke- og undervisningsdepartementet blei oppretta allerede i 1814, og tar seg av kirkas anliggende. Arbeiderpartiet hadde stor makt over kirka, ettersom biskoper, proster, og fram til 1989 også sokneprester, blei utnevnt av Kongen i kirkelig statsråd. Lover som angikk statskirka blei vedtatt av stortinget. Statskirka var fram til 1980-tallet mer eller mindre direkte underlagt, Kongen i statsråd og Stortinget. Moderniseringa av den norske kirke blei tydeliggjort ved opprettelsen av dens høyeste organ, kirkemøtet og dets forberedende organ, kirkerådet i 1984. I 1988 blei også kirkas læremessige integritet forankra i den norske kirkes lærenemnd. Norske tradisjoner knytta opp mot religiøse overgangsriter, var prega av evangelisk-luthersk praksis. Barnedåpen markerte barnets inntreden i kirka, offentliggjørelse av barnets navn og generelt sett feiring av dets fødsel. 96,8 prosent av nyfødte barn blei døpt i 1960. I løpet av de neste 20 åra, fram til 1980, falt andelen med 10 prosent. Konfirmasjonen, som hadde vært tvungen fra 1736, blei gjort frivillig i 1912. I 1960 blei 93 prosent av alle femtenåringene konfirmerte i statskirka. Andelen konfirmerte sank med 4 prosent fra 1960-1980, altså ikke like mye som andelen døpte. Selv om denne nedgangen gjenspeiler den økte sekulariseringa blant nordmenn, har også fødselsraten, som sank fra tre til litt under to fra 1960 til 1980 mye å si for nedgangen i andel døpte. Alternativet borgerlig konfirmasjon blei lansert for første gang i 1951, da 34 ungdommer holdt seremoni i Oslo, året etter hadde antallet steget til 54. I 2009 konfirmerte 9 861 ungdommer seg humanistisk, som blei den nye betegnelsen etter 2007. Parallelt med utviklinga av en livssynsnøytral, uforpliktende konfirmasjon, blei også den kirkelige konfirmasjonen mindre forpliktende for kandidaten. I 1920 blei løftesavlegginga avskaffa, og konfirmasjonen blei etter dette regna som en ren velsignelseshandling. Etter 1981 blei riten ikke lenger regna som en bekreftelse av dåpen. Innvandring fra ikke-vestlige land til Norge, var ikke stor i forhold til andre europeisk land i perioden like etter andre verdenskrig. Det var først på slutten av 1960-tallet at antallet innvandrere blei nevneverdig. I 1967 kom de første arbeidsinnvandrerne fra Pakistan og India. Utover på 1970-tallet kom det flyktninger fra blant annet Vietnam, Irak, Jugoslavia og Afghanistan. Antall muslimer i Norge var vanskelig å måle, ettersom de fleste muslimer ikke registrerte seg som medlemmer i et muslimsk trossamfunnet. I 1980 blir det oppgitt at det finnes 1 006 muslimer i Norge, men Kari Vogt har holdt fram at dette bare var 10 prosent av den totale mengden muslimer. I de neste tretti årene, fram til i dag, økte antall muslimer i takt med innvandringa fra muslimske land, til 19 189 (1990), 56 458 (2000), 92 744 (2009). Også antall katolikker økte i perioden, parallelt med innvandring fra blant annet Polen, Filippinene og Chile. Av andre trossamfunn med økende antall medlemmer, kan Den ortodokse kirke, buddhismen, hinduismen, sikhismen, Baha'i og jødedommen nevnes. Tungning. Kongedømmet Tungning (tradisjonell kinesisk: 東寧王國, forenklet kinesisk: 东宁王国, pinyin: "Dōngníng Wángguó") var en hankinesisk regjering på Taiwan mellom årene 1661 og 1683. Det var det første hankinesiske styret på øya. Regjeringen var tro mot Mingdynastiet og forsøkte å gjenopprette Mingstyret på fastlandet, som noe tidligere var blitt fortrengt av det mandsjuiske Qingdynastiet. En hollandsk delegasjon erkjenner seg beseiret av Koxinga. Kongedømmet ble opprettet av piraten Koxinga, som beseiret de hollandske kolonistene etter en beleiring av Fort Zeelandia. Hollenderne hadde innen da kontrollert øya i knapt 40 år. Koxinga døde av malaria i 1662, da 39 år gammel. Hans sønn, Zheng Jing, arvet styret etter farens død. Under de følgende nitten årene forsøkte han å yte tilstrekkelig til den lokale befolkningen og organisere sine militære styrker i Taiwan. Han forsøkte å forsvare Xiamen, Jinmen og Pescadorene, men uten hell. Under de tre føydalherrers opprør angrep han Fujian. Hans styrker ble beseiret, og han vendte tilbake til Taiwan, der han døde en tid senere etter en tids sykdom. Det var imidlertid uklart hvem Zheng Jings ettertreder skulle være. Kongerikets generaler og ministre fylket seg i to leirer om Jings to sønner. Etter en strid overtok hans yngre sønn, 12-åringen Zheng Keshuang, tronen. I 1683, etter slaget vid Penghu gikk Keshung med på Qing-keiserens ønske og fratrådte. Kongedømmet gikk opp i Qing-riket som en del av Fujian. Men på grunn av Taiwans politiskt situasjon har det fortsatt stor symbolsk betydning. Kina Kina NM i banesykling. NM i banesykling har vært arrangert nesten årlig siden 1922, for kvinner siden 1976. Det kom noe senere enn NM i landeveissykling som ble startet i 1912. Fast innslag i banesyklingen har vært et kortere individuelt ritt (500 eller 1000 m) og et lengre forfølgelsesritt (3000, 4000 eller 10000 m). Kun noen få lagkonkurranser ble avholdt. Bortsett fra i 1993 har man konkurrert på utendørs jord, grus eller asfaltbaner. Mye brukt var velodromen på Dælenenga i Oslo (bygd 1929, revet 1946). På tidlig 50-tall hadde Trondheim landets eneste arena, inntil klubben Ceres tilpasset et lokalt stadion på Lillestrøm med leire og pukk i 1953. Grusbanen på Sandnes idrettspark ble brukt i 1957 og 73, samt til Guttelandsrittet (NM for gutter) i 1968 og 69. Krohnsminde idrettsplass i Bergen ble brukt i 1966. Jordbanen på Levanger stadion ble brukt til både norske og nordiske mesterskap. På senhøsten 1977 ble en 250 m asfaltbane bygd på Valle Hovin og tidvis arena for NM inntil 2000. Den var påtenkt VM i banesykling 1993, da man i stedet bygget en provisorisk velodrom i Vikingskipet på Hamar til 15 millioner kroner, som også ble brukt til 1993-NM. Den i dag mest brukte er Prestmovelodromen (297 m) drevet av Blink i Stjørdal som ble bygd i 1976 og restaurert i 1997. Referanser. Banesykling Elisabeth Rasmusson. Elisabeth Kraakaas Rasmusson (født 20. april 1954 i Oslo) er generalsekretær i Flyktninghjelpen. Karriere. Elisabeth Rasmusson er utdannet statsviter fra Universitetet i Oslo. Hun begynte i Flyktninghjelpen allerede i 1993 som koordinator for Latin-Amerika-programmet. Siden den gang har hun vært engasjert i humanitært arbeid en rekke land i verden – som feltkoordinator for FN i Angola, som delegat for Den internasjonale Røde Kors-komiteen i Colombia, nestleder OSSEs sendelag til Bosnia og Hercegovina og stedlig representant for Flyktninghjelpen i Georgia. Hun har vært med å bygge opp og har ledet det Genève-baserte senteret Internal Displacement Monitoring Center (IDMC), som i dag er verdensledende innen informasjon og analyser om internt fordrevne personer. Rasmusson overtok som generalsekretær i Flyktninghjelpen 4. januar 2008. Hun kom da fra stillingen som seniorrådgiver for nestlederen i FNs kontor for samordning av nødhjelp (OCHA), der hun har bidratt til å styrke og utvikle FNs humanitære koordinatorers rolle og funksjon, som del av humanitær reform. Hun sitter i representantskapet ved Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Rasmusson ble i 2012 utnevnt til ridder av den franske Æreslegionen. De koreanske martyrene. Minnestein for de franske misjonærene som ble martyrer i Korea. De koreanske martyrene referer til 103 koreanere som ble drept for din tro i 1800-tallets Korea. Trolig ble så mange som 8000 drept for din tro under forfølgelsene, hvorav 103 ble helligkåret av den romersk-katolske kirke i 2004. Denne forfølgelsen skjedde i en periode av Koreas historie der landet var stengt for utlendinger og all utenlandsk innflytelse var forbudt. De 103 martyrene er et utvalg av alle de som ble drept, hvorav en er Andreas Kim Taegon. 10 av disse var franske misjonærer. Helligkåringen skjedde i Seoul (og ikke i Roma) under pave Johannes Paul II sitt besøk i Sør-Korea i forbindelse med 200-årsfesten for kristendommens innføring i landet. Mo gård. Mo gård er et gårdsbruk i Hole kommune. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom presten og eventyrsamleren Jørgen Moe (1813–1882) ble født og vokste opp her. Gården har vært i samme families eie siden 1300-tallet. En av stuebygningene er fra 1500-tallet, og stabburet på gården er fra tidlig 1700-tall. Jørgens far, ordfører og stortingsrepresentant Engebret Olsen Moe, giftet seg til gården i 1805. Jørgen Moe bodde på gården til han var 18 år gammel, og det var her han første gang møtte sin fremtidige venn og medforfatter Peter Christen Asbjørnsen. Moe flyttet til Christiania for å studere teologi i 1831, men vendte flere ganger tilbake til hjemgården før han i 1839 tok eksamen. Gården og gårdsmiljøet er skildret i Moes barnebok "I brønden og i tjernet" (1851), hvor han langt på vei gjenskaper barndommen med seg selv som «Viggo» og den to år eldre søsteren ved sitt rette navn: «Beate». Dukkestuen fra barneboka er bevart, med en tidsriktig duplikat av dukken «Lille-Beate». I 1913 ble det reist en bautastein på gården til minne om Jørgen Moes fødsel 100 år tidligere. Gården er i privat eie, og det drives gårdsbruk med kjøttfe, åkerbruk og gårdsturisme. Gården er tilgjengelig for publikum etter avtale. Også museet på Norderhov gamle prestegård inneholder minner etter Jørgen Moe. Zheng Keshuang. Zheng Keshuang (kinesisk: 鄭克塽, pinyin: "Zhèng Kèshuǎng", født 1669, død 1707) var en kinesisk regent av kongedømmet Tungning på Taiwan mellom 1681 og 1683. Han var sønn av Zheng Jing og barnebarn av Koxinga, og etterfulgte faren ved hans død allerede i 12-årsalderen. I 1683 ble han tvunget til å kapitulere for Qingdynastiet, og Taiwan ble da inkorporert i Qing som del av provinsen Fujian. Engebret Olsen Moe. Engebret Olsen Moe (født på gården Vager 1780, død på Mo gård 1849) var gårdbruker, ordfører i Hole kommune og stortingsrepresentant. Han var også far til presten, forfatteren og eventyrsamleren Jørgen Moe (1813–1882). Moe giftet seg i 1805 med Marthe Jørgensdatter Moe (1786–1846), og overtok etterhvert Mo gård fra sin svigerfar. Han var stortingsrepresentant i periodene 1815–17, 1830–32, 1833–35 og 1839–41. Han var senere ordfører i Hole fra 1848 til sin død i 1849. Klemetsrud Idrettslag. Klemetsrud Idrettslag (stiftet 12. desember 1920) er et fleridrettslag som holder til på Mortensrud i Oslo. Klubben er en av de eldre klubbene i Oslo. Idrettslaget har egne grupper for håndball, fotball, turn og allidrett. Kunståret 1920. Kunståret 1920 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1920. Peregrino. Peregrino er et oljefelt (blokk BM-C-7) som ligger offshore Brasil øst for Rio de Janeiro i den sørvestre delen av Camposbassenget. Det har omlag 2,3 milliarder fat olje. Feltet ble oppdaget i 2004 og satt i produksjon i april 2011. Feltet var tidligere kjent som Chinook. Eiere. Feltet var opprinnelig planlagt å bli operert av Anadarko med Statoil som eier av 50%, men den 4. mars 2008 Statoil kjøpte Anadarko's 50% andel av oljefeltet 1,8 milliarder USD. I mai 2010 solgte Statoil 40 prosent av Peregrino for 3,07 milliarder dollar. Ny partner på feltet ble kinesiske Sinochem Group. Statoil beholdt 60 prosent og operatørskapet for feltet. Utvinningsgrad. På tidspunktet for ervervelsen av lisensen, var feltets utvinningsgrad anslått til 9%. Men med dagens uttømmingsplan av feltet med bruk av produsert vann, injeksjon og fjellkompaksjon, har utvinningsgraden på Peregrino økt til 20%. Utbygging. Første fase av utbyggingen omfatter to bore-og brønnhodeplattformer og et skipsformet flytende produksjonsplattform med lagring og offshore lasting (FPSO). Plattformene er knyttet opp til FPSO ved strømningsrør, kontrollkabler og strøm. Prosjektet krever omfattende reservoarstyring som for eksempel produsert vann, injeksjon, horisontale brønner og strømningskontroll for å opprettholde produksjonen. Prosjektet startet i februar 2007, da Sør-Atlanteren Holding og Maersk inngikk en avtale om å utføre en FEED-studie for prosjektet. Kort tid etter fikk Maersk Contractors (nå Maersk FPSO) kontrakten for levering av FPSOen og for 15 års drift av FPSOen. Det ble leid inn en tanker for ombygging til FPSO. Det viste seg i ettertid at denne hadde en langt dårlige standard enn det som var forutsatt. Av andre større oppgaver sto J. Ray McDermott for prosjekteringen, innkjøp og bygging av 6.500 tonn topsidemoduler til FPSOen. Kiewit Offshore Services Ltd for levering av to boreplattformer for feltet. FMC Technologies produserte og installerte brønnhoder og produksjonsjuletrær. Drift av feltet. Feltet startet produksjonen i april 2011. Wood Group Brasil ble valgt av Statoil for å stå for drift, vedlikehold og modifikasjonstjenester for de to Peregrino brønnhodeplattformer. Wood Group Brasils prosjektomfang omfatter både offshore og onshore supporttjenester, og dekker alle produksjonsprosesser og utstyr unntatt boretjenester. Arbeidet blir administrert av Wood Group Brasil, og mer enn 50 lokale arbeidstakere er ansatt for drift, vedlikehold, ingeniørarbeider og andre oppgaver. Siem Consub vil gi maritim støtte for de første to årene under en fornybar kontrakt for ytterligere ett år. Seawell, et datterselskap til Seadrill, vil stå for boring av brønnene. Arne Strømme. Arne Strømme (født 1954) er en norsk fotograf, bosatt i Molde. Strømme er en av Norges mest premierte konkurransefotografer, gjentatte ganger kåret til «Årets Fotograf» både i Norge og Sverige. Strømme ble også et navn i nyhetene da han ble skutt under terrorangrepet i Mumbai i 2008. Han ble alvorlig skadet, men overlevde attentatet. Strømme er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Vestlandsrådet. Møre og Romsdals fylkesvåpen Sogn og Fjordanes fylkesvåpen Hordalands fylkesvåpen Rogalands fylkesvåpen Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, og Rogaland Vestlandsrådet ble etablert i 2003 og er et politisk samarbeidsråd for fylkeskommunene på Vestlandet. Samarbeidet er opprettet med hjemmel i Kommuneloven §27 og er etablert av de fire fylkeskommunene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. De fire fylkeskommunene på Vestlandet skal gjennom Vestlandsrådet Selve Vestlandsrådet består av 20 medlemmer, fem fra hver fylkeskommune. Rådet møtes fire ganger i året og er lagt opp slik at man årlig har et møte i hvert fylke. Ledervervet går på omgang for et år om gangen mellom fylkesordførerene. For 2012 er fylkesordfører i Hordaland, Tom-Christer Nilsen, leder av Vestlandsrådet. I tillegg til rådet er det etablert et eget arbeidsutvalg (AU) med de fire fylkesordførerne på Vestlandet. AU skal blant annet være et organ som setter den politiske dagsorden og som avklarer hvilke saker en skal arbeide med mellom møtene og hvilke saker som skal tas opp i neste møte. For denne valgperioden sitter fylkesordfører Janne Johnsen (Rogaland), fylkesordfører Tom-Christer Nilsen (Hordaland), fylkesordfører Åshild Kjelsnes (Sogn og Fjordane) og fylkesordfører Jon Aasen (Møre og Romsdal) i AU. Fra våren 2010 er det etablert et eget fast sekretariat for rådet. Sekretariatet har vært lokalisert til Førde i Sogn og Fjordane, men vil fra februar 2012 være plassert i Stavanger. Samarbeid om politiske saker. Rådet har et særlig ansvar for politisk sentrale og strategiske saker på Vestlandet. Arbeid med Ferjefri E39, Nasjonal transportplan, rassikring, Stad skipstunnel, havner med internasjonal standard og riksvegferjer med universell utforming har vært viktige samferdselspolitiske saker. Andre saker er å utvikle og kommersialisere nye oppdrettsarter på Vestlandet, sikre verftsindustrien, trygge de tekniske fagskolene, og sikre at man har relevante fagmiljøer og fagarbeidere i framtida, spille en viktig rolle innen forvaltning av oppdrettskonsesjoner, sikre gode rammevilkår for Kystruta (Hurtigruten), og å spille en aktiv rolle for å få en ny båtrute mellom Vestlandet og Newcastle. Vestlandsrådet ønsker også å være en tydelig stemme i forhold til EU og det internasjonale samfunn. Både uttale om Sellafield, om ny forvaltningsplan for Nordsjøen, innspill til EUs fiskeripolitikk, kommentarer til EUs 2020-strategi har vært drøftet og behandlet i rådet. Vestlandet har ellers sentrale posisjoner gjennom hver enkelt fylkeskommune både i North Sea Commission, og CPMR (Conference of Peripheral Maritime Regions) som er en lobbyorganisasjon overfor EU. I tillegg er Vestlandsrådet medlem av og kontaktpunkt for NORA – Nordatlantisk samarbeidsråd. NORA er etablert og langt på vei finansiert av Nordisk Ministerråd. Liber Monstrorum. Liber Monstrorum er en anglo-latinsk katalog over mytiske vesener fra slutten av det 7. eller begynnelsen av det 8. århundre. Teksten blir satt i sammenheng med den anglo-saksiske forfatteren Aldhelm av Sherborne. Teksten er blitt overlevert og bevart i Nowellkodeksen, det samme manuskriptet som inneholder en unik kopi av det episke diktet Beowulf. Dokumenthåndteringssystemer. Dokumenthåndteringssystemer (engelsk: Document Management System/DMS) er informasjonssystemer til å administrere dokumenter og andre elektroniske medier i en organisasjon. Dette omfatter forvaltning av arbeidsflyter for redigeringsprosessen, versjonskontroll, revisjon, elektronisk publisering, arkivering, indeksering og søk. Hymne Monégasque. "Hymne Monégasque". Instrumentalversjon av United States Navy Band Hymne Monégasque er Monacos nasjonalsang. Historie. Theophile Bellando skrev versene og komponerte musikken til den første versjonen av "Hymne Monégasque" i 1841. Senere endret Castil-Blaze melodien og gjorde også flere andre mindre endringer. I 1848 antok Monacos Nasjonalgarde, som ble opprettet av Charles III, Bellandos sang og gjorde den til "De Nasjonale Lojalistenes Marsj". I 1896 komponerte Charles Albrecht et nytt arrangement for piano, utgitt av Tihebaux i Paris og kalt "Air National de Monaco", og i 1897 trykte forlaget Decourcelle i Nice en versjon som het 429 "Hymne National de Monaco" for piano. Flere år senere tilpasset Francois Bellini Albrechts stykke for en trio, men det ble ansett å være for langt for folk flest i 1900 og ble ikke lenger spilt. Den moderne versjonen ble skapt av Leon Jehin i 1914 og ble spilt først gang ved 25-årsjubileet for fyrst Albert Is styre. I 1931 skrev Louis Notari versene på monegaskisk. Bare den monegaskiske teksten er offisiell, visstnok etter et krav fra fyrst Albert I. Den offisielle hymnen inneholder bare et vers. Nasjonalsangen synges nesten aldri, unntatt i offisielle sammenhenger. Den monegaskiske versjonen. A MARCIA DE MUNEGHU / INU NACTIONALE Det er verdt å merke seg at dette er en forkortet versjon av den monegaskiske nasjonalsangen, selv om det er den versjonen som vanligvis blir sunget. Liber historiae Francorum. Liber historiae Francorum eller «boken om frankernes historie», er en tekst som innledes som den sekundære historiske kilde for de tidlige frankerne fra tiden omkring Marcomer og fremover. Den gir en kort oppsummering av historien frem til de sene merovingere, hvor den blir en viktig primær kilde for samtidens historie. Her blir den et eksempel på historiografi om familien Pipinidene i Austrasia før den ble kjent som karolingerne. "Liber historiae Francorum" er vanligvis datert til året 727 på grunn av en referanse til slutten av det sjette året av regjeringstiden til Teoderik IV, muligens i Soissons ved det kongelige Saint-Médard klosteret. Teksten gir en beskrivelse av major domus-epoken sett fra Neustrias perspektiv, hvor fraksjoner innenfor områdene til de store territoriale magnater bare kunne holdes i sjakk og balanse ved samlet å gi merovingernes konge legitimitet. Axel Honneth. Axel Honneth (født 18. juli 1949) er en tysk professor og filosof og er først og fremmest kjent for sin anerkjennelsesteori. Han er leder på det tradisjonsrike Institutt for Sosialforskning i Frankfurt, samtidig som han er professor i sosialfilosofi på J.W.Goethe-Universitetet i Frankfurt. Honneth betrakter mennesket som et anerkjennelsessøkende vesen. Via kritikk av forhold, som hindrer individer i å oppnå anerkjennelse og dermed i å realisere seg selv, fører han arven fra Frankfurter-skolen videre med sin utgave av en normativ, kritisk teori om samfunnet. Biografi. Honneth ble født i Essen i 1949 og har studert i Bonn, Bochum, Berlin og München (under Jürgen Habermas), forelest på Freie Universität Berlin og the New School, før han flyttet til Johann Wolfgang Goethe-Universität i Frankfurt i 1996. Kunståret 1880. Kunståret 1880 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1880. Verk. Alexandre Cabanels maleri "Phèdre" blir ferdig i 1880. Gunn Marit Helgesen. Gunn Marit Helgesen (født 30. oktober 1958) er en norsk politiker (H). Hun var leder i Porsgrunn Høyre 1990–1997, og ble innvalgt på Telemark fylkesting i 1991. Helgesen var fylkesvaraordfører 1995–2003 og fylkesordfører 2003–2011, og er fra 2011 gruppeleder på fylkestinget og medlem av Porsgrunn bystyre. Hun har også vært vararepresentant til Stortinget fra Telemark siden 1993, leder i Telemark Høyre siden 2010 og styreleder i KS siden 2012. Hun er også visepresident i Conference of Peripheral and Maritime Regions (CPMR) fra 2000, president i Nordsjøkommisjonen fra 2004 og styremedlem i Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Hun er utdannet kjemiingeniør, og har vært senioringeniør i Statoil og Norsk Hydro. 13e demi-brigade de Légion étrangère. Halvbrigden i Algerie rundt 1958. a>". Baksiden bærer innskriften «BJERWIK–NARVIK» sammen med årstallet «1940». 13e demi-brigade de Légion étrangère er en halvbrigade i den franske Fremmedlegionen. Den er oppsatt som mekanisert infanteri og er for tiden den eneste fast oppsatte halvbrigaden i den franske hæren. Avdelingen ble etablert i februar 1940 og deltok i slaget om Narvik senere i året. Hovedkvarteret er i Djibouti. Anas (mannsnavn). Anas (arabisk: أنس) er et arabisk mannsnavn som betyr «vennlighet». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Sveriges ambassade i Oslo. Sveriges ambassade i Oslo er Kongeriket Sveriges diplomatiske representasjon i Norge. Ambassadens kanselli ligger i Nobels gate 16 på Frogner, i Bygdøy allé. Historisk utvikling. Etter et kort opphold på Grand Hotel i 1905, flyttet den svenske legasjonen til Inkognitogt. 27. Minister Johan Beck-Friis måtte som følge av den tyske okkupasjonen gå av 15. juli 1940, og 26. august flyttet generalkonsul Claes Westring og generalkonsulatet inn i bygningen. Okkupasjonsmakten godtok representasjonen, men bare som konsulat. Konsulatet hadde også lokaler i Stenersgate 7, og det fantes et visekonsulat på Torvet 2 i Drammen. I 1945 flyttet generalkonsulatet til Oscars gt. 44 II, og legasjonen kom tilbake. Alt året etter flyttet legasjonen videre til Meltzers gate 4, før den i 1956 fikk nye lokaler i Nobels gate 16, der den fortsatt holder til. Inkognitogt. 27 har til denne dag holdt stand som ambassadørens residens. Thore Albert Boye. Thore Albert Boye (født 27. oktober 1912 i Kristiania, død 1. oktober 1999 samme sted) var en norsk diplomat. Etter cand.jur. 1936 var han sakfører og dommerfullmektig i Tromsø, inntil han i 1938 ble sekretær i Utenriksdepartementet med Halvdan Koht (også fra Tromsø) soms jef. Boye flyktet på ski den 11. april 1940, da konge og regjering skulle nordover. Sin sjef møtte han igjen etter å ha tatt toget til Otta, og deltok på statsrådet ved Stuguflåten den 22. april i Romsdalen. Herfra måtte Boye være budbringer mellom Koht og de som hadde flyktet til Stockholm, noe Boye gjorde ved å gå på ski over Rørosvidda. Han returnerte 29. april og fant Koht og resten i et brennende Molde. Koht forlot i HMS «Glasgow» (C21), mens Boye måtte finne seg ei fiskeskøyte fra Gjemnes, og reiste den 1. mai sammen med andre departementsråder og notabiliteter som Einar Gerhardsen, Kristian Gleditsch, Fredrik Haslund og Nordahl Grieg. Dette var en av de fem skøytene som fraktet gulltransporten, og de gikk først opp til Tromsø, ankom 9. mai. Boye reiste med krysseren «Devonshire» fra Tromsø til London den 7. juni. Boye tok en rekke fotografier av det utbombede Molde, såvel som gulltransporten, ikke oppdaget før i 1999 av hans sønn Thorvald Boye. I Londonregjeringen var han sekretær i Handelsdepartementet ett år, før han ble byråsjef med Oscar Torp i Forsvarsdepartementet 1941–44. Han returnerte til Nord-Norge da han i 1944 ble med til det frigjorte Finnmark, men måtte i 1945 tiltre som sekretær for det temporære regjeringsutvalget. Så var han sendemann til Brüssel 1946–48, byråsjef og underdirektør i UD sin handelspolitiske avdeling 1948–53, der han blant annet deltok i oppbyggingen av NATO. Boye reiste i 1955 til Stockholm for å bli viseadm.dir. i SAS, var ambassadør ved Norges ambassade i Roma 1961–65, ambassadør til Madrid 1973–78 og ved Norges ambassade i Stockholm 1978–81. Han ble kommandør av St. Olavs Orden i 1969 samt mange andre utenlandske. Hans foreldre var høyesterettsadvokat Thorvald Boye (1871–1943) og Mia Esmarch (1880–1966). Han giftet seg i 1945 med Nøste Siem (1918–1999) som var datter av kommandørkaptein Ole Siem og søster til industrileder Martin Siem. De to var blitt kjent da Thore var dommerfullmektig i Tromsø 1936–38. Hygelac. "Bataille entre Francs et Danois en 515" (slaget mellom frankerne og danene i 515) Hygelac (Gammelengelsk: "Hygelāc", norrønt: "Hugleikr", urgermansk: "*Hugilaikaz", død ca 516) var ifølge det episke diktet Beowulf en konge over geaterne. Han var sønn av Hrethel og hadde brødrene Herebeald og Haethcyn. Hans søster var gift med Ecgtheow og hadde sønnen Beowulf. Hygelac var gift med Hygd, og de hadde sønnen Heardred, og en ikke navngitt datter som giftet seg med Eofor. Da broren Haethcyn kjempet mot svenskene, ankom Hygelac en dag for sent til Hrefnesholt for å berge sin bror, men klarte å berge de overlevende geatiske krigerne som hadde blitt beseiret av den svenske kongen Ongentheow. Svenskene slo seg ned i en bygdeborg, men ble senere angrepet av geaterne og den svenske kongen ble slått av Eofor. Etter brorens død besteg Hygelac den geatiske tronen. Han angrep deretter Friesland, hvor han ble drept. Beowulf forteller at han ble etterfulgt som konge over getarne av Heardred. Per-Anders Rosenkvist. Per-Anders Rosenkvist (født 29. oktober 1950) er en svensk fotograf og lærer i fotojournalistikk, bosatt i Oslo. Han flyttet til Norge i studietiden og var på 1970-tallet aktiv i Fotogruppe 72. I 1976 var han en av fotografene som startet fotobyrået Samfoto. Han arbeidet flere år i byrået. Han har også arbeidet i avisen Klassekampen. Senere har han vært ansatt ved Høgskolen i Oslo. Der har han, sammen med Bernt Eide, arbeidet med oppbyggingen av skolens fotojournalistutdanning. Kunståret 1870. Kunståret 1870 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1870. Frank Lie. Frank Lie (født 20. januar 1954) er en norsk skuespiller og kunstnerisk leder ved Thesbiteateret hvor han har vært siden starten i 1972. Han hadde på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet rollen som «Harry Hoggerud» i Gråtass-filmene. Fra 1980-tallet og fremover har han også oversatt en lang rekke romaner og skuespill fra engelsk og amerikansk. Fikk kongens fortjeneste medalje i sølv 28. juni 2012 i forbindelse med Thesbiteateret 's 40 års jubileum. Solsmak. Solsmak er en ubehagelig usmak som dannes når melk blir utsatt for direkte sollys, eksempelvis når man nyter et glass melk utendørs om sommeren. I faglitteraturen heter det seg at melka må utsettes for direkte sollys eller fluoriserende lys i flere minutter (> 10 min.) for at denne usmaken skal dannes, men som mange har erfart, kan solsmak oppstå umiddelbart etter at melka er utsatt for sollys. Solsmak dannes hovedsakelig som følge av oksidasjon av fritt metionin til metional, og fordi fritt tiol dannes fra svovelholdig aminosyrerester. Riboflavin som finnes i all norsk melk må være tilstede i melka for at solsmak skal dannes. Hvis man vil unngå solsmak kan man dekke til melkeglasset eller benytte en beholder (eks. krus) som hindrer at sollyset når frem til melka. Dette forutsetter at sollyset heller ikke får muligheten til å slippe inn på toppen av beholderen. Zhu Qi. Zhu Qi (kinesisk: 朱启; født i mai 1942 i fylket Xiangyun i Yunnan i Kina) er en general i Folkets Frigjøringshær. Han ble medlem av det kinesiske kommunistparti i august 1961. I januar 1960 gikk han inn i Folkets Frigjøringshær. Han tok en grad fra kommunistpartiets sentralskole innen økonomisk administrasjon. Fra januar 1996 til mars 1998 var han stabssjef for Chengdu militærregion, fra mars 1998 til januar 2002 stabssjef for Beijing militærregion, og siden januar 2002 øverstkommanderende for sistnevnte militærregion. Zhu Qi var medlem av Det kinesiske kommunistpartis 16. sentralkomite, som var i sesjon fra 2002 til 2007. Ubåtjager. Ubåtjager er et lite og raskt krigsskip konstruert for jakt på undervannsbåter. Disse skipene ble opprinnelig bygget i USA, og ubåtjagere som har vært i norsk bruk kommer også fra USA. Norge fikk flere ubåtjagere under andre verdenskrig fra USA, tre ble brukt av Shetlandsgjengen. Mockin' Bird Hill. «Mockin' Bird Hill» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Vaughn Horton. Den ble publisert i 1951. Sangen ble popularisert av Patti Page samt av Les Paul og Mary Ford, som hadde en stor hit med «The Tennessee Waltz» foregående år. Innspillingen med Paghe ble gjort 17. januar 1951. Den ble utgitt av Mercury Records med katalognummer 5595. På samme tid utgav Mercury en innspilling, katalognummer 5552, med Tony Hill and The Hillsiders. Innspillingen med Les Paul og Mary Ford ble utgitt av Capitol Records med katalognummer 1373. Andre versjoner. The Tanner Sisters with Orchestra spilte inn sangen i London 1. april 1951. Den ble utgitt av EMI på His Master' Voice-etiketten med katalognummer B-10071. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3183. Gösta Carje har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Adress Rosenhill». Alice «Babs» med orkester (Charles Normans orkester) spilte den inn i Stockholm 7. mai 1951. Sangen ble utgitt på 78-platene Metronome J 182 (i Sverige) og på Musica A 6900 (i Norge). I 1993 ble en reggaecoverversjon med Roots Syndicate utgitt. Den var med i en reklame for Centraal Beeher. Den svenske komikeren Povel Ramel skrev en svenskspråklig tekst kalt «Småfåglarne», som inneholdt et stort antall ordspill på fuglenavn. Den ble fremført og spilt inn på plate av Ramel og Martin Ljung. Norske versjoner. Egil Hagen og Thorbjørn Egner har skrevet norske tekster. Hagens versjon bærer tittelen «Pensjon Rosenhill». Egners versjon heter «Fuglevise». Listeplasseringer. Patti Pages versjon kom på den amerikanske Billboard-poplisten 24. februar 1951 og lå der i 22 uker med nummer to som høyeste plassering. Les Paul og Mary Fords versjon nådde Billboard Top 10. På Cash Box Best-Selling Records-listen, hvor alle versjonene var kombinert, entret sangen listen 3. mars 1951, nådde førsteplassen 21. april 1951 og lå der frem til den 12. mai. Den vendte tilbake til førsteplassen 26. mai. Den britiske gruppen The Migil Five fremførte en versjon i bluebeattempo. Denne versjonen kom på den britiske singlelisten 21. mars 1964 og lå der i 13 uker med nummer ti som høyeste plassering. Donna Fargo tok en forkortet countryversjon til en niendeplass på Billboard Hot Country Singles-listen i 1977. Ma Kai. Ma Kai (forenklet kinesisk: 马凯, tradisjonell kinesisk: 馬凱, pinyin: "Mǎ Kǎi"; født 1946 i Xingxian i provinsen Shanxi i Kina) er en høytrangerende embetsmann i Folkerepublikken Kina. Han er for tiden (2010) statsråd og generalsekretær for Statsrådet. Han har sin høyere utdannelse fra Renminuniversitetet, med slutteksamen fra 1982. Hans portefølje omfatter blant annet kinesisk politikk vedrørende global oppvarming. Jan var medlem av Det kinesiske kommunistpartis 16. sentralkomite og ble deretter medlem av den 17. sentralkomite, som er den sittende sentralkomite (frem til 2012). I 2003 fikk han ansvar for Den nasjonale kommisjon for utvikling og reform, en etat som har vidtrekkende administrativ og planleggende myndighet over kinesisk økonomisk politikk. Liste over transpersonorganisasjoner. Foreningen for Transpersoner Norge. Foreningen for Transpersoner Norge (FTP-N) er en interesseorganisasjon for alle typer transpersoner, av alle kjønn og legninger inkl. transvestitter, transkjønnede og crossdressere. Den er den eldste av transpersonorganisasjonene og ble stiftet i oktober 1966 som "Full Personality Expression Northern Europe (FPE-NE)". Dette var en skandinavisk organisasjon som etterhvert ble delt i 3 nasjonale regioner: Region Danmark (RD), Region Norge (RN) og Region Sverige RS. Foreningen fikk sitt nåværende navn 17. mars 2007 som et ledd i åpne den for alle transpersoner. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) startet sitt transnettverk i mai 2009. Foreningen utvidet sitt virkeområde til å omfatte transpersoner og endret samtidig sitt navn på landsmøtet i juni 2008. Skeiv Ungdom. Skeiv Ungdom (SkU) er LLHs ungdomsorganisasjon. Skeiv Verden. Skeiv Verden er LLHs nettverk for LHBT-innvandrere. Harry Benjamin ressurssenter. Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) er en pasient- og brukerorganisasjon for kvinner og menn som søker, har eller har hatt diagnosen transseksualisme og deres familier. Den ble stiftet 9. januar 2000 som "Landsforeningen for transkjønnete (LFTS)". Referanser. Transpersonorganisasjoner Gøterne. Gøterne eller geaterne (norrønt: "Gautar" [ˈɡɑutɑr], gammelengelsk: "Geatas" [ˈjæɑtɑs], svensk: "götar" [ˈjøːtar]) var et germansk folkeslag som bebodde områdene omkring Göta älv og det nåværende Götaland («Geaternes land») i det moderne Sverige. Navnet "gøter" fins fortsatt i de svenske landskapene Västergötland og Östergötland som utgjorde deres østlige og vestlige territorium, såvel som i mange andre toponymer. Gøterne omtales allerede i året 150 av den greske astronomen og geografen Klaudios Ptolemaios som "Goutai". Jordanes skrev om "Gautigoth" i det sørlige Sverige, mens Prokopius kalte dem "Gautoi". Sagalitteraturen kaller dem "Gautar". Det er usikkert om "geater" som nevnes i Beowulfkvadet og Widsith, er gøter eller jyder. "Gøter" kunne tidligere brukes som etnisk betegnelse for alle svenskers, eller nordiske folks, gamle forfedre. Gøterne er noen ganger blitt satt i sammenheng med goterne. Betegnelsen "gøte" kan i dag også brukes om en person fra Götaland i Sør-Sverige. Ordet har også gitt opphav til guttenavna Göte og Gaute. Den nasjonale kommisjon for utvikling og reform. Den nasjonale kommisjon for utvikling og reform (på engelsk gjengitt som "National Development and Reform Commission", NDRC) er en sentral etat i Folkerepublikken Kinas styringsverk, den viktigste etat for oppsikten med Kinas økonomiske utvikling. Den har overtatt etter "Statens planleggingskommisjon" som siden 1952 har organisert den kinesiske planøkonomi. I 1998 ble navnet endret til "Den statlige kommisjon for utviklingsplanlegging", som i 2003 ble sammenslått med en del av "Den statlige kommisjon for økonomi og handel". I 2005 utgikk "Den nasjonale kommisjon for utvikling og reform" fra denne nye størrelsen. Wild At Heart (album). "Wild At Heart" er et musikkalbum utgitt av David Pedersen i 2003. Dette er hans debutalbum og gjorde stor suksess på diverse salgslister. Salater. Salater er en gruppe blomsterplanter i kurvplantefamilien. De finnes over hele verden, men mest i temperert Eurasia. Høyden varierer fra 10 til 180 cm. Noen arter er spiselige. Andre inneholder bitre stoffer. Andre igjen inneholder en melkeaktig saft. Salat-arter etes av larvene til flere arter av sommerfugler. Hundvåg Stadion. Hundvåg stadion er en fotballstadion på Hundvåg i Stavanger. Det er Hundvåg FK sin hjemmebane. Stadioen ligger plassert på Austbø ved siden av Hundvåghallen. Anlegget består av tre fotballbaner. To baner for 11-fotball og en for 7-er. Av de store barene er den ene kunstgress, mens den andre er grus. 7-er banen er også grus. Alle banene har flomlys. I tillegg er det en 11-grusbane som ligger ca 150-200 meter bortenfor selve stadion. Hundvåg FK har også et eget klubbhus. Hundvåghallen. Hundvåghallen består av to innebandybaner og ligger på Austbø på Hundvåg. Hallene ligger rett ved Hundvåg fotballstadion. Hundvåghallen er hjemmearena for Øyane IL innebandy sitt lag og er arena for minirunder i innebandy. Hundvåghallen brukes også til andre idretter som f.eks. håndball. Zhang Qingli. Zhang Qingli (kinesisk: 张庆黎, pinyin: "Zhāng Qìnglí", født i januar 1951 i fylket Dongping i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker som er Det kinesiske kommunistpartis partisekretær i provinsen Hebei, noe som innebærer at han er den egentlige politiske leder der. Han er også medlem av det kinesiske kommunistpartis 17. sentralkomite. Zhang ble medlem av kommunistpartiet i 1973 og innehadde lenge en rekke lavere partiembeder i hjemprovinsen Shandong. Årene 2002–2005 var han direktør for det viktige Produksjons- og konstruksjonskorpset i Xinjiang, som lyder direkt under Folkets Frigjøringshær, og han har gjort seg bemerket for sin håndfaster politikk i regioner med etniske minoriteter. Fra 2005 til 2011 tjenestegjorde han som partisekretær i Tibet, og ble ansett som svært kontant i sin ledelsesstil. Zhang anses å stå nær Hu Jintao nær, som også har tjenestegjort i Tibet, og Zhang har avskjediget flere etniske tibetanske embedsmenn som han betraktet som upålitelige. Han har også gjort seg kjent for å ha beskyldt Dalai Lama for landsforræderi. Han kom i rampelyset i samband med de tibetanske urolighetene våren 2008, da han kom en en rekke uttalelser mot Dalai Lama. I august 2011 ble han utnevnt til partisekretær for provinsen Hebei. Les trois cloches. «Les trois cloches» er en sveitsisk sang skrevet på fransk av Jean Villard Gilles og Marc Herrand. Edith Piaf og Les Compagnons de la Chanson startet deres USA-turné i 1945/1946 med denne sangen, som ble én av Piafs største hits. Det er skrevet to engelske tekster til den, skrevet av Dick Manning og Bert Reisfeld. Mannings versjon fra 1948 bærer tittelen «When the Angelus Was Ringing». Reisfelds versjon heter «The Three Bells». Mange artister har spilt inn denne sangen. Andre språk. Den har også blitt spilt inn på nederlandsk som «Die dre klokken» og «Bim bam» samt på italiensk som «Le tre campane». Karin Wollgast skrev en svensk tekst med tittelen «Min bardoms lilla aftonbön». Bibbi Nyström med kör, Stig Holms orkester spilte den inn i Stockholm 2. november 1953 (instrumental) og 10. november 1953 (sangpålegg). Sangen ble utgitt på 78-platene Roulette 39 (i Sverige) og på Musica A 6950 (i Norge). Med svensk tekst av Britt Lindeborg spilte Kikki Danielsson inn sangen i 1979. Den ble utgitt på hennes debutalbum "Rock'n Yodel" som «Och vi hörde klockor ringa». Norske versjoner. Mogens Dam har skrevet en dansk tekst som én av de norske bygger på. Bjørn Lervåg og Arve Sigvaldsen har skrevet norske tekster. Bjørn Endreson har skrevet en nynorsk tekst. Bjørn Toft har skrevet en norsk tekst på karmøydialekt. Dams versjon bærer tittelen «Kjærlighetens klokker». Lervågs versjon heter «Der hvor ingen klokker er». Sigvaldsens versjon heter «Jimmy Brown». Endresons versjon heter «Tre klokker». Johansens versjon heter «Tri klokker». Shen Bao. Første utgave av Shen Bao fra 1872. Shen Bao (kinesisk: 申報, pinyin: "Shēn Bào"; egentlig 申江新報, "Shēnjiāng Xīnbào", også kjent som "Shun Pao", "Shen Pao", og "Shanghai News") var en toneangivende dagsavis som ble publisert i Shanghai i Kina, mellom den 30. april 1872 og den 27. mai 1949. Navnet er avledet av et eldre navn på Huangpuelven, "Chunsheng jiang". Shen Bao ble grunnlagt av den britiske forretningsmannen Ernest Major, men rettet seg til den kinesiske befolkning snarere enn de europeiske immigrantene. Avisen var en tonegivende stemme i samfunnsdebatten under det senere 1800-tall, og drev blant annet kampanje mot prostitusjonen i byens opiumsbuler. Xinmin Wanbao. Xinmin Wanbao (kinesisk:新民晚报, pinyin: "Xīnmín Wǎnbào", – «»Xinmin kveldsnyheter», «Xinmin Evening News») er en kinesisk avis, grunnlagt i september 1929. Den utkommer i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Ochyroceratidae. Ochyroceratidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Haplogynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Knøttsmå til små (0,6-3 mm) edderkopper med seks øyne, der de fire midterste danner en tverr-rad, de to ytterste står noe lenger tilbake. Bakkroppen er avlang, spinnvortene relativt store. Hannenes sekundære kjønnsorganer (pedipalper) er forholdsvis komplekse. Noen langbente arter kan ligne på familien Pholcidae. Levevis. Disse edderkoppene lever på bakken i skog, eller i huler. De bygger små, mattelignende nett på mørke og fuktige steder, for eksempel mellom løvstrø, inntil døde stokker og lignende. Hunnen bærer vanligvis eggene med seg i chelicerene inntil de klekker. Denne tropiske familien danner et økologisk motstykke til familien Linyphiidae i kaldere områder. I alle fall én art i slekten "Theotima" er parthenogenetisk. Denne arten kan finnes i tettheter på flere hundre individer per kvadratmeter i tropisk regnskog i Mellom-Amerika. Utbredelse. Familien er tropisk og finnes i Sør- og Mellom-Amerika, sentrale deler av Afrika, i Sørøst-Asia og på en del øyer i Stillehavet. Ho Feng-Shan. Ho Feng-Shan (tradisjonell kinesisk: 何鳳山; forenklet kinesisk: 何凤山; pinyin: "Hé Fèngshān"; født 10. september 1901 i Yiyang i provinsen Hunan i Kina, død 1997 i San Francisco i USA) var en kinesisk diplomat. Han reddet hundrevis, sannsynligvis tusenvis, av jøder under annen verdenskrig. Ho kom fra en fattig familie; faren døde da han var syv år gammel. Med sin flid og harde innsats kom han inn på Yali-skolen i provinshovedstaden Changsha og senere på Yale-in-China University. Han dro til München i 1926 og tok i 1932 doktorgrad i politisk økonomi. Han trådte så inn i det kinesiske diplomatis tjeneste. Hans første utenlandspostering var til Tyrkia. Fra 1937 arbeidet Ho Feng-Shan for det kinesiske konsulat i Wien. Etter at Østerrike ble innlemmet i Tyskland i 1938, trengte man for å kunne forlate Østerrike et emigrasjonsbevis, som for eksempel et utenlandsk visum. Mot sin foresattes vilje begynte Ho å utstede visa for Shanghai. For innreise til Shanghai trengte man den gang intet visum, men for å kunne forlate Østerrike trengte jødene å forevise et visum. Mange av de jødene som slik kunne komme seg til Shanghai og klarte seg gjennom tiden i Shanghaighettoen, klarte senere å reise til Hongkong eller Australia. Ho fortsatte å utstede visaer til jøder til han ble hjemkalt til Kina i mai 1940. Senere virket Ho Feng-Shan som ambassadør for Republikken Kina i en rekke land; i Egypt, Mexico, Bolivia og Colombia. Etter endt tjeneste slo han seg ned i San Francisco i California. Parlamentsvalget i Storbritannia 1922. Parlamentsvalget i Storbritannia 1922 ble avholdt den 15. november 1922. Det var det første parlamentsvalget som ble avholdt etter at Den irske fristaten forlot Det forente kongeriket. Det konservative partiet, under ledelse av Andrew Bonar Law, fikk flertall i Underhuset. Det liberale partiet var delt mellom "National Liberals" som støttet David Lloyd George og "Liberals" som støttet Herbert Asquith. Noen kandidater gikk imidlertid inn for et gjenforent liberalt parti, mens andre ga sin støtte til både Asquith og Lloyd George. Det er vanskelig å gi eksakte tall, da ulike kilder gir ulike opplysninger. "Totalt antall avlagte stemmer: 13 748 300. Alle partier vises. Det konservative partiet inkluderer Ulster Unionist Party." 1922 Brøttum. Brøttum er et tettsted helt nord i Ringsaker kommune i Hedmark med ca. 1500 innbyggere. Brøttum ligger rundt 13 kilometer sørøst for Lillehammer. What a Girl Wants. "What a Girl Wants" er et musikkalbum utgitt av Rebecca Ludvigsen i desember 2003. Dette er hennes debutalbum. Bernt Jakob Oksnes. Bernt Jakob Oksnes (født 19. juli 1973) er en norsk featurejournalist i Dagbladet. Han jobber i dag i lørdagsbilaget Magasinet. Oksnes er kjent for dyptpløyende human touch-reportasjer. Reportasjen "Den usynlige", som ble trykket i Magasinet 23. januar 2010, antas å være den mest leste enkeltsaken i hele Dagbladets historie, men over en halv million visninger på nett, i tillegg til oppslaget i papirutgaven av Magasinet. Gravereportasjen begynner i begravelsen til Jan Erik Fosshaug, en ensom mann som døde på en sykkeltur i Oslo i oktober 2009. Ingen kom i begravelsen, og Fosshaug ble ikke meldt savnet. Politiet fant ingen ID-papirer på mannen, og ingen familie. Reportasjen prøver å finne ut hvem Fosshaug var. Ingressen lyder «Ingen kom i begravelsen hans. Dette er jakten på en død manns liv.» Etter at reportasjen sto på trykk, opplevde Oksnes en enormt leserrespons i form av flere hundre e-poster, samt 600 spørsmål da han stilte til nettmøte i Dagbladet.no. En annen kjent Oksnes-artikkel er historien om George Switzer, som var en lovende Manchester United-stjerne som endte opp som en helt vanlig fyr, for Sportmagasinet. Oksnes fikk Den store journalistprisen 2010 for reportasjen "Den usynlige". Sicariidae. Sicariidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Haplogynae i gruppen Araneomorphae. Familien omfatter den beryktede, giftige slekten "Loxosceles". Utseende. Små til middelsstore, langbeinte, avlange, lyst brunlige eller rødlige edderkopper. De har seks øyne. Den mest kjente (og fryktede) arten, "Loxosceles reclusa", kan kjennes på at den har en fiolinlignende, mørk tegning på forkroppen. Artene i slekten "Sicarius" ligner på krabbeedderkopper (Thomisidae). Levevis. Edderkoppene spinner et noe uryddig spinn av svært fine silketråder. "Sicarius-"artene graver seg ned i sanden i ørkenen. De kan bli opptil 15 år gamle og er dermed av de lengstlevende Araneomorphae. Giftige arter. Denne familien omfatter noen beryktede arter i slekten "Loxosceles", særlig den nordamerikanske "brown recluse spider" ("Loxosceles reclusa"). Denne arten lever gjerne i kjellere og kan bite mennesker for eksempel dersom den kommer i klemme mellom klær. Til tross for at disse edderkoppene er nokså små og har små og tilsynelatende svake chelicerer, kan bittet forårsake betydelige problemer. Bittet synes først bare som en liten, rød flekk, men i løpet av noen dager kan de utvikle seg til et nekrotisk sår med betydelig vevsødeleggelse. Slike sår tar lang tid for å gro, og det er fare for infeksjoner med alvorlige følger. Derimot er den sjelden at giften kommer ut i blodstrømmen og forårsaker systemiske skader. Også slekten "Sicarius" har en meget kraftig gift, her er det større fare for organskader om man blir bitt, men denne slekten har et levevis som gjør at den sjeldnere kommer i kontakt med mennesker. De artene av "Loxosceles" som forekommer i Europa er så små at de ikke medfører nevneverdig fare. Utbredelse. Slekten "Loxosceles" er utbredt i varme områder over nesten hele Jorda, mens "Sicarius" bare finnes i ørkenaktige områder på den sørlige halvkulen (Sør-Amerika og Afrika, dessuten på Galapagosøyene). I Europa forekommer tre arter i slekten "Loxosceles" i Sør- og Mellom-Europa. Den potensielt farlige arten "Loxosceles laeta", opprinnelig fra Chile, er funnet innendørs i Finland. Systematisk inndeling. "Sicarius hahni", en meget giftig art Parlamentsvalget i Storbritannia 1923. Parlamentsvalget i Storbritannia 1923 ble avholdt den 5. desember 1923. Det konservative partiet, under ledelse av Stanley Baldwin, fikk flest plasser, men Labour Party, under Ramsay MacDonald, og Herbert Asquiths liberale parti gjorde det tilstrekkelig bra til at de klarte å hindre at de konservative fikk flertall i Underhuset. Siden det store spørsmålet ved valget hadde vært de konservatives forslag om tollreform, var det uunngåelig at de konservative måtte gi fra seg regjeringsmakten. Valget førte dermed til Storbritannias første Labour-regjering. Siden regjeringen ikke hadde noe flertall, så klarte den bare å beholde makten i ti måneder før det ble avholdt et nytt valg i 1924. "Totalt antall avlagte stemmer: 13 909 017. Alle partier med mer enn 1000 stemmer vises. Det konservative partiet inkluderer Ulster Unionist Party." 1923 Christian Wolff (filosof). Christian Wolff (adlet "Christian Freiherr von Wolff", i Encyclopédie "Chrétien Wolf"; * 24. januar 1679 i Wrocław; † 9. april 1754 i Halle) var en betydelig tysk polyhistor, jurist og matematiker, og en av de mest fremtredende filosofer mellom Leibniz og Kant. Han regnes som den viktigste representanten for naturretten og som den reelle grunnlegger av 1800-tallets begrepsjurisprudens. Wolff utøvet også en stor innflytelse på den prøyssiske lovgivningen. Liv. Fra 1699 studerte Wolff teologi ved Jena, men framfor alt fysikk og matematikk. I 1706 ble han professor for matematikk og filosofi ved universitetet i Halle. Han ble medlem av Royal Society i 1710 og det prøyssiske vitenskapsakademiet i Berlin året etter. Fordi hans pietistiske motstandere mente han var ateist ble han i 1723 fjernet fra sin stilling, og måtte på befaling av kong Fredrik Vilhelm I forlate Preussen i løpet av 48 timer. Han slo seg ned i Hessen hvor han med stort hell underviste ved Philipps-Universitetet i Marburg. En av hans elever var Mikhail Lomonosov som Lomonosov-universitetet i Moskva er oppkalt etter. Katharina den store utnevnte ham som medlem av Akademiet i St. Petersburg, og han ble medlem av Det franske vitenskapsakademiet i Paris. I 1740 kalte kong Fredrik II ham tilbake til Halle og i 1743 ble han kansler ved Martin Luther-universitetet i Halle. To år senere adlet den bayerske hertug og kurfyrst Maximilian III Josef ham slik at han kunne smykke seg med navnet "Christian Freiherr von Wolff". Virke. Wolff regnes som den som innførte opplysningstidens filosofi i Tyskland. Gjennom Wolffs system innførte han fornuften i teologien, men uten å utelukke religionen fra filosofien, slik f.eks. mange franske opplysningsfilosofer gjorde. Wolffianismen fikk stor innflytelse på den dansk-norske opplysningstiden, og fra omkring 1750 ble Wolffs system undervist på de danske universitetene. Ordenen Nichan el Anouar. Ordenstegn for kommandør av Ordenen Nichan el Anouar Ordenen Nichan el Anouar eller Lysenes orden (fransk: "Ordre du Nichan el Anouar") er en orden innstiftet i oktober 1887 av sultan Hamed bin Mohammed av Tadjoura i forbindelse med at sultanatet i 1884 ble protektorat under Frankrike og i 1885 innlemmet i den franske kolonien på Somalilkysten. Ordenen ble godkjent av den franske guvernør av Obock på vilkår at sultanen opphevet slavehandelen og at alle utnevnelser ble forelagt Æreslegionens ordenskansler for godkjennelse. Den 17. juli 1888 ble ordenen godkjent av Frankrikes regjering og ved dekreter av 10. og 26. mai 1896 ble den innlemmet i Frankrikes ordensvesen og gjort til en fransk koloniorden. Tildeling skjedde deretter ved Frankrikes president og ordenen ble administrert av Æreslegionens ordenskanselli. Ordenen opphørte i 1963, da den, sammen med en rekke andre franske fortjenstordener, ble erstattet av Den nasjonale fortjenstorden. Insignier. Ordenstegnet for Ordenen Nichan el Anouar er en titagget stjerne med femtaggede stjerner mellom hver stråle og med en rødkantet blå midtmedaljong som bærer en femtagget stjerne i sølv. Borden rundt midtmedaljongen bærer en innskrift med ordenens navn i arabisk skrift. Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd bestående av en kongekrone, som på toppen bærer en månesigd. Ordenstegnene var av samme grunnleggende utforming for de forskjellige grader, men varierte i størrelse og ble båret i bånd av ulik utforming. Ordensbåndet var først rødt med blå og hvite kantstriper og med en smal hvitkantet svart midtstripe. I 1899 ble fargene i ordensbåndet endret til kongeblått med en bred hvit midtstripe. Endringen kom i stand for å minske ordensbåndets likhet med Æreslegionens røde bånd. Tildeling. Ordenen ble tildelt for innsats i Fransk Somaliland, dagens Djibouti, og i Fransk Ekvatorial-Afrika, de franske koloniene i Sentral-Afrika. Innsats for å fremme Frankrikes koloniinteresser i selve Frankrike kunne også ligge til grunn for tildeling. Det fantes særlige regler om tjenestetid i koloniene, først slik at ordenen først kunne tildeles etter tre års kolonitjeneste, fra 1933 av for minimum ni års tjenestetid. Ordenen kunne også tildeles for særskilte fortjenester i forbindelse med særlige begivenheter som koloniutstillinger. Frankrikes president var, som ordenenes stormester, alltid innehaver av storkors. Norske innehavere. Ordenen Nichan el Anouar ble tildelt Christian Thams. Nynasjonalisme. Nynasjonalismen var Theodore Roosevelt's progressive og politiske filosofi under presidentsvalget i USA i 1912. Han gjorde en sak ut av det han kalte for nynasjonalisme i en tale holdt i Osawatomie, Kansas, i august 1910. Det sentrale han argumenterte for var velferd for alle. Han insisterte at bare en sterk stat kunne regulere økonomien og garantere sosiale rettigheter til det amerikanske folk. Roosevelt mente at konsentrasjonen i industrien ikke nødvendigvis var dårlig, bare industrien oppførte seg ansvarlig. Han ville regulere næringslivet og mente at de føderale myndighetene skulle beskytte arbeidsfolk fra utnyttelse og utbytting. Nynasjonalismen støttet blant annet minimumslønn for alle arbeidere og var tilhengere av progressiv beskatning. Niger under Sommer-OL 1992. Niger under Sommer-OL 1992. Tre sportsutøvere fra Niger deltok i friidrett under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var sjette gangen som Niger deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. IK Brage. IK Brage er en svensk fotballklubb basert i Borlänge. Klubben spiller for øyeblikket i Superettan, som er landets nest høyeste divisjon, etter å ha rykket opp fra Division 1 Norra høsten 2009. IK Brage ble grunnlagt i 1925, og spiller sine hjemmekamper på Domnarvsvallen. Klubbens nåværende trener er Lennart Andersson. I 1977 kom Rolf Zetterlund til klubben, og under hans ledelse avanserte IK Brage fra andredivisjon til Allsvenskan. Zetterlund ble for øvrig tildelt Guldbollen i 1980. Klubben hadde sin storhetstid på begynnelsen av 1980-tallet, og i 1982 spilte Brage for første gang i UEFA-cupen, hvor laget møtte Lyngby BK og Werder Bremen. Klubbens hittil største fotballmessige bragd var under 89 da Brage møtte det italienske laget Internazionale og tapte med knappe 1-2 på Stadio Giuseppe Meazza. Nigeria under Sommer-OL 1992. Nigeria under Sommer-OL 1992. Femtifem sportsutøvere fra Nigeria deltok i åtte sporter under sommer-OL 1992 i Barcelona. De kom på 38. plass med tre sølv- og en bronsemedalje. Thomas de Quincey. Thomas de Quincey (født 15. august 1785, død 8. desember 1859) var en engelsk forfatter og intellektuell, mest kjent for sitt verk "Confessions of an English Opium-Eater" (1821). Drymusidae. Drymusidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Haplogynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Edderkoppene i denne familien ligner de beryktede artene i slekten "Loxosceles" (Sicariidae), men er i motsetning til disse regnet som helt harmløse. De har seks øyne. Levevis. I motstening til de lignende Sicariidae spinner disse edderkoppene fangstnett. Utbredelse. Familien finnes bare i Sør-Amerika og det sørlige Afrika. Periegopidae. Periegopidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Haplogynae i gruppen Araneomorphae. Familien omfatter bare to kjente arter fra henholdsvis Australia og New Zealand. Utseende. Middelsstore (ca. 8 mm lange) edderkopper med seks øyne. Levevis. Disse edderkoppene er bare kjent fra noen få, små naturreservater. De ser ut til å være avhengige av mye død ved og vissent løv på bakken. Man antar også at de kan være truet av innførte dyrearter. Utbredelse. Familien er bare kjent fra New Zealand og Australia. Nord-Korea under Sommer-OL 1992. Nord-Korea under Sommer-OL 1992. Sekstifire sportsutøvere fra Nord-Korea deltok i tolv sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var fjerde gangen som Nord-Korea deltok i et sommer-OL. De kom på 16. plass på medaljestatistikken med fire gull- og fem bronsemedaljer. Norge under Sommer-OL 1992. Norge under Sommer-OL 1992. Åttitre sportsutøvere, femtien menn og trettito kvinner fra Norge deltok i sytten sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Norge kom på 22. plass med to gull-, fire sølv- og en bronsemedaljer. Seileren Jorunn Horgen var Norges flaggbærer under åpningsseremonien. Oman under Sommer-OL 1992. Oman under Sommer-OL 1992. Fem mannlige sportsutøvere fra Oman deltok i to sporter, friidrett og skyting under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var tredje gangen som Oman deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Pilestredet 30. a>huset i 30C er bakerst i bildet. Pilestredet 30 er et kvartal bestående av tre bygårder i Pilestredet i Oslo sentrum. Adressen er kjent som et kunstnerhjem ettersom maleren Edvard Munch (1863–1944) bodde her, i 30A og 30B, i sin barndom, i årene fra han var 5 til 12 år gammel (1868–1875). Kvartalet er også kjent for Blitzhuset, i 30C. Huset var nybygget i 1868 da familien flyttet inn. Edvard Munch ble født i Løten, og da faren Christian Munch fikk en stilling ved Akershus festning i 1864, flyttet familien til Christiania. Fra 1864 til 1868 bodde de i Nedre Slottsgate 9, deretter bodde de i Pilestredet 30A fra 1868 til 1873 og siden i en større leilighet i 30B fra 1873 til 1875. Kort tid etter at familien flyttet hit, døde moren Laura i desember 1868, en hendelse som skal ha satt sterkt preg på den unge Edvard. Fra 1875 bodde familien i Thorvald Meyers gate 48 på Grünerløkka. I voksen alder fotograferte Munch huset både fra gaten og fra bakgården. Huset var inntil 2005 eid av Oslo kommune, som solgte 30A og 30B til Entra eiendom. I 2009 rehabiliterte Entra gårdene til omsorgsleiligheter. Munch-familiens leilighet i første etasje i 30B er restaurert, men det er ennå ikke avklart om den skal bli museum eller utnyttes på en annen måte til minne om Munch. Scytodidae. Scytodidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Haplogynae i gruppen Araneomorphae. Disse edderkoppene er særlig kjent for at de fanger bytte ved å sprøyte en blanding av klister og gift over det. Utseende. Middelsstore, langbeinte, lyse edderkopper med svarte tegninger. Forkroppen er høyt hvelvet, nesten sirkelrund sett ovenfra, de seks øynene er ordnet i tre par, det bakerste ganske langt tilbake på forkroppen. Øynene i det fremste paret er litt utstående. Bakkroppen er nesten kulerund og nokså liten. Levevis. Disse edderkoppene har en unik jaktatferd. Den sterkt hvelvede forkroppen inneholder svære kjertler som produserer en blanding av klister og gift. Edderkoppen sniker seg innpå et passende bytte (fortrinnsvis et insekt) og sprøyter denne blandingen over det, slik at byttet dels blir sittende fast i klisteret, dels blir bedøvet av giften. Edderkoppen kan så drepe og spise byttet i ro og mak. Angrepet er lynraskt, videoopptak har vist at det hele tar bare ca. 1/700 sekund. Rekkevidden er ca. 2 centimeter. Hunnen bærer med seg eggene sine i chelicerene inntil de klekker. Utbredelse. Familien er utbredt over hele Jorda, unntatt lengst i nord. I Europa forekommer den vanlige arten "Scytodes thoracica" vidt utbredt nord til Danmark, dessuten finnes det seks arter i Sør-Europa og tre arter på Kanariøyene. David C. Jewitt. David C. Jewitt (født 1958 i England) er en britisk professor i astronomi ved UCLA og tidligere innehaver av professortjeneste ved instituttet for astronomi ved University of Hawaii. Han ble uteksaminert ved University of London i 1979 og tok senere både M.Sc. og en Ph.D ved California Institute of Technology i henholdsvis 1980 og 1983. Hans forskning inkluderer transneptunske-objekt, hvordan solsystemet ble dannet og kometer. Sammen med Jane Luu oppdaget han det første objektet i Kuiper-beltet i 1992. Pakistan under Sommer-OL 1992. Pakistan under Sommer-OL 1992. Tjuesju sportsutøvere fra Pakistan deltok i fem sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var ellevte gangen som Pakistan deltok i et sommer-OL. De kom på delt 54. plass med en bronsemedalje. Panama under Sommer-OL 1992. Panama under Sommer-OL 1992. Fem sportsutøvere fra Panama deltok i fire sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Christian Eriksen. Christian Dannemann Eriksen (født 14. februar 1992 i Middelfart) er en dansk fotballspiller som for øyeblikket spiller for AFC Ajax. Eriksen regnes som en offensiv midtbanespiller som tidligere har spilt ungdomsfotball hos den danske klubben Odense Boldklub. Eriksen meldte overgang til Ajax i oktober 2008 og etablerte seg i ungdomsakademiet under trener Frank de Boer. Etter å ha imponert på trening og flere treningskamper ble han av trener Martin Jol tatt opp til førstelaget hvor han fikk sin første offisielle seriekamp i Eredivisie den 17. januar 2010 mot NAC Breda. Han fikk sin landslagsdebut den 3. mars 2010 da han av landslagstrener Morten Olsen ble tatt ut til troppen mot og fikk spille 34 minutter for Daniel Jensen. Papua Ny-Guinea under Sommer-OL 1992. Papua Ny-Guinea under Sommer-OL 1992. Tretten sportsutøvere fra Papua Ny-Guinea deltok i fire sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var fjerde gangen som Papua Ny-Guinea deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Miralem Sulejmani. Miralem Sulejmani (Serbisk: "Миралем Сулејмани") (født 5. desember 1988 i Beograd) er en serbisk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Ajax. Han har tidligere spilt for Partizan og Heerenveen. West Ham United forsøkte å hente Sulejmani fra Ajax på utlån august 2010, men Sulejmani fikk ikke innvilget arbeidstillatelse. Sulejmani kom til Ajax sommeren 2008 fra SC Heerenveen med pris på €16,25 millioner, som fortsatt er overgangsrekord for Eredivisie. Han skrev under på en kontrakt med klubben som varer ut juni 2013. I 2007/2008-sesongen skårte Sulejmani 15 mål på 26 kamper for SC Heerenveen. Landslagsspill. Sulejmani står (pr. mai 2010) notert med seks kamper for. Han fikk sin landslagsdebut den 6. februar 2008 i en vennskapskamp mot. Paraguay under Sommer-OL 1992. Paraguay under Sommer-OL 1992. Tjuesju sportsutøvere fra Paraguay deltok i seks sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var sjette gangen som Paraguay deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer Achilles Last Stand. «Achilles Last Stand» er en sang av det britiske rockebandet Led Zeppelin. Den er 10:26 lang og er den tredje lengste sangen til Led Zeppelin. Soloen er den soloen som Jimmy Page (gitarist i bandet) er mest fornøyd med. Rrat. En rrat (engelsk "rotating radio transients") er en roterende nøytronstjerne som sender ut korte radiostrålingspulser på mellom 2 og 30 millisekunder. Deretter følger en pause på minutter eller timer før det kommer en ny puls. Stjernen ble første gang oppdaget i 2006, og det antas at der finnes fire ganger så mange rrat som pulsarer. Peru under Sommer-OL 1992. Peru under Sommer-OL 1992. Seksten sportsutøvere, tolv menn og fire kvinner fra Peru deltok i ni sporter under 1992 i Barcelona. De kom på delt 49. plass med en sølvmedalje. Skytteren Francisco Boza var Perus flaggbærer under åpningsseremonien. Puerto Rico under Sommer-OL 1992. Puerto Rico under Sommer-OL 1992. Syttien sportsutøvere, sekstifem menn og seks kvinner fra Puerto Rico deltok i tolv sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Ole Kolterud. Ole Andreas Kolterud (født 1. mai 1903 i Nordre Land, død 6. desember 1974 i Hønefoss) var en norsk kombinertløper. Han representerte Nordre Land Idrettslag. Kolterud vant NM i kombinert i 1927, og deltok under vinter-OL for Norge i 1928 i St. Moritz med 8. plass i kombinertrennet. Sverre Kolterud var Ole Kolteruds yngre bror. Portugal under Sommer-OL 1992. Portugal under Sommer-OL 1992. Hundre sportsutøvere fra Portugal deltok i seksten sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Filipa Cavalleri var Portugals flaggbærer under åpningsseremonien. Colin Nish. Colin John Nish (født 7. mars 1981 i Musselburgh utenfor Edinburgh) er en skotsk fotballspiller som spilte for Scottish Premier League-klubben Hibernian fram til mai 2011. Mandag den 27. juni 2011 signerte han på en fri overgang for den engelske League One-klubben Hartlepool. Nish var i Hibernian i sin ungdom, med innledet den profesjonelle karrieren i Dunfermline Athletic, der han i to perioder var utlånt til Alloa Athletic og en periode til Clyde. I 2003 gikk han til Kilmarnock, der han fram til 2008 spilte 145 kamper og scoret 40 mål. I oktober 2007 avslo han et nytt kontraktsforslag fra Kilmarnock FC, og stod da fri til å innlede forhandlinger med sin barndoms helter i Hibernian FC som Bosmanspiller den følgende sommeren. Klubbene ble imidlertid enige om en umiddelbar overgang og Nish kunne debutere for klubben allerede 9. februar 2008 i bortekampen mot Dundee United. Han scoret sitt første mål ti minutter inn i den påfølgende hjemmekampen mot Gretna. Etter at Anthony Stokes kom til Hibernian FC fra Sunderland FC sommeren 2009, ble Nish andrevalg på spissplass og har måttet slite benken mye. Da Stokes ble solgt til Celtic FC for £1.25 millioner 31. august 2010, var manager John Hughes rask med å låne inn spissen Darryl Duffy fra Bristol Rovers, noe som mange regner som tegn på at Nish ikke har befestet sin stilling som førstevalg på topp for Hibernian FC. I april 2011 ble det kunngjort av Hibernian at Colin Nish var en av flere spillere som ikke ville få forlenget sin avtale med klubben. Kontrakten til Nish gikk ut i mai 2011. Den 27. juni 2011 signerte Nish på en fri overgang til Hartlepool i engelsk League One (nivå 3). Hartlepool har imidlertid også signert Nolberto Solano i dette overgangsvinduet, slik at Nish vil møte konkurranse om angrepsplassen. Internsystem. Internsystem AS ble startet i 1970 av Inge Hyldmo, da med agenturet på Max Manus intercom. Max Manus ble drevet av den kjente krigshelten med samme navn. Internsystem het den gang Internsystem – I. Hyldmo AS og var ett enkeltmannsforetak. Firmaet var et av de første i landet til å selge mobiltelefoner. Det begynte med at de hadde agentur på Sonab og SRA NMT-mobiltelefoner. Etterhvert kom nye merker til og markedet beveget seg bort fra rene agenturer og over til mer fri konkurranse. Dette bragte nye merker inn i porteføljen, som Ericsson, Panasonic og Simonsen Telecom. Markedet gikk opp og ned, og akkurat som resten av markedet fikk Internsystem problemer på slutten av 80-årene. Driften ble flyttet til egeneide lokaler på Grålum før man i 1991 flyttet til Borg Bygget på Grålum. I 1992 var Internsystem en av 13 stiftere av kjeden GSM-Senter (som senere ble Klart Svar) Kjeden slo seg opp sammen medNetCom GSM og var en av hovedgrunnene til NetCom sin suksess både i oppstartsfasen såvel som vekstperioden. I 1994 åpnet Rune Hyldmo, som var sønnen til Inge Hyldmo en ny butikk i Fredrikstad. Det ble også etablert en shop-in-shop i Binders i Fredrikstad, samt en "telekiosk" i Storbyen Sarpsborg. Etterhvert ble det tydelig at butikkene i Storbyen og Binders Frdrikstad, stjal fokus fra hovedgeskjeften som var bedriftssalg så det ble besluttet å legge ned i første omgang butikkene i Sarpsborg og Grålum og rendyrke driften i Fredrikstad. Dette var ett smart grep, sammen med det at man satset helhjertet på bedriftssalg med oppsøkende bedriftssalg og NetCom sine produkter gav gode resultater. Det resulterte i at man i 2005 var den største forhandleren til NetCom utenfor Oslo området målt i solgte abonnement og tjenester. I 2007 ønsket kjedekontoret til Klart Svar å etablere større kontroll på distribusjonen via sin eiere MTU gruppen og NetCom. Dette innebar at Hyldmo-familien fikk ett tilbud om å selge butikken til Klart Svar kjedekontor. Dette tilbudet ble akseptert og Internsystem ble ett heleid selskap. Dermed var historien til Norges eldste kommunikasjonsforhandler over for den gang. I alle fall for en stund. Selskapets driftsmidler, ansatte og lokaler ble overdratt til ett nytt firma og navnet Internsystem ble lagt i brakk. Ny start. I 2008 gjennoppsto imidlertid Internsystem-navnet igjen, ved at Rune Hyldmo etablerte et selskap med samme navn. Firmaet driver med consulting og rådgivning innen Cloud Computing. Programvare og rådgivning som f eks SalesForce og Google Apps. Dessuten driver selskapet rådgiving omkring bygging av salgsteam osv. Shanghai Pudong internasjonale lufthavn. Shanghai Pudong internasjonale lufthavn (kinesisk: 上海浦東國際機場) er Shanghais viktigste internasjonale flyplass. Lufthavnen har to landebaner av 3800 meters og 4000 meters lende og 60 meters bredde. Den har 76 oppstillingsplasser for fly, og 50.000 m² lagerareal. Omlag 50 flyselskap har flyvninger til mer enn 130 destinasjoner i inn- og utland. Mellom lufthavnen og det sentrale Shanghai går tunnelbanens linje 2 samt en maglev magnetbane. John Røen. John Røen (født 22. april 1903 i Rindal, død 18. mars 1979 i Rindal) var en norsk langrennsløper. Han representerte Sportsklubben Troll. Røen deltok under vinter-OL for Norge i 1928 i St. Moritz på 50 km, men fullførte ikke løpet. Sigurd Røen, som ble verdensmester i kombinert og på langrennsstafetten i Ski-VM 1937, var John Røens yngre bror. Ungarn under Sommer-OL 1932. Ungarn under Sommer-OL 1932. Femtiåtte sportsutøvere, femtiseks menn og to kvinner fra Ungarn deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Ungarn kom på sjette plass med seks gull-, fire sølv- og fem bronsemedaljer. Péter Bácsalmási var flaggbærer under åpningsseremonien. Frosk (band). Frosk var en norsk sang- og musikkgruppe fra Horten som var aktiv på 1970- og 1980-tallet. Kjente låter fra gruppen er «Virvelstevet», «Per Silla», «Onkel Skrue», «Direktøren», «Fønix kafe» og «Horten er en dritfin by å bo i». «Virvelstevet» ble i 2007 utgitt igjen av gruppa Samvirkelaget. Wollert Nygren. Georg Erling Wollert Nygren (født 24. desember 1906 i Oslo, død 3. mars 1988 i Oslo) var en norsk skøyteløper. Han representerte Oslo Skøiteklub. Nygren deltok under vinter-OL for Norge i 1928 i St. Moritz med 13. plass på 1500 meter. Han var med i troppen som reserve, og ble satt inn på laget da Michael Staksrud ble syk. Han ble nummer seks i EM på skøyter, allround og nummer åtte i VM på skøyter, allround i 1928. Shanghai Hongqiao internasjonale lufthavn. Shanghai Hongqiao internasjonale lufthavn (kinesisk: 上海虹桥国际机场, pinyin: "Shànghǎi Hóngqiáo Guójì Jīchǎng"), eller Shanghai Hongqiao International Airport, er en lufthavn utenfor Shanghai. Lufthavnen ligger i bydistriktet Changning omlag 13 kilometer vest for Shanghais sentrumsområder. Lufthavnen er internasjonal, selv om hovedparten av trafikken nå (etter 1999) gjelder det kinesiske innenlandsmarked. Frem til 1999, da den vesentlig større lufthavnen Shanghai Pudong ble åpnet øst for sentrum, var Hongqiao byens hovedflyplass. Lufthavnen var lenge overbelastet i den grad at en overveiende andel av flybevegelsene mot slutten av 2000-årene hadde forsinkelser. Men i mars 2010 ble etter en tre år lang byggeperiode en Terminal 2 og en ny start- og landebane tatt i bruk. Dermed er lufthavnens kapasitet vesentlig utvidet. Kristoffer Høgset. Kristoffer Eckhoff Knutsen Høgset (født 28. juni 1864 på Veiholmen i Smøla, død 30. januar 1927) var en norsk stortingspolitiker som var leder av Bondepartiet fra 1921 til 1927. Høgset var gårdbruker etter å ha overtatt slektsgården i 1891. Han ble siden ordfører ved Gjemnes herredsstyre fra 1898 til 1910, og deretter fra 1913 til 1922. Fra 1911 var han også medlem av styret og deretter varaformann fra 1916 i Norsk Landmandsforbund. Høgset fikk erfaring fra Stortinget og satt som førsterepresentant for 6. Indre Nordmør fra 1919 til 1921 for Venstre. Han ble siden gjenvalgt i to omganger og satt som henholdsvis tredje- og andrerepresentant for Møre fylke i perioden 1922 til 1924 og fra 1925 til 1927, men ved disse to periodene representerte han Bondepartiet. På Stortinget var han medlem av Sosialkomiteen i perioden 1919 til 1921 og medlem i konstutionskomiteen i perioden 1922 til 1924, hvor han også var med i behandlingen av Grønlandssaken. Han var også medlem av Landbrukskomiteen i perioden 1925 til 1927. Fra 1921 til 1927 var han hovedstyrets formann i Bondepartiet, og fra 1922 til 1927 var han også president ved Lagtinget. Høgset var også varaformann i Norges Bondelag og satt som medlem av Riksretten i perioden fra 1926 og frem til sin død i 1927. Karen Simensen. Karen Simensen Klæboe (født 26. august 1907 i Oslo, død 13. juli 1996 i Oslo) var en norsk kunstløper og trener. Hun representerte Oslo Skøiteklub. Simensen tok bronse i VM i kunstløp 1927, og deltok under vinter-OL for Norge i 1928 i St. Moritz med 16. plass i Singel, damer. Etter sin aktive karriere var hun trener i en årrekke, og var senere Norges Skøyteforbunds første kvinnelige formann i forbundets kunstløpkomité fra 1950 til 1957. Hans Olsen Skurdal. Hans Olsen Skurdal (født 27. februar 1872 i Sør-Fron, død 1952) var en norsk planteskolebestyrer, gårdbruker og politiker (B). Skurdal var elev ved hagebruksavdelingen ved Ås landbrukshøyskole 1889–1891 og ved veterinær- og landbrukshøyskolen i København 1891–1892, og deretter stipendiat i Tyskland for å lære mer om frukttre og plantedyrking. Fra 1894 til 1899 var han gartner og lærer ved Kalnes landbruksskole i Tune, og bestyrer av Fritzøe planteskole (som han selv grunnla) i Brunlanes 1899–1920. I 1911 tok han over slektsgården i Fron, men bosatte seg ikke der før i 1920. Skurdal var skribent og utgav skrifter og skog- og hagebruk. Han var medlem av Brunlanes herredsstyre 1916–1920 og innvalgt på Stortinget fra Oppland 1922–1927 og 1931–1933. Han var dessuten 1. vararepresentant til Stortinget 1928–1930 og odelstingspresident 1932–1933. I sin tid på Stortinget virket han hovedsakelig innenfor Stortingets næringskomité. Edel Randem. Edel Signe Randem Uvland (født 11. september 1910 i Oslo, død 26. november 2001 i Stabekk) var en norsk kunstløper. Hun representerte Oslo Skøiteklub. Randem ble norsk mester i kunstløp i 1930 og 1931, og deltok under vinter-OL for Norge i 1928 i St. Moritz med 13. plass i Singel, damer. Hun ble nummer seks i EM i kunstløp i 1930, og tok også sjetteplass i VM i kunstløp 1931. Moderne menneskelig atferd. Grottemalerier i Lascauxhulen i Frankrike fra senpaleolittisk tid, 16 000 år gamle. Moderne menneskelig atferd (engelsk "Behavioral modernity") er et begrep innen antropologi, arkeologi og sosiologi som henviser til trekk ved menneskelig atferd som skiller dagens mennesker og våre forfedre fra dagens primater og tidligere og utdødde hominider (menneskearter). Atferd omfatter homo sapiens evne til å tenke abstrakt og til å vise kreativitet. Disse trekkene blir som regel satt i sammenheng med utviklingen av språk. Det er to hovedteorier til hvordan moderne menneskelig atferd har oppstått. En teori hevder at moderne menneskelig atferd oppstått som en plutselig hendelse for rundt 50 000 år siden, muligens som et resultat av en betydelig genetisk mutasjon eller som et resultat av biologisk reorganisering av hjernen som førte til framkomsten av naturlige språk hos menneskene. De som har fremmet denne teorien referer til denne hendelsen som «det store hopp framover» (engelsk "Great Leap Forward") eller som senpaleolittiske revolusjon. Den andre teorien hevder at det aldri var en enkeltstående teknologisk eller kognitiv revolusjon. De som fremmer dette synet argumenterer for at moderne menneskelig atferd er hovedsakelig resultatet av gradvis akkumulering av kunnskap, dyktighet og kultur som skjedde over hundrevis av tusener av år i den menneskelige evolusjon. Blant de som har fremmet dette synet er blant annet Stephen Oppenheimer i hans bok "Out of Eden", og John Skoyles og Dorion Sagan i deres bok "Up from Dragons: The evolution of human intelligence". Definisjon. Moderne menneskelig atferd er observert i kulturelle allmennheter som er nøkkelelementer delt av alle menneskegrupper gjennom hele menneskehetens historie. Eksempler på elementer som kan bli betraktet som kulturelle allmennheter er språk, religion, kunst, musikk, myte, matlaging, leke, og spøk. Mens en del av disse trekkene skiller homo sapiens fra andre arter i deres grad av artikulering av språk basert på kultur har de alle analogier i dyrenes etologi. Ettersom kulturelle allmennheter er funnet i alle kulturer, inkludert i den del av de mest isolert innfødte grupper, mener forskerne at disse trekkene må ha utviklet seg eller blitt oppfunnet i Afrika før menneskene utvandret. En enklere bevisdefinisjon er steinblader, perlehalsbånd, gravlegging, beinredskaper, og oppfatning av skjønnhet. Tidsberegning. Om moderne menneskelig atferd oppsto som en enkeltstående hendelse eller utviklet seg gradvis er et stridsemne ble forskerne. Det store hoppet framover. a>, en av de eldste funnstedene for spor etter moderne menneskelig atferd, ca 75 000-80 000 år gamle. Redskap fra moustérienkulturen i France. De som fremmer denne teorien at det var et stort, brått hopp framover som skjedde en gang for 50 000 eller 40 000 år siden i Afrika eller i Europa. De hevder at mennesker som levde for rundt 50 000 år siden var primitive og skilte seg ikke fra andre hominider som neandertalere eller homo erectus. Teorien baseres på komplekse gjenstander, som kunstverk og beinredskaper fra senpaleolittisk tid, som tilsynelatende brått oppsto i de fossile nedtegnelsene. De argumenterer at slike gjenstander var fraværende fra tiden før, noe som indikerer at tidligere menneskearter manglet de kognitive evnene som kreves for å skape slike gjenstander. Jared Diamond hevder mennesker i acheuléenkulturen|acheuléen- og moustérienkulturen levde i en tilsynelatende stagnasjon og hadde tilsynelatende liten kulturell forandreing. Dette ble fulgt av en brå og plutselig oppblomstring av dyktig utført framstilling av redskaper av bein og stein, kompliserte våpen, skulptur, grottemaleri, kroppspynt, og handel over lange distanser. Menneskene ekspanderte også til hittil ubebodde områder og miljøer som Australia og nordlige Eurasia. Det store hoppet framfor skjedde samtidig med at neandertalerne døde ut, og det har blitt foreslått at påvirkning fra Cro-Magnon-mennesket førte til at de døde ut. I henhold til denne modellen var framkomsten av anatomiske moderne mennesker, det vil si Cro-Magnon-mennesket, gikk forut framkomsten av moderne menneskelig atferd med over 100 000 år. Hypotesen om kontinuitet. Perlehalsbånd av "nassarius kraussianus" som er avdekket fra 75 000 gamle nivåer i Blombos-grotten. De er gjort med et redskap av bein. De som har fremmet hypotesen om kontinuitet hevder at ingen enkeltstående genetisk eller biologisk endring er ansvarlig for at moderne menneskelig atferd oppsto. Isteden var det et resultat av sosiokulturelle og sosiobiologiske evolusjon som skjedde i løpet av hundrevis av tusener av år. a>. Disse kan muligens tolkes som bevis for tidlig sjamisk praksis i steinalderen. De som fremmer denne teorien baserer deres antagelser på bevis for moderne menneskelig atferd som kan bli sett i mellomsteinalderen for rundt 250 000 og 50 000 år siden at et antall steder i Afrika og i Levanten. En rituell grav med gravgods ved Qafzeh har blitt datert til rundt 90 000 år siden. Bruken av pigment som er notert ned ved flere steder fra mellomsteinalderen i Afrika er datert tilbake til mer enn 100 000 år. Det er med andre ikke et tidspunkt som peker seg ut for en brå og plutselig endring, men oppstått gradvis over tid. Hva som synes å opptre som en teknologisk revolusjon i begynnelsen av senpaleolittisk tid er mest sannsynlig et resultat av økende kulturell utveksling som skjedde på grunn av økt befolkningsvekst. Befolkningstettheten var den samme da mennesket i Sør-Sahara,‭ Europa og Midtøsten fikk en moderne atferd,‭ på tross av at dette skjedde på forskjellige tidspunkter, og det forklarer at utviklingen i Sør-Sahara forsvant i en periode. Årsaken var ifølge forskerne at området ble relativt tynt befolket. Komplekse ferdighetene som mennesket hadde lært fra sine forfedre kunne bare opprettholdes hvis mennesket hadde tilstrekkelig interaksjon med andre mennesker. ‬ Den relative raske takt i den kulturelle evolusjonen i løpet av senpaleolittisk tid kan ha blitt utløst av ugunstige miljøforhold som regnfattighet og tørke som oppsto på grunn av at istiden var på sitt høyeste og som bant opp vann. De som støtter kontinuitet betviler at anatomiske moderne mennesker kom før moderne menneskelig atferd ved at endringer i menneskelig anatomi og atferd skjedde gradvis. Funnene til Curtis Marean og hans kollegaer om fiske og bruk av symboler som dateres tilbake til 164 000 år siden langs den sørafrikanske kysten har støttet denne analysen med stor styrke. USA under Sommer-OL 1932. USA under Sommer-OL 1932. 448 sportsutøvere fra USA deltok i sytten sporter under sommer-OL 1932 i Los Angeles. USA ble beste nasjon med førtien gull-, trettito sølv- og tretti bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Morgan Taylor var USAs flaggbærer under åpningsseremonien Matviter. En matviter er en person som har fullført femårig mastergrad i matvitenskap ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Med pedagogisk tilleggsutdanning kan en matviter jobbe som lærer, eller studere videre til en PhD (3–4 års lønnet forskerutdanning). Cryptoplax. "Cryptoplax" er en gruppe bløtdyr som lever i hav. Dorasque (språk). Dorasque (eller "torresque") er et utdødd chibchansk språk som ble snakka i Chiriquí og Bocas del Toro nord i Panama, samt nær den costaricanske Térrabaelva. Språket ble snakka av folkegruppa dorasque. Språket døde ut før 1950. Det er nært beslekta med det også utdødde språket chánguena. Chánguena (språk). Chánguena (eller "changuina, gualaca") er et utdødd chibchansk språk som ble snakka nord i Panama. Det er nært beslekta med dorasque. Duit (språk). Duit er et utdødd chibchansk språk som ble snakka i Duitama i Colombia. Det er nært beslekta med det også utdødde muisca. Kogi (språk). Kogi ("kaggabba", også skrevet "kogui" eller "cogui") er et chibchansk språk. Det snakkes av mellom 7 000 og 11 000 mennesker i Sierra Nevada de Santa Marta nord i Colombia, nærmere bestemt i dalene til elvene Don Diego, Palomino, San Miguel og Ancho. De fleste talerne er enspråklige. Eresidae. Eresidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Middelsstore (6-16 mm), kraftige, gjerne mørkfargede edderkopper. Forkroppen er rektangulær med åtte små øyne, av disse sitter fire samlet i midten foran, to sitter ved framhjørnene og de siste to omtrent midt på sidene. Bakkroppen er kort oval. Beina er korte og kraftige. De er entelegyne edderkopper, det vil si at hunnene har velutviklet "epigyn", et lokk som ligger over kjønnsåpningen. Levevis. De lever i underjordiske tunneler kledt med silke. Røret har et tak av fin (cribellat) silke. Noen av artene lever selskapelig. Hunnene, som holder seg i ro i gangene sine, er langlivede, de vandrende hannene lever derimot ganske kort tid. Utbredelse. Familien finnes nesten utleukkende i den Gamle verden, med unntak av noen få arter i Brasil. I Nord-Europa finnes den sjeldne, meget karakteristiske "Eresus kollari", der hunnen er helt svart, hannen har en skarpt rød bakkropp med fire svarte prikker. Den er utbredt nord til Danmark men er sjelden over alt, og artene er fredet i flere europeiske land. "Eresus sandaliatus", som kan kjennes på at hannen har et par mindre flekker bak de fire store på bakkroppen, har en lignende utbredelse men er også svært sjelden. Heimdalsgata 26. poem>Heimdalsgata 26 er en bygård i Heimdalsgata på Tøyen i Oslo. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren Rudolf Nilsen bodde her en periode i barndommen. Gården ble bygget i 1895. Bygget har 5 etasjer, 10 oppganger og inneholdt opprinnelig 105 ettroms leiligheter. Gården er i dag et borettslag. Rudolf Nilsen flyttet hit sammen med foreldrene i 1909, da han var 8 år gammel. Foreldrene flyttet fra hverandre ett års tid senere, og Rudolf fulgte med moren til hennes foreldre, og senere til Lakkegata. Huset er skildret i Nilsens dikt «"Nr 13"». Grytelva (Bamble). Grytelva er en elv i Bamble kommune i Telemark. Den drenerer vannene Langen, Flåte, Mevann og Hellestveitvann med sine tilløp. Grytelva starter ved "Kongens dam", som demmer opp Hellestveitvann. Etter ca 1,5 km møter den Bolvikelva, og sammen danner de Herreelva, som etter ca 1 km har sitt utløp til Frierfjorden ved Herre. Systemet er en vesentlig del av Herrevassdraget. Alf Skjeseth. Alf Skjeseth i 2009Alf Skjeseth (født 1. juni 1952 i Ringsaker) er en norsk journalist og pressemann, bosatt i Oslo. Skjeseth er bondesønn fra Hedmarken, med oppvekst i Ringsaker. Han tok artium ved Brumunddal gymnas i 1971, og begynte så på Skjeberg Folkehøyskole. Han studerte sosiologi, før han begynte ved Norsk Journalistskole. Han arbeidet også i kortere perioder som journalist i "Ringsaker Blad" og "Dagbladet". Skjeseth var aktiv i ml-bevegelsen, og brøt i 1976 av utdanningen ved journalistskolen for å begynne i avisen "Klassekampen". AKP(m-l) planla opptrapping fra ukentlige utgivelser til dagsavis, og trengte folk med pressekompetanse. Skjeseth arbeidet i første omgang i "Klassekampen" fram til 1986. Fra "Klassekampen" gikk han til journalistjobb i Norsk Telegrambyrå, der han ble fram til 2003. I årene 1991 til 1995 hadde han permisjon for å ivareta vervet som formann i Norsk Journalistlag. Fra sommeren 2003 til høsten 2005 arbeidet Skjeseth som samfunnsredaktør i "Nationen", før han igjen begynte i "Klassekampen", der han fortsatt arbeider. I 2011 utga han historia om "Klassekampen" i bokform. Skjeseth behersker både bokmål og nynorsk. Han er far til journalist Heidi Taksdal Skjeseth i "Dagsavisen". Huetar (språk). Huetar er et utdødd chibchansk språk. Det var det viktigste og mest utbredte språket i Costa Rica da området ble kolonisert på 1500-tallet. Huetar ble regna som hovedspråket i provinsen Costa Rica under koloniseringa. Det ble snakka i Valle Central helt til Stillehavskysten i øst og til Cordillera de Guanacaste i vest. Språket døde ut på begynnelsen av 1700-tallet. Til tross for hvor viktig språket var på 1500-tallet, fins det ingen tekster på huetar. Huetar tilhører sannsynligvis den votiske undergruppa av chibchanske språk, sammen med maleku og rama. Mange stedsnavn i Costa Rica stammer fra huetar. Blant disse er Curridabat, Escazú, Tacacorí, Pocares, Aserrí, Tibás, Tayutic, Tiribí, Tucufres og Chicuá. A Tree in the Meadow. «A Tree in the Meadow» er en britisk sang, skrevet av Billy Reid. Den ble publisert i 1948. Opphavsmannen, orkesterlederen Billy Reid, spilte inn den første versjonen på plate i Storbritannia med Dorothy Squires som vokalist. Den ble spilt inn 9. januar 1948 og utgitt på 78-platen Parlophone R-3029. Den største hitversjonen i USA ble spilt inn av Margaret Whiting (Frank De Vol orchestra) Andre versjoner ble spilt inn på plate av The Ames Brothers & Monica Lewis (Mary Osborne trio), John Laurentz samt Joe Loss & his orchestra. Margaret Whitings versjon ble spilt inn 25. mai 1948 og utgitt på 78-platen Capitol 15122. Innspillingen med The Ames Brothers & Monica Lewis ble utgitt på 78-platen Decca 24411. Innspillingen med John Laurentz ble utgitt på 78-platen Mercury 5148. Innspillingen med Joe Loss & his orchestra ble utgitt på 78-platen RCA Victor 20-2965. Innspillingen med Øivind Berghs Danseorkester Engelsk sang: Jack Geddes ble foretatt i Oslo 5. mai 1948. Den ble utgitt på 78-platen Musica A-8346. Norsk versjon. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Den gamle eken». Paya (språk). Paya ("pech") er et chibchansk språk som snakkes av mellom 600 og 900 mennesker i det nordøstlige Honduras. Det er det nordligste av de chibchanske språka, og også det som skiller seg mest fra de andre i språkfamilien. Surrey Quays stasjon. Surrey Quays er en jernbanestasjon i London, England. Stasjonen ble åpnet som "Deptford Road" i 1869, og fikk navnet "Surrey Docks" etter de nærliggende havneområdene den 17. juli 1911. 24. oktober 1989 fikk den navnet Surrey Quays, for å reflektere nærheten til et kjøpesenter med samme navn. Denne navneendringen førte til protester fra lokale innbyggere, som følte at det historiske elementet ble visket ut. I dag er navnet i bruk om hele denne delen av Rotherhithe. Stasjonen er første felles stasjon nordover på London Overgrounds East London-linje. Crusing Down the River. «Crusing Down the River» er en populær britisk sang med melodi og tekst av Eily Beadell og Nell Tollerton, to middeladrende kvinner som skrev sangen i 1945. Den var vinner av en låtskriverkonkurranse, som ble arrangert i Storbritannia. Innspillingen med Russ Morgan & his orchestra ble utgitt av Decca Records med katalognummer 24568. Sangen ble én av hans største hits i karrieren samt én av hans signatursanger. Inspillingen med Blue Barron ble utgitt av MGM Records med katalognummer 10346. Innspillingen med Jack Smith ble utgitt av Capitol Records med katalognummer 15372. Innspillingen med Primo Scala and the Keynotes ble utgitt av London Records med katalognummer 356. Innspillingen med Frankie Carle ble utgitt av Columbia Records med katalognummer 38411. Connie Francis har også spilt inn sangen. Den ble utgitt på hennes album "My Thanks to You" i 1959. Norske versjoner. John D. Jensen og Annar Pinås har skrevet norske tekster. Jensens versjon bærer tittelen «Vi er to i båten». Pinås' versjon heter «Vi vil gratulere». Magnhild Skjelland, sang, m. Robert Levins orkester har spilt inn Jensens versjon. Den ble utgitt på 78-platen HMV A.L. 3044 i 1950. Jiws har spilt inn Pinås' versjon. Den ble utgitt på "Levende dansemusikk 1" i 1989. Lomonosovo (Arkhangelsk oblast). Lomonosovo er en landsby i Arkhangelsk oblast, Russland beliggende på ei øy i elva Nordre Dvina. Nærmeste sted på fastlandet er landsbyen Kholmogory 3 kilometer lengre vest. Landsbyen er mest kjent for å være fødestedet til den store polyhistoren fra opplysningstiden, Mikhail Lomonosov. Tidligere besto stedet av to landsbyer, Denisovka og Misjaninskaja, men de ble slått sammen og senere omdøpt til ære for forskeren. Landsbyen huser et Mikhail Lomonosov-museum. New Cross Gate stasjon. New Cross Gate er en jernbanestasjon i London, England. Stasjonen ble åpnet som "New Cross" av "London & Croydon Railway" i 1839, men da det konkurrerende jernbaneselskapet "South Eastern Railway" hadde en stasjon ved samme navn kun 500 meter lenger vest, ble navnet endret til New Cross Gate i 1923 for å unngå forvirring. På dette tidspunktet hadde de to selskapene fått samme eier. Stasjonen betjenes i dag av London Overground (East London-linjen) og Southern (Brighton Main Line). Den er East London-linjens sydlige endestasjon inntil 23. mai 2010, da togene vil fortsette videre mot Crystal Palace og West Croydon. Oecobiidae. Oecobiidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Små til middelsstore (ca. 2-15 mm), brede edderkopper. Forkroppen er nesten sirkelrund sett ovenfra. De seks eller åtte øynene sitter samlet en stykke bak forkanten, det bakerste paret har en noe uregelmessig form. Levevis. Disse edderkoppene finnes ofte inne i hus, og minst én art ("Oecobius navus") har blitt spredt over store deler av Jorda med mennesker. De bygger små, flate, sirkelrunde nett. Om de blir forstyrret kan de løpe ganske fort. Utbredelse. Noen av artene i slekten "Oecobius" er utbredt over store deler av Jorda. Denne slekten er spesielt artsrik på Kanariøyene, der det forekommer rundt 40 arter, de fleste av dem endemiske. Systematisk inndeling / europeiske arter. I likhet med flere andre edderkopp-grupper har denne familien mange endemiske arter på Kanariøyene. Hersiliidae. Hersiliidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Store (kroppslengde 10-18 mm), svært langbeinte, noe flate edderkopper. Et særtrekk er at to av spinnvortene er meget lange, beinlignende, ofte omtrent like lange som resten av bakkroppen. De er gråbrune på farge, som barken de lever på. Levevis. "Hersilia yaeyamaensis" fra Japan, denne edderkoppen er svært godt kamuflert Disse edderkoppene lever på stammer av trær, der de er svært godt kamuflerte. De har en særpreget jakkteknikk: edderkoppen dekker et lite område av barken med silke og setter seg og venter like ved dette. Dersom et insekt kommer ut på dette området, sirkler edderkoppen rundt det mens den spruter silke over det fra de lange spinnvortene, til byttet er fanget og kan fortæres i to og mak. Utbredelse. Familien er utbredt i tropiske og subtropiske områder, noen få arter finnes i Middelhavsområdet. RS «Askerbæringen». RS 102 «Askerbæringen» er ei redningsskøyte bygget for Redningsselskapet i 1988 ved Oma Baatbyggeri AS på Stord. Den er senere modifisert to ganger. Skøyta ble finansiert gjennom en storstilt aksjon fra næringslivet i kommunene Asker og Bærum, derav avledes også navnet. Initiativtaker til aksjonen var distriktsbanksjef Bent J. Brenne i DnB. Pr. 15. mars 2010 har «Askerbæringen» som redningsskøyte berget 80 personer fra «den visse død», 114 fartøy fra totalforlis og gitt assistanse til totalt 4263 fartøy. Kunståret 1855. Kunståret 1855 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1855. Passo del Mortirolo. Passo del Mortirolo er et fjellpass i Lombardia i Italia med største høyde på 1852 moh. Fjellpasset er mest kjent fra Giro d'Italia, hvor det er blitt brukt ti ganger siden 1990, siste gang på 19. etappe av Giro d'Italia 2010. Syklisten Lance Armstrong sa mai i 2004 at dette var den hardeste bakken han hadde syklet noensinne. Dyrisk drivkraft (Keynes). «Dyrisk drivkraft» (engelsk: «"Animal Spirits"») er et uttrykk John Maynard Keynes benyttet i boken sin fra 1936 "Allmenn teori om sysselsetting, rente og penger" for å beskrive følelser som influerer menneskelig adferd. "Even apart from the instability due to speculation, there is the instability due to the characteristic of human nature that a large proportion of our positive activities depend on spontaneous optimism rather than mathematical expectations, whether moral or hedonistic or economic. Most, probably, of our decisions to do something positive, the full consequences of which will be drawn out over many days to come, can only be taken as the result of animal spirits – a spontaneous urge to action rather than inaction, and not as the outcome of a weighted average of quantitative benefits multiplied by quantitative probabilities." "Selv når vi ser bort fra ustabilitet på grunn av spekulasjon, så har vi ustabilitet på grunn av de trekkene ved menneskets natur som gjør at en stor del av våre aktive handlinger er grunnet på spontan optimisme heller enn matematisk forventning av enten moralsk, hedonistisk eller økonomisk karakter. De fleste av våre beslutninger om å gjøre noe aktivt, hvis fulle konsekvenser vil realiseres først over lengre tid, kan sannsynligvis bare sees som resultatet av en dyrisk drivkraft – en spontan drift til handling heller enn uvirksomhet, og ikke som utfallet av et vektet gjennomsnitt av kvantitative gevinster multiplisert med kvantitative sannsynligheter." I tidsskriftet Samfunnsøkonomen i 2010 skriver Hans Olav Melberg at "dessverre, [er] begrepet mer rikt på farge enn innsikt" og fortsetter: "det er i tillegg svært uklart hva som menes og i hvor stor grad det kan forklare økonomiske svingninger og det blir derfor misvisende når det trekkes frem som et sentralt og viktig bidrag hos Keynes." I følge Jansen, Nilsen og Strandenes (2011) rydder [Melberg] opp i økonomers sprikende tolkning at "animal spirits" begrepet eller, som det står skrevet «tolkningene spriker nesten like mye som Bortens velkjente staur». Norge i Eurovision Song Contest. Norge har deltatt 49 ganger i Eurovision Song Contest siden 1960 og har bare vært borte to ganger: i 1970 da de boikottet på grunn av uenighet om stemming, og i 2002 da de ikke kvalifiserte. Norge har vunnet konkurransen tre ganger: i 1985 med Bobbysocks' «La det swinge», i 1995 med Secret Gardens mest instrumentale, Celtic-influerte ethno-stykket «Nocturne», og i 2009 med Alexander Rybaks «Fairytale». Selv med disse suksessene, holder også Norge rekorden for flest «null poeng» i konkurransens historie, fire ganger totalt. Norge holder også rekorden for å ha kommet på sisteplass i finalen flest ganger, elleve ganger. I 2009 satte Norge tre positive rekorder. Alexander Rybaks Fairytale fikk 387 poeng, høyeste poengsum i historien, flest 12 poeng, 16 land gav 12 poeng til Norge, og største mellomrom mellom første og andre plass, 169 poeng. (Legg merke til at poengsystemet har endret seg gjennom historien og at disse poengsummene ikke var mulig for bare noen få år siden.) Rekorden på flest 12-ere slo svenske Loreen i 2012. De fikk nitten stykk, men slo ikke poengrekorden. Det samme året endte Norge nederst av landene som kom videre til finalen, med kun 7 poeng. Siden introduseringen av semifinaler i 2004, var Norges beste plassering Alexander Rybaks førsteplass i 2009. Den nest beste plasseringen var i 2008 hvor Maria Haukaas Storengs låt «Hold On Be Strong», kom på femteplass. Sendingen av ESC i Norge blir gjort av NRK, som også sender og leder utvelgelsen av Norges representant i den internasjonale konkurransen gjennom Melodi Grand Prix. Stemmehistorie (1975-2012). Norge har gitt mest poeng til... Norge har fått mest poeng fra... NOTE: Tallene i tabellene over gjelder kun for poeng gitt i finalene, ikke i semifinalene fra 2004. Kunståret 1860. Kunståret 1860 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1860. Verk. a> maleri "Le Chanteur espagnol" fra 1860. Erling Lindboe. Erling Lindboe (født 18. september 1910 i Trondheim, død 24. desember 1973 i Trondheim) var en norsk skøyteløper. Han representerte Trondhjems Skøiteklub. Lindboe deltok under vinter-OL for Norge i 1932 i Lake Placid på 500 meter og 5000 meter, der han ble utslått i kvalifiseringsheatet på begge distanser. Hans beste internasjonale resultat var 4. plass i EM på skøyter, allround i 1933. Skåringsverktøy for depresjon. Et skåringsverktøy for depresjon er et psykiatrisk måleinstrument som ved hjelp av beskrivende ord og fraser indikerer alvorlighetsgraden av depresjonsymptomene for en tidsperiode. Når det brukes, kan en behandler evaluere en person etter gitte kriterier. I stedet for å brukes til å diagnostisere depresjon, kan et skåringsverktøy også brukes til å tildele en skåre på en persons atferd som deretter kan brukes til å avgjøre om vedkommende bør vurderes mer grundig for en diagnose på en depressiv lidelse. Flere skåringsverktøy brukes til dette formålet. Skalaer som utfylles av behandlere. Noen skåringsverktøyer for depresjon blir utfylt av behandlere. Hamilton Depression Rating Scale for eksempel, inneholder 21 spørsmål med mellom 3 og 5 mulige svaralternativer som øker i alvorlighetsgrad. Behandleren må velge de mulige svaralternativene på hvert spørsmål ved å intervjue pasienten og ved å observere pasientens symptomer. Hamilton Depression Rating Scale ble utviklet av psykiater Max Hamilton i 1960 og er ett av de to mest brukte verktøyene blant de som fullføres av behandlere for å vurdere effekten av medikamentell behandling. Alternativt har Montgomery-Åsberg Depression Rating Scale ti ledd som skal fylles ut av behandlere for å vurdere effekten av medikamentell behandling, og er den andre av de to mest brukte blant behandlere. Andre skalaer er Raskin Depression Rating Scale, som måler alvorlighetsgraden av pasientenes symptomer på tre områder: verbal tilbakemelding, atferd, og sekundære symptomer på depresjon. Skalaer utfylt av pasienter. I løpet av den siste måneden, har du ofte vært plaget av en følelse av nedstemthet, depresjon, eller håpløshet? I løpet av den siste måneden, har du ofte vært plaget av liten interesse eller glede ved å gjøre ting? Noen skåringsverktøy for depresjon fylles ut av pasientene. Becks Depression Inventory, for eksempel, er et 21-spørsmåls selvrapporteringsskjema som dekker symptomer som irritabilitet, tretthet, vekttap, mangel på interesse for sex og tanker om skyldfølelse, håpløshet eller om å bli straffet. Skalaen blir gjennomført av pasienter for å identifisere tilstedeværelse og alvorlighetsgrad av symptomer forenlig med dediagnostiske kriteriene i DSM-IV. Becks Depression Inventory ble opprinnelig utviklet av psykiateren Aaron T. Beck i 1961. The Geriatric Depression Scale (GDS) er en annen selv-administrert skala, men denne blir brukt i eldre populasjoner. Den er også valid hos pasienter med mild til moderat demens. GDS spørsmålene er utformet slik at de kan besvares med "ja" eller "nei". Dette forenkler utfyllingen. Zung Self-Rating Depression Scale ligner på Geriatric Depression Scale ved at svarene er forhåndskategorisert. I Zung Self-Rating Depression Scale er det 20 testledd på skalaen, hvor ti er positivt formulert og ti er negativt formulert. Hvert spørsmål skåres på en skala fra 1 til 4 basert på fire mulige svar, «litt av tiden», «noen ganger», «en god del av tiden" og "det meste av tiden". The Patient Health Questionnaire (PHQ) er selvrapporteringsskjemaer for vurdering av depresjon. For eksempel er Patient Health Questionnaire-9 (PHQ-9) en selvrapporteringsversjon av Primary Care Evaluation av psykiske lidelser for bruk i primærhelsetjenesten med 9 spørsmål. The Patient Helse Questionnaire-2 (PHQ-2): er en kortere versjon av PHQ-9 med to screening spørsmål om hyppigheten av nedstemthet og tap av interesse for aktiviteter: positivt respons på et av spørsmålene indikerer at videre testing er nødvendig. Skalaer som utfylles av pasienter og behandlere. The Primary Care Evaluation av Mental Disorders (PRIME-MD) fylles ut av pasienten og en behandler. Dette skåringsverktøyet inkluderer et 27-spørsmåls screening-skjema og en oppfølgende utredningssamtale utviklet for å forenkle diagnostisering av vanlige psykiske lidelser i primærhelsetjenesten. Verktøyet tar lang tid å fylle ut, og dette har begrenset den kliniske nytteverdien. Nytte. Det har vært hevdet at screening-programmer som benytter skåringsverktøyer for å søke etter kandidater til en mer dyptgående evaluering bedrer avdekking av depresjon, men enkelte forskere hevder at verktøyene ikke bedrer avdekking, behandling, eller utfall. Short S.23 Empire. Short Empire S. 23 var en passasjer flybåt for 1930- og 1940-tallet som fløy mellom England og de britiske kolonier i Afrika, Asia og Australia. Det var produsert hos Short Brothers og var forløperen den den senere så berømte Short Sunderland fra Andre verdenskrig. Konstruksjon og utvikling. Opprinnelsen til Empire flybåter lå i et krav fra Det britiske flyministerium som spesifiserte behovet for et passasjer- og postfly som skulle være forbindelsen til koloniene, spesielt Australia. Short Empire ble offisielt kjent som «C-class», og hvert fly fikk navn som begynte med bokstaven C. Første flyet, G-ADHL "Canopus" ble ferdigstilt fra fabrikken i juni 1936 og sjøsatt 3 juli. I alt ble 42 Empire bygget, alle ved Shorts fabrikk i Rochester. Tre av datidens største flyselskaper opererte Short Empire: Imperial Airways (og dets etterfølger; BOAC), Qantas og TEAL. Den første serien av Short Empires, S.23 kunne frakte 17 passasjerer og to tonn last med 5 manns bersetning og holde en maksimalfart på 320 km/t. Short Empire var konstruert for å operere på Imperial Airways ruter til Sør-Afrika, Australia og Afrika, hvor ingen strekning var mer 750 km. Etter at alle planer var klare og byggingen igangsattt kom det signaler fra USA at det var ønskelig at flyet kunne settes inn i den rute over Atlanterhavet som var planlagt, men da rekkevidden for S.23 var mindre enn tilsvarende amerikanske fly Sikorsky "Clipper" som var planlagt for atlanterhavsruten måtte flyene modifiseres. Siden Empire ikke hadde lang nok rekkevidde ble to flybåter; ("Caledonia" og "Cambria") spesielt utrustet for langdistanse og ekstra brenstofftanker installert. Den første transatlantiske prøveflyvning ble utført den 5. juli 1937 fra Foynes, Irland samtidig med at et Pan Am Sikorsky S-42 fløy fra fra New York via Newfoundland og Labrador. Flyvningen over Atlanterhavet tok henholdsvis 15 og 12 timer. Flyene i bruk. Frem til andre verdenskrig gikk flyene i regelmessige ruter til de britiske kolonier og over atlanterhavet. Under andre verdenskrig ble ruten fra de britiske øyer til Australia stoppet og en ny rute ble etablert fra Sydney til Durban via Kairo.Denne ble stoppet etter at Singapore falt, men satt igang igjen etter at Japanske tropper ble kastet ut fra Burma og Malaysia. Johanne Dybwad (alpinist). Johanne Dybwad (født 22. oktober 1918 i Oslo, død 27. januar 2011) var en norsk alpinist. Hun representerte Idrettslaget Heming. Dybwad deltok under vinter-OL for Norge i 1936 i Garmisch-Partenkirchen med syvendeplass i kombinasjonen. Michaela McManus. Michaela McManus (født 20. mai 1983 i Warwick i Rhode Island) er en amerikansk skuespillerinne som er mest kjent for sine skildringer av "Lindsey Strauss" på TV-serien One Tree Hill og "ADA Kim Greylek" på. Hun spiller også varulven "Jules" i The Vampire Diaries. Another Blues. "Another Blues" er et musikkalbum utgitt av Bergen Blues Band i 1982. Helge Sunde (1951). Helge Sunde (født 1951 i Bergen) er en norsk pressefotograf og forfatter. Han har vært fotograf i Dagbladet i perioden 1973–1984, deretter i Bergens Tidende fra 1984. Ved siden av pressefotovirksomheten har han gjennomført en rekke selvstendige fotoprosjekter, og er spesielt kjent for sine bilder fra natur og lokalsamfunn på Vestlandet, og bilder som viser utviklingen av samferdsel og kommunikasjon i landsdelen. Hans fotoprosjekter er presentert i flere bøker. Helge Sunde vant pressefotografenes Årets Bilde-konkurranse i 1977. Han er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Kunståret 1850. Kunståret 1850 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1850. Verk. a> verk "Christ In the House of His Parents" fra 1850. Cryptothelidae. Cryptothelidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Gruppen består av bare én slekt som nå har blitt ført til familien Zodariidae. Utseende. Disse edderkoppene har de åtte øynene samlet på én knøl, ordnet 2:2:4. Avstanden fra de fremste øynene til forkroppens fremre kant er ganske stor. Levevis. De lever mellom løvstrø på skogbunnen i tropisk skog. Edderkoppene er ofte mer eller mindre dekket av søle. Utbredelse. Gruppen er utbredt fra Seychellene og India i vest til Samoa i øst. Systematisk inndeling. Familiens plassering innen Entelegynae er usikker. Gruppen består bare av slekten "Cryptothele", som nylig er satt inn i familien Zodariidae. Merkevareby. En merkevareby, også kjent som "fabrikkutsalg" (engelsk: "Outlet Village, Factory Outlet") er et kjøpesenter som utelukkende inneholder merkevarebutikker, uavhengig av detaljhandelen som distribusjonskanal. Merkevarebyene ligger normalt i kort kjøreavstand fra bysentrum og har rabatterte priser. Verdens første merkevareby åpnet i Pennsylvania i USA i 1974. De fleste større byer verden over har nå egne merkevarebyer. Langen (Bamble). Langen er et vann som ligger i kommunene Skien og Bamble i Telemark. Vannet har sitt tilløp fra flere småvann, og dreneres via Flåte, Mevann og Hellestveitvann til Grytelva og Herreelva og videre ut i Frierfjorden. Systemet utgjør en vesentlig del av Herrevassdraget. Zodariidae. Zodariidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Små, mørke, forholdsvis langbeinte edderkopper med åtte øyne. Mange etterligner maur. Levevis. De maurlignende artene lever gjerne av maur, og etterligner den maur-arten de jakter på, ikke bare i utseende men også i atferd. Dette gjør trolig at edderkoppene kan bevege seg ut og inn av maurtuene uten å bli angrepet. De går på de bakerste tre beinparene og holder det fremste paret opp liksom maurenes antenner. Utbredelse. Familien er utbredt så godt som over hele Jorda i områder med varm-temperert klima. I Europa mangler de i de nordligste delene inkludert Skandinavia. Systematisk inndeling / europeiske arter. Familiens plassering innen gruppen Entelegynae er usikker. De blir delt inn i ca. 72 slekter. Per Samuelshaug. Per Samuelshaug (født 26. august 1905 i Alvdal, død 4. januar 1990 i Alvdal) var en norsk langrennsløper. Han representerte Alvdal Idrettslag. Samuelshaug vant 5-mila i Holmenkollen i 1937, etter tredjeplasser på både 18 km og 50 km i 1935. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1936 i Garmisch-Partenkirchen på 50 km, der han ikke fullførte. Fylkesrådet i Nordland. Fylkesrådet i Nordland er den øverste ledelse for den samlede administrasjon i fylkeskommunen. Fylkesrådet velges av fylkestinget. Fylkesrådet ble opprettet av Nordland fylkesting som parlamentarisk styringsform i fylkeskommunen etter fylkestingsvalget høsten 1999. Valgperioden 1999 - 2003. Det første fylkesrådet ble valgt i oktober 1999, etter fylkestingsvalget samme høst. Basert på samarbeidsavtale mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hadde fylkesrådet 36 av de 53 fylkestingsmedlemmene som parlamentarisk grunnlag. I juni 2001 fratrådte Geir-Ketil Hansen. Som ny fylkesråd for helse ble valgt Rolf Knoph (SV). I januar 2002 byttet fylkesrådene Knoph og Brudevoll arbeidsområde, slik at Knoph ble fylkesråd for økonomi og Brudevoll fylkesråd for kultur og miljø. I februar 2003 fratrådte Kari Brudevoll. Som ny fylkesråd for kultur og miljø ble valgt Heidi Kristin Sæthre (DnA). Valgperioden 2003 - 2007. Det parlamentariske grunnlag for det nye fylkesrådet var en samarbeidsavtale mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet (Kp). Dissa partiene hadde til sammen 38 av 53 representanter i fylkestinget. I oktober 2005 fratrådte Odd Eriksen og Kjersti Markusson. Eriksen ble utnevnt til statsråd i Nærings- og handlesdepartmentet, mens Markusson ble utnevnt til statssekretær i Finansdepartementet. Som ny fylkesråd for næring og samferdsel ble valgt Sonja Alice Steen (DnA). Som ny fylkesråd for økonomi ble valgt Geir-Ketil Hansen (SV). I desember 2006 fratrådte Geir Knutson som fylkesrådsleder. Det ble da valgt nytt fylkesråd, med Odd Eriksen som ny fylkesrådsleder. De øvrige medlemmer av fylkesrådet ble gjenvalgt. Samtidig ble Tove Bergmann (SV) valgt som midlertid fylkesråd for utdanning, i Rolf Knophs sykefravær til januar 2007. Valgperioden 2007 - 2011. Fylkesrådet som ble valgt i oktober 2007 var basert på et samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet. De hadde til sammen 30 av de 53 representantene i fylkestinget bak seg. I juni 2008 fratrådte Inga Kvalbukt. Som ny fylkesråd for næring ble valgt Liv-Julie Waagan (Sp). I desember 2008 trakk Senterpartiet seg fra samarbeidet om fylkesrådet, og partiets to representanter fratrådte. Fram til februar 2009 bestod fylkesrådet av tre medlemmer. I februar 2009 ble det inngått samarbeidsavtale mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet. Disse partiene hadde 28 av de 53 representantene i fylkestinget. Som ny fylkesråd for næring ble valgt Arve Knutsen (KrF). Som ny fylkesråd for samferdsel ble valgt May Valle (V). I mars 2009 fratrådte Geir-Ketil Hansen. Som ny fylkesråd for kultur og miljø ble valgt Marit Tennfjord (SV). I april 2011 fratrådte Trud Berg. Som ny fylkesråd for utdanning ble valgt Unni M. Gifstad (Ap). Valgperioden 2011 - 2015. Fylkesrådet som ble valgt i oktober 2010 var basert på et samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Kristelig folkeparti. De hadde til sammen 25 av de 53 representantene i fylkestinget bak seg. Et samarbeid med Rødt (2 representanter) ga flertall for det nye fylkesrådet ved konstituering av fylkestinget 10. oktober 2011. I juni 2012 fratrådte Unni Gifstad. Som ny fylkesråd ble valgt Hild Marit Olsen, DnA. Hun overtok posisjonen som fylkesråd for kultur og miljø, og Marit Tennfjord ble fylkesråd for utdanning. Hellestveitvann. Hellestveitvann er et vann i Bamble kommune i Telemark. Vannet har sitt hovedtilløp fra Mevann, og dreneres via Grytelva og Herreelva ned til Frierfjorden, ved Herre. Systemet utgjør en vesentlig del av Herrevassdraget. Lofoten kulturhus. Lofoten kulturhus ligger i Svolvær i Vågan i Nordland fylke. Lofoten kulturhus offisielt åpnet av daværende kulturminister Trond Giske 9. mai 2009. Kulturhusets hovedsal «Storemolla» har 671 sitteplasser, men kan også innredes til kongressal, bankettsal eller konsertarena med 1 000 ståplasser. I tillegg har kulturhuset en blackbox («Lillemolla»), en foajé som kan brukes til visninger, samt to møterom («Vett» og «Uvett») som ligger 2. etasje. Kunståret 1851. Kunståret 1851 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1851. Enghave Plads (København). Enghave Plads er et område og en gate på Vesterbro i København. Plassen danner det sørlige hjørnet av krysset mellom de store gatene Istedgade og Enghavevej. Ved plassen ligger blant annet spillestedet Vega. I forbindelse med anleggelsen av Københavns metro, vil det bli anlagt en stasjon her. Undelstad. Undelstad er et boligområde rundt Undelstad gård i Asker. Postnummer er 1387 Asker. Byggingen startet i 1958 da bonden på Undelstad gård solgte eiendommer i det som ble hetende Undelstadlia. Senere bygslet den samme bonden ut eiendommer opp på flaten langs dagens Undelstadveien og Undelstad Terrasse. Der ble hovedsakelig rekkehusbebyggelse oppført som ble malt i forskjellige farger. Husene ble avbildet i Jotuns fargekart. Nærliggende områder er Høn og Båstad. De første bebyggerene pendlet til Oslo med toget som de tok fra Høn stasjon. Der var det i det lille bygget på perrongen et postkontor. Utenfor stasjonen var det kolonialbutikk. På stasjonen var en benk, under denne satte togpendlerene igjen sine kalsosjer de brukte når de krysset de sølete jordene. Motorveien ble først bygget ut langs Undelstadlia rundt 1970. På flaten i Undelstadveien var det de første årene grønnsaksbod der den lokale grønnsaksbonden solgte av årets grøde. Nær dette stedet ble butikken "«Markestad» oppført. Den er nå nedlagt etter en kort periode med tyrkisk drevet butikk i de samme lokaler. Nå brukes lokalene til lager og youghurtproduksjon. Kåre Hatten. Kåre Hatten (født 22. januar 1908 i Trysil, død 14. april 1983 i Trysil) var en norsk langrennsløper. Han representerte Nordre Trysil Idrettslag. Hatten vant 30 km i NM på ski i 1932. Han deltok under vinter-OL for Norge i Vinter-OL i 1936 i Garmisch-Partenkirchen med 12. plass på 50 km. Året før vant han 50 km i det åpne tyske mesterskapet på ski i Garmisch-Partenkirchen («prøve-OL»). Han deltok også i VM på ski i 1934 og VM på ski i 1935 med 8. plass på 50 km i 1935 som beste resultat. Mevann. Mevann (Midtvann) er et vann i Bamble kommune i Telemark. Vannet har sitt hovedtilløp fra Flåte, og dreneres via Hellestveitvann til Grytelva og Herreelva ned til Frierfjorden, ved Herre. Systemet utgjør en vesentlig del av Herrevassdraget. Randi Bakke. Randi Nilsine Bakke Gjertsen (født 29. oktober 1908 i Oslo, død 21. mai 1984 i Nesodden) var en norsk kunstløper. Hun representerte Oslo Skøiteklub. Bakke vant åtte strake NM i kunstløp, i parløp med Christen Christensen fra 1929 til 1936, og ble belønnet med Hans Majestet Kongens Pokal både i 1929 og 1933. Sammen deltok de også i VM i kunstløp 1923 med femteplass, i VM i kunstløp 1933 der de tok bronse, og i VM i kunstløp 1934 med nok en femteplass. Bakke deltok under vinter-OL for Norge sammen med Cristensen i 1936 i Garmisch-Partenkirchen med 15. plass i Parløp. Norwegian Outlet. Norwegian Outlet er et kjøpesenter med utendørs handlegate og 40 merkevarebutikker fordelt på 12000 kvm i Vestby som åpnet 3.juni 2010. Senteret markedsfører seg som en merkevareby ved at det kun inneholder merkeforhandlere av anerkjente merker. Nifelheim. Nifelheim under en konsert i 2009. Nifelheim er et black metal band fra Sverige, stiftet i 1990. Zoledronsyre. Zoledronsyre er et legemiddel som blant annet brukes til forebygging av skjelettkomplikasjoner og benbrudd hos pasienter med kreftsykdom som har spredd seg til skjelettet (skjelettmetastaser). Zoledronsyre markedsføres i dag av legemiddelkonsernet Novartis under varemerket Zometa. Zoledronsyre er et bisfosfonat, altså har det som oppgave å hemme en unormal nedbrytning av ben. Dette gjøres ved at bisfosfonater angriper den økte aktiviteten av osteoklaster, det vil si celler som normalt bryter ned benet før det bygges opp igjen av osteoblaster. Zoledronsyre brukes i dag for behandling av skjelettmetastaser, for å forhindre eller utsette skjelettkomplikasjoner og benbrudd. Zoledronsyre er det eneste bisfosfonatet som har et så stort bruksområde (indikasjon) og kan benyttes for skjelettmetastaser ved flere ulike svulsttyper, blant annet brystkreft, lungekreft og prostatakreft. Legemiddelet er også godkjent for behandling av tumorindusert hyperkalsemi, det vil si at man har et unormalt høyt nivå av kalsium i blodet på grunn av kreftsykdom, patologiske frakturer og ryggmargskompresjon. Zometa. Zometa (Zoledronssyre) er godkjent i Norge for å forebygge skjelettrelaterte hendelser som patologiske frakturer, ryggradskompresjon, bestråling av eller kirurgisk inngrep i benvev eller tumorindusert hyperkalsemi, hos pasienter med skjelettmetastaser. Cycloctenidae. Cycloctenidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Levevis. Disse edderkoppene er livlige, dagaktive jegere som lever på bakken eller oppe i trær. Utbredelse. Slekten "Galliena" lever på Java, resten av familien finnes bare i Australia og New Zealand. Systematisk inndeling. Familiens plassering innen gruppen Entelegynae er usikker. Skjelettmetastaser. Skjelettmetastaser er dattersvulster som oppstår når kroppen er angrepet av kreft på et bestemt sted og den sprer seg utenfor dette området til andre steder på kroppen. Skjelettet er det tredje vanligste spredningsstedet etter lunge og lever, og skjelettmetastaser er vanlig for flere ulike kreftformer som lunge-, bryst-, prostata-, nyre- og skjoldbrukskjertelkreft, samt multippelt myelom. Når kreftceller sprer seg til skjelettet skjer det oftest til ryggrad, brystvirvler, bekken, armer og ben, samt hodeskalle. I tillegg til smerter får ofte kreftsyke med skjelettmetastaser også skjelettkomplikasjoner og benbrudd. Primærhensikten med behandlingen av skjelettmetastaser er å høyne livskvaliteten, øke livslengden og redusere smerter hos pasientene. Den vanligste årsaken til kreftsmerte er skjelettmetastaser og behandling med bisfosfonater har vist seg å redusere smerter og gi en beskyttende effekt med hensyn til nedbrytningen av skjelettet. Christen Christensen (kunstløper). Christen Christensen (født 17. september 1904 i Oslo, død 2. juni 1969 i Oslo) var en norsk kunstløper. Han representerte Oslo Skøiteklub. Christensen vant åtte strake NM i kunstløp i Parløp sammen med Randi Bakke fra 1929 til 1936, og ble belønnet med Hans Majestet Kongens Pokal både i 1929 og 1933. Sammen deltok de også i VM i kunstløp 1923 med femteplass, i VM i kunstløp 1933 der de tok bronse, og i VM i kunstløp 1934 med nok en femteplass. Christensen deltok under vinter-OL for Norge sammen med Bakke i 1936 i Garmisch-Partenkirchen med 15. plass i Parløp. Etter sin aktive karriere var Christensen medlem av Norges Skøyteforbunds kunstløpkomité fra 1937 til 1940 og fra 1945 til 1947. Patologiske frakturer. Patgologiske frakturer eller spontanfrakturer er brudd i en knokkel uten ytre eller ved svært liten ytre påkjenning. Blant de vanligste årsakene til patologisk fraktur finner vi kronisk benmargsbetennelse (osteomyelitt), skjelettmetastaser og benskjørhet (osteoporose). Visse hormonelle lidelser og enkelte sjeldne sykdommer i skjelettet kan også forårsake patologiske frakturer. Mest utsatt er ryggvirvlene, lårbenshalsen og overarmsbenet. Patologiske frakturer er vanskelige å behandle med tanke på at deres egentlige årsak er en svekkelse av skjelettets evne til å fornye seg selv. Behandling med bisfosfonater har vist seg å redusere smerter og har en beskyttende effekt. Ryggmargskompresjon. Ryggmargskompresjon vil si at ryggmargen kommer i klem av ulike årsaker. Når kreft sprer seg til ryggraden kan dette medføre trykk på ryggmargen slik at denne klemmes. Dette trykket kan resultere i smerter, samt gi nummenhet eller svakhet i bena, problemer med tarmer og blære (for eksempel problem med å urinere), og nummenhet i området rundt buken. Dersom behandling av denne tilstanden ikke begynner tidlig kan alvorlige skader oppstå på ryggmargen. Bisfosfonater benyttes i behandling av ryggmargskompresjon. Tumorindusert hyperkalsemi. Tumorindusert hyperkalsemi (TIH) innebærer at man har en unormal mengde kalsium i blodet. Dette er en vanlig komplikasjon hos pasienter med kreft, og rammer rundt 10-20 prosent av alle kreftpasienter i løpet av deres sykdomsforløp og 20-40 prosent av pasienter med fremadgående kreft. Tumorindusert hyperkalsemi kan oppstå fordi kreften har spredd seg til skjelettet, og dette medfører at kalsium frigjøres. Det kan også oppstå fordi kreft kan frigjøre bestemte hormoner som påvirker kalsiumnivået i blodet. Bisfosfonater benyttes forebyggende for skjelettkomplikasjoner og benbrudd hos pasienter med kreftsykdom som har spredd seg til skjelettet. SoShy. Deborah Epstein (født 14. september 1982), kjent under artistnavnet SoShy er en fransk sangskriver og artist, mest kjent for sangene «What If» og «The Way I». I september 2009 fikk SoShy en feat.-sang med Timbaland og Nelly Furtado fra USA, dette gjorde til at SoShy ble mer kjent over flere land. Akkurat nå sitter SoShy og skriver på sitt 2. album (kommende). Dan Young. Dan Young (født 1938 i Fort Defiance, Arizona, USA) er en amerikansk fotograf, nå bosatt i Norge. Young vokste opp i Arizona og New Mexico. Etter fire år i USAs marine ble han student ved Art Center School i Los Angeles. Han kom til Norge for første gang i 1962. Samme året dannet han bildebyrået Manité sammen med Arild Kristo og Robert A. Robinson, og var aktiv der til Manité ble lagt ned i 1967. Etter et kort opphold i London returnerte han til Oslo i 1967 og startet reklamestudio. Han arbeidet en periode med mote- og reklamefotografering, før han begynte med dokumentarfilm i 1970. I 1972 flyttet han til Arizona, og fire år senere til California. Der laget han blant annet dokumentarfilmer om barnemishandling i Amerika. Young vendte tilbake til Oslo i 1978. På 1980-tallet og 1990-tallet arbeidet han som stillfotograf på mer enn 40 norske filmer. Han har hatt utstillinger ved flere museer i Oslo, og fotografiene hans er kjøpt inn av museer i Skandinavia og USA. Young er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Nanna Egedius. Nanna Margrethe Egedius Jacobsen (født 14. mai 1913 i Oslo, død 21. april 1986 i Oslo) var en norsk kunstløper. Hun representerte Oslo Idrettslag. Egedius vant fem strake NM i kunstløp, Singel for damer fra 1932 til 1936. Hun deltok i VM i kunstløp 1931 med syvendeplass, VM i kunstløp 1933 med syvendeplass, VM i kunstløp 1934 med åttendeplass og i VM i kunstløp 1935 med nok en syvendeplass. Egedius deltok under vinter-OL for Norge i 1936 i Garmisch-Partenkirchen der hun ikke fullførte i Singel, damer. Ved siden av kunstløpkarrieren konkurrerte hun også i svømming og var en god tennisspiller. Norske Felleskjøp. Norske Felleskjøp er et andelslag eid av Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal. Med samvirkeprinsippenes grunnleggende ideer til grunn, skal Norske Felleskjøp bidra til å utvikle og koordinere det forretningsmessige samarbeidet mellom de to felleskjøpene. Norske Felleskjøp har i tillegg ansvaret for markedsreguleringen i kornsektoren. Selskapet skal gjennom dette arbeidet sikre at kornprodusentene i Norge oppnår de priser som er avtalt i jordbruksforhandlingene. Selskapet ble opprettet i 1973 og er lokalisert i Oslo. Longhuatempelet. Longhuatempelets pagode er 40,4 meter høy Longhuatempelet (kinesisk: 龙华寺; pinyin: "Lónghúa Sì") er et buddhistisk tempel viet til Maitreya Buddha. Det ligger i Shanghai i Folkerepublikken Kina. De fleste bygningene er moderne rekonstruksjoner, men de er tro mot det arkitektoniske uttrykk som tempelet ble bygd etter under Songdynastiet og som var typisk innen chanbuddhismen. Longhuatempelet er det største, mest autentiske og fullstendige gamle tempel i Shanghai. Bygningshistorie. Tempelet ble først bygd i år 242, under de tre kongedømmers tid. Ifølge legendene hadde Sun Quan (孙权), kongen av kongedømmet Wu, fått fatt i sharirarelikter, det vil si kremerte levninger etter Buddha. For å huse disse kostelige relikvier forordnet kongen byggingen av 13 pagoder. Longhuapagoden ("Longhua Ta"), som inngår i Longhuatempelkomplekset, skal være en av dem. Navnet skal skyldes at en skinnende en gang viste seg på stedet. Tempelet ble ødelagt av krig mot slutten av Tangdynastiet og gjenoppbygd i 977, under Songdynastiet. (Ifølge en annen versjon av historien, som er kjent fra lokalhistoriske fortellinger fra Song- og Yuan-tiden, ble tempelet først bygd av kongen av Wuyue tidlig under Song-tiden.) Senere under Song, i 1064, fikk anlegget det nye navnet "Kong Xiang-tempelet", men det opprinnelige navnet "Longhuatempelet" ble gjeninnført under Mingdynastiet under Wanli-keiserens regjeringstid. Det nåværende arkitektoniske design følger det opprinnelige fra Song-dynastiets tid. Det er viktige bygningsewlementer i selve pagoden som også stammer fra den tid, men ellers er det meste på tempelområdet gjenoppbygd under Tongzhi-keiseren og Guangxu-keiseren under Qingdynastiet. En moderne restaurering av hele tempelanlegget ble utført i 1954. Tempelet og dets kloster var til å begynne med omgitt av store haver og frukthaver. Frukttrærnes blomstring var en viktig begivenhet som tiltrakk seg besøkende fra fjern og nær i hele området. Disse havene er imidlertid senere blitt spist opp av en stor gravlund, Longhuamartyrenes gravfelt, og minner ikke lenger om de opprinnelige grøntanleggene og frukthavene. Svein Erik Dahl. Svein Erik Dahl (født 26. juli 1947 i Flornes i Stjørdal) er en norsk fotograf, bosatt i Oslo. Dahl er utdannet cand. psychol ved Universitetet i Oslo, der han også var medlem i Studentenes Fotoklubb. På 1970-tallet var han aktiv i Fotogruppe 72, og var i 1976 en av fotografene som opprettet bildebyrået Samfoto. Han har siden arbeidet i Samfoto. Kunståret 1852. Kunståret 1852 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1852. Verk. a> verk "Ophelia" blir ferdig i 1852. Kunståret 1853. Kunståret 1853 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1853. Sverre Therkelsen. Sverre Therkelsen (født 1925 på Åmot i Modum) er en norsk forfatter og oversetter, bosatt i Tønsberg. Ved siden av sitt læreryrke har han skrevet og oversatt fortellinger, dikt og salmer. Sverre Therkelsen fullførte i 1969 hovedfag i nordisk litteratur fra Universitetet i Oslo med hovedoppgaven Humoraspektet i Rolf Jacobsens diktning. Fra 1951 til 1970 var han ved Fredtun, Frikirkens folkehøgskole, de siste ti årene som rektor. Fra 1970 til 1993 var han lektor ved Tønsberg Gymnas. Fra 1970 til 1980 satt Therkelsen i tekstutvalget i Frikirkens salmebokkomité, hvor han for det meste også var sekretær. Han er forlengst pensjonert, men skriver fortsatt og fremfører sine tekster i ulike sammenhenger. Some Kind of Monster (film). "Some Kind of Monster" er en dokumentarserie om Metallica i årene fra 2000 til 2003. Den tar blant annet for seg hvordan albumet St. Anger kom til og når frontmann og gitarist James Hetfield gikk inn i rehabiliteringen. Dette er tiden etter tidligere bassist Jason Newsted trakk seg fra Metallica, og de begynte å lete etter en ny bassist. De valgte til slutt Robert Trujillo, som har vært en del av gruppa siden da. Man får også ett innblikk i når Metallica saksøkte Napster for ulovlig nedlasting av musikk. I løpet av disse årene ser man også at Metallica har hyret inn en terapeut, Phil Towle. Man får også høre noen sanger som ikke kom på plata, blant annet en sang som skulle hete «Temptaion». Denne gangen var det en helt ny måte å lage en CD for Metallica på. For første gang hadde de ikke gjort klart noe, hverken titler, rytmer eller noe som helst. Nå var det bare Lars Ulrich, Kirk Hammett og James Hetfield som gikk sammen inn i et rom sammen med produsenten Bob Rock og begynte å spille. Tidligere kunne ikke Lars si noe om teksten, mens James ikke kunne si noe om trommene – alle hadde ansvaret for sin egen rolle. Under innspillingen av St. Anger hjalp alle til med alt. Dokumentaren varer i rundt to timer og tjue minutter. Niko Eeckhout. Niko Eeckhout (født 16. desember 1970 i Izegem) er en proffsyklist fra Belgia. Han kjører for An Post-Sean Kelly Team. I 2006 ble han belgisk mester på landevei. Eric Van Lancker. Eric van Lancker (født 30. april 1961 i Oudenaarde) er en belgisk tidligere landeveissyklist. Han vant blant annet Amstel Gold Race i 1989 og Liège-Bastogne-Liège i 1990. Joachim Otto Schack–Rathlou. Joachim Otto Schack–Rathlou (født 13. juli 1728, død 7. juni 1800) var en dansk politiker og statsmann. Schack–Rathlou ble utnevnt til kammerjunker hos den senerere Christian VII i 1755 og højesterettsdommer i 1757. I slutten av 1760-årene var han deputert i finanskollegiet samtidig med at han satt i generaltollkammeret. Han ble avskjediget da Struensee kom til makten i 1770. Han vendte tilbake til København etter Struensees fall i 1772 og ble et innflytelsesrikt medlem av statsrådet. Han fikk stor innflytelse på traktaten i Zarskoje Selo som gjaldt et makeskift med Russland i 1773 og innfødtrettsloven i 1776 som han gjennomførte i samarbeide med Ove Høegh-Guldberg. Schack–Rathlou var skoleherre for Herlufsholm, patron for Københavns Universitet og president for Danske Kancelli Schack–Rathlou var motstander av landboreformene og han trakk seg tilbake etter at stavnsbåndet ble opphevet i 1788. Axel Linvald. Axel Steffensen Linvald (født 28. januar 1886, død 31. oktober 1965) var en dansk historiker, forfatter og riksarkivar. Linvald tidligste akademiske publiserte skrifter handlet om danske landboforhold ("Tönne Lüttichau og hans Stilling til Landbospørgsmaalet 1769" i: "Historisk Tidsskrift" 8, I, 1906) og "Antvorskov og Vordingborg Krongodser: 1768-1774.Et Bidrag til Landboreformernes Historie, 2" (i: "Fra Arkiv og Museum", 1905-1911), men hans hovedinteresse ble snart administrasjonshistorie. Han skrev en del artikler om Københavns administrasjon til "Historiske Meddelelser om København", et tidsskrift han også redigerte i forbindelse med sin stilling som rådstuearkivar 1923–1934. I 1923 fremla han verket "Kronprins Frederik og hans Regering 1797-1807" som disputats for doktorgraden ved Københavns Universitet, men det ble forkastet til tross for en offentlig protest mot beslutningen. Verket ga han allikevel status som spesialist på perioden rundt Englandskrigene og han skrev avsnittet til dette i "Det danske Folks Historie" (1928, gjenopptrykt i "Schultz' Danmarkshistorie", 1948). Hans hovedverk er verket om "Kong Christian VIII: den unge prins" (3. deler, "Den unge Prins 1786-1813", 1943; "Norges Statholder 1813-1814", 1952 og "Før Eidsvoldgrundloven", 1965). På grunn av Linvalds grundige arkivstudier i emnet rakk han ikke å fullføre det til sin opprinnelig planlagte lengde. Linvald var riksarkivar i perioden 1934–56, kun avbrutt i 1943–45, da han på dette tidspunkt under okkupasjonen måtte flykte til Sverige. Han var dessuten redaktør av "Historisk Tidsskrift" i perioden 1932-43. Han ble medlem av Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie i 1926. Han var medlem av styret for Instituttet for Historie- og Samfundsøkonomi i perioden 1936–1960, Det Danske Sprog- og Litteraturselskab 1936 og av Den Arnamagnæanske Kommission 1936-1961. Han var formann for Kildeskriftselskabet 1938-1940, og Den danske historiske Forening 1942-1945. Han var direktør for Den Hielmstierne-Rosencroneske Stiftelse 1949–1963, Først i 1954 ble han æresdoktor ved Århus Universitet. Doe Maar. Henny Vrienten, vokalist og bassist Doe Maar var en nederlandsk popgruppe med sin storhetstid på begynnelsen av 1980-tallet og var en av de mest suksessfulle popgruppene i nederlandsk historie. Det var et punk og reggae inspirert skaband og var aktive mellom 1978 og 1984, men har imidlertid hatt flere opptredener senere. Ettersom de sang på nederlandsk var det bare kjent i det nederlandske språkområdet. Doe Maar betyr noe slik som «Bare gjør det», en frase som vanligvis brukes på en sur og furten måte. Administrasjonsutvalg. Administrasjonsutvalg er et eller flere utvalg som skal eksistere i alle kommuner og fylkeskommunr, med bakgrunn i kommunelovens §25. Administrasjonsutvalget skal være satt sammen av både tillitsvalgte for de ansatte og politikere som arbeidsgivere, og skal behandle saker som angår saker mellom arbeidstagere og arbeidsgiver. Dear Hearts and Gentle People. «Dear Heart and Gentle People» er en amerikansk sang med melodi av Samy Fain og tekst av Bob Hilliard. De ble inspirert til å skrive sangen basert på et stykke papir (med ordene "Dear friends and gentle hearts") funnet på Stephen Foster, da hans lik ble oppdaget i et hotellrom i New York i januar 1864. Den ble publisert i 1949. Bing Crosbys versjon nevner Idaho, nær hans hjemdelstat Washington. Dina Shores versjon hentyder Tennessee, hennes hjemdelstat. Populære versjoner ble spilt inn på plate av Bing Crosby, Dennis Day og Dinah Shore. Gordon MacRae spilte også inn sangen på plate. I Storbritannia ble sangen spilt inn på plate av Doreen Lundy. Senere innspillinger ble gjort av Perry Como i 1959 og 1980. Innspillingen med Bing Crosby ble gjort 26. oktober 1949 og utgitt av Decca Records med katalognummer 24790. Innspillingen med Dinah Shore ble gjort 9. september 1949 og utgitt av Columbia Records med katalognummer 38601. Innspillingen med Gordon MacRae (with The Plainsmen and Archie Parker orch) ble gjort 21. oktober 1949 og utgitt av Capitol Records med katalognummer 777. Den andre siden var «Mule Train», som MacRae spilte inn 1. oktober 1949. Innspillingen med Doreen Lundy ble gjort 22. februar 1950 og utgitt på EMIs britiske Columbia Records-etikett med katalognummer 2649. Innspillingen med Perry Como fra 23. april 1959 ble utgitt som et spor på albumet "Como Swings", med katalognummer LSP–2010. Innspillingen med Como fra juli 1980, fra en livefremførelse, ble utgitt på albumet "Perry Como Live on Tour", med katalognummer AQL 1-3826, i 1981. Sangen ble fremført av Gene Autry and the Oak Country Boys i spillefilmen "Beyond the Purple Hills" fra 1950. En innspilling med Bob Crosby and the Bobcats var med i en trailer for videospillet "Fallout 3" fra 2008. Norske versjoner. Egil Hagen har skrevet en norsk tekst. 4. divisjon fotball for herrer (Nordland). 4. divisjon fotball for herrer (Nordland) er en regionalliga i fotball under Nordland Fotballkrets. Avdelingen består av lag fra Helgeland og Salten, og blir derfor også kalt "HESA-serien". Fra og med sesongen 2011 vil 4. divisjon være det høyeste nivået i det regionale divisjonssystemet. 2011. Nordland Melmidd. Acarus siro forstørret 100 ganger Melmidd (latin: "Acarus siro") er en vanlig middart i familien Acaridae som lever i mel- og grynvarer og som gjør skade på frø og korn. Melmidden er 0,3 til 0,6 millimeter stor og er hvit som voksen. En melmidd kan legge rundt 500 egg og gjennomløpe sin livssyklus på tre uker ved gunstige temperaturer (25°C og 90% relativ luftfuktighet). Mel som er sterkt infisert får en rødlig farge. Hvis man glatter ut litt infisert mel, vil overflaten fort bli ujevn pga middenes aktivitet. Angrepne matvarer er uegnet som menneskeføde på grunn av fordøyelsessykdommer og støv av infisert mel kan gi allergiske reaksjoner. Shanghai kunstmuseum. Shanghai kunstmuseum (kinesisk: 上海美术馆, pinyin: "Shànghǎi Měishùguǎn") er et kunstgalleri i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Den ligger i det tidligere klubbhuset til "Shanghai Racing Club". Idag ligger den rett inntil Folkeparken i Shanghai, i Puxidelen av byen. Bygningen er fra 1933, og var klubbhus for hesteveddeløpsbanen i Shanghai. Etter japanernes okkupasjon av byen 1937 ble det overtatt som kontorer for militærstyret. Fra 1940-årene bygde kommunistene et omfattende nettverk av tunneler i området. Tunnelene under kunstmuseet er fremdeles intakte. De knytter blant annet an til Marriott hotel på den andre siden av Nanjing Lu-gaten. Bygningen ble renovert i 1955. Museet har et utstillingsareal på 5.000 kvadratmeter, der det er utstilt over 4.000 kunstverk. Museet har også et konferanserom for kunstforedrag. Det er også hovedutstillingssted for Shanghaibiennalen, som arrangeres annethvert år. Bygningen har et fremtredende klokketårn, over restauranten i bygget, kalt "Kathleen’s 5". Shanghai naturhistoriske museum. Shanghai naturhistoriske museum (kinesisk: 上海自然博物馆, pinyin: "Shanghai ziran bowuguan") befinner seg i bydistriktet Huangpu i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Adressen er til gaten "Henan Nan Lu" (Metro: Henan Zhong Lu). I museet er utstilt blant annet et 140 millioner gammelt skjelett av en dinosaur: "Mamenchisaurus hochuanensis Young & Zhao" (合川马门溪龙), funnet i Hechuan i provinsen Sichuan (nå i byprovinsen Chongqing). Musikkflekken. Musikkflekken er et sted for kultur i Sandvika. Det ble startet av frivillige foreninger og Bærum kommune i 1987. Bidragsytere var foreningene Club M4, Bærum Rockeklubb, Alkoholfri Jazzcafe, Stabekk Storband, og Sandvika Storband. Fra kommunen var Birger Carlsen og Vilhelm Seyffart sentrale i arbeidet. I oppstarten var impressario Miloud Guiderk sentral, og drev i mange år Musikkflekkens cafe. Senere har man Erlend Skomsvoll, Maria Kannegård, Ove Borgersen, Kjetil Moberg, Helge Bock, Einar Hveem, Erik Martein, Marius Stenberg, med flere. Kulturarena Bærum er i 2010 den som drifter, og flere frivillige foreninger arrangerer konserter på stedet. Johnny Lunde. Johnny Anker Lunde (født 26. oktober 1923 i Drammen) er en norsk tidligere alpinist. Han representerte Konnerud Idrettslag. Lunde vant NM i utfor i 1949. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1948 i St. Moritz uten å fullføre utforrennet, og i 1952 i Oslo med 20. plass i utfor. Bjarne Arentz. Bjarne Arentz (født 2. desember 1928 i Oslo) er en norsk tidligere alpinist Han representerte Idrettsforeningen Ready. Arentz vant NM i slalåm og alpin kombinasjon i 1946 og utfor i 1950. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1948 i St. Moritz med 16. plass i utfor, 23. plass i slalåm og 17. plass i kombinasjonen. Astronomiske symboler. Kinesiske stjernesymbol på et antikk bronsespeil. Astronomiske symboler er symboler som blir brukt til å representere ulike himmellegemer, teoretiske utledninger og observerende hendelser innen astronomi. Disse symbolene ble vanligvis brukt av profesjonelle og amatørastronomer. Mens astronomiske symboler fremdeles er i bruk i almanakker, har de gått ut av bruk i publisert forskning og tekster om astronomi. Mange av symbolene er delt med vestlig astrologi, som bruker flere varierende former. Bæ To Da Bone. "Bæ To Da Bone" er Are og Odins debutalbum, utgitt i 2004. Albumet inneholder også en egenkomponert låt som heter «Klapp Klapp» som gjorde stor suksess på diverse hitlister. Javier Hernández Balcázar. Javier «Chicharito» Hernández Balcázar (født 1. juni 1988 i Guadalajara i Jalisco) er en mexikansk fotballspiller. Han er spiss for klubben Manchester United. Etter overgangen fra Club Deportivo de Guadalajara sommmeren 2010. Han har spilt 23 landskamper for og har scoret 14 mål (per 30. mars 2011). Hernandez har etter godt spill og jevnt med skåringer blitt fast inventar på landslaget. Etter overgangen til Manchester United nevnes han som den nye Ole Gunnar Solskjær for hans karakteristiske avslutningsferdigheter og for «barnefjeset». Kallenavnet «Chicharito» betyr «den lille erten». Historie. Javier Hernández startet karrieren sin i Guadalajara, og scorte 26 mål på 64 kamper. Etter en helt tørr sesong i 2008, holdt han på å legge opp karrieren, fordi han følte at han hadde satt seg fast der. Han fikk derimot råd fra faren sin om å være tålmodig og vente på muligheten. Da bestemte Hernández seg for å kjempe enda hardere. Chicharito Hernandez er tredje generasjons landslagsspiller for Mexico. Faren, Javier "Chicha" Hernández Gutierrez, representerte sitt land 28 ganger mellom 1983 og 1994, mens bestefaren, Tomáz Balcazár, blant annet deltok under VM-sluttspillet i 1954, VM 2010. Mexico kom videre fra gruppespillet i Sør-Afrika i Gruppe A, sammen med gruppevinner og overraskelseslaget Uruguay med Diego Forlán i spissen, forøvrig senere kåret til VMs beste spiller. Mexico tapte 8. delsfinalen mot Argentina 3-1 senere i mesterskapet. Javier Hernandez spilte 4 kamper og scoret to mål i VM; vinnermålet mot Frankrike og det fantastiske reduseringsmålet mot Argentina. C.D. Guadalajaras. Hernandez begynte å spille for Chivas Coros, et lavere divisjonslag i Tepic, Nayarit i 2005/06 sesongen. Han gjorde sin debut for Chivas i 2006 i en seier over Necaxa på Estadio Jalisco. Med stillingen ved 3-0, kom Hernandez inn for Omar Bravo i det 82. minutt. Fem minutter senere scorte han 4-0 målet. Det var hans eneste mål på syv kamper i 2006/07-sesongen. Han spilte ytterlige seks kamper i 2007/08 uten scoring. Hernandez spilte ti kamper i 2008 uten scoring, men han scorte fire mål på femten kamper i 2009. Han startet 2010 med åtte mål på fem kamper. Hans siste kamp var mot Manchester United, der han spilte halve kampen for Guadalajara og scorte etter 8 minutter. Han byttet drakt i pausen og spilte for Manchester United i andre omgang. Guadalajara vant til slutt 3-2 over Manchester United. Manchester United (2010-). Allerede før VM hadde den engelske klubben Manchester United bestemt seg for å kjøpe Hernandez. Frykten for at han skulle slå til i VM gjorde at United kjøpte spissen vinteren 2010. Overgangen kunne derimot ikke skje før overgangsvinduet åpnet igjen 1. juli. Med spillere som Dimitar Berbatov og Wayne Rooney var det ventet at han ville få sterk konkurranse. Wayne Rooneys utroskapskandale gjorde spissituasjonen i Manchester United noe forandret. Rooney, som hadde en fantastisk 09/10 sesong, slet med matchformen og var en skygge av seg selv. Her tok Hernandez god vare på sin mulighet, og scoret i debuten for sin nye klubb etter en skåring med haken. Han ble også tomålscorer mot Stoke, i 9.serierunde, der resultatet ble 2-1 til United, som dermed tok med 3 poeng på bortebane. Hernandez scoret også de to første målene i Uniteds 4-0 seier over Wigan. Spillerkvaliteter. Hernandez er en spiller med gode avslutninger, høy fart og godt timede løp. Han er en konstant trussel på gjennombrudd, og har scoret mange mål gjennom direkte gjennombrudd fra midtbanen for United. Hans evne til å gjøre avslutningene enkle og uten for mye fiks-fakseri er en nøkkel til hans suksess, selv om han også tidvis viser glimt av klasse rent teknisk. Merriter. •Premier League 2010–11 Battambang (provins). Battambang (også Batdambang) (khmer: បាត់ដំបង) er en provins i Kambodsja. Den ligger nordvest i landet, og hovedstaden heter også Battambang. Provinsen grenser i nord mot Banteay Meanchey, i vest mot Thailand, og i øst og sør mot Pursat. Mellom det 15. og 18. århundre var provinsen okkupert av Siams hær og provinsen var under siamesisk kontroll fram til 1907. Fram til dette året var Batdambang mye større, men ble i desember delt i tre nye provinser, Battambang, Siem Reap og Serei Sophorn. En ny inndeling fant sted i 1925, og Serei Sophorn ble da integrert i Battambang som et eget distrikt. I 1988 ble så provinsen Banteay Meanchey skilt ut fra Battambang og provinsen fikk da sin nåværende størrelse. Battambang omtales gjerne som «Kambodsjas risbolle» og som navnet tilsier er ris en viktig næring her. I regntiden i 2006 ble 2 440,14 km² rismarker dyrket her, og med en gjennomsnittlig produksjon på 2,2 tonn pr hektar ga dette en avling på 536 830 tonn. Av dette ble ca 300 000 tonn solgt. I underkant av 100 000 hektar ble dyrket med andre avlinger. Husdyrhold og fiske er andre næringer av betydning i provinsen. Administrativ inndeling. Provinsen er delt inn i 13 distrikter, 96 kommuner, og 741 landsbyer Kambodsjas provinser. Kambodsjas provinser ("khaet") er det øverste nivået i den administrative inndelingen av Kambodsja. Provinsene er delt inn i 159 distrikter ("srŏk") og 26 kommuner ("krong"). Hovedstaden Phnom Penh er en egen provins, som er delt inn i 8 "khan". Provinser Hypergeometrisk fordeling. Hypergeometrisk fordeling er en diskret sannsynlighetsfordeling. Den beskriver sannsynligheten for antall "suksesser" i en sekvens av n trekninger fra en endelig populasjon uten tilbakelegging, akkurat som binomisk fordeling er antall suksesser med tilbakelegging. Anta at vi totalt har N lodd i en skål, hvor m av disse er gule (suksesser) og N-m er grønne (fiaskoer). Vi trekker så n lodd tilfeldig uten tilbakelegging, og lar k være antall av disse som er gule. formula_1, k = 0, 1..., m. Eksempel 1. La oss se på et klassisk eksempel. Anta at vi har en krukke med ti svarte og åtte hvite kuler. La oss så trekke ut 5 tilfeldige kuler fra denne krukken uten å legge dem tilbake. Hva er da sannsynligheten for at vi trekker ut akkurat 3 hvite kuler? formula_2 Vi har at sannsynligheten for alle mulige verdier for k, alltid vil være lik 1. I dette eksempelet har vi seks mulige utfall. Vi kan trekke ingen, en, to, tre, fire eller fem hvite kuler. Summen av sannsynligheten for hvert utfallene er 1. formula_3 formula_4 Eksempel 2. En skoleklasse på 20 elever, 10 jenter og 10 gutter, skal deles inn i to lag i gymtimen. Læreren trekker 10 tilfeldige elever som skal være på lag 1. Hva er sannsynligheten for at lag 1 består av kun gutter? formula_5 Hva er sannsynligheten for at det er like mange jenter og gutter på hvert lag? Vi bruker fortsatt gutter som "suksesser". formula_6 Utvidelse til flere variabler. Hypergeometrisk fordeling gjelder ikke bare for basis tilfellet beskrevet over. Det kan lett utvides til å ha flere variabler. La oss igjen se på eksempelet med krukken, men la oss nå i tillegg ha gule kuler. Anta at det nå er 8 hvite, 10 svarte og 12 gule kuler i krukken, og vi skal trekke ut 5 kuler. Hva er sannsynligheten for at vi trekker 2 hvite, 3 svarte og ingen gule? formula_7 Uniform fordeling. Uniform fordeling er en sannsynlighetsfordeling der alle utfall har like stor sannsynlighet. Et forsøk der det er formula_1 mulige utfall, k1, k2..., kn og sannsynligheten for hvert utfall er formula_2, har en uniform fordeling. De mest naturlige eksempelene på dette er nok myntkast eller terningkast. Et terningkast har de mulige utfallene 1, 2, 3, 4, 5 og 6, der sannsynligheten for hver av dem er formula_3. Terningkast vil kun være gyldig med en terning. Dersom en bruker to, er ikke sannsynligheten for hvert utfall like. For et myntkast der mulighetene bare er kron og mynt, er sannsynligheten for hver av dem formula_4. Geometrisk fordeling. Geometrisk fordeling beskriver sannsynligheten for antall forsøk som må til før et gitt utfall skal inntreffe. Dette gjelder bare for bernoulli-forsøk. Dersom du utfører en rekke like bernoulli-forsøk og ønsker å finne sannsynligheten for at første suksess kommer etter n forsøk, kan du bruke geometrisk fordeling. Geometrisk fordeling er et spesialtilfelle av negativ binomisk fordeling, med r lik 1. Vi har formelen, formula_1, der p er sannsynligheten for suksess og x er antall forsøk. Vi gjør først formula_2 forsøk som ikke er suksess. Sannsynligheten for hver av disse er formula_3. Sannsynligheten for at vi skal ha formula_2 forsøk som dette blir da formula_5. Til slutt skal vi ha et forsøk som gir suksess. Sannsynligheten for dette er formula_6. Vi ender da opp med formelen formula_1, som beskrevet over. Eksempel. På en fødeavdeling ønsker de å beregne sannsynligheten for at det første guttebarnet etter nyttår formula_8 Sammenheng med geometrisk rekke. formula_9, nårformula_10 formula_11 Dette gir oss summen av sannsynlighetene for alle mulige utfall. Det skal alltid bli lik 1, og vi ser at det stemmer med summen av den gemometriske rekken. Forventning og varians. Forventet antall forsøk før suksess er gitt ved formula_12 og varians er gitt ved formula_13 Bernoulli-forsøk. Bernoulli-forsøk, også kalt binomisk forsøk, ble definert av den sveitsiske matematikeren Jacob Bernoulli, en av flere kjente matematikere fra Bernoulli-familien. Han er også kjent for Bernoulli-fordelingen. Eksempel på mye brukte bernoulli-forsøk er myntkast, terningkast eller en urnemodell med tilbakelegging. Variansanalyse. Variansanalyse (ANOVA, fra det engelske «analysis of variance») er en fellesbetegnelse for en rekke statistiske metoder for å for å teste likhet mellom to eller flere utvalg, der én eller flere faktorer gjør seg gjeldende. Variansanalyse er i de enkle tilfellene et alternativ til Z/t-testene for å sammenligne gjennomsnitt i populasjoner. De to grunnleggende formene for variansanalyse beskrives gjerne som 'enveis' og 'toveis' variansanalyse. I enveis tilfellet undersøkelser man kun én egenskap som varierer mellom gruppene, i toveistilfellet undersøker man også variasjoner innad i gruppene. Variansanalyse med én faktor. Det enkleste tilfellet for variansanalyse er tilfellet der man har formula_1 grupper med like størrelser formula_2, og ønsker å sammenligne gjennomsnittene til gruppene. Den brukes gjerne der man ønsker å sammenligne forskjeller i respons på forskjellige behandlinger (treatments) i forskjellige grupper. Hypotesen man tester er for et antall populasjoner formula_1 Forutsetningene for testen er at alle observasjonene er uavhengige normalfordelte tilfeldige variable med lik varians. Kvadratavvik og varians. De fundamentale størrelsene i variansanalysen er kvadratavvik totalt (SST), mellom individ og gruppe (SSE) og mellom gruppe og totalt gjennomsnitt (SSTr). Disse er definert ved formula_6 formula_7 formula_8 Sammenhengen mellom disse gir opphav til "den fundamentale ANOVA-identiteten" SST = SSTr + SSE. Videre har vi at formula_9 formula_10 Test av nullhypotesen. For å teste nullhypotesen, bruker man ofte en f-test. Testobservatoren er gitt ved formula_11 som man antar har en formula_12-fordeling. Forkastningsområdet for formula_13 er formula_14 for ønsket signifikansnivå formula_15 Tukeys prosedyre. F-testen er et godt utgangspunkt for å sammenligne gjennomsnittene i flere populasjoner, men den gir ikke svar på hvilke av populasjonene som er signifikant ulike hverandre. Tukeys prosedyre bruker en Q-fordeling til å beregne hvilke intervaller gjennomsnittene i populasjonen kan ligge i for å være signifikant like hverandre. For et signifikansnivå formula_15 definerer vi formula_17 som formula_18 De gjennomsnittene som har større differanse enn formula_17 antas å være signifikant ulike, med signifikansnivå formula_15 Relasjon til t-testen. For tilfellet med to populasjoner, vil variansanalyse og en alminnelig t-test gi samme resultat for hypotesen formula_21 mot formula_22. T-testen er mer fleksibel, da man og kan teste hvorvidt et gjennomsnitt er større enn, eller mindre enn et annet. For formula_23 kan man i prinsippet også utføre t-tester for alle kombinasjoner av grupper, men dette vil gi større sannsynlighet for type 1-feil. Frits Holm. a>. Mange av dekorasjonene er formentlig falske. a>"om hans ankomst til USA med kopien av Den nestorianske stele Frits Vilhelm Holm (født 23. juli 1881 – 9. mars 1930) var en dansk eventyrer. I hans bøker angis han normalt simpelthen som Frits Holm eller Frits V. Holm, mens de amerikanske aviser generelt stavet hans navn feilaktig som Fritz von Holm'". Holm blev senere kjent for sine køpenickiader med ridderordener og adelstitler, og det innskutte «von» hadde han selv diktet opp. Frits Holm er primært kjent for sitt forsøk i 1907 på å anskaffe seg den berømte nestorianske stele, et gammel kristent monument i Xian i det nordvestlige Kina, og selge det til et vestlig museum. Dette prosjektet ble kjent i angelsaksiske kretser som «den Holm-nestorianske ekspedisjon til Xian». De lokale kinesiske myndigheter var imidlertid ikke interessert i å kvitte seg med stelen, som de derfor flyttey fra dens utendørs plassering i den vestlige utkant av byen og til Steleskogmuseet. For ikke å forlate Kina tomhendt skaffet Holm en nøyaktig kopi av den nestorianske stele; den fikk han laget i Xian. Han fikk kopien takt med vogn til Den Gule Flod, derekter via mindre båt nedover den ikke særlig seilbare Gule Flod til den nærmeste togstasjon i Zhengzhou, og deretter med tog til Yangtzeflodens havn Hankou, nå i Wuhan. Frits Holm hadde først tenkt seg å tilby stelen til British Museum i London, men i stedet tok Holm stelekopien til New York, der han planla å selge den til Metropolitan Museum of Art. Museets direktør Caspar Purdon Clarke var imidlertid ikke begeistret for å kjøpe «"så stor en stein... uten kunstnerisk verdi"». Ikke desto mindre ble den utstilt i museet («utlånt» fra Mr. Holm) for en 10-årsperiode. I 1917 kjøpte en Mr. George Leary, en velhavende New Yorker, stelekopien og sendte den til Roma som en gave til paven. Frits Holm er utover dette en av de mest kjente bedragere med hensyn til adelsskap. Han benyttet selv «von» foran sitt etternavn og hevdet å høre til den europeiske adel, men stort sett alle hans ordener og titler var oppspinn. Han ble således aldri tildelt noen danske ordener, selv om det ville ha vært passende, såfremt han virkelig var så høyt dekorert i utlandet. Holm hadde utvilsomt en relasjon til den montenegrinske konge Nikola I og han var angivelig general à la suite og fullmektiget minister av Montenegro. Han hevdet å ha blitt hertug av Kolachine den 10. juli 1919 og fyrste den 11. november 1919, men ingen av delene kan bekreftes. På daværende tidspunkt var kongen i eksil i Frankrike, noe han hadde vært siden 1918 (og var til sin død 1921). Han hevdet dessuten å bære Storkorset av den Hellige Gravs Orden, å være Ridder av den hellige konstantinsorden St. Georg (den eneste som kan bekreftes: Opptatt 6. april 1921, forfremmet til storkorsridder 3. september 1921), av Skt. Stanislasordenen av Polen, og å besitte kongelige ordener fra Bulgaria, Grekenland, Montenegro, Preussen, Romania, Spania, Østerrike såvel som medaljer fra Liechtenstein og Røde Kors. Dessuten æresdoktor i arkeologi fra Mexico og kammerherre til greven av Caserta. Holm ble gift 1919 med amerikaneren Marguerite Macdonough Green (død 16. november 1928 i Neuilly-sur-Seine). Frits Holm døde mars 1930 av lungebetennelse. Banteay Meancheay. Banteay Meanchey (បន្ទាយមានជ័យ) er en provins nordvest i Kambodsja. Hovedstaden i provinsen er Sisophon. På khmer betyr Banteay Meanchey «Seiersfestningen». «Chey»-delen av navnet er avledet fra Ordet «Jaya» (जय) på sanskrit som betyr «seier». En internasjonal grenseovergang til Thailand ligger i provinsen i byen Poipet. Historie. Området var en del av det omfattende Khmerriket, arven fra den tiden kan ses i Banteay Chhmar-tempelet nord i provinsen, bygget på slutten av det 12. århundre. I det 17. århundre tok Siam kontroll over Kambodsja, og gjorde området til den en del av det som i dag er Sisophonprovinsen i Thailand. I 1907 måtte Siam overlate kontrollen til franskmennene, og Banteay Meancheay ble da inkludert i Battambangprovinsen. I 1988 ble Banteay Meanchey skilt ut fra Battambang. Provinsen bestod da av de fem distriktene Mongkol Borei, Thmar Pouk, Serei Sophorn, Preah Netpreah og Phnom Srok. Administrasjon. Provinsen er delt inn i åtte distrikter ("srok"), som er videre inndelt i 64 kommuner ("khum") og 634 landsbyer ("phum"). Liste over kardinaler utnevnt av Leo X. Liste over kardinaler utnevnt av Leo X er en liste over de 42 kardinalene pave Leo X utnevnte under under åtte konsistorium i perioden fra 23. september 1513 til 9. august 1520. Kilde. Leo 10 Torsten Hägerstrand. Torsten Hägerstrand (født 11. oktober 1916 i Kronobergs län, død 3. mai 2004 i Lund) var en svensk geograf. Han var professor i kulturgeografi ved Lunds universitet. Hägerstrand ble kjent for sin forskning om geografisk diffusjonsteori for innovasjon og lanserte i på begynnelsen av 1970-tallet tidsgeografi som forskningsemne. Avhandlingen ved Lunds universitet "Innovationsförloppet ur korologisk synpunkt" (1953) regnes som et klassisk verk blant geografer. Hägerstrand begynte tidig å anvende datamaskiner og georefererte data og var med på å legge grunnlage for teknologien som senere ble kjent som geografiske informasjionssystem – GIS. Hägerstrand er utvilsomt regnet som Sveriges internasjonalt mest kjente kulturgeograf. Hägerstrand introduserte også en ny form av visualiseringsteknikk for spatial-temporal informasjon – såkalt rom-tidskube. Hogganviksteinen. Hogganviksteinen innsatt i sitt opprinnelige fundament (august 2010). Nærbilde av inskripsjonen (august 2010). Hogganviksteinen er en runestein fra gården Hogganvik i Mandal kommune. Den inneholder Nordens nest lengste inskripsjon med sine 61 runer. Steinen ble oppdaget i september 2009 og er av en lokal bergart, øyegneis. Den er 145cm høy, 152cm bred og 23-25cm tykk. Steinen antas å veie et sted mellom 500 og 800 kg. Teksten, som er fra rundt 400 e. Kr., er på gammelnordisk, skrevet med eldre futhark-tegn og leses fra høyre mot venstre. Oppdagelse. Steinen ble oppdaget 26. september 2009 på Hogganvik, like vest for Mandal da Arnfinn og Henrik Henriksen ville flytte på en stein i hagen sin. Steinen lå med flatsiden ned og er derfor godt bevart. Den er lite forvitret, og runene er derfor tydelige. Det kan tyde på at det ikke har gått lang tid fra steinen ble reist til den ble veltet. Familien som oppdaget steinen tok tidlig kontakt med fylkeskonservator Frans-Arne Stylegar, og han har ledet og organisert det videre arbeidet. Tyding av inskripsjonen. Hogganviksteinen (mai 2010)Hogganviksteinen har fire linjer med runer, og det har vært runologen James Knirk som har stått for arbeidet med lesing og tolkning av innskriften, med bistand av runologene Jonas Nordby og Terje Spurkland, og professor i germansk filologi, Harald Bjorvand. Første del av innskriften er en omtale av en person som hette KelbaþewaR, altså KelbaþewaR's stein. Dette er en uttrykksmåte som en kjenner igjen fra andre tidligere runeinnskrifter. Den neste delen består av flere a'er og noen konsonanter, og det antas at dette er en form for bokstavmagi. Avslutningen på innskriften er tydelig, og den forteller at runeristeren hette NaudigastiR, et navn som kan oversettes med «Nødgjest». Det står også at han kaller seg «Jerven». Gravminne. Fra utgravingsstedet (mai 2010)Etter utgravinger i mai 2010 ble steinen undersøkt av geolog. Det ble da fastslått at på steinens innskriftside er panelet med innskriften mer forvitret enn de nederste delene av steinen. Dette tolkes som at steinen har vært reist som et gravminne, noe som er vanlig for de aller fleste runesteiner. Den har tydeligvis imidlertid ikke blitt stående særlig lenge før den falt med innskriften ned, og har blitt liggende slik til våre dager. Det ble den påfølgende arkeologiske undersøkelsen funnet store steiner som stod i en firkant, og mellomrommet mellom dem tilsa at runesteinen hadde stått der. Den er altså ikke flyttet på. Under utgravingene i mai 2010 viste det seg også at det er en større jernaldergrav under steinen. Graven er ikke åpnet. Både gravsteinen (runesteinen) og graven er unike i nordisk arkeologisk sammenheng. Litteratur. Fædrelandsvennen: "Hogganvikfunnet unikt i Norden", 07.05.2010. Sverre Johannessen. Sverre Johannessen (født 4. mai 1921 i Bærum, død 21. september 1993 i Oslo) var en norsk alpinist. Han representerte Stabæk Idrettsforening. Johannessen vant NM i utfor og alpin kombinasjon i 1947. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1948 i St. Moritz med 25. plass i utfor og 22. plass i kombinasjonen. Han deltok også i Vinter-OL 1952 i Oslo. Fleinnes. Fleinnes er ei grend på Langøya i Hadsel kommune i Vesterålen. Fleinnes ligger 30 kilometer fra Sortland og 14 kilometer fra Stokmarknes. Bygda har ca. 30 innbyggere. Fleinnes ligger ved Eidsfjorden og har Bø på vestsiden. Voto (språk). Voto ("boto") er et utdødd chibchansk språk. Det ble snakka av votoene som holdt til på slettelandet nord i Costa Rica, på begge sider av Río San Juan. Voto var sannsynligvis nært beslekta med maleku og rama, og har gitt navnet til den votiske undergruppa av den chibchanske språkfamilien. Navnet til elva Sarapiquí kommer kanskje fra voto. Hei sveis! "Hei sveis!" er et spesial-album utgitt av Vazelina Bilopphøggers i 2000 i forbindelse med 20-årsjubileumet. Albumet inneholder gamle og nye låter og ble innspilt i Fagerborg studios i mai samme år som det kom ut. Musikkåret 1850. Musikkåret 1850 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1850. Sverre Lassen-Urdahl. Sverre Lassen-Urdahl (født 17. februar 1913 i Lake Forest i Illinois i USA, død 31. desember 2005 i Oslo) var en norsk alpinist. Han representerte Asker Skiklubb. Lassen-Urdahl deltok under vinter-OL for Norge i 1948 i St. Moritz med 11. plass i utfor. Corobicí (språk). Corobicí er et utdødd chibchansk språk. Det ble snakka langs den østlige kysten av Nicoyagolfen, nordvest i Costa Rica. Språket er sannsynligvis nært beslekta med maleku og rama, og er i så fall en del av den votiske undergruppa, antakelig også sammen med huetar. Fri flyt! "Fri flyt!" er en liten mini-CD utgitt av Vazelina Bilopphøggers i 2002. Albumet ble kun solgt sammen med programmet for showet "Fri Flyt!" New Cross stasjon. New Cross er en jernbanestasjon i London, England. Den ligger omtrent 600 meter vest for New Cross Gate stasjon, og betjenes av London Overground og Southeastern. Alf Opheim. Alf Kristian Opheim (født 28. april 1920 i Laksevåg, død 26. juli 2006 i Voss) var en norsk alpinist. Han representerte Voss Idrettslag. Opheim vant NM i utfor i 1946, alpin kombinasjon i 1950 og slalåm og utfor i 1952. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1948 i St. Moritz med 41. plass i slalåm, og i 1952 i Oslo med 19. plass i storslalåm. Elging i solnedgang. "Elging i solnedgang" er en mini-CD utgitt av Vazelina Bilopphøggers og Maj Britt Andersen i 2003. Albumet ble solgt med programmet til showet med samme navn. Vazelina synger med Andersen på første låt. Kankuamo (språk). Kankuamo, også kjent som atanques eller kankuí, er et utdødd chibchansk språk. Det ble snakka av kankuamofolket i Sierra Nevada de Santa Marta i det nordlige Colombia. De siste kankuamotalerne døde på 1960-tallet. Språket er nært beslekta med damana. Robert Conroy. Robert Conroy er en amerikansk forfatter kjent for de fem alternativhistoriske romanene 1862, 1901, 1942, 1945, og Red Inferno: 1945. Hans første roman, 1901, tar for seg en tysk invasjon av Long Island. Hans andre roman, 1862, er basert på hva som kunne skjedd hvis England hadde gått inn i den amerikanske borgerkrigen på de konføderertes side. 1945 beskriver et univers tar Japan ikke overgir seg på slutten av den annen verdenskrig og en alliert landgang var påkrevet. Hans fjerde roman, 1942, handler om en japansk erobring av Hawaii etter et japansk angrep på Pearl Harbor er langt mer suksessfylt enn i virkeligheten. Hans femte bok, Red Inferno:1945, tar for seg en krig mellom de allierte og Sovjetunionen etter at de allierte bestemmer seg for å gå mot Berlin. Trekket misforståes av Stalin som svarer med å gå til angrep. Conroy har mottatt ros for sine detaljerte kildestudier og den historiske nøyaktigheten han viser i sine arbeider. Conroy underviser blant annet i økonomisk historie i Detroit. Damana (språk). Damana (også kjent som wiwa, guamaco, malayo, sanja eller arosario) er et chibchansk språk som snakkes av rundt 2 000 wiwaer sør og øst i Sierra Nevada de Santa Marta i det nordlige Colombia. Kampong Cham (provins). Kampong Cham (ខេត្តកំពង់ចាម) er en provins øst i Kambodsja med en hovedstad som deler navn med provinsen. Mekongelven deler provinsen i to. Med en befolkning på over 1,6 millioner innbyggere, er Kampong Cham Kambodsjas mest folkerike provins. Administrasjon. Provinsen er inndelt i 16 distrikter ("srok"), 173 kommuner ("Khum ") og 1758 landsbyer ("Phum"). Australia under Sommer-OL 1980. Australia under Sommer-OL 1980. 121 sportsutøvere fra Australia deltok i sytten sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. Australia kom på femtende plass med to gull-, to sølv- og fem bronsemedaljer. Australia protesterte mot Sovjetunionens invasjon av Afghanistan på samme måte som en rekke andre nasjoner med å konkurrere under OL-flagget. Friidrettsutøveren Denise Boyd og Svømmeren Max Metzker var Australias flaggbærere under åpningsseremonien. Sierra Nevada de Santa Marta. Sierra Nevada de Santa Marta sett fra verdensrommet Sierra Nevada de Santa Marta Sierra Nevada de Santa Marta er en liten fjellkjede rett nord for Andesfjellene i det nordlige Colombia. De to høyeste fjelltoppene er Pico Cristóbal Colón og Pico Simón Bolívar, som begge strekker seg 5 775 meter over havet. Sierra Nevada de Santa Marta dekker et areal på om lag 17 000 km², og er kilden til 36 elver. Den befinner seg bare 42 kilometer fra Det karibiske hav. Mange indianske folkegrupper holder til i og rundt fjellkjeden. Bixi. Bixi (tradisjonell kinesisk: 贔屭, forenklet kinesisk: 赑屃, Pinyin: "bìxì"), også kalt "guifu" (龟趺) eller "baxia" (霸下), er en steinskilpadde benyttet som pedestal for en stele eller tavle. Steler hvilende på skilpadder er blitt benyttet tradisjonelt i gravmæler i Kina for keisere og andre høytstående personer. Senere ble de også brukt for minnetavler for viktige begivenheter, som for eksempel et keiserbesøk eller et jubileum for annen verdenskrigs avslutning. De kan også finnes utenfor Kina, som i Vietnam, Mongolia, Korea og endog i Det russiske Fjerne Østen. Saint Vincent og Grenadinene under Sommer-OL 1992. Saint Vincent og Grenadinene under Sommer-OL 1992. Seks sportsutøvere fra Saint Vincent og Grenadinene deltok i en sport, friidrett under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var andre gangen som Saint Vincent og Grenadinene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Rwanda under Sommer-OL 1992. Rwanda under Sommer-OL 1992. Ti sportsutøvere, sju menn og tre kvinner fra Rwanda deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var tredje gangen som Rwanda deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Qatar under Sommer-OL 1992. Qatar under Sommer-OL 1992. Sportsutøvere fra Qatar deltok i to sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var tredje gangen som Qatar deltok i et sommer-OL. De kom på delt 54. plass med en bronsemedalje, nasjonens første olympiske medalje. Again (sang). «Again» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av Lionel Newman og tekst av Dorcas Cochran. Den forekom første gang i spillefilmen "Jeftys bar" ("Road House") fra 1948, hvor den ble sunget av Ida Lupino. En instrumental utførelse ble anvendt i spillefilmen "Pickup on South Street" fra 1953. I 1949 lå versjoner med Vic Damone, Doris Day, Tommy Dorsey, Gordon Jenkins, Art Mooney og Mel Tormé alle på Billboard-listene. Innspillingen med Doris Day ble gjort i februar 1949 og utgitt av Columbia Records med katalognummer 38467. Den andre siden var «Everywhere You Go». Innspillingen med Vic Damone ble gjort i februar 1949 og utgitt av Mercury Records med katalognummer 5261. Den andre siden var «I Love You So Much It Hurts». Innspillingen med Tommy Dorsey and his Orchestra (Vocal: Marcy Lutes) ble utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-3427B. Den andre siden var «The Hucklebuck». Innspillingen med Gordon Jenkins and his Orchestra (Vocal: Joe Graydon) ble gjort 17. februar 1949 og utgitt av Decca Records med katalognummer 24602. Den andre siden var «Skip to My Lou». Innspillingen med Vera Lynn ble utgitt i USA av London Records med katalognummer 310. Innspillingen med Art Mooney and his Orchestra (Vocals: Johnny Martin, Roselyn Russell) ble gjort 7. mars 1949 og utgitt av MGM Records med katalognummer 19398. Den andre siden var «Five Foot Two». Innspillingen med Mel Tormé ble utgitt av Capitol Records med katalognummer 15428. Den andre siden var «Blue Moon». Norsk versjon. Neuman har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Igjen». Magnhild Skjelland, sang, m. Robert Levins orkester har spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen HMV A.L. 3044 i 1950. Listeplasseringer. Doris Days versjon kom på Billboard Best Sellers In Stores-listen 13. mai 1949 og lå der i fjorten uker med nummer 14 som høyeste plassering. Andre kilder angir nummer to som høyeste plassering. Vic Damones versjon kom på Billboard Brst Sellers in Stores-listen 8. april 1949 og lå der i 15 uker med nummer elleve som høyeste plassering. Andre kilder angir nummer seks som høyeste plassering. Tommy Dorseys versjon kom på Billboard Best Sellers In Stores-listen 10. juni 1949 og lå der i ni uker med nummer 22 som høyeste plassering. Andre kilder angir nummer seks som høyeste plassering. Gordon Jenkins versjon kom på Billboard Best Sellers In Stores-listen 15. april 1949 og lå der i 23 uker med nummer to som høyeste plassering. Vera Lynns versjon kom på Billboard Best Sellers In Stores-listen 21. januar 1949 og lå der i tre uker med nummer 23 som høyeste plassering. Art Mooneys versjon kom på Billboard Best Sellers In Stores-listen 15. juli 1949 og lå der i én uke med nummer 28 som høyeste plassering. Andre kilder angir nummer syv som høyeste plassering. Mel Tormés versjon kom på Billboard Best Sellers In Stores-listen 8. april 1949 og lå der i atten uker med nummer syv som høyeste plassering. Andre kilder angir nummer to som høyeste plassering. Salomonøyene under Sommer-OL 1992. Salomonøyene under Sommer-OL 1992. Sportsutøvere fra Salomonøyene deltok under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var tredje gangen som Salomonøyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Boundary Waters Canoe Area Wilderness. Boundary Waters Canoe Area Wilderness (BWCAW, BWCA, eller bare Boundary Waters) er et 4410 km² stort villmarksområde som ligger i delstaten Minnesota i USA. Området ligger i Superior National Forest og er kjent både som kano- og fiskedestinasjon. BWCA er det mest besøkte villmarksområdet i USA. Samoa under Sommer-OL 1992. Samoa under Sommer-OL 1992. Fem sportsutøvere fra Samoa deltok i to sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var tredje gangen som Samoa deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. San Marino under Sommer-OL 1992. San Marino under Sommer-OL 1992. Sytten sportstutøvere fra San Marino deltok i sju sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var åttende gangen som San Marino deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Oppland olympiske fakkelmarsj. "Oppland olympiske fakkelmarsj" er en ett-spors kassett utgitt av Vazelina Bilopphøggers i 1993. Låten var skrevet av Eldar Vågan. Knut Johansen Lillevand. Knut Johansen Lillevand (født 24. mars 1920 i Nes på Romerike, død 14. april 2007 i Bergen) var NRK-medarbeider i 40 år og redaksjonssjef og nestleder i Radioteatret. Biografi. Da krigen kom til Norge, var Knut Johansen, som han kalte seg helt til sist på 1990-tallet, da han tok familienavnet Lillevand for å unngå navneforvekslinger, student ved Universitetet i Oslo. Han ble i 1944 arrestert av tyskerne, men unngikk deportasjon og flyktet til Sverige, hvor han ble med i de norske styrkene. Etter krigen fullførte han studiene, var lærer i USA et år og statsstipendiat i Frankrike. Da han kom hjem til Norge, begynte han som konsulent i Gyldendal Norsk Forlag. I 1949 begynte han i NRK. Hans første plassering der var i Kortbølgen, hvor han formidlet nyheter på norsk og engelsk. Men han var også med i andre programmer, blant annet som dommer i Rolf Kirkvågs program "Vi bare spør". Han dekket også store begivenheter som reporter for radioen, blant annet kroningen av dronning Elizabeth II og begravelsen til kong Haakon 7. Radioteatret. I 1958 kom han til Radioteatret, og her ble han værende til han gikk av for aldersgrensen i 1990. I 1974 flyttet han til Bergen. Der fant han seg godt til rette og ledet den lokale produksjonen av hørespill i tillegg til sine andre gjøremål for avdelingen. På den tiden laget man 10-15 hørespillproduksjoner i Bergen. I utgangspunktet formidlet Radioteatret, som ble etablert i 1926, scenedramatikk for radio. Slik var det Norges første riksteater. Men på 1950-tallet, da Hans Heiberg var leder, ble hørespill skrevet for radio en viktig del av repertoaret. Da Knut Johansen Lillevand kom til Radioteatret i 1958, ble han snart aktiv i å lete etter tekster som skulle utvikle hørespillets muligheter. Etter hvert skaffet han seg et stort nettverk av kontakter i andre lands radioteatre. Blant annet satte han opp hørespill av den japanske forfatteren Yukio Mishima. Knut Johansen Lillevand var både dramaturg, regissør og oversetter, men var nok for publikum mest kjent som oversetter. Han oversatte den populære serien "I trifidenes dager" av John Wyndham, stykker av Andre Gide og Jean Anoullh, De elendige, Jane Eyre og To byer som hørespill. Han regisserte rundt 50 hørespill, blant andre Goethes Faust, "Kardinalen" av Bridget Boland og stykker av Friedrich Dürrenmatt, Alfred de Musset, Marguerite Duras, Franz Xaver Kroetz, Albert Camus, Inger Hagerup og Johan Borgen. I en årrekke representerte han NRK på dramamøtene til Den europeiske kringkastingsunion. Han fikk NRK med i den internasjonale festivalen Prix Italia. Sammen med Richard Imison fra BBC fikk han satt i gang en internasjonal bestillingsgruppe for hørespillmanus, noe som fikk Tom Stoppard, Günter Grass og Edward Albee til å skrive for radio. Musikkåret 1851. Musikkåret 1851 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1851. Måløy Musikklag. Måløy Musikklag er et janitsjarkorps hjemmehørende i Måløy i Vågsøy kommune. Tallet på medlemmer er rundt 50. Musikklaget ble stiftet 18. oktober 1904. Laget legger stor vekt på det sosiale og på å spre musikalsk glede for Vågsøy sine innbyggere. Musikklaget var tidlig ute med å holde showkonserter for korps, komporkester og sangsolister, og har holdt mange store konserter, med blant andre Øystein Wik og tyske Sanni Luis som solister. Eksempel på tema er musikaler, Tom Jones, Elvis, Las Vegas og Pop Classics. Nissefest. I desember hvert år arrangerer musikklaget Nissefest for små og store. Nissefesten er en slags revyforestilling med sketsjer, sang og musikk. Dette er en fest på tvers for alle generasjoner, med mye humor, dramatikk og julestemning. Nissefesten er det største og viktigste sosiale kulturarrangementet i Vågsøy, med 6-700 gjester hvert år. Den ble arrangert i Turnhallen i Måløy, men har siden 1980 vært arrangert i Samfunnshallen på Tennebø. Den første Nissefesten ble arrangert 11. desember 1950 og den er fulgt opp av en uavbrutt rekke av førjulsfester hvert år helt til i dag og musikklaget kunne i 2009 derfor feire forestilling nr. 60. I 1999 ble laget hedret med Vågsøy kommune sin kulturpris. Werra. Werra er den rundt 300 km lange, østligste av de to største bielvene til Weser. Werra springer ut i Thüringer Schiefergebirge syd i Thüringen og renner i hovedsakelig nordvestlig retning gjennom de vestlige delene av Thüringen og nordøst i Hessen før den i Hann. Münden sydøst i Niedersachsen renner sammen med Fulda og danner Weser. Arameere. a> av Si' Gabbor, prest for måneguden, og med arameisk inskripsjon fra tidlig på 600-tallet f.Kr., funnet i Neirab (Syria). Arameere (Arameisk/Syrisk: ܐܪܡܝܐ, Ārāmāye'; Engelsk: Aramaeans) var et vestsemittisk folkegruppe som var dels nomader og dels pastoralister (sau- eller fedrift) som levde i øvrige Mesopotamia (bibelske Aram) i løpet av den sene bronsealder og jernalder. Arameere hadde aldri et forent rike, men var delt i uavhengige kongedømmer over hele Midtøsten og vestlige Asia. Etter bronsealderens sammenbrudd ble deres politiske innflytelse begrenset til et antall syrisk-hettittisk stater som til sist ble helt og holdent absorbert i det nyassyriske rike i løpet av 700-tallet f.Kr. I kontrast kom deres språk, gammelarameisk, til å bli "lingua franca", fellesspråk, for hele den fruktbare halvmåne og i senantikken utviklet det seg til de litterære språkene gammelsyrisk og mandeisk. Forskere har til og med benyttet begrepet «aramaisasjon» for prosessen hvor de assyrisk-babylonske folkene ble arameisktalende i løpet av den senere jernalder. Opprinnelse. Gravstele i basalt med arameisk inskripsjon fra 600-tallet f.Kr. Funnet i Neirab eller Tell Afis (Syria). Arameernes opprinnelse er fortsatt usikker grunnet den begrensende andel av dokumentasjon hvor arameerne blir nevnt i mesopotamiske inskripsjoner. Toponymet (læren om stedsnavn) "A-ra-mu" opptrer i inskripsjoner i Ebla fra 2000-tallet f.Kr. som lister opp geografiske navn, og "A-ra-me", tilsynelatende dets genitiv form, opptrer i en inskripsjon av Naram-Sin av Akkad (ca. 2250 f.Kr.). Det er liten forskerenighet angående forholdet (om det i det hele tatt eksisterer) mellom disse to stedene. Den første gangen arameerne nevnes som folk er i inskripsjonene til den assyriske kongen Tiglat-Pileser I som ble risset mer enn tusen år senere. Andre referanser som også er like tidlige nevner et sted eller et folk av «Aram» som er funnet i arkivene til oldtidsbyen Mari (ca 1900 f.Kr.) og ved oldtidsbyen Ugarit (ca 1300 f.Kr.). Byen Aram er også nevnt i "Det gamle testamente", og senere i "Koranen" som «Aram på støttene» (eller Ubar, «den forsvunnet by»), og som hjemmet til folket A'ad i regionen Alahqaf الأحقاف (Rub al Khali). Nomadiske sauegjetere har alltid vært en trekke ved Midtøsten, men deres antall synes å variere i henhold til klimatiske forhold og påtrykk til nabostater som har sørget for fast bosetning. Den sene bronsealder synes å ha ført til økende tørke, svekkede nabostater, og foranledningen til at folkene gikk over til sesongbasert dyrehold (et sted om vinteren, og et annet sted om somrene), og tilbrakte stadig lengre og lengre tid med dyreflokkene sine. Urbane bosetninger minsket i størrelse inntil til sist nomadiske sauegjetere ble den dominerende levestilen i regionen. Disse meget mobile, konkurrerende stammefolkene som drev plutselige overfall ble en vedvarende trussel for handelen over lengre distanser og forstyrret innsamlingen skatter og tributter. Tidlig på 1300-tallet f.Kr. kom det meste av Israel inn under arameisk styre i åtte år i henhold til den bibelske "Dommernes bok" inntil dommeren (egentlig en form for høvding) Otniel beseiret styrkene til Chushan-Rishathaim, konge av Aram Naharaim eller nordvestlige Mesopotamia. «Siden hadde landet [Israel] fred i førti år.» Navnet Aram Naharaim betyr «de to elvenes Aram». Andre steder som nevnes i Den hebraiske Bibelen omfatter Aram-Damaskus og Aram Rehob. Folket Ahlamû (= vandrerne) er først nevnt i Amarnabrevene som henspilte på kongen av Babylon; tilstedeværelsen av Ahlamû er også attestert i Assyria, Nippur og selv ved Dilmun (Bahrain); Salmanassar I (1274-1245 f.Kr.) beseiret Shattuara, konge av Mitanni og hans leiesoldater fra det hettittiske rike og fra Ahlamû. Begrepet synes å tilsvare til det egyptiske begrepet Shasu (Shsw = vandrer), og som synes å erstatte fredløse 'Apiru (kileskrift SA.GAZ) som en betydelig årsak for ustabilitet i egyptiske Levanten fra regimet til farao Tutankhamon og framover. I det påfølgende århundret brøt Ahlamû vegen fra Babylon til Hattusa, og Tukulti-Ninurta I (1244-1208 f.Kr.) hevdet at han erobret Mari, Hana og Rapiqum ved elven Eufrat og «fjellene til Ahlamû», noe som åpenbart er regionen Jebel Bishri. Bronsealderens sammenbrudd. For første gang som en inskripsjon fra Tiglat-Pileser I (1115-1077 f.Kr.) referer til «Ahlamû-arameerne» ("Ahlame Armaia") og kort tid etter forsvinner Ahlamû raskt fra de assyriske årbøkene og ble erstattet av arameerne (Aramu, Arimi). «Ahlamû-Aramaeans» ville betrakte arameerne som en betydelig og med tiden en dominerende fraksjon av Ahlamû-stammene, det er imidlertid mulig at disse to folkene ikke hadde noe som helst til felles, men opererte i det samme området. Det er mulig at navnet «arameere» var en mer presis form for tidligere etnonym "Martu" (amoritter, «de vestlige») i de assyriske tavlene. Arameere var på 1000-tallet f.Kr. etablert i Syria. "Bibelen" forteller at de jødiske kongene Saul, David og Salomo (slutten av 1000- til 900-tallet f.Kr.) kjempet mot arameiske kongedømmene på motsatt side av Israels nordlige grense: Aram-Sôvah i Beq’a, Aram-Bêt-Rehob og Aram-Ma’akah rundt Hermonfjellet, Geshur i Hauran, og Damaskus. Lengre nord var arameere i besettelse av Hamat ved elven Orontes og ble snart sterke nok til atskille seg fra den nyhettittiske blokken. Det nyassyriske riket. Arameerne erobret i løpet av 900- og 800-tallet f.Kr. Sam’al (Zenjirli), også kjent som Yaudi, regionen fra Arpad til Aleppo i dagens Syria, og som de døpte om til Bît-Agushi, og Til Barsip, som ble hovedstaden til Bît-Adini, også kjent som Beth Eden. På samme tid flyttet arameerne til øst for elven Eufrat og hvor de bosatte seg i et slikt stort antall hele regionen ble kjent som Aram-Naharaim eller «Aram av de to elvene». En av deres tidligste kongedømmer i Mesopotamia var Bît-bahiâni (Tell Halaf). Nord for Sam'al var den arameiske staten Bit-Gabari, sammenpresset mellom nyhettittiske statene Karkemisj, Gurgum, Tabal, Khattina og Unqi. Mens disse senere statene opprettholdt et nyhettittisk hieroglyfisk skriftspråk for offentlig kommunikasjon, synes det som om befolkningen i disse små statene ble i økende grad arameifisert. Arameiske kongedømmer ble underkastet av Adad-Nirari II, Asurnasirpal II, og hans sønn Salmanassar III, som ødela mange av de små stammene, og ga kontrollen over Syria og den lokale handelen og naturressursene til assyrerne. Selv uten en egen stat fortsatte arameerne å ha en tilstedeværelse i Midtøsten og vestlige Asia. Språk. Tospråklig tavle med gresk og arameisk fra 200-tallet f.Kr. Arameerne er først og fremst definert ved deres bruk av det vestsemittiske gammelarameiske språk (1100 f.Kr.-200 e.Kr.), og det ble første benyttet i skriftlige språk ved hjelp av det fønikiske alfabet, men over tid ble det modifisert til å benytte et særlig arameisk alfabet. Så tidlig som 700-tallet f.Kr. konkurrerte arameisk språk og skrift med det østsemittiske akkadiske språket og kileskrift i Assyria, og deretter spredte arameisk seg over hele Orienten. Ved rundt 500 f.Kr. hadde arameisk blitt "lingua franca", fellesspråk, i Akamenideriket (det persiske riket). Selv språket ble marginalisert av gresk i den hellenistiske epoken forble det fellesdialekten for alle folkene i regionen inntil den islamske erobringen av Mesopotamia på 600-tallet e.Kr. Det sene gammelarameiske språket til Akamenideriket utviklet seg til mellomarameisk-syrisk språk i romerske Syria og det ble det liturgiske språket til syriske kristne. Religion og kunst. Det synes fra deres inskripsjoner foruten også deres navn at arameerne dyrket sumeriske-akkadiske og kanaanitiske guder, slik som Haddad (Adad), stormguden, El, den øverste guddom i Kanaan, Sin, Istar (som de kalte ‘Attar), den fønikiske gudinnen Anat (‘Atta) og andre. Det synes som om arameerne fulgte og tilpasset seg tradisjonene til det landet som de bosatte seg i. Eksempelvis ansatte kongen av Damaskus fønikiske skulptører og elfenbensbilledhoggere. I Tell Halaf (Guzana), palasset til Kapara, en arameisk hersker på 800-tallet f.Kr., var dekorert med store stående steiner (ortostat) og med statuer som framviste en blanding av mesopotamisk, hettittisk og hurrittiske innflytelse. Richie Porte. Richie Porte (født 30. januar 1985 i Launceston på Tasmania) er en australsk landeveissyklist. Han ble profesjonell for det danske laget Team Saxo Bank i 2010, og fikk sitt gjennombrudd da han vant tempoetappen under Romandie rundt 2010. I Giro d'Italia 2010 kjørte han i ledertrøya på tre etapper, endte på syvende plass sammenlagt, og vant ungdomstrøya. David Jewett. David Jewett (født 17. juni 1772 i New London i Connecticut, USA, død 26. juni 1842 i Rio de Janeiro i Brasil) var en amerikansk marineoffiser i argentinsk og brasiliansk tjeneste. Han spilte en fremtredende rolle i Falklandsøyenes historie da han hadde kommando over fregatten «Heroína» som besøkte øygruppen i 1820 og heiste det første argentinske flagget på øyene. Jewett studerte for en karriere innen juss, men gikk inn i den amerikanske marinen under den fransk-amerikanske krig med kommando over den 15-kanoners korvetten USS «Trumbull». Etter at det fiendtlige forholdet til Frankrike ble avsluttet i 1800, forlot Jewett marinen. Han sluttet seg igjen til marinen under den britisk-amerikanske krig, der han gjorde tjeste som kaper. Etter den konflikten tilbød Jewett seg å tjenestegjøre for nylig uavhengige Provincias Unidas del Río de la Plata, forløperen til staten Argentina. Hans tilbud ble akseptert og hans kapervirksomhet overfor spanjolene ble godkjent. Han ble utnevnt til oberst i den argentinske marinen. Jewett ble gitt kommandoen over fregatten «Heroína» i 1820 og satte ut på en reise preget av uhell, mytteri og skjørbuk. Av besetningen på 200 ble om lag 80 enten syke eller døde da de i oktober ankom Puerto Soledad på Falklandsøyene. Der fant de at det lå om lag 50 britiske og amerikanske selfangstskuter. Jewett valgte å hvile og komme på fote igjen på øyene, og søkte hjelp hos den britiske utforskeren James Weddell. Weddell rapporterte at bare 30 sjømenn og 40 soldater av et mannskap på 200 var tjenestedyktige, og at Jewett sov med pistoler ved hodet etter et mytteriforsøk. Den 6. november 1820 heiste Jewett flagget til Provincias Unidas del Río de la Plata og hevdet besittelse over øyene og overleverte en skriftlig erklæring til Weddell. I nyere litteratur omtales ofte dette brevet som erklæringen utstedt av Jewett. Weddell hadde ingen tro på at Jewett handlet ut fra Provincias Unidas del Río de la Platas interesse, men heller at Jewett hadde oppsøkt havnen for å skaffe forfriskninger til sitt mannskap, og at bakgrunnen for å ta øyene i besittelse var for å sikre retten til vraket av det franske skipet «Uranie» som hadde forlist ved inngangen til Berkeley Sound. Weddell forlot øygruppen 20. november 1820 og noterte at Jewett ikke var ferdig med å reparere «Heroína». Jewett hadde forut for dette krysset grensen fra kaper til pirat etter å ha tatt det portugisiske skipet «Carlota» som prise. Da han forlot Falklandsøyene tok han den amerikanske skonnerten «Rampart» som prise, noe som resulterte i diplomatiske protester fra USA. Han ble løst fra kommandoen over «Heroína» i februar 1821. Jewett sluttet seg deretter til den brasilianske marinen og ironisk nok kjempet han mot Provincias Unidas del Río de la Plata senere i karrieren. Alf Henriksen. Alf Henriksen (født 16. august 1946) er en norsk politiker, dikter, musiker, og losse- og lastearbeider fra Horten. Henriksen var Rødt sin førstekandidat i Vestfold ved Stortingsvalget 2009. Henriksen har vært medlem av kommunestyret i Horten siden 1979 og medlem fylkestinget i Vestfold siden 1995. Han har vært landsstyremedlem i RV og i noen år nestleder. I 1972 startet han sammen med Jan Hagen det litterære undergrunstidsskriftet "Magasinfrosk". På 1970- og 1980-tallet var han aktiv i bandet Frosk. Michael Mørkøv. Michael Mørkøv (født 30. april 1985) er en dansk syklist. Han har hatt størst suksess i banesykling, men fikk fra 2009 kontrakt med Team Saxo Bank. Under OL i 2008 var han med og tok sølv i forfølgelsesritt for lag. I 2009 ble han verdensmester i forfølgelsesritt for lag, sammen med Alex Rasmussen tok han gull i Madison. Musikkåret 1852. Musikkåret 1852 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1852. Vazelina i form med gjester. "Vazelina i form med gjester" er en kassett utgitt av Vazelina Bilopphøggers i 1993. Utgivelsen inneholder også låter med andre artister blant annet Vestlandsfanden. Utgivelsen ble året etter utgitt på CD. Romania under Sommer-OL 1952. Romania under Sommer-OL 1952. 114 sportsutøvere, 103 menn og elleve kvinner fra Romania deltok i femten sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. De kom på 23. plass med en gull- en sølv- og to bronsemedaljer. Portland (Victoria). Portland er den eldste europeiske bosetningen i det som i dag er staten Victoria i Australia. Byen ble grunnlagt i 1834 og har i dag rundt 10000 innbyggere. Hildur Krog. Hildur Krog (født 22. mars 1922 i Modum) er en norsk botaniker. Hun ble dr.philos. i 1968 og ble konservator ved Botanisk museum i Oslo fra 1971. Hun var professor fra 1987 til 1992. Hun gjorde feltstudier i Arktis, Nord- og Mellom-Amerika, Østafrika, Makaronesia, Australia og New Zealand. Har skrevet en rekke taksonomiske avhandlinger om blad- og busklav, særlig fra Alaska (som hun tok doktorgrad på) og fra Øst-Afrika og Makaronesia. Kensington (Victoria). Kensington er en forstad til Melbourne i Victoria i Australia. Forstaden ligger ca 4 kilometer nordvest for byens sentrum. Det lokale myndighetsområdet er City of Melbourne. Ved folketellingen i 2006 hadde Kensington 8676 innbyggere. Arne Løvlie. Arne Mathias Løvlie (født 11. mars 1931 i Raufoss) er en norsk zoolog. Han tok cand.real.-graden i 1958 og ble dr.philos. i 1964. Ble i 1969 utnevnt til professor i zoologi ved Universitetet i Oslo. Han har publisert flere artikler om utviklingsfysiologiske emner, hvorav en artikkel i "Nature". Han har også skrevet flere lærebøker for videregående skole i biologi. Inger Nordal. Inger Nordal (født 11. august 1944) er en norsk professor i botanikk ved Universitetet i Oslo. Hun er i Norge kjent for å være en sterk kritiker av sosiobiologi og evolusjonspsykologi, spesielt med tanke på forskjeller mellom kjønn. Akademisk karriere. Nordals hovedfag (cand.real.) handlet om embryologi innen grupper i den daværende liljefamilien. Nordal ble amanuensis i botanikk i 1974. Hun avla doktorgraden ved Universitetet i Uppsala i 1977 for graden Fil.dr. Doktorgradsarbeidet handlet om det som skulle bli Nordals viktigste forskningsområde, taksonomi innenfor liljefamilien s.l. i Afrika. I 1987 fikk hun den nåværende stillingen som professor i botanikk ved Biologisk Institutt på Universitetet i Oslo. Inger Nordal har bidratt til å skrive florabøker for flere øst-afrikanske land, bla. Etiopia og Zimbabwe. Hun har veiledet mange studenter, både norske og afrikanske, til hovedfag/mastergrad og doktorgrader innenfor afrikansk taksonomi, men også innenfor økologiske tema i nordiske områder med hovedfokus på arktisk-alpine problemstillinger. Kritikk av sosiobiologi. I et intervju med forskningsmagasinet Apollo i 2003 uttalte Nordal at det er "«en kjempestor forskjell på mennesker og alle andre dyr. Alle andre dyr fødes med mye mer modne hjerner, mer instinkter. Mennesket fødes med en tilnærmet ”tom” hjerne. Vi vet ikke om hjernen til guttebabyer og jentebabyer er forskjellige eller har ulikt potensial.»" I det samme intervjuet ble denne tabula rasa-påstanden raskt avvist av zoologen Iver Mysterud. I forlengelsen av dette har hun også vært en sterk kritiker av TV-programmet Hjernevask. 8. april 2010 uttalte hun at "«'Hjernevask' misbruker biologien ved at Eia benytter seg av biologiske argumenter som ikke er holdbare når man kun utfører eksperimenter på dyr og ikke mennesker.»" Noviktunnelen. Noviktunnelen er en veitunnel på fylkesvei 475 i Gildeskål kommune i Nordland. Tunnelen går mellom Oterstranda og Novika. Den er 1128 meter lang. Eystein Paasche. Eystein Karl Mørner Paasche (født 17. september 1932 i Oslo) er en norsk botaniker og spesialist på plankton. Han har siden 1973 vært professor i marin biologi (botanikk) ved Universitetet i Oslo. Han har publisert flere avhandlinger om planktonalgenes fysiologi og økologi. Operasjon Masterdom. Krigen i Vietnam (1945–1946) er en betegnelse på den væpnede konflikten i Vietnam, da andre verdenskrig var over og etterfulgte den ubetingede japanske kapitulasjonen. De allierte landene var enige om at Frankrike var den suverene styresmakt i Fransk Indokina, men på grunn av det faktum at Frankrike var kritisk svekket som følge av den tyske okkupasjonen av landet, ble en anglo-indisk styrke sendt inn for å hjelpe franskmennene med å gjenopprette kontroll over den tidligere kolonien. Den 13. september landet en fransk-britisk ekspedisjonsstyrke i Java i Nederlandsk Ostindia og Saigon, hovedstaden i Cochinkina (den sørlige delen av Fransk Indokina), begge tidligere okkupert av Japan. De allierte tropper i Saigon bestod av luftbåren avdeling, to britiske armeer i det 20. hindidivisjon og den franske femte kolonial-infanteriregiment, med den britiske generalen sir Douglas Gracey som øverstkommanderende. Sistnevnte proklamerte unntakstilstand den 21. september. Følgende kvelden tok de fransk-britiske styrkene kontrollen over Saigon. Viet Minh motsatte seg den anglo-indiske okkupasjonen, og svarte med å gjennomføre en rekke angrep på disse styrkene. I 1946 trakk ekspedisjonsstyrken seg ut, og etterlot franskmennene til å kjempe alene mot Viet Minh. Dette ville snart lede til den offisielle starten på den første indokinesiske krig. Bakgrunn. I juli 1945 bestemte de allierte i Potsdam, Øst-Tyskland at Indokina skulle deles i to ved den 16. breddegrad for å tillate Chiang Kai-shek å motta en japansk overgivelse i nord, mens Lord Mountbatten skulle ta imot overgivelsen i sør. De allierte ble enige om at Frankrike var den rettmessige eier av Fransk Indokina, men på grunn av at landet var svekket etter den tyske okkupasjonen ble det bestemt at en britisk-indisk styrke skulle sendes til regionen for å hjelpe franskmennene i å gjenetablere seg. Lederen for de allierte styrkene i Sørøst-Asia, Lord Mountbatten, ble gitt oppgaven om å sikre ro og orden i området rundt Saigon, sikre Japans kapitulasjon, og frigjøre tilfangetatte allierte soldater i Vietnam. Intervensjonen begynner. Når de britiske styrkene ankom Vietnam, var det utbredt anarki, opptøyer og drap. Saigons administrative tjenester hadde kollapset og en kommunistisk ledet revolusjønær gruppe hadde tatt kontroll over byen. I tillegg, siden japanerne fremdeles var fullt væpnet, fryktet de allierte at de kunne være istand til å underminere den allierte stillingen. Den 2. september erklærte Ho Chi Minh Vietnams uavhengighet etter den vellykkede August-revolusjonen. Franske soldater skjøt mot en bygning hvor vietnamesiske nasjonalister avholdt møte, hvor 47 personer ble drept. 6. september begynte britene å avvæpne japanske tropper i Saigon. Samtidig krevde britene at Viet Minh skulle avstå fra å motsette seg okkupasjonen, og forbød protester. Den 20. september begynte avvæpningen av japanerne å komme skikkelig i gang, da britiske tropper tok over japanske fengsler og slapp løs tilfangetatte franske soldater. Neste dag tok britene kontroll over politistasjonen og løslatte en rekke fanger. Slaget om Saigon. Den 23. september beleiret franske styrker Saigon. Det ble møtt sterk motstand fra Viet Minh, og dette ble ansett som begynnelsen av de vietnamesiske styrkenes inntog i det sørlige Vietnam. Etterhvert tok de britiske styrkene kontroll over byen, og Viet Minh trakk sine styrker ut av byen. Den 30. september ble det fra fransk side foreslått en våpenhvile. Imidlertid var den egentlige årsaken til dette tilbudet at franskmennene ønsket å kjøpe tid mens styrker ble transportert fra Europa. Den 12. oktober fortsatte kamphandlingene. Krigen i det sentrale høylandet. De britiske styrkene gjorde rask fremgang i sør. Den 25. oktober falt My Tho, og den 29. oktober angrep de Vinh Long. Byene Bien Hoa og Dau Mot, som tidligere var blitt besatt av britiske styrker, ble etterhvert overlevert til fransk kontroll. I løpet av september landet britiske styrker i Nha Trang, og frigjorde franske krigsfanger holdt av japanske tropper. Japanske tropper forsøkte å okkupere Phan Rang, Phan Thiet og Da Lat, men ble slått tilbake av Viet Minh. Den 23. oktober ble franske styrker i Nha Trang omringet, og byen forble beleiret i nesten to måneder. Slagene i det sentrale vietnamesiske høylandet ble langt vanskeligere for franskmennene og britene enn kamphandlingene i Saigon hadde vist seg å være. Viet Minh klarte å gjenerobre en rekke byer i dette området, og gjenvant Buon Ma Thuot i midten av desember. Utfall. Etterhvert som britene overlot sine posisjoner til innkommende franske styrker fra Europa, ble det klart at oppdraget bare hadde vært delvis vellykket. Britene hadde riktignok lyktes i å erobre Saigon, men landsbygda forble under Viet Minhs kontroll etter en rekke slag som europeerne tapte. Da operasjonen ble avsluttet i mars 1946, var situasjonen fremdeles uklar. Under konflikten forsøkte Viet Minh hele tiden å forhandle, og Ho Chi Minh drog til Europa for å forhandle om Vietnams fremtidige status. På den tiden var han villig til å gå inn for noe mindre enn full uavhengighet, men forhandlingene mislyktes. I slutten av 1946 rykket franske tropper inn i Hanoi, og den første indokinesiske krig var igang. Kåre Elgmork. Kåre Elgmork (født 7. desember 1924 i Hønefoss, død 19. november 2011) var en norsk zoolog. Han tok doktorgrad i 1959, var dosent fra 1964 til 1984 og ble professor i zoologi i 1985 ved Universitetet i Oslo. Hans fagfelt var opprinnelig ferskvannsøkologi, men han var kanskje mest kjent for sine mangeårige studier av bjørn i Norge med feltstydier i Vassfaret. Elgmork var engasjert i naturvern. Han var ridder av St. Olavs Orden Gammelcatío. Gammelcatío er et utdødd chibchansk språk som ble snakka i det som i dag er det nordlige Colombia. Det tilhørte sannsynligvis den cundicocuyiske undergruppa av de magdalenske språka, sammen med blant annet muisca. Nutabe (språk). Nutabe er et utdødd chibchansk språk som ble snakka i det som i dag er det nordlige Colombia. Det tilhørte sannsynligvis den cundicocuyiske undergruppa av de magdalenske språka, sammen med blant annet muisca. Tairona (språk). Tairona er et utdødd chibchansk språk som ble snakka i det som i dag er det nordlige Colombia. Det tilhørte sannsynligvis den cundicocuyiske undergruppa av de magdalenske språka, sammen med blant annet muisca. Bocotá (språk). Bocotá ("buglere") er et chibchansk språk som snakkes i fjella i det vestlige Panama. Språket har rundt 2 500 brukere (1985). Bocotáene har alltid levd og migrert sammen med guaymíene, og språket er nært beslekta med guaymí. Chimila (språk). Chimila ("ette taara") er er chibchansk språk som snakkes sentralt i departementet Magdalena nordøst i Colombia. Det har rundt 2000 brukere (2006), men tallet er synkende. Finland under Sommer-OL 1952. Finland under Sommer-OL 1952. 258 sportsutøvere fra Finland deltok i 18 sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Finland kom på åttendeplass med seks gull-, tre sølv- og tretten bronsemedaljer. Frankrike under Sommer-OL 1952. Frankrike under Sommer-OL 1952. 244 sportsutøvere, 213 menn og trettien kvinner fra Frankrike deltok i 18 sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Frankrike kom på sjuendeplass med seks gull-, seks sølv- og seks bronsemedaljer. Musikkåret 1853. Musikkåret 1853 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1853. Musikkåret 1854. Musikkåret 1854 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1854. Kampong Chhnang (provins). Kampong Chhnang (ខេត្តកំពង់ឆ្នាំង) er en provins sentralt i Kambodsja. Hovedstaden deler navn med provinsen, et navn som oversatt betyr «keramikkhavn». Keramikk er da også det denne provinsen er mest kjent for. Jack Nielsen (alpinist). Jack Troye Nielsen jr. (-Zellweger) (født 7. oktober 1923 i Oslo) er en norsk tidligere alpinist. Han representerte Idrettslaget Heming. Nielsen vant NM i slalåm i 1950, og deltok under vinter-OL for Norge i 1948 i St. Moritz med 26. plass i slalåm. Han er sønn av tennisspilleren Jack Nielsen. Hassan al-Banna. Hassan al-Banna (født 14. oktober 1906 i Mahmudiyya, Egypt – død 12. februar 1949) var en sunni-muslimsk imam, lærer og en egyptisk sosial og islamistisk politisk reformator. Al-Banna var leder for den islamistiske organisasjonen Det Muslimske Brorskapet på 1930-tallet og 1940-tallet. Brorskapet hadde hovedkvarteret sitt i Kairo, Egypt. Han er aller mest kjent for grunnleggelsen av grupperingen Det muslimske brorskapet som ble ett av de aller største og mest innflytelsesrike muslimske fundamentalistiske vekkelsebevegelsenses-organisasjonene gjennom det 20. århundre. Han skrev og samarbeidet om bøker angående muslimske tradisjoner, og han hadde også en butikk hvor han blant annet reparerte gamle klokker og solgte gramofon-plater. Al-Banna og Det muslimske brorskapet sine hovedmål var å fremme personlig fromhet og engasjere seg i muslimske veldedige aktiviteter som f. eks. loppemarkeder. På slutten av 1930-tallet, hadde Al-Banna og hans imam-kolleger etablert slike avdelinger i nesten hver eneste egyptiske provins. Et tiår senere var det minst 500 000 aktive medlemmer og like mange sympatisører i Egypt alene, mens rykter om brorskapet nå fantes i flere andre muslimske land også. Al-Banna ble forferdet av de mange iøynefallende tegnene på de utenlandske militære og deres økonomiske dominans i den egyptiske regionen Al Isma'iliyah der det blant annet var mange britiske militærleirer, og mye av den offentlige infrastrukturen var eid av utenlandske interesser. Dessuten var det en skarp kontrast mellom de luksuriøse boligene til de utenlandske ansatte i de mange utenlandske selskapene og de elendige boligene som ble eid av de fattige egyptiske arbeiderne. Det Muslimske brorskapet og dets første leder Al-Banna omtalte emner som kolonialisme, folkehelse, utdanningspolitikken, naturressurser og håndteringen av disse, de sosiale ulikhetene mellom klassene, svakheten innen den islamske verden og den stadig voksende konflikten i Palestina som hadde blitt okkupert av jødene siden den andre verdenskrigen. Brorskapets meninger inneholdt også elementer av marxisme og arabisk nasjonalisme. Ved å vektlegge bekymringer som appellerte til de fleste egyptiske valgkretser, ble Al-Banna, og hans organisasjon, i stand til å rekruttere blant et tverrsnitt av det egyptiske samfunnet, både blant moderne og høyst utdannede embetsmenn, kontor-ansatte, studenter og arbeidsløse mennesker. I 1948 og 1949 hadde Det muslimske brorskapet sendt flere frivillige til å slåss i krigen mot jødene i det okkuperte Palestina. Konflikten mellom monarkiet og det egyptiske samfunnet nådde sitt klimaks på denne tiden. Samtidig gikk det flere rykter i Egypt om at det var planlagt et militærkupp mot det egyptiske monarkiet og dets statsminister Mahmoud ett-Nukrashi Pasha som på grunnlag av alle disse ryktene oppløste Det Muslimske Brorskapet i desember 1948. Da organisasjonen ble forbudt, ble alle deres eiendeler beslaglagt og flere av medlemmene ble sendt til fengsel på grunnlag av deres medlemskap i brorskapet. Mindre enn tre uker senere, ble statsminister Pasha myrdet av et medlem av brorskapet som het Abdul Majid Ahmad Hasan. Etter attentatet gikk brorskapets ledere Hassan Al-Banna straks ut med en erklæring som fordømte attentatet mot den egyptiske statsministeren og han fastslo at terror ikke er en akseptabel måte å slåss på innen islam. Dette førte i sin tur til drapet på Hassan Al-Banna. Hassan ble snikmyrdet den 12. februar 1949 i Kairo. Mens Al-Banna og hans svoger sto og ventet på en ledig taxi, da de ble de skutt og drept av to menn. Al-Banna ble truffet av til sammen syv skudd. Kort tid etter skyte-episoden ble Al-Banna fraktet til et sykehus som lå i nærheten, men der hadde sykehuspersonalet mottatt en ordre fra det egyptiske monarkiet om å ikke gi ham noen form for livreddende behandling dersom han kom dit, livstruende skadd. Mens han levde forbannet han all den vestlige påvirkningen, som f. eks. utdanning og han beordret at alle grunnskolene i Egypt skulle være en del av en islamsk moske. Han ønsket også et forbud mot politiske partier og demokratiske institusjoner annet enn en Shura (Islamsk råd). Han ønsket også at alle offentlige tjenestemenn skulle å ha en religiøs muslimsk studie som sin hoved-utdanning. Hassan al-Banna er kjent for å ha stor betydning innen den moderne islamske tenkningen. Det ene barnebarnet hans heter Tariq Ramadan som er en sveitsisk professor med emnet islamvitenskap som sitt hovedområde. Han jobber også som professor ved University of Oxford. Kampong Spoe (provins). Kampong Spoe (ខេត្តកំពង់ស្ពឺ) er en provins sentralt i Kambodsja. Hovedstaden er Kampong Spoe by. Zip-a-Dee-Doo-Dah. «Zip-a-Dee-Doo-Dah» er en amerikansk sang med melodi av Allie Wrubel og tekst av Ray Gilbert. Den ble publisert i 1946. Sangen ble fremført av James Baskett (som Uncle Remus) i Walt Disneys realfilm og tegnefilm "Sydens sang" ("Song of the South") fra 1946. Den vant en Oscar for beste sang, og var den første i en lang linje av Disney-sanger til å vinne denne prisen. I mange år var sangen en del av åpningstemamedleyen i TV-programmet "Wonderful World of Disney", og den har ofte blitt anvendt i andre TV- og videoproduksjoner fra studioet. Den er én av mange sanger som anvender en "bluebird" ("«Mr. Bluebird on my shoulder»"). Bluebird of Happinnss er et symbol på glede. Norske versjoner. Otto Nielsen og Anders Hatlo har skrevet norske tekster. Nielsens versjon bærer tittelen «Zippa Dee Doo-Dah». Hatlos versjon heter «Zip-a-di-du-dei». Listeplasseringer. Johnny Mercer fikk en nummer åtte-hit med sin utførelse av sangen i 1947. Bob B. Soxx and the Blue Jeans' versjon lå som nummer åtte på Billboard Hot 100-listen. Jack Nielsen (tennisspiller). Jack Fridtjof Charles Hücke Coucheron Nobel Nielsen (født 3. august 1896 i Egersund, død 9. januar 1981 i Oslo) var en norsk tennisspiller. Han representerte Idrettsforeningen Ready. Nielsen vant NM i tennis, singel for herrer utendørs seks ganger. Første gang i 1919 og så fem strake seiere i årene 1921–1925. Han deltok under sommer-OL for Norge i 1920 i Antwerpen med 17. plass i singel, og 5. plass i dobbel sammen med Conrad Langaard, og i 1924 i Paris med en ny 17. plass i singel, 16. plass i dobbel sammen med Langaard og 9. plass i mixed dobbel sammen med Molla Bjurstedt Mallory. Nielsen ble kjent for å ha innført slaget half volley i norsk tennis. Han er far til alpinisten Jack Nielsen. Bjarne Schrøen. Bjarne William Schrøen (født 24. mai 1918 i Trondheim, død 5. juli 1991 i Trondheim) var en norsk bobsleighkjører. Han representerte Trondheims Akeforening. Schrøen deltok under vinter-OL for Norge i 1948 i St. Moritz med 13. plass i toer og 10. plass i firer. Jost Oliver Zetsche. Jost Oliver Zetsche er en tysk lingvist og sinolog bosatt i Oregon i USA. Han tok doktorgrad i kinesiske studier i 1996 ved Universitetet i Hamburg, med en dissertasjon om protestantisk bibeloversettelse i Kina. Gunnar Thoresen (bobsleigh). Gunnar Thoresen (født 10. oktober 1921 i Trondheim, død 18. mai 1972 samme sted) var en norsk bobsleighkjører. Han representerte Trondheims Akeforening. Thoresen deltok under vinter-OL for Norge i 1948 i St. Moritz med 13. plass i toer og 10. plass i firer, og i 1952 i Oslo med 13. plass i firer. Absalom Sydenstricker. Absalom Sydenstricker (født 1852, død 1931) var en amerikansk presbyteriansk kinamisjonær fra 1887 til 1931. Han ankom med sin hustru Caroline til Hangzhou i 1887 og dro sammen med misjonæren til et misjonsfelt nord i provinsen Jiangsu. Der var han med på åpne misjonsstasjoner i Suqian (i 1893), Xuzhou (i 1896) og Huai'an (1904). Senere virket han i Zhenjiang, Nanjing og i provinsen Jiangxi., Hans datter, Pearl S. Buck, ble en kjent forfatterinne. Hennes bok "Fighting Angel" forteller om Absaloms liv og virke, slik Pearl så det. Han vokste opp i Hillsboro i West Virginia. “[His is] the story... of one soul and its march through time to its appointed end. For this soul there was birth, predestined, a duty to be done and it was done, and there was heaven at the end – that was the whole story. There was nothing of the lives of people in it, no merriment of feasts, no love of joy, no tales of death.... There was nothing in it of empire or emperors or revolutions or of all the stir of changing human times. There was no reflection upon the minds and manners of men or any subtlety of philosophies. The tale was told as simply as the sun rises out of the dawn, marches swiftly across the firmament, to set in its own glory.” -- Pearl S. Buck Arne Holst. Arne Holst (født 16. mars 1904 i Oslo, død 27. desember 1991 i Oslo), med klengenavnet «Kanonen», var en norsk bobsleighkjører. Han representerte Oslo Bobklubb. Holst deltok under vinter-OL for Norge i 1948 i St. Moritz med syvendeplass i toer og femteplass i firer, og i 1952 i Oslo med trettendeplass i toer og tolvteplass i firer. Trond Melting. Trond Melting (født 29. mars 1975) er en norsk militær offiser (kaptein) bosatt i Longyearbyen, Svalbard. Han mottok de militære utmerkelsene "NATO meritorious service medal" i 2008 og Militærkorset i 2010. Innstillingen til NATO-utmerkelsen, som kom fra ISAFs sjef, general Dan McNeill, anførte «mot og eksepsjonelt lederskap i vanskelige og farlige omstendigheter». Medaljen ble tildelt Melting under en seremoni på Akershus festning i desember 2008. General Sverre Diesen delte ut medaljen på vegne av NATOs generalsekretær. I medaljebegrunnelsen er det beskrevet at kaptein Melting fikk utmerkelsen for sin innsats under et bakholdsangrep i Afghanistan i november 2007. Han tok da ledelsen over et afghansk kompani, og slo tilbake angrepet. Han bidro med det til at kompani 1 kunne fortsette fremrykningen som en velfungerende enhet. Begrunnelsen avslutter: «Han ydet et eksepsjonelt bidrag til ISAF oppdraget.» For den samme operasjonen fikk kaptein Melting tildelt Militærkorset. Innstillingen til Militærkorset kom fra forsvarssjef Harald Sunde: «Derved at han i Afghanistan i 2007 utviste usedvanlig handlekraft ved å overta ledelsen av et afghansk kompani i en kritisk situasjon. Ved eksemplarisk lederskap og mot forhindret han tap av egne og afghanske styrker.» Utmerkelser. Foruten at han mottok NATO meritorious service medal og Militærkorset for sin innsats i 2007 er Melting også tildelt Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner med en stjerne, Forsvarets operasjonsmedalje for Afghanistan, Hærens vernedyktighetsmedalje med 3 stjerner, NATO-medaljen (Former Yugoslavia), NATO-medaljen (Kosovo) med markering for to tjenesteperioder og NATO-medaljen (ISAF), samt Ferdighetsmedaljen for skyting. Korona. Korona er i astronomien det ytterste lag i Solens atmosfære, en blåhvit strålekrans med utstrekning på flere solradier, bare synlig ved totale solformørkelser. Den indre koronaen kan observeres ved hjelp av spesialkonstruerte kikkerter, koronagrafer, også utenfor solformørkelser. Koronaen er ved solflekkmaksimum tilnærmet kuleformet, ved minimum har den sin største utstrekning langs ekvator. Koronaen, som er kilde for røntgen- og radiostråling, har meget lav densitet og temperatur over en mill. grader. Den er bygd opp av komplekse buestrukturer. Det er også påvist korona rundt andre stjerner. Ivar Johansen (bobsleigh). Ivar Johansen (født 16. desember 1910, død 23. april 1984 i Gran på Hadeland) var en norsk bobsleighkjører. Han representerte Oslo Bobklubb. Johansen deltok under vinter-OL for Norge i 1948 i St. Moritz med 7. plass i toer og 5. plass i firer. Reidar Berg. Reidar Andreas Berg (født 30. mars 1924 i Oslo) er en norsk tidligere bobsleighkjører. Han representerte Akeforeningen i Oslo. Berg deltok under vinter-OL for Norge i 1948 i St. Moritz med femteplass i firer. Alf Large. Alf Reidar Large (født 4. mars 1918 i Vestre Aker i Oslo, død 28. januar 2007 i Oslo) var en norsk bobsleighkjører. Han representerte Akeforeningen i Oslo. Large deltok under vinter-OL for Norge i 1948 i St. Moritz med femteplass i firer. Ratanakiri. Ratanakiri (រតនគិរី) er en provins i nordøstlige Kambodsja som grenser til Laos i nord, Vietnam i øst, Mondulkiriprovinsen i sør, og Stung Trengprovinsen i vest. Provinsen strekker seg fra Trường Sơn-fjellene i nord, over et kupert platå mellom elvene Tonle San og Tonle Srepok, til tropisk løvskog i sør. I de senere årene har tømmerhogst og gruvedrift laget stygge arr i landskapet som lenge har vært kjent for sin skjønnhet. I over tusen år har Ratanakiri vært hjemstedet til Khmer Loeu-folket, som er en minoritet andre steder i Kambodsja. I løpet av regionens tidlige historie ble Khmer Loeu-folket utnyttet som slaver av sterkere folkegrupper i naboområdene. Slavehandelen endte i løpet av den franske kolonitiden, men en hard «khmerifiseringskampanje» etter at Kambodsja fikk sin uavhengighet truet Khmer Loeus levemåter. Røde Khmer bygget sitt hovedkvarter i provinsen i 1960, og bombingen under Vietnamkrigen ødela regionen. I dag truer den raske utviklingen i provinsen igjen det tradisjonelle leveviset. Ratanakiri er tynt befolket, og provinsens 150 000 innbyggere utgjør i overkant av 1% av landets totale befolkning. Beboere bor vanligvis i landsbyer på 20 til 60 familier som i hovedsak lever av jordbruk. Ratanakiri er blant de minst utviklede provinsene i Kambodsja med en svært dårlig infrastruktur. Helseindikatorer i Ratanakiri er ekstremt dårlige, og nesten én av fire barn dør før fylte fem. Utdanningsnivået er også lavt, tre fjerdedeler av befolkningen er analfabeter. Dou Wan. Dou Wan eller Tou Wan (kinesisk: 竇綰, pinyin: "Dòu Wǎn") var hustruen til Liu Sheng, en kinesisk prins på Han-dynastiets tid. Hennes grav ble oppdaget i 1968 i fylket Mancheng nær Baoding i provinsen Hebei. Hennes legeme var lagt i en jadedrakt. Hennes og ektemannens begravelsesdrakter var de første begravelsesdrakter av jade som ble oppdaget av arkeologer. Arnold Dyrdahl. Arnold Dyrdahl (født 14. juli 1919 i Byåsen, død 21. oktober 1973 i Trondheim) var en norsk bobsleighkjører. Han representerte Trondheims Akeforening. Dyrdahl deltok under vinter-OL for Norge i 1948 i St. Moritz med 10. plass i firer, og i 1956 i Cortina d'Ampezzo med 11. plass i firer samt i toer-sleden som ikke fullførte konkurransen. Han er far til akeren Bjørn Dyrdahl. Reinhard Zöllner. Reinhard Zöllner (født 22. juli 1961 i Bloemfontein i Sør-Afrika) er en tysk historiker og japanolog. Zöllner studerte historievitenskap og latin i Kiel og japanologi i Hamburg og ved Sophiauniversitetet i Tokyo. I 1992 promoverte han i Kiel, og i 1997 ble han habilitert i Trier i faget japanologi. Samme år ble han professor i det moderne Japans sosial- og økonomihistorie ved Universität Halle-Wittenberg. Fra 1999 til 2008 innhadde han lærestolen for østasiatisk historie ved Universität Erfurt. Fra 2003 til 2004 var Zöllner gjesteprofessor ved University of Michigan (USA). Fra april 2008 har han vært professor i japanologi ved Universitetet i Bonn. Hans primære forskninginteresse er det moderne Japans historie og østasiatisk historie. Benn Johan Valsø. Benn Johan Valsø (født 5. november 1927 i Trondheim, død 7. desember 1995 i Trondheim) var en norsk bobsleighkjører. Han representerte Trondheims Akeforening. Valsø deltok under vinter-OL for Norge i 1948 i St. Moritz med 10. plass i firer. Kaare Østerdahl. Jens Kaare Østerdahl (Andersen) (født 2. desember 1917 i Nord-Rana, død 21. november 1973 i Rana) var en norsk kombinertløper og langrennsløper. Han representerte Mo Skilag. Østerdahl deltok under vinter-OL for Norge i 1948 i St. Moritz med 12. plass i Kombinert, og 32. plass på 18 km. Boeing 314. Boeing 314 Clipper var en langdistanse flybåt bygget hos Boeing Airplane Company mellom 1938 og 1941 og kan sammenliknes med den britiske Short Sunderland. Den var et av de største fly for sin tid. Under byggingen av prototypen ble det benyttet den massive vingen fra Boeings tidligere XB-15 bomber prototype for å oppnå nødvendig rekkevidde for å kunne fly over Atlanterhavet og Stillehavet. Det ble bygget tolv Clippers for Pan Am, av disse ble tre solgt til BOAC i 1941 før levering fra fabrikk. Konstruksjon og utvikling. 314 kom som et svar på Pan Americans anmodning om en flybåt med med en rekkevidde som kunne sammenliknes med selskapets stillehavsmaskiner; Martin M-130. og etter Boeings tilbud signerte Pan American i juli 1936 en kontrakt for seks maskiner. Flyene ble utstyrt med 1 600 h/k Wright Twin Cyclone. Første modellen var utstyrt med et enkel sideror, men eksperimenter førte til at man endte opp med tre halefinner for å få et større areal på siderorene og et bedre kontrollerbart fly. Pan Am bestilte ytterligere seks fly med større motorkraft og med større kapasitet for 77 passasjerer. Denne ble benevnt Boeing 314A. Prototypen i denne serien fløy første gang 20. mars 1941. For å bedre manøvereringen og stabiliseringen under taksing på vann ble flyene utstyrt med sidepontonger, såkalte sponsoner, noe som var kjent og benyttet på Dorniers flybåter, bl.a Dornier Do X. Disse tjente også som en plattform for passasjerene under ombordstigning og var formet med et profil som gjorde at de gav ytterligere løft, som en annen flyvinge. Flyene i bruk. Pan Ams "Clippers" var bygget for «one-class luxury air travel», en dyd av nødvendighet for de lange turene over Stillehavet eller Atlanterhavet. Stolene kunne omdannes til 36 køyer for natt-flyvning. Med en marsjfart på bare 300 km/t varte en typisk tur i over 12 timer. Clipper 314 hadde et oppholdsrom og et område hvor maten ble servert. Det var egne omkledningsrom for menn og kvinner og stuerter i hvite jakker serverte fem eller seks retters måltider på porselen med blankt sølvservise. Det var en luksusstandard som ikke har vært høyere siden. Det var en måte å reise på, kun for de super-rike. Med en billettpris på $675 fra New York til Southampton, kan bare sammenliknes med tur med Concorde i 2006. De fleste flyvningen var over Stillehavet med en en-veis billettpris fra San Francisco til Hongkong med mellomlandinger på stillehavsøyene $760 (eller $1 368 tur/retur). Bare de aller beste og mest erfarne av Pan Ams flyvere fikk gjøre tjeneste ombord Boeing 314 flybåter. Alle Pan Am kapteiner og styrmenn hadde flere tusen flytimer bak seg i andre sjøfly og flybåter før de fikk gjøre tjeneste ombord i en Clipper. Omfattende trening i navigasjon, trening i å bedømme avdrift, navigasjon og navigering ved hjelp av radio ble gjennomført. Under forhold med dårlig sikt foretok pilotene ofte landing utenfor havneområdet i åpen sjø og takset sin Clipper inn til havnen. Den første av 314, "Honolulu Clipper", gikk inn i regulær service på ruten San Francisco – Hongkong i januar 1939. En enveis tur på denne ruten tok seks dager å gjennomføre. Denne ruten varte i mindre enn tre år og ble stoppet da USA fikk inn i andre verdenskrig i desember 1941. Ved krigens utbrudd i Stillehavet var en Clipper underveis til New Zealand. Man tok ikke risikoen på å fly tilbake av frykt for å bli skutt ned av japanske jagerfly og det ble besluttet å fly vestover til New York. Startet 8. desember 1941 i Auckland, New Zealand, "Pacific Clipper". som flyet het tilbakela over 8 500 miles via slike eksotiske steder som Surabaya, Karachi, Bahrain, Khartoum og Leopoldville. Flyet landet på Pan Americans LaGuardia Field sjøflyhavn nesten en måned senere, om morgenen den 6. januar 1942. Flyet hadde da i realiteten fortatt en jordomflyvning. "Yankee Clipper" ble brukt i atlanterhavsruten fra Southampton til New York med mellomlandinger i Foynes, Irland, på Newfoundland og Labrador og i New Brunswick. Jomfruturen skjedde den 24. juni 1939. Andre verdenskrig. Clipperflåten ble tatt til å gjøre tjeneste under andre verdenskrig og flybåtene ble brukt til å frakte militært personell og utstyr til frontene i Europa og Stillehavet. I realiteten så var det bare merkingen på flyene som ble endret. Flyene ble fortsatt fløyet av de erfarne Pan Ams sivile mannskaper. Amerikansk militært utstyr ble fraktet via) Natal i Brasil til Liberia for å forsyne de britiske styrker ved Kairo og også russiske styrker via Teheran. Clipper 314 var den gang det eneste fly som kunne gjennomføre en flyvning på 2 150 sjømil over åpent hav. De fikk den militære betegnelsen C-98. Siden Pan Ams flyvere og mannskaper hadde erfaring og ekspertise i å bruke flyene på disse lange distanser fortsatte de som militære mannskaper. President Franklin D. Roosevelt reiste til Casablanca-konferansen i en Boeing 314 med Pan Am mannskaper. Winston Churchill benyttet dem også ved flere anledninger og bidro til å holde vedlike flyenes gode rykte under krigen. Etter andre verdenskrig. Etter krigen ble alle Clippers returnert til Pan American. Likevel, enda før krigens slutt ble det klart at disse flyene hadde blitt avleggs og utspilt sin rolle. Nye landbaserte langdistanse fly, slike som Lockheed Constellation og Douglas DC-4, sammen med et godt nett av landingsbaner som var anlagt under krigen gjorde sjøflyene avleggs. De nye landbaserte fly var forholdsvis enklere å operere og krevde ikke den omfattende pilottrening som det å operere sjøfly. De landbaserte fly var dessuten sikrere. Pensjonering. Den siste 314 som ble pensjonert i 1946, "California Clipper" NC18602, hadde akumulert mer enn en million miles. Av de tolv Boeing 314 Clippers som ble bygget gikk tre tapt under havarier, dog bare et av disse med tap av menneskeliv. "Yankee Clipper" havarerte under landing i Lisboa, Portugal den 22, februar 1943. Alle 314 ble tatt ut av rutegående trafikk i 1946 og de siste syv som ennå var driftsklare ble kjøpt opp av et nytt selskap, New World Airways. Selskapet kom aldri i drift og alle flyene ble solgt som skrap og hugget opp i 1951. Ingen av et dusin Boeing 314 som ble bygget mellom 1939 og 1941 finnes i dag. Alle 12 er blitt skrotet, kanibalisert eller gått tapt på annen måte. Det finnes en replika i full størrelse på flymuseet i Foynes (Flying Boat Museum), Limerick, Irland. Museett ligger der hvor den opprinnelige transatlantiske sjøflyhavn lå. Eilert Dahl. Eilert Manngaard Dahl (født 15. september 1919 i Oslo, død 3. november 2004 i Hønefoss) var en norsk kombinertløper og langrennsløper. Han representerte Fossekallen Idrettsforening. Dahl var med på laget som tok bronse i 4x10 km stafett i VM på Ski i 1950 i Lake Placid. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1948 i St. Moritz med sjetteplass i kombinert og 27. plass på 18 km. Olaf Dufseth. Olaf Dufseth (født 19. desember 1917 i Vang i Hedmark, død 22. september 2009 i Rena) var en norsk kombinertløper og langrennsløper. Han representerte Vang Skiløperforening. Dufseth deltok under vinter-OL for Norge i 1948 i St. Moritz med 8. plass i Kombinert og 18. plass på 18 km. Olav Odden. Olav Magnar Odden (født 28. september 1914 i Folldal, død 28. januar 1969 i Oppdal) var en norsk kombinertløper og langrennsløper. Han representerte Gjøvik Skiklubb. Odden vant 30 km i NM på ski i 1938 og kombinert under Holmenkollrennene i 1946. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1948 i St. Moritz med 11. plass i kombinert og 14. plass på 18 km. Gunnar Konsmo. Gunnar Konsmo (født 13. juni 1922 i Rælingen, død 10. april 1996 i Oslo) var en norsk skøyteløper. Han representerte Oslo Idrettslag. Konsmo deltok under vinter-OL for Norge i 1948 i St. Moritz med 10. plass på 1500 meter. Han deltok også i EM på skøyter i 1946, der han kom på sjetteplass. Marit Henie. Marit Henie Moe (født 13. februar 1925 i Oslo) er en norsk tidligere kunstløper. Hun representerte Oslo Idrettslag. Henie deltok under vinter-OL for Norge i 1948 i St. Moritz med 22. plass i singel, damer. Hennes beste plassering internasjonalt var ellevteplass i parløp i VM i kunstløp 1947 sammen med Erling Bjerkhøl. Marit Henie er Sonja Henies kusine. Tove av Danmark. Runestenen som Tove fikk reist. Tove av Danmark, Tove fra Venden'", ("Tófa") (ca. 970) var dronning av Danmark ved sitt giftermål med Harald Blåtann på 960-tallet. Tove var datter av den vendiske fyrsten Mistivoj. Tove reiste en runesten etter sin mor rett ved det nåværende Sønder Vissing kirke (mellom Horsens og Silkeborg). Inskripsjonen lyder: "Tófa lét gera kuml, Mistivis dóttir, ept móður sína, kona Haralds hins Góða, Gorms sonar." (Tove, Mistivis datter, Harald den Godes, Gorms sønns kone, lot gjøre kumbl (=runer/minnesmerke) etter sin mor.) Det er ikke fastslått om Tove var mor til noen av Harald Blåtanns barn. Margot Walle. Margot Sofie Walle Holmvik (født 11. november 1921 i Bærum, død 26. februar 1990 i Bærum) var en norsk kunstløper. Hun representerte Oslo Skøiteklub. Walle deltok under vinter-OL i 1948 i St. Moritz med 10. plass i Parløp sammen med Allan Fjeldheim. Hun deltok også sammen med Fjeldheim i VM i kunstløp 1947 og kom på 9. plass i Parløp, og EM i kunstløp i 1949 med 7. plass i Parløp. Allan Fjeldheim. Allan Normann Fjeldheim (født 31. juli 1918 i Oslo, død 29. mars 1995 i Oslo) var en norsk kunstløper. Han representerte Oslo Skøiteklub. Fjeldheim deltok under vinter-OL i 1948 i St. Moritz med tiendeplass i Parløp sammen med Margot Walle. Han deltok også sammen med Walle i VM i kunstløp 1947 og kom på niendeplass i Parløp, og EM i kunstløp i 1949 med syvendeplass i Parløp. Zillur Rahman. Zillur Rahman (født 9. mars 1929) er den nåværende presidenten i Bangladesh og senior presidium-medlem av Awami League. Han ble erklært til den nittende presidenten i Bangladesh av den bangladeshiske valgkommisjonen i Bangladesh den 11. februar 2009. Rahman ble derfor tatt i ed som president den 12. februar 2009. Etter den andre verdenskrigen ble Rahman utnevnt til generalsekretær av det bangladeshiske politiske partiet Awami League i 1972. Han ble valgt som medlem av parlamentet etter valget i 1973. Etter drapet på Bangladesh`s første president Sheikh Mujibur Rahman, ble Zillur Rahman, sammen med flere politiske kollegaer, arrestert av den militære juntaen, og tilbrakte etter det de neste fire årene i fengsel. Rahman giftet seg med Awami League-politikeren Ivy Rahman, som da satt som sekretær i partiet. Ivy Rahman ble drept i 2004 i et granat-angrep i Dhaka som ble gjennomført av islamistiske terrorist-organisasjonen Harkat ul Jihad al Islami (HUJI). Leif Haugen. Leif Haugen (født 22. september 1917 i Lillehammer, død 26. februar 2001 i Lillehammer) var en norsk langrennsløper. Han representerte Lillehammer Skiklub. Haugen vant 30 km i NM på ski i 1948. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1948 i St. Moritz på 50km, men fullførte ikke. Mosjon for alle. "Mosjon for alle" er en PR-kassett av Viggo Sandvik, utgitt i 1992. Alle verbale innslag er skrevet av Viggo Sandvik og fremføres av Viggo Sandvik og Rolf Lie Holter. Knut Sannes. Knut Sannes (født 8. mai 1981 i Bø i Telemark) er norsk manager og impressario. Knut Sannes har blant annet hatt artister som Thom Hell og Kråkesølv i stallen sin, men er vel så kjent for sin årlige hagefest med jordbær på Ulefoss. Knut Sannes er av mange kjent som Christer Falcks høyre hånd innenfor artistbooking. Vazelina Bilopphøggers (1981). "Vazelina Bilopphøggers" er en musikkassett av Vazelina Bilopphøggers, utgitt i 1981. Thorleif Vangen. Thorleif Birger Vangen (født 11. september 1920 i Vinger, død 1. mars 1996 i Eidskog) var en norsk langrennsløper. Han representerte Idrottslaget i Bondeungdomslaget i Oslo. Vangen vant 50 km i NM på ski i 1946, 30 km i 1946 og 1947 samt 18 km i 1948. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1948 i St. Moritz på 50 km, men fullførte ikke. Martin Jære. Martin Jære (født 9. januar 1920 i Lønset i Oppdal) er en norsk tidligere langrennsløper. Han representerte Lønset Idrettslag. Jære deltok under vinter-OL for Norge i 1948 i St. Moritz med 10. plass på 50 km. Graham Young. Graham Young er en australsk sinolog ved University of New England i Australia. Hans forskningsinteresser er primært det kinesiske kommunistiske parti og politisk tenkning og reform i Folkerepublikken Kina. Publikasjoner. «Mao Zedong and the Class Struggle in Socialist Society», i "The Australian Journal of Chinese Affairs", No. 16, July 1986, s. 41-80 Ramnfloget. Ramnfloget er et fjell i Haram kommune i Møre og Romsdal som har en høyde på 262 meter over havet. Turområde. Når man kommer fra sør, et par hundre meter før veikrysset Brattvåg/Vatne, så er det en avkjørsel til høyre. Der starter den korte turen til Ramnfloget. Fra parkeringsplassen går en skogsvei mot øst, etter ca 100 m finner man et skilt som angir starten på stigningen opp mot Ramnfloget. Dette skiltet befinner seg ca. 60 moh, så høydeforskjellen fra bunn til topp er ca 220 meter. Stien er først slak og går i skog før den blir litt brattere opp mot åpnere terreng med god utsikt mot bl.a Vatne. Veien mot toppen gir seg selv og tar ca en halv time. På toppen er det fin utsikt over Eidet, som binder bygdene Vatne og Tennfjord sammen. Mot vest er det utsikt til Tennfjord og Eidsvika, innerst i Grytafjorden og lengre ute øyene i Ålesund og Giske. Mot sør og øst kan man se de mektige Sunnmørsfjellene. Mot nord kan man se Vatnebygda og Vatnefjorden. Kristian Bjørn. Kristian Bjørn (født 22. august 1919 i Alvdal, død 1. april 1993 i Alvdal) var en norsk langrennsløper. Han representerte Alvdal Idrettslag. Bjørn var med på laget som tok bronse på 4x10 km stafett i VM på ski i 1950 i Lake Placid. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1948 i St. Moritz med 9. plass på 50 km. Kristian Bjørn var far til Torgeir Bjørn. Kristian bodde på Bjørnsplass gård og var bonde. Bjørn er en familie med lange røtter i skitoppen. Torgeir, Erling, Per, Kristian, Jan Christian osv. Hongqi (tidsskrift). Hongqi (kinesisk: 红旗; pinyin: " Hóngqí", «Røde Fane») var et kinesisk kommunistisk tidsskrift. Det var fra juni 1958 til mai 1988 det teoretisk-politiske organ for Det kinesiske kommunistpartis sentralkomite, og hadde en markant maoistisk profil, både før men ikke minst under Kulturrevolusjonen. Det gikk inn i 1988 etter anvisning fra Kinas daværende leder Deng Xiaoping, og ble avløst av det mer pragmatisk orienterte tidsskriftet "Qiushi". Bouquet of Roses (sang). «Bouquet of Roses» er en amerikansk sang fra 1948 med melodi av Steve Nelson og tekst av Bob Hilliard. Den ble opprinnelig spilt inn på plate av Eddy Arnold and His Tennesseee Plough Boys and his Guitar i Chicago 18. mai 1947. Den ble utgitt på RCA Victor 20-2806 (i USA), på His Master's Voice BD 3234, His Master's Voice IM 1399 og på His Master's Voice A.L. 3001 (sistnevnte i Norge). Norske versjon. Tola har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Et brev med små fioler». Listeplasseringer. Sangen var Arnolds tredje nummer én på Billboard Juke Box Folk Records-listen og tilbrakte 19 uker på Billboard Best Selling Folk Records-listen. Mickey Gilleys versjon lå som nummer åtte på Billboard Hot Country Singles-listen. Sony Ericsson Hazel. Baksiden av Sony Ericsson Hazel Sony Ericsson Hazel er en mobiltelefon som blir produsert av Sony Ericsson. Den ble lansert i desember 2009, og ble solgt i Norge fra april 2010. Hazel tilhører Sony Ericssons GreenHeart-serie, som er deres miljøvennlige serie. Den er bl.a. produsert av resirkulerte eller resirkulerbare materialer, ingen farlige kjemikalier, og leveres uten brukermanual. Den er en skyvetelefon, og har Wi-Fi, GPS, 5 megapiksler kamera og en 2,6 tommer stor skjerm. Eksterne lenker. Hazel Trav i lange baner. "Trav i lange baner" er en musikkkassett utgitt av Vazelina Bilopphøggers i 1991. Albumet ble innspilt i AV-Kontakts lydstudio i februar 1991. Lutgard av Salzwedel. Lutgard av Salzwedel (evt.Luitgard eller Ljutgard), (død 1152), dansk dronning 1144–1146 gjennom sitt ekteskap med Erik Lam. Lutgard var datter av markgreve Rudolf av Salzwedels og Richardis. Hun ble gift med Erik ca. år 1144. Lutgard ble anklaget for utroskap og forvist til Tyskland. Etter Eriks død i 1146 giftet hun seg på nytt. Hun ble senere drept sammen med ektefellen på Winzenburg 29. januar 1152. Viggo og frua. "Viggo og frua" er et musikkassett av Viggo Sandvik og Hege Schøyen, utgitt i 1989. Schøyen og Sandvik deltar på den første og siste låten på utgivelsen mens resten av utgivelsen er med andre artister. Nor Cargo. "Nor Cargo" er en musikk-kassett utgitt av Vazelina Bilopphøggers i 1989. Spor 4 på side A og B er ikke med Vazelina. Utgivelsen ble produsert av Jan M. Ryan. Wiggo Hanssen. Wiggo Kay Hanssen (født 17. juli 1923 i Tromøy, død 13. desember 2007 i Arendal) var en norsk skøyteløper. Han representerte Arendal Skøiteklub. Hanssen deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med en 9. plass på 5000 meter. Internasjonale mesterskap. Olympiske leker (Vinter) deltatt i ett OL (ved en konkurranse) Nasjonale mesterskap. Allround-NM på skøyter deltatt i 5 mesterskap. Mere opphøgde potteter. "Mere opphøgde potteter" er en musikk-kassett utgitt av Vazelina Bilopphøggers i 1989. Eldar Vågan og Viggo Sandvik har fire sketsjer på kassetten som heter «Hos doktor'n» «Flass» «Morpottet» og «Cash». Knees Up Mother Brown. «Knees Up Mother Brown» er en britisk sang fra 1938 med melodi og tekst av Harris Weston og Bert Lee. Den ble en populær pubsang og var særskilt assosiert med cockneykulturen. Uttrykket «knees up» betyr en fest eller dans. Melodien har blitt tatt i bruk av fotballfans til ulike sanger, mest gjenkjennelig med ordene «Who Ate All the Pies?» Den tjente også som inspirasjon for sangen «Step in time», skrevet av Sherman Brothers, til filmen "Mary Poppins". Norsk versjon. Egil Hagen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Bestemamma Ravn». Radio Norol 3. "Radio Norol 3" er en musikk-kassett utgitt av Vazelina Bilopphøggers i 1988. Programlederen på denne utgivelsen var Geir Hovig. Askerkassetten 88. "Askerkassetten 88" er en musikk og reklame-kassett utgitt av Vazelina Bilopphøggers i 1988. Kassetten var også Friidrettskassetten for 1988. Edvin Landsem. Edvin Landsem (født 27. februar 1925 i Rindal, død 31. august 2001 i Rindal) var en norsk langrennsløper. Han representerte Sportsklubben Troll. Landsem vant 50 km i NM på ski i 1951. Han kom på 5. plass på 50 km i VM på ski i 1954 i Falun. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med 7. plass på 50 km, og i 1956 i Cortina d'Ampezzo med 15. plass på 50 km. 12 Toppen. "12 Toppen" er en musikk-kassett med diverse artister, deriblant Vazelina Bilopphøggers, Da Vinci, Bobbysocks, Tom Mathisen & Herodes Falsk, Rita Eriksen, deLillos, Drama, Jørn Hoel, Return, Sebastian, Sissel Kyrkjebø, Marius Müller og Shatoo, utgitt i 1988. Denne samlingen er redigert og produsert for Norsk Luftambulanse av Eldar Vågan. Steven Ray Wilson. Steven Ray Wilson (født 16. mai 1977) er vokalist i bandet Superfamily. Han og bandet vant Spellemannprisen 2007 for albumet "Warszawa", og har toppet norske hitlister og radiolister ved flere anledninger fra 2005 til 2010. Wilson er utdannet kjemiker ved Universitetet i Oslo. Guelferordenen. Guelferordenen (tysk: "Guelphen-Orden") er en orden i innstiftet i 12. august 1815 av prinsregent Georg for Hannover, som nylig hadde blitt opphøyet til kongedømme. Ordenen ble innstiftet til belønning av sivil så vel som militær fortjeneste. Den fikk navn etter dynastiet, welferne eller guelferne, som satt på Hannovers trone og som i 1714 også arvet Storbritannia. Guelferordenen opphørte som hannoversk statsorden i 1866, da landet ble erobret av Preussen. Ordenen er siden utdelt som husorden. Inndeling. I tilknytning til ordenen fantes en medalje i to valører, gull og sølv. Insignier. Ordenstegnet for Guelferordenen består av et kronet, hvitemaljert malteserkors med løver i korvinklene. Ordenstegnene er i gull, bortsett fra for laveste grad, der ordenstegnet er gjort i sølv. Midtmedaljongen er i rød og grønn emalje og bærer en hvit hest, Hannovers heraldiske merke. Medaljongen er omgitt av en lyst blått bord, som bærer ordenens motto: «NEC • ASPERA • TERRENT» ("motgang avskrekker ikke"). Ordenstegn tildelt for sivile fortjenester har en eikekrans rundt midtmedaljongen. I ordenens militære avdeling består kransen består av laurbærblad, samtidig som korslagte sverd er plassert under kronen. Reversen bærer innstifterens monogram. Ordensstjernen har åtte grupper av tagger og bærer ordenstegnet i midten. Ved tildeling for militære fortjenester utstyres stjernen med korslagte sverd. Til øverste klasse hørte et ordenskjede, bestående av ledd med løver og monogrammer og med ordenstegnet opphengt fra midtleddet, en kongekrone. Storkorsridder bar ordensdrakt av hvit sateng med blått silkefôr. Tildeling. Ordenen ble den første tiden tildelt for fortjenester i forbindelse med krigen mot Frankrike. Ordenens forskjellige grader ble tildelt etter strenge kriterier der rang og status avgjorde hvilken grad av ordenen en person ble utnevnt til. Guelferordenen ble tildelt for innsats i statsadministrasjonen, kirken og ved universitetene, og også for militær innsats. Ordenen ble også tildelt medlemmer av andre lands fyrstelige familier. Ettersom Hannover var i personalunion med Storbritannia ble ordenen også tildelt britiske undersåtter, men da som særskilte æresutnevnelser. Særlig i personalunionens siste år ble ordenens to lavere grader flittig tildelt briter, som på grunn av sine borgerlige status og yrker ikke kom i betraktning til britiske ridderordener. Etter at personalunionen mellom to kongedømmene opphørte i 1837 fortsatte tildeling i kongedømmet Hannover alene. Norske innehavere. Guelferordenen ble tildelt Christian Tønsberg. Marit Øiseth. Marit Hemstad Øiseth (født 29. desember 1928 i Nord-Odal, død 5. oktober 1971 i Nord-Odal) var en norsk langrennsløper. Hun representerte Mogutten Idrettslag. Øiseth deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med 7. plass på 10 km. Med GULL i siktet! "Med GULL i siktet!" er en musikk-kassett med diverse artister, deriblant Vazelina Bilopphøggers, Reidar Larsen, Olav Stedje, Return, Banana Airlines, Busserulls, Sissel Kyrkjebø, Sebastian og Drama, utgitt i 1987 Annelise Ofstad Aar. Annelise Ofstad Aar (født 10. september 1983) er en norsk vokalist og låtskriver fra Trondheim. Hun er vokalist i folkmetalbandet Lumsk, BALUN, damekoret Embla og diverse andre ensembler. Hun jobber pr høsten 2010 med en mastergrad i musikkvitenskap ved NTNU og som sangpedagog privat og ved Trondheim kommunale kulturskole. Per Gjelten. Per Gjelten (født 5. desember 1927 i Trondheim, død 25. januar 1991 i Trondheim) var en norsk kombinertløper og langrennsløper. Han representerte Slemmestad Idrettsforening. Gjelten vant kombinert under NM på ski i 1952. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med 5. plass i kombinert og 20. plass på 18 km. Han deltok også i VM på ski i 1954 i Falun med 4. plass i kombinert. Vi går sammen mot nye høyder. "Vi går sammen mot nye høyder" er en musikk-kassett utgitt av Vazelina Bilopphøggers i 1987. Albumet ble produsert for FM-kjeden av Eldar Vågan, Nils B. Kvam og Jan Paulsen Arie Cornelis Bouman. Arie Cornelis Bouman (født 30. august 1892 i Sommelsdijk, død 24. februar 1966 i Leiden) var en nederlandsk germanist. Bouman studerte nederlandsk litteratur og språk ved universitetet i Utrecht. Etter å ha tatt doktorgraden i 1918 med avhandlingen «Bijdrage tot de syntaxis der ‘dat’-zinnen in het Germaansch» ble han ansatt ved riksarkivet i Utrecht i 1919. Fra 1921 underviste han germanistikk ved universitetet i Stellenbosch i Sør-Afrika, hvor han ble værende i 25 år, før han vendte tilbake til Nederland for å overta et professorat ved universitetet i Leiden. Boumans virke strakte seg over flere felter: gammelgermanske språk (gotisk, norrønt, gammelhøytysk og angelsaksisk), moderne afrikaans og middelalderlig litteraturhistorie. Han skrev blant annet en mellomnederlandsk grammatikk (1934), en bok om kunst i Sør-Afrika, og flere skuespill. Musikkåret 1855. Musikkåret 1855 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1855. Dødsfall. Henry Rowley Bishop, av Isaac Pocock. Helmut de Boor. Helmut de Boor (født 24. mars 1891 i Bonn, død 4. august 1976 i Berlin) var en tysk germanist og medievist. Liv. Helmut de Boor var sønn av bysantinisten Carl Gotthard de Boor. Han studerte germanistikk, og var professor ved universitetet i Leipzig fra 1926 til 1930, ved universitetet i Bern fra 1930 til 1945, og ved Freie Universität Berlin fra 1949 til 1959. Han var ekspert på tysk middelalderlitteratur og skrev bindene om denne perioden i en stor tysk litteraturhistorie ("Geschichte der deutschen Literatur") som han utga sammen med Richard Newald. Wish Me Luck as You Wave Me Goodbye. «Wish Me Luck as You Wve Me Goodbye» er en britisk sang med melodi og tekst av waliseren Harry Parr-Davies. Den ble gjort populær under den andre verdenskrig av Gracie Fields. Sangen var også med i hennes film "Shipyard Sally" fra 1939. I årenes løp har den blitt fremført og spilt inn på plate av mange artister, innbefattet Elsie Carlisle, Chas & Dave, Cyril Grantham, Jack Hylton og Vera Lynn. Norsk versjon. Tola har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Ønsk meg hell». Liv Ingebrigtsen, Arild Andresens orkester har spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen Musica A 3010 i 1950. Heia Norge! "Heia Norge!" er en kassett med diverse artister, utgitt i 1987. Albumet har artister som Bobbysocks, Viggo Sandvik, Vazelina Bilopphøggers, Åge Aleksandersen og Ketil Stokkan. Ottar Gjermundshaug. Ottar Gjermundshaug (født 23. januar 1925 i Alvdal, død 10. april 1963 i Alvdal) var en norsk kombinertløper og langrennsløper. Gjermundshaug tok sølv i kombinert i VM på ski i 1950 i Lake Placid, og vant kombinert i NM på ski i 1946 og 1950 samt 18 km i 1949. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med 6. plass i kombinert og 17. plass på 18 km. Pyrzyce. Pyrzyce (tysk: "Pyritz") er en by i det vestlige Polen, i det vestpommerske voivodskap. Pyrzyce ligger mellom Stargard Szczeciński og Schwedt. Befolkningen var på 12.688 innbyggere i 2006, og arealet er på 39 km². Vazelina lager automatsikringer. "Vazelina lager automatsikringer" er en musikk-kassett utgitt av Vazelina Bilopphøggers i 1987. Albumet ble produsert av Lars Brustad og Vazelina-karene hadde skjetsjer mellom låtene på denne utgivelsen Gina Regland-Sigstad. Gina Regland-Sigstad (født 16. september 1927 i Vang i Hedmark) er en norsk tidligere langrennsløper. Hun representerte Fåberg Idrettslag. Regland-Sigstad deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med 10. plass på 10 km, og i 1956 i Cortina d'Ampezzo med 22. plass på 10 km og 4. plass på 3x5 km stafett. Some Like It Hot (album). "Some Like It Hot" er en musikkassett av Vazelina Bilopphøggers, utgitt i 1987. Albumet inneholder opptak av autentiske telefonsamtaler der Viggo Sandvik og Eldar Vågan spilte vanlige mennesker og ringte opp ulike telefonselskaper og leverandører, er tatt mellom låtene. Låten «Hot Line» tilhører ikke gruppa. Henseidvatnet. Henseidvatnet (Henneseidvatnet) er et vann nord for grenda Henseid sørøst i Drangedal kommune i Telemark. Vannet har sine tilløp fra flere mindre vann og bekker, særlig fra vest. Henseidvatnet har sitt utløp i nord, via den 200 meter lange "Sagelva" ned til Store Eftan, som ligger på kommunegrensa mellom Drangedal og Skien. Vannene tilhører en «sidearm» av Skiensvassdraget som dreneres av Skoeelva som munner ut i Straumen ved Lunde. Miturgidae. Miturgidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. a>" (her hunn) er en av ganske få edderkopper i Mellom-Europa hvis bitt kan medføre ubehag for mennesker. Ikke i Norge. Utseende. Middelsstore til ganske store, langbeinte, gjerne blekt fargede edderkopper. De har åtte øyne som er ordnet i to tverr-rader med fire i hver. Mange av artene er ganske like hverandre, særlig unge dyr kan være vanskelige å sikkert artsbestemme. Artene i slekten "Cheiracanthium" er ikke så ulike arter i slekten "Clubiona", men kan skilles fra disse blant annet på lengden av det fremste benparet. Hos "Cheiracanthium" er disse lengre enn de andre beina, mens det er det nest fremste beinparet som er lengst hos "Clubiona". Levevis. Disse edderkoppene lever på bakken, ofte på dyrket mark. De er vanligvis nattaktive og hviler helst mellom noen sammenspunnede blader om dagen. De kan være ganske tallrike, og noen arter i slekten "Cheiracanthium" er regnet som nyttedyr i jordbruket fordi de holder insektbestandene nede. På den andre siden er giften til noen av artene i denne slekten såpass kraftig at bittene deres er svært smertefulle, om enn sjelden farlige. Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler, med flest arter i tropene. Det er funnet 33 arter i Europa og tre i Norge. Systematisk inndeling med europeiske arter. Familiens plassering innen gruppen Entelegynae er usikker. Flere slekter, blant annet "Cheiracanthium", var tidligere regnet til familien Clubionidae, men ble i 1997 flyttet til Miturgidae. Europeiske arter er hentet fra Fauna Europaea. Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab. Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab er et dansk forskningsakademi. I Danmark oftest omtalt som Videnskabernes Selskab. Organisasjonen ble stiftet 13. november 1742 for å fremme vitenskap og teknologi. 11. januar 1743 blev selskapet sikret kongelig beskyttelse og hovedformålet ble i anledningen beskrevet som utforskning av Danmarks og Norges historie, geografi og språk. Flere forskningsfelter ble senere lagt til. Siden 1745 har selskapet utgitt en rekke publikasjoner innenfor naturvitenskap og humaniora. I årene 1763–1843 kartla selskapet ved kongelig reskript af 26. juni 1761 Danmark og hertugdømmenne Slesvig-Holsten, noe som skapte det første egentlige topografiske kart over områdene. De opprinnelige kartet blev tegnet i størrelsesforholdet 1:20.000, men de utgitte kart var i målestokk 1:120.000. Et annet av selskapets prosjekter var "Dansk Ordbog", som utkom 1793–1905 i åtte bind. Selskapet bestyrer dessuten en rekke forskningsfond og legater og utpeker ledelsen for Carlsbergfondet blant sine medlemmer. Organisasjonen har også utlyst en rekke prisoppgaver. Wonderland. Wonderland AS er en norsk senge- og madrassprodusent som markedsfører sine produkter under merkevaren Wonderland. Bedriften er arbeidsplass for omlag 100 ansatte, og har hovedkontor på Åndalsnes i Møre og Romsdal, hvor også produksjon foregår. Historie. Westnofa Industrier AS ble etablert på Åndalsnes i Rauma i Møre og Romsdal i 1969 som et samarbeid mellom syv møbelfabrikker på Nordvestlandet. Hensikten var å sikre stabil produksjon og forsyning av skumplast, som ble en viktigere og viktigere råvare i møbelindustrien på 1960- og 1970-tallet. Etter kort tid begynte Westnofa å eksperimentere med produksjon av skum-madrasser. Westnofas første madrass het Welun 007 og var bygd opp for å gi maksimal gjennomstrømning av luft for å motvirke klamhet, noe som ble pekt på som et typisk problem med mange av datidens madrasser. Stokke, som var en av de syv opprinnelige eierne, tok i løpet av 1972 gradvis over og stod i 1973 som hovedeier. I 1977 lanserte Westnofa sin første fjærmadrass, Welun 008. Fjærene ble støpt fast i skumplastmattene med flytende skum, og dette var en konstruksjonteknikk Westnofa fikk Europa-patent på. Frem til 1980 hadde madrassene blitt markedsført under Westnofa-navnet. 1. mai 1980 fikk Westnofas madrasser offisielt merkenavnet Wonderland. Mot slutten av 1990-tallet var Wonderland etablert med salgskontorer og salgsrepresentanter i hele Skandinavia. Stokke AS etablerte Wonderland som et frittstående, men 100% eiet datterselskap. I 2004 overtok Foinco 80% eierandel av Wonderland. De resterende 20% var eid av sentrale personer og ledelsen i Wonderland. I 2006 ble Wonderland AS kjøpt opp av Ferd Private Equity Fund, som nå heter Herkules Private Equity Fund og kontrolleres av Herkules Capital. Wonderland er i dag en del av Herkules’ European House of Beds AS. Produkter. Wonderland markedsfører kontinentalsenger, rammesenger, regulerbare senger, skumplastmadrasser, overmadrasser og barnemadrasser samt diverse modeller spesialtilpasset offshore industri, hoteller og kontraktsmarked. Wonderland selger også gavler, nattbord, puter og sengepaller. Produksjonssted. Wonderland sine senger og madrasser produseres på Åndalsnes i Rauma i Møre og Romsdal. Her holder også bedriftens administrasjon til. Åsheim. Åsheim er et boligområde sør i Trondheim som hører til bydelen Heimdal. Det ligger vest for Heimdal og nord for Kattem. Åsheim barneskole for områdene Åsheim og Lundåsen samt Åsheim ungdomsskole for områdene Åsheim, Kattem og Lundåsen ligger på Åsheim. Åsheim er sammen med Kattem og Lundåsen rekrutteringsområde for Kattem Idrettslag. Zing a Little Zong. «Zing a Little Zong» er en amerikansk sang med melodi av Harry Warren og tekst av Leo Robin. Den ble publisert i 1952 og skrevet til filmen "Syng med meg" ("Just for You") fra samme år. Sangen ble fremført i "Syng med meg" av Bing Crosby og Jane Wyman Den ble nominert til en Academy Award for Best Original Song. Norsk versjon. Erik Diesen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Syng en liten munter sang». Jens Book-Jenssen, Egil Monn-Iversens orkester har spilt inn sangen. The Monn Keys medvirket også. Den ble utgitt på 78-platen Musica A 8974 i 1953. Intervju med Vazelina Bilopphøggers. "Intervju med Vazelina Bilopphøggers" er en musikk og intervju-kassett med Vazelina Bilopphøggers, utgitt i 1987. Intervjuene ble gjort under Gå for gull!-turneen. Intervjueren er Vibeke Haug. Kwekwe. Kwekwe er en by i Zimbabwe som ligger i provinsen Midlands. Byen har 88 000 innbyggere. Kwekwe viktigste næringsgrunnlag har vært gullgruver. Brent Bookwalter. Brent Bookwalter (født 16. februar 1984) er en amerikansk landeveissyklist som sykler for BMC Racing Team. I 2006 ble han amerikansk U23-mester i temporitt. Han ble nummer to på den innledende tempoetappen under Giro d'Italia 2010. You Keep Coming Back Like a Song. «You Keep Coming Back Like a Song» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Irving Berlin. Den ble skrevet til filmen "Blues Skies" fra 1946, hvor den ble introdusert av Bing Crosby. Norsk versjon. Tola har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Tilbake du kom som en sang». Inger Jacobsen, Øivind Berghs orkester har spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen Musica A 8977. Opphøgde potteter (VAZ 006). "Opphøgde potteter" er en av to musikk-kassetter utgitt av Vazelina Bilopphøggers i 1986 som reklame for Hoff pommes frites. Eldar Vågan og Viggo Sandvik prater om Hoff Pommes Frites fire steder på kassetten. Opphøgde potteter (VAZ 005). "Opphøgde potteter" er en av to musikk-kassetter utgitt av Vazelina Bilopphøggers i 1986 som reklame for Hoff pommes frites. Albumet inneholder også andre artister som Ketil Stokkan, Bobbysocks og Bjølsen Valsemølle. Bolero (sang). «Bolero» er en fransk sang. Melodien var skrevet Paul Durand og var basert på Maurice Ravels «Bolero». Teksten var skrevet av Henri Contet. Engelsk tittel er «All My Love (Bolero)». Den engelske teksten var skrevet av Mitchell Parish. Sangen ble popularisert av Patti Page Denne hiten, som det er gjort mange coverversjoner av, var også populær i 1950 med Bing Crosby, Percy Faith og Guy Lombardo. Norsk versjon. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Bolero (Vårt Paris)». Inger Jacobsen med stort danseorkester, dir.: Øivind Bergh, har spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen Musica A 8980 i 1950. HTC Imagio. HTC Imagio er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) fra HTC. Den håndterer CDMA/EV-DO for å fungere på Verizon Wireless-nettet i USA, men støtter også GSM, slik at den kan brukes i andre land. Den har resistiv berøringsskjerm på 3,6 tommer. Menysystemet er HTCs TouchFLO 3D, og kameraet er på 5 megapiksler. Eksterne lenker. Imagio Rockwool i vegga. "Rockwool i vegga" er en musikk-kassett utgitt av Vazelina Bilopphøggers i 1986. Eldar Vågan reklamerer for Rockwool mellom alle låtene. Gammelarameisk. Gammelarameisk henviser til et tidligere utviklingsstadium av arameisk, et semittisk språk, i Midtøsten og den fruktbare halvmåne. Gammelarameisk var en del av de nordvestlige semittisk språkgruppene som også omfattet kanaanittiske språk som hebraisk og fønikisk. Gammelarameisk hadde sin sentrale fase da det ble offisielt språk for Akamenide-dynastiet i Perserriket (500 f.Kr.) og ble den dominerende østlige dialekten for handel og diplomati i Mesopotamia, Levanten og oldtidens Egypt. Gammelarameisk som begrep synes å ha blitt benyttet av en del forfattere som referer til det samme fenomen som er kalt for «oldtidens arameisk» av andre skribenter. Dette har ført til betydelig forvirring, og det er derfor nyttig å diskutere terminologien til to ledende figurer innenfor arameisk forskning, Joseph Fitzmyer og Klaus Beyer, som begge atskiller seg betydelig i deres analyser av ulike epoker av arameisk og således også i deres bruk av begrepet for å beskrive disse periodene. Fitzmers skjema. Joseph Fitzmers artikler er noe tidligere og har kategorier som er lettere å forstå og huske enn hans kollega. Fitzmyer forelegger en gjenkjennelse av fem faser i utviklingen av arameisk. I dette skjema forsøker Fitzmyer ikke å benytte begrepet «oldtidens arameisk» i det hele tatt, og han benytter ikke begrepet «gammelarameisk» for noe senere enn rundt 700 f.Kr. For ham faller alle arameiske skrifter etter år 700 f.Kr. inn under hva han kaller «offisiell arameisk». Vazelina Byggevareboogie. "Vazelina Byggevareboogie" er en musikk-kassett utgitt av Vazelina Bilopphøggers i 1985. Vazelina-guttene prater mellom låtene på denne utgivelsen. Clubionidae. Sekkedderkopper (Clubionidae'") er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Denne familien var tidligere en samlegruppe for mange ulike jaktende edderkopper med åtte øyne som stod på to rekker, men i dag er mange av disse plassert i andre familier. a>", reir til eggene av gressblader holdt sammen med silke. Utseende. Middelsstore, avlange, ofte lyst rødlige eller brunlige edderkopper. De har åtte omtrent jevnstore øyne som er ordnet i to tverr-rekker. Levevis. De bygger ikke fangstnett men jakter på byttet ute i det fri, mest om natten. De bygger seg et sekk- eller rørformet "hus" av silke under steiner, mellom død vegetasjon eller lignende. Hunnene i slekten "Clubiona" lager et reir til eggene sine av gressblader holdt sammen med silke. Utbredelse. Sekkedderkopper har en Kosmopolittisk utbredelse. De finnes over hele jorden, bortsett fra antarktis og arktis. Systematisk inndeling / europeiske arter. Familiens plassering innen gruppen Entelegynae er usikker. Flere slekter, blant andre "Cheiracanthium", som før ble plassert i denne familien, er nå overført til Miturgidae. Andre slekter er overført blant andre til Anyphaenidae, Liocranidae og Zodariidae. Over 80 % av den gjenværende artene regnes til den artsrike slekten "Clubiona", som også er den eneste som forekommer i Europa. Holumskog. Holumskog er et byggefelt i helt sør i Nittedal, som grenser til Oslo. På Holumskog ligger flere bedrifter, blant annet Expert, Onninen og Würth. Det ligger også en skole der, og 2 barnehager, en privat og en offentlig. På Gjøvik. "På Gjøvik" er en musikk-kassett utgitt av Vazelina Bilopphøggers i 1985. Dette var den aller første utgivelsen med låten «På Gjøvik». Jorun Nygaard. Jorun Nygaard (født Jorun Askersrud, 6. mai 1929 i Lunner, tidligere gift Tangen, død 12. oktober 2012) var en norsk friidrettsutøver og langrennsløper. Hun representerte Idrottslaget Bondeungdomslaget i Oslo. Nygaard ble Nordisk mester i mangekamp i 1957. Hun vant totalt 39 individuelle NM i friidrett, noe som er rekord. Av disse var 17 i mangekamp, ni i hekkeløp, åtte på sprintdistanser, fire i lengdehopp og en i kulestøt. Hun deltok i under vinter-OL i 1952 i Oslo med 12. plass på 10 km langrenn, og under sommer-OL i 1952 i Helsingfors på 100 meter og 80 meter hekkeløp, der hun ble utslått i kvalifiseringsheatene. Hun hentet også en sølv i i Sandefjord. For fri eksos. "For fri eksos" er en musikk-kassett utgitt av Vazelina Bilopphøggers i 1985. På albumet snakker Vazelina Bilopphøggers tullball om Walker eksospotter mellom alle låtene. Chummidae. Chummidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Familien ble beskrevet så sent som i 2001 og omfatter bare to kjente arter fra Sør-Afrika. Utseende. Små edderkopper med åtte øyne. På oversiden av bakkroppen har de et kraftig ryggskjold (scutum), også et felt med kraftige, stive børster. Forkroppen mangler en grop (fovea) midt på ryggen. De bakre og midtre spinnvortene er reduserte slik at det bare er ett par igjen. Hannene av "Chumma gastroperforata" har to par lommer på bakkroppen som brukes i forbindelse med parringen. Utbredelse. Artene er bare kjent fra Eastern Cape-provinsen i Sør-Afrika. Systematisk inndeling. Familiens plassering innen gruppen Entelegynae er usikker. Vazelina Bilopphøggers utvalgte. "Vazelina Bilopphøggers utvalgte" er en musikk-kassett utgitt av Vazelina Bilopphøggers i 1984. Omslaget er laget av Tommy Sydsæter. Lena-kassetten. "Lena-kassetten" er en musikk-kassett utgitt av Vazelina Bilopphøggers i 1984. Dette er en PR-kassett for Lena Håndballklubb. Vazelina medvirket ikke på låta «Lenasangen». Halidae. Halidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Gruppen blir ikke lenger regnet som en egen familie, men ført til familien Pisauridae. Utbredelse. Gruppen er endemisk for Madagaskar. Systematisk inndeling. Familiens plassering innen gruppen Entelegynae er usikker. Fan Chengda. Fan Chengda (kinesisk: 范成大; pinyin: "Fàn Chéngdà"; Wade-Giles: "Fan Ch'engta", født 1126 i Suzhou i Kina, død 1193), stilnavn "Zhineng" (致能), var en av de mest kjente diktere under Song-dynastiets tid (960-1279). Han var embedsmann og ble en autoritet innen geografi, særlig hva gjaldt Kinas sørligere provinser. Sentralt i hans forfatterskap er reiselitteratur ("youji wenxue"), en genre som var populær under Song-tiden. Særlig viktig var verket "Gui Hai Yu Heng Chi", som primært fokuserte på de sørlige provinsers topografi og handelsprodukter. Han er også godt kjent for seksti dikt han forfattet i 1186, etter at han hadde gått av som embedsmann ved Song-hoffet. Vazelina Bilopphøggers i utvalg 3. "Vazelina Bilopphøggers i utvalg 3" er en musikk-kassett av Vazelina Bilopphøggers, utgitt i 1982. The Cleveland Show. "The Cleveland Show" er en amerikansk animert TV-serie fra 2009. Serien er en spin-off fra TV-serien "Familien Griffin", og handler om figuren Cleveland Brown som flytter fra Quahog etter en skilsmisse. Arkitekturåret 1850. Arkitekturåret 1850 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1850. Fødsler. Portrett av John Wellborn Root Leif Birger Mækinen. Leif Birger Mækinen (født 15. oktober 1955) ble vinneren av Farmen i 2010. Han kjempet mot Linn Hege Andersen i finalen. Hans stedatter, Silje Trosten Johnsen, deltok også denne sesongen. Leif Birger er telemontør av yrke, og bor i Alta, Finnmark. Thale Rybø Husemoen. Thale Rybø Husemoen (født 7. november 1972) er en norsk poet. Hun har gitt ut diktsamlingen «Vaktmesterkompaniets barn» (1999) på Solum forlag. Samlinga ble møtt med blandet kritikk. Homalonychidae. Homalonychidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Middelsstore, langbeinte, litt flate, oransjebrune edderkopper med åtte øyne. Forkroppen og beina har mørke flekker, men dette er gjerne vanskelig å se da kroppen oftest er dekket av sand. Hannene har en kroppslengde på 6-9 millimeter, hunnene 7-13 millimeter. Kroppen har spesialiserte børster som holder på plass sand og jord som bidrar til å kamuflere edderkoppen. Levevis. "Homalonychus" sp. hunn meg eggsekk Disse artene, i alle fall de nordamerikanske, lever i ørkener, der de kan finnes under steiner, de kan også grave seg ned i sanden. De bygger ikke fangstnett. Om edderkoppene blir forstyrret, stivner de til, de forblir stive om man plukker dem opp. Hunnene spinner en ganske stor, sandkledt eggsekk av silke der hun legger 20-50 egg. Levetiden er trolig minst to år. Lite er kjent om biologien deres, men man antar at de er nattaktive jegere. I fangenskap fanger de lett fluer og møll. Utbredelse. Familien omfatter bare to eller tre arter. To arter lever i ørken-områdene i USA og Mexico, mest i områdene California og Baja California. Dessuten er det beskrevet én art fra India, men denne er sannsynligvis feilplassert i slekten "Homalonychus". Systematisk inndeling. Familiens plassering innen gruppen Entelegynae er usikker. Stephen Hillenburg. Stephen McDannell Hillenburg (født 21. august 1961) er en amerikansk marinebiolog, animatør, manusforfatter, regissør, skuespiller, stemmeskuespiller and animasjonsprodusent som er best kjent for å ha laget den animerte serien "Svampebob Firkant". Han eier sitt eget produksjonsselskap, United Plankton Pictures. Han har også skrevet for "Mother Goose and Grimm" og "Rocko's Modern Life". Vælkømmin tel øss. "Vælkømmin tel øss" er en musikk-kassett med blant andre Vazelina Bilopphøggers, Drama, Reidar Larsen, Sverre Kjelsberg, Olav Stedje, Mods og Randi Hansen, utgitt i 1983. Komfortkjøling. Komfortkjøling, luftkondisjonering eller klimaanlegg (eng: air conditioning) er kjøling av oppholdsrom for mennesker og dyr til en behagelig temperatur. I Norge er dette mest kjent i form av "bilkjøling" og "butikkjøling" på varme sommerdager. Etter at varmepumper er blitt vanlige hos oss, er det også blitt vanlig med komfortkjøling i vanlige hjem. I varmere deler av den industrelle verden er komfortkjøling svært vanlig og utgjør en stor andel av verdens forbruk av energi. Banana Airlines/Vazelina Bilopphøggers. "Banana Airlines/Vazelina Bilopphøggers" er en musikk-kassett av Banana Airlines og Vazelina Bilopphøggers, utgitt i 1983. Liste over holdeplasser på Bybanen. Bybanen i Bergen er et kollektivt skinnebundet transportmiddel i Bergen. Første byggetrinn åpnet 22. juni 2010, og består av 15 holdeplasser langs en strekning på 9.8 kilometer. Neste byggetrinn (B2) utvider linjen med fem holdeplasser, og er planlagt åpnet i 2012. Stasjonene og den visuelle profilen til Bybanen er designet av Cubus, Fuggi Baggi Design og Kontrapunkt. Holdeplassene på B1 og B2 ligger på gatenivå, og har billettmaskiner og dynamiske skjermer som viser når neste bybane kommer. Plattformene har trinnfri påstigning til vognene, noe som gjør det enkelt for passasjerer med rullestol eller barnevogn. Bybane-vognene anskaffet er 32 m lange, men holdeplassene er dimensjonert 44 m lange vogner. Bergen kommune har tillatt tettere utbygging rundt holdeplassene, hvor de vil at de fleste nye boligene i Bergen skal bygges. Utviklingsprosjekter for Slettebakken, Wergeland, Paradis og Lagunen har blitt annonsert av private utviklere. Mange av holdeplassene ligger hovedsakelig i boligområder, og prosjektene har møtt mye motstand fra beboere som frykter at deres nabolag vil bli radikalt endret. I vognene blir hver holdeplass annonsert med en egen melodisnutt laget av musiker og stortingsrepresentant Snorre Valen. Melodiene er tilknyttet holdeplassene. Holdeplasser. Kart over holdeplasser på B1(byggetrinn 1) Evening Chimes. «Evening Chimes», med undertitlene «Abendläuten» og «Reverie», er et amerikansk pianostykke av komponisten Albert Frederick Marzian. «Evening Chimes» ble publisert i 1913 av familiens musikkforlag A.F. Marzian Music Publisher i Kentucky. Norsk versjon. Tola har skrevet en norsk tekst. Nils Frykman har skrevet en kristen svensk tekst som en annen norsk tekst bygger på. Tolas versjon bærer tittelen «Aftenklokker». Frykmans versjon heter «Jeg er så glad, så hjerteglad». Innspillinger. De to RCA-platene var samme innspilling. Vazelina 2 – Baller i luften. "Vazelina 2 – Baller i luften" er en musikk-kassett av Vazelina Bilopphøggers, utgitt i 1982. Kassetten ble produsert av Jan Paulsen. Diskord. Diskord er et band fra Oslo. Bandet ble startet i 1999. Musikken kan kategoriseres som doomy, progressiv/teknisk death metal. Keiser Gong av Song. Keiser Gongdi, eller keiser Gong av Song (kinesisk: 宋恭帝, født 1271, død ukjent (antagelig i 1323)), også kjent som Zhào Xiǎn (趙顯), var Song-dynastiets 16. keiser. Han regjerte fra 1274 til sin abdikasjon i 1276. Han ble etterfulgt av sin eldre bror, keiser Duanzong av Song. Gongdi var bare fire år gammel da han besteg tronen i 1274 etter at faren hans, keiser Duzong av Song, døde. Hans styre begynte under regentskapet til hans bestemor storenkekeiserinne Xie og hans mor enkekeiserinne Quan. Under Gongdis regjeringstid vaklet Song-dynastiet for det invaderende mongolske Yuan-dynastiet, hvis styrker hadde krysset Yangtzefloden og så rykket frem mot hovedstaden Lin An (dagens Hangzhou). Storenkekeiserinne Xie måtte kapitulere; Gongdi ble tatt til fange, degradert til hertug, og ble senere buddhistmunk. Han oversatte buddhistiske tekster til kinesisk, og fikk en viss betydning i religiøs sammenheng. Vazelina Bilopphøggers (1982). "Vazelina Bilopphøggers" er en musikk-kassett utgitt av Vazelina Bilopphøggers i 1982 og ble produsert av Jan Paulsen. Holtan ungdomsskole. Holtan ungdomsskole er en ungdomsskole i Horten i Vestfold. Skolen er én av Horten kommunes tre ungdomsskoler, og har omtrent 400 elever. Skolen dekker skolekretsene til Granly, Sentrum og Nordskogen barneskoler. Joachim Godske Moltke. Joachim Godske lensgreve Moltke (født 27. juli 1746, død 5. oktober 1818) var en dansk godseier, lensgreve og geheimestatsminister. Han var sønn av Adam Gottlob Moltke og lensgreve til Bregentved. Karriere. 22 år gammel ble Moltke utnevnt til kammerherre og fikk samtidig stilling som deputert i Søetatens General-Kommissariatskollegium. Noe senere ble han deputert i Admiralitets- og General-Kommissariatskollegiet. Men da Struensee kom til makten tok han avskjed i april 1771 fordi han ikke ville innlate seg med de nye makthaverne. Kort etter Struensees fall fikk han sitt embete tilbake. Han ble senere utnevnt til flere høye embeter, blant annet deputert til Rentekammeret og (28. april 1781) også statsminister. Landboreformene. Moltke engasjerte seg i det store landbospørsmålet. Han fant det rimelig med reformer av økonomisk natur og var med på å få bort de såkalte utskiftingene. Men videre reformer var han en sterk motstander av. Moltke gikk av fra sine embeter som følge av regjeringsforandringen 14. april 1784 og hans plass som deputert i Rentekammeret ble avløst av Christian Ditlev Reventlow. Heretter var Moltkes politiske rolle utspilt i nesten 30 år og han måtte som privatmann se på at landboreformene gikk sin gang. Om reformene skrev han til Joachim Otto Schack–Rathlou at de Tilbake til statsministerposten. Da Moltke i 1808 som eldste Elefantridder ble ordenskansler, kom det til en viss tilnærmelse mellom han og Frederik VI. Dette utviklet seg i årene fremover og i det vanskelige året 1813, med blant annet statsbankerotten, var Moltke blant de menn kongen søkte råd hos. Etter 30 års opphold ble Moltke igjen utnevnt til statsminister 7. desember 1813. Vazelina Bilopphøggers (album). "Vazelina Bilopphøggers" er den andre musikk-kassetten Vazelina Bilopphøggers ga ut i 1981 med denne tittelen. Leite etter Lykka. "Leite etter Lykka" er et musikkalbum av den norske gruppen Hellbillies, det ble utgitt den 7. juni 2010. Albumet er det tolvte i rekken, og ble utgitt på CD, vinyl og digitalt. Det ble spilt inn i bandets studio, Velvet recording. Miksing ble gjort av David Bianco i Los Angeles. Albumet var det første Hellbillies spilte inn etter ulykken sommeren 2009 da vokalist Aslag Haugen falt av scenen. For albumet ble Hellbillies nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen country. Lillås skole. Lillås skole er en barneskole i Horten kommune og er en av kommunens syv barneskoler. Skolen har ca. 380 elever. Det er skolefritidsordning ved skolen. Nordskogen skole (Horten). Nordskogen skole er en barneskole i Horten kommune og er en av kommunens syv barneskoler. Skolen har ca. 370 elever. Det er skolefritidsordning ved skolen. Goodluck. Goodluck er et nigeriansk mannsnavn dannet av engelske "good luck", som kan oversettes til «lykke til» eller «flaks». Navnet kan sies å være en bønn eller et ønske om at navnebæreren opplever lykke. Navnet gis gjerne i forbindelse med store hendelser i familien til barnet. Selv om navnet er uttrykt på engelsk, så er betydningen, funksjonen og implikasjonene som navnet formidler relatert til den lokale kulturen i Nigeria. Den engelske betydningen formidler bare en oversettelse av den lokale sosiokulturelle formen, og forståelsen av og intensjonene med navnet ville vært den samme om navnet ble uttrykt på morsmålet i området navnet ble gitt. Utbredelse. Goodluck brukes blant annet i Nigeria og Zimbabwe. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Sentrum skole (Horten). Sentrum skole er en barneskole i Horten kommune og er en av kommunens syv barneskoler. Skolen har ca. 500 elever. Det er skolefritidsordning ved skolen. Skolebygningen i Sentroveien 15 er stengt for totalrenovering blant annet på grunn av muggsopp. Skolen har derfor midlertidige lokaler på Karljohansvern. En ny skole vil tidligst stå ferdig i 2012. Steinverktøy. Steinredskap er ethvert redskap som er produsert helt eller delvis ut av stein. Selv om samfunn som er avhengig av stein som emne for redskaper fortsatt eksisterer i dag, er de fleste steinredskaper assosiert med forhistorisk tid, særlig steinalderkulturene som siden har blitt erstattet av andre, mer avanserte kulturer. Arkeologer som har studert slike forhistoriske samfunn referer til studiet av steinredskaper som litisk analyse. Stein har blitt benyttet for å lage en rekke forskjellige redskaper gjennom historien, inkludert pilspisser, spydspisser, økser og kvernhjul. Steinredskaper kan ha blitt tilvirket gjennom at avslag blir slått fra en steinkjerne og/eller gjennom å slipe steinen til en ønsket form. De som tilvirker steinverktøy kalles for steinsmed. De stedene hvor de tidlige menneskene bearbeidet og produserte redskaper av stein kalles for knakkeplasser. De eldste kjente steinverktøy kommer fra Oldowan-kulturen og er 2,6 millioner år gamle. De kan ha blitt tilvirket enten av tidlige menneskearter som Australopithecus garhi eller Homo habilis. Deretter gjennomgikk steinverktøyene en utvikling gjennom flere kulturelle faser, og ble mer og mer raffinerte. Ikke bare mennesker, men også sjimpanser har benyttet enkle steinverktøy, blant annet for å knekke nøtter, og kan de kan læres til å tilvirke steinverktøy med skarp kant. Tilhugget steinverktøy. a> redskaper og verktøy, inkludert armbånd, øksehoder, meisler, og poleringsverktøy. Steinverktøy som er formet til ved å slå av små biter («knapping» eller «knakking») til hovedstykket formes til den ønskelige form ble ofte tilvirket fra materiale med meget finkornet krystallstruktur som flint, kalsedon, eller obsidian, men også grovere steinsorter som kvarts, kvartsitt eller grønnstein kan bli benyttet. Teknikken ved å slå flak eller mindre biter fra en kjerne ved hjelp av en knakkstein eller en annen hard hammer kunne også være for at det som ble slått av, eksempelvis et tynt steinflak, kunne brukes til et redskap, eksempelvis som kniv eller skrape. Det som ble slått av kunne enten brukes direkte eller det kunne formes ytterligere ved å slå bort mindre stykker eller slipes, og således gjøre nytte som eksempelvis skinnskrape eller pilspiss. I motsatt fall er det som er igjen av kjernen etter at biter er blitt slått av som utgjør redskapet, eksempelvis en steinøks. Slipte steinverktøy. Steinverktøy som ble formet ved hjelp av sliping benyttet materiale som basalt, ryolitt, granitt eller andre magmatisk bergarter. Disse materialenes grove struktur gjorde dem meget hensiktsmessig for å male og slipe andre materialer som andre steiner. Iblant kom slipte steinverktøy til som et biprodukt ved tilvirkningen av andre verktøy eller så ble de slipt gjennom sin anvendelse. Ulike former av kverner har trolig beholdt sin slipte former i første hånd gjennom anvendelsen av dem, mens andre verktøy, som skarvøks og øks har fått sin form gjennom arbeidsintensivt og langvarig sliping med enten hardere stein eller med sand. Til disse behandlet verktøy ble det benyttet vanligvis et noe finkornet materiale enn til kvernsteiner og lignende. Økser av grønnstein ble tilvirket vanligvis ved hjelp av en kombinasjon av de ovennevnte teknikkene. Første ble et råemne formet gjennom at avslag ble slått av fra en kjerne, deretter ble den grovt tilhugget kjernen banket med en bultstein og til sist ble eggen eller øksen slipt til den ønskelige form. Indrefjord Idrettslag. Indrefjord Idrettslag (stiftet 15. august 1938) er et idrettslag fra Hammerfest. Klubben driver med idretter som fotball, håndball, skiidrett og barneaktiviteter (idrettsskole). Laget trener i Breidablikkhallen og i storhallen Rypefjord. Fotball. Småguttelaget har pr. 2011, 3 seriegull på rad. Indrefjord IL har et samarbeid med Hammerfest Fotballklubb, der blant annet flere hospiterer opp til juniorlaget til Hammerfest. Laget har fostret opp mange nord-norske talenter som Runar Hustad Olsen (Tromsø), Aleksander Tolk Solberg (Bossekop), og en rekke med etablerte A-lagsspillere i HFK's A-stall. Klubben favner alle som har et ønske om å drive med idrett. det er muligheter for handball, Fotball, svømming og ski. Det er også et tilbud til de alle minste, nemlig barneidrett. barneidrett er det masse forskjellige leker som lekes. blant de mest populære lekene som lekes er det "stiv heks" og "haien kommer" som lekes til oppvarming før man begynner med eventuelt fotball, ski og handball. Treningene foregår i Breidablikkhallen. Alfred Maudslay. Alfred Percival Maudslay (født 18. mars 1850 i Lower Norwood Lodge, nær London, død 22. januar 1931) var en britisk kolonidiplomat, oppdagere og arkeolog. Han var en av første europeerne som studerte Maya-ruiner. Maudslay ble født inn i velstående ingeniør familie som nedstammet fra Henry Maudslay. Han ble utdannet ved Royal Tunbridge Wells og Harrow School, og studerte naturvitenskap ved Trinity Hall, Cambridge i 1868-72, hvor han was fikk et bekjentskap med John Willis Clark, som da var sekretær ved Cambridge Antiquarian Society. Etter eksamen, skulle Maudslay begynne å studere medisin, men ble akutt syk av bronkitt og avbrøt studiene. Han flyttet til Trinidad, og ble privat sekretær til guvernør William Cairns, og ble overført med Cairns til Queensland. Han flyttet etter hvert til Fiji for å arbeide sammen med guvernør Arthur Gordon, og hjalp til i kampen mot opprørske lokale stammer. Seinere tjente han som britisk konsul i Tonga og Samoa. I februar 1880, gikk Maudslay av fra kolonitjenesten etter å ha tilbrakt seks år i britiske stillehavskolonier. Han sluttet seg til sine slektninger i Calcutta under deres verdensrundtur, returnerte til Storbritannia i desember, og reiste så til Guatemala via British Honduras. I Guatemala, begynte Maudslay det store arkeologiske arbeidet som han nå er mest kjent for. Han startet arbeidet ved Mayaruinene i Quirigua og Copan hvor han med hjelp fra Frank Sarg, leide inn arbeidere til å hjelpe med å renske og undersøke de gjenværende strukturer og artefakter. Sarg introduserte også Maudslay for ruinene i Tikal som nylig var funnet og til en pålitelig guide: Gorgonio Lopez. Maudslay var den første til å beskrive funnstedet Yaxchilán. I løpet av undersøkelsene, begynte Maudslay utviklingen av arbeidsmåter som seinere er blitt en del av de arkeologiske teknikker. Han leide inn den italienske eksperten Lorenzo Giuntini og teknikere for å lage gips-avstøpninger av utskjæringer og ristninger, mens Gorgonio López laget avstøpninger i papir-mâché. Kunstneren Annie Hunter tegnet skisser av støpningene før de ble skipet til museer i England og USA. Maudslay tok også mengder av fotografier – tørrplatefotografi var da en ny teknikk – og laget kopier av inskripsjoner. I alt deltok Maudslay i seks ekspedisjoner til Mayaruinene. Etter 13 års forberedelser, publiserte han sine funn i 1902 som et 5-volum kompendium med tittelen "Biologia Centrali-Americana", som inneholder en mengde utmerkete tegninger og fotografier av Mayaruiner, Maudslays kommentarer, og et appendiks med arkaiske kalendere av Joseph Thompson Goodman. I 1892, giftet Maudslay seg med den amerikanskfødte Anne Cary Morris, et barnebarn av Gouverneur Morris. På bryllupsreisen, seilte paret fra til Guatemala. Der arbeidet paret i to uker på vegne av Peabody Museum ved Harvard University. Deres beretning ble publisert i 1899 som "A Glimpse at Guatemala". Maudslay søkte også om tillatelse til undersøkelse av Monte Albán i Oaxaca, men da han tilslutt fikk tillatelsen i 1902, kunne han ikke lenger finansiere arbeidet med sine egne penger. Firmaet "Maudslay, Sons and Field" hadde gått konkurs og redusert Maudslays inntekt. He søkte uten hell om finansiering fra Carnegie Institution. Maudslay paret flyttet til San Ángel nær Mexico by og bodde der i to år. I 1905, begynte Maudslay å oversette memoarene til Bernal Díaz del Castillo, som hadde deltatt som soldat i troppene til conquistadorene; han fullførte den i 1912. I 1907 flyttet Maudslay-familien permanent tilbake til Storbritannia. Maudslay ble President av Royal Anthropological Institute 1911-12. Han var også formann for den 18. International Congress of Americanists i London i 1912. Annie Maudslay døde i 1926. I 1928 giftet Maudslay med enken Alice Purdon. I de påfølgende årene fullførte han sine memoarer, "Life in the Pacific Fifty Years Ago". Alfred Maudslay døde i januar 1931 i Hereford, England. Han ble begravet i krypten i Hereford Cathedral ved siden av sin første hustru. Materiale som han samlet er nå lagret ved Harvard og British Museum. Trondheim kommunale kulturskole. Trondheim kommunale kulturskole (TKK), som er dagens navn på skolen, ble opprettet i 1973 og var sammen med Trøndelag musikkonservatorium en videreføring av Trondhjems musikkskole som ble etablert allerede i 1911. I den første tiden ga skolen et tilbud kun i musikk og het Trondheim kommunale musikkskole (TKM). I 1998 ble tilbudet utvidet til andre kunstuttrykk og navnet ble endret til Trondheim kommunale musikk- og kulturskole (TKMK). Dette navnet ble beholdt til 2009, da dagens navn ble innført. Skolen har i dag over 4000 elevplasser og gir et bredspektret undervisningstilbud i musikk, visuelle kunstfag, teater, sirkus og dans. Skolen har et utstrakt samarbeid med skole- og utdanningsinstitusjoner i kommunen og med det frivillige og profesjonelle kulturlivet i Trondheim. Undervisningen foregår på 38 forskjellige skoler med hovedsete i byens kulturhus, Olavskvartalet. TKK arbeider målbevisst for å implementere den nasjonale rammeplan for kulturskolene. Trondheim kommunale kulturskole har fått anerkjennelse nasjonalt og internasjonalt både for oppnådde faglige resultat og for de samarbeidsmodeller med skoleverket for øvrig og kulturlivet ellers som er utviklet. TKKs aktivitet er bygd på grunnidèen om at musikk- og kulturfag er like viktige som matematikk og språkfag. Ideologi. Ved TKK er samspill i ulike grupperinger en høyt prioritert aktivitet. Samspill i denne sammenheng er alt fra flerhendig piano, klassiske kammerensembler til varierte bandkonsept. En annen prioritert aktivitet er opptredener i form av forestillinger, utstillinger og konserter. Det kan være kulturinnslag i forbindelse med møter/konferanser, eller månedens bilde på Rådhuset eller det faste kunstneriske innslaget ved Bystyremøtene. Årlig har TKKs elever ca 300 offentlige opptredener. Konserter/ forestillinger/ utstillinger betraktes som «hjertet» i TKKs virksomhet. Rick Zumwalt. Richard Lee «Rick» Zumwalt, Jr. (født 24. september 1951, død 19. mars 2003 i Desert Hot Springs i Riverside County i California) var en profesjonell utøver innen håndbak, der han også ble verdensmester. Han var også skuespiller, mest kjent fra rollen som "Bob «Bull» Hurley" i Sylvester Stallone-filmen "Over the Top" fra 1987. Zumwalt hadde mindre roller i flere filmer. "Presidio" i 1988. I 1990 var han med i en episode av TV-serien "Night Court". Han hadde også rollen som «Judge Mental» i fjernsynsshowet "Pictionary" for barn fra 1989. De siste årene arbeidet Zumwalt med å hjelpe rusavhengige. Han hadde en datter og en sønn. Solbrenthet. Solbrenthet gir typisk rød hud. Flassing av hud som følge av solbrenthet. Solbrenthet er en tilstand av brent hud som følge av ultrafiolett stråling (UV-stråling) fra sollys eller lampene fra et solarium. Tilstanden fører til erytema, der overflaten blir rød, varm og øm. Andre symptomer kan være generell utmattelse og svimmelhet. Ekstreme mengder UV-stråling kan være en årsak til hudkreft men kan også være livsfarlig gjennom forbrenning og uttørring av kroppen. Solbrenthet kan også ramme en rekke dyr. En mildere eksponering til UV-stråling stimulerer hudens pigmenter til å danne en mørkere overflate. Den mørkere hudfargen er i mange kulturer ettertraktet, og søkes gjennom bevisst å utsette kroppen for sol, å sole seg eller å ta solbad. Personer med mindre pigmentdannelse har større risiko for solbrenthet. Kanaan (bibelsk person). Kanaan er en bibelsk opphavsfigur som, i henhold til Det gamle testamente, var sønn av Kam og sønnesønn av patriarken Noah. "Første Mosebok" hevder at kanaanittene, et folk som bodde i det som er dagens Israel, var etterkommere av denne Kanaan. Kanaan ble igjen far til fønikerne gjennom sin sønn Sidon (også navnet på en fønikisk by i dagens Libanon) og hettittene gjennom sin sønn Het. Bibelen hevder også at Kanaans avkom omfattet «...også jebusittene, amorittene og girgasjittene, hevittene, arkittene, sinittene, arvadittene, semarittene og hamatittene. Siden bredte kanaaneernes ætter seg videre ut.» Tanken er at ettersom menneskeheten ble drept av Gud via syndefloden var det fra Noahs slekt at jorden ble befolket på nytt. Fra hans sønner og sønnesønner nedstammer de enkelte kjente stammer i Levanten: «...ætt for ætt og språk for språk, hver i sitt land og sitt folkeslag. Og dette var de ættene som stammer fra Noahs sønner, nevnt etter sine slektledd og folkeslag. Fra dem har folkeslagene bredt seg ut over jorden etter storflommen.» I Første Mosebok ble Kanaan forbannet av Noah på grunn av Kams synd ved at han hadde sett sin far naken da han var drukken: «Da Noah våknet av rusen og fikk vite hva den yngste sønnen hadde gjort mot ham, sa han: «Forbannet være Kanaan, den ringeste trell for sine brødre!» I henhold til "Boken om Jubelårene", en av de pseudepigrafene eller apokryfene, hevder imidlertid at både den israelske erobringen av landet Kanaan og forbannelsen er isteden tilskrevet Kanaans standhaftige verging mot å bli med sine eldre brødre i Kams jordfordeling bortenfor Nilen og isteden «okkupere» de østlige breddene av Middelhavet innenfor arven skissert for Sem. Den persiske historikeren Muhammad ibn Jarir al-Tabari (ca. 915) har gjenfortalt en tradisjon om Kanaans hustru het Arsal, en datter av Batawil, sønn av Tiras, og hun fødte ham «Svarte, Nubiere, Fezzan, Zaghawa, og alle folkene i Sudan». Det er en viderediktning av Bibelens fortelling ved å gjøre Kanaan til stamfar til de folkene og områdene som var kjente for araberne. Foruten Kanaan kommer han også med detaljer om Noah og hans ark som ikke finnes andre steder. Store Eftan. Store Eftan er et vann som ligger på kommunegrensa mellom Drangedal og Skien i Telemark. Hovedtilløpene kommer fra Henseidvatnet i Drangedal og Bøvatnet i Nome, mens utløpet foregår via en 1 km lang elvestrekning ned til Store Børten. Vannene tilhører en «sidearm» av Skiensvassdraget som dreneres av Skoeelva som munner ut i Straumen ved Lunde. VVP. "VVP" var et norsk ungdomsprogram som gikk på NRK-TV fra 1989 til 1991. Programmet gikk to ganger per måned, på onsdager og fredager. Programledere var Ingunn Kyrkjebø og Styrk Fjærtoft Trondsen. Programtittelen, VVP, stod for forskjellige ting fra program til program, avhengig hva som var gjennomgangstema, f.eks. «Vi Vil Protestere» og «Vilt Voksande Pjokk». Målgruppen var ungdom fra 15 til 20 år. Store Børten (Nome). Store Børten er et vann som ligger på kommunegrensa mellom Nome og Skien i Telemark. Hovedtilløpet kommer fra Store Eftan, mens utløpet foregår via en ca. 900 meter lang elvestrekning ned til Sannervatnet. Vannene tilhører en «sidearm» av Skiensvassdraget som dreneres av Skoeelva som munner ut i Straumen ved Lunde. Orerønningen ungdomsskole. Orerønningen ungdomsskole er en ungdomsskole i Horten i Vestfold. Skolen er én av Horten kommunes tre ungdomsskoler, og har omtrent 300 elever. Skolen åpnet i 1974 og påbygget og renovert i 2002-2004. Ekeberg skole (Holmestrand). Ekeberg skole er en barneskole i Holmestrand kommune i Vestfold. Skolen har 2009/2010 omtrent 300 elever. Botne skole. Botne skole er en barneskole på Gullhaug i Holmestrand kommune i Vestfold. Skolen er bygget i 1970, ny Kunst- og Håndverksavdeling i 2003 og sist påbygd 1.-3. trinn 2012. Gausetangen skole. Gausetangen skole er en barneskole i Holmestrand i Vestfold. Skolen er bygget i 1899. Skolen samarbeider med døveskolen Nedre Gausen skole. Gjøklep ungdomsskole. Gjøklep ungdomsskole er en ungdomsskole i Holmestrand i Vestfold.Skolens adresse er Vesthøyveien 7a. Skolens rektor heter Kurt Klevan. Det går ca 400 elever fordelt på 3 trinn med 4 og 5 klasser. Skolen har et relativt bra miljø og er en super ungdomsskole å gå på. Hillestad skole. Hillestad skole er en barneskole i Hillestad i Holmestrand kommune i Vestfold. Skolen har 2009/2010 omtrent 130 elever. Kleiverud skole. Kleiverud skole er en barneskole i Holmestrand kommune i Vestfold. Skoleåret 2009/2010 har skolen omtrent 140 elever. Kampong Thom (provins). Fra markedet i Kampong Thom by Kampong Thom (កំពង់ធំ) er en provins sentralt i Kambodsja. Hovedstaden, som deler navn med provinsen, er en pittoresk by på bredden av elven Stung Saen. Kampong Thom er en av provinsene som grenser til Tonle Sap som sørger for store deler av næringsgrunnlaget. Kampong Thom er Kambodsjas nest største provins regnet i areal, med grenser mot Preah Vihear i nord, Siem Reap i nordvest, Pursat i vest, Kampong Cham og Kampong Chhnang i sør og Steung Trang i nordøst. Prasat Sambor Prei Kuk og Prasat Andet er to av de viktigste Angkorianske templene i provinsen. Det finnes en rekke andre betydelige Angkorianske steder i området. Administrasjon. Provinsen er delt inn i åtte distrikter. Hof skole. Hof skole er en kombinert barne- og ungdomsskole for 1.-10. klasse, og er Hof kommunes eneste grunnskole. På skolens område er også kommunens bibliotek og en kultursal og Hofhallen. Kampot. Kampot (khmer: ក្រុងកំពត) er hovedstaden i provinsen Kampot i det sørlige Kambodsja. Byen er en rolig elveby bare noen få kilometer fra Thailandgulfen. Kampot er kanskje best kjent for dyrkingen av sin berømte svarte pepper, som fortsatt er tilgjengelig i Kambodsja. Det friske klima og jordsmonnet i Kampot, samt erfaring fra flere generasjoner av pepperbønder, gjør dette pepperet unikt og ettertraktet av gourmeter over hele verden. Kampot er base for turer opp i Dâmreifjellene og Bokor-fjellene hvor man kan få en fantastisk panoramautsikt over Kambodsja og Vietnam. Keiser Duzong av Song. Keiser Duzong av Song (født 1240, død 1274), født "Zhao Mengqi", var den 15. keiser av Song-dynastiet, og den sjette for Det sørlige Song. Han regjerte i perioden 1264-1274. Under hans regime gjorde mongolene stadig oftere innfall i hans rike. Rikets viktigste befestning, Xiangyang, kom på deres hender i 1273 etter en seks år lang beleiring. Duzong Sun Jian. Sun Jian (kinesisk: 孫堅, født 156, død 191), stilnavn: "Wentai" (文台), var en krigsherre fra Jiang Dong, den sørdøstlige del av Kina, det senere kongeriket Wu. Det sies at han nedstammet fra den legendariske strateg Sun Tzu, forfatter av "Krigskunsten", og fikk tilnavnet "Tigeren fra Jiang Dong" (江东猛虎). Da han var 17 år gammel vant Sun Jian anerkjennelse. Mens han var ute og seilte med sin far støtte de på noen pirater som drev på med å dele deres nylig røvede bytte. Sun Jian stormet frem til rorbenken med sitt sverd og vinket med hendene øst og vest som om han signalerte til soldater som var i ferd med å omringe sjørøverne. Sjørøverne så ham og trodde at statstropper var kommet for at arrestere dem. De glemte alt om deres bytte og flyktet. Sun Jian forfulgte dem og vendte først tilbake etter å ha tatt en pirats hode. Han kjempet mot de gule turbaners opprør og mot Dong Zhuo da han tok kontroll over hoffet. I kampen mot Dong Zhuo tok han Dong Zhuos sterke general Hua Xiongs hode, selv om novellen "Beretningen om de tre kongedømmer" skriver at Guan Yu gjorde det. Etter Dong Zhuos død stjal Sun Jian det keiserlige segl og flyktet sørpå, der han ble stoppet av Liu Biao. Sun Jian brøt gennem fiendehæren og ledet senere et angrep på Liu Biao i Jingzhou. Liu Biao sendte sin general Huang Zu mot ham, Sun Jian beseirede imidlertid også ham, og forfulgte hans hær over Hanfloden der han ble knust av mange trestammer som blev rullet ut over den kløften han befant seg i. Besame Mucho. «Besame Mucho» er en mexicansk sang med melodi og spansk tekst av Consuela Vélasquez. Den ble skrevet i 1940. Inspirasjon. Ifølge Vélazquez selv skrev hun denne sangen, selv om hun ennå ikke hadde blitt kysset på den tiden og kyssing - som hun hørte - ble betraktet som en synd. Hun var inspirert av pianostykket «Quejaz, o la Maja el Ruiseñor» fra suiten "Goyescas" (1911) av den spanske komponisten Enrique Grandaos, som inkluderte den som "Nattergalens arie" i Goyescas fra 1916. Kommentarer til teksten. Mange tolkere synger "perderte otra vez" (" å miste deg på nytt") i steden for det opprinnelige "perderte despues". I et videoopptak fra TV Mexicana spiller Consuelo Vélasquez selv piano og sangeren synger "perderte despues". "Perderte despues" betyr "å miste deg i fremtiden". Tatt i betraktning at Vélasquez var 15 år da hun skrev sangen, gjenspeiler denne setningen mindre erfaring og en uskyldig følelse. "Perderte otra vez" betyr "å miste deg på nytt". Teksten kan ha blitt modifisert for å nå frem til et voksent, mer erfarent publikum. Teksten ble oversatt til engelsk av Sunny Skylar. Frasen "besame mucho" kan oversettes til norsk som "kyss meg meget". «Besame Mucho» har også blitt kjent gjennom sine oversatte titler som «Kiss Me Much», «Kiss Me a Lot», «Kiss Me Again and Again», «Embrasse-moi», «Stale Ma Bozkavaj», «Suutele minua» samt «Szeretlek én». Versjoner. Emilio Tuero var den første som spilte inn sangen på plate. Versjonen til Jimmy Dorsey Orchestra lå som nummer én på Billboard Best Sellers In Stores-listen i 1944. Den norske gruppen The Saunters spilte inn en instrumentalversjon av «Besame Mucho» på singlen RCA NA 1285 16. juli 1964. Norsk versjon. E. Åeng har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Besame mucho». Skoeelva. Skoeelva er en elv i Nome kommune i Telemark. Den er «hovedelv» for en sidearm til den delen av Skiensvassdraget som NVE kaller "Vest-vassdraget" (Vinje-Tokke-vassdraget). Sidearmen har sitt utspring i området der kommunegrensene mellom Drangedal, Nome og Skien møtes, og drenerer følgende større vann, nevnt i geografisk rekkefølge fra sør til nord: Henseidvatnet, Bøvatnet, Store Eftan, Store Børten, Sannervatnet, Langen og Tyri. Tyris utløp er til Skoeelva, som etter ca. 5 km munner ut i Straumen ved Lunde, mellom Kjeldal- og Lunde sluser i Bandak-Norsjøkanalen. Martin M-130. Martin M-130 var en fire-motors passasjer flybåt konstruert og bygget i 1935 av Glenn L. Martin Company i Baltimore, MD, for Pan American Airways. Bare tre M-130 ble bygget: "China Clipper", "Philippine Clipper" og "Hawaii Clipper". En fjerde flybåt (betegnet som Martin M-156) "Russian Clipper" ble bygget for Sovjetunionen. Denne var i hovedsak identisk med Pan Ams tre fly, men hadde større vinger og og dobbelt sideror. Det hadde lenger rekkevidde enn Pan Ams. Historie. Konstruert for å imøtekomme Pan American Airways president Juan Trippes ønske om et fly som kunne krysse Stillehavet ble dette bygget som et hel-metall strømlinjet flybåt Flyet fløy første gang 30. desember 1934, og den 22. november 1935 ble den første postflyvning over Stillehavet gjennomført. For denne flyvningen ble det utgitt spesielt luftpostfrimerke med anledning til å sende førstedagsbrev. Passasjerflyvninger over Stillehavet ble igangsatt med "Philippine Clipper" mellom De forente stater og Hongkong den 14. oktober 1936. mens "Hawaii Clipper" startet flyvningene mellom California og Filippinene. Flyet startet fra USA 21. oktober 1936, og rundturen til og fra Manila krevde seks dager å gjennomføre. I juli 1938, forsvant "Hawaii Clipper" over Stillehavet under en flyvning mellom Guam og Manila med tap av seks passasjerer og ni besetningsmedlemmer. De to gjenværende fly ble rekviret av United States Navy under den andre verdenskrig og begge havarerte i løpet av krigen. Ole-Martin Ihle. Ole-Martin Ihle på boksignering i Bergen Ole-Martin Ihle (født 1977) er en norsk journalist, skribent og musiker bosatt i Oslo. Han har studert musikkvitenskap og sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, filosofisk estetikk ved Universitetet i Bergen og har en mastergrad i «Africana Studies» fra New York University, der han var Fulbright-stipendiat i 2004–2006. Virke. Ihle har skrevet for blant annet Morgenbladet, Samtiden og Prosa, vært fast spaltist i Dagens Næringslivs magasin D2, og jobbet som researcher i Store Studio og Trygdekontoret på NRK. Sammen med Harald Eia laget han programserien "Hjernevask", som ble vist på NRK1 våren 2010. Serien vakte stor oppmerksomhet, og da den var ferdig, gav han sammen med Eia ut boken ' på Gyldendal. Han har siden jobbet for produksjonsselskapet Feelgood Scene og TV der han var innholdsansvarlig for programmet Dansken & Fingern som gikk på Viasat4 2011, og som redaktør i magasinet ALFA. Ihle jobber for tiden i Funkenhauser Production med programmet "Brille". Sannervatnet. Sannervatnet er et vann som ligger helt sør i Nome kommune i Telemark. Hovedtilløpet kommer fra Store Børten, mens utløpet går til Langen. Vannene tilhører en «sidearm» av Skiensvassdraget som dreneres av Skoeelva som munner ut i Straumen ved Lunde. Tyri (innsjø). Tyri er et vann som ligger i Nome kommune i Telemark. Hovedtilløpet kommer fra Langen, mens utløpet går til Skoeelva som munner ut i Straumen ved Lunde. Ngô Quang Trưởng. Ngô Quang Trưởng (født 13. desember 1929 i Kien Hoa i Cochinkina, Fransk Indokina, død 22. januar 2007 i Falls Church, Fairfax i Virginia) var en general i Sør-Vietnams hær (ARVN). Han er ansett som den mest kompetente og ærlige offiseren på sørvietnamesisk side under Vietnamkrigen. Bakgrunn. Trưởng kom fra en relativt velstående familie i Mekongdeltaet og tok videregående utdannelse ved den franske skolen i Mỹ Tho. Etter gjennomført videregående utdannelse, begynte han på Thủ Đức offiserskole i Saigon. Da Republikken Vietnam ble opprettet i 1954 ble fenrik Trưởng med i 5. fallskjemsbataljon som troppleder. Under oppstanden fra Binh Xuyen i 1955 om kontrollen over Saigon og omkringliggende områder, gjorde han seg bemerket og ble forfremmet til løytnant. Vietnamkrigen. I 1964 ble han utnevnt til major og sjef for 5. fallskjemsbataljon og ledet et angrep mot et FNL-hovedkvarter. Hans omdømme for tapperhet, ærlighet og rettferdighet ble lagt merke til i Saigon. I 1965 ble han som følge av sin opptreden og håndtering av et angrep mot en FNL-base utnevnt til oberstløytnant og dekorert. Han ble deretter utnevnt som stabssjef for sin brigade. Under et buddhistisk opprør i Huế i løpet av våren 1966 ble Trưởng (som selv var buddhist) fungerende sjef for den 1. divisjon for å slå ned på opprøret. Han utførte oppgaven så godt at Saigon gjorde denne utnevnelsen permanent og han sørget for å ruste opp divisjonens moral og effektivitet. Under Tết-offensiven ledet han forsvaret av Huế, og vant her en viktig seier. Her var det heftige kamper mellom Trưởngs styrker og de nordvietnamesiske styrene i ni døgn. Amerikanerne deltok først fra den 7. februar med under 2 500 mann fra US Marines, for å støtte de sørvietnamesiske styrkene. Trưởng forble i kommandoen over den 1. divisjon i Huế fram til 1970, da han ble leder av den 4. taktiske kommandoen i Mekongdeltaet. Under Påskeoffensiven i 1972 overtok han ansvaret for det nordlige frontavsnittet etter at Quảng Trị-provinsen falt 2. mai, og klarte igjen å forsvare Huế og senere gjenerobre Quảng Trị. Ved krigens slutt var han generalløytnant. Etter Vietnamkrigen. Han emigrerte til USA under Saigons fall. I 1983 ble han amerikansk statsborger og arbeidet blant annet i ti år som dataanalytiker for de amerikanske veimyndighetene til han ble pensjonist i 1994. Han døde av kreft i 2007. Dyktighet. Den amerikanske øverstkommanderende i Vietnam i perioden 1968 til 1972, general Creighton Abrams hevdet at Trưởng hadde kompetanse til å ha kommandoen over en amerikansk divisjon, og den amerikanske hærsjefen Bruce Palmer karakteriserte ham i boken "The 25-Year War" som «probably the best field commander in South Vietnam» Norman Schwarzkopf, som tjenestegjorde i Vietnamkrigen, karakteriserte Trưởng som «the most brilliant tactical commander I'd ever Known». Da han overtok kommandoen for det nordlige frontavsnittet under påskeoffensiven, bidro dette til å berolige de panikkslagne flyktningestrømmene og dette gjorde at at han ble istand til å omgruppere forsvaret. Bøvatnet (Nome). Bøvatnet er et vann som ligger helt sør i Nome kommune i Telemark, nær grensa til Drangedal og Skien. Hovedtilløpene kommer fra "Vitnesjøen", "Prestevatnet" og "Grunnvatna", mens utløpet går til Store Eftan. Vannene tilhører en «sidearm» av Skiensvassdraget som dreneres av Skoeelva som munner ut i Straumen ved Lunde. Knut Aastveit. Knut Aastveit (født 12. desember 1921) er en norsk biolog som særlig har forsket på kornplanters genetikk. Etter eksamen ved Norges landbrukshøgskole (nå UMB) startet han i 1951 som forsker. Han har dessuten vært lærer, rådgiver og tidligere bestyrer av Institutt for genetikk og planteforedling ved NLH. Han har også studert botanikk ved universitetene i Oslo, Stockholm, og Lund. Han har publisert mer enn 80 artikler eller bøker. Han ble pensjonert i 1989. Olav Sandvik. Olav Sandvik (født 2. november 1925 i Fana død 16. februar 2010) var en norsk veterinær. Han ble Dr.med.vet. i 1963 og var professor i mikrobiologi og immunologi ved Norges veterinærhøgskole fra 1963 til 1975. Han var rektor ved veterinærhøgskolen fra 1972 til 1975. Fra 1975 til 1983 var Sandvik direktør ved Veterinærinstituttet i Oslo. På 60-tallet skrev han lærebøker i immunologi og bakteriologi. Han ble veterinærdirektør i Landbruksdepartementet og leder av veterinærvesenet 1983 til 1990, hvor han senere var spesialrådgiver 1990 til 1994. Kandal. Kandal er en provins sør i Kambodsja. Provinsen omslutter, men inkluderer ikke, landets hovedstad Phnom Penh. Navnet på provinshovedstaden, Ta Khmau, betyr direkte oversatt "svart bestefar". Zhang Lichang. Zhang Lichang (kinesisk: 张立昌; født i juni 1939 i Nanpi i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina, død 10. januar 2008 i Tianjin) var en kommunistisk politiker i Folkerepublikken Kina. Han var partileder i Tianjin og medlem av Politbyrået. Politisk karriere. Etter utdannelse i økonomi i Beijing ble han i februar 1966 medlem Det kinesiske kommunistiske parti. Han steg raskt i gradene i partiledelsen, administrasjonen og økonomien i havnebyen Tianjin. Fra 1985 til 1993 var han stedfortredende borgermester av Tianjin, og i 1993 ble han borgermester der. I mau 1998 ble Zhang sekretær for partikomiteen for Tianjin. Dette er vanligvis en viktigere post enn borgermesterembedet. Han ble allerede i 1982 kandidat til Sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti; fra den 14. nasjonalkongress var han medlem av Sentralkomiteen, og fra den 16. nasjonalkongress var han medlem av Politbyrået. I mars 2007 ble han imidlertid avløst som sekretær for partiet i Tianjin av Zhang Gaoli, og ved den 17. nasjonalkongress i november 2007 ble han ikke gjenvalgt. Zhang døde den 10. januar 2008 i Tianjin. Egil Sakshaug. Egil Sakshaug (født 18. mai 1942 i Trondheim) er en norsk biolog. Han er professor ved Institutt for biologi på NTNU. Sakshaug tok hovedoppgave i marin botanikk ved Universitetet i Oslo i 1967 med en "undersøkelse av planteplanktonet i Trondheimsfjorden". Sakshaug ble dr. philos. ved Universitetet i Trondheim (nå NTNU) i 1978. Han har særlig forsket på oseanografi, plankton og havets økosystem i Barentshavet og Trondheimsfjorden. Han var først amanuensis i marin biologi ved Biologisk stasjon, Vitenskapsmuseet, NTNU, og fra 1982 professor samme sted. Han er også courtesy professor ved University of South Florida siden 1997. Han har hatt forskningsopphold ved University of California San Diego, University of Rhode Island, Bigelow Lab. for Marine Science, Maine. Sakshaug ledet det store forskningsprogrammet "Pro Mare" i Barentshavet fra 1984 til 1989 og har vært styremedlem av flere nasjonale og internasjonale marine forskningsprogrammer. Han var hovedredaktør for boka "Trondheimsfjorden" i 2000 og "Økosystem Barentshavet" i 1994, som i 2009 kom i utvidet engelskspråklig utgave. I forbindelse med den politiske debatten om oljeutvinning i Lofoten har Sakshaug hevdet at økosystemene i Lofoten og Vesterålen ikke er spesielt sårbare for oljeutslipp, sammenlignet med andre deler av kysten. Han har uttalt at han heller ikke tror at et utslipp ville være dramatisk for fiskebestandene. Priser og utmerkelser. Sakshaug er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi. Han innehar Fram-komiteens Nansenbelønning for polarforskning og Antarctic Service Medal, USA Njorun. Njorun er i norrøn mytologi en av de mest perifere gudinner. Hun er såvidt attestert i "Den yngre Edda", skrevet på 1200-tallet av Snorre Sturlason, og i flere kjenninger (inkludert en i Den yngre Edda). Forskerne har teoretisert at Njorun kan representere jorda (se Fjorgyn). En mulig etymologisk forbindelse til den norrøne guden Njord og den romerske gudinnen Nerio har vært foreslått. Vitnesbyrd. Njorun er listet (etter Bil) som en åsynje innenfor Den yngre Eddas bok Skaldskaparmål. Ingen annen informasjon bortsett fra hennes navn er gitt der. I tillegg opprer navnet i kjenninger for kvinner i kvad av Kormak Ogmundsson (i Kormáks saga), Ravn Onundsson (en av skaldene til Eirik Håkonsson) og Ragnvald Kale Kollsson foruten også i Krákumál og i noen vers i Islendingenes saga, Njåls saga og Harðar saga ok Hólmverja En sammensatt kjenning, «Eld-Njorun», opptrer i kjenninger om kvinner av Gisle Sursson og Bjørn Breidvikingakappi, mens «hól-Njorun» opptrer i en noe tvilsom kjenning i et vers av Bjørn hítdælakappi. «Draum-Njorun» er sitert i et dikt i Den eldre Eddas "Allvismål" som et ord fra dvergenes språk for natten. Det samme ordet opptrer også i den siste delen av Skaldskaparmål, "Nafnaþulur". Teorier. Navnet Njorun kan være etymologisk beslektet til den norrøne guden Njord og den romerske gudinnen Nerio (om ikke annet for den opplagte navnlikheten). Andy Orchard sier at Njorun er en «mystisk (og muligens fingert) figur» hvor det ellers ikke er noe som er kjent. Finnur Jónsson har foreslått at Njorun kan være et navn for jorda. Albert Murey Sturtevant har notert at nest etter gudinnenavnet Gefjon er «det eneste andre feminine navnet som inneholder endelsen "–un" er "Njǫr-un", nedtegnet kun i "þulur" [...], og sammen med "kvenna heiti ókend". Hva enn forstavelsen "Njǫr-" kan representere (kanskje "*ner-" som i *Ner-þuz>Njǫrðr), tillegget av "n-" og "un-"endelsene synes å utgjøre en nøyaktig parallell til "Gef-n: Gefj-un (cf. Njǫr-n: Njǫr-un)".» Ingen skam å elske rakfisk! "Ingen skam å elske rakfisk!" er en reklame-cd utgitt av Vazelina Bilopphøggers i 2003. Albumet er kun til salgs på Rakfiskfestivalen på Fagernes. Baller balle' inn med GrasAAT. "Baller balle' inn med GrasAAT" er en reklame-CD av Vazelina Bilopphøggers, utgitt i 1998. Kom og sett oss fri. "Kom og sett oss fri" er den første reklameCD-en utgitt av Vazelina Bilopphøggers. Albumet ble utgitt i 1989. Kinesisk værål. Kinesisk værål eller bare værål er en art i gruppen smerlinger. Den har populærnavnet sitt fra evnen til å oppfatte endringer i atmosfærisk trykk og reagere med frenetisk svømming eller ved å stå på høykant. Som mange andre smerlinger er den slank og ål-aktig. Den kan variere i farge fra gul til olivengrønn, til lysebrun eller grå med lysere underside. Munnen er omkranset av tre par skjeggtråder. Den blir opptil 30 cm lang. I Kina har fisken, som kalles 泥鳅 ("níqiū"), naturlig utbredelse i innsjøer og vassdrag særlig i Sichuan, Hubei og Hunan. HTC Pure. HTC Pure er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som blir produsert av HTC. Den ble lansert i oktober 2009. Den er en modifisert versjon av HTC Touch Diamond2, med bl.a. endret design og nyere Windows Mobile-versjon, og er lansert av AT&T. Mobilen har en 3,2 tommer stor resistiv touchskjerm, og har bl.a. GPS, wi-fi og et kamera med 5 megapiksler. Eksterne lenker. Pure Malm Ultraintervall. Malm Ultraintervall er et 72 kilometer langt ultraløp i Malm i Verran kommune, som arrangeres av Malm IL. Malm Ultraintervall består av en løype på 12 kilometer som løpes seks ganger på et døgn, med start på ny runde hver fjerde time. Lengden på pausen mellom hver runde avhenger derfor av hvor fort deltakerne løper. Starttidspunkt i 2010 var 12.00 – 16.00 – 20.00 – 00.00 – 04.00 – 08.00. Løpet ble første gang arrangert 6. juni – 7. juni 2009, med 31 deltakere. I 2010 var løpet et av ti ultraløp på den nasjonale terminlista for ultraløp, og ble arrangert 12. juni – 13. juni, mens 2011-løpet gikk av stabelen 4. juni – 5. juni I 2012 skal arrangørene av Malm Ultraintervall stå for NM i ultraløp 2012, og Malm Ultraintervall vil derfor ikke bli arrangert igjen før tidligst i 2013. Gjertsens skole. Gjertsens skole for den høiere almendannelse var en norsk privatskole som ble grunnlagt av cand.philol. Fredrik Gjertsen i 1869 ved St. Olavs plass i Kristiania. I 1899 ble skolen flyttet til Frogner, hvor den siden ble drevet under navnet Frogner Høiere Almenskole. Historie. Gjertsens skole var i utgangspunktet en fortsettelse av en skole som var opprettet i 1855 av H. W. Ottesen og A. V. Heiberg. Denne skolen var siden blitt overtatt av E. T. Schreiner og av Gjertsen i 1862. Denne skolen var opprinnelig tenkt for elever som først i konfirmasjonsalderen hadde bestemt seg for å gå veien mot "examen artium". På grunn av økende etterspørsel besluttet imidlertid Gjertsen å opprette en fullstendig skole ved siden av latinskolen for eldre elever. I 1868 kjøpte han tomten mellom St. Olavs plass, Universitetsgaten, Pilestredet og St. Olavs gate, hvor det ble oppført en skolebygning etter tegninger av arkitekt Wilhelm von Hanno. Innflyttingen skjedde sommeren 1869, og bygningen ble i de neste årene utbygget med nye klasserom og en gymnastikkbygning. Ved åpningen 19. august 1869 besto Gjertsens skole altså av to avdelinger: den allerede bestående latinskolen for eldre elever, og en helt ny skole organisert etter den nye skoleloven av 1869. Til denne skolen ville Gjertsen oppta elever fra seksårsalderen, som senere kunne velge om de ville gå latinlinjen eller reallinjen. Nytt var det også at undervisningen i de laveste klassene ble besørget av lærerinner. Ved starten hadde skolen 91 elever i den gamle latinskolen og 30 elever i den nye småskolen. I de neste årene kom man i gang med middelskolen, og i skoleåret 1873–1874 hadde skolen i alt 337 elever. Året etter mottok skolen 183 elever fra den nedlagte Nissens skole. Etterhvert som elevene vokste opp, ble det nye latingymnaset og realgymnaset opprettet i 1876, samtidig som den gamle latinskolen for eldre elever ble nedlagt. De første kandidatene til "examen artium" ble dimittert i 1878. Etter lov av 16. juni 1883 fikk skolen fra 1884 rett til å avholde "examen artium" på linje med offentlige skoler. Skolebestyrer Gjertsen gikk av i 1889, og skolen ble samtidig overdratt til et interessentskap, hvor den nye skolebestyreren, M. Gjør, ble formann. I 1899 flyttet skolen fra St. Olavs plass til Niels Juels gate 52 på Frogner. Året etter ble den omdøpt til Frogner Høiere Almenskole. Maipenrai MC. Maipenrai MC er en mc-klubb fra Pattaya i Thailand, men med avdeling både i Chiang Mai og Koh Samui. Klubben ble startet i 2004. De fleste av medlemmene er fra Norge. Klubben driver også charity eventen FUN in the SUN RALLY w/Maipenrai MC. Roger Harli. Roger Harli (født 15. mai 1973 i Trondheim) er en norsk ishockeytrener. Han var ansatt i Trondheim Ishockeyklubb i. Han har siden 2009 vært assistenttrener i Rosenborg elite ishockey. Felix Genzmer. Felix Stephan Hermann Genzmer (født 25. mars 1878 i Marienburg i Vestpreussen, død 19. august 1959 i Tübingen) var en tysk jurist, rettshistoriker og medievist. Liv. Felix Genzmer stammet fra en juristfamilie. Faren, Stephan Genzmer, var senatspresident i "Preußisches Oberverwaltungsgericht", og hans yngre bror, Erich Genzmer, ble professor i romer- og sivilrett ved universitetet i Hamburg. Genzmer studerte retts- og statsvitenskap i Berlin og Marburg fra 1896 til 1898. Før første verdenskrig hadde han forskjellige stillinger i retts- og statsapparatet, og under krigen tjenestegjorde han som soldat og ble belønnet med Jernkorset. I 1920 ble han utnevnt til professor i offentlig rett ved universitetet i Rostock, og fra 1922 hadde han samme stilling ved universitetet i Marburg. Etter nazistenes maktovertagelse i 1933 ble han medlem av SS, og fra 1937 var han medlem av NSDAP. Fra 1940 hadde han en stilling ved universitetet i Tübingen. Han trakk seg tilbake i 1945. Virke. Genzmer er mest kjent for sin tyske oversettelse av "Edda", som utkom 1912–1920, og siden ble utgitt i en rekke ny opplag. Han skrev også en rekke oversettelser og artikler innenfor norrøn og germansk filologi, samt tysk retts- og religionshistorie. Jan Christian Johanssen. Jan Christian Johanssen (født 16. juni 1841 i Trondheim, død 11. august 1911) var en norsk klassisk filolog og pedagog. Han var stortingsrepresentant 1880–1882. Liv. Johanssen ble student i 1857 og "cand. mag." i 1864. Fra 1867 til 1875 var han stipendiat i latinsk filologi ved universitetet i Kristiania, og konkurrerte i 1875 med J. P. Weisse om det ledige professoratet i latin. Fra 1876 var han bestyrer av Fredrikstad høiere almenskole, og representerte Fredrikstad på Stortinget fra 1880 til 1882. I 1894 ble han utnevnt til ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet, hvor han blant annet var med på å gjennomføre nyordningen av den høyere skolen etter loven av 27. juli 1896. I 1900 ble han konstituert som rektor ved Skiens skole. Han tok avskjed fra denne stillingen i 1909. Baard Kaalaas. Baard Bastian Larsen Kaalaas (født 7. januar 1851 i Hamre på Osterøy, død 25. desember 1918 i Kristiania) var en norsk bryolog og pedagog. Liv. Kaalaas arbeidet i flere år som folkeskolelærer, før han tok realartium i 1876 og reallærereksamen i 1878. Siden var han lærer ved flere privatskoler i Kristiania, blant andre Gjertsens skole. Fra 1878 begynte han å studere moser, særlig levermoser. Han studerte disse mosene rundt om i Norge, særlig på Vestlandet, dels på egen hånd, dels med stipend fra universitetet. Han skrev flere avhandlinger om Norges moseflora. Særlig hadde «Levermossernes udbredelse i Norge» grunnleggende betydning, og ble belønnet med Kronprinsens gullmedalje. Utmerkelser. Kaalaasdalen på Spitsbergen er oppkalt etter ham. Emil Schreiner. Emil Theodor Schreiner (født 26. november 1831 i Christiania, død 15. november 1910) var en norsk klasisk filolog og pedagog. Schreiner ble student i 1849 og "cand. philol." i 1855. Etter noen år som lærer ved forskjellige privatskoler i Christiania og som universitetsstipendiat i klassisk filologi, ble han i 1863 adjunkt og i 1864 overlærer ved Christiania katedralskole. I 1872 ble han utnevnt til rektor i Skien, i 1877 til rektor i Drammen og i 1894 til rektor ved katedralskolen i Christiania. Han tok avskjed fra denne stillingen i 1907. Schreiner var høyt ansett som lærer, særlig i latin, og var medlem av undervisningsrådet og av kommisjonen som var nedsatt i 1890 og utarbeidet et utkast til loven av 1896 om høyere skoler. Hans litterære virksomhet innskrenket seg til en mye brukt "Latinsk Sproglære til Skolebrug" (1871) og til en "Latinsk ordbog", utgitt sammen med Jan Christian Johanssen og Marius Nygaard. Denne ordboken er senere kommet i flere nye opplag. Palpimanidae. Palpimanidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Små til middelsstore (3-11 mm), avlange, gjerne røde edderkopper. Kroppen er tett kledt med korte hår. De kan kjennes på at det fremre av de fire beinparene ikke brukes som gangbein, men som følere som holdes fram foran kroppen, disse beina er mye kraftigere enn de andre tre parene. Andre edderkopper bruker gjerne pedipalpene til dette, men disse er meget korte hos Palpimanidae. Øynene består av fire nokså store øyne som danner et kvadrat, og ett par bittesmå øyne på hver side. Noen får arter har bare seks øyne. Bakkroppen er langt oval. Beina er forholdsvis korte og spinkle. Hunnene mangler et epigyn (plate over kjønnsåpningen) i likhet med gruppen Haplogynae, men hos Palpimanidae er dette en sekundær karakter: de antas å stamme fra edderkopper som hadde utviklet epigyn (Entelegynae), men dette har siden blitt redusert. Disse edderkoppene har bare ett par små spinnvorter. Levevis. Disse artene lever helst i tørre områder der de finnes mellom løvstrø og under steiner. De bygger ikke fangstnett, og ernærer seg trolig i stor grad av andre edderkopper. Utbredelse. Familien er utbredt i tropiske, subtropiske og varm-tempererte områder over hele Jorda bortsett fra Australia og Nord-Amerika. Skotsk Premier League 2010–2011. Tilhørigheten til lagene i Skotsk Premier League 2010-2011 Clydesdale Bank Scottish Premier League 2010–11 er den trettende sesongen av Scottish Premier League (SPL). Den starter 14. august 2010 og avslutter i mai 2011. Regjerende mester er Rangers FC. Laget som rykket ned etter sesongen 2009-2010 var Falkirk FC, og det nye laget som rykket opp fra skotsk første divisjon var Inverness Caledonian Thistle FC, etter at laget hadde vært i første divisjon i kun en sesong etter nedrykket etter sesongen 2008-2009. Spillesystem. Etter 33 runder, 16. april 2011, vil serien ble delt i to og hvert lag vil da spille mot hverandre fire ganger innen disse to gruppene. De lagene som er på plassene 7-12 etter 33. runde kan ikke bli bedre enn plass 7, uansett om de har høyere poengsum enn lag over. Rekordseier. 6. november 2010 satte Celtic SPL-rekord for største seier i en enkeltkamp, da de slo Aberdeen 9–0. Edinburgh slo Glasgow. 10. november slo begge Edinburgh-klubbene Hearts og Hibernian de to Old Firm-lagene Celtic og Rangers samme dag. Hearts slo Celtic 2–0 på Tynecastle, mens Hibernian slo overraskende Rangers 3–0 på Ibrox. Avisen "The Scotsman" meldte at den siste gangen dette skjedde var i april 1972. Dommerstreik. 21. november vedtok de skotske dommerne å gå til streik etter den konflikt med det skotske fotballforbundet da dommerne mente forbundet ga dem for svak støtte i forhold til klubbenes kritikk av dem hvor en stor del av denne skal angivelig være uberettiget. Denne berørte serierunden som var berammet til helgen 27. og 28.november. Det skotske forbundet hentet da inn UEFA-dommere fra utlandet til å gjennomføre serierunden men alle ti kampene i Scottish Football League ble utsatt på grunn av streiken. Etter at lederen for det skotske forbundet Stewart Regan uttrykte sin tillit til dommerne 28. november og regnet med at dommerne ville vende tilbake til oppgavene etter markeringen denne helgen. Tabell. Rangering: 1. poeng, 2. målforskjell, 3. antall scorede mål. Jackass Number Two. "Jackass Number Two" er en amerikansk komedie fra 2006. Filmen er oppfølgeren til ' (2002), begge basert på MTV-serien "Jackass". My Heart Cries for You. «My Heart Cries for You» er en populærmusikksang, tilpasset av Carl Sigman og Percy Faith, etter en fransk sang fra 1700-tallet. Den sentimentale balladen ble spilt inn på plate mot slutten av 1950 av Guy Mitchell with Mitch Miller and his orchestra. Den ble utgitt av Columbias Records med katalognummer 39067. Komposisjonen ble også arrangert og spilt inn på LP-plate av John Senny, Sr. and his ensemble for Dot Records (katalognummer DLP-3024) Den er utgitt i tallrike coverversjoner. Blant hitinnspillingene var de med Vic Damone, Evelyn Knight og Dina Shore. Dinah Shore with Chorus & Orhcestra Cond.: Henri René spilte den inn i New York City 29. oktober 1950. Den ble utgitt på RCA Victor 20-3978 (i USA), på His Master's Voice B 10026 og på His Master's Voice A.L. 3163 (sistnevnte i Norge). Sangen har også blitt spilt inn på plate av Elvis Presley og dusinvis av andre artister. På sitt «comeback»album, "The Moon Was Blue", fra 2005, spilte Bobby Bare inn en versjon av «My Heart Cries for You». På sitt album "If Your Memory Serves You Well" spilte Serena Ryder inn en coverversjon av denne samt av mange andre klassikere. Norsk versjon. Egil Hagen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Du er alt for meg». Snaptun. Snaptun er en liten havneby i Østjylland under Glud Sogn, Hedensted kommune. Byen har 487 innbyggere (2009) og hører til Region Midtjylland. Fra Snaptun er det fergeforbindelse til Hjarnø og Endelave. Stedet er kjent for en helleristning på stein fra vikingtiden og førkristen tid av hva som oppfattes som den norrøne guden Loke, ansikt med mustasjer, og sammensydd munn. Denne kalles for «Blæsebælgs-beskytter», altså i forbindelse med framstilling av jern i en smie, og er i dag utstilt på Horsens Museum i Oldtidsudstillingen. Arkitekturåret 1851. Arkitekturåret 1851 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1851. Bygninger. Fasaden til det opprinnelige Krystallpalasset Lena Meyer-Landrut. Lena Meyer-Landrut (født 23. mai 1991 i Hannover, Tyskland) er en tysk sangerinne. Oppvekst. Lena Meyer-Landrut ble født i Hannover, Tyskland. Hun er barnebarnet til Andreas Meyer-Landrut, den estiskfødte vesttyske ambassadør i Sovjetunionen fra 1980–1983 og 1987–1989. Hun vokste opp som enebarn og begynte å ta dansetimer i en alder av fem år. Opprinnelig var hun mest aktiv innenfor ballet, men senere begynte hun å praktisere forskjellige moderne stilarter, herunder hip hop- og jazz-dans. Meyer-Landrut var i løpet av sin barndom glad i sang og opptrådte til tider som statist i en rekke tyske TV-serier; hun har dog aldri mottatt noen formell utdannelse. Unser Star für Oslo. Til tross for at hun ikke hadde noen profesjonelle sangerfaringer, bestemte hun seg for å delta i det tyske talentshowet Unser Star für Oslo, et nyopprettet nasjonalt TV-program til å velge Tysklands bidrag i Eurovision Song Contest 2010 i Oslo. Showet ble arrangert av det offentlige tv-selskapet ARD og det private selskapet ProSieben, samt entertainer og musikkprodusent Stefan Raab. Omkring personer møtte opp til castingen, og blant dem skulle det velges 20. Lena Meyer-Landrut var blant de som ble valgt som en av de 20. Da hun ble spurt om hennes motivasjon til å delta i showet, sa hun: "Jeg liker godt å teste meg selv. Jeg ville teste hvordan jeg ble oppfattet, og jeg ville høre hva folk hadde å si om det. Jeg kan personlig ikke bedømme meg selv." Etter hennes første opptreden med sangen «My Same» av den britiske sangeren Adele, mottok Meyer-Landrut mye ros fra showets jurypanel, og ble straks utvalgt som favoritt til å vinne showet. Den påfølgende uken kom Adeles «My Same» på den tyske hitlisten som nr. 61. Meyer-Landrut nådde frem til finalen i Unser Star für Oslo, og opptrådte med de tidligere kjente sangene av de internasjonale kunstnerene: The Bird and the Bee, Kate Nash, Paolo Nutini og Lisa Mitchell. Ut av hennes åtte cover-opptredener kom fem av de originale sangene på de tyske hitlistene, dvs. alle unntatt en sang kom på hitlisten. I finalen den 12. mars 2010 sang hun tre sanger, som var spesielt skrevet for konkurransen: «Bee», «Satellite» og «Love Me». Gjennom sms-avstemning ble sangen «Satellite», skrevet av amerikaneren Julie Frost og dansken John Gordon, valgt som sangen hun skulle synge i Eurovision Song Contest, i håp om at hun skulle vinne konkurransen. I den andre stemmerunden ble Meyer-Landrut valgt som Tysklands sangerinne i det 55. Eurovision Song Contest, etter at hun vant over Jennifer Braun. Musikkvideoen for «Satellite» ble laget i løpet av natten etter finalen, og fikk premiere i Tyskland fire dager senere. Gjennom hele showet ble Meyer-Landrut sett på som en klar favoritt. Ofte lå hun som nr. 1 på internettavstemninger om hvem som ville vinne. En dag etter at hun hadde vunnet Unser Star für Oslo toppet alle de tre sangene, hun opptrådte med i finalen, den tyske iTunes Store sales chart, hvilket gjorde henne til den første sangerinnen noensinne til å gjøre dette. «Satellite» solgte over nedlastinger i løpet av den første uken, og ble dermed Tysklands hurtigst-selgende digitale sang noensinne. Alle hennes tre sanger endte på topp fem-listen på den tyske singlehitlisten på henholdsvis nummer en, tre og fire, som ingen sanger noensinne har gjort siden 1959. Sangen forble nr. 1 i fem uker i Tyskland. Den ble dessuten nr. 2 i både Østerrike og Sveits. Samtidig som hun konkurrerte i Unser Star für Oslo, fortsatte hun på gymnaset. Det siste showet ble avholdt en måned før starten på hennes avgangseksamener. Etter eksamen gav hun ut sitt debutalbum, «My Cassette Player», den 7. mai 2010, produsert av Stefan Raab. Albumet inneholder singlene «Satellite», «Love Me» og «Bee», samt to coversanger og åtte andre sanger. Meyer-Landrut er kreditert som co-writer for sangtekstene av fem sanger. Hennes album debuterte som nr. 1 på den tyske albumhitlisten, nr. 3 på både den østerrikske og sveitsiske og nr. 5 på Billboards European Top 100 Albums. Etter sin suksess i Tyskland sa hun, at hun ville nyte å få en sang- eller skuespillerkarriere, men uttalte dog også: «Jeg er ikke fokusert på å lage musikk hele mitt liv.» Hun har sagt, at hun opprinnelig har planlagt å studere drama etter skolen, men er ennå usikker på dette: «Hvis tiden tillater det.» Sine musikalske innflytelser inkluderer Adele, Kate Nash, Vanessa Carlton, samt den tyske sanger Clueso og pop/rock-bandet Wir sind Helden. Måten som hun opptrer på er blitt sammenlignet med Lily Allen. Eurovision Song Contest 2010. Tyskland er en av de såkalte "de fire store"-landene, noe som gjorde at Meyer-Landrut automatisk kvalifiserte seg som finalist i Eurovision Song Contest 2010. En uke før showet ankom hun Oslo, Norge, hvor hun gjennomførte fem prøver på sangen «Satellite». Før finalen ble Meyer-Landrut betraktet som en av favorittene til å vinne showet. Bookmakere betraktet den andre favoritten som Aserbajdsjans Safura Alizadeh, mens Google forventet at hun ville vinne, basert på antall søk blant de deltakende landene. Ifølge den norske avisen Aftenposten var hun den som mottok mest medieoppmerksomhet blant alle deltakerne. Finalen ble avholdt den 29. mai 2010 i Telenor Arena på Fornebu, Norge. Hun opptrådte som nr. 22, og var ikledd en svart kjole. Hun sang på scenen sammen med fire støttevokaler. Hennes svartkledde presentasjon var en pause fra de seneste Eurovision-tendenser, idet det ikke var noen form for koreografi, dansere eller sceneshow i fremførelsen. «Satellite» mottok i alt 246 poeng, hvilket gjorde at Tyskland vant Eurovision Song Contest for første gang siden 1982, samt den første seieren som et gjenforent land. Sangen vant over Tyrkias «We Could Be the Same» med 76 poeng, det andre-største spranget i Eurovisions historie, etter Alexander Rybaks 169 poeng i Eurovision Song Contest 2009. «Satellite» mottok den høyeste poengsummen, 12, ni ganger, og mottok poeng fra alle land, foruten fem. Meyer-Landruts Eurovision-seier fikk mye oppmerksomhet i Tyskland, og showet ble sett av 14,69 millioner seere på tysk TV (med 49,1 prosent markedsandel). Meyer-Landrut vendte tilbake til Hannover dagen etter finalen, hvor hun ble møtt av over mennesker. Stefan Raab sa at Meyer-Landrut ville gjøre et forsøk på å forsvare tittelen i Eurovision Song Contest 2011. Dermed ble hun den tredje vinner noensinne til å gjøre dette, samt den første på over 50 år. Eurovision Song Contest 2011. Den 30. juni 2010 ble det offisielt bekreftet at Lena Meyer-Landrut skulle representere Tyskland igjen i Eurovision Song Contest 2011. I februar 2011 ble det klart at sangen ble «Taken By A Stranger», hun kom på en tiende plass i finalen 14. mai. Fliege mit mir in die Heimat. Fliege mit mir in die Heimat er en sang med melodi og tekst av østerrikeren Franz Winkler. Engelsk tittel er «Forever and Ever». Den engelske teksten ble skrevet av Malia Rosa i 1948. Sangen ble opprinnelig spilt inn på engelsk av Gracie Fields. Den ble spilt inn på plate av Perry Como 13. januar 1949 og utgitt av RCA Victor Records med katalognumrene 20-3347-A (78-plate) og 47-2892-A (single). Den andre siden var "I Don't See Me in Your Eyes Anymore". I Storbritannia ble den utgitt av EMI på HMV-etiketten med katalognummer BD-1250 i juni 1949. Den andre siden var «A – You're Adorable». andre innspillinger ble gjort av Russ Morgan, Dina Shore og Margaret Whiting. Norsk versjon. Tola har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Evig og alltid». Frank Weylert, Arild Andresens ensemble har spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen Musica A 8904. Listeplassering. Perry Comos versjon kom på Billboard-listen 19. mars 1949 og lå der i fire uker med nummer to som høyeste plassering. Tim Truman. Timothy^"Tim" Truman (Født 9. februar 1956 i Gauley Bridge, West Virginia) er en amerikansk tegneserieskaper forfatter, kunstner og musiker. Fra 1979 til 1981 studerte han ved Joe Kubert School of Cartoon og grafisk kunst i New Jersey. Nå jobber han som instruktør ved Pennsylvania College of Art and Design. Trumans første profesjonelle arbeid med tegneserier var science fictionserien Grimjack som ble tegnet for det uavhengige selskapet First Comics sammen med forfatteren John Ostrander. Grimjack dukket først opp i Starslayer # 10 i 1983 før den fikk sitt eget hefte fra 1984. Truman har vært aktiv som tegneserieskaper i mer enn tretti år og har gjennom årene jobbet med en rekke serier. Han har skrevet og tegnet freemtidsserien "Scout" og var involvert i relanseringen av den gamle serien "Airboy" for Eclipse Comics. I 1989 gav han ut miniserien "Hawkworld", en oppdatering av DC Comics gamle superhelt Hawkman. Han har også tegnet westernserien Jonah Hex etter manus av John R. Lansdale. Truman har også arbeidet både som tegner og forfatter for Conan. Ormøy (Nøtterøy). Ormøy (også skrevet "Ormø" og "Ormøya") er en ca. 120 dekar stor øy i Nøtterøy kommune. Øya ligger øst for Jarlsø og vest for Torgersøya. Ved nordenden av Ormøy ligger Ormøybåen der det bodde folk fra ca. 1790. Ormøy nevnes allerede i 1207, da baglerne kom seilende og la til ved Ormøy. De planla å overfalle kong Inge i Tunsberg, men fikk høre at han var i Oslo og seilte derfor snart videre dit. The Great Global Warming Swindle. "The Great Global Warming Swindle" er en polemisk dokumentarfilm som argumenterer for at det ikke eksisterer noen vitenskapelig konsensus om teorien om menneskeskapt global oppvarming. Filmen som er laget av den britiske tv-produsenten Martin Durkin viser vitenskapsmenn, økonomer, politikere og andre som er skeptisk til den vitenskapelige teorien om menneskeskapt global oppvarming. Programmets medfølgende informasjon påstår at menneskeskapt global oppvarming er «en løgn» ("a lie") og «den største svindel i moderne tid» ("the biggest scam of modern times.") Dens originale arbeidstittel var «Apocalypse my arse», men tittelen "The Great Global Warming Swindle" ble senere valgt som en hentydning til den fiktive dokumentarfilmen "The Great Rock 'n' Roll Swindle" om det britiske punk-bandet The Sex Pistols. Den britiske TV-kanalen Channel 4 sendte dokumentaren for første gang 8. mars 2007. Kanalen beskrev filmen som «en polemisk film som setter sammen et godt dokumentert syn fra mange respekterte forskere som kommer til samme konklusjon. Dette er en kontroversiell film, men vi føler at det er viktig at alle sider i debatten kommer på luften» ("a polemic that drew together the well-documented views of a number of respected scientists to reach the same conclusions. This is a controversial film but we feel that it is important that all sides of the debate are aired.") I henhold til Hamish Mykura, Channel 4s leder for dokumentaravdelingen var filmen ment å «presentere synspunktene til et lite mindretall av vitenskapsfolk som ikke tror på global oppvarming er forårsaket av antropogen produksjon av karbondioksid» ("to present the viewpoint of the small minority of scientists who do not believe global warming is caused by anthropogenic production of carbon dioxide.") Selv om dokumentaren ble møtt med begeistring blant skeptikere til teorien om menneskeskapt global oppvarming, ble den sterkt kritisert av flere vitenskapsorganisasjoner og vitenskapsmenn (inkludert to av filmens bidragsytere Wunsch og Friis-Christensen). Filmens kritikere argumenterte med at de hadde misbrukt og fabrikkert data, brukt utdatert forskning, brukt misledende argumentasjon og feiltolket Intergovernmental Panel on Climate Change. Channel 4 og Wag TV (produksjonsselskapet) aksepterte noe av kritikken, og korrigerte noen av disse feilene i senere utgivelser. Mottakelse og kritikk. Dokumentaren tiltrakk seg 2.5 millioner seere da den ble vist på den britiske tv-kanalen «Channel 4», og de uttalte at de hadde mottatt 758 henvendelser om dokumentarfilmen, hvorav omtrent 6 av 7 var positive tilbakemeldinger. Som en følge av kritikk fra forskere, har filmen blitt endret siden den første gang ble vist på «Channel 4». Teksten på tidsaksen til en graf ble endret, påstanden om at vulkaner produserer mer CO2 enn mennesker ble fjernet og et intervju med Carl Wunsch ble fjernet, som en følge av protester fra han på måten intervjuet med han ble benyttet i filmen. I et debattinnlegg i The Independent gjorde Wunsch rede for at han følte seg misbrukt av «Channel 4», og karakteriserte filmen som «ensidig» og «misledende». Andre vitenskaplige påstander benyttet i filmen har blitt beskrevet som motbevist eller villedende, av forskere som jobber innen relevante felter. Kritikere har også argumentert med at filmen er ensidig i sin representasjon og at den utbredte holdningen til global oppvarming, støttet av de største industrialiserte landene og andre vitenskapsorganisasjoner, er feilaktig fremstilt. Klager mottatt av Ofcom. Den britiske regulerings- og konkurransemyndighet for kommunikasjonsindustrien (Ofcom), mottok 265 klager på programmet, hvorav en var en detaljert klage på hele 176 sider skrevet av en gruppe forskere. Ofcom kom frem til at filmen hadde behandlet David King, IPCC og professor Carl Wunsch urettferdig. Ofcom kom også frem til at del 5 av filmen hadde forbrutt seg mot flere deler av kringkastingsreglementet i Storbritannia ("the Broadcasting Code") med hensyn til uavhengighet. Reglementet omfattet dog ikke de 4 foregående delene, siden koblingen mellom menneskelig aktivitet og global oppvarming i stor grad alt hadde blitt avgjort før Mars 2007. OfCom gjorde ingen vurdering av filmens pålitelighet, men påpekte at: «Ut i fra et helhetsperspektiv så ble ikke seerne villedet på en slik måte at det kunne gjøre skade eller være egnet til å fornærme noen (On balance it did not materially mislead the audience so as to cause harm or offence.)». DVD-utgivelsen. Syvogtredve klimaforskere skrev et brev som oppfordret Martin Durkin om å droppe planene om å gi filmen ut på DVD. I brevet sa de at Durkin «feiltolket både de vitenskapelige bevis og tolkningen av forskere» ("misrepresented both the scientific evidence and the interpretations of researchers.") Durkin sa i et motsvar: «grunnen til at de vil undertrykke "The Great Global Warming Swindle" er fordi vitenskapen har pint dem» ("The reason they want to suppress "The Great Global Warming Swindle" is because the science has stung them"). Bob Ward som er "Communications Director" ved Grantham Research Institute on Climate Change and the Environment ved London School, sa at «Ytringsfriheten går ikke så langt at man kan villede offentligheten ved å lage faktiske unøyaktige uttaleleser. Noen må forsvare den offentlige interesse her.» ("Free speech does not extend to misleading the public by making factually inaccurate statements. Somebody has to stand up for the public interest here.") Durkin erkjente to av feilene nevnt av vitenskapsfolkene – inkludert påstanden om vulcanske utslipp –, men han beskrev disse endringene som minimale og sa at disse ville korrigeres i DVD-utgivelsen. "Times"-spaltisten Mick Hume reagerte som følger på kravet fra disse vitenskapsfolkene om å ikke utgi filmen på DVD, ved å beskrive environmentalisme som «den nye religion» ("new religion"). Han sa videre «Vitenskapsfolk har blitt ekvivalenten til prester i hvite frakker, samlet for å fordømme kjettere» ("Scientists have become the equivalent of high priests in white coats, summoned to condemn heretics"). DVD-en ble gitt ut 30. september 2007. Christopher Monckton, en prominent britisk skeptiker, finansierer en distribusjon av denne dokumentaren i engelske skoler som et motsvar til Al Gores "An Inconvenient Truth", som også vises i skoler. Bundesliga (fotball kvinner) 2009–10. Bundesliga i fotball for kvinner 2009–10 er den 20. sesongen av Bundesliga i fotball for kvinner, Tysklands øverste fotballiga. Sesongen begynte den 20. september 2009, kort etter EM 2009, og sluttet den 9. mai 2010. Turbine Potsdam forsvarte seriegullet fra året før, med bare ett tap og 59 poeng, flest siden Frankfurt vant i 2006–07. Duisburg ble nummer to for femte gang på seks sesonger og slo dermed følge med Potsdam til Mesterligaen 2010–11. Duisburg hadde også toppscoreren, Inka Grings, som vant tittelen for sjette gang. Rekordmestrene Frankfurt klarte heller ikke i år å kvalifisere seg for Mesterligaen, men gikk fram en plass fra i fjor, til tredjeplass. Dette skjedde på bekostning av fjorårets sølvvinner Bayern München som nå var hele 20 poeng bak vinneren etter å ha tapt gullet på målforskjell året før. I bunnen av tabellen overlevde 1. FC Saarbrücken for første gang på fire forsøk i Bundesligaen siden 2001–02, tross at sju spillere forlot klubben etter opprykket. Freiburg rykket ned etter ni strake sesonger i den øverste serien. Sluttabell. K = Kamper spilt; V = Kamper vunnet; U = Kamper endt uavgjort; T = Kamper tapt; + = Scorede mål; - = Inslupne mål; MF = Målforskjell; P = Poeng Vinner er markert i grønt, lag som kvalifiserte seg til Mesterligaen i gult, og nedrykkslag i rosa. (N) markerer lag som rykket opp før sesongen, og (M) markerer forrige sesongs seriemester. Videospeilet. "Videospeilet" var et norsk musikkprogram som gikk på NRK-TV i 1986. Programmet hadde en hovedvekt på musikkvideoer og sendte ukentlig på fredager. "Videospeilet" ble ledet av Espen Beranek Holm den første tiden, mens Jostein Pedersen tok over programlederjobben høsten 1986. "Videospeilet" ble i 1987 etterfulgt av "Veras vindu mot pop og rock". Blått brygg. "Blått brygg" er et musikkalbum utgitt av Bryggerigangen Bluesband i 1979 Zhang He. Zhang He (kinesisk: 張郃, pinyin: "Zhāng Hé", født 167 i Mao i det som i dag er Hebei i Kina, død 231) var en ledende general under den mektige krigsherre Cao Cao i overgangstiden mellom Han-dynastiet og de tre rikers tid i Kina. Hans militære karriere begynte da de gule turbaners opprør brøt ut i 184. Senere tjenestegjorde han under Han Fu og Yuan Shao før han skiftet side og gikk over til Cao Cao under Slaget ved Guandu. Han var med på en rekke større felttog, blant annet mot Yuan Tan, Zhang Lu, Ma Chao og Liu Bei. Etter Cao Caos død i 220 var Zhang He primært engasjert i forsvaret av Cao Wei mot nordekspedisjonene ledet av kansler Zhuge Liang av kongeriket Shu. Han døde av et pileskudd under et sammenstøt med Zhuge Liangs styrker i 231. Zhang He fikk et veldig ry; han ble av Chen Shou, forfatter av "De tre rikers historie", ansett som en av de fem ledende generaler i kongedømmet Wei, sammen med Zhang Liao, Xu Huang, Yue Jin og Yu Jin. Han skal også ha vist stor respekt og støtte for konfucianske lærde, og støttet tiltak for å få kjennere av de fem klassikere inn i ledende verv i Cao Pis hoff. Kald pils, hett brygg. "Kald pils, hett brygg" er et musikkalbum utgitt av Bryggerigangen Bluesband i 1991. Baitul Futuh. Bait'ul Futuh er den største moskeen i Vest-Europa. Den ble bygget av Ahmadiyya-bevegelsen i 2003. Moskeen ligger sørvest i London, i forstaden Morden, i nærheten av jernbanestasjonen Morden Sør og Morden undergrunnsstasjon. Moskékomplekset ble i sin helhet ferdigstilt gjennom frivillige donasjoner av Ahmadiyya Muslim-fellesskapet. Den har plass til 10 000 troende muslimer. Kostnadene ved prosjektet var ca £ 5.5 millioner. Moskeen har også blitt listet på topp-50-listen over bygninger av "Spectator Magazine". Black Midnight, Stars & Streetlights. "Black Midnight, Stars & Streetlights" er et musikkalbum utgitt av The Crank Bros. den 28. september 2009. Dette er gruppas debutalbum. TopPop. "TopPop" var et norsk musikkprogram som gikk på NRK-TV fra 1987 til 1989. "TopPop" var et program der NRK presenterte popmusikk og satte opp sin egen «Top 25»-liste. Det inneholdt også en kortere tilbakeblikk-sekvens der man tok for seg hva som var populært for 20 år siden. I tillegg til å presentere «topp-lista» hadde de også gjesteartister i studio. Programmet gikk annenhver torsdag (fra 1988 fredag) og ble i begynnelsen ledet av Vera Kvaal og Rune Gokstad. Det alternerte med "Veras vindu mot pop og rock" som viste lengre konsertopptak og enkeltartister. "TopPop" ble i 1989 etterfulgt av "Panorama". Opprinnelse. "TopPop" var langt på vei en fornorsket versjon av det britiske "Top of the Pops". Det var tiltenkt å ha sendestart i 1986, men ble utsatt til februar 1987. Disse planene ble stoppet av Harald Tusberg i Underholdningsavdelingen og det skulle derfor derfor ytterligere 7 måneder før programmet kom på lufta. Uklarhetene rundt programmets sendestart førte til en konflikt mellom Tusberg og programmets skaper, Ivar Dyrhaug. Den stadige synkende interessen for NRK blant ungdommen og tilsvarende økning av interessen for satellittsendinger og video, var en medvirkende årsak til at programmet ble realisert. Det ble i alt sendt 43 sendinger. Det inkluderer 12 såkalte «TopPop Spesial» hvor en artist eller gruppe ble portrettert. Alle episodene ble produsert på Rockefeller Music Hall i Oslo. Fjernsynsbransjen hadde blitt oppmerksomme på nyåpnede Rockefelle (åpnet 14 mars 1986) etter de sponset "norsk uke" på SKY channel, høsten 1987, med 15 norsk produserte pop/rock videoer – alle tatt opp på Rockefeller. Det ble benyttet norske tv-mannskap. Rykte om at Rockefeller var et bra sted å produsere Tv begynte å gå. Rooster Blues. "Rooster Blues" er et musikkalbum utgitt av Four Roosters i 1983. Dette var gruppas debutalbum. Corydoras guapore. "Corydoras guapore" er en art i gruppen pansermaller. Det er en tropisk ferskvannsfisk som finnes i innlandsvann i Sør-Amerika, og i Guaporé-bassenget i Brasil. Den blir opptil 41 mm lang. Den lever i tropisk klima, i vann med en temperatur på 21-24°C, en pH på 6,0-8,0 og en hardhet på 2-25 dGH. Den lever av makk, bentiske krepsdyr, insekter og plantemateriale. Den legger egg i tett vegetasjon. De voksne fiskene vokter ikke eggene. Ingen grenser. "Ingen grenser" er en norsk reality-serie for TV produsert av Mastiff for NRK1. Serien er basert på den britiske TV-serien "Beyond Boundaries". I den norske utgaven er Lars Monsen ekspedisjonsleder for elleve deltakere med ulike fysiske funksjonshemninger. Ekspedisjonen tar seg fram til ekspedisjonsmålet ved hjelp av muskelkraft. Det er produsert to sesonger av serien. Den første "Ingen grenser"-ekspedisjonen ble gjennomført 20. august – 20. september 2009. I løpet av 30 dager krysset deltakerne Nordkalotten og tilbakela nærmere 500 kilometer for egen maskin gjennom Sverige og Norge. Serien hadde sendestart på NRK1 7. mars 2010 og vant samme året Gullruten i kategorien beste reality. Under samme kåring vant programleder Lars Monsen folkets pris etter en avstemning hvor publikum har mulighet til å stemme fram en TV-personlighet. Serien fikk også Medierosen for våren 2010 og deltakerne Siv Toverød og Tare Teksum ble kåret til Årets trønder. Den andre "Ingen grenser"-ekspedisjonen ble gjennomført 20. juni – 20. juli 2011. Denne gangen startet Lars Monsen og de elleve ekspedisjonsdeltakerne ved svenskegrensa i Femundsmarka. Målet var å ta seg fram til toppen av Snøhetta i løpet av 30 dager. Serien hadde sendestart på NRK1 1. januar 2012 og fikk rekordhøye seertall. Under Gullruten 2012 ble også sesong to kåret til beste reality mens Kari Sangro Olestad ble kåret til årets deltaker. Arkitekturåret 1852. Arkitekturåret 1852 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1852. Syun-Ichi Akasofu. , er grunnlegger av International Arctic Research Center ved University of Alaska Fairbanks (UAF) og dets direktør siden det ble etablert i 1998 frem til januar 2007. Tidligere var han direktør ved Geophysical Institute fra 1986. Bakgrunn. Dr. Akasofu fikk en B.S. og en M.S. i geofysikk ved Tohoku University, Sendai, Japan, i henholdsvis 1953 og 1957. Han fikk en Ph.D i geofysikk fra UAF i 1961. I hans Ph.D.-grad studerte han Aurora polaris, og det var Sydney Chapman som var hans veileder. Dr. Akasofu har vært professor i geofysikk ved UAF siden 1964. Akasofu var direktør ved Geophysical Institute fra 1986 til 1999, hvor Alaska Volcano Observatory ble etablert og Poker Flat Research Range ble modernisert. Han ble dent første direktøren til International Arctic Research Center (IARC) ved etableringen av senteret i 1998 og forble i den posisjonen til 2007. I det samme året ble bygningen som huser IARC navngitt efter ham. Dr. Akasofu var medredaktør i henholdsvis tidsskriftet "Journal of Geophysical Research" (1972–74) og i tidsskriftet "Journal of Geomagnetism & Geoelectricity" (1972–nå). Videre har han vært medlem av "Editorial Advisory Board" for "Planetary Space Science" (1969–nå), the Editorial Advisory Board for "Space Science Reviews" (1967–77) og Editorial Committee for "Space Science Reviews" (1977–nå). Global oppvarming. Akasofu er en av de 700+ vitenskapsfolkene som er listet i en rapport gitt ut av den republikanske minoriteten i United States Senate Committee on Environment and Public Works med tittelen "More Than 700 International Scientists Dissent Over Man-Made Global Warming Claims Scientists Continue to Debunk “Consensus” in 2008 & 2009" som bestrider teorien om antropogen global oppvarming. Utvalgte publiseringer. Han er en høyt sitert forsker. Saudi-Arabia under Sommer-OL 1992. Saudi-Arabia under Sommer-OL 1992. Sportsutøvere fra Saudi-Arabia deltok under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var femte gangen som Saudi-Arabia deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Senegal under Sommer-OL 1992. Senegal under Sommer-OL 1992. Tjue sportsutøvere, atten menn og to kvinner fra Senegal deltok i fire sporter, friidrett, judo, bryting og svømming under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Min mammas gård. "Min mammas gård" er en norsk TV-dokumentar fra 2008. Dokumentaren er produsert av Bivrost film & tv as og manus og regi er ved Ilze Burkovska Jacobsen. Dokumentaren tar for seg de historiske omveltningene i Latvia og en personlig skildring av Jacobsens mor Tale Kalna og hennes liv på et latvisk småbruk. I forbindelse med premieren i Riga 6. januar 2009 fikk dokumentaren mye oppmerksomhet på grunn av den aktuelle økonomiske krisen som rammet bøndene særlig hardt. Dokumentaren ble valgt ut til Den internasjonale dokumentarfilmfestivalen i Amsterdam (IDFA) høsten 2008. Den ble kåret til beste TV-dokumentar under Gullruten 2010 etter å ha blitt vist på NRK. Sierra Leone under Sommer-OL 1992. Sierra Leone under Sommer-OL 1992. Elleve sportsutøvere fra Sierra Leone deltok i friidrett under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var femte gangen som Sierra Leone deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer Seychellene under Sommer-OL 1992. Seychellene under Sommer-OL 1992. Elleve sportsutøvere Seychellene deltok i fire sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var tredje gangen som Seychellene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Hexamita. "Hexamita" er en gruppe eukaryoter som lever parasittisk. Den er beslektet med "Giardia". Arter. "Hexamita columbae" finnes i tynntarmen hos duer. "Hexamita meleagridis" finnes i tynntarmen hos kalkuner og kan også forårsake sykdom hos andre fuglearter. "Hexamita muris" finnes i tarmen hos gnagere. "Hexamita pitheci" finnes i tykktarmen hos rhesusaper og andre aper. "Hexamita salmonis" finnes i tarmen hos laksefisker. "Hexamita"-lignende organismer er også forbundet med «hull-i-hodet-syken» hos akvariefisk, spesielt hos diskuser og oskar. "Hexamita truttae" finnes i tarmen hos fisk. Kronstad (holdeplass). Kronstad holdeplass er en bybane-holdeplass på Bybanen i Bergen. Holdeplassen ligger i Årstad bydel, og åpnet 22. juni 2010 sammen med resten av holdeplassene på Bybanen. Høgskolen i Bergen med 6700 studenter og 660 tilsatte vil få plass i et nybygg øst for holdeplassen, planlagt innflyttet i 2014. Dette er også den nærmeste bybane-holdeplassen til Bergens største arbeidsplass Haukeland Universitetssykehus. Kronstad depot ligger like ved holdeplassen. Singapore under Sommer-OL 1992. Singapore under Sommer-OL 1992. Fjorten sportsutøvere fra Singapore deltok i seks sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Mama. Mama er et tettsted i Irkutsk oblast i Russland som ligger i ved elven Vitim, ca 130 km sør for Vitims samløp med Lena. Mama lufthavn ligger like utenfor sentrum. Mama lufthavn. Mama lufthavn (ICAO: UIKM) er en regional flyplass som ligger ved tettstedet Mama og elven Vitim i Irkutsk oblast i Russland. Slovenia under Sommer-OL 1992. Slovenia under Sommer-OL 1992. Trettifem sportsutøvere, tjueni menn og seks kvinner fra Slovenia deltok i tolv sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var første gangen som Slovenia deltok i et sommer-OL. De kom på delt 52. plass med to bronsemedaljer. Skytteren Rajmond Debevec var Slovenias flaggbærer under åpningsseremonien. Sri Lanka under Sommer-OL 1992. Sri lanka under Sommer-OL 1992. Elleve sportsutøvere, fem menn og seks kvinner fra Sri Lanka deltok i fem sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Sudan under Sommer-OL 1992. Sudan under Sommer-OL 1992. Seks sportsutøvere fra Sudan deltok i tre sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De var sjette gangen som Sudan deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Stenochilidae. Stenochilidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Familien omfatter bare 12 kjente arter fra Sørøst-Asia. Utseende. Små til middelsstore (3-10 mm) edderkopper. De kan særlig kjennes på at de to fremste beinparene er kraftig utviklede, etter alt å dømme en tilpasning til graving. Levevis. Edderkoppene lever på bakken, helst mellom løvstrø på fuktige steder, men noen kan også finnes i ganske tørre habitater. De lever trolig i rør av silke. Utbredelse. Familien er utbredt fra India i vest til Fiji i øst. Surinam under Sommer-OL 1992. Surinam under Sommer-OL 1992. Seks sportsutøvere, fem menn og en kvinne fra Surinam deltok i tre sporter, friidrett, sykling og svømming under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De var sjuende gangen som Surinam deltok i et sommer-OL, de kom på en delt 54. plass med en bronsemedalje. Sæterjentens søndag. «Sæterjentens søndag» er en norsk sang, skrevet av Ole Bull (melodi) og Jørgen Moe (tekst). Det er kordirigent Johan Diederich Behrens' og kapellmester Friedrich August Reissigers fortjeneste at den ble en egen melodi. Behrens festet seg ved denne sekvensen i et større verk av Ole Bull, satte til Jørgen Moes tekst og kalte den «Seterjentens søndag». Reissiger arrangerte den så for mannskor og piano i 1851. Swaziland under Sommer-OL 1992. 'Swaziland under Sommer-OL 1992. Seks sportsutøvere fra Swaziland deltok i to sporter, boksing og friidrett under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var fjerde gangen som Swaziland deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. HTC Tilt 2. HTC Tilt 2 er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som blir produsert av HTC. Den ble lansert i februar 2009, og var i salg fra mai samme år. Den er en modifisert versjon av HTC Touch Pro2, med bl.a. endret design, og i forhold til Touch Pro2 mangler den sekundært kamera, samt at Bluetooth er versjon 2.0, ikke 2.1. Mobilen har utskyvbart QWERTY-tastatur, en 3,6 tommer stor resistiv touchskjerm, og har bl.a. GPS, wi-fi og et kamera med 3,15 megapiksler. Eksterne lenker. Tilt 2 Syria under Sommer-OL 1992. Syria under Sommer-OL 1992. Åtte sportsutøvere fra Syria deltok i fire sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Syria, som deltok for sjuende gang i et OL, vant ikke noen medaljer. Arkitekturåret 1853. Arkitekturåret 1853 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1853. Ludvig Cæsar Martin Aubert. Ludvig Cæsar Martin Aubert (født 1807 i Kristiansand, død 1887) var en norsk klassisk filolog og professor i filologi ved universitetet i Christiania fra 1840 til 1875. Ludvig Cæsar Martin Aubert var sønn av offiseren Benoni d'Aubert (1768–1832). Han ble lektor ved universitetet i Christiania i 1832 og var fra 1840 professor i filologi. Han tok avskjed i 1875. Han ble regnet som en av samtidens fremste kjennere av det latinske språket, men skrev først og fremst mindre grammatiske og tekstkritiske avhandlinger. Først i 1874 utga han et større arbeid, "Den latinske verbalflexion". Sepalsbasene. Sepalbasene var de norske etteretningsbaser på svensk jord under andre verdenskrig for kurerer og agenter til og fra det tyskokkuperte Norge. Disse basene er en del av operasjon Sepal som ble finansiert av USAs Office of Strategic Services. Rhesusape. Rhesusape er en art i gruppen dyreaper. Voksne hanner blir ca. 53 cm i gjennomsnitt og veier gjennomsnittlig 7,7 kg. Hunnene er mindre, i gjennomsnitt 47 cm lange og 5,3 kg tunge. Den er brun eller grå på farge og har rosa ansikt som vanligvis er uten pels. Halen er middels lang, mellom 20,7 og 22,9 cm. Typisk levealder er ca. 25 år. Arten hører hjemme i nordlige India, Bangladesh, Pakistan, Nepal, Burma, Thailand, Afghanistan, sørlige Kina, og noen tilstøtende områder Wergeland (holdeplass). Wergeland holdeplass er en bybane-holdeplass på Bybanen i Bergen. Holdeplassen ligger i Årstad bydel, og åpnet 22. juni 2010 sammen med resten av holdeplassene på Bybanen. Holdeplassen ligger like ved der Trikken i Bergen hadde vendesløyfe for linje 1 i perioden fra 1928 til den ble nedlagt i 1965. Dagens bybane trase fra Nygård holdeplass til Wergeland holdeplass er nesten identisk med den nedlagte trikken. Poul Martin Møller. Poul Martin Møller (født 21. mars 1794 i Uldum ved Vejle, død 13. mars 1838 i København) var en dansk dikter og filosof. Han var professor i filosofi ved universitetet i Christiania fra 1828 til 1830. Liv. Poul Martin Møller var sønn av Rasmus Møller, og vokste opp i Købelev på Lolland. Han gikk på latinskolen i Nykøbing og fikk Christian Winther til skolekamerat. Da faren i sitt andre ekteskap giftet seg med Winthers mor, ble de dessuten halvbrødre. Poul Martin Møller på dødsleiet. Litografi over dødsmasken. Han ble student i 1812, og tok teologisk embetseksamen i 1816. Året etter tok han imot en stilling som huslærer hos grev Moltke på Espegård ved Skælsør, hvor en stor del av hans dikteriske produksjon ble til. Da han kom tilbake til København i 1818, sto byen midt oppe i striden mellom Baggesen og Oehlenschläger. Møller kastet seg inn i striden og skrev to parodier. Av reiselyst gikk han i 1819 om bord i en av Det asiatiske Kompagnis kinafarere som skipsprest. Han var borte i nesten to år, og skrev "Optegnelser paa Rejsen til Kina" om reisen. Etter hjemkomsten var han lærer i noen år, fra 1822 til 1826 som adjunkt ved Metropolitanskolen. Fra disse årene stammer hans oversettelse av de første seks sangene av "Odysséen". På denne tiden skrev han også den første danske novellen i ordets moderne betydning, «En dansk Students Eventyr». I 1826 tok Møller på Sibberns oppfordring en stilling som lektor i filosofi ved universitetet i Christiania i Norge. Her rykket han to år senere opp til professor, men han kunne ikke trives i den lille provinshovedstaden. Det var derfor en befrielse da han i 1830 ble utnevnt til ekstraordinær professor i filosofi ved Københavns Universitet. Her så han med uvilje på hegelianismens fremtrengen, og skrev på en fremstilling av den greske filosofiens historie. Ved siden av skrev han bare noen få dikt og enkelte anmeldelser. Sverige under Sommer-OL 1992. Sverige under Sommer-OL 1992. 187 sportsutøvere fra Sverige deltok i tjueto sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Sverige kom på 27. plass med en gull-, sju sølv- og fire bronsemedaljer. Tennisspilleren Stefan Edberg var Sveriges flaggbærer under åpningsseremonien. Ian Ziering. Ian Andrew Ziering (født 30. mars 1964 i Newark i New Jersey) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent for sin rolle som Steve Sanders i TV-serien Beverly Hills, 90210 som han hadde vært med i siden 1990. Ian vokste opp i West Orange i New Jersey og har to brødre, Jeff og Barry, som begge er mer enn 10 år eldre enn ham. Han er skilt fra Nikki Schieler Ziering. De to hadde giftet seg i 1997, og Ian søkte om skilsmisse fra henne i 2002. Ifølge ham hadde paret flere uforsonlige forskjelliger som de ikke fikk ryddet opp i. Den 3. februar 2010, annonserte Ian at han hadde forlovet seg med sykepleieren Erin Kristine Ludwig. Paret skal etter planen gifte seg i løpet av våren 2010. I 1990 ble Ziering valgt til å spille karakteren Steve Sanders i den populære TV-serien Beverly Hills 90210. Han var en av kjendis-danserne i Sesong 4 av TV-kanalen ABC sin amerikanske versjon av den populære TV-serien Dancing with the Stars. Hans profesjonelle dansepartner var da Cheryl Burke, som hadde vunnet danse-konkurransen både i sesong 2 med sin daværende partner Drew Lachey og også i Sesong 3 med partneren Emmitt Smith. Ian klarte seg til semi-finalen av sesong 4, og fikk en perfekt score (tre 10ere) fra dommerne for en av sine to danser i semi-finalen, men det var ikke nok til å nå finalen. Han og Cheryl ble dermed eliminert etter at resultatene viste kom opp dag etter, den 15. mai 2007. I 2006 var Ian både produsent, regissør, samtidig som han spilte i kortfilmen, Man VS Monday, som vant publikumsprisen Choice Award i 2006 under Fort Lauderdale Film Festival. I 2006 vant Ian også rollen innen kategorien «Beste mannlige hovedrolle» under Monaco Film Festival på grunn av sin portrettering i en uavhengig film. Ian har også dukket opp i TV-serien JAG, The Doctors as Erich Aldrich og Guiding Light i rollen som Cameron Stewart. Han hadde også en rolle i videospillet Freelancer som hovedpersonen, Edison Trent. Søren Bruun Bugge. Søren Bruun Bugge (født 1798 i Vanse, død 1886) var en norsk klassisk filolog og prest. Han var professor i latin ved universitetet i Christiania fra 1825 til 1833 og rektor ved Christiania katedralskole fra 1833 til 1847. Liv. Søren Bruun Bugge var sønnesønn av presten Søren Bugge, sønn av biskop Peter Olivarius Bugge og bror til pedagogen Frederik Moltke Bugge. Som Norges eneste filologiske kandidat ble han i 1820 utnevnt til lektor i latin ved universitetet i Christiania, hvor han alt tidligere hadde holdt forelesninger. Fra 1825 til 1833 var han professor, og fra 1833 til 1847 rektor ved Christiania katedralskole. I 1847 tok han teologisk embetseksamen og ble samme år utnevnt til sogneprest. Fra 1851 til 1878 var han prost i Hadeland og Land. Bugge behersket latin til fullkommenhet og skrev en rekke latinske universitetsprogrammer og avhandlinger, samt lærebøker på dette språket. Togo under Sommer-OL 1992. Togo under Sommer-OL 1992. Seks sportsutøvere fra Togo deltok i to grener under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var fjerde gangen Togo deltok i et sommer-OL, men utøverne vant ingen medaljer. Frederik Moltke Bugge. Frederik Moltke BuggeFra Trondheim byarkiv Frederik Moltke Bugge (født 1806, død 1853) var en norsk pedagog. Han var rektor ved Trondhjems katedralskole fra 1833 til 1851. Liv. Frederik Moltke Bugge var sønnesønn av presten Søren Bugge, sønn av biskop Peter Olivarius Bugge og bror til den klassiske filologen Søren Bruun Bugge. Han var far til biskop Frederik Wilhelm Klumpp Bugge og farfar til juristen Fredrik Moltke Bugge. Bugge tok filologisk embetseksamen i 1829 og var fra 1833 til 1851 rektor ved Trondhjems katedralskole. I årene 1836–1837 var han på reise med offentlig stipend for å studere skolevesenet i de tyske statene og Frankrike. Reisen resulterte i en omfangsrik innberetning om «Det offentlige Skolevæsens Forfatning i adskillige tydske Stater» (1839). 1840–1842 var han medlem av kommisjonen som skulle revidere Norges undervisningsvesen. Bugge skrev en del pedagogiske og språkvitenskapelige avhandlinger samt en anonym biografi over sin far. Tanzania under Sommer-OL 1992. Tanzania under Sommer-OL 1992. Ni sportsutøvere fra Tanzania deltok i to sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Marius Nygaard. Marius Nygaard (født 13. september 1838 i Bergen, død 7. februar 1912 i Kristiania) var en norsk norrøn filolog og pedagog. Han var med på å utarbeide rettskrivningen av 1907 for riksmål. Liv. Marius Nygaard ble student i 1855, "cand. philol." i 1861, og var fra 1864 adjunkt i Kristiansand. I 1876 ble han overlærer. Han ble utnevnt til rektor i Frederikshald i 1877 og var fra 1894 rektor i Drammen. Nygaard beskjeftiget seg særlig med studiet av gammelnordisk litteratur. Blant arbeidene hans fremhever seg særlig en rekke avhandlinger om syntaks i "Aarbøger for nordisk Oldkyndighed" og "Arkiv for nordisk filologi", samt i "Sproglig-historiske Studier tilegnede Professor C. R. Unger", hvor han studerte språkbruken i norrøn prosa. Den poetiske språkbruken behandlet han i "Eddasprogets Syntax" (1865–1867). Han utga også en utførlig "Norrøn Syntax" (1906), og en kortfattet "Oldnorsk Grammatik til Skolebrug" (1871). Hans "Oldnorsk Læsebog for Begyndere" (1875) fikk stor utbredelse. Han utarbeidet dessuten sammen med Emil Schreiner og Jan Christian Johanssen en "Latinsk Ordbog" (1887), og skrev en "Kortfattet Fremstilling af det norske Landsmaals Grammatik". Tunisia under Sommer-OL 1992. Tunisia under Sommer-OL 1992. Tretten sportsutøvere fra Tunisia deltok i sju sporter, friidrett, boksing, seiling, judo, bordtennis, vektløfting og bryting under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Tunisia, som deltok for åttende gangen i et sommer-OL vant ikke noen medaljer. John Haymes Newton. John Haymes Newton (født 29. desember 1965 i Chapel Hill i North Carolina) er en amerikansk skuespiller. Han spilte regelmessige roller i TV-programmer som Superboy, Modeller, Melrose Place og The Untouchables. I 2009 spilte han i den uavhengige filmen "Yesterday was a Lie". John brukte 3 ½ år på skuespilleropplæring og forskjellige teaterroller i New York City. Etter det hadde han en kort karriere som modell før han begynte for fullt som skuespiller. Han var med i Sesong 2 av den populære amerikanske TV-serien Frustrerte Fruer. Thailand under Sommer-OL 1992. Thailand under Sommer-OL 1992. Førtiseks sportsutøvere, tjuetre menn og tjuetre kvinner fra Thailand deltok i ni sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Thailand, som deltok for tiende gang i et sommer-OL, kom på delt 54. plass med en bronsemedalje. Tonga under Sommer-OL 1992. Tonga under Sommer-OL 1992. Fem mannlige sportsutøvere fra Tonga deltok i to sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var tredje gangen som Tonga deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. When the World Comes Down. "When the World Comes Down" er det tredje studioalbumet til det amerikanske rockebandet The All-American Rejects. Albumet ble utgitt 16. desember 2008. Albumet er produsert av Eric Valentine som også har vært produsent for Maroon 5. Mottakelse. Albumet fikk ganske gode kritikker da det ble utgitt, og basert på 12 anmeldelser fikk «When The World Comes Down» en gjennomsnittlig poengsum på 64 (av 100). Priser og plasseringer. I debutuken solgte albumet mer enn 112 000 eksemplarer i USA. Det var betydelig bedre enn dere forrige album, "Move Along", som solgte 90 000 eksemplarer den første uken. Etter det rekordhøye salgstallet for TAAR dabbet noe av interessen av og et halv år senere hadde albumet solgt til 422 000 eksemplarer i USA, noe som står i kontrast til begge tidligere album som kun trengte to måneder til å selge over 500 000 eksemplarer. Likevel var albumet en suksess fro The All-American Rejecets og Billboards «200 albums of the year» ranket albumet som det 69. beste. Trinidad og Tobago under Sommer-OL 1992. Trinidad under Sommer-OL 1992. Åtte mannlige sportsutøvere fra Trinidad og Tobago deltok i to sporter, friidrett og sykling under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Tsjad under Sommer-OL 1992. Tsjad under Sommer-OL 1992. Fire sportsutøvere, tre menn og en kvinne fra Tsjad deltok i en sport, friidrett under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var sjette gangen som Tsjad deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Vanuatu under Sommer-OL 1992. Vanuatu under Sommer-OL 1992. Sju sportsutøvere, fem menn og to kvinner fra Vanuatu deltok i to sporter, friidrett og boksing under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var andre gangen som Vanuatu deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Byparken Terminal. Byparken Terminal eller Byparken er den nordlige terminalen på Bybanens linje 1 i Bergen. Terminalen ligger sentralt i Bergen sentrum rett utenfor Telegrafbygningen, med overgang til buss i Olav Kyrres gate. Viet Quoc. Viet Nam Quoc Dan Dang (VNQDD), ofte referert til som Viet Quoc, var det vietnamesiske nasjonalistpartiet, et revolusjonærsosialistisk parti som kjempet mot Frankrike for et fritt Vietnam i løpet av 1920-tallet. Partiet ble opprettet av intellektuelle i Hanoi i 1920-årene, og fra og med 1927 ble partiet ledet av Nguyen Thai Hoc, som brukte det kinesiske Kuomintang som modell. Partiet fikk en rekke tilhengere i den nordlige delen av Fransk Indokina, hvorav flere av disse var lærere og intellektuelle. Partiet fikk endog ikke noe betydelig støtte fra bøndene og industriarbeiderne. Fra 1928 ble Viet Quoc ofte forbundet med flere snikmord på høytstående franske administratorer i Fransk Indokina og vietnamesiske kollaboratører. Da Hervé Bazin ble drept i 1929, valgte Frankrike å legge skylden på Viet Quoc, selv om det var usikkert hvorvidt organisasjonen var involvert i attentatet. Det franske militæret gikk til angrep på organisasjonen, og mellom 300 og 400 av de til sammen 1,500 medlemmene ble drept i den påfølgende konflikten. Mange av lederne ble drept, men Hoc greide å flykte. Senere i 1929 ble partiet betydelig svekket på grunn av en indre strid. På grunn av økende fransk motstand, endret Viet Quoc sin taktikk fra isolerte attentater til å starte et omfattende opprør kjent som Yen Bai-mytteriet. Viet Quoc fikk støtte fra vietnamesiske elementer av den franske hæren i Indokina, som gjorde mytteri mot den franske hæren. Til tross for storslått folkelig støtte, ble opprøret lett slått ned av franske myndigheter, og organisasjonens ledere (inkludert Hoc) ble tatt til fange og henrettet. Etter dette klarte aldri Viet Quoc gjenerobre sin politiske posisjon i Vietnam. Noen gjenlevende elementer i organisasjonen gikk over til å arbeide for en fredelig løsning av konflikten, mens andre rømte til Yunnan i Kina, hvor de mottok våpen og trening. I løpet av 1930-tallet ble partiet overskygget av Ho Chi Minhs Indokinesiske kommunistparti (ICP), og etter at andre verdenskrig tok slutt og Den første indokinesiske krig begynte, gikk snart flere Viet Quoc-medlemmer inn i kampene på Viet Minhs side. Ho Chi Minh utrensket Viet Quoc i løpet av krigen for å styrke Viet Minhs posisjon som den dominerende kommunistfraksjonen i Vietnam. Etter at krigen resulterte i et fransk nederlag i 1954, rømte flesteparten av organisasjonens aktivister til Sør-Vietnam, hvor de forble aktive inntil Saigons fall i 1975. Idag eksisterer partiet kun utenfor Vietnam. Gosforthkorset. Gosforthkorset (engelsk "Gosforth Cross") er et norrønt og angelsaksisk steinkors står høyreist blant gravsteinene på kirkegården ved Saint Mary-kirken i landsbyen Gosforth i det nordvestlige Cumbria i England, et område som hadde stor andel norrøn bosetning i vikingtiden. Korset har interesse i skandinavisk sammenheng ettersom de fleste figurene som er hogd ut i lavt relieff på stammen av korset er tolket som figurer og hendelser fra norrøn mytologi. Billedskildringer. Korset som på stilistisk grunnlag er tidfestet til 900-tallet er av rød sandstein, formet som en slank søyle med et ringkors av en type som kjennetegnet keltiske høykors. Sirkelen i toppen er på omtrent 50 cm i diameter, totalt 4,42 meter høg, oppsett på en lav, kvadratisk plattform, avtrappet i tre trinn. Nederst har søylen et sirkulert tverrsnitt, men fra omlag 2,10 meter over bakken og opp til ringkorset i toppen er det uthogd fire plane billedfelt som vender mot hver av de fire himmelretningene. Søylen er 32 cm i tverrmål ved bakken, men er kun 16 cm rett under ringkorset øverst. Ringkorset har de brede sidene vendt mot øst og vest, og det er trolig billedfeltene på øst- og vestsiden som står i andre forhold til korset øverst enn de på nord- og sørsiden. Alle de brede sidene på korsarmene har hver sin geometriske figur i lavt relieff, en trefliket sløyfe som blir kalt for trikvetra. På de frie smale sidene mot nord og sør er det flettverkmønstre. Partiet mellom ringen og de trapesformede korsarmene er fullt uthogde slik at ringen står som et frittstående bue fra arm til arm. Utskjæringer. Nederst på billedfeltet på østsiden av søylen er det en scene som viser to sammenfiltrete ormer som hogger etter kjeften på hverandre. Over dette er det vist ei kvinne til høyre og en mann til venstre, vendt mot hverandre. Mannen holdet et spyd som han har stukket inn i siden på en mann som står i et innrammet felt over de to og med armene strukket rett ut til hver side. Det går klart fram at blodspruten står ut av såret som spydet har åpnet i siden på ham. Billedet er tolket som en framstilling av Jesus Kristus’ korsfestelse, og er den eneste av scenene på Gosforthkorset som er avledet fra en bibelsk hendelse. Alle de andre bildene er tolket som skildringer av hendelser og makter som er kjent fra norrøn hedendom, med den endring at en viss påvirkning fra irsk hedensk mytologi "kan" ha gjort seg gjeldende. Det kan forklares med at den norrøne innvandringen til dette området kan ha kommet fra norrøne bosetninger på irsk jord. Denne eventuelle irske innflytelsen har ikke endret meningen med de norrøne billedene på en slik måte at de er irrelevante å knytte til norrøn mytologi. Nederst i billedfeltet på vestsiden av søylen finnes det en scene som er tolket som Loke som ligger lenket til fjellgrotten og ved sin side er hans hustru Sigyn for å verne ham mot ormegiften ved å samle opp den dryppende giften i et beger. De andre scenene, som viser store ormer med rovdyrhoder, er innflettet i hverandre på et vis som gir inntrykk av at de er ormer med hoder i begge ender, og med menn til hest eller til fots foran dem, væpnet med spyd. Disse er tolket som skildringer fra Ragnarok, verdens endetid. I en scene mener forskerne å se Odins sønn Vidar i kamp med Fenrisulven i skikkelsen av en orm, og i en annen scene guden Heimdall som blåser til strid med hornet sitt. Dette hedenske mytestoffet synes å ha blitt benyttet på en kristen måte. Det har også blitt reist tvil om det er riktig å tolke bildet som Loke og Sigyn i fjellgrotten slik det er skildret på vestsiden av søylen. Det kan også se ut som om begge figurene er kvinner da begge har den samme lange hårfletten, skjønt Loke er en tvetydig skikkelse som kunne skifte kjønn. Det er ikke nødvendigvis et beger som samler opp ormgift, men det kan være noe annet kvinnen holder i hendene. Hvis tolkningen Loke og Sigyn ikke er riktig mangler det et annen myte å knytte billedet til. Hva slags funksjon Gosforthkorset har hatt på den kristne kulten i området i middelalderen er det delte meninger om. En hypotese går ut på at korset har vært benyttet som en «fondvegg» i en friluftskirke i den første tiden, og med et alter vest for korset, og med presten plassert mellom korset og alteret. En annen hypotese hevder at korset har markert den ende enden av en viktig grav, eksempelvis en helgengrav eller tilsvarende, kanskje en betydningsfull norrøn høvding. Et annet kors kan ha markert den andre enden. Et fragment fra et annet kors fra den samme kirkegården med blant annet et bilde som er tolket som guden Tor i ferd med å fiske opp Midgardsormen er blitt tatt vare på inne i kirken. Det står også en type huslignende gravsteiner, "hogback", som kjennetegnes fra norrøne graver i England og har blitt benyttet av folk i de øverste sjikt i det angelsaksiske samfunn med norrønt opphav. Korset har hatt opplagt gjenkjennelseseffekt for den lokale norrøne befolkningen, og antagelig også fungert som overgang mellom norrøn mytologi og til kristen mytologi og religion. Billedhoggeren som har framstilt korset, grunnet motivet, er antagelig heller av norrøn bakgrunn enn angelsaksisk. Coming Down With the Blues. "Coming Down With the Blues" er et musikkalbum utgitt av Good Time Charlie i 1995. Dette var gruppa sitt debutalbum. Nonneseter (holdeplass). Nonneseter holdeplass eller Nonneseter er en bybane-holdeplass på Bybanen i Bergen. Holdeplassen ligger i Bergenhus bydel, og åpnet 22. juni 2010 sammen med resten av holdeplassene på Bybanen. Holdeplassen deler trafikk med buss, og har overgang til lokal- og regiontog på Bergen stasjon. Navnet er hentet fra et kloster som lå på denne plassen. Like vest for holdeplassen er en del av klosteret bevart som Nonneseter klosterruin. Vest for holdeplassen ligger også Bergen Offentlige Bibliotek (hovedbiblioteket) og kjøpesenteret Bergen Storsenter, like i nærheten finner man Bergen Kunst- og Håndverksskole, Statens hus i Hordaland og sydenden av Lille Lungegårdsvannet. På vestsiden av Lille Lungegårdsvannet ligger de tre bygningene til Bergen kunstmuseum. Dette er den bybaneholdeplassen med kortest vei til Grieghallen. På 17. mai vil denne holdeplassen være endestasjon for bybanen i den tiden prosesjonen går langs Christis gate. Gaten krysser bybanetraseen like før den ordinære endestasjonen Byparken. Det er tilrettelagt ekstra sporskifter for at ruteavviklingen skal kunne fungere uten å komme i konflikt med prosesjonen. Nordatlantens brygge. Nordatlantens Brygge er et kultursenter for Nordatlanteren – beliggende i Københavns gamle havneområde. Senteret drives i samarbeid mellom Danmark, Island, Grønland og Færøyene og består av tre kunstgallerier og konferansefasiliteter. Senteret huser også den islandske ambassade og Grønland og Færøyenens faste representanter i Danmark. Senteret arrangerer kunstutstillinger, konserter og debatter, og virksomheten dekker et bredt felt: Samtidskunst, dans, musikk, forestillinger, film og foredrag. Bygningen. Senteret holder til i en gammel sjøbod (pakkhus) fra 1767 i Københavns havneområde Christianshavn, sentralt i byen. Pakkhuset ble bygget i 1766-67 av murermester Johan Christian Conradi. Gjennom 200 år var bygningen senter for dansk handel til og fra Færøyene, Island, Finnmark og spesielt Grønland. Tørrfisk, saltsild, hvalolje og skinn er noen av varene som ble lagret i og omkring lagerboden før det ble solgt videre til markedene i Europa. Debi Nova. Debi Nova (født 6. august 1980 i Escazú) er ei costaricansk sangerinne og pianist. Hun bor for tida i Los Angeles i USA. Hun starta karrieren i gruppa Gandhi. Hennes første soloalbum blir utgitt i 2010, og vil inneholde blant annet singelen «Drummer Boy». Hun synger på både spansk og engelsk. Nova deltok i programmet Dancing With the Stars i USA i 2010. Premier League 2010/11. Premier League 2010/11 var den 19. sesongen av Premier League. Sesongen startet lørdag 14. august. Chelsea var regjerende mester. Newcastle og West Bromwich Albion rykka direkte opp fra The Championship. Blackpool og Cardiff City møttes i playoff-finalen for å spille om den siste opprykksplassen til Premier League. Blackpool vant finalen 3–2, og rykka opp. Manchester United vant Premier League 2010/2011 med 9 poeng på Chelsea og ble dermed det mestvinnende fotballaget i England. West Ham, Blackpool og Birmingham rykket ned. PFA Player of the Year. Tottenhams Gareth Bale ble stemt fram som årets spiller av spillerkollegene. FWA Player of the Year. West Hams Scott Parker ble stemt fram av fotballjournalistene som årets spiller. PFA Young Player of the Year. Arsenal Jack Wilshere ble stemt fram som årets unge spiller av spillerkollegene. PFA Fans Player of the Year. Liverpools Raul Meireles ble stemt fram av supporterne som årets spiller. PFA Team of the Year. Keeper: Edwin van der Sar (Manchester United) Forsvar: Bacary Sagna (Arsenal), Nemanja Vidić (Manchester United), Vincent Kompany (Manchester City), Ashley Cole (Chelsea) Midtbane: Nani (Manchester United), Samir Nasri (Arsenal), Jack Wilshere (Arsenal), Gareth Bale (Tottenham) Angrep: Carlos Tévez (Manchester City), Dimitar Berbatov (Manchester United) Barclays Player of the Season. Manchester Uniteds Nemanja Vidić ble kåra til årets spiller av Premier Leagues sponsor Barclay. Premier League Manager of the Year. Manchester Uniteds Alex Ferguson ble kåra til årets manager av Barclay. LMA Manager of the Season. Manchester Uniteds Alex Ferguson ble stemt fram som årets manager av managerkollegene. Toppscorere. a> delte toppscorertittelen med 21 mål hver. Hypsometer. Hypsometer (av gresk: ὕψος, hypsos = høyde) er et måleinstrument for å kalkulere høyder. I hovedsak er det snakk om to vidt forskjellige innretninger med ulik anvendelse; enten et vanlig vinkelhypsometer eller et termobarometer. Triangulasjonshypsometer. En vanlig hypsometer (speilhypsometer, laserhypsometer) er et apparat konstruert for å måle høyden på hus, trær, etc. ved hjelp av triangulasjon. En stiller seg i målt avstand fra gjenstanden som skal måles og peiler ved hjelp av apparatet fra grunnen til toppen slik at en finner vinkelen (se illustrasjonen). Apparatet består av et peilerør, en fast horisontalskala, og en justerbar eller stillbar vertikal skala med loddlinje. Deretter beregnes sidene som i en geometrisk trekant. Som vist som første trinn i illustrasjonen går den ene siktlinjen til toppen av objektet som en vil beregne hoyden på, mens linjen h' går horisontalt mot objektet. Fra iakttakerens synsrand skal punktet h stå vinkelrett på gjenstanden. Dermed kan en kalkulere høyden fra h til toppen. Tilsvarende i neste trinn på illustrasjonen, hvor en sikter inn grunnen hvor objektet er plassert mot punktet d'. Beregningen av denne trekanten vil angi verdien av målet fra øyelinjen og ned. Endelig trenger avstanden x fra iakttakeren til objektet å måles. X er avstanden mellom måleinstrumentet og gjenstanden som skal måles. Se på geometri involvert i trinn 1 gir en skisse: to rettvinklet trekanter, vist her med identiske små vinkler i gult. Neste i skisse b ser vi at de to trekantene er identiske vinkler – hver har en rett vinkel, den samme vinkelen vist i gult, og det samme større vinkel vist i oransje. Derfor i skisse c ser vi at bruk av prinsippet om lik trekanter, gitt at hver trekant har like vinkler, vil sidene være i forhold: x avstanden til objektet i forhold til x ', høyden satt på vertikale omfanget av hypsometer, og h høyden på objektet over observatørene eye-line i forhold til h ', det å lese fra den horisontale skalaen av hypsometer. Gitt at Tan (liten gul vinkel) = Motsatte side / Like sider, derfor: Tan (liten gul vinkel) = h / x = h' / x'. Det vil si h = h'x / x'. Den første geometriske skissen a gir to rettvinklede trekanter. De er vist ved identiske små vinkler i gult. I neste skisse b ser vi at de to trekantene har samme vinkler – hver har en rett vinkel, den samme lille vinkelen vist i gult, og den samme større vinkelen vist i oransje. Dermed ser vi i skisse c bruken av prinsippet om like trekanter. Gitt at hver trekant har like vinkler vil sidene bli proporsjonale: x er avstanden til objektet i forhold til x', høyden er satt av på den vertikale skalaen på hypsometeret, og h høyden på objektet over målerens øye-linje i forhold til h'. En leser da fra den horisontale skalaen på hypsometeret. Gitt at Tan (liten gul vinkel) = Motsatte side / Adjacent Side, therefore Tan (liten gul vinkel) = d / x = d' / x'. Det vil si d = d'x / x'. Samlet høyde på objektet er x (d' + H') / x' Likeledes resulterer geometrien i trinn 2 i skisse d: to rettvinklede trekanter. I skisse e ser vi igjen at de to trianglene nok en gang har identiske vinkler – hver har en rett vinkel, den samme, lille vinkelen vidt i gult, og den samme større vinkelen vist i oransje. Derfor ser vi i skisse f at bruk av prinsippet om tilsvarende triangler, gitt at hvert triangel har tilsvarende vinkler, vil sidene være proporsjonelle: x er avstanden til objektet i forholdt til x', høyden satt på den vertikale skalaen på hypsometeret, og d skyldes objektet under iakttakerens øyelinje i forhold til d', lest på den horisontale skalaen i hypsometeret. Norsk Folkemuseum har et såkalt speilhypsometer etter forstmester Peter Christen Asbjørnsen. Termobarometer. Termobarometeret er konstruert for å måle stedets høyde over havet. Et slikt trykkhypsometer er vist på skissen til høyre. Det utnytter prinsippet om at kokepunktet for vann blir lavere under mindre barometertrykk, og at det barometriske trykket blir lavere dess høyere opp en kommer. Instrumentet består av en sylindrisk markør hvor væsken, vanligvis vann, blir kokt, korresponderende med en lufttrykkstabell. I den ytre skilleveggen sirkulerer gassen, mens det i denne delen også er plassert et termometer. For å utlede høyden på stedet etter kokepunktet er det nødvendig å kjenne forholdet mellom høyde og trykk i atmosfæren, men også mellom trykk og høyde i atmosfæren. Moderne hypsometere bruker kombinasjonen av en laseravstandsmåler og et klinometer for å måle distansen mellom grunn og topp, og vinkelens vinkel mellom linjene fra iakttakeren til hver enkelt å beregne høyden. Oochie Coochie. "Oochie Coochie" er et musikkalbum utgitt av Good Time Charlie i 1999, fire år etter at debutalbumet "Coming Down With the Blues" ble utgitt. It's Alright. "It's Alright" er et musikkalbum utgitt av Good Time Charlie i 2005. Albumets cover er en parodi på et The Beatles-cover fra 1960-tallet. Mojo Energy. "Mojo Energy" er et musikkalbum utgitt av Good Time Charlie i 2008. For albumet fikk gruppa mer oppmerksomhet i landet og ble nominert til Spellemannprisen 2008. Adaptasjon (litteratur). Adaptasjon innen litteratur er en tilpasning eller ny produksjon av et litterært verk som eksempelvis en roman, novelle eller dikt til en ny genre eller til et nytt medium som film, teater, tegneserie eller til og med videospill. Begrepene medieadaptasjon eller transmediering anvendes også. En adaptasjon kan også holdes innen samme genre eller medium og endres i volum som ved tilpasning av et stykke til et mindre teater, eller som ved omskriving til en alternativ demografisk gruppe (eksempelvis ved en utgave tilpasset barn). Adaptasjonsteori innen litteratur er læren om adaptasjon. Den er så langt hovedsakelig bygget på overføring fra bok til film. Teorien er en del av norskfaget i Kunnskapsløftet, der adaptasjonsanalyse er en spesifikk del av faget på Vg3 (tredje år i videregående opplæring). En adaptasjonsanalyse vil omhandle en sammenligning av handlingen i originalen med handlingen i adaptasjonen. Spørsmål som skal forsøkes besvart i en slik analyse er blant annet hva er videreført, hva er utelatt eller hva er endret? Hva kan grunnen til disse endringene være? Kaldor-Hicks-kriteriet. Kaldor-Hicks-kriteriet (også kalt "Kaldor-Hicks-effisiens" eller "Kaldor-Hicks-effektivitet") er et økonomisk effektivitetskriterium som sier at hvis et tiltak gir større gevinster enn ulemper for alle berørte parter, så kan tiltaket forsvares. Et tiltak kan forsvares selv om det har negative effekter for noen berørte parter (et fåtall mennesker, naturressurser o.l.) så lenge fordelene i sum for alle berørte parter overstiger de negative. I motsetning til Pareto-kriteriet tillater altså Kaldor-Hicks-kriteriet både vinnere og tapere. Det representerer dermed en kostnad/nytte-vurdering som fokuserer på de totale økonomiske virkningene av et tiltak, og ikke kun på virkningene for enkeltaktører, som Pareto-kriteriet. Veras vindu mot pop og rock. "Veras vindu mot pop og rock" var et norsk musikkprogram som gikk på NRK-TV i 1987. Programmet gikk på torsdager og ble ledet av Vera Kvaal. Den ene uken ble det presentert musikkvideoer og den andre konserter. Programlederen plukket selv ut musikkvideoene, samtidig som hun fikk lov til å sette sitt personlige preg på programmet. Høsten 1987 ble det sendt hver 14 dag i en slags kombinasjon med "TopPop". Cielito Lindo. «Cielito Lindo» er en tradisjonell meksikansk sang. Den ble skrevet i 1882 av komponisten Quirino Mendoza y Cortés. Sangen synges ofte av mariachier, og har også blitt sunget av kjente meksikanske sangere som Pedro Vargas og Luis Aguilar, samt av Pedro Infante i filmen "Los Tres García". Sangen er et uoffisielt nasjonalsymbol for Mexico, og blir sunget for å uttrykke nasjonal identitet og nasjonalfølelse og for å heie fram landet under internasjonale idrettsarrangementer. Flere steder og gater i Mexico er oppkalt etter sangen. Nigerias delstater. Nigeria er delt inn i 36 delstater og ett føderalt territorium (hovedstaden Abuja). Disse er videre inndelt i 774 lokale myndigheter ("Local Government Areas"). I kolonitida var Nigeria delt inn i tre provinser; Nord-, Øst- og Vestprovinsen, samt Lagos. Etter uavhengigheten i 1960 endra man betegnelsen til regioner. I 1963 ble det fire regioner. Siden 1967 har man hatt delstater – i begynnelsen 12, så 19 fra 1976, 21 fra 1987, 30 fra 1990 og 36 siden 1996 I tabellen under listes alle delstatene samt det føderale territoriet i alfabetisk rekkefølge. Alpatláhuac. Alpatláhuac er en kommune sentralt i delstaten Veracruz i Mexico. Den har 8 988 innbyggere (2005) og et areal på 75,7 km². Alpatláhuac har 38 tettsteder. Kommunen grenser til Calcahualco i nord og vest, og til Coscomatepec i sør og øst. Den befinner seg 1 860 meter over havet. Alpatláhuacs viktigste næringsvei er tre. Kommunen feirer skytshelgenen sin, Santa María Magdalena, fra 22. til 25. juli. 10. desember feires grunnleggelsen. Tanzaniansk shilling. Tanzaniansk shilling (swahili: ', engelsk: ') er valutaen i Tanzania. Den er oppdelt i 100 senti (eng. "cent"). Den tanzanianske shillingen ble innført i 1966 og erstattet østafrikansk shilling. Tidligere myntenheter i Tanzania: øst-afrikansk florin, øst-afrikansk rupi, zanzibarsk rupi, zanzibarsk riyal og tysk øst-afrikansk rupi. Mynter. I under innføringen av shillingen i 1966 ble mynter på 5, 20 og 50 cent samt 1 shilling lansert. I takt med inflasjonen har man gradvis innført mynter med høyere verdi. Mynter som er i sirkulasjon i dag er 50, 100 og 200 shillings myntene. Sedler. I 1966 innførte Benki Kuu Ya Tanzania pengesedler med verdiene 5, 10, 20 og 100 shilling. Disse har gradvis blitt erstattet av mynter. Sedler som er i sirkulasjon i dag er 500, 1000, 2000, 5000 og 10 000 shilling. Huttoniidae. Huttoniidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Familien finnes i dag bare på New Zealand, og det er bare beskrevet én art. Imidlertid er det kjent fossiler fra Nord-Amerika. Utbredelse. Nålevende arter bare på New Zealand. I tillegg til den beskrevne arten, "Huttonia palpimanoides", kjenner man ca. 20 hittil ubeskrevne arter. Fossile arter. Familien er kjent fra rav som stammer fra Kritt-tiden, funnet i Alberta og Manitoba i Canada. Dette viser at den tidligere må ha hatt en mye videre utbredelse og at forekomsten i New Zealand er en relikt. Spring Is Here. «Spring Is Here» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av Richard Rodgers og tekst av Lorenz Hart. Den ble skrevet til musikalen "I Married an Angel" (1938), hvor den ble introdusert av Dennis King og Vivienne Segal. (i rollene som Count Willy Palarffi og Countess Peggy Palarffi) «Spring Is Here» ble spilt under rulletekstene i begynnelsen og delvis sunget av Jeanette MacDonald i åpningsscenen i filmversjonen av "I Married an Angel" (1942). Den ble også spilt på et kostymeparty, sunget av Jeanette MacDonald og Nelson Eddy og spilt som bakgrunnsmusikk. Norsk versjon. Egil Hagen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Vår i luften». Liste over Zimbabwes presidenter. Zimbabwes president er Zimbabwes statsoverhode. Canaan Banana var Zimbabwes første president etter uavhengigheten i 1980. Fra 31. desember 1987 til 11. februar 2009 var presidenten også regjeringssjef da Bananas etterfølger Robert Mugabe avskaffet statsministerposten. Etter politiske forhandlinger i 2008 og 2009 ble statsministerposten gjeninnført og presidenten fungerer igjen utelukkende som statsoverhode. Presidenten blir valgt for perioder på 6 år. Se også. Zimbabwe Atlatl. Atlatl eller womera er et redskap for å kaste kastespyd. Atlatlen består av en kjepp, omtrent så lang som underarmen til spydkasteren, med en liten krok eller kopp i i enden. Spydkasteren holder motsatt ende i hånden, og kastespydet plasseres slik at at det ligger parallelt med atlatlen, med bakenden i koppen. Når spydet kastes, virker atlatlen som en forlengelse av kasterens arm, slik at spydet får en mye høyere fart enn det som er mulig ved å kaste for hånd. Atlatlen var i bruk blant Cro-Magnon i Europa før pil og bue ble funnet opp. I Amerika var atlatlen fortsatt i bruk parallelt med pil og bue da europeerne kom dit på slutten av 1400-tallet. Urbefolkningen i Australia kjente ikke til pil og bue, og brukte atlatl i stedet. Ordet «atlatl» er aztekisk, mens ordet «womera» kommer fra et australsk språk. Et tilsvarende redskap kalt «nuqaq» er i bruk blant eskimostammer rundt Yukon-elva under seljakt. The Gypsy. «The Gypsy» er en britisk sang med melodi og tekst av Billy Reid. «The Gypsy» ble opprinnelig introdusert i Storbritannia av Reid's orchestra og vokalist Dorothy Squires. I USA ble sangen spilt inn på plate av The Ink Spots, Dinah Shore og Sammy Kaye & his orchestra og ble en hit for alle tre. Innspillingen med The Ink Spots ble gjort 19. februar 1946 og utgitt av Decca Records med katalognummer 18817A. Innspillingen med Dinah Shore (Sunny Burke orch.) ble gjort i februar 1946 og utgitt av Columbia Records med katalognummer 36964. Den andre siden var «Laughing on the Outside (Crying on the Inside)». Innspillingen med Sammy Kaye & his orchestra ble utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-1844. «The Gypsy» ble også spilt inn på plate av Charlie Parker 29. juli 1946 under den berømte «Lover»-sessionen, hvoretter han ble innlagt på Camarillo State Mental Hospital i California. I tillegg til Parkers versjon var det to innspillinger med Quincy Jones: "The Birth of the Band" (1959) og fra begynnelsen av 1960-årene "Quincy Jones and His Band: Vol. 1", begge albumene med Bill Wood. En nyere versjon av plateprodusent og utøver Jim Dickinson fra Memphis var med på hans utgivelse "A Thousand Footsteps in the Sand" fra 1997, som opprinnelig ble innspilt i 1992. Handling. Sangen forteller historien om personer som regelmessig besøker en sigøyner som trøster dem med at deres elskere har vært trofaste, skjønt – som sangen sier – vet de at sigøyneren tar feil og at deres elskere har vært utro. Norsk versjon. Egil Berg har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Sigøyner». Kunståret 1854. Kunståret 1854 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1854. Verk. a>s maleri "La rencontre, ou "Bonjour Monsieur Courbet" ferdigstilles 1854. Kep. Kep (កែប, direkte oversatt: "Hestesadel") eller Kep-sur-Mer på fransk) er en provins sørvest i Kambodsja. Den er delt inn i to distrikter ("srŏk"): Kep og Damnak Chang'aeur. Kep, som ligger bare noen få kilometer fra Ha Tien, ved grensen til Vietnam, pleide å være Kambodsjas mest populære og prestisjefylte strandby, men har møtt på trangere tider de siste årene. Fra tidlig på 1900-tallet fram til 1960, var Kep en blomstrende ferieby for fransk og kambodsjansk elite. Under Røde Khmers styre ble mye av den franske kolonitidens herskapshus og villaer ødelagt. Mange av villaene i Kep er forlatt, men noe av byens fordums prakt er fortsatt tydelig. Strendene har med brede promenader og store statuer. Kong Sihanouk bygget et hjem med utsikt over Thailandgulfen, men det ble aldri tatt i bruk og er fortsatt tomt. Flere øyer ligger utenfor kysten, Koh Thonsáy ligger kun en kort båttur unna. Byen er kjent for sjømat – spesielt krabben. Byen er delt inn i to distrikter. Fram til nylig hadde ikke Kep status som provins, men 22. desember 2008 undertegnet kong Norodom Sihamoni en kongelig resolusjon som endret kommunene Kep, Pailin og Sihanoukville til provinser, samt justerte flere provinsielle grenser. Mimetidae. Mimetidae, kannibaledderkopper, er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Små til middelsstore (3-7 mm) edderkopper med høyt hvelvet bakkropp og lange bein. Kroppen er gjerne lys med mørke tegninger, sparsomt kledt med korte, stive hår. Forbeina har rader av stive, pigglignende hår som er lengst innerst inne og blir gradvis kortere utover. Bakkroppen har ett eller to par små knøler. Hannens parringsorganer (pedipalper) er store og ganske komplekse. Levevis. Eggsekk av "Ero furcata", den eneste arten sokm er påvist i Norge Artene i denne familien har spesialisert seg på å jakte på andre edderkopper. De nærmer seg edderkoppenes nett og drar i trådene på en måte som etterligner rykningene som indikerer at et bytte er fanget, eller kanskje at en mulig make er på vei. Når edderkoppen som eier nettet, kommer løpende, får den et lammende bitt. Mimetidene biter byttet i beina, og suger også ut kroppsinnholdet (oppløst med enzymer) gjennom et liet hull i beinet, slik at den døde edderkoppenes hud blir intakt tilbake. Selv bygger mimetidene ikke noen nett, bortsett fra egg-kokonger. Siden hunnene lever av å spise edderkopper, må hannene gå fram med stor varsomhet under parringen. Han beveger seg svært forsiktig mot hunnen, mens selve parringen er meget raskt gjort unna. Når hunnen er klar til å legge egg, spinner hun er rund eggsekk av silke som henger opp i et strå etter silketråder. Hver hunn produserer trolig 2-3 slike sekker på ettersommeren. Disse er lettere å finne enn edderkoppene som produserte dem. Hermann Minkowski. Hermann Minkowski (født 22. juni 1864, død 12. januar 1909) var en tysk matematiker av litauisk og jødisk avstamning. Han har fått asteroiden 12493 Minkowski oppkalt etter seg på grunn av sine prestasjoner innenfor flere områder av matematikk. Minkowski er mest kjent for å ha skapt og utviklet geometri av tall, og for å bruke forskjellige geometriske metoder for å løse vanskelige matematiske problemer innen emner som tallteori, matematisk fysikk og teorien om relativitet. Allerede som student ved Königsberguniversitetet i 1883 ble han tildelt den matematiske prisen av det franske vitenskapsakademiet for hans manuskript angående teorien om kvadratiske former. Han var også en god venn av den berømte tyske matematikeren David Hilbert. Hermanns bror, Oskar Minkowski (1858–1931), var en kjent lege og forsker i Tyskland. Han var professor sammen med den kjente greske matematikeren Constantin Carathéodory. Theraps. "Theraps" er en liten gruppe ciklider. De blir mellom 8 og 25 cm lange. De lever i relativt kjølig, hurtigstrømmende ferskvann. Adriano Tilgher. Adriano Tilgher (Født 1. oktober 1947 i Taranto, Italia) er en italiensk politiker fra ytterste politiske høyre ving. Tilgher begynte sin politiske karriere som medlem av den italienske sosiale bevegelse, men i sin ungdom var han også knyttet til flere ekstremistgrupper som f. eks. National Vanguard. Han ble arrestert i 1982 og satt i fengsel frem til 1987 da han var med på å grunnlegge det fascistiske politiske partiet Lega Nazionalpopolare, som senere skiftet navn til Alternativa Nazional Popolare. Begge disse bevegelsene viste seg å være kortvarige prosjekter som manglet omfattende støtte blant de brede massene av den italienske befolkningen. Etter å ha gitt opp ideen å lede sin egen bevegelse ble han med i den radikale politiske bevegelsen Fiamma Tricolore (en splint-gruppe i den nylig konstituerte National Alliance) i 1996. Han ble imidlertid utvist fra Fiamma Tricolore i 1997 for sin kritikk av ledelsen i Pino Rauti og i september samme år satte han opp sitt eget parti som han kalte Fronte Nazionale. Dette partiet er nå kjent under navnet Fronte Sociale Nazionale som Adriano Tilgher fortsatt er leder i. Selv om Tilgher fremdeles er leder så er han underlagt Alessandra Mussolini og hans Alternativa Sociale-koalisjon. Silver Threads Among the Gold. «Silver Threads among the Gold» er en amerikansk sang, skrevet av Hart Pease Danks (melodi) og Eben E. Rexford (tekst). Den ble publisert i 1873. Sangen, som er en sentimental ballade om en aldrende person som forklarer sin kjærlighet for sin livpspartner, ble ekstremt populær i USA på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Ennå i dag inngår sangen i repertoaret til barbershopgrupper. Rexford har i et senere intervju fortalte at han under sin tid på college ble kontaktet av Danks med en bestilling på tekster til å tonesette. Rexford sendte ni tekster, hvorav Danks anvendte seks. Deriblant var «Silver Threads...», en bearbeidelse av et dikt med tittelen «Growing Old», som Rexford allerede hadde skrevet som 18-åring. Rexford hørte først sangen da et selskap med Oneida-indianere gav en konsert i Shiocton og sang den. Svensk tittel er «Varför skola människor strida». Den svenske journalisten og revyforfatteren Emil Norlander skrev en svensk tekst. Den utgikk dog ikke i det hele tatt fra Rexfords tekst, men var i stedet en appell mot krig og for menneskers likeverd. Innspillinger. Innspillinger av sangen fra 1900-tallet innbefatter de med Bing Crosby (1948), The Gaslight Singers (1969), Jerry Lee Lewis (1956 og 1973), John McCormack samt Jo Stafford with Paul Weston's Orchestra. Norske versjoner. Erich Erichsen har skrevet en dansk tekst, som én av de norske bygger på. Den norske tittelen er «Sommersol til siste stund». Det finnes også en kristen norsk tekst med tittelen «Jesus, du min venn i nøden». Philip A. Kruse har også skrevet en tekst. Den bærer tittelen «Hvorfor stride». Innspillinger. De to Gramophone-platen er samme innspilling. De to HMV-platene er samme innsplling. Det samme gjelder også de to Philips-platene og de to Odeon-platene. Arrangør for Weyer Larsens versjon var Dag Kristoffersen. Liste over Ugandas presidenter. Ugandas president er Ugandas statsoverhode. Etter uavhengigheten fra Storbritannia hadde presidentembedet kun seremoniell funksjon, mesteparten av makten lå hos statsministeren. Den første presidenten, Frederick Edward Mutesa II var også konge av Buganda og tilhørte det monarkistiske Kabaka Yekka-partiet. I 1966 opphevet statsminister Milton Obote grunnloven og overtok presidentembetet. Dermed ble den utøvende makten overført fra statsministerembetet til presidentembetet. Se også. Uganda Thomas William Ludlow Ashley. Thomas William Ludlow Ashley (født 11. januar 1923 i Toledo, Ohio, død 15. juni 2010), vanligvis kjent under navnet Lud Ashley. Han var en amerikansk politiker for det demokratiske partiet. Han tjenestegjorde som amerikansk representant for deltstaten Ohio i perioden 1955–1981. Han var oldebarn av James Mitchell Ashley, som også var kongressmedlem fra Ohio. Under den andre verdenskrig tjenestegjorde Ashley i US Army som korporal i Stillehavet med Theater of Operations. Etter krigen, ble uteksaminert Ashley i 1948 fra Yale University. Mens Ashley gikk ved Yale University, ble han medlem av det hemmelige brorskapet Skull and Bones, sammen med blant andre den fremtidige presidenten i USA, George H. W. Bush. Ashley ble ansatt i Radio Free Europe (RFE) i 1952. Han tjenestegjorde i [Europa] for RFE frem til 1. mars 1954 da han kom inn i Kongressen i USA. Han fungerte som formann i Select Committee on Energy mellom 1977 og 1979 og deretter satt han som leder av komiteen for Merchant Marine fra 1979 til 1981. Han hadde en datter som heter Lise Ashley Murphy og to sønner, William Meredith og Mark Michael. Fastlands-Karmøy. Fastlands-Karmøy er den delen av Karmøy kommune som ligger på fastlandet. Det består av Vormedal, Norheim, Kolnes og Røyksund/Fosen. Historikk. Arkeologiske funn gjort på blant annet Tuastad viser at det har bodd mennesker her i over 6000 år. Flere av gårdsområdene ble antakeligvis ryddet og tatt i bruk tidlig i folkevandringstiden, og for flere av brukene finnes det dokumentasjon på hvem som har bodd på stedet så langt tilbake som tidlig 1500-tall. Før Karmøy kommune ble opprettet i dagens form, var størsteparten av det som i dag utgjør fastlands-Karmøy en del av Avaldsnes og Torvastad kommuner. I 1965 ble det imidlertid bestemt at kommunene på Karmøy skulle slås sammen, og dagens kommunegrenser ble etablert. Dette medførte blant annet at noen av gårdene som lå helt øst i Avaldsnes kommune ble gitt til Tysvær, mens resten ble en del av Karmøy. Fornminne de fem dårlige jomfruer står på fastlands-Karmøy rett under Karmsundbrua. Det bor mellom 8000 og 9000 mennesker på fastlands-Karmøy. Fastlands-Karmøy har landgrense til Haugesund kommune i nord, Tysvær kommune i nord og øst, i tillegg til sjøgrense i sør mot Bokn kommune. Karmsundet skiller fastlands-Karmøy fra øya Karmøy i vest. Fastlands-Karmøy har det nest største kjøpesenteret på Haugalandet både når det gjelder omsetning og areal, Oasen storsenter. Det er bare slått av Amanda Storsenter som ligger i Haugesund. Karmøy badmintonklubb, Karmøy svømmeklubb, SK Nord, Karmøy golfklubb og Kolnes IL er alle idrettslag som holder til på fastlands-Karmøy. Slaget ved Mutah. Slaget ved Mu'tah i 629 fant sted nær landsbyen Mu'tah øst for Karak og Jordan-elva, mellom en bysantisk hærfører, med allierte, som kjempet mot en arabisk hær. Resultatet av slaget er omtvistet. At øst-romerne og allierte vant, eller at ingen vant slaget, er forskjellige kilders syn. Antall soldater hos de stridende parter, er også omstridt (Fra «3 ganger større» til «60 ganger større», er beskrivelser som finnes av overtalligheten til øst-romerne og allierte, relatert til slaget). Detaljer. Slaget foregikk i et dalføre som motvirket østromernes- og alliertes fordel av å være overtallige, hevdes det. King's African Rifles. Soldater fra King's African Rifles samler inn våpen fra italienske krigsfanger, 28. september 1941. King's African Rifles (KAR) var ett britisk koloniregiment med flere bataljoner. KAR ble rekruttert fra de forskjellige britiske besittelsene i Øst-Afrika fra 1902 til de ble selvstendige på 1960-tallet. Regimentet utførte både militære og politifunksjoner innenfor koloniene, samt offensiv bruk utenfor koloniene. Soldatene og underoffiserene var afrikanske askarier mens mesteparten av offiserene var på utlån fra British Army regimenter. Da regimentet ble dannet var det noen sudanesiske offiserer i de ugandiske bataljonene og mot slutten av det britiske styret fikk regimentet enkelte afrikanske offiserer. Bataljoner. Seks bataljoner ble opprettet i 1902 gjennom å slå sammen Central Africa Regiment, East Africa Rifles og Uganda Rifles med en eller to bataljoner i hver av de britiske besittelsene (Nyasaland, Kenya, Uganda og Britisk Somaliland). Før første verdenskrig. KAR tok del i aksjonene mot den somaliske lederen Mohammed Abdullah Hassan (også kjent som «the mad mullah») tidlig på 1900-tallet. Første verdenskrig. Ved utbruddet av første verdenskrig besto KAR av 21 kompanier i 3 bataljoner spredd over hele Britisk Øst-Afrika. Totalt hadde regimentet 70 britiske offiserer 4 britiske underoffiserer og 2325 asakier. Avdelingen hadde ikke egne maskingeværkompanier og manglet artilleri. Regimentet ble langsomt utvidet, mye på grunn av de hvite settlerene og sørafrikansk motvilje mot å trene opp og bevæpne store mengder med afrikanske tropper. Del av utvidelsen innebar å utvide antallet hvite offiserer og underoffiserer, noe som viste seg vanskelig siden størsteparten av hvite swahilitaledne allerede hadde vervet seg til hvite regimenter. Regimentet kjempet under Øst-Afrikafeltoget mot Paul Erich von Lettow-Vorbecks tyske styrker i Tysk Øst-Afrika. Da første verdenskrig sluttet besto KAR av 1193 britiske offiserer, 1497 britiske underoffiserer og 30658 askarier fordelt på 22 bataljoner, inklusive to bataljoner av tidligere tyske askarier. KAR mistet totalt 8156 mann (5117 drept eller såret i strid og 3039 som omkom av sykdom). Mellomkrigstiden. I løpet av Mellomkrigstiden ble regimentet redusert til en fredstidsstyrke på 6 bataljoner. I 1938 besto regimentet av en nordlig og en sørlig brigade på totalt 94 offiserer, 60 underoffiserer og 2821 askarier. Ved krigsutbruddet i 1939 fungerte disse avdelingene som utgangspunkt for en kraftig utvidelse av KAR. I mars 1940 hadde KAR utvidet til 883 offiserer 1374 underoffiserer og 20026 askarier. Andre verdenskrig. Trening i Kenya i 1944. KAR deltok i flere felttog under andre verdenskrig. De kjempet mot italienerne i Italiensk Øst-Afrika under Felttoget i Øst-Afrika, mot Vichy-franske styrker på Madagaskar under Slaget om Madagaskar og mot japanerne i Burma under Burmafelttoget. I 1941, under Felttoget i Øst-Afrika mottok Sersjant Nigel Gray Leakey regimentets første og eneste Victoriakors. Da krigen var over hadde regimentet vervet 43 bataljoner, ni garnisjonskompanier, et panserbilregiment, en artillerienhet og flere ingeniør-, samband- og logistikkenheter. Etter andre verdenskrig. Regimentet deltok i å slå ned Mau Mau-opprøret fra 1952 til 1960. 1., 2. og 3. bataljon gjorde tjeneste under Malayakrisa mot kommunistiske opprørere i Malaysia og mistet 23 av sine egne. Da de forskjellige britiske besittelsene ble uavhengige mistet regimentet gradvis fler og fler avdelinger. Regimentet ble omdøpt East African Land Forces i 1957. Kelly Rutherford. Kelly Deane Melissa Rutherford (født 6. november 1968 i Elizabethtown i Kentucky) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent for sine roller i den populære amerikanske TV-serien Melrose Place i perioden 1996 til 1999. Rutherford har også spilt karakteren som Lily van der Woodsen i TV-serien Gossip Girl. I tillegg har hun spilt i flere mindre TV-serier som f.eks. Homefront som karakteren Judy Owen, i The Great Defender som Frankie Collet, og i Kindred: The Embraced som karakteren Caitlin Byrne i 1996. Rutherford var gift med Carlos Tarajano i cirka 6 måneder fra 30. juni 2001 til den 11. januar 2002. Deretter giftet Rutherford seg med sin andre ektemann, den tyske forretningsmann Daniel Giersch, i august 2006. Hun fødte deres første barn, en gutt ved navn Hermes Gustaf Daniel Giersch den 18. oktober 2006. i juni 2008 fikk paret deres andre barn, en datter ved navn Helena Grace Rutherford Giersch. I desember 2008 søkte Rutherford om skilsmisse fra Giersch. Hun noterte uforsonlige forskjeller mellom dem på skilsmissepapirene som ble levert til en dommer i Los Angeles Superior Court den 30. desember 2008. Maqên. Maqên (rosa) i Golog (gult) Maqên (kinesisk: 玛沁县; pinyin: "Mǎqìn Xiàn") er et fylke i det autonome prefektur Golog i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. I dette området ligger fjellet Amnye Machen, som er golokenes hellige fjell. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Yuccapalme. Yuccapalme ("Yucca guatemalensis", syn. "Yucca elephantipes") er en yucca i agavefamilien og stammer opprinnelig fra landene Mexico, Belize, Costa Rica, Guatemala og Honduras. Er også en vanlig potteplante. Beskrivelse. Det er den høyeste av alle yuccaer og blir vanligvis 6-9 meter høy, med en spredning på 4,5 meter. Den kan ha en eller flere stammer utfra samme base, og nye skudd og forgreninger kan forekomme overalt på stammen. Bladene er læraktige, spisse og blir inntil 1,2 meter lange. Planten blomstrer om sommeren og har flotte hvite blomstrer, men for at pollineringen skal være vellykket trengs en spesiell møll som ikke finnes utenfor nord- og sentral-Amerika. Yuccapalmen kan plantes i en rekke jordtyper, men trenger veldrenert jord og tåler tørke bra. Baima (Golog). Baima (kinesisk: 班玛县; pinyin: "Bānmǎ Xiàn") er et fylke i det autonome prefektur Golog i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Baima Gadê. Gadê (kinesisk: 甘德县; pinyin: "Gāndé Xiàn") er et fylke i det autonome prefektur Golog i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Brunla. Brunla eller Brunlaug er en herregård i Tanum sogn i Larvik kommune. Den har gitt navn til amtet av samme navn og det tidligere herredet Brunlanes. Darlag. Darlag (kinesisk: 达日县; pinyin: "Dárì Xiàn") er et fylke i det autonome prefektur Golog i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Vanessa L. Williams. Vanessa Lynn Williams (født 18. mars 1963 i Millwood i New York) er en amerikansk modell, sanger, låtskriver og skuespiller. Miss America 1984. I 1984 ble hun den første afro-amerikanske kvinnen til å bli kronet med tittelen Miss America. Hun har i løpet av sin karriere blitt tildelt flere Grammy, Emmy, og Tony Awards og nominasjoner. Williams begynte å konkurrere i skjønnhets-opptog tidlig på 1980-tallet. Williams vant Miss New York i 1983, og gikk videre til Miss Americas nasjonale missekåringen i Atlantic City. Hun ble kronet til Miss America 1984 den 17. september 1983, og ble dermed den første afroamerikanske kvinne som vant denne tittelen. For første gang i missekåringens lange historie, ble en regjerende Miss America offer for gjentatte drapstrusler og hatbrev. Ti måneder inn i sin regjeringstid som Miss America, fikk hun en anonym telefonsamtale om at nakenbilder av henne tatt av en fotograf før missekåringens dager hadde dukket opp på internett. Williams trodde at bildene var private og hadde blitt ødelagt, og hun hevdet at hun aldri hadde signert papirene som tillatot at bildene kunne videresendes og publiseres. Som følge av nakenbildene trakk hun seg fra rollen som Miss America for 1984. Sang og skuespill. Etter en tid utenfor rampelyset, sikret Williams seg en platekontrakt, og ga ut sitt debutalbum, "The Right Stuff" i 1988. Den første singelen, «The Right Stuff», ble raskt en stor suksess på Rhythm and blues-listene. Hun debuterte som skuespiller med filmen "The Pick up Artist" i 1987. Hennes andre album «The Comfort Zone» ble den største suksessen i hennes musikk-karriere. Til sammen har Williams solgt mer enn seks millioner plater og har mottatt totalt 15 Grammy Award-nominasjoner. I mai 2009 opptrådte hun på to meget vellykkede konserter på Tropicana Hotel og Casino i Atlantic City for et utsolgt publikum. Ekteskap. Vanessa Williams er katolsk. Hun har vært gift to ganger. Hennes første ekteskap var med hennes daværende manager Ramon Hervey II, mellom 1987 og 1997. De har tre barn sammen: Melanie (født 1987), Jillian (født 1989) og Devin (født 1993). Hennes andre ekteskap var med den tidligere NBA-basketballspilleren Rick Fox. De giftet seg i september 1999 og har en datter, Sasha Gabriella sammen (født i mai 2000). Etter at avisen "The National Enquirer" publiserte flere bilder av Rick Fox, der han kysset og klemte en annen kvinne på midten av 2004, annonserte en representant for paret at de var på vei mot en skilsmisse. De begjærte skilsmisse i august 2004. Etter det har Williams vært singel og har bodd i Chappaqua i New York. Jigzhi. Jigzhi (kinesisk: 久治县; pinyin: "Jiǔzhì Xiàn") er et fylke i det autonome prefektur Golog i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Haidong. Haidong (Forenklet kinesisk: 海东; tradisjonell kinesisk: 海東; pinyin: "Hǎidōng"; Wade-Giles: "Hǎi-tūng") er et prefektur i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Det ligger ved provinsens østgrense, og grenser i øst til provinsen Gansu. Det har et areal på  km² . Befolkningen var anslått til innbyggere i 2004. Dermed er det den tettest befolkede delen av Qinghai, med nesten en tredel av befolkningen (men bare to prosent av arealet). Administrative enheter. Prefekturet Haidong har jurisdiksjon over 2 fylker (县 "xiàn") og 4 autonome fylker (自治县 "zìzhìxiàn"). Jørn Areklett Omre. Jørn Areklett Omre (født 1955) er en norsk naturfotograf, bosatt i Oslo. Yrkesmessig har han bakgrunn som brigadesjef i Oslo brann og redningsetat. Som naturfotograf, gjennom 30 år, har han gitt ut flere bøker. Han er medlem av foreningen Norske Naturfotografer, der han også har vært leder. Omre er tilknyttet bildebyrået Samfoto, Scanpics, NTB. Omre har hatt flere separatutstillinger og deltatt på et titalls andre. Jobber med foto på heltid. Ubeskyttet sex. Ubeskyttet sex er et uttrykk som oppstod på 1980-tallet i kjølvannet av hivepidemien. Med "ubeskyttet" siktes det til sex uten bruk av kondom, der mannens sæd kommer i berøring med slimhinnene i vagina, anus eller munnhule med mulighet for overføring av hivviruset eller andre kjønnssykdommer. På engelsk dukket slang-uttrykket "barebacking" eller "bareback sex" opp, som betegner det samme. Uttrykket skriver seg fra cowboykulturen og betyr å ri på hest uten sal. Som motsetning til "ubeskyttet sex" ble uttrykket sikker sex eller "sikrere sex" også vanlig i det omfattende seksuelle opplysningsarbeid som fulgte i bestrebelsene på å bekjempe hivepidemien. Barebacking. Barebacking eller "bareback sex" er et engelsk slang-uttrykk som skriver seg fra cowboykulturen og som betyr å ri på hest uten sal. I overført betydning betyr det sex uten kondom. Uttrykket ble vanlig i denne overførte betydningen i kjølvannet av hivepidemien som betegnelse på ubeskyttet sex. Det Norske Selskab (1859). Det Norske Selskab var en forening stiftet i november 1859 av forfatterne Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen, etter mønster av det tidligere Norske Selskab, etablert i København i 1772. Stiftelsesmøtet fant sted i Frimurerlosjens lokaler, som ble det faste samlingssted for foreningens møter. Der var det også stilt et klaver til disposisjon. De to dikterne hadde invitert musikere, litterater og politikere til å delta: Ole Bull, Ludvig Mathias Lindeman, J. D. Behrens, A.O. Vinje, Paul Botten Hansen, Hartvig Lassen, J.E. Sars, Olaf Skavlan, Johan Sverdrup og Ole Richter var blant dem som deltok på stiftelsesmøtet. Snart kom også Jonas Lie og den 18 år gamle Rikard Nordraak med. Bjørnson ble tidlig den sentrale personen, men han understreket alltid at ideen var Ibsens. Folk møtte ivrig fram, og det ble musisert, talt og krysset klinger. De fremste talerne var Bjørnson og Sverdrup. Ibsen sa stort sett ingen ting, men møtte jevnlig opp. Formålet var ganske enkelt å arbeide for nasjonale interesser. Det sier seg selv at selskapet ble et viktig forum både for medlemmene selv, og for den kulturelle og politiske utviklingen i landet. Spesielt var det første året betydnigsfullt, da så mange ledende personligheter var med og preget miljøet. Men selskapet levde i mange år. Christen Collin skriver: «Stifterne av «det norske selskap fra 1859 synes med flid å ha set bort fra, at det gamle norske selskap, hvori Wessel var det levende midtpunkt, efter adskillelsen fra Danmark blev overflyttet til Norge og endnu eksisterte, men – efter hva Vinje sier i Dølen –alene som «eit samlag til sellskap med mat og drykk og kortspil»». Liste over Mosambiks presidenter. Mosambiks president er Mosambiks statsoverhode. Samora Moisés Machel fra partiet FRELIMO var Mosambiks første president etter uavhengigheten fra Portugal i 1975, i kjølvannet av Nellikrevolusjonen. Se også. Mosambik Rolf Morgan Hansen. Rolf Morgan Hansen (født 21. juni 1961 i Sandefjord) er en tidligere toppsyklist, landets mest-vinnende innen banesykling. Han var fast NM-vinner i sprint og 1000 m for Grenland Sykleklubb og Larvik CK frem til 1985. I 1984 var han bosatt ved Ordrupbanen i København for forberedelser til OL. Han var i hovedstadens Grei i 1986, men tapte overraskende 1000 m i 1986 og trakk seg fra sprint-finalen med Eyvind Westgaard, i protest mot baneforholdene på Levanger Stadion. Etter å ha gått til IF Frøy i 1987 vant han, men la opp i en alder av 24 år. har han har senere trent topputøvere som Thomas Fossum. Multippel korrespondanseanalyse. Multippel korrespondanseanalyse er en multivariat generalisering av enkel korrespondanseanalyse. MCA, som metoden gjerne forkortes, åpner for analyser av en stor mengde variabler. Dette oppnår den gjennom å gjøre korrespondanseanalysen på enten en Burt-tabell eller en indikatormatrise, istedenfor en vanlig krysstabell. De ulike variantene har litt ulike matematiske og geometriske egenskaper, men i hovedsak tolkes resultatene på samme måte som i enkel korrespondanseanalyse. Multippel korrespondanseanalyse av indikatormatriser har to typer punktskyer som hovedresultat: kategoriskyen og individskyen. Den førstnevnte viser distanse og nærhet mellom de ulike kategoriene i datasettet, slik at de underliggende strukturene lett kan tolkes. Individskyen viser distanse og nærhet mellom individene i datasettet. Slik kan individskyen benyttes til å studere fordelingen av egenskaper som ikke deltar i selve konstruksjonen av rommet, såkalte supplementærvariabler. MCA av indikatormatriser ble popularisert gjennom arbeidene til Pierre Bourdieu. I analysene i "Homo Academicus" og "The State Nobility" presenterte han korrespondanseanalyser av henholdsvis franske professorer og næringslivsledere. I begge disse analysene kunne en vise fram individskyer med navnene på personene i datasettet, noe som kan være særdeles nyttig i analysene av små elitepopulasjoner. Scottish Aviation Pioneer. Scottish Aviation Pioneer var et STOL en-motors, høyvinget sambands- og ambulansefly produsert av Scottish Aviation i Prestwick i Skottland. Det hadde enmanns b estening og plass til fire passasjerer. Konstruksjon og utvikling. Pioneer var planlagt for å møte kravene fra Det britiske luftfartsministerium for et lett samband- og ambulansefly. En tre-seters prototype ble bygget og utstyrt med de Havilland Gipsy Queen motor på 240 HK. På grunn av prototypens lave ytelse førte det til at flyet ikke ble bestilt av RAF og Scottish bestemte seg for en utgave med sterkere motor og å satse på det sivile marked Prototypen til Pioneer II ble utstyrt med en Alvis Leonides motor på 520 HK. og fløy første gang den 5. mai 1950. Pioneer II hadde fremragende STOL-egenskaper og dette resulterte i ordre fra RAF for en modell som ble betegnet som Pioneer C.C.1. Det ble bygget i alt 69 fly, uten at noen ble solgt på det sivile marked. Flyet i bruk. RAF brukte Pioneer for slike oppgaver som evakuering av sårede under geriljakrigen i Malaysia, i Aden og på Kypros. Med sine uvanlige store flaps var flyet i stand til å operere på korte, upreparerte landingsstriper og kunne ta av på 70 meter og lande på 60 meter. Pioneer forble operativ i et mindre antall frem til 1969. Pioneer ble også brukt av Royal Ceylon Air Force og Royal Malaysian Air Force. Jernbane i Malawi. Malawi Railways er det nasjonale jernbanenettverket i Malawi. Det var statsstyrt frem til det ble privatisert i 1999. Malawis jernbanenettverk var på 797 kilometer med kappsporskinnegang (1067mm) i 2001. Det er ingen direkte tilknytning til nabolandet Tanzania på grunn av sporbrudd mellom Malawis 1067mm spor og Tanzanias 1000mm spor. Selv om Zambia benytter samme sporbredde som Malawi er det heller ingen tilknytning mellom Malawi og Zambia. Malawi er tilknyttet Mosambiks jernbanenettverk gjennom Nacala-linjen til havnen i Nacala i Mosambik. Den andre jernbanelinjen fra Makhanga til Beira i Mosambik har vært stengt siden borgerkrigen i Mosambik og har fremdeles ikke blitt gjenåpnet. Malawi Nora Ephron. Nora Ephron (født 19. mai 1941, død 26. juni 2012) var en amerikansk filmregissør, produsent, manusforfatter, journalist og blogger. Hun er best kjent for sine romantiske komedier og ble nominert tre ganger til Oscar for beste originalmanus: for "Silkwood", "Da han møtte henne" og "Søvnløs i Seattle". Hun samarbeidet noen ganger sammen med sin søster, Delia Ephron, da hun skrev manuskripter. Hennes siste film var "Julie & Julia", hvor hun både var regissør, produsent og manusforfatter. Jan Rabben. Jan Rabben (født 1952 i Ålesund) er en norsk naturfotograf, bosatt på Stord. Han har universitetsutdanning i biologi og geografi, og har siden 1981 vært frilans naturfotograf og skribent. Han har gitt ut flere bøker. Rabben er medlem i foreningen Norske Naturfotografer og tilknyttet bildebyrået Samfoto. John Taylor (Siste Dagers Hellige). John Taylor (1. november 1808-25 juli 1887) var den tredje presidenten i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Taylor var født i Storbritannia og ble døpt i Church of England, men 16 år gammel gikk han over til Metodistene. Sammen med flere familiemedlemmer flyttet han til Amerika i 1830. Han ble medlem av en bibelstudiegruppe som stilte seg kritisk til Metodisteness lære. I løpet av tiåret ble han introdusert for læren til Siste Dagers Hellige, og Taylor sluttet seg til kirken. Han ble utnevnt til apostel i kirken i 1838. I 1839 var han i Storbritannia og Irland og forkynte kirkens lære. I 1844 var han og noen andre sammen med Joseph Smith og Hyrum Smith da de ble satt i forvaring i fengselet. Under skuddvekslingen som kostet brødrene Smith livet, ble han truffet av flere skudd, men overlevde. Han drog siden til Storbritannia for å drøfte spørsmål om lederskap der. Siden slo han seg ned i Utah, der Brigham Young og flertallet av kirkens medlemmer hadde bosatt seg. Fra 1875 var han seniorapostel i apostlenes råd. Ved Youngs død i 1877 ledet apostlene kirken en tid frem til 1880, da han ble kirkens president. Taylor hadde syv koner og oppgis å ha blitt far til 34 barn. Han døde i 1887 i Kaysville, Utah. Etter hans død ble kirken ledet av apostlenes råd i to år, før Wilford Woodruff ble president. Liste over Namibias statsministere. Namibias statsminister er Namibias regjeringssjef. Hage Geingob var Namibias første statsminister etter uavhengigheten fra Sør-Afrika i 1990. Statsministeren blir utnevnt av presidenten. HTC Touch Viva. HTC Touch Viva (tidligere kjent som HTC Opal) er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som blir produsert av HTC. Den ble lansert i november 2008. Mobilen har en 2,8 tommer stor touchskjerm, og har bl.a. wi-fi og kamera med 2 megapiksler. Eksterne lenker. Touch Viva Rob Reiner. Robert «Rob» Reiner (født 6. mars 1947 i Bronx i New York City) er en amerikansk skuespiller, regissør, produsent, manusforfatter og politisk aktivist. Han er mest kjent for å ha regissert filmene "Prinsessebruden", "Stand by Me", "Da han møtte henne" og "Et spørsmål om ære". American Airlines Flight 1420. American Airlines Flight 1420 var en flygning mellom Dallas-Fort Worth og Little Rock i USA. Under forberedelsene til landing i Little Rock 1. juni 1999 glemmer pilotene å stille inn spoilerne til å utløse automatisk når flyet lander. MD-82-flyet skled av rullebanen og elleve mennesker omkom. En dokumentar om flyulykken ble sendt i første sesong av TV-serien "Flyhavarikommisjonen". May Britt Hartwell. May Britt Våland Hartwell (født 5. august 1968 på Sola)er en tidligere norsk toppsyklist, kjent da hun i 1995 vant Norges første medalje i VM i banesykling. Utover en rekke norske mesterskap i banesykling for IL Havdur, Bærum CK, Stavanger SK og Sola CK, var hun også på landslaget i landeveissykling med blant andre Unni Larsen. Våland giftet seg med den amerikanske banesyklist Erin Hartwell i 1995 og er i dag bosatt i USA der hun er sykkeltrener. I 2005 tok hun opp sin aktive karriere, idet hun ble med på profflaget "Team Diet Cheerwine". Mormolyce phyllodes. "Mormolyce phyllodes" er en av billene i delgruppen (underfamilien) fiolinbiller i familiegruppen løpebiller. Utseende. "Mormolyce phyllodes" er 3-4 cm lang og flat. Dekkvingene kan minne om kassen til en fiolin eller gitar, med hodet og brystskjoldet som gitarhals, fasettøynene som stemmeskruer. Levevis. Fiolinbillene lever i tropisk regnskog. De voksne billene kan man finne under bark eller mellom bladstilkene på planter i ananasfamilien (Bromeliaceae). Den flate kroppsformen gjør at de kan gjemme seg i ganske trange rom selv om de er så store. Det lange, smale hodet er til god hjelp når de undersøker barksprekker på jakt etter de små insektene de lever av. De har forsvarskjertler som skiller ut illeluktende og noe etsende smørsyre. Larvene lever i tunneler på undersiden av store kjuker som vokser på død ved. Musikalen slusk. Musikalen SLUSK er en såkalt arbeider-musikal som omhandler historien om gruveindustriens framvekst i Sulitjelma fra rundt 1850 fram til 1907 da man dannet fagforeninger på Langvannsisen. Ordet "slusk" henspeiler på en gruveslusk; en som jobber i gruva. For mange oppfattes nok bekrepet som negativt, men i denne sammenhengen bekriver det en hederskar som jobber "under jord". "Gruv'slusk" og rallere er begrep som står meget positivt og sentralt i arbeiderbevegelsens historie; så også i Sulitjelma. Sulitjelma-dalen ligger der i sin overdådige prakt med furuskog, dyreliv og praktfulle fossefall. Nybyggeren Anders Larsen fra Rana står sammen med sønnen og beundrer dette skuet. Vi møter så husmannen Mons-Petter som kommer til kjøpmann Koch på Venset, Fauske. Mons-Petter har funnet det han tror er gull i liene ovenfor Sulitjelma. Koch tar imot steinene og sørger for at de kommer til London der industrimagnaten konsul Nils Persson fra Helsingborg, Sverige fatter nærmere interesse. Klumpene viser seg å inneholde kobber i en meget høy gehalt. Dette innvarsler starten på en industrireising og Klondyke-stemning som tiltrekker seg mange arbeidere og såkalte rallere fra hele nordkalott-området. Vi møter også to andre hovedpersoner: Anna-Lovisa fra Sørfold og Johan Karlsson fra Värmland, Sverige. Disse er ikke historiske personer, men likefullt har det nok eksisterte lignende karakterer i dette miljøet. Anna-Lovisa blir kokke i Johans brakkelag, de forelsker seg og får en gutt sammen, Lisj-Johan. Johan er gruvearbeider. Musikalen "Slusk" forsøker å vise de meget dårlige arbeids- og boforholdene som fantes i Sulitjelma på denne tiden. Meget høy barnedødlighet, silikose, tuberkulose og andre infeksjonssykdommer. Hovedsakelig skyldtes dette trangboddhet samt små muligheter til personlig hygiene. I andre akt omkommer Johan Karlsson i en gruveulykke. I scenene utover beskrives utbytting, klasseskille og en framveksende motstand mot kapitalismens herjinger med de ansatte og deres familier. Innføringen av et kontrollmerke (det såkalte "Slavemerket") blir opptakten til det endelige vendepunktet i arbeidernes kamp for et bedre liv. Den 13. januar 1907 ble det dannet fagforeninger som straks tok opp kampen mot Verket og dets metoder. Ettersom folkeforsamlinger var forbudt på Verkets område, sier historien at man denne dagen samlet seg på Langvannsisen, og der sto ca. 1000 arbeidere sammen og bestemte seg for å kollektovt melde seg inn i Norsk arbeidsmandsforbund. Dette kom til å bety mye for abeidsfolkets videre innflytelse. Sangeksempler fra "SLUSK": Sangen om idag og morra (framført av "Anders og Petter Larsen") "På Langvannsfart" (fra Transportrevyen) og "SAMHOLD" (fra avslutningen med samling på isen) Slusk ble uroppført som konsertversjon under den første Mons Petter-festivalen i 1990. Oppføringen fant sted i Skjønstå kraftstasjon. Slusk har senere blitt scenisk framført flere ganger og på forskjellige steder. I 1993 i Sulitjelma samfunnshus. Samme år ble musikalen framført i Longyearbyen, Svalbard. I 2009 ble det 2 forestillinger i Fauske Idrettshall, 2. og 3. mai, og i 2012 så 2500 mennesker fremføringen, også den gang i Fauske idrettshall. Johan från Värmland – Kristian Krokslett Koret besto av 60 amatører fra Sulitjelma og omegn som også gjorde mellomstore og mindre roller. Orkesteret (15 stk.) besto av medlemmer fra Bodø Sinfonietta og frilansere. Johan från Värmland – Kristian Krokslett Anders Larsen – Ketil Hugaas/Espen Melvik Koret besto av 68amatører fra Sulitjelma og omegn som også gjorde mellomstore og mindre roller. Orkesteret (15 stk.) besto av medlemmer fra Bodø Sinfonietta og frilansere. Regissør: Anne Katrine Haugen (Ronald Rørvik) Denavit-Hartenberg konvensjonen. Denavit-Hartenberg (D-H) konvensjonen er en konvensjon innen robotikk som går ut på å bruke fire parameter per ledd for å beskrive tilstanden til en robot som består av ledd med én frihetsgrad. De fire delene er gitt som rotasjon om z-aksen (formula_1), forflytting langs z-aksen (formula_2), forflytting langs x-aksen (formula_3) og rotasjon om x-aksen (formula_4). Hvor formula_5 og formula_6 er homogene transformasjonsmatriser.I tillegg sier konvensjonen at man må legge z-aksen langs retningen til leddet. Med denne konvensjonen får alle leddene et eget koordinatsystem som er gitt ved formula_7, hvor formula_8 er indeksen til leddet. Gunhild Ørn. Gunhild Ørn (født 22. mars 1970) er en tidligere norsk toppsyklist innen banesykling fra Stavanger. Med May Britt Våland var hun tidlig på landslag og vant det som var, frem til i 1988 da hun gikk til Bærum og Omegn CK og figurerte i landstoppen frem til og med 1996, fra 1993 for Grei. Transformasjonsmatrise. En transformasjonsmatrise er en matrise som beskriver hvordan to stive legemer er posisjonert og orientert i forhold til hverandre. Typiske transformasjonsmatriser i tredimensjonalt rom er rotasjonsmatrisene formula_1, formula_2 og formula_3 som er definert ved Hvor formula_7 er en vektor med avstanden fra origo i koordinatsystem 0 til origo i koordinatsystem 1, og formula_8 hvordan koordinatsystem 0 er rotert i forhold til 1. Mohammed Javed. Mohammed Javed (født 1980, død 19. januar 2009), også kjent som «Jeddi», var en lederskikkelse i den kriminelle gjengen Young Guns. Han ble skutt og drept 19. januar 2009, 28 år gammel. Princ Dobroshi. Princ Dobroshi (født 2. april 1964 i Peje, Kosovo) er en tidligere leder av en albansk narkotika-gjeng i Kosovo. Dobroshi kontrollerte den nordre veien av «Balkan-rutens» (Tyrkia-Balkan-Tsjekkia-Norden) herointrafikk og var kjent for sin brutalitet. I 1993 ble han arrestert i Norge og i 1994 dømt til 14 år i fengsel for heroinhandel. I en koordinert operasjon rømte han fra Ullersmo fengsel i 1997, reiste til Kroatia og gjennomgikk kosmetisk kirurgi i ansiktet. Han flyttet til Tsjekkia og dominerte snart den lokale albanske narkotikamafiaen. Den 23. februar 1999 ble han arrestert i Praha. Mer enn førti personer ble arrestert over hele Europa i de påfølgende operasjonene. Den kriminelle undergrunnen hadde planlagt et bevæpnet angrep på fengselet i Pankrác, men i august 1999 ble Dobroshi utlevert til Norge for å fullføre soning. Han ble løslatt og deportert i januar 2005. Han returnerte til Tsjekkia der hans russiske kone og to barn bor og var der i tre måneder til hans visum gikk ut. Senere returnerte han til Peć, Kosovo. Kunståret 1861. Kunståret 1861 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1861. Leif Gabrielsen. Leif Gabrielsen (født 7. desember 1942) er en norsk fotograf, oppvokst i Troms og Finnmark, nå bosatt i Oslo. Han har bakgrunn fra Fotoskolan i Stockholm, og har arbeidet som fotograf i NRK og i Klassekampen. Fra 1985 har han arbeidet som frilanser, og har vært engasjert som teaterfotograf blant annet på Nationaltheatret, på Det Norske Teatret, Oslo Nye Teater og Den Nationale Scene. Han har gjennomført flere fotoprosjekter og utstillinger. Gabrielsens bilder er blant annet innkjøpt av Norsk Kulturråd og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Han er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Ovidiu Cernăuțeanu. Ovidiu Cernăuțeanu/Ovi Jacobsen (født 23. august 1974 i Botoșani i Romania) er en rumensk-norsk sanger, også kjent som først "Ovi Martin", senere "Ovi". I 2006 deltok han i Melodi Grand Prix 2006 med sangen «The Better Side of Me», der han kom til «Siste sjansen» fra den andre delfinalen. Cernăuțeanu gikk ikke videre fra «Siste sjansen» og kom dermed ikke med i finalen. I 2009 deltok han igjen, og der kom han helt til finalen med sangen «Seven Seconds», skrevet av Simone Larsen. Debutalbumet "This Gig Almost Got Me Killed" kom ut i 2009 og ble reutgitt i 2010 med nytt cover og «Playing with Fire» som bonusspor. I 2010 deltok han i Eurovision Song Contest 2010 for Romania sammen med Paula Seling med sangen «Playing with Fire», og de endte der på 3. plass med 162 poeng. I 2012 skrev han sangen "High On Love" for Reidun Sæther sammen med norske Tommy Berre og svenske til Melodi Grand Prix i Norge. Sangen gikk videre til finalen i Oslo Spektrum. Malkaridae. Malkaridae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Familien finnes bare på den sørlige halvkulen. Utseende. Små edderkopper med åtte øyne. Den fremre delen av forkroppen ("hodet") med øynene er noe reist over resten, mye smalere enn de bakenforliggende delene. Forkroppen har store, dype punktgroper. Bakkroppen er forholdsvis liten, med et markert ryggskjold (scutum). Levevis. Disse edderkoppene blir gjerne funnet mellom løvstrø i sørlig-tempererte skoger. Ellers er lite kjent om biologien deres. Utbredelse. Medlemmene i denne familien er utbredt i Australia, Argentina og Chile. Jeff Hamilton. Jeff Hamilton (født den 4. august, 1953 i Richmond, Indiana USA) er en amerikansk jazztrommeslager kanskje mest kjent for å ha spilt med Ray Brown, Oscar Peterson og Diana Krall, men han har også sin egen trio. Biografi. Hammilton fikk sitt første store gjennombrudd i 1974 da han spille i "New Tommy Dorsey Orchestra". Deretter deltok han i "Lionel Hampton's Band" inntil 1975 da han, sammen med bassisten John Clayton, ble medlemmer av "Monty Alexander Trio". Han oppnådde et barndomsmål i 1977 da han ble med "Woody Herman and the Thundering Herd", som han gjorde flere innspillinger med. I 1978 overtok han stillingen etter Shelly Manne i LA4 med Ray Brown, Bud skaft og Laurindo Almeida. Han spilte inn totalt seks plater med LA4. Fra 1983 til 1987, opptrådde Hammilton med Ella Fitzgerald, Count Basie Orchestra, Rosemary Clooney og Monty Alexander. Hammilton var med i Ray Brown Trio fra 1988 helt frem til mars 1995 da han heller ønsket å konsentrere seg om sin egen trio. I 2004 ble Hammilton del-eier av Bosphorus cymbals, og spiller på sine egen signaturcymbaler (). For tiden turnerer Hammilton med sin egen trio, "Clayton-Hamilton Jazz Orchestra" og Diana Krall. 3670 Notodden. "3670 Notodden" er et musikkalbum med Notodden Blues Band utgitt i 1993. Lassa skole. Lassa skole er en barneskole på Stokka/Sandal i bydel Eiganes og Våland i Stavanger. Skolen ble tatt i bruk i januar 1998, og har ca. 365 elever og 40 ansatte. Skatval Skilag. Skatval Skilag er et norsk skiidrettslag fra Skatval i Nord-Trøndelag. Skatval Skilag ble stiftet i 1934 etter uoverensbestemmelser i Idrettslaget Fram (stiftet som Fram skiløperforening i 1892, gjenoppstod som Idrettslaget Fram i 1910). Skatval Skilag hadde tidligere et anlegg på Forbord, men har gradvis bygd ut Klempen skianlegg (offisielt åpnet i 1999), som i begynnelsen bestod av en lysløype anlagt i årene 1967–1968. Klempen skianlegg har i dag et eget hoppanlegg, halfpipe og lysløype. Skilaget befatter seg med idrettsgrener som langrenn, skiskyting, skihopp og kombinert, og man samarbeider ellers tett med Idrettslaget Fram for å sikre allsidige fritidstilbud. Skilaget har ca. 600 medlemmer, og styreleder er Per Dybwad. Mest kjente løpere i moderne tid er Lotte Lie, to gull og en sølv fra Junior-NM i 2012, sølv medalje HL skiskyting 2010 og 2.plass sammenlagt i Norges-cupen 2011/2012 (Skiskyting) Skatval Skilag har også fått sin første vinner av Hovedlandsrennet noen sinne da Kasper Lie tok gull under normaldistansen på Hummelfjell skiarena i OS, Nord-østerdal (2012) Botswana Defence Force. Botswana Defence Force er Botswanas hær. Det ble dannet i 1977 og har rundt 12 000 medlemmer. Siden Botswana er en innlandsstat har den intet sjøforsvar. Botswana Defence Force Air Wing er Botswanas flyvåpen. BDF består av en panserbrigade, to infanteribrigader, fire infanteribataljoner, to artilleriregimenter, et ingeniørregiment og et spesialstyrkeregiment. USA har vært den største utenlandske bidragsyteren til Botswanas forsvar og store deler av offisersstaben har fått utdannelse i USA. Scottish Aviation. Scottish Aviation Limited var en britisk flyprodusent som holdt til på den internasjonale flyplassen i Prestwick i Skottland. Historie. Opprinnelig startet som en flyskole begynte selskapet i 1938 med vedlikeholdsarbeider på fly og under den andre verdenskrig fikk de oppdrag med å vedlikeholde fly for RAF. bl.a Liberator bombefly. I etterkrigstiden ble det bygget de robuste STOL sambandsfly, som Pioneer og den større Twin Pioneer. Senere ble det bygget turboprop som Jetstream Scottish Aviation ble slått sammen med British Aircraft Corporation, Hawker Siddeley Aviation, og Hawker Siddeley Dynamics og dannet British Aerospace i 1977. Bilproduksjon. Mellom 1964 og 1966 konstruerte og bygde Scottish Aviation som et prøveprosjekt et mindre antall av en liten batteridrevet elektrisk bil Scottish Aviation Scamp. Noen omfattende serieproduksjon kom ikke ut av dette. I Don't See Me in Your Eyes Anymore. «I Don't See Me in Yor Eyes Anymore» er en amerikansk sang, skrevet av Bennie Benjamin og George Daivd Weiss. Den ble publisert i 1949. Sangen ble popularisert samme år av Gordon Jenkins and the Stardusters samt av Perry Como. Den fikk fornyet popularitet i 1974, da en coverversjon med Charlie Rich, som han hadde spilt inn i 1960-årene, ble utgitt. Richs utførelse nådde en førsteplass på Billboard Hot Country Singles-listen i juni 1974. Gordon Jenkins. Innspillingen med Gordon Jenkins ble utgitt av Decca Records med katalognumer 24576. Perry Como. Innspillingen med Perry Como ble utgitt av RCA Victor Records med katalognumrene 20-3347 (78-plate) Charlie Rich. Richs versjon kom til under hans tid på RCAs rhythm and blues-datterselskap Groove Records og i assosiasjon med Chet Atkins, én av arkitektene bak The Nashville Sound. I likhet med mange andre Atkins-produserte sanger fra denne perioden, hadde «I Don't See Me...» korbacking og strykere, en stil som var feremtredende på andre Rich-innspillinger fra den tiden. Allmusic-kritikeren Stephen Cook sa at Richs musikkstil: "«landet et eller annet sted mellom den rå sounden til hans Sun hits... og popcrossovertonen til at hans Epic-kjempesuksesser»". «I Don't See Me...» ble spilt inn i 1960-årene og ble ikke umiddelbart utgitt på single. Så, i 1973, hadde Rich millionselgende hits med «Berhind Closed Doors» og «The Most Beautiful Girl», og det tok ikke lang tid før flere av innspillingene fra hans kontraktsperioder på RCA, Mercury og Sun Records ble utgitt på singler til countryradiostasjonene. Den ble utgitt tgitt i april, omtrent på den tiden hans single for Epic, «A Very Special Love Song», avsluttet sin popularitet. «I Don't See Me...» ble Richs femte nummer én-sang og den tredje i løpet av de seks første månedene av 1974. Andre coverversjoner. Andre innspillinger ble gjort av Buddy Clark (Innspilt 4. januar 1949 og utgitt av Columbia Records med katalognymmer K-38403), Helen Forrest (Innspilt 24. januar 1949 og utgitt av MGM Records med katalognummer 10373) og i Storbritannia av Vera Lynn og Sam Browne (Innspilt 5. februar 1949 og utgitt av britiske Decca Records med katalognummer F-9127). Den nådde førsteplassen på den britiske notelisten (Ingen platelister ble publisert før 1952). Sangen var med på Fun Lovin' Animals' spor «There Was a Time» fra gruppas album "Loco" (2001). Norsk versjon. Egil Hagen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Er alt forbi». Frank Weylert, Egil Monn-Iversens orkester har spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen Musica A 8906 i 1950. Eg hadde ein gong ein båt. «Eg hadde ein gong ein båt» er en sang med norsk tekst av Herbjørn Sørebø, først utgitt av Vestlandsduoen (Ivar og Kari Medaas) på singleplate i 1967 (bakside: «Å, kvi skulle eg gå stad og gifta meg»). Den nådde nr. 9 på VG-lista. Den norske versjonen er basert på Cornelis Vreeswijks svenske originaltekst «Jag hade en gång en båt» (1966) til melodi av den bahamanske folkesangen «The John B. Sails», gjort kjent som «The Wreck of the John B» (The Weavers 1950, arrangert av Lee Hays) og «Sloop John B» (The Kingston Trio 1958, The Beach Boys 1966). Mens den vestindiske visen handler om en beryktet båt og dens mannskap, er Vreeswijks tekst et antikrigsbudskap. «Eg hadde ein gong ein båt» er også innspilt av Nystogs på albumet "På vegen att …", (2002) og av Sputnik på albumet "Hjemkomsten til Johanne" (2011). Shona (språk). Shona (shona ') er et bantuspråk i nigerkongo-familien som snakkes av over 10 millioner mennesker i Zimbabwe, samt 30 000 i Zambia og 10 000 i Botswana. Folkegruppa som snakker shona kalles shonaer. Shona er sammen med ndebele og engelsk offisielt språk i Zimbabwe. Shona har et skriftspråk med en ortografi og grammatikk som ble utarbeida på 1900-tallet og fastsatt på 1950-tallet. Den første romanen på shona, Solomon Mutswairos "Fesol", ble utgitt i 1957. Det blir undervist i shona på skoler, men det brukes ikke som undervisningsspråk. Det finnes litteratur på shona, og språket er beskrevet i flere ordbøker, både enspråklige og tospråklige (da for det meste shona–engelsk). Moderne shona er basert på dialektene til karangafolket i provinsen Masvingo rundt Store Zimbabwe og zezerufolket i nordlige og sentrale Zimbabwe. Alle dialekter av shona anses imidlertid som likeverdige. Shona er del av sone S.10 i Malcolm Guthries klassifisering av bantuspråk; dette betegner et dialektkontinuum av nært beslektede språk, deriblant manyika, nambya og ndau i Zimbabwe og sentrale Mosambik, tawara og tewe i Mosambik og ikalanga i Botswana. 2. etappe av Giro d'Italia 2010. 2. etappe av Giro d'Italia 2010 ble kjørt den 9. mai 2010. Rittet forsatte inn i Nederland, og etappen ble preget av flere velt på de paddeflate veiene mellom Amsterdam og Utrecht. Bradley Wiggins fikk en dårlig dag i den rosa trøya. 5 km før mål var briten involvert i en velt, og tapte over halvminuttet til teten. Amerikaneren Tyler Farrar var sterkest i spurten og sikret seg sin første etappeseier i Giroen, og sin andre etappetriumf i en Grand Tour. Cadel Evans tok over ledelsen i sammendraget og sikret seg den rosa trøyen for andre gang i karrieren. Referanser. 02 TAAG Angola Airlines. TAAG Angola Airlines (Linhas Aéreas de Angola) er et angolansk flyselskap med hovedbase ved Quatro de Fevereiro lufthavn i Luanda. Selskapet ble grunnlagt i september 1938 som "DTA– Divisão dos Transportes Aéreos" av regjeringen i det portugisiske imperiet, og i 1940 byttet selskapet navn til "DTA– Linhas Aéreas de Angola". I februar 1974 byttet selskapet navn til sitt nåværende navn, "TAAG Lineas Aereas de Angola", hvor «TAAG» er en forkortelse for "Transportes Aéreos Angolanos". Selskapet fikk i juli 2007 flyforbud i EU på grunn av manglende sikkerhet i selskapets operasjoner, men i juli 2009 ble dette forbudet opphevet og den første flyvningen innom EU skjedde den 1. august 2009 til Portela lufthavn i Lisboa med en Boeing 777-200ER TAAG Angola Airlines trafikkerer 33 destinasjoner i 16 ulike land i Europa, Asia, Nord-Amerika, Afrika og Sør-Amerika. NBB Live. "NBB Live" er et konsertalbum utgitt av Notodden Blues Band i 1990. Micropholcommatidae. Micropholcommatidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Knøttsmå (0,5-2 mm) edderkopper med seks eller åtte øyne. Kroppen og beina har spredte, lange hår. Om de har åtte øyne, er de to fremste i midten ganske små, men de kan også mangle helt (i så fall blir det seks øyne). På hver side er det to øyne tett sammen. Chelicerene er tannet på begge sider. Bakkroppen er eggformet, ofte med et ryggskjold (scutum). Spinnvortene er korte og pæreformede. Levevis. De lever mellom mose og løvstrø. Utbredelse. De fleste av slektene lever i Australia og New Zealand, men det er også kjent to slekter fra Sør-Amerika. Funnet av en fossil art fra Frankrike viser at familien tidligere har hatt en videre utbredelse. Systematisk inndeling. Plasseringen av denne familien er usikker. De har blitt ført til Palpimanoidea og nylig til Araneoidea, men det er usikkert om dette siste vil få gjennomslag. Inndelingen av familien her følger Rix & Harvey (2010). Koh Kong (provins). Koh Kong (ខេត្តកោះកុង) (Khétt Kaôh Kong) er en provins sørvest i Kambodsja. Navnet betyr «Kongøya». Hovedstaden heter også Koh Kong. Koh Kong har en lang ubebygd kystlinje og lenger inn er provinsen kupert og skogkledt og stort sett utilgjengelig. Den omfatter deler av Krâvanhfjellene og deler av Kirirom nasjonalpark. Dens turistattraksjoner inkluderer kasinoer og fossefall, mens en eksportfasiliteter og nye havnefasiliteter er under utvikling for å hjelpe nasjonens handel. Grenseovergang. Den østligste av fire nye broene (desember 2007) Provinsen er en stadig mer populær inngangsport til Kambodsja fra Hat Lek øst i Thailand, delvis på grunn av rimelig direkte tilgang til havna og feriebyen Sihanoukville. Grensen ligger på Cham Yeam, ca 14 km fra Koh Kong by. Det har blitt enklere å reise til Koh Kong etter at flere broer ble bygget, den første i 2002. Kambodsjas lengste bro fra Koh Kong by til Koh Kong Resort har blitt ett av provinsens landemerker. Med økonomisk hjelp fra den Thailandske regjeringen kunne de siste broene åpnes i mai 2008. Malia. Malia er en norsk maling-, interiør og jernvarekjede etablert i mars 2006. Kjeden styres fra "Løvenskiold Handel" i Oslo og har medlemsforhandlere fordelt over hele landet. Mekongkjempemalle. Mekongkjempemalle er er art i gruppen haimaller. Den er endemisk til Mekong-elven i Sørøst-Asia og regnes som verdens største ferskvannsfisk. Den blir opptil 3 meter lang og 350 kg tung. Too Ra Loo Ra Loo Ral. «Too Raa Loo Ra Loo Ral (That's an Irish Lullaby)» er en klassisk irsk sang, skrevet av James Royce Shannon i 1914. Sangen ble popularisert av Bing Crosby i spillefilmen "Going My Way" fra 1944. Norsk versjon. Den norske tittelen er «Tu-ra-lu-ra-lu-ra». Gunnar Sønstevolds orkester, sang: Frank Weylert, har spilt inn sangen. Arr.: Gunnar Sønstevold. Den ble utgitt på 78-platen Musica A 8900 i 1946. Gullitunnelen. Gullitunnelen er en to-løps motorveitunnel på E18 i Tønsberg kommune i Vestfold. Miljøtunnelen er 285 meter lang. Tunnelen har tre kjørefelt i hvert løp. Martin Torp. Sverre Martin Torp (født 3. mars 1992) er en norsk midtbanespiller som ble hentet opp fra juniornivået og opp til A-laget til Sandefjord Fotball under 2010 sesongen. Magnetisme. Magnetisme er en av fenomenene i fysikken der materiale utøver en tiltrekkende eller frastøtende kraft på andre materialer. Dette materialet kalles gjerne en magnet. Historie. Det har vært flyktig kjennskap til den mystiske magneten. Det eksisterte også en rekke myter om magneten. De gamle grekerne hadde mange filosofiske tanker om emnet uten at de nødvendigvis var basert på så mye praktisk erfaring. Det påstås at Kineserne var de første til å oppdage at en magnet som svinger i et vannrett plan, alltid pekte i retningene nord og sør. De oppfant med andre ord kompasset. Kompasset kom til Europa på 1200-tallet. Kineserne oppdaget at magneter har to poler og at begge polene tiltrekker jern. To magnetpoler kan tiltrekke eller frastøte hverandre. Den første som tok tak i dette var legen og forskeren William Gilbert. Gilbert arbeidet i 18 år med boka "De Magnete Magneticisque Corporibus, et de Magno Magnete Tellure" (Om magneten og magnetiske legemer, og om den store magneten Jorda), bedre kjent som De Magnete. Dette var det første arbeidet i fysikk, av betydning, som noen gang hadde blitt produsert i England. I Gilberts arbeid avkreftet han en rekke myter om magnetisme samtidig som han oppdaget nye fenomener, som at man kan magnetisere metallbiter ved å gni dem mot en magnet. Han oppdaget også lovene om magnetisk tiltrekning og frastøting. Alle magneter har to poler, han ga disse navnene Sørpol og Nordpol. Gilbert fant ut at jorden fungerer som en slik stor magnet. Arbeidet hans var så grundig at etter Gilbert ble det ikke tilført noen nye kunnskaper om magnetisme før Michael Faraday oppdaget elektromagnetisme i 1820. Paleomagnetisme. Forskning på jordens magnetfelt i den geologiske historien kalles paleomagnetisme. Belugastør. Belugastør, også kalt beluga eller husblasstør er en art i gruppen "Huso". Den er en av verdens lengste fisk, opptil åtte meter. Den veier ca. to tonn. Den er nært beslektet med kalugastør. Russisk kaviar lages av rogn fra belugastør. Hem tunnel. Hem tunnel er en to-løps motorveitunnel på E18 i Re kommune i Vestfold. Tunnelløpene er 962 og 932 meter lange. Tunnelen har to kjørefelt i hvert løp. Nicaragua under Sommer-OL 1992. Nicaragua under Sommer-OL 1992. Åtte sportsutøvere, sju menn og en kvinne fra Nicaragua deltok i seks sporter, boksing, friidrett, sykling, skyting, bryting og vektløfting under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var sjette gangen som Nicaragua deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Svartedal tunnel. Svartedal tunnel er en to-løps miljøtunnel på motorveien E18 i Re kommune i Vestfold. Tunnelen er 60 meter lang. Tunnelen har to kjørefelt i hvert løp. Elleholm. Elleholm er en by i Blekinge. Byen ligger 6 km vest for Karlshamn ved Morumsåen. På Elleholm ø lå tidligere Elleholm slott, som tilhørte biskopen i Lund. På begynnelsen av 1400-tallet ble slottet forpaktet til ridderen Axel Pedersen Thott, men ble innløst i 1424. Ved Engelbrekt Engelbrektssons opprør i 1436 ble erkebispens eiendom skadet, hvilket Karl Knutsson måtte erstatte. Kronen overtok eiendommen ved reformasjonen. I midten av 1500-tallet hadde Hartvig Bilde Elleholm slott og len som pant. Omkring slottet fantes tidligere en liten by på holmen. Den fikk 3. februar 1450 kjøpstadsprivilegier av erkebiskop Tuve Nielsen Juul. Byen ble satt i brann og ødelagt av svenskene i 1564, og kjøpstadsrettighetene ble overført til Sølvesborg. De ble fornyet 1584, men ble tapt igjen i 1600. Etter Freden i Roskilde kom byen til Sverige. Kong Frederik VIIs venns, boktrykkeren Berling, kjøpte gården og ga den til kongens elskerinne, Louise Rasmussen, som her fikk et fristed. Hun beholdt det til sin død i 1874. San Blas-øyene. San Blas-øyenes beliggenhet i Panama Strand på en av San Blas-øyene San Blas-øyene (spansk: "Islas San Blas") er en øygruppe i Det karibiske hav ved nordkysten av Panama, øst for Panamakanalen. Den tilhører den autonome regionen Kuna Yala. Øygruppa består av 378 øyer. Øyene er hjemstedet til kunafolket. San Blas-øyene er et populært turistmål, men har lenge vært forholdsvis isolert. Bijago. Bijago er et atlantisk språk i nigerkongo-familien som blir snakka på Bijagós-øyene utafor Guinea-Bissau. Språket utgjør et dialektkontinuum, og brukere av noen av dialektene som er fjernest fra hverandre har problemer med å forstå hverandre. Sapir (1971) klassifiserte som et isolert språk innen den vestatlantiske greina av nigerkongo-språka, dvs. at det ikke kan knyttes til noen (andre) undergreiner av de vestatlantiske språka. Språkforskere som Blench, som ikke anerkjenner validiteten til den vestatlantiske greina, har bijago som en egen grein under atlantisk-kongo-språka. Fonologi. Kajako-dialekten av bijago er én av få varieteter verden over som har en lingvolabial konsonant, dvs. en konsonant som uttales med tunga mot overleppa. Meta Refresh. Meta refresh er en type kode til HTML som fører brukeren til en annen side eller oppdaterer siden etter en viss tid. Bakgrunn. Meta Refresh ble laget for å la brukere bli overført enklere og raskere til en annen side, eller få de nyeste oppdateringene på en side. Forklaring. I koden står det http-equiv, hvilket betyr hva som skal gjøres i meta. Content beskriver hva som skal gjøres. Når noen søker på «hei» eller «test», blir nettsiden vist. Reasonable Doubt. "Reasonable Doubt" er debutalbumet til den amerikanske rapperen Jay-Z, utgitt i 1996 på Roc-A-Fella Records (USA), Northwestside Records (Storbritannia) og Sony Music. Sonangol. Sonangol ("Sociedade Nacional de Combustíveis de Angola") er et delvis statseid angolansk olje- og gasselskap. Med en omsetning på 17 milliarder USA-dollar var det i 2007 Afrikas nest største selskap. Historie. Sonangol ble etablert i 1976 da det portugisiske oljeselskapet ANGOL ble nasjonalisert i forbindelse med landets nyvunnede selvstendighet. Etter Angolas selvstendighet forlot flere av av de tidligere aktive oljeselskapene landet, og Sonangol kjøpte opp deres virksomhet. I debember 2009 vant Sonangol en anbudskonkurranse om å utvinne olje i Qaiyarah og Najmah i Nineveh-provinsen i nordre Irak. Datterselskaper. Etter hvert som selskapet vokste, hadde det økende behov for tjenester innen innkjøp, transport, telekommunikasjon og data, engineering, seismikk osv. Sonangol etablerte datterselskaper for å møte disse behovene. Sonangol og dets over 30 datterselskaper har fortsatt å ekspandere innen andre forretningsområder. Blant de viktigste datterselskapene er Sonair, MSTelcom og de to bankene Banco Africano de Investimentos og Banco do Comércio e Indústria. Torstein Tranøy. Torstein Tranøy (født 8. januar 1964, død 7. september 2009) var en norsk journalist og forfatter. Han startet sin journalistiske karriere i Radio RV i Trondheim. Deretter tok han journalistutdanning i Oslo, før han ble journalist i Klassekampen. Han var leder av redaksjonsklubben og sluttet sammen med de fleste redaksjonelt ansatte da ansvarlig redaktør Paul Bjerke ble avsatt i 1997. Året etter startet han som journalist i Dagens Næringsliv, der han arbeidet fram til sin død. Han spesialiserte seg på arbeidsliv, fagforeninger og tariffspørsmål. I 2007 gav han ut boka "Vallas fall" som handlet om Gerd-Liv Valla og Ingunn Yssen, og hvordan Valla gikk av som leder av LO. Tranøy var homofil og ble valgt som leder av Det norske forbundet av 1948 i 1991 etter Kjell Erik Øie. Organisasjonen ble i 1992 innfusjonert i den nye organisasjonen Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Tranøy døde brått i september 2009. Steinbjørnrødtunnelen. Steinbjørnrødtunnelen er en to-løps motorveitunnel på E18 i Re kommune i Vestfold. Tunnelløpene er 622 og 582 meter lange. Tunnelen har to kjørefelt i hvert løp. Under byggeperioden hadde tunnelen navnet "Døvik tunnel", men da motorveien åpnet i desember 2007 ble den skiltet Steinbjørnrødtunnelen. Like sør for tunnelen, ligger Undrumsdalskrysset. Miljøtunnelen under dette krysset kalles Steinbjørnrød miljøtunnel. Holarchaeidae. Holarchaeidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Familien omfatter bare to arter fra New Zealand og Tasmania. Ved siden av Mesothelae og Uloboridae er de de eneste kjente edderkoppene som mangler giftkjertler. Utseende. Bittesmå (maksimalt 1,5 mm), blanke edderkopper, beige til svarte på farge. Forkroppen har en hode-del som er klart hevet over og avgrenset fra resten, på denne sitter åtte øyne og bare noen ganske få hår. Clypeus (partiet over chelicerene) buler noe ut. Chelicerene er lange og tynne, sprikende, med lange, krumme giftklør (en misvisende betegnelse i dette tilfellet siden de mangler giftkjertler) og to-tre tenner. Området under og bak chelicerene er membranøst, ulike de aller fleste andre edderkopper. Bakkroppen er stor og nærmest kuleformet, tynnhudet med seks spinnvorter, beina forholdsvis korte. Levevis. Artene lever i fuktige mikrohabitater på skogbunnen, blant annet på bladene av halv-akvatiske bregner. Utbredelse. Familien omfatter bare to kjente arter, én på Tasmania og én på New Zealand. Gyllebohus. Gyllebohus var et dansk slott i nærheten av Simrishamn i Skåne. Den tidligste kjente eieren var Verner Brahe i 1280, stamfar til den danske Braheætten. Hans sønner Niels Brahe og sønnesønner Torkild og Peder Brahe var siden herrer på Gyllebo, hvoretter gården i en periode fungerte som kloster. Etter at dronning Margrethe flyttet klosteret, ble Niels Gylle eier. Ruinene stammer fra den 1500-tallsborg som ble bygget av Laurids Lauridsen Knob i årene 1538-1544. Den besto av en firkant omgitt av Gyllebosjøen og en voldgrav. Den var oppført i gråsten med en indre borggård, og var en av de største borgene i Skåne. Den brant flere ganger, senest på 1700-tallet. Etter krigen mellom Danmark og Sverige i 1658-60, kom Gyllebo til å inngå blant de 18 skånske adelsgods som danskene måtte gi fra seg som vederlag for å få Bornholm tilbake. Det nåværende slottet ble bygget i nyklassisistisk stil i årene 1813-18, og er i dag i privat eie. Flårtunnelen. Flårtunnelen er en to-løps motorveitunnel på E18 i Re kommune i Vestfold. Tunnelløpene er 880 meter lange. Tunnelen har to kjørefelt i hvert løp. Bambara. Bambara er et mandespråk i nigerkongo-familien som snakkes av rundt 2,8 millioner mennesker i de vestafrikanske landa Mali, Elfenbenskysten og Burkina Faso. Bambara tilhører mandinggruppa av mandespråka, som snakkes av totalt 30 millioner mennesker i Vest-Afrika. Bambara er morsmålet til bambarafolket, men fungerer også som "lingua franca" i Mali (det er beregna at nærmere 80 % av Malis befolkning har bambara som første- eller andrespråk). Bambara er et SOV-språk (ordstillinga er subjekt–objekt–verbal) og et tonespråk og har to tonemer. Språket skrives vanligvis med det latinske alfabetet, men av og til også med det arabiske alfabetet eller n'ko. N'ko er et alfabet som ble laga av det guineansk-maliske forfatteren Solomana Kante i 1949 for å gi mandespråka sitt eget skriftspråk. Audun Larsen. Audun Larsen (født 6. mai 1903 i Kristiania, død 11. desember 1981 i Oslo) var en av de tidligste norske kjente sykkelryttere. Han representerte Cykkelklubben Hero i Kristiania. Audun Larsen var aktiv i sykkelmiljøet i begynnelsen av 1920-årene og vant flere klubbmesterskap i perioden. I 1922 var Audun Larsen den første som vant NM i banesykling. Audun Larsen la opp sin idrettskarriere i 1926. Noe av premiesamlingen til Audun Larsen ble på 1930-tallet solgt for å finansiere kjøp av en tomteparsell på Risløkka i Oslo. Pararchaeidae. Pararchaeidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Små (opptil 3 mm) edderkopper, blekgule til brunlige på farge, ofte med distinkte fargemønstre. Hode-området er tydelig hevet over og avgrenset fra resten av forkroppen, med åtte øyne og ganske få hår. Chelicerene er forholdsvis lange og slanke, innsnevret med roten, med noen knudrete tenner ytterst. Forkroppen er delvis skjellkledt, beina nokså korte. Bakkroppen er oval, med fire groper ("sigillae", på innsiden er det muskelfester) som danner et rektangel på oversiden. Levevis. Denne familien finnes i skog. Artene lever mellom mose, under råtnende trestammer, også oppe i trær, i barksprekker eller mellom tett løvverk. Hunnene lager egg-sekker av hvit silke som er mye større enn hunnen selv, gjerne under steiner. Utbredelse. Familien er bare kjent fra Australia og New Zealand. Klagenemnda for petroleumsskatt. Klagenemnda for petroleumsskatt er et frittstående klageorgan tilknyttet (men ikke underlagt) Oljeskattekontoret. Klagenemda har sju medlemmer sammensatt av personer med høy kompteanse innen jus, regnskap og økonomi. Medlemmene oppnevnes av regjeringen for en periode på fire år. Klagenemnda behandler alle klager på Oljeskattenemndas behandling av ligningen. Oljeskattekontoret forbereder klagene, og saksforberedelsen munner ut i et notat til Klagenemnda. Klagenemnda avgjør klagene ved skriftlige begrunnede vedtak. Dersom ikke selskapene aksepterer Klagenemndas avgjørelse, bringes saken inn for rettssystemet. Smedstua (Oslo). Smedstua, Smedstuen eller Smeedstuen er og har vært navnet på flere gårder og steder i Oslo. Ekeberg. Smedstua på Ekeberg lå midt ute på dagens Ekebergslette. Oslo kommune Park og Idrett har i mange år brukt Smedstuas område til utstyrslagring, inkludert låven inntil den brant ned. På sydsiden av Smedstua, rett vest for Ekebergveien lå Smedstua holdeplass på Simensbråtbanen, en sidebane til Ekebergbanen. Afghanistan under Sommer-OL 1996. Afghanistan under Sommer-OL 1996. Én mannlig sportsutøver fra Afghanistan deltok i friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var tiende gangen Afghanistan deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1996 Gunnar E. Wille. Gunnar E. Wille (født 18. august 1937 i Nøtterøy) var administrerende direktør i Aftenposten fra 1. desember 1984 til 1. november 1986, da han etablerte seg som konsulent i London for nyetableringer og internasjonaliseringer spesielt innenfor informasjonsteknologi og mediebransjen, også for norske virksomheter. Gunnar Wille var siden i 15 år professor i økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Biografi. Wille er utdannet som kjemiingeniør ved Norges tekniske høgskole i 1961. Siden tok han licentiatgrad i teknisk økonomi i 1965 og deretter gikk turen til Massachusetts Institute of Technology hvor han studerte ved Sloan School of Mangaement. Fra 1965 til 1967 jobbet han ved DeNoFaLilleborg, deretter var han fra 1968 til 1974 driftsdirektør i Norsk Brændselsolje. Så kom han i 1974 til IBM, der han var administrerende direktør fra 1975 til han i 1979 ble utvalgt av det amerikanske moderkonsernet til å lede blant annet IBMs virksomhet i Midtøsten og Afrika fra Europa-hovedkontoret i Paris. Gunnar E. Wille ble organisatorisk en meget sentral skikkelse da han tiltrådte i Aftenposten. Det ble meislet ut en ny organisasjonsplan. Schibsted-gruppens hovedavdelinger ble overført til Aftenposten, og de administrative seksjonene skulle rapportere direkte til direktør Wille. Direksjonen i gruppen skulle være det direkte overordnede organ for administrerende direktør. Men Schibsted-gruppen og direktør Wille hadde forskjellig syn på avisens utvikling, organisasjon og drift. Begge parter ble derfor enig om at Wille fratrådte sin stilling. Rosendal slott (Skåne). Rosendal er et slott ca. 10 km nordøst for Helsingborg i Skåne. Det består av en hovedbygning med to fløyer, og er kanskje et av Skånes vakreste og best bevarte renessanseslott. Taket og gavlenes utseende er de eneste elementene i slottets eksteriør som i senere tid er blitt forandret. Opprinnelig hadde gavlene svungne profiler og var prydet med sandstenslister. En snirkelprydet innskriftstavle med Billevåpnet over den gamle porten i den østre fløyen, forteller at riksråd Anders Bille begynte å bygge slottet den 1. mai. 1615. Slottet fikk sitt navn etter Billes forlovede Anne Rosencrantz, som døde få dager innen bryllupet skulle stå. Vannet til voldgravene ble hentet en halv mil borte og ble ledet via utborrede bøketresammer. Ved fare kunne et område på 2 km. omkring slottet settes under vann. Til forskjell fra mange andre gårder, ble Rosendal ikke ødelagt under den skånske krigen i 1678. Albania under Sommer-OL 1996. Albania under Sommer-OL 1996. Sju sportsutøvere, fire menn og tre kvinner, fra Albania deltok i fem sporter, bryting, friidrett, sykling, skyting og vektløfting under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var tredje gangen Albania deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Mirela Manjani var Albanias flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljer. Sommer-OL 1996 Trees. «Trees» er et dikt av amerikaneren Joyce Kilmer. Det har vært gjenstand for flere tonesettinger, som var populære i 1940- og 1950-årene. Den mest populære ble skrevet av Oscar Rasbach i 1922, med fremførelser av Nelson Eddy, Robert Merrill, Paul Robeson, Ernestine Schumann-Heink samt John Charles Thomas. Paul Robeson, bass, med orkester spilte inn sangen i London 20. november 1938. Den ble utgitt på 78-platene His Master's Voice B 8830 og på His Master's Voice A.L. 2999 (sistnevnte i Norge). Selv om Kilmer var en produktiv forfatter er han først og fremst kjent for sitt dikt, «Trees», publisert i samlingen "Tress and Other Poems" i 1914, etter at det hadde stått i magasinet "Poetry" i august 1913. Han skrev «Trees» 2. februar 1913 i sitt hjem i Mahwah, New Jersey Diktet ble dedisert Mrs. Henry Mills Alden (Ada Foster Murray Alden), hans hustrus mor og selv poet. Andre kilder som påstår at det ble skrevet i Chicago er uverifiserte. Det har vært ulike variasjoner av teksten, innbefattet noen parodiske tekster som imiterte Kilmers tilsynelatende enkle rim og metre og som setter spørsmålstegn ved diktets anvendelse av metaforer. Danske Axel Schiøtz, tenor m. Aage Juhl-Thomsens orkester spilte inn «Trees» i København 26. juni 1941. Den ble utgitt på 78-platene His Master's Voice X 6694 (i Danmark) og på His Master's Voice A.L. 3077 i (Norge). Steen og Strøms kor med piano Dir.: Egil Nordsjø. Innspilt for Norsk Grammofonkompani 23. oktober 1950. Utgitt på 78-platen Musica Sp. 50. I "Rakkerunger"-kortfilmen "Arbor Day" ber Alfalfa 'tømmerhoggeren' Spanky om å spare et tre og sang som forklaring «Trees», noe som Leonard Maltin kaller "«diktets verste utførelse noensinne»" med guttens skjærende anstrengte stemme. På sitt album "Caught in the Act" sier Victor Borge et sted da han spiller folks ønsker: "«Jeg kjenner ikke «That Doggie in the Window», men jeg kjenner én som kommer ganske nær den»". Så begynner han å spille «Trees». «Trees» ble popularisert i 1948 i et eponymnt segment i "Melody Time", en langfilm produsert av Walt Disney og også i filmen "Superman II" (1980). Den ble filmet av to ulike regissører, Richard Donner i 1977 og Richard Lester i 1979. I Donners versjon, som ble forsinket utgitt i 2006, leser Marlon Brando Kilmers dikt. Lester fikk en ukjent britisk skuespiller til å spille Brandos rolle i juli 1979 og det er han som forekommer i den originale kinoversjonen fra 1980. Norsk versjon. André Bjerke har skrevet den norske teksten. På norsk bærer den tittelen «Trær». Algerie under Sommer-OL 1996. Algerie under Sommer-OL 1996. Førtifem sportsutøvere fra Algerie deltok i ni sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var åttende gang Algerie deltok i et sommer-OL. De kom på delt 34. plass med to gull- og en bronsemedalje. Medaljevinnerne. Sommer-OL 1996 Amerikansk Samoa under Sommer-OL 1996. Amerikansk Samoa under Sommer-OL 1996. Sju sportsutøvere fra Amerikansk Samoa deltok i fem sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var tredje gangen Amerikansk Samoa deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1996 Amerikansk Samoa Liste over Danmarks dronninger. Liste over Danmarks dronninger er en liste over Danmarks dronninger fra 800-tallet og frem til vår tid. Av listen fremgår det også hvem som var deres foreldre og hvilken konge de var gift med. Listen inneholder to regjerende dronninger; Margrete I og Margrethe II av Danmark. Tyra Danebod kjenner man fra runesteiner, blant annet Jellingsteinene og hun innleder dronningrekken. Opplysningene om de forskjellige dronningene fra historisk tid er svært sparsomme. For enkelte av dem er man også usikker på identiteten. Dronningenes posisjon har endret seg opp gjennom århundrene. Flere av dem utøvet selv makt i mer eller mindre grad, spesielt i middelalderen. Andre har levd mer tilbaketrukket som privatpersoner og har blitt mest kjent som mødre av tronfølgere. De aller fleste av ekteskapene ble inngått av dynastiske årsaker i forsøk på å danne nye politiske allianser. Til tross for det kan man enkelte ganger få små innblikk i den enkeltes ekteskap og personlighet. Som for eksempel med Isabella av Burgund som kom fra Nederland bare 15 år gammel for å gifte seg med den 34 år gamle Christian II i 1515. Det er ikke vanskelig å anta at hun lengtet hjem til livet slik hun kjente det fra Nederland. Hun savnet å ha friske grønnsaker på matbordet og kongen inviterte nederlandske bønder til å slå seg ned i Store Magleby på Amager. Stedet omtales den dag i dag som «Hollenderbyen». En dronning som har satt et markant preg på historien er Caroline Mathilde som giftet seg med Christian VII i 1766. Kongens senere sinnssykdom hadde på dette tidspunkt ikke brutt endelig ut og deres første år sammen var preget av selskapelighet med dronningen som midtpunkt. Senere kom Struensee inn i bildet og livet hennes endret seg radikalt. Det hele endte et par år etter med at Struensee ble henrettet og hun selv landsforvist uten muligheter til å se sine to barn igjen. Hun døde ikke lenge etter bare 23 år gammel. Kulturskole. Kulturskole (også Musikk – kulturskole eller Musikkskole) er et skoleslag som skal tilby opplæring til de som ønsker det, utover det grunnskolen forøvrig kan tilby i estetiske fag. Historikk. Musikkskoler har eksistert i Norge i lang tid, og på 50- 60- tallet så de første kommunale musikkskolene dagens lys. I løpet av 70-årene fikk skolene etterhvert et solid fotfeste, før skoleslaget begynte å orientere seg også mot andre fagfelt enn musikk. «Alle kommuner skal, alene eller i samarbeid med andre kommuner, ha et musikk/-kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og det øvrige kulturliv.» I 2009 har i praksis alle de 430 kommunene en musikk- og kulturskoletilbud, enten alene eller som interkommunale løsninger. Kulturskolene er eid og drevet av kommunene. Derfor har kommunene selv bestemt innhold og omfang av tilbudet i sine skoler, uten nasjonale føringer. Dette har ført til at det er stor variasjon i kulturskoletilbudet omkring i landet. De vanligste fagene er musikk, dans, teater, visuelle kunstfag, skapende skriving og nysirkus, men også i enkelte kommuner kulturminnevern og husflidsteknikker. Musikk har om lag 70 % av elevene i de norske kulturskolene. Høsten 2008 var det totalt 109 000 elever, av disse 14 000 med mer enn en elevplass. En generell statsstøtteordning med øremerket tilskudd ble vedtatt i 1982, og opprettholdt fram til 2004, etter at Stortinget året før hadde vedtatt å innlemme denne i rammeoverføringen til kommunene. Til da var det stilt krav til tak på skolepengene (kr 1600 for en elevplass pr år), samtidig som lønn til dirigenter i skolekorps, kor og orkestre administrert gjennom kulturskolen ble subsidiert (med 25 %). Nå ble dette opp til den enkelte kommune. Det er laget en rekke utredninger og veiledninger som vedrører skoleslaget. KS har i flere sammenhenger bidratt i dette arbeidet sammen med Norsk kulturskoleråd. Basert på dette arbeidet og flere Stortingemeldinger som direkte og indirekte har omhandlet kulturskolene, forelå i 2007 Kunnskapsdepartementets «Skapende læring – strategi for kunst og kultur i skolen 2007-2010». Sammen med Rammeplan for kulturskolen utgitt av Norsk kulturskoleråd i 2003 gir disse faglige og strukturelle råd om utviklingen av de kommunale musikk- og kulturskolene til ressurssentre for barnehage, skole og lokalt kulturliv. Gjennom statlige utviklingsmidler til Norsk kulturskoleråd, og tiltaksmidler i tilknytning til strategiplanen støtter Kunnskapsdepartementet opp under et omfattende utviklingsarbeid i kommunene. I dette arbeidet samarbeider Norsk kulturskoleråd nært med Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen i Bodø. Scomber. "Scomber" er en slekt av makreller. Kroppen er langstrakt og ganske rund i tverrsnitt. Øynene har øyelokk og ryggfinnene sitter langt fra hverandre. Første ryggfinne har 8–13 piggstråler og andre ryggfinne 12 bløtstråler. Det er fem småfinner på ryggsiden og fem småfinner på buksiden. Det er to små langsgående kjøler ved basis av halefinnen, men ingen stor kjøl midt på sporden. Skjellene bak hodet og rundt ryggfinnene er større enn på resten av kroppen, men det er ikke noe velutviklet panser. Ryggen er stålblå med utydelig bølgeformede striper. Buken er sølvfarget eller gul. Det er aldri noen rader av svarte flekker ved basis av ryggfinnene som hos den nærstående slekten "Rastrelliger". Alle arter, unntatt makrell ("S. scombrus"), har svømmeblære. Maksimal lengde er rundt 50 cm, og vanlig lengde er opptil 30 cm. Alle artene svømmer pelagisk i de øvre vannlagene i kystfarvann. På grunn av at den mangler svømmeblære, kan makrell raskt endre dybde, og denne arten står dypt om vinteren. "Scomber" forekommer i alle tempererte farvann, mens "Rastrelliger" overtar i det tropiske indopasifiske området. De er utpregede stimfisker som svømmer sammen med andre individer med samme størrelse. Noen ganger inngår andre arter, som taggmakreller, i stimene. Makrellene er planktonetere, som filtrerer hoppekreps og andre krepsdyr fra vannet. Store individer tar også små fisk og blekkspruter. Selv blir de jaktet på av tunfisk, seilfisker, delfiner, seler og pelikaner. Larvene er kannibaler inntil de er så store at de begynner å svømme i stim. I denne artikkelen følges FishBase som regner spansk makrell ("S. colias") i Atlanterhavet som en egen art. Hos Collette & Nauen og i FAOs fangststatistikk regnes denne populasjonen som en underart av stillehavsmakrell ("S. japonicus"). "Scomber" er blant de viktigste av alle fiskeslag i kommersielt fiske, og årlig fangst ligger på rundt 2,4 millioner tonn. Spesielt viktig er stillehavsmakrell i vid betydning der fangsten i 2010 var på 1,6 millioner tonn. Det vanligste fiskeredskapet er ringnot, men makreller fiskes også på mange andre måter. Eksterne lenker. Makreller ("S. scombrus") på is Svein Strand. Svein Strand (født 27. juni 1934 i Porsgrunn) er en norsk maler. Han studerte ved Statens kunstakademi i 1950-årene, under professorene Alexander Schultz og Aage Storstein, og er innkjøpt av flere store samlinger, bl.a. Nasjonalmuseet og en rekke private samlinger. John Bede Polding. John Bede Polding (født 18. oktober 1794, død 16. mars 1877) var den første katolske biskopen og erkebiskopen av Sydney i Australia. Polding ble født av katolske foreldre i Liverpool i England. I familien var også en onkel som var prest og leder for den engelske grenen av benediktinerne. Selv ble Polding oridinert av William Poynter 4. mars 1819. Han ble utnevnt til apostolisk vikar for New Holland i Australia og Van Diem's Land på Tasmania 3. juli 1832. Han kom til Australia i 1835, og reiste mye rundt i landet. Han bel ansett som en hardtarbeidende prest. Polding ble utnevnt til den første biskopen av Sydney 5. april 1842 og erkebiskop 22. april samme år. Til tross for sine mange seire som landets første biskop, opplevde han hele tiden en grunnleggende skepsis fra det overveldende irske katolske samfunnet. En av hans viktigste saker som biskop var å innføre klostervesenet i Australia. I 1846 dro han til Roma, og fikk der blant annet godkjent Melbourne som et eget bispedømme og innført benediktinernonner til Australia. Selv grunnla han ordenen Sisters of the Good Samaritan i 1857. Sydney. Vera Kvaal. Vera Kvaal (født 12. juni 1965 i England) er en norsk programleder på NRK. Hun har siden 1980-tallet har ledet en rekke forskjellige TV-program, blant annet musikkprogrammet "Veras vindu mot pop og rock" (1987) og underholdningsprogrammet "VeraVera" (1997). Hun jobbet med nærradio i Radio City («Byradioen») i Oslo på midten av 80-tallet, mens hun startet sin journalistiske TV-karriere i lokal-TV stasjonen Janco Centet. I 1987 gikk hun fra Janco Centet og til NRK. Der ble hun ble programleder for "Veras vindu mot pop og rock". Hun har etter det hatt en rekke programlederoppdrag for kanalen. Bakgrunn. Kvaal er født i England, men flyttet til Oslo da hun var fem år. Hun har familie med russiske aner. Hennes bestemor er fra Russland, men måtte flykte like før revolusjonen i 1917. Hun gikk grunnskole på Smestad skole og tok artium i 1983 på Hartvig Nissens skole. Hun gikk året etter på Skjeberg Folkehøyskole. Hun startet filosofistudier ved Universitetet i Oslo på midten av 1980-tallet. Hun har en cand.mag. med sosialantropologi mellomfag, sosiologi mellomfag, kjønn og samfunn grunnfag. Hun har også et uferdig hovedfag i sosialantropologi. Hun hadde i sine yngre år stor sympati for IRA og reiste til England for å verve seg i deres tjeneste. Planene ble imidlertid endret da hun fikk beskjed om å komme til audition i Janco Visjon i Oslo. Kvaal har siden 2003 trukket seg noe tilbake og levd etter Simple living-filosofien. Andorra under Sommer-OL 1996. Andorra under Sommer-OL 1996. Åtte sportsutøvere, seks menn og to kvinner fra Andorra deltok i fem sporter, friidrett, judo, seiling, skyting og sykling under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var sjette gangen Andorra deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Svømmeren Aitor Osorio var Andorras flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljer. Sommer-OL 1996 Angola under Sommer-OL 1996. Angola under Sommer-OL 1996. Tjueåtte sportsutøvere, tretten menn og femten kvinner fra Angola deltok i fem sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var fjerde gangen Angola deltok i et sommer-OL, de vant ingen medaljer. Håndballspilleren Palmira de Almeida var Angolas flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljer. Sommer-OL 1996 Antigua og Barbuda under Sommer-OL 1996. Antigua og Barbuda under Sommer-OL 1996. Tretten sportsutøvere, åtte menn og fem kvinner fra Antigua og Barbuda deltok i fire sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var femte gangen Antigua og Barbuda deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1996 Utricularia graminifolia. "Utricularia graminifolia" er en liten kjøttetende staude som finnes i Burma, Kina, India, Sri Lanka og Thailand Den vokser som en terrestrisk eller akvatisk plante i våt jord eller i marsk, vanligvis i lavland, men opptil 1500 moh i Burma. Argentina under Sommer-OL 1996. Argentina under Sommer-OL 1996. 178 sportsutøvere, 131 menn og førtisju kvinner fra Argentina deltok i tjue sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De kom på delt 54. plass med to sølv- og en bronsemedalje. Carolina Mariani var Argentinas flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljevinnerne. Sommer-OL 1996 Fårbaute. Fårbaute (norrønt: "Fárbauti", «den som slår hardt», eller «en som slår farlig») var en jotne i norrøn mytologi. Hans make var Lauvøy. Det er uklart fra Lauvøys navn om hun også var jotne eller en åsynjer (gudinne). Hennes andre navn var Nål. Sammen fikk de tre barn, Byleist, Helblinde og først og fremst Loke, en av de viktigste gudene. Kunnskapen om Lokes slekt er hva som står i "Gylvaginning" i "Den yngre Edda": «Namnet hans er Loke eller Loft. Han er son til jotnen Fårbaute; mor hans heiter Lauvøy eller Nål; og brørne hans er Byleist og Helblinde.» Aruba under Sommer-OL 1996. Aruba under Sommer-OL 1996. Tre mannlige sportsutøvere fra Aruba deltok i tre sporter, friidrett, sykling og vektløfting under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var tredje gangen Aruba deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 1996 Joseph Cai Bingrui. Joseph Cai Bingrui (født 1966) er katolsk biskop av Xiamen i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Bikhop Cai ble født i en katolsk familie. Han begynte på presteseminaret i Sheshan i Shanghai i 1985 og ble presteviet i 1992. Et år etter fikk han en ledende rolle i hjembispedømmet Xiamen, der det bare fantes to unge prester etter at biskop Joseph Huang Ziyu, den første kinesiske biskop av Xiamen, og en rekke eldre prester var avgått med døden. Fader Cai ble bispedømmets administrator i 1996. Han ble enstemmig valgt til bispekandidat i juni 2009. Han ble bispeviet den 8. mai 2010, men pavelig mandat. Presederende biskop var msgr. John Fang Xingyao av Linyi. De øvrige biskoper som medvirket var Joseph Li Mingshu av Qingdao, Paul Xiao Zejiang av Guiyang, Joseph Xu Honggen av Suzhou og Vincent Zhan Silu av Mindong, såvel som den pensjonerte erkebiskop Joseph Cheng Tsai-fa av Taipei (på Taiwan) som selv stammer fra migranter fra Xiamen. Alle de nevnte var anerkjent av Vatikanet, med unntak av biskop Zhan, hvis bispedømme også er i Fujian-provinsen. Xiamen hadde da vært uten biskop i 19 år. Bispedømmet Xiamen har (2010) nesten 30.000 katolikker, 10 prester og 16 nonner. Armenia under Sommer-OL 1996. Armenia under Sommer-OL 1996. Trettito sportsutøvere, tretti menn og to kvinner fra Armenia deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var første gangen Armenia deltok i et sommer-OL, de kom på delt 45. plass med en gull- og en sølvmedalje. Medaljevinnerne. Sommer-OL 1996 Lauvøy. Lauvøy eller "Nål" var i norrøn mytologi mor til tre barn: Byleist, Helblinde og Loke, sistnevnte var en av de merkeligste og samtidig viktigste gudene i de førkristne trosforestillingene i Norden. Far til dem var jotnen Fårbaute («den som slår hardt/farlig»). Lauvøy er ellers, foruten å være opphavet til Loke, ukjent i den bevarte litteraturen. Det er vanskelig ut fra navnet hennes å slå fast om hun var jotne eller en åsynjer (gudinne). I og med at Loke ble opptatt blant æsene, og i mange myter fungerer som bindeleddet og formidleren mellom de ulike kreftene i det norrøne universet, er det antatt at Loke hadde en fot i begge verdener og var i slekt med både æsene og jotnene. Aserbajdsjan under Sommer-OL 1996. Aserbajdsjan under Sommer-OL 1996. Tjuetre sportsutøvere, tjue menn og tre kvinner fra Aserbajdsjan deltok i ni sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var første gangen Aserbajdsjan deltok i et sommer-OL, de kom på delt 61. plass med en sølvmedalje. Medaljevinnerne. Sommer-OL 1996 Væ. Sankta Maria kirken i Væ Ruinene etter Sankt Gjertruds kapell Væ, Wææ eller Whæ (svensk Vä) var en tidligere dansk by i Skåne, ca. 5 km. vest for Kristianstad. Navnet kommer fra det gamle danske ordet wæ som betyr et kultsted eller hellig grunn. Væ er allerede omtalt i kong Valdemars jordebok, og ble kjent for sine håndverkere, især gullsmedene. Historie. Det har vært en bosettelse fra jernalderen i nærheten, og den første by er vokst frem ved et vadested ved Væån. På 1000-1100-tallet fantes trolig en kongsgård på stedet. I kong Valdemars jordebok fra 1231, regnes også Væ til kronens gods. De eldste belegg for Væ hører til Sankta Maria kirke som ble oppført på kongelig initiativ på 1120-tallet. Første gangen selve byen blir omtalt er i et kongelig brev, datert til 1232-50, hvor innbyggerne i Væ får rett til håndkverner i hjemmene. Omkring 1170 grunnla erkebiskop Eskil et premonstranserkloster i tilknytning til kirken. I 1213 ble klosteret brent ned og munkene flyttet til klosteret i Bækkeskov (svensk Bäckaskog). Kirken ble gjenoppbygget og står den dag i dag. Et annet kloster ble bygget på sene 1400-tallet. Den nærmeste parallell til Væs byplan er Næstved på Sjælland. På 1500-tallet øket byens beytdning, og velstanden ser ut til å ha vært stor på slutten av middelalderen. I år 1611 innbragte Væ mere skatt enn Lund og Helsingborg, bybefolkningen skal ha vært på omkring 1000 personer. Væ ble brent flere ganger, blant annet av Karl Knutsson i 1452, Svante Sture i 1509, hertug Karl (senere Karl IX) og til sist av kong Gustav Adolf i 1612. Sistnevnte skrev om hvordan troppene hans:" har grasserat, skövlat, bränt och ihjälslagit alldeles efter vår egen vilja". Christian IV utferdet i mai 1614 et fundasjonsbrev med tanke på grunnlegging av en ny og sterk festningsby, Christianstad på Allø. Noen år senere ble innbyggerne oppfordret til å flytte til den nye byen, samtidig som bypriviligene ble inndratt. Reminisenser. I dag finnes, i tillegg til Mariakirken, også ruiner fra middelalderen som vitner om Væs storhetstid. I nærheten av kirken, ligger ruinen etter et St. Gertrudkapell, navngitt etter Knut VIs dronning som skal ligge gravlagt i Væ. En egentlig befestning under middelalderen, har byen ikke hatt, men trolig har det vært byporter. På 1480-tallet nevnes byens borgermester og rådmenn, hvilket kan tale for at det også har eksisert et rådhus. Hvor dette har ligget vites ikke, men den folkelige tradisjonen henviser til ved "torvet", hvilket vil si den trangulære plassen nordøst for kirkegården. Classics (Ratatat-album). "Classics" er det andre musikkalbumet fra Ratatat, utgitt 22. august 2006. Hele albumet er instrumentalt og varer i 42 minutter og 31 sekunder. Soul Food. "Soul Food" er et musikkalbum utgitt av Notodden Blues Band i 2003. Dette er gruppas hittil siste plateutgivelse med Torhild Sivertsen. Michael Lewis. Michael Lewis (født 1960) er en amerikansk journalist og forfatter. Han ble først kjent for boken Liar's Poker, publisert i 1989, der han beskriver livet som trainee og senere obligasjonsmegler i meglerhuset Salomon Brothers. Lewis jobbet selv noen år i dette finansforetaket midt på 1980-tallet. Selv om den var en satire over finansmarkedene, ble den lest av mange som en lærebok i hvordan lykkes som megler. I 2010 publiserte Lewis boken The Big Short. Her portretteres flere investorer som hadde forventet at bolig- og kredittboblen i USA som ble bygget opp på 2000-tallet skulle sprekke, og som satte mye penger på at det skulle skje. I boken anklager Lewis blant annet ratingbyråene Moody's og Standard & Poor for finanskrisen, ved at de karakteriserte mange obligasjoner som senere har vist seg fullstendig verdiløse som nesten risikofrie. Frøya Idrettslag. Frøya Idrettslag (stiftet 24. april 1952) er et idrettslag på Frøya i Sør-Trøndelag. Defaka. Defaka er et språk som utgjør en egen grein av den ijoide språkgruppa av nigerkongo-språk. Språket tales av 200 mennesker i den nigerianske delstaten Rivers. Språket er utrydningstrua. Defakafolket er etnisk sett forskjellig fra nkoroofolket, men de har assimilert seg med nkorookulturen i en så stor grad at det språket er det eneste vitnet om en egen defaka-identitet. Bruken av defaka er på tilbakegang, da brukerne går over til nkoroo. I dag er de fleste defakatalende eldre mennesker, og også blant dem er det liten bruk av språket; det er på det meste 200 igjen som kan språket. Defaka utgjør én av to greiner av ijoide språk, den andre greina er ijo-språka. Defaka har flere leksikale, grammatiske og fonologiske likheter med ijo-språka. Noe av det felles ordforrådet kan tilegnes låning (siden defaka har hatt geografisk kontakt med ijo i mer enn 300 år), men spesielt de grammatiske og fonologiske likhetene peker på et genetisk slektskap. For eksempel har begge greinene ordstillinga SOV (subjekt–objekt–verbal), som ellers er sjelden i nigerkongo-familien (det finnes ellers i familien i mande-språka og dogon). Språket skiller også mellom naturlige kjønn, noe som også er sjelden blant andre nigerkongo-språk. I likhet med de fleste andre språk i Afrika sør for Sahara er defaka et tonespråk; det har to tonemer, høy og lav. Byleist. Byleist eller "Byleift" (norrønt "Byleistr", "Byleiptr", «bilyn», «den som bier/demper lynet/stormen») var bror av Loke i norrøn mytologi. Hans andre bror var Helblinde, og foreldrene til de tre brødrene var jotnen Fårbaute og Lauvøy. Det er mulig at moren Lauvøy ikke var jotne, men kom fra gudene. Av disse er det Loke som er av betydning, og bortimot ingenting er kjent om Byleist til tross for hans navn går igjen i flere tekster, "Voluspå" (51), "Hyndleljod" (40) "Skaldskaparmål" (16) og "Gylvaginning". Byleist nevnes i "Den yngre Edda" som en kjenning for Loke i uttrykket «Byleists bror» ("bróðir Býleists"). Vimercate. Vimercate (kommer fra det latinske ordet "Vicus mercati", som betyr "Markedsbyen"), er en by i Monza og Brianza-provinsen i Italia. Den ligger 20 kilometer nord-øst for Milano. Den har et innbyggertall på 25 787 innbyggere (2004). Find A Grave. Find A Grave er et amerikansk kommersielt nettsted med en database over graver ved gravsteder. Historie. Nettstedet ble opprettet i 1995 av Jim Tipton, bosatt i Salt Lake City, for å stette behovet for et nettsted av nytte for kunne besøke gravene til kjendiser. Nettstedet inneholder oppføringer av kirkegårder og graver fra hele verden. Individuelle oppføringer inneholder fødsels- og dødsdato, føde- og dødssted, biografisk informasjon, gravstedsinformasjon, fotografier og opplysninger om den som har bidratt med informasjon. Nettstedet har også et et diskusjonsforum. Norske Selskab (1818). Norske Selskab er en selskapsklubb etablert i Christiania i 1818. Foreningen tok sitt navn fra det tidligere Norske Selskab som fantes i København fra 1772 til 1813. I 1885 reiste den et monument over Wessel på Wessels plass. Klubben holder til i og eier Akersgata 18 i Oslo. Den ledes av Carl Christian Gilhuus-Moe. Til en hver tid er det bare 1000 menn som er medlemmer. Ventelisten er på noen hundre navn og de fleste står der i mange år. Søkere må anbefales av to medlemmer og må være en «god nordmann». Makt og penger hjelper, men også personer fra kulturlivet aksepteres. Men ingen kvinner. Revidert nasjonalbudsjett. Revidert nasjonalbudsjett (RNB) er en melding til Stortinget (Meld. St. nr. 2) som regjeringen legger fram i midten av mai hvert år (senest 15. mai). Meldingen er en oppdatering av Meld. St. nr. 1 Nasjonalbudsjettet og inneholder en beskrivelse av hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen og den økonomiske politikken. Samtidig med revidert nasjonalbudsjett legger regjeringen fram to proposisjoner til Stortinget. Proposisjonen om «Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet» inneholder regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for det inneværende året. Regjeringens forslag til skatteendringer legges fram i en egen proposisjon om «Endringar i skatte- og avgiftsreglane». Ofte brukes betegnelsen «revidert nasjonalbudsjett» eller «revidert budsjett» både om meldingen og proposisjonene. Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett og fatter sine vedtak i slutten av juni. Tone Gravvold. Tone Gravvold (født 19.juni 1977) er en norsk langrennsløper og skiskytter, siden 1998 også syklist, med et titall medaljer i paralympiske leker der hun deltok i perioden 1994-2006. For "Oslo Vikings" har hun deltatt i NM i Goalball for svaksynte. Hun har Retinitis pigmentosa og konkurrerer i klasse B1 og B2, er i styret for RP-foreningen siden 2009 og er utdannet psykolog. Ol' Man River. «Ol' Man River» er en amerikansk sang med melodi av Jerome Kern og tekst av Oscar Hammerstein II. Den var med i musikalen "Show Boat" fra 1927 og kontrasterer datidens afrikansk-amerikanske nød og strev med den uendelige og omsorgsløse strømmen til Mississippi River fra ståstedet til en stuer på en showboat. Den blir fremført komplett, én gang, av stueren "Joe" som reiser med båten. Den blir sunget tre ganger til i korte repriser. Joe tjener som et slags enmanns gresk kor og sangen, når den blir gjentatt, kommenterer handlingen, som om den sier: "«This has happened, but the river keeps rolling along anyway»". Sangen er notabel for tre aspekter: Den lyriske pentatoniske skalamelodien, temaene om hardt arbeid og sosial klasse, metaforen til Mississippi og som basssolo (sjeldent i musikaler, soloer med barytoner og tenorer er vanligere). Forskjellige versjoner. Sangen ble først fremført i den opprinnelige sceneoppsetningen av "Showboat" 27. november 1927 av Jules Bledsoe, som også sang den i den delvise talefilmen "Show Boat" fra 1929, selv om denne filmversjonen hadde lite å gjøre med teatermusikalen. Den mest berømte fremførelsen av den, som fremdeles blir lagt merke til, ble sunget av Paul Robeson i James Whales klassiske filmversjon av "Show Voat" fra 1936. (Robeson hadde først fremført sangen i London-oppsetningen av musikalen i 1928, i nyoppsetningen på Broadway i 1932 og hadde også spilt den inn på plate med Paul Whiteman's Orchestra tilbake i 1928). Paul Robeson med orkester spilte den også inn i London 12. september 1930. Den ble utgitt på 78-platene HMV B 3653 (i Storbritannia), HMV X 4603 og på HMV A.L. 2949 (i Norge). Mange musikere og musikkgrupper har gjort coverversjoner av den, innbefattet The Beach Boys, Ray Charles, Sam Cooke, Jim Croce, Bing Crosby, Screamin Jay Hawkins, Al Jolson, Django Reinhardt og Jimmy Ricks and the Ravens. Den blir betraktet som en amerikansk klassiker. William Warfield sang den i filmversjonen av "Show Boat" fra 1951, en annen utførelse som har blitt meget berømt (Den ble hans signatursang, og han fremførte den flere ganger på TV). Den berømte basssangeren i The Temptations, Melvin Franklin, var kjent for å synge den på de fleste konsertene og ble til slutt hans signatursang. Judy Garland, én av de få kvinnelige sangerne som har forsøkt seg på «Ol' Man River», sang en kraftfull utførelse av sangen på sitt TV-show i 1963 og spilte den også inn på plate. Blant de mindre velkjente sangerne som har fremført «Ol' Man River» på TV, er Dan Travis, Jr., som sang den i TV-biopicen ' fra 1978 og P.L. Brown, som sang den i Paper Mill Playhouse's versjon av "Show Boat", som ble sendt på PBS. Andregenerasjons melodi. Fra musikalens sang «Cotton Blossom» er notene i frasen "«Cotton Blossom, Cotton Blossom»" de samme som i frasen "«Ol' Man river, dat Ol' Man River»", men omvendt. «Cotton Blossom» ble imidlertid skrevet først og «Ol' Man River» ble skrevet først etter at Kern og Hammerstein II innså at de trengte en sang til å avslutte den første scenen i musikalen med. Hammerstein II besluttet å anvende idéen om Mississippi River som basis for sangen og bad Kern om å anvende melodien som stuerne sang i «Cotton Blossom», men snu om noe av den og sette tempoet ned. Omsnuingen gav «Ol' Man River» en egenskap av tragedie. Året var 1927, og få spådde at denne andregenerasjons melodien ville bli populær i De glade 1920-årene, som hadde lysere, glade sanger, slik som «Yes, We Have No Bananas» (1923). Paul Robesons endringer av sangteksten. Fra 1938 og frem til slutten av sin karriere endret Paul Robeson litt av teksten til «Ol' Man River», da han sang den på recitaler, skjønt aldri faktisk på scenefremførelser av "Show Boat" (I tillegg til sceneoppsetningene fra 1928 og 1932 opptrådte han i nyoppsetningen i Los Angeles i 1940). Bortsett fra endringen i teksten fra "niggers" til "darkies" fortsatte sangen, slik som den ble fremført i filmen fra 1936, å være nøyaktig slik som Hammerstein II opprinnelig skrev den i 1927. Imidlertid, etter 1938, spilte Robeson kun sangen inn slik som i sine konsertrecitaler før 1936. I énmannsskuespilllet "Paul Robeson", av Philip Hayes Dean, er det (kanskje en fiktiv) referanse til endringen av teksten. En usett intervjuer spør Robeson (spilt av James Earl Jones) om originalteksten og han svarer: "«Nei, jeg synger ikke på den måten mer»". I filmen fra 1936 ble ordet «niggers» endret til «darkies». Helt siden nyoppsetningen i 1946 har uttrykket blitt endret til «colored folks», selv om det har vært nypremierer som har endret teksten til "«Here we all work on de Mississippi»" og frasen "«feared of dyin'»" (istedenfor "«skeered of dyin»") har blitt sunget på innspillinger, notabelt Lawrence Tibbetts versjon fra 1930, Gordon MacRaes versjon fra 1950 (først hørt på "The Railroad Hour") samt Frank Sinatras fremførelse fra 1946 (først hørt i filmen "Till the Clouds Roll By"). Al Jolson synger et vers som begynner med "«lots of folks work on the Mississippi»". I recitalene og i flere av sine innspillinger av sangen utelot Robeson den kontroversielle seksjonen "«Niggers all work on de Mississippi»" med dens midtre del "«don't look up/Don't look down/Don't you dast make/The white boss frown,»" etc. samt dens avsluttende del "«Lemme go 'way from de Misssissippi/Lemme go 'way/from de white man boss,»" etc. Robeson hadde imidlertid med en del av denne teksten på sitt album med fire 78-plater med sanger fra «Show Boat» (1932). Endringene i Robesons konsertutførelser av sangen skiftet portretteringen av Joe vekk fra en resignert og trist rollefigur, som var følsom overfor kreftene i sin verden, til en som uavhengig av tid var beretttiget og i stand til å utholde i meget krevende forhold. Frank Sinatra endret berømmelig "«Niggers all work on de Mississippi...» til "«Here we all work on the Mississippo...»" i en versjon fra før 1946. Hans fremførelse fra 1946 utelot denne seksjonen helt og holdent. The Temptations byttet ut enhver referanse til "white man boss" med "rich man boss" samt "«Here we all work when the white boys play»" til "«Here we all work when the rich boys play»". I 1988 utgav EMI/Angel Records et set på tre CD-plater. Det inneholdt den komplette musikken fra "Showboat" med Frederica Von Slade, Jerry Hadley, Teresa Stratas og Bruce Hubbard, dirigert av John McGlinn. På dette albumet hørte en den originale teksten til «Ol' Man River» fra 1927 for første gang på en hi-fi/stereoinnspilling. Gordon MacRaes versjon, slik den ble fremført på "The Railroad Hour", endret uttrykket "white man boss" til "big man boss". Norsk versjon. Ragnvald Skrede har skrevet en norsk tekst. *Den norske tittelen er «Elvemannen». Live Bonnevie. Live Bonnevie (født 1971 i Oslo) er en norsk forfatter. Hun er gift og er bosatt i Asker sammen med mann og to barn. Live Bonnevie har gått forfatterstudiet ved Høgskolen i Telemark og jobber som filmmanuskonsulent i Neofilm, hvor hun blant annet har vært med på manuset til filmen Pelle Politibil. Hun debuterte som romanforfatter i 2010 med boken "Hestenes klan", en bok på 448 sider om en 17 år gammel jente som er konkurranserytter. Archaeidae. Archaeidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Disse edderkoppene har et meget spesielt utseende. Hodet (den fremre del av forkroppen) er høyt hevet over resten av forkroppen med en lang «hals». Chelicerene er svært lange og slanke, med tenner i den ytre delen som de bruker til å gripe byttet. Beina er lange og tynne, særleg det fremste paret. Bakkroppen har vanligvis to eller tre par vorter på oversiden, ofte også et hardt ryggskjold. Hunnene har ikke utviklet epigyn (et lokk over kjønnsåpningen). Edderkoppene er nokså små, 2–8 millimeter lange, gjerne røde eller rødbrune på farge. Levevis. Archaeidae lever av å fange andre edderkopper, de spesielle morfologiske trekkene er tilpasninger for dette. Om natten spinner de en line av silke, og henger opp-ned fra denne og venter på at en edderkopp skal passere innen rekkevidde. De er ganske godt kamuflert og ligner plantedeler. Familien finnes særlig i lav, tett vegetasjon, i skog- og heiområder. Utbredelse. Familien er en sørlig gruppe som har arter i Sør-Afrika, på Madagaskar og i Australia. St. Michaels katedral i Qingdao. St. Michaels domkirke i Qingdao St. Michaels katedral (kinesisk: 圣彌格爾主教座堂, pinyin: "Shèng Mígéěr zhǔjiào zuòtáng") er en katolsk katedral som er sete for bispedømme Qingdao i Kina. Den er det største nyromanske byggverket i provinsen Shandong og ligger i den eldste delen av storbyen Qingdao, i bydistriktet Shinan. Kirken ble bygd av tyske misjonærer fra kongregasjonen Steylermisjonærene i 1934. I 1942 tok japanske okkupanter kontroll over bygningen, men den ble tilbakeført i 1945. Under Kulturrevolusjonen ble katedralen skadet og stengt, men gjennomgikk renovasjon i 1981 og ble gjenåpnet senere samme år. Kirken har fem altere, kassettak, og en høy apsis i østenden av midtskipet. Dens store pipeorgel ble skadet under Kulturrevolusjonen, men et nytt ble anskaffet fra Tyskland og tatt i bruk i 2008, som det første, store kirkeorgel i det ettermaoistiske Kina. Qingdao Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt i Norge mandag 12. september 2011. I 195 kommuner var valglokala også åpne søndag 11. september i heile eller deler av kommunen. Det var mulig med forhåndsstemming fra onsdag 10. august fram til og med 9. september. I utlandet og på Svalbard og Jan Mayen var det mulig å stemme fra 1. juli. Ti kommuner hadde ei forsøksordning som gjorde det mulig å avgi forhåndsstemme elektronisk over internett, mens tjue kommuner gjennomførte ei forsøksordning med stemmerettsalderen nedsatt til 16 år. Forsøka med direkte ordførervalg ved kommunevalg, som enkelte kommuner gjennomførte fra 1999 til 2007, blei ikke videreført ved dette valget. Det blei valgt totalt 10 781 kommunestyrepresentanter til 429 kommunestyrer og 728 representanter til 18 fylkesting. I Oslo blei det også avholdt direkte valg til 15 bydelsutvalg. Samtidig med kommune- og fylkestingsvalget, blei det avholdt kirkevalg for menighetsråda, bispedømmeråda og (indirekte) også til kirkemøtet i Den norske kirke. Aust-Agder fylke avholdt i tillegg ei rådgivende folkeavstemning over et forslag om å slå sammen de to Agder-fylka. Totalt personer hadde stemmrett ved kommunestyrevalget og ved fylkestingsvalget 2011. Valgdeltakelsen var på 63,8 prosent ved kommunestyrevalget og 59,2 prosent ved fylkestingsvalget. Dette var en framgang på henholdsvis 2,6 og 1,7 prosentpoeng sammenlikna med kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007. 210 ulike parti og grupper stilte lister ved kommunevalget, mens 21 parti og grupper stilte ved fylkestingsvalget. Generelt sett blei valgets vinnere Høyre og Arbeiderpartiet. Taperne var Sosialistisk Venstreparti (SV) og Fremskrittspartiet. SV gjorde sitt dårligste valg noensinne, med henholdsvis 4,1 prosent i kommunevalget og 4,3 prosent i fylkestingsvalget. Fremskrittspartiet gikk tilbake 6,1 prosentpoeng til 11,4 prosent i kommunevalget. Miljøpartiet De Grønne blei representert i mange av de store byene, inkludert Oslo og Bergen, og fikk til sammen 17 mandater (ei økning på 12 fra 2007) Kommunevalget. Kommunestyrevalget. Største parti etter kommune. Resultater per mandag 31. oktober klokka 13.25. Fylkestingsvalget. Største parti per fylke i fylkestingsvalget 2011. Resultater per tirsdag 1. november klokka 14.28. E-valg. I ti kommuner var det mulig å avgi forhåndsstemme over internett. 56 kommuner blei invitert til å delta, og 35 takka ja. Av disse blei så Bodø, Bremanger, Drammen, Hammerfest, Mandal, Radøy, Re, Tynset, Vefsn og Ålesund, samt en bydel i Oslo, plukka ut til deltaking. Oslo og Drammen trakk seg seinere med begrunnelse i manglende hemmelighold rundt stemmegivninga. I stedet blei Sandnes tatt inn som forsøkskommune. For å kunne telle opp stemmene fra et e-valg trengs det en elektronisk nøkkel. Denne er delt i ti deler, og det blei oppretta ei nøkkelgruppe, der hvert medlem hadde sin del. Det var ett medlem fra hvert av ni partier og en administrativt tilsatt. Etter valget måtte gruppa møtes for at opptellinga skulle kunne starte. På landsbasis blei det avgitt 22,2 prosent forhåndsstemmer. Alle e-valg-kommunene hadde høyere tall enn dette. Bodø og Hammerfest lå høyest, med 41,4 prosent forhåndsstemmer. (Av disse var henholdvis 29,1 og 25,9 prosentpoeng avgitt elektronisk.) Forsøk med stemmerettsalder nedsatt til 16 år. I en del kommuner hadde også 16- og 17-åringer stemmerett ved kommunestyrevalget i 2011. Alle landets kommuner blei invitert til påmelding, og 143 kommuner søkte om å få delta. Blant disse blei tjue plukka ut, basert på kommunestørrelse (innbyggertall), geografi, politisk sammensetning, lokalisering, alderssammensetting og kommunens politikk for å involvere ungdom. I fem av de tjue kommunene var valgdeltakelsen større blant de unge velgerne enn blant dem med ordinær stemmerett. Tabellen nedafor viser antall frammøtte i prosent av personer med stemmerett i de enkelte forsøkskommunene. Foreløpige analyser har vist at det blei valgt inn flere unge representanter i kommunestyrene i forsøkskommunene. I snitt har kommunestyrene etter valget ni prosent unge mellom 18 og 29 år, ei økning på to prosent sammenlikna med forrige periode. I prosjektkommunene har denne gruppa 14 prosent, en økning på fire prosent. Forsøk med lavere stemmerettsalder blei også prøvd ved valget til Longyearbyen lokalstyre på Svalbard i oktober 2011. Direkte ordførervalg. Forsøka med direkte ordførervalg, som blei gjennomført i enkelte kommuner ved kommunevalga fra 1999 til 2007, blei ikke videreført ved dette valget. I Nesodden kommune blei det imidlertid samtidig med kommunevalget avholdt rådgivende folkeavstemning om hvem som bør være ordfører, jf. omtalen av kommuneresultatet. Lister og kandidater. Det var stor variasjon i antallet lister i de enkelte kommunene, fra to lister i Utsira, Modalen, Røyrvik, Fosnes, Træna, Røst og Lebesby til heile 15 lister for velgerene i Bergen og Oslo. I Utsira blei Ungdomslista endatil danna på oppfordring fra sittende ordfører, etter at den tidligere konkurrerende lista ikke klarte å stille nok kandidater. Utsira hadde dermed to lister, begge med toppkandidater som var medlemmer av Arbeiderpartiet. Tabellen under viser hvor mange reine lister partia hadde i de ulike fylkene. Kolonnen «Komm andre» viser hvor mange kommuner som hadde ei eller flere lister som hører inn under kategorien «Andre» (felleslister og lokale lister). For Oslo er bydelslistene (maksimum 15) tatt med. Antall lister per kommune ved kommunevalget 2011 På de innleverte kommune- og fylkeslistene var det i alt 66 383 personer oppført, 3295 færre enn valget i 2007. Det var 210 ulike parti og grupper som stilte lister ved kommunevalget, og 20 parti/grupper ved fylkestingsvalet. Kjønnsfordelinga på kommunelistene var nokså likt med 2007: 58,2 proent menn og 41,8 prosent kvinner. På fylkeslistene var kvinneandelen 44,1 prosent. Det var menn på førsteplass på 72,1 prosent av kommunelistene og på 68,8 prosent av fylkeslistene. Gjennomsnittsalderen til kommunestyrekandidatene på valgtidspunktet var 49 år (kvinner 48 år og menn 50 år) og for fylkestingskandidatene 49 år (kvinner 47 år og menn 50 år). Heller ikke her var det vesentlig endring fra 2007. Ved terrorangrepet på AUFs sommerleir på Utøya 22. juli blei femten av Arbeiderpartiets kandidater drept. Etter valgloven var det ikke høve til å erstatte disse med andre, men det blei åpna for at kommunene/fylkene (i samråd med pårørende og partiet lokalt) kunne trykke nye stemmesedler uten de aktuelle navna. Dette blei gjort i Porsanger, Sula og Ørsta. Personstemmer på avdøde kandidater tas uansett ikke med i valgoppgjøret. Kommunestyrene. Ved kommunestyrevalget blei Arbeiderpartiet som vanlig størst med 31,7 prosent, en framgang på 2,0 prosentpoeng fra 2007. Resultatet er partiets beste i kommunevalg sia 1987. Høyre hadde kraftig framgang, opp 8,8 poeng til 28,0 prosent, og gjenerobra plassen som landets nest største parti. Dette var partiets nest beste kommunevalg etter andre verdenskrig; bare 1979 var bedre (29,2). Fremskrittspartiet gikk sterkt tilbake, ned 6,1 prosentpoeng til 11,4. Det er et svakere resultat enn ved alle de tre forrige kommunevalga, og partiet er på samme nivå som på 1990-tallet. Med 5,6 prosent kom Kristelig Folkeparti for første gang etter krigen under seks prosent av stemmene. Senterpartiet må tilbake til 1951, da navnet ennå var Bondepartiet, for å finne et svakere resultat enn årets 6,7 prosent. Venstres 6,3 prosent er derimot partiets beste kommunevalgsresultat etter partisplittelsen i 1972. Sosialistisk Venstreparti fikk 4,1 prosent. Det er partiets svakeste oppslutning, likt med 1979. Rødts resultat er på det jamne, rundt der Rød Valgallianse har ligget de siste tjue åra. Miljøpartiet De Grønne hadde stor økning i antall lister og fikk tredobla oppslutninga si, som likevel fortsatt er under prosenten på landsbasis. Fylkestinga. Tabellen under viser partias prosentvise andel av stemmene ved det enkelte fylkestingsvalg. Kolonnen for «andre» gjelder: Oslo = Det Liberale Folkepartiet, Vestfold = Vestfoldlisten mot bomringer, Hordaland = Byluftlisten, Sogn og Fjordane = Samfunnsdemokratene, Møre og Romsdal = Sunnmørslista, Nordland = Samfunnspartiet. Representanter. Tabellen nedafor viser antall innvalgte representanter i kommunestyrer (K) og fylkesting (F) fordelt på parti og kjønn. Talla baserer seg på hvilken liste representanten stod på ved valget. Kandidater på felleslister er ført som «andre». Andelen kvinner i kommunestyrene er omlag på samme nivå som i forrige periode. Det er innvalgt 268 innvandrere, 45 flere enn ved forrige valg. Dette utgjør 2,5 prosent av det totale antallet representanter. 67 prosent av disse (180 representanter) har bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenom EU/EØS. De øvrige 88 har bakgrunn fra EU/EØS, Nord-Amerika og Oseania. SV har med 5 prosent størst andel innvandrere blant sine representanter, etterfulgt av Arbeiderpartiet med 4 prosent og Høyre med 2 prosent. Minst andel av de større partia har Senterpartiet med 0,4 prosent. I A og H har innvandrerrepresentasjonen økt ett prosentpoeng fra forrige periode, mens SVs andel har gått ned med to prosentpoeng. De aldersmessig største gruppene i kommunestyrene er 40–49 år og 50–59 år, med henholdsvis 29 og 26 prosent. I velgerbefolkninga utgjør disse gruppene 19 og 17 prosent. Menn i gruppa 40–59 år utgjør høsten 2011 35 prosent av alle innvalgte, men bare 18 prosent av innbyggere med stemmerett. Lavest representasjon har kvinner på 60 år (4 prosent) og unge under 30 år (5 prosent av representantene). Det er små endringer i alderssammensetninga sammenlikna med 2007-valget. 55 prosent av de kvinnelige representantene har fullført høyere utdanning av lavere eller høyere grad. For menn er tilsvarende tall 41 prosent. SV har flest representanter med høyere utdanning, 75 prosent. For Frp er tallet 23 prosent. 42 prosent av kommunestyrerepresentantene har ei årsinntekt på over 500 000 kroner, ei økning på 19 prosentpoeng fra 2007. 44 prosent av kommunestyrerepresentantene blei gjenvalgt, 47 prosent av mennene og 39 av kvinnene. Høyest andel gjenvalgte var det i Møre og Romsdal og Østfold med henholdsvis 50 og 48 prosent. Lavest andel gjenvalgte var det i Oslo og Troms, med 31 og 39 prosent. Ordførere. Tabellen viser ordførere og varaordførere fordelt på parti. Partiplassering er basert på valglistas navn, slik at valgte fra felleslister står oppført under «andre». Sammenlikna med 2007-valget var det Høyre og Senterpartiet som økte sin andel av ordførere. Høyre fikk 44 nye ordførere, mens Sp fikk tre nye. Høyre er dermed det nest største ordførerpartiet. Arbeiderpartiet tapte 25 ordførere i forhold til sist valg, men blei fortsatt størst målt etter ordførertall. Lokale lister fikk i alt 17 ordførere mot åtte i 2007. De tre regjeringspartia fikk til sammen 57 prosent av landets ordførere mot 62 prosent forrige gang. Ordførervalga gav Norge 96 kvinnelige ordførere (22 prosent), en mindre enn ved 2007-valget. Arbeiderpartiet har flest med 34 kvinnelige ordførere (17 færre enn sist), mens Høyre har 32 (20 flere enn sist). Senterpartiet har 16 kvinnelige ordførere (som sist), Kristelig Folkeparti har 5 (tre færre), Venstre Har to (en i minus). SV har en som sist, mens Fremskrittspartiet mista den ene de hadde. Høyre og Frp fikk flest nye varaordførere med henholdsvis 33 og 12 nye. På den andre sida tapte A, KrF, Sp og SV henholdsvis 16, 14, 12 og 11 varaordførere i forhold til 2007. 73 kommuner har ordfører og varaordfører fra samme parti: 47 fra A, 16 fra Høyre, 9 fra Sp og en fra Venstre. Ved forrige valg hadde 85 kommuner «ettpartiledelse». I 135 av kommunene kommer både ordfører og varaordfører fra regjeringskoalisjonen (A, Sp, SV). I 140 kommuner er det kombinasjoner som krysser grensene for dagens regjerings- og opposisjonspartier. Sp og Høyre deler toppverva i 44 kommuner, mens Høyre og A har delt makta i 40 kommuner. Høyre og A fikk ved 2011-valget åtte fylkesordførere hver, mens Sp fikk de to resterende. Høyre vant dermed to, A og Sp opprettholdt sitt antall, mens KrF mista sine to fylkesordførerverv til Høyre (Vest-Agder og Hordaland). Ved konstitueringa av kommunestyrene etter valget i 2011 blei det valgt i alt 3176 formannskapsmedlemmer, herav 59 prosent menn (om lag det samme som ved valget i 2007). Fire av ti formannskapsmedlemmer blei gjenvalgt, 65 prosent av disse var menn. Folkeavstemning. I Aust-Agder fylke var det samtidig med valget rådgivende folkeavstemning over et forslag om å slå sammen de to Agder-fylkene. Resultatet blei 32,2 prosent for sammenslåing og 65,3 prosent mot, med 2,6 prosent blanke stemmer. Det var altså svært ulik oppfatning kommunene imellom. Kommunene Iveland, Birkenes og Lillesand sendte etter valget søknad til staten om å bli overflytta til Vest-Agder. Margrethe Pape. Margrethe Pape (født 1620 i Itzehoe, død 1684 i Holsten) er kjent som elskerinne til hertug Frederik, fra 1648 kong Frederik III av Danmark og Norge, fra hans tid som ungkar i 1637. Resultatet av forholdet var sønnen Ulrik Frederik Gyldenløve, som ble født i 1638. 15. september 1683 ble Margrethe Pape utnevnt til baronesse av Løwendal av kong Christian V. Margrethe Pape var også mor til Casper Herman Hausmann. Eksterne lenker. Pape, Margrethe Pape, Margrethe Pape, Margrethe Morten Løberg. Morten M. Løberg (født 30. april 1953 i Hamar) er en norsk fotograf, billedkunstner og fagpressejournalist bosatt i Oslo. Løberg har vært styreleder i Forbundet Frie Fotografer, har sittet i Høstutstillingens fotojury og vært tilknyttet Dagbladet som kunstanmelder innen fotografi. Han er medlem i Norske Billedkunstnere, Norsk Journalistlag og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Løberg er redaktør for nettstedet fotografi.no og tilknyttet bildebyrået Samfoto. Han har deltatt på en rekke kollektive utstillinger, blant annet på Henie Onstad kunstsenter og Preus fotomuseum. Han har vært antatt på Høstutstillingen tre ganger og på Østlandsutstillingen to ganger. Han har hatt separatutstilling i bl.a. Preus fotomuseum, Galleri BOA (bildekunstnerne Oslo Akershus), Galleri Svalbard og i kulturhuset i Barentsburg. Han er innkjøpt av blant andre Norsk kulturråd, Bibliothèque nationale (Paris), Oslo kommunes kunstsamlinger og Norsk museum for fotografi / Preus fotomuseum. I 2007 ble han kåret til Årets frilanser av Norsk Journalistlag. I 2011 ble han tildelt Langaards kunstnerstipend. St. Frans-katedralen i Xi'an. St. Frans-katedralen (kinesisk: 圣方濟主教座堂（南堂）) er den katolske domkirken i Xi'an i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Den ligger i Wuxing-gaten 17. Kirken ble bygd i 1716 og utvidet i 1884. Den ble stengt i 1966, ved utbruddet av Kulturrevolusjonen, og gjenåpnet i 1980. Eksterne lenker. Xian Madelene. Madelene er et opprinnelig dansk kvinnenavn dannet som en variant av "Magdalene", som har opprinnelse i et tilnavn med betydningen «fra Magdala». Bynavnet "Magdala" har opprinnelse i hebraiske "migdal", «tårn». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kathryn Stockett. Kathryn Stockett (født 1969 i Jackson, Mississippi) er en forfatter fra USA. Hun er kjent for sin debutroman "Barnepiken" ("The Help") som kom ut i USA i 2009 og på norsk i 2010. Romanen på 496 sider klatret til toppen på bestselgerlistene i USA få måneder etter at den ble gitt ut.. Boken ble filmet i 2011 og ble en suksess i USA, den hadde Norgespremiere i oktober 2011 med titelen "Barnepiken". I hovedrollene finner vi Emma Stone, Bryce Dallas Howard, Octavia Spencer, Jessica Chastain, Sissy Spacek, og Mike Vogel Biografi. Kathryn Stockett er fra Jackson, Mississippi. Hun gikk ut fra University of Alabama med en grad i engelsk og kreativ skriving. Deretter flyttet hun til New York City, hvor hun jobbet med utgivelse av tidsskrifter. Siden flyttet hun til Atlanta, hvor hun bor med mannen og en datter. Debutromanen. Debutromanen "Barnepiken" handler om forholdet mellom svarte hushjelper og deres hvite fruer i Mississippi på begynnelsen av 1960-tallet. Den 22 år gamle hvite kvinnen Skeeter bestemmer seg for å skrive ned historiene til svarte hushjelper i stedet for å finne en mann og bli gift. Kathryn Stockett vokste selv opp med en slik hushjelp i stedet for en fraværende mor. Kathe. Kathe er et kvinnenavn dannet som en alternativ skrivemåte av "Kate", en opprinnelig engelsk kortform av kvinnenavnet "Katharina", som igjen er dannet av det greske ordet "katharos", «ren». Det tyske navnet "Käthe" er en kjæleform av "Katherine". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Slaget ved Yarmouk. Slaget ved Yarmouk (andre stavemåter: Yarmuk, Yarmuq, eller på gresk, Hieromyax) i august 636, var et slag mellom militære styrker tilhørende det muslimsk-arabiske Rashidun-kalifatet og styrkene til Østromerriket. Slaget besto av flere trefninger, nær Yarmouk-elva (langs nåtidens grense mellom Syria og Jordan) sør-øst for Genesaretsjøen. Rashidun-kalifatet seiret, og østromerriket hersket aldri igjen sør for Anatolia. Rashidun-kalifatet. Rashidun-kalifatet eksisterte mellom 632 og 661, og blivende statssjefer var Abu Bakr, Umar ibn al-Khattab, Uthman ibn Affan, Ali ibn Abi Talib og Hasan ibn Ali (Disse regjerte som kalifer. Førstnevnte regjerte med tittelen «etterfølger av Allahs sendebud» ("Khalifa-tul-Rassool"), og de to neste kalifene hadde tittelen «herskeren av de trofaste/troende» ("amir al Muminin"). Advokatfirmaet Haavind. Haavind holder til i Hydrobygget ved Solli plass i OsloAdvokatfirmaet Haavind AS er et norsk advokatfirma, med tilholdssted i Oslo. Haavind har i overkant av 100 advokater, og tilbyr tjenester innenfor forretningsjuridiske og offentligrettslige områder som eiendom, arbeidsliv, bygg og anlegg, skatt, bank/finans, selskapsrett og industri. Eksterne lenker. Haavind Anne Helene Gjelstad. Anne Helene Gjelstad (født 9. mai 1956 i Oslo) er en norsk fotograf og tidligere klesdesigner. Som fotograf arbeider hun primært med portrett, mote og reportasje, men også innenfor interiør, produktfotografering og livsstil. Gjelstad har utdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole fra 1982. Hun drev deretter atelier for design og produksjon av eksklusive klær. I 5 1/2 år drev hun egen strikkeproduksjon i Estland for det norske og internasjonale markedet. I 2009 avsluttet hun en to årlig fotoutdannelse ved "Bilder Nordic School of Photography". Hun har også deltatt på workshop med bl.a. Morten Krogvold, Mary Ellen Mark, Joyce Tenneson og William Ropp. Fra 2010 sitter hun i styret til Norske Reklamefotografer og var leder for Gullsnitt i 2010. __NOTOC__ RS «Stavanger». RS 14 «Stavanger» er en redningsskøyte som ble bygget etter design av Colin Archer, som det 14. fartøy i en serie av ensartede redningsskøyter. Den tjente Redningsselskapet i 37 år, fram til 1938. Historie. 140 fiskere døde på Titran-havet i løpet av ett døgn, i forkant av båtens stasjonering der. Per Einar Watle. Per Einar Watle (født 11. september 1971) er en norsk jazzgitarist. Han er utdannet ved Agder Musikkonservatorium (1992–1997) der han gikk rytmisk Linje. Han har vært aktiv som freelans-musiker i Oslo siden 1998. Watle spiller i Christianssand String Swing Ensemble, Per Einar Watle Trio, Grupo Zanza, StringZone, Søyr, Latino Folk Joik og flere. Han har også blitt brukt til filmmusikk-innspilling, f.eks. til filmene "Min misunnelige frisør", "Elsk Meg Imorgen", "100% Menneske" (dokumentar fra 2005). Ingunn Bollerud. Ingunn Bollerud (født 16. november 1972) er en tidligere norsk toppsyklist fra Nes i Akershus. Hun gikk for Akershus CK frem til i 2001 da hun var ett år for "Team Sponsorservice", landets første profesjonelle kvinnelag, og syklet blant andre Mallorca rundt. Hun er datter til skøyteløperen Ingar Bollerud. Aaron Eckhart. Aaron Edward Eckhart (født 12. mars 1968) er en amerikansk skuespiller. Han begynte sin karriere i på 90-tallet og har spilt en rekke forskjellige roller. I 2007 ble Eckhart nominert til en Golden Globe for hans rolle i filmen "Thank You for Smoking". Welcome to Sillycone Valley. "Welcome to Sillycone Valley" er Lene Alexandra Øien sitt debutalbum utgitt i 2008. Albumet inneholder elleve låter, blant dem MGP-låten «Silicone Valley». Esteban Gómez. Håndtegnet avskrift fra 1800-tallet av Diogo Ribeiros verdenskart fra 1529, der den nordre delen av nåværende USAs østkyst er navngitt Tierra de Esteban Gómez Esteban Gómez (Estevan Gómez, Estêvão Gomes; født ca. 1483 i Porto i Portugal, død 1538 på Paraguayelven) var en portugisisk kartograf og oppdagelsesreisende som seilte i spansk tjeneste på Ferdinand Magellans jordomseiling. Han deserterte fra ekspedisjonen før de nådde Magellanstredet og returnerte til Spania i 1521 etter å ha oppdaget det som sannsynligvis var Jason Islands nordvest i øygruppen Falklandsøyene. I 1524 utforsket han Nova Scotia og seilte sørover gjennom Maine, til New York Harbour og Hudsonelven før han nådde Florida i august 1525. Som et resultat av hans ekspedisjon ble østkysten av Nord-Amerika nesten perfekt gjengitt i Diogo Ribeiros verdenskart fra 1529. he moved to Spain, where he was appointed a pilot in the Casa de Contratación in Seville. I 1535 deltok Gómez i Pedro de Mendozas ekspedisjon til Río de la Plata. Under denne ekspedisjonen ble han drept på Paraguayelven av indianere i 1538. Monte Hacho. Monte Hacho er et lavt fjell ved byen Ceuta i Spania, på nordkysten av Afrika. Monte Hacho ligger ved kysten av Middelhavet og Gibraltarsundet, like ovenfor Gibraltar, og er sammen med Gibraltarklippen regnet som en av søylene til Herkules (den andre kandidaten er Jebel Must). I antikken ble åsen kalt «Mons Abila». Monte Hacho ligger på Alminahalvøya og en festning ligger på toppen, Fortaleza de Hacho, som ble bygd av østromerne, før araberne, portugiserne og til slutt spanjolene tok over området. Det blir i dag styrt av den spanske hæren. Det ligger også et kloster på Monte Hacho, Ermita de San Antonio og her finnes et monument over Generalissimo Francisco Franco og starten på den spanske borgerkrigen i Nord-Afrika i 1936. Ed Miliband. Edward Samuel Miliband (født 24. desember 1969 i London) er en britisk politiker, siden 25. september 2010 leder for Labour Party. Han ble valgt inn Underhuset i 2005, og fra 2007 til 2010 var han medlem av Gordon Browns regjering. Familie og utdannelse. Ed Miliband er sønn av marxismeteoretikeren Ralph Miliband, som var en polsk-jødisk flyktning som kom seg over til Storbritannia i 1940 da Nazityskland angrep Belgia. Hans storebror er politikeren David Miliband. Ed Miliband studerte ved Corpus Christi College ved Universitetet i Oxford og tok graden Bachelor of Arts der, og deretter ved London School of Economics der han tok graden Master of Science i økonomi. Deretter var en kort stund TV-reporter, og så forretningsmann en tid. I 2003/2004 var han "visiting lecturer" ved Harvard University. Politikk. Han innledet sin politiske karriere i 1993 som taleskriver og rådgiver for Labour-politikeren Harriet Harman. I 1994 overtok han de samme oppgavene for den daværende skyggefinansminister Gordon Brown. Han ble valgt til Member of Parliament i 2005 og i mai 2006 ble han statssekretær i Tony Blairs siste regjering. I juni 2007 ble han med i Gordon Browns første regjering. Han var frem til 2007 minister for "den tredje sektor", og deretter for Department of Energy and Climate Change. Samtidig ble hans bror David Miliband utenriksminister. Ed Miliband ble den 25. september 2010 valgt til ny leder for det britiske Arbeiderpartiet. HTC P3400. HTC P3400 (tidligere kjent som HTC Gene) er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (PocketPC) som ble produsert av HTC. Den ble lansert i mars 2007. Mobilen har en 2,8 tommer stor touchskjerm, og har kamera med 2 megapiksler. Eksterne lenker. P3400 Sør-Trøndelag Høyre. Sør-Trøndelag Høyre er partiet Høyres fylkesorganisasjon i Sør-Trøndelag. Sør-Trøndelag Høyre ledes fra 2009 av Lars Tvete fra Trondheim, mens Linda Hofstad Helleland fra Klæbu og Stine Estenstad fra Melhus er henholdsvis 1. og 2. nestleder. Fra valget i 2009 har Sør-Trøndelag Høyre stortingsrepresentanten Linda Hofstad Helleland, som forut valget hadde møtt for Børge Brende i lengre perioder siden 2001. Fra 2011 har Høyre ordføreren i Rissa kommune, Ove Vollan. Høyres medlemmer av Sør-Trøndelag fylkesting er Torhild O. Aarbergsbotten (gruppeleder), Henrik Kierulf, Egil Hestnes, Guro Angell Gimse, Lars Tvete, Siri Holm Lønseth, Rune Schei, Brit Ragnhild Aune og Odd Skavern. Aarbergsbotten og Kierulf også er medlemmer av fylkesutvalget. Leder i Sør-Trøndelag Unge Høyre er Mari Holm Lønseth. Harriet Harman. Harriet Harman (født 30. juli 1950 i Marylebone i London) er en britisk politiker for Labour Party. Hun var midlertidig partileder etter at Gordon Brown fratrådte 11. mai 2010 og frem til Ed Miliband ble valgt 25. september 2010. Etter skolegang på "St Paul's Girls' School" studerte Harman politologi ved University of York og tok bachelorgrad i det. Deretter virket hun for organisasjonen "National Council for Civil Liberties" fra 1978 til 1982. Hun har vært parlamentsmedlem siden 1982.Fra 28. juni 2007 har hun vært "Lord Privy Seal", Labours parlamentariske leder ("Leader of the House of Commons") og minister for kvinner og likestilling. CarbonCopyPro. CarbonCopyPro (CCP) er et selskap opprettet i USA i 2004 av Jay Kubassek og Aaron Parkinson. Selskapet ble opprettet da grunnleggerne var aktive i Liberty League International, men konseptet ble ikke lansert for markedet før i 2007. Selskapet driver med markedsføring via internett og sosiale medier, og har representanter i mange land, også i Norge. Selskapet henvender seg til personer som ønsker å tjene penger ved å jobbe hjemmefra, men fastholder selv at de ikke driver med Multi-level marketing. CCP har solgt sitt eget markedsføringsverktøy "Business-in-a-box", men har i all hovedsak vært en rekrutteringskanal for selskapet Wealth Masters International. CCP har blitt lovprist av blant andre Wayne Allyn Root som planlegger å stille som presidentkandidat for Libertarian Party i det amerikanske presidentvalget i 2012. Selskapet har også vært sponsor for det amerikanske laget i verdensmesterskapet i elefantpolo. Parallelt med storstilt annonsering for konseptet på internett har kritisk søkelys blitt rettet mot virksomheten. Vervede personer har uttalt at systemet går ut på å kjøpe kurs og opplæringsmateriell som skal gjøre en til en bedre selger. Dernest skal man tjene penger på å selge disse kursene videre til andre personer som man verver til nettverket. Forbrukerombud Bjørn Erik Thon uttaler at "Annonsene lover gull og grønne skoger, men det er ikke annet enn gråstein å hente", og advarte mot denne typen selskaper. Ny satsing. I løpet av 2010 opplevde CarbonCopyPro en kraftig tilbakegang i markedet. I desember ble også samarbeidet til Wealth Masters International brutt, til fordel for et nytt konsept kalt "Automatic Millionaire Academy". Selskapet lanserte da sin egen produktserie i samarbeid med forfatteren David Bach. Ved denne splittelsen mistet selskapet nesten alle sine medlemmer i Norge. Six Feet Under (band). Six Feet Under er et amerikansk death metal-band fra Tampa, Florida. Bandet ble egentlig startet som et sideprosjekt til Cannibal Corpse. Bandet ble startet opp av vokalisten Chris Barnes og den tidligere gitaristen Allen West. De fikk med seg bassist Terry Butler og trommeslager Greg Gall. Sistnevnte er Butlers svoger. Six Feet Under har gitt ut elleve album, og er det fjerde bestselgende death metal-bandet i USA, med sitt albumsalg i et opplag på 370 000 eksemplarer. Musikalsk stil. I det Barnes dannet bandet gjorde han det med den hensikten at han ikke skulle gjøre som andre death metal-band. Han skrev heller sanger som var langsommere enn de fleste andre band i samme sjanger, og tekstene var heller ikke like brutale og sjokkerende. Noen år senere gikk tekstene mer over til vold, blod, gørr og død, samt at den inneholder kritikk mot politiske systemer, blant annet ved å etterlyse lovlig bruk av marihuana. I vokalsk stil er Chris Barnes en av pionerene i death growl, og bruker hovedsakelig bare denne sangarten. Theodor Duesterberg. Theodor Duesterberg (født 19. oktober 1875 i Darmstadt i Hessen, død 4. november 1950 i Hameln i Niedersachsen) var en tysk politiker som er mest kjent for sin rolle i "Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten" fram til den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933. Bakgrunn. Duesterberg var sønn av en militærkirurgen Georg Duesterberg, og gikk selv inn i Den prøyssiske armé i 1893 etter å ha fått opplæring ved kadettkorpset i Potsdam. I perioden 1900–1901 deltok Duesterberg i den tyske styrken innen den internasjonale styrken i Åttenasjonsalliansen som slo ned Bokseropprøret i Kina. To år senere ble Duesterberg offiser og hadde ulike kommandoer fram til utbruddet av første verdenskrig. Under denne krigen tjenestegjorde han, etter en kort periode ved fronten, i det prøyssiske krigsministeriet som sjef for avdelingen som stod for kontakten med de andre tyske hærene og var ved krigens avslutning blitt oberstløytnant. I protest mot Versaillestraktaten, som han opplevde å være svært urettferdig for Tyskland, søkte Deusterberg avskjed fra hæren. Han begynte i stedet å studere historie ved universitetet i Berlin, og engasjerte seg i politisk arbeid og meldte seg inn i "Deutschnationale Volkspartei" (DNVP) i 1919. I oktober samme år ble han sekretær for partiet i Halle (Saale). Stahlhelm. Duesterberg marsjerer foran en enhet fra Stahlhelm i februar 1932 Etter forskjellige krangler innen DNVP, forlot han partiet i 1923 og sluttet seg heller til den monarkistiske og nasjonalistiske organisasjonen Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten. Her gjorde han en rask karriere, og allerede året etter utgjorde han sammen med Franz Seldte de to føderale lederne i organisasjonen. Under Duesterberg ledelse ble Stahlhelm Tysklands største frikorps. Stahlhelm ble en viktig politisk styrke i 1920-årene og begynnelsen av 1930-årene. I 1929 samarbeidet denne under ledelse av Duesterberg med NSDAP og hans tidligere parti DNVP og en rekke andre høyreorienterte grupper mot Youngplanen, noe som vakte oppsikt. Disse arbeidet for å få avsatt regjeringen tilHeinrich Brüning. Etter at denne alliansen brøt sammen, etter Adolf Hitlers uvilje mot den slags forpliktende langtidsarbeid med andre høyreorienterte grupper og Duesterbergs og andres uvilje mot den skarpe antisemittismen hos NSDAP og den venstreorienteringen innen enkelte av aktørene innen NSDAP, som Sturmabteilung og Strasserismen, videreførte Duesterberg samarbeidet med DNVP. Presidentkandidat. Foran det tyske presidentvalget i 1932, ble Duesterberg nominert av Stahlhelm og DNVP som presidentkandidat, men nasjonalsosialistene ødela alle hans sjanser til å få noen bred oppslutning da de hevdet at han ikke var «av ren arisk herkomst» da en av hans besteforeldre hadde vært jøde. Denne avsløringen gjorde at han fikk en svakt resultat etter første valgomgang 13. mars, med bare 6,8 % av stemmene, og han trakk seg fra det videre valget. Duesterberg ble imidlertid tilbudt en plass som arbeidsminister i Hitlers regjering da denne ble rikskansler året etter, et tilbud Duesterberg blankt avslo. Men hans lederkollega i Stahlhelm, Franz Seldte tok deretter i mot tilbudet og inn i Hitlers regjering og dette undergravde både Stahlhelm og Duesterbergs autoritet innen organisasjonen og han trakk seg fra denne i løpet av 1933. Arrestert. Til tross for Duesterbergs avstandstaking til SA, ble han allikevel arrestert under De lange knivers natt, og sent til Dachau konsentrasjonsleir hvor han imidlertid etter en kort tid ble løslatt. Etter løslatelsen trakk han seg tilbake fra offentligheten. Men det er kjent at han hadde kontakt med enkelte aktører innen den tyske motstandsbevegelsen mot Hitler, blant annet hadde han et møte med Carl Friedrich Goerdeler i 1943, men hadde ingen rolle i attentatplanene mot Hitler. Året før han døde, skrev han boken "Der Stahlhelm und Hitler", hvor han redegjør for sin politiske karriere før krigen og forskjellene mellom NSDAP og Stahlhelm. Lepenski Vir. Lepenski Vir ("Лепенски Вир, Lepen Whirl") er en mesolittisk by i Serbia ved bredden av Donau som ble gravd ut mellom 1965 og 1971. Kapp Lopez. Kapp Lopez er en 55 kilometer lang halvøy i Gabon på kysten av vestre sentralafirka. den skiller Guineabukta fra Sør-Atlanteren. Cape Lopez ligger i deltaet til Ogooué og beskytter havnebyeb Port-Gentil. Cape Lopez er oppkalt etter den portugisiske oppdageren Duarte Lopez som seilte i området på slutten av 1500-tallet. Nafaanra. Nafaanra (IPA:) er et nigerkongo-språk i senufo-gruppa som snakkes av 61 000 mennesker nord i Ghana ved grensa til Elfenbenskysten. Brukerne av språket kaller seg for nafanafolket, mens andre kaller dem banda- eller mfanterafolket. Som de fleste andre språk i Afrika sør for Sahara er nafaanra et tonespråk. Det ligger relativt isolert til i forhold til de andre senufo-språka, med de nærmeste senufo-naboene (tagwana-djimini-språka) 200 km vest for seg. Den grunnleggende ordstillinga er SOV (subjekt–objekt–verbal), i likhet med latin og japansk. Som mange andre nigerkongo-språk har nafaanra et nominalklassesystem, hvor substantiv deles inn i fem forskjellige klasser (tilsvarer kjønn i norsk), og det er samsvarsbøyning mellom substantiver og pronomen, adjektiver og kopulaer. Fonologien til nafaanra skiller mellom vokallengde og hvorvidt vokalene er orale eller nasale (som i fransk og portugisisk). Det er også tre forskjellige tonemer, et trekk som også finnes i andre senufo-språk. Grammatikken har både tempus og aspekt, som markeres med partikler. Geografi og demografi. Nafaanras språkområde grenser i vest til kulango-språka, og til deg (et gur-språk) og gonja (et kwa-språk) i nord og øst. Det nærmeste nabospråket i øst er mande-språket ligbi, som, i likhet med nafaanra, er geografisk adskilt fra resten av språkgruppa si. Sørøst og sør for nafaanra og ligbi snakkes abron, en varietet av akan. Nafanafolket bor i det nordvestlige hjørnet av regionen Brong-Ahafo i Ghana, for det meste i byene Sampa og Banda. Det er to dialekter av nafaanra: "pantera" i Banda og "fantera" i Sampa. Bendor-Samuel angir et kognatsamsvar på 79 % basert på swadesh-lister for dialektene, hvilket betyr at de har veldig mange grunnleggende ord til felles. Banda-dialekten anses som den sentrale. Navnene «pantera» og «fantera» kommer fra andre språk, og anses som nedsettende av nafanafolket. Nafanafolkets muntlige historie forteller at de kom fra en landsby kalt Kakala i Elfenbenskysten, og at det fortsatt bor noen av folket deres der, samt at om de drar tilbake dit får de ikke forlate landsbyen igjen. De ankom Banda-området etter ligbifolket, som kom det fra Begho tidlig på 1600-tallet. Mange nafaanratalende snakker også akan, som er "lingua franca" i regionen. Klassifisering. Maurice Delafosse var den første språkforskeren til å nevne språket, og kalte det «en meget spredt senufo-stamme» i 1904. Westermann grupperte også nafaanra sammen med senufo i sin klassifisering av vestafrikanske språk, trolig basert på ordlista som fins i Rapp. Denne klassifiseringa bekreftes av Bendor-Samuel, som baserer sin interne klassifisering av senufospråk på de komparative ordlistene i Swadesh et al. Det er mindre klart hvilken grein av senunospråka nafaanra er mest i slekt med. Bendor-Samuel angir et kognatforhold på 60 % med «tenere» (en vestlig dialekt av senari) basert på swadeshlista, 59 % med «sentralt senari» (dialekten av senari som snakkes rundt Korhogo), og 43 % med språka mo, kabre og dogon, som ikke er senufospråk. Det relativt lave forholdet på 60 % tyder på et ganske fjernt slektskap. Mensah og Tchagbale fastslo en faktor for innbyrdes forståelighet mellom senari og nafaanra på 38 %, og konkluderte med at nafaanra kun er fjernt beslekta med dette språket. Manessy foreslo at nafaanra er i nærmere slekt med palaka, mens Mills foreslår et slektskap med den sørlige tagwana-djimini-gruppa. Mecysmaucheniidae. Mecysmaucheniidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Små edderkopper med høyt hvelvet forkropp. De har seks eller åtte øyne, som er gruppert med ett eller to par i midten (rett bak hverandre om det er to par) og ett par på hver side. Chelicerene er lange og slanke, med pigger på innsiden og forholdsvis korte giftklør. Bakkroppen er eggformet. Beina er forholdsvis korte og spinkle. Levevis. Disse edderkoppene bygger ikke fangstnett, men er jegere som jager aktivt etter bytte. De tar gjerne andre edderkopper men er ikke ensidig spesialisert på dette som slektningene Archaeidae. Utbredelse. De fleste av artene lever i Argentina og Chile, men det finnes også tre arter på New Zealand. Parlamentsvalget i Storbritannia 1924. Parlamentsvalget i Storbritannia 1924 ble avholdt den 29. oktober 1924. Det konservative partiet under ledelse av Stanley Baldwin gjorde et betydelig bedre valg enn ved valget i 1923 og oppnådde en stor majoritet i Underhuset. Labour, med Ramsay MacDonald som partileder, tapte noen plasser, men de store taperne var Herbert Asquiths liberale parti som mistet 118 av sine 158 mandater. "Totalt antal avlagte stemmer: 15 856 215. Alle partier viste. Kandidaten for de irske nasjonalistene ble valgt uten motkandidat. Det konservative partiet inkluderer Ulster Unionist Party." 1924 Distrikter i Afghanistan. Afghanistans provinser er inndelt i "Wolaswalei" (Pashto: ولسوالۍ) ou "distrikter". Antallet distrikter i Afghanistan har variert. Før 1979 var det 325 distrikter. I administrativ omfordeling i 2004 økte antallet til 397. I juni 2005 regnet det afghanske inneriksminsteriet med 398 distrikter, fordelt mellom de 34 provinsene. Antallet er forventet å øke ved framtidige administartive reformer. Martin Buvik. Martin Buvik (født 14. januar 1923 i Trondenes, Troms) er en tidligere norsk politiker som representerte Høyre. Han satt på Stortinget i tre perioder fra 1965 til 1977. Han var fylkesmann i Troms fra 1977 til 1990. I den samme perioden ledet han flere offentlige utvalg og var styreleder for Oljedirektoratet. LM.C. LM.C (eller langformen Lovely-Mocochang.com'") er et japansk Vishual/Oshare Kei band som består av to medlemmer: Maya (sang, gitar) og Aiji(sang, gitar). Buvik-utvalget. Buvik-utvalget er det populære navnet på Kommuneinndelingsutvalget som vurderte kommuneinndelingene i to perioder. Det ble ledet av Martin Buvik. Buvik-utvalget 1. I kommunene Tønsberg og Sem var begge parter positive til sammenslåing, og det ble bestemt av Kongen i statsråd 5. september 1986 at de skulle bli slått sammen fra 1. januar 1988. De fire kommunene som kunne bli slått sammen med Larvik, holdt alle folkeavstemninger hvor et klart flertall stemte mot sammenslåing. Også kommunestyrene var motstandere. Da regjeringen besluttet seg for å gå inn for sammenslåingene 10. oktober 1986 uttalte ordfører i Brunlanes, Bjørg Holmsen, at det var «en sorgens dag, et hardt slag for demokratiet. Til og med værgudene gråter idag over Regjeringens beslutning.» Den 12. november 1986 demonstrerte 200 personer fra Tjølling foran Stortinget. Også i Borre var det motstand mot sammenslåing, men de ble også slått sammen fra 1. januar 1988. Alan Johnson. Alan Johnson den 9. oktober 2007 Alan Arthur Johnson (født 17. mai 1950 i London) er en britisk politiker (Labour Party), som siden juni 2009 har vært innenriksminister i regjeringen Gordon Brown. I 2003 ble Johnson undervisningsminister og fra 2007 til 2009 var han helseminister. Han var postmann, jobbet senere på supermarked før han ble fagforeningsleder. Johnson ble i 1997 medlem av det britiske Underhuset. I 2004 ble han den første tidligere fagforeningsleder siden Frank Cousins (1964) som ble minister i en britisk regjering. Jon Cruddas. Jonathan Cruddas (født 7. april 1967 i Helston i Cornwall i England) er et britisk parlamentsmedlem for Labour. Dwm. dwm er et minimalistisk og dynamisk skrivebordsmiljø for vindussystemet X. Den er bygget som en dynamisk vindusbehandler som sammenkjører vinduer ved siden av hverandre (kalt "tiling") i stedet for å stable dem over hverandre (kalt "stacking"). Dette gjør at dwm skiller seg vesentlig ut fra andre skrivebordsmiljøer som GNOME og KDE, i både utseende og funksjon. Andre minimalistiske vindusbehandlere som bruker samme modell for vindusvisning, som xmonad og awesome, har alle vært sterkt påvirket av dwm. Utseendemessig er dwm svært lik wmii, da begge programmene ble skrevet av samme programmerer rundt samme tid. Hovedforskjellen mellom de to ligger i muligheten for konfigurasjon. Skrevet i programmeringsspråket C inneholder kildekoden til dwm under 2000 linjer, og har ingen andre muligheter for konfigurering annet enn direkte i kildekoden dwm har muligheten til å bruke flere skrivebord som brukeren kan bla gjennom. Ved en fersk installering uten endringer har brukeren 9 skrivebord man kan velge å bruke. De forskjellige skrivebordene blir listet opp i menyen, og hvis man ønsker å navngi skrivebordene kan dette gjøres i kildekoden, som standard er det 1 til 9 Hvert program kan designeres til sitt spesifikke skrivebord enten ved hjelp av en hurtigtast eller som standard vedspesifisering i kildekoden før kompilering. I motsetning til andre vindusbehandlere, som for eksempel ratpoison, har også dwm moduser for å justere og flytte på vindustørrelser. Fra og med versjon 5.7.2 har også dwm støtte for Xinerama, som tillater brukeren å kjøre dwm på flere skjermer. Utvidelser. I hovedsak er det kun informasjon om vinduet som er i fokus som blir vist i menyen, men med noen enkle script kan det programmeres til å vise forskjellig informasjon. Et enkelt script for å vise klokke, dato og oppetid på maskinen kan gjøres ved å skrive følgende i en kjørbar fil. xsetroot -name "`date` `uptime | sed 's/.*,//'`" For å gjøre det enkelt å åpne programmer har utvikleren av dwm også laget et program som heter dmenu. Ved å taste en hurtigtast (Alt+P i standard dwm konfigurasjon) vil brukeren kunne skrive inn navnet på programmet for så å la det åpne seg i det skrivebordet som er åpnet. The Blind Side. "The Blind Side" er en amerikansk drama/sport-film fra 2009 med Sandra Bullock, Tim McGraw og Quinton Aaron. Regien er ved John Lee Hancock. Filmen er basert på boken "The Blind Side" (2006) – historien om Michael Oher. Handling. Michael Oher er en offensiv linjespiller som spiller for Baltimore Ravens i NFL. Filmen følger Oher fra hans fattige oppvekst, gjennom sine år ved Wingate Christian School (en fiktiv representasjon av Briarcrest Christian School i en forstad til Memphis, Tennessee), hans adopsjon av Sean og Leigh Anne Tuohy, og videre til hans stilling som en av de mest ettertraktede prospekter i collegefotball. Priser. For sin prestasjon vant Sandra Bullock Oscar for beste kvinnelige hovedrolle, i tillegg til Golden Globe Award for beste kvinnelige hovedrolle og Screen Actors Guild Award for Outstanding Performance av en kvinnelig skuespiller i en hovedrolle. Filmen i seg selv også fikk en Oscar-nominasjon for beste film. Medvirkende. Foruten Bullock, medvirker blant annet Quinton Aaron som Michael Oher, Tim McGraw som Sean Tuohy og Kathy Bates som Miss Sue. Filmen har også opptredener av flere nåværende og tidligere NCAA-trenere, inkludert SEC trenere Houston Nutt og Ed Orgeron (Ohers trenere i college, men Nutt representert Arkansas på den tiden og derfor gjør det i filmen) og Nick Saban (som var på LSU på den tiden og representerer dem i filmen), tidligere trenere Lou Holtz, Tommy Tuberville, Phillip Fulmer, som samt rekruttere analytiker Tom Lemming, så vel som å motta the Parents Television Council kvalitetsstempel. Hainan (Qinghai). Hainan (Kinesisk: 海南; pinyin: "Hǎinán"; tibetansk: མཚོ་ལྷོ; Wylie: "Mtsho-lho") er et autonomt prefektur for tibetanere i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var anslått til innbyggere i 2004. Administrative enheter. Det autonome prefektur Hainan har jurisdiksjon over 5 fylker (县 "xiàn"). Haixi. Haixi (kinesisk: 海西; pinyin: "Hǎixī"; Wade-Giles: "Hǎi-hsī"; tibetansk: མཚོ་ནུབ; Wylie: "Mtsho-nub") er et administrativt prefektur for mongoler og tibetanere i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på  km² . Befolkningen ble anslått til innbyggere i 2004. Administrative enheter. Det autonome prefektur Haixi har jurisdiksjon over 2 byfylker (市 "shì"), 3 fylker (县 "xiàn") og 3 administrative komiteer (行政委员会 "xíngzhèng wěiyuánhuì"), som bare er funksjonelle enheter, ikke formelle. Florida (holdeplass). Florida holdeplass eller Florida er en bybane-holdeplass på Bybanen i Bergen. Holdeplassen ligger på Marineholmen i Bergenhus bydel like nord for Nygårdsbroen, og åpnet 22. juni 2010 sammen med resten av holdeplassene på Bybanen. På Marineholmen ligger blant annet vitensenteret VilVite og Høyteknologisenteret med Universitetet i Bergen og mange bedrifter med til sammen over 2000 arbeidsplasser, det er forventet å øke til 4000 i 2020. Nord for holdeplassen ligger Nygårdsparken en park i engelsk stil. Navnet Florida knyttes til eiendommen som huser Geofysisk Institutt ved Universitetet i Bergen. Her finnes den offisielle værstasjonen (målepunkt) for Bergen. Parlamentsvalget i Storbritannia 1929. Parlamentsvalget i Storbritannia 1929 ble avholdt den 30. mai 1929 og ga ikke flertall til noen av de politiske partiene. Labour, under ledelse av Ramsay MacDonald, fikk flest plasser (tross at de fikk færre stemmer enn Stanley Baldwins konservative parti). Det liberale partiet, under David Lloyd George gikk fram i forhold til valget i 1924. "Totalt antall avlagte stemmer: 21 685 779. Alle partier vises. Det konservative partiet inkluderer Ulster Unionist Party." 1929 Dictynidae. Dictynidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Små (1,5 – 7 mm), kraftige edderkopper. De åtte øynene danner to tverr-rader. Forkroppen har ofte flere lengdestriper av lyse hår, men disse slites lett av. Bakkroppen er oval, gjerne med påfallende fargemønstre. Beina er forholdsvis korte. Disse edderkoppen har et "calamistrum" (tett kan av korte børster) på det ytterste leddet på bakbeina, og et "cribellum" (silplate) foran spinnvortene på bakkroppen. Levevis. "Dictyna-"artene spinner nett av fine silketråder rundt tørre plantestilker og lyng. Dette er såkalt cribellat silke som består av særlig fine, krusete tråder. Dette spinnet blir forsterket dag for dag og blir etter hvert ganske tett. Hannen leter seg fram til hunnens nett, de to bor sammen i flere uker etter parringen inntil hannen gjerne dør og blir spist av hunnen. Andre arter i familien finnes gjerne under steiner. Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler, men mangler kanskje i deler av Afrika. Systematisk inndeling / antall europeiske arter. Denne oversikten har med antall arter i Europa, samt hvilke som er registrert i Norge. Honda cr85. Honda cr85r ble en crossykkel i 2003. Den er arvtaker for cr80 som hadde blitt produsert i et par år. Denne sykkelen ble en suksess. Den ble en mester i 85-klassen. Den produseres den dag i dag. Chevrolet Suburban. Chevrolet Suburban er en stor SUV fra Chevrolet. Den er modellmerket som hatt den lengste sammenhengende produksjonsperioden, fra 1935 til dags dato. Før den het Chevrolet Suburban, så het den GMC Suburban. Suburban har blitt produsert under merkenavnene Chevrolet, Holden og GMC inntil GMC versjonen ble døpt om til GMC Yukon XL. For mesteparten av dens historie har Suburban vært en stasjonsvognutgave av Chevrolet pickup truck, inkludert K serien av lette lastebiler. Cadillac tilbyr en versjon ved navn Escalade ESV. Suburban har tradisjonelt vært en av General Motors' mest lønnsomte kjøretøyer, med en relativt høy andrehåndsverdi for en amerikansk lett lastebil og stasjonsvogn. Parlamentsvalget i Storbritannia 1950. Parlamentsvalget i Storbritannia 1950 var det første parlamentsvalget i Storbritannia etter en hel mandatperiode med en Labourregjering. Valget resulterte i et knapp flertall for Labour, fem mandater mer enn det som trentes for å få flertall. Det ble utlyst et nyvalg allerede i 1951. "Totalt antall avlagte stemmer: 28 771 124. Alle partier med mer enn 2000 stemmer vises. Det konservative partiet inkluderer Ulster Unionist Party." 1950 Anyphaenidae. Summeedderkopper (Anyphaenidae'") er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. "Aysha velox", en vanlig nordamerikansk art Middelsstore (gjerne 4-10 mm), noe langbeinte edderkopper, gjerne lyst brunlige med mørkere tegninger. De har åtte øyne som omtrent danner to tverr-rader. Disse edderkoppene har et uvanlig velutviklet trakésystem. Den norske arten, "Anyphaena accentuata", kan kjennes på at den har to svarte V-figurer på bakkroppen. Levevis. Disse edderkoppene lever og jakter i løvverket på busker og trær. De er svært raske og kan løpe også oppover glassplater. Bladlus ser ut til å være spesielt foretrukket mat. Hannen kommer i kontakt med hunnen ved å vibrere bakkroppen mot et blad. Den summende lyden den lager, er hørbar også for mennesker. Etter parringen spinner hunnen en eggsekk av silke som hun fester til et sammenkrøllet blad, og vokter over denne. Noen av artene i denne familien kan bli svært tallrike i ulike plantekulturer, og blir regnet som viktige nyttedyr fordi de spiser potensielle skadedyr. Utbredelse. Familien forekommer i alle verdensdeler, men har de fleste artene i tropiske og subtropiske deler av den Nye Verden. I Europa forekommer det bare noen få arter, i Norge bare én. Vidrek. Vidrek (Virak) er ei lita bygd i Narvik kommune. I 2010 er det ca. 70 fastboende. Stedet ligger på sørsiden av Ofotfjorden, ca. 23 km sør for Narvik sentrum. Bygda ligger på ei halvøy mellom Skjomen mot øst og grensa mot Ballangen kommune i vest. Bebyggelsen har form som en tradisjonell nordnorsk randbebyggelse langs fjorden. Mens kombinasjon av jordbruk og fiske var hovednæring i tidligere tider, er dagens næringsbilde mer variert, da bygda ligger innenfor dagpendleravstand til både Narvik og Ballangen. Navnet Vidrek har usikker opprinnelse. Tidligere ble det antatt at det kunne komme av ”stedet der ved rak i land” (Oluf Rygh: ”Norske Gaardnavne”). Dagens navneforskere (Finn Myrvang 1991) mener i stedet at det kan være en kombinasjon av norrøn ”Vidr” (= stor, vid) og samisk ”rehka” (= sjøleire). Det er i så fall en beskrivende landskapsform, da det som kjennetegner stedet, landskapsmessig, er ei stor sjøleire som på fjære sjø ligger bar. Vidrek /Virak. Navneformen Vidrek eller Virak har vært et stridsspørsmål i mange generasjoner. Navneformen Widrekom ble bruk i middelalderen og var i skriftlig bruk i alle fall fram til 1700-tallet (Ofoten historie – Magnus Pettersen). Fra denne tid og fram til tidlig 1900-tall var navneformen Virak den enerådende formen. Muligens initiert av et danskspråklig embedsverk. Da bygda fikk telegraf i 1907 gjenoppstod navneformen Vidrek. Denne formen har siden da vært den offisielle, og sist bekreftet av Statens kartverk i 1979. Navnet uttales i noe varierende grad som en mellomting mellom ”Virak” og ”Viræk” (altså med stum d). I dag ligger diskusjonen stort sett i dvale, da man aksepterer begge varianter. Som et eksempel kan nevnes at bygda i dag har et aktivt foreningsliv, side om side, i henholdsvis Vidrek Grendelag og Virak grunneierlag. Historie. Stedet har hatt en tidlig bosetning. Det er flere steder funnet pilespisser og steinredskaper fra steinalderen. Fra jernalderen (ca. 700 e. Kr.) er det funnet en jernøks som i dag ligger på Tromsø museum. Det er ikke bekreftet, men på stedet ligger også en gravplass som kan være fra jernalder/vikingtid. Kildene er usikre, men det er ikke usannsynlig at stedet hørte til under det såkalte Bjarkøy-godset i middelalderen. Tidligste skriftlige kilde er fra 1300-tallet. Blant annet var det rundt år 1400 beskrevet at stedet ble overført fra en viss Elsebet, ”for sin sjels frelse”, til den katolske kirke. Etter reformasjonen ble alt kirkegods overført til kongemakten. Ved folketellinger utover 1600- og 1700-tallet nevnes stedet som en base i Ofoten for jektefart til Bergen og Trondheim. Det var også eget gjestgiveri på stedet. Sommeren 1743 var Vidrek tingsted i forbindelse med den norske majoren Peter Schnitlers grenseoppgangskommisjon. En viktig oppgave for denne kommisjonen var å fastsette grensen mellom Norge og Sverige, samt avklare de svenske reinsamenes rettigheter på norsk side. Dette var en del av det arbeidet som til slutt skulle resulterte i den såkalte lappekodisillen. Muntlig tradisjon hevder også at det har vært kapell på Vidrek, men er sålangt ikke bekreftet verken i skriftlige kilder eller ved arkeologi. Fra ca. 1820 mistet stedet sin økonomiske betydning, da andre handelssteder tok over. Krigshandlingene 1940. Under det første sjøslaget ved Narvik, 10.april 1940, strander den engelske destroyeren HMS Hardy utenfor Vidrek, etter å ha blitt skutt i brann av tyske angripere. Ca 140 overlevende berger seg på land og får hjelp av stedets fastboende. Under dette dramaet er det kraftig beskytning over bygda og en bygning blir skutt i brann. Det blir ingen sivile tap av liv, men ca 30 engelske marinegaster omkommer, deriblant flotiljesjefen, Bernard Warburton-Lee, som for øvrig blir den første britiske militære under 2.verdenskrig som, posthumt, mottar Viktoriakorset. Samferdsel. Nordlandsbåten var det vanligste framkomstmiddelet før ordinær trafikk med dampskip startet på Ofoten på slutten av 1800-tallet. Fra ca. 1920 var det ordinært anløp med dampskip på stedet, men på grunn av dårlige havneforhold ble det benyttet ekspedisjonsbåt. Riksvei 50, nåværende europavei 6 ble bygd igjennom bygda på 1930-tallet og var ferdig i 1938, samtidig som fergeforbindelse over Skjomen blir opprettet. I mange år ble dette sambandet trafikkert av fergen MF Virak, som har sitt navn fra dette stedet. I 1972 ble det bygget bru over Skjomen og erstattet fergesambandet. Europaveien ble oppgradert gjennom bygda til sin nåværende standard i perioden 1972-1975. Virakelva kraftverk. Kraftverket ligger ved Vidrekelva (Storelva) og utnytter et vannfall på rundt 320 meter. Den årlige produksjonen er på om lag 11,5 GWh, eller nok strøm til nær 600 husstander. Kraftverket er et rent elvekraftverk, uten magasin der rørgata er gravd ned. Kraftverket ble satt i drift i 2009. Nedenfor kraftverket ligger Vidrek Vannverk som ble bygget i 1975, og med oppgradert teknisk bygg fra 2002. Grunnkrets. Vidrek ligger i grunnkrets Håkvik/Vidrek 18051301 i Narvik kommune. Ingerid Ragnvaldsdatter. Ingerid Ragnvaldsdatter (født i tidsrommet 1105 til 1110 i Sverige, død etter 1161, trolig før 1170), var dronning av Norge på 1130-tallet. Hun var datter til den svenske konge Inge den eldres sønn Ragnvald Knaphövde, og mor til minst 10 barn, hvorav to ble konger, to jarler, to hertuger og den mektige biskopen av Oslo, Nikolas Arnesson. Biografi. Hun giftet seg første gang med den danske konge Svend Estridsens sønnesønn Henrik Skadelår og fikk med ham blant annet sønnen Magnus Henriksson, som i 1160 drepte den svenske konge Erik den hellige for deretter selv å utrope seg til konge. Ekteskapet med Skadelår skal ikke ha vært lykkelig. En gang forsøkte hun å rømme med en ung mann ved å ikle seg gutteklær, men den forelskede Ingerid ble avslørt og ble ikke fri før Henrik døde i 1134. Han stupte i slaget ved Fotevig i Skåne den 4. juni samme år, og Ingerid giftet seg deretter med den norske konge Harald IV Gille. Med ham fikk hun sønnen Inge Krokrygg, og forholdet ble også her vanskelig. Kong Harald hadde mange friller, og året etter Inges fødsel ble han drept av Sigurd Slembes menn mens han var i seng med en frille i kongsgården i Bergen, hvor dronningen også befant seg. Ingerid Ragnvaldsdatter var ingen løsaktig kvinne som gikk på omgang blant stormenn. Hun var Norges første politiker. Hun hadde evne til å handle raskt og viste politisk teft. Hun kom til å spille en personlig rolle under den norske borgerkrigen på 1100-tallet. Etter Haralds død fikk hun sin sønn og stesønn godkjent som konger i Norge, og kjempet for deres rettigheter i tronfølgerkrigen mens hun fortsatte med å være politisk rådgiver for sin sønn. Hun støttet også Magnus' krav på den svenske tronen, men forlot Norge i 1161, hvoretter hennes videre skjebne fortaper seg i det dunkle. Om navnet. Ingerid staves på mange forskjellige måter i moderne skandinaviske språk og på engelsk. Fornavnet, på norrønt Ingiríðr, blir til Ingrid eller Ingerid. Hennes patronym var på norrønt Rögnvaldsdóttir, som også skrives som Ragnvaldsdotter, Ragvaldsdotter eller Ragnvaldsdatter. Ottar Birting. De fikk ingen barn, Birting døde ca 1147 Den magiske bryteren. "Den magiske bryteren" var en norsk familie-serie som gikk på NRK-TV vinteren 1985 (med sendestart fredag 4. januar). Serien var på syv episoder og handlet om mannen Dag som holdt til i et gammel hus, og som hver dag fikk besøk av 12 år gamle Ninette som bodde i nabolaget. For hver episode dro de to 10 år tilbake i tid ved å vri på en magisk bryter. Om serien. For å understreke kontrasten, beholdt Ninette og Dag sine egne 1984-klær på hele reisen tilbake til gamle dager. De andre medvirkende var kledd i datidens mote. Serien inneholdt flere musikalske innslag fra de ulike tiårene. Rollene ble spilt av Ninette Sandsgaard og Dag Åkeson Moe. Huangnan. Huangnan (Forenklet kinesisk: 黄南; tradisjonell kinesisk: 黃南; pinyin: "Huángnán"; tibetansk: རྨ་ལ; Wylie: "Rma-lho") er et autonomt prefektur for tibetanere i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var anslått til å være på innbyggere i 2004. Administrative enheter. Det autonome prefektur Huangnan har jurisdiksjon over 3 fylker (县 "xiàn") og ett autonomt fylke (自治县 "zìzhìxiàn"). Tongren (Huangnan). Tongren (rosa) i Huangnan (gult) Tongren eller Rebkong (kinesisk: 同仁县; pinyin: "Tóngrén Xiàn"; tibetansk: "Rebkong") er et fylke i det autonome prefektur Huangnan i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Regionen er kjent for sin kunstneriske produksjon, særlig for "thangka", en tibetansk malerkunst. Zting. "Zting" var et norsk musikkprogram som gikk på NRK i 1985. Programledere var Petter Nome og Anne Grete Preus. Programmet sendte live-opptak fra diverse konsertopptredener, samt opptredener i studio. Hovedfokus lå på rock. "Zting" gikk annenhver fredagskveld. Programmet hadde beskjedene seertall. Det var mye på grunn av det sene sendetidspunktet og at programmet ikke sendte lettfordøyelig liste-pop. Det ble nedlagt på grunn av høye produksjonskostnader. Så langt som hit. "Så langt som hit" er en Dobbel-cd utgitt av Notodden Blues Band i 2009. Danmarks plass (holdeplass). Danmarks plass holdeplass er en bybane-holdeplass på Bybanen i Bergen. Holdeplassen ligger på Danmarks plass i Årstad bydel, og åpnet 22. juni 2010 sammen med resten av holdeplassene på Bybanen. Årstad videregående skole og Krohnsminde idrettsplass ligger like ved holdeplassen. Andre sentrale bygg i nærheten er Forum kino og Arenum Messesenter. Helse Bergen holder på å føre opp nytt bygg som skal romme all aktiviteten til Kronstad distriktspsykiatriske senter innflytting er planlagt i 2013. Plasseringen av den ene plattformen på denne holdeplassen avviker fra de andre holdeplassene langs bybanen. Den vestlige plattformen ligger mellom sporene, ikke på utsiden av sporene. Dette er gjort fordi man ikke ønsket at de ventende passasjerene skulle stå tett opp til den sterkt trafikkerte Fjøsangerveien. Denne utformingen gjør også holdeplassen sikrere for passasjerene, da de bare trenger å krysse et spor på vei til plattformen. Avstigning for sørgående bane blir dermed på venstre side. Troppene til VM i fotball 2010. Kart over deltakende nasjoner i Fotball-VM 2010 Troppene til VM i fotball 2010 inneholder samtlige 32 tropper som ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika fra 11. juni til 11. juli 2010. Hver av de 32 nasjonene som deltok i mesterskapet, skulle registrere 20 utespillere og tre keepere, tilsammen 23 spillere, som skulle delta i VM. Den endelige fristen for innsending av troppene var 1. juni 2010. Tre uker før denne fristen hadde hver nasjon mulighet til å kunngjøre en bruttotropp som grunnlag for den endelige troppen. FIFA ville at dette skulle skje tre uker før fristen, den 11. mai 2010, og de fleste benyttet seg av denne muligheten. Etter at fristen gikk ut, hadde deltakerlandene kun mulighet for å bytte ut spillere som ble alvorlig skadet etter fristen. Dette kunne gjøres inntil 24 timer før første kamp. Arkeologiåret 1738. Arkeologiåret 1738 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1738. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Play a Simple Melody. «Play a Simple Melody» er en amerikansk sang, skrevet av Irving Berlin. Den var med i musikalen "Watch Your Step" fra 1914, hvor den ble fremført av Sallie Fisher og Charlie King (i rollene som Ernesta Hardacre og Algie Cuffs) «Watch Your Step» var den første scenemusikalen som Berlin skrev og hadde 175 forestillinger på New Amsterdam Theater i New York City. Den eneste sangen som blir godt husket fra den er «Play a Simple Melody», én av de få ekte eksemplene på kontrapunkt i amerikansk populærmusikk – en melodi som løper mot en annen melodi, begge med tekster som er uavhengig av hverandre. To andre er «You're Just in Love» og «An Old-Fashioned Wedding», begge av Irving Berlin. «Play a Simple Melody» var med i filmen "Show business" ("There's No Business Like Show Business") fra 1954 med Ethel Merman, Dan Dailey, Donald O'Connor, Johnnie Ray, Mitzi Gaynor og Marilyn Monroe i hovedrollene. De presenterte Irving Berlin-sanger fra hele hans karriere. I filmen fremførte Dailey og Merman sangen i en vaudevillesekvens. Teksten til «Play a Simple Melody» følger sporet til kontrapunktduetten ved at én sanger begjærer sangen som moren synger (stilen til en fordums generasjon), men den andre sangeren forakter en slik klassisk dagsorden ved å mangle interesse og rytme. Bing og Gary Crosby (Matty Matlock's All Stars) var oppført på plateetiketten som "Gary Crosby and Friend". Duetten ble en hitinnspilling i 1950. Den ble utgitt på 78-platen Decca 27112. Norske versjoner. Egil Hagen og Freddy Kristoffersen har skrevet norske tekster. Hagens versjon bærer tittelen «Spill da opp en enkel melodi». Kristoffersens versjon heter «Spill en enkel liten melodi». Arkeologiåret 1701. Arkeologiåret 1701 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1701. Nygård (holdeplass). Nygård holdeplass er en bybane-holdeplass på Bybanen i Bergen. Holdeplassen ligger i Bergenhus bydel, og åpnet 22. juni 2010 sammen med resten av holdeplassene på Bybanen. HiB sin avdeling for ingeniørutdanning ligger like øst for holdeplassen. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB) ligger på vest siden med hovedbyggene Realfagbygget, Geofysisk Institutt og Bjørn Trumpys hus. Arkeologiåret 1756. Arkeologiåret 1756 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1756. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Fantoft (holdeplass). Fantoft holdeplass er en bybane-holdeplass på Bybanen i Bergen. Holdeplassen ligger på Fantoft i Årstad bydel, og åpnet 22. juni 2010 sammen med resten av holdeplasene på Bybanen. Fantoft studentby og Fantofthallen klatre- og treningssenter ligger like ved holdeplassen. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige sin kirke i Bergen ligger i nærheten. Vassbygda (Agdenes). Vassbygda er et tettsted i Agdenes i Sør-Trøndelag. Vassbygda ligger vest for Selva og Valset og var tidligere stedet hvor folk fra Ytre Agdenes dro for å gjøre post og bankærender. Nå er banken og postkontoret lagt ned, og det er kun en post i butikk på Coop. Selve Vassbygd har ca 200 innbyggere, men dette blir mangedoblet i ferier (særlig om sommeren) når familiemedlemmer kommer "hjem" og hyttene blir bebodd. Ytre Agdenes største forsamlingslokale, Åsheim, ligger i Vassbygd. Dette er et populært sted med gjester fra hele Sør-Trøndelag. Arrangement som "Grendafest" ble holdt her flere ganger i måneden, men nå kun på helligdager og fellesferien. Vassbygd går ofte under navnet Mølnbukt av yngre innbyggere. Nesttun Terminal. Nesttun Terminal eller Nesttun er en bussterminal og en bybane-holdeplass på Bybanen i Bergen. Terminalen ligger i Fana bydel, like ved Nesttun sentrum, og ble etter oppussing gjenåpnet 2. januar 2010. Bybane-delen ved terminalen ble åpnet 22. juni 2010, sammen med resten av holdeplassene på Bybanen. A-nummer. Begrepet A-nummer er et faguttrykk innen telefoni. Når en person ringer en annen, kalles abonnenten som ringer for A-abonnenten. Den det ringes til kalles B-abonnenten. A-nummer er A-abonnentens telefonnummer, altså telefonnummeret til den som ringer. B-nummeret er telefonnummeret det ringes til. Eksempel: Per ringer fra telefonnummer 22 22 22 22 til Kari som har telefonnummer 33 33 33 33. Da er 22 22 22 22 A-nummeret i denne samtalen, mens 33 33 33 33 er B-nummeret. Hvis det ringes i motsatt retning blir A- og B-nummer motsatt. Etter innføringen av digitale telefonsentraler har det blitt teknologisk mulig å vise A-nummeret på B-abonnentens telefondisplay. Dette kalles "A-nummer overføring". Med analoge telenett var dette ikke mulig, siden man ikke hadde mulighet til å sende A-nummeret gjennom telenettet fram til B-abonnenten. Brekketunnelen. Brekketunnelen er en to-løps motorveitunnel på E18 i Re kommune i Vestfold. Tunnelløpene er 556 meter lange. Tunnelen har to kjørefelt i hvert løp. Paradis (holdeplass). Paradis er en bybane-holdeplass på Bybanen i Bergen. Holdeplassen ligger på Paradis i Fana bydel, og åpnet 22. juni 2010 sammen med resten av holdeplassene på Bybanen. Mira Konçi. Mira Konçi (født 4. mars) er en albansk sangerinne som har deltatt i Festivali i Këngës flere ganger. Hun vant konkurransen både i 1994 og 2002, med hendholdvis "Të sotmen jeto" og "Brenda vetes më merr". Etter at vinneren av Festivali i Këngës fikk representere Albania i Eurovision Song Contest, har hun deltatt én gang. Det var i 2007 sammen med Redon Makashi med låten "Nën një qiell", som endte på 6. plass. I 2002 vant hun også Kënga Magjike, med låten "E pathëna fjalë". I 2009 endte hun på 4. plass i samme konkurranse, da med sangen "Sy fëmije". Sletten (holdeplass). Sletten holdeplass er en bybane-holdeplass på Bybanen i Bergen. Holdeplassen ligger utenfor Sletten senter i Årstad bydel, og åpnet 22. juni 2010 sammen med resten av holdeplassene på Bybanen. Endre Jo Reite. Endre Jo Reite (født 22. august 1973) er privatøkonom og konsernbanksjef personmarked i SpareBank 1 SMN. Han var leder i Trondheim Venstre i 2003, og representerte partiet i finanskomitéen i Trondheim kommune. Han er utdannet sivilingeniør fra NTH. Politiske verv. 1996 Velferdspolitisk leder Studentalltinget i, lokallag av Norsk Studentunion1996 – 1997 Landsstyremedlem Norsk Studentunion 1997 - 2001 Konsernstyret Studentsamskipnaden i Trondheim, fra 1998 styreleder 2003 - 2004 Konserntillitsvalgt Gjensidige NOR Sparebank2003 Leder Trondheim Venstre 2004 Konserntillitsvalgt DnB NOR Utvalgte verv i næringslivet. 1998 – 2001 Styremedlem Via Flyspesialisten Trondheim 1997 – 2001 Styremedlem TV Trøndelag 2002 – 2006 Styret Trondheim og Omegn boligbyggelag (TOBB) 2003 – 2004 Styreleder Ansattefondet Gjensidige NOR 2004 - 2005 Adm. direktør Studentsamskipnaden i Nord-trøndelag Benigno Aquino III. Benigno Simeon «Noynoy» Cojuangco Aquino III (født 8. februar 1960 i Manila på Filippinene) er en filippinsk senator og vinner av presidentvalget i juni 2010. Han er sønn av den tidligere president Corazon Aquino og den myrdede tidligere senator Benigno Aquino, Jr. Han har fire søstre; en av dem er en kjent TV-personlighet og skuespillerinne, Kris Aquino. Noynoy Aquino studerte økonomi ved Ateneo de Manila University, og måtte etterpå sammen med sine foreldre og søstre dra i eksil til Boston i USA. Etter at faren ble myrdet i august 1983 vendte han tilbake til Filippinene, men var til å begynne med ikke aktiv på den politiske arena. I februar 1986 ble hans mor Corazon Aquino landets president. Atten måneder senere, den 28. august 1987, kom Noynoy Aquino i skuddlinjen under et kuppforsøk ledet av Gregorio Honasan, og han ble truffet av fem kuler og hardt skadet. En av kulene lot seg ikke fjerne, og han har den fremdeles i halsen. Mot slutten av 1990-årene begynte han å engasjere seg i politikken. I 1998 ble han medlem av det filippinske "Liberal Party" og ble samme år valgt til kongressen. Der satt han til 2007 i Representantenes hus da han 15. mai ble valgt inn i Senatet. Den 9. september 2009, 40 dager etter moren Corazon Aquinos død, kunngjorde han sitt kandidatur til presidentvalget i mai 2010. Darlington. Darlington er en by i det tradisjonelle og seremonielle grevskapet County Durham i England i Storbritannia med 86 082 innbyggere ved folketellingen i 2001. Darlington er hovedbyen i distriktet med samme navn, som har omkring 100 000 innbyggere, og som siden 1997 utgjør en enhetlig myndighet ("unitary authority"). Verdens første passasjertog gikk mellom Darlington og Stockton-on-Tees. SenFredag. "SenFredag" var et norskprodusert TV-program som gikk på NRK fra 1986 til 1987. Det ble ledet av Dan Børge Akerø og var en mix av debatt-, talkshow og underholdningsprogram. "SenFredag" gikk sent på fredagskveldene (23-24) og ble i alt sendt 23 ganger. Programmet inneholdt flere faste innslag, blant annet «duellen» og «Sensjekken». Sistnevnte innslag ble introdusert i sesong to og ble meget populært. Sesong to hadde dessuten diverse innslag med Lars Andreas Larssen. I sesong tre ble både Larssen, «Sensjekken» og «Duellen» fjernet. Isteden kom det faste innslag med Harald Heide-Steen jr., alias innspillingslederen «Bjarne O. Lydken». Andre nyskapninger var den mislykkede «SenScenen» (som raskt ble erstattet med «SenMix!») - og den vellykkede «Kjendistoppen». Om programmet. "SenFredag" ble Dan Børge Akreøs store gjennombrudd som programleder. Programmet hadde høye seertall og var meget godt likt av seerne. Seertallene lå jevnlig på rundt to millioner. Det faktum at programmet hadde såpass høye seertall, til tross for at det gikk så sent på fredagskvelden, vakte oppsikt i NRK. Dan Børge Akerø fikk, på grunn av "SenFredag", æren for å ha brakt det moderne talkshow til Norge.» Programskaperne hadde delvis hentet inspirasjonen fra diverse amerikanske «late-night-shows». "SenFredag" ble i 1987 etterfulgt av "LørDan". Mikael Foslie. Mikael Heggelund Foslie (født 1855 i Borge i Lofoten, død 1909 i Trondheim) var en norsk botaniker. Liv. Foslie hadde blant annet arbeid som telegrafist, men fattet tidlig interesse for naturhistorie og kom på denne måten inn på studiet av havalger. Fra 1880 fikk han statsstipender og kunne dermed vie seg helt til studiene. Fra 1885 til 1892 var han konservator ved Tromsø museum og fra 1892 til sin død ved vitenskapsselskapet i Trondheim. Han utga en rekke arbeider om havalgenes systematikk. Særlig arbeidet han med kalkalger og var en verdenskjent autoritet når det gjaldt disse. I sine siste år arbeidet han på et stort verk om kalkalgene, men rakk ikke å fullføre det. Samson Eitrem. Samson Eitrem (født 28. desember 1872 i Kragerø, død 8. juli 1966 i Oslo) var en norsk klassisk filolog og professor ved universitetet i Oslo. Liv. Samson Eitrem ble "cand. mag." i 1896, og fikk i 1898 Kronprinsens gullmedalje for en avhandling om «Ovids mytologiske kilder». Han ble "dr. phil." i 1903 på en avhandling om «Die göttlichen Zwillinge bei den Griechen«(«De guddommelige tvillingene hos grekerne»). I 1914 ble han utnevnt til professor i klassisk filologi ved universitetet i Kristiania. Eitrem var virksom på flere områder innenfor den klassiske filologien, men først og fremst leverte han bidrag innenfor papyrologi og religionshistorie. Han skrev bidrag for Pauly-Wissowas "Realencyclopädie der classischen Altertumswissenschaft". Hans "Latinsk grammatikk" blir fremdeles utgitt. Samsons bror var filologen Hans Eitrem (1871–1937). Nikolaus Gjelsvik. Nikolaus Mathias Gjelsvik (født 11. april 1866 i Vevring i Sunnfjord, død 14. november 1938) var en norsk jurist og språkpolitiker. Han var professor ved Det Kgl. Frederiks universitet (Universitetet i Oslo) fra 1906. Liv. Nikolaus Gjelsvik ble student i 1887 og "cand. jur." i 1893. Etter å ha vært sorenskriverfullmektig og ha vært på en stipendreise i utlandet, deltok han i 1897 i konkurransen om et professorat i rettsvitenskap, men tapte til fordel for Fredrik Stang d.y.. I stedet ble han samme år utnevnt til dosent i samme fag. Han fikk doktorgraden på en av konkurranseavhandlingene, «Om vildfarelsens indflydelse paa retshandlers gyldighed». I 1906 ble han professor. Fra 1901 til 1902 var Gjelsvik medlem av komitéen angående Norges tiltredelse til Haag-konvensjonen. Han var konsulent for Nobelinstituttet fra 1904 til 1906, og var sekretær ved Karlstadforhandlingene. I 1906 var han medlem av konsesjonskomitéen. Her leverte han et utførlig responsum i spørsmålet om private brukseiere skulle ha anledning til å regulere vannstanden i Mjøsa. I 1915 var han medlem av Forsvarsdepartementets forsvarskomité. Gjelsvik var en aktiv skribent i dagspressen. I den norsk-svenske unionens siste år skrev han en rekke bidrag til utredning av de rettslige sidene ved unionsstriden. Han var også en av de ledende i målbevegelsen. Særlig arbeidet han for å gjøre landsmålet egnet som lovspråk, og han brukte dette språket i forelesningene sine ved universitetet og i avhandlingene sine. Fra 1903 til 1919 var han formann i Det norske Samlaget, og var 1906–1915 dessuten formann i Noregs Ungdomslag. Fra 1912 til 1915 var han formann i utvalget som utga "Norske Folkeskrifter", og leverte selv en del bidrag til disse. Utmerkelser. I 1941 ble det reist en minnesten over Gjelsvik på fødestedet hans i Sunnfjord, Gunnar Rudberg. Gunnar Rudberg (født 17. oktober 1880 i Björsäter i Västergötland, død 6. august 1954 i Uppsala) var en svensk klassisk filolog. Han var professor i klassisk filologi ved universitetet i Oslo fra 1919 til 1933. Liv. Rudberg ble "dr. phil." i 1908 og ble samme år utnevnt til dosent ved universitetet i Uppsala. Fra 1919 til 1933 var han professor i klassisk filologi ved universitetet i Oslo. Siden var han professor i gresk i Uppsala. I 1940 ble han innvalgt i Kungliga Vetenskapsakademien. Arkeologiåret 1653. Arkeologiåret 1653 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1653. Kristian Emil Schreiner. Kristian Emil Schreiner (født 29. juli 1874 i Kristiania, død 1957 var en norsk anatom, kjent for sine studier av nordmenns fysiognomi. Han tok cand.med. i 1899 på et arbeide om slimål med professor Gustav Adolph Guldberg som veileder. Han studerte videre anatomi i Würzburg 1899–1900, embryologi i Praha 1900–01 og cytologi i Liège 1901–02. Han tok doktorgraden i 1902 på et nyre-arbeide og ble ansatt som leder av den biologiske stasjonen i Drøbak sammen med kona Alette. De forsket på hvordan kjønnsceller modnes og utga i 1904 "Über das Generationsorgan bei Myxine glutinosa". Han ble universitetsstipendiat i biologi i 1904, prosektor i histologi i 1906 og professor i anatomi i 1908, samt bestyrer for Anatomisk institutt (UiO) til han gikk av i 1945. På 20- og 30-tallet studerte han rasebiologi sammen med Halfdan Bryn og utga "Die Somatologie der Norweger" i 1929, basert på analyser av nordmenns fysiologi, herunder militære rekrutter. I 1935 utkom "Zur Osteologie der Lappen" basert på innsamlede skjeletter av skoltesamer, mens "Crania Norvegica I/II" utkom i 1939. Schreiner var Edvard Munch sin lege og ble ofte malt. Under den andre verdenskrig var han lenge fengslet på Grini. Han giftet seg i 1900 med anatomen Alette Schreiner. De jobbet stort sett sammen om forskningen. De var foreldre til historikeren Johan Schreiner og juristen Fredrik Schreiner. Utgivelser. __NOTOC__ Arkeologiåret 1728. Arkeologiåret 1728 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1728. Bahamas under Sommer-OL 1996. Bahamas under Sommer-OL 1996. Tjueseks sportsutøvere, nitten menn og sju kvinner fra Bahamas deltok i fire sporter, blant annet friidrett, tennis og svømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Bahamas kom på delt 61. plass med en sølvmedalje. Friidrettsutøveren Frank Rutherford var Bahamas flaggbærer under åpningsseremonien. Bahrain under Sommer-OL 1996. Bahrain under Sommer-OL 1996. Fem mannlige sportsutøvere fra Bahrain deltok i to sporter, friidrett og seiling under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var fjerde gangen Bahrain deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Bangladesh under Sommer-OL 1996. Bangladesh under Sommer-OL 1996. Fire sportsutøvere, tre menn og en kvinne fra Bangladesh deltok i tre sporter, friidrett, skyting og svømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var fjerde gangen Bangladesh deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Barbados under Sommer-OL 1996. Barbados under Sommer-OL 1996. Tretten sportsutøvere, elleve menn og to kvinner fra Barbados deltok i sju sporter, boxing, judo, friidrett, skyting, turn, svømming og seiling under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medaljer. Belgia under Sommer-OL 1996. Belgia under Sommer-OL 1996. Sekstien sportsutøvere, førtien menn og tjue kvinner fra Belgia, deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Belgia kom på 31. plass med to gull-, to sølv- og to bronsemedaljer. Bordtennisspilleren Jean-Michel Saive var Belgias flaggbærer under åpningsseremonien. Belize under Sommer-OL 1996. Belize under Sommer-OL 1996. Fem sportsutøvere, tre kvinner og to menn fra Belize deltok i to sporter, friidrett og sykling under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medaljer. Håkon Alstadheim. Håkon Alstadheim (født 14. juni 1963 i Stjørdal) er en norsk politiker (V). Han gikk naturfaglinje ved Ole Vig videregående skole 1979–1982 og befalsskole 1982–1983, tok ex.phil. og matematikkurs ved Universitetet i Trondheim 1984–1985, og studerte sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo 1985–1989. Han studerte senere diverse informatikk ved Universitetet i Oslo 1993–1995. Alstadheim har hatt flere jobber innen programmering, og har vært teknisk konsulent i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE). Alstadheim var leder i Stjørdal Unge Venstre 1981–1982. I Unge Venstre nasjonalt var han sentralstyremedlem 1988–1990, landsstyremedlem 1990–1992 og organisasjonssekretær i 1991. Han var også nestleder i finansnemnden i Oslo Venstre 1992–1997. Alstadheim har vært Venstres gruppeleder i Stjørdal kommunestyre siden 2007 og nestleder i Kultur-, nærings- og miljøkomiteen siden 2011, og var leder i Oppvekstkomiteen og medlem av formannskapet 2007–2011. Han har også vært stortingskandidat for Nord-Trøndelag Venstre. Alstadheim er sønn av professor og Venstre-leder Håvard Alstadheim og fetter av journaist Kjetil B. Alstadheim, og er bosatt på familiegården Alstadheim på Skatval. Han har dessuten bodd ett år i England i 6-årsalderen, i Nepal 1996–1997 og i Canada 2000–2002. Avatar (band). Avatar er et melodisk death metal-band fra Göteborg. Bandet ble opprettet 2001 av trommespilleren John Alfredsson og gitaristen Simon Andersson Oskar Schøtt Revers. Oskar Schøtt Revers (født 28. juli 1852 i Trondheim, død 30. august 1927) var en norsk prest og skoleleder. Han ble den første styrer for Amtsskolen på Apalset i Gloppen fra 1876 til 1878, den første amtsskolen i Sogn og Fjordane. Schøtt Revers ble utdannet Cand.theol. i 1871. I årene 1876 til 1878 var han den første styreren på den nye Amtsskolen på Apalset i Gloppen. Han ble deretter stiftskapellan i Troms fra 1878 til 1881, før han flyttet til Nedre Stjørdal hvor han ble residerende kapellan frem til 1894. Han reiste da tilbake til Nordfjord og ble sogneprest i Innvik fra 1894–1908. I 1896 holdt Schøtt Revers preken under det kongelige besøket av Oscar II i Olden. Fra 1908 var han sogneprest i Eidskog. Stiftskapellan. Stiftskapellan er en tidligere kirkelig tittel for en prest som ble ansatt for å ta oppdrag på bispedømmenivå. Oppgavene kunne være være å utføre vikararbeid i ulike menigheter i bispedømmet, uten spesiell tilknytning til ett bestemt sogn. Tittelen ble etter hvert brukt om en prest som ble ansatt for å utføre generelle oppgaver på bispedømmenivå på oppdrag direkte fra biskopen. Noen stiftskapellaner ble lagt under bispedømmeadministrasjonen, for å eksempelvis ta seg av personalsaker i bispedømmet, men også andre spesialoppgaver. Kirkeloven av 1. januar 1997 opphevet loven av 11. april 1857 om stiftskapellaner. Stiftskapellanstilligene ble deretter gjerne omgjort til rådgiverstillinger. Benin under Sommer-OL 1996. Benin under Sommer-OL 1996. Fem sportsutøvere, fire menn og en kvinne fra Benin deltok i en sport, friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ingen medaljer. Bermuda under Sommer-OL 1996. Bermuda under Sommer-OL 1996. Ni sportsutøvere, sju menn og to kvinner fra Bermuda deltok i fire sporter, friidrett, seiling, sykling og hestesport under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medaljer. Bosnia-Hercegovina under Sommer-OL 1996. Bosnia-Hercegovina under Sommer-OL 1996. Ni sportsutøvere, sju menn og to kvinner fra Bosnia-Hercegovina deltok i sju sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var andre gangen Bosnia-Hercegovina deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Bhutan under Sommer-OL 1996. Bhutan under Sommer-OL 1996. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Bhutan deltok i bueskyting under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var fjerde gangen Bhutan deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Bolivia under Sommer-OL 1996. Bolivia under Sommer-OL 1996. Åtte sportsutøvere, seks menn og to kvinner fra Bolivia deltok i fem sporter, friidrett, fekting, stuping, sykling og svømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medaljer. Botswana under Sommer-OL 1996. Botswana under Sommer-OL 1996. Sju mannlige sportsutøvere fra Botswana deltok i to sporter, friidrett og boksing under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var femte gangen Botswana deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Burundi under Sommer-OL 1996. Burundi under Sommer-OL 1996. Sju sportsutøvere, seks menn og én kvinne fra Burundi deltok i en sport, friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var første gangen Burundi deltok i et sommer-OL. De kom på delt 49. plass med en gullmedalje. Rødt hår. Rødt hår eller rødhåret referer til en hårfarge på mennesker som varierer fra dyp rød-oransje til brunlig oransje til skinnende kobber. Det som gir naturlig rødt hår er karakterisert av høye nivåer av det rødlige fargepigmentet feomelanin og relativt lave nivåer av det mørke pigmentet eumelanin. Bortimot 1 til 2 prosent av den menneskelige befolkning har rødt hår. Begrenset til nordlige og vestlige Europa er andelen noe høyere, mellom 2 og 6 prosent av befolkningen. For resten av verden er andelen noe lavere. Rødt opptrer hos mennesker med kopier av et recessivt gen på kromosom 16 som fører til en endring i MC1R-proteinet. Det er assosiert med lysere hudfarge, lysere øyenfarge (grå, blå, grønn og nøttebrun), fregner, og følsomhet for ultrafiolett lys (UV). MC1R-genet kan også ha sammenheng med at kvinner med røde lokker har en større smerteterskel enn deres søstre med blondt og brunt hår, men denne sammenhengen finnes ikke hos menn med rødt hår. Rødhårete opplever kulturelle reaksjoner som varierer fra spott og hån til beundring. Det eksisterer mange fordommer og stereotyper knyttet til rødhårete. De blir ofte portrettert som en «fyrrig rødtopp». Lignende karakteristikker setter en enten positiv eller negativ årsakssammenheng mellom hårfarge og personlighetstrekk. En del mennesker, både i historisk tid som i våre dager, har farget håret for å framstå som rødhåret. Historie. Flere tekster av antikkens greske forfattere nevner rødhårete mennesker. Et fragment av den greske poeten Xenofanes beskriver folkegruppen trakere som blåøyde og rødhårete. Den greske historikeren Herodot beskrev folket budiniene («Budini») i Skytia (antagelig udmurtere og permjakere lokalisert ved Volga i det området som i dag er Russland) som hovedsakelig rødhårete. Den greske-romerske historikeren Dio Cassius beskrev Boudicca, den berømte britonske dronningen av icenere, for å være «høy og fryktelig i sin opptreden... en stor masse med rødt hår... over skuldrene sine». Også flere mytologiske figurer fra Homers "Iliaden" (oppgitt som grekere) ble beskrevet som «rødhåret», inkludert Menelaos og Akilles. Den romerske forfatteren Tacitus kommenterte om det «røde håret og de store lemmene til innbyggerne i Caledonia» (Skottland), som han mente måtte tyde på at de opprinnelig kom fra Germania eller Belgia. Rødt hår har også blitt funnet i Asia, mest kjent blant tokharere som bodde i den mest nordvestlige provinsen av hva som i dag er Kina. Mange av de kaukasoidiske Tarim-mumiene fra rundt 1000-tallet f.Kr. har hatt rødt og blondt hår. Det er mulig at rødt hår går lengre tilbake i menneskehetens historie enn tidligere antatt, og forskere vurdere i dag om også neandertalere kunne ha rødt hår. Moderne tid. a> har rødt hår eller blond med rødlig skjær. I dag er rødt hår mest vanlig i de vestlige utkantene av Europa. Det er assosiert særlig (men ikke hovedsakelig) med folk lokalisert på de britiske øyer og Irland (selv om etnografere fra viktoriansk tid hevdet at udmurtfolket i russiske Volda var «de mest rødhårete menn i verden»). Rødhårete er vanlig blant folkegrupper som snakker germanske og keltiske språk. Rødhårede utgjør bortimot fire prosent av den europeiske befolkningen. Skottland har den høyeste andelen av rødt hår; 13 prosent av befolkningen har rød hår og tilnærmet 40 prosent er bærere av det recessive genet for rødt hår. Irland har den nest største prosentandelen; så mye som 10 prosent av den irske befolkningen har rødt, rødbrunt, eller rødblondt hår. Det er antatt at opptil 46 prosent av den irske befolkningen er bærere av det recessive genet for rødt hår. Rødt hår når en frekvens av opp til 10 prosent i Wales. Rødt hår er ganske vanlig blant askenasiske jøder. I USA er det beregnet at hva som helst fra to til seks prosent av befolkningen har rødt hår. Det vil gi USA den største andelen av befolkningen med rødt hår i verden, fra mellom 6 til 18 millioner, til sammenligning rundt regnet 650 000 i Skottland og 420 000 i Irland. Rødt hår eller hårfarge med rødskjær i seg er også funnet i andre europeiske befolkninger, særlig i de nordiske og baltiske landene foruten også deler av Nederland, Belgia, Frankrike, Portugal, Spania, Italia, Tyskland og de sør-slaviske landene. På grunn av utvandring fra Europa fra 1500-tallet og fram til 1900-tallet er det mennesker med rødt hår også andre steder i verden, blant annet Nord-Amerika, Sør-Amerika, Australia, New Zealand, Sør-Afrika, Sibir og videre. Den berbiske befolkningen i Marokko og nordlige Algerie har tidvis folk med rødt hår. Frekvensen med rødt hår er særlig betydelig langs fjellområdet Kabylia fra Algerie hvor den kan nå opp til fire prosent. Invasjoner og innvandring fra Nord-Afrika til sørlige Europa (særlig Spania og Portugal) har økt antallet av naturlig rødhårete i denne regionen. Dronning av Marokko, Lalla Salma, hustru av kong Mohammed VI, har rødt hår. Den muslimske herskeren Abd ar-Rahman I på 700-tallet hadde også rødt hår ved hans mor var en kristen berbisk slave. I Asia kan mørkere eller blandet fargeskjær bli funnet sporadisk fra nordlige India, nordlige Midtøsten (som Iran, Libanon og andre land i Levanten), og i sjeldne tilfeller på øya Hirado i Japan, og sørlige Stillehavet. Rødt hår kan også bli funnet blant de av iransk avstamning, som persere, lurere, nuristanere, og pashtunere. Utvandring fra disse folkene foruten også fra andre deler av Midtøsten, Sentral-Asia, Nord-India og Nord-Afrika har bidratt til andelen av rødhårete i Nord- og Sør-Amerika, Australia, New Zealand, Sør-Afrika og andre deler av Afrika og Europa. I Argentina og Brasil er det folk med rødt hår som utgjør en liten andel av befolkningen. Biokjemi og genetikk. Det er pigmentet feomelanin som gir rødt hår dens særskilte farge. Rødt hår har langt mer av pigmentet feomelanin enn det har av det mørkere og vanligere pigmentet eumelanin. Rødt hårs genetikk, som ble oppdaget i 1997, synes å være assosiert med melanokortin-1 reseptor (MC1R) som er funnet i kromosom 16. Rødt hår er assosiert med lysere hudfarge grunnet lavere konsentrasjoner av eumelanin i hele kroppen for rødhårete. Denne lavere konsentrasjonen av melanin bekrefter fordelen av at en tilstrekkelig konsentrasjon av viktig vitamin D kan bli produsert under forhold med mindre lys. Imidlertid når UV-strålingen er sterk (som i områdene i nærheten av ekvator) fører lavere konsentrasjon av melanin til flere medisinske ulemper, blant annet større sjanser for hudkreft. MC1, den resessive genvarianten som gir mennesker rødt hår og lys hud, er også assosiert med fregner, selv om det er ikke uvanlig å se rødhårete uten fregner. Åtti prosent av rødhårete har en MC1R genvariant, og den alminnelige forekomsten av disse alleler (genvarianter) er høyest i Skottland og Irland. Alleler som koder for rødt hår skjer nært til alleler som påvirker hudfarge, slik at det synes som om det fenotypiske uttrykket for lysere hud og rødt hår er innbyrdes forbundet. Rødt hår kan ha sin opprinnelse fra flere ulike endringer i MC1R-genet. Om en av disse endringer er tilstede i begge kromosomer enn i de respektive individuelle er det sannsynlig at barnet får rødt hår. Denne typen for arv er beskrevet som "autosomalsk recessiv arvemåte". Om begge foreldre hver for seg selv ikke er rødhårete kan likevel begge være bærere av genet og få barn med rødt hår. Genetikk. Barn i Irland med rødt hår. Allelene "Arg151Cys", "Arg160Trp", "Asp294His", og "Arg142His" på MC1R har vist seg å være recessive for fenotype rødt hår. Genet HCL2 (også kalt for RHC eller RHA) på kromosom 4 kan også være beslektet til rødt hår. Evolusjon. Rødt hår er den mest sjeldne naturlige hårfargen for mennesker. Blek hud som er assosiert med rødt hår kan ha vært en fordel i nordlig og arktisk klima hvor sollys er sjelden. Studier av Bodmer and Cavalli-Sforza (1976) har fremmet hypotesen at lysere pigmenter i huden forhindret rakitt (engelsk syke) i kaldere breddegrader ved å oppmuntre til høyere nivåer av produksjonen av vitamin D og dessuten å tillate enkeltindivider å holde på varmen bedre enn noen med mørkere hud. Annen forskning, Rees (2004), har antydet at friskheten og sjeldenheten av rødt hår har ført til at det har blitt ønskelig og attraktiv hos det andre kjønn og derfor førte til at det mer vanlig ved seksuell seleksjon. Harding et al. (2000) har foreslått at rødt hår ikke var et resultat av positivt seleksjon, men heller at det skjedde grunnet mangel på negativ seleksjon. I Afrika ble eksempelvis rødt hår ikke selektert grunnet at høye nivåer av sol var skadelig for de med lys hud. I nordlige Europa var dette ikke en grunn slik at rødhårete ble fremmet via genetisk drift. Beregninger av opprinnelig forekomst av den nåværende aktive genet for rødt hår varierer fra 20 000 til 100 000 år siden. En DNA-studie har konkludert at en del neandertalere hadde også rød hår, skjønt den mutasjon som var ansvarlig for dette atskiller seg fra den som gir rødt hår hos moderne mennesker. En uklar rapport fra 2007 som ble formidlet i den australske avisen "Courier-Mail" og som siterte National Geographic og ukjente «genetiske vitenskapsmenn», hevdet at rødt hår vil sannsynligvis dø ut i nærmeste framtid. Andre blogger og nyhetskilder gjentok samme fortelling uten større utdyping, og tidvis med henvisning til «Oxford Hair Foundation». En artikkel ved "HowStuffWorks" avslørte at «Oxford Hair Foundation» var grunnlagt av Procter & Gamble, en produsent for forbruksvarer og blant annet hårfargemiddel. Samtidig ble det konstatert at eksperter hadde avvist denne forskningen som enten total uten bevis eller som ren svindel. Den opprinnelige artikkelen i "National Geographic" slo derimot fast at «mens rødhårete kan bli færre vil potensial for rødt hår ikke forsvinne.» Rødt hår har sin årsak i en relativ sjelden recessiv gen, et uttrykk som kan hoppe over et par generasjoner. Det er ikke sannsynlig at det noen gang vil forsvinne i overskuelig framtid. Følsomhet for hudkreft. Melanin i huden fremmer toleranse for UV-stråling ved soling, men mennesker med lys hud mangler nivåer av melanin som trengs for å forhindre strålingspåført DNA-skade (engelsk "Indirect DNA damage"). Forskning har vist at rødt hårs alleler i MC1R øker graden av fregner og minsker evnen for solbruning. Rød hår og dets forhold til UV-følsomhet er av interesse for mange forskere innen melanoma. Solskinn kan både ha fordeler og ulemper for en persons helse og ulike alleler i MC1R representerer disse tilpasningene. Det har også vært vist at enkeltindivider med blek hud are meget mottakelig for en rekke hudkrefttyper som melanoma, basalcellekreft, og skivepitelkreft. Grunnet denne følsomheten er det en fordel å benytte solskjerm og smøre seg inn med solkrem før man utsettes for kraftig sol og således forhindre solbrenthet og UV-stråler som kan fremkalle hudkreft. Det gjelder alle med lys hud uansett hårfarge. Smertetoleranse. Det uventede forholdet mellom hårfarge og smertetoleranse synes å ha sin årsak i det faktum at rødhårete har en mutasjon i en hormonreseptor som kan tilsynelatende reagere på minst to ulike hormoner: hudpigmenteringshormonet melanocyte-stimuleringshormonet (MSH), og det smertelindrende hormonet kjent som endorfiner (disse hormonene er begge avledet fra det samme forløpermolekylet pro-opiomelanocortin (POMC) og er strukturert likt). Rødhårete har et mutert MC1R-gen som produserer en mutert MC1R-reseptor, også kjent som melanocortin-1 reseptor. melanocyter, som er celler som produserer fargepigmenter i hud og hår, benytter MC1R-reseptoren for å gjenkjenne og reagere på melanocyte-stimuleringshormonet fra foregående kjertelen hypofysen. Melanocyte-stimuleringshormonet stimulerer normalt melanocyter for å skape svart eumelanin, men om melanocytene har en mutert MC1R-reseptor vil de skape rødlig feomelanin isteden. MC1R-reseptoren skjer også i hjernen hvor det er en av et større sett med POMC-relaterte reseptorer som tilsynelatende er involvert ikke bare i å reagere på MSH, men også i reaksjon på endorfiner og muligens andre POMC-avledede hormoner. Selv om detaljene ennå ikke fullstendig forstått synes det som om det er «krysstale» mellom POMC-hormonene som kan forklare forbindelsen mellom rød hår og smertetoleranse. To forskningsstudier har demonstrert at folk med rødt hår har ulik følsomhet til smerte sammenlignet med mennesker med andre hårfarger. En studie fant ut at folk med rødt hår er mer følsomme til termisk smerte (assosiert med naturlig forekomst av lave vitamin K-nivåer), mens en annen studie konkluderte med at rødhårete er mindre følsomme overfor smerte i mangfoldige former, inkludert skadelig stimulering som smerte påført ved elektrisitet. Forskere har funnet at rødhårete trenger større mengder av bedøvelse, imidlertid er dette et kontroversielt resultat og andre forskningspublikasjoner har konkludert med at kvinner med naturlig rødt hår krever mindre av smertestillende middelet pentazocine enn andre kvinner med annen hårfarge eller menn uansett hårfarge. En forskning viste at kvinner med rødt hår hadde større smertestillende reaksjon til denne bestemte smertestillende medisineringen enn menn. En oppfølgende undersøkelse av den samme forskergruppen viste at menn og kvinner med rødt hår hadde større smertestillende reaksjon på en bestemt type av morfinmedisinering. Det er dog liten eller ingen bevis som støtter troen på at rødhårete har en høyere sjanse enn andre mennesker til å få blødninger eller lide av andre form for komplikasjoner fra blødninger. En studie rapporterte imidlertid en forbindelse mellom rødt hår og en høyere andel av avskrapingen av huden. Kultur og kunst. Gjennom alle tider og kulturer synes det som om rødt hår har vært verdsatt, fryktet og latterliggjort. Historisk fascinasjon. Romerne var fascinert av det blonde og røde håret til sin germanske og keltiske fanger og tvang dem til å skjære av seg håret slik at det kunne bli laget parykker. Selv i dag er rødt hår fortsatt fortrukket i enkelte nasjoner. I en del distrikter i Afrika og Arabia er skinnende hår betraktet som det fineste. Folk i byen Tripoli i Libya farger håret ved hjelp av fargestoffet sinober. I keltisk mytologi ble rødt hår assosiert med kvinner som drev på med trolldom. Trolldom og hekseri er ofte assosiert med rød hår. Forfølgelse av hekser var særlig sant i forbindelse med rødt hår. Rødt hår var her et symbol på det særegne og mystiske. I dag videreføres denne tradisjonen med at hekser under halloween og karneval bærer tidvis rødt hår eller i det minste striper med rødt hår. For å oppnå rødt hår har det tidligere tid også vært benyttet fargestoffer fra planter, noe som har vært benyttet i tusener av år for farging av tekstiler, men også hår. En egyptisk mumie fra 1300-tallet f.Kr. ble vist med henna (rødoransje) hårfarge. Avhengig av ønsket fargetone er deler av planter som valnøttskall, indigo (som er blått, men kan benyttes som blandingsfarge), roten fra rabarbraer, blåbær, kaffe eller te. Forestillinger om lynne. Richard Tauber, historisk reklame for sigrettmerke. Det er en alminnelig tro at rødhårete har et fyrig, oppfarende lynne og skarpe tunger. I Lucy Maud Montgomerys roman "Anne fra Bjørkely" (1908) sier en figur om den rødhårete heltinnen at «hennes lynne passer hennes hår», mens i romanen "Hver tar sin – så får vi andre ingen" av J.D. Salinger (1951) bemerker hovedfiguren Holden Caulfield at «Folk med rødt hår blir etter sigende sinna svært lett, men Allie [hans døde bror] ble det aldri, og han hadde veldig rødt hår». I den tid da moderne medisin fortsatt var i begynnelsen ble rødt hår antatt å være et tegn på et sangvinsk (fyrig) temperament. I den indiske medisinske praksisen til Ayurveda ble rødhårete sett på som mest sannsynlig til å ha et "pitta-temperament" ("pitta" (ild og vann), en av tre antatte elementære «humørenergier»). a> som ser inn i det magiske speilet er rødhåret på et tysk frimerke fra 1962. Sir Arthur Conan Doyles fortelling "The Red-Headed League" ("Den rødhårete liga") involverer en mann som blir bedt om å bli medlem av en mystisk gruppe av rødhårete folk. "Pippi Langstrømpe" (1941), særegen barn med kjempekrefter, av den svenske forfatteren Astrid Lindgren, har rødt hår. I "Ronja Røverdatter" (1981), også en barnebok av Astrid Lindgren, er Ronjas beste venn den rødhårete Birk Borkason. I den britiske barne- og ungdomsforfatteren J. K. Rowlings bøker om "Harry Potter" (1997) har Harrys beste venn Ron Weasley rødt hår og fregner, det samme har hele hans familie. Mote og kunst. Dronning Elisabeth I av England var rødhåret, i løpet av elisabethansk tid i England var rødt hår meget populært blant motebevisste kvinner. I moderne tid har rødt hår var emne for motetrender hvor kjendiser som blant annet Lindsay Lohan, Alyson Hannigan, Marcia Cross og Geri Halliwell kunne fremme salget av rød hårfarge. Tidvis mørker rødt hår etterhvert som det blir eldre og blir mer brun i fargen eller mister en del av sin opprinnelige friskhet. Dette fører til at en del assosierer rødt hår med ungdom, en kvalitet som blir betraktet som ønskelig eller attraktivt hos kvinner. I flere land som India, Iran, Bangladesh og Pakistan, blir henna og safran benyttet for å farge håret slik at det virker skinnende rødt. Mange malere har vist en fascinasjon for rødt hår. Fargen «titian» har tatt sitt navn fra den italienske renessansemaleren Tiziano Vecellio (Tizian), som ofte malte kvinner med rødt hår. Den tidlige renessansemaleren Sandro Botticellis berømte maleri "Venus’ fødsel" avbildet den mytologiske gudinnen Venus (gresk Afrodite) som yndefull og rødhåret. Andre kjente malere som foretrakk rødhårete var prerafaelittene som Edmund Leighton, Dante Gabriel Rossetti, og William Holman Hunt, og dessuten mer samtidige som Amedeo Modigliani og Gustav Klimt I middelalderen ble Maria Magdalena fortsatt malt med rødt hår og engel som var kledd i røde gevanter. Ved 1500 hadde den røde fargen endret sitt positive verdi, og kristendommen knyttet den røde fargen isteden til seksualitet og et fiendebilde, eksempelvis hadde forræderen Judas Iskariot etter sigende rødt hår, noe som ble kalt for «Judas-farge», og jøder generelt ble framstilt med rødt hår. Den gamle stereotypen at jøder hadde rødt hår blir gjentatt i William Shakespeares "Kjøpmannen i Venedig" (1597) der pantelåneren Shylock etter sigende ble portrettert med rødt hår på den elisabethanske teaterscenen. Rødhårete i film. Særlig da fargefilmen ble populær på 1940-tallet ble rødhårete skuespillere interessante for filmindustrien. Den amerikanske musikalfilmen fra 1943, "DuBarry Was a Lady", hadde de rødhårete skuespillerne Lucille Ball og Red Skelton vist fram i Technicolor. Skuespillere som ikke var naturlig rødhårete farget håret rødt og denne effekten bidro til deres suksess. De ble framstilt i henhold til de generelle stereotypene om rødhårete som mystiske, gåtefulle og forføreriske. Et berømt eksempel er sexsymbolet Rita Hayworth. Den stolte rødhårete ble hovedsakelig framstilt av mer militante kvinnetyper som Maureen O'Hara, Katharine Hepburn, Shirley MacLaine og Tilda Swinton. I dag viser Nicole Kidman, Marg Helgenberger, Julianne Moore og Julia Roberts, alle rødhårete kvinner, noe av det samme, men framstiller typer som kanskje er mer kompleks i sine karakterer. Media benytter tidvis den særlige aura som blir omgitt av rødt hår selv om de ofte er kunstig farget. I 1999 gjorde Franka Potente i den tyske filmen "Løp, Lola, løp!" heftig skinnende rødt hår som selve kjennetegnet for hele filmen. I England førte filmens suksess at hårfargen «Lola» ble tilbudt i frisørsalonger. Andre filmer som ga rødhårete en særlig rolle var Orlando (1992), "Det femte elementet" (1997), "In the Cut" (2003), "L'Empire des loups" ("I ulvenes rike", 2005) og "Parfymen - Historien om en morder" (2006), sistnevnte basert på en roman av samme tittel av Patrick Süskind. Religiøse og mytologiske tradisjoner. a> var kjent for sitt hissige lynne og røde hår, slik (1872), Mårten Eskil Winge framstilte guden med hammeren (1872). Rødt er den foretrukne fargingen av hår i islamske land. Det ble hevdet at profeten Muhammed pleide å farge håret sitt med henna. Henna er et tradisjonelt farvestoff som blir utvunnet fra hennabusken ("Lawsonia inermis") fra kattehalefamilien. Det er ingen kjent bieffekt fra dette. Den sunniislamske lærde Al-Bukhari som skrev "Sahih" på midten av 800-tallet e.Kr. forteller at «Vi dro til Umm Salma, og hun ført til oss noe av håret til Allahs budsender, og se, det var farget med henna og indigoblått.» Fra Anas ibn Malik er det sitert at Abu Bakr, en av de første som konverterte til islam, benyttet hårfargemiddel fra både henna og katam.Sistnevnte er en plante fra Jemen som gir en rødsort farge. Den bibelske patriarken Esau i Første Mosebok skal etter sigende ha vært helt dekkende av langt, rødt hår. Kong David er også kjent for å ha hatt rødt hår, basert på beskrivelsen av hans fysiske framtreden som "admoni", det bibelske hebraiske ord som vanligvis er blitt fortolket til å bety «rødmusset» og / eller «rødhåret». De første kunstneriske representasjonene av Maria Magdalena avbildet henne vanligvis med rødt flagrende hår, skjønt noen beskrivelse av hennes hårfarge er aldri nevnt i "Bibelen". Det er også mulig at rødfargen er effekt av pigmentnedbrytning i oldtidens maling. Dette er en tradisjon som ble benyttet som fortellergrep i boken og filmen "Da Vinci-koden". Oldtidens egyptere assosierte rødhårete mennesker og rødhårete dyr med guden Set, og de betraktet både disse menneskene og dyrene for å ha gunsten til en mektig og temperamentsfull gud. Tor med hammeren Mjølner i norrøn mytologi ble vanligvis beskrevet med rødt hår. Akilles, den sentrale figuren i Homers "Iliaden", er også beskrevet som rødhåret. Som med Tor nevnt over kan det være et bidrag til de opprinnelige mytenes temperament og lynne. Det walisiske navnet Rhys kan muligens også bety rødhåret, men antagelig i overført betydning. Diskriminering, mobbing, og fordommer. a>, og i henhold til dette maleriet også rødhåret. Rødt hår ble i sin tid sett på som et merke på dyrisk seksuelt begjær og moralsk forfall. En grusom rødhåret mann er portrettert i eventyret "Der Eisenhans" ("Jernhans") av brødrene Grimm som jernskogens ånd. Benediktinermunken, alkymisten og den latinske forfatteren Theophilus Presbyter beskrev på begynnelsen av 1100-tallet at blodet fra en rødhåret ung mann var nødvendig for skape gull fra kobber i en blanding med asken fra en basilisk. I dagens Storbritannia er ordene «ginger» eller «ginga» (= ingefær) som regel nedsettende brukt for beskrive rødhårete, og i overført betydning i nyordet «gingerfobia» («frykt for rødhårete») det har vært spekulert om en britisk motvilje mot rødhårete er avledet fra en historisk engelsk hat mot folk av irsk (keltisk) eller skotsk (gælisk) bakgrunn. Dette har vært sammenlignet med rasisme, men den britiske kommisjon for likhet overvåker ikke mindre saker med diskriminering og hatforbrytelser mot rødhårete. En britisk kvinne vant likevel en rettssak for å ha blitt seksuelt trakassert og mottatt nedsettende ukvemsord på grunn av sitt røde hår. I 2003 ble en tyveåring stukket ned bakfra for å være «ingefær», I mai 2009 begikk en britisk skolegutt selvmord etter å ha blitt mobbet for å ha rødt hår. Filmer og fjernsynsprogrammer viser ofte skolebøller med rødt hår. En norsk nettside, «Rødthår-klubben», skriver at «hvem er det som alltid spiller drittungene på TV? Riktig det er feite rødhårede barn med fregner! Jeg nevner i fleng: Jenta i "Friends" som danser på Ross sine føtter; Jenta i "Looney Tunes" som er slem med alle dyrene; Jenta i "Finding Nemo", hun har i tillegg tannregulering! De fleste av damene til Jokke i "Pondus".» Det er som regel barn "med" rødt hår som i virkeligheten er ofre for bøller og bøllers opptreden; «Enhver med rødt hår vil stikke seg ut fra mengden», sier Louise Burfitt-Dons, ekspert på bekjempelse av mobbing. Mange rødhårete mennesker sammen kledd hovedsakelig i grønt på den første Redheadday i 2005. I desember 2009 ble den britiske supermarkedkjeden "Tesco" nødt til å trekke tilbake et julekort som hadde et bilde av et barn med rødt hår sittende på fanget til julenissen. Teksten var «Julenissen elsker alle barn – selv rødhårete.»I november 2008 ble det opprettet en gruppe på Facebook kalt «Kick a Ginger» ("Spark til en rødhåret") med det søkte mål å opprette en ‘nasjonaldag’ for denne mobbingen av en minoritet. En gutt på fjorten år i Vancouver sto bak, inspirert av episoden «Ginger Kids» (2005) i TV-serien South Park. Det var frykt for at denne Facebook-gruppen ville føre til mobbing og vold mot barn med rødt hår i mange land, også Norge. Feiring av rødhårete. Redheadday, "Rødehårdagen", er navnet på en hollandsk festival som blir avholdt årlig den første helga i september i byen Breda i Nederland. Den to dager lange festivalen er en samling av mennesker med naturlig rødt hår, men fokuserer også på kunst som er knyttet til fargen rød. Aktiviteter i løpet av festivalen er foredrag, arbeidsgrupper, og demonstrasjoner. Festivalen tiltrekker seg tusenvis av rødhårete mennesker fra over tyve land og er gratis grunnet støtte fra de lokale myndighetene. Kuna (folk). Kuna eller cuna er en indiansk folkegruppe. Kunaene holder til i tre autonome "comarcaer" i Panama og i noen få landsbyer nord i Colombia. Mange kunaer bor også i Panama by, Colón og andre byer. Det største antallet kunaer holder til på San Blas-øyene i comarcaet Kuna Yala. De to andre autonome kunacomarcaene i Panama er Kuna de Madugandí og Kuna de Wargandí. Kunaenes opprinnelige språk er kuna ("dulegaya" på kuna), og tilhører den chibchanske språkfamilien. Språket snakkes i dag av mellom 50 000 og 70 000 kunaer. Resten snakker spansk. Kunaene kaller seg selv "dule" eller "tule", som betyr «folk». UNAIDS. UNAIDS eller Joint United Nations Programme on HIV and AIDS er FNs viktigste organ for en forsterket, helhetlig og global innsats mot hivepidemien. UNAIDS' hovedoppgave er å lede, styrke og understøtte en forsterket innsats mot hiv og aids, herunder å motarbeide videre spredning av viruset; bygge opp institusjoner for medisinsk behandling, støtte og omsorg for dem som allerede lever med viruset; motarbeide stigma og diskriminering; begrense sosiale og økonomiske skadevirkninger av epidemien og motivere stater, organisasjoner, lokalsamfunn og enkeltpersoner til forsterket innsats. UNAIDS har sitt hovedkvarter i Geneve, Sveits, hvor det delvis er samlokalisert med Verdens helseorganisasjon (WHO). UNAIDS' første leder var Peter Piot. Organisasjonen ledes i dag av Michel Sidibé. UNAIDS samarbeidspartnere. Samarbeidspartnerne og UNAIDS' sekretariat utgjør "Komiteen av samarbeidende organisasjoner" som møtes årlig Rolle. UNAIDS' mål er å yte hjelp til regjeringer, sivile samfunn og organisasjoner innen et vidt spekter for en intensivert innsats i bekjempelsen av hiv/aids. I 1994, og iverksatt fra 1996, ble det etablert et "Programkoordinerende råd" der representanter fra regjeringer i 22 land fordelt på alle georgrafiske regioner i verden er medlemmer i tillegg til UNAIDS' samarbeidspartnere og representanter for ikke-statlige organisasjoner, herunder hivpositives egne organisasjoner. Ledelse. Den 1. januar 2009 tiltrådte Michel Sidibé som UNAIDS' øverste leder. Samarbeid og deltakelse. FNs handlingsprogram for bekjempelse av hiv/aids er retningsgivende for UNAIDS virksomhet. Handlingspårogrammet legger spesielt vekt på å komplettere nasjonale regjeringers arbeid mot hiv/aids med aktiv deltakelse fra det sivile samfunn, det private næringsliv og trossamfunn gjennom å UNAIDS bestreber seg på å danne samarbeidende strukturer mellom et bredt spekter av ikke-statlige aktører. Flere og nytenkende aktører må involveres på alle sektorer av samfunnslivet for å øke kapasitet og bredde i innsatsen på alle nivåer. UNAIDS har bl.a. samarbeidet med den romersk katolske kirke, og spesielt den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas Internationalis og som materialiserte seg i det budskap pave Benedict XVI fremførte i desember 2005. UNAIDS gjorde imidlertid klart i et kommuniké at man ikke var enig i pavens uttalelse om at kondomer ikke er til hjelp i kampen mot hiv/aids. Givere. Som det fremste organ i den internasjonale kampen mot hiv/aids, står UNAIDS i spissen for en global og samordnet innsats som har som sitt overordnede mål å hindre spredning av epidemien, legge til rette for livreddende hjelp og støtte, redusere stigma, skam og diskriminering og begrense hivs sosiale, helsemessige og økonomiske skadevirkninger globalt og regionalt. For å kunne virkeliggjøre disse målene er UNAIDS støttet ved frivillige bidrag fra alt fra regjeringer til stiftelser, fagbevegelse, filantropiske organisasjoner, private institusjoner og grupper (som studentforeninger, universiteter, forskningsinstitutter og idrettsorganisasjoner) samt fra enkeltpersoner. I 2003 ble det mottatt mer enn 118,5 millioner US$ fra regjeringer i 30 land, fra filantropiske organisasjoner og stiftelser, samt fra enkeltpersoner. De største giverlandene var Nederland fulgt av Norge, Sverige, Storbritannia og Japan. Liste over Republikken Kongos presidenter. Listen over Republikken Kongos statsoverhoder begynner med Fulbert Youlon som var landets første president etter at de ble selvstendige fra Frankrike i 1960, og ender med dagens president, Denis Sassou-Nguesso som har vært president siden 1997. Kongo Liste over Rwandas presidenter. Dette er en liste over Rwandas presidenter siden landet ble selvstendig fra Belgia i 1962. Se også. Rwanda Expo 2010. Flaggene til deltakerlandene utenfor den kinesiske paviljongen. Expo 2010 var en verdensutstilling avholdt fra 1. mai til 31. oktober 2010 koordinert av Bureau of International Expositions. Utstillingen fant sted i Shanghai, Folkerepublikken Kina, med temaet "Better City, Better Life". Over 200 land og organisasjoner hadde stand på utstillingen. Da verdensutstillingen var over hadde 73 084 400 mennesker besøkt den og Expo 2010 slo dermed den gamle rekorden som var satt av Expo 70. Opp mot 94% av de besøkende var kinesere. Sandviken sykehus. Sandviken sykehus "(Bergen Psykiatriske Universitetssykehus)" er et psykiatrisk sykehus i Helse Bergen. Det er lokalisert i Sandviksleitet like nord for Bergen sentrum, og huser deler av psykiatrisk klinikk og klinikk for sikkerhetspsykiatri i Helse Bergen. Også seksjon for psykiatri på institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Bergen samt forskningsavdelingen i psykiatrisk divisjon i Helse Bergen er plassert her. Avdelingene ved psykiatrisk klinikk og klinikk for sikkerhetspsykiatri som ligger på Sandviken sykehus er døgnposter. Disse er psykiatrisk akuttmottak (PAM) samt de fleste seksjonene ved avdeling for stemningslidelser og avdeling for psykoselidelser, i tillegg til regional sikkerhetsseksjon (RS) og seksjon for lokal sikkerhet og beredskap (LSB). Med unntak av en del av seksjon S6 ved avdeling for stemningslidelser er alle postene lukkede, dvs. at ytterdørene til enhver tid er låste. Både frivillig innlagte og tvangsinnlagte pasienter, inkludert personer dømt til tvungent psykisk helsevern, behandles ved sykehuset. Sykehuset ble åpnet i 1891 som Bergens Byes Sindssygeasyl og har også vært kalt Neevengården sykehus. Dr. Martens sykehus, som organisatorisk har vært nært knyttet til Sandviken sykehus, ligger like ved. LørDan. "LørDan" var et direktesendt norsk talkshow og underholdningsprogram som gikk på NRK fra 1987 til 1991, samt høsten 2003. Programleder var Dan Børge Akerø. Programmet gikk annenhver lørdag og hadde et gjennomgangstema i hver episode. Det besto videre av inviterte gjester, artistkonkurranse og faste humorinnslag. Programmet ble ikke sendt høsten 1989 og vinteren 1990. De uforutsigbare studioinnslagene med «Vaktmestern» (alias Trond-Viggo Torgersen) ble en av de mest suksessfulle og huskede innslag i programserien. I 1990-91 utgjorde «Talentiaden» en betydelig del av programmet. Innslag. Det var i starten faste humorinnslag med «Familien Kork» (bestående av Trond Kirkvaag, Nils Vogt og Janny Hoff Brekke). Høsten 1988 ble «Stjernesmellen» introdusert, der det var fritt frem for amatører i å forøke å etterligne diverse kjente sanger og personligheter på en humoristisk måte. Nyttårsaften 1988 ble «Vaktmestern» (i Trond-Viggo Torgersens skikkelse) introdusert. Torgersen var også den kommende tiden ansvarlig for de populære "fem på gaten"-personlighetene. Begge disse innslagene ble meget populære og senere utgitt på video. Høsten 1990 var «Talentiaden» det nye ved programmet. Talentiaden var en sangkonkurranse der folk kunne melde seg på i håp om å få opptre i studio. Vinneren fikk en stor sum penger. Den store finalen gikk den 25. mai 1991 og ble avholdt i Olavshallen. Fagjuryen og folkejuryen kåret hver sin favoritt. Vinnerne ble Frode Haltli og Eir Inderhaug. I 1991 var KLM-trioen aktuell med NJUS, innslag med satiriske nyheter. I 2003 utgjorde «Kjempesjansen» en betydelig del av sendingen. Faste humorinnslag var denne sesongen ved Lisa Tønne (som rollefiguren Ali Reza). Om serien. "LørDan" ble svært populært og har gått inn i historien som en av de aller mest suksessrike TV-produksjoner i Norge. Premieren ble sett av 2,1 millioner og enkelte episoder hadde seertall på 2,5 millioner. Det var det mest sette programmet i 1987. Sendingene i 2003 hadde bare mellom 700 000 og 800 000 seere. Det ble i alt sendt 30 episoder av programmet. Gjester i den siste sendingen var SVs tidligere leder Hanna Kvanmo, stortingspresident Jo Benkow og NRKs pensjonerte underholder Odd Grythe. "LørDan" etterfulgte "SenFredag" og var inspirert av diverse amerikanske TV-program. LørDan inneholdt imidlertid mindre politisk stoff enn "SenFredag". Annet. Høsten 1990 lanserte Akerø en konkurransen der seerne ble oppfordret til å lage parodier på "Grevinnen og hovmesteren". Vinnervideoen ble kåret i årets siste sending. Vinnerne ble personer fra Blitz. Ulf Brynildsen og Jo Raknes spilte rollene mens Eva Norderhaug hadde regi. Tyrkisk van. Tyrkisk van er en katterase som stammer fra området ved Van-sjøen i Tyrkia. Den er også kjent under kallenavnet «tyrkisk badekatt». Van-katten har en vanntett pels, med ulik lengde ulike deler av årstidene. Dette er for å stå imot det ekstreme klimaet i regionen, med kalde vintre og varme sommere. Pelsen er halvlang uten ullete underhår. På sommeren er den derimot nesten korthåret, med unntak av halen. En tyrkisk van er kraftig bygget, fast og muskuløs, og oppnår full vekst etter 3–5 år. Rasen er svært gjenkjennelig. Hodet har kastanjerøde flekker med et hvit felt, iblant kan de ha en ekstra flekk på ryggen. Halen er også kastanjerød og kraftig i kontrast til den kritthvite pelsen på kroppen. Betegnelsen på rasen er nummerert godkjent i et antall farger. Øynene er enten blå, bernstensfargede eller ulikt fargede. Grønn øyefarge er tillatt. Temperament. Tyrkisk van er en livlig, intelligent rase med en bestemt personlighet og sterk, overraskende høylytt stemme. Den er matfrisk og har en leken holdning til livet som gjør rasen til en god kamerat i rette hender. Kattene er veldig kjærlige mot sine eiere og vil gjerne delta i alle aktiviteter. Historie. Tyrkisk van sies å være en angoravariant, og angoraen er en gammel rase som faktisk var vår vanligste rasekatt på 1600- og 1700-tallet. Den tyrkiske vanens opprinnelse går tilbake til 1950-tallet, da to katteinteresserte engelskmenn befant seg ved sjøen Van i den østre delen av Tyrkia. Der fikk de se langhårete angoratypede katter, hvite med kastanjerød hale og kastanjerøde flekker i pannen. Kattene lot til å være helt uredde for vann og svømte ofte i bekker og vanndrag. De to engelskmennene ble så nysgjerrige på kattene at de bestemte seg for å ta med seg to katter hjem til England. I år 1959 ble ytterligere et par katter til importert for å bedre avlsbestanden. På 1980-tallet ble det importert enda flere til England. Christian Ancher. Christian Ancher (født i Søndre Land 27. november 1711, død i Christiania 9. januar 1765) var en norsk godseier, kjøpmann og justisråd tilhørende den norske slekten Anker. Han var sønn av sogneprest Bernt Anker og hustru Karen Tanche. Ancher er blant annet kjent for sin rolle som byggherre for Paléet i Christiania. Christian Anker giftet seg med Karen Elieson (1723–1806). Ekteparet fikk fire barn, blant disse senere kammerherre og eier av Frogner hovedgård Bernt Anker (1746–1805), gift med Mathia Collett (1737–1801); statsminister Peder Anker (1749–1824), eier av Bogstad gård og Bærums verk, og grosserer Jess Anker (1753–98). Grefsrudtunnelen. Grefsrudtunnelen er en 130 meter lang miljøtunnel på fylkesvei 315 i Holmestrand kommune i Vestfold. Over tunnelen går en gang- og sykkelsti som forbinder Grefsrudveien med Eikelund. Arkeologiåret 1662. Arkeologiåret 1662 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1662. Arkeologiåret 1729. Arkeologiåret 1729 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1729. Liv Hegstad. Liv Hegstad (født 1963) er en tidligere norsk toppsyklist med et titall norske mesterskap. Hun representerer Trondhjems Velocipedklub. Liste over Zimbabwes statsministere. List over Zimbabwes statsministre (siden 1980). Vervet eksisterte også i de førgående stater, Zimbabwe Rhodesia og den ikke internasjonal anerkjente staten Rhodesia. Zimbabwe San Carlos (Costa Rica). San Carlos er en kanton i provinsen Alajuela i Costa Rica. Den har et areal på 3 347 km², og er med det landets største kanton; til og med større enn provinsene Cartago og Heredia. San Carlos hadde 163 745 innbyggere i 2011. Administrasjonssentrum er Ciudad Quesada. San Carlos består for det meste av landlige områder. Den har flere turistattraksjoner, blant annet vulkanen Arenal. Distrikter. Kart over San Carlos' distrikter Ciudad Quesada. Ciudad Quesada er en by i kantonen San Carlos i provinsen Alajuela i Costa Rica. Den er kantonens administrasjonssentrum. Distriktet Quesada hadde 40 060 innbyggere i 2011, og har et areal på 145,31 km². Byen ligger 656 meter over havet. Den fikk bystatus 8. juli 1953. Ciudad Quesada er et viktig handelssentrum for landbruksprodukter. Det er flere varme kilder i området. Melbourne Victory FC. Melbourne Victory FC er en fotballklubb fra Melbourne i Australia. Hprints. hprints formål er å bidra med en teknisk infrastruktur som muliggjør fri tilgang til humanistisk forskning. Arkivet er et ledd i synliggjøring og tilgjengeliggjøring av de humanistiske forskningsområdene. Preprintdatabasen arXiv.com (), som har eksistert siden 1991 bygger på en lignende infrastruktur og er et slags forbilde for hprints. Bruken af hprints. hprints er et arkiv for vitenskapelig kommunikasjon hvor forskere kan laste opp forskningsmateriale som artikler, avhandlinger, møtedokumenter, bokkapitler m.m. Innholdet i det deponerte materialet bør kunne ekvivaleres med en vitenskapelig artikkel, som en forsker finner egnet for publisering i f.eks. et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift. Historie. I mai 2007 fikk hprintsprosjektet 287 000 DKK av Nordbib (den nordiske finanseringsaktøren for biblioteker) som en del av sitt finansieringsprogram Work Package 2: Focus area on Content and Accessibility. Tanken var å lansere et arkiv et år senere, altså omkring juni 2008. hprintsprosjektet ville tilby en politikk og en teknisk infrastruktur som tillater åpen tilgang (open access) innenfor humaniora. Man forventet at dette skulle lede til en mengde fordeler hva angår den elektroniske tilgjengeligheten og synligheten innenfor den humanistise forskningssjangeren. I oktober 2007 valgte Nordbibs rådgivende bestyrelse for hprintsprosjektet, at systemet skulle brukes til det nordiske e-printarkivet for humaniora. Det fantes tre mulige alternativ: Eprints fra University of Southhampton, LUR fra Lunds Universitetsbibliotek samt HAL fra Frankrikes nasjonale forskningsorganisasjon Centre National de la Recherche Scientifique (CNRS). Både Eprints og LUR er kostnadsfrie Open Source-programvarer som kan installeres lokalt eller kommersielt, mens HAL er et fungerende arkiv hvor portaler kan tilslutte seg. Under møtet for den rådgivende bestyrelse, ble det besluttet at man skulle samarbeide med den franske forskningsorganisassjonen (CNRS). Derfor er det nordiske e-printarkivet for humaniora oppbygget som en nordisk HAL-portal med egen layout og med hprints behov. I mars 2008 ble hprints tilgjengelig for allmennheten. Ettersom arkivet er en del av HAL, blir artiklene delt med det franske, nasjonale arkivet. Arkivet er igjen en HAL-portal under det nasjonale franske vitenskapsrådet CNRS. Afriqiyah Airways. Afriqiyah Airways (Arabisk:الخطوط الجوية الأفريقية) er et flyselskap fra Libya med tilholdssted i Tripoli. Selskapet ble grunnlagt i april 2001 og opererer med innenriksruter mellom Tripoli og Benghazi samt internasjonale ruter til over 25 land i Europa, Afrika, Asia og Midtøsten. Selskapet har sin hovedbase ved Tripoli internasjonale lufthavn. Afriqiyah Airways begynte med flyvninger den 1. desember 2001 og opererte i begynnelsen med flytypen Boeing 737-400. I 2003 gikk selskapet til innkjøp av ulike typer fly fra den europeiske produsenten Airbus. Flyselskapet er i sin helhet eiet av den libyske stat. Ulykker. Den 12. mai 2010 styrtet Afriqiyah Airways Flight 771, bestående av en Airbus A330-200 på veg fra Johannesburg til London, under mellomlanding ved Tripoli internasjonale lufthavn. Ulykken drepte 103 mennesker, hvorav 92 passasjerer og et mannskap på elleve. Ett barn skal ha overlevd ulykken. Ole Daniel Enersen. Ole Daniel Enersen (født 14. mars 1943 i Oslo) er en norsk fjellklatrer, fotograf, forfatter og journalist. I 1965 besteg han for første gang Trollveggen i Romsdalen sammen med Leif Normann Petterson, Odd Eliassen og Jon Teigland. Han utga i 2000 en roman i fantasy-sjangeren, "Dragen som elsket meg". Enersen er medlem av foreningen Norske Naturfotografer og tilknyttet bildebyrået Samfoto. Han har opprettet og driver nettstedet WhoNamedIt, en omfattende engelskspråklig ordbok over medisinske eponymer, – en oversikt over medisinske termer avledet av navn på personer (eller av og til av navn på steder og ting). Nigerian National Petroleum Corporation. Nigerian National Petroleum Corporation (NNPC) er det statlige oljeselskapet i Nigeria. Gjennom selskapet regulerer og deltar den nigerianske staten i landets petroleumsvirksomhet. Ifølge den nigerianske grunnloven eies alle mineraler, olje- og gassressurser i landet av den nigerianske staten. Konsernet ble etablert 1. april 1977 gjennom en sammenslåing av Nigerian National Oil Corporation og Federal Ministry of Mines and Power. Gjennom samarbeid med en rekke multinasjonale selskaper som Shell, ExxonMobil, Agip, Total Chevron gjennomfører NNPC letevirksomhet og utvinning av olje og gass. NNPC Towers i Abuja er hovedkontoret til NNPC. Det er bygd opp av fire identiske tårn og ligger i Herbert Macaulay Way i Central Business District. NNPC har også kontorer i Lagos, Kaduna, Port Harcourt og Warri, samt et internasjonalt kontor i London. Stanley Cup-sluttspillet 2010. Stanley Cup sluttspillet 2010 startet 14. april 2010 etter at grunnspillet 2009-2010 var ferdigspilt, og ble avsluttet med siste kamp 9. juni 2010, hvor Chicago Blackhawks vant den avgjørende kampen mot Philadelphia Flyers etter 4:10 i sudden death. Kvalifiserte lag. Etter grunnspillet var 16 lag kvalifiserte til Stanley Cup. Washington Capitals ble mester i Eastern Conference og vant Presidents' Trophy etter å ha nådd den rekordhøye poengsummen 121 poeng. San Jose Sharks vant Western Conference med 113 poeng. Roy Bennett. Roy Leslie Bennett (født 16. februar 1957) er en hvit Zimbabwisk politiker for partiet Movement for Democratic Change – Tsvangirai (MDC-T). Han er en tidligere farmer og kolonial politiman. Ved siden av engelsk snakker han flytende Shona (språk) og er populær blant MDC tilhengere. Han er MDCs kandidat for stedfortredende landbruksminister, men på grunn av en prosess med fingerte anklager har president Robert Mugabe nektet å ta han i ed. Han ble frikjent for anklagene av høyesteretten i mai 2010. I MDC holder han det sentrale vervet som kasserer. Politisk liv. Han var parlamentsmedlem i parlamentet 2000-2005. I 2004 ble han provosert i parlamentet av daværende justisminister Patrick Chinamasa som meddelte ham at farmen hans Charleswood Estate in Chimanimani skulle bli tatt fra ham. Det utartet til en slåsskamp i parlamentet mellom de to. Bennett ble sendt i fengsel i åtte måneder på grunn av angrep på en minister og soningsforholdene i Zimbawiske fengsler har gjort et dypt inntrykk på han. I 2006 ble han anklaget for terrorisme, våpenkjøp og planlagt statskupp med dødsstraff som maksimalstraffen og han flyktet til Sør-Afrika der han levde i eksil til 2009. I begynnelsen av 2009 ble han nominert til vervet som stedfortredende landbruksminister i samlingsregjeringen og returnerte til Zimbabwe. Tiltalen fra 2006 stod ved og det ble startet en rettssaken som ble halt ut av påtalemyndighetene, selv om det fort ble klar at bevisene var fingert. Høyesteretten frikjente Bennett i mai 2010. Afriqiyah Airways Flight 771. Afriqiyah Airways Flight 771 var en internasjonal flygning mellom Johannesburg og London med mellomlanding i Tripoli. Rundt kl. 06:10 lokal tid (04:10 UTC) den 12. mai 2010 styrtet flyet av typen Airbus A330-200 under landing ved Tripoli internasjonale lufthavn. Ulykken drepte 103 mennesker, hvorav 92 passasjerer og et mannskap på elleve. Ett nederlandsk barn på ni år ved navnet Ruben van Assouw var den eneste som overlevde ulykken. Afriqiyah Airways Flight 771-ulykken var den andre store flyulykken med en Airbus A330 innblandet på mindre enn ett år og det tredje tapet av en Airbus A330 totalt. Flyet. Flyet var et Airbus A330-200 med registreringsnummeret 5A-ONG og produsentens serienummer 1024. Det ble levert til Afriqiyah Airways i september 2009 og hadde ved tidspunktet for ulykken fløyet rundt 1 600 timer og ca. 420 take-off/landing-sykluser. Flyet var utstyrt med to motorer av typen General Electric CF6-80E1. Det var konfigurert for å frakte 253 passasjerer. Flyet hadde med seg 93 passasjerer og 11 mannskap, hovedsakelig nederlendere som returnerte fra ferie i Sør-Afrika. En talsmann for flyplassen uttalte at 22 libyere, både passasjerer og mannskap, hadde mistet livet i ulykken. Ulykken. Flyruten til Afriqiyah Airways Flight 771 Flyet tok av fra OR Tambo internasjonale lufthavn i Johannesburg i Sør-Afrika. Det skulle etter planen lande på Tripoli internasjonale lufthavn i Libya, som også var flygningens endelige destinasjon. Under siste del av innflyvningen og frem til tidspunktet for ulykken hadde ikke piloten meldt om noen problemer til kontrolltårnet. Flyet styrtet ca. 900 meter fra rullebane 09 og stoppet i utkanten av flyplassens område. Det ble rapportert om at flyet ikke tok fyr etter at det hadde styrtet. De første meldingene om flystyrten hevdet at flyet hadde styrtet bare én meter fra rullebanen. METAR som var gjeldende ved tidspunktet for flyulykken var HLLT 120350Z VRB01KT 6000 NSC 19/17 Q1008.a> Hovedrullebanen på flyplassen er 3 600 meter lang. Flyplassen har ikke et Instrument Landing System (ILS) som veileder flyet ned til rullebanen, men har to andre forenklede systemer som også brukes rundt om i verden. Sikkerhetstalsmenn opplyste at flyet eksploderte under landing før det gikk i oppløsning. Den libyske samferdselsministeren Mohammed Ali Zidan har utelukket terrorisme som en årsak til ulykken. Under hendelsen traff flyet et hus på bakken. Huseieren, hans kone og deres fem barn kom uskadd fra ulykken. Huset og en nærliggende moské skal etter planen rives i henhold til flyplassens utvidelsesprosjekt.. Flyulykken er den hittil nest største og fatale for flytypen Airbus A330, og den tredje største ulykken som har funnet sted i Libya. Det var også Afriqiyah Airways' første store ulykke (en såkalt "hull-loss accident"). Etterforskning. Det libyske luftfartstilsynet åpnet en etterforskning av ulykken. Flyprodusenten Airbus uttalte at den ville bidra med full teknisk assistanse til myndighetene som etterforsker ulykken. Det sørafrikanske luftfartstilsynet sender et team for å bistå i etterforskningen. Det franske Bureau d'Enquêtes et d'Analyses pour la Sécurité de l'Aviation Civile (BEA) bistår også i etterforskningen med et team i utgangspunktet bestående av to etterforskere og fem rådgivere fra Airbus. Ferdskriveren ble funnet og sendt til Paris for analyse kort tid etter ulykken. Kilder indikerer at sand og tåke skapte dårlig sikt som bidro til ulykken. Da piloten slo av autopilot for manuell landing innså han at han var i trøbbel og prøvde å få flyet til å stige ved å slå på autopiloten igjen, slik at et nytt landingsforsøk kunne gjøres. Men det var allerede for sent. Myndighetene går nå gjennom ferdskriveren. Reaksjoner. Afriqiyah Airways sendte ut en uttalelse om at slektninger av ofrene som ønsket å besøke Libya ville bli transportert og innkvartert på Afriqiyahs regning. De libyske myndighetene lettet visse restriksjoner for pass og garanterte innvilgelse av visum. Innen 15. mai 2010 skal flyselskapet ha åpnet assistansesenter for de pårørende i et hotell i Tripoli, blant annet for å ta vare på familiemedlemmer og slektninger av avdøde som var på besøk i Libya. Administrasjonen i Afriqiyah, inkludert administrerende direktør og styreleder, møtte familiemedlemmene på hotellet. Enkelte familiemedlemmer ønsket å besøke ulykkesstedet; de reiste til stedet og la ned blomster. Dronning Beatrix av Nederland uttrykte sjokk over å høre nyheten. Den sørafrikanske presidenten Jacob Zuma skrev også sin kondolanse. Passasjerer og besetning. Passasjerene om bord på Flight 771 var av ulike nasjonaliteter. Hele mannskapet på 11 var libyere. Flere passasjerer hadde dobbelt statborgerskap. Flyselskapet utga manifestet tidlig den 15. mai 2010; flyselskapet sendte listen til flere relaterte ambassader. Listen nedenfor gjengir flyselskapets oversikt over passasjerene og deres nasjonaliteter. Eksterne lenker. Libya Maserati Shamal. Maserati Shamal er en liten todørs coupé produsert av den italienske bilprodusenten Maserati mellom 1989 og 1995. Navnet kommer fra shamalvinden, en varm sommervind i Mesopotamia-området. Shamal ble designet av Marcello Gandini, som også er kjent som designeren bak Lamborghini Countach og Lamborghini Miura, og et av hans særegne designtrekk kan sees i profilen rundt bakre hjulbue – et designtrekk som også kan sees på Lamborghini Countach. Midtstolpen fungerer også som veltebøyle, og er alltid lakkert i sort, et gjenkjennende trekk ved Shamal. Navnet "Shamal" står på begge sider av midtstolpen i forkrommede bokstaver. Bilen har dessuten aluminiumsfelger, en liten hekkspoiler og en sort grill med kromdekor. Bilen er utstyrt med en 3,2-liters V8-motor med doble turboladere og 32 ventiler, som yter 325 hestekrefter. Den er utstyrt med en sekstrinns manuell girkasse fra Getrag og et elektronisk styrt understell. Systemet kan hele tiden endre understellets egenskaper basert på veibanen og hvor mye komfort sjåføren ønsker. Bilen har en toppfart på 270 t, og går fra 0-100 km/t på 5,3 sekunder. Da bilen gikk ut av produksjon i 1996 var totalt 369 eksemplarer produsert. Michael E. Mann. Michael E. Mann (født 28. desember 1965 i Amherst i Massachusetts) er en klimatolog fra USA. Han har publisert et stort antall fagfellevurderte arbeider, hovedsakelig innen paleoklimatologi. Han er særlig kjent for rekonstruksjoner av temperaturen i før-instrumentell tid, blant annet illustrert ved den såkalte hockeykøllegrafen. Karriere. Mann har det meste av sin utdannelse fra Yale-universitetet, der han forsvarte sin doktorgrad i 1996. Etter dette arbeidde han ved University of Massachusetts og fra 1999 ved University of Virginia. Fra 2005 har han vært tilsatt som leder av Earth System Science Center ved Pennsylvania State University, og fra 2009 er han også professor ved universitetets institutt for meteorologi. Han har også fått flere priser og æresbevisninger. I 2002 kom han på "Scientific Americans" liste over 50 ledende visjonære innen naturvitenskap og teknologi. Nettstedet RealClimate, som Mann var med å starte, har også fått flere priser. Forskning og kritikk. Et sentralt forskningstema for Michael Mann har vært paleoklimatologiske studier, det vil si undersøkelser av klimaet på kloden i tida før en fikk instrumentelle målinger. Ved slike studier benyttes et stort spekter av indikatorer, blant annet undersøkelser av treringer, iskjerneboringer og sedimenter. Manns arbeider sentrerer seg både om metodikken ved slike undersøkelser og om konkrete beregninger. En variant av Michael E. Manns graf over temperaturanomali på den nordlige halvkula fra år 1000 til år 2000. Grafen viser avvik i forhold til kalibreringsperioden 1902–1980. Det gule feltet viser usikkerheten. I 1998 publiserte Mann, Raymond S. Bradley og Malcolm K. Hughes (i fellesskap gjerne kalt MBH) artikkelen «Global-scale temperature patterns and climate forcing over the past six centuries» i "Nature". Her viser de en rekonstruksjon av temperaturen på den nordlige halvkula fra år 1400. Ei grafisk framstilling av resultatene viser ei svært stor økning i temperaturen i siste halvdel av 1900-tallet, mens det i perioden før dette var mindre variasjoner. Grafen har dermed form som ei liggende ishockeykølle, og den fikk snart tilnavnet hockeykøllegrafen. Året etter publiserte de tre en utvidelse av grafen, som gikk tilbake til år 1000. MBHs hovedfunn er i stor grad bekrefta av seinere forskning. Metodikken deres har imidlertid også blitt kritisert, og Mann og hockeykøllegrafen brukes i kretser om er skeptiske til hypotesen om menneskeskapt global oppvarming som kroneksempelet på tvilsom forskning. Også fra statistikere som ikke tviler på oppvarminga, har MBH blitt kritisert for å trekke for omfattende slutninger på kort tidsskala (for eksempel er det uenighet om 1998 med særlig sikkerhet kan omtales som det varmeste av de tusen siste år). I 2008 publiserte Mann en ny artikkel basert på større datatilfang og mer sofistikerte rekonstruksjonsmetoder. På grunn av kritikken mot bruk av treringer som datakilde er det her gjort beregninger både med og uten disse. Artikkelen konkluderer med at overflatetemperaturen på den nordlige halvkula de siste ti åra i gjennomsnitt har vært høyere enn i noen tilsvarende periode de siste 1300 åra (de siste 1700 åra om en også tar med treringdata). Mann har også forska på El Niño og klimaendringer i et tusenårsperspektiv og på hvordan en kan forutsi klimaets respons på menneskelige pådriv. Han mener det er viktig å kunne nedskalere prediksjonene til mindre geografiske områder, ettersom det er vanskelig for folk flest å forholde seg til globale eller hemisfæriske gjennomsnitt. I 2008 gav han – sammen med Lee Kump – ut boka "Dire Predictions", ei populær framstilling av rapportene fra FNs klimapanel. Climategate. Høsten 2009 blei ei rekke eposter mellom britiske Climate Research Unit (CRU) og andre klimaforskere hacka og publisert, det såkalte Climategate. Brev fra Mann var blant disse, og han blei på bakgrunn av innholdet beskyldt for juks. Mann har imidlertid avvist beskyldningene. Arbeidsgiveren hans, Pennsylvania State University, gjennomførte en undersøkelse og kom i februar 2010 til at Mann ikke hadde gjort noe galt. Også flere andre undersøkelser av CRU har konkludert med at beskyldningene i stor grad mangler substans. En del av kritikken mot paleoklimatologenes statistikkbruk er imidlertid gjentatt. Ken Cuccinelli, som er den valgte lederen for justisavdelinga (Attorney General) i delstaten Virginia, satte i mai 2010 i gang en undersøkelse basert på påstander om at Mann misbrukte offentlige midler da han jobba ved University of Virginia. Saken er omtalt som «et ekko fra McCarthy-tida». Ferrocarril de la Sabana. Sentralstasjonen til Ferrocarril de la Sabana i 1930. Ferrocarril de la Sabana de Bogotá, også kjent som Tren de la Sabana, var et selskap som drev jernbanetransport mellom de ulike delene av Stor-Bogotá, hovedstaden i Colombia. Ferrocarril de la Sabana ble grunnlagt i 1889 og lagt ned i 1991 sammen med Ferrocarriles Nacionales de Colombia. Become. "Become" er debutalbumet til det svenske progressiv metal-bandet Seventh Wonder. Albumet ble utgitt på Lion Music 22. juni 2005. Det består av ni spor, hvor det siste er et skjult spor. Albumomslaget er laget av Carl-André Beckston. Albumet ble innspilt i november-desember 2004 i Sheepvalley Studios. Al-Azharuniversitetet. Universitetet Al-Azhar er et av Egypts fremste læresteder. Det er verdens nest-eldste universitet, og det er tilknyttet moskeen Al-Azhar. Arkeologiåret 1753. Arkeologiåret 1753 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1753. Arkeologiåret 1664. Arkeologiåret 1664 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1664. Presidents' Trophy. Presidents' Trophy ble designet i 1985 Presidents' Trophy er en pris i National Hockey League som tildeles det laget som får flest poeng i grunnspillet. Dersom to lag ender på samme poengsum, tildeles trofeet til det laget som har flest seire. I tillegg får laget en bonus på USD 350 000 som blir fordelt mellom spillerne på det vinnende laget. Gabons provinser. Gabon er inndelt i ni provinser. Provinsene er i sin tur inndelt i 37 departement. Zimbabwe African People's Union. Zimbabwe African People's Union (ZAPU) er en politisk parti i Zimbabwe som ved siden av Zimbabwe African National Union ledet frigjøringskampen i Rhodesia i 1960 og 70-tallet. Den har slått seg sammen med ZANU-PF i 1987. Forsøk på å løsrive seg igjen fra ZANU-PF ble startet i 2008. Selv om ZAPU har vært en nasjonal parti, hadde den sitt hovedområde i de Ndebele dominerte delene av landet, mens ZANU har sin hovebakgrunn i den Shona-dominerte delen. Historie. ZAPU ble grunnlagt i den britiske kolonien Sør-Rhodesia i 1961 av Joshua Nkomo og forbudt i 1962 av Kolonialregjeringen. Partiet fortsatte kampen mot kolonimakten og skjerpet den da den hvite mindretallsregjering erklærte landet uavhengig i 1965. Den nye staten Rhodesia under statsminister Ian Smith ble bare anerkjent av et fåtall av stater, blant annet det apartheidstyrte Sør-Afrika. Zapu svarte med å danne en bevæpnet vinge (Zimbabwe People's Revolutionary Army, ZIPRA). Allerede fra mars til oktober 1964 fikk ZAPUs geriljasoldater Sovjetunion, Kina og Nord-Korea militær trening. Fra 1966 ble bevæpnete og uniformerte geriljasoldater sendt fra Zambia til Rhodesia, kommandert av Joshua Nkomo i Zambia. Disse grupper ble utover 60-tallet sterkere og fikk bedre og mer differensiert bevæpning. I tillegg begynte også borgerkriger i Angola og Mosambik slik at våpen kunne leveres via havn i disse land. Det sørlige Afrika ble på denne tiden an arena for den kalde krigen. Selv om ZAPU (og ZANU) ikke klarte å ta makten med sin gerilja ble den hvite mindretallsregjeringen tvunget å bruke det meste av sine ressurser i kamp. Midt på 70-tallet ble det klart at Rhodesia ikke kunne holde seg. Den hvite mindretalls politiske posisjon var erodert og i Lancaster House-avtalen ble 1979 maktovergangen til ZAPU og ZANU avtalt. De to partiene hadde i 1976 dannet en "patriotisk front", men ble motstandere i det påfølgende valget i 1980. Partiene ble mer og mer henvist til sine kjerneområder og siden bare ca. 20% av den zimbabwiske befolkningen er Ndebele ble ZAPU opposisjonsparti. Et våpenfunn i 1982 førte til anklager at ZAPU og Nkomo, som var blitt president, hadde planlagt å ta makten fra Mugabe. Dette førte til borgerkrigslignende tilstander i Matabeleland, der den nord-koreansk utdannede Femte Brigaden utførte massakre på Ndeble folk. Det er antatt at minst 10.000 mennesker ble drept i forbindelse med denne aksjonen som har fått navnet Gukurahundi. Disse utviklingene tømte partiet for krefter og ledet etterhvert til sammenslåingen med ZANU-PF i 1987. Forsøk på gjenopprette partiet. I 2008 forsøkte en utbrytergruppe å løse ZAPU igjen ut av unionen med ZANU. En partikongress i mai 2009 klarte ikke å etablere et formelt partistyre og partiet ledes dermed av en interimsleder (Dumiso Dabengwa). Ekvatorial-Guineas provinser. Ekvatorial-Guinea er inndelt i syv provinser ("provincias"). Provinsene er i sin tur inndelt i tretti distrikt. United Church of Canada. United Church of Canada er det nest største kristne kirkesamfunnet i Canada. Det er et protestantisk kirkesamfunn etablert i 1925 da Metodistkirken i Canada, to tredjedeler av menighetene i den presbyterianske kirken i Canada, The Congregational Union of Ontario and Quebec og Association of Local Union Churches. I følge kirkesamfunnets statistikk har det 300 000 medlemmer og 2,8 millioner tilknyttet i 3362 menigheter, hvor om lag 200 000 deltar aktivt i gudstjenestene hver uke. I tiåret fra 1991 til 2001 opplevde man en nedgang i medlemstallet på om lag 8 %. Kirkesamfunnet har en demokratisk ordning, det er menighetene som ansetter prestene, ikke biskopene. Samfunnet er inkluderende og liberalt, det er ingen restriksjoner når det gjelder kjønn, seksuell legning eller sivil status for en som ønsker å bli prest. Man godkjenner også ekteskap med folk fra andre trosretninger og deler nattverd med alle kristne, både voksne og barn, uavhengig av kirketilhørighet og alder. Kikuyu (språk). Kikuyu eller gikuyu (kikuyu ', utt. IPA) er et bantuspråk i nigerkongo-familien som snakkes av over sju millioner mennesker i provinsen Central i Kenya. Kikuyu snakkes primært av kikuyufolket, som er den største folkegruppa i Kenya. Kikuyu er i likhet med de fleste andre språk i Afrika sør for Sahara et tonespråk, Kikuyu har fire dialekter, og distriktene i Central er inndelt etter de tradisjonelle områdene der hver dialekt har blitt brukt: Kirinyaga, Muranga, Nyeri og Kiamba. Robert Gallo. Robert Gallo (født 23. mars 1937 i Waterbury i Connecticut i USA) er en forsker i virologi som ble internasjonalt kjent da han i 1984 som den første ved siden av Luc Montaginer lyktes med å isolere humant immunsviktvirus eller HIV og påvise at viruset fører til aids. Han har siden vært en av de fremste aktørene i internasjonal aidsforskning. I årene etter 1984 har det vært en pågående kontrovers om det var Gallo eller Montaigner som var først ute med å isolere hiv-viruset. Gallo er leder av "Institute of Human Virology" ved University of Maryland i Baltimore i USA. Kontrovers. Den 4. mai 1984 publiserte Gallo en serie artikler i vitenskapstidsskriftet "Science" der han viste at han og hans forskningsgruppe hadde isolert et retrovirus som var funnet hos aidspasienter og som ble påstått å være viruset som fører til aids. Det nyoppdagede viruset hadde store likheter med et virus innenfor gruppen HTLV, som Gallo tidligere hadde vært den første til å isolere, og som er forbundet med leukemi. Gallo gav det nye viruset navnet HTLV-III. Samtidig publiserte et franske team ved Pasteurinstituttet i Paris, ledet av Luc Montagnier, en artikkel der de beskrev et retrovirus de kalte LAV (Lymphadenopathy associated virus) som var isolert fra en aidspasient. Siden da har det vært en pågående strid om hvem som var først ute med å isolere hiv-viruset. Gallo ble bl.a. beskyldt for å ha isolert viruset på grunnlag av laboratorieprøver han hadde fått utlånt av Pasteurinstituttet og Luc Montagnier. I 1990 nedsatte "The United States Office of Research Integrity" en granskningskomité som skulle avgjøre saken. Komiteen gransket arkiverte laboratorieprøver og konkluderte i 1993 med at det viruset Gallo hadde isolert, kom fra Montaigners laboratorium. Komiteen påviste av Montagniers LAV-virus hadde kontaminert en viruskultur fra en annen pasient. På forespørsel fra Gallo hadde Montaigner sendt ham denne laboratorieprøven, men uten å vite at den inneholdt to virus. Dette førte igjen til at denne viruskulturen kontaminerte den viruskulturen Gallo arbeidet med. Det er i dag enighet om at det var Montagnier og hans forskningsgruppe som var først ute med å isolere HIV. Gallo er derimot kreditert for å ha påvist hvordan viruset fører til aids. Montagniers gruppe hadde ikke forsket spesielt på dette. Nordndebele. Nordndebele er et bantuspråk i nigerkongo-familien som snakkes av halvannen million mennesker i Zimbabwe og 17 000 mennesker i Botswana. Nordndebele er i nær slekt med zulu som snakkes i Sør-Afrika, fordi matabelefolket som snakker nordndebele stammer fra etterfølgere av zululederen Mzilikazi, som forlot KwaZulu på 1800-tallet under mfecane. Frasebok i nordndebele fra 1910. Nordndebele og sørndebele er ikke to varianter av ett språk; begge språka er i S-gruppa i Malcolm Guthries klassifisering av bantuspråk, men i forskjellige undergrupper av denne (nordndebele er S.40, mens sørndebele er S.30). Det faktum at de deler navn er ikke tilfeldig (det kan komme av at matabelefolket reiste gjennom sørndebelefolkets område under mfecane), men heller ikke veldig betydningsfylt (jf. latin og ladino). Trykket ligger på nest siste stavelse i nordndebele. Språket har fem vokaler, og det er lite allofoni, noe som gjør det relativt lett å uttale. De fem vokalene er //, //, //, // og //. Reddit. reddit er et nettsamfunn der brukere kan poste lenker til innhold på internett. Andre brukere kan så stemme lenkene opp eller ned. Avstemning avgjør lenkenes fremtredenhet på reddit, og de mest populære lenkene vises på forsiden. I tillegg kan brukerne kommentere på lenkene. Foruten lenker kan man legge inn en «self»-post som inneholder tekst skrevet av innsenderen. Reddit har også kategorier kalt «subreddits». Eksempler på disse kan være, eller Brukere av Reddit kalles internt for «redditors». Parlamentsvalget i Storbritannia 1931. Parlamentsvalget i Storbritannia 1931 ble avholdt den 27. oktober 1931. Valget ble holdt midt under den store depresjonen. Ramsay MacDonalds Labourregjering hadde ikke kunnet komme overens om hvordan man skulle løse den økonomiske krisa og den 24. august 1931 gikk regjeringen av. MacDonald ble utnevnt på nytt samme dag, denne gang som leder av en nasjonal samlingsregjering. Dette førte til at MacDonald som og de som fulgte ham ble utvist fra partiet. Som en følge av dette ble partiet delt i to, Labour Party og National Labour Party). På grunn av splittelsen, samt at den tidligere Labourregjeringen ikke lyktes i å håndtere den økonomiske krisa, falt Labours andel av stemmene kraftig, og de konservative, under ledelse av Stanley Baldwin, fikk en stor majoritet. Ramsay MacDonald fortsatte imidlertid som statsnminister fram til 1935. 1931 Rotbløyte (nedbørsmengde). En rotbløyte er en nedbørmengde i form av regnvann på ca. 30 mm. som faller i løpet av 1 – 2 dager. Nedbørmengden innebærer at det pr. 100m² faller 3 000 liter med nedbør ("3 tonn"). Et kortvarig og kraftig regnvær som gir 30 mm. nedbør vil imidlertid ikke gi en rotbløyte, da store deler av nedbøren vil renne bort som overvann, og ikke nå ned til de dypeste røttene. Plener og dyrkingsjord trenger en rotbløyte hver 14. dag for maksimal vekst. Ved bruk av vannspreder, kan man plassere en tom boks eller en regnmåler innenfor sprederens dekningsområde, og måle vannmengden i boksen. David Wallumrød. David Wallumrød (født 2. oktober 1977) er en norsk pianist fra Kongsberg. Han har spilt sammen med artister som Knut Reiersrud, Torun Eriksen, Jarle Bernhoft, Marit Larsen, Maria Solheim, Vidar Busk, Big Bang, Maria Mena, Thomas Dybdahl og Bjørn Eidsvåg. Spiller i Cloudberry Cream. Han er fetter til artistene Susanna Wallumrød, Fredrik Wallumrød og Christian Wallumrød. Waiting in the Wings. "Waiting in the Wings" er det andre studioalbumet til det svenske progressiv metal-bandet Seventh Wonder. Albumet ble utgitt 24. august 2006 av Lion Music, og ble innspilt i Sound vs. Science studio i perioden februar-mars 2006. Albumomslaget er laget av Carl-André Beckston. Consis. Consis er markedsnavn for en franchisekjede av regnskapsbyråer som ble etablert i 1992, som en sammenslutning av regnskapsbyråer og består pr. 2010 av 47 økonomihus, hvorav 12 er egeneiet. Consiskjeden omsatte i 2006 for kr. 230 mill, og har rundt 400 ansatte. I 2004 dannet Consis egne IT- og inkassoselskap, Consis Solutions og Consis Credit. Kristin M. Haugevik. Kristin M. Haugevik (født 4. juni 1980) er en norsk statsviter og forsker. Haugevik har en mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo i 2005 og har vært tilknyttet Norsk Utenrikspolitisk Institutt siden 2004. Haugeviks forskning ved NUPI omfatter spørsmål knyttet til europeiske og transatlantiske relasjoner, NATO, EU og britisk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Siden januar 2009 har hun arbeidet med en doktorgradsavhandling om nære bilaterale relasjoner mellom stater i internasjonal politikk, finansiert av Forsvarsdepartementet. Haugevik er bokredaktør for tidsskriftet "Internasjonal Politikk" samt medredaktør av "British Politics Review", som utgis av foreningen British Politics Society, Norway. Hans Piper. Hans Piper (født 15. august 1703, død 17. mars 1776) var en dansk lege. Piper ble født i Randers som sønn av hospitalsforstander Johan Peter P. og Karen Pedersdatter og han studerte medisin i Halle hos Professor Joh. Juncker, sentral representant for datidens pietistiske legevitenskap og avla der i 1731 medisinsk doktorgrad. Noe senere flyttet han til København hvor han i 1746 ble utnevnt til hofflege, i 1750 til kongelig livlege. I 1768 ble han utnevnt til etatsråd. Piper ble i 1768 avløst av Johann Friedrich Struensee som livlege for den sinnslidende Christian VII da kongens forestående store utenlandsreise ble ansett å være en for stor byrde for den aldrende legen. Hans Piper giftet seg i i 1734 med Magdalene Holst, død 14. mai 1776. Piper utmerket seg ikke vitenskapelig, men ble ellers av samtidige ansett som en hederlig mann og ble omtalt som «en af de redeligste, mest velsindede og tjenstvillige paa Jorden». Lion Music. Lion Music er et finsk produksjons- og plateselskap opprettet i 1989 av. Selskapet ble startet for å drive med produksjon og lisensiering i Europa, USA og Asia, men ble etter hvert også et plateselskap. De satser hovedsakelig på heavy metal, spesielt progressiv metal, og har gitt ut album med artister som Richie Kotzen, Seventh Wonder og Jennifer Batten, samt flere tribute-album. Lundereidelva. 200pxLundereidelva er en elvestrekning i Kragerø kommune i Telemark. Strekningen – som er ca 5,5 km – går fra "Merkebekk" i sørenden av Toke (på grensa til Drangedal), via Dalsfoss, og ned til "Svenumsvannet", som er en del av Farsjø. Den delen av elva som ligger over Dalsfoss er regulert i ett med Toke. Systemet er en del av Kragerøvassdragets utløp til Kilsfjorden ved Kragerø by. Hahniidae. Hahniidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Små, gjerne lyst brunlige edderkopper. De kjennes lettest på at de seks spinnvortene står på én tverr-rad, de ytterste er lange og stikker ut bak dyret. På oversiden av bakkroppen har de gjerne et lyst fiskebein-mønster. Levevis. Disse edderkoppene spinner små, mattelignende nett nær bakken, mellom steiner og over små groper i terrenget. De jakter oppe på nettene, som ikke er klebrige. Utbredelse. Familien forekommer i alle verdensdeler, mest i tempererte områder. Den mangler i mye av Sør-Amerika og Australia. Systematisk inndeling / europeiske arter. Noen av slektene blir ofte regnet til familien Agelenidae. The Best of Bergen Blues Band. "The Best of Bergen Blues Band" er et samlealbum av Bergen Blues Band, utgitt i 2010 i forbindelse med gjenforeningsturneen. Bjørn Rørslett. Bjørn Rørslett (født 1946) er en norsk naturfotograf og forsker. Han har en doktorgrad fra Universitetet i Lund, Sverige, og har arbeidet som seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning. Han driver nettstedet naturfotograf.com, og er kjent for tekniske artiker om fotografering og fotoutstyr. Han er medlem av BioFoto og foreningen Norske Naturfotografer, og er tilknyttet bildebyrået Samfoto Farsjø (innsjø). Farsjø er et vann i Sannidal i Kragerø kommune i Telemark. Hovedtilløpet kommer fra Toke, via Lundereidelva og Dalsfoss. Et sidetilløp kommer fra Våsjø. Utløpet går via "Fossane", "Tisjø" og Tveitereidfoss ned til Tveitereidvannet. Systemet er en del av Kragerøvassdragets utløp fra Toke ned til Kilsfjorden ved Kragerø by. Tveitereidvannet. Tveitereidvannet er et vann i Sannidal i Kragerø kommune i Telemark. Hovedtilløpet kommer fra Farsjø, via "Fossane", "Tisjø" og Tveitereidfoss. Et sidetilløp kommer fra Tyvann. Utløpet går via Vadfosselva ned til Langfoss, der utløpet skifter navn til Kammerfosselva. Systemet er en del av Kragerøvassdragets utløp fra Toke ned til Kilsfjorden ved Kragerø by. Mercy Falls. "Mercy Falls" er det tredje studioalbumet til det svenske progressiv metal-bandet Seventh Wonder. Albumet ble utgitt på Lion Music 12. september 2008 og er et konseptalbum. Historien er om en mann som havner i koma etter en trafikkulykke. I komatilstanden opplever han at han er i byen Mercy Falls, en oppdiktet by, hvor det blant annet er en mystisk ensom dame i et hus. Han tror at hvis han kan redde damen så er det veien ut av Mercy Falls, med andre ord komaen. I det virkelige liv gir sønnen hans benmarg for å redde livet til faren, men faktum er at moren har hatt en affære og sønnen er ikke hans, dermed mislykkes transplantasjonen. Asta Nielsen. Asta Sophie Amalie Nielsen (født 11. september 1881, død 25. mai 1972) var en dansk skuespiller, en av stumfilmens første og største stjerner og blant stumfilmens første sexsymboler. Hun ble utdannet på Det kongelige Teaters elevskole og debuterte i 1902. I 1910 filmdebuterte hun i "Afgrunden", den markerte både Asta Nielsens og dansk stumfilms europeiske gjennombrudd. I 1912 flyttet hun til Tyskland hvor hun ble landets best betalte skuespiller, med avbrudd arbeidet hun i Tyskland inntil hun, presset av det nazistiske styret flyttet tilbake til Danmark i 1937 hvor hun bodde til sin død i 1972. Unge år. Asta Nielsen ble født på Vesterbro i København, hennes far Jens Christian Nielsen (1847–1895) var arbeider og moren Ida Frederikke Petersen (1843–1912) var vaskekone. Asta utdannet seg til skuespiller ved Det kongelige teaters elevskole og debuterte i 1902 på Dagmarteateret, hvor hun ble inntil 1905. Fra 1908-1910 arbeidet hun ved Det ny Teater og hun turnerte også i Norge og Sverige, men slo aldri riktig gjennom ved teateret. Filmkarriere. I 1910 debuterte hun i stumfilm i "Afgrunden", den ble regissert av Urban Gad og filmen ble både Asta Nielsens og dansk films europeiske gjennombrudd. Etter "Afgrunden" gjorde Nielsen ytterligere to filmer i Danmark, hvorpå hun så flyttet til Tyskland og gjorde stor suksess innen film, sammen med Urban Gad. Mot slutten av første verdenskrig dro hun tilbake til Danmark, men returnerte til Tyskland og fortsatte filmkarrieren. Asta Nielsen mestret imidlertid ikke lydfilmen og hennes eneste lydfilm, "Unmögliche Liebe" (1932) ble ingen suksess. Greta Garbo uttalte om Asta Nielsen at: «Når det kommer til... uttryk og bredde, så er jeg intet sammenlignet med henne». I perioden 1925-1933 ble hendes markante hus på ferieøyen Hiddensee sentrum for en større gruppe kunstnere. Asta Nielsen omtales i boken "Det 20. århundrede – De 100 mest betydningsfulde personer i Danmark". Senere karriere. Asta Nielsen flyttet tilbake til Danmark for godt i 1937 og arbeidet med opplesninger i radio, skrev en selvbiografi og noen noveller. I 1968 skrev, instruerte og produserte hun en selvbiografisk film, "Asta Nielsen", da hun var misfornøyd med den Henrik Stangerup hadde produsert om hennes liv. Privatliv. Asta Nielsen var gift tre ganger, først med Urban Gad (1879–1947) og ekteskapet varte fra 1912 til 1918, hvor det ble oppløst ved skilsmisse. I 1919 ble hun deretter gift med den svenske reserveløytnant Ferdinand Wingårdh, de var gift inntil 1923, hvor ekteskapet ble oppløst. Fra 1923 og 13 år frem bodde hun sammen med den russiske skuespilleren Gregorij Chmara, uten at de ble gift. Og tilslutt i 1970 ble hun gift med kunsthandler Anders Christian Theed (1899–1988). I 1901 fikk hun datteren Jesta – men hun fortalte aldri hvem faren var, og oppdro henne som enslig mor. Jesta begikk selvmord i 1964 etter hennes mann, Paul Vermehrens, død. Asta Nielsen døde den 25. mai 1972, på Frederiksberg Hospital hvor hun var innlagt med et brukket ben. Hun er begravet i de ukjentes grav på Vestre Kirkegård hvor også hennes datter og svigersønn ligger. Socon Time Around. "Socon Time Around" er et musikkalbum utgitt av Vetrhus Bluesband i 1998. Dette er gruppas hittil siste plateutgivelse Pierre-Olivier Lapie. Pierre-Olivier Lapie (født 2. april 1901 i Rennes, død 10. mars 1994 i Paris) var en fransk jurist, offiser, politiker og forfatter. Han kjempet i Norge i 1940 og ble for sin innsats under slaget om Narvik hedret med det norske Krigskorset med sverd. Han var senere under andre verdenskrig en av Charles de Gaulles medarbeidere og ble guvernør i Tsjad. Han var etter krigen medlem av nasjonalforsamlingen, understatssekretær i utenriksdepartementet og var utdanningsminister fra 1950 til 1951. Lapie forfattet en rekke bøker om historiske og politiske forhold. Bakgrunn og utdannelse. Lapie vokste opp i en akademisk familie der faren, filosofen Paul Lapie, var rektor ved Académie de Paris. Han studerte juss og ved École libre des sciences politiques («Sciences Po»). Avhandlingen hans fra 1925 var en analyse av blandede foretak der staten, så vel som private, har eierinteresser. Fra 1925 arbeidet han som advokat med internasjonal rett som spesialfelt. Politisk engasjement. Lapie var politisk engasjert på venstresiden og ble med i partiet Union socialiste républicaine (USR). I 1936 ble han innvalgt i nasjonalforsamlingen for valgkretsen Meurthe-et-Moselle. Han støttet Front Populaire, den franske folkefronten, og gjorde seg bemerket som pådriver for å ved bokbusser bringe bibliotekstjenester ut til deler av befolkningen, som tidligere ikke hadde hatt tilgang til dette. Andre verdenskrig. Ved utbruddet av andre verdenskrig i september 1939 ble Lapie mobilisert og beordret til tjeneste som offiser i Fremmedlegionen. I april 1940 ble Lapie sendt med det fransk-polske ekspedisjonskorpset til Norge for å motstå de tyske invasjonsstyrkene. Lapie deltok i slaget om Narvik, der han gjorde seg bemerket i kamp. Han ble i statsråd 20. mars 1942 tildelt det norske Krigskorset med sverd for sin innsats. Om krigshandlingene i Norge publiserte Lapie i 1941 boken "La Légion étrangère a Narvik", som også kom på engelsk under tittelen "With the Foreign Legion at Narvik". Da de allierte styrkene tidlig i juni 1940 ble trukket tilbake fra Norge kom Lapie til Storbritannia. Som en av få parlamentarikere og den eneste sosialist blant disse sluttet han seg til Charles de Gaulles frie franske styrker og fikk sentrale stillinger der. Han fikk først ansvar for De frie franske styrkers utenriksrelasjoner og spilte en sentral rolle forhandlingene som i august 1940 ledet fram til enighet mellom de Gaulle og Storbritannia om De frie franske styrkers stilling. I november 1940 ble Lapie utnevnt til guvernør i Tsjad, der han fikk i oppdrag å arbeide for at koloniene sluttet seg til De frie franske styrkes side. Han beholdt posten som guvernør til slutten av juli 1942. Etter guvernørperioden ble Lapie beordret til ny tjeneste i Fremmedlegionens 13. halvbrigade og kjempet med denne i Nord-Afrika. Lapie deltok i felttoget i Libya og Tunisia. Da De frie franske i 1943 etablerte en provisorisk rådgivende forsamling i Alger, ble Lapie medlem av denne. Lapie var allerede på dette tidspunkt tilhenger av en friere stilling for de franske koloniene, og foreslo å gjøre det franske riket om til en føderasjon, men fikk ikke støtte for dette. Politisk karriere. Etter verdenskrigen, da en ny forfatning ble utarbeidet, ble Lapie innvalgt i den første grunnlovgivende forsamling. Han stilte til valg for Section française de l'Internationale ouvrière (SFIO) og representerte Meurthe-et-Moselle i nasjonalforsamlingen fra 1946 til 1958. Fra 1956 til 1958 var han visepresident i nasjonalforsamlingen. Fra 1946 til 1947 var Lapie understatssekretær i utenriksdepartementet i Léon Blums regjering. Etter at han gikk av ble han et innflytelsesrikt medlem av utenrikskomiteen i nasjonalforsamlingen. Lapie støttet Marshallhjelpen, men mente den ikke måtte lede til innblanding i Frankrikes indre anliggender og at landet måtte stå fritt til å drive handel med ethvert land. Han var tilhenger av Saars økonomiske tilknytning til Frankrike, men ønsket ikke politisk integrasjon da dette etter hans mening ville stride mot sosialismens prinsipper. Lapie støttet tanken om et føderalt Europa organisert etter sosialistiske prinsipper. Han ønsket at dette skulle omfattet et nøytralt Tyskland og være åpent mot landene i Sentral- og Øst-Europa, noe han mente ville forhindre hegemoni fra USA og Sovjetunionen. Samtidig markerte Lapie seg som en klar antikommunist og ga støtte til dannelsen av NATO for å motstå trusselen fra Sovjetunionen. Fra juli 1950 til august 1951 var Lapie undervisningsminister i to påfølgende regjeringer under statsministrene René Pleven og Henri Queuille. Lapies forhold til sosialistpartiet var til tider preget av vanskeligheter. Lapie nærmet seg etter hvert gaullistenes venstreside og støttet de Gaulle ved hans gjeninntreden i fransk politikk i 1958. Han støttet også de Gaulles presidentkandidatur i 1965. Selv om Lapie var tilhenger av europeisk integrasjon, var han motstander av planene om å opprette Det europeiske forsvarsfellesskap og ble i 1954 sammen med meningsfeller ekskludert fra sosialistpartiet på grunn av dette. Han ble tatt inn igjen, men ble igjen ekskludert i 1959 etter at han gikk inn som leder for et offentlig utvalg ble nedsatt for å frambringe enighet mellom tilhengerne av et sekulært, offentlig skolevesen og de som ønsket rom for privatskoler. På 1950-tallet representerte Lapie Frankrike i UNESCO, Europarådets arbeid og i Det europeiske kull- og stålfellesskap, der han i 1958 også ble innvalgt i den rådgivende forsamling. Lapies engasjement i kull- og stålfellesskap varte til 1967. Forfatterskap. Lapie var aktiv som forfatter og utga både saksprosa og en skjønnlitterær bok. Erfaringene fra kampene i Norge i 1940 resulterte i bokutgivelse på både engelsk, fransk og latin. Han utga erindringer om tiden i Tsjad under verdenskrigen, også denne utgitt både på fransk og engelsk. Senere utga han også erindringer om sitt politiske liv etter verdenskrigen og skrev bøker om europeisk politikk. Han forfattet en biografi om sin far, Paul Lapie, samt om den franske radikale politikeren og statsministeren Édouard Herriot og om den britiske statsmannen Oliver Cromwell. I 1979 utga han en roman. Utmerkelser. I tillegg til det norske Krigskorset med sverd ble Lapie utvent til ridderkommandør (KBE) av Order of the British Empire. Han ble også tildelt den britiske utmerkelsen Military Cross. Lapie ble i 1973 innvalgt som medlem av de Académie des sciences morales et politiques. Målen. Målen er en rullesteinsøy utenfor Flostaøya, mellom skipsleia inn til Tromøysundet og havet utenfor, i Aust-Agder fylke. Målen stikker ca. 2 meter over havet, og er en del av raet som i østre del av Aust-Agder følger kysten som undersjøiske banker vestover fra Jomfruland. Den er en av Sørlandets største skipskirkegårder, og det er over 20 skip som er er registrert strandet eller forlist der. Den er dynamisk, og forandrer seg etter vær og vind, i og med at den består av løse steiner og ikke av fast fjell. Den er pr februar 2010 ikke en del av Raet landskapsvernområde, men flere ønsker den vernet. Episode nr 5 i NRK Gulls «Storm og stille» ved Sigurd Rimstad og Hartvig W. Dannevig handlet om 2 forlis på Målen. Burkina Faso under Sommer-OL 1996. Burkina Faso under Sommer-OL 1996. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Burkina Faso deltok i to sporter, boksing og friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medaljer. De britiske Jomfruøyene under Sommer-OL 1996. De britiske Jomfruøyene under Sommer-OL 1996. Sju mannlige sportsutøvere fra De britiske Jomfruøyene deltok i to sporter, friidrett og seiling under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var fjerde gangen De britiske Jomfruøyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Keita Cline var flaggbærer under åpningsseremonien. Karen Wedel-Jarlsberg. Karen (Christiane Andrea) Wedel-Jarlsberg, født Anker (født 2. november 1789 i Christiania, død 19. juni 1849 på Bogstad gård) var norsk grevinne og overhoffmesterinne hos dronningene Desideria og Josefine. Karen Anker var det eneste av 4 barn i ekteskapet mellom Anna Elisabeth Cold (1749–1803) og Peder Anker som levde opp. Hun var dermed enearving til en av Norges største formuer. Hun giftet seg 19. mai 1807 på Bogstad med grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg. I tillegg til Bogstad gård med skogeiendommer og sagbruk, som faren hadde kjøpt av sin svigerinne og bror i 1773, inngikk blant annet Bærums verk og Vækerø gård i arven etter Peder Anker, som døde i 1824. Caymanøyene under Sommer-OL 1996. Caymanøyene under Sommer-OL 1996. Ni sportsutøvere, åtte menn og en kvinne fra Caymanøyene deltok i tre grener, friidrett, sykling og seiling under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var femte gangen Caymanøyene deltok i et sommer-OL, men laget vant ingen medaljer. Sikorsky S-38. Sikorsky S-38 var et Amerikansk to-motors, åtte seters amfibiefly. og var Sikorskys første fly som ble produsert i et noe større antall. Flyet var en to-dekker. I tillegg til at det ble benyttet av Pan American Airways og US Army, var det også i bruk hos noen private eiere. Blant de mer kjente finner vi Howard Hughes og Charles Lindbergh. Det ble enkelte ganger kalt for "The Explorer's Air Yacht", trolig fordi det ble brukt av oppdagelsesreisende som Martin og Osa Johnson Konstruksjon og utvikling. S-38 var utviklet fra Sikorsky S-34 og S-36. S-38 fløy første gang 25. mai 1928. De forente staters marine hadde bestilt fly som ble betegnet som XPS-2 og Pan American Airways var en av de første kundene. Tilsammen 101 eksemplarer ble bygget, Museumsfly. Det finnes fortsatt to fly på museer i USA. Det ene av disse befinner seg på Martin og Osa Johnsons Safari Museum i Kansas. Et ble brukt under innspillingen av "The Aviator", en film som løselig er basert på Howard Hughes liv. Han var eier av en S-38. Replika. Replika bygget i 1998 for Johnson Wax CompanyEn replika ble bygget i 1998. Byggingen ble finansiert av Johnson Wax Company som i 1935 hadde sendt en ekspedisjon til til Sør-Amerika for å finne nye vokststeder for Carnauba-palmen. som selskapet brukte til sine produkter. Til denne ekspedisjoinen brukte de en Sikorsky S-38 som hadde fått navnet "Spirit of Carnauba". I 1998 gjentok en replika av flyet samme ekspedisjon. Denne replika som bærer navnet "Carnauba" brukes nå ofte på flystevner. Chile under Sommer-OL 1996. Chile under Sommer-OL 1996. Tjueen sportsutøvere, seksten menn og fem kvinner fra Chile deltok i ti sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Sebastián Keitel var Chiles flaggbærer under åpningsseremonien. Studentunionen ved Campus Kristiania. Studentunionen ved Campus Kristiania (SCK) SCK Studentunionen ved Campus Kristiania (SCK) er studentorganisasjonen for Markedshøyskolen (MH) og Norges Kreative Fagskole Oslo (NKF) som holder til i sentrum av Oslo (Kirkegata 24-26). Bygget skolene holder til i heter Campus Kristiania. SCK drives av og for studentene ved skolene. Til sammen har studentorganisasjonen omtrent to tusen medlemmer (studenter). SCK skal ivareta og utvikle studentenes interesser både faglig, velferdsmessig, politisk og sosialt. SCK skal også være et bindeledd mellom studentene, ledelsene, faglig stab og administrasjonene ved MH/NKF, næringslivet og andre institusjoner. Studentunionen ved Campus Kristiania består av Generalforsamlingen (Alle medlemmene), Hovedstyret, en markedsavdeling, seks ulike utvalg med hvert sitt utvalgsstyre (se nedenfor), et tillitsutvalg for hver skole og medarbeidere til alle utvalgene. De aktive medlemmene i SCK er de som arbeider i organisasjonen. Organisasjonen baserer seg kun på frivillig arbeid fra studenter, og opererer med kontrakter/attester og referanser for gjennomført arbeid. Historien til Studentunionen ved Campus Kristiania (SCK) Studentunionen ved Campus Kristiania er en relativt ny studentorganisasjon. Tidligere het organisasjonen STORM, som kun var studentorganisasjonen for Markedshøyskolen. STORM opererte frem til 2005 da Markedshøyskolen og Norges Kreative Fagskole flyttet inn i Campus Kristiania (Kirkegata 24-26). SCK fikk navnet sitt i 2008, og ble da studentorganisasjonen for både Markedshøyskolen og Norges Kreative Fagskole Oslo. (NKF hadde da ikke hatt studentorganisasjon på to år). Fra 2008 til den dag i dag (2010) har organisasjon blitt betydelig mer kjent blant studentene, både vår logo, våre tilbud og vår kjennskap i næringslivet har økt drastisk de siste årene. Vi har i disse årene jobbet med å bygge opp SCK som et varemerke, mest internt blant våre studenter frem til nå. Spesielt har vi måttet vise oss for våre nye med- studenter fra Norges Kreative Fagskole som ikke var vant til å ha en slik organisasjon. Vi har tatt over økonomien til HVELVET fra ISS og bygget gode samarbeidsavtaler med eksterne bedrifter som finner stor interesse i studenter. Fremtiden til SCK er formulert og inkludert i vår visjon, misjon og våre overordnede mål; ”Studentunionen ved Campus Kristiania skal innen 2014 være en anerkjent studentorganisasjon i Norge.” - Aktivt uttale seg i media ved saker som har relevans. - Øke troverdighet til organisasjonen ved å bli sett offentlig. - Oppnå politisk innflytelse sammen med andre studentorganisasjoner. - Fremstå som mer attraktive for næringslivet, herunder som samarbeidspartner og som selger av markedsplasser. Det overordnede målet er å videreutvikle Studentunionen ved Campus Kristiania i en positiv og ambisiøs retning, i den hensikt å skape en sterkere organisasjon når vi ønsker å tale studentenes sak både internt og eksternt. Når dette blir oppnådd vil det også oppstå gode synergieffekter, som for eksempel økte sponsorinntekter, en bedre CV til studentene ved entring i arbeidslivet, nye relasjoner og erfaringer med tanke på å benytte teori i praksis under studietiden. Kort om stillingene i Hovedstyret til SCK Leder i Hovedstyret har det overordnede ansvar for at Studentunionen ved Campus Kristiania fungerer etter Generalforsamlingens vedtatte formål. Leder er juridisk ansvarlig og har ansvaret for at den daglige driften i Studentunionen ved Campus Kristiania gjennomføres i henhold til vedtektene. Leder er sammen med økonomiansvarlig i styret økonomisk ansvarlig. Leder skal også sørge for å ivareta SCKs politiske interesser – både lokalt og nasjonalt, og leder er styremedlem og studentrepresentant i CK styret. Økonomiansvarlig er nestleder av organisasjonen og sitter med ansvar for alt av budsjett og regnskap for hele organisasjonen. Hans/hennes hovedansvar er at organisasjonens økonomi er stabil og sunn. Markedsansvarlig er leder for Markedsavdelingen og har det overordnede ansvaret for markedsavtaler og sponsoravtaler med næringslivet. Han/hun er kontaktpersonen i forhold til eksterne aktører som ønsker markedsplass på Campus Kristiania i form av stands/plakater og lignende. PR- og kommunikasjonsansvarlig er ansvarlig for promoteringen av SCK mot næringslivet og jobber mye med det grafiske helhetsbildet av SCK og hvordan vi som studentorganisasjon viser oss ut mot markedet. PR- og kommunikasjonsansvarlig uttaler seg i media i samråd med Leder av organisasjonen. Koordineringsansvarlig sitt mål med vervet er, sammen med PR- og kommunikasjonsansvarlig, å arbeide for tilfredsstillende kommunikasjonsflyt innad blant aktive SCK medlemmer, og ut til SCK- medlemmene generelt. Koordineringsansvarlig fører referater fra styremøter og utvalgsledermøter og koordinerer/ har oversikt over alle arrangementer og hendelser i regi av SCK over året. Fagansvarlig for MH er ansvarlig for at studentene ved MH blir hørt med sine faglige rettigheter. Han/hun er Leder for skolens tillitsutvalg/ er i jevnlig kontakt med skolens administrasjon/Fagstab og Ledelse. I tillegg sitter han/hun som studentrepresentant i organer som Høyskolekollegiet, Undervisningsutvalget, bibliotekutvalget og skolens klagenemd. Fagansvarlig for Norges Kreative Fagskole har ansvaret for å påse at studentenes faglige muligheter og rettigheter på NKF blir ivaretatt. Han/hun er Leder for skolens tillitsutvalg og er i jevnlig kontakt med skolens administrasjon/Fagstab og Ledelse. Intern og velferdsansvarlig har ansvaret for at studentene blir hørt med sine velferdsmessige rettigheter, men også ansvarlig for den interne velferden innad i organisasjonen. Han/hun sitter som referent og nestleder for tillitsutvalgene ved begge skolene, er kontaktpersonen for OAS, kontaktperson for læringsmiljø, kantine, renhold og IT på bygget. Utvalg i Studentunionen ved Campus Kristiania Campus Kristiania har tidligere vært et banklokale, dermed har bygget et bankhvelv. Da Markedshøyskolen og Norges Kreative Fagskole overtok bygget i 2005 beholdt de selve bankhvelvet, og studentene fikk kjellerens lokale til å drive studentenes egen studentpub; HVELVET. Selve bankhvelvet er den dag i dag spritbaren til studentpuben, og innretningen er basert på historien om et bankhvelv med bilder og stilig bankhvelv dør fra den tiden. HVELVET drives av SCK/studentene og er åpent hver torsdag fra 17.00 – 03.00. Into Campus er velkomstuken eller fadderuken for nye studenter ved Markedshøyskolen og Norges Kreative Fagskole. Dette er en uke der nåværende studenter tar imot nye studenter til skolene fylt med diverse aktiviteter og arrangementer. Blant annet har tidligere fadderuker bestått av båttur i Oslofjorden med pirattema, en egen idrettsdag på langøyene og konserter med artister som DDE og Postgirobygget. Ikke minst har vi hatt en egen dag der de nye studentene kan bli kjent med hva SCK jobber med, hvordan biblioteket på skolen kan hjelpe oss og omvisninger for å få de nye studenter til å føle seg velkomne og trygge i nye omgivelser, og for å spre informasjon om hva de kan vente seg i løpet av to – tre år med studier hos oss. Event jobber som et eventbyrå med store arrangementer, som for eksempel årlig sommerfest og snøball på Grand hotell. Event utvalget vårt tar også andre store arrangement SCK måtte ønske gjennom året, og er ofte i samarbeid med både HVELVET og Into Campus. I disse arrangementene jobber de aktive studentene i dette utvalget med planlegging/booking av artister, gjennomføring og evaluering av arrangementene. Karriere og rekrutteringsdagene som holdes i april er dagene der aktive studenter i dette utvalget har booket kjente og mindre kjente foredragsholdere rett fra næringslivet for å motivere og inspirere studentene ved MH og NKF. Temaet for disse dagene er forskjellig fra år til år. I 2010 var temaet ”Veien til suksess”. Vi har tidligere hatt foredragsholdere som Moods of Norway, Magnus S. Rønningen, Ingebrigt Steen Jensen, Idar Vollvik, Arne Hjeltnes med flere. I disse dagene har vi også samarbeidspartnere på stands i entreen vår som har muligheten til direkte kontakt med studentene våres gjennom alle dagene. Morsomheter er viktig i studiehverdagen, og dette utvalget jobber med å sette opp hvertfall en forestilling i løpet av studieåret der vi alle kan le sammen. Vi har tidligere hatt en revy som hadde tre forestillinger. I 2010 hadde vi et talentshow ”So you think you got skillz?”. Her brukte vi blant annet rektor for Markedshøyskolen, Trond Blindheim som en av dommerne. Temaet på forestillingene skifter hvert år, men målet er å få studentene til å more seg. SCK kan tilby studentene muligheten for fortsatt å holde seg i form. Vi har fotball og håndballag for gutter og jenter. Et av fotballagene våres spiller i bedriftsserien, noe vi er svært stolte over. Dette utvalget arrangerer også en årlig tur til Hemsedal som er svært populær blant studentene. Heiskort er inkludert i pakken, og både konkurranser i bakken og after ski er viktige begivenheter på turen. Ellers tilbyr dette utvalget også raftingtur til Sjoa og surfetur til Stadt i løpet av studieåret. Markedsavdelingen fungerer som er stabsfunksjon i SCK. Markedsavdelingen jobber internt og eksternt med å inngå samarbeidsavtaler og sponsoravtaler for å gjøre SCK økonomisk og faglig sterk. Markedsavdelingen tilbyr samarbeidspartnere en fast kontaktperson. Avdelingen består av markedskoordinatorer og grafisk designere. Markedsavdelingen har ansvar for at alt materiell/informasjon gitt ut fra SCK er merket med avsender og riktig etter profilmal. Markedsavdelingen er med på å markedsføre alle aktiviteter/arrangementer i regi av Studentunionen ved Campus Kristiania, internt til studentene ved Markedshøyskolen og Norges Kreative Fagskole. SCK jobber i perioder med prosjekter eller arrangementer ved siden av daglig arbeid i utvalgene. Blant annet jobber SCK nå med et samarbeid med SBIOS (BI si studentorganisasjon) om en idrettsdag den 16. mai. Tidligere har vi arrangert mentorprogram og andre faglige arrangementer. Ledere av prosjektene blir gitt ut fra hvem som er naturlig å være med ut i fra prosjektets omhandling og omfang. Markedshøyskolen og Norges Kreative Fagskole Oslo har hver sin skole et eget tillitsapparat. Dette består av en tillitsvalgt/representant fra hver klasse som møtes omtrent en gang i måneden og er kontaktpersonen/ talsperson for studentene i sin klasse. TU brukes som en av informasjonskanalene til SCK og skolene og fungerer bra som interne informasjonsspredere for våre arrangementer og på faglig nivå med administrasjonen og fagstaben. TU har møter syv ganger i løpet av studieåret. Kenneth Sandvold. Kenneth Sandvold (født 1951) er en norsk gründer og eiendomsinvestor. Han etablerte kleskonsernet Bik Bok med investoren Ola Mæle og tre andre medgründere. Etter at han solgte seg ut har han primært gjort seg gjeldende i eiendomsbransjen. Gårdeier Kenneth Sandvold og hans driftsleder er dømt til henholdsvis 75 og 60 dagers fengsel etter at en isblokk falt fra en bygård i Oslo og skadet en mann. I tillegg må eiendomsselskapet betale en bot på 2 millioner kroner. Dommen er påanket. Arkeologiåret 1759. Arkeologiåret 1759 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1759. Vetrhus Bluesband (album). "Vetrhus Bluesband" er et musikkalbum utgitt av Vetrhus Bluesband i 1995. Dette er gruppas debutalbum. Haibei. Haibei (Kinesisk: 海北; pinyin: "Hǎiběi"; tibetansk: མཚོ་བཡྣང; Wylie: "Mtsho-byang") er et autonomt prefektur for tibetanere i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Befolkningen ble anslått til innbyggere i 2004. Administrative enheter. Det autonome prefektur Haibei har jurisdiksjon over 3 fylker (县 "xiàn") og ett autonomt fylke (自治县 "zìzhìxiàn"). Steinbjørnrød miljøtunnel. Steinbjørnrød miljøtunnel er en to-løps miljøtunnel på motorveien E18 i Re kommune i Vestfold. Tunnelen er 110 meter lang og går under Undrumsdalskrysset. Tunnelen ligger like sør for Steinbjørnrødtunnelen og har to kjørefelt i hvert løp. Toghrul. Toghrul khan (også kjent under den kinesiske tittelen Wang khan) (khan betyr hersker), var khan over den tyrkiske stammen Kerait som holdt til i dagens Mongolia. Toghrul khan. Toghrul ble blodsbror med Jusukai khan, som var khan over stammen Kiyad. De hjalp hverandre når den andre trengte hjelp. Men Jesukai døde. Jesukais sønn, Temujin (som senere fikk tittelen khan) ba om hjelp hos Toghrul ca. 10 år etter farens død. Temujins stamme og Togrhuls keraiter ble allierte. De er også alliert med Temujins blodsbror, inntil Jamukha angriper Temujin. Toghrul hjelper Temujin. Toghruls sønn Nilka vil ikke være alliert Temujin og drar til Jamukha, og gamle Toghrul vet ikke annen råd enn til å bli med Nilka, for nå har keraitene dratt fra ham. Toghrul blir drept av folk som Jamukha forsøker å alliere seg med. Invasjonen av Jugoslavia. Invasjonen av Jugoslavia (italiensk: "L'Invasione della Jugoslavia"), kodenavn Operasjon 25 (tysk: "Unternehmen 25"), kjent i Jugoslavia som Aprilkrigen (kroatisk: "Travanjski rat", serbisk og bosnisk: "Aprilski rat", slovensk: "Aprilska vojna"), var aksemaktenes invasjon av Kongedømmet Jugoslavia 6. april 1941 under andre verdenskrig. Invasjonen endte med at den kongelige jugoslaviske hæren overgav seg ubetinget etter elleve dager med motstand, 17. april 1941. Dette nederlaget for Jugoslavia gjorde at landet ble okkupert og delt mellom aksemaktenes marionettregimer; Den uavhengige staten Kroatia styrt av den italienskstøttede fascistlederen Ante Pavelić, Serbia under den jugoslaviske generalstabssjefen Milan Nedić og andre, og det italienske Albania og Ungarn. I Jugoslavia ble krigen etterfulgt av omfattende motstand fra to motstandsgrupper: de kommunistiske partisanene ledet av Josip Broz Tito, som overtok makten i landet etter krigen, og de rojalistiske tsjetnikene ledet av Draža Mihajlović, i det som har blitt kjent som "den jugoslaviske front" eller "Folkets frigjøringskrig" i Jugoslavia. a>s angrep mot Jugoslavia fra "Why We Fight"-serien. Kartet viser delingen av Jugoslavia under aksemaktenes kontroll. Terry Butler. Terry Butler med bandet Death, Terry er helt til venstre på bildet Terry Butler (født i 1967 i Tampa, Florida) er den nåværende bassisten i death metal-bandet Six Feet Under. Han har tidligere vært med i bandene Massacre og Death. Terry Butler er gift og har tre barn. Trommeslager i Six Feet Under er også svogeren til Butler. Han har vært aktiv gitarist siden 1988. Chris Barnes. Chris Barnes (f. 9. desember 1966) er vokalist i det amerikanske death metal-bandet Six Feet Under. Han er en kjent sanger og låtskriver, men kanskje mest kjent for hans råe og brutale stemme og hans voldelige tekster. Først var han med i bandet Cannibal Corpse, men gikk senere over i bandet Six Feet Under. Han bruker sangarten death growl. Det er han som har designet logoen til Cannibal Corpse og Six Feet Under. Barnes startet sin musikalske karriere allerede som 19-åring, og hadde bassist i Kiss, Gene Simmons som forbilde. Han har vært en stor bidragsyter for sine forrige og nåværende band. Lysaker skole. Lysaker skole er en offentlig barneskole i for 1-7. trinn i Bærum kommune, Akershus. Den ligger ved siden av Stabekk videregående skole. Skolen har omlag 290 elever og 30 ansatte. Våren 2010 var skolen under en større rehabititering, og skulle etter planen stå klar til januar 2011. I mellomtiden blir elevene busset til den nybygde skolen ved Storøya grendesenter på Fornebu. Ettermiddagen den 12. mai 2010 brant skolen, og takkonstruksjoner og gymsal fikk omfattende skader. Den eldste delen av skolen fikk mindre skader. Det ble ikke meldt om personskader, og bygningsarbeiderne som arbeidet ved skolen klarte å ta seg ut. Ildri Eidem Løvaas. Ildri Eidem Løvaas (født 1963) er en norsk politiker (H). Hun har vært medlem av Oppegård kommunestyre siden 2003, og var varaordfører og medlem av formannskapet 2007–2009. Hun tok over som ordfører da Sylvi Graham ble innvalgt på Stortinget i september 2009. Løvaas jobbet i Norges Blindeforbund 1989–2009. HTC TyTN. HTC TyTN (tidligere kjent som HTC HTC Mogul og HTC P4500) er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (PocketPC/smartphone) som ble produsert av HTC. Den ble lansert i juni 2006. Mobilen har en 2,8 tommer stor touchskjerm, fullt QWERTY-tastatur som kan skyves ut til siden, og har kamera med 2 megapiksler. Varianter. TyTN tilhørte den første modellrekken med mobiltelefoner som HTC solgte under eget navn. Den ble utviklet i flere varianter; Eksterne lenker. TyTN Arkeologiåret 1767. Arkeologiåret 1767 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1767. Go Down Moses. «Go Down Moses» er en amerikansk negro spiritual. Den skildrer hendelser i Det gamle testamente i Bibelen, særskilt Andre Mosebok 8:1: "Da sa Herren til Moses: «Gå til Farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk fare, så de kan tjene meg»", hvor Gud befaler Moses til å forlange løslatelsen av israelittene fra fangenskapen i Egypt. I sangen representerer «Israel» de afrikansk-amerikanske slavene, mens «Egypt» og «Pharaoh» representerer slaveeierne. "Going «down» to Egypt" er avledet fra den bibelske opprinnelsen, hvor Egypt gjennomgående blir oppfattet å ligge nedenfor andre land, hvor det å reise til Egypt er "going «down»" og det å reise fra Egypt er "going «up»". I konteksten til det amerikanske slaveriet konvergerte den gamle betydningen av «down» med konseptet «Down the river» (Mississippi River), hvor slavenes forhold var notorisk ille, en situasjon som etterlot idiomet "«sell [someone] down the river»" i dagens engelsk. «Oh! Let My People Go». Selv om den vanligvis blir tenkt på som en spiritual, var den tidligst dokumenterte anvendelsen av sangen som møtehymne for Contrabands på Fort Monroe en gang før 1862. Tidlige autoriteter antok at den var komponert av dem. Noter ble kort etter publisert med tittelen «Oh! Let My People Go: The Song of the Contrabands» og arrangert av Horace Waters og L.C. Lockwood, kapellan for Contrabands, hevdet på notearket at sangen var fra Virginia og daterte seg fra omtrent 1863. Nynorsk versjon. Ragnvald Skrede har skrevet en norsk tekst. På nynorsk bærer den tittelen «Moses». Balkanfelttoget. Balkanfelttoget (gresk: Βαλκανική Εκστρατεία; italiensk: "La Campagna dei Balcani"; tysk: "Balkanfeldzug"; engelsk: "Balkans Campaign") var Tyskland, Italia og deres allierte Ungarn og Bulgarias felttog på Balkanhalvøya i 1940 og 1941 mot Kongeriket Hellas, Kongedømmet Jugoslavia støttet av de allierte under andre verdenskrig. Felttoget begynte med italienernes mislykkede invasjon av Hellas 28. oktober 1940 i den gresk-italienske krig og inkluderte videre invasjonen av Jugoslavia, slaget om Hellas og ble avsluttet med slaget om Kreta, som endte 1. juni 1941. Felttoget endte med en avgjørende seier for aksemaktene og brakte hele Balkanhalvøya under deres kontroll. Cybaeidae. Cybaeidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Små til ganske store (3-over 20 mm), middels kraftige edderkopper med forholdsvis lange, kraftige bein. De åtte øynene danner to tverr-rader fremst på forkroppen. Hos slekten "Cybaeus" er beina farget vekselvist svart og rødlig. Vannedderkoppen er en ganske stor (8-20 mm) og kraftig, gråbrun edderkopp. Den kan kjennes på at de to bakerste beinparene har lange, fine hår som brukes til å transportere luft fra overflaten. Under vann ser edderkoppen, særlig bakkroppen, sølvfarget ut på grunn av et tynt lag luft rundt kroppen. Levevis. Familien omfatter blant andre den eneste edderkoppen som lever under vann, vannedderkoppen ("Argyroneta aquatica"), som også finnes i Norge. Denne ganske store edderkoppen spinner en dykkerklokke av silke som den fyller med luft som den bærer med seg fra overflaten ved hjelp av hårene på bakbeina. Dykkerklokke kan faktisk virke som en lunge og utveksle O2 og CO2 med det omkringliggende vannet. Den svømmer godt og beveger seg også langs silketråder som den har strakt under vann. Vannedderkoppen jakter særlig på vannlevende insekter og små krepsdyr. Den kan ikke spise under vann, så byttet blir fraktet til dykkerklokken eller eventuelt til overflaten. Den er en stor og kraftig edderkopp og kan bite godt fra seg om den blir uforsiktig håndtert. Den er trolig den edderkopparten i den norske faunaen som har det mest smertefulle bittet, det er imidlertid ikke farlig. Et uvanlig trekk ved denne edderkoppen er at hannen er større enn hunnen, hos nesten alle andre edderkopper er det motsatt. Vannedderkopper, særlig unge individer, kan også krype rundt mellom vegetasjon i vannkanten, men blir de skremt dykker de straks under vann. "Cybaeus-"artene er ikke knyttet til vann men kan finnes blant annet mellom løvstrø. Hunnene spinner en stor eggsekk av silke som kamufleres med jord. Utbredelse. Familien er utbredt i Palearktis, Sørøst-Asia, Nord-Amerika og i det nordlige Sør-Amerika. I Europa forekommer det 11 arter, i Norge bare én. Ten Easy Pieces. "Ten Easy Pieces" er et musikkalbum utgitt av Morten Halle i 2005. Dette er hans første plate som soloartist Raymond Mhlaba. Raymond Mhlaba (født 12. februar 1920 – død 20. februar 2005) var en kjent anti-apartheid aktivist og leder i organisasjonen African National Congress (ANC). Mhlaba brukte 25 år av sitt liv innenfor fengselsmurene på grunn av sin motstandsvirksomhet mot apartheid-systemet i Sør-Afrika. I 1943 ble han med det sørafrikanske kommunistpartiet, og i 1944 ble han medlem av African National Congress. Han møtte og giftet seg med sin første kone, Joyce Meke. I løpet av deres 17 år sammen, før hun døde i en bilulykke i 1960, fikk de tre barn sammen. Han var en av ANC-lederne som ble arrestert under transport-boikotten i 1952 da han ledet en gruppe frivillige inn i "europeerne Only" inngangen til New Brighton-politistasjonen i Port Elizabeth. Han var dette distriktetets sekretær i kommunistpartiet fra 1946 til partiet ble forbudt i 1950. Han var formann i Port Elizabeth-grenen av ANC mellom 1947 og 1953. Deretter ble han deretter valgt inn til Cape Executive Committee. Etter at ANC ble et forbudt parti sluttet han seg til andre flyktninger som kunne få militær trening i Kina. Han reiste tilbake ti. Sør-Afrika i 1962, der ledet han partiet Umkhonto vi Sizwe frem til 1963, da han ble arrestert sammen med andre sentrale antiapartheid-medlemmer på en gård i Rivonia. Han ble dømt til livsvarig fengsel i Rivonia Trial, og han ble sperret inne på fengselet på Robben Island. I 1982 ble han overført til Pollsmoor fengsel. Ved en spesiell tillatelse giftet han seg med sin andre kone Dedika Heliso i 1986, som han fikk tre barn sammen med. Nelson Mandela var et av vitnene til deres bryllups-seremonien, som ble gjennomført i fengselet. i kommandantboligen kontor. Etterpå Mhlaba var lovlig adgang til å ta på sin kone for første gang på 22 år. Etter at han ble løslatt fra fengselet i oktober 1989 ble han valgt inn til ANC-landsstyret og til den sørafrikanske kommunistpartiets sentralkomite (SACP). Han ble den nasjonale lederen for SACP i 1995. Han ga ut sine memoarer i bokform i april 2001. I 2004 ble Mhlaba diagnostisert med avansert leverkreft, og i desember. Han døde av leverkreften på et privatsykehus i Sør-Afrika i februar 2005. Færøyenes politiske system. Færøyene er et representativt parlamentarisk demokrati og en rettsstat. Siden 1948 har landet hatt indre selvstyre (hjemmestyre) innenfor det danske riket. Lagtinget er den folkevalgte nasjonalforsamlingen. Fra et parlamentarisk grunnlag i Lagtinget utgår Færøyenes regjering, som ledes av en egen statsminister. Hjemmestyret reguleres i Hjemmestyreloven av 1948, og Færøyene har slik sett ikke en egen grunnlov. En god del av selvstyret forvaltes dessuten av Færøyenes kommuner, som fra 2009 er 30 i tallet. Statsoverhode. Som del av det danske riket er Færøyenes offisielle statsoverhode dronning Margrethe II av Danmark, og hennes stedlige representant er riksombudsmann Dan Michael Knudsen. Ettersom Danmark er et konstitusjonelt monarki, blir allikevel statsminister Kaj Leo Johannesen Færøyenes fremste talsperson ved siden av Danmarks statsminister, Lars Løkke Rasmussen. Færøyenes statsminister er det formelle overhodet i statskirken på øyene, Fólkakirkjan, selv om den faktiske lederen er biskop Jógvan Fríðriksson. Embetet som statsminister har røtter tilbake til Lagtingets lagmann, men sistnevnte har sterkere paralleller til dagens lagtingsformann (ordstyreren i Lagtinget). Regjeringen. Emblemet ved Færøyenes representasjon i København. Færøyenes regjering ("landsstýri", «landsstyre») utnevnes og ledes av en statsminister ("løgmaður", «lagmann»), og er den utøvende myndighet på Færøyene. Etableringen av regjeringen som institusjon kom som følge av Hjemmestyreloven av 1948, og senere har myndighetsområdet blitt utvidet med Fámjinerklæringen og den påfølgende Overtagelsesloven i 2005. Overtagelsesloven åpnet muligheten for at de færøyske myndighetene kan overta samtlige saker og saksområder, bortsett fra statsforfatningen, statsborgerskap, Høyesterett, utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk samt valuta- og pengepolitikk. I 2007 ble Fólkakirkjan, Færøyenes statskirke (og verdens minste som sådan), helt uavhengig fra Den danske kirke, og har statsministeren som sin (offisielt) øverste leder. Utenriksforhold ivaretas fortsatt stort sett av regjeringen i København, men med Overtagelsesloven har Færøyene gradvis overtatt mer av dette saksfeltet. Færøyenes regjering kan overfor fremmede stater og i mellomfolkelige organisasjoner forhandle og inngå folkerettslige avtaler, herunder forvaltningsavtaler, der hvor dette fullt ut faller inn under deres saksområder. Færøyene har ikke egne ambassader, men derimot representasjoner ("sendistovur") i Brussel (EU), København, London og New York. Regjeringen har sete i Lagtinget, men medlemmene har kun stemmerett hvis de er valgt inn. Alle vedtatte lover skal godkjennes av statsministeren. Departementer. I begynnelsen fantes det ikke egne fagdepartementer, og medlemmene av regjeringen, med unntak av statsministeren, var dermed alle å betrakte som ministre uten portefølje. Etterhvert ble alle ministrene tilknyttet fagdepartementer med en fast stab. Færøyene har i dag åtte departementer. Den sittende statsministeren velger selv sammensetningen av departementer, som så settes under politisk ledelse av en minister ("landsstýrismaður" eller -"kvinna"). Færøyene har ingen statssekretærer eller lignende. Departementene hadde tidligere svært sammensatte ansvarsområder (og dertil hørende lange navn), men fra 1998 har departementsstrukturen ligget temmelig fast, slik at blant annet kontinuiteten i arbeidet er sterkere ivaretatt. Samme år fikk de fleste departementene dagens struktur, men Sosial- og helsedepartementet ble delt i 2002, og Selvstyre- og justisdepartementet og Olje- og miljødepartementet ble slått sammen til Innenriksdepartementet i 2004. Fra 2005 har regjeringen også fått større ansvar for utenrikspolitikken, og i den forbindelse har Utenrikstjenesten, som er likestilt med departementene, blitt opprettet. Utenrikstjenesten bar tillike navnet Utenriksdepartementet fra 2008 til 2011. Lagtinget. Lagtinget ("Løgtingið") er parlamentet på Færøyene, og er et av de eldste parlamenter i verden. Lagtinget ble gjenåpnet etter noen år i 1852, og færøyingene har siden valgt dets medlemmer ved valg med opptil fire års mellomrom. I dag har alle færøyinger over 18 år stemmerett. Siden 1906 har lagtingsmedlemmene organisert seg i politiske partier. Fra 1948 utgår også Færøyenes regjering, i henhold til Hjemmestyreloven, fra Lagtinget. I dag har Lagtinget 33 medlemmer fordelt på seks politiske partier, alle direktevalgt i én valgkrets. Forhandlingene ledes av lagtingsformann Hergeir Nielsen. Riksombudsmann Dan Michael Knudsen representerer Danmark på Færøyene og deltar i Lagtingets forhandlinger uten stemmerett. Domstolen. Offisielt språk ved Færøyenes domstol er færøysk. Appellinstans for Færøyenes domstol er Østre Landsret, som i sin tur har Højesteret som appellinstans. Politiske partier. De politiske partiene er uavhengige organisasjoner eller grupper som stiller lister ved valg på Færøyene. Siden tidlig på 1900-tallet har partiene spilt en viktig rolle i færøysk politikk, og før dette opererte alle folkevalgte som uavhengige representanter. Etter dannelsen av de første partiene i 1906 har ingen uavhengig kandidat lyktes i å innvelges på Lagtinget. De to eldste partiene, unionistiske Sambandsflokkurin og separatistiske Sjálvstýrisflokkurin, ble stiftet som følge av striden om færøysk selvstyre i henholdsvis 1906 og 1909. Sjálvstýrisflokkurin ble imidlertid dannet som lagtingsgruppe allerede i 1906. Senere oppstod sosialdemokratiske Javnaðarflokkurin i 1926 og konservative Vinnuflokkurin i 1935, men bakgrunnen for disse var heller økonomisk politikk. I 1940 gikk Vinnuflokkurin inn i dagens Fólkaflokkurin. I 1948 så Tjóðveldisflokkurin dagens lys, som et mer radikalt separatistisk og sosialistisk parti, og dette på grunn av misnøyen med utfallet av folkeavstemningen to år tidligere. Det yngste av dagens seks lagtingspartier, kristendemokratiske Miðflokkurin, ble stiftet i 1992 etter intern misnøye i Kristiligi Fólkaflokkurin. Andre politiske partier har hovedsakelig vært for kortvarige blaff å regne. Xunhua. Xunhua der Salar (rosa) i Haidong (gult) Xunhua (kinesisk: 循化撒拉族自治县; pinyin: "Xúnhuà sǎlāzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for salarfolket i prefekturet Haidong i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Folketallet i de større byer i 2000 var. Eksterne lenker. Xunhua Henan (Huangnan). Henan (rosa) i Huangnan (gult) Henan (kinesisk: 河南蒙古族自治县; pinyin: "Hénán měnggǔzú Zìzhìxiàn", tibetansk: རྨ་ལྷོ་སོག་རིགས་རང་སྐྱོང་ཁུལ་, wylie: "rma-lho sog-rigs rang-skyong-khul") er et autonomt fylke for mongoler i det autonome prefektur Huangnan i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Zhidoi. Zhidoi eller Dritö (kinesisk: 治多县; pinyin: "Zhìduō Xiàn") er et fylke i det autonome prefektur Yushu i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Zhidoi Hualong (Haidong). Hualong i (rosa) i Haidong (gult) Hualong (kinesisk: 化隆回族自治县; pinyin: "Huàlóng huízú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for huikinesere i prefekturet Haidong i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Hualong Huzhu. Huzhu (kinesisk: 互助土族自治县; pinyin: "Hùzhù tǔzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for tufolket i prefekturet Haidong i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Folketallet i de større byer i 2000 var. Kulturminner. Klosteret Chusang Gompa () ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Zêkog. Zêkog (kinesisk: 泽库县; pinyin: "Zékù Xiàn") er et fylke i det autonome prefektur Huangnan i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Zekog Menyuan. Menyuan (kinesisk: 门源回族自治县; pinyin: "Ményuán huízú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for huikinesere i det autonome prefektur Haibei i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Byen Haomen hadde innbyggere i 2000. Eksterne lenker. Menyuan Qilian. Qilian (kinesisk: 祁连县; pinyin: "Qílián Xiàn") er et fylke i det autonome prefektur Haibei i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Byen Babao hadde innbyggere i 2000. Eksterne lenker. Qilian Halles komet. "Halles komet" er et musikkalbum utgitt av Halles komet i 2007. Dette er hans hittil siste plateutgivelse Den thailandsk-laotiske grensetrefningen 1984. Gjennom 1980-tallet var det tre konflikter mellom Thailand og Laos - en båttrefning i 1980, en konflikt over tre landsbyer i 1984 og Den thailandsk-laotiske grensekrigen mellom 1987 og 1988. Denne artikkelen tar for seg trefningen i 1984. Forhistorie. Frem til 1984 hadde det vært svært dårlige forhold mellom Laos og Thailand. Årsaken til dette, var en tvist om tre landsbyer i Xaignabouli-provinsen i Laos. Thailand hevdet at disse landsbyene rettmessig var en del av Phitsanulok-provinsen, og det kan henvises til flere tilfeller hvor thailandske tropper bevegde seg inn på området som Laos "de facto" kontrollerte og drev rekognosering og logging. Thailand kritiserte Vietnam, som hadde 40,000 soldater i landet, og hevdet at det var styresmaktene i Hanoi som fremprovoserte konflikten ved å gjennomføre tallrike raid. Vietnam avviste anklagene, og hevdet at de thailandske styrkene drev ulovlige aktiviteter i Laos. Oslo Freedom Forum. Oslo Freedom Forum (OFF) er en årlig konferanse om menneskerettigheter som ble etablert av Human Rights Foundation, og for første gang arrangert i Oslo i mai 2009. Ifølge HRFs grunnlegger Thor Halvorssen er Oslo Freedom Forum «en intim samling hvor ledere som omformer verden kommer med effektive løsninger og inspirerende personlige historier som påvirker menneskerettigher og frihet. Talerne deler diverse perspektiver og ekspertise, fra individer som har kjempet for menneskerettigheter til de som gir innsikt basert på akademisk forskning og lederskap innen politikk eller non-profit organisasjoner.» Forumets mål er å bringe sammen verdensledere, inkludert tidligere statshoder, vinnere av Nobels Fredspris og samvittighetsfanger, samt et utvalg av forfattere, med ledere i næringsliv, politikk, media, teknologi og kultur, både fra Norge og internasjonalt. Ifølge forumets hjemmeside får Oslo Freedom Forum støtte fra Fritt Ord, Oslo kommune, Thiel Foundation, Den norske helsinkikomité, Sundt AS, John Templeton Foundation, Utenriksdepartementet, Fredskorpset, Amnesty International Norge, Human Rights House Foundation og Ny Tid. Det er godkjent av flere grupper, inkludert Nobel Fredssenter, Universitetet i Oslo, Den norske forfatterforening og Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Det har også mottatt støtte fra den norske staten. OFF fant for annen gang sted i april 2010, og det tredje ble arrangert i mai i 2011. Hver tale ble filmet og lagt ut på youtube.com/oslofreedomforum. Det støttes av Fritt Ord, Amnesty International, Nobel Fredssenter, Den norske forfatterforening, Universitetet i Oslo, Den norske helsinkikomité, Thiel Foundation og Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Forum. OFF produseres av Human Rights Foundation. Konferansen ble finansiert med en bevilgning fra Templeton Foundation, og fikk også støtte fra den norske staten og fra Oslo kommune. Partnere for 2009-konferansen var Civita, Human Rights Action Center, International Society for Human Rights, Laogai Research Foundation og Reporters Without Borders. I 2010 var Forumets partnere blant annet Fritt Ord, Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, Amnesty, Civita, Den norske helsinkikomité og Human Rights House Foundation. I 2011 var forumets partnere blant annet Amnesty International, Civita, Den norske helsinkikomité og PLAN Norway. Forumets mål er å være stedet der menneskerettighetsforkjempere og samfunnsentreprenører fra verden rundt kan treffes og utveksle ideer – hvor ekstraordinære menneskerettighetsforkjempere som manger internasjonal støtte og anerkjennelse får fortelle et internasjonalt publikum om sitt arbeid – hvor de som har overlevd menneskerettighetsbrudd er i stand til å dele sine innsikter med ledere som skaper verden gjennom journalistikk, næringsliv, filantropi og politikk. 2009 Forum. Thor Halvorssen, konferansens 33-årige grunnleggeren, kom med følgende uttalelse til Wall Street Journal i 2009: «Vi bør alle ønske ytringsfrihet, assosieringsfrihet, frihet fra tortur, frihet til å reise, rettssikkerhet og fihet til å beholde det som tilhører oss.» Han forklarer at «menneskerettighetsetableringen i FN» dessverre er «begrenset til pene ord fordi så mange medlemsland dreper eller fenglser eller torturer sine motstandere.» I en artikkel i Wall Street Journal om «Human Rights Beyond Ideology» skrev John Fund at det «var ulik noen menneskerettighetskonferanse jeg noensinne har besøkt. Som ved andre slike sammenkomster, var mange deltagere bekymret over rasisme og kjønnsdiskriminering. Men det var ingen iver etter å klandere USA eller andre vestlige nasjoner for disse problemene. Fokuset var på å fremme grunnleggende rettigheter i alle nasjoner til alle tider.» Funds artikkel nevner at «Selv Oslos venstreorienterte avis Klassekampen overvant sin opprinnelige skepsis, og erklarte at forumet var 'en imponerende forsamling av mennesker'.» 2010 Forum. Blant deltagerne i 2010-forumet var Uighur-lederen Rebiya Kadeer, nordkoreanske dissident Kang Chol-Hwan, tidligere FARC-gissel Clara Rojas og sudanske reformator Lubna al-Hussein. Verdensledere som Lech Walesa fra Polen, Anwar Ibrahim fra Malaysia og Mart Laar fra Estland holdt taler, samt teknologi-innovatører som Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales, WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange og gründer Peter Thiel. Andre bemerkelsesverdige foredragsholdere inkluderte russiske demokratiforkjemper og kjakkmester Garry Kasparov, peruanske økonom Hernando de Soto, antislaverikjemper og explorer Benjamin Skinner, tidligere cubanske politiske fange Armando Valladares og tsjetsjenske advokat Lidia Yusupova, som har blitt hyllet som den modigste kvinnen i Europa. The Economist beskrev 2010-Forumet som «en spektakulær menneskerettighetsfestival» og sa at det var «på sin vei til å bli en menneskerettighetshendelse som tilsvarer Økonomisk forum i Davos.» Standpoint magazine sier at Oslo Freedom Forum «gir et intimt rom hvor dissidenter og menneskerettighetsforkjempere fra verden rundt kan møte hverandre, snakke med Internett-gründere, akademikere, politikere, journalister og hente inspirasjon og oppmuntring.» 2010-Forumet ble også dekket eller nevnt av CNN, Al Jazeera, Forbes, Huffington Post, Associated Press, National Review, Daily Beast, Reason Magazine, Foreign Policy, Front Page Africa, Standpoint Magazine, Aftenposten, Real Clear Politics, Radio Free Europe, TEDFellows, Current TV, Illume og SBS Dateline. 2011 Forum. Det tredje OFF fant sted i mai i 2011 i Oslo. Blant støttespillerne var Oslo kommune, Color Line AS, Thiel Foundation, Utenriksdepartementet, Fritt Ord, Nobel Fredssenteret, Helly Hansen og Voss Water. Blant foredragsholderne i 2011-konferansen var iranske nobelprisvinner Shirin Ebadi, ghanesiske økonom George Ayittey, tidligere president i Colombia Belisario Betancur, journalist og Nord-Korea-ekspert Barbara Demick, egyptiske analyst Mona Eltahawy, amerikanske hjerneforsker James Fallon, kinesiske dissident Yang Jianli, politiske teoretiker Steven Levitsky fra Harvard, kanadiske ytringsfrihetsforkjemper John Ralston Saul, aktivist og Fredsprisvinner Jody Williams og rettighetssaktivist Maryam al-Khawaja fra Bahrain. Aktivisten Ali Abdulemam fra Bahrain ble invitert til å holde en tale og hadde bekreftet sin deltagelse i forumet, men forsvant i Bahrain en måned før konferansen og kunne ikke delta. Den egyptiske Internettaktivisten Wael Ghonim, som arrangerte protester i Tahrir Square, holdt sin tale live fra Cairo via satellitt. Ifølge Economist var 2011-OFF «en glitrende samling av veteraner fra menneskerettighetskamper.»Peter Thiel (kjent for Facebook, Paypal og Linkedin) hyllet Oslo Freedom Forum «fordi [dets] fokus på dissidenter engasjerer den intellektuelle debatten så vel som den moraske saken.» Sohrab Ahmari skrev i Weekly Standard at «i motsetning til så mange andre slike sammenkomster, er målet her i Oslo ikke å bruke menneskerettigheter mot frie samfunn. Ja, noen av talerne har utrykket misnøye – legitime og ellers – mot den demokratiske Vesten. Men det store flertallet av aktivistene, journalistene og idéledere jeg har truffet fokusere sin innsats der de trenges mest: de ulykkelige deler av verden – som mitt fedreland Iran – hvor det å bli født fordømmer menn og kvinner til å måtte leve under undertrykkende regimer.» 2011-konferansen ble streamet live i sin helhet på nettet, og en del av den ble kringkastet live på TV 2. Arrangementet og foredragsholderne ble omtalt i en rekke globale publikasjoner, bl.a. Economist, Wall Street Journal, Atlantic, Washington Post, El Pais, National Review, Weekly Standard, Verdens Gang, Finansavisen, Aftenposten, El Clarín, Svenska Dagbladet, Die Presse og O Estado de São Paulo. Deltagere 2009. Etter konferansen ble hvert bidrag publisert på nettet. På grunn av sykdom deltok Vaclav Havel og Elie Wiesel via et videoinnslag laget for Oslo Freedom Forum. I tillegg deltok 94-år gamle Ramón José Velásquez, tidl. president i Venezuela, via video. Deltagere 2010. «*Åsne Seierstad (forfatter, Bokhandleren i Kabul) I tillegg deltok de følgende via video: grunnleggeren av Wikipedia Jimmy Wales, den peruanske økonomen Hernando de Soto, den vietnamesiske religiøs lederen Thich Quang Do og den cubanske bloggeren Yoni Sanchez. Deltagere 2011. Benedict Rogers (forfatter og Øst-Asia team leader, Christian Solidarity Worldwide) Nicodamidae. Nicodamidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Små til middelsstore (opptil ca. 15 mm) edderkopper, vanligvis er forkroppen og beina røde, bakkroppen svart. Forkroppen er forholdsvis liten, beina lange og slanke, bakkroppen stor med spredte, nokså lange hår. Levevis. Artene lever særlig i eukalyptus-skog, der de bygger små, matteformede nett nær bakken. Disse edderkoppene, særlig hannene, beveger seg på et særegent vis ved at de svinger de lange frambeina foran seg og banker i underlaget med pedipalpene når de går. De lever av ulike slags insekter. Utbredelse. Familien er utbredt i Australia, på Ny-Guinea og New Zealand. Harald Herresthal. Harald Herresthal (født 15. januar 1944 i Neuwied) er professor ved Norges Musikkhøgskole i Oslo, konsertorganist, komponist og faglitterær forfatter. Herresthal har i sine skriftlige arbeider spesielt vært opptatt av europeisk musikkhistorie. Han fullførte i jubileumsåret 2010 sitt trebindsverk om Ole Bull. Desidae. Desidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. De lever i et uvanlig miljø for edderkopper i og med at de fleste artene lever i fjæra, og gjerne blir oversvømmet ved flo sjø. Utseende. Små til ganske store (2-18 mm), mørkfargede edderkopper med rundet bakkropp og middels lange bein. De har en silplate ("cribellum") foran spinnvortene og produserer en fintrådet, ullaktig, mørkt blålig silke. Som vanlig for edderkopper med cribellum har de også et "calamistrum", en kam av korte børster på bakbeinas nest-ytterste ledd som brukes til å gre silken ut med. Levevis. Noen av artene holder til i tomme skall av rur, som de spinner over med silke slik at huset beholder et lager av luft når det blir oversvømmet. Edderkoppene lever av ulike insekter og andre smådyr som forekommer i fjæra. Familien omfatter også noen slekter som lever i innlands-områder, blant annet på barken av trær og innendørs. De bygger et uryddig nett. Hos artene "Phryganoporus candidus" bygger de unge dyrene store, felles nett som kan inneholde opptil 600 unge edderkopper. De sprer seg når de blir eldre. Noen av de større artene har et bitt som kan forårsake en del ubehag, men ikke er særlig farlig. Utbredelse. Familien er utbredt i Chile, i Mellom-Amerika og det sørligste Nord-Amerika, i deler av Afrika, Øst-Asia, Australia og New Zealand, med flest arter i det to sistnevnte områdene. Hans Henrik von Eickstedt. General Hans Henrik von Eickstedt. Hans Henrik von Eickstedt (født 14. juli 1715, død 13. august 1801) var en dansk offiser. Han er kjent for sin praktiske deltakelse i kuppet mot Struensee 17. januar 1772. Ronny Grannes (EP). "Ronny Grannes" er en musikk-EP utgitt av Ronny Grannes i 2003, året etter at Sex Gale Menn ble oppløst. Georg Ludvig von Køller-Banner. Georg Ludvig von Køller-Banner (født 1728, død 30. april 1811) var en tysk offiser og general i dansk tjeneste. Sammen med Hans Henrik von Eickstedt sto han bak den praktiske delen av kuppet mot Struensee natten til 17. januar 1772. Anders Gjønnes. Anders Gjønnes (født 1981 i Larvik) er en norsk sanger, skuespiller og musikalartist. Gjønnes er utdannet ved Bårdarakademiet og Griegakademiet, samt Teaterhögskolan i Göteborg. Han er mest kjent fra showgruppa Show Off og for rollen som John i den norske oppsetningen av musikalen Miss Saigon. Han har også medvirket i Peer Gynt i Giza (2006), Chess in Concert (2005), og framførte sammen med Show Off åpnngsnummeret på TV2s Gullruten (2010). Gjønnes har medvirket i flere produksjoner i Sverige, blant annet som General Glossop i Jekyll and Hyde (2010), Enjolras i Les Miserables (2011) og Simon i Jesus Christ Superstar (2012). Wes Borland. Wesley Louden Borland (født 7. februar 1975) er en amerikansk musiker, best kjent som gitarist i bandet Limp Bizkit. Han har også spilt i band som The Damning Well, Goatslayer og Big Dumb Face. Godlia skole. Godlia skole er en 1–7 skole (barneskole) beliggende på Godlia i bydel Østensjø i Oslo. Skolen har per 2010 rundt 350 elever og 50 ansatte inkludert de som arbeider på skolefritidsordningen. Skolen samarbeider med Godlia/Trasop Musikkorps, Godlia/Trasop-koret og Oppsal Idrettsforening. Historie. Godlia skole ble åpnet i 1967. Ingvald Steira var første rektor. Skolen ble nedlagt i 1981 på grunn av synkende elevtall i området, og i stedet ble skolen slått sammen med Trasop skole til en 1–9 skole med navnet Trasop/Godlia skole. I perioden 1981–1998 ble lokalene på Godlia skole brukt som avlastingslokaler for Trasop/Godlia skole, Skøyenåsen skole og Høyenhall skole. Lokalene ble også benyttet av Østlandske musikkonservatorium. I 1998 ble skolen fullstendig rehabilitert og igjen åpnet som barneskole med 179 elever fordelt på 1.–4. årstrinn. Det ble også bygget en ny paviljong i skolegården. Siden 2001 har skolen hatt elever på 1.–7. årstrinn. Harold Wilsons bibliografi. James Harold Wilson, Baron Wilson av Rievaulx, (11 mars 1916 – 24 mai 1995) var en av de mest fremtredende britiske politikere av det 20. århundre. Han var britisk statsminister på 1960-tallet (i den såkalte Swinging London-perioden), og figurerer derfor i mange bøker om denne epoken i Storbritannias historie. Bøker av Harold Wilson. I tillegg er flere taler og artikler av Wilson arkivert i COPAC katalogen. Hop (holdeplass). Hop holdeplass er en bybane-holdeplass på Bybanen i Bergen. Holdeplassen ligger i Fana bydel, og åpnet 22. juni 2010 sammen med resten av holdeplassene på Bybanen. Hop er et boligstrøk. Edvard Griegs hjem Troldhaugen som nå er museum ligger 2,5 km unna holdeplassen. Bydelstyret i Fana vedtok i desember 2008 navnet Troldhaugen på holdeplassen, men dette ble senere overprøvet. Bygningen til Hop stasjon på den nedlagte Vossebanen ligger i nærheten. Baugsjokket. Baugsjokket eller buesjokket er en grense mellom en magnetosfære og et ambient materie. For stjerner er denne grensen typisk mellom stjernevinden og det interstellare materiet. I en planetarisk magnetosfære er buesjokket grensen hvor hastigheten på solvinden brått synker som følge av at den nærmer seg magnetopausen. Det mest studerte eksemplet på et buesjokk er det som skjer der hvor solvinden møter jordens magnetopause, selv om buesjokk oppstår rundt alle magnetiserte planeter. Jordens buesjokk er om lag 100 –  km tykt, og ligger om lag  km fra jorden. Minnesota North Stars. Minnesota North Stars (nåværende Dallas Stars) var et lag i den profesjonelle ishockeyligaen National Hockey League fra sesongen 1967-68 til og med sesongen 1992-93. Laget hørte hjemme i Bloomington i Minnesota i USA. Minnesota North Stars vann aldri Stanley Cup, men kom til finalwn to ganger. I sesongen 1980-81 tapte Minnesota North Stars mot New York Islanders i finaleserien, mens det i sesongen 1990-91 tapte finalene for Pittsburgh Penguins. Før sesongen 1993-94 flyttet laget til Dallas i Texas. Dagens Minnesota-lag, Minnesota Wild hører hjemme i Saint Paul. Cristóbal Mendoza. Cristóbal Hurtado de Mendoza (født 23. juni 1772 i Trujillo, Venezuela, død 8. februar 1829) var Venezuelas første president og forfatter av Venezuelas uavhengighetserklæring. Han ble utdannet av sin far i et fransiskanerkloster, under veiledning av munken "Antonio de Pereira". Som 16-åring ble han sendt til Caracas for å avslutte utdannelsen. I 1794 tok han kandidatgrad i kunst og doktorgrad i jus. Han flyttet til Santo Domingo, der han studerte medborgerrett, og kom siden tilbake til Venezuela. I 1811, som 29-åring, ble han Venezuelas første president og tok initiativ til uavhengighetskrigen mot den spanske kongen. Det var Mendoza som forfattet Venezuelas uavhengighetserklæring. I mars 1811 fastslo Venezuelas grunnlovsgivende forsamling at den utøvende makten skulle deles mellom tre menn. Mendoza ble valgt som den første av disse tre den 5. mars. 1811. Under sin tid ved makten deltok han i forfatningskonventet som utformet og gjennomførte Venezuelas første grunnlov 5. juli 1811. Etter den første republikkens fall, forårsaket av Spanias invasjon, flyttet Mendoza til Granada. I 1813 ble Simón Bolívar president, og Mendoza kom tilbake til Venezuela, der han ble guvernør i provinsen Mérida og en dag senere også guvernør i Caracas. I 1814 invaderte Spania for andre gang, og Mendoza dro i nytt eksil, denne gang til De nederlandske antiller. Der skrev han en rekke artikler til støtte for uavhengighetsbevegelsen og mot den spanske dominansen. I 1821 vendte han tilbake til Venezuela og ble justisminister. Mendozas liv var kjennetegnet av en sterk lojalitet til Simón Bolívar og hans idealer. Han gikk hele livet inn for en føderasjon av latinamerikanske republikker. På sitt dødsleie skrev han et politisk testamente i form av et brev til Bolívar, der han slo fast at hans eiendeler var "minnet om mine beskjedne tjenester for republikken og minnene om vårt livslange vennskap". Cristóbal Mendoza var tipp-tipp-oldefar til Thor Halvorssen Mendoza. Fredrik Lorck. Fredrik T. C. Lorck (født Federico Theodore Lorck 9. januar 1896 i Venezuela, død 12. november 1988 i Oslo) var en norsk eiendomshandler og fabrikant. Han bodde fra 1950-årene til sin død på Godlia i Oslo. Fra han var 16 til han var 36 jobbet han som sjømann. Fram til andre verdenskrig drev han med eiendomshandel. Senere startet han produksjon av persienner. Lorck var formann i huskomitéen i Travellers Club Tramplaget. Fredrick Lorck var sønn av Paul Bahnseo Lorck fra Borre og Anna Charlotte Lorck fra Ofoten. Fredrik Lorck var gift med sangerinne Adelheid Scharff (født 7. september 1897, død 2. januar 1997). De har gitt opphav til Adelheid og Fredrik Lorck`s Stiftelse. Xiamen Gaoqi internasjonale lufthavn. Xiamen Gaoqi internasjonale lufthavn (forenklet kinesisk: 厦门高崎国际机场, pinyin: "Xiàmén Gāoqí Guójì Jīchǎng", POJ: "E-mng Ko-kia Kok-che Ki-tiu") er en stor lufthavn ved Xiamen i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Den er hjemmebase for Xiamen Airlines, men betjenes også av mange andre flyselskaper. I 2009 var Xiamen lufthavn Folkerepublikkens 10. mest travle på cargosiden, og 11. mest travle på passasjersiden. Kenyansk shilling. Kenyansk shilling (kortform Ksh, valutakode KES) er valutaen i Kenya. Den er oppdelt i 100 cent. Kenyansk shilling ble innført i 1966 og erstattet da Øst-afrikansk shilling. Mynter. Kenyansk 40 tometalls 40 shillingmynt. Da valutaen ble innført i 1966 var de første myntene på 5, 10, 25 og 50 cent samt 1 og 2 shilling. 25 cent og 2 shillingmyntene gikk ut av bruk i henholdsvis 1969 og 1971. I 1985 ble 5 shillingmynten innført, etterfulgt av 10 shilllingmynten i 1994 og 20 shillingmynten i 1998. Mellom 1966 og 1978 hadde alle myntene portrett av Kenyas første president Jomo Kenyatta på baksiden. I 1980 ble dette erstattet med porterett av Daniel arap Moi frem til 2005. Den nye serien som ble lansert i 2005 har gått tilbake til å ha portrett av Jomo Kenyatta. Myntene som er i bruk i dag er 50 cent og 1 shilling i rustfritt stål og to-metallmynter av 5, 10 og 20 shilling. Sedler. I 1966 ble sedler på 5, 10, 20, 50 og 100 shilling lansert. 5 shillingsedlerene ble erstattet av mynter i 1985 og det samme skjedde med 10 og 20 shillingsedlene i henholdsvis 1994 og 1998. I 1986 ble 200 shillingsedlene innført, etterfulgt av 500 shilling i 1988 og 1000 shilling i 1994. På samme måte som med myntene var Jomo Kenyatta motiv for de første sedlene frem til 1978. Det ble erstattet med Daniel arap Mois portrett i 1980. I 2003 da Mwai Kibaki ble ny president etter Moi ble 5, 10 og 20 shilling sedlene fra 1978 serien med Kenyattas motiv som hadde vært i opplag sluppet og sirkulerte i en periode. En ny seddelserie ble deretter introdusert, med Kenyatta på 50, 100, 500 og 1000 shillingsedlene. I'd Rather Have Jesus. «I'd Rather Have Jesus» er en amerikansk salme. I 1932 komponerte George Beverly Shea melodien, teksten var skrevet av Rhea A. Miller, hustruen til Dr. Howard Miller, senere general superintendent i Church of the Nazarene. Jeg fant meg selv synge ordene i en melodi som uttrykte følelsene til mitt hjerte». Da RCA Victor underskrev en platekontrakt med Shea "«var sangen som selskapet i begynnelsen valgte å rette oppmerksomheten mot den nye sangeren med «I'd Rather Have Jesus»»". Norsk versjon. Det er skrevet en norsk tekst til sangen. Den norske tittelen er «Jeg vil heller ha Jesus». Wonderful Copenhagen. «Wonderful Copenhagen»er en amerikansk sang med melodi og tekst av Frank Loesser. Etter sigende skrev Loesser sangen mens han oppholdt seg i Norge. Den ble fremført av Danny Kaye, Joseph Walsh (som Joey Walsh), «sjømenn» og kor i filmen "Hans Christian Andersen" fra 1952. Danny Kaye with Gordon Jenkins' Orchestra har spilt inn sangen på plate. Den ble utgitt av Decca Records med katalognummer 28379. Hugo Winterhalter's Orchestra and Chorus. Innspilt i Manhattan Center, New York City, 26. november 1952. Den ble utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-5125 (i USA) og av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognummer B 10438. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L 3300. «Wonderful Copenhagen» er nå Københavns offisielle bysang. G. Sig. har skrevet en islandsk tekst. Den islandske tittelen er «Á Lækjartorgi». Gestur þorgrímsson, Magnusar Peturssonar orkester spilte den inn i august 1954. Sangen ble utgitt på 78-platen Tonika P-107. Norsk versjon. Det er også skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er identisk med originaltittelen. The E.N.D.. "The E.N.D." er det femte studioalbumet til den amerikanske gruppa Black Eyed Peas. Det ble sluppet 9. juni 2009. Albumet kan ut i fra priser og antall ganger lyttet til kalles for Black Eyed Peas mest suksessfulle album til nå. Titelnavnet på albumet "The E.N.D." står for The Energi Never Dies, som på norsk betyr «energien dør aldri». Overhoffmesterinne. Overhoffmesterinne er en stilling ved hoffet i europeiske kongehus. Overhoffmesterinnen er den høyest rangerte blant hoffets kvinnelige medarbeidere og har funksjon som «visevertinne». Oppgavene består i å avlaste og hjelpe dronningen ved offisielle arrangementer, og ivareta vertinnepliktene i offisiell seremoniell- og selskaplig sammenheng der kongefamiliens kvinnelige medlemmer er forhindret fra å være tilstede. These Foolish Things (Remind Me of You). «These Foolish Things (Remind Me of You)» er en britisk standardsang med melodi av Jack Strachey og tekst av Eric Maschwitz. En amerikaner, Harry Link, blir noen ganger oppgitt som med-opphavsmann, men hans bidrag innskrenket seg antageligvis til endringer for å passe det amerikanske markedet. Den tilhørte en gruppe Mayfair Songs lik «A Nightingale Sang in Berkeley Square». Maschwitz skrev den under psevdonymet Holt Marwell. Copyright ble lagt inn i 1936. Sangen ble skrevet til Joan Carr for en senkvelds revysending på BBC. Maschwitz var romantisk knyttet til den kinesisk-amerikanske skuespilleren Anna May Wong, mens han arbeidet i Hollywood og teksten til «These Foolish Things (Remind Me of You)» vekker minner om hans lengsel etter at de atskiltes og han vendte tilbake til England. Skapelse. Da sangen ble skrevet var Maschwitz Head of Variety på BBC. Det er en listesang (Maschwitz kaller den en "katalogsang" i sin biografi). I dette tilfellet virker den gjennom de ulike tingene som påminner sangens jeg-person om tapt kjærlighet. Teksten - verset og tre refrenger - ble skrevet av Maschwitz i løpet av en søndagsmorgen i hans leilighet i London. Maschwitz dikterte så teksten over telefon til Jack Strachey og de ble enige om å møtes samme kveld for å diskutere neste steg. Strachey foreslo en alternativ tittel, «These Little Things», men den ble ikke antatt. Veien til suksess. Sangen ble ingen suksess og endog Keith Prowse, Maschwitz' agent nektet å publisere den og overlot copyrighten til Maschwitz – et lykketreff for tekstforfatteren. I 1957 påstod Maschwitz at han hadde tjent $ 40,000 på sangen. Selv om sangen var med i "Spread It Around", en Londonrevy i 1936, vakte den ingen interesse før den berømte vestindiske pianisten og sangeren Leslie Hutchinson («Hutch») oppdaget den på toppen av et piano på Maschwitz' kontor i BBC. «Hutch» likte den og spilte den inn på plate, hvorpå den ble en stor suksess. Den ble spilt inn på plate av musikere over hele verden. Den første innspillingen var med «Hutch» for His Master's Voice i 1936. Tolkninger. Forskjellige andre versjoner av sangen har blitt spilt inn på plate, innbefattet vokalarrangementer med James Brown, Nat King Cole (På albumet "Just One of Those Things, 1957), Bing Crosby, Sammy Davis, Jr., Bryan Ferry, Ella Fitzgerald, Billie Holiday (med Teddy Wilson i 1936), Frankie Laine, Aaron Neville, Frank Sinatra (På albumet "Point of No Return", 1961), Rod Stewart og Sarah Vaughan. Instrumentale jazzarrangementer av melodien har blitt spilt inn på plate av Chet Baker, Count Basie, Dave Brubeck, Stan Getz, Benny Goodman, Lionel Hampton, Thelonius Monk, Lester Young og tallrike andre utøvere. Linjen "«The song that Crosby sings»" er med i noen versjoner. Likevel unnlot Crosby selv disse ordene i sin innspilling fra 1955. Bryan Ferry spilte inn en cover av Dorothy Dicksons versjon av sangen som tittelspor på sitt album med samme navn. Den ble utgitt av Island Records i 1975. Paris Bennett fremførte en coverversjon i femte seong av "American Idol". Norsk versjon. Egil Hagen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Slike små ting». Innspilling. Jens Book-Jenssen med stort orkester, dir.: Egil Monn-Iversen. Utgitt på 78-platen Musica A 8965 i 1951. Salte. Salte er ei jordbruksbygd i Klepp kommune på Jæren i Rogaland. Den ligger langs fylkesvei 258, rundt fem kilometer sørvest for Bryne. Sohar Port kraftverk. Sohar Port kraftverk er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i Batinah i Oman. Det har en installert produksjonskapasitet på 1000 MW, fordelt på 2 like store blokker. Anlegget ble påbegynt i 2006, og stod ferdig i 2008. Brenselkilden er fyringsolje eller naturgass. Utstyret er levert av Alstom. Operatørselskapet er Sohar Aluminium. Sohar kraftverk. Sohar kraftverk er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i Batinah i Oman. Det har en installert produksjonskapasitet på 585 MW, fordelt på 3+1 turbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 2005, og stod ferdig i 2007. Brenselkilden er fyringsolje eller naturgass. Utstyret er levert av bl.a Siemens og Alstom. Operatørselskapet er Sohar Power. Anlegget støtter bl.a et avsaltingsanlegg. Rusail kraftverk. Rusail kraftverk er et kombinert gasskraftverk og oljekraftverk i Batinah i Oman, 40 km vest for Maskat. Det har en installert produksjonskapasitet på 538 MW, fordelt på 8 omtrent like store blokker (6 x 88 MW, 2 x 95 MW). Anlegget ble påbegynt omkring 1980, og stod ferdig i 2001. Brenselkilden er fyringsolje eller naturgass. Utstyret er levert av bl.a General Electric og Alstom. Operatørselskapet er Al-Rusail Power. AES Barka gasskraftverk. AES Barka gasskraftverk er et gasskraftverk i Batinah i Oman, nordvest for hovedstaden Maskat. Det har en installert produksjonskapasitet på 456 MW. Anlegget ble påbegynt i 2003, og stod ferdig i 2005. Brenselkilden er fyringsolje eller naturgass. Anlegget støtter bl.a et avsaltingsanlegg for sjøvann. Operatørselskapet er AES Corp, og utvidelses, med utvidelsen "Barka II" fra 2008. Prosjektet "Barka II" inngikk i en større omstrukturerinmg av omansk energibransje hvor også Al-Rusail Power ble delprivatisert og 47% kjøpt av ODF Suez i 2007. Makoto Hasebe. (født 18. januar 1984 i Fujieda i Shizuoka) er en japansk fotballspiller som i dag spiller for Wolfsburg i bundesliga i Tyskland. Mord som medisin (bok). Mord som medisin er en kriminalroman skrevet av Agatha Christie med Miss Marple som detektiv. Den var først utgitt i Storbritannia i 1962 av forlaget Collins Crime club. Den er også filmatisert. Handling. En kjent filmstjerne flytter inn i et herskapshus i landsbyen til Miss Marple. Under åpningsfesten dør en ung kvinne plutselig og Miss Marple må grave i fortiden for å finne svar. Arkeologiåret 1705. Arkeologiåret 1705 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1705. Bitexco Financial Tower. Bitexco Financial Tower er en skyskraper i Ho Chi Minh-byen i Vietnam. Byggingen startet i 2007 og ble avsluttet i 2010, med offisiell åpning 31. oktober. Høyden er 262,5 meter, noe som gjør den høyest i byen. Samlet gulvflate er 100 000 kvadratmeter. Tårnet brukes til kontorer og shopping. 191 meter over bakken er det et helikopterdekk som ligger utenfor selve tårnet. Tichilești. Tichilești er en leprakoloni eller leprosarium i byen Isaccea i fylket Tulcea i Romania. Tichilești ble grunnlag som et kloster, men ble siden etablert som et leprosarium. Ifølge legenden ble klosteret grunnlagt av en Cantacuzinoprinsesse som selv hadde lepra. En annen teori går ut på at bosettingen ble grunnlagt av lippovanere som igjen grunnla klosteret. De ble fredløse og tilslutt fanget. I 1918 ble en del av leprakolonien flyttet til den ukrainske byen Izmail. Ifølge en avisartikkel fra 1926 skulle det bygges et sykehus i klosteret i 1928. I 1998 bodde det 39 personer i bygda, et antall som i folketellingen i 2002 ble redusert til 22 personer. De fleste innbyggerne var da over 60 år gamle. Stedet var pr mai 2010 skiltet som sykehus. The Mining Journal. The Mining Journal (forkortet MJ) er den markedsdominerende dagsavisa i Marquette og Upper Peninsula (Michigans øvre halvøy) i staten Michigan i USA. Likt de fleste markedsdominerende aviser, er MJ en sju dagers morgenavis. Avia blir distribuert over et stort område da Marquette er den største byen i en betydelig radius i alle retninger. MJ kan fåes i hele Upper Peninsula og har kontorer i flere byer på Michigans øvre halvøy. Sikorsky S-39. Sikorsky S-39 var en liten en-motors versjon av S-38 amfibiefly, som ble bygget i USA av Sikorsky Aircraft tidlig på 1930-tallet. Det var på grunn av den suksess som Sikorsky fikk etter å ha bygget og fått solgt over 100 eksemplarer av S-38 at han bestemte seg for å bygge en en-motors versjon av dette flyet. Filmfotogtafene Martin og Osa Johnson brukte en S-39, malt i et giraff-mønster sammen "Spirit of Africa", sammen med en S-38 "Osa's Ark", malt med Zebrastriper for å utforske Afrika og lave safari-filmer og skrive reisebøker. I 2003, fullførte en flyentusiast, Dick Jackson en autentisk rekonstruksjon av en S-39. Han gav den navnet "Spirit of Igor" for å ære Johnsons og Igor Sikorsky. Restaureringen tok nesten 40 år å fullføre og krevde 40 000 arbeidstimer. Det er den eldste flyvedyktige Sikorsky i verden. Barcode. Barcode (variasjoner; fra engelsk for "strekkode"), av utbygger markedsført som Operakvarteret, er en rekke av bygninger som frem til 2016 oppføres i Bjørvika i Oslo. Bygningene vil romme opp mot 10 000 arbeidsplasser og knapt 500 boliger. Bygningene ligger i delområdet Bispevika øst for utløpet av Akerselva og har adresse i Dronning Eufemias gate. Det har vært en intens offentlig debatt om høyden og utformingen av bygningene. Navn. Navnet "Barcode" (eventuelt kapitalisert "BARCODE") kommer fra byggestilen kalt Barcodeprinsippet, men området har blitt omtalt med en rekke forskjellige navn. Både "Operakvarteret", "OperaKvarteret", "Barcode-området," "Barcode-byggene" og "Barcode-rekken" brukes for å beskrive området. Området har også blitt gitt kallenavn for å belyse en holdning til byggingen; "tanngarden", "stolpediagrammet" og "stakittgjerdet" brukes for å vise motstand mot bygningene. Planlegging. 19. januar 2000 ble det vedtatt at det «nye Oslo» skulle ha et gjennomgående tema ved navn "Fjordbyen". Dette involverte flere prosjekter langs kysten av Oslo sentrum, deriblant utbyggingen av Bjørvika hvilket Operahuset i Oslo ble en del av. I 2003 vedtok bystyret en reguleringsplan som innebar fem høyhus, det høyeste i felt B11 nærmest Stasjonsallmenningen, som fikk en ramme på maksimalt kote 100 moh, som ville innebære cirka 24 etasjer. De andre høyhusene ble regulert med lavere høyde; opp til kote 70 i felt B13, kote 78 i B10 og kote 81 i B12. Planen ble konkretisert i Kommuneplanen i 2004 og planleggingen begynte i 2005. I 2008 ble en endelig versjon av Fjordbyplanen vedtatt. Flere alternative komplekser i Barcode ble vurdert og Oslo bystyre fikk fire forslag, derav de valgte Barcode. Reguleringsplanen bygget på en internasjonal konkurranse for Bjørvika, som ble vunnet av DARK Arkitekter AS, a-lab og MVRDV (de første basert i Oslo, det siste i Rotterdam). Arkitektonisk design. Slissen mellom PWC-bygget (høyre) og KLP-bygget (venstre) Barcode (engelsk for "strekkode") er planlagt som en rekke av forskjellige bygninger med sikt imellom. Ubebygde tomtestriper mellom bygningene skal være minst 12 meter brede. Flere av bygningene vil ha færre etasjer mot fjorden enn mot sporområdet. Bygningene er lange og smale (eksempelvis skal er DnB-bygg B være 21 meter bredt og 105 meter langt). Den uttrykte hensikten med å velge så ulikeartet bygningsformer er å unngå en massiv mur mellom fjorden og den bakenforliggende byen, og at Barcode-prinsippet med lamellbebyggelse vil bidra til åpenhet, lysinnslipp og transparens i byggeområdet. Barcode beskrives som et geometrisk system av volumer basert på gjennomgående tomtestriper. Eieransvar. Tomtene i Bjørvika Barcode bygges ut på, rett vest for Thon Hotell Opera eies av Oslo kommune og Oslo S Utvikling (OSU). Oslo kommune har eierskap i tomtene gjennom eierskapet i Oslo Havn KF som igjen eier HAV Eiendom hvilket eier to tredjedeler av tomteverdien. To tredjedeler av OSU, som eier den siste tredjedelen av tomteverdien, er eid av staten gjennom de to selskapene Entra Eiendom AS og Rom Eiendom. Sistnevnte er eid av NSB, som igjen er eid av Samferdselsdepartementet. Den siste tredjedelen av eierskapet i OSU er privat og eies av Linstow Eiendom. Utbyggingsansvaret er lagt til OSU og det er disse som har kalt prosjektet og området for "OperaKvarteret". Utbyggingsansvaret er altså 66,6 % statlig eid og 33,3 % privateid. Staten eier 90 % av tomteverdien, mens de resterende 10 % er privateid. Beliggenhet. Barcode utgjør feltene B10, B11, B12 og B13 i reguleringsplanen for Bjørvikaområdet av 2003. Barcode-rekken ligger mellom Dronning Eufemias gate i syd (Bjørvikas hovedgate øst-vest) og Trelastgata (i planprosessen også kalt Sporgata) som grenser mot sporområdene på Oslo S i nord. I øst grenser rekken mot Kong Håkon 5s gate og i vest mot Nylandsveien. Barcode gjennomskjæres i nord-sydretning av Stasjonsallmenningen, Wismargata og Rostockgata. Mellom Barcode og fjorden i Bjørvika ligger en husrekke (mellom Dronning Eufemias gate og Operagata). Arkeologiske funn. Under arbeidet med Barcode ble det funnet ni skipsvrak, opp til 18 meter lange, fra sent på 1500-tallet eller første halvdel av 1600-tallet. Dette er den største samling av historiske skipsvrak funnet her i landet. Barcode-tomtene lå under vann som en del av Bjørvika frem til midt på 1800-tallet. I funnene inngår også cirka 1100 krittpiper, kinesisk porselen og andre bruksting. Norsk Maritimt Museum stiller ut fra funnet. Offentlig debatt. Det har vært omfattende kritikk mot høyder og utforming av Barcode, både fra arkitekter og byens befolkning. Barcode beskrives som en barriere mellom fjorden og byen bak, som vil ødelegge Oslos karakter av åpen, grønn teppeby med lave byggehøyder. Arkitekturen beskrives som kaotisk, i en trend med såkalte signalbygg, som om få år vil bli sett på som skjemmende for byen. Utbygger Paul Lødøen, administrerende direktør i Oslo S Utvikling (OSU) sammenlignet på sin side Barcode med New Yorks Greenwich Village og Latinerkvarteret i Paris og mener området kan bli «Oslos sentrale business-område». En underskriftkampanje mot høyhusbyggeriet samlet over 30 000 underskrifter i 2007, og en meningsmåling i Aftenposten i desember samme år fortalte at 71 % av Oslos befolkning er imot prosjektet. Bygningene. Per februar 2012 er det ferdigstilt eller påbegynt åtte bygninger. Ytterligere tre blokker er planlagt på østsiden av disse igjen. Bygningene får felles kjeller med innkjøring fra Trelastgata. Det vil bli bygget cirka 145 000 kvadratmeter næringsarealer. Antall leiligheter er ikke klart per mai 2010, men kan bli om lag 450. De første leilighetene ble innflyttet i mai 2010 (KLP-bygget). PWC-bygget. PWC-bygget før de andre byggene ble påbegynt PricewaterhouseCoopers holder til i bygget som har navn etter nettopp dette revisjonsselskapet. Bygget stod ferdig i 2007 og åpnet samme år og ble dermed det første ferdigstilte bygget i Barcode-rekken. Bygget er tegnet av a-lab og er 12 etasjer høyt med totalt 14 000 kvadratmeter i gulvareal. Bygget skal ha kostet rundt 300 millioner kroner å oppføre og det skal huse cirka 650 ansatte for PWC. Bygget ligger vest for KLP-bygget og utgjør dermed en av to ytre bygninger av Barcode-rekken. KLP-bygget. KLP-bygget omfatter for det meste kontorer tilhørende Kommunal Landspensjonskasse, men har også 53 leiligheter i de øverste etasjene. Bygget består av to lamellbygg adskilt av en glassplate og strukturen varierer fra åtte til 18 etasjer på det meste. I bygget jobber det rundt 800 personer for KLP og bruttoarealet til bygningen er på 32 000 kvadratmeter. Bygget kostet 1,1 million å oppføre og ligger mellom PWC-bygget i vest og Deloitte-huset i øst. KLP-bygget er det bredeste av Barcode-byggene, og det nest høyeste etter B11 som er tre meter høyere. Deloitte-huset. Deloitte-huset, også omtalt som "Isfjellet" grunnet sin arkitektur er det tredje bygget fra vest i Barcode-rekken. Det skal etter planen åpnes i 2013 og store deler av bygget skal bestå av kontorer tilhørende revisjonsselskapet Deloitte, men vil også ha restauranter og kafeer i de nederste etasjene. Bygget blir 16 etasjer høyt og har et bruttoareal på nærmere 20 000 kvadratmeter ifølge Snøhetta. Bygget ligger mellom KLP-bygget i vest og Stasjonsallmenningen i øst med B11 på motsatt side av almenningen. B11. B11-bygget, tidligere kjent som "Visma-bygget" er det fjerde bygget fra vest i Barcode-rekken og ligger mellom Deloitte-bygget og Stasjonsalmenningen i vest og MAD-bygget i øst. Bygget har 17 etasjer, men deler av bygget går kun til 12. etasje og fungerer dermed som en utstikker med utsikt innover mot bybildet. Flere selskaper holder til i dette bygget, og dermed fikk ikke bygget noe eget navn etter hvilket selskap som befant seg her, men heller etter reguleringsplanens navn på dette området. Visma var påtenkt et hovedkontor her (derav originalnavnet), men dette ble lagt til Skøyen i steden grunnet at dette bygget ble ferdig flere år tidligere. Blant selskapene i B11 er Visma "Services"-delen (som er leverandør av outsourcingstjenester innen regnskap, lønn og økonomistyring), Logitech, Finansforbundet og Wing reisebyrå. I tillegg skal det være restauranter og butikker i de nederste etasjene. Utbyggerfirmaene for Barcode holder også til i dette bygget. MAD-bygget. Mellom B11 og det vestligste av byggene i DNB-komplekset ligger Barcodes minste bygning MAD-bygget, uoffisielt oppkalt etter arkitektfirmaet MAD. MAD-bygget er det smaleste av alle Barcode-byggene og skal bli cirka 8 meter bredt, 90 meter langt og 50 meter høyt. Bygget er planlagt å stå ferdig i løpet av 2012 eller tidlig det påfølgende året. Bygget skal bestå av leiligheter til en prisantydning på mellom 4,5 og 10 millioner kroner ifølge "Aftenposten". DNB-komplekset. DNB har foreløpig planlagt tre ulike bygg på østsiden av MAD-bygget, og samlet går de under betegnelsen "DNB-komplekset". De har forbindelse under bakkeplan og utgjør totalt cirka 80 000 kvadratmeter bruttoareal. Byggene er tegnet i samarbeid mellom DARK Arkitekter AS, a-lab og MVRDV og er antatt å stå ferdig iløpet av 2012 og 2013. Det er estimert at rundt 4 000 ansatte skal kunne jobbe i dette komplekset. Planlagte blokker. Det er også planlagt ytterligere tre blokker med leiligheter som skal stå ferdig mellom 2015 og 2016. Byggene vil angivelig inneholde rundt 240 leiligheter til salgs. Foreløpig har disse blokkene kun uferdige tegninger, og omtales bare som bygg A, B, C og lignende i Barcode Felt B13. Guyanas kvinnelandslag i fotball. Guyanas kvinnelandslag i fotball representerer Guyana i internasjonal fotball. Guyana valgte å lansere et kvinnefotballprogram i 2009, basert rundt både lokale spillere og barn av guyanske foreldre i USA. Guyana spilte sin første offisielle landskamp mot Trinidad og Tobago allerede i 1998, men tapte 0–9, og deltok deretter ikke i FIFA-turneringer eller A-landskamper de neste 12 årene. En ny satsing ble begynt i 2009, og laget vant fem landskamper på rad, før de tapte en kamp mot Trinidad og Tobago igjen med 0–3. De er likevel ett av fire lag som er klare for tredje runde av VM-kvalifiseringen for Karibia. Tre av disse fire lagene går til sluttspillet i Gold Cup, som består av åtte lag. Jeanine Deckers. Sœur Sourire / Soeur Sourire, eller The Singing Nun, egentlig "Jeanine Deckers" (født 17. oktober 1933 i Wavre i Belgia, død 31. mars 1985) var en belgisk ordenssøster tilhørende dominikanerordenen, som sang inn en sang "Dominique", som plutselig gikk inn på topplistene i USA i 1963. Sangen handlet om ordenens stifter, Dominikus Guzman. Hun opptrådte under navnet "Soeur Sourire". I 1966 ble det laget en film med henne som tema, The Singing Nun. Helmer Hofset. Helmer Hofset (født 27. april 1920 i Verdal, død 26. april 2006) var en norsk arkitekt og arkitekturprofessor kjent for sine mange trehus- og småhusarbeider. Han utviklet også ideer om modulprinsipper og prefabrikasjon. Hofset tok realartium i 1941 og ble uteksaminert som arkitekt ved Norges tekniske høgskole (NTH) i 1947. Han ble ansatt ved NTH i 1950 som vitenskapelig assistent i bygningsteknologi før han i 1954 ble ansatt som instituttarkitekt. I 1972 ble han dosent ved byggekunst på NTH, og avsluttet sin yrkeskarrière der som professor. I denne perioden ga han ut flere publikasjoner og bøker, blant annet sammen med professor i bygningsteknologi, Hans Granum. Han ble i 1975 tildelt Treprisen for sine mange småhusarbeider, hvor han var kjent for å ha tilpasset materialet til skiftende produksjonskrav og brukskrav på en slik måte at han bidro til videreføring og fornyelse av den norske trehustradisjonen. Et eksempel på dette er hans eget oppførte hus i Ellefsens vei 7 i Trondheim som stod ferdig i 1959. Kim Yong-hyun. Kim Yong-hyun (født 13. mai 1978) er en sørkoreansk badmintonspiller. Han representerte Sør-Korea under Sommer-OL 2004, der han i menns double sammen med Yim Bang-eun kom til kvartfinalen etter å ha slått danskene Lars Paaske og Jonas Rasmussen i andre runde. I kvartfinalen tapte Kim g Yim mot Eng Hian og Flandy Limpele fra Indonesia 15-1, 15-10. Kim konkurrerte også i double mix sammen med Lee Hyo-jung. Der ble de slått ut i første runde av danskene Jens Eriksen og Mette Schjoldager. Knut Hjeltnes (arkitekt). __NOTOC__ Knut Hjeltnes (født 6. mars 1961 i Ås i Akershus) er en norsk arkitekt med egen praksis ved Majorstuen i Oslo som arbeider i en fri modernistisk stil. Hjeltnes er også ansatt som professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo og har vunnet flere arkitektpriser. Hjeltnes studerte arkitektur ved Norges tekniske høgskole (NTH) fra 1980 til 1986, og arbeidet deretter hos arkitektene Frithjof Stoud Platou, 4B Arkitekter og Kristin Jarmund. Han arbeidet deretter som lærer ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) fra 1988, hvor han senere også ble førsteamanuensis og professor (fra 2003). Han har blant annet blitt tildelt Sundts premie to ganger, henholdsvis for perioden 1993–1994 og 1999–2000, samt både Treprisen og Murverksprisen i september 2004. Hjeltnes har også blitt tildelt Norsk Forms pris til unge formgivere i 1993 samt Houens fonds diplom sammen med Haga & Grov og Ivar Egge i 2000. Liste over Mosambiks statsministere. Mosambiks statsminister er Mosambiks regjeringssjef. Samtlige statsministere siden uavhengigheten fra Portugal i 1974 har vært fra partiet FRELIMO. Se også. Mosambiks statsministere Changdeokgung. Changdeokgung eller Changdeokgungpalasset er et kongelig palass i Seoul i Sør-Korea. Palasset er ett av de fem store fra Joseon-dynastiet, og ble satt opp på UNESCOs verdensarvliste i 1997. Konstruksjonsarbeidet startet i 1405 og det stod ferdig i 1412 da hovedporten Tonwhamun stod ferdig. Kong Sejo bygde ut palassets område med vel 500 000 kvadratmeter. Under Japans invasjon 1592 ble palasset satt fyr på og ødelagt, men det ble gjenoppbyggd i 1609 av Kong Seonjo og Kong Gwanghaegun. Palasset brannt ned til grunnen på nytt i 1623 på grunn av Injos politiske opprør mot Gwanghaegun. Det kongelige hoffet holdt deretter til i palasset i mer enn 300 år. I dag omfatter palasset 13 bygninger, og i tillegg 28 paviljonger i palassets hager, som tilsammen dekker en overflate på 450 000 kvadratmeter. Her finner en blant annet Donhwa-mun fra 1412, gjenreist i 1607, med en kobberklokke som veier ni tonn, hovedsalen Injeong-jeon med mottakingsrommet Seongjeong-jeong, kongens private bolig Hijeong-dan, senere benyttet som konferansesal, boligområdet Daejo-jeon, Nakseon-jae, som tidligere var kongefamiliens bosted, og den hemmelige hagen Biwon. Murverksprisen. Murverksprisen er en norsk arkitekturpris som ble opprettet i 1979 av selskapet AS Norsk Leca for å stimulere og utvikle bruken av murverk i norsk byggevirksomhet. Prisen deles i dag ut av Norsk Murforum – byggutengrenser.no og går til bygg i Norge med fremragende arkitektur der murverk også er anvendt på en håndverksmessig og teknisk god måte.Sekretariatet er hos byggutengrenser.no i Oslo og juryen består av fem personer, hvorav tre er fra Norsk Murforum og to personer fra Norske arkitekters landsforbund (NAL). Prisvinneren mottar en plakett i rustfritt stål som kan monteres på bygget i tillegg til at de involverte parter mottar en diplom. Prisen deles ut på Norsk Murdag. HTC Titan. HTC Titan er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som ble produsert av HTC. Den erstattet HTC Apache, og ble lansert i juni 2007. Mobilen har en 2,8 tommer stor touchskjerm, GPS og A-GPS, fullt QWERTY-tastatur som kan skyves ut til siden, og har kamera med 2 megapiksler. Den er også solgt via andre mobiloperatører under navnene HTC P4000, Telus & HTC P4000, Sprint & HTC Mogul, Qwest & HTC Mogul, Alltel & HTC PPC6800, Bell & HTC PPC6800, UTStarcom PPC6800, UTStarcom & Verizon XV680, Telecom New Zealand & HTC Titan og U.S. Cellular PPC6800. Eksterne lenker. Titan Greg Gall. Greg Gall (født 29. desember 1965 i Tampa, Florida) er trommeslager i det amerikanske death metal-bandet Six Feet Under (band). Han spiller ikke som de fleste andre trommeslagerne i samme sjanger (blast beats), men spiller heller en mer tradisjonell form for tromming, men dette går fremdeles fort. Han er kjent for å ha et enormt tempo på basstrommepedalene. Gall er gift og har et barn, og svogeren hans er bassisten Terry Butler som spiller i samme band som Gall. Steve Swanson. Steve Swanson er sologitarist i det amerikanske death metal-bandet Six Feet Under (band). Han tok over for Allen West som sluttet i 1997. Swanson tok over i februar 1998. Før dette var Swanson med i Massacre sammen med bassist i Six Feet Under, Terry Butler. Swanson er gift og har en sønn. Tidlig i desember 2008 ble 6 gitarer, en Mesa Boogie Dual Rectifier, en Line Six-forsterker og en Hewlett Packard-laptop stjålet fra huset hans. Massacre (band). Massacre er et amerikansk death metal-band. Bandet ble startet av Allen West og Bill Andrews. De fikk også med vokalist Kam Lee. Historie. Bandet ble startet i 1983, og de tre guttene som var med fra starten av fikk nå med Rick Rozz. De la ned og gjenoppstartet bandet flere ganger. De utga sitt debut-album From Beyond i 1991, og utga også en EP året etter. Etter dette ga igjen bandet opp, og la ned bandet. Rozz startet opp bandet igjen i 1993, og de ga nå ut albumet Promise i 1996. Albumet ble dårlig mottatt. Derfor bestemte bandet seg for å legge spillingen ned for godt. Massacre har bestemt seg for å turnere sammen igjen i 23 europeiske konserter, men de sier at dette ikke er snakk om noen ny gjenoppstart. Aggressive Tyrant. "Aggressive Tyrant" er den første demoen til death metal-bandet Massacre. Den ble utgitt i 1986. Chamber of Ages. "Chamber of Ages" er den andre demoen til death metal-bandet Massacre, og ble utgitt i 1986. Infestation of Death. "Infestation of Death" er den tredje demoen til death metal-bandet Massacre, og ble utgitt i 1986. Second Coming (demo). "Second Coming" er den fjerde demoen til death metal-bandet Massacre, og ble utgitt i 1990. From Beyond. From Beyond er debutalbumet til death metal-bandet Massacre, og ble utgitt i 1991. Inhuman Condition. "Inhuman Condition" er den første EP-en death metal-bandet Massacre ga ut etter sin første LP "From Beyond". Dette var rett før nedgangstiden til bandet. EP-en ble gitt ut i 1992. Promise. "Promise" er det andre og siste albumet til death metal-bandet Massacre, og ble utgitt i 1996. Dette albumet ble tatt svært dårlig imot, og dette førte til at bandet la opp. Fon (språk). Fon (fon ', utt. Det internasjonale fonetiske alfabetet) er et gbe-språk i kwa-gruppa av voltakongo-språk i nigerkongo-familien. Fon snakkes av 1 435 000 av fonfolket, hvorav 1,4 millioner lever i Benin og resten i Togo. I likhet med andre gbe-språk er fon et isolerende SVO-språk. Fonologi. Fon har fjorten vokalfonemer, fordelt på sju orale og sju nasale vokaler. Selv om og er egne fonemer realiseres de alltid som og. Trønder-trøkk med Arnsteins. "Trønder-trøkk med Arnsteins" er et musikkalbum utgitt av Arnsteins i 1998. Dette er dansebandets hittil siste plateutgivelse. Joseondynastiets kongegraver. Joseondynastiets kongegraver er en gruppe graver med medlemmer av det koreanske Kongedømmet Joseon (1392–1910). Gravene ble en del av UNESCOs verdensarv i 2009. Rugsvekusen. "Rugsvekusen" er et musikkalbum av Arnsteins utgitt i 1995. Valerio Agnoli. Valerio Agnoli (født 6. januar 1985 i Alatri) er en profesjonell italiensk landeveissyklist. Siden sesongen 2008 sykler han for det italienske UCI ProTour-laget Liquigas. Han ble profesjonell i 2004 med det italienske laget Domina Vacanze, der han blant annet var stallkamerat med Mario Cipollini. Året etterpå konkurrerte han for det italienske laget "Naturino-Sapore di Mare", som var en fortsettelse av Domina Vacanze. I 2003-sesongen vant han den italienske juniorkonkurransen Giro della Lunigiana. Agnoli ble nummer tre i det kinesiske etapperittet Tour of Qinghai Lake i 2005. Han vant også den åttende etappen foran Asan Bazajev og Ryan Cox. Valerio Agnoli var med og hjalp sitt lag Liquigas til å vinne den første etappen, en lagtempo, av Vuelta a España 2008. Denne bedriften gjentok han med samme lag på fjerde etappe av Giro d'Italia 2010 I juni 2009 ble italieneren nummer tre i Memorial Pantani-Trofeo Mercatone Uno bak Roberto Ferrari og Giovanni Visconti. Gammeldansens Beste. "Gammeldansens Beste" er et musikkalbum utgitt av Arnsteins i 1976. Dette er gruppas sin aller første plate. Gammeldansens Beste 2. "Gammeldansens Beste 2" er det andre musikkalbumet av dansebandet Arnsteins. Albumet ble utgitt i 1977. Schack Carl Rantzau. Schack Carl (von) Rantzau, riksgreve, (også kalt Carl Schack Rantzau–Ascheberg), (født 11. mars 1717, død 21. januar 1789) var en dansk offiser og statsmann født i Slesvig–Holstein. Han var en sentral person i kretsen rundt Johann Friedrich Struensee. Bakgrunn. Rantzau var greve og hadde blant annet bakgrunn som militær og embetsmann. I en kort periode var han i Russland, men der hadde han gjort seg upopulær og måtte nærmest flykte fra landet. Kort etter Russlandsreisen flyttet han til Altona og her knyttet han seg til Struensee, som på dette tidspunkt var stadsfysikus der. Rantzau var en vittig og morsom selskapsmann og kom lett i kontakt med mennesker. Samtidig kom han også i forbindelse med generalene Claude Louis de Saint-Germain og Peter Elias von Gähler. Den levende brevvekslingen som er bevart fra kontakten mellom generalene og Rantzau viser klart en sterk kritikk av den danske statens styre. I 1766 var han avansert til generalløytnant og på initiativ av Saint-Germain ble han sendt som kommanderende general til Norge den 4. april samme år. Norge var ikke det rette stedet for en selskapsmann som Rantzau. Han fant det ubeskrivelig kjedsommelig å leve oppe i.Han fornærmet folk ved sin væremåte. Oppholdet i Norge ble av kort varighet da russiske diplomater i København var medvirkende til at Saint-Germain ble styrtet i slutten av 1767. Rantzau fikk ordre om umiddelbart å begi seg til Holstein og bli der. Da han forlot Christiania ble det kastet sten etter ham. Under Struensees styre. Under sitt opphold i Holstein hadde Rantzau jevnlig brevkontakt med Struensee og etter hvert som Struensees innflytelse ved Christian VIIs hoff ble større, satte Rantzau sitt håp til at han skulle få han kalt hjem igjen. I samtiden var Rantzau kjent for å ha et stort forbruk og lave inntekter, noe som medførte at gjelden nådde astronomiske høyder. Men han var høyadelig og dette hadde stor betydning, også i forholdet til Struensee. Rantzau–familien hadde i generasjoner vært med på å sette dagsorden i det politiske landskapet og et medlem av denne slekten var ikke hvem–som–helst. Rantzaus egne politiske vyer i begynnelsen av 1770-årene gikk ut på å gi tilbake makten til kongen, som var blitt fratatt ham av ondsinnede embetsmenn med Bernstorff i ledelsen. Da Struensee i desember 1770 overtalte kongen til å oppløse gehejmekonseillet og innføre kabinettstyre med han selv i rollen som kongens eneste minister, innsatte han personer som blant annet Rantzau som han mente å kunne kontrollere. Rantzau skulle utad virke som en adelig leder. Rantzau selv forventet utvilsomt at han skulle spille en hovedrolle, men opplevde å bli skjøvet helt ut på sidelinjen. Da tiden for kuppet mot Struensee nærmet seg ble Rantzau en av deltakerne i dette. Han hadde etter hvert gått langt i sin kritikk av regimet. Det kan se ut som den avgjørende saken var at han ikke hadde fått hjelp av Struensee i en affære han hadde gående med sine kreditorer; kreditorene fikk tillatelse til å ta utlegg i hans eiendommer. Dagene forut for kuppet var slitsomme dager for Rantzau for han klarte ikke å bestemme seg for hvem han skulle forråde. Det er blitt sagt at han gikk på besøk til Struensees bror Carl August Struensee for å avsløre planene for ham, men at denne ikke var hjemme slik at han bare fikk lagt igjen en beskjed. Selve kuppnatten ble han hentet av Køller-Banner ved 3–tiden. Det kan virke som han prøvde å slippe fra å delta i den mest risikable delen av kuppet ved å henvise til sin dårlige helse. Køller-Banner fikk han båret i en bærestol over Marmorbroen opp til slottet. Under selve kuppet var han først med inn på Christian VIIs gemakker for å få han til å underskrive fullmakter og arrestordre. Etterpå hadde han som oppgave å arrestere dronning Caroline Mathilde. Han skal ved denne anledningen ha utvist ualminnelig uforskammethet. Etter Struensee. Etter Struensees og dronningens fall fikk Rantzau flere æresbevisninger og andre belønninger. Han ble utnevnt til general i infanteriet og han fikk sete i det Gehejmestatsrådet som ble dannet. 9. juli 1772 ble han avskjediget fra sine embeter med en etterlønn på 8000 riksdaler. Ordener. Han var Ridder av Dannebrog og Ridder av Elefantordenen. Felttoget i Burma. Felttoget i Burma (engelsk: "Burma Campaign") eller slaget om Burma (japansk: ビルマの戦い; "Biruma no Tatakai") ble utkjempet i Burma (i dag "Republikken Unionen Myanmar") og grenseområdene i India og Kina (slaget om Yunnan-Burma-veien) fra 1942 til 1945 og var en del av kampene i Sørøst-Asia under stillehavskrigen under andre verdenskrig. Felttoget ble hovedsakelig utkjempet mellom det britiske samveldets styrker, som hovedsakelig kom fra Britisk India, styrker fra Republikken Kina og Amerikas forente stater mot styrker fra det japanske imperiet, Thailand og styrkene til de projapanske uavhengighetsbevegelsene Azad Hind og Staten Burma, den indiske og den burmesiske nasjonalhær. Den burmesiske nasjonalhæren/selvstendighetshæren, som var ledet av general Aung San, kjempet for Japan fra opprettelsen i 1941 til 1945, og byttet deretter side og kjempet for Storbritannia. Det burmesiske felttoget hadde flere bemerkelsesverdige særtrekk. Regionens geografiske særpreg gjorde at faktorer som vær, sykdom og terreng hadde stor innvirkning på de militære operasjonene. Mangelen på infrastruktur gjorde at militæringeniører og lufttransport ble viktige faktorer i å flytte og forsyne soldater og i å evakuere sårede. Felttoget var også komplekst politisk, siden britene, kineserne og amerikanerne alle hadde sine strategiske prioriteter. Klimaet i regionen rundt Indiahavet domineres av årstidsavhengig monsunregn, som gjorde at effektiv krigføring bare kunne føres i litt over halvparten av året. Sammen med diverse andre faktorer, som sykdom og uro i Britisk India og det at de allierte prioriterte å beseire Tyskland heller enn Japan gjorde at felttoget ble forlenget, og at det kunne deles inn i fire faser: den japanske invasjonen og erobringen av Burma i begynnelsen av 1942, som gjorde at de britiske, indiske og kinesiske styrkene ble kastet ut, mislykkede allierte forsøk på å starte offensiver i Burma fra slutten av 1942 til begynnelsen av 1944, den japanske invasjonen av India, som mislyktes etter slagene om Imphal og Kohima, og endelig den vellykkede allierte offensiven som gjenokkuperte Burma i slutten av 1944 og midten av 1945. Etter krigens slutt førte de burmesiske nasjonalistenes arbeid ledet av general Aung San til at Unionen Burma ble en uavhengig stat 4. januar 1948, året etter at India og Pakistan hadde fått uavhengighet fra britisk styre, men Aung San ble myrdet av politiske motstandere i 1947, før landet formelt ble uavhengig. Etter en demokratisk periode har landet siden 1962 vært et militært diktatur. Japanske soldater i Burma, 1942. Gunnar Christensen. Gunnar Christensen er en norsk forfatter. Han er utdannet cand.philol./lektor med fagene religion, økonomi og sosiologi. Han har pedagogisk praksis som lærer i barne- og ungdomsskolen samt foreleser ved Norsk Folkeakademi, og har pressebakgrunn fra blant annet VG og Morgenavisen. Gammeldansens Beste 3. "Gammeldansens Beste 3" er et musikkalbum utgitt av Arnsteins i 1978. Pratt & Whitney R-985. Pratt & Whitney R-985 Wasp Junior Pratt & Whitney R-985 Wasp Junior er en av flere i en serie av ni-sylindrede luftkjølte stjernemotorer bygget av Pratt & Whitney Aircraft Company. De ble bygget mellom 1929 og 1953. Motoren har et sylindervolum på 16.14 liter (985 kubikktommer, derav motorbetegnelsen) med en motorytelse på, opprinnelig 300 hk. mens de senere hadde en ytelse på 450 hk. Wasp Junior er blitt brukt i et stort antall sivile og militære fly. Over 39 000 er blitt bygget og mange er fremdeles i bruk. Pratt & Whitney utviklet R-985 Wasp Junior som en mindre versjon av R-1340 Wasp for å kunne konkurrere i markedet om en motor til mellomstore fly. I likhet med den større utgaven var også denne en luftkjølt ni-sylindret stjernemotor. Wasp Junior brukte mange deler fra den større Wasp og hadde de samme mål på monteringsbraketter, noe som tillot et eventuelt bytte til større motor. Fra midten av 1930-tallet utviklet Pratt & Whitney flere forbedringer som innebar høyere kompresjon og større turtall. Historie. Tidlige versjoner av Wasp Junior ble brukt i flere mindre sivile og militære fly. Typen ble mer populær sent på 1930-tallet. Den ble valgt for Lockheed Model 10A Electra to-motors fly såvel som for andre to-motors sivilfly som Lockheed Model 12A Electra Junior, Beechcraft Model 18 og Grumman G-21 Goose Amfibiefly. Den ble også brukt på en-motors, som Beechcraft Staggerwing, Howard DGA-15 og Spartan Executive. Wasp Junior ble også brukt til britisk bygde fly som Avro Anson og Airspeed Oxford to-motors skolefly. Andre verdenskrig førte til produksjon av mange tusen Wasp Junior. Frem til andre verdenskrig,var den nærmeste konkurrent Wright Aeronautical's R-975 Whirlwind. Likevel i løpet av krigen ble Wasp Junior brukt i større utstrekning enn R-975. Wright stoppet produksjon av denne modellen i 1945. Pratt & Whitney stoppet produksjonen av Wasp Junior i 1953, etter å ha bygget 39 037 motorers. Mange Wasp Junior motorer er fremdeles i bruk i dag på eldre bushfly og jordbruksfly såvel som i veteranfly som opprinnelig var utstyrt med andre motorerfor et enklere vedlikehold siden reservedeler for Wasp Junior er lettere tilgjengelig. Anvendelse. R-985 på en de Havilland Canada DHC-2 Beaver Wasp Junior er brukt i et førti-talls ulike fly, noen av disse er; Ben Folds. Benjamin Scott «Ben» Folds (født 12. september 1966 i North Carolina) er en amerikansk låtskriver, multi-instrumentalist og tidligere lead i alternativ rock-bandet Ben Folds Five. Ole Feldbæk. Ole Feldbæk (født 22. juli 1936) er en dansk historiker, forfatter og forhenværende professor ved Københavns Universitet. Ole Feldbæk har spesialisert seg på 1700-tallets historie og har blant annet vært medforfatter på avsnittene om denne perioden i flere bokverk. I desember 2005 mottok han ridderkorset av 1. grad av Dannebrogordenen. Gammeldansens Beste 4 – og nogo attåt. "Gammeldansens Beste 4 – og nogo attåt" er et musikkalbum utgitt av Arnsteins i 1980. Tout ca. Tout ca er en fransk sang med melodi av Coquatrix og tekst av Bruno Michel. Engelsk tittel er «Count Every Star». Sammy Gallop skrev den engelske teksten i 1949. Norsk versjon. Egil Hagen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Tell hver stjerne». Jens Book-Jenssen med kor og orkester, dir.: Egil Monn-Iversen har spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen Musica A 8962 i 1951. Listeplassering. Versjonen til Dick Haymes lå som nummer ti på Billboard-listen. Aksetiden. Aksetiden eller aksialtiden betegner perioden fra 8. århundre f.Kr. til 2. århundre f.Kr., da et tankesett med fellestrekk oppsto tilsynelatende uavhengig i Kina, India, Israel og Hellas. Betegnelsen ble formulert av den tyske filosofen Karl Jaspers i 1949. I verket "Vom Ursprung und Ziel der Geschichte" ("Om historiens opprinnelse og mål"), uthever Karl Jaspers en rekke betydningsfulle grunnleggere av tenkning som hver for seg har hatt en avgjørende innflytelse på senere filosofi og religion i hvert område der disse tenkerne virket. Jaspers fant en slående likheter tilsynelatende uten noe form for direkte idéoverføring fra ett område til et annet, da det ikke foreligger noen nedskrevet indikasjon på en omfattende kommunikasjon og idéutveksling mellom antikkens Hellas, Midtøsten, India, og Kina. Jaspers framholdt denne epoken som enestående, og som kunne settes opp mot hele resten av menneskehetens forestillingshistorie. Jaspers' tilnærming til kulturen omkring midten av forrige årtusen før Kristus har blitt antatt av senere forskere, og har blitt et diskusjonstema i religionshistorie. En vendetid. Jaspers argumenterte for at aksetiden ble «tiden da menneskehetens åndelige fundament ble lagt samtidig og uavhengig... og at dette fundamentet fortsatt er det menneskeheten støtter seg på idag». Fundamentet ble lagt av uavhengige tenkere innenfor rammen av et sosialt miljø i forandring. Tenkere og bevegelser. Jaspers' aksiale forandring omfatter platonismens vekst, som senere ville ha avgjørende innflytelse på den vestlige verden både gjennom kristen og verdslig tankegang opp gjennom middelalderen og inn i renessansen. Jainismen spredte ideer om śramaṇa (askese), ahimsa (ikke-vold), karma og samsara. Buddhismen, en annen av verdens mest innflytelsesrike filosofier, ble grunnlagt av Siddharta Gautama, eller Buddha, som levde i denne perioden. Buddhismens utbredelse ble fremmet av Ashoka, som levde sent i epoken. I Kina oppsto konfucianismen i denne epoken, der den fortsatt har dyp innflytelse på sosialt og religiøst liv. Zoroastrismen, et annet av Jaspers' eksempler, er vesentlig for utviklingen av monoteismen. -- although Jaspers uses the Seleucid-era estimate for the founding of Zoroastrianism, which is actually the date of Cyrus' unification of Persia. The exact date of Zarathustra's life is debated by scholars with some, such as Mary Boyce, arguing that Zoroastrianism itself is significantly older. Others, such as William W. Malandra and R.C. Zaehner suggest that he may indeed have been an early contemporary of Cyrus living around 600 BC. Jaspers tar også med Upanishadenes forfattere, Laozi, Homer, Sokrates, Parmenides, Heraklit, Thukydid, Arkimedes, Elias, Jesaia, Jeremias, og Devterojesaja som aksiale skikkelser. Jaspers framholdt spesielt Sokrates, Konfucius og Siddharta Gautama som eksemplariske mennesker, eller som «paradigmatiske personligheter». Aksetidens fellestrekk. Jaspers hevdet at aksetiden ga opphav til filosofi som eget fag. Jaspers beskriver aksetiden som «et interregnum mellom to aldre av mektige imperier, en pause for frihet, et dypt pust som frembragte den mest lysende bevissthet». Jaspers var spesielt interessert i likhetene i omstendigheter og tankesett hos epokens skikkelser. Disse likhetene omfatter et engasjement for å finne et menneskes hensikt. og framveksten av en ny eliteklasse av religiøse ledere og tenkere i Kina, India og Vesten. De tre regionene ga opphavet til, og deretter institusjonaliserte, en tradisjon av reisende lærde, som dro fra by til by for å utveksle ideer. Disse lærde var i stor grad utgått fra navngitte religiøse tradisjoner. I Kina var det konfucianismen, taoismen og De hundre skoler. I India var det hinduismen, buddhismen og jainismen. I Persia var det Zarathustras religion. I Kanaan var det jødedommen, og i Hellas var det sofismen og annen klassisk filosofi. Jaspers hevder at disse typisk oppsto under de samme sosiologiske omstendighetene. Kina, Inda og Vesten omfattet alle et mangfold av småstater med både ytre og indre stridigheter. Betegnelsen og teorien. Ordet "akse" i betegnelsen "aksetiden" betyr egentlig vendepunkt. Navnet kommer av Jaspers' bruk av det tyske ordet "Achse", som både betegner rotasjonsakse og vendepunkt. Religionshistorikeren Karen Armstrong har utforsket epoken i sin bok "The Great Transformation", og teorien har vært gjenstand for akademiske konferanser. Betegnelsen har senere blitt benyttet ut over Jaspers' opprinnelige betydning. Armstrong argumenterer for at opplysningstiden var en «andre aksialtid», med tenkere som Isaac Newton, Sigmund Freud og Albert Einstein, og at nåtidens religion behøver å vende tilbake til forvandlende aksiale innsikter. Til gjengjeld har det blitt foreslått at moderne tid er en ny aksialtid, da tradisjonelle sammenhenger mellom religion, sekularisme og tradisjonelle tankesett er under forandring. Midtsommerdansen. "Midtsommerdansen" er et musikkalbum utgitt av Arnsteins i 1994. Jacob Langebek. Jacob Langebek (født 23. januar 1710, død 16. august 1775) var en dansk gehejmearkivar og historiker. Langebek stiftet Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie og Sprog i 1745. Han redigerte selskapets historiske kildesamling "Danske Magazin" (6 kvartalsbind, 1745–53). 3. etappe av Giro d'Italia 2010. 3. etappe av Giro d'Italia 2010 ble kjørt den 10. mai 2010. Nok en gang startet rytterne i Amsterdam, og nok en gang ble det en etappe preget av velt. Heller ikke på denne etappen klarte den rosa trøya å holde seg unna uhellene. Rundt en mil før målgang deiset Cadel Evans i bakken, og uten lagkamerater rundt seg tapte han mye tid til teten til tross for et heroisk forsøk på å kjøre inn gruppen der de andre sammenlagtkanonene satt. I hovedfeltet ble det dratt opp til massespurt, og da favoritten André Greipel stivnet i front stakk Wouter Weylandt fra og sikret seg sin første etappeseier i Giroen. Tidligere dopingdømte Aleksandr Vinokurov tok over ledelsen i sammendraget, og rittdebutanten kunne ikle seg den rosa trøya på podiet i Middelburg. Referanser. 03 Modne kjække karer. "Modne kjække karer" er et musikkalbum av Dænsebændet, utgitt høsten 2009. Fride på skipet. Fride på skipet er en norsk dokumentarserie for barn og ungdom produsert av TV Inter. Serien gikk på som Barne-TV på NRK Super våren 2010. Første episode av ti ble sendt 8. april 2010. I serien følges åtte år gamle Fride Tvedt som er på tokt med sykehusskipet MS «Africa Mercy» som seiler langs Afrikas vestkyst i humanitær tjeneste for den kristne organisasjonen Mercy Ships. Frides far er tannlege og mor er sykepleier. Frides bror på tolv år og søster på fjorten år er også med. Over ti episoder vises Frides spesielle liv gjennom hendelser ombord på skipet og på turer på land med familien. Hver episode slutter med en leggesekvens før Fride slår på lyset og skriver en hilsen til bestemor som bor i Norge. Serien fikk gode seertall og ble blant de mest populære innslagene i Barne-TV i perioden serien gikk, med 186 000 seere og 80 % oppslutning. Den figurerte også som det mest sette programmet på NRK Supers nett tv. Serien har premiere på Nederlandske KRO 1. november og går samtidig i reprise på NRK Super tidlig om morgen. Eksterne lenker. http://www.nrk.no/programmer/sider/fride_paa_skipet/ http://en.wikipedia.org/wiki/My_Mercy_Box Slaget om Incheon. Slaget om Incheon (Hangul: 인천 상륙 작전; "Incheon Sangnyuk Jakjeon", kodenavn: Operasjon Chromite) var en amfibisk invasjon og et avgjørende slag under Koreakrigen som ble utkjempet mellom De forente nasjoners hovedsakelig amerikanske og sørkoreanske styrker mot en nordkoreansk styrke. Slaget endte med seier til FN og snudde den strategiske situasjonen til FN-styrkenes fordel. Selve slaget varte i fire dager, fra 15. til 19. september 1950. Alt den 10. september startet amerikanske fly med å bombe nordkoreanske forsvarsverk for å lette angrepet mot Incheon, samt skape forvirring hos fienden. Angrepet mot Incheon kom som en stor overraskelse på de nordkoreanske styrkene, som bestod av vel 2000 marinesoldater, de fleste relativt nyrekrutterte. Samtidig gikk FN-styrkene i Pusan-perimeteret til motangrep. Dette kuttet de allerede sterkt belastede nordkoreanske forsyningslinjene og tvang dem til en rask retrett. Seoul ble erklært som frigjort den 25. september og levert tilbake til sørkoreanske myndigheter. Den påfølgende offensiven førte til at Sør-Korea fram til 38. breddegrad ble gjenerobret, og 30. september gikk de første sørkoreanske troppene inn i Nord-Korea. Slaget gjorde det i realiteten slutt for Den koreanske folkearméens forhåpninger om å erobre Sør-Korea. De fleste av de FNs bakkestyrker kom fra De forente staters marinekorps, som ble kommandert av armégeneralen Douglas MacArthur. MacArthur var selve drivkraften bak operasjonen, og overkom de betydelige betenkelighetene til mer forsiktige generaler om å begynne et risikabelt angrep i et ekstremt vanskelig terreng. Arkeologiåret 1722. Arkeologiåret 1722 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1722. Når sammar'n kjæm. "Når sammar'n kjæm" er et musikkalbum av Dænsebændet, utgitt i mai 2008. Albumet ble produsert av Kay Ronny Brobakken og Jon Anders Narum. Kronisk venøst leggsår. "Ulcus cruris" på leggen til en 65 år gammel kvinne Kronisk venøst leggsår (latin: "Ulcus cruris venosum") er en sykdom der man med objektiv metodikk kan påvise venøs dysfunksjon, hvor ingen andre årsaker foreligger. Vanlige årsaker er venøs insuffiens, immobiltet, lav aktivitet eller røyking. Symptomer. Ødem i underekstremitetene, tyngdefølelse i beina, som blir lettere ved å legge dem høyt, misfarging av huden i ankelregionen, lipodermatosklerose, atrophie blanche, tørr og flassende hud, eksem, hudatrofi. Lokalisasjon: I området rundt malleolene, ofte medialt. De er ofte solitære. Selenopidae. Selenopidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Middelsstore til ganske store, flate, gråbrune edderkopper med åtte øyne. Av disse står seks på en tverr-linje. Det ytterste paret er gjerne bleke og kanskje ikke funksjonelle. De to siste øynene står litt lenger bak. De minner om store krabbeedderkopper (Thomisidae), særlig fordi beina er lagt flatt og spredt utover. Levevis. De er svært raske edderkopper som sitter stille mesteparten av tiden, de er da utmerket kamuflert, men kan foreta lynraske spurter. Dette gjør dem vanskelig å fange. De er jaktende edderkopper som sitter stille og venter på at et bytte skal komme i nærheten, da spurter de ut og fanger det. Utbredelse. Familien finnes i alle verdensdeler, men i Nord-Amerika og Europa bare i de sørligste delene. I Europa finnes det bare én art i de aller sørligste delene. Half as Much. «Half as Much» er en amerikansk populærmusikkstandard med melodi og tekst av Curley Williams. Den ble skrevet i 1951. Sangen ble først spilt inn av countrysangeren Hank Williams and His Drifting Cowboys 11. august 1951 og utgitt av MGM Records med katalognummer 11202 (78-plate) og K11202 (single). Rosemary Clooney: Vocal; Percy Faith: Leader; spilte inn sangen 23. august 1951. Den ble utgitt av Columbia Records med katalognummer 39710. Senere har den blitt spilt inn på plate av Alma Cogan, Patsy Cline (1962), Ray Charles (1962), Eddy Arnold (1964), Sharon Redd (1968), Petula Clark (194), Emmylou Harris (1992), Cake (1998) samt Van Morrison (2004). Alma Cogan with orchestra conducted by Frank Cordell spilte den inn i London 1. august 1952. Sangen ble utgitt av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognummer B 10338. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3241. Semprini, piano with rhythm accompaniment spilte den inn som andre melodi i medleyen «Dancing to the piano (No. 18) – Part 1» sammen med «Here in My Heart» og «Isle of Innisfree». Medleyen ble utgitt av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognummer B 10394. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3277. Norsk versjon. Erik Diesen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Av og til». 4. etappe av Giro d'Italia 2010. 4. etappe av Giro d'Italia 2010 ble kjørt den 12. mai 2010. Rittet beveget seg for første gang inn i Italia, og med lagtempo på programmet var mulighetene for store tidsutslag mellom sammenlagtfavorittene absolutt til stede. Liquigas-Doimo var en av favorittene før etappen, og det italienske laget skuffet ikke på de 33 kilometrene mellom Savigliano og Cuneo. Laget tråkket seg inn til bestetid og la dermed beslag på de tre øverste plasseringene i sammendraget. Vincenzo Nibali, som først kom med på laget etter at Franco Pellizotti kom i dopingjegerenes søkelys, kunne ikle seg den rosa ledertrøyen for første gang i karrieren. Cadel Evans og hans BMC-lag var på forhånd spådd å slite på temposyklene, og det amerikanske laget tapte til slutt 1 minutt og 21 sekunder til Liquigas. BMC og Evans tapte også tid til lag som Astana, Sky, Cervélo og Saxo Bank. Referanser. 04 Arkeologiåret 1751. Arkeologiåret 1751 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1751. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Livat jubileum. "Livat jubileum" er et konsertalbum av Dænsebændet, utgitt i 2007. Albumet markerer at det er 25 år siden utgivelsen av bandets debutalbum. Stefano Pirazzi. Stefano Pirazzi (født 11. mars 1987 i Alatri) er en italiensk landeveissyklist. Stefano Pirazzi vant i 2007 tredje etappe av Giro delle Regione. Senere vant han to etapper ved Volta Ciclista Internacional a Lleida. Han startet også i VM i Stuttgart, hvor han ble nummer 103 i landeveisrittet for U23-klassen. I 2008-sesongen ble Pirazzi nummer to på en etappe under Giro della Valle d'Aosta Mont Blanc. Han deltok også i landeveisrittet for U23-klassen under det italienske mesterskapet, hvor han oppnådde en tredjeplass bak Damiano Caruso og Alberto Contoli. I 2009 vant Pirazzi Gara Ciclistica Montappone. Han deltok i 2010 for første gang i Giro d'Italia for det irske laget Colnago CSF Inox. Molekylsky. En molekylsky er innen astronomien en type av interstellare skyer hvis densitet og størrelse tillater dannelse av molekyler, hovedsakelig molekylært hydrogen (H2). Innenfor vår egen galakse Melkeveien står molekylsky for mindre enn én prosent av det totale volumet av det interstellare materiet. Samtidig er de den tetteste delen av materiet og står for omtrent halvparten av den totale gassmassen innenfor Solens galaktiske omløpsbane. Hoveddelen av den molekylære gassen finnes i en ring mellom 3,5 og 7,5 KPC fra galaksens sentrum (Solen befinner seg rundt 7,6 KPC fra dette punktet). Storskalakart over karbondioksid i galaksen vitner om at posisjonen av denne gassen i stor grad overensstemmer med posisjonene på galaksens spiralarmer. At molekylskyen fremst opptrer der antyder at de dannes og oppløses på en tidsskala kortere enn 10 millioner år, som er tiden det tar for materie å passere gjennom armregionen. Den peneste på Dokka. "Den peneste på Dokka" er et musikkalbum av Dænsebændet, utgitt i 2006. Ducati GT 1000. Ducati GT 1000 er en motorsykkel. Den er en klassisk modell fra det italienske motorsykkelmerket Ducati. GT 1000 er inspirert av modellen GT 750 som Ducati lanserte i 1971. Mørk tåke. En mørk tåke er en tåke som er så tett at den skjuler lyset fra en bakenforliggende emisjons- eller refleksjonståke (eksempelvis Hestehodetåken), eller blokkerer lyset fra bakenforliggende stjerner (eksempelvis Kullsekken i Sørkorset). Arkeologiåret 1713. Arkeologiåret 1713 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1713. Utgravninger. James Stuart som barn, selvportrett Julemoro. "Julemoro" er en juleplate av Dænsebændet, utgitt 11. november 2004. Gode og gamle. "Gode og gamle" er et musikkalbum av Dænsebændet, utgitt i 2004. Sparassidae. Sparassidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. De store, brune edderkoppene som av og til kommer inn til landet med bananer og annet frukt tilhører gjerne denne familien. Utseende. "Heteropoda maxima" fra Laos kan være 30 centimeter mellom beina, og er verdens største edderkopp om man regner med beina De fleste er store til meget store, langbeinte, ofte brune arter. Kroppen er tilsynelatende hårløs. Smaragdedderkopp ("Micrommata virescens") er den eneste arten som forkommer utendørs i Norge, er umiskjennelig: hunnen er gressgrønn (eneste norske edderkopp bortsett fra hjulspinnere med denne fargen), hannen er olivengrønn, bakkroppen rød med to gule striper. Øynene står på to rader med fire i hver, og har gjerne en lys ring rundt hvert øye. De lange beina krummer alle forover, de to fremste parene er lengre enn de to bakerste. a>" er eneste art i Norge, her en hann Levevis. De er nattaktive jegere som ikke bygger fangstnett. Noen av artene kommer ofte inn i hus, andre blir ofte importert til Europa med bananklaser. Noen arter har blitt spredt over store deler av verden med handelsvarer. De er ikke farlige for mennesker selv om bittet til de store artene kan være noe smertefullt og muligens forårsake forbigående opphovning, kvalme og svimmelhet. Imidlertid kan de ligne på de svært farlige, søramerikanske edderkoppene i slekten "Phoneutria" (Ctenidae). Disse edderkoppene jakter på insekter, for eksempel kakerlakker, og regnes derfor å være nyttige. De store artene kan også ta små øgler. De kan bevege seg svært raskt i en mellomting mellom hopp og løping. De beveger seg lett både fremover, bakover og til sidene og er derfor vanskelige å fange. Hunnene vokter over eggene sine som de gjerne bærer med seg i en sekk av silke, og er da svært aggressive. Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler, men mest i tropiske og subtropiske områder. Særlig er det mange arter i Australia. Systematisk inndeling / europeiske arter. Familien blir delt inn i over 80 slekter, bare de som forekommer i Europa er nevnt under. Arkeologiåret 1720. Arkeologiåret 1720 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1720. Ei gave tæll deg. "Ei gave tæll deg" er et musikkalbum utgitt av Dænsebændet den 28. juni 2001. Arkeologiåret 1757. Arkeologiåret 1757 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1757. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Arkeologiåret 1764. Arkeologiåret 1764 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1764. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Arkeologiåret 1739. Arkeologiåret 1739 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1739. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Arkeologiåret 1734. Arkeologiåret 1734 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1734. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Kom og dans. "Kom og dans" er et musikkalbum av Dænsebændet, utgitt i 1990. Platemerke: Norsk Gla' Dans Arkeologiåret 1735. Arkeologiåret 1735 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1735. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Arkeologiåret 1736. Arkeologiåret 1736 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1736. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Arkeologiåret 1737. Arkeologiåret 1737 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1737. Utgravninger. En stille gate i Pompeii Philodromidae. Philodromidae, løpeedderkopper eller treløperedderkopper, er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Som de norske navnene antyder er dette raske edderkopper med hurtige bevegelser. Ofte finnes de på trestammer og lignenede steder. Utseende. Stor sett middelsstore (kroppslengde 2-16 mm), flate, langbeinte, gråbrunt-spraglete edderkopper. De har åtte ganske små øyne. De fleste sitter med beina vidt spredte, men artene i slekten "Tibellus" strekker seg ut på undersiden av gressblader og virker svært langstrakte. Levevis. De er aktive jegere som særlig finnes på barken av trær der de er utmerket kamuflert. De gjemmer seg gjerne i sprekker eller under løs bark. De sitter stort sett stille, men når de beveger seg, skjer det raskt at det menneskelige øyet ofte har vanskelig for å oppfatte det. Slik kan edderkoppen komme seg over til den andre siden av et blad eller en trestamme om den føler seg truet. Til en viss grad kan disse edderkoppene forandre farge for å gå i ett med underlaget. Kurtise og parring er trolig svært kortvarige hos disse artene. Hunnen spinner en eggsekk av silke, festet den til underlaget og sitter over den til eggene er klekket. Hunnens kamuflasjefarger gjør at også eggsekken er svært vanskelig å se. Utbredelse. Familien er utbredt over så godt som hele Jorden, unntatt polarområdene og noen ørkenområder. Systematisk inndeling / europeiske arter. Denne familien ble før vanligvis regnet som en undergruppe av krabbeedderkopper (Thomisidae). Nicole Brown Simpson. Nicole Brown Simpson (født 19. mai 1959 i Frankfurt, Vest-Tyskland – død 12. juni 1994 i Los Angeles, California) var eks-konen til den tidligere amerikanske fotballspilleren O. J. Simpson. Hun ble myrdet i sitt hjem i Los Angeles, California sammen med sin gode venn Ronald Lyle Goldman. Hennes tidligere ektemann, O. J. Simpson, ble arrestert og funnet ikke skyldig i drap både henne og Ronald Goldman i en kontroversiell rettssak. O. J. Simpson ble senere funnet ansvarlig for dødsfall i en sivil sak anlagt av familiene til de to ofrene. Nicole Brown møtte O. J. Simpson for første gang i juni 1977 mens hun jobbet som servitør på en nattklubb ved Beverly Hills som het Daisy. Selv om han fortsatt var gift med sin første kone Marguerite så startet Simpson og Brown et forhold frem til Simpson og kona Marguerite ble skilt i mars 1980. Brown og Simpson giftet seg den 2. februar 1985, fem år etter hans avgang som profesjonell fotballspiller. De fikk to barn sammen, Sydney Brooke (født 17. oktober 1985) og Justin Ryan Simpson (født 6. august 1988). Ekteskapet varte i syv år, frem til Brown søkte om skilsmisse i 1992, angivelig på grunn av «uforsonlige forskjeller» mellom ekteparet. Om morgenen 13. juni 1994, etter at naboer hadde varslet politiet, ble de lemlestede likene av Nicole Simpson og hennes gode venn Ronald Goldman funnet vedlagt på gårdsplassen foran hennes leilighet i Sør Bundy Drive i Brentwood-området i Los Angeles. Goldman var en servitør på restauranten Mezzaluna, hvor Brown og hennes familie hadde spist middag den samme kvelden som de ble funnet drept. O. J. Simpson ble arrestert og siktet for begge drapene. Men han ble senere frikjent for disse forbrytelsene i den senere rettssaken mot ham. Men i en etterfølgende sivil rettssak, ble han funnet ansvarlig for drapene både på sin eks-kone og på Ronald Goldman. Han ble i denne rettssaken beordret til å betale $ 33,500,000 (USD) til de etterlatte av familiene til Brown og Goldman. I 1994 etablerte Nicole Brown`s søster Denise Brown et minnefond kalt The Nicole Brown Charitable Foundation i Nicole Brown`s minne. Dette fondet hadde som mål å skulle hjelpe ofre for vold i hjemmet. Mark Fuhrman. Mark Fuhrman (født 5. februar 1952) er en amerikansk forfatter, tidligere radiovert og etterforsker ved Los Angeles Police Department (LAPD). Han er også en dømt forbryter som var mest kjent for sin rolle i etterforskningen av drapene på Nicole Brown Simpson og hennes gode venn Ronald Lyle Goldman og hans påfølgende domfellelse for mened i retten. Fuhrman gikk først på Peninsula High School i Gig Harbor, Washington og i 1970 vervet han seg til US Marine Corps. Han ble utskrevet ærefullt i løpet 1975, da hadde han oppnådd graden sersjant. Senere samme år begynte han i LAPD som politibetjent, og han ble senere utnevnt til politietterforsker. Fuhrman satt som politi-etterforsker i 20 år, og han ble tildelt 55 utmerkelser før han pensjonerte seg. Per februar 2010, er Mark Fuhrman den eneste personen som har blitt funnet skyldig i en forbrytelse tilknyttet O. J. Simpson-drapssaken. Fuhrman uttalte han fant en blod-farget hanske i Nicole Brown Simpson's leilighet (åstedet for drapet på Nicole Brown Simpson og Ronald Goldman), og han fant også en annen slik hanske i hjemmet til O. J. Simpson. Fuhrman opplyste også om å ha sett en rekke blod-dråper i Simpson sitt hjem. Han uttalte at han gikk inn på Simpson's eiendom uten å ha en ransakelsesordre på grunn av presserende omstendigheter, spesifikt hans bekymring for at Simpson selv kunne ha blitt skadet. Like etter den foreløpige høringen i O. J. Simpson drap rettssak, Simpsons forsvarere hevdet at Fuhrman plantet hansken på Simpsons Brentwood-eiendom som del av et rasistisk motivert forsøk på å ramme Simpson for drapene på Nicole Brown Simpson og Ronald Lyle Goldman. I vitneboksen hevdet Fuhrman at han ikke hadde noen rasistiske holdninger, og på direkte spørsmål fra forsvaret til O. J. Simpson, hevdet han at han aldri hadde brukt ordet nigger om svarte personer. Tre måneder etter dette vitneprovet fant forsvaret flere lydbånd der Fuhrman brukte ordet «nigger» om svarte. Dette bidro til å svekke Fuhrmans troverdighet og styrket forsvarets teorier om at det eksisterte utbredt korrupsjon og rasisme i LAPD. Den 2. oktober 1996 aksepterte Fuhrman å bli dømt til tre års prøvetid og til å betale en bot på $ 200 fordi det ble bevist at han hadde løyet i rettssaken om O. J. Simpson. Moonlight and Roses. «Moonlight and Roses» er en sang basert på orgelstykket «Andantino in D-flat, op. 83 no. 2» (1888), som er én av briten Edwin Lemares få velkjente originalkomposisjoner. Den ble så populær at han ble bedt om å spille den på nesten alle sine konserter. Den ble solgt i titusener av eksemplarer, skjønt han tjente ingenting på den i begynnelsen, da den ble publisert av Robert Cocks i London i 1892. Han mottok en "flat fee" på tre guineas. Lemare kalte den ikke «Moonlight and Roses». Han føyde heller ikke tekst til melodien. Det var de amerikanske låtskriverne Ben Black og Charles N. Daniels (under psevdonymet Neil Moret) som føyde teksten til melodien uten tillatelse i 1921. Stykket ble ekstremt populært og solgte over én million eksemplarer. Lemare truet med å gå til rettslige skritt i 1925, noe som resulterte i at han fikk en andel av royaltyinntektene. Han profitterte til slutt på sin populære melodi. Stykket anvender en teknikk kjent som "thumbing down". Venstrehånden spiller et akkompagnement på "kormanualet", mens fingrene på høyrehånden spiller melodien på "solomanualet" og tommelfingeren spiller samtidig melodien på "det store manualet" i parallelle sekster. Pianisten spiller således på tre manualer umiddelbart. Eddy Arnold, The Tennessee Plowboy and His Guitar spilte den inn i New York City 2. desember 1952. Sangen ble utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-5192A (i USA) og av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognummer MH 178. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3318. Norske versjoner. Juul Hansen og Ernst Frønsdal har skrevet norske tekster. Hansens versjon bærer tittelen «Duggvåte roser». Frønsdals versjon heter «Tindrende øyne». Gøy på landet (musikkalbum). "Gøy på landet" er et musikkalbum av Dænsebændet, utgitt i 2000. Julian Tenison Woods. Julian Edmund Tenison Woods (født 15. november 1832, død 7. oktober 1889) var en engelsk katolsk prest, geolog og skolemann som hadde sitt virke i Australia. Woods ble født i London, men dro etterhvert til Australia. Der ble han ordinert til prestetjeneste i 1857, og ble plassert i Penola. Der publiserte han sin første bok, "Geological Observations in South Australia" som kom i 1862, og i 1866 grunnla han ordenen Sisters of St Joseph of the Sacred Heart sammen med Mary MacKillop. I 1867 ble han ansvarlig for de katolske skolene i bispedømmet, og jobbet direkte under biskop Laurence Bonaventure Sheil. Han var redaktør for flere tidsskrifter, hvorav minst ett var kime til krangel innad i bispedømmet. Han ble forflyttet i 1871, og jobbet fram til 1883 flere steder i Australia. I denne perioden grunnla han også ordenen Sisters of Perpetual Adoration og kom i en uløselig konflikt med Mary MacKillop. Som prest var Woods kontroversiell, mye på grunn av sine åpne holdninger til guddommelige visjoner. Woods var aktiv som naturvitenskapsmann, og bidro med forskning innen geologi, paleontologi og zoologi. Han hadde over 150 utgivelser om disse fagene, og fikk flere utmerkelser og medlemskap i forskerforeninger. Balthasar Münter. Balthasar Münter (født 24. mars 1735 i Lübeck i Slesvig–Holsten, død 5. oktober 1793) var en tysk prest som virket i Danmark. Münter fikk stillingen som prest ved den tyske menigheten i Sankt Petri kirke i København i 1765 og forble i dette embetet til sin død. Ved Christian VIIs salving 1767 fikk han den teologiske doktorgrad. Hjemmet i St. Pederstræde ble et midtpunkt for hovedstadens ansette tyske familier. Her samlet det seg en betydelig krets av tidens videnskabsmenn og kunstnere: Klopstock, Johan Andreas Cramer, Gerstenberg, Asmus Jacob Carstens, Carsten Niebuhr og mange flere hørte til den fortrolige vennekretsen. Struensee. Etter kuppet mot Johann Friedrich Struensee i 1772 ble Münter utnevnt til sjelesørger for ham mens han satt fengslet i Kastellet. Han fulgte også Struensee helt frem til skafottet den dagen han ble henrettet og førte en lavmælt samtale med han der. Senere samme år utga Münter omvendelsesskriftet "Bekehrungsgeschichte des Grafen Struensee" ("Forrige Greve og Kongelige Danske Geheime-Cabinetminister J.F. Struensees Omvendelseshistorie") hvor han hevdet at Struensee hadde angret og omvendt seg til kristendommen i fengselet. Ingen kan benekte at Münter førte samtaler med Struensee i fengselet, men Münters konklusjoner og påstand om at Struensee ble omvendt er svært lite sannsynlige. Mange av uttalelsene står i skarp kontrast til argumenter Struensee selv hadde kommet med i tidsskriftet "Zum Nutzen und Vergnügen" ("Til nytte og fornøyelse") Münters bok ble svært populær og oversatt til flere språk. Münter var far til biskop Frederik Münter og forfatteren Friederike Brun. Eurotreff 3. "Eurotreff 3" er et musikkalbum utgitt av Four Jets i 1973. Yasuhiro Nakasone. Yasuhiro Nakasone (japansk: 中曽根 康弘) (født 27. mai 1918 i Takasaki, Japan) er en japansk politiker. Politisk karrière. Han blev medlem av Japans riksdag i 1946 og fikk oppmerksomhet i 1952 etter å ha gitt keiser Hirohito skylden for Japans nederlag i andre verdenskrig. Han ble vitenskapsminister 1959, transportminister 1967, handels- og industriminister 1972 og administrasjonsminister 1981. Tiden som statsminister. Statsminister Yasuhiro Nakasone og president Ronald Reagan under en lunsj på Nakasones landsted 1983. 27. november 1982 ble Nakasone Japans statsminister. Sammen med landets utenriksminister Shintaro Abe forbedret han Japans forhold til Sovjetunionen og Kina. Han er også kjent for sitt nære vennskap med president Ronald Reagan. I innenrikspolitikken var han tilhenger av privat eierskap hvilket førte til privatiseringen av de japanske jernbanene. Nakasone ble også kjent for å ha en nasjonalistisk holding. I 1985 ble han den første japanske statsministeren som besøkte Yasukuni-helligdommen etter den kontroversielle beslutningen om å benåde 14 krigsforbrytere i 1978. Under sin siste embetsperiode kom han i søkelyset etter å ha uttalt at Japans framganger skyldtes at landet, i motsetning til USA, ikke hadde etniske minoriteter. Han utdypet senere sin uttalelse og slo fast at meningen var å gratulere USA med landets økonomiske framgang tross forekomsten av «problematiske» minoriteter. Affæren tvang utdanningsminister Masayuki Fujio til å gå av i 1986. Langspillplate 1977. "Langspillplate 1977" er et musikkalbum utgitt av Four Jets i 1977. Pratt & Whitney R-1340. Pratt & Whitney R-1340 Wasp Pratt & Whitney R-1340 installert i en T-6 Texan Pratt & Whitney R-1340 Wasp var en flymotor brukt i stor utstrekning i amerikanskbygde fly fra 1920-tallet og fremover. Den var konstruert og bygget av Pratt and Whitney og var selskapets første motor og den best berømte av Wasp-familien. Det var en ni-sylendret luftkjølt stjernemotor med et sylindervolum på 22 liter (1 344 kubikktommer, derav typebetegnelsen. Sylinderdiamerter og slaglengde, begge 146.05 mm (5.75 tommer). Fram til 1960 ble det Ialt bygget 34 966 motorer. Den ble bygget i 20 varianter med ytelse fra 450 til 600 hk. Laurence Bonaventure Sheil. Laurence Bonaventure Sheil (født 24. desember 1815, død 1. mars 1872) var en irsk katolsk biskop. Sheil var utdannet fra St Peter's College i Wexford og et fakultet viet St. Isidor i Roma, hvor han ble værende som lærer i teologi og filosof også etter sin ordinasjon. Etter et lite intermesso i Irland, ble han sendt til Australia, hvor han kom i 1853. Han virket der som rektor for skoler og leder for det katolske skolestyret i Victoria. På grunn av helseproblemer var han en stundi en roligere stilling som erkediakon i Ballarat, før han i 1866 tok over som biskop i Adelaide. Under hans ledelse ble bispedømmet betydelig større, i betydning av mer aktivitet. I 1871 hadde 21 misjonsstasjoner blitt etablert, 19 kirker bygd og tallet på prester hadde økt fra 17 til 30. De katolske skolene vokste også, særlig på grunn av arbeidet til Søstre av St. Josef av Jesu hellige Hjerte som nettopp var grunnlagt av Mary MacKillop og Julian Tenison Woods. I 1871 var det 68 katolske skoler i bispedømmet. 35 av dem ble drevet av denne ordenen. Til tross for dette fungerte ikke Sheil godt som biskop. Han var kun rundt to år av virketiden sin i selve bispedømmet, men reiste til Roma for å delta på Første Vatikankonsil, til Irland og kolonier og var vekk i flere år. Mangelen på en leder førte bispedømmet inn i problemer, særlig med interne konflikter. Det mest dramatiske resultatet av dette var da han feilaktig ekskommuniserte Mary MacKillop. Denne trakk han selv tilbake på dødsleiet, og den ble også erklært ugyldig av en granskningskommisjon fra Vatikanet. Diorslips og struktursveis. "Diorslips og struktursveis" er et musikkalbum utgitt av Four Jets i 1982. Tore Bjørgo. Tore Bjørgo (født 1958) er en norsk professor ved Politihøgskolen (PSH). Han er spesialist innen blant annet terrorisme, forebyggingsstrategier, rasistisk vold, samt gjeng- og ungdomskriminalitet. Bjørgo ble Cand.polit. med hovedfag i sosialantropologi fra Universitetet i Oslo i 1987. I 1997 mottok han sin samfunnsvitenskapelig doktorgrad ved Universitetet i Leiden i Nederland. Avhandlingen hans, "Racist and Right-Wing Violence in Scandinavia: Patterns, Perpetrators, and Responses", ble utgitt på Tano Aschehoug. Fra 1983 arbeidet Bjørgo som forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), og gikk gradene fra vitenskapelig assistent til forsker og seniorforsker. I 2004 ble han ansatt professor ved PHS og fra 2005 forskningssjef. Han har siden hatt det overordnede ansvaret for masterstudiet innen politivitenskap. Publikasjoner. Så tidlig som i 1987 var Bjørgo medforfatter på læreboken "Politisk kommunikasjon: Introduksjon til semiotikk og retorikk" sammen med professor Daniel Heradstveit ved NUPI. I 1993 fulgte de to opp med boken "Politisk terrorisme". Amanda Kavli Nygård. Amanda Serina Kavli Nygård (født 28. juni 1991) er en norsk volleyballspiller som spiller på Blindheim. Hun debuterte i eliteserien for kvinner i 2009. Hun spiller i posisjonen opplegger. HTC S630. HTC S630 (også kjent som HTC Cavalier) er en Windows Mobile-basert mobiltelefon som ble produsert av HTC. Den ble lansert i juli 2007, da den overtok etter HTC S620. Eksterne lenker. S630 Peter Uldall. Peter Uldall (født 29. juni 1743, død 11. november 1798) var en dansk advokat og generalfiskal. Peter Uldall huskes som den som var forsvarer for dronning Caroline Mathilde og Johann Friedrich Struensee under rettssaken etter Struensees fall fra makten. Yacimientos Petrolíferos Fiscales. Yacimientos Petrolíferos Fiscales (YPF) var et argentinsk statseid oljeselskap. Det ble grunnlagt i 1922 under Hipólito Yrigoyens styre. I 1991 ble det privatisert under Carlos Menem og senere kjøpt opp av det spanske selskapet Repsol. Det sammenslåtte selskapet tok navnet Repsol YPF. HTC S620. HTC S620 (også kjent som HTC Excalibur) er en Windows Mobile-basert mobiltelefon som ble produsert av HTC. Den ble lansert i oktober 2006. Eksterne lenker. S620 Silas Duncan. Silas M. Duncan (født 1788 i Rockaway i New Jersey, USA, død 14. september 1834 i White Sulphur Springs i Vest-Virginia) var en offiser i United States Navy under den britisk-amerikanske krig. Som løytnant på USS «Saratoga» ble han 11. september 1814 sendt i en lettbåt for å beordre kanonbåtene til å trekke seg tilbake. Han lykkes i å overbringe ordren under kraftig beskytning fra fienden, men ble hardt skadet og mistet sin høyre arm. Han ble hedret for sin gjerning av kongressen. Fra 1818 til 1824 hadde han kommando overen rekke fartøyer. USS «Lexingon»s tokt. I 1831 ble han sendt til Falklandsøyene med USS «Lexington» etter at flere amerikanske selfangstskuter hadde blitt beslaglagt. Etter å ha funnet det han anså som bevis på at minst fire amerikanske fangstskuter var blitt oppbragt, plyndret og utrustet for krigføring, tok Duncan syv fanger ombord i «Lexington» og anklaget dem for piratvirksomhet. Duncan rapporterte at han også hadde tatt om bord «hele befolkningen, bestående av om lag førti personer, med unntak av noen gauchoer, eller cowboyer, som holdt til inne på øya». Gruppen, som i all hovedsak besto av tyske borgere fra Buenos Aires, «viste stor glede over utsiktene for å flytte med sine familier, fra et øde område der klimaet alltid var kaldt og bedrøvelig, og jorden ekstrem uproduktiv». Ødeleggelsen av bosetningen medførte oppstyr blant statstjenestemenn i Buenos Aires, og ble etterfulgt av en langvarig tvist mellom amerikanske og argentinske diplomater. Ngumba. Ngumba eller kwasio er et nordvestlig bantuspråk i nigerkongo-familien som snakkes i Kamerun og Ekvatorial-Guinea av totalt 17 500 mennesker, hvorav 9000 bor i Kamerun og resta i Ekvatorial-Guinea. Som de fleste andre språk i Afrika sør for Sahara er det et tonespråk, og i likhet med bantuspråka og mange andre nigerkongo-språk har det et nominalklassesystem. Harel Skaat. Harel Skaat (hebraisk: הראל סקעת) (født 8. august 1981 i Kfar Sava) er en israelsk sanger og låtskriver. Han var valgt ut til å representere Israel i Eurovision Song Contest 2010 på Telenor Arena og i Eurovision Song Contest 2012 på Bakı Kristal Zalı. Harel Skaat under MGP 2010. Skaat deltok med låten Milim (hebraisk: מילים), som på norsk kan omsettes til "Ord". Skaat startet som nummer 3 i den andre semifinalen 27. mai i Telenor Arena, og ble en av de ti finalistene til finalen 29. mai. Før finalen var han å regne blant de største favorittene til å vinne. I finalen fikk "Milim" 5 poeng fra Norge og til sammen 71 poeng, noe som ga Israel en plass nummer 14 av i alt 25 bidrag. Han har sunget fra barndommen av, men ble for alvor kjent da han kom på andreplass i den israelske talentkonkurransen Kokhav Nolad i 2004. Flood. Flood er en norsk slekt som stammer fra "Jørgen Ibsen" (død 1667 i Tønsberg). Hans fødselsår, fødested og foreldre er ikke kjent. Han drev skipsrederi, var kirkeverge og 1661-1667 rådmann i Tønsberg. I ekteskapet med Anne Christophersdatter Stockman (død 1667) ble de foreldre til seks barn som var umyndige da foreldrene døde. Barna kom til morens slektninger. Navneformen "Flod" ble tatt i bruk av sønnen Christopher Jørgensen Flod (død 1711 i Skien) som var student fra Odense i 1673 og ble lærer og rådmann i Skien, samt av dennes brorsønn Peder Pedersen Flod (død i Skien 1727) som også hadde utdannelse fra Danmark og ble kemner i Skien. Deres etterkommere endret navneformen til Flood. Det er ikke påvist noen slektsforbindelse til andre slekter Flod eller Flood i Norge, Storbritannia eller andre land. Fra Peder Pedersen Flod og ektefellen Gjørol Hansdatter Møller (død 1769) stammer den nålevende slekten. Slektsvåpen. Seglene til Christopher Jørgensen (død 1711) og Peder Pedersen Flod (død 1727) har våpen med i skjoldet en fugl med kvist i nebbet og på hjelmens plass et hjerte med tre oppvoksende blomster. Fra ca 1810 har slekten brukt en engelsk slekt Floods våpenskjold som sitt slektsvåpen: I grønt en sparre fulgt av tre ulvehoder, alt sølv. Som hjelmtegn et gull løvehode. I stedet for hjelm er brukt løvehodet oppvoksende fra en rangkrone. Slektsmedlemmer har også brukt griffhoder i stedet for ulvehodene og et griffhode i stedet for løvehodet. Peder Jørgensen Flood (død 1832) brukte i sitt segl et våpen med i skjoldet en heraldisk venstrevendt fugl sittende på et pentagram og som hjelmtegn en sittende venstrevendt fugl. Dette er ikke kjent fra andre i slekten. Ideologienes død. Ideologienes død, eller avideologisering refererer i samfunnsvitenskapen til det fenomen at engasjement og oppslutning om politiske ideologier i vestlige demokratier har avtatt i etterkrigstiden. Under mellomkrigstiden og under andre verdenskrig skapte ideologier som kommunisme og fascisme så sterk tilhørighet, at de ble sammenlignet med "verdslige religioner". Fra 50-tallet og senere har politikken de fleste flerpartistater vært dominert av kompromisskultur og tilfredsstille flest mulig velgeres ønsker, snarere enn å la ideologier overstyre. Flere statsvitere og sosiologer har gjort analyser basert på tesen om ideologienes død. I Norden er særlig Herbert Tingsten forbundet med begrepet. Internasjonalt har særlig Raymond Aron, Edward A. Shils, Daniel Bell og Seymour Martin Lipset forsket på fenomenet. Anders Andreassen. Anders Andreas Andreassen født 17. januar 1909 i Glemmen (Fredrikstad), død 2. oktober 1973, Oslo var en norsk bibliotekar, og bibliotekdirektør (1956–72). Etter examen artium i 1929 ved Fredrikstad høiere almenskole ble han elev ved Fredrikstad Offentlige bibliotek 1929-30. Arbeidet videre der og i 1931-32 var han hjelpeassistent ved Universitetsbiblioteket i Oslo. I 1933 avla han tysk bifagseksamen ved Universitetet i Oslo. I 1931-35 reorganiserte han Det Norske Studentersamfunds bibliotek. Bibliotekar samme sted og formann for Studentersamfundets bokutvalg i 1932-36. I samme periode var han sekretær for Studentenes Centralkontor, senere Studentenes Felleskomite. I 1934-36 var han lønnet sekretær i Norsk Bibliotekforening. Senere studerte han bibliotekvesen i Danmark, Sverige, Finland, USA, Storbritannia og Tyskland. Andreassen ble i 1936 tilsatt som sjefsbibliotekar ved Rjukan Offentlige bibliotek og i 1954-55 var han sjefsbibiliotekar ved Bergen Offentlige Bibliotek. I 1955 ble han utnevnt til direktør for Statens bibliotektilsyn (1956–72). Bibliotekdirektørembetet var den øverste ledelsen for landets folke- og skolebibliotek. Medlem av Mot Dag fram til 1936 da han meldte seg inn i Rjukan Arbeiderparti hvor han var representantskapsmedlem 1936-54. Medlem av Tinn herredsstyre 1937-40. Medlem av Norsk kommuneforbund, hovedstyret 1939-47. Andreassen var fast film- og teatermedarbeider i Rjukan Arbeiderblad. Oslo Arbeidersamfunn, den Norske bokklubbens lyrikkutvalg (1962–73), L Biblioteksentralen, Styret for Statens bibliotekskole, Statens Velferdsråd for handelsflåten, Statens folkeopplysningsråd, Samnemnda for studiearbeid, Styret for S Lydbåndservice (formann fra 1962), Norsk kulturråd – faglige utvalg for litteratur, formann i styret for Den Nordiske fortsettelsesskole for bibliotekarer, redaktør for Bok og bibliotek 1956-71. Cai Wenji. Cai Wenji (kinesisk: 蔡文姬, pinyin: "Cài Wénjī"; født 177 i prefekturet Yu i kommanderiet Chenjiu i Kina, død 250) var en dikterinne og musiker fra Han-dynastiets tid i det gamle Kina. Hennes far var musikeren Cai Yong. Hun het fra fødselen av Cai Yan (蔡琰, "Cài Yăn"), men huskes i ettertiden ved sitt stilnavn Cao Wenji. Cai Wenji komponerte 18 stykker for guqin (kinesisk fløyte). Også guqin-stykkene "Da Hujia", "Xiao Hujia" og "Hujia Shiba Bai" antas vanligvis å være komponert av henne. Historiske kilder gir egentlig lite informasjon om hennes liv, men i Luo Guanzhongs roman "Romansen om de tre riker" tegner henne med klarere konturer. Cai Wenjis hjemkomst er skildret på det kjente maleriet «Cai Wenji vender hjem (文姬歸漢圖)», antagelig malt under Jin-dynastiet av en tidligere embetsmann Zhang Yu. På 5-yuan-myntene er Cai Wenji avbildet med en harpe. Et krater på planeten Venus er oppkalt etter henne. Thomas Hegghammer. Thomas Hegghammer (født 1977 i Narvik) er en norsk forsker og spesialist i studier innen voldelig islamisme. Han er medlem av "Institute for Advanced Study" i Princeton og gjesteforeleser ved "John F. Kennedy School of Government" ved Harvard University. Han er også ansatt som seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i Oslo. Hegghammer studerte "Oriental Studies" og "Modern Middle East Studies" ved Oxford University. Han tok senere sin doktorgrad innen statsvitenskap ved Institut d'études politiques de Paris i 2007. Doktoravhandlingen hadde tittelen "Violent Islamism in Saudi Arabia, 1979-2006: The Power and Perils of Pan-Islamic Nationalism". I 2012 ble han i Morgenbladets forskerkåring utpekt som en av de 11 mest fremtredende norske forskere under 40 år. Søren E. Müller. Søren Emil Müller (født 13. juni 1856 i Tórshavn, død 17. oktober 1922) var en færøysk embetsmann, forretningsmann og politiker (SB). Han bygde et pakkhus i Tórshavn i 1890-årene, og drev som kjøpmann og senere skipsreder. Han var også redaktør i "Dimmalætting" 1900–1901, sysselmann, og fullmektig hos amtmannen og fogden. Müller var kommunestyremedlem i Tórshavnar kommuna 1896–1908, 1909–1910 og 1913–1920, og var borgermester 1913–1920. Han var innvalgt på Lagtinget fra Norðurstreymoy 1891–1903, og fra Suðurstreymoy 1903–1908. Han var dermed en av de lagtingsmedlemmene som stiftet Sambandsflokkurin i 1906. Han var sønn av Hans Christopher Müller. Forsikringsakademiet. Forsikringsakademiet er en tidligere skole for aktuarutdanning og annen forsikringsrelevant utdanning, etablert i Oslo i 1950 under navnet "Forsikringsskolen" innenfor Den norske Forsikringsforening. Fra 1958 var skolen en frittstående institusjon. Skolen skiftet i 1986 navn til "Forsikringsakademiet" og ble i 2002 fusjonert inn i Handelshøyskolen BI, hvor den videreføres som en egen forretningsenhet. Johan C.F. Dam. Johan Christian Frederik Dam (født 8. juli 1863 i Kollafjørður, død 17. januar 1925) var en færøysk bonde og politiker (SB). Han var kommunestyremedlem i Kollafjarðar kommuna i flere år, og var innvalgt på Lagtinget fra Norðurstreymoy 1903–1918. Dam var med på å stifte Sambandsflokkurin i 1906. Klæmint Olsen. Clement Olsen (født 10. februar 1842 i Leirvík, død 10. mars 1912 i Klaksvík), kalt Klæmint Olsen'", var en færøysk embedsmann og politiker (SB). Han var sysselmann og postekspeditør i Norðoyar 1871–1910 og formann (borgermester) i kommunestyret for Norðoya prestagjalds kommuna 1872–1908. Olsen var innvalgt på Lagtinget fra Norðoyar 1877–1912, Landstinget 1886–1894 samt Folketinget 1898–1901. Han var med på å stifte det borgerlige partiet Sambandsflokkurin i 1906. Zacharias Nielsen. Sjálvstýrisflokkurins lagtingsgruppe i 1906. Nielsen til høyre i fremste rekke J. Zacharias Nielsen (født 11. januar 1868 i Sandavágur, død 4. desember 1928) var en færøysk embetsmann og politiker (SF). Han var cand.jur. fra 1889, og sysselmann på Vágar fra 1893. Nielsen var innvalgt på Lagtinget fra Vágar 1899–1914, og var tilsluttet Sjálvstýrisflokkurin fra 1906. Han var sønn av sysselmann Zacharias Nielsen, og far til Sofie Nielsen som ble gift med ingeniør Peter Gorm-Petersen. Armin. Armin er et persisk og et tysk mannsnavn. Det tyske navnet skriver seg fra Arminius, en cheruskisk høvding som beseiret romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen. Det persiske navnet er den moderne form for Ariobarzan, en persisk general som kjempet mot Alexander den Store og ble beseiret av ham i slaget ved Perserpasset. Akkulturasjon. Akkulturasjon (fra Latin "ad-" og "cultura" kultur) er en samlebetegnelse på de endringer som skjer når en gruppe tilhørende en kultur møter en annen. Akkulturasjon benyttes når kulturene påvirker hverandre gjensidig. Ensidig kulturforandring omtales som kulturell assimilering. Det skilles gjerne mellom akkulturasjon på gruppe- og individnivå. Oslo Markedsføringshøyskole. Oslo markedsføringshøyskole er en tidligere skole for markedsføringsutdanning, etablert i Oslo i 1990. Skolen ble etablert høsten 1989, og startet undervisning i september 1990. Den tilbød en treårig «praksisorientert høyskoleutdannelse» og var eid 50/50 av Oslo Handelshøyskole og Wang Handelsskole og Gymnas. Skolen ble i 1992 «integrert i» Norges Markedshøyskole, som samtidig ble fusjonert inn i Handelshøyskolen BI. Skolen ble nedlagt fordi utdanningen ikke ble godkjent av Nasjonalt Koordinerende Utvalg, og derved heller ikke av Lånekassa. Ved fusjonen ble elevene tilbudt å fortsette sine studier ved Norges Markedshøyskole, men en liten gruppe elever uten generell studiekompetanse fikk ikke anledning til dette. Skolen hadde lærere og lokaler felles med Oslo Handelshøyskole. Thomas J. Petersen. Thomas Juul Petersen (født 25. desember 1868 på Streymnes, død 11. august 1926) var en færøysk embetsmann og politiker (SB). Han var sysselmann i Eysturoy 1898–1910, og i Norðoyar 1910–1926. Han var kommunestyremedlem i Klaksvíkar kommuna 1914–1922, og var borgermester 1914–1920. Petersen var innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy 1903–1910, og var med på å stifte Sambandsflokkurin i 1906. Han var far til Thorstein Petersen. Arkeologiåret 1700. Arkeologiåret 1700 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1700. Arkeologiåret 1618. Arkeologiåret 1618 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1618. Molotov (band). Molotov er en meksikansk musikkgruppe. Den ble danna i Mexico by 23. september 1995. Musikken deres er en blanding av rock, rap og metal. Tekstene er på både spansk og engelsk. Mange av sangene har politiske budskap, mens andre er humoristiske, satiriske og utfordrende. Blant Molotovs mest kjente sanger er «Frijolero», «Gimme Tha Power», «Voto latino», «Hit me» og «Puto». Medlemmer. Alle medlemmene er meksikanere bortsett fra Randy Ebright, som er fra USA. Paco Ayala ble tatt med som erstatter for det opprinnelige medlemmet Jay de la Cueva. Krokelva (Tromsø). Krokelva (nordsamisk: "Biežavákkejohka") er ei elv i Tromsø kommune i Troms. Den er rundt 7 km lang, og har utspring i fjellområdene øst for Tromsdalen og nord for Tromsdalstind. Den renner herfra i nordvestlig retning gjennom Krokdalen, og munner ut i Tromsøysundet ved bydelen Kroken. Elva rant tidligere i to separate løp fra ca 100 moh til havet, men det nordligste løpet ble sperret av i forbindelse med utbyggingen av boligfeltene i Kroken rundt 1970. Dette elveløpet munnet ut i Tromsøysundet et par hundre meter nord for den sørlige, gjenværende elvemunningen. Dag Røttereng. Dag Røttereng (født 7. mars 1962) er en norsk fotograf fra Løkken i Meldal, oppvokst på Charlottenlund i Trondheim, nå bosatt i Melhus. Hans hovedområde er naturfotografi, og han har skrevet artikler om natur og foto i flere tidsskrift, blant annet Natur & miljø, Villmarksliv, Vi Menn og Fotografi. Gjennom en årrekke skrev han artikler med bilder til en fast spalte om natur i Arbeider-Avisa. I 1996 kom hans bok "Naturens storstue - den uberørte barskogen", en bok med både tekst og bilder som omhandlet viktigheten av å verne landets siste rester av uberørt barskog. Gjennom nittitallet turnerte han med multimediavisninger på ulike arrangement særlig i Midt-Norge, men også i Sverige, Finland og Tyskland. Han har oppnådd utmerkelser i en rekke fotokonkurranser, og har vunnet tittelen "Årets bilde" i BioFoto. I en fotokonkurranse arrangert av bl.a lokalavisen Trønderbladet i 2009, vant han kåringen av "Gauldalens beste fotograf". I 2009 utga Posten frimerkeutgivelsen "Ville dyr i Noreg IV", der et av frimerkene hadde et bilde av reinsdyr tatt av Dag Røttereng. Røttereng er medlem av foreningene BioFoto og Norske Naturfotografer, og han er tilknyttet bildebyrået Scanpix/Samfoto. Eksterne lenker. Røttereng, Dag Røttereng, Dag Karl Eneberg. Karl Fredrik Eneberg (født 19. mars 1841 i Närpes i Finland, død 24. mai 1876 i Mosul) var en finsk orientalist og Finlands første assyriolog. Eneberg ble dosent i orientaliske språk ved Helsingfors universitet i, og reiste våren 1876 til Orienten for å foreta utgravninger i Babylon og Nineve, men døde under uklare omstendigheter. Hans korrespondens med ungdomsforelskelsen Minette Munck ligger til grunn for Jörn Donners "Kärlekens Ingenmansland" (). Torsten Edgren. Torsten Erik Ragnarsson Edgren (født 18. mai 1934 i Helsingfors) er en finsk arkeolog. Edgren hadde ulike oppdrag for Den arkeologiske kommisjonen 1956-72 og var sjef for det finske museumsverkets forskningsavdeling 1972-92 og 1991-99 sjef for dets arkeologiske avdeling. Han var også midlertidig professor i finsk og sammenlignende arkeologi ved Åbo universitet 1969-71 og dosent i forhistorisk arkeologi der 1967-71, ved Helsingfors universitet 1971-99 og ved Åbo Akademi 1972-81. Edgren var også leder for Den finske fortidsminnesforeningen 1991-98. Edgren har publisert avhandlingen "Jäkärlä-gruppen" og skrevet avsnittene «Kivikausi» i "Suomen historia I" og «Den förhistoriska tiden» i "Finlands historia 1" og et syttitalls vitenskapelig artikler. I fikk han professortittelen. Nils Cleve. Nils Joachim Otto Cleve (født 25. juli 1905 i Helsingfors, død 8. april 1988 i Helsingfors) var en finsk arkeolog, som ble professor i 1971. Cleve var amanuensis ved Nationalmuseum fra 1926 til 1934 og var intendant på Åbo bys historiske museum mellom 1934 og 1945. Fra 1945 til 1959 var han leder for Finlands nationalmuseums historiske avdeling og statsarkeolog 1959–1971. Nils Cleve har økt interessen for Finlands jernalder. Jan Georg Iversen. Jan Georg Iversen (født 2. mars 1956) er en tidligere toppsyklist fra Porsgrunn med norske mesterskap og OL-deltakelse på 4000 m forfølgelse banesykling, der han var internasjonalt hevende frem til 1981. Han hadde et kort comeback i 1983. Senere var han trener for blant andre Monica Valen (2004), Linn Torp (2009) og Jon Roberto Mercado Slagsvold (2011-). Corinnidae. Corinnidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Små til middelsstore (3-10 mm), gjerne blanke edderkopper. På farge er de vanligvis mørke, ofte med gule eller røde flekker. Forkroppen er tilsmalnet foran (smalt hode), bakover ganske bred. De har åtte øyne som er plassert på to rader. De fremre spinnvortene er kjegleformede og står tett inntil hverandre. Noen arter etterligner maur og maurveps. Levevis. Corinnidae er dagaktive jegere som jakter på små leddyr. De finnes ofte sammen med maur, som de ligner på og som trolig utgjør en stor del av føden deres. Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler. Systematisk inndeling. Medlemmene i denne familien ble tidligere regnet til familien Clubionidae. Stattholderstriden. Stattholderstriden var en politisk strid mellom Norge og Sverige rundt fra rundt 1850 til 1870. Stridens kjerne lå mellom Stortinget og kongens rett til å ha en stattholder i Norge. Stattholder betyr stedfortreder, nærmere bestemt en konges/fyrstes stedfortreder i et land eller en provins, og kan være øverstkommanderende for det militære. Mange i Norge på den tid, blant dem Johan Sverdrup og Bjørnstjerne Bjørnson, ønsket å avvikle embetet som de betraktet som et vasall- og lydrikestempel. Historikk. Norge hadde et stattholderembete fra 1572 til 1873, det vil si både under unionen med Danmark og under unionen med Sverige. I perioder var embetet ubesatt. Den 17. mai 1814 var det stattholderen, den danske prinsen Christian Frederik, som ble valgt til Norges konge da grunnlovsarbeidet på Eidsvoll var fullført. Han forble konge inntil unionen med Sverige kom i stand, da svenskekongen ble også Norges konge. I 1814 var Karl III Johan svensk kronprins og fungerte som landets regent og førte forhandlingene med Norge. Norge hadde gode jurister, og Karl Johan innså at Norge måtte styres etter Eidsvollgrunnloven. Bare de aller nødvendigste justeringer ble gjort for å etablere unionen med Sverige. I 1829 var Baltzar von Platen stattholder i Norge. Han gjorde for øvrig en uheldig figur under Torvslaget den 17. mai 1829, og etter hans død samme år var embetet ubesatt inntil den norske grev Herman Wedel-Jarlsberg ble stattholder i 1836. Konservative svensker syntes imidlertid at Norge hadde fått for stor frihet i personalunionen med Sverige. Karl III Johan var derfor under press og forsøkte flere ganger å undergrave den norske grunnloven, men forgjeves. Ifølge grunnloven av 4. november 1814 hadde kongen rett til å utnevne en stattholder i Norge uansett nasjonalitet. Fra norsk side ble denne loven følt som et lydrikesymbol, noe som gjorde at Stortinget i 1854 opphevet stattholderposten. Kong Oscar I nektet for øvrig å sanksjonere dette vedtaket, og i 1859 kom Stortinget med et nytt forslag om å oppheve stattholderstillingen og samtidig la statsministeren lede den norske regjeringen. Oscar Is etterfølger Karl IV hadde underhånden gitt klarsignal til den norske regjeringen om at han skulle sanksjonere det nye vedtaket som ble fattet av Stortinget og på den måten gå god for å avskaffe stattholderstillingen. Dette gjorde at svensk stender og presse gikk kraftig ut mot det norske vedtaket og mente det burde bli satt en grense for kravstorhet fra Norges side. Den svenske regjeringen og Riksdagen krevde derfor et unionelt oppgjør over hele linjen, og nektet derfor å sanksjonere vedtaket ved at de i en protokolltilførsel presiserte at stattholderembetet var et fellesanliggende og ikke kunne oppheves uten samtykke av den svenske regjeringen. Det svenske presset som lå over Karl IV gjorde at han gav etter og nektet å sanksjonere. Svensk motstand mot å sanksjonere vedtaket førte til at Stortinget protesterte. Det fremhevet begge rikers likestilling og avviste de svenske revisjonskravene som ikke uttrykkelig var betegnet som felles i Riksakten. Det norske Stortinget behandlet den 23. april 1860 meldingen fra Sverige om at sanksjonen ble nektet vedtatt, og vedtok enstemmig en adresse til kong Karl IV som slo fast at: "«..rigernes ligeberettigelse og ethvert lands eneraadighed i alle anligende der ikke er betegnet som unionelle.»" Stattholderstriden førte til at Christian Birch-Reichenwald, Hans Christian Petersen og Ketil Motzfeldt gikk ut av regjeringen i protest mot kongens avgjørelse i 1861, mens Frederik Stang derimot gikk inn som førstestatsråd. Stortinget vedtok på nytt i 1873 å oppheve stattholderembetet, og denne beslutningen ble sanksjonert av kong Oscar II. Bjørnstjerne Bjørnson i stattholderstriden. I 1859 hadde kronprins Karl XV, sønn av kong Oscar I, gitt det uformelle løftet at når han overtok tronen, skulle stattholderembetet avskaffes. Det var årsaken til at Bjørnstjerne Bjørnson hadde med en strofe som hyllet kong Karl i den første verjon av Ja, vil elsker som ble trykt i Aftenbladet den 1. oktober 1859. Kong Karl kom imidlertid som vist ovenfor, under press. Embetet ble ikke nedlagt, men det var ubesatt inntil 1873 da det ble endelig avskaffet. Man kan si at Norge i første omgang tapte stattholderstriden. I senere versjoner av «Ja, vil elsker» fjernet Bjørnson, som man kunne vente, strofen om kong Carl. På grunn av sine artikler i Aftenbladet der han gikk hardt inn for å få stattholderembetet fjernet, måtte Bjørnson den 15. januar 1860 forlate sin stilling som medredaktør, en stilling han var blitt kalt til et halvt år tidligere. Matts Dreijer. Matts Dreijer (født 31. januar 1901 på Runö i Estland, død 15. april 1998 i Mariehamn) var en ålandsk landskapsarkeolog. PÅ slutten av 1930-tallet fant Dreijer de eldste sporene av bosetninger på Åland, i Långbergsöda sør for Orrdalsklint i Saltvik. Funnet består av eldre kamkeramikk. I 1946 oppdaget Dreijer bronsealderboplassen Otterböle på Kökar. Den ble undersøkt i av Dreijer, Carl Fredrik Meinander og Bengt Schönbeck. Diskusjonen om den finske bosettingen på Åland har i mange tilfeller blitt farget av språkpolitiske argumenter og regional separatisme. Dreijer har f. eks. i sin historiekonstruksjon plassert Birka på Åland, gjort Ålandsøyene danske og avfeiet alle teorier om og indisier på jernalderbefolkningens tilbakegang og finsk innflyttning. Norges Varehandelshøyskole. Norges Varehandelshøyskole er en tidligere skole for handelsutdanning, etablert i Bærum i 1967 under navnet "Norsk Kjøpmannsinstitutt". Skolen ble i 2000 fusjonert inn i Handelshøyskolen BI; BI viderefører skolen som kursavdelingen "BI varehandel". Skolen hadde inntil 1990 lokaler på Rykkinn. Ishockey-VM 2010 (elitedivisjonen). VM i ishockey for elitedivisjonen ble arrangert i Tyskland mellom den 7. og den 23. mai 2010, og var den øverste nivået i Ishockey-VM 2010. Åpningskampen 7. mai 2010 mellom Tyskland og USA ble spilt i Gelsenkirchen på Veltins-Arena med 77 803 tilskuere, verdensrekord for ishockey. Tsjekkia ble verdensmester da de slo Russland 2-1 i finalen som ble spilt på Lanxess Arena i Köln 23. mai. Mellomrunde. De tre beste lag fra hver innledende gruppe gikk så videre til mellomrunden, der 12 lag spilte om åtte kvartfinaleplasser. De 12 lag ble inndelt i to grupper med seks lag, hvorfra de fire best plasserte i hver gruppe gikk videre til kvartfinalespill. Lagene fra gruppe B og C ble samlet i gruppe F, som spilte i Köln, mens lagene fra gruppe A og D ble samlet i gruppe E, hvor kampene ble avviklet i Mannheim. Resultater mellom lag fra samme innledende gruppe ble overført til mellomrunden, slik at disse lag ikke skulle spille mot hverandre pånytt. Lagene, som slutte på 5.-plassene i de to grupper, ble rangert som nr. 9 og 10 etter deres oppnådde resultater i gruppekampene, mens lagene som sluttet på 6.-plassene på samme vis, ble rangert som nr. 11 og 12. Gruppe E. Resultater fra kamper mellom lag som møtte hverandre i grunnspillet ble tatt med inn i mellomspillet. Gruppe F. Resultater fra kamper mellom lag som møtte hverandre i grunnspillet ble tatt med inn i mellomspillet. Nedrykksgruppe, gruppe G. De nederste lagene fra hver gruppe ble plassert i nedrykkingsgruppen, gruppe G. Ingen av lagene tok med noen poeng de måtte ha fått i gruppespillet. De to nederste lagene rykket ned i hvert sin gruppe i divisjon I under 2011. Nevertheless (I'm in Love with You). «Nevertheless (I'm in Love With You)» (Noen ganger helt enkelt referert til som "«Nevertheless»") er en amerikansk sang med melodi av Harry Ruby og tekst av Bert Kalmar. Den ble første gang publisert i 1931. Sangen ble først spilt inn av Jack Denny & His Orchestra på 78-platen Brunswick 6114 i 1931, deretter av Bing Crosby og Rudy Vallée samme år og i 1950 av Paul Weston & his orchestra, The Mills Brothers, Ray Anthony & His Orchestra og Ralph Flanagan & His Orchestra. Versjonene fra 1950 lå på listene. Innspillingen med Paul Weston & His Orchestra ble utgitt på 78-platen Columbia 38982 Innspillingen med The Mills Brothers ble utgitt på 78-platen Columbia 27253 og på singlen Columbia 9 27253 i 1950 Innspillingen med Ray Anthony & His Orchestra ble utgitt på 78-platen Capitol 1190 og på singlen Capitol CL13397. Den andre siden var «Harbor Lights». Innspillingen med Ralph Flanagan & His Orchestra ble utgitt på 78-platen RCA Victor 20-3904 og på singlen RCA Victor RCA 47-3904. Den andre siden var «The Red We Want Is the Red We've Got». Den ble fremført av Fred Astaire, Vera-Ellen (dubbet av Anita Ellis) og Red Skelton samt ble danset til av Fred Astaire og Vera-Ellen i filmen "Tre små ord ("Three Little Words") Norske versjon. Tola og Terje Nilsen har skrevet norske tekster. Tolas versjon bærer tittelen «Allikevel». Nilsens versjon heter «Evig din». «Stifinder». «Stifinder» var et norsk seilskip av typen bark, som de siste årene var eid av rederiet S.O. Stray & Co i Kristiansand. Skipet var på 1617 bruttotonn, og stod ferdig i 1894, bygd ved verftet Robert Duncan & Co i Glasgow. Skipets første navn var «Pass of Killiecrankie». Stray & Co. Kristiansand kjøpte skipet i 1915, og ga det navnet «Stifinder», etter at skipet i mellomtiden også hadde hatt navnene «Dyveke» og «Torrey». De eide båten fra 1915 til 1918, ført av skipsfører Gustav Langfeldt Birkeland, Vestre Moland. Stifinder ble senket av den tyske u-båten U-152 i Atlanterhavet som siste norske skip under første verdenskrig, 13. oktober 1918. Stifinders forlis. Stifinder befant seg 13.oktober 1918 syd for New Foundlandsbankene, på vei fra New York, USA til Fremantle, Australia, lastet med olje på fat. Skipet kastet bakk på varselssignal fra den tyske ubåten, ble bordret fra borde, og hele mannskapet kommandert i livbåtene. U-152 senket seilskipet med brannbomber. Den ene av skipets to livbåter ble etter kort tid plukket opp av US Coast Guard, mens den andre nådde etter mer enn tre ukers farefull seilas koralløya Turks Island (Turks- og Caicosøyene). Hele mannskapet overlevde forliset. Kenneth Gustavsson (arkeolog). Kenneth Volter Erland Gustavsson (født den 31. august 1954 på Kökar på Åland) er en ålandsk arkeolog med Filosofisk doktorgrad fra1998. Gustavsson var antikvar ved Ålands landskapsstyrelses musumsbyrå og ble i 2000 landsskapsarkivar. Doktoravhandlingen om keramikk fra bronsealdersbyen Otterböle på Kökar gir et nytt bilde av oldtidens kulturkontakter i Østersjøregionen, der innflytelser fra Polen er tydelig i de ålandske funnene. Gustavsson har også forsket på det middelalderske fransiskanerklostret på Kökar og publisert grunnleggende undersøkelser av det militære nærværet på Åland under første og andre verdenskrig. Chang'an (Shijiazhuang). Chang'an (kinesisk: 长安区; pinyin: "Cháng'ān Qū") er et byfylke i byprefekturet Shijiazhuang i Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 110,24 km² og teller 410.000 innbyggere (2003). Ekstene lenker. Changan Qiaodong (Shijiazhuang). Qiaodong (kinesisk: 桥东区; pinyin: "Qiáodōng Qū") er et byfylke i byprefekturet Shijiazhuang i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 43,07 km² og teller 320.000 innbyggere (2003). Eksterne lenker. Qiaodong i Shijiazhuang Lubei. Lubei (kinesisk: 路北区; pinyin: "Lùběi Qū" er et byfylke i byprefekturet Tangshan i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 115,63 km² og teller 600.800 innbyggere (2002). Referanser. Lubei Qian'an (Tangshan). Qian'an (kinesisk: 迁安; pinyin: "Qiān'ān") er et byfylke i byprefekturet Tangshan i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Fuxing (Handan). Fuxing (kinesisk: 复兴区; pinyin: "Fùxīng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Handan i Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 37 km² og teller ca. 248.000 innbyggere (2002). Eksterne lenker. Fuxing Anci. Anci (kinesisk: 安次区; pinyin: "Āncì Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Langfang i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Arealet er på 595 km² og innbyggertallet ca 350.000 innbyggere. Eksterne lenker. Anci Haigang. Haigang (kinesisk: 海港区; pinyin: "Hǎigǎng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Qinhuangdao i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 121 km² og teller ca. 510.000 innbyggere (2003). Qinhuangdaos havn ligger i distriktet Haigang. Eksterne lenker. Haigang Yuhua (Shijiazhuang). Yuhua (kinesisk: 裕华区; pinyin: "Yùhuá Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Shijiazhuang i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 101,45 km² og teller 400.000 innbyggere (2003). Eksterne lenker. Yuhua Piggrotter. Piggrotter er en familie av gnagere som er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Mange av artene i familien har pigger eller stivt hår på kroppen, som tjener til beskyttelse. Noen av de artene som hører til familien er, guira, panserrotte og rabudo. Falklandsøyenes politiske system. Falklandsøyenes politiske system er de styrende myndigheter på Falklandsøyene. Den høyeste myndighet innehas av den britiske monarken og utøves av guvernøren med råd og støtte fra et magistrat ("Executive Council") og en lovgivende forsamling (Falklandsøyenes lovgivende forsamling). I tillegg ledes Falkland Islands Government av en direktør ("Cheif Executive"). Dachang. Dachang (kinesisk: 大厂回族自治县; pinyin: "Dàchǎng huízú Zìzhìxiàn") er et administrativt fylke for huikineserne i byprefekturet Langfang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Dachang Aarne Michaёl Tallgren. Aarne Michaёl (Mikko) Tallgren (født 8. februar 1885 i Ruovesi, Finland, død 13. april 1945) var en finsk arkeolog. A. M. Tallgren arbeidet ved Arkeologiske kommisjon ved Nationalmuseet i Finland 1906-20, tok filosofisk doktorgrad i 1914 og dosent i "ural-altaisk arkeologi" ved Helsingfors universitet i 1919, professor i arkeologi ved Dorpats universitet 1920–1923 (ble erstattet av den svenske arkeologen Birger Nerman, som var i stillingen 1923-1925) og den første innehaveren av professoratet i Finlands og de nordiske landenes arkeologi ved Helsingfors universitet i 1923. Tallgren var internasjonalt sett i begynnelsen av 1900-tallet en av Nordens mest kjente arkeologer, banebrytande i sin forskning av østlige Russland og vestlige Sibir. Allerde i årene 1908–1909 arbeidet han i Russland, da han blant annet i 1909 reiste langs elvene Kama og Volga, noe som i 1911 resulterte i avhandlingen "Die Kupfer- und Bronzezeit in Nord- und Ostrussland 1". I 1915 kom han tilbake til Russland og denne gangen til "Enisejskis guvernement" der han rettet seg inn på kulturmiljøene på begge sider av Uralfjellene. Ennå i dag ansees disse studiene og arkeologiske utgravninger som de beste fra denne regionen. Den russiske revolusjon kom allikevel å forhindre videre muligheter til en fordypning i emnet, selv om han på 1930-tallet besøkte landet igjen som da hadde fått navnet Sovjetunionen, en reise som han har beskrevet i en reiseskildring. A.M. Tallgren grunnla i 1926 tidsskriftet "Eurasia Septentionalis Antiqua" (som utkom i 12 nummer mellom 1926-38). I sin ungdom gjorde han også forskningsreiser, men da til museer og biblioteker, i blant annet London og Paris. Kontinuitet, diffusjon og immigrasjon. I 1912 lanserer Tallgren hypotesen at mälarøkser i sentralrussland (Kama-Volgaområdet) kunde ses som et uttrykk for en sterk svensk ekspansjon, med innflytelse på den sentralrussiske bronsealderkulturen. Nyere forskning poengterer at de kan oppfattes som den tekstilkeramiske kulturens øksetype. Kontakten kan ha blitt etablert ved denne kulturens vestgrense, i mellomsvensk og finsk miljø. I stedet for å indikere en svensk ekspansjon utgjør de et eksempel på diffusjon. Spørsmål om den vestfinske bronsealderskulturens karaktær, kulturforhold og etniske grunnvalg har lenge vært gjenstand for en diskusjon som i hovedsak har omhandlet den skandinaviske bronsealderens andel i kulturutviklingen. Men Tallgren lanserte hypotesen om at kystsonens bronsealderkultur måtte ses som et resultat av en direkte skandinavisk kolonisasjon, har Aarne Äyräpää og Carl Fredrik Meinander hevdet at bronsealderen i sørvestre Finland i allt vesentlighet avspeiler en kulturutvikling på innenlandsk grunn. Begge har imidlertid regnet med individuell immigrasjon som ikke har gitt opphav til egne samfunn. A. M. Tallgrens søster Anna-Maria Christina Tallgren (1886–1949) var litteraturforsker, kritiker og oversetter; "Helsingin Sanomats" litteraturkritiker 1910-25; essayist og kjenner av skandinavisk og fransk litteratur, gift med Erkki Kaila 1944. Ella Kivikoski publiserte i 1954 en minneskrift på engelsk om Tallgren, som ble oversatt til finsk i 1960. Pratt & Whitney R-1690. Pratt & Whitney R-1690 Hornet var en 1930-talls flymotor. Den var utviklet av Pratt & Whitney, og ble bygget mellom 1926 og 1942 da det ble bygget ialt 2 944 eksemplarer. Den var i fly som fløy første gang i 1927. Det var en 9-cylindret luftkjølt stjernemotor. sylindervolum vat på 27 liter (1 690 kubikktommer, derav motorbetegnelsen). Den ble også bygget i talia som Fiat A.59og i Tyskland som BMW 132. En større versjon ble bygget fra 1929 og fikk betegnelsen Pratt & Whitney R-1860 Hornet B. Den hadde et sylindervolum på 30,5 liter. Liocranidae. Liocranidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Middelsstore, nokså slanke, gjerne brunlige edderkopper. De har åtte øyne som er ordnet på to rader. Forkroppen er nokså tilsmalnet forover ("smalt hode"). Ellers ligner de på ulveedderkopper (Lycosidae), men øynenes plassering er helt ulik. Levevis. Disse edderkoppene lever på bakken. De er aktive jegere og stort sett jager de om natten. Om dagen holder disse edderkoppene seg i ro under steiner eller lignende og er vanskelige å finne, derimot går de gjerne i fallfeller. Noen av "Agroeca-"artene lager påfallende, hvite eggsekker som er mye lettere å finne enn edderkoppen som laget dem. Utbredelse. Familien forekommer i alle verdensdeler, men mangler i mesteparten av Sør-Amerika. Systematisk inndeling. Medlemmene i denne familien ble tidligere regnet til familien Clubionidae. Farvel Marita. "Farvel Marita" er et musikkalbum utgitt av Trond Erics i 1987. Dette er gruppas debutalbum. Booby trap. Det engelske begrepet «booby trap» refererer til forskjellige feller som brukes av militære styrker eller sivile. Fellene er stasjonære og plasseres der de forventes å gi mest effekt. Begrepets opprinnelse. Begrepet stammer muligens fra sjømenns bruk av snarer for å fange "boobies" (et engelsk navn på fulgler i Sulefamilien), har blitt hevdet av Ray Mears. Feller benyttet av militære. Det finnes feller som utløser et signal, for å røpe posisjonen til en antatt fiende som har ankommet fellens virkeområde. Minefeller derimot, er designet for å drepe eller skade. I motsetning til landminer, er de vanligvis konstruert i nærområdet. Feller benyttet av sivile. Det finnes feller som benyttes til narrestreker, for eksempel en bøtte med vann som faller ned på en person, der fellen har blitt utløst av en dør som er blitt beveget. Andre feller har blitt brukt av sivile som søker å beskytte eiendeler. Lubna Ahmad al-Hussein. Lubna Ahmad al-Hussein er en sudansk journalist og aktivist, som har skrevet ei bok om sin kamp mot Sudans sharia-lov. Hun fikk internasjonal oppmerksomhet i juli 2009, da hun ble stevnet for å gå med bukser. Saken ble en cause célèbre, der bl.a. Amnesty International uttrykte sin støtte. Da hun ble arrestert jobbet hun for United Nations Mission In Sudan (UNMIS), og var kjent for sin uttalte kritikk av Sudans regjering, og måten de behandler kvinner. Hanshan (Handan). Hanshan (kinesisk: 邯山区; pinyin: "Hánshān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Handan i Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 37,58 km² og teller ca. 291.000 innbyggere (2002). Eksterne lenker. Hanshan Ella Kivikoski. Ella Margareta Kivikoski (født 25. mai 1901 i Tammerfors, død 27. juli 1990 i Helsingfors) var en finsk arkeolog, amanuensis ved Den arkeologiske kommisjonen i 1933, kort tid leder for dets oldtidsavdelning siden professor i Finlands og Nordens arkeologi ved Helsingfors universitet 1948-69. Kivikoskis vitenskaplige produksjon omhandler først og fremst Finlands jernalder, men forskningsfeltet berørte hele Norden og Baltikum, men hon var spesielt interessert av Egentliga Finlands oldstidshistorie. Ella Kivikoski innledet sine studier i historie, men gikk snart helt over til arkeologien. Hun var den første kvinnelige professoren i arkeologi. Hun tok doktorgrad med en avhandling som berørte jernalderen ved Aura å med "Die Eisenzeit im Auraflussgebiet", et verk i daglig bruk og med varig verdi. Kivikoski sammenlignet på 1930-tallet gravtypene og en del av gjenstander med kulturer i Wisła og antok at Kärsämäki-gravfelt i ovennevnte Aura ådal tilhørte en gotisk handelskoloni, men framholdt samtidig at gravformene også hadde motstykker i Sverige. Spørsmålet er fortsatt ubesvart. Kivikoski skrev også mange sognehistoriker og utga i 1961 oversikten "Suomen esihistoria" (sv. övers. "Finlands förhistoria", 1964). Hun var også interessert i Ålands oldstid – hennes morfar var ålending – og utførte et stort antall utgravninger, hvor hun samvittighetsfullt publiserte artikler om. Kivikoski utga også Finlands arkeologiske bibliografi inntil 1980. Hennes egen produksjon omfatter drøyt 130 titler. Mellom 1962-68 var Kivikoski leder for Den finske fortidsminnesforeningen. Hun hadde utmerket kontakt med sine nordiske kollegaer. Publikasjoner. Dessuten var Kivikoski medarbeider og redaktør for mange verk og i ulike tidsskrifter. Mattisfoss kraftverk. Mattisfoss kraftverk er et vannkraftverk i Kåfjordbotn i Alta kommune i Finnmark. Kraftverket utnytter et fall på 56 meter i Mattiselven (Gavvavzejohka). Kraftverket er et elvekraftverk. Installert effekt er 2,3 MW. Midlere årsproduksjon er på 8 GWh. Quzhou (Handan). Quzhou (kinesisk: 曲周县; pinyin: "Qǔzhōu Xiàn") er et fylke i byprefekturet Handan i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Quzhou Tromsdalselva. Tromsdalselva er ei elv i Tromsø kommune i Troms. Den har utspring på vestsida av Tromsdalstinden, og renner mot nordvest til den munner ut i Tromsøysundet ved Tromsdalen. Elva er lang, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Shuangqiao (Chengde). Shuangqiao (kinesisk: 双桥区; pinyin: "Shuāngqiáo Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Chengde i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 311 km² og teller ca. 290.000 innbyggere. Eksterne lenker. Shuangqiao Shuangluan. Shuangluan (kinesisk: 双滦区; pinyin: "Shuāngluán Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Chengde i Hebei i Folkerepublikken Kina. Arealet er på 338 km² og folketallet på ca. 120.800 innbyggere (2007). Shuangluan ligger ved floden Luan He (滦河). Shuangluan Khattiya Sawasdipol. Khattiya Sawasdipol (thai: ขัตติยะ สวัสดิผล, født 2. juni 1951, død 17. mai 2010), kjent som Seh Daeng (เสธ.แดง, [se dæ:ŋ], «rød kommandant») var en av de sikkerhetsansvarlige for den politiske «rødskjorte-bevegelsen» i Thailand. Han var formelt tilknyttet hæren i Thailand, som generalmajor, inntil han ble suspendert den 14.januar 2010, som følge av at han hadde uttrykt lojalitet til en interessegruppe som støtter den tidligere statsministeren Shinawatra, i følge funn gjort av en militær kommisjon. 2009. Han var på privatbesøk i Dubai hos den straffedømte og landsflyktige tidligere thailandske statsministeren Shinawatra, i 2009. 2010. Han ble suspendert fra hæren i Thailand av hærsjefen Paochinda, 14. januar 2010. Etter mange avhør sies det at han ble skutt av snikskyter bestilt av Paochinda Skyteepisode. Under et intervju med en journalist fra New York Times, ble han skutt, trolig av en snikskytter, i hodet den 13.mai 2010, mens han oppholdt seg ved Sala Daeng-veikrysset i Bangkok, under en beleiring av et område i forbindelse med en demonstrasjon mot regjeringen, som hadde vart i flere dager. Thailands hær har avvist tilknytning til skyte-episoden. «Rødskjortene» har avvist at deres organisasjon står bak skytingen (av en av sine ledere). Qinglong (Qinhuangdao). Qinglong (kinesisk: 青龙满族自治县; pinyin: "Qīnglóng mǎnzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for mandsjuene i byprefekturet Qinhuangdao i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Qinglong Xinhua (Shijiazhuang). Xinhua (kinesisk: 新华区; pinyin: "Xīnhuá Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Shijiazhuang i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Arealet er på 92,11 km² og folketallet var på 450 000 i 2003. Eksterne lenker. Xinhua i Shijiazhuang Taocheng. Taocheng (kinesisk: 桃城区; pinyin: "Táochéng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Hengshui i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Arealet er på 590 km². Befolkningen var på 440 000 innbyggere i 2004. Eksterne lenker. Taocheng Guangyang. Guangyang (kinesisk: 广阳区; pinyin: "Guǎngyáng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Langfang i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 464,73 km² og et folketall på 348.700. Guangyang Gilbert O'Sullivan. Gilbert O'Sullivan (Egentlig: Raymond Edward Sullivan) (født 1. desember 1946 i Waterford) er en irsk sangartist og komponist, verdenskjent for slagerne "Claire", "Alone Again" og "Matrimony" i tiden 1972-75. Flere måneder på singellista fikk også "Get down". Han er gift med Åse Brekke fra Morgedal og underholdt ved klaveret med Kari Gjærum og Inger Lise Rypdal, da Halvor Kleppen ledet "Telemarksswing" derfra i 1985. Det var O'Sullivan som delte ut "Årets Gledesspreder" i det direktesendte show med Dizzie Tunes fra "Surfeland" ved Sommarland i Bø sommeren 1993, få måneder etter at han var han hos Rune Larsen i Casablanca og promoterte sin nye plate med Peggy Lee. Ole Olsen Braa. Ole Olsen Braa (født 1842, død 1933) var en norsk lærer, gårdbruker og politiker (V). Han var innvalgt på Stortinget fra Nordre Trondhjems amt 1901–1903. Qiaodong (Zhangjiakou). Qiaodong (kinesisk: 桥东区; pinyin: "Qiáodōng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zhangjiakou i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 127,24 kvadratkilometer og teller 280.600 innbyggere. Qiaodong i Zhangjiakou Rammeplan for kulturskolen. Rammeplan for kulturskolen med tittel «På vei til mangfold» ble utgitt i 2003 av Norsk kulturskoleråd. Hensikten med rammeplanen er å være en nasjonal anbefaling for kulturskoletilbudet i Norge. Prinsippet om et likeverdig skoletilbud er et overordnet utdanningspolitisk mål i Norge, og dette skal også gjelde for opplæring i kulturskolene. Denne lovparagrafen fra 5. juni, 1997, har ingen forskriftshjemmel, og det ble avdekket et behov for for å oppsummere erfaringer fra tidligere musikkskoler, kunstskoler og kulturskoler. Rammeplanen forsøker å gjøre dette, og skal gi inspirasjon til innhold og forslag til organisatoriske løsninger for kulturskolene, med forankring i lokalsamfunnet. Kulturskolens mål. Alle elever skal få ei kulturskoleopplæring i samsvar med de evner og forutsetninger de har. Undervisninga må ta utgangspunkt i at alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, tanker og fantasier gjennom kunstneriske uttrykksformer. Kulturskolen må derfor legge til rette for ei opplæring som fremmer glede i skapende virksomhet, personlig vekst og kunstnerisk utvikling hos elevene, og som bidrar til et meningsfylt liv. Contract of Evil. Contract of Evil er en Star Wars fanfilm, hvor man ser hvordan Darth Maul fikk sin tittel som fullverdig Sith-lord, ved å drepe de to Sith-lordene Darth Anarchis og Darth Wroth. Darth Anarchis og Darth Wroth hadde tapt en rettssak angående interne stridigheter i Sith-ordenen. Tidlig i filmen ser man en ukjent Sith-ridder som kommer for å drepe dem, men han mislykkes, og blir myrdet. De har myrdet mange Sith-riddere som har kommet for å henrette dem, og har derfor en stor samling lyssabeler. True Blood (Sesong 3). Den tredje sesongen av TV-serien "True Blood" hadde premiere den 13. juni 2010 og består av 12 episoder. Den følger løst handlingen i den tredje romanen av "The Southern Vampire Mysteries", "Club Dead" – ("De dødes klubb") Produksjon. Den 20. januar 2010 slapp HBO en teaser trailer hvor de annonserte at den tredje sesongen med "True Blood" var i produksjon, med sikte på sendestart sommeren 2010. Den inneholdt bilder av flasker med TruBlood som ble fabrikkert på et samlebånd. Produksjonsteam. Alan Ball er hovedprodusent også for tredje sesong. Michael Lehmann, som regisserte fem episoder i siste del av andre sesong, skal også regissere tre episoder for denne sesongen. Forfatterne Alexander Woo og Raelle Tucker har også denne gangen bidratt med å forfatte episoder. Handling. Den tredje sesongen følger løst handlingen i den tredje romanen "Club Dead", hvor Sookie får hjelp av varulven Alcide i Mississippi med å finne Bill, som har blitt kidnappet og er holdt fanget av en mektig gjeng vampyrer. Roller. Anna Paquin, Stephen Moyer, Ryan Kwanten, Sam Trammell, Rutina Wesley og Alexander Skarsgård vill alle returnere i sine respektive roller i den tredje sesongen. I tillegg vil, Kristin Bauer, som spiller vampyren Pam, få en mer utvidet rolle, og er nå med som fast rolleinnehaver i serien. Etter å ha søkt lenge, ble det annonsert at Joe Manganiello hadde fått rollen som varulven Alcide Herveaux. Han ble senere fulgt av Brit Morgan som fikk rollen som Debbie Pelt og Cooper Huckabee som Sam Merlotte's lenge savnede far. Alfre Woodard skal spille rollen som Lafayette's mor og "Southland" skuespiller Kevin Alejandro som Jesus, morens pleier og potensiell kjæreste for Lafayette. Denis O'Hare skal spille Russel Edgington, Vampyr Kongen av Mississippi, mens den New Zealandske skuespilleren Grant Bowler skal spille lederen av en motorsykkel gjeng bestående av varulver og Theo Alexander skal spille Edgington's partner Talbot. Allan Hyde har bekreftet at han vil returnere i rollen som Godric, som vil bestå i form av tilbakeblikk (han døde i sesong 2.) Episoder. Se: Liste over True Blood-episoder Asle Svarverud. Asle Svarverud (født 6. juni 1950) er en norsk kunstfotograf, bosatt i Oslo. Han er spesielt kjent for sine landskapsbilder fra Lofoten. Han er blant annet representert i samlingen ved Statens Museum for Fotografi – Preus Fotomuseum og Museet for Moderne Kunst i Portugal. Svarverud er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Sala Daeng-stasjonen. Sala Daeng-stasjonen er en stasjon på rutenettet til BTS Skytrain, på Silom-linjen. Stasjonen ligger i Bang Rak-distriktet i Bangkok, på Silom-veien sør-vest for Sala Daeng-veikrysset. Nekrose. a>". Kjøttet rundt bittet har nekrotisert. Nekrose (fra gresk νέκρωσις, "nekrosis", «å være død») er en medisinsk betegnelse på tidlig celle- og vevdød. Det skiller seg fra apoptose, som er en naturlig og programmert form for celledød, ofte til nytte for organismen. Nekrose kan være dødelig for organismen om det brer seg tilstrekkelig. Celler som dør på grunn av nekrose, sender vanligvis ikke de samme kjemiske signalene til immunsystemet som det celler som gjennomgår en apoptose, gjør. Dette hindrer fagocyttene rundt fra å finne og bryte ned de døde cellene, og det rammede området fylles med døde celler og cellerester. Derfor er det ofte nødvendig å behandle nekrose med kirurgiske inngrep. Årsaker. Cellenekrose kan bli forårsaket av en rekke utvendige kilder, blant annet av skade, infeksjon, kreft, infarkt, gift og betennelse. Et infarkt (blokasje av blodtilførsel til et muskelvev) kan for eksempel forårsake nekrose av muskelvevet på grunn av mangel på oksygen hos de utsatte cellene. Visse edderkopp- (for eksempel edderkoppen "loxosceles reclusa") og slangegifter kan forårsake nekrose rundt bittet. Kjøttetende bakteria kan også forårsake nekrose gjennom en infeksjon. Nekrotisk vev gjennomgår ikke de samme kjemiske prosessene apoptisk vev gjennomgår. Den plutselige feilen som oppstår i en celle under en nekrose, utløser et mangfold av hendelser. Ved siden av ikke å sende riktige kjemiske signaler til immunsystemet kan celler som undergår en nekrose, frigjøre farlige kjemikalier ut til nærliggende friskt vev. Ofte er det cellenes lysosomer som står bak dette. Lysosomene er organellene som kvitter cellen med avfallsmateriale, og en skade på lysosomenes membran kan frigjøre organellens enzymer, som vil skade andre deler av cellen. Videre vil enzymene starte en kjedereaksjon av celledød når de slipper ut av cellen. Om nok vev er rammet av nekrose, kalles det koldbrann. God behandling av sår og dyrebitt er viktig i behandlingen av utbredt nekrose. Under en biopsi vil den nekrotiske kjedereaksjonen bli stanset med bevaring og nedfrysning. Behandling. Behandling av nekrose innebærer normalt to distinkte prosesser. Vanligvis vil årsaken til nekrosen behandles før selve det døde vevet kan behandles. For eksempel: Dersom pasientens nekrose er utløst av et slange- eller edderkoppbitt, vil pasienten få motgift for å hindre spredningen av gifter, og en pasient med nekrose utløst av en infeksjon vil få antibiotika. Men selv etter at selve årsaken er fjernet, vil det døde vevet forbli i kroppen. Organismens immunforsvar vil ikke utløses på samme måte som i en apoptose, og de døde nekrotiske cellene vil ikke bli brutt ned. Det døde vevet blir vanligvis fjernet gjennom kirurgiske inngrep. Avhengig av alvorligetsgraden kan dette variere fra fjerning av små hudstykker til komplett amputasjon av det rammede lemmet eller organet. Dødt vev kan også fjernes kjemisk med enzymer. I enkelte tilfeller er fluelarveterapi benyttet. Senegals regioner. Senegal er inndelt i 14 regioner (régions, entall – région) som igjen er inndelt i 45 departementer. Ola Five. Ole Olsen Five (født 21. mai 1846 i Stod, død 26. april 1930 i Steinkjer), kalt Ola Five, var en norsk skolemann, gårdbruker og politiker (V). Five tok eksamen ved Klæbu seminar i 1865, og var lærer i Beitstad i 1866 og på Tranøy 1866–1870. Han ble vernepliktig offiser i 1872. Han avla eksamen til graden cand.real., med beste karakter, i 1876, etter å ha fått fritak fra kravet om examen artium. Samme år ble han bestyrer for amtsskolen i Inntrøndelag, og ble værende her inntil 1892. Han kjøpte gården Hallem søndre i Verdal i 1889, og solgte den senere i 1893. Ansatt som lærer ved Kristiansands seminar 1892–1896. I Verdal var Five medlem av både herredsstyret og skolestyret, og ble også lansert som ordførerkandidat. Han var 1. vararepresentant til Stortinget fra Nordre Trondhjems amt 1892–1894, og fast innvalgt 1901–1903. Five var initiativtaker til Folkevæbningen, en radikal forsvarsorganisasjon i opposisjon til den konservative Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug. Foreningene ble slått sammen til Det frivillige skyttervesen i 1893, og Five var formann her 1893–1908. Ansatt som kontorsjef frem til han gikk av med pensjon i 1919. Han stiftet dessuten Nord-Trøndelag historielag i 1919, og satt lenge som lagets formann og redigerte dets årbøker. Han var også en ivrig nynorsktilhenger og støttespiller for Det Norske Samlaget. Han var onkel til Ole Langhammer, som var sønn av Fives søster. Ville Luho. Wilhelm «Ville» Bernhard Luho (født 17. august 1911 i Helsingfors, død 15. april 1982 i Stockholm) het fram til 1935 Klén. Han var en finsk arkeolog som arbeidet ved Arkeologiska kommissionen i 1940 som assistent for Aarne Äyräpää, fra 1949 amanuensis, dets sjef fra 1972; dosent ved Helsingfors universitet fra 1964. Spesialområde var steinalderen. I publiserte Ville Luho sin doktoravhandling "Die Askola-Kultur" med et omfattende funnmateriale av kvartsgjenstander fra mange boplasser i Askola-sogn i Borgå ådal, som han daterte til preboreal tid. Luho mente i siste instans at Askolakulturen var avledet av senpaleolitiske grupper i det nordlige Mellomeuropa og Suomusjärvikulturen av Askolakulturen. Kritikken kom i 1969, da arkeologen Ari Siiriäinen mente at funnene fra Askola ikke var berettiget til å framstilles som en særskilt Askolakultur. Funnene fra Askola representerte m.a.o. ikke Finlands eldste bosetting. De burde istedet dateres til boreal tid og utgjorde derfor en del av Suomusjärvikulturen, eventuelt med det forbeholdet at de representerte en tidsalder da øksen ikke ennå hadde blitt et alminnelig redskap. Til tross den kritikk som har blitt framført mot Luhos resultater kan hans innsats innen kvartsforskningen anses som banebrytende. Han studerte først opg fremst kvarts fra boplassene, noe som er et vanskelig materiale å bedømme, og som han sammenlignet med førpaleolitiske funn fra sentraleuropa og Komsakulturen i Nordnorge. Hans arkeologiske forfatterskap behandlet alle arkeologiske perioder og var både omfattande og solid. Rune Lislerud. Rune Lislerud (født 22. april 1950 i Ski, død 6. oktober 1998) var en norsk fotograf. Lislerud var utdannet cand. psychol ved Universitetet i Oslo. På 1970-tallet deltok han i Fotogruppe 72, og var en av fotografene som i 1976 opprettet bildebyrået Samfoto. Han arbeidet som fotograf i byrået fram til sin død. Don't Let the Stars Get in Your Eyes. Sangen handler om en mann borte fra hjemmet som er bekymret over at hans elskede uvitende beveger seg bort fra forholdet deres. Den har blitt spilt inn på plate av mange artister i mange ulike stiler. Sangen ble først spilt inn på plate av Slim Willett and the Brush Cutters (4 Star 11614, # 1 på listen) og så av Ray Price (Columbia 4-21025, # 5). Skeets McDonald fulgte etter med en western swing-hit. Den lå på listen i 18 uker med nummer én som høyeste plassering. Sangen ble utgitt av Capitol Records med katalognummer 2216. Den andre siden var «Big Family Trouble». Semprini, pianoforte with Rhythm accompaniment spilte den som tredje melodi i medleyen «Dancing to the piano (No. 20) – Hit medley of quick-steps» sammen med «She Wears Red Feathers» og «Wild Roses». Medleyen ble utgitt av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognummer B 10457. Eileen Barton gjorde en cover av den på en innspilling utgitt av Coral Records med katalognummer 60882 (Den andre siden var «Tennessee Tango») og av countryartisten K.D. Lang på hennes album "Shadowland" (1988). Den ble parodiert av Homer and Jethro på deres album "America's Song Butchers: The Weird Weird World of Homer and Jethro". Den samme teksten brukes også på Steve Goodmans sang «Talk Backwards». Sangen ble spilt inn på plate i 2008 av den australske sangeren og komponisten Alfio. Den ble utgitt på hans album "Classic Rewinds" som en tributt til Perry Como, Dean Martin og 13 andre populære italiensk-amerikanske sangere. Norsk versjon. Erik Diesen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Laura». The Monn Keys har spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen Musica A 5014. Kameruns regioner. Kamerun er inndelt i ti regioner. I 2008 signerte presidenten i Kamerun, Paul Biya, forordninger som avskaffet "Provinser" og erstattet dem med "Regioner". Jindo. Jindo ("Jindo-gun") er et fylke i provinsen Sør-Jeolla i Sør-Korea. Jindo er også navnet på den største øya i fylket. Geografisk ligger øya ved Koreahalvøyas sørvestre hjørne, skilt fra fastlandskorea av Myeongnyangstredet. Øya er knyttet til fastlandet ved landets lengste hengebru; Jindobrua som har et spenn på 484 meter. Øya utgjør det meste av fylket "Jindo". Hunderasen koreansk jindo kommer fra denne øya. Knut Bruun Klausen. Knut Bruun Klausen (født 1. mars 1964 i Oslo) er en tidligere norsk ishockeyspiller. I dag jobber Knut B Klausen for Europas største hotellkjede, og er ansatt som salgsansvarlig for skandinavia. Klausen har tidligere også drevet som restauratør i Oslo. Biografi. Knut Bruun Klausen vokste opp med ishockey i Groruddalen og Løren. Han var et stort talent som målvakt, men endte sin karriere tidlig på 1990-tallet. Han kom senere tilbake som målvakt for Vålerenga Hotdogs og ble VM finalist under CARHA World Cup i 2000 (Vancouver i Canada) Der han blant annet spilte med storheter i norsk ishockey som Jon Magne Karlstad (VIF), Steve Clark (Frisk) og Jim Martinsen (VIF). Klausen jobbet også med talentutvikling for norske målvakter sommeren 1998, 1999 og 2000 i Toronto i Canada pàå den legendariske màlvakten Vladislav Tretiaks Màlvakts skole Russian School of hockey der blant annet Lars Haugen (Sparta) og Jon Alexander Andersen (tidligere VIF) deltok. Klubber. Klausen har spilt for følgende klubber: Løren, Skeid, Oppsal og Vålerenga Hockey. Ingebjørg Karmhus. Ingebjørg Karmhus (født 21. desember 1936 i Leksvik, død 26. februar 2009) var en norsk gårdbruker, lærer og politiker (Sp). Hun gjennomgikk grunnskole og framhaldsskole i Leksvik, deretter fire år ved Nesna lærerhøgskole og to år ved Musikkonservatoriet i Oslo. Hun var lærer i Leksvik 1960–1961, vikarlærer ved Grav skole i Bærum i 1963 samt lærer ved Rosenborg ungdomsskole i Trondheim i tolv år. Senere var hun gårdbruker. Karmhus var ordfører i Leksvik 1986–1999 og 3. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1989–1993. Hun møtte på Stortinget i tilsammen et halvt år. Fang (språk). Fang er et bantuspråk i nigerkongo-familien som snakkes av litt over én million mennesker i Gabon, Kamerun, Ekvatorial-Guinea og Republikken Kongo. Fang er det mest utbredte språket i Ekvatorial-Guinea, hvor det snakkes av nærmere 300 000 mennesker; det snakkes også av 588 000 mennesker i Gabon, 121 000 i Kamerun og 8100 i Republikken Kongo. Aftendans. "Aftendans" er et musikkalbum utgitt av Trond Erics i 1990. Flere av låtene på denne utgivelsen er hentet fra "Farvel Marita". Vår lille paviljong. "Vår lille paviljong" er et musikkalbum utgitt av Trond Erics i 1992. Alfred Hackman. Alfred Leopold Fredrik Hackman (født 14. oktober 1864 i Viborg, død 16. januar 1942 i Helsingfors), var en finsk arkeolog, forsker på Nordens og østre Baltikums jernalder, professor fra 1925. Han var bror av Victor Hackman. Ettersom jernaldersforskningen i Finland den tidigere av tradition bygget på studier omkring gravene og gjenstander funnet idem, ble mangelen på på arkeologisk funnmaterial oppfattet som et indisium på at landet hadde ligger øde under den førromerske jernalderen. Hypotesen om en funntom førromersk jernalder stammer fra Hackmans doktoravhandling "Die ältere Eisenzeit in Finnland" (1906). Hackmans teser var den allmene oppfatningen helt inn på 1960-tallet. I følge ham ble Finland befolket på ny av finner fra og med de første århundrene e. Kr. (seinest 300-tallet e. Kr.), da mindre grupper av nybyggere fra nordøst Estland koloniserte landets sørvestre deler sjøveien, for siden etterhvert langs Kumo älv å søke seg til det tavastlandska sjødistriktet. (Sammenlignet med Julius Ailio). Flere slike dager. "Flere slike dager" er et musikkalbum utgitt av Trond Erics i 1994. Alltid på vei. "Alltid på vei" er et musikkalbum utgitt av Trond Erics i 1997. På oppfordring (Trond Erics-album). "På oppfordring" er en samleplate utgitt av Trond Erics i 2000. Albumet innholdt noen nye låter, blant annet «Kom bli med oss til Karibien». HTC Incredible. HTC Incredible er en Android-basert mobiltelefon fra HTC, lansert 29. april 2010. Den er per mai 2010 kun lansert av Verizon Wireless i USA, under navnet Droid Incredible, men er forventet å lanseres også i andre markeder. Den har kapasitiv AMOLED touchskjerm på 3,7 tommer, der man kan bruke to fingre til å zoome. Menysystemet er HTCs brukergrensesnitt Sense, og kameraet er på 8 megapiksler. Eksterne lenker. Incredible Det ligger no rart i luften. "Det ligger no rart i luften" er et musikkalbum utgitt av Trond Erics i 2001. Reinhold Hausen. Reinhold Theodor Hausen (født 9. oktober 1850, død 8. januar 1942), var en finsk historiker og arkivar. I 1890 publiserte Hausen "Åbo domkyrkas svartbok", som er den viktigste enkelt-kopiboken med avskrifter av brev og handlingar som berører Åbo domkirkes eiendom. Sitt navn, svartboken, har den fått av permen som er trukket med svart skinn. Den oppbefavres på det finske riksarkivet. I utkom den første delen av en serie som ligger til grunn for den moderne middelalderforskningen i Finland: "Finlands medeltidsurkunder". Under de følgende 15 år utga Hausen ytterligere 7 deler. Sammenlignet med dette verket var eldre kildeutgaver små og ufullstendige, og mange manglet henvisninger som avhandlingenes utgangspunkt. Hausen derimot benyttet helt nye prinsipper, da hver avhandling hadde med nøyaktige opplysninjger om arkivtilhørighet og om den var blitt publisert andre steder. Verkets betydning for forskningen kan ikke overdrives. I 1935 var forskningssituasjonen radikalt forandret: forskerne hadde plutslig fått tilgang til de sentrale avhandlingene og kunne forankre sine hypoteser i kildene. Sommerne 1872 og 1873 gravde Hausen ut Nådendals kloster. Hausens målsetning var å forene de historiske og arkeologiske kilder. Egentlige båndfisker. Egentlige båndfisker er en gruppe båndfisker. De er avlange, bånd-aktige fisker som er sølv på farge. De finnes i dype tropiske og subtropiske hav rundt hele verden. Det vitenskapelige navnet kommer fra gresk "lophos" som betyr kam. Det refererer til kammen (en del av ryggfinnen) som sitter på snuten og hodet. Egentlige båndfisker har blekksekker som leder til kloakken, og som de i likhet med blekkspruter kan bruke til å lage en sky av svart blekk når de blir truet. Bjarne Restan. Bjarne Restan (født 27. oktober 1898 i Stavanger, død 25. august 1969) var en norsk tegneserietegner og illustratør. Restan var, ved siden av Jan Lunde og Rolf Kluge, den dominerende norske tegneserieskaperen på 1920-tallet. Restan skapte og tegnet omtrent 30 tegneserier som alle ble utgitt i norske aviser. Han er spesielt kjent som medskaper og tegner av tegneserien Sjur Sjursen vil bli kapitalist. I tillegg til at denne serien ble utgitt i "Arbeidermagasinet" ble den også utgitt som eget blad i 1930. Det gjør serien til en av 8-9 første norske tegneserieutgivelsene. "Sjur Sjursen" ble i begynnelsen tekstet av Otto Luihn. Mot slutten av serien skrev Restan tekstene selv. Tidsskriftet "Profil" (nr 5/6, 1974) beskriver Bjarne Restan som Norges første politiske tegneserietegner. I utgivelse nr 5 i 1975 (side 41) skriver samme tidsskrift følgende: "Serien om Sjur Sjursen er helt særegen i norsk tegnetradisjon. Den er laget av en kommunist som konsentrerte evnene sine om å popularisere politiske konflikter i samtiden". Av utdannelse hadde Restan bare folkeskole, samt en halv klasse i middelskolen – som han "rømte" fra. Han var selvlært som tegner. I humorboken "På Folkemunne" (Oslo, 1977) sto det å lese at Bjarne Restans beste tid var 1930-årene og opp til krigen. "... Han (Restan) var ytterst selvlært. Ikke satte han streken på arket for kunstens skyld. Den var en uforbeholden brukskunst, rask, flittig, nårsomhelst, sjelden tålmodig nok til å bli hengende på en vegg" (Nils J. Rud). Bjarne Restan var med fra begynnelsen da Arbeidermagasinet (Magasinet for Alle) startet opp i november 1927. Til dette politisk radikale ukebladet leverte Restan novelleillustrasjoner, tegneserier og forsideillustrasjoner. Hans tegner- og kunstnerliv er omtrent i sin helhelt rammet inn av bladinstitusjonen Arbeidermagasinet. Det var her han var størstedelen av sitt liv. I Arbeidermagasinet nummer 2 i 1927 begynte han og Otto Luihn tegneserien «Sjur Sjursen vil bli kapitalist». Denne serien gikk i Arbeidermagasinet frem til 1931. Arbeidermagasinets tegneseriesider om Sjur Sjursen ble også samlet og utgitt som et eget hefte. Dette heftet ble utgitt i 1930 (på Arbeidermagsinets eget forlag). Sjur Sjursen regnes for å være Norges første politiske tegneserie ("Profil", 1974). Serien er en politisk satire og kjennetegnes av Restans vidd og humor. Serien ble meget populær i sin tid. Restan hadde en karakteristisk satirisk strek, med klar antinazistisk brodd. Under krigen ble Restan, på Quislings ordre, arrestert for en patriotisk illustrasjon til forsiden av Arbeidermagasinet nr 19 i 1942. Forsiden, med våren i Norge som motiv, viste det kongelige H7 merket i bjørkekvistene. Snudde man forsiden opp ned, kunne man se to mark på bakken som ynket seg til bokstavene "V" og "Q" (Vidkunn Quisling). Restan ble satt fri etter et kort opphold i tysk varetekt (Artikkel fra Dagbladet 1. april 1948). Bjarne Restan var den første tegneren av Johan Falkbergets «Solfrid i Bjørnstu og de syv svende». Denne romanen gikk som tegneserie i Arbeidermagasinet fra 1954 til 1955. Dette ble også den siste tegneserien fra Restan. Utover på 60-tallet ble han mindre aktiv på grunn av sykdom. Da Restan døde i 1969 var det bare ett år før også Arbeidermagasinet ble lagt død. Magasinet ble lagt ned i 1970. Avisa "Friheten" (nr 61, 1979) skrev at "...Restan var en satiriker av klasse – og en dyktig karikaturtegner". Til tross for dette fikk aldri Bjarne Restan noen nasjonal anerkjennelse. Han skrev ikke bøker og stilte ikke ut på gallerier. Restan forble trofast mot Arbeidermagasinet og de oppdrag han fikk der. Slåtter (Grieg). Slåtter er en samling klaverstykker av Edvard Grieg. Den ble utgitt av Peters-forlaget i Leipzig som op. 72. Den tyske tittelen er Bauerntänze. Etter Griegs ønske ble fiolintranskripsjonene av Johan Halvorsen publisert samtidig. Historie. "Slåtter", op. 72, er bearbeidelser av slåtter for hardingfele etter den gamle mesterspillemannen Knut Johannesen Dale som sto i tradisjonen etter Myllarguten og Håvard Gibøen. Slåttene ble nedtegnet av Johan Halvorsen i løpet av en intens 14 dagers «session». Grieg la seg tett opp til Halvorsens nedtegnelser, høyre hånd følger slåttemelodien og er teknisk krevende med forsiringer og rytmiske spissfindigheter, venstre hånd harmoniserer melodien med utsøkte og komplekse akkordprogresjoner. Slåttene vakte snart oppsikt både i Norge og i utlandet. De framsto som noe nytt og originalt innen klaverlitteraturen, og Halvorsen selv skrev til Grieg i sommer 1906 at unge musikere i Frankrike hadde oppdaget Slåttene og hadde uttrykt sin begeistring for «le nouveau Grieg». Omdømme. Men norske spelemenn reagerte ikke bare positivt. Det skyldtes at Halvorsen, som ikke kjente tradisjonen innenfra, misforsto en del av det han hørte – for eksempel oppfattet han ikke rytmen i Telemarkspringarene riktig og satte taktstrekene feil. Han fikk ikke alltid med seg hele slåtten heller. Grieg hadde altså til dels unøyaktige nedskrifter å bygge på. Et annet problem er at et klaver stemt likesvevende med 12 like halvtonetrinn i oktaven ikke kan gjengi de gamle spillemennenes utempererte tonalitet og delvis avvikende tonetrinn. Det er kanskje ikke så merkelig at spelemenn som kjenner slåttene i muntlig tradisjon har gitt uttrykk for at opus 72 har forvansket de slåttene som er lagt til grunn, men at Grieg skulle ha skadet folkemusikken som sådan, er å gå for langt; Grieg har med sin respekt for folkemusikken utvilsomt gagnet folkemusikkens "omdømme". Ole Bull, Edvard Grieg og Johan Halvorsen bidro til å gi folkemusikken, og ikke minst hardingfelespelet, prestisje «som lødig kunst og nasjonalskatt». Grieg selv forsto problemene og hadde motforestillinger mot å bearbeide slåttene. Han hadde imidlertid ikke til hensikt å være folkemusiker. Hans prosjekt var å bygge på folkemusikalske elementer innenfor kunstmusikkens rammer. Den ungarske komponisten Béla Bartók kjente Griegs bearbeidelser. Hans tidlige folkemusikkbearbeidelser ligger tett opp til Griegs tonespråk, og det er ikke umulig at Slåttene har gitt ham viktige impulser for utformingen av hans egen stil. Innspillinger og tilgjengelig sammenlikningsgrunnlag. Det finnes materiale som gjør det mulig å bedømme Halvorsens nedtegnelser og Griegs slåtter ut fra overleveringen. Sven Nyhus har gitt ut et notehefte med tilhørende CD der man kan høre Griegs bearbeidelser og sammenlikne med slåttene slik de har levd, og lever, i spelemannstradisjonen. Sønnesønnene til Knut Dale, storspelemennene Johannes Dale og Gunnar Dale, hadde slåttene i direkte overlevering fra farfaren. Det er også tatt med eksempler på gamle voksrullopptak fra 1910 der Knut Dale selv spiller. Ingfrid Breie Nyhus og Åshild Breie Nyhus kom med en innspilling av både Halvorsens nedtegnelser og Griegs bearbeidelser i 2007. Albumet ble nominert til Spellemannprisen 2007 i klassen Klassisk musikk. Tyvann. Tyvann (Tyvatn) er et vann i Sannidal i Kragerø kommune i Telemark. Hovedtilløpene kommer fra Store Grøtvann via Tyvannselva, og fra "Heglandselva". Utløpet går via "Råna" til Tveitereidvannet og videre til Vadfosselva, som er en del av Kragerøvassdragets utløp til Kilsfjorden ved Kragerø by. I nordenden av vannet ligger Tyvandgårdene (øvre og nedre), i sør ligger ligger "Vasstøl" og "Støa", med bl.a. Støa camping. Langs hele østsiden går fylkesvei 38 som er en del av «Gamle Sørlandske». Store Grøtvann. Store Grøtvann (Store Grøtvatnet) er et vann i Sannidal i Kragerø kommune i Telemark. Hovedtilløpene kommer fra "Lille Grøtvann" via "Beinkjerrelva", og "Fiskvann" og "Kroktjenn" via "Kroktjennbekken". Utløpet går via Tyvannselva ned til Tyvann, som står i direkte forbindelse med Tveitereidvannet og Vadfosselva, som er en del av Kragerøvassdragets utløp til Kilsfjorden ved Kragerø by. Lunan. Lu'nan (kinesisk: 路南区; pinyin: "Lù'nán Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Tangshan i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 67,3 kvadratkilometer og teller 242.500 innbyggere (2002). Eksterne lenker. Lunan Kaiping (Tangshan). Kaiping (kinesisk: 开平区; pinyin: "Kāipíng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Tangshan i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 232,42 kvadratkilometer og teller 263.000 innbyggere (2002). Eksterne lenker. Kaiping Tyvannselva. Tyvannselva er en elv i Sannidal i Kragerø kommune i Telemark. Elva – som er ca. 1 km lang – har sitt utspring i Store Grøtvann (66 moh), og ender i Tyvann (32 moh). Systemet tilhører Kragerøvassdraget. Qiaoxi (Zhangjiakou). Qiaoxi (kinesisk: 桥西区; pinyin: "Qiáoxī Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zhangjiakou i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 146,7 kvadratkilometer og teller ca. 229.300 innbyggere. Qiaoxi i Zhangjiakou Qiaoxi (Xingtai). Qiaoxi (kinesisk: 桥西区; pinyin: "Qiáoxī Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Xingtai i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 96 km² og teller 330.000 innbyggere (2004). Qiaoxi i Xingtai Qiaoxi (Shijiazhuang). Qiaoxi (kinesisk: 桥西区; pinyin: "Qiáoxī Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Shijiazhuang i Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 52,9 km² og teller 440.000 innbyggere (2003). Eksterne lenker. Qiaoxi i Shijiazhuang Liste over True Blood-episoder. Liste over True Blood-episoder er en liste over episodene til TV-serien True Blood. Sesong 1 (2008). En kveld Sookie jobber nattskift på Merlotte's, kommer det en mystisk mann inn i baren. Sookie merker at det noe annerledes med ham, for hun klarer ikke å lese tankene hans, men det er først når han bestiller blod at Sookie innser at han er en vampyr. Sookie tror at det er Bill som myrdet de menneskene som prøvde å drepe henne, Tara må håndtere familieproblemene sine, og en ny kirke truer vampyrenes eksistens. Tara flytter in hos LaFayette, Dawn drar hjem for å se om Jason fremdeles er bundet fast til senga, imellom tiden møter Sookie noen av Bills venner. Når Dawn blir funnet drept, blir Jason den naturlig mistenkte, Bill tar med seg Sookie til vampyrbaren Fangtasia, hvor hun blir introdusert til Eric, Bill blir invitert til å snakke om sitt tidligere liv som en sørstatssoldat under borgerkrigen av bestemoren til Sookie, for en forening som kaller seg "the Descendants of the Glorious Dead" En av medlemmene viser Bill et gammelt bilde han hadde funnet av Comptonfamilien, Sam, Sookie, Tara og Jason er også på møtet. Sookie mister en hun er glad i og Jason begynner å fatte interesse for Tara. Nummen av sorg forsøker Sookie å unnslippe tankene til alle vennene og naboene som kommer for å kondolere. Jason sliter med V abstinenser og angriper Sookie, og stikker fra Andy. Bill konfronterer Sookies pedofile onkel, Tara tar moren med for en eksorsisme, og Jason drar til Fangtasia for å få tak i mer V. Noen lokale rednecks drar til Merlotte for å ta loven i sine egne hender som hevn på noen vampyrer som lagde en scene der. Sookie tror Bill er død etter brannen ødela "reiret" fullstendig. Jason finner drømmekvinnen i Amy, etter å ha tilbrakt en natt med henne uten å ha sex. Bill overlevde brannen ved å begrave seg under jorda. Andy blir mistenksom til Sam etter å ha sett ham løpe naken i skogen, og etterpå lyve om det til Andy. Bill bryter vampyrkoden for å beskytte Sookie, mens Jason og Amy gjør hva som helst for å få tak i V. Tara drar tilbake til eksorsisten og Sam får oppgaven med å beskytte Sookie mens Bill er i vampyrretten. Bill må møte vampyrtribunalet, og blir dømt til å utføre en handling som går imot alt det han står for. Tara avslører eksorsisten og Amy tar en impulsiv avgjørelse som forandrer livet til Amy og Jason, og Sam avslører sin hemmelighet til Sookie. Bill gjennomfører straffen sin, Tara finner en god samaritan og Lafayette har en overraskelse tin den hykleriske senatoren som hans langer og prostituerer seg for. Jason er i trøbbel med politiet igjen, og Sookie har problemer med å tolke hennes siste syn. Sookie finner sammenhengen til drapene i Bon Temps. Jason finner seg et nytt mål i livet. Bill frister skjebnen når han fortsetter å finne måter han kan redde Sookie på. Et fjes fra fortiden skaper bekymringer for Sam. Sesong 2 (2009). Vampyrene i Dallas ansetter Sookie til å bruke sine telepatiske evner for å hjelpe dem i søket etter deres savnede kompanjong. Sookie og Bills forhold blir satt på prøve når sannheten om hans innblanding i hennes onkels død blir kjent. Jason bruker penger på fristedet til Solens Brorskap. Sookie tvinges til å være barnevakt for Jessica og de romantiske bekymringene til tenåringsvampyren skaper problemer. På lederskapskonferansen gjør Jason et sterkt inntrykk på de ambisiøse lederne Steve og Sarah Newlin. Maryann forhekser Merlottes gjester. Bill og Eric prøver og redde Sookie fra et mystisk vesen. Jason begynner å tvile på Solens Brorskaps anti-vampyragenda, men Sarah og Steve møter hans skepsis med smiger og løfter. Sam forlater byen etter å ha støtet bort alle. Jessica drar til Merolottes hvor hun møter Hoyt. Tara tiltrekkes av Eggs. Bill og Sookie reiser med Jessica til Dallas for å fullføre Erics vampyrrekognosering-oppdrag, men en overraskelse møter dem på flyplassen. Jason blir offer for en skøyerstrek på lederskapsakademiet til Solens Brorskap, men finner fort ut at han kan le sist når Newlin-ekteparet gir ham en høyere posisjon. Maryann arrangerer bursdag for Tara i Sookies hus. Sam utsetter sin avreise fra Bon Temps for å være med på festen og danner samtidig et bånd til Daphne. Lafayette blir ufrivilling dratt med i Erics kretsløp. Mens hun er i Dallas møter Sookie en av sine egne. Jason belønnes for sitt harde arbeid på lederskapsakademiets leir. Eric og Bill knytter bånd etter å ha snakket om deres fortid. Sookie har bestemt seg for å infiltrere Solens brorskap. Eric ønsker å ødelegge forholdet mellom Bill og Sookie og får hjelp av Lorena, vampyren som skapte Bill. Hoyt forteller moren sin at han har en kjæreste som er vampyr. Andy avbryter Maryannes orgie, noe som gir Sam en mulighet til å flykte. Sookie er fengslet hos Solens brorskap, og forsøker å få telepatisk kontakt med Barry. Samtidig aner Bill at Sookie er i fare, men han kan ikke hjelpe henne. Godric vil ha en fredelig slutt på konflikten med Solens Brorskap, men Steve Newlin vil ikke gi fra seg Sookie. `Ytterligere et mord skjer i Bon temps, og Maryann serverer Tara og Eggs et makabert måltid. Eric prøver å være intim med Sookie når hun hjelper ham med skadene sine. Maryannes grep om Tara blir sterkere og Lafayette og Lettie Mae prøver å hjelpe Tara. Sookies drømmer påvirkes av at hun har drukket Erics blod. Sookie, Bill og Jason vender tilbake til Bon Temps og finner ut at det hersker kaos i byen – de fleste innbyggerne har blitt forhekset av Maryanne. Bill drar til Louisianas vampyrdronning, Sophie-Ann, for å få råd om hvordan han skal drepe udyret som terroriserer Bon Temps. Sookie og Lafayette forsøker å beskytte Tara, men Tara nekter å la seg låse inn. Sesong 4 (2011). True Blood När det en gång mot afton lider. «När det en gång mot afton lider» er en svensk salme med melodi og tekst av Elsa Eklund. Den ble skrevet i 1927. Norsk versjon. På norsk bærer den tittelen «Når det en gang mot aften lider». Fotoalbum (album). "Fotoalbum" er en samleplate utgitt av Trond Erics i 2004. Perleporten (Trond Erics). "Perleporten" er et musikkalbum utgitt av Trond Erics i 2005. Speilbilde (album). "Speilbilde" er den siste studioplaten utgitt av Trond Erics i september 2006. Springbank Distillery. Springbank Distillery i Campbeltown, SkottlandSpringbank Distillery ble etablert i 1828 av Archibald Mitchell og er den siste gjenlevende produsenten av Campbeltown Single Malts. Brenneriet, som ligger på den sørlige halvøya Kintyre, produserer tre forskjellige typer av single malt skotsk whisky. Springbank ble i 1835 overtatt av James og William Mitchell. I 1897 ble firmaet J. & A. Mitchell & Co. Ltd dannet, og etterkommerer av den første familien Mitchell er fremdeles eier av Springbank. Dette gjør Springbank til et av de få familieeide brennerier som er igjen, og det eneste som har vært eid av samme familie siden etableringen. Produksjon. Springbank er Skottlands eneste selvforsynte destilleri. De malter eget bygg, og bruker lokal torv. Whiskyen lagres på destilleriet og de tapper den på flasker selv. Vannet som brukes kommer fra Crosshill Loch. Kapasiteten hos Springbank er på liter årlig. Trond Erics aller beste. "Trond Erics" er en samleplate utgitt av Trond Erics i oktober 2007. Dette ble også den aller siste utgivelsen bandet ga ut før bandet ga seg. Xiaochangliang. Xiaochangliang (forenklet kinesisk: 小长梁; tradisjonell kinesisk: 小長梁; pinyin: "Xiǎochángliáng") er et arkeologisk funnsted for noen av de tidligste paleolittiske levninger i Øst-Asia, lokalisert i Nihewanbassenget i det kinesiske fylket Yangyuan i Hebei. Stedet er kjent for de steinredskaper som er blitt avdekket der. Steinredskaper. Redskapene av stein som ble avdekket omfattet side- og sluttskrapere, snittere, gravstikker, og lignende. Selv om det vanligvis er vanskeligere å datere asiatiske steder enn afrikanske ettersom arkeologiske funnsteder vanligvis mangler vulkansk materiale som kan bli datert ved isotropering, er redskapenes alder blitt datert via stratigrafi til å være bortimot 1,36 millioner år gamle. Denne metoden er mer nøyaktig enn karbondatering ettersom den benytter dataendringer påført av jordens magnetiske felt. Forskning. Stedet ble først oppdaget av den franske forskeren Pierre Teilhard de Chardin i 1935 som da fant et eneste steinredskap, og på den tiden var det mange forskere som diskuterte om dette redskapet var naturlig dannet eller produsert av et tidlig steinaldermenneske. Fra tiden 1972–1978 ble mer enn 2000 stykker av steinredskaper avdekket, foruten også en del redskaper gjort av bein, noe som bekreftet stedets status som paleolittisk. Kam Lee. Kam Lee (født 11. juli 1966), egentlig Barney Kamalani Lee, er en amerikansk death metal-vokalist. Han regnes som en av opphavsmennene til sangarten death growl. Lee var vokalist i death metal-bandene Death og Massacre, og var i tillegg av og til med som trommeslager i Death. Etter at Massacre ble lagt ned har Lee vært med i flere band, men som også har gått fort i oppløsning. I 2009 startet Kam Lee death metal-bandet Bone Gnawer, med Rogga Johansson, Morgan Lie og Ronnie Bjornstrom. Rick Rozz. Rick Rozz (født Frederick DeLillo, 9. januar 1967) er en amerikansk gitarist. Han er mest kjent for hans arbeid i death metal-bandene Death og Massacre (band). Han bor nå i Florida. I Massacre var han en av låtskriverne. Glødebåndsrasbora. Glødebåndsrasbora er en art i gruppen "Rasbora" i karpefamilien. Det er en fisk som lever i ferskvann i Thailand, Kambodsja og Malayahalvøya til Indonesia. Den har en avbrutt sidelinje. Kroppen er slank og med lange finner. Den kan minne om den søramerikanske karpelaksen glødebåndstetra i fargene. Curved Grooves. "Curved Grooves" er Balkansemblet sitt comeback-album utgitt i 2009. Almost Like Being in Love. «Almost Like Being in Love» er en amerikansk sang med melodi av Frederick Loewe og tekst av Alan Jay Lerner. Den ble skrevet i 1947. Sangen ble gjort populær av David Brooks og Marion Bell (i rollene som Tommy Albright og Fiona MacLaren) i musikalen "Brigadoon". Den ble senere fremført i filmversjonen fra 1954 av Gene Kelly. Sangen ble gjenopplivet i dyster balladeversjon av Michael Johnson (# 32 i 1978). Den ble også gjort populær av den britiske sangsensasjonen Dame Shirley Bassey. Nat King Cole spilte inn mer enn én versjon av den på plate. En senere versjon med Colo ble anvendt som avslutningssang i spillefilmen "En ny dag truer" ("Groundhog Day") med Bill Murray i hovedrollen. Andre sangere som har spilt inn «Almost Like Being in Love» på plate innbefatter Ella Fitzgerald, Judy Garland, Dean Martin og Frank Sinatra. I 1961 fremførte Judy Garland den i en medley med «This Can't Be Love» på Judy at Carnegie Hall-konserten. Norsk versjon. Gunnar Kaspersen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Det er vår». Jens Book-Jenssen med Sirkusrevyens orkester har spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen Musica A 8946 i 1949. Røtter (album). "Røtter" er et musikkalbum utgitt av Bergtatt i 2009. Dette er folkrock-gruppas debutalbum. Rasbora. "Rasbora" er en gruppe fisker i karpefamilien. De lever i ferskvann i Sørøst-Asia og Afrika. I dagligtale omtales også fisk fra slekter som "Boraras", "Microrasbora" og "Trigonostigma" som «rasboraer». Slekten "Microrasbora" kan være nærmere beslektet med "Danio" enn med de andre slektene i denne gruppen, mens slektene "Boraras" og "Trignonstigma" ble skilt ut fra "Rasbora". Ronald Lyle Goldman. Ronald Lyle Goldman (født 2. juli 1968 i Illionois, USA, død 12. juni 1994 i Los Angeles, California) var en aspirerende amerikansk modell og servitør. Han ble myrdet sammen med Nicole Brown Simpson, ekskona til den tidligere amerikanske skuespilleren og fotballspilleren O. J. Simpson. Selv om O. J. Simpson ble frifunnet under den første rettssaken i 1995, så ble han senere holdt ansvarlig for Nicole Brown og Ronald Goldmans død i en sivil rettssak som foregikk i 1997. Denne sivile juryen fant O. J. Simpson erstatningsansvarlig for den urettmessige døden til Ronald Lyle Goldman og han måtte betale en sum på $ 33 000 000 (USD) i erstatning til de etterlatte av Goldman-familien. På tidspunktet for drapet arbeidet Goldman som servitør på Mezzaluna Trattoria, en restaurant som ligger på 11750 San Vicente Boulevard i Los Angeles. Omar Metwally. Omar Metwally (født 1975 i Queens i New York City) er en amerikansk skuespiller og regissør. Metwally ble født i Queens i New York til en egyptisk far og en nederlandsk mor. Metwally fikk en bachelor i historie fra University of California, Berkeley og senere gikk han på teaterskole i San Francisco. Metwally sine filmroller inkluderer regissør Gavin Hoods sin film Antatt skyldig med skuespiller Reese Witherspoon og Steven Spielbergs film München. Han arbeidet også med James Ivorys film City of Your Final Destination som etter planen skal publiseres i løpet av 2010. Metwally flyttet til New York i januar 2000 og begynte å arbeide der, og i 2004 ble han tildelt en Tony Award-nominasjon for sitt arbeid med filmen Sixteen Wounded. Hans skuespiller-prestasjoner angående TV-serier innbefatter blant annet The Unit og Grey's Anatomy. Han debuterte som skuespiller med filmen New Americans fra 2002. Bukkene Bruse (album). "Bukkene Bruse" er et musikkalbum utgitt av Bukkene Bruse i 1993. Dette er gruppas debutalbum og på denne tiden var gruppa en trio. Guro Kleven Hagen. Guro Kleven Hagen (født 11. mai 1994) er en norsk fiolinist fra Valdres. Fra høsten 2010 er hun student ved Barratt Due musikkinstitutt, men siden 2001 har hun vært elev ved skolen, først i Barneorkesteret og så ved avdelingen Unge Talenter. I 2010 vant Guro Kleven Hagen Virtuos med Tsjaikovskijs fiolinkonsert, og ble norsk deltager i Eurovision Young Musicians der hun fikk 2. plass. Her spilte hun samme stykke som i Virtuosfinalen. Samme år ble hun også første norske finalist i Menuhin Competition hvor hun også vant EMCY-prisen Kleven Hagen spiller på en J.B. Vuillaume 1848-1850 på utlån fra Dextra Musica. Hun ble tildelt Karolineprisen for 2011. Åre (album). "Åre" er et musikkalbum utgitt av Bukkene Bruse i 1995. Eurovision Young Musicians 2010. Eurovision Young Musicians 2010 er den 15. finalen i Eurovision Young Musicians som arrangeres. Arrangementet ble produsert av ORF for Den europeiske kringkastingsunionen i samarbeid med Wiener Festwochen. Innledningsvis var det en semifinale, hvoretter syv deltagere ble utvalgt til delta i den fjernsynsoverførte finalen fra Rathausplatz i sentrum av Wien. De ble ledsaget av Radio-Symphonieorchester Wien under ledelse av dirigent Cornelius Meister. Steinstolen. "Steinstolen" er et musikkalbum utgitt av Bukkene Bruse i 1997. Den fagraste rosa. "Den fagraste rosa" er et musikkalbum utgitt av Bukkene Bruse i 2001. Dette er gruppas første juleplate. Spel. "Spel" er et konsertalbum utgitt av Bukkene Bruse i 2004. Dette er gruppas hittil siste plateutgivelse. Sporliste. Albumet er produsert av Bjørn Ole Rasch Axel Heikel. Axel Olai Heikel (født 28. april 1851 på Brändö i Åland, død 6. september 1924 i Helsingfors) var en finsk etnograf og arkeolog, professor fra 1920. Heikel var fra 1889 til 1892 dosent i finsk etnografi i Helsingfors, ble i 1893 intendant ved Den arkeologiske kommisjonen og 1917 for det etnografiske museet på Fölisön, som han skapte. Mellom 1883 og 1886 og mellom 1889 og 1893 foretok han omfattende etnografiske og arkeologiske forskningsferder til finsk-ugriske stammer i Russland. Gallieniellidae. Gallieniellidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Levevis. Man mistenker at de er spesialiserte på å fange maur, men svært lite er kjent om biologien deres. Utbredelse. Familien var lenge bare kjent fra Madagaskar, men det er nå oppdaget arter i det sørlige Sør-Amerika, Kenya, Sør-Afrika og Australia i tillegg. Liste over kardinaler utnevnt av Martin IV. Liste over kardinaler utnevnt av Martin IV er en liste over de sju kardinalene pave Martin IV utnevnte under konsistoriet 12. april 1281 __NOTOC__ Kilde. Martin 04 Regnlaue. Regnlaue er en art i gruppen karpefisker. Eggene tåler å bli utsatt for luft i relativt lang tid. De legges på vannplanter, og fester seg noen ganger til føttene til ender og lignende fugler. Arten etablerte seg i Norge tidlig i 1990-årene, og den antas å ha et stort potensial for å spre seg. Lamponidae. Lamponidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Smale, nokså flate, mørkfargede edderkopper. De er gjerne 12-18 millimeter lange. Beina er kraftige, mørke med oransje tverrbånd. Bakkroppsspissen er gjerne hvit. Levevis. Familien er nattaktive, vandrende jegere som finnes i og rundt hus, under steiner og stokker, og under løs bark. De bygger et sekklignende tilholdssted. Hunnen legger 50-100 egg i en flat sekk av silke. Tross at de er ganske små edderkopper har denne familien temmelig giftige bitt. Det er litt uklart hvordan bittene arter seg; en studie () fant at bittene gjerne er svært smertefulle, men ikke fører til varige skader, andre mener at de kan gi nekrotiske sår (det siste kan muligens skyldes bakterier på giftklørne og ikke giften). Utbredelse. Familien er alt overveiende en australsk gruppe, men det finnes i tillegg noen få arter på Ny-Guinea, Ny-Kaledonia og New Zealand. Dalakopa (album). "Dalakopa" er et musikkalbum utgitt av Dalakopa i 1986. For albumet fikk gruppa sin første Spellemannpris under Spellemannprisen 1986. Han Han. Han Han (forenklet kinesisk: 韩寒; pinyin: "Hán Hán"; født 23. september 1982 i Shanghai i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk profesjonell rallykjører, forfatter, sanger og blogger. Liste over kardinaler utnevnt av Martin V. Liste over kardinaler utnevnt av Martin V er en liste over de 17 kardinalene pave Martin V utnevnte under fire konsistorium i perioden fra 23. juni 1419 til 8. november 1430. Kilde. Martin 05 På viddene. "På viddene" er et musikkalbum utgitt av Dalakopa i 1988. Soong Ai-ling. Soong Ai-ling (kinesisk: 宋藹齡 pinyin: "Sòng Àilíng", eller "Eling Soong", født 14. juni 1890 i Shanghai i Kina, død 18. oktober 1973 i New York City) var den eldste av de tre Soong-søstrene og hustru til datidens rikeste mann i Kina, H. H. Kung. Hennes engelske navn var Nancy. Soong ble sendt til utdannelse i USA og ankom San Francisco den 30. juni 1904. Hun ble utdannet ved Wesleyan College i Macon i Georgia. Etter utdannelsen kom hun tilbake til hjemlandet i 1909. Sent 1911 ble hun sekretær for Sun Yat-sen, en stilling som lillesøster Soong Ching-ling overtok. Hun møtte sin fremtidige ektemann, Kung, i 1913, og de giftet seg i Yokohama det påfølgende år. Som gift underviste hun en tid i engelsk og engasjerte seg i arbeid for barns velferd. Hun flyttet til USA i 1940-årene. Trochanteriidae. Trochanteriidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Middelsstore (7-18 mm), langbeinte, svært flate, mørke edderkopper. Edderkoppen kan se ut som den har blitt overkjørt, siden kroppen er svært flat og bred. De har åtte små øyne som danner to tverr-rader. Chelicerene er nokså store og rettet framover og utover. Bakkroppen er avlang, som resten av dyret ganske flat. Et særtrekk er at hofteringen (trochanter) på det bakerste beinparet er forlenget. Levevis. Disse edderkoppene gjemmer seg gjerne under løs bark eller steiner om dagen. Hunnen lager 3-4 sirkelrunde eggsekker av silke, hver noe større enn hennes egen kropp. Hun legger 50-80 egg i hver av disse. Utbredelse. De fleste artene lever i Australia, men familien er også registrert i Sør-Amerika, Kanariøyene, Afrika, Madagaskar, India, Korea, Japan og Ny-Guinea. Multiple Miggs. Multiple Miggs er en karakter fra filmen "Nattsvermeren" ("The Silence of the Lambs") fra 1991. Han ble spilt av Stuart Rudin. FBI-agenten Clarice Starling besøker en psykiatrisk anstalt for å snakke med Hannibal Lecter, som er plassert der. Før hun kommer til ham må hun gå forbi flere celler, blant annet Multiple Miggs sin celle. Han roper noe til henne idet hun er på vei forbi ham. Hannibal Lecter hører dette og da Starling kommer til hans celle spør han henne hva det var Miggs ropte. Hun nøler litt til å begynne med, men etter hvert svarer hun at det Miggs sa til henne var «I can smell your cunt» (som betyr «jeg kan kjenne lukten av fitta di»). Når Lecter og Starling er ferdige og hun er på vei ut, må hun gå forbi Miggs igjen. Denne gangen slenger han sæd i ansiktet på henne. Vi får ikke vite noe mer om Multiple Miggs i filmen, annet enn at vi får høre at han er død. Hannibal Lecter og Miggs hadde snakket med hverandre gjennom veggen en dag. Personalet fant ham senere den dagen og oppdaget at Miggs hadde svelget sin tunge. Villdans og Honning. "Villdans og Honning" er et musikkalbum utgitt av Dalakopa i 1991. Mukdenhendelsen. Japanske etterforskere på åstedet for bombeattentatet Mukdenhendelsen fant sted den 18. september 1931 nær byen Mukden (i dag Shenyang) i det kinesiske Mandsjuria. Den ble begynnelsen på Mandsjuriakrisen og foranledningen til Japans invasjon av Mandsjuria. I Kina er hendelsen kjent som "9.18-hendelsen" (kinesisk: 九一八事变, pinyin: "Jiu yiba shibian"), eller "Liutiaogouhendelsen" (柳條溝事變). Selve hendelsen var at en bombe eksploderte ved sporene til den japanskkontrollerte jernbanen, den sørmandsjurske jernbane, på en strekning litt utenfor Mukden. Japan anklaget kinesiske ekstremister for attentatet og sendte soldater til området, og inntok raskt den kinesiske garnison i Mukden. Noen måneder etter hadde Japan erobret hele Mandsjuria, som deretter ble forvandlet til en japansk lydstat – Manchukuo. Attentatet var i virkeligheten fingert; det var planlagt av japanerne mange måneder i forveien og utført av to japanske offiserer i Guandonghæren, en av dem formodentlig spionen og den senere kommandør av denne hærens 14. divisjon, Doihara Kenji. Høysnu. "Høysnu" er et musikkalbum utgitt av Dalakopa i 1993. Casino Royale (1967). "Casino Royale" (1967) er en amerikansk filmkomedie regissert av Val Guest, Ken Hughes, John Huston, Joseph McGrath og Robert Parrish. Filmen var den andre av tre filmatiseringer av Ian Flemings roman "Casino Royale", utført som en parodi på James Bond-filmene fra Eon Productions med Sean Connery som James Bond. Eon Productions hadde nemlig sikret seg filmrettighetene til alle 007-bøkene, unntatt "Casino Royale", som siden 1960 hadde tilhørt Charles Feldman. Feldman planla opprinnelig en seriøs filmatisering, men veien til filmlerretet ble vanskelig. Da filmingen endelig kom i gang hadde hele prosjektet endret karakter til en parodi. Dessuten ble innspillingene til en dyr og kaotisk affære, som involverte tre manuskriptforfattere (Wolf Mankowitz, John Low, Michael Sayers) og fem instruktører. Resultatet er en mildest talt forvirrende og usammenhengende film. Allikevel har den minneverdige elementer, deriblant musikken av Burt Bacharach med sangen "The Look of Love". Finn Haugan. Finn Haugan (født 1953) er en norsk siviløkonom og bankmann. Han er utdannet siviløkonom fra 1977. Han innehadde deretter forskjellige stillinger i Fokus Bank, blant annet som viseadministrerende direktør 1989–1991. Han har vært administrerende direktør i SpareBank 1 SMN siden 1991. Haugan har innehatt mange styreverv, deriblant som styremedlem og styreleder i SpareBank 1 Gruppen i flere perioder, styremedlem i Bank 1 Oslo AS fra 2010, styremedlem i Leiv Eiriksson AS, styremedlem i Adolf Øiens Fond, styremedlem i Sparebankenes Sikringsfond, styremedlem i Fotograf Schrøders Stiftelse og direksjonsformann i Trondhjem Bys Vel. E vi alle ihopa. "E vi alle ihopa" er et musikkalbum utgitt av Dalakopa i 1996. Five Minutes More. «Five Minutes More», ofte referert til som «Give Me Five Minutes More», er en amerikansk sang med melodi av Jule Styne og tekst av Sammy Kahn. Den ble opprinnelig spilt inn på plate av The Ross Sisters og senere av Frank Sinatra. Sinatra gjeninnspilte sangen. Den ble utgitt på hans album "Come Swing with Me" (1961) og utgitt på single året etter. Tex Beneke and the Glenn Miller Orchestra spilte inn sangen 28. mai 1946. Den ble utgitt på RCA Victor 20-1922. B-siden var «Texas Tex». The Skyrockets Orchestra Dirigent: Paul Fenoulhet med sang Doreen Lundy. Innspilt i London 14. november 1946. Den ble utgitt på His Master's Voice BD 5955 og på His Master's Voice A.L. 2914 (i Norge). Sangen hadde sin spillefilmdebut i "Sweetheart of Sigma Chi" (1946), fremført av Phil Brito. Norsk versjon. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Fem minutter til». Listeplasseringer. Frank Sinatras versjon lå som nummer én i to (ikke-sammenhengende) uker på Billboard Best Sellers In Stores-listen i 1946. Sangen endte opp som nummer fire på Billboard Year-End-listen for 1946. Helge Gjessing. Helge Johan Gjessing (født 23. april 1886 i Arendal, død 4. juli 1924 i Gausdal) var en norsk arkeolog. Han var sønn av filolog Gustav Antonio Gjessing og Helga Monrad. Han var barnebarn av Marcus Jacob Monrad, og søskenbarn til Harald Gjessing, og gjennom sin bror, sognepresten Marcus Jacob Gjessing, var han onkel til arkeologen Gutorm Gjessing. I desember 1913 giftet han seg med Thale Sandvig fra Lillehammer (1890–1918), datter av museumsdirektør Anders Sandvig. Han begynte å studere historie og arkeologi i, og ble cand.philol. i. Han ble ansatt som kurator ved Stavanger Museum i, og ble forfremmet til direktør i. Han arbeidet som underdirektør ved Det Kongelige Frederiks Universitet fra. I ble han dr.philos. med avhandlingen "Rogalands stenalder". Han døde på et sanatorium på Gausdal i 1924. Trøndertrøkk med Dalakopa. "Trøndertrøkk med Dalakopa" er et musikkalbum utgitt av Dalakopa i 1998. Grenseløst. "Grenseløst" er et musikkalbum utgitt av Dalakopa i 1998. Elixir. "Elixir" er et musikkalbum utgitt av Dalakopa i 2006 etter en lang pause fra platestudio. Inge Einarsen Bartnes. Inge Einarsen Bartnes (født 22. september 1911 i Beitstad, død 16. januar 1988) var en norsk gårdbruker og politiker (Sp). Han gikk framhaldsskole, Torhus folkehøgskole 1928–1929, Mære landbruksskole 1930–1932 og diverse kurs ved Norsk Korrespondanseskole. Han hadde også studiereiser til Sør-Amerika, Australia, Japan og Canada. Bartnes var forretningsfører i Beitstad telefonsamlag 1935–1943, ansatt ved Beitstad herredskontor 1939–1941 og forretningsfører i Beitstad branntrygdelag 1941–1954. Han overtok farsgården Beitstad øvre og drev den 1942–1971. Bartnes innehadde dessuten en rekke styreverv. Bartnes var formann i Beitstad Bondeparti 1938–1951, medlem av Senterpartiets sentralstyre 1946–1973, styremedlem og fylkessekretær i Nord-Trøndelag Bondeparti 1946–1954, samt formann i Senterpartiets forsvarsutvalg 1964–1973. Medlem av Beitstad formannskap 1945–1947, og varaordfører 1947–1954. Han var innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag 1953–1973. Bartnes ble tildelt Islands minnemedalje 1874–1974 i 1968, Kong Haakon VIIs 100-årsmedalje i 1970, Heimevernets fortjenstmedalje i 1971, samt to franske ordener for samarbeidet mellom fransk kornkooperasjon og Statens kornforretning fra 1981. Han var kommandør av den svenske Nordstjerneordenen fra 1982, og ble tildelt St. Olavs Orden for sitt samfunnsengasjement samme år. Bartnes var far til Erik Bartnes, og farfar til Inge Bartnes og Lars Erik Bartnes. Trø. "Trø" er et musikkalbum utgitt av Dalakopa i 2008. Dette er gruppas hittil siste utgivelse. Arkeologiåret 1706. Arkeologiåret 1706 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1706. Visor og kvæde frå Blåberglandet. "Visor og kvæde frå blåberglandet" er et musikkalbum utgitt av Dvergmål i 1996. Dette er gruppas debutalbum. Aktiebryggeriet. navn på flere bryggerier i seks norske byer, ofte med stedsnavn i navnet. Det har vært Aktiebryggeri i Arendal, Bodø, Christiania (Oslo), Moss, Stavanger og Trondheim. Aktiebryggeriet Arendal (1899–1909) heter i dag Arendals Bryggeri, Bodø Aktiebryggeri (1887 – 1998)heter i dag Nordlandsbryggeriet. Moss Aktiebryggeri(1888 – 1997)er i dag museum, men det produseres fremdeles tradisjonelt Moss – øl i byen i mindre skala. Aktiebryggeriet Stavanger (1900 – 1908) eksisterte kun åtte år, men Lervig Aktiebryggeri som ble stiftet i Stavanger 2003 gjør at byen også i dag har et aktiebryggeri. Aktiebryggeriet Trondhjem (1901 – 1966) ble overtatt av E.C. Dahls bryggeri i Trondheim. Hovedstaden er også representert, byen hadde Aktiebryggeri fra 1872 til 1931. «Aktiebryggeriet i Oslo» (1925 - 1931) og «Christiania Aktie Ølbryggeri» (1872 - 1925). Bryggeriet endret navn i 1925, som Kristiania endret navn til Oslo i 1925. Aktiebryggeriet var kjent for sitt Landsøl og Bayerøl. I dag er bygningene der bryggeriet holdt til en del av Oslo fengsel avdeling B, som fremdeles på folkemunne kalles «Bayer'n». Bladet Folkeskulen. Bladet Folkeskulen var ei avis som ble utgitt i Naustdal fra 1919, og nedlagt på grunn av økonomisk underskudd i 1926. Bladets redaktør var læreren Arne Eliasson Sølvberg. Han fikk med seg flere lærere til å gi ut bladet som riksdekkende ukeavis. Blant de som bidro mye i bladet var lærer Kristian Eimhjellen fra Hyen i Gloppen kommune og Kristian Erstad. Bladet inneholdt mye skolefaglig stoff, annonser for ledige undervisningsstillinger og oversikter over nye ansettelser av lærere. Bladet ble utgitt på nynorsk og målsaken preget avisen sammen med avholdssaken. Speed/Balkan/Boogie. "Speed/Balkan/Boogie" er et musikkalbum utgitt av Farmers Market i 1995 på plateselskapet Kirkelig Kulturverksted. Dette er gruppas debutalbum. Arne Eliasson Sølvberg. Arne Eliasson Sølvberg (født 1879 i Innvik i Stryn, død 1954 i Naustdal) var en norsk lærer, organisasjonsmann og redaktør. Han flyttet til Ullaland i Naustdal i 1900 og ble lærer der. Han driftet også Naustdal Prenteverk, og etablerte lokalavisen "Bygdebladet" på 1930-tallet. Han var selv redaktør for avisen som kom ut som bygdeblad for Naustdal kommune få år, og var nedlagt før krigen. I 1919 stod Sølvberg bak den riksdekkende ukeavisen Bladet Folkeskulen, som også var et fagblad for lærere. Han var selv redaktør for bladet og driftet avisen sammen med noen lærerkolleger frem til avisen ble lagt ned av økonomiske årsaker i 1926. Sølvberg hadde tillitsverv i målbevegelsen, var med å etablere Midtredalens Skyttarlag og Naustdal handelslag. Han sluttet som lærer i 1922 og ble gardbruker. Arkeologiåret 1679. Arkeologiåret 1679 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1679. Kwantunghæren. Kwantunghæren eller Guandonghæren (japansk: 関東軍, "Kantō-gun") var en av Keiserriket Japans hovedarméer. Navnet Kwantung kommer fra japanske betegnelse for Liaoningområdet i det nordøstlige Kina, som Japan forpaktet fra 1905, 関東州 (japansk: "kantō-shū", kinesisk: 关东州 "Guāndōng-zhōu"). Historie. Hæren var i tiden under det japanske keiserrike stasjonert på det kinesiske fastland. Den ble i 1919 dannet ut fra den i 1906 grunnlagte Kwantung-garnison og var stasjonert i Port Arthur. Den hadde en styrke på 10.000 mann. Japan ville beskytte den sørmandsjuriske jernbane. Fra 1907 ble Kwantunghæren satt til dette. Her fremprovoserte den på egen hånd en rekke sammenstøt med den kinesiske hær. Særlig viktig var sprengningen av deres egen jernbanelinje den 18. september 1931. Denne såkalte Mukden-episoden beskyldte japanerne de kinesiske tropper for å stå bak. Deretter besatte Kwantunghæren uten tilladelse fra den japanske regjering det nordøstlige Kina. I 1932 oppstod der lydstaten Manchukuo. Kwantunghæren skal også ha stått bak episoden på Marco-Polo-broen i 1937, som førte til den annen kinesisk-japanske krig og dermed dannet grunnlag for Stillehavskrigen under 2. verdenskrig. I 1938 og 1939 kom det til kamper mellom Kwantunghæren og den sovjetiske Røde armé under den sovjetisk-japanske grensekonflikt. Under de omfattende kamper ved Khalkhin Gol (Nomonhan) led Kwantunghæren betydelige tap og viste seg å være Den røde arme underlegen. I 1941 ble hæren betydelig forsterket. Selv om den var kjent for sin hang til grensekonflikter og egenhendig fremprovoserte episoder, viste den under annen verdenskrig, da Japan ville unngå en konflikt med Sovjetunionen, en for den forbløffende disiplin og fredsommelighet. Under Sovjetunionens invasjon av Mandsjuria i august 1945 stod Kwantunghæren overfor Den røde armé. På dette tidspunkt hadde Kwantunghæren en styrke på omkring 600.000 mann. Men de beste enheter var imidlertid satt inn på andre krigsskueplasser i Stillehavskrigen, og da hæren i enda høyere grad enn tidligere savnet moderne tunge våpen, var den kun en skygge av seg selv. Den kunne ikke brukes til annet enn grensekontroll og okkupasjon. Den hadde ikke noen sjanse mot de herdede og velutrustede sovjetiske tropper fra krigen mot Tyskland. Selv om det til tider kom til heftig japansk motstand, trengte de sovjetiske styrker hurtig inn i Mandsjuria. Ytterligere kamper ble unngått ved den japanske kapitulasjon. Restene av den legendariske Kwantunghæren var enten døde (ca. 60.000) på slagmarken, på vei til sovjetisk krigsfangenskap (ca. 600.000 hvorav 60.000 døde under fangenskapet) eller forsøkte på å komme seg hjem. Kwantunghæren var også ansvarlig for noen av de alvorligste japanske krigsforbrytelser, som systematiske forsøk med biologisk og kjemisk krigføring, utprøvd på mennesker av Enhet 100 og Enhet 731. Kun tolv medlemmer av hæren ble dømt under krigsforbryterrettssakene i Khabarovsk. Arkeologiåret 1657. Arkeologiåret 1657 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1657. Arkeologiåret 1609. Arkeologiåret 1609 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1609. Tørneselva. Tørneselva er en elv i Tørdal i Drangedal kommune i Telemark. Den har sitt utspring i Bjorvatnets sørende, og en totallengde på ca. 3,5 km. Like etter starten, der elva krysses av fylkesvei 38, går den i en foss. Deretter følger en relativt bred og svært rolig strekning på ca. 2,3 km ned til "Tørnesfossen", ved en gammel fløtingsdam, like etter at vei 38 nok en gang har krysset elva. Her følger en strekning med stryk på 500–700 m (avhengig av vannføring), via et par høler, før elven flater ut og ender i et mindre vann kalt "Høl" (71 moh). Fra "Høl", via "Svarthøl" (64,5 moh), og ned til Hoseidvatnet heter elva Storelva. Systemet tilhører Kragerøvassdraget, og drenerer hele det nordvestlige og nordligste av Drangedal. Olavstatuetten. Olavstatuetten er en idrettspris som deles ut av Adresseavisen i Trondheim. Den regnes for å være trøndersk idretts høyeste utmerkelse. Statuetten er en miniatyrutgave av Wilhelm Rasmussens statue av Olav Tryggvason som står på Torvet i Trondheim. Olavstatuetten ble første gang utdelt i 1960. Den tildeles bare når det finnes kvalifiserte kandidater. Firdanytt. Firdanytt var ei avis etablert på Sandane i Gloppen i 1952. Bak avisa var Oddvar Gloppestad, en aktiv medlem av ungdomslaget. Med seg i redaksjonen fikk han en elev ved Firda Landsgymnas, Herbjørn Sørebø. Avisa hadde som ambisjon å bli fylkesdekkende, men etter fem, seks nummer gikk den inn samme år som den startet. Abraham Fraunce. Abraham Fraunce (født mellom 1558 og 1560? – død i 1592 eller 1593?) var en poet under den engelske renessanse. Liv. Fraunces hjemby var Shropshire hvor han ble født en gang mellom 1558 og 1560. Hans navn opptrer på en liste over elever ved Shrewsbury School i januar 1571, og han begynte på St John's College ved University of Cambridge i 1576, ble medlem ("fellow") i 1580/1581. Han skrev et komisk teaterstykke på latin titulert "Victoria" som ble dedikert sir Philip Sidney. Det ble antagelig skrevet ved Cambridge hvor han ble inntil han hadde tatt sin grad "master of art" (postgraduate) i 1583. Han ble kalt til advokatstanden ved Gray's Inn i 1588, og praktiserte åpenbart som advokat i grensetraktene mot Wales. Etter at hans patron Philip Sidney døde ble Fraunce beskyttet av Sidneys søster, Mary Sidney, grevinne av Pembroke (en av de første kjente engelske kvinner som fikk betydelig omdømme for sine litterære verker, oversettelser og litterære beskyttelse). Han siste verk ble utgitt i 1592. I henhold til folkemninnegranskeren fra 1800-tallet, Joseph Hunter, i hans "Chorus Vatum", skrev Fraunce i 1633 et "Epithalamium" (et bryllupsdikt) til ære for ekteskapet til lady Magdalen Egerton, den syvende datteren til jarlen av Bridgwater, noe som antyder at han var i sistnevntes tjeneste. Det har lenge vært antatt at Fraunce døde enten i 1633 eller rett etter, men nyere forskning synes å plassere hans død i 1592 eller kanskje 1593, og tilskriver det ovennevnte Cutler-Egerton-epithalamium isteden til Abraham Darcie. Kjente verker. "Arcadian Rhetorike" («Arkadiske retorikk») støtter seg i stor grad på tidligere avhandlinger, men har en særlig interesse ved dens referanser til Edmund Spenser, og Fraunce siterer fra "Faerie Queene" et år før utgivelsen av de første bøkene. I "Colin Clouts Come Home Again", snakker Spenser om Fraunce som Corydon, i henvisning til hans oversettelse av Virgils andre hyrdedikt. Hans dikt er skrevet i klassiske versemål, og han ble ansett av sine samtidige som den beste eksponent av Gabriel Harveys teori. Selv Thomas Nashe hadde et godt ord å si om «sweete Master Fraunce». Grevinnen av Pembrokes "Emanuell", heksameter om Kristi fødsel og pasjon med versjoner av en del salmer ble trykket på nytt av Alexander Grosart i det tredje bindet av hans "Miscellanies of the Fuller Worthies’ Library" (1872). Joseph Hunter i hans "Chorus Vatum" hevdet at fem av Fraunces sanger ble inkludert i Sidneys "Astrophel and Stella", men disse ble antagelig ikke tilskrevet til Fraunce, men til Thomas Campion. Forskeren Dana Sutton har argumentert for at Fraunce kan ha vært forfatteren av "Hymenaeus" (1578). "Victoria" ble utgitt for første gang i W. Bangs "Materialien zur Kunde des älteren Englischen Dramas", bind xiv, 1906, ved professor G. C. Moore Smith. Gunnar Hjeltnes. Gunnar Hjeltnes (født 25. desember 1922 i Ulvik) er en norsk tidligere alpinist. Han representerte Reime Idrettslag. Hjeltnes vant utfor i NM i alpint i 1951. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med 7. plass i utfor, 10. plass i storslalåm, men fullførte ikke slalåmrennet. Per Rollum. Per Rollum (født 3. desember 1928 i Oslo) er en norsk tidligere alpinist. Han representerte Idrettslaget Heming. Rollum vant storslalåm i NM i alpint i 1952 og 1953 samt slalåm i 1953. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med åttendeplass i slalåm. Karen-Sofie Styrmoe. Karen-Sofie Styrmoe Oseid (født 20. oktober 1930 i Tinn, 14. juli 2001 i Oslo) er en norsk tidligere alpinist. Hun representerte Idrettsforeningen Ready. Styrmoe deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med 23. plass i slalåm og 31. plass i utfor. Hun jobbet senere som lærer og drev også flere skikurs i regi av Skiforeningen. Dagny Jørgensen. Dagny Jørgensen (født 22. mars 1929 i Asker) er en norsk tidligere alpinist. Hun representerte Asker Skiklubb. Jørgensen deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med 21. plass i utfor og 33. plass i storslalåm. Hun er Inger Jørgensens eldre søster. Inger Jørgensen. Inger Jørgensen Nilsen (født 30. oktober 1930 i Asker) er en norsk tidligere alpinist. Hun representerte Asker Skiklubb. Jørgensen vant slalåm i NM i alpint i 1953 og 1954 samt storslalåm i 1956. Hun deltok under vinter-OL for Norge i 1956 i Cortina d'Ampezzo med 13. plass i slalåm, 24. plass i storslalåm og 26. plass i utfor. Hun er Dagny Jørgensens yngre søster. Margit Hvammen. Margit Hvammen Skogstad (født 26. september 1932 i Geilo) er en norsk tidligere alpinist. Hun representerte Geilo Idrettslag. Hvammen vant storslalåm i NM i alpint i 1952 og 1954 samt utfor i 1955. Hun deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med 7. plass i utfor og 18. plass i både storslalåm og slalåm. Hun er Aud Hvammens eldre søster, Jeanette Lundes tante og svigerinne til Peder Lunde jr. Aud Hvammen. Aud Hvammen Lunde (født 31. mai 1943 i Geilo) er en norsk tidligere alpinist. Hun representerte Geilo Idrettslag. Hvammen vant slalåm og alpin kombinasjon i NM i alpint i 1964 og storslalåm i 1965, 1967 og 1968. Hun deltok under vinter-OL for Norge i 1968 i Grenoble med 28. plass i storslalåm. Hun deltok i, men fullførte ikke slalåmrennet. Hun er gift med Peder Lunde jr., er Jeanette Lundes mor og yngre søster til Margit Hvammen. Jeanette Lunde. Jeanette Lunde (født 28. mars 1972 i Oslo) er en norsk tidligere alpinist og seiler. Hun representerte Stabæk Idrettsforening, Geilo Idrettslag og Kongelig Norsk Seilforening. Lunde vant utfor i NM i alpint i 1995. Hun deltok under vinter-OL for Norge i 1994 på Lillehammer med ellevteplass i utfor, femtendeplass i alpin kombinasjon og 32. plass i Super-G. Hun deltok under sommer-OL for Norge i 2000 i Atlanta med 16. plass i seiling 470 sammen med Carolina Toll. Jeanette Lunde er datter av Peder Lunde jr. og Aud Hvammen Lunde. Margit Hvammen er hennes tante. Tull Gasmann. Anne Marie «Tull» Gasmann Brott (født 6. juli 1927 i Aker, død 14. desember 2005 i Oslo) var en norsk alpinist. Hun representerte Idrettslaget Heming. Gasmann vant slalåm i NM i alpint i 1951. Hun deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med 33. plass i slalåm og 35. plass i storslalåm. Kåre Christiansen. Kåre (Kaare) Christiansen (født 10. april 1911, død 31. oktober 1964 i Oslo) var en norsk bobkjører. Han representerte Oslo Bobklubb. Christiansen deltok for Norge i Vinter-OL 1952 i Oslo med 12. plass i firerbob og 13. plass i toerbob. Erik Tandberg (bobsleigh). Erik Tandberg (født 28. august 1913, død 22. januar 1964 i Oslo) var en norsk bobkjører. Han representerte Oslo Bobklubb. Tandberg deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med 14. plass i toerbob. Curt James Haydn. Curt James Haydn (Hayden) (født 12. februar 1919 i Bærum, død 31. mars 1999 i Høvik i Bærum) var en norsk bobkjører. Han representerte Oslo Bobklubb. Haydn deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med 12. plass i firerbob og 14. plass i toerbob. Trygve Brudevold. Trygve Brudevold (født 19. desember 1920 i Stange) er en norsk tidligere bobkjører. Han representerte Oslo Bobklubb. Brudevold deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med 12. plass i firerbob og i 1956 i Cortina d'Ampezzo med 11. plass i firerbob. Reidar Alveberg. Reidar Jakob Alveberg (født 20. juni 1916 i Berg i Østfold, død 12. desember 2004) var en norsk bobkjører. Han representerte Oslo Bobklubb. Alveberg deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med 13. plass i firerbob og i 1956 i Cortina d'Ampezzo uten å fullføre i firerbob. Anders Hveem. Anders Johan Hveem (født 10. mai 1924 i Oslo, død 2. februar 2005 i Oslo) var en norsk bobkjører. Han representerte Oslo Bobklubb. Hveem deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med 13. plass i firerbob. Arne Røgden. Arne Røgden (født 16. mai 1917 i Oslo, død 1. januar 2002 i Bærum) var en norsk bobkjører. Han representerte Oslo Bobklubb. Røgden deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med trettendeplass i firerbob, og i 1956 i Cortina d'Ampezzo med ellevteplass i firerbob og tyvendeplass i toerbob Bjørg Løhnner Øien. Bjørg Løhnner Øien (født 10. mai 1928 i Oslo) er en norsk tidligere kunstløper. Hun representerte Oslo Skøiteklub. Øien deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo, men fullførte ikke damenes singelløp. Hennes beste internasjonale resultater var 14. plass i EM i kunstløp i 1950 og 16. plass i 1951. Ingeborg Nilsson. Ingeborg Margrethe Nilsson (født 23. november 1924 i Oslo, død 3. februar 1995 i Oslo) var en norsk kunstløper. Hun representerte Oslo Skøiteklub. Nilsson deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med 24. plass i damenes singelløp. Hennes beste internasjonale resultater var 15. plass i VM i kunstløp 1947 i singelløp for damer og 15. plass i VM i kunstløp 1958 i parløp sammen med Reidar Børjeson. Bjørg Skjælaaen. Bjørg Skjælaaen (født 6. september 1933 i Oslo) er en norsk tidligere kunstløper. Hun representerte Oslo Skøiteklub. Skjælaaen deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med trettendeplass i parløp sammen med Reidar Børjeson. Hennes beste plassering i VM i kunstløp var tiendeplass i 1954 i parløp sammen med Johannes Thorsen. Reidar Børjeson. Reidar Kristoffer Børjeson (født 2. april 1931 i Oslo, død 5. september 2011 samme sted) er en norsk tidligere kunstløper. Han representerte Oslo Skøiteklub. Børjeson deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med 13. plass i parløp sammen med Bjørg Skjælaaen. Hans beste plassering i VM i kunstløp var 15. plass i 1958 i parløp sammen med Ingeborg Nilsson. Arne Berg (ishockeyspiller). Arne Berg (født 15. september 1931 i Bærum) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Stabæk Idrettsforening og Eiksmarka Ishockeyklubb. Berg spilte 21 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med 9. plass i ishockeyturneringen. Jan Erik Adolfsen. Jan Erik Adolfsen (født 1. juni 1930 i Oslo, død 27. mars 2001 i Kongsvinger) var en norsk ishockeyspiller. Han representerte Løren Idrettslag. Adolfsen deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med niendeplass i ishockeyturneringen. Egil Bjerklund. Egil Henrik «Bjerka» Bjerklund (født 5. september 1933 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Løren Idrettslag. Bjerklund spilte 56 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med niendeplass og i 1964 i Innsbruck med tiendeplass i ishockeyturneringen. Han vant Gullpucken i 1961. Per Dahl (ishockeyspiller). Per Henry «Peddal» Dahl (født 21. mars 1916 i Høvik i Bærum, død 17. februar 1989 i Bærum) var en norsk ishockeyspiller. Han representerte Bærum Sportsklubb og Høvik Idrettsforening. Dahl spilte 28 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med 9. plass i ishockeyturneringen. Han spilte også bandy og fikk i 1949 én landskamp i denne idretten. Bjørn Gulbrandsen. Bjørn Sigmund Gulbrandsen (født 9. januar 1927 i Oslo, død 20. mai 1988 i Oslo) var en norsk ishockeyspiller. Han representerte Vålerengens Idrettsforening. Gulbrandsen spilte 28 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med niendeplass i ishockeyturneringen. Bjørn Oscar Gulbrandsen. Bjørn Oscar Gulbrandsen (født 17. september 1925 i Bærum, død 14. april 2011) er en norsk tidligere ishockeyspiller, bandyspiller og seiler. Han representerte Stabæk Idrettsforening og Kongelig Norsk Seilforening. Gulbrandsen spilte 7 offisielle landskamper i ishockey for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med 9. plass i ishockeyturneringen. Han deltok under sommer-OL for Norge i 1956 i Melbourne med 7. plass i seiling i Drake. Han spilte tre landskamper for Norge i bandy. Arthur Kristiansen. Arthur Kristiansen (født 18. juli 1923 i Oslo, død 7. juli 2001 i Bærum) var en norsk ishockeyspiller. Han representerte Stabæk Idrettsforening. Kristiansen spilte tre offisielle landskamper, og deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med niendeplass i ishockeyturneringen. Gunnar Kroge. Gunnar Kroge (født 18. oktober 1930 i Oslo, død 24. januar 2000 i Oslo) var en norsk ishockeyspiller. Han representerte Ishockeyklubben Tigrene. Kroge spilte 14 offisielle landskamper, og deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med niendeplass i ishockeyturneringen. Ugandisk shilling. Ugandisk shilling (kortform Ush, valutakode UGX) er valutaen i Uganda. Den er oppdelt i 100 cent, men cent har ikke vært i bruk siden revalueringen i 1987. Den første ugandisk shilling (UGS) erstattet øst-afrika schilling i 1966. På grunn av høy inflasjon ble en ny shilling (UGX) introdusert i 1987. Mynter. I 1966 ble mynter med verdiene 5, 10, 20 og 50 cent samt 1 og 2 shilling introdusert. 2-shillingsmynten gikk ut av bruk samme år. I 1972 ble 5-shillingsmynter introdusert, disse er nå tatt ut av sirkulasjon og er svært sjeldne. I 1998 ble mynter for 50, 100, 200 og 500 shilling introdusert. Nåværende mynter i sirkulasjon er 10, 50, 100, 200 og 500 shilling. Sedler. Fra 1966 trykte den ugandiske sentralbanken sedler med verdiene 5, 10, 20 og 100 shilling. I 1973 ble 50-shillingsedler introdusert fulgt av 500 og 1000 shilling i 1983 og 5000 shilling i 1985. Etter revalueringen i 1987 ble sedler på 5, 10, 20, 50, 100 og 200 nye shilling sluppet. I 1991 kom 500 og 1000 shilling sedlene fulgt av 5000 shilling i 1993, 10000 shilling i 1998 og 20000 shilling i 1999 og 50000 shilling i 2003. Sedlene som er i sirkulasjon i dag er 1000, 5000, 10000, 20000 og 50000 shilling. Tweedle Dee. «Tweedle Dee» er en amerikansk rhythm and blues/noveltysang med et latininfluert riff. Den ble skrevet av Winfield Scott til LaVern Baker. Sangen ble spilt inn på plater av henne i Atlantic Records Studio i New York City i 1954. Den ble hennes første hit og Winfield Scotts første suksessfulle sang. «Tweddle Dee»s arrangement og sangstil var et forsøk på å tilpasse den sorte sangstilen til én som kunne tilfredsstille det hvite platepublikumet med en lett tone og livlig rytmebeat. Den solgte godt, men ville utvilsomt ha gjort det bedre, hadde det ikke vært for en hvit coverversjon som fulgte. Coverversjon. Selv om Baker nært hadde tilnærmet seg en popstil på denne innspillingen, ble en coverversjon av sangen spilt inn av Georgia Gibbs for Mercury Records-labelen. Ettersom en større label som Mercury Records hadde et overlegent distribusjonssystem kunne ikke Atlantic Records' uavhengige label konkurrere. Den hvite coverversjonen anvendte ikke bare teksten, men imiterte nært originalens stil og arrangement. Den solgte til gullplate for Gibbs og ødela enhver sjanse for at Bakers innspilling ble en pophit. LaVern Bakers lillepikesjarm ble også nært kopiert av Georgia Gibbs. Det var vanlig på den tiden for større plateselskaper å lage coverversjoner av R&B-hits som generelt appellerte til afrikansk-amerikanere med deres egne mer polerte arrangementer rettet mot et større hvitt publikum, en praksis som ikke var forbudt ifølge United States copyright law. I dette tilfellet brydde ikke engang Mercury Records seg om å omarbeide noe og utgav essensielt sett den samme innspillingen på sin label med en annen vokalist. Ifølge Atlantic Records' tekniker, Tom Dowd, engasjerte Mercury Records den samme arrangøren, de samme musikerne og forsøkte å engasjere den samme teknikeren. LaVern Baker forsøkte å få sin kongressrepresentant å innføre føderal lovgivning for å forhindre en omfattende kopiering av arrangementer, men mislyktes. Til denne dag er det ikke ulovlig å gjøre slikt. I årenes løp har tallrike fremførelser blitt utgitt av artister, som rangerer seg fra Elvis Presley (en livefremførelse fra 1955 som først ble kommersielt utgitt i 1980-årene) til Bill Haley & His Comets (Innspilt i 1979 og utgitt på hans siste album "Everyone Can Rock and Roll"). Pat Boone har spilt den inn. Sangen ble utgitt på LP-platen "Great! Great! Great!" (Dot DLP-25346 (stereo) og Dot DLP-3346 (mono)) i 1961. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Tvi-dli-di». Liste over Ugandas statsministere. Ugandas statsminister er Ugandas regjeringssjef. Historikk. Stillingen statsminister ble først brukt da Uganda ble uavhengig fra Storbritannia i 1962. Uganda ble utropt som republikk i 1963 med Mutesa II som president og med Milton Obote som statsminister. I 1966 oppløste Obote grunnloven og erklærte seg selv som kombinert president og regjeringssjef. Statsministervervet ble gjeninnført i 1980. Se også. Uganda Sund gård. Sund gård er et gårdsbruk (gnr 136, 1) i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag. Gården var amtmannsgård for amtmannen i Nordre Trondhjems amt fra 1818 til 1900. Gården er tidligst kjent i skattemanntallet i 1520. Den var prebendegods, dvs eid av kirken. Fra 1680 til 1749 var gården kapellangård. I perioden 1800-06 ble gården kjøpt av private eiere, før staten igjen kjøpte den i 1818 som amtmannsgård. Gården ble solgt til kommunen i 1900, men straks skjøtt over til tre private eiere. Stortingsrepresentant og folkehøgskolerektor Johannes Bragstad var en av disse tre, og var eneeier 1910-32. Fra 1900 til 1925 hadde Sund folkehøgskole tilhold på gården. Folkehøgskolen flyttet til nye lokaler i 1926, utskilt fra gnr 136, 9 Sørtun. The Luyas. The Luyas er et indierockeband fra i Montreal, Quebec, Canada, som er frontet av Jessie Stein. I tillegg til de faste instrumentene (gitar og trommer), spiller bandmedlemmene også moodswinger, fiolin, valthorn, wurlitzer, klokkespill og keyboard. STS-88. STS-88 (Space Transportation System-88) var en romferd med den amerikanske romfergen Endeavour som ble gjennomført i 1998. Romferden var det første romfergeoppdraget til den internasjonale romstasjonen, og Endeavour var koblet sammen med romstasjonen i syv av de tolv dagene romferden varte. Mannskapet ombord på Endeavour gjennomførte tre romvandringer, der de koblet den amerikanske modulen Unity til den russiskbygde Zarja som alt var i bane rundt jorden. Romvandringer. Tre romvandringer var planlagt, og ble gjennomført i løpet av STS-88 Geumelva. Geumelva er en elv i Sør-Korea. Den har sin kilde i provinsen Nord-Jeolla og fortsetter inn i provinsen Nord-Chungcheong, nær forstedene til Daejeon og videre sørvest gjennom provinsen Sør-Chungcheong før den tømmer seg i Vesthavet, nær byen Gunsan. Elva er 396 km lang, noe som gjør den til landets tredje lengste elv eller Koreahalvøyas sjette lengste. Elvas totale volum ligger på 9.810 km². Den øvre delen av elva flyter sakte gjennom deler av Noryeongfjellet, mens den bukter seg over lavlandet mot havet. Elver som renner ut i Geumelva er "Gap-cheon", "Yugu-cheon", "Miho-cheon", "Unsan-cheon", "Seokseong-cheon" og "Nonsan-cheon". Axel Guldahl. Peder Axel Mo Guldahl (født i Trondheim 12. januar 1866, død i Trondheim 8. oktober 1921) var arkitekt. Guldahl var utdannet fra Trondheim katedralskole, fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt 1885 og fra den tekniske høyskolen i Charlottenburg i Berlin 1887. Han arbeidet noen år i Berlin før han i 1897 vendte hjem til Trondheim og utførte flere offentlige arbeider. Han utførte Fjellseter turisthotell i 1897, Frimurerlosjen i Trondheim 1899, Lærerskolen i Levanger 1900, Nedre Leirfoss kraftverk 1908, fylkesmannsboligen i Steinkjer 1917, Statsarkivet i Trondheim (1921). I alt er det kjent 76 arbeider av Guldahl, de fleste i Midt-Norge, men også noen i Oslo, Nord-Norge og Sverige. Guldahl sr var far til Axel Paul Rutger Guldahl (1905–1985) og farfar til Lars Axel Guldahl (f 1951), som begge var/er arkitekter. Bremanger Budstikke. "Bremanger Budstikke" er en lokalavis som kommer ut Svelgen og dekker Bremanger kommune. Initiativtaker og ansvarlig redaktør er Geir Nybø. Avisa kom ut med en prøveutgave høsten 2009. Da var planen å komme ut som ukeavis på permanent basis om minst 1000 abonnenter meldte seg. Etter første driftsåret kunne avisen oppsummere et opplag på 1285, alt i abonnement. Opplag. Bekreftede netto opplagstall fra Norsk Opplagskontroll og Landslaget for Lokalaviser. Bastrop gasskraftverk. Bastrop gasskraftverk er et varmekraftverk i sørvestre Texas i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 534 MW, fordelt på 1 blokk. Operatør er energiselskapet Direct Energy. Utstyret er vesentlig levert av General Electric og Toshiba. Kraftverket ble utbygd omkring årene 2000–2002. Brenselkilden er naturgass. Deer Park gasskraftverk. Deer Park gasskraftverk er et varmekraftverk i Texas i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 792 MW, fordelt på 1 blokk. Operatør er energiselskapet ODF Suez. Utstyret er vesentlig levert av Nooter og Toshiba. Kraftverket ble utbygd omkring årene 2000–2003. Brenselkilden er naturgass. Kraften selges delvis til en kjemisk fabrikk eid av Shell. Frontera gasskraftverk. Frontera gasskraftverk er et varmekraftverk ved elva Rio Grande i sørvestre Texas i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 500 MW, fordelt på 1 blokk. Operatør er energiselskapet Direct Energy. Utstyret er vesentlig levert av General Electric, Nooter og ABB. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1998 – 2000. Brenselkilden er naturgass. Gregory gasskraftverk. Gregory gasskraftverk er et varmekraftverk i byen Corpus Christi helt sør i Texas i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 550 MW, fordelt på 1 blokk. Operatør er energiselskapet Delta Power. Utstyret er vesentlig levert av General Electric og Melco. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1998–2000. Brenselkilden er naturgass. Guadalupe gasskraftverk. Guadalupe gasskraftverk er et varmekraftverk i sørvestre Texas i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1 000 MW, fordelt på 2 like store blokker. Operatør er energiselskapet PSEG. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Kraftverket ble utbygd omkring årene 2000–2001. Brenselkilden er naturgass. Hays County gasskraftverk. Hays County gasskraftverk er et varmekraftverk i sørvestre Texas i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.100 MW, fordelt på 4 like store blokker. Operatør er energiselskapet Direct Energy. Utstyret er vesentlig levert av Alstom. Kraftverket ble utbygd omkring årene 2000–2002. Brenselkilden er naturgass. Anlegget har vært midlertidig stengt, men er igjen i drift. Jack County gasskraftverk. Jack County gasskraftverk er et varmekraftverk i Wise County, sørlige Texas i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 620 MW, fordelt på 1 blokk. Operatør er energiselskapet Brazos Electric Power. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Kraftverket ble utbygd omkring årene 2003–2006. Brenselkilden er naturgass. Magic Valley gasskraftverk. Magic Valley gasskraftverk er et varmekraftverk i Edinburg, Texas i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 771 MW, fordelt på 1 blokk. Operatør er energiselskapet Calpine Corp. Utstyret er vesentlig levert av SWPC og Nooter. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1999–2001. Brenselkilden er naturgass. Oyster Creek gasskraftverk. Oyster Creek gasskraftverk er et varmekraftverk i sørlige Texas i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 425 MW, fordelt på 1 blokk. Operatør er energiselskapet Dow Chemical. Utstyret er vesentlig levert av General Electric og ABB. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1990–1994. Brenselkilden er naturgass. Tidslinje over danske monarker. Dette er en tidslinje over danske monarker fra Gorm den gamle til Margrete II. Sweeny gasskraftverk. Sweeny gasskraftverk er et varmekraftverk ved byen Old Ocean utenfor Houston, i det sørlige Texas i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 460 MW, fordelt på 4 like store blokker. Operatør er energiselskapet Conoco Phillips, som kjøpte det fra American Electric Power i oktober 2007. Utstyret er vesentlig levert av NEPCO. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1996–1997 med utvidelser fram til 2001. Brenselkilden er naturgass. Tenaska Frontier gasskraftverk. Tenaska Frontier gasskraftverk er et varmekraftverk i sørlige Texas i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 830 MW, fordelt på 1 blokk. Operatør er energiselskapet Tenaska Inc. Utstyret er vesentlig levert av General Electric og Deltak. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1998–2000. Brenselkilden er naturgass. Hector Bianciotti. Héctor Bianciotti (født 18. mars 1930 i Luque ved Córdoba i Argentina, død 11. juni 2012) var en argentinsk-fransk forfatter og journalist. Bianciottis foreldre utvandret fra Italia til Argentina. I 1955 flyktet han fra diktaturet og reiste rundt i Europa til han 1961 slo seg ned i Paris. Han ble i 1996 gitt stol nummer 2 i Det franske akademi. Han var den første som ble valgt inn i akademiet uten å ha fransk som morsmål. Texas City Cogen gasskraftverk. Texas City Cogen gasskraftverk er et varmekraftverk med kogenerasjon ved byen Texas City i det sørlige Texas i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 450 MW, fordelt på 1 blokk. Operatør er energiselskapet Direct Energy, på oppdrag fra Calpine Corp. Utstyret er vesentlig levert av SWPC, Hitachi og Nooter. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1985–1987. Brenselkilden er naturgass. Fra 2005 leverer anlegget industridamp til et kjemisk anlegg eid av Dow Chemical. Texas City Green Power 2 gasskraftverk. Texas City Green Power 2 gasskraftverk er et varmekraftverk i sørvestre Texas i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 564 MW, fordelt på 1 blokk. Operatør er energiselskapet Beyond Petroleum (BP). Utstyret er vesentlig levert av General Electric og Deltak. Kraftverket ble utbygd omkring årene 2000–2004. Brenselkilden er naturgass. Claude Dagens. Claude Jean Pierre Dagens (født 20. mai 1940 i Caudéran i Bordeaux i Frankrike) er en fransk katolsk biskop, som siden 2005 har vært biskop av Angoulême. Før dette var han koadjutorbiskop av Poitiers fra 1999 til 2005. Han er spesialist på katolsk lære, og ble i april 2008 valgt til den tyvende etterfølger på stol nummer 1 i Académie française. Han har et omfattende forfatterskap, og har blant annet skrevet meget om kirkens rolle i det franske samfunn og dens relasjon til sekularismen. Avro Anson. Avro Anson er et britisk, to-motors flerbruksfly som ble benyttet av Royal Air Force og et stort antall allierte lands flyvåpen før og under andre verdenskrig. Det var opprinnelig tiltenkt rollen som maritimt rekognoseringsfly, men viste seg snart uegnet i den rollen. Det ble istedet benyttet som skolefly. Frem til produksjonen opphørte i 1952 ble det bygget i 8 138 eksemplarer i Storbritannia hos Avro. Fra 1941 bIe det tillegg bygget ytterligere 2 882 i Canada. Over 20 varianter er blitt bygget. Konstruksjon og utvikling. Anson ble utviklet som et passasjerfly fra en seks-seter, Avro 652 og fløy første gang 24. mars 1935. Det var den første RAF-endekker med opptrekkbart understell. Alt i alt var det blitt bygget 11 020 Ansons da produksjonen opphørte i 1952, noe som gjorde at flyet kom nest etter Vickers Wellington hva angår antall byge fly fra krigen. Bruk etter krigen. Etter andre verdenskrig ble Ansons bygget av Avro for det sivile marked som lette transportfly for mindre charterselskaper og som forretningenfly. I sivil versjon ble flyet operert i land som Storbritannia, Canada, Australia, Danmark og India. I Australia ble det brukt av Flying Doctors. RAF brukte Ansons som kommunikasjonsfly til utpå 1960-tallet Flyet i norsk tjeneste. Avro Anson ble brukt av Luftforsvaret som hadde ti Anson i bruk ved Flyskolen på Værnes mellom 1947 og 1951 Khalid El-Masri. Khalid El-Masri (født 29. juni 1963 i Kuwait) er en tysk statsborger som ble kidnappet, fløyet til Afghanistan, avhørt og angivelig torturert av CIA i flere måneder som en del av krigen mot terror. Etterpå ble han løslatt igjen. Denne utenomrettslige forvaringen skjedde visstnok på grunn av en misforståelse som oppsto på grunn av likheten på stavemåten av El-Masri sitt navn med staving av den mistenkte terroristen Khalid Al-Masri (navnene deres blir stavet på samme måte når det blir brukt arabisk skrift). El-Masri reiste fra sitt hjem i Tyskland for å dra på ferie i Makedonia ved utgangen av 2003. Han ble anholdt på grensen til Makedonia av makedoniske tjenestemenn den 31. desember 2003, fordi hans navn var identisk (bortsett fra variasjoner i romersk omskrivning) til den mistenkte terroristen Khalid al-Masri. Khalid al-Masri var en påstått mentor innen terrororganisasjonen Al-Qaida sin Hamburg-terrorcelle som enda ikke har vært pågrepet. De makedoniske tjenestemennene anholdt El-Masri på grunn av mistanke om at hans tyske pass var en forfalskning. Han ble holdt i forvaring på et motell i Republikken Makedonia i over tre uker. Der ble han utspurt om hans virksomhet, hans kolleger, og om moskeen han gikk til i Tyskland. De makedonske myndighetene var også i kontakt med den lokale CIA-stasjonen som igjen kontaktet byråets hovedkvarter i Langley, Virginia. CIA-tjenestemenn kom da til Skopje, og anholdt ham El-MAsri. Senere hevdet El-Masri at de slo ham, tok fra ham klærne, dopet ham ned og gav ham et klyster. Han var da kledd i en bleie og en kjeledress, og ble fløyet til Bagdad, og deretter umiddelbart til et hemmelig CIA-avhørssenter som ligger i Afghanistan. Fra før inneholdt dette senteret fanger fra Pakistan, Tanzania, Jemen og Saudi-Arabia. Mens han oppholdt seg i Afghanistan, ble han flere ganger slått og sparket under de mange avhørene. El-Masri hevder at han ble holdt naken i en skitten celle, der han bare ble gitt magre rasjoner til å spise og råttent vann å drikke. Etter mange måneder begynte CIA-offiserer i Kabul å mistenke at passet hans egentlig var ekte. Passet hans ble sendt til CIA-hovedkvarteret i Virginia, der CIAs Office of Technical Services konkluderte med at passet virkelig var ekte. Dermed ble El-Masri fløyet med hemmelig transport tilbake til Republikken Makedonia, uten å informere de tyske myndigheter, der de dumet ham. Til slutt informere amerikanerne den tyske regjeringen, uten å beklage, og de klarte å overtale tyskerne til å tie om denne hendelsen. Den 11. september 2009 ble El-Masri arrestert igjen etter angivelig å ha angrepet Gerold Noerenberg, ordføreren i den tyske regionen Neu-Ulm. Kort tid før angrepet hadde El-Masri gjort flere forsøk på å møte ordfører Noerenberg, men han ble forhindret fra å komme inn på kontoret hans og han ble i stedet sendt ut på gaten av politiet. Han tok tre av sine seks barn med seg, stormet ordører-kontoret og slo Noerenberg gjentatte ganger i ansiktet og kastet en stol etter ham. Han ble arrestert to timer etter angrepet mens han oppholdt seg i Senden. Han tilsto til slutt å ha stått bak angrepet, men han holdt seg taus om sine motiver for gjerningen. Hans historie om hvordan han ble tatt til fange og den påfølgende torturen i fengselet av tjenestemenn fra CIA ble senere beskrevet i filmen Rendition (Antatt skyldig på norsk) der blant annet Meryl Streep og Jake Gyllenhaal står på rollelisten. Henrik Svensen. Henrik Svensen (født 17. juli 1904 i Askøy, død 16. august 2007) var en norsk lagdommer, stortingsrepresentant og fylkesmann. Bakgrunn og arbeid. Svensen var sønn av maskinmester Thorvald Svensen (1868–1964) og husmor Magdalene Engelsen (1871–1946). Han ble Cand.jur. i 1926 og begynte å arbeide som sakførerfullmektig samme år. I 1928 ble han dommerfullmektig i Hardanger, og i 1931 fylkesfullmektig i Bergen og Hordaland. Han var sekretær i Justisdepartementet fra 1933 til 1937, og sekretær hos finansrådmannen i Bergen fra 1938 til 1942. Etter andre verdenskrig var han i 1945 lagdommer ved Gulating lagmannsrett frem til 1961, da han ble utnevnt til fylkesmann i Aust-Agder. Han satt som fylkesmann i 13 år, og han satt også som lagdommer ved Eidsivating lagmannsrett fra 1961. Rikspolitikk. Svensen satt som stortingsrepresentant nr 2 for Høyre i Bergen i periodene 1954-1957 og 1958-1961. Han var medlem av Den forberedende fullmaktskomitéen 1957-1957, sekretær i Justiskomiteen 1954-1958, medlem i Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomité 1958-1961, nestformann i Den forberedende fullmaktskomitéen 1961, medlem i Fullmaktskomiteen 1958-1961 og formann i Militærkomitéen 1958-1961. Verv. Svensen hadde mange verv, han satt i bystyret i Bergen i periodene 1951-1955, 1955-1959, 1959-1961, han var formann Kontrollnemndas avdeling for husleiesaker i Bergen 1945-1951, medlem av Oppgjørsnemnda i Bergen fra 1945, medlem av Tilsettingsrådet i Bergen 1954-1955, varamedlem i Billighetserstatningsutvalget 1958-1962, formann i Postrådet 1969-1973, medlem i Komiteen til å legge fram forslag om en landsdelsplan for Agder og Rogaland fra 1970, og president i Norges Forsvarsforening 1962-1966. Măcinfjellene. a>, Macinfjellene i bakgrunnenMăcinfjellene (rumensk Munții Măcin) er en fjellkjede eller sammenhengende åser i Tulcea fylke i Dobrudsja i Romania. Fjellene er en del av det nordlige Dobrudsjaplatået og ligger mellom Donau i nord og vest, elva Taița og Culmea Niculițelului i aust og Casimceaplatået i sør. Măcinfjellene er blant eldste fjellene i Romania og ble dannet i andre del av paleozoikum, i karbon- og permtiden. Den dominerende bergarten er granitt. Erosjon, særlig på grunn av temperaturforskjeller, har skapt bratte fjellsider. Fjellene er delt inn i Culmea Măcinului (den sørlege delen) og Culmea Pricopanului (den nordlege delen). Det høyeste punktet er Țuțuiatu (også kalt Greci) som har en høyde på 467 meter over havet. Andre topper er Priopcea (410 m) og Muntele lui Iacob (Jakobfjellet – 341 m). Deler av området omfattes av nasjonalparken Măcinfjellene (Parcului National Muntii Macinului). Solbergelva (Drangedal). Solbergelva er en elv i Drangedal kommune i Telemark. Den har sitt utspring ved Solbergdammen i Tveitvatnets utløp, og munner ut i Øvre Toke en drøy kilometer øst for Prestestranda. Elva, som er en snau kilometer lang, drenerer det nordøstlige av Drangedal, i hovedsak Kjosenområdet. Systemet er en del av Kragerøvassdraget STS-108. STS-108' (Space Transportation System-88) var en romferd med den amerikanske romfergen Endeavour, gjennomført i 2001. Hovedmålet med romferden var å frakte forsyninger, samt bistå med vedlikehold av den internasjonale romstasjonen. Sjur Sjursen vil bli kapitalist. «"Sjur Sjursen vil bli kapitalist"» var en norsk tegneserie som gikk i Arbeidermagasinet («Magasinet for alle») fra utgivelse nummer 2 1927 til utgivelse nummer 50 i 1931 og fra nummer 18 til 52 i 1932. Tegneserien ble tegnet av Bjarne Restan og forfattet av Otto Luihn. Etter at Luihn sluttet i Arbeidermagasinet i 1931, skrev Restan også tekstene. «Sjur Sjursen» ble utgitt som et eget blad i 1930 (på Arbeidermagasinets forlag). Dette gjør at «Sjur Sjursen» er blant de 8-9 første norske tegneserieutgivelsene. «Jens von Bustenskjold» (tekstet av Sigurd Lybeck og tegnet av Anders Bjørgaard) og «Sjur Sjursen» var Arbeidermagasinets to mest populære tegneserier. I tidsskriftet Profil nummer 5 fra 1975 (side 41) står det: «"Serien om Sjur er helt særegen i norsk tegnetradisjon. Den er laget av en kommunist som konsentrerte evnene sine om å popularisere politiske konflikter i samtiden. Ære være Sjur i det høieste"». I en artikkel i Arbeiderbladet trykt den 17.04.1971, skrev læreren Jo Lie følgende: «"Få serier tar opp sentrale samfunnsproblem. Det gjelder «Grane (tegneserie)» og «Sprelle» av Christian Kittilsen og det gjelder to serier som redaktør Otto Luihn har skrevet teksten til. De første tar opp naturen, de andre er politiske. (...)Den eldste av dem er Sjur Sjursen. (...) Sjur er en av de få tendenstegneserier vi har. Den viser at tegneserien kan være noe mer enn tidtrøyte og det papiret den er trykt på"». Hovedtema i Sjur Sjursen vil bli kapitalist. Serien om «Sjur Sjursen» blir ofte omtalt som Norges første politiske tegneserie og Restan blir omtalt som Norges første politiske tegneserietegner (Profil nr. 5/6, 1974). Både forfatter Luihn og Restan var kommunister i store deler av sine liv. Arbeidermagasinet var et sosialistisk kulturtiltak og noe av intensjonen med tegneserien var å satirisere over kapitalismen. «Sjur Sjursen» handler om en vanlig mann som slår seg opp til å bli storkapitalist. Målet er å nå «maktens tinder». Serien kjennetegnes av Restans vidd og humor. Serien ble så populær at Arbeidermagasinet i 1930 gav ut et samlehefte med de fleste historiene om «Sjur Sjursen». Dette salgsheftet gjør «Sjur Sjursen» til et av de 8-9 første norske tegneseriebladutgivelsene. «Sjur Sjursens» harseleras med kapitalismen gjør at den følger arven fra Johan Falkbergets "Bør Børson jr" (1920) og Alexander Kiellands Tørres Snørtevold (i "Jacob", 1891). Tegneserien om «Sjur Sjursen» kom ut som en helside i hvert nummer av Arbeidermagasinet. Et bærende element i episodene er det som Restan selv kalte «det humoristiske og satiriske point». En historie av «Sjur Sjursen» kan vare gjennom 20-30 episoder, mens andre historier blir avsluttet etter en episode. Serien om «Sjur Sjursen» er strukturert omkring hovedpersonen sin utvikling fra fattig ung gutt til en velstående og maktsyk mann. Handlingen er kronologisk og følger samtiden, men flere episoder gir assosiasjoner til historiske hendelser i Norge som ligger noen år tilbake i tid. «Sjur Sjursens» overordnede handlingsmotiv er å bli så rik som mulig og dermed få makt over sine medmennesker. Hovedpersonen utvikler seg ikke menneskelig, men får i stedet stadig større innsikt i det kapitalistiske systemets spilleregler. Han blir selve personifiseringen på kapitalismen. Profittmotivet bærer handlingen frem. Et hovedtema for serien kan være oppbyggingen og funksjonen til det kapitalistiske systemet. Fra Arbeidermagasinets nummer 33 i 1930 til utgivelse nummer 50 i 1931, skildres «Sjur Sjursen» sin vei til regjeringen og dermed den høyest tenkelige maktstilling som finnes for ham: Finansminister i en borgerlig regjering. Decker gasskraftverk. Decker gasskraftverk, også kalt "Decker Creek gasskraftverk" eler et varmekraftverk i Travis County, Texas i det sørlig-sentrale USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 725 MW, fordelt på 2 blokker. Operatør er energiselskapet til Austin kommune. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1970–1977. Brenselkilden er naturgass. Eagle Mountain gasskraftverk. Eagle Mountain gasskraftverk er et varmekraftverk i Tarrant County, Texas i USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 706 MW, fordelt på 3 turbiner. Operatør er energiselskapet TXU Generation Co LLC. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1950–1971. Brenselkilden er naturgass. Graham gasskraftverk. Graham gasskraftverk er et varmekraftverk i Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 635 MW, fordelt på 2 blokker. Operatør er energiselskapet TXU. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1946–1977. Brenselkilden er naturgass. Lake Hubbard kraftverk. Lake Hubbard kraftverk er et varmekraftverk i Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 928 MW, fordelt på 2 blokker. Operatør er energiselskapet TXU. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1970–1973. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Morgan Creek kraftverk. Morgan Creek kraftverk er et varmekraftverk i Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 810 MW, fordelt på 4 blokker, mens to eldre blokker er nedlagt. Operatør er energiselskapet TXU. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1950–1966. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Sandkryper. Sandkryper eller grundling er en art i gruppen karpefisker. Den blir 10-15 cm lang og lever opptil åtte år. Den var fredet i Sverige frem til 2005. Den hører ikke naturlig hjemme i Norge, men har blitt påvist i Numedalslågen og i Nesheimvassdraget i Farsund. Den har sannsynligvis blitt sluppet ut her av sportsfiskere som har brukt den som levende agn. North Lake kraftverk. North Lake kraftverk er et varmekraftverk i Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 710 MW, fordelt på 4 blokker. Operatør er energiselskapet TXU. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1956–1964. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Permian Basin kraftverk. Permian Basin kraftverk er et varmekraftverk i Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 536 MW, fordelt på 1 blokk. Operatør er energiselskapet TXU. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1956–1973. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Sabine gasskraftverk. Sabine gasskraftverk er et varmekraftverk i Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1890 MW, fordelt på 5 blokker. Operatør er energiselskapet Entergy. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Dette er delstatens største gasskraftverk målt i effekt. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1962–1979. Brenselkilden er naturgass. Sam Bertron gasskraftverk. Sam Bertron gasskraftverk er et varmekraftverk utenfor Houston i Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 826 MW, fordelt på 4 omtrent like store turbiner (187-225 MW), samt to små turbiner på 16 – 32 MW hver. Operatør er energiselskapet NRG Energy, representert ved NRG Texas Power LLC. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1955–1960. Brenselkilden er naturgass. Stryker Creek kraftverk. Stryker Creek gasskraftverk er et varmekraftverk i Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 704 MW, fordelt på 2 blokker. Operatør er energiselskapet TXU. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1956–1965. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Tradinghouse Creek kraftverk. Tradinghouse Creek kraftverk er et varmekraftverk i Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 779 MW, fordelt på 1 blokk, mens én eldre blokk er nedlagt. Operatør er energiselskapet TXU. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1968–1972. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Valley kraftverk. Valley kraftverk er et varmekraftverk i Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1175 MW, fordelt på 3 blokker. Operatør er energiselskapet TXU. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1960–1971. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Flensborghus. Flensborghus ble oppført med tillatelse fra Frederik IV i 1725 med munkesten fra ruinene av Duborg slott. Man ser kongens monogram og Flensborgs byvåpen i to sandstensrelieffer over inngansportalen. Bak byggingen sto pietisten Maria Christina Lorck, som ønsket å bygget et dansk waisenshus utenfor København. Huset ligger i Flensborgs nordlige del ikke så langt fra Nørreport. Fra 1760 ble en del av bygningen anvendt som tukthus samt kaserne for danske soldater. I 1865 kom bygningen under den tyske militærforvaltning, for i 1894 å bli ombygget til hotell. Etter 1. verdenskrig ble bygningen innrettet til dansk forsamlingshus og bibliotek, hvor biblioteket sidenhen er flyttet inn i andre lokaler i Nørregade. Huset er i dag sentrum for det danske kulturarbeide i Sydslesvig. I år 2000 ble bygningen omfattende restaurert. Swazilandsk lilangeni. Lilangeni (L "Lilangeni") er valutaen som brukes i Swaziland i Afrika. Valutakoden er SZL. 1 Lilangeni (flertall "emalangeni") = 100 cents. Valutaen ble innført i 1974. Valutaen har hatt fast valutakurs siden 1990 i "Common Monetary Area" (en valutaunion mellom Swaziland, Namibia, Lesotho og Sørafrika) til kursen 1 ZAR (rand), slik at 1 SZL = 1 ZAR. Anvendelse. Valutan utgis ut av Swazilands sentralbank (Umntsholi Wemaswati), som ble etablert i 1974 og har hovedkontor i Mbabane. Den sørafrikanska rand er også gyldig valuta i Swaziland. Now Is the Hour. «Now Is the Hour» er en populærmusikksang, selv om den ofte blir beskrevet som en tradisjonell maorisang. Den blir vanligvis kreditert Clement Scott, Maewa Kaihau og Dorothy Stewart. Sangen ble først kjent i 1913 da den ble publisert av W.H. Paling and Co som et pianovariasjonsstykke i Australia kalt «Swiss Cradle Song» og kreditert australieren Clement Scott. Stykket bestod av åtte variasjoner av hovedtemaet på 16 takter. Pallings solgte 130,000 eksemplarer av sangen. En tekst på maorisk ble lagt til omtrent 1915 og melodien ble litt endret. Den ble kjent som «Po Atarau» og ble anvendt som farvel til maorisoldater på vei til å kjempe i den første verdenskrig. Det har ført til at noen har trodd at det er en tradisjonell maorisk sang. De to første ordene blir relatert til to maoriske grupper av saueklippere, familiene Grace og Awatere, fra Tuparoa. I 1920 skrev Maewa Kaihau et åpningsvers på engelsk kalt «This Is the Hour..» til sin datter som hadde blitt knyttet til et medlem av et besøkende kongelig selskap, som snart skulle dra. Hun modifiserte også «Po Atarau» og føyde til en annen maorisk oversettelse. Da den ble populær gjorde Maewa Kaihau anspråk på at teksten og melodien var hennes eget verk, men så krevde Pailings copyrighten til melodien. Ikke dessto mindre ble Maewa Kaihaus tekst copyrightet i 1928. Dick Grace har siden gjort anspråk på teksten som et verk av hans familie. I 1935 modifiserte Kaihau «Po Atatau»-versjonen igjen til å bli «Haere Ra Waltz Song», som ble fremført som den siste valsen på danse- og avskjedstilstelninger. Sangen ble første gang spilt inn på plate av Ata Hato i 1927 med mindre variasjoner i teksten. Den engelske sangeren Gracie Fields lærteden under et besøk i New Zealand i 1945 i Rotorua. Da hun kjørte i bilen, lærte sjåfæren henne en versjon av den og den ble en verdensomspennende hit i 1948. Fields mangager, Dorothy Stewart, blir kreditert for å ha endret åpningslinjen til «Now Is the Hour» og for å ha lagt til nok et vers. Andre innspillinger av sangen har blitt gjort av Bing Crosby, Frank Sinatra, Kate Smith og Gale Storm. Identiteten til Clement Scott har vært gjenstand for debatt. I 1948 påstod en enke at hennes ektemann, Albert Saunders, en ansatt hos Pailing, anvendte psevodymnet 'Clement Scott' og at han hadde skrevet «Swiss Cradle Song» i 1906. Hun sa at han hadde solgt sangen til Pailings. Pailings sjef levde fremdeles og benektet dette. Han sa at Clement Scott ennå var i live. Dette sprsmålet har preg av forvirring og strid. Melodien, vanligvis angitt som MAORI i salmebøker, blir også anvendt med tekst av J. Edwin Orr under tittelen «Search Me, O God» Orrs tekst danner også grunnlaget for en svensk tekst med tittelen «Hör mig, o Gud». Bo Andersson och Per-Göran Ekeroos, duett, m. ensemble spilte den inn 3. desember 1966. Sangen ble utgitt på EP-platen Harmoni HEP 264. Norske versjoner. Georg Otto har skrevet en dansk tekst som én av de norske bygger på. Ottos versjon bærer tittelen «Si du er min». Det finnes også en kristen norsk versjon som er basert på J. Edwin Orrs tekst. Den heter «Ransak meg, Gud» Innspillinger. Arrangør for Dønnestads versjon er Jack Wright. Liste over Rwandas statsministere. Dette er en liste over Rwandas statsministere fra de ble selvstendige fra Belgia i 1962. Fjolde. Fjolde (dansk), Viöl (tysk) eller Fjåål (frisisk) er en landsby og kommune i Nordfrisland krets i delstaten Slesvig-Holsten. Byen ligger nord for Arlån mellem Husum og Slesvig by i Nørre Gøs Herred (tysk: Nodergoesharde). Kommunen samarbeider på administrativt plan med andre kommuner i Fjolde kommunefellesskap (Amt Viöl). Fjoldemadonna. Under opprydding på St. Christopheruskirkens loft i 1900 fant man den såkalte Fjoldemadonna. Skulpturen viser en sittende madonna med barn. Den er skapt av en anonym kunstner omkring midten av 1200-tallet med kjennskap til nordfransk gotisk kunst. I 1901 kjøpte Museumsbjerget i Flensborg madonnaen, som nå er en del av deres utstilling. Fjoldemadonnaen er litt skadet. Kronen er defekt og Mariafiguren mangler høyre hånd. Også barnet mangler begge hender, og det er revner i treet. Kirken har siden fått en vellignende kopi anbragt i en nisje i korbueveggen som erstatning. Fjoldedialekt. I området omkring Fjolde ble det inntil 1900-tallet talt den sønderjyske dialekt "Fjoldemål", som holdt seg lenger her enn i omegnen på grunn av sognets isolerte beliggenhet mellom åer, enger og heder. Fjoldemålet var en av de mest arkaiske danske dialekter og hadde blant andet bevart personbøying av verb. Dialekten er velbeskrevet i ordbøker og andre videnskabelige skrifter. Ludvig Müller. Ludvig Müller (født 9. juni 1809, død 6. september 1891) var en dansk cand.theol. og numismatiker og museumsmann, sønn av biskop Peter Erasmus Müller. Verk. "Numismatique de l'ancienne Afrique," (med Christian Tuxen Falbe og Jacob Christian Lindberg), Cop. 1860–1874. Litteratur. Wilhelm von Rosen, "H.C. Andersens forelskelse i Ludvig Müller og dennes forgæves forsøg på at få et ordentligt mandfolk ud af ham. Tillegg: Gengivelse af de i 1984 fundne breve herom", i "Kritik," 73/1985 side 18–43. Liste over Kameruns presidenter. Dette er ei liste over Kameruns presidenter. Kamerun har hatt to presidenter siden landet ble selvstendig fra Frankrike i 1960. Se også. Kamerun Paul Biya. Paul Biya (født 13. februar 1933 i Mvomeka'a i Meyomessala) er partileder for Kamerunske folkets demokratiske samling, og har vært Kameruns president siden 1982. Han ble i oktober 2011 gjenvalgt for sjette gang. Han var statsminister fra 1975 til 1982. Bakgrunn. Biya ble født i landsbyen Mvomeka'a, en landsby som ligger ca 20 km nordøst for Sangmélima, i "South Region" i det som den gang var Fransk Kamerun. Han studerte ved École nationale d'administration i Paris, der han ble uteksaminert i 1961 innen fagområdet "International Relations". Han giftet seg med Jeanne-Irène Biya, men hun døde i 1992. Biya giftet seg på nytt, med Chantal Biya, i 1994, og har fått to barn med henne. Politisk karriere. Han var tjenestemann i Kamerun på 1960-tallet etter uavhengigheten fra Frankrike, og steg i gradene under president Ahmadou Ahidjo. I 1964 ble han direktør for Utdanningsministerens kontor, og i 1965 generalsekretær i Utdanningsdepartementet ("Ministère de l'Éducation Nationale"). I 1967 ble han direktør for presidentens "Civil Cabinet", og i 1968 generalsekretær for presidentskapet. Senere i 1968 ble han utnevnt til minister, og i juni 1970 ble han statsråd. Etter opprettelsen av en enhetsstat i 1972 ble han statsminister i Kamerun 30. juni 1975. I juni 1979 ble en lov vedtatt, som utpekte statsministeren som presidentens konstitusjonelle etterfølger. President Ahmadou Ahidjo kunngjorde uventet sin avgang den 4. november 1982, og Biya etterfulgte ham som president i Kamerun fra 6. november. Fordi Biya er kristen, og fra Sør-Kamerun, ble det sett på som overraskende at nettopp han ble valgt av Ahidjo som hans etterfølger, siden Ahidjo var muslim og fra Nord-Kamerun. Etter at Biya ble president forble Ahidjo leder av regjeringspartiet Cameroon National Union (CNU). Biya ble tatt opp i CNUs sentralkomité og politiske byrå, og ble valgt som nestleder i CNU. Den 11. desember 1982 fikk han ansvaret for å styre partiet i Ahidjos fravær. I de første månedene som president fortsatte Biya å vise sin lojalitet til Ahidjo, og Ahidjo fortsatte å vise sin støtte for Biya, men i 1983 ble de to splittet. Ahidjo gikk i eksil i Frankrike, og anklaget offentlig Biya for maktmisbruk og komplott mot seg. De to greide ikke å bli forlikt, til tross for innsatsen til flere utenlandske ledere. Da Ahidjo gikk av som leder i CNU tok Biya roret i partiet i et ekstraordinært møte 14. september 1983. I november 1983 kunngjorde Biya at det neste presidentvalget ville bli avholdt 14. januar 1984, mens det tidligere hadde vært planlagt avholdt i 1985. Han var eneste kandidat i dette valget, og fikk 99,98% av stemmene. I februar 1984 ble Ahidjo stilt for retten "in absentia", for påståtte deltakelse i planleggingen av et kupp i 1983, sammen med to andre, som ble dømt til døden. Biya omgjorde straffene deres til livstid i fengsel, noe som av av mange ble sett på som et tegn på svakhet. Biya overlevde et militært kuppforsøk 6. april 1984, etter at han dagen før besluttet å oppløse Republikanergarden, og spre dens medlemmer over i ulike deler av militæret. Anslaget over dødstallene i kuppforsøket varierte fra 71 (ifølge myndighetene) til rundt 1000. De fleste av deltakerne i kuppforsøket var muslimer fra nord, og kuppet ble av mange sett på som et forsøk på å gjenopprette gruppens overlegenhet. Biya valgte imidlertid å understreke nasjonalt fellesskap, og ikke fokusere på å legge skylden på muslimene fra nord. De fleste antok at Ahidjo stod bak kuppforsøket, og trolig visste Biya om det på forhånd, og oppløste Republikanergarden for å tvinge kuppmakerne til å handle tidligere enn de hadde planlagt, noe som kan ha vært en avgjørende grunn til at kuppet mislyktes. I 1985 ble CNU omgjort til Kamerunske Folkets Demokratiske Samling ("Rassemblement démocratique du Peuple Camerounais, RDPC"), og Biya ble valgt som partileder ("President"). Han ble også gjenvalgt som president i Kamerun den 24. april 1988. Biya prøvde å gjøre noen tiltak for å åpne opp regimet, noe som kulminerte i beslutningen om å tillate opposisjonspartier i 1990. Ifølge offisielle resultatene vant Biya det første presidentvalget med flerpartisystem, som ble avholdt 11. oktober 1992. Han fikk ca 40% av stemmene, mens John Fru Ndi fra opposisjonspartiet Social Democratic Front (SDF) offisielt fikk ca 36%, og Bello Bouba Maigari 19%. resultatene ble sterkt bestridt av opposisjonen, som påstod at det var begått valgfusk. Ved presidentvalget i oktober 1997, som ble boikottet av de tre viktigste opposisjonspartiene (Social Democratic Front, National Union for Democracy and Progress og Cameroon Democratic Union), samt det mindre partiet Union of African Populations (UPA), ble Biya gjenvalgt med 92,6 prosent av stemmene, og han ble tatt i ed 3. november. Biya ble valgt for en ny syvårsperiode ved presidentvalget 11. oktober 2004, der han offisielt fikk 70,92 prosent av stemmene. Igjen påstod opposisjonen at det var begått omfattende valgfusk. Biya ble tatt i ed 3. november. Etter at han ble gjenvalgt i 2004 var Biya hindret av to-periodegrensen i grunnloven fra 1996 grunnloven fra å stille som presidentkandidat igjen i 2011, men han forsøkte å endre grunnloven for å kunne stille igjen. I sin nyttårstale i 2008 uttrykte Biya sin støtte for å revidere grunnloven, og sa at det var udemokratisk å begrense folkets valg. Den foreslåtte fjerningen av denne grensen var en av tingene det ble protestert imot under de voldsomme protestene i slutten av februar 2008. Til tross for dette vedtok nasjonalforsamlingen den 10. april 2008 å endre grunnloven for å fjerne to-periodegrensen. Men RDPCs kontroll i nasjonalforsamlingen ble endringen godkjent med et overveldende flertall; 157 stemmer for og fem imot, mens de 15 varamedlemmene fra SDF valgte å boikotte valget i protest. Endringen ga også presidenten immunitet mot straffeforfølgelse for sine handlinger som president etter endt periode. Ved presidentvalget i 2011 ble han gjenvalgt, med 78% av stemmene. Igjen klagde opposisjonen valgresultatet inn for Høyesterett, men kravet om annulering av valget ble avslått. Musikk fra Hybridene. "Musikk fra Hybridene" er et musikkalbum utgitt av den norske jazzgruppa Farmers Market i 1997 på plateselskapet Kirkelig Kulturverksted. Farmers Market (album). "Farmers Market" er et musikkalbum utgitt av Farmers Market i 2000 på plateselskapet Winter&Winter. SAP Arena. SAP-Arena, er en idrettshall i Mannheim i den tyske delstaten Baden-Württemberg. SAP-Arena er hjemmearena for håndballaget Rhein-Neckar Löwen og ishockeylaget Adler Mannheim. Arenaen har navn etter programvareleverandøren SAP AG. Surfin' USSR. "Surfin' USSR" er et musikkalbum utgitt av Farmers Market den 3. mars 2008 på plateselskapet Ipecac Recordings. For albumet fikk bandet sin første Spellemannpris under Spellemannprisen 2008 i kategorien «Åpen klasse». Sweet Violets. «Sweet Violets» er en amerikansk noveltysang med overraskende humoristisk tekst. Cy Coben og Charles Grean er kreditert som opphavspersoner. Sangen består hovedsakelig av kupletter, bortsett fra at det siste ordet i hvert kuplett – som en generelt sett kan trekke slutninger av som en kombinasjon av konteksten og det oppgitte rimskjemaet – blir kuttet bort fra begynnelsen av neste vers eller fra refrenget. Dette er et klassisk eksempel på «sensurert rim»-tekst. Det forventede ordet "kyss" blir erstattet av "lecture", "legs" av "manners" og så videre. Refrenget er fra sangen «Sweet Violets» av John Emmett fra hans skuespill "Fritz Among the Gypsies" (1882). Den ble spilt inn på plate av Dinah Shore og også av Jane Turzy og June Lynn. Shores versjon ble arrangert av Cy Coben og Charles Grean. Dina Shore with Henri René's Orchestra & Chorus spilte inn sangen 20. mai 1951. Den ble utgitt på RCA Victor 20-4174A, 47-4174A (single), på His Master's Voice B 10015 og på His Master's Voice A.L. 3182 (sistnevnte i Norge). Tallrike versjoner eksisterer hvor den hentydede teksten er mer vågal. Norsk versjon. Arvid Müller har skrevet en dansk tekst som den norske bygger på. På norsk bærer den tittelen «Solskinn ombord». Listeplasseringer. Dinah Shores versjon nådde en tredjeplass på Billboard-listene. Sangen (i alle sine versjoner kominbert) nådde en førsteplass på Cash Box magazine best-seller-listen. Lanxess Arena. Lanxess Arena, (tidligere Kölnarena) er en idrettshall i Köln i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Lanxess Arena er hjemmearena for håndballaget VfL Gummersbach og ishockeylaget Kölner Haie. Hallen er også mye brukt som konsertarena, og åpningskonserten 17. oktober 1998 var med den italienske tenoren Luciano Pavarotti. Heteroskedastisitet. Heteroskedastisitet (fra gresk: «ulik spredning», «ulik varians») er innen statistikk når observasjoner av feilleddet til en tilfeldig variabel er trukket fra en distribusjon som ikke har konstant varians. Det forekommer oftere i tverrsnittsdata enn i tidsseriedata. En situasjon med konstant varians kalles for homoskedastisitet. Vazelina Bilopphøggers' diskografi. Vazelina Bilopphøggers' diskografi er en diskografi over utgivelser av Vazelina Bilopphøggers. Da Hinggan Ling. Da Hinggan Ling (forenklet kinesisk: 大兴安岭; tradisjonell kinesisk: 大興安嶺; pinyin: "Dàxīng'ānlǐng"; Wade-Giles: "Tà-hsīng-ān-lǐng"), det vil si Det større Khingan, er et prefektur under provinsen Heilongjiang. Det ligger i den aller nordligste delen av Kina. Det omfatter 46.755 kvkm, og har en befolkning på 520.000. Det er oppkalt etter Hinggan-fjellene som er en fellesbetegnelse på de to fjellkjedene De mindre Hinggan-fjellene (i vest) og De større Hinggan-fjellene (i øst). Geografi. I vest, mot Indre Mongolia, grenser prefekturet mot Hulunbuir-prærien, samt De mindre Hinggan-fjellene. I sør er det i stor grad frodige sletter, mens nord og øst er dekket av fjell. Den høyeste toppen er Dabai-fjellet (大白山, Store hvitfjell) på 1 538 moh., som ligger i Yilehuli-fjellene, en fjellkjede som strekker seg over 300km og dekker nær 1,5 millioner km². Denne fjellkjeden er også kilden til to av de største elvene i Heilongjiang-vassdraget. Gjennomsnittlig høyde i prefekturet er 573m, med det laveste punkt på 180 moh. ved landsbyen Yanjiang (沿江村) i fylket Huma (呼玛县). Prefekturet er preget av et kaldt og temperert innenlands monsunklima: Varme somre, kalde vintre og store temperaturforskjeller mellom natt og dag. Gjennomsnittstemperatur er på -2,8°C, med laveste temperatur på -52,3°C. Prefekturet opplever bare 90-110 frostfrie dager i året. Gjennomsnittsnedbør på 746mm Prefekturet er dekket av 79,83% skog, tilsvarende 6 651 000 hektar, og utgjør dermed Kinas desidert mest omfattende naturskogområder. Samtidig utgjør området Kinas eneste gjenværende friske genbasseng for taiga-skog, og på 80- og 90-tallet ble det derfor opprettet naturvern-myndigheter for å verne om skogen. Området gir samtidig habitat til en lang rekke fauna som trives i taiga. Det finnes bl.a. 400 sjeldne arter av dyr og fugler her, hvorav 55 er vernet av kinesiske myndigheter. Økonomi. Prefekturet nyter omfattende mineralforekomster, inkludert gull og sink. Topografien gjør det gunstig for utnytting av vassdrag, og vannkraft produserer 89,6GWh årlig. Historie. Da Hinggan Ling ble opprettet som spesiell administrativ region (SAR) i 1964. Bare seks år etter ble det imidlertid omgjort til prefektur og administrativt sentrum ble lagt til distriktet Jiagedaqi. Samtidig ble fylket Huma innlemmet i prefekturet, som før det hadde ligget under prefekturet Heihe. Administrative enheter. Det større Khingan prefektur har jurisdiksjon over 4 distrikter (区 "qū") og 3 fylker (县 "xiàn"). Jiagedaqi (加格达奇区) og Songling (松岭区) tilhører formelt sett Indre Mongolia, mens Xinlin (新林区) og Huzhong (呼中区) formelt sett er underlagt Huma (呼玛县). Disse fire er som regel ikke medregnet som tertiære enheter direkte underlagt Det større Khingan i offisielle kinesiske publikasjoner. Arealet oppgis vanligvis som 46.755 km², men da medregnes kun de tre fylkene. Og summen av disse er uansett egentlig på 47.122 km². Politisk sentrum er i distriktet Jiagedaqi (加格达奇区), men formelt ligger prefekturet under jurisdiksjon av fylket Mohe (漠河县). SAMORA. "SAMORA Magasin" er et magasin som blir gitt ut av Antirasistisk Senter. Det ble startet i 1979 som "Immigranten", og er Nordens første multikulturelle tidsskrift. I 1985 ble navnet endret til "SOS-Magasinet", og i 1986 til "SAMORA Magasin". Redaktør er Khalid Salimi. Nobody Knows Trouble I've Seen. «Nobody Knows the Trouble I've Seen» er en amerikansk negro spiritual. Sangen er velkjent. Flere coverversjoner av den har blitt produsert, selv om utførelsen til Louis Armstrong er best kjent. Den ble spilt inn 14. juni 1938 og utgitt av Decca Records på 78-plate med katalognummer 2085B. Lena Horne spilte inn en versjon av den i 1946. Sangen ble utgitt av Black and White Records på 78-plate med katalognummer 845. Deep River Boys spilte inn sin versjon i Oslo 29. auugst 1958. Den ble utgitt på EP-platen "Negro Spirituals No. 1" (HMV 7EGN 27) Sangen ble arrangert av Harry Douglas. Variasjoner. Den andre linjen ("«Nobody knows but Jesus»") blir i noen utførelser endret til "«Nobody knows my sorrow»". Norsk versjon. Oddbjørn Lønskog har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Ingen min nød og smerte forstår». Edmond Rostand. Edmond Eugène Alexis Rostand (født 1. april 1868 i Marseille, død 2. desember 1918 i Paris) var en fransk lyriker og dramatiker. Han er ansett som en representant for neoromantikk og er mest kjent for stykket "Cyrano de Bergerac". Rostand sine romantiske stykker var et alternativ til naturalismens produksjoner som var populære på rundt slutten av det nittende århundre og århundreskiftet. Xinbin. Xinbin (kinesisk: 新宾满族自治县; pinyin: "Xīnbīn Mǎnzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for mandsjuene i byprefekturet Fushun i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Kulturminner. Yonglingmausolet ("Yongling", 永陵) og den game by Hetu-ala ("Hetu Ala gucheng", 赫图阿拉故城) er blitt oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Referanser. Xinbin Eine kleine kraftmusik. "Eine kleine kraftmusik" er et musikkalbum med Hamre utgitt i 2004. Gabriole. "Gabriole" er et musikkalbum med Hamre utgitt i 1999. Moro post mortem – live. "Moro post mortem – live" er et konsertalbum utgitt av Hamre i 1997. Tsjerkasy oblast. Tsjerkasy oblast (ukrainsk: "Черкаська область") er et oblast (provins) i det sentrale Ukraina. Det er delt i to av Dnjepr, og administrasjonsbyen er Tsjerkasy. Geografi. Tsjerkasy oblast er, med sine 20 000 km2, Ukrainas 18. største oblast og dekker 3,5% av landets areal. Det grenser i nord til Kiev oblast, i øst til Poltava oblast, i sør til Kirovohrad oblast og i vest til Vinnytsia oblast. Mesteparten av oblastet ligger på vestsiden av Dnjepr. Østsiden, som ligger lavere enn vestsiden, var i tidligere tider ofte utsatt for flom. Vannkraftutbygging på 1900-tallet har fjernet det problemet. Demografi. Pr. 2008 hadde Tsjerkasy oblast 1 315 500 innbyggere. Under folketellingen i 2001 bodde 53,7% av befolkningen i byer og 46,3% på landsbygden. En overveldende majoritet er etnisk ukrainere (93,6%), mens russere utgjør 5,4%, hovedsakelig konsentrert i byen Tsjerkasy. Historie. Menneskelig bosetting går langt tilbake i tid, man har bl.a. funnet rester etter Cucuteni-kulturen som eksisterte ca. 5000–3000 f.Kr. Senere ble området en del av Skyternes kongerike (750–250 f.Kr.). Under Kievriket var det et viktig grensestrøk og en del av vannveien mellom Skandinavia og Konstantinopel. Etter av mongolene hadde knust Kievriket oppsto det et maktvakum, som ga Litauen mulighet til å ekspandere. I 1648 gjorde Kosakkene under hetmanen Bogdan Khmelnytskij opprør mot Polen-Litauen og underkastet seg i stedet Russland. Etter Andrusovo-traktaten (1667) ble grensen mellom Russland og Polen-Litauen trukket langs elven Dnjepr. Etter Polens andre deling i 1793 ble også vestbredden innlemmet i Russland. Etter den russiske borgerkrigen ble området en del av Sovjetrepublikken Ukraina. Som følge av Sovjetunionens oppløsning ble Ukraina selvstendig i 1991. Tsjerkasy oblast ble opprettet 7. januar 1954. Strykekvartetten i Norge. Strykekvartetten i Norge omfatter verkbeskrivelser av strykekvartetter skrevet av komponister bosatt i Norge, fra 1700-tallet til idag. Sentralt står strykekvartettene til Edvard Grieg. Den spede begynnelse - Strykekvartettradisjonen i Norge rundt 1800. Strykekvartetten som genre fikk fotfeste i Norge relativt sent. Riktignok omfattet notearkivet i Musikselskabet Harmonien allerede i 1792 noen strykekvartetter av Joseph Haydn, og inntil 1813 var bestanden blitt utvidet med kvartetter av Wolfgang Amadeus Mozart, Ignaz Pleyel og Franz Anton Hoffmeister. Men navnet til Ludwig van Beethoven søker man forgjeves, selv om Beethoven da allerede hadde skrevet 12 kvartetter. Først i 1865 ble det etablert en "Soirée for Kammermusik" i Oslo, og det var ikke før 1867 at musikk av Johan Svendsen kunne fornemmes der. Det var i mangel av utdannede musikere «"begavede amatører"» som prøvde seg i formen. Den første var danskfødte Hans Hagerup Falbe (1772–1830), jurist av profesjon og justitiarius, stiftsamtmann og senere statsråd av yrke. Også kaptein og skipsreder Christian Blom (1782–1861) komponerte i årene 1855-1858 fire strykekvartetter. Blom ble udødelig idet han tonesatte "Sønner av Norge" av Henrik Anker Bjerregaard (1792–1842) i 1819. Komposisjonen ble Norges første nasjonalsang, mens strykekvartettene til Blom er glemt i dag. Tyskeren Carl Arnold (1794–1873) bosatte seg i Christiania i 1848. Han var utdannet som «"utmärkt clavérspelare och grundlig tonsättare"» og ble etter hvert «"direktör vid Philharmoniska sällskapet i Christiania"» og «"led. af Svenska musik. akad".», den "Kungliga Musikaliska Akademien" i Stockholm. Hans eneste "Strykekvartett i g-moll AWV 26" oppsto i 1823-1825, og den norske organisten Harald Herresthal vurderer den som «"preget av konservative tendenser"». På vei mot Europa - Johan Svendsen. Johan Svendsen (1840–1911) var student ved konservatoriet i Leipzig fra 1863-1866. Hans "Strykekvartett i a-moll op. 1" er hans eksamensarbeid i komposisjon og ble godtatt til framførelse i Gewandhaus salen den 21. mai 1865 under ledelse av Ferdinand David. Stoler man på muntlig overleverte anekdoter, hadde Svendsen en livlig ordveksling med sin lærer Carl Reinecke om forholdet mellom komposisjonsarbeid og personlig tilnærmelse. Komposisjonen viser at Svendsen med gevinst hadde studert kvartettene til Felix Mendelssohn-Bartholdy og Franz Schubert. Finn Benestad og Dag Schjelderup-Ebbe påpeker likheter mellom Svendsens verk og Schuberts "Strykekvartett nr. 13 i a-moll D 804", den såkalte "Rosamunde" kvartetten, samt Mendelssohns "Strykekvartett nr. 3 i Ess-dur op. 12". Akkordprogresjonen og rytmikken i kvartetten vurderes som oppfinnsom og poengtert, samtidig som harmonikken i første satsen er blitt omtalt som «konvensjonell». Svendsens komposisjon var den første norske strykekvartett som vakte internasjonal oppmerksomhet. Ferdinand David selv skal ha satt den høyest av alle komposisjoner som ble framført ved premieren, og anmelderen fra "Leipziger Nachrichten" var enig. Kvartetten banet veien for "Oktett for 4 fioliner, 2 bratsjer og 2 celli i A-Dur op. 3", den så kalte strykeoktetten som ble urframført året etter. Oktetten fikk rosende omtale ikke bare i aviser, men også i fagpressen, og to dager etter konserten mottok Svendsen en forespørsel fra forlaget Breitkopf & Härtel om å få utgitt verket. Finn Benestad og Dag Schjelderup-Ebbe mener at oktetten «er en milepæl i nordisk kammermusikk». Komponist med verdensry - Edvard Grieg. Edvard Griegs første strykekvartett er tapt. Den skal ha stått i d-moll, og komponisten skrev den i 1861 under studietiden i Leipzig. Tre av de fire satsene ble fremført ved Griegs debut som komponist i Bergen den 21. mai 1862. Grieg selv hevdet at Ferdinand David hadde forhindret at verket kunne bli spilt i Leipzig, og han senere fikk byttet partituret mot en kopi av "Konsert for klaver og orkester i a-moll op. 54" av Robert Schumann. "Strykekvartett i g-moll op. 27" ble påbegynt i 1877. Den er et av hovedverkene i norsk kammermusikk. Den tyske musikkforskeren Ludwig Finscher anså den som en av de mest bemerkelsesverdige kammermusikalske komposisjoner på hele 1800-tallet. Etter å ha hørt verket første gang i Wiesbaden i 1879 sa Franz Liszt: "«Det er lenge siden jeg har møtt et nytt verk, spesielt en strykekvartett, som har interessert meg så sterkt som nettopp dette egenartede og fortreffelige verket av Grieg»". For balansens skyld kan det være på sin plass å nevne at det ikke er noen enighet om verkets kvalitet. For eksempel mener Frank Granville Barker at kvartetten «"... har tilstrekkelig mange sjarmerende passasjer til å kompensere for noen svakheter i den helhetlige oppbyggingen"». Edvard Grieg (1843-1907). Fotografi fra 1890 da han skrev strykekvartetten i F-dur Kvartetten har et til tider tett klangbilde med en nesten orkestral effekt som Grieg selv kommenterte slik: "«Jeg har nylig fuldendt en Strygekvartet, som jeg dog ennu ikke har hørt. Den er i G moll og er ikke anlagt paa at bringe Smaa-aandrigheder til torvs. Den streber mod Bredde, Flugt, og fremfor Alt mod Klang for de Instrumenter, for hvilke den er skrevet»". Verket holdes sammen ved at elementer fra Griegs sang «Spillemænd», op. 25, nr. 1 (tekst av Henrik Ibsen) brukes som et kjernemotiv gjennom hele kvartetten. Ideen med et gjennomgående tema var ikke ny. Franz Liszt brukte den i sine Symfoniske dikt, og strukturen i Johan Svendsens "Konsert for cello og orkester i D-dur op. 7" er opprettet etter samme prinsipp. Men Grieg var den første som brukte det så konsekvent i et kammermusikalsk verk. Senere gjorde Claude Debussy noe tilsvarende i sin g-moll-kvartett - en komposisjon som har mange likhetspunkter med Griegs, ikke minst motivisk. «"Grieg's music, then, is worth studying; at any rate Debussy found it so".» oppsummerte den engelske musikkforskeren Gerald Abraham sin analyse av Debussys kvartett. G-moll-kvartetten har en nærmest selvbiografisk karakter som Grieg omtalte slik: "«[Den er].. et stykke livshistorie….. For jeg føler at i dette verk gjemmes prøver på det hjerteblod hvorav fremtiden forhåpentlig vil få se mer enn bare dråper…»". Tonespråket og formen er dristig og radikalt for sin tid, og kan ses på som et bindeledd mellom Ludwig van Beethovens siste kvartetter og kvartettene til Debussy, Maurice Ravel og Béla Bartók. Med denne komposisjonen tok Grieg steget fra å være en representant for en nasjon til å være en komponist med verdensry. Etter en ytterst negativ omtale av kvartetten etter konserten i Leipzig den 30. november 1878 var ikke Griegs forlegger Max Abraham veldig innstilt på å trykke komposisjonen. Grieg trakk den tilbake og tilbød den senere til Abrahams konkurrent E.W. Fritzsch som også hadde utgitt klaverkonserten. Kvartetten kom ut i 1879 og etablerte seg fram til ca. 1930 i repertoaret til de profesjonelle ensembler. Suksessen var av en slik art at den i en tysk håndbok for kvartettspillere i 1928 ble anbefalt også for amatører. Grieg fullførte ikke sitt neste forsøk i formen, "Strykekvartett i F-dur EG 117". Ved hans død forelå den i manuskripts form med to fullførte satser og en del utkast og skisser for de to neste satsene. Det har blitt flere forsøk til å fullføre kvartetten, bl.a. av Julius Röntgen og Levon Chilingirian uten at verket kunne etablere seg i ensemblenes repertoar. Først i 2002 kom det en såkalt "Urtext" utgave, dvs. et partitur samt stemmer som baserer seg utelukkende på Griegs manuskript. Ivar Aasen goes Bulgaria. "Ivar Aasen goes Bulgaria" er et musikkalbum utgitt av Hamre i 1994. Dette er gruppas debutalbum. Jens Kragh Høst. Jens Kragh Høst (født 15. september 1772, død 26. mars 1844) var en dansk advokat, bladutgiver, litterat og historiker. Tidlige år. Jens Kragh Høst var sønn av Georg Hjersing Høst og ble født på Saint Thomas i Karibien. 4 år gammel kom Høst til Danmark, og etter å ha blitt undervist privat av forskjellige lærere ble han i 1788 av Frederik Sneedorff meldt inn ved Københavns Universitet, ennå ikke 16 år gammel. Etter å ha studert litteratur valgte han juss og tok etter kun 2 års studium juridisk embedseksamen i 1792. Samme år mottok han utnevnelse som prokurator ved Hof- og Stadsretten og begynte sin skribentvirksomhet med en oversettelse av en av Florians romaner; snart fulgte mer selvstendige litterære, politiske og juridiske arbeider efter. Han skrev for bl.a. "Minerva" (fra 1793, bl.a. skrev han den historiske artikkel i 3 måneder fra januar 1993, og et innlegg om anonymitet under signaturen N.R.M., dvs Nærum hvor han på det tidspunkt bodde), "Lærde efterretninger" (1793-98, under signaturen E.C., dvs En Creoler, og J.K.H.), "Journal for Politik, Natur og Menneskekundskab" (fra 1794), "Kiøbenhavns Aftenpost", "Iris" og Rasmus Nyerups "Efterretninger om udenlandsk Litteratur" (1793–1796). I 1796 ble han opptatt i Drejers Klub. Han hadde en stor omgangskrets, med blant annet Schack von Staffeldt, familien Heger, Christen Henriksen Pram, Knud Lyne Rahbek (som han en periode i 1794 bodde hos på Bakkehuset), Nyerup, Frederik Høegh-Guldberg, Malthe Conrad Bruun og Peter Andreas Heiberg. Jens Kragh Høst var således tidlig utviklet, men det var noe umodent over han. Der var gjennomgående noe uferdig over Høsts viten og virke; tilløp og brutte planer betegnet hans vei. Hans uorden – Henrik Steffens har i sine erindringer "Was ich erlebte" gitt en klassisk skildring av uordenen i hans værelse – og hans ustadighet skulle ikke inngi tillit til ham som sakfører. Skandalen. 21 år gammel forsøkte han å avlegge prøve for Advokaturen ved Højesteret, men måtte oppgi det. I 1799 konkurrerte han sammen med Anders Sandøe Ørsted og Matthias Hastrup Bornemann om en ansettelse ved universitetet, men den siste ble foretrukket. Imidlertid ble han dog i 1800 protokollsekretær ved Højesteret og i 1801 assessor i Hof- og Stadsretten, men dette embetet ble han fradømt ved en Højesteretsdom i 1808. Bakgrunnen for dommen var følgende: Etter at Høst i 1802 hadde giftet seg med den vakre Susanne Margrethe Oxholm (Datter av sjøkaptein Jørgen Oxholm), som fødte ham flere barn, og da sykdom jevnlig hjemsøkte familien, var han i vedvarende økonomiske problemer, selv om han arbeidet flittig med sin penn. Blant de som hjalp ham med penger, var en kjøpmann Kyhn, som Høst bistod som juridisk konsulent, og for hvem han skrev innlegg i rettssaker; men Kyhn ble anklaget for falsknerier, og Høst ble dratt inn i saken. Høst var neppe medskyldig i forbrytelsen, men han hadde vist uforsiktig handlemåte og klart godtgjort, at en dommerstilling ikke kunne betros ham. Tidsskrifter. Høst levede nå av å skrive innlegg for prokuratorer og derpå av den litterære virksomhet, som han tidlig hadde begynt. I årene 1796-1810 utgav han over et dusin tidsskrifter eller ukeblader, dels underholdende ("Euphrosyne", 3 bind, 1796), dels litterære ("Nye Efterretninger om udenlandsk Litteratur", 3 bind, 1796-98) eller belærende ("Ej blot til Lyst", 4 bind, 1802-3), dels dramaturgiske ("Theatret", 1805-6, "Theaterblad" 1807-8); de bestod gjerne kun et par år, men ble raskt etterfulgt av nye. Han var dessuten redaktør av "Kiøbenhavns Aftenpost" i perioden 1809-1812. Noe høyt ideelt preg var det ikke over dette, men den viste dog Høsts sans for interessante meddelelser, hans gode kjennskap til den fremmede litteratur og lette og hurtige penn. Forholdet til Sverige. Det var imidlertid sak som Høsts engasjerte seg sterkt i på en ideell basis, arbeidet for å få en tilnærming til Sverige og litterær forbindelse med dette land. I 1794 besøkte han første gang Lund, hvor han vant mange venner; neste år begynte han sammen med Peder Horrebow Haste og Frederik Høegh-Guldberg månedsskriftet "Nordia" med det mål å kjempe for en litterær forbindelse mellom begge nasjoner. Skriftet fant tilslutning hos danske og svenske forfattere, men måtte dog av forskjellige uhell opphøre etter et års utgivelse. Et forsøk på å stifte en svensk boksamling i København fikk han heller ikke realisert. Men utrettelig arbeidet Høst allikevel videre for disse ideer, og det lykkes ham sammen med Jens Baggesen, Rasmus Nyerup og Christen Henriksen Pram å få stiftet Det skandinaviske Litteraturselskab i 1796. Med understøttelse av foreningen dro Høst i 1798 til Sverige for å arbeide for dets utbredelse og skaffe medarbeidere; han knyttet mange forbindelser, men følte snart, at iveren var større i Danmark enn i Sverige. I 6 år var han sekretær for foreningen og skrev ofte i dets tidsskrift, "Skandinavisk Musæum"; da dette ikke helt tiltalte ham, utgav han på egen hånd "Svenske Blade" (1798–99), likesom hans forskjellige tidsskrifter ofte meddelte opplysninger om Sveriges historie og litteratur samt oversettelser fra svensk. Høst utgav også "Svensk Haandordbog for danske" (1799) og "Kort svensk Sproglære for danske" (1808). Da Frederik 6. i 1810 arbeidet for sitt kandidatur ved valget av en svensk tronfølger, ble Høst og Gottsche Hans Olsen sendt til Sverige for å påvirke den offentlige mening, men forsøket var uheldig og unyttig. Politisk opplysning og historiker. Høst har dog også fortjenester på et annet område. Han hadde ofte gitt oversikter over internasjonal politikk og i perioden 1812 – 1813 redigerte han "Den danske Statstidende", han behandlet emner fra nåtiden; hans velskrevne skildring, "Napoleons Levned" (1810–14) ble raskt utsolgt i et antall av 2 000 eksemplarer (Frederik 6. hadde tegnet seg for 25). Likeledes holdt Høst vel besøkte forelesninger over dagens politiske nyheter, i det han leste opp meldinger fra utenlandske blader. Han forsøkte dels i forelesninger, dels i skrifter å gi en grundigere historisk skildring av Christian VIIs lange regjeringsperiode, og det ble utgitt som "Udsigt over de 5 første Aar af Kong Christian VII’s Regering" (1821), "J. F. Struensee og hans Ministerium" (1824), "Entwurf einer Geschichte der dänischen Monarchie unter der Regierung Christian VII" (1813–16). Høst samlet her mye stoff fra eldre periodisk litteratur og andre skrifter, likesom endel tidligere upublisert materiale ble benyttet. Samlingen er til dels foretatt ut fra Høsts egne historisk biografiske tidsskrifter "Clio" (1813), "Politik og Historie" (1820–22) og "Chronos" (1822), som fortrinnsvis inneholder biografier over «udmærkede Mænd fra Christian den Syvendes Old». Høst kan fremsette treffende betraktninger, han karakteriserer ofte godt enkelte personer eller bevegelser – den ukritiske beundring av Johann Friedrich Struensee kommer først senere sterkt frem. Høst søkte og fikk støtte til sin litterære virksomhet hos flere privatpersoner, som Bernt Anker, Mendel Levin Nathanson, greve og statsminister Joachim Godske Moltke. I 1819 ble han tildelt ventepenger av statskassen. I 1817 fikk han tillatelse til å disputere for den juridiske doktorgrad og forsvarte sitt skrift: "De injuriis verbalibus secundum leges Danicas nunc vigentes". Men sitt hjem forsømte han, og da hans hustru hadde fattet en uovervinnelig tilbøyelighet for en annen, godtok han skilsmisse i 1825. Hun giftet seg så med kammerråd Niels Frederik Bernhard Schiern. Kun den eldste sønnen ble hos faren; av de 5 andre barna antok de 4 navnet Schiern (deriblant historikeren Frederik Schiern). Siste år. Høst fortsatte ennå noen år sin litterære virksomhet, men hans hukommelse og andre åndelige evner ble svekket, noe som kan sees av hans i 1835 utgitte "Erindringer om mig og mine samtidige", men den konstante skrivingen, ofte om natten og under nydelse av sterk kaffe, det omstreifende liv på cafeer og den derved foranledigede nydelse av alkohol, endelig også de huslige sorger svekket hans kraft; omsider ble også hans evner angrepet således, at han i sine siste år var åndsforvirret og plaget av mørke, fikse idéer. Han oppholdt seg hos slektninger på Islegaard ved København og døde der den 26. mars 1844 5. etappe av Giro d'Italia 2010. 5. etappe av Giro d'Italia 2010 ble kjørt den 13. mai 2010. For første gang i 2010-utgaven av Giroen gikk et bruddforsøk helt inn. Yukiya Arashiro, Paul Voss, Julien Fouchard og Jérôme Pineau gikk tidlig i brudd på etappen som på forhånd ble sett på som en typisk massespurtetappe, noe som det lenge så ut til å bli da hovedfeltet tilsynelatende hadde full kontroll på utbruddet de siste kilometrene før mål. Drøye milen før målgang hadde Pineaus gruppe en ledelse på 1 minutt, et overkommelig forsprang å hente inn for spurtlagene. Men på grunn av en teknisk avslutning på etappen med mange smale partier og svinger, klarte ikke togene til HTC-Columbia, Garmin og Milram å organisere seg, og da Arashiro angrep en kilometer før mål, var farten i utbrytergruppen så høy at hovedfeltet aldri kom på høyde med tetgruppen. Pineau støtet fra sine bruddkollegaer og kunne innkassere sin første store seier siden triumfen i Paris-Bourges i 2004 og Quick Steps andre etappeseier i denne utgaven av Giroen. Referanser. 05 6. etappe av Giro d'Italia 2010. 6. etappe av Giro d'Italia 2010 ble kjørt den 14. mai 2010. For andre dag på rad ble etappen preget av et brudd. Matthew Lloyd og Rubens Bertogliati stakk fra hovedfeltet etter 45 kilometer, og de to holdt sammen helt til den siste bakken drøye milen før mål. Den regjerende sveitsiske mester på tempo klarte ikke å holde følge med Lloyd opp stigningen, og med sterk kjøring på den flate avslutningen kunne Omega Pharma-Lotto-rytteren strekke armene i været som etappevinner. I tillegg kunne australieren ikle seg den grønne klatretrøya på podiet i Novi Ligure. Danilo Hondo vant spurten i hovedfeltet, og til tross for jubel da han krysset mållinjen, kunne han bare innkassere en tredjeplass. Referanser. 06 Spill (album). "Spill" er et musikkalbum utgitt av Flukt i 2002. Dette er gruppas debutalbum og solgte ganske godt. James Peter Allen. James Peter Allen (født 1945) er en amerikansk egyptolog, som har spesialisert seg innen språk og religion. I fikk han Wilbour- professoratet i egyptologi ved Brown University. Drufiacc. "Drufiacc" er et musikkalbum med Flukt utgitt i 2004. Stille før stormen (Flukt-album). "Stille før stormen" er et musikkalbum utgitt av Flukt i 2008. Kaffekvern. Kaffekvern er en innretning som brukes til å male brente kaffebønner. Før elektrisiteten kom var alle kaffekverner manuelle. Kverna bestod av ei trakt hvor man helte bønnene oppi. I midten satt ei sveiv som drev en knuser nederst i trakta. Den ferdigmalte kaffen ble samlet opp i ei lita skuff nederst i kverna. Senere kom også elektrisk drevne kaffekverner. Disse finnes i to typer, hvorav den ene i stedet for å knuse bønnene hakker dem i stykker med kniver, på samme måte som en mikser, mens den andre typen er utstyrt med valser som knuser bønnene på samme måte som de manuelle. Ankerlig kraftverk. Ankerlig kraftverk er et kombinasjonssyklus varmekraftverk i provinsen Western Cape, Sør-Afrika. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på 4 like store blokker, med gassturbiner. Brenseltypen er dieselolje og kerosen. Operatør er det statlige energiselskapet Eskom. Utbyggingen skjedde omkring 2006–2007. Teknologien er hovedsakelig levert av Siemens. Athlone kraftverk. Cape Town med utsikt over det opprinnelige kullkraftverket, som ble nedlagt i 2003. Athlone kraftverk er et kombinasjonssyklus varmekraftverk ved storbyen Cape Town i provinsen Western Cape, Sør-Afrika. Det har en installert produksjonskapasitet på 57 MW fordelt på én blokk, med gassturbiner. Brenseltypen er dieselolje. Operatør er det lokale energiselskapet Cape Town Electricity. Opprinnelig var Athlone et 6-turbiners kullkraftverk på 180 MW fra 1962 som stod på et litt annet sted, men ble nedlagt i 2003 og skal rives. Utbyggingen av et oljekraftverk like ved skjedde omkring 1970–1972. Teknologien er hovedsakelig levert av Brush. Det eksisterer planer om å konvertere deler av anlegget til forbrenning av biogass. Gourikwa kraftverk. Gourikwa kraftverk er et kombinasjonssyklus varmekraftverk ved Mossel Bay i provinsen Western Cape, Sør-Afrika. Det har en installert produksjonskapasitet på 450 MW fordelt på 3 like store blokker, med gassturbiner. Brenseltypen er dieselolje og kerosen. Operatør er det statlige energiselskapet Eskom. Utbyggingen skjedde omkring 2006–2007, med ytterligere utvidelse i 2009. Teknologien er hovedsakelig levert av Siemens. Arkeologiåret 1602. Arkeologiåret 1602 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1602. Newcastle oljekraftverk. Newcastle oljekraftverk er et kombinasjonssyklus varmekraftverk ved byen Newcastle i provinsen KwaZulu-Natal, i det sørøstlige Sør-Afrika. Det har en installert produksjonskapasitet på 18 MW fordelt på én blokk, med 2+1 gassturbiner. Brenseltypen er dieselolje. Operatør er energiselskapet IPSA Group plc. Utbyggingen skjedde omkring 2005–2007. Teknologien er hovedsakelig levert av Siemens. Planer om mindre utvidelser har blitt foreløpig utsatt. Arkeologiåret 1680. Arkeologiåret 1680 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1680. Acacia gasskraftverk. Acacia gasskraftverk er et varmekraftverk i provinsen Western Cape, i det sørvestre Sør-Afrika. Det har en installert produksjonskapasitet på 171 MW. Brenseltypen er naturgass. Operatør er det statlige energiselskapet Eskom. Port Rex gasskraftverk. Port Rex gasskraftverk er et varmekraftverk i provinsen Western Cape, i det sørvestre Sør-Afrika. Det har en installert produksjonskapasitet på 171 MW. Brenseltypen er naturgass. Operatør er det statlige energiselskapet Eskom. Ma! He's Making Eyes at Me. «Ma! He's Making Eyes at Me» er en amerikansk sang med melodi av Con Conrad og tekst av Sidney Clare. Den ble publisert i 1921. Svenske versjoner. Sven Paddock har skrevet to svenske tekster. Paddocks versjoner heter «Mamma, en karl har sett på mej» og «Mamma, vad det är kul med twist». Norske versjoner. Erik Diesen og Fredrik Friis har skrevet norske tekster. Diesens versjon bærer tittelen «Mamma (En gutt har sett på meg)». Friis' versjon heter «Mamma, en pike ser på meg». Barbara G. Adams. Barbara Georgina Adams (født 19. februar 1945 i Hammersmith, død 26. juni 2002) var en engelsk egyptolog. Hun var spesialist på førdynastisk Egypt og arbeidet mange år på Hierakonpolis, hvor hun var co-leder for ekspedisjonen. Tidligere arbeidet hun ved Petrie Museum of Egyptian Archaeology i London og gjorde også utgravninger omkring i Storbritannia. Palmiet vannkraftverk. Palmiet vannkraftverk er et pumpekraftverk utenfor Cape Town i provinsen Western Cape, i det sørvestre Sør-Afrika. Anlegget har en utbygd produksjonskapasitet på 400 MW fordelt på 2 enheter à 200 MW hver. Dette vannkraftverket ligger 2 km oppstrøms ovenfor Kogelbergdemningen i den vesle elva Palmiet. Det øvre reservoaret ligger på en høyde over Gordon's Bay. Operatør er det statlige energiselskapet Eskom. Utbyggingen startet i 1983 og anlegget stod ferdig i 1988. Hele området er et naturreservat og ble i 1998 erklært som biosfærereservat av UNESCO. Gariepdemningen. Gariepdemningen (afrikaans: "Gariepdamm") er en demning med et et vannkraftverk i elva Oranje, beliggende 30 km nordøst for Colesberg i provinsen Free State i det sentrale Sør-Afrika. Stedet ligger nær grensen til Eastern Cape og sørvest for Lesotho. Demningen er 914 meter lang og 88 meter høy, og demmer opp et 370 km² stort vannreservoar. Anlegget har en utbygd produksjonskapasitet på 360 MW fordelt på 4 turbiner à 90 MW hver. Operatør er det statlige energiselskapet Eskom. Teknologien er japansk. Produksjonen ble åpnet i 1976 etter 5 års arbeider. Heinrich Kühnemann. a> i Trondheim er tegnet av Heinrich Kühnemann. Heinrich Kühnemann (født 1711 i Arkhangelsk, død 1792) var en norsk byggmester, snekker og arkitekt av russisk herkomst som er kjent for flere byggverk av tre i Trondheim og snekkerarbeidene på domkirkens altertavle (1742–1745) som nå befinner seg i Vår Frue kirke. Kühnemann ble tatt opp i snekkerlauget i Trondhjem i 1736 og flere bygninger i Trondheim er tilskrevet ham, både som arkitekt og byggmester, utover 1760- og 1770-årene. Vanderkloof-demningen. Vanderkloof-demningen (afrikaans: "Vanderkloofdamm") er en demning med et et vannkraftverk i elva Oranje, beliggende 130 km nedenfor Gariepdemningen og 100 km nordvest for Colesberg, i provinsen Northern Cape i det sentrale Sør-Afrika. Demningen er en 765 meter lang og 108 meter høy gravitasjons-buedam i betong, og demmer opp et 133,4 km² stort vannreservoar, det nest største i Sør-Afrika. Anlegget har en utbygd produksjonskapasitet på 240 MW fordelt på 2 turbiner à 120 MW hver. Operatør er det statlige energiselskapet Eskom. Anlegget ble åpnet i 1977, etter seks års arbeider. Ingula vannkraftverk. Ingula vannkraftverk er et pumpekraftverk under bygging i Drakensberg-fjellene nær grensen mellom provinsene Free State og KwaZulu-Natal, i det sørøstre Sør-Afrika. Anlegget får en utbygd produksjonskapasitet på 1.333 MW fordelt på 4 enheter à 333 MW hver. Reservoarene skal dannes av Bedforddemningen og Bramhoekdemningen, beliggende 4,6 km fra hverandre med et tunnelanlegg for overføring av vann mellom kraftverket og øvre og nedre reservoar. Operatør er det statlige energiselskapet Eskom., og anlegget skal stå ferdig i 2012. Swazilands sentralbank. Swazilands sentralbank (swati: "Umntsholi Wemaswati", engelsk: "Central Bank of Swaziland") er sentralbanken i det sydafrikanske landet Swaziland. Den ble etablert i 1979. Det er ingen lov som sikrer sentralbankens uavhengighet, og funksjonelt er den underlagt Finansdepartementet. Dens organisasjon er imidlertid uavhengig av regjeringen og Finansdepartementet. Den er selvstendig i utøvelsen av sine oppgaver, men plikter å rådføre seg med Finansdepartementet om saker som omhandler bl.a. valutakurs og lønninger til de ansatte. Historie. Swaziland fikk sin uavhengighet fra Storbritannia 6. september 1968. Den 22. mars 1974 vedtok Kongen med en kongelig anordning at et valutaråd ("Monetary Authority of Swaziland"), med oppstart 1. april. 18. juli 1979 ble et tillegg til den kongelige anordningen, som gjorde at Swazilands sentralbank overtok for valutarådet fra 20. juli 1979. Målsettinger. Sentralbanken skal bidra til Swazilands økonomiske utvikling, gjennom å bidra til pengestabilitet (lav inflasjon) og legge til rette for et stabilt og sunt økonomisk system. Multilateral Monetary Area. Multilateral Monetary Area er den valutaunionen Swaziland er en del av, sammen Sør-Afrika, Lesotho og Namibia. Unionen har sitt utspring i "Rand Monetary Area" (RMA) som ble etablert i 1974. RMA ble reforhandlet i 1986, samtidig ble navnet endret til Common Monetary Area (CMA), og da Namibia ble medlem i 1992 endret valutaunionen navn til dagens navn, Multilateral Monetary Area. Sentralbanksjef. Sentralbanksjef per november 2011 er Martin Dlamini. Sibongile Mdluli er visesentralbanksjef. Liste over de engelske galeasser. Galeassen «Anne Gallant» på Anthony-rollen fra 1546. Årene var trolig tatt inn i skroget.Den kongelige flåten i det engelske kongedømmet, bedre kjent som Royal Navy, hadde eksperimenterte fram en egne skipstype, den engelske galeassen, et resultat av krysningen mellom den innfødte skipsbyggingstradisjonen i England og den venetianske "galea grosse", en stor handelsgalei for luksusfrakt mellom Venezia og Flandern. Henrik VIII, den engelske kongen fra 1509 til 1547, var spesielt fascinerte av disse galeassene, som var tatt inn i den engelske flåten som et mottiltak mot de franske galeiene. Ved år 1550 var alle galeasser ombygd til seilskip, dermed dannet grunnlaget for den engelske gallionen som skulle møte den spanske armadaen i 1588. Flere gallioner i den engelske krigsflåten som tok opp kamp med spanjolerne var ombygde galeasser. Row barge. En mindre variant av den engelske galeassen ble utviklet i 1546, fartøystype betegnet som «row barges», med 7 til 11 skyts og et deplasement på 20 tonn. Robert Junius. Robert Junius, eller Robertus Junius (født "Robert de Jonghe" i 1606 i Rotterdam i Nederland, død22. august 1655 i Amsterdam), var en nederlandsk-reformert misjonær på Taiwan (da kjent som Formosa) fra 1629 til 1643. Han var sammen med Antonius Hambroek og Joannes Cruyf blant de lengsttjenende misjonærer på Formosa da øya var del av det nederlandske kolonivelde. Misjon på Formosa. Etter ankomsten på Formosa bosatte Junius seg i landsbyen Sakam, i nærheten av Fort Provintia i det som i dag er del av Tainan. Han beskrives som mer energisk enn sin samtidige, Georgius Candidius, og tok del i «temmingen» av taiwanere etter at seksti hollendere var blitt drept av folk fra Mattau. Dette skjedde ved et kort straffetokt der nederlandske styrker gikk løs på landsbyer i området og drepte «noen få dusin» innfødte. En "Pax Hollandica" fulgte etter at de gjenstridige stammer slik var blitt kuet. Etter at felttoget var over oppfordret Junius gjentatte ganger myndighetene i Batavia om å sende flere geistlige til Formosa for å bistå med trosopplæringen og omvendelsen av innfødte, noe som ble støttet av den daværende guvernør, Hans Putmans. Men hans fremstøt møtte bare døve ører i Batavia, som var det administrative senter for de nederlandske kolonier i Det fjerne østen. I 1641 ble han kalt til Batavia for å rapportere til konsistoriet, det religiøse administrative styre for Asia, og ble der spurt om han ønsket å fortsette på Formosa. Han gikk med på å fortsette i to år, på betingelse av at han fikk økt sitt salær og at styret skrev til guvernør Paulus Traudenius om ham fordi denne hadde voldet ham besvær. Han vendte så tilbake til Formosa og ble der til sent i 1643. Junius forestod et høyt antall dåp, selv om hans virke begrenset seg til noen få landsbyer rundt de nederlandske støttepunktene Fort Zeelandia og Fort Provintia. Tilbake til Holland. Den 4. desember 1643 dro Junius atter til Batavia. Der ble han igjen bedt om å fortsette på Formosa, men denne gang avslo Junius og dro istedet hjem til Holland. Der levde han til sin død i Amsterdam i 1655. Våkendalen. Våkendalen er en dal i Bergen som går fra Svartediket til Tarlebøvannet. Dalen var tidligere bebodd med fire gårdsbruk; Tarlebø, Kobbeltveit, Hardbakke og Garmannslund. Disse gårdene ble kjøpt opp av Bergen kommune for å hindre forurensing av drikkevannet fra Svartediket rundt forrige århundreskifte. Det var noe drift på gårdene frem mot andre verdenskrig, men etter dette ble gårdene revet og markene ble beplantet, hovedsakelig med gran. I forbindelse med opparbeidingen av demningen ved Tarlebøvannet mellom 1919 og 1924 ble det anlagt en kjørbar vei som strekker seg gjennom hele dalen og som i dag er mye brukt av friluftsfolk. Brattåsen. Brattåsen er en ås i Trøgstad kommune i Østfold. Den har en høyde på 263 meter over havet og er det 25. høyeste punktet i Østfold av åsene med primærfaktor på minst 50 meter. Rasborinae. Rasborinae er en gruppe karpefisker. Mange av artene er små og blir ikke større enn 2-3 cm, men noen blir opptil 10 cm lange. Rasborinae er søstegruppen til resten av karpefamilien, og er trolig ikke monofyletisk. Sidelinjen skiller seg fra andre fisker i karpefamilien; i stedet for å befinne seg på øvre del av siden og danne en bue som følger ryggen, sitter den lavere og følger samme bue som buken. Gruppen er nært beslektet med Danioninae, og det gjenstår fortsatt en del arbeid med å kartlegge systematikken. Referanser. a>" som viser den spesielle sidelinjen til Rasborinae Carl Moe. a>s vestfløy tegnet av Carl J. Moe. __NOTOC__ Carl Johannesen Moe (født 1889 i Trondheim, død 1942) var en norsk arkitekt og siden professor i byggekunst ved Norges tekniske høgskole (NTH) fra 1933 og frem til sin død. Hans mest kjente byggverk er Bispehaugen skole i Trondheim, som ble tildelt Houens fonds diplom i 1925. Moe ble uteksaminert fra Trondhjems tekniske læreanstalt i 1909 og etablerte siden eget arkitektkontor. I Molde ble han engasjert av Oscar Hanssen, og som assistent av Sverre Pedersen tegnet han Superb konfeksjonsfabrikk og før han alene tegnet villa «Chateauet» på oppdrag for Hanssen. I Trondheim tegnet han både Bispehaugen skole (1921) og to nybygg til Trondheim katedralskole (1923 og 1938) som begge var tilpasset den gamle hovedbygningen tegnet av C.F. Harsdorff. Lee Soon-kyu. Lee Soon-kyu (Hangul: 이순규; Hanja: 李順圭, født 15. mai 1989), bedre kjent under artistnavnet Sunny, er en sørkoreansk sanger og medlem av jentegruppa Girls' Generation (소녀시대), etablert av det sørkoreanske artistbyrået SM Entertainment i 2007. Biografi. Sunny er opprinnelig født i USA og flyttet senere til Kuwait. Familien flyttet deretter tilbake til Sør-Korea på grunn av Golfkrigen. I 1998 startet Sunny på Starlight og ble en trainee for fem år, før hun ble overført til Starworld der hun ble medlem av en duett som het "Sugar", men denne debuterte aldri. I 2007 ble hun anbefalt av Ayumi Lee, og ble overført til SM Entertainment. Etter flere måneders trening debuterte hun som medlem av Girls' Generation samme år. Hun var også programleder av "ChunJi" fram til juli 2008. Sunny er niese til SM Entertainment-gründer Lee Soo-man. Hun har avslørt at hennes far var medlem av et kjent college-band, "Hwaljooro", sammen med Bae Chul-soo, en kjent radio-DJ og programleder av programmet "7080". I tillegg til jentegruppa Girls' Generation hsr hun deltatt i flere andre prosjekter som soloartist. Cambambe vannkraftverk. Cambambe vannkraftverk er en vannkraftstasjon i elva Kwanza i provinsen Malanje i det nordlige Angola. Reservoaret har installert vannkrafteffekt på 450 MW. Anlegget er statlig. Benguela vannkraftverk. Benguela vannkraftverk er en vannkraftstasjon i det vestre Angola, i innlandet innenfor havnebyen Benguela, like ved byen Cacande. Reservoaret har installert vannkrafteffekt på 49 MW. Anlegget er statlig. Griffon bruxellois. thumb thumb thumb Griffon bruxellois er en miniatyrhund av belgisk opprinnelse. Historie. Den første rasestandard for griffonrasene ("griffon bruxellois, griffon belge og petit brabançon") ble skrevet i hjemlandet Belgia på 1880-tallet, og i 1883 fikk de egne klasser på hundeutstillinger i landet. Det hevdes at hunder av griffontype, "smousje", har forekommet flere århundrer tidligere. Affenpinscher anses å ha en liknende opprinnelse og er beslektet. At Belgia er opprinnelseslandet fremgår av rasenavnene "bruxellois" (fra Brussel) og "griffon belge" (belgisk). Den korthårede varianten som etter hvert dukket opp (etter innkryssing av mops) fikk navnet "petit brabançon" (liten brabant). Innkryssing av andre raser skal ha skjedd også etter 1883, det finnes dokumentasjon på at både yorkshireterrier og mops ligger bak navngitte hunder. Dagens griffon har altså en brokete forsamling av forfedre. Foruten mops og yorkshireterrier kan man med stor sikkerhet fastslå at king charles spaniel også er involvert. At dette er tilfelle kan bekreftes ved at en del uønskede detaljer fremdeles dukker opp som f. eks. mykt hår på hodet, tunge lepper, hoderynker, toppet skalle og sammenvokste tredeputer (s.k. webfoot). Innkryssing av mops gjorde at korthårede eksemplarer etter hvert begynte å dukke opp i kullene, likeså den sorte fargen. Den korte, godt tilbakelagte nesen, den oppsvingte underkjeven og den varme, røde fargen som er så ettertraktet kan vi nok takke king charles spanielen for, den har altså ikke bare bidratt med defekten webfoot. Rasen var i en periode svært populær i Belgia, ikke minst var den favoritt hos dronning Astrid. Etter første verdenskrig skal det ha vært registrert rundt 5000 griffontisper i landet. Senere ble det besluttet at webfoot skulle være en diskvalifiserende feil, og alle hunder fra linjer med webfoot ble forbudt brukt i oppdrett av rasen. Følgene ble katastrofale, og rasen var ved slutten av andre verdenskrig nærmest utryddet i hjemlandet. Heldigvis hadde britene tidligere fått øynene opp for griffonens sjarm, og mange hunder ble sendt over kanalen allerede fra slutten av 1880-tallet. Engelskmennene gjorde heller ikke feilen å diskvalifisere hunder med webfoot, og hengivne oppdrettere lyktes å redde rasen gjennom krigsårene. Det er i dag hovedsakelig hunder av britisk opprinnelse som ligger bak griffonstammene i resten av verden, Belgia inkludert. Vel 100 år etter rasens offisielle tilblivelse kan man fastslå at griffonen fremdeles er svært ujevn i type, noe som primært skyldes dens mangfoldige opphav. Rasen relativt sjelden, i Norge registreres mellom 50 og 70 valper hvert år, fordelt på de tre rasene. Petit brabançon har i dag høyest registreringsantall, tidligere var bruxellois mest utbredt. Alle tre rasevarianter tilhører gruppe 9, selskapshunder, innenfor FCI. Raseklubb er Norsk Miniatyrhundklubb. Alle tre raser kan krysses og teoretisk sett bli født i samme kull. I engelskspråklige land går alle tre varianter under navnet griffon bruxellois (i USA brussels griffon). Tidligere ble halen kupert, dette er ikke lenger tillatt i Europa. I USA kuperes fortsatt både hale og ører. Helhetsinntrykk. De små belgiske miniatyrhundene er intelligente, årvåkne, stolte, robuste og kvadratiske. De er kompakte, samtidig elegante i bevegelser og kroppsbygning. De tiltrekker seg oppmerksomhet gjennom et nærmest menneskelig ansiktsuttrykk. I temperament er de livlige og terrieraktige, svært hengivne til sin eier og kan være vaktsomme. To av rasene (bruxellois og belge) er strihårede med skjegg, mens petit brabançon er glatthåret. Bruxellois er alltid rød, belge er sort, black&tan eller jevnt melert sort og rødt, mens petit brabançon kan ha alle de nevnte farger. Stell. De strihårede variantene har stri terrierpels som må trimmes (nappes) omlag to ganger i året. Såfremt de trimmes, røyter de ikke, og trimmingen kan lett foretas av eier med litt tålmodighet. De glatthårede har minimale krav til pelspleie, men røyter til gjengjeld på vanlig måte. Som med alle miniatyrhunder er det viktig at klørne klippes jevnlig. Griffonen tar den mosjon den blir tilbudt, den er svært tilpasningsdyktig og er mest av alt glad for å være mest mulig sammen med sin eier og familie. En griffon som blir overlatt for mye til seg selv blir ulykkelig. I grupper på flere griffoner er det svært sjelden å se aggresjon, de er svært sosiale med sine rasefrender. Det er ikke uvanlig at griffoneiere har mer enn én, det har blitt sagt at griffoner er som potetgull; man kan ikke bare ta en, man tar gjerne hele posen... Størrelse. Vekten skal være fra 3,5 kg opptil maksimum 6 kg. Huila vannkraftverk. Benguela vannkraftverk er en vannkraftstasjon i det sørvestre Angola, like sørøst for byen Lubango, ved hovedveien i innlandet øst for Namibe. Reservoaret har installert vannkrafteffekt på 41 MW. Anlegget er statlig. Cithaeronidae. Cithaeronidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Små til middelsstore (3,5-8 mm), blekt gulaktige edderkopper. Forkroppen er rundet sett ovenfra, brått tilsmalnet foran (smalt hode). De åtte øynene er forholdsvis store og ordnet i to rader som krummer forover i midten. Det midtre, bakre øyeparet er uregelmessige i formen, et særtrekk for gruppen Gnaphosoidea. Bakkroppen er oval. Familien kjennetegnes av visse særtrekk ved spinnvortene, blant annet er det ytterste paret kjegleformede, ikke sylindriske som hos de fleste andre Gnaphosoidea. Beina er temmelig lange, føttene har flere "falske ledd". Levevis. De er svært raske, nattaktive jegere som tilbringer dagen i et silkehylster under en stein. De finnes helst på varme, tørre, steinete steder. Utbredelse. Familien forekommer i Nord- og Sentral-Afrika, i Hellas i Europa, og i Midtøsten, India og Malaysia. De er også funnet i Brasil og det nordlige Australia, men dette skyldes trolig at de er innført med mennesker. Funnene av denne familien er meget spredte men det kan kanskje skyldes at disse nokså små, nattaktive edderkoppene lever i et ugjestmildt miljø der det sjelden blir lett etter dem. En av dem relativt få samlere som har funnet denne familien antyder at årsaken til at de blir så sjelden samlet inn, er at de er så kjappe at de vanligvis slipper unna samleren. Lee Soo-man. Lee Soo-man (hangul: 이수만, hanja: 李秀滿) (født 18. juni 1952) er en sørkoreansk sanger og forretningsmann, som blant annet har grunnlagt S.M. Entertainment Co.,Ltd. Group, samt datterselskapene (SM Academy, SM TinTin Entertainment) og har spesialisert seg på K-pop-grupper. Han etablerte selskapet i 1995, og dette fikk en solid psosjon innenfor det da voksende sørkoreanske musikkmarkedet. Lee selv startet som sanger mens han studerte ved Seoul National University. Når hans egen popularitet sank, ble han mer interessert i den forretningsmesige delen av musikkindustrien. SM ble ett av de største plateselskapene i Sør-Korea takket være suksessgrupper som H.O.T., S.E.S. og Shinhwa. Han er i dag styreleder i SM Entertainment. Johnny Larntvet. Johnny Larntvet (født 27. oktober 1916 i Oslo, død 27. september 1996 i Oslo) var en norsk ishockeyspiller. Han representerte Gamlebyen Idrettsforening og Sportsklubben Forward. Larntvet spilte 30 offisielle landskamper, og deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med niendeplass i ishockeyturneringen. Roar Bakke. Roar Pedersen Bakke (født 24. november 1927 i Drammen, død 9. november 1989 i Oslo) var en norsk ishockeyspiller. Han representerte Gamlebyen Idrettsforening og Sportsklubben Forward. Pedersen Bakke spilte 55 offisielle landskamper, og deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med niendeplass i ishockeyturneringen. Han vant Gullpucken i 1962. SM Entertainment. SM Entertainment er et sørkoreansk talentbyrå, produsent og utgiver av koreansk popmusikk. Selskapet ble etablert av Lee Soo-man i 1995. Opprinnelig var "SM" en forkortelse for gründerens eget navn, men brukes i dag som en forkortelse for "Star Museum". Selskapet representerte en tid de mest populære koreanske musikkgruppene som H.O.T., S.E.S. og Shinhwa og har i dag artister som BoA, TVXQ, The Grace, Super Junior, Zhang Liyin, Girls' Generation, SHINee og f(x). SM Entertainment gir også ut Avex Trax-utgivelser for japanske artister som Ayumi Hamasaki, Namie Amuro og Kumi Koda og Johnny's Entertainments Arashi og KAT-TUN. Saliou Ciss. Saliou Ciss (født 15. september 1989) er en senegalesisk fotballspiller som spiller for Tromsø IL. Ciss kom fra Diambars-akademiet sammen med Kara foran 2010-sesongen og er forsvarsspiller. Annar Petersen. Annar Engelbreth Petersen (født 23. november 1931 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Gamlebyen Idrettsforening og Sportsklubben Forward. Petersen spilte 28 offisielle landskamper, og deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med niendeplass i ishockeyturneringen. Han er Christian Petersens eldre bror. Christian Petersen (ishockeyspiller). Hans Christian «Kikkan» Engelbreth Petersen (født 21. desember 1937 i Oslo, død 17. september 2009 i Levanger) var en norsk ishockeyspiller. Han representerte Gamlebyen Idrettsforening og Sportsklubben Forward. Petersen spilte 72 offisielle landskamper, og deltok under vinter-OL for Norge i 1964 i Innsbruck med tiendeplass i ishockeyturneringen og i 1968 i Grenoble med ellevteplass i ishockeyturneringen. Han er Annar Petersens yngre bror. Roger Vaughan. Roger William Bede Vaughan (født 9. januar 1834, død 18. august 1883) var en engelskfødt benediktiner og katolsk erkebiskop. Han var den andre erkebiskopen av Sydney, en stilling han hadde fra 1877 til 1883. Vaughan kom fra en meget religiøs familie. Blant annet var den første engelske kardinalen siden reformasjonen hans grandonkel. Søskenflokken var på fjorten søsken, og av disse ble fem av guttene prester. I tillegg til Roger ble også broren Herbert kardinal og erkebiskop av Westminster og broren John «Auxiliary bishop» i Salford. Fire av de fem søstrene ble nonner. I 1853 gikk han inn i Benediktinerordenen, og ble i 1855 sendt til Roma for videre utdannelse. I 1859 ble han ordinert til prest. Han vendte tilbake til England og virket som professor i filosofi før han ble utnevnt til prior for flere områder i et bispedømme. I denne perioden vant han ry for sitt intellekt. Erkebiskop John Polding forsøkte fra 1866 å få Vaughan til sitt bispedømme i Sydney, men han lyktes ikke med å få han til Australia før i 1873. Da var han allerede utnevnt til titulær erkebiskop og skulle ta over etter Polding i Sydney når det var tid for utskiftning. Fra 1874 til 1877 virket han som rektor for St John's College ved University of Sydney og i 1877 tok han over som erkebiskop i Sydney. Virket hans som biskop ble preget av at han ville få vekk den irske dominansen i kirken i landet, samt innføringen av statlig undervisning, noe som førte til at de katolske skolene mistet statsstøtte. Han støttet det kontroversielle arbeidet til Mary MacKillop og hennes nonneordens skoler. Han innviet også St. Mary's Cathedral i Sydney i 1882. Samme år kunngjorde han at han skulle ta en reise til Europa, noe han gjorde året etterpå. Han døde i Liverpool dette året. I 1946 ble levningene hans flyttet til krypten i St. Mary's Cathedral. Ammoxenidae. Ammoxenidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Nokså små, tilsynelatende hårløse edderkopper. Forkroppen er forholdsvis liten, beina ganske tynne. Bakkroppen er stor og rund med svarte og lyse lengdestriper. Levevis. Disse edderkoppene finnes helst på tørre, gjerne sandete steder, for eksempel savanne. Slektene "Ammoxenus" og "Rastellus" ser ut til å ha spesialisert seg på å jakte på termitter, og finnes i nærheten av disses tuer, særlig i haugene med oppkastet jord som ligger rundt termittenes tueåpninger. Termittenes aktivitet over bakken er svært ujevn, og når det er mange termitter kan edderkoppen lagre drepte termitter i en silkesekk for å spise dem senere. Blir de forstyrret, stuper disse edderkoppene inn i sanden, de kan grave seg ned svært raskt. Chelicerene er spesielt utformet for graving. Hunnene spinner en koppformet kokong av silke til eggene, denne graves ned. Utbredelse. Familien er en sørlig gruppe som er kjent fra det sørlige Afrika og Australia, med to slekter i hvert område. Ragnar Rygel. Ragnar Emil Rygel (født 25. mai 1930 i Asker, død 13. september 1999 i Fyllingsdalen) var en norsk ishockey-, fotball- og bandyspiller. Han representerte Idrettslaget Mode, Ishockeyklubben Tigrene og Gamlebyen Idrettsforening i ishockey, Asker i fotball, samt Mode i bandy. I ishockey spilte Rygel 31 offisielle landskamper, og han deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med 9. plass i ishockeyturneringen. I fotball fikk han to landskamper (begge i 1954), mens i bandy debuterte han for landslaget i 1952 og spilte totalt fem landskamper. Ragnar Rygel er far til den tidligere sportsdanseren Kim Rygel. Leif Solheim. Leif Sigurd Solheim (født 14. juli 1932 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Furuset Idrettsforening. Solheim spilte 28 offisielle landskamper, og deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med niendeplass i ishockeyturneringen. Han vant den første Gullpucken i 1959, og er Øivind Solheims yngre bror. Øivind Solheim. Øivind Solheim (født 28. mai 1928 i Østre Aker i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Furuset Idrettsforening. Solheim spilte 28 offisielle landskamper, og deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med niendeplass i ishockeyturneringen. Han er Leif Solheims eldre bror. Roy Strandem. Roy Strandem (født 5. april 1932 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Skeid og Sinsen Idrettsforening. Strandem spilte en offisiell landskamp, og deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med niendeplass i ishockeyturneringen. Per Voigt. Per Roger Voigt (født 12. februar 1931 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Idrettsklubben Tigrene og Eiksmarka Ishockeyklubb. Voigt spilte 37 offisielle landskamper, og deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med niendeplass i ishockeyturneringen. Han er far til Marius Voigt. Marius Voigt. Marius Fredrik Voigt (født 20. februar 1962 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Frisk Asker. Voigt spilte 15 offisielle landskamper, og deltok under vinter-OL for Norge i 1988 i Calgary med tolvteplass i ishockeyturneringen. Han er sønn av Per Voigt. Trygve Berge. Trygve Berge (født 13. april 1932 i Voss) er en norsk tidligere alpinist. Han representerte Idrettslaget Ljot. Berge vant utfor i NM i alpint i 1956, og deltok under vinter-OL for Norge i 1956 i Cortina d'Ampezzo i utfor. Kåre Opdal (alpinist). Kåre Marius Opdal (født 5. september 1931 i Narvik) er en norsk tidligere alpinist. Han representerte Narvik Idrettslag. Opdal deltok under vinter-OL for Norge i 1956 i Cortina d'Ampezzo i utfor. Jan Thorstensen. Jan Tore Thorstensen (født 28. mai 1933 i Oslo) er en norsk tidligere alpinist. Han representerte Idrettsforeningen Ready. Thorstensen deltok under vinter-OL for Norge i 1956 i Cortina d'Ampezzo i slalåm og storslalåm. Hans Magnus Andresen. Hans Magnus Andresen (født 31. mai 1929 i Ullern i Oslo, død 4. august 1976 i Oslo) var en norsk alpinist. Han representerte Njård Idrettslag. Andresen deltok under vinter-OL for Norge i 1956 i Cortina d'Ampezzo med 20. plass i slalåm og 50. plass i storslalåm. Den politiske krisen i Thailand. Den politiske krisen i Thailand (2008–2010) var en konflikt mellom Folkealliansen for demokrati (thai: พันธมิตรประชาชนเพื่อประชาธิปไตย, en: People's Alliance for Democracy, PAD) og regjeringen, ledet av Folkemaktspartiet (en: People's Power Party eller PPP, thai: พรรคพลังประชาชน) under statsministrene Samak Sundaravej Somchai Wongsawat, og senere en konflikt mellom Demokrat-regjeringen under statsminister Abhisit Vejjajiva og Den demokratiske alliansen mot diktatur (UDD), også kjent som «rødskjortene». Krisen kan spores tilbake til militærkuppet i Thailand 2006, hvor statsminister Thaksin Shinawatra ble styrtet av hæren. Enevold Steenblock Høyum. Enevold Steenbloch Høyum (født 15. mai 1775, død 24. januar 1830) var en norsk offiser, bonde og eidsvollsmann. Høyum var fra Sauherad i Telemark. Han var sønn av en oberst, og gikk selv i militærtjeneste. I 1794 ble han fenrik i Telemarkske infanteriregiment. Han avanserte etter hvert i gradene, ble kaptein i 1809. I 1814 ble han skikket til sjef over 1. divisjon av regimentets «marcherende depotbatalion» i Drammen. Fire år senere tok han avskjed. Høyum deltok i riksforsamlingen på Eidsvoll som 1. utsending fra Telemarkske infanteriregiment. Han stemte med selvstendighetspartiet. Etter at han gikk ut av aktiv militærtjeneste drev han den tidligere futegården Søve i Holla. Høyum hadde giftet seg til gården, og døde der i 1830. Huambo vannkraftverk. Huambo vannkraftverk er en vannkraftstasjon i det vestre Angola, i innlandet nordøst for havnebyen Benguela, like ved byen Huambo. Reservoaret har installert vannkrafteffekt på 19 MW. Anlegget er statlig. Lamaun vannkraftverk. Lamaun vannkraftverk er en vannkraftstasjon i Angola. Reservoaret har installert vannkrafteffekt på 65 MW. Anlegget er statlig. Asle Sjåstad. Asle Sjåstad (født 6. januar 1930 i Hol, død 22. mai 2009 i Geilo) var en norsk alpinist. Han representerte Geilo Idrettslag. Sjåstad vant åtte norgesmesterskap i alpint, hvorav fire i utfor i 1955, 1957, 1958 og 1959, tre i storslalåm i 1955, 1957 og 1960 samt en i slalåm i 1957. Han kom på fjerdeplass i VM i alpint, alpin kombinasjon i 1956, og deltok også i VM i 1954 og VM i 1958. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1956 i Cortina d'Ampezzo med 14. plass i utfor, 18. plass i slalåm og 22. plass i storslalåm. Fincha vannkraftverk. Fincha vannkraftverk er et vannkraftverk i sideelva Fincha'a til Omo-vassdraget i Etiopia, 200 km vest for Addis Abeba. Installert total vannkrafteffekt er 128 MW. Anlegget stod ferdig i 1973, og er også konstruert for irrigasjon. Demningen er 340 meter lang og 20 meter høy. Reservoaret er på 239 km², og oversvømte 100 km² ved oppdemming. Det er planlagt å bygge ut ytterligere 100 MW i et anlegg som skal kalles "Fincha Amerti Nesse (FAN)", med eventuell finansiering og utbygging med kinesisk kapital. Odd Solli. Odd Anton Fredrik Solli (født 8. august 1924) er en norsk tidligere bobkjører. Han representerte Oslo Bobklubb. Solli deltok under vinter-OL for Norge i 1956 i Cortina d'Ampezzo med 11. plass i firerbob og 20. plass i toerbob Melka Wakena vannkraftverk. Melka Wakena vannkraftverk er et vannkraftverk i Wabeshebele-vassdraget i Etiopia. Installert total vannkrafteffekt er 150 MW. Petrie Museum of Egyptian Archaeology. Petrie Museum of Egyptian Archaeology og Science Library, Malet Place Petrie Museum of Egyptian Archaeology i London, England, blir drevet av Institute of Archaeology, som er en del av University College London. Museet inneholder over 80 000 historiske gjenstander og blir regent som en av verdens ledende samlinger av egyptiske oldtidsgjenstander. Den er bare etter samlingene ved Det egyptiske museet, British Museum og Ägyptisches Museum, Berlin i antall gjenstander. Besøke museet. Museet befinner seg i Malet Place, nær the UCL vitenskapsbibliotek og Gower Street. Det finnes en liten suvenirbutikk. En del av samlingen har ikke belysning (for å spare samlingen) og lykter er tilgjengelig for å se inn i monterne. Museet er åpen hele uken, med unntak av søndager og mandager, og det er gratis adgang. Museet er inndelt i tre gallerier. Det tredje og siste nås via og langs en trapp. Det andre galleriet (holder til over de gamle stallene) inneholder museets mindre artefakter og klessamling, og også tavler med skrift og mumier. Det første galleriet er ved inngangen til museet, og inneholder stort sett keramikk. Historie. Museet ble grunnlagt som en undervisningsressurs for Avdelingen for egyptisk arkeologi og filologi ved University College samtidig som avdelingen ble etablert i. Den opprinnelige samlingen ble donert av forfatteren Amelia Edwards. Den første Edwards professor, William Flinders Petrie utførte mange viktige utgravninger, og i solgte han sine samlinger av egyptiske antikviteter til University College og omformet museet til en av de ledende samlingene utenfor Egypt. Petrie gravde ut dusinvis av store funnsteder i løpet av karrieren sin, som innbefattet gravplasser fra romersk tid i Hawara, kjent for de vakre mumieportretter i klassisk romersk stil; Amarna, byen til kong Akhnaton, som noen ganger er kalt den første kongen som trodde på en gud; og den første virkelige pyramiden, i Meydum, hvor han oppdaget noen av de første bevisene for mumifisering. Samlingen og biblioteket ble delt opp i gallerier innenfor universitetet og en guidebok ble publisert i. De fleste besøkende var studenter og akademikere; det var på den tiden ikke åpen for det allmenne publikum. Petrie pensjonerte seg fra UCL i 1933, selv om hans etterfølgere fortsatte å legge til samlingene, etter utgravningene i nye deler av Egypt og Sudan. Under andre verdenskrig (1939-1945) var samlingen pakket ned og flyttet ut av London av sikkerhetsgrunner. Tidlige på 1950-tallet ble det flyttet inn i de gamle stallene, ved siden av vitenskapsbiblioteket ved UCL. Samlingene. Samlingen er full av 'først funnet': En av de tidligste stykkene av lin fra Egypt (ca. 5 000 f. kr.); to løver fra Mintemplet i Koptos, fra den første gruppen av monumentale skulpturer (omtrent 3000 f. kr.); et fragment fra den første kongelisten eller kalender (ca. 2 900 f. kr.); det tidligste eksempel på metall fra Egypt, de første bearbeidede jernperlene, de tidligste eksemplene på glasering, de tidligste 'sylinder segl' i Egypt (omtrent 3 500 f. kr.); de eldste testamenter på papyrus papir, det eldste gynekologiske papyrus; de eneste veterinær papyrus fra oldtidens Egypt, og de største arkitekturtegninger, som viser en helligdom (omtrent 1300 f. kr.). Bekledninger er en annen styrke ved samlingen. I tillegg til de 'eldste kjolene' er der en unik dansekjole av perlenett fra pyramidenes tid (omtrent 2 400 f. kr.), to lang ermet kapper fra samme tid, en rustning fra palasset i Memphis og sokker og sandaler fra romertiden. Samlingen inneholder kunst fra Akhnatons by i Amarna: fargerike fliser, utskjæringer og freskoer, og fra mange andre viktige egyptiske og nubiske bosettinger og gravsteder. Museet huser verdens største samling av mumieportretter fra romertiden (første til andre århundre e. kr). Den nye bygningen. University College bygger nå en ny bygning som skal huse Petrie Museum og også tjene som publikumsinngang fra Gordon Street til hele collegeområdet. Bygningen som vil bli kalt Panopticonet, vil også ha plass for midlertidige utstillinger, en kafé, forelesningsfasiliteter, et leserom og et utstillingsområde for University of Londons samling av sjeldne bøker og manuskripter. Tre etasjer vil bli be viet til Petrie Museum, og for første gang blir hele samlingen vist eller synlig lagret. Det skal være ferdig i 2010, med flytting i 2009. Magnar Ingebrigtsli. Magnar Ingebrigtsli (født 11. november 1932 i Rindal, 10. september 2001 samme sted) var en norsk langrennsløper og skiskytter. Han representerte Sportsklubben Troll. Ingebrigtsli vant 20 km i NM i skiskyting i 1961, og han deltok under vinter-OL for Norge i 1956 i Cortina d'Ampezzo med 30. plass i 15 km langrenn. Edea vannkraftverk. Edea vannkraftverk med "Edea-demningen" er et vannkraftverk i elva Sanaga i den vestafrikanske staten Kamerun, i innlandet innenfor Douala. Kraftverket har installert 204 MW brutto produksjonseffekt, fordelt på 5 x 20 MW, 6 x 22 MW, og 3 x 11,4 MW. Det ligger nedenfor Song Loulou vannkraftverk. Selskapet som bygde ut anlegget ble startet i 1948, og første fase stod ferdig med 35 MW i 1954, mens andre fase gav 122 MW fra 1958. Det ble i 2008 byttet ut enheter i kraftverket. Per Olsen. Per Olsen (født 13. juni 1932 i Alta) er en norsk tidligere langrennsløper. Han representerte Alta Idrettsforening. Olsen deltok under vinter-OL for Norge i 1956 i Cortina d'Ampezzo med 19. plass på 30 km og var med på laget som tok 4. plass på stafetten. Han er svigerfar til Anette Tønsberg. Birger Vestermo. Birger Olaus Vestermo (født 27. februar 1930 i Salangen) er en norsk tidligere langrennsløper. Han representerte Øvre Salangen Idrettslag. Vestermo deltok under vinter-OL for Norge i 1956 i Cortina d'Ampezzo der han ikke fullførte 50 km. Kidatudemningen. Kidatudemningen er en demning med et et vannkraftverk i elva Rufiji, beliggende i det østlig-sentrale Tanzania. Installert total produksjonseffekt er 200 MW, fordelt på fire Francisturbiner á 50 MW hver. Operatør er energiselskapet Tanesco. Anleggsarbeidet begynte i 1975 og kraftverket stod ferdig i 1980. Jóhan Michael Hentze. Jóhan Michael Hentze (født 26. august 1855 på Sandur, død 23. november 1953) var en færøysk bonde og politiker (SF). Han var innvalgt på Lagtinget fra Sandoy 1893–1901 og 1905–1916, og var tilsluttet Sjálvstýrisflokkurin fra 1906. Hentze var sønn av Jóan Petur Hentze, far til Gregers Johan Hentze, og farfar til Demmus Hentze. Kihansidemningen. Kihansidemningen er en demning med et et vannkraftverk i elva Kihansi som igjen er en bielv til Kilombero, beliggende i det østlig-sentrale Tanzania, 450 km sørvest for Dar es-Salaam og 80 km sør for Iringa. Installert total produksjonseffekt er 180 MW, fordelt på tre turbiner á 60 MW hver, men det kan installeres inntil 300 MW i totalt fem turbiner. Operatør er energiselskapet Tanesco. Anlegget ble påbegynt i 1995 og stod ferdig i 2000. Demningen er en gravitasjonsdam i betong, som er 200 meter lang og 25 meter høy. Jóan Petur Hentze. Jóan Petur Hentze (født 24. oktober 1831 på Sandur, død 13. august 1890) var en færøysk bonde og politiker. Han var innvalgt på Lagtinget fra Sandoy 1857–1861 og 1873–1889. Hentze var far til Jóhan Michael Hentze og oldefar til Demmus Hentze. Gitaru vannkraftverk. Gitaru vannkraftverk med "Gitaru-demningen" er et vannkraftverk i Kenya. Kraftverket har installert 225 MW brutto produksjonseffekt, fordelt på 3 turbiner. Anlegget stod ferdig i 1999. Dette er landets kraftigste vannkraftverk. Operatør er det statlige energiselskapet KenGen. Egil Olsen (Strømsgodset). Egil Olsen (født 23. juli 1948) er en tidligere norsk i fotball. Han kommer opprinnelig fra Lier og startet karrieren i Sparta, men gikk til Strømsgodset i 1967. Der var han med på å vinne to norgesmesterskap (1969 og 1970), samt seriegull i 1970. For enklere å kunne kombinere fotball med studier i Oslo gikk Olsen til Skeid i 1972. Han ble der i to sesonger før han vendte tilbake til Strømsgodset. Olsen la opp etter 1975-sesongen. Til sammen spilte han 160 kamper for Strømsgodset og skåret 25 mål. De fleste kampene var på midtbanen, men han kunne også spille i angrep. Egil Olsen debuterte for det norske landslaget mot i juli 1970 i en kamp der navnebror Egil «Drillo» Olsen for øvrig også spilte. Totalt fikk han fire landskamper. Egil Olsen har vært lærer ved Rælingen videregående skole og underviser for tiden ved Universitetet i Oslo. Kamburu vannkraftverk. Kamburu vannkraftverk med "Kamburu-demningen" er et vannkraftverk i Kenya, 160 km fra Nairobi. Kraftverket har installert 124,5 MW brutto produksjonseffekt, fordelt på 3 turbiner. Anlegget stod ferdig i 1974. Dette er et av landets kraftigste vannkraftverk. Operatør er det statlige energiselskapet KenGen. Reservoaret er på 60 km². Kiambere vannkraftverk. Kiambere vannkraftverk med "Kiambere-demningen" er et vannkraftverk på elva Tana i Kenya, 200 km fra Nairobi. Kraftverket har installert 144 MW brutto produksjonseffekt, fordelt på 2 turbiner. Anlegget ble påbegynt i 1984 og stod ferdig i 1988. Dette er et av landets kraftigste vannkraftverk. Operatør er det statlige energiselskapet KenGen. Reservoaret er på 60 km². Rosie Malek-Yonan. Rosie Malek-Yonan (født 4. juli 1965 i Teheran, Iran) er en assyrisk skuespiller, artist, regissør, forfatter og menneskerettighetsaktivist fra Iran. Rosie Malek-Yonan er en etterkommer av en av de eldste og mest prominente assyriske familiene som holder til i Teheran. Det er mulig å følge hennes assyriske røtter tilbake nesten elleve århundrer. Denne Malek-familien eller stammen kom fra den assyriske landsbyen Geogtapah, i Urmi, som er et område nordvest i Iran. Geogtapa var den største assyriske kristne landsbyene i denne regionen og mye av dette området hørte til Malek-Yonan familien. Malek-Yonan gjorde sin TV-debut i 1982 på Aaron Spellings TV-serie, Dynastiet, umiddelbart etterfulgt av en amerikansk reklamefilm for AT&T hvor hun snakket assyrisk språk. Hun har siden spilt i mange kjente amerikanske TV-serier, filmer og skuespill. Hun har opptrådt med en rekke roller der hun spilte mot mange av Hollywoods kjente og ledende skuespillere. Hun har blant annet spilt mot Reese Witherspoon og Jake Gyllenhaal i New Line Cinemas film Antatt skyldig som ble regissert av den Oscar-vinnende regissøren Gavin Hood. Filmen hadde premiere på Toronto International Film Festival for 2007. Hun er en frittalende talsmann for spørsmål og problemstillinger som blir knyttet til hennes nasjon. Hun har brukt mye tid for at verden skal få opp øynene for de mange assyriske folkemordene og hvordan dagens assyrere blir behandlet i Midtøsten siden invasjonen av Irak av USA og deres koalisjonsstyrker i 2003 og deres koalisjonsstyrkene. Hun har forelest ved University of Berkeley, University of California og Woodbury University. Mange av hennes artikler blir publisert over hele verden og på mange forskjellige språk. Niclas J. Djurhuus. Niclas Johannes Djurhuus (født 13. september 1865 i Sumba, død 23. august 1952) var en færøysk lærer og politiker (SB). Han ble født i Sumba, men vokste opp i Hvalba. Djurhuus var utdannet lærer fra 1884, og jobbet som dette i Tórshavn 1884–1887, i Danmark 1887–1888 og i Sumbiar kommuna 1888–1931. Han var borgermester i Sumbiar kommuna 1908–1918, og var innvalgt på Lagtinget fra Suðuroy 1906–1916. Djurhuus var med på å stifte Sambandsflokkurin i 1906. Turkwel vannkraftverk. Turkwel vannkraftverk med "Turkwel-demningen" er et vannkraftverk i det nordvestre Kenya, 550 km fra Nairobi. Kraftverket har installert 108 MW brutto produksjonseffekt fordelt på 2 x 54 MW, fra en betong buedam. Anlegget stod ferdig i 1988. Dette er et av landets kraftigste vannkraftverk. Operatør er det statlige energiselskapet KenGen. Demningen er inntil 150 meter høy og totalt 5 km lang. Reservoaret er på 60 km². Tanya Donelly. Tanya Donelly (14. juli 1966), er en amerikansk musiker. Hun har vært medlem av bandene Throwing Muses, The Breeders og Belly, og ga ut sitt første soloalbum, "Lovesongs for Underdogs", i 1997. Khalid Al-Masri. Khalid al-Masri var et kjent medlem av den islamistiske terrorist-organisasjonen Al-Qaida. Et uskyldig tysk statsborger, som het Khalid El-Masri, brukte nesten fem måneder i gjentatte avhør på et topphemmelig CIA-senter i Afghanistan i de første månedene av 2004 hvor han ble forhørt og muligens torturert flere ganger av tjenestemenn fra CIA. Dette skjedde fordi makedoniske polititjenestemenn der Al-Masri var på ferie i desember 2003 trodde at Al-Masri var en tysk terrorist som reiste under falskt tysk pass. Grunnen til denne misforståelsen var fordi navnene til terroristen Khalid al-Masri og den uskyldige Khalid El-Masri blir stavet på samme måte når det blir brukt arabisk skrift på navnene deres. En film om Khalid El-Masri ble publisert i 2007. Der kommer også navnet Khalid al-Masri opp. Ingrid Wigernæs. Ingrid Wigernæs (født 22. februar 1928 i Hemsedal) er en norsk tidligere langrennsløper og trener. Hun representerte Romerikslagets Idrettslag. Wigernæs vant 10 km i NM på ski, nordiske grener i 1960, 1961 og 1966, 5 km i 1964 og 1965 og var med på Romerikslagets vinnende stafettlag i 1965 og 1966. Hun var med på laget som tok sølv på stafetten i Ski-VM 1966, og deltok under vinter-OL for Norge i 1956 i Cortina d'Ampezzo med 27. plass på 10 km og i 1964 i Innsbruck med 12. plass på 10 km og 15. plass på 5 km. Wigernæs var en av forgrunnsfigurene under den første suksessrike perioden innen langrenn for damer i Norge. I 1965 og 1966 var hun både løper og trener på landslaget i langrenn for damer og fortsatte som trener frem til 1969, etter at hun la opp som aktiv i 1966. Hun var trener for damene som tok gull på stafetten i 1968 i Grenoble. Jentut'n. Wigernæs regnes som opphavet til uttrykket "jentut'n", som er Heimdalsdialekt for "jentene". Ordet ble brukt av Wigernæs da hun omtalte lagvenninnene på stafettlaget i VM i 1966, og senere brukte hun det når hun omtalte landslagsjentene hun trente. "Jentut'n" var først klengenavnet på stafettlaget fra 1966, men senere har ordet blitt flittig brukt som «kjælenavn» på de norske stafettlagene for damer under internasjonale renn og mesterskap. Som flere andre skiprofiler midt på 1960-tallet, sang også hun inn en plate. Den fikk tittelen «Jentut'n våre». Kjelfrid Brusveen. Kjelfrid Gutubakken Brusveen (født 23. november 1926 i Fåberg, død 3. januar 2009 i Lillehammer) var en norsk langrennsløper. Hun representerte Fåberg Idrettslag. Brusveen vant 10 km langrenn i NM på ski, nordiske grener i 1955, 1956 og 1957. Hun deltok under vinter-OL for Norge i 1956 i Cortina d'Ampezzo med 10. plass på 10 km og var med på laget som tok 4. plass på stafetten. Kjetil Mårdalen. Kjetil Jonsen Mårdalen (født 12. januar 1925 i Tinn, død 4. november 1996 i Tinn) var en norsk kombinertløper. Han representerte Tinn Skilag. Mårdalen tok bronse i kombinert i VM på ski, nordiske grener i 1954, etter 6. plass i VM i 1950. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1956 i Cortina d'Ampezzo med 14. plass i kombinert. Han var sønn av Jon Mårdalen. Arne Barhaugen. Arne Barhaugen (født 11. januar 1932 i Oslo, død 10. februar 2008 i Oslo) var en norsk kombinertløper. Han representerte Nydalen Idrettslag. Barhaugen deltok under vinter-OL for Norge i 1956 i Cortina d'Ampezzo med femteplass i kombinert, og i 1964 i Innsbruck med sjetteplass i kombinert. Oddvar Rønnestad. Oddvar Mathias Rønnestad (født 4. november 1935 i Kongsberg) er en norsk tidligere alpinist. Han representerte Kongsberg Idrettsforening. Rønnestad vant utfor i NM i alpint i 1962. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1960 i Squaw Valley med 14. plass i slalåm, 20. plass i utfor og 51. plass i storslalåm. Uxbridge (Massachusetts). Uxbridge er en forstad i New England i Worcester County i Massachusetts i USA. Byen ble første gang «offisielt» bosatt av europeere i 1662. Bystatus fikk den i 1727 som endel av Suffolk County i Provinsen Massachusetts Bay. Byen er oppkalt etter den engelske jarlen av Uxbridge. Byen ble skilt ut fra Mendon og ligger på to tidligere kristne «Nipmuck» indianske landsbyer, ved Rice City og "Wacentug", («walk-in-tuck»). Den er en del av Stor-Boston og Worcester statistiske storbyområdet, i landets femte største kombinert statistiske område. Den ligger SSØ for Worcester, NNV for Providence i Rhode Island, sørvest for Boston, og VSV av Interstate 495. I 2009 ble befolkningen estimert til 13 247. Folketellingen i USA av 2000 rapporterte 11 156 innbyggere. Uxbridge er kjent for 140 års produksjon av kashmir og militære uniformer, USAs første kvinne velgerpanel-Lydia Taft, 1756, og den store Awakenings første nye menighetens kirke i Massachusetts, 1731. Det er i dag sentrum i Blackstone River Valley, nasjonale historiske park. Liv Jagge-Christiansen. Liv Jagge-Christiansen (født 25. februar 1943 i Oslo) er en norsk tidligere alpinist og tennisspiller. Hun representerte Idrettsforeningen Ready og Oslo Tennisklubb. Jagge-Christiansen vant tilsammen ti norske mesterskap i double i perioden 1959–1982 i tillegg til et mesterskap i mixed double sammen med sin mann Finn Dag Jagge. I alpint vant hun storslalåm i NM i alpint i 1960 og 1962, utfor i 1962 og 1964, samt slalåm og alpin kombinasjon i 1962. Hun deltok under vinter-OL for Norge i 1960 i Squaw Valley med 24. plass i storslalåm, 30. plass i utfor, uplassert i slalåm og i 1964 i Innsbruck med syvendeplass i slalåm og 29. plass i både utfor og storslalåm. Hun er mor til Finn Christian Jagge. Marit Haraldsen. Marit Haraldsen Foss (født 25. juli 1939 i Oslo) er en norsk tidligere alpinist. Hun representerte Idrettsforeningen Ready. Haraldsen vant utfor i NM i alpint i 1959. Hun deltok under vinter-OL for Norge i 1960 i Squaw Valley med ellevteplass i slalåm, tolvteplass i utfor og ble diskvalifisert i storslalåmrennet. Rolf Greger Strøm. Rolf Greger Strøm (født 17. mai 1940 i Oslo, død 4. august 1994 i Larvik) var en norsk aker. Han representerte Akeforeningen i Oslo. Strøm vant NM i aking, ener for herrer i 1959, 1964, 1967, 1968 og 1975. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1964 i Innsbruck med fjerdeplass i ener for herrer og i 1968 i Grenoble med 19. plass i ener for herrer. Han er Christian Strøms eldre bror. Christian Strøm. Johan Christian Strøm (født 14. juni 1947 i Oslo) er en norsk tidligere aker. Han representerte Akeforeningen i Oslo. Strøm vant NM i aking, ener for herrer i 1971 og 1976. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1972 i Sapporo med 14. plass i både ener for herrer og toer for herrer, og i 1976 i Innsbruck med 22. plass i ener for herrer. Han er Rolf Greger Strøms yngre bror. Mogens Christensen. Mogens Christensen (født 9. desember 1929 i Oslo) er en norsk tidligere aker. Han representerte Akeforeningen i Oslo. Christensen vant NM i aking, ener for herrer i 1963. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1964 i Innsbruck med 14. plass i ener for herrer. Jan-Axel Strøm. Jan-Axel Strøm (født 6. september 1945 i Oslo) er en norsk tidligere aker. Han representerte Akeforeningen i Oslo. Strøm deltok under vinter-OL for Norge i 1964 i Innsbruck med tiendeplass i toer for herrer og 19. plass i ener for herrer, og i 1968 i Grenoble med 21. plass i ener for herrer. Christian Hallén-Paulsen. Christian Hallén-Paulsen (født 24. desember 1945 i Oslo) er en norsk tidligere aker. Han representerte Akeforeningen i Oslo. Hallén-Paulsen deltok under vinter-OL for Norge i 1964 i Innsbruck med tiendeplass i toer for herrer. Stephen Sinding. Stephen Otto Sinding (født 22. juli 1951 i Oslo) er en norsk tidligere aker. Han representerte Akeforeningen i Oslo. Sinding vant NM i aking, ener for herrer i 1974. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1972 i Sapporo med 14. plass i toer for herrer og 22. plass i ener for herrer. Bjørn Dyrdahl. Bjørn Ingebrigt Dyrdahl (født 27. april 1944 i Trondheim) er en norsk tidligere aker. Han representerte Trondheims Akeforening. Dyrdahl vant NM i aking, ener for herrer i 1970 og 1977. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1972 i Sapporo med 30. plass i ener for herrer, og i 1976 i Innsbruck med 36. plass i ener for herrer. Han er sønn av bobkjører og OL-deltager Arnold Dyrdahl. Morten Nordeide Johansen. Morten Nordeide Johansen (født 26. september 1951 i Oslo) er en norsk tidligere aker. Han representerte Akeforeningen i Oslo. Dyrdahl vant NM i aking, ener for herrer i 1972 og 1979. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1976 i Innsbruck med 20. plass i ener for herrer. Asle Strand. Asle Strand (født 29. september 1953 i Oslo, død 9. juni 2000 i Tromsø) var en norsk aker. Han representerte Akeforeningen i Oslo. Strand vant NM i aking, ener for herrer i 1996. Han tok sølv i EM i aking, toer for herrer i 1976, og deltok under vinter-OL for Norge i 1976 i Innsbruck med 13. plass i toer for herrer, og i 1984 i Sarajevo med 22. plass i ener for herrer. Helge Svensen. Helge Svensen (født 26. februar 1953 i Oslo) er en norsk tidligere aker. Han representerte Akeforeningen i Oslo. Svensen tok sølv i EM i aking, toer for herrer i 1976, og deltok under vinter-OL for Norge i 1976 i Innsbruck med trettendeplass i toer for herrer. Martin Ore. Martin Smith Ore (født 9. mars 1955 i Oslo) er en norsk tidligere aker. Han representerte Akeforeningen i Oslo. Ore deltok under vinter-OL for Norge i 1976 i Innsbruck med 15. plass i toer for herrer. Eilif Nedberg. Eilif Bjarne Nedberg (født 7. september 1956 i Oslo) er en norsk tidligere aker. Han representerte Akeforeningen i Oslo. Nedberg deltok under vinter-OL for Norge i 1976 i Innsbruck med 15. plass i toer for herrer. Agnes Aanonsen. Agnes Erika Aanonsen Eyde (født 19. november 1966 i Oslo) er en norsk tidligere aker. Hun representerte Akeforeningen i Oslo. Aanonsen vant NM i aking, ener for damer i 1982 og 1983. Hun deltok under vinter-OL for Norge i 1984 i Sarajevo med 23. plass i ener for damer. Harald Rolfsen. Harald Christopher Rolfsen (født 3. mai 1969 i Oslo) er en norsk tidligere aker. Han representerte Akeforeningen i Oslo. Rolfsen vant NM i aking, ener for herrer syv ganger, i 1994, 1995, 2000, 2002, 2003, 2004 og 2005. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1992 i Albertville med 16. plass i toer for herrer. Han deltok også i 1994 på Lillehammer, men fullførte ikke i toer for herrer. Snorre Pedersen. Snorre Pedersen (født 3. juli 1972 i Lillehammer) er en norsk tidligere aker og skeletonkjører. Han representerte Lillehammer Bob- og Akeklubb og Lillehammer Skeletonklubb. Pedersen vant NM i skeleton åtte ganger, hvorav syv år på rad fra 1999 til 2005 samt i 2007. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1992 i Albertville med 16. plass i aking, toer for herrer og i 2002 i Salt Lake City med 14. plass i skeleton for herrer. Han er gift med den sveitsiske skeletonkjøreren Maya Pedersen, og er også hennes trener. Lars Marius Waldal. Lars Marius Waldal (født 21. september 1973 i Oslo) er en norsk tidligere aker. Han representerte Lillehammer Bob- og Akeklubb. Waldal deltok under vinter-OL for Norge i 1994 på Lillehammer, men fullførte ikke i toer for herrer. Pia Wedege. Pia Wedege (født 16. mai 1971 i Oslo) er en norsk tidligere aker. Hun representerte Lillehammer Bob- og Akeklubb. Wedege vant NM i aking, ener for damer i 1993, 1994 og 1997. Hun deltok under vinter-OL for Norge i 1994 på Lillehammer med 13. plass i ener for damer. Akeforeningen i Oslo. Akeforeningen i Oslo er en akeklubb stiftet 15. april 1905 i Oslo. Klubben har benyttet flere baner gjennom tidene, blant annet Korketrekkeren, men benytter nå akebanen som ble bygget på Hunderfossen i forbindelse med Vinter-OL 1994 på Lillehammer som sin «hjemmebane». En rekke av Norges deltakere i Aking under vinter-OL er eller var medlemmer av Akeforeningen i Oslo, blant andre Rolf Greger Strøm, Christian Strøm, Asle Strand og Helge Svensen. Akeforeningen i Oslo arrangerte det første norgesmesterskapet i aking i 1936, og i 1937 arrangerte klubben europamesterskapet. I 1955 var klubben vert for historiens første verdensmesterskap i aking, som ble avholdt i Korketrekkeren. Liste over Ekvatorial-Guineas presidenter. Ekvatorial-Guineas president er landets statsoverhode. Ekvatorial-Guinea har kun hatt to presidenter siden uavhengigheten fra Spania i 1968. Ekvatorial-Guineas presidenter. Ekvatorial-Guineas Titti Maartmann. Titti Astri Maartmann (født 27. september 1921) er en norsk tidligere aker. Maartmann konkurrerte i aking på slutten av 1930-tallet, og vant gull i europamesterskapet i aking, ener for damer i 1937. Liste over Lesothos monarker. Liste over Lesothos monarker er en oversikt over øverste høvdinger av Basutoland i tiden 1822 til 1965 og konger og dronninger av Lesotho etter 1965. Den regjerende øverste høvding fikk i 1965 tittel av konge. Fungerende statsoverhoder og regenter er også tatt med i oversikten. Liste over Lesothos statsministere. a> var Lesothos statsminister fra 1998 til 2012 Liste over Lesothos statsministere er en oversikt over Lesothos regjeringssjefer siden de første allmenne valg i 1965, året før landet ble selvstendig. Lesotho Anton Salvesen. Anton Salvesen (født 1927) er en norsk tidligere aker. Salvesen vant gull i verdensmesterskapet i aking, ener for herrer i 1955, og ble således tidenes første verdensmester i sporten. Per 2010 er Salvesen Norges eneste medaljevinner i VM i aking. Letsie III av Lesotho. Letsie III (født 17. juli 1963 i Morija) er konge av Lesotho. Han regjerer som konstitusjonell monark og har for det meste seremonielle plikter. Bakgrunn og utdanelse. Kong Letsie er sønn av kong Moshoeshoe II og dronning Mamohato. Han ble ved fødselen gitt navnet "Mohato Bereng Seeiso" og fikk navnet "David" da han ble døpt i den romersk-katolske kirke. Letsie er utdannet ved grunnskoler i Lesotho og Storbritannia. I 1977 begynte han sin videregående utdannelse ved Ampleforth College i Storbritannia, der han fullførte i 1980. Han studerte deretter i fire år ved National University of Lesotho, der han i 1984 avla bachelorgrad i rettsvitenskap. Deretter gjennomførte han studier ved universiteter i Storbritannia. Han studerte først juss ved University of Bristol fra 1984 til 1986 og deretter utviklingsstudier ved University of Cambridge og landbruksøkonomi ved University of London. Etter studiene vendte han i 1989 tilbake til Lesotho, der han i desember samme år ble innsatt som første høvding av Matsieng. To ganger på tronen. Letsie etterfulgte 12. november 1990 sin far Moshoeshoe II som konge, etter at faren tidligere i 1990 ble tvunget i eksil. Hans mor fungerte før hans tiltreden som regent. Regjeringstiden som konge fikk et avbrudd fra 1995 til 1996, da faren ble gjeninnsatt på tronen. Avbruddet ble kortvarig, da faren døde i en bilulykke i midten av januar 1996. Moren ble igjen regent, men allerede 7. februar 1996 ble Letsie gjeninnsatt som konge. Han ble kronet i hovedstaden Maseru den 31. oktober 1997. Kong Letsie vakte i 2005 internasjonal oppmerksomhet da han, som sannsynligvis den første monark, offentlig lot seg teste for HIV, som et ledd i landets kampanje mot sykdommen. Lesotho fatse la bontata rona. Lesōthō fatše la bo ntat'a rōna (norsk: "Lesotho, vårt fedreland") er Lesothos nasjonalsang. Teksten er forfattet av den franske misjonæren François Coillard (1834–1904) til en melodi av Ferdinand-Samuel Laur. "Lesotho Fatse La Bontata Rona" har vært i bruk som Lesothos nasjonalsang siden 1967. Du kannst nich treu sein. «Du kannst nicht treu sein» er en tysk sang med melodi av Hans Often og tekst av Gerhard Ebeler. Engelsk tittel er «You Can't Be True, Dear». Den engelske teksten var skrevet av Hal Cotten. I 1948 spilte Ken Griffin inn sangen, først utgitt som instrumnetalversjon (soloorgel) og senere med vokalist Jerry Wayne som fremførte teksten. Begge disse ble populære i utgivelser fra det uavhengige selskapet, Rondo Records. Innspillingen med Ken Griffin og Jerry Wayne ble utgitt av Rondo Records med katalognummer 228. Instrumentalversjonen med Ken Griffin ble utgitt av Rondo Records med katalognummer 128. Inbstrumentalversjonen ble spilt inn og utgitt først, men kom på Billboard Best Sellers In Stores-listen etter sangversjonen. Begge versjonene solgte i anslagsvis 3,500,000 eksemplarer. Innspillingen med Dick Haymes with the Song Spinners ble gjort 16. april 1948. Den ble utgitt av Decca Records med katalognummer 24439. Den andre siden var «Nature Boy». Innspillingen med The Sportsmen ble utgitt av Capitol Records med katalognummer 150077. Den andre siden var «Toolie Oolie Doolie». Innspillingen med The Martin Sisters & Eddie Fisher ble gjort i desember 1947. Den ble utgitt av Columbia Records med katalognummer 38211. Den andre siden var også her «Toolie Oolie Doolie». Innspillingen med Dick James ble utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-2944. Den andre siden var «Nature Boy». Vera Lynn spilte inn sangen 10. mars 1948. Den ble utgitt i Storbritannia av Decca Records med katalognummer F-8883 og i USA av London Records med katalognummer 202. Dolores Gray gjorde sin innspilling 13. august 1948. Den ble utgitt av EMI på Columbia-etiketten med katalognummer DB 2451. Sangen fikk nytt liv av Patti Page og ble populær i 1965. Norsk versjon. Arild Feldborg har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Den første blåveis» Here in My Heart. «Here in My Heart» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Pat Genaro, Lou Levinson og Bill Borelli. Den ble publisert i 1952. En innspilling av sangen med Al Martino ble en nummer én-hitsingle på den amerikanske poplisten. Martinos versjon gjorde også historie som den første nummer én-sangen på den britiske singlelisten 14. november 1952. «Here in My Heart» vedble i topposisjonen i ni uker i Storbritannia og satte rekord for den lengste sammenlagte plasseringen som nummer én, en rekord, som over 50 år senere, bare har blitt slått av fem andre sanger: «(Everything I Do) I Do It for You» (10), Wet Wets Wets versjon av «Love Is All Around» (15), «Cara Mia» (10), «Umbrella» (10), Whitney Houstons versjon av «I Will Always Love Yu» (10). Frankie Laines versjon av «I Believe» tilbrakte sammenlagt 18 uker på toppen, men ikke i sammenhengende uker. Ved å ligge på toppen til 1953 i Storbritannia sikret Martino seg rekorden ved å være den eneste utøveren som hadde en nummer én-hit i hele 1952. Det skulle være unødvendig å si at ingen etterfølgende sanger har dominert toppposisjonen så fullstendig i noe annet år. Andre versjoner, med Vic Damone (# 8 på Billboard-listen) og Tony Bennett (# 15 på Billboard-listen ble spilt inn på plate omtrent på samme tid. En rhythm and blues ble også spilt inn på plate samme år av Wini Brown and her Boy Friends. Mario Lanza hadde også planlagt å spille inn denne sangen på plate, men endret mening, etter at han ble bedt om det av Al Martino, slik at ikke hans egen innspilling skulle bli glemt. I 1961 gjeninnspilte Martino «Here in My Heart», selv om den bare nådde en 86. plass på Billboard Hot 100-listen (Top 20 på Billboard Easy Listening-listen). Han hadde tidligere gjeninnspilt sangen i en usuksessfull rockeballadeversjon på MGM Records' Curb-etikett. Sporet ble Martinos eneste britiske nummer én-hit. Hans etterfølgende utgivelser mislyktes i å nå toppen av listen. Martinos siste britiske listeplassering var i 1973, da en gjenutgivelse av «Spanish Eyes» nådde top five. Larry Day with orchestra Cond.: Frank Cordell spilte inn sangen i London 24. juni 1952. Den ble utgitt av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognummer B 10323. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3262. Semprini, piano with rhythm accompaniment spilte den inn som første melodi i medleyen «Dancing to the piano (No. 18) – Part 1» sammen med «Half as Much» og «Isle of Innisfree». Medleyen ble utgitt av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognummer B 10394. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3277. I 1963 fremførte Richard Harris den i filmen "This Sporting Life", selv om det kom til å gå fire år før Richard Harris' første album ble utgitt, "Camelot" (1967). Norsk versjon. Knut Skjolo (eller Skjold) har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Send meg et brev». Tropisk monsunklima. Tropisk monsunklima er en klimatype innenfor den tropiske klimasonen med en tørr sesong og en regntid. Det finnes to varianter. Sommermonsunklima (månedsangivelsene gjelder nordlige halvkule): Kraftig monsunregn fra mai til oktober, tørr sesong fra oktober til mai. Det er oftest på det kjøligste mot slutten av regntiden og begynnelsen av tørrsesongen. Denne klimatypen forekommer i Sørøstasia (Vietnam, Kambodsja, deler av Thailand m.m.), India og Sri Lanka. Vintermonsunklima (månedsangivelsene gjelder nordlige halvkule): Som over, med den forskjell at regntiden er mellom oktober og april og tørrsesongen mellom april og oktober, og at det som regel er litt kjøligere enn sommermonsunklimaet. Forekommer mest i Sentralamerika og i øst-Asia (Korea, sør i Japan, sør i Kina m.m.) Nekhen. Nekhen, (gresk: 'haukebyen', Strabo xvii. s. 817, translitterert as Hierakonpolis, Hieraconpolis, eller Hieracompolis; الكوم الأحمر Kom El-Ahmar'") var det religiøse og politiske hovedstad i Øvre Egypt på slutten av den førdynastisk perioden ("ca." 3 200–3 100 f. kr.) og sannsynligvis, også under den tidlige dynastisk tid ("ca." 3 100–2 686 f. kr.). Noen forfattere antyder at okkupasjonen begynte tusener av år tidligere. Horus kultsenter. Nekhen var senteret for kulten rundt haukeguden Horus av Nekhen, som lot reise i denne byen et av de eldste templene i Egypt, og den beholdt sin viktighet som kultsenter for denne guddommelig beskytter av konger lenge etter at den på annen måte hadde mistet innflytelse. Den originale bosettingen i Nekhen-området stammer fra den kulturen som er kjent som Naqada I fra 4 400 f. kr. eller den seine badarisk kultur som kan være fra 5 000 f. kr. På dets høydepunkt fra omtrent 3 400 f. kr. Nekhen hadde minst 5 000 og kanskje så mange som 10 000 innbyggere. Byruinene ble opprinnelig gravd ut mot slutten av det nittende århundre av de engelske arkeologene James E. Quibell og F. W. Green. I "hovedavleiringen" av Nekhentempelet fant de et viktig seremoni protodynastisk artefakter som Narmerpalett og kjente muskatblommehodet som bærer navnet til Kong Skorpion. Seinere, ble det foretatt ytterligere utgravninger av et multinasjonalt team av arkeologer, egyptologer, geologer, og andre typer vitenskapsfolk, som ble koordinert av Michael Hoffman inntil hans død i, da Barbara Adams fra University College London og Dr. Renee Friedman som representerte University of California, Berkeley og British Museum inntil Barbara Adams sin død, og av Renee Friedman deretter. "Fort". Strukturen til Nekhen er med en feiltolkning kalt "fort", er en massiv leirsteins inneslutning, bygget av kong Khasekhemwy fra det 2. dynasti. Den synes å ligne på strukturen og og formålet til 'fort' bygget i Abydos, og har tilsynelatende ingen militær funksjon. Den virkelige funksjonen til disse strukturene er ukjent, men de synes å ha sammenheng med ritualer som omhandler kongemakten og kulturen. Den rituelle strukturen ble bygget på en førdynastisk gravplass og utgravninger der, og seinere stein plyndrere, har undergravet veggene og har ført til at strukturen er nær ved å kollapse. I to år, fra 2005 til 2006, forsøkte teamet ledet av Renee Friedman å stabilisere den eksisterende strukturen og understøtte de utsatte områdene av strukturen med nye leiremursteiner. Eldste kjente egyptiske malte gravsteder. Nadre oppdagelser i Nekhen innbefatter det eldste gravstedet med malte dekorasjoner langs dets gipsvegger som antageligvis viser religiøse scener og bilder som inneholder figurer som opptrer i egyptisk kultur i tre tusen år — en gravkortesje av farkoster, muligens med en gudinne som står mellom to oppreiste løvinner, et hjul med forskjellige behornede firbeinte, mange eksempler på tjenere som blir assosiert med guddommelighet fra de tidligste dyrekulturer og en hjulpet opp av en tungbrystet gudinne, esler eller sebraer, steinbukk, strutser, løvinner, impala, gaseller, og kveg. Det antas at de ble dekorert i den førdynastisk perioden i Sør-Egypt. Eldste kjente dyrehage. Den eldste kjente zoologiske samling ble oppdaget under utgravninger av Hierakonpolis i 2009 av et menageri som dateres til ca. 3 500 f. kr. De eksoyiske dyrene innbefatter flodhester, kuantilope, elefanter, bavianer og villkatter. Pinghe. Pinghe (kinesisk: 平和县; pinyin: "Pínghé Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zhangzhou. Kulturminner. Stedet for Nansheng-keramikkbrennovnen ("Nansheng yao zhi", 南胜窑址) fra Ming- og Qing-dynastienes tid ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Nanjing (Zhangzhou). Nanjing (kinesisk: 南靖县; pinyin: "Nánjìng Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zhangzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Xinluo. Xinluo (kinesisk: 新罗区; pinyin: "Xīnluó Qū") er et bydistrikt i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Longyan. Det har et areal på 2,685,4 km² og teller 462.400 innbyggere (2003). Gulou (Fuzhou). Gulou (kinesisk: 鼓楼区; pinyin: "Gǔlóu Qū") er et bydistrikt i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Fuzhou. Det har et areal på 35,7 km² og teller ca. 560 000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Gulou Thomas Lodge. Thomas Lodge (ca 1558 – 1625) var en engelsk dramatiker og forfatter under elisabethansk tid og jakobinsk tid. Han praktiserte først som advokat en kort tid og utdannet seg siden som lege. Han tok mange reiser til sjøs, blant annet til den nye verden i Nord-Amerika. En del av hans utgivelser synes å ha hatt vært inspirasjon for William Shakespeare. Første år og utdannelse. Lodge ble født en gang rundt 1558 i West Ham som den andre sønnen til sir Thomas Lodge som var Lord Mayor of London i årene 1562–1563. Hans mors stefar var sir William Laxton, en annen borgermester av London. Lodge fikk sin utdannelse ved Merchant Taylors' School og deretter ved Trinity College ved University of Oxford, og tok sin B.A. (Bachelor of Arts) i 1577 og M.A. (Master of Arts, postgraduate) i 1581. Detaljer om Lodges liv er dårlig kjent. Karriere. I 1578 ble Lodge advokat ved Lincoln's Inn hvor det var som ved Inns of Court, et annet advokatsamfunn, etter sigende var vanlig både med kjærlighetsbrev og gjeld. Lodge, mot sin families vilje, drev mer som forfatter enn noe annet. I 1579 utga Stephen Gosson anklageskriftet "Schoole of Abuse", en pamflett som angrep kulturen for dens mangel på moral, særlig den uorden som melodrama og vulgære komedier forsøplet London med. Lodge svarte med et motangrep, "Defence of Poetry, Music and Stage Plays" (1579 eller 1580), som viste en del beherskelse, men var kraftfull og lærd. Pamfletten ble bannlyst, men synes å ha blitt sirkulert privat. Gosson svarte i "Playes Confuted in Five Actions"; og kom tilbake med "Alarum Against Usurers" (1585) – en avhandling som for tiden kan ha sin grunn i personlig opplevelser. Det samme året skrev han den første fortellingen i prosa og poesi, "The Delectable History of Forbonius and Prisceria", som ble utgitt og gjenopptrykket med "Alarum". Sjøfarer og dramatiker. Fra 1587 og framover synes det som om han gjøre en rekke forsøk på å skrive skuespill, skjønt de fleste titler som har forsøkt tilskrevet ham er hovedsakelig gjort på antagelser. John Payne Collier hevdet at Lodge også ble skuespiller, men den konklusjon er tvilsom da den støtter seg kun på to svake antagelser: at en «Lodge» i Philip Henslowes manuskript var en skuespiller og at hans fornavn var Thomas, hvilket ingen av delene er støttet i teksten. Lodge ble antagelig aldri skuespiller. Etter å ha vært til sjøs sammen med kaptein Clarke på en ekspedisjon til øya Terceira i Azorene og Kanariøyene gjorde Lodge i 1591 en sjøreise med eventyreren Thomas Cavendish til Brasil og til Magellanstredet før han kom tilbake til England i 1593. I løpet av sjøreisen til Kanariøyene skrev han sin prosafortelling "Rosalynde, Euphues Golden Legacie" som ble trykt i 1590, og ble senere benyttet grunnfortelling i William Shakespeares "Som dere vil ha det" (1599). Romanen, som i sin tur hadde lånt en mindre del fra den middelalderske fortellingen om "Gamelyn", ble skrevet på sirlig og affektert vis, men relativt tiltalende i både sin handling som i de situasjoner som oppsto fra den. Den ble hyppig trykket opp på nytt. Før han begynte sin andre sjøreise hadde han utgitt en historisk romanse, "The History of Robert, Second Duke of Normandy, surnamed Robert the Devil", som var basert på en middelalderlegende om Robert djevelen. Han etterlot manuskriptet "Catharos Diogenes in his Singularity", en avhandling om umoralen i Athen (London) Begge kom ut i 1591. En annen romanse i samme ånd som John Lyly, "Euphues Shadow, the Battaile of the Sences" (1592), kom ut mens Lodge fortsatt var til sjøs. Hva Lodge skrev for teateret er relativt lite i kvantitet. Sammen med Robert Greene skrev han, muligens i 1590, i en populær sjangre den merkelige, men langt fra hjelpeløse stykket "A Looking Glass for London and England" (utgitt i 1594). Han hadde allerede skrevet "The Wounds of Civil War" (produsert kanskje så tidlig som 1587, og utgitt i 1594, og det ble lest på Globe Theatre den 7. februar 1606), skrevet i den tidstypiske moten som en halv-krønike. Stykket "Mucedorus and Amadine" er forsøksvis tilskrevet Lodge, framført av Queen's Men ca 1588. Han skrev en andel sammen med Robert Greene av "George a Greene, the Pinner of Wakefield", i Shakespeares andre del av "Henrik VI". Han er også ansett som minst delvis forfatter av "The True Chronicle of King Leir and his three Daughters" (1594); og av "The Troublesome Raigne of John, King of England" (ca. 1588), men tilskrivelsene av begge disse stykkene er basert på antagelser, ikke bevis. Den siste delen av hans liv utga han "Wits Miserie and the World's Madnesse", muligens i 1596, og den religiøse avhandlingen "Prosopopeia" (som sannsynligvis var forfattet av ham). Han ble katolikk og begynte å praktisere som lege, og i følge den nær samtidige Anthony Wood var han kvalifisert ved en akademisk grad ved Universitet i Avignon i Frankrike i 1600. To år senere fikk han sin grad i Doctor of Medicine (M. D.) ved Universitet i Oxford. Fortelling i prosa og poesi. Hans andre historiske romanse, "Life and Death of William Longbeard" (1593), var mer suksessfull enn en første. Etter et besøk i Den nye verden utga han i 1596 en tilsvarende romanse, "A Margarite of America", men ispedd flere poesistykker. Allerede i 1580 hadde Lodge utgitt et bind med poesi, "Scillaes Metamorphosis, Enterlaced with the Unfortunate Love of Glaucus", vanligvis kun omtalt som «Glaucus and Scilla». Det er fra denne fortellingen som Shakespeare muligens fikk ideen til sitt dikt Venus og Adonis (1592–93), skjønt Shakespeares hovedinspirasjon kom fra en passasje fra Ovids "Metamorfoser". I et tapt verk av Lodge, "Sailor's Kalendar", antar man at han har gjenfortalt sine opplevelser til sjøs. Om Lodge faktisk var, slik det har blitt foreslått, figuren Alcon i Edmund Spensers "Colin Clout's Come Home Again", kan det bety at det var innflytelse fra Spenser som førte til komposisjonen av "Phillis", et bind med sonetter med beskrivelser av naturen og utgitt sammen med et fortellende dikt, "The Complaynte of Elsired", i 1593. Med "A Fig for Momus" (1595) har han blitt kalt for Englands første satiriker. Det inneholdt ekloger, en epistel adressert til Michael Drayton, og andre småstykker. Akademiske verker. Lodges tok siden en mer seriøs retning, bestående av oversettelser av den jødiske historikeren Josefus (1602), av romeren Seneca den yngre (1614), av den franske poeten Guillaume de Salluste Du Bartas i "Learned Summary of Du Bartas's Divine Sepmaine" (1625 og 1637), foruten "Treatise of the Plague" (1603), og en håndbok i medisin, "Domestic Medicine", som dog forble upublisert. Tidlig i 1606 synes det som om han forlot England for å rømme fra forfølgelsen av katolikkene, og et brev fra ham datert 1610 takker den engelske ambassadøren i Paris for at han klarte å komme seg i trygghet. Han var i utlandet angående pressende private grunner av en eller annen form i 1616 og fra denne tid og fram til hans død er det ingenting om ham som er kjent. Adolph Sigfried von der Osten. Greve Adolph Sigfried von der Osten. Adolph Sigfried von der Osten (født 21. oktober 1726, død 2. januar 1797) var en dansk diplomat og statsmann av tysk avstamning. Adolph Sigfried von der Osten er særlig kjent for å ha vært dansk-norsk utenriksminister under Johann Friedrich Struensee, og ved dennes fall mistet også von der Osten sin stilling. Bakgrunn. Adolph Sigfried von der Osten var sønn av geheimeråd Jacob Frants von der Osten (død 1739). Slekten var fra Pommern, men Osten selv var født i Danmark og viste gjerne sin danske nasjonalfølelse. Christian VI lot ham studere og reise utenlands på sin bekostning, og Carl Adolph von Plessen tok seg av han i hans yngre dager. Opplæring til diplomat. Man kjenner ikke til at han i sine tidligere år hadde andre stillinger enn hoffjunker, og siden kammerjunker, men den dansk-norske statsminister J.H.E. Bernstorff må på en eller annen måte ha sett at han hadde et godt hode. Adolph Sigfried von der Osten, som ikke hadde hatt noen diplomatisk stilling, ble derfor sendt til Russland i (november 1755), for å overta stillingen som Danmark-Norges utsending i St. Petersburg. Dette var et tjenestested som hørte til de aller vanskeligste for datidens diplomater. Stillingen var ikke ledig, den ble dekket av kammerherre Johan Lotharius Friederich von Moltzahn, som imidlertid var innstilt på å vende tilbake til Danmark så snart det var en passende anledning. von der Osten skulle få innføring i de utfordrende oppgavene under hans veiledning. Øyeblikket for von der Osten til å arbeide selvstendig kom raskt, da Moltzahn plutselig døde den 31. desember 1756. Katharinas fortrolige. Adolph Sigfried von der Osten hadde utmerkede egenskaper som diplomat; en hurtig og skarp iakttagelsesevne, en betydelig intelligens, dertil stor politisk takt og menneskekunnskap. For sin stilling følte han levende interesse, og han skrev meget godt. Dog passet han i én henseende ikke godt stillingen ved keiserinne Elisabeths hoff; han var nemlig en lite pen mann, og keiserinnen, som hadde en utpreget sans for mannlig skjønnhet, hadde derfor ingen lyst til å ha med ham å gjøre. «Jeg har», ytret han i den anledning, «stedse maattet lide under, at Vorherre ikke har taget Hensyn til Kejserindens Smag, da han skabte mig.» Men heldigvis var der en annen, og det en meget betydelig, dame, som syntes overordentlig godt om ham, nemlig den senere Katharina II. Hun levde dengang i Russland som storfyrstinne, gift med tronfølgeren storfyrst Carl Peter Ulrik. Hun har åpenbart oppdaget at det var en fornøyelse å tale med den kloke og vittige von der Osten. Forholdene var dengang slik, at det kunne ha verdi for en dansk diplomat å stå i et vennskapelig forhold til henne. Forsøket på ved en fredelig overenskomst med Carl Peter Ulrik som holstensk hertug å få den gamle strid mellem Danmark og Gottorp avgjort var i 1751 slått ganske feil. Det var vel kjent at nettopp storfyrstinnen hadde bidratt meget til dette. Siden hadde forhandlingene omtrent ligget brakk, men det syntes all grunn til å anta at hun hadde skiftet mening med hensyn til denne saken. Mot slutten av 1756 trodde regjeringen i København at øyeblikket til å gjenoppta forhandlingene var kommet. Det gottorpske spørsmål. Ved Moltzahns død ble det Adolph Sigfried von der Ostens oppgave å drive forhandlingene videre. Hva kunne da være heldigere, enn at storfyrstinnen personlig hadde fattet velvilje for ham? Hvor enn dårlig forholdet mellom henne og hennes ektefelle var, så hadde hun på flere områder stort herredømme over ektefellen. Da han næret et sterkt apati mot Danmark, så var det behov for en forbundsfelle som kunne bekjempe og kanskje overvinne denne stemningen hos ham. Snart ble von der Ostens forhold til henne ennå mer intimt. For å trøste seg i sitt ulykkelige ekteskap hadde hun begynt å ta seg elskere. Den som på denne tid nød hennes gunst var den senere polske konge Stanislav Poniatovski, som dengang oppholdt seg ved det russiske hoffet. Keiserinnen ville ikke lenger ha Poniatovski i Russland, og da han derfor måtte vende tilbake til Polen, ble det for Katharina en stor trøst under skilsmissen å føre en levende brevveksling med ham. Den som nå – som tidligere – var hennes fortrolige og sørget for brevvekslingen med den fraværende elskeren, var ingen annen enn von der Osten. Han oppførte med stor takt og forstod med beundringsverdig behendighet å unngå enhver avsløring. Dette uansett hvor sterkt mistanken om at han var fyrstinnens fortrolige var rettet mot ham. Samtidig arbeidet von der Osten i den gottorpske sak med betydelig utholdenhet og dyktighet, for å skaffe den danske oppfatningen inngang ved hoffet i St. Petersburg og i regjeringskretsene der. Det viste seg imidlertid stadig umulig å få bukt med storfyrstens hat. Da keiserinne Elisabeth døde i januar 1762, og Carl Peter Ulrik under navnet Peter III ble herre over Russland, kom Danmark-Norge til å stå over for en truende krigsfare. Denne krigsfaren ble kun ble avverget da Katharina styrtet sin mann fra tronen. Men da vistes betydningen av den tilnærming mellom henne og den dansk-norske regjering, som von der Ostens personlige forhold til henne hadde bidratt så sterkt til å utvikle. Hun lot straks krigen opphøre og var villig til å forhandle vennskapelig med regjeringen i København. Kortvarig opphold i Polen og fornyet uvilje i Russland. Før krisen i 1762 kom, hadde statsminister Bernstorff imidlertid sett seg nødt til å kalle von der Osten bort fra Russland. Han hadde lagt seg grundig ut med keiserinne Elisabeths elsker Schuvaloff og selv om han og andre som ville han til livs ikke kunne finne beviser mot ham, var mistanken om hans nære forhold til storfyrstinnen blitt så sterk, at han måtte bort. I 1761 ble han forflyttet til Warszawa. Her ble han dog ikke lengre enn til sommeren 1763, da han vendte tilbake til sin gamle plass i St. Petersburg. Keiserinne Katharina tilbød ham en høy stilling om han gikk i russisk tjeneste, men von der Osten foretrakk å fortsette å tjene sitt fedreland som diplomat. Hans andre opphold i Russland varte inntil november 1765 og omfattet altså de par år, hvor forbundet av 11. mars 1765 ble etablert, dette forbund som ble grunnlaget for makeskiftetraktatene i 1767 og 1773. For von der Osten bragte dog oppholdet lite glede. Når han leilighetsvis minnet om et fransk utsagn, at ingen gjør to gange lykke i Russland, kom det til å passe på ham selv. Keiserinnen som nå hadde glemt Poniatovski og kastet seg i armene på en ny elsker, Gregorius Orloff, følte seg snart trykket ved i von der Osten å ha en mann på nært hold som hadde vært hennes fortrolige under hennes tidligere elskovsforhold. Han skaffet seg også bitre uvenner i de 2 menn, der på denne tid hadde mest å si med hensyn til Russlands utenrikspolitikk, russeren Nikita Ivanovich Panin og holsteneren Caspar von Saldern. Utmerkelser og utsending i Napoli. Grunnet mistillit fra Bernstorff ble von der Osten kalt tilbake fra Russland. Da han forlot St. Petersburg mottok han som ærestegn både den russiske Aleksander Nevskij-ordenen og den polske Sankt Stanislaus-ordenen. Dekorasjonene fikk han som vitnesbyrd om at både keiserinnen og Stanislav Poniatovski, som da var konge i Polen, mintes ham som deres tro venn i tidligere tid. Kong Stanislav føyde et par år etter den polske greveverdighet til som en ny hedersbevisning (1768). Men slike vennskapstegn klarte ikke å dempe den bitterhet som han følte etter det han hadde opplevd i de siste år. Han gav Bernstorff ansvaret, og han ble etter dette en klar uvenn av denne. Det hjalp ikke, at han i 1766 ble ridder av Dannebrog. Fra St. Petersburg ble han sendt til Napoli, igjen for å representere Danmark-Norge. Det var en rolig postering, men han fant nok å klage over i italienske forhold. For at Adolph Sigfried von der Osten kunne få en stilling hvor der var mer bruk for hans evner, ville Bernstorff sende ham til Haag. Før han kunne reise dit ble Bernstorff styrtet av Johann Friedrich Struensee (15. september 1770), og det innledet et helt nytt avsnitt i von der Ostens liv. Utenriksminister i Struensees regjering. Struensee så nødvendigheten av å ha en dyktig og i diplomatiske forhold kyndig mann i spissen for de utenrikske saker, og han tilbød von der Osten å lede disse. Ikke bare dyktigheten hans, men også hans velkjente sinne mot Bernstorff gjorde han egnet. Det ble i Struensees krets oppfattet som en stor lykke hvis han kunne vinnes for en slik stilling. Adolph Sigfried von der Osten tok villig mot tilbudet og kom tilbake til København i desember 1770. Mens samme mann tidligere hadde forent utenriksministerens oppgaver med det å være president i tyske Kancelli, ble von der Osten nå utenriksminister alene (22. desember 1770). Dette skillet mellom de to embeder ble siden permanent. Samtidig med at Osten ble utenriksminister fikk han også den vel avlønnede stillingen som direktør for Øresundstollen. Selv om han nok var stolt og glad over å få de utenrikske saker i sin hånd så kom han til å merke, at det ikke var en udelt glede på denne tid å være utenriksminister. Selvfølgelig ville Struensee ikke gi slipp på å bestemme og han søkte å innskrenke von der Ostens virksomhet til å være en slags departementdirektørs. Blant annet kunne von der Osten ikke direkte kontakte kongen, han måtte gi sine fremstillinger skriftlig til kabinettet og fikk vedtakene sendt fra dette, således som kongen fastsatte dem etter Struensees diktat; men dette var alt annet end en forretningsgang etter hans hode. Fremdeles var han og Struensee aldeles ikke enige om den politikk, der skulle følges. Hvor negativ von der Osten enn var mot Bernstorff, så hadde han dog gått for mye i hans skole til å ville slå inn på en annen bane enn den hans læremester hadde fulgt. Liksom Bernstorff holdt han det for nødvendig å knytte seg nært til Russland. Dette var spesielt viktig for å oppnå en heldig avslutning av den gamle gottorpske strid, som han selv tidligere hadde hatt så mye med å gjøre. Struensee derimot ønsket visstnok ikke noe brudd med Russland. Han mente at man alt for sterkt fulgte i Russlands fotspor, blant annet ved at man sammen med Russland motarbeidet at frihetstidens statsforfatning i Sverige skulle bli endret til gavn for kongemakten. Det var i lengre tid umulig for von der Osten å holde Struensee overbevist om, at således som sakerne én gang stod, hadde man kun valget mellom å slutte sig sterkt til Russland eller avgjort støte det fra seg og gå glipp av det ønskede makeskifte i hertugdømmene. Den eneste tilfredsstillelse, han hadde, var undertiden å si Struensee rett drøye spydigheter, denne avholdt seg på sin side ikke fra ved leilighet å drive politikk på egen hånd uten å si noe til von der Osten. Men omsider vant von der Osten for så vidt seier, som Struensee så seg nødt til langt mer enn tidligere å komme Russland i møte, og et omslag i den danske politikk var tydelig ved å finne sted, da Struensee ble styrtet. Etter Struensee og fallet fra makten. I sammensvergelsen som førte til Struensees fall den 17. januar 1772 hadde von der Osten ingen befatning, men hans uvilje mot den styrtede makthaver var så kjent, at han fikk sete i det statsråd som ble dannet den 13. februar 1772. Mens de som hadde hørt til Bernstorffs krets, hadde vært glade for å se von der Osten arbeide for å videreføre dennes politikk, mente de, at han hadde skyld i, at Bernstorff ikke straks ble kalt tilbake etter 17. januar, og rimeligvis faller en del av ansvaret for, at dette ikke skjedde, virkelig på ham. Men hans egne dager i den nye regjeringen var snart talte; allerede den 13. mars 1773 ble han fjernet fra sin utenriksministerstilling. Selv mente han, at han var falt som en følge av private intriger, og han tiltrodde blant andre Ove Høegh-Guldberg, at han hadde vært med heri; men hovedgrunnen var dog den, at hvor ivrig han enn i Struenseetiden hadde vært for å følge Bernstorffs politikk, hadde hans gamle motstandere i St. Petersburg dog ikke tiltro til, at Russland i lengden kunne stole på ham. Fra sin ministerplass ble von der Osten utnevnt til å være stiftamtmann i Aalborg, hvor han ble til 1781. Det var en stor overgang for ham som lenge hadde levd i hoffennes og statsmennenes kretser, nå å bli henvist til en tarvelig jysk kjøpstad; han savnet, som han skrev til en god venn, godt selskap og behagelig omgang; der var nok «Folk til at æde og drikke og spille Kort med, men ingen, som man kunde faa en fornøjelig og nyttig Konversation med». Da han var ugift, følte han dobbelt savnet ved situasjonen. Det synes, som om en viss hang til pietisme sterkt utviklet seg i denne tid hos den forslagne diplomat; men verdens glimmer hadde han dog ondt ved å forsage. Han håpet å føye den polske hvite ørns dekorasjon til sine tidligere ordener, og han prøvde å oppnå det ved den russiske regjerings hjelp; men til sin høyst ubehagelige overraskelse fikk han vite, at han var så dårlig likt i de høye kretser der, at dette håp måtte oppgi. Mere tiltalende enn å se ham fiske efter fremmede ordener er det å høre, at han i Aalborg etterlot seg «et ærefuldt Minde ved stor Godgjørenhed og Menneskekjærlighed». Mens hans statsmannsrolle var utspilt, vedble han dog å bevare politiske interesser. Hans brudd med Bernstorff hadde vært bestemmende for hans synsmåte i den følgende tid, og skjønt han så å si ble utstøtt av statsrådet i 1773, hadde han dog i den følgende tid nærmest sympati for Guldberg og hans meningsfeller. Det lønnet seg for ham, for så vidt som han, etter i 1774 å bli utnevnt til gehejmekonferensråd, deretter i 1782 oppnådde å bli justitiarius i Højesteret og i 1783 fikk Elefantordenen. Noen år senere (1788) ble han forflyttet til stillingen som overpresident i København, men avgikk fra denne i 1794, og døde noen år senere. Hva han hadde av formue, omkring 29 000 riksdaler, testamenterte han til Sct. Hans Hospital. Gulou. Gulou (kinesisk: 鼓楼, pinyin: "Gǔlóu") betyr "trommetårn" på kinesisk, og mange kinesiske byer har et slikt tårn. Tårnet ble benyttet for å gi signaler, for eksempel om arbeidstidens slutt og byportenes lukking. Det er som regel også et klokketårn ikke langt unna. Trommetårn har også en plass i mange buddhistiske templer, der de tjener religiøs hensikt. Storelva (Tørnes i Drangedal). Storelva ved Tørnes i Drangedal kommune i Telemark er en 1,3 km lang elvestrekning. Den går fra "Høl" (71 moh), der Tørneselva ender, via "Svarthøl" (64,5 moh), ned til Holtebukta i Hoseidvatnet. Systemet drenerer det nordvestlige og nordligste Drangedal, og er en del av Kragerøvassdraget. Yanping. Fylker i Nanping - Yanping i rødt Yanping (kinesisk: 延平区; pinyin: "Yánpíng Qū") er et bydistrikt i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Nanping. Det er hovedsetet for byprefekturet. Arealet er på 2.659,7 km² og befolkningen på ca. 490.200 innbyggere (2003). Administrative enheter. Mangdang (茫荡镇); Yanghou (洋后镇); Luxia (炉下镇); Xiuyu. Xiuyu (kinesisk: 秀屿区; pinyin: "Xiùyǔ Qū") er et bydistrikt i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Putian. Det har et areal på 508 km² og teller ca. 790.000 innbyggere (2004). Meizhouøya tilhører bydistriktet. Eksterne lenker. Xiuyu Hua'an. Hua'an (kinesisk: 华安县; pinyin: "Huá'ān Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zhangzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Changtai. Changtai (kinesisk: 长泰县; pinyin: "Chángtài Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zhangzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Changtai Dongshan (Zhangzhou). Dongshan (kinesisk: 东山县; pinyin: "Dōngshān Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zhangzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Dongshan Kratie (provins). Kratie eller Kracheh (ក្រចេះ) er en provins i det nordøstlige Kambodsja. Den grenser til Stung Trengprovinsen i nord, Mondulkiriprovinsen i øst, Kampong Champrovinsen og Vietnam i sør, og Kampong Thomprovinsen i vest. Hovedstaden er byen Kratie. Historie. Området nær Kratie langs Mekongelven var en av de tettest befolkede regionene i pre-angkoriansk Kambodsja. Lon Nol, som senere skulle bli en sentral figur i kampen mot Røde Khmer var provinsens guvernør i 1945. Under Vietnamkrigen og den påfølgende borgerkrigen opplevde Kratie spesielt harde kamper. Under Operation Menu ble Kratie utsatt for mange bombetokter av USA, som mente at Nord-Vietnamesiske styrker hadde tilhold her. Rydding av ueksploderte bomber og minerydding har i de senere årene vært et satsningsområde i provinsen. Den 30. desember 1978, vietnamesiske styrker erobret Kratié. Borgerkrigen fortsatte i Kratie etter nederlaget i Pol Pot. Geografi. Mekong renner fra nord til sør i provinsen og rundt 140 km av elven ligger i Kratié. Elven er hjemsted for Irrawaddydelfinene, samt flere arter av fisk og fugl. Strømmen i Mekong på Kratié byen varierer veldig avhengig av årstiden, og det er hundrevis øyer i elva som oversvømmes når vannstanden er på sitt høyeste. I 2007 planla den kambodsjanske regjeringen å bygge en demning i Mekong elven nær Kratie by for å igangsette vannkraftproduksjon. Provinsen er stort sett dekket av tett skog, men skogen er likevel åpnere og enn andre steder i Kambodsja, og består for det meste av løvfellende trær som mister bladene sine i den tørre årstiden. Krater fra Operasjon Menu bombeangrep under Vietnam-krigen, hvorav noen er fylt med vann, er fortsatt synlige på landsbygda. Noe land i Kratie brukes til jordbruk, men andelen er mindre enn andre steder i Kambodsja. Provinsen har et tropisk monsunklima, med en kjølig sesong fra november til mars, en varm årstid fra mars til mai og regntid fra mai til oktober. Flom forekommer hyppig i Kratie, Mekong kan stige over sine bredder med så mye som fire meter i regntiden. Kratie er kjent for sin attraktive natur langs elvebredden og dens grønne landsbyer og rismarker. Administrativ inndeling. Kratie er delt inn i fem distrikter. Luojiang (Quanzhou). Luojiang (kinesisk: 洛江区; pinyin: "Luòjiāng Qū") er et bydistrikt i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Quanzhou. Det har et areal på 382 km² og teller 170 940 innbyggere (2003). Eksterne lenker. Luojiang Fengze. Fengze (kinesisk: 丰泽区; pinyin: "Fēngzé Qū") er et bydistrikt i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Quanzhou. Fengze har et areal på 132 km² og teller 180.000 innbyggere. Administrative enheter. Fengze har åtte subdistrikter: Xiuquan (泉秀街道), Fengze (丰泽街道), Donghu (东湖街道), Huada (华大街道), Qingyuan (清源街道), Chengdong (城东街道), Donghai (东海街道), Beifeng (北峰街道) Eksterne lenker. Fengze Longwen. Longwen (kinesisk: 龙文区; pinyin: "Lóngwén Qū") er et bydistrikt i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zhangzhou. Det har et areal på 113 km² og teller 120.000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Longwen Xiangcheng (Zhangzhou). Xiangcheng (kinesisk: 芗城区; pinyin: "Xiāngchéng Qū") er et bydistrikt i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zhangzhou. Det hadde i 2002 et folketall på 514.400 innbyggere. Eksterne lenker. Xiangcheng Siming. Siming (kinesisk: 思明区; pinyin: "Sīmíng Qū") er et bydistrikt i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i den subprovinsielle by Xiamen. Siming har et areal på 75 km² og teller 440.000 innbyggere (2002). Distriktet omfatter blant annet øya Gulangyu, et lokalt turistmål og stedet for en rekke utenlandske konsulater og nabolag etter Nanjingtraktaten i 1842. Eksterne lenker. Siming Huli. Huli (kinesisk: 湖里区; pinyin: "Húlǐ Qū") er et bydistrikt i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i den subprovinsielle by Xiamen. Huli har et areal på 61,41 km² og teller 149.912 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Huli Quangang. Quangang (kinesisk: 泉港区; pinyin: "Quángǎng Qū") er et bydistrikt i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Quanzhou. Det har et areal på 306,03 km² og teller 364.779 innbyggere (2003). Administrative enheter. Distriktet består av syv bykommuner: Nanpu (南埔镇), Qianhuang (前黄镇), Fengwei (峰尾镇), Houlong (后龙镇), Jieshan (界山镇), Shanyao (山腰镇), Tuling (涂岭镇). Eksterne lenker. Quangang Taijiang (Fuzhou). Taijiang (kinesisk: 台江区; pinyin: "Táijiāng Qū") er et bydistrikt i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Fuzhou. Det har et areal på 18 km² og teller 320.000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Taijiang Licheng (Putian). Licheng (kinesisk: 荔城区; pinyin: "Lìchéng Qū") er et bydistrikt i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Putian. Det har et areal på 269,66 km² og teller ca. 460.000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Licheng i Putian Licheng (Quanzhou). Licheng (kinesisk: 鲤城区; pinyin: "Lǐchéng Qū") er et bydistrikt i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Quanzhou. Det har et areal på 52 km² og teller 270.000 innbyggere. Administrative enheter. Distriktet består av åtte subdistrikter: Jiangnan (江南街道), Fuqiao (浮桥街道), Jinlong (金龙街道), Changtai (常泰街道), Kaiyuan (开元街道), Lizhong (鲤中街道), Haibin (海滨街道), Linjiang (临江街道) Eksterne lenker. Licheng i Quanzhou Sanyuan (Sanming). Sanyuan (kinesisk: 三元区; pinyin: "Sānyuán Qū") er et bydistrikt i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Sanming. Det har et areal på 803 km² og teller 150.000 innbyggere (2003). Eksterne lenker. Sanyuan 11. serierunde i Tippeligaen 2010. 11. serierunde i Tippeligaen 2010 startet lørdag 8. mai klokken 17:00 med Kongsvinger mot Vålerenga. Runden fortsatte med seks kamper søndag 9. mai, fem kamper klokken 18:00 og hovedkampen mellom Stabæk og Brann på Ullevaal Stadion klokka 20:00. Runden ble avsluttet mandag 10. mai klokken 19:00 med Viking mot Molde. Krageholms slott. Krageholm slott er oppført på eldre murverk fra Krogholms renessansegård. Krageholm slott (tidligere dansk: Krogholm) er et slott i Ystads kommun, Skåne län, Sverige, ca. 8 km nordvest for Ystad, ved Krageholmssjön i Skåne. Det nåværende slott stammer fra 1720-tallet. Bygningshistorie. Det middelalderlige gods "Krogholm" kjennes fra 1200-tallet, opprinnelig et bindingsverksanlegg, hvortil det i høygotisk tid ble ble tilføyd et høyt, forsvarsinrettet hjørnetårn. Stentårnet er formentlig oppført i Axel Pedersen Brahes eiertid, i den annen halvdel av 1400-tallet. Tidlig på 1500-tallet ble tårnet bygget ut med fløyer mot syd, vest og nord, således at borgen omkring 1530 fremsto som et trefløyet anlegg i den særegne, danske overgangsstil man har betegnet gotisk renessanse. Omkring 1640 ble borggården fullstendig omsluttet, da en østfløy kom til. På begynnelsen av 1700-tallet lot den svenske adelskvinnen Christina Piper slottet bygge helt om til barokkslottet Krageholm. Eiere. Krogholm gods tilhørte på 1300-tallet den dansk-skånske adelsslekten Due, på 1400-tallet familien Thott, og senere Braheslekten, hvorav den mest prominente trolig var Tyge Axelsen Brahe. Han var en av sin tids rikeste og mest betydningsfulle menn, og han var også eier av Tosterup slott og Hvidskøvle. Han levde til 1551. Senere overtok Otte Marsvin (som også bygget Marsvinholm) i 1644-48), og først fra hans tid finnes opplysninger om slottsbyggeriet. Han skal i 1639 ha bygget opp eller reparert det som var. Mest sannsynlig er dog slottet oppført under en av hans forløpere. Otte ble mens han levde etterfulgt av svigersønnen av svigersønnen Iver Krabbe, som også var en av samtidens rikeste og mest ansette menn. I 1670 overlot han eiendommen til sønnen Jørgen Iversen Krabbe. Denne var en lærd og velstilt mann som også var leder for den skånske adelen. Foruten Krageholm hadde han Høgestad, Baldringe, Tostrup og Fulltofta. Han har i ettertiden komme til å fremstå som noe av en martyr. Etter en nærmest parodisk rettergang, ble han dømt til døden, og portene til Malmø ble stengt, for å forhindre en evt benådning i å nå frem. Han ble arkebusert i Malmø den 16. januar 1678. En av årsakene til dødsommen har muligens vært at svenskene traktet etter Krageholm, og at Krabbe ikke ville selge den frivillig. I forbindelse med hendelsene i Malmø ble Krogholm angrepet av en trolig påsatt brann, og forble deretter ubebodd i nesten 30 år. Under prosessen med Krabbe hadde den svenske kongen Karl XI overlatt Krageholm til sin feltmarskalk Rutger von Ascheberg for manglende lønn. Det lyktes Ascheberg på få måneder høsten 1677 å ribbe godset for alt, inklusiv innbo og husdyr. Tyveriet omfattet også årets kornhøst og alle øvrige inntekter fra Krabbes omfattende skånske gods. Krabbes kone Jytte, født Thott, egnet resten av sitt liv til å forsøke overbevise verden om sin manns uskyld. Det fortelles at hun etter hans død gikk kledd i sort og bodde i sortdraperte rom. Hun ville ikke lenger bo på Krageholm, men flyttet først til Høgestad, hvor hun lot alle vinduer som vendte mot Krogholm mure igjen, og siden til Baldringe, hvor hun døde i 1707. Nåværende slott er ombygget av Nicodemus Tessin d.y. på oppdrag av Christina Piper, som også overtok Jytte Thotts andre gods. Joo Ji-hoon. Joo Ji-hoon (eller Ju Ji-hoon, født 16. mai 1982) er en populær modell og skuespiller fra Sør-Korea. Han er kjent for å spille rollen som kronprins Lee Shin i filmen "Princess Hours" ("Goong"), som også var hans skuespillerdebut. Før han begynte i underholdningsbransjen ble han uteksaminert fra Tongwon College, med hovedfag i e-Business. Han startet i 2003 som modell og deltok i reklame for kjente varemerker som Calvin Klein, Levi's og Reebok. Han debuterte som skuespiller i dramaet "Old Love", men slo ikke igjennom før i Princess Hours. Der spilte han rollen som kronprins Lee Shin, en kald prins som ble tvunget til å gifte seg med en vanlig landsbyjente. Han spilte sammen med blant annet tidligere medlem i Baby V.O.X., Yoon Eun-hye og UN-medlemmet Kim Jeong-hoon. Pehr G. Gyllenhammar. Pehr Gustaf "PG" Gyllenhammar (født 28. april 1935 i Göteborg) er en svensk næringslivsleder. Han var administrerende direktør i AB Volvo fra 1971 til 1990 og selskapets styreformann fra 1990 til 1993. Han var i årene 2004–2007 styreformann i Investment AB Kinnevik. Pehr G. Gyllenhammar studerte ved Lunds universitet og tok Juridisk embetseksamen 1959, og ble samme år fullmektig ved advokatfirmaet Mannheimer og Zetterlöf i Göteborg. I 1960 arbeidet han ved advokatfirmaet Haight Gardner Poor & Havens i New York. Han studerte ledelse ved Centre d'Études Industrielles i Genève 1968. Gyllenhammar begynte sin karrière som datasjef på Skandia, der hans far Pehr Gyllenhammar Sr. var administrerende direktør. I 1970 etterfulgte han sin far som adm.dir., men han ble ikke lenge fordi han allerede året etter gikk til Volvo. Karrière. Gyllenhammar gikk fra adm.dir. i Volvo ved generalforsamlingen i mai 1971 og konsernsjef til styreformann 15. oktober 1990, men fortsatte å være engasjert i Volvos virksomhet. Gyllenhammar vekket følelser og debatt gjennom sine utspill i media og sin egenrådige lederstil i det som på 1970- og 80-tallet var Sveriges største industrikonsern. Hans sterke personlige rolle ble muliggjort blant annet ved at Volvo hadde et spredt eierskap. Gyllenhammar ble flere ganger stemt fram som Sveriges mest populære person. Et av Gyllenhammars første vedtak som direktør var beslutningen om å legge ned satsningen på den sportsbilaktige Volvo P1800-serien og i stedet profilere Volvo som en produsent av sikre familiebiler. Volvo-konsernet var allerede ved Gyllenhammars overtagelse et av Sveriges største selskaper og Gyllenhammar forsøkte selv å gjennomføre flere store forretninger. Blant disse fantes det både suksesser og mindre vellykkede satsninger. Gyllenhammar lot Volvo overta den statlige bilfabrikken i Kalmar, der postbilen "Tjorven" hadde blitt produsert. Det monotone arbeidet ved samlebåndet ble erstattet av arbeidslag som i fellesskap bygde hele bilen. En liknende fabrikk ble opprettet i Uddevalla, i lokaler som tidligere hadde tilhørt statlige Svenska Varv. Begge fabrikkene ble nedlagt under Gyllenhammars tid som styreformann, på grunn av problemer med lønnsomheten. Til tross for at disse satsningene ikke har fått noen oppfølging, har Gyllenhammar fortsatt å betrakte disse fabrikkenes retning som en riktig satsning. Under Gyllenhammars tid utvidet Volvo sin virksomhet til områdene nærings- og legemidler. Dette skjedde gjennom oppkjøp av Procordia og Pharmacia. Det å skape slike konglomerater har blitt betraktet som uhensiktsmessig i svensk næringsliv og oppkjøpene har senere blitt avviklet. Av de større avbrutte operasjonene var et planlagt samarbeid med den norske stat om oljeutvinning, et tenkt samarbeid mellom Volvo og Saab, den kortvarige alliansen med Anders Walls Beijerinvest, samt støtten til Fermenta. Gyllenhammars siste plan om en storstilt forandring var en sammenslåing av Volvo med det betydelig større, statlige franske selskapet Renault. Avtalen var så godt som undertegnet, men ble stoppet av hard motstand fra de ansatte og 25 av de høyeste sjefene. Det var også motstand fra den påtroppende adm.dir. Sören Gyll. Under et styremøte den 2. desember 1993 i Stockholm gikk Gyllenhammar fra alle sine verv i selskapet. Som en konsekvens av dette solgte Gyllenhammar sine og familiens cirka 10 000 Volvo-aksjer dagen etterpå. Gyllenhammar ble etterfulgt som konsernsjef av Nordbankens daværende direktør Christer Zetterberg 15. oktober 1990, som i sin tur ble etterfulgt av Sören Gyll 13. mai 1992. Gyll innledet i 1994 et omfattende tiltaksprogram som ble kalt «Volvo 95». Gyllenhammar selv flyttet til London der han i flere år blant annet var styreformann i Aviva, Storbritannias største forsikringsselskap.. Han var også rådgiver og visestyreformann i familien Rothschilds investeringsbank Rothschild Europe. Han var midlertidig tilbake i svensk næringsliv 2004–2007 for å hjelpe til under Stenbeck-gruppens generasjonsskifte etter Jan Stenbecks død. Fra 2007 var han styreformann og deleier i det svenske vindkraftselskapet Arise Windpower. Gyllenhammar var på 1980-taltet medlem av Folkpartiets ledelse og skal ha vært påtenkt som partiformann etter Ola Ullsten. Han har også skrevet flere debattbøker, blant annet "Jag tror på Sverige" i 1973. Han er også medlem av Bilderberggruppen. Et utvalg andre verv. Gyllenhammar ble styreformann i Svenska skeppshypotekskassan i Göteborg 1976, styremedlem i Sveriges industriförbund 1979, styremedlem i SEB 1979-94 hvorav viseformann 1991-94. Han ble styremedlem i United Technologie Corporation, Hartford, Connecticut 1981, i Kissinger Assoc. Inc. i New York 1982-97, i Pearson plc. i London 1983-97, i Reuters Holdings PLC i London 1984-97, i Philips Electronics NV i Eindhoven 1990-95, i Régie Nationale des Usines Renault SA i Paris 1990-93 samt styreformann i Procordia 1990-92. Gyllenhammar var styremedlem i Polygram NV fra 1996, ble styreformann i Commercial Union PLC 1998 og seniorrådgiver i Lazaed Frèses & Co LLC i New York 1996. Familie. Pehr G. Gyllenhammar er sønn av Pehr Gyllenhammar Sr. og Aina Gyllenhammar, født Kaplan (1903–1995). Han giftet seg 24. oktober 1959 med Christina Gyllenhammar, født Engellau, datter av Volvos mangeårige adm.dir. Gunnar Engellau og Margit Engellau, født Höckert. Pehr G. Gyllenhammar er far til Cecilia Gyllenhammar, Charlotte Gyllenhammar, Sophie Gyllenhammar Mattsson samt Oscar Gyllenhammar (født 1966). Utmerkelser. Medlem av Ingenjörsvetenskapsakademien 1974, medicine æresdoktor ved Göteborgs universitet 1981, teknologie æresdoktor i London 1987 og i Halifax 1988, pol. æresdoktor i Helsingfors 1990 og jur. æresdoktor i Vermont 1993. Christian Bøen. Christian Bøen (født 30. november 1978 i Ålesund) er en norsk billedkunstner, bosatt i Bergen, som virker under kunstnernavnet "Termodress". Bøen er utdannet ved Ålesund kunstskole og ved Kunsthøgskolen i Bergen, avdeling Kunstakademiet (1999–2003). Han deltok ved i 2002 og debuterte på Vestlandsutstillingen 2003. Bøen arbeider innen elektronisk kunstproduksjon med bruk av video, lyd og foto. Han har tre hovedprosjekter, kalt "Høyspent / High Voltage" (2004–11), "Archives Of Violence aka Piracy kills" (2007–), og "Termodress" (2000–). Bøen har i perioden 2002–2012 hatt utstillinger ved Arendal Kunstforening, Bergen Kunsthall, Galleri Blunk i Trondheim, Agder Kunstnersenter i Kristiansand, Prosjekt Alvøen, Sound of Mu i Oslo og Radøy kunstsenter. Christian Bøen var nestleder i BKFH, Hordaland-avdelingen av Norske Billedkunstnere (NBK) fra 2009 - 2011. I 2012 lanserte han sitt første album Space Continuum. Cheongcheon. Cheongcheonelva er en elv i Nord-Korea som har sin kilde i Rangrimfjellet i Chagangprovinsen. Deretter renner elva forbi Myohyangfjellet og byen Anju i Sør-Pyongan, før den tømmer seg i Vesthavet ved Mundok. Lengden er på 199 km og elvas volum er på vel 5 831 km². Lasse Kokvik. Lasse KokvikLasse Kokvik (født 13. mars 1973 i Horten) er en norsk markedsøkonom og han har vært administrerende direktør for TV3 Norge siden 2005, med det økonomiske og administrative ansvaret for TV3 og Viasat 4 i Norge. Kokvik ble først tilsatt som selger i Kinnevik-selskapet Airtime AS i 1996. Han gikk året etter inn i stillingen som Key Account Manager i TV3, for så å bli salgsdirektør i 2001. Lasse Kokvik er utdannet som markedsøkonom ved Institutt for Høyere Markedsføringsutdannelse (IHM) i 1995. Seomjinelva. Seomjinelva er en elv i Sør-Korea. Elva renner gjennom provinsene Nord- og Sør-Jeolla og Sør-Gyeongsang, før den renner ut i Koreastredet ved Gwangyang. Elva bidrar til irrigasjon av landets rikeste landbruksområder. De to største bielvene er Boseongelva og Yocheonelva. "Seomjin" betyr direkte oversatt "froskeferge", og navnet tros å komme fra Imjinkrigen på 1590-tallet. Legenden vil ha det til at en froskeflokk hindret den japanske armeen i å krysse Seomjinelva, og inn i den nordre delen av Jeolla. Erik Zimmermann Børresen. Erik Zimmermann Børresen (født 26. juni 1959 i Sandefjord) er en norsk næringslivsleder. Han er utdannet ved Handelshøyskolen i København og har en Master of Business Administration fra London. Børresen har vært administrerende direktør i Viasat Norge siden 2003. Han har salgs- og markedsbakgrunn fra Colgate-Palmolive og Coca-Cola Company. Han etablerte Oslo Kinoreklame og har også vært sjef for MTG Media Services. Maurice Raynaud. Maurice Raynaud (født 1834, død 1881) er den franske legen som på slutten av 1800-tallet oppdaget Raynauds fenomen, en vasospastisk lidelse som krampaktig trekker sammen blodkarene i hender og føtter. Raynauds fenomen er "R" i CREST-syndrom. Ryesongelva. Ryesongelva er en elv i Nord-Korea. Den renner fra nord mot sør og tømmer seg i Vesthavet like ved Ganghwaøya like vest for utløpet til Imjinelva. Prodidomidae. Prodidomidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Små edderkopper (1,8-5 mm). Kroppen er mer eller mindre kledt med skinnende skjell og hår. De har åtte øyne som danner to tverr-rader. Paret bakerst i midten er flate, sølvaktige og mer eller mindre uregelmessig formet: trekantede, ovale eller uregelmessig rektangulære. Av spinnvortene består det fremre, ytre paret av bare ett ledd. Disse spinnvortene sitter gjerne mye lenger foran på bakkroppen enn de øvrige, og er lange og rørformede (underfamilien Molycriinae). Levevis. Disse edderkoppene lever på bakken, der de jakter på byttet. De spinner ikke fangstnett. De fleste er nattaktive, men den maurlignende slekten "Myandra" er dagaktive. Slekten "Zimiris" er knyttet til menneskeboliger og er spredt i varme områder over det meste av Jorda. Arten "Lygromma anops" fra Galápagos-øyene lever i huler og mangler helt øyne. Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler, men mangler i Mellom- og Nord-Europa. I Sør-Europa (Kanariøyene innbefattet) er det funnet 11 arter. Familien er særlig artsrik i Australia, der det er beskrevet 137 arter. Fritz W.K. Jenssen. Fritz William Knudtzon Jenssen (født 6. januar 1913 i Oslo) var en tekstilagent i nesten hele sitt yrkesaktive liv, samt anerkjent tennisspiller. Han var en av landets beste tennisspillere med blant annet deltagelse i Wimbledonturneringen i 1937, og i Davis Cup mot Tyskland, Frankrike og Belgia. Jenssen, som representerte Ready i Oslo vant, også flere NM titler i såvel single innendørs (1938) som to ganger Double utendørs med Ragnar Hagen 1936 og 1937. Double innendørs i 1937 ble også vunnet med Ragnar Hagen. Mixed double utendørs ble vunnet med Ada Werring i 1936. Jenssen spilte også flere sesonger på Readys A lag i bandy. Til tross for sine idrettslige interesser var jakt og fiske hans største lidenskap gjennom hele livet. Han deltok i kampene i felttoget i Norge i 1940 og innehar deltagermedaljen. Han giftet seg i Oslo i 1940 med Dina Marie Ivarson, og fikk fire barn. Vasomotorisk. Vasomotor refererer til effekter på en blodåre som endrer blodårens diameter. Mer spesifikt kan effekten være vasodilasjon eller vasokonstriksjon. Otto Thott. __NOTOC__ Otto Tagesen Thott (født 13. oktober 1703 på Turebyholm, død 10. september 1785) i København var en dansk greve og boksamler. Han var sønn av geheimeråd Tage Thott (død 1707) og Petra Sophie Reedtz. Barndom og utdannelse. Thotts far døde før Otto Thott hadde fylt 4 år. Hans mor solgte herregården Turebyholm og flyttet sammen med ham til Sorø, der han gikk på skole. Men han mistet også moren innen han var fylt 17 år. Den formuen hun hadde hatt var nesten borte og det var kun på grunn av et par kvinnelige slektninger at han ble i stand til å fortsette sin utdannelse. Slektningene hjalp med å reise til utlandet, noe den gang ble ansett for å være nødvendig for en ung adelsmann. Først oppholdt han seg en tid i Halle hvor han bodde hos en jurist Bøhmer. Han studerte særlig rettsvitenskap, derunder naturrett og dessuten historie og filosofi med mer. Disse studiene fortsatte han i Jena og senere under opphold i Nederland, England og Frankrike. Han kom i forbindelse med en rekke vitenskapsmenn i de forskjellige byene han oppholdt seg, og skjønt hans budsjett sikkert var begrenset, skaffet han seg verdifulle håndskrifter og bøker. Suksessrik embetsmann. Etter han kom hjem fra reisen fikk han i 1723 en sekretærstilling i Danske Kancelli, selv om han bare var knapt 20 år. I 1728 ble han høyesterettsassessor, og to år senere medlem av kammerkollegiet. Herfra avanserte han til finans (15. februar 1734), og da "General-, Landets-, Økonomi- og Kommercekollegiet" ble opprettet, trådte han inn som fullmektig i det 5. desember 1735. Et betydelig skritt framover var det for ham, at han 30. august 1746 ble leder av finanskollegiet som 1. fullmektig, en stilling, han innehadde inntil 6. desember 1759. Året før hadde han nådd den høyeste statsmannsverdighet ved 21. juli 1758 å bli medlem av gehejmekonseillet. Kort tid etter at Frederik 5. hadde besteget tronen mottok han Dannebrogordenen. Den 4. september 1747 fik han tittelen gehejmeråd, og i 1752 hadde enkedronning Sophie Magdalene tildelt ham ordenen «"de l’union parfaite"», og han innehadde flere ganger over lengre tid stillingen som en av Den Københavnske Banks direktører. 1755–1758 moderniserte han Gavnø, som ble forvandlet til et rokokkoslott. Statsøkonomisk forfatter. Kort tid etter at han fikk plass i kommersekollegiet kom han 31. desember 1735 med en lang betenkning med tittelen «"Allerunderdanigste uforgribelige Tanker om Kommerciens Tilstand og Opkomst"», hvori han redegjorde for Danmarks og Norges økonomiske forhold. Han sluttet seg her til en moderat form for merkantilisme. «"Det er"», sier han, «"ikke alene Sølv og Guld, som medfører Rigdom; men det er fornemmelig Flittighed, Arbejde, Sparsommelighed, Forstand, Kunster og Videnskaber, som alle ere de troeste og aldeles fornødne tilhjælpere til et ægte Kommercium".» Dette argumentet underbygger han ved å peke på hvordan England og Nederland hadde forbigått Spania, som kun hadde hatt uhell med sin metallrikdom fra koloniene. I merkantilismen, sier han videre, er det viktig å eksportere for større verdier enn man importerer. Han beskriver også elendige forhold for landbruket som følge av lave kornpriser. Han skildrer både landeierne som gjeldstyngede og særlig de danske bøndenes elendige kår. «"Det er"», skriver han, «"fast ubegribeligt, hvorledes Bonden kan få det, han skal svare … han må nødvendigvis arbejde med Ulyst og Lunkenhed, ja vorder lad og liderlig og drikker ofte op alt, hvad han kan overkomme".». De årene som han ledet finansstyrelsen (1746–59) var en god periode for økonomien. Man klarte blant annet å nedbetale deler av statsgjelden. Nedbetalingene er ført til inntekt for Thotts administrative dyktighet, men også fredstiden spilte en rolle. a> slott på slutten av 1800–tallet Minkende innflytelse og avskjed. Han etterfulgte i februar 1763 Johan Ludvig Holstein både som oversekretær i danske kanselli, preses for misjonsskollegiet og Waisenhuset, 1. generalkirkeinspektør, preses i Videnskabernes Selskab, patron for Københavns Universitet og skolemester for Herlufsholm. Få uker etterpå ble han Ridder av Elefanten. På samme tid fikk han bygget om sitt store palé på Kongens Nytorv, Thotts Palé, ved Nicolas-Henri Jardin. Han beholdt sine stillinger ved Christian 7.s kroning, men merket overgangen fra en rolig tid under Frederik 5. til en forvirret og intrikat periode. Han var her på Bernstorffs side, hvilket gjorde at han sammen med ham og D. Reventlow etter keiserinne Cathrine 2.’s uttrykkelige ønske ble gjort til lensgreve 14. desember 1767. Bernstorffs fall 15. september 1770 ga ikke umiddelbart anledning til avskjed av Thott. Men Struensee lot konseillet være full inaktivt. Unntaket var en erklæring som Thott 24. september med sine kolleger avga om hvordan et statsråd best kunne innrettes i en monarkisk stat. Erklæringen provoserte Struensee og han gikk imot de gamle statsrådsmedlemmene. Det varte ikke lengre enn til 10. desember 1770 innen alle konseillets medlemmer ble avskjediget. Pensjon fikk Thott ikke. Hermed opphørte hans virke i samtlige av hans tidligere stillinger. Struensee lot ham allikevel beholde stillingen som skolemester i Herlufsholm. Uvirksomhet i Struenseetiden. Etter sin avskjedigelse trakk Thott seg tilbake til sine gods på Sørsjælland. Han hadde i 1732 giftet seg med Birgitte Charlotte Kruse, en datter av generalmajor Ulrik Christian Kruse, og hun hadde gitt ham Lindersvold i medgift. I 1731 hadde han kjøpt Strandegård, og 1737 tilegnet han seg gjennom arv og kjøp Gavnø. Det virker som om han i Struenseetiden levde nokså isolert nede på Gavnø, mens hans tidligere kolleger stod i aktiv forbindelse med hverandre. Tilbake i embetet. Etter Struensees fall ble han av de nye makthaverne tiltenkt en ny rolle som statsråd. Han har da blant annet deltatt i forhandlingene om Forordningen av 13. februar 1772. Det antas at Thott stod bak to viktige paragrafer i den nye forordningen. Han foreslo at fra nå skulle utenriksministeren ha fast plass i statsrådet. Videre gikk han inn for at «"alting herefter (det alene undtagen, som angår vore tyske Provinser) skal søges, behandles; foredrages og udfærdiges i det danske Sprog"». Dette siste tyder på at han stort sett var enig i den dansk-nasjonale retning, som kjennetegnet regjeringen under den såkalte «guldbergske tid». Ettersom ingen av medlemmene av statsrådet, unntatt utenriksministeren, etter den nye forordningen kunne lede et regjeringskollegium, kunne han ved gjeninntreden i regjeringsrådet ikke på nytt bli kansellipresident. Derimot fikk han plass i flere av de viktige kommisjoner, som i dette tidsrommet fikk gjennomgripende innflytelse på finansstyringen. Han ble 29. oktober 1772 medlem av den ekstraordinære finanskommisjon og 11. mars 1773 medlem av Overskattestyret. 19. mai 1774 ble han en av direktørene i Skattekammeret og 13. april 1782 fik han plass i Overbankstyret. Disse utnevnelsene vitnet om hvordan man i ytre henseende viste den nå sterkt aldrende mann alle mulige hensyn, men det er dog tydelig nok, at han ikke på noen måte har spilt en rolle som egentlig ledende statsmann i denne perioden. Tiltagende alderdomssvakhet synes også å ha gjort det nødvendig å lette trykket av embetsgjerningen for ham. I det minste forekommer det oftere kabinettordrer om at den «"gode Grev T".» skal lettes, først for et, så for et annet verv. Den siste tiden. Til alderens tynge kom private sorger. Hans hustru døde etter 49 års lykkelig ekteskap 1781, og like etter mistet han sitt eneste barn, datteren Christine Sophie, som var enke etter hoffmarskalk Chr. D. Rantzau. Selv om han som en følge av alt dette må syntes å være mett av dage da Guldbergs styre falt, beholdt han allikevel sin plass i gehejmestatsrådet etter regjeringsforandringen 14. april 1784. Han fikk til og med like etter (5. mai) tilbake stillingen som patron for Københavns Universitet, som han hadde innehatt før Struensees tid. Men han var nå utslitt, han led også av en alvorlig øyesykdom, og 10. september 1785 døde han i den høye alder av 82 år. Han ble begravet i Sorø klosterkirke. Hans betydelige boksamling ble solgt på auksjoner, mens Det Kongelige Bibliotek fikk testamentert både håndskrifter og paleotyper. Nadya Suleman. Nadya Denise Doud-Suleman Gutierrez, født Natalie Denise Suleman, den 11. juli 1975, kjent i media som "Octomom", er en amerikansk kvinne som ble kjent over hele verden da hun i januar 2009 fødte åttlinger og var arbeidsledig og enslig mamma til fjorten barn. Åttlingene. Suleman-åttlingene består av seks gutter og to jenter, unnfanget via in vitro-fertilisering (prøverørsbefruktning), en form for assistert befruktning. Barnas mor er Nadya Suleman, faren er en ukjent sæddonor. Barna ble forløst med keisersnitt 26. januar 2009 i Bellflower, California. Dette er det andre tilfellet i verden av en åttlingfødsel hvor alle barna har overlevd, og levd mer enn noen uker, og det er det første tilfellet i USA. Med de ekstreme omgivelsene tatt i betraktning var barnas tilstand forholdsvis bra etter fødselen. Saken ble fort svært omstridt da Suleman allerede hadde seks barn hvorav to er psykisk utviklingshemmet, i tillegg til at Suleman mottok assistanse fra myndighetene fordi hun var arbeidsledig. Øvrige barna. Suleman begynte med IVF-behandlinger 1997 og fikk seks barn som er født mellon 2001 og 2006. Alle fjorten barna har samme far, en foreløpig ukjent venn av Suleman. Jaeryeongelva. Jaeryeongelva er en elv i Nord-Korea som har sin kilde i Sør-Hwanghaeprovinsen. Opphavet til befolkningen i Norge. Opphavet til befolkningen i Norge referer til den aller første befolkningen i det landet som i dag kalles Norge. Gjennom alle tider har det vært innvandring av ulike folkeslag som har kommet som alene, i familier eller i større grupper. De kan til en viss grad skilles fra hverandre ved ulike kultur, språk og ulike gener. Arkeologi og genetikk er de viktigste hjelpemidlene for forskningen. Denne artikkelen behandler i hovedsak innvandring i forhistorisk tid. Det skjer fortsatt innvandring til Norge, om disse se artikkelen "Innvandrere i Norge". Neandertalere. Noen av de stedene hvor det er funnet spor etter Neandertalere. Se også teksten for funn nærmere Norge.Neandertalere (latin "Homo neanderthalensis") er en betegnelse på fortidsmennesker som man har funnet spor av i Europa og i det vestlige Asia. Neandertalerne og de tidlige menneskene regnes oftest som forskjellige arter, selv om de tildels levde i samme tidsperiode. Neandertalere har antagelig oppstått for rundt 400-500 000 år siden og utgått fra sine forgjengere "Homo heidelbergensis", som også bebodde Europa. Neandertalerne levde under Weichsel-istiden, Eem-mellomistiden, Saale-istiden og Holsten-mellomistiden. De siste fossilene er fra 28 000 år siden ved Gibraltar. Vi har ikke direkte spor etter neandertalere i Norge, det er rimelig å tro at når de har bodd i Europa så lenge, også har bodd i Norge. Isbreene fra siste istid har i hovedsak fjernet sporene, men det kan likevel være at en en gang i framtiden kan finne rester – kanskje i en hule. I tillegg til det figuren viser, ble det i 2009 funnet et bein av en neandertalere på Doggerland i Nordsjøen. Ved Hollerup i Østjylland er det funnet spor etter dådyrknokler som ca. 125 000 år gamle. De er slått i stykker slik at neandertalere kunne få fatt på margen. I Varggrottan i Finland avdekket forskere i 1996 redskaper som kan være mellom 120 000 og 130 000 år gamle. Dette er blant de funn som geografisk sett ligger nærmest Norge. Det er ulike oppfatninger om neandertalere og moderne mennesker formerte seg sammen, se hovedartikkelen: "Tidlige menneskelige folkevandringer". Før og under den siste istiden. Europa er antatt å ha blitt bosatt av vår art fra sørøst ved innvandring fra Sentral-Asia og fra Lilleasia. Ekspansjonen er antatt å ha skjedd for rundt 45 000 år siden, og det kan ha tatt opp til 15 000 år før neandertalerne var utryddet, og hele Europa ble bosatt av mennesker. Som for neandertalerne har vi ikke direkte spor etter mennesker før siste istid, men det er rimelig å tro at da også har bodd i Norge. Under siste istid (13 000 – 20 000 år siden) har menneskene søkt tilflukt i Sør-Europa og Øst-Europa, før de igjen dro nordover etter istiden. Hovedgruppene bodde i Spania, Rivieraen, Italia, Balkan og Ukraina. Sju ulike mitokondriegrupper overlevde i Europa på denne tiden. Disse blir ofte kalt Evas sju døtre. Etter istiden flyttet de nordover fra sørlige og østlige Europa og bosatte seg i mellom- og nordlige Europa. Disse er forfedrene og formødrene til de aller fleste som bor i Norge i dag. Jegere og samlere. Bosetningen i Europa under siste istid for ca 20 000 år siden. Det er spesielt grupper som under istiden oppholdt seg i Nord-Spania og Sør-Frankrike som kom til å bosette seg i Norge. De dro langs Atlanterhavskysten til Vest-Frankrike og Storbritannia som da var landfast med kontinentet over Doggerland til Danmark og Nord-Tyskland. På kvinnesiden var det særlig grupper med mintokondriell haplogruppe H som ble dominerende. Disse hadde Baskerland i Spania som oppholdssted under istiden. For Y-kromosomene er det haplogruppe R1b som dominerer. Disse kan ha sitt opphav i Baskerland. Disse utgjør enda i dag 50 % av befolkningen i Tyskland, 36 % av befolkningen i Danmark og 25 % av befolkningen i Norge og Sverige. En annen mannlig gruppe er haplogruppe I, med opphav i Kaukasus. De utgjør 37 % av befolkningen i Danmark, men en minkende andel dess lengre en kommer nordover i Norge. Omlag 25 % av befolkningen på sørøstlandet tilhører denne gruppen. De første kan ha kommet til Norge for om lag 10 000 år siden. "Om redskapsbruken se artikkelen om Steinalderen i Norge, og ellers om Fosnakulturen og Komsakulturen." Bøndene og indoeuropeerne. a>. Det purpurfargede området tilsvarer det antatte urhjemmet og det røde området til området som kan ha blitt bosatt av indoeuropeisketalende folkeslag fram til rundt 4 500 år siden. Det orange området omkring 3 000 år siden. Haplogruppe R1a1 er vanlig i Norge, og utgjør 37 % av befolkningen i Trøndelag, minkende sørover til 26 % i Oslo-området og 13 % i Danmark. Fordelingen tilsier at de har kommet nordfra og etter hvert flyttet sørover. Stephen Oppenheimer mener at R1a1 ikke har kommet til Norge via Danmark med begrunnelse av at har færre av denne typen enn Norge, og at det er et annet spekter av individuelle typer. De har da trolig kommet via Arkangelsk og Kolahalvøya, til Norge. Videre basert på analyser av genetiske grupper, at de kom til Norge om lag for 5700 år siden. Noen av denne gruppen har også spredd seg nordover fra Danmark. Gruppen med opphav i Danmark er yngre og har trolig kommet direkte fra øst-Europa uten å gå via Norge. Oppenheimer mener at disse er om lag 3 000 år gamle. De opprinnelige indoeuropeere er det antatte folket som snakket det urindoeuropeiske språket, og antagelig levde en gang mellom 5 000 og 6 000 år siden, eller muligens tidligere. Kunnskapen om dem kommer hovedsakelig ved å rekonstruere deres språk som opphav til de indoeuropeiske språkene som innbefatter blant annet norsk. Videre kunnskap får en fra studiet av urindoeuropeeres genetikk og fenotyper. Noen mener at dette er et emne for spekulasjon, som det er vanskelig å trekke noen sikre konklusjoner om. Opphavet kan være folk med gengruppe R1a, som etter genetiske analyser ekspanderte fra et kjerneområde omkring Svartehavet på denne tiden og inn i Europa, og også østover inn i India. Colin Refrew mente også at jordbruket i Europa ble introdusert av denne folkegruppen, men her er det flere oppfatninger. Mutasjonene som karakteriserer gruppen oppsto for omlag 10 000 år siden. Haplogruppe R1a1 er også blitt knyttet til den såkalte Kurgan-kulturen. og Ahrensburgkulturen som er antatt å ha spredd denne haplogruppen opprinnelig. Ornella Semino et al. foreslo i 2000 en spredning etter istiden nordover fra Svartehavet, etterfulgt av en forsterket ekspansjon av Kurgankulturen inn i Europa, og omtrent på samme tid også østover. Det har også vært noen andre forslag til hvor denne haploguppen kan ha oppstått, men uten at de har fått noe stort gjennomslag. Det har for eksempel blitt foreslått at R1a oppsto i sør-Skandinavia under stridsøkskulturen. Samene. Den kvinnelige haplogruppe V har i dag sine største europeiske hyppigheter i Baskerland og blant samene. Den har sitt opphav i Spania. I overkant av 50 % av samiske kvinner tilhører denne gruppen. En annen gruppe samiske kvinner tilhører haplogruppe H, som omtalt over, og andre en undergruppe av Haplogruppe U, som også har sitt opphav i sør-Frankrike eller Spania. I tillegg er det omlag 3 % som tilhører Haplogruppe M, som trolig er kommet fra Asia. Trolig har disse kvinnene vandret østover fra Sørvest-Europa på sørsiden av Østersjøen, og så dradd nordover igjen gjennom Finland og Russland. Tilstedeværelsen av haplogruppe V i Øst-Europa er datert til omlag 8.500 år siden, som tilsier at de har nådd Norge noe senere. Haplogruppe V har trolig vært gjennom en betydelig genetisk drift. Haplogruppe N3 er vanligst blant den finske befolkningen, finske samer, karelere, estlendere, samt folk i områder Volga-Ural og i Sibir. Det er trolig at N3-gruppen er kommet samtidig med brukerne av finsk-ugriske språk – herunder samisk. Eksakt når det skjedde er fortsatt uvisst, og dateringsforsøkene spriker mye. Samisk har lånord fra proto-iransk, som også tilsier at språket har et østlig opphav. Trolig har samene var kommet til Norge i hovedsak fra nordøst. De fleste kvinnene tilhører gruppen (V), som har sitt opphav i Spania. Kvinnene dro østover og kom til Øst-Europa og har blitt blandet med menn med et østlig opphav (N3). Mennene har hatt et finsk-ugrisk språk. Det er noe innblanding av grupper som er vanlig blant den norske befolkningen (haplogruppene H og R1b). De nyankomne haplogruppene V for kvinnene og N3 for mennene er uvanlige grupper for resten av befolkningen i Norge. Kvener. Kvener (kvensk/finsk: "kveeni"; nordsamisk: "láddelažžat") er en norsk etnisk minoritet nedstammet fra bønder og fiskere som emigrerte fra nordlige deler av Finland til Sverige og Nord-Norge i det 18. og 19. århundre. Kvener er definert som, "alle med finsk språk og kulturbakgrunn som har flyttet til Norge før 1945, og deres etterkommere, forutsatt at denne bakgrunn på en eller annen måte oppleves som relevant". For at definisjonen skal skille mellom skogfinner og kvener, avgrenses definisjonen geografisk til Nord-Norge. Fra skattemanntallet fra første halvdel av 1500-tallet er det omtalt kvensk bosetting. Også skattemanntall fra andre halvdel av 1500-tallet bekrefter kvensk bosetting – både som skattemenn og som drenger. Dette bekreftes videre i 1600-tallsmaterialet ved at også tingbøkene omtaler kvenene. Omfanget av tidlig kvensk bosetning er imidlertid vanskelig å fastslå. Magnar Johan Kalseth. Magnar Johan Kalseth (født 17. juli i 1932, død 30. januar 2010) var tidligere ordfører i Kragerø kommune. Han var fra Eidsøra i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Der vokste han opp som den fjerde blant 5 søsken. Etter folkeskole og framhaldsskole gikk han ut i jobb. 21 år gammel begynte han å arbeide i en malmgruve. Senere førte jobben i Statkraft ham til Kragerø der han i 1967 ble ansatt i Kragerø Elverk. I 1983 ble han valgt som ordfører for Arbeiderpartiet i Kragerø kommune hvor han satt i hele 16 år frem til 1999. Venstrereformpartiet. Venstrereformpartiet, også kalt Reformpartiet, var et liberalt og antimilitaristisk politisk parti i Danmark. Det ble stiftet som en utbrytergruppe fra Det forenede Venstre i 1895. Kjente politikere fra Venstrereformpartiet var blant andre Jens Christian Christensen, Viggo Hørup, Edvard Brandes, Peter Adler Alberti og Carl Theodor Zahle. Partiet ble splittet ved dannelsen av Det Radikale Venstre i 1905, og endel av medlemmene gikk over i det nye partiet, mens resten gikk tilbake til et nærmere samarbeid med Det forenede Venstre. Disse fikk felles riksdagsgruppe i 1909, og ble samlet i partiorganisasjonen Venstre først i 1929. I'm Yours (sang fra 1952). «I'm Yours» er en amerikansk sang fra 1952 med melodi og tekst av Robert Mellin. Innspillinger av den har blitt gjort av Eve Boswell, sang med orkester Dir.: Mario Alonso (utgitt i Norge på 78-platen Odeon ND 7094), Eddie Fisher (den største hitversjonen), Don Cornell, The Four Aces og Toni Arden. Innspillingen med Eddie Fisher ble utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-4680. Den andre siden var «Just a Little Lovin'». Innspillingen med Don Cornell with Norman Leyden's Orchestra ble utgitt av Coral Records med katalognummer 60690. Den andre siden var «My Mother's Pearls». Innspillingen med The Four Aces ble gjort 14. april 1952. Den ble utgitt av Decca Records med katalognummer 28162. Den andre siden var «I Understand». Innspillingen med Toni Arden ble spilt inn på plate med Percy Faith's Orchestra i 1952. Den ble utgitt av Columbia Records med katalognummer 39737. Den andre siden var «I Understand». Norsk versjon. Jacob Hjelte har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «For deg». Storelva (Kjosen i Drangedal). Storelva i Kjosen i Drangedal kommune i Telemark er en ca. 5 km lang elvestrekning. Den har sitt utspring i "Nedre Singusdalsvatnet" (164 moh), og ender i Våletjern (102 moh). Elva drenerer øverste del av det nordøstlige Drangedal, og er en del av Kragerøvassdraget. X-traver. X-traver er en hest som har avsluttet sin karriere som traver og som har vært det, men ikke er det nå. Man kan sammenligne det med veteran. Øvre Egypt. Kart over Nedre og Øvre Egypt Øvre Egypt (صعيد مصر "Sa'id Misr") er landstripen, på begge sider av Nilen i Nildalen, som strekker seg fra kataraktgrensene i det moderne Aswan i nord til området mellom El-Ayait og Zawyet Dahshur (som er sør i det moderne Kairo). Den nordlige delen av Øvre Egypt, mellom El-Ayait og Sohag blir noen ganger benevnt som Midt Egypt. Betegnelsen "Øvre Egypt" blir oftest brukt som en inndeling av oldtidens Egypt. Moderne innbyggere av Øvre Egypt er kjent som Sa'idier; generelt snakker de Sa'idi arabisk. Øvre Egypt var benevnt som "Ta Shemau" which means "the land of reeds." Den ble delt i tjueto distrikter kalt nomer. Det første nome var omtrent der hvor det moderne Aswan er og nummer tjueto var det moderne Atfih (Aphroditopolis), rett sør for Kairo. Historie. Hovedbyen i det predynastisk Øvre Egypt var Nekhen (gresk: Hierakonpolis), hvis beskyttende guddom var gribbegudinnen Nekhbet. I det meste av den faroiske historien til Egypt, var Theben det administrative senteret i Øvre Egypt. Etter dets ødeleggelse av Assyrerne avtok dets viktighet. Under Ptolemi Ptolemais tok byen over rollen som hovedstad i Øvre Egypt. Øvre Egypt ble representert som den høyreiste hvite kronen "hedjet", og dets symboler var blomstrende lotus og starr. I det 11. århundre, flyktet mange pastoralister, kjent som Hilalianere, fra Øvre Egypt og flyttet vestover inn i Libya og så langt som til Tunis. En oppfatning er at dårligere beiteforhold i Øvre Egypt i forbindelse med begynnelsen av den varme perioden i middelalderen, var hovedårsak til migrasjonen. I det 20. århundres Egypt, ble tittelen "Prinsen av Sa'id" (som betyr "Prinsen av Øvre Egypt") ble brukt av kronprinsen til den egyptiske tronen. Selv om det egyptiske monarkiet ble avskaffet i 1953, blir tittelen forsatt brukt av Muhammad Ali, Prins av Said og Sheikh Beja Khawr al`allaqi, Prins av Sa'id. Gnaphosidae. Flatbukedderkopper (Gnaphosidae) er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. De er middelsstore, stort sett nattaktige, jaktende edderkopper med avlang og litt flat kropp. Familien er vanlig i Norge, særlig på steinete steder. Utseende. Spinnvortene er gjerne forholdsvis lange og sitter i et knippe nær bakkroppsspissen Små til middelsstore (2-18 mm), avlange, litt flate edderkopper med kraftige bein. Forkroppen er ganske bred bak, sterkt tilsmalnet forover (smalt hode), unntatt hos slekten "Haplodrassus". De har åtte øyne som mer eller mindre danner to tverr-rader. De midtre øynene i den bakerste raden er mer eller mindre uregelmessig (ikke sirkelrundt) formet. Chelicerene er ofte litt skrått fremoverrettet. Bakkroppen er avlang og litt flat, to par ganske lange spinnvorter stikker ut bak. På farge er de brunlige til svarte, den dagaktive slekten "Micaria" er dypt svarte med litt metallskinn og sølvfargede flekker. Levevis. Disse edderkoppene lever på bakken, der de jakter på byttet. De spinner ikke fangstnett. De fleste er nattaktive, men blant annet slekten "Micaria" er aktive om dagen i solskinn. Denne familien finnes særlig rundt og på klipper og steinete steder. Når edderkoppene ikke er på jakt, gjemmer de seg i hylstre av silke. Hunnene spinner eggsekker av silke, hos noen arter vokter hunnen på eggene, hos andre ikke. Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler. Systematisk inndeling / europeiske arter. "Zelotes" sp., en slekt av dypt svarte edderkopper Mambo Italiano (sang). «Mambo Italiano» er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av Bob Merrill. Den ble skrevet i 1954. Bob skrev den egentlig på deadline, skriblet den hastig ned på en papierserivett i en italiensk restaurant og anvendte telefonautomaten på veggen til å diktere melodi, rytme og tekst til platestudioets pianist under ledelse av dirigent Mitch Miller. «Mambo Italiano» ble en kjempehit for Rosemary Clooney og nådde førsteplassen på de amerikanske listene og på den britiske singlelisten i begynnelsen av 1955. Originalinnspillingen ble produsert av Mitch Miller. Four-In-A-Chord with Novelty Accompaniment har også spilt inn sangen. I Norge ble den utgitt på 78-platen Harmoni 606. Clooneys versjon ble spilt under rullteksten på begynnelsen i Jonathan Demmes film "Gift med mafiaen" ("Married to the Mob") fra 1988. I 2000 ble den remixet av Shaft og nådde en tolvteplass på den britiske singlelisten. Bandene Groove Amanda og Basement Jaxx har hver spilt inn sine egne elektronisk musikkversjoner av sangen. En russisk versjon av sangen ble spilt inn på plate av Philip Kirkorov i 2001 og var med på hans album "Vchera, Segodnya, Zavtra". Paula Tsui spilte inn en versjon på mandarin, "Cha shao babo", i 2002. En sample av sangen ble anvendt i sangen «Imma Tell» med TechN9ne i 2002. Den ble også samplet i «Mambo», som ble fremført av Vip featuring Sin og var hentet fra Sins og Vips mixtape "Rane Vol. 1" (2002). I 2009 ble innspillingen med Renato Canosone/ anvendt i en reklame for Visa Inc.. I 2010 ble den fremført under liveomgangene til TV-showet "Over the Rainbow" på BBC. Andre versjoner har blitt spilt inn på plate av Alma Cogan (1955), Dean Martin, Bette Midler og på fransk av Dario Moreno. Karl-Lennart har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er også «Mambo Italiano». The Monn Keys, Egil Monn-Iversens orkester har spilt den inn. Sangen ble utgitt på 78-platen Cupol 4933. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «Mambo Italiano». Kirkjubøargarður. Kirkjubøargarður er den største kongsgården på Færøyene, og ligger i Kirkjubøur på Streymoy. Den eldste delen av gårdens hovedbygning, "Roykstovan", er fra 1000-tallet, som gjør bygningen til en av verdens eldste bebodde trebygninger. Gården var sete for biskopen i Kirkjubøur bispedømme før reformasjonen. Patursson-slekten har vært kongsbønder på Kirkjubøargarður sammenhengende siden 1557, og dagens bonde er dermed den 17. generasjonen. Like ved gården ligger Magnuskatedralen. Storelva (Kroken i Drangedal). Storelva i Kroken i Drangedal kommune i Telemark er en ca. 7,5 km lang elvestrekning. Den har sitt utspring i "Vierhølen" (ca. 120 moh), og går via bl.a. "Fitjevatn" (94,5 moh), "Hauglandshølen", og enda et "Fitjevatn" (76 moh), før den ender i Neslandsvatn. Elva, som drenerer deler av det sørvestlige Drangedal, tilhører Kragerøvassdraget. Frederick W. Mote. Frederick W. Mote (født 2. juni 1922 i Plainview i Nebraska i USA, død 10. februar 2005 i Aurora i Colorado) var en amerikansk sinolog og professor i historie ved Princeton University i nærmere femti år. Hans forskningsinteresse var Kina særlig under Mingdynastiet og under Yuandynastiet. I samarbeid med Professor Twitchett og Professor Fairbank var han med på å skape "The Cambridge History of China", et monumentalt verk om kinesisk historie. Liv og virke. Mote gikk i 1943 (under annen verdenskrig) inn i U.S. Army Air Force men kunne ikke bli pilotutdannet av medisinske grunner. Ettersom han året før hadde tatt et kurs i kinesisk på college, sendte militæret ham til Harvard University der han studerte kinesisk under John K. Fairbank et års tid. I 1944 sluttet han seg til Office of Strategic Services (forløperen til CIA), og tjenestegjorde i Kina-Burma-India-sektoren til 1946. Etter krigen ble han innskrevet ved Nanjinguniversitetet og tok i 1948 en grad i kinesisk historie der. Da det kinesiske kommunistparti kom til makt i 1949 arbeidet Mote som språkoffiser ved den amerikanske ambassade. Han måtte forlate Kina i 1950, og fortsatte sine studier i USA og fullførte med doktorgrad fra University of Washington i Seattle i 1954. Han ble ansatt av Princeton University to år etter, og forble der frem til noen få år før sin død. Han underviste frem til 1987. I 1980 kom professor Twitchett til Princeton, og de to samarbeidet tett de følgende åtte år. Begge hadde arbeidet i etterretningstjenester under Annen verdenskrig. De ble redaktører for bind 7 og 8 av "The Cambridge History of China". Mot slutten av sitt liv publiserte Mote det massive verket "Imperial China 900-1800" (1999), som oppsummerer, og tildels oppdaterer, bindene 5, 6, 7, 8 og 9 av The Cambridge History of China. Mote gitet seg med Ch'en Hsiao-lan i Kina i 1950. 12. serierunde i Tippeligaen 2010. 12. serierunde i Tippeligaen 2010 ble spilt søndag 16. mai med to kamper klokken 16:00. Runden fortsatte med fem kamper klokken 18:00 og ble avsluttet med hovedkampen mellom Brann og Lillestrøm på Brann Stadion klokka 20:00. Smørklepp kraftverk. Smørklepp kraftverk er et vannkraftverk ved Klepp i Vinje kommune i Telemark. Kraftverket utnytter et fall på 10 meter i Smørkleppåi. Kraftverket er et elvekraftverk. Elven er regulert med minstevannføring i forbindelse med utbyggingen av Songa og Tokke kraftverk. Installert effekt er 0,6 MW. Midlere årsproduksjon er på 4 GWh. Trollkraft kraftverk. Trollkraft kraftverk er et vannkraftverk ved Tveitevannet i Vinje kommune i Telemark. Installert effekt er 0,2 MW. Midlere årsproduksjon er på 0,7 GWh. Elena Kagan. Elena Kagan (født 28. april 1960 i New York City i USA) er en amerikansk jurist. Hun har siden 19. mars 2009 vært USAs riksadvokat ("solicitor general"), advokaten som fører statens sak overfor USAs høyesterett. 10. mai 2010 ble hun nominert av president Barack Obama til å overta John Paul Stevens' plass i USAs høyesterett. Senatet godkjente henne 5. august samme år, med 63 stemmer mot 37. Hun studerte ved Harvard Law School, hvor hun ble doktor juris, "magna cum laude", i 1986. Hun hadde da en redaktørrolle i "Harvard Law Review". I 1987 jobbet hun som advokatsekretær for distriktsdommeren Abner Mikva, året etter hadde hun samme jobb hos hos høyesterettsdommer Thurgood Marshall. Hun jobbet senere for advokatselskapet Williams & Connolly, før hun i 1991 begynte ved University of Chicago Law School. I 1995 ble hun professor der. Hun jobbet i Bill Clintons administrasjon fra 1995 til 1999, deretter begynte hun ved Harvard Law School. I 2005 ble hun dekan der. Kajbar vannkraftverk. Kajbar vannkraftverk, er et vannkraftverk i Nilen, i Sudan. Anleggets installerte vannkrafteffekt er 300 MW. Anlegget ble prosjektert av et russisk konsortium, i sammenheng med Shereyk vannkraftverk, også det i Nilen. Straumstøyl kraftverk. Straumstøyl kraftverk er et vannkraftverk ved Tveitevannet i Vinje kommune i Telemark. Installert effekt er 0,4 MW. Midlere årsproduksjon er på 1.6 GWh. Johann Heinrich Senn. Johan Heinrich Senn (Seen) (født 1770, død ca 1830) var en opprinnelig sveitsisk portrettmaler, portrettegner og akvarellmaler som var aktiv i Danmark og Norge. Senn, som ble født i Liestall i Sveits, levde i Danmark fra 1804 til 1818. Sammen med den unge Christoffer Wilhelm Eckersberg og Christian David Gebauer leverte han tegninger til Gerhard Ludvig Lahde som ble stukket i kobber og tidvis kolorert. Kobberstikkserien "Danske Klædedragter" (fra og med 1808) viste figurer og drakter og uniformer som alle kunne bli sett i daglig bruk utenfor København. En større kobberstikkserie "Norske nationale Klædedragter" (1812–1815), i alt 74 blad, kan tyde på at Senn har reist rundt i Norge. De ble utgitt grunnet det store publikums interesse for allmuens ytre "habitus", og de kunne for så vidt betraktes som et ledd i tidens oppdagelse av og interesse for allmuen som en del av tidens nasjonalromantikk. Senns tegninger er sirlige og vitner om håndverksmessig dyktighet. Etter at han hadde forlatt København vendte Senn tilbake til Sveits hvor han døde en gang rundt 1830. Tigersprangkløften. Risterasser halvveis opp fjellsiden i Yunnan, med Tigersprangkløften nederst. Tigersprangkløften (kinesisk: 虎跳峡, "Hǔtiào Xiá", engelsk: "Tiger Leaping Gorge") er en 15 km lang kløft i Chang Jiangs øvre løp (Jinsha Jiang), omlag 60 km nord for byen Lijiang. Kløften er spektakulær og et viktig turistmål, og hele området hvor elvas buktninger skaper tre parallelle elveløp er vernet som verdensarvsted av UNESCO. Det er Naxi-folket som bor langs kløften. Stedet ligger mellom fjelltoppene Yulongxue Shan (Jade Dragon Snow Mountain) på m, og Haba Xueshan på m, og kløften består av en rekke fossestryk under opptil meter høye stup og klipper. Legenden sier at en tiger unnslapp jegere ved å hoppe over en 25 meter bred kløft. Tigersprangkløften ble åpnet for turisme i 1983, og etter massive protester ble planer fra 2004 om å anlegge et vannkraftverk - Hutiaoxia-demningen - i kløften angivelig skrinlagt i 2007. Det planlagte prosjektet ville ha redusert vannføringen sterkt og fordrive naxi-landsbyer til mindre gjestmilde områder lengre oppe, i Tibet. Derimot er vannkraftanlegg under utbygging ovenfor kløften. Amaurobiidae. Vindusedderkopper (Amaurobiidae'") er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. De er ganske store og kraftige edderkopper som ofte kan observeres sittende på murvegger. Utseende. Små til ganske store (4-20 mm), kraftige edderkopper. På forkroppen er hode-delen tydelig avgrenset fra resten, med åtte øyne fordelt på to tverr-rader. Beina er vekselvis lyse og mørke. Bakkroppen er eggformet med en mørk tegning i midten som kan minne om et vindu, derav det norske navnet. Levevis. Disse edderkoppene produserer såkalt cribellat silke, som presses ut fra en silplate ("cribellum") foran de egentlige spinnvortene, og gres ut ved hjelp av kammer ("calamistrum") på det bakerste beinparets nest-ytterste ledd. Denne silken er svært fintrådet, krusete og blålig når den er nyspunnet. Edderkoppen lager et silkekledt skjulested, rundt dette er svært uryddig spinn av cribellat silke. Denne silken er ikke klebrig, men et insekt som beveger seg inn på den vil svært lett vikle seg inn i de fine trådene. Spinnene lages om natten, men edderkoppen vil komme ut for å hente fangete byttedyr til alle tider. Den kan lokkes ut med en stemmegaffel som gir lyd som tilsvarer vibrasjonene et fanget insekt lager. Hunnene holder seg stort sett ved spinnet sitt, hannene vandrer rundt på leting etter hunner. Han kommer i kontakt med hunnen inni ved å tromme på nettet med palpene og bakkroppen. Etter parringen legger hunnen et sett med egg inne i gangen, deretter dør hun gjerne og blir senere spist av de nyklekte ungene, som deretter sprer seg. Nettene kan finnes rundt hull i murer og barken på trær, under steiner og mellom løvstrø. Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler, men magler i mesteparten av Afrika og mye av Australia. Systematisk inndeling / europeiske arter. Familien er regnet som en forholdsvis primitiv gruppe innen Entelegynae, ikke nært beslektet med noen av de andre familiene i denne gruppen. Totalt er det beskrevet over 70 slekter. Dorland medisinske oppslagsverk. Dorland's er merkenavnet på en familie medisinske oppslagsverk (herunder ordbøker og programvare for stavekontroll) i ulike medier (herunder trykte bøker, CD-ROM, og online-innhold). Flaggskipsproduktene er "Dorland's Illustrated Medical Dictionary" (nå i sin 31. utgave) og "Dorland's Pocket Medical Dictionary" (nå i sin 27. utgave). Ordboka ble først publisert i 1890 som den amerikanske "Illustrated Medical Dictionary" på 770 sider. Pocketutgaven, kalt den amerikanske "Pocket Medical Dictionary", ble første gang utgitt i 1898, og bestod da av litt over 500 sider. Den illustrerte ordboken er på 2 208 sider i den 31. utgaven. Den europeiske Donaukommisjonen. a> i Romania.Den europeiske Donaukommisjonen ("La Comission Européenne du Danube") ble grunnlagt som en del av fredsavtalen i Paris 30. mars 1856, ved avslutningen av Krimkrigen og opphevet i 1940. Kommisjonens administrasjon ble lagt til Sulina i Romania ved elvens utløp i Svartehavet, hvor den ble inntil den i 1921 ble flyttet til Orsova. Paristraktatens artikkel 16 innebar at reglene om internasjonal skipsfart fastslått under Wienerkongressen 1815, også skulle gjelde for Donau. Kommisjonen møttes første gang 4. november 1856. Kommisjonens medlemmer representerte de parter som hadde undertegnet Paristraktaten, det vil si Østerrike-Ungarn, Frankrike, Storbritannia, Prøyssen og Det tyske forbund, Russland, Sardinia og Italia og Tyrkia. Deres oppgave var å gjennomføre nødvendige arbeider for å opprettholde farbarheten på strekningen Isaccea til Donaus munning. Kommisjonen var ment å skulle fungere i to år, men befestet raskt sin posisjon og mandatet ble derfor forlenget. En kommisjon bestående av "nabostater" langs Donau og som arbeidet parallelt, møttes i Wien 20. november 1856. Kommisjonen ble stiftet for å påbegynne arbeidet med regler for skipsfarten på Donau. Kommisjonen besto av representanter for Kongeriket Württemberg, Bayern, Tyrkia, Moldova, Serbia og Vallakia. Skipsfartsavtalen for Donau ble undertegnet 7. november 1857 og ratifisert 7. januar 1858. Under den andre Pariskonferansen i 1858 ble det bestemt at Den europeiske Donaukommisjonen skulle fortsette sin virksomhet til alle hydrotekniske aktiviteter i Donaus munningsområde var sluttført. En avgift fra passerende skip ble for første gang innført i 1860. Formålet var å finanisere fullføringen av mudringsarbeider som da var påbegynt i Sulinaarmen. Kommisjonens virketid ble i 1871 forlenget til 1883. Under Londonkonferansen i 1883 ble kommisjonens virketid forlenget med ytterligere 21 år. Ved Berlintraktaten av 13. juli 1878 ble Donau som internasjonalt farvann forlenget fra Isaccea til Jernporten. Samtidig ble Romania gitt en plass i kommisjonen. Den internasjonale Donaukommisjonen ble etablert i juli 1921 for å virke parallelt med kommisjonen av 1856. Begge de to kommisjonene ble oppløst av Tyskland i 1940 og er i praksis erstattet av Donaukommisjonen av 1948. Mondulkiri. Mondulkiri (មណ្ឌលគីរី) er en provins øst i Kambodsja. Det er den tynnest befolkede provinsen i landet og den største i areal. Hovedstaden er Senmonorom. Mondulkiri er kjent for sine skogkledde åser og mektige fossefall. Den internasjonale Donaukommisjonen. Den internasjonale Donaukommisjonen ble stiftet under en konferanse i Paris i juli 1921. Kommisjonen skulle regulere den internasjonale skipstrafikken fra Ulm til Braila og virke parallelt med Den europeiske Donaukommisjonen. Begge kommisjonene ble opphevet av Tyskland i 1940 og er i praksis erstattet av Donaukommisjonen av 1948. Ramsvig Sanatorium. Ramsvig Sanatorium var et sanatorium i Ramsvig i Stavanger. Det ble åpnet av Stavanger Sanitetsforening i 1916 som senatorium, og i 1920 åpnet det her også en friluftsskole for barn utsatt for tuberkulose. Hovedbygningen brant i 1923, men ble gjenoppbygd året etter. På slutten av 30-årene var det plass til ca 55 pasienter. Det ble brukt som rekonvalisenthjem fra 1948, og som flyktningemottak (hovedsakelig av jøder) fra 1952. På 1960- og 70-tallet ble bygningene brukt som hjem/skole for gutter med tilpassningvansker. Deler av bygningsmassen brukes nå som trygdeboliger. Agelenidae. Traktedderkopper (Agelenidae) er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. De spinner et traktformet nett, heran kommer det norske navnet. De best kjente artene i denne familien er de store og langbeinte husedderkoppene i slekten "Tegenaria". Utseende. Middelsstore til store (5-20 mm), ofte svært langbeinte edderkopper, gjerne gråaktige på farge. De kan vanligvis kjennes ganske lett på at de bakerste spinnvortene er lange og to-leddete, og stikker tydelig ut bak bakkroppen. Det ytterste leddet på beina (tarsus) har en serie av fine sansehår (trichobothrier) som blir gradvis lengre innenfra utover. Levevis. Edderkoppene lager et uryddig spinn som er dratt ut i en trakt i det ene hjørnet. Edderkoppen sitter inne i denne trakten og venter på at et bytte skal gå i nettet. De best kjente medlemmene i denne familien er de store, langbeinte husedderkoppene i slekten "Tegenaria", som gjerne finnes i kjellere. Disse edderkoppene vandrer omkring om natten (særlig hannene) og ender ofte opp fanget i vaskeservanter eller badekar som de har vanskelig for å komme seg opp av. Til tross for at de er store og imponerende, er de europeiske "Tegenaria"-artene regnet som helt harmløse for mennesker. En europeisk art som er innført til det vestlige Nord-Amerika blir påstått å ha et ganske giftig bitt, men dette er ganske usikkert. Utbredelse. Familien er utbredt over hele Jorda bortsett fra polarstrøkene. Systematisk inndeling / europeiske arter. En del slekter som tidligere ble ført til denne familien, er overført til andre familier, blant andre Amaurobiidae, Dictynidae og Hahniidae. Scars on Broadway. Scars on Broadway er en amerikansk eksperimentell rocke-gruppe som ble grunnlagt av System of a Down-medlemmene Daron Malakian og John Dolmayan. Bandets selvtitulerte debutalbum ble utgitt den 29. juli 2008. På slutten av 2008, ble bandet midlertidlig lagt på is og medlemmene hadde en pause fra bandet. Ifølge medlemmene var det mangel på entusiasme for musikk som var den primære årsaken til bandets opphør i 2008. I april 2010, sluttet gruppen sin pause, og band-medlemmene og sammen igjen og annonserte at de skulle holde en konsert på The Troubador, Los Angeles, som ble satt til å være den 2. mai 2010. Etter planen skal gruppen også gi ut deres andre album i løpet av 2010. Amphinectidae. Amphinectidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. De finnes bare på den sørlige halvkulen, bortsett fra én innført art i Florida. Utseende. Middelsstore, slanke, langbeinte edderkopper. De ligner på traktedderkopper (Agelenidae), som de trolig også er beslektet med. De har åtte øyne som står på to tverr-rader nær forkanten av forkroppen. På det tredje og fjerde beinparet har de kammer ("calamistrum") på det nest-ytterste leddet. Levevis. Artene lever for det meste på bakken, under steiner eller lignende, der de jager byttet aktivt eller spinner et lite, flatt fangstnett. Utbredelse. Familien er utbredt i det vestlige Sør-Amerika, i den sørlige og østlige delen av Australia og på New Zealand. I tillegg har én art ("Metaltella simoni") etablert seg i det sørøstlige USA. Man frykter at den kan utrydde en lokal art av Titanoecidae fra Florida. Utdannelse i Norge. Utdannelse i Norge vedtas av Stortinget etter regjeringens forslag til mål og rammer, mens Kunnskapsdepartementet (KD) er landets øverste forvaltningsorgan og har ansvaret for gjennomføring av den nasjonale skolepolitikken. En felles nasjonal standard blir sikret gjennom lover, forskrifter og læreplaner. Fylkesmannen i hvert fylke har ansvar for rapportering, tilsyn og kontroll med at lov- og regelverket blir fulgt, medvirkning til kvalitetsutvikling, informasjon, veiledning og løpende forvaltningssaker. Utdanningsdirektoratet ble opprettet 15. juni 2004. Direktoratet har oppgaver innen utvikling, vurdering, forvaltning og informasjon. I de senere år er det foretatt en betydelig delegering av ansvar og beslutningsmyndighet fra staten til kommunene og fylkeskommunene. Kommunene har ansvaret for drift og administrasjon av grunnskolene, mens fylkeskommunene har ansvaret for de videregående skolene. Lovverket og læreplanverket gir forpliktende rammer, men innenfor disse kan kommunen, skolen og lærerne øve innflytelse på lærestoff og arbeidsmåter. Den enkelte skole ledes av en rektor og har ulike råd og utvalg. Staten yter betydelige økonomiske tilskudd til driften av grunnskolene og de videregående skolene. Staten har ansvaret for universiteter og høyskoler. Barnehage. Barnehagene i Norge er pedagogisk tilrettelagt tilsynsvirksomhet for barn under opplæringspliktig alder. Grunnskole. Grunnskolen i Norge er tiårig. Elevene begynner det året de fyller seks. Småskoletrinnet omfatter 1. til 4. klasse og mellomtrinnet 5. til 7. klasse på barneskolen. Ungdomstrinnet omfatter 8. til 10. klasse på ungdomsskolen. Videregående opplæring. Videregående opplæring er all opplæring mellom grunnskolen og høyere utdannelse. Elevene ved de videregående skolene får enten studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Folkehøgskoler. Folkehøgskolene gir allmennutdannelse innen forskjellige fag som variere fra skole til skole. Skolene er stort sett ettårige og beregnet på ungdom og voksne. Folkehøgskolene har ingen formell eksamen og er vanligvis internatskoler. Mange har lørdagsundervisning. Fagskoler. Fagskolene i Norge gir yrkesutdannelse som kan brukes direkte i arbeidslivet. Utdannelsen bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, det vil si erfaring. Studiene kan foregå på heltid eller deltid, eller de kan være organisert som opplæring via internett. Høyere utdannelse. Høyere utdanning omfatter utdannelse ved universiteter og høyskoler. Utdannelsen bygger vanligvis på eksamen fra treårig videregående opplæring. De fleste høyere utdannelsesinstitusjonene i Norge blir drevet av staten, men det finnes også enkelte private høyskoler. Med Kvalitetsreformen har høyere utdannelse fått annet gradsstruktur enn før. Også studienes omfang og karaktersystemet ved universitetene og høgskolene er endret. Det er dessuten blitt andre muligheter for nordmenn å studere i utlandet. Etter- og videreutdannelse. Etter- og videreutdannelse er utdannelse som kommer i tillegg til en grunnutdannelse innen et fag, enten for å fornye, utvide eller ajourføre kunnskapene. Slik etterutdanning kan tas ved vanlige utdannelsesinstitusjoner eller for eksempel som voksenopplæring eller fjernundervisning. Utdannelsesnivå. I 2007 hadde 79,1% av befolkninga i Norge over 16 år utdannelse ut over grunnskolen. 43,1% hadde videregående opplæring og 25,9% universitets- eller høgskoleutdannelse. I studieåret 2006/2007 tok 198 800 studenter studiepoeng ved norske universiteter og høyskoler og 60% av alle studentene var i 2007 kvinner. Statens lånekasse for utdannelse. Statens lånekasse for utdanning gir stipend og lån til elever og studenter ved vanlige videregående skoler, folkehøgskoler, fagskoler, høyskoler og universiteter. Lånekassa støtter i tillegg studenter ved bibelskoler, kunstskoler, IT-skoler, korte, yrkesrettede utdannelser ved private skoler samt grunnskole og viergående opplæring for voksne som har rett til slik utdannelse. Støtten er behovedsprøvd. Olav Werner. Olav Werner (født 29. juli 1913 på Geithus i Modum kommune, død 10. mars 1992) var en norsk sanger og mye brukt solist både i Ønskekonserten og NRKs andaktsprogram. Han ga ut en rekke plater og holdt mange konserter, over 300 av disse var sammen med organisten Rolf Holger. Olav Werner var tenor / baryton. Han studerte sang med Sigurd Hoff ved Musikkonservatoriet i Oslo. Fra 1937 sang han inn over 600 singler og LP-plater. I flere år sang han slagere, men i 1945 debuterte han med kirkekonserter. I NRK sang Werner romanser og folketoner. Han medvirket også ved et par operaoppsetninger. I 19 år var han også medlem av Andaktskvartetten. Han sang også da operaen Cymbelin ble oppført på Nationaltheatret. Han ga også konserter i Skandinavia, England og Tyskland. 7. juni 2009 ble det avduket en bauta til minne om Olav Werner på Geithus. Olav Werner bodde på Eiksmarka det meste av sitt liv. I mange år eide og drev han et begravelsesbyrå i Oslo og Bærum. Lactobacillus acetotolerans. Lactobacillus acetotolerans er en type melkebakterie som tilhører bakterie-familien Lactobacteriaceae som lever av å bryte ned melkesukker (altså laktose) innen svært sure miljøer der det finnes svært lite eller ikke noe oksygen over hodet. De fleste av denne typen bakterier er vanligvis helt harmløse, og kan finnes naturlig som symbionter og de er en naturlig del av tarmfloraen, særlig hos forskjellige pattedyr. Hos mennesker kan man vanligvis finne disse bakteriene i munnhulen, tarmkanalen og den kan være å oppdrive i underlivet hos kvinner. Enkelte sorter av denne typen bakterier kan likevel være sykdomsfremkallende i store mengder. Melkesyrebakterier som denne kan bli brukt ved fremstilling av meieriprodukter som f. eks. ost og rømme. Dujiangyans irrigasjonssystem. Dujiangyans irrigasjonssystem (forenklet kinesisk: 都江堰, pinyin: "Dūjiāngyàn") i Dujiangyan fylke er en infrastruktur for irrigasjonssystem bygd i 256 f.Kr. under De stridende staters tid av staten Qin. Det ligger ved elven Min (Minjiang) i Sichuanprovinsen i Kina. Vanningssystemet er fremdeles i bruk og gir over 5300 km² land vann. Planlegging. Under de stridende staters periode var folket ved Minjiangs bredder utsatt for hyppige oversvømmelser. Qins guvernør Li Bing utredet problemet og oppdaget at elven vokste på grunn av det raske smeltevannet fra de nærliggende fjellene som slår breddene når det nådde den langsomme og sterkt siltede strekningen nedenfor. Den mest åpenbare løsningen kunne ha vært å bygge en demning, men Li Bing hadde også fått i uppdrag å holde elven åpen for militær sjøfart. Derfor ville han bygge en voll for å omdirigere en del av elvens vannstrøm og lage en kanal gjennom Yuleishan for å lede bort overflødig vann til den tørre Chengdusletten. Konstruksjon. Li Bing fikk 100 000 tael sølv for prosjektet av kong Zhao av Qin og påbegynte arbeidet med et arbeidsteam som skal ha vært på titusener. Vollen ble oppført fra lange pølseformede kurver av vevd bambus fylt med stein kjent som Zhulong holdt på plass av trebente treviter kjent som Macha. The massive construction took four years to complete. Å grave kanalen viste seg å bli et langt større problem ettersom de verktøy som den gang var tilgjengelige, innen man hadde oppfunnet kruttet, ikke kunne trenge gjennom det harde fjellet. Man måtte benytte en kombinsjon av ild og vann for å varme om å nedkjøle fjellet til det sprakk og kunne taes bort. Etter åtte års arbeid var en 20 meter bred kulvert gjennom fjellet blitt klar. Ettertiden. Etter at systemet stod klart var det slutt på oversvømmelsene. Irrigasjonssystemet gjorde Sichuan til det mest produktive jordbruksområdet i indre Kina. Li Bing ble høyt elsket, og etter hans død oppstod det en omfattende religiøs kult til hans ære. Idag er Dujiangyans irrigasjonssystem en stor turistattraksjon og i år 2000 ble det del av Verdensarven. Oslos tidskapsel. Oslos tidskapsel med hilsener til fremtiden står inne i Kavringen fyr. Oslos tidskapsel er en hilsen fra osloborgerne anno 2000 til fremtidige byboere i Oslo. Kapselen er støpt i titan og befinner seg inne i Kavringen fyr som er lett synlig fra rådhusbryggene i den norske hovedstaden. Historie. Som et ledd i feiringen av Oslo bys 1000-årsjubileum i 2000, ble alle byens innbyggere nyttårsaften 1999 invitert til å legge hilsener til fremtiden i tidskapsler som var satt ut i området rundt Oslo rådhus. Hilsenene ble deretter samlet inn og lagt i en spesialbygd tidskapsel som ikke skal åpnes før på St. Hallvards dag, 15. mai, år 3000. Oslo Havnevesen fikk i oppdrag av 1000-årskomiteen å produsere og lagre Oslos tidskapsel, og Kavringen fyr ble valgt som lagringssted. Laminatposer. Alle innkomne hilsener ble gjennomgått og sortert etter størrelse, og plassert i gasstette laminatposer. Laminatene i posene er plast og aluminium. Posene er produsert i Japan og er spesiallaget for å kunne lagre dokumenter over lang tid. Ved pakkingen ble oksygenet i posene fortrengt ved hjelp av argon 4.6-gass. Etter dette ble posene vakuumert og sveiset sammen. Hensikten med dette var å fjerne som mye som mulig av oksygen og fuktighet. Denne prosessen ble utført av Norsk institutt for næringsmiddelforskning på Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås. Bestråling. For å sterilisere innholdet ble de ferdige pakkene bestrålt i gamma-anlegget på Institutt for energiteknikk på Kjeller. Formålet med bestrålingen er å hindre at sopp, sporer og bakterier angriper innholdet i posene. Produksjonen av selve kapselen. Kapselen er utformet som en kopi av lyktehusdelen på Kavringen fyr. Materialet er titan grad 2 som er produsert i Italia. Dette materialet mener man har evne til å motstå 1000 års korrosjon og nedbrytning. Tykkelsen på titanplatene er 10 mm, og de er kappet ved bruk av vann hos firmaet Jondal Stål AS i Bergen. Sveisingen av platedelene er utført av Teknologisk institutt i Oslo ved bruk av argon dekkgass for å forhindre oksidasjon. Atmosfæren inne i kapselen er argon 4.6-gass. Kapselen veier ca. 150 kilo. Elise Flåten Øygaren (8) og Martin Gauslaa (92) har sine brev til fremtiden i Oslos tidskapsel. Innholdet i kapselen. De fleste som bidro med hilsener til fremtiden, leverte fra seg kort og brev, men det finnes også noen små bruksgjenstander og kosedyr som Oslos befolkning får pakke opp 15. mai 3000. To av bidragsyterne ble kontaktet av lederen for 1000-årsfeiringen, Gro Balas, med spørsmål om de ville lese opp sine hilsener på St. Hallvards dag 2000 da tidskapselen skulle føres ut til Kavringen fyr. Oslos tidskapsel omkranset av bidragsyter Elise Flåten Øygaren (8), leder av 1000-årsfeiringen Gro Balas, bidragsyter Martin Gauslaa (92), havnedirektør Per Mauritz-Hanssen og ordfører Per Ditlev-Simonsen. Gaven overrekkes. Alle landets ordførere sammen med en elev fra 5. eller 6. klasse var invitert til å overvære seremonien som ble ledet av Oslos ordfører Per Ditlev-Simonsen. Etter at utdragene fra to av brevene var lest opp, ønsket han kapselen god tidsreise, og overlot den til havnedirektør Per Mauritz Hanssen som på vegne av Oslo Havn hadde påtatt seg ansvaret for å oppbevare tidskapselen i 1000 år. Deretter avduket han en plakett som er montert på balustraden ved Honnørbrygga. Der kan man lese hva som finnes i fyret som kan sees i havnebassenget like utenfor. Deretter ble kapselen heist ombord i Havnevesenets inspeksjonsbåt M/S «Glimt» og fraktet ut til Kavringen fyr sammen med Elise Flåten Øygaren og Martin Gauslaa. De og deres direkte etterkommere skal i 1000 år ha ansvaret for å inspisere kapselen hvert 5. år. Ahmadou Ahidjo. President Ahmadou Ahidjo ankommer Washington DC i 1982. Ahmadou Babatoura Ahidjo (født 24. august 1924, død 30. november 1989) var den første presidenten i den selvstendige republikken Kamerun fra 1. januar 1960 til 6. november 1982. Han hadde tidigere vært regjeringssjef i Fransk Kamerun og i Republikken Kamerun fra 18. februar 1958 til 5. mai 1960. Koll (slekt). Koll eller Kold er et norsk slektsnavn på en slekt som idag bruker navnet Kaald. En annen norsk slekt har navnet Cold og stammer fra Anders Madsen Cold (1605–1683) som var prest i Øyer. Shadows Fall. Shadows Fall er et amerikansk heavy metal-band fra Springfield, Massachusetts som ble dannet i 1995. De er en av de få moderne heavy metal-bandene som har mye av sin lyriske påvirkning fra østlig filosofi. Siden gruppens dannelse i 1995, har Shadows Fall i alt gitt ut seks studioalbum, to samlealbum, og en DVD. I februar 2008 var bandet et av de Grammy-nominerte bandene innen kategorien Best Metal Performance for deres sang «Redemption» fra albumet Treads of Life. Shadows Fall ga ut sitt sjette album, Retribution den 15. september 2009, gjennom bandets eget plateselskap, Everblack Industries, som ble opprettet i forbindelse med Warner Music Group's ILG, Ferret Music og ChannelZERO Entertainment. Shadows Fall skal etter planen spille på Jägermeister Stage under Rockstar Mayhem Festival som blir satt opp i juli og august 2010. Jon Terje Øverland. Jon Terje Øverland (født 14. desember 1944 i Rjukan) er en norsk tidligere alpinist. Han representerte Rjukan Idrettslag. Øverland vant utfor i NM i alpint tre år på rad, i 1968, 1969 og 1970, og deltok i VM i alpint 1970 med 10. plass i utfor. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1964 i Innsbruck med 20. plass i storslalåm, 29. plass i slalåm og 32. plass i utfor, og i 1968 i Grenoble med 17. plass i slalåm, 23. plass i utfor og 25. plass i storslalåm. Per Martin Sunde. Per Martin Sunde (født 23. februar 1944 i Oslo) er en norsk tidligere alpinist. Han representerte Njård Idrettslag. Sunde vant slalåm i NM i alpint i 1961 og 1964. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1964 i Innsbruck med 16. plass i slalåm og 23. plass i storslalåm. Sunde har etter karrieren innen idretten blant annet drevet med idrettsmedisin. Jameer Nelson. Jameer Nelson (født 9. februar 1982 i Chester, Pennsylvania, USA) er en profesjonell basketballspiller. Han spiller for laget Orlando Magic i den amerikanske proffligaen NBA. Jameer Nelson spiller som point guard på banen. NBA-karriere. Nelsons NBA-karreiere startet da han ble trukket opp av Denver Nuggets i draftet i 2004, men allerede 24. juni samme året ble han byttet bort til Orlando Magic mot et kommende draftvalg i det neste draftet. Cold (slekt). Cold er en norsk slekt som stammer fra Anders Madsen Cold (1605–1683) som var prest i Øyer og gift med Sara Frantzdatter hvis far Frantz Andersen Riber (død 1646) var prest i Øyer før Anders Madsen Cold. Det er uvisst om Anders Madsen Cold er i slekt med kjøpmann og borgermester Anders Nielsen i Christiania ca 1610. Det er heller ikke kjent noen slektsforbindelse til lagmann Tore Torkelsen Kold (f. 1458 d. ca 1491 i Stavanger) som er stamfar til slekten Koll som idag bruker navnet Kaald. Slektsvåpen. Skjoldmerket er et stilisert trollansikt som også er i hjelmtegnet. Våpenskjoldet er med på våpenanetavlen for Maren Jørgensdatter (Staur) fra 1685, samt i Nicolas Bergs våpenbok fra 1712 (gjengitt på Arnstein Rønnings nettsted med navnet Koll/Cold). Slektsforskeren S. H. Finne-Grønn antok at denne våpenfiguren er en feiltolkning av et segl som viser en oval med to krysslagte staver og omgitt av stråler. Dette seglet tilhørte Anders Nielsen ca 1610. Men det er ikke påvist om Anders Nielsen er i slekt med Anders Madsen Cold (død 1683). Våpenet ble antakelig tatt i bruk sent på 1600-tallet. Nicolas Bergh påstår i sin våpenbok at det ble brukt av Karen Cold som skal ha vært mor til Christoffer Trondsen. Våpenet og slekten er med i det første danske adelsleksikon, men er ikke med i Thiset og Wittrups "Nyt Dansk Adelslexikon", København 1904. Wilhelm Frimann Koren Christie (1885). Wilhelm Frimann Koren Christie (1885–1956) var en norsk jurist og politiker for Nasjonal Samling. Han var sakfører (advokat) i Hamar og fylkesformann for NS på 1930-tallet. 10. april 1940 dro han til Oslo, som Quisling-regjeringens sekretær for et par dager. Han ble utnevnt til midlertidig leder for NRK av kulturminister Gulbrand Lunde i 1940, men ble presset til å gå av av Rikskommissariatet året etter. Han var kontroversiell i NS på grunn av sin frimurerbakgrunn og ble således et lett bytte for sine motstandere. Han var konstituert byfogd i Oslo 1941-1945. Christie var også heraldisk interessert og tegnet, med bistand fra kunstneren og reklamemannen Harald Damsleth, både det nye riksvåpenet og den nye versjonen av St. Olavs orden for NS-regjeringen. Han var en etterkommer etter eidsvollsmannen og stortingspresidenten med samme navn, Wilhelm Frimann Koren Christie, og tilhørte den opprinnelig skotske slekten Christie som innvandret til Bergen i 1654. Annet. Christie var far til Anne-Eline Christie, som spilte den kvinnelige hovedrollen i den nazistiske spillefilmen "Unge viljer" (1943). Hun var gift med SS-mannen Bjørn Østring. Rytterstatuen av Christian IX på Christiansborg. Rytterstatuen av Christian IX på Christiansborgs ridebane i København er et kunstverk utført av billedhuggeren Anne Marie Carl Nielsen. Rytterstatuen var et bestillingsverk og ble avduket 15. november 1927. (1928 iflg.Weilbachs kunstnerleksikon) Christian IX døde i 1906 og kort tid etter ble det satt i gang en innsamlingsaksjon for å skaffe penger til et monument som skulle stå ved Christiansborg. Året etter ble fire kunstnere innbudt til konkurranse om monumentet og Anne Marie Carl Nielsen vant med sitt forslag om en rytterstatue. I arbeidet med rytterstatuen ønsket Anne Marie Carl Nielsen å tenke nytt og i tillegg til fokus på hesten ville hun vise en moderne monark. Hun la også mye arbeide i utkastet til sokkelen som viste relieffer og småskulpturer som skulle symbolisere det danske folk. Det ble ikke nok penger til hennes forslag til sokkel og arkitekt Andreas Clemmensen har derfor tegnet den sokkelen rytterstatuen står på i dag. Carl Nielsen gjorde grundige studier av forskjellige hestetyper før valget falt på en hannoveransk type. Matthias Conrad Peterson. Matthias Conrad Peterson, (født 21. september 1761 i Schleswig; død 14. februar 1833 i Trondheim) var kjøpmann og pressemann, og er kjent som den første som feiret grunnlovsdagen 17. mai offentlig. Faren var skomakeren Jørgen Peterson, morens navn er ikke kjent. Han vokste opp i små kår. Som gutt ble han satt under streng tukt etter farens tidlige død. I 1782 reiste han og flere andre unge menn med et fartøy til Trondheim for å prøve lykken. I Trondheim fikk Peterson først arbeid som betjent hos kjøpmann Falck fra Jämtland, deretter i handelshuset Alexander Friedlieb & Co hvor han først arbeidet under Alexander Hammond Friedlieb selv. Hos Friedlieb avanserte Peterson til bokholder og sekretær. Da Norges Bank ble opprettet i 1816 ble han innvalgt i direksjonen, et verv han beholdt resten av sin levetid. I 1818 løste Peterson borgerbrev som kjøpmann og startet egen virksomhet i kompaniskap med kjøpmann Hans Geelmuyden. I 1790 ble Peterson gift med Sara Johanna Dons (født 18. desember 1765; død 23. mars 1851), datter av major Lorentz Dons og Cornelia Susanne Klingenberg. Dikke Eger-Bergmann. Fredrikke «Dikke» Eger-Bergmann (født 7. november 1943 i Stabekk) er en norsk tidligere alpinist. Hun representerte Stabæk Idrettsforening. Eger-Bergmann vant slalåm i NM i alpint i 1961, 1966 og 1967, storslalåm i 1966 og alpin kombinasjon i 1966 og 1967. Hun deltok under vinter-OL for Norge i 1964 i Innsbruck med 33. plass i storslalåm og 36. plass i utfor og deltok i slalåm men fullførte ikke. Hun deltok også i 1968 i Grenoble, men fullførte ikke slalåmrennet. Vertshusteater. Interiøret av et åpent teater på elisabethansk tid, etter en tegning av Johann de Witt, 1596. Vertshusteater, engelsk "Inn-yard teater" eller kun "Inn-teater", referer i historisk tid under engelsk renessanseteater hvor det var vanlig med teateroppsetninger på gårdsplassen ("yard") i et vertshus ("inn"). Begynnelsen. Elisabethansk tid er kjent for byggingen av de første faste teaterbygninger i Storbritannia. Det begynte med James Burbages The Theatre i 1576 og fortsatte videre med teaterbygningene The Curtain (1577), The Rose, The Swan, The Globe og andre – en utvikling som gjorde det mulig med evolusjon av dramaet til dramatikere som Christopher Marlowe, William Shakespeare, Ben Jonson og deres samtidige og deres etterfølgere. Før byggingen av The Theatre ble skuespill tidvis satt opp i offentlige haller, i private hus til adelen eller kongelige palasser, men de fleste av dem og mest offentlig ble oppsatt på gårdsplassen ved vertshus. Det synes åpenbart at offentlig friluftteater eller amfiteater til Burbage og hans etterfølgere ble modellert etter vertshusenes runde gårdsplassteater med deres balkonger, åpne plass i midten og med scenen på den ene siden. Hva som er bevart av dokumentasjon er dog begrenset, «det synes som om en del av disse vertshusteater ble omgjort til noe som permanente teatre.» Disse oppleggene opphørte ikke straks de første særskilte teaterbyggene ble reist i årene 1576–77. Tvert i mot ble de fortsatt benyttet og forble i bruk og var et betydningsfullt aspekt av elisabethansk drama. Kulminasjon. John Florios engelsk-italienske frasebok "First Fruits" (1578) referer til skuespill som ble oppført ved Bull Inn. Richard Tarlton så den berømte opptredende hesten Marocco ved Cross Keys Inn en gang før sin død i 1588. I november 1589 beordret Londons borgermester, Lord Mayor of London, at skuespillertroppen Lord Strange's Men ikke fikk lov til å spille i byen – og de viste øyeblikkelig deres trass ved å opptre på Cross Keys den samme ettermiddagen. Det var minst seks vertshus i London på denne tidsalderen som benyttet tegnet Boar's Head, noe som gitt forskerne betydelig forvirring inntil denne saken ble oppklart av Charles Jasper Sisson. John Brayne, som var involvert i både -prosjektet Red Lion og Burbages The Theatre, forsøkte å omgjøre George Inn i Whitechapel til et teater i 1580, men klarte det ikke. Queen Elizabeth's Men ble bevisst etablert som det fremste teaterselskapet i sin tid i 1583; skjønt et kongelig charter som definerte gruppen spesifiserte deres lokalisering for opptreden i London til to vertshusteatre, Bell Inn og Bel Savage Inn. The Lord Chamberlain's Men benyttet Cross Keys Inn som deres vinterkvarter. Den puritanske polemikeren William Prynne omtalte i sitt hatskrift mot teateret, "Histriomastix" (1632), en av de klassiske vandrehistorier i sin tid som hevdet at djevelen drev sitt spill på scenen i løpet av en forestilling Marlows "Doktor Faustus", en hendelse så forskrekkelig at flere personer blant publikum mistet tilregnelighet. Denne manifestasjonen skal etter sigende ha skjedd under en framføring av skuespillet ved Bel Savage Inn. Krise. Londons borgermester, Lord Mayor, og byens myndigheter var hele tiden fiendtlige til skuespillerne og teaterframføringer. De betraktet alt som hadde med teater å gjøre en yngleplass for kriminalitet og offentlig uro. De gjorde gjentatte forsøk på å undertrykke alle teateraktiviteter innenfor det område som de hadde råderett over. De var vanligvis frustrert av hoffsjefen, Lord Chamberlain, som var ansvarlig for underholdningen av dronningen og hoffet, og fant skuespillere som en verdifull ressurs for denne oppgaven. I den kritiske epoken da elisabethansk teater ble utviklet var det to hoffsjefer etter hverandre; Thomas Radclyffe, 3. jarl av Sussex (hoffsjef fra 1572 til 1585) og Henry Carey, 1. baron Hunsdon (fra 1585 til 1596) som begge var adelsmenn som understøttet hver deres egne teatertropper med skuespillere, henholdsvis Sussex's Men og Lord Chamberlain's Men. De slo tilbake så godt de kunne ethvert forsøk fra Londons myndigheter på å undertrykke og forby teateraktiviteter. Situasjonen endret seg i 1596 da Lord Hunsdon døde og William Brooke, 10. baron Cobham, ble valgt som hoffsjef eller Lord Chamberlain. Cobham var sympatisk innstilt til Londons myndigheter og fiendtlig til skuespillere. Under hans innflytelse og påvirkning kunne Privy Council, Det kongelige råd, forby all form for skuespill innenfor grensene til City of London. Byens myndigheter gikk videre med å «rive ned» og «legge ned» alle teaterhus innenfor deres distrikt. Teatereiere som James Burbage og Philip Henslowe valgte klokelig å opprette nye lokaler utenfor byens kontroll. En sen rapport fra 1628 gir en noe mangelfull og tvetydig liste over vertshusteatre som ble undertrykt i løpet av 1596; men det synes klart at i det minste The Bull, The Bell, The Cross Keys, og The Bel Savage Inns ble skadelidende. Benådning. Lykkeligvis for elisabethansk teater og engelsk litteratur døde heldigvis Lord Cobham i mars 1597 og kontoret som hoffsjef ble da besatt av George Carey, 2. baron Hunsdon, som gikk tilbake til sin fars støtte og beskyttelse av teatrene. De gjenværende vertshusteatrene fortsatte å fungere. Boar's Head Inn ble oppusset i 1598 og 1599, og den trettekjære teaterentreprenøren Francis Langley var involvert der for en tid. I 1602 mottok teatertroppen Worcester's Men offisiell tillatelse for å bli det tredje teatergruppen som var permanent lokalisert i London. Deres første teaterlokale var Boar's Head Inn. I 1604 ble et vertshus i Clerkenwell omgjort til Red Bull Theatre som forble et betydelig sted for skuespill i de kommende tiårene og ble endelig forlatt først i 1660. Erling Steineide. Erling Øistein Steineide (født 10. august 1938 i Heidal i Sel) er en norsk tidligere langrennsløper. Han vokste opp i bureisergrenda Murudalen i Heidal. Steineide representerte i unge år Rindhovda IL (i dag en del av Heidal Idrettslag), og senere Sjårdalen Idrettslag og Heidal Skilag (i dag en del av Heidal Idrettslag). Steineide vant 15 km i NM i langrenn i 1965 med over ett minutts seiersmargin, og fikk ellers mange gode individuelle plasseringer i NM. Han vant stafett-NM hele seks ganger; med Sjårdalen IL i 1963, 1964 og 1965 (sammen med Arne Botten og Halfdan Kluften), og med Heidal Skilag i 1968, 1969 og 1971 (sammen med Arvid Ryen og Reidar Bekkemellem). I stafettsammenheng var Erling Steineide regnet som «spurtkongen» på den tiden. Steineide deltok under vinter-OL for Norge i 1964 i Innsbruck, der han var med på stafettlaget som kom på 4. plass. Han var også med i den norske langrennstroppen under Vinter-OL 1968 i Grenoble, men fikk ikke gå noen distanse der. Steineide representerte også Norge i ski-VM 1970 i Vysoke Tatry, der han ble nr. 23 på 30 km. I dette mesterskapet var han også ankermann på Norges stafettlag som kom på 4. plass. Han oppnådde ellers både seiere og andre gode plasseringer i både nasjonale og internasjonale konkurranser. Anne Karin Dehle. Anne Karin Dehle (født 30. juli 1942 i Oslo) er en norsk tidligere kunstløper. Hun representerte Oslo Skøiteklub. Dehle vant ni NM i kunstløp, singel for damer i årene 1958, 1960–1963, 1965–1967 og 1969. Hun deltok under vinter-OL for Norge i 1964 i Innsbruck med 28. plass i singel for damer. Dehles beste internasjonale resultater er 14. plass i EM i 1962, og 22. plass i VM i 1963. Primera División 2009–2010. Primera División 2009–2010 starta 29. august 2009 og ble avslutta 16. mai 2010. FC Barcelona tok sitt andre strake seriemesterskap, og sitt tjuende totalt. Med 99 poeng, satte laget ny poengrekord i ligaen. Også Real Madrid, som endte på andreplass, tok flere poeng enn de noen gang hadde tatt før, 96. Valencia endte på tredjeplass. Tenerife, Valladolid og Xerez rykka ned. Berit Unn Johansen. Berit Unn Sandvik Johansen Sissener (født 18. juli 1947 i Oslo) er en norsk tidligere kunstløper. Hun representerte Oslo Idrettslag. Johansen vant NM i kunstløp, singel for damer i 1964. Hun deltok under vinter-OL for Norge i 1964 i Innsbruck med 30. plass i singel for damer. Pillarguritoppen. Pillarguritoppen (853 moh) ligger sørvest for Otta i Gudbrandsdalen med utsiktspunkt mot Rondane i nord. På toppen er det satt opp en støtte til minne om slaget i Kringom i 1612. Tilgjengelig fra Otta med bil og merket sti fra parkering. Kan også gå merket sti opp fra Otta. Havstrømkraft. a>, men som også kan installere havstrømturbin. Havstrømkraft er den økonomiske utnyttingen av den kinetiske energien i havstrømmene i verdenshavene. Et "havstrømkraftverk" vil kunne utnytte bevegelsesenergien i vannmassene, som er svært stabile og forutsigbare. Selv om havstrømmene ikke utnyttes kommersielt til energiproduksjon ennå, antas det at de har meget stort potensial. Eksempelvis er energien i Golfstrømmen omlag 21.000 ganger større enn energien i Niagarafallene. Havstrømenergi atskiller seg fra tidsvannsenergi ved å være helt jevn gjennom døgnet, månefasene, og årstidene. Potensialet for kraftproduksjon i Floridastredet, hvor Golfstrømmer forlater Karibien og går over i Atlanterhavet, er overflatehastigheten 7,4 km/t, og kraftpotensialet er 1 kW per m². Forsøkskraftverk. I mai 2003 ble det installert en tidsvanns- og havstrømturbin kalt "Seaflow" ved byen Lynmouth i Devon i Storbritannia, med en effekt på 300 kW. Anlegget har turbiner for utnytting av dyphavsstrømmer, men tjener først og fremst som prototyp tidevannskraftverk. Det gjøres også forsøk i Sør-Korea. En del av forskningen går ut på å lede havvann gjennom innsnevrede installasjoner og utnytte Venturi-effekten. Hovedutfordringen er å gjøre utnyttingen økonomisk lønnsom. Det er også knyttet bekymring til større anleggs effekt på marin flora. Olav Dalsøren. Olav Dalsøren (født 8. september 1938 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Ishockeyklubben Tigrene. Dalsøren spilte 78 offisielle landskamper for Norge, og vant Gullpucken i 1968. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1964 i Innsbruck med tiendeplass i ishockey, og i 1968 i Grenoble med ellevteplass i ishockey. Stefanusprisen. Stefanusprisen tildeles en person som har gjort seg særlig bemerket i kampen for trosfrihet. Prisvinneren avgjøres av en komité nedsatt av Stefanusalliansen (tidl. Norsk Misjon i Øst). Prisen utdeles om høsten, oftest i forbindelse med «Søndag for de forfulgte», men prisen deles ikke nødvendigvis ut hvert år. Selve prisen består av et kunstverk av Terje Grøstad, et kunstdiplom av Petter Mohn og et pengebeløp til det arbeidet prismottakeren fronter. Stefanusprisen ble første gang utdelt i 2005. Prisvinnere. 2005: Biskop Thomas, den koptisk-ortodokse kirke, for sitt arbeid i Egypt 2007: Doan Trung Tin, for sin innsats for kristne minoritetsgrupper i Vietnam 2008: Tim A. Peters, for arbeidet med å hjelpe flyktninger fra Nord-Korea 2010: Victor Biak Lian, for sitt arbeid for demokrati og menneskerettigheter i Burma 2012: Samuel L. S. Salifu, kirkeleder og menneskerettighetsaktivist i Nigeria Bjørn Elvenes. Bjørn Elvenes (født 12. juni 1944 i Oslo, død 19. august 1988 i Ängelholm i Sverige) var en norsk ishockeyspiller. Han representerte Rosenhoff Idrettslag, Malmö IF og Rögle BK. Elvenes spilte 39 offisielle landskamper for Norge. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1964 i Innsbruck med tiendeplass i ishockey. Han spilte for Rögle BK i Sverige på 1960-tallet og var spillende trener for klubben på midten av 1970-tallet. Elvenes var hovedtrener for Rögle BK fra 1975 til 1979, og var på 1980-tallet ungdomstrener i klubben. Under Elvenes tid i Rögles ungdomslag slo spillere som Roger Hansson, Kenny Jönsson, Jörgen Jönsson og hans sønner Roger, Stefan og Tord Elvenes igjennom. Bjørn Elvenes døde av sykdom i 1988. Bjørn Elvenes Ungdomsfond deler ut, etter sesongslutt hvert år, et stipend til en juniorspiller i Rögle BK som har utmerket seg spesielt. Erik Fjeldstad. Svein Erik Fjeldstad (født 20. februar 1944 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Rosenhoff Idrettslag og Lamberseter Ishockeyklubb. Fjelstad spilte ti offisielle landskamper for Norge. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1964 i Innsbruck med tiendeplass i ishockey. Tor Gundersen. Tor Gundersen (født 15. september 1935 i Oslo, død 13. september 2012) var en norsk ishockeyspiller. Han representerte Vålerengens Idrettsforening. Gundersen spilte 49 offisielle landskamper for Norge, og vant Gullpucken i 1960. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1964 i Innsbruck med tiendeplass i ishockey, og i 1968 i Grenoble med ellevteplass i ishockey. Jan Erik Hansen. Jan Erik «Ansjos» Hansen (født 24. september 1940 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Vålerengens Idrettsforening og Frisk. Hansen spilte 26 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1964 i Innsbruck med tiendeplass i ishockey. Svein Norman Hansen. Svein Norman Hansen (født 18. april 1943 i Oslo, død 14. august 2012) var en norsk ishockeyspiller. Han representerte Vålerengens Idrettsforening. Hansen spilte 69 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1964 i Innsbruck med tiendeplass, i 1968 i Grenoble med ellevteplass og i 1972 i Sapporo med åttendeplass. Li Lianying. Li Lianying (tradisjonell kinesisk: 李連英, forenklet kinesisk: 李连英, pinyin: "Lǐ Liányīng"; født 12. november 1848 i Dacheng som nå er i Langfang i Hebei i Kina, død 4. mars 1911) var en keiserlig evnukk under Qingdynastiets Kina. Han kom til makt under enkekeiserinne Cixi, som var Kinas "de facto" herskerinne i 39 år, i perioden 1869–1908. Han var hovedevnukk (总管太监) til han ble avsatt i 1908. Li Lianying var kjent for å være dominerende i hoffsaker; han utøvet en streng kontroll med de øvrige evnukkers gjøren og laden, og avgjorede hvem som skulle få foretrede for enkekeiserinnen. Denslags audienser vær gjerne knyttet til store bestikkelser, og Li Lianying ble med tiden temmelig rik. Fagerlibakken. Fagerlibakken var en hoppbakke i Narvik i Nordland. Den lå på nordvestsiden av Fagernesfjellet, ovenfor Narvik sentrum. Bakken var eid av Narvik Skiklubb og hadde K-punkt 80 meter. Fagerlibakken ble brukt under NM på ski i 1928 og 1951. Bakken ble utvidet til 80-metersbakke foran mesterskapet i 1951, der Erling Kroken ble norgesmester i spesielt hopp og satte bakkerekord med 78,5 meter. Under mesterskapet falt Knut Hatle fra Kirkenes så stygt at han døde av skadene han pådro seg. Thor-Erik Lundby. Thor-Erik Lundby (født 5. mars 1937 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Rosenhoff Idrettslag. Lundby spilte syv offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1964 i Innsbruck med tiendeplass i ishockey. Mingshi. "Mingshi" (tradisjonell kinesisk: 明史, forenklet kinesisk: 明史, pinyin: "Míng Shǐ", "Mingdynastiets historie") er det aller siste av de såkalte 24 historieverk. Det er en offisiell historiekrønike over Mingdynastiet mellom 1368 og 1644, ferdigstilt i 1739. Arbeidet ble ledet av Zhang Tingyu. Verket strekker seg over 332 bøker. Det baseres på offisielle dokument, og ikke minst "Ming Shi-lu", et ufullbyrdet samlingsverk med historiske beskrivelser fra 1720-tallet. Øystein Mellerud. Øystein Mellerud (født 6. juli 1938 i Oslo, død 27. november 1989 i Oslo) var en norsk ishockeyspiller. Han representerte Gamlebyen Idrettsforening, Green Bay Bobcats, Løren, S og Vålerengens Idrettsforenening. Øystein Mellerud var den siste norske målvakt som spilte uten maske. Han fikk med seg tre seriemesterskap for Hasle/Løren i sesongen 1971/72 – 1972/73 – 1974/74 Og ble Norgesmester to ganger med Hasle/Løren i sesongen 1971/72 og 1973/74 Mellerud spilte 20 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1964 i Innsbruck med tiendeplass i ishockey. Margaret Clunies Ross. Margaret Clunies Ross (født 24. april 1942 i Adelaide) er en australsk religionsforsker og er professor ved Centre for Medieval Studies ("Senter for middelalderforskning") i engelsk språk og tidlig engelsk litteratur på Universitetet i Sydney i Australia. Ross er utdannet ved Universitetet i Adelaide, og "fil. dr. Hc" fra Universitetet i Göteborg. Hun er tidligere ansatt ved Kungliga Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur (GAA) i Uppsala. Hennes forskningsområde omfatter studier i norrøn litteratur, herunder særlig norrøn mytologi, gammelislandsk poesi, tidlig norrøn poesi og poetikk; middelalderstudier, særlig den norrøne poesiens innflytelse på europeisk litteratur og kultur etter renessansen; samt forskningshistorie i tilknytning til studier i angelsaksisk, norrøn og gotisk kultur på 1600- og 1700-tallet. Kåre Østensen. Kåre Nordahl «Kokken» Østensen (født 5. desember 1943 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Ishockeyklubben Tigrene. Østensen spilte 61 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1964 i Innsbruck med tiendeplass, i 1968 i Grenoble med ellevteplass og i 1972 i Sapporo med åttendeplass. Per Skjerwen Olsen. Per «Lill-Pettern» Skjerwen Olsen (født 26. september 1939 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller og fotballspiller. Han representerte Vålerengens Idrettsforening og Skeid. Gundersen spilte 79 offisielle landskamper i ishockey for Norge, og vant Gullpucken i 1966. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1964 i Innsbruck med tiendeplass i ishockey, og i 1968 i Grenoble med ellevteplass i ishockey. Han er også faren til ishockeyspilleren Tom Erik Olsen. Georg Smefjell. Georg Smefjell (født 9. juni 1937 i Mysen) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Ishockeyklubben Tigrene. Smefjell spilte 62 offisielle landskamper for Norge, og vant Gullpucken i 1969. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1964 i Innsbruck med 10. plass i ishockey, og i 1968 i Grenoble med 11. plass i ishockey. Jan Roar Thoresen. Jan Roar Thoresen (født 24. mars 1940 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Vålerengens Idrettsforening. Thoresen spilte 22 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1964 i Innsbruck med tiendeplass i ishockey. Ty Pennington. Tygert Burton «Ty» Pennington (født Gary Tygert Burton, 19. oktober 1964 i Atlanta, Georgia, USA) er en amerikansk TV-vert, modell, filantrop, og snekker. Han er mest kjent for å være vertskap for som for tiden går på ABC i USA og Ty's Great British Adventure, som går på UKTV i Storbritannia. Tidligere var Pennington en snekker på TLC's reality show Trading Spaces. Han produserer en rekke møbler for Howard Miller Company. Barndom. Tygert Pennington er den andre sønnen til barnepsykolog Yvonne Burton. Yvonne skilte seg fra Tys far da han og hans eldre bror Wynn var svært unge, og tilbrakte flere år som alenemor før hun til slutt giftet seg. Hennes nye ektemann adopterte begge guttene, noe som gir dem Penningtonnavnet. Pennington vokste opp i Georgia, først og fremst i hjembyen Marietta. Han ble diagnostisert med ADHD. Utdanning. Som en selvlært «altmuligmann», lærte Pennington seg trearbeid tidlig i livet. Hans interesse for hjem forbedring startet da han og flere nabolag barn bygget en tre etasjers trehytte i nabolaget, som Ty utformet i en alder av 12. Derfra begynte han å lære seg selv om snekker og oppussing. Etter å ha gått på Sprayberry High School i Marietta, Georgia, gikk han Kennesaw State University, hvorpå han fikk sin lavere grad i grafisk design fra Atlanta College of Art mens han jobbet seg gjennom skolen som snekker. Modell. Under sitt siste semester, ble Pennington kontaktet av en modell-speider, og snart begynte han en lukrativ karriere i dette feltet. Han reiste verden og landet rundt og gjorde utskriftsjobber for J. Crew, Swatch og Sprite, og dukket opp i TV-reklamer for blant annet Diet Coke, Levi's, Macy's og Bayer. Hans jobb som modell tok ham til steder over hele verden, mens han fortsatte å bo i Japan, Thailand, Italia og Tyskland. TV. Hans profesjonelle gjennombrudd kom gjennom The Learning Channel's (nå kjent som bare TLC) innovative hit show "Trading Spaces." Han ble raskt kjent for sin off-the-wall sans for humor og kreativ stil i løpet av fire år som seriens lekne designer og snekker. Pennington har også vært skuespiller: I 2003 spilte han Wilbur Wright i den uavhengige filmen, The Adventures of Ociee Nash, og i 2004, gjorde han en opptreden i TV-serien Wild Card. Han dukket også opp i Country Music sangeren Cyndi Thomson's musikkvideo I'm Gone. Da ABC begynte å utvikle et show som ville forvandle hjemmene til fortjente familier i syv dager eller mindre, ble Pennington valgt som leder av de åtte personene i design teamet. Extreme Makeover: Home Edition, som opprinnelig bare skulle være en 13-dels spesial, gikk videre til å bli en stor hit, og slynget Pennington inn i mainstream ytterligere. Dette førte til at Sears ble en sponsor av showet. I årene siden showet startet, har Pennington vært kjent for å ha gjort alt fra å strekke muskler til heteslag og matforgiftning for å beholde jobben sin. I januar 2005, mens han jobbet på en makeover rett ved hans hjemby Atlanta, gjennomgikk Pennington en nødsituasjon, som førte til at han styrte en episode av Extreme Makeover: Home Edition fra sykehuset. Nå inn i sin syvende sesong som programleder og designer, tilbringer Ty 240-260 dager i året på å jobbe med showet, og erklærer det for å være "den beste jobben i verden". Suksessen til Extreme Makeover: Home Edition i Storbritannia, der den er vist på UKTV Style kanalen, resulterte i tv-serien Ty's Great British Adventure, der Pennington jobbet med fellesskapet av Portreath i Cornwall å restaurere en nedslitt by park på en uke. Serien ble vist Fra 16 September 2008. Før han samarbeidet med Sears, ble Pennington eieren og designer av hans selskap, Furniture Unlimited, som er basert i Atlanta og Los Angeles. Han låner også navnet sitt til Sears, til utformingen av hvert element i "Ty Pennington Style Line" med sengetøy, bordtopp elementer, bad tilbehør, møbler, hagemøbler og andre diverse innredning til hjemmet. I tillegg til hans engasjement i design, markedsføring, reklame og PR aktiviteter for Sears, er Pennington også aktiv i samfunnet oppsøkende gjennom Sears American Dream-kampanje. Pennington har utgitt boken "Ty's Tricks: Home Repair Secrets Plus Cheap and Easy Projects to Transform Any Room" (2003), en gjør-det-selv guide på hjemmebane forbedring. 15. mai 2007 ble den første utgaven av hans kvartalsvise blad "Ty Pennington at Home". Magasinet gir fansen og ivrige interiørarkitekter et glimt av hans verk, samt biter av hans temmelig travle liv. Han har beskrevet mange av hans teknikker og teknikker fra andre designere på innvendige design, og han svarer på spørsmål sendt fra leserne. Han inkluderer også artikler fra folk over hele landet som har delt ulike aspekter av hjemmet med reparasjoner og design. Ty's egne råd og artikler omfatter gjøre og ikke gjøre, valg av verktøy, hvordan gjør du det, instruksjoner om hvordan du kan bygge tilpassede møbler, og sammenligninger mellom glamorøse interiør og identiske, mer budsjett-vennlig valg av dekor. Andre deler omfatter opplysninger av øko-vennlig hjemmeinteriør elementer, de nyeste elektroniske gadgets for å lette prosessen med hverdagen, og til og med oppskrifter satt for et mangfold av familie møter og sosiale sammenkomster. Den 25. juli 2008 kunngjorde Ty et 3 års samarbeid med Marketplace Events, den største arrangøren av forbruker remodeling, hjemme innredning og hagearbeid show i Nord-Amerika. Ty vil være talsmann for de 30+ hendelsene i 25 markeder. I september 2008 ble Pennington talsperson for "Abbott Nutrition" og deres "baby formula" emballasje innovasjon kalt "Similac SimplePac". Han var også involvert i Similac Custom Nursery Design Contest og Ty's Nursery Guide som var en del av det nye produktet's markedsføring. Solenergi. Flyttbart panel for solenergi, India Solenergi er betegnelsen på den energien som solen produserer og avgir gjennom stråling. På jorden er det i ulik grad mulig å utnytte denne energien til produksjon av energi. En annen måte er ved å bruke speil som reflekterer lyset mot en absorberende overflate. Denne metoden brukes til enkle kokeovner i solrike strøk, og kan spare brensel som trevirke eller tørket gjødsel. I større målestokk finnes forsøksanlegg med flere hundre speil som styres til å reflektere mot en kule. Temperaturen i en slik kan bli flere tusen grader når himmelen er skyfri. Øverste laget av atmosfæren mottar omtrent 1366 W / m², denne mengden er målt av satellitter og er også kjent som solkonstanten. Denne mengden varierer med ca 0.1% over 11 års perioder. Mengden solenergi som treffer jordens overflate i løpet av 40 minutter er større enn all energien verdens befolkning trenger i løpet av et år. Av den totale energien går omtrent 19% bort i absorbasjon i atmosfæren, og skyer reflekterer gjennomsnittlig 35%. Vanligvis regner man 1020 W per kvadratmeter ved havoverflaten, målt på en overflate som står normalt på (i en rett vinkel på) solen. Semantisk rolle. Semantiske roller, eller tematiske roller, er i lingvistikken en beskrivelse av betydninga som en nominalfrase har i forhold til handlinga eller tilstanden som uttrykkes av verbet i ei setning. For eksempel i setninga «Per spiste et eple», er "Per" den som utfører spisinga, og har dermed den semantiske rolla agens, mens "et eple" er det som blir spist, og har den semantiske rolla patiens. Semantiske roller er uavhengige av syntaktiske funksjoner. For eksempel kan det syntaktiske subjektet i ei setning være både agens («"Jeg" åpna døra»), instrument («"Nøkkelen" åpna døra») eller patiens («"Petter" falt ned trappa»). I mange språk markeres enkelte semantiske roller med bestemte kasus. For eksempel har ungarsk et instrumentaliskasus som eksplisitt markerer instrumentet i ei setning. Viktigste semantiske roller. Nedafor følger ei liste over de semantiske rollene som vanligvis brukes av lingvister. Det fins ingen fast liste over hvilke som skal brukes, så utvalget varierer svært mye fra forfatter til forfatter. Det brukes også en rekke andre semantiske roller enn de som er lista opp her. Semesteravgift. Semesteravgift er en lovpålagt avgift for studenter i Norge. Denne betales til en studentsamskipnad og brukes på tiltak for å bedre velferdstilbudet for studentene tilknyttet samskipnaden. Beløpet og bruken av semesteravgiften bestemmes av styret i samskipnaden, men endringer i beløpet skal godkjennes av Kunnskapsdepartementet. Semesteravgift må ikke forveksles med materialavgift, studieavgift eller andre former for skolepenger som betales til utdanningsinstitusjonen. Mange steder brukes deler av semesteravgiften på støtte til lokale studentorganisasjoner. Den dekker også eventuelt medlemskap i Norsk Studentunion eller Studentenes Landsforbund (fra juli 2010 slått sammen til Norsk Studentorganisasjon), og det kan også samles inn et frivillig bidrag til SAIH. Bustrofedon. Bustrofedon eller plogskrift, adj. bustrofisk (gammelgresk 'βουστροφηδόν', uttales med trykk på tredje stavelse) er en måte å skrive på slik at leseretningen blir ombyttet på hver etterfølgende linje. Skrivemåten kan sammenliknes med måten man ville utnytte en okse til pløying, først fra høyre mot venstre, deretter fra venstre mot høyre. Ordet kommer fra gammelgresk 'βουστροφηδόν', sammensatt av βοῦς "bous" «okse» og στροφή "strofe" «å snu/vending» Ofte vil også bokstavene være skrevet i speilvendt form ved snuingen. For eksempel vil bokstaven Є skrevet fra venstre mot høyre bli Э skrevet fra høyre mot venstre. Bustrofedon er vanligvis brukt i en tidlig utvikling av et skriftspråk som i senere utviklet form baseres på en bestemt skriveretning. Det greske alfabetet ble først skrevet fra høyre mot venstre etter mønster av det fønikiske, deretter bustrofisk, og til slutt fra venstre mot høyre. Ge'ez, det liturgiske språket til Den etiopiske ortodokse kirke, Den eritreiske ortodokse kirke og samfunnet Beta Israel, har hatt samme utvikling. Anvendelsen av bustrofedon danner da en overgangsfase. Luviske hieroglyfer ble skrevet bustrofisk. Det etruskiske alfabetet blir av og til skrevet slik. Bustrofedon forekommer også på runesteiner. Rongo-rongo-tavlene fra Påskeøya er skrevet omvendt bustrofisk: Første linje leses fra venstre mot høyre, så snur man tavlen og leser neste linje motsatt vei. Andre linje leses igjen fra venstre mot høyre osv. Eksempel på gammelgresk i bustrofedon. Teksten er oversatt: «Jeg er Fanodikos' [minnesmerke], [sønn av] Hermokrates, [sønn av] de Prokonnesos, og han har forært byen Sigeion en krukke vin med tilbehør, samt en sil plassert i prytaneion (tilsv. rådhus)». Moderne anvendelse. Bustrofedon betegner en bevegelsesmåte for en matriseskrivers skrivehode, ved at den kan trykke i alternerende retning. Matematisk anvendelse. Bustrofisk transformasjon er en metode for å utvikle følger. Beregningen består av å fylle en trekant i sikk-sakk-rekkefølge. Definisjon. Bustrofisk transformasjon Start med utgangsfølge (i blått). Summer tallene som vist ved pilene. Avles til slutt den transformerte følgen på den andre siden (i rødt). Gitt en følge formula_1, gir bustrofisk transformasjon en annen følge formula_2, konstruert ved å fylle opp en trekant som anvist i figuren. Nummerer trekantens rader med start fra 0, og fyll radene suksessivt. La "k" angi antallet rader som til enhver tid er fylt. Hvis "k" er odde sett tallet formula_3 på den høyre siden av raden og fyll raden fra høyre mot venstre, slik at hvert tall er summen av tallet til høyre og tallet på skrå opp til høyre. Hvis "k" er like sett tallet formula_3 på venstre ende og fyll raden fra venstre mot høyre, slik at hvert tall er summen av tallet til venstre og tallet på skrå opp til venstre. Tallene formula_5 som utgjør den transformerte følgen, kan avleses på venstre ende av oddetallsrader og på høyre ende av liketallsrader, altså på motsatt side av tallene formula_3. I tilfellet "a"0 = 1, "a'n" = 0 ("n" > 0), er resultat-trekanten kalt Seidel-Entringer-Arnold-triangelet og tallene formula_7 blir kalt Entringer-tall. Det transformerte følget "b'n" blir kalt Eulers Euler opp/ned-tall. Dette er følgen A000111 i On-Line Encyclopedia of Integer Sequences, Bernoulli-tallene for rekkeutvikling av fumksjonen tangens omkring 0. Bustrofedon i magi. I antikkens Hellas ble bustofisk skrift først og fremst benyttet til forbannelser ("defixiones"). Slike skriftstykker er funnet på leirtavler og voks, skrevet fra venstre mot høyre, deretter fra høyre mot venstre, osv. Forbannelsen kan være rettet mot å fornedre en motstander, eller motvirke hans seier i amorøse affærer eller i idrettskonkurranser. "Defixiones" er gjenfunnet på åstedet for de opprinnelige olympiske leker, med bønn til gudene om sier for forfatteren. Et annet eksempel er formelen Sator Arepo, også kalt ROTAS-OPERA-kvadratet. Den eldste forekomsten er funnet innrisset på en vegg i Pompeii. Teksten er fra 1. århundre, og kan leses som SATOR-OPERA-TENET-TENET-OPERA-SATOR. Lasse Hamre. Lars Arne «Lasse» Hamre (født 26. desember 1944 i Trondheim) er en norsk tidligere alpinist. Han representerte Sportsklubben Freidig. Hamre vant slalåm i NM i alpint i 1969 og 1971 samt alpin kombinasjon i 1969. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1968 i Grenoble med 14. plass i slalåm og 34. plass i utfor. Bjarne Strand. Bjarne Anders Strand (født 8. november 1946 i Oppdal) er en norsk tidligere alpinist. Han representerte Oppdal Idrettslag. Strand vant utfor i NM i alpint i 1966 og slalåm i 1968. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1968 i Grenoble med 17. plass i utfor, 22. plass i slalåm og 29. plass i storslalåm. Otto Tschudi. Otto Victor Tschudi jr. (født 22. januar 1949 i Krødsherad) er en norsk tidligere alpinist. Han representerte Krødsherad Idrettslag. Tschudi vant storslalåm i NM i alpint i 1969, og deltok under vinter-OL for Norge i 1968 i Grenoble og i 1972 i Sapporo. Tone Dahle. Tone Dahle (født 10. august 1945 i Oslo) er en norsk tidligere langrennsløper. Hun representerte Idrettsforeningen Ready. Dahle deltok under vinter-OL for Norge i 1968 i Grenoble med 28. plass på 5 km. August Schmidthuber. August Schmidthuber (født 8. mai 1901 i Augsburg, død 27. februar 1947 i Beograd) var en tysk offiser (SS-Brigadeführer) og krigsforbryter. Han ledet SS-styrker i anti-partisankrigføring i Kosovo som kommandør av 21. Waffen-bergdivisjon av SS Skanderbeg (1. albanske). Fra januar 1945 og frem til kapitulasjonen i mai 1945 ledet han 7. SS-frivillige-bergdivisjon «Prinz Eugen» i anti-partisankrigføring i Jugoslavia. Han ble henrettet 27. februar 1947 i Beograd av jugoslaviske myndigheter for krigsforbrytelser mot jugoslaviske sivile. Katharina Mo Berge. Katharina Louise Mo Berge (født 28. august 1944 i Trondheim) er en norsk tidligere langrennsløper og orienteringsløper. Hun representerte Sportsklubben Freidig. Katharina Mo Berge vant både 5 km og 10 km i NM på ski, langrenn i 1972. Hun deltok under vinter-OL for Norge i 1968 i Grenoble med 17. plass på 10 km, og i 1972 i Sapporo med 17. plass på 5 km og 29. plass på 10 km. Hun ble nummer 12 i VM i orientering i 1968. Mikkel Dobloug (kombinertløper). Mikkel Dobloug (født 7. juli 1944 i Vang i Hedmark) er en norsk tidligere kombinertløper. Han representerte Vang Skiløperforening. Dobloug vant kombinert i NM på ski i 1966, og deltok under vinter-OL for Norge i 1968 i Grenoble med 21. plass i kombinert. Markus Svendsen. Markus Anton Svendsen (født 28. februar 1941 i Havøysund) er en norsk tidligere kombinertløper. Han representerte Idrottslaget i Bondeungdomslaget i Oslo. Svendsen vant kombinert i NM på ski i 1967 og 1968, og deltok under vinter-OL for Norge i 1968 i Grenoble med 27. plass i kombinert. Jan Olaf Roaldset. Jan Olaf Roaldset (født 28. mars 1946 i Molde) er en norsk tidligere skihopper. Han representerte Idrettslaget Hjelset-Fram. Roaldset deltok under vinter-OL for Norge i 1968 i Grenoble med 13. plass i stor bakke og 21. plass i normalbakke. Terje Steen. Terje Steen (født 13. januar 1944 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Vålerengens Idrettsforening. Steen spilte 24 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1968 i Grenoble med ellevteplass og i 1972 i Sapporo med åttendeplass. Odd Syversen. Odd Syversen (født 5. februar 1945 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Vålerengens Idrettsforening. Syversen spilte 28 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1968 i Grenoble med ellevteplass. Arne Mikkelsen. Arne Reidar Mikkelsen (født 23. juli 1944 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Vålerengens Idrettsforening. Mikkelsen spilte 72 offisielle landskamper for Norge, og vant Gullpucken i 1973. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1968 i Grenoble med ellevteplass og i 1972 i Sapporo med åttendeplass. Rodney Riise. Rodney Olav Riise (født 21. desember 1942 i Oslo, død 31. desember 2009 i Oslo) var en norsk ishockeyspiller. Han representerte Vålerengens Idrettsforening. Riise spilte seks offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1968 i Grenoble med ellevteplass. Svein Haagensen (ishockeyspiller). Svein Johannes Haagensen (født 23. november 1939 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Løren Idrettslag. Haagensen spilte 41 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1968 i Grenoble med ellevteplass og i 1972 i Sapporo med åttendeplass. Trygve Bergeid. Trygve «Tyten» Bergeid (født 30. mars 1942 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Isbjørnene og Sinsen Idrettsforening. Bergeid spilte 25 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1968 i Grenoble med ellevteplass. Terje Thoen. Terje Thoen (født 23. april 1944 i Oslo, død 30. juli 2008 i Oslo) var en norsk ishockeyspiller. Han representerte Isbjørnene og Løren Idrettslag. Thoen spilte 51 offisielle landskamper for Norge, og vant Gullpucken i 1971. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1968 i Grenoble med ellevteplass og i 1972 i Sapporo med åttendeplass. Bjørn Johansen (ishockeyspiller). Bjørn «Bobbo» Johansen (født 3. februar 1944 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Rosenhoff Idrettslag og Løren Idrettslag. Johansen spilte 41 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1968 i Grenoble med ellevteplass og i 1972 i Sapporo med åttendeplass. Thore Wålberg. Thore Johannes Wålberg (født 19. august 1953 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Frisk Asker. Wålberg spilte 37 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1972 i Sapporo med åttendeplass, og i 1980 i Lake Placid med ellevteplass. Øivind Berg (ishockeyspiller). Øivind Berg (født 13. juli 1946 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Frisk Asker. Berg spilte 30 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1972 i Sapporo med åttendeplass. Jan Kinder. Jan Runar Kinder (født 26. mai 1944 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Løren Idrettslag. Kinder spilte 36 offisielle landskamper for Norge, og vant Gullpucken i 1974. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1972 i Sapporo med åttendeplass. Birger Jansen. Birger Jansen (født 7. januar 1948 i Bærum) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Frisk Asker og Jar Idrettslag. Berg spilte 56 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1972 i Sapporo med 8. plass. Tom Røymark. Tom Eddy Røymark (født 23. april 1950 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Star. Røymark spilte 81 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1972 i Sapporo med åttendeplass, og i 1980 i Lake Placid med ellevteplass. Tom Christensen (ishockeyspiller). Tom Christensen (født 1. august 1944 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Vålerengens Idrettsforening. Christensen spilte ti offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1972 i Sapporo med åttendeplass. Roy Jansen. Roy Jansen (født 6. mai 1950 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Vålerengens Idrettsforening og Idrettslaget Sparta. Jansen spilte 73 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1972 i Sapporo med åttendeplass. Morten Sethereng. Morten Sethereng (født 15. januar 1953 i Trondheim) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Frisk Asker. Sethereng spilte 71 offisielle landskamper for Norge, og vant Gullpucken i 1979. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1972 i Sapporo med 8. plass, og i 1980 i Lake Placid med 11. plass. Bjørn Andreassen. Bjørn Andreassen (født 8. september 1946 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Jar Idrettslag. Andreassen spilte 18 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1972 i Sapporo med åttendeplass. Kjell Åsvestad. Kjell Åsvestad (født 4. januar 1950 i Lillehammer) er en norsk tidligere kombinertløper. Han representerte Lillehammer Skiklubb. Åsvestad deltok under vinter-OL for Norge i 1972 i Sapporo med 14. plass i kombinert. Henning Weid. Henning Weid (født 28. oktober 1950 i Oslo) er en norsk tidligere kombinertløper. Han representerte Nydalen Idrettslag. Weid deltok under vinter-OL for Norge i 1972 i Sapporo med 19. plass i kombinert. Anne Brusletto. Anne Brusletto Heje (født 24. januar 1951 i Geilo) er en norsk tidligere alpinist. Hun representerte Njård Idrettslag. Brusletto vant storslalåm i NM i alpint i 1970, og deltok under vinter-OL for Norge i 1972 i Sapporo med 19. plass i storslalåm. Karianne Christiansen. Karianne Christiansen (født 24. februar 1949 i Tønsberg, død 30. oktober 1976 i Gol) var en norsk alpinist. Hun representerte Njård Idrettslag. Christiansen vant ti NM i alpint, hvorav tre i slalåm i 1968, 1969 og 1970, tre i storslalåm i 1969, 1971 og 1972, to i utfor i 1970 og 1971 og to i alpin kombinasjon i 1969 og 1970. Hun deltok under vinter-OL for Norge i 1972 i Sapporo med 21. plass i utfor og 27. plass i storslalåm. Karianne Christiansen omkom i en bilulykke ved Gol i 1976. Gyri Sørensen. Gyri Tove Sørensen (født 12. juni 1951 i Oslo) er en norsk tidligere alpinist. Hun representerte Idrettsforeningen Ready. Sørensen vant slalåm i NM i alpint i 1972, delt med Toril Førland. Hun deltok under vinter-OL for Norge i 1972 i Sapporo med 17. plass i utfor og 28. plass i storslalåm. Peik Christensen. Alfred Peik Christensen (født 14. mai 1952 i Oslo) er en norsk tidligere alpinist. Han representerte Idrettsforeningen Ready. Christensen vant storslalåm i NM i alpint i 1970 og 1972. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1972 i Sapporo med 23. plass i storslalåm og 36. plass i utfor. Odd Sørli (alpinist). Odd Sørli (født 29. november 1954 i København i Danmark) er en norsk forretningsmann og tidligere alpinist og journalist. Som alpinist representerte han Oppdal Idrettslag. Sørli vant åtte NM i alpint, hvorav fire i slalåm i 1975, 1978, 1981 og 1982 og fire i storslalåm i 1975, 1979, 1980 og 1985. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1976 i Innsbruck der han kjørte ut i både slalåm og storslalåm, i 1980 i Lake Placid med 20. plass i slalåm og 25. plass i storslalåm, og i 1984 i Sarajevo med 19. plass i storslalåm. Hans beste internasjonale resultat i mesterskap var 6. plass i alpin kombinasjon i VM i alpint 1982. Etter karrieren som alpinist har Sørli jobbet som journalist for Se og Hør, og han driver for tiden sitt eget firma Off Piste der han arrangerer «opplevelsesturer» That's Amore. «That's Amore» er en amerikansk sang med melodi av Harry Warren og tekst av Jack Brooks. Den ble en større hit for Dean Martin i 1953. Sangen fantes på soundtracket til filmkomedien "Musikk, show og kjærlighet" ("The Caddy") med Martin og Lewis. Den ble utgitt av Paramount Pictures 10. august 1953. I filmen ble sangen hovedsakelig fremført av Dean Martin, mens Jerry Lewis sluttet seg til og så fulgt av rollefigurene i scenen. Den ble nominert til Academy Award for Best Original Song, men tapte for «Secret Love» fra filmen "Calamity Jane" med Doris Day i hovedrollen. Sporet som ble anvendt på singlen, utgitt av Capitol Records, ble spilt inn 13. august 1953 (Session 3098; Master 116 394-6) med et orkester dirigert av Dick Stabile i Capitol Records' Studios i 5505 Melrose Avenue, Hollywood, California. Den andre siden var «You're the Right One» Den 7. november 1953 nådde Martins innspilling andreplassen på Billboard-listene. Sangen fortsetter å være nært identifisert med Dean Martin. «That's Amore» er også anvendt på et videotilbakeblikk over Martins karriere, og hans sønn Ricci Martin betitlet sin biografi, "That's Amore: A Son Remembers Dean Martin", fra 2002. Norsk versjon. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «That's Amore». Faisalabad. Faisalabad (tidligere Lyallpur) er en by i regionen Punjab i Pakistan. Den er landets tredje største by, med et innbyggertall (2007) på ca. Byen er et viktig industrisenter og et trafikknutepunkt i denne delen av Pakistan. Wergelandsfanen (Eidsvold). Wergelandsfanen er en 17. mai-fane som skal ha blitt malt av Henrik Wergeland og sydd av hans søster Camilla, og skal ha blitt brukt, som det heter i Nordahl Griegs dikt «"…i det allerførste syttendemai tog som gikk…"». Henrik var da nitten år og Camilla femten. Dette må ha vært i 1827. På ett eller annet vis kom fanen til å havne i Toronto, og under andre verdenskrig, da treningsleieren Little Norway ble opprettet, ble fanen gitt til leieren på vilkår at den skulle tilbake til Norge etter krigen. Fanen skal befinne seg lagert i et museum. Nordahl Grieg, som besøkte leieren i 1941, skrev diktet "Wergelandsfanen", og ifølge dette diktet må fanen sannsynligvis ha vært brukt første gang på Eidsvoll, i et tog som kom i stand av Henrik og Camilla. Nilens katarakter. Nilens katarakter er grunne strekninger på elven mellom Aswan og Khartoum hvor vannoverflaten blir brutt av mange små steinblokker og steiner som står ut fra elvebreddene, og i tillegg mange små steinete øyer. Aswan er også den sørlige grensen for Øvre Egypt. På noen steder, på disse strekninger er det stryk, mens andre steder flyter vannet roligere, men allikevel grunt. Når en teller oppstrøms (fra nord til sør), er den første katarakten i det moderne Egypt; resten er i Sudan. Ordet katarakt er, bokstavlig talt "nedsusende", som betyr "fossefall" eller "sluseport". Det er et gresk ord som betyr "foss"; men, ingen av Nilens seks egentlige katarakter kan bli beskrevet som fosser, og gitt den bredere definisjonen, skulle kanskje mange mindre katarakter også telles med. Geologer peker på den nordlige regionen i Sudan er tektonisk aktiv og denne aktiviteten har forårsaket at elven antar en "ungdommelig" karakteristikk. Den Nubiske oppsvulmingen har omdirigert elvens løp mot vest og gjort at den holdt seg grunn og forårsaket dannelsen av katarakter. Selv om elvebredden blir nedslitt av erosjon, fortsetter landmassene å løftes og gjør at elveleie vises. Disse særegne trekkene ved elven mellom Aswan og Khartoum har ledet til en strekning som ofte blir referert til som Nilens katarakt, mens nedstrømsdelen enkelte ganger omtales som den "egyptiske" Nilen. Den geologiske forskjellen mellom de to delene av elven er meget stor. Nord for Aswan, er elveleie ikke steinete, men består i stedet for sedimenter, og er fjernt fra den grunne elven. Det antas at berggrunnen tidligere av erodert flere tusen meter dyp. Dette skapte en stor canyon som nå er fylt av sedimenter der noe også kom fra Middelhavet. For mer informasjon, se Eonile og Messiniske saltholdighetskrisen. Til tross for disse karakteristikkene, er noen av kataraktene som normalt ikke er farbart med båt seilbart under flomsesongen. Nilens seks hovedkataraktene er beskrevet utførlig av europeiske kolonialister, særlig av Winston Churchill i "The River War" (1899), hvor han forteller om den britiske koloninaktene som forsøkte å returnere til Sudan mellom 1896 og 1898, etter at de ble tvunget ut i 1885. I oldtiden, strakte Øvre Egypt seg sør til nildeltaet til den første katarakten, mens lenger oppover, var landet kontrollert av oldtidens Kusj sivilisasjon, som seinere skulle ta over Egypt. Goicoechea (Costa Rica). Iglesia de Nuestra Señora de Guadalupe Goicoechea er en kanton i provinsen San José i Costa Rica. Den har et innbyggertall på 115 084 (2011) og et areal på 31,50 km². Administrasjonssentrum er Guadalupe. Kantonen utgjør en del av landets hovedstad San Josés storbyområde. Historie. Kantonen ble oppretta 6. august 1891. Den fikk navnet sitt etter fransiskanerpresten José Antonio de Liendo y Goicoechea. De første innbyggere slo seg ned langs det som i dag er Calle Blancos, den første veien i området. Geografi. Området er relativt flatt. Elvene Torres, Purral, Tiribí, Ipís, Ozotal, Cangrejos, Patalillos, Patal og Barreal renner gjennom kantonen. Gjennomsnittstemperaturen ligger på rundt 21 °C. 13. serierunde i Tippeligaen 2010. 13. serierunde i Tippeligaen 2010 startet mandag 24. mai, en kamp klokken 16:00 Stabæk mot Start, runden fortsatte med fem kamper klokken 18:00 og hovedkampen mellom Viking og Rosenborg på Viking Stadion klokken 20:00. Runden ble avsluttet tirsdag 25. mai med Lillestrøm mot Odd Grenland. Scaramanga Six. Scaramanga Six er et britisk rockeband som er mest kjent for sine mange aggressive liveband, deres utagerende og teatralske sanger og genuint uavhengige holdning. Bandet har historisk sett vært basert rundt en kjerne av musikerne Paul Morricone, Steven Morricone og Julia Arnez. The Scaramanga Six spiller en lunefull og forsiktig-arrangert blanding av tung rock, vokal pop, rockabilly og intense sanger. Chrome Hoof. Chrome Hoof er et eksperimentelt orkester som holder til i London i England. Gruppen ble dannet i 2000 av bassisten Leo Smee og hans bror Milo Smee. Opprinnelig var gruppen en duo bestående av de to brødrene, men siden 2007 har gruppen rekruttert flere musikere på mange forskjellige instrumenter. Bandet bestod per januar 2010 av ti medlemmer, og hadde instrumenter som saksofon, trompet, fiolin, gitar, bass og trommer. Chrome Hoof er et stort orkester, og deres musikk spenner over flere varierte musikksjangre som f.eks. metal, elektro, funk, jazz, disco og kammermusikk. Musikken har blitt beskrevet som både progressiv, futuristisk og psykedelisk. Lone Leegaard. Lone Leegaard (født 1971) er en dansk arkeolog som er magister i klassisk arkeologi ved Københavns Universitet. Hun har fungerte som programleder og forsker på programmer i Danmarks Radio, blant annet "Pest over Europa" om svartedøden, "Fortid til salg" og "Mellem 2 verdenskrige". Hun har skrevet om svartedøden og har også skrevet boken "Europa i katastrofens tegn". Kentucky Waltz. «Kentucky Waltz» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Bill Monroe. Den ble skrevet i 1946. Norsk versjon. Lyktemannen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Kentucky-vals». Listeplassering. Eddy Arnold spilte inn en versjon i 1951, som nådde en førsteplass på Billboard Best Selling Retail Folk Records-listen. Wild Beasts. Wild Beasts er en britisk rockegruppe som ble grunnlagt i Kendal, England. De ga ut sin aller første singel sammen med Bad Sneakers Records i november 2006, og senere signerte de en platekontrakt med plateselskapet Domino Records. De har gitt ut flere kritikerroste albumer. Bandets andre album, Two Dancers, ble applaudert og ble blant annet kalt dristig og fengende. Albumet ble gitt ut den 3. august 2009 i Storbritannia, og den 8. september 2009 kom den ut i USA. Den britiske avisen The Sunday Times nominerte albumet til Album Of The Week og beskriver den som en av de udiskutable mesterverk for året 2009. Converge. Converge er et amerikansk metalcore-band som ble grunnlagt i Salem, Massachusetts i løpet av vinteren 1990. De spiller en blanding av hardcore punk og ekstrem metal. Converge har siden grunnleggelsen deres bidratt til å definere mange av elementene innen metalcore-sjangeren. Gruppens musikalske stil består i stor grad av komplekst gitararbeid og tromming som har fått mange til å beskrive bandet som et mathcore-band. Bandet ble gtunnlagt av Jacob Bannon og Kurt Ballou som startet med å spille cover-versjoner av hardcore punk, punk rock og heavy metal-låter. Mange av disse låtene ble fremført på live opptredener i løpet av 1991. De siste årene har Converge hatt et relativt høyt nivå av popularitet, til tross for deres den noe esoteriske natur av musikken deres, og mangelen på oppmerksomhet fra media. Deres popularitet begynte å stige ved utgivelsen av deres banebrytende album, Jane Doe. Bandet slapp deres andre album "Axe to Fall" den 20. oktober 2009. Denne platen ble lekket ut på internett før den planlagte utgivelsen. Gruppen Shaun Hand of Metal sucks har blitt identifisert som kilden til lekkasjen, som skjedde den 4. oktober 2009. Albumet mottok flere positive vurderinger før utgivelsen, inkludert poengsummen 10/10 fra Decibel Magazine, og ble hyllet som bandets beste arbeid siden Jane Doe. Deerhunter. Bradford Cox og Josh Fauver i Deerhunter Deerhunter er en amerikansk rockegruppe med opprinnelse fra Atlanta, Georgia. Bandet, bestående av Bradford Cox, Moses Archuleta, Josh Fauver og Lockett Pundt, ble grunnlagt i 2001 i USA. Gruppen har beskrevet seg selv som "ambient punk," selv om de innlemmer et bredt spekter av sjangere, inkludert art rock, shoegaze, og post-punk, i tillegg finnes betydelige elementer av pop i musikken deres. Bandet har gått gjennom flere endringer i besetningen i løpet av årene. Digitalism. Digitalism er en tysk punk-duo som ble grunnlagt i 2004 i Hamburg. Bandet har signert kontrakt med et plateselskap i Frankrike og har i alt gitt ut fire singler til nå: «Idealism», «Zdarlight», «Jupiter Room», og «Pogo». Bandet har beskrevet musikken deres som en kompleks roman om sosial interaksjon og attraksjon, med flere forvrengte basslinjer og rytmer som beståer av tegnsetting. Digitalism har gjort opptredener på mange festivaler som f. eks. Coachella, South by Southwest, og Ultra Music Festival samt ulike klubber over store deler av verden. Digitalism sitt debutalbum, Idealism, ble utgitt den 9. mai 2007. The Moody Blues. The Moody Blues er et britisk rockeband etablert 4. mai 1964 i Erdington i Birmingham i England av Michael Pinder, Ray Thomas, Denny Laine, Graeme Edge og Clint Warwick. Bandet ble kjent for sin fusjon med klassisk musikk, spesielt på deres andre album "Days of Future Passed" fra 1967 som blant annet inneholder deres mest kjente sang, «Nights in White Satin». The Moody Blues har totalt solgt i overkant av 50 millioner album over hele verden og de har blitt tildelt 14 platina og gull-plater. Våren 1974, etter å ha fullført en stor verdensturné som kulminerte med en rundtur i Asia, tok gruppen en ny langvarig pause, på grunn av at noen av band-medlemmene følte seg utmattet og overskygget av de mer ledende medlemmene av gruppen. Bandet startet opp igjen i 1977, men etter innspillingen av albumet "Octave", bestemte Pinder seg for å slutte. Patrick Moraz, kjent fra Yes, ble hentet inn som keyboardist for den påfølgende turneen, og ble værende i bandet frem til 1991. Før albumet "Keys of the Kingdom" var fullført, sluttet Moraz på grunn av musikalske uenigheter med resten av bandet. The Moody Blues er fremdeles aktive, og gjennomførte våren og sommeren 2010 en Nord-Amerika-turné. Helblinde. Helblinde (norrønt "Helblindi") er i norrøn mytologi en jotne, bror av Loke og Byleist. Han er sønn av jotnen Fårbaute og hans hustru Lauvøy (som muligens var åsynjer – en av gudene, kildene er uklare på dette punktet). Navnet var også en kjenning for Odin som bekjent var blind på det ene øyet, men i følge Idar Lind er etymologien «hærblinder», omtalt blant annet i "Grimnismål" (46). Bortsett fra å være nevnt som ætten til Loke i "Gylvaginning" i "Den yngre Edda" er Helblinde ikke beskrevet i andre norrøne tekster. Gudmund Hatt. Gudmund Hatt (født 31. oktober 1884 i Vildbjerg, død 27. januar 1960) var en dansk arkeolog og kulturgeograf. Professor i kulturgeografi ved Københavns Universitet fra 1929 – 1945. Karriere. Hatt var sønn av den lokale læreren i Vildbjerg, og tok eksamen artium i 1904, deretter reiste han i 1905 til USA, hvor han arbeidet med kjemi, og i 1906-07 studerte han etnografi ved Harvard-universitetet. Etter, at han kom tilbake til Danmark, holdt han et foredrag om indianere og deres tilværelse den gangen. Dette gjorde ham ikke noe videre populær, da man ikke likte hans nøkterne realistiske skildringer. I 1911 giftet han seg med malerinnen og etnografen Emilie Demant, som hadde en stor interesse for samenes liv. I 1911 ble han cand. mag., og foretok deretter etnografiske studiereiser i Sameland, noe som blant annet var med til at danne grunnlaget for hans doktordisputas ”"Arktiske Skinddragter i Eurasien og Amerika"” i 1914. I den hadde han lagt merke til snittet i de skinndrakter som de arktiske folkene benyttet, hvor noen knyttet seg til havfangst, og andre gjorde det enklere å jage i løssnø i skogene om vinteren. Ut fra dette vokste teorien fram om to kulturlag i de arktiske strøk; en innlandskultur og en kystkultur. I 1919 ble han ansatt som underdirektør ved Det danske Nationalmuseets 1. avdeling (oldtiden), og i 1922–1923 ledet han en arkeologisk ekspedisjon til Karibien. Boplassutgravninger. I 1920-tallet og 1930-tallet deltok Hatt i en lang rekke boplassutgravninger i Midt- og Vestjylland, blant annet byhagen i Ginderup, som han overtok etter forgjengeren, Hans Kjær etter hans død i 1932. Hatt var blant de første innenfor dansk arkeologi, som det lykkes å gjenkjenne oldtidshus, som ikke var blitt ødelagte av ild, idet han begynte å grave ut områdene mellom husene, og ikke bare de enkelte hustomtene, som det tidligere hadde vært vanlig, og det er på samme måte ham, som i siste liten anerkjent at dikevoller i vestjylland var rester etter oldtidsåkrer, og fikk en stor del av dem oppmålt, før de for evig gikk tapt ved oppdyrkningen av hedene. Antikommunist. Under okkupasjonen valgte Hatt å tilslutte seg den dansktyske forening, muligvis fordi han anså Tyskland som å være et naturlig og uunngåelig bolverk mot den russiske kommunisme. Ved befrielsen ble han stilt for en tjenestemannsdomstol, og ble avskjediget fra universitetet, allikevel med full pensjon. Han ble faglig mer isolert, men fortsatte allikevel med å utgi flere store arbeider innenfor arkeologien, og oppnådde også den ære å få et festskrift utgitt til seg på sin 75 års dag i 1959. Han døde 3 måneder seinere. Malcolm i midten. "Malcolm i midten" (org. eng. tittel "Malcolm in the Middle") er en amerikansk komiserie laget av Linwood Boomer for Fox Network. Første episode ble første gang vist 9. januar 2000 i USA. Den 151. og siste episoden ble vist første gang 14. mai 2006. Medvirkende er Frankie Muniz, Jane Kaczmarek, Bryan Cranston, Christopher Masterson, Justin Berfield og Erik Per Sullivan. Norge. Serien gikk på TV 2 for første gang fra 2000 til 2006. Den har i ettertid også blitt vist i reprise. Johan C.F. Reinert. Johan Christian Frederik Reinert (født 4. september 1882 i Vestmanna, død 21. november 1960) var en færøysk kjøpmann og politiker (SB). Han var kommunestyremedlem i Vestmanna kommuna 1907–1910, 1922–1926 og 1947–1958, og var borgermester 1908–1910. Reinert var innvalgt på Lagtinget fra Norðurstreymoy 1924–1928. Kaija Saariaho. Kaija Saariaho (født "Laakkonen", født 14. oktober 1952 i Helsingfors) er en finsk komponist bosatt i Paris. Liv og verk. Saariaho studerte ved Sibelius-akademiet i Helsingfors, hos avantgardisten Paavo Heininen. Sammen med Magnus Lindberg og andre stiftet hun gruppen "Open Ears". Deretter fortsatte hun utdannelsen i Freiburg im Breisgau, hos Brian Ferneyhough og Klaus Huber, deltok i Darmstädter Ferienkurse og studerte fra 1982 computerstøttet komposisjon og arbeid med lydbånd og live-elektronikk ved IRCAM. På denne tiden kom komposisjoner som "Verblendungen" (1984), et vekselspill mellom orkester og lydbånd, dessuten også "Du Cristal" (1989) og "…à la Fumée" (1990) hvor hun tok i bruk live-elektronikk. Under innflytelse av spektralmusikk-komponistene Gérard Grisey og Tristan Murail tok Saariaho i bruk en stil preget av langt utholdte basstoner og mikrotonale intervaller. Hennes mest kjente verk, "Graal théâtre" for fioliner og orkester (1994–97), er komponert i denne stilen. Saariahos verk ble oppført ved internasjonale festivaler i London (1989), Jakarta (1989), Paris (1989, 1991) og Wien (1993). I 1999 framførte New York Philharmonic Orchestra under ledelse av Kurt Masur hennes komposisjon "Oltra mar" for kor og orkester. Under Festspillene i Salzburg år 2000 dirigerte Kent Nagano under en vellykket framføring av hennes første opera, "L’Amour de loin" (med en libretto av Amin Maalouf etter biografien "La Vida Breve" over troubadouren Jaufré Rudel). I 2006 ble hennes opera "Adriana Mater" uroppført ved Opéra Bastille i Paris, og i 2010 ble hennes tredje opera "Émilie" uroppført i Lyon, også den med libretto av Amin Maalouf. Kazushi Ono dirigerte. Give Me Your Word. «Give Me Your Word» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av George Wyle og tekst av Irving Taylor. Den bestselgende versjonen ble spilt inn på plate av Tennessee Ernie Ford with The Billy May Orchestra 22. april 1954. Den ble utgitt av Capitol Records med katalognummer 2810. Platen var produsert av Ken Nelson. I 1966 ble en versjon med den britiske sangeren Billy Fury utgitt på singlen Decca F:12459. Musikalsk leder var Mike Leander. Norsk versjon. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Gi meg ditt ord». Loketretten. Loketretten (norrønt "Lokasenna") er et av diktene i "Den eldre Edda", og forteller om en krangel mellom Loke og æsene (de norrøne gudene) hvor Loke skjeller ut gudene på det groveste. Diktet inspirerte blant annet August Strindberg til diktet «Lokes smädelser». Diktet beskriver et drikkegilde hos Æge på havets bunn og hos Æge er det fred og her kunne ingen legge hånd på en annen. Æges gull og rikdom blir beskrevet så stor og veldig at den lyste opp hele ølhallen. Loke, som ikke var buden, dukker opp ved gildet og steller til bråk, dreper Æges tjener og kommer med usømmelige anklager og ærekrenkelser mot gudene i tur og orden. Diktet er oppbygd som en dialog hvor Loke har annen hver replikk med den gud eller gudinne som henvender seg til. Mange av Lokes anklager handler om feighet, hor, utroskap, og andre fornærmelser. Odin anklages blant annet å gi seieren til den dårlige parten i et slag, Frigg anklages for å ha gått til sengs med Odins brødre, og Frøya for å ha hatt seksuelle forhold til samtlige, inkludert sin egen bror Frøy. Gudene forsøker å roe ned Loke og til sist truer Tor å slå Loke ihjel med hammeren. Loke tar da til flukten. Mange av fortellingene om Loke i den norrøne mytologien er muntre eventyr, og den alvorlige tonen og gudenes vrangside som kommer fram i dette diktet kan tolkes som begynnelsen på slutten, et av tegnene på at Ragnarok nærmer seg. I henhold til språk, versemål og komposisjon er Loketretten et norrønt mesterverk. Alderen på diktet er vanskeligere å bedømme, og det er spekulert på om det er skrevet opp mot kristen tid, blant annet for at gudene behandles så spottende. For filologene og forskerne har diktet stor interesse. Blant annet omtales Skades «ve og vanger», et uttrykk som er tolket som at Skade hadde egne kultsteder. Blant de beskrivelser som kommer fram her er blant «å sige avmakt», en hentydning om rituell ekstase. «Å slå på vett» kan være en hentydning til å slå på tromme, en hentydning til volvens rekvisitt, antagelig tilsvarende til den samiske noaidiens bruk av tromme. I tillegg anklager Loke sin fosterbror Odin for omskapt seg til kvinne i hva som antagelig er volvens seidseanse, i henhold til Gro Steinsland. Odin har således overtrådt det norrøne samfunnets strenge kjønnsrolletenkning, og ordet «ussel» kunne ha vært umandighet da dekker det norrøne begrepet "argr" (adjektiv av "argi"), noe som betegner den forbudte kvinnelige rollen i et homoseksuelt forhold mellom menn. Det var det verste formen for nid eller skjellsordet i norrøn tid ved at man hadde en forestilling om at det var større vanære å være den kvinnelige part enn den aktive (mannlige) part i et sådant seksuelt forhold. I Lokes beskyldning er "ergi" knyttet til Odins seid og må bety kvinne i alminnelighet, men har likevel, som anklage, de nevnte assosiasjoner. Angela Merkels første regjering. Angela Merkels første regjering var en koalisjonsregjering mellom CDU/CSU og SPD. Den satt fra 22. november 2005 til 28. oktober 2009. Wake Up. «Wake Up» er en indierocksang av det canadiske rockebandet Arcade Fire. Det var den femte og siste singelen fra bandets debutalbum, "Funeral". Singelen ble gitt ut som en 7" vinylplate den 14. november 2005. «Wake Up» ble spilt før New York Rangers sine kamper i sesongen 2006-2007. Den blir nå brukt som introsang for Premier League-klubben Aston Villa. Sangen ble spilt i begynnelsen av U2s konsert under Vertigo Tour, vanligvis fulgt av «City of Blinding Lights». En liten bit av sangen kunne høres på U2 sin konsertfilm, '. En liveversjon av sangen, fremført med David Bowie, kan høres på "Live EP (Live at Fashion Rocks)". Sangen ligger på 8. plass på Rate Your Musics liste over de beste singlene på 2000-tallet. En ny versjon av sangen ble spilt inn for traileren til filmen "Til Huttetuenes land". Sangen brukes til å avslutte radioprogrammet "The Dan Patrick Show" hver fredag. Sangen ble brukt i reklamer under pausen i Super Bowl XLIV. Alle inntektene fra visningene med sangen ble donert til Partnes in Health, som brukte pengene til hjelp i Haiti etter jordskjelvet i 2010. Niels-Knud Liebgott. Niels-Knud Liebgott (født 11. september 1942) er en dansk arkeolog og museumsinspektør, som spesielt har beskjeftiget seg med middelalderarkeologi. Museumsinspektør, Det danske Nationalmuseet (1971–1987); Overinspektør, Nasjonalmuseet (1987–1991); Museumsjef, Nationalmuseet (1991–1997); Konstituert Riksantikvar (1996). Fra 1998 direktør for De Danske Kongers Kronologiske Samling på Rosenborg slott og Amalienborg. Han er også visepresident for Det kongelige nordiske oldskriftselskab. Siden 2008 har han vært Kommandør av Dannebrog, og han ble utnevnt til kammerherre på dronningens fødselsdag den 16. april 2010. Han er også ridder av Nordstjerneordenen. Opløelva. Opløelva er den nederste delen av Opløvassdraget, og den munner ut i fjorden på Salsbruket i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Den dannes der Mjøsundelva og Liavasselva møtes 4 km nordøst for Salsbruket. Litt lenger ned, ved Synnes, kommer Krokvasselva inn. Opløelva er ei regulert elv, og ovenfor dammen på Salsbruket ligner den mest på en innsjø. Vassdraget har et nedslagsfelt på ca 193 km2 med en middelvassføring ved utløpet på ca 12 kbm/sek. Ut fra dammen på Salsbruket går vannet videre gjennom turbin, og ved normal og liten vannføring vil denne ta unna mesteparten av vannet. Dette medfører at elva ofte er tilnærmet tørrlagt mellom dammen og utslippet fra turbinen ca. 200 meter lenger nede. Firma Albert Collett har fire kraftverk og fem dammer i Opløvassdraget. Kraftverkene er Det er to hovedmagasiner for vann Opløelva er drikkevannskilde for befolkningen på Salsbruket. Tidlig på 1990 – tallet ble det foretatt et havbeiteprosjekt i Opløelva i regi av Institutt for naturforvaltning (INA). Det ble sluppet ut store mengder laksesmolt over flere år, og mye laks fant veien tilbake til vassdraget. Elva ble valgt ut til dette prosjektet fordi man anså at den ikke hadde en egen laksestamme på grunn av reguleringen. Dette førte til stor interesse for laksefiske blant sportsfiskere og grunneiere langs fjorden. Fiske. Det er fortsatt et betydelig innsig av laks, og den lakseførende strekningen befinner seg i flo- og fjæresonen nedenfor turbinen. Kensington (Sør-Australia). Kensington er en forstad til Adelaide i den australske delstaten Sør-Australia. Det ligger i lokalstyret City of Norwood Payneham & St Peters. I 2006 hadde Kensington 1653 innbyggere. Den australske crickethelten Donald Bradman bodde i Kensington fra 1935 til han døde i 2001. Kensington (andre betydninger). Datamaskiner. Kensington låsespor Doctor of Science. Doctor of Science (latin, "Scientiæ Doctor"), forkortet D.Sc., er en høyere doktorgrad i Storbritannia og andre samveldestater. I Storbritannia fantes det tidligere bare høyere doktorgrader, som ble regnet som mer prestisjefulle enn å bli ansatt som professor (situasjonen var tradisjonelt ganske lik i Danmark og Norge, folk tok ofte dr. philos. etter å ha blitt professor, og avhandlingen ble da regnet som et "magnum opus"). Av denne grunnen ble personer med (høyere) doktorgrad tidligere gjerne tiltalt med tittelen «doktor» heller enn «professor», selv om de også var professorer. I det 20. århundre innførte Storbritannia en lavere doktorgrad, kalt PhD, etter amerikansk og tysk mønster, særlig for å tiltrekke seg forskere og studenter fra USA og Tyskland. Doctor of Science-graden, og andre høyere doktorgrader som Doctor of Letters, har blitt sjeldnere de siste tiårene, bl.a. fordi personer på dette nivået ofte allerede er professorer og ikke alltid ser behovet for å avlegge en ny grad. John Erskine, 22. jarl av Mar. John Erskine, 22. og de jure 6. jarl av Mar (1675 – mai 1732), skotsk jakobitt, var den eldste sønnen til den 21. jarl av Mar som døde i 1689, og som han arvet slektens gjeldstyngede eiendommer fra. Ved moderne regning var han den 22. jarl av Mar etter første opprettelse (fra ca 1114) og de jure 6. jarl av Mar av syvende opprettelse (fra 1565). Han er faktisk også tiltalt som den 11. jarl av Mar i den skotske adelskalender som regner tilbake til den andre opprettelse (fra 1426). Hans oppnavn var «Bobbing John» for hans tendens til hoppe fram og tilbake fra politisk fraksjon til fraksjon, om det var fra Tory til Whig eller hannoveraner til jakobitt. Han var medlem av Tistelordenen. Liv. Mar ble tilknyttet med et politisk parti som støttet regjeringen og ble selv gjort til Skotsk sekretær for staten og ble etter unionen av 1707 gjort til representativ adelsmann for Skottland i Overhuset, Keeper of the Signet (et samfunn av skotske advokater) og medlem av Det kongelige råd. I 1713 ble Mar gjort til Britisk sekretær av staten av toriene, men han synes å ha vært like villig til å stå på side med whigene, og i 1714 forsikret han sin lojalitet til den nye kongen, Georg I av Storbritannia. Imidlertid, som andre torier ble han fratatt sin posisjon, og i august 1715 dro han tilbake til Skottland i raseri og gjorde seg selv til leder for jakobittene for å fremme James Francis Edward Stuart, "The Old Pretender" (Den gamle pretendent), som den rettmessige kongen. I et møte med mange av høylandshøvdingene ved Aboyne erklært han sitt ærlige ønske for Skottlands uavhengighet. Ved Braemar den 6. september 1715 proklamerte han ovennevnte pretendent som kong Jakob VIII av Skottland, England, Frankrike og Irland, og startet således det 15. jakobittiske opprør. Gradvis ble hans hær stadig større. Beklageligvis var Mar som militær leder en total fiasko. Kostbar tid ble kastet bort ved Perth, et påtatt angrep på Stirling var resultatløs, og han ga liten støtte til engelske jakobitter. Ved slaget ved Sheriffmuir som ble utkjempet i november 1715 var hans styrker i antall fullstendig underlegen motstanden, hæren til hertugen av Argyll. Likevel slåss skottene med stor tapperhet, men det utlignet ikke den inkompetanse som Mar framviste i sitt lederskap, og slaget ble et avgjørende nederlag for jakobittene. Mar møtte James Francis Edward Stuart ved Fetteresso, men saken var allerede tapt, og Mar og prinsen flyktet til Frankrike hvor Mar ble resten av livet. Det hannoveransk hoffet i London utstedte erklæring av «writ of attainder» for forræderi, det vil si tap av gods og ære, mot Mar i 1716 som straff for hans illojalitet, og den ble ikke løftet før i 1824. Mar forsøkte å få utenlandske statsmakter til å involvere seg i jakobittenes sak, men han selv mistet etter hert all anseelse hos jakobittene. I 1721 aksepterte han en pensjon på 3500 pund i året fra kong Georg I, og året etter ble hans navn nevnt i forbindelse med rettssaken mot biskop Francis Atterbury for en sammensvergelse mot den britiske kongen til fordel for Huset Stuart. Det ble antatt at Atterbury var blitt forrådt av Mar, men det har ikke blitt bevist. I 1724 brøt uansett James Francis Edward Stuart med Mar, og hans sist år ble tilbrakt i Paris og ved Aachen, hvor han døde i 1732. Ekteskap, avkom og etterkommere. Mar giftet seg først med lady Margaret Hay i 6. april 1703. Hun fødte ham en sønn, Thomas, i 1705, men døde fire år etter den 26. april 1707. Mar giftet seg for andre gang med lady Frances Pierrepont, datter av den 1. hertug av Duke of Kingston-upon-Hull. Dette var en utmerket forbindelse for Mar da det ga økonomiske midler til å fjerne sin gjeld. Lady Frances ble dog sinnssyk eller fikk et nervøst sammenbrudd i 1728 på grunn av stresset av hans landflyktighet i Frankrike, men hun overlevde Mar med 35 år, og døde først den 4. mars 1767. I populærkulturen. Det progressive rockbandet Genesis skrev en sang om Mar, «Eleventh Earl of Mar» (utgitt på gruppas album "Wind & Wuthering"). Han var også nevnt i en samtidig sang, «Come Ye O'ere Frae France», som i våre dager har blitt innspilt av den britiske elektriske folkemusikkgruppa Steeleye Span. Onsakervika. Onsakervika (i betydningen "vika ved Odins åker") er ei lita vik innerst i Nordfjorden. Vika ligger ved Røysehalvøya i Hole kommune, Buskerud, og er kjent som en populær badeplass og campingplass. Ved vika er også utløpet til Storelva. Elva er i dette området grense mellom Hole og Ringerike. Onsakervika har en flott sandstrand og har vært drevet som campingplass siden midten på 1960-tallet. Her finnes dessuten gode fiskemuligheter. Badeplassen er også rekreasjonsområde for lokalbefolkningen. Listowel. Listowel (irsk: "Lios Tuathail") er en by i det irske Grevskapet Kerry. Den ligger sirka 28 kilometer fra forvaltningssenteret Tralee og har 4.338 innbyggere (Fra 2006). Lartigue Monorail. I den irske jernbanehistorien har Listowel en spesiell betydning, siden det her i 1888 ble opprettet den første kommersielt brukte énskinnebane, kalt "Listowel Ballybunion Railway". Denne banen ble av sin arkitekt Charles Lartigue, kalt "Lartigue system". Denne banen kunne både frakte personer og gods. Idag foregår det en restaurering av den historiske Jernbanen som ble påbegynt i 2001. Ruinene av Listowel Castle fra det 15. århundre har også blitt oppbygget og fungerer nå som en turistattraksjon. Kulturarv. I juli 2000 ble Listowel offisielt kåret til en av Irlands 26 "arvbyer" – bl.a. på grunn av fornyelsesarbeider, men også pga. den arkitektoniske arven og dets "historiske viktighet". Forøvrig. I den siste uken av september finner hvert år et kjent hesteløp sted i Listowel. I 1850 ble den kommende britiske feltmarskalken og politikeren Horatio Herbert Kitchener født i "Crotter House" – "Gunsborough Villa" ved Listowel. Faren hans hadde ervervet eiendommen etter hans avskjed fra den britiske armée i 1848. Trafikk. Listowel ligger ved motorveien N69. Busforbindelser til Tralee, Cork og Limerick finnes. Den nærmeste Jernbanestasjonen befinner seg i Tralee. Forhold til andre byer. Listowel (Ontario) i Canada ble oppkalt etter den irske byen. Bypartnerskap eksisterer mellom de amerikanske landskapene Shawnee (Kansas) og Los Gatos. David E. Mungello. David E. Mungello (født 1943) er en amerikansk historiker og sinolog. Hans forskningstyngdepunkt er på den kulturelle utveksling mellom Europa og Kina siden år 1500, og særlig kristendommens komme til Kina og resepsjonen av konfucianismen i Europa. Han har skrevet en rekke bøker om disse emner. Han er ikke selv jesuitt, men betraktes som en av de ledende moderne autoriteter på jesuittenes misjoner i Kina. D.E. Mungello har doktorgrad fra University of California at Berkeley fra 1973 for en dissertasjon om "Leibniz and Confucianism". Han har undervist ved Lingnan College i Hongkong, Briarcliff College, Coe College (Iowa), og Baylor University. Kristian Bahnson. Kristian Bahne Bahnson (født 1855, død 1897) var en dansk arkeolog og etnograf. Bahnson var første inspektør ved Det danske Nationalmuseet i. Bahnson var opprinnelig arkeolog og publiserte i "Bronzealderens Mands- og Kvindegrave", men ble etter hvert dradd over til den sammenlignende etnografien. Hans forskning innen det området er samlet i det posthumt utgitte verket "Etnografien" (1900). Pratt & Whitney Wasp. Pratt & Whitney R-985 Wasp Junior Pratt & Whitney Wasp var det sivile navnet på en serie med luftkjølte stjernemotorer som Pratt & Whitney utviklet fra 1930-tallet til 1950-tallet. Pratt & Whitney Aircraft Company (P&W) ble grunnlagt i 1925 av Frederick B. Rentschler, som tidligere hadde vært president hos Wright Aeronautical. Han bragte med seg noen av Wrights beste motorkonstruktører og snart så den første motoren R-1340 Wasp dagens lys. Motorene varierte fra 300 hk, med 16 liters sylindervolum til 3 500 hk med 71.5 liters volum. Wasp serien. Merk: typebetegnelsen refererer seg til motortype og størrelsen som følger: "R" = Radial, etterfulgt av sylindervolum kubikktommer. Angela Merkels andre regjering. Angela Merkels andre regjering er siden 28. oktober 2009 Tysklands regjering på føderalt nivå. Regjeringen ledes av forbundskansler Angela Merkel, og er en koalisjonsregjering mellom CDU/CSU og FDP. Regjeringen overtok etter Merkels første regjering etter valget i 2009, der de konservative CDU/CSU fikk flertall i Forbundsdagen sammen med de liberale FDP. Stankelbeinskrabbe. Stankelbeinskrabbe er en art i gruppen "Macropodia". Det er en krabbe som lever fra tidevannssonen til et dyp på ca. 150 meter. Louis Magrath King. Louis Magrath King (født i 1886 i Jiujiang i Kina, død 1949) var en en britisk konsul i Dartsedo (Kangding), da dette var en grensepost mellom Kina og Tibet. Han skrev en rekke bøker om Kina og Tibet. King fikk sin skolegang i Zhifu (Chefoo School) og i Berkhamsted. Så gikk han inn i "British China Consular Service" i 1905 og var stasjonert i Kangding (Tachienlu) i Sichuan mellom 1913 til 1915, og igjen fra 1919 til 1922. I 1924 forlot han det britiske diplomati. Han foretok mange reiser i grensetraktene mellom Kina og Tibet, og giftet seg med tibetanerinnen Rinchen Lhamo. Etterhvert reiste de til Storbritannia. Sarmizegetusa Regia. Sarmisegetuza (også Sarmisegetusa, Sarmisegethusa, Sarmisegethuza, Ζαρμιζεγεθούσα (Zarmizegethousa), Ζερμιζεγεθούση (Zermizegethouse)) var det viktigste militære, religiøse og politiske senter i Dacia. Reist på en 1200 meter høy topp i Orăștie-fjellene i dagens Romania dannet festningen kjernen i et forsvarssystem som omfattet seks citadeller. Festningen, som hadde en firkantet utforming og var omgitt av massive steinblokker (murus dacicus), var bygget på fem terrasser og hadde et areal på ca. 30 000 m². De sivile innbyggerne bodde nedenfor festningen på menneskelagde terrasser. Arkeologiske funn viser at sosieteten hadde en høy levestandard, bl.a hadde adelen innlagt vann i husene. På Sarmizegetusa fantes også noen av de viktigste dakiske helligdommer. Det var to typer av disse, sirkelformede og rektangulære, alle bygget mellom Burebistas og Decebals regjeringstid (ca. 86 f.Kr – 106 e.Kr). I den store sirkelformede helligdommen er det plassert trestolper i de innerste sirklene, der det er funnet spor etter tidligere stolper. En liten sirkelformet skive ved siden av, kalt «Andesitt-solen», var et viktig sted. Den dakiske hovedstaden hadde sitt høydepunkt under kong Decebal, som kjempet to kriger mot den romerske keiser Trajan. I 101–102 lyktes det dakerne å tvinge de romerske angriperne tilbake, men i 105–106 ble de nedkjempet i det endelige Slaget om Sarmizegetusa. De romerske erobrerne etablerte så en militær garnison i området. Senere ble hovedstaden i den romerske provinsen Dacia, Colonia Ulpia Traiana Augusta Dacica Sarmizegetusa, etablert ca. 40 km fra den ødelagte dakiske hovedstaden, som den også ble oppkalt etter. Etter erobringen av Sarmizegetusa utvidet romerne citadellet og erstattet de dakiske murene. De dakiske festninger i Orăștie-fjellene – Sarmizegetusa, Blidaru, Piatra Roșie, Costești, Căpâlna og Bănița – som var en del av kong Decebals forsvarssystem, er på UNESCOs verdensarvliste. Francis Younghusband. Sir Francis Edward Younghusband (født 31. mai 1863 i Murree i Britisk India, død 31. juli 1942 i Lytchett Minster i Dorset i Storbritannia) var en britisk militær og oppdagelsesreisende. Younghusband ble født i Murree i nåværende Pakistan og ble oppdratt i England. I 1882 ble han gardeoffiser. I 1890 ble han ansatt i den britisk-indiske regjerings politiske departement og var 1893-94 politisk agent i Chitral. Årene 1902-03 var han resident i Indore og 1904 ble han britisk kommissær i Tibet samt 1906-09 resident i Kashmir. I 1919 ble han valgt til president for Royal Geographical Society. I 1886 foretok Younghusband en reise gjennom Mandsjuria og i 1887 en ferd fra Beijing via Kalgan og Hohhot tvers gjennom Gobiørkenen til Altay, derifra gjennom Dzungarias ørkenstepper til Hami, videre forbi Turfan og Kashgar til Jarkand, samt derifra mot sør over det gamle Mustaghpasset ved Dapsang til Kashmir. Årene 1889-91 foretok han flere forskningsreiser i Pamirs høyland og korrigerte kunnskapen i Vesten om dette området. En sammenhengende skildring av sine reiser i det indre Asia utgav han i 1896 under tittelen. Han var 1895 "Times’" korrespondent under Chitral-ekspedisjonen, som han skildret i (1896), besøkte 1896-97 Transvaal og Rhodesia og skrev om dette i (1898). Younghusband var i 1904 politisk leder for den britiske militærekspedisjonen til Tibet, som trengte helt frem til Lhasa og tvang tibetanerne til en for Storbritannia fordelaktig traktat mot russisk innblanding der. Han har også utgitt verker om Kashmir (1909), (1910) og (1912). Peter Elias von Gähler. Peter Elias von Gähler, (født 1718, død 2. mai 1783) var en dansk adelig offiser, general og leder for Krigskollegiet under Struensees tid ved makten. Sammen med C.L. de Saint-Germain arbeidet von Gähler for reformer etter tysk forbilde innen hæren. Han fortsatt dette arbeidet under Struensee og ble utnevnt til leder av Krigskollegiet. Ektefellen Christine Sophie var på samme tid hoffdame hos dronning Caroline Mathilde. I forbindelse med kuppet mot Struensee natten mellom 16. og 17. januar 1772 ble ekteparet arrestert i sitt hjem og ført i fangenskap til Kastellet. I juni samme år ble von Gähler avskjediget fra alle sine embeter og fikk forbud mot å oppholde seg på Sjælland, Fyn og i Slesvig. Paret ble forvist og slo seg ned i Holstein. Changing Partners. «Changing Partners» er en amerikansk sang med melodi av Larry Coleman og tekst av Joe Darion. Den ble publisert i 1953. Den best kjente innspillingen ble gjort av Patti Page i 1953. Sangen ble også spilt inn på plate av Dinah Shore, Kaye Starr og Bing Crosby. Versjonen med Patti Page (Joe Reisman orch) ble spilt inn 21. september 1953. Den ble utgitt av Mercury Records med katalognummer 70260. Den andre siden var «Where Did My Snowman Go?». Versjonen med Dinah Shore with Hugo Winterhalter's orchestra & chrous ble spilt inn 15. oktober 1953. Den ble utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-5515 (i USA) og av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognummer B 10634. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3392. Den andre siden på alle utgivelsene var «Think». Versjonen med Kaye Starr ble spilt inn 22. oktober 1953. Den ble utgitt av Capitol Records med katalognummer 2657. Den andre siden var «I'll Always Be in Love with You». Versjonen med Bing Crosby with Jud Conlon's Rhythmaires (Perry Botkin orch) ble spilt inn 14. november 1953. Den ble utgitt av Decca Records med katalognummer 28969. Den andre siden var «Y'All Come». Elvis Costello har spilt inn en en versjon til å avslutte albumet "Secret, Profane & Sugarcane" med. Yorrick har skrevet en svensk tekst med tittelen «Byta partner». Nordmannen Jens Book-Jenssen, Cupol-orkestern Arr.: Monn-Iversen spilte inn sangen i Oslo 27. januar 1954. Den ble utgitt på 78-platen Cupol 4819. Norsk versjon. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Bytte partner». Listeplasseringer. På Cash Box-listen, hvor alle versjonene var kombinert, nådde den en fjerdeplass. Robert Jacquinot de Besange. Robert Charles Joseph Emile Jacquinot de Besange (født 15. mars 1878 i Saintes i Frankrike, død i 1946 i Berlin i Tyskland) var en fransk adelsmann og katolsk kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Han er best husket for å ha opprettet en internasjonal sikkerhetssone, den såkalte Jacquinotsonen, i Shanghai, i 1937. Robert Jacquinot de Besange stammet fra en adelsfamilie med røtter i Lorraine, familien anså seg å være i slekt med Jean d'Arc. Han ble født i Saintes, men vokste opp i Brest i Bretagne. Han sluttet seg til jesuittordenen i 1894, og fikk sin formasjon og teologiske utdannelse i Canterbury, Saint Helier, Belgia, Paris, Salisbury, Hastings og Liverpool. Han ble sendt til de franske jesuitters kinamisjoner, med hovedsete i Zikawei i Shanghai i 1913. Den såkalte Jacquinotsonen, i Shanghai, som han fikk i stand, var et område der flyktninger skulle være sikret mot japanske styrkers angrep og bombardement under og etter den japanske erobring av Shanghai i 1937, under den annen sino-japanske krig. De kinesiske forsvarere av Shanghai hadde også lovet fader Jacquinot å ikke etablere forsvarsstillinger i dette området. Han oppnådde dette ved en tidlig form for skytteldiplomati; han hadde reist både til Japan og der møtt utenriksminister Hirota Koki, og til Chongqing i Kinas indre deler og møtt generalissimo Chiang Kai-shek. Han dro også til Washington DC der han møtte president Franklin D. Roosevelt som sikret ham 750 000 US dollar for prosjektet. Det anslås av 250 000-300 000 kinesere fikk beskyttelse i dette sikkerhetsområdet av Shanghai. Området var i og for seg ikke en nøytral sone. Inntil den japanske erobring av byen var den patruljert av kinesisk politi. Etterpå organiserte fader Jacquinot den fredelige overdragelse av politiansvaret fra kineserne til japansk militærpoliti. Området var heller ikke 100 prosent sikkert – på et tidspunkt fjernet japanerne et mindre antall flyktninger av grunner de ikke angav. Både japanske og kinesiske myndigheter bidro økonomisk til sonen, og gav Jacquinot åpen anerkjennelse for hans humanitære innsats. Han ble også beundret for sitt personlige mot – med sin trearm (han hadde mistet en arm under første verdenskrig) kunne han slå truende japanske soldater i hodet. Sikkerhetssonen lå i området Nantao, den gamle kinesiske bosetting rett ved det internasjonale bosetning i Shanghai. Det ble etablert i november 1937. Den tjente som inspirasjon for utenlandske misjonærer og forretningsfolk i hovedstaden Nanjing et stykke lenger inn i landet, der det i forbindelse med japanernes angrep der noen måneder etter også ble opprettet en sikkerhetssone. Året etter klarte fader Jaquinot å komme seg til Hankou enda lenger inne i landet, for å opprette en sikkerhetssone for flyktninger også der. Han kom seg dit før de japanske styrker inntraff, og klarte å arrangere byens franske konsesjonsområde og de tidligere britiske, tyske og russiske konsesjoner som sin sikkerhetssone. Inn i denne sonen flokket det seg ca 100 000 kinesere som ikke ville eller kunne flykte unna de invaderende styrkene. Det ble også opprettet sikkerhetssoner etter samme forbildene flere andre steder i Kina. Sikkerhetssonen i Shanghai ble oppløst i juni 1940. Da han døde i 1946 i en alder av 68 år, var han leder for Vatikanets hjelpekommisjon for flyktninger og "displaced persons" i Berlin. Jacquinotsonen, da med henvisning til Shanghai, er nevnt ved navn i protokollene og kommentarene til Genèvekonvensjonen av 1949. Royal Philharmonic Society. Royal Philharmonic Society er et britisk musikkselskap grunnlagt i London 1813 med det formål å arbeide for instrumentalmusikk. Mange fremragende komponister og kunstnere har medvirket ved deres konserter. Det er nå en medlemskapsbasert organisasjon og har ikke lengre et eget orkester. Selskapet har et bredt programtilbud som inneholder verker fra en rekke forskjellige klassiske komponister, og skal framfor alt hjelpe fram yngre kunstnere. Selskapet bestilte en symfoni fra Beethoven, det som skulle bli hans 9. og siste. Litteraten og musikkritikeren George Bernard Shaw ønsket å få Grieg som dirigent for "Royal Philharmonic Society". Black Mirror. «Black Mirror» er den første singelen fra det canadiske indierockbandet Arcade Fires andre album, "Neon Bible". Keep the Car Running var den første singelen fra albumet som ble utgitt i Storbritannia. Bandet annonserte først singelen den 19. januar 2007, og sangen kunne høres på bandets offisielle nettsted, under "«Win's Scrapbook»". Den ble gitt ut tre dager senere, den 22. januar, via Merge Records. Det ble laget en musikkvideo for Black Mirror, som ble laget av Olivier Groulx og Tracy Maurice, som også designet "Neon Bible" og "Funeral". Den interaktive versjonen, som lar seeren skru instrumentene av og på, ble laget av Vincent Morisset. Willy Brandts første regjering. Willy Brandts første regjering var Forbundsrepublikken Tysklands regjering fra 22. oktober 1969 til 15. desember 1972. Den var en koalisjonsregjering mellom SPD og FDP, med Willy Brandt (SPD) som forbundskansler. TobyMac. Toby McKeehan (født Kevin Michael McKeehan), mer kjent for artistnavnet TobyMac, er en Grammy Award-vinnende artist, produsent og låtskriver. TobyMac er en av de første kristne raperne. Han ble først kjent gjennom DC Talk, i perioden 1989 inntil oppløsningen av gruppen i 2000. Siden har han fortsatt en suksessfull kariere og gitt ut fire album: "Momentum" (2001), "Welcome to Diverse City" (2004), "Portable Sounds" (2007), and "Tonight" (2010), samt to remixer av de to første albumene: ' og "Renovating Diverse City".. Gjennom sine utgivelser som soloartist og DC Talk har han solgt mer enn 10 millioner album. TobyMac har hatt seks nummer 1-hiter i USA. Hans live-kosert CD+DVD, "Alive and Transported", ble lansert i 2008 og fikk Grammy Award for "Best Rock or Rap Gospel Album" på den 51st Grammy Awards i 2009. Hans fjerde studioalbum, "Tonight", ble lansert 9. februar 2010. DC Talk (1988–2001). Toby startet DC Talk sammen med Michael Tait i 1987, ved Liberty University in Lynchburg, Va. Han og Tait gav ut "Christian Rhymes to a Rhythm" i 1988, samtidig som de inkluderte Kevin Max Smith i gruppa. De tre satte ut på turné etter at de lanserte deres første album i 1989, DC TALK. I 1990 gav de ut deres første gullalbum, Nu Thang. Etter turneen "Nu Thang" spilte de inn deres første plate som oppnådde platina, Free at Last. Free at Last-turneen ble en stor suksess. De ble invitert til å spille på The Jay Leno Show og The Aresino Hall Show, og fikk stor oppmerksomhet. De gav ut deres første single til deres neste album som også ble en stor hit. Deres neste album, Jesus Freak, oppnådde flere platina da den ble gitt ut i 1995. Albumet ble etterfulgt av en lang og ekstremt populær turné – Jesus Freak World Tour. Litt senere gav gruppen ut en liveinspilling fra turneen, med tittelen Welcome to the Freakshow. Like etter turneen ble avsluttet, gav DC Talk ut albumet Supernatural i 2000, som ble gruppens siste. Også dette albumet solgte til platina. Alle bandets medlemmer startet solokarrierer i 2001. "Momentum" (2001–2003). I 2001, gav TobyMac ut hans første soloalbum med navnet Momentum. McKeehan skrev og komponerte "Extreme Days" for filmen Extreme Days. Momentum oppnådde fem Dove Awards og en Grammy-nomination. "Welcome to Diverse City" (2004–2006). "Welcome to Diverse City" ble gitt ut i oktober 2004. Albumet debuterte på 54. plass på Billboard 200, og ble kjøpt av 21 000 bare denne uken. For dette albumet fikk TobyMac enda en Dove Award – "Rap/Hip Hop Album of the year". "Portable Sounds" (2007–2008). McKeehans neste album, med tittelen "Portable Sounds", ble gitt ut i 2007 og ble kjøpt av hele 50 645 den første uken og debuterte som nummer #10 på "Billboard" 200, og som nummer #1 på the SoundScan Contemporary Christian Overall chart. Albumet fikk også en Grammy-nominasjon for Best Pop/Contemporary Gospel Album. Sangene "Made to Love" og "I'm For You" ble begge nummer #1-hits. TobyMac fikk to Dove Awards for dette albumet, samt at han blekåret til årets artist. "Alive and Transported" (2008). "Alive and Transported" var en liveinspilling fra Portable Sounds Tour. "Tonight" (2010). Hans fjerde studioalbum "Tonight", ble gitt ut 9. februar 2010. Albumet debuterte på #6-plass på Billboard 200, og ble kjøpt av hele 79 000 den første uken. Annet. TobyMac har skrevet to bøker sammen med Michael Tait and Kevin Max: "Jesus Freaks: DC Talk and The Voice of the Martyrs – Stories of Those Who Stood for Jesus, the Ultimate Jesus Freaks", and, "Jesus Freaks: Revolutionaries: Stories of Revolutionaries Who Changed Their World: Fearing God, Not Man (Jesus Freaks)". These books are mainly focused on Christian martyrs. TobyMac er president av plateselskapet Gotee Records. Som artist er han selv under kontrakt med ForeFront Records. Personlig liv. McKeehan og hans kone Amanda (Mandy) ble gitft i 1994. Amanda, som kommer fra Jamaica, er datteren til Judy og Robert Levy (i Jamaica Broilers fame. De har fem barn: Truett, født 4. september 1998, tvillingene Moses and Marlee ble adoptert i 2002, Leo, født 2. november 2004, og Judah som ble født 24. mars 2006. Truett har bidratt på albumene "Momentum", "Re:Mix Momentum", "This Christmas", "Welcome to Diverse City", "Renovating Diverse City", "Portable Sounds" and "Tonight" som artisten "TruDog." Judah McKeehan har bidratt på albumet "Tonight" på låten "Loud N' Clear" sammen med Truett. Lesotho under Sommer-OL 1996. Lesotho under Sommer-OL 1996. Ni sportsutøvere fra Lesotho deltok i en sport, friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var sjette gangen Lesotho deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Cookøyene under Sommer-OL 1996. Cookøyene under Sommer-OL 1996. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Cookøyene deltok i to sporter, friidrett, seiling og vektløfting under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var tredje gangen Cookøyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Cookøyene Venezuela under Sommer-OL 1992. Venezuela under Sommer-OL 1992. Tjueseks sportsutøvere, tjueto menn og fire kvinner fra Venezuela deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Elizabeth Popper var Venezuelas flaggbærer under åpningsseremonien. Vietnam under Sommer-OL 1992. Vietnam under Sommer-OL 1992. Sju sportsutøvere fra Vietnam deltok i tre sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Vietnam under Sommer-OL 1996. Vietnam under Sommer-OL 1996. Seks sportsutøvere fra Vietnam deltok i fire sporter, friidrett, skyting, judo og svømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medaljer. Vilhelm Boye. Vilhelm Christian Boye (født 28. juni 1837 i Helsingør, død 22. september 1896) var en dansk arkeolog. Han var blant annet med og gravde ut flere av de eikekister fra bronsealderen hvor innholdet inngår i Det danske Nationalmuseets permanente utstilling. Han utførte også mange oppdrag i Sverige, blant annet i Hasslöv. Uruguay under Sommer-OL 1992. Uruguay under Sommer-OL 1992. Seksten sportsutøvere, alle menn fra Uruguay deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Uruguay under Sommer-OL 1996. Uruguay under Sommer-OL 1996. Fjorten sportsutøvere, tolv menn og to kvinner fra Uruguay deltok i åtte sporter, friidrett, judo, stuping, sykling, seiling, svømming, tennis og vektløfting under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medaljer. Jørgen Skeel. Jørgen Skeel, (Jørgen Erik Skeel), (født 4. februar 1737, død 11. januar 1795) var en dansk embetsmann og statsminister. Han er særlig kjent fordi han var med i en kommisjonen nedsatt etter Struensees henrettelse hvor man gikk gjennom hvilke av hans kabinettordre man skulle beholdes og hvilke som skulle endres. Skeel hadde tidligere i sin karriere blant annet vært stiftamtmann over Bergens stift og amtmann i Søndre Bergenhus. Etter regjeringsforandringen i 1784 ble han utnevnt til stiftamtmann i Akershus Stift og amtmann i Akershus Amt Suddenly There's a Valley. «Suddenly There's a Valley» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Chuck Meyer og Biff Jones. Den ble publisert i 1955. Sangfen ble en større hit for Gogi Grant. Hennes innspilling ble utgitt av Era Records med katalognummer 1003. Sangen har også blitt spilt inn på plate av Jo Stafford (Utgitt av Columbia Records med katalognummer 40559, av Julius La Rosa (Utgitt av Cadence Records med katalognummer 1270) og av The Mills Brothers 1. september 1955 (Utgitt av Decca Records med katalognummer 29686). Edith Piaf spilte inn en franskspråklig versjon, «Soudain une valléé», på plate, som solgte bedre enn alle tidligere versjoner i Europa. En tysk verjon ble spilt inn 1. desember 1955 av Vera Lynn under tittelen «Folgen dem Rat deines Herzens». Den ble utgitt i begynnelsen av 1956 på Decca-singlen D 18 172. Den ble også sunget av The Drifters i 1960. I 1964 ble sangen fremført av The Kingsmen på gospelalbumet med samme navn. Norsk versjon. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «En plass i solen». Listeplasseringer. En versjon med Petula Clark kom på den britiske singlelisten 26. november 1955 og lå der i ti uker med nummer syv som høyeste plassering. Jo Staffords versjon kom på den britiske singlelisten 10. desember 1955 og lå der i seks uker med nummer tolv som høyeste plasssering En versjon med Lee Lawrence om på den britiske singlelisten 3. desember 1955 og lå der i fire uker med nummer 14 som høyeste plassering. På Cash Box Best-Selling Record-listen, hvor alle de amerikanske versjonene var kombinert, nådde sangen en åttendeplass. The Mills Brothers nådde også Billboard Top 100 med sin versjon, men den ble ikke listet av Cash Box som bestselger. Gogi Grants versjon nådde Billboard magazines Top 10. Kirsty MacColl. Kirsty Anna MacColl (født 10. oktober 1959 i Croydon, England, død 18. desember 2000 i Cozumel, Mexico) var en engelsk sanger og låtskriver. Hennes debut solo singel «They don`t know» som ble utgitt i 1979, nådde plass nummer 3 på hitlistene. MacColl sang flere populære hits fra tidlig på 1980-tallet til tidlig på 1990-tallet. Hun er kanskje mest kjent for å ha sunget med The Pogues på deres «Fairytale of New York». Hennes død. I desember 2000, etter hennes deltakelse i presentasjon av et radioprogram som hun hadde gjort for BBC på Cuba, hadde MacColl planlagt en ferie i Cozumel, Mexico, sammen med sine sønner og partner, musikeren James Knight. Den 18. desember 2000, drev hun og hennes sønner med dykking i Cozumel. Mens MacColl og hennes to sønner var i vannet så MacColl en båt komme mot dem i full fart. Sønnen Jamie holdt på å bli overkjørt av båten, men moren Kirsty klarte å presse ham ut av veien noe som gjorde at Jamie kun fikk mindre skader i ribbein og hodet. Men ved å dytte sønnen ut av veien ble MacColl selv truffet av båten og hun ble drept umiddelbart. MacColl`s levninger ble sendt hjem til Storbritannia og den påfølgende begravelsen hennes fant sted på Mortlake Krematorium i London. Båten som var involvert i ulykken var eid av den meksikanske millionæren Guillermo González som eide de meksikanske supermarked Nova. Han var om bord på båten sammen med flere medlemmer av sin familie. En person som arbeidet for millionæren ble funnet skyldig i drap fordi han ikke skjøttet sin oppgave med å styre båten. Han ble derfor dømt skyldig og han ble satt til 2 år og 10 måneder i fengsel. Imidlertid ble han etter meksikansk lov tillatt til å betale en bot på $ 90 i stedet for å få fengselsstraff. Han ble også dømt til å betale cirka $ 2150 til de gjenværende medlemmene av MacColl-familien. Dette var et beløp basert på hans daværende lønn. Flere bekjente av den meksikanske millionæren som hadde eid båten hevdet senere at han som ble dømt for hendelsen hadde mottatt penger for å ta på seg skylden for drapet. Zambia under Sommer-OL 1992. Zambia under Sommer-OL 1992. Ni sportsutøvere, åtte menn og en kvinne fra Zambia deltok i tre sporter, boksing, friidrett og judo under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Zimbabwe under Sommer-OL 1992. Zimbabwe under Sommer-OL 1992. Nitten sportsutøvere, ti menn og ni kvinner fra Zimbabwe deltok i seks grener under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Zaire under Sommer-OL 1992. Zaire under Sommer-OL 1992. 17 sportsutøvere fra Zaire deltok i fire sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Uganda under Sommer-OL 1992. Uganda under Sommer-OL 1992. Åtte sportsutøvere fra Uganda deltok i tre sporter, blant annet friidrett under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De vant ikke noen medaljer. Barry Matheson. Patrick Barry Matheson (født 14. september 1941) er en norsk artistmanager fra Jessheim. Han startet i bransjen i 1959 og samarbeidet blant annet med Arne Bendiksen på 60-tallet. Han er daglig leder i firmaet Continental Artist Management AS som er manager for artister som Secret Garden, Odd Nordstoga og Dance with a Stranger. Under Spellemannprisen 2009 ble han tildelt bransjeprisen for sine mange år i musikkbransjen. Sør-Afrika under Sommer-OL 1992. Sør-Afrika under Sommer-OL 1992. Nittitre sportsutøvere, sekstiåtte menn og tjuefem kvinner fra Sør-Afrika deltok i nitten sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Sør-Afrika kom på delt 41. plass med to sølvmedaljer. Staffan Scheja. Bo Staffan Scheja (født 25. april 1950 i Danderyd) er en svensk pianist og professor. Han har vart gift med Marianne Scheja og de har datteren Rebecca. Scheja studerte i perioden 1964-69 hos Gunnar Hallhagen i Stockholm og i 1969-72 ved Juilliard School of the Performing Arts i New York, blant annet hos Ilona Kabos. I 1975 mottok han en pris i den internasjonale Busoni pianokonkurranse i Bolzano, Italia. Han slo gjennom allerede i tenårene og har spilt på verdens store scener. I 1995 mottok han Litteris et Artibus. Han har vært professor i piano ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm siden 1997 og har fra 2001 vært medlem av Kungliga Musikaliska Akademien. Han er grunnlegger av Gotland Chamber Music Festival og har noen år vært ansvarlig for Gotland Baltic Music Academy. Marcia R. Ristaino. Marcia Reynders Ristaino (født 1939) er en amerikansk bibliotekar, sinolog og forfatter. Hun var ledende "Chinese acquisitions"-spesialist ved Library of Congress i Washington, DC til sin pensjonering i 2007. Hun ble tilknyttet dette biblioteket i 1981. Tidligere hadde hun vært forskningsanalytiker og spesialassistent i byrået for politisk forskning innen CIA fra 1967 til 1976. Ristaino er utdannet i europeisk historie ved University of North Carolina i Chapel Hill, i "Asian Studies" ved University of Hawaii i Honolulu og har et doktorat i historie fra Georgetown University i Washington. Hun ble redaktør for "Washington Journal of Modern China i 1992. Tyrkia under Sommer-OL 1992. Tyrkia under Sommer-OL 1992. Førtien sportsutøvere fra Tyrkia deltok i ti sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Tyrkia kom på 23. plass med to gull-, to sølv- og to bronsemedaljer. Neritan Ceka. Neritan Ceka (født 11. februar 1941 i Albanias hovedstad Tirana) er en albansk politiker og arkeolog, grunnlegger av Demokratiske alliansepartiet (1992). Elgåa (Nærøy). Elgåa er ei elv som munner ut i sjøen på Salsbruket i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Den er 5 km lang og kommer fra Elgåvatnet. 3,4 km lenger ned møtes Elgåa og Langvassbekken. Navnet Elgåa refererer også til selve plassen der Elgåa munner ut i Opløfjorden. Det er ikke noe fiske av betydning i Elgåa, men det har blitt fanget laks i den nederste kulpen som ligger 70 meter fra sjøen. Laksen kommer ikke lenger opp på grunn av fossefall. Det er usikkert om dette er feilgått laks eller om elva faktisk kan ha en egen laksestamme. Leis Schjelderup. Georgia Elise (Leis) Schjelderup (født 1856 i Kristiansand; død 1933 i Roskilde) var en norsk maler. Komponisten Gerhard Schjelderup var hennes bror. Leis Schjelderup fikk sin utdanning ved "Académie Julian" i Paris. 1886 flyttet hun til København. Et stipendium gjorde det mulig for henne å fullføre sine studier i Italia i 1894. Allerede under studietiden i Paris skapte Schjelderup seg et navn som portrettmaler. Hun portretterte blant andre Edvard Grieg, Amalie Skram, kunsthistorikeren Johan Bøgh, sjefredaktøren i "Bergens Tidende" Olav Lofthus og den danske greve Hans Schack. Portrettet av Grieg eies i dag av Bergen Billedgalleri. Et selvportrett av Leis Schjelderup finnes i Baroniet Rosendal. Østerrike under Sommer-OL 1980. Østerrike under Sommer-OL 1980. Åttito sportsutøvere, sekstitre menn og nitten kvinner fra Østerrike deltok i seksten sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. Østerrike kom på 21. plass med en gull-, to sølv- og en bronsemedalje. Seileren Karl Ferstl var Østerrikes flaggbærer under åpningsseremonien. Ding Cong. Ding Cong (kinesisk: 丁聪, født 1916 i Shanghai i Kina, død 26. mai 2009 i Beijing) var en kinesisk kunstner, tegneserie- og karikaturtegner. Han signerte som "Xiao Ding", og har ved sine arbeider kommentert store deler av den kinesiske samfunns historie under 1900-tallet. Han tegnet sin siste karikatur i 2005. Ding Cong var særlig aktiv i 1930- og 1940-årene, og han ble da publisert primært i Shanghai. Ved siden av karikaturer tegnet Ding Cong også illustrasjoner til verker av forfattere som Lu Xun (1881–1936) og Lao She (1899–1966). Han skrev også for magasinet "Dushu". Under den annen sino-japanske krig virket han som redaktør, scenedesigner og kunstlærer i Kina og i Hongkong. Han måtte gjennomlide harde tider under antihøyrekampanjen som Mao Zedong lanserte i 1957 etter at mange intellektuelle hadde eksponert sine synspunkter under Hundre blomster-kampanjen, og igjen under Kulturrevolusjonen (1966–76). Han kunne igjen gjøre seg gjeldende i 1980- og 1990-årene, fra Beijing, der han hadde bosatt seg. Han var inspirert av vestlig karikaturtegning, ikke minst som den kom til uttrykk i The New Yorker, og møtte utenlandske kunstnere og forfattere. En av hans venner og inspiratorer var den meksikanske kunstneren Miguel Covarrubias. Østerrike under Sommer-OL 1984. Østerrike under Sommer-OL 1984. 102 sportsutøvere, syttien menn og trettien kvinner fra Østerrike deltok i atten sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Østerrike kom på 22. plass med en gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Seileren Hubert Raudaschl var Østerrikes flaggbærer under åpningsseremonien. Østerrike under Sommer-OL 1988. Østerrike under Sommer-OL 1988. Syttitre sportsutøvere, sekstiseks menn og sju kvinner fra Østerrike deltok i sytten sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Østerrike kom på 29. plass med en gullmedalje. Seileren Hubert Raudaschl var Østerrikes flaggbærer under åpningsseremonien. Kim Christensen (1979). Kim Christensen (født 16. juli 1979 i Fredericia) er en dansk fotballspiller som spiller målvakt for den danske klubben FC København. Han har tidligere spillet for den svenske klubben IFK Göteborg i Allsvenskan. Han gikk fra danske FC Nordsjælland i mars 2008, og skrev da under en treårskontrakt. Han har også vært med på det danske. Østerrike under Sommer-OL 1992. Østerrike under Sommer-OL 1992. 102 sportsutøvere, syttien menn og trettien kvinner fra Østerrike deltok i sytten sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Østerrike kom på delt 41. plass med to sølvmedaljer. Rytteren Sissy Max-Theurer var Østerrikes flaggbærer under åpningsseremonien Nihon-shiki. Nihon-shiki (jap., "Nihon-shiki") er et transkripsjonsystem for japansk skrift. Det ble utviklet av naturvitenskapsmannen Tanakadate Aikitsu () som en forenklet versjon av Hepburnsystemet i 1885. Dette skulle korrigere visse logiske svakheter, samt gjøre det mer grammatisk forståelig. Nihon-shiki tillegger delvis enkelte konsonanter som (s, t, d, h, z) lydverdier, som finnes i det japanske lydsystemet, som ellers ikke finnes noen steder på jorden. Nihon-shiki blir foretrekket offisielt i Japan, men i praksis blir Hepburn-systemet mye mer brukt. Nikolai Medtner. Nikolai Karlovitsj Medtner (russisk Николай Карлович Метнер; * i Moskva; † 13. november 1951 i London) var en russisk komponist og pianist. Han skrev blant annet fjorten pianosonater og tre konserter for piano og orkester. Han var en fetter til den russiske komponist Alexander Goedicke, begge hadde tyske aner. Medtner har i likhet med blant andre Aleksandr Glazunov, Paul Juon (1872–1940) og Sergej Ivanovitsj Tanejev (1856–1915) fått etiketten «den russiske Brahms» fordi de alle forbandt elementer fra den nasjonale russiske skole med vesteuropeiske impulser. Malcesine. Malcesine ("Malsesen" på venetiansk) er en kommune i provinsen Verona i den italienske region Veneto, ca 120 km nordvest for Venezia og ca 40 km nordøst for Verona. Malcesine ligger ved bredden av Gardasjøen. Carl Axel Nordman. Carl Axel Nordman (født 28. januar 1892 i Helsingfors, død 27. februar 1972 i Helsingfors) var en finsk arkeolog, kunsthistoriker, museumsmann, direktør for den historiske avdelingen ved det finske nasjonalmuseet 1930-36 og statsarkeolog 1936-59 (etter Juhani Rinne). Forskargjerning. C. A. Nordman studerte Ålands steinalder, Karelens jernalder og Finlands middelalderkunst. Den mest kjente gruppen blant steinalderens kunstgjenstander er dyrehodegjenstander av stein, som ble behandlet mange studier av Nordman (og også Julius Ailio og Christian Carpelan). Svenskhet. Våren 1914 utga Svenske studenters partidelegasjon i Helsingfors en samling essayer, "Svenskt i Finland. Ställning och strävanden". I innledningen hevdes det at svenskhetsbevegelsen de siste årene befant seg i en ny fase – man henspilte på lantdagsreformens konsekvenser 1906. C. A. Nordman var også en svenskhetsideolog i Finland. I skriftet "Svenskt i Finland" sammenfattet han den svenskpolitiske historiesynet, og framhevet at stein-, bronse- og den tidige jernalderen i sørvest Finland var skandinavisk, men at de innflyttende finnene erstattet dem. Hva står det i hans bidrag "Förfäder och fornfinnar"? "Når kom svenskene til Finland? Hvem jaktet først i våre skoger, dro først sine garn i våre sjøer og viker? Var det svensker eller finner?" Dette er begynnelsesordene. «Historien som taler fra skriftlige opptegnelser, som i sør kaster lys over hendelser i århundrene før begynnelsen av vår tidsregning, når ikke langt hos oss. Opplysninger, om eldre tider enn Erik den helliges, ha vi nesten ingen.» Her trengs arkeologi, antropologi og filologi – først og fremst og stednavnforskning. Teksten slutter: «En bølge ved en strand synes å være den svenske stammen i Finland. Med brus går den langt over kysten i gammel forhistorisk tid, så suser den tilbake under jernalderen, seirer igjen, da korsfarernes skjold og hjelmer skinner over landet, og blir under århundrene bærere av vesterlandsk dyrking i Østerland.» Sveits under Sommer-OL 1992. Sveits under Sommer-OL 1992. 102 sportsutøvere fra Sveits deltok sytten sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Sveits kom på delt 33. plass med en gullmedalje. Zhuo Lin. Zhuo Lin (kinesisk: 卓琳, pinyin: "Zhuō Lín", Wade-Giles: "Chuo Lin", født 6. april 1916 i Xuanwei i prefekturet Qujing i Yunnan i Kina, død 29. juli 2009 i Beijing) var den kinesiske leder Deng Xiaopings tredje hustru, og dermed i mange år Kinas «førstedame». Hun het opprinnelig Pu Qiongying (浦琼英 / 浦瓊英, "Pǔ Qióngyīng"). Hun var datter av en forretningsmann og ble i 1938 medlem av det kinesiske kommunistparti. Hun møtte ektemannen som ung kommunist i de revolusjonæres hovedbase i Yan'an i 1939, og de giftet seg der, foran Mao Zedongs hulebosted. Skrillex. Sonny Moore (født 15. januar 1988 i Los Angeles, California) kjent under artistnavnet Skrillex, er en electro house- og dubstep-artist, som tidligere var medlem av From First To Last. Sent på høsten 2007 la han ut på sin aller første turné som soloartist. I juni 2008 begynte Skrillex med opptak for sin første EP, som fikk tittelen "Bells". Dette arbeidet gjorde han sammen med musikkprodusent Noah Shain. EP-en ble selvutgitt under navnet Sonny. Han kom så med EP-en "Gypsyhook" i 2009, for digital nedlasting, også denne under navnet Sonny. Han har per januar 2010 signert en platekontrakt med selskapet Atlantic Records, men han benytter seg også av plateselskapet Owsla, som er oppkalt etter en organisasjon i den kjente boken "Watership Down". Sent 2010 kom han ut med EP-en "My Name Is Skrillex", også denne for digital nedlasting, men under navnet Skrillex. Skrillex har også gitt ut flere remixer av artister som Bruno Mars, Lady Gaga og Benny Benassi. I 2010 hadde Skrillex et samarbeid med vokalisten Sirah og kom ut med singelen "Weekends!!!". EP-en "Scary Monsters and Nice Sprites" kom i oktober samme år, denne ble også utgitt på CD. I juni 2011 kom remix-albumet "More Monsters and Sprites", som inneholder fire remixer fra tittelsporet på forrige EP, samt tre nye spor. Statsbegravelse. En statsbegravelse er en begravelse i offentlig regi, vanligvis forbeholdt statsledere eller andre personer av stor nasjonal betydning. Ofte ledsages en statsbegravelse av en offentlig sørgedag eller andre former for æresbevisninger.. I Norge er statsbegravelser stort sett forbeholdt medlemmer av kongehuset. Andre betydningsfulle personer kan få begravelsen bekostet av staten, men det er da ikke en begravelse i offentlig regi. Nedbørmåler. En nedbørmåler eller regnmåler (teknisk: pluviometer, av latin "plu'via" = regn og gresk "me'tron" = måle) er et instrument som måler nedbør over en gitt periode. Instrumentet inngår normalt også i en værstasjon. Nedbøren oppgis i millimeter (mm), som tilsvarer liter pr. m². Faller det 10 mm nedbør på et areal på 100 m², tilsvarer det en vannmengde på 1000 liter ("1 tonn"). Hvis nedbøren faller i fast form (snø eller hagl), må den smeltes før den kan måles. Det finnes to hovedtyper av instrumenter: Manuelle og automatiske. Plassering. Nedbørmåleren bør plasseres på en åpen flate ca. 2 meter over bakkenivå, og skjermes best mulig for vind. Den må være solid festet i bakken, slik at åpningen forblir horisontal. Manuelle målere. En manuell måler består av en traktformet åpning med kjent tverrsnitt som leder nedbøren ned i en beholder som er gradert i mm nedbør. Det finnes mange ulike typer manuelle målere, fra de enkleste som er beregnet for private haver til målere beregnet for meteorologisk statistikk. Jo større åpning måleren har, dess mere nøyaktig blir målingen. Automatisk regnmåler med vindbeskyttelse ("type "Geonor"). Automatiske målere. I automatiske målere skjer avlesningen ved hjelp av vektprinsippet. Her blir nedbøren samlet i en bøtte som blir veid kontinuerlig. Da kan man beregne hvor mye nedbør som har falt i korte tidsintervaller. Om vinteren bruker man frostvæske i bøtten for å smelte snøen. Julius Ailio. Julius Edvard Ailio (født 19. juli 1872 i Loppis, som kollegaen Pälsi, død 4. mars 1933 i Helsingfors) hette opprinnelig Ax. Finsk arkeolog, politiker, direktør for det finske nasjonalmuseets forhistoriske avdeling 1920-30, riksdagsmann (sosialdemokrat) 1919-21 og 1924-32, utdanningsminister 1926-27. En av grunnleggerne av Työväen akatemia og dets første leder 1924-33. Den første autoritative beskrivelsen av et større kamkeramisk fundmaterial inngår i hans avhandling fra i. Ailio observerte avvikende leirekar mellom båtøkskulturen og kamkeramikken. Hans typeinndelning som framlegges der var banebrytende, selv om visse deler har blitt revidert. Ailio framla allerede i flere argumenter till støtte for teorien om en kontinuitet i befolkningen, i det minste i Tavastland. Han grunnla Tavastlands landskapsmuseum. Politiker. Julius Ailio var politisk engasjert, og sluttet seg til seg etter storstreiken 1905 til sosialdemokratene; han grunnla Arbetarakademien (fi. "Työväen akatemia") i Grankulla, som han var leder for 1924-33. Stjernedannelse. a> er som en bildebok over stjerner som dannes. Området er et av de mest dramatiske og fotogene «stjernefabrikker» i vår del av galaksen. Der kan mange stjerner i ulike stadier i deres utvikling observeres. Stjernedannelse er den prosessen der kompakte molekylskyer kollapser til en plasma og senere blir til en stjerne. Som en gren av astronomien omhandler stjernedannelse studier av det interstellare materiet som en forløper til stjernedannelsen og studier av Young stellar objects (YSO) samt planetdannelse som dets umiddelbare produkt. Stjernedannelsesteorien må fungere såvel for enkeltstjerner som dobbeltstjerne. Teorien bak stjernedannelse. I følge de nåværende teoretiske modellene finnes det først og fremt to måter en stjerne kan dannes på. Den første kalles «spontan stjernedannelse» der tette deler av interstellare molekylskyer blir ustabile, begynner å deles opp og kollapser. Den andre måten er såkalt «utløst stjernedannelse» hvor sjokkbølger fra supernovaeksplosjoner eller andre kraftige astronomiske prosesser utløser stjernedannelsen i en tåke. Deler av den gravitasjonelle energien som forsvinner i prosessen stråles ut som infrarødt lys og øker temperaturen i objektet. Akkresjon av materie skjer delvis i form av en akkresjonsskive. Når tettheten og temperaturen er tilstrekkelig høy startet fusjonen av deuterium. Det høye strålingstrykket fra denne reaksjonen bremser gravitasjonskollapsen, men stopper den ikke. Materie fra skyen fortsetter å «regne ned» på protostjernen. I dette tilfellet dannes den bi-polare strømmen, sannsynligvis en effekt av bevegelsesmengden til det nedfallende materiet. Til slutt begynner fusjonen av hydrogen i protostjernens sentrum, og store deler av det gjenværende omkringliggende materiet blåses bort. Protostjernen følger Hayashi-sporet i Hertzsprung-Russell-diagramet. Sammentrekningen fortsetter frem til Hayashi-grensen hvor den senere fortsetter på en Kelvin-Helmholtz-tidsskala med konstant temperatur. Stjerner med mindre enn 0,5 solmasser blir deretter en del av hovedserien. Større protostjerner vil etter Hayashi-sporet fotsette langs Henyey-sporet med en langsommere kollaps nær hydrostatisk likevekt. Stegene i denne prosessen er godt definert for stjerner med ca. en solmasse eller mindre. For stjerner med større masser er tidsskalaen for disse hendelsene mye kortere sammenlignet med andre hendelser i stjernens utvikling og ganske vanskelige å definere. Observasjoner. Nøkkelhendelser i prosessen som danner stjerner er ikke synlige ved optiske bølgelengder. Strukturen i molekylskyer, romstøv og protostjerners utvikling kan i stedet observeres ved nær-infrarødt lys og ved radiobølger. Forvandlingen fra en protostjerne til en stjerne må observeres i infrarødt lys siden ekstinksjonen er for stor til at det er mulig å observere ved synlig lys. Dette medfører store vanskeligheter siden jordens atmosfære blokkerer enten all stråling mellom 20 og 850 μm, med små vinduer ved 200 og 450 μm. Dannelsen av stjerner kan enn så lenge bare observeres direkte i vår egen galakse Melkeveien, men stjernedannlese har blitt oppdaget i andre galakser gjennom unike elektromagnetiske spektre. Forskjeller mellom stjerner med lav og høy masse. Stjerner med ulike masser dannes gjennom noe ulike mekanismer. Teorien om hvordan stjerner med lav masse dannes, som er godt underbygd av observasjoner, sier at disse stjernene dannes gjennom gravitasjonskollaps av roterende områder med høy tetthet innenfor molekylskyene. Som beskrevet over fører en kollaps av en slik roterende sky av gass og støv til at en akkresjonsskive dannes og materie føres via denne ned til protostjernen. For stjerner med materie høyere enn åtte solmasser er imidlertid ikke prosessen like godt forstått. Tunge stjerner sender ut enorme mengder stråling som støter bort innfallende materialer. Tidligere trodde man at dette strålingstrykket ville være tilstrekkelig for å stoppe akkresjonen på tyngre protostjerner, og man satte grensen for hvor tunge stjerner kunne bli til et titalls solmasser. Senere har teoretisk forskning vist at en jet fra en protostjerne skaper et tomt område hvor mye av strålingen kan unnslippe uten å hindre akkresjon gjennom skiven. Gjeldende teori er derfor at tyngre stjerner også kan dannes gjennom en prosess som er svært lik den som lettere stjerner gjennomgår. Det finnes et økende antall observasjoner og analyser som støtter at i det minste visse tunge protostjerner er omringet av akkresjonsskiver. Visse andre teorier om hvordan disse stjernene dannes har enda ikke kunnet verifiseres via observasjoner. Av disse er kanskje den mest fremtredende teorien om konkurrerende akkresjon som foreslår at førene til tunge protostjerner sås av lettere protostjerner i regionen som konkurrerer med andre protostjerner om materiet i den lokale skyen. Ytterligere en teori om hvordan tunge stjerner dannes foreslår at disse dannes gjennom sammenslåing av to eller flere stjerner med mindre masser De første stjernene. Man regner med at de første stjernene ble dannet i løpet av en milliard år etter Big Bang og at det var få stjerner med enorme avstander mellom dem. Forskere har til nå funnet noen av de første stjernene ved hjelp av sporene de etterlot seg, og det er den strålingen som kalles kosmisk bakgrunnsstråling. Funnet av disse sporene har blitt mulig med NASAs Spitzer Space Telescope. Den infrarøde letingen har også gitt de første beleggene for slutten på rommets mørke æra. De første stjernene etter den mørke æraen bestod trolig bare av hydrogen, helium og noe litium. Dette var stort sett var de eneste grunnstoffene som ble dannet under Big Bang og de er de letteste og enkleste grunnstoffene. Det er også det som i størst grad skiller fra første stjernene fra yngre stjerner. Grunnen til at det knapt finnes noen slike gamle stjerner lengre kan ha å gjøre med hvordan de er dannet, fra store skyer med bare hydrogen og helium. Det kan ha ført til at de aller fleste stjernene var svært store og massive med korte levetider. Inne i stjernene dannet fusjonsprosesser tyngre og tyngre grunnstoffer. Store stjerner forbrenner raskt opp drivstoffet, og fra de blusset opp brant de i noen millioner år før hydrogenet tok slutt. Når de så eksploderte som supernovaer spredte de ut de tyngre grunnstoffene i galaksen slik at etterfølgende generasjoner av stjerner fikk mer av det. Den eldste stjernen man kjenner til i dag er HE 1523–0901, en rød kjempestjerne som ligger i Melkeveien. Stjernens alder anslås til 13,2 milliarder år. Havvarmekraft. Skjematisk modell av lukket OTEC-syklus. Havvarmekraft eller "havtermisk kraft" (engelsk: "Ocean thermal energy conversion, OTEC") er kommersiell utnytting av termisk energi fra havet til drift av en termisk generator. Solen varmer opp overflatevannet i verdenshavene, som på den måten lagrer en enorm mengde termisk energi. Temperaturforskjellen mellom dype og grunne områder gir grunnlag for energiproduksjon etter varmepumpe-prinsippet, men det er bare i tropene at temperaturforskjellene er så store at økonomisk utnyttelse kan bli mulig, og problemet med lav varmeeffisiens gjør metoden svært kostbar. Utnyttelsesgraden vil neppe overstige 6-7%. Den eneste metoden for å oppnå kommersielt interessant energiutvinning fra varmeoverføringen mellom et kaldt- og varmtvannskammer bestående av havvann, er å anvende lavtrykksturbiner i en konvensjonell, vannbåren og lukket Rankine-syklus – som er den normale termodynamiske metoden i bruk i både kull- og kjernekraftverk. Bruk av amoniakk i stedet for vann gir fordelen av langt lavere kokepunkt og derved mer energieffektiv utnyttelse. I et lukket system vil varmt havvann (15 °C) ledes gjennom en kondensator og bidrar til forsamping av den termodynamiske væsken, mens kaldt havvann (5 °C) kjøler ned dampen i en annen kondensator. I et åpent system vil varmt havvann begynne å koke når det ledes inn i en lavtrykksturbin. Slike system har produsert inntil 50 kW. Forsøk med havvarmekraft. Forsøk på å utnytte havtermisk energi har vært utført siden 1880-årene. Utforskningen startet i Frankrike men det var på Hawaii at amerikanske forskere lyktes å installere et fungerende anlegg i 1974, ved opprettelsen av Natural Energy Laboratory of Hawaii Authority. Det lyktes i 1999 å bygge et 250 kW-anlegg med lukket syklus. Andre land har siden installert anlegg fra 100 kW til 1 MW i Tokyo, Nauru og Tamil Nadu (India). En alternativ metode vil kunne være å utnytte de meget store temperaturforskjellene som eksisterer mellom havvannet og luften i arktiske strøk. Tamara Danz. Tamara Danz (født 14. desember 1952 – død i juli 1996 av brystkreft) var mest kjent som vokalist og låtskriver i den øst-tyske rockegruppa Silly. Hun døde i en alder 43 år av brystkreft. Hun gjorde sin debut som sanger i 1971 i Øst-Berlin sammen med bandet Die Cropies. Etter to år på universitetet, brøt hun med lingvistikk-studiene sine, men hennes søknad å bli student ved Hans Eisler Music Academy ble avvist. Hun fortsatte å synge og skrive låter sammen med flere ulike tyske band, inkludert Oktoberklub, en politisk orientert vokal gruppe. Tamara Danz ble diagnostisert med uhelbredelig brystkreft i 1995. Dett var under innspillingen av bandet Silly sitt aller siste album som ble kalt Paradies. Tamara Danz giftet seg med Uwe Hassbecker kort tid før hun døde av brystkreften den 22. juli 1996. Hummus. Hummus dandert og servert med olivenolje, sitronsaft og diverse orientalske krydderblandinger (, og). Hummus (translitterasjon av "ḥummuṣ"; skrives også: hamos, houmous, hommos, hommus, hummos eller hummous) er et pålegg eller dipp (en puré) fra Levanten (midtøsten) der det er et populært mattilbehør. Hummus er laget av kokte og mosede kikerter blandet med tahini (malte sesamfrø), olivenolje, sitronsaft og hvitløk. August Söderman. Johan August Söderman (født 17. juli 1832 i Stockholm; død 10. februar 1876 samme sted) var en svensk romantisk komponist og dirigent ved Kungliga operan i Stockholm. Ett av Södermans mest kjente verk er "Ett svenskt festspel", som opprinnelig ble brukt som ouverture til skuespillet "Några timmar på Kronoborg" og senere ble det brukt til "Orleanska jungfrun". Söderman skrev mange verk for mannskor, hvorav "Ett bondbröllop" er det mest kjente. «Bröllopsmarsch» fra "Bröllopet på Ulfåsa" blir også ofte spilt. Söderman forsøkte å innarbeide et eget svensk musikkspråk og er kanskje den fremste representanten for svensk nasjonalromantikk. Påvirkning fra Söderman finner man igjen hos senere svenske komponister som Hugo Alfvén og Wilhelm Peterson-Berger. Ulpia Traiana Sarmizegetusa. Colonia Ulpia Traiana Augusta Dacica var hovedstaden og den største byen i den romerske provinsen Dacia, senere kalt "Ulpia Traiana Sarmizegetusa" etter den tidligere dakiske hovedstaden Sarmizegetusa ca. 40 km unna. Byen ble bygget opp fra leiren til Den femte makedonske legion og var bebodd av veteraner etter de dakiske krigene. Den fikk tittelen som romersk koloni og status som Ius Italicum. Med et areal på 30 ha., en befolkning mellom 20.000-25.000 og sterke forsvarsverk, var Ulpia Traiana i det andre og tredje århundre det politiske, administrative og religiøse sentrum av Dacia Romana. Man vet ikke nøyaktig når byen ble bygget. Noen hevder at byen ble grunnlagt i perioden 106-107, mens andre mener at det skjedde i årene 108-110. Det er imidlertid sikkert, med bakgrunn i en inskripsjon funnet i begynnelsen av det 14. århundre i landsbyen Gradiste, at den nye byen vokste opp de første årene etter erobringen av Dacia. Byen ble ødelagt av goterne. I dag består Ulpia Traiana av ruiner, med delvis restaurert forum, et amfiteater og rester etter flere templer. Del av inskripsjon i forum. Signum (matematikk). Signum funksjonen y = sgn(x) Innen matematikken, er signum funksjonen eller fortegnsfunksjonen en funksjon som gir fortegnet til et reelt tall. Navnet er avledet fra latin: "signum", «tegn» eller «merke». I formler er er funksjonen normalt angitt med sgn. Werner Egk. Frimerke gitt ut i forbindelse med 100. års dagen for Werner Egks fødsel, 2001 Werner Egk, født 17. mai 1901 i Auchsesheim, i dag Donauwörth, død 10. juli 1983 i Inning ved Ammersee var en tysk komponist. Hans navn var egentlig "Werner Joseph Mayer." "Egk" var et pseudonym laget som et anagram over konas initialer: Geigerin (fiolinistinne) Elisabeth og Karl. Ekteparet endret familienavnet til Egk i 1937. Stilart. Egk er en representant for den tyske neoklassisismen og det moderne musikkteateret, og blir i blant kalt «gjenoppbyggingens komponist» Hjalmar Appelgren-Kivalo. Otto Hjalmar Appelgren-Kivalo (født 5. april 1853 i Hyrynsalmi, død 26. juli 1937 i Helsingfors) var en finsk arkeolog, statsarkeolog 1915-26 (etter J.R. Aspelin) og Professor i 1922. Appelgren-Kivalo studerte først og fremst Finlands bygdeborger, forhistoriske drakter og ornamentikk. Han grunnla publikasjonene "Finskt Museum" og "Suomen Museo" 1894. Allerede i disputerte Appelgren-Kivalo over emnet bygdeborger: "Suomen Muinaislinnat". Ikke bare de borgene fra middelalderen ble utgravd og undersøkt, men også byarkeologien ble aktuell siden Appelgren-Kivalo hadde funnet på begrepet "det underjordiske Åbo" etter utgravninger ved biskopssettet i Korois og av dominikanerklostret på Kaskisbacken. Utgravningene i Åbo ble sentrale for middelaldersarkeologiens utvikling. Allerede i publiserte Appelgren-Kivalo en rikt illustrert bok om drakter: "Suomalaisia pukuja myöhemmältä rautakaudelta", hvor han redegjør for sine utgravninger i Yliskylä i Bjärnå i. Appelgren-Kivalo har inndelt spennetyper i seks undertyper. Gamlebyen i Vilnius. Vilnius Gamlebyen (litauisk "Vilniaus senamiestis") er en av de største bevarte middelalderske gamle byer i Nord-Europa, et område på 3,59 kvadratkilometer (887 dekar). Den omfatter 74 kvartaler med 70 gater og smug med 1487 nummererte bygninger med et samlet gulvareal på 1 497 000 kvadratmeter. Den eldste delen av Litauens hovedstad Vilnius har utviklet seg i løpet av mange århundrer, og har blitt formet av byens historie og et stadig skiftende kulturell innflytelse. Det er et sted hvor noen av Europas største arkitektoniske stiler – gotisk, renessanse, barokk og nyklassisk – stå side av hverandre og utfyller hverandre. Pilies-gate («Slottsgaten») er den gamle bydelen viktigste hovedåre og knutepunktet for kafe- og gatemarkedet. Hovedgaten i Vilnius, Gediminas-vegen, ligger også delvis i den gamle bydelen. De sentrale torget i Gamlebyen er det Domkirkeplassen og Vilnius' rådhusplass. En av de mest forseggjorte arkitektoniske kompleksene er det Vilnius universitets arkitektoniske sammen, som opptar en stor del av gamlebyen, og har 13 gårdsplasser. Det ble valgt til å representere Litauen i «Mini-Europa»-parken i Brussel. I 1994 Vilnius gamleby ble inkludert i UNESCO verdensarvliste (nr.) som anerkjennelse av dens universelle verdi og originalitet. Definisjonen av «historiske sentrum» seg selv har en bredere betydning enn den gamle bydelen, som tidligere omkranset med defensive murer. Det omfavner verdifulle historiske bydelene Vilnius, for eksempel Užupis, som historisk pleide å være utenfor byen grenser. Derfor Užupis blir ofte betraktet som en del av den gamle bydelen i Vilnius. Øvre torv (Kristiansand). Øvre torv er et torv i Kristiansand. Det ligger øst for Kristiansand Domkirke i Rådhusgatas akse. Kirkegata avgrenser Øvre torv mot Nedre torv i sørvest og Rådhuset har fasade mot torvet i nordøst. I sørøst avgrenses torvet av en rekke bygninger som huser kommunale kontorer, blant disse den tidligere brannstasjonen samt Fædrelandsvennens sentrumsbygg. Nordvest for torvet ligger Wergelandsparken. Øvre torv er belagt med gamle brostein som kom til syne da man fjernet asfalt. Sentralt på Øvre torv står en statue av kong Haakon VII. Den gamle fontenen som tidligere var plassert midt i Wergelandsparken, der monumentet av Henrik Wergeland i dag står er flyttet til Øvre Torv, restaurert og kommet til heder og verdighet igjen. En liten utescene som benyttes til utendørs arrangementer i Wergelandsparken vender mot Øvre torv. Øvre torv ble tidligere brukt til torvhandel med blomster og grønnsaker. Denne virksomheten er nå flyttet til Nedre torv. Nils Nilsen. Nils Kristian Nilsen (født 29. desember 1952 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Frisk Asker. Nilsen spilte 52 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1980 i Lake Placid med ellevteplass. Trond Abrahamsen. Trond Sevåg Abrahamsen (født 16. juli 1960 i Hammerfest) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Star. Abrahamsen spilte 33 offisielle landskamper for Norge, og vant Gullpucken i 1983. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1980 i Lake Placid med 11. plass, og i 1984 i Sarajevo med nok en 11. plass. Som skuespiller deltok han i den norske spillefilmen "Hockeyfeber" (1983), regissert av Oddvar Bull Tuhus, i rollen som ishockeyspilleren Lasse. Thomas Heath. Sir Thomas Little Heath (5 oktober 1861 – 16 mars 1940) var en britisk matematiker, historiker innen gresk matematikk, oversetter og klatrer. Han hadde sin utdannelse fra Clifton College. Heath oversatte arbeider av Euklid fra Alexandria, Apollonios fra Perge, Aristarchus fra Samos, and Arkimedes fra Syracusa til engelsk. Det er gjennom Heaths oversettelser at en i moderne engelskspråklige og dermed andre moderne språk er blitt kjent med hva Arkimedes utrettet. Hans oversettelse av Arkimedes' Palimpsest har imidlertid gap i den løpende teksten som en i moderne tid håper å kunne fylle etter moderne videnskapelige metoder, metoder som ikke var tilgjengelige på Heaths tid. Da Heaths "Works of Archimedes" (Arkimedes' arbeider) ble publisert i 1897 var ikke Arkimedes' Palimpsest tidligere blitt studert i detalj. En forsto ikke betydningen før i 1906 da det ble nærmere undersøkt av den danske professoren Johan Ludvig Heiberg. Oversettelser og andre arbeider. Merk: Her er bare førstegangsutgivelsene listet. Flere av disse titlene er utgitt en rekke ganger. Rune Molberg. Rune Halfdan Molberg (født 21. november 1952 i Oslo) er en norsk trener og tidligere ishockeyspiller. Han representerte Star. Molberg spilte 67 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1980 i Lake Placid med ellevteplass. Rune Molberg trenet Kongsvinger og har tidligere trent Furuset i Get-ligaen. Som skuespiller deltok han i den norske spillefilmen "Hockeyfeber" (1983), regissert av Oddvar Bull Tuhus. Øivind Løsåmoen. Øivind Løsåmoen (født 13. oktober 1957 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Vålerengens Idrettsforening, Furuset Idrettsforening, Storhamar Idrettslag og Sportsklubben Djerv, Bergen. Løsåmoen spilte 51 offisielle landskamper for Norge, og vant Gullpucken i 1984. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1980 i Lake Placid med ellevte plass, og i 1984 i Sarajevo også med ellevte plass. AGA AB. a>, navngitt etter tidligere AGA-direktør Gustaf Daléner er tidligere hovedkontor for AGA. (Oktober 2009). AGA AB (akronym for "Aktiebolaget Gasaccumulator") er et svensk aksjeselskap etablert i 1904 av Aron Andersson og Axel R. Nordvall. De startet med en fabrikk i Saltsjö-Järla i Nacka, og tok samtidig over virksomheten til "Svenska Carbid & Acetylén AB", som Nordvall hadde grunnlagt i 1899. AGA endret senere navn til AGA AB, og ble et multinasjonalt selskap med datterselskaper i flere verdensdeler. Selskapet er Nord-Europas største selskap innen industrigass med aktivitet i Norden og Baltikum. I tillegg til utvikling og markedsføring av industri- og spesialgass utvikler AGA også nye bruksområdet for gass. Selskapet er også ledende på LPG (Liquified Petroleum Gas, eller våtgass). Siden begynnelsen av 2000-tallet er AGA AB eid av det tyske konsernet Linde AG med mer enn 50 000 ansatte fordelt på virksomhet i over 100 land. Hovedkontoret til Linde ligger i München. Historie. Forretningsmannen Gustaf Dalén (1869–1937) tok over ledelsen av selskapet i 1909 og var direktør i nær 30 år til sin død i 1937. AGA Norge. AGAs fabrikk for produksjon av gasser og fylling av flasker i Norge ligger på Furuset i Oslo. På Furuset i Oslo ligger AGAs fabrikk hvor det produseres oksygen, nitrogen og argon. I tillegg å levere ut store mengder av disse gassene i dypkjølt, flytende form, fylles det flasker med propan, CO2, spesialgasser og medisinsk oksygen. AGAs hovedkontor i Norge ligger i Nydalen i Oslo. I tillegg har AGA avdelingskontorer i Sandefjord, Stavanger (Kvål), Bergen, Ålesund, Trondheim og Harstad. Erik Pedersen (ishockeyspiller). Erik Hovald Pedersen (født 20. september 1955 i Fredrikstad) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Idrettslaget Stjernen. Pedersen spilte 11 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1980 i Lake Placid med 11. plass. Rock '89. "Rock '89" (og "Rock '90") var et norsk musikkprogram som gikk på NRK-TV i 1989 og 1990. Programmet gikk en gang per måned. "Rock '89" ble lansert for å utfylle det mer pop-orienterte musikkprogrammet "TopPop". I følge programmets prosjektleder skulle det presentere musikk i den tyngre og mer seriøse enden av skalaen, og i tillegg være mer journalistiske i behandlingen av rockekulturen. Programmet viste både konsertopptak og videoer. Første sending var viet 20-års jubileumet for musikkmagasinet Rolling Stone. Om programmet. Prosjektleder var Odd Arvid Strømstad. Andre sentrale personer var Jon Ole Sand og Torstein Vegheim. Øystein Jarlsbo. Øystein Jarlsbo (født 7. mars 1961 i Oslo) er en norsk ishockey-blogger i VG og tidligere ishockeyspiller. Han representerte Furuset Idrettsforening. Jarlsbo spilte 38 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1980 i Lake Placid med ellevteplass, og i 1984 i Sarajevo, også med ellevteplass. Håkon Lundenes. Håkon Meinich Lundenes (født 2. januar 1954 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Furuset Idrettsforening. Lundenes spilte 18 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1980 i Lake Placid med ellevteplass. Geir Myhre. Geir Tore Myhre (født 7. april 1954 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller og trener. Han representerte Hasle-Løren Idrettslag, Idrettslaget Sparta, Vålerengens Idrettsforening og Trondheim Ishockeyklubb. Myhre var trener for det norske landslaget i ishockey fra 1994 til 1996. Han har også vært trener for Vålerenga Hockey, Stjernen Hockey og Lillehammer Ishockeyklubb. Myhre spilte 48 offisielle landskamper for Norge, og vant Gullpucken i 1980 og 1982. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1980 i Lake Placid med ellevteplass, og i 1984 i Sarajevo, også med ellevteplass. Sidney Samson. Sidney Samson (født 2. oktober 1981) er en nederlandsk musiker og DJ. Etter å ha sett på noen «DMX mix» konkurranser startet han å interessere seg for DJ-yrket. Han startet som «DJ» i 1995 da han var 14 år gammel. På den tiden spilte han RnB og hip-hop på lokale klubber. Han skiftet stil i 1999 til «house», og vant i 2003 den prestisjefylte prisen for beste nykommer innen «house»-musikk. Hans første «club banger» fikk navnet `"Sidney Samson – its all funked up"`, som ble en stor slager i Nederland. Johan Reinhold Aspelin. Johan Reinhold Aspelin (født 1. august 1842 i Messukylä, Finland, død 29. mai 1915 i Helsingfors) var en finsk arkeolog. Aspelin var gift med "Anna Nielsen" som døde i 1930. Han var bror av kunsthistorikeren Eliel Aspelin. Finlands første professor i arkeologi. Aspelin, som anses å være grunnleggeren av den arkeologiske forskningen i Finland, innledet sine studier ved Helsingfors universitet i 1862, fikk magistergraden i 1869. Hans forskningsinteresser omfattet så vel Finlands som de finsk-ugriske folkens tidlige historie. Årene 1871–1873 gjennomførte han en lengre studiereise til museer i Russland og forsvarte sin doktorsavhandling "”Suomalais-ugrilaisen muinaistutkinnon alkeita”" i 1875. Aspelin bedrev også museumsstudier i Skandinavia, Tyskland og Baltikum. Sistnevnte år ble han amanuensis ved universitetets historisk-etnografiske museum, men allerede i 1867 hadde han hatt lignende arbeid ved statsarkivet i Helsingfors. Tittelen filosofisk doktor fikk han først i 1877 og samtidig utkom første delen av i en serie av fem i det store bildeverket "”Muinaisjäänöksiä Suomen suvun asumus-aloilta”". Det, som var en slags supplement til doktorsavhandlingen, vakte internasjonal oppmerksomhet og ble oversatt til franske. Aspelin arbeidet som ekstraordinær professor i "Nordisk arkeologi" ved Helsingfors universitet 1878–1885 og publiserte sistnevnte år den første oversikten over Finlands tidlige historie, "”Suomen asukkaat pakanuuden aikana”". Den var en sammenfatning av hans arkeologiske forskningsresultat som omhandlet Finland og skrevet i en populær stil. Undersøkelser av finnenes oldtid. Aspelin innleddet sin yrkesbane som historiker og interesserte seg for Österbottens historiske minner, undersøkte Malax sogn og Korsholms slott, men da han innså at de historiske kildene ikke kunne gi så mye informasjon om eldre tider, begynte han å interessere seg for arkeologi. Svenskspråklig som han var så han over mot Sverige som var banebrytende innen emnet. Aspelin tok til sin oppgave å utrede den finske folkestammens fortid og dets folkevandring til det nåværende Finland. Finlands første statsarkeolog. I 1883 ble den første fortidsminnesloven vedtatt i Finland etter Aspelins direktiv og året etter ble "Arkeologiska kommissionen" grunnlagt (det nåværende "Musumsverket" i Finland), som koordinator ble en statsarkeolog anstilt, som hadde som oppgave å ha det overordnede ansvaret for Finlands forhistoriske og historiske oldsaker og lede forskningsarbeidene på dette område. I 1885 forlot Aspelin sin stilling ved Helsingfors universitet da han ble utnevnt til Finlands første statsarkeolog, som Aspelin var fram til sin død i 1915. Genealog og fotograf. Ved siden av å være organisator av fortidsminnesbeskyttelsen i Finland, var han med om å grunnlegge "Finska fornminnesföreningen" i 1870, og var lenge dets sekretær og fra 1885 dets leder. Aspelin var også en av foregangsmennene for opprettelsen av Finlands nasjonalmuseum. Dessutten var han dokumentarfotograf og slektsforsker, ble titulert "riddarhusgenealog" 1878-1882 og grunnla den kildekritiske genealogiske skolen i Finland. Våsjø. Våsjø er et vann i Sannidal i Kragerø kommune i Telemark. Ved oppdemming går vannet bortimot i ett med "Gjerdedalskilen" i sør og "Nordjordvatnet" i nord. Hovedtilløpene er fra "Kvennvatn" (79 moh) til Gjerdedalskilen, og fra Langsjøen (59 moh) til Nordjordvatnet. Utløpet går via et 6–700 meter langt naturlig løp nordover til "Sagkjenna", og videre ut i Farsjø. Farsjø er en del av Kragerøvassdragets utløp fra Toke ned til Kilsfjorden ved Kragerø by. Morten Johansen. Morten Roar «Mojo» Johansen (født 25. desember 1952 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Frisk Asker. Johansen spilte 59 offisielle landskamper for Norge, og vant Gullpucken i 1975. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1980 i Lake Placid med ellevteplass. Knut Andresen. Knut Henning Andresen (født 2. juni 1959 i Asker) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Frisk Asker og Viking Ishockeyklubb. Andresen spilte 27 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1980 i Lake Placid med 11. plass. Tore Falch Nilsen. Tore Falch «Failer'n» Nilsen (født 27. mars 1948 i Oslo, død 8. juni 2008 i Oslo) var en norsk ishockeyspiller. Han representerte Hasle-Løren Idrettslag. Nilsen spilte 26 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1980 i Lake Placid med ellevteplass. Vidar Johansen (ishockeyspiller). Vidar Sandberg Johansen (født 17. desember 1951 i Asker) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Frisk Asker. Johansen spilte 50 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1980 i Lake Placid med 11. plass. Knut Fjeldsgaard. Knut Andreas «Langen» Fjeldsgaard (født 19. mai 1952 i Bergen) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Sportsklubben Djerv og Frisk Asker. Fjeldsgaard spilte fem offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1980 i Lake Placid med 11. plass. Green Lantern. Green Lantern (på norsk også kjent som Grønne Lykt) er en superhelttegneserie skapt av Bill Finger og Martin Nodell i 1940. Serien utgis av DC Comics. Den første historien om "Green Lantern" stod på trykk i All-American Comics, utgitt av nr. 16 (1940), utgitt av All-American Publications, en av forløperne til DC Comics. "Green Lantern" fikk sitt eget blad i 1941 som utkom med 39 nummer før det ble nedlagt i 1949. I denne første utgaven av serien er seriens hovedperson ingeniøren Alan Scott, som kommer over en magisk lykt som han lager en ring av. Ringen gir ham diverse superevner forutsatt at han lader den opp en gang i døgnet mens han resiterer en ed. I 1959 ga redaktør Julius Schwartz forfatteren John Broome og tegneren Gil Kane i oppdrag å bringe konseptet tilbake. De skapte en helt ny Green Lantern, en testpilot med det sivile navnet Hal Jordan, som kommer i kontakt med et døende utenomjordisk vesen som forærer ham en ring som gir ham superevner. Denne nye versjonen av figuren hadde en mer science fictionpreget bakgrunn. Denne nye Green Lantern ble introdusert i "Showcase" nr. 22 fra 1959. Året etter fikk figuren sitt eget blad. Green Lantern har vært utgitt kontinuerlig i eget hefte frem til idag. Tidlig på 1970-tallet laget Denny O'Neil og Neal Adams noen oppsiktsvekkende historier med Green Lantern og Green Arrow (Grønne pil) som tok opp sosiale problemer som fattigdom, rasisme, overbefolkning og narkotikamisbruk. Siden har en rekke tegnere og forfattere jobbet på serien, bl. a. Steve Englehart, Joe Staton, Len Wein, Dave Gibbons, Gerard Jones, Jim Owsley, Ron Marz, Judd Winick og Geoff Johns. Hver Green Lantern har en ring som gir brukeren kontroll over den fysiske verdenen, og som er avhengig av brukerens viljestyrke. Ringen må lades opp med en grønn lykt, derav navnet. Ringen til den første Green Lantern hadde magisk opphav. De senere innehaverne av Green Lantern-identiteten har vært medlemmer av en intergalaktisk politistyrke og har følgelig hatt ringer med utenomjordisk teknologisk opprinnelse. Det har etterhvert blitt mange som har gått under navnet Green Lantern: John Stewart, Guy Gardner og Kyle Rayner. Den første Green Lantern var medlem av superheltgruppen Justice Society of America på 1940-tallet, mens de senere har vært medlemmer av gruppen Justice League (også kjent som Lovens Voktere på norsk). I Norge har tegneseriene om Green Lantern blant annet vært utgitt i heftene "Gigant" og "Supermann". I 2011 kommer det en film om Green Lantern med Ryan Reynolds som Hal Jordan, Blake Lively som Carol Ferris, Mark Strong som Sinestro, Peter Sarsgaard som Dr. Hector Hammond og Tim Robbins som Senator Hammond. Åge Ellingsen. Åge Ellingsen (født 5. november 1962 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller, nå trener og ekspertkommentator. Han representerte Sportsklubben Forward, Furuset Idrettsforening, Storhamar Idrettslag, IF Björklöven, Idrettslaget Stjernen og Lillehammer Ishockeyklubb. Ellingsen spilte 67 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1984 i Sarajevo med 11. plass, og i 1988 i Calgary med 12. plass. Han er nå trener på NTG-Lillehammer og ekspertkommentator under ishockeykamper på NRK. Han ble draftet av Edmonton Oilers i 1987. Cato Hamre Andersen. Cato Hamre Andersen (født 10. juni 1959 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Star. Andersen spilte 21 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1984 i Sarajevo med ellevteplass. Erik Nerell. Erik Nerell (født 29. januar 1964 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Star. Nerell spilte tolv offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1984 i Sarajevo med ellevteplass. Frank Vestreng. Frank Rune Vestreng (født 19. august 1961 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Vålerengens Idrettsforening. Vestreng spilte 21 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1984 i Sarajevo med ellevteplass. Kasjutre. Kasjutre (engelsk stavemåte også brukt i norsk: cashew, Latin: "Anacardium occidentale"; synonym: "Anacardium curatellifolium") er et 10–12 meter høyt tropisk, treslag med spiselige, ovale eller pæreformede «falske» frukter som kalles "kasju-epler". Kasju-epler har mykt og skjørt skall og egner seg derfor ikke som transportprodukt. Kasju er mest kjent i Norge på grunn av de spiselige ca. 2,5cm lange, nyreformede, frøene som kalles "kasjunøtter" eller "cashew-nøtter". Hvert kasjueple har kun én kasjunøtt som ikke ligger inne i fruktkjøttet, men finnes i den mørke utveksten på undersiden av hjelpefrukten.(Se bildet nedenfor). «Nøttene» brukes både som snacks og som ingrediens i matretter, enten hele eller malte. Kasjutreet kommer opprinnelig fra Brasil, men i årene 1560–1565 ble treet importert, av portugiserne for dyrkning, til deres daværende koloni i Goa, India. I dag dyrkes Kasju i store deler av India, Asia og flere land i Afrika. I delstaten Rio Grande do Norte i den nordøstre delen av Brasil står verdens største kasjutre. Per-Arne Kristiansen. Per-Arne Kristiansen (født 9. september 1959 i Hamar) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Storhamar Idrettslag. Kristiansen spilte 14 sesonger for moderklubben Storhamar og 21 offisielle A-landskamper for Norge. Han ble seriemester 2. divisjon. Kristiansen debuterte så tidlig som i 1974 og var sentral i laget da Storhamar tok steget opp blant de beste midt på 1970-tallet. Kristiansen spilte 21 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1984 i Sarajevo med 11. plass. Kristiansen er far til tidligere ishockeyspiller Espen Kristiansen og bror til tidligere ishockeyspiller Erik Kristiansen. Sven Lien. Sven Helge Lien (født 4. august 1958 i Drøbak) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Furuset Idrettsforening. Lien spilte 32 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1984 i Sarajevo med 11. plass. Jarl Eriksen. Jarl Eriksen (født 15. januar 1964 i Oslo) er en norsk trener og tidligere ishockeyspiller. Han representerte Star. Eriksen spilte fire offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1988 i Calgary med tolvteplass. Den 11. oktober ble Eriksen ansatt som trener for GET-ligaen-klubben Star. Som skuespiller deltok han i den norske spillefilmen "Hockeyfeber" (1983), regissert av Oddvar Bull Tuhus, i rollen som ishockeyspilleren Roy. Vern Mott. Vernon Douglas «Vern» Mott (født 26. mars 1957 i Fillmore i Saskatchewan i Canada) er en norsk canadiskfødt tidligere ishockeyspiller. Han representerte Viking Ishockeyklubb og Frisk Asker Mott spilte 12 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1988 i Calgary med 12. plass. Cato Tom Andersen. Cato Tom Andersen (født 17. juni 1967 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Furuset Idrettsforening. Andersen spilte 53 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1988 i Calgary med tolvteplass, og i 1994 på Lillehammer med ellevteplass. I See the Moon. I See the Moon er en populær amerikansk sang med melodi og tekst av Meredith Wilson. The Mariners og The Stargazers hadde de best kjente versjonene i henholdsvis USA og Storbritannia. The Stargazers versjon kom på den britiske singlelisten 20. februar 1954 og lå der i 15 uker med nummer én som høyeste plassering. Ved å ta «I See the Moon» til topps ble The Stargazers den første artisten i den britiske singlelistens historie til å nå førsteplassen med sine to første listeplasserte hits. Den første var «Broken Wings». The Stargazers to nummer én-sanger var ikke med singler etter hverandre, ettersom alle singler mellom «Broken Wings og «I See the Moon» misset listen. Produsent for The Stargazers' innspilling var Dick Rowe, én av åtte listetoppsuksesser i den stillingen. Don Cameron with Morton Fraser's Harmonca Band spilte den inn i London 17. februar 1954. Sangen ble utgitt av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognummer B 10675. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3411. Signaturen Tommy har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Månen, lärkan och rosen». Nora Brockstedt, Cupol orkestern spilte den inn i Oslo 16. juli 1954. Sangen ble utgitt på 78-platene Cupol 4854 og på Cupol 4865. Norsk versjon. Erik Diesen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Høyt over fjellet». Innspillinger. Arrangør for Søstrene Bjørklunds versjon var Egil Monn-Iversen Jørgen Salsten. Jørgen Salsten (født 4. mai 1963 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Furuset Idrettsforening. Salsten spilte 26 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1988 i Calgary med tolvteplass. Han er Petter Salstens eldre bror. Tor Helge Eikeland. Tor Helge «Totto» Eikeland (født 28. juni 1960 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Vålerengens Idrettsforening. Eikeland spilte 50 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1988 i Calgary med tolvteplass. Tommy Skaarberg. Tommy Sigurd Skaarberg (født 6. oktober 1960 i Sarpsborg) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Idrettslaget Sparta. Skaarberg spilte 13 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1988 i Calgary med 12. plass. Truls Kristiansen. Truls Martin Kristiansen (født 5. april 1964 i Asker) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Frisk Asker. Kristiansen spilte 20 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1988 i Calgary med 12. plass. Jarle Friis. Jarle Friis (født 2. november 1964 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Star og Vålerengens Idrettsforening. Friis spilte 36 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1988 i Calgary med tolvteplass, og i 1992 i Albertville med niendeplass. Steve Allman. Steve Allman (født 16. mai 1968 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Star og Trondheim Ishockeyklubb. Allman spilte 30 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1992 i Albertville med 9. plass. Jan-Roar Fagerli. Jan-Roar Fagerli (født 22. september 1966 i Trondheim) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Star Spektrum Flyers, Furuset Idrettsforening og Trondheim Ishockeyklubb. Fagerli spilte 50 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1992 i Albertville med 9. plass, og i 1994 på Lillehammer med 11. plass. Martin Friis. Martin Friis (født 18. november 1965 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Stjernen Idrettslag. Friis spilte fire offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1992 i Albertville med niendeplass. Eirik Paulsen. Eirik Cecil Paulsen (født 21. mai 1970 i Stavanger) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Viking Ishockeyklubb. Paulsen spilte 19 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1992 i Albertville med 9. plass. Marius Rath. Marius Rath (født 27. mai 1970 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Vålerengens Idrettsforening. Rath spilte 42 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1992 i Albertville med niendeplass, og i 1994 på Lillehammer med ellevteplass. Robert Schistad. Robert Norman «Rob» Schistad (født 28. oktober 1966 i Windham i Ontario i Canada) er en canadiskfødt norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Viking Ishockeyklubb. Schistad spilte 82 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1992 i Albertville med 9. plass, og i 1994 på Lillehammer med 11. plass. Quinqueremen fra Venezia. Quinqueremen fra Venezia var et stort fartøy bygget og sjøsatt av skipsbyggeren Vettor Fausto, mesterbyggeren i det venetianske Arsenalet i 1529. Dimensjonene på dette storskipet var oppgitt av historikeren Marino Saunto (1466–1536) til å være på 28 "passo" i lengde. Den hadde en besetning på to hundre roere og en bestykning på 100 geværer og annet skyts. Navnet på denne bemerkelsesverdige galeien fra 1529 er ikke kjent, og trolig hadde aldri et permanent skipsnavn fram til november 1570. Quinqueremen. I 1525-26 presenterte den kjente mesterbyggeren Fausto av gresk opprinnelse som hadde vunnet stor anerkjennelse ikke bare som en skipskonstruktør, men også som en humanist, en modell for de andre skipsbyggerne og dogen av republikken Venezia. Dogen hadde kommet til konferansen mellom autoriteter innenfor skipsbygging om hvilken skipstype man skulle velge for republikkens fremtidige behov. Fausto hadde studerte de antikke skriftene og mente å ha funnet oppfinnelsen for den opprinnelige "quinqueremen" fra Romerrikets ære. Dessuten hadde han skaffet seg meget god innsikt i skipsbygging og åresystem gjennom samtaler med ulike representanter fra store deler av Europa. Med sitt forslag og en utsøkt modell ville han overtale dogen og rådsforsamlingen av Venezia til å gi hans prosjekt en sjanse. Ekspertene fra arsenalet godkjente forslaget etter å ha observerte hvilken potensialitet det planlagte skipet ville ha, men stilte seg tvilende til det nye arrangementet med fem årer per gruppe for å kunne ha de samme presentasjoner som en vanlig krigsgalei. Fausto argumenterte med at det vil være bedre enn galeien med årene arrangert etter systemet "a terzaruolo" med tre årer per gruppe. Han ønsket å improvisere åresystemet "alla sensile" og samtidig får et større fartøy som kunne kopiere de beste egenskaper av en "galea sottil", den vanlige galeitypen for krig. Quinqueremen ble sendt til den venetianske marinen etter kappløpet ved Lido di Venezia. Skipet som ikke hadde et navn (venetianerne den gang bare gav midtertidige navner til galeier etter kapteinen eller kommandanten ombord) kjent for ettertiden, ble admiralskipet for Gerolamo de Canal som i begynnelsen var begeistret over det nye fartøyet. Admiralens rapporten viser at quinqueremen var meget raskt for sin størrelse, men at det fantes visse galeier som allikevel var raskere enn resten av flåten. Som seilskip vist skipet seg meget fenomentalt i sammenligning med de andre galeiene som over lengre avstander hadde lagt årene i hvilestilling og deretter tydde til seil. Fausto ønsket å bygge fem quinqueremer, og de Canal støttet dette med et forslag om å ha ti nye quinqueremer for marinen. Men han understreket at quinqueremen hadde vist seg kostbart under bygging og drift. Om våren det neste året dro admiral de Canal ombord på flaggskipet sammen med flere andre galeier til Kreta. Underveis kom de ut for stormvær med hagl og isete regn. For å beskytte roere som satt meget utsatt på det åpne skipet hadde alle galeier med seg markiser eller solseiler mot regn og sol. Men på det store skipet våget ikke admiralen å reise solseilene for at roere skulle få ly, muligens fordi konstruksjonen var som en forstørret "galea sottil" man var lite vant med. I fjorten dager herjet stormen, og etterpå var besetningen av roere, "ciurma", meget utmattet og svekket med alvorlige frostskader. Meget mange av roere hadde fått koldbrann. Meget mange dør ombord på skipet. Quinqueremen ble sendt tilbake for at det skulle ombygges, og det ble ikke annet enn det enslige skipet med det unike årearrangementet. Men et høydepunkt med det eldre alla sensile-systemet var oppnådde, og den første forstørrede galeien kjent som "galea bastarda" i venetianske tjeneste var blitt en realitet. Erfaringene fra prosjektet skulle lede til byggingen av flere galeier med fire årer per gruppe med én roer mindre, de såkalte "quadriremer" som et mottrekk mot den spanske flåtens større "galea bastarda" bygd etter den vestlige metoden. Problemet med å reise solseil på quinqueremen ledet Fausto til å øke fribordet på de nye quadriremer. Den enslige quinqueremen fortsatte i tjeneste for den venetianske flåten fram til 1544 eller 1551, deretter var den ikke mer nevnt fram til 1570. Ved utbruddet av den store krigen med det osmanske riket mobiliserte venetianerne alle deres skipene og sendt ut flere eskadrer til Korfu i løpet av våren og sommeren 1570. En av disse eskadrene under ledelse av Marcantonio Colonna kom dit, og deretter over til Otranto. Etter den venetianske flåten var samlet, var hans flaggskipet beskrevet som en "galia quinquerem". Dette skipet hadde vært i opplag i tretti år. Colonna til hans bestyrelse så hvordan de allierte ikke klarte å bli enig om den planlagte ekspedisjonen på 179 skip til Kypros, og mistet flaggskipet til et lynnedslag i Kotor. Med fare for egen liv klarte Colonna å berge alle roere fra skipet, som så brant opp på åpen sjø i november 1570. Men i det neste året skulle arvtagerne, de nye galeasser etter Faustos quinqueremen og quadriremer være med på å vinne det store slaget ved Lepanto. Lengden. Professor John Morrison sammen med andre skipshistorikerne hadde funnet fram til den egentlige lengden på en "passo" («pace») i nyere tid, et lengdemål brukt av venetianerne på deres galeiene i eldre tid. En "passo" er på fem "piedi" (fot), og dermed 1,74 meter. Det betyr at quinqueremen fra Venezia kunne være på 48,72 meter i lengde. Men det betyr også at skipet var 140 "piedi" langt, og dermed litt større enn en "galea grosse" som var oppgitt til å være 138 "piedi" langt. Den vanlige krigsgaleien av type "galea sottil" sjeldent overgikk 24 passo i lengden, og var ikke mer enn 41 til 42 meter langt for hele det sekstende århundret. Ifølge historikeren R.C. Andersen kan quinqueremen være 158 engelsk fot langt, muligens 20 engelsk fot ikke medregnet utriggerne, og dypgang på 5 fot og 8 in. Andre kilder mente det kan være opptil 74 meter langt og 11 meter bredt. Den franske historikeren Augustin Jal med hans bok "«Archélogie navale»" fra 1840 hadde kommet fram til en lengde på 254 fot (77,2 meter) for den såkalte «quelle gigantesque galère» fra Venezia. Årearrangementet. En "quinquerem" på latin betyr «femmer», som mente «fem årer» eller «fem roere», men det har vært omdiskutert fram til nyere tid. Det har blitt kjent at den romerske quinqueremen fra antikken, sannsynlige var en birem med to nivåer roere i 3-2, eller en trirem med tre nivåer roere i 2-2-1 per vertikal seksjon. Vettor Fausto var dypt fascinerte av antikkens krigsskiper og ønsket å etterligne den legendariske quinqueremen, men galeibyggingen i Middelhavsområdet helt siden slutten på 1200-tallet først og fremst var om byggingen av "monoremer", som betyr et krigsskip med ét nivå av roere. Fausto var en mann av sin tid, den såkalte renessansen med sterk interesse for antikkens filosofi, kunst og kultur som ble gjenopplivet på nytt for å videreføre det gamle arvet fra tiden før den mørke middelalderen. Det var dermed et naturlig innfall for den anerkjente skipsbyggeren å prøve seg på å gjenopplive det romerske krigsskipet fra de puniske krigenes ære. Med åresystemet "alla sensile" trodde man at de hadde videreført arvet med «biremer», «triremer» og «quadriremer» med to, tre og fire årer fra den samme gruppen på ét nivå. Dette arrangementet var enkelt; på en skråstilt benke fra utriggeren kjent som en "apostis" satt hver roer med sin egen åre som var festet på en tollepinne på bjelken i utriggeren. Det skulle dermed være lett å tilføye to ekstra roere til den faste gruppe per benke, men det var sterke argumenter mot en slik utvidelse av alla sensile-systemet. Etter Fausto hadde lagt fram sitt forslaget om å bygge en quinquerem, var det fremdeles gjeldende oppfattelse om at de beste galeier skulle også være de raskeste, som den lettbygde galeitypen "galea sottil". Den store handelsgaleien "galea grossa" som var tatt inn i krigstjeneste, var altfor sløv og lite manøvrerbare i sammenligning med den alminnelige galeien. Fausto ønsket å oppnå de samme presentasjoner med en større "galea sottil" med flere roere. Det ble satt inn to hundre roere på skipet som dermed fikk tjue grupper med fem årer hver, for tilsammen to hundre årer. I sammenligning hadde den vanlige krigsgaleien opptil 25 grupper med tre årer hver, for tilsammen 150 årer. En setning om at quinqueremen skulle ha to ganger flere årer enn en vanlig galei, hadde ledet Giovanni Casoni i hans bok "«Dei Navigli Poliremi»" fra 1838 til å tro at det kan være tre hundre årer og dermed tre hundre roere i tretti grupper. Andre quinqueremer. Den franske quinqueremen ble senere ombygd til en quadrirem etter en roer var tatt bort fra gruppen på den samme benken. Den nye galeitypen som hadde sin opprinnelse i quinqueremen fra Venezia, quadriremen, var lettere å bygge og operere, og ble spredt til land som Genova, Frankrike og det osmanske riket. For en siste gang i 1553 kom et nytt forslag om å bygge en quinquerem på bordet i Venezia, men det kom ikke videre. Allerede i 1530-årene hadde et nytt åresystem, a scaloccio, oppstått i Italia. Med det nye systemet ble det mulig å ha flere menn per åre. Det var også blitt mer kostbart å ha flere trente menn for de store "ciurma" besetninger, med det nye systemet var det blitt mulig å få flere menn uten langvarige trening. Det var blitt mulig å hente inn billige slaver for å betjene årene på galeiene. Etter cirka 1550 var Venezia nesten alene om å ha det eldre systemet som til slutt var oppgitt mot slutten på 1500-tallet. Svenn Erik Bjørnstad. Svenn Erik Bjørnstad (født 4. januar 1971 i Oslo) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Vålerenga Hockey og Manglerud. Bjørnstad spilte syv offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1994 på Lillehammer med 11. plass. Vegar Barlie. Vegar Barlie (født 7. august 1972 i Asker) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Vålerenga Ishockey, Lillehammer Ishockeyklubb og Bergen Ishockeyklubb. Barlie spilte tretten offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1994 på Lillehammer med ellevteplass. Han ble draftet av NHL-klubben Edmonton Oilers i 1991. Lars Andersen (ishockeyspiller). Lars Håkon Bakkehaugen Andersen (født 13. januar 1974 i Fredrikstad) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han representerte Stjernen Hockey. Andersen spilte 20 offisielle landskamper for Norge, og deltok under vinter-OL for Norge i 1994 på Lillehammer med 11. plass. Lasse Arnesen. Lasse Arnesen (født 18. januar 1965 i Oslo) er en norsk tidligere alpinist. Han representerte Idrettslaget Heming. Arnesen vant utfor i NM i alpint i 1988 og 1992 samt alpin kombinasjon i 1986 og 1987. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1992 i Albertville med åttendeplass i utfor og tiendeplass i kombinasjonen. Han deltok også i VM i alpint 1993. Anne Berge. Anne Ragna Berge (født 31. januar 1966 i Sandvika) er en norsk tidligere alpinist. Hun representerte Stabæk Idrettsforening. Berge vant storslalåm i NM i alpint i 1983 og 1994 samt alpin kombinasjon i 1989. Hun deltok under vinter-OL for Norge i 1992 i Albertville med 5. plass i kombinasjonen og 8. plass i slalåm som beste plasseringer. Hun deltok også i VM i alpint i 1991 og i VM i alpint 1993, med 9. plass i slalåm i 1993 som beste resultat. Caroline Gedde-Dahl. Vibecke Caroline Gedde-Dahl (født 3. november 1973 i Oslo) er en norsk tidligere alpinist. Hun representerte Idrettslaget Heming. Gedde-Dahl vant slalåm i NM i alpint i 1992. Hun tok ellevteplass i Verdensmesterskapet i Morioka i 1993 i storslalåm, og deltok under vinter-OL for Norge i 1994 på Lillehammer med 35. plass i Super-G som beste resultat. Hennes beste World Cup-resultat var en 6. plass i storslalåm i Vemdalen, Sverige 1993. Trude Gimle. Trude Charlotte Gimle (født 2. desember 1974 i Aurskog) er en norsk tidligere alpinist. Hun representerte Høland Alpinklubb. Gimle vant utfor og alpin kombinasjon i NM i alpint i 1997, og deltok under vinter-OL for Norge i 1994 på Lillehammer med 15. plass i slalåm, og i 1998 i Nagano med 16. plass i utfor som beste resultat. Hun deltok også i VM i alpint 1999 med 5. plass i kombinasjonen som beste plassering. Berit Johannessen. Berit Johannessen (født 17. mars 1951 i Oslo) er en norsk tidligere langrennsløper. Hun representerte Fossum Idrettsforening. Johannessen vant 10 km i NM på ski, langrenn i 1978. Hun deltok under vinter-OL for Norge i 1976 i Innsbruck med 20. plass på 5 km, 23. plass på 10 km og var med på laget som kom på 5. plass i stafetten. I 1978 ble hun første norske kvinne som vant 10 km i Holmenkollen. Grete Kummen. Grete Kummen (født 21. april 1952 i Sigdal) er en norsk tidligere langrennsløper. Hun representerte Idrettslaget Heming og IL i BUL. Kummen vant 10 km i NM på ski, langrenn i 1976. Hun deltok under vinter-OL for Norge i 1976 i Innsbruck med 8. plass på 5 km, 15. plass på 10 km og var med på laget som kom på 5. plass i stafetten. Hege Peikli. Hege Peikli Randall (født 23. april 1957 i Oslo) er en norsk tidligere langrennsløper. Hun representerte Lambertseter Idrettslag. Peikli deltok under vinter-OL for Norge i 1980 i Lake Placid med 37. plass på 10 km. Hilde Riis. Hilde Synnøve Riis (født 6. mai 1959 i Lørenskog) er en norsk tidligere langrennsløper. Hun representerte Sylling Idrettsforening. Riis deltok under vinter-OL for Norge i 1980 i Lake Placid med 30. plass på 10 km. Marit Elveos. Marit Elveos (født 4. mai 1965 i Steigen) er en norsk tidligere langrennsløper. Hun representerte Bodø & Omegn Idrettslag. Elveos deltok under vinter-OL for Norge i 1988 i Calgary med 18. plass på 20 km. Inger Lise Hegge. Inger Lise Hegge (født 6. januar 1965 i Steinkjer) er en norsk tidligere langrennsløper. Hun representerte Henning Idrettslag. Hegge vant 10 km i NM på ski, langrenn i 1990 og 1991. Hun deltok under vinter-OL for Norge i 1992 i Albertville med 14. plass på 30 km og 21. plass på 15 km. Hun deltok i VM på ski i 1989, 1991 og 1993 med 11. plass på 30 km i 1993 som beste resultat. Hegge er gift med Terje Langli. Arnt Erik Dale. Arnt Erik Dale (født 19. juni 1960 i Oppdal) er en norsk tidligere alpinist. Han representerte Oppdal Idrettslag. Dale deltok under vinter-OL for Norge i 1980 i Lake Placid med 19. plass i utfor. Knut Erik Johannessen. Knut Erik Johannessen (født 7. september 1955) er en norsk tidligere alpinist. Han representerte Njård Idrettslag. Johannessen vant slalåm i NM i alpint i 1977 og 1979. Han deltok under 1980 i Lake Placid uten å fullføre slalåmrennet. Hans beste internasjonale resultat i mesterskap var 14. plass i slalåm i VM i alpint 1978. Egino. Trefigur av Egino som henger på veggen i Dalby helligkorskirke Egino, eller "Egin", død i Lund 19. oktober 1072, var biskop i Dalby og i Lund Domkirke (1066–1072). Biografi. Egino hørte under erkebiskopen av Hamburg-Bremen og kom til Skåne omkring år 1060 da han ble invitert av den danske konge Svend Estridsen. I Lund fantes allerede en angelsaksisk misjonsbiskop, Henrik. Derfor ble Egino i starten henvist til kongsgården i det nærliggende Dalby, hvorfra han bedrev misjon i Hamburg-bremensk retning. Han hadde ikke noe egentlig stift, selv om begrepet Dalby Stift forekommer innimellom. Egino, som var en dannet mann og viet til biskop i Bremen, gikk spesielt inn for å omvende hedningene i Blegind og på Bornholm. Da biskop Henrik døde i 1066 ble Egino forflyttet til Lund og ble ordinert til biskop der, til tross for at han hadde motsatt seg Svend Estridsens giftemål med Gunhild Anundsdotter. Under Eginos tid som biskop i Lund ble antagelig Lunds stift opprettet. Kort før sin død foretok Egino en reise til Roma. Rikval etterfulgte Egino som biskop i Lund. Sverre Istad. Sverre Geir Istad (født 3. januar 1965 i Voss) er en norsk tidligere skiskytter. Han representerte Voss Idrettslag. Istad vant 10 km sprint i NM i skiskyting i 1990. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1988 i Calgary med 30. plass på 10 km sprint. Han var med på laget som tok sølv i lagkonkurransen i VM i skiskyting 1991. Sverre Istad er sønn av Jon Istad og søskenbarn til Gro Marit Istad Kristiansen. Tore Gullen. Tore Gullen (født 11. juni 1949 i Jevnaker) er en norsk tidligere langrennsløper. Han representerte Jevnaker Idrettsforening. Gullen vant 15 km i NM på ski, langrenn i 1977 og 30 km i 1981. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1980 i Lake Placid med 30. plass på 15 km. Espen Tønnessen. Espen Tønnessen (født 20. juni 1970) er en norsk treningslæreekspert og forfatter. Han har vært fagsjef for trening ved Olympiatoppen siden 2009. Tønnesen har skrevet en rekke treningslæreartikler og vært medforfatter på flere fagbøker innenfor trening. Wilhelm Trygg. Wilhelm Trygg (født 1919, død 1989) var en norsk toppsyklist med flere norske rekorder på lengre strekninger. Han var bror av elitesyklisten Gunnar Trygg, kom fra Magnor og ble medlem i den konservative Oslo Sportsforening 1932, meldte overgang til arbeiderklubben IF Frøy 1933, så til det nystartede Lørenskog CK i 1957. Hans deltakelse som reserve i sykling under Sommer-OL 1948 var klar, inntil en punktering i siste testritt over 170 km ga plassen til Per Thorkildsen.Forøvrig var han klinker og jobbet ved Nylands mekaniske verksted fra 1933 frem til det ble nedlagt i 1985. Trygg var etter oppsigelsen gjest hos sjefen Fred. Olsen i Lørdagsbilaget og fikk ny dyr sykkel av Knut Knudsen (NRK, mars 1985). Han døde etter en kollisjon mot bil under forberedelser til Styrkeprøven. Oddar Meancheay. Oddar Meanchey (ឧត្ដរមានជ័យ) er en provins nord i Kambodsja som ligger langs grensen til Thailand. Hovedstaden er Samraong. Oddar Meanchey betyr "nordlig seier", navnets opprinnelse er fra sanskrit, avledet av ordene «uttarā» (उत्तर) og «Jaya» (जय). Administrativ inndeling. Provinsen er delt inn i fem distrikter. Økologi. Territoriet til denne provinsen ligger i Dângrêkfjellene. Avskoging er et alvorlig problem i området. Skogbranner er vanlig i den tørre skogen og det er mye ulovlig hogst. Tjenester. Bare noen få husstander i Oddar Meancheay har tilgang til elektrisitet. Historie. Det fjellrike og skogkledde området Oddar Meancheay ble brukt som base for Røde Khmer da de kjempet mot Khmerrepublikken ledet av general Lon Nol i perioden 1970-1975. Røde Khmer gjenoppbygget sin tidligere baser i Dângrêkfjellene, langs grensen til Thailand og gjorde Anlong Veng deres viktigste "hovedstad" fra 1989 til 1997. I dag er Oddar Meanchey et av områdene med mest landminer i Kambodsja. Fred Jonny Berg. Fred Jonny Berg (født 27. mai 1973) er en norsk komponist, kunstner og produsent fra Saltdal. Berg har komponert ca. 200 klassiske verk, mer enn 80 opuser inkludert stykker for piano, fløyte, klarinett, fiolin, bratsj, cello, kontrabass og strykeorkester samt symfoniske dikt. Han har samarbeidet med Philharmonia Orchestra, Emily Beynon, Sir James Galway og Vladimir Ashkenazy. Diskografi. Berg har som komponist har bidratt på åtte album. Hans siste, «Flute Mystery», er utgitt på plateselskapet 2L. Eduard Bernsdorf. Eduard Bernsdorf (født 25. mars 1825 i Dessau, død 27. juni 1901 i Leipzig) var en tysk musikkritiker, komponist og pianist. Bernsdorf var elev av blant annet Friedrich Schneider og Adolf Bernhard Marx, og virket det meste av sitt liv i Leipzig. I dag er han mest kjent som utgiver og en viktig medarbeider i musikkleksikonet "Neues Universal-Lexikon der Tonkunst" som ble publisert i Leipzig i 1856 og i Offenbach i 1861. Bernsdorf arbeidet også som musikkskribent og sjefskritiker i tidsskriftet "Signale für die musikalische Welt". Det er overlevert noen klaverstykker (sonater og lieder) etter Bernsdorf. Phyxelididae. Phyxelididae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Små til middelsstore (3,5-15 mm), brunlige, langbeinte edderkopper. De har åtte øyne som omtrent er ordnet i to tverr-rader. Levevis. Disse artene spinner litt uregelmessige matte- eller traktformede fangstnett av såkalt "cribellat" silke, som er fintrådet og bølgete. I motsetning til mange andre edderkoppers cribellate silke er den produsert av denne familien også klebrig. Familien finnes særlig i høytliggende skoger. Utbredelse. De aller fleste artene lever i den østlige delen av Afrika inkludert Madagaskar. Dessuten er familien kjent fra det østlige Middelhavsområdet (Tyrkia og Kypros) og fra Borneo og Sumatra. Kriminalomsorgens utdanningssenter. Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) er en etatsskole på Teisen i Oslo. Senteret utdanner fengselsbetjenter og verksbetjenter, de driver forskning og er ansvarlig for etter- og videreutdanning innen Kriminalomsorgen. Fengselsskolen. Fengselsskolen ble i 2012 godkjent høgskole av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Fengselsskolen er en toårig etatsskole, basert på praktisk og teoretisk utdanning til fengsels- og verksbetjent. Utdanningen gjennomføres med lønn. Den teoretiske grunnutdanningen foregår ved KRUS i Oslo, i bygningene til tidligere Teisen videregående skole. Den praktiske opplæringen foregår under utplassering ved et fengsel i ett år. Mjölnarens Iréne. «Mjölnarens Iréne» er en svensk skilingtrykkpastisje, hvor Leon Landgren i 1953 skrev melodien samt et vers og hvor Åke Gerhard kompletterte med refreng og ytterligere vers. Sangteksten handler om gamle dager, hvor to gutter er uenige om en pike og nevner daler, som riksdaler ble kalt i Sverige, noe som røper at handlingen utspiller seg før myntreformen i Sverige i 1873. Den første berømte innspillingen ble gjort av sangeren Thory Bernhards i 1954. Samtidige versjoner ble gjort på svensk av Lily Berglund, Britt-Inger Dreilick, Eric Jonsson, Elsy Lindgren, Ann Siever, Marion Sundh og Solveig Winberg. Bernhards gjorde i 1989 en nyinnspilling. Den ble utgitt på albumet "Kärlek genom åren". Sangen, med dansebandet Wizex, lå på Svensktoppen 11. september 1988- 8. januar 1989, hvor den havnet som nummer én. «Mjölnarens Iréne» har også blitt spilt inn på plate av Matz Bladhs og av hardrockgruppen Black Ingvars. Gøsta Berg har skrevet en dansk tekst, som har blitt spilt inn på plate av Gry Holdorf og av Lørdagspigerne under tittelen «Møllerens Mari». Harry Jensen har skrevet en annen dansk tekst som heter «Møllerens Marie». Den har blant annet blitt spilt inn på plate av gruppen The Kandys og utgitt på dens album "De største af de første" i 2001. Saukki Paavo Tiusanen har skrevet en finsk tekst «Myllärin Irene» og har blitt spilt inn på plate av Harry Thiel. Norsk versjon. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Møllerens Iréne», men i enkelte innspillinger blir hun også bare kalt for Iren. Den er gjort på en rekke plater, blant annet av Inger Jacobsen, De Syngende Husmødre, og Rita Engebretsen på "Frem fra Glemselen kap.17". Norway Exports. Norway Exports er en engelskspråklig eksportpublikasjon som informerer og markedsfører norske næringsinteresser i utlandet. I løpet av et år produseres 15 sektorpublikasjoner innenfor emnene norsk olje og gass, forskning og utvikling, energi og miljø, fiskeri og martimnæring. Utgavene dekker en rekke sektorer og distribueres til blant annet norske konsulater, en rekke internasjonale messer og gjennom samarbeidspartnere. Publikasjonene bærer det norske Utenriksdepartementet design og logo, og det har vært en kanal for norsk eksportindustri siden 1957. Norske bedrifter har muligheten til å presentere seg selv på en eller flere sider i betalte presentasjoner. Utgiver. Findexa forlag er nå utgiver av eksportpublikasjonen, som tidligere var en del av informasjonsavdelingen til Norges Eksportråd. Karl Bomansson. Karl August Bomansson (født 5. april 1827, Saltvik, død 7. februar 1906, Helsingfors) var en finsk historiker, statsarkivar 1870-83. Fra 1862 var han dosent i historie ved Helsingfors universitet. Allerede i 1853 arbeidet han med å ordne og fortegne senatets arkiv, og var den drivende kraften bak arkivets omvandling til et moderne statsarkiv. Middelalderforskningens første glansperiode varte fra midten av 1800-tallets til 1900-tallets første tiår. Som vitenskapsmann var han først og fremst interessert i Ålands historie. Han skrev "Kastelholm" (1956), "Om Ålands folkminnen" (1859), som var den første egentlige avhandlingen i arkeologi i Finland. Bomansson deltok i utgravninger på Kökar i. Bomanssons syttenårige assistent var Johan Reinhold Aspelin. Bonifatius IX. Pave Boniface IX (1356 – 1. oktober 1404), født Piero Tomacelli, var den andre romerske paven av det vestlige skisma fra 02.11.1389 til 01.10.1404. Under hans regjeringstid var Klemens VII (1378–1394) motpave. Piero Tomacelli er av en eldgammel, men fattig baron familie Casarano i kongedømmet Napoli. Tyskland, England, Ungarn, Polen, og store deler av Italia aksepterte ham som pave. Som pave gjenvant han viktige slott og byer i kirkestaten. I løpet av årene etter at Klemens VII døde i Avignon, (16. september 1394) ble Bonifatius IX bønnfalt å abdisere. Selv av hans sterkeste støttespillere: Richard II av England (i 1396), riksdagen i Frankfurt (i 1397), og kong Wenceslaus av Tyskland (i Reims, 1398). Men han nektet. Parlamentet vedtok "Statute of Provisors", som gav kongen vetorett over pavens avtaler i England. St. Birgitta av Sverige ble kanonisert av pave Boniface IX, 7. oktober 1391. Universitetene i Ferrara (1391) og Fermo (1398) skylder ham sin opprinnelse, og Erfurt (Tyskland), sin bekreftelse (1392). Boniface IX døde i 1404 etter en kort sykdom. Roy Buchanan. Roy Buchanan (født 23. september 1939 i Arkansas, USA, død 14. august 1988 i Fairfax, Virginia) var en amerikansk gitarist og blues-musiker. Som soloartist ga han ut to gull-album tidlig i sin karriere. Til tross for aldri klarte å oppnå noen stjernestatus blir han fortsatt betraktet som en svært innflytelsesrik gitarist i USA. Han ble rangert som nummer 57 på Rolling Stone-lista over de «100 beste gitaristene gjennom tidene» Buchanan mangeårige problemer angående alkohol-og stoffmisbruk ble forverret ettersom tiden gikk, og det kulminerte den 14. august 1988, da Buchanan ble arrestert for offentlig beruselse. Noen få timer senere ble han funnet hengende etter sin egen skjorte i sin fengselscelle i Fairfax County, Virginia Jail. Ifølge politiets rapporter om hendelsen, hadde nestlederen i fengselet åpnet døra til cella hans tidlig om morgenen og funnet Roy Buchanan hengende med skjorten rundt halsen sin. Hans dødsårsak ble offisielt registrert som selvmord. Denne dødsårsaken ble senere bestridt på det sterkeste av Buchanan`s nære venner og familie. En av vennene hans, Marc Fisher, rapporterte blant annet om at Roy's kropp og hode var full av blåmerker som angivelig ikke skulle ha vært der før Roy Buchanan ble satt på fengselscella. Hermann Tilke. Hermann Tilke (født 31. desember 1954 i Olpe, Nordrhein-Westfalen) er en tysk arkitekt, designer av Formel 1-baner og racerfører. Løpskarriere. På 1980-tallet konkurrerte Tilke i standardbilløp, hovedsakelig på den gamle banen på Nürburgring (Nordschleife). Han konkurrerte også i VLN-langdistanseracing og i 24-timersløpet på Nürburgring. Han og Dirk Adorf vant endel VLN-løp i V8-Star-serien i 2003 og 2004. I 2008-sesongen startet han i VLN sammen med Dirk Adorf i en Lamborghini Gallardo bygget opp av Raeder Motorsport. Arkitektkarriere. Tilke startet i 1983 "Tilke, Ingenieure für Umwelttechnik", hvor han med hell kombinerte kunnskaper innen vei- og byggeteknikk. Bedriften, som i dag kalles "Tilke GmbH & Co. KG", har hovedkontor i Aachen med virksomheter i Olpe, Berlin og Bahrain. Et av hans første, mindre oppgaver var en kort tilførselsvei på Nürburgring, som han sikret seg via kontakter han fikk gjennom sin løpskarriere der. Senere, i 2002, omdesignet han det første svingkomplekset på banen. Som følge av store endringer i sikkerhetsbestemmelsene i Formel 1 måtte mange baner bygges om, og Tilke klarte å få kontrakten på mange av dem. Hans første større jobb var den dramatiske ombyggingen av den raske Österreichring til den mye kortere A1-Ring i Østerrike på 1990-tallet. Tilke var også involvert i de radikale ombyggingene på Hockenheimring i Tyskland, og senere Fuji Speedway i Japan. Endringene som ble foretatt på Hockenheimring har generelt sett ikke blitt spesielt godt mottatt blant mange F1-fans, som hevder han har «kastrert» en tidligere storslått bane. Tilkes «varemerke» innen banedesign er en blanding av lange rettstrekninger og trange hårnålsvinger, mest i begynnelsen på banene, noe som er ment å gjøre forbikjøring lettere. Tilkes baner har blitt kritisert for å føre til kjedelige og uinterresante løp og han har blitt beskyldt for «sakte drap» av Formel 1-sporten. Ove Bergersen. Ove Bergersen (født 1957) er en norsk biolog og naturfotograf fra Trondheim, bosatt i Ås. Bergersen er utdannet biolog, og arbeider som seniorforsker på Bioforsk Jord og miljø. Han har deltatt i flere utstillinger og illustrert en rekke bøker. Han er spesielt kjent for sine bilder av insekter og planter. Bergersen er medlem i foreningen Norske Naturfotografer og tilknyttet bildebyrået Samfoto. Bergersen står også for bildene i nettstedet og oppslagsverket "Norges øyenstikkere", i regi av Norsk entomologisk forening og Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Olpe. Olpe er en by i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Byen har et areal på 85,88 kvadratkilometer og en befolkning som per 31. desember 2006 var på 25 612 innbyggere. Olpe ligger cirka 60 km øst for Köln og 20 km nordvest for Siegen. Like nord for byen ligger en av delstatens største kunstige innsjøer, Biggesee. Titanoecidae. Titanoecidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Stort sett middelsstore, brunlige, fløyelsaktig hårete edderkopper. Levevis. De lever på tørre og solrike steder, mest i fjellområder. De bygger fangstnett av cribellat (fintrådet, krusete) silke på bakken og under steiner. Utbredelse. Familien er utbredt i Holarktis, i Sør-Amerika, Sørøst-Asia og på Ny-Guinea, dessuten på Marquesasøyene. To arter forekommer i Sverige. En art, "Titanoeca nivalis", er registrert i Norge, men er sjelden. Systematisk inndeling / europeiske arter. Denne familien er ikke godt utredet, og det forekommer sannsynligvis en god del ubeskrevne arter i tillegg til de 54 som hittil er beskrevet. Elias Brenner. Elias Brenner (født 18. april 1647 i Storkyro prestegård i Österbotten, Finland, død 16. januar 1717 i Stockholm) var en kunstner, numismatiker, arkeolog. Foreldrene var presten Isaacus Henrici Brennerus og Susanna Werenberg. Den første skolegangen fikk han i Nykarleby og Björneborg. I Uppsala, der Brenner i 1663 ved seksten års alder ble innskrevet som student, vakte hans innsikt innen arkeologi og store dyktighet innen tegning oppmerksomhet, slik at han ble ansatt som tegner ved det da nylige opprettede Antikvitetskollegium. Siden gjort han flere reiser i Sverige for å avtegne fortidslevninger og minnesmerker, var en av tre som oppdaget Sparlösastenen i 1669, tok han avskjed fra tegnetjenesten i 1672 og viet seg for sin kunst som miniatyrmaler. I så måte var han så talentfull, at han ble utnevnt til miniatyrmaler ved hoffet. Samtidig sysselsatte han seg med heraldikk og myntkunnskap. Av de våpenskjold, som pryder salene i ridderhusene, er omkring 500 fra Brenners hand. Etter flere år med studier og forskning hadde han omsider kommet dit, at han i 1691 kunne utgi sitt store numismatiske verk: "Thesaurus Nummorum Sueco-Gothicorum", som ble mottatt med det bifall, også i utlandet, slik at det ble ansett som en passende kongelige presang til fremmende monarker. Brenner ble i 1693 utnevnt til rådgiver i Antikvitetskollegium, Brenner skulle sammen med N. Keder utarbeide forslag til minnemynter over Karl XII:s heltebedrifter og at sammen med Elias Palmskiöld besørge graveringen av plansjene til Erik Dahlberghs kjente "Suecia antiqua et hodierna". – i 1712 ble han adlet. Gift 1: 1676 med Ehrengerd Stamm; 2: 1680 med Sophia Elisabet Weber. Anders Binde. Anders Binde (født 22. juni 1928 i Steinkjer) er en tidligere norsk næringslivsmann og politiker (H). Han er utdannet jurist. Binde var tilknyttet forsikringsselskapene Sigyn og Norske Alliance i Oslo, og var da bosatt i Lillestrøm. Han flyttet deretter til Trondheim, og var viseadministrerende direktør i Trondhjems Forsikringsselskab 1965–1971, administrerende direktør i Nordkap Kredittforsikring 1971–1975, viseadministerende direktør i Forretningsbanken 1975–1986 og administrerende direktør i Fokus Kredittforsikring 1987–1993. I 1986 hadde han permisjon for å være kommunalråd og ordførerkandidat for Høyre i Trondheim. Binde har også vært formann i Trondheim Høyre 1982–1983 og formann i Sør-Trøndelag Høyre 1986–1988. Han har vært medlem av Rotary siden 1969, og var aktiv idrettsmann i sine yngre år. Baklofen. Legemiddelet Baklofen er et derivat av gammaaminosmørsyre som benyttes primært til å behandle spastisitet, pr. år 2010. Cherie Booth. Cherie Booth (Født 23. september 1954), er en britisk advokat som arbeider i det juridiske systemet i England og Wales. Hun er gift med tidligere statsminister i Storbritannia, Tony Blair som hun møtte i 1976, mens hun studerte juss for å bli advokat. De giftet seg den 29. mars 1980 har de har fire barn: Euan Anthony (f. 19. januar 1984), Nicholas John (f. 6. desember 1985), Kathryn Hazel (f. 2. mars 1988), og Leo George (f. 20. mai 2000). Barna deres oppdras katolsk. I juli 1999 ble Booth tildelt en æresgrad fra Open University og hun har blitt tildelt Eleanor Roosevelt Val-Kill medaljen som en anerkjennelse for hennes høye idealer og modige handlinger. Cherie Blair er en beskytter av Breast Cancer Care som er et britisk organisasjon som arbeider med informasjon og veldedighet angående brystkreft. Den 16. juli 2009, ble det annonsert at fru Blair hadde blitt diagnostisert med sykdommen svineinfluensa. Hun avbestilling mange offentlige oppdrag på grunn av sykdommen, og legene ga henne medisinen Tamiflu. Blair utga sine memoarer på slutten av mai 2008, med tittelen: "Speaks for my self: The Autobiography of Cherie Blair", og boken ble oppført som en Sunday Times bestselger. The Alexandria Quartet. The Alexandria Quartet er en serie på fire romaner som ble skrevet av den britiske forfatteren Lawrence Durrell, og ble utgitt mellom 1957 og 1960. Bøkene ble en kritisk og kommersiell suksess. Bøkene presenterer fire perspektiver på et enkelt sett av hendelser og karakterer som er lagt til Alexandria, Egypt, før og og under den andre verdenskrig. I følge forfatteren er de fire romanene en utforskning av relativitetsteorien og forestillinger om kontinuiteten og subjekt-objektive forhold, med moderne kjærlighet som et gjennomgangstema. Kvartetten har den samme sekvensen av hendelser gjennom flere synspunkter, slik at individuelle perspektiver endrer seg over tid. Per Asphaug. Per Odin Asphaug (født 5. juni 1940 i Oppdal) er en norsk tannlege og politiker (H). Han er cand.odont. fra Universitetet i Bergen fra 1965, og har drevet privatpraksis i Oppdal siden 1968. Han var medlem av Oppdal formannskap 1975–1991, og var ordfører 1983–1987. Asphaug var leder i Sør-Trøndelag Høyre 1990–1992, og var da også medlem av Høyres sentralstyre. Asphaug var 1. vararepresentant til Stortinget fra Sør-Trøndelag 1985–1993, og møtte tilsammen i underkant av ett år. Andy Weydahl. Andy Marie Weydahl født 25. mai 1875, død 26. mars 1948, var lærerinne ved en skole i Kristiania og skolebokredaktør. Hun var med på å utarbeide opplegget for gymnastikkfaget og fikk gjennomført at sanglekene skulle være en del av gymnastikkfaget. ”Sanglekene har særlig til hensikt å fremme en god holdning og vakre bevegelser samt å vekke og utvikle elevenes sans for rytme” skrev hun. Hun fikk utgitt to sanglekbøker som begge kom i flere opplag. Bøkene inneholdt en del gamle sangleker, men hun laget også enkle koreografier til andre gamle barnesanger, dessuten hentet hun stoff fra Margrethe Munthe, svensk stoff fra sanglekmiljøet på Nääs og noe fra Hulda Garborg. Letrozol. Letrozol er et legemiddel som brukes i behandlingen av brystkreft hos kvinner som har gjennomgått klimakteriet. Det er en beskyttende hormonbehandling, også kalt endokrin terapi, som forhindrer at hormoner stimulerer vekst av kreftceller. Legemiddelet brukes som beskyttende behandling rett etter operasjon eller stråling for å forhindre tilbakefall, samt ved behandling av brystkreft med spredning. Letrozol markedsføres av Novartis under varemerket Femar i Norge. Flere typer brystkreft er avhengig av østrogen for å vokse. Disse typene brystkreft kalles for østrogenreseptorpositive (ØR+, eng. ER+), og innebærer at østrogen bindes til reseptorer, altså mottagere på kreftcellene, og stimulerer vekst av svulsten. Brystkreft som vokser uten stimulans av østrogen kalles østrogenreseptornegativ (ØR- eller ER-). Kvinner som diagnostiseres med tidlig oppdaget hormonpåvirkelig brystkreft tilbys ofte hormonbehandling som beskyttelse mot tilbakefall etter operasjon. Denne beskyttende tilleggsbehandlingen kalles også for adjuvant behandling da den gis utover den primære behandlingen. Tamoxifenbehandling i fem år har lenge vært standard adjuvant behandling, men de siste årene har nyere aromatasehemmere blitt et vanligere behandlingsalternativ. På bakgrunn av nye studieresultater fra en stor internasjonal studie kalt BIG 1-98, har NBCG (Norsk Bryst Cancer Gruppe) endret sin behandlingsanbefaling. Fra og med juni 2009 skal alle kvinner som har gjennomgått klimakteriet og har indikasjon for adjuvant endokrin behandling, få oppstart med en aromatasehemmer. Etter at en kvinne har passert klimakteriet opphører østrogenproduksjonen i eggstokkene, men produksjonen fortsetter i binyrene. Østrogenproduksjonen hos kvinner etter klimakteriet skjer hovedsakelig med hjelp av enzymet aromatase som omdanner hormoner som kalles androgener til østrogen. Denne produksjonen skjer først og fremst i fettvevet og muskler. Letrozol hemmer aromataseenzymet og reduserer dermed østrogennivået og kreftsvulstens vekst. Aromatasehemmere kan bare brukes som beskyttende behandling etter at en kvinne har passert klimakteriet og om brystkreften er hormonpåvirkelig. Tamoxifen er et antiøstrogen og fungerer på en annen måte enn aromatasehemmere. Det reduserer nivået av østrogen ved å forhindre at østrogen som allerede finnes skal binde seg til østrogenreseptorene. Tamoxifen kan derfor også gis som beskyttende behandling før klimakteriet. Femar. Femar (Letrozol) er et legemiddel som brukes i hormonbehandling av tidlig oppdaget, hormonpåvirkelig brystkreft hos kvinner som har passert klimakteriet, samt kan også brukes som beskyttende behandling ved spredning av brystkreft. Medisinen kommer i tablettform, 2,5 mg, og doseres en gang daglig. Legemiddelet er en aromatasehemmer, og ble godkjent i Norge i 1998. Liste over ordførere i Oppdal. Liste over ordførere i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Oppdal Düsseldorf SkyTrain. SkyTrain er en type hengebane som går mellom Düsseldorf internasjonale lufthavn og jernbanestasjonen. Denne ble påbegynt i november 1996 og ferdistilt 1. juli 2002. Først ble strekningen mellom jernbanestasjonen og "Terminal A/B" tatt i bruk. Denne strekningen er 2,5 kilometer lang og har på sitt meste 40 promille stigning. Den neste grenen til "Terminal C" ble åpnet halvannet år senere, parallelt med åpningen av nevnte terminal. Byggekostnadene kom på 150 millioner euro, hvorav 35 millioner ble dekket av flyplassen. 62 prosent av byggekostnadene ble inntjent via billettsalg. Holdeplassene blir kunngjort på både engelsk og tysk. SkyTrain. SkyTrain er en ofte brukt betegnelse på en type monorail, også kalt people mover, som frakter mennesker på planskilt nivå, fritt fra annen trafikk. Begrepet «SkyTrain» brukes som oftest om korte automatiske tog som frakter passasjerer mellom de ulike terminalene på en flyplass, som i Düsseldorf, men også om metro-lignende automatbaner i tettsteder og byer som Vancouver eller Bangkok. Vedderheia. Vedderheia er en tettbebyggelse i Søgne kommune, Vest-Agder fylke. Det blir regnet for å være en del av tettstedet Søgne. Det bor omkring 340 innbyggere på stedet. En umulig gutt. En umulig gutt er et teaterstykke skrevet av den norske dramatikeren Petter S. Rosenlund. Stykket hadde urpremiere på Trøndelag Teater 19. september 1997. Stykket er en svart komedie om en familie som går til grunne på grunn av den selv. Stykket foregår i et sykehusmiljø, og handler om lille umulige Jim som alle voksne tror er syk, mens det egentlig er voksenverdenen selv som er ganske syk. Forfatteren ble tildelt Ibsenprisen for stykket i 1998. Stykket er oversatt til svensk, dansk, engelsk, fransk, tysk, tsjekkisk, italiensk og slovensk. Oppføringer (utvalg). Stykket er oppført ved flere folkehøgskoler og skoleteatre i Norge. Singaporsk dollar. Singaporsk dollar (S$) er valutaen som benyttes i Singapore. Valutakoden er SGD og den deles i 100 cent. Valutaen ble innført i 1967 og erstattet Malaya and British Borneo dollar som hadde erstattet Malaysisk dollar som ble innført i 1939. Singaporsk dollar har fast vekslingskurs til Bruneisk dollar og er også gangbar valuta i Brunei. Sentralbanken for Singaporsk dollar er "Monetary Authority of Singapore / Penguasa Kewangan Singapura, MAS" som ble grunnlagt i 1971. Kyrkjebygda. Kyrkjebygda er kommune- og administrasjonssenter i Åseral kommune i Vest-Agder. I Kyrkjebygda er det blant annet bank, dagligvareforretning med post, kafe, byggshop, snøscooter/ATV-butikk, bensinstasjon. HTC S720. HTC S720 (også kjent som HTC Libra) er en mobiltelefon (smartphone) produsert av HTC. Den ble lansert i 2007. Den er en oppgradert versjon av HTC S710, med bl.a. CDMA og kraftigere prosessor. Den har imidlertid ikke støtte for wi-fi. Victor Dimola. Victor Dimola (født 1. desember 1951 i Buenos Aires, Argentina, død 2. mars 2003) var en argentinsk fotograf, bosatt i Norge fra 1990. Dimola studerte psykologi ved universitetet i Buenos Aires, et studium han finansierte ved å arbeide som selger og etterhvert som «supervisor» i Coca-Cola Company. I 1982 begynte han som pressefotograf i nyhetsbyrået Noticias Argentinas der han arbeidet fram til 1987. Etter at han flyttet til Norge arbeidet han en periode for Klassekampen, og tok mye bilder fra norsk arbeidsliv. Han fotograferte også for fagforeningstidsskrifter, og fikk støtte til fotoprosjekter både fra Arbeidernes Opplysningsforbund og LO. I 1997 viste han i samarbeid med Norsk Kommuneforbund sine arbeidslivsbilder på Oslos trikker, busser og T-baner. I Norge var Dimola tilknyttet bildebyrået Samfoto. Da Dimola ble rammet av alvorlig kreftsykdom fotograferte han under egen sykdomsbehandling, og dokumenterte fra cellegiftbehandling, ryggmargtransplantasjon og isolat ved Radiumhospitalet. Det resulterte i reportasjen «Det velsignede vannet» (cellegiften så ut som klart vann), med tekst av Una Thoresen. For dette fikk de to prisen som Årets frilanser i 1994. Wienerpølse. Wienerpølse er ei middagspølse som opprinnelig utelukkende ble lagd av svinekjøtt. Den er lang og tynn og har en karakteristisk bøy, noe som gir seg naturlig som følge av naturtarmen som benyttes i produksjonen. Wienerpølser er lettrøkte og milde i smaken. Pølsa ble oppfunnet av en slakter fra Frankfurt i Tyskland, som senere flyttet til Wien i Østerrike. Wienerpølse ligner mye på såkalt "wieners", men sistnevnte har også innslag av annet kjøtt. Med tiden har imidlertid disse to pølsene «smeltet sammen» i en felles betegnelse, siden også tradisjonell wienerpølse nå ofte har innslag av andre kjøttslag. Wienerpølsa har også blitt kalt "frankfurter", etter stedet der den ble oppfunnet, men i dag blir frankfurter, som er kortere og tykkere enn tradisjonell wienerpølse, helst brukt som en stekepølse. Den er en mild variant av bratwurst. Lange wienerpølser servert i et delt (på langs) pølsebrød kalles hot dog i USA. Honduransk lempira. Lempira (L - "Lempira hondureño") er den valuta som brukes i Honduras i Nordamerika. Valutakoden er HNL. 1 Lempira = 100 centavos. Valutaen ble innført i 1926 og erstattet den tidligere honduranske pesoen. Den fikk sitt navn etter høvding "Lempira" av Lenca-folket. Valutaen har en fast vekslingskurs fra 2006 til kursen 0,0529 US dollar (USD $), det vil si 100 HNL = 5,29 USD og 1 USD = 18,89 HNL. Bruk. Valutaen gis ut av "Banco Central de Honduras – BCH" som ble omdannet i 1950 og har hovedkontoret i Tegucigalpa. Historie. Mynter ble introdusert i 1931 i valørene 5, 20 & 50 centavos & 1 lempira. 1, 2 & 10 centavosmynter kom til i 1935, 1939 & 1932 respektive. Sølvmynten 1 lempira gikk ut av produksjon i 1937, de andre sølvmyntene (20 & 50 centavos) ble erstattet av en nikkellegering i 1967. Man bruker ikke lenger 1, 2 og 5 centavos, prisene blir avrundet til neste 10 centavos. Honduras Sentralbank planlegger en ny familie av mynter med valørene 50 centavos og 1, 2, 5 & 10 lempiras, men de er ikke lansert ennå. Bank of Honduras og Banco Atlantida ga ut de første lempira-sedlene i 1932. De kom med pålydende på 1, 2, 5, 10 and 20 lempiras. Central Bank of Honduras tok over produksjonen av papirpenger i 1950 og introduserte 50 lempiras-seddel in 1951. I 1975 ble 100 lempiras-seddel gitt ut og i 1995 kom 500 lempiras-seddel. I januar 2010 kom en ny 20 lempiras-seddel laget av en polymer-base på markedet. 60 millioner sedler ble gitt ut. William Lyon Mackenzie King. William Lyon Mackenzie King (født 17. desember 1874 i Kitchener i Ontario i Canada, død i en alder av 76 år den 22. juli 1950 i Wright County i Quebec av lungebetennelse) var den mest dominerende kanadiske politiske lederen i Canada på over 20 år fra 1920-tallet til langt inn på 1940-tallet. Han var satt som statsminister i Canada i tre perioder, først fra 29. desember 1921 til 28. juni 1926, mellom 25. september 1926 til 6. august 1930, og i en sammenhengende periode i 13 år fra 23. oktober 1935 til den 15. november 1948. Med dette er han den politikeren som har sittet lengst i statsministerembedet i Canadas historie. Han er kjent enten ved hans fulle navn eller bare ved etternavnet Mackenzie King. Som ung utdannet han seg innen juss og sosialt arbeid. Han var intenst opptatt av den menneskelige tilstand, som ung gutt var hans motto «Hjelp dem som ikke kan hjelpe seg selv». Han hadde et hissig temperament, men han var snill og han drømte om å forme Canada til et bedre sted å bo i. Mackenzie King var ikke en pasifistisk person, men han viste liten entusiasme for den første verdenskrig. Han fikk en del kritikk for ikke å melde seg inn i Canadas militære styrker. Men han var 40 år gammel da krigen begynte, og han var ikke i god fysisk form på denne tiden. Politisk karriere. Under sin aller første valgperioden som statsminister fra desember 1921 til juni 1925, fulgte Mackenzie King en konservativ innenrikspolitikk med det formål å senke skattene og å senke de etniske spenningene som hadde vokst frem i Canada under den første verdenskrigen, samt avverge etterkrigstidens mange arbeidskonflikter. I sin tredje periode som statsminister, introduserte Mackenzie King begrepet alderspensjoner i kanadisk politikk. I februar 1930 utnevnte han Cairine Wilson som den første kvinnelige senatoren i kanadisk historie. Hans nye regjering trådte i kraft i begynnelsen av den store økonomiske depresjonen som kom på 1930-tallet etter børskrakket på Wall Street i 1929. Ved det neste kanadiske valget kom Mackenzie King dårlig ut og den kanadiske befolkningen mente at han hadde gjort en dårlig jobb som statsminister under den økonomiske krisen. Mackenzie King satt derfor den neste perioden som opposisjonsleder. Mackenzie King innså sannsynligheten for at en annen verdenskrig ville bryte ut da Adolf Hitler invaderte Polen og Østerrike i 1939, og han begynte å mobilisere det kanadiske militæret den 25. august 1939, med full mobilisering fra 1. september 1939. I motsetning til den første verdenskrigen, da Canada automatisk ble med i krigen med en gang Storbritannia ble med, så hevdet Mackenzie King kanadisk nøytralitet ved å vente helt til 10. september, en hel uke etter at Storbritannias krigserklæring mot Tyskland før Canada også erklærte krig mot Nazi-Tyskland Mackenzie King deltok i grunnleggelsen av FN i oktober 1945 men han var for det meste pessimistisk angående denne organisasjonens fremtidige muligheter og i hvor stor grad av makt den ville ha i fremtiden. Etter krigen begynte King på et ambisiøst program bestående av flere sosiale programmer. Personlighet. Mackenzie King manglet de fleste typiske personlige egenskaper som de fleste store ledere på denne tiden hadde, spesielt i forhold til Franklin D. Roosevelt i USA, Winston Churchill av Storbritannia, Charles de Gaulle i Frankrike, eller til og med Joey Smallwood av Newfoundland. Velgerne elsket ham ikke, men han var til en viss grad populær på grunn av sin politikk og hva han gjennomførte som statsminister. Han manglet i stor grad en egen karisma, og han hadde en noe kommanderende tilstedeværelse som ikke falt i god jord hos hans kollegaer. Dessuten var for det meste kald og noe taktløs i menneskelige relasjoner. Han hadde heller ingen personlige venner og han giftet seg aldri. Hans allierte politiske kollegaer var ofte irritert over hans stadige intriger. Mackenzie King holdt seg så lenge ved makten fordi han hadde flere bemerkelsesverdig ferdigheter som var akkurat passende til Canadas behov. Han var ivrig til å gjøre jobben sin og var veldig følsomme for nyansene av offentlig politikk. Dessuten var han en arbeidsnarkoman med en klok og gjennomtrengende intelligens og en dyp forståelse av hvordan samfunnet og økonomien i Canada fungerte. Han var dypt religiøs, noe som i stor grad var inspirert av hans berømte bestefar som også arbeidet innen politikken. Hans bestefar het William Lyon Mackenzie. Han var en skotsk-canadisk journalist, politiker og opprørsleder. Han ble innsatt som den første ordføreren for byen Toronto fra 1834. Kunståret 1647. Kunståret 1647 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1647. Jordansk dinar. Jordansk dinar (Jd - "Jordanian dinar") er valutaen som benyttes i Jordan. Valutakoden er JOD. 1 Dinar = (10 dirham) = 100 piaster / qirsh (siden 1992) = (1000 fils). Valutaen ble innført i 1949 og erstattet det tidigere palestinske pundet fra 1927. Valutaen har siden 1998 fast vekslingskurs til US dollar (USD $). Sentralbanken er "Central Bank of Jordan – CBJ" som som ble grunnlagt i 1971 og har hovedkontoret i Amman. Jamaicansk dollar. Dollar (valutakode: JMD) er valutaen på Jamaica. Den er vanligvis forkortet med dollartegnet ($) og noen ganger J$ eller JA$ for å skille den fra andre dollarvalutaer. Jamaicansk dollar erstattet Jamaicansk pund i 1969 da Jamaicia desimaliserte valutaen. Jamaciansk dollar var tidligere også brukt på Caymanøyene frem til de innførte Caymansk dollar i 1972. Valører. Mynter som er i sirkulasjon: 1, 10, 25 cent, 1, 5, 10 og 20 dollar Sedler som er i sirkulasjon: 50, 100, 500 og 1000 dollar. Kunståret 1717. Kunståret 1717 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1717. Keep the Car Running. «Keep the Car Running» er en sang av det canadiske indierockbandet Arcade Fire. I Storbritannia var det den første singelen fra bandets andre album, "Neon Bible", mens Black Mirror var den første singelen fra albumet som ble gitt ut i USA. Sangen lå på 22. plass på "Rolling Stone"s liste over de 100 beste sangene i 2007. Singelen ble gitt ut på 7" vinyl den 19. mars 2007 i Storbritannia, med «Broken Window» på B-siden, via Rough Trade Records. Singelen havnet på 56. plass på UK Singles Chart. Singelen ble gitt ut i USA den 8. mai 2007 via Merge Records, under navnet «Keep the Car Running/Broken Window». Her havnet den på 32. plass på "Billboard"s Hot Modern Rock Tracks. Bandet fremførte sangen på "Saturday Night Live" den 24. februar 2007. Foo Fighters spilte en versjon av sangen den 17. og 18. august 2007 under Echoes, Silence, Patience & Grace-turneen, i The O2 i London. Bandet spilte den en gang under en konsert for Jo Whileys "Live Lounge", og igjen under en konsert for BBC Radio 1s Six Weeks of Summer-konsert i Brighton. Dave Grohl annonserte til publikum at han hadde spilt sangen tidligere samme dag, men var misfornøyd med måten den ble fremført, og derfor såg på det som hans plikt å prøve igjen. Han sa under den første innspillingen at han hører på sangen hver morgen når han våkner. Sangen kan finnes på Foo Fighters sin Let It Die EP. Bruce Springsteen and the E Street Band spilte sangen, sammen med Win Butler og Régine Chassagne, under en konsert i Ottawa den 14. oktober 2007. Holmavatnet i Skjold. Holmavatnet er ett av tre drikkevann i bygda Skjold i Vindafjord kommune i Rogaland. Holmavatnet er det øverste drikkevannet og er mye brukt som turområde for bygdas beboere. Her kan alle som ønsker det gå opp å signere seg i turboken som er der oppe. Sierraleonsk leone. Leone (valutakode: SLL) er valutaen i Sierra Leone. Den er delt inn i 100 cent. Leone er forkortet "Le" som plasseres foran summen. Leone ble innført i 1964 og erstattet Britisk Vest-Afrika pund. Mellom 1791 og 1805 benyttet kolonien Sierra Leone Sierraleonsk dollar. Mengcun. Mengcun (kinesisk: 孟村回族自治县; pinyin: "Mèngcūn huízú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for huikinesere i byprefekturet Cangzhou i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Mengcun Stein Johnsen. Stein Johnsen (født 1965) er en norsk fotograf, bosatt i Halden. Johnsen har arbeidet som pressefotograf i Halden Arbeiderblad siden 1985. Han har drevet mye med naturfoto og undervannsfotografering, og fotografert for bladet "Dykking". Han har hevdet seg i flere konkurranser i undervannsfoto, og ble i 1993 kåret til A-pressens beste fotograf. Han har gitt ut en rekke bøker, og er tilknyttet bildebyrået Samfoto Jingxing gruvedistrikt. Jingxing gruvedistrikt (kinesisk: 井陉矿区; pinyin: "Jǐngxíng Kuàngqū") er et gruvedistrikt i Shijiazhuang i provinsen Hebei i det nordlige Kina. Befolkningen innen bygrensene anslås (2005) til 61 000. Jingxing er også navnet på et fylke i samme by. Papuansk kina. Kina (valutakode: PGK) er valutaen i Papua Ny-Guinea. Den er delt inn i 100 toea. Navnet kina kommer fra kuanuaspråket og referer til perleskjell benyttet som valuta. Kina ble innført 19. april 1975 og erstattet australsk dollar i overgangsfasen før Papua Ny-Guinea ble selvstendig fra Australia 16. september 1975. Den australske dollaren sluttet å være gangbar valuta i Papua Ny-Guinea 1. januar 1976. Tidligere har både Ny-Guineapund (australsk kolonivaluta) og Ny-Guineamark (tysk kolonivaluta) vært brukt. Surinamsk dollar. Dollar (valutakode: SRD) er valutaen i Surinam. Den er delt inn i 100 cent. Dollaren erstattet Surinamsk gylden (SRG) 1. januar 2004 med vekslingsforholdet 1 dollar for 1000 gylden. I begynnelsen var det kun tilgjengelig mynter på grunn av problemer med trykkeren Bank of Canada. Den gamle valutaen benyttet også inndelingen i cent (100 cent = 1 gylden). Under overgangen til dollar beholdt myntene ansiktsverdien, slik at sentralbanken slapp å produsere nye mynter. Fengfeng gruvedistrikt. Fengfeng (kinesisk: 峰峰矿区; pinyin: "Fēngfēng Kuàng Qū") er et gruvedistrikt i byprefekturet Handan i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 353 km² og teller rundt 500 000 innbyggere. Fengfengkuang Projectplace. Projectplace (tidligere Prosjektplassen) er et webbasert verktøy for prosjektsamarbeid. Tjenesten, som er abonnementsbasert, leveres av det svenske selskapet Projectplace International AB. Tjenesten ble lansert i Sverige i 1998, og Norge i 1999, og var en av de første webtjenestene som ble solgt på betal-per-bruker-basis. Projectplace tilbyr et delt arbeidsområde med ulike verktøy som underletter samhandling i prosjekter, utviklet utfra tankene rundt Social Project Management. Ingen installasjon er nødvendig, kundene betaler for tilgang til Projectplace via internett. Projectplace tilbyr blant annet en prosjektoversikt der man kommuniserer med prosjektgruppen, dokumenthåndtering med gjennomsynsfunksjoner, sakshåndtering, planlegging, møtebooking, kontaktliste og prosjektportefølje. Prosjektverktøyet Projectplace finnes på syv språk: Norsk, svensk, dansk, engelsk, tysk, nederlandsk og fransk og har flere enn 600 000 registrerte brukere i 250 land. Samoansk tala. Tala (valutakode: WST) er valutaen på Samoa. Den er delt inn i 100 sene. Navnene er samoansk uttale av engelsk dollar og cent. "WS$" er vanligvis brukt som symbol for talaen. Tala ble innført i 1967 og erstattet vest-samoansk pund. Jørn Bøhmer Olsen. Jørn Bøhmer Olsen (født 1952 i Halden) er en norsk naturfotograf. Han har illustrert en rekke bøker, blant andre "Et år i skogen" (1982), "Det levende fjellet" (1995), "Lofoten" (1995), "Den levende kysten" (1997) og "Oslo - din egen hovedstad" (1999). Olsen har i mange år arbeidet tett sammen med naturfotografen Rolf Sørensen, og mange av deres bilder er publisert og kreditert i begges navn. Han ble utnevnt til «Nordisk Naturfotograf 1991». I 1994 vant han Kajana-naturfototevlinga i Finland og i 1998 ble han innstilt til Nordisk Råds naturvernpris. I 2009 ble han sammen med Rolf Sørensen tildelt BioFotos hederspris. Olsen er tilknyttet bildebyrået Samfoto. NSB Arkitektkontor. a> ved NSB Arkitektkontor og oppført i 1981. NSB Arkitektkontor (senere kjent som NSB Eiendom Arkitektkontoret) var et norsk arkitektkontor som fungerte fra 1913 til 2000. Kontoret lå under Norges Statsbaner og var mer eller mindre alene ansvarlig for utforming av både stasjonsbygninger og andre bygg tilknyttet jernbanedriften. Arkitektkontoret ble opprettet på grunnlag av å få lavere prosjektkostnader som følge av at statsbanenes bygninger fra midten av 1850-tallet var blitt tegnet av private arkitekter. Kontoret gjorde seg spesielt bemerket ved ombygningen av stasjonene på Drammenbanen under omleggingen til dobbeltspor, bygging av stasjoner langs Sørlandsbanen, Raumabanen og Nordlandsbanen. NSB Arkitektkontor tegnet også stasjonsbygninger og flere enkeltbygninger langs andre mindre banestrekninger. Etter andre verdenskrig ble jernbaneutbyggingen nedtrappet i Norge, og etter dette fokuserte kontoret på nybygg av servicebygninger samt modernisering av eldre stasjonsbygninger. NSB Arkitektkontor fulgte mer eller mindre tidens stilutvikling med sine bygninger, dog med enkelte begrensninger i økonomien som førte til sparsommelig detaljering. Eksempler på dette er nybarokk rundt den første verdenskrig, nyklassisisme fra 1920-årene og funkis frem til etter andre verdenskrig. Arne Henriksen var for øvrig overarkitekt i perioden 1975 til 1989, den samme perioden som arkitektkontoret leverte flere nyskapende og moderne bygninger. Et eksempel på dette er Holmlia stasjon, som ble premiert med Houens fonds diplom i 1988. Etter omstruktureringen og delingen av NSB på slutten av 1990-tallet ble NSB Arkitektkontor lagt ned og videreført i det frittstående arkitektkontoret Linje arkitekter. The Five Doctors. "The Five Doctors" er en spesialepisode av den britiske TV-serien "Doctor Who", som ble produsert i forbindelse med seriens 20-årsjubileum i 1983. Den ble vist for første gang i Storbritannia 25. november 1983, men hadde allerede hatt sin verdenspremiere i USA på Chicagos PBS-kanal WTTW og andre PBS-stasjoner 23. november. Handling. En ukjent kraft har plukket opp alle inkarnasjonene av Doktoren og mange av hans følgesvenner og plassert dem i dødssonen på Doktorens hjemplanet, Gallifrey. Produksjon. Robert Holmes ble opprinnelig valgt ut til å skrive jubileumsspesialen av Eric Saward. Han leverte flere utkast til en historie kalt "The Six Doctors", men forlot prosjektet på et tidlig stadium. Saward spurte deretter Terrance Dicks om han ville ta over, noe han takket ja til. Skuespillere. William Hartnell døde i 1975 så Richard Hurndall ble valgt ut til å spille den første Doktoren. En scene med Hartnell fra "The Dalek Invasion of Earth" ble dog brukt som prolog. Tom Baker sa nei til å igjen spille den fjerde Doktoren og de endte opp med å bruke scener fra den uferdige historien "Shada" for å dekke over dette. Stig Tronvold. Stig Tronvold (født 1956) er en norsk naturfotograf, opprinnelig fra Trøndelag, bosatt i Odda fra 1981. Tronvold har mottatt en rekke utmerkelser i Norge og utlandet, og har blant annet gått til topps i konkurransen til den internasjonale naturfotograforganisasjonen IFWI. I 1997 ble han kåret til Årets Nordiske Naturfotograf. Hans bilder er publisert i en rekke bøker. Han er medlem i foreningen Norske Naturfotografer og tilknyttet bildebyrået Samfoto. François Ravaillac. François Ravaillac, (født 1578 i Touvre ved Angoulême i Frankrike, død 27. mai 1610 (henrettet), var en fransk katolikk som er kjent fordi han myrdet Henrik IV av Frankrike den 14. mai 1610. Ravaillac forsørget seg blant annet som lærer, skriver og sakfører, men hadde store økonomiske problemer. Han ble medlem av Feuillantordenen, men ble tvunget til å forlate den på grunn av sine fanatisk religiøse idéer. På denne tiden florerte det rykter om at hugenottene hadde planer om å organisere en såkalt Bartolomeusnatt for katolikkene. I 1609 hadde han en visjon som sa at han skulle overtale Henrik IV til å omvende hugenottene til den katolske lære. Han fikk ingen anledning til å treffe kongen og besluttet seg derfor for å drepe han i stedet. Ravaillac stjal en kniv på et vertshus og holdt deretter vakt ved en smal gate hvor han visste at kongens vogn ville passere på vei fra Louvre til tøyhuset. Kl. 4 på morgenen den 14. mai 1610 kom anledningen Ravaillac hadde ventet på. Han hoppet opp på vognens høyre hjul og drepte kongen med to knivstikk. Ravaillac ble umiddelbart arrestert og dømt til døden. På henrettelsesdagen 27. mai 1610 ble han først utsatt for grov tortur foran en jublende folkemasse. Etterpå ble han revet fra hverandre mellom fire hester (Hengning, trekking og kvartering). I Ru-ma. I Ru-ma (født 15. februar 1978) bedre kjent under artistnavnet Yiruma er en sørkoreansk pianist og komponist. Navnet «Yiruma» betyr "bragd" på koreansk. Yirumas best kjente stykker er «River Flows In You (First Love)» (2001), «Love me (First Love)» (2001) og «Kiss the Rain» fra musikkalbumet "From The Yellow Room" (2003). Yiruma bodde i Osaka, Japan i seks år, og gikk deretter inn i den sørkoreanske marinen i juli 2006, for å begynne sin to år lange militærtjeneste. Helseforetakenes senter for pasientreiser. Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS (Pasientreiser ANS) er et selskap eid av de fire regionale helseforetakene og har kontor i Skien. Per juni 2010 har selskapet 115 ansatte. Selskapets arbeidsområder er å motta og skanne reiseregninger, utbetale refusjoner og distribuere vedtaksbrev fattet av de lokale pasientreisekontorene. Pasientreisekontorene tok over saksbehandlingen av krav om refusjon av reiseutgifter, i forbindelse med mottak av helsetjeneste, fra NAV gradvis fra september til desember 2009. I begynnelsen hadde pasientreisekontorene lang saksbehandlingstid (opptil 9 uker) noe som skyldtes en saksøkning på over 54% i snitt siden starten i september 2009. Saksbehandlingstiden har gradvis gått nedover siden den gang og per august 2010 har den ligget i snitt på 3 uker. Gideon Gono. Gideon Gono (* 29. November 1959) er en zimbabwisk bankmann og har siden november 2003 vært leder (govenor) for Zimbabwes sentralbank, Reserve Bank of Zimbabwe (RBZ). Gono har vært ansett som sentral i landets økonomiske krise, særlig for økning av pengemengden som drev landets valuta, Zimbabwisk dollar, til hyperinflasjon. Valutaen ble suspendert i april 2009 og all betaling i landet foregår nå med utenlandsk valuta. Han har også fått arrestert en rekke forretningsfolk og inndratt lisenser til banker sannsynlig for å plyndre utenlandske valuta. Lite utenlandsk valuta og devalueringen av landets dollar førte også til utbredte problemer med import av sentrale varer, særlig drivstoff og mat. Gideon Gono var, før han ble sentralbanksjef, sentral i flere banker, sist i Commercial Bank of Zimbabwe. På denne tiden var han også Mugabes personlige bankmann. I november 2008 ble han utnevnt til sentralbanksjef for ytterlige fem år av president Robert Mugabe. Utnevnelsen har vært unilateral i samarbeidsregjering og er svært omstridt. I samarbeidregjeringen har han blitt motarbeidet av finansminister Tendai Biti som har prøvd og til dels lykkes i å begrense Gonos makt. Gono har tilegnet seg betydelig rikdommer i forbindelse med sine jobber og som Mugabes personlige rådgiver. Han har tatt over flere farmer etter ekspropriasjoner. Hans nye, svært luksuriøse hus i Harare ble nylig ferdigstilt med 47 soverom. Han eier også et tomt i Malaysia. Han er blant personer fra Zimbabwe som har innreiseforbud i EU og USA. I 2009 ble han tildelt den ironiske Ig Nobelprisen av Harvard University i Cambridge (USA), an slags anti-Nobelpris for at han ga folk en enkel hverdagsmåte å omgås med tall opp til et hundre trillioner. Christoffer Schjelderup. Christoffer Andreas Dedekam Schjelderup (tidligere også kjent under navnet «Doffedutten») er en komiker fra Bergen. Han begynte med standup i 2004, men startet sin karriere på scenen allererede i 1994 ved Fana Skoleteater. Schjelderup var nominert til Stå Opp-prisen 2009, der Anne-Kat. Hærland vant. Schjelderup har satt opp endel små show og gjort mange klubbjobber rundt omkring i Norge. Han har også vært med på Stand Up Bergen sine juleshow, der fjorårets ble belønnet med terningkast 5. Schjelderup er også en av hjernene bak Comedy Fight Club. Et konsept som omfavner flere forskjellige grener av konkurransestandup. Schjelderup er en av de faste konferansierene og komikerne i Bergen. Han har en stil som heller mot arrogant og der ingenting er for drøyt å spøke om. Han er absolutt en komiker for voksne, og kjennetegnes muligens mest av sin evne til å ha en enorm spredning på hva som snakkes om. Ingenting er for lite. Ingenting for stort. Alt må spøkes med, er noe Christoffer tror virkelig på. Er du et ekte medlem av samfunnet, så er det en selvfølge å bli gjort narr av, uansett. Schjelderup er en aktiv blogger og en passivt, misjonærende ateist. Schjelderup har startet Stand Up Bergen og Stand Up Stavanger. Han har varmet opp for Steve Hughes, Doug Stanhope og Are Kalvø sine soloshow. Otto Joachim Løvenskiold. Otto Joachim Løvenskiold, født på Fossum hovedgård (Skien) i Telemark 14. mai 1811, død på Lille Frogner i Kristiania 4. august 1882, var en norsk dommer og politiker, og foruten posisjoner som stortingsrepresentant og borgermester i Kristiania var han fra 1854 til sin død høyesterettsdommer. Otto Joachim Løvenskiold var sønn av godseier Severin Løvenskiold på Fossum og Hedevig Sophie Knuth. Han ble 18. september 1837 gift i Sem i Jarlsberg med Julie Caroline Helene Wedel-Jarlsberg. Hans første hustru døde 1. januar 1840 etter å ha født en sønn, og i 1845 ble Løvenskiold gift i Fredrikshald med Eleonore Mansbach. En sønn fra første ekteskap var statsminister Carl Otto Løvenskiold. Etter å ha fullført sine juridiske studier i 1834 var Otto Joachim Løvenskiold advokatfullmektig, protokollsekretær i Høyesterett og konstituert stiftsoverretsassessor i perioden 1835-40. I 1846 var han auditør i artilleribrigaden, og året etter ekspedisjonssekretær i Finans- og tolldepartementet. I perioden 1869-76 var han ordfører i Kristiania, og årene 1871-79 var han blant representantene for Kristiania på Stortinget. Kilder. 1. Aschehougs konversasjonsleksikon, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo 1949 Randsfjordørret. Randsfjordørret er en fellesbetegnelse for storørret ("Salmo trutta lacustris") som lever i Randsfjorden, Norges fjerde største innsjø. Randsfjorørreten består av flere stammer som gyter i elver som drenerer til fjorden. Den som blir fysisk størst av dem kalles dokkaaure og gyter i Dokka/Etna. Nesten hvert år fanges det fisk av denne stammen som veier mer enn 10 kg. Arne Henriksen. Arne Henriksen (født 26. februar 1944 i Søndre Land) er en norsk arkitekt som er kjent som en av landets fremste eksponenter for postmodernismen og som er særlig kjent for sitt arbeid med jernbane- og forstadsbanebygg. Henriksen vokste opp i Bærum, men ble uteksaminert ved Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim i 1971. Han ble ansatt ved NSB Arkitektkontor i 1975 og arbeidet ved dette kontoret frem til 1989, da han startet sin egen praksis. Fra 1989 til 1992 var han også professor i form og tegning ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Med egen praksis fra 1989 arbeidet han særlig innenfor transportsektoren, og tegnet både stasjonsanlegg og driftsanlegg for Oslo Sporveier og Norges statsbaner. På oppdrag for sistnevnte mottok NSB Statens byggeskikkpris som byggherre for Lillestrøm stasjon, som var tegnet av Arne Henriksen. For Oslo T-banedrift har han tegnet flere stasjoner langs Holmenkollbanen, Røabanen og Sognsvannsbanen. Henriksen har vunnet Houens fonds diplom tre ganger (1988, 1991 og 2008) samt Treprisen i 1996. Omansk rial. Rial (Arabisk: ريال, valutakode: OMR'") er valutaen i Oman. Den er delt inn i 1000 baisa ("بيسة"). Før 1940 var indisk rupi og Maria Theresadaleren (lokalt kjent som "rial") var hovedvalutaene i Oman. I 1970 ble "rial Saidi" innført som Omans valuta. Den var bundet til britisk pund og erstattet Gulfrupien. Rial Saidi ble erstattet av "rial Omani" i 1973. Torna a Surriento. «Torna a Surriento» er en napolitansk sang, skrevet av Ernsto De Curtis (melodi) og hans bror Gianbatista (tekst). Det sies at den ble skrevet i 1902. Den ble offisielt copyrigtet i 1905. Claude Aveling har skrevet en engelsk tekst («Come Back to Sorrento»). Doc Pomus og Mort Shuman har omarrangert den og skrevet en annen engelsk tekst til Elvis Presley («Surrender»). Norsk versjon. Christian Hjorth-Clausen har skrevet en dansk tekst som den norske bygger på. Den norske tittelen er «Sol på havet». Innspillinger. De to His Master's Voice-platene er samme innspilling. Saotomesisk dobra. Dobra (valutakode: STD) er valutaen på São Tomé og Príncipe. Den er teoretisk delt inn i 100 cêntimos men inflasjonen har gjort dem overflødig. Dobraen ble innført i 1977 og erstattet saotomesisk escudo. São Tomé og Príncipe undertegnet i 2009 en avtale med Portugal som binder dobraen til euroen. Libysk dinar. Dinar (Arabisk: دينار) er myntenheten i Libya. Libysk dinar har ISO 4217-kode LYD. En dinar er 1000 dirham (درهم). Den libyske dinaren ble innført i 1971 og erstattet det libyske pundet. Den libyske dinaren utgis av Libyas sentralbank, som også kontrollerer banksystemet og regulerer kredittmarkedet. I 1972 ble Libyan Arab Foreign Bank etablert for å håndtere utenlandske investeringer. Nord-sør motorvei (Vietnam). Nord-sør motorvei er en motorvei under bygging i Vietnam. Den går fra Hanoi til CanTho. Total lengde blir 1 900 kilometer. Denne ruten vil krysse følgende provinser: Hanoi, Ha Nam, Nam Dinh, Ninh Binh, Thanh Hoa, Nghe An, Ha Tinh, Quang Binh, Quang Tri, Thua Thien-Hue, Da Nang, Quang Nam, Quang Ngai, Binh Dinh, Phu Yen, Khanh Hoa, Ninh Thuan, Binh Thuan, Dong Nai, Ho Chi Minh-byen, Long An, Tien Giang, Vinh Long, Can Tho. Noen deler er fullført. Hele veien blir ferdig i 2020. Total kostnad er 18.5 milliarder USD. Langs denne veien skal det også bygges en høyhastighetsbane. Taiwansk dollar. Den nye taiwanske dollaren (tradisjonell kinesisk eller; hanyu-pinyin ') er valutaen som brukes i Republikken Kina (Taiwan). Den ble innført i 1949, og erstatta den gamle taiwanske dollaren som ble innført i 1946, og som i sin tur erstatta den kinesiske yuanen. Valutaen gis ut av Kinas sentralbank (i Republikken Kina, må ikke forveksles med Kinas folkebank i Folkerepublikken Kina), som ble grunnlagt i Guangzhou i Fastlandskina i 1924 og ble flytta til Taiwan etter borgerkrigen i 1949. Det finnes en underenhet av dollaren som kalles ' (), som er verdt en tiendedel av dollaren. Underenheten "cent" brukes kun på børsen og under veksling. Konkuk University. Konkuk University (koreansk: "건국대학교") er et privat universitet lokalisert sørøst i den sørkoreanske hovedstaden Seoul, nær Hanelva. Universitetet er knyttet til Seouls undergrunnsbane med en egen undergrunnsstasjon. Universitetet fokuserer på teknologi, vitenskap og forskning. Pursat (provins). Pursat (ខេតុពោសាត់) er den fjerde største provinsen i Kambodsja. Den ligger i den vestlige delen av landet og grenser (med klokken fra nord) mot Battambang, Tonle Sap, Kampong Chhnang, Kampong Speu, Koh Kong, og Thailand. Den ligger mellom Tonle Sap og den nordlige enden av Krâvanhfjellene. Elven Pursat deler provinsen i to og renner fra Krâvanhfjellene i vest til Tonle Sap i øst. Hovedstaden, som deler navn med provinsen, ligger 174 kilometer nordvest for Phnom Penh og 106 kilometer sørøst for Battambang. Janne Schaffer. Jan «Janne» Erik Tage Schaffer (født 24. september 1945 i Stockholm) er en svensk gitarist og låtskriver. Han er mest kjent for sitt arbeid som gitarist for det svenske bandet ABBA, men han har også spilt sammen med andre populære artister som Bob Marley, Johnny Nash, Art Farmer og Tony Williams. Han spilte også på Montreux Jazz Festival i 1977. Hans album fra 1979 het "Earmeal" og inkluderer diverse arbeider fra de amerikanske musikerne Jeff, Steve og Mike Porcaro, så vel som deres far Joe Porcaro. Dette er et av de få tilfellene hvor hele familien Porcaro samarbeidet om et felles album. Schaffer er medlem av Electric Banana Band, hvor han spiller gitar under artistnavnet «Zebra». Schaffer ble tildelt Albin Hagström minnepris for 1999. Leeds Town Hall. Leeds Town Hall er en bygning på Headrow i Leeds i England. Den ble tegnet av Cuthbert Brodrick i nygotisk stil og reist 1853–1858. Bygningen er vernet ("Grade II"). Candy Dulfer. Candy Dulfer (født 19. september 1969 i Amsterdam, Nederland) er en populær nederlandsk musiker som spiller smooth jazz på saksofon. Candy Dulfer spilte sin første solo på scenen sammen med sin fars band De Perikels. Hun begynte å spille på saksofon i en alder av seks år. Hun har hatt sitt eget band, Funky Stuff, siden hun var fjorten år gammel. På 1980-tallet var så godt som alle hennes konserter i Nederland utsolgt. Internasjonalt gjennombrudd fikk hun i 1990, spesielt med en filmmelodi «Lily was here» som hun spilte sammen med Dave Stewart fra Eurythmics. Hennes debut-album «Saxuality» fra samme år mottok en Grammy Award-nominasjon, og hun fikk spille med Pink Floyd under gruppens konsert i Knebworth i juni. I løpet av de neste årene har hun gitt ut i alt ni studioalbum, to live album, og en samleplate. Hun har opptrådt og spilt inn sanger med flere andre musikere, blant annet hennes egen far Hans Dulfer, og andre kjente musikere som f. eks. Prince, Dave Stewart, René Froger, Van Morrison, og Maceo Parker. Bloody Beetroots. Bloody Beetroots er en italiensk duo som spiller elektronika og dansemusikk. Gruppen ble dannet på slutten av 2006 av produsenten og regissøren Bobby Rifo sammen med DJen Tommy Tea. Deres CD-plate "Cornelius" som kom ut i 2008 havnet på Topp 100-listen på den internasjonale iTunes-nedlastingene for dette året. Dette albumet blir betegnet som et fullstendig kunstprosjekt som består av både musikk, videoer og mote. Norske landskapsarkitekters forening. Norske landskapsarkitekters forening (NLA) er fagorganisasjonen for norske landskapsarkitekter med godkjent utdanning. Det er bare UMB, Ås som har slik utdanning, en mastergrad i landskapsarkitektur. De som søker opptak uten å ha gjennomført dette studiet, må kunne vise til relevant utdanning, praksis eller annet som kvalifiserer til opptak. Dette blir så behandlet individuelt av en egen komite i NLA. Lokalavdelinger. Laget har lokalavdelinger i Oslo/Akershus, Hedmark/Oppland, Østfold, Telemark, Agder Rogaland, Hordaland og Finnmark. Dark Funeral. Dark Funeral er et black metal-band fra Stockholm, Sverige. De er et av de bandene som dukket opp i Sverige under den andre bølgen av grupper som spilte black metal. Gruppens lyriske temaer har tradisjonelt handlet om satanisme og anti-kristendom. I deres tidligere år dreide deres lyriske emner seg om skildringer av Helvete og Satan. Dark Funeral ble grunnlagt av gitaristene Blackmoon (David Parland) og Lord Ahriman i 1993. Kort tid etterpå ble trommeslager Draugen og bassist og vokalist Themgoroth med i bandet. Deres selvtitulerte og selvfinansierte album, Dark Funeral, ble spilt inn i 1994 på Dan Swanö's Uni-Sound studio i januar 1994. Albumet ble utgitt 4. mai samme år. Dette var samme dag som bandet spilte sin første konsert på Luse Lottes Pub i Oslo, Norge. Kai Leitemo. Kai Leitemo (født 23. september 1970 i Oslo) er en norsk professor i samfunnsøkonomi. Kai Leitemo har gjort forskning innen feltet monetær økonomi og pengepolitikk. Han er utdannet ved London School of Economics and Political Science og ved Universitetet i Oslo, hvor han var universitetsstipendiat i perioden 1997-1999 og disputerte for doktorgraden i mai 2001. Han mottok Norges Banks pris til beste doktoravhandling i makroøkonomi samme år. I perioden 1999-2002 arbeidet han som forsker i Norges Bank. Siden 2002 har han vært ansatt ved Handelshøyskolen BI i Oslo, siden 2006 som professor. I juni 2010 mottok han Handelhøyskolen BIs forskningspris 2010 for sine publikasjoner i årene 2007-2009. Foruten forskning og undervisning i samfunnsøkonomi, har han drevet selskapet «Livsglede Psykoterapi og Coaching» siden 2007, hvor han også har virket som psykoterapeut og coach. Dødgang. Dødgang er slark eller klaring i maskinlagringer slik at en maskindel får en utilsiktet bevegelse i forhold til en annen. Dødgang skyldes i regelen slitasje og kan gi lagerbank ved store hastigheter. Dødgang kan også bygges inn i maskiner og maskinelementer der man kan vente store temperaturforskjeller i løpet av maskinens bruk, f.eks. ved start inne i varmen og bruk umiddelbart etterpå i streng kulde. Vannplaning. Vannplaning er en betegnelse for at et bilhjul under bestemte forhold mister kontakten med veibanen når den er våt. Ved kjøring på våt vei, bygges det opp en vannkile foran hjulet, og avhengig av vannmengden, bilens hastighet og dekkets mønster kan vannkilen trenge inn under hjulene og føre til at bilen verken reagerer på styring eller bremsing, siden den i praksis «flyter» på en vannpute. Hva som videre skjer, avhenger av bilens retning og hastighet i forhold til hvor kjørebanen er. I større dammer, vil vannet kunne bremse og gi sleng på bilen før den får veigrep, noe som har resultert i utforkjøringer. Bilorganisasjonene i Norden arrangerer hvert år test av nye dekk, med sikte på bl.a. å fastlegge hastighetsområdet der risikoen for vannplaning oppstår. Pr 2010 er det fortsatt sjelden å finne dekk som ikke planer ved 85 km/t ved vannlagt veibane. (Franske motorveier har vanlig fartsgrense på 140 km/t på tørr vei, men 120 km/t for våt vei. Vannlaget vil da sjelden overstige 1 cm.) The Darkness. The Darkness var en engelsk rocke-gruppe som ble dannet i Lowestoft, Suffolk i 2000. Bandet var opprinnelig bestående av vokalist, gitarist og pianist Justin Hawkins, hans gitarist og korist-bror Dan Hawkins, bassist Frankie Poullain og trommisen Ed Graham. Sammen publiserte de albumet "Permission to Land" i juli 2003 før Frankie Poullain ble byttet ut med Richie Edwards. De ga de ut sitt andre og siste album, "One Way Ticket to Hell... and Back", i 2005 og ble oppløst i 2006. Gareth Gates. Gareth Gates (født 12. juli 1984 i Bradford, Storbritannia), er en britisk sanger. Gates har solgt over 3,5 millioner CD-plater, og det i Storbritannia alene. Hans første singel gikk inn på UK Singles Chart på plass nummer 1. Singelen spilte inn til en dobbel-platina i Storbritannia, og ble kåret til The Record of the Year for 2002. I januar 2009 begynte Gates med musikalsk teater. Han er interessert i veledighet, spesielt når det gjelder HIV/AIDS og han støtter forskning på tarmkreft. I 2009 deltok han i en kampanje for å øke menns bevissthet angående prostata- og testikkelkreft. Det ble rapportert at Gates mistet jomfrudommen sin til glamour-modellen Katie Price i løpet av Pop Idol i 2002. Gates benektet først ryktene, men til slutt innrømmet forholdet i 2003. I 2009 ble det rapportert at Gates anslagsvis har tjent £ 6 500 000 i løpet av sin musikk-karriere til nå Tengellidae. Tengellidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Familien kan variere en del i utseende, noen er ganske like på sekkedderkopper (Clubionidae), andre kan ligne på krabbeedderkopper (Thomisidae). De er gjerne middelsstore og brunlige med åtte øyne som dannar to tverr-rader. Beina er forholdsvis lange og kraftige, gjerne med lange børster. Utbredelse. Bortsett fra to slekter med én art i hver henholdsvis på New Zealand og Madagaskar, finnes familien bare i Sør- og Mellom-Amerika og det sørligste Nord-Amerika. Flest arter er det i det sørlige USA og Mexico. Systematisk inndeling. Familiens medlemmer ble tidligere gjerne regnet til en omfattende familie Clubionidae. Det er usikkert om de åtte slektene som i dag plasseres i denne familien utgjør en monofyletisk gruppe. Nam Sung-yong. Nam Sung-yong (koreansk: 남승룡) (født 23. november 1912 i Suncheon, Korea, død 20. februar, 2001) var vinner av bronsemedalje i maraton under Sommer-OL 1936 i Berlin. Nam fikk sin utdannelse i Japan, og måtte i likhet med lagkameraten Sohn Kee-chung, delta i OL under Japans flagg og med sitt japanske navn, "Shoryu Nan", fordi Korea på denne tiden var kolonialisert av Japan.. Etter olympiaden arbeidet Nam sammen med Sohn i "Korean Sporting Association". Pikerfoss holdeplass. Pikerfoss holdeplass er en nedlagt jernbanestasjon på Numedalsbanen ved Pikerfoss i Kongsberg kommune i Buskerud. Holdeplassens ekspedisjonsbygning ble oppført i 1926 og åpnet året etter. Denne ble oppført som vokterbolig kombinert med ekspedisjonskontor og venterom. Pikerfoss har ikke lenger passasjertrafikk da denne ble vedtatt nedlagt ved årsskiftet 1988/1989, men linjen forbi Pikerfoss har ved behov blitt benyttet til kjøring av pukktog fra "Svene pukkverk" (km 112,85). Ekspedisjonsbygningen er i dag solgt til private eiere. Liberisk dollar. Liberisk dollar er myntenheten i det afrikanske landet Liberia. Liberisk dollar har ISO 4217-kode LRD. En dollar 100 cent. Den liberiske dollaren ble innført i 1943, men var også landets valuta mellom 1847 og 1907. I den første perioden var den liberiske dollaren knyttet til amerikansk dollar. I 1907 innførte Liberia Britisk vestafrikansk pund, som var knyttet til britisk pund. Den liberiske dollaren av Liberias sentralbank. Valutaen blir vanligvis forkortet med dollartegnet $, eller alternativt L$ eller LD$ for å skille den fra andre dollarvalutaer. Zoridae. Zoridae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Små til middelsstore (de nordeuropeiske artene 3-6,5 mm), forholdsvis kraftige edderkopper. De kan minne om små, lyse ulveedderkopper (Lycosidae), men øynenes plassering er ulik. På farge er de gjerne lyst gulbrunlige med mørkere streker. De har åtte øyne som er ordnet i to rektangler, et mindre, fremre og et større, bakre som delvis overlapper det fremre. Beina er nokså kraftige, gjerne med ganske lange, mørke børster. Levevis. Zoridae er dagaktive jegere som ikke lager fangstnett. De holder gjerne til på skogbunnen mellom løvstrø, eller i lavvokst vegetasjon. Hunnene spinner en flat, hvit eggsekk av edderkoppsilke, legger eggene sine i den og stiller seg over den for å vokte den til eggene klekkes. Familien har et særskilt, fjærende ganglag, men de kan også løpe svært raskt om de må. Utbredelse. Familien forekommer i alle verdensdeler, men med flest arter i tropene. Systematisk inndeling / europeiske arter. Mange av slektene ble tidligere regnet til familie Ctenidae. Artene i denne gruppen gjelder for å være vanskelige å bestemme, imidlertid er det små problemer med de nordiske artene. Denne oversikten har med europeiske arter. Haneborg. Haneborg er et boligområde i Lørenskog kommune. Beliggenheten er lengst nordvest i kommunen, med grense mot Oslo i vest og mot et skogområde i nord med navn Haneborgåsen. Haneborg og Fjellhamar går veldig i ett med hverandre, og de to områdene i Lørenskog betraktes ofte som ett. Den største delen av Haneborg er en helling mot sørvest, med utsikt over store deler av Lørenskog og de nordlige deler av Oslo. Haneborg er en del av tettstedet Oslo. Hanaborg holdeplass blir betjent av NSB Lokaltog mellom Lillestrøm og Oslo går gjennom området, og sørger for en sentral beliggenhet til både Lillestrøm, Strømmen og Oslo. Området er oppkalt etter familien Haneborg, som har enerett på navnet. Derav kommer det at togstasjonen til NSB på Haneborg heter Hanaborg (med a). Flyr fritt. "Flyr fritt" er et musikkalbum utgitt av Fri Flyt i 2001. Dette ble gruppas eneste plateutgivelse. Vaniljesaus (album). "Vaniljesaus" er et musikkalbum utgitt av Geitungen i 2001. Dette er gruppas første plate. Bra kast. "Bra kast" er et musikkalbum utgitt av Geitungen i 2005. Zorocratidae. Zorocratidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Små til store (3-33 mm), avlange edderkopper med kraftige bein. Medlemmene i denne familien ligner overflatisk på ulveedderkopper (Lycosidae), men skiller seg fra disse på øynenes plassering: de åtte øynene er ordnet i to tverr-rader, og de bakerste øynene er ikke forstørret. Levevis. Noen arter er jagende edderkopper som ikke spinner fangstnett men vandrer omkring på jakt etter bytte. Andre graver en tunnel og sitter og venter på passende bytte i åpningen, som er omgitt av et spinn av klebrig, cribellat (fintrådet og krusete) silke. Utbredelse. Familien er utbredt i Afrika inkludert Madagaskar og i Nord-Amerika, og finnes dessuten på Sri Lanka. Langt ute. "Langt ute" er et musikkalbum utgitt av Geitungen den 11. januar 2010. Dette er bandets hittil siste plateutgivelse. Trond Berger. Trond Berger (født 1957) er konserndirektør økonomi og finans, CFO i Schibsted ASA, hvor han begynte i 1999 og har ansvaret for virksomhetsområdene økonomi, finans, «investor relation», «merger and acquisition», og IT. Berger er bosatt på Hosle. Biografi. Berger er utdannet statsautorisert revisor (1984), siviløkonom BI (1981) og befalsskole (1977). Trond Berger har vært investeringsdirektør Stormbull (1998), konserndirektør (CFO) Nycomed ASA og konserndirektør for strategi og forretningsutvikling i Nycomed Amersham (1997–98). Han var partner i Arthur Andersen i perioden 1981-92. Berger sitter i styret i en rekke Schibstedselskaper. Gjertruds Sigøynerorkester med gjester. "Gjertruds Sigøynerorkester med gjester" er et musikkalbum utgitt av Gjertruds sigøynerorkester i 1992. Dette er gruppas debutalbum. Sveits under Sommer-OL 1984. Sveits under Sommer-OL 1984. 129 sportsutøvere fra Sveits deltok atten sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Sveits kom på 26. plass med fire sølv- og fire bronsemedaljer. Rytteren Christine Stückelberger var Sveits flaggbærer under åpningsseremonien. Zoropsidae. Zoropsidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Middelsstore, nokså langbeinte, brune edderkopper som kan minne om familien Zoridae, eller også om ulveedderkopper (Lycosidae). De åtte øynene er plassert på to tverr-rader. I den fremste raden er de to ytre øynene forstørrede, i den bakre raden de to midterste som også er plassert litt foran de to ytre øynene. Levevis. Lite er kjent om biologien til denne familien, som er regnet som sjeldne edderkopper. De er trolig aktive jegere som ikke spinner fangstnett. I Mellom-Europa, der de først har dukket opp de siste årene, lever de stort sett bare innendørs, lenger sør kan de gjerne finnes under steiner. Utbredelse. De fleste artene lever i Sør-Afrika og Australia, men i tillegg finnes de spredt på den nordlige halvkulen. Familien er utbredt i Palearktis, i sørøst-Asia og på New Zealand, i tillegg har én art blitt innført til USA. Gjertruds Sigøynerorkester (album). "Gjertruds Sigøynerorkester" er et musikkalbum utgitt av Gjertruds sigøynerorkester den 3. mars 1996. Arkitekturåret 1717. Arkitekturåret 1717 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1717. Jeg er på vandring. "Jeg er på vandring" er et musikkalbum som ble utgitt av Gjertruds sigøynerorkester i 2003. New Zealand under Sommer-OL 1984. New Zealand under Sommer-OL 1984. 130 sportsutøvere fra New Zealand deltok i atten sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. New Zealand ble åttende beste nasjon med åtte gull-, en sølv- og to bronsemedaljer. Friidrettsutøveren John Walker var New Zealands flaggbærer under åpningsseremonien. Bladaper. Bladapene tilhører dyreapene. Gruppen omfatter flere aper i Afrika og Asia. De spiser hovedsakelig plantekost og har en kompelisert mage. Til disse apene hører blant annet langurer, kolobusaper og neseape. Langurene omfatter artene i de tre slektene "Presbytis", "Semnopithecus" og "Trachypithecus". De har forholdsvis lang underarm. Bena er lengre enn armene. De kan være veldig høyrøstede. Vitenskapsåret 1717. Vitenskapsåret 1717 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1717. Fødsler. Jean le Rond d'AlembertPastell av Maurice Quentin de La Tour Arakkonam. Arakkonam (også stavet "Arkonam") (Tamil: அரக்கோணம்) er en middels stor by i den indiske delstaten Tamil Nadu og har en på ca 77 000 innbyggere. Byen ligger i Vellore District ca 69 km fra delstatshovedstaden Chennai. Sammen med Vellore er Arakkonam en av de varmeste byene i India med temperaturer som kan overstige 43°C gjennom flere dager i den varme sommersesongen. Historie. Byens navn antas å være avledet fra tamilsk "Aaru konam" som betyr hexagon – sekskant. Dette ut fra seks viktige steder langs byens seks sider. (Det historiske navnet var "arunthamizh kundram"). Nærliggende byer er Kanchipuram, Tiruttani, Tiruvalangadu, Thakkolam, Manavoor og Sholingur Paranji. Arakkonam er et viktig jernbaneknutepunkt i det sydlige India og stasjonen var kjent under navnet Arkonam inntil for få år siden. Språk. Tamilsk er det språket som benyttes av den største andel av befolkningen. Det nest største språket er telugu. Grunnet militært nærvær i området snakkes også endel hindi. Sakier. Sakiene er en gruppe aper som er hjemmehørende i Amerika. De har langt og stritt hår og skjegg under haken. De er altetende. Ishockey-VM 2011 (elitedivisjonen). VM i ishockey for elitedivisjonen ble arrangert i 2011 i Slovakias to største byer, Bratislava og Košice, i perioden 29. april til 15. mai 2011. Dette var første gang at et uavhengig Slovakia arrangerte ishockey-VM. Det er tredje gangen Bratislava er arrangørby for VM. De to første var i 1959 og 1992, begge sammen med Praha, og som en del av Tsjekkoslovakia. I VM deltok 16 lag fordelt på fire grupper med fire lag hver, der de tre beste i hver gruppe gikk videre til en mellomrunde. Finland vant sin andre gullmedalje etter å ha beseiret Sverige 6-1 i finalen. Finland vant sin første gullmedalje i 1995 (hvor de også beseiret Sverige). Tsjekkia vant bronsemedaljen etter å ha beseiret Russland 7-4 i den mest målrike bronsefinalen noensinne. Norge hadde en av sine beste prestasjoner noensinne og nådde kvartfinalen for andre gang (første gang var i 2008) og en historisk sjetteplass. Valg av vertsnasjon. Finland trakk sin søknad innen avstemningen for å kunne søke om å få arrangere mesterskapet i 2012. Finlands og Sveriges søknader om å arrangere mesterskapet i henholdsvis 2012 og 2013 ble senere godkjent, men det ble senere besluttet å endre dette til å dele arrangementene mellom de to nordiske landene i både 2012 og 2013. Etter én avstemningsrunde kunngjorde IIHFs president René Fasel under en pressekonferanse den 19. mai 2006 under IIHFs kongress i Latvias hovedstad Riga at Slovakia skulle arrangere mesterskapet. Slovakias president Ivan Gašparovičs rolle var avgjørende for at Slovakias søknad vant den første avstemningsrunden. Han møtte personlig opp på kongressen for å støtte sitt lands søknad samt for å overbevise IIHFs delegater om at Slovakia var egnet til å arrangere mesterskapet. Gašparovič er selv en ivrig ishockeyfan og var tidligere visepresident i ishockeyklubben HC Slovan Bratislava i den slovakiske Extraliga. Kvalifiserte land for elitedivisjonen. Følgende 16 nasjoner var kvalifisert til elitedivisjonen i ishockey-VM. 14 nasjoner fra Europa og to nasjoner fra Nord-Amerika ble representert. Land kvalifisert til elitedivisjonen i ishockey-VM 2011. Tropper. Troppene ved ishockey-VM 2011 består alle av minst 15 løpere (angreps- og forsvarsspillere) og to målvakter og maksimalt 20 løpere og 3 målvakter. Alle seksten land skulle gjennom deres respektive nasjonale ishockeyforbund sende inn og få sin endelige tropp bekreftet innen IIHFs direktorats første møte den 28. april 2011. Grunnspillet. I grunnspillet var de 16 lagene fordelt på fire grupper à fire lag. De tre beste lag fra hver innledende gruppe gikk så videre til mellomrunden, hvor de blir plassert i to grupper: lagene fra gruppe A og D ble så plassert i gruppe E, mens lagene fra gruppe B og C ble plassert i gruppe F. Mellomrunde. Lagene beholdt poengene fra de innledende kampene som de tok mot de andre lagene som kvalifiserte seg. Resultater mellom lag fra samme innledende gruppe ble overført til mellomrunden, slik at disse lag ikke spiller mot hverandre på nytt. De fire beste lagene i både gruppe E og F går videre til kvartfinaler. Lagene som ender på 5.-plassene i de to gruppene, blir rangert som nr. 9 og 10 i mesterskapet etter deres oppnådde resultater i gruppekampene, mens lagene som ender på 6.-plassene, blir rangert som nr. 11 og 12. Nedrykksgruppe, gruppe G. Det nederste laget fra hver av grunnspillgruppene A – D ble plassert i nedrykkingsgruppen, gruppe G. Ingen av lagene fikk ta med poeng fra det innledende gruppespillet. De to nederste lagene fra gruppe G rykket ned i hver sin gruppe i divisjon I under Ishockey-VM 2012. Beste målvakter. "De fem beste målmaktene som har spilt 40 % eller mer av lagets totale spilleminutter." Maskot. Den offisielle maskoten til mesterskapet er gråulven Goooly. Direktøren for turneringen Igor Nemeček sa at de valgte maskoten fordi at «ulver er et typisk slovakisk dyr som lever i våre skoger». En konkurranse ble arrangert av det slovakiske ishockeyforbundet og Radio Expres for å navngi maskoten, og over 14 000 forslag ble sendt inn. Navnet er et ordspill på det slovakiske ordet for mål (entall: "gól"; og flertall: "góly"). Offisiell sang. Sangen "Life is a Game" av den slovakiske artisten Kristína Peláková ble lansert 18. mars 2011. Motto. Turneringens offisielle mottoer var "Slovenská republika. Hokejová republika" («Den slovakiske republikk. Hockeyrepublikken») og "My sme tu doma" («Vi er hjemme»). Ambassadører. De offisielle ambassadørene for ishockey-VM 2011 var de slovakiske ishockeyspillerne Peter Bondra, Zdeno Chára, Marián Gáborík, Ľubomír Višňovský, Pavol Demitra, Jozef Stümpel, Marián Hossa, Miroslav Šatan og Slovakias president Ivan Gašparovič. Nederland under Sommer-OL 1984. Nederland under Sommer-OL 1984. 136 sportsutøvere, åttito menn og femtifire kvinner fra Nederland deltok i femten sporter under sommer-OL 1984 i Los Angeles. Nederland kom på trettende plass med fem gull-, to sølv- og seks bronsemedaljer. Vannpolospilleren Ton Buunk var Nederlands flaggbærer under åpningsseremonien. Intervention. «Intervention» er en sang av det canadiske indierock-bandet Arcade Fire. Det er den andre singelen fra bandets andre album, "Neon Bible". Singelen ble gitt ut digitalt den 28. desember 2006, og ble gitt ut på 7" vinyl i Storbritannia via Rough Trade Records den 21. mai 2007. I USA ble singelen gitt ut den 10. juli 2007 via Merge Records. B-siden på vinylen inneholder en coverversjon av Arcade Fire-sangen «Ocean of Noise», fremført av Calexico. Arcade Fire spilte «Intervention» på Saturday Night Live den 24. februar 2007. Sangen ble rangert på #271 på Pitchfork Medias liste over de 500 beste sangene på 2000-tallet. Mussa. Mussa er småsild som ennå ikke er årsgammel, som oftest under 12 cm lang. Nedlegges som sardiner. Etter sildestammens voldsomme nedgang (1968–70), er fiske etter mussa delvis opphørt. Mussa på stampen. Uttrykket "mussa på stampen" kommer fra den norske komikerduoen Wesensteen, bestående av Harald Heide Steen jr. og Rolv Wesenlund. Uttrykket ble til da de harselerte med uforståelige (for østlendinger) fiskerimeldinger på radio. De blandet sammen et par begreper slik at det ble morsomt. I lofotmeldingene kunne man melde om linefiske etter skrei: 200 kg på stampen. I en linestamp lå det ferdig agna line med 300 angler (kroker), og 200 kg på stampen betød at gjennomsnittsfangsten på line var 200 kg pr 300 angler. Lenger sør i landet – i fjordene og sundene på Vestlandet ble det fisket etter knapt årsgammel sild – mussa. Fangsten ble målt i skjepper, slik at i ei melding om dette kunne det hete: Femti skjepper mussa i gjennomsnitt. En skjeppe er 1/8 tønne, eller 17,5 liter. Linefiske etter mussa var nok ikke vanlig, men alle synes at “mussa på stampen” er morsomt. "Ingen kuling eller stormvarsel på strekningen Glomfjord Gleiden. Fire hektoliter mussa, frisk bris i nedbør. Grønnsaksbanken, fjåsbermen, ekkofisk: 2. Tre hektoliters på stampen. Seks hektoliter mussa i hodet. Kuling, brosme og tre ganger fem." MDMA. (3,4-metylendioksymetamfetamin) er et forskningsmedikament for behandling av angstlidelser, og virkestoffet i partydopet ecstasy. MDMA kan sies å være ecstasy i "ren" form. Stoffet likner kjemisk på meskalin og amfetamin, det er et fenetylamin som øker serotonin- og oksytocinnivået i hjernen. Ved bruk av MDMA vil man som regel oppleve økt åpenhet, nærhet til andre, økt energi og velvære. MDMA utprøves nå i behandling av pasienter med posttraumatisk stresslidelse og angst i kombinasjon med psykoterapi i USA, Sveits, Israel og Spania. Norges forskningsråd støtter studier for å undersøke om MDMA kan være nyttig i behandling av traumatisk angst. Andre navn på ecstasy brukt i Norge er «E», «Bokstaver», «Knips», «Emma» eller andre navn etter symbolet på tablettene. MDMA utløser en 3–5 timer lang eufori (gledesfølelse), som begynner etter 30–60 minutter. Ved overdosering og kombinasjonsbruk med andre rusmidler er det fare for skadevirkninger. Stoffet øker kroppstemperaturen, og det er et lite antall brukere som har mistet livet grunnet overoppheting ved bruk av MDMA kombinert med lange danseøkter og lavt væskeinntak. Nyere forskning har konkludert med at bruk av MDMA generelt sett er trygt dersom man tar pauser fra aktivitet og får i seg moderate mengder væske. Flere internasjonale eksperter mener at MDMA er mindre skadelig enn alkohol. The "UK Advisory Council of Drugs", som var et forskerutvalg nedsatt av den britiske regjeringen, har også slått fast at risikoen ved inntak av en MDMA-tablett sammen med vann og moderert aktivitet, er sammenliknbar med et gjennomsnittlig tilfelle av hesteridning. Fra utlandet er det rapportert at farligere stoffer har vært iblandet ecstasy-tabletter. Analyser av beslag er uklare på om dette er et stort problem. Påstander om at ecstasy er ekstremt skadelig referer ofte til overdoseringsstudier av dyr eller studier av ekstrembrukere av ecstasy i kombinasjon med en rekke andre rusmidler. Statistiske studier for å trekke paralleller mellom bruk av ecstasy og psykiske lidelser har vist seg å være vanskelig, ettersom bruk av rusmiddelet kan være et symptom på underliggende psykiske lidelser. Det er vist at brukere av ecstasy har dobbelt så høy forekomst av sykdommer som angst og depresjon i "forkant" av første gangs bruk av ecstasy. Historie. Det ble opprinnelig søkt om patent på MDMA, som et prosesskjemikalium i utviklingen av et blodstillende middel, av legemiddelfirmaet Merck i 1912. Merck gjorde ingen kliniske studier med MDMA. Den amerikanske hæren utførte tester av MDMA på dyr, på midten av femtitallet for å fastslå dødelig dose. Resultatene av testene ble deklassifisert i 1969. MDMA ble først kjent for offentligheten gjennom kjemikeren og farmakologen Alexander Shulgin som hadde oppdaget det da han lette etter forbindelser som hadde liknende psykoaktive egenskaper som meskalin. Shulgin anbefalte på 60-tallet klinisk bruk av MDMA som da også ble kalt «empathy» (innlevelse). Lenge etter at patenten på MDMA hadde gått ut og fram til 1986 var MDMA lovlig brukt i kombinasjon med psykologiskbehandling USA gitt til tusenvis av pasienter uten en eneste dokumentert klagesak, se boka '. Som rusmiddel dukket MDMA først opp på trendy utesteder. Derfra spredte det seg videre til rave-miljøet og den alminnelige befolkningen verden over under navnet «ecstasy». I takt med house-kulturens økende oppslutning i løpet av 90-tallet fikk bruken av Ecstasy stadig økende popularitet. Ecstasy inntok raskt plassen blant de fire mest anvendte rusmidlene i USA og Europa.. Omsetning og inntaksmåte. Ecstasy kommer normalt i pilleform, som oftest med et «merke». Ecstasy som omsettes i Norge lages ofte i Nederland. Europeisk Ecstasy er som regel ren MDMA i pilleform, men finnes også som pulver eller krystaller. Piller kommer i et vidt spekter av «merker», som er preget på pillene. Disse merkene gir imidlertid ingen sikker indikasjon om sammensetning og kvalitet på pillene. For å være sikker må man teste piller, det finnes websider og testutstyr for formålet. Pris på Ecstacy-tabletter varierer fra ca 25,- til 250,- kroner per tablett i ulike land, avhengig av hvor mange ledd omsetningskjeden består av, osv. Priser på 100-250 kroner tabletten er vanlig i Norge. Kjemi. Den kjemiske strukturen til MDMA likner på meskalin og metamfetamin, men fenyl-ringen er erstattet med en funksjonell metylendioksygruppe i posisjon 3,4. Den er medlem av fenetylamin-familien, en gruppe substanser som typisk har uttalte biologiske virkninger. MDMA fremstilles fra MDP2P ved en kjemisk reaksjon som kalles reduktiv aminering. MDMA har et chiralt senter ved alfa-karbonet (ved siden av metylamino-gruppen). Farmakokinetikk. Det eksisterer tre metaboliseringsveier for MDMA. Det metaboliseres via N-demetylering til flere aktive metabolitter, inkludert MDA, selv om konversjonsraten er lav. Metabolismen foregår hovedsakelig ved hjelp av cytokrom P450-enzymer (CYP2D6 hos mennesker, CYP2D1 hos mus) og CYP3A4. MDMA har en kompleks non-lineær farmakokinetikk via CYP2D6 og CYP2D8, og dette fører til nulltegrads-kinetikk ved høyere doser. Høye konsentrasjoner i blod og hjerne skyldes hovedsakelig autoinhibering av CYP2D6-metabolismen; hvis brukeren gjentatte ganger tar MDMA med korte mellomrom, vil dette føre til uproporsjonalt høye plasma-konsentrasjoner. En signifikant mengde av MDMA skilles ut via nyrene til urin uten å gjennomgå metabolisme, spesielt ved høyt inntak. Farmakodynamikk. Serotonin er et signalstoff i hjernen som spille en viktig rolle for reguleringen av humør og nytelse. MDMAs farmakologiske profil er kompleks, men hovedvirkningen antas å skyldes at serotonin-vesikler i nevronene slipper ut mer serotonin i synapsene. MDMA har dessuten agonistvirkninger på dopamin, norepinefrin, NET (norepinefrintransportører) og hormonene prolaktin, oxytocin og cortisol. Bivirkninger. For MDMA er risikoen for allergiske reaksjoner svært liten. I likhet med amfetamin kan MDMA dempe kroppens normale tørste- og utmattelsesreaksjoner. MDMA kan føre til bruxisme (tanngnissel) og trismus (kjevekrampe) som en korttidsvirkning av stoffet. MDMA kan kortvarig øke kroppstemperaturen marginalt (ca 0.5 grader). Dødsfallet til den britiske tenåringsjenta Leah Betts er muligens verdens mest omtalte MDMA-relaterte dødsfall og skyldtes at hun hadde fått i seg for mye vann på grunn av bekymring for dehydrering. Raten av overdosedødsfall fra ecstasy er velstudert og svært liten sammenlignet med rusmidler som alkohol og foreskrevede medisiner som benzodiazipiner (f.eks. valium). Påvirkning av seksualfunksjon. Påvirkning av seksualfunksjon er ikke kjent. Økt nivå av «kjærlighets»-hormonene prolactin og oxytosin kan føre til saturering (metting), slik at brukerne allerede er «tilfredsstilte» og følgelig ikke opplever samme behovet for seksuell tilfredsstillelse. Økt opplevelse av medmenneskelig nærhet og empati, samt redusert angst ved moderat bruk kan føre til økt seksuellyst når virkningen av ecstasy begynner å gå over. Langtidsvirkninger. Langtidsvirkningene av ecstasy er vel-studerte. Det finnes anekdotisk fortellinger om hallusinogenpersistent persepsjonsforstyrrelse (HPPD) etter store doser MDMA. På tross av at millioner av ecstasy-doser konsumeres hver helg i den vestlige verden, er HPPD uhyre sjelden. Ved repeterte injeksjoner eller svært høye dosering kan MDMA føre til hjerneskade i dyr, men det er ikke funnet direkte tegn på hjerneskade hos ecstasybrukere. Det har ikke blitt påvist at MDMA er neurotoksisk på samme måte som for eksempel alkohol.. Ut ifra overdoseringsstudier av dyr spekuleres det i at det dannes reaktive oksygenarter (ROS – "reactive oxygen species") under nedbrytingen, og at disse kjemiske stoffene kan forårsake celleskader. Det er uklart hvor relevnte disse overdoseringsstudiene er, ettersom at dyrene må få repeterte og store injeksjoner (5-10 mg/kg) før skadelige effekter påvises. Det er 10-20 ganger høyere dosering en ved medisinsk bruk av MDMA på 1-2mg per kg eller ca 100 mg. Skadelige effekter ved ekstreme doser med ecstasy ser ut til å være indirekte og knyttet til oksidativt stress, frie radikaler og reduksjon av antioksidanter. Oksidasjon er en del av de normale metabolske prosessene i kroppen. Mens cellen gjør sitt arbeid dannes biprodukter som kalles oksidative, eller frie, radikaler. Disse molekylene har et uparet elektron som gjør dem sterkt reaktive. De trekker kraftig på elektroner fra nabomolekyler og destabiliserer disse molekylenes elektriske balanse og fører noen ganger til at molekylene går i oppløsning. Dette kan bli en kjedereaksjon. Ved normal kroppsfunksjon finnes det antioksidanter i systemet som fanger opp frie radikaler. Disse molekylene har et ekstra elektron som de er villige til å gi fra seg til de frie radikalene, slik at såvel det frie radikalet som antioksidanten blir mer stabile. MDMA øker hurtig nivået av frie radikaler i systemet og overvelder reservoaret av antioksidanter. Radikalene vil da føre til skade på celleveggene, redusere blodkarenes fleksibilitet, ødelegge enzymer og føre til andre skader i nervesystemet. Det har blitt påvist at nevrotoksiske virkninger av MDMA blir økt av et hypertermisk miljø og redusert av et hypotermisk miljø. Undersøkelser har antydet at de nevrotoksiske molekylene ikke er frie radikaler av hydroksyltype men av superoksidtype. Når rotter får injisert salicylsyre, et molekyl som fanger inn hydroksyltypen av frie radikaler, blir ikke de nevrotoksiske virkningene av MDMA redusert men i stedet potensert. Ytterligere beviser for denne superoksidteorien kommer fra observasjonen av at CuZn-superoksid-dismutase-transgene mus (mus med for høyt nivå av humant antioksidantenzym) utviser nevrobeskyttende mekanismer som beskytter musene fra MDMA-indusert uttynning av serotonin og dets hovedmetabolitt 5-HIAA og dødelige effekter. Mange metodiske feil er typiske når disse dyrestudiene overføres til mennesker. For det første er det vanskelig å sette likhetstegn mellom rottedoseringer og doseringer til mennesker; rotter metaboliserer MDMA dobbelt så hurtig som et menneske og ofte administreres høyere doser eller multiple doser for å simulere menneskelige plasmanivåer. Dosene som gis i eksperimenter er langt større enn typiske mennekedoser på 100-300 mg i den hensikt å oppfatte problemene som blir forårsaket slik at man kan si at dersom dette hender ved høye doseringer så kan virkningen ytre seg i en mildere form ved lavere doseringer. Det er ennå ikke påvist at MDMA skader nevroner eller fører til hjernecelledød ved lave doser, slik som for alkohol. Noen få MDMA-brukere tar en SSRI samtidig med eller kort etter inntak av MDMA, i et forsøk på å forebygge mulig nevrotoksisitet. Disse SSRIene er vanligvis antidepressive midler slik som fluoksetin og sertralin. Imidlertid er det kjent av inntak av SSRIer før bruk av MDMA reduserer de subjektive effektene av MDMA. Denne blokkerende effekten kan vare i flere uker avhengig av SSRIens halveringstid. Den samme effekten ses hvis man nylig har brukt kokain. MDMA brukt sammen med en annen klasse antidepressiver, nemlig monoaminoksidasehemmere er kraftig kontraindisert på grunn av faren for serotoninsyndrom og risikoen for livstruende hypertensjon, men dette er ikke systematisk evaluert. Noen tar Serotonin-forstadiet 5-HTP for å forsyne kroppen med råmaterialene som trengs for å syntetisere nevrotransmitteren. Forhåndsinntak av 5-HTP har ikke vist seg å øke de subjektive virkningene av MDMA. Fordi MDMAs nevrotoksisitet er kjent for å være sterkt avhengig av stoffets stoffskiftedisposisjon, er det ukjent hvorvidt eksperimenter på rotter og aper har noen direkte relevans for menneskelig bruk. Betydelig forskning har blitt utført på mulige kognitive-adferdsmessige mangler hos MDMA-brukere men resultater har ikke vært entydige. Minst to meta-analyser av disse studiene er blitt gjennomført . Morgans analyse av 17 undersøkelser viste at ecstasybrukere hadde en liten antydning til å være mer impulsive og deprimerte enn kontrollgruppen. Sumnall og Coles analyse viste en svak økning i forekomsten av depressive symptomer hos ecstasybrukere sammenlignet med kontrollgruppen. I slike retrospektive og ikke randomiserte undersøkelser må man naturligvis alltid forholde seg til høna-eller-egget-spørsmålet: benyttet disse impulsive og depressive personene ecstasy som selvmedisinering eller ble ellers normale personer deprimerte eller impulsive etter å ha tatt ecstasy? Spørsmålet gjenstår å bli besvart. Dessuten er slik forskning problematisk fordi det er trolig at ecstasybrukere i mye høyere grad enn personer i kontrollgruppen har tatt andre stoffer i tillegg til ecstasy. Dette gjør det vanskelig for forskere og fastslå noe årsaksforhold, dessuten er funnene små og sprikende. En stor undersøkelse i 2002 at ecstasybrukere ved 4 amerikanske universiteter har karaktergjennomsnitt som ikke i vesentlig grad adskiller seg fra ikke-brukeres. Ifølge en undersøkelse har MDMA-bruk ført til rhabdomyolyse (nedbryting av muskler) som en følge av MDMA-indusert hyperpyreksi (abnormt høy kroppstemperatur) (er dette funnet i mennesker? trenger referanse eller slett). Rhabdomyolyse kan lede til nyresvikt og død. Vær oppmerksom på «graden som alvorligheten av virkninger kan avhenge av miljøfaktorer utenom stoffkonsentrasjonen» ved beskrivelsen av det faktum at blodkonsentrasjonene av stoffet blant dødsfallene varierte over et stort spekter. Dette til tross, «flesteparten av tilfellene av alvorlig toksisitet eller dødsfall har involvert blodnivåer opp til 40 ganger høyere enn det vanlige ecstasybruk-nivået og bruk av alkohol.» MDMA og Parkinsons sykdom. Forskning utført ved University of Manchester antyder at pasienter som mottar L-DOPA for Parkinsons sykdom opplever drastisk nedgang i skjelvinger når de får MDMA. I et forkastet studie av dr. George A. Ricaurte ved Johns Hopkins University, ble det konkludert at MDMA er årsaken til Parkinsonliknende hjerneanomalier hos aper og antydet at en gangs bruk av MDMA førte til permanent og alvorlig hjerneskade. Disse påstandene ble sterkt imøtegått, inkludert et forskerteam fra New York University. Kritikken mot undersøkelsen går blant annet på bruken av injeksjon istedenfor oral administrasjon, at denne typen og omfanget av skade (>20 % mortalitet) ville vært identisk med hundretusentalls eller millioner av dødsfall som ikke hadde materialisert seg i virkelighetens verden. Flere velkontrollerte dyrestudier konkluderer at MDMA kan få medisinskannvendelse for Parkinsons sykdom, på mennesker finnes det imidlertid kun en serie med kasusrapporter om spontan bedring. 6. september 2003 annonserte Ricaurte og hans team at de trakk tilbake alle resultatene fra den hyppig refererte og kontroversielle studien. Forskerne sa at merkelappene på stoffene var blitt byttet om på et eller annet vis, og de hadde uforvarende injisert forsøksapene og -bavianene med ekstremt høye doser metamfetamin istedenfor MDMA. Den kjemiske leverandøren, Research Triangle Institute, har offentlig gått ut og sagt at riktig kjemisk middel ble levert, og Ricaurte har ennå ikke svart på media sine henvendelser om denne alvorlige feilen. Det er uklart om samme feilen har blitt gjort flere ganger av samme forskningsteam. Ricaurte hadde også mottatt kritikk for å ha levert PET-bilder til det amerikanske "Office of National Drug Control Policy" som har blitt benyttet i anti-narkotika-litteratur ("Normal Hjerne/Hjerne Etter Ecstasy"). Bildene syntes villedende å vise at MDMA skaper hull i hjernen til mennesker. Disse bildene sirkulerer imidlertid fremdeles i utdanningssystemet over hele USA, og myten om at ecstasybrukere utvikler «hull i hjernen» er fortsatt utbredt. Ecstasy og serotonin. Et mye brukt argument for at moderate doser MDMA er neurotoksisk er en demonstrert reduksjon av nivået av serotonintransportere eller serotonin etter inntak. Men en reduksjon av signalstoffet serotonin er ikke en direkte indikasjon på toksisitet, mange studier peker i retning av at små men signifikante endringer i serotonerg aktivitet i dagene etter inntak av MDMA representerer en dynamisk og reversibel respons som man også ser etter inntak av for eksempel alkohol og SSRI (en gruppe antidepressiva). I en senere PET-studie fant man ingen forskjell i serotonerg aktivitet hos personer som hadde brukt ecstasy i gjennomsnitt 831 ganger og en gruppe personer som aldri hadde prøvd ecstasy, vel å merke 3-4 uker etter at de sluttet med å ta ecstasy. På den annen side peker mange studier i retning av at høye doser MDMA kan føre til reduksjon av serotonerg aktivitet og depressiv reaksjon i ukene etter inntak. Ved ekstrem overdosering fører ecstasy til generell hjerneskade. Juridiske omstendigheter. Bruk, omsetning og besittelse av Ecstasy er for tiden ulovlig i de fleste land. I USA var MDMA lovlig og uregulert fram til 31. mai 1985 da det ble oppført som «DEA schedule I» (Controlled Substances Act som er den amerikanske narkotikaloven) for stoffer som ikke har noen medisinsk anvendelse og et stort misbrukspotensial. I forbindelse med DEA-høringene om å kriminalisere MDMA anbefalte de fleste eksperter «DEA schedule III» reseptstatus for stoffet på grunn av stoffets anvendelighet i psykoterapi. Dommeren som presederte over høringene, Francis L. Young, kom også med den samme anbefalingen. Likevel klassifiserte DEA stoffet i Schedule I. Medisinsk bruk. I 2001 godkjente det amerikanske FDA (tilsynsmyndighet for matvarer og legemidler) forskning på MDMA til pasienter som lider av Posttraumatisk stresslidelse. I mars 2004 utstedte DEA sine første tillatelser til innehav av Schedule I-stoff til dem som utfører forskning i henhold til FDAs godkjenning. Flere av studiene har fått støtte med såvel finansiering, godkjenningsprosess og metodeutvikling ifra Multidisciplinary Association for Psychedelic Studies (MAPS – flerfaglig forening for psykedeliske studier)). Pasientgruppen som det forskes på i første omgang er voldtektsofre og kreftpasienter som tidligere har fått behandling med både dagligmedikasjon og evidensbasert psykoterapi, uten at dette har hjulpet. De preliminære resultatene fra disse studiene er konsistente med arkiverte lovhøringer i DEA og WHO, samt tre publiserte studier av MDMA-assistert psykoterapi før både forskningsmedikamentet MDMA og rusmiddelet Ecstasy ble forbudt i 1986. Nordmannen Pål Johansen forsker på bruk av MDMA i medisinskkontrollert sammenheng, hvor MDMA blir brukt for å hjelpe den psykoterapeutiske prosessen for pasienter som ikke har fått hjelp av tidligere behandling. Referanser. – Eve Conant (2. mai 2006). Ecstasy: A Possible New Role for A Banned Club Drug. Besøkt 28. mai 2006. MSNBC/Newsweek – Jennings, Peter. «Primetime Special: Peter Jennings – Ecstasy Rising.» ABC News, 1. april 2004. – Conant, Eve. «Ecstasy: A Possible New Role for a Banned Club Drug.» Newsweek, 2. mai 2005. – Generation on X: An undercover look at the growing trend of teens using Ecstasy FOX News, 26. april 2005. – Weiss, Rick. «Use Studied to Ease Fear in Terminally Ill.» The Washington Post, 27. desember 2004. – Intervju med Sindre Sørli 7. mai, Oslo – Philipkoski, Kristen. «Long Trip for Psychedelic Drugs.» Wired, 27. september 2004. – Philipkoski, Kristen. «DEA Approves Ecstasy Tests.» Wired, 2. mars 2004. – Darman, Jonathan. Out of the Club, Onto the Couch Newsweek.com, 5. desember 2003. – Et intervju med New York Universitys dr. Julie Holland – Weiss, Rick. «Results Retracted on Ecstasy Study». The Washington Post, 6. september 2003. – Recer, Paul «Ecstasy-Parkinson's Connections?»CBS News, 26. september 2002. – Man found to have taken 40,000 tabs in 9 years – London.; The Guardian, 4. april 2006. – Wittlin, Maggie. Hitting a High E: Italian scientists find loud music intensifies and extends the brain’s response to MDMA, Seed Magazine (15. februar 2006) The Flash. The Flash (også kjent som Lynet på norsk) er navnet på flere superhelter som figurerer i DC Comics' tegneserier. Alle har superfart som sin superevne. Den første, som hadde det sivile navnet Jay Garrick, ble skapt av forfatteren Gardner Fox og tegneren Harry Lampert i 1939 for den første utgaven av antologiheftet "Flash Comics" utgitt av All-American Publications, en av forløperne til DC Comics. The Flash var en av de mer populære superheltene i USA på 1940-tallet og var med i samtlige utgaver av "Flash Comics" frem til bladet ble nedlagt i 1949. Flash var også medlem av superheltgruppen "Justice Society of America" sammen med bl. a. Green Lantern, The Atom og Doctor Fate. Disse historiene stod på trykk i heftet "All-Star Comics". Den andre Flash (Barry Allen) ble skapt i 1956 av Robert Kanigher, John Broome og Carmine Infantino med Julius Schwartz som redaksjonelt ansvarlig. Denne versjonen av figuren var en kriminaltekniker som, etter å ha fått superevner, valgte seg navnet the Flash etter den originale tegneserien som han var en ivrig leser av. Den første historien stod på trykk i "Showcase" nr. 4 (1956). Serien ble en stor suksess og The Flash fikk et eget hefte i 1958. Denne versjonen av figuren ble i 1960 et prominent medlem av superheltgruppen Justice League, sammen med bl. a. Superman, Batman og Green Lantern. Denne versjonen av Flash utkom frem til 1985. Cary Bates og Ross Andru er blant de som arbeidet med denne versjonen av serien. En historie som i særlig grad kom til å påvirke DCs øvrige superheltserier er "Flash of Two Worlds" av Gardner Fox og Carmine Infantino fra "Flash" nr. 123 (1961). Her ble konseptet med parallelle universer introdusert i DCs tegneserieunivers. I denne historien viser det seg at Barry Allen lever på Jord 1, mens Jay Garrick (som tidligere bare hadde vært en tegneseriefigur i Barry Allens verden) viser seg å leve på Jord 2. Siden ble Jord 2 et sted der DC kunne la sine gamle superhelter fra 1930- og 40-tallet leve videre. Etterhvert ble det vanlig med relativt hyppige møter mellom helter fra Jord 1 og Jord 2. Den tredje figuren som har gått under navnet the Flash er Wally West. Han ble skapt av John Broome og Carmine Infantino i 1959. Han var opprinnelig kjent under navnet Kid Flash og var Barry Allens unge hjelper og medlem av gruppen Teen Titans. Da Barry Allen døde, i serien "Crisis On Infinite Earths" (Marv Wolfman, George Pérez 1985), overtok Wally rollen som The Flash. Med introduksjonen av den nye Flash, ble serien relansert av DC. Forfatter var Mike Baron og tegner var Jackson Guice. Andre tegnere og forfattere av versjonen av serien er William Messner-Loebs, Mark Waid, Brian Augustyn, Mark Millar, Scott Kolins og Geoff Johns. The Flash har en rekke erkefiender, som samlet sett ofte benevnes som "the Rogues Gallery", bl. a. Captain Cold, Weather Wizard, Mirror Master og Captain Boomerang. Nederland under Sommer-OL 1992. Nederland under Sommer-OL 1992. 201 sportsutøvere fra Nederland deltok i tjue sporter under sommer-OL 1992 i Barcelona. Nederland kom på tjuende plass med to gull-, seks sølv- og sju bronsemedaljer. Landhockeyspilleren Carina Benninga var Nederlands flaggbærer under åpningsseremonien. Kroatia under Sommer-OL 1992. Kroatia under Sommer-OL 1992. Trettini sportsutøvere, trettiseks menn og tre kvinner fra Kroatia deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var første gangen Kroatia deltok i et sommer-OL. De kom på delt 44. plass med en sølv- og to bronsemedaljer. Tennisspilleren Goran Ivanišević var Kroatias flaggbærer under åpningsseremonien. Den dominikanske republikk under Sommer-OL 1996. Den dominikanske republikk under Sommer-OL 1996. Seksten sportsutøvere, tolv menn og fire kvinner fra Den dominikanske republikk deltok i sju sporter, friidrett, boksing, bryting, judo, tennis, bordtennis og vektløfting under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medaljer. Kurt Diemberger. Kurt Diemberger (født 16. mars 1932) er en østerriksk fjellklatrer. Han er mest kjent for sine førstebestigninger av 8000-meterstoppene Broad Peak (1957) og Dhaulagiri (1960). Han er pr. 2010 den eneste nålevende person som har førstebesteget to fjell over 8000 meter. Musikkåret 1717. Musikkåret 1717 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1717. Magasinkraftverk. a> er en typisk magasindemning som skaper et kunstig reservoar for utnyttelse i et lavereliggende kraftverk. Magasinkraftverk er en kraftstasjon som utnytter stående vannreservoar til kraftproduksjon, og hvor vannføringen direkte reguleres ved hjelp av et vannmagasin i tilslutning til kraftstasjonen. Større magasinkraftverk har normalt stor fallhøyde, og ofte er magasinet (eventuelt med en demning og kraftstasjonen bygd i ulike enheter atskilt fra hverandre. Slike kraftverk kalles også høytrykkskraftverk. Dette er et alternativ til elvekraftverk som direkte utnytter den kontinuerlige strømmingen gjennom en elv. Fordeler. Den store fallhøyden øker vannkraft-effekten uavhengig av vannmengden. Noen av verdens kraftigste vannkraftverk er magasinkraftverk, inklusive det gigantiske De tre kløfters demning som er verdens kraftigste med 21,5 GW. Magasinkraftverk er i betydelig grad uavhengige av naturlig vannføring og nedbør. De kan lagre vann til tørkeperioder eller perioder med generelt liten krafttilgang. Magasinkraftverk kan styre igangsettingen av kraftproduksjon og samkjøre denne med ønskelige svningninger i markedet. Oppdemmingen skaper ikke hindre for båttrafikk eller annen bruk av vassdraget dersom reservoarene ikke er kunstig oppdemmede. Ulemper. Magasinkraftverk er ofte kostbare i anleggelse, med store investeringsbehov knyttet til oppdemming, røranlegg og kraftstasjon. Anlegget får lang nedskrivingstid og fører dessuten til oppdemminger som kan gi økologisk uønsket oversvømming av tidligere tørt land og biotoper. Oppdemmingen kan redusere elvers vannføring og dermed påvirke økologien, fruktbarheten og livsforholdene generelt nedenfor anlegget. Cu mian. Cu mian (kinesisk: 粗面, pinyin: "Cū miàn") er en tykk type kinesiske nudler som er særlig utbredt i det nordlige Kina. De har også slått an i andre landsdeler, i restauranter som tilbyr kulinariske elementer fra Nordkina. Den kan minne om de japanske udon-nudlene. Nudlene lages av hvetemel og vann. En kjent variant er Shanghai cu mian (上海粗麵; pinyin: "Shànghǎi cū miàn"). Herefoss stasjon. Herefoss Stasjon er en jernbanestasjon på Sørlandsbanen ved Herefoss i Birkenes kommune i Aust-Agder. Stasjonen ble åpnet 22. juni 1938, siden 1989 har den ikke persontrafikk. Gigantopithecus. "Gigantopithecus" er en utdødd slekt av menneskeaper. Man regner med tre arter. Man har funnet fossiler av dyrene i Kina, India og Vietnam. De var trolig de største primater som overhodet har eksistert. Disse apene ble trolig tre meter høye og veide over 500 kg. Sweet Children (EP). "Sweet Children" er den tredje EP-en av det amerikanske punkrock-bandet Green Day. Det ble utgitt sommeren 1990 på det uavhengige plateselskapet Skene! Records og senere også re-utgitt av Green Days nåværende plateselskap. EP-ens fire sanger er også å finne som bonusmaterial på gruppas andre studioalbum, "Kerplunk!" fra 1992. EP-en er også den siste Green Day-utgivelsen hvor John Kiffmeyer medvirker som trommeslager. Sporliste. Alle sanger er skrevet av Billie Joe Armstrong forutenom der det er merket noe annet. She (sang). "She" er den femte og siste singelen utgitt fra det amerikanske punkrock-bandet Green Days gjennombruddsalbum, "Dookie". Sangen er skrevet av Armstrong om en tidligere kjæreste som hadde vist han et femenistisk dikt ved samme navn. Som takk, skrev Armstrong tekstene til sangen «She» og viste henne den. Senere dumpet hun Armstrong og flyttet til Ecuador. Hun ba da Armstrong om å ta med sangen på albumet. Den samme ex-kjæresten er tema for sangene «Sassafras Roots», «Chump», «She's a Rebel» og «Good Riddance (Time of Your Life)». Sangen er også en av få singler utgitt av Green Day som ikke har musikkvideo. J.A.R.. "J.A.R." er en singel utgitt av det amerikanske punkrock-bandet Green Day. Sangen er med i soundtracket til filmen "Angus". J.A.R. er en forkortelse for Jason Andrew Relva som var en gammel barndomsvenn av Green Days bassist, Mike Dirnt. Jason Andrew Relva døde 19 år gammel 18. April 1992 av skadene han pådro seg i en trafikkulykke. Mike Dirnt skrev sangen til minne om sin avdøde venn. Sangen nådde nr 1 på "Bilboard Modern Rock Tracks" i august 1995. Sangen er også å finne på Green Days samlealbum "International Superhits!. Pål Schjetne. Pål Schjetne (født 6. juni 1953 i Trondheim) er en norsk tidligere kombinertløper. Han representerte Redalen Idrettslag. Schjetne vant kombinert under NM på ski i 1974, og deltok under vinter-OL for Norge i 1976 i Innsbruck med 9. plass i kombinert. Han vant junior-VM i kombinert i 1973. Stein Erik Gullikstad. Stein Erik Gullikstad (født 6. februar 1952 i Røros) er en norsk tidligere kombinertløper. Han representerte Røros Idrettslag. Gullikstad deltok under vinter-OL for Norge i 1976 i Innsbruck med 22. plass i kombinert. Arne Bystøl. Arne Bystøl (født 6. mai 1951 i Vossestrand) er en norsk tidligere kombinertløper. Han representerte Idrettslaget Eldar. Bystøl deltok under vinter-OL for Norge i 1976 i Innsbruck med 22. plass i kombinert. Han deltok også i VM på ski i 1974 med 5. plass i kombinert. Arne Bystøl er onkel til den olympiske mesteren i skihopp Lars Bystøl. Finn Halvorsen (skihopper). Finn Halvorsen (født 21. februar 1947 i Våler i Hedmark) er en norsk tidligere skihopper. Han representerte Våler Idrettslag. Halvorsen deltok under vinter-OL for Norge i 1976 i Innsbruck med 35. plass i stor bakke og 37. plass i normalbakke. Odd Hammernes. Odd Hammernes (født 28. september 1948 i Asker) er en norsk tidligere skihopper. Han representerte Asker Skiklubb. Hammernes deltok under vinter-OL for Norge i 1976 i Innsbruck med 33. plass i normalbakke og 50. plass i stor bakke. Lengste hopp 150 meter i Vikersund (1975) "Member Athletic Hall of Fame" University of Denver Colorado, USA. nr. 5. NM stor bakke senior Anders Bakken. Anders Bakken (født 20. juni 1955 i Voss) er en norsk tidligere langrennsløper. Han representerte Lillehammer Skiklubb. Bakken vant 50 km i NM på ski, langrenn i 1981 og deltok under vinter-OL for Norge i 1980 i Lake Placid med 15. plass på 50 km. Han har også vunnet Birkebeinerrennet to ganger i 1978 og 1979. Kjell Jakob Sollie. Kjell Jakob Sollie (født 26. juni 1953 i Røros) er en norsk tidligere langrennsløper. Han representerte Ålen Idrettslag. Sollie deltok under vinter-OL for Norge i 1980 i Lake Placid med 24. plass på 50 km. Odd Arne Engh. Odd Arne Engh (født 14. april 1951 i Fåberg) er en norsk tidligere kombinertløper. Han representerte Søre Ål Idrettslag. Engh vant kombinert i NM på ski i 1973, og deltok under vinter-OL for Norge i 1980 i Lake Placid med 29. plass på Kombinert. Arne Morten Granlien. Arne Morten Granlien (født 6. april 1955 i Lillehammer) er en norsk tidligere kombinertløper. Han representerte Vestre Gausdal Idrettslag. Granlien deltok under vinter-OL for Norge i 1980 i Lake Placid uten å fullføre kombinertrennet. Han kom på 10. plass i kombinert i VM på ski i 1978. Erik Gogstad. Erik Christian Gogstad (født 7. mai 1963 i Råstad ved Sandefjord) er en norsk tidligere bobkjører. Han representerte Viking Bobklubb. Gogstad deltok under vinter-OL for Norge i 1992 i Albertville med 27. plass i toerbob. Atle Norstad. Atle Norstad (født 22. april 1961 i Sarpsborg) er en norsk tidligere bobkjører. Han representerte Borg Bobklubb. Norstad deltok under vinter-OL for Norge i 1992 i Albertville med 27. plass i toerbob. Signe Trosten. Signe Trosten (født 30. mars 1970 i Tana) er en norsk tidligere skiskytter. Hun representerte Tana Idrettslag. Trosten deltok under vinter-OL for Norge i 1992 i Albertville med 10. plass på 15 km, 19. plass på 7,5 km, og hun var med på laget som kom på 7. plass på stafetten. Hun var med på laget som tok bronse i lagkonkurransen i VM i skiskyting 1991, og var også på laget som kom på 5. plass i lagkonkurransen i VM i skiskyting 1992. Gisle Elvebakken. Gisle Elvebakken (født 27. august 1970 i Tromsø) er en norsk tidligere kortbaneløper på skøyter. Han representerte Ishavsbyen Skøyteklubb og Oslo Skøiteklub. Elvebakken deltok under vinter-OL for Norge i 1992 i Albertville med 22. plass på 1000 m, og i 1994 på Lillehammer med 6. plass på 5000 m stafett. Bjørnar Elgetun. Bjørnar Elgetun (født 1. desember 1971 i Lørenskog) er en norsk tidligere kortbaneløper på skøyter. Han representerte Søndre Høland Sportsklubb. Elgetun deltok under vinter-OL for Norge i 1994 på Lillehammer med 9. plass på 500 m, 11. plass på 1000 m og 6. plass på 5000 m stafett. Tore Klevstuen. Tore Johan Klevstuen (født 12. juni 1966 i Oppdal) er en norsk tidligere kortbaneløper på skøyter. Han representerte Oslo Skøiteklub. Klevstuen deltok under vinter-OL for Norge i 1994 på Lillehammer med 6. plass på 5000 m stafett. Morten Staubo. Morten Kristian Johansen Staubo (født 6. mai 1959 i Oslo) er en norsk tidligere kortbaneløper på skøyter. Han representerte Oslo Skøiteklub. Staubo deltok under vinter-OL for Norge i 1994 på Lillehammer med sjetteplass på 5000 m stafett. Øystein Carlsen. Øystein Carlsen (født 30. april 1973 i Bærum) er en norsk tidligere kortbaneløper på skøyter. Han representerte Oslo Skøiteklub. Carlsen deltok under vinter-OL for Norge i 1994 på Lillehammer med 6. plass på 5000 m stafett. Armand Carlsen er bestefar til Øystein Carlsen. Therese Ulvan. Therese Ulvan (født 8. august 1979) er en norsk sanger og komponist fra Hitra i Sør-Trøndelag. Hun har en bachelorgrad i jazz fra Leeds College of Music, hvor hun også var med og dannet vokalgruppa Røyst. Etter oppholdet i England reiste hun til Los Angeles hvor hun blant annet spilte inn albumet "Already There". "Already There" ble sluppet i Norge i 2010 og på innspillingen medvirker blant annet (bass) og Russell Ferrante (tangenter) fra Yellowjackets], Walfredo Reyes Jr. (perkusjon), Reggie Hamilton (kontrabass), Tollak Ollestad (harmonica) og Richard Smith (gitar). Produsent for innspillingen var Roger Burn. Ivar Ulekleiv. Ivar Michal Ulekleiv (født 22. mai 1966 i Dombås) er en norsk tidligere skiskytter. Han representerte Dovre Skiskytterlag. Ulekleiv vant 10 km sprint i NM i skiskyting i 1993, og deltok under vinter-OL for Norge i 1994 på Lillehammer med 14. plass på 10 km, og var med på laget som kom på 7. plass på stafetten. Han var med på laget som tok sølv i lagkonkurransen i VM i skiskyting 1991. Hans Engelsen Eide. Hans Engelsen Eide (født 8. mai 1965 i Voss) er en norsk tidligere kulekjører. Han representerte Voss Freestyleklubb. Eide vant åtte NM i freestyle, kulekjøring i 1984, 1985, 1987, 1988, 1989, 1990, 1991 og 1994. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1994 på Lillehammer med 15. plass i kulekjøring. Eide kom på 2. plass under kulekjøring i 1988 i Calgary, som da var demonstrasjonsøvelse. Han tok tre enkeltseiere i World Cup, og kom på 2. plass totalt i 1991. Tor Skeie. Tor Skeie (født 8. august 1965 i Bergen) er en norsk tidligere freestyleutøver, hopp. Han representerte Bergen Freestyleklubb. Skeie vant fire NM i freestyle, hopp i 1986, 1987, 1989 og 1995. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1994 på Lillehammer med 15. plass i hopp. Han kom på 9. plass under hopp i 1988 i Calgary, som da var demonstrasjonsøvelse. Skeie tok tre enkeltseiere i World Cup, og vant World Cup, hopp sammenlagt i 1989. Skeie jobber nå i Nexans Halden som lead engineer. Preah Vihear. Preah Vihear (ព្រះវិហារ), "hellige helligdom") er en provins nord i Kambodsja. Hovedstaden er Phnom Tbeng Meanchey. Provinsen er oppkalt etter tempelet Prasat Preah Vihear. Dângrêkfjellene, som også utgjør deler av grensen mellom Kambodsja og Thailand ligger nord i Preah Vihear-provinsen. Tempelet har vært sentrum for mange grensekonflikter med nabolandet Thailand gjennom århundrene. Den thailandsk-kambodsjanske krisen, som startet i 2008, er fortsatt uløst og flere vestlige regjeringer har utstedt reise advarsler til sine borgere med råd om ikke å reise til denne provinsen på grunn av dette. Stung Treng. Stung Treng er hovedstaden i provinsen Stung Treng nord i Kambodsja. Byen ligger nær stedet der Mekong flyter sammen med Se Kongelva. Befolkningen består av en blanding av Khmerer og laoter. Stung Treng Airport er plassert her, men ingen kommersielle flyvninger betjenes av denne per dags dato. Tornhaleekorn. Tornhaleekorn er en familie av gnagere med syv arter som er hjemmehørende i det vestlige og sentrale Afrika. Alle tornhaleekorn bortsett fra én art har flyvemembran og tar seg frem i skogen ved å glide fra tre til tre. De regnes til de beste glideflygerne blant gnagerne. De holder vanligvis sammen i par, men man kan også se dem sammen i flokker på omkring hundre individer. De spiser frukt, blomster, bark og insekter. Kanbun. Kanbun (, norsk «hàn-skrift», også «hàn-tekst(er)») betegner japansk litteratur skrevet med kinesiske skrifttegn. Dette handler da om klassisk kinesisk. Guyajuruinene. Guyajuruinene er et stort felt med eldgamle klippeboliger i storkommunen Zhangshanying nord i fylket Yanqing i byprovinsen Beijing, ca 92 kilometer nord for Beijing sentrum. Anlegget i klippene har mer enn 110 steinrom, og er det største klippeboligkomplekset som noensinne er blitt funnet i Kina. Husene varierer i størrelse. Noen er sammenkoblet horisontalt, andre vertikalt. Noen har ett rom, andre har 2-3 værelser. Steintrapper og steinstiger knytter sammen komplekset. Man finner en god del utstyr av stein, stoler og bord, og noen av husene er utstyrt med kanger, en type nordkinesiske senger med innlagt oppvarmingsmulighet. Menneskerettsalliansen. Menneskerettsalliansen er en uavhengig allianse og menneskerettighetsorganisasjon som arbeider for fulle menneskerettigheter for alle ut fra menneskerettighetenes grunnleggende prinsipp om at «alle er like for loven og har uten noen form for forskjellsbehandling rett til lik beskyttelse av loven». Målet for Menneskerettsalliansen er at alle skal ha vern og samme grad av vern mot diskriminering i norsk lov uansett diskrimineringsgrunnlag. Menneskerettsalliansen har arbeidet aktivt for å likestille diskrimineringsgrunnlag i norsk lov gjennom lobbyvirksomhet, medieutspill, lovforslag, høringsuttalelser og deltakelse i forskjellige offentlige utvalg. Dag Øistein Endsjø har vært gjenvalgt som leder årlig siden opprettelsen i 2004. Styret består ellers av Tone Maria Hansen, Ann Kristin Krokan, Jeanette Solheim og Berit Vegheim Medlemsorganisasjoner. Menneskerettsalliansen ble dannet i 2004 og består av følgende tolv menneskerettighetsorganisasjoner. Shanghai kinesiske orkester. Shanghai kinesiske orkester (kinesisk: 上海民族乐团) er et stort orkester med tradisjonelle kinesiske musikkinstrumenter basert i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Det ble grunnlagt i 1952, og var det første store moderne orkester for tradisjonelle instrumenter i Kina. Dets dirigent [2010] er Wang Fujian (王甫建). Orkesteret har opptrådt i over 80 byer i Kina og dessuten i over 30 land. Shanghai Daily. "Shanghai Daily" (kinesisk: 上海日报; pinyin: "Shànghǎi Rìbào") er en av Folkerepublikken Kinas to engelskspråklige aviser (den andre er "China Daily"). "Shanghai Daily" startet publikasjon i oktober 1999, og eies av "Wenhui-Xinmin United Press Group". Den henvender seg primært til besøkende utlendinger, som investorer og turister, skjønt mange kinesere leser også avisen for å bli flinkere i engelsk. Den utkommer (2010) seks dager i uken med et omfang på 48 sider, og fikk i 2005 også en onlineutgave. Avisen konsentrerer seg om Shanghai og omegn, og skriver om økonomiske, sosiale, kulturelle og diplomatiske emner. Opprinnelig la den stor vekt på å fremstille alt i en meget positivt lys for utlendingene, men etter at samfunnet har utviklet seg har den lagt mer vekt på stor nøyaktighet slik at særlig den økonomiske journalismen er så presis og realistisk som mulig. Shanghai Star. "Shanghai Star" (kinesisk: 上海英文星报) var en engelskspråklig ukeavis publisert i Shanghai fra 1992 til 2006. Den var eid og drevet av Beijingavisen "China Daily". Red Sails in the Sunset (sang). «Red Sails in the Sunset» er en amerikansk sang med melodi av Hugh Williams (psevdonym for Will Grosz) og tekst av den produktive låtskriveren Jimmy Kennedy. Den ble publisert i 1935. Sangen var inspirert av de «røde seilene» til "Kitty of Coleraine" en yacht Kennedy ofte så seile av sted fra Irlands nordlige kyst og av hans «adopterte» hjemby, Portstewart, en badeby i County Londonderry. Én av de tidligste versjonene ble innspilt av Guy Lombardo's Royal Canadians 11. oktober 1935. Den ble utgitt av Decca Records med katalognummer 585A. Den andre siden var «Madonna Mia». Sangen fikk nytt liv av Nat King Cole with Pete Rugolo & his orch. Den ble innspilt 21. februar 1951 og utgitt av Capitol Records med katalognummer 1468. Den andre siden var «Little Child». Norsk versjon. Edmond Max har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Vi seiler mot lykken». Trond Kirkvaag, Knut Lystad & Lars Mjøen har skrevet en humoristisk norsk tekst. Deres norske tittel er «Norges reddeste sanggruppe». Listeplasseringer. Nat King Coles versjon kom på Billboard Best sellers In Stores-listen 13. juli 1951 og lå der i to uker med nummer 21 som høyeste plassering. Jack Lees versjon lå som nummer 22 på Billboard Hot Country Singles-listen i 1976. Vásquez de Coronado (Costa Rica). Vásquez de Coronado, mest kjent som Coronado, er en kanton nord i provinsen San José i Costa Rica. Kantonen hadde 60 486 innbyggere i 2011. Arealet er på 222,2 km². Kantonens administrasjonssentrum er San Isidro. I sør omfatter kantonen noen av de nordlige suburbane områdene til landets hovedstad San José, mens den i nord dekker deler av fjellkjeden Cordillera Central og Braulio Carrillo nasjonalpark. Den gotiske katedralen i Coronado fra 1878 er et av landets viktigste arkitektoniske verker. Kantonen er oppkalt etter den spanske conquistadoren Juan Vásquez de Coronado (1523–1566), som innlemma Costa Rica i det spanske riket. Referanser. Den gotiske katedralen i Coronado Harold. Harold er et engelsk mannsnavn med opprinnelse i det gammelengelske navnet "Hereweald" som betyr «hærleder». "Harald" er den norske formen av navnet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Yuhagen. Yuhagen (tradisjonell kinesisk: 豫園, forenklet kinesisk: 豫园, pinyin: "Yùyuán"), ofte omtalt som Yuyuanhagen (selv om "-yuan" betyr "-hage") ligger sentralt i gamlebyen i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Den har nasjonalt og internasjonalt ry. Denne klassiske kinesiske hage regnes som den vakreste og mest kjente hageparken i området, og har en rekke innsjøer, vakre bygninger og paviljonger. Parken ble anklagt så tidlig som 1559 som en privat hage, av den ledende mandarinen Pan Yunduan. Den grodde igjen og forfalt frem til 1760 da den ble kjøpt av andre. I 1842, under første opiumskrig mot Storbritannia, ble hagen okkupert av britene. I 1942 ble den sterkt beskadiget av japanske tropper. Shanghais regjering reparerte skadene og åpnete parken for almenheten i 1961. I 1982 ble parken nasjonalt monument, ved at den ble oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Den er blitt til en av Shanghais største severdigheter. Century Park. thumb Century Park er det alment brukte engelske navnet på parken (kinesisk: 世纪公园, pinyin: "Shìjì Gōngyuán" – «århundreparken») i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Den er byens største park, og ligger i Pudong. Parken har en konsertscene, og besøkende kan leie tandemsykler eller sykkelvogner for å komme seg rundt. Landskapsarkitekturen har elementer fra britisk, japansk og kinesisk havebruk. Den har flere innsjøer og øyer. Huangpuparken. Huangpuparken (forenklet kinesisk: 黄浦公园; tradisjonell kinesisk: 黃浦公園; pinyin: "Huángpǔ Gōngyuán") er navnet på et trekantet grøntområde i den nordlige enden av The Bund i Shanghai, der Suzhouelven møter Huangpuelven. Dette er Shangais minste parkanlegg, og det første som ble åpnet for almenheten. På området står Monumentet for Folkets Helter, som ærer dem som bidro til å fri Kina fra fremmed okkupasjon. The Bund Historiske Museum er også her, og viser The Bunds historie ved hjelp av gamle fotografier. Parken var stengt for kinesere mellom 1890 og 1928, og en urban legende som har stor utbredelse fantes det en plakat ved porten som forkynte "«No dogs or Chinese allowed»". Det er imidlertid ingenting som tyder på at historien om skiltet er sann. Derimot viser fotografier fra denne perioden et annet oppslag, som lister opp et tipunkts regulativ. Punkt 1 heter "The Gardens are reserved for the Foreign Community", og punkt fire at "Dogs and bicycles are not admitted". Uansett, at kinesere ikke hadde adgang til parken (som fikk navnet Huangpuparken etter annen verdenskrig og en rekke andre parker i landet har etset seg inn i mange kineseres erindring som eksempel på de ydmykelser som fremmede makter utsatte dem for på siste del av 1800-tallet og deler av 1900-tallet. Parken fikk ny utforming i 1990-årene. Jon Arne Sæter. Jon Arne Storflor Sæter (født 1956) er en norsk naturfotograf og forfatter, bosatt i Trøndelag. Sæter er utdannet cand. mag. med biologi fra Universitetet i Trondheim, og har arbeidet som naturfotograf fra 1981. Han er medlem av foreningen Norske Naturfotografer og tilknyttet bildebyrået Samfoto. David Palmer (sinolog). David Palmer (født i 1969 i Toronto i Canada) er en sinolog som spesialiserer seg på religiøse bevegelser i det moderne Kina. Han er ansvarlig for Hongkong-avdelingen av École française d'Extrême-Orient (EFEO) (siden 2004). I 2002 tok han doktrorgrad ved Ecole Pratique des Hautes Etudes med en dissertasjon om kinesisk religions antropologi. Mara Salvatrucha. Mara Salvatrucha (også kjent som Mara, MS eller MS-13) er et kriminelt gjengmiljø som ble grunnlagt i Los Angeles i USA tidlig på 1980-tallet. Grupperingen antas i dag å operere i hele 42 delstater i USA i Mexico og i flere land i Sentral-Amerika. Gruppen er mest kjent for å begå alle slags typer alvorlige forbrytelser, som f. eks. drap, voldtekt og narkotika-kriminalitet. Medlemmene i denne gjengen har som regel bakgrunn fra latinamerikanske land, blant annet El Salvador, Honduras, Guatemala, Mexico samt andre land i Sentral-Amerika, og som har flyttet inn i USA. Det er noe usikkert hvor mange mennesker som egentlig er medlemmer av denne gjengen. Medlemstallene varierer fra 10 000 og til helt opp til 750 000 medlemmer. Det påstås også at MS-13 har etablert seg i flere europeiske storbyer, men det er høyst uklart om dette er gjenger som tilhører MS-13, eller om det er gjenger som bare later som de er en del av MS-13. Aktiviteter. Den 13. juli 2003, ble amerikanske Brenda Paz, en 17 år gammel kvinne, som var et tidligere medlem av banden funnet knivstukket på bredden av elven Shenandoah i delstaten Virginia. Paz ble drept etter at hun skal ha informert føderale myndigheter i USA om de kriminelle aktivitetene til Mara Salvatrucha. To av hennes tidligere venner som fremdeles var medlemmer av banden ble senere dømt for drapet på Brenda Paz. Den 23. desember 2004 skjedde en av de mest omtalte bandeforbrytelsene i Mellom-Amerika som ble utført av denne grupperingen. Dette skjedde i Chamelecón, Honduras, da en intercity-buss ble stoppet på gaten og skutt i stykker med automatgeværer. Det var medlemmer av MS-13 som som sto denne handlingen og de skjøt og drepte minst 28 sivile passasjerer, hvorav de fleste av dem var uskyldige kvinner og barn. Den 13. mai 2006 ble Ernesto "Smokey" Miranda, et tidligere høyt rangert medlem og en av grunnleggerne av Mara Salvatrucha, myrdet i sitt eget hjem i El Salvador. Han hadde da klart å komme seg ut av gruppen og i stedet begynt å studere juss. På fritiden sin arbeidet han for å holde andre barn og ungdommer ute av farlige gjengmiljøer. I februar 2009 arresterte politiet i delstatene Colorado og California rundt 20 medlemmer av MS-13 samtidig som de beslagla store mengder metamfetamin, cirka 2,3 kilo av kokain, en liten mengde heroin, 12 skytevåpen og $ 3300 i kontanter. I Norge. Politiet i Norge har oversikt over cirka 40 navngitte personer i Norge, som kopiererer innvielsesritualer, handlinger og talemåten til MS-13 fra USA. De fleste medlemmene er i alderen 13 til 18 år, men noen få av dem er også litt eldre, hovedsakelig tidlig i 20-årene. Noen av dem har langt kriminelt rulleblad, mens andre ikke har gjort seg kjent for politiet fra tidligere. Det er ikke blitt bekreftet eller sannsynliggjort at medlemmene av MS-13 i Norge har noen direkte forbindelse eller kontakt med medlemmene av grupperingen i USA eller andre europeiske land. Ole Sigurd Simensen. Ole Sigurd Simensen (født 16. mai 1972 på Hamar) er en tidligere norsk toppsyklist, profesjonell i tiden 1998 frem til han la opp i 2002. Fiskebrygga. En del av bebyggelsen på Fiskebrygga, med røde og okergule hus, bygget i 1990-årene i gammel stil Fiskebrygga er et byområde i Kristiansand som ligger mellom Kvadraturen og Lagmannsholmen. Fiskemarkedet på Fiskebrygga er en av byens turistattraksjoner, selger alle sorter norsk fisk og skalldyr, også levende. Mange restauranter tilbyr servering av mat og drikke ute og inne på begge sider av Gravanekanalen som skiller Kvadraturen fra Odderøya. Kirkens Bymisjon har sitt Bryggekapell, kafé og sykkelverkstedet «Pedalen» på Fiskebrygga. Etter en omfattende byggevirksomhet i 1990-årene har området fått en renessanse. Husene er bygget i gammel stil og likner på sjøboder, malt i okergult og rødt. Trebrygger på begge sider av Gravanekanalen, hvor det er yrende båttrafikk om sommeren. Flere broer over kanalen gir området et nesten venetiansk preg. Ved innseilingen til Gravanekanalen fra Vestre havn ligger Kilden teater- og konserthus som åpnet i 2012. Bjarne Kortsen. Bjarne Kortsen (født 4. juli 1930 i Haugesund) er en norsk musikkforsker og musikkritikker. Biografi og betydning. Kortsen ble cand.mag. i 1962, Ph.D. ved University of Glasgow i 1964. Fra 1966 var han i en periode lektor i musikk ved Stavanger off. lærerskole. Kortsen gir ut de fleste av sine avhandlinger i sitt eget forlag, editio norvegica i Bergen. Kortsen er en skarp og engasjert kritiker av den etablerte musikkvitenskap. Mange komponister, bl.a. Antonio Bibalo, har tilegnet verker til Kortsen. Spesielt hans publikasjoner om norsk musikk i rokokko og nasjonalromantikk ga impulser til forskningen. Hemsedal skisenter. Et oversiktsbilde over noen av bakkene. Hemsedal Skisenter ligger i Hemsedal mellom Bergen og Oslo i Buskerud fylke. Hemsedal Skisenter er Norges nest største skisenter med 42 bakker og 21 heiser, inkludert flere terrengparker. I Hemsedal Skisenter har skiskole, barneheiser, nybegynnerbakker, skiutleie, sportsbutikk, barnepass, restauranter, kafeer, matbutikk m.m. Hemsedal er også kjent for sine fine off piste- og toppturmuligheter. Hemsedal Skisenter AS eier og driver Hemsedal Booking som formidler overnatting i Hemsedal. Hemsedal Skisenter eies av Skistar AB, som også driver skisenter i Trysil (Norge), Sälen (Sverige), Vemdalen (Sverige) og Åre (Sverige). Hemsedal Skisenter driver Solheisen Skisenter i Grøndalen i Hemsedal. Solheisen har 3 heiser inkludert en barneheis, skiutleie, skiskole og kafeteria. Rostislav Holthoer. Rostislav Holthoer (født 29. juli 1937 i Helsingfors, død den 28. april 1997 i Helsingfors) var en finsk egyptolog. Han har blitt kalt den finske egyptologiens far, og tok den filosofisk doktorgraden i 1977 i Uppsala på en avhandling om et klassifiseringssystem for nye rikets keramikk i det gamle Egypt: "New Kingdom Pharaonic Sites: The Pottery". Holthoer deltok 1961-65 i arkeologiske ekspedisjoner til Nubia og besøkte fra og med 1969 Egypt nesten årlig; introduserte i 1968 egyptologien som fagområde ved Helsingfors universitet, der han ble dosent i 1979. Holthoer ble i 1977 dosent i egyptologi ved Uppsala universitet og var 1980–1996 professor i dette emnet. Han grunnla i 1969 Det egyptologiske selskapet i Finland og var dets leder til sin død. Holthoer var stiftende medlem og første president fra 1994 for Russisk forum, vars målsetting er å verne det russiske kulturen og språket i Finland. Blant hans arbeider som fortsatt er populære er: "Uskollinen venäläinen" (1991) og "Muinaisen Egyptin kulttuuri" (1994). Blant Holthoers arbeider kan også nevnes avsnittet om Egypt i "Flodrikena" i "Bonniers världshistoria", 2 (1982). Harald Bundli. Harald Bundli (født 15. april 1953 i Oslo) er en tidligere norsk toppsyklist fra Oslo som representerte Sagene, SK Rye og Asker CK. Han har også arbeidet som filmprodusent i TV-serien Det gode selskap (2004). Tidligere, etter å ha vært avisjournalist for VG på 80-tallet, ble han filmer for "Video Promotion" og var verden rundt da Tom Sterri laget rebusløp for fjernsyn. Senere filmet han Styrkeprøven fra bil. Bente Geving. Bente Geving (født 29. september 1952 i Kirkenes) er en norsk fotograf og bildekunstner. Hun vokste opp i Asker og har bodd flere år i Maastricht, Berlin og Hamburg. Etter syv år i Tinn i Telemark er hun nå bosatt i Enebakk. Geving er representert i samlingene ved Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø, Berlinische Galerie i Berlin, Preus Museum i Horten, Sogn og Fjordane Kunstmuseum og De Samiske Samlinger i Karasjok. I flere av sine prosjekter har hun beskjeftiget seg med sin samiske opprinnelse. I utstillingene «Anna, Inga og Ellen» på Fotogalleriet i Oslo 1988 og «Glemte Bilder» ved Preus Museum i Horten 2005 var slekten hennes fra Sandnes i Sør-Varanger et sentralt tema. Hun fikk arbeidsstipend fra Kultursenatet i Berlin i 1992. I 1999 fikk hun ettårig arbeidsstipend fra Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. I 2000 var hun stipendiat på Edvard-Munch-Haus i Warnemünde i Tyskland og i 2001 mottok hun John Savio-stipendet fra Samisk kunstnerforbund. Hun har hatt separatutstillinger og deltatt i gruppeutstillinger i flere europeiske land siden 1979. Hun er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Geving har også bakgrunn som musiker, og deltok på 1970-tallet i visegruppa Amtmandens døtre. På 2000-tallet har hun deltatt i kvinnebandet Halvsøstra. Hernando de Soto (oppdager). Hernando de Soto på et Portrett fra 1881 Hernando de Soto (* 1496 eller 1500 i Barcarrota eller Jerez de los Caballeros, Extremadura; † 21. mai 1542 sannsynligvis ved Mississippi River få kilometer med elven franåværende Memphis) var en spansk sjøfarer og conquistador. Han bidro til erobringen av Panama 1514-19 og Nicaragua 1519-24, og erobret sammen med Francisco Pizarro Peru 1532-35. Han ble deretter utnevnt som guvernør over Florida (1539) og ledet derfra den største ekspedisjonen i det 16. århundre gjennom Sydstatene av det nåværende USA. Det var under denne ekspedisjonen at han fant sin død ved bredden av Mississippi. Milagros Schmoll. Milagros Schmoll (født 27. april 1989) er en argentinsk klesmodell. Schmoll begynte sin modellkarriere i 2003, og har blant annet figurert på oktober 2006- og februar 2008-forsidene av italienske Marie Claire og juli 2007- og mai 2008-forsidene av argentinske Elle. Henrik Lilius. Henrik Lilius (født 1939 i Viborg) er en finlandssvensk statsarkeolog. Han var professor i arkitekturhistorie ved Tekniska högskolan i Helsingfors 1975-1983 og professor i kunsthistorie ved Helsingfors universitet 1983-1993. Deretter var han generaldirektør for Museumsverket i Finland i årene 1993-2003. Knut Egil Wang. Knut Egil Wang (født 1974) er en norsk pressefotograf, bosatt i Bergen. Wang er utdannet ved Fotojournalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo, og har blant annet arbeidet for Adresseavisen, Sunnmørsposten og Bergens Tidende. I 1999 vant han en førstepris i pressefotografenes Årets Bilde-konkurranse i kategorien dagligliv i Norge. Han er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Charles Bruff. Charles M. Bruff, kjent som rettskjemiker Bruff (født 15. januar 1887 i Kristiania, død 17. oktober 1955 i Oslo) var Norges første og mellomkrigstidens fremste rettskjemiker. Bruff var utdannet ved Chalmers tekniska Högskola i Göteborg, og var i årene 1915 til 1947 overlærer i kjemi ved Oslo Handelsgymnasium. Bruff arbeidet fra 1908 i privat praksis med rettskjemi og skriftundersøkelser. I 1921 ble han autorisert som rettskjemiker. Han skal ha figurert som sakkyndig ca. 15 000 større og mindre kriminalsaker, på oppdrag fra politi og påtalemyndighet. Han var regnet som ekspert på å avsløre falske underskrifter. Bruff forbindes med begrepet "«de tause vitner»" Bruffs forhold til politiet skaffet ham internasjonalt ry, og han ble av Den internasjonale Kriminalkommisjon utnevnt til medlem av et råd som kommisjonen skulle søke assistanse hos i kriminaltekniske spørsmål. Han kunne i så måte minne litt om en etterforsker av Scotland Yards format. Hans selvbiografiske bok "De tause vitner" kom i 1949, ført i pennen i samarbeid med datiden fremste kriminalreportere Georg Svendsen og Fridtjof Knutsen. Bruff var involvert i alle de store kriminalsaker i mellomkrigstiden. som Rustad-mordet, Køber-saken og Mary-saken Jacob De la Gardie. Jakob Pontusson De la Gardie (født 20. juni 1583 i Reval, død 12. august 1652 i Stockholm), var en svensk feltherre, greve av Läckö. Han var sønn av Pontus De la Gardie og kong Johan IIIs uekte datter Sofia Johansdotter Gyllenhielm. Moren døde i barsel da sønnen Jacob ble født, som foreldrenes tredje barn. Faren Pontus De la Gardie druknet i 1585 i nærheten av Narva. De la Gardie ble gift 24. juni 1618 med Ebba Brahe, og paret bosatte seg i Västmanland. Paret fikk tilsammen 14 barn. Hans første krigserfaring var da han som en følge av Livlandskrigen deltok mot slutten av 1600 i ledelsen av den svenske beleiringen av festningen i Wolmar. Den svenske styrken holdt ut i tre måneder, men endte til slutt fire år i polsk fangenskap. Han ble oberst allerede i 1601 og etter løslatelsen fra det polske fangenskapet tjenestegjorde han i årene 1606 til 1608 under Maurits av Nassau under opprører i Nederland, og De la Gardie tilegnet seg den militære, strategiske tenkningen fra ham, som han hadde suksess med senere. Da han vendte tilbake til Sverige ble han generalløytnant. Jakob De la Gardie hadde særlig en viktig rolle i Den ingermanlandske krigen, hvor han blant annet 23. juni 1610 inntok Moskva. Han var Sveriges yngste feltmarskalk da han ble utnevnt til dette 26 år gammel. I 1613 ble han utnevnt til riksråd og i 1621 var han generalguvernør over Livland. I 1623 ble han riksmarsk og leder for krigskollegiet, noe som i realiteten gjorde ham til øverstkommanderende for de svenske militære styrkene. I 1633 ble han medlem av dronning Christinas formynderregjering. Han ble adlet til greve i 1615 og han bygde slottene Makalös og Ulriksdal. Hans hustru grunnla byen Jakobstad i Finland, som ble oppkalt etter ham. Jim Bengston. Jim Bengston (født 1942 i Evanston, Illinois, USA) er en amerikansk fotograf og bildekunstner, bosatt i Norge. Bengston vokste opp i Chicago-området i USA. Han studerte litteratur ved Lake Forest College (1964), og var innom Princeton University. Deretter tjenestegjorde han som fotoassistent i den amerikanske hæren, stasjonert i Bayern i 1967-68, før han begynte å arbeide som bilderedaktør i Associated Press i New York. I 1970 flyttet han med familien til Norge, og arbeidet som tekstforfatter, oversetter og fotograf i Young & Rubicam før han begynte som frilansfotograf i 1975. Han har hatt en rekke separatutstillinger innenlands og utenland, og deltatt i flere kollektivutstillinger, inkluder Høstutstillingen og Fotografisk vårutstilling. Bengstons bilder er innkjøpt av flere samlinger; Museum of Modern Art, New York, National Museum of American Art (Smithsonian), Washington, DC, Henie Onstad Kunstsenter, Museet for samtidskunst a> og Norsk Kulturråd. Bengston har vunnet førstepremie i Nikons Internasjonale fotokonkurranse, og vunnet reklamebransjens pris Gullblyanten her i Norge for oppdraget under de olympiske vinterleker i 1994, der han fotograferte OL-plakatene. Han er også tildelt treårig arbeidsstipend for kunstnere. Bengston er tilknyttet bildebyrået Samfoto Culcom. Culcom, kulturell kompleksitet i det nye Norge, er et tverrfaglig forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo. Prosjektet ble opprettet i 2004 og nedlagt 2010. Forskningsleder var Thomas Hylland Eriksen. Historie. Culcum ble høsten 2004 valgt ut som nytt satsingsområde. Det involverte fem fakulteter; det humanistiske fakultet, det juridiske fakultet, det samfunnsvitenskapelige fakultet, det teologiske fakultet og det utdanningsvitenskapelige fakultet. I 2006 ble det opprettet to satsningsområder: «Verdikonflikt, verdifellesskap og integrering» og «Globalisering, transnasjonale relasjoner og kulturell kompleksitet». I 2008 ble det arbeidet med å tydeliggjøre Culcoms bidrag i forhold til universitetets faglige prioriteringer. I 2010 ble prosjektet avsluttet med en konferanse. Forskningsområde. Prosjektet har arbeidet med hele samfunnet med særlig henblikk på relasjonen minoritet–majoritet, primært ut fra et transnasjonalt perspektiv og ikke et integreringsperspektiv. Det har gitt et annet blikk, og andre resultater. Prosjektet har også produsert mye ny, substansiell kunnskap om det nye Norge: blant annet om kjønn, rase, etnisitet, skole, minoriteter og mediene, og pengeoverføringer hos innvandrere. Bøker. Programmet har laget en bokserie om samfunnsmessige grunnbegreper. Bøkene, som har fått navn som «Verdier», «Rettferdighet» og «Normalitet» har vært bevisst redigert for å få fram de mange ulike måtene kompleksitet kan framstilles på. Qatarsk riyal. Riyal (QR) er valutaen i Qatar, og er delt inn i 100 dirham. Fast vekslingskurs mot amerikansk dollar (USD) slik at 1 USD = 3.64 QR. Historie. Fram til 1966 brukte Qatar Indisk rupi som valuta, i form av Gulf rupi. Det ble utstedt av Indias regjering og Reserve Bank of India og var tilsvarende Indisk rupi. I 1966 valgte Qatar sammen med de andre statene som brukte Gulf rupee og innføre sin egen valuta. Før dette ble gjort ble Saudi riyal brukt i en periode frem til Qatar og Dubai introduserte en egen form for riyal. Dette var resultatet av en avtalte mellom Qatar og Dubai inngått 21 mars 1966. Den Saudi riyal var verdt 1.065 rupees, mens Qatar og Dubai riyal var lik rupee før overgang. Samarbeidet ble avsluttet i 1973, fordi Dubai ble med i De forente arabiske emirater. Qatar utgir nå den qatarske riyal atskilt fra Dubai. Mynter. I 1966 ble mynter introdusert for Qatar og Dubai i 1, 5, 10, 25 og 50 dirham. I 1973 ble en ny serie mynter introdusert i samme størrelser og utsende som tidligere, men kun for Qatar. Sedler. 18. september 1966 innførte Qatar og Dubai Currency Board 1, 5, 10, 25, 50 og 100 riyal i sedler. Disse ble i 1973 erstattet av Qatar Monetary Agency av 1, 5, 10, 50, 100 og 500 riyal. I 1996 tok Qatar Central Bank (QCB) oppgavene til Qatar Monetary Agency. Christopher Fougner Prebensen. Christopher Fougner «Chris» Prebensen (født 1937) er en norsk diplomat, internasjonal tjenestemann og organisasjonsmann. Han var generalsekretær i Den norske atlanterhavskomité fra 1997 til 2010. Prebensen er utdannet historiker. Han begynte sin yrkeskarriere i utenrikstjenesten og var stasjonert i Nigeria og ved NATOs hovedkvarter i Brussel. Han var senere sjef for presse- og informasjonsavdelingen i Forsvarsdepartementet. Deretter var Prebensen fra 1988 til 1993 eksekutiv sekretær i NATO og fra 1994 til 1997 leder for NATOs informasjons- og pressekontor. Christopher Fougner Prebensen ble dekorert med Estlands Terra Mariana-korsets orden av 2. klasse for sin støtte til Estlands opptakelse i NATO. Han er også tildelt offiserskorset av Litauens fortjenstorden. Till Then (sang fra 1944). «Till Then» er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av Eddie Seiler, Sol Marcus og Guy Woods. Den ble publisert i 1944. Sangen var en bønn (formodentlig fra en soldat på vei til å kjempe) til hans kjæreste om å vente på ham til han kunne vende hjem. I likhet med mange andre sanger med krigen som tema nøt den stor popularitet da den utkom i 1944. Versjoner med The Mills Brothers og Les Brown orchestra dominerte listene. Innspillingen med The Mills Brothers ble gjort 27. februar 1944 og utgitt av Decca Records med katalognummer 18599B. Den andre siden var «You'll Always Hurt the One You Love». Ti år senere, i 1954, ble sangen igjen ganske populær. Både en doo-wopversjon med Sonny Till & The Orioles og en tradisjonell popversjon med The Hilltoppers lå på listene det året. Innspillingen med The Hilltoppers ble utgitt av Dot Records med katalognummer 15132. Sangen har fortsatt å være populær med versjoner innspilt på plate av slike artister som James Brown (1964), Sammy Davis, Jr. (1960) samt Al Martino. «Till Then» kan høres i "Millennium"-episoden "Matryoshka", som første gang ble vist 19. februar 1999. The Mills Brothers' versjon var med i en episode av TV-serien "The Others" med tittelen "Till Then" (29. april 2000 – Sesong én – Episode 10) Geek Stink Breath. "Geek Stink Breath" er en sang utgitt av det amerikanske punkrock-bandet Green Day. Sangen var den første singelen fra bandets fjerde studioalbum, Insomniac. Teksten forteller om effekten til metamfetamin på menneskekroppen. Historie, sangtekstene og sammensetningen. Green Day spilte sangen for første gang 3. desember 1994 under bandets opptreden på det populære TV-progammet "Saturday Night Live". Ordet «Shit» i setningen «Wish in one hand and shit in the other and see which one gets filled first» kom gjennom sensuren siden de ikke kunne forstå sangteksten i den nye sangen. Sangen ble senere spilt inn og utgitt som den første singelen fra bandets fjerde studioalbum, "Insomniac". Sangteksten forteller om vokalisten som ledes til en «vei til selv-ødeleggelse» gjennom bruk av metanfetamin og dens effekt på hans kropp. Sangteksten var inspirert av Armstrongs egne erfaringer, så vel som folk rundt han da han holdt på å miste kontrollen over livet sitt grunnet avhengigheten. Ordet «Geek» er en slangform for «Metanfetamin». Musikkvideo. Musikkvideoen ble regissert av Mark Kohr og viser bandet som spiller i en kjeller sammen med mange bilder som er relevant for sangteksten. Deriblant vises bilder av en venn mens han trekker en av sine tenner. Dette filmklippet gjorde at musikkvideoen kun kunne spilles sent nattestid på MTV. Dette filmklippet spilles til strofen «and it's rotting out my teeth». (Dårlige tenner regnes ofte som en konsekvens av bruk av metamefetamin. Det er ikke en direkte konsekvens av bruk, men kommer som en konsekvens av at folk som bruker metamfetamin ofte har dårlig tannhygiene og at munnen tørker inn). Korela festning. Korela festning (russisk: Корела, finsk: "Käkisalmen linna", svensk: "Keksholms fästning") ligger ved byen Priozersk, og ble grunnlagt av karelere som kalte stedet "Käkisalmi." Stedet er første gang nevnt i en novogrodisk kilde fra 1143 og kalt "Korela". Arkeologiske undersøkelser har også avdekket bygningslag fra denne tiden. Svenske kilder fra 1294 nevner også stedet med navnet "Keksholm". Nöteborgstraktaten av 1323 slo fast at festningen tilhørte Novgorod. Fram til 1500-tallet hørte festningen til Republikken Novgorod, deretter Storfyrstedømmet Moskva. Novgoroderne bygget dagens steinbastioner og tårn i 1364 etter at en brann hadde ødelagt den tidligere trefestningen. Etter den svenske erobringen under Livlandskrigen i 1580, bygget svenskene om festningen etter datidens vestlige idealer. Ved freden i Teusina gikk svenskene med på å tilbakeføre festningen til russerne, og dette ble effektuert i 1597. Under Den store urotiden lovet tsar Vasilij IV Korelia og det omkringliggende området som senere ble Kexholms län som betaling til Jacob De la Gardie for den svenske støtten under Den polsk-russiske krig (1605–1618). Den etterfølgende Den ingermanlandske krigen forsterket det svenske nærværet, og festningen var på svenske hender i 100 år, fram til den ble gjenerobret av Peter den store under Den store nordiske krig. På midten av 1700-tallet ble festningen omdannet til et fengsel for politiske fanger i Det russiske keiserriket. Noen av arrestantene under Dekabristopprøret i 1825 satt fengslet her. Helge Eek. Helge Eek (født 1955) er en norsk naturfotograf og reklamefotograf, bosatt i Moss. Han har hatt flere separatutstillinger, både i Norge og utlandet. Han er medlem av Norske Naturfotografer og tilknyttet bildebyrået Samfoto. Carl Fredrik Meinander. Carl Fredrik (C.F.) Valdemar Meinander (født 6. oktober 1916 i Helsingfors, død 23. august 2004 i Helsingfors) var en finsk arkeolog, professor i Finlands og Skandinavias arkeologi ved Helsingfors universitet fra 1971. Far til Henrik Meinander. Karriere. Under sin tid ved Arkeologiske kommisjonen – amanuensis 1947-57, intendant 1957-70 og siden professor – ledet han et stort antall utgravninger i Österbotten, i Saimenområdet og framfor alt på Åland. Han interesserte seg spesielt for Ålands steinalder. C.F. Meinander deltok i som første utlandske arkeolog etter andre verdenskrigen i utgravninger i Novgorod og 1958 i Vologda. I 1960 ble Meinander valgt til medlem av den samnordiske nubiakomiteen, som innenfor Unescos ramme undersøkte de fortidslevninger som var truet av Aswandammen og var som leder for den første nordiske arkeologiske ekspedisjonen til Nubia. Subneolitisk kultur. I Finland markeres overgangen mellom mesolitisk og neolitisk tid av kamkeramikkens introduksjon. Mens de egentlige neolitiske kulturene karakteriseres av jordbruksøkonomi, har den kamkeramiske kulturen benevnt som en "subneolitisk kultur". Termen har blitt lansert av Meinander, som gitt den følgende innhold: med subneolitisk kultur forstås en kultur som er samtidig med de neolitiske kulturene og som har overtatt visse tekniske oppfinnelser fra disse, men som ikke er jordbrukere og ikke holder seg med kvegbuskap. Åland. Den eldste gropkeramiske boplassen på Åland er Kolsvidja i Sund, som ble undersøkt av Meinander i. Han skrev en dyppløyende biografi om Carl Axel Nordman (1991). Kiukaiskulturen. Meinander har behandlet Kiukaiskulturen i en omfattende monografi "Die Kiukaiskultur" som utkom i 1954. Liksom Aarne Äyräpää anser Meinander at man finner en viss innflytelse fra båtøkskulturen innen Kiukaiskulturen, men understreker at disse var av mindre betydning for framveksten av den senneolitiske kulturen. Kiukaiskulturen kan i alt vesentlige oppfattes som en fortsettelse på kystens kamkeramiske kultur. Bronsealder. I framla Meinander sin doktoravhandling "Die Bronzezeit in Finnland", som fortsatt kan betraktes som standardverket om Finlands bronsealder. (Funnmaterialet har blitt klassifisert i henhold til Oscar Montelius periodeinndelning). Kontinuitet. I motsetning til tidigere forskning hevdet Meinander at steinalderens kulturmønster kan spores i bronsealderen, som i sin tur uten større dramatikk går over i eldre jernalder. I spørsmålet om bosettingskontinuitet fra bronsealderen til jernalderen har Meinander tatt standpunkt. Det var i sørvest Finland som det var spørsmålstegn ved kontinuiteten, ikke så mye i innlandet. På 1950- og 1960-tallet ble det gjort funn som forandret vår oppfattelse av kulturforholdene og kontinuitet i kystsonen. Meinander kaster lys over dette i det epokegjørende arbeidet "Dåvits. En essä om förromersk järnålder" (1969), hvor han utvetydig viste at Alfred Hackmans allment hyllede tese ikke lenger kunne forsvares. C.F. Meinanders forskning omkring spørsmålet om befolkningskontinuitet var banebrytende. I våre dager tviler ikke arkeologien på at kystens jernaldersbebyggelse stammer fra steinaldere. Bodhidharma. Bodhidharma (sanskrit: बोधिधर्म, kinesisk: 菩提達摩, pinyin: "Pútídámó" eller bare "Dámó"; japansk: ダルマ, "Daruma", vietnamesisk: "Bồ-đề-đạt-ma", fødsels- og dødsår varierer mellom forskjellige kilder) var en tamilsk buddhistmunk og misjonær som ved slutten av 400-tallet introduserte eller skapte den buddhistiske skole som i Kina kalles chan (og som på norsk er mer kjent under sitt japanske navn, zen). Bodhidharma skal i Kina fremfor alt ha virket ved Shaolintemplet i dagens Henanprovins og han er foruten til chanbuddhismen også knyttet til kung fu og tedrikking. Forskning tilsier at Bhodidharma var en tamilsk prins i Pallava dynastiet i Sør-India, som reiste til Kina for å misjonere bort kunnskap han tok med seg fra India. Denne kunnskapen bestod av blant annet kampsport og ikke minst medisin, som fortsatt blir brukt den dag i dag. Han blir i dag sett på som Kung Fu'ens far, og blir tilbedt over store deler av Øst-Asia. Sakari Pälsi. Sakari Lemmitty Pälsi (født 9. juli 1882 i Loppi, død 22. april 1965 i Helsingfors) var en finsk forfatter, etnolog og arkeolog. Han ligger begravet ved Loppis gamle kirke. Tjenestemann ved Nationalmuseet 1909-46, og leder for Arkeologiske kommisjonen 1938-46, professor i 1962. Han foretok studiereiser til Mongolia, nordøst Sibir, Canada og Balkan og forsket spesielt mesolitisk teknologi. Han drev en omfattende publikasjonsvirksomhet som omhandlet vitenskaplige funn, etnologiske essayer og reiseskildringer. Blant annet har barnefortellinger om "Fallesmannin Arvo" og "jag" fengslet publikum. Helt fram til midten av 1950-tallet oppfattes funn av tauverk fra Antrea, sledemeier fra Heinola og isøks eller -hakken fra Kyrkslätt som de eldste redskaper nord for Finskebukten. De ble datert til overgangen mellom preboreal og boreal tid. Karriere. Karriere er en persons arbeidsmessige fremgang eller yrkessuksess gjennom livet. Karrieren henger sammen med vedkommendes belønnede virksomhet og noen ganger også utdannelse. Karriere kan også brukes om «løpebane» eller «strak galopp», det hurtigste løpet til en hest. Ordet er dannet av det latinske "carrera" som betyr «konkurranse». Angels Avenue. "Angels Avenue" er en EP av Shoot the Breeze, utgitt i september 2009. Skogmo (Overhalla). Skogmo er en tettbebyggelse og industristed i Overhalla kommune, Nord-Trøndelag. Skogmo ligger ved Namsosbanen og Riksvei 17. På stedet er trevareindustri, sementvare- og plastrørfabrikk og kornsilo. Hovedtyngden av industriarbeidsplassene i kommunen ligger her. På Skogmo tar Riksvei 760 av østover fra Riksvei 17 videre opp Namdalen. Umaru Yar'Adua. Umaru Musa Yar'Adua (født 16. august 1951, død 5. mai 2010) var Nigerias trettende president. Han var guvernør i staten Katsina, nord i Nigeria, fra 29. mai 1999 til 28. mai 2007. Han ble erklært som vinner av det kontroversielle presidentvalget i Nigeria avholdt i april 2007, og sverget ed 29. mai samme år. Han var medlem av det ledende People's Democratic Party (PDP). I 2009 forlot Yar'Adua landet og dro til Saudi-Arabia for å bli behandlet for perikarditt. Han returnerte til Nigeria i 2010, hvor han døde 5. mai samme år. People's Democratic Party (Nigeria). People's Democratic Party er et politisk sentrumsparti i Nigeria etablert i 1998. De vant presidentvalgene i 1999, 2003 og 2007. X-Men (film). X-Men er den første av flere filmer om Marvel Comics tegneserie-superheltene X-Men, utgitt i 2000. Handling. En rekke mutanter samles av professor Xavier (Patrick Stewart) på Xavier-instituttet, og sammen er de X-Men. Samtidig finner verden ut om mutantene og takler ikke tanken på at mennesker med overnaturlige krefter, og det skapes en frykt over hele verden. Magneto (Ian McKellen) klarer til slutt ikke å bli forfulgt og bli sett ned på av vanlige mennesker, og lager en maskin som skal gjøre mennesker til mutanter. En maskin som gjør at etterhvert bryter cellene ned i mennesket, og mennesket overlever antakeligvis ikke. Så når det settes opp en konferanse mellom politikere om hva de skal gjøre for å «redde» menneskeheten, planlegger Magneto å sende en stråle over konferasemøtet fra frihetstatuen. Han bruker Rogue (Anna Paquin) til å styre maskinen, for mutanter blir også skadet av strålingen, og han vil ikke ta den påkjenningen selv. Så X-Men samles for å redde Rogue. White Christmas (sang). «White Christmas» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Irving Berlin. Den minnes en gammeldags julesetting. Versjonen med Bing Crosby er den bestselgende versjonen noensinne. Forklaringene varierer når det gjelder når og hvor sangen ble skrevet. En historie går ut på at Berlin skrev den i 1940, ved bassengkanten på Biltmore hotel i Phoenix, Arizona. Han satt ofte oppe hele natten og skrev. Berlin fortalte sin sekretær: "«Grip pennen og skriv ned sangen. Jeg skrev nettopp den beste sangen jeg noensinne har skrevet - skitt, jeg skrev nettopp den beste sangen noen noensinne har skrevet!». Crosbys versjon. Den første offentlige fremførelsen av sangen var med Crosby på hans radioshow "The Kraft Music Hour" (NBC) første juledag 1941, men opptaket antas ikke å ha blitt bevart. Han spilte inn sangen på plate med The John Scott Trotter Orchestra og The Ken Darby Singers på bare 18 minutter 29. mai 1942. Den ble utgitt 30. juli som en del av et 78 plate-album med seks sanger fra filmen "Irving Berlin Schlager Parade Holiday Inn" ("Holiday Inn"). I begynnelsen så ikke Crosby noe spesielt med sangen. Han sa kun: «Jeg tror ikke vi har noen problemer med den, Irving». Sangen gjorde det dårlig til å begynne med og ble overskygget av filmens første hitsang «Be Careful, It's My Heart». I slutten av oktober 1942 toppet imidlertid «White Christmas» Your Hit Parade-listen. Den fortsatte å ligge i den posisjonen et godt stykke inn i det nye året. Den har ofte blitt beskrevet som en blanding av melankoli ("«just like the ones I used to know»") med trøstende bilder av hjemmet ("«where the treetops glisten»") skapte særskilt gjenklang hos lytterne under den andre verdenskrig. Armed Forces Network ble oversvømt med forespørsler om å spille sangen. I 1942 alene tilbrakte Crosbys innspilling elleve uker på toppen av Billboard-listene. Hans originalversjon lå øverst på Harlem Hit Parade, Crosbys første plassering på denne afrikansk-amerikanskorienterte listen noensinne. Gjentgitt av Decca Records vendte «White Christmas» tilbake til førsteplassen i julesesongene 1946 og 1947 (på listen datert 4. januar 1947) og ble således den første singlen med tre separate plasseringer på toppen av den amerikanske listen. Innspillingen ble en gjenganger på listen og dukket opp igjen 20 separate ganger årlig på poplisten innen Billboard skapte en egen Christmas-liste for juleutgivelsene. Sangen fikk en Academy Award for Best Original Song. I filmen fremfører Crosby sangen som en duett med skuespilleren Marjorie Reynolds (selv om hennes stemme ble dubbet av Martha Mears). Den nå kjente scenen var ikke filmskapernes opprinnelige plan. Ifølge manuskriptet, slik en opprinnelig hadde forestilt seg det, var det Reynolds og ikke Crosby som skulle fremføre sangen. Den kjente versjonen av «White Christmas», som høres mest i dag, er ikke den Crosby spilte inn på plate i 1942. Crosby ble innkalt til Decca Studios 18. mars 1947 for å gjeninnspille sporet. Masteren fra 1942 hadde blitt ødelagt på grunn av sin hyppige bruk. Bestrebelser ble gjort på å eksakt fremstille den originale innspillingssessionen igjen og Crosby ble igjen backet av The Trotter Orchestra og The Darby Singers. Det er raffinerte forbedringer i orkestreringen, mest notabelt med tillegget av celesta og fløyter for å live opp innledningen. Crosby var avvisende til sin rolle i sangens suksess og sa senere at "«ei kaie med hareskår kunne ha sunget den suksessfullt»", men Crosby var forbundet med den i resten av sin karriere. Salgstall. Crosbys single «White Christmas» har blitt kreditert for 50 millioner solgte eksemplarer, det meste for noen utgivelse. Guinness Book of Records har listet den som en 100 millioner-selger og omfatter alle versjoner, innbefattet albumer. Crosbys julesamling «Merry Christmas» ble første gang utgitt på LP i 1949 og har aldri vært out-of-print siden. Historisk betydning. Its Ranked rangerte Crosbys versjon av «White Christmas» som nummer én-julesangen i sin Top 40 Christmas Songs of all time-liste. I 1999 inkluderte National Public Radio den i NPR 100, som siktet på å samle alle viktige amerikanske musikalske verk fra det 20. århundre. I 2002 var versjonen var 1942 én av 50 historisk betydningsfulle innspillinger valgt ut det året av Library of Congress for å bli lagt til National Recording Registry. Innspillingen ble kringkastet på radio 30. april 1975 som et hemmelig forhåndsavtalt signal for å fremskynde den amerikanske evakueringen av Saigon. Opprinnelig innledning. Irving Berlins åpningstakter har ofte blitt droppet på flere innspillinger, men er tatt med på LP-platen "A Christmas Gift for You from Phil Spector", hvor den ble sunget av Darlene Love. Andre versjoner. Ralph Flanagan og Hans Orkester Refr.: Harry Prime. Innspilt i New York City 5. oktober 1949. Utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 30-0009 (i USA). Den ble også utgitt på His Master's Voice JO 204, på His Master's Voice GY 823 og på His Master's Voice A.L. 3068 (sistnevnte i Norge). Eddie Fisher with Hugo Winterhalter's orchestra & chorus. Innspilt i Manhattan Center, New York City, 15. juli 1952. Utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-4910 (i USA) og av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognumrene B 10779 og JO 420. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3456. Andrea Bocelli har spilt inn «White Christmas». Den ble utgitt på hans første julealbum "My Christmas" i 2002. Michael Bolton har spilt også inn «White Christmas». Den ble utgitt på hans album "Timeless: The Classics" i 1992. Boy George har gjort en coverversjon i 2009, som ble utgitt på single i digitalt nedlastingsformat. The Drifters' versjon av «White Christmas» fra 1954 demonstrerte talentene til ledesangeren Clyde McPhatter og bassen til Bill Pinkney. I tiår ble sangen primært spilt på R&B-radiostasjoner. Den har en fremtredende plass i filmen "Hjemme alene", i scenen hvor hovedrollefiguren Kevin anbringer sin fars aftershawe, men han mimer teksten. Så forskjellige radiostasjonsformater som oldies, adult contemporary, Top 40 og country begynte å spille The Drifters' versjon. Sangen var senere med i filmen "Nå er det jul - igjen" ("The Santa Clause"). I 1963 spilte Jimmy McGriff inn sangen. Den ble utgitt på hans album "Christmas With McGriff". En coverversjon med Stiff Little Fingers er med på gruppas amerikanske albumutgivelse "Hanx!". I 2009 gjorde Twisted Sister feat Doro Pesch en coiverversjon. Den ble utgitt på deres album "A Twisted Christmas" med tysk/engelsk tekst. Norsk versjon. Arne Paasche Aasen og Finn Sidselrud har skrevet norsk tekster. Paasche Aasens norske verjon er «Min barndoms jul». Sidselsruds versjon heter «White Christmas». Innspillinger. De to Musica-platene er samme innspilling. 7. etappe av Giro d'Italia 2010. 7. etappe av Giro d'Italia 2010 ble kjørt den 15. mai 2010. Nok en gang måtte rytterne gjennom en våt etappe med glatt veibane og mange velt som konsekvens, noe sammenlagtleder Vincenzo Nibali fikk erfare da han deiset i bakken rundt 30 kilometer før målgang. Nibalis lagkamerat Ivan Basso gikk også over ende sammen med ytterligere to Liquigas-ryttere og Cervélos Carlos Sastre. De to italienerne tapte over to minutter til teten til tross for iherdig kjøring på slutten, mens Sastre tapte over fem minutter. Etappen var innom mange gruspartier noe som skapte trøbbel for rytterne på de stive sykkelrammene og de smale dekkene. Den som klarte seg best på det mindre vante underlaget var tidligere terrengsyklist Cadel Evans. Den regjerende mester i landeveisritt lå langt fremme hele dagen og tettet luker til ryttere som prøvde å gå i brudd. På oppløpsiden rykket han fra Damiano Cunego og Aleksandr Vinokurov og en møkkete Evans kunne til slutt rulle over målstreken med armene i været og feire sin første etappeseier i Giroen Referanser. 07 8. etappe av Giro d'Italia 2010. 8. etappe av Giro d'Italia 2010 ble kjørt den 16. mai 2010. Dette var den første virkelige fjelletappen under årets Giro og det var Chris Anker Sørensen fra Danmark som viste seg sterkest i bakkene i Italia. Saxo Bank-rytteren lå i et brudd store deler av dagen og skrelte av den ene konkurrenten etter den andre opp Monte Terminillo. Sammenlagtfavorittene hadde full kontroll på rytterne i front og kom trillende i mål drøye minuttet bak Sørensen. Den store taperen ble nok en gang Carlos Sastre som måtte gi fra seg over minuttet til Vinokurov og co. Tour de France-vinneren fra 2008 lå over åtte minutter bak Vinokurov i sammendraget etter etappen. Referanser. 08 Stuck with Me. "Stuck with Me" er en sang utgitt av det amerikanske punckrock-bandet Green Day. Sangen er den andre singelen utgitt fra bandets fjerde studioalbum, "Insomniac". Sangen handler om å være svak, men samtidig presse seg selv for hardt. Sangen handler også om å tilhøre den øvrige klassen etter kjempesuksessen "Dookie" hvor Billie Joe Armstrong ikke følte han passet inn. Studio Mix-Up. Mens bandet drev å spilte inn sanger til albumet "Insomniac", prøvde de å finne et passende navn til sangen som etterhvert ble hetende «Stuck with Me». På samme tid, spilte de inn sangen som nå er kjent som «Do Da Da». Sangen het imidlertid opprinnelig «Stuck with Me». Dette fordi ordene var å finne i teksten til sangen. Dessverre oppsto det en feil under mixingen av albumet og noen merket tredje sporet på albumet som «Stuck with Me». Da bandet oppdaget feilen, følte de at navnet passet og valgte derfor å beholde navnet. Da man senere skulle bestemme B-side, valgte de å bruke den originale «Stuck with Me» og ga sangen heller det usaklige navnet «Do Da Da» Denne sangen ble også senere utgitt på samlealbumet "Shenanigans". Musikkvideo. Musikkvideon var filmet i sort/hvit. Halve musikkvideoen er av Green Day spille låta live (i sort/hvit). Den andre delen er med animasjoner av Winston Smith's bilder gjort for albumet. Disse i stor fargekontrast til seksjonen hvor bandet spiller låta live. Chuck Noll. Charles Henry Noll (født 5. januar 1932 i Cleveland, Ohio) er en tidligere spiller og hovedtrener i NFL. Han har flere seiere i Super Bowl (4) enn noen annen hovedtrener i NFL. Han ble valgt inn i Pro Football Hall of Fame i 1993. Spillekarriere. Chuck Noll gikk på Benedictine High School, hvor han spilte Running Back og Tackle. Senere spilte han for Univeristy of Dayton. Han ble draftet av Cleveland Browns i 1953. I Cleveland ble han omskolert til Linebacker. Der var Noll med på å vinne NFL mesterskapet i 1954 og 1955 under legendariske Paul Brown. Noll la opp som spiller i 1959, i en alder av 27 år. Assistent Trenerkarriere. Noll ble ansatt som assistenttrener hos San Diego Chargers (Da utenfor NFL). I fem av de seks årene Noll var der vant de det vestlige mesterskapet. I 1966 returnerte Noll tilbake til NFL som assistent for Don Shula i Baltimore Colts. Han var "Defensive assistant coach". I 1969 gikk Baltimore Colts hele veien til Super Bowl III, som de tapte 16-7 til New York Jets. Hovedtrenerkarriere. Den 27. januar 1969 ble Noll ansatt som hovedtrener for Pittsburgh Steelers. Han var den 14de i rekken for Steelers, som hadde blitt kjent som "Lovable Loosers" i NFL. Med store L'er. På sine til da 36 sesonger i NFL hadde de ikke vunnet noenting. Chuck Noll var sikker i sin sak. Han skulle bygge et vinnerlag i Pittsburgh. Steelers hadde frem til da hatt til tradisjon å gi trenerjobbene til venner og kjente, noen ble til og med ansatt flere ganger. Eier Art Rooney kunne ikke si nei til en gammel venn. Hans sønn, Dan Rooney, var lei av å tape, og hadde overtatt den daglige driften av klubben. Han innførte ny filosofi i klubben. Målet var å vinne. For første gang ble jobben lyst ut, og intervjuer fant sted. Chuck Noll fortalte direktør Dan Rooney sannheten; Orginasisjonen var drevet på en en måte passende for tapere, de fleste spillerne var ikke gode nok, og kom til å bli skiftet ut, og det ville ta noen år før suksessen kom. Han var ingen "Yes Man", og delte Rooneys filosofi. Nolls plan var å bygge opp laget gjennom draften, da han mente at ingen lag i NFL ville bytte vekk kvalitetsspillere. Dan Rooney tok grep og bygde raskt opp et godt Scouting-team, og var ikke redd for å gå nye veier. Han fikk med seg Bill Nunn, som hadde kjennskap til spillere fra afro-amerikanske colleges. Dette gav Steelers en enorm fordel i draften. Noll så etter råtalent han kunne forme til de spillerne han trengte. Først og fremst trengte han et godt forsvar. Det kjennetegnet alle mesterskapslag. Grunnsteinen ble lagt allerede dagen etter han ble ansatt. Joe Greene, DT ble draftet i første runde, og L.C. Greenwood, DE ble tatt i tiende runde av 1969 Draften. Chuck Noll hadde total kontroll over laget. Alt som skulle ut til media måtte klareres med Noll, han bestemte hvilket hotell de skulle bruke på bortekamper, og sågar hva som skulle stå på menyen! Dette var Nolls filosofi. "Whatever it takes" sa han ofte. Ingenting kunne interfere med målet – å vinne. Noll vant sin første kamp med Steelers. Deretter tapte de resten av kampene, og hadde en av klubbens dårligeste sesonger noensinne, 1-13 som statistikk. Dette førte til at Steelers hadde førstevalget i 1970 draften. Med dette valget ble Terry Bradshaw, QB valgt. Han var et enormt talent, og Pittsburgh ble tilbydd mye av andre klubber mot å få førstevalget i draften. Noll avslo alle tilbud. Mel Blount, DB ble valgt i tredje runde. Året etter ble også en god draft for Steelers; Jack Ham, LB ble tatt i andre runde, Dwight White, DE ble tatt i fjerde runde, Ernie Holmes, DT ble tatt i åttende runde. Mike Wagner, DB kom i ellevte runde. Forsvaret Noll trengte var nå på plass. De fikk etter kort stund kallenavnet "The Steel Curtain". Noll kunne nå konsentrere seg mer om angrepet, Offensive Line. 1972 draften gav Steelers mer offensiv kraft i form av Franco Harris, RB i første runde. Han skulle vise seg å være en umiddelbar suksess. I sin første sesong sprang han med ballen (rushing) 1055 yards. Han var en stor grunn til at Steelers det året, for første gang siden 1947 kom videre til sluttspillet (I 1962 hadde de spilt en "Playoff Bowl, en slags beste-toer kamp). Der møtte de i første kamp Oakland Raiders. Kampen ble spilt på Steelers' hjemmebane, Three Rivers Stadium. Kampen ble avsluttet med et av de mest kontroversielle plays gjennom tidene, The Immaculate Reception. Pittsburgh vant, men tapte neste kamp mot Miami Dolphins. I 1974 traff Steelers jackpot i draften. Fire fremtidige Hall of Fame medlemmer ble valgt i samme draft, av ett lag. Det har hverken skjedd før eller senere. Lynn Swann, WR i første runde. Jack Lambert, LB i andre runde. John Stallworth, WR i fjerde runde, og Mike Webster, C i femte runde. Med dette hadde Chuck Noll bygd mesterskapslaget sitt, of Steelers vant Super Bowl IX 16-6 over Minnesota Vikings i 1974. De fortsatte med Super Bowl X, 21-17 over Dallas Cowboys i 1975. Nye spillere kom til, og Noll sørget for at ingen hvilte på laurbærene. Han og laget var statig sulten på mer. De kunne bli enda bedre. Super Bowl XIII ble vunnet i 1978, igjen over Dallas Cowboys, 35-31. Deretter fulgte nok en seier i Super Bowl XIV 31-19 over Los Angeles Rams i 1979. Da tiåret var omme, stod Pittsburgh Steelers tilbake som det mest dominante laget siden Green Bay Packers herjet på sekstitallet. Og Steelers var kvitt sitt "Lovable Loosers" image. Alt i alt er syttitallets Steelers et testament til Nolls ekstraordinære evne som hovedtrener, filosofi, og øye for godt talent. Noll fortsatte som hovedtrener for Steelers frem til 1991. Han vant AFC Central divisjonen hele ni ganger. Han hadde en statistikk på 209-156-1. Michael von der Heide. Michael von der Heide (født 16. oktober 1971 i Amden, Sveits) er en sveitsisk musiker, sanger og skuespiller. Han deltok i den tyske Eurovision song contest i 1999, og kom der på 5. plass. Eurovision Song Contest 2010. I 2010 representerte han Sveits i Eurovision Song Contest 2010, med sangen "II pleut de l'or". Han kom på 17. plass i den andre semifinalen og gikk dermed ikke videre til finalen. Jørgen Hee. Jørgen Hee (født 18. november 1714), død 30. desember 1788) var en dansk prest og biskop, mest kjent for sin motstand mot Johann Friedrich Struensee. Hee utgav en preken mot Struensee og etter hans fall var han sjelesørger for den dødsdømte Enevold Brandt. Jørgen Hee ble født i Odense, familien hadde navn etter landsbyen Hee i Ringkjøbing amt og hans far, Jens Hee var prest ved hospitalskirken, mens moren var Else, født Lund. Jørgen Hee ble student i 1729, tok eksamen i 1734 og var deretter huslærer hos general Brockenhuus og av han ble kan kalt til sogneprest i Allerup og Davinde ved Odense, i en alder av 24 år. I 1759 ble han sogneprest ved St. Hans kirke i Odense og i 1763 forflyttet til St. Knuds kirke i samme by. Allerede halvannet år etter, i 1764, kom han til København som Holmens prost og da biskop Bildsøe døde i 1777 ble Jørgen Hee hans etterfølger som biskop i Århus. Georg Christian Oeder. Georg Christian Oeder (født 3. februar 1728, død 28. januar 1791) var en bajersk født botaniker og statsøkonom, virksom i opplysningstidens Danmark. Utdannelse. Georg Christian Oeder ble i 1746 tatt opp ved universitetet i Göttingen og tok derfra i 1749 doktorgraden i medisin. Han studerte især under den kjente botaniker og lege Albrecht von Haller. Hans interesser var allerede dengang delt mellom botanikk og kameralvitenskap (statsvitenskap). Det fortsatte han med livet gjennom, men etterhånden ble statsvitenskap dog det viktigste for ham. Han kom som praktiserende lege til Slesvig, hvor han lærte å etatsråd Ericius å kjenne. Han ble i 1755 gift med Ericius' datter Marie Dorothea. Etter anbefaling av general Schmettau og med en uttalelse fra von Haller ble Oeder af J.H.E. Bernstorff kalt til et professorat ved Københavns Universitet. Det gikk dog uheldig med den disputas om den hallerske lære om irritabiliteten, som var en forutsetning for ansettelsen. Især med forsvaret av den hvor Christian Friis Rottbøll var opponent. Flora Danica. Georg Christian Oeder fikk så oppgaven å forestå etableringen og ledelsen av en botanisk anstalt, inklusive en ny botanisk have ved Amalienborg. Han fikk også oppdraget med å forestå utgivelsen av et stort, botanisk verk – "Flora Danica". I anledning av disse hverv foretok Oeder i 1754 en reise til de viktigste utenlandske botaniske haver. Samme år fikk han tittel av kongelig professor, og 1755-60 reiste han til Norge og flere danske provinser for å samle materiale til det. I 1761 publiserte han planen for "Flora Danica", hvis første 10 hefter med 600 tavler han sto for i 1761-71. Det vakte uvilje i visse kretser, at et sådant verv var overdratt til en utlending, blant annet fordi noen mente, at det var dyktige og passende innfødte krefter, som J. T. Holmskjold. Men den dyktige måte på hvilken arbeidet ble iverksatt bragte klagene til å forstumme. Flora Danicas senere utgiver J. W. Hornemann erklærte, at «Forventningerne til den hallerske discipel var store, og de blev ikke skuffede». Hornemann beklagede, "at denne virksomme og dygtige mand så tidligt forlod den bane, han så hæderligt havde påbegyndt". Georg Christian Oeder var som elev av Haller ikke positiv overfor Linné og dennes seksualsystem. Han publiserte selv et annet plantesystem, som dog ikke fik noen varig betydning. Oeders fortjenester ble dog så anerkjent av Linné at han oppkalte planteslekten «Oedera» etter ham. Statsøkonomi. Georg Christian Oeders statsøkonomiske interesser opptok ham etterhånden stadig mer, hvilket kan forklare, at de senere utgivne hefter av "Flora Danica" stod en del tilbake for de første. I 1770 seiret universitetet i kampen mod den botaniske anstalt som Oeder stod for, idet denne ble nedlagt ved kongelig resolusjon av 8. juni. Oeder beholdt dog sine inntekter og skulle inntil videre fortsette å utgi "Flora Danica", men forøvrig gjøre statshusholdning til sin hovedbeskeftigelse. Det ble ham da også kort etter overlatt å ha tilsyn med de forsøk, der skulle foretas mot kvegsyken. Disse forsøk ble henlagt til Avnø ved Vordingborg, hvor han jevnlig måtte oppholde seg. Som statsøkonom kom Oeder til å spille en ganske fremtredende rolle, han ga viktige bidrag til bondestandens frigjørelse. Allerede på sin botaniske reise i Norge hadde han gjort politisk-økonomiske studier. Det fik Adam Gottlob Moltke til å oppfordre ham til å avgi en betenkning om det ivrig debatterte problem om forbedring av bondestandens vilkår. Han utgav i 1769 anonymt en tysk utredning, som året etter ble oversatt til dansk: "Betænkning over det Spørsmaal: Hvorledes Frihed og Eiendom kunde forskaffes: Bondestanden i de Lande, hvor den fattes begge Dele" med originale overveielser vedrørende befolkningsspørsmål på tysk i 1769 og i utvidet form på dansk i 1771, som fikk stor betydning for debatten om landboreformene. Han gjorde seg blant annet til talsmann for en oppdeling av hovedgårdsjordene for å øke matproduksjonen, idet driften ved en utparsellering ville bli mere intensiv og derved kunne fø flere familier. Han forutså, at en vekst i landbefolkningen ville bli fulgt av en tilsvarende vekst i bybefolkningen. Han ledet folketellingen i 1769 og offentliggjorde den første egentlige oversikt over folketellingens utfall, i Göttingen i 1789, det var her ordet "Volkszählung" (folketelling) første gang ble brukt. Georg Christian Oeder forsøkte også å fremskaffe opplysninger om landets forhold ved en undersøkelse angående Danmarks areal ("Areal eller Indhold i Kvadratmaal af Danmark, Slesvig, Holsten, Oldenborg og Delmenhorst", 1776), et emne som dengang var lite utforsket. Med særlig interesse drøftet han spørsmålet om enkekasser og han fremskaffet under sitt ophold i Oldenborg et brukbart materiale til de nødvendige beregninger. I 1770 gjorde Struensee ham til medlem av Landvæsenskommissionen, på tross av motstand fra de konservatives side. De fryktede hans overlegenhet og hans iver for fremskritt. Umiddelbart etter forela Oeder kommisjonen en omfattende plan for dens virksomhet og de prinsipper som burde følges, blant annet med hensyn til styringen av krongodset, opphevelse av landsbyfellesskapet, lettelse av stavnsbåndet, bestemmelser om hoveriet og landmilitsens forandring. Det følgende år trådte Oeder ut av kommisjonen, da han ble utnevnt til deputert i Finanskollegiet. Også her ble det påbegynt en rekke reformer etter Oeders råd. Det var også G. C. Oeder som formidlet den kontakt mellom veterinæren P.C. Abildgaard og Struensee, der i 1773 førte til Abildgaards grunnleggelse av Veterinærhøjskolen. Tilbake til hertugdømmene. Som følge av statsomveltningen i 1772 forlot Oeder Finanskollegiet. De nye makthaverne ønsket å fjerne ham fra København og tilbød ham en post som stiftamtmand i Bergen. Den avslo han, hvoretter han ble utnevnt til den noe bedre stilling som stiftamtmand i Trondhjem. Han nådde imidlertid aldri å tiltre dette embede. Han ba nemlig i anledning av sin hustrus sykelighet om tillatelse til først å foreta en reise til Tyskland. Men på hjemreisen erfarede han, at general Johan Vibe von der Osten hadde fått embedet, og at han selv skulle forbli i Slesvig eller Holsten, inntil han fikk embede et andet sted. Han reiste imidlertid raskt til København og beklaget seg overfor enkedronning Juliane Marie. Han fikk den beskjed, at diplomatiske forhold hadde gjort en militærpersons ansettelse i embedet nødvendig. Det lyktes endelig hans fiender å få ham helt fjernet, idet han ble ansatt som landfogd i Oldenborg mot slutten av 1773, kort før dette hertugdømmes avståelse til Gottorp. Herved håpet de å bli befridd for dette «ubekvemme hoved». Den stillingen svarte slett ikke til hans ønsker, da det var helt nye juridiske plikter, han her fikk. I denne stilling forble han til sin død i 1791. Efter sin første hustrus død giftet han seg den 14. november 1776 med Cathrine Gertrud Matthiesen (13. juni 1755 – 24. mart 1807). Hun var datter av justisråd og rådmann Conrad Matthiesen i Altona. Ved sin død etterlot Oeder enke og tre barn. Det var visstnok for disses skyld, at han et par år forut hadde ervervet seg et tysk adelspatent. Tre år før sin død hadde han den tilfredsstillelse å motta oppfordring om å vende tilbake til Danmark, de reformer han hadde arbeidet for, hadde seiret. Men han følte seg da for gammel til ny virksomhet. Oeders ettermæle. For å gi en forestilling om Oeders mangesidede virksomhet skal nevnes, at han utarbeidet planer og skrev avhandlinger om enkekasser, om Danmarks militærvesen, om papirpenger og om tallotteriet – «alle politiske og moralske grunde forene sig mod denne skadelige opfindelse». Han imøtegikk ganske utførlig de angrep som han var gjenstand for, blant annet av Johann Christian Fabricius og Esaias Fleischer. Hans forsvarsskrifter utkom etter hans død i 1792 under tittelen "Oederiana". I den "Udsigt over P. F. Suhms Levned og Skrifter" som ble utgitt av Rasmus Nyerup, heter det som innledning til en rekke brev fra ham: «den brave Oeder som, uaktet han var fremmed, var dansk med liv og sjæl og har i sin grav alle danskes højagtelse». Oeder skildres som en klarttenkende mann, med utrettelig og alvorlig virkelyst, men tillike av en jovial og glad natur. Hans venn Suhm gav ham et meget anerkjennende ettermæle der ble benyttet som gravskrift på det minnesmerke av norsk marmor, som ble utført av Johannes Wiedewelt og anbragt på kirkegården i Oldenburg. Kulturkanonen. Oeder er oppført i Kulturkanonen med "Flora Danica". Acanthoctenidae. Acanthoctenidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Gruppen omfatter fire slekter som nå vanligvis føres til familien Ctenidae. Utseende. Små til middelsstore (opptil 15 mm) edderkopper. Utbredelse. Slekten "Acanthoctenus" er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika. Det gjelder også slekten "Nothroctenus" og "Viracucha", mens den ene kjente arten i slekten "Bengalla" lever i Australia. Torbjørn Eggen. Torbjørn Eggen (født 31. mars 1906 i Trondhjem, død i samme by 10. mars 1984) var en norsk sivilingeniør og fylkesleder i Nasjonal Samling. Eggen meldte seg inn i NS i 1933. I 1940 bodde han i Bergen, og arbeidet som avdelingsleder innen forsikring. Han ble i 1941 oppnevnt av okkupasjonsmyndighetene som fylkesmann i Nord-Trøndelag og ble i 1943 også fylkesfører for NS i Nord-Trøndelag etter sin rival Yngvar Martens. Han ble arrestert etter krigen, men ble så overført til behandling på Østmarka psykiatriske sykehus; senere ble han dømt til seks års tvangsarbeid, før han ble benådet i 1951. Under rettsoppgjøret ble han beskrevet som tilhørende den «norsk-nasjonale» fløyen i NS. Ctenidae. Ctenidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Gruppen omfatter noen av de farligste av alle edderkopper, de store og aggressive brasilianske vandreedderkoppene i slekten "Phoneutria". Utseende. "Ancylometes bogotensis", en vannlevende art Store til meget store (kroppslengde 10- over 50 mm, beinspenn opptil 15 centimeter), langbeinte, gjerne brune edderkopper. Forkroppen har en midtfure på den bakre delen av ryggen. Av de åtte øynene danner de fire i midten omtrent et kvadrat. De øvrige fire fordeler seg med ett par på hver side, det fremre øyet i hvert av disse parene er gjerne ganske lite. Chelicerene er store, rundede og tett hårkledte. Levevis. Disse edderkoppene er vandrende jegere som ikke spinner fangstnett. De brasilianske vandreedderkoppene i slekten "Phoneutria" vandrer omkring på skogbunnen i tropiske skoger om natten. Slekten "Ancylometes" lever på vannoverflaten i likhet med den europeiske slekten "Dolomedes" (Pisauridae). Disse store edderkoppene kan dykke under vann og fange småfisk og frosk. Giftige arter. De søramerikanske "Phoneutria-"artene er kanskje de edderkoppene på Jorda som utgjør den største faren for mennesker. De er store, raske og ganske aggressive, og meget giftige. Før de biter, advarer de gjerne med å løfte forkroppen og strekke det fremre beinparet utover og oppover. Enhver stor edderkopp som utviser denne atferden bør unngås. En sjelden gang kan "Phoneutria"-eksemplarer transporteres til andre kontinenter med for eksempel bananklaser. De fleste store, langbeinte, brune edderkopper som dukker opp i slike situasjoner er imidlertid nokså harmløse arter i familien Sparassidae. Giftigheten til de andre slektene i familien er lite utredet, og det er mulig at også andre slekter kan være svært giftige. Store arter av Ctenidae bør derfor behandles med stor varsomhet. Utbredelse. Familien er utbredt over store deler av verden men mangler i Palearktis bortsett fra den østligste delen. To arter er funnet i Belgia i følge Fauna Europaea Web Service, men dette må dreie seg om introduksjoner. Jersey-pund. Jersey-pund er en lokal utgave av britisk pund utgitt av myndighetene på Jersey. Det har samme verdi som britisk pund. Et pund er inndelt i 100 "pence". Jersey-pundet er ikke å regne som en egen valuta og har derfor heller ikke en egen ISO 4217-kode. Hvis det er behov for en kortform, blir "JEP" brukt. Jersey har ingen egen sentralbank og Jersey-pund blir utstedt direkte av styresmaktene på øyen. Britiske sedler utgitt av Bank of England sirkulerer side om side med lokalt utgitte sedler. Begge er tvungne betalingsmidler på Jersey. Også sedler utgitt på Guernsey og av banker i Skottland er i sirkulasjon. Pundsedler utgitt på Jersey er ikke tvungent betalingsmiddel i Storbritannia. Inntil 1834, da britisk pund ble gjort til tvungent betalingsmiddel, benyttet Jersey en egen pengeenhet kalt "livre". Franske mynter ble benyttet. Den første pengeseddelen på Jersey ble utgitt i 1797 av en Hugh Godfray and Company, en vinhandler som startet Jerseys første bankvirksomhet. Et utall utgivelser, av privatpersoner, bedrifter og banker, fulgte utover 1800-tallet. Fransk mynt sirkulerte på Jersey inntil disse i 1923 ble byttet ut mot lokal mynt. I 1941, under den tyske okkupasjonen, utga Jerseys myndigheter pengesedler som resultat av mangel på skillemynt. Disse utgivelsene opphørte straks andre verdenskrig var over. Myndighetenes seddelutgivelse ble gjenopptatt i 1963. TwitArt. TwitArt.com er et design-selskap som selger tilpassede Twitter-bakgrunnsbilder og avatarer for kommersielt bruk. TwitArt.com designer bakgrunner for både privat og offentlig bruke og har designet Twitter-bakgrunnen for Quicken Loans. Historie. TwitArt.com ble startet i 2008 av Chris Kaufman og ble kjøpt av TryBPO.com i september 2009. Beskrivelse. Brukere velger et tema og et fargeskjema og kan sende bestillinger gjennom TwitArt.com sin website. Flere pakker blir tilbudt og kan inkludere både en bakgrunn computer avatar. Brukere blir tilbudt en redigering og mottar derefter filene deres i JPEG-format. Alle bakgrunnene er 1900 piksler brede og blir komprimert for en kortere ladetid. I media. I januar 2009, publiserte den New York Times bestselgende forfatteren Joel Comm en bok kalt "Twitter Power" som som anbefalte TwitArt.com som et designselskap for brukertilpassede Twitter-bakgrunner. TwitArt.com ble også bemerket av "Pro Blogger" Darren Rowse of TwiTip bloggen. TwitArt ble også kommentert på Businessweek som et selskap å følge med på Twitter-plattformen. Juhani Rinne. Juhani Gustav Rinne (født 2. desember 1872 i Pikis, død 11. august 1950 i Helsingfors) var en finsk arkeolog, statsarkeolog -35. Rinne forskning var hovedsakelig rettet inn mot Finlands middelalder slott og byggningshistorikk og han ledet restaureringen av Åbo domkirke. I framla Rinne sin doktorsavhandling som omhandlet Vanhalinna i Lundo og Haga fornborg i Janakkala. På 1920-tallet undersøkte Rinne Åbo domkirke, et arbeid som Iikka Kronqvist fortsatte det påfølgende tiåret. Arkeologiens interesse for middelalderen avtok sterkt etter andre verdenskrigen, og undersøkelse av kirker og borger ble i flere tiår etterpå hovedsakelig håndtert av kunsthistorikere. Rinne kan på mange måter sies å ha staket ut rettingslinjene for alle seinere kirkerestaureringer, og han var Finlands første middelaldersarkeolog. Einsatzstab Reichsleiter Rosenberg. Medlemmer av Einsatzstab Reichsleiter Rosenberg i Minsk, mars 1943 Stjålne bøker i Riga November 1943 Einsatzstab Reichsleiter Rosenberg, ERR, var en tysk nazistisk spesialstyrke som ble grunnlagt den 17. juli 1940. Den hadde til oppgave å plyndre de av nazityskland okkuperte områder for bl.a. kunstskatter og verdifull litteratur. Høyeste ansvarlige var Alfred Rosenberg. Han ledet organisasjonen i kraft av å styre NSDAPS utenrikspolitiske amt; Außenpolitischen Amt der NSDAP (APA). Pleurahulen. Pleurahulen eller pleurakaviteten er hulrommet mellom de to hinnene (pleurae) som omgir lungene. Pleura er en serøs membran som folder seg tilbake på seg selv for å danne en tolags membranstruktur. Det tynne mellomrommet mellom de to lagene av pleura er kjent som pleurahulen. Det inneholder vanligvis en liten mengde pleuravæske. Den ytre pleura (parietale pleura) er festet til brystveggen. Den indre pleura (visceral pleura) dekker lungene og tilstøtende strukturer, det vil si blodårer, bronkier og nerver. Den parietale pleura er svært følsom for smerte, mens den viscerale pleura ikke er det, fordi den mangler sensorisk innervering. Funksjoner. Pleurahulen, med tilhørende pleurae, bidrar til optimal lungefunksjon under respirasjon. Pleurahulen inneholder også pleuravæske som gjør at ytre og indre pleura glir friksjonsfritt mot hverandre under pusting. Overflatespenning i pleuravæsken fører også til at lungeoverflatene kleber seg tett inntil brystveggen. Dette fysiske forholdet muliggjør optimal inflasjon av alveoler når pusten trekkes. Pleurahulrommet overfører bevegelser av brystveggen til lungene, særlig under intens pusting. Dette skjer fordi brystveggen overfører trykket til overflaten av den viscerale pleura og dermed til lungen selv. Struktur. Det er ingen anatomisk sammenheng mellom venstre og høyre pleurahule. Derfor vil den andre lungen fungere normalt ved pneumothorax, med mindre det er en trykkpneumothorax eller simultan bilateral pneumothorax, som kan kollapse kontralaterale parenchyma, blodkar og bronkier. Den viscerale pleura mottar blodforsyning fra bronkienes blodkar. Utvikling. I begynnelsen er det intraembryonale coelom et sammenhengende hulrom. Under utviklingen deles dette hulrommet slik at det danner pericard-, pleura- og peritonealhulen. Mellomgulvet og de sammenkoblede pleuroperikardielle membranene skiller coelom-hulrommet i fire deler. Fra splanchnopleura (det viscerale mesodermlaget) utvikles visceral pleura og fra somatopleura (det parietale mesodermlaget) utvikles parietal pleura. Pleuravæske. Pleuravæsken er en serøs væske produsert av de friske pleurae. Mesteparten av væsken kommer fra den parietale sirkulasjonen (intercostalarterier) og re-absorberes av lymfesystemet. Pleuravæsken produseres og reabsorberes kontinuerlig. I et normalt menneske som veier 70 kg, vil det alltid være et par milliliter pleuravæske til stede i intrapleuralrommet. Større mengder væske kan hope seg opp i pleurahulen bare når hastigheten på produksjonen overstiger hastigheten av reabsorpsjonen. Normalt vil reabsorpsjonshastigheten øke som en fysiologisk respons på akkumulert væske. Reabsorpsjonen kan øke opp til 40 ganger normal hastighet før betydelige mengder væske ansamles i pleurahulen. Således vil en sterk økning i produksjonen av pleuravæske – eller en blokkering av det reabsorberende lymfesystemet – være nødvendig for at væsken samler seg i pleurahulen. Lokalisert effusjon av pleuravæske observert ved lungeemboli resulterer trolig fra økt kapillær permeabilitet på grunn av cytokiner eller utskillelse av betennelsefremmende stoffer fra tromboser rike på blodplater. Når det er påvist pleuravæske, vil ofte cytopatologisk vurdering av væsken, samt klinisk mikroskopi, mikrobiologi, kjemiske studier, kreftmarkører, pH-bestemmelse og andre tester utføres for å fastslå årsakene til denne unormale opphopningen. Selv væskens utseende, farge, klarhet og lukt kan være nyttige verktøy i diagnosen. Hjertesvikt, infeksjon eller malignitet i pleurahulen er de vanligste årsakene som kan identifiseres ved hjelp av denne tilnærmingen. På tross av alle diagnostiske tester som er tilgjengelige i dag, forekommer det ofte at effusjon av pleuravæske har ukjent årsak. Dette kan være ganske frustrerende for både pasienten, familien og legen. Hvis alvorlige symptomer vedvarer, kan flere invasive teknikker være nødvendige. På tross av mangel på kunnskap om årsaken til effusjon, kan behandlingen være nødvendig for å avlaste det vanligste symptomet, dyspné, da dette kan være ganske invalidiserende. Thoracoskopi har blitt den viktigste invasive prosedyren siden lukket pleurabiopsi har gått ut av bruk. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1992. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1992. 208 sportsutøvere fra Tsjekkoslovakia deltok i tjuefem sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Tsjekkoslovakia kom på femtende plass med fire gull-, to sølv- og en bronsemedalje. Arne Hoffstad. Arne Hoffstad (født 21. september 1900 i Sandefjord, død 1981) var en norsk redaktør og politiker (H). Han var medlem av Norsk Bladeierforening fra 1924, hvor han var styremedlem fra 1937 og formann 1951–1953. Han var redaktør i "Sandefjords Blad" i over 40 år fra 1. januar 1931. Hoffstad stiftet selv Høyres Bladeierforening i 1935 og var dens formann i 20 år. Han var formann i Norske Avisers Landsforbund 1952–1953 samt styremedlem og viseformann i Avisenes Informasjonskontor 1954–1970. Hoffstad var endatil styreformann i Sandefjord bibliotek i nærmere 20 år frem til 1971. Hoffstad var medlem av Unge Høyres sentralstyre fra 1920-årene og formann 1936–1940. Unto Salo. Unto Olavi Salo (født 10. september 1928 i Tyrvis) er en finsk arkeolog. Salo tok hovedfagseksemen i 1955 og disputerte i 1968 over kulturforholdene i Finland under den eldre romersk jernalder. Salo tjenestegjorde som sjef for Satakunnan museum i Björneborg 1958-1972 og ble i 1972 utnevnt til professor i finsk og sammenlignende arkeologi ved Åbo universitet og ble pensjonert i 1991. Han var dekan og første prorektor ved universitetet og satt i professorforbundets styre 1979-1980 og som viseformann 1980-1981. Salo var 1959-1972 også aktiv innen styret for Finlands museumsforbund og var 1972-1980 dets formann. Unto Salo har ledet omfattende arkeologiske undersøkelser av bronsealdergraver i Satakunta og publisert resultatene i en rekke verk. I sin produksjon har han også behandlet blant annet fremveksten av statsmakten og etymologiske spørsmål. Sudansk pund. Sudansk pund er valutaen som benyttes i Sudan siden 2007. Valutakoden er "SDG". 1 pund = 100 piaster (arabisk: qirush). Den nye valutaen ble innført som en del av fredsavtalen 2007 for å erstatte den sudanske dinaren som hovedsakelig ble brukt de regjeringskontrollerte områdene. Dinaren hadde blitt innført 8. juni 1992 for å erstatte det første sudanske pundet "SDP" som i sin tur hadde erstattet det egyptiske pundet da Sudan ble selvstendig i 1956. Ved det siste valutabyttet ble 10 dinarer = 1 nytt pund (10 gamle pund = 1 dinar, dvs 100 SDP = 1 SDG). Bruk. Valutaen gis ut av "Bank of Sudan – BoS" som ble grunnlagt i 1960 og har hovedkontor i Khartoum. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1960. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1960. 117 sportsutøvere fra Tsjekkoslovakia deltok i 13 sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Tsjekkoslovakia kom på tiende plass med tre gull-, to sølv- og tre bronsemedaljer. Thomas Wetting. Thomas Reppe Wetting (født 1974 i Bodø) er en norsk advokat og tidligere politiker (H). Han er høgskolekandidat i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Bodø fra 1995 og cand.jur. fra Universitetet i Oslo fra 2001. Han var advokatfullmektig og fra 2004 advokat i Advokatfirmaet Selmer DA i Oslo 2001–2008, og har vært partner og advokat i samme firma siden 2008. Wetting arbeider hovedsakelig med virksomhetsoverdragelser og eiendomstransaksjoner. Wetting var medlem av Nordland fylkesting 1995–2001 og 1. nestleder i Unge Høyre 1996–1998. Theodor Schwindt. Petter Theodor Schwindt (født 13. oktober 1851 i Kexholm, død 1917), var en finsk forhistorie- og folkelivsforsker. Han er også kjent som "«den finländska folklivsforskningens fader»" ("«Suomen kansatieteen isä»"). Schwindt var pioneren innen finsk folkelivs- og hjembygdsforskning. Han var intendant ved den forntidsvitenskaplige avdelingen fra 1893. Han skrev bøker om ornamenter, folkedrakter og utgav også bildemateriale. Voie skole. Voie skole er en grunnskole midt i boligstrøket Voiebyen i bydelen Vågsbygd, langt sørvest i Kristiansand. Skolen ble bygd på 1970-tallet da boligområdet Voiebyen ble utbygd. Skolen har elever på barnetrinnet, 1-3. klasse. Rektor er Karin Trægde. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1964. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1964. 107 sportsutøvere, nittiåtte menn og ni kvinner fra Tsjekkoslovakia deltok i 13 sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Tsjekkoslovakia kom på niende plass med fem gull-, seks sølv- og tre bronsemedaljer. Anne Kristin Vie. Anne Kristin Vie (født 14. august 1974 i Trondheim) er en norsk politiker (H). Hun er opprinnelig fra Trondheim, og var aktiv i Europeisk Ungdom og Unge Høyre i 1990-årene. Hun var 1. nestleder i Oslo Unge Høyre 1994–1995 og leder 1995–1996, senere 2. nestleder i Unge Høyre 1996–1998. Hun har jobbet som politisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe, og har også hatt en rekke verv i Oslo Høyre. Vie var redaktør i "Minerva" høsten 1997. Hun har vært byrådssekretær for finans og utvikling i Oslo siden 2007. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1968. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1968. 121 sportsutøvere fra Tsjekkoslovakia deltok i 14 sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Tsjekkoslovakia kom på sjuende plass med sju gull-, to sølv- og fire bronsemedaljer. Oddleiv Apneseth. Oddleiv Apneseth (født 23. januar 1955 i Florø) er en norsk prisvinnende fotograf. Arbeid. Han har blant annet vunnet "World Press Photo" med et foto av kunstneren Kjartan Slettemark. I 1994 og 2005 vant han førstepremie i «Årets bilde», en årlig konkurranse for pressefotografer i Norge. I 2008 gjennomførte han et stort fotoprosjekt «Jølster 2008» etter å fått stipend fra Fritt Ord som dokumentarfotograf. Kommunen Jølster ble gjennomdokumentert og fotografert høyt og lavt. I 2009 ble det laget utstillinger på Eikåsgalleriet og Galleri Boulouh i Bergen med bildene. I 2010 jobbet Apneseth med et fotoprosjekt der han dokumenterte 150-årsjubileet til Florø. Samme år var han også festivalfotograf for Rundballefestivalen i Fjærland i Sogn. Oddleiv Apneseth er nå frilansfotograf etter mange år som fast ansatt fotograf i Bergens Tidende. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1976. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1976. 162 sportsutøvere fra Tsjekkoslovakia deltok i 16 sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Tsjekkoslovakia kom på syttende plass med to gull-, to sølv- og fire bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Ludvík Daněk var Tsjekkoslovakias flaggbærer under åpningsseremonien. Internasjonal økonomi. Internasjonal økonomi er et fagområde innen samfunnsøkonomi som studerer lands økonomiske relasjoner særlig i form av internasjonal handel og kapitalflyt. Et ofte diskutert fenomen i internasjonal økonomi, og ellers internasjonale relasjoner handler om det anarki som finner sted mellom stater og vanskelighetene med forhandlinger og samarbeid. Ari Siiriäinen. Ari Pekka Siiriäinen (født 16. november 1939 i Viborg, død 9. desember 2004 i Helsingfors) var en finsk arkeolog. Siiriäinen avla eksamen i 1968 med høyest karakter i arkeologi og geologi og disputerte i 1974 med en avhandling om den postglasiale landheving og steinaldersbosettingens kronologi i Finland; i "Studies Relating to Shore Displacements and Stone Age Chronology i Finland" (1974) introduserte Siiriäinen et geografisk-arkeologisk tilnærming på Finlands eldre steinalder. Allerede på 1950- og 1960-tallet deltok han i de feltarbeidene som var foranlediget av de store kraftverksutbyggingene nord i Finland. I mange artikler omtalte han disse prosjektene, liksom steinalderens økonomi, kulturforhold og dateringsspørsmål. Siiriäinen arbeidet i 1977-82 som amanuensis og intendant ved Museumsverket og ble i utnevnt til professor i arkeologi ved Helsingfors universitet; ble pensjonert i. Siiriäinens forskningsvirksomhet ble rettet seg allerede tidlig mot utlandet. På 1960-tallet deltok han i den samnordiske ekspedisjonen til Nubia og på 1970-tallet innledet han utgravninger i Kenya. Disse kom til å pågå i mange år og omfattet blant annet studier omkring menneskenes innvirkning på naturen, arealbruk og ørkendannelse i Afrika. I slutten av 1980-talet innledet han omfattende forskning i Peru, Chile og Bolivia og 1998-2001 deltok han i Jabal Harun-prosjektet i Jordan. Siiriäinens omfattende forskningsprosjekter utenlands gjorde ham internasjonalt kjent; hans kanskje noe rastløse virksomhet ledet til at hans interesse for Finlands forhistorie havnet i bakgrunnen. Reginsmål. Regin etter at har blitt drept av Sigurd Fåvnesbane, avtegning fra portalene i Hylestad stavkirke. Reginsmål ("Reginsmál") er et av eddadiktene ("Den eldre Edda"), et av kjempekvedene som ble funnet igjen i manuskriptet Codex Regius. Diktet er uten tittel i manuskriptet hvor det etterfølger "Gripes spådom" ("Grípisspá") og blir selv etterfulgt av "Fåvnesmål" ("Fáfnismál"), men moderne forskere anser det som et selvstendig dikt og har gitt det eget navn av praktiske hensyn. Loke sier at fisken kan redde hodet sitt ved å fortelle hvor gullet er. Gjedden svarer at den er Andvare og at ei norne hadde bestemt i oldtiden at han skulle vade i vannet. Ved å løse en gåte får Andvare livet og Loke gullet, inkludert ringen Andvarenaut som Andvare forsøkte å beholde. Dvergen forbannet deretter gullets framtidige eiere. Loke vendte så tilbake til Reidmar med boten. Oterskinnet ble dekket av gullet, bortsett fra et enkelt følehår. Derfor måtte Loke også gi fra seg ringen. Loke fortalte da at gullet var forbannet og vil føre til døden for både Reidmar og sønnene hans. Reidmar sier at hvis han hadde vist alt dette før vil han heller ha tatt Lokes liv. Loke forteller at forbannelsen også gjelder ufødte generasjoner. Reidmar sier at han ikke tror på Loke og kaster de tre gudene på dør. Resten av diktet, den andre halvparten, handler om livet til Sigurd Fåvnesbane. Regin og Fåvne drepte faren Reidmar for å få tak i gullet, men deretter ville Fåvne ha alt gullet for seg selv og forvandlet seg til en drage for å beskytte gullet. Regin gjorde et kvast sverd for fostersønnen Sigurd ved navn Gram og egget ham til å drepe Fåvne. Sigurd får råd av Odin, og diktet slutter før han dreper Fåvne. Sagnet om Regin er også gjengitt i Volsungesagaen som ble skrevet på Island sent på 1200-tallet. Østre Wu. Østre Wu (kinesisk: 東吳, pinyin: "Dōng Wú"), også kjent som Sun Wu (tradisjonell kinesisk: 孫吳, "Sūn Wú") eller som Kongeriket Wu var en historisk frittstående stat i store deler av det sørlige Kina, med politisk tyngdepunkt langs og særlig sør for Yangtzeflodens midtre og nedre løp, under De tre rikers periode i landets historie. Det er vanlig å regne begynnelsen på Wus eksistens til år 221, senest til år 229, og det gikk under i 280. Hovedstaden vekslet mellom to byer, slik: Wuchang (222-229, 265-266) og Jianye (229-265, 266-280). Riket hadde fire herskere, som ble kalt keisere fra 229 av: Sun Quan (222-252), Sun Liang (252-258), Sun Xiu (258-264) og Sun Hao (264-280). «Real» (galei). «Real» bygd og sjøsatt i det spanske kongelige verftet i Barcelona i 1568, som den største galeien i sin tid, som flaggskipet for Don Juan de Austria i Slaget ved Lepanto, 7. oktober 1571. Det store sjøslaget er også det største slaget mellom galeier i historien med over 80 prosent av alle krigsskipene i hele Middelhavsområdet, hvor den kristne fellesflåten i "den hellige ligaen" avgjørende beseiret den osmanske flåten under storadmiral ("Kaptan-I Derya") Ali pasja. Don Juan og Ali pasja som kommandanter for de største krigsflåter i nyere historie på hver sitt flaggskip oppsøkte hverandre for et voldsomt oppgjør. Flaggskipet. Navnet «Real» («kongelig») er egentlige ikke et skipsnavn, men en kongelige tittel på skipet som fungerte som hovedkvarter og kommandosenter under strid for flåtens øverstkommanderende. Slike kommandofartøyer alltid var ment som viktige symboler for flåteorganisasjon eller kongedømme, og dermed gjerne var de største og meste bestykket i en flåte som utelukkende besto av galeier. Flaggskipet som var sjøsatt i 1568, levde opp til tradisjonen med tittelen "Real" som det største krigsskipet. Keiser Karl V av Det tysk-romerske riket (1500–1558) hadde et flaggskip med 28 par årer som også het «Real». Det nye flaggskipet som var sjøsatt i 1568, var et meget stort fartøy på 60 meter lengde og 6,2 meter bredde med en tomvekt på 237 tonn, som teknisk sett tilhørte galeitypen "galea bastarda", overdimensjonelle varianter av den alminnelige krigsgaleien "galea sottil". Den vanlige galeien i 1500-tallet kunne være opptil 42 meter langt, og hadde to forskjellige åresystemer, alla sensile med én mann per åre i en gruppe på to til fem per benke og a scaloccio med én åre per gruppe på mer enn fire menn. Alle storgaleier av type "bastarda" etter 1550 var utstyrt med det nye systemet "a scaloccio", og dermed skulle ha et større antall roere ombord. Det spanske flaggskipet som seilskip hadde to master, en mindre formast som tars ned før slag og en større stormast. «Real» hadde 35 par årer, dermed 35 skråstilte benker mot midtgangen kalt "corsia" fra poopdekket med kahytten for befalen, med en besetning av roere kalt "ciurma" på 290 roere, seks menn per åre. Flertallet av roere ombord på admiralskipet var dømte forbrytere eller slaver, dermed måtte en større kontingent av marinesoldater være om bord for vakthold og oversyn på disse galeislavene alene. Ombord hadde Don Juan en avdeling på 400 infanterister fra en "tercio" i Sardinia. Det var to forskjellige tradisjoner for den middelhavske galeien i 1500-tallet, "«ponentina»", den vestlige tradisjonen, for Genova, Savoie, Toscana, Malta, Spania og Pavestaten, og "«levantina»", den østlige tradisjonen, for Venezia og det osmanske riket. «Real» er en "ponentina" galei som gjerne var større og sløvere med større dypgang enn en "levantina" galei som i sammenligning var mer manøvrerbart. På grunn av sin størrelse og konstruksjon var det ikke mulig for flaggskipet å bevege seg sammen med slaglinjen, og måtte få hjelp av to andre galeier. De tre lanterner på «Real». Men det var mulig å identifisere flaggskipet på lang avstand ved å observere de tre svære lanterner montert akterut, som signalisere hva slags status skipet har. Alle kommandofartøyer måtte ha disse lanterner ombord for å kunne skille seg ut fra resten. Med slike lanterner ombord var flaggskipet dermed en "«lanterna»". Det var mulig for tyrkerne å finne det meste fornemste fiendeskipet som også var det meste ornamentert og oppsiktsvekkende. I motsetning til de mange osmanske galeiene som aldri hadde mer enn tre kanoner, ofte bare ét skyts ombord, var de kristne galeiene gjerne kraftige bestykket med tre tyngre og seks lette skyts montert forut på baugen som sluttet mot en "spiron". Dette massive baugspydet som forstavnen sluttet i, fungerte også som en "rostrum" (rambukk) for å kutte av årene på fiendeskipet eller som en bro for å entre og kapre fiendeskipet med egne infanteri. Før slaget hadde Don Juan gitt en ordre om å sage av endestykkene for å kunne bruke artilleriet på meget nær hold. Ovenpå artilleriet var det reist en permanent stridsplattform kalt "arrumbada" for marineinfanteriet. På denne og langs relingen på "apostis" utriggerne på begge sider ble det plassert flere dreibare kanonskytser for bruk av soldatene. Ombord på «Real» ble soldatene fordelt i flere grupper; en på 50 menn på stridsplattformen, 50 menn på "corsia" midtgangen som er skrogets høyeste punktet, 50 menn på hver side av baugen, 50 menn langs hver side av skipet, 50 menn ved kanonene akterut, og sist 50 menn på poopdekket. Under sjøslaget var soldatene langt mer utsatt for den fiendtlige ilden enn roere, spesielt under nærkamp, men de fleste hadde harnisk på seg. Dessuten var man bedre beskyttet med et brystvern langs sidene. Kampen med «Sultana». Under Slaget ved Lepanto den 7. oktober 1571 hadde den osmanske storadmiralen, Ali pasja, ordre om å møte og ødelegge den kristne fellesflåten tross den alvorlige svakheten i bestykningen, det var bare cirka 750 skyts mot 1.815 skyts. Dessuten var mesteparten av skipene i den osmanske krigsflåten lettbygd i sammenligning med de kristne galeiene av "ponentina" tradisjonen. Ali pasja dermed besluttet seg på et frontalt angrep med alle krefter for å binde ned Don Juan slik at hans dyktige kommandanter på høyre og venstre fløy skulle angripe og utmanøvrere de kristne, deretter rulle opp slaglinjen på begge flanker. Don Juan i forstavnen ombord på «Real». Maleri av Juan Luna, 1887. Denne slagplanen som mente enorme tap og svære ødeleggelser for de tyrkiske flåtestyrkene på over 251 betydelige fartøyer, betyr at de to flaggskiper skulle oppsøke hverandre for et personlig oppgjør uten nåde. Over en halvtime inn i sjøslaget hadde Ali pasja innsett at slagplanen hadde gått galt, de seks galeasser hadde klarte å bryte opp samordenen i den tyrkiske slaglinjen, dessuten hadde Don Juan tilsidesatte en reservestyrke som intervenerte i rette tid på den kristne venstrefløyen. Deretter gikk han til angrep på det kristne flaggskipet, men på bare én kilometer hold ble akterlanternen knust av en kanonkule fra «Real». I sentrum av slaget brakte de to flaggskipene inn i hverandre, og kampene tiltar etter hvert som de to hærene gikk løs på hverandre med alle tilgjengelige våpen. Allerede i begynnelsen ble "arrumbada" stridsplattformen på «Real» sønderrevet av flere treff, og en bresje var skapt for de mange tyrkiske krigerne som stormet det kristne flaggskipet med dødsforakt. Den sardiniske "tercio" under ledelse av oberst Don Lope de Figueroa klarte å stoppe angrepet, og i tur entre det fiendtlige flaggskipet som hadde kommet under dobbel ild i et møljesslåssmål uten at noen av partene kunne orientere seg. «Sultana» var nesten lik stor som «Real», med purpurrødt skrog og utsmykninger med tradisjonelle muslimske mønstre som et slags religiøs speilbilde av det spanske flaggskipet som også var blitt de kristne stormaktenes flaggskipet med utskjærninger, skulpturer og malerier som ikke bare var et vitnesbyrd om det spanske kongehusets makten og rikdommen, men også om kristendommen. Meget fryktelige nærkamper fant sted, og fra nærliggende galeier var Don Juan i stand til å hente forsterkninger så opptil flere hundrer opptil ett tusen eller mer, gikk til angrep på det muslimske flaggskipet som likedan fikk forsterkninger. Kampene bølget fram og tilbake, først på «Sultana», deretter på «Real», siden tilbake på «Sultana», uten at nåde var gitt eller bedt. Den venetianske admiralen, Sebastiano Venier, forsøkt å unnsette «Real» sammen med flere andre kapteiner på deres "capitania" galeier ("capitania" kan betyr kommandofartøy for mindre eskadron eller flotilje), men ble selv fanget opp i det voldsomme "meléet" der skipene kolliderte i hverandre i rasende manøvreringer. En osmansk galei klarte å ramme akterskipet på «Real», som dermed kom i meget stor fare om å bli overløpet. Men de kristne klarte å holde stand, og den overlegne ildkraften begynte å få sin virkning. Dessuten hadde den osmanske slaglinjen kommet i uorden, og de kristne galeiene kunne bryte seg inn til «Sultana». De to galeasser foran senterlinjen med deres ildkraft forstyrret de bakerste rekker av den osmanske slaglinjen, og den muslimske flaggskipet ble deretter isolerte fra de andre fartøyene. De gjenværende krigerne ombord på «Sultana» ble tvunget bakover til poopdekket der de reiste en midtertidig barrikade, men med en kanon ombord på Veniers skipet ble denne knust, og deretter stormet soldatene det siste holdepunktet. Den osmanske admiralen, Ali pasja hadde forlengst gitt opp å lede slagets gang midt i dette ragnarokket, og grepet til sitt våpenet, en bue. Som en dyktig bueskytter skjøt han pil etter pil til det siste i forstavnen på sitt skip. Samtidig som poopdekket ble skånselløst ryddet, falt admiralen på sin post og ble kort etterpå halshogd av en spanjoler. Hodet ble overrekket av spanjoleren til den kristne storadmiralen, Don Juan, som snudde i avsmak fra det blodige trofeet. Hodet ble satt på en pike for å vise sine egne soldater og de andre tyrkerne også på nærliggende skip fremdeles i kamp, at den osmanske flåtens leder var død. Den døde var forskånet for det siste opptrinnet da kalifatets banner ble firt og erstattet av det kristne korset i «Sultanas» masten. Etter slaget. Galeislaver ombord på «Real», som belønning for deres deltagelse i slaget ble de befritt av Don Juan. Med den osmanske admiralens død og erobringen av «Sultana» var slaget vunnet, men flaggskipet «Real» var rammet flere ganger og påførte store skader under de intensive kampene som så flere tusener sloss og omkommet ombord på de to flaggskipene og deres følgesvenner. Været hadde tiltatt, og skipene som bare fløt rundt omkring, begynte å drive fra hverandre. Et voldsomt regnvær kom, og Don Juan var raskt med å beordre alle skipene om å søke ly så fort som mulig. Det var en klok avgjørelse, for med regnværet kom en voldsom tordenstorm bare få timer senere. Om aften den 7. oktober fant et møte mellom de allierte admiraler inkludert Don Juan og Venier sted ombord på poopdekket i «Real», som hadde kommet i ly for været. Der takket Don Juan de andre sammen med offiserene fra fellesflåten for deres bidrag til den store seieren, som var usedvanlig blodig med et tap på 7 650 døde og 7 800 sårede mot tyrkernes tap på 35 000 døde, forsvunnede og fanger. Don Juan i forveien hadde lovet å befrie alle galeislaver om disse skulle få slåss sammen med soldatene, og ombord på «Real» holdt han sin løfte. Men allerede i forveien hadde ikke fellesflåten store nok proviant for lengre opphold vekk fra sine baser, og var nødt til å trekke seg tilbake til Korfu den 21. oktober. «Real» i moderne tid. For å feire 400-årsdagen for slaget i 1971, ble en troverdig kopi i full skala av «La Real» bygget og satt på utstilling i det spanske museet Museu Marítim i Barcelona i en stor utstillingshall der det kan sees den dag i dag. Som en eksakt kopi av et kongelig flaggskip er museumsskipet «Real» luksuriøst utsmykket, malt i rødt og gult, de spanske fargene, med et poopdekk som er rikt utskåret og bemalt med et stort tall skulpturer, relieffer, malerier og annen pynt. De fleste fremkaller religiøse og humanistiske inspirerende temaer Punky – ei jente med tæl. "Punky – ei jente med tæl" (originaltittel: "Punky Brewster") var en amerikansk humor- og familieserie som gikk på NBC fra 1984 til 1988. Serien handlet om den syv år gamle foreldreløse jenta Punky, som etterhvert blir boende sammen med enkemannen Henry. Rollen som Punky ble spilt av Soleil Moon Frye mens rollen som Henry ble spilt av George Gaynes. Serien gikk på NRK fra 1985 til 1987. Soleil Moon Frye (Punky) ble både i 1986 og 1989 tildelt Young Artist Award for sin rolle i serien. Det kan ellers nevnes at serien produsenter ble nominert til Emmy-prisen både i 1985 og 1986. Handling. Punky Brewster er en syv år gammel jente som er tøff og har mengder med selvtillit og pågangsmot. Dette skal komme godt med den dagen hun blir etterlatt av sin egen mor på et kjøpesenter i Chicago. Sammen med sin trofaste venn, hunden Brandon, bestemmer Punky seg for å finne et nytt sted å bo. Det finner hun i et gammelt hus hvor enkemannen Henry bor. Punky bestemmer seg for at Henry skal bli hennes nye far. Henry går Ikke umiddelbart med på det, men etterhvert oppstår det et vennskap mellom Punky og Henry. Henry forsøker å hjelpe henne med å oppspore moren, men da det ikke lykkes ender hun opp på barnehjem. Hun rømmer imidlertid og etterhvert blir Henry hennes fosterfar. Om serien. Den animerte serien "It's Punky Brewster" (1985 til 1986) var en Spin off av Punky. Baldurs draumar. Baldurs draumar er en ballett med musikk komponert av den norske komponisten Geirr Tveitt. Ballettens fortelling er basert på eddadiktet "Balders drømmer" (norrønt "Baldrs draumar"), omskrevet og tilpasset et moderne publikum. Balletten hadde premiere som sinfonia concertante i Oslo i 1938 med over 100 musikere og 12 spesialbygde trommer. Det var en av de største musikkhendelsene i Norge før den andre verdenskrig. Stavanger Symfoniorkester gjorde den første moderne innspilling av stykket i 2003 basert på en rekonstruksjon av den russiske komponisten Alexei Rybnikov og den norske komponisten Kaare Dyvik Husby. Innspillingen ble utgitt av BIS records og fikk gode anmeldelser. Bretton Woods (New Hampshire). Hotellet "Mount Washington Hotel" (1905) Bretton Woods er et område i byen Carroll, Coos County i New Hampshire, USA. Stedet er kjent for å ha huset en kjent konferanse i 1944, kalt De forente nasjoners monetære og finansielle konferanse eller Bretton Woods-konferansen. Denne sammenslutningen mellom 44 land dannet grunnlaget for et økonomisk system som ble kalt Bretton Woods-systemet. Jan Thoresen (curlingspiller). Jan Thoresen (født 1. desember 1968 i Oslo) er en norsk tidligere curlingspiller. Han representerte Snarøen CC. Thoresen deltok under vinter-OL for Norge i 1998 i Nagano med bronse i curling. Han har også bronse fra VM i curling 2006 og EM i 1995. «Girona» (skip). «Girona» var en stor galeass fra den spanske armadaen i 1588 som gikk på grunn og sank utenfor Lacada Poiny, County Antrim, Nord-Irland om natten til den 26. oktober 1588. Vraket etter skipet ble oppdaget i nyere tid, og var et viktig funnsted for marinarkeologiske undersøkelser som brakt opp flere skatter deriblant kanonløper. Forliset. Den spanske galeassen kom til det lokale havnestedet Killybegs, Donegal, for å utføre viktige reparasjoner etter den lange reisen gjennom Nordsjøen og Nordatlanteren. Det bitre været var blitt for mye for mange av skipene i den spanske armadaen, som forulykket med stort tap av liv eller gikk på grunn så besetninger på disse måtte settes på land. To andre skip som forsøkt å komme inn i andre havner, gikk på grunn og måtte evakueres. Fra «La Rata Santa Maria Encoronada», som grunnstøttet utenfor kysten av County Mayo, og fra «Duguesa Santa Ana», som sank etter å ha gått på grunn ved Loughros Mor Bay, Donegal, dro omtrent 800 overlevende under ledelse av Alonso Martinez de Leyva til havnestedet etter å ha hørt av lokale at det er spanske skip der. Der ble de tatt om bord på den store galeassen som allerede hadde en besetning på over 500 mann. Spanjolerne fikk verdifulle hjelp av irene anført av den lokale høvdingen, MacSweeney Bannagh, som på den irske øya hadde kommet i opposisjon mot engelskmennene som hadde beordret massemord på andre spanske skipbrudne som kom fra de forliste skipene langs den irske vestkysten. Med irsk hjelp og beskyttelse ble reparasjonen på roret på «Girona» avsluttet, og det var besluttet å sette seil mot den katolske Skottland for å søke tilflukt. Med 1300 mann ombord, herunder de Leyva, forlot galeassen havnen den 25. oktober på østlige kurs. Men etter å ha kommet forbi Lough Foyle ble de rammet av en sterk storm som presset skipet nærmere den nordirske kysten. Under de sterke påkjenningene fra bølgene ble roret slått i stykker, og roere klarte ikke lenge å holde skipet under kontroll. I nærheten av Dunluce i County Antrim om aften den 26. oktober 1588 forliste «Girona» etter å ha truffet land på Lacada Point. Under ulykken omkommet opptil 1300 mennesker ombord på skipet, bare ni klarte å berge seg på landet de ble oppdaget og tatt i forvaring av de lokale irene. Disse ni overlevende ble sendt videre til Skottland med hjelp av Sorly Boy Macdonnell. Lokalbefolkningen oppdaget opptil 260 døde fra forliset etter disse var skylt oppe i land under stormen. Vraket. En lang kanon fra «Girona» I 1967 ble vraket etter den store galeassen oppdaget av et dykkerlag ledet av Robert Stenuit fra Belgia. Det belgiske dykkerlaget fant en meget stor skatt som ble hentet opp som det største funnet fra den spanske armadaen. Funnstedet med vraket ble satt under beskyttelse med loven Protection of Wrecks Act fra den 22. april 1993. Stig-Arne Gunnestad. Stig-Arne Gunnestad (født 12. februar 1962 i Oslo) er en norsk tidligere curlingspiller. Han representerte Risenga Curlingklubb. Gunnestad deltok under vinter-OL for Norge i 1998 i Nagano med bronse i curling. Han var også med på laget som kom på andreplass i 1992 i Albertville, der curling var demonstrasjonsøvelse. Anthon Grimsmo. Anthon Grimsmo (født 5. juli 1968 i Oslo) er en norsk curlingspiller. Han representerer Snarøen CC. Grimsmo deltok under vinter-OL for Norge i 1998 i Calgary med bronse i curling. Han var skip på laget som tok bronse i Junior-VM i curling i 1987. Tore Torvbråten. Tore Torvbråten (født 28. januar 1968 i Oslo) er en norsk curlingspiller. Han representerer Snarøen CC. Torvbråten deltok under vinter-OL for Norge i 1998 i Nagano med bronse i curling. Han var med på laget som tok bronse i VM i 2001. Kristin Tøsse Løvseth. Kristin Tøsse Løvseth (født 6. april 1973 i Lillehammer) er en norsk curlingspiller. Hun representerer Snarøen CC. Løvseth deltok under vinter-OL for Norge i 1998 i Nagano og 2002 i Salt Lake City, med 5. plass i curling som beste prestasjon. Hun var med på laget som tok sølv i VM i 1997 og i EM i 2000, og på lagene som tok bronse i VM i 1996 og i VM i 2000. Hun har blitt norgesmester i curling flere ganger med Snarøen Curling Club. I 2009 og 2010 var hun landslagscoach under curling VM. Hun ble i 2007 norgesmester i pizza-baking under Gladmatfestivalen i Stavanger. Hanne Woods. Hanne Pettersen Woods (født 19. mars 1960 i Oslo) er en norsk curlingspiller. Hun representerer Snarøen CC. Woods vant VM i curling i 1990 og 1991 og EM i 1990 og 1999. Hun har tilsammen tatt ni medaljer i VM i curling og ni medaljer i EM i curling, i tillegg til at hun var med på lagene som tok bronse og sølv i henholdsvis Vinter-OL 1988 og Vinter-OL 1992 der curling var demonstrasjonsøvelse. Hun deltok under vinter-OL for Norge i 1998 i Nagano med femteplass og i 2002 i Salt Lake City med syvendeplass. Grethe Wolan. Grethe Beate Wolan (født 15. oktober 1968 i Trondheim) er en norsk curlingspiller. Hun representerer Snarøen CC. Wolan deltok under vinter-OL for Norge i 1998 i Nagano med 5. plass. Kristine Kristiansen. Kristine Kristiansen (født 19. november 1975 i Oslo) er en norsk tidligere alpinist. Hun representerte Harestua Idrettslag. Kristiansen deltok under vinter-OL for Norge i 1998 i Nagano med 17. plass i Super-G og 22. plass i storslalåm som beste resultater. Arnfinn Kristiansen (bobsleigh). Arnfinn Kristiansen (født 10. desember 1971 i Oslo) er en norsk tidligere bobkjører. Han representerte Lillehammer Bob- og akeklubb. Kristiansen deltok under vinter-OL for Norge i 1998 i Nagano med 17. plass i firerbob, og i 2002 i Salt Lake City med 20. plass i toerbob som beste resultat. Jørn Stian Dahl. Jørn Stian Dahl (født 5. januar 1973 i Tønsberg) er en norsk tidligere bobkjører. Han representerte Lillehammer Bob- og akeklubb. Dahl deltok under vinter-OL for Norge i 1998 i Nagano med 17. plass i firerbob. Peter Kildal. Peter Andreas Kildal (født 1. juli 1975 i Lørenskog) er en norsk tidligere bobkjører. Han representerte Lillehammer Bob- og akeklubb. Kildal deltok under vinter-OL for Norge i 1998 i Nagano med 17. plass i firerbob. Dagfinn Aarskog (bobsleigh). Dagfinn Sverre Aarskog (født 10. februar 1973 i Lørenskog) er en norsk tidligere bobkjører. Han representerte Lillehammer Bob- og akeklubb. Aarskog deltok under vinter-OL for Norge i 1998 i Nagano med 17. plass i firerbob. Klas Vangen. Klas Vangen (født 18. september 1978 i Molde) er en norsk tidligere snøbrettkjører. Han representerte Norges Halfpipe Club. Vangen deltok under vinter-OL for Norge i 1998 i Nagano med 15. plass i halfpipe. Roger Hjelmstadstuen. Roger Hjelmstadstuen (født 11. mars 1979 i Øyer) er en norsk tidligere snøbrettkjører. Han representerte Lillehammer Brettklubb. Hjelmstadstuen tok bronse i VM i snøbrett, halfpipe i 1997, og deltok under vinter-OL for Norge i 1998 i Nagano med 33. plass i halfpipe. Fra 2006 til 2010 jobbet han for norges snowboardforbund, der han var landslagstrener for det norske snowboardlandslaget. I 2010 startet han i jobben som park og arrangementsansvarlig i Hafjell Alpinsenter. Anne Molin Kongsgård. Anne Molin Kongsgård (født 12. november 1977 i Kongsberg) er en norsk tidligere snøbrettkjører. Hun representerte Norges Halfpipe Club og Kongsberg Idrettsforening. Kongsgård deltok under vinter-OL for Norge i 1998 i Nagano med 16. plass i halfpipe. Hun er barnebarn av Arnholdt Kongsgård. Christel Thoresen. Christel Thoresen (født 15. august 1980 i Oslo) er en norsk tidligere snøbrettkjører. Hun representerte Bærum Skiklubb. Kongsgård tok sølv i VM i snøbrett, halfpipe i 1997, og deltok under vinter-OL for Norge i 1998 i Nagano med 21. plass i halfpipe. Rebecca Romijn. Rebecca Alie Romijn (født 6. november 1972 i Berkeley i California) er en amerikansk fotomodell og skuespiller av nederlandsk opphav. Romijn har spilt i flere X-Men-filmer i rollen som «Mystique», og spilte rollen som Alexis Meade i TV-serien Ugly Betty. Hun har også vært med i serien Venner for livet som kjæresten til Ross Geller (sesong 4, episode 6). Rebecca var gift med skuespilleren John Stamos fra 1998 til 2004, og brukte da navnet Rebecca Romijn-Stamos. I juli 2007 giftet hun seg med Jerry O'Connell, og i desember 2008 fødte hun tvillinger. Ingrid Berntsen. Ingrid Kristine Berntsen (født 18. april 1978 i Drammen) er en norsk kulekjører. Hun representerer Idrettsforeningen Filtvet Fremad. Berntsen vant NM i freestyle, kulekjøring i 1997, 2002 og 2007 samt hopp (big air) i 2003. Hun deltok under vinter-OL for Norge i 2002 i Salt Lake City med 17. plass i kulekjøring og i 2006 i Torino med 19. plass i kulekjøring. Hun er yngre søster til Hedda Berntsen. Kenneth Sivertsen (alpinist). Kenneth Sivertsen (født 31. august 1973 i Ankenesstrand) er en norsk tidligere alpinist. Han representerte Narvik Slalåmklubb. Sivertsen vant utfor i NM i alpint i 1999 og alpin kombinasjon i 1996. Han deltok under vinter-OL for Norge under 2002 i Salt Lake City med 19. plass i Super-G, 20. plass i storslalåm og 25. plass i utfor. Han deltok også i VM i alpint 1996, 1997, 1999 og 2001 med 11. plass i Super-G i 1999 som beste resultat. Den 178 cm lange alpinisten la opp etter en kneskade. Bjarne Røyland. Bjarne Røyland (født 26. januar 1971 i Mandal) er en norsk tidligere bobkjører. Han representerte Lillehammer Bob- og akeklubb. Røyland deltok under vinter-OL for Norge i 2002 i Salt Lake City med 20. plass i toerbob og var med på laget i firerbob som ble diskvalifisert. Ole Christian Strømberg. Ole Christian Strømberg (født 24. oktober 1972 i Narvik) er en norsk tidligere bobkjører og friidrettsutøver. Han representerte Lillehammer Bob- og akeklubb. Strømberg deltok under Vinter-OL for Norge i 2002 i Salt Lake City der han var med på laget i firerbob som ble diskvalifisert. Mariusz Musial. Mariusz Konrad Musial (født 1. januar 1978 i Polen) er en norsk polskfødt tidligere bobkjører. Han representerte Lillehammer Bob- og akeklubb. Musial deltok under vinter-OL for Norge i 2002 i Salt Lake City der han var med på laget i firerbob som ble diskvalifisert. Færvik. Færvik er en sted med eget postnummer på øya Tromøy utenfor Arendal. Færvik var tidligere administrasjonssenter for Tromøy kommune før kommunesammenslåingen i 1992. Det tidligere administrasjonsbygget er i ettertid blitt ombygget til leiligheter. På Færvik er det en Shell bensinstasjon (tidligere Fina), og Færvik kirke, som er en langkirke fra 1884. Roligheden skole er en av to grunnskoler på Tromøy. Norske Fina. Norske Fina var et norsk selskap (1959 til 1999) som distribuerte petroleumsprodukter for det belgiske oljeselskapet Petrofina, som senere ble fransk og fikk navnet TotalFinaElf, senere Total. Selskapet ble overtatt i 1999 av Norske Shell. Tina Bay. Tina Bay (født 30. mai 1973 i Odda) er en norsk tidligere langrennsløper. Hun representerte Korlevoll Idrettslag. Bay deltok under vinter-OL for Norge i 2002 i Salt Lake City med 25. plass på 10 km klassisk og 26. plass på jaktstarten. Hun deltok også i VM på ski i 1999 og 2001 med 11. plass på 10 km klassisk i 2001 som beste resultat. Wheel of Fortune (sang). «Wheel of Fortune» er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av Bennnie Benjamin og George David Weiss. Den ble publisert i 1951. Sangen ble opprinnelig spilt inn på plate for Atlantic Records i 1951 av The Cardinals. Det var ett av de første eksemplene på at et større platemerke utgav en coverversjon av en uavhengig afrikansk-amerikansk hit. Capitol Records gjenskapte The Cardinals arrangement til Kay Starrs hitversjon i 1952. Sangen ble også anvendt som tema i TV-serien med samme navn. Jan Rune Grave. Jan Rune Grave (født 8. mai 1977 i Skien) er en norsk tidligere kombinertløper. Han representerte Vrådal Idrettslag. Grave vant kombinert i NM på ski i 2002, og deltok under vinter-OL for Norge i 2002 i Salt Lake City med 24. plass på normaldistansen, 26. plass på sprinten, og var med på laget som kom på 5. plass i lagkonkurransen. Halvor Lunn. Halvor Skramstad Lunn (født 18. september 1980 i Kongsberg) er en norsk snøbrettkjører. Han representerer Kongsberg Idrettsforening. Lunn deltok under vinter-OL for Norge i 2002 i Salt Lake City med 31. plass i halfpipe, og i 2006 i Torino med 30. plass i halfpipe. Han vant et World Cuprenn i halfpipe i 2006. Roligheden skole. Roligheden skole er en grunnskole på Færvik, Tromøy, bygget i 1952. Skolen har egen skolefritidsordning (SFO), pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), skolehelsetjeneste, og kontorer for barnevernet og oppvekstmedarbeider. Skolen er dårlig vedlikeholdt, og deler av skolen er avstengt grunnet manglende rømningsveier. Trafikklærer. Trafikklærer er et yrke som gir kjøreskoleelever nødvendig opplæring for å ta førerkort for bil, motorsykkel, lastebil og andre motoriserte kjøretøy. I Norge er det påkrevet med godkjenning fra Statens vegvesen for å arbeide som trafikklærer. Godkjenningen forutsetter at man oppfyller kravene i § 6-2 i forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. Utdanningen gis ved Høgskolen i Nord-Trøndelags avdeling i Stjørdal. Det er en toårig grunnutdanning som gir rett til å undervise for førerkort klasse B. Tilleggsutdanning gir kompetanse til å være faglig leder ved en trafikkskole, og til å undervise for andre førerkortklasser. De fleste trafikklærere arbeider ved trafikkskoler, men utdanningen gir også relevant kompetanse for annet trafikksikkerhetsarbeid, og for arbeid i Statens vegvesen. Bear Grylls. Edward Michael Grylls, mest kjent som Bear, (født 7. juni 1974) er en britisk eventyrer, skribent, programleder og tidligere militær. Han er mest kjent i Norge for fjernsynsprogrammet "Mann mot natur" ("Man vs. Wild"). Grylls er også en av de yngste britene som har klatret Mount Everest, i en alder av 23 år. Pisauridae. Pisauridae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Gruppen er representert ved to arter i Norge, myredderkoppen ("Dolomedes fimbriatus") og stor lyngrovedderkopp ("Pisaura mirabilis"), som begge er blant de største og mest spektakulære edderkoppene i Norge. Utseende. De europeiske artene er store (15-25 mm), slanke, langbeinte edderkopper. De ligner på ulveedderkopper (Lycosidae) men kan kjennes på øynenes plassering: de fire fremste danner en tverr-rad, de midterste av de fire er ganske små. Bak disse er det et par middelsstore øyne (hos Lycosidae er de tilsvarende påfallende store), bakerst et par øyne på sidene som bare er litt tilbaketrukket fra de nest-bakerste (hos Lycosidae langt tilbaketrukket). Hvis man drar linjer gjennom de store, midtre øynene og de små, fremre, midtre øynene vil disse krysse lenge før hodets fremkant hos Lycosidae, omtrent ved fremkanten hos Pisauridae. De artene som tidligere ble regnet til familien Halidae skiller seg fra de europeiske artene ved å bare være 2-3 millimeter lange. Levevis. a> ("Dolomedes fimbriatus"), hunn med yngelspinn fullt av nyklekte unger Pisauridae er aktive jegere som løper inn byttedyrene, eller sitter og venter på at et passende bytte skal komme innen rekkevidde. De store artene i slekten "Dolomedes" lever ved vann og løper gjerne på vannoverflaten tross sine ganske tunge kropper. De kan også dykke under for å jakte på rumpetroll, småfisk og andre vannlevende smådyr. Den andre arten som finnes i Norge, stor lyngrovedderkopp ("Pisaura mirabilis"), lever på enger, lyngheier og andre åpne områder og er et omkringstreifende rovdyr. Hunnene i denne familien plasserer eggene sine i en sekk av silke som de bærer med seg i chelicerene (ikke under bakkroppen som hos Lycosidae). De kan derfor ikke spise når de bærer på egg. Når eggene skal klekke, spinner hunnen et "barnerom" av silke i vegetasjonen, der hun vokter på de nyklekte ungene en tid. Systematisk inndeling / europeiske arter. Den lille gruppen Halidae fra Madagaskar blir nå regnet til Pisauridae. Claude Louis de Saint-Germain. Claude Louis de Saint Germain Claude Louis de Saint-Germain, (født 15. april 1707, død 15. januar 1778), var en fransk offiser. I 1762 ble han kalt til Danmark for å reorganisere hæren og ble utnevnt til dansk generalfeltmarskalk. Utdannelse og militær karriere i Østerrike, Tyskland og Frankrike. Claude Louis de Saint-Germain ble født på Vertamboz, en gård i Franche-Comté. Hans far, som tilhørte en gammel, men fattig adelsslekt, var offiser i provinsens milits. Den unge Saint-Germain ble oppdratt hos jesuittene og i 1726 trådte han inn i farens bataljon som løytnant; men da han ikke hadde utsikt til noen gang å kunne kjøpe et kompani, gikk han i 1729 i kurpfalzisk tjeneste. Med støtte fra Eugene av Savoia fikk han 3 år senere ansettelse i den østerrikske hær og avanserte til major under en krig mot det ottomanske riket. I 1741 da Østerrike kom i krig med hans fedreland, tok han avskjed, trådte som oberst inn i Karl VII av Det tysk-romerske rikes hær og ble, da kurfyrsten i 1742 ble keiser, utnevnt til feltmarskalkløytnant. Hans nye krigsherre døde imidlertid allerede i 1745, og Saint-Germain tenkte nå alvorlig på å ta tjeneste hos Fredrik II av Preussen, som han beundret. Han oppgav dog denne planen, vendte tilbake til Frankrike og tok til takke med ansettelse som "marechal de camp" (generalmajor). Han deltok med berømmelse i marskalken av Sachsens 3. flanderske felttog, ble generalløytnant og fikk efter fredsslutningen høye kommandoposter i grenseprovinsene. I syvårskrigen utmerket han seg ved flere anledninger. Styrker under hans kommando dekket retretten etter nederlaget ved Rossbach i 1757, kjempet glimrende ved Krefeld i 1758 og bidrog vesentlig til seieren ved Korbach i 1760; men få dager etter slaget nedla han sin kommando på grunn av uoverensstemmelser med øverstkommanderende, hertugen av Broglie. Han forlot hæren og tok opphold i Holland. Karakteristikk og evner. Kun få av Frankrikes dalevende generaler kunne måle seg med Saint-Germain i krigserfaring, militære anlegg og utdannelse. Han hadde deltatt i omlag 50 trefninger og slag og hadde levd mer under teltduk enn under tak. Hans ytre var ikke krigersk, og han «red som en Landsbydegn»; men han var en fremragende leder, rolig under de mest kritiske forhold og dog ildfull nok til å rive soldatene med seg i det avgjørende øyeblikk. Han var ikke bare feltsoldat; han hadde mange andre interesser; han kjente oldtidsforfatterne, studerte matematikk, historie, filosofi og politikk, behersket sitt morsmål, men også kun dette, med stor ferdighet og forstod å gi sin tanke et klart og konsist uttrykk. Hærvesenet var dog Saint-Germains hovedinteresse; han hadde et åpent øye for den franske hærs mangler og innsendte i 1758 til krigsministeriet et reformforslag som i hovedtrekk ligner de hærplanene han senere forsøkte å sette ut i livet, da han selv kom til makten. I den franske hær nøt Saint-Germain stor anseelse, og hans avgang vakte beklagelse, dog ikke blant makthaverne, hos hvilke han hadde gjort seg dårlig likt ved sitt selvbevisste vesen, sin skarpe tunge og sin skånselsløse kritikk. Danske forbindelser og ansettelse. Claude Louis de Saint-Germains ry hadde også nådd Danmark; en rekke danske offiserer som Peter Elias von Gähler, Herman Valdemar Schmettau, Frederik Numsen og Christian Lohenskjold hadde tjent sammen med eller under ham, og i syvårskrigen hadde han endog en tid hatt en dansk adjudant, Christian Carl Pflueg. Han hadde også familieforbindelser i landet, hans hustru, Armgard Margrethe, født von der Osten (født 19. desember 1707) som han giftet seg med 1. oktober 1736, var datter av en dansk adelsdame, Anna Dorothea født Gjedde. Allerede i 1750 hadde J.H.E. Bernstorff, da forhandlingene med marechal Ulrik Frederik Valdemar Løvendal mislyktes, forgjeves henvendt seg til Saint-Germain. 9 år senere hadde denne selv tilbudt den danske konge sin tjeneste, men man fant dengang hans fordringer for høye. Efter at han hadde trådt ut av den franske hær og sto uten beskjeftigelse, var han lettere å komme til rette med, og i januar 1761 mottok han tilbudet om ansettelse som dansk generalfeltmarskalk med 14 000 riksdaler i årlig gasje. Den franske regjering vegret seg for å gi den bortrømte general avskjed; men Frederik V skrev egenhendig til Ludvig XV, og denne føyde beredvillig den dansk-norske kongen. Den 5. juni 1761 kom Saint-Germain til København, mottok sin utnevnelse med adelsorden fra 1. desember 1760 og reiste straks etter til Holsten for å studere forholdene ved den hær, som i omlag 3 år hadde stått ved monarkiets sydgrense, og for å gjøre seg kjent med det terreng, hvor man kunne komme til å kjempe. I begynnelsen av 1762 vendte han tilbake til hovedstaden for å forhandle med regjeringen om krigsforberedelsene; alt tydet på et snarlig brudd med Russland. Midt i mars fikk Saint-Germain kommandoen over hæren i Hertugdømmene og begav seg straks til sin post. Saint-Germain forlangte bestemt, at krigen skulle føres offensivt; man måtte ikke vente på russerne ved grensen. Flåten skulle direkte angripe Russlands kyster og ødelegge dets marine; hæren skulle gå inn i Mecklenburg og sette seg fast i et terreng, hvor fienden ikke kunne utnytte sin overlegenhet. Skjønt arméen hadde vært samlet i hertugdømmene siden 1758, var den ikke krigsberedt; den var ikke sammenarbeidet og manglet alle feltinstitusjoner. Saint-Germain fikk lov til å arbeide uforstyrret i 4 måneder, og det lykkes ham å nå et forholdsvis godt resultat. Krigen med Russland. De dansk-norske troppene ble forlagt i leirer langs sydøstgrensen, hvor de ble eksersert og manøvrert med energi. Claude Louis de Saint-Germain organiserte en stab, særlig bestående av offiserer som hadde tjent sammen med ham i Frankrike; han opprettet lette tropper, forsterket feltartilleriet, anla depoter og innrettet forpleinings-, sunnhets- og trenvesen. Da Russland i begynnelsen av juli brøt freden, var Saint-Germain så noenlunde ferdig, og i dagene mellom 9. og 12. juli marsjerte han i spissen for 27 000 mann inn i Mecklenburg, som han i forveien omhyggelig hadde rekognosert. Man tok stilling syd for Wismar og gjorde alt klar til å gi russerne en varm mottakelse. Fortroppene hadde allerede fått føling med hverandre, da Saint-Germain den 23. juli til sin forbauselse erfarte, at fienden trakk seg tilbake. Peter III var styrtet 8. juli; krigen var over, før den var begynt. Saint-Germain ble stående i Mecklenburg til langt inn i august og gikk så til Holsten, hvorfra han i desember begav seg til København. Hæren ble først våren etter satt på fredsfot. Tanker om hærens organisasjon. Da Claude Louis de Saint-Germain kom til Danmark, var han en anerkjent og prøvet hærfører, derimot han var ganske uprøvd som hærorganisator; og dog ble det i denne egenskap, at han kom til å erverve seg et navn i den danske hærs historie. Selv om det ikke var kommet til slag, hadde felttoget i Mecklenburg vist, at den danske hær var mangelfullt øvet, organisert og kommandert; dens mangler og feil lå klart for alle. Fra de forskjelligste sider ble det til regjeringen innsendt forslag til arméens omordning, og kongen påla Saint-Germain å uttale seg om noen av disse prosjekter og selv stille forslag. De forslag, som han i februar 1763 innsendte til kongen, inneholdt mange bra tanker som vil være gyldige, så lenge det overhode eksisterer arméer: Hærens styrke må stå i forhold til statens finansielle evne; en liten, velordnet og vel forpleid hær er mer verd enn en stor som er løst sammensatt og dårlig forsynt. Et godt offiserskorps er den viktigste betingelse for å ha en god armé; man må ikke ha for mange generaler, og forfremmelse til høyere stillinger må kun skje etter dyktighet. Underoffiserskorpset er «Maskinens drivfjær»; det må lønnes anstendig og utelukkende bestå av innfødte. Landet forsvares best av dets egne barn; i alle tilfelle må et stort antall av soldatene være nasjonale, og disse må øves ordentlig. Det må skaffes folkene ordentlige kvarterer og god sykepleie; der må strengt våkes over, at de får, hva de skal ha; forsømmelser og misbruk fra sjefenes side må straffes med avskjedigelse. Soldaten skal være «Kongens mann», ikke sjefens, regimenter og kompanier må ikke være entrepriser, ikke gjøres til gjenstand for kjøp og salg; men offiserene må ved rikelige lønninger holdes skadesløse for de uvisse inntekter. Fotfolket er det viktigste våpen; en hær på 24 000 mann bør telle 20 000 infanterister, 4 000 ryttere og dragoner med 30 lette og 40 større kanoner. Artilleriet bør samles i et korps under en felles ledelse, likeså ingeniørene; der bør opprettes lette tropper og sørges for tren- og hospitalvesen. Saint-Germain var også, så vidt vites, den første som hadde øye for, at den administrative inndeling bør falle sammen med den taktiske. Alt dette forekommer idag å være selvfølgelig, nesten trivielt; dengang var det nytt, ja paradoksalt. Reformene begynner. Kongen fant behag i Saint-Germains utredning og hedret ham i mars 1763 med det blå bånd, men det gikk over et halvt år, innen han lot ham begynne på å føre sine idéer ut i livet. Dette skjedde først, etter at hærens sentrale ledelse ved en kongelig forordning av 28. oktober 1763 hadde blitt totalt omdannet. Krigskanselliet og Generalkommissariatet ble opphevet og erstattet av et «Generalkrigsdirektorium». Dette fikk 4 departementer, som hvert hadde sin del av administrasjonen å ivareta, og hvis sjefer dannet et kollegium med Saint-Germain i spissen som president. I Norge ble det i 1764 opprettet et særlig krigsdirektorium under Herman Valdemar Schmettau. Saint-Germain begynte straks med gjennomføringen av sine reformer. Han innførte et normalbudsjett og satte hærens regnskapsvesen i bedre stand. De 3 gardekorp ble innskrenket til en mindre kombinert livvakt. De nasjonale regimenter ble oppløst og mannskapet plassert i de vervede avdelinger som fremover skulle ha en kjerne av utskrevne soldater. Et artillerikorps og et ingeniørkorps avløste de 3 artillerier og de 3 fortifikasjonssetater. De av festningene som ikke hadde virkelig betydning for kongedømmets forsvar ble nedlagt. En mengde overflødige offiserer ble avskjediget eller satt på ventepenger. Tilgangen til offiserskorpset og avansementsforholdene ble regulert; det ble utferdiget lister og bestemmelser, som innskrenket kjøp og salg av offisersposter. Pensjons- og enkeforsørgelsesvesenet ble organisert. Rekrutteringen av de vervede mannskapene gikk fra kompaniene over til en generalvervingskommisjon; de nasjonale soldatene kom til å ha noe lengre tjeneste. Mannskapets vilkår ble forbedret; det ble tatt fatt på oppførelsen av kaserner; et pleiehjem for utslitte soldater, for enker og barn avløste den Carl Christian Pfluegs «verfluchte Ladegaard»; hvert regiment fikk sin invalidekasse, og det ble ydet statsbidrag til soldatbarns underhold, ganske vist under den forutsetning, at de senere trådte inn i hæren. Den prøyssiske eksersis ble innført; man bestrebet seg på å skaffe feltartilleriet et lettere og kraftigere materiell; kort sagt, Saint-Germain arbeidet med utrettelig iver på å forbedre hærens administrasjon og organisasjon, dens taktiske brukbarhet og personellets vilkår. Motstand mot reformene. Claude Louis de Saint-Germain sa selv, at hans hovedfeil var «le désir trop vif de voir bien aller toutes les choses» («det alt for sterke ønske om å se alt forbedret»), og den samme følelse hadde noen av hans medarbeidere. «Il voudrait tout simplifier, tout abréger et ne voudrait jamais trouver des obstacles» («Han ønsket å forenkle alt, å skjære ned på alt, og ikke å støte på forhindringer»), sa Ulrik Adolf Holstein som var ansatt i generalkrigsdirektoriet. Han ville med andre ord gjennomføre sine idéer uten å ta hensyn til de forhold, hvorunder han arbeidede. Han savnet forståelse av det innviklede maskineri, som skal til for å administrere en armé; han var blind over for folkets og hærens eiendommeligheter; han var og ble en fremmed. Det var kun til nød, at han lærte å forstå dansk skrift, og hans kunnskaper i tysk som jo ennå ble alminnelig brukt i den danske hær, var dårlige, skjønt han i 17 år hadde tjent i tyske hærer. Man har også beskyldt Saint-Germain for å mangle menneskekunnskap og for å ha vært uheldig i valget av sine medarbeidere. Hertil bemerker han selv med rette, at det ikke var mange å velge mellom; det må da også sies, at han i regelen tok de beste som fantes. I generalene Peter Elias von Gähler, Friedrich August Finck og Andreas Hauch hadde han dyktige og erfarne medhjelpere; mindre forståelig er den tillit, han hadde til personer som Carl Friedrich Adam Gørtz og Schack Carl Rantzau. Avskjed. Såvel i som utenfor hæren støtte Saint-Germains reformer på mye motstand og uvilje. De mange avskjedigede offiserer følte seg forurettet. Kompanisjefene var misfornøyde over å miste det selvstendige ansvar for underavdelingenes økonomi. Hans nye artillerimateriell vant ikke bifall. Godseierne klaget over, at de skulle stille flere soldater og unnvære dem i lengre tid; de var også ille berørte av hans sympati for den stavnsbundne bonde. Den lavere borgerstand i hovedstaden, som for en del hadde levd av å ha soldater i kvarter, besværet seg over de nye kaserner. Mange fant, at hæren, der jo befant seg i en overgangstilstand, var kostbarere og mindre kampdyktig enn før; der var endog dem, som mente at gardens innskrenkning var en lite gjennomtenkt innsparing. Selv hærens underklasser hadde vanskelig for å forstå at reformene hadde deres situasjon for øye. Saint-Germain kunne ikke alltid overvinne denne motstanden, som ikke var helt uberettiget, da han på grunn av det hastverk han hadde med reformene, lett kom til å trå hevdvundne rettigheter for nær; ofte måtte han modifisere de en gang vedtatte planer, men i det hele fikk han sin vilje gjennom så lenge kongen levde. Den 14. januar 1766 døde Frederik V, og 14 dager senere hadde Saint-Germain «fait le saut», som den unge, lunefulle konge uttrykte seg; han og hans venner måtte tre ut av sentralstyrelsen og forlate det kun halvt fullførte arbeide. Feltmarskalken som nominelt beholdt overkommandoen over hæren, bega seg til sin eiendom Søllerødgaard, mens hans etterfølgere, først Frederik Christian Rosenkrantz og dernest Karl av Hessen, søkte å råde bot på de problemer, Claude Louis de Saint-Germain angivelig skulle ha forårsaket. Generalkrigsdirektoriet ble delt i det høye krigsråd og landetatens generalkommissariat, og nye hærplaner i reaksjonær ånd ble utarbeidet. Kortvarig gjenansettelse og russiske intriger. Men innen de nye hærordning var trådt i kraft, ble kongen lei av prinsen, og i mars 1767 ble Saint-Germain kalt tilbake. Han hadde i mellomtiden forgjeves søkt å få ansettelse i den franske hær og hadde forøvrig, benyttet sitt landlige otium til å legge planer av forskjellig art med sine venner Gähler, Gørtz, Rantzau-Ascheberg og den prøyssiske gesandt von Borcke. Han var derfor straks rede til å ta fatt på ny. Generalkrigsdirektoriet ble gjenopprettet, og sommeren 1767 ble det innført en del reformer både i den danske og i den norske hær, hvis ledelse Rantzau-Ascheberg overtok. Noen infanteriregimenter ble oppløst, men særlig kavaleriet ble sterkt redusert. Sjø- og landartilleriet ble fullstendig adskilt fra hverandre. Det ble sluttet kontrakt med generalkrigskommissær Johan Frederik Classen om levering av våpen og artillerimateriell. Reformene vakte imidlertid atter stor uvilje, og ganske særlig følte den offentlige mening seg forarget over de vilkår, på hvilke man hadde overlatt Classen Frederiksværk og Hammermøllen. Men da Saint-Germain 22. november 1767 for annen gang måtte trekke seg tilbake, var det mere av politiske enn av militære grunner. I begynnelsen av 1767 var J.H.E. Bernstorffs forhandlinger med den russiske regjering om løsningen av det Holstein-Gottorpske spørsmål endelig kommet så langt, at det var håp om, at man snart kunne komme til enighet-, det var derfor Russland maktpåliggende, at Bernstorff ble ved roret, og man ble ubehagelig berørt, ved at Saint-Germain og hans venner kom til makten. Disse påstod nemlig, at Katarina II av Russland aldri ville avstå Holstein, men kun ville holde Danmark i avhengighet ved å gi det falske forhåpninger; derfor intrigerte de mot Bernstorff og søkte å styrte ham. Det lyktes imidlertid de russiske utsendinger å få Gørtz og Borcke fjernet, og den 22. april ble den provisoriske makeskiftetraktaten underskrevet; men da det varte lenge innen keiserinnen ratifiserte den, begynte Saint-Germains parti på ny sine intriger. Disse fikk dog en brå ende; den russiske utsending Filosofoff opptrådte med slik kraft mot det antirussiske parti, at kongen måtte avskjedige Saint-Germain, som også fikk ordre om å forlate landet. Avskjeden var dog holdt i de nådigste uttrykk, og han fikk en rundelig pensjon. Struensee og avskjed med Danmark. Saint-Germain reiste først til Hamburg, oppholdt seg deretter en lengre tid i Worms og begav seg sluttelig til sitt fødested Franche-Comté. Han tapte dog ikke forbindelsen med den danske hær, i hvis sentrale ledelse hans venn og disipel Gähler hadde beholdt sitt sete. Med ham og Rantzau-Ascheberg fortsatte han å brevveksle om militære og politiske forhold. De 3 generaler ønsket Russlands innflytelse begrenset; men mest ivret de for å knekke «aristokratiet og anarkiet»; det «opplyste enevelde» etter Frederik den stores mønster var deres ideal. I et brev av 6. oktober 1770 la Saint-Germain frem det program, som Johann Friedrich Struensee snart etter fulgte; gjennom Gähler og Rantzau ble denne statsmann feltmarskalkens disippel. I juli 1771 ble Saint-Germain kalt tilbake til København. Han gjenopptok deretter arbeidet med sine militærreformer, som for størstedelens vedkommende også var etter Struensees idéer. Men etter Struensees fall, en begivenhet han ikke tok del i, fikk han ved Rantzaus hjelp sin pensjon kapitalisert, og i mai 1772 sa han endelig farvel til Danmark. Den reaksjonære konservatisme hadde vist seg for vanskelig å få bukt med for Saint-Germain. Sin kapital betrodde han til Henning Frederik Bargum som satte den over styr ved slavehandel. Saint-Germain levde deretter i fattigdom i en liten by i Alsace, inntil noen tidligere kamerater kom ham til hjelp. De skjøt penger sammen til ham og fikk Ludvig XVI til å gi ham en pensjon. Han sendte forskjellige planer til regjeringen om den franske hærs reorganisasjon, og den 25. oktober 1775 ble han utnevnt til krigsminister. I den stillingen virket han i omlag 2 år i samme ånd som i Danmark og fant liksom der mye motstand. Det lykkes ham dog å skjære ned på garden, oppløse militsavdelingene og å oppheve tillatelsen til å kjøpe og selge regimenter og kompanier. Ved sin avgang fikk han en stor pensjon med fribolig i arsenalet. Her døde han i 1778. Hans enke overlevde ham. A Huge Fan of Life. "A Huge Fan of Life" er det andre musikkalbumet til den norske gruppen Vagabond. Eg veit i himmerik ei borg. «Eg veit i himmerik ei borg» er en salme, oversatt av Bernt Støylen, dels etter den tyske salmen «Ich weiss ein ewiges Himmelreich», dels etter H.C. Sthens danske oversettelse av den samme salmen: «Jeg veed et evigt Himmerig» Innhold. Salmen er skrevet som en samtale mellom Jesus Kristus og menigheten. Menigheten er en pilegrim som lengter etter å nå frem til det trygge himmelriket (vers 1-3). Jesus trøster med at han har frelst vandreren (vers 4-6) og menigheten svarer med bønn og takk til Jesus. Historie. Salmen er trolig diktet i Tyskland på 1500-tallet, med tone etter en verdslig melodi: «Ich weiss ein Schlösslein in Österreich». Den tyske teksten er kjent fra "Geistliches Gesangbuchlein", trykt i Hamburg i 1612. H.C. Sthen har i sin gjendiktning skrevet et nytt niende vers. Dessuten har teksten hans mer fullkomne rim. Salmen ble mye brukt i Danmark og Norge på 1600-tallet. Thomas Kingo oppfører den som meloditilvisning for flere av salmene sine. Likevel tok han ikke med teksten i "Kingos salmebok", noe som førte til at den etter hvert ble glemt. I "Landstads kirkesalmebog" ble den danske teksten tatt med i lett modernisert språk. Bernt Støylen skrev så en gjendiktning i 1905. I denne formen kom salmen med i kirkesalmebøkene, som kom ut på 1900-tallet. I "Nynorsk salmebok" er den oppført under bolken for salmer andre søndag i advent. I "Norsk salmebok" er den oppført i kapitlet «Den kristne vona», og blir i dag kanskje fremfor alt brukt til Allehelgensdag. "Lov Herren Katolsk salmebok" har med de tre føerste og de fire siste versene. Det er de syv versene som menigheten synger. Melodien. Melodien som blir anvendt i Norge, er ei folketone fra Hallingdal. Den opprinnelige tonen er «Es liegt ein Schlösslein in Österreich», en tone som vi finner igjen en variant av i korallboken som melodien til «Opp alle ting som Gud har gjort» (NoS 283) Managuasjøen. Managuasjøen (spansk: Lago de Managua; nahuatl: Xolotlán) er en innsjø i Nicaragua. Landets hovedstad ligger ved den sørvestlige bredden. Byen León og vulkanen Momotombo ligger også ved innsjøen. Innsjøen dekker et areal på 1 024 km², og er med det Nicaraguas nest største, etter Nicaraguasjøen. Managuasjøens største dypde er 20 meter, mens gjennomsnittsdypden er på 9,5 meter. Changi Airport SkyTrain. Changi Airport Skytrain er en people mover som forbinder terminal 1, 2 og 3 på flyplassen i Singapore. Togene som anvendes kalles Crystal Mover, laget av Mitsubishi. Tidigere ble Bombardier CX-100 brukt. Systemet bruker betegnelsen SkyTrain, en betegnelse mye brukt på andre flyplasstog, som f.eks Düsseldorf SkyTrain. Echeng. Echeng (kinesisk: 鄂城区; pinyin: "Èchéng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Ezhou i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Stedet ble kalt "E" (鄂, "È") under Han-dynastiet. Men i 221-222 flyttet utbryterkrigsherren Sun Quan sin hovedstad dit og kalte den Wuchang, erklærte seg selvstendig fra keiser Cao Pi og bygde palasser og befestninger. Senere under samme periode, De tre rikers tid, ble hovedstaden for det som nå ble kalt Wu-dynastiet flyttet flere ganger, og i 265 ble den lagt til et sted noe lenger vest langs Yangtzeflodens sørbredd. Denne nye hovedstaden fikk også havnet Wuchang (og heter det fremdeles, men nå som bydel av Wuhan), – dog uten av «gamle» Wuchang fikk nytt navn. Det er først i moderne tid at gamle E/Wuchang har fått navnet Echeng. Eksterne lenker. Echeng Krenkelse. Krenkelse er et begrep som benyttes innen blant annet juss, statsvitenskap, psykologi og dagligtale. Som juridisk begrep. Den enkelte borger har en «rettighetssone som rettsordenen skal opprettholde». «Når det gjøres overtramp mot denne sonen, har en krenkelse funnet sted i juridisk forstand». Innen norsk rettsvitenskap så er det «en forutsetning for erstatning at den som har voldt skaden, har utvist skyld og at det kan påvises en sammenheng mellom skylden og skaden som har skjedd». Å kunne påvise grovt uaktsomhet kreves i norsk rett, i motsetning til at rettsapparatet i USA er «langt mer villig til å la menigmann la seg styre av påstått rettferdig harme». Statlige krenkelser. En stats rettigheter er beskyttet av et regelverk bestående av hevd, avtaler og internasjonale lover. Når en annen stat ved ett av sine offisielle organer bryter dette regelverket, er det en krenkelse. Et militært fartøy på avveier over annet lands territorium utgjør en grensekrenkelse, mens et sivilt fartøy eller person ikke har samme krenkende potensial. De største krenkelser en stat kan bli utsatt for, er invasjon av fremmed makt med påfølgende maktgrep. Dagligtale. Mange krenkelser blir i dag knyttet til andre ord og begreper. Det å tvinge noen til å bli med på eller la seg utsette for handlinger en ikke ville, er i seg selv en krenkelse, men kan beskrives som vold, voldtekt og annet. Det å karakterisere en person med nedsettende ord og beskrivelser (injuriering), kan, hvis grovt og offentlig nok, være en "ærekrenkelse" som kan møtes med krav om oppreisning. Namie Amuro. Namie Amuro (安室 奈美恵 "Amuro Namie") (født 20. september 1977 i Okinawa i Japan) er en japansk popartist. It's All Over Now, Baby Blue. «It's All Over Now, Baby Blue» er en sang av Bob Dylan på albumet "Bringing It All Back Home" fra 1965. Sangen ble spilt inn den 15. januar 1965 med Dylan på akustisk gitar og munnspill, og William E. Le på bassgitar. Teksten var kraftig inspirert av symbolsk diktning og og er et oppgjør med den mystiske «Baby Blue». Det har vært mange spekulasjoner omkring hvem «Baby Blue» egentlig er. Noen av forslagene har vært Joan Baez, David Blue, Paul Clayton, Dylans folk-publikum, og også Dylan selv. «It's All Over Now, Baby Blue» har blitt spilt mange ganger av forskjellige artister, blant annet Joan Baez, Them, The Byrds, The Animals, Judy Collins, Joni Mitchell, Marianne Faithfull, Falco og The Grateful Dead. Them sin utgave fra 1966 ble gitt ut på singel og var inspirert av garagebandene på midten av 1960-tallet. Beck samplet senere denne utgaven på singelen «Jack-Ass» i 1996. The Byrds spilte inn sangen to ganger i 1965 som en mulig oppfølgningssingel til «Mr. Tambourine Man» og «All I Really Want to Doer», men ingen av disse innspillingene kom ut. The Byrds gjorde en ny innspilling av sangen i 1969 på "Ballad of Easy Rider". Åge Aleksandersen har gitt ut sangen på norsk med tittelen «Alt e over no, jenta mi». Den er gjendiktet av Håvard Rem og er 13. spor på albumet "Fredløs – Dylan på norsk" fra 1997. Varicella zoster-virus. Varicella zoster-virus er et herpesvirus som forårsaker helvetesild og vannkopper. Streets of Baltimore. «Streets of Baltimore» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Tompall Glaser og Harlan Howard. Den ble skrevet i 1966. Det har blitt gjort flere coverversjoner av sangen. Selv om Glaser var medopphavsmann var ikke hans gruppe Tompall Glaser & The Glaser Brothers den første til å spille inn sangen på plate. Den Chet Atkins-produserte versjonen med Bobby Bare ble utgitt i juni 1966. Glaser-brødrene spilte inn deres versjon først i september 1966. Sangens jeg-person forteller oss at han brøt opp fra sitt hjem for på ta med sin hustru dit hun ønsket å være – i Baltimore. Etter å ha arbeidet hardt og forsøkt å skape et hjem, finner han ut at hustruen elsker Baltimore mer enn ham, så han vender tilbake til sin farm i Tennessee uten henne. Norsk versjon. Terje Mosnes har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Etterstad». Ernst Ferdinand Wenzel. Ernst Ferdinand Wenzel (født 1808, død 1880), var en tysk pianist og pianolærer. Wenzel var elev av Friedrich Wieck, faren til Clara Schumann. Felix Mendelssohn-Bartholdy hentet ham til konservatoriet i Leipzig, og her underviste han blant annet Edvard Grieg og mange andre. Han sto i stadig kontakt med mange komponister, for eksempel Robert Schumann, som ble en venn, Louis Spohr, som Ole Bull ønsket seg som lærer, og Carl Loewe, som var en kjent balladekomponist. Grieg, Johannes Brahms og mange andre dediserte komposisjoner til Wenzel. Etter at Wenzel under en konsert fikk problemer med hukommelsen gav han opp pianistkarrieren, og han var sjelden innstilt på å spille selv for sine egne elever.a> den 30. april 1850 Som pedagog var Wenzel omstridt. Han kunne være både «åndfull og vittig», men når han ikke var fornøyd med elevenes prestasjoner hadde han en tendens til «å bruke munn» og «overøse dem med sarkasmer». En musikalsk ordbok fra 1887 beskriver ham som «litt av en original». Wenzel var medarbeider i "Neue Zeitschrift für Musik" helt fra starten. Tidsskriftet ble grunnlagt av Robert Schumann, Friedrich Wieck og pianistene Ludwig Schuncke og Julius Knorr i 1834, og blir fremdeles gitt ut. Wenzel formidlet den første kontakten mellom Edvard Grieg og forlaget Peters i Leipzig. Peters publiserte etter hvert de fleste av Griegs komposisjoner. Peruansk nuevo sol. Peruansk Nuevo sol (Spansk uttale: [ˈnweβo ˈsol], i flertall: nuevos soles; valuta tegn: S/.) er valutaen for Peru. Den er delt inn i 100 céntimos. ISO 4217 koden er PEN. Navnet kommer opprinnelig fra den historiske valutaen, Sol som var i bruk fra det 19. århundre til 1985. Navnet Sol er fra det latinske Solidus, og betyr sol på spansk. Rolf Sørensen (1945). Rolf Sørensen (født 1945) er en norsk naturfotograf, bosatt på Hvaler. Sørensen har bakgrunn som lærer, og har undervist i fotografi. Han har illustrert en rekke bøker og hatt flere utstillinger. Sørensen har i mange år arbeidet tett sammen med naturfotografen Jørn Bøhmer Olsen, og mange av deres bilder har blitt publisert og kreditert i begges navn. I 2009 ble han sammen med Jørn Bøhmer Olsen tildelt BioFotos hederspris. Sørensen er tilknyttet bildebyrået Samfoto. GE Wind Energy. General Electric (GE) er en av verdens ledende produsenter og leverandører av vindturbiner. Med over 14 000 vindturbin installasjoner over hele verden. I 2009 valgte GE å plassere sitt hovedkontor for vind i Norge, og kjøpte opp en av norges største på dette området Scanwind as. Dermed har selskapet vindproduksjon og monteringsanlegg i Tyskland, Norge, Kina, Canada og USA. Sylte (Norddal). Sylte er kommunesenteret i Norddal kommune i Møre og Romsdal fylke. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Norddalsfjorden, nederst i Valldal. Valldalselva renner ut i fjorden her. Her ligger Sylte kyrkje og barne- og ungdomsskolen Valldal skule. Lycosidae. Ulvedderkopper (Lycosidae) er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Denne familien omfatter tallrike, stort sett middelsstore, brune arter som løper omkring på bakken. Slekten "Pirata" lever ved vann, og dyrene kan løpe på vannflaten. Til ulveedderkoppene hører også den «egentlige tarantellen», "Lycosa tarantula". Ulveedderkopper har blitt omtalt som "jaktedderkopper", men dette navnet brukes også om edderkoppene i familien Sparassidae. Utseende. Middelsstore til store (5-30 mm), stort sett grå eller brunlige edderkopper. De er generelt kraftig bygd og har lange og kraftige bein. De kjennes på øynenes plassering: fremst er det fire små øyne som danner en mer eller mindre rett tverr-rad. Bak denne er det ett par store øyne plassert omtrent i «forhjørnet» av hodet. De to siste øynene står ganske langt tilbake på forkroppen. Dersom man trekker linjer gjennom de store midt-øynene og de midtre av de små, fremre øynene, vil forlengelsene av disse linjene krysse hverandre et godt stykke bak hodets fremkant. Mange av artene er ganske like hverandre og i noen tilfeller kan bare kjønnsmodne hanner bestemmes sikkert til art, basert på små forskjeller i pedipalpenes (sekundære kjønnsorganers) struktur. Levevis. Ulveedderkoppene er aktive jegere som ikke bygger fangstnett, men fanger byttet ute i det fri, ved å hoppe eller løpe inn på det. De fleste lever i åpne områder som enger, heier, myrer og strender, i tett skog er det bare noen få arter. Noen arter graver ganger i jorden som fôres med silkespinn. Enkelte lager et skjulested av silkespinn under steiner og lignende, et sted der de raskt kan søke skjul. De fleste er dagaktive, mest i solskinn, da de løper rundt på bakken. Noen arter kan finnes i temmelig stor tetthet på egnede steder. De største artene er nattaktive og tilbringer dagen i utgravde huler. Man kan observere dem ved å lete med lommelykt om natten, gjenskinnet fra de store midtre øynene er da lett å se. Hunnene bærer eggene med seg i en tettvevd, puteformet, gråhvit eggsekk under bakkroppen. Når eggene er klekket, rir de nyklekte ungene en tid på morens bakkropp før de sprer seg i terrenget. Livsyklusen i Norge er for mange av ulveedderkoppene to år fra de klekkes på sensommeren til kjønnsmoden edderkopp, på vårparten to vintre senere. Det vil si at første overvintring er som ung juvenil og andre overvintring som subadult, stadiet før det siste hudskifte. Veivepsen (Pompilidae), som den ganske vanlige "Priocnemis pertubator", overfaller og lammer store ulveedderkopper, gjerne store hunner, blant annet fra slekten "Trochosa". Den er aktiv fra forsommeren og velger gjerne hunner med eggsekker. Vepsen paralyserer edderkoppen, uten å ta livet av den, og tar den med til et hulrom i jorden, som den har gravd ut. Den legger egget på edderkoppen og vepselarvene utvikles inne i edderkoppen. Giftige arter. De egentlige tarantellene i slekten "Lycosa", som er utbredt i Sør-Europa, hører til denne familien. De har vært fryktet for sine giftige bitt, men disse er neppe verre enn et stikk fra bier. Mer alvorlige bittskader som tarantellene har fått skylden for kan muligens skyldes svarte enker (slekten "Latrodectus", Theridiidae) som gjerne finnes på de samme stedene som "Lycosa-"artene. Også store arter av amerikanske og australske ulveedderkopper har blitt beskyldt for å gi farlige bitt som kan utvikle seg til nekrotiske sår, men dette er dårlig dokumentert. Edderkoppene som har bitt mennesker har i ganske få tilfeller blitt artsbestemt av eksperter. Alle de nordeuropeiske artene er helt harmløse for mennesker. Mats Foyer. Mats Olof Foyer (født i 1954) er en svensk diplomat som mellom 2005 og 2010 har vært Sveriges ambassadør i Nord-Korea. Foyer har vært student ved Stockholms universitet, og behersker foruten svensk, språkene engelsk, russisk og fransk. Før han tiltrådte som ambassadør i Pyongyang, tjenestegjorde han som ambassaderåd og ministerråd ved den svenske ambassaden i Beijing. Han har tidligere tjenestegjort ved ambassadene i Russland og Tsjekkia. Foyer hadde som USAs diplomatiske representant i Nord-Korea en avgjørende rolle i arbeidet med å få i stand frigivelsen av de amerikanske journalistene Euna Lee og Laura Ling i august 2009. Han ble i september 2010 erstattet av Barbro Elm. Liste over kardinaler utnevnt av Paul II. Liste over kardinaler utnevnt av Paul II er en liste over de ti kardinalene pave Paul II utnevnte under to konsistorium i perioden fra 18. september 1467 til 21. november 1468. Kilde. Paul 02 Bror Andersen. Bror Andersen (født 13. januar 1965 i Hønefoss) er en norsk kapellmester, manuskriptforfatter og regissør. I 2009 hadde han regien på «Motown nights» ved Edderkoppen teater. Han samarbeider også med Jonas Rønning om sommerrevyen som settes opp i Hønefoss. Han er i tillegg lærer ved Ringerike folkehøgskole, ved musikk og teater-linja. Bror har også idè og regi på Jail House Rock som spilles hver sommer på Hønefoss. Aure (Sykkylven). Aure er kommunesenteret Sykkylven kommune i Møre og Romsdal fylke. Aure inngår også i det større tettstedet Sykkylven, som har innbyggere per 1. januar. De to andre tettstedene i Sykkylven kommune er Ikornnes med innbyggere og Straumgjerde med innbyggere. I Sykkylven sentrum finner man gårdsnavnet Aure. Navnet kommer av «aurr» i betydningen 'grus'. Arkeologiske utgravinger på Auremarka viser bosetningsspor som går tilbake til 800 år før vår tidsregning. Smittsomme sykdommer i Norge. Smittsomme sykdommer er en oversikt over et utvalg sykdommer fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet. Dette er det nasjonale overvåkingssystemet for smittsomme sykdommer i Norge. Statistikken er basert på meldinger fra medisinsk-mikrobiologiske laboratorier og diagnostiserende leger. Ebba Magnusdotter Brahe. Ebba Brahe (født 16. mars 1596 i Lerjeholm, død 5. januar 1674 i Stockholm) var en svensk godseier, verkseier, entreprenør, hoffsdame og grevinne. Hun var datter av greve Magnus Brahe og Brita Stensdotter Leijonhufvud. Biografi. Brahe tilbrakte store deler av ungdomstiden som hoffsdame ved Stockholms slott. Der innledet hun et forhold til den prins som i 1611 ble Gustav II Adolf. De ville gifte seg, men ekteskapet ble stoppet av enkedronningen da Ebba Brahe ikke var av kongelig slekt. I stedet giftet hun seg i 1618 med Jacob De la Gardie, og de fikk 14 barn sammen. Da hun ble enke i 1652 overtok hun administrasjonen av familiens gods, herunder flere jernverk og bergverk. Hun var nøye med at jernet hun leverte var av høyeste kvalitet, og dette gikk under navnet «grevinnans järn». Samme år grunnla hun byen Jakobstad i Finland, som ble oppkalt etter hennes avdøde ektemann. Nordstrand (Giske). Nordstrand er et tettsted i Giske kommune i Møre og Romsdal, på østsiden av Valderøya nordvest for Ålesund. Fergefri fastlandsforbindelse med Ålesund fra 1987. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på Valderøy. Tettstedet omfatter Skjong på vestsida av øya, i tillegg til alt tettbygd område på øst- og sørsiden av øya, inkludert Valderhaug og Valderhaugstrand. Bowmore (whisky). Bowmore Distillery ved Loch Indaal Bowmore Distillery er et skotsk whiskydestilleri som produserer single malt whisky. Bowmore ligger i landsbyen Bowmore på øya Islay i regionen Argyll og Bute. Bowmore ble etablert i 1779 av John Simpson, helt nede ved strandkanten i bukten Loch Indaal. Historie. Bowmore er det nest eldste destilleriet i Skottland og Islays første. I 1852 ble Bowmore overtatt av William & James Mutter, og i løpet av 1880-årene ble Bowmore det nest største destilleri i Skottland målt i produksjon. I 1925 overtok firmaet Sherrif’s Bowmore Distillery eierskapet til Bowmore. En periode på 1930-tallet samt under andre verdenskrig var Bowmore stengt. I 1950 ble Bowmore overtatt av William Grigor & Sons Ltd, før det i 1963 ble solgt til Stanley P. Morrison. I 1994 gikk Bowmore inn i det japanske drikkevarefirmaet Suntory Alliance. Produksjon. Bowmore opererer med fire destillasjonsapparater; to «wash-still» og to «spirit-still». Wash er vørter, altså den ferdig gjærede væsken fra det maltede kornet. I en wash-still destilleres vørteren til det som kalles for «low-wines» som har en alkoholprosent på 21-28 %, før den destilleres i en spirit-still og vil da ha en alkoholprosent på rundt 70 %. Bowmore har en årlig kapasitet på liter. Bowmore er også ett av få destillerier som malter deler av det bygget de trenger, og ikke kjøper alt fra kommersielle malterier. Malting av bygg er en tid- og arbeidskrevende prosess som gjøres for hånd hos Bowmore. Vannkilden til Bowmore er Laggan River. Produkter. Bowmore har 5 forskjellige standardtappinger på flaske, i tillegg til spesialtappinger. Bowmore har blant annet en 40 år gammel singel malt som spesialtappning. Bowmores whiskyer er noe mindre torvpreget enn det som er vanlig i whisky fra Islay. Ranveig Karlsen. Ranveig Karlsen (født 14. januar 1961) er en tidligere landslagsspiller i fotball og fotballtrener på kvinnesiden. Hun spilte 25 landskamper for Norge mellom 1978 og 1985, og spilte også for Setskog i 1. divisjon fram til 1989. Karlsen spilte midtbane og angrep, og scoret to mål på landslaget. Hennes siste kamp var mot Danmark i kvalifiseringen til EM 1987; hun fikk tre minutter som innbytter, og scoret mål nesten umiddelbart, med hjelp fra en dansk forsvarsspiller. Danmark utlignet imidlertid like etter. Hun trente også Setskog/Høland i 1989 og 1990, men på begynnelsen av 1990-tallet avsluttet hun sin karriere i toppfotballen. Hun kom tilbake som styremedlem i Lillestrøm SK i mars 2009, og ble ansatt som ny trener for nyskapningen LSK Kvinner i november 2009. Liste over kardinaler utnevnt av Paul III. Liste over kardinaler utnevnt av Paul III er en liste over de 71 kardinalene pave Paul III utnevnte under tolv konsistorium i perioden fra 18. desember 1534 til 8. april 1549. Kilde. Paul 03 Jan Bakke. Jan Bakke (født 1937) er en tidligere norsk toppsyklist fra Oslo, aktiv i perioden 1952 til 1966. Trygve Bølstad. Trygve Bølstad (født 1951) er en norsk fotograf, bosatt i Oslo. Bølstad er utdannet ved Ealing School of Photography i London. Han har arbeidet som frilansfotograf siden 1978, blant annet for NORAD og FNs høykommissær for flyktninger. Bølstads har arbeidet mye internasjonalt, tildels under dramatiske omstendigheter. I 1997 ble han, sammen med tre FN-kollegaer, tatt som gissel hos en av militsgruppene i Tsjetsjenia-krigen. Først etter diplomati på toppnivå i FN ble de løslatt. Bølstad har fotografert i mer enn 80 land. I flere år var han bosatt i Mosambik. Han har illustrert en rekke bøker, og deltatt i flere utstillinger. Bølstad er tilknyttet bildebyrået Samfoto Thorbjørnrud Hotell AS. Thorbjørnrud var tidligere direktørbolig for Hadeland Glassverk og fungerte som privatbolig inntil bedriften skiftet eier i 1985. Da ble anlegget skilt ut og bygget ut til hotell. Eiendommen er på 33 mål og ligger idyllisk til på en tange i den sydøstre delen av Randsfjorden i Jevnaker kommune i Oppland. I skriftlige kilder dukker navnet Thorbjørnrud første gang opp i slutten av 1300-årene, i Biskop Eysteins jordebok. Jordeboken er en fortegnelse over kirkens eiendommer og inntekter i middelalderen på Østlandet. Deretter må vi helt til 1650 før den nevnes igjen. Gården var en gang blant Jevnakers største og kom i glassverkets eie i 1765 da Det Norske Compagnie, glassverkets eier, ervervet gården. I mer enn 200 år var Hadeland Glassverk og Thorbjørnrud uløselig knyttet til hverandre, dels ved at gården forsynte verkets folk med landbruksprodukter, dels ved at Thorbjørnrud i perioder har fungert som både arbeiderbolig og direktørbolig. I krigsårene (2. verdenskrig) ble hotellet okkupert av tyskerne og hovedhuset ble brukt som offisersbolig. Thorbjørnrud Hotel er i dag et moderne kurs og konferansehotell, og et mye brukt hotell av det politiske Norge, offentlig forvaltning og privat næringsliv. Hotellet har 133 senger fordelt på 82 rom. Hotellet ønsker å ivareta lokale mattradisjoner, kulturlandskap og kulturhistorie, og bruker derfor en rekke lokale produkter i sitt kjøkken. Høsten 2009 startet de arbeidet med å gjenopprette den gamle hagen som engang prydet området i forkant av hovedhuset. De gamle grusgangen som slynget seg rundt eksotiske trær, lysthus og blomstrende trær skal nå gjenoppstå. Thorbjørnrud er idag privateid etter at Fellesforbundet solgte hotellet etter 25 års eierskap høsten 2009. Haakon Sandtorp. Haakon Sandtorp (født 22. august 1911, død 9. august 1974) var en norsk toppsyklist og president i Norges Cykleforbund 1952. Han syklet for IK Hero og vant åtte norske mesterskap i banesykling. Tunisisk dinar. Tunisisk dinar (DT - "Dinar tunisien") er valutaen som benyttes i Tunisia. Valutakoden er TND. 1 Dinar = 1000 millimes. Valutaen ble innført i 1958 og erstattet den franske francen. Valutaen gis ut av "Banque Centrale de Tunisie – BCdT" som ble grunnlagt i 1958 og har sitt hovedkontor i Tunis. Ole Jakob Vorraa. Ole Jakob Vorraa (født 1959) er en norsk naturfotograf, bosatt på Karmøy. Vorraa har vært tilknyttet pedagogisk senter i Karmøy, og arbeidet som naturforvalter i kommunen. Han har illustrert en rekke bøker, og er medlem i foreningen Norske Naturfotografer og tilknyttet bildebyrået Samfoto. Ole Jakob Vorraa har laget en rekke naturprogram for NRK-TV. Liste over kardinaler utnevnt av Paul IV. Liste over kardinaler utnevnt av Paul IV er en liste over de 19 kardinalene pave Paul IV utnevnte under fire konsistorium i perioden fra 7. juni 1555 til 14. juni 1557. Kilde. Paul 04 Seteråa kraftverk. Seteråa kraftverk er et vannkraftverk i Neavassdraget i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Kraftverket er et privateid småkraftverk som er utbygd i elva Seteråa i Tydal kommune. Maskinen er en peltonturbin med en fallhøyde på ca 315 meter. Maskinens ytelse er på 1050kW. Maskinen er produsert av Spetals Verk AS. Driftsatt i år 2005. Ignacio Bernal. Ignacio Bernal (født 13. februar 1910 i Paris, død 24. januar 1992 i Mexico by) var en eminent franskfødt meksikansk antropolog og arkeolog. Bernal gravde ut mye av Monte Albán. Han begynte opprinnelig som student av Alfonso Caso, og ledet seinere store arkeologiske prosjekter i Teotihuacan. I 1965 gravde han ut Dainzú. Han var direktør for Mexicos Mexicos nasjonale antropologi museum 1962-68 og igjen 1970-77. Han ble tildelt Premio Nacional i 1969. Han var grunnleggende medlem av Third World Academy of Sciences i 1983. WebM. WebM er et Google-sponset prosjekt dedikert til å skape et åpent og avgiftsfritt videoformat som gir høykvalitets video-komprimering for bruk med HTML5 video. Det er et åpen kildekode-prosjekt gitt ut under en BSD lisens. Det består av VP8 videokodeken utviklet av On2 og Vorbis audio codec, i et containerformat basert på en undergruppe av Matroska. Dette ble kunngjort på 2010 Google I/O konferansen og støttet av Mozilla, Opera og Google ved lansering. Sylsjø kraftverk. Sylsjø Kraftverk er et vannkraftverk i Neavassdraget men kraftverket ligger i Sverige. Maskinen er en kaplanturbin med en fallhøyde på 6-18 meter. Maskinens ytelse er på 3400kW. Maskinen er produsert av Kapp Horn. Driftsatt i år 2008 2009 2010. Network Solutions Norway. Network Solutions Norway ASA (NSN) er en norsk leverandør av internettløsninger for virksomheter. Selskapet ble etablert i Oslo i 1999, og har pr 2010 ca. 3.500 bedriftskunder. Kjernevirksomheten er utvikling og salg av nettside- og nettbutikkløsninger. Selskapet tilbyr også tjenester innen skreddersøm av større nettløsninger for kunder med særskilte behov. Langøy (Averøy). Langøy er et tettsted i Averøy kommune. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på øyene Langøya, Langbakken, Tjønnøya og nord på halvøya Henda på Averøya. Ann Christine Eek. Ann Christine Eek (født 1948) er en svensk fotograf, bosatt i Norge siden 1979. Eek er utdannet ved Stiftelsen Kursverksamhetens Fotoskola i Stockholm og har studert kunsthistorie med kunstteori ved Universitetet i Stockholm. Hun har vært fotoskribent i svenske og norske tidsskrifter, blant annet i Aftenposten, Klassekampen, Fotografi og Norsk Fotografisk Tidsskrift. Hun har illustrert flere bøker og hatt fotoutstillinger i Sverige og Norge. Hun arbeider som museumsfotograf ved Universitetets kulturhistoriske museer i Oslo. Eek er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Eek samarbeidet mye med Berit Backer om fotoprosjekter fra Kosovo. De laget blant annet filmen "Vi bär inte slöja längre" som ble vist i SVT (1977) og NRK (1978). Konfliktåret 1910. __NOTOC__ Summer Holiday (sang). «Summer Holiday» er en britisk sang med melodi og tekst av Bruce Welch og Brian Bennett. Den ble spilt inn i Abbey Road Studios av Cliff Richard og The Shadows 9. mai og 19. november 1962. Sangen ble utgitt på singlen Columbia 45-DB 4977 i februar 1963. Produsent var Norrie Paramor. Den er hentet fra filmen med samme navn og er blant av Richards mest kjente sanger. «Summer Holiday» var én av seks klassiske hits som Richard fremførte under sin spontane opptreden på Wimbledons centercourt i 1996, da regnet stoppet tennismatchen. Den fortsetter å være et viktig element på Richards liveshows. Norsk versjon. Steinar Fjeld har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Sommerferie». Tegneserieåret 1910. Tegneserieåret 1910 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1910. Varehandel. Varehandel omfatter alle de aktiviteter som gjennomføres fra en vare er ferdig produsert og til den tas i bruk av forbruker. Etter denne definisjonen ivaretar varehandelen samfunnets forsyningstjeneste, det vil si sørger for at de riktige varene er til stede i tilstrekkelig mengde og utvalg på de steder og de tider kjøperne / kundene ønsker å anskaffe varene. På hjul med Dag Otto. På hjul med Dag Otto er en TV-programserie på 8 episoder produsert av Seefood for TV 2, første gang sendt våren 2010. I denne serien syklet Dag Otto Lauritzen og Kristian Ødegård rundt i Europa sammen med inviterte gjester for å lære mer om sykling og sykkelsporten. De var innom landene Belgia, Italia, Sveits, Nederland, Tyskland, Storbritannia, Spania(Fuerte Ventura) og Frankrike. Bernt Eide. Bernt Eide (født 16. februar 1953) er en norsk fotograf og journalist, bosatt i Oslo. Eide har vært fotograf i Klassekampen og arbeidet som frilansfotograf. Han har arbeidet som høgskolelektor i fotojournalistikk ved Høgskolen i Oslo. Der har han, sammen med Per-Anders Rosenkvist, stått for oppbyggingen av skolens fotojournalistutdanning. Han står bak dokumentasjonsprosjektet "Nasjonens barn", om hvordan ulike deler av staten Norge på 1900-tallet arbeidet for å bli kvitt romanifolket eller taterne. Prosjektet er støttet av Fritt Ord og Norsk kulturråd, og er presentert både i form av utstilling og bok. Han er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Mønsterplan for grunnskolen. Mønsterplan for grunnskolen var en læreplan som kom i 1974. Den er derfor kjent som M74. Mønsterplanen ble revidert i 1987, og refereres til som M87. M87 ble så erstattet av L97, som igjen ble erstattet av LK06, Kunnskapsløftet, den første reformen for både grunnskolen og videregående skole. Mønsterplanen ble lagt fram av Kirke- og undervisningsdepartementet for Stortinget i 1972, fastsatt i 1974 og tatt i bruk i 1975. Louis-Charles Delamarre. Louis-Charles Delamarre (født i 1810 i Rouen i Frankrike, død 3. oktober 1863 i Hankou i Kina) var en fransk katolsk prest og kinamisjonær tihørende Det parisiske ytremisjonsselskap. Han gikk inn i misjonsselskapet i 1833 og ble presteviet 20. desember 1834. I 1835 ankom han i all hemmelighet Kina, og reiste inn i provinsen Sichuan der han begynte sitt virke. Under annen opiumskrig virket ham som tolk for den franske sendemann Gros. Det er i denne funksjon at han primært huskes av historikere. I den kinesiske språkutgaven av den fransk-kinesiske del av de såkalte Tianjintraktatene av 1868 hadde han, formodentlig på eget initiativ, tilføyd en klausul om at "«de franske misjonærer kan erverve land i alle provinser og kan fritt bygge kirker»". Kineserne oppfattet dette som et tegn på misjonærenes aggressive metoder. Det var antagelig som assistent til den franske forhandlingsdelegasjons tolk, Eugène-Herman (baron) de Métirens, at pater Delamarre hadde fått tilføyd klausulen. Den kinesiske delegasjon hadde ingen franskkyndig i sin midte. Det var faktisk ikke før året etter forhandlingene at det ble oppdaget av det kinesiske utlendingebyrå (Zongli Yamen i Beijing) at den nevte setningen manglet i den franske original. Det utløste stor forstemmelse. Selv om katolske geistlige på den tid såvel som noen historikere i ettertid forsvarte pater Delamarres verk, har den senere misjonshistoriker og katolske prest Wei Tsing-sing (1903–2001) vært mer negativ: «Denne bedragerske handling, utført av en katolsk misjonær, hadde heller uheldige konsekvenser: Den utløste indignasjon og generell mistro mot kristendommens budbringere og franske diplomater i Kina.» Da de franske styrker forlot Beijing, dro Delamarre, som innehadde et fransk pass/reiseleide via Baoding, Henan og Shaanxi tilbake til Sichuan, der han ankom i januar 1862. De kristner der ble på den tid utsatt for hard anti-kristen agitasjon, men Delamarre ble beskyttet av lokale kinesiske magistrater. Han la så på vei mot Beijing for å klage, men døde underveis i Hankou. Delamarre etterlot seg ved sin død et håndskrevet utkast til en kinesisk-latinsk-fransk ordbok. Viola Gråsten. Viola Gråsten (født 1910 i Finland, død 1994) var en finsksvensk tekstilkunstner og designer som kom til Sverige i 1944. I 1947 ble hun ansatt av Astrid Sampe ved Nordiska Kompaniets tekstilhus. Der arbeidet hun med ryemønster, i fargesparkende kombinasjoner som var uvanlig på den tiden. Kjennetegnet for hennes ryer er dristige fargekombinasjoner og lang lugg. Hun arbeidet også med tekstiltrykk. Bushmaster ACR. Bushmaster Adaptive Combat Rifle (ACR) er et amerikansk automatvåpen, som også brukes som skarpskyttergevær. Islamsk republikk. Islamsk republikk er navnet gitt til flere stater i den muslimske verden, inkludert Pakistan, Iran, Afghanistan og Mauritania. Begrepet brukes ofte om stater som har republikk som styreform og majoritetsbefolkning av muslimer. Pakistan fikk tittelen etter grunnloven av 1956, mens Mauritania ble betegnet som en islamsk republikk fra 28. november 1958. Iran tok i bruk navnet etter den iranske revolusjonen i 1979, som førte til fallet av Pahlavi-dynastiet. Afghanistan vedtok navnet i 2001, etter at Taliban-regimet var styrtet. Til tross for lignende navn er landene svært ulike i styresett og lovgiving. Uttrykket «islamsk republikk» har kommet til å bety flere ulike ting, enkelte i motsetning til andre. For de muslimske religiøse lederne i Midtøsten og Afrika som taler for begrepet, er en islamsk republikk en stat med en bestemt teokratisk styreform. De ser det som et kompromiss mellom et rent islamsk kalifat og sekulær nasjonalisme og republikanisme. I deres syn på den islamske republikken må en stats straffelov være i samsvar med noen sharialover, og staten kan ikke være et monarki slik mange land i Midtøsten er i dag. I andre tilfeller er det bare et symbol på kulturell identitet, slik det var da Pakistan vedtok navnet. Faktisk argumenterer mange for at en islamsk republikk ligger midt mellom en fullstendig sekulær og en teokratisk (og/eller ortodoks islamsk) styreform. Irans islamske republikk er en motsetning til den semi-sekulære staten Pakistan (Den islamske republikken Pakistan), der islamske lover teoretisk sett kan tilsidesette landets lover, men i virkeligheten er deres relative hierarki flertydig. Pakistan var det første landet til å ta i bruk adjektivet «islamsk» for å endre sin republikanske status under sin ellers sekulære grunnlov. Til tross for denne definisjonen hadde ikke landet en statsreligion frem til 1973, da en ny grunnlov, mer demokratisk men mindre sekulær, ble vedtatt. Pakistan bruker bare navnet «islamsk» på landets pass og visum. Selv om «islamsk republikk» er uttrykkelig nevnt i grunnloven av 1973, utarbeides alle offentlige dokumenter under navnet til den pakistanske regjeringen. I den pakistanske grunnloven, del IX, artikkel 227 står det at «alle eksisterende lover skal bringes i samsvar med islams påbud nedfelt i Koranen og Sunna, og ingen lov som går i mot disse påbudene skal vedtas.». Senatorvalget i Kentucky 2010. Senatorvalget i Kentucky 2010 er et kongressvalg som avholdes 2. november 2010 i den amerikanske delstaten Kentucky. Den sittende senatoren Jim Bunning har bestemt seg for ikke å stille til gjenvalg. Det var også tvilsomt om Bunning kunne vinne et nytt valg. Primærvalgene til Demokratene og Republikanerne ble avholdt 20. mai 2010, og vunnet av henholdsvis Jack Conway og Rand Paul. 500 Miles. «500 Miles» (Også kjent som «500 Miles Away from Home» eller «Railroaders' Lament») er en amerikansk folkesang, som ble populær i USA og Europa under 1960-årenes folk revival. Den enkle repeterende teksten legger frem en klage fra en reisende, som er langt hjemmefra, uten penger og for skamfull til å vende tilbake. Sangen blir generelt kreditert å ha blitt skrevet av Hedy West og en copyright fra 1961 innehas av Atzal Music, Inc. På noen innspillinger har også Bobby Bare, Curly Williams og/eller John Philips blitt kreditert som opphavspersoner. David Neale skriver at «500 Miles» kan relateres til den eldre folkesangen «900 Miles», som selv kan ha opprinnelse i en felemelodi kalt «Reuben's Train» fra det sydlige USA. «500 Miles» er Wests "«most anthologized song»". Sangen forekom på The Journeymens selvbetitlede album fra 1961. Det kan være den første plateutgivelsen som den har vært med på. Sangen kunne også høres på The Kingston Trios livealbum, "College Concert", som ble utgitt i februar 1962. Den ble ytterligere popularisert av Peter, Paul & Mary («500 Miles» var det andre sporet på trioens selvbetitlede debutalbum for Warner Brothers Records, som ble utgitt i 1962). Omskrevet med ny tekst av Bobby Bare lå den på listene som hitsingle med Bare i 1963. Den har også blitt spilt inn på plate av Bad Astronaut, Roseanne Cash, The Hooters, Reba McEntire, The Seekers, The Seldom Scene, Sonny & Cher samt mange andre. Norsk versjon. Egil Hagen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Ensomt å leve uten deg». Prey Veng (provins). Prey Veng (ខេត្តព្រៃវែង, «lange skog») er en provins i Kambodsja. Hovedstaden heter også Prey Veng. I 2008 hadde byen en total befolkning på 947 357 mennesker. Riksvei 1, som er hovedfartsåren mellom Phnom Penh og Ho Chi Minh-byen går gjennom provinsen og er en av de travleste veiene i landet. Dette tett befolkede jordbruksområdet ligger på østbredden av Mekong. Navnet betyr bokstavelig talt «lange skog» på khmer, men de siste store skogene har gradvis forsvunnet der over de siste 30 år for å gi plass til jordbruksland. Geografi. Provinsen grenser til provinsene Kampong Cham i nord, Kandal i vest, Svay Rieng i øst og mot Vietnam i sør. To av landets store elver, Mekong og Tonle Bassac, krysser provinsen. Det totale arealet er 4883 km², som tilsvarer 2,7% av det totale landarealet i Kambodsja (181 035 km²). Dette består av 445,18 km² eller 9.12% av menneskelige bosettinger, 3100 km², eller 63,49% landbruksareal, 194,61 km² eller 3,99% skogsområde, 1,082.86 km² eller 22,18% av offentlig land, infrastruktur og vannforekomster. De resterende 60,35 km² eller 1.24% er ubrukte områder. Innbyggere. Den totale befolkningen er 947 357 personer eller 7,07% av den totale befolkning på 13 388 910 mennesker i Kambodsja. Av disse er 825 818 personer eller 80,54% bønder, 140 685 personer eller 13,72% er fiskere, 44 561 personer eller 4,35% jobber innen salg, 14 267 personer eller 1,39% er offentlig ansatte. Den gjennomsnittlige tettheten ligger på 194,0 person per km². Majoriteten av befolkningen er khmerer og kun 1,13% er fra etniske minoriteter som Kinh (Vietnam), muslimske cham eller laoitter. Økonomi. Silt som avsettes når Mekong flommer over bidrar positivt til regionens jordbruk og fiske. Det er en del av det som kalles «den store grønne beltet» i Kambodsja. De viktigste avling er ris og provinsen har det største området viet til ris i landet. Prey Veng bidro med om lag 10% av den totale nasjonale avlingen og er blant provinsene som framskaffer det største årlige overskuddet. Tobakk, mungbønner, sukker, palmesukker, kassava, sesam og frukt som kokosnøtt, mango og cashew dyrkes også i Prey Veng. Gummitrær har spilt en viktig økonomisk rolle tidligere, men de fleste plantasjene ble forlatt i løpet av krigene som herjet i forrige århundre. Til tross for overskuddet landbruket gir er dette likevel ett av de mindre velstående områdene i Kambodsja. Andelen mennesker som lever under fattigdomsgrensen er rundt 53%, 36% under landsgjennomsnittet. I tillegg er nettoinnflyttingen negativ, noe som indikerer at en rekke personer beveger seg vekk for å finne andre inntektskilder. 9. etappe av Giro d'Italia 2010. 9. etappe av Giro d'Italia 2010 ble kjørt den 17. mai 2010. Etappen ble preget av flere regnbyger som skapte store vanndammer og oversvømmede veier. Giampaolo Cheula, Tom Stamsnijder, Michael Barry og Mikhail Ignatjev lå i ett lovende brudd store deler av etappen. Ignatjev prøvde å gå ifra bruddkameratene sine drøye milen før mål, og fikk etter hver selskap av Barry. De siste delen av etappen gikk slakt oppover og flere ryttere fikk problemer med å holde farten i hovedfeltet. Med kun fire kilometre å sykle før målgang i Cava de' Tirreni ble den siste resten av bruddet kjørt inn og det ble lagt opp til massespurt. Matthew Goss var overlegen i kamp mot ryttere som Filippo Pozzato, Tyler Farrar og Wouter Weylandt og dermed kunne HTC-Columbia-rytteren, som opprinnelig var i Giroen for å hjelpe André Greipel, feire Australias tredje etappeseier i årets Giro. Carlos Sastre satt nok en gang igjen som den store taperen etter etappen. Spanjolen tapte 1 minutt og 49 sekunder til teten og lå på en 22. plass i sammendraget, nesten 10 minutter etter Aleksandr Vinokurov. Referanser. 09 Matthew Arbuckle. Matthew Arbuckle (født i Lochside utenfor Glasgow i 1828, død 23. mai 1883 i New York, USA) var en berømt kornettist og korpsdirigent, kjent i sin samtid som "The Great Favorite American Cornet Player". Arbuckle startet karrieren som militærmusiker i den britiske hæren, men deserterte mot slutten av 1850-tallet for å leve ut drømmen som profesjonell kornettsolist i Nord-Amerika. Han gjorde stor suksess som kornettist og kom blant annet til å spille sammen med Jules Levy i the Patrick Gilmore Band. Svay Rieng (provins). Svay Rieng (ស្វាយរៀង) er en provins sørøst i Kambodsja. Hovedstaden deler navn med provinsen. Kambodsjas Riksvei 1, som er hovedfartsåren mellom Phnom Penh og Ho Chi Minh-byen, krysser grensen til Vietnam her, i Bavet. Sykepleierhøyskolen i Lørenskog. Sykepleierhøyskolen i Lørenskog er en tidligere høgskole for sykepleierutdanning, etablert i Oslo i 1895 under navnet "Norges Røde Kors' sykepleieskole". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Akershus. Skolen var den første ikke-religiøse utdannelse av sykepleiere i Norge, og ble opprettet 30 år etter at Norges Røde Kors ble stiftet i 1865. Skolen fikk navnet "Røde Kors Sykepleieskole i Oslo og Akershus" i 1960, i forbindelse med flytting fra Oslo til Lørenskog. I løpet av 1970-årene ble eierskapet overført fra Røde Kors til Akershus fylkeskommune. Skolen het fra 1981 "Røde Kors Sykepleierhøyskole", og fra 1986 "Sykepleierhøyskolen i Lørenskog". Da de øvrige sykepleierskolene i 1986 ble oppgradert til høgskole, var det etter at denne skolen og Sykepleierskolen i Molde hadde drevet forsøksdrift som høyskoler siden 1973. Skolen ble slått sammen med jordmor- og helsesøsterutdanninger fra Statens utdanningssenter for Helsepersonell på Bygdøy i 1992, og de to skolene ble samlokalisert på Lørenskog i 1993. 10. etappe av Giro d'Italia 2010. 10. etappe av Giro d'Italia 2010 ble kjørt den 18. mai 2010. Nok en gang ble en flat etappe preget av flere brudd, men ingen fikk et avskrekkende forsprang på hovedfeltet. Hubert Dupont, Dario Cataldo og Charles Wegelius satt i det mest lovende bruddet, men utbryterne ble tatt igjen rundt 15 kilometer før mål. Avslutningen på etappen inneholdt flere vanskelige svinger og en liten nedoverbakke som gav rytterne stor fart inn på de siste 500 meterne der det gikk slakt oppover igjen. Spurtkanonen Tyler Farrar fikk et perfekt opptrekk fra Julian Dean og resten av Garmin-Transitions-laget og kunne innkassere sin andre etappeseier i årets Giro. Referanser. 10 Alessandro Liberati. Alessandro Liberati (født 24. august 1847 i Frascati, Italia, død 6. november 1927 i New York, USA) var en berømt kornettist, som blant annet spilte sammen med Jules Levy, Matthew Arbuckle og Benjamin Bent i the Patrick Gilmore Band. Musée d'Art Moderne de la Ville de Paris. Musée d'Art Moderne de la Ville de Paris er et kunstmuseum i Paris tilegnet kunst fra det 1900-tallet. Det ligger i "Avenue du Président Wilson" 11 i 16. arrondissement i Paris. Museet holder til i Palais de Tokyo, som ble bygd til den internasjonale utstillingen av kunst og teknologi i 1937, og museet ble åpnet i 1961. Museets samlinger består av over 8000 kunstverk som illustrerer forskjellige kunstretninger i det 20. århundret. Midlertidige utstillinger skifter hver sjette uke. Samlingen. Museets samling inneholder blant annet arbeider av Pablo Picasso, Henri Matisse, Raoul Dufy, Maurice de Vlaminck, Georges Rouault, Fernand Léger, Georges Braque, Francis Picabia, Amedeo Modigliani, Giorgio de Chirico, Kees van Dongen, Pierre Bonnard, Chaïm Soutine, André Derain, Suzanne Valadon, Maurice Utrillo, Robert og Sonia Delaunay, František Kupka, Juan Gris, Hans Bellmer, Jean Fautrier, Jean Arp, Alberto Giacometti, Yves Klein og Pierre Soulages. Tyveriet i 2010. 20. mai 2010 rapporterte museet at fem malerier var stjålet fra samlingen. Maleriene som hadde forsvunnet, var "Le pigeon aux petits pois" av Pablo Picasso, "La Pastorale" av Henri Matisse, "L'Olivier Près de l'Estaque" av Georges Braque, "La Femme a l'Eventail" av Amedeo Modigliani og "Nature Morte aux Chandeliers" og Fernand Léger. Den samlede verdien av maleriene er vurdert til 100 mill. Euro (ca. 800 mill. kroner) Et vindu hadde blitt knust og overvåkningskameraet viste en mann som tok maleriene. Myndighetene antar at tyven handlet alene. Tyven fjernet maleriene varsomt fra rammene som han etterlot. Tyverier etterforskes av spesialenheten Brigade de Répression du Banditisme i det franske politiet. Det er uklart hvorfor museets alarmsystemer ikke varslet tyveriet, som ble oppdaget da ansatte ankom museet rett for kl. 7 om morgenen. Sistanbekkenet. Kart over Helmand-elvens nedslagsfelt, Sistanbekkenet. Sistanbekkenet er et endorheisk bekken som omfatter store deler av sørvestlige Afghanistan og sørøstlige Iran, og er et av de tørreste områdene i verden og et område utsatt for langvarig tørke. Dets nedslagsfelt er et system av elver som renner fra høylandet i Afghanistan og ut i ferskvannssjøer og myrer, og deretter til sin endelige destinasjon: Gowd-e Zereh, en senkning som utgjør en del av det store Sistanbekkenet. Helmand-elven drenerer bekkenets største tilsigsfelt, og er i hovedsak fylt av smeltevann fra fjellene i Hindu Kush, men andre elver bidrar også. Økologisk betydning. Satellittbilde av sandstorm i Sør-Afghanistan og Iran. Siden næringslivet i denne regionen er basert på jordbruk, er avlingene avhengig av snøsmelting og nedbør i høyfjellet for å kunne opprettholde Sistanbekkenets tilstand og våtmarker. Denne vannkilden varierer sterkt over tid og har derfor resultert i grunnleggende problemer for menneskelige bosettinger i området, først og fremst med tanke på overlevelse. En alvorlig tørke som begynte på begynnelsen av det 21. århundre og frem til 2005 hadde vart i seks år, fikk ekstreme konsekvenser for befolkningen. Regionens økonomiske overlevelse er avhengig av produkter fra våtmarksområdet. For eksempel spiser bufe høyt gras, olje brukes til oppvarming og matlaging og råvarene for konstruksjoner og håndverk. Vanntilgjengelighet påvirker inntektene fra fiske og jakt, en inntektskilde. Som en følge av den ekstreme tørken har den lokale økonomien brutt sammen i tillegg til ødeleggelse av våtmarkens økologiske system, noe som videre har forårsaket skade på jordbruket i deltaet basert på Helmand-elvens irrigasjon. Arkeologi. I mer enn 5 000 år har Sistanbekkenet vært bebodd av sofistikerte kulturer og er dermed stedet for noen viktige arkeologiske funn. Shahr-e Sukhteh («Den brente byen») bygd i 3100 f.Kr. i nærheten av en nå opptørket sideelv til Helmand-elven, ble forlatt ett tusen år senere, mest sannsynlig på grunn av klimaendringer som endret elvens forløp. Kang og Zaranj i Afghanistan var viktige kulturelle knutepunkter i middelalderen, og er nå dekket av sand. Her er tegn på historiske vanningsanlegg, blant annet kanaler, fortsatt synlige i Dasht-e Margoh- og Chakhansur-områdene, mens andre steder er kanalene fylt med silt og jordbruksområder begravd av skiftende sand. I dag er området tynt befolket. Hellerupgård. Hellerupgård var et landsted som lå ved Hellerupgårdsvej 20 i Hellerup nord for København, i det nåværende Gentofte kommune. Bygningen var oppført for konferensråd Erich Erichsen ved den franske arkitekten Joseph-Jacques Ramée i 1802. I 1904 sto Carl Brummer for et påbygging av en halvsirkulær veranda og en restaurering av huset. Hellerupgård var oppført i en palladiansk stil med et fremhevet midtparti som ble avsluttet med en trekantsgavl foran. Hellerupgård rakk ikke å bli fredet og i 1954 ble landstedet revet. Sjøstrand skole. Sjøstrand skole er en grunnskole i sørøstre Voiebyen nær Møvig i bydelen Vågsbygd, sørvest i Kristiansand. Skolen ble bygd på 1970-tallet og har elever på barnetrinnet, 1-7. klasse. Møvig skole. Møvig skole er en grunnskole på Møvig i bydelen Vågsbygd, sørvest i Kristiansand. Skolen ble bygd på 1970-tallet og har elever på ungdomstrinnet, 8-10. klasse. Skolen har 390 elever og omlag 35 lærere. Rektor er Marit Faanes. Torkelsmyra skole. Torkelsmyra skole er en grunnskole helt vest i boligstrøket Voiebyen i bydelen Vågsbygd, langt sørvest i Kristiansand. Skolen ligger ikke langt fra Voie kirke. Skolen ble ferdigstilt i år 2000, og har elever på barnetrinnet, 1-7. klasse. Rektor er Vigdis Kloksæth. Fiskå skole. Fiskå skole er en grunnskole på Fiskå nordøst i bydelen Vågsbygd, som ligger sørvest i Kristiansand. Skolen ble bygd på 1970-tallet og har 290 elever på ungdomstrinnet, 8-10. klasse. Skolen har 30 lærere, og rektor er Arnt Jørgen Eidsaa. Vågsbygd skole. Vågsbygd skole er en grunnskole ved Auglandsbukta i bydelen Vågsbygd, som ligger sørvest i Kristiansand. Skolen ligger ikke langt fra Vågsbygd kirke, og ble bygd i 1937. SKolens røtter går derimot tilbake til 1850-årene, og den har stått både på Kjos og Augland. Dagens skolebygg fra 1937 ble utvidet i 1954. Skolen har et flygel skjenket av Kirsten Flagstad. Vågsbygd skole har 480 elever på barnetrinnet, 1-7. klasse. Skolen har 60 lærere, og rektor er Stig Navjord. Balders drømmer. Balders drømmer (norrønt Baldrs draumar), eller "Vegtamskvadet" som det også kalles, er et av gudediktene i "Den eldre Edda". Det er et dystert og uhyggelig dikt, et av de korteste eddadiktene, hvor Balder har vonde drømmer og Odin rir til Helheimen for å finne ut hvem dødsrikets herskerinne Hel har dekket bord for. Det viser seg at det er Odins sønn Balder som er ventet til dødsriket. Diktet forholder seg til myten om Balders død som er i overensstemmelse med "Gylfaginning". Som med all norrøn visdomsdiktning krever det at vi kjenner myten som ligger bak de enkle hentydningene, og kunnskapen om mytene har vi ofte overlevert i andre tekster. Myten om «De møyene som hulker og gråter og kaster halstørklene sine til himmels» har derimot gått tapt for oss. Svaret på gåten er uviss. Det umulige spørsmålet har således intet navn på møyene, men avslører Odins navn og avslutter samtalen. Odin mål må kanskje forstås som ikke bare å få innsyn i framtidige hendelser, men også forsøket å påvirke dem, om enn til sist nytteløst som i andre mytiske besøk i underverden: i Gilgamesj og i myten om Orfeus. Diktet er et av de korteste eddadiktene og består av 14 vers i verseformen fornyrdislag. En del manuskripter av senere datering inneholder ytterligere fem vers, men disse er antatt å være av yngre opprinnelse. Den norske forskeren Sophus Bugge mente det var en mulighet for Balders drømmer i henhold til uttrykksmåte og tone kunne være komponert av den samme forfatteren som Forspjallsljod. Bonne nuit ma chérie. «Bonne nuit ma chérie» var Vest-Tysklands bidrag i Eurovision Song Contest 1960. Melodien var skrevet av Franz Josef Breuer og teksten var skrevet av Kurt Schwabach. Den ble fremført på tysk (bortsett fra den franske tittelen) av Wyn Hoop. Sangen ble fremført det ellefte bidraget om kvelden 29. mars 1960 (etter Nederlands Rudi Carrell med «Wat een geluk» og før Italias Renato Rascel med «Romantica»). Da avstemningen var ferdig hadde sangen fått elleve poeng, noe som gav den en delt fjerdeplass (med Nora Brockstedts «Voi Voi») blant 13 deltakere. Den er i realiteten en vuggesang, hvor jeg-personen lover sin elsker at "«min kjærlighet vil ledsage deg overalt»" og "«jeg vil adri glemme deg»", mens han går for å sove. Norsk versjon. C.C. Bøyesen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «Bonne nuit ma chérie». Erik Schiødte. Erik Schiødte (født 26. august 1849 på Christianshavn, død 9. desember 1909 i København) var en dansk arkitekt, forfatter og kunstkritiker. Erik Schiødtes foreldre var museumsinspektør, senere professor Jørgen Matthias Christian Schiødte og Fylla (Maria) Hellmann. 15. november 1906 giftet han seg med Kaja Antoinette Schmidt i København. Hun var født 1. februar 1878 i København og grosserer Vilhelm Ludvig Schmidt og Henriette Cathrine Gulstads datter. Schiødtes urne er plassert på Bispebjerg Kirkegård i København. Utdannelse og studiereiser. Han tok artium ved Metropolitanskolen i 1867 og ex. phil i 1868. Etter at han gikk ut fra C.V. Nielsens Tegneskole ble han opptatt ved det Kongelige Danske Kunstakademi i januar 1869, og ble uteksaminert derfra i desember 1875. Schiødte var en av Hans J. Holms elever og arbeidet for H.S. Sibbern under byggingen av Silkeborg kirke (1875–1877). I 1882 reiste Schiødte til Tyskland og Italia, i 1889 til Paris, og senere reiste han på kortere studiereiser til Berlin, Oslo, Stockholm, Helsingfors og St. Petersburg. Mens han arbeidet for Kultusministeriet (kultur- og undervisningsministeriet) og det danske Nationalmuseet foretok han flere kortere reiser, blant annet til Færøyene der han besøkte kirkeruinen i Kirkjubøur og til Bornholm under restaureringen av Bodils Kirke. På Bornholm oppførte han et tilbygg i bindingsverk etter motiver fra kirkens gamle klokketårn. I 1904 ble han tildelt Akademiets stipend, og reiste igjen i Tyskland og Italia. Virke som arkitekt. Han har oppført mange bolighus i København, Thisted og Holbæk. I den danske hovedstaden kan murermester Lichts villa på Philippavej 5 og Linnésgade 22 nevnes, her brukte han majolika til å dekorere fasadene med. Videre er Barnekowshuset i City (1900) og Journalistforeningens Stiftelse (1901) interessante arbeider. Blant andre fremtredende bygninger var fiskeribygningen til Utstillingen i 1888 (nå nedbrent) og dessuten Kontorbygningen, Toldbygningen og skibsprovianteringsbodene i Københavns Frihavn (1894). I disse har han, som i Lichts Villa, brukt teglstensmotiv fra de gamle herregårdene. Andre aktiviteter. Etter brannen som herjet Christiansborg i 1884 ble Schiødte medlem av "Bestyrelsen for Københavns frivillige Redningskorps" og han var en av stifterne av Akademisk Arkitektforening. Videre arbeidet han med fra 1876 ved Nationalmuseet med tegning og oppmåling av kirkelige minnesmerker fra prehistorien og middelalderen, samt enkelte verdslige som Nyborg slott. Schiødte var medredaktør da H.B. Storcks tegninger av eldre nordisk arkitektur ble utgitt (1887–1893) og dessuten medlem av Censurkomiteen ved Charlottenborg i 1896. I 1902 ble han utnevnt til professor. Han var også aktiv innenfor kunsthåndverk og industrielt design, både i form av møbler og mer dekorative elementer. Schiødte deltok på Charlottenborg Forårsudstilling 1883-94, Den Nordiske Industri-, Landbrugs- og Kunstudstilling i Kjøbenhavn 1888, Verdensutstillingen i Paris 1900, Rådhusudstillingen 1901 og Kunstnernes Efterårsudstilling i 1904. Som forfatter og skribent leverte han mange bidrag til tidsskrift og andre publikasjoner, her viste han at han fulgte med på utviklingene i kunstneriske retninger og sørget gjennom hva han skrev for at det ble satt pris på. Blant artiklene han skrev var flere biografiske bidrag om kunstnere og arkitekter i "Dansk biografisk Lexikon", 1. utgave 1887-1905, ved C.F. Bricka. Øregaard Museum. Øregaard Museum sett fra parken Øregaard Museum ligger i Hellerup i Danmark. Museet ligger i en bygning tegnet av den franske arkitekten Joseph-Jacques Ramée og oppført i 1806. Byggherre var den københavnske kjøpmannen Johannes Søbøtker, som ville bruke eiendommen som sommersted. Gården ble brukt slik i mer enn 100 år, og var i denne perioden dessuten eid av Joseph Hambro, A.N. Hansen og Ahlmann-Ohlsen, som har lånt sitt navn til villaveiene mellom landstedet og Øresund. I 1917 kjøpte Gentofte kommune landstedet og parken, og siden 1921 har bygningen vært i bruk som museum. Museets viktigste samling er den Den Hegelske Samling med motiv fra København og omegn. Cosby med familie. "Cosby med familie" (originaltittel: "The Cosby Show") var en populær amerikansk situasjonskomedie og familieserie som gikk på NBC fra 1984 til 1992. Hovedrollen ble spilt av Bill Cosby, som forøvrig også var en av seriens skapere. "Cosby med familie" er en av de aller mest populære TV-seriene gjennom tidene og har blitt vist i en rekke land. Den var fem år på rad den mest sette TV-serien i USA (1985, 1986, 1987, 1988, 1989). Dette er en rekord de deler med talentprogrammet "American Idol" og komiserien "All in the Family". På grunn av seriens brede appell hadde den en relativt stor kulturell innvirkning i sin samtid. Den bidro til å bane vei for rekke senere TV-serier med afroamerikanere i hovedrollen. Blant dem den populære "Fresh Prince i Bel-Air". I 1987 kom spin-off-serien "Huxtable på college". Denne med Denise Huxtable (Lisa Bonet) i hovedrollen. På norsk TV. "Cosby" ble sendt på NRK fra november 1985 til juli 1989. Serien steg raskt i popularitet i Norge, og i januar 1986 klatret den øverst på lista over beste likte program og lå på andreplass over mest sette program (like bak "Kvitt eller dobbelt"). Andelen seere steg i denne perioden (november-desember) fra 39% til 62%. Noen måneder senere var "Cosby" både det best likte- og mest sette programmet på NRK. Serien holdt seg på TV-toppen gjennom hele høstensesongen i 1986. VG omtalte den i 1986 som «Årets TV-slager i Norge». Totalt for 1986 ble Cosby den nest mest sette serien (bare slått av "Kvitt eller dobbelt"), men samtidig den best likte serien. Serien lå også meget høyt i 1987, men måtte se seg seermessig slått av LørDan. Den havnet også på andreplass over best likte (slått av dramaserien "Nord og Sør") TV-serier for 1987. I 1988 tapte serien noe av sin popularitet og havnet til slutt på 7-plass over meste sette serier, og på 6-plass over best likte serier. Den ble sendt på TVNorge fra 1992 til 1994, under tittelen "Familien Cosby". Flakksvann. Flakksvann er et ferskvann i Birkenes kommune i Aust-Agder. Oppstrøms og nedstrøms dette vannet går Tovdalselva, som er brukt til lakse- og ørretfiske. Ved Flakksvann lå også endestasjonen på den nedlagte, smalsporete jernbanen Lillesand-Flaksvandbanen til Lillesand 1896 - 1953. Stasjonsbygningen står fremdeles... Trechaleidae. Trechaleidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Middelsstore (5-12 mm), svært langbeinte, grå eller brunlige edderkopper. De har ganske store øyne som danner to litt framoverbuede tverr-rader. Kroppen er litt flat og virker påfallende liten sammenlignet med de lange og også ganske brede beina. Levevis. Disse edderkoppene lever gjerne i eller nær vegetasjonen langs steinete bekker. Noen spinner kompliserte, uregelmessige, flate fangstnett med et silkerør som edderkoppen sitter i, andre fisker etter bytte på vannoverflaten, ofte i ganske rasktstrømmende vann. Noen arter lever i skog (várzea) som er oversvømmet flere måneder av året. I alle fall noen av artene svømmer godt. Utbredelse. Alle artene unntatt én lever i Sør- og Mellom-Amerika. Det eneste unntaket er én art fra Japan. Netsky (musiker). Boris Daenen, bedre kjent som Drum & Bass artisten Netsky fra Belgia som dukket opp på Drum & Bass scenen våren 2009. Fairy Tail. Fairy Tail (japansk: フェアリーテイル "Fearī Teiru") Er en japansk manga, og senere anime-serie av Hiro Mashima. Det har vært trykket i Weekly Shonen Magazine siden 23. august 2006. Enkelte kapitler blir samlet og utgitt av forlaget Kodansha, med 20 kapitler utgitt per mars 2010. Serien finner sted i en annen verden kalt Fiore. I denne verdenen er magi noe helt dagligdags, som brukes og selges overalt. Men det er de som spesialiserer seg på å bruke evnene sine, og de blir kalt magikere. I denne verdenen er det mange guilder, klubber som magikere danner og samles i for å dele informasjon og ta jobber som vanlige folk ber dem gjøre med magien sin. Historien begynner med at tenåringsjenta Lucy tilfeldigvis møter Natsu Dragneel og hans følgesvenn Happy. Lucy er en begynnende magiker, og ønsker sterkt å melde seg inn i en guild, og det er spesielt en hun har sett seg ut: Fairy Tail, en av de mektigste guildene i landet. Under noen merkelige omstendigheter finner hun ut at Natsu faktisk også er magiker, og at han er medlem i Fairy Tail. Han spør om hun vil være med han tilbake og melde seg inn, noe hun med glede blir med på. Slik starter eventyrene deres, og de møter flere og flere. Spill. Et spill for PlayStation Portable med tittelen "Fairy Tail: Portable Guild" ble lansert under "2009 Tokyo Game Show". Spillet blir utviklet av Konami og er planlagt lansert den 3. juni 2010. Et spill for DS, kalt "Fairy Tail Gekito Mado Shikkesen", vil bli utgitt 22. juli 2010. Mottakelse. I Japan ble det femte nummeret av "Fairy Tail" rangert som det sjuende beste på en liste over topp-ti manga-serier, og "Fairy Tail" fikk samme plassering etter utgivelsen av det sjette nummeret. Den vant også i 2009 "Kodansha Manga Award" for «Shonen Manga», og har vunnet en japansk bransjepris 2009 for beste komedie-manga i 2009. Se den engelske siden for utdypende informasjon. Psechridae. Psechridae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Ganske store (kroppslengde opptil 20 mm), svært langbeinte edderkopper, lyst brunlige på farge. Det ytterste fotleddet er svært bøyelig. Forkroppen er ganske bred, bakkroppen er avlangt tilspisset. Levevis. Mange av disse edderkoppene lever i huler, der de spinner flatt traktformede nett i huletaket og beveger seg på undersiden av disse. Andre lager nettene sine i lave trær og busker. Nettene er laget av cribellat (svært fintrådet og krusete) silke og kan bli mer enn en meter i diameter. Utbredelse. Familien er utbredt i Sørøst-Asia, mot nord til Kina, østover til Ny-Guinea og det nordlige Australia. Det er også kjent en fossil art fra Baltisk rav (ca. 40 millioner år gammelt), så gruppen har tidligere hatt en videre utbredelse. Aker sykepleierhøgskole. Aker sykepleierhøgskole er en tidligere høgskole for sykepleierutdanning, etablert i Oslo i 1924 som intern pleierutdannelse ved Aker sykehus. Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Oslo. Skolen ble organisatorisk løsrevet fra sykehuset gjennom en lovrevisjon i sykepleierutdanningen i 1962. Den fikk status og navn som "høgskole" i løpet av 1980-årene. Safed Koh. Safed Koh (persisk: سفید کوه) eller Spin Ghar (pashto: سپين غر) er en fjellkjede på grensen mellom Afghanistan og Pakistan. Navnet "Safed Koh" betyr bokstavelig talt «hvitt fjell». Fjellkjeden er også kjent som Safidfjellene eller Morgafjellene. Den høyeste fjelltoppen er Sikaram, 4 761 moh. Dette fjellet har bratte sider og utsyn over alle omkringliggende fjell. Med unntak av et smalt lavpunkt, Kabul-elven, som skjærer gjennom fjellene og renner østover ut i Indus, er fjellkjeden direkte forbundet med Shandur-utløperen av fjellsystemet Hindu Kush. En liten del av fjellkjeden krysses av Khyber-passet. De lave skråningene er nesten golde; furu og himalaiaseder vokste tidligere på hovedkjeden, men ødeleggelsene under den afghanske borgerkrigen reduserte tømmerressurser. Det drives noe jordbruk i dalene. Bian Shoumin. "Mandarinfisk" (杂画图), av Bian Shoumin, Wuxi Antique Store Bian Shoumin (kinesisk: 边寿民; født 1684 i Shanyang – nå Huai'an – i Jiangsu i Kina, død 1752), stilnavn "Yigong" eller "Shoumin", også kalt "Weijian Laoren", var en kinesisk maler under Qing-dynastiet. Han regnes som en av «de åtte eksentrikere fra Yangzhou». Dasht-e Margoh. Dasht-e Margoh (også kjent som Dashti Margo, Dasht-e Mārgow eller Margowørkenen) er en ørkenregion i provinsene Helmand og Nimruz i sørlige Afghanistan. Ørkenen ligger ved siden av Khashørkenen og Rigestan. Området er rundt 150 000 km² stort og høyden ligger på ca. 500-700 m. Ørkenen består hovedsakelig av sanddyner samt steinete og grusete sletter med solonchak, takir og sjeldne oaser. "Dasht" betyr «slette» på det lokale språket. Ghana under Sommer-OL 1996. Ghana under sommer-OL 1996. Trettini sportsutøvere, trettisju menn og to kvinner fra Ghana deltok i fire sporter, friidrett, boksing, bordtennis og fotball under Sommer-OL i Atlanta. De vant ikke noen medaljer. Jordiske makter. Jordiske makter (orig. "Earthly Powers") er en to-binds roman av Anthony Burgess utgitt i 1980 (på norsk i 1981). Romanen handler om forfatteren "Kenneth Marchal Toomey" som har stor suksess innenfor komediesjangeren og derfor en romslig økonomi til å kunne reise rundt om i verden. Han vokser opp i en engelsk katolikkfamilie, der det faktum at han er homofil skaper problemer for ham, både i de nære familieforhold, og som offentlig person. Derfor drar han tidlig ut i verden, til Paris, Hollywood, Sicilia, Malaysia (Kuala Kangsar og Kuala Lumpur) og Malta, for å kunne leve fritt med sin seksualitet og sin forfattergjerning. Romanen starter med hovedpersonen som en gammel mann på 80+ som lever som en sliten mann med en yngre, krevende elsker "Geoffrey". Så ruller historien tilbake til hans tidlige ungdom under og rett etter 1. verdenskrig. Han får sin vakre søster "Hortense" med seg ut i verden. Hun gifter seg med en italiensk operakomponist, noe som får betydning for Toomey selv. Bjørn Forfang. Bjørn Forfang (født 23. april 1960 i Odda) er en norsk næringslivsmann og tidligere politiker (H). Forfang er cand.jur. fra Universitetet i Oslo fra 1987. Han var formann i Oslo Unge Høyre 1981–1982, medlem av Unge Høyres sentralstyre 1982–1986 (1. viseformann 1984–1986) og medlem av Oslo skolestyre 1984–1987. I en tid fra 1983 var han også kommunalrådssekretær i Oslo, senere konsulent i NORAD. Han har tillike vært juridisk rådgiver, eksportkonsulent og eksportutsending for Norges Eksportråd. Forfang er i dag administrerende direktør i UBS Investment Bank i New York. Djibouti under Sommer-OL 1996. Djibouti under Sommer-OL 1996. Fem mannlige sportsutøvere fra Djibouti deltok i to sporter, friidrett og seiling under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var fjerde gangen Djibouti deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Ahmed Salah var Djiboutis flaggbærer under åpningsseremonien. Bronseplassen. Bronseplassen er en rekonstruert gård fra bronsealderen som ligger langs RV 401 i Høvåg i Lillesand kommune i Aust-Agder. Gården viser hvordan våre forfedre levde for omlag 3 500 år siden. Det 25 meter lange og 8 meter brede langhuset er innredet slik folk levde på denne tiden, med plass for matlaging, oppbevaring av mat, soveplasser og rom for husdyrene. Langhusets byggematerialer er kumøkk, leire, kvister og torv. Foruten langhuset finnes det barkebåter, labyrint, offerplass og gravplass på stedet. det demonstreres også pil- og bueskyting, og en egen fruktbarhetslabyrint. Bronseplassen har urtehage med planter som har vært brukt brukt til mat og medisiner siden bronsealderen og fram til vår tid. Stedet har en egen avdeling fra vikingtiden (700 – 1000 – tallet e.kr.) med rekonstuksjoner fra Osebergfunnet. Her er det satt opp et stort vikingtelt, drageseng, bruksgjenstander fra vikingtiden og Grindehus-smie. Bronseplassen har servering av mat med tilknytning til bronsealderen, og er åpen i sommermånedene mai-september. Gabon under Sommer-OL 1996. Gabon under Sommer-OL 1996. Sju sportsutøvere, seks menn og en kvinne fra Gabon deltok i tre sporter, boksing, judo og friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var femte gangen Gabon deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Dominica under Sommer-OL 1996. Dominica under Sommer-OL 1996. Seks sportsutøvere, fire menn og to kvinner fra Dominica deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var første gangen Dominica deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Jérôme Romain var Dominicas flaggbærer under åpningsseremonien. Den sentralafrikanske republikk under Sommer-OL 1996. Den sentralafrikanske republikk under Sommer-OL 1996. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Den sentralafrikanske republikk deltok i en sport, friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De var femte gangen som Den sentralafrikanske republikk deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Mickaël Conjungo var flaggbærer under åpningsseremonien. Royal International Air Tattoo. Royal International Air Tattoo (RIAT) er verdens største militære flystevne. Og arrangeres årlig en helg midt i juli. Ved RAF Fairford i Gloucestershire i Storbritannia. De forente arabiske emirater under Sommer-OL 1996. De forente arabiske emirater under Sommer-OL 1996. Fire sportsutøvere fra De forente arabiske emirater deltok i fire sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var fjerde gangen De forente arabiske emirater deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Danmark under Sommer-OL 1996. Danmark under Sommer-OL 1996. 119 sportsutøvere, femtifire menn og sekstifem kvinner fra Danmark deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Danmark kom på nittendeplass med fire gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Badmintonspilleren Thomas Stuer-Lauridsen var Danmarks flaggbærer under åpningsseremonien. Colombia under Sommer-OL 1996. Colombia under Sommer-OL 1996. Førtiåtte sportsutøvere, trettini menn og ni kvinner fra Colombia deltok i ni sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medaljer. Syklisten Marlon Pérez Arango var Colombias flaggbærer under åpningseremonien. Ecuador under Sommer-OL 1996. Ecuador under Sommer-OL 1996. Nitten sportsutøvere, sytten menn og to kvinner fra Ecuador deltok i sju sporter, friidrett, boksing, seiling, sykling, skyting, svømming og tennis under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var niende gangen Ecuador deltok i et sommer-OL. De kom på delt 49. plass med en gullmedalje. Kappgjengeren Jefferson Pérez ble dermed Ecuadors første olympiske mester. Høvik skole (Lier). Høvik skole er en kombinert barneskole og ungdomsskole på Stoppen i Lier kommune som ble åpnet 20. mai 2010. I 2008 ble det besluttet å rive gamle Høvik skole, legge ned Stoppen skole og bygge en ny kombinert barne- og ungdomsskole på samme sted. Skolen har plass til 900 elever. Rektor er Lisbet Grøvdal (2010). Arkitekt for bygget var Ottar Arkitekter. Skolens utsmykning er laget av kunstneren Martin Kuhn, med en monumental larvikittsøyle som det sentrale elementet. Historie. Den første Høvik skole ble åpnet i 1854 på Lierstranda. Skolen ble i 1890-årene utvidet med en ekstra bygning, men som følge av kraftig vekst i elevtallet følte man i årene etter 1900 behov for et større og fornyet skolebygg. Vedtaket om ny skole ble fattet 17. februar 1907, og man besluttet å bygge på ei tomt tilhørende Frydenlund gård, noe øst for den gamle skolen. Skolen sto ferdig høsten 1905 og ble brukt fram til 1957. Da ble Høvik skole flyttet om lag en kilometer nordover, til Stoppen. De gamle bygningene ble overtatt av Lierstranden Arbeiderlag som bygde dem om til Folkets Hus. I dag er det boliger i disse lokalene. I 1968 ble Høviks skolebygning på Stoppen omgjort til ungdomsskole og en helt ny enetasjers, E-formet skolebygning ble åpnet like ved. Noe senere bygde man også en ny Stoppen ungdomsskole, slik at skolebygget fra 1957 ble omgjort til St. Hallvard videregående skole. Bygget fra 1968 ble revet i 2008 da man startet arbeidet med den kombinerte barne- og ungdomsskolen. Høvik Skolekorps. Høvik skolekorps ble stiftet i 1952 og var helt fra starten åpent for både gutter og jenter. I 1998 slo korpset seg sammen med Lier skolekorps som rekrutterte fra skolene Egge, Gullaug og Hegg. Sammenslutningen fikk navnet Høvik og Lier skolekorps. Costa Rica under Sommer-OL 1996. Costa Rica under Sommer-OL 1996. Elleve sportsutøvere, seks menn og en kvinne fra Costa Rica deltok i seks sporter, friidrett, sykling, padling, svømming, stuping og judo under 1996 i Atlanta. De kom på delt 49. plass med en gullmedalje. Svømmeren Claudia Poll som vant damenes 200 meter fri, ble Costa Ricas første olympiske mester. Osorkon I. a>; statuen er sannsynligvis fra det 19. dynasti Osorkon I var sønn av Shoshenq I og hans førstehustru, Karomat A, og var den andre kongen i Egypts 22. dynasti og hersket omkring 922 f. kr. til 887 f. kr. Han etterfulgte sin far Shoshenq I som sannsynligvis døde innen et år etter sitt vellykkede felttog i 923 f. kr mot kongedømmet Israel og Judea. Osorkon Is regjeringstid er kjent for mange tempelbyggingsprosjekter og var en lang og velstående periode i Egypts historie. Det høyeste kjente antall år for hans regjeringstid er "År 33 andre Heb Sed" en inskripsjon som ble funnet på bandasjen til Nakhtefmuts mumie som holdt en armbånd med Osorkon Is kongelig protokoll: "Sekhemkheperre". Denne datoen kan bare være knyttet til Osorkon I fordi ingen tidlig konge i det 22. dynastiet hersket nær innpå 30 år før Osorkon II. To andre mumier som tilhører hans tid som konge har bandasjer med årene 11 og 12 og en tredje mumie, Khonsmaakheru i Berlin, har år 23. Bandasjene hadde anonymiserte datoer, men tilhører definitiv til hans regjeringstid fordi Khonsmaakheru bar lærbånd som inneholdt en "menat-etikett" med navnet Osorkon I. Et annet moment er at ingen annen konge som hersket rundt Osorkon I sin tid hadde et 23. år i regjeringstiden sin; inkludert Shoshenq I som døde like før hans 22 år regjeringsår. Mens Manetho angir at Osorkon i regjerte i 15 år I hans "Aigyptiaka", dette er sannsynligvis en feil og skulle vært 35 år basert på beviset med den andre Heb Sed bandasjen, som Kenneth Kitchen kommenterer. Osorkon Is navn på tronen – Sekhemkheperre – betyr «Mektig som en manifestasjon av Re». Osorkon I sin etterfølger. Selv om det er antatt at Osorkon I ble etterfulgt med en gang av sin sønn Takelot I, er det mulig at en annen hersker, Heqakheperre Shoshenq II, intervenerte en kort tid mellom disse to kongene fordi Takelot I var en sønn av Osorkon I og dronning Tashedkhons, en lavere rangs hustru til kongen. Men Osorkon Is førstehustru var dronning Maatkare B, som kan ha vært mor til Shoshenq II. Det er imidlertid også mulig at Shoshenq II kunne være en annen av Shoshenq I sønner siden den siste var den eneste andre kongen som er navngitt på objekter fra Shoshenq IIs intakte kongelige gravkammer i Tanis ved siden av Shoshenq II selv. Disse objektene har inskripsjoner med enten Shoshenq Is praenomen "Hedjkheperre Shoshenq" (selv om dette er litt usikkert tolkning av en lang tekst med hieroglyfer), eller "Shoshenq, den store lederen av Meshwesh", som var Shoshenq Is tittel da han ble konge. Siden Derrys rettsmedisinske undersøkelser hans mumie avslører at han var i femtårene da han døde. Shoshenq II kan ha levd lenger enn Osorkons 35 års regjeringstid og Takelot Is 13 års regjeringstid for å komme på tronen for noen få korte år. Et argument mot denne hypotesen er det faktum at de fleste kongene fikk sammen navn som sine bestefedre, heller enn sine fedre. Mens den britiske vitenskapsmannen Kenneth A. Kitchen anser at Shoshenq II var en høyesteprest til Amun i Thebes Shoshenq C, og en kortlivet coregent til Osorkon I som døde før sin far. Den høyt respekterte tyske egyptologen Jürgen von Beckerath hevder i sin nyskapende bok fra 1997, "Chronologie des Pharaonischen Ägypten", at Shoshenq II heller var en uavhengig konge av Tanis som regjerte selv i det 22. dynasti i ca. 2 år. von Beckeraths hypotese er støttet av det faktum at Shoshenq II hadde en komplett kongelige protokoll sammen med et distinkt prenomen Heqakheperre og at hans intakte gravkammeret i Tanis var fylt med mange skatter som juvelprydet brystplater og armbånd, en imponerende falkehodet sølvkiste og et en ansiktmaske av gull–gjenstander som indikerer en ekte konge av det 22. dynasti. Men enda viktigere var at Osorkon Is navn ikke var bevart på shabtier, krukker, smykker eller andre gjenstander i Shoshenq IIs gravkammer. Dette ville være usannsynlig dersom han virkelig var Osorkon Is sønn, og ble begravet av sin far, som Kitchens kronologi antyder. Dette innebærer at Sheshonq II regjerte på egen hand i Tanis og var ikke kun en medregent. På Manethos epitetet står det «3 konger i 25 år» med Osorkon I adskilt fra Takelot (Takelothis). Dette kan ha vært en feiltolkning av Manetho eller en hentydning til Shoshenq IIs regjeringstid. Det kan også være en referanse til den nylig oppdagede tidlige kongen fra det 22. dynasti: Tutkheperre, hvis eksistens nå er bekreftes av en arkitektonisk blokk fra det store tempelet i Bubastis, hvor Osorkon I og Osorkon II er godt dokumentert. Etterdønninger. Osorkon Is regjeringstid i Egypt var fredfullt og begivenhetsløst; men, både hans sønn og sønnesønn, Takelot I og Osorkon II fikk problemer med å kontrollere Theben og Øvre Egypt i deres regjeringstid fordi de måtte håndtere en rivaliserende konge: Harsiese A. Osorkon I sitt gravkammer er aldri blitt funnet. Pailin. Pailin (ប៉ៃលិន) er en provins på den nordlige kanten av Krâvanhfjellene, i det vestlige Kambodsja på grensen til Thailand. Inne i Kambodsja er Pailin omgitt av provinsen Battambang, og ble offisielt skilt ut fra Battambang til å bli en egen administrativ inndeling etter at Ieng Sarys fraksjon av Røde Khmer overga seg i 1996. Pailin er kjent for store deler av verden for lenge å ha vært et tilfluktssted for Røde Khmer, provinsen forble under deres kontroll lenge etter at de ble beseiret i 1979. Fra 1996 hadde Pailin særstatus som kommune ("krong"), men dette endret seg 22. desember 2008 da kong Norodom Sihamoni signerte en kongelig resolusjon som endret kommunene Kep, Pailin og Sihanoukville til provinser og justerte flere provinsielle grenser. Benjamin Bent. Benjamin C. Bent (født 31. august 1847 i Barnsley, England, død 30. desember 1898 i New York, USA) var en kornettist som bl.a. spilte sammen med kornettlegenden Matthew Arbuckle i det berømte «Patrick Gilmore Band» i perioden 1875-1891. Bent kom senere til spille solokornett i "Frederick N. Innes' Band". I 1884 la han opp som kornettist og dannet "Bent Brothers Military Band" sammen med sine tre brødre; Arthur, Fred, og Tom – alle fremragende kornettister. Walter Emmerson. Walter Emmerson (født 19. mars 1856 i New Bedford, Massachusetts, død 2. juni 1893 i Boston, Massachusetts) var en kornettist som blant annet spilte med the Patrick Gilmore Band. Emmerson går for å være den første store "amerikanskfødte" kornettist. Trivia. Årsaken til at Emmerson fikk bli med i Gilmores orkester skyldtes ikke bare at Emmerson var en dyktig kornettist, den direkte årsaken var at bandet skulle på turné til England – og ettersom både Benjamin Bent og Matthew Arbuckle i sin tid hadde desertert fra den britiske hæren turte de ikke bli med på turneen. Bent og Arbuckle ble erstattet med Ezra Bagley og Walter Emmerson. Alice Miller. Alice Miller (født 12. januar 1923 i Lviv i det daværende Polen, død 14. april 2010 i Saint-Rémy-de-Provence i Frankrike) var en sveitsisk psykoanalytiker og forfatter, mest kjent for sine bøker om ulike former for barnemishandling. Biografi. Miller forlot Polen i 1946 og bosatte seg i Sveits. I 1953 tok hun doktorgraden i filosofi, psykologi og sosiologi ved universitetet i Basel. I løpet av de neste 20 årene praktiserte hun som psykoanalytiker. Fra midten av 70-tallet utviklet hun egne teorier om barnepsykologi, og i 1979 sluttet hun å praktisere psykoanalyse. Hun gikk i stedet over til å skrive bøker og holde forelesninger. I 1986 ble hun tildelt en litterær pris oppkalt etter Janusz Korczak. Sin siste bok ("Bilder meines Lebens") utga hun i 2006. Miller var mor til to barn. Millers teorier. Miller følger Freud og den psykoanalytiske tradisjonen ved å fremheve barndommens betydning for resten av et menneskes liv. Men hun var kritisk til både Freud og Jung. Ifølge Miller finnes det ofte en sammenheng mellom psykiske og fysiske lidelser i voksen alder og ydmykelser i barndommen. Hun beskriver hvordan voksne mennesker dekker egne behov ved å pine og plage barn, det være seg i form av fysisk avstraffelse, seksuelt misbruk, omskjæring eller andre krenkelser. Hun erstatter begrepet «oppdragelse» med «ledsagelse» for å understreke at barn og foreldre er likeverdige personer. Ledsageren plikter å respektere barnets rettigheter, tolerere dets følelser og ta lærdom av dets atferd, slik at barnet ikke hemmes i sin utfoldelse. Hun hevder at dette prinsippet står i skarp kontrast til tradisjonell barneoppdragelse, der foreldrene spiller rollen som herskere, ikke tjenere. Foreldrene posisjonerer seg som herskere ved å berøve barnet dets egen vilje og tvinge det til lydighet. Hos barn som selv ydmykes, oppstår det en trang til å ydmyke andre. Fordi barn som utsettes for fysisk avstraffelse, ikke har mulighet til å forsvare seg, undertrykkes hatet og raseriet mot foreldrene. I voksen alder vil barnet rette sitt hat mot syndebukker, ofte mot egne barn, seg selv (i form av rusavhengighet osv.) eller andre voksne (i form av krig, kriminalitet osv.). Uteblir muligheten til å gjøre opp med personene som hatet opprinnelig var rettet mot, kan hatet bli umettelig. Miller fremhever at ingen barn er voldelige fra fødselen av. Vold handler ikke om gener. Hjernen til et barn som vokser opp i kjærlige omgivelser, vil utvikle seg forskjellig fra hjernen til et barn som møtes med ondskap. Fenomenet vold eksisterer ene og alene fordi mishandlede barn i voksen alder praktiserer den lærdom som hjernen fikk innprentet i barneårene. Offentlig elektronisk postjournal. Offentlig elektronisk postjournal (OEP) er en allment tilgjengelig publiseringstjeneste for statlige virksomheter sine postlister. I OEP finner man oversikt over inn- og utgående post og interne dokument fra alle departement, direktorat og tilsyn i Norge. Man kan kreve innsyn i brevene ved å sende en bestilling til etaten som har journalført saken. Retten til innsyn i brevene og dokumentene er hjemlet i Offentlighetsloven. Av personvernmessige grunner skal det ikke være mulig å søke på personnavn etter tolv måneder. OEP er basert på åpen kildekode. Løsningen er utviklet av det norske selskapet Machina AS, mens det er Direktoratet for forvaltning og IKT som administrerer OEP. Offentlig elektronisk postjournal ble lansert av Fornyings-, administrasjons-, og kirkeminister Rigmor Aaserud 18. mai 2010. Opprinnelig skulle løsningen settes i drift 1. januar 2008. I løpet av det første året ble det formidlet mer enn 120 000 innsynskrav gjennom OEP. OEP ble tildelt pris for beste praksis i European Public Service Awards i 2011. Prisen blir delt ut av European Institute for Public Administration. Fjolsvinnsmål. Groa viser seg fra de døde. Svipdag møter sin elskede Menglad, illustrasjon av W. G. Collingwood. Fjolsvinnsmål (norrønt "Fjölsvinnsmál") er et heltediktet som ikke var med i manuskriptet "Codex Regius", men blir som regel tatt med i utgaver av "Den eldre Edda". "Fjolsvinnsmål" er antagelig diktet på 1200-tallet. Diktet er eller blir betraktet som en fortsettelse av diktet "Grogalder" og begge diktene blir samlet kalt for "Svipdagsmål". Diktene er funnet i flere manuskripter fra 1600-tallet. I minst tre av manuskriptene finnes diktene i motsatt orden og skilt av et tredje eddadikt kalt "Hyndleljod". I lang tid var man ikke oppmerksom på forbindelsen mellom diktene før Svend Grundtvig i 1854 forsto forbindelsen mellom fortellingen fortalt i "Grogalder" og den første halvdelen av den middelalderske nordiske balladen om "Ungen Sveidal" ("Herr Svedendal" eller "Hertig Silfverdal"). I 1856 oppdaget den norske forskeren Sophus Bugge at den siste delen av balladen tilsvarte fortellingen i "Fjolsvinnsmål". Bugge skrev om denne forbindelsen i "Forhandlinger i Videnskabs-Selskabet" i Christiania i 1860, og kalte begge diktene til sammen "Svipdagsmål". Senere forskere har akseptert denne tittelen. I det første diktet lister Svipdag med støtte fra sin døde mor, volven Groa, til støtte ham i fullføre en oppgave som er gitt av hans onde stemor. I begynnelsen av "Fjolsvinnsmål" har Svipdag nådde fram til en borg på toppen av et fjell. Han søker kvinnen Menglad for å gifte seg med henne. Ved borgen møter han en vaktmann, Fjolsvinn, som ber ham om å forsvinne før han spør om navnet. Svipdag holder navnet skjult, men avslører det senere i diktet. En spill med spørsmål og svar oppstår hvor Svipdag lærer at Menglad lever i borgen voktet av Fjolsvinn, og at ingen kan komme inn i borgen unntatt en: Svipdag. Han oppgir da sitt navn og porten åpner seg og Menglad møter Svipdag: "«No velkomen vere du / min vilje fekk eg, / helsar-kyssen du have.»" En tolkning er at Menglad er Frøya og Svipdag representerer Odin. Dette diktet er betraktet som blant de yngste av eddadiktene, men er uansett kryptisk og en del av versene er ikke bevart i fullstendig form. Leo Linkovesi. Leo Ensio Linkovesi (født 8. april 1947 i Helsingfors, død 7. november 2006 i Kervo) var en finsk skøyteløper. Linkovesi vant VM på skøyter, sprint i 1972, og deltok under vinter-OL for Finland i 1972 i Sapporo med 6. plass på 500 m, og 34. plass på 1500 m. Aleksandr Safronov. Aleksandr Aleksandrovitsj Safronov (Russisk: Александр Александрович Сафронов) (født 12. november 1952, død juni 1996) var en russisk skøyteløper som representerte Sovjetunionen. Safronov vant VM på skøyter, sprint i 1975, og deltok under vinter-OL for Sovjetunionen i 1976 i Innsbruck med 4. plass på 1000 m. Bae Ki-tae. Bae Ki-tae ("også stavet" "Bae Gi-tae" eller "Ki Tae-bae") (koreansk: 배기태) (født 3. mai 1965 i Daegu) er en sørkoreansk tidligere skøyteløper. Bae Ki-tae vant VM på skøyter, sprint i 1990 i Tromsø, og deltok under vinter-OL for Sør-Korea i 1984 i Sarajevo og i 1988 i Calgary med 5. plass på 500 m i 1988 som beste resultat. Vitézordenen. Vitézordenen eller kun Vitéz (ungarsk: "Vitézi Rend", norsk: "De tapres orden") er en ungarsk orden innstiftet 10. august 1920 av Ungarns regjering under ledelse av riksforstander Miklós Horthy. Ordenen ble ledet av en generalkaptein, et livslangt verv, som fra starten av ble besatt av Horty selv. Ordenen eksisterte etter andre verdenskrig i eksil og ble i 1992 igjen etablert i Ungarn som et privat ordensselskap. Inndeling. Ordenen var inndelt i to klasser: Offiserer og mannskaper. Insignier. Vitézordenen antok Ungarns kronede riksvåpen som sitt ordenstegn. Kronen er Den hellige Stefans krone. Riksvåpenet er omgitt av eikeløv og hveteaks. Et opprett gull sverd ligger over våpenskjoldet. Hele motivet er satt mot en blåemaljert, skjoldlignende bakgrunn. De tapres orden. Ordenen var den første statlige utmerkelse som ble innstiftet i Ungarn etter landets uavhengighet fra Det habsburgske imperium etter dettes oppløsning som følge av første verdenskrig. Vitézordenen var opprinnelig en orden av soldater, som på bakgrunn av fortjenstfull krigsinnsats i verdenskrigen eller i kampen mot kommunistene, var blitt tildelt land som ledd i landreform. Disse ble ved ridderslag opptatt i ordenen. Ordensmedlemmer fikk rett til å føre tittelen "Vitéz", tilsvarende ridder, foran sitt navn. Tittelen skulle gå i arv til eldste mannlige arving. Håpet var at ordenen skulle utvikle seg til en patriotisk adelsklasse, med plikt til å forsvare Ungarn. Antallet medlemmer av ordenen var i 1936 kommet opp i 16 000. Av disse var 1 800 offiserer. I eksil. Vitézordenen kom svekket ut av andre verdenskrig. I 1947 ble landet gjort til folkerepublikk, adelige titler ble avskaffet og ordenen opphørte i selve Ungarn. Ordenens fortsatte å fungere blant medlemmer i eksil og da generalkaptein Horty døde i 1957 valgte ordensmedlemmer i eksil ny leder for ordenen. I eksil var ordenen i hovedsak virksom i Vest-Tyskland, under Huset Habsburg-Lothringens beskyttelse og med erkehertug József Árpád som generalkaptein fra 1977. Ordensforening. Etter at kommunistpartiets makt i Ungarn ble brutt i 1989 åpnet det seg mulighet for ordenen å organisere seg på nytt i hjemlandet. Vitézordenen etablerte seg i 1992 som en privat organisasjon og begynte også å ta opp nye medlemmer. Samtidig er det gjort endringer i ordenens statutter, blant annet går tittelen "Vitéz" nå i arv til alle etterkommere. Ordenen har vært preget av indre stridigheter og splittelser. Vitézordenen nyter nå ingen offisiell status eller anerkjennelse utover det som tilkommer enhver privat forening. Stiphidiidae. Stiphidiidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Middelsstore til store (kroppslengde 8-15 mm), brunlige edderkopper med lange bein. De åtte øynene danner en oval krets. Levevis. De bygger horisontale, teltlignende spinn under steiner. Noen arter ser ut til å ikke bygge fangstnett. Disse edderkoppene lever blant annet i svært fuktige og tette, flomutsatte skoger. Utbredelse. De fleste artene lever i Australia og New Zealand, men det finnes i tillegg fire arter på Ny-Guinea, én art på Madagaskar og én på Mauritius. Cerisier rose et pommier blanc. «Cerisier rose et pommier blanc» (Også kjent som «Cerelo Rosa», Cherry Pink (and Apple Blossom White)' eller «Gummy Mambo») er en fransk sang med melodi av Louiguy og tekst av Jacques Larue. Den ble skrevet i 1950. Den engelske teksten ble skrevet av Mack David. Innspillinger på begge språk var ganske populære.Perez Prados innspilling av sangen som en instrumnetal med sitt orkester ble imidlertid den mest populære og innehadde førsteplassene på Billboard Best Sellers In Stores-listen, Billboard Most Played By Jockeys-listen, Billboard Most Played In Jukeboxes-listen samt Billboard Year-End-listen i 1955. Den ble utgitt på singlen RCA Victor 47-5965 i 1954. Den mest populære sangversjonen var med Alan Dale, som nådde en fjortendeplass på Billboard-listene i 1955. Jerry Murad's Harmonicats har også spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Columbia 4-41816 samt på albumet med samme navn (Columbia CL-1556 (mono), Columbia CS-8356) i februar 1961. Norsk versjon. Jacob Hjelte har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Den ene hvit, den andre rød». Ullevål sykepleierhøgskole. Ullevål sykepleierhøgskole er en tidligere høgskole for sykepleierutdanning, etablert i Oslo i 1900 som intern pleierutdannelse ved Ullevål sykehus. Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Oslo. Ullevål, som var etablert i 1887, ble med dette det første av landets sykehus som utdannet sine egne sykepleiere. Ullevål hadde tidligere benyttet diakonisser fra Diakonissehuset, men da disse ble omdisponert fikk sykehuset et akutt behov for egne sykepleiere. Skolens første leder var Anna Plesner. Fra 1912 var Andrea Arntzen tilknyttet skolen. Skolen ble organisatorisk løsrevet fra sykehuset gjennom en lovrevisjon i sykepleierutdanningen i 1962. Den fikk status og navn som "høgskole" i løpet av 1980-årene. Qingtan. a>, en av representantene for den ukonvensjonelle levemåten som kjennetegnet qingtankulturen Qingtan (kinesisk: 清谈 / 清谈, W.-G.: "Ch'ing-t'an", «ren konversasjon»), også kalt "qingyan" (清 言), var en taoistisk strømning under tiden for Wei- og Jindynastiene (220-420) og under Norddynastiene. Qingtan sanmenlignes ofte med den japanske zens bruk av koan. Qinqtan tok sikte på høflig ren konversasjon om metafysikk, filosofi og personligheter. Foreteelsen var særlig populær i Den sørlige hovedstad mot slutten av Han, De stridende stater og De tre riker (Wei, Shu-han, Wu). Den fremste av slike diskusjonsgrupper, i sentrum av læren om den filosofiske taoismen – især av Laozi (Daodejing) og Zhuang Zi –, var «De syv vise i bambuslunden». Til Qingtan-foretredere regnes blant andre Han Yan (何晏), Wang Bi (王弼), Xiahou Xuan (夏侯玄), Wang Yan (王衍) og Guo Xiang (郭象). Wuwei (filosofi). Wuwei (tradisjonell kinesisk: 無為, forenklet kinesisk: 无为, pinyin: "Wú Wéi"; «ikke-handling») er et uttrykk i daoistisk filosofi. Ifølge daoismen er det dao 道 «veien» som gjelder; og «veien» fungerer best desto mindre man forsøker å styre tilværelsen. Dermed blir ikke-handling det mest rasjonelle handlingsalternativet. Begrepet står i kontrast fremforalt til den etikk som fremmes av konfucianismen. Wuwei behandles flere ganger i det daoistiske nøkkelverk Daodejing, særlig i kapitlene 3, 5, 30, 43, 47, 63 og 67, men også i Zhuangzhi og tildels i det egentrlig konfucianske verket Yijing. J.J. Bregnø. Jens Jacob Nielsen Bregnø (født 9. februar 1877 i Horsens ved Hedensted, død 26. mars 1946 i Søborg) var en dansk billedhugger. Bregnø ble opprinnelig utdannet som snekker og treskjærer i Århus, men kom i 1898 i lære som steinhugger i Stockholm. I 1902 ble han ansatt hos dekorasjonsbilledhugger Hans Lamberg-Petersen i København, hvor han var til 1905. Etter det fulgte frem til 1908 studiereiser til Italia, Frankrike og Tyskland. Han var blant annet påvirket av Michelangelo og Auguste Rodin. Han skapte mange kvinnestatuetter i bronse og gips på 1920- og 1930-tallet, som gjorde ham til en av samtidens mest reproduserte billedhuggere. Han laget også fontener og statuetter i bronse og porselen hos Bing & Grøndahl, og dessuten laget han steintøy for Natalie Krebs og sølvarbeider for Kay Bojesen. Bregnø meldte seg inn i det danske nazistpartiet DNSAP 28. august 1940 og er derfor oppørt i Bovrup-kartoteket. Bregnø er begravet på Vestre kirkegård i København. Oslo Handelshøyskole. Oslo Handelshøyskole er en tidligere privat høgskole for økonomiutdanning, etablert i Oslo i 1967 under navnet Handelsakademiet. Skolen ble i 1992 fusjonert med Handelshøyskolen BI. Skolen var opprinnelig et privat aksjeselskap, eid av familien Lae. Skolen fikk navnet "Oslo Handelshøyskole" i 1989, i forbindelse med en omforming fra as til selveid stiftelse. Skolen flyttet samtidig fra Gamle Berle skole i Professor Dahls gate 30 til Sjømannsskolen på Ekeberg. Bø jazzklubb. Bø jazzklubb er en norsk jazzklubb i Bø i Telemark som ble stiftet i 1988. Klubben er tilsluttet Norsk jazzforum og StudentRådStyret ved Høgskolen i Telemark. I 1996 ble klubben kåret til «"Årets jazzklubb"». Wuxia. Wuxia (kinesisk: 武侠, fra 武 "wu", «kamp», 俠 "xia", «ridder», omlag «bevæpnet helt») er en kinesisk litterær sjanger med århundrelange tradisjoner. Fortellingene kretser vanligvis om en ensom stridskunstkyndig helt og dennes kamp for det gode i en verden full av ondskap og vold. Eldre fortellinger ligner heltesagaer mens modernere ofte har trekk av fantasy. Under Mingdynastiet (1368–1644) og Qingdynastiet (1644–1911) ble wuxia-litteraturen ansett som subversiv i Kina og den ble forbudt. Dette var perioder i kinesisk historie med periodiske utbrudd av uroligheter forårsaker av heterodokse sekter som var kjent med kampsport og trodde seg inneha overnaturlige kampevner. Mange wuxia-verker er nok gått tapt for ettertiden på grunn av diosse forbudene. Blant de mest framstående wuxiaforfattere i moderne tid fremheves gjerne Jin Yong og Gu Long. Wuxia begynte å dukke opp i kinesisk film allerede i 1920-årene, men moderne innspillingsteknikker muliggjorde bedre produsksjoner, som regel i Hongkong og Taiwan, særlig i 1960-årene. Sjangeren fikk en renessanse i modernere kinesisk film på 1990-tallet og fremover, med enda bedre filmatiske metoder for å gjengi de ekstraordinære evner som de kjempende var i besittelse av. Eksempler på moderne kinesiske filmer som knytter an til wuxiatradisjonen er Snikende tiger, skjult drage (bygd på romaner av Wang Dulu), Hero og Flying Daggers, og parodien Kung Fu Hustle. Men utenfor Kina ser man også inspirasjon fra wuxia for eksempel i Star Wars- og Matrix-filmene. Ungkarsfestivalen. "Ungkarsfestivalen" er en roman skrevet av Bjørn Ingvaldsen i 2007. Boka er oversatt til Tysk under tittelen "Tote Finnen essen keinen Fisch" (Döde finnlendiger spiser ikke noe fisk). Handling. En bankfunksjonær er forvist til ei øy i havgapet. Livet der er anderledes enn bylivet, noe som preger alle som bor der. En humoristisk roman. Port William. Satellittbilde av Port Willaim og Stanley Harbour Tidlig kart over Port William (Dom Pernety, 1769) Port William er en fjord på østkysten av Øst-Falkland i øygruppen Falklandsøyene. Et sund kalt «the Narrows» leder inn til Stanley Harbour og Stanley. Port William består av en rekke bukter: Gypsy Cove, Yorke Bay, Hearnden Water (ved munningen av Murrell River), Blanco Bay og Sparrow Cove. Kidney Island og Berkeley Sound ligger rett nord for Port William. Port William og Stanley harbour er skilt av en halvøy, der Stanley lufthavn og Gypsy Cove ligger. Dette er det mest trafikkerte farvannet på Falkladsøyene og besøkes ofte av cruiseskip, frakteskip og marinefartøyer. RARP. RARP (fra engelsk Reverse Address Resolution Protocol) er en nettverksprotokoll som har i oppgave å anskaffe IP-adresse (IPv4) fra en administrativ tjener, når den har kontakt med link laget eller hardwareadresse, som for eksempel MAC-adressen. Preus museum. Preus museum er det nasjonale museet for fotografi. Museet ble opprettet i 1995, da Staten kjøpte samlingene til det private Preus Fotomuseum, som ble grunnlagt av Leif Preus. Preus museum flyttet i mai 2001 inn i Magasin A på idylliske Karljohansvern i Horten, en times kjøring fra Oslo. Marinemuseet ligger i etasjene under Preus museum. Bygget, som tidligere var proviantlager for Den norske marinen, er fra 1860-tallet og ble tilpasset museumsformål i 2001 av arkitekt Sverre Fehn. Det er i dag Nasjonale Festningsverk som eier bygningen. Museets samlinger består av norsk og internasjonalt fotografi, album og diverse andre former for bilder, kameraer og andre tekniske gjenstander som belyser fotografiets utvikling. Preus museum har et fagbibliotek av internasjonal standard og har en fotokonservator som kan tilby spisskompetanse på behandling og bevaring av fotografisk materiale. «Preus museum skal dekke de kunstneriske, kulturhistoriske og tekniske sidene ved fotografiet. Gjennom forskning, innsamling og bevaring skal museet skape grunnlag for, kunnskap om, forståelse for og opplevelse av fotografiet som historisk kulturytring, som samfunnsfenomen og som estetisk og kunstnerisk uttrykk. Gjennom formidling av fotohistorien skal museet spre kunnskap om, forståelse for og opplevelse av fotografiet som fremviser av natur, kultur og samfunn på en måte som viser både kontinuitet og endring, sammenheng og ulikheter. Museet skal videre, som nasjonalt fotomuseum, yte faglig hjelp til andre kulturinstitusjoner som vil formidle fotografi, fototeknologi m.m.. Museet skal bistå Den norske Stat med å erverve norsk og utenlandsk fotografi, gjenstander og annet relevant materiale. Museet skal samarbeide med andre institusjoner i inn- og utland.» Espen Herbert. Espen Herbert er en romanfigur og forekommer i seks romaner skrevet av Bjørn Ingvaldsen. Bøkene i serien er: "Jeg er berømt" (), "Jeg er in love" (), "Jeg er genial" (), "Jeg er stjerne" (), "Jeg er super" (), "Jeg er nyttig" () Figuren Espen Herbert utmerker seg med liten selvinnsikt og stort pågangsmot. Det meste av det han forsøker går galt. Bøkene om Espen herbert er i kategorien humor Flekke. Flekke er et tettsted langs Flekkefjorden, en sidearm til Dalsfjorden, i Fjaler kommune. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Noen kilometer nord for Flekke, ligger bygda Haugland, mens fjorden fortsetter sørover til Trollevika og et smalt sund inn til Flosjøen. Sundet mellom Trollevika og Flosjøen er bare 25 meter bredt og har sterk tidevannsstrømm. Fylkesvei 607 går langs fjordens vestside, helt til Flekke. Furespissmus. Furespissmusene, også kjent som almiquier, er en familie av insektetere som er hjemmehørende i Karibien. De omfatter i dag bare to arter. Furespissmusene er ganske store dyr, på størrelse med katter. De har en lang snute som stikker frem over kjeven. De er i dag truet av utryddelse. Springharefamilien. Springharefamilien er en familie av gnagere som i dag bare omfatter en eller to arter av springharer. De utdødde dyrene som tilhører slekten "Megapedetes" regnes med til familien. Man har funnet fossiler av dem så langt nord som i Tyrkia. Nasjonalsosialistisk arkitektur. a>s gård. Ved inngangen ses skulpturene «Die Partei» og «Die Wehrmacht» Nasjonalsosialistisk arkitektur var en arkitektonisk plan og en integrert del av det nasjonalsosialistiske partiet NSDAPs partis plan om skape en kulturell og åndelig gjenfødsel i Tyskland som en del av skapelsen av Det tredje rike fra 1933. Utgangspunkt. Adolf Hitler beundret Romerriket og dets kultur og var klar over at også tysk innflytelse og kulturimpulser hadde vært med på å skape den romerske kulturen. Imidlertid betraktet romerne selv de germanske stammene som fiender av Pax Romana. Til tross for dette, anså Hitler romerne for at være et tidlig arisk imperium og kopierte deres arkitektur, og i tillegg inspirert av både neoklassisisme og «alvorlig/tung» art deco og oppførte i denne stilen bygninger som kultsteder for nasjonalsosialismen. Han gav også ordre til bygging av et slags seiersalter, inspirert av grekerne, og i følge den nasjonalsosialistiske raseteorien var preget av ariske folk. Hitlers beundring for de klassiske kulturer omkring Middelhavet, gjorde at han ikke kunne isolere og politisere en tysk fortid på samme måte som Benito Mussolini hadde gjort med det antikke Roma. Han måtte importere politiske symboler og rettferdiggjøre deres tilstedeværelse med en oppdiktet rasemessig fortid og felles tilknytning, slike som myten om at de gamle grekerne var blant tyskernes forfedre - blandet sammen med de samme ariske folk. Hitlers fantasier om at være grunnlegger av et tusenårsrike stemte overens med at Colosseum ble forbundet med noe evig. Hitler forestillete seg at alle fremtidige olympiske leker skulle foregå i Tyskland på Deutsches Stadion i Berlin. Han forventet videre at den beseirede omverdenen ikke ville ha noe annet valg enn å sende sine idrettsmenn og -kvinner til Tyskland hver gang de olympiske leker ble holdt. Byggevirksomheten avspeilte Hitlers drøm etter å dominere verden, lenge før dette ble formulert. Hitler var svært opptatt av at de eksisterende verdensberømte monumenter skulle bli overgått i størrelse av hans fremtidige, tyske konstruksjoner. Arkitekturens politiske funksjon. De fleste regimer ønsker å prege det område de behersker både fysisk og emosjonelt. Den mest direkte måte er at oppføre bygninger og monumenter og minnesmerker. Arkitektur anses for at være den eneste kunstform, som fysisk kan smelte sammen med omgivelsene og samtidig påvirke folk, som bor i dem. Beboerne må ta stilling til deres liv som selvstendige objekter. På den måten er folk tvunget til at bevege seg på bestemte måter, eller se på bestemte ting. På denne måter påvirker arkitektur ikke bare landskapet, men også stemningen hos befolkningen. Nasjonalsosialistene mente at arkitektur spiller en nøkkelrolle i etableringen av deres nye orden. Arkitektur hadde en særlig betydning for politikerne, som i likhed med de fleste totalitære ledere forsøkte å få innflytelse på alle aspekter av menneskers liv. Dessuten var tanken at ikke bare storbyene, men også småstedene skulle uttrykke det tyske folks natur, og hva det hadde oppnådd. Landets utseende skulle derfor endres. Det var ikke nok at begrense marxistisk eller liberal arkitektur. De nye bygninger skulle fortelle verden at tusenårsriket hadde kommet. Det tredje rike søkte didaktisk og teatralsk å påvirke de utenlandske besøkende med sine overveldende representative bygninger. Hitler som arkitekt. Hitler var særlig glad i en rekke teaterbygninger, tegnet av Hermann og Ferdinand Fellner, som tegnet bygninger i senbarokk. I tillegg satte han pris på strengere arkitektur fra 1800-tallet, som Gottfried Semper som tegnet operaen i Dresden, Gemäldegalerie Alte Meister også i Dresden, samt Naturhistorisches Museum og Kunsthistorisches Museum i Wien. Videre var Hitler opptatt av Theophil Freiherr von Hansen som degnet en rekke bygninger i Athen i 1840-årene og senere i Wien. Hitler fabulerte om operahuset L'Opéra Garnier i Paris og justispalasset i Brussel, tegnet av Joseph Poelaert. Men Hitler vendte alltid tilbake til den noe forflatede nybarokken som keiser Wilhelm II hadde fremmet i Tysklandgjennom sin hoffarkitekt Ernst von Ihne. Men når det gjaldt arkitektur, som i bildekunst og skulptur, kom ikke Hitler videre fra det han hadde likt i sin ungdom og kunstretningen i perioden mellom 1880 til 1910, og disse oppfatningen satt fast i hans kunstneriske smak, og i hans politiske og ideologiske tenkning forøvrig. Hitler sto ikke for noen enhetlig stil, det var heller ikken noen offisiell stil i Det tredje rike, bare en neoklassisistisk grunntone som ble forstørret, forsterket, endret og overdrevet langt utover stilens egentlige rammer. Tre primære roller. Den nasjonalsosialistiske arkitekturen hadde tre primære roller ved skapelsen av den nye orden: en teatralsk, en symbolsk og en didaktisk. I tillegg kom det at arkitektur skulle tjene et større formål utover det funksjonelle. Eksempelvis skulle Haus der Kunst i München både fylle funksjonen som kunstgalleri, men også være en fellesskapsbygning i i en arisk stil, som fungerte som en form for tempel. Den teatrale rollen. De nasjonalsosialistiske bygninger hadde også en funksjon som sosiale møteplasser. Teatralsk elementer, som Albert Speers ikonkalstiske bruk av bannere for 1. mai-feiringer i Lustgarten og nasjonalsosialistenes "ting"-tradisjoner viste hvordan nasjonalistenes ønsket å knytte seg til fortiden. Ombyggingen av Berlin. Modell over planen for det nye Berlin, kalt «Germania» Adolf Hitler hevdet allerede i Mein Kampf at byene i datidens industrialiserte Tyskland manglet dominerende og tydelig tilstedeværende offentlige monumenter og et felles møtested for det offentlige liv. Denne kritikken mot den raske industrialiseringen av de tyske byene etter 1870, var imidlertid ikke ny og ikke spesielt for Hitler. 19. september 1933 sa Hitler til Berlins borgermester at hans by var «usystematisk», men det var ikke før 30. januar 1939 at Speer offisielt framsatte sine planer for hvordan Berlin kunne bli omformet, selv om han uoffisielt hadde arbeider med disse planene siden 1936. Germania skulle bli mer monumental enn noen annen by i historien, for å vise verden Hitlers makt og det tyske folkets overlegenhet. Berlin skulle omstruktureres langs en 50 km lang øst-vest akse; en utvidelse av den allerede eksisterende Unter den Linden og nåværende Strasse des 17. Juni, og en ny, 40 km lang nord-sør akse, som ifølge Speer skulle fungere mer som en rituell passasje enn en funksjonell trafikkåre. På begge sider av den 120 meter brede avenyen skulle det reises ufattelige og overdådige praktbygg som skulle overgå Roma, det nye Berlins eneste rival i verden, slik Hitler selv uttrykte det. De mest iøynefallende byggene ville bli en 117 meter høy og 170 meter bred triumfbue, stor nok til at hele Triumfbuen på Champs-Élysées i Paris ville få plass inne i den, og selve kronen på verket: "Grosse Halle", eller "Volkshalle" («Folkets Hall»), en 250 meter vid og 320 meter høy dom, 16 ganger større enn Peterskirken, med plass til 180 000 mennesker. Bare et fåtall av byggeprosjektene var påbegynt før utbruddet av andre verdenskrig. En håndfull bygninger i tilknytning til nord-sør aksen var ferdigstilt, som Hitlers nye Rikskanselli og Turismens Hus (begge ødelagt under krigen), og i tillegg Berlins Olympiastadion og Tempelhof lufthavn. Speer ble rustningsminister i 1942, og alle videre planer måtte legges på is til fordel for det tyske krigsmaskineriet. Nasjonalsosialistene var opptatt av å rive ned det «gamle» Berlin, som var kjent som en multikulturell by og venstrebastion. Hitler mente at den fiendtlige bombingen av byen bare var en fordel som muliggjorde nasjonalsosialistenes ønske om å utslette den gamle byen fullstendig og bygge opp noe helt nytt. Ezra Bagley. Ezra Mahon Bagley (født 3. januar 1853 i Albany, Vermont, død 8. juli 1886 i Liverpool, England) var en amerikansk kornettist, trompetist og komponist. I likhet med sin yngre bror, trombonisten Edwin Eugene Bagley (1857–1922) som komponerte marsjen "National Emblem", syslet også Ezra med komposisjon. Mest kjent er nok hans kornettsolo "The Three Star Polka". Ezra Bagley er likevel kanskje mest kjent for sammen med Walter Emmerson å ha erstattet stjernekornettistene Benjamin Bent og Matthew Arbuckle som henholdsvis principalkornettist og solokornettist i the Patrick Gilmore Band i forbindelse med en turné til Europa i 1878. Sammen med Walter Emmerson kom dermed Ezra Bagley til å bli to av de første kornettistene med amerikansk herkomst som gjorde seg bemerket på et annet kontinent. Edwin Eugene Bagley. Edwin Eugene Bagley (født 29. mai 1857 i Craftsbury, Vermont, død 29. januar 1922 i Keene, New Hampshire) var en amerikansk sanger, trombonist og komponist. Edwin, som trakterte flere messinginstrumenter, komponerte en rekke marsjer - deriblant "National Emblem". Han var bror av den berømte kornettisten Ezra Bagley. Walter Samuel. Walter Adrián Samuel (født Walter Adrián Luján den 23. mars 1978 i Firmat i Provincia de Santa Fe) er en argentinsk fotballspiller som spiller for den italienske Serie A-klubben Internazionale. Samuel begynte å spille profesjonelt i 1996 i Argentina for Newell's Old Boys, og et år senere flyttet til Boca Juniors, hvor han spilte fram til 2000. Det året kjøpte Roma sin kontrakt for 40265 millioner italienske lire (ca € 20M). Han ble kjent som en av de beste forsvarerne i den italienske ligaen og tiltrukket interesse fra spanske fotballaget Real Madrid. Real betalte € 25000000 for sin overføring i 2004. Men Samuel hadde en dårlig ytelse den sesongen, og i august 2005, returnerte han til den italienske League med en overgang til Inter på en fire års kontrakt for rapporterte € 16,000,000. Senterforsvareren tilbake fikk kallenavnet «Muren» mens han spilte for Roma i Italia, på grunn av hans defensive ferdigheter. I Milano-derbyet den 23. desember 2007 skadet han seg mens han markerte den brasilianske landslagsspilleren Kaká, og et par uker senere hadde han rekonstruktiv kirurgi på hans mediale leddbånd. Han var ventet å være ute til slutten av 2007-08 sesongen. I virkeligheten startet han å trene med førstelaget igjen i oktober av 2008-09 sesongen, og straks tok en førstelaget sted tilbake under Mourinho. Siden signeringen av Lucio, har han også samarbeidet ham i hjertet av Inters forsvar. Finanskrise. Begrepet finanskrise ble aktuelt høsten 2008, uttrykket beskriver en krise av finansiell art. Fra begynnelsen av 2008 til og med 17. desember 2008, var finanskrise registrert brukt hele 10 732 ganger i følge Språkrådet. Ordet finanskrise er en «motivert» sammensetning fordi det kan utledes helhetlig betydning av betydningen av de to sammensetningsleddene finans og krise. Takiji Kobayashi. Takiji Kobayashi (født 13. oktober 1903, død 20. februar 1933) var en japansk forfatter. Han regnes som en av Japans fremste proletarforfattere, og hans roman "Krabbeskipet" som et av de viktigste verkene innen japansk arbeiderlitteratur. Kobayashi var aktiv i den forbudte kommunistiske bevegelsen og ble som følge av dette arrestert av det japanske spesialpolitiet, torturert og drept. Hans viktigste romaner omfatter for øvrig "Fuzai Jinushi" ("Fraværende jordeier"), "Senkyūhyaku nijū hachi nen sangatsu jūgonichi" ("15. mars 1928") og "Tōseikatsusha" ("Et partimedlems liv"). Dios diskografi. Dios diskografi er diskografien til det amerikanske heavy metal-bandet Dio. Krabbeskipet. Krabbeskipet, eller Kanikosen, er en proletarroman av Takiji Kobayashi som ble skrevet i 1929. Romanen, som regnes som et av de fremste verkene innen den japanske proletarlitteraturen, er en kollektivroman som omhandler de brutale arbeidsvilkårene for mannskapet på et fabrikkskip som fisker og hermetiserer krabber i Okhotskhavet, og deres kamp mot kapitalistenes makt. Romanen fikk en renessanse og ble helt uventet en bestselger i 2008, noe som oppfattes som en avspeiling av vanskelige arbeids- og levevilkår i dagens Japan. Sandefjord Ballklubb. Sandefjord Ballklubb (stiftet 27. februar 1917) er et fotballag fra Sandefjord i Vestfold. Laget spiller sine hjemmekamper på Storstadion og holder til i Bugården i Sandefjord. Ballklubben har en rekke sesonger bak seg i landets øverste divisjon. SB har pulikumsrekorden i Sandefjord på 14 076 satt i kvartfinalen i cupen mellom SB og Larvik Turn i 1959 på Gamle Stadion. Ballklubben regnes som en av artistokratene i norsk fotball fordi klubben deltok i Hovedserien fra begynnelsen. Lagets drakter består av gule trøyer, svarte bukser, og gule strømper. Historie. I 1909 holdt klubbene Rollo og Komet til i den nåværende Kirkeparken i Sandefjord. Rollo gikk etter hvert inn i Komet. Dette er grunnstammen for det som etter hvert skulle bli Sandefjord Ballklubb. I 1912 ble sportsplassen Lunden anlagt, og Komet gikk inn i STIFs fotballgruppe. I 1917 var det diskusjoner mellom Sandefjord Kommune og STIF om kommunalt kjøp av banen på Lunden. Da gikk Komet–guttane ut av STIF og stiftet på ny sin egen fotballklubb. Den 27. februar 1917 ble klubben stiftet på Hotel Kong Carl i Sandefjord. Med 22 av 24 stemmer ble navnet Sportsklubben Frem valgt. Klubbens første formann var Anders Christiansen. Raskt ble klubben tatt opp i Grenland Fotballkrets som B-klubb. Den første kretskampen ble spilt på Lunden i Sandefjord. Motstander var Agnæs fra Stavern, og kampen ble spilt foran vel 200 tilskuere. Sluttresultatet ble 3-3. Resten av sesongen var variabel, og det ble ikke opprykk. I 1918 fikk klubben beskjed fra fotballkretsen at de måtte bytte navn fordi en annen klubb het Sportsklubben Frem fra før. På styremøte 18. mai ble det vedtatt å gi klubben navnet Sandefjord Ballklub. Sportslig sett gikk det bra. Ballklubben vant sin B-avdeling og spilte kvalifisering om opprykk til A-serien mot det dårligste A-laget Agnæs. Det ble tap for SB. Styret søkte imidlertid kretsen om lov til å rykke opp i A-klassen og dette ble innvilget. 1919 fornyet SB plassen i A-serien med godt spill. Dette var året da Ballklubben for første gang var med i norgesmesterskapet. I første runde møtte SB Kjapp fra Rjukan. Etter første omgang ledet Ballklubben 4-0 og hadde medvind i dobbelt forstand. I andre omgang hadde Kjapp medvind og sluttresultatet ble 4-5 til Kjapp. Dette året spilte også klubben en oppvisninskamp mot det svenske laget GAIS, og Ballklubben måtte se seg slått med 8-1. Engelske Ted Kinnear trente klubben det året. 1920-tallet. I 1920 beholdt Ballklubben så vidt plassen i A-serien. SB måtte spille kvalifisering mot Tønsberg Turn, men vant kampen. Ballklubben kom til første runde i cupen der det ble 4-2 tap for Mercantile i Oslo. Svensken Birger Möller var trener for klubben. 1921 spilte SBs juniorlag sin første kamp. Laget slo B-laget til Freidig med 1-0. A-laget gjorde en heller dårlig sesong og måtte ut i kvalikspill for å klare seg. Kampen mot Holmestrand ble spilt i Horten og resultatet ble 3-2 til Ballklubben. Treneren for Ballklubben, Birger Möller uttalte at Sandefjord var den vakreste by han hadde sett i Norge. Han sa også at fotballen i byen var den sletteste han hadde sett. På ekstraordinær generalforsamling ble det vedtatt å gå til innkjøp av tomt til ny bane. Tomta på 14 000 kvadratmeter ble kjøpt i samarbeid med skøyteklubben og Fagforeningenes Idrætsforening av kaptein Rove for 15 000 kroner. 1922 ble ingen stor sesong for A-laget. Ballklubben og Halsen lå likt på bunnen av tabellen. Lagene spilte omkamp som SB vant. Slik ble det A-serie spill sesongen etter for Ballklubben. Arbeidet med den nye stadion gikk videre. Sandefjord Turn og Idrettsforening tok over andelen til Fagforeningenes Idrætsforening. Det ble opprettet et eget aksjeselskap, A/S Stadion. Planen var at de tre stadion-klubbenes økonomiske byrde ikke skulle bli for tung. 1923 ble en dårlig sesong for SB. A-laget måtte ut i kvalifisering. Ballklubben møtte Holmestrand som ble for sterke. SB rykket ned i B-serien. Som årsak til nedrykket ble det fokusert på at mange av spillerne var på vei til hvalfangstfeltene i sydligere farvann om høsten. Dette var noe Sandefjord Ballklubb måtte leve med så lenge klubben var involvert i hvalfangsten. 1924 ble et bra år i B-serien, men klubben tapte kvalifiseringskampen mot beste A-lag. Kubben besluttet dette året å søke Norges Fotballforbund om å spille cupfinale året etter. Den 14. juni 1925 ble Sandefjord Stadion åpnet. Dette var Vestfolds første gressbane. På grunn av dårlig vær på åpningsdagen var publikumsoppslutningen heller laber. Mercantile og Agnes var invitert av Ballklubben til en åpningsturnering. Stadion fikk skryt fra mang en fotballentusiast uten for byens grenser. SB gjorde en god figur i B-serien og vant denne. Ballklubben spilte kvalifisering mot det dårligste A-laget, Tønsberg-Kameratene, men tapte. Sandefjord Ballklubbs styre søkte imidlertid om å utvide A-serien fra 8 til 9 lag, og at SB etter to gode sesonger skulle bli tatt opp i A-serien. Dette ble vedtatt på kretstinget. Igjen var Ballklubben en A-klubb. Den 12. desember dette året ble det stiftet en egen junioravdeling i SB. Denne ble ledet av Halvdan Feen og 20 medlemmer tegnet seg ved stiftelsen. I 1926 gjorde SB en god figur etter å ha kommet tilbake til A-serien. Ballklubben vant sin avdeling, men tapte finalen på Lovisenlund mot Larvik Turn med 6-1. I NM avanserte SB for første gang til 2.runde. Der ble imidlertid Kvik Halden for sterke og vant 3-1. Dette året ble det vedtatt å søke medlemskap i Vestfold Skikrets. I 1927 fikk Ballklubben oppdraget å arrangere årets cupfinale på Sandefjord Stadion. I finalen den 16.oktober møttes Ørn og Drafn. 9000 tilskuere bivånte arrangementet. Et par tusen fikk ikke plass. SB fikk mye skryt for arrangementet. Det ble solgt billetter for 26000. På ekstraordinær generalforsamling ble sammenslåingen med Liga vedtatt. I norgesmesmesterskapet kom Ballklubben til 2.runde der det ble 0-3 tap for Odd. 1928 ønsket klubben å satse: En svenske ved navn Eric Lewin ble ansatt som trener for en periode på 4 måneder. Lønna var 250 kroner i mnd. Dessuten betalte klubben for reise og opphold. Lewin ble i tillegg leid ut til Fram Larvik for 125 kroner pr mnd. I cupen gjorde Ballklubben det riktig så bra med for første gang å avansere til 3.runde. Her ble imidlertid Larvik Turn for sterke og SB tapte 2-0. På Sandefjord Stadion ble NM arrangert og samlet rundt 3000 tilskuere. I A-serien gikk det derimot dårlig for Ballklubben. SB endte sist og møtte ut i kvalifisering mot Tønsberg Turn, som laget fra Tønsberg vant 3-0. SB måtte derfor ta veien ned i B-serien igjen. 1929 ble det igjen opprykk til A-serien for Ballklubben, etter seier i fire kretskamper. Ballklubben skulle egentlig spille kvalifisering mot dårligste lag i A-serien, men Nanset Idrettsforening ble oppløst før kampen vant sted, og dermed fikk SB walkover. I cupen tapte SB 3-2 mot Drafn i 2.cuprunde. 1930-tallet. I 1930 var det en dalende interesse blant Ballklubbens medlemmer for klubben. Medlemsmøtene trakk aldri flere enn 30 medlemmer. Valgene ble utsatt pga dårlig oppmøte. På generalforsamlingen møtte 24 opp og Sigurd Borgen ble valg som formann. Sandefjord Stadion slet også med dårlig økonomi også. Sportslig var det også skjær i sjøen: Ballklubben ble sist i A-serien og møtte ut i kvalifisering mot det beste B-laget. Ballklubben vant 2-1 over Svelvik i Tønsberg. SB var klar for spill i A-spill i A-serien året etter. ”Som gammel sportsmann håper vi at Deres interesse ikke er gått helt vekk og går ut fra at De ikke helt har glemt Deres gamle klubb!” Det kom litt over 30 medlemmer til Hotel Kong Carl, og det ble enighet om å stille opp for de gule og sorte fargene. I 1932 ble en bedre sportslig sesong enn fjorårets. SB beholdt plassen i A-serien ved å slå Holmestrand og Tønsberg Kameratene. Interessen for klubben var stigende og opp mot 50 medlemmer kunne være samlet på en treningskveld. I cupen ble SB slått ut av Uredd i første runde. 1933 besto A-serien for første gang av en avdeling i dobbeltserie. De 9 lagene i A-serien var Berger, Falk, Fram, Holmestrand, Larvik Turn, Tønsberg Kameratene og Ørn. Ballklubben vant bare en av kretskampene, og måtte ut i kvalifiseringskamp mot Hvittingfoss for å berge plassen. Denne kampen vant Ballklubben 4-1. I cupen måtte SB se seg slått med 5-0 mot Sarpsborg i første runde. Hele 35 spillere fikk prøvd seg på A-laget i løpet av sesongen. Sportsutvalget i SB mente at hvalfangsten måtte ta sin del av skylden for dette. 1934 ble Sandefjord Ballklubbs guttelag klubbens første kretsmestere blant de aldersbestemte lagene. Finalemotstander var Borre og SB vant omkampen etter først å ha spilt uavgjort. A-laget måtte ut i kvalifisering for å berge plassen i A-serien. SB slo Pil fra Nykirke og det ble A-lagsspill året etter. Dette året ble det arrangert en såkalt ”århundrets kamp”. Ballklubben skulle møte Sandar fra B-serien. Ballklubben reddet æren ved å vinne 2-1 foran 700 tilskuere på Stadion. I cupen ble det 8-1 tap mot Moss i første runde. Den første bandykampen ble spilt i Sandefjord dette året. Ballklubben slo Sandar 4-0 på Sandarbanen. I 1935 måtte SB ut i kvalifisering igjen. Denne gangen mot Holmestrand om var bunnlaget i den andre A-avdelingen. Holmestrand ledet 2-0 etter fem minutter, men SB klarte å skåre sitt seiersmål i kampens siste minutt. Det kom mange ny spillere til klubben og styreberetningen for året forteller at klubben sportslig var bedre rustet på lenge foran neste sesong. Juniorlaget ble avdelingsmester.”De giftes lag” hadde eksistert noen år og skiftet navnet til old boys. Økonomien fortsatt svak, og det kom flere ideer til hvordan denne skulle forbedres. Blant annet ble det iverksatt et lotteri blant medlemmene der premien var to halvlodd i pengelotteriet. Jørgen Jahre ble valgt til ny formann. Det ble også vedtatt på generalforsamlingen at klubben skulle prøve å få til en gjeldssanering. 1936 ble klubben økonomi styrket med godvilje fra kreditorenes side. De ble tilbudt 50 prosent oppgjør. De fleste godtok dette. Ballklubben beholdt plassen i A-serien med Holmestrand og Falk bak seg. I cupen ble det tap mot Sarpsborg med 6-1 i første runde. I 1937 kunne Ballklubben innkassere sin største seier i en kretskamp: Falk ble slått 12-2. Det ble arbeidet med planer om å skaffe egen hoppbakke. Et område i Hjertås ble sett på som et sted der dette kunne realiseres. Klubben feiret sitt 20-års jubileum med en fest på Odd Fellow. Fra en del av de eldre medlemmene fikk Ballklubben et stort klubb-flagg. I 1938 ble den såkalte Norgesserien opprettet. SB hadde som mål å spile seg opp i denne serien som holdt et høyere nivå enn kretsserien. De gule og sorte klarte dette etter seire mot Stavern, Sem og Tempo. A-laget ble også divisjonsmestere i 1.divisjon etter å ha slått Grane 2-1 og Holmestrand 4-3. Etter at høstens kamper i Norgesserien var spilt hadde SB bare to klubber bak seg på tabellen. Det hadde vært en meget god sportslig sesong. Dette året ble også den nye tribunen på Stadion ferdig med 2500 sitteplasser, to garderober, dusjer og dommergarderober under tribunen. 1939 ble Ballklubbens hytte innviet på Li. Den ble gitt av Sandar Fabrikker. Klubbens formann Jørgen Jahre slapp nyheten i 1938, og ved hjelp av stor dugnadsvilje stod hytta klar til stor begeistring blant klubbens medlemmer. Klubben klarte å berge plassen i Norgesserien. I cupen gikk det tråere: Ballklubben tapte 10-0 mot Kongsberg etter å ha spilt 1-1 i den første kampen. Juniorlaget gjorde en god figur ved å bli kretsmestere. Det samme gjorde småguttelaget. Guttelaget ble avdelingsmestere. Dette året ble Sandefjord Ballklubbs Eldre dannet. Her ble Gerhard Hem formann. 1940-tallet. I 1940 var forhåpningene til årets sesong store. Klubbens økonomi var brukbar. Klubben hadde forberedt seg godt og Ballklubben hadde mange lovende unge fotballspillere. Sesongen i 1940 ble bare delvis avviklet pga krigen. Det organiserte idrettsliv ble stanset av sine egne dette året. I mai 1941 gravde Ballklubbens medlemmer opp Gamle Stadion så det ikke skulle drives med idrett der. Det ble gravd 23 grøfter tvers over gressteppet under påskudd at banen skulle dreneres. På Sandefjords Ballklubbs medlemsmøte 26. juni 1941 ble det ved skriftlig avstemning vedtatt at ingen av de 47 tilstedeværende medlemmene aktet å oppta idrettslig virksomhet. Den 3. mars 1942 ble det avholdt ekstraordinær generalforsamling etter et påbud av Norges Fotballeder. 77 stemte mot å drive aktiv idrett, ingen stemte for. Sandefjord Ballklubb lå deretter i dvale fram til mai 1945. Kun en uke etter freden i 1945 avholdt Ballklubben ekstraordinær generalforsamling. Jørgen Jahre ble valgt til formann ved akklamasjon. Så var klubbens arbeid i gang igjen. De gul/sorte hadde seks lag med i kretsseriene det året. A-laget kom til tredje runde i norgesmesterskapet. Her ble Lyn for sterke og vant 5-0. Sandefjord Stadion var delvis ødelagt etter krigen, men et iherdig gjenoppbyggingsarbeid gjorde at åpningen kunne finne sted 26. juli 2000 så Ørn slå Ballklubben 3-1. På høstgeneralforsamlingen møtte hele 115 medlemmer opp og Jørgen Jahre og resten av styret ble gjenvalgt ved akklamasjon. I 1946 ble det andre plass i serien og laget kom til tredje runde i cupen. Her ble Kvik for sterke. Ballklubbens bandylag ble kretsmester dette året. 1947 kom SB for første gang til fjerde runde i cupen. Her tapte laget for Selbak. Publikumsinteressen var upåklagelig og nærmere 50 000 så Ballklubbens kamper på Stadion. I 1947/48 ble seriesystemet lagt om. Det ble innført en hovedserie med 2 avdelinger. Ballklubben kvalifiserte seg fra kretsserien ved å spille i kvalifiseringsserien til den nye Hovedserien. Laget gjorde det bra og lå på kvalifisert plass da høstkampene var ferdige. 11.juni debuterte Thorbjørn Svenssen på det norske A-landslaget mot Polen. Han ble også tatt ut som reserve på B-landslaget i bandy. Klubben var 30 år i 1947 og det kom ut en jubileumsbok der Arne Thoresen var redaktør. SB klarte våren 1948 å kvalifisere seg til Hovedserien. Laget kom i B-avdelingen sammen med Fredrikstad, Storm, Sandaker, Freidig, Lyn, Sarpsborg og Mjøndalen. Ballklubben gjorde en god figur og etter høstens kamper lå laget på fjerdeplass. Arvid Havnås toppet scoringslisten sammen med Odd Wang Sørensen. Begge hadde åtte mål. I cupen ble SB slått ut i tredje runde etter 2-3 nederlag for Odd. Planene for Bugårdsparken som idrettsanlegg og folkepark ble lagt fram dette året. Norsk Tipping begynte sin virksomhet dette året og Sandefjord Ballklubb og Larvik Turn spilte åpningskampen på gressbanen på Haukerød. Ballklubben vant 2-0. SBs A-lag kom etter ferdigspilt sesong våren 1949 på fjerdeplass. Arvid Havnås, Ballklubbens indreløper, ble toppscorer i Hovedserien. Høstkampene gikk dårligere og ved vinterpausen hadde Sandefjord Ballklubb bare Mjøndalen bak seg. Dette året fikk Ballklubben nummer på draktene sine. Det ble sydd på sorte store nummer på to draktsett. Begrunnelsen var at spillerne skulle bli lettere å følge på banen. På høstgeneralforsamlingen sa Jørgen Jahre fra seg formannsvervet etter 14 sammenhengende år som øverste leder av klubben. På generalforsamlingen ble han utnevnt til Ballklubbens første æresmedlem. Som ny formann ble Harry Enge Valgt. Sigurd B. Gade gikk av som formann i A/S Sandefjord Stadion etter hele 20 år. Ivar Johansen ble her ny formann. Utviklingen av det nye idrettsanlegget i Bugården fortsatte. Det ble full enighet mellom kommunen og A/S Sandefjord Stadion om fellesdrift av de to anleggene. 1950-tallet. Våren 1950 klarte Ballklubben akkurat å berge plassen i Hovedserien. SB måtte ha poeng i den siste kampen mot Ranheim på Stadion. 4800 tilskuere så de gule og sorte vinne 3-1. Høstsesongen ble god. Før vinterpausen lå Ballklubben på andreplass i sin avdeling bak Fredrikstad. På grunn av snø og kulde måtte kampen imidlertid utsettes til vårsesongen. Danske Tage Søgaard hadde ansvaret for SB den høsten. I 1951 tok SB hjem både kretsmesterskapet for junior, gutter og smågutter. A-laget leverte en god vårsesong og ble nummer tre i Hovedserien. Høstsesongen var ikke like god og SB overvintret tredje sist på tabellen. Thorbjørn Svenssen fikk gullklokka for 25 spilte kamper på det norske A-landslaget. Våren 1952 klarte SB å fornye kontrakten i Hovedserien med 3-3 mot Fredrikstad på Fredrikstad Stadion. SB ledet tre ganger. Hadde de gule og sorte tapt ville det ikke ha blitt spill i Hovedserien neste sesongen etter. Høstkampene gikk bra og Ballklubben overvintret på tredjeplass bak Larvik Turn og Lillestrøm. I kampen mot Larvik Turn stilte SB med redusert mannskap og tapte hele 12-0. I cupen ble Ulf Sandnes for sterke for de gul sorte og det ble 3-1 tap. Thorbjørn Svenssen ble Ballklubbens første olympier med deltagelse i OL i Helsingfors. I 1953 endte A-laget på fjerdeplass i Hovedserien etter Larvik Turn, Asker og Lillestrøm. Ballklubben ønsket å revansjere seg for fjorårets store nederlag for Turn, men fikk det ikke. Hele 8500 tilskuere kunne konstatere at Ballklubben tapte 4-0 for Larvik Turn hjemme på Stadion etter 0-0 ved pause. SB produserte nå flere landslagsspillere: Yngve Karlsen fikk sin debut på A-landslaget mot England. Ole Johannessen og Ragnar Hvidsten spilte på B-landslags. Gunnar Guthu spilte mot Danmark på juniorlandslaget. Reidar Pedersen spilte mot danskene på ungdomslandslaget, mens Thor Stenersen var reserve på ungdomslandslaget mot Sverige. Dette året ble Hjertåsbakken restaurert og tanken om å bygge eget klubbhus i Bugårdsparken ble lansert i Ballklubbens klubbavis ”Ballklubb-Sport”. 1954 sikret SB seg ny kontrakt i Hovedserien etter sjetteplass i vårsesongen. Høstsesongen ble god og de gule og sorte overvintret på andreplass bak nabo og erkerival Larvik Turn. Ballklubben tapte både vår-og høstkampen mot de hvite og blå. 7400 så Larvik Turn vinne 2-0 på Stadion under høstkampen. Ballklubben ble slått ut i første runde i cupen av Strømsgodset som vant 1-0. SBs Thorbjørn Svenssen spilte sin landskamp nummer 50 for Norge. I 1955 leverte A-laget en meget god sesong. SB kom helt til kvartfinalen i cupen der det ble tap for Skeid med 2-1. 15 700 overvar kampen i Oslo. Flere tusen kom fra Sandefjord og distriktet rundt. Mange var også stimlet utenfor Sandefjords Blad som overførte kampen pr telefon. I serien endte SB på tredjeplass bak Larvik Turn og Skeid. Høstsesongen var også god. SB lå på andre plass når vinteroppholdet ble innledet bak Larvik Turn. Hans Sperre spilte på juniorlandslaget mot Danmark. Ballklubbens Thorbjørn Svenssen, Gunnar Guthu, Yngve Karlsen og Ragnar Hvidsten spilte med det norske flagget på brystet. 1956 satte Sandefjord Ballklubbs småguttelag skåringsrekord for Ballklubb med 25-0 i en enkelt kamp. Laget fikk 172-10 i målforskjell i løpet av sesongen. Imidlertid var det Larvik Turn som stakk av med seieren i smågutteklassen. A-laget endte på 2.plass i Hovedserien i vårsesongen etter Larvik Turn. Høstsesongen var bra og Ballklubben overvintret på 2.plass bak serieleder Odd. Den 9.fedruar ble den første ishockeykampen spilt i Sandefjord. Skeid og det norske juniorlandslaget møttes og Skeid vant kampen 7-1. Ballklubben spilte noen dager senere sin første kamp og slo Jutul i 2. divisjon med 3-2. Knut Erik Hoel(2) og Thorbjørn Svenssen skåret Ballklubbens mål. 1957 skulle vise seg å bli det beste året så langt rent sportslig. Ballklubben spilte cupfinale mot Fredrikstad. Finalen på Ulevaal Stadion var imøtesett med store forventninger. FFK var nok favoritter men Ballklubben ble også levnet brukbare muligheter. Imidlertid skulle det vise seg at SB hadde lite å stille opp mot landets beste klubblag. De gule og sorte måtte se seg slått med 4-0. 33 000 tilskuere så finalen på Ullevaal. Sandefjord Ballklubbs første finalelag bestod av Per Elnan, Finn Gjelstad, Yngve Karlsen, Erik Kristiansen, Thorbjørn Svenssen, Ernst Norli, Rangnar Hvidsten, Hans Sperre, Gunnar Guthu, Arvid Havnås og Reidar Pedersen. I serien gikk det også meget bra for SB. Blant annet ble endelig erkerival Larvik Turn satt på plass med 2-0 seier på Lovisenlund i vårsesongen. To serierunder før slutt ledet Ballklubben sin avdeling. Men så kom to tap mot Viking 2-1 og Odd 1-0. SB endte sesongen derfor ”bare” som nummer 2. Cupen i 1958 ble et antiklimaks for SB. Allerede første runde ble de gule og sorte slått ut av Drafn fra Drammen. I Hovedserien endte laget på 4.plass i sin avdeling i vårsesongen. Høstsesongen var heller laber og SB overvintret nest sist på tabellen. I 1959 spilte Ballklubben seg igjen fram til finalen i norgesmesterskapet etter å ha slått ut følgende lag: Åssiden (1-0), Kragerø (4-1), Selbak (0-0 og 2-1) Gjøvik/Lyn (1-0). Deretter var Larvik Turn motstander i kvartfinalen på Stadion. Her ble det satt publikumsrekord: Hele 14 076 tilskuere overvar oppgjøret mellom SB og LT. Kampen endte 3-1 til Ballklubben. Dermed var de gule og sorte klar for semifinale mot Greåker. Den kampen vant Ballklubben 2-0. Dermed var det duket for finale mellom Ballklubben og Viking på et fullsatt Ulevaal. Viking gikk opp i ledelsen i 1.omgang ved Rolf Bjørnsen. Erik Kristiansen utlignet etter rundt en halv time. Ballklubben var bare ”millimetre” fra å skåre ved Hans Sperre ved et innlegg fa Gunnar Guthu. Imidlertid avgjorde Vikings Gustav Hult i første ekstraomgang med 2-1 skåring til siddisene. Nok en gang måtte Ballklubbens spillere se motstanderlaget motta kongepokalen. Ballklubbens finalelag i 1959 besto av Per Elnan, Yngve Karlsen, Kjell Østby, Ernst Nordli, Thorbjørn Svenssen, Karl Thuve, Rolf Johansen, Hans Sperre, Erik Kristiansen, Arvid Havnås og Gunnar Guthu. Filmavisen kalte Sandefjord Ballklubb hvalfangerne i reportasjen fra cupfinalen. I seriespillet berget Ballklubben plassen i vårsesongen i siste seriekamp mot Årstad. I Høstsesongen gikk det bedre og laget overvintret på femte plass i sin avdeling. Det ble gitt byggetillatelse for Ballklubbens klubbhus i Bugårdsparken. 1960-tallet. I 1960 spilte SB semifinale i cupen mot Rosenborg. SB måtte se seg slått med 4-0. En uke etter semifinalen møttes de to lagene igjen. Denne gangen i serien og Ballklubben vant 5-2 hjemme på Stadion over norgesmestrene dette året. I serien endte SB på en sjetteplass. I 1961 ble SBs juniorlag norgesmestre. Ballklubben begynte seriesesongen bra og toppet 1. divisjon som den het med seire over Rosenborg, Eik og Larvik Turn, samt uavgjort mot Viking. Så møtte de gule og sorte Vålerengen på Bislett og dette innledet en svak periode. Ballklubben endte sesongen akkurat under streken. SB ble slått ut i cupens første runde av Brevik. 1962 rykket SB ned av hovedserien. Dermed rykket en av aristokratene i norsk fotball etter krigen ned.I cupen ble Ballklubben slått ut av Drafn i andre runde. Ballklubben spilte i nest øverste divisjon 1963. I cupen avanserte klubben til fjerde runde der Skeid ble for sterke og vant 2-1. SB rykket imidlertid opp til øverste divisjon igjen, kalt 1.divisjon dette året. SB spilte i 1.divisjon i 1964 og toppet tabellen etter fire serieomganger. Ballklubben endte som på 7.plass på tabellen. I cupen kom SB til kvartfinalen der det ble 3-1 tap for Rosenborg på Lerkendal. I 1965 rykket Sandefjord Ballklubb ned fra øverste divisjon etter en miserabel sesong. Poengfangsten var kun 2 poeng. Ballklubben ble desidert sist i 1.divisjon.I cupen kom laget til 4.runde der Gjøvik/Lyn vant 3-1 Påfølgende år, i 1966, ble det igjen nedrykk for de gul/sorte. I 1967 og 1968 spilte SB i 3. divisjon. I 1969 ble Storstadion innviet. Etter en dårlig sesong måtte Ballklubben igjen innse at det ble nedrykk. 1970-tallet. I 1970 gjorde de gul/sorte en god innsats i 4. divisjon og det var klart for kvalifisering for 3. divisjon. I kvalikspillet møtte SB Grane, Moss og Snøgg. I den avgjørende kampen vant Ballklubben 2-1 over Moss. Kampen ble spilt i Lystlunden i Horten. SB kunne endelig juble for opprykk. I 1971 endte Ballklubben som nummer to i tredje øverste divisjon, den gang kalt 3. divisjon. Da var det uvisst om SB skulle rykke opp. Man måtte vente på Fotballtingets avgjørelse i februar 1972. Der fikk SB gode nyheter: Det ble bestemt at nest øverste divisjon skulle utvides og Ballklubben rykket opp. SB spilte nest øverste divisjon, kalt 2. divisjon, i 1972 og 1973. I 1973 ble det nedrykk for de gul/sorte. I 1974 ble det igjen nedrykk for de Ballklubben etter en elendig sesong. I 1975 vant Ballklubbens lilleputter Norway-cup. A-laget havnet midt på 4. divisjonstabellen. Sesongen i 1976 var preget av skuffelser. SB måtte ta den tunge veien ned i 5. divisjon. I 1977 var målet å rykke opp, men SB havnet på 6. plass på tabellen, etter en variabel sesong. I 1978 ble det igjen opprykk for de gule og sorte. I 1979 klarte SB så vidt å beholde plassen i 4. divisjon. 1980-tallet. I 1980 havnet SB på 7. plass på tabellen i 4. divisjon. Året etter, i 1981, ble SB nummer to i sin avdeling, men måtte se at Råde rykket opp. I 1982 dannet SB eget damelag i seriespillet. Dette laget kom til finalen kretsmesterskapet der de møtte Gullhaug 2. Ballklubben vant 2-1 på Storstadion, men tapte 1-3 borte. A-laget for herrer hadde som mål for denne sesongen å rykke opp fra 4. divisjon, men endte som nummer 5 på tabellen. Det ble vedtatt å opprette et eget opprykksfond. Hensikten var å få midler til å kjøpe forsterkninger slik at SB kunne klatre i seriesystemet. I 1984 spilte SB en god sesong og resultatet ble opprykk etter en dramatisk serieavslutning. I 1985 havnet Ballklubben midt på tabellen i 3. divisjon etter en variabel sesong. I 1986 kjempet SB lenge mot Råde om opprykksplassen, men måtte se at Østfold-laget rykket opp. I 1987 kjempet Ballklubben og Strømsgodset helt til siste serieomgang om opprykket. I dette året var det innført straffespark for å avgjøre kampene. I siste seriekamp trengte SB å vinne hjemme mot Slemmestad for å sikre opprykket. SB hadde mange sjanser til å avgjøre men kampen endte 1-1. Straffesparkkonkurransen vant Slemmestad. Strømsgodset vant sin kamp og rykket opp. I 1988 spilte SB en middels sesong og havnet midt på tabellen. Sandefjord Ballklubb rykket opp i 2. divisjon i 1989 (dagens Adeccoliga). 1990-tallet. Ballklubben hadde en middels sesong i 1990, og endte sesongen på sjetteplass. For å bedre økonomien ble det solgt andelsbrev. I 1991 ble et tungt år for SB og sesongen endte med nedrykk. Dette året ble det også solgt andelsbrev. Ballklubben spilte i 2. divisjon i 1992 og 1993. I 1994 rykket SB opp til 1. divisjon igjen. I 1995 møttes Ballklubben og Jevnaker på Storstadion i siste serierunde. Jevnaker ville klare seg med uavgjort. Ballklubben måtte vinne kampen for å beholde plassen i 1. divisjon. Stillingen var 1-1 helt på tampen av kampen da SB fikk straffespark. SB fikk dessverre ingen skåring på dette og måtte ta veien ned én divisjon. Fra 1996 til og med 1998 spilte Ballklubben i 2. divisjon. I 1999 ga Ballklubben sin plass i 2. divisjon til Sandefjord Fotball, og ble selv plassert i 4. divisjon. I 1999 rykket SB opp til 3. divisjon. Etter tusenårsskiftet. SB spilte i 3. divisjon i 2000 og 2001 da det ble nedrykk. I 4.divisjon ble Ballklubben værende til 2006. Sandefjord Ballklubb flagg ved Storstadion 2006 Da rykket de gul/sorte ned til 5. divisjon. Ballklubben spilte i 5. divisjon i 2007. Før sesongstart i 2008 ga Halsen IF beskjed om at de ikke stilte lag i 4.divisjon. Flere lag som var bedre plassert enn Ballklubben takket nei til å søke om den ledige plassen, mens SB takket ja. I 2008 ble Ballklubben flyttet opp til 4. divisjon og endte sesongen som nummer fem på tabellen. 2009 kom de gulsorte på 4.plass i serien. 2010 ble Ballklubben nummer 5 i 4.divisjon. SB fikk 3.plass i serien i 2011. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Flagg og logo. Ballklubbens flagg består tre like store horisontale striper. Først gult, så svart med klubblogoen i midten, så gult igjen. Sandefjord Ballklubbs logo er i gult og svart og består av en nål der stiftelsesdato og bokstavene SB står. Rundt nåla er det en eikekrans. Klubbsangen. Sandefjord Ballklubbs klubbsang heter «Sandefjord Å-Hå». Tekst og melodi er laget av Per Tveit og Svein Greger. Sangen ble spilt inn i 1989 i Nils Mathisens Fristad Studio ved hjelp av Sandefjord Ballklubbs A-lag. Maskot. I Sandefjords Blad 15. mai 1972 står følgende under et bilde fra før kampen mellom SB og Vard i 2. divisjon, datidens nest øverste divisjon: «Ballklubben har sin maskot. Den satt på midten og ventet på kaptein Ingar Jensen i går. Her har Ballklubbkapteinen tatt den på armen. Vards kaptein er Tollef Nordvik, dommeren er Jan Kjell Johansen fra Brøvik.» Bildet viser en bamse som maskot. Også i dag har Ballklubben en bamsemaskot. Den er kledt i gul og svart SB-drakt og befinner seg på klubbhuset. Bamsen er med på lagbildet sammen med lilleputtlaget som vant Norway Cup i 1975. Film. Ide/opplegg: Roar Kjølstad og Per Øien. Intervjuer: Rune Brynhildsen Kongsberg Guttemusikkorps. Kongsberg Guttemusikkorps er et skolekorps fra Kongsberg (etablert i). Til tross for navnet, består korpset av både gutter og jenter i alderen 8 – 19 år. Korpset har i dag (mars 2011) ca. 130 aktive medlemmer fordelt på tre korps: Aspirantkorps, Juniorkorps og Hovedkorps. Korpset er medlem av Norges Musikkorps Forbund. Historie. Kongsberg Skoles Guttemusikkorps ble stiftet 12. januar av politikonstabel Karl Johan Otterstad (1885–1962), som også ble korpsets første dirigent. I flyttet Otterstad, og korpset uten dirigent forble inaktivt i 11 år. Men 17. mai spilte igjen guttemusikken fremst i toget, da med Kristian Engedahl (1889–1966) som dirigent. I løpet av krigsårene lå arbeidet med samspill stort sett nede, og korpset skiftet ofte musikalsk ledelse. Uniformer. Første gang Guttemusikken spilte offentlig (17. mai), hadde de ikke uniformer. De første uniformene som Guttemusikken hadde var sorte knebukser, hvite matrosbluser og hvit «sanglue» med blank sort brem. De ble tatt i bruk en gang i 1913–14. Høsten ble det bestemt at Guttemusikken skulle få nye uniformer. De nye uniformene var mer moderne med grå bukser, blå kort jakke, hvit skjorte, sort tversoversløyfe og båtlue. I ble det igjen bestemt at de skulle få nye uniformer. Disse var ikke så ulike de forrige uniformene. I kom de neste uniformene. Da tok man utgangspunkt i fargene til Kongsbergs byvåpen (grønn og gul). Resultatet ble grønne bukser (med en gul stripe i siden), grønne jakker, gule skjorter, grønt slips og grønn «bøttehatt» til hovedkorpset og grønn båtlue til aspirantene. Disse uniformene var i bruk helt frem til slutten av 1996 da korpset igjen (1. mai) byttet uniform til den nåværende. Denne består av mørkeblå bukser med hvit stripe, lyseblåe jakker, lyseblå «bøttehatt», hvit skjorte og mørkeblått slips. Juniorkorps har lik uniform som hovedkorpset, men har båtluer istedenfor hatt. Aspiranter har båtlue og blå genser. Medlemmer. Hver høst er det nytt opptak av medlemmer i Kongsberg Guttemusikkorps. De starter da i aspirantkorpset og får opplæring der. Etter ett år i aspirantkorpset går de over i juniorkorpset der de spiller i to og et halvt år før de går over i hovedkorpset (ca. 11 år gamle). Siste halvåret i juniorkorpset spiller de som da er i sitt fjerde spilleår i «storband» halve øvelsen for å forberede seg til mer avansert repertoar i hovedkorpset. I hovedkorpset spiller de så til de blir 18-19 år. Etter dette er det mange som begynner i byens voksenkorps som KV-musikken, Kongsberg Byorkester eller Kongsberg Storband. Konkurranser. Guttemusikken var i med som deltager i NM for skolekorps i Larvik der de stilte i 3. divisjon. Korpset fikk der 3. plass av 18 deltagende korps. Se også. Liste over norske musikkorps Haus der Kunst. a>, «utartet» eller «degenerert kunst», i Haus der Kunst februar 1938. Haus der Kunst (tysk for «Kunsthuset») er et kunstmuseum i München. Det ligger i Prinzregentenstrasse 1 ved den sørlige enden av Englischer Garten, byen største park. Historie. Bygningen ble reist i årene mellom 1934 til 1937 etter planer av arkitekten Paul Troost som Det tredje rikes første monumentale bygg innenfor nasjonalsosialistisk arkitektur. Museet het den gang "Haus der deutschen Kunst" («Den tyske kunsts hus») og åpnet i mars 1937 som en arena for å vise fram det nasjonalsosialistene betraktet som Tysklands fineste kunst. Åpningsutstillingen var kalt "Große Deutsche Kunstausstellung" («Den store tyske kunstutstilling»), og skulle være en kontrast til datidens mest anerkjente kunst, som nasjonalsosialistene kalte "Entartete Kunst". 15. og 16. oktober 1939 ble den store åpningen av utstillingen "Große Deutsche Kunstausstellung" ved det pompøse arrangementet "Tag der deutschen Kunst" hvor «2 000 år med tysk kultur» ble feiret med tusenvis av skuespillere i historiske kostymer og tablåer, en av dem med en fem meter høy statue av den tyske riksørnen, paraderte ned Prinzregentenstraße i timevis, og med Adolf Hitler, Hermann Göring, Joseph Goebbels, Heinrich Himmler, Albert Speer, Robert Ley, Reinhard Heydrich og en rekke andre høytstående nasjonalsosialister til stede. I tillegg var det mindre arrangementer i "Englischer Garten" ved siden av. Dette arrangementet er dokumentert filmatisk. Etter andre verdenskrig ble museumsbygningen først benyttet av amerikanske okkupasjonsstyrker som en offisers-messe, og det var på den tiden bygningen fikk kallenavnet «P1», som er en forkortelse for bygningen gateadresse. Bygningens fortid som et nasjonalsosialistisk signalbygg kan fortsatt sees i form av hakekorslignende mosaikk i taket ved inngangen. Fra 1946 ble museumsrommene delt inn i mindre avdelinger og igjen tatt i bruk som kunstgalleri og kunstmuseum. I dag har ikke bygningen noen egen permanent utstilling, men er galleri for en rekke utstillinger. Blant annet har det huset utstillingene om Tutankhamun og "Zeit der Staufer". Siden 1983 har bygningen også huset den kjente nattklubben P1. Blue Tango. «Blue Tango» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av Leroy Anderson og tekst av Mitchell Parish. Den ble publisert i 1952. Norsk versjon. A. Anderssen (eller Andersson) har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den også tittelen «Blue Tango». Listeplasseringer. Leroy Andersons versjon kom på den amerikanske Billboard Best Sellers In Stores-listen 21. desember1952 og lå der i 38 uker med nummer én som høyeste plassering Ifølge andre kilder kom sangen på listen først 29. desember 1952. Hugo Winterhalter and his orchestras versjon kom på den amerikanske Billboard Best Sellers In Stores-listen 8. mars 1952 og lå der i 18 uker med nummer åtte som høyeste plassering. Andre kilder oppgir at den først kom på listen 8. mars 1952 med nummer seks som hløyeste plasserring. Guy Lombardo and His Royal Canadians' versjon kom på den amerikanske Billboard Best Sellers In Stores-listen 11. april 1952 og lå der i ti uker med nummer 16 som høyeste plassering. Les Baxter and his orchestras versjon kom på den amerikanske Billboard Best Sellers In Stores-listen 14. mars 1952 og lå der i ni uker med nummer 22 som høyeste plassering. Andre kilder oppgir at den først kom på listen 15. mars 1952 med nummer ti som høyeste plassering. Bill Black's Combos versjon kom på de amerikanske Billboard-listene 12. november 1960 og lå der i syv uker. På den sammensatte listen over Top 100-sanger hadde den nummer 16 som høyeste plassering. Ray Martins versjon kom på den britiske singelisten 15. november 1952 og lå der i fire uker med nmmer åtte som høyeste plassering. Liste over kriger Tunisia har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Tunisia har vært delaktig i. Tunisia Mount Melbourne. Mount Melbourne er en stratovulkan i Antarktis. Fjellet ligger ved kysten av Victoria Land, mellom Wood Bay og Terra Nova Bay. Mount Melbourne ble oppdaget i 1841 av James Clark Ross, som navnga det etter Lord Melbourne, Storbritannias statsminister under ekspedisjonens planlegging. Djiboutisk franc. Franc (valutakode: DJF, Arabisk: فرنك) er valutaen i Djibouti. Den har tidligere vært delt inn i 100 centimes. Fra 1884 da Djibouti ble fransk protektorat sirkulerte både franske franc, indisk rupi og Maria Theresadaler. Fra 1910 ble det innført sedler, trykket av sentralbanken for Fransk Indokina. I 1948 kom de første myntene for kun Djibouti med navnet «Côte Française des Somalis». I 1949 ble det innført en selvstendig franc da den lokale valutaen ble låst til US Dollar. Derfor ble ikke Djiboutis økonomi påvirket av devalueringene som den franske francen gjennomgikk. Lancaster House-avtalen. Lancaster House avtalen fra 21. desember 1979 er det folkerettslige grunnlaget for Zimbabwes uavhengighet fra kolonialherren Storbritannia. Den avsluttet også det hvite minoritetsstyret under Ian Smith som hadde opprettet den uavhengige, men ikke internasjonalt anerkjente staten Rhodesia i 1965. Rhodesia var ikke folkerettslig anerkjent av de fleste stater, og var utsatt for sanksjoner fra vedtak i FNs sikkerhetsråd. Avtalen, som ble undertegnet i desember 1979 omfattet den uavhengighetsgrunnloven, overgangsprosedyrer og en våpenhvile. De følgende partier var representert: det Storbritannias regjering, the Zimbabwe African National Union – Patriotic Front ledet av Robert Mugabe og Joshua Nkomo, ZAPU (Zimbabwe African People's Union) og ZANU (Zimbabwe African National Union) og regjeringen av overgangsstaten Zimbabwe Rhodesia, representert av biskop Abel Muzorewa og Ian Smith. Avtalen ble undertegnet etter en tre måneder lang konferanse i Lancaster House i Londons bydel St. James's. Steve Halsetrønning. Steve Halsetrønning (født 1958) er en norsk naturfotograf, bosatt i Fannrem. Halsetrønning har illustrert en rekke bøker og deltatt i flere fotoutstillinger. Han har også produsert bildeprogram for NRK. Halsetrønning er medlem av foreningen Norske Naturfotografer, og tilknyttet bildebyrået Samfoto. Senoculidae. Senoculidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Flate, langbeinte, gråaktige edderkopper. De sitter med kroppen og beina tett presset mot underlaget og er da veldig godt kamuflerte mot barken på trær. Langs ytterkanten har de hårbremmer som gir dem et "frynsete" omriss og forsterker denne kamuflasjen. Utbredelse. Slekten "Senoculus" er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. She Lies. Caspar David Friedrichs maleri "Das Eismeer". Operaen med "She Lies" i forgrunnen (2011) She Lies er en skulptur laget av rustfritt stål og glasspaneler som måler omtrent 12 x 17 x 16 meter. Den er permanent installert og flyter på en betongplattform i havnebassenget ved siden av Operahuset i Oslo. Skulpturen rager på det høyeste 12 meter over vannflaten. Den beveger seg rundt sin egen akse i følge med tidevannet og vinden, som gjør at det forandrer seg med refleksjoner fra vannet. Kunstner. Kunstneren er Monica Bonvicini, som vant den internasjonale konkurransen i 2007 med ideen om en tredimensjonal tolkning av Caspar David Friedrichs maleri Das Eismeer (1823–1824): den massive haugen av is som er et symbol. Strid. Det har vært noe kontrovers rundt denne skulpturen. Utsagn er blant annet at dette ser ut som søppel, mens andre er utelukkende positive, og sier det er et vakkert kunstverk. Annelise Jackbo. Annelise Jackbo (født 4. juni 1959) er en norsk fotograf, bosatt i Nevlunghavn. Jackbo har arbeidet dels som frilansfotograf, dels som pressefotograf i Dagbladet. Hun har hatt en rekke separatutstillinger. Jackbo er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Hun sto i 1999 bak prosjektet "Barns øyne", der norske skolebarn fikk utdelt 2000 engangskameraer for å dokumentere egen hverdag i forkant av tusenårsskiftet. Prosjektet ble støttet av Kodak, Dagbladet, Norsk Kulturråd m.fl. og resulterte i både bok og vandreutstilling. Srilankisk rupi. Srilankisk rupi (Rs – "Sri Lankan rupee" eller "Rupie") er valutaen på Sri Lanka. Valutakoden er LKR. 1 rupi = 100 cents. Valutaen ble innført i 1870 og erstattet det britisk pundet som i sin tur erstattet den ceylonesisk rixdollaren. Valutaen gis ut av "Central Bank of Sri Lanka – CBSL", som ble grunnlagt i 1950 og har hovedkontoret sitt i Kotte. Europa-park. Europa-Park er den mest populære fornøyelsesparken i Tyskland. Med godt over 4 millioner besøkende i 2009, er parken den mest populære sesongbestemte fornøyelsesparken i verden og kun Disneyland i Paris (som er åpen året rundt) er større i Europa. Plassering. Europa-Park ligger i Rust mellom Freiburg og Strasbourg. Parken er vanligvis åpen fra påske fram til begynnelsen av november (sommersesong) og begynnelsen av desember til den andre uken i januar (vintersesong). Inndeling av parken. Parken er delt inn i femten forskjellige områder, hovedsakelig oppkalt etter europeiske land eller regioner. Parken maskott er en grå mus som heter "Euromaus", det er også andre figurer som er "live" i parken. Norge er med i den skandinaviske-avdelingen med flere vannattraksjoner og en norsk stavkirke. Trampoline (turn). Trampoline som profesjonell sport er en olympisk sport hvor utøveren hopper på en turntrampoline samtidig som han utfører akrobatiske momenter. Disse momentene kan være enkle hopp hvor kroppen inntar kroppert, pikert eller splitt posisjon, opp til mer kompliserte kombinasjoner av forlengs og baklengs salto med skru. De beste utøverne utfører rutiner med doble, tredoble og firedoble saltoer med skru i åtte til ti meters høyde. Amerikaneren George Nissen tok i 1939 patent på den sammenleggbare trampolinen. I 2000 ble sporten offisielt en olympisk gren. Historie. De trampolinene som brukes i dag er basert på det originale designet til George Nissen. Han var aktiv innenfor tumbling og stup, og fikk idéen til å konstruere det som i dag er kjent som trampoline da han så trapesartister som utførte akrobatikk etter at de hadde landet i sikkerhetsnettet. USA. Jente som hopper på en turntrampoline. Norge. Norge ble aldri med i International Trampoline Federation, så fra 1960-tallet og fram til 2000 da det ble en offisiell konkurransegren i NGTF ble den hovedsakelig brukt som hjelpemiddel til turn, alpint, freestyle, stup og andre idretter. Noen klubber drev på med trampoline som konkurranseidrett, men i uorganiserte former. Da trampoline ble en konkurransegren i NGTF ble det naturlig nok flere klubber som begynte med trampoline, og en del klubbkonkurranser ble avholdt. Aktiviteten økte riktignok ikke nok til at det noengang ble avholdt Norsk mesterskap i trampoline før trampoline ble fjernet som offisiell konkurransegren. Pr. dags dato er det kun en håndfull klubber som driver med trampoline som konkurranseidrett. Konkurranse. Felles for alle konkurranser er at deltakerne skal utføres en rutine på ti momenter hvor både første og siste moment har landing på føttene. En typisk trampolinerutine har høye, rytmiske og kontinuerlige hopp fra føttene til føttene, rygglanding, magelanding eller til sittelanding med saltoer og skru uten nøling eller mellomhopp mellom to momenter. På klubbkonkurranser deles deltakerne vanligvis opp ut ifra alder og eventuellt hvor gode de er, slik at en nybegynner slipper å konkurrere med mer erfarne utøvere. I regionale og nasjonale konkurranser er kvalifikasjonskravet høyere og det er som regel kun delt opp på alder. I internasjonale konkurranser er kvalifikasjonskravet enda høyere, og det er inndelt i junior, åpen klasse og eventuelt ungdomklasser. Regler. Det er forskjellige regler avhengig av hva slags konkurranse som blir avholdt. Det internasjonale turnforbundet (FIG) bestemmer reglene for internasjonale konkurranser. For nasjonale, regionale og klubbkonkurranser blir reglene fastsatt av hvert enkelt land sitt forbund. De landsvise reglene er basert på FIG sine regler, men ikke nødvendigvis så strenge. I Norge blir reglene fastsatt av Norges Gymnastikk- og Turnforbund (NGTF). Reglene for konkurranser er omfattende for å dekke de fleste situasjoner og å gjøre bedømmingen av en konkurranse så rettferdig som mulig. Bedømming. I en konkurranse gies det to typer poeng. For synkronkonkurranser er det også synkrondommere som trekker hvis utøverne ikke er synkrone. Sluttpoengsummen som avgjør hvem som har vunnet konkurransen er vanskelighetspoengene sammen med stilpoengene og eventuelt synkronpoenger. Utstyr. Nærbilde av en duk på en trampoline Sugar Me. «Sugar Me» er en britisk sang med melodi og tekst av Lynsey de Paul og Barry Ian Green (Barry Blue) Den ble publisert i 1972. Den ble spilt inn på plate med De Paul på piano og med hennes mest sensuelle stemme. Sangen ble utgitt på singlen MAM 81. Produsent var Gordon Mills. Det var hennes første single. Sangen spilles med en fiolinsolo som akkompagnerer De Pauls refreng. Bakgrunn. «Sugar Me» ble opprinnelig skrevet til Peter Noone i Herman's Hermits, men De Paul ble spurt om å spille den inn selv istedet. Norsk versjon. Finn Sidselrud har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Kos med meg». SN Power. SN Power er et internasjonalt kraftselskap som eies av Statkraft (60 % av aksjene) og Norfund (Statens Investeringsfond for Næringsvirksomhet i Utviklingsland, 40 %). Selskapet skal utvikle kommersielle prosjekter med fornybar energi på fremtidsmarkeder. Selskapet har vann- og vindkraftanlegg i Sør-Amerika (Peru, Chile) og Asia (India, Nepal, Sri Lanka, Filippinene). Prosjekter i Afrika blir tatt hand om av et underselskap, Agua Imara, som eies av Statkraft, Norfund, Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK) og TrønderEnergi. Dio (album). "Dio" er et tribute-album til Ronnie James Dio av Jorn, utgitt 2. juli 2010 i Europa og 27. juli samme år i USA. Albumet er mikset av Tommy Hansen hos Jailhouse Studios og inneholder spor av Dio, flere er mindre kjente. Ett av sporene er skrevet av Jørn Lande spesielt til Dio; «Song For Ronnie James» Slots- og Ejendomsstyrelsen. Slots- og Ejendomsstyrelsen er en statlig virksomhet i Danmark som forvalter eiendommer tilhørende staten, blant annet de kongelige slott og anlegg. Virksomheten hører inn under Finansministeriet og holder til i Løngangsstræde i København. Georg David Anthon. Spiret på Christians kirke i København som er tegnet av Anthon og ble bygget på i 1769 Georg (George) David Anthon (født 1714, død 30. august 1781) var en tysk-dansk arkitekt som virket i Danmark. Anthon var elev av og konduktør hos Nicolai Eigtved og ble i 1748 utnevnt til lærer i geometri og arkitektur ved Kunstakademiet. I 1751 ble han kongelig bygningsinspektør, i 1761 hoffbyggmester og inspektør over alle kongelige slott. Anthon har blant annet tegnet spiret på Christians kirkes tårn, stallbygningen ved Frederiksberg slott og Frederiks kirke. Han sto også for en ombygging av Bregentved. I en kort periode etter Eigtveds død ledet han arbeidet på Marmorkirken. Ekteskap. Anthon giftet seg med Eigtveds datter Anne Margrethe 28. april 1755 og fikk sønnen Adam Gottlob med henne året etter. Jægerspris slott. Jægerspris slott - hovedfløyen mot syd Grevinne Danners grav med slottet i bakgrunnen til venstre Jægerspris slott er et slott som ligger i Jægerspris på Sjælland i Danmark. Det ble bygget på 1300-1400-tallet og har blitt bygget om og endret gjennom mange hundre år. Den eldste delen er den tre etasjer høye nordfløyen. Sydfløyen er fra 1590–1600 og østfløyen 1730–1731. Frem til 1677 het slottet Abrahamstrup. Man vet ikke hvem Abraham var, men det antas at navnet kan være en avledning av Abel; Valdemar Sejrs sønn. Årsaken er at området tilhørte Valdemar Sejrs krongods på 1200-tallet. I 1673 kom slottet over i private hender til jegermester Vincents von Hahn. Det var under hans eierskap at slottet fikk sitt nåværende navn, "Jægerspris slott". Allerede i 1679 gikk slottet igjen over til kongehuset og det ble innredet som sommerbolig for Frederik IV. Fra dette tidspunktet gikk slottet i arv innen kongefamilien og hadde flere forskjellige eiere, deriblant prins Carl. Frederik VII var den siste kongelige eier og i forbindelse med eneveldets fall i 1848 gikk slottet over til staten. I 1854 fikk han anledning til å kjøpe slottet tilbake og det kom da i hans private eie. Kongen hadde behov for et tilfluktssted fra forargelsen over hans borgerlige ekteskap med Grevinne Danner (Louise Rasmussen). Etter kongens død i 1863 arvet grevinne Danner slottet og hadde det som fast bopel. I 1867 opprettet hun et barnehjem i den tidligere kavalerfløyen. Kort tid før sin død stiftet hun "Kong Frederik VII's Stiftelse" av 30. oktober 1873. Stiftelsen innebar at Jægerspris slott skulle innredes til barnehjem for fattige og ulykkelig stilte piker etter grevinnens død. Slottet inneholder i dag også et museum med kong Frederik og Danners værelser og møbler, samt en arkeologisk utstilling med funn fra nærområdet. Jægerspris slott gods er på hektar med gårdene Christiansminde, Egelundsgården og Louiseholm. Tilknyttet slottet er også Mindelunden med 54 kulturhistoriske monumenter over store danske og norske menn, en jettestue samt det romantiske monumentet Julianehøj. It's All in the Game. «It's All in the Game» er en amerikansk populærmusikksang. Den ble en hit for Tommy Edwards i 1958. Carl Sigman skrev teksten i 1951 til en ordløs komposisjon fra 1911 betitlet «Melody in A Major», skrevet av Charles Dawes, senere USAs visepresident under Calvin Coolidge. Det er den eneste nummer én-pophiten som en amerikansk visepresident har vært med på å skrive. Sangen har blitt en popstandard med coverversjoner av dusinvis med artister. Noen av dem har bltt mindre hitsingler. Edwards' versjon er rangert som nummer 38 på "The Billboard Hot 100 All-Time Top Songs"-listen. «Melody in A Major». Dawes, en bankpresident samt amatørpianist og -fløytist fra Chicago, komponerte melodien i 1911 uten avbrudd i sitt hjem i Evanston. Han spilte den for sin venn, fiolinisten Francis MacMillan, som tok med Dawes' noter til en forlegger. Dawes, kjent for sine føderale utnevnelser og som kandidat til USAs senat, ble overrasket over å finne et portrett av seg selv i et butikkvindu i State Street med eksemplarer av melodien til salgs. Dawes sa spydig: "«I know that I will be the target of my punter friends. They would say that if all my notes were as bad as my musical ones, they are not worth the paper they were written on". Melodien, ofte kalt «Dawes's Melody», fulgte ham inn i politikken, og han begynte gradvis å avsky og høre den hvorhen han befant seg. Den var én av favorittene til fiolinisten Fritz Kreisler, som brukte den som sitt avslutningsnummer, og i 1940-årene ble den plukket opp av musikere som Tommy Dorsey. «It's All in the Game». Sommeren 1951 hadde låtskriveren Carl Sigman en idé til en sang, og det slo ham at «Dawes' Melody» passet til hans sentimentale tekst. Dawes var avgått ved døden i april samme år. Den ble spilt inn på plate i 1951 av Carmen Cavallaro, Tommy Edwards, Sammy Kaye og Dinah Shore. Edwards' versjon hadde størst suksess og nådde en førsteplass på Billboard Best Sellers In Stores-listen. Melodiens register ville ha vært vanskelig å synge, så den behøvde en omstrukturering. Et jazzarrangement ble spilt inn på plate av Louis Armstrong (sang) og arrangør Gordon Jenkins med noe av Armstrongs "«most honey-tinged singing»". Jenkins kom til å produsere en versjon med Nat King Cole langs de samme linjene. I 1958 hadde Edwards bare én session igjen av sin kontrakt med MGM Records. Stereoinnspillinger hadde blitt gjennomførbare og det ble besluttet å spille inn en stereoversjon av «It's All in the Game» med et rock and roll-arrangement (Orchestra under the direction of Leroy Holmes). Singlen ble en hit og lå på førsteplassen på Billboard Hot 100-listen i seks uker fra 29. september 1958 og ble også den siste sangen til å toppe Billboard R&B Best Sellers-listen. I november nådde sangen førsteplassen på den britiske singlelisten. Sangen hjalp til med å gi nytt liv til hans karriere i ytterligere to år. I 1999 var stereoversjonen med i filmen "October Sky", basert på boken "Rocket Boys" av Homer Hickam, Jr. Hickam sa at det var hans favorittsang på high school og insisterte på den skulle bli brukt i filmen. Norsk versjon. Steinar Fjeld har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tiitelen «Det største spillet». Brekkeheida. Brekkeheida (375 moh.) er et fjell i Ørsta kommune i Møre og Romsdal fylke. Knut Røe. Knut Røe, født 8. februar 1949, er en norsk journalist, tidligere nrk-medarbeider og kommunikasjonsrådgiver. Han jobbet i NRK i 24 år (blant annet som reporter, redaksjonssjef og kanalsjef) og huskes av mange som en av stemmene i innringingsprogrammet Hei, har du noe å spørre om?, Ungdommens radioavis og Lørdagsbarnetimen. Mange vil også huske hans humoristiske sprell som folkelivsgranskeren I. Lundar og forskeren Orvar Tuv i nattradioen på 1980-tallet sammen med Terje Myklebost. Han driver i dag firmaet "Røe Kommunikasjon", som han grunnla i 1997. Det vakte i 2008 noe oppmerksomhet i mediene da redaksjonsleder for tv-programmet FBI ikke ville sende medarbeidere på kurs hos "Røe Kommunikasjon" da han mente det var betenkelig at intervjuer og intervjuobjekt kan være trent av samme person. Aban Pearl. Aban Pearl i 2001 som "Bulford Dolphin" Aban Pearl er en halvt nedsenkbar plattform for boring etter olje og gass. Den er bygget i av Far East Levingston shipbuilding (FELS) i Singapore i 1978. Den er av typen Aker H-3, og er bygget på lisens fra det norske selskapet Aker. Den sank i Venezuela 13. mai 2010. Alle om bord ble berget. Navn og eiendomsforhold. I perioden 1977–1996 het plattformen "Transocean Seeker". I 1996 fikk den navnet "Treasure Seeker" og i 1996–2000 "Transocean Discoverer". Den var i hele denne perioden eid av Transocean. I perioden 2000–2007 hadde den navnet "Bulford Dolphin" og ble operert under Bahamas flagg. "Bulford Dolphin" ble kjøpt for 43 millioner dollar av de norske selskapene Bonheur ASA og Ganger Rolf ASA. Den ble operert av Dolphin Drilling i Stavanger, som er eid av Fred. Olsen Energy. I 2007 ble plattformen solgt til det indiske boreselskapet Aban Offshore for 211 millioner dollar. Tekniske forhold. Dekket er 107 meter langt og 67 meter bredt. Den har en vekt på 12 155 tonn ("Gross tons"). Den har åtte legger og 16 stag. Aker H-3 plattformene er i utgangspunktet levert med åtte søyler, slik at de øvrige søylene er satt på i ettertid for å kunne ta større dekksvekter. Samtidig har det medført større modifikasjoner på ballastsystemene ombord. Den har åtte ankeliner med to i hvert hjørne. Ankervinsjene er levert av Pusnes. De hadde anker fra Steveprice. Driftshendelser. I 2006 mens den arbeidet for det nigerianske oljeselskapet Peak Petroleum, ble plattformen angrepet nær Nigeria og åtte av mannskapet ble kidnappet. De ble løslatt uskadd etter to dager, trolig etter at løsepenger var betalt. I 2009 fikk plattformen en femårs kontrakt med oljeselskapet Petroleums of Venezuela (PDVSA) i Venezuela for boring av gassbrønner på Mariscal Sucre-feltet i nordøst Venezuela. I august 2009 på vei fra Trinidad og Tobago til Venezuela tok den inn vann i kraftig sjø, sørvest for Point Baline i Trinidad og Tobago og de måtte evakuere plattformen med 90 personer ombord. Krengningen var da 15 grader, og den var nær ved å synke. Hendelsen skjedde en uke etter at den hadde vært i tørrdokk. Krengningen og synkingen 13. mai 2010. 13. mai 2010 mens den boret på "Dragon 6"-feltet sank plattformen på omkring 160 meters vanndyp. Vann hadde da strømmet inn i pongtongene. Alle 95 ombord ble evakuert til skipet «Neptune Discoverer». Brønnene var sikret, og det er ikke meldt om lekkasjer av hydrokarboner. Detaljene om hvorfor den sank er så langt ikke gjort kjent. PDVSAs visepresidenten Eulogio del Pino mente uykken kunne skyldes problemer knyttet til ventiler og pumper, eller på grunn av et sammenstøt. Det gikk alarm tre timer før plattformen sank, som ga god tid for evakuering. De fleste gikk ombord i livbåtene og kom seg unna da plattformen hadde en krengning på 10 grader. Ved 15 graders krengning ble brønnen frakoblet. Den indiske kapteinen og to assistenter ble igjen til den krenget omlag 45 grader, og den var nær på å gå rundt, da de kastet seg i sjøen og ble plukket opp. Venezuela har utnevnt en granskingskomite for å finne årsaken til ulykken. Plattformen var forsikret for 235 millioner dollar. 97% av forsikringen ble utbetalt i juli 2010. Årsakene til havariet er da trolig kartlagt, men ikke offentliggjort. Flagg og klasseselskap. Plattformen er klassifisert av Det Norske Veritas på Høvik og har flagg fra Singapore. Den hadde sin siste hovedklassing i januar 2010. 11. etappe av Giro d'Italia 2010. 11. etappe av Giro d'Italia 2010 ble kjørt den 19. mai 2010. Med sine 264 kilometer var etappen den lengste i årets Giro og det skulle vise seg å bli en av de mest utrolige etappene i Giro d'Italias historie. Etter 20 kilometer lot hovedfeltet 56 ryttere gå i brudd, blant disse sterke etapperyttere som Carlos Sastre, David Arroyo, Bradley Wiggins og lederen av ungdomskonkurransen Richie Porte. Hverken Liquigas eller Astana tok initiativ til å kjøre inn bruddet som på det meste hadde en ledelse på 17 minutter og 50 sekunder, en enorm ledelse å gi fra seg til en så stor utbrytergruppe. Storkanoner som Aleksandr Vinokurov, Ivan Basso og Cadel Evans satt låst i gruppen bak bruddet, og da Astana endelig innså alvoret og satte opp tempoet måtte flere ryttere slippe, noe som førte til at utbrytergruppen bestod av flere ryttere enn gruppen med den rosa ledertrøyen. Caisse d'Epargne, Team Sky, Saxo Bank og Cervélo hadde flere ryttere i bruddet og sammen sørget de for å holde et så høyt tempo at gruppen bak fikk store problemer med å redusere forspranget frem. Til slutt ble situasjonen så desperat i bakre gruppe at kapteinene Ivan Basso, Aleksandr Vinokurov, Damiano Cunego og Stefano Garzelli måtte legge seg fremst i feltet for å prøve å hente inn verdifulle minutter og sekunder på konkurrentene i front. Inn mot mål prøvde Linus Gerdeman å rykke i fra, men han stivnet i den siste stigningen og Jevgenij Petrov så sitt snitt til å tråkke seg opp til og forbi tyskeren og til slutt sikre Katjusja deres første etappeseier i året Giro. Rytterne som lå først i sammendraget før etappen kom i mål 12 minutter og 45 sekunder etter Petrov, noe som førte til en helt ny sammenlagtliste. Av de rytterne som la på topp 10 før etappen var kun Richie Porte igjen. Unggutten kunne ikle seg den rosa trøya i tillegg til den hvite ungdomstrøya. Både Wiggins og Sastre passerte sine argeste konkurrenter i sammendraget og meldte seg på igjen i kampen om sammenlagtseieren i Giroen. Tyler Farrar satt i en gruppe med 41 ryttere som kom i mål rundt 7 minutter over tidsgrensen. Disse fikk fortsette rittet, men måtte akseptere å bli trukket poeng i poengkonkurransen i henhold til UCIs nye regler. Farrar mistet 25 poeng, men beholdt den røde trøyen, 7 poeng foran Cadel Evans. Referanser. 11 Craftsbury. Craftsbury er en by med omlag 1100 innbyggere som ligger i Orleans County i den amerikanske delstaten Vermont. Historie. Byen ble grunnlagt 6. november 1780 og er oppkalt etter Ebenezer Crafts – en av de første nybyggerne i området. Maløyene. Maløyene en gruppe mindre holmer som er satt til friområder i Grimstad kommunes skjærgård. Maløyene har gode muligheter til fortøyning av båt, mindre strandområder og toaletter. Bo Vilson. Bo Gustaf Arvid Vilson (født 16. september 1910 i Stockholm, død 7. desember 1949 i Utterby i Torsby kommun) var en svensk maler, tegner, illustratør og arbeidet også med billedhugging og kunsthåndverk. Han var arbeidet under pseudonymet "Bovil". Familien flyttet til Utterby i 1943. De etterfølgende 6 årene var veldig aktive og man bygde blant annet opp familiens hjem etter Bo Vilsons tegninger. Vilson var som kunstner autodidakt. Han har laget mange tegninger med eventyrmotiv, blant annet til "Tusen og en natt". Under pseudonymet Bovil tegnet han serien "Harald Handfaste" for avisen Året Runt. Han anses i dag å være en av de beste tegneserietegnere på sin tid. Hampholmen. Hampholmen er en holme som ligger i Grimstad kommunes skjærgård. Dette er desidert den mest populære holmen for de som er ute i båt om sommeren. Holmen ligger bare et steinkast fra Maløyene som også er veldig populære å være på i skjærgården. Oxyopidae. Gaupeedderkopper (Oxyopidae'") er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Middelsstore (de nordeuropeiske artene har en kroppslengde på 4-10 mm), slanke og langbeinte edderkopper, gjerne lyst brunspraglete. De åtte øynene danner omtrent en sekskant eller en litt kantete oval. Karakteristisk er at de to bakerste øynene sitter nesten midt oppe på hodet – hos de fleste andre edderkopper sitter de bakerste øynene på sidene. Beina har påfallende kraftige, pigglignende børster. Bakkroppen er pæreformet, tilspisset bakerst. Levevis. Oxyopidae er dagaktive jegere som både kan løpe meget raskt og hoppe ganske langt. De klatrer gjerne rundt i vegetasjonen. De lager ikke noen form for fangstnett. Forut for parringen gjennomfører hannen en innviklet "dans" med ritualiserte bevegelser for å få hunnen til å akseptere ham, ikke ulikt atferden hos hoppeedderkopper (Salticidae). Hunnen lager en flat, tallerkenformet eggsekk av silke som festes til vegetasjonen, og står vakt over denne til eggene klekkes. Noen arter i denne familien er regnet som nyttedyr fordi de bidrar til å holde bestandene av potensielle skadeinsekter nede. Noen arter i den søramerikanske slekten "Tapinillus" lever selskapelig. Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler, men det er bare få arter utenom de varme områdene. I Skandinavia finnes bare én art, denne ble regnet som utdødd i Norge men ble gjenoppdaget i 2006. Arten er listet som sårbar (VU) på den norske rødlisten fra 2006. Systematisk inndeling / europeiske arter. a>" er eneste art i Norge. Her en ung hann. Rytterdistrikt. Rytterdistriktene var en organisering av rytteriet i Danmark etter at dette ble nasjonalt i 1670. Utskrivingen til rytterdistriktene ble foretatt innen det omfattende krongodset som var samlet etter reformasjonen. Rytterdistriktene ble oppløst eller solgt i perioden 1727–1774. Bakgrunn og utvikling. Kort tid etter Christian Vs tronbestigelse i 1670 ble det iverksatt en nye hærreform. Det ble lagt ut tønner hartkorn til opprettelse av et kavaleri hvor hver ryttergård skulle stille en fullt utstyrt rytter med hest og sørge for hans underhold. Ryttergodset var normalt på rundt 8 tønner hartkorn, men i de tilfellene hvor gårdene var små, var det alminnelig at flere gårder var sammen om forpliktelsen. Det var nøye fastlagt hva rytteren skulle motta i fødevarer og rede penger. Til gjengjeld for forpliktelsen var bonden fri for skatter og hoveri. I mange tilfeller var det bøndene selv eller deres sønner som kom i tjeneste. På Sjælland fikk et rytterregiment på 8 kompanier i Slagelse på Antvorskov slott anvist i alt gårder med til sammen tønner hartkorn, hvorav de fleste lå i Vestsjælland og Hornsherred, enkelte på Sydsjælland. Et jysk nasjonalt rytteriregiment fikk tilhold i Holstebro. Hvert rytterregiment var på mann, i tillegg til et mindre regiment i den kongelige delen av hertugdømmene - Slesvig og Holstein. I 1680 gikk man over til et nytt prinsipp hvor det ble bestemt at rytter og bonde var to forskjellige enheter og det ble fastlagt at rytteren skulle ha 6 fag hus med skorsten, sengested, underdyne, overdyne, hodepute og blågarnslakner samt "nødtørftig ildebrændsel". Rytterhus. Mange steder ble det oppført selvstendige rytterhus. Rytterbonden fikk tildelt de nødvendige materialer slik at han kunne føre det opp. Men allerede i 1715–1719 ble mange rytterhus overflødige og ble festet bort til husmenn. Rytterskoler. I forbindelse med rytterdistriktene ble det opprettet rytterskoler som var en forløper for det offentlige skolevesenet og i mange tilfelle ble det også etablert en viltbane til kongejaktene. Rytterdistrikter. Årstallene i parentes angir når ryttedistriktet ble oppløst eller solgt. Tegneserieåret 1949. Tegneserieåret 1949 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 1949. Dasht-e Lut. Dasht-e Lut sett fra verdensrommet. Den flekkete, langstrakte, lyse delen i forgrunnen (parallelt med fjellkjeden) er nordenden av de tørre Dasht-innsjøene som strekker seg 300 km sørover. Kart over biotoper i Iran Dasht-e Lut, også skrevet Dasht-i-Lut, er en stor, ubebodd saltørken i sørøstlige Iran og verdens 25. største ørken. Irans topografi er preget av et 480 km langt og 320 km bredt platå omkranset av fjell og oppdelt i flere nedbørfelt uten avrenning til havet. Dasht-e Lut er blant de største av disse ørkenbassengene, og er også det varmeste og tørreste stedet i verden. Det andre store ørkenbassenget er Dasht-e Kavir. Dasht-e Lut dekker et område på ca. 51 800 km². I vårens regnsesong renner vann ned fra Kermanfjellene etter kort tid, men bassenget tørker raskt igjen. Vannet etterlater bare stein, sand og salt. Som et resultat av dette er Dasht-e Lut generelt betraktet som en abiotisk sone. Den østlige delen av Dasht-e Lut er et lavtliggende platå bestående av saltsletter. I motsetning til denne delen har den sentrale delen blitt formet av vind til en rekke parallelle fjellrygger og furer, som strekker seg over 150 km og kommer opp i 75 meters høyde. I dette området finnes også raviner og slukhull. I store deler av regionens består overflaten av svart lava. Dette mørke laget absorberer solinnstrålingen effektivt. Den sørøstlige delen av ørkenen er dekket av sand akkurat som en Sahara-erg, med 300 meter høye sanddyner, blant de høyeste i verden. Klima. Klimatisk er store deler av Iran innenfor et afro-asiatiske belte av ørkener, med vestlig utstrekning til Kapp Verde-øyene utenfor Vest-Afrika og østlig utstrekning til Beijing i Kina. I 2004 og 2005 viste satellittmålinger fra NASAs instrument MODIS at ørkenen var det varmeste stedet på jorden med en temperatur på 70,7 °C. Imidlertid er rekorden i Dasht-e Lut en bakketemperatur. En tilsvarende lufttemperatur er ikke målt i området. Den offisielle rekorden for høyeste lufttemperatur, er 57,8 °C, målt i El Azizia i Libya 13. september 1922. Nedbøren er begrenset til fjelltoppene omkring. Store temperaturforskjeller mellom ekstrem varme i lavtliggende områder og frost på omliggende fjelltopper gir opphav til kraftige lokale vinder. Fjellørret. Fjellørret eller fjellaure ("Salmo trutta alpinus") er trolig en genetisk variant av vanlig ørret, som gjennom lang tid har tilpasset seg livet i fjellstrøk. Noen mener også at fjellørret kan være en egen underart av ørret. På Hardangervidda ble det den 26. juli 2009 fanget en fjellørret på stang som veide 7,6 kg. Finprikkørret. Finprikkørret er en lokal sjelden variant av fjellørret som er truet av utryddelse. Den er kun utbredt øverst i Numedalsvassdraget, i et lite område på Hardangervidda. Det er dessuten påvist finprikkørret i Iran og Atlasfjellene i Marokko. Gjennom genetiske studier er det påvist at denne varianten har et arveanlegg som dominerer i østlige ørretbestander rundt Kaspihavet, Middelhavet og Svartehavet Dette arveanlegget er ellers bare å finne i nordvest-europeiske ørretbestander i høyereliggende områder som er avskåret fra sjøørretbestander. Man antar derfor at en østlig type ørret har kolonisert de nordvestlige delene av Europa tidlig etter istiden, og at andre ørrettyper har kommet til siden. Arkeologiske utgravninger på Hardangervidda viser at det fantes ørret der alt for 5000-6000 år siden. Det ble satt igang et prosjekt for kultivering av finprikkørret i Norge. Dette omfatter også kalking av vannene. Fra dette ble det satt ut fisk i Svartavatnet og Svartavasstjørni i 1991 og 1995. Fra 1998 ble det satt igang stamfiske med tanke på å styrke bestanden i Svartavassområdet. I 1999 ble det også satt ut fisk i Dragøyfjorden. Bekkeørret. Bekkeørret eller bekkeaure ("Salmo trutta fario") er trolig en genetisk variant av vanlig ørret, som gjennom lang tid har tilpasset seg livet i bekker og tjern. Noen mener også at bekkeørret kan være en egen underart av ørret. Vestafjells kalles også bekkeørret mange steder for krede. Bendiksenprisen. Bendiksenprisen er en musikkpris som gis av kulturdepartementet og administreres og deles ut av artistorganisasjonen GramArt. Prisen ble opprettet i 2009 i anledning GramArts 20-årsjubileum og ble delt ut første gang 20. mai 2010. I følge GramArts hjemmesider, skal prisen bidra til talentutvikling innen norsk populærmusikk og «være et bidrag til en artist som allerede har kommet et stykke på vei i sin karriere, som enten har minst en kommersiell utgivelse eller har konsertvirksomhet av et visst omfang å vise til.» Vinneren mottar et beløp på 100 000 kroner. Prisen er kalt opp etter Arne Bendiksen. Første og andre pris ble delt ut av kulturminister Anniken Huitfeldt. Jon Vea. Jon Vea (født 5. desember 1947) er en norsk diplomat og tidligere direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon. Han er Norges ambassadør i Angola, Gabon, Republikken Kongo, São Tomé og Príncipe og Ekvatorial-Guinea. Vea studerte statsvitenskap, historie, tysk og miljø ved Universitetet i Oslo og ble i 1974 cand.philol. I 1975 ble han tatt opp i utenrikstjenesten. Vea var stasjonert i India (1977–1980) og i Sverige (1980–1983). Fra 1986 til 1987 arbeidet han i arbeidsgiverorganisasjon Norsk Industri. Etter å ha vendt tilbake til Utenriksdepartementet arbeidet Vea med spørsmål knyttet til norsk medlemskap i EU og med energispørsmål. I årene 1987 til 1990 arbeidet han som informasjonsdirektør i Norges Eksportråd. Deretter arbeidet Vea igjen et par år i utenrikstjenesten, der han til 1992 var industriråd ved Norges delegasjon til EU. Vea har vært styremedlem i Norges Varemesse (1987–1990), Norges Turistråd (1988–1990), Norsk Designråd (1988–1990) og Norges Eksportråd (1999–2004). I 1992 ble Vea internasjonal direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon, en stilling han hadde til 2005. Han ble da prosjektleder for NHO-prosjektet «Norge i verden», som tok for seg næringslivets utfordringer fra globalisering. Vea var fra 2005 også leder for det departementsoppnevnte Omdømmeutvalget, som hadde i oppgave «å utarbeide forslag til en verdibasert posisjon for å profilere Norge i utlandet, drøfte organisering og finansiering av omdømmearbeidet, samt identifisere konkrete tiltak.» Vea har senere vært direktør for NHOs Europakontor i Brussel. Han ble i 2008 utnevnt til Norges ambassadør i Angola. Fra 2009 er han også ambassadør i Gabon og Republikken Kongo og fra 2010 i São Tomé og Príncipe og Ekvatorial-Guinea. I 2009 ble Vea utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Det gule palé. Det gule palé i Amaliegade Det gule palé, også kalt Bargums palé eller slavehandlerens paléer en bygning i Amaliegade 18 i København. Paléet ble bygget i årene 1759–64 og var tegnet av arkitekt Nicolas-Henri Jardin for storkjøpmannen Frederik Bargum. Bygningen anses som den første neoklassisistiske bygningen i København. I 1810 overtok Frederik VI paléet, som heretter skulle tjene som gjestebolig for kongefamiliens slektninger. I 1837 flyttet prins Christian (den senere Christian IX) inn i paléet, hvor han bodde med familien inntil 1865 da de fikk residens på Amalienborg slott. Prins Valdemar var den siste kongelige som hadde Det gule palé som bolig. Han bodde der inntil sin død i 1939. Paléet eies i dag av staten og inneholder Hofmarskallatet. Li Lili. Li Lili (kinesisk: 黎莉莉, pinyin: "Lí Lìlì", født 2. juni 1915 i Beijing i Kina. død 7. august 2005 samme sted) var en kinesisk skuespillerinne. Hennes navn ved fødselen var Qian Zhenzhen (钱蓁蓁, "Qián Zhēnzhēn"), og hun kom fra en fattig familie. I 1927 dro hun til Shanghai, sentrum for den kinesiske filmindustri i 1920-årene og 1930-årene. Deer ble hun med i Bright Moonlight Song and Dance Troupe. I 1931 ble hun skuespillerinne og spilte blant annet i seks filmer regissert av Sun Yu, i noen av dem sammen med skuespillerinnen Ruan Lingyu. Hun fremstod som sportslig og moderne. En av hennes viktigste filmer var "Tian Lun" (1935), regissert av Fei Mu og Luo Mingyou. Etter at Shanghai ble okkupert av japanerne pendlet hun mellom Chongqing og Hongkong for å spille i nye filmer. I 1946 dro hun for en kort periode til USA. Allerede året etter kom hun hjem, og ble snart etter skuespillerinne ved filmstudiene i Beijing. I 1955 begynte hun studier ved Beijing filmakademi. Deinopidae. Deinopidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Disse edderkoppene utmerker seg særlig ved sin spesielle byttefangst-strategi: de spinner en "håv" eller kastenett som de spenner ut mellom forbeina og bruker til å fange bytte. Utseende. Store, svært langstrakte og langbeinte edderkopper. De har åtte øyne, men de to fremre er så mye større enn de andre at det lett synes som om de har bare to. Ansiktet er ganske flatt. Kroppen er ganske tynn, noen ganger pinnesmal. Levevis. Deinopidae er nattaktive jegere med en unik jaktatferd. Med de to store, midtre øynene ser de godt om natten. De spinner et lite nett av såkalt cribellat silke, som er svært fintrådet og krusete. På grunn av dette kan nettet strekkes til 2-3 ganger den bredden det har nor det er slakt. Fangstnettet festes ikke til vegetasjonen, men spennes ut mellom de to lange forbeina. Edderkoppen henger gjerne ned fra vegetasjonen slik at den kan nå ned til bakken med frambeina. Om et passende byttedyr passerer på bakken under, strekker den ut fangstnettet mellom frambeina og skyter disse frem slik at byttedyret vikler seg inn i nettet. Familien blir av og til kalt gladiatoredderkopper på grunn av likheten med antikkens nett-kastende gladiatorer. Utbredelse. Familien er utbredt i store deler av verden, men mangler i mesteparten av Nord-Amerika, i Europa og i Asia unntatt lengst i sør. Kunståret 1949. Kunståret 1949 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1949. GramArt. GramArt (forkortelse for Grammofonartistenes Forening) er en interesseorganisasjon for norske musikkartister. Organisasjonen ble stiftet i 1989 med blant andre Arne Bendiksen som initiativtaker og organisasjonens første formann i perioden 1989 til 1997. Organisasjonen har rundt 3500 medlemmer innen ulike musikksjangre og har som formål å styrke norske artisters politiske, juridiske og økonomiske rettigheter. Daglig leder er Elin Aamodt, mens Harald Sommerstad fra Minor Majority ble valgt til styreleder i 2009. GramArt administrerer og deler ut Bendiksenprisen. Prisen er på 100 000 kroner som bevilges årlig av kulturdepartementet. Prisen ble opprettet i 2009 og delt ut første gang i 2010. I perioden 2004 til 2006 delte GramArt ut hedersprisen Gullmikrofonen. Ifølge statuttene skulle prisen gå til «artister som har betydd spesielt mye for norsk musikkliv, og som har satt standarden innenfor sin sjanger». Vinneren mottok en statuett og et beløp som varierte fra 10 000 til 40 000 kroner. Prisen gikk til Bertine Zetlitz (2004), Madrugada (2005) og Åge Aleksandersen (2006). Aleksanderøya. Aleksanderøya er er den største øya i Antarktis med et areal på 49 070 km². Øya ligger i Bellingshausenhavet vest for Antarktishalvøya. Aleksanderøya ligger ved kysten av Antarktis og er sammenkoblet med fastlandet av Georgisbremmen. Aleksanderøya er ca 380 km lang i retning nord-sør, 80 km bred i nord og 240 km bred i sør. De høyeste fjellene på øya når opp mot 3000 moh, med Mount Stephenson som det høyeste fjellet på 2987 moh. Aleksanderøya ble oppdaget 28. januar 1821 av en russisk polarekspedisjon under ledelse av Fabian Gottlieb von Bellingshausen. Han ga området navn etter den daværende tsaren, Aleksander I av Russland. Helt frem til 1940 trodde man at landmassen var en del av fastlandet i Antarktis. En gruppe på hundeslede, som var utsendt av United States Antarctic Service (USAS) under ledelse av norsk-amerikaneren Finn Rønne, påviste i desember 1940 at det var en øy. Øya blir i dag benyttet til meteorologiske observasjoner og som base for etterfylling av drivstoff. Både Storbritannia, Chile og Argentina gjør krav på øya. Jon Ramberg. Jon Ramberg (født 30. juni 1946) er en norsk diplomat. Han er Norges ambassadør i Aserbajdsjan og Georgia. Ramberg studerte historie, sosialantropologi og statsvitenskap og ble cand.mag. ved Universitetet i Oslo. Han arbeidet som journalist og i Direktoratet for utviklingssamarbeid før han i 1976 gikk over i utenrikstjenesten. Fra 2004 til 2005 studerte Ramberg ved NATO Defence College i Roma. Ramberg var visekonsul i Kappstaden i Sør-Afrika i årene 1978 til 1981 og var deretter fra 1981 til 1984 ambassadesekretær i Haag i Nederland. Han var chargé d'affaires i Islamabad i Pakistan fra 1987 til 1989. Deretter ledet han 1990 til 1993 presseavdelingen i Utenriksdepartementet, før han ble ministerråd ved Norges ambassade i Bonn i Tyskland, der han var til 1997. Tilbake i Norge var han fra 1998 til 2004 i avdelingen for maritime saker, energisaker og polarsaker. Han har også arbeidet med Barentssamarbeidet. Raberg ble i 2006 utnevnt til Norges ambassadør i Aserbajdsjan og i 2007 også utnevnt til ambassadør i Georgia. I 2007 ble Ramberg utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Graving. Graving er en måte å konservere mat på, spesielt fisk og kjøtt. Graving verner maten mot forråtnelse og gir den en karakteristisk smak. Mest vanlig er det å grave fisk som laks, ørret og røye, men også mange andre fiskeslag kan graves. På Island er det blant annet lang tradisjon med gravet håkjerring ("kæsing"). Likeledes egner for eksempel filet av kveg, elg, hjort og rådyr seg godt til graving. Gravet mat regnes i dag gjerne som en delikatesse, mens den før i tiden nok var en dyd av nødvendighet. Fisk må først renses godt og fileteres, men skinnet beholdes på. Deretter gnis maten inn med en blanding av salt, sukker og ulike krydder og urter, alt etter smak og behag. Dill nærmest obligatorisk, men også fenikkel, svart pepper, koriander og pepperrot er vanlig å bruke, samt en skvett alkohol (helst akevitt). Graving har mange tradisjoner, så det er rom for en rekke lokale varianter av krydderingen. Så legges filetene i press. Marinaden hindrer bakterievekst, samtidig som enzymene i vevet brytes ned. Gravlaks er kjent siden middelalderen. På den tiden ble det gjerne brukt lettsaltet laks som ble lagt lagvis i tønner og gravd ned i sanden over høyvannslinjen. Fisken surna og ble konservert gjennom fermentering. Keene. Keene er en by med om lag 22 900 innbyggere, som ligger i Cheshire County i den amerikanske delstaten New Hampshire. Keene er kjent for sin årlige gresskarfestival. Liste over tegneserieår. __NOTOC__ Tegneserie Pjotr Wrangel. Baron Pjotr Nikolajevitsj Wrangel (russisk: Барон Пётр Николаевич Врангель; "Baron Pjotr Nikolajevitsj Vrangel"; tysk: "Freiherr Peter von Wrangel"; født i Mukuliai, Kovno, Det russiske keiserriket, død 25. april 1928 i Brussel) var en russisk adelsmann og offiser i Den keiserlige russiske hær, og senere kommandanten for de antibolsjevikiske hvite styrkene i Sør-Russland under den siste delen av den russiske borgerkrigen. Tidlig liv. Wrangel ble født i Mukuliai, nær Novoaleksandrovsk, dagens Zarasai, som i dag ligger i Utena fylke i Litauen, og var en etterkommer av den baltisk-tyske Wrangel-familien. Etter å ha fullført sin utdannelse ved gruveingeniørinstituttet i 1901 meldte Wrangel seg som frivillig til kavaleriet og ble utnevnt til offiser i 1902. Han deltok så i den russisk-japanske krig i 1905. I 1906 deltok han i en straffeekspedisjon under general A.N. Orlov i Baltikum. Deretter avsluttet han sin utdanning ved generalstabsakademiet i 1910 og hadde kommandoen over en kavalerienhet under første verdenskrig. Den russiske borgerkrig. a> seremoni etter å ha påtatt seg kommandoen over de hvite styrkene. left Etter oktoberrevolusjonen i 1917 dro Wrangel til Krimhalvøya i august 1918 og meldte seg inn i den hvite frivillighetshæren. Først hadde han kommandoen over en kavaleridivisjon, men etter våren 1919 hadde han kommandoen over restene av Kaukasusarméen. Sommeren 1919 ledet han den hvite armé da denne inntok Tsaritsyn (senere kjent som "Stalingrad" og "Volgograd"), og ble kjent som en dyktig og rettferdig administrator. I motsetning til enkelte andre hvite generaler tolererte han ikke lovløshet og plyndring blant sine soldater. I desember 1919 ble han den kommanderende generalen til hele frivillighetshæren. Litt senere førte en politisk konflikt med en annen hvit general, Anton Ivanovitsj Denikin, til at Wrangel måtte forlate landet. Kort tid senere vendte han tilbake, og fjerde april 1920 ble han valgt til øverstkommanderende for de hvite styrkene på Krim, som han deretter omdøpte til "den russiske armé". Sammen med en koalisjonsregjering igangsatte han omfattende reformer, inkludert jordreformer. Han anerkjente også og opprettet diplomatiske forbindelser med de nye og kortlivede antibolsjevikrepublikkene, for eksempel Den ukrainske folkerepublikk og Den demokratiske republikken Georgia. Etter nederlag i blant annet Nord-Tavria og Krim, hvor Wrangel mistet halvparten av sine styrker, organiserte han en masseevakuering fra Svartehavets kyster. Wrangel ga dette valget til alle offiserer, soldater og sivile: å evakuere sammen med ham og gå en ukjent framtid i møte, eller å bli igjen i Russland og møte eventuelle hevnaksjoner fra den røde armé. De siste militære og sivile forlot Russland sammen med Wrangel 14. november 1920. Wrangel dro deretter til via Tyrkia og Tunisia til Kongeriket av serbere, kroater og slovenere som lederen for alle de russiske flyktningene, og ble muligens den viktigste hvite russiske emigranten. I 1924 opprettet han den russiske allmilitære unionen (усский Обще-Воинский Союз; РОВС/ROVS), en organisasjon opprettet for å opprettholde samholdet til de hvite russiske styrkene som hadde flyktet fra krigen, og han forble organisasjonens leder sammen med storhertug Nikolaj Nikolajevitsj til hans død. Wrangels memoarer ble utgitt i magasinet "Den hvite sak" (Белое дело; "Beloje delo") og også i Berlin i 1928. Død. Enkelte, inkludert Wrangels familie, tror at generalen ble forgiftet av sin hovmesterens bror, som bodde i Wrangels hus i Brussel og som visstnok var en sovjetisk agent. Kort tid etter hovmesterens bror forlot huset ble Wrangel syk og døde. Wrangels begravelse fant sted i Jugoslavia (Serbia), siden dette var Wrangels ønske. Han er gravlagt i den ortodokse treenighetskirka i Beograd. Byen Sremski Karlovci, hvor Wrangel i en periode hadde sitt hovedkvarter og hvor også den russisk-ortodokse kirka utenfor Russlands hellige synode befant seg, har sammen med det russiske kulturdepartementet oppført et monument til Wrangel i Karlovci. Albany (Vermont). Albany er en liten by i Orleans County, Vermont med om lag 850 innbyggere. Hyndluljod. «Førya vekker Hyndla», (1908) illustrasjon ved W. G. Collingwood. «Ottars ætt», (1908) ved W. G. Collingwood. Hyndluljod (norrønt "Hyndluljóð", «Hyndlas kvad») er et eddadikt fra en gang på 1200-tallet som vanligvis blir listet som en del av "Den eldre Edda" (også kalt "Den poetiske Edda"), men diktet finnes ikke hovedmanuskriptet Codex Regius og er kun i sin helhet blitt bevart i Flateyboka fra 1300-tallet. Diktet består av 51 vers. Versene 30-45 kalles for «Den korte Voluspå» ("Völuspá in skamma") da strofe 35 skal være hentet fra denne i "Den yngre Edda" (også kalt "Prosa-Edda"), og som opprinnelig kan ha vært et større og selvstendig verk. Frøya og Hynlda. I diktet møter kjærlighetsgudinnen Frøya jotunkvinnen og volven Hynlda og sammen rir de til Valhall. Frøya rir på sin gris, galten Hildesvinet mens Hynlda rir på en ulv. Deres ærend er å avdekke slektskapet til Ottar Innsteinsson, Frøyas elsker, slik at han kan få sin arv og vinne et veddemål med den danske sagnkongen Angantyr. Det viser seg at Ottar nedstammer fra en rekke oldtidshelter som blant annet Sigurd Fåvnesbane. I den korte "Voluspå" fortelles det også om en rekke figurer fra norrøn mytologi, og diktet er formet som en samtale mellom Frøya og Hyndla, men som helhet består det i stor grad av at Hyndla framsier en rekke navn fra Ottars ætt. En pussighet er beskrivelsen av den overnaturlige unnfangelse som skjer i vers 41 hvor Loke blir «mor» til en volve etter å ha spist en kvinnes hjerte. Tolkning. I en linje i kom volven Hyndla med en profeti om den samme visjonen som nevnes i "Voluspå", og hun er heller ikke ulik volven i sistnevnte dikt. Visjonen, slik Steinsland tolker den, i setningen "«Da kommer en enda mektigere, ham våger jeg ikke nevne»", er muligens en ny Heimdall som den øverste og fremste guden etter Ragnarok. Muligens en ny dimensjon i den norrøne hedendommen i den siste fase av religionens utvikling. Ejler Bille. Ejler Kristian Torbensen Bille (født 6. mars 1910 i Odder, død 1. mai 2004) var en dansk kunstmaler, grafiker, dikter og billedhugger. Han var sønn av redaktør Torben Holger Bille og Anna Kirstine Lysabild Jensen. Ejler Bille tok eksamen artium ved Birkerød Statsskole i 1930 og ble opptatt ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i 1933. I 1931 debuterte han på Kunstnernes Efterårsudstilling. Han var medlem av Corner, COBRA, Høstudstillingen 1938–1950 og Martsudstillingen, og Den Frie Udstilling. I 1944 giftet han seg med maleren og forfatteren Else Agnete Therkildsen (1900–1993) og er begravet sammen med henne på Vejby kirkegård. HTC Evo 4G. HTC Max 4G (kodenavn: Supersonic) er en Android-basert mobiltelefon (smartphone) fra HTC. En felles pressemelding om telefonen ble sluppet av HTC og Sprint Nextel 23. mars 2010, og den vil lanseres 4. juni 2010. Mobiltelefonen er en oppdatert versjon av HTC HD2, og lanseres eksklusivt av mobiloperatøren Sprint Nextel. Den støtter EV-DO/WiMAX-nettverket (802.16e), og kan derfor ikke brukes i Europa. Den har kapasitiv multitouch berøringsskjerm på 4,3 tommer. Menysystemet er HTCs Sense, og kameraet er på 8 megapiksler, med 720p HD videoopptak. Den har også HDMI-utgang. Eksterne lenker. Evo 4G Uloboridae. Uloboridae, trekantspinnere er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. De er en av meget få edderkopp-grupper som ikke har giftkjertler. Utseende. Små til middelsstore (de nordeuropeiske artene 3-6 mm) edderkopper. Forkroppen er ganske bred, de åtte øynene ganske små og vidt spredte. Hos slekten "Hyptiotes" er øynene spredt utover midt oppe på forkroppen, ikke i den fremre enden. Slekten "Uloborus" kjennes på at forkroppen har brede ("pyjamas"), mørke lengdestriper. Frambeina er lange og krumme, og strekkes gjerne framover når edderkoppen sitter stille. Dette bidrar, sammen med disse edderkoppenes ofte uvanlige kroppsform, til å gjøre dem lite gjenkjennelige som dyr, og bidrar til effektiv kamuflasje. Hunnene har en stor og høyt hvelvet bakkropp, ofte med påfallende knøler. Levevis. Disse edderkoppene er blant meget få grupper (ved siden av Liphistiidae og Holarchaeidae) som mangler giftkjertler. Da de ikke kan lamme byttet med gift, pakker de det svært tett inn i silke før de fortærer det. De spinner hjulnett, eller ufullstendige hjulnett, av såkalt "cribellat" silke. Hos slekten "Hyptiotes" er nettet en sektor av et hjulnett, formen blir dermed trekantet. "Uloborus" spinner et hjulnett som ligger flatt og har klebrig, krusete silke festet til spiralene, som danner et bånd tvers over nettet. Hunnen spinner en flat, stjerneformet eggsekk til eggene. J.J. Voskuil. Johannes Jacobus (Han) Voskuil (født 1. juli 1926 i Haag, død 1. mai 2008 i Amsterdam) var en nederlandsk etnolog og forfatter. Hans mest kjente verk "Het Bureau", regnes som den tykkeste nederlandske romanen noen sinne. Biografi. Voskuil var den eldste sønnen til Klaas Voskuil (1895–1975), som jobbet som redaktør for "Het Vrije Volk" og var best kjent for sin radiorubrikk "Socialistich Commentaar". J.J. Voskuil var oppkalt etter sin bestefar Johannes Jacobus Voskuil, som var baker i Zwolle. Etter at han hadde studert nederlandsk lingvistikk og litteraturvitenskap ved Gemeentelijke Universiteit i Amsterdam, arbeidet Voskuil som oversetter ved Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) i Strasbourg og deretter et skoleår (1955–1956) som lærer på en høyskole i Groningen. Tilbake i Amsterdam arbeidet Voskuil som studentassistent på en utgave av P.C. Hoofts verker. I 1957 ble han ansatt ved het Instituut voor Dialectologie, Volks- en Naamkunde, det nåværende Meertens Instituut. Voskuil var gift med Lousje Haspers. Begge var dyrebeskyttere. I 1997 stiftet Voskuil dyrevernsorganisasjonen Stichting Varkens in Nood (Stiftelsen svin i nød), støttet av blant andre forfatteren Koos van Zomeren. Mange elementer fra ekteparets privatliv, som deres ønske om ikke å eie en bil, det at de hadde kater, at de bodde i Lijnbaansgracht nr. 84-hs (1956–1969) og Herengracht nr. 60 (1969–2008) i Amsterdam, deres vandrerferier i Auvergne, er beskrevet i bøkene hans. Etter en langvarig sykdomsperiode bestemte Voskuil seg for å benytte seg av eutanasi (assistert selvmord). Han døde hjemme den 1. mai 2008 og ble begravd på Oud Eik en Duinen i Haag. Bibliografi. En veldig utførlig bibliogrfi, med spredte vitenskaplige og litterære publikasjoner, er å finne i "Lam naast leeuw" av J. Heymans. Band-e Amir. Band-e Amir er det mest besøkte turiststedet i Afghanistan etter Buddha-statuene i Bamiyan. Band-e Amir (persisk: بند امیر) viser til seks innsjøer beliggende høyt i Hindu Kush-fjellene i det sentrale Afghanistan. De ligger i ca. 3 000 meters høyde, vest for de kjente Buddha-statuene i Bamiyandalen. Selve navnet "Band-e Amir", som bokstavelig talt betyr «kommandørens demning», refererer til kommandøren av de trofaste, imam Ali, den første sjiamuslimske imamen og den fjerde kalifen av sunnimuslimer. Innsjøene ble dannet av vann rikt på karbondioksid som strømmet ut av forkastninger og brudd for å avsette kalsiumkarbonat i regnvann i form av travertinvegger, som i dag samler vannet i innsjøene. De er dermed unike ved at de er delt med demninger av en type mineralavleiring. Vannet i innsjøene er dypblått. Området er hjemmet til blant annet villgeiter og villsauer, i tillegg til ulv, rev, fisk, og dessuten en fugl som bare finnes i Afghanistan, nemlig den afghanske snøfinken. Historie. Band-e-Amir har vært et populært turistmål i Afghanistan siden 1950-årene, men antallet tilreisende stoppet nesten opp i årene mellom 1979 og 2001. Stedet skulle i realiteten bli Afghanistans første nasjonalpark på 1960-tallet, men på grunn av ustabilitet i den sentrale regjeringen på den tiden skjedde ikke dette. I 2004 fikk Band-e Amir beskyttelse som et verdensarvområde. I 2008 erklærte National Environment Protection Agency of Afghanistan med støtte fra United States Agency området for Afghanistans første nasjonalpark. Den verdenskjente Bollywood-filmen "Dharmatma" fra 1975 med Feroz Khan og Hema Malini ble filmet i Band-e Amir. Geografi. Band-e Haibat er den største og dypeste av de seks, med en gjennomsnittlig dybde på ca. 150 meter ifølge en PRT-dykkergruppe fra New Zealand. De hvite travetindemningene dannet av forkastningslinjer, som er utbredt i Band-e Amir-dalen, utgjør barrierene mellom innsjøene. En annen lignende innsjø, Band-e Azhdar («Dragen»), ligger noen få kilometer sørøst for byen Bamiyan. Den har også blitt dannet ved at karbondioksidrikt regnvann rant ut av forkastninger i undergrunnen og avsatte kalsiumkarbonat, som ble til travertinvegger i likhet med de i Band-e Amir. Band-e Amir-sjøene er en turistdestinasjon først og fremst om senvåren og sommeren, ettersom den høytliggende sentrale Hazarajat-regionen i Afghanistan er svært kald om vinteren, med temperaturer ned mot −20 °C. Bekymringer. Problemer de besøkende står overfor er ujevnt terreng, steinete platå, mangel på grunnleggende fasiliteter og minelagte, ikke-asfalterte veier. De omkringliggende veiene var tungt minelagt av lokale militser og Taliban under deres respektive regjeringstider. Bare et smalt spor er ryddet for miner og er i bruk av trafikken. Den eneste tilgjengelige basaren er en liten en som ligger ved siden av Band-e Haibat, der noen grunnleggende ting kan fås kjøpt. På grunn av manglende oppmerksomhet og fravær av noen vedlikeholdsansvarlig utgjør det økende antallet besøkende en trussel for den økologiske balansen i disse innsjøene, blant annet uregulert beite og visnende busker. Dette kan føre til sterk jorderosjon og til og med jordskred. Fiske ved bruk av strøm fra mobile aggregater og eksplosiver som granater har skadet det akvatiske økosystemet. Ifølge Wildlife Conservation Society har mye av parkens dyreliv gått tapt. På grunn av manglende finansiering for avfallshåndtering har menneskelig avfall og søppel ført til økt forurensning. I 2008 forbød den afghanske regjeringen bruken av båter med bensinmotorer på vannene. Amalienborgprisen. Amalienborgprisen som deles ut av Dronning Margrethes og Prins Henriks Fond, er innstiftet for å oppmuntre fremragende danske humanister til fortsatt å utgi bøker av allmenn interesse på dansk. Beløpet tilfaller ikke forfatteren, men går til å få en av forfatterens bøker utgitt på et av hovedspråkene. Den første utdelingen var i 1972 på DK 100 000. Prisen kan ikke søkes, men deles ut av fondet etter forutgående innhentning av uttalelser fra særlig sakkyndige med ujevne melomrom. Leder for ovennevnte fond er Margrethe II, eneste medlem er Prins Henrik. Amalienborgmedaljen som ble utført av Mogens Bøggild i 1983, tilfaller prisvinnerne. 12. etappe av Giro d'Italia 2010. 12. etappe av Giro d'Italia 2010 ble kjørt den 20. mai 2010. Den flate etappen ble preget av brudd. I det mest markante av disse satt Rick Flens, Jurij Krivtsov og Olivier Kaisen, men disse ble relativt enkelt kjørt inn av hovedfeltet. 14 kilometer før mål stakk Francesco Failli fra i front og han fikk etterhvert følge av Alessandro Bisolti, Marco Pinotti og Thomas Voeckler. Noen kilometre før mål kom en relativ slak bakke med en gjennomsnittlig stigningsprosent på 4.5, og da bestemte de sammenlagtkanonene som stod igjen som tapere etter den foregående etappen seg for å slå til. Aleksandr Vinokurov, Ivan Basso, Vincenzo Nibali, Damiano Cunego, Michele Scarponi, Stefano Garzelli og klassikerspesialisten Filippo Pozzato var blant rytterne som stakk fra hovedfeltet og slo seg sammen med gruppen i tet der det nå satt 12 ryttere. Team Sky, Cervélo og Saxo Bank satte opp tempoet for å begrense tidstapet til Vinokurov og de øvrige kapteinene, men utbrytergruppen holdt god fart i tet og klarte å holde et godt forsprang på hovedfeltet der også Cadel Evans satt, som også på denne etappen måtte se sterke konkurrenter i sammendraget stikke i fra den gruppen han satt i. Vinokurov og Nibali fikk en luke til de øvrige utbryterne, men fikk besøk av Voeckler og Pozzato. I spurten var Katjusja-rytteren overlegen og kunne sikre Italia sin første etappeseier i denne utgaven av Giroen. Hovedfeltet kom inn 10 sekunder etter utbryterne. Referanser. 12 Huang Shan. Panorama over noen av toppene Huang Shan (på kinesisk: 黄山, pinyin: "Huángshān", med betydningen «Gulfjellet») er en fjellkjede sør i Anhui-provinsen i østre Kina. Området er berømt for sin naturskjønnhet. Det har også varme kilder og naturbassenger. Huang Shan er et ofte benyttet motiv i tradisjonell kinesisk kunst og litteratur, og også i moderne fotografi. Fjellene befinner seg innen byprefekturet Huangshan, som de har gitt navn til. Verdensarv, masseturisme. I dag er fjellet et verdensarvområde, og er et populært besøksmål for turister. En ny form for turisme oppstod i kjølvannet av 3 D-filmen "Avatar" fra 2009, ettersom det ble kjent at fjellformasjonene i denne datadigitaliserte filmen, som de (delvis svevende) «Hallelujafjellene», var blitt inspirert av bilder fra Huang Shan. Det arrangeres turer til enkelte fjell som skal kunne gjenkjennes fra filmen. I dette landskapet med delvis loddrette bergheng er turveiene svært godt utbygd – de består for det meste av betongtrapper. De benyttes også for all transport opp til de mange fjellhoteller, med ting som matvarer, gassflasker, fjernsynsapparater, sementsekker. All materialtransport finner sted opp trappene. De mange taubaner til hotellene benyttes bare til persontransport. Fjellområdet kan lett nås av turister fra Shanghai, Hangzhou eller Wuhu. Beskrivelse. Av fjellkjedens fjelltopper rager 77 over en høyde på 1000 moh. De tre hyeste toppene er "Lotustoppen" (Lian Hua Fen, 1864 moh), "Lyse spisstoppen" (Guang Ming Ding, 1840 moh) og "Himmeltoppen" (Tian Du Feng, 1829 moh). Den førstnevnte, "Lotustoppen", er blant de fem mest berømte kinesiske fjell, og representerer kunstnerisk sett en idealtype fjell for kinesiske malere gjennom århundrer: Steile klippevegger med bisarre formasjoner, knydrete bartrær som vokser i sprekker og utskring, og ofte innhyllet i et hav av skyer. Fjellene ble til for omkring 100 millioner år siden under mesozoikum, da en urtidssjø forsvant på grunn av en landstigning. Senere, under tertiærtiden, ble landskapsformene påvirket av isbreer. Mange steder oppstod det «skoger» av steinpillarer. Fra Qindynastiets tid var Huang Shan kjent som "Yishan". Dagens navn fikk fjellene 747 e.Kr. ved et keiserlig dekret, etter at den høyt skattede dikteren Li Bai fra Tang-dynastiets tid benyttet dette navnet i sin poesi. Men fjellene er ikke gule. Det er forskjellige antagelser om motivet bak dette navnet. Man antar gjerne at det var en oppkalling etter Huang Di ("Den gule keiser"), en kinesisk urkeiser fra legendenes verden som mytologisk ansees som hankinesernes stamfar, og en beslektet legende vil at at disse fjellene var hvorfra Den gule keiser steg opp til Himmelen. Nok en legende hevder at Den gule keiser «styrket den moralske karakter i fjellene og utviklet udødelighetspiller her», og dermed gav fjellene sitt navn. Fjellene var i kinesisk oldtid temmelig ugjennomtrengelige, men navneskiftet på 700-tallet synes å ha utløst en helt ny interesse, og mange templer ble deretter bygget i området. Plantelivet i området følger høyden: Under 1000 moh finnes tropisk skog. Løvskog vokser på 1100 meters høyde og opp til tregrensen ved 1800 meters høyde, og over dette består vegetasjonen av gressmark. Området har en variert flora, en tredjedel av Kinas mosefamilier og mer enn halvparten av bregnefamiliene er representert i fjellene. Ettersom fjellene ofte er omgitt av skyer, tillater den at besøkende til fjelltoppene får se skyene fra oven og kan skue de interessante lyseffektene som byr seg frem da. "Skysjøen" (på kinesisk: 雲海, "Yunhai") og "Buddhas lys" (佛光, "Foguang") er slike fenomener som lokker mange turister. I snitt synes "Buddhas lys" kun et par ganger i måneden. De varme kildene i området ligger ved foten av "Den fiolette skytoppen". Vannet holder året rundt en temperatur på 42 °C. Vannet har høye konsentrasjoner av karbonat, og kildene oppsøkes gjerne av badende fordi de sies å ha kurerende effekt mot hud- og leddsykdommer og nervesykdommer. De fleste naturlige bassengene finnes i "Songguområdet". Noen særlig velkjente vann i området er "Den gamle drages basseng" ("Lao Long Tai"), "Den grønne drages basseng" (Qing Long Tai), "Den blå drages basseng" (Wu Long Tai), "Den hvite drages basseng" (Bai Long Tai) og "Jadedammen". "Mao Feng" («Pelstoppen») er et berømt grønt te fra Huangshanområdet och har fått sitt navn fra lodne biter av teblad. Huangshan ble i 1990 oppført på UNESCOs Verdensarvliste for sin eksepsjonelle naturlige skjønnhet og for sine roll som habitat for uvanlige og truede arter. Det omfatter 154 km²og har en buffersone på 142 km². Kuppforsøket i Venezuela i 2002. Kuppforsøket i Venezuela i 2002 var et mislykket statskupp iverksatt 11. april 2002 som varte 47 timer. I dette kuppforsøket ble Venezuelas president Hugo Chávez ulovlig anholdt av millitære styrker i landet, den nasjonale forsamling og høyesterett ble oppløst og landets institusjon erklært ugyldig. Presidenten for Venezuelas Handelskammmer ("Fedecámaras"), Pedro Carmona, ble innsatt som midlertidig president. I Caracas ledet kuppet til en pro-Chávez oppstand som politiet i byen forsøkte å få kontroll over. Nøkkelpersonell i millitæret og deler av ant-Chávez-bevelgelsen nektet å støtte Carmona. Den Chávez-vennlige presidentgarden tok til slutt over Miraflores presidentpalass igjen uten å avfyre et skudd, noe som førte til Carmona-regjeringens fall og gjeninnsettelsen av Chávez som president. Kuppet ble fordømt av de latin-amerikanske nasjoner og internasjonale organisasjoner. USA og Spania anerkjente raskt Carmonas pro-USA-regjering men endte opp med å fordømme kuppet etter at det var blitt stanset. Einbeck. Einbeck er en by med om lag 27 000 innbyggere som ligger i Niedersachsen, Tyskland. Byen er nok mest kjent for å være opphavsbyen til bokkølet. Thiais. Thiais er en bykommune med om lag 29 000 innbyggere, som ligger like sør for Paris i Val-de-Marne-departementet. Hodefoting. Hodefoting er barnetegninger med mennesker som motiv. Typisk for en hodefoting er at kroppen ikke er med, og at lemmene dermed stikker rett ut av hodet. Barn tegner vanligvis hodefotinger i 2-5 års alderen. Nartsagnene. Pkharmat som frakter ilden til menneskeheten, ledet av gudinnen Satanaya. Nartsagnene (adygeisk Нартхэр Адыгэ Эпос; karatjajbalkarisk Нарт таурухла; ossetisk Нарты кадджытæ, "Narty kaddžytæ") er en rekke fortellinger som har sin opprinnelse i Nord-Kaukasus. De danner en grunnleggende mytologi for de lokale folkestammene i området, blant annet ossetere, tjerkessere, abkazere, karakaijere-balkarere, tsjetsjenere og ingusjere. Nartere er en mytologisk menneskeart av kjemper og helter. Forskning og betydning. Den første skrevne redegjørelse på materialet ble gjort av den kabardinanske forfatteren Shora Begmurzin Nogma på russisk i årene 1835-1843, utgitt posthum i 1861, og kom i tysk oversettelse ved Adolf Bergé i 1866. Fortellingene eksisterer i form av prosafortellinger foruten episke sanger. Ordet «nart» har sannsynligvis iransk opprinnelse fra et urindoeuropeisk rotord som kan bety «menneske», «mann», og «helt» i ulike sammenlignbare indoeuropeiske språk. En annen tolkning er at det er avledet fra det mongolske ordet "narta" i betydningen «solen». Alle de tekstene om nartene har en forhistorisk iransk kjerne, arvet og videreført fra forhistoriske folk og riker som skytere, sarmatere, og alanere (ossetere er etterkommere fra alanere). Sagnene kan også inneholde materiale fra lokale sagn fra enda eldre tid i Nord-Kaukasus og som kan reflektere en eldre arkaisk fortid. Basert særlig på de ossetiske versjonene har sagnene lenge blitt vurdert som et vindu mot den iransktalende oldtidskulturen. Den franske filologen Georges Dumézil benyttet den ossetiske inndelingen av nartene i tre klaner for å gi støtte til sin egen hypotese om tre funksjonssystemet (fransk «Fonctions tripartites indo-européennes»), en teori om urindoeuropeiske folk var tilsvarende delt inn i tre kaster eller samfunnsgrupper; krigere, prester og bønder, et system som kunne avleses i mytologien og sagene. Versjonene i Nord-Kaukasus er også høyt verdsatt, særlig ettersom de vurderes som eldre og har bevart «alle de merkelige detaljer som utgjør rester av tidligere tradisjoner og trosforestillinger» i motsetning til de ossetiske som har blitt «bearbeidet til en glattere fortelling». En del motiver i Nartsagnene er delt med gresk mytologi. Fortellingen om Prometheus som er lenket til fjellet Elbrus er særlig lik et element i Nartsagnene. Disse delte motivene er blitt vurdert av noen forskere som indikasjoner på en tidligere nærhet mellom folkeslag i Kaukasus og oldtidens grekere, som også delte sagnet om det gylne skinnet hvor Kolchis er blitt akseptert som en del av dagens Georgia. I boken "From Scythia to Camelot" har forfatteren C. Scott Littleton og Linda A. Malcor spekulert om flere aspekter i Arthur-legendene er avledet fra Nartsagnene. Den antatte overføringen er alanene, en del av disse utvandret til nordlige Frankrike på den tiden man antar at Artur-legendene ble dannet. Disse parallellene er mest slående i den ossetiske versjonen i henhold til forskeren John Colarusso. Axel Berg (arkitekt). Axel Emil Berg (født 5. august 1856 i København, død 10. desember 1929 i København), var en dansk arkitekt. Biografi. Axel Berg var sønn av vektfabrikant, kaptein i Københavns Brannkorps Vilhelm Julius Berg og Caroline Frederikke Albine Bruun. Han kom som 16-årig i tømrerlære, men allerede året etter () begynte han på arkitektstudier. Han avsluttet Polyteknisk Læreanstalt i 1877 og Det Kongelige Danske Kunstakademi i desember 1880. Han var en del av den siste generasjon av arkitekter innen historismen, som fritt imiterte eller bearbeidet forskjellige historiske stilarter. Men han var ikke svoren tilhenger av en enkelt stilart som noen av hans samtidige. Allikevel er det ofte barokken og rokkokoen, som var hans utgangspunkt. Hans første større oppgave var en nesten fullstendig fornyelse av hovedbygningen på godset Bregentved, som ble premiert med C.F. Hansen-medaljen i. Neuhausens Pris hadde han fått i og i fikk han Eckersbergmedaljen. Men ut over herregårdene var det også en rekke banker og kontorbygninger blant hans verk. Axel Berg var en ansett og respektert arkitekt i sin samtid, blant annet var han C.F. Tietgens foretrukne arkitekt, og mottok på den måten flere tillitsverv. Axel Berg var formann for Akademisk Arkitektforening 1902–04 og 1907–09. Han ble æresmedlem av foreningen i 1924. Han var medlem av komiteen vedrørende konkurransen om Christiansborg slott i 1904, Kultusministeriets konsulent i saker vedrørende oppvarming av kirker 1894 til 1923 og medlem av Det Kongelige Danske Kunstakademis plenum 1911. Han var også Ridder av Dannebrog. Berg tok initiativet til opprettelsen av Akademisk Arkitektforenings Understøttelsesfond, som han kontinuerlig ytte et stort arbeide for og ga betydelig økonomisk støtte. Han deltok i utstillinger på Charlottenborg i, og (minneutstilling), i Den Nordiske Industri-, Landbrugs- og Kunstudstilling i Kjøbenhavn 1888 og Rådhusutstillingen i 1901. Han stilte også ut i Berlin -11. Axel Berg giftet seg aldri og er begravd på Vestre kirkegård. Secret Love (sang fra 1953). «Secret Love» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av Sammy Fain og tekst av Paul Francis Webster. Dens første fremførelse var med Doris Day i filmen "Calamity Jane". Day spilte også inn den best-selgende versjonen på plate. Den nådde førsteplassen både på Billboard- og Cash Box-listene i 1954. Innspilllingen ble gjort 5. august 1953. Den ble utgitt av Columbia Records med katalognummer 40108. Coverversjoner. Den kvinnelige gruppen The Chiffons fra Bronx spilte inn en Motownesque versjon for Bright Tunes i 1965, men den ble ikke utgitt før i 1969 på B.T. Puppy Records og i utlandet på forskjellige plateetiketter i 1970. Freddie Fender spilte inn «Secret Love». Den ble utgitt på hans album "La musica de Baldemar Huerta" i 2002. Hans tospråklige versjon ble utgitt på singlen ABC-Dot Records 17585 i september 1975. Produsent var Huex Meaux. Den var hentet fra albumet "Are Yor Ready for Freddie?". Sangen ble en nummer én-hit på Billboard Hot Country Singles-listen og en nummer 20-hit på Billboard Hot 100-listen. Feders versjon var ikke første gang countrypublikumet hadde hørt sangen. Slim Whitman hadde en større hit med sangen i 1954. Connie Francis spilte inn sangen 27. april 1962 i RCA Italiana Studios i Roma. Den ble utgitt på hennes album "Connie Francis Sings Award Winning Motion Picture Hits". Originalversjonen fra 1962 med et arrangement av Geoff Lowe var kun tilgjengelig i Australia (MGM Records S027592) og New Zealand (MGM Records MCS 5017). Alle andre utgivelser av det albumet verden over hadde med en versjon med en annen orkestrering, innspilt i april 1963 med et arrangement av Don Costa. Manuel Galbán & Ry Cooder. En instrumnetalversjon på CD-platen "Mambo Sinuendo" (2003). José Hoebee har også gjort en coverversjon. Den ble utgitt på singlen Carrere 221.011 Produsent var Pim Koopman. Sangen kom på den nederlandske singlelisten 25. september 1982. Den lå på listen i fem uker og som best på fjortendeplass i én uke. Spike Jones gjorde en versjon av sangen i stilen til et kubansk mamboband fra 1950-årene. Den britiske sangeren Kathy Kirby spilte inn en glad versjon av sangen i 1963. Den ble utgitt på singlen Decca F.11759. Musikalsk leder var Charles Blackwell. Produsent var Peter Sullivan. K.D. Lang gjrde en coverversjon av sangen til å bli spilt under rulleteksten på slutten av dokumentarfilmen "The Celluloid Closet" (1995). Sangen blir også vist i et klipp fra den originale "Calimty Jane"-filmen med Doris day i tittelrollen. Lord Tanamo gjorde en liveversjon av «Secret Love» inntil den ble spilt inn på plate av Tommy McCook i 1997. Siden da har The Allstonians fremført en coverversjon av den. Cerys Matthews har spilt inn en coverversjon. Den ble utgitt på et veldedighetsalbum for Children's Hospice, "Over the Rainbow". George Michael gjorde en coverversjon. Den ble utgitt på hans album "Songs from the Last Century" i 1994. The Moonglows spilte inn en R&B-versjon på plate for Chance Records i januar 1954. Den ble utgitt i februar samme år. Mandy Moore spilte inn en coverversjon på soundtracket til filmen "Mona Lisa Smile". Doris Days versjon ble brukt i selve filmen. John Senny, Sr. arrangerte og spilte inn denne komposisjonen med sitt ensemble. Den ble utgitt på albumet "Squeeze Play" (Dot Records DLP-3024) i 1956. Allan Sherman har en munter parodi kalt «Secret Code» på sin LP "My Name Is Alan" fra 1965. Soulsangeren Billy Stewart nådde Billboard Top 30-listen med sin ville versjon. Norsk versjon. Fredrik Friis har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «En vakker drøm». Astri Tonoian. Astri Tonoian (født 5. september 1984) og er en norsk kunstner. Hennes hovedmedia er skulptur, men hun lager også smykker. Tonoian kom inn på Kunsthøyskolen i Oslo 18 år gammel og fullførte sin mastergrad i kunstfag i 2009. De siste årene har hun begynt å fokusere å figurativt uttrykk samtidig som hun eksperimenterer og jobber med kombinasjoner og kontraster. Tonoian debuterte på den årlige Novemberutstillingen som avholdes i Drammen. Hun har videre deltatt på Novemberutstillingen flere ganger, samt Østlandsutstillingen og Rådhusgalleriet. Hun er også organisator og kurator av kultur/kunstarrangementer og har bidratt til flere arrangement, som bl.annet Juvenarte i 2006 og 2007, som er i regi av ANSA. Tonoian er medlem av Norsk billedhoggerforening. Astri Tonoian er datter av grafikeren Lena Akopian og skulptøren Ashot Tonoian. Southern Discomfort. Southern Discomfort er en heavy metal-festival i Kristiansand. Festivalen ble arrangert for første gang i 2002, og har med både norske og utenlandske heavy metal-band. I 2005 måtte festivalen avlyses på grunn av sviktende billettsalg. I 2009 spilte Kristiansand Symfoniorkester, dirigert av den verdenskjente svenske fiolinisten Jan Stigmer, sammen med Lucifer Was. 2012. Southern Discomfort 2012 arrangeres 14. september–15. september Peace in the Valley. «Peace in the Valley» er en kristen amerikansk sang med melodi og tekst av Thomas A. Dorsey. Den ble opprinnelig skrevet til Mahalia Jackson i 1937. Sangen ble en hit i 1951 for Red Foley and the Sunshine Boys. Den nådde tyvendeplassen på Billboard C&W Best Sellers-listen. Foleys versjon ble opptatt i Library of Congress' National Recording Registry i 2006. Listen over andre artister som har fremført sangen er lang med populære utførelser av Johnny Cash (på hans album "Live at San Quentin"), Loretta Lynn, Ronnie Milsap, Screaming Trees (som B-siden på gruppas single "Dollar Bill") og mer nylig av Faith Fill på en konsertspecial. Elvis Presley (backet av The Jordanaires) spilte inn sangen i Radio Recorders Studio 1, Hollywood, 13. januar 1957 Den ble utgitt på EP-platen "Peace in the Valley " (RCA Victor EPA 4054) i april 1957. Produsent var Steve Sholes. Thaulow-museet. Aimée, Jeanette og Christiane Thaulow ca 1910. Portrett av Heinrich Arnold Thaulow ca 1880. Thaulow-museet et et familiemuseum for slekten Thaulow, stiftet ved gavekontrakt av 5. september 1913 fra søstrene Aimée, Jeanette og Christiane Thaulow til Norsk Folkemuseum. Giverne var de tre ugifte døtrene av badelege Heinrich Arnold Thaulow (1808–1894) og Nicoline Andrea Margrethe Vibe (1807–1885). De hadde fra sine foreldre arvet en sterk interesse for sin egen slekts historie, og omfattende samlinger av møbler, gjenstander og portretter med tilknytning til slekten. Disse samlingene utvidet de etter at foreldrene døde og deres hjem på Modum Bad ble oppløst. De tre søstrene, født henholdsvis i 1837, 1839 og 1840, ønsket å holde samlingen intakt etter sin egen bortgang. Omkring 1910 henvendte de seg til Folkemuseet med spørsmålet om å sikre samlingene varig og sikker oppbevaring. Direktør Hans Aall hadde på sitt program å anskaffe en prestegård til friluftsmuseet på Bygdøy på grunn av prestegårdenes store betydning som sentra for kulturspredning i landet. Han så muligheten som lå i å kombinerer de velstående søstrenes ønske om et familiemuseum med sitt eget ønske om å få en prestegård på Folkemuseet. På den tid var Leikanger prestegård i Sogn kondemnert og vedtatt revet. Frøknene Thaulow gikk med på å finansiere flytting og gjenreisning mot å få museet til å huse og ta vare på samlingene. I 1913 ble avtalen undertegnet. De ga tilsagn om inntil 20 000 kroner til flyttingen og ytterligere 20 000 til vedlikehold av huset og forvaltning av samlingene. Forsikringssummen for hus og innbo var 55 000 kroner. Museet ble opprettet som en egen stiftelse med et familiedominert styre og separat økonomi. Formålet var å samle og oppbevare «portræter og gjenstande, der har tilhørt nogen av slægterne Thaulow eller Chrystie, det vil si ascendenter og descendenter av distriktslæge H.A.Thaulow og hustru Nicoline Vibe». Ett rom i Leikanger prestegård viet til Henrik Wergeland og hans familie, og er utstyrt med møbler, gjenstander, bilder, dokumenter og bøker med tilknytning til ham og hans foreldre. Henrik Wergeland var en fetter av legen Heinrich Arnold Thaulow – de er begge oppkalt etter deres felles bestefar. Ifølge gavekontrakten skal Thaulow-museets styre bestå av direktøren for Norsk Folkemuseum og to eller tre medlemmer av familien, hvorav minst én etterkommer etter Heinrich Arnold Thaulow. «En gjenstand anbragt i musæet, maa under ingen omstændighet eller paaskud flyttes derfra». Leikanger prestegård skal bare brukes til Thaulowmuseum, og aldri til noe annet formål. To værelser på loftet skal betraktes som private, og der skal kun etterkommere av distriktslege Thaulow ha adgang. Museumsstyret skal anbringe kapitalen som for umyndiges midler, og bare rentene kan brukes til å supplere samlingene og vedlikeholde bygningen Frøknene Thaulow var meget samfunnsengasjerte og velorienterte damer. Foruten å stifte Thaulow-museet, ga de store gjenstandssamlinger til Drammens museum på grunn av foreldrenes nære tilknytning til distriktet. Da Akershus slott skulle utstyres etter restaureringen, ga de bort en stor samling av møbler og løsøre som stadig danner grunnstammen i inventaret på slottet. De bidro også til finansieringen av Roald Amundsens ekspedisjon til Sydpolen. I 1916 ga de 30 000 kroner til innkjøp av en fransk Farman flyvemaskin til Forsvaret. Leikanger prestegård. a>, ramme rundt Thaulow-museet siden 1914. Leikanger prestegård hadde ingen tilknytning til Thaulow-slekten, men ble sett som en god ramme rundt et museum for en typisk embetsmannsfamilie. Mange av slektens medlemmer hadde bodd på embetsgårder eller i hus av denne typen, og alle museets gjenstander er slike som naturlig kunne ha vært å finne på en embetsgård før 1850. Prestegårdens hovedbygning ble reist i 1752 sogneprest "Gert Geelmuyden" på tomten etter den tidligere bygningen. Den er et midtgangshus med «herrekammer» til høyre for inngangen, brukt til losji for visiterende biskoper og andre fornemme reisende. Den hadde en sval langs fasaden mot gårdstunet. Til venstre for inngangen lå selve presteboligen. I 1818 fikk huset sine nåværende vinduer og inngangsportalen med forbilder i bergensarkitektur fra empiretiden. Huset inngikk i et stort gårdsanlegg med mange uthusbygninger. Hagen var navngjeten, omtalt både av biskop Claus Pavels og av Henrik Wergeland. Carl W. Schnitler skrev begeistret om «... den skjønneste ramme nogen prestegaard kunde faa. Halvt begravet laa den i frodig grønt. Tuja og ceder hadde avløst ask og or, og i syd og nord stod to vældige valnøttrær. Ved deres fot blomstret rosene. Frugttrær i overdaadig mængde fyldte store strækninger rundt om. Av huset tittet bare arken op og holdt utkik vestover, mens gavlen laa frit op mot fjorden». Terrenget på Bygdøy var et annet, og hagen måtte nytenkes. Direktør Aall og museets gartner valgte som forbilde hagen på Torvastad prestegård på Jæren, etter en akvarell fra 1816 av Johan F. L. Dreier. Det var en strengt aksial barokkhage med prydhage nærmest huset og grønnsakhage lenger borte, anbrakt i parterrer langs midtgangen. I tilknytning til barokkhagen ble det anlagt en landskapshage av den typen som ble moderne omkring 1800. Her ligger Wergelands lysthus fra Damstredet 1 i Oslo. Arkitekturåret 1856. Arkitekturåret 1856 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1856. Theodor Hald. Carl Theodor Hald, kjent som hallomann Hald (født 23. august 1886 i Kristiania – død 6. november 1966 i Oslo) var Norges første hallomann og den best kjente stemmen i radio i mellomkrigstiden. Hald, som opprinnelig hadde studert teologi, begynte i 1924 i det private Kringkastningsselskapet AS som hallomann. Da NRK overtok Kringkastningsselskapet i 1933 ble Hald med. Han ble sittende i sin stilling under hele krigen 1940–45 da NRK var blitt nazifisert og slapp ikke til foran mikrofonen i 1945 og ble henvist til en jobb som omviser i det nye kringkastningshuet på Marienlyst. Hjulspinnere. Hjulspinnere (Araneidae) er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Disse edderkoppene bygger de klassiske hjulnettene som de fleste forbinder med edderkoppnett. Utseende. Vepseedderkopp ("Argiope bruennichi"), en stor og fargerik art som nylig er funnet for første gang i Norge Middelsstore til store, kraftig bygde edderkopper. De åtte øynene er ordnet i fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Avstanden fra de fremste øynene til hodets forkant er kort, mindre enn dobbelt så stor som øyets diameter. Chelicerene er korte og kraftige, med tenner på innsiden. Forkroppen er bred, kledt med fine, nedliggende hår. Beina er middels lange og ganske kraftige. Ytterst har de tre klør og i tillegg noen grove, krumme børster som virker som ekstra-klør. Hos hunnene er bakkroppen stor og gjerne nærmest kuleformet, ofte med et par knøler på ryggen. Hos noen arter er bakkroppen påfallende bygd, med lange torner, stjerneformet eller sterkt lappet. Levevis. Disse edderkoppene spinner de klassiske, hjulformede nettene som de fleste forbinder med edderkoppnett. Ofte har nettet et såkalt "stabilimentum", et område med fine, hvite silketråder som gjør nettet lett å se, for eksempel midt i eller som et tverrbånd tvers over. Funksjonen til dette er usikker, noen har foreslått at hensikten er at nettet skal bli lettere å se for fugler slik at de ikke flyr gjennom det og ødelegger det. Mange arter lever nær mennesker, andre er lite kjente fordi de holder til oppe i trekronene. Edderkoppen sitter enten midt i nettet eller i et gjemmested ute på siden, den har i så fall en varslingstråd som viser om at et bytte har gått i nettet. De ser ganske dårlig og er avhengige av vibrasjonene byttet lager for å oppdage det. Når det passende bytte har gått på det klebrige nettet, løper edderkoppen ut og spinner det raskt inn i et hylster (etter å ha lammet det med et bitt). Araneidae har vanligvis kraftige tenner på chelicerene, og ulikt de fleste andre edderkopper kan de til en viss grad tygge maten, ikke bare suge i seg en oppløst suppe. Hannen oppsøker hunnens nett og drar i trådene på en spesiell måte for å gi beskjed om at han, ikke et byttedyr, kommer. Om han blir akseptert, følger en kortvarig parring, deretter stikker hannen av for å unngå å bli spist av den større og kraftigere hunnen, dette lykkes ikke alltid. De største artene kan gi smertefulle bitt, men de er ikke regnet som farlige for mennesker. Noen av artene (blant andre i slekten "Mastophora") bygger ikke fangstnett, men spinner i stedet en lang tråd med en klebrig dråpe i enden. Disse nattaktive edderkoppene setter seg så å vente på at et insekt skal nærme seg. De kan sende ut feromoner som tiltrekker nattsvermere. Om edderkoppen merker at en nattsvermer nærmer seg, svinger den silketråden hurtig rundt seg, resultatet av dette blir gjerne at møllen kolliderer med den klebrige dråpen og blir fanget. Systematisk inndeling. "Gasteracantha fornicata" fra Australia, en representant for en slekt med påfallende utvekster på bakkroppen Slekter som forekommer i Europa, samt noen til, er tatt med. Totalt deles familien opp i ca. 160 slekter. I Norge er det registret 35 arter fordelt på 15 slekter. Air India Express Flight 812. Air India Express Flight 812 var en internasjonal flygning operert av Air India Express, et datterselskap av Air India. Flyet, et Boeing 737-8HG, som hadde tatt av fra Dubai internasjonale lufthavn styrtet rundt kl. 06:30 lokal tid (UTC+05:30) den 22. mai 2010 i forbindelse med landing på Mangalore internasjonale lufthavn i Sør-India. Flyet skled av rullebanen og gikk utfor en bratt skråning ved enden av rullebanen, der det tok fyr. Det var 160 passasjerer og seks besetningsmedlemmer om bord i flyet. Av disse overlevde bare åtte passasjerer. Med 158 omkomne er ulykken foreløpig den tredje dødeligste i India, etter flykollisjonen over landsbyen Charkhi Dadri i 1996 som tok livet av 349, og flystyrten med Air India Flight 855 som i 1978 drepte 213 mennesker. Denne ulykken markerte den første store luftfartsulykken i India siden flystyrten utenfor byen Patna i juli 2000, den gang et Boeng 737-200 tilhørende Alliance Air med 50 personer om bord. Ved ulykkestidspunktet var flyulykken den mest fatale med flytypen Boeing 737 (alle serier) og den åttende ulykken der et Boeing 737-800-fly gikk tapt. Det var andre gang at et fly skled ut av rullebanen på denne flyplassen. Dette er den hittil dødeligste flyulykken i 2010 og årets andre som involverer et 737-800-fly. Flyet og mannskapet. Flyet som var involvert i ulykken var et såkalt Boeing 737-8HG, en del av Boeings 737 Next Generation-serie, med registreringsnummeret VT-AXV, serienummeret (MSN) 36333 fra produsenten og linjenummeret 2481. Flyet fløy for første gang 20. desember 2007 med registreringsnummeret N1787B under Boeings testflygning, og ble levert til flyselskapet den 18. januar 2008. Mannskapet bestod av to piloter og fire kabinansatte. Flyets kaptein var Zlatko Glušica, mens H. S. Ahluwalia var co-pilot. Både Glušica, en britisk og serbisk statsborger med over 10 000 flytimer og over 7 500 timer med annen piloterfaring bak seg, og Ahluwalia (en tidligere ansatt i Jet Airways som begynte å jobbe for Air India i april 2009) omkom i ulykken. Begge pilotene bodde i Mangalore. Flygningen. Et Air India Express-fly av typen Boeing 737-800 på Mangalore internasjonale lufthavn Flygningen hadde planlagt avgangstid kl. 01:35 lokal tid fra Dubai internasjonale lufthavn i Dubai. Flyet krasjet ved landing på den 2 448 meter lange rullebanen med nummer 06/24 på Mangalore internasjonale lufthavn rundt kl. 06:30 lokal tid (). Mangalore internasjonale flyplass ligger i nærheten av Bajpe i Sørvest-India, ca. 20 km nordøst for Mangalore sentrum. Flyplassen, som ligger i et kupert område, er en av syv indiske flyplasser betegnet som en «vanskelig flyplass» av det indiske direktoratet for sivil luftfart. Det betyr at den regnes som en vanskelig flyplass å ta av fra og lande på og regler fastsatt av det indiske direktoratet for sivil luftfart stipulerer at «overvåkede takeoff og landinger» er forbudt, det vil si at kun kapteinen (ikke co-piloten) kan styre flyet under takeoff og landinger. Flyplassen er en av tre flyplasser i India som har en rullebane beliggende på toppen av en ås (de to andre er Kozhikode og Lengpui), noe som skaper en optisk illusjon som krever en svært presis innflyvning. Ulykken. Etter å ha landet på rullebane 06/24 (med lengde 2 448 m) kjørte flyet ut over rullebanen og falt ned en skråning ved enden av rullebanen. Før landing var det ingen indikasjoner på at flyet var i nød. De siste samtalene mellom ATC og piloten bekrefter at alt virket normalt før landing. Den indiske luftfartsministeren Praful Patel sa at flyet fløy en ILS-innflygning (instrument landing system) for landing på den nye rullebanen som ble åpnet i 2006. Piloten rapporterte til ATC (lufttrafikkontroll) at flyet var «etablert» på ILS-innflygning ca. 15 km fra rullebanen. Landingsklarering ble gitt 7 km fra rullebanen. Flyet avsluttet ILS-innflygningen på rullebane 24 der det landet like over det normale touchdown-punktet, og skled ut av rullebanen før det pløyde seg gjennom et 90 meter langt sanddekket område (fartsfelle) som ikke klarte å stoppe flyet. Deretter traff en flyvinge en betongdel på localizer-antennen (lokalisatorantennen) og brakk, før flyet falt ned i ravinen og til slutt stoppet 200-300 meter nedenfor toppen av skråningen. De fleste passasjerene døde momentant. En brann brøt ut noe senere. Ministeren sa også at værforholdene var normale med en sikt på 6 km, rolig vind og ingen nedbør ved tidspunktet for ulykken. Duskregnet startet først etter ulykken. De første rapportene foreslo at et dekk eksploderte før flyet traff ILS-systemets localizer-antenne da det forsøkte på en go-around. Dette rev videre opp undersiden av flyets skrog, og åtte mennesker ble kastet ut av flyet. Disse åtte var de eneste overlevende. Det ble rapportert om at en overlevende etter ulykken beskrev lyden han hørte da flyet traff bakken som et smell, akkurat slik som når et dekk eksploderer. Videre sa han: «Deretter dreide flyet mot noen trær ved siden av rullebanen og så fylte kabinen seg med røyk. Jeg ble fanget i noen ledninger, men klarte å kravle meg ut.» En annen overlevende hevdet flyet traff en bygning før det gikk i stykker og tok fyr. TV-bilder viste at flyvraket var i brann kort tid etter ulykken. Flyet kunne ses liggende opp ned mens røyk steg opp fra vraket. Ofre. Bortsett fra de seks besetningsmedlemmene var det totalt 160 passasjer om bord. Det var 169 navn på den opprinnelige passasjerlisten, men ni gikk ikke ombord på flyet. Alle likene ble funnet i flyvraket. De fleste ofrene ble antatt for å være fra distriktene Kasaragod og Kannur i Kerala. V. S. Acharya, Karnatakas innenriksminister, sa at det til å begynne med ble meldt om åtte overlevende passasjerer, men en av disse døde senere av skadene - dette ble imidlertid tilbakevist av en AI- talsmann som bekreftet at alle overlevende fra flystyrten var i live. Flyplassdirektøren på Mangalore, Peter Abrahim, bekreftet at redningsarbeiderne hadde problemer med å komme seg til flyvraket. Redningsarbeid. Lokale landsbyboere var blant de første på åstedet for å hjelpe. Anslagsvis 15 brannbiler, 20 ambulanser og 100 redningsarbeidere ble umiddelbart satt inn i redningsarbeidet. Generalinspektøren for politiet i avdelingen Karnataka Western Range, Gopal Hosur, sa at mellom åtte og ti personer hadde blitt sendt til sykehus og at politiet i Karnataka, bombepatrulje, brannmannskap, Karnataka-politiets reservestyrker og alle sykehusene samarbeidet for å hjelpe til i denne situasjonen. Den paramilitære styrken Central Industrial Security Force sendte 150 personer til Mangalore for å bidra i hjelpearbeidet. I løpet av 23. mai 2010 hadde alle de avdøde blitt hentet ut fra åstedet, og slektninger hadde tatt i mot 87 av likene. Etterforskning. De første undersøkelsene viste at flyet landet ca. 600 meter lenger unna det vanlige landingspunktet på rullebanen. Den nye rullebanen 24 på Mangalore lufthavn er 2 450 meter lang. Flyselskapets ledelse opprettet et team sammen med Airports Authority of India, som ble sendt til flyvraket for å granske hendelsen og bistå i redningsarbeidet. Boeing kunngjorde også at et team vil bli sendt for å gi teknisk assistanse til indiske myndigheter på forespørsel fra sistnevnte. Indias direktorat for sivil luftfart beordret en gransking av ulykken, som begynte samme dag som ulykken. NTSB bistår også i etterforskningen med et team av spesialister, inkludert en senior etterforsker for flysikkerhet, en spesialist for flyoperasjoner, en spesialist for flysystemer og tekniske rådgivere for Boeing og Federal Aviation Administration. Ifølge lydopptak skaffet fra ATC ble den 55-årige serbiske piloten Zlatko Glušica gitt klarering for landing, men han avbrøt plutselig forsøket på landing. Flyets gass skal ifølge rapporter ha blitt funnet i «fremover»-posisjon, noe som tyder på at piloten forsøkte å avbryte landingen og fortsette for å ta av igjen, fra en rullebane som er omgitt av bratte skråninger. Ifølge anonyme ATC-kilder på Mangalore skal co-pilot H. S. Ahluwalia ha advart sin sjef mer enn en gang om å gå rundt i stedet for landing. Kildene hevder også at denne advarselen kom i en høyde på ca. 244 meter, altså i god tid før flyet faktisk landet. Taleregistratoren ble funnet 23. mai, mens ferdskriveren ble funnet to dager senere. Disse ble først sendt til New Delhi av det indiske direktoratet for sivil luftfart for datainnsamling og analyse, før de ble sendt til USA og NTSB for nærmere undersøkelser. En tjenestemann ved navnet Zaidi tilhørende direktoratet hevdet at taleregistratoren og ferdskriveren hadde «god databeskyttelse» selv etter ulykken, mens ikke navngitte tjenestemenn påstod at det var påført store skader på enhetene. Reaksjoner. En spesiell nødtjeneste for informasjonsinnhenting ble opprettet kort tid etter ulykken. Praful Patel, Indias luftfartsminister for sivil flytrafikk, reiste til åstedet fra New Delhi. Feiringen av den sittende regjeringens første år i andre periode ble også utsatt. Sjefsminister i Karnataka, Yeddyurappa, og sjefsminister i Kerala, V. S. Achuthanandan, dro med en gang til ulykkesstedet for å se an situasjonen. Leder for den regjerende UPA-alliansen Sonia Gandhi uttrykte sorg over ulykken, og ønsket alle en «rask bedring». Den indiske luftfartsministeren, Praful Patel, tok på seg moralsk ansvar for ulykken og tilbød seg å fratre stillingen. Den indiske statsministeren avviste hans fratredelse. Mange land og organisasjoner har uttrykt sorg og sendt kondolanser til folket i India over flytragedien. Det ble spådd at ulykken kostet forsikringsselskapene og deres reassurandører 400 crore indiske rupi. Kompensasjon. Den indiske statsministeren kunngjorde en utbetaling på 200 000 indiske rupi (ca. 27 800 kroner) til slektninger av de avdøde og 50 000 rupi (ca. 6 950 kroner) til de skadde. Disse pengene skal fordeles fra statsministerens nasjonale hjelpefond. Karnatakas sjefsminister Yeddyurappa har også kunngjort en kompensasjon på 200 000 rupi (ca. 27 800 kroner) til de avdødes familier. I tillegg til dette gjorde luftfartsdepartementet oppmerksom på at flyselskapet vil gi opp til 7,2 millioner rupi (nesten en million kroner) til familiemedlemmer av hvert offer i henhold til bestemmelsene i den indiske luftfartsloven, som følger Montreal-konvensjonen. For denne gang har flyselskapet kunngjort en midlertidig kompensasjon på 1,2 millioner rupi for passasjer over tolv år, 500 000 rupi for passasjerer under tolv år og 200 000 rupi for enhver skadd passasjer. Denne kompensasjonen er større enn "ex-gratia" utbetalingen kunngjort av statsministeren. Air India sa det ville tilby arbeid til de overlevende. Eksterne lenker. India O Sole Mio. «O Sole Mio» er en verdenskjent napolitansk sang, skrevet av Eduardo Di Capua (melodi) og Giovanni Capurro (tekst) i 1898. Selv om det finnes versjoner på andre språk, blir «O Sole Mio» vanligvis fremført på det opprinnelige napolitansk-kalabreriske språket. Den første som spilte inn «O Sole Mio» på plate var Giuseppe Anselmi i 1907. Sangen har blitt fremført og spilt inn på plate av enere innen operaverdenen som Ernrico Caruso, Benjamino Gigli, Mario Lanza, The Canadian Tenors, The Three Tenors samt pop/rock artister som Bryan Adams, Me First and the Gimme Gimmes, Vitas (som sang den i et høyt kontratenor-register) samt Elvis Presley («It's Now or Never»). Giulietta Morino, fiolin, spilte den inn i New York City 12. november 1928. Melodien ble utgitt i Norge på 78-platene His Master's Voice A.L. 2095 og på His Master's Voice A.L 2810. Luciano Pavarotti mottok 1980 Grammy Award for Best Classical Vocal Performance for sin utførelse av «'O Sole Mio». Engelskspråklige versjoner. I 1915 spilte Charles W. Harrison inn den første engelske oversettelsen av «O Sole Mio» på plate. I 1921 skrev William E. Booth-Clibborn teksten til en hymne som anvendte melodien. Den hadde tittelen «Down From His Glory». Al Hoffman, Leo Corday og Leon Carr skrev en ny engelsk tekst. Deres versjon het «There's No Tomorrow». Tony Martin (Henri Rene orch) spilte den inn på plate 15. september 1949. Sangen ble utgitt på 78-platen RCA Victor 20-3582 og på singlen RCA Victor 47-3078. Omtrent ti år senere, da Elvis Presley var stasjonert i Vest-Tyskland i US Army, hørte han innspillingen og tapet en privat versjon av sangen. Elvis Presley spilte den inn i RCA Studio B, Nashville, 3. april 1960 Den ble utgitt på singlene RCA Victor 47-7777 (mono) og RCA 61-7777 (stereo). Produsent var Steve Sholes. Etter at han ble dimittert bad han om en ny tekst, skrevet spesielt for ham. Arbeidet ble foretatt av låtskriverduoen Aaron Schroeder og Wally Gold. David Hill spilte inn en demo. Den omskrevne versjonen fikk tittelen «It's Now or Never» og ble en verdensomspennende hit for Elvis Presley. I 1998 spilte Christopher Lee og Rhapsody of Fire inn en engelsk-italiensk versjon på plate. Copyright. I 2002 erklærte en dommer i Torino at Alfredo Mazzucchi (1878-1972), tidligere kun betraktet som musikktranskribent, egentlig var den tredje legitime opphavspersonen. Sangen er ikke lenger offentlig eiendom og er beskyttet av copyrightloven frem til og med 2042. I populærkulturen. Under sommer-OL 1920 i Antwerpen ble «O Sole Mio» spilt, da melodien til den italienske nasjonalsangen ikke kunne bli funnet. Norske versjoner. En forfatter, som ikke er oppgitt på plateetiketten, har skrevet en norsk tekst. En kristen norsk tekst er skrevet av Thv. Gundersen. Jahn Teigen og Herode Falsk har skrevet en humoristisk norsk tekst. Gunnar Andersen har skrevet en norsk tekst på haugesundsdialekt. Tande-P har også skrevet en norsk tekst. Den ukjente tekstforfatterens versjon bærer tittelen «Min sol». Gundersens versjon heter «O Jesus elsket». Andersens versjon heter «Fydle så ei fela». Tande-Ps versjon heter «Kom inn i varmen». Numedalsvassdraget. a>ene er vist i lysegrått. (I hvite områder er elvene og tilsigsfeltene for små for kartets målestokk.) Numedalsvassdraget er et vassdrag som består av Numedalslågen med tilløp, småvann og innsjøer. Vassdraget starter ved innsjøen Nordmannslågen (1244 moh.) på Hardangervidda i Hordaland og renner via Numedalen i Buskerud til utløpet i Skagerrak ved Larvik i Vestfold. Vassdraget har et nedbørsfelt på 5 554 km². Arkitekturåret 1929. Arkitekturåret 1929 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1929. Kristin Berge Vikøren. Kristin Berge Vikøren (født 24. januar 1963) er departementsråd i Kulturdepartementet. Kristin Berge Vikøren er utdannet samfunnsøkonom (cand.oecon.) fra Universitetet i Oslo. Hun har vært ansatt i Administrasjonsdepartementet og i Sosialdepartementet inntil hun ble ekspedisjonssjef i Barne- og familiedepartementet. Fra 2004 til 2006 var hun kommunaldirektør for byrådsavdeling for barn og utdanning i Oslo kommune. Berge Vikøren var fra 2006 til 2007 engasjert som prosjektleder i Oslo kommune for Oslo kommunes søknad om OL 2018. Rovfisker. Rovfisker er fisker som enten helt eller delvis lever av å ete andre fisker (se predasjon). Rovfisker finnes både i saltvann og ferskvann, men det er ikke en enhetlig gruppe, slik som rovpattedyrene er. Eksempler på grupper av rovfisker er haier, murener og ciklider. Abbor, ørret og gjedde er eksempler på rovfiskarter som finnes i ferskvann. Haustlong. "Haustlong" referer blant annet til myten om gudinnen Idunn som eide eplene som ga evig liv som ble bortført av jotnene. Illustrasjon ved Elmer Boyd Smith. (1902) Haustlong (norrønt "Haustlöng") er et kvad som ble gjort av Tjodolv fra Kvine på begynnelsen av 900-tallet. Diktet er bevart i "Skaldskaparmål" i "Den yngre Edda", nedskrevet av Snorre Sturlasson som siterer to vers fra det. Diktet er et av de eldste skriftlige kildene til Loke. Diktet, et såkalt skjolddikt, beskriver mytologisk scener som var malt eller dekorert på et skjold som ble gitt til skaden. Motivet på skjoldet hadde utgangspunkt i fortellingene om jotnen Tjatse som bortførte Idunn, og som Loke må bringe tilbake eller bøte med sitt liv. Den andre myten er om Tor som kjempet mot Rungne, den sterkeste blant jotnene. Også andre kvad, som "Husdråpa" og "Ragnarsdråpa", beskriver kunstverk med lignende motiver fra norrøn mytologi. "Husdråpa" ble diktet av skalden Ulv Uggason og henviser til en kamp mellom Loke og Heimdall. Idunn har en sentral funksjon i "Haustlong", men er ellers en sjelden figur i kildene, noe som kan indikere at hennes myte var mer utbredd i eldre tider. John Peder Egenæs. John Peder Egenæs (født 6. oktober 1960) er generalsekretær i menneskerettsorganisasjonen Amnesty International i Norge. Han tok over etter Petter Eide i april 2007. Egenæs gikk på Oslo katedralskole og tok senere lærerutdanninga ved Oslo lærerhøgskole. Han jobbet noen år som vikarlærer før han arbeidet for Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri. Han har arbeidet i Amnesty siden 1990, hvorav flere utenlandsoppdrag. Han var Amnestys informasjonssjef før han i april 2007 ble organisasjonens generalsekretær. Oterfjøl. Oter med dobbel fjøl og tilhørende line med fluer.Oterfjøl eller oter er et manuelt fiskeredskap som oftest brukes fra båt. Hvis forholdene langs vannbredden passer kan oteren også opereres fra land. Fisking med oterfjøl kalles "otring". Det fiskes helst etter ørret og røye i ferskvann. Oterfjøla, som tradisjonelt var laget av treverk, er omkring 60 cm lang, 1,8 cm tykk og 15–18 cm bred. Den tynnes i endene og har en kjøl av bly eller jern for at fjøla skal innta loddrett stilling i vannet når den beveger seg. Nyere oterfjøler har en mekanisme som gjør oteren vendbar. Den kan dessuten være laget i andre materialer enn tre. Noen otere har også dobbelt fjøl, som gjør den enklere å manøvrere. Fiskeren styrer og trekker oterfjøla med ei line og et håndtak som lina er festet til. Mellom fiskeren og fjøla er det på lina festet fortommer av tynnere snøre for hver tredje meter, med virvler og fluer eller små sluker/spinnere. Avstanden mellom fortommene må være stor nok til at krokene på hver fortom ikke når andre kroker. Det normale er å utstyre lina med med 8–10 fluer eller 5–6 småsluker eller spinnere. Fjøla må tas inn når man får fisk. Otring er en fisketeknikk som trolig kom til Norge fra England på midten av 1800-tallet. Torrey DeVitto. Torrey Jo DeVitto (født 8. juni 1984 på Long Island i New York) er en amerikansk skuespiller og modell. Hun har blant annet vært med i "Beautiful People", "One Tree Hill" og '. Alfa Romeo Alfasud. Alfa Romeo Alfasud er en kompaktbil fra den italienske bilprodusenten Alfa Romeo, som ble produsert fra 1971 til 1989. Alfasud er en av Alfa Romeos mest populære modeller, og ble produsert i 893 719 eksemplarer mellom 1972 og 1983 i tillegg til 121 434 Sprint-utgaver mellom 1976 og 1989. Bilen kalles ofte «"Sud"» blant kjennere. Historie. Alfa Romeo Alfasud ble produsert i en ny fabrikk i Pomigliano d'Arco sør i Italia, og derav også navnet – «Alfa Sud» som direkte oversatt betyr «Alfa Syd». Modellen ble utviklet av østerrikske Rudolf Hruska. Fabrikken som produserte bilen, «Industria Napoletana Construzioni Autoveicoli Alfa Romeo-Alfasud S.p.A.» var eid 90% av Alfa Romeo, og 10% av Finmeccanica, som på den tiden var investeringsdelen av det statseide IRI. Fabrikken ble oppført i 1968, på et område som Alfa Romeo tidligere hadde benyttet til produksjon av flymotorer under 2. verdenskrig. Tre år senere, i 1971, ble Alfa Romeo Alfasud presentert på bilutstillingen i Torino, og fikk umiddelbart gode tilbakemeldinger i pressen for sitt flotte design, signert Giorgetto Giugiaro hos ItalDesign, og for sine gode kjøreegenskaper. Bilen var utstyrt med en 1 186 ccm boksermotor med fire sylindre. De første variantene som ble produsert var firedørs sedanmodeller, mens en sportsligere, todørs "TI" («"Turismo Internazionale"») kom til mot slutten av 1973. I 1974 introduserte Alfa Romeo den mer luksuriøse modellen Alfasud SE, som i 1975 ble erstattet av Alfasud L, «'Lusso'». Denne var i produksjon til 1976, men ble så erstattet av den nye «5M», den første Alfasud-varianten med fire dører og femtrinns girkasse. En tredørs stasjonsvogn, «"Giardinetta"», ble introdusert i 1975. Alfa Romeo Alfasud som politibil. I 1976 ble Alfasud Sprint lansert. Denne var bygget på samme plattform, men var en lavere sportsmodell med skarpere linjer. Sprint var også utstyrt med en kraftigere motor på 1 286 ccm og 75 hestekrefter, samt en femtrinns girkasse. Denne motoren ble senere benyttet i standard Alfasud-modeller, da kalt «"1300 TI"», mens girkassen med femtrinn fant veien til de øvrige modellene med introduksjonen av «5M». Senere kom en motor på 1 490 ccm med 85 hestekrefter til i hele modellprogrammet, og mot slutten av modellens produksjonstid ble det også produsert en trimmet versjon av denne motoren med en ytelse på 105 hestekrefter i modellen kalt «Quadrifoglio Verde». Alle modeller ble oppgradert i 1980, blant annet med støtfangere av plast. Året etter, i 1981, kom en kombimodell til i modellprogramet. Samtidig ble Giardinetta tatt ut av de fleste markeder. I 1983 ble sedanmodellene erstattet av Alfa Romeo Arna og Alfa Romeo 33, og sistnevnte var en videreutvikling av Alfasud-plattformen, med samme drivverk men med trommelbremser i stedet for skivebremser bak i et forsøk på å redusere kostnadene. Alfasud Sprint ble heretter kalt Alfa Romeo Sprint, og forble i produksjon frem til 1989. Alfasud i motorsport. Fra 1975 ble det arrangert en racingserie kun for Alfasud. Året etter ble det startet egne serier i henholdsvis Italia og Østerrike, og senere fikk også Frankrike og Tyskland egne serier. I 1977 ble «"Trofeo Europa Alfasud"» opprettet, der de beste førerne fra de ulike landene konkurrerte. Trofeo Alfasud ble kjørt med en 1 286 ccm stor motor med trimming fra Autodelta. Eksterne lenker. Alfasud Fiskestang. Fiskestang er en redskap til å fange fisk med (altså fiske). I aller enkleste betydning kan ei fiskestang utgjøre ei kvistet tregrein med en viss fleksibilitet. I tuppen (den tynne enden av greina) festes et snøre eller ei sene, og i andre engen av snøret en fiskekrok som så agnes. Den moderne stangfiskeren kalles gjerne en sportsfisker, siden behovet for matauk ikke lenger er det som styrer fiskeren, men snarere behovet for avkobling og friluftsliv. Moderne fiskestenger lages gjerne av komposittmaterialer og utstyres med fiskesneller som passer til stangen og formålet. Fluefiskestenger utstyres med fluefiskesneller, slukstenger med sluksneller osv. I andre enden av snøret eller senen kan man så feste et utvalg av ulike fiskeredskaper, avhengig av hva man skal fiske etter og det det utstyren man tenker å bruke. Fiskeflue til fluefiske, sluk til slukfiske osv. Bugatti EB118. Bugatti EB118 er en konseptbil bygget av den franske bilprodusenten Bugatti. Bilen var utstyrt med en 6,3-liters W18-motor med turbo og hadde firehjulsdrift. Bilens design var inspirert av Bugatti Type 50 fra 1931, og den hadde også en langsgående fals i likhet med Bugatti Atlantic fra samme tidsperode. EB 118 ble aldri produsert, men fungerte som inspirasjon til konseptbilen Bugatti EB218 som senere ble presentert på bilutstillingen i Gèneve i 1999. Dobritsj oblast. Dobritsj oblast (bulgarsk Област Добрич) er en forvaltningsenhet nordøst i Bulgaria. Byen Dobritsj er oblastets administrasjonssentrum. Geografi. Oblastet omfatter det bakkete landskapet på Donausletten i nord og Dobrudsjaplatået i sør og øst. Dobritsj oblast grenser i nordvest til Silistra oblast, i nordøst til Romania i Donau, i sørøst har oblastet kystlinje til Svartehavet bl.a. med badebyene Albena og Baltsjik. I sør ligger Varna oblast og i sørvest Sjumen oblast. Befolkning. Ved folketellingen i 2001 ble det registrert 215 217 innbyggere i oblastet. Befolkningen var fordelt på 76,3 % bulgarere, 13,1 % tyrkere (hvorav 15,1 % oppga tyrkisk som morsmål) og 8,7 % sigøynere. Inndelingen i trosretninger viste 76 % kristneog 20,6 % muslimer. En liten del av tyrkerne var kristne gagauzer, mens en betydelig del av sigøynerne var muslimer. Administrativ inndeling. Dobritsj oblast er inndelt i 8 kommuner (opstina, kyrillisk: община), som igjen består av 6 byer og 209 landsbyer. Olav Helge Førde. Olav Helge Førde (født 21. april 1946) er lege og professor ved forskningsgruppe for helsetjenesteforskning ved Universitetet i Tromsø. Han har også tidligere dekan ved det medisinske fakultet. Førde er oppvokst i Høyanger. Han avla medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1971 og flyttet til Tromsø 1971 i forbindelse med sin turnustjeneste som lege. Han deltok i utbyggingen av den nystartede medisinstudiet i Tromsø forsvarte i 1979 den medisinske doktorgrad ved Universitetet i Tromsø. Han ble professor i 1983 og tiltrådte fra 1987 et professoratet knyttet til helsetjenesteforskning. Fra 1993 til 1996 var han områdestyreleder for medisin og helse i Norges forskningsråd. Han var første styreleder for Helse Nord fra 2001 til 2005. Førde er spesialist i samfunnsmedisinsk forskning på utbredelsen av hjerte- og karsykdomer (coronar epidemiologi). Han er også engasjert i evaluering av medisinsk diagnostikk og behandling og etikk knyttet til epidemiologi og forebyggende medisin. Han var en av initiativtakerne til etablering og utvikling av "Tromsø-undersøkelsenen". Olav Helge Førde var midtbanespiller for TIL fra 1972 til 1974 Mark Souder. Mark Edward Souder (født 18. juli 1950 i Grabill, Indiana) er en amerikansk republikansk politiker som tidligere har representert delstaten Indianas 3. og 4. distriktet i Representantenes hus. Han ble valgt inn i kongressvalget i 1994, da Republikanerne vant en brakseier. Han trakk seg 21. mai 2010, da det kom fram at han hadde hatt en utenomekteskapelig affære. Bjørnsonordenen. Bjørnsonordenen er en norsk fortjenestorden for litteratur, opprettet 1995 etter initiativ av Bjørnsonfestivalens president Knut Ødegård, som sammen med Den norske Forfatterforenings leder Thorvald Steen og Det Litterære Råds leder Inger Elisabeth Hansen utgjorde Bjørnsonordenens første kanselli. Den består av en medalje i sølv, gull og emalje utformet som et kors med Bjørnstjerne Bjørnsons portrett i sentrum, og bæres i grønt silkebånd. Den utdeles i graden ridder til norske og utenlandske forfattere og andre som har gjort en betydelig innsats for diktekunsten. Følgende er utnevnt til riddere av Bjørnsonordenen: Yehuda Amichai (Israel), Kjell Askildsen, Margaret Atwood (Canada), Jung Chang (Kina), Péter Esterházy (Ungarn), Marilyn French (USA), David Grossman (Israel), Erik Fosnes Hansen, Inger Elisabeth Hansen, Seamus Heaney (Irland), Edvard Hoem, Yasar Kemal (Tyrkia), Torgny Lindgren (Sverige), Claudio Magris (Italia), Dag Solstad, Wole Soyinka (Nigeria), Thorvald Steen, Ko Un (Sør-Korea), Halldis Moren Vesaas, Carlos Ruiz Zafón (Spania), Knut Ødegård og Asbjørn Aarnes. Liste over vinnere av Alarmprisen. Liste over vinnere av Alarmprisen er en oversikt over alle vinnere av Alarmprisen fra 2001 til 2007 da prisen ikke har blitt delt ut etter dette. Prisen er hovedsakelig forbehold en utvidet forståelse av Pop/Rock-sjangeren, med blant annet metall som en vanlig kategori. Kategoriene har endret seg i løpet av prisens levetid og enkelte priser har vært forbehold en enkelt utdeling, mens andre har alltid vært med. Damasus I. Damasus I (født ca 305, død i 384) var pave fra 366 til sin død 11. desember 384. Damasus var av spansk herkomst, familien kom fra Idanha-a-Nova i det nåværende Portugal. Han var sønn av Laurentia og Antonius, som var prest, og han hadde en søster ved navn Irene. De første sikre henvisninger forteller om ham som diakon hos Liberius. Pave Damasus I. Den hellige Damasus I ble valgt til pave høsten 366, og skulle vise seg som en dyktig administrator, forfatter og en from biskop. Han bidro til å styrke det romerske bispesetes krav på forrang i den kristne kirke og han var den første som omtalte Roma som «den apostoliske stol». Han fremholdt at kriteriet for hvorvidt en tro var ortodoks, var om den fikk tilslutning fra paven. I 378 overtalte han myndighetene til å anerkjenne Den hellige Stol som en domstol av første instans og også appelldomstol for det vestlige episkopat. Brandbukampen. Brandbukampen, også kalt Brandberget er en topp i Gran kommune i Oppland fylke, 522 moh. Fra toppen av Brandbukampen er det vid utsikt over Brandbu, Røykenvik, Tingelstad og bygdene omkring. Turstier fører opp til toppen. Brandbukampen er en svært gammel vulkansk plugg fra den geologiske perioden perm. Sarah Lancaster. Sarah Lancaster (født 12. februar 1980) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er kjent for sine roller som Rachel i og Madison Kellner i Everwood. Hun hadde også en tilbakevendende gjesterolle i NBCs Scrubs som en flamme av JD. Hun spilte også spilte Marjorie i ABCs TV-serie What About Brian. I 2005 spilte hun i TV-filmen Living With the Enemy med blant andre Mark Humphrey. Lancaster har også hatt en biroller i NBCs spionkomedie Chuck siden seriens begynnelse som hovedpersones søster Ellie Bartowski. 13. etappe av Giro d'Italia 2010. 13. etappe av Giro d'Italia 2010 ble kjørt den 21. mai 2010. Etter 62 kilometer gikk et brudd med sytten ryttere fra hovedfeltet, et brudd som inneholdt sterke ryttere som Sebastian Lang, Greg Henderson og Paul Voss. Ingen av utbryterne var farlige i sammendraget og sammenlagtkanonene satt rolig i hovedfeltet og lot rytterne i gruppen i tet kjempe om etappeseieren. Rytterne måtte over et par harde stigninger mot slutten av etappen og her så Vladimir Karpets sitt snitt til å bedre sin posisjon i sammendraget. Katjusja-rytteren lå på en 19.-plass før etappen, drøyt tolv og et halvt minutt bak Richie Porte. Russeren fikk en god luke til hovedfeltet og klarte å holde unna til tross for sterk kjøring av Liquigas. Katjusja slapp Joan Horrach ned fra bruddet, og han gav til sin kaptein Karpets god hjelp på de siste kilometrene. Vinneren av ungdomskonkurransen i Tour de France i 2004 fikk en god dag på sykkelen og knappet innpå nesten to og et halv minutt på konkurrentene i sammendraget. På slutten kom det mange angrepsforsøk i front, med Iban Mayoz som den mest offensive på de fleste, men også Greg Henderson, den mest meritterte av rytterne i bruddet, lå langt fremme og så ut til å ha grep om etappeseieren. Ut av intet kom unggutten Manuel Belletti. Rytteren fra det lille Colnago CSF Inox-laget spurtet inn til karrierens første store seier og det på hjemmebane. Italieneren ble født i Cesena ca. 5 kilometer fra målbyen Cesenatico. Cesena er blant annet kjent for også å være hjembyen til Marco Pantani, noe som ble sterkt markert på TV-sendingene og langs løypa der utallige bannere og plakater med bilder av Pantani var satt opp. Referanser. 13 Manuel Belletti. Manuel Belletti (født 14. oktober 1985 i Cesena) er en profesjonell italiensk landeveissyklist. Han sykler for AG2R La Mondiale. Hans største meritt er seieren på 13. etappe av Giro d'Italia 2010. Idanha-a-Nova. Idanha-a-Nova er en landsby, en kommune ("conchelo") og et sogn ("freguesie") i Castelo Branco-distriktet, øst i det sentrale Portugal. Landsbyen er en av de eldste i Portugal, med en historie som kan føres tilbake til år 16 f.Kr. Freguesier. Idanha-a-Nova er delt inn i 17 freguesier (sogn). Iraks historie. I det fruktbare området Mesopotamia mellom flodene Eufrat og Tigris oppsto noen av verdens eldste sivilisasjoner, så som sumererne, babylonerne og assyrerne. Dagens Irak regnes for å ha vært sete for skiftende høykulturer i minst 7000 år. Området var i lang tid en del av Persia, men i 656 ble det erobret av araberne, og i 762 flyttet kalifatet til den nye byen Bagdad (i nærheten av det gamle Babylon). I 1258 ble området okkupert av mongolene, som plyndret og ødela Bagdad. Denne byen forble likevel sentrum for den arabiske og den muslimske verden inntil den ble innlemmet i Det osmanske imperium i 1534. 1915–1956 Staten Irak opprettes som britisk mandat. I 1915 erobret britiske tropper store deler av Mesopotamia fra Osmanerne og slo de to osmanske vilayatene (provinsene) Bagdad og Basra sammen under navnet Irak. Senere ble også vilayaten Mosul, der de fleste innbyggerne var kurdere, lagt til den nye staten. Motsetningene mellom de ulike folkegruppene som på denne måten ble forenet, har preget landets seinere historie. Britene styrte, med hard hånd, landet som mandatområde fram til 1932 da Irak ble erklært som et selvstendig kongedømme under hasjemittkongen Faisal, og Irak ble dette året også medlem av Folkeforbundet. Under hele perioden under britene var Irak preget av arabiske og kurdiske opprør, og det hasjemittiske kongehuset ble også etter sin opprettelse stadig utsatt for kuppforsøk. Kong Faisal døde i 1933, og ble etterfulgt av kong Ghazi, som igjen døde i 1939 og ble etterfulgt av sin mindreårige sønn kong Faisil II. Det irakiske kongehuset var svakt, og Irak var i alt annet enn i navnet en britisk koloni frem til invasjonen av Suez i 1956. Britene beholdt sine militærbaser i landet, og Irak stod også under britisk okkupasjon i fem år etter et kuppforsøk i 1942. Enhver motstand mot Faisal ble slått brutalt ned på, og britene bedrev i den sammenheng også en utstrakt terrorbombing mot sivilbefolkning og mot landbruk. Britenes holdning til den irakiske sivilbefolkningen blir blant annet tydeliggjort gjennom Winston Churchills uttalelse om virkemidler mot kurderne: «Jeg forstår ikke feigheten som rår rundt bruken av gass. Selv er jeg sterkt for bruk av gass mot usiviliserte stammefolk.» Fra femtitallet av var USA også aktivt inne i Irak. CIA hadde et avdelingskontor i landet, og personellet der hadde stående ordre om å tilby støtte i form av penger og våpen til politiske ledere, militære ledere, sikkerhetsministre og andre maktpersoner, og til på denne måten å opprette antikommunistiske allianser. Republikken 1958 - 1967. En gruppe militære under ledelse av nasjonalisten Abd al-Karim Qassim og Abd al-Salam Arif, tok makten ved et kupp den 14. juli 1958, avsatte kongen og innførte republikk (kjent som "14. juli revolusjonen"). Bagdadpakten, som regulerte Iraks allianse med Vesten, ble opphevet, og politiske forbindelser ble opprettet med Sovjetunionen. En rekke sosiale og politiske reformer ble innført under det nye styret, blant annet ble en mer desentralisert styreform innført. Kurdisk språk og nasjonalitet ble igjen anerkjent, og den kurdiske eksillederen Mustafa Barzani fikk vende hjem. Irakiske myndigheter arbeidet også for å få nasjonal kontroll over, og inntekt fra, sine enorme oljeresurser. For USAs ambassade i Irak kom kuppet som et sjokk. Etter at det nye regimet fant omfattende dokumentasjon for samarbeid mellom CIA og det gamle regimet i dets arkiver, og etter at en agent ansatt som skribent for CIA–frontselskapet "American Friends of the Middle East" ble arrestert og forsvant, ble CIAs stasjonskontor evakuert. CIAs avdelingsleder for Mellomøsten, Kermit Roosevelt jr., berømt som Theodores barnebarn og for sin rolle som verdens første økonomiske leiemorder under kuppet i Iran i 1953, trakk seg etter dette, og ble erstattet av James Critchfield. Critchfield fattet hurtig interesse for Ba'athpartiet, etter at dette utførte flere mislykkede kuppforsøk mot Qassim. I 1963 overtok major Abdul Salam Arif makten gjennom det såkalte "Februarkuppet", og etter hans død i 1966 overtok hans bror Abdul Rahman Arif presidentskapet. Ba'athpartiet deltok også i kuppet i 1963, og fikk ifølge Saddam Husseins biograf, Said Aburish, støtte fra CIA. Amerikanerne så Baathpartiet som en motvekt mot kommunistene, siden det irakiske kommunistpartiet ved siden av Ba'ath var den eneste politiske masseorganisasjonen i landet utenom de kurdiske områdene. Fra CIA fikk det nye regimet oversendt lister over medlemmer av kommunistpartiet som ble arrestert i tusenvis over hele landet. Ba'athpartiet ble imidlertid fjernet av de militære ved et nytt kupp etter bare noen måneder ved makten. 1968–2003 Baathpartiet ved makten. I 1968 gjennomførte Ba'athistene et nytt kupp som var bedre planlagt enn kuppet i 1963. Også denne gangen hadde de ifølge journalisten John Pilger støtte fra CIA.. Denne gangen klarte Ba'athistene å konsolidere sitt herredømme, som skulle vedvare til den amerikanske invasjonen i 2003. Under Baathregimet var makten fortsatt basert i nettverk av offiserer med bakgrunn i sunniarabiske stammer fra det nordlige og vestlige Irak. Ba'athpartiet styrte med hard hånd ved hjelp av flere hemmelige overvåkingsorganisasjoner. Tilhengere av monarkiet og andre motstandere av det nye regimet ble hardt forfulgt. Tortur var vanlig. Samtidig gjennomførte partiet også et omfattende sosialt reformprogram, finansiert med enorme oljeinntekter. Det ble innført en velferdsstat med gratis utdanning og helsesystem, og kvinners rettigheter ble styrket. Etterhvert vokste det frem en omfattende middelklasse med vestlig levestandard. I 1991 befant Irak seg i verdenstoppen både når det gjaldt lesekyndighet blant voksne, med 95%, og når det gjaldt befolkningens levestandard generelt. Et fenomen som tigging var tilnærmet ukjent før det internasjonale samfunnet iverksatte sanksjoner i 1991. Saddam Husseins regime. Da Baathpartiet tok makten i 1968 ble Saddam Hussein leder for partiets hemmelige politi. Etter å ha fjernet alle rivaler kunne han overta stillingen som president i 1979. CIA skal ikke bare å ha brakt Baathpartiet til makten, men også ha skaffet Hussein «personlig hjelp og støtte, finansiell støtte under krigen med Iran, og beskyttelse mot kuppforsøk» hevder John Pilger. Under Husseins ledelse utviklet Ba'ath-partiet et blodig diktatur for å opprettholde det sunniarabiske mindretallets herredømme overfor det sjiaarabiske flertallet og det store mindretallet av ikke-arabiske kurdere. Saddam støttet seg først og fremst til sine egne slektninger fra Tikrit-området. Den kurdiske befolkningen ble under Hussein utsatt for systematisk folkemord. Mange tusen landsbyer ble ødelagt, og innbyggerne ble drept eller tvangsflyttet. Regimet brukte kjemiske våpen mot den kurdiske minoriteten i Nord-Irak. Det mest kjente eksempelet på dette er gassangrepet på Halabja i 1988 der 5000 mennesker ble likvidert av det irakiske flyvåpenet. Så mange som 200.000 kurdere kan ha blitt drept under Saddams anfal-kampanje i 1988. Ba'athregimets internasjonale politikk. Ba'athregimets maktovertakelse ble internt i USAs etterretningsmiljøer betraktet som en suksess, og det fikk tilnavnet "favorittkuppet." Den daværende stasjonssjefen for CIA i Midtøsten, James Critchfield, uttalte også senere at «vi betraktet det som en stor seier». Regimet førte imidlertid ikke en politikk etter USAs ønsker. Baathpartiet inviterte i 1969 Sovjetunionen til å utvikle landets oljeindustri, og inngikk i 1971 en samarbeidsavtale med det irakiske kommunistpartiet om utvikling av et sosialistisk Irak. Kommunistene ble også tatt med i regjeringa. Oljeindustrien ble nasjonalisert i 1972, og samme år signerte daværende visepresident Saddam Hussein en vennskapsavtale med Sovjetunionen som også ble Iraks viktigste våpenleverandør. Både Irak og nabolandet Syria hadde regjeringer utgått fra Baathpartiet, men de to greinene av Baathpartiet utviklet seg snart til bitre fiender. Saddam Hussein ønsket å bli den ledende arabiske statsmann og forsøkte å undergrave Hafez al-Assads regime i Syria. Han tok også skarpt avstand fra den fredspolitikk overfor Israel som ble ført av Egypt og Jordan, For USA var Iraks utenrikspolitikk et stort problem, ikke minst den fiendtlige holdningen til Israel. For å svekke detn irakiske regjeringen innledet amerikanerne derfor et samarbeide med Israel og sjahen av Iran om betydelig økonomisk og militær støtte til den kurdiske lederen Mustafa Barzanis opprørsstyrker i Nord–Irak. Våpen ble sendt inn til kurderne gjennom Iran. Det første året bidro CIA med 5 millioner USD, mens de andre samarbeidslandene til sammen ga 7. På Henry Kissingers anbefaling ble denne støtten betydelig økt de neste årene, og kom raskt over hundre millioner USD. Ifølge en amerikansk rapport bandt kurdiske opprørere i denne perioden opp to tredjedeler av de Irakiske styrkene. Sjahen av Iran inngikk imidlertid en vennskapsavtale med Irak i 1975, og stanset da alle våpenleveranser og annen militær støtte til de irakiske kurderne. Saddam stanset på sin side irakisk støtte til kurdiske militser på iransk side.Den irakiske hæren hadde deretter små problemer med å nedkjempe kurdisk motstand. Barzani og flere hundre tusen av hans tilhengere flyktet over grensa til Iran. Utenlandske holdninger til Irak. Etter revolusjonen i Iran i 1979 endret også vestlige stormakters holdning til Irak seg, og spesielt Storbritannias og USAs statsledere gikk langt i å beskrive det som «en kraft for moderasjon», og som en «kilde til stabilitet i området». Handelsavtaler ble inngått, inkludert betydelige offisielle og uoffisielle våpensalg. Ved siden av dels avanserte konvensjonelle våpen utstedte britiske og amerikanske myndigheter også eksportlisenser for våpen som ikke er tillatt brukt i krig. Også deler til avanserte kjernefysiske reaktorer ble med amerikanske myndigheters hjelp uoffisielt eksportert fra USA. På spørsmål rundt denne eksporten svarte et tidligere medlem av Bush–administrasjonen i et intervju med Channel 4 at administrasjonen «kjente til Iraks program for utvikling av [kjernefysiske] bomber, men... han var vår allierte.» Både i USA og i Storbritannia utløste dette større politiske skandaler på starten av 1990–tallet, og bød på betydelige problemer for George Bush (senior) under hans valgkamp. Undersøkelseskommisjoner nedsatt av USAs kongress i 1992 og i 1994 avslørte at avanserte missilsystemer hadde blitt solgt til Irak via mellommenn, blant annet i Sør–Afrika, og at komponenter til giftgass hadde blitt solgt fra et firma i Maryland med hemmelige eksportlisenser utstedt av handelsdepartementet og godkjent av utenriksdepartementet. Det ble også avslørt at Bush–administrasjonen hadde beordret en dekkoperasjon for å skjule eksporten, og blant annet hadde fått utført endringer i, og dels sletting fra, handelsdepartementets arkiver. En tilsvarende politisk skandale raste på den samme tiden i Storbritannia, hvor det blant annet ble avslørt at miltbrannbakterier (antrax) ble solgt til Irak fra det statlige "Porton Down laboratoriet". Thatchers regjering hadde benyttet våpenprodusenten Astra som kanal for ulovlig våpeneksport til Irak, og Jordan hadde blitt brukt som transittland. Internt i CIA førte de ofte skiftende alliansene til at Irak fikk tilnavnet "The house of broken toys – huset av ødelagte leker", og stillingen som stasjonsleder for Irak kom til å bli betraktet som en uriaspost. For Norges del ble spørsmålet om våpeneksport til Irak et politisk tema i 1988 da Fremskrittspartiet foreslo at også norske våpenprodusenter skulle få slike eksportlisenser. Argumentasjonen var blant annet at våre allierte bedrev slik eksport. Bemerkelsesverdig var ikke bare at forslaget ble reist mens Irak var i krig, men også at det ble reist etter at Iraks bruk av kjemiske våpen hadde blitt offentlig kjent. Stortinget stemte ned forslaget. Den 7. juli 1981 bombet Israel Iraks atomreaktor ved Osiraq for å hindre Hussein i å produsere atomvåpen (Operasjon Opera). 1980–1988 Krigen mellom Iran og Irak (Åtteårskrigen). Iran, under ledelse av ayatollah Khomeini og det iranske presteskapet, ble ansett som en trussel både av Vesten, av deres allierte arabiske land, og av Sovjetunionen. Etter revolusjonen mot sjahen av Iran hadde ledende vestlige nasjoner ikke bare tapt tilgangen på enorme oljeresurser og et strategisk viktig område, USA hadde i tillegg blitt kraftig ydmyket gjennom den langvarige beleiringen av sin ambassade, og gjennom de særdeles pinlige avsløringer som fulgte etter Iranske studenters møysommelige rekonstruksjon av ambassadens makulerte arkiv. Også Sovjetunionen, som også betraktet Iran som strategisk viktig, hadde tapt mye. De hadde støttet revolusjonen gjennom Irans kommunistparti, og hadde siden måttet se sine allierte bli utsatt for en brutal utrensning, og presteskapet overta all makt. Arabiske land med vestlig innsatte og/eller støttede regimer fryktet på sin side at den muslimske revolusjonen skulle spre seg fra Iran til deres egne befolkninger. Samlet var der et sterkt internasjonalt incentiv for en Irakisk krigføring mot Iran. Den 22. september 1980 gikk Irak til angrep på Iran. Krigen ble blodig og langvarig og varte inntil Iran gikk med på en våpenhvile den 20. august 1988. Omkring 1 million mennesker døde som følge av krigen. Saddam fikk under krigen blant annet støtte fra USA, Storbritannia, Sovjetunionen, Frankrike, Tyskland, Saudi-Arabia, Kuwait, Jordan og Egypt. USA forsynte samtidig også i hemmelighet Iran med våpen (Iran-Contras-skandalen). Mot iranske soldater og sivile brukte Irak kjemiske våpen, blant annet nervegassene sennepsgass og tabun. USAs utenriksdepartement, som var godt kjent med egen ulovlig eksport av slike våpen til Irak, nektet å fordømme Iraks bruk av disse. De alvorligste bruddene på menneskerettighetene fant imidlertid sted i siste del av krigen da regimet gjennomførte en klar folkemordspolitikk mot den kurdiske befolknngen i det nordøstlige Irak. I løpet av 1988 ble 100 000 til 200 000 kurdere drept, og tusenvis av landsbyer rasert. Opprørstyrkene og sivile landsbyer ble angrepet med giftgass, og 16 mars 1988 mistet rundt 5 000 mennesker livet da byen Halabja ble angrepet med gass. 1990–1991 Gulfkrigen. Den mislykkede krigen mot Iran hadde ødelagt Iraks økonomi, og i 1990 valgte Saddam Hussein å okkupere det oljerike nabolandet Kuwait. Kuwait var blant Iraks største kreditorer og hadde lånt Irak 65 milliarder dollar under åtteårskrigen mot Iran. Irak okkuperte Kuwait og erklærte dette som Iraks 19. provins. Operation Desert Storm. FN intervenerte i 1991 med en internasjonal styrke bestående av 30 land ledet av USA og Storbritannia. Dette ble kalt Operation Desert Storm.Saddam Hussein erklærte umiddelbart at en eventuell krig med Irak vile utvikle seg til "mor av alle kriger". Krigen varte i 100 dager, og irakerne ble drevet ut av Kuwait. Ironisk nok ble Irakenes nederlag betegnet av ameikanske seirersherrene som "mor av alle nederlag for Irak". De allierte styrkene gikk inn i, og okkuperte, deler av Sør–Irak, men valgte å stanse der, og trakk seg siden ut igjen. President George Bush (senior) besluttet at Hussein ikke skulle avsettes. Husseins spesialtropper ble heller ikke nedkjempet. Etterspill. I løpet av krigen hadde Bush kontinuerlig oppfordret det irakiske folk til å gjøre opprør, og lovet at allierte styrker skulle komme til unnsetning om de gjorde dette. Ved krigens avslutning fulgte både Sjiaarabere i sør og kurdere i nord denne oppfordringen. USAs styrker gikk imidlertid ikke bare fra sitt løfte om støtte, de laget åpninger i sine stillinger slik at Husseins elitestyrker kunne komme frem til opprørerne. Opprøret ble slått ned med stor brutalitet. I sør ble hundretusener av sjia-opprørere drept under kampene og oppgjøret som fulgte. I nord hadde kurdiske opprørere frigjort de fleste områder med kurdisk flertall, inklusive Kirkuk, men få dager etter ble de drevet tilbake av republikanergraden. Flere millioner kurdere flyktet nå mot Iran og Tyrkia. Anslagsvis en million kom seg inn i Iran, mens flyktningene på den tyrkiske grensa ble stoppet av den tyrkiske hæren, som ikke ville ha flere kurdere enn de alt hadde. For å lette presset på Tyrkia opprettet Storbritannia og USA med støtte fra FN en sikker sone på irakisk område. Fra denne sonen utviklet det seg en selvstyrt kurdisk region. Etter at Saddam Hussein i 1972 trakk alle sine styrker ut, og sluttet å betale lønninger til offentlig ansatte i regionen ble regionen konsolidert gjennom valg til et regionalt parlament. Internasjonale sanksjoner og konsekvenser av disse. FN fornyet den internasjonale blokaden som var innført etter okkupasjonen av Kuwait pga. at vilkårene i våpenhvileavtalen ikke ble innfridd. Sanksjonene rammet den irakiske økonomien hardt, med mat- og medisinmangel som følge. I følge rapporter fra WHO kunne en økning på en halv million dødsfall blant barn under fem år direkte tilskrives sanksjonene. Unicef gav sin tilslutning til WHOs tall, og en rekke andre uavhengige rapporter bekreftet også dette. I et intervju med 60 minutes i 1996 fikk USAs daværende FN–ambassadør, Madeleine Albright, spørsmål om hun mente en halv million døde barn var en pris vært å betale. Hennes svar var at «Dette er et vanskelig valg, men vi mener prisen er verdt det.» Under I 1995 ble FNs «olje for mat»-program innført. Dette bedret forholdene noe, men programmet var beheftet med korrupsjon både fra FN og Iraks side. Saddam fortsatte å trosse verdenssamfunnet, og sanksjonene fortsatte. Flyforbudsonene. Offisielt var vestlige statsledere opprørt over Husseins behandling av opprørerne etter krigen, og blant annet begrunnet med beskyttelse av disse befolkningsgruppene innførte derfor USA flyforbudssoner i Nord- og Sør-Irak. Håndhevingen av flyforbudsonene har imidlertid blitt kraftig kritisert for ikke å ha fulgt opp denne begrunnelsen, blant annet fordi allierte styrker til stadighet ble beordret ut av sine sektorer i Nord–Irak hver gang Tyrkia utførte straffeekspedisjoner mot kurdiske irakere. Flygere fra USAs luftforsvar beskriver de syn som møtte dem ved deres returer som «svært traumatiske». 2003– Amerikanskledet invasjon og okkupasjon. Våren 2003 ble Irak invadert av en koalisjon ledet av USA og Storbritannia. Krigen varte i 100 dager og endte med at Saddam Husseins regime ble styrtet og at koallisjonstyrkene okkuperte Irak. USAs hovedbegrunnelser for krigen var at Irak skulle besitte masseødeleggelsesvåpen (noe man ikke fant), at Irak støttet terrororganisasjoner (dette er omstridt), og at Saddam Husseins regime var et brutalt diktatur som begikk overgrep mot sin egen befolkning (dette er ikke omstridt). Man ønsket også å innføre demokrati i Irak i håp om at dette skulle bre seg til resten av Midtøsten. Det er en utbredt oppfatning at det kan ligge andre politiske og økonomiske grunner bak invasjonen. Dette med tanke på de oljeressursene som Irak besitter og Iraks strategiske posisjon i det oljerike og politisk viktige midtøsten. Polens utenriksminister uttalte etter krigen i 2003 at Polen aldri hadde lagt skjul på at landet hadde som mål at flest mulig polske firmaer skulle få oljekontrakter i Irak Wlodzimierz Cimoszewicz. Under dekke av motstand mot den amerikanske okkupasjonen har irakiske opprørsgrupper gjennomført en lang rekke angrep mot militære og sivile mål. I henhold til tall fra det amerikanske militæret, gjennomførte irakiske opprørsgrupper 34 131 angrep i 2005. Antall irakere drept siden krigen startet i mars 2003 er omstridt. Ifølge Iraq Body Count har rundt 100.000 blitt drept i perioden 2003-10).(). Tidsskriftet The Lancet presenterte den 11 oktober 2006 en rapport, basert på spørreundersøkelser av 1850 irakiske husholdninger, som konkluderer med at oppimot 650 000 irakere er døde i perioden fra invasjonen tom. juli 2006, de fleste av disse som ofre for irakiske væpnede grupper. 2006.. Den irakiske regjerings overslag var i november 2006 på ca 150 000. Per 12. november 2006 har 3,091 koalisjonsoldater mistet livet, av dem 2847 amerikanere, 125 briter, 32 italienere, 18 ukrainere, 17 polakker, 13 bulgarere, 11 spanjoler, 6 dansker, 5 salvadoreanere, 3 slovakere, 2 thailendere, 2 australiere 2 nederlendere, 2 estere, 2 rumenere, 1 fijianer, 1 ungarer, 1 kasakhstaner og 1 latvier. Væpnede motstandere av okkupasjonen og av den demokratisk valgte regjeringen har gjennomført en lang rekke bombeangrep rettet mot sivile mål, som har drept og såret hundretusener av sivile irakere. Slike grupper har som mål å hindre oppbygging av politi og sikkerhetsstyrke, å ødelegge infrastrukturen og å spre angst terror. De viktigste væpnede gruppene har sunni-arabisk bakgrunn, og retter sine angrep mot sjia-arabere. Også den sjiitiske Mahdi-hæren beskyldes for omfattende overgrep Fra okkupert land til demokrati? Konfliktene mellom de tidligere dominerende sunniaraberne og det sjia-arabiske flertallet eskalerte etter ødeleggelsen av den sjiittiske moskeen i Samarra i februar 2006. Sunniarabiske og sjiarabiske militser gjorde livet stadig mer utrygt, spesielt i de sentrale områdene av Irak. Det kurdiske området er stort sett rolig, men det er sekterisk vold i grensebyer mellom kurdiske og arabisk områder, særlig i de oljerike byene Kirkuk og Mosul. Høsten 2007 later det til at volden avtar, spesielt i Bagdad. Gatelivet er blitt livligere i de sentrale bydeler og tusenvis av flyktninger vender tilbake fra Syria og andre naboland. Tveitevatnet. Tveitevannet er et vann i Årstad bydel i Bergen i Hordaland. Tveitevannet er det området med høyest PCB forurensning i ferskvann i Norge. Alcafozes. Alcafozes er et "freguesia" (sogn) i kommunen Idanha-a-Nova i det portugisiske distriktet Castelo Branco. Lindås Ungdomslag. Lindås Ungdomslag er et frivillig lag på Lindås i Lindås kommune. Laget ble stiftet 1884 og holder til i Haugatun, som er samfunnhuset på Lindås. Lindås Ungdomslag er særlig kjent for sine revyer på 17. mai, som er naturlig del av feiringen av nasjonaldagen på Lindås. Lindås Ungdomslag har vunnet flere priser for sitt arbeid med teater. Lindås Ungdomslag er et lokallag i Noregs Ungdomslag. Oledo. Oledo er et "freguesia" (sogn) i kommunen Idanha-a-Nova i det portugisiske distriktet Castelo Branco. Monsanto, Idanha-a-Nova. Monsanto er en landsby og et "freguesia" (sogn) som ligger nordøst i kommunen Idanha-a-Nova i det portugisiske distriktet Castelo Branco. Landsbyen består av en klynge granittboliger som omgir et imponerende slott. Segura. Segura er et "freguesia" (sogn) i kommunen Idanha-a-Nova i det portugisiske distriktet Castelo Branco. Medelim. Medelim er et "freguesia" (sogn) i kommunen Idanha-a-Nova i det portugisiske distriktet Castelo Branco. Rosmaninhal. Rosmaninhal er et "freguesia" (sogn) med om lag 700 innbyggere i kommunen Idanha-a-Nova i det portugisiske distriktet Castelo Branco. Aldeia de Santa Margarida. Aldeia de Santa Margarida er et "freguesia" (sogn) i kommunen Idanha-a-Nova i det portugisiske distriktet Castelo Branco. Tidlig i mai 2010 ble det arrangert en større blomsterfestival i freguesiet. Zebreira. Zebreira er et "freguesia" (sogn) i kommunen Idanha-a-Nova i det portugisiske distriktet Castelo Branco. Take My Hand, Precious Lord. «Take My Hand, Precious Lord» (Også kjent som «Precious Lord, Take My Hand») er en amerikansk gospelsang med melodi av George Allen Nelson (1812–1877) og tekst av Rev. Thomas A. Dorsey (1899–1992). Historie. Melodien, selv om den blir kreditert Dorsey, er hentet fra en hymne fra 1844 betitlet «Maitland» av den amerikanske komponisten George Allen Nelson. Dorsey sa at han brukte den som inspirasjon. Ifølge Ruth Reese skrev han teksten etter å ha fått beskjed om hans kone og deres nyfødte sønn var død. Melodien «Maitland» ble spilt til teksten «Must Jesus Bear the Cross Alone?». Den forekom først i "The Oberlin Social and Sabbath School Hymn Book". Dorsey skrev «Take My Hand, Precious Lord» som svar på det utrøstelige tapet ved dødsfallene til hustruen Nettie Harper i barnefødsel og hans spedbarnssønn i august 1932. Den tidligst kjente innspillingen ble gjort 16. august 1938 av vokalisten Emory Johnson (Decca 7546) Den var Dr. Martin Luther Kings favorittsang, og han inviterte gospelsangeren Mahalia Jackson til å fremføre den på borgerrettighetsmøter for å inspiere massene. Etter hans ønske fremførte Jackson den i hans begravelse i april 1968. Operasangeren Leontyne Price fremførte sangen i statsbegravelsen til tidligere president Lyndon B. Johnson i januar 1973 og Aretha Franklin fremførte den i Mahalia Jacksons begravelse i 1972. En versjon med Franklin ble også utgitt på albumet "Amazing Grace" (1972) i en medley med «You've Got a Friend». Nina Simone fremførte «Take My Hand, Precious Lord» på Westbury Music Fair 7. april 1968, tre dager etter attentatet på Martin Luther King. Den kvelden ble tilegnet ham og spilt inn på albumet Nuff Said!". Innspillinger. Den ble spilt inn torsdag 27. mars 1956 i New York City av Mahalia Jackson with The Fall-Jones Ensemble: Mildred Falls (piano) og Ralph Jones (orgel). Den ble utgitt på albumet "Bless This House" (1956, Columbia CL 899). Jim Reeves' versjon av sangen er én av de best kjente. Den ble utgitt som B-siden til hans hitsingle «This World Is Not My Home» i 1965. Norsk versjon. Oddbjørn Lønskog har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Herre kjær, ta min hånd». Priser. «Take My Hand, Precious Lord» ble opptatt i Christian Music Hall of Fame i 2007. Den ble også tatt med i listen over "Songs of the Century" av the Recording Industry of America og the National Endowment for the Arts. Arkitekturåret 1781. Arkitekturåret 1781 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1781. 14. etappe av Giro d'Italia 2010. 14. etappe av Giro d'Italia 2010 ble kjørt den 22. mai 2010. Etappen var den første av to harde fjelletapper før den siste hviledagen og skulle vise seg å få konsekvenser for sammendraget. Team Sky og Bradley Wiggins kjørte opp tempoet i front opp Monte Grappa, men på de tøffe siste kilometrene dannet det seg en gruppe med Vincenzo Nibali, Ivan Basso og Michele Scarponi med Cadel Evans like bak. På den 40 kilometer lange nedstigningen imponerte Nibali på de småglatte veiene og han kunne tråkke seg over målstreken i Asolo i ensom majestet og sikre seg sin første etappeseier i Giro d'Italia. Han meldte seg også på igjen i kampen om sammenlagtseieren da han tok innpå 2 minutter og 25 sekunder på de fleste rytterne som slo knock-out på konkurrentene på den 11. etappen. Richie Porte fikk god hjelp av Chris Anker Sørensen på hele etappen, men sekundene tikket for fort for unggutten mot slutten og han måtte se David Arroyo ta over den rosa trøya. Referanser. 14 Ketil Reitan. Ketil Anders Reitan (født 18. oktober 1960 i Trondheim), er en norsk hundekjører på Rørosvidda, bosatt på Narjordet i Os i Østerdalen. Reitan har drevet med hundekjøring siden 1978. Han er den eneste som har deltatt i de fem lengste hundeløpene i verden. Han har kjørt verdens mest berømte hundeløp Iditarod (1800 km) fire ganger. I 1992 kom han på 10. plass i konkurranse med 75 av verdens beste hundespann. Han har også kjørt Yukon Quest (1600 km), som regnes for det tøffeste løpet, og Hope Race fra Nome (by i Alaska) over Beringstredet til Anadyr i Sibir (2000 km). Han var den første nordmann som kjørte La Grande Odyssée Savoie Mont Blanc (750 km) i Alpene, som har mer enn 25 000 m i høydeforskjell til sammen. Han kjørte Finnmarksløpet (1000 km) første gang i 1986, og han kom på 7. plass i 2010. Da tok han som eneste løper den obligatoriske 16 timers pausen så sent som i Kirkenes, og hadde beste tid på siste halvdel av løpet fra Kirkenes til Alta. Reitan tok sølv i Femundløpet i 2008, som var NM i hundekjøring, 13 minutter etter vinneren Kjetil Backen og 1 time og 4 minutter foran Robert Sørlie på tredjeplass. Han tok seieren sammenlagt det året for Femundløpet og Amundsen Race. Reitan er utdannet fiskerikandidat fra Universitetet i Tromsø med spesialisering på hvalfangst blant inuitter, og har bodd til sammen 7 år i Alaska. I perioden 1988-94 bodde han i landsbyen Kaktovik, hvor hans kone Evelyn Anguyak kommer fra. Kaktovik er en inuittlandsby med 250 innbyggere, en av de mest avsidesliggende i Alaska, uten veiforbindelse og med en og en halv times flytur til nærmeste by. Her drev han jakt med hundespann på villrein (Alaskakaribu), villsau (dall sheep), elg, moskus, ulv, jerv, sel og hvalross. Inuittene driver fangst på Grønlandshval hver høst. I 7 sesonger var han med på hvalfangstlaget til sin inuittiske svigerfar. Om vinteren kjørte han de store hundeløpene. Ketil Reitan var ledende hundekjører på det norske laget i BBC-serien Blizzard – Race to the Pole om Kappløpet til Sydpolen, som ble vist på NRK i mars 2009. TV-serien var en rekonstruksjon av kappløpet mellom Roald Amundsen og Robert Scott i 1911. Ketil Reitan er initiativtaker til Amundsen Race (420 km), som går fra Östersund i Sverige til Røros i Norge. I tillegg til hundeløp jobber Ketil Reitan med økoturisme og lederutvikling i sitt eget firma Alaskan Husky Tours. Arkitekturåret 1714. Arkitekturåret 1714 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1714. Idanha-a-Velha. Idanha-a-Velha er en pittoresk landsby og et "freguesia" (sogn) i kommunen Idanha-a-Nova i det portugisiske distriktet Castelo Branco. Landsbyens historie kan føres helt tilbake til romertiden. Ladoeiro. Ladoeiro er et "freguesia" (sogn) i kommunen Idanha-a-Nova i det portugisiske distriktet Castelo Branco. Monfortinho. Monfortinho er en liten landsby og et "freguesia" (sogn) med 608 innbyggere (i 2001), som ligger helt øst i kommunen Idanha-a-Nova i det portugisiske distriktet Castelo Branco. Sørvest for landsbyen ligger det en småflyplass – "Aeródromo Municipal de Monfortinho"; ICAO-kode: LPMF Penha Garcia. Penha Garcia er et "freguesia" (sogn) i kommunen Idanha-a-Nova i det portugisiske distriktet Castelo Branco. Proença-a-Velha. Proença-a-Velha er et "freguesia" (sogn) med om lag 280 innbyggere (i 2008) i kommunen Idanha-a-Nova i det portugisiske distriktet Castelo Branco. Salvaterra do Extremo. Elva Erges i Salvaterra do Extremo Salvaterra do Extremo er et "freguesia" (sogn) øst i kommunen Idanha-a-Nova i det portugisiske distriktet Castelo Branco. Arkitekturåret 1648. Arkitekturåret 1648 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1648. São Miguel de Acha. São Miguel de Achas våpen São Miguel de Acha er et "freguesia" (sogn) i kommunen Idanha-a-Nova i det portugisiske distriktet Castelo Branco. Toulões. Toulões er et "freguesia" (sogn) i kommunen Idanha-a-Nova i det portugisiske distriktet Castelo Branco. Hei, har du noe å spørre om? Hei, har du noe å spørre om? var navnet på et innringingsprogram for gutter og jenter under 15 år som gikk på NRK Radio i over ti år fra midten av 1970-tallet. Ungdommer kunne ringe inn og spørre om alt mulig mellom himmel og jord. I programmet var det også mulighet for barn og unge å fortelle om gleder og bekymringer i hverdagen på direkten. Diego Lugano. Diego Alfredo Lugano Moreno (født 2. november 1980 i Canelones, Uruguay) er en uruguayansk internasjonal fotballspiller. Han spiller forsvar på det franske fotballaget Paris Saint-Germain. Han har spilt for fotballag som Plaza Colonia, Nacional og São Paulo. Han er også kaptein på det. Den nasjonale forsvarskommisjon. Den nasjonale forsvarskommisjon i Nord-Korea (chosŏn'gŭl:, hanja:, romanisering: "Chosŏn minjujuŭi inmin konghwaguk kukpang wiwŏnhoe", revidert romanisering: "Joseon minjujuui inmin gonghwaguk gukbang wiwonhoe") er et statlig militærråd i Nord-Korea, og spiller ved siden av regjeringen den dominerende rolle i utøvelsen av landets politikk. Med konstitusjonen av 1998 er kommisjonen det høyeste militære organet i Nord-Korea, og rådets leder i realiteten den ledende politiske skikkelse i landet. Kommisjonen ble opprettet i 1972, og president Kim Il-sung var dens selvskrevne formann frem til 1992. Kim Jong-il, som hadde blitt øverstkommanderende for Den koreanske folkearmé i 1991, overtok som formann i kommisjonen i 1993. I 1998 ble kommisjonen opphøyet til landets viktigste militære organ. Etter Kim Jong-ils død i desember 2011 ble lederposisjonen overført til hans sønn, Kim Jong-un, som tok tittelen «førsteformann». Våren 2012 ble Kim Jong-il erklært «evig formann» i kommisjonen og «evig generalsekretær» i Koreas arbeiderparti. I Kina finnes et lignende råd, Den sentrale militærkommisjon. Kim Yong-chun. Kim Yong-chun (født 1936 i provinsen Kangwon i Korea) er en nordkoreansk politiker, viseformann av den nasjonale forsvarskommisjon, og generalstabssjef for Den koreanske folkearmé. Hans militære rang er chasu, en koreansk grad som vanligvis oversettes som visemarskalk. Kim Yong-chun studerte ved et sovjetisk militærakademi i Kirgisistan. I 1986 ble han medlem av sentralkomiteen for Koreas arbeiderparti (kommunistpartiet). Vernepliktig akademisk befal. Vernepliktig akademisk befal (VAB) er en ordning i det norske forsvaret der akademikere i ulike yrker (leger, tannleger, psykologer, farmasøyter, prester etc.) avtjener verneplikten etter fullført utdanning. De oppnår da graden løytnant. Jordan Romero. Jordan Romero (født 12. juli 1996) er en amerikansk fjellklatrer som den 22. mai 2010 ble den yngste personen til å bestige Mount Everest. Han var 13 da han nådde toppen. Romero bestek toppen sammen med sin far Paul Romero, stemor Karen Lundgren og tre Sherpaer ved navn Ang, Dawa og Kharma. Han ble inspirert til å klatre de høyeste fjellene på hvert kontinent da han så et maleri i gangen på skolen sin med de syv kontinentenes høyeste fjell. Den forrige yngste som besteg Everest var nepaleseren Temba Tsheri som var 16 år og 14 dager gammel da han nådde toppen i 2001. Før Romero besteg Mount Everest var den endel kritikk om en tenåring skulle tillates å prøve på dette. David Hillebrandt, medisinsk rådgiver for den British Mountaineering Council, satte spørsmålstegn ved om Romero var mentalt moden nok, og deretter fortsatte med å uttale: «Det er helt imot ånden av ekte fjellklatring. Dette høres ut som det handler om markedsføring, penger og det er på nippet til barnmisshandling. I disse dager blir folk effektivt vinsjet opp [fjellet], ved hjelp av tau som sherpaer har satt opp for dem. Alt vil være gjort klart for ham [Romero]. Han er bare en passasjer." Siden Nepal ikke utsteder klatrelisenser tilpersoner under 16 år, måtte Romero å klatre opp fra Tibet siden. Romero har tidligere besteget Kilimanjaro i Tanzania (i en alder av 10), Elbrus i Russland, Aconcagua i Argentina, Mount McKinley i Alaska i USA og Puncak Jaya i Indonesia. Arkitekturåret 1873. Arkitekturåret 1873 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1873. Arkitekturåret 1810. Arkitekturåret 1810 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1810. Lasse Hegge. Lasse Hegge (født 1949) er en norsk politiker (H). Hegge var medlem av Verdal kommunestyre 1995–1999 og 2007–2011, herav varaordfører 1995–1999 og gruppeleder 2007–2011. Han var forøvrig styremedlem i Verdal Høyre 1992–1999, medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1999–2003, leder av Rovviltutvalget i Nord-Trøndelag 1999–2003 og styremedlem i KS Nord-Trøndelag 1999–2003. Fra 2011 er han igjen styremedlem i Verdal Høyre. Han var offiser i Forsvaret i 40 år og gikk av med alderspensjon som oberstløytnant. Penamacor. Penamacor er en kommune, som ligger nord i det portugisiske distriktet Castelo Branco. Freguesier. Penamacor er delt inn i 12 freguesier (sogn). Slovakias historie. a>, bygget på 1100-tallet, er en av de største festningskomplekser i Sentral-Europa. Slovakia er et landskap som er preget av høye fjell og dype daler. Slovakias historie angår det landskapet som i dag utgjør den relativt unge nasjonen Slovakia (selvstendig i 1993 da Tsjekkoslovakia ble oppløst) og grenser mot Tsjekkia i nordvest, til Polen i nord, til Ukraina i øst, til Ungarn i sør og til Østerrike i sørvest. Det er et landskap som er preget av fjell og daler og hvor fjellkjeden Karpatene strekker seg over landets nordligste del. På 500-tallet ble Slovakia bosatt av innvandrende slavere. Etter år 567 var landet underlagt avarernes rike. På begynnelsen av 800-tallet vokste et selvstendig slovakisk fyrstedømme fram ved elven Nitra. Fra 830-tallet og fram til 900-tallet ble området underlagt Stormähren og forbindelse med dette ble befolkningen kristnet. Opp igjennom historien har området stort sett vært underlagt mektigere naboriker, slik som Stormähren, Kongedømmet Ungarn og Østerrike-Ungarn. Siden uavhengigheten i 1993 har Slovakia vært et stabilt demokrati med stor økonomisk vekst. Landet ble medlem av EU og NATO i 2004, og i 2009 ble Slovakia også med i Eurosonen. Tidlig steinalder. Karbondatering har plassert de eldste bevarte arkeologiske gjenstandene som er avdekket i Slovakia, funnet i nærheten av Nové Mesto nad Váhom, til rundt 270 000 år f.Kr. i den tidlige paleolittiske tid (gammelsteinalderen). Disse oldtidsredskapene som ble gjort med clactonteknikken, bærer vitnemål av svært tidlig bosetning i Slovakia. Andre steinredskaper fra den midtre paleolittiske tid (200 000 til 80 000 år f.Kr.) er avdekket grotten Prepoštská jaskyňa i nærheten av Bojnice og tilsvarende fra andre områder i nærheten. Den viktigste oppdagelsen fra denne tiden er et kranium fra en neandertaler som er rundt 200 000 år gammel. Den ble avdekket i nærheten av Gánovce, en landsby i nordlige Slovakia. Arkeologer har funnet skjeletter fra forhistoriske homo sapiens i området foruten mange objekter og levninger fra Gravettienkulturen, hovedsakelig langs elvedalene til Nitra, Hron, Ipeľ, Váh og så langt som til byen Žilina, og i nærheten av foten til fjellene Vihorlat, Inovec, og Tribeč. Det mest velkjente funnet omfatter den eldste kvinnefigur, kalt Venus fra Moravany. Den er utskåret fra et mammutbein og er fra 22 800 år f.Kr. Statuetten ble funnet på 1940-tallet i Moravany nad Váhom i nærheten av Piešťany. Tallrike halsbånd gjort av snegleskall fra den geologiske perioden Tertiær er også funnet langs stedene i Moravany-Žákovská, Podkovice, Hubina og Radošina. Disse funnet har gitt de eldste bevis på kommersiell varebytte mellom Middelhavet og Sentral-Europa. Neolittisk tid. Domica-grotten var bosatt i nesten 800 år i steinalderen Oppdagelser av redskaper og keramikk i flere arkeologiske utgravninger og fra gravplasser er spredt over hele Slovakia, overraskende nok også i de nordlige områdene på relativt høytliggende områder, har gitt dokumentasjon på menneskelig bosetning i den neolittiske tidsepoke. Steingods funnet i Želiezovce, Gemer og i fjellpartiet Bukové hory er karakterisert av bemerkelsesverdig modellering og vakkert utført lineær dekorasjon. Det har også avslørt de første forsøk på farging. Disse funnene beviser en meget utviklet estetisk sans og evne hos de neolittiske håndverkerne. Viktige arkeologiske oppdagelser har også blitt gjort i flere grotter som var bebodd i denne tiden. Den i dag berømte Domica-grotten er bortimot 6000 meter lang og har en dybde på 700 meter. Grotten var bebodd og har gitt noen av de største neolittiske avleiringene i Europa. Stammene som produserte keramikk fra fjellpartiet Bukové hory bodde i Domica-grotten sammenhengende for mer enn 800 år. Overgangen til neolittisk tid i Sentral-Europa førte til utviklingen av jordbruket og husdyr på beite, smelting av metall på lokalt nivå, bruk av riflet dekorasjon i keramikkproduksjonen. I tiden hvor denne typen med steingods ble avdekket bygde folket også befestede steder, bygdeborger, hvor levninger av disse finnet flere steder i dag, særlig på de mer høytliggende områdene som Nitriansky Hrádok. Fra og med den neolittiske tiden utgikk det fra Slovakia et handelsnettverk for varer som skjell, rav, smykker og våpen, og ble således en viktig knutepunkt for de europeiske handelsrutene. Bronsealderen. Bronsealderen i Slovakia gikk gjennom tre utviklingsfaser som totalt strakte seg fra 2000 til 800 f.Kr. Betydelig kulturell, økonomisk og politisk utvikling kan bli tilskrevet betydelig vekst i produksjonen av kobber, særlig i sentrale Slovakia, som blant annet i Špania Dolina, og i nordvestlige Slovakia. Kobber ble en stabil kilde til vekst for den lokale befolkningen. Etter at kulturene i Čakany og Velatice ebbet hen ekspanderte Lausitzkulturen ved å bygge sterke og komplekse befestninger med store permanente bygninger og administrative sentre. Utgravninger av kulturens bygdeborger har dokumentert betydelig utvikling i handel og jordbruk for denne perioden. Rikdom og mangfoldet i gravene økte betydelig. Boboerne framstilte våpen, skjold, smykker, statuetter og annet. Den lokale befolkningen, Kalenderbergkulturen, ble forstyrret da det kom innvandrende stammer fra trakiske områder. Kalenderbergkulturen levde i landsbyer og i bygdeborger, og den lokale makten av hva som har blitt karakterisert som «prinsene» fra Hallstattkulturen, som forsvant i Slovakia en gang i løpet av den siste perioden av jernalderen etter stridigheter med skytisk-trakiske folk og keltiske stammer som innvandret fra sør og nordover ved å følge elvene. Jernalderen og romersk tid. Seiren over kelterne markerte begynnelsen på sen jernalder i regionen. Cotiniere og boiere var to større keltiske stammer levde i Slovakia. Cotiniere var antagelig identiske eller utgjorde en betydelig del av den såkalte Púchovkulturen. Kelterne bygde store "oppidum" (befestede bosetninger) i Bratislava og Liptov, sistnevnte hvor helligdommen i Havránok lå. Det var et religiøst senter bygget en gang på 100-tallet f.Kr., bestående av en meget stor søyle av tre, enten en form totem eller statue. Sølvmynter med navn på keltiske konger, såkalte biateker, representerte de første kjente former for skriftkultur i Slovakia. Keltisk dominans forsvant med germansk innvandring, dakernes seier over boierne i nærheten av innsjøen Neusiedler See, og med Romerrikets ekspansjon. Den romerske epoken begynte i Slovakia i år 6 e.Kr. da romerske legionærer drev krigføring mot stammer som markomannere og kvadere. Kongedømmet Vannius (latin "regnum Vannianum"), et barbarisk kongedømme grunnlagt av kvaderne, eksisterte i vestlige og sentrale Slovakia fra år 20 til 50 e.Kr. Romerne okkuperte kun en tynn stripe av høyre bredde av Donau og en meget liten del av sørvestlige Slovakia (Celemantia, Gerulata, festningen Devín). Først i 174 trengte keiser Marcus Aurelius dypere inn i elvedalene Váh, Nitra og Hron. Ved bredden av Hron skrev han sitt filosofiske verk "Til meg selv" (Τὰ εἰς ἑαυτόν) på gresk. I år 179 graverte en romersk legionær inn i fjellet til festningen Trenčín oldtidsnavnet "Trenčín" ("Laugaritio"), noe som markerte den nordligste punktet for romersk tilstedeværelse i denne delen av Europa. De store invasjoner. På 100-tallet og 200-tallet begynte hunerne å forlate den sentralasiatiske steppene, og i 377 krysset de Donau og okkuperte den romerske provinsen Pannonia som ble deres kjerneområde for å rette angrep mot vestlige Europa. I år 451 under ledelse av Attila krysset de Rhinen og herjet i Gallia før de også krysset Pyreneene og herjet en tid i Catalonia. Attilas brå død i 453 førte imidlertid til at den huniske stemmen gikk i oppløsning og forsvant. I tomrommet på 500-tallet kom germanske stammer inn over Den pannoniske slette; langobardere, gepidene og herulere. I 568 invaderte avarere, et tyrkisk folk, inn over Donau og okkuperte lavlandet på Den pannoniske slette. De etablerte et rike her og utførte flere angrep på det bysantinske rike. De bysantinske keiserne forsøkte å kjøpe seg fri med å sende rike gaver til avarerne. I 623 skilte den slaviske befolkningen som levde i de vestlige delene av Pannonia seg ut og dannet et eget rike. I 626 beleiret både avarene og perserne Konstantinopel, men de klarte ikke å erobre hovedstaden i Østromerriket. Etter nederlaget sank avarernes prestisje og makt og de mistet etterhvert deres tidligere kontroll over områder utenfor Den pannoniske slette. Den slavisk ekspansjon. På 500-tallet begynte slaviske folkegrupper å bevege på seg, kanskje på grunn andre folk fra Asia flyttet på seg, som hunere, og senere avarere og bulgarere. Det synes som det ble en folkevandring av slavere som fulgte i kjølvannet fra germanere som flyktet fra hunere og bosatte seg i deres etterlatte landområder. Hvor slaverne opprinnelige kom fra er uklart, men de bosatte seg over et spredt område i hva som i dag er østlige Europa; mellom elvene Oder og Elben, sørover inn i Böhmen, Mähren og mye av dagens Østerrike, Den pannoniske slette og Balkan, og nordover langs øvre av elven Dnepr. I løpet av 500-tallet bosatte slaviske folk seg i regionen mellom Alpene og Adriaterhavet i to bølger; den første rundt 550 over Mähren og den andre bølgen kom fra sørøst inn i det tomrom som langobardene etterlot seg da de dro inn Italia i 568. Kong Samo. Senere framstilling av kong Dagobert I. Fra 623 til 658 ble slaviske folk mellom elven Elben og fjellkjeden Karavankene forent i et forbud under ledelse av kong Samo ("Kralj Samo"). Samo var ikke slaver, men en frankisk handelsmann, men han greide å forene de ulike slaviske stammene etter et heldig slavisk opprør mot avarene i 623. I 631 beseiret Samo den frankiske hæren til Dagobert I i slaget ved Wogastisburg. Forbundet brøt sammen med Samos død i 658. Mindre stammeforbund ble dog opprettholdt, som Karantanija med sitt sentrum i dagens region Kärnten i Østerrike. Slaviske statsdannelser. a>, «prins» eller hersker fyrstedømmet Nitra. Moderne statue i Slovakia. På 670-tallet synes det fra arkeologiske undersøkelser at en ny befolkning var kommet østfra og bosatt seg på Den pannoniske slette, og kort tid etter avarene kunne de utvide sine områder også over Wienbekkenet. Undersøkelser fra samme periode indikerte også dannelsen av slavisk adelsklasse, blant annet av en rik grav i i det området Blatnica i Slovakia, i det området som ble sentrum for Stormähren. Avarenes overherredømme over sørlige Slovakia varte fram til 803 da Karl den store hjalp slaverne som levde nord for Donau (i kjerneområdet for det framtidige fyrstedømmet Nitra), å beseire avarene som til sist ble assimilert inn i de lokale slaviske befolkningene. Fyrstedømmet Nitra oppsto på begynnelsen av 800-tallet da det synes som om de slaviske folkene som levde i de nordvestlige delene av Den pannoniske slette var ledet eller underlagt en stammeleder, kalt for «prins» av senere historikere. Et omfattende nettverk av bosetninger utviklet seg rundt byen i løpet av det samme århundret. Beklageligvis er de eneste skriftlige kildene tilgjengelige to nedtegnelser i "Conversio Bagoariorum et Carantanorum" ("Konvertering av bayrerne og karantaniere") fra rundt 870. Detaljer om denne statsdannelsen er derfor spinkel. En gang rundt 828 innviet erkebiskop Adalram av Salzburg en kirke for prins Pribina i "Nitrava". I 833 ble Pribina forvist av Mojmír I, hertug av Mähren som dro til grev Ratbod som administrerte de østlige grenseområdene av det karolinske riket eller Frankerriket. Her ble Pribina overhode av et fyrstedømme under overherredømme av Østfranken og hadde sitt hovedkvarter Blatnograd (i dagens Ungarn) i nærheten av hvor elven Zala renner ut i Balatonsjøen.Utgravninger har bekreftet at tre festninger i Nitra (Pobedim, Čingov, og Ostrá skala) synes å ha blitt ødelagt på den samme tiden som da Pribina ble forvist. Stormähren. Stormähren vokste fram fra 830 da Mojmír I greide å forene de slaviske stammene som var bosatt nord for Donau. Da Mojmír I forsøkte å løsrive seg fra overherredømmet til kongen av Østfranken i 846, ble han effektivt avsatt av kong Ludvig den tyske som støttet Mojmírs nevø, Rastislav (846–870), overtok tronen. Den nye monarken etterstrebet en uavhengig politikk: etter å ha stoppet et frankisk angrep i 855 søkte han å svekke innflytelsen fra frankiske prester som prekte i hans rike. Rastislav ba den bysantinske keiseren Michael III om å sende lærere som kunne tolke kristendommen på slavisk. To brødre ble sendt i 863, Kyrillos (827–869) og Methodios (826–885), «slavernes apostler». Kyrillos utviklet den første slaviske alfabet og oversatte den hellige skriften til slavisk. Rastislav var også opptatt av å sikre og administrere sitt rike. Tallrike borger som ble bygd over hele landet er datert til hans regime. Kyrillos og Methodios som holder det kyrilliske alfabetet. I løpet av hans regime ble fyrstedømmet Nitra gitt til hans nevø Svatopluk som en form for apanasje. Opprørske prinser og høvdinger allierte seg med frankerne og veltet Rastislav fra tronen i 870. Hans etterfølger, Svatopluk I (871–894), tok tittelen konge ("rex"). I løpet av hans regime fikk Stormähren sin største utbredelse, ikke bare dagens Mähren og Slovakia, men også nordlige og sentrale Ungarn, nedre Østerrike, Böhmen, Schlesien, Lausitz, sørlige Polen og nordlige Serbia var mer eller mindre underlagt riket, men de nøyaktige grensene for dette riket er diskutabelt blant historikerne. Svatopluk sto også imot angrep fra nomadiske madjariske stammer og fra det bulgarske riket. Tidvis leide han inn madjarere som leiesoldater i de pågående krigene mot Østfranken. I 880 satte pave Johannes VIII opp en uavhengig kirkeprovins i Stormähren med erkebiskop Methodios som overhode. Han gjorde også den tyske presten Wiching til biskop av Nitra. Etter at Svatopluk døde i 894 etterfulgte hans sønner Mojmír II (894-906?) og Svatopluk II ham som henholdsvis konge av Stormähren og prins av Nitra.. Enighet mellom brødre holdt ikke lenge og de begynte å strides om overherredømmet av hele riket. Svekket av indre strid og pågående krigføring med Østfranken gikk det meste av de ytre områdene tapt for Stormähren. Samtidig hadde madjarerne (ungarere) gått på et nederlag mot nomadiske petsjenegere, og forlot sine områder øst for Karpatene og invaderte Den pannoniske slette. De begynte å okkupere området gradvis fra 896. Både Mojmír II og Svatopluk II døde antagelig i slag mot madjarerne en gang mellom 904 og 907 ettersom deres navn ikke lenger blir nevnt i de skriftlige kildene etter 906. I tre slag i juni og august 907 i nærheten av Bratislava ble Stormährens hær endelig beseiret. Historisk har dette blitt sett på som sammenbruddet og slutten på Stormährens rike. Ungarere på 900-tallet. Fra begynnelsen av 900-tallet ble madjarerne (ungarere) den mektigste makten på Den pannoniske slette, men arkeologiske undersøkelser antyder en kontinuitet i den slaviske befolkningen i området. Stedsnavn synes å peke på at madjarerne dominerte den vestlige sletten og lavlandet i dagens Slovakia, men de høyereliggende områdene synes å ha hatt en blandet befolkning av både slavere og madjarere med slavisk som dominerende språk. Området som utgjør dagens Slovakia ble gradvis integrert i utviklingen av den statsdannelsen som ble kongedømmet Ungarn tidlig på 900-tallet. "Gesta Hungarorum" ("Ungarernes bedrifter") nevner at Huba, overhode av den ene av de syv ungarske stammene tok besittelser rundt "Nyitra" (Nitra) og elven "Zsitva" (Žitava) mens i henhold til "Gesta Hunnorum et Hungarorum" ("Hunerne og ungarernes bedrifter") bosatte en annen stammehøvding, Lél, seg ned i nærheten av "Galgóc" (Hlohovec), og etter seieren ved Bratislava oppholdt han seg også ved Nitra. I tiden mellom 899 og 970 var ungarske hærer fryktet i Sentral-Europa da de hyppig dreve krigføring og plyndring inn i områdene til dagens Italia, Tyskland, Frankrike og så langt unna som Spania, og østover til Østromerriket. Dette fortsatte fram til Lechfeldslaget ved elven Lech i 955 da Otto den store knuste deres hær, men ungarernes krigføring mot Østromerriket fortsatte helt fram til 970. Etableringen av det ungarske kongedømmet. Utviklingen av det framtidige kongedømmet Ungarn begynte under regimet til grandprins Géza (før 972-997) som utvidet sitt styre til å omfatte dagens Slovakia vest for elven Hron. Selv om han ble døpt i eller etter 972 ble han aldri noen overbevist kristen, i motsetning til sin sønn Stefan I som etterfulgte ham i 997. Det har blitt hevdet, skjønt det er usikkert, at med Stefans ekteskap med Gisela av Bayern mottok han det som da ble kalt for «hertugdømmet Nitra» i apansje av sin far. Da Géza døde kom andre konkurrenter til tronen, men Stefan beseiret dem og etter sin seier mottok han en krone fra pave Silvester II og ble kronet som den første konge av Ungarn i år 1000 (eller året etter). Stefan etablerte minst åtte fylker («vármegye») i de områdene som utgjør dagens Slovakia: Abov, Borsod, Esztergom, Hont, Komárno, Nitra, Tekov og Zemplín som antagelig ble grunnlagt av ham. Områdene i nord og nordøst av dagens Slovakia var kun spredt befolket og ble kongens private jaktområder. Han opprettet også flere bispedømmer og på 1000-tallet var området som utgjør dagens Slovakia delt mellom erkebispedømmet Esztergom (etablert ca 1000) og dets underbispedømme Eger (grunnlagt en gang mellom 1006–1009). Etter Stefans død havnet det nye kongedømmet i indre stridigheter for de som krevde tronen, og med Henrik III av Det tysk-romerske rike som blandet seg inn i stridighetene. I 1042 hadde keiser Henrik III erobret det meste av dagens Slovakia øst for elven Hron og gitt området til Stefans fetter Béla, men da keiserens hær trakk seg ut okkuperte soldatene til kong Samuel Aba av Ungarn det samme området. Statue av kong Koloman av Ungarn på Heltenes plass i Budapest. I 1048 avga kong Andreas I en tredjedel av riket ("Tercia pars regni") i apanasje til sin bror hertug Béla. Hertugens besittelser var sentrert rundt Nitra og i Biharia i dagens Romania. I løpet av de neste 60 åren ble "Tercia pars regni" styrt av ulike medlemmer av Huset Árpád (hertugene Géza, Ladislaus, Lampert og Álmos). Hertugene aksepterte kongens overherredømme, men tre av dem, Béla, Géza og Álmos, gjorde opprør mot kongen for å kreve den ungarske kronen selv og allierte seg med naborikene. Systemet med "Tercia pars regni" endte i 1107, da kong Koloman av Ungarn okkuperte områdene ved å dra fordel av at hans bror, hertug Álmos, var på pilegrimsreise til Det hellige land. Da broren kom tilbake forsøkte han å gjeninnta sitt tidligere hertugdømme med støtte fra Henrik V av Det tysk-romerske rike, men forsøket feilet og han ble tvunget til å akseptere "status quo". Utviklingen av byer og fylker. Etter å ha erobret sin brors hertugdømme etablerte kong Koloman etablerte et tredje bispesete i området for dagens Slovakia, Nitra bispedømme. Kongelig administrasjon av området ble utviklet gradvis i tiden 1000- og 1200-tallet: nye fylker ble etablert ved å dele eksisterende eller utvidelser av andre. Koloniseringen av de nordlige delene av riket fortsatte i løpet av perioden med innflyttere av slavere, ungarere, tyskere og vallonere. Samtidige dokumenter nevner at bosettere fra Mähren og Böhmen kom til de vestlige delene av dagens Slovakia mens de nordlige og østlige delene fikk «gjester» fra Polen og Ukraina. Kongelige privilegiebrev viser at flere familier utviklet lokal adel fra slavisk bakgrunn. Tyske bosettere utviklet bydannelser for framtidige byer som Krupina, Starý Tekov og Banská Štiavnica allerede på første halvdelen av 1200-tallet. Slovakia var rikt på råmaterialer som gull, sølv, kobber, jern og salt, noe som førte til gruvedriften utviklet seg gradvis i regionen. Utviklingen av gruvedrift og handel styrket posisjonen til en del av bosetningene og de mottok privilegier fra kongen: de første bybrev ble gitt til Trnava (1238), Starý Tekov (1240) og Banská Štiavnica (1241 eller 1242) i dagens Slovakia. Borgerne i disse byene var hovedsakelig av tysk bakgrunn, men det var også ungarere og slavere. Det kom tillegg jøder til flere byer. I Bratislava og Pezinok er det dokumentert at i det minste fra 1200-tallet ble jødenes særlige status bekreftet med frihetsbrev fra kong Béla IV av Ungarn. Jødene ble likevel diskriminert med begrensninger i henhold til lokal bestemmelser som ikke tillot at de hadde posisjoner i samfunnet eller eie land. I 1241 invaderte mongolere og herjet i de nordvestlige delene av kongedømmet, og kun en del borger kunne stå imot angrepene. Året etter trakk mongolene seg tilbake og ble av festningene ble forsterket og nye kom til. Kong Béla fortsatte å gi frihetsbrev til nye byer, Krupina (1244), Nitra (1248), Banská Bystrica (1255) og Gelnica (1270). I løpet av hans tid bosatte nye tyske innvandrere seg i Spiš, og fikk frihetsbrev i 1271 av kong Stefan V av Ungarn. De siste tiårene av 1200-tallet var karakterisert av misnøye innenfor kongefamilien og adelen. Kongsmakten ble svekket og flere mektige aristokrater vokste, noe som førte til utbyggingen av det administrative systemet: fylkene hadde vært grunnenheten i den kongelige administrasjon, men ble gradvis omdannet til selvstyrte administrative enheter under den lokale adelen. Den lokale adelen forhindret dog ikke dannelsen av oligarki (fåmannsvelde). Oligarkenes periode: 1290-1321. Etter mongolinvasjonen begynte landeierne å bygge festninger i hastig tempo med eller uten tillatelse fra kongen. Det førte til en differensiering mellom de adelige familiene ettersom de med borger fikk økt makt over naboområdenes adel. De eksisterende konfliktene innenfor den kongelige familie styrket også adelen, og det dannet seg rundt åtte store provinser i kongedømmet, styrt av mektige aristokrater fra 1290-tallet. I området til dagens Slovakia var de to mektige adelsfamilier, de til Amade Aba og Máté Csák. Etter at Huset Árpád ble utslettet i 1301 støttet begge de nevnte familiene ulike kongsemner, men praksis styrte de sine egne områder uavhengig. Amade Aba behersket den østlige delen av Slovakia fra sitt sete i Gönc. Han ble drept av leiemordere sendt av Karl I Robert av Anjou i Košice i 1311. Máté Csák var den faktiske herskeren av de vestlige områdene i Slovakia fra sitt sete i Trenčín. Han allierte seg med sønnene til den drepte Amade Aba i kampen om byen Košice. Karl I Robert greide derimot å få kontroll over Ungarns trone og ga militær støtte til byen. I slaget ved Rozgony i 1312 ble Máté Csák, men han beholdt kontrollen over den nordvestlige fylkene fram til sin død i 1321 da kongens hær okkuperte hans borger uten motstand. Gullalderen. Sigismund av Ungarn pansatte bort det meste av Slovakia. a>, en av de største i Sentral-Europa. Karl I Robert av Ungarn styrket sentralmakten i kongedømmet etter en tyve år lang strid mot oligarkene. Han forhandlet fram handelsavtaler med kongene i Böhmen og Polen i 1335, noe som økte handelen langs handelsvegene fra Košice til Kraków og fra Žilina til Brno. Kongen bekreftet privilegiene til 24 «saksiske» byer i Spišm som fikk økt selvstyre, styrket særrettighetene til Prešov og ga nye privilegier til Smolník. Byene i Slovakia var fortsatt dominert av tyskspråklig befolkning, men "Privilegium pro Slavis", datert 1381, vitner om bevisst slavifisering av de rike byene. I løpet av den første halvdelen av 1300-tallet økte befolkningen i regionene til de tidligere «skogfylkene», og deres områder dannet nye fylker som Orava, Liptov, Turiec, og Zvolen. Fra 1320-tallet var det meste av landområdene i Slovakia eid av kongene, men prelatene og adelen hadde også eiendommer i området. I desember 1385 pantsatte kurfyrste og framtidige kong Sigismund av Ungarn, prinsgemal av Maria av Ungarn, bort det meste det meste av de slovakiske områdene vest for elven Váh bort til sin fettere, markgrevene Jobst og Prokop av Mähren, og førstnevnt holdt områdene fram til 1389 og sistnevnte fram til 1405. Som konge ga Sigismund store områder bort til sine tilhengere, og en av hans rådgivere profitterte godt på det, polske Stibor av Stiboricz titulerte seg selv som «herre av hele Váh» og refererte da til sine 10 festninger langs elven Váh. I 1412 pantsatte kong Sigismund bort hele 13 av de «saksiske» byene til kong Władysław II av Polen slik at de faktisk tilhørte Polen fram til 1769. Etter at kong Albrekt II døde i 1439 brøt det ut borgerkrig mellom de ulike fordringshaverne til tronen. Enkedronning Elisabeth av Böhmen leide tsjekkiske leiesoldater ledet av Jan Jiskra som okkuperte flere byer i Slovakia og han beholdt kontrollen av dem helt fram til 1462 da han overga seg til kong Mattias I Corvinus av Ungarn. Osmansk invasjon. a> i Bratislava var kroningskirken for de ungarske kongene i tre århundrer. Den ungarske hærens katastrofale nederlag mot osmanerne i slaget ved Mohács i 1526 og erobringen av hovedstaden Buda i 1541 av osmanerne førte til at det meste av Ungarn ble besatt og undertrykt. Det som var igjen av kongedømmet Ungarn var hovedsakelig det området som i dag utgjør Slovakia, den gang kalt for «Øvre Ungarn», eller «Kongelige Ungarn». Det osmanske riket okkuperte den sentrale delen av Ungarn, et område som tilsvarte omtrentlig til dagens Ungarn, og satte opp tyrkiske provinser her. Transylvania ble en tyrkisk protektorat og vasall, og ble siden en kjerneområde for de fleste anti-habsburgske opprør av den ungarske adelen i tiden 1604–1711. Slovakia motsatte seg osmanernes angrep og ble siden en del av det habsburgske monarki. Ferdinand I av Østerrike ble valgt til konge av Kongelige Ungarn, og etter at Buda var blitt erobret av tyrkerne ble Bratislava, dagens hovedstad i Slovakia, gjort til hovedstad og ble det fra 1536 til 1848. Fra 1526 til 1830 ble 19 habsburgske overhoder kronet som konger og dronninger av Ungarn i St. Martins katedral i Bratislava. Tyrkiske soldater pisker nakne ungarske menn og kvinner. Tresnitt fra 1500-tallet. På grunn av den osmanske invasjonen ble Kongelige Ungarn og de sørlige regionene under tyrkisk kontroll i hele to århundrer krigsarena for de tyrkiske krigene, og regionen betalte dyrt for forsvaret av habsburgmonarkiet mot den tyrkiske ekspansjonen. Området betalte dyrt ikke bare i blod og tapet av mennesker, men også i tapet av landets naturrikdommer, særlig gull og sølv, som gikk til å betale for den evigvarende krigen. I tillegg kom dobbel skattlegging som ytterligere senket levestandarden og minsket befolkningen. Det var ingen konge som styrte over Slovakia, men en "palatinus", stedfortredende embetsmann, og tre av de viktigste kom fra slovakiske familier. Da osmanske angrepene nådde Slovakia ble de øyeblikkelig angrep av etniske slovakere. Den mest berømte fortellingen om slovakisk tapperhet var fortellingen om Juraj Šucha som døde i forsvaret av festningen Dregely i 1552. Etter at Buda (som senere ble Budapest) endelig ble befridd fra tyrkerne i 1686 ble byen igjen Ungarns hovedstad. Hele Ungarn ble befridd fra det osmanske riket innen 1700. Tusenvis av slovakere bosatte seg gradvis i de avbefolkede områdene av den gjenopprettete kongedømmet Ungarn (bestående av dagens Ungarn, Romania, Serbia og Kroatia) under Maria Teresia av Østerrike. Det er av den grunn det finnes den dag i dag slovakiske enklaver i disse områdene. Den slovakiske nasjonalbevegelse. Ľudovít Štúr som klassifiserte slovakisk som språk, portrett fra 1800-tallet. I løpet av 1700-tallet oppsto en slovakisk nasjonal bevissthet og bevegelse, delvis inspirert av den panslaviske bevegelse som hadde det mål å fostre en følelse av nasjonal identitet blant de slaviske folkene Den slovakiske nasjonale bevissthet ble fremmet hovedsakelig av de religiøse lederne i Slovakia, og bevegelsen vokste i løpet av 1800-tallet. På samme tid var bevegelsen delt i ulike spørsmål fra språkspørsmål til hverdagslige strategier. I tillegg var den ungarske kontrollen streng og bevegelsen ble holdt nede av den offisielle politikken av ungarisering. Den første språklige klassifiseringen av slovakisk som et litterært språk ble gjort av Anton Bernolák på 1780-tallet basert på dialekten i vestlige Slovakia. Det ble støttet hovedsakelig katolske intellektuelle med sitt sentrum i Trnava. Protestantiske intellektuelle fortsatte å benytte en slovakisk form av tsjekkisk språk. Særlig Ján Kollár og Pavel Jozef Šafárik var tilhengere av det panslaviske konseptet som fremmet forening av alle slaviske folk. De betraktet tsjekkere og slovakere som medlemmer av en nasjon og søkte å trekke språkene nærmere hverandre. På 1840-tallet ble protestantene splittet da Ľudovít Štúr utviklet et litterært språk basert på dialekten i sentrale Slovakia. Hans tilhengere presset på for en atskilt identitet for den slaviske nasjon og språket særegenhet. Štúrs versjon fikk til sist godkjennelse hos både katolikker og protestanter i 1847, og etter en del reformer ble det offisielle slovakiske språk. Den ungarske revolusjon i 1848 gikk slovakiske nasjonalistledere på Østerrikes side for å kunne fremme løsrivelse fra kongedømmet Ungarn innenfor det østerrikske monarkiet. Det slovakiske nasjonalråd tok også del i den østerrikske militærkampanje ved å sette opp hjelpetropper mot regjeringen i revolusjonen. I september 1848 klarte rådet å organisere en kortvarig administrasjon for de okkuperte områdene, men de slovakiske troppene ble senere oppløst av Østerrikes keiserlige hoff. På den annen side hadde titusener av frivillige fra Slovakia kjempet i den ungarske hær. Etter revolusjonen ble nedkjempet ble den ungarske politiske elite undertrykket av de østerrikske myndighetene, mange av de som hadde deltatt i revolusjonen ble henrettet, fengslet eller tvunget til å gå i landflyktighet. I 1850 ble kongedømmet Ungarn inndelt i fem militære distrikter, to av dem med administrative sentre i Slovakia. Myndighetene i Østerrike forbød begge de slovakiske provinsene i 1860. Den slovakiske politiske elite dro nytte av den eneveldet ved hoffet i Wien og svekkelsen av den ungarske elite til å fremme egne nasjonale mål. Glansperioden til bevegelsen kom til en brå slutt etter 1867 da de habsburgske rikene i Sentral-Europa gikk gjennom en forfatningsendring og ble til det dualistiske monarkiet Østerrike-Ungarn som en del av det politiske kompromisset i 1867. Området som utgjør dagens Slovakia forble en del av Ungarn og dominert av ungarske politikere som ikke hadde tillit til slovakiske ledere grunnet deres panslavisme, separatisme og deres posisjon under den ungarske revolusjonen i 1848. Matica slovenská, et nasjonalt kultur- og vitenskapssenter som ble opprettet i 1863, ble anklaget for panslavisk separatisme og oppløst av myndighetene i 1875. Andre slovakiske institusjoner, blant skoler, led samme skjebne. Mot slutten av 1800-tallet forsto slovakiske nasjonalister at de måtte alliere seg med andre for å fortsette kampen. Et resultat av dette var Kongressen for undertrykte folk i Ungarn som ble avholdt i Budapest i 1895, noe som alarmerte myndighetene. Slovakerne mot mye hjelp fra tsjekkerne på denne tiden. I 1896 ble konseptet tsjekkisk-slovakisk gjensidighet etablert i Praha for å styrke det tsjekkisk-slovakiske samarbeidet og støtte løsrivelsen av Slovakia fra Ungarn. På begynnelsen av 1900-tallet ble den voksende demokratiseringen i det politiske og sosiale livet en trussel for monarkiet. I Ungarn var det kun fem prosent av befolkningen som var stemmeberettiget. Slovakere så en tendens mot representativt demokrati som en mulighet for å lette den etniske undertrykkelsen og et gjennombrudd mot fornyet politisk aktivitet. Den slovakiske politiske leiren var på begynnelsen av århundret delt i ulike fraksjoner. Lederne for Det slovakiske nasjonalistpartiet var basert i Martin, og forventet at den internasjonale situasjonen til å endre seg i Slovakias favør, og forventet mest fra Russland. Den katolske fraksjonen blant de slovakiske politikere var ledet av prost Andrej Hlinka og fokuserte på å overbevise den slovakiske befolkningen, og kort tid før den første verdenskrigen etablerte Det slovakiske folkepartiet. De liberale intellektuelle samlet seg rundt tidsskriftet "Hlas" («Stemmen») og fulgte en tilsvarende politisk veg, men ga mer vekt på tsjekkisk-slovakisk samarbeid. Et uavhengig sosialdemokratisk parti oppsto i 1905. Slovakerne oppnådde en del resultater. En av de største var valgsuksessen i 1906 hvor syv slovakere fikk sete i nasjonalforsamlingen til tross for undertrykkelse fra myndighetene. Denne suksessen alarmerte myndigheten og ungarifiseringen ble økt og nådde sitt klimaks med en ny utdannelseslov kjent som «Apponyi-loven», oppkalt etter utdanningsminister grev Albert Apponyi. Den nye loven bestemte at undervisning i ungarsk måtte inkluderes i pensum ved ikkestatlige skoler for å få statlig støtte. Etnisk spenning økte da 15 slovakere ble drept i løpet av oppstyret av innvielsen av en ny kirke i Csernova i nærheten av Ružomberok. De lokale beboerne ønsket at den populære presten og nasjonalistpolitikeren Andrej Hlinka skulle innvie den nye kirken, men biskop Párvy i henhold til kirkeretten nektet å akseptere dette og utpekte den etniske slovaken Anton Kurimsky, tidligere sogneprest ved Ružomberok, til å utføre oppgaven. Lokale politimenn, alle etniske slovakere, skjøt og drepte 15 slovakiske protestanter i en folkemengde på rundt 400 som angrep presten konvoi. Hendelsen førte til ytterligere motstand mot ungarsk styre og en propagandasak mot Østerrike-Ungarn. Før den første verdenskrigen brøt ut var tanken om slovakisk selvstyre blitt en del av erkehertug Franz Ferdinands plan om føderalisere monarkiet, utviklet ved hjelp av den slovakiske journalisten og politikeren Milan Hodža. Dette siste realistiske forsøket på å knytte Slovakia til Østerrike-Ungarn ble forlatt da Franz Ferdinand ble myrdet i Sarajevo, noe som også utløste den første verdenskrigen. Opprettelse av Tsjekkoslovakia. Etter at den første verdenskrig (1914–1918) brøt ut tok den slovakiske uavhengighetsbevegelse form av motstand og fast besluttet om å forlate dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn, og danne en uavhengig republikk sammen med tsjekkerne. Beslutningen hadde sin opprinnelse blant slovakere i andre land. Slovakere i USA, en særlig tallrik gruppe, dannet en større organisasjon. Disse, og andre organisasjoner i Russland og i nøytrale land, støttet tanken på en tsjekkisk-slovakisk republikk. Også slovakere i hjemlandet støttet dette. Den mest betydningsfulle slovakiske representanten på denne tiden, Milan Rastislav Štefánik, en fransk borger av slovakisk opprinnelse, tjenestegjorde som fransk general og ledet et tsjekkisk-slovakisk nasjonalråd i Paris. Han ga avgjørende bidrag til sakens suksess. Politiske representanter i hjemlandet, inkludert representanter fra alle politiske avskygninger, ga sin støttet, etter en del nøling, til aktivitetene til Masaryk, Beneš and Štefánik. I løpet av krigen økte de ungarske myndighetene trakasseringen av slovakere som hindret den ungarske nasjonalistkampanjen blant innbyggerne i Slovakia. Til tross for streng sensur kom nyheten om tanken om etableringen av en tsjekkisk-slovakisk stat til Slovakia. I løpet av krigen fikk tsjekkere, slovakere og andre nasjonale grupper innenfor Østerrike-Ungarn stor støtte fra tsjekkere og slovakere i utlandet. I det turbulente siste året av krigen oppsto det spontane protestaksjoner i Slovakia. Politikere holdt hemmelige møter i Liptovský Mikuláš den 1. mai 1918. Ved slutten av krigen ble Østerrike-Ungarn oppløst. Den nasjonale komite i Praha proklamerte den uavhengig staten Tsjekkoslovakia den 28. oktober, og to dager senere sluttet det slovakiske nasjonalråd i Martin til Prahaproklamsjonen. Den nye republikken inkluderte tsjekkiske landområder som Böhmen, Mähren, en mindre del av Schlesien, Slovakia og Karpato-Ukraina. Den nye staten opprettet en parlamentarisk demokratisk regjering og etablerte en hovedstad i den tsjekkiske byen Praha. Som et resultat av et motangrep fra den ungarske røde hær i mai-juni 1919 ble tsjekkiske tropper utestengt fra de sentrale og østlige delene av dagens Slovakia. Imidlertid stoppet den ungarske hæren sitt angrep og senere ble troppene trukket tilbake ved Trippelententens diplomatiske innblanding. I Trianon-traktaten som ble signert i 1920 satte Fredskonferansen i Paris de sørlige grensene til Tsjekkoslovakia ytterligere lengre sør grunnet strategiske og økonomiske grunner. Følgelig ble helt eller delvis ungarske befolkningsgrupper annektert til Tsjekkoslovakia. I henhold til folketelling fra 1910 som ble utført av Det sentrale statistiske kontoret i Ungarn utgjorde 884 309 etniske ungarere 30,2 prosent av befolkningen som levde i området som utgjør dagens Slovakia og ytterligere 160 000 ungarere i Karpato-Ukraina tilknyttet Tsjekkoslovakia. Folketelling i Tsjekkoslovakia i 1930 nedtegnet 572 952 ungarere. Det var en del forskjeller mellom tsjekkere og slovakere. Det var totalt sett flere slovakere enn tsjekkere. Slovakia var preget av jordbruk og hadde mindre utviklet økonomi en Tsjekkia, og majoriteten av slovakere var katolikker mens tsjekkere var likeledes protestanter. Slovakere hadde generelt mindre utdannelse og mindre erfaring med selvstyre enn tsjekkere. Disse forskjellene, foruten en sentralregjering i Praha skapte en viss misnøye på slovakisk hold. Selv om Tsjekkoslovakia, som det eneste innenfor landene i Øst-Europa, forble et parlamentarisk demokrati fra 1918 til 1938, fortsatte mindre problemer, blant annet landets store tyske befolkning. Innenfor det nye politiske miljøet i Slovakia økte interessen for selvstyre. I mellomkrigstiden forsøkte regjeringen i Praha å industrialisere Slovakia, men forsøket var lite vellykket, blant annet grunnet den økonomiske krisen på 1930-tallet. Slovakisk krenkelse over å være underlegne tsjekkerne økonomisk og politisk førte til økt misnøye med regjeringen. Mange slovakere forente seg med prost Andrej Hlinka og Jozef Tiso i kravet på likhet mellom tsjekkere og slovakere og for større selvstyre. Selvstendige Slovakia, 1938 - 1939. I september 1938 avsluttet Frankrike, Italia, Storbritannia og Nazi-Tyskland Münchenavtalen som tvang Tsjekkoslovakia til avgi områder med stor tysk andel, kjent som Sudetenland, til Nazi-Tyskland. I november ble Tsjekkoslovakia tvunget til avgi områder med stor ungarsk befolkning i sørlige Slovakia til Ungarn. Den 14. mars 1939 erklærte Den slovakiske republikk ("Slovenská republika") sin uavhengighet og ble en formelt uavhengig stat i Sentral-Europa under Nazi-Tysklands kontroll av utenrikspolitikken og i etterhvert i økende grad også i innenlandspolitikken. Jozef Tiso ble statsminister og senere president i den nye staten. Den 15. mars invaderte Nazi-Tyskland hva som var igjen av Böhmen, Mähren, og Schlesien etter Münchenavtalen. Tyskerne etablerte et protektorat over dem og den samme dagen erklærte Karpato-Ukraina sin uavhengighet som Republikken Karpato-Ukraina. Ungarn invaderte øyeblikkelig Karpato-Ukraina og annekterte landet. Den 23. mars okkuperte Ungarn ytterligere en del av omdiskuterte områder i dagens østlige Slovakia. Dette utløste den kortvarige slovakisk-ungarske krig. Den andre verdenskrig. Den nyopprettede slovakiske republikken gikk gjennom de første årene av den andre verdenskrig relativt fredelig. Som en alliert av Aksemaktene tok landet del i krigene mot Polen og Sovjetunionen. Selv om Slovakias bidrag til krigsinnsatsen var betydelig sett i forhold til befolkningen på 2,6 millioner i 1940. Det deltok rundt 45 000 slovakiske soldater i angrepet på Sovjetunionen. Kort tid etter uavhengigheten under selvstyreregjeringen til Jozef Tiso ble det gjennomført en rekke grep rettet mot landets rundt 90 000 jøder. Hlinkagarden begynte å angripe jøder og «jødeloven» ble vedtatt i september 1941. Den var lik de tyske Nürnberglovene og krevde at jøder skulle bære gule armbind og det ble forbudt med ekteskap mellom jøder og slovakere, og forbud mot mange jobber. Konvoi av slovakiske krigskjørtøyer i 1944 i nærheten av Kelemeš (i dag en del av Prešov). Mellom mars og oktober 1942 deporterte Slovakia bortimot 57 000 jøder til tyskokkuperte Polen hvor bortimot alle av dem ble drept. Deporteringen av de gjenværende 24 000 ble stoppet etter at Papal Nuncio informerte den slovakiske presidenten at de tyske myndighetene drepte jødene deportert fra Slovakia. Likevel ble ytterligere 12 600 jøder deportert av tyske styrker som okkuperte Slovakia etter det nasjonale opprøret i 1944. Rundt halvparten av disse jødene ble drept i konsentrasjonsleirer. Rundt 10 000 slovakiske jøder overlevde ved å bli skjult av lokalbefolkningen og mellom 6 000 og 7 000 fikk offisiell beskyttelse av de slovakiske myndighetene. Den 29. august 1944 gikk rundt 60 000 slovenske soldater og rundt 18 000 partisaner, organisert av ulike undergrunnsgrupper og Tsjekkoslovakias eksilregjering, til opprør mot nazistene. Opprøret ble kalt for det slovakisk nasjonale opprøret (slovakisk "Slovenské národné povstanie"). Slovakia ble tungt herjet av hardt tysk motangrep og okkupasjon, men geriljakrigføringen mot Nazi-Tyskland fortsatte til slutten av krigen. Selv om opprøret til sist ble knust av nazistene var det et viktig historisk referansepunkt for det slovakiske folket. Det gjorde det mulig å gå ut av krigen med vissheten om at landet hadde bidratt til den allierte seieren. Senere i 1944 økte det angrepene fra Sovjetunionen. Den røde armé med bidrag fra rumenske soldater forviste gradvis den tyske hæren fra slovakisk område. Den 4. april 1945 marsjerte sovjetiske soldater inn i hovedstaden Bratislava. Tsjekkoslovakia i etterkrigstiden. Etter krigen ble Tsjekkoslovakia gjenopprettet, dog uten provinsen Rutenia (deler av Karpato-Ukraina) som ble avgitt til Sovjetunionen. Beneš-dekretene, et resultat av hendelsene under krigen, førte til tap av rettigheter og forfølgelse av den ungarske minoriteten i sørlige Slovakia. Disse fikk dog tilbake sine rettigheter og statsborgerskap i Tsjekkoslovakia i 1948. Tsjekkere og slovakere holdt valg i 1946. I Slovakia vant det demokratiske partiet valget med 62 prosent, men det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet vant i den tsjekkiske delen av republikken, således vant 38 prosent av de totale stemmene i Tsjekkoslovakia, og tok til sist makten i februar 1948 og gjorde landet effektivt til en satellittstat av Sovjetunionen. Medlemskortet til det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet Streng kommunistisk kontroll karakteriserte de neste fire tiårene, avbrutt kun kortvarig av den såkalte Prahavåren i 1968 etter at slovaken Alexander Dubček ble statsminister av det tsjekkoslovakiske kommunistpartiets sentralkomite. Dubček fremmet politisk, sosial, og økonomiske reformer i hans anstrengelser på å skape en «sosialisme med et menneskelig ansikt”» til virkelighet. Bekymringer i andre regjeringer i Warszawapakten om at Dubček hadde gått altfor langt førte til invasjon og okkupasjon av Tsjekkoslovakia den 21. oktober 1968 av sovjetiske, ungarske, bulgarske, østtyske og polske tropper. En annen slovak, Gustáv Husák, erstattet Dubček som kommunistleder i april 1969. Perioden på 1970-tallet|1970- og 1980-tallet ble kjent som «normaliseringen» hvor de som forsvarte invasjonen i 1968 forhindret så godt de kunne enhver opposisjon til deres konservative regime. Politisk, sosialt og økonomisk liv stagnerte. Ettersom reformbevegelsen hadde hatt sitt sentrum i Praha opplevde Slovakia «normaliseringen» mindre undertrykkende enn hva tsjekkerne gjorde. Faktisk hadde Slovakia i sammenligning en høy økonomisk vekst i disse årene. På 1970-tallet vokste også dissidentbevegelsen, særlig i Tsjekkia. Den 1. januar 1977 signerte mer enn 250 menneskerettighetsaktivister et manifest kalt Charta 77 som kritiserte myndighetene i Tsjekkoslovakia for å ikke å utføre sine forpliktelser. Den 17. november 1989 begynte en rekke protester som ble kjent som Fløyelsrevolusjonen og som førte til at kommuniststyret i Tsjekkoslovakia brøt sammen. En overgangsregjering ble dannet i desember 1989 og de første frie valgene i Tsjekkoslovakia siden 1948 skjedde i juni 1990. I 1992 ble forhandlingene om en ny føderal konstitusjon fastlåste over spørsmålet om slovakisk selvstyre. I siste halvdel av 1992 kom partene til en enighet om å oppløse Tsjekkoslovakia på fredelig vis. Den 1. januar 1993 proklamerte republikkene Tsjekkia og Slovakia samtidig og fredelig deres eksistens. Begge statene fikk øyeblikkelig anerkjennelse fra andre land i Europa og i USA. I dagene etter Fløyelsrevolusjonen ble Charta 77 og andre grupper forent for å danne et Borgerforum, en paraplyorganisasjon som fremmet byråkratiske reformer og borgerlige rettigheter. Dets leder var forfatteren og tidligere dissidenten Václav Havel som vant valget som president av Tsjekkoslovakia i desember 1989. Den slovakiske motparten i Borgerforumet, Offentligheten mot vold (slovakisk "Verejnosť proti násiliu", VPN), uttrykte de samme idealer. I valgene i juni 1990 vant både Borgerforumet og Offentligheten mot vold overveldende seire. Begge organisasjonene besluttet imidlertid at de hadde med suksess fullført sine mål, å velte kommunistregimet, og var mindre effektive som regjeringspartier. I valgene i 1992 hadde en rekke nye partier erstattet dem begge. Uavhengige Slovakia. I valgene som ble gjennomført i juni 1992 vant Václav Klaus' Borgerlige demokratiske parti på tsjekkiske områder på en plattform av økonomiske reformer, og Vladimír Mečiars Bevegelse for et demokratiske Slovakia (HZDS) slo seg sammen som det ledende partiet i Slovakia og baserte sin appell på rettferdighet i slovakiske krav på selvstyre. Mečiar og Klaus forhandlet fram enigheten om å oppløse og dele Tsjekkoslovakia. Mečiars parti, HZDS, kom til å styre Slovakia for det meste av de første fire årene som en uavhengig stat, unntatt for en periode på 9 måneder etter en stemme om ingen tillit hvor en reformregjering under statsminister Jozef Moravčík fungerte Rudolf Schuster vant valget som president i 1999. Vladimír Mečiars delvis autoritære regjering brøt etter sigende demokratiske spilleregler og loven før den ble erstattet av parlamentariske valg i 1998 av en koalisjon ledet av Mikuláš Dzurinda. Den første Dzurindaregjeringen gjorde tallrike politiske og økonomiske reformer som sørget for Slovakia kunn bli medlem av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), innfridde de fleste reglene til Den europeiske union (EU) og gjorde seg til en sterk kandidat for forsvarsalliansen NATO. Imidlertid dalte regjeringspartienes popularitet brått og flere nye partier fikk høy skår på gallupundersøkelsene. Mečiar forble opposisjonslederen av HZDS og fikk fortsatt rundt 20 prosent tilslutning. a> og politiske ledere fra europeiske land den 29. mars 2004. Statsminister Mikulas Dzurinda fra Slovakia nummer 4 fra venstre. I parlamentsvalget i september 2002 fikk Dzurindas demokratiske og kristne union (SDKÚ) mandat for en andre periode. Han dannet en regjering med tre andre sentrum-høyre partier: Partiet for Den ungarske koalisjon (SMK), Kristendemokratene (KDH) og Alliansen for nye borgere (ANO). Forbundet vant en liten majoritet på tre seter i parlamentet. Regjeringen støttet sterkt medlemskap i NATO og EU og har uttalt at det vil fortsette de demokratiske reformer for frie marked som begynte under den første Dzurindaregjeringen. Det nye forbundet har som hovedprioriteringer å komme NATO og EU i møte, tiltrekke seg utenlandske investeringer og reformere sosiale tjenester som helsesystemet. Vladimír Mečiars Bevegelse for et demokratisk Slovakia, som fikk rundt 27 prosent av stemmene i 1998 (bortimot 900 000 stemmer) mottok kun 19,5 prosent (rundt 560 000 stemmer) i 2002 og gikk igjen i opposisjon og ikke i stand til å finne koalisjonpartnere. Opposisjonen består av HZDS, Smer (ledet av Róbert Fico), og kommunistene som fikk 6 prosent av stemmene. Opprinnelige erfarte Slovakia større vanskeligheter enn Tsjekkia i å utvikle en moderne markedsøkonomi. Slovakia ble medlem av NATO den 29. mars 2004 og EU den 1. mai 2004. Slovakia ble den 10. oktober 2005 for første gang valgt til en to årsperiode i FNs sikkerhetsråd (for 2006–2007). De siste valgene skjedde den 17. juni 2006 hvor venstrepolitikeren Smer van valget med 29,14 prosent (rundt 670 000 stemmer) og dannet en kollisjon med Slotas Slovakiske nasjonalistparti og Mečiars Bevegelse for et demokratisk Slovakia. Deres opposisjon utgjør de tidligere regjeringspartiene SDKÚ, SMK og KDH. Vila de Rei. Vila de Rei er en kommune, som ligger vest i det portugisiske distriktet Castelo Branco. Freguesier. Vila de Rei er delt inn i 3 freguesier (sogn). Arkitekturåret 1815. Arkitekturåret 1815 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1815. Covilhã. Covilhã er en kommune, som ligger nordvest i det portugisiske distriktet Castelo Branco. Freguesier. Covilhã er delt inn i 31 freguesier (sogn). Belmonte (Distrito de Castelo Branco). Belmonte er en kommune i det portugisiske distriktet Castelo Branco. Freguesier. Penamacor er delt inn i 5 freguesier (sogn). Fundão (Portugal). Fundão er en by og kommune i det portugisiske distriktet Castelo Branco. Freguesier. Fundão er delt inn i 32 freguesier (sogn). Nikon D300. Nikon D300 er en 12,3-megapixel profesjonell DX format digitalt speilreflekskamera som Nikon Corporation annonserte den 23. august 2007 sammen med Nikon D3 FX format kamera. Det erstattet D200 som Nikons DX format flaggship DSLR. Som med de fleste Nikon DX-format kameraer ble Nikon D300 produsert i Ayuthaya i Thailand. D300 ble offisielt avviklet av Nikon 11. september 2009 og ble erstattet av Nikon D300S som ble sluppet 30. juli 2009. Luquan (Kunming). Luquan (rosa) i Kunming (gult) Luquan for yi- og miaofolkene (禄劝彝族苗族自治县; pinyin: "Lùquàn yízú miáozú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i byprefekturet Kunming i provinsen Yunnan. i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming. Digitalt speilreflekskamera med fullstørrelsesensor. Et digitalt speilreflekskamera med fullstørrelsesensor er et digitalt speilreflekskamera (DSLR) som har bildesensor med den samme størrelsen som en 35 mm (36x24 mm) filmramme. Dette er i motsetning til kameraer med mindre sensorer, typisk en størrelse tilsvarende APS-C-størrelse film, mye mindre enn en full 35 mm ramme. Per. 2010 har de fleste, profesjonelle, digitale speilreflekskamera fullstørrelse sensorer, mens mellomskiktet og begynnerkameraene fortsatt benytter en redusert sensorstørrelse da disse er billigere og enklere å produsere. Wobbler (fiskeredskap). Et lite utvalg wobblere.Nr. 3 er «leddet». En wobbler er et kunstig fiskeagn som i hovedsak blir fisket på samme måte som en sluk, altså ved hjelp av stang og snelle, eller trukket etter en båt. Den er som oftest laget av plast eller tre, og utstyrt med en, to eller tre treblekroker, avhengig av størrelsen. Wobblerens mest utpregede egenskap er dens vrikkende gange i vannet, en egenskap som ofte forsterkes ved at den har ett eller flere hengslede ledd. Med denne siksak-bevegelsen skal wobbleren immitere en syk eller skadet mindre fisk, noe som virker tiltrekkende eller irriterende på rovfisk. En wobbler kan være synkende, «svevende» eller flytende, og er som regel utstyrt med en «hakeskje» i fronten. Dette gjør at fiskeren kan bestemme hvor høyt eller dypt wobbleren skal fiskes, og variere dette fortløpende etter behov. I Norge forbindes bruk av wobbler først og fremst med gjeddefiske, og trolling etter storørret i større innsjøer. Flash Crash. Flash Crash var et amerikansk børskrakk den 6. mai 2010 med en umiddelbar opphenting. Det var den nest største poengsving, 1010.14 poeng, og den største en-dags poengnedgang, 998,5 poeng, på intradag basis i Dow Jones Industrial Average historie. De første rapportene indikerte at hendelsen kan ha blitt utløst av en "Fat Finger Trade" ("Pølsefinger-handel"), en utilsiktet stor salgsordre for aksjer i Procter & Gamble, som igjen utløste massive algoritmiske handels-ordre om å dumpe aksjer. Enkelte analytikere var skeptiske til denne hypotesen, og antydet at bevisst markedsmanipulasjon kunne ligge bak. Andre har sagt det kan ha vært knyttet til korte posisjoner, i form av salgsopsjoner på S & P 500 rett før ulykken, eller en bevegelse i kursen for US Dollar mot japanske Yen. Årsaken til fallet forble ukjent, men etterforskere fokuserte på en rekke mulige årsaker, inkludert en gjensid påvirkning mellom data-automatiserte handler, eller muligens en menneskelig feil gjort av aksjemeglere. Innen helgen hadde regulatorer avvist muligheten for menneskelig feil og fokusert på automatiserte handler. Andre spekulerer i at en "intermarket sweep order" (en ordre som skal begrenses til ett marked) kan ha spilt en rolle i å utløse ulykken. Den 11. mai antydet The Wall Street Journal at et stort kjøp av salgsopsjoner av hedgefondet Universa Investments kort tid før ulykken kan ha vært blant de viktigste årsakene. 14. mai dukket det opp rapporter som tyder på at hendelsen kan ha blitt utløst av en enkelt salg på 75.000 "e-mini" kontrakter til en verdi på rundt $ 4 milliarder av Kansas-firmaet "Waddell & Reed" på Chicago Mercantile Exchange. Dag Åkeson Moe. Dag Åkeson Moe, født 8. mars 1941, er en mangeårig programmedarbeider i NRK, kjent særlig fra arbeid med barne- og ungdomsprogrammer. Han huskes blant annet for Jukebox, Musikk landet rundt, Flimra og Den magiske bryteren. Åkeson Moe studerte historie, kunsthistorie og sosialantropologi på Blindern på 1960-tallet og var også vokalist i Jan Garbareks første band. Etterhvert grunnla han selv flere jazz- og bluesgrupper. Han var en periode i Danmark og jobbet ved Odin-teateret før han drog hjem igjen og ble ansatt ved Oslo Nye Teater der han ble i tre år. Etterhvert gikk hans interesse mer mot tv og film og han begynte å jobbe i NRKs barne og ungdomsavdeling på slutten av 1970-tallet. Han jobbet også i musikkredaksjonen i Kulturavdelingen i NRK. Rajamangala National Stadium. Rajamangala National Stadium () er det nasjonale stadion til Thailand og hjemmebane for Thailand landslaget. Den ligger i Khwaeng Hua Mak, Bangkok Khet Bang Kapi og ble offisielt åpnet i 1998. In the Garden (sang). «In the Garden» er en amerikansk gospelsang med melodi og tekst av C. Austin Miles (1868–1916), en forhenværende farmasøyt som tjente som redaktør og manager for Hall-Mark publishers i 37 år. Ifølge en kvinne, som var Miles' barnebarnsbarn, ble sangen skrevet "«i en kald, dyster og utett kjellerleilighet i New York, som ikke en gang hadde et vindu, enda meget mindre en utsikt mot hagen»". Sangen ble først publisert i 1912 og popularisert under Billy Sundays evangeliske kampanje av to medlemmer av hans stab, Homer Rodeheaver og Virginia Asher. Roy Rogers and Dale Evans with vocal quartet and orchestra spilte den inn i Hollywood 3. mars 1950. Sangen ble utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 21-0344 (i USA) og av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognumrene IP 875 og JD 393. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3412. En innspilling fra 18. juni 1958 med Perry Como var en del av hans album "When You Come to the End of the Day" (RCA Victor LSP-1885) The Norwegian guitarist Eystein Raude, accompanied on the Hammond-orgel by Hermund Tronvik. Innspilt i mai 1965. Utgitt på EP-platen "Revival Melodies by Åge Samuelsen" (Harmoni HEP 238). I filmer. «In the Garden» ble fremført i avslutningsscenen til filmen "Places in the Heart" og av Ronee Blakely i Robert Altmans film "Nashville" Den ble også sidestilt med «Blue Tail Fly» nesten i begynnelsen av Ivorys filmatisering av Carson McCullers' roman, "The Ballad of the Sad Café. Norsk versjon. Den norske tittelen er «Jeg vandrer i skyggens lund». Arkitekturåret 1893. Arkitekturåret 1893 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1893. Fiskeredskap. Fiskeredskap, fiskeutstyr og fiskeverktøy er fellesbegrep som brukes i beskrivelsen av utstyr som benyttes når det fiskes, enten kommersielt eller som en fritidssyssel. Eksempler på fiskeutstyr er fiskegarn, jukse, snurrevad, not, trål, dorg, teine, ruse, fiskestang, fiskesnelle, fiskekrok, klepp, håv, søkke, dupp, fiskeharpe med mer. Just a Closer Walk with Thee (sang). «Just a Closer Walk with Thee» er en tradisjonell amerikansk gospelsang. Mange artister har gjort coverversjoner av den. Fremført enten instrumentalt eller med sang er kanskje «Just a Closer Walk with Thee» det hyppigst spilte nummeret i hymne- og sørgesangdelen i jazzbegravelsene i New Orleans. Historie. Opphavspersonen til «Just a Closer Walk with Thee» er ukjent. Sangen ble nasjonalt kjent i 1930-årene, da den afrikansk-amerikanske kirken holdt store musikalske kongresser. I 1940-årene fremførte gospelkvartetter i Sydstatene «Just a Closer Walk with Thee» på helkvelds gospelsangmøter. Den første kjente innspillingen ble gjort av Selah Jubilee Singers i New York City 8. oktober 1941 (Decca 7872) med Thurman Ruth og John Ford (ledesangere), Fred Baker (ledebaryton), Monroe Clark (baryton), J.B. Nelson (bass) samt Fred Black (på gitar) Rosetta Tharpe spilte inn sangen 2. desember 1941 with Lucky Millinder and His Orchestra. I 1950 ble den en millionselger for Red Foley. En uutgitt hjemmeinspillng eksisterer hvor Elvis Presley fremførte sangen. Den ble gjort i Waco, Texas, 27. mai 1958. Presleys studionnspilling kan høres på "Just a Closer Walk with Thee" (2000. Tsjekkisk CD på Memory-etiketten) Den sto også på reportoraret til Mahalia Jackson, og på youtube finnes et opptak der den aldrende og svært syke sangeren gir en svært sterk framføring av denne på en konsert til ære for Louis Armstrong. Det er også laget en norsk tekst til denne sangen som ivaretar den religiøse innholdet i originalteksten. Den heter Eg er veik, men sterk er du, og er blant annet spilt inn av SKRUK. Den nynorske teksten er trolig ved Trygve Bjerkrheim. Tennessee Ernie Ford lå på listene med den i slutten av 1950-årene. På slutten av 1970-årene hadde mer enn 100 artister spilt inn sangen på plate. «Hälsa Mikael från mej». Lasse Green har skrevet en verdslig svensk tekst. Britt Damberg med Mats Olssons orkester har spilt inn sangen. Arr.: Mats Olsson. Den ble utgitt på singlen RCA FAS 695 i 1962. «Ser du Jan, så hils fra meg». Lasse Green og Juul Hansen er kreditert som opphavspersoner til den norske teksten. Grynet Molvig hadde en slager med den i 1963. Per Augdahl. Per Andreas Augdahl (født 23. mai 1889 i Arendal, død 1978) var en norsk embetsmann og rettsvitenskapsmann. Han var sønn av lærer Odin Kastor Augdahl og hustru Kirsten Marie (f. Brønlund). Faren var sønn av lærer og kirkesanger Peder Olsen i Åsen, Trøndelag. Per Augdahl tok juridisk embetseksamen i 1911 og var dommerfullmektig i Indre Sogn og Nedenes frem til 1915. Siden arbeidet han i Justisdepartementet der han i 1920 ble byråsjef i Lovavdelingen og ekspedisjonssjef i samme avdeling fra 1926 - en stilling han hadde til han i 1941 ble utnevnt til professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han ble dr.juris i 1920 med avhandlingen "Nødværge". Sihanoukville. Sihanoukville (ក្រុងព្រះសីហនុ -"Krong Preah Sihanouk"), også kjent som Kampong Som, er en provins i det sørlige Kambodsja med kystlinje mot Thailandgulfen. Denne havnebyen er et urbant senter i vekst som ligger 185 km sørvest for den kambodsjanske hovedstaden Phnom Penh. Provinsen er oppkalt etter den tidligere kongen Norodom Sihanouk og vokste opp omkring Sihanoukville havn. Byggingen av denne havna startet i juni 1955 og det var den eneste dypvannshavnen i Kambodsja. Havnen ble bygget delvis på grunn av Frankrikes avtagende makt av som førte til at Vietnam styrket sin kontroll over Mekongdeltaet, og dermed begrenset Kambodsjas tilgang til elva. Sihanoukvilles strender har gjort det til et populært turistmål. Provinsen er betjent av Sihanoukville internasjonale flyplass 18 km fra sentrum, selv om denne har en begrenset kommersiell drift. Planlagte flygninger mellom Sihanoukville og Siem Reap kan oppfordre besøkende til templene i Angkor i Siem Reap til å forlenge sitt opphold, selv om en ulykke hvor et charterfly fra Siem Riep styrtet i Phnom Dâmrei 25 juni 2007 har forårsaket bekymringer. Sihanoukville tiltrekker turister med sin tilbakelente strandatmosfære som er roligere og mindre utviklet enn den Thailandske. Byen her ikke bare tiltrukket seg turister, men også flere NGO og utenlandske og nasjonale investorer de siste årene. Disse ønsker ikke bare å utvikle den voksende turistindustrien, men også den internasjonale havnen og andre sektorer som tekstil og eiendom. I Sihanoukville ligger også den største fabrikken for Angkor Beer, det kambodsjanske nasjonalølet. Sihanoukville var stedet for den siste offisielle kampen for US Army under Vietnamkrigen, selv om hendelsen skjedde utenfor Vietnam. Den er kjent som Mayaguez-hendelsen 12. til 15. mai 1975 mellom amerikanske styrker og Røde Khmer. Besøkende som dykker ved Koh Tang, en av Sihanoukvilles øyer der den store kampen for å frigjøre SS Mayaguez fant sted, kan se to skipsvrak 40 m under overflaten. Administrativ inndeling. Inntil nylig hadde ikke Sihanoukville status som provins, men 22. desember 2008 signerte kong Norodom Sihamoni en kongelig resolusjon som endret kommunene Kep, Pailin og Sihanoukville til provinser, samtidig som flere provinsielle grenser ble justert. Fiskesnelle. Fiskesnelle er en fellesbetegnelse for et fiskeredskap som brukes til å assistere en fisker under fiske. Snellas primæroppgave er å være et sted der fiskeren kan oppbevare fiskesene/fiskesnøre. Med årene har imidlertid fiskesnellene utviklet seg til å bli mye mer enn kun et oppbevaringssted. Den letter fiskerens oppgave med både å sveive inn og kaste ut senen/snøret, og moderne sneller fungerer også som assistenter når fiskeren fanger fisk, i det den har brems som letter fiskerens håndtering med å lande fisken. Dette er spesielt viktig når man fanger stor fisk. Stormoen. Stormoen er et boligfelt på tettstedet Trofors i Grane kommune. Boligfeltet består av de eldre gatene Bregneveien, Lyngveien, Liljeveien, Valmueveien, Konvallveien og Skogstjerneveien, samt Moseveien som er den yngste gaten i boligfeltet. Tongguanshan. Tongguanshan (kinesisk: 铜官山区; pinyin: "Tóngguānshān Qū") er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Tongling. Det har et areal på 30 km² og teller ca. 270.000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Tongguanshan Shizishan. Shizishan (kinesisk: 狮子山区; pinyin: "Shīzishān Qū") er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Tongling. Det har et areal på 52,7 km² og teller ca. 70.000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Shizishan Jiao (Tongling). Jiao (kinesisk: 郊区; pinyin: "Jiāo Qū") er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Tongling. Det har et areal på 154 / 179,6 km² og teller ca. 50.000 innbyggere (2004). Jiao Luyang. Luyang (kinesisk: 庐阳区; pinyin: "Lúyáng Qū") er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hefei. Det har et areal på 140 km² og teller 400.000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Luyang Yaohai. Yaohai (kinesisk: 瑶海区; pinyin: "Yáohǎi Qū") er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hefei. Det har et areal på 189 km² og teller 400.000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Yaohai Shushan. Shushan (kinesisk: 蜀山区; pinyin: "Shǔshān Qū") er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hefei. Det har et areal på 129 km² og teller 370.000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Shushan Baohe. Baohe (kinesisk: 包河区; pinyin: "Bāohé Qū") er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hefei. Det har et areal på 306,95 km² og teller 470 000 innbyggere. Eksterne lenker. Baohe Xiangshan (Huaibei). Xiangshan (kinesisk: 相山区; pinyin: "Xiàngshān Qū") er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Huaibei. Det har et areal på 83 58 km² og teller ca. 330.000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Xiangshan Duji. Duji (kinesisk: 杜集区; pinyin: "Dùjí Qū") er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Huaibei. Det har et areal på 230 58 km² og teller ca. 330 000 innbyggere (2004). Fylket er delt i en større del og en vesentlig mindre eksklave i nord. Duji Lieshan. Lieshan (kinesisk: 烈山区; pinyin: "Lièshān Qū") er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Huaibei. Det har et areal på 233,336 58 km² og teller ca. 250.000 innbyggere (2004). Lieshan Yingzhou. Yingzhou (kinesisk: 颍州区; pinyin: "Yǐngzhōu Qū") er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Fuyang. Det har et areal på 591,3 58 km² og teller ca. 682.900 innbyggere (2007). Yingzhou Yingdong. Yingdong (kinesisk: 颍东区; pinyin: "Yǐngdōng Qū") er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Fuyang. Det har et areal på 684,9 58 km² og teller ca. 603.200 innbyggere (Ende 2005). Eksterne lenker. Yingdong Yingquan. Yingquan (kinesisk: 颍泉区; pinyin: "Yǐngquán Qū") er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Fuyang. Det har et areal på 643 bzw. 648 km² og teller ca. 640.000 innbyggere (2004). Yingquan Langya. Langya (kinesisk: 琅琊区; pinyin: "Lángyá Qū") er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Chuzhou. Det har et areal på 126 km² 58 km² og teller ca. 240.000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Langya Nanqiao. Nanqiao (kinesisk: 南谯区; pinyin: "Nánqiáo Qū") er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Chuzhou. Det har et areal på 1.273 km² 58 km² og teller ca. 270.000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Nanqiao Tianjia'an. Tianjia'an (kinesisk: 田家庵区; pinyin: "Tiánjiā'ān Qū") er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Huainan. Bydistriktet har et areal på 239 km² og teller ca. 520 000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Tianjiaan Datong (Huainan). Datong (kinesisk: 大通区; pinyin: "Dàtōng Qū") er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Huainan. Bydistriktet har et areal på 314 km² og teller ca. 180 000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Datong Xiejiaji. Xiejiaji (kinesisk: 谢家集区; pinyin: "Xièjiājí Qū") er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Huainan. Bydistriktet har et areal på 273 km² og teller ca. 330 000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Xiejiaji Bagongshan. Bagongshan (kinesisk: 八公山区; pinyin: "Bāgōngshān Qū") er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Huainan. Bydistriktet har et areal på 93 km² og teller ca. 170 000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Bagongshan Panji. Panji (kinesisk: 潘集区; pinyin: "Pānjí Qū") er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Huainan. Bydistriktet har et areal på 607 km² og teller ca. 430 000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Panji Chaohu (Hefei). Chaohu (kinesisk: 巢湖市; pinyin: "Cháohú") er et byfylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hebei. Det har et areal på 2 063 km² og teller ca. 870 000 innbyggere (2004). Frem til 22. august 2011 var det nåværende Chaohu under navnet Juchao (居巢区; "Jūcháo Qū") hovedsete for byprefekturet Chaohu, som ble opphevet den dagen. Sanshan. Sanshan (kinesisk: 三山区; pinyin: "Sānshān Qū") er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Wuhu. Det har et areal på 276,1 km² og teller ca. 145.900 innbyggere (2006). Sanshan Jinghu (Wuhu). Jinghu (kinesisk: 镜湖区; pinyin: "Jìnghú Qū") er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Wuhu. Det har et areal på 58 km² og teller ca. 439.100 innbyggere (2006). Eksterne lenker. Jinghu Forvaltningsfellesskapet Altenberg. Forvaltningsfellesskapet Altenberg er et forvaltningsfellesskap i Fristaten Sachsen med sete i Altenberg som opprinnelig ble opprettet mellom 10 kommuner i den sørlige delen av Weißeritzkreis, og som fortsatte å eksistere innenfor den sørlige delen av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Forvaltningsfellesskapet ligger omkring 20 km sør for byen Dippoldiswalde og omkring 50 km sør for Dresden i Osterzgebirge, med Kahleberg som høyeste fjelltopp, 905 meter over havet. Elvene Gimmlitz, Weißeritz og Müglitz har sine utløp innenfor dets geografiske område. Bundesstraße 170 går gjennom forvaltningsfellesskapet og krysser grensen til Tsjekkia i Zinnwald-Georgenfeld. Åtte av fellesskapets opprinnelige grunnleggende kommuner ble etterhvert innlemmet i Altenberg gjennom kommunesammenslåinger: De fire kommunene Kipsdorf, Oberbärenburg, Schellerhau og Waldbärenburg i 1996, de tre kommunene Bärenfels, Falkenhain og Waldidylle i 1999 og Bärenstein i 2004. Fellesskapet består idag av de to kommunene Altenberg og Hermsdorf. Fellesskapet har 6 792 innbyggere (31. desember 2008). Gruvedrift var i mange århundrer områdets næringsvei, inntil denne ble avviklet i 1991 av økonomiske grunner. Deretter fulgte en større fokus på turisme, rekreasjon og kursteder. Ved siden av byen Geising, er Altenberg sentrum for turisme og vintersport i de østlige Erzgebirge. Forvaltningsfellesskapet Pretzschendorf. Forvaltningsfellesskapet Pretzschendorf er et forvaltningsfellesskap i Fristaten Sachsen med sete i Pretzschendorf som opprinnelig ble opprettet mellom 4 kommuner i den vestlige delen av Weißeritzkreis, og som fortsatte å eksistere innenfor den vestlige delen av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Forvaltningsfellesskapet ligger omkring 30 km sørvest for Dresden, omkring 15 km sørøst for byen Freiberg i Landkreis Mittelsachsen, 11 km vest for den store kretsbyen Dippoldiswalde og 20 km nord for grensen til Tsjekkia. Dets grenser til den nordlige foten av landskapet Osterzgebirge i sør og grenser i nord til Tharandter Wald. Elven Colmnitzbach springer ut i området i Sachsens geografiske midtpunkt. I området finnes demningen Klingenberg og demningen Lehnmühle, og deres sideelv Wilde Weißeritz. Nord for forvaltningsfelleskapet går Bundesstraße 173, i sør Bundesstraße 171 og i øst Bundesstraße 170. To av fellesskapets opprinnelige grunnleggende kommuner, Colmnitz, og Klingenberg, ble innlemmet i Pretzschendorf gjennom kommunesammenslåinger i 1999. Fellesskapet består idag av de to kommunene Pretzschendorf og Hartmannsdorf-Reichenau. Fellesskapet har 5 409 innbyggere (31. desember 2008). Ralph McTell. Ralph McTell (født i Farnborough, Kent 3. desember 1944) er artistnavn for den britiske visesangeren Ralph May. Han vokste opp i Croydon og slo gjennom som visesanger og låtskriver i 1965. Ralph McTell fotografert i 2006 med en nesten førti år gammel konsertplakat fra Launceston hvor han selv topper listen. Ralph McTell er kanskje best kjent for sangen "Streets of London", som det er blitt laget mer enn to hundre coverversjoner av rundt om i verden. En av McTells favoritter er Finn Kalviks "En tur rundt i byen". De opptrådte blant annet sammen på Kalvøyafestivalen i 1973, hvor de spilte noen strofer hver på engelsk og norsk. Baengnyeongøya. Baengnyeongøya fotografert av NASA Landsat. Baengnyeongøya (eller bare Baekryeong) er ei øy i fylket Ongjin i den sørkoreanske provinsen Incheon, og ligger nær den nordlige grenselinja, som fungerer som den maritime grensa mellom Nord-Korea og Sør-Korea. Nærheten til Nord-Korea gjør øya til en sterkt utbygd base for etterretningsaktiviteter, og øya er også brukt som landingssted for mange nordkoreanske flyktninger. Farvannet rundt øya er også åsted for mange møter mellom marinefartøy fra de to koreanske statene. Baengnyeongøya utgjør Sør-Korea vestligste punkt. Med båt fra Incheon tar turen dit vel 4 timer. På en klar dag kan en se over til den nordkoreanske byen Ryongyon. På øya finnes kritthegre, som anses som en av verdens femti sjeldneste fugleart. Øya er også hjem for mange seler. Øya var det første området i Korea som fikk besøk av misjonærer, og etter Gabo-reformen ble Kim Seong-jin sendt til indre eksil til øya. Det første kirkesamfunnet ble etablert i 1896, og i dag er det ti kirker der. De to mindre naboøyene er Daecheongøya og Socheongøya. ROKS «Cheonan» (PCC-772) sank nær øya 26. mars 2010. Den katolske kirkens særkirker. Den katolske kirkens særkirker er de 23 særkirkene som utgjør den katolske kirke i sin helhet. Den største av særkirkene er den romersk-katolske kirke, resten sammenfattes ofte som orientalske katolske kirker. Fellestrekket er at alle aksepterer paven som sitt åndelige overhode. Derimot er det store forskjeller i ritene og liturgiene som blir brukt i de ulike særkirkene. Mange av de orientalske katolske kirkene var opprinnelig ortodokse eller orientalsk-ortodokse kirker, som forsonet seg med paven (dvs. aksepterte hans overhøyhet). De gikk enten i sin helhet over til den katolske kirke eller løste seg fra sin (orientalsk-)ortodokse moderkirke, men uten å gi opp sin opprinnelige ritus. I tillegg kommer fem nasjonale, immediate ordinariater med ansvar for tilhengere av orientalske riter, uavhengig av liturgi. Slike fins i Argentina, Brasil, Frankrike, Polen og Østerrike. Den katolske kirkens hierarki. Den katolske kirkens hierarki angir rangen til de ulike kirkelige titlene i forhold til hverandre. Den er ved nærmere betraktning en blanding av to ulike hierarkier: ett gjelder jurisdiksjonen («hvem som kan bestemme over hvem») og det andre gjelder en tradisjonell æresorden av titler. Øverst i begge hierarkiene finner man paven, men ellers er ikke de to hierarkiene helt sammenfallende. Nest etter paven kommer ifølge æreshierarkiet de prelatene som kan velge paven, dvs. kardinalene. Kardinaler er imidlertid (i hvert fall i egenskap som kardinal) ikke overhoder for noen territorielle jurisdiksjoner (dvs. bispedømmer og lignende). I dette henseendet er det derfor patriarkene som kommer nest etter paven. Når begge hierarkiene skal integreres, pleier man å føre de orientalsk-katolske patriarkene før kardinalene, siden de førstnevnte er overhoder for sine respektive særkirker (slik paven er over den romerske, i tillegg til å være den samlede kirkens overhode). Titulære og «små» patriarker, altså slike som ikke er overhoder for særkirker, pleier derimot å føres etter kardinalene Flere ærestitler. Forholdene kompliseres av at prelater kan ha flere ulike titler. Deres rang bestemmes da av den høyeste tittelen. Titulærbiskoper (og -erkebiskoper) har samme rang som biskoper (resp. erkebiskoper). En apostolisk vikar som er titulærbiskop, har altså samme rang som en ordinær biskop, selv om han «bare» leder et vikariat. Biskoper som er kardinaler, har (som kardinaler) tilsvarende høyere rang enn erkebiskoper, osv. Det er imidlertid slik at enhver prelat bare er «underordnet» de som står i rett oppadstigende rekke over ham, f.eks. er en suffraganbiskop underordnet hans metropolitt, eventuelt hans primas og/eller patriark og paven. Derimot kan en metropolitt ikke sies å være overordnet over en biskop fra en "annen" kirkeprovins, siden sistnevnte bare forholder seg til "sin" metropolitt. Ekstern lenke. ! Søndre Land Idrettslag. Søndre Land Idrettslag er et idrettslag i Søndre Land kommune som driver fotball, ski, håndball og friidrett. SLIL har den senere tid fått frem flere talenter i yngres som hevder seg godt på nasjonalt nivå innen friidrett. Fotball. Laget spiller til daglig 4. divisjonsfotball i Indre Østland Fotballkrets. Forvaltningsfellesskapet Tharandt. Forvaltningsfellesskapet Tharandt er et forvaltningsfellesskap i Fristaten Sachsen med sete i Tharandt som opprinnelig ble opprettet mellom 7 kommuner i den nordvestlige delen av Weißeritzkreis, og som fortsatte å eksistere innenfor den vestlige delen av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Forvaltningsfellesskapet ligger omkring 15 km sørvest for Dresden, omkring 20 km sørøst for byen Freiberg i Landkreis Mittelsachsen, og 8 km nordvest for den store kretsbyen Dippoldiswalde. Landskapsmessig befinner sellesskapet seg nord for foten av landskapet Osterzgebirge, i elvedalen til Wilden Weißeritz og Tharandter Wald, såvel som i dennes nordlige og østlige grenseområde. Elven Colmnitzbach springer ut i området i Sachsens geografiske midtpunkt. I området finnes demningen Klingenberg og demningen Lehnmühle, og deres sideelv Wilde Weißeritz. Nord for forvaltningsfelleskapet går Bundesstraße 173 og den føderale motorveien Bundesautobahn 4, som møtes i krysset ved Wilsdruff. Tharandt ligger ved banestrekningen Dresden-Werdau som er knyttet sammen med S-bahn Dresden. Fem av fellesskapets opprinnelige grunnleggende kommuner, Kurstedet Hartha, Fördergersdorf, Grillenburg, Spechtshausen og Pohrsdorf, ble innlemmet i Tharandt gjennom kommunesammenslåinger i 1999. Fellesskapet består idag av de to kommunene Tharandt og Dorfhain. Fellesskapet har 6 752 innbyggere (31. desember 2008). Danube Delta Biosphere Reserve Authority. Direktoratets hovedkontor i TulceaDanube Delta Biosphere Reserve Authority (DDBRA) er et rumensk direktorat opprettet for administrasjon av Biosfærereservatet Donaudeltaet. Direktoratet ble opprettet i 1990 samtidig med opprettelsen av selve reservatet. DDBRA er underlagt der rumenske miljøverndepartementet og har sitt hovedkontor i Tulcea i Romania. Den katolske kirke etter land. Kart over katolisismens utbredelse i verdens land. Andelen katolikker i befolkningen øker fra hvit (0–10 %) via rød (70–80 %) til svart (90–100 %). Den katolske kirke er representert i de fleste av verdens land. Den katolske kirke i Afrika. I antikken var nært sagt hele Middelhavskysten av Afrika kristnet. Islamiseringen gjorde en slutt på dette, slik at Nord-Afrika i dag har verdensdelens laveste andel katolikker (1 %). I Nordøst-Afrika har imidlertid flere orientalsk-katolske (og -ortodokse) kirker fremdeles en viss oppslutning. Ellers ble katolisismen først innført gjennom de europeiske kolonimaktene, og har nå størst oppslutning i Sentral-Afrika (45 %). Sett under ett, utgjør katolikker i dag 15 % av Afrikas befolkning. Den katolske kirke i Asia. Selv om kristendommen oppstod i Asia, har denne verdensdelen den laveste andelen katolikker (3 %). I Midtøsten har kristendommen i løpet av middelalderen blitt fortrengt av islam. Størst andel katolikker i Midtøsten er det i dag i Libanon (25 %). I mesteparten av det øvrige Asia har katolisismen aldri slått rot. Unntak er bl.a. Øst-Timor (90 %), Filippinene (80 %) eller den syro-malabariske minoriteten i den indiske delstaten Kerala. Den katolske kirke i Europa. To tredjedeler av den europeiske befolkningen er katolikker. Andelen er spesielt høy i Sør-Europa (92 %), der også pavens residens ligger (Vatikanstaten i Roma). Lavest andel katolikker finner man i Norden (2 %), der protestantismen overveier, og Øst-Europa (4 %), der den ortodokse kirke står sterkest. Den katolske kirke i Nord-Amerika. 44 % av Nord-Amerikas befolkning er katolikker. Andelen er høyest i Karibia (78 %). Den katolske kirke i Oseania. I Oseania har den katolske kirke en gjennomsnittlig oppslutning på 25 %. Den katolske kirke i Sør-Amerika. De spanske og portugisiske kolonisatorene tok med seg katolisismen til Sør-Amerika. Som et resultat er Sør-Amerika verdensdelen med høyest andel katolikker i befolkningen (81 %). Eksterne lenker. ! Nordre Land Idrettslag. Nordre Land Idrettslag (stiftet i 1912) er et idrettslag i Nordre Land kommune som driver fotball. A-laget vil i 2011-sesongen spille i 3. divisjon. Fotball. I 2012 spiller Nordre Land i 3. divisjon, avdeling 3. Skøyter. Det ble arrangert en skøytelandskamp for herrer mellom Norge og Nederland i sprint og allround den 20.–21. desember 1975 på Dokka stadion. Den albanske gresk-katolske kirke. Den albanske gresk-katolske kirke (eller "albansk-katolske kirke") er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den bysantinske ritus og bruker gresk og albansk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den albanske gresk-katolske kirke har omtrent 3600 tilhengere, hovedsakelig i Albania, der den er organisert som en apostolisk administrasjon. Bare 0,1 % av den albanske befolkningen er gresk-katolsk, og kirken er dermed betydelig mindre enn både den albansk-ortodokse (20 %) og den romersk-katolske kirke (10 %). Den gresk-katolske befolkningen i Albania har var tilknyttet paven i Roma siden 1628. Gjennom utvandringen av katolikker til Italia (se italo-albansk kirke) og undertrykkelsen gjennom kommunistregimet ble kirken sterkt svekket. I dag blir de fleste katolske gudstjenester i praksis holdt etter den latinske ritus. Bredo Greve (arkitekt). a> på Gløshaugen, tegnet av Bredo Greve i 1901. Adolf Bredo Stabell Greve (født 28. juni 1871 i Hamar, død 30. mars 1931 i Oslo) var en norsk arkitekt kjent for sine monumentale byggverk med fasader av en forholdsvis fri behandling av fortidens stilmotiver. Greve var bror av billedveveren Ulrikke Greve, fetter av arkitekten Georg Greve og far til legen Jan Greve. Greve fikk sin utdannelse ved "Technische Hochschule" i Berlin fra 1893 til 1895. Etter dette arbeidet han som assistent for professor og arkitekt Bruno Schmitz i Berlin frem til 1897, før han dro hjem til Kristiania og startet egen praksis samme år. Allerede i begynnelsen av sin praksis vant han han flere arkitektkonkurranser, blant annet Kunstindustrimuseet i St. Olavs gate 1 (sammen med Ingvar Hjort) samt Kunst- og håndverksskolen i Ullevålsveien 5 med et monumentalt utkast. Sammen med Heinrich Jürgensen vant han også førstepremien om kontorbygg for "Den almindelige Brandforsikrings-Indretning" (Norges Brannkasse) i Wergelandsveien 1, men denne bygningen ble revet mot sterke protester i 1977. Det monumentale var også sentralt i det som regnes som hans hovedverk. Greve vant tredjepremie i konkurransen om hovedbygget til det nyopprettede Norges tekniske høgskole i 1901 (bildet). Siden Greves utkast var billigst ble hans utkast kalt "Vis-à-vis Domkirken" likevel valgt av komiteen. Bygget, som har en hovedfasade av råkopp, stod ferdig i 1910 og ble fredet i 1994. Greve tegnet videre en rekke villaer i Kristiania samtidig som han vant større arkitektkonkurranser for en rekke institusjoner. I 1921 vant han blant annet konkurransen om bygget til Handelshøyskolen i Bergen, Norges veterinærhøgskole (1912–1925) og hovedbygningen til Statens Institutt for Folkehelse (1930). Greve ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden i 1910. Han satt også som formann av Norske arkitekters landsforbund (NAL) i perioden 1916 til 1920. Den bulgarske gresk-katolske kirke. Den bulgarske gresk-katolske kirke (eller "bulgarsk-katolske kirke") er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den bysantinske ritus og bruker kirkeslavisk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den bulgarske gresk-katolske kirke har omtrent 10 000 tilhengere, hovedsakelig i Bulgaria, der den er organisert som et apostolisk eksarkat. Bare ca. 0,1 % av den bulgarske befolkningen er gresk-katolsk, og kirken er dermed betydelig mindre enn både den bulgarsk-ortodokse (83 %) og den romersk-katolske kirke (1 %). Den bulgarsk-katolske kirken ble opprettet gjennom en union av tidligere ortodokse kristne med paven i 1861. Allerede 1870 ble imidlertid den den bulgarsk-ortodokse kirke opprettet, noe som førte til at de fleste «nyvunne» bulgarske gresk-katolikkene vendte tilbake til den ortodokse kirken. Ved omorganiseringen av de katolske strukturene i 1926 ble "eksarkatet Sofia" opprettet fra de bulgarske delene av de tidligere eksarkatene med sete i Adrianopolis og Thessaloniki. Chelsea Kane. Chelsea Kane Staub (født 15. september 1988) er en amerikansk skuespiller og sanger. Hennes første rolle var i 2007 med filmen. Hun er mest kjent for sin rolle som "Stella Malone" i Disney Channel serien JONAS. Hun har en rolle i filmen Starstruck som Alexis Bendel som vil ha premiere i 2010. Karriere. Staub er datteren av Becky og John Staub. Hun vokste opp i Phoenix i Arizona. Hun gikk på Mohave Middle School og deretter på Saguaro High School i ett år, før hun flyttet til Los Angeles for å satse på å bli skuespiller. I 2007 fikk hun sin første rolle i Bratz: the movie som Meredith Baxter Dimly. I 2008 fikk hun rollen som Stephanie Jameson i Disney Channels Original Movie, Minutmen. Hun har også deltatt i en av episodene til Wizards of Waverly Place. Den etiopisk-katolske kirke. Den etiopisk-katolske kirke er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den alexandrinske ritus og bruker geez som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den etiopisk-katolske kirke har omtrent 210 000 tilhengere, hovedsakelig i Etiopia og Eritrea. Historie. Bortsett fra et mislykket katolsk misjonsforsøk gjennom jesuitter i andre halvdel av 1500-tallet og første halvdel av 1600-tallet, var koptisk-ortodoks kristendom Etiopias og Eritreas nesten enerådende religion. På midten av 1800-tallet begynte den romersk-katolske prefekten i Etiopia, Justinus de Jacobis, å forrette gudstjenester etter aleksandrinsk ritus, noe som skapte grunnlaget for den etiopisk-katolske kirka. Det etopisk-katolske prefekturet med sete i Addis Abeba ble grunnlagt i 1839, opphøyet til apostolisk vikariat i 1847, til apostolisk eksarkat i 1951 og til erkeeparki i 1961. De resterende eparkiene ble opprettet mellom 1961 (Asmara, [ordinariat fra 1930] og Adigrat [prefektur siden 1937]) og 1995 (Barentu og Keren). Katolikker utgjør i dag en veldig liten del av befolkningen i begge land. Enda mindre er andelen av romersk-katolikker. I Eritrea ble det romersk-katolske vikariatet opphevet i 1995, slik at de få romersk-katolske troende blir tatt hånd om i det etiopisk-katolske hierarkiet. I Etiopia er det romersk-katolske bispedømmet Emdeber et suffraganbispedømme under det etiopisk-katolske erkeeparkiet Addis Abeba. Herman Severin Løvenskiold. Herman Severin Løvenskiold (født 30. juli 1815, død 5. desember 1870) var en norsk komponist som levde det meste av sitt liv i Danmark, især kjent for musikken til August Bournonvilles 1836-versjon av balletten "Sylfiden" for Den Kongelige Ballet i København. "Sylfiden" er tatt opp i Danmarks kulturkanon under scenekunst. Løvenskiold ble født på Holden jernværk ved Holmestrand hvor hans far var direktør, i 1829 flyttet han med familien til Danmark. Allerede i svært ung alder viste han stor musikalsk begavelse og i stedet for en militær karriere som faren ønsket så utdannet han seg innen musikk og han ble undervist av komponisten Peter Casper Krossing. Han gjorde en lovende debut allerede i 1836 med musikken til Bournonvilles ballet "Sylfiden", som stadig hører til Det Kongelige Teaters faste repertoar (og oppføres i London og Moskva) og syngestykket "Sara" som ble oppført tre år efter. Han dro til utlandet, studerte hos Seyfried (Ignaz von Seyfried?) i Wien og oppholdt seg i Leipzig, hvor Robert Schumann tidligere hadde gitt flere av hans komposisjoner litterær omtale. Han nådde også til Italia og St. Petersburg i Russland. Etter tre år vendte han tilbake til Danmark og komponerte musikken til en rekke dramatiske arbeider oppført på Det Kongelige Teater: "Hulen i Kullafjeld" (1841), "Dagen før Slaget ved Marengo" (1843), "Konning Volmer" og "Havfruen" (1846), balletten "Den ny Penelope" (1847), "Ildprøven" (1848) samt operaen "Turandot" (1854). Dertil kom to konsertouverturer deriblant "Fra Skoven ved Furesø", en del kammermusikk (piano-trio og -kvartet), flere leilighetskomposisjoner, kantater og lignende, flere sangkomposisjoner og en halvt dusin hefter klaverstykker, blant hvilke kan nevnes "Impromptus" (op. 8) og "Albumsblade" (op. 30). Løvenskiolds musikk er preget av en egen frisk oppfinnelse og poetisk flukt, men han var ganske ujevn i arbeidet. Siden 1851 var han organist ved Slotskirken i København. Den hviterussiske gresk-katolske kirke. Den hviterussiske gresk-katolske kirke (eller "hviterussisk-katolske kirke") er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den bysantinske ritus og bruker kirkeslavisk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den hviterussiske gresk-katolske kirke har omtrent 10 000 tilhengere, hovedsakelig i Hviterussland. Bare ca. 0,1 % av den hviterussiske befolkningen er gresk-katolsk, og kirken er dermed betydelig mindre enn både den russisk-ortodokse (80 %) og den romersk-katolske kirke (11 %). Kirken har sin opprinnelse i kirkeunionen i Brest i 1596, da tidligere ortodokse kristne aksepterte paven som overhode. Gjennom undertrykkelsen i Det russiske riket hadde de fleste tilhengere returnert til ortodoks kristendom innen utgangen av 1800-tallet. I mellomkrigstiden lå de siste hviterussisk-katolske menighetene i det østlige Polen, der paven opprettet et kortlevd hviterussisk-katolsk eksarkat i 1940. Da disse områdene etter andre verdenskrig falt til Sovjetunionen, ble kirken også her tvangsforent med den russisk-ortodokse kirke. Etter Hviterusslands uavhengighet i 1991 var det igjen mulig for de gjenværende gresk-katolikkene å opprette menigheter. På grunn av deres ringe tall har ikke paven opprettet egne strukturer for de troende, slik at de sogner til Hviterusslands romersk-katolske bispedømmer. Syklonen Laila. Syklonen Laila (IMD-betegnelse:BOB 01, JTWC-betegnelse:01B) er den første syklonen i syklonsesongen for Nord-Indiahavet 2010. Laila er den første syklonen som har rammet sørøstlige India i mai siden Andhra Pradesh-syklonen i 1990. Laila ble dannet Bengalbukta den 17. mai av et vedvarende konveksjonsområde. Systemet økte i styrke etterhvert som det beveget seg mot nordvest, og ble oppgradert til alvorlig syklonisk storm 19. mai. Laila traff land i Andhra Pradesh dagen etter, og løste seg etter hvert opp. Mayaguez-hendelsen. Flyfoto som viser to av Røde Khmerers patruljebåter mens skipet blir overtt Mayaguez-episoden (12.-15. mai 1975) var den siste offisielle kamphandlingen under USAs engasjement i Vietnamkrigen. Besetningen på det amerikanske containerskipet SS Mayaguez ble holdt tilbake av Røde Khmer. Amerikanske etterretninger tydet på at besetningen var ført til øya Koh Tang, og 15. mai landet amerikanske marinesoldater på øya med helikopter for å befri dem. Fangene var da ført fra skipet til havnen Kampong Saom, og hadde blitt løslatt allerede før angrepet. Under angrepet på øya mistet marinesoldatene flere helikoptre og i alt 38 mann, 41 ble såret og 3 savnet. Den italo-greske kirke. Den italo-greske kirke (eller "italo-albanske kirke") er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den bysantinske ritus og bruker gresk og albansk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den italo-albanske katolske kirke har omtrent 62 000 tilhengere, hovedsakelig i Italia. Klosteret ble allerede grunnlagt med bysantinsk («gresk») ritus i 1004, dvs. før det store skisma (1054) mellom den ortodokse (bysantinske) og den katolske (romerske) kirke. Klosteret beholdt etter skismaet den bysantinske ritus, men forble underlagt paven. Dermed har den italo-greske kirke i motsetning til de fleste andre orientalske katolske kirker aldri vært adskilt fra Roma. Tilhengerne av kirken var opprinnelig hovedsakelig personer med gresk opphav. Kirkens øvrige sogn oppstod mot slutten av 1400-tallet, da rundt 40 000 albanere flyktet fra de osmanske erobringene til Italia. De slo seg ned i Syd-Italia og på Sicilia (se arbëreshë). Kirken skiftet dermed etter hvert karakter fra gresk til albansk. Det opprinnelige navnet "den italo-greske kirke" har derfor også veket for den nåværende betegnelsen, "den italo-albanske kirke". De to eparkiene med tilsammen 42 sogn ble opprettet i hhv. 1919 (Lungro) og 1937 (Piani degli Albanesi). SS «Mayaguez». SS Mayaguez blir bordet av Røde Khmer SS Mayaguez var et containerskip fra USA som ble kjent da Røde Khmer overtok det og holdt tilbake skipets besetning 12. mai 1975. Resultatet var en væpnet konfrontasjon mellom Kambodsja og USA, kjent som Mayaguez-hendelsen, som markerte slutten på USAs militære engasjment i Vietnamkrigen. Mayaguez ble bygget av North Carolina Shipbuilding Company i Wilmington, North Carolina og ble sjøsatt i april 1944 under navnet SS White Falcon. Skipet hadde et søsterskip, SS Ponce. Etter andre verdenskrig ble skipet omdøpt til Santa Eliana. I 1960 ble hun bygget om og gjort bredere av Maryland Shipbuilding and Drydock, og omdannet til det første rene containerskipet under amerikansk flagg som var beregnet til internasjonal handel. Hun hadde nå en kapasitet på 382 containere under dekk og 94 på dekk. I 1964 ble hun omdøpt til SS Sea, og i 1965 til SS Mayaguez. Fra 1965 seilte Mayaguez på en fast rute for Sea-Land Service, Inc som støtte for USAs tropper i Sørøst-Asia: Hongkong – Sattahip, Thailand – Singapore. 7. mai 1975, en uke etter Saigons fall, forlot Mayaguez Hongkong på det som skulle ha vært en rutinetur. Etter at skipet igjen var i amerikanske hender, ble hun tatt ut av tjeneste og til sist skrotet i 1979. Križevci eparki. Križevci eparki er et gresk-katolsk eparki (bispedømme) i Kroatia og Bosnia-Hercegovina. Sammen med eksarkatet Serbia og Montenegro utgjør det den kroatiske gresk-katolske kirke (eller "kroatisk-katolske kirke"), som er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den bysantinske ritus og bruker kirkeslavisk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den kroatiske gresk-katolske kirke har omtrent 44 000 tilhengere, hovedsakelig i Kroatia, Serbia og Montenegro. Bare ca. 0,5 % av den kroatiske befolkningen er gresk-katolsk, og kirken er dermed betydelig mindre enn både den romersk-katolske (88 %) og den ortodokse kirke (4 %). Historie. Den kroatiske gresk-katolske kirke ble grunnlagt da den tidligere ortodokse presten Simeon Vratanja i 1611 inngikk en union med pave Paul V og ble innsatt som abbed av klosteret Marča og utnevnt til katolsk biskop. Bispesetet ble i 1777 flyttet fra klosteret til Gornji Tkalec og i 1801 til Križevci. Frem til 1852 lå eparkiet i kirkeprovinsen Esztergom, deretter i Zagrebs kirkprovins. Med Jugoslavias grunnleggelse i 1918 ble eparkiet ansvarlig for alle gresk-katolikker innenfor de nye grensene, inkludert landets rutensk-, rumensk- og albansk-katolikker. Etter Jugoslavias oppløsning i enkeltstater ble Republikken Makedonia og Serbia og Montenegro skilt ut som egne, immediate eksarkater. Mens eksarkatet Serbia og Montenegro fremdeles hører til den kroatiske gresk-katolske kirke, utgjør eksarkatet Makedonia nå en egen særkirke, nemlig den makedonske gresk-katolske kirke. Etnometodologi. Etnometodologi er en mikrososiologisk retning utviklet av Harold Garfinkel (Studies in Ethnomethodology, 1967) som handler om hvilke metoder mennesker bruker for å forstå verden. Verden blir sett på som et potensielt kaotisk sted hvor vi forsøker å få kontroll ved å skape og gjenskape vår egen virkelighet. Etnometodologer ser på hvordan mennesker organiserer seg, eller hvordan de oppfører seg og handler i hverdagen, uten å ha en hypotese eller antakelse i forgrunnen. Mens det i klassisk sosiologi er interessant å forklare sosiale fakta, er etnometodologer heller ute etter å finne en forklaring på sosiale fakta. Det medfører at etnometodologer ser hva mennesker gjør, og ut fra menneskenes handlinger (både hva de sier og det de faktisk gjør) gir etnometodologer en forklaring på hvorfor virkeligheten er som den er. To sentrale begrep innen etnometodologi er indeksikalitet og refleksivitet. Den makedonske gresk-katolske kirke. Den makedonske gresk-katolske kirke (eller "makedonsk-katolske kirke") er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den bysantinske ritus og bruker makedonsk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den makedonske gresk-katolske kirke har omtrent 15 000 tilhengere, hovedsakelig i Republikken Makedonia, der den er organisert som et apostolisk eksarkat. Bare ca. 0,7 % av den makedonske befolkningen er gresk-katolsk, og kirken er dermed betydelig mindre enn den makedonsk-ortodokse (65 %), men større enn den romersk-katolske kirke (0,1 %). 1918 ble det første apostoliske eksarkatet opprettet, men oppløst igjen i 1924. Etter Republikken Makedonias uavhengighet ble eksarkatet gjenopprettet i 2001. Det er den romersk-katolske biskopen av Skopje som samtidig fungerer som makedonsk-katolsk eksark. Den melkittiske kirke. Den melkittiske kirke (eller "melkittisk-katolske kirke"; "melkittiske gresk-katolske kirke") er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den bysantinske ritus og bruker arabisk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den melkittiske kirke har omtrent 1 600 000 tilhengere, hovedsakelig i Midtøsten, Sør- og Nord-Amerika. I Libanon utgjør melkitter en andel på 4 % av befolkningen. Særkirkens overhode er den melkittiske patriark av Antiokia, som har sitt sete i Damaskus. Nåværende patriark er Gregorios III Laham (siden 2000). Struktur. Den melkittiske kirke er organisert i 19 eparkier (bispedømmer), hvorav 14 er erkeeparkier (kursivert i listen; kirkeprovinser og metropolitanbispedømmer er fremhevet i fet). I tillegg kommer seks eksarkater o.l. (mindre skrifttype i listen). Historie. Melkittene var opprinnelige ortodokse kristne i dagens Midtøsten, Egypt og Sudan (jf. Faras bispedømme). Navnet betyr "keiserlig" på arameisk, siden melkittene stod på den bysantinske keiserens side i konsilet i Kalkedon (451), som utløste skismaet mellom de ortodokse og orientalsk-ortodokse kirkene. Fra 1300-tallet begynte romersk-katolske prester å misjonere i og rundt Damaskus, noe som førte til at mange ortodokse prester konverterte til eller sympatiserte med katolisismen. Da den katolsk-vennlige biskopen Kyrillos VI ble valgt til patriarken av Antiokia i 1724, førte dette til bruddet med den ortodokse kirke. Mens patriarken av Konstantinopel innsatte en motpatriark (som begrunnet den antiokensk-ortodokse kirke), anerkjente pave Benedikt XIII patriarken Kyrillos og tilbød ham en union med den katolske kirken. Den melkittiske kirke var dermed delt i en katolsk og en ortodoks gren, men navnet gikk over på den katolske. Den melkittisk-katolske patriarken av Antiokia beholdt også jurisdiksjonen over Midtøsten og Nord-Afrika, noe som gir seg utslag i hans fulle tittel, "patriarken av Antiokia og hele Orienten, av Alexandria og av Jerusalem". Den rumenske gresk-katolske kirke. Den rumenske gresk-katolske kirke (eller "rumensk-katolske kirke") er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den bysantinske ritus og bruker kirkeslavisk og rumensk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den rumenske gresk-katolske kirke har omtrent 780 000 tilhengere, hovedsakelig i Romania og USA. I Romania er ca. 1 % av befolkningen gresk-katolsk, og kirken er dermed betydelig mindre enn både den rumensk-ortodokse (87 %) og den romersk-katolske kirke (5 %). Særkirkens overhode er storerkebiskopen av Făgăraș og Alba Iulia, som har sitt sete i Blaj. Nåværende storerkebiskop er Lucian Mureșan (erkebiskop siden 1994, opphøyet til storerkebiskop i 2005). Historie. Etter at Karpatbekkenet hadde falt til Østerrike i 1687, begynte jesuitter å misjonere den ortodokse befolkningen. Dette førte i 1700 til en union med den katolske kirke. I&nspb;begynnelsen sognet de rumensk-katolske menighetene til Esztergom erkebispedømme, men paven opprettet i 1853 Făgăraș-Alba Iulia erkebispedømme som metropolitanbispedømme for en egen rumensk-katolsk kirkeprovins. Etter første verdenskrig tilfalt området Romania. På dette tidspunktet hadde kirken omlag 1,5 millioner tilhengere. Etter andre verdenskrig ble den rumensk-katolske kirken forbudt av den kommunistiske regjeringen og tvangsforent med den rumensk-ortodokse kirke. Den rumensk-katolske kirken ble av eksilrumenere bragt til USA, der pave Johannes Paul II opprettet et eparki i Canton. I Romania fortsatte kirken sin aktivitet i undergrunnen frem til kommunismens fall, slik at Johannes Paul kunne gjenopprette de fem rumensk-katolske eparkiene i 1990. Opphøyelsen av Făgăraș-Alba Iulia til storerkebispedømme skjedde i 2005 gjennom pave Benedikt XVI. Den russiske gresk-katolske kirke. Den russiske gresk-katolske kirke (eller "russisk-katolske kirke") er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den bysantinske ritus og bruker kirkeslavisk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den russiske gresk-katolske kirke har omtrent 3500 tilhengere, hovedsakelig i Russland. Katolisismen ble tillatt i Russland av tsar Nikolai II av Russland i 1905, noe som førte til grunnleggelsen av enkelte katolske sogn med bysantinsk ritus. De troende var tidligere russisk-ortodokse kristne. Paven sammenfattet disse sognene i 1917 til det russisk-katolske "eksarkatet Russland". 1924 ble dessuten "eksarkatet Harbin" opprettet i Kina. Begge eksarkatene har vært vakante lenge (siden hhv. 1935 og 1955), og de få tilhengerne ivaretas i praksis av de romersk-katolske biskopene i Russland. Arkitekturåret 1833. Arkitekturåret 1833 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1833. Den rutenske gresk-katolske kirke. Den rutenske gresk-katolske kirke (eller "rutensk-katolske kirke") er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den bysantinske ritus og bruker kirkeslavisk og ukrainsk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den rutenske gresk-katolske kirke har omtrent 650 000 tilhengere, hovedsakelig i Ukraina, Tsjekkia og USA. Bare ca. 0,8 % av den ukrainske befolkningen er rutensk-katolsk, og kirken er dermed betydelig mindre enn både den russisk- og ukrainsk-ortodokse kirke (til sammen 65 %), den ukrainsk-katolske (8 %) og den romersk-katolske kirke (2 %). Navnet er avledet av den noe uskarpe betegnelsen "rutensk" for rusinere eller andre østslaviske folk i Karpatregionen. "Gresk"-katolsk betegner kirkens bysantinske ritus. Struktur. Den rutensk-katolske kirke er organisert i fem eparkier (bispedømmer), hvorav ett er et erkeeparki (kursivert i listen). I tillegg kommer et eksarkat (mindre skrifttype i listen). Historie. Den rutenske gresk-katolske kirke ble grunnlagt i Uzjhorod i 1646, da 65 ortodokse prester inngikk en union med den katolske kirke. I løpet av hundre år var Øst-Karpatene (dvs. Karpato-Ukraina og dagens østlige Slovakia og nordøstlige Ungarn) fullstendig omvendt til katolisismen. I&nsp;begynnelsen sognet de rutensk-katolske menighetene til Eger bispedømme, men paven opprettet i 1771 Mukatsjeve eparki som et eget rutensk-katolsk bispedømme. Etter andre verdenskrig ble den rutensk-katolske kirken forbudt av de sovjetiske myndighetene og tvangsforent med den russisk-ortodokse kirke. Den rutensk-katolske kirken Kirken ble av eksilrumenere bragt til USA, der Pittsburgh eparki hadde blitt opprettet i 1924. Dette ble opphøyet til erkeeparki i 1963 samtidig med opprettelsen av Passaic eparki. Flere amerikanske eparkier fulgte i 1969 og 1981. I Ukraina fortsatte kirken sin aktivitet i undergrunnen frem til kommunismens fall, slik at pave Johannes Paul II kunne gjenopprette Mukatsjeve eparki i 1991. Prešov eparki, som hadde omfattet rutensk-katolikkene i Tsjekkoslovakia, løste seg fra den rutensk-katolske moderkirken i 1996 for å danne den slovakiske gresk-katolske kirke. Den tsjekkiske delen av eparkiet ønsket imidlertid å forbli ved den rutensk-katolske kirke, og ble derfor samtidig utskilt som et eget eksarkat. Også eksarkatet Miskolc i Ungarn var opprinnelig rutensk-katolsk, men regnes nå til den ungarske gresk-katolske kirke. Den slovakiske gresk-katolske kirke. Den slovakiske gresk-katolske kirke (eller "slovakisk-katolske kirke") er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den bysantinske ritus og bruker kirkeslavisk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den slovakiske gresk-katolske kirke har omtrent 250 000 tilhengere, hovedsakelig i Øst-Slovakia og Canada. Bare ca. 4 % av den slovakiske befolkningen er slovakisk-katolsk, og kirken er dermed betydelig mindre enn både den romersk-katolske (69 %) og den evangelisk-lutherske kirke (9 %). Særkirkens overhode er erkeeparken av Prešov, for tiden Ján Babjak (siden 2008). Struktur. Den slovakisk-katolske kirke er organisert i fire eparkier (bispedømmer), hvorav ett er et erkeeparki (kursivert i listen). Historie. Den slovakiske gresk-katolske delte inntil 1996 sin historie med den rutenske gresk-katolske kirke. Kirkens eldste bispedømme er Prešov, som ble utskilt fra det rutensk-katolske eparkiet Mukatsjeve i 1787 og fikk status som eparki i 1818. Under kommunistregimet etter andre verdenskrig hadde gresk-katolikkene vanskelige kår og ble forsøkt tvangsforent med den russisk-ortodokse kirke. Etter Tsjekkoslovakias deling ble den tsjekkiske delen av eparkiet skilt ut som et eget eksarkat, som forble hos den rutensk-katolske moderkirke. Den slovakiske delen løste seg imidlertid fra denne ved å grunnlegge en egen særkirke, som ble anerkjent av pave Johannes Paul II i 1996. 2008 ble eksarkatet Košice opphøyet til eparki, eparkiet Bratislava opprettet, og eparkiet Prešov opphøyet til metropolitanbispedømme over disse. Den syrisk-katolske kirke. Den syrisk-katolske kirke er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den antiokenske ritus og bruker syrisk og arameisk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den syrisk-katolske kirke har omtrent 160 000 tilhengere, hovedsakelig i Syria, Irak og Libanon. Særkirkens overhode er den syriske patriark av Antiokia, som har sitt sete i Beirut. Nåværende patriark er Ignatius Josef III Younan (siden 2009). Struktur. Den syrisk-katolske kirke er organisert i ni eparkier (bispedømmer), hvorav seks er erkeeparkier (kursivert i listen; kirkeprovinser og metropolitanbispedømmer er fremhevet i fet). I tillegg kommer fem eksarkater o.l. (mindre skrifttype i listen). Historie. Fra 1600-tallet begynte jesuitter å misjonere i og rundt Aleppo, noe som førte til at mange syrisk-ortodokse kristne konverterte til eller sympatiserte med katolisismen. Etter at det allerede mellom 1662 og 1702 hadde blitt valgt katolske patriarker, konverterte den nyvalgte syrisk-ortodokse patriarken av Antiokia Ignatius Michael III Jarweh i 1782 til katolisismen. Pave Pius VI anerkjente Jarweh som patriark av Antiokia. Den syriske ortodokse kirke valgte umiddelbart en ny patriark (Ignatius Matteus), som ble anerkjent av den økumeniske patriark av Konstantinopel. Den syriske kirke var dermed delt i en katolsk og en ortodoks gren. Den syrisk-katolske patriarkens sete lå først i Aleppo, fra 1850 i Mardin, og fra 1920 i Beirut. Den syro-malabariske kirke. Den syro-malabariske kirke (eller "syro-malabariske katolske kirke") hører til de tomaskristne trossamfunnene og utgjør én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den kaldeiske ritus og bruker syrisk og malayalam som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den syro-malabariske kirke har omtrent 3 900 000 tilhengere, hovedsakelig i den indiske delstaten Kerala. Dermed er den syro-malabariske den tredje største katolske særkirken etter den romersk- og den ukrainsk-katolske; og den største tomaskristne retningen. Særkirkens overhode er storerkebiskopen av Ernakulam-Angamaly, for tiden Georg Alencherry (siden 2011). Kirkens navn henviser til tilknytningen til den "østsyriske" (= kaldeiske) ritus og til beliggenheten ved Malabarkysten. Struktur. Den syro-malabariske kirke er organisert i 29 eparkier (bispedømmer), hvorav fem er erkeeparkier (kursivert i listen). Med ett US-amerikansk unntak ligger samtlige eparkier i India. Historie. De tomaskristne kirkene fører sine røtter tilbake til apostelen Tomas’ misjonering på 50-tallet e.Kr.. Hvis denne legenden stemmer, var de tomaskristne over flere hundre år isolert fra de kristne kirkene i Midtøsten og Europa. På 700-tallet inngikk de en kommunion med katolikos-patriarken av Selevkia-Ktesifon (eller ble kristnet derfra), dvs. ble en del av den assyriske kirke i øst og overtok dennes kaldeiske ritus. Den tomaskristne metropolitten ble heretter utnevnt av den assyriske katolikos-patriarken. På 1500-tallet ble Malabarkysten misjonert av portugisiske jesuitter, og de tomaskristne ble fra 1534 innlemmet i den romersk-katolske kirkens hierarki. Innen 1599 hadde den romersk-katolske kirke opphevet de tidligere strukturene og erstattet dem med det latinske erkebispedømmet Angamaly. Den romersk-katolske kirkens manglende respekt for de lokalene liturgiske særegenhetene førte i 1653 til at de fleste tomaskristne forlot den katolske kirke og valgte på nytt en egen metropolitt. Imidlertid returnerte mange tomaskristne til den katolske kirke i 1662 etter å ha forsonet seg med pave Alexander VII. Dette var opphavet til den syro-malabariske katolske kirke, men også til det tomaskristne skismaet. De resterende tomaskristne inngikk nemlig i 1665 en union med den syrisk-ortodokse kirke, noe som ga opphav til den syrisk-ortodokse kirke av Malankara (og senere til flere «avleggere» fra denne). Etter en konflikt om en kirke i Trichur i 1814 vendte en mindre delgruppe av syro-malabarere tilbake til den assyriske kirke i øst. 1861 grunnla disse erkebispedømmet Malabar og hele India. Fra 1887 fikk kirken egne lokale apostoliske vikarer, som ble opphøyet til biskoper i 1896. Det syro-malabariske hierarkiet ble (gjen)opprettet med opphøyelsen av Ernakulam bispedømme til metropolitanerkebispedømme i 1923. Opphøyelsen til storerkebispedømme skjedde i 1993. Povl Hamburger. Povl Hamburger (født 22. juni 1901, død 20. november 1972) var en dansk organist, komponist, musikklærer og forsker. Han har også utgitt flere bøker. Hamburger var barnebarn av komponisten Christian Barnekow Hamburger tok organisteksamen ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i 1921 og etter studiereiser i Østerrike og Tyskland studerte han musikkvitenskap ved Københavns Universitet. Fra 1925 – 1944 var han kantor ved Holmens kirke og deretter organist ved Dyssegårdskirken i Hellerup. I 1925 ble han dr. phil. og var 1945–1971 samtidig med organistembetet underviser ved Københavns Universitet. Hans musikalske produksjon er stor, men avgrenset. Han skrev mange små orgelstykker til bruk i gudstjenesten, noen sanger i høyskoletradisjonen samt en del korsanger. De eneste sangene som stadig er i bruk er "Blæsten går frisk over Limfjordens vande" og "Der er ingenting i verden så stille som sne" fra 1939. Hamburger skrev tallrike artikler til både danske og utenlandske musikktidsskrifter og var en flittig debattant i musikalske anliggender. I perioden 1929–1942 var han musikkanmelder ved Politiken og 1969-1972 redaktør av Dansk Kirkemusiker Tidende. Han hadde forskjellige faglige tillitsposter, bl.a. var han 1938–1964 medlem av styret for Det Fynske Musikkonservatorium og i 1953–1954 formann for Dansk musikpædagogisk Forening. Forfatterskapet. To arbeider er viet hans lærer Thomas Laub Den syro-malankariske kirke. Den syro-malankariske kirke (eller "syro-malankariske katolske kirke") hører til de tomaskristne trossamfunnene og utgjør én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den antiokenske ritus og bruker syrisk og malayalam som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den syro-malankariske kirke har omtrent 410 000 tilhengere, hovedsakelig i den indiske delstaten Kerala. Særkirkens overhode er storerkebiskopen av Thiruvananthapuram, for tiden katolikos Baselios Cleemis (siden 2007). Kirkens navn henviser til tilknytningen til den "vestsyriske" (= antiokenske) ritus og til beliggenheten i landskapet Malankara ved den indiske sydvestkysten. Struktur. Den syro-malankariske kirke er organisert i åtte eparkier (bispedømmer), hvorav to er erkeeparkier (kursivert i listen). Alle ligger i India. Historie. Den syro-malankariske kirke ble grunnlagt i 1930 ved at to biskoper fra den malankarisk-ortodoks-syriske kirke inngikk en union med paven i Roma. To år senere ble deres (erke)eparkier Trivandrum ("Thiruvananthapuram") og Tiruvalla opprettet. Disse ble i 2005 resp. 2006 opphøyet til hhv. storerkebispedømme og erkeeparki. Den malankarisk-ortodoks-syriske kirke hadde i 1912 løst seg fra den syrisk-ortodokse kirke av Malankara, som i sin tur hadde oppstått i 1665, da de tomaskristne som ikke hadde blitt med i den syro-"malabariske" katolske kirke, dannet en union med den syrisk-ortodokse kirke. Derfor har den syro-malankariske kirke vestsyrisk ritus, mens den syro-malabariske har østsyrisk (kaldeisk) ritus, selv om begge er katolske og tomaskristne kirker. Den ukrainske gresk-katolske kirke. Den ukrainske gresk-katolske kirke (eller "ukrainsk-katolske kirke") er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den bysantinske ritus og bruker kirkeslavisk og ukrainsk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den ukrainske gresk-katolske kirke har omtrent 4 300 000 tilhengere, hovedsakelig i Ukraina, Sør- og Nord-Amerika. Dermed er ukrainske den største katolske særkirken etter den romersk-katolske. Åtte prosent av den ukrainske befolkningen er gresk-katolsk. Kirken er dermed mindre enn den russisk- og ukrainsk-ortodokse kirke (til sammen 65 %), men større enn den romersk-katolske (2 %). Særkirkens overhode er storerkebiskopen av Kiev-Halytsj, for tiden Svjatoslav Sjevtsjuk (siden 2011). Struktur. Den ukrainsk-katolske kirke er organisert i 23 eparkier (bispedømmer), hvorav fem er erkeeparkier (kursivert i listen; kirkeprovinser og metropolitanbispedømmer er fremhevet i fet). I tillegg kommer seks eksarkater (mindre skrifttype i listen). Historie. På initiativ fra kong Sigismund III av Polen inngikk seks ortodokse eparker i 1593 en union med den katolske kirke. Deres område i dagens Ukraina lå den gang politisk under Polen og kirkelig under den økumeniske patriark av Konstantinopel. Metropolitanbispedømmet Kiev ble setet for den ukrainsk-katolske kirkens overhode. Etter at Kiev hadde falt til Tsar-Russland i 1667, ble "metropolitt av Kiev" en ren ærestittel for kirkens overhode, som ble valgt blant eparkene. Etter Polens tre delinger ble eparkiet Lviv (polsk "Lwów") i 1808 opphøyet til metropolitanbispedømme over de ukrainsk-katolske eparkiene. Kirkens overhode førte fra da av tittelen "metropolitt av Lviv". Etter andre verdenskrig og Ukrainas innlemmelse i Sovjetunionen ble den ukrainsk-katolske kirke tvangsforent med den russisk-ortodokse, og biskopene samt mange andre troende ble arrestert. Metropolitten av Lviv, Josyf Ivanovice Slipyj, ble i 1963 løslatt og utvist. Mens han levde i eksil i Vatikanstaten, ble han av pave Paul VI i 1975 utnevnt til "storerkebiskop av Lviv". 1990 kunne Slipyj vende tilbake til sitt bispesete i Lviv. Storerkebiskop Lubomyr Husar flyttet i 2005 bispesetet til Kiev og tok tittelen "storerkebiskop av Kiev og Halytsj". Hajdúdorog eparki. Hajdúdorog eparki er et gresk-katolsk eparki (bispedømme) i Ungarn. Sammen med eksarkatet Miskolc utgjør det den ungarske gresk-katolske kirke (eller "ungarsk-katolske kirke"), som er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den bysantinske ritus og bruker kirkeslavisk og ungarsk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den ungarske gresk-katolske kirke har omtrent 290 000 tilhengere, hovedsakelig i Ungarn og Nord-Amerika. Bare ca. 3 % av den ungarske befolkningen er gresk-katolsk, og kirken er dermed betydelig mindre enn den romersk-katolske kirke (52 %). Historie. Det nordøstlige Ungarn var lenge et område med en rutensk gresk-katolsk minoritet. På det kirkelige plan var denne underlagt det rutensk-katolske eparkiet Mukatsjeve. På slutten av 1800-tallet ba de ungarske gresk-katolikkene paven om et eget bispedømme, noe pave Pius X innfridde i 1912 med opprettelsen av Hajdúdorog eparki for de 162 gresk-katolske sognene i Ungarn, som ble dermed ble løst fra Mukatsjeve eparki og fikk status som egen ungarsk særkirke. Etter grenseforandringene som fulgte på første verdenskrig, ble Hajdúdorog eparki redusert til 90 sogn. Til gjengjeld hadde 21 av eparkiet Prešovs og ett av eparkiet Mukatsjeves sogn havnet i Ungarn. Disse ble i 1924 sammenfattet som eksarkatet Miskolc, som opprinnelig ble betraktet som rutensk gresk-katolsk, men som nå regnes til den ungarsk gresk-katolske kirken. Siden andre verdenskrig har eparken av Hajdúdorog samtidig utøvd funksjonen som eksark av Miskolc. Nephilidae. Nephilidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Disse store og imponerende edderkoppene bygger nett som kan bli flere meter i diameter i varme områder. Utseende. "Herennia multipuncta", hann og hunn Hunnene er store til meget store (kroppslengde opptil 40 mm), langbeinte edderkopper, beina har ofte hårdusker rundt leddene. Forkroppen er forholdsvis liten, bakkroppen avlangt firkantet eller mer avflatet. De har åtte små øyne som er ordnet på to tverr-rader. Hos slekten "Nephila" har øynene et reflekterende lag som gjør at de skinner om man lyser på dem med en lykt om natten. De er ofte ganske fargerike med gult, oransje og svart som vanlige farger. Hannene er bare en brøkdel av hunnenes størrelse, vanlig ca. 1/4 av lengden til hunnen, men hos én art er hunnen i gjennomsnitt nesten 10 ganger så lang som hannen. Levevis. Disse edderkoppene bygger svære hjulnett som kan bli flere meter i diameter. Silken de lager har en gyllen farge når den er nyspunnet. Hunn-edderkoppen sitter selv i midten av nettet. Nettene til de største artene er så sterke at de en sjelden gang kan fange små fugler, som blir spist av edderkoppen. Hannen er svært mye mindre enn hunnen og lever mer eller mindre som en parasitt i hennes nett. Det har blitt spekulert i om hannene hos disse artene er så små for at de ikke skal være bryet verdt for hunnene å spise. En nylig publisert analyse (Kuntner & Coddington 2009,) fremhever at i de gruppene som har stor størrelsesforskjell mellom kjønnene er det hunnene som er påfallende store, ikke hannene som er påfallende små, det er dermed hunnenes størrelse som trenger en forklaring. I tillegg til hannen er det ofte flere andre arter av små edderkopper som lever i "Nephila-"hunnens nett og stjeler fra hennes bytte. Utbredelse. Familien er utbredt i tropiske og subtropiske områder over hele Jorden. De mangler i Europa. Systematisk inndeling. "Nephilengys borbonica". Artene i denne slekten er ganske ulike "Nephila"-artene. Gruppen ble tidligere ofte regnet til familien Araneidae. Bysantinsk ritus. Den bysantinske ritus (eller "konstantinopelske ritus") er den kristne ritus som har sitt opphav i det oldkirkelige patriarkatet Konstantinopel. Joakim Frederik Schouw. Joakim Frederik Schouw (født 7. februar 1789 i København, død 28. april 1852) var en dansk botaniker og politiker. Oppvekst og studier. Joakim Frederik Schouw var eldste sønn av vinhandler Poul Schouw (1751 – 1800) og Sara Georgia, født Liebenberg (1761 – 1826). Det ble bestemt, at han skulle tre inn i farens forretning, og han ble derfor tidlig satt til å delta i det tilknyttede arbeidet. I hans 12. år døde faren, og moren satt igjen i trange kår med en flokk 7 små barn. Da hans helse ikke hadde godt av den fuktige vinkjeller, kom han, 15 år gammel, i tjeneste som skriverdreng hos prokurator Bjerring. Der ble han i 3 år, i det han samtidig forberedte seg til præliminæreksamen for senere å ta dansk-juridisk eksamen. Men da denne eksamen ble avskaffet, underkastet han seg i 1808 den strengere eksamen artium, og 1809 tok han 2. eksamen. Allerede i 13-14 års alderen viste hans interesse for naturvitenskapene seg, i det han begynte å høre forelesninger over zoologi og botanikk av Martin Vahl som tok seg av ham, men døde allerede 1804; likeledes hørte han J.W. Hornemann og deltok i dennes og Schumachers ekskursjoner. Hans eksamenslesning ga avbrekk i disse studier, men etter å ha blitt student opptok han dem igjen, under Hornemanns veiledning. Da naturstudiet syntes brødløst, måtte han se seg om etter noe å leve av, han gav seg til å studere juss, og i 1811 tok han juridisk eksamen samt noen måneder senere den praktiske prøve. I 1813 ble han volontør, senere underkansellist, i det danske kancelli, og i tillegg skaffet han seg noen ekstra inntekter som juridisk manuduktør. Han fikk da råd til atter å oppta de naturhistoriske studier. Nettopp i det 19. århundredes to første årtier ble plantegeografien etablert som vitenskap; Alexander von Humboldt var vendt hjem fra sin fem år lange reise til det tropiske Amerika og hadde i 1805 og 1807 offentliggjort sine første banebrytende skrifter, som ble etterfulgt av andre, og Robert Brown, Pyr. de Candolle, Leopold v. Buch og Wahlenberg publiserte viktige plantegeografiske arbeider i forskjellig retning. At disse hadde stor betydning for Schouws utvikling, er på det rene. Men det som gjorde ham til plantegeograf var muligens især den botaniske reise, som han i 1812, 23 år gammel, foretok i Norge sammen med den lovende, unge norske botaniker Christen Smith. «Nogle Aar senere», skrev han, «udkastede jeg en Plan til en plantegeografisk Undersøgelse af Italiens og Siciliens Vegetation» for derved å skaffe et mellomledd mellom Humboldts undersøkelser i tropene og Göran Wahlenbergs i polarlandene, Alpene og Karpatene. Ved varm anbefaling av Hornemann fikk han reisestøtte dels fra Fonden ad usus publicos, dels fra universitetet og dels fra gehejmeråd Johan Bülow til Sanderumgaard. Et års tid anvendte han til forberedelser til denne reisen, og i tillegg disputerte han for doktorgraden den 28. september 1816. Hans disputas, "De sedibus plantarum", handler om det spørsmål, om man skal anta at individene av en planteart, som vokser i vidt adskilte land, nedstammer fra ett og samme individ, og ved vandringer har bredt seg fra det opprinnelige utgangspunkt til alle dens nåværende voksesteder, eller om arten er fremkommet på forskjellige steder med forskjellige individer. Botanisk feltreise og forskning. Mot slutten av 1816 begynte Joakim Frederik Schouw reisen, som pågikk til 1820, omtrent 3 1/2 år. Et bevis på de forventninger man hadde til ham, også som jurist, er at han omtrent samtidig ble foreslått til lektor i lovkyndighet ved det nye universitet i Christiania. Målet for reisen var å sammenligne forholdet mellom klima og plantevekst. Vinteren 1816-1817 tilbragte han i Göttingen-, våren 1817 kom han til Trieste, og deretter reiste han gjennom Alpene, Apenninene til Calabrias sydligste del, Sicilia, han besteg Abruzzenes og Calabrias høyeste fjell og Etna, hvis utbrudd han overvar. Høsten 1819 reiste han over Alpene, Genève og Paris til Danmark. Vel tilbake stod han atter over for det gamle dilemma: Juss, som det som gav levebrød, eller botanikken, til hvilken interessen dro ham. Nå kom avgjørelsen derved, at kongen forlenget hans reisestøtte for ett år og den 28. april 1821 utnevnte ham til ekstraordinær professor i botanikk ved universitetet. Etter hjemkomsten hadde han straks begynt å bearbeide det innsamlede materiale; «men under Arbejdet følte jeg snart, hvor meget vi... endnu savne Grundsætningerne for en almindelig Plantegeografi;... da jeg desuden i Sommeren 1820 i en Forelæsning (som Privatdocent) havde gjort et Forsøg på en systematisk Fremstilling af denne Videnskab, saa troede jeg det passende at meddele Publikum denne Fremstilling noget udførligere». I 1822 utkom da hans største og betydeligste arbeide: "Grundtræk af den almindelige Plantegeografi". Humboldts, Rob. Browns, Wahlenbergs og andres arbeider var kun bruddstykker av plantegeografien eller utkast til grunntrekk av denne; en alminnelig plantegeografi eksisterte ennå ikke. Schouw hadde derfor mange vanskeligheter å overvinne; begrepene skulle klargjøres og fastslås, nye uttrykk dannes og en uendelighet av spredte data sammenfattes. Først undersøkte han hvilke ytre momenter som bestemmer plantens stedforhold; derpå betraktet han artenes, slektenes og familienes stedlære, og til slutt sammenlignet han jordklodens forskjellige deler med hensyn til plantevekst. Han inndelte jordoverflaten i 22 plantegeografiske områder, og disse i provinser, og han benevnte til dels disse områder etter karakteriserende planter. Samtidig med Schouw var for øvrig Pyr. de Candolle slått inn på samme vei, uten at Schouw kjente hans publiserte arbeid fra 1820, og denne rent floristisk-systematiske vei er fulgt i senere arbeider opp til det nyeste av Drude. Schouws "Grundtræk" var et meget stort og ganske originalt arbeide, det første alminnelige verk over plantegeografien, preget av den samme klarhet og orden, som utmerker alle hans arbeider, hvorfor det også vakte alminnelig oppmerksomhet og gjorde hans navn kjent i Europa (det ble i 1823 oversatt til tysk av ham selv). Han var også den første, som på kart fremstilte de geografiske utbredelser av planter på jordoverflaten, i det han i 1824 på eget forlag utgav et til verket knyttet atlas med 12 kart; det er vekstområder for en rekke planter, som spiller en rolle i menneskelivet, som han har vist på disse kartene. De nærmeste år så mange mindre avhandlinger og omtaler i innen- og utenlandske tidsskrifter fra Schouws hånd og dessuten et større verk. Det danske videnskabernes selskab hadde i 1822 satt som prisoppgave: "En dansk Meteorologi eller Skildring af Vejrligets Beskaffenhed i Danmark tillige med en Udvikling af Grundene til samme"; Schouw vant prisen, og i 1826 utkom hans store bok om dette. I 1823 ble han, kun 34 år gammel, medlem av det kongelige danske videnskabernes selskab, og her fikk han snart flere embedsforretninger, for eksempel å være medutgiver av "Collectanea meteorologica" (1829–1845). Som meteorolog har han den fortjeneste å ha funnet en original metode til utregning av middelverdier for temperaturen, en metode som ennå anvendes, og som han benyttet til å beregne danske middeltemperaturer av de daglige observasjoner. Hans forelesninger ved universitetet dreide seg om den fysiske geografi. Men for øvrig var hans helse ikke god, og lange tider måtte han holde sengen. I dette tiår ble han gift (24. april 1827) med Susanne Marie Augustine Peschier Dalgas (1798 – 1844), datter av presten Jean Dalgas ved den reformerte menighet i Fredericia. Da han 1828 skulle skrive programmet til universitetets reformasjonsfest, utgav han "Specimen geographiæ physicæ comparativæ", et bruddstykke av sine forelesninger, hvor han sammenligner Alpene, Pyreneene og Skandinavias fjell som prøve på hvorledes jordens overflate bør inndeles etter dens naturforhold, ikke etter politiske. Hans tale ved festen gikk ut på at klimaet og andre naturforhold kun har liten innflytelse på folkenes karakter. Da det materiale han hadde innsamlet på sin lange reise ved nærmere bearbeidelse ikke syntes ham tilstrekkelig for et verk over Italias klima og plantevekst, fikk han på ny reisestøtte av regjeringen. Ledsaget av sin hustru gjorde han, fra begynnelsen av 1829 til slutten av 1830, en ny reise til Italia, på Sicilia sammen med paleontologen Peter Wilhelm Lund. Folkeopplysning. Botanisk have i København som Joakim Frederik Schouw ble direktør for i 1841 Tiåret 1830-1840 ble av Joakim Frederik Schouw mindre brukt til vitenskapelige studier enn til andre tiltak. Schouw hadde som Hans Christian Ørsted en trang til å spre sine kunnskaper til almenheten, og en evne til å gi sine fremstillinger en klar og alment forståelig form. Schouw bidro blant annet som redaktør i "Dansk Ugeskrift", dets oppgave var «paa en letfattelig Måde at afhandle de Genstande, der have Interesse for de dannede Klasser af Folket» og «det skulde være et Folkeblad, men ikke et Almuesblad». Schouw forstod å knytte de fleste av datidens fremragende menn til seg som medarbeidere. I bladet opptrådte Schouw som en varm reformator av skoleundervisningen; han kjempet for å innføre naturhistorieundervisning i skolene og for å fjerne den tørrhet og tomhet, som hersket i geografiundervisningen og han har stor fortjeneste i begge henseender. Som prøve utgav han i 1832 "Evropa, en letfattelig Naturskildring", boken ble oversatt til fire forskjellige språk, og i 1833 grep han med glede en idé av Eschricht, å opprette "Naturhistorisk Forening", hvis formål var å utbre naturhistoriske kunnskaper hos den dannede del av folket; denne forening virker den dag i dag ved "populære" forelesninger. Som foredragsholder utfoldet Schouw en omfattende virksomhet. En mengde av hans foredrag ble senere samlet i en bok, "Naturskildringer" (1837), hvis klare, edruelige og fengslende fremstilling stiller dem meget høyt i dansk litteratur og gjør, at man fremdeles kan lese dem med glede. Schouw har utvilsomt hatt stor innflydelse på det danske folkets naturhistoriske oppdragelse. Schouws liv på 1830-tallet må ha vært meget urolig, mangesidig og anstrengende. Foruten det nevnte holdt han forelesninger ved universitetet og Polyteknisk Læreanstalt, utgav til støtte for dem "Erindringsord" over de plantegeografiske riker (1833), den alminnelige plantelære (1837), senere over legeplanter (1843) og over anvendte planter (1844). I 1835 ble han formann for selskabet til havekulturens fremme og redaktør av de 5 første bind av "Havetidende", i 1834 medlem av landhusholdningsselskabets skriftkomité, medlem av komiteen om realskolevesenet, medstifter av og i flere år formann for leseselskapet Athenæum, medstifter av og formann for trykkefrihedsselskabet, og hertil kom så endelig hans politiske liv. Med 1839 trår Schouw inn i et nytt avsnitt av sitt liv. Han oppnådde da å få publisert første del av "Tableau du climat et de la vegetation de l'Italie" som inneholder det meteorologiske. Men ønsket om å samle mer materiale, og håpet om å styrke den dårlige helsen, førte ham for tredje gang til Italia, denne gang for egen regning (1839–40), ledsaget av sin svakelige hustru (som døde 1844). Men deretter økte hans embedsgjerning; J.W. Hornemann døde 1841, og Schouw ble direktør for Botanisk Have, professor botanikk og i 1845 medlem av konsistorium. Den botaniske have var i Hornemanns siste, av sykdom trykkede leveår kommet i forfall, og Schouw, som aldri hadde hatt interesse for den «beskrivende» og systematiske botanikk, stod overfor og påtok seg det store arbeidet å revidere havens samling av levende planter, omkring 8 000 arter; i 1847 utgav han en fortegnelse over havens planter. Schouw hadde også på andre måter stor fortjeneste av haven, han ble utgiver av "Flora Danica" sammen med J. Vahl, og han var medstifter av og tok del i nesten alle de skandinaviske naturforskermøter. Dertil kom, at han igjen ble redaktør av "Dansk Ugeskrift" (2. Række, 1842-46) og dets fortsettelse, "Dansk Tidsskrift" (1847–51). Dette bidro til at han aldri fikk sitt arbeide over Italia ferdig; i løpet av 1840-tallet publiserte han i Videnskabernes Selskabs publikasjoner og andre steder en rekke spesielle arbeider over Italias nåletrær, lyngplanter, eikefamilien, bjørkefamilien og gressartene, i forhold til utbredelse vannrett og i høyden, men et avsluttende, på fransk utgitt arbeide, siste del av "Tableau du climat etc.", klarte han ikke å få fullført. Mot slutten av 1840-tallet deltok han atter livlig i det politiske liv, men i 1850 trakk han seg tilbake herfra og fra andre tillitsverv. Han var plaget av sykdom, men han fortsatte dog å virke som universitetslærer, inntil han etter søknad fikk avskjed fra stillingen 1. april 1852. Men allerede 28. april samme år endte hans virksomme liv, i hvilket han hadde opparbeidet seg almen aktelse og hengivenhet, endog hos politiske motstandere. Schouw hørte vel ikke til universitetslærerne av første rang; han hadde ikke noen henrivende eller begeistrende veltalenhet, men i hans skrift som i hans tale var det en velgjørende ro og klarhet, koblet med mildhet og elskverdighet. A.S. Ørsted uttalte i 1836 om ham: "Man ser her en mærkelig Forening af dyb videnskabelig Forskning i Fag, der synes at ligge fjernt fra det statsborgerlige liv, og praktisk brugbarhed i en af de mest betydende stillinger for det statsborgerlige Livs Udvikling". Den 28. april 1857, femårsdagen etter hans død, reiste venner hans byste på Frue Plads; datoene på sokkelen betegner åpningsdagen for den 1. Roskilde Stænderforsamling og for grundlovens vedtakelse, en bøkegren og en pinjegren viser til botanikeren. Schouw fikk i 1847 tittel av etatsråd og ble i 1849 Kommandør av Dannebrog. Politikeren Schouw. Politisk tilhørte J.F. Schouw den retning som senere ble kalt «de ældre liberale». I 1835 ble han valgt til president for øyenes stenderforsamling i Roskilde, og året etter ble han også president for den nørrejyske stenderforsamling i Viborg. I 1848 ble han valgt som president for "Den grundlovgivende Rigsforsamling". Antiokensk ritus. Den antiokenske ritus er den kristne ritus som har sitt opphav i det oldkirkelige patriarkatet Antiokia. Ritusen betegnes også som "vestsyrisk" eller "syrisk ritus" (i motsetning til den kaldeiske ritus, som også omtales som "østsyrisk"). Den ortodokse kirke i Antiokia har derimot i løpet av middelalderen gått over til den bysantinske ritus. Alexandrinsk ritus. Den alexandrinske ritus er den kristne ritus som har sitt opphav i det oldkirkelige patriarkatet Alexandria. Den ortodokse kirke i Alexandria har derimot i løpet av middelalderen gått over til den bysantinske ritus. Kaldeisk ritus. Den kaldeiske ritus er den kristne ritus som har sitt opphav i det oldkirkelige katolikatet Selevkia-Ktesifon i Persia. Den har navnet sitt etter det historiske persiske landskapet Kaldea. Ritusen betegnes også som "østsyrisk ritus" (i motsetning til den antiokenske ritus, som også omtales som "vestsyrisk" eller "syrisk"), "assyrisk ritus" eller "persisk ritus". I Norge. Det er en kaldeisk forening i Norge, "St. Joseph forening for Kaldeere i Norge", som jevnlig arrangerer messer i kaldeisk ritus. Nobel. Dette familiebildet fra omkring 1843 viser Robert, Alfred, Ludvig og Emil Nobel Nobel er en svensk slekt som på 1800-tallet samlet enorme rikdommer gjennom industrivirksomhet i en rekke europeiske land. Slekten er best kjent gjennom industrimannen Alfred Nobel, som oppfant dynamitten, og de fem Nobelprisene han opprettet gjennom sitt testamente. Alfreds bror Ludvig Nobel etablerte Branobel, som ble Europas største oljeselskap med hovedbase i Baku. Slekten stammer fra herredshøvding i Uppland Petter Nobelius (død 1707), som opprinnelig var fra Östra Nöbbelöv i Skåne. Han skrev seg som student ved Uppsala universitet "Petrus Olai Nobelius e Scania". Navnet Nobelius er en latinisering av Nöbbelöw og man kan slutte seg til at hans far het Olof. Det har blitt foreslått at han var sønn av en bonde ved navn Olof Persson i Gislöv. Petter Nobelius' hustru, Vendela Rudbeck, var datter av Olof Rudbeck d.e. og Vendela Lohrman, søsterdatter til Gustaf Lohreman samt sønnedatter til Johannes Rudbeckius og Magdalena Hising. En av deres døtre, Vendela Christina Nobel, ble mormor till Pehr Henrik Ling. Den eldste sønnen Petter Nobelius (død 1765) ble herredshøvding som sin far. Hans bror Olof Nobelius var rittmester ved Uppsala universitet, og ble far til flere barn, av hvilke den yngste, Immanuel Nobel d.e., var "provincialmedicus" i Gävle. Han var gift med Brita Catharina Ahlberg, datter til skipper i Gävle Olof Ahlberg og Magdalena Axmar. Deres sønn Immanuel Nobel d.y. var gift med Karolina Andriette Ahlsell. De var foreldre til Alfred Nobel, Ludvig Nobel og Robert Nobel. En datter av Ludvig Nobel beholdt pikenavnet og var farmor til diskrimineringsombud Peter Nobel. MS «Deutschland». MS «Deutschland» er et tysk-registrert cruiseskip som eies og opereres av Peter Deilmann Cruises. Skipet ble sjøsatt i 1998. Den tyske TV-serien "Das Traumschiff" ("Drømmeskipet"), som tilsvarer den amerikanske serien "The Love Boat", ble innspilt ombord i "Deutschland". I 2000 ble 100 passasjerer ombord i Air France Flight 4590, en chartret flygning til New York City med Concorde drept da flyet styrtet under avgang i Paris. Disse skulle på et 16-dagers cruise med "Deutschland" til Sør-Amerika. 23. mai 2010 mens skipet lå til kai i Eidfjord i Hardanger brøt det ut brann i maskinrommet. 607 passasjerer ble evakuert, og brannslukking ble iverksatt ved å bruke branndører og CO2. Liste over ordførere i Averøy. Liste over ordførere i Averøy kommune i Møre og Romsdal. Averøy Sagadrakten. Sagadrakten er en bunad eller folkedrakt som har historiske elementer fra eldre tider helt tilbake til vikingtiden og middelalderen. Ingen andre norske folkedrakter eller bunader, bygger på så mange direkte norrøne elementer og historiske mønster på drakten enn sagadrakten. Denne drakten er meget historisk inspirert og fargerik. Jubileumsdrakten for Oslo. Jubileumsdrakten for Oslo er en festdrakt som er utformet i forbindelse med byens 1000-års jubileum. Drakten ble offisielt presentert på 17. mai 1999. Den første personen som brukte denne bunaden var Rubina Rana, leder av 17-mai komiteen. Drakten er designet av Eva Lie i samarbeid med Oslo kommune. Fargene i festdrakten er tradisjonelle Oslo-farger; blått, hvitt, gyldent og «søndags-sort». Stoffene til drakten er etter mønster av tekstiler som ble laget ved Hjula Industrier på Sagene. Forkle, vest, liv og jakke er alle jaquardvevet ull og silke. Smykkene, som er laget i rent sølv, er spesialdesignet til jubileumsdrakten for Oslo, og er utformet i samarbeid med gullsmed og designer Elise Thiis Evensen. Kvinnedrakten. Kvinnedrakten består av skjørt, forkle, skjorte, liv, belte, jakke og sjal. Det mønstrede forkleet har to fargekombinasjoner; blått/gyldent eller gyldent/sort. Av skjorter finnes det en off-white i silke, en i blå eller gylden silketaft samt en hvit bomullsskjorte. Det finnes to forskjellige silkeskjerf, med eller uten frynser i gyldent eller blått. I tillegg finnes et stort wienersjal i ull/silke og et litt mindre sjal i ren silke. Smykkene til damedrakten består av sølvknapper, en brystsølje med valgbar farge på stenene: blanke, blå eller gyldne, en halsknapp, beltespenne og øredobber med eller uten sten. Herredrakten. Herredrakten består av bukse, vest, skjorte, jakke og halstørkle. Den mønstrede vesten har to fargekombinasjoner; blå/gylden eller gylden/sort. Skjorten er i hvit bomull. I likhet med jakken har halstørklet to farger; blått eller gyldent. Buksene er laget i et lett og behagelig ullstoff. I tillegg finnes det belte og bukseseler til drakten. Smykkene til herredrakten består av sølvknapper, beltespenne, en sølje med valgbar farge på stenene; blanke, blå eller gyldne samt mansjettknapper. Barnedraktene. Barnedraktene består av skjørt, forkle og liv for jenter og bukse, vest og jakke for gutter. Både jente- og guttedrakten har en hvit bomullsskjorte med tilhørende sølje og skjerf med to fargekombinasjoner. Smykker. Smykkene til drakten forteller Oslos historie. Brystsøljen med blå stener viser St. Halvards piler og møllestein sammen med «Tigerstaden Oslo», symbolisert ved tigerhodet. Oslodrakten. Oslodrakten ble lansert av Steen & Strøm for 150-årsjubileum til magasinet i 1947. De ønsket å utvikle en drakt til 900-årsjubileum i 1950. Det var Harriet Henriksen som komponerte og lanserte drakten, med ornamenter av sommerblomster fra Oslomarka. Hun valgte å bruke motivet på løselommen av St. Hallvard (1020 – 1043), som er skytshelgenen for Oslo. Draktens stoff er en lyseblå farge med lyse og fargerike blomster. Giuseppe Siboni. Giuseppe Siboni (født 27. januar 1780 i Forli, død 28. mars 1839 i København), var en dansk-italiensk syngemester, sangpedagog og operasanger (tenor). Debut i 1797 i Firenze, opptredener i Milano, Praha og London. Invitert av prins Christian Frederik (den senere Christian VIII) kom han i 1819 til København, hvor han slo seg ned og fikk stor betydning for etableringen av et høyt sanglig nivå. Han ble kongelig kammersanger i 1819. Direktør for Det Kongelige Teaters sangskole. I 1827 opprettet han det første musikkonservatorium i København. Blant hans elever var Johanne Luise Heiberg og Peter Nicolaj Schram. Oleiros. Oleiros er en kommune i det portugisiske distriktet Castelo Branco. Freguesier. Oleiros er delt inn i 12 freguesier (sogn). HTC Harrier. HTC Harrier er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som ble produsert av HTC. Den ble lansert i januar 2005, og ble også solgt som Audiovox PPC-6600 / PPC-6601 / XV6600, Verizon XV6600, Sprint PPC-6600 og I-Mate PDA2k EVDO. Den er en modifisert versjon av HTC Blue Angel; den ble produsert for CDMA-nettverket, og ikke GSM, samt at den ikke hadde støtte for trådløst nettverk. Den hadde også blits, noe Blue Angel ikke hadde. Eksterne lenker. Harrier Vige. Vige er et byområde i Kristiansand i Vest-Agder i bydelen Kongsgård øvre-Gimlekollen. Vest-Agder museet (Kristiansand) med friluftsmuseum, gamle hus fra Kristiansand, Vest-Agder og Setesdal. Kløvertun sykehjem og omsorgsboliger. Ved Topdalsfjorden er det et stort havne- og industriområde med godshavn (Godshavn Vige) med avkjøring fra E18. Tidligere lå det et stort sagbruk her. Dâmreifjellene. Dâmreifjellene, bokstavelig oversatt "Elefantfjellene", er en fjellkjede som ligger i Kampotprovinsen sørvest i Kambodsja. Beskrivelse. Disse fjellene er en avlegger av Krâvanhfjellene, men de er adskillig mindre. Det høyeste punktet er Phnom Bokor på 1081 meter (3547 fot) over havet. Fjellene ligger like ved bredden av Thailandgulfen, og de tett skogkledde åsene får i snitt 3800-5000 mm nedbør årlig på vestsiden (som følge av sørvestlige monsunvinder), men bare 1000-1500 mm på regnskyggesiden mot øst. Dâmreifjellene var frem til 1975 det viktigste sentrum i Kambodsjas pepperdyrking. Etter de mellomliggende år med borgerkrig og omveltninger har dette landbruket langsomt begynt å ta seg opp igjen fra slutten av 1990-tallet. Turisme. Phnom Bokor nasjonalpark opptar det meste av øvre nivåene og toppene av Dâmreifjellene. Myndighetene prøver å dempe ulovlig hogst. Parken har et stort utvalg av plantearter, inkludert sjeldne orkidéer, samt noen spektakulære fosser i regntiden. Det er en forlatt fransk by på toppen av Phnom Bokor, kjent som Bokor Hill Station (station Climatique du Bokor), der eliten av franske offiserer tilbrakte ferien i den varme årstiden. Stedet har også en kirke og et kasino, alt i en falleferdig tilstand. Her er også en utpost for den Kambodsjanske hæren som også fungerer som et ungdomsherberge i mangel av andre overnattingsmuligheter. Begge stedene har nå blitt turistattraksjoner, men veien opp dit, bygget i 1907, er i dårlig stand. Setesdalsbunad. Kvinnebunad fra Valle i Setesdal. Setesdalsbunad eller Kvinnebunaden fra Valle i Setesdal som den originalt heter, er en bunad som bygger på drakttradisjoner fra Valle i 8Setesdal i Aust-Agder. I tillegg er denne bunaden en av de eldste bunader som har vært brukt kontinuerlig i alle år, både i hverdagen og til fest. Bunaden er komponert av to stakker en hvitt understakk og en svart overstakk. Den hvite understakken ble brukt til dagligdags, mens den sorte overstakken ble brukt i høytider som fester og når de skulle i kirken. De Neuhausenske Priser. De Neuhausenske Priser (dansk: De Neuhausenske Præmier'") er et premiebeløp som kan vinnes ved konkurranse for arkitekter og billedkunstnere. Prisene ble innstiftet i 1838 og deles ut av Kunstakademiet i København, opprinnelig annethvert år, seinere med større mellomrom. Premiene ble finansiert av Det Neuhausenske Legat, innstiftet i 1812 som følge av malermester og tidligere elev på Kunstakademiet Jens Neuhausens testamente med reglement 1837. I 1976 ble dette legatet sammenslått med Zacharias Jacobsens Legat. Nikon D2X. Nikon D2X er et 12,4 megapiksel profesjonelt digitalt speilreflekskamera som Nikon Corporation introduserte 16. september 2004. D2Xen var flaggskipet av høyoppløsningskameraer i Nikons DSLR produktserie inntil juni 2006, da den ble etterfulgt av D2Xs og senere av to nye kameraer: Nikon D700 og Nikon D3. Begge benytter den nye FX fullformatsensoren. Nikon D2Xs. Nikon D2Xs er et digitalt speilreflekskamera introdusert 1. juni 2006 som erstatning for den profesjonelle Nikon D2X. Quiéreme Mucho. «Quiéreme Mucho» er en kubansk sang med melodi av Gonzalo Roig og spanskspråklig tekst av Augustin Rodriguez. Engelsk tittel er «Yours». Den engelske teksten ble skrevet av Albert Gamse og Jack Shar. Den ble publisert i 1931. Listeplasserte versjoner. Hitversjoner av «Yours» har blitt spilt inn på plate av Jimmy Dorsey & his orchestra, Vera Lynn og Dick Contino (instrumentalversjon). Norsk versjon. L.A. Solstad har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Det er om våren det hender». Tetragnathidae. Kjeveedderkopper (Tetragnathidae) er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Middelsstore (kroppslende hos de nordeuropeiske artene 3-16 mm), ofte lange og slanke edderkopper. Artene i slekten "Tetragnatha" og hannene i slekten "Meta" er påfallende langbeinte og tynne. Artene i slekten "Pachygnatha" ser mer ut som "normale" edderkopper, denne slekten kan kjennes på at chelicerene er svært kraftige, utbulende. Hos "Tetragnatha" er disse lange og slanke, sprikende med tallrike tenner og lange giftklør. Bakkroppen har gjerne sølvfargede partier. Hunnenes epigyn er svært enkle. Levevis. Kjeveedderkopper finnes særlig på litt fuktige steder, som sumper og fuktenger. De langstrakte "Tetragnatha"-artene sitter gjerne utstrakt på undersiden av et gressblad. De fleste lager hjulformede spinn med et lite hull i midten, men slekten "Pachygnatha" jakter stort sett uten å bruke fangstnett, i alle fall som voksne. Den store og vanlige arten kjelleredderkopp ("Meta menardi") kan være svært tallrik i litt fuktige kjellere, tunneler, kloakkledninger og lignende. Systematisk inndeling / norske arter. Kjelleredderkopp ("Meta menardi") er en stor art som er vanlig i fuktige kjellere Slekter som forekommer i Europa er tatt med under. Gruppen Metinae blir av og til regnet som en familie for seg, Metidae. Akima'as. Akima'as er navnet på noen personer i Bibelen. 1. Faren til Akinoam, en av hustruene til kong Saul. 2. Sønn av øverstepresten Sadok, og trolig hans etterfølger i embedet. Han omtales i Davids regjeringstid (ennå mens Abjatar var øversteprest). Da david var på flukt for Absalom støttet Akima'as ham på flere måter. Akima'as løp til sist av sted med meldingen om at David hadde vunnet krigen, mens en annen person gav kongen meldingen om at Absalom var drept. Hans far ble øversteprest først da Salomo var blitt konge. 3. En embedsmann hos kong Salomo. Han var gift med Salomos datter Basemat. Vestrefjord. Vestrefjord er en bygd i Vestrefjorden i Haram kommune på Sunnmøre. Næringsveier. De fleste innbyggerene i Vestrefjorden har sitt arbeidssted utenfor bygden. Noen få arbeidsplasser finnes hos Rauma Eik AS, et oppdrettsanlegg for settefisk. Selv om Vestrefjord ligger i "utkanten", er det bare 20-30 minutt å kjøre til større industrisamfunn som Brattvåg og Tomra. Til Moa/Spjelkavik og Ålesund er kjøretiden 35-45 minutt. Infrastruktur og veikamp. Gjennom bygda går Fylkesvei 661. Bygdefolket langs veien døpte i et PR-stunt om Rv 661 til "Kjetil Rekdals veg". I rundt 40 år ble det utkjempet en knallhard kamp med myndighetene for å få fast dekke. Hvert år etter teleløsningen om våren, ble det arrangert et folkemøte i Vestrefjorden, der politikere og presse var til stede. Det prisbelønnte bildet av fotograf Roger Engvik, der Sofie Langset står ved husveggen når en lastebil kommer susende forbi, ble brukt som et postkort som ble sendt til stortingspolitikerene hvert år for å minne dem på vegstandarden. "Grusvegpakken" for riksveier kom til som følge av denne kampen. "Grusvegpakken" førte til at alle landets riksveger som ikke hadde fast dekke, fikk asfalt på kort tid. Bygda har fått utbygd et smalt bredband, med dårlig kapasitet og stabilitet. Natur. Natur er naturlig i Vestrefjord. Fjorden er full av fisk. Det er høye fjell, lave fjell, gode fiskevann med fjellørret og et flott tur- og skiterreng med oppmerka løyper både i løvskogen og på høyfjellet. Lavland. Lavlandet rundt Vestrefjorden er preget av bjørkeskog og dyrket mark. Det er plantet en del gran. Blant annet kan man finne hassel, rogn og osp. Skogen er rik på sopp og blåbær. Litt høyere treffer man også tyttebærene. Nedenfor de bratteste fjellsidene finner man urer og ubebygde områder. Fjell. Vestrefjord er omkranset av fjell. Det høyeste er Blåskjerdingen (1069 moh) som man kan nå fra både Eikesetra og Vestresetra. Andre fjell som man lett kan nå fra Vestrefjord er: Tindfjellet (960 moh), Byrkjevollhornet (708 moh), Hellenakken (454 moh), Rekdalshesten (780 moh) og Urdfjellet (757 moh). Eikesetra i Eikedalen er et godt utgangspunkt for fisketurer og toppturer. Det er merket en løype opp til Langedalen, der man kan finne den spesielle "[Røvarhytta]". I Røvarhytta er det mulig å overnatte i historiske omgivelser og samtidig prøve fiskelykken etter storfisken. Arkeologiske funn. Der er gjort noen arkeologiske funn i Vestrefjord. En del av disse er pilspisser av flint fra den yngre steinalder. På gården Vestre er det funnet et veldig godt bevart eksemplar av en stenøks. Rundt omkring i bygden kan man se mange gravrøyser. Proença-a-Nova. Proença-a-Nova er en kommune vest i det portugisiske distriktet Castelo Branco. Freguesier. Proença-a-Nova er delt inn i 6 freguesier (sogn). Det persiske alfabetet. Det persiske alfabetet er en variant av det arabiske alfabetet, men med noen tilleggsbokstaver. Det brukes til å skrive farsi. Alfabetet består av 32 bokstaver, inkludert alle bokstavene i det arabiske alfabetet, i tillegg til fire ekstra bokstaver. Det persiske alfabetet, eller modifiseringer av det, brukes også blant annet på urdu, aserbajdsjansk og usbekisk. Freight Train (sang). «Freight Train» er en amerikansk folkesang. Den ble skrevet av Elizabeth Cotten i begynnelsen av 1900-tallet og popularisert under den amerikanske nyinteressen for folkemusikk på 1950- og 1960-tallet. I henhold til Cotten i BBC-serien "Down Home" (1985) komponerte hun «Freight Train» som tenåring, inspirert av lyden av togene som rullet inn på jernbanesporene i nærheten av hennes hjem i North Carolina. En innspilling av sangen ble gjort av Mike Seeger i Cottens hjem i Washington D.C. i 1957-58. Ramblin' Jack Elliott spilte inn sangen. Den ble utgitt på plate i 1957. Hans versjon finnes på CD-platen "The Lost Topic Tapes: Cowes Harbour 1957". Norsk versjon. Terje Mosnes har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Måne, måne». Listeplassering. Versjonen til Chas McDevitt Skiffle Group featuring Nancy Whiskey kom på den britiske singlelisten 13. april 1957 og lå der i 18 uker med nummer fem som høyeste plassering. Srebrnosjøen. Srebrnosjøen (serbisk: Сребрно језеро) er en sidearm til Donau langs elvens høyre bredd i regionen Braničevo øst i Serbia, nær byen Veliko Gradište. Srebrnosjøren er en populær turistdestinasjon. Geografi. Innsjøen ligger i den brede, lave Donaudalen med åser på over 300 meter langs begge breddene. Den høyeste toppen er Goricaåsen på 362 meter over havet. Munningen til elven Pek ligger like sør for innsjøen. Middelalderfestningene Ram og Golubac ligger nær innsjøen. Sjøen ligger innenfor området Jernporten i vid forstand Elveøya Ostrovo ligger mellom elvens hovedleie og sjøen. I begge ender av øya ble det bygget veifyllinger i 1971. Srebrnosjøen er formet som en bue (meander) og er 14 kilometer lang, opp til 300 meter bred og dekker et område på 4 km². Den ligger 70 meter over havet og er opp til 8 meter dyp. Vannet er klart som følge av den naturlige filtrertingen av vannet gjennom sanddyner langs innsjøen. Det er mye fisk i sjøen, blant annet karpe, malle, gjedde og abbor. Jørgen Hansen Koch. a> i København er oppført i 1835 ved Jørgen Hansen Koch. Paléet er hvitpusset, i to etasjer og i en streng stil. Jørgen Hansen Koch (født 4. september 1787, død 30. januar 1860) var en dansk arkitekt, hoffbyggmester og kongelig bygningsinspektør. Jørgen Koch var elev av C.F. Hansen og var som ung også ansatt hos ham. Koch ble sterkt preget av Hansen, noe som særlig kan sees i hans tidligste arbeider. Som den første danske arkitekten reiste han til Aten og Istanbul i 1818, en reise han foretok sammen med billedhuggeren H.E. Freund. Studiene av de greske templer fikk stor betydning for Kochs forståelse av antikkens bygningsprinsipper og ornamenter. Året etter kom han til den skandinaviske kolonien i Roma hvor han ble kjent med P.O. Brøndsted og prins Christian Frederik. I 1822 var Koch på reise med prinsen til flere steder rundt i Europa. Ved hjemkomsten til Danmark ble han knyttet til hoffet og utførte flere store og små oppdrag på de kongelige slott. Kochs arkitektur karakteriseres av klassisismens enkelhet og estetikk. Han var også en utmerket interiørarkitekt og designer. Utmerkelser. Han ble kommandør av Dannebrogordenen i 1841 og tatt opp som æresmedlem av Akademiet i 1856. I 1845 ble han utenlandsk medlem av Kungliga Akademien för de fria konsterna i Stockholm og kommandør av Vasaordenen i 1846. Christian Hval Karlsen. Christian Hval Karlsen (født 1980 på Ringerike) er norsk maler, tegner og musiker fra Hadeland i Oppland fylke. Christian Hval Karlsen har studert ved kunsthøgskolen i Oslo (2003–2006), Oslo Kunstfagskole (2000–2002) Høgskolen i Lillehammer, Grunnfag Kunsthistorie (2002–2003). Han hadde sin første separatutstilling i 2007 på Frie Kunster (Galleri Pan). Christian Hval Karlsens arbeider er figurative, fargesterke og er klare i form og flate. Motivene kretser ofte rundt kvinnefigurer i ulike situasjoner, enten som symbolbærende skikkelser eller som en del av den estetiske helheten. Influert av kunstnere som: John William Waterhouse, Albert Moore og Tamara de Lempicka. Christian Hval Karlsen er medlem av Billedkunstnere i Oppland (BKO), Landsforeningen Norske Malere og NBK. Fukttransport. Denne teksten omhandler fukttransport i porøse materialer, og vil kort ta for seg de ulike mekanismene for opptak, avgivelse og transport av fukt. Innledning. Fuktinnhold i materialer påvirker mange materialegenskaper, og høyt fuktinnhold er generelt ikke bra. Viktige egenskaper som påvirkes er fasthet, bestandighet og varmeisolasjon. I tillegg akselerer fukttransporten når fuktinnholdet øker. Vannets fysiske og kjemiske egenskaper. På grunn av vannmolekylenes dipolstruktur kreves det mye energi for å øke temperaturen. Varmekapasiteten til vann er faktisk høyere enn for noe annet stoff, og er formula_1 (spesifikk varmekapasitet). En annen viktig egenskap ved vann er hvordan massetettheten varierer med temperaturen og aggregattilstand. Vann utvider seg med 9% når det fryser til is, og dette er grunnen til at vi får frostsprengning spesielt i betong. Se artikkel for mer informasjon om vann. Andre funksjoner ved vann som er nødvendig å ha kjennskap til for å forstå fukttransport er damptrykk, relativ luftfuktighet og overflatespenning. Vannets bindingsformer til faste materialer. Vann kan bindes til materialer kjemisk, fysikalsk, og mekanisk. De kjemiske bindingene er relativt sterke, slik at vannmolekylene sitter godt fast hvor de er. Kjemisk bundet vann har derfor liten betydning for fukttransport. Fysikalske bindinger oppstår mellom molekylene på overflatene til det faste stoffet og vannet. Vannmolekylene legger seg lag på lag inntil overflaten av det faste stoffet. Vi sier at vannmolekylene er adsorbert til flaten. Desto lengre ut i lagene molekylet ligger, desto svakere er bindingen. Bindingskraften avhenger av hva slags materiale vannet binder seg til. For vanlige byggematerialer kan man regne med at det legger seg 20-30 lag. Molekylene er så sterkt bundet at de er som seig væske eller fast stoff. For glass er kreftene imidlertid mye høyere. Til sammenligning kan antall molekyllag på en glassflate komme opp i 200. Molekylene er så sterkt bundet at de ikke fordamper fra overflaten før temperaturen er 500 oC. Mekanisk bundet vann omfatter kapillært kondensert vann og vann som ikke er under trykk. Med kapillært kondensert vann, mener man vanndamp som har blitt transportert inn i poresystemet til et materiale, og har kondensert til vann i flytende form inne i materialet. Den mekaniske bindingen er hydrogenbindingen som virker mellom vannmolekyler og binder de sammen i et flytende legeme. Denne bindingen er svakere enn den fysikalske, og vannet lar seg lett transportere. Fuktopptak og avgivelse, sorpsjon. Begrepet sorpsjon brukes om alle former for fuktopptak både i flytende form og som vanndamp. Vannmolekyler i lufta binder seg fysikalsk til overflaten på legemer i omgivelsene. I porøse materialer får også den mekaniske bindingen stor betydning. Porøse materialer har stor overflate i forhold til ikke-porøse materialer, siden arealet til porene inne i materialet også teller som overflate i denne sammenhengen. Mengden vann som kan tas opp avhenger derfor av materialet. Tre og betong er bygningsmaterialer som er porøse og kan binde mye vann. Mengden vann som kan tas opp avhenger også av RF og temperatur. Stor RF gjør det mulig å binde mye vann. Fuktmengden avtar med stigende temperatur, fordi når temperaturen øker, ryker den fysikalske bindingen til vannmolekylene som ligger i de ytterste lagene, og vannmolekylene fordamper. Den siste variabelen som påvirker fuktmengden som kan tas opp er størrelsen på porene. Når porene er tilstrekkelig små, vil det begynne å dannes menisker i smale porer som i illustrasjonen (1). Vannet i menisken er fysikalsk bundet til begge overflatene på en gang. Den doble bindingen gir nok kraft til at vannet holdes fast. Den samme mekanismen sørger for at det samler seg ekstra mye vann i små hulrom som i illustrasjon (2) Vannmolekylene er omgitt av en større overflate av det porøse materialet, og det dannes flere lag med fysikalsk bundne vannmolekyler enn det ville gjort på en plan flate. Da kan vi si at metningstrykket for vanndampen er lavere for en krum overflate enn for en plan overflate. Vi kan måle hvor krum overflate er ved å fastslå en poreradius (se for deg at poren i (1) er et rør, og poren i (2) er kuleformet). Sammenhengen mellom poreradius og RF er gitt ved Kelvins ligning formula_2 pm = metningstrykk for vann (=partialtrykk ved metning) sigma = overflatespenning mellom luft og vann (=0,073N/m) R = gasskonstanten (=8,314 J/(K*mol)) T = absolutt temperatur (K) p/pm = RF, så Kelvins ligning gir sammenhengen mellom poreradius og RF. Siden RF er mellom 0 og 1, er formula_3 mellom 0 og −∞ (uendelig negativt). Observer at når poreradius r blir veldig liten, blir høyre side av ligningen et stort negativt tall. Dette gir at p/pm blir svært liten, altså RF blir svært liten. Det er da formula_4 som øker i størrelse. formula_5 varierer ikke med poreradien. Det største fuktopptak i et porøst materiale får vi når materialet er i direkte kontakt med vann, som når det regner. Materialet suger til seg vannet som en svamp; vi sier at materialet absorberer vann. Merk at det betyr noe annet at vannet er "adsorbert" enn "absorbert". Absopsjonen skjer som kapillarsuging. Drivkraften er vannets overflatespenning og adsorpsjonskreftene (fysikalsk binding). Dette kan demonstreres ved å dyppe enden til et tynt rør av glass ned i en vannoverflate, som i (3). Vi ser på det som at det dannes et undertrykk inne i røret på grunn av drivkreftene. Undertrykket kaller vi dp, og vi finner dp fra ligningen O · σ + dp · A = 0 O = omkrets av rørtverrsnittet = 2πr A = areal av rørtverrsnittet = 2πr Vi kan da finne høyden til vannsøylen fra ligningen dp = ρgH, hvor ρ = tyngdetetthet til vann = 1000 "kg/m³" og g = tyngdeakselerasjonen ved jordoverflaten = 9,81 "m/s2". Legg merke til at vannsøylen ikke er flat øverst. Dette er fordi avstanden mot adsorpsjonsflaten, her glasset, er nokså lang, slik at adsorpsjonskraften er nokså liten. Langs glassveggen er adsorpsjonskraften stor, så vannet kan trekkes høyere opp. Høyden H er da midlere høyde til vannsøylen. Kildehenvisning. Kompendium Del 1 i TBA4122 Bygnings- og Konstruksjonsmaterialer, NTNU, Trondheim, Januar 2010 (Aalberg, Bohne, Hovde, Jacobsen) Giuseppe Sarti. Giuseppe Sarti (døpt 1. desember 1729 i Faenza i Ravenna i Italia, død 28. juli 1802 i Berlin, Tyskland) var en italiensk komponist, kapellmester og musikkpedagog. Han virket flere år i Danmark. Sarti debuterte som operakomponist i Italia da han var 21 år gammel og fikk snart et navn, særlig i Pesaro. Pietro Mingotti forsynte København med italiensk opera, ble kjent med Sarti og fikk ham med til København som kapellmester. Sarti kom til København i 1753 og gjorde raskt karriere. Med kortere eller lengre avbrytelser ble han værende i en årrekke inntil 1775. Han ble snart populær ved det danske hoff både med sine operaer og sine tallrike instrumentalkomposisjoner. Han ble i 1755 utnevnt til kongelig kapellmester og ble også lærer for kronprinsen, den senere Christian VII. Etter et utenlandsopphold i perioden 1765—68 returnerte Sarti til København. Her avanserte han til overkapellmester og satte musikk til de første danske syngespill ("Soliman II", 1770, "Tronfølgen i Sidon" 1771 av Bredal og som fikk en hard medfart av Peder Rosenstand-Goiske i "Den dramatiske Journal". Senere satte han musikk til "Deucalion og Pyrrha", "Aglaé ell. Støtten" og "Kærlighedsbrevene" mens han fortsatte med sine italienske operaer og komponerte små franske syngespill for det franske hoffteateret. I 1770 overtok han Nationalteatret «den kongelige danske Skueplads» i entreprise. Økonomiske problemer og landsforvisning. Med ganske betydelige tap måtte han trekke seg tilbake etter to sesongers forløp. Det ble nedsatt en kommisjon for å ordne hans ødelagte pengeforhold. Imidlertid hadde Sarti forsøkt å hjelpe seg selv ved å benytte sin innflytelse ved hoffet ved å skaffe et par embetssøkere fra Norge ansettelser. Dette hadde han mottatt penger for. Forholdet ble oppdaget og vakte stor skandale da en mengde personer var innblandet i affæren. Ved kommisjonsdommen i 1775 ble Sarti dømt til å ha «forbrutt bestilling og gods», men ble benådet med landsforvisning. Sarti dro tilbake til Italia, ble først direktør for konservatoriet Ospedaletto i Venezia som etterfølger av Sacchini og senere 1779—84 kapellmester ved domkirken i Milano. Fra denne perioden stammer Sartis berømmelse som operakomponist, operaene "Le gelosie villane, Farnace, Fra due litiganti il terzo gode, Giulio Sabino, Dorina" etc. I 1784 ble han kalt til Petrograd som hoffkapelmester hos Katharina II. Etter en periode ble han opphøyet i adelsstanden og innrettet et italiensk konservatorium i Jekaterinoslav. Av helbredshensyn forlot han Russland i 1802 for å reise til sitt fedreland, men døde underveis i Berlin. Tallet på Sartis samtlige kjente operaer er langt over 50, dertil kommer en stor mengde kirkemusikk, deriblant et russisk Te Deum og salmer, instrumentalverker og et rekviem over Ludvig XVI av Frankrike. Linyphiidae. Mattevevere, dvergedderkopper eller baldakinspinnere (Linyphiidae) er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Det er en svært artsrik gruppe som omfatter nær halvparten av de kjente, norske edderkoppartene. Det er beskrevet ca. 4300 arter fordelt på ca. 570 slekter, men mange nye oppdages stadig. Utseende. "Erigone atra", hann, en representant for de små og mørke artene Små til middelsstore (1-10 mm), variabelt bygde edderkopper. En gruppe er slanke og langbeinte, og ligner små eksemplarer av kjeveedderkopper (Tetragnathidae). Ellers kan arter i denne svært formrike familien ligne på flere andre edderkoppfamilier, særlig kanskje på kamfotedderkopper (Theridiidae). De mørke artene i underfamilien Erigoninae er små edderkopper og er ofte omtalte som dvergedderkopper, hannene har ofte merkelige fremspring på hodet, med «periskoper», «øyne på stilk» og lignende. Særlig påfallende er dette hos den artsrike slekten "Walckenaeria". En meget artsrik gruppe er edderkopper med rund, svart bakkropp, rødlig eller brunlig forkropp og korte bein. Disse kan bare bestemmes på epigyn og pedipalper, det vil si kjønnsorganenes bygning. Et kjennetegn på denne familien er av avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter («høy overleppe»). Levevis. Spinn av arten "Linyphia hortensis" Denne familiens arter kan finnes nesten over alt, men de er ikke så vanlige innendørs. De fleste lever på bakken, i mose og gress, blant visne planterester eller under steiner. I Norge er de med god margin den individ- og artsrikeste edderkoppgruppen i de fleste miljøer. De er predatore og bygger små (noen centimeter i tverrmål), flate, teppelignende fangstnett lavt i vegetasjonen, disse har ofte tallrike silketråder som går på kryss og tvers over nettet. Edderkoppen henger vaktsomt i fangsnettet, ofte oppned (med buken opp). De er hurtige edderkopper og tar straks et eventuelt byttedyr. Om de blir forstyrret klatrer eller slipper de seg ned fra nettet. Dersom man går på en myr tidlig på morgonen etter duggfall får man en idé om hvor tallrike disse edderkoppene er, da nettene med dugg på er lette å se. Kjønnsmodne hanner bygger sjeldent fangstnett, men vandrer vanligvis rundt på leting etter en hunn. De lever vanligvis ikke lenge etter en parring. Edderkopp-unger av denne familien sprer seg ofte ved å krype opp i et strå, spinne en lang silketråd og la vinden ta denne. Spinntråden er fliset opp i enden. Edderkoppen flyr da avgårde med silketråden som seil. Fenomenet kalles «flyvende sommer» på dansk, enkelt varme sommerdager kan det være ganske store mengder edderkopp-unger i lufta. Noen har tilpasset seg et liv i symbiose med maur. Noen av artene er hardføre og lever i høyfjellet, rundt isbreer og lignende. Det er funnet devergedderkopper også i Arktis. Noen av artene kan observeres tidlig om våren, hvor de kryper rundt på snø. Mange er ganske tolerante ovenfor kulde og flere arter er aktive også i kuldegrader, helt ned til minus 7° celcius. Utbredelse. Familien forekommer i alle verdensdeler, og er den artsrikeste edderkoppfamilien etter hoppeedderkoppene (Salticidae) på verdensbasis. I de nordlige områdene utgjør de den artsrikeste gruppen med god margin, i Norge omtrent halvparten av artsrikdommen. Systematisk inndeling / norske arter. Mange av artene i denne gruppen er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Særlig de minste arene kan være vanskelige å artsbestemme. Denne systematiske oversikten er ikke fullstendig. Særlig i de mer tempererte deler av verden oppdages det stadig nye arter. Det pågår en stadig revisjon i den systematisk inndelingen av dvergedderkopper. Oversikten har med slekter og arter som forekommer i Norge. Gunvor Aronsen. Gunvor Aronsen (født 15. april 1938 i Kristiansund, død 4. august 2001) var en norsk lærer og politiker (H). Aronsen var medlem av Frei kommunestyre 1975–1979, og formannskapet 1979–1981 og 1983–1987. Hun var gruppeleder og styremedlem i Frei Høyre fra 1975, og var formann i Frei Høyre 1981–1984. Politisk viseformann i Møre og Romsdal Høyre fra 1984. Aronsen var 1. vararepresentant til Stortinget fra Møre og Romsdal 1981–1985, og møtte fast for Inger Koppernæs 1981–1983. Hun tok examen artium i 1957, og fullførte handelsskole i 1958 og lærerhøgskole i 1961. Hun var lærer i framhaldsskole, ungdomsskole og barneskole i Bud, Averøy, Kristiansund og Frei 1961–1979. Aronsen var kultursekretær i Frei fra 1980, og var medlem av en rekke kommunale utvalg. Arkitekturåret 1885. Arkitekturåret 1885 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1885. 15. etappe av Giro d'Italia 2010. 15. etappe av Giro d'Italia 2010 ble kjørt den 23. mai 2010. Denne etappen var på forhånd spådd å bli en viktig indikasjon på klatreferdighetene til sammenlagtkanonene med målgang på Monte Zoncolan etter en 10,1 kilometer lang stigning med en gjennomsnittlig stigningsgrad på 11,9 prosent og som på det hardeste har en stigningsprosent på over 22. To ganger tidligere hadde en etappe i Giroen hatt målgang her, begge ganger vunnet av Gilberto Simoni. Også på denne etappen handlet alt om en italiensk rytter, Ivan Basso. Liquigas-rytteren hadde en av sine beste dager på sykkelsetet etter comebacket etter dopingutestengelsen fra 2006 til 2008. Han satte inn et støt i den siste bakken og fikk med seg Cadel Evans og Michele Scarponi mens ryttere som David Arroyo, Aleksandr Vinokurov og Carlos Sastre måtte se konkurrentene seile i fra. Seks kilometer fra toppen måtte Scarponi gi slipp og med tre kilometer igjen å sykle måtte også regjerende verdensmester Evans erkjenne at Basso ble for sterk. Italieneren satt rolig på seter og holdt et jevnt høyt tempo opp den bratte stigningen, mens Evans, med stokk stive bein, måtte gå kjelleren for å prøve å redusere tidstapet. Basso var i en klasse for seg og kunne koste på seg et lite smil når han rullet over mållinjen. Evans tapte 1 minutt og 19 sekunder til Basso på de siste tre kilometrene, og Basso kunne fornøyd se alle konkurrentene tråkke seg i mål med vesentlige tidstap til italieneren. Arroyo tapte nesten fire minutter til Basso, men takket være den gode innsatsen på den 11. etappen beholdt han ledelsen i sammendraget med 2 minutter og 25 sekunder ned til Richie Porte og 3 minutter og 33 sekunder ned til Basso som for alvor viste at han hadde alle intensjoner om å kjempe om sin andre sammenlagtseier i Giro d'Italia. Referanser. 15 Vest-Agder museet (Kristiansand). Del av Setesdalstunet med våningshus, loft, årestue og stabbur Vest-Agder museet (Kristiansand) (tidligere Vest-Agder Fykesmuseum) ble stiftet i 1903 og holder til i Vige i Kristiansand. Museet består av en hovedbygning med samlinger og 40 antikvariske bygninger, gruppert etter hvor de tidligere stod. Setesdalstunet. Setesdalstunet består av bygninger fra Valle og Bykle i Aust-Agder, og inneholder årestue, nystue, loft, stall, fjøs, badstue og låve. De eldste bygningene er fra midt på 1600-tallet. Tunet viser hvordan bo- og leveforhold utviklet seg i Setesdal fram til 1920-tallet. Vest-Agdertunet. Vest-Agdertunet består av våningshus, stabbur, fjøs/stall, låve, skolestue fra Eiken i Hægebostad kommune i Vest-Agder, opprinnelig oppført i perioden 1859–1875. ”Bygaden”. ”Bygaden” består av hus, hentet fra Kvadraturen i Kristiansand. I samlingen inngår krambod, verksteder og beboelseshus med interiører, tidstypiske for slutten av 1800-tallet. Minibyen. Minibyen er en modell av Kvaderaturen i Kristiansand i miniatyr i målestokk 1:10, slik byen fortonte seg i 1890-årene. «Minibyggerne» er en gruppe entusiaster som har bygget modellen på hobbybasis. Hjemmefronthytta. Like ved hovedbygningen ligger ei hytte som ble brukt av motstandsfolk på flukt fra Gestapo under andre verdenskrig. Lise Andersen. Lise Andersen (født 16. oktober 1959) er en norsk bankkvinne og politiker (H). Hun har flere kurs og eksamen som diplomøkonom fra Handelshøyskolen BI, og har videreutdanning i ledelse for offentlig sektor fra Norges kommunal- og sosialhøgskole. Andersen hadde diverse stillinger i Forretningsbanken/Fokus Bank 1982–1988, og var næringskonsulent i Selbu kommune 1988–1991, banksjef i Aasen Sparebank 1991–1997, avdelingsbanksjef i Stjørdal 1997–2000 og banksjef i SpareBank 1 SMN fra 2000, og er i dag fagsjef for elektronisk handel i SpareBank 1 Gruppen. Andersen var medlem av Nord-Trøndelag Høyres arbeidsutvalg 2002–2006, medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 2003–2007 og nestleder i Stjørdal Høyre 2004–2008. Hun var Høyres 2. kandidat til Stortinget fra Nord-Trøndelag i 2001, og selv om endel meningsmålinger om sommeren 2001 viste stortingsmandat for Andersen, endte Høyre opp uten noe mandat i fylket ved valget om høsten samme år. Nu tändas åter ljusen i min lilla stad. «Nu tändas åter ljusen i min lilla stad» er en svensk sang, skrevet av Per Martin Hamberg. Han publiserte den i 1959 under psevdonymet Eric Decker. Sangen ble blant annet spilt inn på plate av Gunnar Wiklund. Den handler om Östersund, som Hamberg særskilt under de første årene i Stockholm følte hjemlengsel til, men mange lulebor har valgt å tro at det er deres hjemby som luleåsønnen Wiklund synger om i visen. Norske versjoner. Alfred Næss og Juul Hansen har skrevet norske tekster. MVP. MVP er en forkortelse for «Most Valuable Player» (norsk: "Mest verdifulle spiller"), som er en betegnelse ofte brukt for å hedre den beste eller den viktigste spilleren i en sesong, turnering eller kamp. MVPer blir ofte hedret med et eget trofé. Betegnelsen i forskjellige sportsgrener. I National Hockey League (NHL) utdeles Hart Memorial Trophy til den mest verdifulle spilleren under den vanlige sesongen og Conn Smythe Trophy til den mest verdifulle spilleren under sluttspillet om Stanley Cup gjennom en avstemning blant ishockeyjournalistene i deres forening Professional Hockey Writers' Association. Dessuten utdeles Lester B. Pearson Award til den mest verdifulle spilleren under den vanlige sesongen av National Hockey League Players’ Association. I både ishockey-VM og ishockeyturneringene under vinter-OL utdeles en pris til den mest verdifulle spilleren i turneringen av International Ice Hockey Federation (IIHF). I National Basketball Association (NBA) utdeles det priser til den mest verdifulle spilleren i den vanlige NBA-sesongen og under NBA-sluttspillet gjennom en avstemning blant basketballjournalistene. MVP er det begrep som også forekommer som en pris eller tilstand i spill. MVP betegner ofte den spilleren eller karakteren med mest poeng eller mest drap i løpet av en runde. Begrepet blir bland annet benyttet i Halo 3, team Fortress 2, Gear of war 3 og Call of duty Narviga. Narviga er et byområde i bydelen Kongsgård øvre-Gimlekollen i Kristiansand kommune i Vest-Agder fylke. Det avgrenses av Vollevannet i vest, Topdalsfjorden i øst, E18 ved Vige godshavn i sør og boligområdet Kongsgård II i nord. Småbåthavn og næringsområde nord for E18. Sulinaarmen. Sulinaarmen (rumensk: "Brațul Sulina") også kalt Sulinakanalen, er en ca 64 kilometer lang sidearm til Donau fra ca 2 kilometer øst for Tulcea til Sulina. Sulinaarmen bidrar sammen med Kiliaarmen i nord og Sankt Georgarmen i sør til å danne Donaudeltaet. Sulinaarmen fører ca 18,8 % av vannet fra Donau gjennom deltaet. Elvearmen er uten større svinger og med til tilstrekkelig dybde for skipstrafikk. Elven blir på denne strekningen jevnlig mudret for dette formålet, derav tilnavnet Sulinakanalen. Som følge av elvens transport av sedimenter har det dannet seg grunner utenfor kysten mot Svartehavet. Kanalen er derfor videreført i en utgravd skipsled gjennom grunnene flere kilometer ut fra munningen. Kanaliseringen av Sulinakanalen ble påbegynt i 1856 i forbindelse med grunnleggelsen av Den europeiske Donaukommisjonen. Vollevannet. Vollevannet er et ferskvann i Kristiansand, mellom Gimlekollen og avkjøringen fra E18 mot Vest-Agder-museet Kristiansand og Ålefjær (Fylkesvei 452) i Vest-Agder fylke. Vollevannet var tidligere drikkevannskilde, og er oppdemmet av to demninger. Det er en stamme av abbor i vannet. Ved nordsiden er det en liten badeplass. Ishockey-VM 2015. VM i ishockey (for elitedivisjonen) vil i 2015 bli arrangert i Ostrava og Praha i Tsjekkia, som vant vant kampen om å få være vertsnasjon med 84 stemmer over Ukraina (22). Armensk ritus. Den armenske ritus er den kristne ritus som har sitt opphav i det oldkirkelige katolikatet Etsjmiadzin i Armenia. Presten og alteret er i deler av messen adskilt fra menigheten av et forheng, etter skikken fra enkelte av de tidlige kristne menighetene. Liturgien er uten bruk av ikoner. Politivennen. "Politivennen" eller "Politievennen" (som det opprinnelig ble stavet) var et dansk ukeblad grunnlagt av boktrykkeren og redaktøren Klaus Henrik Seidelin i 1798. Det eksisterte med få avbrytelser frem til 1846. Bladets program. I en innledning som må anses som et program for bladets virksomhet, anførte utgiveren at i bladet Seidelin påberopte seg i programmet til sitt nye blad på en «voxende Almenaand» og hentydet med dette til den stigende politiske bevissthet i borgerklassen som var vokst frem på slutten av 1700-tallet. På grunn av sin kritiske og reformistiske tone var bladet derfor å anse som et egentlig opposisjonsblad. Seidelin forsto seg på å redigere et slikt blad. Han førte en meget hvass penn, var i besittelse av en viss tirrende satire som gjorde ham fryktet og manglet heller ikke kunnskaper. Han kom også flere ganger i konflikt med Trykkefrihetsforordningen av 1799 og ble idømt bøter og ble til slutt satt under sensur. De første numre av "Politivennen" gjorde straks oppsikt og dette skaffet den en forholdsvis stor utbredelse. Den københavnske leseverden var stadig uvant med en offentlig debatt og frykten for å «komme i Bladet» var meget stor. Dessuten fungerte "Politivennen" som en offentlig gapestokk hvor folk kunne skrive inn om f.eks. manglende rennestensbredder, eller ødelagte dørklokker, altså ganske private forhold. Seidelin som utgiver 1798-1811. Den opposisjonen som "Politivennen" utøvet innskrenket seg imidlertid ikke bare til den uorden Seidelin påpekte, ikke sjelden gikk den langt videre. Bladet pekte på feil ved det bestående og mangler ved lovene. Og selv om den hadde stemplet seg selv som en venn av politiet, hadde den ofte politiet på nakken selv i de tilfellene det ble antatt at bladet hadde misbrukt sin myndighet. Allerede de første numre inneholdt en artikkel «Om Politiets Rettighed til Uddeling af Stokkeprygl i Tilfælde af Opløb» som støttet seg på sitater av Immanuel Kant og Johann Gottlieb Fichte, og benektet politiets rett til å dele ut slag på en urolig folkemengde. Selv om man mangler tall som kan gi opplysninger om bladets opplag, later det til at "Politivennen" gikk godt. Det ble lest med begjærlighet. Og ettersom prisen var forholdsvis høy, ga bladet sin utgiver et rikelig utbytte samtidig som det også skaffet ham stor respekt hos medborgerne. Ved Seidelins død i 1811 svant interessen for "Politivennen" imidlertid inn. En boktrykker Rostocks enke arvet "Politivennen" og Seidelins andre blad "Dagen", men manglede Seidelins kampånd og måtte på grunn av svinnende opplagstal snart selge dem. Politivennen 1815-1846. I 1815 kjøpte utgiveren Kristen Kristensen opp retten til å utgi "Politivennen" og han forsto å videreføre bladet i Seidelins ånd. Samtidig utviklet det seg også i en mer seriøs retning, det ble bl.a. hjemsted for vitenskapelige debatter, f.eks. utkjempet legene Erik Svitzer og Michael Djørup en alvorlig feide i bladets spalter. Det ble i en periode det mest leste blad i Danmark og det på tross at dets lille format, høye pris (9 mark for et kvartal) og kun ét ukentlig nummer. I løpet av 1830–årene begynte det å gå tilbake med "Politivennen" og forskjellige omstendigheter bidro til det. Den fikk enkelte alvorlige konkurrenter, dels i "Sandhedsfaklen", som ble utgitt av en krigsassessor Hald som tidligere hadde vært medarbejder hos "Politivennen", men især i Mathias Winthers "Raketten". Men det som særlig skadet "Politivennen", var den store forandringen som begynte å utvikle seg i det offentlige liv i Danmark i perioden 1833–34. "Kjøbenhavnsposten" hadde nå blitt et dagblad og skrev om den innenlandske politikken og dessuten det meste av det stoffet som tidligere hadde vært "Politivennens" domene. Kristensen solgte derfor bladet til en boktrykker Jacobsen og under han skiftet det ofte redaktører. Til slutt fikk det som redaktør en hestehandler Michael Leonhard Nathanson og han døpte om bladet til "Corvetten". Men det utartet til et regulært skittkastingsorgan og i 1846 måtte det lukke helt. Eksterne lenker. Danmark Tomaskristne. Tomaskristne er en kristen minoritet i den indiske delstaten Kerala. Tomaskristendommen fører sine røtter tilbake til apostelen Tomas, som skal ha misjonert den indiske sydvestkysten på 50-tallet e.Kr. De tomaskristnes egenbetegnelse er "nasrani" eller, mer metaforisk, «den hellige Tomas’ døtre». Historie. De tomaskristne kirkene fører sine røtter tilbake til apostelen Tomas’ misjonering på 50-tallet e.Kr. Hvis denne legenden stemmer, var de tomaskristne over flere hundre år isolert fra de kristne kirkene i Midtøsten og Europa. Fra 700-tallet var de tomaskristne i kommunion med katolikos-patriarken av Selevkia-Ktesifon, dvs. ble en del av den assyriske kirke i øst og overtok dennes kaldeiske ritus. Dette betyr enten at de tomaskristne inngikk en union med den assyriske kirke, eller at legenden er feil og at de først ble kristnet av assyriske kristne på denne tiden. De tomaskristnes metropolitt ble utnevnt og sendt av den assyriske katolikos-patriarken, var altså ikke indiskfødt. I tillegg valgte de lokale tomaskristne prestene én av sine egne til erkediakon ("mooppen"), som fungerte som samfunnets leder, men var av lavere kirkelig rang enn metropolitten. Moopen-vervet gikk delvis også i arv. På 1500-tallet ble Malabarkysten misjonert av portugisiske jesuitter, og de tomaskristne ble i 1534 innlemmet i den romersk-katolske kirkens hierarki. Fra 1599 tilhørte de det (latinske) Angamaly erkebispedømme. Den romersk-katolske kirkens manglende respekt for de lokalene liturgiske særegenhetene førte i 1653 til at de fleste tomaskristne forlot den katolske kirke og gjorde sin "mooppen" til metropolitt. Imidlertid returnerte mange tomaskristne til den katolske kirke i 1662. Dette var opphavet til "den syro-malabariske katolske kirke", men også til det tomaskristne skismaet. De resterende tomaskristne inngikk nemlig i 1665 en union med den syrisk-ortodokse kirke og overtok dennes antiokenske ritus, noe som ga opphav til "den syrisk-ortodokse kirke av Malankara". Skjematisk oversikt over de ulike tomaskristne kirkenes «evolusjon» Knanayakristne. Omlag 300 000 av de tomaskristne omtaler seg selv som knanayakristne. De utgjør en streng endogam delgruppering av de tomaskristne og stammer fra kaldeisk-kristne jøder. De knanayakristne fordeler seg over den syro-malabariske og den syrisk-ortodokse kirken. Innenfor disse kirkenes hierarki har de sine egne bispedømmer: Kottayam erkeeparki (syro-malabarisk) og Chingavanam erkebispedømme (syrisk-ortodoks). Sertã. Sertã er en kommune "(conchelo)", som ligger vest i det portugisiske distriktet Castelo Branco. Freguesier. Sertã er delt inn i 14 freguesier (sogn). Arkitekturåret 1900. Arkitekturåret 1900 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1900. Knanayakristne. Knanayakristne (eller "knananitter", hebraisk קנאים, urdu قنانيا) er en etnoreligiøs minoritet i den indiske delstaten Kerala. Etnisk er de av jødisk avstamning, men hører religiøst til de tomaskristne, som de utgjør en streng endogam undergruppering av. Av de omlag 300 000 knanayakristne hører grovt 200 000 til den syro-malabariske katolske kirke og 100 000 til den syrisk-ortodokse kirke av Malankara, mindre grupper er bl.a. pinsevenner. Dagens knanayakristne stammer fra 72 familier av assyrisk-kristne jøder, som på 300-tallet slo seg ned ved Malabarkysten. De ble godt mottatt av herskerne og fikk flere privilegier. Knanayakristne er strengt endogame, det vil si at de gifter seg bare med andre knanayakristne. Således kan for eksempel en knananittisk syro-malabarisk katolikk gifte seg med en knananittisk syrisk-ortodoks, men ikke med en syro-malabarisk katolikk som ikke er knanaya. Man kan heller ikke konvertere til knanayakristendommen, men blir utelukkende født inn i den. De knanayakristne har egne bispedømmer og biskoper innenfor hierarkiet til sine respektive kirker: Kottayam erkeeparki omfatter de syro-malabariske knanayaene, og Chingavanam erkebispedømme de syrisk-ortodokse. Vila Velha de Ródão. Vila Velha de Ródão er en kommune sør i det portugisiske distriktet Castelo Branco. Freguesier. Vila Velha de Ródão er delt inn i 4 freguesier (sogn). H. P. Michelet. H. P. Michelet (Hans Peter) er en norsk seriegründer, administrerende direktør og styreformann i det California-baserte Nasdaq-noterte selskapet Energy Recovery Inc. I 2010 ble han nominert til årets gründer i California av Ernst & Young. Michelet er utdannet siviløkonom og er reserveoffiser i Hæren med bakgrunn fra oppklaring og jegertjeneste. Han var ansvarlig for rentemegling og senere adm dir i Fiba Nordic før dette ble slått sammen til det som i dag er ABG Sundal Collier ASA. Kiliaarmen. Kiliaarmen (rumensk "Brațul Chilia"; ukrainsk Кілійське гирло) er en 104 kilometer lang sidearm til Donau. Elven er oppkalt etter de to byene som ligger ved bredden, Kilia i Ukraina i nord, og Chilia Veche i Romania i sør. Kiliaarmen er den nordligste av de tre elvearmene som danner Donaudeltaet. De øvrige er Sulinaarmen og Sankt Georgarmen. Elvearmen starter ved øya Ismail ved. Ved inngangen til deltaet fører Donau i snitt 6350 m³/s og Kiliaarmen fører mellom 58 % og 60 % av dette. Gunnar Nygård. Gunnar Nygård (født 24. desember 1897 i Kristiania, død 25. januar 1997 i Bærum), var kringkastingsmann og en av pionerene innen norsk radio. Nygård var telegrafutdannet og deltok i Telegrafstyrets prøvesendinger i 1923–24, først fra Tryvannshøgda, så fra Telegrafbygningen i Oslo sentrum. Da Telegrafverket i 1925 startet faste sendinger på vegne av Kringkastingselsskapet AS, ble han fullmektig i kontrollen, og 1933 fulgte han med over til NRK, der han avanserte til sjeftekniker. Han medvirket ikke bare på den tekniske siden, men også i programavviklingen; han hadde en utmerket sangstemme. I de tidlige år måtte han trå til under morgenandakten, hvis den salmen som presten ønsket ikke fantes i grammofonplatearkivet. Ved utbruddet av andre verdenskrig fulgte Nygård regjeringen, og da kampene ble oppgitt i Norge ble Nygård sendt til Amerika for å undersøke muligheter for norske sendinger fra det nøytrale USA. I Boston fikk NRK i september 1940 tilgang til å sende norske sendinger over kortbølgestasjonen WRUL med en daglig halvtime beregnet på sjøfolkene i handelsflåten som befant seg over hele kloden. Høsten 1945 var Nygård tilbake det nye Kringkastingshuset på Marienlyst og han var med på å bygge opp NRK igjen etter krigsårene. Han hadde ulike oppgaver til han i 1947 fikk ansvaret for å lede de nye kortbølgesendingene til nordmenn og norskættede i utlandet, Utenlandssendingen som ble åpnet av kong Haakon 3. januar 1948. Fra 1952 hadde Nygård tittelen programsekretær. I 1964 fikk han St. Olavsmedaljen for 40 års tjeneste for radioen. Han døde i 1997 i sitt hundrede leveår. Til ungdommen. "Til ungdommen" (også kjent som "Kringsatt av fiender" etter åpningsordene) er et dikt av Nordahl Grieg. Det ble skrevet i 1936 i uthavnen Ny-Hellesund i Søgne på oppfordring av politikeren Trond Hegna. Otto Mortensen satte musikk til diktet i 1952. Sangen blir benyttet av ulike organisasjoner. Den har blant annet i en årrekke vært fast innslag i seremoniene for Humanistisk konfirmasjon i Norge, med unntak av vers 7 og 8. Ved Studentersamfundet i Trondhjem fremfører Knauskoret sangen under festmøtene 17. mai. Mange innspillinger er gjort i senere tid av artister som Grex Vocalis, Herborg Kråkevik og Kim Larsen. Den 23. november 2003 fremførte Torhild Ostad «Til ungdommen» under avdukingen av minnesteinen som er reist til minne for Nordahl Grieg og resten av mannskapet på bombeflyet som ble skutt ned i 1943. Minnesteinen er reist i skogen utenfor Potsdam like ved Berlin i Tyskland der flyet styrtet. Den 24 og 25. juli 2011 ble «Til ungdommen» sunget under henholdsvis minnegudstjenesten i Oslo domkirke og på Rådhusplassen i tilknytning til terrorangrepene to/tre dager tidligere. En instrumentalversjon av sangen ble framført som avslutningsnummer under minnekonserten for terrorangrepet 22. juli 2012 av Kringkastingsorkestret og klokkespillet i Oslo rådhus. Et utvalg vers av sangen er med som nr 761 i Den katolske kirkens salmebok "Lov Herren". De samme versene av sangen var med i utkastet til salmebok for Den norske kirke, som ble gitt ut i 2008, men tilfredsstilte ikke kravene til «teologisk dimensjon» i teksten og er ikke med i kirkerådets endelig forslag til salmebok som skal tas i bruk i 2013. I august 2011 gikk kirkerådets direktør Jens-Petter Johnsen likevel ut med et forslag om at det måtte gjøres et unntak slik at «Til ungdommen» kan bli med i salmeboken. Idéhistoriker Gudmund Skjeldal etterlyser en større bevissthet om den ideologiske ramme diktet står i, med henvisning til Griegs uttalte støtte til Stalin: «hvis vi skal være spesielt aktpågivende overfor Hamsuns tekster, bør vi i hvert fall stille spørsmål også ved Grieg». Skjeldal hevder videre at Grieg i deler av sitt forfatterskap «maner frem et uforsonlig og herdet menneske som ideal, som det ikke er lett å bekjenne seg til i dag». Castelo Branco (Concelho). Castelo Branco er en kommune ("concelho") i det portugisiske distriktet Castelo Branco. Freguesier. Castelo Branco er delt inn i 25 freguesier (sogn). Dagmar Engstrøm. Dagmar (Gregersen) Engstrøm (født 1881 i Oslo, død 1984) var en norsk misjonær tilknyttet pinsebevegelsen. Sammen med Agnes Thelle (senere: Agnes Beckdal) var hun de første to misjonærene som ble utsendt fra den norske pinsebevegelsen. De reiste ut som pioner misjonærer til India i 1910. Dette skulle bli hennes virkefelt de neste 38 årene. Hun var også (sammen med Agnes Thelle) blant de første som brakte pinsevekkelsen til Danmark, Tyskland, Sveits, England. Hun var gift med misjonær Henrik Engstrøm. Deres samliv ble kortvarig, han døde av nedbrutt helse, etter omtrent ti år i India. De fikk tre sønner. Like før den andre verdenskrig var slutt, den 11. april 1945, blir hennes yngste sønn, skutt ned og drept. Han var flyger. Dette ble et nytt hardt slag for Dagmar. Våren (første pinsdag) 1984 døde Dagmar Engstrøm, 102 år gammel. Misjonskallet. Dagmar Engstrøm vokste opp i Oslo (Christiania), og ble som ung frelst og døpt. Frelsen mottok hun 19 år gammel, nyttårsaften 1899. Det var på denne tiden (århundreskifte) en religiøs lengsel blant folk, både «frelste og ufrelste» oppsøkte kristne møter. Egentlig skulle hun til Trefoldighetskirken, men den var fullsatt og det var trengsel av mennesker som ville inn. Så hun valgte istedet et bedehus i Teatergata, der hun lyttet til sjømannsprest Søren Pedersen. Han skal ha ropt ut: "«Venner klokken er snart tolv, men vi vet ikke engang om vi kommer til å oppleve år 1900»". Dagmar var en av de som valgte å omvende seg denne natten. På slutten av 1906 kom T.B. Barratt hjem fra en reise i Amerika. Han hadde opplevd pinsevekkelsen og hadde fått dåpen i Den Hellige Ånd. Pinsevekkelsen fra Amerika forplantet seg til Norge og Dagmar fikk en veldig hunger etter å oppleve åndsdåpen. Hun søkte Gud i bønn «natt og dag», og den 26. januar 1907 opplevde hun gjennombruddet og åndsdåpen. Dette medførte at hun mistet sin lærerstilling i skolen. Grunnen til at det ble Banda i India var en opplevelse i et bønnemøte i et privathjem i Oslo der en ung kvinne opplevde «å bli fylt» av Den Hellige Ånd. Hun ropte ut under profetisk inspirasjon: «Dagmar, Dagmar, se jeg sender deg til det mørke stedet Banda.» Senere fant hun i et leksikon hvor Banda var. Misjonsreisen i Europa. Pinsevekkelsen i Europa kom først til Norge og dette var årsak til at mange europeere reiste til Oslo for å oppleve denne vekkelsen. Under en privat samling hos pastor T.B. Barratt, ble han spurt om ikke noen av de norske som hadde opplevd åndsdåpen, kunne komme til Tyskland. Det ble bestemt at Dagmar og Agnes Thelle skulle dra, de dro på slutten av 1907 ut på en «misjonsreise» i Europa, blant annet til Danmark, Tyskland, Sveits, England og Skottland. De var blant annet med å bringe pinsevekkelsen og oppstarten av pinsebevegelsen til Tyskland. Det ble fornyelse og vekkelse i de lutherske forsamlingene. Mange fikk del i åndsdåpen. Dagmar var æresgjest da tysk pinsebevegelse hadde 70-års jubileum i 1977. De reiste i fem land på seks måneder, overalt var det fulle hus og vekkelse. I England fikk de være med da predikanten Smith Wigglesworth ble åndsdøpt. I Edinburgh i Skottland fortsatte mange å oppsøke møtene. Svigersønnen til William Booth, Booth Clibborn, fikk høre om de norske kvinnene og vekkelsen i Edinburg. Han kom med en sterk lengsel og fikk oppleve åndsdåpen med tale i tunger. Tilbake i Norge besøkte de flere menigheter. India. Sammen med Agnes Thelle reiste hun den 4. mars 1910, ut som misjonærer i den norske pinsebevegelsen, til India. De skulle starte virksomhet i distriktet Banda, i det nordlige India, 600 km sørstøst for New Delhi. Stedet hadde omtrent 1 million innbyggere. Dagmar hadde vært over et år i India, da hun den 22. november 1911 klokka to på natten ankom med tog til Banda, sammen med sin ektefelle Henrik Engstrøm. De hadde vært gift i litt over ett år og hadde med seg sin to måneder gamle sønn. Ingen møtte dem og de hadde ingen kontakter i byen. Den første natten lot stasjonsmesteren dem låne venteværelset. De fikk etterhvert et hus å bo i og begynte sin misjonsvirksomhet. Henrik forkynte evangeliet, ikke bare i Banda, men også i landsbyene omkring. De levde et hektisk liv. De fikk to sønner til, samtidig som det under den første verdenskrigen var uroligheter flere steder. I 1912 rapporterte Dagmar hjem (til Norge) om et større utbrudd av pest og kolera, hun skrev: "«Herude blir det at give sit liv for Jesus tomme for tomme.»". Den 27. januar 1915 ble den første inderen døpt. Han ble døpt i Bandafloden. Etter 11 år med hardt arbeid, slitsomme reiser og vanskelige boforhold, var Henriks helse nedbrutt. Familien reiste til Norge. Han døde i Bergen, i mars 1921, 36 år gammel. Etter mannens død var Dagmar hjemme i Norge en tid, hun opplevde tapet av ektemannen som om «jorden ble øde og tom», samtidig hadde hun tre barna å ta seg av. Men hun hadde «hjertet sitt» i India, og lengtet tilbake. Det ordnet seg med penger til ny utreise og etter en tid dro Dagmar tilbake til India, alene, med tre barn på 10, 6 og 4 år. Tilbake i Banda opplevde hun stor sorg over å ha mistet Henrik, men kom over det, og kunne fortsette sitt misjonsarbeidet. Dagmar Engstrøm opplevde flere mirakler og hadde tro til at Gud hadde omsorg for henne. Tilbake i Norge. I 1948 vendte hun hjem til Norge, etter 38 år og fem perioder i India. Da Dagmar var 91 år gjorde hun en reise tilbake til Banda, for å se videreføringen av hennes arbeid og treffe venner. Engasjementet fra norsk pinsemisjon i Banda fortsatte helt til mars 2009. Etter 99 år overtok nasjonale arbeidere. Pastor i pinsemenigheten i Banda, "Bethel Church", Vinod Dean er gift med Dagmars barnebarn, Vimla Dean. Etter tilbakomsten til Norge gikk hun ut av pinsebevegelsen og inn i Maran Ata. I en alder av 93 år ble hun tildelt St. Olavsmedaljen for sitt virke i India. Som 99-åring, og i samarbeid med Asle Stølsdokken, gav hun ut den selvbiografiske boken "Ha tro til Gud". United We Stand (sang). «United We Stand» er en britisk populærmusikksang med melodi og tekst av Tony Hiller og Peter Simmons. Den ble først spilt inn i 1970 av Brotherhood of Man (med bandets opprinnelige besetning fra før Eurovision Song Contest 1976-finalen med blant annet Tony Burrows som hovedvokalist) og utgitt på singlen Deram DM 284. Musikalsk leder var Cy Payne. Produsent var Tony Hiller. Den ble gruppas første hit og lå som nummer 13 i USA, som nummer i Canada og som nummer ti i Storbritannia «United We Stand» har blitt en verdensomspennende standardsang og har blitt spilt inn på plate over 100 forskjellige artister. I 1977 ble den anvendt som avslutningstemasang i den kortlivede komiserien "Brady Bunch Hour". 30 år etter at sangen opprnnelig ble en hit i 1970 ble den popularisert igjen som en patriotisk og åndelig hymne for mange i gjenervervelsen etter terrorangrepet 11. september 2001. Den blir også anvendt som fotballsang og av homorettighetsbevegelsen. Tatt bokstavelig handler sangteksten om to elskere som forteller hverandre at uansett hvor mange store vanskeligheter som krysser deres vei, vil de alltid være sammen. I generelle termer relaterer den til et budskap om styrken i enhet. Sangen fantes senere på et album med samme navn og ble etterfulgt av en annen hit, «Where Are You Going to My Love» (Nummer 40 i Canada). En sound-alike coverversjon var med på albumet "Top of the Pops, Volume 10". Den irske Pop Stars-vinneren, bandet Six, har også spilt inn en versjon som finnes på dets album. Norsk versjon. Terje Mosnes og Arve Sigvaldsen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «En luftseilas». Treyarch. Treyarch, Santa Monica, California, er et amerikansk spillutviklingsfirma stiftet i 1996 av Peter Akemann og Doğan Köslü. Startet samarbeid med Activision i 2001 og har i samarbeidet produsert opptil flere spill i Call of Duty serien:, Call of Duty 3, og deres nyeste oppføring i serien. Firmaet har 250 ansatte, og ble etter 2001, et datterselskap av Activision. Eigerne av Treyarch er i dag Activision Blizzard. Alfândega da Fé. Alfândega da Fé er en kommune ("conchelo") i det portugisiske distriktet Bragança. Freguesier. Alfândega da Fé er delt inn i 21 freguesier (sogn). Almindeligt Forfatterlexicon for Kongeriget Danmark med tilhørende Bilande fra 1814. Thomas Hansen Erslews "Almindeligt Forfatter-Lexicon for Kongeriget Danmark med tilhørende Bilande fra 1814 til 1840", bind 1, 1844. "Almindeligt Forfatterlexicon for Kongeriget Danmark med tilhørende Bilande fra 1814 til 1840" er et forfatterleksikon utarbeidet av Thomas Hansen Erslew som kom ut i 6 bind i perioden 1843–1868. Leksikonet har undertittelen "«Fortegnelse over de sammesteds fødte Forfattere og Forfatterinder, som levede ved Begyndelsen af Aaret 1814, eller siden ere fødte, med Anførelse af deres vigtigste Levnets-Omstændigheder og af deres trykte Arbejder; samt over de i Hertugdømmerne og i Udlandet fødte Forfattere, som i bemeldte Tidsrum have opholdt sig i Danmark og der udgivet Skrifter.»" Verket består av 3 bind (utkommet mellom 1843-1853) som gjennomgår forfatterne fra A-Ø, samt 3 supplementsbind (utkommet mellom 1858-1868) som i tillegg til å ta med utvidelser og supplementsopplysninger om forfatterne nevnt i de første 3 bind, gjennomgår forfatterne i perioden som følger etter fra A-Ø. Artiklene over de enkelte forfattere inneholder en kort biografi samt en grundig bibliografi over deres verker samt eventuelle anmeldelser over dem. På grunn av den fastsatte tidsrammen er verket et verdifullt bibliografisk verktøy over forfatterne som levde og virket i den danske gullalder. Holger Ehrencron-Müllers "Forfatterlexikon omfattende Danmark, Norge og Island indtil 1814" (1924–1939) inneholder den foregående perioden i dansk litteratur opp til 1814, mens "Dansk bogfortegnelse" begynner fra 1841 og på denne måten utgjør disse to verker samt Erslews en samlet dansk bibliografi. Langåra. Langåra, formelt "Nordre Langåra", er en av de større øyene i Indre Oslofjord. Den ligger helt øst i Asker kommune, og grenser i nordvest og vest til Brønnøya. Mellom disse øyene ligger Langårsundet, også kjent som Middagsbukta. Lengre øst ligger Høyerholmen, og rett syd ligger Skaueren og Terneholmen. I vest ligger fem holmer med Spannlokket som den nærmeste. Langåra ligger i kanten av Oslofeltet som en 2 km lang og 200 meter bred landstrakt øy, i retningen sørvest-nordøst. Langåra har stort sett 90° vendte, og foldete havbunnsavsetninger fra kambrosilur med mye skifer og kalkstein. Det er værhardt på østsiden, men smult og med fine ankringsmuligheter i Middagsbukta på vestsiden. Øya har vært rik på utnyttbar kalk og fram til etter andre verdenskrig ble det drevet enkel gruvedrift her, og hundrevis av familier fra Oslo, Bærum og Asker kunne legge seg til med enkle telt eller papphytter med listverk om sommeren. Det ble omsatt matvarer på «Butikken», som idag er i bruk som kystledhytte. Oppankring skjedde i Middagsbukta. I 1953 lagde filmregissøren Edith Carlmar filmen "Langåra – et ferieparadis", som viser Oslofolks bruk av Langåra og Middagsbukta på 1950-tallet. Langåra har overveiende løvskog og god kalksteinsgrunn med frodig vegetasjon. Det er bare sporadisk forekomst av rådyr som kommer seg over sundet fra Brønnøya. Langåra er ikke vernet, men omfatter friareal hvor man kan campe i telt for kortere tidsrom. Øya har ingen private hytter, men Norsk Folkehjelp Oslo har vaktstasjon på Langåra som er bemannet med førstehjelpere hver sommer. Salomon Soldin. Salomon Soldin (født 15. mars 1774, død 27. november 1837) var en dansk bokhandler, forlegger, redaktør, forfatter og avisutgiver. I 1808 overtok han utgivelsen av bladet "Nyeste Skilderie af Kjøbenhavn" som var grunnlagt av Johan Werfel. Soldin bidro selv med en stor del av innholdet og det ble snart et av tidens førende blader. Samtidens store personligheter som Rasmus Nyerup, Knud Lyne Rahbek, Christian Molbech og N.F.S. Grundtvig skrev i bladet. Soldin skrev bøkene "Napoleon Buonopartes Regjeringshistorie" (1815), "Exempelsamling til Veiledning for Enhver, der vil øve sig i dansk prosaisk Stiil" (1816) og oversatte boken "J.J. Rousseau om Oprindelsen til Uligheden blandt Menneskene og dens Grundstøtter, et kronet Priisskrift" (1800). Dessuten skrev og utga han 1818–1819 bladet "Humoristen". Frank M. Wilkes gasskraftverk. Frank M. Wikes gasskraftverk er et varmekraftverk i Marion County, Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 891 MW, fordelt på 3 turbiner. Operatør er Southwestern Electric Power Co. Sankt Georgarmen. Sankt Georgarmen (rumensk: "Brațul Sfântul Gheorghe") er en 70 kilometer lang sidearm til Donau i Donaudeltaet fra et punkt ca 2 kilometer øst for Tulcea og sørvest til landsbyen Sfântul Gheorghe. Elvearmen har en kraftig meanderform og er ikke egnet til skipsfart. Dei to andre hovedarmene i deltaet er Kiliaarmen og Sulinaarmen. Sankt Georgarmen fører ca 21,2 % av vannet fra Donau gjennom deltaet. Handley gasskraftverk. Handley gasskraftverk er et varmekraftverk i Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 928 MW, fordelt på 5 blokker av ulik størrelse. Operatør var tidligere energiselskapet TXU, men er nå Exelon Corp. Utstyret er bl.a levert av General Electric. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1948–1977 i mange etapper. Brenselkilden er naturgass. Hal C Weaver kraftverk. Hal C Weaver kraftverk er et varmekraftverk i byen Austin i Texas, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 110 MW, fordelt på 2 blokker. Operatør er University of Texas. Utstyret er vesentlig levert av Siemens. Anlegget leverer fjernvarme til universitetet. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1933–2003. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Arthur Kill kraftverk. Arthur Kill kraftverk er et varmekraftverk på Staten Island i New York State i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 912 MW, fordelt på 2 blokker. Operatør er energiselskapet NRG Energy. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1945–1969 i flere etapper. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. E. F. Barrett kraftverk. E. F. Barrett kraftverk er et varmekraftverk i New York State i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 390 MW, fordelt på 2 like store blokker. Operatør er energiselskapet KeySpan Energy. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1956–1963 i flere etapper. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Ekrå Samdrift. Ekrå Samdrift var et gårdskollektiv som ble opprettet i Grøsvik i Vaksdal kommune i 1972. Formålet var å dyrke organisk biologisk, både i hagebruket og i husdyrholdet. En annen side ved opprettelsen var å eksperimentere med alternative boformer. En rekke personer hadde opphold i kollektivet over kortere eller lengre tid. Fra 1977 ga beboerne tilbud om opphold for ungdom med rusproblemer. Mange som trengte praksis til utdanning fikk dette ved opphold ved dette kollektivet. Driften ble nedlagt i 1983, men bruket er fortsatt i drift som tilleggsjord. Far Rockaway kraftverk. Far Rockaway kraftverk er et varmekraftverk på Long Island i New York State i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 100 MW, men hadde opprinnelig 4 blokker hvorav 3 nå er nedlagt. Operatør er energiselskapet KeySpan Energy. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Kraftverket ble utbygd fram til 1953 i flere etapper. Brenselkilden er naturgass, men tidligere enheter har vært fyrt på både fyringsolje og kull. Northport kraftverk. Northport kraftverk er et varmekraftverk på Staten Island i New York State i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.500 MW, fordelt på 4 like store blokker. Operatør er energiselskapet KeySpan Energy. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1965–1977 i flere etapper. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Enhet 4, som ble bygd ferdig i 1977, var en av de siste oljefyrte blokkene som ble installert i USA. De årlige utslippene av CO2er omlag 5,2 millioner tonn. Oswego kraftverk. Oswego kraftverk er et varmekraftverk utenfor byen Rochester i øvre New York State i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 2.204 MW, fordelt på 2 operative blokker à 902 MW hver, og noen midlertidige småblokker. Operatør er energiselskapet NRG Energy. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1939–1979 i flere etapper. Brenselkilden er naturgass og tungolje. Poletti kraftverk. Poletti kraftverk er et varmekraftverk utenfor byen Queens i New York, i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 885 MW, fordelt på en blokk. Operatør er energiselskapet New York Power Authority. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1973–1977. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. I årene 2008-2010 ble hele den opprinnelige blokken faset ut og er stattet med en CCGT kombinasjonsblokk. Ravenswood kraftverk. Ravenswood kraftverk, også kjent under navnet "Big Allis", er et varmekraftverk ved Hudsonelva i New York, i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 2 000 MW, fordelt på 4 operative blokker à ulik størrelse, herav én på 1 000 MW, og to blokker á 400 MW. Dessuten er det her en moderne 250 MW-blokk kalt "Ravenswood 40", med moderne kogenerasjons-blokk og utstyr fra Alstom, Kawasaki og GE. Operatør er energiselskapet TrandCanada Energy Ltd siden 2006, etter at KeySpan Energy drev det 1979-2006. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1960–1965. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Bethlehem Energy kraftverk. Bethlehem Energy kraftverk er et varmekraftverk i øvre New York State i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 750 MW, fordelt på 3+1 kogenerasjons-gassturbiner. Operatør er energiselskapet PSEG Fossil. Utstyret er vesentlig levert av General Electric og Nooter. Kraftverket ble utbygd omkring årene 2000–2005. Brenselkilden er naturgass og tungolje. "Anlegget må ikke forveksles med Bethlehem Energy gasskraftverk i Pennsylvania." Astoria kraftverk. Astoria kraftverk er et varmekraftverk i storbyområdet New York i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 682 MW, fordelt på 19 blokker. Operatør er US Power Generating Company LLC, og NRG Energy. En av blokkene har en turbin for natrugass på 180 MW, de øvrige turbinene får kraft fra olje. Kraftverket ble utbygd fra 1954 fram til 1971, i flere etapper. Brenselkilden er naturgass, fyringsolje og kerosen. Astoria Energy kraftverk. Astoria Energy kraftverk er et varmekraftverk i storbyområdet New York i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 500 MW, fordelt på én blokk med 2+1 kogenerasjons gassturbiner. Operatør er energiselskapet North American Energy Services. Utstyret er vesentlig levert av General Electric og Alstom. Kraftverket ble utbygd omkring årene 2000–2006. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Brooklyn Navy Yard kraftverk. Brooklyn Navy Yard kraftverk er et varmekraftverk i storbyområdet New York i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 286 MW, fordelt på én blokk med 2+1 kogenerasjons gassturbiner. Operatør er energiselskapet Palmark Inc. Utstyret er vesentlig levert av Siemens og Alstom. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1990–1997. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Caithness Long Island Energy gasskraftverk. Caithness Long Island Energy gasskraftverk er et varmekraftverk i Brookhaven på Long Island i storbyområdet New York i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 352 MW, fordelt på én blokk med 2+1 kogenerasjons gassturbiner. Operatør er energiselskapet Caithness Energy. Utstyret er vesentlig levert av Siemens og Nooter. Kraftverket ble utbygd omkring årene 2005–2009. Brenselkilden er naturgass. Aage Barfoeds og Frank Lunds Legat. Aage Barfoeds og Frank Lunds Legat var et legat, som delte ut midler fra 1969 til 2006 til eldre forfattere, som trengte til støtte og etter søknad. Legatet fikk navn efter forfatteren Aage Barfoed (1879–1960) og Frank Lund. Dansk Forfatterforenings styre var representert i legatets styre. Legatet ble nedlagt ved siste utdeling i 2006. East River kraftverk. East River kraftverk er et varmekraftverk i storbyområdet New York i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 710 MW, fordelt på 4 blokker. Operatør er energiselskapet Consolidated Edison. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Anlegget leverer en stor mengde fjernvarme. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1950–2005, i flere etapper. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Afghansk Turkestan. Afghansk Turkestan er en historisk region i det nordlige Afghanistan, på grensen til de tidligere sovjetrepublikkene Turkmenistan, Usbekistan og Tadsjikistan. Det var navnet på en tidligere provins i dette området som lå rundt Mazar-e Sharif, og omfattet områder i de nåværende provinsene Balkh, Jowzjan, Faryab og Sar-e Pol. Hele territoriet, fra møtepunktet mellom elvene Kokcha og Amu-Darja i nordøst til provinsen Herat i sørvest, strakte seg ca. 805 km. Den gjennomsnittlige bredden fra den russiske grensen til Hindu Kush var 183 km. Området dekket dermed en flate på om lag 148 000 km², eller omtrent to niendedeler av det tidligere kongedømmet Afghanistan. Nesten hele området har dårlige jordbruksforhold unntatt i elvedalene. I sør er det fjellandskap, men høyden avtar med bølgete ødeland og beiteområder mot Turkmanørkenen. Størstedelen av folket er tadsjikere, usbekere og turkmenere. I tillegg er det bosatt et stort antall hazarere og pashtunere. New York Power Authority kraftverk. New York Power Authoeiry kraftverk er et varmekraftverk i storbyområdet New York i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 500 MW, fordelt på én blokk med 2+1 kogenerasjons gassturbiner. Operatør er energiselskapet New York Power Authority. Utstyret er vesentlig levert av General Electric og Skanska. Kraftverket ble utbygd omkring årene 2000–2005. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Lærde efterretninger. "Lærde efterretninger" (også "Lærde tidender" og "Berlingske efterretninger") er den vanlige forkortelsen for det mest utbredte tidsskriftet på 1700-tallet som anmeldte utgitte bøker. Tidsskriftet skiftet ofte tittel og redaktør, men tross omskiftningene kom det ut nesten uavbrutt i en periode på over hundre år mellom 1720–1836. Opprinnelse. I 1665 begynte Denis de Sallo å utgi tidsskriftet "Journal des sçavans" («Den lærde journal») i Paris. Det var et tidsskrift som utelukkende besto av referater av nye bøker som var utgitt og var ment som et blad som kunne holde det boklesende publikum ajour med den litterære verden. Få uker etter begynte tidsskriftet "Philosophical transactions" å komme ut i London. Dette skriftet hadde kopiert konseptet fra det franske. I Tyskland begynte et liknende tidsskrift kalt "Acta eruditorum" å komme ut. I motsetning til det franske og engelske ble dette skrevet på latin og ikke landets eget morsmål. En egentlig kritisk bedømmelse fantes ikke ettersom man i alminnelighet fant det fornærmende å stille seg til doms over forfatterne. Derfor nøyde man seg med lange referater av bøkene. I en tid hvor bøker kostet mange månedslønninger av en gjennomsnittlig inntekt, kunne disse tidsskriftene ofte være det eneste inntrykk mange lærde fikk av store deler av bokmarkedet. I 1684 begynte filosofen Pierre Bayle å utgi "Nouvelles de la république des lettres" fra sitt eksil i Nederland. Det inneholdt lærde artikler og avhandlinger som ofte inneholdt en kritikk av lærde verker. Denne måten å gripe an litterær kritikk på ble en suksess og fant mange etterlignere. Særlig i Tyskland, som gjennom hele perioden var den litteratur de danske lærde ofte la seg etter, fikk atskillige «lærde» tidsskrifter med ordet «gelehrt» i tittelen, ofte skrevet på tysk i stedet for latin. Særlig "Neue Zeitungen von gelehrten Sachen" utgitt i Leipzig og startet i 1715) må sies å være hovedinspirasjonen for den danske avleggeren. De første danske forsøkene. 6. januar 1720 utga Joachim Wielandt Danmarks første litterære tidsskrift "Nye Tidender om lærde Sager", som kom ut hver lørdag på fire små oktav-blader. De første nummerne kom ut på dansk, men kort tid etter i 1721 skapte Wielandt sammen med Andreas Hojer tidsskriftet "Nova litteraria" i stedet. For utlandets skyld ble dette utgitt på latin. Det utkom bare 16 numre fra 16. januar til 10. juli og så gikk dette bladet inn. Det skjedde fordi Hojer kritiserte en latinsk tale holdt av rektoren i Christiania, Jacob Rasch. Rasch var tilfeldigvis svigersønn av biskop Bartholomæus Deichmann, og denne klarte at få bladet forbudt på grunn av kritikken. I det hele tatt viste den første halvdelen av 1700–tallet at Danmark enda ikke var klar for en litterær kritikk. En negativ anmeldelse av et verk ble mottatt som en personlig fornærmelse, og det gjorde også at anmeldelelsene for en stor del langt fra var fyllestgjørende i denne perioden. "Nye Tidender" begynte å komme ut igjen i 1722, fra 1724 med tittelen "Nye Tidender om lærde og curieuse Sager" og med en økning av størrelsen til 8 oktavblader pr. nummer. Berlingske efterretninger. I 1748 overtok boktrykkeren Ernst Henrich Berling (stifteren av "Berlingske Tidende") utgivelsen av bladet og døpte det om til "Kiøbenhavnske nye Tidender om lærde [og curieuse] Sager". I denne perioden begynte den litterære kritikken å vinne innpass i landet og de litterære tidsskriftene som "Lærde tidender" begynte langsomt å få en langt større anseelse i den litterære verden. Forleggeren og bokhandleren Søren Gyldendal skrev anmeldelser og redigerte muligens tidsskriftet i perioden 1778–82. I de første par tiår hadde bladet en omskiftelig tilværelse med skiftende redaktører og titler. Tross sin posisjon som det eldste kritiske tidsskriftet, var det andre nyere blader som i denne perioden ble ansett for de førende litterære skrifter, slik som Jacob Badens "Kritiske journal" og Peder Rosenstand-Goiskes "Dramatiske journal". Opinionsdanner og «recensents-selskabet». a>, Drejers Klub var et samlingspunkt og klubben holdt flere aviser og fikk etter hvert et omfattende bibliotek. Men fra 1783 forandret dette seg. Jørgen Kierulf ble da redaktør av "Nyeste Kiøbenhavnske Efterretninger om lærde Sager". Det var ikke så mye Kierulf selv som hans omgangskrets som forårsaket endringen. Kierulf var venner med hele den betydningsfulle delen av det «progressive» borgerlige kulturlivet i København, med utgangspunkt i Drejers Klub. Her møttes personligheter som Knud Lyne Rahbek, Rasmus Nyerup, Niels Ditlev Riegels (anmelder for bladet 1784-85 under signaturen "π"), Rudolph Buchhave og Hans Vilhelm Riber. Disse ble ansatt av Kierulf som faste medarbeidere og de dannet det som kaltes et «recensent-selskab» som klarte å komme seg i posisjon som den førende mening om det litterære Danmark i denne perioden. Kierulf ble skiftet ut med Riber i 1785 af Riber. Denne ble igjen avløst av Rasmus Nyerup som redaktør i 1790. Det fantes naturligvis folk av en annen mening enn den personene bak "Lærde efterretninger" sto for, f.eks. Johann Clemens Tode. I protest mot hva han anså for å være en ensrettet kritikk i det eksisterende tidsskriftet grunnla han sitt eget litteraturkritiske tidsskrift, "Kritik og Antikritik" fra 1787. I stykket "Et lidet bidrag til den danske literaturs og kritiks historie i de sidste syv år" fra 1788 leverte han et skarpt angrep på «recensents-selskabet». Han kritiserte blant annet at disse unge studentene, noen til og med uten eksamen, satt og skrev kritikk over sine professorers skrifter. Han viste til at i f.eks. Göttingen ble de «lærde tidender» skrevet av professorene selv. Tode fikk skapt en solid konservativ borgerlig opinion, men det rokket neppe ved de unge kritikernes lederposisjon. Fra 1785 begynte dessuten tidsskriftet "Minerva" å komme ut. Det var Rahbek og Christen Henriksen Pram som sto bak dette. "Lærde efterretninger" og "Minerva" utfylte hverandre. Hva det førstnevnte betegner på det «moraliserende» området betegner det sistnevnte på det «kritiske». De tre utgiverne Rahbek, Pram og Nyerup var ikke bare personlige venner, de inntok også omtrent det samme standpunkt: det moderate fremskritt, Nyerup vel noe lenger til venstre, særlig i religiøs henseende. I 1793 startet Jacob Baden tidsskriftet "Københavns Universitets-Journal" som skulle være en konservativ motvekt til de "Lærde efterretninger" på det litteraturkritiske området. Tiltak mot trykkefriheten. På slutten av 1790–årene begynte regjeringen å reagere mot den vidtgående pressefriheten som den hadde tillatt etter Ove Høegh-Guldbergs fall fra makten i forbindelse med palassrevolusjonen 14. april 1784. Kritiske embetsmenn slik som Peter Collett ble rammet først. Collett hadde høylytt forfektet trykkefriheten, og i "Lærde efterretninger" hadde han anmeldt presten Michael Gottlieb Birckners skrift "Om Trykkefriheden og dens Love" med mange personlige positive kommentarer. Det førte til at Collett ble avsatt fra sitt embete ved kongelig resolusjon 30. september 1797, 5 dager etter sitt bryllup med en enkefru Fibiger. Fra januar 1798 overlot Nyerup ham redaktørposten av "Kiøbenhavnske lærde Efterretninger" slik at han hadde mulighet for å forsørge ektefellen. Collett beholdt denne stillingen til september 1799, da Trykkefrihetsforordningen av 1799 i praksis gjeninnførte sensuren i Danmark. Tidsskriftet forsatte i forskjellige skikkelser frem til 1836, men etter Trykkefrihetsforordningen var den progressive fremskrittsånden slukket og bladet hadde ikke lenger en toneangivende stemme i litteraturkritikken. Pinelawn gasskraftverk. Pinelawn gasskraftverk er et varmekraftverk på Long Island i storbyområdet New York i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 800 MW, fordelt på én blokk med 2+1 kogenerasjons gassturbiner. Operatør er et joint venture av ulike investorer. Utstyret er vesentlig levert av General Electric m.fl. Kraftverket ble utbygd omkring årene 2000–2005. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ligger i et industriområde hvor man også finner Calpine Corp-eide "Bethpage kraftverk" på 80 MW, som ble utbygd samtidig og har samme brenselstype Julius I. Julius I var pave fra 6. februar 337 til sin død 12. april 352. Ifølge Liber Pontificalis (Paveboken) ble han født i Roma som sønn av Rusticus. Den hellige Julius I ble valgt til pave etter en uforklarlig vakanse på 4 måneder, og han går inn i historien som en dyktig og modig pave. Han kjempet en energisk kamp mot det arianske kjetteri, ved å stå fast på Kirkens lære fra Nikea om at Sønnen er av samme vesen som Faderen; født og ikke skapt. Pave Julius I døde den 12. april 352 og ble gravlagt på "Calepodius-kirkegården" på Via Aurelia. Han ble æret som hellig helt like etter sin død; og han ble tatt opp i den romerske kalenderen av 354 – bare to år senere. Dødsdatoen, 12. april, er hans minnedag. Johan Hendrik Poulsen. Johan Hendrik Poulsen (født 30. januar 1869 i Skopun, død 30. august 1954) var en færøysk lærer og politiker (SF). Han gikk fire vintre på folkehøgskole ved Testrup, Askov og Vallekilde i Danmark, og var lærer i Skopun 1912–1939. Han var også medlem av Færøyenes skolestyre ("Føroya skúlastjórn") 1904–1906. Poulsen var innvalgt på Lagtinget fra Sandoy 1897–1908 og 1916–1932, og var tilsluttet Sjálvstýrisflokkurin fra 1906. Kadettsamfunnet Luftkrigsskolen. __NOTOC__ Kadettsamfunnet er kadettene på Luftkrigsskolens egen organisasjon. Organisasjonen ble registrert i 1984 med organisasjonsnummer 987943041. Formålet med Kadettsamfunnet er å gi alle kadetter og ansatte ved skolen et tilbud om å fylle fritiden med sosiale og kulturelle aktiviteter på fritiden og på dette vis bidra til trivsel og utvikling. Kadettsamfunnet består av et messestyre, en rekke undergrupper som igjen er delt inn i forskjellige grupper og aktiviteter. Alle kadettene er automatisk medlemmer. Hvert årskull av kadetter har muligheten til å iverksette aktiviteter og grupper etter egne interesser. Aktivitetene i Kadettsamfunnets regi skal i størst mulig grad appellere til den enkelte kadett, da deltakelse er frivillig. Baren. Baren på Luftkrigsskolen er på mange måter hjertet i Kadettsamfunnet. Inntektene i baren er hovedpulsåren i driften av Kadettsamfunnets, samtidig som at baren er en viktig sosial arena. Jet Set (magasin). Jet Set er et fagblad for kadetter, befal og elever i Forsvaret. Magasinet produseres etter journalistiske prinsipper. Jet Set ble startet i 1987 etter et ønske fra kadettene om å forbedre kommunikasjonen mellom avdelingene. Siden den gang har bladet utviklet seg i takt med endringene i både Luftforsvaret og Forsvaret. Trykket opplag er omtrent 2000 eksemplarer og utgis 3-4 ganger i året. Magasinet omtaler faglige spørsmål i Forsvaret, aktuelle tema og artikler om forsvars- og sikkerhetspolitikk. Bladet tar leserinnlegg fra både interne og eksterne. Innlegg i magasinet har også blitt gjentrykket av andre aktører. Bladets papirutgave distribueres til hele Luftforsvaret, et utvalg av stasjoner i Sjøforsvaret, Heimevernet og Hæren samt fellesstaber, diverse kontorer i utlandet og de øvrige krigsskolene. Redaksjonen består av kadetter fra Luftkrigsskolen. LUMAK – Luftkrigsskolens markedsføringskomité. LUMAK ble opprettet som organisasjon etter initiativ fra kadettene for å øke interessen for utdanning i Forsvaret. Økt rekruttering vil kunne føre til enda hardere konkurranse for å bli tatt opp ved befals- og krigsskolene, og dermed bidra til et høyt nivå på Forsvarets ledere i framtiden. LUMAK samarbeider tett med Luftkrigsskolens rekrutteringsoffiser, og har til hensikt å bidra til positiv synliggjøring av Luftkrigsskolen i Trondheimsområdet. Dette er oppdrag som gjennomføring av stasjonsturnè for rekruttering til LKSK i form av reiser rundt til sivile skoler for promotering av Forsvaret og befalsutdannelse samt deltakelse på utdanningsmesser. Bedriftidrettslaget. Luftkrigsskolens bedriftsidrettslag er kadettsamfunnets idrettslag. Idrettslaget kan by på hele 18 ulike grener for de mer enn 80 medlemmene. Som medlem kan du trene alt fra ordinære aktiviteter som fotball og svømming, til mer ukjente aktiviteter som luftsport og fekting. Bedriftsidrettslagets visjon er å stimulere kadetter til å delta på idrettslige og sosiale arrangementer. Luftkrigsskolen BIL til for kadettsamfunnets medlemmer, uansett aktivitetsnivå. BIL har et tett samarbeid med idrettsavdelingen på Luftkrigsskolen, som kan tilby en mengde ressurser for de fleste idrettsaktiviteter. Idrettsbygget her på skolen har egen skytebane, styrkerom og idrettshall med fullskala håndballbane og klatrevegg. BIL samarbeider også med ulike femkamp lag, hvor flyfemkamp er den mest populære. Dannebrog (avis). "Dannebrog" var en dansk avis som utkom i 12 000–14 000 eksemplarer fra 1892 til 1910. Avisen hadde røtter i "Morgenbladet", og ble grunnlagt av Peter Adler Alberti som et talerør for det moderate Venstre. Blant medarbeiderne i "Dannebrog" var Fritz Magnussen, som først var tegner og senere journalist. Senatorvalget i Pennsylvania 2010. Senatorvalget i Pennsylvania 2010 er et kongressvalg som avholdes 2. november 2010 i den amerikanske delstaten Pennsylvania. Det står mellom de kongressrepresentantene Joe Sestak og Pat Toomey. Den sittende senatoren Arlen Specter ble slått av Sestak i primærvalget. Specter skiftet parti i april 2009 fra Republikanerne til Demokratene, da det ble klart at han ville tape et primærvalg mot Toomey. Friidrett under Sommer-OL 2008 – 400 meter hekk damer. Kvinnenes 400 meter hekk under Sommer-OL 2008 tok plass den 17. til 20. august 2008 på Beijing National Stadium. Kvalifiseringsstandarenevar 55. 60 s (A) og 56.50 (B). Tidspunkt. All times are China Standard Time (UTC+8) Innledende runder. Kvalifisering: De tre første i hvert heat (Q) pluss de neste fire med best tid (q) går videre til semifinalene. Semifinaler. Kvalifisering: De første 4 i hvert heat (Q) avanserer til finalen. Finale. "(OR = Olympisk rekord; NR = Nasjonal rekord; PB = Personlig beste; SB = Sesongbeste.)" Kaos på college. "Kaos på college" (originaltittel: "A Different World") var en amerikansk sitcom som gikk på NBC fra 1987 til 1993. Serien var en spin-off av "Cosby med familie" og handlet opprinnelig om Denise Huxtable og hennes liv etter at hun flytter til California for å gå på college. Rollen som Denise ble spilt av Lisa Bonet. Hun sluttet imidlertid etter en sesong og dermed endret serien seg en del. Andre karakterer havnet dermed i forgrunnen av serien. Disse ble spilt av Jasmin Guy, Kadeem Hardison og Dawn Lewis. "Kaos på college" (også kjent som "Huxtable på college") ble populær i USA og var blant de meste sette serier på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. I sesong 5 begynte imidlertid seertallene å falle markant. Serien slo særlig godt an hos ungdommer med afroamerikansk bakgrunn. Den var i mindre grad rettet mot familien enn sitt opphav og tok opp flere følsomme tema enn det "Cosby show" gjorde. På norsk TV. Første sesong av serien ble vist på NRK fra juli 1988 til januar 1989, under tittelen "Huxtable på college". I perioden 1992-96 sendte TVNorge de etterfølgende sesongene under tittelen "Kaos på college". På grunn av at Lisa Bonet sluttet etter en sesong gav den opprinnelige norske tittelen ingen mening og TVNorge kjørte den derfor under en annen norsk tittel. Serien ble ingen seermessig suksess i Norge og ble heller ikke så godt likt av publikum. Utmattelse (medisinsk). Utmattelse (også kalt slitenhet, apati, energiløshet, debilitet, "uvelhet og tretthet" og slapphet) er en bevissthetstilstand. Begrepet betegner en rekke plager, alt fra en generell tilstand av apati til en spesifikk, arbeidsrelatert, brennende følelse i musklene. I kodeverket ICD-10 er det engelskspråklige begrepet "fatigue" oversatt til "uvelhet og tretthet". "Utmattelse" kan være et bedre ord, som i "Kronisk utmattelsessyndrom". Utmattelsen kan være både fysisk og psykisk. Fysisk tretthet er å ikke være i stand til å fortsette å fungere på høyde med ens normale evner. Fysisk utmattelse er vanlig i hverdagslivet, og blir vanligvis spesielt merkbar etter hardtrening. Psykisk utmattelse, på den annen side, gir seg gjerne uttrykk i somnolens (søvnighet). Utmattelse er ansett som et symptom, i motsetning til et medisinsk tegn, fordi det blir rapportert av pasienten, til forskjell fra å kunne bli observert av andre. Utmattelse og "følelse av å være utmattet" blir ofte blandet sammen. Fysisk utmattelse. Fysisk utmattelse eller muskeltretthet (eller "å mangle krefter") er den direkte termen for manglende evne til å bruke kraft med musklene, i den grad en kunne forvente ut fra den enkeltes generelle fysiske form. En styrketest brukes ofte i diagnostikken av en muskellidelse, før årsakene blir identifisert. Årsaksforholdene (etiologien) avhenger av type muskelsvakhet, og kan være reell eller opplevd, og sentral eller perifer. En reell fysisk svakhet vil være betydelig, mens opplevd svakhet snarere består i en følelse av å måtte bruke mer krefter for å gjøre den samme oppgaven. Mens sentral muskelsvakhet en generell utmattelse av hele kroppen, består perifer svakhet av utslitte, enkeltmuskler. Psykisk utmattelse. I tillegg til den fysiske, inkluderer utmattelse også psykisk utmattelse, som ikke nødvendigvis omfatter noen muskeltretthet. En slik psykisk utmattelse kan i sin tur vise seg både som somnolens (redusert våkenhet) eller bare som generelt nedsatt i bevissthet, som ikke nødvendigvis inkluderer søvnighet. Et mer eller mindre redusert bevissthetsnivå inngår i psykisk utmattelse. Slik nedsatt bevissthet kan være farlig når du utfører oppgaver som krever konstant konsentrasjon, som bilkjøring. Eksempelvis kan en person som er tilstrekkelig somnolent oppleve mikrosøvn. Objektive kognitive tester bør gjennomføres for å skille nevrokognitiv svikt knyttet til hjernelidelser, fra de som kan knyttes til tretthet. Differensialdiagnoser. Hos de fleste som opplever utmattelse blir det ikke funnet noen underliggende årsak i løpet av det første året med tilstanden. I den gruppen som har en mulig diagnose er en muskelskjelettlidelse (19,4%) og psykiske problemer (16,5%) mest vanlig. Egentlig fysiske sykdom ble funnet hos bare 8,2%. Utmattelse er vanligvis et resultat av for mye arbeid, psykisk stress, overstimulering og understimulation, jetlag eller aktiv rekreasjon, depresjon, eller kjedsomhet, sykdom og mangel på søvn. Årsakene kan også være kjemiske, for eksempel forgiftninging, og mineral- eller vitaminmangel. Massivt blodtap gir ofte utmattelse. Utmattelse er noe annet enn døsighet, der pasienten føler behov for søvn. Utmattelse er en normal reaksjon på fysis anstrengelser eller stress, men kan også være et tegn på fysisk sykdom. Følelsen av utmattelse er antatt å stamme fra det retikulære, aktiverende systemet i nedre del av hjernen. Oppbygningen av muskler og skjelett kan ha utviklet seg samtidig med samsvarende hjernestrukturer, slik at hele enheten fungerer sammen på en koordinert og fleksibel måte. Systemer av muskler, ledd, og proprioseptive og kinestetiske funksjoner, samt deler av hjernen, utvikler seg og fungerer sammen som en enhet. Diagnostisk tilnærming. Når en person søker veiledning og behandling for utmattelse, vil legen se på den medisinske forhistorien, og vurdere selve utmattelsen. Som ledd i vurderingen av søvn, blir det stilt spørsmål om kvaliteten på søvnen, vedkommendes følelsesmessige tilstand, søvnmønster, og stressnivå. Spørsmål om kosthold, mosjon, og om symptomer, vil også bli stilt. Søvnkvaliteten er viktig. Legen vil også undersøke om det er et mønster i tretthetheten, som for eksempel at den varierer med tiden på dagen eller at den gradvis forverres i løpet av dagen. Det er viktig at en pasient skriver ned observasjoner om søvn og utmattelse før legebesøket slik at det blir mulig å få riktig svar på spørsmålene. Mengden søvn, de timene som er satt av til å sove, og antall ganger en person våkner i løpet av natten, er viktige. Andre tester som kan bestilles av legen er blodprøver for å se etter infeksjon eller anemi, analyse av urinen å se etter tegn på leversykdom eller diabetes, og tester av funksjonen til skjoldbruskkjertelen. En vanlig undersøkelse som måler nivåene av sju vanlige stoffer som sirkulerer i blodet er også brukt. Den består av de fire klor, og bikarbonat, sammen med to avfallsstoffer fra metabolismen (skilles ut av normalt fungerende nyrer) som er nitrogen i blodet og kreatin, og til slutt, energikilden for kroppens celler, glukose. Bestemte tester vil bli tatt for HIV og kvinnelige pasienter vil bli bedt om å avgi graviditetstest. Drassows Legat. Drassows Legat er et dansk legat som deles ut i juni/juli. Legatet benevnes også som "Dansk Forfatterforenings Fredspris". Legatet stammer fra formuen etter Frode Richardt Drassow som døde i. Midlene anvendes til årlige legater til forfattere, som gjennom deres forfatterskap inspirerer til større forståelse for ideene om fred. Håvedalen. Håvedalen er navnet på en liten grensebygd som hovedsakelig ligger i Skee i Strömstad, men også i nåværende Halden. Gjennom denne bygda gikk trolig en av de eldste ferdselsveiene nordover langs kysten i tiden før det ble utbygget ferjer og senere bruer over Svinesund. På kart fra 1661 er stien eller kjerreveien gjennom dalen inntegnet litt syd for der landeveien går idag. Denne veien forbandt Skeebygden og Strömstad med Berby gods i Enningdalen (senere Idd og så Halden kommune). I 1883 ble en bedre vei bygget ut, og i Håvedalen ble det samtidig bygget ut en tollstasjon. Denne var da den aller første tollstasjonen langs grensen, ikke etter alder, men regnet etter avstand fra riksgrensens begynnelse ved Iddefjorden. Tollstasjonen lå i et uanselig lite hus på svensk side av grensen, og var der i bruk frem til 1962. Håvedalen var på denne tiden et livskraftig sentrum som blant annet levet av grensehandel. Svenskene hadde her en "Konsumaffär" som først ble nedlagt i 1960, noe tid etter at Svinesundsbroen hadde overtatt nesten all trafikk over grensen. Nærheten til steinhoggermiljøene man fant langs Iddefjorden, på svensk side blant annet Krokstrand, hadde tidligere gitt en viss handelsmessig trafikk over Håvedalen, selv om utskipning av gatestein og annen stein naturlig nok gikk sjøveien. Veien, på norsk side fylkesvei 102, er en av de få veier man reiser vestover for å komme fra Norge til Sverige. Veien utgjør idag en betydelig omvei for grensetrafikkanter. Svenskenes versjon av Kyststien, kjent som Bohusleden, krysser Håvedalen. Erik Aasebø. Erik Aasebø (født 1884 i Gjerstad, død 1960) var en norsk pioner misjonær på Island, evangelist og pastor tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Han var gift med misjonør Signe Aasebø, sammen virket de i hele Norden og grunnla blant annet flere menigheter. Erik Aasebø vokste opp i Gjerstad (?), og ble som ung frelst i 1905 og ble medlem i den Den Evangelisk Lutherske Frikirke (senere endret navn til Frikirken). Under et opphold i USA, i 1910, fikk han opplevde pinsevekkelsen, og gikk deretter over til pinsebevegelsen og ble etterhvert en ivrig evangelist. Evangelist og pastor. Erik Aasebø reiste tilbake til Norge i 1913 hvor han straks begynte sin evangelistvirksomhet. I 1914 grunnla han en menighet i Göteborg. Her var han pastor fra 1918 til 1920. I Örebro grunnla han ytterligere en menighet i 1916, her var han pastor fra 1926 til 1928. Erik Aasebø har virket som evangelist i hele Skandinavia, på Island og Færøyene. Pioner misjonær på Island. Erik Aasebø ble sammen med sin ektefelle sendt ut som misjonær i den norske pinsebevegelsen, til Island i 1920. De var pionerer, de første på Island, fra den dengang unge pinsebevegelsen. De begynte sitt virke i Reykjavík og var mye opptatt med barnearbeid. Men de fikk ikke så mye innpass i byen og arbeidet hadde ikke den framgang de hadde ønsket. Etter ett år planla de å flyttet til Akureyri, på nordkysten. Akureyri var dengang Islands nest største by. Men dagen før avreise fikk de en sterk uro og følte at de skulle til sørkysten istedet, til Vestmannaøyene. Og slik ble det. Da båten kom til stedet forstod Erik at de var kommet til riktig sted. Han hadde fått kall som misjonær til Island og i et syn sett landskapet hvor han skulle virke. De kom til stedet sommeren 1921, og bare få dager senere brøt det ut vekkelse. I løpet av den første tiden ble 60-70 personer frelst. Men de møtte også motgang, flere av innbyggere var skeptiske. De var motstandere av at «en fanatisk religion som var svermerisk i formen» etablerte seg på stedet. Under ett møte var en større gjeng samlet utenfor møtelokalet. Stemningen ble spent og tilslutt måtte Aasebø rømme ut bakveien. Behovet for et møtelokale ble etterhvert sterkere og Aasebø reiste i ett år rundt i Norge og Sverige for å samle inn midler for å reise et hus. Sommeren 1925 seilte en båt inn på havna, den var full av materialer som hadde blitt innkjøpt av de innsamlede midlene. Huset eller menighetslokalet ble bygget samme sommer og høst. Det ble innviet samme dag som islands første pinsemenighet, Betel på Vestmannaøyene ble grunnlagt 24. februar 1926. Det ble en minnerik dag, med menighetsetablering, innvielse av hus og ikke minst stordåp. 20 personer lot se døpe denne dagen. Ekteparet Aasebø reiste hjem til Norge i 1926. Beatriceprisen. Beatriceprisen er en dansk litteraturpris som ble innstiftet i av Birthe og Paul Beckett. Prisen som er på DK 50 000 deles ut hvert år. Den tildeles en skjønnlitterær forfatter innenfor lyrikk eller prosa, som «allerede har utgitt bøker med en kvalitet, som det er grunn til å påskjønne, og som det er grunn til at tro, at han eller hun vil utvikle seg ytterligere». Ved utdelingen må det bare tas hensyn til den litterære kvalitet av forfatterskapet, ikke til dets tendens eller omfang. Formålet med pristildelingen skal være å skaffe mottakeren arbeidsro til fortsatt kunstnerisk arbeid. Brand New Key. «Brand New Key» (Også kjent som «The Rollerblade Song») er en amerikansk sang, skrevet av folkesangeren Melanie Safka. Den var en noveltyhit 1971-72. Sangen var hentet fra Safkas album "Gather Me" (Neighbourhood Records). Den var hennes største hit. Safkas versjon av sangen var også med i filmen "Boogie Nights" fra 1979. Kontrovers. Mange lyttere oppdaget en insinuasjon i teksten, hvor nøklene i låsen symboliserte et seksuelt samleie, eller i fraser som "«I go pretty far»" eller "«I been all around the world»'. Parodier og andre versjoner. I 1976 ble en parodisk sang «Combine Harvester (Brand New Key)», produsert av Bob Barrett, utgitt i Storbritannia. Sangen ble fremført av komedie/folk-gruppen The Wurzels fra West Country. En ny tekst med landlig tema innbefattet: "«I got a brand new combine harvester. An' I'll give you the key»". Sangen ble brukt på en fremtredende rolle i filmen "Evil Aliens". Minnie Driver parodierte sangen under Spirit Award-utdelingen i 2007. Sangteksten var endret for å gjøre narr av filmen "Pen's Labyrinth. Pro-IRA-musikkgruppen Irish Brigade spilte inn en versjon av sangen betitlet «Kinda Boots» som ringeaktet britiske styrker i Nord Irland. Sangen ble fremført til «Brand New Keys» melodi, med tekst slik som "«I drove my Saracen to your garden last night»" i steden for "«I rollerskated to your door at daylight»". Norsk versjon. Egon Kiønig har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Svart magi». Pat Toomey. Patrick Joseph «Pat» Toomey, Sr. (født 17. november 1961 i Providence, Rhode Island) er en amerikansk politiker som representerer Det republikanske parti. Han representerte Pennsylvanias 15. kongressdistrikt i Representantenes hus fra 3. januar 1999 til 3. januar 2005. Han trakk seg som representant for å stille til senatorvalget i 2004, men tapte knepent i primærvalget for sittende senator Arlen Specter. Han er republikanernes kandidat i Senatorvalget i Pennsylvania 2010. Han var president i den konservative, politiske organisasjonen Club for Growth fra 2005 til 2009. Frank Tømmervåg. Frank Tømmervåg (født i Kristiansund) er en fotballspiller og som vant flere NM-titler og seriemesterskap. Tømmervågs moderklubb var Kristiansund FK. Han gikk senere til Eidsvold Turn der han ble deres første landslagsspiller da han fikk U-landslagskamper mens han spilte der. Frank Tømmervåg var i en periode kaptein på Norges U-landslag. Senere gikk Tømmervåg til Lyn for så å havne i Lillestrøm SK hvor han var en av de største profilene ved siden av Tom Lund. Her var han med på LSKs storlag på 1970-tallet som vant både cup og seriemesterskap flere ganger. I dag bor Tømmrvåg igjen i Kristiansund. Pål Forsnes. Pål Forsnes (født i Kristiansund) er en tidligere norsk fotballspiller. Forsnes begynte sin karriere i Clausenengen. Der spilte han sine første seniorkamper før han meldte overgang til Kristiansund Fotballklubb. Denne overgangen gikk ikke i orden og han ble den første spilleren som fikk et års spillekarantene i Norsk fotball. Etter dette gikk ferden til Mjøndalen hvor han spilte i den øverste divisjonen i Norge. Her gjorde han det så bra at storklubben Lillestrøm hentet han. Her ble Forsnes i kort tid før han returnerte til Kristiansund Fotballklubb og nest øverste divisjon. I dag bor Forsnes i Kristiansund hvor han driver med eiendomssalg. Arkitekturåret 1911. Arkitekturåret 1911 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1911. Lakonisme. Lakonisme (gr. "λακωνισμός" = "lakōnismós", lat. "laconismus") er betegnelsen for et fyndig, kort og konsist utsagn i skrift eller tale, gjerne med en undertone av ironi. Slike utsagn er lett å huske, og dersom de også lar seg anvende løsrevet fra sin opprinnelige kontekst, slik at de får et mer almengyldig preg, kan de også gå over til å bli alminnelige ordtak. Opprinnelse (etymologi). Begrepet skyldes at innbyggerne i Lakonia (Sparta) var viden kjent for sine usentimentale og aforistiske talemåter. Da Filip av Makedonia skrev til den spartanske magistraten, at «Hvis jeg angriper Lakonia, vil jeg jevne Lacedæmon med jorda», svarte magistraten kun med det megetsigende ord: «Hvis». (Se Den lakoniske krig.) Av ytringer i vittighetspressen. Sir Charles Napier er blitt tillagt det apokryfe utsagn «PECCAVI», som er latin for «Jeg har syndet». Historien dukket imidlertid først opp i vittighetsbladet Punch 18. mai 1844, hvor det på spøk ble påstått at redaksjonen hadde mottatt et brev fra en oppdiktet 17 årig pike, Catherine Winkworth, om at Napier året før hadde sendt Lord E. denne korte beskjeden fra India. Utsagnet må samtidig kunne oppfattes som en fordekt fornærmelse. I forbindelse med unionsoppløsningen mellom Sverige og Norge skapte tegneren Gustav Lærum i "Vikingen" No. 25. 24de Juni 1905, en lakonisk brevveksling hvor dikteren Bjørnstjerne Bjørnson sender et telegram til statsminister Christian Michelsen: «Nu gjælder det at holde sammen», men får til svar: «Nu gjælder det at holde kjæft». Ordskiftet har gått på folkemunne og replikkene er av enkelte blitt påstått å være korrekte gjengivelser, men det er nok helst bare slik at karikaturen ofte har vist seg å være mer sann enn virkeligheten. Fra den verdenspolitiske skueplass. Andre berømte lakonismer er Julius Cæsars latinske frase «Veni, Vidi, Vici» (= Jeg kom, jeg så, jeg seiret) som han rapporterte til Det romerske senatet etter å ha vunnet over Pharnaces II av Pontus i slaget ved Zelda i år 47 f.Kr. Etter norrøne kilder. Lakoniske utsagn er ofte brukt i sagalitteraturen. I "Grettes saga" hører vi at han sto i døråpningen og så utover markene, da en rytter plutselig rundet hushjørnet. Uten å vite hvem det er kastet han spydet mot rytteren. Det viste seg å være hans egen bror, Atle, som i det han faller død av hesten bemerket: «Sånne spyd med brede blad er mye i bruk nå for tiden.» I "Njåls saga" hører vi om hvordan fiendene forsøkte å få drept Gunnar fra Lidarende. En dag prøvde de å lokke hunden hans, Såm, til seg. Men hunden bet Torkel bonde i lysken, så Onund fra Trollaskog måtte sette øksa i skallen den. Gunnar våknet av hundens siste ul, og sa: «Hardhendt lekes det med deg nå Såm fostre! og slik er det vel laget, at kort blir stunden mellom oss.» Senere så Gunnar en rød kjortel flagre forbi takgluggen. Han stakk atgeiren opp gjennom og traff Torgrim bonde i magen. Torgrim mistet skjoldet og falt ned fra taket, og kravlet bort til Gissur og de andre mennene som satt borte på vollen. Gissur så på ham og spurte: «Nå, er Gunnar hjemme?» «Finn det ut selv!» svarte Torgrim, «Det jeg fant ut, var at atgeiren hans er hjemme.» Og så stupte han om død. Joe Sestak. Joseph A. «Joe» Sestak Jr. (født 12. desember 1951 i Edgmont Township, Pennsylvania) er en amerikansk politiker som representerer Det demokratiske parti (USA). Han representerer Pennsylvanias 7. kongressdistrikt i Representantenes hus, noe han har gjort siden 3. januar 2007. Han er demokratenes kandidat i Senatorvalget i Pennsylvania 2010, etter å ha slått sittende senator Arlen Specter i primærvalget. Han var marineoffiser fra 1974 til 2005, og nådde graden kontreadmiral. Familie. Sestak er katolikk og vokste opp med en bror og seks søstre. Faren hans emigrerte fra Slovakia. Sestak har en datter, som fikk påvist hjernekreft da hun var fire år gammel. Hundekjøtt. Hundekjøtt er kjøtt av tamhunder som holdes som matdyr og slaktes for å spises. Hund som matdyr er vanligst i enkelte kulturer, først og fremst i Asia (Kina (狗肉/gǒu ròu), Korea (Gaegogi/개고기) og Vietnam (Thịt chó)) og visse land i Afrika, blant annet i Nigeria. I de kulturene der hunder anses som kjæledyr er det å spise dyrene vanligvis tabu. I land der hund spises anses dette som en delikatesse og spises som oftest ved høytider. Kritikere av at hundekjøtt benyttes som mat hevder ofte at hunder er følelsesdyr og vennlige mot mennesker, eller at slaktemetodene er for grusomme. World Records Freshwater Fishing. World Records Freshwater Fishing (WRFF) er en internasjonal database som registrerer verdensrekorder for ferskvannsfisk. Databasen ble etablert for mer enn 25 år siden av østerrikeren "Heinz Machacek", som er forskningsredaktør og fiskehistoriker. Den inkluderer data om alle ferskvansarter, også anadrome og katadrome. Databasen gir opplysninger om fiskens størrelse (vekt, lengde, sted, år med videre). Rekordene skiller også mellom fisk fanget på stang og andre måter. Nyere tilfeller dokumenteres med foto. WRFF gir årlig ut nyhetsbrevet "News World Records Freshwater Fishing" (WRFF News) til sine medlemmer, der det er opplysninger og bilder av årets viktigste nye rekorder. WRFF er dessuten en viktig bidragsyter til FishBase. Kaspiørret. Kaspiørret ("Salmo trutta caspius") er en underart eller variant av ørret ("Salmo trutta") som trolig kan bli mer enn 50 kg tung. Kaspiørret kan således kanskje regnes som den fysisk største varianten av ørret, selv om det hersker usikkerhet med hensyn til om varianten kan regnes som en egen underart. Kaspiørret finnes i Kaspihavet og tilstøtende vassdrag, blant annet elvene Volga (som står for 80 prosent av tilsiget til Kaspihavet) og Kura. I Kura elven skal det i Aserbajdsjan ha blitt fanget en kaspiørret på hele 51 kg, men det hersker noen usikkerheter omkring denne fangsten. Den er blant annet ikke dokumentert med årstall, men World Records Freshwater Fishing regner rekorden den som verifisert. Urdualfabetet. Urdualfabetet er en variant av det persiske alfabetet, som igjen er basert på det arabiske alfabetet. Alfabetet har 38 bokstaver og skrives fra høyre mot venstre. Kristian Rønning. Kristian Rønning (født 22. januar 1987 aristnavn Sirius) er en norsk rapper fra Larvik som vant Norske Talenter 2010. I finalen rappet han den selvskrevne rappen "Fuck up", akkompagnert av flygelmusikk og et soulkor. Han var også med i en gruppe som kalte seg for The Rovers, hvor han var med i en rekke sanger. Undertrykk. Undertrykk er gitt som relativt trykk, dvs. et trykk i forhold til et annet trykk. Det "andre" trykket er i mange tilfeller trykket i atmosfæren. Kort om lufttrykk. I atmosfæren vår har vi et lufttrykk. Lufttrykket er et resultat av at hvert eneste molekyl og atom i lufta hele tiden er i bevegelse i en eller annen retning, og kolliderer med hverandre og andre overflater, som illustrert i (1). Lufttrykket varierer med høyden over jordoverflaten. Ved 0 meter over havet er lufttrykket omtrent lik 101kPa (kilopascal). Se artikkel om pascal. Siden dette er trykket vi har på overflaten hvor vi lever, kaller vi dette trykket 1 atmosfæres trykk, eller 1 bar. Lufttrykket i atmosfæren er størst ved jordoverflaten. Desto flere meter over havet vi befinner oss, desto lavere blir lufttrykket. Trykket er altså en funksjon av høyden, og sammenhengen mellom høyden og lufttrykket er gitt ved ligningen p = p0 − ρgh hvor p = lufftrykk i pascal ("Pa = N/m²") p0 = lufttrykk ved jordoverflaten = 101"kPa" ρ = massetetthet til luft = 1,2"kg/m³" * g = tyngdeakselerasjonen = 9,81"m/s2" * h = høyde over havet i meter Undertrykk. Variablene p og p0 i formelen ovenfor er gitt som "absolutt trykk". Når vi snakker om undertrykk, snakker vi derimot om "relativt trykk". Relativt trykk, la oss kalle denne variabelen pr, er trykket i et spesifisert område minus trykket omgivelsene utgjør på det spesifiserte området. En ballong demonstrerer dette svært godt. Hva skjer når du stikker hull på en ballong som er fylt med luft? Jo, luften strømmer ut av ballongen. Dette er fordi lufttrykket er høyere inne i ballongen enn utenfor. Det relative trykket inne i ballongen før man stikker et hull er da positivt; det er overtrykk. Dersom trykket hadde vært lavere inne i ballongen enn i lufta utenfor, hadde det relative trykket vært negativt; det hadde vært undertrykk. Det er i praksis umulig å få stabilt undertrykk inne i en ballong, siden den ville klappet sammen. "Relativt trykk = Trykk inni lukket beholder - Trykk utenfor lukket beholder" hvor pi er trykket inne i det spesifiserte området (dykkerklokken), og pu er trykket utenfor området. Relativt trykk har altså enten negativt eller positivt fortegn, mens absolutt trykk ikke kan ha negativt fortegn. Absolutt trykk er enten 0 eller høyere. Når absolutt trykk er 0, har vi vakuum. Varhaug stasjon. Varhaug stasjon ligger 43,11 kilometer fra Stavanger i Hå kommune på Sørlandsbanens kilometer 555,77. Den ligger 44,3 meter over havet. Det har vært stasjon på Varhaug siden Jærbanens åpning i 1878. Gerhard Schröders første regjering. Gerhard Schröders første regjering var Tysklands regjering fra 27. oktober 1998 til 22. oktober 2002. Den ble ledet av forbundskansler Gerhard Schröder (SPD), og inkluderte ved siden av det sosialdemokratiske partiet også Die Grünen som koalisjonspartner. Sør-Koreas fotballforbund. Sør-Koreas fotballforbund (engelsk: Korea Football Association (KFA), koreansk: 대한 축구 협회; hanja: 大韓蹴球協會; RR: Daehan Chukgu Hyeophoe; MR: Taehan Ch'ukgu Hyǒphoe) er det FIFA-tilknyttede fotballforbundet i Sør-Korea. Koreas første fotballforbund var Joseon Football Association (조선 축구 협회/朝鮮蹴球協會), etablert 19. september 1933. Park Seung-bin var forbundets første president. I tidligere tider eksisterte det et koreansk ballspill som het "chuk-guk", som er svært likt dagens fotballspill. Det moderne forballspillet ble først introdusert til Korea i 1882 da et britisk forballag spilte en kamp mens båten de arbeidet på lå ved kai i Incheon. I 1921 ble den første koreanske fotballturneringen holdt, mens i 1928 ble "The Korea Football Association" etablert, som anses som starten på dagens organisasjon. Organisasjonen ble reetablert i 1948 som en følge av etableringen av Republikken Korea. En fikk FIFA-medlemskap senere samme år, og fra 1954 i Asian Football Confederation. I internasjonale sammenhenger konkurrerer Sør-Koreas herrelandslag i fotball under navnet "Korea Republic" eller bare "Korea", mens Nord-Koreas herrelandslag i fotball konkurrerer som "Korea DPR". Nord-Koreas fotballforbund. Nord-Koreas fotballforbund (engelsk: DPR Korea Football Association, chosŏn'gŭl: 조선민주주의인민공화국 축구협회; hanja: 朝鮮民主主義人民共和國蹴球協會) er det FIFA-tilknyttede fotballforbundet i Nord-Korea. I internasjonale sammenhenger konkurrerer Nord-Koreas herrelandslag i fotball under navnet "Korea DPR", mens Sør-Koreas herrelandslag i fotball konkurrerer som "Korea Republic" eller bare "Korea". Æreneset. Æreneset i Hægebostad kommune i Vest-Agder hører til gården Gysland. Stedet er kjent lokalhistorisk som trolig steinalderboplass etter funn av blant annet flintøks ganske nær en kjempestor steinheller. Stedsnavnet er feilaktig skrevet med bokstaven A først i mange publikasjoner som ligger på nettet. Søk derfor også den varianten om du leter etter kart eller andre opplysninger. Sted og funn er også omtalt i flere av Samuel Gyslands lokalhistoriske bøker. Helmut Kohls første regjering. Helmut Kohls første regjering var Forbundsrepublikken Tysklands regjering fra 4. oktober 1982 til 29. mars 1983. Den var en koalisjonsregjering mellom CDU/CSU og FDP, og ble ledet av forbundskansler Helmut Kohl (CDU). Red Riding. Red Riding er en tv-dramatisering av den engelske forfatteren David Peaces bokserie Red Riding Quartet. Bøkene ble gitt ut mellom 1999 og 2002 og består av bøkene Nineteen Seventy-Four (1999), Nineteen Seventy-Seven (2000), Nineteen Eighty (2001) og Nineteen Eighty-Three (2002). Handlingen foregår mot et bakteppe av seriemorderdrap, deriblant Yorkshire Ripper-saken, og tar for seg mangefasetterte motiver som korrupsjon og inkluderer flere tilbakevendende karakterer. Selv om virkelige krimsaker er med i bøkene er historiene fiktive og er mer dramatiserte versjoner av hendelser enn de er beretninger mo faktiske hendelser. Tv-versjonen er laget som tre episoder og ble sendt på Channel 4 med sendestart 5. mars 2009. Serien er produsert av Revolution Films. Diego Milito. Diego Alberto Milito (født 12. juni 1979 i Bernal i Buenos Aires) er en argentinsk fotballspiller som spiller som spiss for Internazionale. Han spiller også for det. Milito var den eneste målscoreren under UEFA Champions League-finalen i 2010, han scorte 1-0 målet og 2-0 målet mot Bayern München. Han fikk spille litt i løpet av VM 2010, men scorte ingen mål. Han fikk for øvrig prisen for beste spiss og beste spiller i 2010 av UEFA. Hans bror, Gabriel Milito, spiller for øyeblikket i FC Barcelona. Han skårte 4 mål 1. februar 2012 mot Palermo i en kamp som endte 4-4 med mål av Milito(4) og ett mål av Andrea Mantovani og et hat-trick av Fabrizio Miccoli Can you feel the love tonight. «Can You Feel The Love Tonight» er en sang. Musikken er skrevet av Elton John og teksten er skrevet av Tim Rice. Sangen er med i filmen Løvenes konge, og vant i kategorien Beste Sang, noe også filmmusikken fra Løvenes konge gjorde under den 67. Oscar-utdelingen den 27. mars 1995. Hal Koch. Hans Harald Koch (født 6. mai 1904 i Hellerup, død 10. august 1963) var en dansk teolog, kirkehistoriker og forfatter. Koch ble cand.theol. i 1926, dr.theol. 1932 og i 1937 professor i kirkehistorie ved Københavns Universitet. Han ga ut taler, artikler og bøker om teologiske, historiske, folkelige og etiske emner. Bokor Hill Station. Bokor Hill Station (កស្ថានីយភ្នំបូកគោ "Kosthany Phnom Bokor") er en forlatt fransk by i Preah Monivong nasjonalpark. Byggingen startet i 1921 på Phnom Dâmrei, rundt 20 km i luftlinje (42 km på veien) vest for byen Kampot i det sørlige Kambodsja. Den ble brukt som lokasjon for den endelige konfrontasjonen i filmen "City of Ghosts" (2002) og i filmen "R-Point" fra 2004. Historie. Byen ble bygget som et feriested da Kambodsja var fransk protektorat for å gi nybyggere tilflukt fra de varme, fuktige og generelt dårlige forholdene i Phnom Penh. Ni hundre liv gikk tapt i de ni månedene det tok å bygge anlegget på denne avsidesliggende plassen. Midtpunktet i anlegget var Grand Bokor Palace Hotel & Casino, supplert med butikker, postkontor, en kirke og kongeboliger. Dette er også et viktig kulturhistorisk sted da det viser hvordan de koloniale nybyggerne brukte fritiden. Bokor Hill ble forlatt første gang av franskmennene på 1940-tallet, under den første indokinesiske krig, på grunn av lokale opprør ledet av Khmer Issarak, og deretter for godt i 1972, da Røde Khmer tok over området. Under den vietnamesiske invasjonen i 1979 forskanset Khmer Rouge seg og holdt ut i flere måneder. Tidlig på 1990-tallet var Bokor Hill fortsatt en av de siste skansene for Røde Khmer. I dag. Selv om Bokor Hill Station i dag er forlatt står de fleste av bygningene fremdeles. Den strategiske betydningen stedet har hatt og fortsatt har understrekes av det faktum at de kambodsjanske myndighetene opprettholder en militærpost i området. Den eneste andre "bebodde" bygningen på stedet er et lite tempel. Det er også en foss som pleier å være tørr i høysesongen og i full gang i løpet av regntiden. Rundt 10 km før man kommer til Bokor Hill Station ligger "Black Palace". Det var en periode sommerpalasset til kong Sihanouk, forlatt for noen tiår siden. På vei mot Bokor Hill Station I dag begynner området å tiltrekke seg et betydelig antall turister. Å nå toppen av Bokor Hill krever en 32km klatretur med bil 3540 fot opp fra havnivå til toppen på en gammel veg (nå reparert) som tar 1,5 timer å fullføre. Stedet eies av staten, men er nå under en 99 års leieavtale til Sokimexkonsernet som er i gang med å utbedre veien og bygge ut området, reparere det gamle hotellet og kasinoet sammen med nye bygg (hoteller, sykehus, restauranter, golfklubber etc). Prosjektet ble annonsert den 19. januar 2008, veibygging er i gang og det forventes å ta 30 måneder til en kostnad på $ USD 21 millioner. Kjell Marcussen. Kjell Marcussen (født 19. mai 1952) i Arendal er en norsk komponist og musiker. Han er medlem av Norsk Komponistforening og var styreleder i Ny Musikks Komponistgruppe fra august 1986 til 1988. Utdannelse. Marcussen er er utdannet som gitarpedagog ved Agder musikkonservatorium i Kristiansand, hvor han avla sin eksamen i 1976. Videre studier tok han ved Royal Academy of Music under Prof. Hector Quine gitarspill og Edvin Roxburgh komposisjon. Senere fulgte to år ved Guildhall School of Music and Drama, hvor hans lærere var henholdsvis Gerhald Lee (gitar) og Robert Saxton (komposisjon). Karriere. Marcussen hadde sin debut både som komponist og gitarist ved Cardiff Festival of Music i 1982, hvor han var invitert som resultat av en konkurranse. Gitaren har naturlig nok en sentral plass i Marcussens kompositoriske landskap, både som soloinstrument og som deltaker i kammermusikalske sammenhenger. Hans musikk har vært presentert ved en rekke internasjonale festivaler og er brukt både i TV og radio, samt på mange CD innspillinger. Verkene hans er fremført av en rekke fremragende ensembler som Oslo Filharmoniske Orkester, Trondheim Symfoniorkester og Oslo Sinfonietta for å nevne noen. Marcussens "Festivalouverture" for symphonic band fikk en av fem ærespriser ved 15. Concorso Internazionale di Composizione Originale per Banda i Corciano 1994. Spellemannprisen mottok han i 1998 sammen med medlemmene i Dissimilis. Han har senere skrevet flere verker for mennesker med spesielle behov. Marcussen skriver musikk innen de fleste genre og ofte med et pedagogisk tilsnitt. Han er kjent for sitt kompositoriske håndverk og sin instrumentkunnskap. Peter Erasmus Müller. Peter Erasmus Müller (født 29. mai 1776, død 4. september 1834) var en dansk historiker, språkmann og biskop over Sjælland fra 1830 til sin død. Müller var født i København som sønn av konferensråd. Oppvekst og utdannelse. Müller mistet moren da han var fire år gammel og vokste opp hos sin far. Han fikk noe senere undervisning av private lærere, særlig av senere amtsprost. I 1792 kom han til universitetet og fikk utmerkelse ved alle eksamener. Samme år som faren døde, 1795, ble han teologisk kandidat. Samtidig var han selv stadig plaget av gjentatte alvorlige sykdommer. I 1797 vant han gullmedaljen for den teologiske prisoppgaven og samme år oppnådde han magistergraden for en kirkehistorisk avhandling. Utenlandsreiser. Straks etter reiste han sammen med nordmannen Jacob Aall til tyske universiteter, oppholdt seg halvannet år ved disse og et år i Frankrike og England; på en del av reisen hadde han Laurids Engelstoft og Børge Riisbrigh Thorlacius som reisefeller. Straks etter hjemkomsten begynte han å holde offentlige forelesninger over kristelig moral og ble i 1801 ansatt som ekstraordinær teologisk professor. I 1803 tok han den teologiske doktorgrad. Han giftet seg i 1805 med Louise Augusta Stub (født 1778 død 1852), datter av kommandørkaptein O.F. Stub og datterdatter av professor Christian Gottlieb Kratzenstein. Samtidig overtok han redaksjonen av "Lærde efterretninger", som han fortsatte (1811) med "Dansk Litteraturtidende" inntil 1830. Det var et tegn på regjeringens tillit til ham når han i 1809 skaffet bladet bevilling på å kunne ta med anonyme anmeldelser. Dette hadde forgjengeren Rasmus Nyerup blitt nektet. I 1808 ble han ordinær teologisk professor. Han ble medlem av Videnskabernes Selskab i 1811, ble i 1813 tatt opp i Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie og Sprog og kom i 1815 inn i den Arnamagnæanske Kommission. I tidligere år holdt Müller eksegetiske forelesninger; senere foredro han utelukkende den systematiske teologi. Hans "Kristelig Apologetik" (1810) er det første forsøk på å gi apologien for kristendommen en selvstendig vitenskapelig eksistens og gi den sin særlige plass innenfor den teologiske systematikken. I sine disipliner ga han lærebøker for de studerende. Således allerede 1808 "Kristeligt Moralsystem" (2. omarbeidede utgave 1827). Den var i en rekke år meget benyttet ved universitetet og hadde sine fortrinn ved sine skarpe og klare definisjoner og distinksjoner. En vag supranaturalisme påvirket av den Kantske filosofi, nærmere kan hans teologiske retning ikke betegnes. De samme egenskaper som i moralsystemet kommer igjen i hans "System i den kristelige Dogmatik" (1826). Müller antok selv å ha levert et arbeide som normalt ville bli funnet på ortodoksiens vektskål; men Andreas Gottlob Rudelbach påviste snart i "Theologisk Maanedsskrift" en rekke åpenbare eller skjulte kjetterier i det. Det må påpekes at den store kirkekampen hadde brutt ut i disse årene. Dette var en bevegelse som Müller i høy grad var imot og som han helst – hvis det hadde vært mulig – ville holde seg utenfor. Så meget mer overraskende var det derfor at han etter biskop Münters død i 1830 mottok Poul Christian Stemanns tilbud om å overta Sjællands bispestol. Biskop 1830. Da han skulle preke ved bispevielsen var det første gang han sto på en prekestol. I fire år var han den danske kirkes primas. Etter lenger tids brystsykdom døde han 4. september 1834. Kirkestriden raste på med stor bitterhet i Müllers bispeår. Han satte seg som oppgave å ha en meglende rolle for å unngå uopprettelige brudd i statskirken, men høstet liten takk fra noen av sidene. Teologien hadde aldri vært Müllers yndlingsfag. Hele hans tilbøyelighet tilhørte de historiske og språklige studier og ved sine arbeider innenfor disse vant han et navn i litteraturen. Som språkkritiker utarbeidet han et verk av betydelig verdi. Det er hans "Dansk Synonymik eller forklaring af enstydige danske Ord", som han ga ut i to deler i 1829 (nye utgaver 1853 og 1872). Müllers historiske arbeider. a>s tegning av det største gullhornet, 1641. Müllers historiske arbeider begynte på den klassiske oldtids område, da han for den teologiske doktorgraden skrev: "De hierarchia et studio vitæ asceticæ in sacris et mysteriis Græcorum Romanorumqve latentibus" (1803). Senere utga han også "Antikvarisk Undersøgelse over de ved Gallehus fundne Guldhorn" (1806). Arbeidet ble belønnet med en pris utdelt av Videnskabernes Selskab, selv om dette arbeidet var ganske forfeilet ettersom han anså oldsakene som var funnet å ha keltisk opprinnelse. De nordiske sagaene. Det var ikke på disse områdene, men i den nordiske oldtids litteratur og historie, at Müller skulle legge sine evner for dagen. Studiet av de nordiske sagaene var hittil drevet planløst; det manglet en oversikt over hele den mangeartede litteraturen, en stor del viktige sagaer var ennå ikke gitt ut og man forsto ikke å skjelne de mytiske og romantiske sagaene fra dem som fortalte om historisk virkelighet. Det var derfor ikke besynderlig at selv ansette tyske lærde rettet harde angrep på disse islandske kildene, som etter deres oppfatning inneholdt en usikker eller forvansket tradisjon eller var romantisk diktning fra en sen middelalder. Nordboernes gudelære syntes også dannet i en sen tid under kristen påvirkning. Et av Müllers første arbeider på nordisk område var nettopp en avhandling: "Om Avthentien af Snorres Edda og beviset derfra kan hentes for Asalærens Ægthed" (1812). Senere talte han den oldnordiske forskningens sak i boken "Om det islandske Sprogs Vigtighed" (1813), et av Selskabet for Norges Vels prisskrift. Mest eiendommelig for Müllers evner og grunnleggende for sagastudiet var imidlertid hans "Sagabibliothek" (3 bind, 1817-20). I verket var det gitt en pålitelig oversikt over hele sagalitteraturen; hver enkelt sagas innhold ble meddelt, dens mytiske karakter eller historiske troverdighet belyst; det ble redegjort for dens tilblivelsestid og mulige forfatter samt for dens forhold til andre sagaer om samme emne. Boken hvilte ikke på noe grundig håndskriftstudium, men som ledetråd i sagalitteraturen var verket ypperlig, de enkelte sagaers karakter og eiendommelighet var oppfattet med fin forståelse og skarp kritisk evne. Müller ga her en god fremstilling av sagalitteraturens alminnelige eiendommelighet hva emner, fortellermåte og stil angår. Han viste de midlene man kunne prøve den enkelte sagas troverdighet med og pekte ut årsakene til at tradisjonen hadde holdt seg mer eller mindre sikkert. Dette verket har derfor vært utgangspunkt og grunnvoll for hele det omfattende sagastudium som ble gjort på 1800-tallet. Men forskningen er kommet noe bort fra Müllers oppfatning. Den tror ikke som han at beretningen hurtig etter tildragelsen har fått sin faste form og at den derpå trofast er blitt overlevert ned gjennom tidene; en viss kritikk overfor det meddelte har sikkert tidlig gjort sig gjeldende, tilføyelser er gjort og nedskrivingen har funnet sted senere enn Müller antok. Likeledes må det antas at sagaene i mindre grad representerer en alminnelig folkelig tradisjon; hver saga er preget av forfatterens personlighet. En fortsettelse av disse studiene var "Undersøgelse om Kilderne til Snorros Heimskringla og disses Troværdighed" (1820 og 1823). Saxo. Et verk av lignende betydning som sagabiblioteket er Müllers avhandlinger "Om Kilderne til Saxos 9 første bøger og deres Troværdighed" (1823) og "Kritiske Bemærkninger over Saxos danske Histories 10.-16. Bog" (1830); de ble offentliggjort i Videnskabernes Selskabs filosofiske og historiske avhandlinger. Også dette arbeide kom til å stå som et motstykke til tysk tvil. Historikeren Friedrich Christoph Dahlmann (1785–1860) hadde i en undersøkelse over Saxo rettet et meget sterkt angrep på denne historikerens utførlige beretning om Danmarks sagntid; den var formentlig ubrukelig som historisk kilde. Müllers studier førte ham til en påvisning av hvor mange ekte danske overleveringer det fantes hos Saxo og hvorledes de lot seg knytte til andre tradisjoner i Norden og utlandet. Disse studiene ble hans livs siste, men ufullendte gjerning, nemlig å gi en kritisk utgave av Saxo, ledsaget av noter. Ved Müllers død manglet fremdeles trykkingen av verkets siste femtedel. Hans Mathias Velschow påtok seg å fullføre boken og skrev de manglende notene til de fire siste bøkene ("Saxonis Grammatici Historia Danica", 1839); 2. bind, som inneholdt de mer utførlige noter og undersøkelser, rakk han først å få utgitt i 1858. Fra Müllers siste leveår skriver det seg videre to biografier: "Vita Andreæ Sunonis, archiepiscopi Lundensis" (1830) og "Vita Lagonis Urne, episcopi Roskildensis" (1831–33). Odd Wist. Odd Paulsen Wist (født 4. mars 1914 i Steinkjer, død 5. oktober 1999) var en norsk advokat og politiker (H). Han hadde examen artium fra 1933, juridisk embedseksamen fra Universitetet i Oslo fra 1937 og sakførerbevilling fra 1938. Wist var formannskapssekretær og fattigforstander i Steinkjer 1938–1942, dommerfullmektig ved Stjør- og Verdal sorenskriverembede 1944–1945 og overrettssakfører fra 1945, og opprettet i 1942 et eget advokatfirma sammen med sin far, overrettssakfører Paul Wist. Odd Wist drev firmaet frem til en hjerteoperasjon i 1997, og var samtidig forretningsfører i A/S Steinkjerbygg 1941–1996. Han var politimester i Inntrøndelag under fredsslutningen fra 8. mai til 13. november 1945. Wist var medlem av Steinkjer kommunestyre og formannskap 1946–1971, i noen år også som varaordfører, og var formann i Nord-Trøndelag Høyre 1951–1952. I 1946 tapte han ordførervervet i Steinkjer til Alf Sjursen fra Arbeiderpartiet ved loddtrekning etter to avstemninger som begge endte med stemmelikhet. Yijiang. Yijiang (kinesisk: 弋江区; pinyin: "Yìjiāng Qū") er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Wuhu. Det har et areal på 154 km² og teller ca. 187.500 innbyggere (2006). Yijiang Jiujiang (Wuhu). Jiujiang (kinesisk: 鸠江区; pinyin: "Jiūjiāng Qū") er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Wuhu. Det har et areal på 232 km² og teller ca. 234.200 innbyggere (2006). Eksterne lenker. Jiujiang Jin'an (Lu'an). Jin'an (kinesisk: 金安区; pinyin: "Jīn'ān Qū") er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Lu'an. Bydistriktet er på 1.654,58 km² og teller ca. 840.000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Jinan Sankt Knuds kirke (Odense). Sankt Knuds kirke, også kalt Odense domkirke er en kirke i teglsten som står i Odense på Fyn. Den er oppkalt etter Knut den hellige (ca. 1043–1086) som ble myrdet i den nærliggende Sankt Albani kirke. Han var konge av Danmark 1080–1086 og den første danske som ble kanonisert. Sankt Knuds kirke har en lang og komplisert bygningshistorie og de eldste delene av kirken kan dateres tilbake til 1300-tallet. Den ble innviet 30. april 1499. Domkirkens fornemste klenodium er helgenskrinet med levningene etter Knut den hellige. Også broren Benedikts levninger er bevart. I tillegg ligger blant annet kong Hans, dronning Christine og prins Frans begravet i domkirken. Altertavlen er av Claus Berg og anses som et av hans hovedverk. Historie. Kong Knut ville tvinge de jyske bøndene til å delta i et felttog mot England. Bøndene gjorde opprør og drepte Knut og broren Benedict sammen med 17 hirdmenn i den nærliggende Albani kirke. Pave Pascal II helligkåret Knut i 1100 eller 1101 og sammen med Benedict ble han gravlagt i den nye kirken en gang på 1300-tallet. Det indre av kirken sett mot alterpartiet I middelalderen var kirken klosterkirke tilknyttet Sankt Knuds kloster som lå syd for kirken. Rett ved har det på Knut den helliges tid ligget en trekirke som omkring 1075 fikk overført relikviene av Sankt Alban fra England. Knut har muligens latt oppføre en kirke av travertin eller kildekalk før han ble drept av opprørere i den gamle trekirken. Kirken var delvis ferdig da kongen ble gravlagt og koret har mest sannsynlig kunnet tas i bruk i 1101 da helligkåringen og skrinleggelsen fant sted. Utgravinger har vist at det var en treskipet korskirke med apsider på kor og korsarmer, samt to tårn mot vest. I 1157 brant kirken og kort etter ble korets østparti omdannet til det som antagelig har vært gravkapell for kong Knut. I 1247 brant bygningen igjen, hvilket trolig førte til at biskop Gisico påbegynte radikale ombygginger som kom til å fortrenge kildekalkskirken. Først den 30. april 1499, nesten 200 år senere, ble den fullførte domkirken innviet. Den kirken som sto ferdig da var uten tårn. Vesttårnet formodes å være fullført i 1586, men fikk et nytt utseende i årene 1783-85 i form av et lanternespir. Renessansekapellet på nordsiden, Valkendorfs kapell fra 1633, unngikk såvidt nedrivning i forbindelse med en restaurering i årene 1868-75. Altertavlen. Døpefonten av Bernt (Berent) Bodemann fra Lübeck. Etter at den var støpt ble den ført på skip fra Lübeck til Kerteminde og fraktet derfra i vogn til Odense. Altertavlen er utført av Claus Berg i årene ca. 1515-25 i utskåret, malt og forgylt eketre. Tavlen sto opprinnelig i franciskanernes Graabrødrekirke og da kirken ble nedlagt ved kongelig resolusjon i 1805 ble tavlen midlertidig plassert i Vor Frue kirke i samme by. I 1886 ble den stilt opp i høyalteret i Sankt Knuds. Tavlen skal etter tradisjonen ha blitt til på bestilling av dronning Christine etter ektefellen kong Hans' død i 1513. I midtskapet fremstilles korsfestelsen, korset er formet som tre sett med grener som deler inn bildet. I øverste felt ses Marias himmelkroning samt pinselsredskapene og engler som spiller musikk. I nest øverste felt mot nord er det patriarker, konger og profeter fra Det gamle testamente. I feltet nest øverst mot syd ses apostler fra Det nye testamente samt evangelister, i nest nederste felt helgener. I nederste felt Anna selvtredje og flere andre. På predellaen står Kristus som smertensmann i midten, mot nord (til venstre) er han flankert av prins Hans og prins Frans samt Christian II og kong Hans. På den andre siden ser man dronning Christine i enkedrakt, dronning Elisabeth samt kurfyrstinne Elisabeth av Brandenburg. De kongelige kneler, har hendene samlet og er vendt mot Kristus i midten. Stilen viser inspirasjon fra sydtysk kunst og er karakterisert ved levende og realistiske skildringer av figurene. På fløyenes baksider ses malerier fra 1750 og fragmenter av malerier fra omkring 1520. Totalt måler altertavlen 490 x 604 cm, hvorav midtskapet er på 372 x 302 x 35 cm og fløyene 372 x 151 x 16 cm. Predellaen måler 100 x 316 x 60 cm, gruppen mot nord har en høyde på 70 cm og gruppen mot syd 65 cm. Kristus som mmertensmann er 67 cm høy. Altertavlen er plassert på et alterbord hvor forsiden har fire malerier av Johan Christian Zachariassen Getreuer. Disse er fra 1694. Prekestol og døpefont. Prekestolen er i rokokko fra 1754-1756 og er utført av Herman Jansen. Den har kurv med oppgang, ryggskjold og himmel. Selve prekestolen utgjør seks sider av en åttekant hvor dels oppgangen og veggen dekker den syvende og åttende. Døpefonten er i messing og malm og er utført av Bernt (Berent) Bodemann fra Lübeck i 1620. Fonten har en innskrift hvor det står: «Salige erre de somtro(!) oc blifwe doebte694 mich gvs695 Berent Bodeman zu Lvbeck 1620». På den ene siden av kummen er et Jesumonogram (IHS), på den andre et kronet C(hristian) 4 over initialene i kongens valgspråk «R(egna) F(irmat) P(ietas)» Fromhed styrker rigerne. Orgler. Domkirken har tre orgler; hovedorgel, kororgel og et orgel i krypten. Hovedorglet er fra 1752 og ble utført av orgelbygger Amdie Worm fra Vejle. Da det kom på plass i kirken hadde det 42 stemmer fordelt på hovedverk, ryggpositiv, brystverk og pedal. Mer enn 100 år senere, i 1862, bygget Marcussen & Søn et nytt orgel bak Worms fasade. Dette hadde 40 stemmer. Orgelet ble bygget om av Marcussen & Søn igjen i 1934 og ble da utvidet til 53 stemmer. Foreløpig siste ombygging og utvidelse ble foretatt i 1965. Det er fremdeles Worms orgelfasade som er i bruk. Orgelbygger Carsten Lund har bygget kororglet som ble innviet i 1999. Orglet i krypten ble opprinnelig bygget til Bodilsker på Bornholm ca. 1840 av orgelbygger Jens Johan Gregersen. Det har fem stemmer. Krypten. Kong Hans og hans families gravsten a>s altertavle, forestillende kong Hans til høyre og Christian II til venstre. Tilstedeværelsen av Knuds relikvier har nok vært medvirkende til at den gotiske bygningen har en krypt, som normalt kun kjennes fra romanske kirker. Den består av åtte krysshvelv som hviler på tre runde søyler. Ved kryptens sider, er sideskipenes gulv ført ned i nivå med krypten, som åpner seg mot sideskipene via profilerte spissbuearkader. Over krypten er midtskipets gulv hevet med en bred trapp som fører opp til koret. På slutten av 1500-tallet ble krypten sløyfet og oppfylt til skipets gulvhøyde. Samtidig ble det oppført et tønnehvelvet gravkammer i kirkens østende. Krypten ble rekonstruert sent på 1800-tallet, og da fant man kalkmalerier som ble fjernet. I krypten står to helgenskrin som formodentlig tilhører Knud og broren Benedict. Skrinet med arkader som bæres av snodde søyler, formodes å inneholde Knuds ben. Knoklene har vært innsvøpt i det kledestykke som nå ligger i et monter ved siden av helgenskrinet. Tøyet er trolig fremstillet i det byzantinske ormåde og er av silke dekorert med ørner som bærer halvmåneformede ringer med vedheng i nebbet. Knud den Helliges hustru Adele av Flandern flyktet til utlandet etter kongemordet og ble gift med hertug Roger av Apulien i det sydlige Italia. Herfra skal hun ha sendt ørneteppet samt et kledeteppe med duer til puten under kraniet. Erik Eiegod forhandlet med paven om Knuds helligkåring, samt om et selvstendig erkebispesete i Norden. Disse møtene foregikk i Bari, som ligger i Apulien, og man må formode at Erik har hatt forbindelse til Adele under denne reise. En annen teori går ut på, at Eiegod har mottatt kledet i form av en kappe, som gave til den danske konge fra keiser Alexios I. Man kan se at det er klippet flere stumper av ørnekledet, trolig til innpakking av små relikvier som er blitt gitt bort til andre kirker. Kong Frederik VII fikk lov til å klippe et stykke av dueputen, da han forærte Christian IX av Danmarks datter Alexandra, en kopi av Dagmarkorset, med en bit av puten i korsets relikviegjemme. På østveggen i det nordre sideskipet, ses et epitafium utført på Claus Bergs verksted over kong Hans, dronning Christine og prins Frantz. Ved nedgangen til krypten henger en minnetavle over Frantz fra 1511, som også stammer fra Bergs verksted. Kong Hans og dronning Christine, samt sønnene Frantz og Christian II, ble gravlagt i Graabrødre kirke i Odense. I 1806 ble denne kirken nedlagt pga. forfall, og de kongelige gravene ble flyttet til Sankt Knuds. I forbindelse med flytningen ble epitafiet over kong Hans og minnetavlen over Frantz med. Christian IIs enkedronning Elisabet av Østerrike og sønnen Hans ble i 1883 overflyttet fra Sankt Petri klosterkirke i Gent til Sankt Knuds. Christian III ble bisatt i kirken i 1559, men ble overført til Roskilde domkirke i 1579. Qiaocheng. Qiaocheng (kinesisk: 谯城区; pinyin: "Qiáochéng Qū") er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Bozhou. Kulturminner. I distriktet befinner seg Familieklanen Caos graver (曹氏家族墓群, "Cáoshì jiāzú mùqún"), Huaixilou, (花戏楼, "Huāxìlóu") og Bozhous gamle krigstunnel (亳州古地道, "Bòzhōu gǔ dìdao"), som aller e oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Qiaocheng Jieshou. Jieshou (kinesisk: 界首; pinyin: "Jièshǒu") er et byfylke i byprefekturet Fuyang i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Tianying, en by i byfylket, har et viktig anlegg for resirkulering av bly. Dette har medført store forurensninger. Tianchang. Tianchang (kinesisk: 天长; pinyin: "Tiāncháng") er et byfylke i bydistriktet Chuzhou i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Ningguo. Ningguo (kinesisk: 宁国; pinyin: "Níngguó") er et byfylke i byprovinsen Xuancheng i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kim Young-kwang. Kim Young-kwang (født 28. juni 1983 i Goheung, Sør-Jeolla) er en sørkoreansk fotballspiller som spiller for Ulsan Hyundai Horang-i i K-League, den øverste fotballdivisjonen i Sør-Korea. Han er en målvakt som er 184 cm. Han var en del av landslaget til Sør-Korea som deltok i fotballturneringen under Sommer-OL 2004, som endte på andre plass i gruppe A, og kvalifiserte seg til neste runde der de ble slått ut av sølvmedaljevinnerne. Han har også vært en del av landets U20-lag, og deltok på det sørkoreanske laget som konkurrerte i VM i fotball 2006 (Gruppe G), men som ble slått ut i det innledende gruppespillet. I desember 2006 meldte han overgang til Ulsan Hyundai Horang-i i en spillerhandel som trolig var verdt vel 2,2 millioner USD. Kerritetra. Kerritetra er en art i gruppen karpelakser. Den lever i Aripuanã, øvre Madeira og Mato Grosso i Brasil. Den minner om keisertetra i utseende, og kan enklest skjelnes fra denne ved at kerritetraen har fettfinne. Kerritetra blir opptil 28 mm lang. Zhenfengpagoden. Zhenfengpagoden (kinesisk: 振风塔; pinyin: "Zhèn Fēng Tǎ") i Anqing i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina er en pagode som opprinnelig ble bygget under Mingdynastiet i 1570. Ettersom den ligger nær en buktning av Yangtzefloden ble pagoden nattestider benyttet som fyr, og har derfor nisjer for lanterner. Den ble opprinnelig kalt "De ti tusen Buddhaers pagode" fordi dens indre huset over 600 Buddhastatuer. Pagoden er av teglstein, og er 72 meter høy. Hver av de syv etasjene har åtte hjørner, slik at den danner et heptagon. Helmut Schmidts første regjering. Helmut Schmidts første regjering var Forbundsrepublikken Tysklands (Vest-Tyskland) regjering fra 16. mai 1974 til 14. desember 1976. Den var en koalisjonsregjering mellom SPD og FDP, og ble ledet av forbundskansler Helmut Schmidt (SPD). Torstein Tenmann. Torstein Tenmann (født 18. desember 1926 i Oslo) er en tidligere norsk sjefingeniør og politiker (H). Han er utdannet sivilingeniør fra NTH fra 1950. Han arbeidet ved A/S Norsk Elektrisk & Brown Boveri (NEBB) i Oslo i 11 år, de siste årene som avdelingsleder for industrianlegg, før han ble ansatt som overingeniør ved Nordenfjeldske Treforedling A/S på Skogn i 1963. Tenmann var senere sjefingeniør samme sted. Han medlem av flere regjeringsoppnevnte utvalg som representant for Norges Industriforbund. Tenmann var formann i Levanger Høyre fra 1968, president i Levanger Rotaryklubb 1970–1971 og formann i Nord-Trøndelag Høyre 1970–1976. Jung Sung-ryong. Jung Sung-ryong (født 4. januar 1985 i Jeju by i Jeju) er en sørkoreansk fotballspiller som spiller for Seongnam Ilhwa Chunma i K-League, den øverste fotballdivisjonen i Sør-Korea. Han er en målvakt som er 190 cm høy. Jung vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Han var målvakt på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Mexico og Brasil. Sør-Korea vant én kamp og spilte to uavgjort i det innledende gruppespillet og kom på andre plass i sin gruppe bak Mexico. I kvartfinalen beseiret de Storbritannia med 5–4 etter straffer, det var 1-1 etter full tid og forlengning. I semifinalen ble det tap med 0–3 mot Brasil. Bronsefinalen mot Japan vant de med 2–0. The Black Velvet Band. «The Black Velvet Band» (Roud number 2146) er en tradisjonell engelsk og irsk folkesang. Sangen forteller historien om en handelsmannslærling som møter en ung kvinne som har stjålet en gjenstand og rekker ham den (Sangteksten varierer fra sted til sted). Mannen møter så opp i retten neste dag, tiltalt for å ha stjålet gjestanden og blir sendt til Van Diemens Land (nåværende Tasmania). Sangen ble tilpasset i USA som «The Girl in the Black Velvet Band» Publiseringsåret til den versjonen er antageligvis mellom 1837 og 1853. Etter det irske rugbylandslagets Grand Slam-seier i 2009, sang vingen Tommy Bowe sin egen versjon av «The Black Velvet Band» overfor en triumferende folkemengde under lagets hjemkomst i Dawson Street, Dublin. Alternativ versjon. Det eksisterer en alternativ versjon av sangen som fremstiller i detalj den samme historien til den samme melodien betitlet «The Black Ribbon». Den har mange likheter med den mer populære versjonen, skjønt med forskjellige endringer. En slik variasjon er åpningslinjen, hvor frasen "«In a neat little town they call Belfast»" er erstattet med "«In Trallee in the sweet county Kenny»". Norsk versjon. Terje Mosnes og Gunnar Johansen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Et sort fløyelsbånd». Listelassering. Innspillingen med The Dubliners kom på den britiske singlelisten 2. september 1967 og lå der i 15 uker med nummer 15 som høyeste plassering. Odd Myrstad. Odd Myrstad (født 30. oktober 1918 i Sogn) var en norsk rektor og politiker (H). Han ble født i Sogn, men vokste opp i Steinkjer. Av utdannelse var han cand.philol. fra 1949. Myrstad var bestyrer og senere rektor ved Overhalla realskole, og i 1961 ble han rektor ved Steinkjer kommunale høyere almenskole. Han avsluttet sin yrkeskarrière som rektor ved Steinkjer ungdomsskole 1970–1985. Myrstad var medstifter og første formann i Overhalla Høyre fra 1958. I Nord-Trøndelag Høyre var han viseformann 1962–1966 og formann 1966–1970. Myrstad var Høyres 1. kandidat til Stortinget fra Nord-Trøndelag i 1961 og 2. kandidat i 1965. Myrstad var en habil sjakkspiller som deltok i flere turneringer. Pimoidae. Pimoidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Middelsstore edderkopper, ligner på de langbeinte slektene av dvergedderkopper (Linyphiidae). De åtte øynene er forholdsvis store og er ordnet med fire i midten som avgrenser et kvadrat, og et par av små, tettsittende øyne på hver side. Hos noen arter er noen av beinleddene tilsynelatende fordreide. Levevis. I likhet med dvergedderkoppene spinner de tette, mattelignende fangstnett. Utbredelse. Familien er utbredt i fjellområder i det vestlige Nord-Amerika, Mellom-Europa, det nordlige India, Tibet og Japan. Systematisk inndeling. Denne familien er trolig nært beslektet med den svært artsrike gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Liste over kriger Algerie har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Algerie har vært delaktig i. Fotnoter. Algerie Nils Taklo. Nils G. Taklo (født 19. august 1940 i Herøy kommune) er en norsk lærer og lokalpolitiker for Senterpartiet. Taklo var ordfører i Ørsta kommune i tre periode fra 1992 til 2003. Taklo var leder for Møre og Romsdal Senterparti på 90-tallet. Han er utdannet lærer og har i mange år vært lærer og rektor på Sæbø skule i Ørsta. Nils Taklo har vært leder for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK) og styremedlem i Eiksundsambandet A/S, Kvivsvegen A/S og Urke Velledalsnemnda. Som pensjonist arbeider Nils Taklo som kunstmaler. Chant de Ralliement. Chant de Ralliement er Kameruns nasjonalsang. Den var brukt uoffisielt siden 1948, før uavhengigheten. Den har vært Kameruns offisielle nasjonalsang siden 1957. Musikken er komponert av René Djam Afame, som også skrev teksten sammen med Samuel Minkio Bamba og Moïse Nyatte Nko'o. Teksten ble endret i 1978. Gunnar Gregusson. Gunnar J. Gregusson (født 15. januar 1882 på Senja, død 30. november 1955 i Steinkjer) var en norsk byingeniør og politiker (H). Gregusson gikk middelskole i Steinkjer og tok ingeniøreksamen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1905. Han oppholdt seg deretter ett år i Johannesburg i Sør-Afrika og ni år i New York i USA. Fra 1916 var han ansatt i tre år hos Bjølvefossen fabrikkanlegg i Hardanger og ett hos hos Elektrodrift i Oslo. I 1920 ble han ansatt som byingeniør i Steinkjer, og hadde da det meste av ansvaret for kommunalteknisk forvaltning. I 1946 besluttet Steinkjer kommunestyre å opprette en stilling som gjenreisningskonsulent, og Gregusson ble ansatt og fratrådte samtidig som byingeniør. Han hadde da ansvar for å administrere alt som hadde med gjenreising å gjøre, og da det vesentligste av arbeidet var i gang i Steinkjer, dro han til Namsos for å organisere arbeidet der også. Gregusson hadde mange tillitsverv, blant annet som bestyrer for Steinkjers tekniske aftenskole, styrer for Steinkjer mølle og elektrisitetsverk, styremedlem i Steinkjer kornsilo 1939–1955, og formann i Nord-Trøndelag Høyre 1945–1949. Bying. Gregussons gate på Sørsia i Steinkjer er oppkalt etter ham. Stian Nikodemussen. Bjørn Stian Nikodemussen (født 20. juni 1979 i Tønsberg) er en norsk fotballspiller som spiller for Skeid. Familien Nikodemussen kommer opprinnelig fra Finnmark, området rundt Kirkenes. Farfar, Kjell Nikodemussen, var født i Vadsø. Kjells mor, Kjellfrid Nikodemussen, var fra Harstad. Hun giftet seg med Sigvald, som hun traff når han var i forsvaret i Harstad, der han tok sin utdannelse. Kjell i sin tur dro til Harstad rett etter krigen for å ta skolegang utover 7. klasse, noe han ikke kunne ta i Vadsø på det tidspunktet. Der traff han Magnhild Pedersen, som var niese av hans inngiftede tante Alfine, Sigvalds søster. Magnhild Annie ble mor til Stians far Åge og Åges søster Ulla. Åge Nikodemussen giftet seg med Mona Marie og fikk barna Stian, Steffen og Cecilie. Magnhilds far og mor, Halfdan og Ingeborg f. Karlsen, var fra henholdsvis Kaldtdalen og Aune. Familien Nikodemussen flyttet til Tønsberg i juli 1962. Finn Christiansen. Finn Christiansen (født 1902, død 2. juli 1980 i Namsos) var en norsk jurist og politiker (H). Han var høyesterettsadvokat før andre verdenskrig og konstituert statsadvokat for landssviksaker i Nord-Trøndelag, med bo- og arbeidssted i Namsos, etter krigen. I 1947 ble han utnevnt til sorenskriver i Hammerfest, og i 1959 ble han utnevnt til sorenskriver i Horten. Fra midten av 1960-årene var han tilbake i Nord-Trøndelag som sorenskriver i Namdalen. Christiansen var formann i Nord-Trøndelag Høyre 1939–1945 og Høyres 1. kandidat til Stortinget fra Nord-Trøndelag ved stortingsvalget 1945. Tavira. Tavira er en by og kommune ("conchelo") i Faro-distriktet, sørøst i Portugal, med om lag 25 000 innbyggere. Historie. Taviras historie kan føres tilbake til bronsealderen, (1000 til 800 f.Kr.). 800 f.Kr begynte fønikerne å bosette seg i området. Fønikerne dannet et urbant senter med massive forsvarsmurer, minst to templer og to havner. Fønikiske Tavira eksisterte fram til slutten av sjette århundre f.Kr., da byen ble ødelagt av en konflikt. Byen kom senere under romersk styre. I 712 ble byen okkupert av maurerne. Byen ble frigjort i 1242 av Dom Paio Peres Correia i en blodig konflikt om gjengjeldelse etter at sju av hans viktigste riddere hadde blitt drept i en periode med våpenhvile. En byste av Dom Paio Perres Correia, som døde i 1275, kan ses på hjørnet av rådhuset i dagens Tavira. 1. november 1755 ble store deler av byen ødelagt i forbindelse med Jordskjelvet i Lisboa. Byen ble siden gjenoppbygd. Kirken Santa Maria do Castelo, som er bygd på tuftene av en maurisk moské, rommer gravene til Dom Paio Peres Correia og hans riddere. Freguesier. Kart over sogneinndelingen i Tavaria Tavira er delt inn i 9 freguesier (sogn). Anne Marie Almedal. Anne Marie Almedal (født 1971) er en norsk musiker fra Vågsbygd i Kristiansand. Hun var vokalist i Velvet Belly fra 1989 til 2003. Hun er fra 2000 gift med Nicholas Sillitoe og de har to barn. Anne Marie Almedal har gått rytmisk linje ved Musikkonservatoriet i Kristiansand. Hun har studert nederlandsk språk og kultur på Universitetet i Leiden og har kristendomskunnskap grunnfag fra Universitetet i Oslo. Romelu Lukaku. Romelu Lukaku (født 13. mai 1993 i Antwerpen, Belgia) er en belgisk fotballspiller. Han spiller for West Bromwich, på lån fra Chelsea. Han er sønn av tidligere fotballproff Roger Lukaku. Han ble toppskårer i den belgiske ligaen i 09/10-sesongen. Den 6. august 2011 ble det klart at Romelu Lukaku var klar for Chelsea. Han signerte en fireårskontrakt som bandt ham til klubben ut 2014/2015-sesongen. Ungdomsår. Som fem-åring begynte Lukaku i den lokale klubben, Rupel Boom. Etter fire sesonger i Rupel Boom, ble Lukaku oppdaget av speidere fra Lierse SK, en belgisk proffklubb, med et godt ungdomsakademi. Han spilte for Lierse fra 2004 til 2006, der han scoret 121 mål på 68 kamper. Da Lierse rykket ned fra den belgiske toppdivisjonen i 2006, kjøpte toppklubben Anderlecht ikke mindre enn 13 ungdomsspillere fra Lierse, der en av de 13 var Lukaku. Han spilte ytterligere 3 år som ungdomsspiller i Anderlecht, der han scoret 131 mål på 93 kamper. Anderlecht. Da Romelu fylte 16 år, den 13. mai 2009, signerte han sin første profesjonelle kontrakt med Anderlecht, som ville binde ham til klubben fram til 2012. 11 dager senere gjorde han sin debut i den belgiske toppdivisjonen, mot Standard Liége, som innbytter for forsvarsspilleren Vìctor Bernárdez. Anderlecht tapte kampen 1-0. Lukaku scoret sitt første mål på seniornivå mot Zulte Waregem. Totalt spilte Lukaku 98 kamper for Anderlecht på seniornivå, og scoret 41 mål. Chelsea FC. I juni 2011, annonserte daglig leder i Anderlecht, Herman van Holsbeeck, at klubben var i samtaler med Chelsea om en mulig overgang. Den 6. august, kom klubbene til enighet om en overgang, og den 18. august 2011 skrev han under for Chelsea. Lukaku ble tildelt drakt nummer 18, som tidligere har blitt brukt av spillere som Wayne Bridge, Ricardo Quaresma og Jurij Zjirkov. Internasjonal karriere. Den 24. februar 2010, ble Lukaku for første gang tatt ut i den belgiske landslagstroppen foran privatlandskampen mot Kroatia. Den 17. november 2010, scoret Lukaku sine første to landslagsmål, i en privatlandskamp mot Russland. Zhangjiachuan. Zhangjiachuan (kinesisk: 张家川回族自治县; pinyin: "Zhāngjiāchuān huízú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for huikinesere i byprefekturet Tianshui i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Zhangjiachuan New Zealands herrelandslag i fotball. New Zealands herrelandslag i fotball (også kalt All Whites) representerer New Zealand i fotball på herresiden. New Zealands fotballforbund ble stiftet i 1891, og i de første 30 årene spilte landslaget mot diverse australske lag. Den første offisielle landskampen ble spilt i Dunedin den 17. juni 1922 der de vant 3-1 mot nettopp. Tilnavnet All Whites har landslaget fått på grunn av dine helhvite drakter. Sitt første verdensmesterskap spilte de i 1982, da de tapte alle sine gruppekamper (med 2-5, med 0-3 og med 0-4) i mesterskapet som gikk i Spania. De kvalifiserte seg til fotball-VM 2010 i Sør-Afrika, men ble slått ut i gruppespillet. Dette til tross for at laget var det eneste ubeseirede laget, med tre uavgjorte kamper. Meritter. Verdensmesterskap Confederations Cup Subei. Subei (rosa) i Jiuquan (gult) i Gansu Subei (kinesisk: 肃北蒙古族自治县; pinyin: "Sùběi měnggǔzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for mongoler i byprefekturet Jiuquan i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Fylket består av to omtrent like store deler som ikke grenser til hverandre; imellom ligger noen andre administrative enheter. Det befolkningsmessige, økonomiske og politiske tyngdepunkt ligger i den sørlige del. Kairo bispedømme. Se også. Alexandria bispedømme Tammy (sang). «Tammy» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av Jay Livingston og tekst av Ray Evans. Den ble publisert i 1957 og hadde sin debut i filmen "Tammy" ("Tammy and the Bachelor") Den ble nominert til en Academy Award for Best Original Song. Den mest populære versjonen, med Debbie Reynolds ble utgitt av Coral Records med katalognummer 6181. En innspilling med The Ames Brothers ble utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 47-6910. Åsmund Bakken, fiolin, John Kongshaug, gitar og Knut Johnsen, bass spilte inn en instrumentalversjon i Oslo 30. november 1957. Den ble utgitt på EP-platen Fontana 421 623. En versjon med Trini Lopez ble utgitt på hans album "The Love Affair" (Reprise R-6165). Anita Hegerland fremførte den på soundtracket til filmen "1958" (Polydor) fra 1980. I 2006 spilte Michael Feinstein inn «Tammy». Den ble utgitt på hans album "Livingston and Evans Songbook". Den svenske sangeren og låtskriveren Jens Lekman spilte inn sangen. Dn ble utgitt på EP-platen "You Deserve Someone Better Than a Bum Like Me" (2005) fra hans australske turné. Olivia Newton-John har hevdet at hennes fremførelse av «Hopelessly Devoted to You» i filmen "Grease" var inspirert av Debbie Reynolds fremførelse av «Tammy» i filmen "Tammy" ("Tammy and the Bachelor"). Norsk versjon. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «Tammy». Listeplasseringer. På Cash Box magazines-listen, hvor alle versjonene var kombinert, nådde den en førsteplass. Stadt Wehlen. Stadt Wehlen er en by i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i den sentrale delen av Fristaten Sachsen. Byen er en del av Stadt Wehlen og har 1 705 innbyggere (31. desember 2008). Beliggende på begge sider av elven Elben er byen siden 1972 et offentlig anerkjent kursted. Stadt Wehlen ligger langs jernbanelinjen fra Dresden til Praha og er utgangspunktet for vandringer i fjellet Elbsandsteingebirge. Vandringsveiene inkluderer stedene Bastei, Felsenbühne Rathen, Bärensteine, Rauenstein og "Uttewalder Grund". Stadt Wehlen var en by i Kreis Pirna fra 1952 til 1990, og i Landkreis Pirna fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var byen innlemmet i Landkreis Sächsische Schweiz, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Stadt Wehlen (venstre) og Pötzscha (høyre) sett fra Wilke. I bakgrunnen vises fjellformasjonen Bastei Kim Jong-hun. Kim Jong-hun (chosŏn'gŭl: 김정훈, født 1. september 1956 i Nord-Korea) er en nordkoreansk fotballtrener som for tiden trener Nord-Koreas herrelandslag i fotball. I 2009 ledet han laget fram til kvalifisering til VM i fotball 2010, som er første gang det nordkoreanske landslaget har kvalifisert seg til Fotball-VM siden 1966. Huh Jung-moo. Huh Jung-moo (hangul: 허정무, hanja: 許丁茂, født 13. januar 1955), er en tidligere sørkoreansk fotballspiller og fram til desember 2011 trener av Sør-Koreas herrelandslag i fotball. Et av Huhs mer minnerike mål var da han skårte mot Japan i den siste kampen i den asiatiske kvalifiseringen til VM i fotball 1986. Stillingen var 2-1 til Sør-Korea før Huhs skåring, og den satte for alvor Sør-Korea på fotball-kartet igjen etter 32 års fravær fra fotball-VM, og markerte starten på deltakelse i de kommende seks fotball-VM. Som fotballspiller har Huh spilt for PSV Eindhoven og Ulsan Hyundai Horang-i som midtbanespiller. På grunn av hans tøffe og energiske spillestil, har han fått kjælenavnet Jindogae, jakthunden som er avlet fram på Hohs eget hjemsted, Jindo. Han var en av svært få koreanske spillere i Europa på 1980-tallet, og ble derfor ofte sammenlignet med Cha Bum-kun som hadde spilt i Tyskland. Han var med i troppen til fotball-VM i 1986, og skårte blant annet ett mål mot Italia. Huh har vært trener for det sørkoreanske fotballandslaget flere ganger før nåværende periode, i tillegg til å ha hatt trenerjobber for lag i K-League. De første gangene han trente landslaget var han vikar for en kortere poeriode, i 1998 ble han ansatt. Han valgte ut ukjente spillere og gav dem viktige posisjoner, noe han ble sterkt kritisert for. Han ble erstattet av Guus Hiddink etter å ha mislykkes med kvalifiseringen til Sommer-OL 2000 og Asialekene 1998. I motsetning til Hiddink klarte ikke de påfølgende trenerne å gjenta hans suksess på hjemmebane under VM i fotball 2002. I mellomtiden hadde Huhs ukjente spillere blitt fotballstjerner. Park Ji-sung, en gang en av de mest upopulære spillerne under Huhs trenerperiode, var blitt en av de mest suksessfulle spillerne fra Asia og første koreaner i Premier League. Lee Young-pyo og Seol Ki-hyeon ble også stjernespillere. Dette og hans egen suksess som trener av Chunnam Dragons som ble sørkoreansk cupmester i 2006 og 2007 gjorde han på ny aktuell som landslagstrener, noe han ble i desember 2007, etter at både Mick McCarthy og Gérard Houllier takket nei. Huh kvalifiserte laget til Fotball-VM i 2010 og fikk i november 2009 den asiatiske trenerforeningens pris som beste trener av året, etter at han trente det sørkoreanske landslaget til den 27. landskampen uten tap. Patriarken av Bagdad. Se også. Bagdad bispedømme Patch (program). patch er et dataprogram som utfra en beskrivelse av forskjellen mellom to sett av filer, en såkalt "patch" eller "diff", kan omdanne det ene settet til det andre og motsatt. Vanligvis refererer ordet patch til den nevnte forskjellsbeskrivelsen når det ikke eksplisitt er programmet man snakker om. Forskjellsbeskrivelsen genereres av programmet diff og kan ha flere formater, typisk linjevis og menneskelig lesbart, med varierende mengde kontekst. Konteksten er en oppramsing av nærmeste data rundt hver endring, slik at patch-programmet kan finne igjen dataene som skal endres selv om de har blitt flyttet på. De aller fleste versjonskontrollsystemer er kompatible med diff og patch. Jens Petersen (fotograf). a> som kronprins fotografert i 1866. Jens Petersen (født 19. mars 1829, død 1. september 1905) var en dansk fotograf, som var blant fotografiets pionerer i Danmark på 1800-tallet. Han hadde først atelier i Odense, kom seinere til København og ble kongelig hoffotograf. Petersen fikk sin fotografiske debut som omreisende daguerreotypist. Denne teknikken hadde han lært seg i 1853 mens han arbeidet som gårdsgutt hos en kjøpmann i Odense. I 1857 bosatte han seg i Odense og åpnet et atelier. Han reiste allikevel stadig rundt i landet og fotograferte og i 1860 var han leverandør av fotografier til J.P. Traps "Statistisk-topografisk Beskrivelse af Kongeriget Danmark". I 1863 flyttet han virksomheten til København, hvor han hadde atelier i Kongens Nytorv 3. I 1864 ble han utnevnt til kongelig hoffotograf og samtidig ble han utsendt av hoffotograf Georg E. Hansen som krigsfotograf under den 2. slesvigske krig. Han tok opp en del stereoskopbilder ved Dybbøl og Sønderborg på vinteren dette året. I 1865 ble han formann for Dansk photographisk Forening og i årene som fulgte stilte han ofte ut i Stockholm, Paris, Wien og på utstillingene i den danske hovedstaden. Han arbeidet primært som portrettfotograf. 8. april 1891 ble han utnevnt til Ridder av Dannebrog. I sine senere år ble firmanavnet endret til J. Petersen & Søn. Sønnen var Charles Bendix Petersen (24. mars 1860 – 30. mars 1927). Patriarken av Beirut. Se også. Beirut bispedømme Reform. En reform (eller reformasjon, fra fransk "reformer", fra latinsk "reformare", «forme på ny») er i politikken en betegnelse på forandring til det bedre. Dette skjer lovlig, planlagt og fredelig, i motsetning til en revolusjon, som skjer raskt og ofte med hjelp av makt, og som er en mer fundamental eller radikal form for endring. Reform 94, som var en rekke endringer gjort i det norske skoleverket, er et eksempel på en reform. Reformer kan også skje innad religion, men da brukes ofte begrepet i en bredere forstand. Reformasjonen var for eksempel en fundamental endring i holdningen mot den katolske kirken, og ga opphav til protestantismen. Stolpen. Stolpen er en by i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i den sentrale delen av Fristaten Sachsen. Byen ligger 25 km øst for Dresden og har 5 904 innbyggere (31. desember 2008). Stolpen er kjent for borgen og turistattraksjonen Burg Stolpen, som ligger på et basaltfjell. Stolpen var en by i Kreis Sebnitz fra 1952 til 1990, og i Landkreis Sebnitz fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var byen innlemmet i Landkreis Sächsische Schweiz, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Utsikt over markedet i Stolpen Hedmark Høyre. Hedmark Høyre er partiet Høyres fylkesorganisasjon i Hedmark. Hedmark Høyre ledes av Rune Øygarden fra 2010, med Lise Berger Svenkerud og Lasse Gulbrandsen som henholdsvis 1. og 2. nestleder. Ragndi Krogstad er fylkessekretær. Leder i Hedmark Unge Høyre er Nikolai Fjågesund. Gunnar Gundersen er Hedmark Høyres stortingsrepresentant siden 2005. Høyre har seks representanter i Hedmark fylkesting, der Frode Midtlund er gruppeleder. Høyre har fire ordførere i fylket (Elverum, Grue, Kongsvinger og Sør-Odal). Hedmark Høyre deler kontorer med Oppland Høyre i Gjøvik. Mathilde Fibiger. Mathilde Fibiger (født 13. desember 1830, død 17. juni 1872) var en dansk forfatterinne som i sin debutroman "Clara Raphael" tok opp noen banebrytende tanker om kvinnens frigjøring og datidens kvinners begrensede muligheter for utdannelse, utvikling og uavhengighet. "Clara Raphael, Tolv Breve" skildrer livet for en ung kvinne, der får arbeide som guvernante i provinsen. Hennes ideer om sin selvstendighet er forskjellig fra lokalbefolkningens og hun tar en beslutning om å gjøre «Damernes Emancipation» til sitt livsmål. Der er klare paralleller mellom boken og Mathilde Fibigers eget tidlige liv. Boken ble utgitt omkring julen 1850 (på tittelbladet: 1851) hun var da 20 år – og var forsynt med et forord av ingen ringere enn Johan Ludvig Heiberg. Sett i lys av den omveltning det danske samfunn opplevde i årene 1848-1850 var bokens ideer for vidtgående for mange, og den livlige debatt som fulgte i løpet a 1851 fikk navnet Clara Raphaelfejden. Selv de negative anmeldelser anerkjente dog Fibigers litterære talent, og selv om forbindelsen til Heiberg ble avbrutt, og Heiberg aldri forsvarte Fibiger, skaffet boken henne kontakt med blant annet Hans Egede Schack og Meïr Aron Goldschmidt, som begge hadde kritisert boken, og med N.F.S. Grundtvig, som hadde hilst den velkommen som ekte dansk og ekte menneskelig. Fibiger selv bidro til feiden med to skrifter, dels et forklarende skrift om kvinnefrigjøringen, dels en ny novelle, som viste forskjellene på de to kjønns vilkår. I sine senere bøker "En Skizze efter det virkelige Liv" (1853), og "Minona" kan man se Fibiger ta tak i sin ungdoms radikalitet. Vesentligst er "Minona", som med sin kompliserte incesthistorie litterært sett er hennes betydeligste verk. Romanen falt imidlertid død fra trykkpressen, det var ingen skandalesuksess, kun skandale. Fibiger skjønnlitterære forfatterskap ble avsluttet med dette. Allikevel kom hun til å stå som «den første, der hejsede sejl» i kvinnesaken i Danmark, og hun arbeidet hele sitt liv for kvinnens rett til utdannelse og uavhengighet, blant annet gjennom sitt virke som telegrafist, blant annet som bestyrer av telegrafstasjonen i Nysted fra 1869. Markus (pave). Markus var pave fra 18. januar 336 til sin død 7. oktober 336. Ifølge Liber Pontificalis (Paveboken) ble han født i Roma som sønn av Priscus, men ingenting pålitelig er kjent om hans bakgrunn. Den hellige Markus styrte Kirken i bare ni måneder. Under Markus' pontifikat ble den første kalenderen over kirkelige festdager påbegynt, "Depositio episcoporum" og "Depositio martyrum"; utgjør historisk verdifulle lister over årsdagene for romerske biskoper og martyrers død. Han ble gravlagt på St. Balbina-kirkegården ved Via Ardeatina. Pave Markus' minnedag, 7. oktober, sto i den romerske kalenderen fram til 1969. Fernanda Nissens gate (Oslo). Fernanda Nissens gate ligger i Nydalen (området ble tidligere kalt Lillo) i Oslo, mellom Lillogata og Kristoffer Aamots vei. Gaten er oppkalt etter kvinnesaksforkjemper og politiker Fernanda Nissen. Opprinnelig (1923–2003) lå gaten på Sagene, mellom Griffenfeldts gate og Gustav Jensens gate, men i bydelsutvalget ble det i 2003 besluttet at gaten skulle erstatte deler av Sandakerveien. Følgelig ble Sandakerveien 110 og 112 omdøpt til Fernanda Nissens gate 1-7. Frem til 2010 var det kun industrivirksomhet i Fernanda Nissens gate, men utover 2010-tallet vil hele området rundt gaten bli bebygd av leilighetskomplekser. Sylvester I (pave). Sylvester I var pave fra 31. januar 314 til sin død 31. desember 335. Ifølge Liber Pontificalis (Paveboken) ble han født i Roma som sønn av Rufinus. Den hellige Sylvester var den første pave som bar tiara. Om pave Sylvesters virke er forbausende lite kjent. Sannsynligvis ble det første "martyrologium" (liste over romerske martyrer) satt opp i hans pontifikat. Alt for Norge (illegal avis). "Alt for Norge" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Alt for Norge presenterte seg som «organ for den nasjonale front» og ble utgitt av «sentralkomiteen for det Kommunistiske parti». Avisen ble utgitt i 1944 og 1945, av Norges Kommunistiske Parti, NKP. Den utkom i 1944 hver 14. dag, og var en liten 4-siders trykksak i boktrykk. Opplaget svingte mellom 10 000 og 30 000, og siden de illegale avisene sirkulerte innebar dette trolig en leserkrets på mer enn hundre tusen. Alt for Norge var et talerør for den aktive motstandskampen, med slagord som «Organisert utryddelseskrig mot angiverne er folkets krav!» og oppfordringer til konkrete aksjoner: «Patrioter! Slutt lag i grupper på 3 mann, skaff dere håndvåpen, og slutt dere til den organiserte utryddelseskrigen mot Gestapo! Skyt ned angiverne hvor de treffes!» Alt for Norge hadde også front mot de britiske styrkene, når disse angrep kommunistledet motstandsbevegelse i andre land: «Alarm: Engelskmennene har åpnet ild mot motstandsbevegelsen i Grekenland. Delvis det samme i Belgia. Dette er et alarmsignal for oss alle! Protester mot englendernes framferd hvor du kan!» Neustadt i Sachsen. Neustadt i Sachsen er en by i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i den sentrale delen av Fristaten Sachsen. Neustadt ligger i Neustadt-dalen mellom fjellkjedene Hohwald og Ungerberg i nærheten av grensen til Tsjekkia og har 14 203 innbyggere (31. desember 2008). Neustadt i Sachsen var en by i Kreis Sebnitz fra 1952 til 1990, og i Landkreis Sebnitz fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var byen innlemmet i Landkreis Sächsische Schweiz, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. In the Middle of an Island. «In the Middle of an Island» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Nick Acquaviva og Ted Varnick. Den ble publisert i 1957. King Brothers, Tony Bennett og The Ames Brothers hadde listeplasserte versjoner. Innspillingen med Tony Bennett ble utgitt av Columbia Records med katalognummer 4096. Innspillingen med The Ames Brothers ble utgitt av Capitol Records med katalognummer 3762. Norsk versjon. Jacob Hjelte har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «På en øy i havet». Mark Paston. Mark Nelson Paston (født 13. desember 1976) er en newzealandsk fotballspiller som er målvakt for Wellington Phoenix i den felles australsk-newzealandske ligaen A-League, og for New Zealands landslag. Han er født i Hastings i Hawke's Bay-regionen på Nordøya på New Zealand. Klubbkarriere. Pastons første seniorklubb var Napier City Rovers. I 2003 dro han til England, der han i 2003/04-sesongen spilte for Bradford City i the Championship, det nest øverste nivået i engelsk fotball. Han fikk 13 ligakamper for Bradford, som rykket ned samme år. I 2004/05-sesongen gikk han til Walsall i 1. divisjon (det tredje øverste nivået i engelsk fotball), der han bare fikk 9 kamper. Før 2005/06-sesongen flyttet han på seg igjen, denne gangen til St. Johnstone i skotsk 1. divisjon, det nest øverste nivået der, men her fikk han bare 2 seriekamper. I 2006 vendte Paston hjem til New Zealand, til New Zealand Knights, som var det eneste profesjonelle fotballaget i landet, og som spilte i den australske «A League». Da denne klubben ble oppløst i 2007 og erstattet i A League av den nye klubben Wellington Phoenix, gikk Paston over til Phoenix. Han var ofte andrekeeper på laget, men da Glen Moss dro til Melbourne Victory ble Paston førstekeeper. Landslagskarriere. Paston debuterte for New Zealands landslag som 20-åring i et 5-0-tap mot den 21. september 1997. Han spilte ikke for A-landslaget igjen før i 2003. Siden da har han konkurrert med Glen Moss om plassen som landslagskeeper. I Confederations Cup 2009 var han med i New Zealands tropp, men var ubenyttet reserve for Moss. Moss ble utvist og suspendert for fire kamper i den siste kampen i gruppespillet i kvalifiseringen til fotball-VM i 2010. Dermed fikk Paston spille de to avgjørende playoff-kampene mot. Han holdt buret rent i begge kampene, og under hjemmekampen reddet han en straffe og ble kåret til banens beste. New Zealand kvalifiserte seg dermed til fotball-VM for første gang siden 1982. Gisico. Sankt Knuds kirke til høyre, klosteret til venstre. Gisico, opprinnelsesland ukjent, biskop 12-1300-tallet, død ca. 1304, hørte til Dominikanerordenen, og hadde ifølge ham selv oppholdt seg i Roma i år 1263. Han var Sortebrødrenes subprior i Odense da han i 1286 ble valgt til stiftets biskop. Erkebiskop Jens Dros i Lund innviet ham. Gisico tiltrådte i en urolig tid. I 1247 ble Sankt Knuds kirke og kloster i Odense skadet av brann, og han gikk i gang med en gjenoppbygging, som kom til å vare et par hundre år. Foretagendet ble understøttet av avlatsbrev, og Gisico lot innbringe en innskrift rett under taket på begge yttersider av kirkens skip, til minne om bedriften. Han sørget for å få orden på St. Knuds klosterskole, og han ga midler til lærerens og disiplenes underhold. Han ga videre stiftets prester rett til testamentarisk disposisjon over eget gods. Gisico oppholdt seg en hel del på stiftets slott, Ørkel ved Svendborg og Aalevad på Lolland. Hans Koch. Hans Henrik Koch (født 25. september 1873 i København, død 5. september 1922 i København) var en dansk arkitekt. Han var sønn av assessor, senere Højesteretsjustitiarius Peter Frederik Koch og Adamine Vilhelmine Mathilde Hauch. Gift 12. september 1902 i København med Anna Johanne Syberg Petersen, (1873–1918). Hans Koch var barnebarn på farens side av arkitekten Jørgen Hansen Koch og far til arkitekten Peter Koch. Koch gikk på Teknisk Skole; i murerlære fra 1893; opptatt på Akademiet i januar 1895; avgang januar 1902; medarbeider hos Hans J. Holm, Martin Nyrop og Heinrich Wenck 1899–1919. Han hadde selvstendig virksomhet sammen med Carl Petersen i perioden 1919–1922. Stipendier: Akademiets 1911. Reiser: 1897–1898 Tyskland, Italia; 1901–1902 Rhodos (som oppmåler og fotograf ved Carlsbergfondets ekspedisjon); fra 1911 hyppige reiser til Nordtyskland og Berlin. Utstillinger: Charlottenborg 1922; Paris 1925. Verv. Medlem av styret for Akademisk Arkitektforening fra 1905; sekretær i Kunstforeningen 1912-18. Verk. Villaene A. N. Hansens Allé 37 og 38 (1907–1908), C. F. Richsvej 44 (1908), Mariendalsvej 77 for Harald Moltke (1912, sammen med Carl Petersen) og Zahrtmanns Plads 79 for Kristian Zahrtmann (1913, premiert); Frederiksberg kommunale funktionærers Haveby. 110 villaer i samlet bebyggelse ved Finsensvej, Buen og Ved Grænsen (1914, sammen med K.T. Seest, premi­ert); ombygning av Julius Paulsens gård i Lundene i Tibirke (1918); Horsens Privatbank, hjørnet av Jessensgade og Stationsplads (1919, sammen med Carl Petersen). Restaureringer. Vor Frue kirke, sammen med Hans Koch var Carl Petersen sentral i motstanden mot byggingen av et spir på C.F. Hansens klassiske bygning Sammen med Carl Petersen: Vedlikeholdelse av Thorvaldsens Museum og istandsettel­se av Domhuset (fra 1919); ombygning av Admiral Gjeddes Gård, St. Kannikestræde 10 (1918-20, premiert). Prosjekter sammen med Carl Petersen: Ting- og Arresthus i Kerteminde (3. Pr. 1908); Nationalmuseum i Gothersgade (1921); Forslag til Bebyggelse av det Classenske Fideicommis' plass mellom Arendalsgade og Classensgade (gjennomført i 1924 i bebyggelsen ved Classens Have av Povl Baumann, Ole Falkentorp og Peter Nielsen). Hans Kochs navn er i særlig grad knyttet til omvurderingen av C.F. Hansens arkitektur, som i forbindelse med kampen mot det prosjekterte spir på Frue kirke fikk stor betydning for arkitektgenerasjonen omkring Første verdenskrig. Det var Koch, som reiste kampanjen mot spiret og organiserte den utstilling av C.F. Hansens arbeider, som ble spirmotstandernes saklig mest betydningsfulle argument. Det var likeledes ham, som fikk kommunen til å reise Niels Skovgaards Havhestebrønd på Kultorvet (senere flyttet til Kunstindustrimuseets Grønne­gaard), og han nøt i det hele innen for en snevrere krets en umåtelig autoritet. Koch var en høyt begavet mann med et usedvanlig matematisk og stereometrisk talent og eide den sjeldne egenskap å kunne forestille seg sammensatte former i plane utfoldninger. Hans kjærlighet til barn og dyr fruktbargjorde på en elskelig og eiendommelig måte dette talent gjennom et mangeårig arbeide med leketøy (Syvklodsspillet, samt flere mosaikkspil og sammenklistringsark med dyr og fugler, juleark og meget annet). Fra sin farfar, hoffbyggmester Jørgen Hansen Koch, hadde han arvet en stor samling danske arkitekturtegninger, som han forøket og bevarte med tanke på engang å stifte et dansk arkitekturmuseum (nå den Kochske Samling, tilhørende Undervisningsministeriet, deponert i Kunstakademiets samling av arkitekturtegninger). Koch er begravet på Vestre kirkegård. Ben Sigmund. Benjamin Robert Sigmund (født 3. februar 1981 i Blenheim i Marlborough-regionen) er en newzealandsk fotballspiller som spiller i forsvar for Wellington Phoenix i den felles australsk-newzealandske ligaen A-League, og for. Han deltar i Fotball-VM 2010. Mark Bresciano. Mark «Marco» Bresciano, (født 11. februar 1980 i Melbourne), er en australsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for SS Lazio etter at hans kontrakt med den italienske Serie A-klubben Palermo gikk ut. Han er midtbanespiller og er fast inventar på. Bresciano har tidligere spilt for Bulleen Lions, Carlton SC, Empoli FC og Parma FC. Helmut Schmidts andre regjering. Helmut Schmidts andre regjering var Forbundsrepublikken Tysklands (Vest-Tyskland) regjering fra 15. desember 1976 til 5. november 1980. Den var en koalisjonsregjering mellom SPD og FDP, og ble ledet av forbundskansler Helmut Schmidt (SPD). Helmut Schmidts tredje regjering. Helmut Schmidts første regjering var Forbundsrepublikken Tysklands (Vest-Tyskland) regjering fra 6. november 1980 til 1. oktober 1982. Den var en koalisjonsregjering mellom SPD og FDP, og ble ledet av forbundskansler Helmut Schmidt (SPD). Black River Park. Black River Park er hjemmebanen til fotballaget Ridabu fra Hamar. Underlaget er kunstgress, men har også to gressmatter ved siden av hovedbana. Tidligere var det gressmatta som ble brukt som hovedbane, men i 2008 ble kunstressmatta klar for bruk, og ble den andre kunstgressbana i Hamar kommune etter Børstad kunstgress. Helmut Kohls andre regjering. Helmut Kohls andre regjering var Forbundsrepublikken Tysklands regjering fra 29. mars 1983 til 11. mars 1987. Den var en koalisjonsregjering mellom CDU/CSU og FDP, og ble ledet av forbundskansler Helmut Kohl (CDU). Helmut Kohls tredje regjering. Helmut Kohls tredje regjering var Forbundsrepublikken Tysklands regjering fra 12. mars 1987 til 17. januar 1991. Den var en koalisjonsregjering mellom CDU/CSU og FDP, og ble ledet av forbundskansler Helmut Kohl (CDU). Helmut Kohls fjerde regjering. Helmut Kohls fjerde regjering var Forbundsrepublikken Tysklands regjering fra 18. januar 1991 til 15. november 1994. Den var en koalisjonsregjering mellom CDU/CSU og FDP, og ble ledet av forbundskansler Helmut Kohl (CDU). Helmut Kohls femte regjering. Helmut Kohls femte regjering var Forbundsrepublikken Tysklands regjering fra 15. november 1994 til 27. oktober 1998. Den var en koalisjonsregjering mellom CDU/CSU og FDP, og ble ledet av forbundskansler Helmut Kohl (CDU). Kurt Georg Kiesingers regjering. Kurt Georg Kiesingers regjering var Forbundsrepublikken Tysklands regjering fra 1. desember 1966 til 21. oktober 1969. Den var en koalisjonsregjering mellom CDU/CSU og SPD, og ble ledet av forbundskansler Kurt Georg Kiesinger (CDU). Jacob den Danske. Broder Jacob den Danske (spansk Jacobo Daciano, latin Iacobus de Dacia), født i København ca. 1484 død Michoacán, Mexico 1566, var en dansk fransiskanermunk og muligens prins av Danmark, Norge og Sverige. Han kalte seg selv for "Iacobus Gottorpius" etter Gottorp i Slesvig, som på det tidspunkt var i dansk besittelse, og skal derfor ha vært en (u)ekte sønn av kong Hans. Han skal ha behersket åtte språk, og ble ansett av urbefolkningen i Michoacán å være både hjelpsom og rettferdig. Ved graven hans i Tarecuato blir gebursdagen hans feiret årlig. Kongesønn? Historikeren Jørgen Nybo Rasmussen argumenterer for at Jacob var sønn av kong Hans og derfor en yngre bror til Christian II. Denne oppfattelse deles ikke av alle, men ligger til grunn for Henrik Stangerups roman "Broder Jacob". Han trådte inn i Fransiskanerordenen under ukjente omstendigheter. I årene før reformasjonen var han i klosteret i Malmø, hvor han deltok i disputter med lutherske ledere. I 1530 ble fransiskanerne fordrevet fra klosteret, skildret av Jacob i "Gråbrødrenes Fordrivelseskrønike", som var tenkt som et forsvar ved en eventuell gjenvinning av de konfiskerte klostrene. Med reformasjonen i 1536 kom et forbud mot tiggerordener, og Jacob ble derfor nødt til å gå i landflyktighet. Først reiste han til Mecklenburg og senere til Spania, hvor han ble autorisert av keiser Karl V til å virke i Spansk Amerika. I 1542 seilet han med et par medbrødre fra Sevilla til Vera Cruz i Mexico. Misjonær i Mexico. I 1542 kom broder Jacob til Mexico hvor han lærer flere av de indianske språkene og oppretter flere klostre. Han gikk sterkt inn for indianernes likestilling i den katolske kirke, hvilket vakte motstand både hos de spanske kolonimyndighetene, i kirken og blant hans medbrødre. I spørsmålet om indianere kunne ordineres til prester, led Jacob nederlag og måtte underkaste seg kirkebot for sine feiltakelser. Han fortsatte dog med å arbeide for sine kjære indianenes rettigheter. Fra 1996 har det vært gjort forsøk på å få ham kanonisert. Ludwig Erhards første regjering. Ludwig Erhards første regjering var Forbundsrepublikken Tysklands regjering fra 16. oktober 1963 til 26. oktober 1965. Den var en koalisjonsregjering mellom CDU/CSU og FDP, og ble ledet av forbundskansler Ludwig Erhard (CDU). Ludwig Erhards andre regjering. Ludwig Erhards andre regjering var Forbundsrepublikken Tysklands regjering fra 26. oktober 1965 til 1. desember 1966. Den var en koalisjonsregjering mellom CDU/CSU og FDP, og ble ledet av forbundskansler Ludwig Erhard (CDU). Rogaland Høyre. Rogaland Høyre er partiet Høyres fylkesorganisasjon i Rogaland. Rogaland Høyre ledes fra 2012 av Sveinung Stensland, med Helene Barkved og Rita Leinan som henholdsvis 1. og 2. nestleder. Harald Eide Ellingsen er fylkessekretær. Høyre har 12 ordførere i fylket, og 14 medlemmer av Rogaland fylkesting, der Janne Johnsen fra Høyre er fylkesordfører og Sveinung Stensland er gruppeleder. Bent Høie, Siri A. Meling og Arve Kambe er Rogaland Høyres stortingsrepresentanter. __NOTOC__ Rogaland Unge Høyre. Frem til våren 1965 var Unge Høyres lokalforeninger i fylket fordelt mellom de to distriktsorganisasjonene Sør-Rogaland Unge Høyre og Haugalandet Unge Høyre, hvor sistnevnte også omfattet Stord Unge Høyre og Odda Unge Høyre i nabofylket Hordaland. Våren 1965 ble distriktsorganisasjonene slått sammen til Rogaland Unge Høyre, mens Stord og Odda ble overført til Hordaland Unge Høyre. Den konstituerende generalforsamlingen ble avholdt den 2. mai 1965. I 1981 hadde Rogaland Unge Høyre 19 lokalforeninger. Børøyholmen fyrstasjon. Børøyholmen fyrstasjon er et fyr som ligger i Trondheimsleia ved Hestvika nordøst for Hitra i Sør-Trøndelag. Fyret ble opprettet i 1874. I 1970 ble det bygd et nytt 10 m høyt lyktehus i betong like ved og det gamle fyret gikk ut av drift. Husene ble revet i 1973, og bare grunnmuren står igjen. Heurelho da Silva Gomes. Heurelho Gomes da Silva (ofte bare kalt Gomes), (født 15. februar 1981 i João Pinheiro) er en brasiliansk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Tottenham Hotspur i Premier League. Cruzeiro. Gomes startet sin karriere i Cruzeiro, hvor han spilte 59 kamper mellom 2001 og 2004. I 2004 ble han oppdaget av PSV speider Piet de Visser. De Visser er en av de mest erfarne talentspeidere og har oppdaget spillere som Romario og Ronaldo. PSV Eindhoven. I juli 2004 gikk Gomes til PSV Eindhoven og litt over en måned senere han fikk sin debut mot det serbiske laget Røde Stjerne. Hans nederlandske debut han fikk han mot RBC Roosendaal i slutten av august. Før kampen hadde kritikerne sa at den brasilianske keeperen ikke var tilstrekkelig stabil nok til å vokte målet for PSV. Etter kampen var all tvil lagt til side, og selv om Gomes slapp inn to mål, viste han prov på å være en reaksjonssterk og stabil keeper. I løpet av sin karriere i Nederland holdt han nullen i over 60 % av kampene han stod. Tottenham Hotspur. Den 26. juni 2008 gikk Gomes til det engelske laget Tottenham Hotspur. Hans første kamp i klubben gikk under forventning og han gjorde en del slurvete prestasjoner, men i siste del av 2008 kom han tilbake på sitt stabile nivå. Han er i dag førstekeeper hos klubben. Internasjonal karriere. Gomes fikk sin debut for det brasilianske landslaget CONCACAF Gold Cup i 2003, og han voktet målet i fem kamper. Brasil spilte godt og gikk helt til finalen der det ble tap for 1-0. På landslaget har han ofte blitt sett på som en tredjekeeper, bak Dida og Julio Cesar. Han er tatt ut til å representere under Fotball-VM 2010. De heldige tre konger. De heldige tre konger er en norsk sciencefictionroman av Odd Medbøe, utgitt av Aschehoug i 1969. Boken er en satire som berører flere aktuelle tema fra dens samtid, blant annet intervensjonskrig, militarisme og summer of love. Handlingen tar utgangspunkt i at intelligente vesener av arten blekksprut okkuperer landjorden for å hindre menneskene i å ødelegge planeten. Handling. Romanen er todelt. Første del er en førstepersons beretning forfattet av en navnløs «firibier», et intelligent vesen av arten blekksprut. Han tilbringer brorparten av romanens første del kamuflert som kampestein i fjæra i Oslofjorden, mens han forbereder og senere observerer firibiernes invasjon av landjorden. Under invasjonens første fase senker havdyr kontrollert av firibierne all skipsfart. Firibierne anmoder menneskene om å overgi seg, men deres parlamentærer blir massakrert. Havdypene bombes med atomvåpen, en kalkulert radioaktiv forgiftning av alt liv i havet. Firibierne svarer med biologisk krigføring: «Homosiliom», et stoff som steriliserer menn og «"gjør mennene mentalt til en slags kvinner, mens kvinnene forblir de samme"». All motstand opphører og firibierne okkuperer landjorden. Litteratur. Odd Medbøe: "De heldige tre konger: En kort fremtidsroman som utspilles i dag", H. Aschehoug & Co, Oslo, 1969 Svein Wiel Jørgensen. Svein Wiel Jørgensen var programleder i NRK radio og bandyentusiast. Han ledet blant annet programmet «Vi bare spør» på NRK P2. Multicyde. Multicyde var en pop-, soul- og Hip hop-gruppe fra Oslo, Norge. Bandet er mest kjent for sangene «Not for the Dough» og «A Better Day». For «Not for the Dough» ble de nominert til både årets låt og årets musikkvideo under Spellemannprisen 1999. Gruppen bestod av Lars Larssen Naumann og Patrick Hauge. Silje Nymoen, som da brukte artistnavnet Anéa var fast gjestevokalist. Kjennetegnet for bandets største hits var at kjente norske melodier fra film, TV og populærmusikk ble sampla, slik som Bent Fabricius-Bjerres munnspilltema fra Flåklypa Grand Prix i «Not for the Dough», temaet fra TV-serien Fleksnes i «Claptrap» og Henning Sommerros «Vårsøg» i «A Better Day». Musikkorpset Tempo. Musikkorpset Tempo er et musikkorps med base i Kristiansund. Korpset, som ble stiftet i 1926, er i dag et amatørkorps med janitsjarbesetning. Musikkorpset Tempo er tilsluttet Norges Musikkorps Forbund. Carl Petersen (arkitekt). Johan Carl Christian Petersen (født 17. januar 1874 i København, død 19. juni 1923 i København) var en dansk arkitekt, keramiker og professor ved Kunstakademiets Arkitektskole. Carl Petersen var en nøkkelperson i gjenoppblomstringen av Nyklassisismen, ikke minst gjennom hovedverket Faaborg museum. Han døde ung, men nådde å påvirke en hel generasjon i retning av nyklassisismen. Han var i 1909 en av medstifterne av den kortlivede utbrytergruppe Den fri Architektforening. Ungdom, utdannelse og virke. Sorø Akademi mot slutten av 1800-tallet, en skole som ga varige inntrykk for Carl Petersen Carl Petersen var sønn av guide, senere veiassistent i Ribe og Århus Amter Poul (Pavia) Simon Petersen og Nicoline Christine Buch. Hans skolegang foregikk på Sorø Akademi, han tok præliminæreksamen i 1890, ble tømrersvenn og ble dimittert fra Teknisk Skole. Han ble opptatt på Kunstakademiet i alminnelig forberedelsesklasse i september 1896 og var elev her til 1901. Deretter gjennomgikk han et fruktbart selvstudium, især sammen med vennene Hans Koch, Ivar Bentsen og Povl Baumann. Han var medarbeider hos Martin Borch, Martin Nyrop (ved København rådhus) og på Statsbanernes tegnestue under Heinrich Wenck 1901-1902 og 1907-1911. Han var på reiser til Lübeck og Berlin. Han ble medlem av Akademiets Plenarforsamling og av Akademiraadet i 1918, professor i bygnings­kunst ved Akademiet 1918, medlem af Det særlige Bygningssyn 1918, Akademiets representant ved Teknisk Skole 1918 og var arkitekt for Thorvaldsens Museum 1919-1922. Carl Petersen ble foreldreløs som 8-årig og ble hos frøken Betty Schlegel i Sorø oppdratt i et hjem preget av kunstneriske idealer fra kretsen om H.E. Freund og M.G. Bindesbøll. I Sorø Akademi levde han i rom dekorert av Hilker, og i Christen Dalsgaard fikk han en tegnelærer som også arbeidet med gullaldertidens klare farver. Carl Petersen mintes bestandig senere, at en av Dalsgaards stuer hadde vegger i ren koboltblåt. Disse barndomsinntrykk av 1840-årenes kultur, der overvintret i Sorø, fikk etter hans egne utsagn avgjørende betydning for hans senere utvikling. Studier og iakttagelser av – særlig asiatisk – keramikk blant annet på etnografisk samling utviklet ytterligere hans sans for stoff- og farvevirkninger. I sin første større artikkel "Porcelæn" ("Kunstbladet" 1910) skriver han: «vor Tid savner kunstnerisk Maalbevidsthed, den ejer hverken Klassicismens sikre Herredømme over Linie og Form eller Østasiaternes overlegne Behandling af Farve- og Stofvirkninger den dekorative Kunsts fire Elementer». Det er som et program for Carl Petersens arbeide, hans bestrebelser etter å nå til, som han skrev om C.F. Hansen, å benytte «de kunstneriske Midler med en klar Bevidsthed, der udelukker Tilfældigheder». Hans første betydningsfulle arbeider faller var innen keramikken. Fra 1904 arbeidet han med sin egen ovn i rytterskolen i Hvidovre. I underglasurens blomstringsperiode grep han tilbake til de rene pottemakervirkninger i små arbeider i en primitiv teknikk, blant annet modeller til billige bruksgjenstander (solgt til Wertheim i Berlin). Senere (fra 1911) utførte han for Bing & Grøndahl mere forfinet stentøy. Fra de første mer skønvirkepregede arbeider når han til å gi sin dekorative kunst et særpreg av fortettet dekorasjon og edel stoffvirkning. Vor Frue kirke, sammen med Hans Koch var Carl Petersen sentral i motstanden mot byggingen av et spir på C.F. Hansens klassiske bygning Kampen om Frue kirkes spir kalte ham frem sammen med Hans Koch og andre – til en ivrig og varm fortolkning av C.F. Hansens kunst ved artikler og utstillingen i 1911. Samtidig med at han og hans venner fikk vendt stemningen, skapte de en stigende interesse for C.F. Hansens arkitektur. Maleren Peter Hansen gjorde Faaborgs mesén Mads Rasmussen oppmerksom på Carl Petersen, og i 1912 ble det overlatt ham å tegne Faaborg Museum. Eksteriøret har særlig i utformningen av inngangspartiet tydelige trekk av C.F. Hansen, interiørene er sterkere påvirket av Gottlieb Bindesbøll, men ingen steder er det noen direkte etterligning. En mer bevisst utnyttelse av arkitekturens estetiske virkninger var ikke sett i nyere bygningskunst. De sparsomme detaljer var kun benyttet for å artikulere og understreke hovedformenes markante motsetninger. Farver, belysning, stoffvirkninger, alt ble presist utnyttet. Hans egenartede følsomhet for kunst var koblet med en usedvanlig evne til å analysere og klarlegge estetiske prinsipper, således som han gjorde det i artiklene om "Modsætninger" og "Stoflige Virkninger" og den utrykkte om "Farver". Han fant åndsfrender i den samtidige Vilhelm Wanscher, der skrev om "Den æstetiske Opfattelse af Kunst", Ivar Bentsen, som på sin måte analyserte tidens danske bygningskunst, Povl Baumann, der fortolkede den tyske og engelske. Han kom til å stå som en fører for en mer bevisst arkitektur og ble i 1918 professor ved arkitekturskolen. Valget av denne autodidakt hadde en sterkt moralsk virkning som et tegn på en overraskende og forjettende idealisme hos en gammel institusjon. På det tidspunktet var hans helse imidlertid allerede svekket, og han innfridde ikke helt de forventninger, man måtte stille til ham. Ubegavede epigoner skapte en åndløs nyklassisisme, der for offentligheden kom til å stå som uttrykk for hans bestrebelser. Selv så han klart, at nåtiden måtte uttrykke seg anderledes enn empiretiden. Da grunnen mellom Kastelvej og Classensgade tilhørende Det Classenske Fideikommis skulle bebygges, foreslo han i samarbeide med Hans Koch å forme bebyggelsen som en eneste stor randbebyggelse omkring et større parkanlegg mod syd, i stedet for som foreslått av kommunen å legge den ene halvdel ut til park og bebygge den andre med små trange lukkede karreer. Disposisjonen var revolusjonerende og slående riktig og ble gjennomført etter hans død - bebyggelsen ved Classens Have - ved andre arkitekter (Povl Baumann, Ole Falkentorp og Peter Nielsen). Beslektet med denne store idé var hans i praktiske henseender problematiske forslag til et nasjonalmuseum liggende som én lang stokk i Kongens Have langs Gothersgade. Kun få av hans arbeider foreligger som han hadde tenkt dem, men hans samlede produksjon av arkitektur, kunstindustri, tegninger og skriftlige arbeider tegner bildet av en mann, der i alt var en helstøpt og selvstendig personlighet med en makeløs sans for det avklarede og rene, en glimrende polemiker, et elskelig menneske. Han ble gift 10. juli 1901 i København med Ingeborg Sofie Borgen (15. februar 1868 i København – 25. oktober 1940 i København), datter av kaptein, graver og stadsbedemand Edvard Borgen og Elise Julie Antonie Rohde. Utstillin­ger. Carl Petersen utstilte verk på Kunstnernes Efterårsudstilling 1905, 1918, Charlottenborg Forårsudstilling 1915-16, 1920-22, 1924, Grønningen 1915-17, Den fri Architektforening 1915 (medstifter 1909), Stockholm 1918, Verdensudstillingen i Paris 1925, hvor han vant gullmedalje for keramiske arbeider. Posthumt ble hans verker vist på Soransk Kunst 1936 og Danish Art Treasures, London, 1948. Forvaltningsfellesskapet Lohmen/Stadt Wehlen. Forvaltningsfellesskapet Lohmen/Stadt Wehlen er et forvaltningsfellesskap i Fristaten Sachsen som opprinnelig ble opprettet i 1994 i Landkreis Sächsische Schweiz, og som fortsatte å eksistere innenfor den vestlige delen av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Forvaltningsfellesskapet ligger i midten av kretsen, sørøst for Dresden. Det grenser i nordvest til kretsbyen Pirna, i sørvest til elven Elben og i øst og sør til Nasjonalparken Sächsische Schweiz, som delvis ligger innenfor forvaltningsfellesskapet. Fellesskapet består idag av de to kommunene Lohmen og Stadt Wehlen. Fellesskapet har 4 939 innbyggere (31. desember 2008). Terningen fyrstasjon. Terningen fyrstasjon er et ledfyr som ligger i Trondheimsleia på ei øy mellom fastlandet og Hitra ved innløpet til Hemnfjorden i Hitra Sør-Trøndelag. Fyret står om lag 1,2 km sørvest for Jøsnøya. Fyrstasjonen ble opprettet i 1833. Fyret består av et tolv meter høyt betongtårn og har en lyshøyde på 17,8 meter over havet. Dette gir en lysvidde på 13,4 nautiske mil. Fyret ble avfolket og automatisert i 1991. Terningen fyrstasjon blir i dag vedlikeholdt av Terningens Venner og blir leid ut for overnatting. Ich bin von Kopf bis Fuß auf Liebe eingestellt. «Ich bin von Kopf bis Fuß auf liebe eingestellt» er en tysk sang fra 1930 med melodi og tekst av Friedrich Holländer (Frederick Hollander). Den ble opprinnelig fremført i filmen "Den blå engel" ("Der blaue Engel") av Marlene Dietrich, som også spilte inn den mest berømte engelske versjonen på plate. Engelsk tittel er «Falling in Love Again (Can't Help It)». Den engelske teksten ble skrevet av Sammy Lerner, men er på ingen måte en direkte oversettelse av originalen. Kevin Ayers' versjon. «Falling in Love Again» ble utgitt på singlen Island WIPS0271 i februar 1976. Det var Kevin Ayers' siste utgivelse for Island Records Produsent var Muff Winwood. Platens B-side, «Everyone Knows the Song», var en Ayers-original. Etter utgivelsen underskrev Ayers en kontrakt med Harvest Records og begge sporene inngikk på hans album "Yes We Have No Mañanas (So Get Your Mañanas Today)". Singen ble også gjenutgitt i deler av Europa noen måneder senere med Ayers-originalen «The Owl» på B-siden. ADX' versjon. «Falling in Love Again» er en 12"-single for Sire med The Adicts under navnet ADX. Den ble utgitt i 1985. Andre versjoner. Den ble fremført under The Bonzo Dog Doo Dah Bands førtiårsjubileumsturné i 2006. Madonna sang noen få linjer av sangen under The Girlie Show Tour i 1993. Den ble også fremført av løytnant Gruber i en episode av den populære situasjonskomedieserien "'Allo 'Allo!". Mel Brooks' film "Vill Vest" ("Blazing Saddles") inneholder en minneverdig fremførelse av Madeline Kahn kalt «I'm So Tired», gjort som en parodi på Marlene Dietrichs fremførelse i "Den blå engel" ("Der blaue Engel"). Marlene Dietrichs versjon ble anvendt i en Mercedes Benz-reklame i 1997, som Car and Driver rangerte på en tredjeplasss på listen over topp-bilreklamer noensinne. Christina Aguilera gjorde en coverversjon av sangen på soundtracket til filmen "The Spirit" (2008) Norske versjoner. Tekstforfatteren til «Jeg er fra topp til tå» er ikke angitt. Egil Hagen har skrevet en annen norsk tekst. Den har tittelen «Jeg er fra topp til tå et elskovsstundens barn». Innspillinger. De to RCA-platene er samme innspilling. Jørn Aksel Krog. Jørn Aksel Krog (født 11. april 1948 i Trondheim, oppvokst på Røros) er en norsk embetsmann. Han er fra 2011 fylkesmann i Sør-Trøndelag. Jørn Aksel Krog er utdannet siviløkonom. Han var ansatt i Fiskeridirektoratet fra 1975 til 1977 og i Norges Fiskarlag 1977 til 1983, fra 1979 som generalsekretær i organisasjonen. I 1983 ble han direktør, og var fra 1985 til 1989 administrerende direktør i Feitsildfiskernes Salgslag. Fra 1989 til 1997 var han direktør for Norges Banks avdeling i Trondheim. I 1997 ble direktør i konsulentselskapet KPMG. Fra 1999 til 2011 var han departementsråd i Fiskeri- og kystdepartementet. Han ble utnevnt til fylkesmann i Sør-Trøndelag i statsråd 10. juni 2011 og tiltrådte 1. november 2011. Jason Čulina. Jason Čulina (født 5. august 1980 i Melbourne) er en australsk fotballspiller som spillere for den australske fotballlklubben Newcastle Jets i den australske ligaen A-league, og for det australske landslaget. Han har tidligere spilt for Sydney United, Sydney Olympic, Ajax, Germinal Beerschot, De Graafschap, FC Twente og PSV Eindhoven. Spannlokket (Asker). Spannlokket er ei lita øy blant fem holmer i Askers skjærgård, og er blant de sørvestligste av de større øyene i kommunens arkipel. Spannlokket ligger etpar hundre meter vest for Brønnøya og Langåra, mellom disse øyene og Konglungen i vest. Det er noen få hytter på øya, som består av vendte, kambrosiluriske havbunnsavsetninger med kalkstein og skifer. Øst for holmene kalles det lille havstykket "Skurven", før innsnevringen mellom Brønnøya og Langåra danner Middagsbukta. Troviscal (Sertã). Troviscal er et "freguesia" (sogn) i kommunen Sertã i det portugisiske distriktet Castelo Branco. Rødberg tåkeklokke. Rødberg tåkeklokke er ei tåkeklokke som ligger i Stadsbygd i Rissa kommune i Trondheimsfjorden i Sør-Trøndelag. Dette er den eneste frittstående, intakte tåkeklokka nord for Oslofjorden. Opprinnelig lå "Rødberg fyrstasjon" på samme sted, etablert i 1881. Fyret ble lagt ned i 1902, og tåkeklokka satt opp i 1919. Tårnet har samme konstruksjon som tåkeklokkene ved Oslofjorden med et sveitserstilpreg. Fyrstasjonen var opprinnelig en fyrlykt flyttet fra Glåpen fyr og plassert på hjørnet av postkontoret på stedet. I 1902 ble fyret lagt ned og det ble satt opp en ny fyrlykt på moloen like ved. Klokka er i dag eid av Museet Kystens Arv og er i stor grad intakt. På grunn av dette er klokka også fredet etter lov om kulturminner. Forvaltningsfellesskapet Pirna. Forvaltningsfellesskapet Pirna er et forvaltningsfellesskap i Fristaten Sachsen med sete i Pirna som ble opprettet i 1994 av 5 kommuner Landkreis Sächsische Schweiz, og som fortsatte å eksistere innenfor delen av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Forvaltningsfellesskapet ligger i midten av kretsen, sørøst for Dresden. Det befinner seg langs elven Elben på grensen til Sächsische Schweiz. I 1998 ble tre av medlemskommunene, Birkwitz-Pratzschwitz, Bonnewitz og Graupa, innlemmet i Pirna gjennom kommunesammenslåinger. Fellesskapet består idag av de to kommunene Pirna og Dohma. Fellesskapet har 41 226 innbyggere (31. desember 2008). Jazzgutten. Jazzgutten er en statue i bronse på Torget i Molde utført av Nina Due. Statuen ble gitt til byen i forbindelse med byens 250-årsjubileum i 1992. Kjell Arholm. Kjell Magnus Arholm (født 15. mars 1957 i Stavanger, død 24. mai 1994) var en norsk politiker (H). Han var formann i Stavanger Unge Høyre i 1970-årene og senere også formann i Rogaland Unge Høyre 1977–1982. Fra 1980 var han medlem av Rogaland fylkesting, og fra 1987 var han medlem av fylkesutvalget. Arholm ble valgt inn i Stavanger bystyre i 1983 og var Høyres gruppeleder ved sin død i 1994. Fra 1986 var han også formann i Rogaland Høyre og medlem av Høyres sentralstyre. Han var også styreformann ved Rogaland distriktshøgskole fra 1983 og styreformann ved Høgskolen i Stavanger ved sin død. I 1991 var han den klareste utfordreren til ordførervervet i Stavanger, men tapte mot den sittende Tore Nordtun fra Arbeiderpartiet. Arholm ble ofte omtalt som Arne Rettedals «kronprins». Arholm døde uventet av vannkopper etter en studietur til Paris i 1994, bare 37 år gammel. Rogaland kurs- og kompetansesenter har årlig delt ut Kjell Arholms minnestipend siden 1995, til minne om Arholms innsats for videregående utdannelse i fylket. Lodje. Lodje eller lodi betegner en kompakt båt- eller lektertype, som på norsk kalles lørje eller lorje. Typen er i sin enkleste (og mest opprinnelige) form nærmest firkantet og butt i begge ender, men også spissgattede båter med seilføring kunne gå under denne betegnelsen. Lodjer ble konstruert for transportoppdrag med passasjerer, bulk- og annen last langs kysten og på innsjøer og elver. Spissgatta fartøy ble med tiden utstyrt med mast og råseil. Skroget hadde usedvanlig stor bredde i forhold til lengden. Bevarte fotografier fra tiden før første verdenskrig viser brede og butte båter med en overbygning midtskips og mast for råseil. Lodje ble også brukt som betegnelse på elve- og kystfartøyene som de russiske pomorene brukte i handelen med fisk i Nord-Norge. Typen var også vanlig i mange andre Østersjøstater. Adolph Wagner. Adolph Heinrich Gotthilf Wagner (født 25. mars 1835 i Erlangen, død 8. november 1917 i Berlin) var en tysk sosialøkonom. Wagner var lærer ved forskjellige skoler fra 1858, før han i 1870 ble professor ved universitetet i Berlin. I 1872 var han en av stifterne av Verein für Sozialpolitik, men vendte seg bort fra denne foreningen i 1877 og utviklet etter hvert et syn som mer og mer nærmet seg statssosialismen. Han betonte sterkt statens rett til å gripe inn i økonomiske og sosiale forhold, og var en ivrig tilhenger av Bismarcks sosialpolitikk. Fra 1882 til 1885 var han medlem av det prøyssiske "Abgeordnetenhaus" for det konservative partiet, og fra 1910 av det prøyssiske "Herrenhaus". Han tok til orde for at staten skulle overta jernbanen, forsikringsvesenet og deler av gruvedriften, mens private skulle ta seg av handel, landbruk og industri. I sine finanspolitiske arbeider hevdet han at skatter ikke bare skaffer staten inntekter, men også har til formål å utjevne inntektsfordelingen. Han var derfor tilhenger av skattefrihet for et eksistensminimum, nedsettelser for dem som hadde en stor forsørgerbyrde og progressiv beskatning. Storerkebiskop. Delvis benyttes storerkebiskoptittelen når kirkepolitiske grunner tilsier at opprettelsen av et nytt patriarkat er uønskelig. For eksempel ville det av den ukrainsk-ortodokse og russisk-ortodokse patriarken nok oppfattes som en fornærmelse hvis paven opphøyet storerkebiskopen av Kiev-Halytsj til ukrainsk-katolsk patriark. Katolikos. Katolikos (flertall "katolikoi"; av gresk καθολικός, «ansvarlige for det hele») er en tittel som brukes om den geistlige lederen av enkelte kristne østkirker. Området som ligger under hans jurisdiksjon, heter "katolikat". Tittelen ble opprinnelig tatt i bruk på 300-tallet for å betegne en stedfortreder eller generalvikar av patriarken av Antiokia. Dette var nødvendig i områder som kirkelig sett lå innenfor patriarkatet Antiokia, men politisk sett utenfor Romerriket. Det fantes således katolikoi i Armenia, Iberia (dagens Georgia) og Mesopotamia (Irak/Iran/Syria/Tyrkia). Katolikoiene ledet dermed "autonome", dvs. delvis selvstyrte, delkirker av patriarkatet Antiokia. I tidens løp ble disse "autokefale", altså helt uavhengige kirkesamfunn. Ved uavhengigheten tilføyde de fleste katolikoiene "patriark" til tittelen sin. På grunn av ulike skismer og splittelser økte antallet katolikoi ytterligere. De fleste av dagens katolikoi kan direkte avledes av urkristendommens tre katolikater. Gåsøya (Bærum). Parti av Gåsøya i Bærum, sett fra vest. Gåsøya er en øy i Bærums skjærgård i Indre Oslofjord. Gåsøya ligger øst for Oustøya, mellom denne og Nesodden. Den er drøye 1 km lang og har noen mindre holmer innaskjærs mot Oustøya. Det er en fyrlykt øst på øya som inngår i seilingsleden inn til Oslo. Øya har en god del private hytter. Gåsøya ligger helt i den østlige randsonen av Oslofeltet, nær forkastningssonen i øst, og består av sørvest-nordøst-foldede prekambrium-lag av avsatt havbunn med kalkstein og skifer, som er vendt 90°. Paddehavet. Paddehavet er navnet på sjøområdet rundt øya Padda i indre Oslofjord mellom Ormøya, Malmøya, Ulvøya og fastlandet. Langs fastlandet og langs Ormøya er det en rekke private badehus/brygger. For øvrig er området preget av småbåthavn, hvor flere båtforeninger og foretak har anlagt flytebrygger og bøyer. Like ved Malmøya finnes også Selskjær, eller Kaninøya. Selskjær er brukt på kartverkets kart, men da øya ble fredet som naturminne i 1979, er Kaninøya brukt som navn. Malthe Conrad Bruun. Malthe Conrad Bruun (født 12. august 1775, død 14. desember 1826; internasjonalt kjent under sitt franske navn Conrad Malte-Brun) var en dansk-fransk dikter, publisist, journalist og geograf. Barndom og studietid. Malthe Conrad Bruun ble født i Thisted som sønn av justisråd, amtsforvalter og herregårdseier Adolf Christian Bruun og Anne Christine Lange født von Hoff. Som halvvoksen gutt ble Malthe Conrad Bruun spurt hva han skulle bli til når han ble voksen og han skal ha svart moren: «Jeg vil haabe, jeg en Gang kommer til at staa ved Heibergs Side!» Etter at han 1790 var blitt privat dimittert og «innkalt» til artium, begynte han å studere teologi. Han ble etter hvert påvirket av rasjonalisten Otto Horrebow og oppga studiet. Bladutgiver. Allerede før han hadde fylt 20 år begynte han å utgi et lite ukeblad kalt "Vækkeren" (1794). Her fremsatte han Rousseaus anskuelser om likhet og brorskap. Men bladet kom ikke lenger enn til de første 3 numre før det ble anlagt sak mot forleggeren, da tidsskriftet ble utgitt anonymt. De eldre liberale publisistene P.A. Heiberg og Knud Lyne Rahbek var noe betenkt ved å se denne 19-årige yngling tumle så flott med de idéene som de mente med sindighet og kløkt burde fremsettes for publikum. Bruun kom med små stikk til dem i sin satire "Oprørssnuserne" (1795). Men forholdet til Rahbek ble etter hvert det beste; derimot kom det aldri til vennskap mellom Bruun og Heiberg. En gang i begynnelsen av 1796 kom det i anledning ae besættelsen av en hovedrolle i en tragedie til et skandaløst opptrinn mellom dem. Bruun kalte sin politiske meningsfelle for «en Løgner»; Heiberg svor at han ville saksøke Bruun for dette. Denne såkalte «Dyvekefejden» ble bilagt av begges venner; forsoningen ble feiret med middagsgilder; men til Heibergs ble Bruun ikke innbudt. Bruun var også virksom som politisk visedikter. Han skrev blant annet "Aristokratisk Selskabssang" og "Engelsk Ministervise". Satirikeren. Men også som journalist fortsatte han sin virksomhet. I tillegg til et flyveblad "Om Trykkefrihedens Rettigheder" (1795), hvor han beklager seg over den motsigelsen som finnes mellom Christian Colbjørnsens liberale pressereskript av 1790 og vedkommende § i "Danske Lov", gir han ut 10 numre av et lite ukeblad kalt "Patrioten" på vårparten i 1795. Bruuns påfølgende skrift, samfunnssatiren "Jerusalems Skomagers Rejse til Maanen" (1795–1796), av samme art som Ludvig Holbergs "Nils Klims reise til den underjordiske verden", pådro forfatteren en generalfiskalsak da navnene Adina (Dania) og Anifah (Hafnia) var lett gjennomskuelige. «Aristokraternes Katekismus» og første landflyktighet. a> som skimtes ytterst til venstre. Ikke så heldig var han med "Aristokraternes Katekismus" (1796), hvor biskop Nicolai Edinger Balle opptrådte som angiver for det danske kancelli. Bruun fikk ordre om å møte for retten. Ettersom andre forfattere hadde blitt domfelt for samme tiltale og bl.annet Heiberg blitt landsforvist, ville han komme seg bort. Han slo seg ned en kort periode på Hven. Nasjonaldikter. Men i lengden kjedet han seg på den lille øya og var på utkikk etter en anledning til å forlate den. Muligheten kom etter at han hadde forfattet en ode ved Andreas Peter Bernstorffs død i 1797; den fant gjenklang i danske hjerter; Bruun benyttet denne stemningen til å be regjeringen om tilgivelse og han fikk den på den betingelse «at han for Fremtiden vilde gjøre bedre Brug af sine Evner». Hjemkommen til hovedstaden og hyllet som nasjonaldikter følte Bruun seg igjen inspirert til sang da beskjeden om Steen Andersen Billes seier ved Tripoli nådde Danmark. Også denne "Ode" vakte oppmerksomhet. Kritikk av Trykkefrihetsreskriptet av 1790. Bruun kunne imidlertid ikke holde seg rolig. I anledning av at assessor Peter Collett var blitt avskjediget ga Bruun ut 3 småskrifter: "Tria juncta in uno". I det ene erklærte han at den regjering som benytter makt for å undertrykke andres tanker, handler mot Guds innretning og oppfordrer til oppstand; «thi når tanken ikke længere er fri, når en regering ikke længere vil høre grunde, så bør man bruge Kugler og Dolke». I det andre skriftet, "En besynderlig Trykkefrihedslov i Abessinien", hånet han motsigelsen mellom Trykkefrihetsreskriptet av 1790 og regjeringens opptreden mot de liberale publisistene. ' For disse to småskriftene ble det anlagt sak mot Bruun igjen. Han flyktet til Hven og derfra til Sverige, men ble snart utvist derfra. I Danmark ble Trykkefrihetsforordningen av 1799 vedtatt som reelt innførte en streng sensur. På slutten av 1800 falt dommen i Bruuns sak; den lød på «Forvisning fra Kongens Riger og Lande». Men da var Bruun allerede langt borte. Eksil i Paris og Frankrikes ledende geograf. Malthe Conrad Bruun som berømt fransk geograf under navnet Conrad Malte-Brun. Bruun tok opphold i Paris. Under navnet Malte-Brun virket Malthe Conrad Bruun i Paris særlig som geografisk forfatter og var i 1821 en av stifterne av det geografiske Selskab i Paris og deretter dets hovedsekretær. I Frankrike ble han ansett som Europas beste geograf. Flere av hans avhandlinger ble etter hans død samlet og utgitt av M.J. Nachet: "Mélanges scientifiques et littéraires de Malte-Brun" 1828. Bruun søkte danske myndigheter om å få forvisningsdommen opphevet og den ble hevet 18. januar 1826. Enkelte av hans gamle venner, som Jacob Peter Mynster, gledet seg ved tanken om å gjense han i fedrelandet. Men allerede 14. desember samme år døde Bruun i Paris. French Open 2010. Francesca Schiavone vant singelfinalen for damer. French Open 2010 ble arrangert 23. mai til 6. juni i Paris. French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus og blir spilt på Roland Garros-stadion. Singleturneringen for menn ble vunnet av Rafael Nadal fra Spania, det var hans femte seier i French Open. Italienske Francesca Schiavone vant single for damer, det var hennes første Grand Slam-tittel og første gangen en spiller fra Italia vant French Open. NKnett. Antenne for NKnett montert på hus NKnett er en internettleverandør (ISP) basert i Bodø. De leverer internett-aksess over trådløse forbindelser til bedrifter og privatpersoner fra Gildeskål i sør til Kjerringøy i nord. NKnett er eid av Nordkontakt A/S. Opprinnelig startet NKnett som et samarbeidsprosjekt mellom Gildeskål kommune og Nordkontakt AS. Selskapet het da Gildeskål bredbånd, og hadde hensikt å tilby bredbåndsforbindelse til skoler i Gildeskål. Fem på midnatt. "Fem på midnatt" er et musikkalbum utgitt av Bjølsen Valsemølle i 1982. Albumet fikk gode kritikker og noen av de mest kjente låtene på albumet er «Vålerenga kjerke» og «Soria moria». Leif Lykke. Leif Lykke (født 1903 i Rissa, død 1988 i Verdal) var en norsk forstmann, disponent og politiker (H). Lykke tok examen artium i 1922, påbegynte skogstudier ved Statens skogskole i Steinkjer i 1925 og avla eksamen ved Norges landbrukshøgskoles skogbruksavdeling i 1929. I 1929 ble han ansatt ved Værdalsbruket, hvor han var skogsjef fra 1936 og disponent fra 1948. Han sluttet som sjef og disponent i 1971, og arbeidet senere som konsulent og rådgiver. Lykke hadde en rekke tillitsverv, deriblant formann i Nord-Trøndelag Høyre 1949–1951. Liste over Tysklands miljøvernministre. Liste over tyske miljøvernministre omfatter alle Forbundsrepublikken Tysklands miljøvernministre siden 1986. Stillingens fulle tittel er "forbundsminister for miljø, naturvern og reaktorsikkerhet" (tysk: "Bundesminister für Umwelt, Naturschutz und Reaktorsicherheit"). Miljøvernministre Sanjay Dutt. Sanjay Balraj Dutt (hindi: संजय दत्त), født 29. juli 1959) er en indisk skuespiller og politiker. Han er sønnen til de kjente Bollywood-stjernene og. Moren, Nargis Dutt, er kanskje mest kjent for sin rolle i den Oscar-nominerte «Mother India» i 1957. Helt siden hans debut i 1980, har han etablert seg som en fremtredende stjerne. Personlig liv. Sanjay giftet seg med den 12. oktober 1987 og sammen har de datteren Trishala. Hun er nå bosatt i USA. Så giftet han seg med den indiske modellen i 1998, men skilte seg i 2005. I dag er han gift med. Film karriere. Første gang Sanjay dukket opp på lerretet var i en liten rolle i sin fars film «Reshma Aur Shera». Sanjay var bare tolv år gammel, men fikk takket være sin far som da hadde tatt steget over til regi, fikk han spille side om side med Bollywoods største stjerner, blant annet Amithabh Bachchan. Filmen ble nominert til Gullbjørnen i Berlin i 1971. Dutt gjorde sin debut som Bollywood skuespiller i filmen «Rocky» i 1981 og denne filmen ble en stor suksess. Han spilte i flere filmer på 1980-tallet, og noen av disse var «Vidhaata», «Jeeva», «Naam» og «Taaqatwar». I 1990 ble det flere filmer som gjorde suksess som «Sadak» og «Khoon Ka Karz», og i 1991 spilte han hovedrollen i filmen «Saajan» sammen med og Salman Khan. Denne filmen gjorde at Dutt fikk sin første nominasjon på Filmfare under kategorien Beste skuespiller. To år etter spilte han i filmen «Khal Nayak» som ble en stor hit sammen med og. Han fikk sin andre nominasjon under kategorien Beste mannlige skuespiller. I de senere årene, spilte Sanjay Dutt i flere filmer, og i 1999 fikk han stor suksess i hit filmen Vaastav: The Reality, som regnes som en av hans beste. Dutt vant nemlig en pris på Filmfare under kategorien Beste mannlige skuespiller. På 2000-tallet kom flere suksessrike filmer som Mission Kashmir (2000), Jodi No.1 (2001), Hathyar (2002), Kaante (2002), Munna Bhai M.B.B.S (2003), Dus (2005), Lage Raho Munna Bhai (2006), Shootout at Lokhandwala (2007), Dhamaal (2007), Blue (2009) og All The Best: Fun Begins (2009). Sinopimoidae. Sinopimoidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Familien omfatter foreløpig bare én kjent art, og det er usikkert om det er holdbart å regne den som en egen familie. Utbredelse. Familien omfatter bare én, nyoppdaget, kjent art fra Kina. Systematisk inndeling. Det er sannsynlig at den ene arten som utgjør denne familien egentlig bør plasseres i den artsrike underfamilien Erigoninae i familien dvergedderkopper (Linyphiidae). Gran Idrettslag. Gran Idrettslag er et idrettslag fra i Gran kommune som driver med fotball, skiidrett, turn og badminton. Jishishan. Jishishan (kinesisk: 积石山保安族东乡族撒拉族自治县; pinyin: "Jīshíshān bǎo'ānzú dōngxiāngzú sālāzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for folkegruppene bonan, dongxiang og salar i det autonome prefekturet Linxia Hui i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Jishishan Martin Landrø. Martin Landrø (født 19. desember 1958) er professor i geofysikk og seismikk ved Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk ved NTNU. Landrø er utdannet sivilingeniør fra NTH i 1983 og dr.scient. i fysikk i 1986. Landrø jobbet som forsker i SERES fra 1986 til 1989. Deretter var han forsker i SINTEF petroleum 1993 til 1996 og som geofysiker i Statoil fra 1996 til 1998. Landrø var prosjektkoordinator for EU-forskningsprosjektet ATLASS ("Analysis of Time LapSe Seismic data"). Fra 2005 til 2009 var han prosjektleder for et Forskningsrådsprosjekt for analyse av 4-dimensjonale seismikkdata (PETROMAKS). Siden 2009 og fram til 2013 leder han et nytt forskningsprosjekt om forbedret kartlegging og overvåkning av oljereservoarer. Hans mest siterte artikkel er "Discrimination between pressure and fluid saturation changes from time‐lapse seismic data" publisert i Geophysics i 2001 Liste over Tysklands bygningsministre. Liste over tyske bygningministre omfatter Forbundsrepublikken Tysklands bygingsministre (tysk: "Bauminister", eventuelt "Bundesbauminister" [«forbundsbygningsminister»]) fra 1949 til 1998. Stillingens fulle tittel var "forbundsminister for romregulering, bygningsvesen og byutvikling" (tysk: "Bundesminister für Raumordnung, Bauwesen und Städtebau"). Etter 1998 ble bygnings- og byutviklingssaker overført til Samferdselsdepartementet, se Liste over Tysklands samferdselsministre for ministre i dette departementet, Fødevareministeriet. Ministeriet for Fødevarer, Landbrug og Fiskeri, oftest kalt Fødevareministeriet (norsk: Matvareministeriet), er et dansk ministerium. Ministeriet ble dannet ved en sammenslåing av Landbrugsministeriet (opprettet i 1896) og Fiskeriministeriet (opprettet i 1947) i 1996. Matvareminister fra 2011 er sosialdemokraten Mette Gjerskov. Burudvann. Burudvann er et vann i Bærum, på østsiden av Lommedalen. Vannet er benyttet som badeplass. Torunn Lauvdal. Torunn Lauvdal (født 30. april 1947 i Marnardal) er rektor ved Universitetet i Agder. Lauvdal tok utdanning ved Kristiansand lærerhøgskole og jobbet noen år som lærer før hun forsvarte dr.polit.-graden i pedagogikk ved NTNU. Fra 1995 til 1997 hun tilknyttet Arbeidsforskningsinstituttet. Hun har vært forskningsleder i SINTEF Teknologiledelse og fra 2004 og frem til 2007 var hun direktør i Agderforskning. Hun er spesialist på utdanningspolitikk og har skrevet evalueringer av Reform 94. Dongcheng (Dongguan). Guancheng (kinesisk: 莞城区, pinyin: "Guǎnchéng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Dongguan i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Arealet er på 13,5 kvadratkilometer og folketallet på 230.000. Det er det gamle kulturelle og politiske senter av Dongguan, inntil senteret ble flyttet til Nancheng. Mohibullah Safi. Mohibullah Safi (født 1975 i Kunar-provinsen) er en afghansk økonom og informatiker. Han er pr mai 2010 første visesentralbanksjef i Afghanistans bank. Safi migrerte til Pakistan under Sovjetunionens invasjon av Afghanistan (1979–1989), og tok en mastergrad i informatikk ved University of the Punjab i 1997. Før han begynte i sentralbanken har han bl.a. jobbet som systemanalytiker og foreleser, og var amanuensis ved Islamic University for Science and Technology. Borregaard kraftverk. Borregård kraftverk er et vannkraftverk på vestsiden av Glomma i Sarpsborg kommune i Østfold fylke. Kraftverket utnytter et fall på 20,5 meter i Sarpsfossen og er et elvekraftverk. Kraftverket ble bygget i 1898 og er ombygget og påbygget flere ganger: 1901, 1910, 1930-tallet og i 2009. Etter den siste moderniseringen er forventet årsproduksjon 235 GWh. Kraftverket ble startet i 1898. Det er før hjemfallslovene kom og kraftproduksjonen eies av Borregaard industrier til evig tid. Orkla jobber med å selge ut Borregaard, men vil beholde kraftverket. Dermed vil ikke lenger Borregaard være en eier av kraftverket. Orkla gjør dette blant annet for at hjemfallsloven skal gjelde her, og ingen utenlandske kan ta over kraftproduksjonen om Borregaard skulle få en utenlandsk eier. Kraftverket ble kraftig utbygget og modernisert i årene 1936-1945. Anlegget hadde fra da av seks aggregater frem til 1995 da to av dem ble faset ut etter å ha stått i drift siden ca 1915. I 2009 ble denne plassen påny tatt i bruk ved at det ble installert to nye kinesiske aggregater. Disse vil i det vesentlige bare komme i drift i flomperioden i mai-juni da det kan passere opp til 1 500 m³/s i fossen. Yu Guozhen. Yu Guozhen (kinesisk: 俞國楨, født 1852 i Xinshi i Huzhou i provinsen Zhejiang i Kina, død 16. november 1932 i Wenzhou) var en pastor og grunnlegger av en uavhengig kinesisk protestantisk kristen organisasjon, Chinese Protestant Independent Church ("Zhongguo Yesujiao zilihui"). I 1867 gikk han på en amerikanskstiftet presbyteriansk gutteskole i Hangzhou, og konverterte til kristendommen. Etter eksamen i 1872 ble han utnevnt til pastor for en presbyteriansk menighet i Xinshi i Huzhou. I 1894 tok den nordamerikanske misjonær John M.W. Farnham fri og vendte hjem, og overlot det sjelesørgeriske ansvar for en menighet i Shanghai, i Hangyanggaten, til pastor Yu. Yu ble en talsmann for den kinesiske protestantiske selvhjelpsbevegelse, og gikk i 1903 til innkjøp av en tomt ved Haininggaten nord i Shanghai og grunnla året etter en selvhjulpen presbyteriansk menighet ("Jidutuhui") uten finansielle bindinger til noen misjonskirke. Den 25. januar 1906 grunnla han det som i 1911 fikk navnet Chinese Protestant Independent Church. Menigheter i Pingyang i Zhejiang, Tianmen i Hubei og en rekke andre sluttet seg til dette fellesskapet. I 1910 ble "The General Assembly of the China Christian Independent Church" grunnlagt i Shanghai. Føderasjonen hadde sin egen avis, og gvokste etterhvert til hundrevis av menigheter med titusener av medlemmer over hele Kina. I 1932 fikk Yu et alvorlig illebefinnende i prekestolen i Wenzhou, og døde. Skretting. Skrettings fabrikk på Averøy i Møre og Romsdal Skretting er verdens største produsent av fôr til oppdrettsfisk. Selskapet har i 2010 virksomhet i fem verdensdeler og produserer årlig 1,3 millioner tonn fôr til mer enn 50 fiskearter. Skretting er et heleid datterselskap av fôrkonsernet Nutreco som er børsnotert i Nederland. Historie. Historien til Skretting strekker seg tilbake til 1899 og etableringen av Stavanger Landbrugsforretning som leverte blant annet maskiner, redskaper, gjødsel og kraftfôr til landbruket. Allerede i 1913 kom Skretting-familien inn i bildet og i 1925 endret selskapet navn til T. Skretting. I løpet av 60-tallet begynte T. Skretting med produksjon av tørrfôr til fisk. I løpet av 80-tallet kjøpte BP seg gradvis inn på eiersiden og i 1990 hadde de 100 prosent eierskap. I løpet av dette tiåret skjer det også en større dreining mot produksjon av fiskefôr slik at Skretting fra og med 1990 opererer utelukkende som en leverandør til havbruksnæringen. I 1994 selger BP forretningsenheten Nutrition som omfatter Skretting. Nye investorer overtar og Nutreco blir navnet på det nye konsernet. I 2003 endret alle Nutrecos fiskefôrselskaper navn til Skretting. Virksomhet. Skretting har rundt 1300 ansatte på verdensbasis. Produksjonen er fordelt på 17 produksjonslokaliteter i Australia, Canada, Chile, Frankrike, Irland, Italia, Japan, USA, Norge, Spania, Tyrkia og UK. Disse fabrikkene produserer fôr som selges til over 40 land. Hovedkontoret til Skretting ligger i Stavanger. Her holder både den norske og den internasjonale ledelsen til. Skrettings internasjonale forskningsselskap Skretting Aquaculture Research Centre er også lokalisert i Stavanger. Skretting Norge har tre fabrikker (Stavanger, Averøy, Stokmarknes). Fabrikken på Averøy er Skrettings største med kapasitet på ca 275.000 tonn i året. Ved inngangen av 2010 hadde Skretting Norge 243 ansatte. John M. W. Farnham. John M. W. Farnham (født 1859, død 1917) var en amerikansk presbyteriansk kinamisjonær som virket i Shanghai. Han utviklet et grundig utdannelsesprogram for både gutter og jenter. Christus factus est. Christus factus est (WAB 9-11) er tittelen på tre tonsettinger av et bibelsted på latin fra Paulus' brev til filipperne, kapittel 2, vers 8-9 av Anton Bruckner. "Christus factus est" fra 1844. Den første komposisjonen (WAB 9) er fra 1844 og har som undertittel "Choralmesse für den Gründonnerstag" (norsk: koralmesse for skjærtorsdag). Den er skrevet for firstemmig blandet kor (SATB) i F-dur. "Christus factus est" fra 1879. Den andre komposisjonen (WAB 10) oppsto i 1879 og er en kantate i d-moll for åttestemt firstemmig kor (SSAATTBB), 3 basuner og strykere; den ble først posthumt uroppført under Bruknerfesten i München i 1933. "Christus factus est" fra 1884. Komposisjonen fra 1844 (WAB 11) er en motett for seksstemmig blandet kor (SAATBB) a capella i d-moll. Den ble uroppført 9. november 1844 i Wien og er dedikert til pater Otto Loidol. Den er langt den mest kjente av de tre komposisjonene og anses etter "Locus iste" blant Bruckners mest kjente a capellakomposisjoner. Richard E. Thurston har instrumentert korsatsen for blåseorkester. Vrakfunnet i Narva. Den store elven Narva renner fra Peipussjøen til Narvareservoaret, deretter gjennom terrenget mellom byene Narva og Ivangorod til Narvabukten som munner ut i Finskebukta. Det var i denne elven et enestående vrakfunn var gjort i mellomkrigstiden (1918–1939) etter et meget stort klinkbygde skip som formodentlig kan ha vært en lodi eller en alminnelige lodje. Funnet ble rapportert av G. Ränk i 1933. Vrakfunnet. Meget lite av dette skipsvraket er funnet, slik at man ikke vet hvor stort det opprinnelige skipet var, men er arkeologisk sett meget enestående ved å være det eneste funnet av "tredobbelte bordlegning" på et klinkbygd skip i verden utenom det engelske storskipet «Grace Dieu» som var sjøsatt i 1418 som et skip med total lengde på 66,5 meter, det største klinkbygde skip som hadde eksistert. På «Grace Dieu» var opptil tre lag bordplanker lagt sammen og sammenføydet med jernnagler, deretter festet til spantene med svære trenagler, der bordgangene møtte hverandre kunne det være hele fem bordganger. Funnet i elven Narva som forresten ikke hadde blitt datert, og deretter er gått tapt i ettertiden, var deler av en skipsside, hvorav den største på 2,45 meter lengde. Hudplankene var ikke festet sammen med jernsøm som på «Grace Dieu», men "sydde sammen" med søm, beskrevet som kvister eller tæger (røtter) fra treslekten gran gjennom en åpning på 1,5 cm diameter. De tre hudplankene var festet sammen med en syteknikk som var den vanligste båtbyggingstradisjonen i den nordøstlige Europa fram til begynnelsen på 1900-tallet. Den østeuropeiske klinkbyggingstradisjonen på nordøstlige Europa øst for Østersjøen mellom Skandinavia og Baltikum medregnet det russiske innlandet, var fra gammelt av kjent for bruk av eldre sammenføyningsmetoder som surrede feste og sydde feste. Den lokale båtbyggeren boret ut hull på bordgangene fra innsiden for å føre sømmen gjennom til overflaten. Båtbyggeren kunne deretter enten surre sammen byggeemnene i båten eller sydde disse fast med egnet materiale som tråd, fibertau, tæger, lindebast for eksempel. Bøyelige og smidige kvister eller røtter fra trær ble også tatt i bruk som surrede feste eller sydde feste på større fartøyer. Den kjente lodien som i moderne tid hadde fått nye sammenføyningsmetoder med treplugger og nagler av tre med lite bruk for søm av jern, aldri hadde mer enn én hudplanke om gang på sitt skrog. Beliggenheten av skipsvraket i elven Narva kan være et bevis på at det var trolig en lodi. Men et viktig skipsfunn i Stockholm av en «skute» på over 15 meter lengde viser også at det kan være en stor lodje. Tekniske detaljer på Vraket på Skeppargatan er meget lik disse observert på skipsvraket i Narva, spesielt sammenføyningsmetoden. Båtvraket fra Skeppargatan, som egentlige var et stort skip, var meget nøysomt utforsket av svenske skipshistorikere som Carl Olof Cederlund som oppdaget hvordan kvister eller tæger var brukt for å feste sammen spantene med bordgangene fra innsiden. Det var ikke funnet rester etter spanter i Narva, men spor på bordgangene påviste denne tekniske detaljen. Dessuten var det mulig å se rester etter sømmen på plankene mellom to åpninger. Fra innsiden ble sømmen ført ut og deretter tilbake for å kunne feste sammen begge bordgangene i overlappende stilling. Barakzai-dynastiet. Barakzai-dyanstiet var et pashtunsk dynasti som styrte Afghanistan fra 1826 til 1929 eller 1973, da monarkiet endelig opphørte under Mohammad Zahir Shah. Dynastiet ble grunnlagt av Dost Mohammed Khan etter at Durrani-dynastiet under Ahmed Shah Durrani hadde blitt fjernet fra makten. I dynastiets maktperiode mistet Afghanistan mye land til Storbritannia i sør og øst, Persia i vest og Russland i nord. Mange konflikter fant også sted i Afghanistan, blant annet de tre store anglo-afghanske krigene og borgerkrigen i 1929. Direkte oversatt fra pashto betyr "barakzai" «sønnene til Barak». Det viser muligens til den israelittiske general Barak i "Dommernes bok", som frigjorde israelittene fra 30 års straffearbeid med støtte/oppmuntring av Debora. "Barakzai" er et vanlig etnisk navn blant pashtunerne i Afghanistan og Pakistan. Barakzai kan også være navnet på en gruppe balutsjer i Iran. Det er syv forskjellige pashtunstammer som har navnet Barakzai. Durrani-stammen er den viktigste og største stammen med over fire millioner mennesker. Historie og bakgrunn. Barakzai-dynastiet var rekken av herskere i Afghanistan i det 19. og 20. århundre. Etter fallet til Durrani-riket i 1826 hersket kaos i områdene til Ahmed Shah Durranis afghanske rike mens Timur Shahs forskjellige sønner kjempet om makten. Det afghanske riket sluttet å eksistere som en enkelt nasjonalstat, og var i en kort periode oppløst til en splittet samling av små enheter. Dost Mohammed Khan oppnådde overlegenhet i 1826 og grunnla Barakzai-dynastiet rundt 1837. Deretter hersket hans etterkommere sammenhengende frem til 1929, da kong Amanullah Khan abdiserte og hans fetter Mohammed Nadir Shah ble valgt til konge. Den mest fremstående subklanen blant stammene av barakzai-pashtunere er Mohammadzai, som flere av de senere kongene kom fra, inkludert Mohammad Zahir Shah, den siste kongen i Afghanistan. På hengende håret (TV-program). "På hengende håret" var et norsk underholdningsprogram som gikk over tre lørdagskvelder sommeren 1988. Programleder var Rita Westvik. Seriens tre program hadde titlene «Hvem er vi?» (14. mai), «Hvor går vi?» (28. mai) og «Hvem skal betale?» (11. juni). Popstjerner som Whitney Houston, George Harrison og Joni Mitchell ble intervjuet i programmene, mens Bjørn Eidsvåg var fast underholder. Programmet handlet en del om ny teknologi, om computere og om kommunikasjon, men også om undring over nåtid og fremtid, om utfordringer og de menneskelige aspekter midt oppe i det hele. Om programmet. Westvik uttalte at hun ønsket å provosere seerne med dette programkonseptet, og viste det ved at hun i første episode inviterte lederen for den rasistiske motorsykkelklubben Rabies (Bandidos) og en nonne i studio. Programmet ble dårlig mottatt av seerne. Store deler at programmene ble innspilt i New York og Boston. Odd Arvid Strømstad var produksjonsleder. Nesticidae. Nesticidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Små til middelsstore (kroppslengde 1-5,5 mm), slanke, langbeinte edderkopper. De ligner på de langbeinte artene i familien Linyphiidae. Kroppen er ganske blank, gjerne lys med mørkere tegninger, ikke påfallende hårete. Hunnenes bakkropp er nesten kuleformet. Levevis. Disse edderkoppene bygger nettene sine særlig i huler og under klippe-overheng, også i veiter eller lignende og i hulrom mellom steinene i urer. De kan også finnes i fuktige kjellere. Nettet er en uregelmessig samling av silketråder på kryss og tvers. Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler. Den har ganske mange arter i hulesystemer i Europa. Narva vannkraftverk. Narva vannkraftverk i Russland utnytter kraften i Narvafossen som dannes der Narvaelven renner utfor kanten av Baltiske Klint, i byen Narva på grensen mellom Estland og Russland. Vannkraftverket ligger i Russland, mens selve demningen fra 1955 krysser grenselven og ligger i begge land. Den demmer opp Narvareservoaret på 191 km². Dette er det eneste vesentlige vannkraftverket i hele Narva-vassdraget, og leverer 125 MW effekt. Det naturlige fossefallet slippes bare ut noen få dager i året, ellers er fossen stort sett tørrlagt. På samme stedet, men på estisk side, ble tekstilbedriften Kreenholmi Valduse anlagt allerede i 1857, og utnyttet da vannkraften i langt mindre skala. Transformers. Transformers er en populær serie leketøy basert på historien om to fraksjoner med krigende utenomjordiske roboter. I leketøyets mer enn 20 år lange historie har det også blitt laget relaterte tegneserier, tegnefilmer og spillefilmer. Narvareservoaret. Narvareservoaret (estisk "Narva veehoidla", russisk На́рвское водохрани́лище, "Narvskoje vodokhranilisjtsje") er et reservoar i Narvaelva, delt mellom Russland og Estland. Det ligger umiddelbart sør for byene Narva og Ivangorod, og strekker seg inntil 15 km nord-sør og 40 km øst-vest. Vann fra Peipussjøen i sør når reservoaret via Narvaelva. Reservoaret ble oppdemmet i 1950–1956 i sovjettida. Det gir vann til Narva vannkraftverk (effekt 125 MW, eid av Russland) og avkjølingsvann til det estiske Narva kraftverk. Ved normal vannstand 25 moh. har reservoaret et areal på 191 km², der 40 km² hører til Estland. Dybden er 1,8 - 15 meter. Nedslagsfeltet er 55 848 km². Utvekslinga av vann i reservoaret er stor, om lag 30 ganger i året, men enkelte områder har nesten stillestående vann. Den økologiske statusen regnes som «god» (2007). El Salvador under Sommer-OL 1996. El Salvador under Sommer-OL 1996. Sju sportsutøvere, fem menn og to kvinner fra El Salvador deltok i fem sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var sjette gangen som El Salvador deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer DaMarcus Beasley. DaMarcus Beasley Lamont (født 24. mai 1982 i Fort Wayne) er en amerikansk fotballspiller som spiller for den skotske klubben Rangers og for det. Beasley spiller mest som venstreving, men kan også spille spiss og brukes i forsvar. Beasleys eldre bror, Jamar spiller for det amerikanske herrelandslaget i futsal. Karriere. Uten å ha spilt en eneste kamp for Los Angeles Galaxy, ble han i 2000 hentet til Chicago Fire, hvor han i årene 2000 til 2004 scorte 14 mål og hadde 20 assists. I sesongen 2003, ble han tatt ut på MLSs All-star-lag. I 2004 gikk Beasley til den nederlandske klubben PSV Eindhoven, der han erstattet Arjen Robben, som da hadde signert for Chelsea. Beasley spilte i klubben til 2006, da han ble lånt ut til engelske Manchester City. Etter sesongen 2006/2007 kom han tilbake PSV Eindhoven, men signerte rett etter for den skotske klubben Rangers, der han nå spiller. Beasley har flere mål enn noen annen amerikaner i UEFA Champions League gjennom tidene. Den 30. august 2010 signerte Beasley under på en toårskontrakt med den tyske klubben Hannover 96 etter at kontrakten hans med Rangers gikk ut. Marcel Cerdan. Marcel Cerdan, «den marokkanske bomber» Marcellin "Marcel" Cerdan (22. juli, 1916 – 28. oktober, 1949) var en fransk bokser av pied-noir oppgav som ble betraktet av fagfolk som Frankrikes og Europas beste bokser i sin vektklasse og en av de beste av de boksere som hadde lært sporten i Afrika. Hans liv var preget av idrett, høy sosial faktor og til slutt; tragedie. Han er særlig kjent for å hatt et kjærlighetsforhold til Édith Piaf. Klinkert. Klinkert er en betegnelse over et stort og åpnet klinkbygd tremastede skip i Sverige fra 1500-tallet. Meget lite er kjent om denne fartøytypen. Den københavnske borgeren Nielaus Nielsen i 19. februar 1564 fikk en svensk "klinkert" på 30 lester av den danske kronen som godtgjørelse for tapet av hans skipet. Nielsens skipet var en bojort som var brukt for å føre forsyninger til byen Halmstad mens den var under beleiringen av svenskene, og ble brent av kongens troppene. Frihetsbroen (Novi Sad). Frihetsbroen (serbisk: "Мост Слободе"/"Most Slobode") er en skråkabelbro over Donaui Novi Sad i Vojvodina i Serbia. Broen ble opprinnelig oppført mellom 1976 og 1981 og åpnet for trafikk på årsdagen for frigjøringen fra den tyske okkupasjonen. Befolkningen i Novi Sad kaller også broen for "Kamenički Most" da broen fører til byen Sremska Kamenica. Broen er bygget i stål og betong, 1312 meter lang og 27,60 meter bred. Den har seks bil- og to fotgjenterfelter, begge pillarene er 60 meter høye. Arkitekt var Nikola Hajdin. Broen ble ødelagt 3. april 1999 under et bombeangrep fra NATO i forbindelse med Kosovokrigen. De påfølgende årene utgjorde den et alvorlig hinder for skipstrafikken på elven. 11. oktober 2005 ble broen gjenåpnet. Gjenoppbyggingen varte i to år og kostet 40 millioner Euro. Liste over afghanske aviser. Nedenfor er en liste over aviser utgitt i Afghanistan. Den er ikke komplett. De fleste avisene har hovedkvarter i hovedstaden Kabul. På midten av 1980-tallet var "Haqiqat-e Inquilab-e Saur" en av de mest innflytelsesrike avisene i Afghanistan. Avisen blir ikke lenger utgitt. Ingunn Lunde. Ingunn Lunde (født 1. februar 1969) professor i russisk ved Universitetet i Bergen, president i og. Lunde har utdanningen sin fra Bergen (UiB), Moskva og Bonn med hovedfag i russisk og gresk og latin som laveregradsfag fra 1994. Hun forsvarte dr.art.-graden i russisk i 1999 med avhandlingen. Hun leder de internasjonale forskningsprosjektene "Landslide of the Norm" (2005–2008) og "Future of Russian" (2008–2012). Hennes forskningsinteresser omfatter middelalderslavisk litteratur og kultur, russisk 1800- og 1900-tallslitteratur, og russisk språk og litteratur etter perestrojka. Lunde er grunnlegger og hovedredaktør av bokserien. Forvaltningsfellesskapet Sebnitz. Forvaltningsfellesskapet Sebnitz er et forvaltningsfellesskap i Fristaten Sachsen med sete i Sebnitz som ble opprettet i 1994 av 3 kommuner Landkreis Sächsische Schweiz. Det fortsatte å eksistere innenfor den østlige delen av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge frem til 1. oktober 2012. Forvaltningsfellesskapet ligger i den østlige delen av kretsen, øst for kretsbyen Pirna, langs grensen til Tsjekkia. Størstedelen av kommunen befinner seg i Nasjionalparken Sächsische Schweiz Det befinner seg langs elven Elben på grensen til Sächsischen Schweiz. Elvene Sebnitz og Kirnitzsch flyter gjennom fellesskapet. I 1998 ble medlemskommunen Hinterhermsdorf innlemmet i Sebnitz gjennom kommunesammenslåinger. Fellesskapet bestod deretter av de to kommunene Sebnitz og Kirnitzschtal. Den 1. oktober 2012 ble Kirnitzschal innlemmet i Sebnitz, og fellesskapet opphørte dermed å eksistere. Fellesskapet hadde 10 848 innbyggere (31. desember 2008). Per Ørum Jørgensen. Per Ørum Jørgensen (født 9. desember 1970 i Durup i Skive) er en dansk politiker (KD). Han er prestesønn og gikk handelsskole i Herning 1987–1988 og deretter praktisk butikkutdannelse ved Intersport i Herning 1988–1990. Han var ekspeditør ved Intersport i Herning 1990–1995, sportssjef i TvDanmark Midtjylland 1995–1999, avdelingsleder i andelsselskapet Freestyle Media 2000–2001 og salgssjef i Vermø Gruppen A/S 2001–2005. Fra 2002 var han folketingskandidat for Det Konservative Folkeparti, og i 2005 ble han innvalgt fra Ringkøbing amtskrets, senere Vestjylland storkrets fra 2007. Jørgensen har vært medlem av Det Konservative Folkepartis hovedstyre og fungert som partiets klima- og energipolitiske ordfører. I mai 2010 brøt han med Det Konservative Folkeparti, hovedsakelig grunnet uenighet om lokalisering av sykehus på Vestjylland og manglende velferdsreformer. Han fungerte en måneds tid som uavhengig representant, før han meldte seg inn i Kristendemokraterne og ble partiets parlamentariske leder, politiske ordfører og eneste folketingsmedlem. I folketingsvalget 2011 ble Kristendemokraterne stående uten representasjon i Folketinget. Fra oktober samme år er Per Ørum Jørgensen formann i partiet. Pr. 5. september 2012 er han ikke lenger ønsket som formann i partiet. Liste over Tysklands forskningsministre. Liste over Tysklands forskningsministre dekker alle ministre i Forbundsrepublikken Tysklands Vitenskapelig forskningsdepartement (tysk: "Bundesministerium für wissenschaftliche Forschung", 1962–1969) og Forsknings- og teknologidepartement ("Bundesministerium für Forschung und Technologie", 1972–1994). Forsknings- og teknologidepartementet ble opprettet i 1972, og eksisterte frem til 1994 da det ble slått sammen med Utdannings- og vitenskapsdepartementet. Det sammenslåtte departementet heter pr. 2010 Utdannings- og forskningsdepartementet, og statsråder her dekkes i Liste over Tysklands utdanningsministre. Vitenskapelig forskningsdepartementet oppstod i 1962 som en videreføring av Atomenergi- og vanndepartementet. I 1969 ble det omdannet til Utdannings- og vitenskapsdepartementet. Den tyske forskningsministerens formelle tittel var "Forbundsminister for vitenskapelig forskning" ("Bundesminister für wissenschaftliche Forschung") 1962–1969 og "Forbundsminister for forskning og teknologi" ("Bundesminister für Forschung und Technologie") 1972–1994. Kulturministeriets Illustratørpris. Kulturministeriets Illustratørpris, på dansk "Kulturministeriets Illustratorpris", er en årlig, dansk kunst- og litteraturpris som overrekkes i januar året etter. Illustratørprisen blir tildelt en illustratør eller bildekunstner som gjennom sine illustrasjoner uttrykker en kunstnerisk originalitet, og som med sin realisme og fantasi øker leserens opplevelse av det skrevne ord. Strid om endringer i reglene forsinket utdelingene for 2007 og 2008 som først skjedde i juni 2009. Fyrblase. Fyrblase er en eldre betegnelse på et fartøy bygd av treemner fra furu i 1500-tallet i Danmark, Sverige og nordlige Tyskland. Betegnelsen på svensk betyr "«furublåsa»", og var rimelige store seilfartøyer oppført i furu fremfor eik. Alle større seilskiper som var bygd i furu i dette århundret uansett fartøytyper etter skrog og konstruksjon, vanligvis betegnes som «fyrblase» eller «furublåse» i Østersjøen. Bruk av furu som byggemateriale for større fartøyer var ikke vanlig ettersom eik var det meste foretrukne valget, og var begrenset til den lokale båtbyggingen og skutebyggingen i Nord-Europa. Betegnelsen gikk senere ut av bruk, men kunne ha vært brukt om storskip bygd i Nederlandene og de nordtyske byene som Danzig med furu hentet fra Nord-Europa. En av de største storskipene som har vært dokumentert bygget av furu, er den danske ostindiafareren «Perlen», som var meget stort på 1200 tonn i deplasement, ble bygget av Peter Michelsen på egen risiko i Enckhuysen og deretter levert til den dansk-norske orlogsflåten i 1620 som et koffardiskip. Dette storskipet som bare femti år tidligere kunne ha blitt betegnet som en «fyrblase», ble aldri utrustet for krig. Mange fartøyer hadde denne betegnelsen som skipsnavn som Thomas Holsts skipet «Fyrblasen» i den danske krigsflåten i sommeren 1509, som var et artilleriskip med to tønner krutt. Et annet skip med det samme navnet hadde seilte til Narva, Gotland og Norge i løpet av året 1577, som var bygd og sjøsatt i 1572. Fra Åbo slott i den finske byen Åbo var et regnskap fra 1540-41 bevart, som omtalt et fartøy med navnet «Furublåssen» som en "furu kräljare", bygd helt av furu, men rigget som en krejer av type stangkrejer med fokk, storseil og toppseil samt en latinerseil i mesan. Den nordeuropeiske krejeren som stammet fra 1400-tallet, var et tremastet seilfartøy på 20-30 kommerselester, som nesten alltid var kravellbygd. Under den nordiske sjuårskrigen (1563–1570) hadde en tysk fribytter (pirat) fra Danzig erobret og ført bort en «dend fyrreblasse» på 40 lester som hadde tilhørt den københavnske borgeren Nielaus Nielsen. Danmark i Eurovision Song Contest. Danmark har deltatt i Eurovision Song Contest fra 1957. Fra 1967 til 1977 deltok de ikke. Danmark er et av de landene med best statistikk, med hele seks topp 3 plasseringer og 2 seire. Stemmegivning (1978-2011). Merk: Tabellene ovenfor er bare basert på poeng avgitt i finalene. Stemmer avgitt i semifinalene er ikke tatt med. Sist oppdatert: 2011. Ida Matton. Ida Elisabeth Matton (1863–1940) var en svensk kunstner og skulptør. Ida Matton ble født i Gävle og studerte i årene 1882-1886 ved Tekniska skolan i Stockholm, samt i Paris i 1887 hvor hun var virksom det meste av sitt liv. Hun debuterte ved Parissalongen i 1888. To år senere hadde hun sitt gjennombrudd med skulpturen «Bébé» som ble stilt ut i Chicago i 1892. I Sverige gjorde hun blant annet gravmonument, idrettspriser og plaketter. Hun fikk også bestillinger fra Gävle i løpet av sin tid i Paris, blant annet en staute av Gustav Vasa som ble avduket i 1924 i Kvarnparken i Gävle. Hun skapte flere gravmonument, deriblant for familiene Matton og Westergren, samt byster av Karolina Själander i Rådhusesplanaden og i Katolska kyrkan av kirkens første prest, Giovanno Carlo Moro. Ida Matton var også landskapsmaler. Hennes arbeid fra Lappland stilte hun ut i 1927. Et annet kjent verk av Matton er skulpturen «Lokes straff», som i 1905 ble utført i marmor og stilt ut på Parissalongen i 1909, og 1936 ble den støpt i bronse. Marmorskulpturen ble i 1923 plassert i restene av Gamla Riddarholmsbron, den såkalte «Palmstedts grottan», innenfor Stockholms stadshus park. En annen utgave av «Lokes straff» ble donert av broren Emil Matton på hennes 75-årsdag 1938 til det kommende Gävle Länsmuséet. I 1963 opprettet museet en større minneutstilling av henne med rundt 60 arbeider. Hun fikk flere utmerkelser i Frankrike og Italia og "Litteris et artibus" i 1927. Litauen i Eurovision Song Contest. Litauen har deltatt i Eurovision Song Contest siden 1994. Armamar. Armamar er en by og kommune ("conchelo") med 7071 innbyggere (2008), som ligger nord i Viseu-distriktet i Portugal. Freguesier. Armamar er delt inn i 19 freguesier (sogn). Sveits i Eurovision Song Contest. Sveits har deltatt Eurovision Song Contest hvert år siden begynnelsen, bortsett fra i årene 1995, 1999, 2001 og 2003. Sveits arrangerte den første Eurovision i 1956, og vant den selv med Lys Assia og sangen Refrain. Selv om mange av Sveits' deltakere ikke har vært kjent utenfor hjemlandet, har noen kjente suksessfulle artister representert landet. Blant dem er Celine Dion, som vant i 1988 og Vanilla Ninja, som kom på 8. plass i 2005. Fra 1966 til 1972 og fra 1977 til 1998 måtte hvert land synge på et av de offisielle språkene i landet. Der hadde Sveits en fordel, i og med at de har fire offisielle språk. Disse fire er fransk, tysk, italiensk og retoromansk. Av de 53 sangene Sveits har deltatt har 24 vært på fransk, 12 på tysk, ni på italiensk, sju på engelsk og en på retoromansk. Begge gangene de har vunnet har de sunget på fransk. __TOC__ Poenggivning (1975-2011). MERK: Tallene over inkluderer kun poeng mottatt i Eurovision-finaler. Poeng avgitt i semifinalene er ikke inkludert. Tennessee Titans. Tennessee Titans er et amerikansk fotballag som har sin hjemmebane i Nashville i Tennessee. Laget ble etablert i Houston i 1960 som Houston Oilers. Laget startet ut som medlem av AFL. Som et resultat av AFL-NFL fusjonen har de fra 1970 spilt i AFC Central division i NFL. I 1997 ble laget flyttet til Nashville i Tennessee som Tennessee Oilers. De byttet i 1999 navn til Tennessee Titans. Tondela. Tondela er en by og kommune ("conchelo") med 30 698 innbyggere (2008), som ligger vest i Viseu-distriktet i Portugal. Freguesier. Tondela er delt inn i 26 freguesier (sogn). Pro Football Hall of Fame. Pro Football Hall of Fame Pro Football Hall of Fame er lokalisert i Canton i Ohio. Den er dedikert profesjonell amerikansk fotball, og åpnet 7. September 1963. Fakta på lørdag. "Fakta på lørdag" er et norsk programkonsept som har gått på NRK-TV på lørdagskveldene siden 1985. Programmet består oftest av innkjøpte utenlandske dokumentarfilmer. Disse dokumentarene er oftest av en noe mer triviell og mellommenneskelig natur enn det mer tradisjonelle dokumentarfilmer. Oddvar Foss var en av programskaperne. Første dokumentar var britisk og handlet om en fars forsøk på å få tilbake sitt barn som har blitt kidnappet av moren. Programmet fikk svært god omtale av VGs TV-anmelder. Vi bare spør. «Vi bare spør» var en kunnskapskonkurransen for elever ved videregående skoler som ble sendt av NRK P2. Hver skole ble representert av tre elever. ABU-Garcia. ABU-Garcia er en produsent av sportfiskeutstyr. Selskapets hovedkontor ligger i Svängsta ved Mörrumsån i Karlshamn kommune i Blekinge, Sverige. Historie. Carl-August Borgström grunnla i 1921 "AB Urfabriken" (ABU). Han hadde tidligere arbeidet som verksmester ved "Haldafabriken", men mistet jobben etter første verdenskrig da Halda havnet i vanskeligheter. Fra begynnelsen av var det lommeur som ble laget. På begynnelsen av 1940-tallet startet grunderens sønn, Göte Borgström (1904 – 74), utviklingen av fiskesneller, og siden da har ABU først og fremst produsert sportfiskeutstyr. Fra 1967 ble navnet på firmaet offisielt endret fra AB Urfabriken til ABU, et navn som var langt enklere å uttale på de store eksportmarkedene, og en forkortning som hadde vært i bruk tilbake til C-A. Borgströms tid, og på flere produkter innen navnendringen. Som en kuriositet kan det nevnes at ABU i 1969 kjøpte Haldex, et annet firma som ble dannet etter at Halda Fickurfabrik gikk konkurs i 1918, og som i dag er mest kjent for sine løsninger for biler. Med dette oppkjøpet sluttet ABU selv å produsere taksametre. I 1975–1976 ble ABU solgt til Incentive, en av Wallenberggruppens selskaper, som følge av harde skattekrav ved arvefølge i Sverige. Göte Borgströms barn hadde ikke anledning til å overta aksjene etter han uten å sette seg selv i stor skattegjeld. Redningen ble at Incentive overtar firmaet, mot at familien beholder et mindretall av aksjene. Lennart Borgström, Götes sønn overtok som direktør allerede i 1971, og beholder stillingen fram til han i 1978 reiser til USA for å sikre interessene i firmaet der. I 1981 selger han sine aksjer i ABU og Borgström-familiens æra i ABU er over. ABU nordamerikanske distributør "Garcia" gikk konkurs i 1978, og ABU kjøpte opp firmaet i samarbeid med den franske snelleprodusenten Mitchell. De fikk med dette kontroll over salg og distribusjon i sitt største marked. Lennart Borgström får ansvar for å få selskapet på beina, nå under navnet Garcia Tackle. Franskmennene trakk seg imidlertid ut av selskapet innen året var omme, og navnet ble endret til ABU Garcia, Inc. Garcia var det navnet de fleste i det amerikanske markedet forbandt med ABU-produktene, og ABU i seg selv var litt for arabisk klingende. Garcia hadde siden de startet importen av Ambassadeur-sneller til USA på slutten av 50-tallet fått merket produktene med både AB Urfabrikken/ABU og Garcia. I 1986 endret Incentive også det svenske selskapet navn til ABU Garcia, for å slippe å bruke forskjellige navn på produktene avhengig av hvilke marked man opererte i. Incentive hadde imidlertid begrenset interesse av å sitte på ABU Garcia, og i 1988 ble firmaet solgt til Aritmos, et svenskt firma som med bakgrunn i matindustri hadde investert i fritids- og sportsutstyr-produsenter. I 1993 var Aritmos på konkursens rand, og investoren Robert Weil overtok Aritmos gjennom sitt investeringsfirma Proventus. I 1994 ble ABU Garcia listet på børsen i Stockholm, men i mai 1995 overtok Berkley Inc, senere Pure Fishing, aksjeflertallet i ABU Garcia fra Proventus og tok firmaet av børsen. Pure Fishing er i dag en del av Jarden Gruppen, og har foruten ABU Garcia en rekke andre merkenavn innen sportsfiske. Selskapet i dag. ABU-Garcia inngår i dag i Pure Fishing som også består av "Berkley", "Fenwick", "Stren", "Mitchell", "Johnson", "Spider" og "7Strand". Pure Fishing, med hovedkontor i Spirit Lake, Iowa, USA, er verdens største selskap i sportfiskebransjen, med mer enn 1400 ansatte i 15 land. Selskapet gir fortsatt ut "Napp og Nytt", en sportsfiskerkatalog som kom ut første gang i 1948. Norsk utgave er utgitt årlig siden 1957. George Lloyd (komponist). George Walter Selwyn Lloyd (født 28. juni 1913 i St. Ives (Cornwall), død 3. juli 1998 i London) var en engelsk komponist. Lloyd skrev 3 operaer, 12 symfonier, 4 pianokonserter, 2 fiolinkonserter og 1 cellokonsert. Han skrev også en del musikk for brassband, deriblant verker som "Royal Parks" (pliktnummer EM for brassband 1985), "Diversions on a Bass Theme" og "English Heritage". «Ringaren» (skipsvrak). Skipsvraket utenfor Flatvarp nord for Västervik på den svenske østkysten har fått navnet «Ringaren» etter oppdagelsen i 1970-årene. Det er et tremastede handelsskip som også er klinkbygd, og dermed et enestående funn fra det sekstende århundret. Den opprinnelige størrelsen på handelsskipet er beregnet til over 23,5 meter i lengde og 8 meter i bredde. Det er også antatt at skipet kan være opptil 33 meter langt i totallengde. «Ringaren». Som en av de siste storskipene bygd i klink i Nord-Europa som hadde forulykket ved skjæret Skeppsholmen utenfor Flatvarp, var dette skipet et tremastet fartøy som er også kjent som det eneste funnet av et sådan fra renessansen i Østersjøen. Skipsvraket var relativt godt bevart, og hadde vært gjenstand for arkeologiske undersøkelser flere ganger siden oppdagelsen, blant annet med dendrokronologiske undersøkelser av trematerialet som har vist at skipet var bygd av eik fra Skåne eller Blekinge, og med et dekk av furu fra Norge eller Sverige. De dendrokronologiske resultatene og dateringen av vraket til den første halvparten av 1500-tallet sammen med byggemetoden tyder på at dette var opprinnelig bygd på en byggeplass i Øst-Danmark for handelsfart i Østersjøen. Funn av gjenstander som var lasten ombord på skipet, har vist varer fra Visby i Gotland, Lübeck, Danzig og Rostock. Størrelsen på skipet med en bredde på 8 meter tyder på meget stor lasteevne, og var derfor ansett for å vært en del av den hanseatiske handelsvirksomheten med de nordtyske byene. Flatvarp-vraket lå på bunnen i 19-20 meter dybde, og var godt bevart, inkludert rester av skipets øvre deler som kunne undersøkes. Klinkbygde vrak som en regel over tiden falt sammen etter hvert som jernsømmen som holdt sammen skroget rustet bort i vannet. I dag minner vraket om et gigantisk mikadospill med bordgangene og bjelker spredt rundt på havbunnen. Det var mulig for marinarkeologene å oppdage en bevarte mesanmast akterut i vraket, og kunne konstatere etter å ha sett hvordan stormasten var plassert, at det var en fokkemast forut i skipet. Dekket var også meget godt bevart. Skroget var åpenbart spissgattet med et smalt og langt mastesvin som også var funnet på engelske vraker som «Grace Dieu» og «Sovereign», som bare hadde en fortykkelse midtpå for stormasten. Spantene er lav og brede, som var plassert med stor avstand fra hverandre på 40 til 60 cm med 20 cm bredde og 10 cm høyde som dimensjoner på spantene. Tilsammen var 21 stykker funnet i skroget. Tverrbjelker med endestykker gjennom skipssidene som på eldre klinkbygde storskip var også funnet, som holder opp dekket. Det er ikke mulig å vite om disse tverrbjelker kun var som en del av dekkskonstruksjonen eller en del av skroget. Til tross for resultatene ved undersøkelsene over femten år, er det ikke mulig å vite hvilken fartøytype dette skipet tilhørte. Det var åpenbart ikke en fyrblase, et storskip bygd i furu, og muligens ikke en klinkert som var tremastede og åpne fartøyer. Det kan være en holk eller en krejer. Ifølge nyere opplysninger skulle «Ringaren» være en krejer bygd i 1537, og være opptil 33 meter langt. En kuriøs detalj på dette skipsvraket er funnet av et 3,7 meter langt gallionstømmer med et utskåret hode, som viser at det var ikke en skute eller et lokalt fraktfartøy fra 1500-tallet. En gallion nesten alltid var satt på større skip som en gallion eller en karakk, men også på større krejere. Paradise Hotel (Danmark). Paradise Hotel (Danmark) er den danske versjonen av Paradise Hotel. Konsept. Paradise Hotel handler om å være den siste deltakeren som er igjen i spillet, som finner sted på et luksushotell i Mexico. Antallet spillere er nesten likt delt mellom gutter og jenter, og disse må da kombineres i par. Men det er alltid en eller flere gjenværende medlemmer av det ene kjønn som bor på solo (enkeltrom). En gang i uken sendte minst én person (av seks som er i de fleste) ute av Paradise Hotel, skjer det på den ukentlige parseremoni. Ved parseremoni bytter gutter og jenter på å være under ilden, slik at annenhver uke er det jenter som velger gutter, og annenhver uke omvendt. Følgende uke vil det være en rekke nye oppføringen, noe som igjen skaper et ulikt antall gutter og jenter. Underholdningen består av de mange debatter og intriger som oppstår mellom seriens deltakere i forsøket på å danne / bryte opp par. Det er opptil flere uventede ting ofte i regi av TV-stasjonen, og har ofte få deltakere vanskelige valg som kunne bringe dem inn i uheldige situasjoner, for eksempel en nylig ankommet gjest gangen splitter en eksisterende par sammen. Popularitet. Paradise Hotel har siden starten i 2005 hatt et jevnt økende antall seere, og femte sesongens finale var det mest sette programmet i historien med 417 000 seere i gjennomsnitt. Flest dager alt i alt på Paradise Hotel. OBS: Peter, Kasper og Samanta er fremdeles med i PH 2010. De kommer naturligvis inn på denne listen. Så snart PH 2010 er ferdig oppdateres listen. Flest dager i strekk på Paradise Hotel uten å ryke ut. OBS: Peter, Kasper og Samanta er fremdeles med i PH 2010. De kommer naturligvis inn på denne listen, de har faktisk mulighet til å slå rekorden. Så snart PH 2010 er ferdig oppdateres listen. John Paintsil. John Paintsil (født 15. juni 1981 i Accra) er en ghanesisk fotballspiller som spiller forsvar, men som for tiden er kontraktsløs. Han er også fast inventar på det. Bo Trach. Bo Trach ("huyện Bố Trạch") er et distrikt i provinsen Quang Binh i Vietnam. Det har et areal på 2123,1 km² og en befolkning på 170 000 i 1998. Green Bay Packers. Green Bay Packers er et amerikansk fotballag hjemmehørende i Green Bay i Wisconsin. De er medlemmer av NFC North av National Football Conference (NFC) i National Football League (NFL). Packers var vinneren av Super Bowl XLV. Packers er den siste rest av «småbylag» som var engang vanlig i NFL på 1920- og 1930-tallet. Laget ble grunnlagt i 1919 av Earl «Curly» Lambeau (som har gitt navn til lagets arena Lambeau Field) og George Whitney Calhoun. Green Bay Packers kan spore sine aner til andre semi-profesjonelle lag i Green Bay helt tilbake til 1896. I 1919 og 1920 spilte Packers som et semi-profesjonelt fotballag mot klubber fra området rundt Wisconsin og Midtvesten. De gikk inn i American Professional Football Association (APFA) i 1921, forgjengeren til dagens National Football League (NFL). Green Bay Packers har vunnet 13 ligamesterskap (flere enn noe annet lag i NFL), inkludert 9 NFL-mesterskap før Super Bowl-æraen og fire Super Bowls, i 1967, 1968, 1997 og 2011. Laget har rivarloppgjør med Chicago Bears, som de har møtt over 180 ganger, og Detroit Lions, som de har spilt mot siden 1930-tallet. Packers har også et sterkt rivaloppgjør mot Minnesota Vikings, som også spiller i NFC North. Historisk sett har Dallas Cowboys vært Packers' sine største rivaler i sluttspillet. Fra og med 1992-sesongen, hadde Packers 13 sesonger på rad med flere seire enn tap, og to opptredener i Super Bowl, inkludert en seier (1997). Tre sesonger senere returnerte de til sluttspillsform med en vinnende sesong i 2007 (13-3), fulgt opp av vinnende sesonger også i 2009 (11-5) og 2010 (10-6), som kulminerte i seieren i Super Bowl XLV 6. februar 2011, ledet av trener Mike McCarthy. Jan Stenerud spilte for Packers fra 1980 til 1983. Packers Den norske atlanterhavskomité. Den norske Atlanterhavskomité (DNAK) er en norsk forening som driver opplysningsarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk. Foreningen ble stiftet i 1955 etter initiativ av daværende formann i Stortingets utenrikskomité, Finn Moe. Atlanterhavskomitéen er partipolitisk uavhengig og arbeider med å informere om og øke forståelsen av norsk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk med særlig vekt på det euratlantiske samarbeidet. I løpet av det siste tiåret har komitéen arbeidet med en bredere definisjon av «sikkerhet» som ikke bare omfatter Norges forsvar og det transatlantiske sikkerhetspolitiske samarbeidet, men også temaer som atomsikkerhet, miljø og energi, samt nedrustning, terrorisme, menneskerettigheter og samfunnssikkerhet. I tillegg har komitéen fått et bredere geografisk interessefelt, som inkluderer Nordområdene, Europa, Russland, Balkan, Svartehavet, Kaukasus og Midtøsten. I sin virksomhet mottar Atlanterhavskomitéen offentlige bidrag, i hovedsak fra Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet, samt fra NATOs Public Diplomacy Division. DNAK organiserer møter, seminarer, regionale kurs i sikkerhetspolitikk, studieturer og enkelte større konferanser. Videre gir DNAK ut en rekke publikasjoner, inkludert skriftserien "Det sikkerhetspolitiske bibliotek". Atlanterhavskomité søker også å vinne forståelse for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk i utlandet gjennom møter og konferanser, individuelle studiereiser og gruppeturer til utlandet. DNAK retter hovedsakelig sitt arbeid mot videreformidlere som media, politikere, organisasjoner, embetsverk, militære, diplomater, forskere og lærere i den videregående skolen. Studenter er også en viktig målgruppe for Atlanterhavskomitéen. Komitéen er sekretariat for The Atlantic Association of Young Political Leaders (AAYPL) og Youth Atlantic Treaty Association (YATA) i Norge. Den norske Atlanterhavskomité ledes av et styre med Kjell Engebretsen som formann. Sekretariatet for komitéen er plassert i Oslo. Bankakademiet. Bankakademiet er en tidligere høgskole for bank- og finansutdanning, etablert i Oslo i 1965. Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Handelshøyskolen BI. Skolen var eid av Sparebankforeningen og Den norske bankforening og var en videreføring av de private "Bankskolen" (fra 1929) og "Den høyere Bankskole" (fra 1948). Skolens utdanning gikk fra først i tre avdelinger, de to første tok ett år, og den tredje avdelingen, "høyskoleavdelingen", var fireårig. Bankansatte i Norge hadde en periode tariffestet rett til etterutdanning ved Bankakademiet, og 30 000 bankansatte streiket i én time i juni 1989 mot varslene om at akademiet skulle legges ned. Bankakademiet hadde den gang 20 ansatte og 12 700 deltidsstudenter. Ved fusjonen med BI i 1994 var det 1 935 deltidsstudenter ved akademiet. Alhaj Mohammad Issa Turab. Alhaj Mohammad Issa Turab er en afghansk økonom. Han har siden 2001 vært annen visesentralbanksjef for Afghanistans bank, sentralbanken i Afghanistan. Turab er utdannet ved Universitetet i Kabul, der han gikk ut fra det økonomiske fakultetet i 1974. Han begynte i sentralbanken i 1994, i starten som første visesentralbanksjef, men fra 2001 som annen visesentralbanksjef. Før dette har han jobbet i Vann- og kraftministeriet og i Bank Mili. Det norske Shippingakademi. Det norske Shippingakademi er en tidligere høgskole for rederiutdanning, etablert i Oslo i 1967 som en frittstående stiftelse opprettet av Norges Rederiforbund. Skolen ble i 2000 fusjonert inn i Handelshøyskolen BI. Akademiet ga både grunnutdanning og kursbasert etterutdanning. Theridiidae. Kamfotedderkopper (Theridiidae) er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. En kjent undergruppe i denne familien er de svarte enkene i slekten "Latrodectus". Utseende. Merk den korte, brede forkroppen og kuleformet bakkropp Små til middelsstore (kroppslengde 1,5-14 mm) edderkopper med forholdsvis liten forekropp og hunnene har en stor, kuleformet bakkropp. Noen arter, som i slektene "Robertus" og "Pholcomma", ligner sterkt på dvergedderkopper (Linyphiidae). Forkroppen er bredt oval, litt flat, med åtte, sjeldnere seks, øyne. På det bakerste beinparet har de en kam av korte børster på det ytterste leddet, derav familiens norske navn. Beina er gjerne forholdsvis lange, men det finnes også kortbeinte arter. Levevis. Theridiidene bygger ureglemessige nett som består av tallrike silketråder som går på kryss og tvers, mest på mørke steder som i huler, inne i kroker i hus, under steiner og lignende. Fordi mange av artene har forholdsvis sterk gift kan de klare å håndtere byttedyr som er større enn dem selv, blant annet andre edderkopper. De lammer byttet med et bitt og pakker det tett inn i silke slik at det henger klart til edderkoppen vil spise. Hunnene spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Hunnen passer godt på denne, og vil henge den opp igjen om den faller ned. Interessante studieobjekter. Familien omfatter flere grupper som har vært gjenstand for studier som har kastet lys over områder i økologi og biologi. I slekten "Anelosimus" finnes mange grader av sosialt levesett, fra arter som lever alene som vanlig for edderkopper til arter som bygger store, felles spinn og synes leve i tette samfunn. Parallelt med dette finnes det innen slekten ulike grader av innavl, så disse edderkoppene har vært nyttige studieobjekter for å kaste lys over sammenhengen mellom innavl og sosialt levesett. Arten "Theridion grallator" fra Hawaii (kjent som "happy-face spider" fordi tegningene på bakkroppen ofte ligner et smilefjes) viser svær stor variasjon i fargemønstre og har blitt brukt som en modellorganisme for sammenhengen mellom genetikk og utseende. Mange av artene i underfamilien Argyrodidae lever som kleptoparasitter i nettene til andre edderkopper, det vil si at de lever av å stjele de andre edderkoppenes mat. De har blitt studert med tanke på å forstå hvordan et slikt levevis kan utvikle seg, og forholdet mellom vert og kleptoparasitt. De svært giftige artene i gruppen Latrodectinae er interessante fra et medisinsk synspunkt, ikke bare fordi bittene deres kan være potensielt farlige, men også fordi giften deres inneholder stoffer som kan ha svært nyttige medisinske egenskaper. Giftige arter. Svart enke ("Latrodectus mactans"), hunn Denne familien omfatter de mest kjente av alle potensielt farlige edderkopper, de svarte enkene i slekten "Latrodectus". Disse har en meget kraftig gift, det er imidlertid liten sjanse for at et bitt skal være dødelig for et menneske. Slekten er utbredt over hele Jorden i varme områder. De antatt farligste artene er den amerikanske "Latrodectus mactans", som også har blitt spredt med mennesker til Middelhavsområdet, og den australske "redback" ("Latrodectus hasselti"). Den søreuropeiske arten "Latrodectus tredecimguttatus" er også regnet som potensielt farlig, men ikke like giftig som "Latrodectus mactans". Svarte enker er stort sett ganske sky og lite aggressive, bortsett fra når hunnene vokter egg. De fleste bitt skjer ved at edderkoppene kommer i klemme under klær og biter i selvforsvar, noe som kan skje dersom edderkoppen har krøpet inn i et klesplagg man tar på seg. I Nord-Amerika har frekvensen av bitt gått kraftig ned i og med at man har gått bort fra utedoer, der disse edderkoppene gjerne liker seg. Bitt fra svarte enker bør behandles av lege, men det er sjelden at de medfører varig skade. Det er i dag utviklet motgift mot bittet slik at det er meget sjelden at et bitt får dødelig utgang om det kommer under behandling. Også den nærtbeslektede slekten "Steatoda" har bitt som kan kreve medisinsk behandling, men de er mindre alvorlige enn bitt fra svarte enker. De små "Steatoda-"artene som forekommer i Norge er helt harmløse. Systematisk inndeling / norske arter. Tidligere ble svært mange (over 600) arter regnet til den store slekten "Theridion", men denne er nå delt opp. Adagio i G-moll. «Adagio i G-moll» for strykere og orgelcontinuo er en nybarokkkomposisjon av Remo Giazotto, først publisert i 1958. Den blir vanligvis referert til som «Albinonis Adagio» eller «Adagio i G-moll av Albinoni, arrangert av Giazotto», men det blir nå fastslått at hele verket er skrevet av Giazotto. Det var trolig basert på et fragment fra basso continiuo-linjen i andre sats av «Sonate i G-moll» av Tomaso Albinoni, antatt funnet i ruinene til det gamle Sächsische Landesbibliothek i Dresden etter at det ble brannbombet av de allierte under den andre verdenskrig, men etter Giazottos død i 1998 har det kommet for dagen at intet slikt stykke har blitt funnet eller dokumentert å ha vært i Sächsischeen Landesbibliotheks besittelse, og det blir nå antatt at hele verket er skrevet av ham selv. Stykket blir vanligvis orkestrert for strykerensemble og orgel, eller strykerensemble alene, men har blitt såpass kjent at det også har blitt transkribert for andre instrumenter. Den italienske dirigenten Ivo Savini har transkribert den for et stort orkester og dirigert det selv, slik som i Ostrava i 1967 med Janacek-filharmonien (CD: "Ivo Savini Live" ISC-029). Stykket har også trengt igjennom populærkulturen, har blitt anvendt som bakgrunnsmusikk i slike filmer som "Gallipoli", fjernsynsprogrammer og reklamer til det punktet at den har blitt en klisjé for selvbevisste «triste» øyeblikk. I filmer. «Adagio i G-moll» er også hovedtema i Norman McLarens film "Ballet Adagio", en slow motionstudie av ballett. Norsk tekst. John Normann har skrevet en norsk tekst. Hans versjon har tittelen «Den gamle». Karl Johan Otterstad. Karl Johan Otterstad (født 19. mai 1885 i Lardal, død 29. mai 1962) var en norsk musiker, korpsdirigent og Lensmann Oppvokst på Otterstadplass i Lardal, Lågendalen. Han var sønn av Martin Olsen Otterstad og Trine Sofie Isaksdatter fra Hofsmoen. Som 9-åring lærte han å spille fele av sin far, og spilte til dans allerede som 11-åring. Han behersket også cello, bratsj, og kornett. Han hadde absolutt gehør. I 1905 tok han underoffisereksamen i HM Kongens Garde, og spilte i Gardemusikken, der han også gjennomgikk 2. divisjons musikkskole. I denne tiden var han elev av Ole Olsen. Otterstad fikk tilbud om profesjonell kornettistjobb, men valgte i stedet politiet. I 1908 startet han som politikonstabel på Kongsberg, der han i 1911 stiftet og dirigerte Kongsberg Skoles Guttemusikkorps. I 1917 ble han politibetjent på Notodden og ble samtidig dirigent for Notodden Mannsangerforening. I årene 1921–1946 arbeidet han som Lensmann i Lunde i Telemark, der han i 1921 ble dirigent for Lunde Hornmusikk (stiftet 1913). Under andre verdenskrig satt han på Grini. I 1958 var Otterstad medstifter og dirigent av Lunde Skolemusikk, og i 1959 fikk han "Norsk Musikkforbunds fortjenestemedalje" (Sølvtrumpeten). Han spilte også kornett i HM Kongens Gardes veteranorkester i 1958. Otterstad har også komponert og arrangert 4–500 musikkstykker. Han er gravlagt på Lunde kirkegård. Det friske og Det syke mennesket. "Det friske og Det syke mennesket I-VI: Cellebiologi, anatomi, fysiologi, mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin" av Vegard Bruun Wyller er et læreverk i naturvitenskapelige og medisinske fag. Verket består av to deler: "Det friske mennesket" tar for seg normale forhold, med hovedvekt på oppbygning (anatomi), funksjon (fysiologi) og regulering av funksjonen for å opprettholde indre likevekt. "Det syke mennesket" omhandler sykdommer i de ulike organene og gjennomgår underliggende årsaksmekanismer (patofysiologi, mikrobiologi), undersøkelser og behandling, inkludert farmakologi. Verket består av 12 bind (pluss et registerbind) og er bygd opp omkring menneskets organer og organsystemer slik at to og to kapitler hører sammen. På denne måten blir det normale og det syke presentert på en parallell måte for leseren. "Det friske og Det syke mennesket" dekker pensumkravene i de medisinske og naturvitenskapelige fagene for bachelorutdanningen i helsefag. Kari Toverud er billedredaktør og hovedillustratør. Prof. dr. med. Per Alf Brodal og prof. dr. med Torgeir Bruun Wyller er hovedkonsulenter. Læreverket er i tillegg kvalitetssikret av en rekke medisinske og sykepleiefaglige fagkonsulenter. Utgiver i Norge er Akribe AS. Verket er også oversatt til dansk og utgitt av Gads forlag. Førsteutgaven av "Det friske og Det syke mennesket" fikk i 2005 tildelt Merket for God Design. I 2006 fikk læreverket sølv i kategorien ”Lærebok” under arrangementet Årets vakreste bøker. I 2007 fikk verket tildelt prisen Citations of Merit av Association of Medical Illustrators i USA. Joseph Angyal. Joseph Angyal (født 12. juli 1955 i Ungarn) er en ungarsk komponist og musiker – panfløytist – bosatt i Drammen. Angyal er musikalsk leder og huskomponist ved Brageteatret regionteater i Buskerud. Han er etablert som musikklærer og konsertmusiker og kjent for konserter og opptredener i Norge og i utlandet. Joseph Angyal spiller fiolin, saxophon og fløyte i Jonas Fjeld band. Arbeidsplasser. Angyal har utgitt musikkalbumet "Panoptikon, Op. 1", samt var solist med Oslo Filharmoniske Kor i Ungarn. Ana Moura. Ana Moura i Warszawa i 2009 Ana Moura (født 1979 i Santarém i Portugal) er en fadosangerinne fra Portugal. Hun ble født i Santarém men vokste opp i Coruche. Hun ble internasjonalt kjent som fadosangerinne med albumet "Guarda-me a Vida na Mão" (2003), etter at hun hadde sungen i forskjellige fadolokaler i Lisboa. Det store gjennombruddet fulgte i 2005. Jacob Sann. Jacob Sann (født 30. oktober 1874 i Kristiania, død i august 1955) var en norsk maler, illustratør, radiokjendis og forfatter, kjent for sine fuglebøker og som plystrer av fuglesang. Han var utdannet hos Harriet Backer, hos Christian Krohg og Erik Werenskiold, samt var i Paris en tid. Sann hadde en rekke utstillinger, deltakelser ved Høstutstillingen og var representert i Nasjonalgalleriet. Han kåserte ofte på NRK radio og i Universitetets Aula. Hans kone var Ragnhild Sann og de bodde tidvis i uthavnen Kjerringvik ved Martaholmen i Tjølling. Ingvild Marie Lien. Ingvild Marie Lien (født 3. februar 1977) er en norsk skuespiller. Ingvild Marie Lien er utdannet ved den britiske teaterskolen The Academy of Live and Recorded Arts (ALRA) og har siden 2000 jobbet som skuespiller og har spilt i flere norske teaterstykker, bla Mari i «Marispelet ved Rjukanfossen» og Sal i «Shagaround». Hun har også spilt i flere filmer, bla «Falne Engler» (2008) og «5 Løgner» (2007). Korea Train Express. Kart som viser hvor KTX går. Korea Train eXpress (KTX) er en høyhastighetsbane i Sør-Korea. Banen forbinder byene Seoul, Busan og Mokpo, og opereres av Korail. Togets teknologi er basert på det franske TGV/LGV og kan oppnå en topphastighet på 350 km/t, men er regulert ned til 305 km/t for de originale togsettene KTX-I av sikkerhetsgrunner. De nye togsettene, KTX-II er basert på HSR-350x utviklet i Sør-Korea, med en hastighet på over 350 km/t. Landet utvikler neste generasjons testtog, HEMU-400X som skal kunne gå over 400 km/t innen 2012. Etter tolv års byggevirksomhet ble første del av KTX, Gyeongbulinja, som forbinder Seoul med Busan via Daejeon og Daegu samt Honamlinja, mellom Yongsan, Gwangju til Mokpo åpnet 31. mars 2004. Da første del av KTX åpnet i 2004 lå daglig passasjerantall på 70.900, eller en tredel av hva en planla for. Imidlertid har passasjertallet gradvis steget, og passerte 100.000 i desember 2005. Passasjer nr. hundre millioner ble fraktet etter 1116 dagers virksomhet. I 2007 gikk banen i balanse økonomisk sett. I 2009 lå antall daglige passasjerer fremdeles noe over 100.000, mens rekorden for en dag lå på 183.000 passasjerer, satt 26. januar 2009, dagen som også er koreansk nyttår. City Self-Storage. City Self-Storage er et norsk selskap som tilbyr minilager til privatpersoner og bedrifter i en rekke europeiske land. Selskapet er heleid av entreprenørselskapet Selvaag, og ble etablert 20. august 1992, men da av "Cron Industrier". Selvaag kjøpte i 1998 en mindre andel av selskapet og resten i 2004. Da var City Self-Storage allerede etablert i Oslo, København, Stockholm, Barcelona og Praha. City Self-Storage driver i dag 43 minilagere i syv europeiske land, hvorav 11 lagre er i Norge. I 1993 åpnet det første lageret på Økern i Oslo. Samtidig kjøpte selskapet seg inn i det svenske selskapet "Safe Mini Lager". Etter utvidelsen internasjonalt i 1998 gikk lagrene til "Safe Mini Lager" inn under den ledende merkevaren "City Self-Storage". Det første lageret i Polen kom i 2006. Aleksander Šeliga. Aleksander Šeliga (født 1. februar 1980 i Celje) er en slovensk fotballspiller som spiller målvakt for den nederlandske fotball-klubben Sparta Rotterdam, i tillegg til å spille for det slovenske landslaget. Sommeren 2009 ble Šeliga testet av to andre fotball-klubber i Nederland. I 2007 ble Šeliga medlem av det slovenske landslaget. Han har tidligere spilt for NK Celje og Slavia Praha. Richard Garcia. Richard Garcia (født 4. september 1981 i Perth) er en australsk fotballspiller som for øyeblikket står uten kontrakt. Han har tidligere spilt for både West Ham United FC, Leyton Orient FC (lån), Colchester United FC og Hull City AFC. West Ham United. Mens han studerte i Perth spilte han for FC Balcatta, en lokal klubb som holder til i Perth. Garcia var et produkt av det berømte West Ham United-ungdomsakademi, før han flyttet fra Australia til Storbritannia for å bli med på fotballaget «Hammers» i en alder av femten år, etter å ha blitt oppdaget av en britisk talentspeider. Richard Garcia var en nøkkelspiller på dette laget da de blant annet vant FA Youth Cup og FA Premier Youth League-dobbel i 1998 og 1999-sesongen, der han totalt scoret åtte mål. Han signerte en proffkontrakt med West Ham i august 1999, før han ble lånt ut til det lokale fotballaget Leyton Orient i august 2000. Han spilte bare 16 ligakamper for West Ham før han signerte kontrakt med Colchester United i 2004. Colchester United. Garcia signerte en kontrakt med Colchester United i september 2004 for en ukjent overgangssum, og gjorde sin debut for laget samme måned mot motstanderen Swindon Town. Han fortsatte med å spille 30 kamper i 2004/2005-sesongen, der han til sammen scoret seks mål for Colchester United. Sesongen etter spilte Garcia en viktig rolle for å hjelpe klubben til en andre plass i League One og den senere opprykkingen til Football League Championship. Garcias fotballsesong ble noe avkortet av en skade i kneet som oppstod i mars 2006, og som senere krevde en omfattende operasjon. Etter slutten av sesongen signerte Garcia en ny kontrakt med samme klubb. I august 2006 scoret han det første målet for Colchester i 2006-2007-sesongen i Championship under åpningskampen deres mot Birmingham City. Hull City. Til tross for tilbud om en ny avtale i Colchester valgte Garcia å signere en tre års kontrakt med Hull City den 2. juli 2007. Han gjorde sin ligadebut for Hull City mot Plymouth Argyle i august 2007, og han scoret sitt aller første mål i den neste kampen i 3-0 seieren over Crewe Alexandra. Garcia returnerte til Premier League som en mer erfaren fotballspiller etter at Hull City sitt opprykk etter deres seier deres motstander Bristol City i mai 2008. Den 31. juli 2009, ble det avslørt at Garcia hadde sprukne ligamenter i kneet og ville være ute av stand til å spille fotball i minst tre måneder. I et intervju med den australske avisen Sun Herald i april 2008, sa Garcia at han hadde store ambisjoner om å igjen spille for Australias landslag så snart skaden i kneet hans var i orden igjen, og han håpet at hans gode spillerstil for Hull City under deres opprykk til Premier League ville hjelpe ham til å oppnå denne drømmen. Selv om han har spilt for Hull City, har han uttalt at han støttet fotball-klubben Real Madrid. Vince Grella. Vince Grella (født 5. oktober 1979) i Melbourne, Australia) er en australsk fotballspiller som for øyeblikket står uten kontrakt. Han spiller klubbfotball på defensiv midtbane for fotballklubben Blackburn Rovers i den engelske Premier League, samtidig som han spiller på internasjonalt nivå for det australske landslaget under deres landskamper. Før han begynte å spille for Blackburn Rovers spilte Grella de fleste av sine fotballkamper for diverse klubber i Italia. Grella representerte den australske U-23S under Sommer-OL i 2000, men han ble mest kjent da han spilte under den internasjonale vennskapskampen mot England i 2003, som Australia vant 3-1. I november 2005 spilte Grella i World Cup play-off mot Uruguay, der klarte Australia å kvalifisere seg til VM i 2006 for første gang på 32 år. James Holland. James Holland (født 15. mai 1989 i Sydney)) er en profesjonell australsk fotballspiller som spiller for den nederlandske klubben AZ Alkmaar og for det australske landslaget under deres landskamper mot andre land. Holland var utnevnt til lagkaptein i NSW U-16 siden Qantas National Talent Identifikasjon VM i Parklea som var i 2005. I oktober 2007 signerte han en fulltids to års profesjonell kontrakt med klubben Newcastle Jets, til tross for hans interesse for hans hjemby-klubb og Newcastles rivaler Central Coast Mariners. James Holland hadde tidligere spilt under tre kamper for Central Coast Mariners i løpet A-League i 2006 før sesongen til Challenge Cup. Holland var en del av Newcastle Jets, da dette laget vant i A-League Grand Final i 2008 mot deres motstandere Central Coast Mariners. Den 11. januar 2009 fullførte den nederlandske fotballklubben AZ Alkmaar signeringen av den høyt rangerte australske midtbanespilleren for en overgangssum på $650 000 dollar (350 000 euro). Han fikk sin fulle debut for Australis landslag, da de spilte mot i 2008, og han møtte i en kamp den 23. mai 2008. Han spilte også under VM-kvalifiseringskampen mot den 22. juni 2008. Bugatti EB218. Bugatti EB218 var en konseptbil fra det franske bilmerket Bugatti, første gang presentert på bilutstillingen i Gèneve i 1999. Modellen er en firedørs coupé inspirert av Bugatti Royale fra 1920-tallet, med en akselavstand på 3 meter og en lengde på 5 385 mm. Over taket går en langsgående profil, hentet fra Bugatti Atlantic, og modellen deler for øvrig en rekke designelementer med konseptbilen Bugatti EB112 fra 1993. EB218 ble designet av ItalDesign som Bugattis luksusmodell, men da VAG overtok Bugatti ble forslaget forkastet. Motor. Under panseret sitter en Volkswagen-designet W18-motor på 6,3 liter. Motoren er utstyrt med tre rekker à seks sylindre i en 60 graders vinkel, og er dermed helt ulik W16-motoren som brukes i Bugatti Veyron. Effekten er oppgitt til 555 hk og 650 Nm, nøyaktig det samme som konseptbilen EB118. Dario Vidošić. Dario Vidošić (født 8. april 1987 Osijek i Kroatia) er en australsk fotballspiller som spiller for klubben Arminia Bielefeld på lån fra den tyske klubben 1. FC Nürnberg, som er en del av det tyske Bundesliga. Vidošić sine foreldre flyttet til Australia fra Kroatia under Jugoslavia i 1988, da hans far Rado fikk et tilbud om å spille for den australske klubben Queensland Lions. Familien bosatte seg derfor i nærheten av Brisbane i Australia, hvor Dario vokste opp og gikk på Cavendish Road State High School. Dario Vidošić spilte med laget Queensland Lions fra 2004 og han deltok også i en nasjonal fotball-konkurranse for skolegutter. Han fikk et stipend til Australian Institute of Sport og trente i fotball -programmet før han ble med på det australske A-League, og signerte en to års kontrakt med Queensland Roar i begynnelsen av sesongen 2006-2007. I oktober 2006 ble Vidošić valgt inn i den australske U-20 troppen, kjent som Young Socceroos, og fortsatte med å konkurrere innen AFC Youth Championships i India i 2006. I februar 2007 spilte han for den australske U-23 laget, det Olyroos, i en OL-kvalifiseringskamp i Adelaide, scoret det 11. målet i Australias kamp mot over det kinesiske Taipei der Australia vant 11-0. John Petter Reinertsen. John Petter Reinertsen (født 3. januar 1961 i Bergen) er en norsk fotograf, bosatt i Oslo. Reinertsen har arbeidet som frilansfotograf siden 1984. Han har fotografert for aviser, tidsskrifter og forlag, og har illustrert en rekke bøker og læremidler. Han er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Bibliografi. "Lekende samvær – en barnehagedokumentar" (sammen med John Roald Pettersen), Pedagogisk Forum (1997) ISBN 82-7391-051-2 Joshua Kennedy. Joshua Blake Kennedy (født 20. august 1982 i Wodonga i Victoria) er en australsk internasjonal fotballspiller som spiller spiss for det australske landslaget og for fotballklubben Nagoya Grampus. Den 11. januar 2008 annonserte den tyske Bundesliga-klubben Karlsruher SC signeringen av Joshua Kennedy for en hittil ukjent overgangssum. Han var under kontrakt til utgangen av juni 2011. Kennedy scoret fire mål på sine fem første kamper for denne klubben og ble tildelt mange godord for sine opptredener på banen. Den 17. juni 2009 signerte han for øvrig en kontrakt med Nagoya Grampus til 31. desember 2011. Kennedy scoret ett mål under sin debut-kamp for Nagoya Grampus. I 1999 representerte Kennedy Australia i U17 VM og Young Socceroos i 2001 på U20 Youth World Cup i Argentina. Kennedy fikk sin første landskamp for det australske landslaget under en treningskamp i 2006 mot forut for VM. Han gjorde seg bemerket i dette spillet med det ledene målet. Han kom inn som innbytter i Australias første VM 2006-spill, hvor Australia slo 3-1 ved å score tre mål for Australia i kampens siste åtte minutter. En skade forhindret Kennedy fra å delta i Australia for 2007 AFC Asian Cup. Men han ble det australske landslaget da de skulle spille mot i en vennskapskamp den 11. september 2007. Den 6. februar 2008 scoret han sitt andre internasjonale mål mot i VM. Kennedy har giftet seg med australske nasjonale basketballspilleren Jacinta Hamilton. Samir Handanovič. Samir Handanovič (født 14. juli 1984 i Ljubljana) er en fotballspiller fra Slovenia som spiller målvakt for den italienske fotballklubben Udinese, i tillegg til å spille på under deres landskamper. Handanovič startet sin karriere som fotballspiller hos klubben NK Domžale. Han signerte en kontrakt med klubben Udinese sommeren 2004. Han ble lånt ut til laget Treviso sommeren 2005, men i januar 2006, ble han byttet ut med Matteo Sereni til den italienske klubben Lazio. Hans eldre fetter Jasmin Handanovič spilte for klubben FC Koper før han ble flyttet over til AC Mantova i 2007. De spiller begge på internasjonalt nivå som keepere for det slovenske landslaget under deres landskamper mot andre land. Lazaros Khristodoulopoulos. Lazaros Khristodoulopoulos (gresk: Λάζαρος Χριστοδουλόπουλος; født 19. desember 1986 i Thessaloniki) er en gresk fotballspiller som spiller for den greske fotballklubben Panathinaikos. Khristodoulopoulos regnes som en av de mest lovende unge fotballspillerne fra Hellas. Han er en av medlemmene av. Hans største styrke blir regnet for å være hans teknikk, fart og akselerasjon med ballen. Lazaros startet sin karriere som fotballspiller da han ble plukket opp av en talentspeider for klubben Omonoia Sindos i ung alder, og deretter spilte han for klubben Neapoli. Han ble hentet til klubben PAOK i 2004 før han skiftet til Panathinaikos i 2008. Etter å ha spilt en imponerende sesong ble han kalt inn til det greske landslaget for første gang den 1. februar 2008 og gjorde sin fotball-debut i deres seier over 4 dager senere den 5. februar 2008. Vargtass. Vargtass er en alkoholholdig drikk av finsk eller svensk opphav, laget av vodka blandet med tyttebærjus. Åretta ungdomsskole. Åretta ungdomsskole er en ungdomsskole på Søre Ål i Lillehammer. Skolen hadde 377 elever i 2010. Elevene kommer fra Røyslimoen skole, Søre Ål skole og Vingrom skole. Kjell Hjelmstad. Kjell Hjelmstad (født 19. juli 1938, død 13. juli 2004) var en norsk assurandør og politiker (H). Han var ansatt i Norske Liv fra 1964, først som assurandør i Nord-Trøndelag i 14 år, senere organisasjonsdirektør i selskapet og regionsjef for Midt-Norge og Nord-Norge. Han var leder i Nord-Trøndelag Cøliakiforening fra 1998, distriktssekretær i Rotary, president i Skogn Rotaryklubb og leder av Trøndelag Assurandørforening. Hjelmstad ledet Nord-Trøndelag Høyres nominasjonskomité i forkant av fylkestingsvalget 2003 og stortingsvalget 2005. Frem til sin død var han leder i Levanger Høyre og nestleder i Norsk Cøliakiforening. Han var morfar til Andreas Jenssen Hjelmstad. Hamartun skole. Hamartun skole er Lillehammers største skole. Skolen er både barne- og ungdomsskole. Smestad ungdomsskole. Smestad ungdomsskole er en av de fem ungdomsskolene i Lillehammer. Skolen ligger på Smestadmoen, nord i Lillehammer. Smestad ungdomsskole har 360 elever og 40 lærere. Smestad ungdomsskole ble bygd i 1968. Elevene kommer fra 4 forskjellige barneskoler i Lillehammer. Det er Jørstadmoen, Buvollen, Ekrom og Kringsjå. Lillehammer videregående skole. Lillehammer videregående skole er en videregående skole, i Lillehammer. Skolen ble åpnet i 1849 og ligger midt i Lillehammer sentrum. Med sine nesten 600 elever og 70 lærere, utgjør dette Lillehammers største skole. Skolen tilbyr kun studiespesialisering av utdanningsprogram. Skolen har tilbud om de fleste programfag innenfor realfag, samfunnsfag, språk og økonomi. Rektor ved skolen er Thorbjørn Ljones. Liafoss kraftverk. Liafoss kraftverk er det nest øverste av totalt fire vannkraftverk i Opløvassdraget. Kraftverket henter vann fra Liavatnet som er oppdemt. Vannet fra Liavatnet kommer igjen fra de store magasinene Storvatnet og Mjøsundvatnet (via Liavatn kraftverk). Etter at vannet har passert Liafoss kraftverk renner det videre ut i Liavasselva til dammen til Ulefoss kraftverk. Liavatn kraftverk. Liavatn kraftverk er det øverste av fire vannkraftverk i Opløvassdraget. Liavatn kraftverk utnytter fallhøyden fra Mjøsundvatnet. Mjøsundvatnet er oppdemt og vatnet føres i rør og tunneler forbi Hustjønna og til Liavatn kraftverk og deretter ut i Liavatnet. På sin ferd videre ut mot havet går vannet gjennom tre kraftverk til. De fire kraftverkene i Opløvassdraget er Ulefoss kraftverk (Opløvassdraget). Ulefoss kraftverk (Opløvassdraget) er det nest nederste av fire vannkraftverk i Opløvassdraget. Kraftverket henter vann fra en dam i Liavasselva. Vannet renner videre ut i Opløelva. Roy Mangersnes. Roy Mangersnes (født 1978) er en norsk naturfotograf, bosatt i Sandnes. Mangersnes har studert biologi ved NTNU. Han er leder av foreningen Norske Naturfotografer, og tilknyttet bildebyrået Samfoto med arkivbilder i NTB scanpix' bildebase. Han er også med i Nature Picture Library. Salsbruket kraftverk. Salsbruket kraftverk er det nederste av fire vannkraftverk i Opløvassdraget. Det ligger på Salsbruket i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Kraftverkene ble bygget for å levere kraft til Salbrukets tresliperi. Etter at fabrikken brant ned i 1985 leveres i dag mesteparten av kraften til kraftmarkedet. Salsbruket kraftverk utnytter fallhøyden fra dammen i Opløelva. Oldenborg Idrætsselskab. Oldenborg Idrætsselskab er en idrettslag med base i Oslo, men de fleste av spillerne kommer ikke fra Oslo. Klubben drives kun på dugnadsbasis. Historie. Oldenborg er en klubb med kristen formålsparagraf. «Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk» (Fil. 4,13) er klubbens motto og også en del av logoen, som er det gamle kristne fiskesymbolet. Oldenborg spiller sine hjemmekamper på Frogner Stadion. I Norgesmesterskapet i fotball for herrer 2010 spilte klubben mot Kongsvinger i første runde og tapte 0-1. Året etter spilte de mot Vålerenga i første runde og tapte 1-12 Supporterklubb. Klubben har også en egen supporterklubb, "Gyldenløvene", med om lag 100 medlemmer. Arkitekturåret 1905. Arkitekturåret 1905 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1905. Christian Bernstorff. __NOTOC__ Christian Günther Bernstorff (født 3. april 1769, død 18. mars 1835) var en dansk politiker og utenriksminister. Bernstorff ble født i København som sønn av Andreas Peter Bernstorff i dennes første ekteskap med Henriette Frederikke Stolberg. Faren forsøkte tidlig å få ham inn på den diplomatiske bane ved å la ham bli først legasjonssekretær i Berlin (1789–1791), derpå gesandt samme sted i 1791. Senere ble han sendt med samme charge til Stockholm (1794), og her var han, inntil han ble kalt hjem i anledning av farens sykdom. Da denne hurtig endte med døden, ble Christian Bernstorff i juni 1797 med tittel av statssekretær utnevnt til utenriksminister. Uten å ha sete i statsrådet hadde han rett til her å fremsette forestillinger i saker, der vedrørte hans departement, og han ansees å ha hatt stor innflytelse på statens utenrikspolitikk. I året 1801 ble han ridder av Dannebrog og 21. mai 1803 medlem av statsrådet. Politisk virke. Den første alvorlige for Danmark-Norge i Bernstorffs tid, var tvisten med Storbritannia i 1800 i anledning av spørsmålet om retten til å visitere skipe som seilte i konvoi. En britisk flåtestyrkes ankomst til Øresund fremtvang en traktat, som Bernstorff inngikk 29. august 1800 med den engelske diplomaten Whitworth. Den dansk-norske regjering frafalt ved denne konvoieringen, inntil spørsmålet om visitasjonsretten var avgjort, men imidlertid hadde den henvendt seg til Paul I av Russland i Russland med en tydelig oppfordring til å gjenoprette det væpnede nøtralitetsforbund av 1780. Han gikk med iver inn for dette, men det håp, som regjeringen i København hadde om, støttet av Østersjømaktene, hurtig å kunne få løst spørsmålet om visitasjonsretten og dermed få overenskomsten av 29. august bragt ut av verden, slo feil. Samtidig inntok den lidenskapelige russiske keiser en holdning over for England, som var ganske fjernt fra nøytralitet. Regjeringen i København hadde uheldigvis knyttet seg alt for tett opp til Russland til at de kunne tre tilbake, og den 16. desember 1800 sluttet den et væpnet nøytralitetsforbund med Russland og Sverige, hvilket to dager etter ble tiltrådt av Prøyssen. De folkerettslige regler, som dette forbundet ville opprettholde, falt i alt vesentlig sammen med dem som ble fastslått i 1780, men Storbritannia ville ikke anerkjenne det og benyttet seg av den feil som keiser Paul hadde begått ved å etablere forbundet midt på vinteren, til å angripe Danmark-Norge, innen dette kunne få hjelp. Således kom det til slaget på Reden den 2. april 1801 og den derefter følgende våpenstilstand. Mordet på keiser Pauls brakte imidlertid hans sønn Alexander på tronen, denne sluttet fred med England og frafalt den 17. juni så godt som alle de fordringer, forbundet hadde gjort gjeldende. Danmark-Norge måtte da gjøre det samme den 23. oktober 1801. Det er liten tvil om at regjeringen i København, og særlig Bernstorff, ved hele denne tvist ikke var forsiktig nok, selv om hovedgrunnen til, at det gikk galt, lå i keiser Pauls hovmodige fremferd. I de følgende år var Bernstorffs ledelse av utenrikspolitikken meget forstandig. Danmark–Norge var villig til å stå sammen med Russland og Prøyssen om å stanse den franske politikks overgrep i Nordtyskland 1803–1804, men grunnet ettergivenhet fra Prøyssen kunne ikke denne planen gjennomføres. Senere holdt regjeringen seg utenfor krigene 1805–1807. Uheldigvis vanskeliggjorde kronprins Frederik i året 1805 ledelsen av utenriksaker ved til stadighet å oppholde seg i Holstein. Mens Bernstorff måtte oppholde seg hos ham i Kiel, skulle hans bror Joachim Bernstorff som direktør stå i spissen for utenriksministeriet i København og der forhandle med de fremmede diplomater. De viktigste sakene ble da meldt til Kiel, så kronprinsen etter Bernstorffs råd kunne ta en beslutning, og denne ble meldt tilbake til København for i et møte i statsrådet å få den sinsssyke Christian VIIs godkjendelse. Den danske regjering og Bernstorff hadde under napoleonskrigene avgjort sympati med Frankrikes motstandere. Man var forberedt på den mulighet, at Napoleon ikke ville respektere statens nøytralitet i lengden, og i så fall ville man slutte sig til hans fiender. Dette var likefrem uttalt til Storbritannia, og selv om det var bitre uenigheter med britene om oppbragte handelsskip, især etter Napoleons Kontinentalblokaden i november 1806 hadde bragt britene til mer enn tidligere å ville hindre den nøytrale handel, holdt Bernstorff og regjeringens andre medlemmer forholdet for sikkert over for England. De var bestemt på å avvise enhver oppfordring fra Napoleons side om å slutte seg til. Etter freden i Tilsit i juli 1807 bestemte Napoleon seg for å oppfordre Danmark–Norge å slutte seg til kontinentalblokaden, men innen regjeringen fikk den hadde britene ved angrepet på København og det såkalte flåteranet fant sted. Bernstorff og deretter kronprinsen hadde i Kiel 7. august de berømte samtaler med den engelske utsending Jackson, hvor denne krevde slike pant av Danmark–Norge, deriblant også rådighet over den dansk–norske flåten, at man fant å måtte avvise anmodningen. Kritikk. Bernstorff har blitt hardt dømt av ettertiden, fordi han ikke hadde forutsett at Storbritannia ville angripe. Det fant utvilsomt sted et sammentreff av forhold som kan gjøre det forståelig, at Bernstorff konsentrerte seg langt mer om franskmennene enn om britene. Man har dog det inntryk, at en overlegen statsmann ville vært forsiktig overfor England, enn Bernstorff var, og da konflikten kom, viste han ikke særlig snarrådighet. Kronprinsen selv mente dog ikke at hendelsene kunne bebreides ham. I det minste gjorde kronprinsen ham det følgende år til ridder av Elefantordenen, men allerede to år senere ble Bernstorff avskjediget fra sin stilling som utenriksminister (27. april 1810), uvisst av hvilken grunn, og han ble i de følgende år brukt som diplomat på viktige plasser. Christian Bernstorff ble i 1811 sendt som diplomat til Wien, og han fungerte som gesandt der inntil 1816 og hadde i 1814 sammen med broren Joachim Bernstorff det lite gledelige verv å representere Danmark på Wienerkongressen. Senere ble han etter eget ønske i 1817 sendt til Berlin, hvor det vinnende i hans personlighet i forening med det gode navn, han i utlandet hadde for diplomatisk dyktighet, gjorde, at den prøyssiske kongen tilbød ham plassen i sitt ministerium som utenriksminister. Det var ham alt for fristende å ombytte en virksomhet i det svake, utarmede Danmarks tjeneste med en stilling i den tyske stormakts regjering, til at han ikke skulle ta imot den (1818). Det bør nevnes, at han fikk leilighet til å vise sitt gode sinn mot Danmark da han i 1823 i anledning av et fremlegg til forbundsdagen fra det Slesvig–holstenske ridderskap lod Prøyssens gesandt her erklære, at forbundet var aldeles uberettiget til å øve noen innflytelse med hensyn til Slesvig, da dette landskap ikke hørte til de tyske forbundsland og derfor lå ganske uten for forbundets kompetanse. På tross av at han i flere sine siste år var mye syk valgte han å oppfriske gamle minner ved i 1834 besøke København. Mynster har i "Meddelelser om mit Levned" fortalt om sitt møte med ham på Sophienholm i den brunske familie. Han var da lam i underkroppen, men meget elskverdig i sin samtale. Etter å ha vendt tilbake til Berlin, døde han ved et slagtilfelle den 18. mars 1835. Han var i året 1806 blitt gift med Elisabeth V. Dernath, som hadde født ham 3 sønner og 3 døtre, men kun to av disse siste overlevde ham. Personlig. Bernstorff hadde arvet farens rene og elskverdige personlighet, og da han med denne forente et fint og edelt ytre, var han i sin ytre opptreden en verdig etterfølger av slektens eldre utmerkede statsmenn. Han hadde også arvet adskillig av deres dyktighet. Det har interesse å lese hans velskrevne depecher og betenkninger, hvor han under de bevegede tidsforhold, han kom til å oppleve, ikke sjeldent har dømt treffende om personer og tilstander i Europa. Den fatning og faste holdning, som de to eldre Bernstorffer jevnlig hadde vist, kunne også spores hos ham under krisen våren 1801. Det var en ære for ham, at han etter slaget den 2. april 1801 ble stemplet av feige hoffolk som hårdnakket og egensindig, men han kunne ikke måle seg med sine to navnefeller i evne til å gjennomskue en politisk situasjon, han kunne i farlige øyeblikk se vel sangvinsk på forholdene, han hadde ikke deres forsiktighet og han manglet deres sjeldne arbeidsdyktighet og det overlegne i deres personlighet. Dette var så meget uheldigere, som Frederik VI derved etterhvert ble styrket i sin tilbøyelighet til selv å ville være den ledende. Notre-Dame de Reims. Tegning av kirken fra tidlig 1800-tall. Domenico Quaglio (1787 - 1837). a> var den siste som ble kronet i Reims. Det skjedde i 1825 Rosevinduene på kirkens vestfront, sett innenfra Korets eksteriør med strebebuer og apside Notre-Dame de Reims (fransk for "Vår frue av Reims") er den romersk-katolske katedralen i Reims, bygget i gotisk stil. Den er en av Frankrikes største katedraler, og er særlig kjent for sin rikt utsmykkede fasade. Katedralen var inntil 1825 kroningskirke, hvor Frankrikes konger ble kronet. Som katedral er den idag setet til erkebiskopen av Reims. Historien. Kirken er bygget på samme sted som en eldre kirke, ødelagt av brann i 1211. Denne ble i sin tur bygd på samme sted som basilikaen hvor Klodvig I ble døpt av Sankt Remigius, biskop av Reims, i året 496. Den første basilikaen var reist på samme sted som byens romerske bad. Kirkebygget ble for det meste utført på 1200-tallet, men ikke uten stridigheter og pengemangel. Den siste delen av taket kom ikke på plass før i 1299, da kongen innførte en særskatt for å finansiere byggingen. Vestfronten ble fullført på 1300-tallet; med tanke på kirkens enhetlige uttrykk må denne byggefasen også vært gjort med utgangspunkt i planer fra den første anleggsperioden. Navnene på katedralens fire arkitekter eller byggeledere er kjent fra en labyrint i kirkegulvet: Jean d’Orbais, Jean le Loup, Gaucher de Reims og Bernard de Soissons. Labyrinten ble ødelagt i 1779, men er kjent fra eldre tegninger. Navngivningen tolkes som et tegn på at arkitektenes status var økende. En restaurering ble påbegynt i 1875. I 1991 ble katedralen oppført på UNESCOs verdensarvliste. Bygget. Hver av tårnene er 81 m høye, men var opprinnelig planlagt å bli 120 m høye. Kirkeskipet har en innvendig lengde på 138,75 m, og en største indre høyde på 38 m. Hver av de tre inngangene på vestfronten er viet til en helgen. Midtinngangen er viet til Jomfru Maria, siden det er hennes navnekirke. Over midtinngangen er et rosevindu innebygget i en egen portal. Vestfronten viser ellers skulpturer av konger som er kronet her. Sideskipene har egne skulpturfronter. På nordsiden kirkens biskoper, dommens dag og Kristus. På Sørfronten apostler og profeter. Kirkens historiske gjenstander omfatter en billedvev fra 1500-tallet som viser Marias liv, dette er nå utstilt i Tau-palasset, den tidligere bispeboligen. Den «Sainte Ampoule» som ble brukt ved kroningene ble knust i 1793 av revolusjonsregimet. I forbindelse med kroningen i 1825 ble fragmenter fra denne samlet og montert på en ny; som nå også befinner seg i Tau-palasset. Verneombud. Verneombud er en valgt person i en bedrift eller organisasjon med oppgave å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Alle bedrifter som har ansatte skal ha et verneombud, men det kan gjøres unntak for mindre bedrifter. Arbeidstilsynet passer på at bedriftene følger kravene i arbeidsmiljøloven. Julius Fritzner. Julius Christopher Fritzner (født 28. desember 1828 i Skjeberg i Østfold, død 12. februar 1882 i Kristiania) var en norsk konditor og hotelleier. Julius Fritzner grunnla Grand Hotel i Christiania i 1874. Han gjorde Grand til byens fremste hotell og restaurant. Restaurant Julius Fritzner. Restaurant Julius Fritzner er en restaurant i dagens Grand Hotel som har fått sitt navn fra hotellets grunnlegger. Restauranten er kåret til en av Oslo og Norges beste spisesteder gjentatte ganger for deres vektlegging av kombinasjonene mellom mat og drikke. Anders Hornslien. Anders Hornslien (født 6. desember 1970 i Oslo) er en norsk mediepersonlighet og tidligere politiker (Ap). Han var leder i AUF i Oslo 1991–1993, medlem av Oslo bystyre 1991–1993 og leder i Europeisk Ungdom 1993–1996. I denne perioden ble han en av de sentrale aktørene i den såkalte AUF-saken hvor det ble jukset med medlemslistene for å generere høyere statsstøtte til organisasjonen. Han ble senere dømt til 5 måneder fengsel for dette. Hornslien var vararepresentant til Stortinget fra Oslo i periodene 1993–1997 og 1997–2001 og møtte fast for statsrådene Bjørn Tore Godal og Jens Stoltenberg 1993–1997 og 2000–2001. Etter å ha forlatt politikken har han jobbet for TV og radio, henholdsvis Metropol TV og Kanal 24. Hornslien er åpent homofil, og var verdens første parlamentsmedlem til å inngå homofilt partnerskap i 1996 med tidligere statssekretær og partifelle Vidar Ovesen. For dette har han også måttet tåle trakassering. El Salvador under Sommer-OL 2000. El Salvador under Sommer-OL 2000. Åtte sportsutøvere, fire menn og fire kvinner fra El Salvador deltok i seks sporter, bueskyting, judo, skyting, svømming, sykling og vektløfting under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var sjuende gangen som El Salvador deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Mama from the Train. «Mama from the Train» (Også kjent som «Mama from the Train, A Kiss, A Kiss») er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av Irving Gordon. Den ble publisert i 1956. Sangen handler om minnene om en nå avdød mor, hvis Pennsylvania Dutch-influerte engelsk avstedkommer lystige uttrykk. Den best kjente versjonen ble spilt inn på plate av Patti Page. Innspillingen ble utgitt av Mercury Records med katalognummer 70971. Norsk versjon. Jacob Hjelte har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Hvor du enn i verden drar». Silje Karine Muotka. Silje Karine Muotka (født 12. april 1975) er en norsk samisk politiker som er sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund fra Nordre valgkrets i perioden 2009-2013. Muotka er leder for Sametingets oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomite i perioden 2009-2013, og er også medlem av kontrollkomiteen. Hun var toppkandidat på valglisten til NSR i Nordre valgkrets ved sametingsvalget i 2009. Sametingsperioden 2009 til 2013 er hennes første periode som sametingsrepresentant, men hun har tidligere hatt flere verv knyttet til Sametinget. Fra 1993 til 1997 var hun vararepresentant, og var da med i en arbeidsgruppe for å lage en samisk barne- og ungdomsplan. I perioden 1997 til 2000 var hun personlig vararepresentant for lederen av Samisk kulturråd. Siden begynnelsen av 1990-tallet har hun hatt ulike verv knyttet til samiske organisasjoner. For Norske Samers Riksforbund var hun leder i Nesseby sameungdomsforening, deretter ungdomsmedlem i sentralstyret i NSR, og senere leder for ungdomsutvalget. Fra 1996 til 1999 satt hun i styret for "Senter for Samiske Studier" ved Universitetet i Tromsø. Hun har også vært leder i Tromsø Sameforening og igjen valgt inn i landsstyret for NSR. På vegne av Høgskolen i Finnmark var hun i 2006 medlem i en arbeidsgruppe som utredet etableringen av Barents International School (BIS). Etter dette var Muotka leder for NSR i perioden 2006-2008. Muotka er også 1.eksterne varamedlem i styret for Universitetet i Tromsø i perioden 2009 til 2013 og har siden 2009 sittet i styret for Finnmarksløpet AS. Muotka er bosatt i Alta og er til daglig leder for Senter for oppdragsvirksomhet ved Høgskolen i Finnmark. Før dette var hun inntaks- og formidlingsleder og deretter prosjektleder ved Utdanningsetaten i Troms fylkeskommune. Som utdanning har hun studert juss og samisk kulturkunnskap ved Universitetet i Tromsø, senere prosjektledelse ved Handelshøgskolen BI i 2005. I 2005-06 tok hun «Fremtidsplanlegging med vekt på næringsutvikling i nord» som mastergradsemne, og tar nå en MBA i organisasjon, ledelse og markedsføring ved Handelshøgskolen i Bodø. Hun er gift og har to barn. Tan Dun. Tan Dun (kinesisk: 谭盾, pinyin: "Tán Dùn", født 18. august 1957 i Si Mao i Changsha i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk komponist bosatt i New York City. Hans komposisjoner sammenknytter klassiske og moderne musikkelementer og binder sammen asiatiske med europeiske musikkretninger. Ved siden av orkestermusikk komponerer han operaer og filmmusikk. I 1992–1996 oppstod hans første opera "Marco Polo", som ble høyt rost av kritikere, og så fulgte i 1998 operaen "Peony Pavilion" uroppført under regi av Peter Sellars I 2006 kom operaen "The First Emperor", uroppført under James Levine meds Plácido Domingo i tittelrollen, i New Yorks Metropolitan Opera. Han er også kjent for å ha komponert musikken til filmene "Crouching Tiger, Hidden Dragon" og "Hero", hvorav den førstnevnte gav ham en Oscar for beste filmmusikk. Afghanistan under Sommer-OL 2004. Afghanistan under Sommer-OL 2004. Tre mannlige og to kvinnelige sportsutøvere fra Afghanistan deltok i fire sporter, boksing, judo, friidrett og bryting under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 2004 Uwa Elderson Echiéjilé. Uwa Elderson Echiéjilé (født 20. januar 1988 i Benin City, Nigeria) er en nigeriansk fotballspiller som spiller for fotball-klubben Rennes. Han begynte på sin karriere som fotballspiller sammen med Pepsi Football Academy. Han var medlem av Nigeria U-20 laget under FIFA U-20 VM i 2007 som foregikk i Canada og han spilte fem kamper sammen med dem, men han scoret kun ett eneste mål. Geng Biao. Geng Biao (kinesisk: 耿飚; pinyin: "Gěng Biāo", født 26. august 1909 i Liling i provinsen Hunan i Kina, død 23. juni 2000 i Beijing) var en kinesisk politiker og diplomat. Geng ble medlem av Kinas kommunistiske ungdomsforbund i 1925 og prøvde forgjeves å skape en protestbevegelse blant gruvearbeidere i Hunan. I september 1930 vervet han seg i Den røde armé og fire år senere deltok han på den lange marsjen. Under annen sino-japanske krig var han politisk kommissar i en enhet av and i Åttende routearmé og denne enheten inntok den østre del av Gansu-provinsen. Etter krigsslutt deltok han i meglingsforsøkene med Kuomintang, og etter at den kinesiske borgerkrig utbrøt i 1946 gikk han tilbake til sin enhet og deltok i erobringen av Taiyuan. Da Folkerepublikken Kina ble grunnlagt ble han utsett til Kinas ambassadør i Sverige samt minister i Danmark og Finland. Han ble senere ambassadør i Pakistan, Burma og Albania. Den 6. oktober 1976 ble han beordret til å ta kontroll over TV- og radiostasjonene i Beijing for å underlette arresteringen av Firerbanden. Den 23. januar 1977 ble han formelt utnevnt til sjef for den sentrale partiledningens såkalte femmannsgruppe med ansvar for den nasjonale propagandasektoren. Denne post innehadde han frem til gruppen ble oppløst i 1978, da partiets sentrale propagandadepartement ble gjenopprettet etter å ha blitt avskaffet som institusjon ved kulturrevolusjonens begynnelse i 1966. I og med dette ble Geng da beskikket til sjef (med ministers rang) for kommunistpartiets sentrale departement for internasjonale kontakter. I 1978 ble han utsett til visestatsminister i Statsrådet med ansvar for utenrikspolitikk, den militære industri, den sivile luftfart og turisme. I januar ble han medlem av den sentrale militærkommisjon. I 1981 ble han Kinas forsvarsminister, og ble statsråd det følgende år. I 1983 ble han viseordfører for Den nasjonale folkekongressens stående komité. Granville Bantock. Sir Granville Ransome Bantock (født 7. august 1868 i London, død 16. oktober 1946) var en engelsk komponist og dirigent. Bantock studerte komposisjon under Frederick Corder ved "Royal Academy of Music" i London. I 1908 etterfulgte Bantock selveste Sir Edward Elgar som "professor of music" ved University of Birmingham, en stilling han beholdt fram til 1934. I tillegg til musikk for orkester, klaver og kor, skrev Bantock musikk for brassband – en type musikkorps han var særlig begeistret for. Trivia. Jean Sibelius' tredje symfoni ble tilegnet Granville Bantock. Christians kirke (København). Christians kirke er en kirke som ligger på Strandgade på Christianshavn i København. Kirken ble oppført i perioden 1754–1759 og het opprinnelig "Frederiks tyske kirke", ettersom den i mange år var kirke for den tyske menigheten i København. Kirken skiftet navn i 1901. Frederiks tyske kirke ble bygget av den tyske menigheten. Menigheten holdt i mange år til i Vor Frelsers kirke inntil det ble søkt Christian VI om tillatelse til å få bygge egen kirke på Christianshavn. Kongen ga dem tomten ved enden av Strandgade og insisterte på at kirken i utstyr og plassering skulle være etter kongens ønsker. Samtidig ga han tillatelse til at det kunne opprettes et lotteri for å gi økonomisk grunnlag for byggingen. På folkemunne har kirken derfor blitt kalt «Lotterikirken». Kirken ble brukt av Københavns tyske menighet inntil den ble nedlagt i 1886. Fra 1901 har kirken vært sognekirke for Christians sogn som omfatter en del av Christianshavn samt Slotsholmen. Kirken fikk store skader under luftangrepene mot Burmeister & Wain under andre verdenskrig, men den ble satt i stand igjen kort tid etter at krigen var over. Kirkebygningen. Kirkebygningen er tegnet av arkitekt Nicolai Eigtved, men han døde året før byggingen kom i gang. Det ble derfor hans svigersønn, kongelig byggmester Georg David Anthon som sto for oppføringen av kirken. Bygningen er rektangulær med et tårn ved nordre langside. Dette er også hovedfasaden. Tårnet er 70 meter høyt og hadde opprinnelig ikke spir. Spiret ble bygget på i 1769, det er kobberdekket og er tegnet av G.D. Anthon. Materialet kirken er oppført av er små, gule Flensborgsteiner, men tårnoverbygningen er kledd med sandstein. Inventar. Kirkerommet er innredet nesten som en teatersal. Langs øst-, nord- og vestveggene står det pulpiturer i tre etasjer med kongestolen midt foran overfor inngangsdøren. Pulpituret kan stenges med skyvevinduer. Kongestolen er utført av tre og er dekorert med riksvåpen. Alter, prekestol og orgel er plassert over hverandre ved sydveggen akkurat som en scene. Døpefonten står til venstre for alterbordet. Både scenen og døpefonten er laget av norsk marmor, men pulpituret er laget av marmorert treverk. Når det gjelder treskjærerarbeidet som finnes i kirken er dette utført av den britiske billedhuggeren og stukkatøren Simon Carl Stanley. Dette gjelder blant annet kongestolen og stolgavlene Krypten under kirken er fremdeles i bruk som gravplass. Krypten har 59 kapeller med epitafier og smijernsgitre og mange marmorsarkofager. Mile Jedinak. Mile Jedinak (født 3. august 1984 i Sydney, New South Wales, Australia) er en profesjonell fotballspiller. Han spiller for tiden som en sentral midtbanespiller for den tyrkiske klubben Antalyaspor. Han var en del av Sydney United da de vant NSW Premier League-tittel i 2006. Den 25. desember 2008 undertegnet Jedinak en to og et halvt års kontrakt med den tyrkiske klubben Gençlerbirliği som ble innført i januar 2009. Den 24. januar 2009 gjorde han sin debut for det konkurransedyktige laget Genclerbirligi i deres 3-1 seier over motstander-klubben Kayserispor, der han spilte gjennom hele kampen. Han er kjent som en australsk internasjonal fotballspiller som gjode sin internasjonale debut under en vennskapskamp mot tidlig i 2008. Han var en del av det australske landslaget under FIFA World Cup 2010, men han har også spilt under 2003 FIFA World Youth Championships i De forente arabiske emirater, der han blant annet spilte flere kamper mot land som Tsjekkia, Canada og vertslandet. Afghanistan under Sommer-OL 2008. Afghanistan under Sommer-OL 2008. Fire sportsutøvere, tre menn og én kvinne fra Afghanistan deltok i to sporter, friidrett og taekwondo under Sommer-OL 2008 i Beijing. Afghanistan kom på delt 80. plass med en bronsemedalje, det var forøvrig nasjonens første olympiske medalje. Taekwondoutøveren Nesar Ahmad Bahave var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Taekwondo Taekwondo. Sommer-OL 2008 Albania under Sommer-OL 2000. Albania under Sommer-OL 2000. Fire sportsutøvere, to menn og to kvinner, fra Albania deltok i tre sporter, friidrett, skyting og vektløfting under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var fjerde gangen Albania deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 2000 Trond Are Anti. Trond Are Anti (født 7. desember 1973) er en norsk samisk politiker som er nestleder i Norske Samers Riksforbund og sametingsrepresentant fra Østre valgkrets i perioden 2009-2013, der han er medlem i oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen. Han er også kommunestyremedlem i Tana kommune for Samefolkets parti. Han er en av syv representanter fra Sametinget i Samisk parlamentarisk råd. Anti er bosatt i Polmak i Tana kommune og er rektor på Sameskolen i Tana. Som utdanning har han 4-årig lærerutdanning og hovedfag i samisk (cand.philol). Han var andrekandidat på valglista til NSR/Samefolkets parti i Østre valgkrets ved sametingsvalget i 2009. Han er gift, og har tre barn. Albania under Sommer-OL 2004. Albania under Sommer-OL 2004. Sju sportsutøvere, fem menn og to kvinner, fra Albania deltok i fire sporter, bryting, friidrett, svømming og vektløfting under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var femte gangen Albania deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Klodiana Shala var Albanias flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljer. Sommer-OL 2004 Albania under Sommer-OL 2008. Albania under Sommer-OL 2008. Elleve sportsutøvere, sju menn og fire kvinner, fra Albania deltok i seks sporter, bryting, judo, friidrett, svømming, skyting og vektløfting under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var sjette gangen Albania deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Bryteren Sahit Prizreni var Albanias flaggbærer under åpningsseremonien. Bryting Bryting. Sommer-OL 2008 Wang Xuance. Wang Xuance (kinesisk: 王玄策, pinyin: "Wáng Xuáncè") fra Luoyang i det som idag er provinsen Henan i Kina, var en kinesisk diplomat under Tangdynastiet. Han foretok rundt midten av 600-tallet flere diplomatiske sendeferder på oppdrag av keiserne Taizong og Gaozong til Magadha (India). Hans reiser var særlig viktige fordi de åpnet nye handelsveier mellom Kina og India via Tibet og Nepal. Reiser. Under den første reisen ledsaget han sendemannen Li Yibiao (李义表) til kong Harshas hoff. Denne reisen omtales i innskrifter i Rajagriha – de nåværende Rajgir og Bodhgaya. På den neste reisen (647) havnet han inn i en borgerkrig som brøt ut etter kong Harsha, og mange i det diplomatiske følget ble drept. Selv grep han etterhvert inn i borgerkrigen med styrker fra tibetanske allierte. Fra sin fjerde reise (664) tok han med seg munken Xuanzhao (玄照) tilbake til Kina. Zhong tianzhu xingji. Han forfattet verket "Zhong tianzhu xingji" (中天竺国行记), som gir mange geografiske opplysninger. Hans verk gjenspeiler de endringer som var funnet sted etterXuanzangs reise. Reiseskildringen er bare bevart i fragmenter. I Dunhuang oppdaget han deler av verket, og de oppbevares i dag i de russiske samlinger (00234). Navnevarianter. Wang Hiuen Ts'e, Wang Hiuan-ts'ö, Wang Xuance Algerie under Sommer-OL 2000. Algerie under Sommer-OL 2000. Førtisju sportsutøvere fra Algerie deltok i ti sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var niende gangen Algerie deltok i et sommer-OL. De kom på 41. plass med en gull-, en sølv- og tre bronsemedaljer. Medaljevinnerne. Sommer-OL 2000 Zhongguo renming da cidian. "Zhongguo renming da cidian" (kinesisk: 中国人名大词典, «Det store kinesiske personleksikon») er et kinesisk biografisk leksikon. Det begynte å utkomme i 1990. Det består av et bind med historiske personer frem til 1949 med 14000 artikler; et bind med moderne personer med ca. 18000 arikler, og et tredje bind med 2185 ledelsespersonligheter fra Det kinesiske kommunistparti, regjeringen og Folkets Frigjøringshær. Verket kan litt for lett forveksles med et eldre verk med 40.000 artikler som stammer fra Republikken Kinas tid (Shanghai, 1921) fordi navnet romaniseres helt likt i systemet pinyin, selv om det blir skrevet litt annerledes med kinesiske tegn – se nedenfor: "eksterne lenker". Algerie under Sommer-OL 2004. Algerie under Sommer-OL 2004. Sekstien sportsutøvere, førtiseks menn og femten kvinner fra Algerie deltok i ti sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tiende gangen Algerie deltok i et sommer-OL. De vant ingen medaljer. Friidrettsutøveren Djabir Saïd-Guerni var Algeries flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljer. Sommer-OL 2004 Algerie under Sommer-OL 2008. Algerie under Sommer-OL 2008. Sekstien sportsutøvere fra Algerie deltok i tretten sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var ellevte gangen Algerie deltok i et sommer-OL. De kom på delt 41. plass med en sølv- og en bronsemedalje. Svømmeren Salim Iles var Algeries flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljevinnerne. Sommer-OL 2008 Amerikansk Samoa under Sommer-OL 2000. Amerikansk Samoa under Sommer-OL 2000. Fire sportsutøvere fra Amerikansk Samoa deltok i tre sporter, bueskyting, friidrett og vektløfting under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var fjerde gangen Amerikansk Samoa deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Lisa Misipeka var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljer. Sommer-OL 2000 Amerikansk Samoa Amerikansk Samoa under Sommer-OL 2004. Amerikansk Samoa under Sommer-OL 2004. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Amerikansk Samoa deltok i to sporter, friidrett og vektløfting under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var femte gangen Amerikansk Samoa deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Lisa Misipeka var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljer. Sommer-OL 2004 Amerikansk Samoa Forrigling. Forrigling er en metode å forebygge uønskede tilstander i en maskin. I en generell forstand kan dette omfatte alle slags elektriske, elektroniske eller mekaniske innretninger. I de fleste programmer skjer forrigling ved hjelp av en enhet som stopper maskinen når den blir utløst. Dette hindrer maskinen fra å skade sin operatør eller seg selv. Husholdningenes mikrobølgeovner er utstyrt med forriglingsbrytere som deaktiverer magnetronet dersom døren åpnes. Vaskemaskiner vil avbryte sentrifugeringer når lokket er åpent. Forriglinger er viktige sikkerhetsinnretninger i industriell innstillinger, der de beskytter ansatte fra enheter som roboter, pressere og hammere. Amerikansk Samoa under Sommer-OL 2008. Amerikansk Samoa under Sommer-OL 2008. Fire sportsutøvere fra Amerikansk Samoa deltok i tre sporter, friidrett, judo og svømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var sjette gangen Amerikansk Samoa deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Judokaen Silulu A`etonu var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Eksterne lenker. Sommer-OL 2008 Amerikansk Samoa Arkitekturåret 1930. Arkitekturåret 1930 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1930. Thomas Oar. Thomas Michael Oar (født 10. desember 1991 i Southport i Queensland) er en australsk internasjonal fotballspiller. Han gikk på All Saints Anglican School on Gold Coast og han tok endelig eksamen der i 2008. Han startet på sin profesjonelle karriere som fotballspiller som ving for fotballklubben Brisbane Roar FC som han inngikk en treårs-kontrakt med på begynnelsen av sesongen 2008/2009. I sin andre fotballkamp for denne klubben, mot motstanderne Wellington Phoenix, scoret han sitt alle første mål for Brisbane Roar. Han fikk sitt første røde kort tidlig i 2009/2010-sesongen i en kamp mot klubben Gold Coast United. I mars 2010, på grunn av hans mange imponerende prestasjoner gjennom hele denne sesongen ble han tildelt en «Rising Star»-pris for beste unge fotballspiller og han ble valgt inn på benken i "A-League Team of the Year". Den 22. desember 2009 han ble kalt opp til å bli en del av den australske landslagstroppen under kvalifisering til Asian Cup mot i 2011. Can't Help Lovin' Dat Man. «Can't Help Lovin' Dat Man» er én av de mest berømte sangene fra den klassiske musikalen, "Show Boat" (1927), tilpasset fra Edna Ferbers roman. Melodien ble skrevet av Jerome Kern og teksten ble skrevet av Oscar Hammerstein II. Sangen, skrevet i bluestempo, blir sunget i musikalen av forskjellige rollefigurer, men er mest nært forbundet hoveddrollefiguren "Julie", den torasete "leading lady" på showbåten «Cotton Blossom». Det er Julie som først høres synge sangen til Magnolia, datteren til Capt'n Aandy og hans hustru Parthenia (Parthy), showbåtens eiere. I musikalens intrige, blir nummeret antatt å være en sang som har vært kjent for afrikansk-amerikanere i årevis, og dette bidrar med ett av de mest dramatiske øyeblikkene i musikalen. Da Queenie, den sorte kokka, kommenterer at det er merkelig at den lyshudete Julie kjenner sangen, fordi kun sorte mennesker synger den, blir Julie synlig ubekvem. Senere får vi vite at dette er fordi Julie "passerer" for hvit – hun og hennes hvite ektemann er skyldig i raseblanding ifølge delstatens lov. Umiddelbart etter at Julie synger gjennom sangen én gang slutter Queenie seg til henne med sin egen tekst og hennes ektemann, Joe, den storte stueren på båten, stemmer inn. Dette blir etterfulgt av Julie, Queenie, Magnolia, Joe og det sorte koret som alle fremfører en sang og dans til nummeret. Gjentatt i «Show Boat». Sangens siste refreng blir kort gjentatt på slutten av Akt I av ensemblet, mens Magnolia og elvebåtgambleren Gaylord Ravenal går inn i en kirke for å gifte seg. Sangen gjør én av sine siste opptredener i musikalens Akt II, da Magnolia bruker den som et auditionstykke i et forsøk på å få seg jobb som sanger på nattklubben "Tropicana" etter at Ravenal har sviktet henne. Julie er stjerne der etter å ha blitt tvunget til å forlate showbåten av en lokal sheriff. Bak scenen hører hun Magnolia synge sangen og slutter i sin jobb i hemmelighet, slik at sjefen i sårt behov for en sanger til nyttårsaften ikke vil ha noe annet valg enn å engasjere Magnolia. Fremførelsenes historie. «Can't Help Lovin' Dat Man» var sterkt forbundet med 1920-tallets torch singer, Helen Morgan, som spilte Julie i den opprinnelige sceneproduksjonen av "Show Boat" i 1927 samt i nypremieren i 1932 og i filmversjonen fra 1936. Da Morgan levde «eide» hun sangen like mye som Judy Garland eide «Over the Rainbow» fra"Trollmannen fra Oz" ("The Wizard of Oz"). Morgan døde altfor tidlig i 1941. Hennes innspillinger blir sjelden spilt eller gjenutgitt i dag. Hennes filmer blir sjelden sett. Filmversjonen fra 1936 ble tatt fullstendig ut av sirkulasjon i 1942 for å gjøre vei for MGMs nyinnspilling fra 1951 med Ava Gardner i rollen som Julie (med sangen dubbet av Annette Warren). Derfor vil det moderne publikumet, som ikke er kjent med filmen fra 1936, sannsynligvis aldri ha hørt Morgans fremførelse av sangen. En annen sanger som hadde en stor hit med den var Lena Horne, som sang den i Jerome Kern-biopicen "Till the Clouds Roll By". Hun kunne lett ha spilt Julie i MGMs "Show Boat", hvis ikke studioet hadde vært nervøs for å tildele henne rollen. Kontroverser. Filmversjonen fra 1951 av "Show Boat" gikk enda lenger enn nyoppsetningen i 1966 i å «glatte ut» enhver «skarp kant» ved sangen gjennom å utelate enhver referanse til at det var en sang som hadde vært kjent hos afrikansk-amerikanere i årevis og derved utelater delen hvor Queenier ytrer seg om at det er merkelig at Julie kjenner sangen. I filmen fra 1951 er sangen helt enkelt en kjærlighetssang som Julie synger om sin ektemann, ingen folkemelodi. Lena Horne synger den også på denne måten i "Till the Clouds Roll by". Nynorsk versjon. Ragnvald Skrede har skrevet en nynorsk tekst. Den nynorske tittelen er «Eg må halde på mannen min». Kulturelle referanser. Tom Lehrer, i sin sang «Pollution», bruker linjen "«Fish gotta swim, birds gotta fly»". En annen av hans sanger, «She's My Girl», begynner med "«Sharks gotta swim, and bats gotta fly, I gotta love one woman till I die». Andorra under Sommer-OL 2000. Andorra under Sommer-OL 2000. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Andorra deltok i tre sporter, friidrett, skyting og svømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var sjuende gangen Andorra deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Antoni Bernadó var Andorras flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljer. Sommer-OL 2000 Andorra under Sommer-OL 2004. Andorra under Sommer-OL 2004. Seks sportsutøvere, fire menn og to kvinner fra Andorra deltok i fire sporter, friidrett, judo, skyting og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var åttende gangen Andorra deltok i et sommer-OL, de vant ingen medaljer. Svømmeren Hocine Haciane var Andorras flaggbærer under åpningsseremonien. __NOTOC__ Judo. Andorra var representert av en utøver i øvelsen. Skyting. Andorra var representert av en utøver. Svømming. Andorra var representert av to utøvere. Eksterne lenker. Sommer-OL 2004 Andorra under Sommer-OL 2008. Andorra under Sommer-OL 2008. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Andorra deltok i fire sporter, friidrett, judo, padling og svømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var niende gangen Andorra deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Padleren Montserrat García Riberaygua var Andorras flaggbærer under åpningsseremonien. Svømming Svømming. Sommer-OL 2008 Carl Valeri. Carl Valeri (født 14. august 1984 i Canberra) er en profesjonell australsk fotballspiller som har rollen som defensiv midtbanespiller for den italienske fotball-klubben Sassuolo i den italienske Serie B. Han er også medlem av det australske landslaget under deres landskamper mot andre land. Valeri er sønnen til den tidligere Australian National Soccer League-spilleren Walter Valeri, og hans familie er av italiensk herkomst. Han vokste opp i Canberra og utdannet seg ved Australian Institute of Sport der han hadde blitt tildelt et fotballstipend. Valeri har spilt for på alle de australske internasjonale ungdomsnivåene, både Under-17, U-20 og U-23. Han var kaptein på det australske U-17 laget. Han ble brukt som en ubrukt innbytter i en Asian Cup-kvalifiseringskamp mot i 2006. Han debuterte som internasjonal fotballspiller den 24. mars 2007 i en av Australias vennskapskamper mot, som Australia vant 2-0. Angola under Sommer-OL 2000. Angola under Sommer-OL 2000. Tretti sportsutøvere fra Angola deltok i fem sporter, friidrett, basketball, skyting, svømming og håndball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var femte gangen Angola deltok i et sommer-OL, de vant ingen medaljer. Svømmeren Nadia Cruz var Angolas flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljer. Sommer-OL 2000 Frederick Corder. Frederick Corder (født 26. januar 1852 iLondon, død 21. august 1932 i London) var en engelsk komponist. Corder studerte musikk både under Ferdinand Hiller i Köln og ved "Royal Academy of Music", hvor han senere ble utnevnt til "professor of composition". Angola under Sommer-OL 2004. Angola under Sommer-OL 2004. Tretti sportsutøvere, fjorten menn og seksten kvinner fra Angola deltok i fem sporter, friidrett, basketball, judo, svømming og håndball under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var femte gangen Angola deltok i et sommer-OL, de vant ingen medaljer. Basketballspilleren Angelo Victoriano var Angolas flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljer. Sommer-OL 2004 Irene (bysantinsk keiserinne). Irene av Athen (gresk: Εἰρήνη ἡ Ἀθηναία, født 752 i Athen, død 803 på Lesbos) var den bysantinske keiser Leo IVs gemalinne fra 775 til 780, regent fra 780 til 797 og regjerende keiserinne fra 797 til 802. Hun ble født i Athen og ble i 770 utvalgt til tronfølgerens gemalinne gjennom en skjønnhetskonkurranse, som var den gjengse metode for slike utvelgelser frem til 900-tallet. Etter sin manns død regjerte hun mens hennes sønn, Konstantin VI, var umyndig. Da han ble myndig i 790 forsøkte han å ta over makten, men hun klarte å avsette ham i 797 og fikk ham blindet og fengslet; han døde to år senere. Deretter besteg hun selv tronen som "basileus" (keiser). I 800 utropte paven Karl den store til romersk keiser, ettersom han betraktet keisertronen i Konstantinopel som ubesatt, da keiseren ikke var en mann. Hun skal visstnok ha tilbudt Karl den store ekteskap, uten at dette ble noe av. I 802 ble hun styrtet til fordel for Nikeforos, finansministeren, og forvist til Lesbos, hvor hun døde året etter. Irene huskes særlig for sin motstand mot ikonoklastene, og for å ha innkalt til det annet konsil i Nikæa i 787, hvor bruken av hellige bilder ble gjeninnført. Av denne grunn regnes hun som en helgen i den gresk-ortodokse kirke. Sun Wukong. Sun Wukong i "Xiyou yuanzhi" (西遊原旨), 1819. Sun WukongSun Wukong (tradisjonell kinesisk: 孫悟空, forenklet kinesisk: 孙悟空, pinyin: "Sūn Wùkōng"; Wade-Giles: "Sun Wu-k'ung" – «Apen opplyst til tomhet»), også kjent som Kong Markatta eller Apekongen, er en fiktiv skikkelse, en ape født ut av en magisk stein. Han har en innflytelsesrik rolle i den kinesiske folkespråksromanen "Reisen mot Vest" av Mingforfatteren Wu Cheng'en, der den daoistisk utdannede og udødelige apen – som samtidig er konge over Blomsterfruktfjellet – av bodhisattvaen Guanyin får i oppdrag å eskortere den buddhistiske Tangmunken Tripitaka (modellert etter den historiske Xuanzang) til India for å hente sutraer som kompensasjon for det kaos som Sun tidligere hadde stelt i stand hos Jadekeiseren. Som «yngre trosbrødre» har han tre andre overnaturlige vesener: Zhu Bajie, et lat og lidderlig grisemonster; Sha Wujing, et elvemonster; og dragekongen Ao Runs son, en jade-drage som tjener som Xuanzangs hest. Sun Wukong, som i boken fremstilles som en skøyer, like fremfusende som kapabel og handlingskraftig, er en av de aller mest elskede personlighetene fra Kinas eventyr- og myteverden, och feires hvert år den 16. dagen i den åttende kinesiske månekalendermåneden. Apekongen figurerer også til stadighet mer eller mindre forkledd i spillefilmer, tegnefilmer, manhua, dataspill, etc. Fortellinger om Sun Wukong går i Kina tilbake til Tangdynastiet, men noen forskere tror at skikkelsen bygger på den eldre indiske apeguden Hanuman. Angola under Sommer-OL 2008. Angola under Sommer-OL 2008. Trettito sportsutøvere, nitten menn og tretten kvinner fra Angola deltok i seks sporter, friidrett, basketball, padling, svømming, håndball og volleyball under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var sjette gangen Angola deltok i et sommer-OL, de vant ingen medaljer. Friidrettsutøveren João N'Tyamba var Angolas flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljer. Sommer-OL 2008 Harald Emil Høst. Harald Emil Høst (født 28. november 1835 i Nyborg, død 2. april 1908 på Frederiksberg) var en dansk jurist og politiker. Han tok examen artium ved Odense katedralskole i 1855, og avla juridisk embetseksamen i 1861. Høst var rettsbetjent- og sakførerfullmektig 1861–1865, prøveprokurator og senere prokurator i Fuglebjerg inntil 1871, samt sorenskriver på Færøyene 1871–1878. På Færøyene var han med på å grunnlegge avisen "Dimmalætting", og var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1875–1878. Han var borgermester og byfogd i Hjørring og herredsfogd i Vennebjerg 1878–1886, byfogd i Helsingør 1886–1897, og dommer i København 1897–1908. Høst var innvalgt på Landstinget 1884–1890 og 1891–1908. Han ble ridder av Dannebrogordenen i 1890, og ble tildelt Dannebrogordenens hederstegn i 1900. Språk i Afghanistan. Det er to offisielle språk i Afghanistan, i tillegg til andre språk som snakkes. De to offisielle språkene er også de mest brukte talespråkene. Dari-dialekten av persisk snakkes som morsmål av om lag 50 % av befolkningen, men denne prosentandelen inkluderer også brukere av Hazaragi-dialekten, rundt to millioner mennesker. Pashto er også et offisielt språk og snakkes av ca. 35 % av innbyggerne i Afghanistan. I tillegg tales mange tyrkiske språk som turkmensk og usbekisk, samt over 30 andre mindre språk. En stor del av befolkningen er tospråklig. Selv om pashto har egen litteratur har dari, språket som brukes i Kabul, vært det viktigste språket i kulturelle sammenheng, politikk og i næringslivet. Både pashto og dari skrives fremfor alt med det arabiske alfabetet, men det er gjort noen modifikasjoner. Hazarere snakker sin egen dialekt av dari. 11 % av befolkningen bruker tyrkiske språk, først og fremst turkmensk og usbekisk, mens nuristanerne snakker rundt syv ulike dialekter som tilhører den dardiske språkgruppen. Det er ca. 30 mindre språk som brukes av rundt 4 % av befolkningen. Av disse er balutsji og pashai de største. Historie. I 1978-79 anerkjente Khalq, en fraksjon av Afghanistan sosialistparti, også uzbehey som offisielt språk i landet. Dari (درى) – den offisielle afghanske betegnelsen på det østlige dialektet til persisk og avledet fra "Fārsī-ye Darbārī" (persisk: ‏دربار‎ – "Darbār", «Kongehoff», «Det kongelige hoffets persisk») – har vært flertallsspråket og det dominerende administrasjons- og kulturspråket i regionen siden middelalderen. Det litterære skriftspråket persisk har fungert som offisielt og administrativt språk siden grunnleggelsen av staten Afghanistan. Mer enn halvparten av befolkningen i Afghanistan (hovedsakelig tadsjikere, hazarere, aimagh, men også mange pashtuner) snakker en dialekt av persisk som morsmål. Persisk er også språket som brukes av befolkningen i hovedstaden Kabul, dog som en dialekt som likestilles med dari – ikke bare som et administrativt og økonomisk språk, men også som "lingua franca" mellom disse folkegruppene som ikke taler et av de nasjonale språkene som morsmål. Pashto er språket til pashtunerne og det nest største språket i Afghanistan. Det ble gitt status som offisielt språk i 1964. Tradisjonelt blir den afghanske nasjonalsangen sunget på pashto. Også militære titler er hentet fra pashtunernes språk. Likevel har pashto så langt ikke fått status som administrativt språk, og det er kun i stammeområdene til pashtunerne at språket benyttes i administrativ sammenheng. Andre folkegrupper betrakter pashtunerne som et sekundært folk, og spørsmålet om nasjonalsangen har alltid frembringet provoserende diskusjoner. Ethvert forsøk av regjeringen på å styrke statusen til pashto i befolkningen har hittil ikke lyktes. I tillegg anerkjennes fem andre minoritetsspråk som offisielle språk i de regionene der flertallet taler disse. Det viktigste er usbekisk, men også turkmensk, balutsji, pashai og nuristani (kati) har opplevd en omvurdering under Karzais styre. For tiden jobbes det med å skrive og innføre ordbøker og læremidler for skoler i disse språkene, med støtte fra blant annet Tyskland. Antigua og Barbuda under Sommer-OL 2000. Antigua og Barbuda under Sommer-OL 2000. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Antigua og Barbuda deltok i to sporter, friidrett og seiling under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var sjette gangen Antigua og Barbuda deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Heather Samuel var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljer. Sommer-OL 2000 Antigua og Barbuda under Sommer-OL 2004. Antigua og Barbuda under Sommer-OL 2004. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Antigua og Barbuda deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjuende gangen Antigua og Barbuda deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Daniel Bailey var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljer. Sommer-OL 2004 Antigua og Barbuda under Sommer-OL 2008. Antigua og Barbuda under Sommer-OL 2008. Fem sportsutøvere, fire menn og én kvinne fra Antigua og Barbuda deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var åttende gangen Antigua og Barbuda deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren James Grayman var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Svømming Svømming. Sommer-OL 2008 Yang Shuo. Yang Shuo (kinesisk: 杨朔, pinyin: "Yáng Shuò", født 28. april 1913 i Penglai i provinsen Shandong i Kina, død 3. august 1968) var en kinesisk lyriker og essayist med over ett hundre verker. Han begikk selvmord med en overdose under Kulturrevolusjonen. Synotaxidae. Synotaxidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. De finnes bare på den sørlige halvkulen. Utseende. Svært slanke og langbeinte edderkopper, gjerne lyst fargede. Bakkroppen er lang, tynn og sylindrisk hos hannene, gjerne høy og mer eller mindre kuleformet hos hunnene. Beina er ganske tynne (stankelbein-lignende). Levevis. Disse edderkoppene bygger små nett med intrikate nettmønstre spent ut mellom blader. Nettene har gjerne en horisontal del, og vertikale eller skrå tråder som er festet i dette. Mesteparten av nettet er ikke klebrig, men det er gjerne enkelte klebrige tråder. Byggeatferden der ut til å avvike fra det som er vanlig hos edderkopper: mens de aller fleste edderkopper arbeider rundt sentrum av spinnet og stadig kommer tilbake til dette, der det ut til at i alle fall "Synotaxus"-artene utvider spinnet én seksjon av gangen, gjerne ved å legge til rektangulære "moduler". Utbredelse. Familien er utbredt i Sør-Amerika, Australia og New Zealand. Chou Wen-chung. Chou Wen-chung (født 29. juni 1923 i Chefoo i provinsen Shandong i Kina) er en amerikansk komponist av kinesisk herkomst. Chou kom i 1946 til USA. Han studerte først arkitektur ved Yale University og deretter komposisjon ved "New England Conservatory of Music". I 1949 traff han Edgard Varèse, og ble hans venn og elev. I 1982 ble han medlem av "American Academy of Arts and Letters", i 1984 komposisjonsprofessor ved Columbia University. Han grunnla "Fritz Reiner Center for Contemporary Music", som han ledet fra 1984 til 1991, og i 1978 "Center for U.S.-China Arts Exchange". Argentina under Sommer-OL 2000. Argentina under Sommer-OL 2000. 143 sportsutøvere, nittiåtte menn og førtifem kvinner fra Argentina deltok i tjueen sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. De kom på delt 57. plass med to sølv- og to bronsemedaljer. Seileren Carlos Espínola var Argentinas flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljevinnerne. Sommer-OL 2000 Synaphridae. Synaphridae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Knøttsmå (gjerne rundt 1 millimeter) edderkopper som kan minne om små Linyphiidae. Bakkroppen er ganske stor og rund hos hunnene. Familien har en del mikroskopiske særtrekk som skiller dem fra beslektede grupper, blant annet mangler de helt boklunger men har et par forgrenede trakéer som munner i et felles atrium. Utbredelse. Familien er kjent fra Middelhavsområdet, Sentral-Asia og Madagaskar. Diego Benaglio. Diego Benaglio (født 8. september 1983 i Zürich) er en sveitsisk fotballspillere som spiller keeper for det tyske laget Wolfsburg og det. Klubb. Benaglio ble født i Zürich, og den første fotballklubben hans var Grasshoppers i hjembyen. Som et ungt talent gikk han videre til Stuttgart i Tyskland i 2002. Der var han tredjekeeper med Timo Hildebrand og Thomas Ernst foran seg i køen (senere med Dirk Heinen også). Han fikk ingen A-lagskamper for Stuttgart, og siden Hildebrand var omtrent på samme alder som han, så Benaglio ingen fremtid i den tyske klubben. I 2005 gikk han derfor til CD Nacional Madeira i den portugisiske ligaen. Den 22. januar 2008 kunngjorde Wolfsburg at den sveitsiske landslagskeeperen hadde skrevet under en kontrakt med de frem til 2012. Han fikk draktnummer 1 i 2008/09-sesongen og var med på å vinne den første Bundesligatittelen til Wolfsburg noen sinne. I oktober 2009 forlenget han kontrakten med Wolfsburg til juli 2013. Internasjonal karriere. Benaglio debuterte for det sveitsiske landslaget i en vennskapskamp mot Kina den 3. juni 2006, en kamp Sveits vant 4-1. Han var med til fotball-VM i 2006 som Sveits sin tredjekeeper, etter Pascal Zuberbühler og Fabio Coltorti. 5. februar 2008 kunngjorde landslagssjef Köbi Kuhn at han kom til å satse på Benaglio som førstekeeper frem til fotball-EM i 2008. Han har siden forsvart denne posisjonen, og er tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Mahmud av Ghazni. Mahmud av Ghazni (persisk: محمود غزنوی – "Mahmud-e Ghaznawī") (født 2. november 971, død 30. april 1030), også kjent som Yāmīn al-Dawlah Mahmud (fullstendig navn på Mahmud er: Yāmīn al-Dawlah Abd al-Qasim Mahmud Ibn Sebük Tegīn) var den mest fremtredende herskeren av Ghaznavid-dynastiet og styrte fra 997 til sin død i 1030. Mahmud styrte den tidligere provins byen Ghazni (nå i Afghanistan) og i de rike kapitalområdene i et omfattende imperium som strakte seg fra Afghanistan inn i de fleste deler av Iran samt Pakistan og regioner i Nord-Vest-India. Han var også den første hersker som tok tittelen «Sultan» (autoritet), betyr omfanget av sin makt, men å bevare den ideologiske koblingen til overhøyhet av kalifen. Militære kampanjer. I 994 gikk Mahmud og faren Sebüktigin – som er generelt ansett av historikere som grunnleggere av Ghaznavid-dynastiet sentrert i dagens Afghanistan i byen Ghazni – med i erobringen av Khorasan fra opprøreren Fa'iq, med bistand fra samanidenes Emir, Nuh II. I løpet av denne perioden ble samanidenes stat svært ustabil, med skiftende internt politisk tidevann og ulike fraksjoner som ønsket kontroll. Høvdingen blant dem var Abu'l-Qasim Simjuri, Fa'iq, Abu Ali, og General Behtuzun som også stod nært Buyid- og Qarakhanid-dynastiene. Konsolidering av styret. Mahmud av Ghazni grav i 1848. Sultan Mahmud første kampanje var mot Qarakhanid-riket, som kontrollerte den nordlige delen av riket hans. Etter nederlaget gikk han i allianse mellom seldsjukkene som var et sunni-muslimsk dynasti i Sør-Soghdia, og Khwarazm som hjalp ham med å sikre nord et diplomati i 998. I 999 engasjerte samanide-lederen'Abd al-Malik II seg i fiendtligheter med Mahmud over Khorasan etter politiske allianser flyttet under et nytt samanidenes emir. Disse styrkene ble beseiret da Qarakhanids under Nasr Khan invaderte dem fra nord. Han ønsket de en allianse som ble grunnlagt gjennom sitt ekteskap med Nasr Khans datter. Multan og hinduistiske Shahi kamper. Sultan Mahmud sine første kamper mot sør var mot Ismaili fatimidenes riket ved Multan i et forsøk på å skaffe seg politisk gunst og anerkjennelse med Abbassid kalifatet engasjerte han med fatimidene andre steder. På dette tidspunktet forsøkte Raja Jayapala de hinduistiske Shahi -dynastiet i (Lahore og Kashmir) forsøkte å få hevn over en tidligere militært nederlag på Mahmuds far, som hadde kontrollert Ghazni i slutten av 980 og hadde kostet Jayapala omfattende område. Han samlet en mektig hær med krigere som sto overfor et uheldig nederlag. Mahmud hadde allerede hatt et forhold til ledelsen i Balkh gjennom ekteskap. Den lokale Emir Abu Nasr Mohammad, tilbød sine tjenester til Sultan og hans datter og til Mahmud sønn. Etter Nasr død ble Mahmud brakt under Balkh sin ledelse. Denne alliansen hjalp ham under sine ekspedisjoner i Nord-India. De senere invasjoner fra Mahmud var spesielt rettet mot templer i byer som disponerte stor rikdom og hadde økonomiske og ideologiske tyngdepunkt for hinduer. Politiske utfordringer og hans død. De siste fire årene av Mahmud sitt liv ble tilbrakt konkurrerende med tilstrømningen av huz tyrkiske heste stammer fra Sentral-Asia og med Buyid dynastiet og opprør ved Seljuqs. Opprinnelig ble seldsjukkene slått tilbake av Mahmud og trakk seg tilbake til Khwarezm men Toğrül og Cagri førte dem til fange ved Merv (Oasen kalt silkeveien) og Nishapur som lgger ved foten av Binalud fjellene (1028–1029). Senere hadde de gjentatte ganger plyndret og handlet territorium med hans etterfølgere over Khorasan og Balkh og til og med herjet Ghazni i 1037. Sultan Mahmud døde den 30 april 1030. Hans gravsted ligger i Ghazni i moderne Afghanistan Myter. Sultan Mahmud har også lovet et krigstokt i India hvert år. Cyatholipidae. Cyatholipidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Små (kroppslengde 1-4 mm), slanke og svært langbeinte edderkopper. De åtte øynene er gruppert med to relativt store foran, et par et stykke bak disse og et par øyne tett sammen på hver side. Bakkroppen er trukket ut til en spiss, denne er over spinnvortene slik at disse blir liggende omtrent midt under bakkroppen. De lange beina er uten pigger. Hannens pedipalper (sekundære kjønnsorganer) er temmelig store. Levevis. Disse edderkoppene lever mest i fuktige, høyereliggende skoger, men familien forekommer også i tørrere og åpnere habitater som savanne. De fleste bygger flate, mattelignende fangstnett og henger på undersiden av disse. De kan være ganske tallrike oppe i vegetasjonen der de finnes. Utbredelse. Familien er utbredt i Afrika inkludert Madagaskar, i Australia og på New Zealand. Dessuten finnes det én art på Jamaica. Dessuten er det kjent fossile arter fra Baltisk rav (rundt 40 millioner år gammelt). Musea i Sogn og Fjordane. Musea i Sogn og Fjordane ble stiftet 14. januar 2009 og er en konsolidering av følgende museer: Kystmuseet, Sogn og Fjordane Kunstmuseum, Sunnfjord Museum, Nordfjord Folkemuseum og De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum. De fem museene fortsetter som likeverdige avdelinger med egne navn i den konsoliderte museumsenheten. De tidlegere eierne av museene har overdratt det faglege, administrative og økonomiske ansvaret til det nye museet. Fellesadministrasjonen er per i dag situert på Sandane. Direktør for museet er Anne Marie Førde. Styreleder er Arne Kyrkjebø. High Bridge gasskraftverk. High Bridge gasskraftverk er et varmekraftverk i delstaten Minnesota i det nordlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 570 MW, fordelt på 1 blokk og 2+1 moderne gassturbiner. Operatør er Xcel Energy Co. Utstyret er vesentlig levert av Nooter og Melco. Anlegget ble bygget ut i årene 2005–2008, som erstatning fra det gamle og utrangerte Riverside kullkraftverk, som ble lagt ned. Lakefield Junction gasskraftverk. Lakefield Junction gasskraftverk er et varmekraftverk i delstaten Minnesota i det nordlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 552 MW, fordelt på 9 like store blokker a 2+1 moderne gassturbiner. Operatør er Great River Energy Co. Anlegget ble bygget ferdig i 2001. Brenselkilden er naturgass. Cannon Falls kraftverk. Cannon Falls kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Minnesota i det nordlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 350 MW, fordelt på 2 blokker og 2+1 moderne gassturbiner. Operatør er Invenergy Co, som produserer på kontrakt for Xcel Energy. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Anlegget ble bygget ut i årene 2004–2008. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Miami-Dade Metromover. Miami-Dade Metromover er en people mover som kjører i sentrum av Miami, Florida, hvor den betjener tallrike offentlige byråer og andre kontorbygninger. Den ble åpnet den 17. april 1986, betjener 20 stasjoner og rundt 28.500 reisende per dag. Den blir drevet og vedlikeholdt av det offentlige Miami-Dade Transit. Å reise med Metromover er gratis. Linjenettet er 4,4 Mil (7,1 km) langt og består av tre strekninger. Vognparken består av tilsammen 29 førerløse kabiner av typen Bombardier CX-100. Disse blir ført av en skinne i midten, som også forsørger den med strøm. På trassene kjører totalt tre linjer. "Downtown Loop" kjører på sløyfen i midten med klokken. "Brickell Loop" og "Omni Loop" betjener respektivt de to avstikkergrener og sløyfen mot klokken. Mankato gasskraftverk. Mankato gasskraftverk er et varmekraftverk ved stedet Mankato i Blue Earth County, delstaten Minnesota i det nordlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 290 MW, fordelt på 1 blokk og 1+1 moderne gassturbiner. Operatør er Calpine Corp. Utstyret er vesentlig levert av Siemens og Toshiba. Anlegget ble bygget ut fram til 2006. Brenselkilden er naturgass. Pleasant Valley kraftverk. Pleasant Valley kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Minnesota i det nordlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 487 MW, fordelt på 3 blokker med moderne gassturbiner. Operatør er Great River Energy. Utstyret er vesentlig levert av SWPC. Anlegget ble bygget ut i årene 2000–2002. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Apex gasskraftverk. Apex gasskraftverk er et varmekraftverk i delstaten Nevada i det vestlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 500 MW, fordelt på 1 blokk og 2+1 moderne gassturbiner. Operatør er Mirant Corp. Utstyret er vesentlig levert av General Electric og Alstom. Anlegget ble bygget ut i årene 2000–2003. Brenselkilden er naturgass. Norge under Sommer-OL 1996. Norge under Sommer-OL 1996. 100 sportsutøvere fra Norge deltok i 16 sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. For første gang var det flere damer enn menn i den norske troppen, med henholdsvis 58 og 42. Norge kom på 30. plass med to gull-, to sølv- og tre bronsemedaljer. Seileren Linda Andersen var Norges flaggbærer under åpningsseremonien. Clark gasskraftverk. Clark gasskraftverk er et varmekraftverk i delstaten Nevada i det vestlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 618 MW, fordelt på 12 like store blokker med moderne gassturbiner. Operatør er Nevada Power Co. Utstyret er vesentlig levert av Pratt & Whitney. Anlegget ble bygget 2007–2009. Brenselkilden er naturgass. Harry Allen gasskraftverk. Harry Allen gasskraftverk er et varmekraftverk under bygging 40 km nordøst for Las Vegas i delstaten Nevada i det vestlige USA. Det får en installert produksjonskapasitet på 500 MW, fordelt på 1 blokk og 2+1 moderne gassturbiner. Operatør er Nevada Power Co. Utstyret er vesentlig levert av General Electric og Alstom. Anlegget bygges ut i årene 2008–2011. Brenselkilden er naturgass. North Las Vegas kraftverk. North Las Vegas kraftverk er et varmekraftverk utenfor storbyen Las Vegas i delstaten Nevada i det vestlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 238 MW, fordelt på 2 like store blokker md gassturbiner. Operatør er Black Hills Corp. Utstyret er vesentlig levert av General Electric, Dresser-Rand og EMC. Anlegget ble bygget ut i årene 1990–2003. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Lenzie gasskraftverk. Lenzie gasskraftverk er et varmekraftverk i delstaten Nevada i det vestlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW, fordelt på 2 like store blokker med moderne 2+1 gassturbiner. Operatør er Nevada Power Co. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Anlegget ble bygget ut i årene 2004–2006. Brenselkilden er naturgass. Silverhawk kraftverk. Silverhawk kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Nevada i det vestlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 570 MW, fordelt på 1 blokk og 2+1 moderne gassturbiner. Operatør er Nevada Power Corp. Utstyret er vesentlig levert av General Electric og Alstom. Anlegget ble bygget ut i årene 2000–2004. Brenselkilden er naturgass, og subsidiært fyringsolje. Tracy gasskraftverk. Tracy gasskraftverk er et varmekraftverk i nordlige deler av delstaten Nevada i det vestlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 565 MW, fordelt på 1 blokk og 2+1 moderne gassturbiner. Operatør er NV Energy Corp. Utstyret er vesentlig levert av General Electric og Nooter. Anlegget ble bygget ut i årene 2005–2008. Brenselkilden er naturgass. Walter Higgins gasskraftverk. Walter Higgins gasskraftverk, opprinnelig kalt "Bighorn Generating Station", er et varmekraftverk i delstaten Nevada i det vestlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW, fordelt på 1 blokk og 2+1 moderne gassturbiner. Operatør er Nevada Power Co. Utstyret er vesentlig levert av SWPC og Alstom. Anlegget ble bygget ut i 2004. Brenselkilden er naturgass. Det kinesiske landbruksmuseum. Det kinesiske landbruksmuseum (kinesisk: 中国农业博物馆, pinyin: "Zhongguo nongye bowuguan", engelsk: "Chinese Agricultural Museum") er det nasjonale kinesiske museum for landbruk. Museet ble grunnlagt i 1983 og ble åpnet i september 1986. Det ligger i Beijings bydistrikt Chaoyang i gaten "Dongsanhuan Beilu" nr. 16. Museet har over titusen utstillingsgjenstander på et areal på 800 kvadratmeter. Eksterne lenker. Landbruk Norge under Sommer-OL 2000. Norge under Sommer-OL 2000. Nittifem sportsutøvere fra Norge deltok i 15 sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Norge kom på 19. plass med fire gull-, tre sølv- og tre bronsemedaljer. Padleren Knut Holmann var Norges flaggbærer under åpningsseremonien. Ayila Yussuf. Ayila Yussuf (født 4. november 1984 i Lagos) er en nigeriansk fotballspiller som spiller på midtbanen for Dynamo Kiev i den ukrainske fotballigaen. Han har også landskamper for Nigeria. Han debuterte for A-laget til Dynamo Kiev 21. september 2003. Han har vært med på å vinne den ukrainske ligaen med Dynamo i 2004, 2007 og 2009. Richmond County kraftverk. Richmond County kraftverk er et varmekraftverk i Richmond County, delstaten Nord-Carolina i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.453 MW avhengig av sesong, fordelt på 8 blokker med moderne gassturbiner. Før 2003 var det bare 6 turbiner med samlet effekt 1.280 MW. Operatør er Progress Energy Carolinas LLC. Utstyret er vesentlig levert av General Electric og Nooter. Anlegget ble bygget ut i årene 2000–2002, med de to siste turbinene installert i 2003. Brenselkilden er naturgass, og fyringsolje. Rowan County kraftverk. Rowan County kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Nord-Carolina i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 960 MW, fordelt på 4 blokker med moderne gassturbiner. Operatør er Southern Power. Utstyret er vesentlig levert av General Electric, Toshiba og Nooter. Anlegget ble bygget ut i årene 2000–2002. Brenselkilden er naturgass, og fyringsolje. Anne-Sophie Pic. Anne-Sophie Pic under Bocuse d’Or Europa i Stavanger 2008. Anne-Sophie Pic (født 12. juli 1969), er en fransk kjøkkensjef som har ledet kjøkkenet på La Maison Pic i den franske byen, Valence i mer enn 15 år. I 2007 fikk hennes restaurant tre Michelin-stjerner. Hun stammer fra en gastronomisk familie. Det var hennes oldemor, Sophie Pic, som startet restauranten. Hennes bestefar fortsatte driften, han oppnådde 3 stjerner i Michelin-guiden. Restauranten ble deretter drevet av hennes far som også oppnådde tre Michelin-stjerner. Da Anne-Sophie Pic overtok driften 23 år gammel gjorde hun drastiske endringer i matkunsten. Hennes motto var at «maten måtte vise mer følelser». I 2007 fikk hun lønn for strevet da også hennes ledelse av restauranten førte til tre Michelin-stjerner. Hennes spesialitet er fisk, men under Bocuse d’Or Europa i Stavanger 2008 var hun dommer i kategorien kjøtt. I 2011 mottok hun prisen for årets beste kvinnelige kjøkkensjef, Veuve Clicquot World’s Best Female Chef award av det britiske magasinet "Restaurant". Det var første år prisen ble delt ut. Broad River gasskraftverk. Broad River gasskraftverk er et varmekraftverk i Gaffney i delstaten Sør-Carolina i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 850 MW, fordelt på 5 like store blokker med moderne gassturbiner. Operatør er Calpine Corp. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Anlegget ble bygget ut i årene 2000–2004. Brenselkilden er naturgass, og fyringsolje. Columbia Energy gasskraftverk. "Må ikke forveksles med Columbia gasskraftverk i Missouri." Columbia Energy kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Nord-Carolina i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 630 MW, fordelt på 1 blokk med 2+1 moderne gassturbiner. Operatør er Calpine Corp. Utstyret er vesentlig levert av General Electric og Toshiba. Anlegget ble bygget ut i årene 2000–2004. Brenselkilden er naturgass. Det kinesiske biemuseum. Det kinesiske biemuseum (kinesisk: 中国蜜蜂博物馆, pinyin: "Zhongguo mifeng bowuguan", engelsk: "China Honey Bee Museum") ligger i Beijings bydistrikt Haidian i Beijings botaniske hage i Xiangshan (de velduftende åser), vest for Wofotempelet. Det ble bygd i 1993 og er tilknyttet "Bieforskningsinstituttet til det kinesiske akademi for landbruksvitenskapene" (中国农业科学院蜜蜂研究所馆, "Zhongguo nongye kexueyuan Mifeng yanjiusuo"). Utstillingshallen er på 150 kvadratmeter og er delt i tre utstillingsrom, med over 500 fotografier og mer enn 700 utstillingsstykker om bienes tilblivelse, med fossiler, om apikulturens historie, forholet mellom mennesket og honningbiene, Kinas apikultur, honningbienes biologi, apikulturteknologi, bestøvning, bieprodukter og bieterapi, bedrifter og forskningsresultater innen den kinesiske apikultur, og lignende. Referanser. Biemuseum Jasper gasskraftverk. Jasper gasskraftverk er et varmekraftverk i Jasper County i delstaten Nord-Carolina i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 875 – 1 002 MW, fordelt på 1 blokk med 3+1 moderne gassturbiner på 198 – 400 MW hver. Operatør er South Carolina Electric & Gas. Utstyret er vesentlig levert av General Electric, Alstom og Nooter. Anlegget ble bygget ut i årene 2000–2004. Brenselkilden er naturgass. Munthe. a> (1657–1708), sogneprest til Vik i Sogn. Munthe er en slekt som ifølge familietradisjonen stammer fra Flandern. Den eldre slekten antas å ha dødd ut i mannslinjen. Slektsnavnet føres dog videre av forskjellige etterkommere gjennom kvinneledd. Slektskapsforholdet mellom de yngre slektene med navnet Munthe er ofte svært perifert og tildels uavklart. I Norge brukes slektsnavnet av en del kognatiske etterkommere av biskop Ludvig Hanssøn Munthe (1593–1649). Han kom i 1636 fra Danmark til Bergen. Hans ene datter Birgitte Ludvigsdatter Munthe (død i 1718) var gift med Christopher Morgenstierne (død i 1679), og deres barn antok navnet Munthe. Fra dem stammer såvel den ene av familiene Munthe som adelsslekten von Munthe af Morgenstierne. Ludvig Munthes andre datter Anna Ludvigsdatter Munthe (død i 1688) var gift med Iver Andersen (død i 1683), og deres sønn tok i bruk navnet Munthe. En adelig slekt Munthe som skal stamme fra Flandern, men ikke nødvendigvis i mannslinje, er bosatt i Sverige. Slekten er der med i Ointroducerad adels förening i "kategori 4", som omfatter slekter som regnes som adelige i dag fordi de over lengre tid er blitt regnet som adelige, selv om det opprinnelige adelskapet ikke lar seg bevise. En gren av den opprinnelig danske adelsslekten Kaas har tatt navnet Munthe-Kaas. Slektsvåpen. Skjoldet er delt i blått og gull med i første felt to krysslagte, avhuggete og kvistete gull stammer, og i annet felt tre (to over en) blå kuler (skiver). På hjelmen er hjelmtegnet to svarte bjørnelabber som holder tre blå kuler. Slektsmedlemmer har også brukt kulene i hjelmtegnet i et ovalt, gull skjold som holdes av bjørnelabbene. Våpenskjoldet skal være ført av innvandreren og ble senere ført av hans etterkommere. Vigeland hus. Vigeland hus er et museum, og tidligere bolighus i Vigelands vei 20 i Mandal, Vest-Agder. Det er kjent som et kunstnerhjem, ettersom det var fødestedet og barndomshjemmet til kunstnerbrødrene Gustav (1869–1943) og Emanuel Vigeland (1875–1948). Huset var i familien Vigelands eie i årene 1868–1886. Bygningsmassen består av hovedbygningen med leilighet, snekkerverksted og en stall. Til anlegget hører også et besøkssenter av nyere dato. I brødrenes oppvekst drev faren Elisæus Thorsen (1835–1886) verksted som møbelsnekker. Gustav forlot Mandal i 1884 for å begynne i treskjærerlære i Kristiania. Etter farens død i 1886 bosatte moren Anna (1835–1907) og de fire hjemmeværende brødrene seg på hennes hjemgård "Mjunebrokka" i Vigeland i Sør-Audnedal. Emanuel fulgte etter broren til Kristiania i 1893, også han for å gå i treskjærerlære. Huset er skildret i begge brødrenes erindringer. Disse finnes bare i manuskript, men utdrag er gjengitt i Tone Klev Furnes' bok og andre biografier. Huset var i flere år brukt som bolig, og ble åpnet som museum i 2001, som i dag er en avdeling under Vest-Agder-museet Mandal. Arbeidet med å føre tilbake huset til opprinnelig stand som det fremsto på 1870–1890-tallet, var sluttført i 2003. Mutter. Mutter er et mekanisk element med innvendige gjenger som korresponderer med gjengingen på en bolt eller en skrue slik at det kan brukes til å feste forskjellige elementer til hverandre. Utvendige har mutre oftest form som et sekskantet prisme slik at de kan dreies eller holdes med en skifte- eller fastnøkkel. En annen utforming er vingemutteren som kan skrus med håndkraft. Mutre lages av harde materialer, oftest metall, men også plast eller treverk kan brukes. Legchog. Lekchog, eller Legqog (tibetansk: ལེགས་མཆོག, Wylie: "legs mchog"; kinesisk: 列确; pinyin: "Lièquè", født i Gyangzê fylke i prefekturet Shigatse i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina) er en tibetansk-kinesisk politiker. Lekchog ble medlem av Kinas kommunistiske parti i 1972. Han var ordfører for partiet i den autonome region Tibet årene 1998–2004. Siden 2003 har han vært ordfører i Folkekongressen i den autonome region Tibet samt ordfører for den lokale folkekongressens stående komité. I 2002 ble han innvalgt i Sentralkomiteen for Kinas kommunistiske parti og han betraktes som en av de viktigste tibetanske makthaverne i Tibet. I 2008 blev han invalgt i Den nasjonale folkekongress' stående komité. Norge under Sommer-OL 2004. Norge under Sommer-OL 2004. Femtito sportsutøvere, trettifem menn og sytten kvinner fra Norge deltok i tolv sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Norge kom på 17. plass med fem gull- og en bronsemedalje. Skytteren Harald Stenvaag var Norges flaggbærer under åpningsseremonien. The Last in Line. "The Last in Line" er det andre studioalbumet til Dio. Det ble innspilt på Caribou Ranch i Colorado, USA, og utgitt 13. juli 1984. Det ble sertifisert til Gullplate av RIAA 12. september 1984. Det var det første DIO-albumet som solgte til Platinaplate, og det skjedde 3. februar 1987, to år før debutalbumet "Holy Diver" klarte det. Det solgte til sølvplate i Storbritannia i januar 1986. Det er det første Dio-albumet med Claude Schnell på keyboard. Sporliste. Alle tekster av Ronnie James Dio, musikk skrevet av oppførte Ulv Uggesson. Ulv Uggesson (norrønt "Úlfr Uggason") var en islandsk skald som levde på siste halvdel av 900-tallet. Ulv beskrev tre myter i tolv vers og halvvers i "Husdråpa": Balders begravelse, Tors fisketur etter Midgardsormen, og Heimdalls kamp med Loke for smykket Brisingamen. Med unntak av denne episoden er lite kjent om Ulv. "Landnåmabok" oppgir navnet og ætten til hans hustru Jarngerd ("Járngerðr"). Han opptrer også to ganger i "Njåls saga". I kapittel 60 i forbindelse med søksmål som han taper, han er utfordret til en tvekamp mot Gunnar fra Lidarende. I kapittel 102 har skalden Torvald samlet sammen menn for å drepe Tangbrand prest, en voldelig misjonær som sammen med Gudleiv Arasson er blitt sendt til Island av kong Olav Tryggvason av Norge, ber Ulv om å drepe presten, men Ulv avslår å bli involvert. Han dikter deretter en lausevise som sammen med Husdråpa er det eneste som er bevart av Ulv Uggessons diktning. Luna gasskraftverk. Luna kraftverk er et varmekraftverk i delstaten New Mexico i det sørvestlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 570 MW, fordelt på 1 blokk med 2+1 moderne gassturbiner. Operatør er North American Energy Services. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Anlegget ble bygget ut i årene 2002–2006. Brenselkilden er naturgass. Person gasskraftverk. Person gasskraftverk er et varmekraftverk i delstaten New Mexico i det sørvestlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 140 MW, fordelt på 1 blokk med moderne gassturbiner. Operatør er Delta Power LLC. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Anlegget ble bygget ut i årene 2000–2002. Brenselkilden er naturgass. Pyramid kraftverk. Pyramid kraftverk er et varmekraftverk i delstaten New Mexico i det sørvestlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 160 MW, fordelt på 4 like store 40MW-blokker med moderne gassturbiner. Operatør er Southern Power. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Anlegget ble bygget ut i årene 2000–2003. Brenselkilden er naturgass, og fyringsolje. Rolling Hills gasskraftverk. Rolling Hills gasskraftverk er et varmekraftverk i delstaten Ohio i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 800 MW, fordelt på 5 like store blokker med moderne gassturbiner. Operatør er Tenaska Inc. Utstyret er vesentlig levert av SWPC og Siemens. Anlegget ble bygget ut i årene 2000–2003. Brenselkilden er naturgass. Sacred Heart. "Sacred Heart" er det tredje studioalbumet til Dio. Albumet ble utgitt i august 1985 og ble sertifisert til Gullplate av RIAA 15. oktober samme år. Det var det siste DIO-albumet som gitarist Vivian Campbell var med på. Sporliste. Alle tekster av Ronnie James Dio, musikk av oppførte Ceredo gasskraftverk. Ceredo gasskraftverk er et varmekraftverk i delstaten Vest-Virginia i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 498 MW, fordelt på 6 like store blokker med moderne gassturbiner. Operatør er Appalachian Power Co. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Anlegget ble bygget ut i årene 2000–2001. Brenselkilden er naturgass. Luo Ruiqing. Luo Ruiqing (forenklet kinesisk: 罗瑞卿, tradisjonell kinesisk: 羅瑞卿, pinyin: "Luó Ruìqīng", Wade-Giles: "Lo Jui-ching"; født 31. mai 1906 i Nanchong i provinsen Sichuan i Kina, død 3. august 1978 i Heidelberg i Vest-Tyskland) var en kinesisk kommunistisk politiker og general. Luo kom fra en rik familie i Sichuan som var forfalt til fattigdom på grunn av farens opiummisbruk. Han ble med i kommunistpartiet i 1928 og i Den røde armé i 1929. Han deltok på den lange marsjen, den andre sino-japanske krig og den kinesiske borgerkrig i ledende militære poster. I 1955 ble han sammen med ni andre veteraner i Folkets Frigjøringshær til firestjernes general. Luo var en av Mao Zedongs mest trofaste menn og etter kommunistenes maktovertagelse i 1949 var han minister for offentlig sikkerhet frem til 1959, og gjorde seg kjent for sine harde metoder. Under de tre anti-kampanjen i 1951 hevdet Luo blant annet at «det overveldende flertall av den kinesiske befolkning blir fostret ved nærvær ved offentlige henrettelser». Årene 1959-1965 var han stabsjef i Folkets Frigjøringshær. Sønnen til en tresthjernes general i hæren som i 1971 falt i unåde p.g.a. at han stor nær Lin Biao fortalte i 2006 hvordan Luo Ruiqing når han ringte opp faren hadde for vane å spørre om denne stod i givakt når han svarte ham på telefon… (dette som en illustrasjon til Luos "harde metoder"). Under 1960-tallet led forsvarsministeren Lin Biao av dårlig helse, og han lot derfor Luo ta seg av en rekke av sine arbeidsoppgaver. Omkring 1964 begynte Lin å få mistanker mot Luo og i samband med at Mao forberedte kulturrevolusjonen fikk Lin tillatelse til å rense ut Luo i bytte mot sin støtte i Maos kamp mot sine rivaler i partiet. I desember 1965 avsatte politbyråets stående komite ham fra hans post som stabsjef og han ble utsatt for fysisk och psykisk tortur av rødegardister. Dette drev ham til et selvmordsforsøk ved å hoppe fra en bygning i april 1966. Luo overlevde imidlertid selvmordsforsøket og ble utsatt for flere politiske kampanjer, trass i alvorlige skader etter selvmordsforsøket. Han måtte sitte i fengsler under størstedelen av kulturrevolusjonen og måtte amputere sitt venstre ben. Etter Maos død i 1976 ble han rehabilitert. Luo døde i Heidelberg i Tyskland, dit han sommeren 1978 hadde fløyet for medisinsk bistand. Pleasants Energy gasskraftverk. Pleasants Energy gasskraftverk er et varmekraftverk i delstaten Vest-Virginia i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 344 MW, fordelt på 2 like store blokker med moderne gassturbiner. Operatør er Tenaska Power Inc. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Anlegget ble bygget ut i årene 1970–2002. Brenselkilden er naturgass. Tenaska Armstrong gasskraftverk. Tenaska Armstrong gasskraftverk er et varmekraftverk i delstaten Pennsylvania i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 640 MW, fordelt på 4 like store blokker med moderne gassturbiner. Operatør er Tenaska Inc. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Anlegget ble bygget ut i årene 2000–2002. Brenselkilden er naturgass. Fairless gasskraftverk. Fairless gasskraftverk og "Fairless avfallskraftverk" er navnet på to varmekraftverk i delstaten Pennsylvania i det østlige USA. Begge drives av naturgass eller avfallsgass "(landfill gas)". Fairless gasskraftverk har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW, fordelt på 2 like store 600 MW-blokker med moderne gassturbiner. Operatør er Fairless Energy LLC. Det ligger på stedet hvor USX Fairless stålverk tidligere lå. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Anlegget ble bygget ut i årene 2001–2004. Brenselkilden er naturgass. Fairless avfallskraftverk har en installert kapasitet på 60 MW fordelt på 2 like store blokker. Opprinnelig brant kraftverket både naturgass og fyringsolje fjernvarme fra Fairless stålverk, og ble satt i drift i 1955. Men da kilden til fjernvatrme fra stålverket forsvant, ble det en utfasing av hele driften og senere ombygging til brenning av avfallsgass "(landfill gas)", utbygd fra 2004. AES Ironwood gasskraftverk. AES Ironwood gasskraftverk er et varmekraftverk i delstaten Pennsylvania i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 710 MW, fordelt på én blokk med moderne gassturbiner. Operatør er AES Corp. Utstyret er vesentlig levert av Siemens og Doosan. Anlegget ble bygget ut i årene 2000–2002. Brenselkilden er naturgass. Liberty gasskraftverk. Liberty gasskraftverk er et varmekraftverk i delstaten Pennsylvania i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 585 MW, fordelt på 1 blokk med 2+1 moderne gassturbiner. Operatør er Liberty Electric Power LLC. Utstyret er vesentlig levert av General Electric og Toshiba. Anlegget ble bygget ut i årene 2000–2002. Brenselkilden er naturgass. Lower Mount Bethel gasskraftverk. Lower Mount Bethel gasskraftverk er et varmekraftverk i delstaten Pennsylvania i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW, fordelt på 1 blokk med 2+1 moderne gassturbiner. Operatør er PPL Corp. Utstyret er vesentlig levert av SWPC. Anlegget ble bygget ut i årene 2000–2004. Brenselkilden er naturgass. Like ved siden av ligger det langt eldre anlegget Martin's Creek kraftverk på 1.670 MW. Springdale gasskraftverk. Springdale gasskraftverk er et varmekraftverk i delstaten Pennsylvania i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 540 MW, fordelt på 1 blokk med 2+1 moderne gassturbiner. Operatør er Allegheny Energy Supply. Utstyret er vesentlig levert av SWPC og Kværner. Anlegget ble bygget ut i årene 2000–2003. Brenselkilden er naturgass. Richmond kraftverk. Richmond kraftverk er et nedlagt varmekraftverk i delstaten Pennsylvania i det østlige USA. Det hadde en installert produksjonskapasitet på 734 MW, fordelt på 19 turbiner. Operatør var Exelon Power. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Anlegget ble bygget ut i årene 1920–1971, og ble nedlagt i 1985. Allerede på 1920-tallet var effekten oppe i 500 MW. Brenselkilden var naturgass og fyringsolje. Chouteau gasskraftverk. Chouteau gasskraftverk er et varmekraftverk i Mayes County, delstaten Oklahoma i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 520-532 MW, fordelt på 3 blokker à 2+1 moderne gassturbiner. Operatør er Tenaska Inc. Utstyret er vesentlig levert av SWPC. Anlegget ble bygget ut i årene 1998–2000. Brenselkilden er naturgass. I samme fylke ligger Chouteau kullkraftverk. Green Country gasskraftverk. Green Country gasskraftverk er et varmekraftverk i delstaten Oklahoma i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 825 MW, fordelt på 3 like store blokker med 1+1 moderne gassturbiner. Operatør er J-Power Co. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Anlegget ble bygget ut i årene 2000–2001. Brenselkilden er naturgass. Norsk Roxkringkasting. "Norsk Roxkringkasting" var et norsk musikkprogram som gikk på NRK-TV fra 1993 til 1994. Programmet gikk på torsdager og var et studiobasert rock- og musikkvideomagasin som var krydret med satire og pussige innslag. I tillegg inneholdt det nyheter, teknikk, aukustisk live-musikk (unplugged), mimrespalte og konkurranser. Programleder var Nils Heldal, mens producer Reidar Otto Johnsen og sivilarbeider Gunnar Henden arbeidet i redaksjonen. Programmet ble sendt fra en kjeller på Fredensborg i Oslo, full av motorsykler og spesialeffekter. Hver uke ble de mest solgte singlene med god hjelp fra VG-lista presentert. McClain gasskraftverk. McClain gasskraftverk er et varmekraftverk i delstaten Oklahoma i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 520 MW, fordelt på 1 blokk med 2+1 moderne gassturbiner. Operatør er Oklahoma Gas & Electric Co. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Anlegget ble bygget ut i årene 2000–2001. Brenselkilden er naturgass. Northeastern kraftverk. Northeastern kraftverk er et varmekraftverk i Rogers County, delstaten Oklahoma i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 940 – 1 .000 MW fra 4 blokker fyrt på naturgass og 946 MW fra 2 blokker fyrt på kull førstnevnte med 1+1 moderne gassturbiner. Operatør er J-Power Co for gassenhetene, og American Electric Power for kullenhetene. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Anlegget ble bygget ut i årene 1961–1980 for kullblokkene, og med utvidelse for kulldrift fram til 2001. Brenselkilden er naturgass og (sub)bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var for kullkraftenheten 7,511 mill tonn. Redbud gasskraftverk. Redbud gasskraftverk er et varmekraftverk i delstaten Oklahoma i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.250 MW, fordelt på 4 like store blokker med 1+1 moderne gassturbiner. Operatør er Oklahoma Gas & Electric Co. Utstyret er vesentlig levert av General Electric og Alstom. Anlegget ble bygget ut i årene 2000–2004. Brenselkilden er naturgass. Ponca City gasskraftverk. Ponca City gasskraftverk er et varmekraftverk i delstaten Oklahoma i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 159 MW, fordelt på 3 blokker med 1+1 moderne gassturbiner samt én damptirbin Operatør er Oklahoma Municipal Power Agency. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Anlegget ble bygget ut i årene 1966–2003. Brenselkilden er naturgass. Liste over kriger Irland har deltatt i. Irland Hermiston kraftverk. Hermiston kraftverk er et varmekraftverk i Umatilla County i delstaten Oregon i det nordvestre USA, 15 km sør for Columbia River. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.104 MW, fordelt på 2 like store blokker og én 630 MW-blokk med 1+1 moderne gassturbiner. Operatør er Perennial Power Holdings Ltd, men eier er Calpine Corp.. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Anlegget ble bygget ut i årene 1994–1996, og videre utvdiet med en 630 MW-blokk i 2002. Brenselkilden er naturgass, og subsidiært fyringsolje i den nyeste enheten. Roy Amundsen. Roy Amundsen (født 24. april 1955) er en tidligere norsk fotballkeeper. Amundsen er fra Notodden, der han fra ung alder fremsto som et allsidig idrettstalent og særlig viste anlegg for fotball og bryting. Notodden har tradisjoner for brytesport, og Amundsen rakk å bli norgesmester både i gutte- og juniorklassen før satsingen på sporten ebbet ut. I stedet ble det fotball i den lokale klubben Snøgg. Dette førte til 16 kamper på aldersbestemte landslag, bl.a. tidenes første norske G16-landskamp mot Danmark i 1971. Denne endte forøvrig med tap 1–6 i en kamp der også de senere Svein Grøndalen og Gabriel Høyland spilte. I Snøgg ble han førstekeeper allerede som 17-åring i 1972. Foran 1973-sesongen ble keepertalentet hentet til det nyopprykkede toppserielaget Start, der han sto fast i mål i to sesonger. I 1974 kom han også med på U-landslaget. I 1975 vendte Amundsen tilbake til hjembyen, og spilte i to sesonger spiss for Snøgg i 3. og 4. divisjon. I den andre av disse laget han hele 26 seriemål. I 1977 vendte han tilbake til toppfotballen og keeperplassen i Start, og fremsto nå som en av landets aller beste mellom stengene. I 1978 bidro han sterkt til klubbens første seriemesterskap ved å bare slippe inn 13 mål på 22 kamper. Året etter var han minst like god, og ble vurdert som toppseriens beste keeper av VG. Fremgangen førte også Amundsen inn på. Tidlig i 1979 tok hans tidligere trener på juniorlandslaget og i Start, Tor Røste Fossen, ham ut til en kamp mot Portugal. Etter den ble han fast, og sto, med ett unntak, samtlige resterende kamper på OL-laget og førstelaget det året (12 kamper). Han var særlig god i en bortekamp mot Østerrike, der Norge ble rundspilt og tapte 0-4. Kampen førte til et tilbud fra Austria Wien, men Amundsen var ikke lysten på en tilværelse som profesjonell spiller. I 1980 vendte han i stedet atter tilbake til Snøgg i 3. divisjon. Han ønsket likevel å delta i Moskva-OL i 1980, men etter at Norge vedtok å boikotte lekene takket han nei til videre landslagsspill i en alder av 25 år. Han ble avløst på landslaget av Tom R. Jacobsen. Amundsen kom tilbake på landslaget da Jacobsen ble langtidsskadet og spilte to kamper i 1981 som en av få spillere fra 3. nivå som har representert Norge på A-landslaget. Han ville sannsynligvis vært et klart førstevalg i storkampen mot samme høst, men karrieren fikk en foreløpig brå slutt den 20. juni 1981 - tre dager etter hans siste landskamp og samme dag som senere landslagsspillere Ardian Gashi og Brede Hangeland ble født. I en 3. divisjonskamp mellom Snøgg og Åssiden ble han kraftig provosert av enkelte av motspillerne, tok igjen mot en ung Odd Johnsen, og ble utvist. Etter å ha fått sett det røde kortet mistet han besinnelsen totalt og slo ned og sparket dommeren Tor Møien. Episoden førte til politianmeldelse, en betinget dom på 60 dager, og utestengelse fra all idrett ut 1983 - altså i to og et halvt år. Etter å ha sonet ferdig var Amundsen i 1984 tilbake på banen for Snøgg, som nå befant seg i 4. divisjon. Denne gang agerte han midtbanespiller, men endte igjen som klubbens toppscorer. Våren 1985 ble han så vervet til nyopprykkede Mjøndalen, der han ble lagkamerat med bl.a. Odd Johnsen. Etter å ha måttet utsette comebacket på grunn av skade, var han på sommeren tilbake i toppfotballen, og viste i flere kamper at han stadig kunne holde gammel klasse, tross fire års pause. I 1986 klarte Mjøndalen en sterk sølvmedalje i serien, men året etter ble det nedrykk for bruntrøyene, hvorpå Amundsen igjen valgte å vende tilbake til i hjemklubben, der han avsluttet karrieren etter 1989-sesongen. Han har også i perioder vært keepertrener for Snøgg. Amundsen var en sikker keeper med god fysikk, reaksjonsrask og god på streken, uredd, kjapp og kontant i utrusningene, og kjent for lange og presise utspark. Klamath gasskraftverk. Klamath gasskraftverk er et varmekraftverk i Klamath Falls i delstaten Oregon i det nordvestre USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 500 MW, fordelt på 1 blokk med 2+1 moderne gassturbiner. Operatør er Pacific Klamath Energy Ltd. Utstyret er vesentlig levert av General Electric, Alstom og Toshiba. Anlegget ble bygget ut i årene 2000–2001. Brenselkilden er naturgass. Port Westward gasskraftverk. Port Westward gasskraftverk er et varmekraftverk i Portland i delstaten Oregon i det nordvestre USA, ved industriområdet "Port of St Helens". Det har en installert produksjonskapasitet på 414 MW, fordelt på 1 blokk med 1+1 moderne gassturbiner. Operatør er Portland General Electric Company Ltd. Utstyret er vesentlig levert av Melco. Anlegget ble bygget ut i årene 2003–2007, men ikke til 650 MW som opprinnelig planlagt. Brenselkilden er naturgass. Italia under Sommer-OL 1928. Italia under Sommer-OL 1928. 174 sportsutøvere, 156 menn og atten kvinner fra Italia deltok i femten sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Italia ble femte beste nasjon med sju gull-, fem sølv- og sju bronsemedaljer. Vektløfteren Carlo Galimberti var Italias flaggbærer under åpningsseremonien. Ekvatorial-Guinea under Sommer-OL 1996. Ekvatorial-Guinea under Sommer-OL 1996. Fem sportsutøvere, fire menn og en kvinne fra Ekvatorial-Guinea deltok i en sport, friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var fjerde gangen som Ekvatorial-Guinea deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Arkitekturåret 1800. Arkitekturåret 1800 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1800. Leighton Lucas. Leighton Lucas (født 5. januar 1903 i London, død 1. november 1982 i London) var en engelsk komponist og dirigent. Lucas ønsket i sin ungdom å bli ballettdanser, men 19 år gammel ble han dirigent for et teaterorkester. Han ble senere lærer ved the "Royal Academy of Music", og jobbet med "Diaghillev's Ballet Russes" (1918–1921) og "Birmingham Repertory Theatre" (1921–1923). Leighton Lucas kom til å komponere musikk for både orkester, kor og brassband. Flere av hans verker har blitt benyttet som pliktnummer i forbindelse med brassbandkonkurranser. Av verkene han skrev for brassband er nok "Chorale and Variations", "Symphonic Suite" og "Spring Song" mest kjent. Imidlertid er nok Lucas mest kjent for sitt bidrag til film-musikk i filmen "The Dam Busters". Victor Ewald. Victor Ewald (født 27. november 1860 i St. Petersburg, død 16. april 1935 i Leningrad) var en russisk ingeniør, komponist og cellist. Ewald er nok mest kjent for musikken han skrev for messinginstrumenter. Sandgraverfamilien. Sandgraverfamilien er en familie av gnagere som omfatter arter som lever under jorden og graver ganger. Disse gnagerne lever i ulike habitater. De er rottelignende dyr som varierer i størrelse. Flere av dem er nesten blinde. Sanntidssystem. Et sanntidssystem er et datasystem som karakteriseres ved at riktigheten av dets beregninger ikke bare avhenger av logisk korrekthet, men også av om de ankommer tidsnok. Tidskravet skyldes sanntidssystemets interaksjon med en dynamisk omverden. Thalattosuchia. Thalattosuchia er en utdødd gruppe av krokodillelignende krypdyr. Gruppen omfatter dyr som i høy grad var utstyrt for et liv i havet. Gruppen deles i to familier. Til Metriorhynchidae regnes blant annet "Dakosaurus" og "Geosaurus". Til Teleosauridae regnes blant annet "Pelagosaurus". Doctor of Letters. Doctor of Letters (latin, "Litterarum doctor"), forkortet D.Litt., er en høyere doktorgrad som tildeles av universiteter i Storbritannia og andre samveldestater. Graden er en høyere grad enn PhD. Akademiet i Gundishapur. Akademiet i Gundishapur (persisk: دانشگاه گنديشاپور, Dânešgâh Gondišâpur) var et renommert vitenskapsakademi i byen Gundeshapur i senantikken, og det intellektuelle sentrum for Sasanide-dynastiet. Det underviste i medisin, filosofi, teologi og vitenskap. Det var ikke bare kyndig i zoroastriske og persiske tradisjoner, men også i greske og indiske lærdommer. I det 6. og det 7. århundre var akademiet det viktigste medisinske senter i den gamle verden, som omfattet Europa og Midtøsten. Bocas del Toro (øygruppe). Kart over øygruppa Bocas del Toro Den ene av de to små øyene Cayos Zapatilla sørøst i øygruppa Bocas del Toro er en øygruppe i Det karibiske hav nordvest i Panama. Øyene befinner seg i distriktet Bocas del Toro i provinsen Bocas del Toro. Den største byen, og provinshovedstaden, heter også Bocas del Toro, og ligger på øya Colón. Øygruppa er en populært turistmål, og kan nås med vanndrosjer og privatbåter. På Colón, like vest for byen Bocas del Toro, ligger også Bocas del Toro «Isla Colón» internasjonale flyplass. I tillegg går det ferjer fra byene Almirante, Changuinola og Chiriquí Grande. Øyer. I tillegg omfatter Bocas del Toro en rekke mindre øyer og skjær. Bocas del Toro (distrikt). Kart over øygruppa Bocas del Toro Bocas del Toro er et distrikt i provinsen Bocas del Toro nordvest i Panama. Distriktet omfatter blant annet øygruppa Bocas del Toro. Distriktshovedstaden er byen Bocas del Toro. Distriktet hadde 9 916 innbyggere i 2000, og dekker et areal på 399 km². Bocas del Toro (by). Gate i Bocas del Toro Bocas del Toro er hovedstaden i den panamanske provinsen Bocas del Toro og distriktet Bocas del Toro, som ligger nordvest i landet. Byen ligger på øya Colón, som er en del av øygruppa Bocas del Toro. Den hadde 3 139 innbyggere i 2000, og er et populært turistmål. Theridiosomatidae. Theridiosomatidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Små (gjerne 1,5-2 mm), noe tettbygde edderkopper. Hunnene har en stor, kuleformet bakkropp som delvis hvelver seg over forkroppen. På undersiden sitter spinnvorter, epigyn og åpninger for trakéer og boklunger ganske tett samlet. Hannen har påfallende store pedipalper (sekundære kjønnsorganer). De to fremre beinparene er kraftigere enn de to bakre. Levevis. De bygger spesielle, kjegleformede nett. Den europeiske arten "Theridiosoma gemmosum" lever på fuktige steder, gjerne nær vann. Utbredelse. Familien forekommer i alle verdensdeler men har en litt spredt utbredelse, og ser ut til å mangle i mange områder. Arten "Theridiosoma gemmosum" er utbredt over det meste av Europa inkludert Sverige. I september 2010 ble det første funnet registrert i Norge, på Tjøme i Vestfold. Mysmenidae. Mysmenidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Det er bare beskrevet litt over 100 arter, men det finnes adskillig flere i museumssamlinger rundt om i verden, disse vil trolig bli beskrevet i nær framtid. Utseende. Knøttsmå til små (0,6-3 mm), tettbygde edderkopper. I alle fall de fremre, midtre øynene, gjerne alle åtte, sitter på en uthevet knøl. Hos hannene er forkroppen gjerne ganske høy, og pedipalpene (sekundære kjønnsorganer) er store med en lang svøpe (embolus). Hannene har en kraftig pigg på det nest-ytterste leddet av frambeina. Hunnene har en litt hevet, mørk flekk på undersiden av låret på det første beinparet. Bakkroppen er stor og kuleformet, ofte grålig med hvite flekker. Levevis. Familien fører stort sett et skjult levevis, gjerne mellom løvstrø og på andre fuktige steder, noen arter i huler. De bygger ulike slads fangstnett, noen nett er ganske flate, andre nærmest kuleformede. Nettene er ganske små og kan finnes blant annet i hulrom mellom nedfallent løv. En del arter lever som kleptoparasitter i nettene til andre edderkopper. Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler bortsett fra Australia. Det forekommer 6 arter i Europa: 4 i Mellom- og Sør-Europa, én på Madeira og én på Kanariøyene. Bugatti EB110. Interiøret i en Bugatti EB110. Bugatti EB110 er en superbil fra bilmerket Bugatti, som ble presentert første gang den 15. september 1991, nøyaktig 110 år etter Ettore Bugattis fødsel. Bilen var i produksjon fra 1991 til 1995, og totalt 139 eksemplarer ble produsert. Bilen var utstyrt med en V12-motor på 3,5 liter, og hadde en toppfart på 343 km/t. Bilens chassis er laget av karbonfiber, og ble produsert av Aerospatiale. Designeren Marcello Gandini benyttet også et av sine signaturelementer i EB110, nemlig saksedørene, som han også brukte på blant annet Lamborghini Countach. I 1992 ble det produsert en lettere og kraftigere modell med 603 hestekrefter, kalt «"EB110 SS"» for «SuperSport». Blant profilerte eiere finner vi Formel 1-fører Michael Schumacher, som tidlig i 1994 bestilte en banangul EB 110 Super Sport og dermed gav Bugatti verdifull publisitet. I tillegg var Derek Hill, sønn av den amerikanske Formel 1-mesteren Phil Hill, en av tre førere som konkurrerte med en EB 110 i 24-timersløpet på Daytona i 1996. Etter at styreformann Artioli hadde foretatt et ambisiøst oppkjøp av Lotus og selskapet samtidig hadde brukt mye penger på utviklingen av firedørsmodellen EB112 gikk selskapet konkurs i 1995. tyske Dauer Racing GmbH kjøpte de halvferdige EB110-modellene og delelageret fra konkursboet, mens det siste gjenværende chassiset og en videreutvikling av motoren senere ble brukt av B Engineering som basis for deres superbil Edonis. B Engineering Edonis. B Engineering Edonis er basert på Bugatti EB110 Super Sport, men det er stort sett kun chassiset i karbonfiber som er igjen fra den opprinnelige bilen, og både eksteriøret og interiøret er fullstendig redesignet. 3,5-litersmotoren fra Bugatti har fått sylindervolumet økt fra 3500 ccm til 3760 ccm, og de fire små turboladerne er erstattet av to større enheter. Motoreffekten er dermed økt til 602 hestekrefter. I tillegg er firehjulstrekksystemet fra Bugatti erstattet med et langt enklere tohjulstrekksystem, noe som sparer bilen for rundt 70 kilo vekt. Dauer EB110. Tyske Dauer Sportwagen kjøpte restlageret av EB110-deler fra Bugatti-fabrikken etter konkursen, og selskapet brukte senere de få gjenværende, halvferdige bilene til å bygge sin egen Dauer EB110 i begrenset opplag. Den oppdaterte bilen veier rundt 250 kilo mindre enn Bugatti-modellen, men er utstrt med den samme 3,5-liters V12-motoren med fire turboladere. Republikken Lanfang. Lanfang (moderne navn på tradisjonell kinesisk: 蘭芳共和國, Hanyu Pinyin: "Lánfāng Gònghéguó") var en kinesisk uavhengig stat i det som i dag er Vest-Kalimantan i Indonesia. Den ble etablert av en hakkakineser ved navn Low Lan Pak (Luo Fangbo) (羅芳伯) i 1777, og bestod til nederlenderne okkuperte den i 1884. Sultanene i vestre Borneo inviterte kinesiske arbeidere på 1700-tallet til å arbeide i gull- og tinngruver. Medlemmer av kinesiske arbeidsfellesskaper (kongsi) nøt en viss politisk autonomi, man Lanfang er det best kjente, takket være et historieverk skrevet av Yap Siong-yoen, svigersønn av den siste kapitan av Lanfang"kongsi"et. Det ble oversatt til nederlandsk i 1885. Ingen av de andre kinesiske gruvefellesskapene i vestre Kalimantan har etterlatt seg noen skriftlige beskrivelser (Heidhues 2001:169). Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane. Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane ble stiftet 12. mars 2010 og ble i løpet av dette året eier av Sparebanken Sogn og Fjordane (94,37%) sammen med Sparebankstiftinga Fjaler (5,63%). Med 1,8 milliarder kroner i egenkapital er stiftelsen den største på Vestlandet og den nest største i Norge (etter Sparebankstiftelsen DnBNOR). Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane blir styrt av generalforsamling, styre og direktør. Formålet til stiftelsen er å være en langsiktig og stabil eier av Sparebanken Sogn og Fjordane og ta over en del av samfunnsansvaret til banken, bl.a. utdeling av gaver til allmennyttige formål. Stiftelsens administrasjon består av direktør Kjell Sandnes og kultursjef Pål Fidjestøl. Paes (språk). Paes ("nasa yuwe", også kjent som "páez" eller "paisa") er et språk som snakkes av paesfolket i Andes-regionen i Colombia. Det snakkes av mellom 70 og 80 000 mennesker. Rundt halvparten av dem er enspråklige. Slektskap. Paes regnes vanligvis som et isolert språk. Av og til regnes det som det eneste gjenlevende språket i den foreslåtte paesanske språkfamilien, som også omfatter de utdødde språka panzaelo og andaquí. Paes har også blitt gruppert sammen med de barbacoanske språka. I den makrochibchanske hypotesen ble språket kobla til de chibchanske språka. Hvem spøker, Albert Åberg? Hvem spøker, Albert Åberg? (svensk originaltittel: "Vem spökar, Alfons Åberg?") er en barnebok skrevet av Gunilla Bergström og oversatt til norsk av Tor Åge Bringsværd. Boken ble utgitt i Norge i 1983. Hvem spøker, Albert Åberg? er også en animert kortfilm basert på boken med samme navn fra 1982. NILA. NILA – Norsk institutt for ledelse og administrasjon er et tidligere norsk konsulentselskap, etablert ca 1979. Selskapet fusjonerte med Handelshøyskolen BI i 1992. Stifterne av NILA var flere næringslivs- og arbeidsgiverorganisasjoner. NILA etablerte i 1983 avdelingen "SEFIL – senter for internasjonal ledelse" for å ivareta næringslivets kompetansebehov ved oppkjøp i utlandet. En konflikt i NILA i 1987 førte til at 8 konsulenter sluttet og startet for seg selv. NILA fusjonerte i 1989 med det svenske "Institutet för företaksledning". Michel Marcil. Michel Marcil (født i Montréal i Canada) er en canadisk katolsk prest og sinolog. Han er ekspert på kinesiske religiøse anleggender. Fra 1966 til 1978 var han misjonær på Taiwan. Deretter kom han tilbake til Canada, der han SJ grunnla og ledet "Amitié-Chine" og var en av medgrunnleggerne av "the Canadian Catholic Roundtable on China", og var en av ordførerne for det økumeniske Canada-Kina-programmet. Siden 1983 har han besøkt Folkerepublikken Kina ofte, og har undervist ved det katolske presteseminaret i Sheshan ved Shanghai. Han har også vært tilknyttet "University of San Francisco Ricci Institute". Han har akademiske grader i filosofi, pastoralfilosofi Université de Montréal og kinesisk (Fu-jen-universitetet) i Taiwan. Meløy Fotballklubb. Meløy Fotballklubb (stiftet i 1994 som "Nordre-Meløy Fotballklubb") er et idrettslag med i Meløy kommune i Nordland. Klubben ble til etter en sammenslåing av lagene til Ørnes Idrettslag og Reipå Idrettslag. I 2005 skiftet klubben navn til "Meløy Fotballklubb". Fotball. A-laget i fotball befinner i 4. divisjon og står uten trener. I 2010 ble laget trent av Roger Hansen, mens i 2008 av Thomas Erixon. Spillerstallen består av en rekke kjente 3. divisjons spillere, som Jonas Jacobsen(tidligere Mo IL og Stålkameratene), Vegar Wolden (tidligere Glimt 2 og Harstad IL), Joachim Kildal (tidligere Glimt 2 og Innstrandens IL) og Mads "Spurven" Heimdal.. Ernst Kristensen. Ernst Arvid Kristensen (født 31. juli 1939, død 7. juli 2012) var en norsk korps-og kordirigent og saksofonist fra Vestfossen i Buskerud. Kristensen var dirigent for en rekke korps og orkestre i Nedre Eiker- og Kongsbergregionen. Khmerfolket. Khmerfolket (ខ្មែរ), er den dominerende etniske gruppen i Kambodsja, som står for ca. 90 % av de 14 800 000 menneskene i landet. De snakker khmerspråk, som er en del av den større språkfamilien Mon-khmer som finnes i hele Sørøst-Asia. Flertallet av khmerene er tilhengere av den særegne khmerbuddhismen, en svært synkretisk versjon som blander elementer av theravadabuddhismen, hinduismen, animisme og forfedrekultisme. Betydelige populasjoner av khmerene bor i tilstøtende områder i Thailand (Nord-khmer) og Mekongdelta-regionen i nabolandet Vietnam (Khmer Krom). Østfold ingeniørhøgskole. Østfold ingeniørhøgskole er en tidligere høgskole for ingeniørutdanning, etablert i Tune kommune i 1965 under navnet "Østfold tekniske skole". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Østfold. Skolen startet undervisning i 1965, i midlertidige lokaler i Valaskjold realskole. Skolebygningen sto ferdig i 1966. Skolen var fra først drevet av fylket, men ble i 1977 overtatt av staten om omgjort til høgskole. Skolebygningen i Tune ble brukt inntil utdanningen i 2010 ble samlokalisert med HiØs helsefagutdanning i Fredrikstad. Skolen utdannet blant annet ingeniører for Televerket i samarbeid med etaten, og etterhvert også bioingeniører. Barbacoanske språk. Barbacoanske språk er en språkfamilie som snakkes i Colombia og Ecuador. Den består av språka awa pit, pasto (utdødd), muellama (utdødd), guambiansk, totoró, kokonuko (utdødd), caranqui (utdødd), cha'palaachi og tsafiki. De barbacoanske språka er kanskje i slekt med paes. De har også blitt kobla til de chibchanske språka i den makrochibchanske hypotesa. Arkitekturåret 1865. Arkitekturåret 1865 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1865. Priser. Hotell over St Pancras stasjon Elkana. Elkana er navnet på flere personer i Bibelen. Mest kjent er Samuels far. 1. En av Levi stamme, og stamfar til en ved navn Berekja. 2. En sønn av den opprørske levitten Korah. 3. En etterkommer av Korah, stamfar til Samuel. 4. En stamfar til Samuel, nevnt som oldesønn av nr. 3. 5. En stamfar til Samuel, nevnt som tipptippoldesønn av nr. 4. 6. Samuels far, en levitt som var etterkommer av Korah og som bodde i Ramatajim i Efraim. I det første kapittelet i 1. Samuelsbok kan man lese om at han hadde to koner, Hanna og Peninna. Peninna hadde barn, men det hadde ikke Hanna. Da de drog opp til Tabernakelet hvert år pleide Hanna å be om å få barn. Til sist ble hun bønnhørt og ble mor til Samuel og fem barn til. Elkana og Hanna lot Samuel innvie til en spesiell form for tempeltjeneste fra han var meget liten. Han bodde da sammen med prestene og hjalp til ved møteteltet. 7. En som var portvakt da David sørget for at Paktens ark ble ført til Jerusalem. 8. En som tjente ved hoffet til kong Akas. NHI.no. NHI.no er en videreutvikling av siden Pasienthandboka.no. Nettsiden er et norsk, medisinsk nettsted først og fremst med tanke på opplysning om helse, symptomer og sykdommer. Siden inneholder også nyhetsoppslag, dokument om trening og forum. Pasienthandboka ble opprettet tidlig våren 2007 av firmaet Norsk Helseinformatikk. På tampen av 2009 skiftet nettstedet navn til NHI.no. Intensjonen med dette var å gjøre informasjonen på siden enda lettere tilgjengelig samt å gi siden et "friskere" utseende. NHI.no er gratis (reklamefinansiert), har ingen tilknytning til industri eller sponsorer, og annonsørene skal ikke ha noen innvirkning på artiklene de produserer i følge NHI.no. NHI.no er basert på oppslagsverket Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) som tidligere var tilgjengelig for alt helsepersonell gjennom en statlig avtale (Helsebiblioteket.no). Mens NEL i dag er en betaltjeneste, forblir NHI.no tilgjengelig for alle. Prof. dr. med. Terje Johannessen er redaktør for både NHI.no og NEL (Legehåndboka). NHI.no angir referansene brukt for å utvikle sine dokument. Ett av formålene med NHI.no er at behandler og pasient skal ha mest mulig lik kunnskapsbakgrunn, og dermed kunne gjøre bedre beslutninger i fellesskap. Arkitekturåret 1858. Arkitekturåret 1858 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1858. Arimatea. Arimatea (gresk: Ἁριμαθαία) var i henhold til "Lukasevangeliet" i det nye testamente «en by i Judea». Det ble sagt var hjembyen til Josef av Arimatea som opptrer i alle de fire evangeliene. Han var blant dem som tok Jesus ned fra korset og ga sin grav utenfor Jerusalem. Bortsett fra denne bibelske redegjørelsen er det ingen andre nedtegnelse eller skriftlige kilder som indikerer at Arimatea er et eksisterende sted. Likevel har det blitt spekulert i at Arimatea "kan" identifiseres. Forsøk på identifisering. I den greske oversettelsen av det nye testamente, er det greske ordet for Arimatea gitt et særskilt diakritisk tegn innlagt som pustemarkering, (῾) og det indikerer aspirasjon (tilstedeværelsen av en /h/-lyd) på første alfa i Arimatea. Følgelig skal stedet for Josefs opprinnelse uttalelses "Harimatea". Det vil tilsvare det hebraiske "ha-ramathaim", med innledende "he" (ה) som danner den bestemte hebraiske artikkel "ha-". Således har det blitt fremmet hypotesen at Arimatea var et annet navn for Ramathaim-Zophim (Rama) i Efraims område, fødestedet for profeten Samuel. Arimatea har også blitt forsøkt identifisert med Ramla i åskammene i Dans område, eller Rama i Benjamins område, rundt 10 km nord for Jerusalem og 5 km fra Betel. Deutscher Fußball-Bund. Deutscher Fußball-Bund (DFB, Tysk fotballforbund) er sammenslutningen av de tyske fotballklubbene. Den ble grunnlagt 28. januar 1900 i Leipzig og var med å grunnlegge FIFA og UEFA. På grunn av krigens følger ble den oppløst i 1945, men grunnlagt på nytt 10. juli 1949 i Stuttgart, mens Deutscher Fußball-Verband ble grunnlagt i juli 1950 i Øst-Tyskland (som ble oppløst etter gjenforeningen av landet i 1990). I dag er DFB med nesten 26.000 klubber og mer enn 6,7 millioner medlemmer det kanskje største og rikeste enkeltsportforbundet i verden. Hovedsete er i Frankfurt am Main. DFB er inndelt i fem regionalforbund og 21 landsforbund. De over 6,7 millioner medlemmer er aktiv i nesten 180.000 lag. Vel en million av medlemmene er kvinner som spiller i omtrent 8600 lag. Øverste spilleklasse er Bundesliga som ble opprettet i 1963, vinneren av den blir Deutscher Meister. Samtidig spilles et cupmesterskap om DFB-Pokalen. DFB stiller også de tyske landslag som er blant de mest suksessrike i verden. På har man vunnet tre verdens- og tre europamesterskap, på kvinnesiden to verdens- og sju europamesterskap. Beda Chang. Beda Chang eller Chang (Tsan-) Cheng-Min (født 1905 i Shanghai i Kina, død 11. november 1951) var en kinesisk katolsk prest tilhørende jesuittordenen. Han var en av de mest fremstående professorer ved Aurorauniversitetet i Shanghai, blant annet var han dekan ved universitetet. Han trådte inn i jesuittordenen i 1925, og studerte filosofi på Jersey og i Paris. Etterpå tok han doktorgrad i litteratur ved Sorbonne i 1938 med dissertasjonen "L'Écriture chinoise et le geste humain", for et panel bestående av Joseph Vendryes, Henri Maspero og Paul Pelliot. Han ble presteviet i 1940. Han var så en periode rektor ved Colleget St Ignace i Zi-ka-wei i Shanghai, og ble senere dekan for kinesisk litteratur ved Aurorauniversitetet. I 1951 ble han arrestert av de kommunistiske myndigheter, og noen måneder etter ble han meldt død i fengselet. Fengselsmyndighetene hevdet at han døde av naturlige årsaker, men det var en alminnelig overbevisning blant dem som kjente ham at han måtte ha bukket under for den mishandling som formentlige kontrarevolusjonære ble utsatt for i fengslene. Han var til og med blitt observert i fengselet av en besøkende to måneder før sin død, mens han lå og kastet opp i cellen. Han ble betraktet som en martyr. Katolikker stilte opp til masseprotester, og requiemmessen som fulgte var fullpakket av folk. Jarle Ree. Jarle Ree (født 1948 i Bergen) er en norsk kunst- og dokumentarfotograf. Ree er oppvokst i Bærum. Han ble utdannet agronom i 1975, og arbeidet i mange år som geitebonde på Dovrefjell. Først da han hadde passert 40 år begynte han å fotografere. Fra 1992 arbeidet han i en tiårsperiode med fotodokumentasjon fra mentalsykehus i Albania og livet i russiske fengsler. Dette resulterte i boka "Heartlines", utgitt på eget forlag med støtte bl. a. fra Utenriksdepartementet, Norsk Kulturråd og Norsk Fotografisk Fond. Ree deltok på Høstutstillingen i 1994 og 1999. Han har mottatt stipend fra Utenriksdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Statens kunstnerstipend, 3-årig arbeidsstipend 2003-05 og stipend fra Fritt Ord. Ree er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Arkitekturåret 1877. Arkitekturåret 1877 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1877. Roger Hardy. Roger Kristian Hardy (født 1963) er en norsk fotograf, bosatt i Porsgrunn. Hardy har bakgrunn som industri- og oljearbeider, og har blant annet jobbet og fotografert på plattformen Oseberg Øst, driftet av Hydro. Selskapet støttet foto- og bokprosjektet hans fra plattformen økonomisk. Hardy er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Nefrologi. Nefrologi er læren om nyrene, deres bygning, deres funksjon og deres sykdommer. Dialyse og nyretransplantasjon er sentrale områder i klinisk nefrologi. Nefrologi er en medisinsk spesialitet og en subspesialitet til faget indremedisin. Bøstad skole. Bøstad skole er en offentlig barne- og ungdomsskole på Borg i Vestvågøy kommune. Elever fra Haukland skole og Eltoft skole går ungdomstrinnet ved Bøstad skole. Anapidae. Anapidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Utseende. Små (de fleste mindre enn 2 mm), forholdsvis langbeinte edderkopper med stor, kuleformet bakkropp. Overflatisk minner de sterkt om kamfotedderkopper (Theridiidae). Levevis. Disse artene lever gjerne mellom løvstrø og mose på skogbunnen i fuktige skoger. Mange arter spinner små (3 centimeter eller mindre i diameter), flate hjulnett som er hengt opp i vertikale tråder. Minst én art lever som en kleptoparasitt i nettene til større edderkopper av familien Austrochilidae (), og livnærer seg på insektene disse fanger. Denne edderkoppen er så liten av den er uinteressant som mat for den større arten, som kanskje ikke engang merker den. Den spinner sitt egne, lille nett festet til den store edderkoppens nett, funksjonen til dette er uklar siden det ikke ser ut til å fange insekter. Utbredelse. Familien har en spredt og ujevn utbredelse, men forekommer i alle verdensdeler, Energireserver. Energireserver er energiressurser som er økonomisk lønnsomme å utnytte med nå-tidens teknikk. Nye teknikker og økte priser gjør at flere energiressurser blir energireserver. Norge har mange energireserver med råolje i Barentshavet. Dagfinn Skjelle. Dagfinn Skjelle (født 1941) er en norsk naturfotograf, bosatt i Lillehammer. Skjelles bilder har blitt publisert i en rekke sammenhenger, og han har gitt ut tre bøker fra norsk fjellheim. Han er med i foreningen Norske Naturfotografer og tilknyttet bildebyrået Samfoto. Bill (sang). «Bill» er en amerikansk sang som høres i Akt II av Jerome Kerns og Oscar Hammerstein IIs musikal "Show Boat" fra 1927. Sangen ble skrevet til Kerns og P.G. Wodehouses musikal "Oh, Lady!" fra 1917 for at Vivianne Segal skulle fremføre den, men ble trukket tilbake, fordi den ble betraktet som for melankolsk for denne musikalen. Da Kern og Hammerstein II arbeidet med den alvorlige og litt tragiske "Show Boat" bestemte de at sangen ville være perfekt til nattklubbscenen i musikalen. Hammerstein reviderte Wodehouses originaltekst litt (skjønt han alltid gav fullstendig kredittering til Wodehause og ingen til seg selv). Sangen ble gitt til den virkelige nattklubbsangeren Helen Morgan, for at hun skulle synge den i rollen som mulatten Julie. Sangen blir sunget kun én gang i musikalen, er høyst emosjonell og sangeren er formodentlig på grensen til å gråte. Den blir sunget i auditionscenen i Akt II. På Trocadero, en lokal nattklubb i Chicago, er Julie La Verne sanger. Hun er den tidligere "leading lady" på showbåten. Julie, som har blandet blod, har blitt varig overgitt av sin hvite ektemann, Steve Baker, årevis etter at de to ble tvunget til å forlate showbåten på grunn av deres torasete og ulovlige ekteskap. Motløs har Julie begynt å drikke og raskt blitt en alkoholiker. På anmodning av Jim Green, sjefen for nattklubben, øver Julie på sangen «Bill», som er en kvinnes bekjennelse over en dyp kjærlighet til en mindre enn perfekt mann med navn Bill og det er klart at de nfølelsen som Julie legger i sangen skyldes det faktum at hun virkelig tenker på sin ektemann når hun synger. «Bill» ble én av Helen Morgans signatursanger. På scenen sang hun den i sin varemerkestil sittende på toppen av et piano. Selv om den kun blir sunget én gang i "Show Boat" og aldri blir gjentatt, har den blitt én av musikalens best kjente. På film sang Helen Morgan den i innledningen til den delvise talefilmversjonen av "Show Boat" fra 1929 og i den klassiske filmversjonen fra 1936. Lena Horne ble filmet mens hun sang den i Jerome Kern-biopicen "Till the Clouds Roll By", men den scenen ble til slutt klippet bort. Ava Gardner (som brukte den dubbete stemmen til Annette Warren) «sang» den i nyinnspillingen i Technicolor fra 1951. Gösta Rybrant har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er også «Bill». Karin Juel, sang Per Brun-Lie, piano spilte den inn i Oslo i november 1951. Sangen ble utgitt i Norge på 78-platen His Master's Voice A.L. 3196. Nynorsk versjon. Ragnvald Skrede har skrevet en nynorsk tekst. Den nynorske titelen er også «Bill». Nicole Vandier-Nicolas. Nicole Vandier-Nicolas (født 1908 i Frankrike, død 1987) var en fransk sinolog og filosof, som var professor i kinesisk sivilisasjon ved École nationale des langues orientales vivantes. Grete Andrea Kvaal. Grete Andrea Kvaal (født 23. mars 1944 i Tromsø) er en norsk bildekunstner og fotograf. Kvaal er bosatt i Tromsø, og arbeider hovedsakelig med utstillinger og multimediaprosjekter. Hun har blant annet laget forestillingen «Dagbok fra en avskjed», om de tre siste månedene i hennes kusines liv. Hun har også arbeidet med prosjekter som skildrer tradisjonelt, samisk levesett. På slutten av 1980-tallet var hun aktiv i kvinne-fotogruppen Hera. Hun er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Lampeland stasjon. Lampeland stasjon er en nedlagt jernbanestasjon på Numedalsbanen ved Lampeland i Flesberg kommune i Buskerud. Ekspedisjonsbygningen ble oppført i 1924 og stasjonen ble offisielt åpnet den 19. november 1927 sammen med resten av banen. Stasjonen fikk ny status som et ubetjent tidligere ekspedisjonssted i 1971, og i 1980 fikk Lampeland status som holdeplass med lastespor. Passasjertrafikken ble vedtatt nedlagt på Numedalsbanen ved årsskiftet 1988/1989. Ekspedisjonsbygningen er i nyere tid blitt solgt til private eiere. Lampeland stasjon ligger 119,87 kilometer fra Oslo S og 10,5 kilometer fra Kongsberg stasjon. Symphytognathidae. Symphytognathidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Familien omfatter noen av de minste, om ikke de aller minste, edderkoppene. Utseende. Bittesmå edderkopper. Et par anatomiske særtrekk er at chelicerene er sammenvokst i alle fall ved roten, og at hunnens pedipalper er redusert til en en-leddet klubbe eller helt borte. Verdens minste edderkopp? Arten "Patu digua" har hanner som bare er ca. 0,37 mm lange, og dermed de minste kjente voksne edderkopper. Imidlertid finnes det andre arter der bare hunnene er kjent, og disse er bare litt større enn hannene av "P. digua". Siden hunn-edderkopper vanligvis er markert større enn hanner av samme art, er det trolig at disse har enda mindre hanner. Levevis. Disse edderkoppene spinner små, flate hjulnett som har tallrike radier, mange av disse når ikke inn til sentrum i nettet, Utbredelse. Familien har en spredt utbredelse og forekommer i Sør- og Mellom-Amerika, deler av Afrika, Australia, Ny-Guinea, Indonesia, Japan og på øyer i Stillehavet. Arkitekturåret 1956. Arkitekturåret 1956 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1956. Minibok. Minibok er en serie minibøker med forskjellige tegneserier. Serien har ingen opprinnelige nummer, men de kan nummereres etter når de kom. Chelicer. Chelicerer betegner det første paret av munndeler hos gruppen chelicerater, som omfatter edderkoppdyr, havedderkopper og dolkhaler, samt den utdødde gruppen sjøskorpioner. Chelicerene er vanligvis korte og kraftige. Hos for eksempel dolkhaler, skorpioner, vevkjerringer og midd ender chelicerene i en klo, hos dolkhalene er de ganske beinlignende. Hos edderkopper er chelicerene mer eller mindre firkantede og ender i en enkelt, lang giftklo. De aller fleste edderkopper har giftkjertler som ligger inne i cheliceren. Chelicerene brukes mest til å rive fra hver andre maten, bortsett fra hos edderkoppene der de har blitt angrepsvåpen. Noen edderkopper bruker dem også til å grave med. Hos edderkoppene kan giftkloa værer rettet enten bakover og nedover (Mesothelae, Mygalomorphae og gruppene Amblypygi og Uropygi) eller innover mot midten (Araneomorphae). Hos mosskorpioner inneholder chelicerene spinnkjertler som produserer silke. Hier encore. «Hier encore» er en fransk sang skrevet av Charles Aznavour og Georges Garvarentz. Aznavours versjon ble utgitt på EP-platen "Que c'est triste Venise" (Barclay 70 681) i september 1964. Sangen ble deretter utgitt på engelsk med tekst av Herbert Kretzmer] («Yesterday, When I Was Young»), på italiensk med tekst av Mogol og Alberto Testa («Íeri si») og på spansk («Ayer Aún»). Notabel duett. Aznavour fremførte denne sangen med Pierre Bruel i en liveopptreden. Denne versjonen kan høres på dobbelt-CD-platen "40 chansons d'or". Norsk versjon. Even Lorch Falch har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Jeg var ung engang». Pedipalp. a>), pedipalpene er markert med grønt Pedipalper betegner det andre paret av munn-ekstremiteter hos gruppen chelicerater, som omfatter edderkoppdyr, havedderkopper og dolkhaler, samt den utdødde gruppen sjøskorpioner. Pedipalpener er oftest lange og beinlignende, noen ganger nesten like lange som de egentlige beina lenger bak. Vanligvis har de primært en følerfunksjon, liksom antennene hos insekter. Hos skorpioner og mosskorpioner er pedipalpene utformet som kraftige klør og brukes til å gripe og rive i stykker byttedyr. Hos mosskorpionene har pedipalpene også giftkjertler, mens skorpionene bruker brodden på halespissen til dette. Også hos svepeskorpioner (Thelyphonida) er pedipalpene grove og klolignende. Hos hanner av edderkopper har pedipalpene fått en annen funksjon: de er blitt sekundære kjønnsorganer. Pedipalpen inneholder en blære for oppbevaring av sæd og en sprøytelignende struktur for å få denne inn i hunnene kjønnsåpning, epigynet. I tillegg ofte ulike hjelpestrukturer som kan bidra til å åpne hunnens kjønnsorganer, stimulere henne eller muligens også fjerne sæd plassert der av andre hanner. I tillegg bruker hann-edderkoppene ofte pedipalpene som signalflagg, der er gjerne kontrastrikt fargede. a> har pedipalpene omdannet til klør Relics. "Relics" er et samlealbum fra det britiske rockebandet Pink Floyd. Albumet ble sluppet ut 14. mai 1971 i Storbritannia og 15. juli samme år i USA. Utgivelsen ble gjort etter den store suksessen med albumet "Atom Heart Mother", som lenge lå på 1. plass på britiske lister. Arkitekturåret 1736. Arkitekturåret 1736 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1736. Karim Ziani. Karim Ziani (født 17. august 1982 i Sèvres) er en franskfødt algersk fotballspiller som spiller forsvar for den tyske Bundesliga-klubben VfL Wolfsburg. Han er tatt ut i s tropp til Fotball-VM i 2010. Ziani har tidligere spilt for Troyes AC, FC Lorient, FC Sochaux-Montbéliard og Marseille. Les Très riches heures du Duc de Berry. Motivet fra februar er den første avbildning av snø i europeisk kunstLes Très Riches Heures du Duc de Berry ("Hertugen av Berrys svært rikt utsmykkede tidebok") er et illuminert manuskript, og nærmere bestemt en tidebok som ble bestilt av den franske kongens bror, hertug Jean av Valois (1340–1416) ca 1410, fra de tre Limbourg-brødrene. Kunstnerne. Brødrene Herman, Paul og Johann arbeidet i Nijmegen i nåværende Nederland. De døde alle omkring 1416, samtidig med hertugen, og verket ble først fullført senere. Ca 1440 fikk den daværende eieren René d’Anjou (1410-1470) utført arbeide på noen av bildene av en ukjent person omtalt som Skyggemesteren, som muligens er identisk med Barthelemy d’Eyck (ca 1420-70). På slutten av 1480-tallet utførte Jean Colombe (1430-1493) de siste arbeidene på oppdrag fra Karl I av Savoia (1468-1490); det vil si at han fullførte septembermotivet og laget et novembermotiv fra grunnen av. Brødrene fikk sin første bestilling fra hertugen ca 1404, da deres forrige mesén – hans bror Filip II av Burgund – døde. Det første verket de utførte for Jean var "Les Belles Heures de Jean de France, Duc de Berry" (Hertug av Berry, Jean av Frankrikes vakre tidebok). I dette første verket er illustrasjonene for det meste hentet fra helgenbiografier i det kjente verket "Legenda Aurea" fra ca 1260. Etter at brødrene fullførte "Les Belles Heures" i 1409, fikk de et nytt oppdrag med "Les Tres Riches Heures". Motivkrets. Det er en påtagelig overgang fra det første verket til det neste. I Les Tres Riches Heures er alle motivene hentet fra hertugens eiendommer, og dagligliv og arbeidet ved disse eiendommene. Motivene følger stort sett årsrytmen på gården med vedhugst (februar), såing (mars), slåttonn (juni), skuronn og klipping av sauer (juli), falkoneri (august) og høsting av druer (september) og nøtter (november). Andre motiv er hentet fra adelens liv og virksomhet: nyttårsfest (januar), høvisk kurtise (april) og et opptog til hest (mai). Alle månedsmotivene har et av hertugens slott i bakgrunnen, og i tillegg en astronomisk kalender over bildene. Avbildningene av slottene ble gjort etter in situ-studier. Januar-motivet, med hertugens glorieDet finnes noen symbolske elementer i motivene – som dette at hertugen selv er avbildet med en gylden sirkel bak seg i januar-bildet som har preg av å være en allusjon til en glorie, og selvsagt en hel del undertekst i forhold til hertugens posisjon som eiendomsbesitter og opprettholder av liv og samfunn. Likevel er det først og fremst i kraft av sine dokumentarisk-aktige, konkrete avbildninger fra den realistiske, sanselige verden at denne tideboken har vunnet berømmelse. Kontrasten fra hagiografi i den første av brødrenes tidebøker til bondeskildringene i denne boken er påtagelig. Motivene er også bemerkelsesverdige både for sin tekniske utførelse og for sine motivvalg. Februarmotivet er det første bildet i europeisk kunst som viser snø. I novembermotivet, malt av Colombe i 1480-årene, har man innført luftperspektiv, det vil si at gjenstander og landskap som er lenger unna, blir blåhvite og utydelige. Dette grepet var avgjørende for å kunne uttrykke dybde i landskapsmaleri. Den realistiske gjengivelsen av skygger som personene kastet, har også blitt beskrevet som et innovativt element i malerkunsten Stranger in Paradise. «Stranger in Paradise» er en populærmusikksang fra musikalen "Kismet" (1953) og er kreditert Robert Wright og George Forrest. I likhet med all musikk i den musikalen er melodien basert på musikk komponert av Alexander Borodin, i dette tilfellet «Jomfruenes glidende dans» fra «Polovetiske danser». Richard Kiley og Doretta Morrow (i rollene som The Caliph og Marsinah) fremførte sangen i den opprinnelige rollebesetningen av "Kismet". Vic Damone og Ann Blyth fremførte sangen i filmen fra 1955. Den mest populære versjonen ble sunget av Tony Bennett, men versjonene med The Four Aces og Tony Martin var også populære i 1954. Bennetts versjon nådde førsteplassen på den britiske singlelisten i mai 1954. Det var ikke før i 1955 at "Kismet" og således sangene fra musikalen kom til London. Norsk versjon. Egil Monn-Iversen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Fremmed i Lykkeland». I videospill. Sangen var med i videospillet "Jikkyō Oshaberi Parodius" for PlayStation. Ikke bare forekommer den som bakgrunnsmusikk i "Parodius", den var også med i "Ape Escape 3" på Saru-Mons (Immobile) Castle stage. Annet. I filmen "Breakfast for Champions" fra 1999, basert på Kurt Vonneguts roman med samme navn, ble sangen anvendt som tilbakevendende motiv. Den forekom også i en anime, "Zettai Shōnen", som ringetone. Nedtagelsen fra korset (van der Weyden). Nedtagelsen fra korset av Rogier van der Weyden (1399–1464) er en altertavle fra ca 1435, på bestilling fra et laug eller en losje i Leuven, til et kapell der. Motivet er plassert i et ikke-realistisk landskap, ved at scenen er lagt inne i et avgrenset interiør med tre markerte vegger som lukker scenen inne. Bildet er i nesten naturlig størrelse (220x260 cm), og kan med sin plassering i en sceneaktig ramme minne om tablåer eller skulpturgrupper. Bildet viser en gruppe personer, samlet rundt den scenen fra Jesu lidelseshistorie hvor Jesu nærmeste venner tar hans døde kropp ned fra korset for å stelle og gravlegge den. Åtte av de ti personene er kjent ved navn, enten fra Bibelen, eller fra Maria-tradisjonen. Fra venstre mot høyre er det Maria Cleophas (Jomfru Marias halvsøster), apostelen Johannes, Maria Salomé (også en halvsøster, og mor til Sebedeussønnene), Maria Jesu mor (halvt liggende), Jesus, Nikodemus, en tjener, Josef fra Arimatea, en tjener og Maria Magdalena. Personene er gjennom blikkretning og bevegelser samlet rundt to deler av motivet: Marias sorgreaksjon, og håndteringen av Jesu legeme. Komposisjonen er balansert gjennom Johannes og Maria Magdalenas bevegelser, som framstår som symmetriske. Også Jesus og Jomfru Maria har en posisjon som virker gjentagende og identisk. Personene bak dem bøyer seg i en viss rytme enten til høyre eller til venstre. Mange har pekt på at Weydens altertavle gjengir og uttrykker menneskenes sorg meget intenst og variert. Maleriet viser påfallende uttrykk for subjektiv sorgfølelse, uttrykt gjennom tårer, ansiktsuttrykk og kroppsholdning, både hos Johannes, og hos alle de fire kvinnene. I kontrast til dette står for så vidt den verdig resignerte holdningen som Nikodemus og Josef er tildelt. Arnolfinis bryllup. Arnolfinis bryllup (eller "Arnolfinis trolovelse") er et maleri fra 1434 av maleren Jan van Eyck. Det er kjent som et periodedefinerende bilde fra renessansen eller tidlig nederlandsk maleri med flere originale stilistiske grep. Van Eyck (ca 1385-1441) malte i 1434 bildet som er kjent som Arnolfinis forlovelse, og ble malt på oppdrag fra den italienske handelsmannen Giovanni Arnolfini, og man antok lenge at bildet viste ham, og hans kone. Dette har i senere tid blitt problematisert, og Margaret Koster mener at det kan være en annen Giovanni Arnolfini og hans avdøde hustru som er avbildet. Bildet trekkes ofte fram for sine realistiske trekk, likevel kombinert med mange symbolske elementer; og for sin kompositoriske kompleksitet, med bruken av speil på bakveggen for å synliggjøre virkeligheten utenfor billedrammen, et grep som senere ble brukt av Diego Velasquez i maleriet Las Meninas (1656). I tillegg til å synliggjøre at det finnes flere personer i rommet, er speilingen også med på å understreke betrakterens posisjon i forhold til de øvrige personene i bildet, og dermed på å trekke betrakterposisjonen inn som en del av motivets verden. Maleriet er et av de tidligste eksemplene på gjengivelse av tekstur. Hundens pels, mannens pelskantede tabard, kvinnens kjole og hodetørkle og lysekronen i messing. Alle disse elementene er gjengitt med en påtagelig realistisk detaljgrad som gjengir stoffenes overflate og lysbryting. Gjengivelse av lysrefleks i lampen er en variant eller videreføring av et element som van Eyck hadde brukt noen år tidligere i et illustrert manuskript: en realistisk gjengivelse av speiling i vannflaten. Også gjengivelsen av landskapet utenfor vinduet, stoffligheten i frukt, tekstiler og treverk er i høy grad realistisk gjengitt. Den detaljerte taktiliteten som Eyck oppnår i dette maleriet blir forklart med at han brukte olje, og ikke egghvitte, som bindemiddel i malingen. Oljemaling var i og for seg ingen ny oppfinnelse, men på van Eycks tid hadde man utviklet teknikker til å tynne ut oljen til en konsistens som lot den tørke. Med dette nye virkemiddelet var det mulig å oppnå nye, strukturelle effekter med malingen. Man kunne blande farger, eller male lag-på-lag i flere tynne lag, slik at fargen fra de underliggende lagene skimret gjennom. Motsatt den detaljerte realismen er det også flere elementer i bildet som har en symbolsk verdi. Det er flere elementer i maleriet som knyttet an til kristen tro og lære: helgenstatuetten på sengestolpen, miniatyrene fra Jesu liv og død i speilrammen, og bruken av lys. Frukten i vinduskarmen og på benken kan henspille på en paradisisk tilstand før syndefallet. Tidlige teorier om bildet er at det kan være en kunstnerisk representasjon av en ekteskapskontrakt, og forekomsten av kunstnerens signatur på bakveggen blir forstått slik av Panofsky. Motsatt mener Koster at det kan være snakk om et minneportrett etter en avdød hustru; en slik tolkning vil særlig gjøre lysekronen mer forståelig: et brennende lys på hans side representerer den gjenlevende, i kontrast til symbolbetydningen av det nedbrente lyset på hennes side av lysekronen. Malatya. Malatya (armensk: Մալաթիա, "Malat'ya"; gresk: Μαλάτεια, "Malateia"; kurdisk:"Mêlêtî"; gammelsyrisk: ܡܠܝܛܝܢܐ‎ Malīṭīná) er en by i Malatyaprovinsen i Tyrkia. Den ligger ved foten av Taurusfjellene. Per 2010 bodde det rundt 401 705 mennesker i byen. Stedet for byen har vært bosatt for tusenvis av år. Assyrerne kalte byen for Meliddu, og som en følge av den romerske ekspansjonen mot øst, ble byen omdøpt til Melitene på latin. Stedet for oldtidens Malatya ligger noen få km fra den moderne byen i hva som i dag er landsbyen Arslantepe og nær det avhengige distriktssenteret Battalgazi. Dagens Battalgazi var lokaliteten av byen Malatya fram til 1800-tallet da en gradvis forflytning av byen til dagens tredje lokalisering begynte. Battalgazis offisielle navn var Eskimalatya («Gamle Malatya»); inntil nylig var det et navn som kun ble benyttet lokalt. Klima. Malatya har et steppeklima med varme og tørre somre, og kalde og snørike vintre. Den høyeste dokumenterte temperaturen var 42.2 °C den 31. juli 2000. Den laveste dokumenterte temperaturen var -19 °C den 27. desember 2002. Utdannelse. Universitet İnönü, et av de største universitetene i den østlige regionen av Tyrkia, er lokalisert i Malatya. Det ble etablert i 1975 og har tre institutter og ni fakulteter på sin kampus, og med mer enn 2500 ansatte og 20 000 studenter. Dets store kampus ligger i den sørlige delen av Malatya. Det er også 162 videregående skoler i Malatya. Sport. Malatyas offisielle lag er Malatyaspor i fargene rød og gul. Laget kjemper per 2012 i andre divisjon. Lagets stadion er Malatya İnönü Stadium som ligger byens sentrum. Byens andre lag er Malatya Belediyespor med fargene grønn og oransje og kjemper for tiden i tredje divisjon. Festivaler. Markedet i Malatya og Aprikosfestivalene har blitt holdt siden 1978 hvert eneste år i juli for å fremme byen og aprikoser, og for at produsenter skal ha et møtested. I løpet av festivalene er det ulike sportsaktiviteter, konserter og aprikoskonkurranser. Når det ikke feires for aprikosen, er det en festival for kirsebær ved distriktet Yeşilyurt i Malatya og for druer i distriktet Arapgir. Det skjer også årlig. Bombardier C. Bombardier C-serien er en flytype som er under utvikling av den kanadiske flyprodusenten Bombardier Inc. Flytypen vil bli et tomotors, mellomdistanse jetfly. Serien er ment å erstatte CRJ-serien og vil ta omlag 110-130 passasjerer. Ambisjonen er å skape en konkurrent til Boeings 737-serie og A320-serien til Airbus Takeuchi Minoru. Takeuchi Minoru (født i 1923 i Zhangdian i Shandong i Kina) er en japansk sinolog innen kinesisk litteratur og kinesisk samfunn, æresprofessor ved Universitetet i Kyoto og tidligere professor ved Ritsumeikan-universitetet. Han gjorde sin militærtjeneste i Japan. Han studerte kinesisk litteratur i Kyoto og ved Tokyo universitet. Philip Sparke. Philip Sparke (født 29. desember 1951 i London) er en engelsk komponist. Sparke studerte komposisjon, trompet og piano ved the Royal College of Music. Han er mest kjent for sine komposisjoner for brassband og janitsjarkorps, flere av hans verker har endog blitt benyttet som pliktummer i forbindelse med europamesterskapet for brassband. Bebudelsen (Campin). Bebudelsen av Robert Campin (1375–1444) er en altertavle utført som triptyk fra 1425/28. Det er antagelig bestilt til et alter i et privathjem da det er forholdsvis lite. Triptykets midtfelt viser Bebudelsen med erkeengelen Gabriel og jomfru Maria, mens det venstre sidefeltet viser ekteparet som bestilte maleriet. Til høyre ser vi Josef i snekkerverkstedet. Sammenlignet med andre tidlige, nederlandske malerier er denne altertavlen en mindre realistisk gjengivelse av motivet, bemerk for eksempel fraværet av skygge. Likevel er også dette bildet et overgangsverk mellom en middelaldersk religiøs ikke-realistisk kirkekunst og en realistisk renessansekunst. Her er bebudelsen for første gang satt inn i en kontekst fra samtiden. Interiøret i sentralfeltet er en troverdig gjengivelse av inventar og innredning i en samtidig bolig. På samme måte er eksteriøret i sidefeltene – i høyrefeltet motivet utenfor vinduet – et realistisk grep. Ja, selve løsningen med å gjengi et landskap utenfor rommet er et grep med realistiske intensjoner. Samtidig har de fleste elementene i bildet en symbolbetydning. Marias renhet understrekes ikke bare av liljen på bordet, av kobberkjelen og av håndkleet, men også av den ”lukkede haven” i venstrefeltet. De utskårede løvene på benkestolpene kan alludere til ”Løven av Juda”: Kristus; og hos Josef kan en musefelle på arbeidsbenken oppfattes som en henvisning til Augustins ord om ”korset som djevelens musefelle”. Flåte (marine). En flåte er en samling av orlogsfartøyer. Begrepet kan også omhandle en samlet nasjonal flåte i en marine eller en samling skip fra forskjellige nasjoner i en "task force". (The Same Thing Happens with) The Birds and the Bees. «(TheSame Thing Happens with) The Birds and the Bees» er en amerikansk sang med melodi av Harry Warren og tekst av Mack David. Den ble publisert i 1956. Sangen ble skrevet til musikalfilmen "The Birds and the Bees", hvor den ble fremført av George Gobel og Mitzi Gaynor. Den har blitt spilt inn på plate av et antall artister, innbefattet Barbara Lyon. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. Innspillinger. Arrangør for Nystrands versjon var Ragnar Danielsen. De to RCA-platene er samme innspilling. Listeplassering. Alma Cogans versjon nådde den britiske singlelisten og 14. juli 1956 og lå der i fire uker med nummer 25 som høyeste plassering. Dean Goffin. Sir Dean Goffin (født 9. juli 1916 i Wellington, død 1984) var en komponist fra New Zealand. Jan Fischer. Jan Fischer (født 2. januar 1951) er en tsjekkisk samfunnsøkonom og statistiker. Han var Tsjekkias statsminister fra 8. mai 2009 til 28. juni 2010. Fischer ble født i Praha i en jødisk familie. Han fullførte utdanningen sin ved det økonomiske universitetet i Praha i 1974. Fra 1980 til 1989 var han medlem i Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet. Etter studiet jobbet han i det tsjekkoslovakiske statistiske sentralbyrået, som han var leder for fra 1990 til splittingen av landet i 1993. I april 2003 ble han leder for det statistiske sentralbyrået i Tsjekkia ("Český statistický úřad"). Etter at regjeringen til Mirek Topolánek falt i mars 2009 fikk Fischer i oppdrag å danne ei partiuavhengig regjering av eksperter. Regjeringen ble innsatt den 8. mai. Fischer overtok dermed også den rullerende stillingen som formann for Det europeiske råd fram til 30. juni 2009. Xiong Xianghui. Xiong Xianghui (født 12. april 1919 i Fengyang i provinsen Anhui i Kina, død 9. september 2005) var en kinesisk spion og senere diplomat. Han spilte en rolle i de kinesiske kommunisters seier over Kuomintang under den kinesiske borgerkrig, var senere en av statsminister Zhou Enlais rådgivere, tilknyttet Folkerepublikken Kinas diplomati, og bidro til å berede grunnen for bedrede sino-amerikanske relasjoner. Franco Cesarini. Franco Cesarini (født 18. april 1961 i Bellinzona, Ticino) er en sveitsisk komponist og dirigent. Cesarini studerte fløytespill med Peter-Lukas Graf ved musikkakademiet i Basel i perioden 1980-1985, i Basel studerte han dessuten også komposisjon under Robert Suter og direksjon med Felix Hauswirth. Cesarini har skrevet musikk for brassband, janitsjarkorps, blåseensembler, piano og strykere. Liste over byer i Afghanistan. De største byene i Afghanistan Dette er en liste over byer i Afghanistan. Den gir oversikt over utviklingen i folketallet i de større byene. Den klart største agglomerasjonen i Afghanistan er Kabul med et innbyggertall på 3 138 100 (pr. 21. september 2006). Dermed bor ca. 14 % av landets befolkning i hovedstadsregionen. Alle byer med mer enn 10 000 innbyggere er oppført i den følgende tabellen. Norsk transkripsjon av navn på afghanske byer er brukt, i tillegg til det persiske navnet. Innbyggertallene er fra den offisielle folketellingen 23. juni 1979 og en offisiell beregning fra 21. september 2006, utført av Sentralkontoret for statistikk i Afghanistan samt ministeriet for landlig rehabilitering og utvikling i Afghanistan. Folketallet i tabellen nedenfor gjelder for innbyggere innenfor bygrensene, og ikke innbyggere som bor i det geografiske området rundt byene. "Kilde: Central Statistics Office of Afghanistan" Eksterne lenker. Afghanistan Are You Sure? «Are You Sure?» var Storbritannias bidrag i Eurovision Song Contest 1961. Melodi og tekst ble skrevet av Bob og John Allison, medlemmer av duoen The Allisons. The Allisons with accompaniment directed by Harry Robinson spilte inn sangen. Den ble utgitt på singlen Fontana 267 139 TH A.294. Singlen solgte i over én million eksemplarer, noe som kvalifiserte til en gullplate. «Are You Sure?» ble fremført som femtende bidrag om kvelden 18. mars 1961. Da avstemningen var over hadde den fått 24 poeng og havnet på en andreplass. Norsk versjon. C.C. Bøyesen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Er du sikker». Yoshiko Kawashima. Yoshiko Kawashima (japansk: 川島芳子, "Kawashima Yoshiko", født 24. mai 1907 i Beijing i Kina, henrettet 25. mars 1948), var en kinesisk (mandsjuisk) prinsesse som tjenestegjorde som spion for Japan. Hennes opprinnelige navn var Aisin Gioro Xianyu (愛新覺羅·顯玗) med hedersnavnet "Dongzhen" 東珍, som betyr «Østens juvel»); hennes kinesiske navn var "Jin Bihui" (forenklet kinesisk: 金璧辉, tradisjonell kinesisk: 金璧輝). Hun er blitt kjent i skjønnlitteraturen også som «Østens Mata Hari». Biografi. Hun ble født som 14. datter av den keiserlige prins Shanqi, tiende sønn av prins Su av Kina, og ble adoptert i åtte års alderen (1915) av sin fars venn, den japanske spionen Naniwa Kawashima. Hun fikk da det japanske navnet "Kawashima Yoshiko" og ble oppdratt i Japan. Etter et mislykket selvmordsforsøk da hun var 17 år, muligens etter å ha blitt utsatt for voldtekt av sin adoptivfar, kledde hun seg ofte som mann. I årene 1927-29 var hun gift med sønnen til general Jengjuurjab, leder for den mandsjuisk-mongolske selvstendighetsbevegelsen. Etter skilsmissen bodde hun i Shanghai, der hun ble vervet til spion for japanerne av sin japanske samboer Ryukichi Tanaka. Tanaka var satt av Japan til å verve spioner blant den mandsjuiske og mongolske adel. Hun utførte ofte oppdrag i geriljagrupper i Mandsjuria utkledd som mann og beskrives som en dominant filmstjernelignende skjønnhet. I 1932 overtalte hun sin slekting, Kinas ekskeiser Pu Yi, til å akseptere Japans tilbud om å bli keiser i den japanske lydstaten Manchukuo. I Manchukuo organiserte hun i 1932 en hær på 3 000-5 000 banditter for å slå ned all motstand mot den japanske okkupasjonen og fikk i japanske aviser tilnavnet «Manchukuos Jeanne d'Arc». Hun hadde en tid en relasjon med Hayao Tada, keiserens japanske rådgiver. Hun var en av Manchukuos mest populære kjendiser; spilte inn plater, opptrådte i radio, ble omtalt i pressen og i kiosklitteraturen. Etter at hun begynte å kritisere Japans utbytting av Mandsjuria, noe som på grunn av hennes popularitet gjorde henne farlig, mistet hun sin propagandaverdi for Japan og var ikke lenger så hyppig i mediene. Hennes lik lagt til offentlig skue etter henrettelsen Etter andre verdenskrig ble hun etterlyst av Kinas myndigheter, og den 11. november 1945 ble det meldt at «en lenge ettersøkt skjønnhet i mannsklær er blitt arrestert i Beijing av offiserer fra den kinesiske kontraspionasje». I 1948 ble hun stilt for retten for landsforræderi av den kinesiske nasjonalistregjeringen, funnet skyldig og henrettet. Innen kulturen. Kawashima har siden 1932 blitt portrettert i mengder av filmer, bøker og til og med i dataspill. I filmen "Den siste keiseren" ble hun spilt under navnet "Eastern Jewel" av Maggie Han. Ian Burumas historiske roman "The China Lover" er basert på Kawashimas liv, likesom Maureen Lindleys roman "The Private Papers of Eastern Jewel". Bach an der Donau. Bach an der Donau (alternativt: Bach a.d.Donau) er en kommune i Landkreis Regensburg i Oberpfalz og medlem av forvaltningssamarbeidet Donaustauf. Geografi. Bach an der Donau befinner seg som navnet tilsier ved Donau, sørøst for byen Regensburg. Historie. Kommunens navn er avledet av bekken Perlbach ved landsbyen Bach (norsk: bekk). Inntil 1803 hørte kommunens område til Hochstift Regensburg. Stedet har vært kjent som vindistrikt helt siden middelalderen og hadde i det 15. århundret et vinmesterkontor. Idag produseres i mindre skala vin under varemerket "Regensburger Landwein". Nämdöfjärdsvraket. Nämdöfjärdsvraket, også kjent som Kravellen vid Franska Stenarna eller Kungens kravell, er et vrak etter et transportskip fra begynnelsen på 1500-tallet. Skipsvraket ble oppdaget på tretti til femti meter dybde ved de såkalte «Franska Stenarna» i Nämdöfjärden i Stockholms skjærgård, deretter underlagt arkeologiske undersøkelser i flere omganger. Jonathan Adams og Johan Rönnby som marinarkeologer var ansvarlige for undersøkelsene i 1991, 1994 og 1999. Vraket hadde blitt et populært besøkssted for dykkerne, men to kanoner var stjålet fra funnstedet av amatørdykkere. Disse ble berget av politiet. Kungens kravell. Ombord på dette skipsvraket som med tiden hadde brutt sammen, var flere kanoner av forskjellige typer, både kammerskyts av smidde jern og kanonskyts av bronse oppdaget i lasterommet. Hittil er opptil tolv kammerkanoner (i bakstykket blir ammunisjonen og kruttet satt inn i et kammer som settes inn og deretter tars bort etter avskytningen) og to bronsekanoner oppdaget. Trolig nedstammet lasten fra orlogsskipet «Lybska Svan» som hadde gått tapt utenfor Öland i 1525. «Kungens kravellen» var ikke et vanlig orlogsskip, men et transportskip som også kan ha vært brukt som et krigsskip ved siden av orlogsskipene, med en størrelse på cirka 30 meter uten at man hadde lokaliserte for- og akterstevner på deres rette plasser. Forstavnen som var funnet for seg selv vekk fra restene av vraket, var rundformet med en butt fasong. Akterstavnen var nesten loddrett. Spantene var plassert meget tett på hverandre, men undersøkelsene hadde vist hakker som var jevnet ut, hvilken tyder på en massiv ombygging i årene fra 1512 til 1525. For «kravellen» var opprinnelig trolig ikke bygd som et kravellbygd skip. Det dendrokronologiske resultatet av prøver fra trematerialet i skipsvraket har vist at det var bygget trolig i året 1512 da eiketrær for byggingen var felt i Polen. Undersøkelsene på spantene påviser små hakk og spor etter "klinkhakk", hvilken tyder på at skipet var først klinkbygd, deretter ombygd til kravell. Dette var også påviste på det engelske skipsvraket i Woolwich etter et storskip som formodentlig var «Sovereign», sjøsatt i 1488 og ombygd i 1509. Forliset. I 1524 var den svenske kongen Gustav Vasa trukket inn i krigen mellom Kristian IIs tilhengerne og den danske adelen som hadde gjort opprør og innsatt hertug Frederik av Gottorp som konge i Danmark. Den meste gjenstridige tilhengeren for Kristian II var Søren Norby, som fremdeles kontrollerte Gotland, derfra ledet han en skruppelløs kaperkrig mot de danske adelige og krefter i opposisjon mot Kristian II, medregnet svenskene. Som respons på dette ble byen Visby beleiret av svenskene, men Norby utmanøvrerte Gustav Vasa ved å overgi seg til den nye danskekongen og komme seg i sikkerheten uten at Gotland ble underlagt svensk herredømme. Under flåteoperasjonene utenfor Öland i året 1524 opplevde svenskene flere forlis, deriblant «Lybska Svan» som var oppgitt av mannskapet. Året etterpå hadde Norby på nytt gått til kamp, og startet et politisk drama omkring flere svenske stormenn deriblant Berend von Melen i Kalmar slott. Svenskekongen var tvunget til å beleire slottet for å ta det tilbake under egne herredømme. Erobringen av Kalmar var etterfulgt av et politisk motiverte massemord på Gustav Vasas befaling, kanoner og utrustning ble tatt ombord på et skip. På det samme skipet kalt «en av hans bästa kravlar» var kanoner berget fra flaggskipet «Lybska Svan» allerede tatt om bord. Deretter seilte skipet nordover til Stockholm, men forliste mellom Djurshamn og Dalarö på tjue favner dybde (ca 37 meter). Svenskekongen var rasende over meldingen om forliset med tapet av den verdifulle lasten, flere bergingsforsøk kom uten at man hadde klarte å komme til vraket. Grunnstøtningen var så kraftig at vraket var nesten knust, og deretter lå på et vanskelig terreng med dybde fra ca 30 til over 50 meter. Plyndringen. To bronsekanoner var oppdaget og stjålet av amatørdykkerne, men politiet oppdaget dette og beslaglagte disse. I forbindelse med dette ble en tredje bronsekanon som trolig ikke kom fra det samme funnstedet, oppdaget i en pram og senere overrekket til Sjöhistoriska museet i 2001. Denne bronsekanonen var meget enestående, men det var ikke mulig å bevise hvor denne kanonen kom fra, og den mistenkte vrakplyndreren hadde påstått at funnet var gjort før loven som forbyr vrakplyndring, var kommet i kraft. Til tross for en stor arkeologiske og kulturhistoriske verdi ble denne kanonen levert tilbake i 2003 til vedkommende som nektet å gi funngjenstanden mot betaling til Sjöhistoriska museet. Denne kanonen muligens var fra et dansk-norsk krigsskip som hadde gått til bunnen utenfor Visby i 1566. Goff Richards. Godfrey «Goff» Richards (født 18. august 1944 i St. Minver i Cornwall, død 25. juni 2011) var en engelsk komponist, musikkpedagog og dirigent. Richards, som studerte ved Royal College of Music og "University of Reading", er mest kjent for sine komposisjoner for brassband. Ljubosejevka. Ljubosejevka (russisk: Любосе́евка) er ei elv i Moskva oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Vorja. Elva er 15 km lang. Vind Idrettslag. Vind Idrettslag (stiftet i 1932) er ett av tre idrettslag fra Gjøvik og har ca. 1200 medlemmer. Laget holder til i den sydlige delen av byen. Fotball. Fotballaget spiller sine hjemmekamper på Vind Idrettspark, og spiller til daglig i 3. divisjon i regionen Indre Østland Fotballkrets. Xie Shoukang. Xie Shoukang (eller Wade-Giles: "Hsieh Shou-Kang"; født 1894 i provinsen Jiangxi i Kina) var Kinas første ambassadør til Den hellige Stol (Vatikanet). Han ble uteksaminert fra Pekinguniversitetet med doktorgrad, og studerte senere i Frankrike og Belgia. I 1942 ble han utnevnt til Kinas første ambassadør til Vatikanet, og han innehadde dette vervet til 1946. Han ble gjenutnevnt til samme post i 1954, da fra myndighetene på Taiwan – altså samme regjering som tidligere, men imens var Fastlandskina blitt kommunistisk og utropt til Folkerepublikken Kina, som brøt de diplomatiske forbindelser med Pavestolen. Han vendte tilbake til Taiwan i 1967. Løten Fotballklubb. Løten Fotballklubb er et fotballag fra Løten i Hedmark, som spiller i 4. divisjon i regionen Indre Østland Fotballkrets. Klubben har en kunstgressbane som sto klar høsten 2009. Hahnenklee. Hahnenklee er en tysk landsby som ligger nord i den vestlige delen av Harz-fjellene sørvest for Goslar, i delstaten Niedersachsen. Landsbyen er kjent for blant annet Hahnenklee stavkirke som lokalt blir reklamert som en «norsk» stavkirke. Forbildet for denne kirken er Borgund stavkirke i Sogn, men er ingen kopi av denne. Landsbyen ligger cirka 560 meter over havet. Landsbyen er også kjent for å ha fjelltoppen Bocksberg i sin nærhet, tidligere kalt Bloksberg. Oslo Nye Sparebank. Oslo Nye Sparebank var en sparebank stiftet i 1921 og som ble fusjonert med Vestlandsbanken (senere fusjonert inn i Fokus Bank) i 1975. Banken hadde nynorsk som forretningsmål, og var en viktig del av de nynorske forretningstiltakene som ble startet i mellomkrigstida. Banken ble opprettet etter initiativ fra Bondeungdomslaget i Oslo, som også bidro med halvparten av grunnfondet til sparebanken. Halvparten av forstanderskapet i banken skulle velges blant innskytere som også var medlemmer i Bondeungdomslaget. Bakgrunnen for den nye banken var i realiteten pensjons- og sparekassenemndene i Bondeungdomslaget som ble slått sammen til ei nemnd som skulle finne en løsning på finansspørsmål for laget og medlemmene. Ildsjelene bak tiltaket ønsket både å fremme sparetanken blant ungdom og styrke nynorsken i forretningslivet. I tillegg kunne en slik nynorskbank gi et trygt og sikkert økonomisk grunnlag for målreisinga og alle forretningstiltaka i målrørsla. I første omgang var det nok med en liten bank som kunne ha oppe noen ettermiddager i uka. Det var en sparebank til allmennyttige føremål man ønsket seg, og ikke en forretningsbank som gav utbytte til eierne. Det var Bondeungdomslaget selv som forberedte saken sammen med de andre nynorskinstitusjonene og -organisasjonene i Oslo. I 1958 var grunnfondet til banken 270 000 kr (tilsvarer 3,1 mill 2010-kroner) og forvaltningsmidlene 6,67 mill kr (tilsvarer 65,1 mill. 2010-kroner). Oslo Nye Sparebanks Fond. Vestlandsbanken kjøpte opp Oslo Nye Sparebank i 1975. Kjøpssummen var 1,1 mill kr (tilsvarer 5,3 mill 2010-kroner), og denne summen ble til grunnkapitalen i Oslo Nye Sparebanks Fond. Fondet er i dag på ca 3,5 mill kr. Oslo Nye Sparebanks Fond har som formål å gi støtte til slike tiltak som sparebanker vanligvis støtter, men særlig tiltak som er til gavn for innflyttere eller organisasjonene deres i Oslo eller nabokommunene. Fondet gir bare tilskudd til nynorsktiltak. Fondet har et styre med fire medlemmer. Styret i Bondeungdomslaget i Oslo, styret i Noregs Mållag, styret i Sparebankforeningen og Kredittilsynet utpeker ett medlem hver, med personlig varamedlem. Administrasjonen i Norsk Barneblad fungerer som sekretariat for fondet. My Coloring Book. «My Coloring Book» er en amerikansk sang med melodi av John Kander og tekst av Fred Ebb. Barbra Streisands versjon. Sangen ble arrangert og dirigert av Bob Mersey. Den ble utgitt som Streisands andre single (Columbia 4-42648) i november 1962. B-siden var «Lover Come Back to Me» Den ble produsert av Mike Berniker og spilt inn før Streisands første albumsessions. Den ble sendt til radiostasjoner. Denne versjonen ble gjenutgitt som single i mars 1965 som en del av «Hall of Fame»-serien med «Happy Days Are Here Again» på B-siden. Den var også spilt inn i 1962. Streisand gjeninnspilte senere sangen. Den ble utgitt på hennes andre album, "The Second Barbra Streisand Album". Sandy Stewarts versjon. Sangen har blitt spilt inn av Sandy Stewart og utgitt på single med «I Heard You Cry Last Night» på B-siden i 1962. Norsk versjon. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Vals Palett». Otto Rehhagel. Otto Rehhagel (født 9. august 1938 i Essen) er en tysk fotballtrener og tidligere spiller. Rehhagel var sist landslagssjef for, en stilling han besatte i perioden 2001 til 2010. Han har tidligere hatt stor suksess som trener i Werder Bremen, hvor han var trener i 14 år. Spillerkarriere. Som spiller spilte Rehhagel 201 kamper i Bundesliga. Flest kamper spilte han i Kaiserslautern. Han spilte forsvarsspiller på toppnivå i 12 år, fram til 1972. Trenerkarriere. Han begynte sin trenerkarriere i 1974 i Kickers Offenbach. Han var fram til 1981 i flere forskjellige klubber, før han ble ansatt i Werder Bremen. Rehhagel omgjorde Bremen fra et middelmådig lag til å bli et topplag. Men det tok noen år før suksessen virkelig kom. I 1988 og 1993 ble Bremen tyske seriemestere og de vant også cupen i 1991 og 1994. I 1992 vant Bremen Cupvinnercupen. Etter 14 år i Werder Bremen, ble han i 1995/96-sesongen trener for Bayern München. Men oppholdet hos Bayern var ikke spesielt vellykka, med sjetteplass i Bundesliga, men de kom til finalen i UEFA-cupen. Men Rehhagel fikk sparken tre uker før finalen og klubblegende Franz Beckenbauer overtok midlertidig, og Bayern vant UEFA-cupen i 1996. Etter skuffelsen i Bayern, gikk turen til hans tidligere klubb, Kaiserslautern. Han overtok et lag som hadde rykka ned sesong før han overtok. Rehhagel første laget til en trygg opprykksplass og de var tilbake i den øverste divisjonen. Før sesongen ble Kaiserslautern sett på som en mulig overraskelse for en UEFA-cupplass, men laget gikk betydelig lengre enn det. Rehhagel førte klubben likegodt klubben til seriegull, det eneste laget som har vunnet gull i den første sesongen etter opprykk. Rehhagel forlot klubben etter interne konflikter i 2000. I 2001 overtok han Hellas' landslag. Hellas direktekvalifiserte seg til fotball-EM 2004, foran både og. I åpningskampen i EM slo Hellas med 2–1. I neste kamp spilte de 1–1 mot Spania før de tapte 1–2 for. Siden Spania tapte mot Portugal i siste kamp, så betydde det at Hellas gikk videre fra gruppe på flere scorede mål enn Spania. I kvartfinalen møtte Hellas. Få trodde på nok en sensasjon, men Hellas slo franskmennene 1–0. I semifinalen møtte de en av de store favorittene. Kampen endte 0–0 etter 90 minutter. Det betydde ekstraomganger og «silver goal» (det laget som leder når ekstraomgangen er ferdig, vinner kampen). Den første ekstraomgangen gikk til overtid. Hellas fikk corner og scora på den. Dermed gikk Hellas svært overraskende til EM-finalen, som i åpningskampen var mot Portugal. Hellas vant finalen 1–0 og ble europamester, noe som hadde 100-1 i odds før mesterskapet. Hellas kvalifiserte seg ikke til fotball-VM 2006, men de var med i fotball-EM 2008, hvor de røk ut i gruppespillet. Hellas kvalifiserte seg også til fotball-VM 2010 ved å slå Ukraina i playoff. Pamir Airways. Boeing 737-400 fra Pamir Airways Pamir Airways er et privat flyselskap med hovedkontor i Kabul i Afghanistan. Historie. Pamir Airways ble grunnlagt i mai 1995 og er det første private flyselskapet i Afghanistans historie som fikk tillatelse fra det afghanske departementet for sivil luftfart til å operere i landet. Flyselskapet er oppkalt etter en av de høyeste fjellkjedene i verden; Pamirfjellene, som ligger i Afghanistan og hele Sentral-Asia. Navnet kan oversettes som «verdens tak». Til å begynne med opererte Pamir Airways med et Boeing 707-320 og to Antonov An-12. I Hajj-sesongene har Pamir Airways spilt en viktig rolle i å frakte afghanske pilegrimer til Saudi-Arabia. Flyselskapet fraktet 9 000 pilegrimer i 2004 og 15 000 pilegrimer i 2005. I april 2008 ble Pamir Airways overtatt av en gruppe fremtredende afghanske næringsdrivende. For tiden er Sherkhan Farnood styreleder for flyselskapet, og han er også president for Afghanistans internasjonale handelskammer. Jadekeiseren. Jadekeiseren eller Yudi (kinesisk: 玉帝, pinyin: "Yù Dì") er i folkelig kinesisk mytologi og religion (taoisme, og forsåvidt i folkelig konfucianisme) Himmelens hersker. Yudi har et stort hoff med mange ministre som regulerer menneskenes forehavender. Jadekeiser dyrkes som gud og går for å være Himmelens høyeste prinsipp. Alle etterfølgende kinesiske keisere betraktet seg som sømmer av Yu Di (Himmelsønner). Yu var ifølge legendene den første keiser av det mytiske Xiadynastiet. Han er den sjette av Kinas mytiske urkeisere, som alle æres som kulturheler og brunnleggere av den kinesiske sivilisasjon. Dyrkelse. Jadekeiserkulten ble særlig fremmet på 1000-tallet under Songdynastiet. Da ble det bygd mange templer og palasser til hans ære, og det var da han ble elevert til gudeskarens høygud. Han fremstilles gjerne sittende på sin trone i keiserlige dragegevandter, med en seremonitavle i hånden. Jadekeiseren er en av de tre rene (San-ch'ing) som bebor de tre rene himler. Han er etterfølger av den femte mytiske keiser, Shun. Armenia under Sommer-OL 2000. Armenia under Sommer-OL 2000. Tjuefem sportsutøvere, tjuetre menn og to kvinner fra Armenia deltok i ti sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var andre gangen Armenia deltok i et sommer-OL. De kom på delt 71. plass med en bronsemedalje. Medaljevinnerne. Sommer-OL 2000 Armenia under Sommer-OL 2004. Armenia under Sommer-OL 2004. Atten sportsutøvere fra Armenia deltok i åtte sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tredje gangen Armenia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 2004 Ukraina i Eurovision Song Contest. Ukraina har deltatt i Eurovision Song Contest siden 2003. Ukraina vant finalen i 2004 med Wild Dances av Ruslana. Nederland i Eurovision Song Contest. Nederland har deltatt i Eurovision Song Contest siden starten i 1956. Nederland har vunnet konkurranser fire ganger. __TOC__ Poenggivning. MERK: Tallene over inkluderer kun poeng mottatt i Eurovision-finaler. Poeng avgitt i semifinalene er ikke inkludert. Romania i Eurovision Song Contest. Romania har deltatt i Eurovision Song Contest siden 1994. Romania har aldri vunnet konkurransen men ble nummer tre i 2005 og 2010. Sonaterondo. Sonaterondo er en musikalsk blandingform der den ene eller begge av de to ytterdelene er på rondoform, mens den midtre delen er på sonatesatsform. Sonaterondo ble ofte benyttet under wienerklassisismen. Struktur. "A B A C A D A..." Episodene (B, C, D etc) er vanligvis i en annen toneart enn tonikaen. En enkeltapostrof (') betyr «i dominanten», en dobbeltapostrof (") «i musikalsk fjerntliggende tonearter» og ingen apostrof «i tonika». Iblant kan sonateformen inneholde en "episodisk gjennomføringsdel" som stort sett bruker nytt tematisk materiale. To eksempler er førstesatsen av Mozarts "Pianosonate nr. 10 K. 330" og Beethovens "Pianosonate op. 14 nr. 1". I sonaterondoformen er det den episodiske gjennomføringen som ofte brukes. I den enkleste formen for en sonaterondo gjentas åpningsmaterialet i tonikaen ved begynnelsen av gjennomføringsdelen. "[A B']eksp [A C"]gj.f [A B]rekap" Ved å legge til en ekstra A-del vil formen bli: AB'AC"AB, og dermed vil vekslingen mellom A og det andre materialet minne om rondo. Legg merke til at dersom det er snakk om en episodisk gjennomføringsdel vil C" inneholde det nye tematiske materialet og følgelig føre til at sonaterondoen legges tettere opp mot en egentlig rondo. «Utsatt gjentakelse» hos Mozart. "[A B' codetta]eksp [A C"]gj.f [B A codetta]rekap" Hensikten til Mozart var kanskje å skape en følelse av variasjon ved at hovedtemaet ikke blir gjentatt med så jevne mellomrom. Han brukte denne formen i pianokvartettenes finaler og i flere av sine pianokonserter. Coda. "[A B']eksp [C"]gj.f [A B]rekap [D]coda" "[A B']eksp [A C"]gj.f [A B]rekap [A D]coda Dermed får vi: AB'AC"ABAD. Et eksempel er sistesatsen i Beethovens "Pianosonate nr. 8 op. 13" («Pathetique»). Bruk av sonaterondoform. Sonaterondoformen brukes nesten utelukkende i flersatsige verks finaler. Den regnes som en noe avslappet og løs form og er derfor ikke egnet til bruk i åpningssatsene som i klassiske verk vanligvis er den mest musikalsk tettvevde og rigorøse satsen, eller i langsomme satser hvor tempoet gjør at en fullt utviklet sonaterondoform får for lang spilletid. Se også. Det er også mulig å beskrive sonaterondoformen som en variant av rondoformen ved å starte med denne og beskrive hvordan den omdannes til å bli mer lik sonateformen: se rondo. Tao Hongjing. Tao Hongjing (kinesisk: 陶弘景, Wade-Giles: "T'ao Hung-ching", født i 456 i Jiangning nær dagens Nanjing i Kina; død 536 på Maoshan) var en kinesisk lærd og alkymist fra de seks dynastiers tid. Han tjenestegjorde i forskjellige embeder i hoffene til Liu Song- og Qi-dynastiene, før han trakk seg tilbake til fjellet Maoshan. Han var den niende patriark av Shangqing-daoismen, og en av denne skoleretningens viktigste teoretikere. Slovenia i Eurovision Song Contest. Slovenia har deltatt i Eurovision Song Contest siden 1993. Slovenia har aldri vunnet konkurransen men ble nummer 7 i 1995 og 2001. Irland i Eurovision Song Contest. Irland har deltatt 46 ganger Eurovision Song Contest siden 1965 og har vært fraværende to ganger: i 1983, og 2002. Irland har vunnet konkurransen flest ganger, med syv seiere. De vant for første gang i 1970 med sangen «All Kinds of Everything» som ble fremført av Dana. De vant med 32 poeng. Stemmehistorie (1975–2011). Irland har gitt mest poeng til... Irland har fått mest poeng fra... NOTE: Tallene i tabellene over gjelder kun for poeng gitt i finalene, ikke i semifinalene fra 2004. Martin Kylhammar. Martin Kylhammar (født 12. januar 1954 i Karlskoga) er en svensk litteraturviter og tverrvitenskaplig forsker. Kylhammar studerte ved Linköpings universitet der han i 1976 ble bachelor i litteraturhistorie, historie, og idé- og lærdomshistorie, disputerte i 1985 med Tema teknikk og sosial forandring (Tema T) i Linköping. Han var den første til å disputere ved Temainstitutionen i Linköping. Fra 1979 til 1992 var han universitetsadjunkt, i 1989 ble han dosent og fra 1992 til 1999 var universitetslektor i Linköping, og delte sin lærer- og forskningstid mellom litteraturvitenskap og Tema T. Fra 1999 til 2006 var han professor i Tema Kommunikation, og fra 2007 professor i Tema Kultur og samfunn. Kylhammar har publisert flere ide- og litteraturhistoriske bøker med ulike tema. Kylhammar var 1996-2002 sjefredaktør for kulturtidsskriftet Tvärsnitt. Kylhammar ble innvalgt i 2005 som medlem av Kungliga samfundet för utgivande av handskrifter rörande Skandinaviens historia og i 2007 som medlem av Kungliga Vetenskapsakademien. Grinde skole. Grinde skole er en skole på Grinde i Rogaland. Det går cirka 200 elever på skolen. Skolen ble etablert i 1960. Alle tiders bestemor. "Alle tiders bestemor" (engelsk originaltittel: "Gran") er en britisk stop-motion animert TV-serie fra 1983 om en uvanlig, men koselig bestemor og hennes barnebarn. I Norge ble serien vist som Barne-TV på NRK på 1980-tallet. Handling. "Alle tiders bestemor" handler om Bestemor og barnebarnet hennes, Jim, som stadig vekk kommer innom for å besøke henne. Bestemor er en ganske utypisk bestemor, og blir med Jim på de merkeligste eventyr, som f.eks. å drive med hanggliding, grave opp dinosaurbein fra hagen, strikke et digert skjerf rundt hele huset sitt eller å spille fotball – alltid mens hun har på seg sine klassiske lilla bestemor-tøfler. Om serien. Serien består av 13 episoder og er skapt av Joanne og Michael Cole for BBC. Den ble produsert av studioet Woodland Animations, som også står bak serier som "Postmann Pat", "Kalle Klovn" og "Bertha". Hege Schøyen har fortellerstemmen i den norske versjonen. I den britiske originalversjonen er det Patricia Hayes som har stemmen. Dream Evil. "Dream Evil" er det fjerde studioalbumet til Dio. Albumet ble utgitt 21. juli 1987 og var det siste fra Dio på 1980-tallet. Ny på gitar var Craig Goldy, som erstattet Vivian Campbell. Sporliste. Alle tekster av Ronnie James Dio, musikk av oppførte Armenia under Sommer-OL 2008. Armenia under Sommer-OL 2008. Tjuefem sportsutøvere fra Armenia deltok i sju sporter, friidrett, boksing, bryting, judo, skyting, svømming og vektløfting under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var fjerde gangen Armenia deltok i et sommer-OL. De kom på 78. plass med seks bronsemedaljer. Medaljevinnerne. Sommer-OL 2008 Safi Airways. Airbus A320 fra Safi Airways Safi Airways Ltd. eller bare Safi Airways (pashto: صافی ایرویز) er et privat afghansk flyselskap med hovedkontor i Kabul og et administrativt kontor i Dubai i De forente arabiske emirater. Det er det nest største flyselskapet i Afghanistan etter det nasjonale flyselskapet Ariana Afghan Airlines. Flyselskapet opererer internasjonale passasjerflygninger mellom Kabul, Midtøsten og Europa. Historie. Safi Airways ble grunnlagt i 2006 av Rahmi Safi, en afghansk forretningsmann. Den 15. juni 2009 begynte Safi Airways å operere mellom Kabul og Frankfurt. Safi Airways planlegger å starte flygninger til Delhi, Beijing og Moskva i fremtiden. Flåte. Den 6. juli 2009 kunngjorde ledelsen i Safi Airways at de ønsket å erstatte sine to Boeing 737-300 med Airbus A319 eller Boeing 737-700-fly. De ønsket også å skaffe en Airbus A330-maskin for langdistanseruter. De hadde planlagt å ha seks fly ved utgangen av 2009 og ti innen utgangen av 2011. Den 5. november 2009 kjøpte Saif Airways et Airbus A340-311. Destinasjoner. De forente arabiske emirater Hjertemuskelen. Hjertemuskelen, også kalt (Myocard), er muskelen i hjertet. Myocardets oppbygging og egenskaper. Tykkelsen av myocardet er forskjellig i de ulike hjertehulerommene, Myocardet er tynnest i forkamrene (arteriene) mens myocardet i venstre hjertekammer (ventrikkel)er tykkere enn i det høyre hjertekammer (ventrikkel). Venstre side pumper blod til hele kroppen (bortsett fra lungene). Den yngre futharken. Det yngre futharken er et runealfabet med kun 16 tegn eller runebokstaver. Dette alfabetet er en redusert utgave av den eldre futharken, og kom gradvis i bruk fra omtrent år 800. Det er et paradoks at antallet tegn ble redusert i en periode da antallet fonem i talespråket faktisk økte. I tiden mellom 500- og 800-tallet ble språket i Norden endre påtagelig. Fra å være et gammeldags germansk språk som er relativt vanskelig for å oss å forstå i dag, oppsto norrønt språk, et samnordisk språk med kortere ord og endrede vokaler. Det ble stadig vanskeligere å bruke det eksisterende runealfabetet, den eldre futharken, til de nye lydene og løsningen ble å forenkle runerekken slik at en enkelt rune dekket eller tilsvaret flere lyder. Omkring år 800 hadde disse endringene nærmest standardisert seg på en futhark med 16 tegn og ble det runealfabet som ble benyttet under den tidsepoken som kalles for vikingtiden. Forenklingen kan ha vært motivert ut fra at flere hadde behov for å lære seg skrive runer i sin virksomhet, eksempelvis nordiske handelsmenn. Det fleste runer som er bevart i dag er risset ved hjelp av denne futhark. Det opptrer i noen ulike varianter med forskjellig utforming av runetegnene. De to viktigste variantene i Norden kalles for normalruner eller «danske runer», og kortkvistruner eller «svensknorske runer». En mer sjelden variant er «stavløse runer» som først var kjent utelukkende fra Hälsingland og Medelpad. Disse tre variantene representerer antagelig ulike behov: normalrunen var mest monumental og passet best på runesteiner, kortkvistrunene var noe enklere og raskere å risse og ble trolig benyttet mest ved rissing på tre og bark, mens stavløse runer var en form for hurtigskrift. Beklageligvis er det knapt bevart noe inskripsjoner fra vikingtiden slik at denne teorien er ikke bekreftet. Karusell (sang). «Karusell» var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1965 og ble fremført på norsk av Kirsti Sparboe. Melodi og tekst ble skrevet av Jolly Kramer-Johansen. Sangen er et moderat up temponummer, hvor sangens jeg-person forteller sin mor at hun skal møte to venner (Arne og Kjell) for å kjøre karusell. Hun forsøker å bestemme seg hvor hvem av dem hun skal kjøre med først. Arne blir beskrevet som «den største» og istand til å denge opp Kjell hvis han drar henne i hestehalen (Ironisk nok, viser opptakene av Sparboe i finalen at hun hadde kort hår). Etter at hun har fattet avgjørelsen, endrer hun mening, ettersom "«Han Kjell blir så forskrekkelig sur»" når hun kjører med Arne. Således bestemmer hun at alle tre skal forsøke å kjøre karusell sammen. Jeg-personen forteller så sin mor at hun er forelsket i Kjell og vil la ham ta henne med seg hjem. Hun har vondt av Arne, som må se de to sammen, men synger at "«Jeg kan ikke bry meg om det»". «Karusell» ble fremført som syvende bidrag om kvelden 20. mars 1965 (etter Østerrikes Udo Jürgens' «Sag ihr, ich lass sie grüßen» og før Belgias Lize Marke med «Als het weer lente is»). Da avstemningen var over hadde den fått ett poeng og havnet på en trettendeplass blant 18 deltakere. Innspillinger. Arrangør på Kirsti Sparboes versjon var Egil Monn-Iversen. Ge Hong. Ge Hong (kinesisk: 葛洪, pinyin: "Gě Hóng", W.-G.: "Ko Hung"; født 284, død 364), også kjent som Zhichuan, var en lavere embetsmann under Jindynastiet. Selv om han tidvis virket i militæret som rådgiver og lignende tok han alltid en viss distanse til det verdslige og han var i perioder eneboer. Han skrev innenfor flere felt, men er mest kjent for sine taoistiske verk og diverse skrifter om alkymi. Gagini-familien. Gagini-familien satte en standard for arkitektur og formgivning på Sicilia på 1500-tallet. Inspirert av elementer fra nord- og sentral-italiensk kunst, kombinerte Gagini former fra renessansen og gotisk arkitektur og skapte unike sicilianske arbeider. Domenico Gagini (død 1492) lot seg påvirke av Lorenzo Ghiberti og Brunelleschi, og åpnet et atelier i Palermo. Sønnen hans, Antonello Gagini (1478–1536), fremstilte delikat utformete klassiske skulpturer i florentinsk 1400-tallsstil i forskjellige materialer fra marmor til gips. Antonello hadde fem sønner som var skulptører: Antonio (eller Antonino; død 1574), Fazio (død 1567), Giacomo (1517–1598), Giandomenico (1503-1560-tallet), og Vicenzo (1527–1595). «Griffen». «Griffen», også kjent som «Gribshund» eller «Gribshunden» fra krøniker, var et stort orlogsskip i den danske kongelige flåten fra 1487 til 1495. Den danske orlogsflåten som en permanent flåteorganisasjon til tjeneste for den danske kongemakten ble grunnlagt av konge Hans I i 1509, men med en forhistorie tilbake til 1480-årene. Hans I som overtok tronen som konge av Kalmarunionen i 1483, gjorde krav på den svenske delen av unionen. Han hadde allerede forstått viktigheten av en orlogsflåte som et maktinstrument for opprettelse av unionen og som pressmiddel mot den svenske opposisjonen. Noen av de første "flåtelister" i Danmarks historie var oppstått av denne situasjonen fra 1483 til 1497, og den første var fra året 1487. «Griffen». Flåtelisten fra 1487 som var også et regnskap over skipene under ekspedisjonen til Gotland, oppga skipsnavn på tolv skip hvorav den neste største var «Griffen» med en besetning på 30 «skipsmenn» som mottok lønn for deres tjeneste. To av disse var skipsførere eller skippere. Dessuten utgjorde den kongelige flåten en del av den samlede krigsflåten på 29 til 40 fartøyer i ekspedisjonen til Gotland. Med i regnskapet var tilleggsopplysninger bevart om en reparasjon på «Griffen» i Garbehavnen på Gotland, 2 mark var utbetalt for arbeidet. Skroget skal ha fått lekkasjeskader. «Griffen» som også var identifisert som «Gribshund» eller «Gribshunden», var stundom brukt som flaggskip med kongen ombord, og et brev datert 16. mai 1486 forteller om beskyttelse av innbyggerne i den norske provinsen Jemtland, var signert: "«In navi nostra Griffone»". Navnet på dette skipet indikerte at det kan ha vært bygget på foranledning av kong Hans. I 1491 foretok kong Hans en reise til Norge ombord på «Griffen», bevist av et brev av juni 1491 fra København: "«på vort skib Griffen i Øresund»". Skipperen ombord på dette skipet var formodentlig Axel Lagesen. I 1493 dro dette skipet på nytt til et annet land, da en ekspedisjon på flere skip deriblant «Svanen» og «Griffen» var sendt til England med kansler Johan Jepsen og hans følge ombord for å besøke den engelske kongen. Uten at man kunne bringe fram skipsnavnet, var et av skipene i denne eskadren utrustet med 68 «bøsser», småkalibret skyts. Om det var «Griffen» eller «Svanen», er ikke kjent. Forliset. Kongen kom med en eskadre i året 1495 til kysten på Blekinge underveis til et møte med det svenske riksrådet i Kalmar. Der utenfor byen Ronneby brøt en brann ut ombord på flaggskipet «Griffen», som straks etterpå ble evakuert til tross for den eksplosjonsaktige brannen som ødela skipet. Flere omkommet under brannen og etterpå da skipet sank. To beretninger fra øyevitner på stedet om dette forliset har blitt bevart, en av Tyge Krabbe og en av Arlid Huitfeldt. Disse to beretninger om forliset forklarte hvor skipet gikk tapt, den lokale fjorden utenfor Ronneby som het Ekösund. Sturekrøniken og den lübske krøniken av Reimar Koch mente «Griffen» hadde forulykket i Kalmarsund, men beretninger av Krabbe og Huitfeldt, bekreftet av Danzigerkrøniken, vil at skipet hadde sunket i Ekösund utenfor Ronneby. Opplysningen om 150 mann ombord kan være om disse som hadde omkommet. Huitfeldt og Sturekrøniken hevdet at skipet var en karavell, dermed et kravellbygd storskip. Men begge kilder var bearbeidet i senere tid, og dermed var ikke helt pålitelig. Vraket ved Stora Ekön. Den lokale dykkerklubben «Doppingarna» oppdaget et fartøysvrak nord for Stora Ekön i Ronneby skärgård i 1990-årene, og i vinteren 2000-2001 ble Kalmar läns museum kontaktet av Jonas Thörngren fra klubben. Thörngren har lagt fram fotografiske bevis på funnet av merkelige gjenstander som minner om uthulte stokker, som etter hvert viste seg å være lavetter for bakladeskyts fra senmiddelalderen og renessansen (1450 til 1550). Et slikt bakladeskyts i smidde jern kalles også «kammerskyts» med kamre i bakstykket. De første marinarkeologiske undersøkelser ble gjennomført i høsten 2001, deretter startet flere års arbeid på funnstedet i hva som var et naturlig ankersted med stor dybde for større skip i skjærgården i et sund som het Ekösund ved innløpet til Ronnebyfjärden. Skipsvraket var funnet på ti meter dybde med slagside på styrbord. De første undersøkelsene avdekket deler av babordssiden og akterstavnen, og elleve affutasjer etter kanonene var funnet sammen med et ankerklyss i stor størrelse. Den dendrokronologiske dateringen av vraket ble foretatt med ni prøver fra trematerialet, som viser at trær som var brukt for byggingen, var felt i september 1482 til mai 1483. Det viser seg at trematerialet kom fra Sønderjylland eller nordlige eller vestlige Tyskland. Alt trevirket i skipsvraket formodentlig kom fra det samme geografiske området. Spantene ble ikke godt nok undersøkt i første omgang, men funn av spor etter klinkbygging tyder på at storskipet kan være klinkbygd. Senere i 2006 ble det gravd ut en sjakt i akterskipet, og det ble oppdaget at underdelen av skroget er kravellbygd, mens overdelen er klinkbygd. En hypotese om denne merkelige oppdagelsen på skipsvraket, som trolig er «Griffen», antyder at underdelen var påbygget som "«klavert»" med ekstra bordlegning i kravell. Bare en del av babordssiden med synlige spanter samt akterstevnen var synlig, opptil 20 meter i lengde. Basert på observasjon av spantene konkludert man at skipet var opptil 10 meter bredt, og dermed kan være opptil 30 meter langt. Argentina under Sommer-OL 2004. Argentina under Sommer-OL 2004. 152 sportsutøvere fra Argentina deltok i tjueto sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. De kom på 38. plass med to gull- og fire bronsemedaljer. Seileren Carlos Espínola var Argentinas flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljevinnerne. Sommer-OL 2004 Hairatan. Hairatan er en by som ligger på bredden av elven Amu-Darja i det nordlige Afghanistan. Byen fungerer som en grenseovergang mellom Afghanistan og Termez i Usbekistan. Den ligger 300 moh. En godsterminal i Hairatan er endestasjonen til en av de to jernbanelinjene i Afghanistan - en 10 km lang forbindelse til Termez. Jernbaneforbindelsen blir nå utvidet 75 km til Mazar-e Sharif. Tidlig på 1990-tallet ble general Abdul Momens 70. divisjon plassert her. Momen hadde en svak tilkytning til Abdul Rashid Dostums Afghanistans nasjonale islamske bevegelse. Etter Momens død i et RPG-angrep den 5. januar 1994 delte 70. divisjon seg og Dostams lojale generaloberst Helaluddin tok kommandoen. Emmanuel Agyemang-Badu. Emmanuel Agyemang-Badu (født 2. desember 1990 i Berekum, Ghana) er en ghanesisk fotballspiller, som spiller for den italienske fotballklubben Udinese. Agyemang-Badu begynte sin karriere som fotballspiller sammen med klubben FC Berlin Brong Ahafo som holder til i Berekum. Senere signerte han en kontrakt med klubben Berekum Arsenal. Han ble varslet om at han kunne bli en del av Ghana Premier League All Star Team den 21. mai 2007. Den 11. juli 2008 forlot han Berekum Arsenal, og han signerte en ett års kontrakt med klubben Asante Kotoko. Agyemang-Badu hadde ett spilleforsøk i England sammen med klubben Middlesbrough i august 2008 og sammen med klubben Wolves tre måneder senere. Han undertegnet en kontrakt den 16. april 2009 med den spanske fotball-klubben Recreativo de Huelva, da han var på utlån fra FC Berlin. Recreativo de Huelva ble oppløst i september 2009 og han flyttet tilbake til klubben Asante Kotoko. Agyemang-Badu har representert Ghanas landslag. Hans første kamp for Ghanas landslag var den 8. juni 2008, mot Lesotho-landslaget. Hans bror Nana Agyemang-Badu spiller også for klubben Asante Kotoko som Emmanuel spilte for i begynnelsen av hans fotball-karriere. Carlos Bocanegra. Carlos Manuel Bocanegra (født 25. mai 1979 i Upland i California) er en meksikansk-amerikansk internasjonal fotballspiller. Han spiller for den franske Ligue 1-klubben Rennes. I tillegg er han utnevnt til kaptein på det amerikanske landslaget. Selv om han er først og fremst spiller som midtstopper, har han også mange ganger spilt venstreback og defensiv midtbane. Etter å ha spilt college-fotball ved University of California i Los Angeles (UCLA), signerte Bocanegra en kontrakt med Major League Soccer. Bocanegra scoret til sammen fem mål i løpet av sine fire år i Major League Soccer. Bocanegra signerte en kontrakt med Premier League- klubben Fulham i januar 2004. I løpet av 2006-2007 sesongen i Premier League var han Fulhams andre toppscorer med fem mål, bak sin landsmann, den amerikanske fotballspilleren Brian McBride. Han ble frigitt av Fulham den 23. mai 2008. Bocanegra hadde sin debut som landslagsspiller for i FIFA World Youth Championship fra 1999. Bocanegra ble utnevnt til kaptein på det amerikanske landslaget for første gang en amerikansk seier den 2. juni 2007 i en vennligskamp mot. Denne kampen vant USA med 4-1. Bocanegra var for øvrig med under hele Gold Cup i 2007. Argentina under Sommer-OL 2008. Argentina under Sommer-OL 2008. 137 sportsutøvere fra Argentina deltok i nitten sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på 35. plass med to gull- og fire bronsemedaljer. Basketballspilleren Manu Ginóbili var Argentinas flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljevinnerne. Sommer-OL 2008 Aruba under Sommer-OL 2000. Aruba under Sommer-OL 2000. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Aruba deltok i tre sporter, friidrett, judo og svømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var fjerde gangen Aruba deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 2000 Aruba under Sommer-OL 2004. Aruba under Sommer-OL 2004. Fire sportsutøvere, tre menn og en kvinne fra Aruba deltok i tre sporter, friidrett, vektløfting og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var femte gangen Aruba deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Sommer-OL 2004 Jonathan Bornstein. Jonathan Bornstein (født 7. november 1984 i Torrance i California) er en amerikansk fotballspiller som spiller for fotballklubben Chivas USA i det amerikanske Major League Soccer og for det amerikanske landslaget. Bornstein var student ved Los Alamitos High School der han spilte fotball iløpet av alle sine 4 år der. I tillegg til å være en fremragende fotballspiller, utmerket Bornstein seg på det akademiske nivået mens han gikk ved skolen. I 2008 pådro han seg en alvorlig kne-skade som varte hele denne vårsesongen. Sommeren 2008, gikk det flere rykter rundt i fotballverdenen om at den israelske klubben Maccabi Tel-Aviv visstnok interessert i Bornstein. Flere nyhetsartikler hevdet ofte at Bornstein var blitt tilbudt en overgangssum på hele 750 000 amerikanske dollar, men Bornstein skal ikke ha vært interessert da han fryktet at et slikt tiltak kunne koste ham hans plass på det amerikanske landslaget. Bornstein kommer fra en blandede jødiske og meksikanske forfedre. Bornstein skal ifølge ryktene være veldig overtroisk. Og før en viktig kamp må han sette på seg sin venstre fotballsko først, før han kan ta på sin høyre fotballsko. Aruba under Sommer-OL 2008. Aruba under Sommer-OL 2008. To mannlige sportsutøvere fra Aruba deltok i to sporter, svømming og judo under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var sjette gangen [Aruba deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Svømming. Sommer-OL 2008 Aserbajdsjan under Sommer-OL 2000. Aserbajdsjan under Sommer-OL 2000. Trettien sportsutøvere, tjuefem menn og seks kvinner fra Aserbajdsjan deltok i åtte sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var andre gangen Aserbajdsjan deltok i et sommer-OL, de kom på 34. plass med to gull- og en bronsemedalje. Eksterne lenker. Sommer-OL 2000 Det olympiske charter. Det olympiske charter er regelboken til Den internasjonale olympiske komité (IOK). Charteret inneholder regler og veiledning for De olympiske leker og for IOK og de nasjonale olympiske komitéenes arbeid med den olympiske bevegelse. Det olympiske charter gjenspeiler ideologiene som fremkommer i olympismen. Fransk og engelsk er de offisielle språkene til Det olympiske charter. Skulle det oppstår uklarheter mellom de to versjonene, er de franske formuleringene ledende. Charteret ble sist oppdatert 11. februar 2010. Carl Egil Wang. Carl Egil Wang (født 25. mai 1930 i Skedsmo) var ekspedisjonssjef og leder for ungdoms- og idrettsavdelingen i Kultur- og vitenskapsdepartementet fra 1984 til 1987, da han ble rådmann i Våler kommune, en stilling han hadde til 1992. Utdannelse og yrke. Wang ble student i 1949 og er utdannet som lærer fra Oslo lærerskole i 1951. Han arbeidet i Hammerfest og Moss fra 1952 til 1960, da han ble skoleinspektør og skolesjef i Våler i Østfold. Han var siden skolesjef i Rygge kommune en periode før han ble ekspedisjonssjef i Kultur- og vitenskapsdepartementet og siden rådmann. Politisk engasjement. Carl E. Wang var vararepresentant på Stortinget for Østfold Høyre i to perioder, fra 1969 til 1977. Han møtte flere ganger og har 1 år og 50 dagers ansiennitet blant annet som følge av at han vikarierte for Svenn Stray, som ble utenriksminister. Han var medlem av Våler kommunestyre 1971–83 og Østfold fylkesting fra 1976. Wang var fylkesordfører i Østfold fra 1980 til 1983. Idrettsleder. Det er særlig handicapidretten som har fått nyte godt av Carl E. Wangs engasjement, selv om han var president i Norges Håndballforbund fra 1972 til 1977. Han var den første formann i Norges Handicapidrettsforbund fra 1971 til 1974 og ble siden medlem og leder av Det Europeiske Handicapidrettsforbund og Den Europeiske Paralympiske Komité. Han var også leder av komiteen for de paralympiske lekene på Lillehammer. Fra 1973 til 1977 var han formann i Statens Idrettsråd. Valdemar Lützen. Valdemar Lützen (født 8. oktober 1878 i Tórshavn, død 9. november 1957) var en færøysk kjøpmann og politiker (SB). Han hadde handelsutdannelse. Han var Tórshavns borgermester 1925–1928 for listen Føroya Væl, som er Sambandsflokkurins lokallag i Suðurstreymoy. Han var medlem av kommunestyret hverken før eller etter perioden som borgermester. Lützen var britisk konsul på Færøyene 1921–1944. Aserbajdsjan under Sommer-OL 2004. Aserbajdsjan under Sommer-OL 2004. Trettiseks sportsutøvere, tretti menn og seks kvinner fra Aserbajdsjan deltok i ti sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tredje gangen Aserbajdsjan deltok i et sommer-OL. De kom på 50. plass med en gull- og fire bronsemedaljer. Eksterne lenker. Sommer-OL 2004 Aserbajdsjan under Sommer-OL 2008. Aserbajdsjan under Sommer-OL 2008. Trettini sportsutøvere fra Aserbajdsjan deltok i ti sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var tredje gangen Aserbajdsjan deltok i et sommer-OL. De kom på 39. plass med en gull- to sølv- og fire bronsemedaljer. Eksterne lenker. Sommer-OL 2008 Buthidae. Buthidae er en gruppe (familie) av skorpioner. Den er den artsrikeste skorpionfamilien og omfatter over halvparten av de nålevende skorpionartene. Denne familien inneholder de fleste av de relativt få skorpionartene som kan være farlige for mennesker. De kan kjennes på at pedipalpene (klørne) er tynne og pinsettlignende mens halen er ganske tykk. Utseende. Stort sett middelsstore skorpioner (20-120 mm). Kroppen er noe flat, hodet markert smalere enn de bakenforliggende leddene. På farge er de ofte lysbrune, men kan også være svarte. Pedipalpene er påfallende spinkle, pinsettlignende, disse skorpionene satser på sin sterke gift for å få kontroll over byttedyrene. Brystplaten (sternum) som sitter mellom beina, er trekantet. Halen er ganske lang og tykk, leddene gjerne med lengderibber. På det ytterste leddet, bak brodden, er det en liten tann. Levevis. Disse skorpionene kan finnes i mange ulike miljøer, men oftest på åpne, tørre, steinete steder. De er vanlige i ørkener. Som alle skorpioner er de nattaktive rovdyr. Farlige arter. "Centruroides infamatus" er en av de farlige artene Flere grupper innen denne familien omfatter arter som kan gi dødelige stikk til mennesker. De artene som finnes i Europa er ikke regnet som spesielt farlige, men alt i Nord-Afrika finnes det potensielt dødelige arter, særlig arten "Leiurus quinquestriatus." En beryktet gruppe er de såkalte "fat-tail scorpions" fra ørkenområder i Nord-Amerika. Slekter med farlige arter er særlig "Androctonus", "Centruroides", "Hottentotta", "Leiurus", "Parabuthus" og "Tityus." For arten "Buthus occitanus" er nord-afrikanske populasjoner regnet som farlige for mennesker, europeiske populasjoner ikke. Utbredelse. Familien er utbredt over det meste av Jorda. Det finnes seks arter i Sør-Europa. Systematisk inndeling. Familien Microcharmidae har nylig blitt slått sammen med Buthidae. Totalt blir familien delt inn i ca. 80 slekter. De som forekommer i Middelhavslandene er nevnt under. a>" er den best kjente av de europeiske artene "Leiurus quinquestriatus" lever i Nord-Afrika Miranda Cosgrove. Miranda Taylor Cosgrove (født 14. mai 1993) er en amerikansk skuespiller og artist. Hun er mest kjent for rollen som Megan Parker i «Drake and Josh» og for hovedrollen som Carly i Tv-serien iCarly. Mirandas karriere begynte da hun var 3 år, hvor hun var med i mange forskjellige reklamer. Hun debuterte på filmlerretet i 2003, da hun var med i filmen "School of Rock". Hun fikk utgitt sin første singleplate 27. april 2010. Nedre Bekkelaget skole. Nedre Bekkelaget skole er en barneskole beliggende ved Mosseveien i bydel Nordstrand, Oslo. Den opprinnelige skolen ble tegnet av arkitekt Georg Greve, og tatt i bruk 1938. Under krigen var skolen rekvirert av tyskerne som soldatkaserne. Det ble da etablert noe provisorisk hjemmeundervisning, men etter hvert fikk barna gå på Abildsø skole, senere også Ljan skole. Nedre Bekkelaget Skole var lenge en 1 – 5 skole, og elevene måtte opp til (Øvre) Bekkelaget skole på Holtet for å gå 6. og 7. klasse. De to skolene hadde i mange år felles "overlærer" som det het den gang. Etter innføringen av 9-årig skole på slutten av 1960-tallet, ble ny ungdomsskole bygget ved Brannfjell, og Nedre Bekkelaget ble selvstendig barneskole i 1975. Skolen fikk et tilbygg i 1977, og gjennomgikk en større rehabilitering og utbygging fra 1996. Første byggetrinn sto ferdig i 1997, klar til å ta i mot de første seksåringene. I 1999 sto skolen ferdig rehabilitert og utbygget. Skolens nærmeste nabo, Villa Solheim, er en eldre villa i samme stil som mange av villaene i området. Den ble overtatt av kommunen, pusset opp og tatt i bruk til skolefritidsordningen (SFO). Villaens hage inngår nå i skolens utemiljø. Av kjente personer som har bodd i Villa Solheim, nevnes tidligere statsminister og stortingsrepresentant Johannes Steen. Kobbervraket. Kobbervraket er et fartøysvrak som ble oppdaget i den polske byen Gdansk i 1969. Dette vraket hadde en last som besto av kopper og jern i barrer som var buntet sammen og deretter klemt fast med trekiler. Derfor ble vraket, som trolig var en holk, kalt «Kobbervraket». Offisielt kalles polske vraket «W-5», som det femte vrakfunnet i Gdansk. Kobbervraket viste seg å være et rimelig stort lasteskip med en kjøllengde på 16,34 meter og en bredde på 6 meter. Lasten hadde forskjøvet seg og blitt liggende på styrbordssiden etter skipet hadde sunket. Spor etter ild på trematerialet viste at det hadde forulykket på grunn av brann. Lasten og sandbunnen hadde imidlertid skapt spesielle forhold som bevarte store deler av det intakte skipet, som forårsaket store vansker for marinarkeologene, som først i 1975 klarte å heve mesteparten. Gevinsten av hevingen er at W-5 er ansett som det beste bevarte vraket med last i hele Polen fra middelalderen. Dateringen av Kobbervraket viser at skipsvraket stammer fra perioden 1390 til 1430, og formodentlig er en holk. Undersøkelsene av vrakrestene som var delt i tre seksjoner, påviste flere tekniske detaljer, blant annet en meget rigid «innved» eller et skjelett av spanter som styrket konstruksjonen av det skallbygde fartøyet. Det ble også funnet tverrbjelker med synlige endestykker utenfor skipssidene på Kobbervraket. Dette er et vanlig konstruksjonstrekk på større klinkbygde fartøyene fra middelalderen. The Legend of Bonnie and Clyde (sang). «The Legend of Bonnie and Clyde» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Merle Haggard og Bonnie Owens. Haggard spilte den inn. Sangen ble utgitt på singlen Capitol 2123 i februar 1968. «The Legend of Bonnie and Clyde» ble Haggards fjerde sang øverst på den amerikanske Billboard Hot Country Singles-listen. Sangen tilbrakte to uker som nummer én og lå på listen sammenlagt i fjorten uker. Den handler det berømte forbryterparet med samme navn: Bonnie Parker og Clyde Barrow. Norsk versjon. Berit Faaberg har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Legenden om Borghild og Claus». Gellenvraket. Gellenvraket er et fartøysvrak fra middelalderen som var funnet i 1996 utenfor Rügen. Den tyske Landesverband for Undervannsarkeologi M.V. sendte ut fly for å ta luftfotografi av farvannet rundt Rügen. På et av fotografiene ble et vrak oppdaget på grunn farvann meget nær Hiddensee på den vestre kysten av Rügen. Dykkerne som dro dit for nærmere sjekk, berettet å ha funnet et klinkbygd skip av eldre dato. Gellenvraket. Gellenvraket eller "«Gellenwrack»" på tysk, oppkalt etter navnet på den sørlige enden av Hiddensee, ble deretter undersøkt i sommeren 1997 av et dykkerlag fra fartøyet «Seefuchs». Funnstedet lå få hundre meter vekk fra stranden med en dybde på bare 3 meter fra havoverflaten, og rester av lasten som består av kalkstein var fremdeles mulig å finne sammen med underdelen av skipet som hadde forlist. Etter å ha dokumenterte vraket og lasten med tegning, foto og video ble flere planker tatt bort fra stedet. Undersøkelsene viser at dette skipsvraket kan ha en original lengde på opptil 30 meter langt og synes å være av svensk opprinnelse. Lasten hadde bestått av blokker av kalkstein som trolig var kommet fra den svenske øya Öland. Etter å ha kommet fram til underdelen trodde arkeologene først de hadde funnet en kogge. En kogge som regel hadde en plan underdel eller bunn oppført i kravell med plankene lagt kant mot kant. Gellenvraket hadde kjøl, men ikke en flat bunn, istedenfor var bordlegningen(e) lagt ned i kjølplanken langs kurvede spanter. Deretter viser det seg at underdelen hadde dobbelt bordkledning med to hud. Konstruksjonen er meget unik, på det innerste laget er alle bordgangene helt til kjølen i klink, på det ytre laget er bordgangene lagt i kravell. Det er meget uvanlig, dateringen av Gellenvraket bekreftet dykkernes antakelser om at det stammet fra middelalderen. Prøver fra trematerialet har datert vraket til 1300-tallet, mer presist ca. 1378. En rekonstruksjon av Gellenvraket ansett som en uvanlig variant av koggen, viser et skip på 28 meter lengde og 7 meter bredde med et deplasement på 150 tonn. Bare bunnseksjonen var bevart slik at man ikke vet hvilken utseende dette skipet hadde. Heller ikke hva slags skipstype vraket opprinnelige hadde vært. Den spesielle konstruksjonen er kjent i Norge som «klavert» når man lagt et ekstra hud eller lag ovenpå bordlegningen, en metode som var brukt for å bygge om båter fra klink til kravell i den siste halvdelen av 1800-tallet. Australia under Sommer-OL 1996. Australia under Sommer-OL 1996. 424 sportsutøvere, 254 menn og 170 kvinner fra Australia deltok i tjueseks sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Australia ble fjerde beste nasjon med ni gull, ni sølv- og tjuetre bronsemedaljer. Rytteren Andrew Hoy var Australias flaggbærer under åpningsseremonien. Strange Highways. "Strange Highways" er det sjette studioalbumet til Dio, utgitt i 1994. Albumet ble innspilt etter at Ronnie James Dio og Vinny Appice var med på Black Sabbath-albumet "Dehumanizer" og den påfølgende turneen i 1992. Etter uoverensstemmelser mellom Dio og Craig Goldy ble Tracy G (Tracy Grijalva) bandets nye gitarist, og bassisten Jeff Pilson ble hentet fra bandet Dokken. Sporliste. All tekst av Ronnie James Dio, all musikk av Dio, Tracy G, Jeff Pilson & Vinny Appice Cookøyene under Sommer-OL 2000. Cookøyene under Sommer-OL 2000. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Cookøyene deltok i tre sporter, friidrett, seiling og vektløfting under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var fjerde gangen Cookøyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Cookøyene Opprøret i Sør-Thailand. Opprøret i Sør-Thailand er en pågående konflikt mellom thailandske styrker og islamistiske separatistgrupper, i de tre sørligste provinsene i Thailand. Volden sprer seg også i økt grad over til andre provinser. Selv om separatistene riktignok har opptrådt voldelig i flere tiår, eskalerte kampanjen deres i 2004. I juli 2005 valgte den daværende thailandske statsministeren Thaksin Shinawatra å sende hæren inn i området for å svare på den økende volden. Selv om Thaksin ble styrtet under kuppet i 2006, fortsatte konflikten, og etterhvert intensiverte den. Dødsraten, som lå på rundt 1,400 totalt i 2006, steg til 2,579 i september 2007. Til tross for at konflikten har fått relativt liten oppmerksomhet som et resultat av den pågående politiske krisen i landet, erklærte militærjuntaen at sikkerheten i området økte, og at regionen ville oppnå endelig fred i 2008. Senere skal denne prognosen ha blitt forskjøvet til 2010. Juntaen som tok makta i 2006, hevdet at opprørerne mottok støtte fra enkelte restauranter i Malaysia. Runediktene. Runediktene referer spesielt til tre dikt som alle lister opp bokstavene i runealfabetet samtidig som det blir gitt et forklarende poetiske vers til hver bokstav. Tre ulike dikt har blitt bevart: "Det angelsaksiske runedikt", "det norske runddikt" og "det islandske runedikt". Både det islandske som det norske runediktet lister opp de 16 yngre futharkrunene mens det angelsaksiske runediktet lister opp de 26 angelsaksiske runene. Hvert vers i de ulike diktene skiller seg fra hverandre, men det er også samtidig flere paralleller mellom dem. Diktene gir mange referanser til norrøn og angelsaksisk mytologi (begge mytologiene er avledet fra den felles germanske mytologi). Det angelsaksiske runediktet inneholder også kristne referanser, noe som viser at diktene har utviklet seg over en rekke av år. En liste av runenavn er også nedtegnet i "Abecedarium Nordmannicum", et verk fra 800-tallet, men det er diskutabelt om dette kan kalles for et dikt eller ikke. Det har blitt teoretisert om runediktene hadde funksjon som mnemoteknikk, slik at brukeren lettere husket rekkefølgen og navnene på hver bokstav og kan ha vært en katalog på viktig kulturell informasjon, minneverdig arrangert, tilsvarende de angelsaksiske ordtak, gnomisk poesi, og norrøne visdoms- og læredikt. Angelsaksiske runedikt. Det angelsaksiske (gammelengelsk) runediktet som er nedtegnet er sannsynligvis blitt komponert tilnærmelsesvis på 700- eller 800-tallet og ble bevart i et manuskript fra 900-tallet som har fått katalognavnet "Cotton Otho B.x, fol. 165a - 165b". Det finnes i dag i Cotton-biblioteket i London. I 1731 gikk manuskriptet tapt sammen med tallrike andre manuskripter i en brann i Cotton-biblioteket. Imidlertid hadde diktet allerede blitt kopiert av George Hickes i 1705, og hans avskrift har dannet grunnlaget for alle senere utgaver av diktene. George Hickes' avskrift av diktet kan avvike noe fra originalmanuskriptet. Hickes skrev av diktet i prosa, delte prosaen inn i 29 vers, og plasserte en kobbergravering med runetegnene på venstre marg slik at hver rune står umiddelbart foran verset hvor det tilhører. For fem av runene ("wen", "hægl", "nyd", "eoh", og "ing") har Hickes gitt variasjoner av formene og ytterligere to runer er oppgitt ved enden av hver kolonne; "cweorð" og en rune uten navn ("calc") som ikke er behandlet i selve diktet.. En andre kobberplate opptrer på tvers av enden av siden og inneholder ytterligere to runer: "stan" og "gar".. Van Kirk Dobbie har uttalt at dette "apparatus", opplegget, ikke er sannsynlig var tilstede i den opprinnelige Cotton-manuskriptet, og at det er mulig at det opprinnelige angelsaksiske runedikt-manuskriptet kan ha hatt et tilsvarende eller lignende ordning av runene og teksten som vist ved de norske og islandske runediktene. Norske runedikt. Det norske runediktet er bevart i kopi fra 1600-tallet avskrevet fra et ødelagt manuskript fra 1200-tallet. Det er bevart i skaldevers, og viser den første linjen med ordningen "(runenavn)(bindeord) X," fulgt av en andre rimende linje som gir informasjon som tilsynelatende er beslektet til emnet. Ettersom dagens lesere ikke er like kjente med mytene og ikke alle mytene er bevart, noe den opprinnelige forfatteren tok for gitt at man var, er ikke all informasjonen like innlysende. Islandsk runedikt. Det islandske runedikt er nedtegnet i fire Arnamagnæanske manuskripter, det yngste av de fire er datert til slutten av 1400-tallet. Det islandske runedikt har blitt karakterisert som det mest systematiserte av runediktene (inkludert "Abecedarium Nordmannicum") og har blitt sammenlignet med verseformen ljodahått (norrønt "ljóðaháttr"). Abecedarium Nordmannicum. "Abecedarium Nordmannicum", nedtegnet på 800-tallet, er det tidligste kjente opptegnelse av norrøne runenavn, skjønt den inneholder ikke definisjoner, og benytter delvis på kontinentale germanske runer og en del særegne angelsaksiske runetyper. «Nordmannicum» i tittelen må ikke forstås som norsk, men som «nordboer». Runeteksten er antagelig basert på en dansk original og som ble nedtegnet i manuskriptet "Codex Sangallensis 878" som ble oppbevart i Fyrsteabbediet St. Gallen, og kan ha hatt sin opprinnelse i Fulda i Tyskland. Elfenbenskysten under Sommer-OL 1996. Elfenbenskysten under Sommer-OL 1996. Elleve sportsutøvere, ti menn og en kvinne fra Elfenbenskysten deltok i fire sporter, friidrett, judo, padling og tennis under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medaljer. Fiji under Sommer-OL 1996. Fiji under Sommer-OL 1996. Sytten sportsutøvere, fjorten menn og tre kvinner fra Fiji deltok i fem sporter, friidrett, judo, seiling, svømming og vektløfting under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De var niende gangen Fiji deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. St. Minver. St. Minver (kornisk: Sen Menvra) er navnet på et kirkelig sogn, et verdslig sogn og en landsby nord i Cornwall, Storbritannia. Guam under Sommer-OL 1996. Guam under Sommer-OL 1996. Åtte sportsutøvere, seks menn og to kvinner fra Guam deltok i fire sporter, friidrett, bryting, seiling og svømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var tredje gangen Guam deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer Nauru under Sommer-OL 1996. Nauru under Sommer-OL 1996. Tre mannlige sportsutøvere fra Nauru deltok i en sport, vektløfting under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var første gangen som Nauru deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Wilfa. Wilfa er et norsk selskap som produserer elektriske produkter. Selskapet ble startet i 1948, med produksjon av støvsuger. Wilfa eier merkevarene Wilfa, Elram og Ide Line, samt at de selger merkevarene Nescafè Dolce Gusto og Laura Star. Wilfa har datterselskaper i Sverige, Danmark, Finland, Estland og Hongkong og omsatte i 2010 for ca 500 millioner kroner. Grenada under Sommer-OL 1996. Grenada under Sommer-OL 1996. Fem mannlige sportsutøvere fra Grenada deltok i friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var fjerde gangen Grenada deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Gambia under Sommer-OL 1996. Gambia under Sommer-OL 1996. Ni sportsutøvere, åtte menn og en kvinne fra Gambia deltok i en sport, friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var fjerde gangen Gambia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Filippinene under Sommer-OL 1996. Filippinene under Sommer-OL 1996. Tolv sportsutøvere fra Filippinene deltok i seks sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De kom på delt 61. plass med en sølvmedalje. Kongo under Sommer-OL 1996. Kongo under Sommer-OL 1996. Fem sportsutøvere fra Republikken Kongo deltok i tre sporter under 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medaljer. Zaire under Sommer-OL 1996. Zaire under Sommer-OL 1996. Fjorten sportsutøvere, tolv kvinner og to menn fra Zaire deltok i to sporter, friidrett og basketball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medaljer. Lothe. Lothe er en alternativ stavelse for stedsnavnet Lote i Eid kommune i Sogn og Fjordane, og brukt som etternavn av folk fra området. Per 2010 er det i følge SSB 897 personer i Norge med Lothe som etternavn Den demokratiske republikken Kongo under Sommer-OL 2000. Den demokratiske republikken Kongo under Sommer-OL 2000. Tre sportsutøvere fra Den demokratiske republikken Kongo deltok i friidrett under Sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ikke noen medaljer Angrepet på tunneler på Gazastripen i januar 2010. Den 2. januar 2010 gjennomførte Israel et luftangrep på to tunneler langs barrieren langs grensen til Gazastripen og militante i området. Ingen militante ble drept, men to ble skadet. De to tunnelene ble fullstendig ødelagt og ubrukelig etter angrepene. Luftangrepene var et svar på at palestinske militante hadde skutt inn på israelsk territorium. Angrepene bidrog til å eskalere politisk vold på stripen. Vraket i Åkroken. Vraket i Åkroken er et fartøysvrak fra senmiddelalderen som var funnet i elven Selångersån ved Åkroken i den svenske byen Sundsvall i 1994. Det var et vrak etter et større fartøy på 14,3 meter lengde og 5 meter bredde. Opprinnelig var dette et skip på opptil 17 meter lengde og 6 meter bredde eller mer. Skipet var bygd i halvkravell som et tidlig eksempel på denne byggeteknikken. Funnstedet. Sundsvall tidligere lå lengre vestover enn i dag fram til de første "stadsprivilegier" var kommet i år 1621. I forbindelse med landhøyningen ble byen flyttet nærmere havet i øst, og et havnested der elven bøyer seg, ble forlatt. Dette havnestedet lå mot et område som i dag kalles Åkroken. Etter rester av et fartøy var funnet i 1994, ble prøver tatt for å datere funnet. Ved bruk av C14-analyse ble fartøyet datert til tiden mellom 1280 og 1640 e.Kr. Den grunne Selångersån har meget dårlige sikte i vannet, på bare en og en halv meter dybde er det sagt at det er lik mørkt som i en sekk. Den kraftige strømmen og mye slam i elven gjorde de første arkeologiske undersøkelser nesten umulig. To dykkerne i oktober 1999 klarte å ta seg ned og meldte fra om gode sikteforholder. Disse kunne konstatere at vraket med tiden var blitt mer blottlagt. På dette tidspunktet trodde man fremdeles at vraket var fra 1400-tallet. Det var funnet klumper av ubrente kalk, som kan ha vært lasten for skipet. Etter hvert klarte marinarkeologene, beskyttet av nedsenkede containernett, å finne fram til vraket som ligger på mellom 0,5 og 2,5 meter dybde. Deretter ble vraket undersøkt i oktober 2006 med tegning, foto og video. Vraket. Det bevarte skroget var på 14,3 meter, men hadde en opprinnelig lengde på 16-17 meter. 80 prosent av babordssiden og 30 % av styrbordssiden har blitt bevart fram til nyere tid. Dykkerne oppdaget at konstruksjonen kan være bygd i "halvkravell", med underskroget i klink og overdelen i kravell. Det var ikke funner klinkhakker på de øvre deler av spantene. Ved kravellbyggingen måtte båtbyggeren ha hjelpemidler og forskjellige kunnskaper om hvordan å konstruere et fartøy. Men det var mulig å bruke en snarvei ved å bygge båten eller skipet i halvkravell. Med denne byggeteknikken kan man bruke den eldre byggetradisjonen fra klinkbyggingen på underdelen av skroget. Det var mulig å finne spor etter fem bord på babordssiden, og to spanter var tatt bort for nærmere undersøkelser. Etter den femte bordgangen på spanten ble overflaten på spanten slett uten hakker. På den øvre delen av spanten er fire borehuller etter nagler funnet, muligens for å feste fast de fire øvre bordgangene. Vraket har store likeheter med et annet vrak funnet i det samme landet, Avafjärdsvraket ved Gävle. Det har også blitt bemerket at konstruksjonen i vraket liknet sterkt på et annet vrak funnet i Kalmar, den eldre Kalmar I-vraket fra middelalderen. Etter de første observasjoner av vraket i 1994 til 2006 trodde man det var tverrbjelker med endestykker gjennom skipssidene på dette vraket. Men dette lot seg ikke påvises under de marinarkeologiske undersøkelsene i 2006. Istedenfor hadde man funnet mindre overliggende bjelker naglet med trenagler til noen av spantene. Disse bjelkene holder på plass et kraftig tømmerstykke et stykke ute i styrbord fra kjølen på innsiden av skroget. Det ble tatt prøver før 2006 for å kunne analyse trematerialet for dendrokronogiske datering, og det ble mulig å datere vraket til tiden etter 1572. Trær som var brukt for byggingen, stammer fra sørvestre Jemtland, som fremdeles var en del av Danmark-Norge den gang. Dateringen gjør vraket i Åkroken til et av de eldste beviser på fartøyer bygd med halvkravellteknikk. Nye prøver tatt annetsteds på vraket i oktober 2006 viser også at trevirket var felt i 1577. Resultatet viser ogå at dette virket kom fra trær i Finland. Ifølge dykkerne hadde den kraftige strømmen en ødeleggende virkning på sedimentene som beskytter vraket, og deretter utsatte trevirket for angrep fra mikroorganismer. Isen som lagt seg over elven om vinteren, nærmere seg de øvre deler av vraket med tiden. Boma (landsby). En boma er en landsby i Sør-Sudan, som gjerne er ledet av en høvding. En rettslig instans på bomanivå utgjør den laveste formen for et lokalt rettsapparat i Sør-Sudan. Flere bomaer danner til sammen en litt større administrativ enhet som kalles en payma. Payma. En payma er en administrativ enhet i Sør-Sudan som består av flere bomaer eller landsbyer. En payma har sin egen lokale rettsinstans, den nest laveste i landet. Flere paymaer utgjør til sammen en county eller et «fylke». Yokoland. Yokoland NUF er et designstudio i Oslo med fokus på grafisk design og illustrasjon. Virksomheten ble startet i 2001 av Aslak Gurholt Rønsen og Espen Friberg. I 2006 ga det tyske forlaget Die Gestalten Verlag ut en bok om studioet ved navn "Yokoland – As we go up, we go down". Boka fikk samme år en utmerkelse i den britiske designkonkurransen D&AD og fikk god omtale i nasjonale og internasjonale medier. Rønsen og Friberg var blant annet å finne på forsiden av det amerikanske tidsskriftet I.D. (The International Design Magazine) sommeren 2007. Boken ble samme år kåret til «Årets vakreste bok» under Årets vakreste bøker. Yokoland ble i 2007 inkludert i Phaidon Press bok Area 2; En kuratert bok som tok for seg 100 toneangivende studioer fra hele verden. Sammen med Øystein Dolmen (aka Knutsen i Knutsen & Ludvigsen) ga Yokoland i 2008 ut barneboka "Parkvesen & andre vesener". Yokoland er nok kanskje mest kjent som designleverandør for plateselskapet Metronomicon Audio og forlaget Flamme Forlag. Ved siden av dette har Yokoland hatt oppdrag med illustrasjoner for New York Times Magazine og Samtiden, platecovere for Jaga Jazzist, The Notwist og Gatas Parlament. Yokoland har også laget en musikkvideo for Kim Hiorthøy. Aslak Gurholt Rønsen driver i dag firmaet sammen med Thomas Tengesdal Nordby og Martin Lundell. I Shall Be Released. «I Shall be Released er en amerikansk sang fra 1967 med melodi og tekst av Bob Dylan. The Band spilte den på sitt debutalbum, "Music from Big Pink" (1968), med Richard Manuel som ledesanger og med Levon Helm som harmoniserte i refrenget. En legendarisk versjon ble fremført nesten på slutten av The Bands avskjedskonsert "The Last Waltz", hvor alle kveldens utøvere (med unntak av Muddy Waters) pluss Ringo Starr og Ronnie Wood prydet den samme scenen. Bob Dylan spilte inn to primære versjoner på plate. Den første er inspillingen fra "The Basement Tapes" (1967) og utgitt på "Bootleg Series 1-3" (1991). Dylan spilte inn sangen for andre gang i 1971 og utgav den nye versjonen på "Bob Dylan's Greatest Hits Vol. II. Norsk versjon. Asa Krogtoft har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Snart går solen ned». Chaerilidae. Chaerilidae er en gruppe (familie) av skorpioner. Utseende. Små (gjerne 40-65 mm), brede skorpioner. Pedipalpene (klørne) er korte og kraftige, kroppen bred og litt flat. Halen er forholdsvis kort og spinkel. Kroppsoverflaten har mange små knøler og virker grynete. Levevis. De lever i forholdsvis fuktige områder der de kan finnes under steiner, falne trær og lignende. Farlige arter. Ingen av artene er regnet for å være farlige for mennesker. Utbredelse. Familien finnes bare i Sør- og Sørøst-Asia. Flere arter forekommer i ganske stor høyde i Himalaya. Sørndebele. Sørndebele ("isiNdebele") er bantuspråk som snakkes av 586 961 medlemmer av ndebelefolket (1996) i Sør-Afrika, hovedakelig i provinsene Mpumalanga, Limpopo, Gauteng og North West. Det er ett av landets elleve offisielle språk. Språket er nært beslekta med nordndebele, som snakkes i Zimbabwe og Botswana. Det er to hoveddialekter av sørndebele: Nord-Transvaal og Sør-Transvaal. Pseudochactidae. Pseudochactidae er en gruppe (familie) av skorpioner. Familien ble beskrevet i 1998 og det er hittil bare oppdaget to arter. Utseende. Gulbrune skorpioner med middels kraftige klør og hale. Levevis. "Pseudochactas ovchinnikovi" lever i savannelignende områder, mens "Troglokhammouanus steineri" bare er kjent fra én hule. Farlige arter. Ingenting er kjent om giftigheten til disse meget sjeldne skorpionene. Utbredelse. "Pseudochactas ovchinnikovi" er kjent fra Tadsjikistan og Usbekistan, mens "Troglokhammouanus steineri" er funnet i Laos. Monster (film). "Monster" er en biografisk drama-thriller fra 2003. Filmen er om den tidligere prostituerte seriemorderen Aileen Wuornos som ble henrettet i 2002 for å ha drept syv menn på sent 1980- og tidlig 1990-tallet. Wuornos ble spilt av Charlize Theron, og hennes kjæreste, Selby Wall, ble spilt av Christina Ricci. Theron vant Oscar «Beste kvinnelige hovedrolle», Golden Globe Award for «Beste kvinnelige skuespiller i en dramafilm» og Screen Actors Guild Awards for «Outstanding Lead Actress» for hennes prestasjoner i filmen. Prost Hallings vei. Prost Hallings vei (1-52b) er ei gate på Fjellhus i Oslo. Den er oppkalt etter presten og forfatteren Honoratus Halling. Gata starter omtrent der Tvetenveien går i bru over Ring 3, fortsetter nordover, før den gjør en knekk videre øst/nordøst mot endepunktet øst på Fjellhushøyden. Teisen og Fjellhusområdet har i flere hundre år vært brukt til jordbruk. Gården Fjellhus (sør) lå ved den nåværende adressen Fjellhus allé 39 og nevnes første gang i 1723, som en del av Oslo Ladegård. Fjellhus (nord) er i dag en del av Østre Aker kirkegård. Prost Hallings vei fikk sitt navn i 1952. Omtrent midtveis ligger friområdet Youngslunden, nord for Bryn skole. Kwak Tae-hwi. Kwak Tae-hwi (født 8. juli 1981 i Chilgok, Nord-Gyeongsang) er en sørkoreansk fotballspiller som spiller for Kyoto Sanga FC i K-League, den øverste fotballdivisjonen i Sør-Korea. Han spiller som forsvarer. Einar Bangstad. Einar Theodor Bangstad (født 19. juli 1964 i Verdal) er en norsk næringslivsleder og politiker (H). Han er daglig leder i Kommunal Gjeld AS og styremedlem i Trenor Dører AS (Bindalsbruket). Bangstad har tidligere vært blant annet obligasjonsmegler i Carnegie Kapitalforvaltning AS og investeringsansvarlig i Norges Kommunalbank Fondsforvaltning AS i 1990-årene, senere administrerende direktør i Terra Kapitalforvaltning AS, et tidligere datterselskap i Terra-Gruppen AS. Bangstad er medlem av Levanger kommunestyre og Innherred samkommunestyre fra 2007, og var Høyres ordførerkandidat i Levanger i 2007. I årene 2007–2009 var han også leder i Levanger Høyre, der han fra 2011 er nestleder. Tomannsbolig. Tomannsbolig er en betegnelse for en type bolighus bygd med to separate boenheter slik at to familier kan bo under samme tak. Tomannsboliger deles enten horisontalt og kalles da horisontaldelt tomannsbolig, eller vertikalt og kalles for vertikaltdelt tomannsbolig. Begrepet skiller ikke tydelig mellom to vesensforskjellige varianter. Det kan være "en" enhet, som i et hus med to leiligheter og samme eier, der eieren leier ut en eller begge leilighetene. Eller det kan være "to" enheter, som kan eies og omsettes hver for seg. Dette forholdet skaper ofte forvirring i boligannonser. Se også Arealberegning av bygninger AK-200. AK-200 er en oppgradering fra den verdensberømte automatgeværet AK-74, og er for tiden under test i Russland. Våpenet har omstiller for halvautomatisk og helautomatisk ild. Det har en foldbar kolbe, og skinner for montering av siktemidler og tilbehør. Det har en uvanlig høy magasinkapasitet, nemlig 60 patroner. Kim Dong-jin. Kim Dong-jin (født 29. januar 1982 i Dongducheon, Gyeonggi) er en sørkoreansk fotballspiller som spiller for FC Seoul i K-League, den øverste fotballdivisjonen i Sør-Korea. Han spiller som forsvarer. Klubbkarriere. Kim spilte for FC Seoul (tidligere Anyang Cheetahs FC), der han gjorde sin profesjonelle debut i 2000, og deltok i tilsammen 119 K-League-kamper for klubben. 28. juni 2006 meldte han overgang til FK Zenit i St. Petersburg og fulgte dermed treneren Dick Advocaat og lagkameraten Lee Ho. I Zenit økte hans prestasjoner og rykte, noe som gjorde han til den viktigste brikken i lagets forsvar. Han hjalp Zenit til å vinne den russiske toppdivisjonen og UEFA-cupen. Utviklingen hans i klubben og på det sørkoreanske landslaget gav han et rykte som den beste venstrebacken på dagens landslag. 26. januar 2010 avsluttet den russiske klubben kontrakten hans basert på medisinske forhold. 2. februar 2010 flyttet han tilbake til K-League og Ulsan Hyundai FC etter at en ny medisinsk test fant han frisk nok til å spille. 24. January 2011 flyttet han tilbake til K-League og FC Seoul etter at en ny medisinsk test fant han frisk nok til å spille. Internasjonal karriere. Han var venstreback på det sørkoreanske landslaget som spilte fotballturneringen i Sommer-OL 2004, og bidro til at Sør-Korea endte på andreplass i sin innledningsgruppe etter å ha gitt mål mot Hellas, samt lagt opp til to skåringer mot Mali. Laget kvalifiserte seg til neste runde, men ble slått ut av Paraguay, som senere endre på andreplass i turneringen. I 2004 sikret han seg venstreback-posisjonen etter en kamp mot Tyskland, en plass som fram til da hanne tilhørt Lee Young-pyo. Etter at Dick Advocaat ble sørkoreansk landslagstrener i november 2005 måtte både Lee og Kim konkurrere om posisjonen. Det endte med at Advocaat lot spillerne rotere i posisjonen for å kunne beholde begge spillerne, som begge hadde sosiale kvaliteter som var verdifulle for laget. Dette varte fram til VM i fotball 2006. Under fotballturneringen i Sommer-OL 2008 ble kan kallt inn for å supplere U23-landslaget til Sør-Korea som "wild card". Likevel ble laget slått ut i første runde av Honduras. Chartreux. Karteuserkatt Chartreux er en korthåret Liste over katteraser, opprinnelig fra Frankrike. Angivelig skal Karteusermunker ha brakt katterasen dit. USAs statsgjeld. USAs statsgjeld er de penger som USAs føderale regjering skylder innehavere av forskjellige typer av gjeldsobligasjoner. Pr 1. juni 2010. Pr 1. juni 2010 var den samlede gjeld på 13 050 826 460 886 dollar og 97 cent. Det tilsvarer over 84 billioner kroner. En av årsakene til gjeldsveksten er høyt offentlig forbruk i kjølvannet av finanskrisen i et forsøk på å stanse den økonomiske nedturen. USAs statsgjeld har doblet seg i løpet av de siste ti årene og tilsvarer nå 90 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP). En så høy gjeldsprosent har ikke vært sett siden 1951, og den nominelle verdi av gjelden er den høyeste i historien. Presidentens 2010 budsjett anslår at gjelden vil stige til 97 % av BNP i 2010 og dernest stabilisere seg omkring 100 %. Hvem eier gjelden? Den største kjøper av gjeldsbevis er Federal Reserve, som betaler med nytrykte pengesedler – eller snarere skjer det hele i elektronisk form. (se også Kvantitativ lettelse). Den 18. mars 2009 meddelte sjefen for Federal Reserve, Ben Bernanke, at sentralbanken vil trykke 300 mia. $ (ca. 1. 00 mia. d kr.), til ytterligere oppkjøp av amerikanske statsobligasjoner, og er parat til å mer enn fordoble oppkjøp av realkredittobligasjoner til opp i mot 1 450 mia. $. Dette øker presset på ECB for å gjøre det samme, men det vil formentlig først skje, når renten nærmer seg null. Pr. september 2008 var den utenlandsk eide del av gjelden 2 848 mia. $ (15 265 mia. d.kr) eller 28 % av den samlede gjeld. Eksterne lenker. Statsgeld Dippoldiswaldheden. Demningen Malter med Dippoldiswaldheden i bakgrunnen Dippoldiswaldheden (tysk: "Die Dippoldiswalder Heide", forkortet "Dippser Heide") er et 12 km² stort skogsområde nord for byen Dippoldiswalde. Skogen grenser i sørvest til demningen Malter. Tilgrensende steder er Malter i sørvest, Oberhäslich i sørøst, Karsdorf i nordøst, Oelsa i nord og Dippoldiswalde i sør. Området er i øst berørt av Bundesstraße 170 og i nord Staatsstraße 193. Gjennom skogen går også fylkesvei "(Kreisstraße)" K9011, en utbygd skogsvei og en historisk vei. Weißeritztalbahn som tangerer skogen i vest, ankommer skogen mellom holdepunktene Seifersdorf og Malter-Paulsdorf. Geologisk befinner den seg sør for Karsdorf-forkastningen i Osterzgebirge, og ligger mellom 310 og 411 moh. Siden 2005 er det tidligere "Forstamt Karsdorf" underlagt Forstbezirk Bärenfels. Oh Beom-seok. Oh Beom-seok (født 29. juli 1984 i Pohang, Nord-Gyeongsang) er en sørkoreansk fotballspiller som spiller for Ulsan Hyundai Horang-i i K-League, den øverste fotballdivisjonen i Sør-Korea. Han spiller som forsvarer. Han spilte i U20-VM i fotball 2003 i De forente arabiske emirater, og var medlem av laget som spilte 2007 AFC Asian Cup. Lagkameraten på Krylia Sovetov er den nordkoreanske spilleren Choe Myong-ho. Oh forlot Krylia Sovetov i august 2009 etter en konflikt om penger. Klubben lot være å betale avtalt lønn, og Oh valgte da å bryte kontrakten, noe denne gav anledning til ved slike tilfeller. Henrik Björnsson. Henrik Björnsson (født 1968 i Kristianstad, Sverige) er en svensk fotograf. Björnsson er oppvokst i Kristianstad, og har drevet det meste av sitt fotografiske virke i Sverige. En periode på begynnelsen av 2000-tallet var han bosatt i Oslo. Han arbeidet da som fotosjef i Dagsavisen og var tilknyttet bildebyrået Samfoto. Han har gitt ut flere bøker, og har senere arbeidet i Göteborgs-Posten. Espen Friberg. Espen Friberg (født 1981) er en norsk tegner, illustratør og kunstner bosatt i New York. Friberg startet sammen med Aslak Gurholt Rønsen designstudioet Yokoland, hvor han jobbet fram til 2007. Friberg var sammen med Rønsen å finne på forsiden av det amerikanske tidsskriftet I.D. (The International Design Magazine) sommeren 2007. Sammen med Øystein Dolmen (aka Knutsen i Knutsen & Ludvigsen) og Yokoland stod Espen Friberg i 2008 bak barneboka "Parkvesen & andre vesener". Boka ble kåret beste barnebok under «Årets vakreste bøker» i 2009. Trond Vidar Vedum. Trond Vidar Vedum (født 1946) er en norsk biolog og førstelektor ved Høgskolen i Hedmark. Vedum har gitt ut en rekke bøker, i hovedsak faglitteratur, men også skjønnlitteratur. Han har mottatt Aschehougs faglitteraturpris for sitt arbeid med læreverk for grunnskolen. Han er gift med Karen Sigrid Slagsvold Vedum og far til Trygve Slagsvold Vedum. Kim Hyung-il. Kim Hyung-il (født 27. april 1984) er en sørkoreansk fotballspiller som spiller for Pohang Steelers i K-League, den øverste fotballdivisjonen i Sør-Korea. Han spiller som forsvarer. I mars 2009 ble han plukket ut som landslagsspiller og fikk sin debut 3. juni 2009 mot Oman. Vietnams invasjon av Kambodsja. Vietnams invasjon av Kambodsja kan ha flere betydninger. Take Me Home, Country Roads. «Take Me Home Country Roads» er en amerikansk sang med melodi og tekst av John Denver, Bill Danoff og Taffy Nivert. Den ble først spilt inn på plate av Denver og var med på hans gjennombruddsalbum, "Poems, Prayers and Promises" fra 1971. Etter mange andre hitsingler fortsetter «Take Me Home Country Roads» å være Denvers signatursang. Opprinnelse. I desember 1970 toppet John Denver plakatene på The Cellar Door, en folkeklubb i Washington D.C.. Danoff og Nivert åpnet for ham som en duo med navn Fat City. Etter gjenoppåpningskvelden over julen vendte de tilbake til deres sted til en impromptu jam. På veien ble Denvers venstre tommelfinger brukket i en bilulykke. Han ble tatt til sykehus, hvor den ble spjelket. Da de kom tilbake til huset, var han – med sine egne ord – «wired you know». Danoff og Nivert fortalte ham så om en sang de hadde arbeidet på i omtrent én måned. Inspirasjonen hadde kommet mens de kjørte til en familiegjenforening hos Niverts slektninger i det nærliggende Maryland. For å få tiden til å gå underveis skrev Danoff en ballade om de små krokete veiene de tok. Senere endret han historien til å passe en artistvenn av ham, som pleide å skrive om prakten til West Virginias landsbygd. De fremførte sangen for Denver, og som han mintes: "«I flipped»". De tre var oppe til seks om morgenen, endret teksten og flyttet rundt på linjer. Da de fullførte sangen tilkjennegav Denver at sangen måtte komme med på hans neste album. Den hadde premiere 30. desember 1970, under et ekstranummer på Denvers sett. Sangerne leste teksten fra en brettet papirlapp. Dette resulterte i en fem minutter lang ovasjon, den lengste i The Cellar Doors historie. «Take Me Home, Country Roads» ble spilt inn på plate i New York City i januar 1971. Den kom med på LP-platen "Poems, Prayers and Promises" og ble utgitt på single våren 1971. Den flyttet seg langsomt opp på listene. Etter en uke ringte RCA Denver og fortalte ham at det gav opp singlen. Hans svar: "«No! Keep working on it»". Det gjorde RCA og 18. august ble den sertifisert som millionselger. Mottagelse i West Virginia. «Take Me Home, Country Roads» mottok en entusiastisk respons fra West Virginias befolkning. Den er temasang for West Virginia University og har blitt fremført på hvert eneste show før amerikansk fotball-kampene på hjemmebane siden 1972. I 1980 sang Denver den under festlighetene før kampen til et utsolgt publikum av Mountaineer-fans. Denne fremførelsen markerte hengivenheten til den nåværende Mountain Field og den første kampen til hovedtrener Don Nehlen. Sangen blir spilt til andre idretts evenementer og universitetsfunksjoner, innbefattet etter fotballagets seire på hjemmebane, hvorpå fansen blir oppmuntret til å stå i bodene og synge sammen med laget. Sangens popularitet har inspirert til resolusjoner i West Virginia House of Delegates og Senat til å endre delstatssangen til «Take me home, Country Roads». Så langt har ikke resolusjonene ført frem. Landkjennemerkene blir nevnt på en fremtredende måte i teksten. Elven Shenandoah og Blue Ridge Mountains har kun marginell tilknytning til West Virginia og ville ha passet bedre til Virginia. Shenandoah passerer kun gjennom den helt østlige spissen av Eastern Panhandle of West Virginia. Den største delen av Blue Ridge Mountains ligger også utenfor delstaten. Ifølge Nivert ligger ikke veien som inspirerte til sangen i nærheten av West Virginia. Den ligger nær hennes hjemby Washington D.C., i nærheten av Montgomery County, Maryland, som Denver ofte besøkte. Clopper Road eksisterer fremdeles, men landskapet har forandret seg dramatisk fra de landlige omgivelsene som engang var rundt den. Hillary Rodham Clinton siterte sangen i åpningslinjen til talen hun holdt etter sin massive seier i demokratenes primærvalg i West Virginia i 2008. Hun sa: "You know, like the song says, it's almost heaven". Norsk versjon. AS har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Landevei». Tore Wuttudal. Tore Wuttudal (født 29. september 1958 i Trondheim) er en norsk fotograf, bosatt i Trøndelag. Wuttudal er utdannet ingeniør. Som naturfotograf har han illustrert en rekke bøker, og laget bildeprogram for NRK. Wuttudal er medlem av foreningen Norske Naturfotografer og tilknyttet bildebyrået Samfoto. Bibliografi. "Midt-Norge. Vårt Norge" (sammen med Jon Østeng Hov), Adresseavisens Forlag (1997) Odd Terje Lysebo. Odd Terje Lysebo (født i 1949) er en norsk korpsdirigent fra Larvik. I dag er han en anerkjent dirigent i så vel Norge som resten av Europa, samt USA og Canada. I Norge har blant annet dirigert samtlige forsvarsmusikkorps og er stadig benyttet som gjestedirigent. Dessuten har han gjestedirigert i 17 europeiske land. I USA har han dirigert «The United States Marine Band», «The United States Navy Band», og «The United States Army Field Band», samt i Frankrike «Musique de la Garde Republicain de Paris». Han har også vært rektor for Kulturskolen i Larvik og er i dag kultursjef i Larvik kommune. Utmerkelser. Lysebo har mottatt en rekke priser for sitt arbeide, bl.a. Larvik kommunes kulturpris, Hedrum Sparebanks kulturpris, og Orpheus Award for sitt arbeide i amerikansk musikkliv. Steve Kuhn. Steve Kuhn (født 24. mars 1938 i Brooklyn) er en amerikansk jazzpianist med et titall utgivelser, kjent i Norge fra flere besøk og samarbeid. Han er oppvokst i Boston, studerte ved Harvard og Lenox Music School frem til 1959. Så var han i besetninger ledet av John Coltrane, Stan Getz, Art Farmer og startet egen trio. Han antok en bebop-inspirert stil. I perioden 1968-71 bodde han i Stockholm, forlovet med Monica Zetterlund. Med Zetterlund, Alex Riel trommer og Palle Danielsson bass besøkte Kuhn Kongsberg Jazzfestival og Moldejazz 1968. Til Vinterfestivalen på Høvik 1971 brakte han en trio. Med Steve Swallow og Jon Christensen backet han Karin Krog på platen "We could be flying" i 1974 (gjenutgitt i 2007), et samarbeid som ble gjentatt i 2003 da hun ga ut "Where you sat?" og i 2006 med "Together again". Høsten 2004 var han blant annet ved Dølajazz for å promotere plate og feire Krog's 40-års jubileum som artist. I 2005 var Kuhn igjen i landet, ved Cosmopolite der man hadde minnekonsert for Monica Zetterlund, og i 2006 promoterte han sammen med Karin Krog, sin nye plate med Toots Thielemans ved Oslo Jazzfestival. Ved Moldejazz var han i 1968 med Zetterlund, i 1980 med Sheila Jordan og i 2008 med Krog. Akravidae. Akravidae er en gruppe (familie) av skorpioner. Familien ble beskrevet i 2007 basert på inntørkede rester funnet ned i en hule. Ingen har ennå funnet levende eksemplarer av denne familien. Utseende. Middelsstore (ca. 50 mm), brune skorpioner, øyne mangler helt. Arten "Akrav israchanani" er beskrevet basert på inntørkede rester funnet langt nede i en hule. Levevis. Typematerialet ble funnet i en dyp (ned til 2,5 kilometer) kalksteinshule, på et sted som antas å være nesten fullstendig isolert fra omverdenen. Sammen med denne skorpionen ble det funnet rester av hulelevende krepsdyr, spretthaler og mosskorpioner. Siden levende eksemplarer ikke er funnet kan man ikke si noe særlig om artens levevis, og det ble ikke funnet noen tegn til potensielle byttedyr på stedet. Det er også mulig at arten allerede er utdødd. Farlige arter. I og med at arten bare er kjent fra inntørkede rester kan man ikke si noe om dens eventuelle farlighet. Siden den (dersom den ikke alt er utdødd) lever i et miljø som ytterst sjelden blir besøkt av mennesker utgjør den uansett ingen trussel. Utbredelse. Familien omfatter bare én art fra den dype kalksteinshulen Ayalon Cave i Israel. Kombiterminal. En Kombiterminal er en terminal der modulariserte lastbærere bytter transportmetode uten att selve godset berøres. Slike transporter kalles intermodale. Med kombiterminal menes vanligvis en spesiell jernbanestasjon der omlasting av containere, vekselflak, semitrailere eller hele lastebiler skjer mellom jernbanevogner, fartøy eller lastebiler. Kombiterminaler har ofte to jernbanespor med et bredt omlastningsområde mellom sporene. På dette området kan lastbærerne mellomlagres, og i noen tilfeller kan også lastebiler kjøres inn på dette området. Termez. Termez, også skrevet Termiz'", er en by og hovedstad i provinsen Surxondaryo sør i Usbekistan nær grensen til Afghanistan. Byen fikk sitt navn fra grekerne som kom med Alexander den store. Termez kan være avledet fra det greske ordet for «varmt» eller «varmt sted» ("thermo" eller "thermos"), og byen er den varmeste i landet. I 2005 hadde byen en befolkning på 140 404. Den mest kjente personen fra Termez er Al-Tirmidhi, som ble født i forstaden Bugh og er gravlagt 60 km nord for byen. Historie. Området rundt Termez har vært bebodd siden oldtiden, og byen ble bosatt i den gresk-baktriske perioden fra det 2. århundre f.Kr. til det 1. århundre f.Kr.. Byen var et sentrum for buddhismen under kushanerne (fra 1. århundre f.Kr. til 0-årene). Da araberne kom på 600- og 700-tallet ble byen i stedet et sentrum for islam. Byen blomstret i lang tid, men ble ødelagt mot slutten av 1600-tallet. I 1897 ble området annektert av Russland og omgjort til en moderne by med fort og garnisoner. Termez var et viktig knutepunkt under den sovjetiske invasjonen av Afghanistan mellom 1979 og 1989. Under den etterfølgende krigen i Afghanistan (1979–1989) var over 100 000 sovjetiske soldater plassert i Termez. I dag brukes flybasen i Termez som base for tyske og nederlandske ISAF-soldater. Gilbert Vinter. Gilbert Vinter (født 4. mai 1909 i Lincoln, død 10. oktober 1969 i Tintagel) var en engelsk dirigent og komponist. Vinter er mest kjent for sine brassbandkomposisjoner, han regnes sågar for å høre med til de mest betydningsfulle komponistene innen sin genre. Karen (Kenya). a>.Karen er en forstad til Nairobi i Kenya, den ligger syd-vest av byens sentrum, på en høyde kalt Ngong. Det er en alminnelig oppfatning at forstaden har fått navn etter Karen Blixen, den danske forfatter av boken "Mitt Afrika", Hun kom til stedet i 1914 som Karen Dinesen for å gifte seg med den danske baron Bror von Blixen-Finecke, en storviltjeger som da var bosatt i Kenya. De bosatte seg på en større farm i Nairobis utkant, i området Ngong og etterhvert anla hun en kaffeplantasje på farmen. Blixen forlot Kenya i 1931 og en eiendomsutvikler, Remy Martin, kjøpte farmen og parsellerte den ut til boligtomter for Nairobis raskt voksende befolkning. Han navnsatte hele området etter Blixen. Blixens hjem står fremdeles og er i dag museum. Karen Blixen Museum (Kenya) Per Krøldrup. Per Billeskov Krøldrup (født 31. juli 1979 i Farsø) er en dansk fotballspiller, som spiller i forsvar. Han spiller i den italienske klubben Fiorentina. Han begynte sin profesjonelle karriere i 1998 i hovedstadsklubben B93. Der spilte han til han i 2001 ble kjøpt av den italienske klubben Udinese. I Udinese spilte han samme med sin landsmann Martin Jørgensen. I 2004 debuterte han på i en kamp mot, og han var med i Danmarks tropp til fotball-EM 2004. I 2005 ble han kjøpt av Everton for fem millioner pund. I Everton spilte han kun én ligakamp. Overgangen til Everton er beskrevet som en av de verste i Evertons historie. I 2006 gikk turen til den nåværende klubben, Fiorentina. Han skrev ny kontrakt med klubben i 2010, en avtale som gjelder fram til 2012. Krøldrup har spilt 28 landskamper for Danmark. Han er med i Danmarks tropp som skal spille i fotball-VM 2010. Funksjon (musikk). En funksjon i musikk er den spesifikke "rollen" en treklang over en tone i en dur- eller moll-skala fyller i forhold til alle andre treklanger. Beskrivelse. En dur- eller moll-skala består av syv ulike toner. Likevel finnes det ni forskjellige funksjoner, noe som skyldes at treklangene på 3. og 6. trinn kan tolkes på forskjellige måter avhengig av hvilken sammenheng treklangen brukes i. Treklangene på 1., 4. og 5. trinn kalles "hovedfunksjoner", mens de på 2., 3., 6. og 7. trinn kalles "bifunksjoner". En bifunksjon har to fellestoner med tilhørende hovedfunksjon. I for eksempel C-dur er tonene c og e felles for både tonika og tonikasubmediant, mens i e-moll er tonene c og e felles for både subdominant og subdominantens mediant. Funksjonsteorien ble først beskrevet av den tyske teoretikeren Hugo Riemann, men grunntrekkene går tilbake til den franske komponisten og musikkteoretikeren Jean-Philippe Rameau. Tabellen under er laget etter Oelmann. Funksjoner i moll. Begrepene subtonika og supertonika er oversatt fra det engelske subtonic og supertonic som strengt tatt ikke betegner en funksjon, men bare dens grunntone. Når det gjelder uttrykket subtonika, brukes det i engelskspråklig musikkteori i utgangspunkt om et lavt syvende trinn. Dette utelukker bruk av uttrykket subtonika om syvende trinn i dur. 2. trinn i moll samt 7. trinn i dur kan ikke danne en egen funksjon. Dette fordi det oppstår en forminsket treklang på disse trinn (f. eks. h-d-f i C-dur eller fiss-a-c i e-moll). 2.trinnsakkorden i moll tolkes vanligvis som dominantseptim uten grunntone (forkortet dominantseptim) til Tm. 7.trinnsakkorden i Dur tolkes vanligvis som dominantseptim uten grunntone (forkortet dominantseptim) til T. 5.trinnsakkorden i moll er i utgangspunkt en mollakkord (f.eks. e-g-h i a-moll). I praksis blir denne akkorden likevel brukt som durakkord (e-giss-h istf. e-g-h). Tilleggstoner. Både subdominant og dominant opptrer gjerne med tilleggstoner. Til en subdominant kan det tilføyes en stor sekst, til en dominant en liten septim. I første tilfelle snakker man om en "sixte ajoutée" (fransk for "tilføyd sekst"), i andre tilfelle om en dominantseptimakkord. En særform for den tilføyde seksten er den såkalte napolitanske sekstakkorden som baserer på en mollsubdominant. I denne akkorden er kvinten utelatt. Isteden er det tilføyd en liten sekst. Navnet til akkorden hentyder på dens utstrakte bruk i napolitansk opera i barokken. Funksjonsbetegnelsen til en napolitansk sekstakkord forkortes som regel til N. Fordelen med den norske varianten av funksjonsteorien er at funksjonene kan brukes likt i dur og moll. Ulempen er at begrepet 'mediant' er i bruk på en annen måte i kontinental musikkteori. Her brukes 'mediant' også for treklanger som bare har én fellestone (f.eks. e-moll i forhold til c-moll eller Ass-dur i forhold til C-dur). Lars Jacobsen. Lars Christian Jacobsen (født 20. september 1979 i Odense) er en dansk fotballspiller. Han spiller for øyeblikket i den danske klubben København. Jacobsen er også det vanlige førstevalget på det danske landslaget. Født i Odense og spilt sin første kamp for Odense i 1996. I 2002 vant han den danske cupen med Odense, etter at de hadde slått FC København 2–0 i finalen. Jacobsen ble kåra til banens beste i cupfinalen. Samme år ble han kjøpt av den tyske klubben Hamburg. Men oppholdet ble ingen stor suksess og han vendte tilbake til Danmark i 2003, da han ble kjøpt at FC København. I København var han med på å vinne ligamesterskapet i 2004, 2006 og 2007. I 2006 debuterte han også på. Han signerte for Nürnberg i 2007, men ble der bare i en sesong. Sesongen etter spilte han for Everton. Han debuterte først 21. mars 2009, etter å ha slitt med skader. Han spilte én omgang av FA-cupfinalen 2009, som Everton tapte 1–2 mot Chelsea. Da ettårskontrakten med Everton utløp, ble han kjøpt av en annen Premier League-klubb, nemlig Blackburn. Han har siden debuten i 2006 spilt 52 landskamper for Danmark (per juni 2012). Jacobsen var med i troppen som spilte i VM 2010 og var igjen i troppen til EM 2012. Patrick Mtiliga. Patrick Jan Mtiliga (født 28. januar 1981 i København) er en dansk fotballspiller. Han spiller i den spanke klubben Malaga. Mtiliga begynte sin profesjonelle karriere i B93. Han har senere spilt for Feyenoord, SBV Excelsior, NAC Breda og Malaga. Han ar spilt én landskamp for, mot i 2008. Siden den kampen har han ikke spilt flere kamper. Han er med i troppen til Danmark til fotball-VM 2010. Hans mor er fra Danmark og hans far er fra Tanzania. Markedsandel. Markedsandel er den prosentvise andelen en økonomisk tilbyder eller aktør har av hele omsetningen eller produksjonen i markedet for en spesiell vare eller tjeneste. Normalt betegner markedsandelen den andelen av omsetningen, salget eller produksjonen i et bestemt marked. Telemarkedet er et godt eksempel på ulike mål for markedsandel: I sin årlige statistikk over telemarkedet måler Post- og teletilsynet de ulike teletilbydernes andel av totalmarkedet både målt i kundetall (abonnementer), salgsinntekter (omsetning), og produksjon (trafikkminutter). Markedsandelen målt i trafikkminutter vil da betegne hvor stor andel av den totale teletrafikk hver tilbyder leverer, andelen av kundene vil betegne hvor stor kundepreferanse hver tilbyder har, mens andelen av salgsinntekten vil avvike fra disse fordi de ulike tilbyderne har forskjellige priser, eller kunder med ulik etterspørsel. En tilbyder som har lavere priser enn konkurrentene i dette markedet, vil framstå med lavere markedsandel av omsetningen, enn av produksjonen. Tilsvarende vil en tilbyder med høyere priser enn konkurrentene framstå med høyere markedsandel målt i trafikkminutter, enn målt i salgsinntekt. I telemarkedet vil såkalte «lavpristilbydere» ha lavere markedsandel målt i omsetning enn i trafikkminutter fordi prisene er lavere. Samtidig vil lavpristilbydere ha lavere markedsandel målt i omsetning enn i kunder fordi hver kunde bruker mindre penger på teletjenester. Markedsandelen er et viktig mål for en bedrifts posisjon på et marked, et markedsområde eller i et segment, spesielt i konsumentmarkeder, og særlig i markeder for substituerbare forbruksgoder "(fast-moving consumer goods)". I markedene for mobiltelefoni, banktjenester, forsikring, brus, øl, osv legger bedriftene stor vekt på oppnådd markedsandel og utviklingen av denne, fordi kundene (enkelt) kan signalisere preferanse for bedriftenes tilbud ved å velge mellom dem. I andre typer marked vil markedsandelen være vanskeligere å endre på, for eksempel fordi den er forutbestemt av produksjonsforhold. Gode eksempler er markedene for elektrisk kraft eller skipsfart – økt markedsandel vil her kreve oppkjøp eller store investeringer i kraftverk eller skip og lar seg bare realisere på noe lengre sikt. Markedsandel og konkurranse. I mange markeder er fordelingen av markedsandeler en viktig indikator på graden av konkurranse. Dersom en aktør har en uforholdsvis høy markedsandel, kan det være et tegn på at det ikke er reell konkurranse i dette markedet. Med virkelig sterk markedsandel kan dominerende aktører ha mulighet til å begrense konkurransen og hindre konkurrenter i å komme inn i markedet eller lykkes der. Eksempler på slik konkurransebegrensende atferd basert på dominerende markedsposisjon kan være prisdumping, bundling av produkter, eller andre forsøk på «innelåsing» av kundene gjennom rabattprogrammer, bonusordninger, osv. For regulerte aktører med dominant markedsposisjon vil f.eks prisdumping (salg til en pris under kostandsnivået) ofte være forbudt. I noen markeder skyldes konkurransesvikt regulering som har til hensikt å beskytte monopoler. Et norsk eksempel er melkemarkedet hvor Tine har monopol på kjøp av råmelk fra melkebøndene, mens Q-melk bare har lov til å hente råmelk fra bøndene som har Q-avtale, og Synnøve Finden ikke har lov til å innhente råmelk i det hele tatt. Selv om markedet for ferdigproduktene (konsummelk, ost, osv) er liberalisert, er en del av verdikjeden regulert som monopol og gir føringer for markedsandelene også i markedet for ferdigproduktene. Det er vanlig med regulerte monopoler i primærnæringene i Norge, eksempelvis i markedet for landing av råfisk eller innkjøp av reinkjøtt fra reindriftssamene. Ofte skyldes slike innkjøpsmonopoler (monopsonier) at man organiserer innkjøps- eller foredlingsvirksomheten i kooperativer eller samvirker, som tidvis er lovfestede. I andre markeder har reguleringen som mål å redusere enkeltaktørers markedsandel. I Europa er telemarkedet et av de siste, gjennomregulerte markedene, hvor skalafordeler og nettverkseffekter bidrar til at markedet tenderer mot monopol eller duopol dersom det ikke aktivt reguleres. Reguleringen av priser, tilgangsrettigheter og samtrafikk i telemarkedet tar sikte på å redusere de største tilbydernes markedsandeler, for å styrke konkurransen. Sektorreguleringen er spesielt utbredt så lenge én eller noen få aktører har dominerende markedsandeler innen tilbudet av infrastruktur, eksempelvis ved at de eier hele eller store deler av telenettet eller jernbanenettet. Dersom det oppnås bærekraftig konkurranse hvor ingen har dominerende markedsmakt, er det vanlig at sektorreguleringer avvikles. Simon Poulsen. Simon Busk Poulsen (født 7. oktober 1984 i Sønderborg) er en dansk fotballspiller. Han spiller for AZ Alkmaar i Nederland. Han har tidligere spilt for SønderjyskE og FC Midtjylland. Poulsen debuterte for i 2007. Han var med i den danske troppen til Fotball-VM 2010 og ble også uttatt til Fotball-EM 2012. Vladimir Krjutsjkov. Vladimir Aleksandrovitsj Krjutsjkov (russisk: Владимир Александрович Крючков) (født 29. februar 1924 i Tsaritsyn, død 23. november 2007 i Moskva) var KGB-sjef (1988–1991), medlem av sentralkomiteens politibyrå (1989–1990), armégeneral (1988), og GKTsjP-medlem. Han var medlem av kommunistpartiet fra 1. oktober 1944 fram til rett etter augustkuppet, da han ble avskjediget og arrestert. Liv. Krjutsjkov vokste opp i en arbeiderfamilie i Stalingrad (fram til 1925 Tsaritsyn, i dag Volgograd). Under krigen mellom Tyskland og Sovjetunionen, fra 1941–1942, arbeidet han i artillerifabrikk nummer 221 i Stalingrad, og fra 1942–1943, i artillerifabrikk nummer 92 i Gorkij. Fra 1943 til 1944 var han organisator i kommunistpartiets ungdomsparti, Komsomol, i forbindelse med utbyggelse tilbake i Stalingrad. I 1944 ble han utnevnt som førstesekretær i Komsomols kretskomité, og ble fulltidsmedlem, og i 1946 ble han utnevnt som andresekretær i Komsomols statskomité i Stalingrad. I 1949 fullførte han studiene i rettsvitenskap, og arbeidet i en kort periode som etterforsker for påtalemyndighetene. Fra 1951 til 1954 studerte han ved utenriksdepartementets diplomatihøyskole, og etter studiene startet han arbeidet som diplomat. Som tredjesekretær ved ambassaden i Ungarn traff Krjutsjkov Jurij Andropov, den daværende sovjetiske ambassadøren til Ungarn. Under sin videre karriere innenfor nomenklaturaen var han en tilhenger av Andropov. Krjutsjkov var aktiv i undertrykkelsen av oppstanden i Ungarn i 1956. Etter Andropov ble sekretær i kommunistpartiets sentralkomité for forbindelsene med kommunistpartiene og arbeiderpartiene i Øst-Europa i 1957, gjorde han i 1959 Krjutsjkov til leder for seksjon Ungarn. Krjutsjkov arbeidet i sentralkomiteen i 8 år. I KGB. I 1967 ble han med i KGB sammen med Andropov. Han ble utnevnt som leder i førstedirektoratets (KGBs utenrikstjeneste) sekretariat, i 1971 stedfortredende leder for direktoratet, og i 1974 formann for direktoratet, som han forble fram til 1988. I 1988 ble han armégeneral, og i desember samme år ble han KGB-sjef, utnevnt av Mikhail Gorbatsjov. Fra 20. september 1989 til 13. juli 1990 var han medlem av sentralkomiteens politibyrå. Under augustkuppet i 1991 var han en av åtte som ledet Statskomiteen for unntakstilstanden, GKTsjP, i et forsøk på å kuppe ledelsen i Sovjetunionen fra Mikhail Gorbatsjov, som GKTsjP mente gjorde skade mot Sovjetunionen med reformene sine. Etter at kuppforsøket feilet ble han avskjediget fra kommunistpartiet og arrestert, og hans posisjon som KGB-sjef ble byttet ut med Vadim Bakatin. Etter KGB. 23. februar 1994 tilbød Statsdumaen å gi GKTsjP-medlemmene amnesti, noe Krjutsjkov godtok. Krjutsjkov forble en aktiv motstander av Gorbatsjov og Boris Jeltsin, og stemplet dem som forrædere og ga dem skylden for Sovjetunionens kollaps. Han ble imidlertid en hyppig gjest hos Vladimir Putin og en driftig støttespiller av hans politikk. Krjutsjkovs siste store offentlige meddelelse var i oktober 2007, da han ba alle om å støtte Putin. Død. Krjutsjkov døde 23. november 2007 etter lengre tid med sykdom. Neglelakk. Neglelakk er et kosmetisk produkt som blir påført på neglene for utseendets skyld, men også for beskyttelse og forsterkning. Historie. Egypterne brukte henna for å farge neglene og fingertuppene. Dronning Nefertiti farget neglene rubinrøde; Kleopatras favoritt var korall. Laverestående kvinner var kun tillatt lysere varianter. Kineserne brukte farget lakk bestående av gummi arabikum, eggehviter, gelatin og bivoks. Til å farge blandingen ble den tilsatt knuste roser, orkideer eller springfrø. Chou-dynastiets kongelige brukte til og med gull- og sølvblad for å dekorere og forsterke neglene. Røde og svarte lakkvarianter ble oppført som favoritter blant kongelige i Ming-dynastiet. Inkaene dekorerte neglene sine med intrikate bilder av ørner, og flere portetter fra 16- og 1700-tallet viser også blanke negler. Henna er også brukt til å skape Mehndi – hennatatoveringer som er vaskbare. I begynnelsen av 1800-tallet ble oljer tilsatt fargestoffer brukt til å farge neglene, og polert med tørkler av semsket skinn i stedet for å bli malt. I engelske og amerikanske kokebøker fra denne tiden fantes det flere oppskrifter på neglefarger. Kvinnene på sent 1800- og tidlig 1900-tall foretrakk glatte og blanke negler fremfor malte. Imidlertid fantes det noen som lakket neglene med en klar type lakk, som ble påført med en kamelhårsbørste. Da billakk ble oppfunnet i tidlig 1920, opprant ideen om lignende lakk til neglene. Michelle Menard var den første til å introdusere neglelakken for resten av verden, og dette gjorde han på 1920-tallet. I 1927 kom Max Factor med et begrenset utvalg av neglelakk. Det tok imidlertid litt lenger før neglelakk ble populært blant folk flest. Revlon kom i 1932 med prinsippet om at neglelakken og fargen på leppene skulle matche. Det var med Rita Hayworth i fronten på 1940-tallet som fikk salget av neglelakk til å av. I 1966 kom Mary Quant’s mod-trend med et prinsipp om at hvite negler skulle matche klærne. Svart neglelakk ble forbundet med de tøffe rockerne bl.a. Lou Reed. Manikyr. Det finnes ulike typer manikyr. Hovedtypene er fransk manikyr, som etterlikner neglenes naturlige farge, og amerikansk manikyr, som er lik, med lysere farge. Manikyrer kan utføres hos frisør, eller fås kjøpt som hjemmesett hos parfymerier. Portugal i Eurovision Song Contest. Portugal har deltatt i Eurovision Song Contest 45 ganger. Siden første deltagelse har Portugal ikke deltatt tre ganger henholdsvis i 1970, 2000 og 2002. Portugal har blitt sist 3 ganger: i debutåret 1964 med António Calvário og "Oraçáo", i 1974 med Paulo de Carvalho og "E depois do adeus", og i 1997 med Célia Lawson og "Antes do adeus". Portugal har vært på topp ti kun 7 ganger; i 1971, 1972, 1979, 1980, 1991, 1994 og 1996. Portugisiske deltakelser er alltid blitt sunget på portugisisk. Portugal har aldri vunnet Eurovision Song Contest. Deres beste plassering fikk de i 1996, med Lúcia Moniz og "O meu coraçáo não tem cor". Portugals utvelgelse til bidrag i Eurovision Song Contest kalles Festival de Cançáo og avholdes i februar/mars. Steven Cherundolo. Steven Cherundolo (født 19. februar 1979 i Rockford i Illinois) er en amerikansk fotballspiller. Spillerkarriere. Han spiller rollen som midtstopper og er forsvarsspiller for fotballklubben Hannover 96 i den tyske Bundesliga. Cherundolo vokste opp i San Diego og gikk på Mt. Karamell High School i Rancho Penasquitos. Som ungdom spilte han for klubben La Jolla Nomads som var en del av California State Championship, hele seks ganger med ham på spillelisten. Før han ble en del av Hannover 96, spilte Cherundolo i to år med college fotball ved University of Portland mellom 1997 og 1998. Som førsteårsstudent ble han kåret til West Coast Conference Freshman of the Year. Den engelske Premier League-klubben Bolton Wanderers FC ble enige om en avtale med den tyske Hannover angående Cherundolo i 2005, men han avslo kontrakten og valgte å forbli i Tyskland og spille for Hannover, som han signerte en kontraktsforlengelse med sommeren 2007. Cherundolo hadde stor suksess mens han spilte for det tyske Bundesliga. Cherundolo debuterte for det amerikanske landslaget mot den 8. september 1999. Selv om han var på spillelisten for FIFA World Cup i 2002 ble Cherundolo skadet på en fotballtrening kort tid før arrangementet skulle starte, og han var ikke i stand til å spille. I stedet var han med på CONCACAF Gold Cup i 2005, Den 2. mai 2006 ble Cherundolo kalt inn til å stå på USAs spilleliste for fotball-VM i Tyskland. Cherundolo spilte ikke under 2009 FIFA Confederations Cup grunnet annen skade, men returnerte som kaptein USA i 2009 CONCACAF Gold Cup. Miguel Hernández. Miguel Hernández Gilabert (født 30. oktober 1910 i Orihuela, død 28. mars 1942 i Alicante) var en spansk forfatter. Hernández var en av 1900-tallets viktigste spanske forfattere og en av de ledende figurene i den såkalte 27-generasjonen i den spansk litteraturverden. Hernández vokste opp i enkle kår og var i sin ungdom gjeter. Hans litterære debut kom i 1933 med diktsamlingen "Perito en lunas". I 1934 flyttet han til Madrid, hvor han ble kjent med den berømte chilenske dikteren Pablo Neruda. Hernández deltok i den spanske borgerkrigen på republikansk side. I 1939 ble han arrestert og dømt til døden, en dom som senere ble omgjort til 30 års fengsel. Miguel Hernández døde av tuberkulose i fengselet i 1942, 31 år gammel. Tóri Højgaard. Tóri Højgaard (født 1. november 1985) er en færøysk selger og politiker (MF). Han var formann i Ung fyri Miðflokkin 2007–2009, og kasserer i Miðflokkurin 2008–2009. Højgaard ble uteksaminert fra Føroya Handilsskúlis avdeling i Kambsdalur i 2005, og studerer i dag rettsvitenskap ved Aarhus Universitet. Han var radiovert i Rás 2 2005–2006, og ansatt i Vodafone 2007–2009. Odd Bye. Odd Bye (født 27. februar 1916 i Horg i Sør-Trøndelag, død 26. mai 2010) var en norsk pressemann og politiker (Sp). Familie og oppvekst. Faren, Anders Statiussen Bye (født 19. juni 1876, død 21. oktober 1947 var handelsmann og senere gårdbruker. Han kom fra gården Bye som ligger like ved Horg kirke i Melhus kommune. Han eide og drev gården Moa som ligger like ved Lundamo stasjon. Moren, Berit Bye (født 28. april 1876, død 21. oktober 1937 var datter av lærer Ole Olsson Bye som kom fra Oppigarden i Skaun og hadde Bye-navnet derfra. Bestefaren var kirkesanger i Horg kirke og skolelærer i bygda. Berit Bye var blant annet organist i samme Horg kirke. Odd Bye var den yngste i søskenflokken etter Gislaug (f. 1903, Statius Jacob (f. 1906 og Borghild (f. 1911. De fire barna var alle musikalske og sangglade. Etter barneskolen begynte Bye på Orkdal Landsgymnas i 1936 og tok studenteksamen i 1930 og fikk S i norsk hovedstil som en av 3000 studenter det året. I 1940 begynte han å studere ved Universitet i Oslo for å bli filolog. Han var kommet godt i gang med studiene, blant annet i tysk språk, da Gestapo etter hvert begynte å arresteree flere og flere studenter i 1943. Bye reiste derfor hjem til gården i Horg og hjalp sin far med gårdsdriften. Også ved sitt opphold i hjembygda deltok han aktivt i sang- og musikklivet under krigen blant annet som dirigent for sangkoret Lundarljom. Under krigen ble han også motstandsleder i hjembygda for en gruppe på 18 mann som drev illegalt arbeid. I 1946 giftet Bye seg med Olli Kjerstine Røskaft. Hun døde av poliomyelitt i 1947. Journalist og politiker. Etter krigen begynte Odd Bye som journalist og var med å starte "Dagsavisa" i Trondheim. Hans første oppgave var å referere rettssaken mot Henry Rinnan. Bye ble kjent med Jon Leirfall som fikk han med som ny medarbeider i Stortinget i 1946 i Nationen. Her lærte han å kjenne politikere som blant annet prost Nils Trædal som var formann i Bondepartiet. Det var også Trædal som utnevnte Bye som redaktør av "Rogaland" i Stavanger høsten 1947. Høsten 1948 ble han redaktør for Bondepartiets presselag, det senere Senterpartiets pressekontor i Oslo. I 1950 møtte han en dame i Stortinget – Borghild Wiencke – som var translatør og nettopp kommet hjem fra studieopphold i Amerika. Etter at de hadde giftet seg, dro de i 1952 på studietur til Amerika og kjørte bil USA rundt. Sommeren 1953 kom de hjem og Bye fortsatte som stortingsmedarbeider og var aktiv med i den politiske debatt gjennom artikler i Senterpressen. Sammen med stortingsdelegasjoner fikk han mange interssante turer til blant annet Russland, Tyskland og de nordiske landene. Krigsseilersaken. Per Borten, som var fra samme bygda som Bye, ble en god venn. Da Borten dannet regjering 12. oktober 1965, ble Bye Norges første statssekretær som fikk arbeid ved Statsministerens kontor. Blant de oppgavene Bye fikk som statssekretær var arbeidet med krigsseilersaken. Både Borten og Bye reagerte skarpt på at Høyesterett hadde vedtatt å inndra 150 millioner kroner som norske sjøfolk hadde opptjent under 2. verdenskrig i Nortrashipfondet. Men Gerhardsen-regjeringen hadde brukt pengene til andre formål. Bye tok, etter et møte med blant annet statsminister Borten og Norges Krigsseilerforbund, tak i saken, og Bye fikk i oppgave å finne en løsning. Dette resulterte i at en bredt sammensatt komité foreslo å gi krigsseilerne en hønnorgave ”ex gratia” på 100 millioner kroner som en takk til krigsseilerne og deres etterlatte. Dette ble vedtatt i Stortinget i 1969. For sin aktive medvirkning i denne saken ble statssekretær Odd Bye tildelt Norges Krigsseilerforbunds høyeste utmerkelse «Torpedo-plaketten». Noen år etterpå utbrøt representanter fra krigsseilerne: «Vi hadde aldri drømt om at krigsseilersaken skulle bli løst av to bønder». Sjefredaktøren. Etter at regjeringen Borten gikk av i 1971 gikk Bye tilbake til arbeidet som redaktør for Senterpressen. Senterpressen hadde om lag 15 aviser rundt omkring i landet som sympatiserte med Senterpartiet og Bye skrev en rekke artikler og lederartikler i disse avisene. Blant annet i EEC/EF-saken var Bye svært klar i sine meninger og advarte mot det han på sikt anså å være en unionsdannelse. Bye gikk av med pensjon i 1984. Egen familie. Odd Bye og Borghild Wiencke fikk en datter, Berit Elisabeth (født 4. januar 1960. Hun tok økonomiutdannelse i USA og er bosatt i Hongkong. Byes hustru, Borghild Wiencke, gikk bort i 1999. Shane Smeltz. Shane Smeltz (født 29. september 1981 i Göppingen) er en tyskfødt profesjonell fotballspiller fra New Zealand. Han spiller som spiss for A-League Gold Coast United, i tillegg til å være med på landslaget til New Zealand under deres landskamper mot andre nasjoner. Smeltz spilte for en rekke profesjonelle australske fotballklubber før han prøvde lykken i England med den britiske klubben Mansfield Town i 2005. Smeltz returnerte til New Zealand i 2007, der han signerte en to-års spillekontrakt med klubben Wellington Phoenix. I sin første spille-sesong endte han på en andreplass i Golden Boot løp med ni mål i løpet av 19 kamper. I 2008-2009 sesongen, scoret Smeltz en rekord med sine 12 mål for A-League i løpet av denne sesongen. Chris Killen. Chris Killen (født 8. oktober 1981 i Wellington, New Zealand) er en internasjonalt kjent fotballspiller fra New Zealand som spiller for fotballklubben Middlesbrough, hovedsakelig som spiss. Killen gjorde sin internasjonale debut som fotballspiller da han begynte å spille for landslaget til New Zealand under OFC Nations Cup i 2000. Han ble kåret som en del av New Zealand-troppen under FIFA Confederations Cup i 2009. Han ble en del av klubben Oldham Athletic i juli 2002 for £ 250 000. Han forble sammen med Oldham Athletic i over tre år og scoret til sammen 31 mål for dem. Killen var Oldhams toppscorer under 2004/2005-sesongen. Killen har tidligere spilt for Manchester City, Wrexham, Port Vale, Oldham Athletic, Hibernian, Celtic og Norwich City. Kjørkelvik. Kjørkelvik er en boligeiendom i gamle Søndeled kommune (nå Risør kommune). Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren Aksel Sandemose (1899–1965) bodde her i årene 1945–1962. Familien Sandemose, som nettopp var fordoblet ved at Aksel og Eva hadde fått tvillinger, flyttet hit i oktober 1945. Han hadde vært på leting etter et fristed, vekk fra byens distraksjoner og tumulter. Hans sytten år her var, ved siden av oppveksten i Nykøbing Mors, hans lengste fastboende periode. Kjørkelvik er skildret i flere tekster av Sandemose. Han skrev regelmessige «Sørlandsbrev» i ukebladet "Aktuell" og redigerte herfra enmanns-tidsskriftet "Årstidene" (1951–55). "Rejsen til Kjørkelvik" utkom på dansk i 1954, mens epistelsamlingen "Brev fra Kjørkelvik" utkom posthumt i 1974. Flere av Sandemoses samtidige kolleger og andre kulturarbeidere besøkte Kjørkelvik: Torolv Solheim, som kom til å bosette seg i Risør, og Inger Hagerup, hvis besøke det knytter seg anekdoter til. Eiendommen eies i dag av Sandemoses etterkommere, og er ikke gjort tilgjengelig for publikum. Strimpgården. Strimpgården er et tidligere sjøsamisk gårdsbruk og handelshus i Sør-Varanger kommune. Gården ligger i Bugøyfjord, 6 mil fra Kirkenes. Den er i noen sammenhenger nevnt som et kunstnerhjem ettersom billedkunstneren John Savio (1902–38) vokste opp hos sine besteforeldre her i årene 1905–1912. Gården har en historie tilbake til 1873, og omfattet bakeri, gårdsdrift med husdyrhold, tollstasjon, import og eksport, reindrift, fiske og handel, drevet av Savios morfar og mormor Josef og Sara Strimp. Huset er ikke spesifikt skildret i Savios kunst. Bolig- og handelshus ble revet ca 1960, mens sjøbua på gården er vernet som et samisk kulturminne. Fjøset på gården var fallerferdig, og Riksantikvaren samtykket i 2004 til riving etter oppmåling og registrering. Den transafghanske rørledning. Den transafghanske rørledning (engelsk: "Trans-Afghanistan Pipeline", "TAP" eller "TAPI") er en foreslått naturgassrørledning som blir utviklet av Den asiatiske utviklingsbanken. Rørledningen vil frakte naturgass fra Det kaspiske hav og Turkmenistan gjennom Afghanistan til Pakistan og India. Forkortelsen "TAPI" kommer fra de første bokstavene i disse landene. Støttespillerne til prosjektet ser det som en moderne videreføring av Silkeveien. Det er forventet at den afghanske regjeringen vil motta 8 % av prosjektets inntekter. Etter planen skal rørledningen være operativ innen 2014. Historie. Det opprinnelige prosjektet startet i mars 1995 da et innledende «memorandum of understanding» (MoU) for et rørledningsprosjekt ble underskrevet av regjeringen i Turkmenistan og Pakistan. I august 1996 ble konsortiet Central Asia Gas Pipeline Ltd (CentGas), ledet av det amerikanske oljeselskapet Unocal, opprettet for å bygge rørledningen. Den 27. oktober 1997 ble CentGas innlemmet i flere internasjonale oljeselskaper og den turkmenske regjeringen gjennom formelle signeringsseremonier i Asjkhabad i Turkmenistan. I januar 1998 signerte Taliban en avtale som tillot det planlagte prosjektet å fortsette, der de valgte CentGas fremfor den argentinske konkurrenten Bridas Corporation. I juni 1998 oppga det russiske Gazprom sin eierandel på 10 % i prosjektet. Unocal trakk seg fra konsortiet 8. desember 1998. Den nye avtalen om rørledningen ble undertegnet 27. desember 2002 av lederne i Turkmenistan, Afghanistan og Pakistan. I 2005 forela Den asiatiske utviklingsbanken den endelige versjonen av en mulighetsstudie utarbeidet av det britiske selskapet Penspen. I 2005 rapporterte Forbes at siden den USA-ledede offensiven som fjernet Taliban fra makten, «har prosjektet blitt gjenopplivet og fått sterk amerikansk støtte» ettersom det vil gjøre de sentralasiatiske republikkene i stand til å eksportere energi til vestlige markeder «uten å være avhengig av russiske rørledninger.» USAs daværende ambassadør til Turkmenistan Ann Jacobsen bemerket at: «Vi ser virkelig på prosjektet, og det er fullt mulig at amerikanske selskaper vil bli med i det.» På grunn av økende ustabilitet, er prosjektet i hovedsak fastlåst; byggingen av den turkmenske delen skulle etter planen starte i 2006, men generelt var det svært usannsynlig ettersom den sørlige delen av den afghanske strekningen går gjennom området som fortsetter å være under "de facto" Taliban-kontroll. Den 24. april 2008 undertegnet India, Pakistan og Afghanistan en rammeavtale om å kjøpe gass fra Turkmenistan. Rute. Den 1 680 km lange rørledningen vil gå i nord-sør-retning fra Dauletabad gassfelt i Turkmenistan til Afghanistan. Derfra vil den bli bygd ved siden av hovedveien som går fra Herat til Kandahar, og deretter gå via Quetta og Multan i Pakistan. Den endelige destinasjonen vil være den indiske byen Fazilka, nær grensen mellom India og Pakistan. Teknisk data. Rørledningen vil ha en diameter på 1 420 mm (56") og et arbeidstrykk på 100 standard atmosfærer (10 000 kPa). Til å begynne med vil kapasiteten være 27 milliarder kubikkmeter (m³) naturgass per år, hvorav to milliarder m³ vil bli levert til Afghanistan og 12,5 milliarder m³ hver til Pakistan og India. Senere vil transportkapasiteten øke til 33 milliarder m³ naturgass per år. Seks kompressorstasjoner vil bli bygget langs rørledningen. Den transafghanske rørledning vil anslagsvis koste 7,6 milliarder amerikanske dollar. Prosjektet skal finansieres av Den asiatiske utviklingsbanken. De britiske Jomfruøyene under Sommer-OL 2000. De britiske Jomfruøyene under Sommer-OL 2000. Én mannlig sportsutøver fra De britiske Jomfruøyene deltok i friidrett under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var femte gangen De britiske Jomfruøyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Keita Cline var flaggbærer under åpningsseremonien. Lee DeWyze. Lee DeWyze (født 2. april 1986 i, Illinois) i er en amerikansk musiker og vinner av American Idol 2010. Før Idol ga han ut to musikkalbum: "So I'm Told" (2007) og "Slumberland" i (2010), begge på WuLi Records. American Idol. DeWyze prøvesang i Chicago 22. juni 2009 etter å ha blitt oppmuntret av en kamerat som også prøvesang. Sangen han fremførte var «Ain't No Sunshine», og var en av kun 13 som gikk videre fra byen. Han var den eneste mannlige deltakeren som aldri kom i «siste tre» ved avstemmingene. DeWyze vant i finalen 26. mai mot og sang «The Boxer» (Simon and Garfunkel), «Everybody Hurts» (R.E.M.) og «Beautiful Day» (U2). Sistnevnte vil bli utgitt på singel med DeWyze. De britiske Jomfruøyene under Sommer-OL 2004. De britiske Jomfruøyene under Sommer-OL 2004. En mannlig sportsutøvere fra De britiske Jomfruøyene deltok i friidrett under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjette gangen De britiske Jomfruøyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Dion Crabbe var flaggbærer under åpningsseremonien. De britiske Jomfruøyene under Sommer-OL 2008. De britiske Jomfruøyene under Sommer-OL 2008. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra De britiske Jomfruøyene deltok i friidrett under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var sjuende gangen De britiske Jomfruøyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Tahesia Harrigan var nasjonens flaggbærer under åpningsseremonien. Chactidae. Chactidae er en gruppe (familie) av skorpioner. Utseende. Små til middelsstore skorpioner med store, kraftige klør. Kroppen er middels bred og ikke påfallende flat. Halen er temmelig tynn. Levevis. Mange av artene lever på skogbunnen i tropisk regnskog, gruppen ser ut til å være særlig artsrik i områdene rundt elvene Orinoco og Amazonas. Farlige arter. Ingen av artene er regnet som farlige for mennesker. Utbredelse. Familien, slik den nå er avgrenset, finnes bare i Amerika. Etiopia under Sommer-OL 1992. Etiopia under Sommer-OL 1992. 20 sportsutøvere fra Etiopia deltok under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Det var sjuende gangen Etiopia deltok i et OL. De kom på 33. plass med en gull- og to bronsemedaljer. Eric Ball. Eric Walter John Ball (født 31. oktober 1903 i Kingswood, død 1. oktober 1989 i Dorset) var en engelsk komponist og dirigent. Ball var tilknyttet Frelsesarmeen og er nok mest kjent for sine brassbandkomposisjoner. Musikken han skrev er preget av hans oppvekst i brassband-bevegelsen innenfor armeen, og beskrives som melodiøs og velklingende. Ball ble utnevnt til offiser av Order of the British Empire. Nederland under Sommer-OL 1928. Nederland under Sommer-OL 1928. 264 sportsutøvere, 219 menn og førtifem damer fra Nederland deltok i sytten sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Nederland kom på åttende plass med seks gull-, ni sølv- og fire bronsemedaljer. Bokseren Sam Olij var nasjonens flaggbærer under åpningsseremonien. Harald Sigvard Hansen. Harald Sigvard Hansen (født 30. oktober 1884 i Halden, død 6. mars 1956) var en norsk turner. Han representerte "Fredrikshald Turnforening". Han deltok i OL 1908 i London, der det norske laget fikk sølv i lagkonkurransen i turn, bak det svenske laget. Euscorpiidae. Euscorpiidae er en gruppe (familie) av skorpioner. Det er den artsrikeste skorpion-gruppen i Europa. Utseende. Nokså små (gjerne 30-50 mm), middels kraftige skorpioner med kraftige pedipalper (klør). Kroppen er temmelig jevnbred, halen kort og tynn med et temmelig slankt broddsegment (dermed også små giftkjertler). Levevis. Disse skorpionene finnes gjerne i tørre, åpne områder, for eksempel maquis. Farlige arter. Ingen av artene er regnet som farlige for mennesker. Stikket fra den utbredte arten "Euscorpius flavicauda" er beskrevet som "mindre enn et nålestikk". Utbredelse. Familien er den artsrikeste skorpiongruppen i Europa, der det er funnet 14 arter i slekten "Euscorpius". Én art har etablert bestander så langt nord som det sørlige England, disse skal være verdens nordligste frittlevende skorpioner. Familien er utbredt i Amerika fra Mexico og sørover, i Nord-Afrika, Sør- og Mellom-Europa og Asia. Systematisk inndeling. Familien ble tidligere, og noen ganger ennå, regnet til familien Chactidae. Martín Vázquez. Martín Emilio Vázquez Broquetas født 14. januar 1969) er en uruguayansk fotballdommer som bor i Montevideo. Han har vært internasjonal FIFA-dommer siden 2001. Han har dømt kamper i Copa Libertadores, OL i 2008 og kvalifiseringskamper for VM i fotball 2006 og 2010. Han var forhåndsuttatt til å dømme VM i fotball 2010 Costa Book Awards 2009. The Costa Book Awards 2009 Nominasjonene ble offentliggjort 25. november 2009. Vinnerne av hver kategori ble offentliggjort på radioprogrammet Front Row. Eksterne lenker. Storbritannia Song for a Winter's Night. Song for a Winter's Night er en amerikansk sang med melodi og tekst av Gordon Lightfoot. Den ble opprinnelig utgitt på hans album "The Way I Feel" (United Artists) i april 1967) Lightfoot spilte egentlig inn to versjoner av sangen. Den andre finnes på hans album " Gord's Gold" fra 1975 en "greatest hits"-samling hvor også andre nyinnspillinger er med. Coverversjoner av sangen har blitt gjort mange ganger, innbefattet av Sarah McLachlan på hennes julealbum, "Wintersong" fra 2006 og som «The Hands I Love» med The Raftsmen. Norsk versjon. Terje Mosnes har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Din lune sterke favn». Peter Schmidt. Peter Schmidt (født 1782 i Trondheim, død samme sted 1845) var en norsk kjøpmann og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Peter Schmidt var sønn av kjøpmann i Trondheim Claus Schmidt (d. 1831) og Johanne Christine Bech (d. 1840). Han drev forretning i sin hjemby fram til Riksforsamlingen. På Eidsvoll var han 2. representant for Trondhjem og tilhørte politisk Unionspartiet. Schmidt måtte avvikle sin forretning 1826 og gikk over i offentlig tjeneste. I 1830 ble han konstituert tukthusinspektør. Videre var han børskommissær 1833-1842, og «Veier, Maaler og Vrager» fra 1840 og endte som hospitalforstander. Nederland under Sommer-OL 1964. Nederland under Sommer-OL 1964. 125 sportsutøvere, ethundrefem menn og tjue damer fra Nederland deltok i tolv sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Nederland kom på femtende plass med to gull-, to sølv- og fire bronsemedaljer. Anton Geesink, som ble olympisk mester i judo i åpen klasse, var Nederlands flaggbærer under åpningsseremonien. Mujahedins seiersdag. Afghanske soldater feirer dagen i 2007 Mujahedins seiersdag er en politisk fridag i Afghanistan som faller på 28. april hvert år. Denne feiringen markerer dagen da afghanske mujahedin-grupper styrtet den sosialistiske regjeringen i Afghanistan i 1992. Selv om dagen blir feiret som en helligdag av folket i Afghanistan, er mujahedins seiersdag i virkeligheten en blanding av helligdag og vanlig fridag. Dagen feirer kommunistregimets fall i Afghanistan i 1992, rundt tre år etter at den sovjetiske hæren faktisk forlot Afghanistan. Mens utvisningen av de sovjetiske okkupantene i 1989 var en grunn til å feire, markerte regjeringens fall et vendepunkt ettersom det gikk fra å være en borgerkrig mellom den kommunistiske regjeringen og mujahedin-militsen til å bli en krig utkjempet hovedsakelig mellom rivaliserende mujahedin-grupper, som kjempet om makten i det etterlatte vakuumet. Dette var "status quo" inntil Taliban kom til makten med fallet til Kabul i 1996. Georg L. Samuelsen. Georg Lindenskov Samuelsen (født 8. januar 1910 i Tórshavn, død 17. februar 1997 i Tórshavn) var en færøysk redaktør. Han var redaktør i "Dimmalætting" 1936–1981, altså fra han var 26 år gammel og frem til han ble pensjonist. Fra 1945 var han også spesialkorrespondent for "Berlingske Tidende". Han var også medstifter av Nødstede Fiskeres Hjælpefond i 1936 (hvor han var styreformann fra 1953), medlem av Færøernes Ulykkesforsikringsråd 1954–1964 og fra 1968, formann i Útvarpsnevndin (kringkastningsrådet for Útvarp Føroya) 1959–1954 og fra 1968, og var styremedlem i teateret Sjónleikarhúsið i Tórshavn 1952–1967. Samuelsen var dessuten aktiv i Havnar Sjónleikarfelag, og bidro i en rekke hørespill hos Útvarp Føroya gjennom årene. Han oversatte også mange hørespill til færøysk. Han var æresmedlem av Sambandsflokkurin fra 1970. Han var sønn av Andrass Samuelsen, bror av Trygvi Samuelsen, og far til Lisbeth L. Petersen og Beate L. Samuelsen. Nederland under Sommer-OL 1968. Nederland under Sommer-OL 1968. 107 sportsutøvere fra Nederland deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Nederland kom på syttende plass med tre gull-, tre sølv- og en bronsemedaljer. Vannpolospilleren Fred van Dorp var Nederlands flaggbærer under åpningsseremonien. Troglotayosicidae. Troglotayosicidae er en gruppe (familie) av skorpioner. Disse skorpionene blir også ofte regnet til familien Chactidae. Gruppen omfatter bare tre kjente arter. Utseende. Små, brungule skorpioner med nokså kraftige klør og reduserte øyne. Levevis. Disse skorpionene lever i eller rundt huler. "Belisarius xambeui" kan også finnes rundt forlatte bygninger, men er sjelden. De reduserte øynene og den bleke fargen er typiske trekk for hulelevende dyr. De to "Troglotayosicus"-artene er bare kjent fra ett eksemplar hver (typeeksemplaret). "T. vachoni" ble funnet i en hule i Ecuador, mens "T. humiculum" ble samlet inn mellom løvstrø i Colombia. Farlige arter. Man regner ikke med at disse skorpionene er farlige for mennesker. Utbredelse. Slekten "Belisarius" lever i Sør-Europa (et lite område i Frankrike og Spania), "Troglotayosicus" i Sør-Amerika (Ecuador og Colombia). Systematisk inndeling. Til tross for at denne familien først ble navnsatt i 1998, er den allerede flere ganger flyttet inn i, og ut av, familien Chactidae. Benny Samuelsen. Benny Samuelsen (født 2. august 1928 i Fuglafjørður) er en tidligere færøysk redaktør. Han var redaktør i "Dimmalætting" 1981–1995, og var styreformann i avisen frem til 2008. Fra 2008 er han styrets nestformann. Christopher Reid. Christopher Reid (født 13. mai 1949 i Hongkong) er en britisk poet, essayist, tegneserieskaper og forfatter. Han har blitt nominert to ganger til Whitbread Awards i og i. Han ble utdannet ved Exeter College, Oxford samtidig med Martin Amis. Han er en av eksponentene for Martian poetry som benytter uvanlige metaforer for å få fram hverdagens opplevelser og ualminnelige objekter. Han har arbeidet som lyrikkredaktør hos Faber and Faber og var professor i nyskapende skrivekunst ved University of Hull. I januar vant han Costa Book Awards 2009 for "A Scattering" i poesikategorien, og årets bok, ble den første lyrikeren til å vinne denne prisen også siden Seamus Heaney i. Som redaktør. Hans dikt "A Pub Band" finnres i antologien "Wild Reckoning" fra 2004, som var inspiret av Rachel Carsons Silent Spring. Odd Medbøe. Odd Harald Medbøe (født 21. juni 1914 i Oslo, død 17. februar 1989), var en norsk PR-mann, pressesjef og forfatter. Medbøe arbeidet som journalist i Nationen fra 1933, redaktør i Press Telegraph og korrespondent for Politiken 1945–46, pressesjef i Det Norske Luftfartsselskap og SAS 1946–79. Han var en av grunnleggerne av Norwegian Public Relations Associaton (NPRA) i 1949 og International Public Relations Association (IPRA) i 1952. Han var formann i NPRA 1955–60 og president i IPRA 1957–58, formann i Kunstnerforeningen 1974–79. Medbøe skrev også romaner, noveller, dikt, skuespill og sakprosabøker. Han var far til skuespilleren Katja Medbøe, skuespilleren Wenche Medbøe og fotografen Harald Medbøe. Storbritannia under Sommer-OL 1992. Storbritannia under Sommer-OL 1992. 371 sportsutøvere, 229 menn og 142 kvinner fra Storbritannia deltok i tjuetre sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De kom på tolvte plass med fem gull-, tre sølv- og tolv bronsemedaljer. Roeren Steve Redgrave var Storbritannias flaggbærer under åpningsseremonien. Jay DeMerit. Jay Michael DeMerit (født 4. desember 1979 i Green Bay i Wisconsin) er en amerikansk profesjonell fotballspiller spm spiller for den britiske fotballklubben Watford, som holder til i den engelske Football League Coca-Cola Championship. DeMerit debuterte for s landslag den 28. mars 2007, da de spilte en vennskapskamp mot landslaget til. Han var medlem av USA-troppen som ble sendt til CONCACAF Gold Cup i 2007. DeMerit spilte også gjennom hele kampen da USA tapte 3-2 mot i cupfinalen den 28. juni 2009. Nordisk Råds musikkpris. Nordisk råds musikkpris er blitt delt ut av Nordisk Råd siden 1965. Fra begynnelsen ble prisen delt ut annet hvert år for skapende tonekunst. Siden 1990 er prisen blitt utdelt hvert år, vekselvis til en komponist og en utøvende musiker. Prisen er på 350 000 danske kroner. Stein Østre. Stein Østre (født 24. juni 1940 i Oslo) er en norsk samfunnsøkonom og forfatter. Han er utdannet Cand.oecon og er professor i forvaltningsøkonomi ved Høgskolen i Hedmark avdeling Rena, hvor han ble tilsatt i 1991. Østre har tidligere vært tilknyttet Transportøkonomisk institutt (TØI). Agder distriktshøyskole, Finansdepartementet, Rogalandsforskning og Nordland distriktshøyskole (Siviløkonomutdanningen i Bodø). Han var rådmann i Folldal kommune i perioden 1986-1991. Han har gitt ut flere bøker om kommunaløkonomiske spørsmål. Fridtjov Clemet. Fridtjov Smedsås Clemet (født 29. september 1932 i Trondheim) er en norsk tidligere journalist, embedsmann og politiker (H). Clemet arbeidet som journalist i "Harstad Tidende" i perioden 1955–1960. Han hadde deretter forskjellige stillinger i Høyres sekretariat, deriblant generalsekretær 1974–1986. Fra 1986 til 1992 var han generalsekretær i Nordisk ministerråd. Fra 1992 til 2003 var han ansatt i Utenriksdepartementet som ekspedisjonssjef og leder for nordiske saker. Clemet satt i Oslo bystyre i perioden 1995–1999. Fridtjov Clemet er far til Høyre-politikeren Kristin Clemet. Automatic Loveletter. Automatic Loveletter er et rockeband som er påvirket av akustisk musikk og emo. Bandet ble dannet i Tampa, Florida i USA, og er ledet av vokalist og gitarist Juliet Simms, med trommeslager Daniel Currier, gitarist Joe Nelson og bassist Sean Noll. Historie. Automatic Loveletter ble startet i 2003 av sangeren Juliet Simms. Allerede som 16-åring begynte hun å turnere over hele USA med konserter i kafeer. Etter at hun lastet opp noen sanger på Myspace fikk hun en del oppmerksomhet fra diverse plateselskaper, og som 19-åring ble hun signert til Epic Records. Da de foreslo at hun burde skape et band, ble hun straks interessert fordi hun «aldri ville ha en solokarriere». Juliet Simms første skritt var å rekruttere broren Tommy Simms til bandet, og sammen kontaktet de deretter trommeslageren Daniel Currier. Etter flere år med mislykkede auditions, sto det opprinnelige bandet ferdig i 2005. På den tiden kalte de seg Stars and Scars etter en av sangene. De besto, i tillegg til Juliet Simms, trommis Daniel Currier og Tommy Simms, også av bassist Sean Noll og gitarist Joe Nelson. Før deres første store konserter i musikkfestivalene "The bamboozle" og "Warped Tour" skiftet bandet navn til Automatic Loveletter. Sangeren Juliet Simms rettferdiggjorde det nye navnet med den begrunnelsen at hun syntes at tekstene hennes føltes som kjærlighetsbrev (love letters), men samtidig var de automatiske (automatic) fordi sangene kommer fra en høyttaler eller stereo. I 2007 ga de ut sin første EP "Recover". Ved hjelp av lansering i Hot Topic-butikker over hele USA, sponsorstøtte av klesmerket Skelanimals og utallige turnéer med kjente band som Secondhand Serenade, Cute Is What We Aim For og All time low, fikk bandet litt oppmerksomhet, og i seks måneder beholdt de plassen som den mest populære emobandet, signert til et stort plateselskap, på MySpace. Sangeren Juliet Simms har spilt inn flere låter med andre artister. Den mest kjente er kanskje "All Time Lows" «Remembering Sunday», som er en duett mellom Juliet Simms og vokalisten i"All Time Low": Alex Gaskarth. De andre låtene er Secondhand Serenades coverversjon av Coldplays «Fix You», Love Hate Heros «Theatre of Robots», Cartels «Lose It», Every Avenues coverversjon av Eddie Moneys «Take Me Home Tonight». Og en coverversjon av Wham!s «Careless Whisper» med 3OH! 3 og Alex Gaskarth fra All Time Low. Høsten 2008 turnerte Automatic Loveletter sammen med Secondhand Serenade, Cute Is What We Aim For og A Rocket To The Moon før de ga ut sin andre EP. EP-en "Automatic Loveletter" ble utgitt i februar 2009 og besto av tre sanger. Bandet hadde på denne tiden havnet i konflikt med plateselskapet. Juliet Simms sa senere, under en konsert, at hun ikke hadde likt redigeringen av sangen «My Goodbye». I februar 2009 skilte bandet lag fra Epic Records. Kai Ekanger. Kai Ekanger (født 18. juli 1929) er en norsk jurist og politiker (Ap). Ekanger begynte yrkeskarrieren som sekretær i Statens vegvesen i Akershus, og arbeidet så som advokat ved LOs juridiske kontor fra 1971. I 1985 gikk han over i en stilling som kontorsjef i Vegdirektoratet. Han var også kommunalråd i Oslo og formann i bygningsrådet i en ettårsperiode. Fra 1973 til 1979 var Ekanger statssekretær i Justisdepartementet under Inger Louise Valle. Han sett også tre perioder i Oslo bystyre, og ledet bydelsutvalget i Bydel Bøler fra 1975–1979 og to år fra 1987. Han har også hatt en rekke verv i ulike organisasjoner i lokalmiljøet på Bøler. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 2004. Daniel Slåtto Gomnes. Gomnes ved Ringerike Grand Prix 2010. Daniel Slåtto Gomnes (født 21. juni 1991) er en syklist fra Ringerike. Han vant Junior-NM i 2008 og Kalas-cupen samme år. Gomnes sykler fra 2012-sesongen for Joker Merida etter to sesonger for Team Ringeriks-Kraft. SV Bergisch Gladbach 09. Bergisch Gladbach 09 er en tysk fotballklubb fra byen Bergisch Gladbach, en by en mil øst for Köln i Nordrhein-Westfalen. __TOC__ Historie. Klubben ble dannet i 1909 som Fußball Club Bergisch Gladbach. Klubben assimilerte flere andre klubber; i 1909 fusjonerte klubben med FC Montania Bergisch-Gladbach, den 22. januar 1919, med Turn- und Sportverein der Firma J. W. Zanders Bergisch Gladbach og dannet Sport-Verein Bergisch Gladbach, og i 1936 var det "VfL Gronau" den slo seg sammen med. Laget kjempet seg oppover i ligasystemet, og etter ligaens reorganisering i 1952, endte klubben i Amateurliga Mittelrhein (III). De vant sin divisjon i 1953, og gikk videre og vant den nasjonale amatørfinalen med 3:2 over "Homberger SV". Femtitallet ble således det store tiåret for klubben, og de vant sin amatørpulje flere ganger, om enn de ikke gjentok amatørfinaleseieren. På sekstitallet gikk det stadig nedover for klubben, som etablerte seg nederst i tredjedivisjon. I 1973 slo klubben seg igjen sammen med en annen klubb, SSG Bergisch Gladbach. SSG var selv en sammenslåing av klubbene SV Blau-Weiss 1962 Hand, SV Katterbach, og Sportfreunde Paffrath. På tross av sammenslåingen, som gjorde at klubben kunne spore sine røtter til tilsammen seks klubber, var den nye klubben, SSG Bergisch Gladbach, ingen sportslig suksess, og fortsatte nedover i divisjonssystemet. Sporadiske opptredener i den fjerde øverste divisjonen har preget klubben, og klubben spiller per mai 2010 i denne divisjonen, med fare for nedrykk. Klubben har siden droppet SSG, og erstattet det med Sportsverein (SV), enda dette som oftest ikke nevnes i daglig omtale. I tillegg har klubben lagt til «09» på slutten for å indikere stiftelsesåret. Kvinnefotball. På 1970-tallet, da kvinnefotball ble populært, ble et kvinnelag dannet da klubben het SSG Bergisch Gladbach. I lang tid var kvinnelaget klubbens flaggskip. Laget vant serien til sammen ni ganger, og cupen tre ganger. Laget representerte også Tyskland i et uoffisielt VM i 1983. Når endelig det tyske kvinnelandslaget ble dannet, var tilsammen 18 spillere fra klubben innom landslaget. Den klart mest kjente spilleren er Silvia Neid, som per 2010 er trener for kvinnelandslaget. Enda laget dominterte sterkt på 1980-tallet, var det overraskende fort slutt ved tiårets slutt. På 1990-tallet gikk det gradvis nedover til laget rykket ned i 1993-94-sesongen. På tross av at de var nære opprykk to år senere, kom aldri laget tilbake til Bundesliga under det navnet. Grunnen var at etter den sesongen forlot kvinnefotballaget klubben og ble del av TuS Köln rrh. Klubben kom heller ikke tilbake til det gode selskap, og virket å forbli et andredivisjonslag da kvinnefotballaget nok en gang rørte på seg, denne gangen til Bayer Leverkusen etter 2007-08-sesongen. Etter et år som middelhavsfarer i 2. Bundesliga ble det direkte opprykk for Bayer Leverkusen. Konkurranse (økonomi). Konkurranse betegner i økonomisk forstand sameksistensen mellom bedrifter eller andre tilbydere i et marked hvor det er en begrenset etterspørsel eller begrensede vekstmuligheter. Med en rimelig fri markedsform med konkurranseutsatt marked, vil bedriftene konkurrere med hverandre om kunder og markedsandeler av den totale omsetning. Konkurransen handler da om å vinne salgsinntekter, kunder og andre typer markedsandeler på bekostning av konkurrentene. Man kan også snakke om konkurranse på etterspørselssiden. Graden av konkurranse kan være bestemt eller påvirket av konkurranseregulering. Konkurranse er en vesentlig drivkraft for demokratisk tilgang til, og effektiv utnyttelse av, naturressurser og andre knappe goder. "Etterspørselskonkurranse" betegner hvordan kjøperne kan konkurrere om å få kjøpe varer eller tjenester i markeder med knapt tilbud. Eksempelvis er det begrenset etterspørselskonkurranse i de norske markedene for råmelk, korn, fisk, reinkjøtt eller elektrisk kraft. Konkurransen på kjøpersiden kan være begrenset av innkjøpsmonopoler (monopsoni) eller -samvirker. "Tilbudskonkurranse" betegner hvordan produsentene konkurrerer om å erverve og utnytte innsatsfaktorer i sin produksjon, og om å få avsatt sine ferdige varer eller tjenester gjennom salg til konsumentene. Gjennom pris-mekanismen vil det oppstå konkurranse om innsatsfaktorer (produksjonsmuligheter) og om kunder (salgsmuligheter), og tilbyderne vil forsøke å seire i denne konkurransen gjennom å framstå som mer attraktiv vurdert etter kvalitet, design, pris, eller leveringsbetingelser. Konkurransen driver ofte fram produksjonsforbedringer, effektivisering og innovasjon, men ikke entydig. Studier tyder på at forholdet mellom konkurranse og innovasjon er først økende og deretter avtakende: Innovasjonen hemmes både av mangel på konkurranse, og av for mye konkurranse. I et marked med monopol (bare én tilbyder) vil denne tilbyderen ikke ha noe stort insentiv til forbedringer og innovasjon, fordi det ikke er noen konkurranse og monopolisten derfor får solgt sine varer eller tjenester uansett. Når flere aktører blir tilbydere og konkurransen i markedet øker, vil kampen om kundenes preferanse drive dem til å overgå hverandres tilbud gjennom å investere i tiltak som gir kvalitetsutvikling, prisreduksjon eller leveringsforbedring. Men dersom det er for mange tilbydere i markedet, vil ikke den enkelte tilbyder ha utsikter til å kunne få finansiert de investeringene som skal til for å gjøre forbedringer eller innovasjon. Kriterier og regulering av konkurranse. Det stilles i økonomisk teori opp ulike kriterier for graden av konkurranse, og utfra det enkelte markeds oppfyllelse av disse kriteriene betegnes konkurransen i markedet som fullkommen konkurranse, bærekraftig konkurranse, reell konkurranse, begrenset konkurranse, monopolistisk konkurranse, oligopol, duopol eller monopol. tradisjonelt har graden av konkurranse ofte vært målt entydig etter antall tilbydere (monopol-duopol-oligipol), men i myere konkurranseteori er tilbydernes markedsandeler vel så avgjørende. Myndigheters aktive påvirkning av et eller flere av disse kriteriene for konkurranse i markedet, kalles konkurranseregulering. I noen markeder har regulering til hensikt å beskytte monopoler eller i allefall begrense konkurransen. Et eksempel er melkemarkedet hvor Tine har monopol på kjøp av råmelk fra melkebøndene, mens Q-melk bare har lov til å hente råmelk fra bøndene som har Q-avtale, og Synnøve Finden ikke har lov til å innhente råmelk i det hele tatt. Det er vanlig med regulerte monopoler i primærnæringene, eksempelvis i markedet for landing av råfisk eller innkjøp av reinkjøtt fra reindriftssamene. Ofte skyldes fraværet av konkurranse på kjøpersiden i primærnæringene at innkjøpet er organisert i kooperativer eller samvirker, som tidvis er lovfestede. I andre markeder har reguleringen som mål å øke konkurransen - eksempelvis spesifisert som å redusere enkeltaktørers markedsandel eller oppnå lavere sluttbrukerpriser. I Europa har telemarkedet regulering av priser, tilgangsrettigheter og samtrafikk med sikte på å styrke for eksempel etablerings-, infrastruktur- eller priskonkurransen. Sektorreguleringen er spesielt utbredt så lenge en eller noen få aktører har dominerende markedsandeler innen tilbudet av infrastruktur, eksempelvis ved at de eier hele eller store deler av telenettet eller jernbanenettet. Dersom det oppnås bærekraftig konkurranse hvor ingen har dominerende markedsmakt, er det vanlig at sektorregulering avvikles. Änglagård – sommeren etter. "Änglagård – sommeren etter" er en svensk dramafilm fra 1994 av Colin Nutley, med blant andre Helena Bergström, Rikard Wolff, Ron Dean og Ernst Günther på rollelisten. Filmen er en fortsettelse av filmen "Änglagård" (1992). I 2010 kom film nummer tre: "Änglagård - alle gode ting er tre" (svensk originaltittel "Änglagård – tredje gången gillt"). Handling. Fanny Zander og Zac returnerer til det lille lokalsamfunnet Yxared i Västergötland ett år senere. Ved et ulykkestilfelle har Änglagård brent ned, og Fanny og Zac får bo hos brødrene Gottfrid og Ivar Pettersson. Intrigene og konfliktene mellom innbyggerne fortsetter og samtidig som lokalsamfunnets rikeste mann, Axel Flogfält, har lovet å gjenoppbygge Änglagård, ønsker han fortsatt å kjøpe Änglagård av Fanny. Sønnen Mårten Flogfält blir gradvis mer og mer interessert i Fanny og forsøker på ulike måter å forføre henne. Han har nemlig fortsatt ikke fått vite sannheten om hvem som er Fannys far. Nå viser det seg også at Gottfrid og Ivar har en nesten bortglemt bror, Sven, som flyttet til USA i sine ungdom. Fanny og Zac overtaler de to brødrene til å reise sammen med dem til USA for å hilse på Sven. Zhongguo da baike quanshu. Zhongguo da baike quanshu (kinesisk: 中国大百科全书, pinyin: "Zhōngguó dà bǎikē quánshū", «Den store kinesiske encyklopedi») er Kinas mest omfangsrike (2010) encyklopedi. "Zhongguo da baike quanshu" utkom med sin førsteutgave mellom 1980 og 1993 på "Den store kinesiske encyklopedis forlag" (中国大百科全书出版社, "Zhōngguó dà bǎikē quánshū chūbǎnshè") i Beijing. Den har over 80.000 oppslagsord i 73 bind pluss et registerbind. Bindene er ordnet etter 66 temakretser; første bind (1980) befattet seg med astronomi. En CD-ROM-versjon og en abonnementsbasert onlineversjon finnes også. En annenutgave av verket ble utgitt i 2009. Det samme kinesiske forlag har også utgitt den ti bind store kinesiske oversettelse av "Concise Encyclopædia Britannica" og en oversettelse av "Den store sovjetiske encyklopedi". Romania under Sommer-OL 1956. Romania under Sommer-OL 1956. 44 sportsutøvere fra Romania deltok i ti sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. De kom på niende plass med fem gull-, tre sølv- og fem bronsemedaljer. Konkurranseregulering. Konkurranseregulering, eller "markedsregulering", betegner myndigheters aktive påvirkning av et eller flere av kriteriene for konkurranse i et bestemt marked. Reguleringen vil ofte sikte mot å øke konkurransen i markedet, men kan også ha som eksplisitt mål å begrense konkurransen. Konkurransereguleringen deles ofte inn i "ex-ante" og "ex-post" regulering. Såkalt "ex-ante" regulering betegner spesifikk sektorregulering hvor betingelser i det enkelte marked er regulert "på forhånd", for eksempel at prisene er regulert. Såkalt "ex-post" regulering betegner generell regulering gjennom muligheten til å ilegge sanksjoner "i etterhånd" for overtredelser av en generell konkurranselovgivning i et marked som ikke er regulert på forhånd. Normalt vil ex-ante sektorregulering regulere grossistmarkedene («B2B»), mens ex-post konkurranseregulering regulerer sluttbrukermarkedene («B2C»). I Europa og Norge er det et uttalt mål å erstatte ex-ante sektorregulering med ex-post generell konkurranselovgivning, ettersom de enkelte markedene oppnår bærekraftig konkurranse. Reguleringens formål. I noen markeder har regulering til hensikt å beskytte monopoler eller i allefall begrense konkurransen. Et eksempel er melkemarkedet hvor Tine har monopol på kjøp av råmelk fra melkebøndene, mens Q-melk bare har lov til å hente råmelk fra bøndene som har Q-avtale, og Synnøve Finden ikke har lov til å innhente råmelk i det hele tatt. Et annet eksempel er den prisregulerende markedsordningen for korn, hvor det er kjøperen selv (Felleskjøpet) som også står for tilsynet. Det er vanlig med regulerte monopoler i primærnæringene, eksempelvis i markedet for landing av råfisk eller innkjøp av reinkjøtt fra reindriftssamene. Ofte skyldes fraværet av konkurranse på kjøpersiden i primærnæringene at innkjøpet er organisert i kooperativer eller samvirker, som tidvis er lovfestede. Det er også vanlig i noen land med Vinmonopoler i alkoholmarkedet for å sikre samfunnsmessige mål på helseområdet. I andre markeder har reguleringen som mål å øke konkurransen - eksempelvis spesifisert som å redusere enkeltaktørers markedsandel eller oppnå lavere sluttbrukerpriser. I Europa har telemarkedet regulering av priser, tilgangsrettigheter og samtrafikk med sikte på å styrke for eksempel etablerings-, infrastruktur- eller priskonkurransen. Sektorreguleringen er spesielt utbredt så lenge en eller noen få aktører har dominerende markedsandeler innen tilbudet av infrastruktur, eksempelvis ved at de eier hele eller store deler av telenettet eller jernbanenettet. Dersom det oppnås bærekraftig konkurranse hvor ingen har dominerende markedsmakt, er det vanlig at sektorregulering avvikles. Konkurranseregulering i Norge. I Norge utøves den generelle, "ex-post" konkurransereguleringen av Konkurransetilsynet, regulert gjennom Konkurranseloven. Den gjelder for nesten all økonomisk virksomhet i markeder, ofte også i markeder som i tillegg har "ex-ante" sektorregulering. De norske sektorreguleringene har blitt færre siden andre verdenskrig, og dette har hatt to årsaker. Dels tilsier økonomisk teori at reguleringen bør avvikles når markedet har oppnådd bærekraftig konkurranse, for å sikre at markedets effektivitetsfremmende drivkrefter utnyttes. Dels er det et uttalt mål å gå fra markedsspesifikk ex-ante sektorregulering til generell ex-post konkurranseregulering, sist uttrykt ved revisjon av Konkurranseloven. Colin Nutley. Colin Nutley (født 28. februar 1944) i Gosport i nærheten av Southampton) er en britisk-svensk filmregissør. Han har blant annet regissert Änglagård-filmene. Nutley er gift med skuespilleren Helena Bergström, som nesten alltid spiller hovedrollen i hans filmer. De har to barn sammen, hvorav den ene datteren, Molly Nutley, spilte i den tredje "Änglagård"-filmen, som kom i 2010. Nutley har også en sønn fra et tidligere forhold. Etter fem års studier på kunstskole startet Colin Nutley på midten av 1960-tallet sin karriere som grafisk designer ved en regional engelsk tv-stasjon. Ganske snart gikk han imidlertid over til å regissere, og han arbeidet noen år som frilansregissør. I den perioden laget han en rekke dramadokumentarer, musikkprogram, tv-serier og -filmer for de britiske fjernsynsstasjonene ITV, BBC och Channel 4. Men det var arbeidet som regiassistent på TV-serien "Deckare UPA" som førte ham til Sverige den første gangen. I 1987 spillefilmdebuterte Colin Nutley med "Nionde kompaniet", en film om en guttegjeng som fikk en lysende forretningsidé da de startet sin militærtjeneste. I 1990 kom "Black Jack", som blant annet skildret et danseband i et lite, svensk samfunn. I 1992 hadde filmen "Änglagård" premiere. Denne filmen har blitt en av de mest sette svenske filmene gjennom tidene, og den ble også svært populær i Norge. I Sverige vant den blant annet to Guldbagger for henholdsvis Beste Film og Beste Regi. "Sista dansen" (1993) handlet om vennskap, sjalusi og misunnelse, og ble i likhet med "Änglagård" utpekt til Sveriges bidrag til Oscar-nominasjonene om Beste Utenlandske Film. "Änglagård – sommeren etter", som hadde premiere i Sverige julen 1994, ble en like stor publikumssuksess som sin forgjenger, og ble sett av en million svenske kinogjengere. I 1998 hadde "Under solen" premiere – filmen ble Oscarsnominert i kategorien Beste Utenlandske Film, og fikk hederlig omtale av juryen ved den prestisjefylte filmfestivalen i San Sebastián i Spania. Filmen "Gossip", som handler om et døgn i 10 skuespillerinners liv, hadde premiere julen 2000. "Sprängaren" (2001) og "Paradiset" (2003) var begge basert på Liza Marklunds bøker med samme navn. "The Queen of Sheba's Pearls" hadde svensk kinopremiere julen 2004, "Heartbreak Hotel" kom i 2006, og "Angel" i 2008. I 2010 regisserte Colin Nutley den tredje "Änglagård"-filmen, med sin da femten år gamle datter Molly Nutley i rollen som hovedpersonens datter. Den norske tittelen på denne filmen er "Änglagård - alle gode ting er tre". Høsten 2008 regisserte Colin Nutley musikalen "Cabaret" på Stockholms Stadsteater. Romania under Sommer-OL 1960. Romania under Sommer-OL 1960. 98 sportsutøvere fra Romania deltok i 13 sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. De kom på ellevte plass med tre gull-, en sølv- og seks bronsemedaljer. Arkitekturåret 1876. Arkitekturåret 1876 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1876. Bygninger. Festspillhuset i Bayreuth hvor festspillene finner sted. Gudvin Låder Ve. Gudvin Ove Låder Ve (født 29. juni 1926, død 29. april 1997) var en norsk politiker (H). Låder Ve arbeidet i Høyre-systemet i en årrekke, og var partiets generalsekretær fra 1965 til 1970. Han var deretter generalsekretær og sekretariatsleder for Stortingets delegasjon til Nordisk Råd frem til 1989, før han gikk over til en stilling som spesialrådgiver for Stortinges direktør. Liste over kardinaler utnevnt av Benedikt XI. Liste over kardinaler utnevnt av Benedikt XI er en liste over de to kardinalene pave Benedikt XI utnevnte under to konsistorium i perioden fra 18. desember 1303 til 19. februar 1304. Kilde. Benedikt 11 Romania under Sommer-OL 1964. Romania under Sommer-OL 1964. 138 sportsutøvere, 108 menn og tretti kvinner fra Romania deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. De kom på fjortende plass med to gull-, fire sølv- og seks bronsemedaljer. Padleren Aurel Vernescu var Romanias flaggbærer under åpningsseremonien. Liste over kardinaler utnevnt av Benedikt XII. Liste over kardinaler utnevnt av Benedikt XII er en liste over de syv kardinalene pave Benedikt XII utnevnte under to konsistorium i perioden fra 18. desember 1338 til januar 1339. Kilde. Benedikt 12 Sveits under Sommer-OL 1976. Sveits under Sommer-OL 1976. Femti sportsutøvere fra Sveits deltok tolv sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Sveits kom på 20. plass på medaljestatistikken med en gull, en sølv- og to bronsemedaljer. Now We've Got Members. Now We've Got Members er et norsk band fra Oslo/Skjetten. Bandet består av Jørgen Skjulstad (Saz, Gitar og Vokal), Thomas Meidell (Gitar, Keyboards og Vokal), Sara Yri Cools (Orgel, Trekkspill og Vokal), Henrik Kamphus (Trommer), Christian Stouff Ludvigsen (Bass), Dag Stiberg (Saxofon) og Daniel Meyer Grønvold (Mandolin, Bouzouki, Baglamaz). Bandet gjestes også tidevis av Magnus Nielsen (aka Magnus Moriarty) (fiolin og trommer) og Marie B. Kvamme (vokal). Now We've Got Members er kjent som Metronomicon Audios flaggskip, og for å blande prog med folkemusikk fra alle verdensdeler (spesielt balkan og østen). Now We've Got Members har ved flere anledninger også opptrådt med Balkansemblet som vant Spellemannprisen i 1984 i kategorien «Åpen klasse». Arkitekturåret 1951. Arkitekturåret 1951 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1951. Haiti under Sommer-OL 1996. Haiti under Sommer-OL 1996. Sju mannlige sportsutøvere fra Haiti deltok i fire sporter, friidrett, svømming, judo og tennis under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medaljer. Jisraél ben Elingézer. Jisraél ben Elingézer (født 27. august 1698, død 22. mai 1760) var en jødisk rabbiner og mystiker. Han er mest kjent som grunnlegger av den jødiske fromhetsretning som kalles chassidismen (hasidismen). Jisraél ben Elingézer ble ofte omtalt som Baal Shem Tov. Navnet er en hederstittel og betyr «Mesteren av det gode (dvs. Guds) Navn». Dette er ment å si noe både om rabbiens nærhet til Gud, samt også om hans evne til å utøve magi. Innen deler av kabbalah anses nemlig forskjellige bokstavkombinasjoner av Guds Navn å være et mektig magisk virkemiddel. Typhlochactidae. Typhlochactidae er en gruppe (familie) av skorpioner. De er mer eller mindre hulelevende og bare kjent fra den østlige delen av Mexico. Utseende. Små til middelsstore (10-70 mm), lyst fargede skorpioner. De har mange trekk som er vanlige hos hulelevende dyr, såkalte troglomorfe trekk. Fargen er forholdsvis lys (brungul eller brunrød), skallet nokså tynt, øynene er mer eller mindre reduserte, pedipalper (klør), bein og hale er lange og tynne. Kroppen er ganske slank. Levevis. De lever inne i, eller rundt åpningen til, huler. Som de fleste hulelevende arter er de sjeldne, Vignoli og Prendini (2009) fant at det i løpet av 40 års undersøkelser bare var samlet inn 29 eksemplarer av denne familien, fordelt på ni forskjellige arter. Fire av artene er bare kjent fra ett enkelt eksemplar. Farlige arter. Ingenting er kjent om giftigheten til disse skorpionene, men det at halen og brodden er så spinkle kan tyde på at de ikke bruker disse svært mye, og dermed sannsynligvis ikke er spesielt giftige. Utbredelse. Artene i denne familien finnes bare i den østlige delen av Mexico, i et smalt belte langs østsiden av den sentrale fjellkjeden. Gentle on My Mind. «Gentle on My Mind» er en amerikansk sang med melodi og tekst av John Hartford. Den vant fire 1968 Grammy Awards. Hartford selv nottok prisen for Best Country & Western Song og Best Folk Performance De andre prisene, Best Contry Other Awards - Ind. Country & Western Songs, Records or New Artists og Best Country & Western Solo Vocal Performance, Male. gikk til Glen Campbell for hans versjon av Hartfords sang. Den ble spilt inn 17. mai 1967 og utgitt på singlen Capitol 5939 i juni 1967. Produsent var Al DeLory. Sangen var hentet fra albumet med samme navn. Denne «crossover»-sangen nådde Billboard Hot Country Singles-listen og Billboard Hot 100-listen under to separate «listeangrep» i 1967 og 1968. Hartford fortalte at han ble inspirert til å skrive sangen etter å ha sett filmen "Doctor Zhivago", da hans egne minner tok over og det tok ham omtrent 15 minutter å skrive den ned. Campbell anvendte «Gentle on My Mind» som temasang i TV-varietéshowet "The Glen Campbell Goodtime Hour" (januar 1969-mai 1972). Coverversjoner. Sammenlagt har den blitt spilt inn på plate av over 300 artister, og selv om Campbells versjon fortsetter å være den best kjente i USA, var versjoner med Patti Page og Aretha Franklin også Hot 100-listehits i respektive 1968 og 1969. Johnny Cash gjorde en coverversjon i sine siste leveår. Den ble posthumt utgitt på hans album "Umnearthed Recordings". Claude François oversatte teksten til fransk og spilte sangen inn på plate som «Si Douce A Mon Souvenir». Benny Hill gjorde også en coverversjon i én av sine sketsjer. Trini Lopez hadde med «Gentle on My Mind» på sin LP-plate "Welcome to Trini Country" (Reprise R-630). Det ble utgitt i 1968. Dean Martin spilte inn sin versjon 27. juni 1968. Den ble utgitt på singlen Reprise 0812. Elvis Presley spilte inn sangen i American Sound, Memphis 16. og 20. januar 1969 Den ble utgitt på den prisvinnende LP-platen "Elvis in Memphis" (RCA Victor LSP 4155 i mai 1969. Produsenter var Felton Jarvis og Chips Moman. R.E.M. fremførte en coverversjon på "Sounds Eclectic: The covers Project", et album med coverversjoner, utgitt av den uavhengige radiostasjonen KCRW med deltakelse av 15 forskjellige artister. Mer nylig ble den spilt inn Lucinda Williams og den versjonen ble fremført under rulleteksten på slutten av filmkomedien "Talladega Nights" ("Talladega Nights: The Ballad of Ricky Bobby"). Norsk versjon. Arne Riis har skrevet en norsk versjon. På norsk bærer den tittelen «En glede for mitt sinn». Martina. Martina er et kvinnenavn dannet av mannsnavnet "Martin", en tysk form av det latinske navnet "Martinus", som var dannet av gudenavnet Mars. "Martina" har svensk og finlandsvensk navnedag 10. november og færøysk navnedag 11. november. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Dixie Serenaders. Dixie Serenaders (1950 – 1952) var et norsk trad.jazz-band, det første norske som etterapte den britiske "revival" (gjenfødelse) av den da utgamle dixieland-formen. Initiativtager var Gerhard Aspheim trombone, ellers spilte Jan Brodin banjo og Svein Sundby klarinett. Dessverre gikk Aspheim og Sundby over til Big Chief Jazzband, de ble gjenforent i 1981 da Aspheim Oldtimers ble startet. Blanc de Chine. Blanc de Chine (fransk: «kinesisk hvit [porselen]», «hvit fra Kina») er den tradisjonelle europeiske betegnelse for hvit kinesisk porselen fra fylket Dehua i den kinesiske kystprovinsen Fujian. Den er også kjent som Dehua-porselen'". Området er rikt på kaolin, som inngår i porselensproduksjon. Historie. Fylket Dehua er fra gammelt av kjent for sin porselen. Noen særlig viktige porselensbrennovner i fylket stod i byen Qudougang. Men det var også mange andre ovner, i Jiachunling, Dalongkou, Neiban, Weiban, Houyao, Shipaige, Taipinggong og Wangyangkeng. Hvis man medregner noen nabofylker, er det funnet i området over 180 steder der det var (tildels er) porselensbrennovner; de eldste med røtter tilbake til Song-dynastiets tid. De to viktigste funnstedene er Qudougong (屈斗宫) og Wanpinglun (碗坪仑). Wanpinglun er den eldre av de to. Porselensbrenneriene i Qudougong ("Qudougong Dehua yao yizhi", 屈斗宫德化窑遗址) ble i 1988 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Porselensovnene i Dehua produserte ikke bare "blanc de Chine", men også varianter dekorert med blå glasur. Det antas også at den porselenstypen som gjerne kalles Marco Polo qingbai ble produsert i stor utstrekning i Dehua og noen omliggende fylker. Det er i lange tider blitt produsert porselen som middagsserviser, lysestaker, sparegriser, fotorammer, smykkebokser, blomstervaser, hagedekorasjoner, figurer, statuer og meget annet. Dehuas produksjon utgjorde en relaivt stor andel av kinesisk eksportporselen som ble handelsvare i stor stil allerede under Mingdynastiet men særlig under Qingdynastiet, og som gikk både til Vesten og til Japan og andre land i Det fjerne Østen. Fylket Dehua ligger nær den tidligere så store og viktige havnen i Quanzhou, som i lange tider var Kinas viktigste internasjonale handelshavn. Dette har også bidratt til at nettopp denne porselenen fikk en såpass stor utbredelse. Porselenen er blitt masseprodusert siden Ming-dynastiet (1368–1644), og er fortsatt i produksjon. Store mengder ble sendt til Europa som kinesisk eksportporselen i første halvdel av 1700-tallet, og den ble etterapet av produsenter i Meissen og andre steder. Den ble også eksportert til Japan i store mengder. Fargevarianter. Siden Mingperioden ble polselenet herfra gjennomgående produsert på en måte som gav den fusjon mellom glasering og underlag som tradisjonelt omtales som "elfenbeinshvit" eller "melkehvit". Det er et særlig karakteristikum ved Dehua-porselenen at den inneholder en nokså liten del av jernoksyd, noe som tillater at den brennes i en oksyderende atmosfære til en farge som er varm hvit eller blek elfenben. Denne fargen gjør den lett kjennelig, og den er ganske forskjellig fra porselenet fra de keiserlige brennover i Jingdezhen. Jingdezhenporselenet inneholder mer jern, og må brenes i reduksjon (det vil si i en atmosfære med karbondioksyd) hvis den ikke skal ende med en skjemmende stråfarge. Dehuaporselen er som regel helt hvit eller kremfarget, og ubemalt. Under Kangxiepoken, da de i ettertid mest verdifulle produktene ble til, fremhersket et rosa-kremfarget skimmer, mens det under Qianlong-keiserens regjeringstid snarere kunne være en svak blålig tone i porselenet herfra. Datering. Presis datering av "blanc de Chine" fra Ming- og Qing-dynastiene kan by på store utfordringer hvis fargene er like. Dette skyldes særlig den strenge konservatisme i utformingen, slik at produsentene kunne holde fast på en utforming i flere tiår, ja, århundrer. Det produseres enn i dag "blanc de Chine"-figurer (for eksempel de populære Guanyin- og Maitreya-figurer) som er temmelig like dem som ble til under Ming-dynastiet. Men enkelte porselenskunstnere signerte sine arbeider med sine segl. Blant dem er He Chaozong, fra den sene Mingtiden. Lee Jung-soo. Lee Jung-soo (født 8. januar 1980 i Gimhae, Sør-Gyeongsang) er en sørkoreansk fotballspiller som spiller for Kashima Antlers i J-League, den øverste fotballdivisjonen i Japan. Han spiller som forsvarer. Han er kjent for sin hurtighet og evne til å skåre mål, selv om han spiller i forsvar. Lee Young-pyo. Lee Young-pyo (født 23. april 1977 i Hongcheon, Gangwon) er en sørkoreansk fotballspiller som spiller for FC Seoul i den South Korean toppserien. Han spiller som forsvarer. Han er også kjent som en hengiven kristen, og har en gang sagt at flere kristne personer på laget gjør det bedre. Lee er kjent for hurtighet og taklingsevnene sine. Hans tidligere trener Martin Jol kalte han en gang: «the best left-back in Holland, and one of the best left-backs in Europe today». Han har tidligere spilt for Tottenham Hotspur, FC Seoul i K-League, to år i PSV Eindhoven der han fikk mange lovord fra trener Guus Hiddink, som tidligere hadde trent Lee og det sørkoreanske landslaget under VM i fotball 2002. Han ble kjent som den beste venstrebacken i Nederland etter 2004-2005 sesongen, noe som gjørde at han ble solgt til Tottenham i sterk konkurranse med andre klubber, blant annet fra den italienske Serie A. Han flyttet til England i august 2005. I august 2006 forsøkte AS Roma å kjøpe Lee, men han trakk seg i siste sekund av personlige årsaker. En italiensk avis skrev at religion hadde spilt en rolle for hans avslag. 11. august 2006 holdt Lee en pressekonferanse der han benektet dette, og sa at å flytte til Roma hadde vært en god beslutning om en bare tok hensyn til fotball alene, men han lot personlige årsaker som han ikke ville si mer om veie tyngre. 19. november 2008 ble Lee den sjuende koreanske spilleren som fikk 100 landskamper, i VM-kvalifiseringskampen mot. FC Seoul (2000–2002). Lee studerte ved Konkuk University i Seoul og startet hans profesjonelle karriere hos Anyang Cheetahs i K-League. Han deltok i mange av kvalifiseringskampene til fotball-VM 2002 og etablerte seg som et fotballnavn under turneringen. Etter fotball-VM på hjemmebane fulgte Lee treneren Guus Hiddink og lagkamerat Park Ji-sung til PSV Eindhoven i Nederland. PSV Eindhoven (2003–2005). Hos PSV utviklet Lee seg under Hiddinks ledelse og etablerte seg som et fast medlem av PSVs lag. Han ble kjent for utholdenhet, teknikk og evne til både å forsvare og å angripe, og ble ansett som landets beste venstreback. Lee og Park var avgjørende for at PSV Eindhoven nådde semifinalen i 2005, der de sin til store skuffelse ble slått ut av AC Milan. Tross PSVs forsøk på å beholde Lee flyttet han til den engelske klubben Tottenham Hotspur i august 2005. Tottenham Hotspur (2005–2008). Hos Tottenham ble Lee en umiddelbar hit og fikk fast plass på laget i hans lagdebut. Trener Martin Jol hadde kalt han den beste venstrebacken i Nederland da han signerte for laget og en av de beste i Europa. Formkurven til Lee kom imidlertid på vikende form i sesongen 2005-2006, og mange mente at han sammen med den høyrebacken Paul Stalteri var en av flere årsaker til at Tottenham ikke kvalifiserte seg for Mesterligaen. I begynnelsen av sesongen 2006-2007 ble Lee flyttet fra venstre til høyre, blant annet på grunn av Benoît Assou-Ekottos prestasjoner og skader hos høyreback Stalteri. Lee fikk større konkurranse når Tottenham signerte den franske forsvareren Pascal Chimbonda den siste dagen i overgangsvinduet. Lee led av en kneskade og Tottenham var villig til å la han gå til A.S. Roma men dette skjedde ikke. Lee fikk tilbake sin faste plass når formkurven til Assou-Ekotto falt, men særlig etter elendig prestasjon mot erkerivalen Arsenal. Lee kom inn som innbytter etter halv tid og gjorde seg bemerket nok til at trener Jol tok han tilbake på fast plass, inntil kneskaden forverret seg i kvartfinalen i UEFA Europa League mot Sevilla 5. april. 9. august 2007 sa Tottenhamtrener Martin Jol at Lee ville være spilleklar i løpet av et par uker, 18. august 2007 spilte Lee for første gang den sesongen mot Derby County. Borussia Dortmund (2008–2009). 27. august 2008 gikk Lee til den tyske klubben Borussia Dortmund. Al-Hilal (2009–nåværende). 10. juli 2009 ble Lee leid ut til Al-Hilal for 1 million euro for ett år med en opsjon for Al-Hilal til å fornye leieavtalen med ett år. Personlig liv. Lee er gift med en sørkoreansk journalist og har to barn. Caraboctonidae. Caraboctonidae er en gruppe (familie) av skorpioner. Denne gruppen av til dels ganske store skorpioner finnes bare i Amerika. Utseende. Ganske store (i alle fall opptil 15 centimeter), slanke skorpioner. Kroppen er hvelvet. Pedipalpene (klørne) er ganske kraftige med lange fingre, ofte gule på farge. Brystplaten (sternum) som sitter mellom beina er bred og femkantet. Halen er ganske lang, ofte gul og med lange, utstående hår. Levevis. Disse skorpionene lever mest i tørre områder og er utbredte i ørkenstrøk. De kan leve nokså lenge. Noen arter, særlig den store "Hadrurus arizonensis", er populære som kjæledyr. Farlige arter. Stikkene fra Caraboctonidae kan være smertefulle men er regnet som ufarlige for mennesker. Utbredelse. Familien er utbredt i Amerika fra det sørvestlige USA sørover, inkludert Galápagos-øyene. Natal (Sør-Afrika). Natal er en region i Sør-Afrika. Den ligger mellom det Indiske hav sør og øst, Drakensberg fjellene i vest og Lebombofjellene i nord. De viktigste byene er Pietermaritzburg og Durban. I dag er det ensbetydende med provinsen KwaZulu-Natal. Historikk. Siden 1994, er navnet for provinsen KwaZulu-Natal. Cho Yong-hyung. Cho Yong-hyung (født 3. november 1983 i Incheon) er en sørkoreansk fotballspiller som spiller for Al-Rayyan i Qatar Stars League. Etter overgangen sommeren 2010 fra Jeju United FC i K-League, den øverste fotballdivisjonen i Sør-Korea. Han spiller som forsvarer. Chos første kamp for det sørkoreanske landslaget var mot 30. januar 2008. 1. serierunde i Toppserien 2008. 1. serierunde i Toppserien 2008 ble spilt den 12. april klokken 17:00, bortsett fra Team Strømmen – Røa, som var TV-kamp og ble spilt søndag 13. april klokken 16:00. Dorothée Hahne. Dorothée Hahne i aksjon ved Klangraum Festival Stuttgart 30. november 2008 Dorothée Hahne (født 1966 i Bonn) er en tysk komponist, musikkprodusent og forlegger. Hun studerte trompet ved de statlige musikkhøyskolene i Köln og Düsseldorf. I studietiden spilte hun blant annet i det første tyske kvinnelige bigbandet, "Jazzorchester Reichlich Weiblich". I 1988 grunnla Hahne Renitent-kvartetten, som hun oppførte egne komposisjoner ved kunstutstillinger og festivaler med. Senere skrev hun instrumentale og elektroniske komposisjoner, filmmusikk, tonesettinger av dikt, hørespillprosjekt og oppdragskomposisjoner. Fra 1999 har hun arbeidet med blokkfløytisten Dorothee Oberlinger, og i 2000 grunnla hun ensemblet "newsic". Et særtrekk ved Hahnes bruk av elektroniske midler er at hun unngår enhver form for klangsyntese; elektronikken tjener alltid til å repetere og variere «naturlig» framstilte klanger. Cha Bum-kun. Cha Bum-kun (født 22. mai 1953 i Hwaseong, Gyeonggi, Sør-Korea) er en manager og tidligere sørkoreansk fotballspiller. Han anses som den beste sørkoreanske og trolig asiatiske fotballspiller gjennom tidene. Han gjennomførte en framgangsrik karriere i tysk Bundesliga. Mellom 1972–1986 var han spiller på Sør-Koreas herrelandslag i fotball og gjennomførte 121 kamper og skårte 55 mål. I Tyskland ble han kalt for "Tscha Bum", og anses som en nasjonalhelt i hjemlandet. Cha Du-ri. Cha Du-ri (født 25. juli 1980 i Frankfurt am Main, Tyskland) er en sørkoreansk fotballspiller som spiller for Scottish Premier League-klubben Celtic. Han spiller som forsvarer. Tidlige år. Cha ble født i Tyskland mens hans far, Cha Bum-kun spilte for Eintracht Frankfurt (og senere Bayer 04 Leverkusen) i Bundesliga, og bodde derfor sine første leveår i Tyskland. 2002. Cha ble oppdaget av Guus Hiddink da det spilte en treningskamp mot Korea University. Han var sterk og aggressiv og spilte amatørfotball, da han ble tatt ut til å spille på det sørkoreanske landslaget i fotball. Laget overrasket alle ved å komme seg til semifinalen i VM i fotball 2002. 2006. Han ble ikke tatt ut på landslaget til VM i fotball 2006, og ble istedet fotballkommentator for MBC, sammen med faren sin. Den sørkoreanske treneren Pim Verbeek til Cha med i troppen som skulle kvalifisere seg til 2007 AFC Asian Cup. Før Bundesligaen startet sesongen 2006-2007, gikk Cha fra posisjonen som agreiper til forsvar i Mainz.Gjennom sesongen var han plaget med en fotskade, noe som forhindret han fra stort sett alt fotballspill. Mainz rykket ned og Cha avsluttet kontrakten. 2007. Cha signerte i 2007 en kontrakt med Koblenz i andredivisjon i Bundesliga. Han byttet også posisjon fra høyreback til ving, etter at han ikke hadde klart åp tilpasse seg høyreback-posisjonen hos Mainz. 2009. Cha forlot TuS Koblenz etter to år og signerte en to års kontrakt med SC Freiburg. 14. oktober 2009 ble Cha kalt tilbake til det sørkoreanske landslaget i en kamp mot, for første gang siden 2006. 2010. Fra sesongen 2010-2011 spiller han for Celtic. Han debuterte for sin nye klubb i tredje kvalifiseringsrunde til UEFA Champions League mot Braga, hvor de tapte 3–0. Han gjorde sin debut i Scottish Premier League 14. august mot Inverness Caledonian hvor de vant 1–0. Cha scoret sitt første mål for Celtic mot St Johnstone i Scottish Premier League 26. desember 2010. 2012. 8. juni 2012 ble det meldt at han forlot Celtic til fordel for retur til Tyskland og Fortuna Düsseldorf. Spesialiteter. Cha er ansett som en svært rask spiller (han gjør 100 meter under 11 sekunder) og kan også hoppe høyt. Han spiller en kamp med stor utholdenhet og er også bygd for en typisk angriper; 184 cm høy, 75–78 kg tung. Personlig. Han er sønn av Cha Bum-kun, som av mange anses som Asias beste fotballspiller gjennom tidene. Annet. Cha snakker, leser og skriver flytende koreansk, tysk og nederlandsk (lært av Guus Hiddink). Derek Bourgeois. Derek Bourgeois (født 16. oktober 1941 i Kingston upon Thames) er en engelsk komponist. Derek Bourgeois har sin utdannelse fra University of Cambridge og Royal College of Music, der han blant annet studerte under Herbert Howells. Bourgeois har skrevet over 50 symfonier, 15 konsertsoloer, flere større verk for kor og orkester, to operaer og en musikal. Han har dessuten skrevet en rekke verk for brassband, deriblant "Blitz", "Forest of Dean", "The Devil and the Deep Blue Sea" og "Apocalypse". Arkitekturåret 1816. Arkitekturåret 1816 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1816. Arashi. Arashi (嵐), er et boyband fra Tokyo i Japan. Francesco De Bonis. Francesco De Bonis (født 14. april 1982 i Isola del Liri) er en italiensk syklist som kjører for kontinental-laget Serramenti PVC Diquigiovanni-Androni Giocattoli. I 2008 vant han fjerde etappe samt klatretrøyen i Romandiet rundt. 27. mai 2010 ble han suspendert i to år av den italienske olympiske komité etter krav fra ICU (Union Cycliste Internationale). Han ble da den første syklisten som ble utestengt etter å ha blitt felt av sitt biologiske pass. Reinholdshain (Dippoldiswalde). Reinholdshain er en del av den store kretsbyen Dippoldiswalde i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Sachsen. Før 1. januar 1994 var den også en selvstendig kommune. Reinholdshain ligger omkring 3 km øst for bykjernen. Staatsstraße 190 går gjennom stedet. Rote Weißeritz flyter vest for stedet. Reinholdshain grenser i nordvest til Malter, i vest til bykjernen Dippoldiswalde, i nord til Oberhäslich, i nordøst til Hirschbach, i øst til Reinhardtsgrimma, i sørvest til Elend, i sør til Oberfrauendorf og i sørøst til Niederfrauendorf. Reinholdshain ble i 1875 innlemmet som en kommune i Amtshauptmannschaft Dippoldiswalde i kongeriket Sachsen. I 1949 ble kommunen innlemmet i den tyske demokratiske republikk, og i 1952 ble Reinholdshain en kommune i Kreis Dippoldiswalde. Etter Tysklands gjenforening i 1990 var byen en del av Landkreis Dippoldiswalde, frem til kommunesammenslåingen i 2004. Pirbrua. Pirbrua er ei bru over Nidelva i Trondheim mellom Havnegata på Brattøra og Transittgata i Nedre Elvehavn. Den ble åpnet 10. juli 2009. Brua er del av forbindelsen mellom Nordre avlastningsvei og den planlagte nye E6 Trondheim–Stjørdal. Brua er konstruert av arkitektkontoret Dissing+Weitling som en klaffebru med fem spenn, den blir styrt fra kontrolltårnet på Nidelv bru. Kostnadene var prosjektert til 145 mill. kroner (2008). Arkitekturåret 1891. Arkitekturåret 1891 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1891. Fødsler. Portrett av John Wellborn Root Atea Community. Atea Community er en årlige IT-konferanse/-messe med foredragssesjoner med fordypningsmuligheter både innen tekniske og teknologiske områder, og stor messeutstilling med over 40 av bransjens ledende produsenter og teknologitilbydere i Norge. Målgruppen for Community er IT-ansvarlige, daglig leder/adm. dir., økonomiansvarlige, it-medarbeidere, teknikere, spesialbrukere/ressurser og andre som er interessert i å få mange gode innspill til å jobbe smartere. Atea Community ble første gang avholdt i Oslo i 2005 med 440 deltakere. I 2009 var Atea Community på turnè i 11 byer og mer enn 2700 personer deltok. Koo Ja-cheol. Koo Ja-cheol (født 27. februar 1989 i Chungju) er en sørkoreansk fotballspiller som spiller for Jeju United FC i K-League, den øverste fotballdivisjonen i Sør-Korea. Han spiller midtbane. 9. januar 2010 rapporterte Sky Sports at Gu var invitert til England av Blackburn Rovers for tester fra 18. januar 2010, en invitasjon Gu og klubben hans aksepterte. 25. januar 2010 fortalte Gu at klubbene hadde hatt samtaler om hans mulige overgang til Premier League. Han vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Han var kaptein på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Mexico og Brasil. Sør-Korea vant én kamp og spilte to uavgjort i det innledende gruppespillet og kom på andre plass i sin gruppe bak Mexico. I kvartfinalen beseiret de Storbritannia med 5–4 etter straffer, det var 1-1 etter full tid og forlengning. I semifinalen ble det tap med 0–3 mot Brasil. Bronsefinalen mot Japan vant de med 2–0. Koo scoret 2-0 målet i bronsefinalen. Mountstuart Elphinstone. Mountstuart Elphinstone (født 6. oktober 1779 i Dumbarton, Skottland, død 20. november 1859 i Hookward Park, Surrey, England) var en skotsk statsmann, historiker og kolonipolitiker tilknyttet regjeringen i Britisk India. I perioden 1796-1828 var han i Det Ostindiske kompaniets tjeneste. Mellom 1819 og 1827 var han også guvernør i Bombay (nå Mumbai) der han er kreditert for åpningen av flere utdanningsinstitusjoner tilgjengelig for den indiske befolkningen. Foruten å være en kjent administrator skrev han bøker om India og Afghanistan. Han bidro sterkt til å befeste det britiske herredømmet i India og var en av sin tids største kjennere av indiske forhold. Han utgav blant annet "The History of India" i 1841 og "The Rise of British Power in the East", som ble utgitt i 1887. Tidlig liv. Elphinstone ble født Dumbarton i Dumbartonshire (nå Dunbartonshire) i 1779 og var den fjerde sønn av den ellevte baron Elphinstone i Skottlands adelsstand. Han fikk sin utdannelse ved Royal High School i Edinburgh. Etter å ha blitt utnevnt til sivil tjeneste for Det britiske Ostindiske kompani, der en av hans onkler var direktør, kom han til Calcutta (nå Kolkata) tidlig i 1796 der han tok flere underordnede stillinger. I 1801 klarte han å unnslippe massakren i Benares (Varanasi) begått av tilhengere av den avsatte Wajid Ali Shah. Senere samme år ble han overført til den diplomatiske tjenesten der han fikk stillingen som assistent for den britiske hjemmehørende ved hoffet til Peshwa-herskeren Baji Rao II. Utsending. I Peshwa-hoffet fikk han sin første mulighet til å utmerke seg ved å ta del i Arthur Wellesleys felttog mot marathaene i kraft av sin stilling som diplomat. Da en krig brøt ut etter mislykkede forhandlinger fungerte Elphinstone som en virtuell "aide-de-camp" (en personlig assistent, sekretær eller adjutant for en person av høy rang, vanligvis en høytstående offiser eller en statsoverhode) for Wellesley. I slaget ved Assaye og gjennom hele felttoget utmerket han seg for sin tapperhet og kunnskap om taktikk, noe som gjorde at Wellesley fortalte ham at han burde ha vært en soldat. Da krigen endte i 1804 ble Elphinstone utnevnt til britisk hjemmehørende i Nagpur. Dette ga han mye fritid, som han tilbrakte med å lese og studere. Senere, i 1807, fullførte han en kort tørn i Gwalior. I 1808 ble han utnevnt til den første britiske utsendingen til hoffet i Kabul, med det mål å sikre en vennlig allianse med afghanerne mot Napoleons planlagte fremrykning mot India. Imidlertid viste dette seg å være til lite nytte, ettersom Shoja Shah ble jaget fra tronen av sin bror før den kunne bekreftes. Det mest verdifulle, varige resultatet av ambassaden var Elphinstones verk "Account of the Kingdom of Cabul and its Dependencies in Persia and India" fra 1815. Etter å ha tilbrakt omtrent ett år i Calcutta der han ordnet sin rapport om hans oppgave, ble han i 1811 utnevnt til den viktige og vanskelige stillingen som hjemmehørende brite i Pune (tidligere kjent som Poona). Vanskelighet oppstod i forbindelse med den generelle komplikasjonen i maratha-politikk, og spesielt i forbindelse med Peshwa-folkets svakhet som Elphinstone med rette klarte å forstå fra begynnelsen. Den lille freden mellom Peshwa-folket ble brutt i 1817, da marathene erklærte krig mot britene. Elphinstone overtok kommandoen over de militære styrkene under en viktig krise som fant sted under slaget om Khadki, og han klarte å sikre en seier til tross for hans ikke-militære bakgrunn. Som erstatning ble Peshwa-territoriene annektert av britene. Elphinstone ble kommissær for Deccan i 1818. Guvernør. Han ble utnevnt til guvernør i Bombay året etter, 1819. Hans viktigste prestasjon var sammenstillingen av «Elphinstone code». Praktisk talt grunnla han det statlige utdanningssystemet i India, i en tid da opinionen i Storbritannia var mot å utdanne «de innfødte». Elphinstone holdt denne stillingen til 1827. Hans tilknytning til Bombay presidentskap ble minnet i legatet på Elphinstone College av lokalsamfunn og ved oppføring av en marmorstatue av europeiske innbyggere. Han bygget den første bungalowen i Malabar Hill i løpet av sin periode som guvernør i Bombay mellom 1819 og 1827, og mange prominente mennesker fulgte hans spor og bosatte seg her, slik at det etter kort tid ble et eksklusivt område, noe det fremdeles er. Etter hans periode som guvernør, gav Elphinstone tilbake mange landområder som britene hadde tatt tidligere til rajaen av Satara. Elphinstone Road jernbanestasjon og Elphinstone Circle ble oppkalt etter hans nevø John Elphinstone, som også ble guvernør i Bombay på 1850-tallet. Tilbake til England. Elphinstone reiste tilbake til England i 1829, etter et intervall på to års reiser, og fortsatte å ha innflytelse i offentlige saker. Han avslo to ganger tilbudet om stillingen som generalguvernør av India, siden han prioriterte å fullføre sitt tobinds verk "History of India" (1841). Det tar for seg hinduismens og islams perioder og er den dag i dag et verk med stor autoritet. Han døde i Surrey i England 20. november 1859. Hampstead undergrunnsstasjon. Hampstead undergrunnsstasjon er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den ligger på Northern-linjens Edgware-gren, mellom stasjonene Golders Green og Belsize Park. Stasjonen ble åpnet den 22. juni 1907 av Charing Cross, Euston & Hampstead Railway. Beliggenheten ved veikrysset "Heath Street" og "Hampstead High Street" førte til navneforslaget Heath Street for stasjonen, og dette navnet er fortsatt synlig i den opprinnelige flisleggingen ved plattformene. Hampstead undergrunnsstasjon ligger under en bratt bakke, og plattformene ligger lenger under jorden enn ved noen annen undergrunnsstasjon i London; 58,5 meter under bakkenivå. Dette medfører også den dypeste heissjakten på nettverket, og en spiraltrapp på 320 trinn. Trappen skal kun brukes i nødtilfeller. Nord for stasjonen (mot Golders Green) ligger den uferdige stasjonen "North End" eller "Bull & Bush". Hampstead Heath stasjon på North London-linjen ligger 10-15 minutters gange unna. Mie. Mie er et opprinnelig dansk kvinnenavn dannet som en kortform av "Marie", som er en dansk og fransk form av "Maria" og har usikker betydning. "Mie" brukes som kortform av "Marie" og "Maria" også på nederlandsk og limburgsk. Mie er også et japansk kvinnenavn som betyr «maske, fasade». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. EM i fotball 2016s søknadsprosess. Fire søkere leverte bud om å arrangere EM i fotball 2016 før tidsfristen 9. mars 2009. Disse var Frankrike, Italia, Tyrkia og Sverige-Norge. 9. desember 2009 ble imidlertid søknaden til Sverige-Norge skrinlagt, ettersom regjeringene i Norge og Sverige ikke ville gi statsgaranti. Frankrike ble offentliggjort som arrangørland 28. mai 2010. I selve avstemningen ble Italia utslått i første avstemningsrunde, mens Frankrike slo Tyrkia med 7 mot 6 stemmer i den avgjørende avstemningen. Søknadskrav. UEFA kom med med oppdaterte foreløpige krav i desember 2008. De endelige kravene til EM 2016 ble sendt ut av UEFA til de interesserte 1. juli 2009, det kan leses på norsk. Arenakrav. Dette må være på plass innen 30. juni 2014. Frankrike. Den 18. april 2007 uttalte den Franske fotballpresidenten Jean-Pierre Escalettes, at Frankrike ønsker å søke. Presidenten av den Franske ligaforeningen, Frédéric Thiriez, kommenterte at de ville være en av favorittkandidatene, på grunn av kvaliteten av infrastrukturen allerede på plass. Den 11. desember 2007 uttalte den Franske sportsministeren, Bernard Laporte at søknaden ville ha full støtte fra den Franske regjeringen og at den vil være levert til UEFA i slutten av 2008 eller begynnelsen ev 2009. Frankrike har en rekke moderne stadioner bygd eller renovert for VM 1998, som vil kreve bare minimale forbedringer til å møte UEFAs kriterier. Boliger i alle potensielle vertsbyer og infrastruktur mellom dem er mer enn tilstrekkelige. Landet har arrangert to store fotballturneringer i nyere tid, VM 1998, EM 1984, enda ett lengre tilbake (VM 1938) og mange mindre turneringer (de mest nylige FIFA Confederations Cup 2003, U-17 EM 2001, og U-21 EM 1994), alle perfekt organisert. Dog, UEFAs beslutning om å gi EM 2012 til Polen og Ukraina kan bety at man ønsker å bruke store turneringer for å sørge for utvikling av fotballen i mindre velutstyrte områder av Europa, som vil hindre bud fra Frankrike og andre velstående fotballnasjoner. Den 16. februar 2009 ble det offentliggjort at Frankrike har bestemt seg for å søke om EM i 2016. Italia. Den 2. mars 2009 offentliggjorde Italias fotballpresident Giancarlo Abete at de vil presentere sin interesse for mesterskapet de nærmeste dagene. Italia søkte EM i 2012 men tapte til slutt for Polen og Ukraina. Tyrkia. Lederen av det Tyrkiske Fotballforbundet, Haluk Ulusoy, har offentliggjort at han vil forsøke å bringe mesterskapet til Tyrkia før hans periode som leder går ut. Han kunne også fortelle at det har vært "positive samtaler" mellom ham og UEFA president Michel Platini om denne saken. Vertsbyer i Sverige. Halmstad, var også en kandidat, men droppet ut pga problemer med arenaen. Vertsbyer i Norge. 9. juli 2009 ble de fire arrangørbyene/stadionene for Norges del av søknaden offentliggjort av NFF. Det var mange krefter som prøvde å påvirke og i følge NFF flere gode søknader, men man endte opp med Oslo, Skedsmo (Lillestrøm), Trondheim og Stavanger. Hellas. Hellas søkte både for EM 2008 (sammen med Tyrkia) og for EM 2012 og mislyktes ved begge anledninger. Søknaden er støttet av både det Greske Fotballforbundet, den Greske staten og den Greske idrettsministeren. Skottland. Skottland, sammen med Irland, søkte for EM 2008 og det har vært store diskusjoner om landet burde vurdere å søke alene for EM 2016. Valget av det Skotske Nasjonal Partiet har økt håpet for en slik løsning. Den 2. mars 2009 ble det derimot offentliggjort at Skottland på grunn av landets økonomiske situasjon ikke kommer til å søke om å avholde EM allerede i 2016. Amtshauptmannschaft Dippoldiswalde. Amtshauptmannschaft Dippoldiswalde var en forvaltningsenhet innenfor kongeriket Sachsen. Historie. Forvaltningsenheten var fra 1835 en del av Kreisdirektionen Dresden og fra 1874 en del av Kreishauptmannschaft Dresden. Fra 1939 til 1952 hadde den navnet Landkreis Dippoldiswalde. I 1874 bestod Amtshauptmannschaft Dippoldiswalde av de fire "Gerichtsamtsbezirken" Altenberg, Dippoldiswalde, Frauenstein og Lauenstein. Forvaltningens sete var beliggende på slottet Dippoldiswalde. Kretsen ble i 1949 innlemmet i den tyske demokratiske republikk (DDR). Under kretsreformen i DDR i 1952 ble de fire kommunene Frauenstein, Kreischa, Oelsa og Possendorf overført fra Landkreis Dippoldiswalde til de to nye kretsene Kreis Brand-Erbisdorf og Kreis Freital. Samtidig ble Bad Gottleuba-Berggießhübel og området omkring en del av Kreis Pirna. De resterende delene av kretsen ble i 1952 omdannet til den nye kretsen Kreis Dippoldiswalde. Geografi. Amtshauptmannschaft Dippoldiswalde befant seg i den østlige delen av Erzgebirge. I nord grenset det til Amtshauptmannschaft Dresden, i øst til Amtshauptmannschaft Pirna, i sør til kongeriket Böhmen (fra 1918 Tsjekkoslovakia) og i vest til Amtshauptmannschaft Freiberg. Forvaltningsenheten omfattet de syv byene Altenberg, Bärenstein, Dippoldiswalde, Frauenstein, Geising, Glashütte (Sachsen) og Lauenstein samt 111 landsbyer. I 1910 hadde den et areal på 652 km² og 58300 innbyggere. Amtshauptmannschaft Dippoldiswalde var den tynnest befolkede og den minst urbaniserte Amtshauptmannschaft i kongeriket Sachsen. Den hadde også den minste andelen næringsdrivende personer. Karl Henrik Nøstvik. Karl Henrik Nøstvik (født 1925, død 1992) var norsk arkitekt, kjent for å ha tegnet Kenyatta International Conference Centre i Nairobi. Nøstvik kom til Kenya i 1965 som en del av den første norske gruppen av eksperter utsendt av den norske utviklingshjelpen. Gruppen skulle bistå det kenyanske folk etter at landet ble uavhengig den 12. desember 1963. Det var Kenyas første president, Jomo Kenyatta, som anmodet Nøstvik om å tegne bygningen som skulle huse hovedkvarteret til det regjerende partiet KANU. Etter at Nøstvik avsluttet sin kontrakt med utviklingshjelpen, ble han værende i Kenya og opprettet sitt eget arkitektkontor der. Peter Graham. Peter Graham (født 1958 i Lanarkshire) er en skotsk komponist. Graham studerte ved University of Edinburgh og senere ved "Goldsmiths College" i London, hvor han bl.a. studerte under Edward Gregson. Graham er særlig kjent for sine komposisjoner for brassband, hans komposisjon "The Essence of Time" ble benyttet som pliktnummer i forbindelse med europamesterskapet for brassband i 1990. Ki Sung-yueng. Ki Sung-yueng (født 24. januar 1989 i Chilgok, Gwangju) er en sørkoreansk fotballspiller som spiller for den walisiske fotballklubben Swansea City AFC. Han spiller på midtbanen. Ki anses som en av de beste yngre fotballspillerne sammen med Lee Chung-yong, som han har spilt sammen med på FC Seoul. Han er kjent for sik teknikk og visjon, så vel som for nøyaktige og lange pasninger. Begge spillerne er kjent som 쌍용 (雙龍) «Ssang Yong (Double Dragon)», som skyldes ikke bare utviklingen av eget talent, som deres roller på FC Seoul. Hans spillestil har gitt han kjælenavnet «Korean Gerrard». 22. september 2009 fikk han Sky Sports Scout Rating of 62/80. Ki kom til Glasgow 2. desember for en medisinsk test og for å signere en fireårig kontrakt, for han offisielt ble Celtic-spiller 1. januar 2010. John Paul College. I 2001 ble Ki sendt til Australia av sin far, selv tidligere fotballspiller, med det håp om at Ki skulle begynne å spille fotball og lære seg engelsk. Han spilte det meste av ungdommen i laget til John Paul College i Brisbane under Brain Soccer Program, under ledelse av Jeff Hopkins. Han var en del av laget som vant U-15 Nationals (Bill Turner Cup) for John Paul College i 2004. Han fikk og aksepterte tilbud fra FC Seoul og flyttet tilbake til Sør-Korea for å starte en fotballkarriere. Han lærte seg også engelsk flytende og brukte sitt engelske navn David i Australia. FC Seoul. I 2005 ble han en del av spillerstallen til K-League-laget FC Seoul og manager Şenol Güneş. Han klarte ikke å skåre i løpet av 2007. Han deltok i verdensmesterskapet for U20-lag i 2007. Manchester Uniteds manager Alex Ferguson har senere sagt at han holdt øye med den sørkoreanske spilleren, men bestemte seg for å satse på Antonio Valencia, som da spilte på Wigan Athletic. I 2008-sesongen styrket Ki sin posisjon som en av FC Seoul sine nøkkelspillere. 29. oktober skåret Ki vinnermålet mot klubbens største rival, Suwon Samsung Bluewings i det 92. minutt. Han ledet laget til en sterk andreplass i K-League med fire egne mål og en målgivende pasning i løpet av 21 kamper. I FC Seouls første kamp i 2009-sesongen skåret Ki ett mål i en 6-1 kamp mot Chunnam Dragons. Samtidig ble det stadig spekulert i en mulig overgang for Ki, og klubber som PSV Eindhoven, Hamburg SV og Porto ble nevnt. Celtic. 25. august 2009 ble det klart at det var skrevet kontrakt mellom Celtic og FC Seoul vedrørende overgangen for Ki. Kis agent sa imidlertid at overgangen ikke ville skje med en gang på grunn av Seoul-klubbens suksess i Asian Champions League. Tre dager senere betalte Celtic 2,1 millioner britiske pund for Ki. 13. desember ble det bekreftet at KI hadde passert de medisinske testene og fått arbeidstillatelse. Kampdebuten 16. januar 2010 var mot Falkirk på Celtic Park. Sommer-OL 2012. Sung-yueng vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Mexico og Brasil. Sør-Korea vant én kamp og spilte to uavgjort i det innledende gruppespillet og kom på andre plass i sin gruppe bak Mexico. I kvartfinalen beseiret de Storbritannia med 5–4 etter straffer, det var 1-1 etter full tid og forlengning. I semifinalen ble det tap med 0–3 mot Brasil. Bronsefinalen mot Japan vant de med 2–0. Mikkel Beckmann. Mikkel Beckmann (født 24. oktober 1983) er en dansk fotballspiller. Han spiller for Nordsjælland. Han begynte sin profesjonelle karriere i 2004 i Lyngby. Han spilte der fram til 2008 da han ble kjøpt av Randers. Han debuterte på i februar 2008. Han er med i den danske troppen til fotball-VM 2010, noe han som overraska han selv. Tulpen aus Amsterdam. «Tulpen aus Amsterdam» er en tysk vals med melodi og tekst av Ralf Arnie (1924–2003). Originalinnspillingen med Chris & Christian ble gjort i 1956.Belgiske Jean Walter mit dem Orchester Walter Müller spilte inn sangen samme år, på nederlandsk (Polydor 49880) og tysk (Polydor 50265) Nederlandske Mieke Telkamp gjorde en populær innspilling i 1959. Engelsk tittel er «Tulips from Amsterdam». Den engelske teksten ble skrevet av Gene Martyn. Max Bygraves with Eric Rogers and his orchestra spilte den inn på singlen Decca 45-F.11004. Norsk versjon. Otto Nielsen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Tulipaner fra Amsterdam». Listeplassering. Bygraves versjon kom på den britiske singelisten 3. mai 1958 og lå der i 25 uker med nummer tre som høyeste plassering. Reiseliv (messe). Reiseliv er en messe som arrangeres årlig av Norges Varemesse i Lillestrøm. Messen ble første gang arrangert i Sjølystsenteret i 1983, og har fra 2003 blitt holdt i messesenteret til Norges Varemesse i Lillestrøm. Reiseliv er en internasjonal reiselivsmesse med utstillere fra Norge og utlandet. Fra 2012: Publikumsmesse i mars. Eget bransjearrangement, Meeting Point med TravelMatch, i Oslo Spektrum i tilknytning til messen. Messens råd, Advisory Board, har representanter fra Innovasjon Norge, Hovedorganisasjonen Virke (tidl. HSH), NHO Reiseliv, Discover America Norway, PATA Norway chapter, ANTOR Norge (nettverk av utenlandske turistkontor og ambassader) og Norway Convention Bureau. Fanis Gekas. Fanis Gekas (gresk: Φάνης Γκέκας; født 23. mai 1980 i Larisa i Thessalia) er en gresk fotballspiller som spiller spiss for Samsunspor i tyrkisk Süper Lig og for. Han har spilt for en rekke klubber i Tyskland, England og Hellas, og skrev under for Samsunspor den 7. januar 2012. Han ble toppscorer i den greske toppdivisjonen i 2004/05-sesongen da han spilte for de to klubbene Kallithea og Panathinaikos. Han ble også toppscorer i tysk Bundesliga i 2006/07-sesongen da han spilte for Bochum. Han ble også toppscorer i kvalifiseringen til fotball-VM i 2010, med ti landslagsmål for Hellas. Han debuterte for i mars 2005, som var en VM-kvalifiseringskamp mot. Sander Boschker. Sander Boschker (født 20. oktober 1970 i Lichtenvoorde) er en nederlandsk fotballspiller som er inne i sin andre periode i FC Twente. Han debuterte for Twente i 1989 og spilte der fram til 2003. Totalt spilte han 356 ligakamper i denne perioden. I 2003 ble han kjøpt av Ajax, men måtte finne seg i å være annenkeeper bak Maarten Stekelenburg. Han returnerte til Twente året etter. I sesongen 2009/10 spilte han alle 34 ligakampene for Twente, han slapp bare inn 23 mål og han ble ligamester da Twente vant den nederlandske serien for første gang. Han har spilt 187 ligakamper siden returen i 2004, til sammen 543 ligakamper i Nederland. Internasjonal karriere. Han har spilt én landskamp for. Han ble ikke tatt ut i den endelige troppen til fotball-EM 2008, men ble tatt med i troppen som skal spille for Nederland i fotball-VM 2010. Now That's What I Call Music! 3. "Now That's What I Call Music! 3" er det tredje samlealbumet i den norske Now That's What I Call Music-serien og ble utgitt 28. juni 2010. Kreishauptmannschaft Dresden. Kreishauptmannschaft Dresden var en administrativ enhet innenfor kongedømmet Sachsen som ble opprettet i 1874 under forvaltningsreformen av 1873 og 1874. Den var en av fire større forvaltningsenheter i Sachsen, og avløste den tidligere Kreisdirektion Dresden av 1835. I tillegg bestod forvaltningsenheten av de kretsfrie byene Dresden, Freiberg (fra 1915), Freital (fra 1924), Meißen (fra 1915), Pirna (fra 1924), Radebeul (fra 1935) og Riesa (fra 1924). Under forvaltningsreformen den 1. juli 1932 ble Kreishauptmannschaft Dresden slått sammen med Kreishauptmannschaft Bautzen til det nye Kreishauptmannschaft Dresden-Bautzen. Den nye forvaltningsenheten omfattet, i tillegg til det som er nevnt ovenfor, også Amtshauptmannschaft Bautzen, Amtshauptmannschaft Kamenz, Amtshauptmannschaft Löbau, Amtshauptmannschaft Zittau og de kretsfrie byene Bautzen og Zittau. I 1939 ble benevnelsen Kreishauptmannschaft avløst av benevnelsen "Regierungsbezirk", og Kreishauptmannschaft Dresden-Bautzen fikk benevnelsen Regierungsbezirk Dresden-Bautzen, inntil den ble oppløst i 1943. I 1939 ble også benevnelsen Amtshauptmannschaft erstattet med Landkreis. Etterfølgere. Den 23. juli 1952 ble den territoriale enheten Bezirk Dresden opprettet innenfor den tyske demokratiske republikk. Den ble oppløst ved Tysklands gjenforening i 1990. Fra 1990 til 1991 eksisterte forvaltningsenheten Regierungsbezirk Dresden i fristaten Sachsen. Den nåværende Direktionsbezirk Dresden, som ble opprettet den 1. august 2008 i forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 2008, omfatter i grove trekk det samme geografiske området som Bezirk Dresden. Dresden Dalaelven. Dalaelven er en elv i Åsane. Den er 15 km lang og strekker seg gjennom mye av Åsane. Tidligere var det laks i elven. Edward Gregson. Edward Gregson (født 23. juli 1945 i Sunderland) er en engelsk komponist. Gregson studerte komposisjon ved "Royal Academy of Music" fra 1963-1967 under Alan Bush. Han har skrevet musikk for symfoniorkester, janitsjarkorps, brassband, brassensemble og kor. Riverside kraftverk. Riverside kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Oklahoma i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 882 MW, fordelt på 2 like store blokker. Operatør er Public Service Oklahoma Co. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Anlegget ble bygget ut i årene 1970–1976. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. "Anlegget må ikke forveksles med Riverside Energy gasskraftverk (Wi), Riverside gasskraftverk (Mn), Riverside kullkraftverk (Mn), eller Riverside kraftstasjon (Md)." Tulsa kraftverk. Tulsa kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Oklahoma i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 435 MW, fordelt på 3 blokker. Operatør er Public Service Oklahoma Co. Utstyret er vesentlig levert av General Electric. Anlegget ble bygget ut i årene 1970–1976. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Kraftverket har røtter tilbake til 1920. Martin's Creek kraftverk. Martin's Creek kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Pennsylvania i det østre USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.670 MW, fordelt på 2 like store blokker med dampturbiner. Operatør er PPL Generation Co. Utstyret er vesentlig levert av General Electric og Alstom. Anlegget ble bygget ut i årene 1950–1976. Brenselkilden er naturgass og tungolje. ' Anlegget ligger ved siden av det langt nyere Lower Mount Bethel gasskraftverk på 558 MW. Leslie Condon. Leslie Condon (født 28. oktober 1928, død 24. desember 1983 i Croydon) var en engelsk komponist. Condon var tilknyttet Frelsesarmeen og er nok mest kjent for sine brassbandkomposisjoner. Kinesisk eksportporselen. Kinesisk tallerken for en hollandsk sjøkaptein, 1736 Kinesisk eksportporselen favner om et bredt spenn av porselensgjenstander som ble produsert og dekorert i Kina direkte for det øyemål å eksportere det som handelsvare til Europa og senere også til Nordamerika mellom 1500-tallet og 1900-tallet. Tidlig kinesisk porselenshandel. Stentøy fra 1500-tallet som ble eksportert fra Kina omfatter blant annet Kraakporselen, Yixingstentøy, Blanc-de-Chine, Blå-og-hvit-porselen, "Famille verte, noire, jaune og rose", kinesisk Imari, heraldisk porselen og Kantonporselen. Kinesisk eksportporselen er fremfor alt av dekorativ betydning, men helt uten de symbolske betydninger som mye av porselenet for hjemmemarkedet hadde. Med unntak av den sjeldne "Huashi"-typen mykt stentøy, er kinesisk porselen gjennomgående svært hard. Den er laget av kinesisk leire og kinesisk porselensstein, "baidunzi". Selv om små randskader og hårstråsprekker ikke er uvanlige, blir denne porselenen sjelden flekkete. Kinesisk porselen er vanligvis tynnere enn japansk porselen, og har ikke de stettmerkene som er vanligere i Japan. På 1500-tallet begynte portugisiske handelsfolk å importere blå-og-hvit-porselen fra det sene Ming-dynasti to Europa. Dette førte til en stor handel av Kraakporselen (oppkalt etter de portugisiske handelsskip ved navn "carraca"s). I 1602 og 1604 ble to portugisiske karracker, "San Yago" og "Santa Catarina", erobret av nederlenderne, og lasten, med tusenvis av porselensgjenstander, ble auksjonert bort. Dette utløste en veritabel porselensmani i nye deler av Europa. Blant kjøperne var det engelske og det franske kongehus. Mange europeiske land etablerte handelskompanier for handelen med Det fjerne Østen, – det viktigste var lenge Det hollandske Ostindiakompani (VOC). Handelen vedvarte til midlen av 1600-tallet, da krigene i Kina da Mingdynastiet falt, forstyrret handelsforbindelsene. Da vendte de europeiske handelsfolkene seg mer mot Japan. Kinesisk eksportporselen var høyt skattet og det knyttet seg betydelig prestisje til den; den ble gjerne avbildet i tidens nederlandske malerkunst. Illustrasjonen til høyre viser et maleri av Jan Treck med to boller i kraak-stil, sannsynligvis fra det sene Ming. Bollen i forgrunnen er av det slag som nederlenderne kalte "klapmuts". Det blå pigmentet som maleren har benyttet har bleknet betydelig; da bildet vart nytt var blåfargen enda klarere. Under Kangxi-keiserens styre (1662–1722) ble den kinesiske porselensindustri i Jingdezhen reorganisert, og snart tok porselenseksporten seg opp igjen. Nå ble det mer og mer av typene blå-og-hvit og Famille verte (og av og til Famille noire og jaune). Man dekorerte vaser, tallerkner, tekanner og sausenebb med dyre- og fuglefigurer. Blanc-de-Chine-porselen og Yixingstentøy dkulle inspirere mye av den fremvoksende europeiske porselensindustri. Produksjonen av eksportrettet Jingdezhenporselen representerte store utfordringer. Den franske jesuitten Francois Xavier d'Entrecolles skrev i 1712 fra Jingdezhen at "«... porselenet som sendes til Europa er laget etter nye modeller som ofte er eksentriske og vanskelige å reprodusere; dersom de har den minste lille defekt blir de avvist av handelsmennene, og de forblir hos pottemakerne, ettersom de ikke får solgt dem til kineserne, for de liker ikke slike stykker.»" Varer og figurer. Det var særlig fra år 1700 at handelen med kinesisk porselen med europeiske heraldiske skjold virkelig tok av. Tusener av serviser ble produsert på oppdrag etter tilsendte tegninger av heraldiske våpenskjold. Etterhvert ble slik porselen også laget for nordamerikanere. De var ofte svært intrikate og med flerfargede emaljeringer og border, skjønt det særlig senere ble vanlig med bare et mer diskret våpenskjold eller monogram. Kinesiske pottemakere kopierte også de populære japanske imariporselens typene. Kinesisk imariporselen ble produsert for eksport til ut i annen halvdel av 1700-tallet. Dekorasjonene var eklektiske og veltilpassede markedets interesser. Det kunne være kinesiske motiver, eller like gjerne islamske; man laget figurer av barmhjertidhetens gudinne Guanyin, velstandsguden Budai, figurer med nikkende hoder, sittende munker, leende gutter, og nederlandske menn og kvinner. Man kopierte til og med fra Meissenerporselenets repertoar, som tirolske dansere. Det ble laget figurer av fugler og dyr; særlig populære var kyr, traner, hunder. ørner, elefanter, fasaner, aper og hvalper. Fra ca 1720 ble den nye Famille rose-palett tatt i bruk, og den fortrengte raskt den tidligere Famille verte-porselen fra Kangxiperioden. Famille rose-emaljeringer for eksportmarkedet omfattet blant annet mandarinpalett. Det ble nå populært med mønstre som tobakksblader. Fra ca 1800 får man Kantonporselen med dekorasjoner med fugler, blomster og insekter. Det finnes også mange andre slag dekorasjoner, som encre de chine eller jesuittporselen, stykker med europeiske motiver som Paris' dom og Adam og Eva. Senere porselenshandel. Handelen utviklet seg med en stadig større bredde; uavhengige handelsfolk leide seg cargoplass på det nederlandske Ostindiakompaniets skip. Særlig meget var det av porselen knyttet til tenytelsen, og middagsserviser. Ofte var det blå-og-hvit porselen, dekorert med blomster, bartrær, bambus, eller med pagodelandskaper. Noen ganger ble de senere emaljert i Nederland eller England slik at de ble enda mer dekorative. Mot slutten av 1700-tallet begynte porselenseksporten fra Kina å avta. Det skyldtes ikke bare at europeisk smak endret seg noe, men også at den europeiske porselensindustri med sin masseproduksjon ble en stor konkurrent. Den svært dekorative Kantonporselen ble produsert gjennom hele 1800-tallet, men kvaliteten på varene var for nedadgående. Mot slutten av århundret ble Kangxi-stilens blå-og-hvite porselenstype reprodusert i store kvanta, og på 1900-tallet masseproduserte man med forbilder fra omtrent alle forutgående stiltyper. Arkitekturåret 1908. Arkitekturåret 1908 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1908. Guyana under Sommer-OL 1996. Guyana under Sommer-OL 1996. Sju sportsutøvere, seks menn og to kvinner fra Guyana deltok i to sporter, boksing og friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medaljer. Chagatai. Chagatai (persisk: جغتای – "Jaĝatāy"; uigurisk: چاغاتاي "Chaghatay"; usbekisk: ﭼﯩﻐﻪتاي "Chag'atoy") er et utdødd tyrkisk språk som en gang var et vidt utbredt språk i Sentral-Asia. Språket forble det delte litterære språket der fra begynnelsen av 1400-tallet til tidlig i det 20. århundre. Det ble også snakket av mogulherskerne i India. Språket ble skrevet med det arabiske alfabetet. Av de moderne tyrkiske språkene er usbekisk og uigurisk nærmest beslektet med chagatai. Navnet "chagatai" kommer av Chagatai-khanatet, et rike som fulgte etter det mongolske riket og som ble overlatt til Djengis Khans andre sønn, Chagatai Khan. Mange chagatai-tyrkere og tatarere som snakket dette språket hevdet de var etterkommere av Chagatai Khan. Historie. Chagatai hadde, i likhet med sine forgjengere, et grunnleggende vokabular av tyrkiske ord og tyrkisk syntaks, men under innflytelse av islam ble det etter hvert tatt opp et stort antall låneord fra arabisk og persisk litteratur i de østtyrkiske språkene. Chagatai utviklet seg videre under timuridene (1405–1506). Chagatai gjennomgikk selv en rekke faser i løpet av sin fem hundre års historie. Den første fasen (1400–1465) var en overgangsperiode som ble preget av bevaring av noen arkaiske former. Den klassiske fasen (1465–1600) begynte med utgivelsen av den første divanen i Alisjer Navoi. På denne tiden nådde chagatai sin perfekte form og med forfattere som Navoi, Hussein Bayqara og Babur ble det utviklet en betydelig litteratur som har vært inspirasjon for litteraturen i hele den tyrkiskspråklige verden. Den tredje fasen (1600-1921) kjennetegnes på den ene siden av forsiktige etterligninger av Navoi og de klassiske forbildene, og på den andre siden av en kontinuerlig økende innflytelse fra folkespråkene usbekisk og uigurisk, spesielt etter 1850. Det språket som ble kalt sart av russerne etter dannelsen av det russiske Turkestan, er en form for sen chagatai, men i større grad påvirket av lokale usbekiske dialekter. I Usbekistan, da en del av Sovjetunionen, ble chagatai erstattet først i 1921 av et litterært språk basert på usbekiske dialekter. Guinea under Sommer-OL 1996. Guinea under Sommer-OL 1996. Fem sportsutøvere, fire menn og en kvinne fra Guinea deltok i to sporter, boksing og friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var sjette gangen Guinea deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer Carl Munters. Carl Georg Munters (født 22. mars 1897 i Dala-Järna i Kopparbergs län i Sverige, død 1989) var en svensk oppfinner, mest kjent for å ha funnet opp kjøleskap sammen med Baltzar von Platen som nå selges av Electrolux. Carl Georg Munters var sønn av ingeniør Anders Johan Munters og Hilman Bernhardina Helling. Han ble gift med Anna Eugenia Geralf i 1925 og Marianne Warkander i 1951. Han ble uteksaminert fra Kungliga Tekniska högskolan (KTH) i 1922. When It's Lamp Lighting Time in the Valley. «When It's Lamp Lighting Time in the Valley» er en amerikansk countrysang til en valsemelodi med melodi og tekst av Joe C. Lyons, og The Vagabonds. Den var opprinnelig en hit for gruppen The Vagabonds. Sangteksten handler om en person som lengter etter sin mor som befinner seg i en dal langt borte. Innspillinger. P.W. Haberg har skrevet en islandsk tekst. Den islandske tittelen er «Skyming». Sangen ble innspilt i august 1957. Den ble utgitt på 78-platen Harmoni 441 og på singlen Harmoni 449-S. Som julesang. Da 25 år gamle Nils Hellström skrev svensk tekst i 1935, ble teksten endret og den ble gjort om til en julesang: «När ljusen tändas därhemma». Den beskriver en gammel/ensom mann/kvinne som sitter og drømmer om sin barndom og sitt gamle hjem når skumringen faller på. «När ljusen tändas därhemma» ble en populær julesang i Sverige i 1930- og 1940-årene. Det blir ikke nevnt i teksten, men mange mennesker assosierer sangen med utvandringen fra Sverige til USA på 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet, hvor Sverige er det landet hvor barndommen og hjemmet befinner seg. Ordet jul blir ikke nevnt i teksten, men ordet "lys" blir sterkt forbundet med advent og jul i Sverige. Åpningsordene i det første verset, "«Var gång skumringen stilla sig sänker»", får mange til å tenke på desembermørket omkring jul og advent på den nordlige halvkule. Den finske tittelen er «Kodin kyntillät». Norsk versjon. Bob Gunnér har skrevet en norsk versjon. På norsk bærer den tittelen «Når lysene tennes der hjemme». Innspillinger. De to Columbia-platene er samme innspilling, og det er også de to RCA-platene. Kapp Verde under Sommer-OL 1996. Kapp Verde under Sommer-OL 1996. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Kapp Verde deltok i friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var første gangen Kapp Verde deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Honduras under Sommer-OL 1996. Honduras under Sommer-OL 1996. Sju sportsutøvere, fire menn og tre kvinner fra Honduras deltok i fire sporter, friidrett, boksing, judo og svømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var sjette gangen Honduras deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Kenyatta International Conference Centre. Kenyatta International Conference Centre (KICC) er en 26 etasjer høy bygning og skyskraper i Nairobi, Kenya, og et av byens mest kjente landemerker. KICC ble påbegynt i 1969 og offisielt innviet i 1973. Bygningen var opprinnelig bestilt som hovedkvarter for Kenyas eneste politiske parti, KANU. Den norske arkitekten Karl Henrik Nøstvik overtok byggeplanene etter en kenyansk arkitekt som hadde tegnet et bygg på syv etasjer. Nøstvik som var sendt til Kenya som en av de første norske uhjelps-eksperter fikk anmodning av Jomo Kenyatta om å gjøre bygget betydelig høyere. Den høyere versjonen av bygget krevde avanserte arkitektoniske forandringer og kostnadene økte betraktelig. Kenyatta overtalte regjeringen til å gå inn med ytterligere støtte og Norge bidro til fullføringen av bygget. Det stod ferdig til Verdensbankens konferanse i 1973 i Nairobi. Bygget og den tilstøtende konferansesal med plass til 4 000 brukes ofte til internasjonale konferanser. Maldivene under Sommer-OL 1996. Maldivene under Sommer-OL 1996. Seks sportsutøvere, fem menn og en kvinne fra Maldivene deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var tredje gangen Maldivene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Xilin Gol. Xilin Gol (Forenklet kinesisk: 锡林郭勒盟; tradisjonell kinesisk: 錫林郭勒盟; pinyin: "Xīlínguōlè méng"; mongolsk:; transkripsjon: "Sili-yin γool ayimaγ") er et liga i den autonome provinsen Indre Mongolia nord i Kina. Administrative enheter. Ligaet Xilin Gol har jurisdiksjon over 2 byfylker (市 "shì"), ett fylke (县 "xiàn") og 9 bannere (旗 "qí"). Georgia under Sommer-OL 1996. Georgia under Sommer-OL 1996. Trettifire sportsutøvere, tjuesju menn og sju kvinner fra Georgia deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var første gangen Georgia deltok i et sommer-OL. De kom på delt 68. plass med to bronsemedaljer. Jan de Haan. Jan de Haan (født 29. juli 1951 i Warns, Friesland) er en nederlandsk dirigent og komponist. Han studerte direksjon ved Musikkonservatoriet i Utrecht under Henk van Lijnschooten. Jan de Haan har skrevet en rekke verk for brassband, deriblant "Earthquake", "Variations on a Chord", "Inspiration" og "Harmony Festival". Kirsten Ketscher. Kirsten Ketscher (født 1947) er en dansk jurist. Hun er professor i sosialrett, med særlig vekt på kvinnerett og barnerett, ved Københavns Universitet, og professor II i kvinnerett og arbeidsrett ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Hun ble cand. jur. i 1976 og dr. juris i 1990. What Have They Done to the Rain. «What Have They Done to the Rain» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Malvina Reynolds. Den ble skrevet i 1962 og var først betitlet «Rain Song». Sangen ble skrevet som en del av en kampanje for å stoppe prøvesprengninger i atmosfæren, som produserer radioaktivt nedfall. The Searchers spilte inn sangen og utgav den på singlen Pye 7N.17539. Malvina Reynolds har også spilt inn sangen selv. Den ble utgitt på LP-platen "Malvina Reynolds Sings the Truth" (Columbia CS-4414 (stereo), Columbia CL-2614 (mono)) i 1967. Sangen har blitt spilt inn på plate av mange artister, innbefattet Marianne Faithfull og Joan Baez. Åse Kleveland har spilt inn en engelskspråklig versjon. Den ble utgitt på singlen Polydor NH 10994. Skuespilleren Lili Taylor gjorde en coverversjon av den i Nancy Savokas film "Dogfight". Norsk versjon. Terje Mosnes har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Hva var før regn ble regn». Straffeekspedisjon. En straffeekspedisjon er en militær kampanje som har som overordnet mål å straffe en stat eller bestemt en gruppe personer. En slik kampanje gjennomføres vanligvis som svar på observert ulydig eller feil moralsk atferd, men kan også være en form for skjult hevn. Begrepet «straffeekspedisjon» brukes vanligvis om fremrykning mot kolonier eller annekterte provinser, og dermed kan for eksempel Julius Cæsars Galler-felttog betegnes som slike straffeekspedisjoner. Arnold Nicolaj Nielsen. Arnold Nicolaj Nielsen (født 22. september 1910 i Sumba, død 17. april 1993) var en færøysk lærer og politiker (SB). Han avla lærereksamen ved Blågård seminarium i 1937. Han var lærer i Tvøroyri 1937–1938, ved Færøyenes middel- og realskole 1938–1939, i Sumba 1940–1961, og ved Tórshavns tekniske skole 1962–1980. Nielsen var kommunestyremedlem i Sumbiar kommuna i 12 år, hvorav 9 år som borgermester. Han var vararepresentant til Lagtinget fra Suðuroy 1954–1958, og møtte fast hele perioden for Kristian Djurhuus. Jacob Nielsen (politiker). Jacob Nielsen (født 29. oktober 1902 på Nólsoy, død 22. mars 1978) var en færøysk fyrvokter og politiker (JF). Han var opprinnelig utdannet styrmann, men arbeidet som fyrvokter. Han var kommunestyremedlem i Nólsoyar kommuna i 1958, og var innvalgt på Lagtinget fra Suðuroy 1936–1943. John Tate (matematiker). John Torrence Tate Jr. (født 13. mars 1925) er en amerikansk matematiker, meget anerkjent for mange fundamentale bidrag innenfor algebraisk tallteori og relaterte områder i algebraisk geometri. I 2010 vant han Abelprisen, en av de mest prestisjefylte prisene i matematikk. Ribe domkirke. Ribe domkirke (eller Vor Frue kirke Maria) i Ribe på Jylland er en romansk kirke fra 1100-tallet. Den er den best bevarte domkirken i sitt slag i Norden og den eneste kirken i Danmark som har fem skip. Ribe domkirke er rikt utstyrt i det indre og har kunstverker som spenner fra tidlig middelalder til moderne dekorasjoner utført på 1980-tallet. Domkirken har i dag tre tårn; Rytterspiret over koret, Mariatårnet samt tårnet som kalles Borgertårnet og er plassert i det nordvestlige hjørnet. To danske konger ligger begravet i kirken; Erik Emune og Kristoffer I. Den første tiden. I vikingtiden og tidlig middelalder var Ribe den viktigste byen i Danmark. Og det var her Ansgar rundt år 850 fikk lov til å reise en trekirke. Det er ikke usannsynlig at den ble bygget på samme sted som domkirken står i dag ettersom dette er et av byens høyeste punkter og var det også dengang. Arkeologiske utgravinger under det nåværende koret har brakt for dagen graver og annet som er betydelig eldre enn dagens kirke. Senest i 948 ble Ribe bispesete. I 948 var det et internasjonalt kirkemøte i Ingelheim og her deltok biskop Liafdag som Ribes biskop. På møtet deltok blant andre også kong Otto I av Tyskland og Ludvig IV av Frankrike. Menigheten i Ribe hadde på dette tidspunktet en trekirke og det var først på 1100-tallet at det ble oppført en kirke av tuffsten importert fra Rhinland. Kirken ble reist etter initiativ av biskop Thure. Denne biskopen er kjent fra historien som en av de som falt i slaget ved Fodevig i 1134. Han hadde støttet Magnus mot tronkreveren Erik Emune. Da sistnevnte ble drept noen få år senere, ble han gravlagt i Ribe Domkirke som den første danske kongen gravlagt her. Den nåværende kirken. Det indre av Ribe domkirke sett mot nordøst med arkademurene, korsskjæringskuppelen, alter og apsis. Rundt 1150 startet man å føre opp den nåværende domkirken. Initiativet til byggingen kom fra den daværende biskopen, Elias, som var biskop i Ribe i 20 år, 1142–1162. Akkurat som forgjengeren ble den oppført av tuffsten. Prosjektet kom til å strekke seg over en periode på nesten 100 år. Byggingen startet ved at man benyttet den kirken som sto på stedet som utgangspunkt og bygget på den. Først bygget man apsisen og deretter tverrskipet. Fremdriften ble noe forsinket av en brann i 1176 hvor store deler av den gamle domkirken brant ned. Deretter skjøt byggingen fart igjen og allerede ca. år 1200 sto den romanske kirken nesten ferdig. I tillegg til apsisen og tverrskipet besto den av et treskipet langhus hvor midtskipet hadde flatt tak og sideskipene hadde romanske tønnehvelvinger. En mektig kuppel var reist over korsskjæringen. Det er ikke helt sikkert når avslutningen mot vest var ferdig, men det er sannsynlig at forhallen var ferdig i begynnelsen av 1200-tallet. Forhallen var flankert av to trappetårn. Den rundbuede portalen var flankert av to rader med tre søyler i hver rad. Rundt portalen var det en falset portalblending holdt oppe av søyler. I denne blendingen var det satt inn fire små søyler. Samtidig som man opp mot 1250 holdt på med å ferdigstille kirkens vestparti, bygget man om det indre. Man erstattet det flate loftet med et hvelv i gotikk. Endringer i middelalderen. Valget av materialet tufsten skulle sette kirken på store prøver. Dette er en relativ bløt sten og murverket ble utsatt for et ekstremt trykk. Dette ser man i de skjeve sideskipene. Først under en restaurering på midten av 1800-tallet fikk man avlastet trykket. Det inntraff en ulykke på julemorgenen i 1283 under gudstjenesten da det nordre trappetårnet styrtet og flere kirkegjengere ble drept. Da man skulle gjenreise tårnet bestemte man seg for å benytte et mer solid materiale og brukte munkesten. Samtidig bygget man et mye større tårn, det såkalte borgertårnet. Det sto ferdig i begynnelsen av 1300-tallet og hadde et høyt spir. Etter en ulykke i 1594 hvor tårnet styrtet igjen oppførte man det på nytt uten spir og det fikk derfor sin flate borgtårnaktige avslutning da det sto ferdig i 1599. I løpet av middelalderen ble det foretatt mange forskjellige påbygginger og endringer. Blant annet ble det tilføyet flere sidekapeller og en klostergang på sydsiden. Klostergangen er i dag omtrent ikke synlig. Når det gjelder sidekapellene er de en del av det som i dag oppfattes som de ytre sideskipene. Endringer i perioden 1600-1904. Utover på 1600-tallet mistet Ribe sin status og betydning som en av de viktigste byene i landet. Dette gjorde at kirken mer eller mindre forfalt. Da kunsthistorikeren N.L. Høyen startet sin kamp for å bevare de danske kirkene på 1840-tallet ble dette redningen for Ribe Domkirke. Kirken ble restaurert i perioden 1840-1845. Under en stor restaurering i tidsrommet 1882-1904 ved arkitekt H.C. Amberg ble det foretatt omfattende arbeider for å bevare domkirken og man klarte å gjenskape den til sin tidligere prakt. Den eneste delen av kirken som er en rekonstruksjon er Mariatårnet ved kirkens sydside. Kalkmalerier. Sengotisk kalkmaleri av Maria med Jesusbarnet Prekestolen utført av Jens Asmussen fra Odense Orgelet med sine rike barokkutskjæringer fra 1634-1635 rundt et nyere verk av Frederik Nielsen fra 1843 I Ribe Domkirke er det bevart lite av eldre kalkmalerier. På de to vestlige arkadepillarene ved det nordlige sideskipet er det bevart sengotiske malerier fra ca. 1525. Disse er malt direkte på tufstenen uten kalkunderlag. På det ene kan man se Maria med Jesusbarnet og på det andre apostlene bartolomeus og Andreas. Domkirkens mest berømte kunstverk er av ny dato og utført av den danske kunstneren Carl-Henning Pedersen på 1980-tallet. Han fikk oppdraget etter mange års debatt og dekorerte en av kirkens korbuer i perioden 1982-1987. Inventar. Domkirken inneholder et overveldende antall vakre gravminner og annet inventar. En korsfestelsesgruppe hugget ut i sten er plassert i det nordre sidekapellet. gruppen er fra begynnelsen av 1400-tallet og var tidligere plassert i vestportalen. Under korsfestelsesgruppen er det satt opp en gravsten over rådmann og Ostindiafarer Jørgen Hansen og hans ektefelle. Gravstenen er fra 1671. Korbuekrusifikset fra rundt 1425 henger på en pilar ved nordre sideskip. Korsarmen mot nord bak sideskipet er viet til kongene og historien. En messingtavle med små medaljongportretter er satt opp av nasjonalhistorikeren Anders Sørensen Vedel (1542–1616). Han var fra Ribe og er kjent for å ha oversatt Saxos latinske Danmarkskrønike i 1575. Tavlen ble satt opp da hans kone Maria – nærmest en barnebrud – døde etter et liv på "16 år, seks måneder, otte dage og 13 timer" og et ekteskap som varte "et år, fire måneder, en dag og seks timer." I det motsatte hjørnet av korsarmen henger det minnetavler med malerier av Erik Emune og Kristoffer I. Tavlene ble satt opp i 1576 av historikeren Hans Svanning. Kirken har en gotisk døpefont laget av jernmalm og hvor selve kummen er dekorert med relieffer. Den bæres av seks figurer, tre engler og tre fabeldyr. Det antas at døpefonten er blitt laget i Flensburg på begynnelsen av 1400-tallet. Den danske kirkefaren Hans Tausen var Danmarks første protestantiske biskop og innehadde embetet i Ribe i 1542-1561. Kirken har flere minner om Tausen, blant annet hans epitafium fra 1585. Domkirkens mest fornemme gravminne fra middelalderen antas å være den kjempestore gravstenen over Ivar Munk, Ribes siste katolske biskop. Den er utført av billedhuggeren Claus Berg i 1530 og etter all sannsynlighet godkjent av Munk selv. Alteret er tegnet av Ebbe Lehn Petersen og er i en enkel utføring med et kors i rød marmorsten. Alterpartiet er fra 1980-tallet. Prekestolen er plassert omtrent midt i kirken. Den er fra 1596 og utført av Jens Asmussen fra Odense. Den er dekorert med en rekke malerier, blant annet av Jesus på korset. Orgelet i domkirken har med sin størrelse en sentral plassering i kirkens bakerste del. Det er bygget av Johan Heide i årene 1634-1635 og rikt utsmykket med barokkutskjæringer i tre. Par-i-bol. "Par-i-bol" var et norsk direktesendt underholdningsprogram som gikk på NRK-TV høsten 1992. Programledere var Lottelise Folge og Lars-Jacob Krogh. Programmet ble sendt på fredagkveldene. Bjørn Sand var prosjektleder, mens Mette Janson var redaktøransvarlig. Faste musikalske innslag var ved Oslo-trioen «Faste Former» (bestående av Line Alsaker, Bente Bogen og Hilde Lundgaard) Programtittelen henspeilte på den «parabole konkurransevirkelighet» som NRK stod overfor på begynnelsen av 1990-tallet. Om programmet. Programmet ble omtalt som et slags utvidet Kveldsaktuelt med løs snipp. Hvert program hadde et hovedtema og en hovedgjest med en viss aktualitet over seg. I slutten av hvert program kom en ny gjest som bare den ene av programlederne viste hvem var. Når identiteten ble avslørt, skulle den andre intervjue vedkommende på sparket. Programmet var et samarbeid mellom Fjernsynets nyhets- og underholdningsavdeling, og hadde flere likhetstrekk med Dan Børge Akerøs suksess "Senfredag". Programmet ble i mediafagkretser omtalt som såkalt Infotainment (sammensatt av det norske ordet informasjon og det engelske entertainment). Kallenavnet kom på grunn av programmets blanding av nyheter og underholdning. Seertall. Premieren ble sett av 1,67 millioner og havnet dermed på 7-plass over ukens mest sette programmer. Seerne gav det terningkast tre. Mathematical Reviews. "Mathematical Reviews" er et tidsskrift som utgis av American Mathematical Society (AMS) som inneholder korte utdrag (og av og til evalueringer) av artikler innenfor matematikk, statistikk og teoretisk informatikk ("theoretical computer science"). Volcom. Volcom er et selskap som lager klær og surfeutstyr. Det holder til i California, hvor det ble grunnlagt i 1991 av Richard "Wooly" Woolcott og Tucker "T-Dawg" Hall. Selskapet sikter seg inn mot surfing, skateboard, og snowboard markedene, noen av grunnleggerens egne interesser. I april 2005, skiftet selskapet navn til Volcom, Inc. Erlend Rian. Erlend Rian (født 15. juni 1941 i Fåberg) er en norsk pressemann og politiker (H). Han er cand.mag. fra Universitetet i Oslo, og var disponent og ansvarlig redaktør i "Bladet Tromsø" 1974–1980. Etter den politiske karrièren har han vært administrerende direktør i Destinasjon Tromsø 1996–2003 og daglig leder i Tromsø 2014 og Tromsø 2018. Han har tillike vært nestleder i Norges Kommunalbanks styre 1987–1994 og styreleder i Luftfartsverket 1997–2002. Rian var ordfører i Tromsø 1980–1995 og 2. viseformann i Høyre 1984–1988. Han har også vært formann i Den Konservative Studenterforening i 1969 og fylkessekretær i Troms Høyre 1970–1974. I 1971 ble han ansatt som generalsekretær i Unge Høyre, men tiltrådte ikke. Han meldte seg ut av partiet i 2005, men meldte seg senere inn i igjen, og ble innvalgt i Tromsø bystyre i 2011. Rian har sammen med eksempelvis Arne Rettedal og Erling Norvik, representert en sosialliberal og pragmatisk tradisjon innenfor Høyre, ifølge Bjørgulv Braanen. I 1991 ble han kåret til «Årets tromsøværing» av leserne til "Bladet Tromsø". Han er eldre bror av historiker Øystein Rian. La bambola. «La bambola» er en italiensk sang, skrevet av Franco Migliacci og Bruno Zambrini. Den ble spilt inn av Patty Pravo. «La bambola» ble utgitt på singlen ARC AN 4155, én av de mest suksessfulle singlene og regnes i dag som en klassiker innen italiensk musikk. Sangteksten er en klage fra en kvinne som krever respekt fra sin egen mann, som behandler henne som en dukke ("La bambola" på italiensk), utnytter henne og kaster henne bort når hun ikke lenger er nyttig. Sangen har en en kort intro kun med akustisk gitar og tamburin. Patty Pavo spilte inn «La bambola» på plate etter at den ble avvist av Caterina Caselli, Gigliola Cinquetti, Gianni Morandi, The Rokes samt Little Tony. Inntil da hadde Pavo hovedsakelig gjort coverversjoner på engelsk, men «La bambola» er et klart stykke italiensk poptradisjon. I 2008 ble den utgitt en rockversjon av «La bambola» for å feire førtiårsjubileet for dens utgivelse. Det ble også laget en video, hvor Patty Pavo parodierer Amy Winehouse og etterligner hennes «look». Coverversjoner. Mange coverversjoner har blitt spilt inn på plate av forskjellige kunstnere i årenes løp, deriblant Heidi Brühl og Anita Lindblom. Den best kjente versjonen er sikkert den med Dalida, som kom noen måneder etter Pavos utgivelse. I 2008 gjorde Giusy Ferreri en coververjson på sin debut-EP "Non ti scordar mai per me". Norsk versjon. Terje Mosnes har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Si meg hva som skjer». Listeplassering. «La bambola» lå øverst på den italienske singlelisten og var den mest solgte singlen i Italia i 1968. Den gjorde det også mulig for Patti Pravo å spille inn sin første LP, som også het "Patty Pravo". Brusand stasjon. Brusand stasjon ligger 54,17 kilometer fra Stavanger på Sørlandsbanens kilometer 544,77. Den ligger 2,8 meter over havet. Det har vært stasjon på Brusand siden 1879, ett år etter Jærbanens åpning. Arkitekturåret 1912. Arkitekturåret 1912 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1912. Arild Rødland. Arild Rødland (født 23. februar 1947) er en norsk petroleumsteknolog og politiker (KrF). Han har vært professor ved NTH/NTNU siden 1980. I perioden 1983–1986 var han statssekretær i Olje- og energidepartementet. Rødland har vært knyttet til Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk siden 1978, og har vært både instituttbestyrer og neststyrer. Ved NTH/NTNU har han blant annet bygget opp samarbeid med flere russiske utdanningsinstitusjoner, og ble i den sammenheng utnevnt til æresdoktor ved Pomor-statsuniversitetet i Arkhangelsk i 1997. Rødland var avdelingssjef ved SINTEF 1978–1982 Rødland var første varamann til Stortinget for KrF i Sør-Trøndelag 1989–1993. Etter å ha tapt kampen om en sikker plass på fylkespartiets liste ved stortingsvalget i 1993, meldte han seg ut av KrF, og engasjerte seg senere i Samlingspartiet Ny Fremtid. Iuridae. Iuridae er en gruppe (familie) av skorpioner. Utseende. "Iurus duforeius" er Europas største skorpion, opptil 10 centimeter lang, mens "Chactas-"artene er ganske små (gjerne ca. 30 mm). Kroppsformen er forholdsvis bred, pedipalpene (klørne) middels kraftige. Halen er nokså tynn og kort. Levevis. "Iurus duforeius" holder til i sprekker i klipper, gjerne på litt fuktigere steder i et ellers tørt landskap. Som alle skorpioner er den nattaktiv og fører et skjult levevis. Den ser ut til å være særlig utsatt for uttørking og er trolig ikke i aktivitet i de tørreste og varmeste månedene. Farlige arter. Lite er kjent med sikkerhet om giftigheten av disse artenes stikk, men de er ikke regnet som farlige for mennesker. Utbredelse. Familien har en ganske begrenset utbredelse og er bare kjent fra Hellas, Tyrkia, Syria og mer usikkert fra Irak. Det finnes to arter i Europa. Systematisk inndeling. Artene som nå blir regnet til Caraboctonidae ble før ført til denne familien. Clemente Rodríguez. Clemente Juan Rodríguez (født 31. juli 1981 i Buenos Aires) er en argentinsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Boca Juniors og landslaget. Rodríguez regnes som wingback og spiller som oftest på venstre backposisjon til tross for at han er høyrebent. Klubblag. Rodríguez fikk sin seriedebut for Boca Juniors i etn kamp som endte med 2-1 tap mot Chacarita Juniors den 10. desember 2000. Han etablerte seg som en viktig førstelagsspiller for et Boca Juniors-lag som vant flere nasjonale og internasjonale mesterskap og turneringer tidlig på 2000-tallet. I 2003 var han en del av laget som vant Intercontinental Cup. I 2004 signerte han under på en kontrakt for Spartak Moskva, men returnerte tilbake til Boca Juniors for vårsesongen 2007. Til tross for moderat spilletid hos Spartak Moskva ble han også lånt ut til det spanske laget RCD Espanyol under 2007/2008-sesongen. I august 2009 returnerte han til Argentina, men denne gangen for å spille for Estudiantes de La Plata. Landslag. Rodríguez var en del av laget som til slutt vant gullmedalje under Sommer-OL 2004. Han har siden hatt sporadiske opptredener for sitt landslag siden han debuterte i 2003. Han var for øvrig én av 23 spillere som ble tatt med i troppen til VM i fotball 2010 av landslagstrener Diego Maradona. Nigeria Football Federation. Nigeria Football Federation (NFF, tidligere kalt Nigeria Football Association) har som oppgave å arrangere nasjonale og internasjonale fotballkamper i Nigeria. Organisasjon ble formelt lansert i 1945 og de var med og dannet det første nigerianske landslaget i 1949. Gruppen var med på FIFA og Confédération Africaine de Football i 1959. NFF sitt hovedkvarter ligger den nigerianske hovedstaden Abuja. I 2008 hadde gruppen som hovedoppgave å organisere tre de ligaene: Den nigerianske Premier League, Amateur League og Women's League, i tillegg til fem andre fotball-konkurranser, blant annet Coca Cola FA Challenge Cup. Bothriuridae. Bothriuridae er en gruppe (familie) av skorpioner. Utseende. Middelsstore til store (i alle fall opptil 12 centimeter) skorpioner med små pedipalper (klør) og lang hale. Kroppen er oval sett ovenfra, bredest på midten. Haleleddene er ganske brede og hvert ledd er markert uthulet i den fremre delen på oversiden. Levevis. Om dagen finnes artene under steiner, i bergsprekker eller i selv-utgravde huler som kan bli opptil 40 centimeter dype. Farlige arter. Lite er kjent med sikkerhet om artenes giftighet, men det blir hevdet at stikket fra noen "Bothriurus"-arter er svært smertefullt og i noen tilfeller kan kreve legebehandling. Utbredelse. Familien er utbredt i Sør-Amerika, Afrika, Asia og Australia. De går nokså høyt til fjells i Himalaya. Systematisk inndeling. De artene som tidligere ble regnet som familien Lisposomidae hører nå til her. Federação Portuguesa de Futebol. Federação Portuguesa de Futebol (FPF, "Det portugisiske fotballforbundet") er det styrende organet når det gjelder fotball i Portugal. De organiserer den andre og tredje portugisiske divisjon, fotball-cupen i Portugal, den portugisiske supercupen, ungdomsnivåene, kvinne-fotballen, og også mennenes og kvinnenes nasjonale fotball-klubber. Organisasjonen har sitt hovedkvarter i den portuguesiske hovedstaden Lisboa. Gruppen ble grunnlagt i 1914 og organisasjonens president heter Gilberto Mandall. Ishkashimi. Ishkashimi er et pamirspråk tilhørende gruppen av sørøstiranske språk. Språket tales i den autonome provinsen Kuhistoni Badakhshon i Tadsjikistan og Badakshan-provinsen i Afghanistan. Det totale antallet brukere er ca. 2 500, de fleste av disse er nå spredt over hele Tadsjikistan og Russland. Rundt 400 bor fortsatt i landsbyen Ryn på grensa til Afghanistan, i nærheten av byen Ishkoshim. Ishkashimi er nært beslektet med zebaki og sanglechi (i Afghanistan). Likevel er det viktige forskjeller mellom denne undergruppen, wakhi og den andre undergruppen av pamirspråkene bestående av shughni, rushani, sarikoli, yazgulyam etc. Arkitekturåret 1875. Arkitekturåret 1875 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1875. Benning Road kraftverk. Benning Road kraftverk er et varmekraftverk i Washington, DC i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 580 MW, fordelt på 2 like store blokker a 290 MW. Dette er delstatens eneste gjenværende, større fossile kraftverk, med røtter på stedet tilbake til 1917. Anlegget var opprinnelig et kullkraftverk fram til 1970-tallet, men er ombygd til oljekraft med brenning av fyringsolje. Kraftverket slik det nå står ble utbygd 1960–1981, og opereres av Potomac Electric Power Co. Det ligger ved Anacostia River. Koninklijke Nederlandse Voetbal Bond. Koninklijke Nederlandse Voetbal Bond (forkortet til KNVB) er det styrende organet for fotball i Nederland. De organiserer de aller viktigste nederlandske ligaene (Eredivisie og Eerste Divisie), amatør-ligaene, KNVB Cupen, og det nederlandske landslaget som spiller mot andre land. Organisasjonen er basert i den nederlandske kommunen Zeist. KNVB ble dannet den 8. desember 1899 og dette organet var en av grunnleggerne av fotballforbundet FIFA i 1904. Nederland Football League Championship hadde allerede eksistert i flere tiår, uoffisielt da foreningen offisielt ble stiftet i 1899. The Battle of New Orleans. «The Battle of New Orleans» er en amerikansk sang skrevet av Jimmie Driftwood. Den fremstiller slaget ved New Orleans i 1815 fra perspektivet til en amerikaner som kjemper med Andrew Jackson mot de britiske styrkene, men tonen er munter. Den har blitt spilt inn på plate av mange musikere, men den som oftest blir assosiert med denne sangen er Johnny Horton. Hans versjon toppet Billboard Hot 100-listen i 1959. I Billboard magazines rangering av toppsangene fra de første femti årene til Billboard Hot 100-listen var «The Battle of New Orleans» rangert som den 28. sangen totalt og som den 21. countrysangen. Historie. Melodien har sine røtter i en velkjent felemelodi, «The 8th January», som var datoen for slaget ved New Orleans. Jimmy Driftwood, en rektor fra Arkansas, hadde en lidenskap for historie, ga en historisk redegjørelse omkring slaget til denne melodien i et forsøk på å få elevene interessert i å lære historie. Det virket og Driftwood ble kjent i regionen for sine historiske sanger. Han ble gjenoppdaget i slutten av 1950-årene av Don Warden og underskrev til slutt en platekontrakt med RCA, som han spilte inn tolv sanger for i 1958, blant annet «The Battle of New Orleans». Andre versjoner. Som nevnt innledningsvis var Johnny Hortons versjon fra 1959 den best kjente innspillingen av sangen. Den utelater de milde bannordene og flere av de historiske referansene til originalen. Horton spilte også inn en alternativ versjon for utgivelse i land i Det britiske samveldet med en mer fordelaktig tekst angående britene. Ordet «British» var erstattet med «rebel» (opprører). «The Battle of Kokamonga». Countryparodikerne Homer and Jethro hadde en hit med sin parodi «The Battle of Kokamonga». Teksten ble skrevet av J.J. Reynolds. Singlen ble utgitt for RCA Victor i 1959 og hadde produksjonsarbeid av Chet Atkins. I denne versjonen skifter scenen fra et slagsted til en leir, og hvor kampen blir endret til at guttespeiderne jager etter pikespeiderne. Norsk versjon. Terje Mosnes har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Heia Norge!». Federación Nacional Autónoma de Fútbol de Honduras. Federación Nacional Autónoma de Fútbol de Honduras (forkortet til FENAFUTH, eller National Autonomous Federation of Football i Honduras) er den den offisielle fotball-organisasjonen i Honduras og som har hovedansvaret for landslaget til Honduras. FENAFUTH ble grunnlagt i 1951 og ble med i det internasjonale fotballforbundet FIFA det samme året. Ti år senere ble organisasjonen med i organisasjonen CONCACAF som er det mellomamerikanske fotballforbundet. Mario Bolatti. Mario Ariel Bolatti (født 17. februar 1985 i Mar Chiquita) er en argentinsk fotballspiller som for øyeblikekt spiller for Internacional og landslaget til. Klubblag. Bolatti begynte sin karriere som profesjonell fotballspiller hos Club Atlético Belgrano i 2003. I 2006 vant han opprykk til Primera Division sammen med Belgrano, men klubben rykket ned igjen etter kun én sesong i landets toppdivisjon. I juli 2007 signerte Bolatti under på en fireårs-kontrakt for portugisiske FC Porto. Hos Porto slet han med lite spilletid, og i 2009 gikk han derfor på et seks måneders utlån til Huracán etter anbefalinger fra lagkamerat Lucho Gonzalez i Porto. Han ble valgt til beste spiller i Clausura (avslutningsesongen) av den argentinske sportsavisen Olé og ble en nøkkelspiller for Huracáns tittelkonkurranse, som til slutt ble vunnet av Vélez Sarsfield under seriens siste runde. Den 18. januar 2010 meldte Bolatti overgang til den italienske Serie A-klubben Fiorentina. Landslag. Den 14. oktober 2009 fikk Bolatti sitt første mål for da han kom inn som innbytter i kampen mot og scorte det avgjørende målet i det 84. minutt av kampen, noe som gjorde at Argentina kvalifiserte seg til VM i fotball 2010. Han ble også tatt ut i VM-troppen på 23 mann av landslagstrener Diego Maradona. Zeeland gasskraftverk. Zeeland gasskraftverk er et gasskraftverk i delstaten Michigan i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 830 MW, og ble ferdigbygd i 2002. Brenselkilden er naturgass. Fédération Française de Football. Fédération Française de Football (FFF) er det styrende organ innen spill av topp-fotball, beach-fotball og futsal i Frankrike, samt i Frankrikes oversjøiske departementer og territorier (forholdsvis Guadeloupe, Fransk Guyana, Martinique, Mayotte, New Caledonia, Fransk Polynesia og Réunion). Organisasjonen ble dannet den 7. april 1919 og har hovedkvarteret sitt liggende i den franske hovedstaden Paris. FFF var en av grunnleggerne av det internasjonale fotballforbundet FIFA som ble stiftet i 1904, og i UEFA ble de medlem fra 1954, og de er ansvarlige for å overvåke alle aspektene av fotballspillet blant alle toppklubbene i Frankrike. Turneringer. Den franske fotballforbundet står ansvarlig for mange forskjellige fotball-konkurranser. Seriefotballen i Frankrike på øverste nivå på herresiden senior spilles i Ligue 1, nest øverste er Ligue 2, så følger Championnat National som er 3. øverste nivå. Så følger Championnat France Amateur i 4 avdelinger på 4 øverste nivå før Championnat France Amateur 2 i 8 avdelinger. De organiserer også seriespill for U19 lag på øverste nivå (Championnat National U19) i 4 avdelinger og U17 lag på øverste nivå (Championnat National U17) med i 6 avdelinger. Blant kvinnene kalles øverste nivå i seriespillet for Championnat France Feminin D1 og nest øverste for Championnat France Feminin D2. Franske Fotballforbundet arrangerer også nasjonale cuper for herrer senior som kalles Coupe de France samt Coupe de la Ligue, for damene heter den Challenge de France Feminin, og for herrenes U19 -lag har cupen fått navnet Gambardella Credit Agricole. Tidligere presidenter. Jules Rimet - 1. President i Fédération Française de Football Siden forbundet ble stiftet har de bare hatt 11 presidenter. Arthur Butterworth. Arthur Butterworth (født 4. august 1923 i New Moston, Manchester) er en engelsk komponist, lærer og dirigent. Butterworth studerte komposisjon, direksjon og trompet ved "Royal Manchester College of Music". Han har jobbet som trompetist i både "Royal Scottish National Orchestra" og i "Hallé Orchestra" (Manchester) og dirigert "Huddersfield Philharmonic Society". Han har dessuten vært gjestedirigent for flere av BBCs orkestre. Som komponist er Butterworth særlig kjent i brassbandsfæren med verker som "Three Impressions for Brass", "Odin", "Caliban" (pliktnummer ifm EM for brassband 1981) og "Sinfonia Concertante". Han har imidlertid skrevet musikk for en rekke forskjellige genre og ensembleformer. Butterworth ble i 1995 utnevnt til medlem av Order of the British Empire. Port of Spain kraftverk. Port of Spain kraftverk er et varmekraftverk i hovedstaden Port of Spain i Trinidad og Tobago. Det har en installert produksjonskapasitet på 302 MW, fordelt på 2 x 50 MW, 2 x 80 MW, og 2 x 21 MW blokker av ulik teknologi, de nyeste fra 2006. Blokkene på 21 MW har gassturbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1973, og stod ferdig i 1985. Brenselkilden er naturgass og tungolje. Operatør er PowerGen Company of Trinidad & Tobago, og utstyret og arbeid er levert av General Electric, Siemens, m.fl. Hemiscorpiidae. Hemiscorpiidae er en gruppe (familie) av skorpioner. Utseende. Stort sett flate og brede skorpioner med store, kraftige klør. Halen er påfallende tynn, og, særlig for hanner i slekten "Hadogenes", forlenget. Noen arter kan bli opptil 20 centimeter lange. Levevis. De gjemmer seg gjerne nede i bergsprekker om dagen, den flate kroppsformen er da en stor fordel. Farlige arter. De fleste av slektene er regnet som nokså lite giftige skorpioner, og flere er populære som kjæledyr. Imidlertid har i alle fall noen av artene i slekten "Hemiscorpius" meget giftige stikk, stikket fra arten "Hemiscorpius lepturus" kan være livsfarlig. Utbredelse. Familien er utbredt i tropiske og subtropiske områder over hele Jorden, unntatt i Nord-Amerika. Systematisk inndeling. De artene som tidligere ble regnet som familiene Hadogenidae og Heteroscorpionidae hører nå til her. Balashi kraftverk. Balashi kraftverk er et varmekraftverk på Aruba i Nederlandske Antiller. Det har en installert produksjonskapasitet på 147 MW, fordelt på 2 x 7,4 MW, og 4 x 33 MW blokker av ulik teknologi, de nyeste fra 2000. Anlegget ble påbegynt omkring 1955, og stod ferdig i 1957. Brenselkilden er fyringsolje. Det er staten som eier kraftverket, og utstyret og arbeid er levert av General Electric, m.fl. Angry Machines. "Angry Machines" er det syvende studioalbumet til Dio. Albumet ble utgitt 15. oktober 1996 og var det siste med bandets originale trommeslager Vinny Appice. Dette er også det siste studioalbumet der gitaristen Tracy G medvirker. Ronnie James Dio valgte å skrive mer realistiske tekster til dette albumet, og forlot midlertidig sine «fantasy/middelalder-legender». Musikken er også relativt utypisk Dio, med hovedtyngden av låtene i en mer aggressiv heavy metal-stil. Ventillana kraftverk. Ventillana kraftverk er et varmekraftverk i havnebyen Callao i Peru. Det har en installert produksjonskapasitet på 492 MW, med 2+1 gassturbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1995, og stod ferdig i 2006. Brenselkilden er naturgass, mens tidligere kokere for fyringsolje er nedlagte i forbindelse med omstilling til gassdrift. Operatør er Endesa, og utstyret og arbeid er levert av hovedsakelig Siemens. ChilcaUno gasskraftverk. ChilcaUno gasskraftverk er et varmekraftverk i Canete i Peru. Det har en installert produksjonskapasitet på 348 MW fordelt på to 174 MW-blokker, med gassturbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 2005, og stod ferdig i 2007. Brenselkilden er naturgass. Operatør er ODF Suez, og utstyret og arbeid er levert av hovedsakelig Siemens. En enkel sang om frihet. "En enkel sang om frihet" er Gro Anita Schønns første LP-plate. Den ble utgitt i 1970. Betegnelsen var RCA LPNES 301 Kilder. __NOTOC__ Termoselva gasskraftverk. Termoselva gasskraftverk er et varmekraftverk i Padre Abad i Peru, 475 km nordøst for Lima. Kraftverket er installert ved Aguaytia-gassfeltet for å utnytte dette direkte. Det har en installert produksjonskapasitet på 156 MW, med gassturbiner, men uten kogenerasjon. Anlegget ble påbegynt omkring 1995, og stod ferdig i 1998. Brenselkilden er naturgass. Operatør er et peruansk-amerikansk joint venture, og utstyret og arbeid er levert av hovedsakelig Alstom. Kalantissa oljekraftverk. Kalantissa oljekraftverk er et varmekraftverk i Sri Lanka. Det har en installert produksjonskapasitet på 232 MW, med 1+1 gassturbiner med kogenerasjon. Anlegget ble påbegynt omkring 1998, og stod ferdig i 2003. Brenselkilden er nafta og fyringsolje. Operatør er AES, og utstyret og arbeid er levert av hovedsakelig Doosan og Alstom. Munji. Munji, eller Munjani, er et pamirspråk som snakkes i Badakhshan-provinsen i Afghanistan. Det ligner på yidgha som snakkes i den øvre Lutkuh-dalen Chitral, vest for Garam Chishma i Pakistan. Garam Chishma-området ble viktig under den sovjetiske invasjonen av Afghanistan fordi sovjeterne ikke klarte å stoppe overføringen av våpen og menn frem og tilbake over Dorah-passet, som skiller Chitral fra Badakhshan i Afghanistan. Nesten hele den munji-talende befolkningen i Afghanistan flyktet over grensen til Chitral under krigen i Afghanistan. Yugadanavi oljekraftverk. Yugadanavi oljekraftverk er et varmekraftverk i Kerawalapitiya på Sri Lanka. Det har en installert produksjonskapasitet på 300 MW, med 2+1 gassturbiner med kogenerasjon. Anlegget ble påbegynt omkring 2006, og stod ferdig i 2008. Brenselkilden er tungolje og dieselolje. Det er også i stand til å brenne LNG. Operatør er et lokalt selskap, og utstyret og arbeid er levert av hovedsakelig Doosan og Alstom. Shughni. Shughni er ett av de mange pamirspråk som tilhører den sørøstiranske språkgruppen. Språket snakkes i den autonome provinsen Kuhistoni Badakhshon i Tadsjikistan og Badakhshan-provinsen i Afghanistan. Thelyphonida. Thelyphonida er en gruppe edderkoppdyr. Gruppen omfatter alle de store artene i gruppen svepeskorpioner. Utseende. Store (25-85 mm ikke medregnet haletråden), mørkfargede edderkoppdyr. Pedipalpene er utformet som svært kraftige, piggete griperedskaper, med eller uten gripeklo i spissen. Pedipalpenes innerste ledd er stort med korte, kraftige pigger, disse leddene brukes som tyggeflater for å male opp maten. Celicerene er ganske små. De har åtte øyne som fordeler seg med to lengst foran på cephalothorax og tre på hver side. Kroppen er avlang og litt flat, beina forholdsvis korte bortsett fra forbeina som er meget lange og tynne og brukes som antenner. Kroppen er tydelig innsnørt mellom forkroppen, som har et felles ryggskjold (carapax) og bakkroppen, som har 12 ryggplater. Bakerst har de en lang, svepeformet haletråd som tilsvarer halen hos skorpioner. I det hele tatt kan de ligne på skorpioner, men skiller seg klart fra dem på pedipalpenes og halens form. Levevis. I likhet med skorpionene er de nattaktive rovdyr som trivest godt i både tørre og litt fuktigere områder. Ulikt mange andre edderkoppdyr har de ikke giftkjertler, men river i stykke byttet med de meget kraftige, piggete pedipalpene. De kan forsvare seg ved å sprøyte ut en eddikluktende væske, derav det amerikanske navnet "vinegarroons". Denne væsken spruter ut fra dyser på hver side av haletråden, og siden bakkroppen er meget bevegelig kan de rette strålen ganske treffsikkert mot målet på en avstand opptil en halv meter. Reproduksjon. Hannen overfører en spermatofor til hunnen, som etter befruktningen legger opptil 35 egg. Hun vokter over disse til de klekker, da kryper de nyklekte ungene opp på ryggen hennes og holder seg fast med spesielle sugekopper. Ungene rir på moren en tid, men det varer ikke lenge før hun dør, de sprer seg da. Utbredelse. De er først og fremst utbredt i varme områder. Gruppen mangler i Europa og Australia, og i Afrika finnes det bare innførte arter. De vil gjerne ha det ikke for tørt, og søker ly under steiner, døde tømmerstokker og lignende. Systematisk inndeling. Alle de nålevende artene regnes til én familie, Thelyphonidae. If You Can Put That in a Bottle. «If You Can Put a Man in a Bottle» er en amerikansk sang, skrevet av Billy Meshell. Han spilte den inn på plate i 1969. Peter Himmelstrand skrev en svensk tekst med tittelen «En man i byrån». Den ble spilt inn på singlen Polydor NJ 59786 av Lill Lindfors og lå på Svensktoppen i 14 uker i perioden 7. desember 1969-8. mars 1970, blant annet på førsteplassen. Norsk versjon. Arve Sigvaldsen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «En mann i skapet». Slevik Idrettslag. Slevik idrettslag (stiftet 17. mai 2009) er et idrettslag fra Slevik i Fredrikstad. Klubben er medlem av Norges Fri-idrettsforbund, og medlemmene har alle felles at de er, eller har vært, satsende orienteringsløpere. 2. oktober 2009 ble den første utgaven av motbakkeløpet Oslos Bratteste arrangert med Slevik som arrangør. Andre utgave av løpet ble arrangert samme dato året etter. Vasi-vari. Vasi-vari er et språk som snakkes av "vasi" i noen få landsbyer i Prasun-dalen i Afghanistan. De mest brukte alternative navnene er "prasuni" eller "prasun", som kommer fra pashto. Språket tilhører den indoeuropeiske språkfamilien og er i nuristanigruppen av den indoiranske grenen. Vasi-vari snakkes av anslagsvis 1 000 mennesker (pr. 2000), og alle er muslimer. Lesekyndigheten er lav blant språkbrukerne: Under 1 % av mennesker som har det som morsmål, og mellom 15 % og 25 % for mennesker som har det som andrespråk. Vasi-vari er det mest isolerte av nuristanispråkene. Arkitekturåret 1971. Arkitekturåret 1971 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1971. Vålerenga Fotball Damer. Vålerenga Fotball Damer (også VIF damelag) er kvinnefotballsatsingen til Vålerenga Fotball. Laget har tilhørt en av de tre øverste divisjonene de siste 12 årene. Ambisiøs begynnelse (-2000). Vålerenga holdt en lav profil på kvinnesatsingen til slutten av 1990-tallet, da de til gjengjeld kom som en rakett. Vålerenga rykket opp til 2. divisjon i 1998, og ble øyeblikkelig med i opprykkstriden. De tapte med to poeng på Skeid og Lørenskog, og ble i andre divisjon. Allerede året etter rykket de direkte opp med god margin. Toppen ble nådd da de spilte om direkte opprykk til Toppserien og debuterte i cupen i 2000. Imidlertid ble Røa for sterke i begge tilfeller, og Vålerenga måtte akseptere at de ble i 1. divisjon og at det stoppet i 1. runde i cupen. Nedturer i kø (2001-05). Deretter gikk det dårligere for Vålerenga. I den nasjonale 1. divisjon ble det en 7. plass i 2001, mens det ble exit i 2. runde av cupen det året, nok en gang for Røa. Vålerenga kom videre fra første runde på walkover. i neste sesong ble det en 8. plass og såvidt trygg grunn for Vålerenga. I cupen gikk det bedre for laget som for første gang møtte annen motstand enn Røa; de vant 10-1 mot Bækkelaget, før de tapte knepent 0-1 mot Team Strømmen. I 2003 ble det til slutt nedrykk etter at laget hadde balansert på kanten av stupet. Delvis var dette på grunn av et tap for nedrykkskollega Nittedal, men målforskjellen var også for dårlig. At de røk i cupen for et andredivisjonslag var symptomatisk for denne sesongen. Gjensynet med andre divisjon var heller ingen gledelig opplevelse for Vålerenga Damer. De endte på siste trygge plass, fire poeng fra nedrykk. På vei oppover (2006-). Neste sesong i andredivisjon greide Vålerenga å snu til å bli en middelhavsfarer i divisjonen, godt unna nedrykk. Allerde året etter vant Vålerenga 2. divisjon, og gikk videre til kvalifisering, der de tapte for Voss. Det gjentok seg i 2008, da Vålerenga vant divisjonen og møtte Grei i to kamper om plass. Et tomålstap hjemme ble for tungt, på tross av en imponerende 3-3 borte. Vålerenga fikk det imidlertid svært bra til i 2009. Med hjelp fra Anita Waage og Cecilie Berg-Hansen var Vålerenga det markant beste laget. På tross av at de fleste andre lagene hadde mistet vesentlige spillere, særlig gjaldt dette andrelag til hardt prøvede toppserielag, er det ikke å unngå å omtale Vålerengas ferd gjennom 2. divisjon som en triumfferd. Også kvalifiseringen greide Vålerenga uten problemer, og i 2010 returnerte de til 1. divisjon etter seks år i 2. divisjon. Allerede i første sesong i den nest øverste divisjonen var Vålerenga med i opprykkskampen. De tapte imidlertid den siste kampen, borte mot Medkila i en seriefinale om andreplassen bak suverene Idrettslaget Sandviken. I neste sesong var Vålerenga dominerende, men brukte opp flere muligheter for å avgjøre serien. I tredje siste runde ble det klart at Vålerenga rykket opp til Toppserien. Foran 2012-sesongen skaffet Vålerenga seg flere spillere fra fjorårets toppserie, særlig fra Linderud-Grei, men også Rebecca Angus fra Jitex BK, Tina Wulf fra Trondheims-Ørn, Cathrine Rolness fra Røa og Lill Yvonne Karlsrud fra Medkila. Anerkjennelse. I lys av de gode resultatene har Vålerenga Damer fått mer oppmerksomhet fra Klanen, og de får også behørig oppmerksomhet på hjemmesiden til laget, noe som manglet i tiden før den sportslige suksessen. Spillerstall 2012. Vålerengas spillerstall er under forandring, og navnene her er tatt med stort sett av hensyn til hvem som har spilt treningskampene. Vålerengas hjemmeside hadde per 13. februar ikke oversikt over stallen. Shaibanid-dynastiet. Shaibanid-dynastiet var et usbekisk dynasti hvis medlemmer hersket over Bukhara-khanatet (1505–1598), Khiva-khanatet (1511–1695) og Sibir-khanatet (1563–1598). Shaibanid-dynastiet sporer sin opprinnelse generelt til shaibanidene, etterkommere av Djengis Khan gjennom hans barnebarn Shiban. Innen det 15. århundre flyttet en gren av shaibanidene sørover til Transoxiana, hvorfra de etter et århundre med konflikt klarte å utkonkurrere timuridene. Abu'l-Khayr Khan (som ledet Shaibanidene fra år 1428 til 1468) begynte å konsolidere uensartede usbekiske stammer, først i området rundt Tjumen og Tura-elven og så ned i Syr-Darja-regionen. Hans barnebarn Muhammad Shaybani (hersket 1500-1510), som gav navnet sitt Shaibanid-dynastiet, fravristet Samarkand, Bukhara og Herat fra Baburs kontroll og grunnla det kortvarige Shaibanid-dynastiet. Etter hans død i hendene på Shah Ismail I ble han fortløpende fulgt av en onkel, fetter og en bror hvis shaibanid-etterkommere skulle styre Bukhara-khanatet frem til 1598 og Khiva-khanatet frem til 1695. En annen stat som ble styrt av shaibanidene var Sibir-khanatet, hvis siste khan Kuchum ble avsatt av russerne i 1598. Han flyktet til Bukhara, men hans sønner og sønnesønner ble tatt av tsaren og sendt til Moskva, hvor de til slutt tok etternavnet Sibirskij. Bortsett fra denne berømte grenen, bad flere andre adelsfamilier fra Kirgisistan og Kasakhstan (for eksempel prins Valikhanov) de keiserlige russiske myndighetene om å anerkjenne sin shaibanid-opprinnelse, men forgjeves. Lambert van Haven. Lambert van Haven (født 16. april 1630 i Bergen, død 9. mai 1695 i København) var en dansk arkitekt, maler, kongelig byggmester og generalbyggmester. Han var blant de første til å innføre barokken i dansk arkitektur. Hans hovedverk er Vor Frelsers kirke i København. Av andre verk kan nevnes Nørreport, interiøret på Frederiksborg slott og altermaleriet i Trinitatis kirke. van Haven var i utgangspunktet utdannet maler og hadde gått i lære hos faren Salomon van Haven. I 1653 var han blitt utnevnt til kongelig byggmester og samme år reiste han ut i Europa for å videreutdanne seg. Reisen varte i 15–16 år og han fikk på denne måten en usedvanlig allsidig og grundig utdannelse. Han dyrket såvel billedkunst som arkitektur og antikviteter, gjorde betydelige kunstinnkjøp til kongen og anla selv samlinger av bøker og kobberstikk. Ved sin utnevnelse til generalbyggmester og "Inspector over Pictura og Sculptura og alle didhen hørende Kunster" samt første hoffmaler i 1671 fikk han en maktposisjon i den danske kunstverden. Gullveig. Gullveig (norrønt "Gullveig", fra "gull" og "-veig", «sterk drikk»»; «styrke»; «kvinne» og kan bety «begjær etter gull» eller «gyllen drikk») er en mystisk kvinnefigur i norrøn mytologi som er nevnt utelukkende i "Voluspå", et av diktene i "Den eldre Edda" i tilknytning til den mytologiske krigen mellom æsene og vanene. Gullveig ble drept tre ganger ved å bli stukket med spyd og brent i Odins hall, likevel ble hun tre ganger gjenfødt. Drap i Odins hall. En teori er at Gullveig kan forstås som en identitet av Frøya, vanegudinnen «Høye» er en annen betegnelse på Odin. Uttrykket «støtte Gullveig med spyd» kan bety at kvinnen ble stukket så mange ganger med spyd at hun sto oppreist og ikke kunne falle. Er det den samme volven som omtales? Den første vanegudinnen som behersket seid var Frøya. Enkelte forskere har spekulert på om det er tre feminine nivåer av den samme; Gullveig, Heid og Frøya. Det norrøne samfunnet hadde en streng moralkodeks som slo fast at det var en nidingsdåd å utøve vold mot en kvinne. Likevel gikk gudene til denne ekstreme volden, men ullent nok kunne ikke gudene hindre at negative hendelser fortsatte. Sammenhengen i diktet tilsier at hendelsen med Gullveig kan tolkes som et forvarsel eller innledning på urkrigen mellom gudeættene. Den neste episoden i "Voluspå" er drapet på Balder, og den skyldige var Loke, den guden som sto mellom to krefter, jotnene og æsene. Teorier om Gullveig. Til tross for den korte opptreden som Gullveig har i de bevarte tekstene har det medført relativ stor spekulasjon om figurens vesen og betydning. Dumézil. Georges Dumézil (1966 og 1973) mente at den første gudekrigen var basert på et mytisk indoeuropeisk mønster som også var dukket om i romersk mytologi i krigen mellom de krigerske romere (kompatible med æsene) og de rike sabinene (kompatible med vanene), og at Gullveig-elementet tilsvarte rollen til Tarpeia i den romerske tradisjon. I en vanlig versjon forrådte Tarpeia festningen til sabinene i bytte mot hva de hadde på sine venstre armer, i meningen deres armbånd av gull. Imidlertid etter at sabinene hadde tatt fordel av hennes forræderi innfridde de sin del av avtalen ved slå henne med skjoldene sine, som de også bar på sine venstre armer, inntil hun var død. Dumézil mener også at en beslektet tradisjon opptrer i Saxo Grammaticus' redegjørelse i "Gesta Danorum", bok 1, om Friggs tyveri av gull fra Odins statue og hennes utroskap. Odin dro i landflyktighet, enten i avsky eller skam, og en viss "Mit-othin" eller "Mithras" oppnår til en viss grad å overta Odins posisjon inntil Odin kommer tilbake og fordrev Mithras. Se for øvrig Mithras-kulten om mulig påvirkning på norrøn mytologi fra romersk tradisjon. Rydberg. Viktor Rydberg gjorde en litterær tilnærming og foreslo en sammenheng mellom verset om Gullveig i "Voluspå" med to vers i den korte versjonen av Voluspå ("Völuspá hin skamma") som finnes i en del manuskripter av "Den eldre Edda" som den siste seksjonen i diktet "Hyndluljod". «Byleists bror» og «Lopt» (= luft) er kjenninger for Loke. Om det brente kvinnehjertet som Loke spiste var Gullveigs hjerte er meningen muligens at Gullveig levde videre i en ætt av trollkvinner som Loke fødte (han ble svanger av å spise hjertet). «Det leie kvendet» (norrønt "flagð") kan referere til onde volver og hekser i alminnelighet, men kan i metaforisk ha betydningen troll og monstre i særdeleshet. Den korte Voluspå referer også til Heid og Rosstjov (et navn som ellers er ukjent) og de var av Rimnes ætt i en kontekst som antyder at Rimne også var jotne. Rydberg tok hendelsen hvor Loke spise kvinnehjertet som en gjentagelse av det tidligere verset og identifiserte således Gullveig med Angerboda, mor til Fenrisulven, med Loke. I den sammenhengen gjør han seg avhengig av at "flagð" referer til monstre og troll uansett kjønn og inkluderer Fenrisulven blant dem. Snorre Sturlason kjente til Angerboda som en jotunkvinne som ved Loke som far fødte Fenrisulven, Midgardsormen og Hel, og han gir ingen indikasjon på Loke fødte disse selv. Mer dristig er Rydbergs identifikasjon av Gullveig/Angerboda med Aurboda som var gift med jotnen Gyme og er mor til Gerd som vaneguden Frøy begjærte og til sist giftet seg med. Rydberg spekulerer også på om Gullveig kan være identisk med en annen jotne, Hyrrokkin, et navn som betyr «skrukket av ild», og som Tor i raseri slo i hjel med hammeren sin. Rydberg merket seg at i "Svipdagsmål" er Aurboda også navnet på en av Menglads ni tjenende kvinner (Menglad er blant annet blitt tolket som et av Frøyas mange navn), at Heid var navnet på Rimnes datter og at i "Volsungesaga" er Lyd ("Hljóð") både datter av Rimne og Friggs terne. Denne giftet seg med helten Volsung og fødte helten Sigmund. Rydberg betrakter alle disse som varianter av Gullveig. I Rydbergs omfattende Gullveig identifiserer han ytterligere med moren til monsteret Grendel i "Beowulf". Med de mange navn som figurene i norrøn mytologi nevnes som, som kjenninger og kallenavn, åpner døren for mange spekulasjoner, men det er vanskelig å følge Rydberg i samtlige av hans tallrike identifikasjoner. Han har generelt ikke funnet stor anerkjennelse hos andre forskerne. Turville-Petre. En annen teori som i større grad finner anerkjennelse er blant annet fremmet av Gabriel Turville-Petre hvor Gullveig kan forstås som et annet navn for gudinnen Frøya. I "Gylfaginning" i "Den eldre Edda" gråter Frøya tårer av rødt gull for at hennes ektefelle Od (tolket som Odin) er fraværende og hvor hun er mor til døtrene Gerseme og Noss. Begge disse navnene betyr «rikdom». Frøya blir ofte knyttet til begjær etter smykker og rikdom i tekstene. I Snorre Sturlasons mytologiske "Ynglingesagaen" i "Heimskringla" slår han fast at «Frøya, hun var blodgydje, hun var den første som lærte æsene seid, slik som vanene brukte.» I Snorres beskrivelse av Odin rett etter forteller han at også Odin behersket seid: «Odin kunne den idrett som det følger den største makt med, og han øvde den sjøl, det er seid...» Steinsland. Gro Steinsland har sammen med Preben Meulengracht Sørensen utgitt en nyoversettelse av "Voluspå" med kommentar og perspektiver. Gullveig tilhører den mest gåtefulle vesen i hele diktet, og «ingen har klart å få en fullgod mening med volvens tale her». I den mytiske nåtid levde æser og vaner i fredelig sameksistens, men i mytisk urtid lå de i krig med hverandre. Gullveig synes å være en kvinne som kom utenfra og utfordret gudene slik også jotunkvinnene gjorde det i gullalderen, den sorgløse perioden etter skapelsen. Gullalderens fred brytes i vers 8 "«...inntil tre kom / kraftfulle / tussemøyer, / fra jotunheim.»" Men diktet avslører ikke hva det var med disse tre jotunkvinnene som endret freden, annet enn som skumle varsler om framtidig ulykke. Er det begjæret som kom inn i uskylden, begjæret mellom mann og kvinne, æser og jotner, og begjæret etter gull og rikdom, undrer Steinsland. Nedslaktningen av Gullveig har preg av ritualmord, både i gjentakelsene og i den voldsomme graden ved at hun stikkes så mange ganger at hun blir en nålepute som blir holdt opp av alle spydene. Som volven Heid i verset etter beskrives hun som ond, ikke for at seidkunsten var ond i seg selv, men den var fryktet – den som behersket seiden hadde stor makt. Steinsland ser mulighet i at Gullveig er en mystisk feminin kraft som krystalliseres i både Frøya, den onde volven Heid og i den kloke volven uten navn som fører ordet i diktet. Noe katastrofalt har skjedd og er tilsynelatende den første hendelsen av en rekke forvarsler på den endelige katastrofen, det uunngåelige Ragnarok. Also sprach Zarathustra (Strauss). Also sprach Zarathustra, Op. 30 (Nor.: Slik talte Zarathustra) er et symfonisk dikt av Richard Strauss. Det ble komponert i 1896 og er inspirert av Friedrich Nietzsches filosofiske litterære verk med samme tittel. Strauss dirigerte den første fremføringen av verket i Frankfurt am Main. Verket har vært del av det klassiske repertoaret siden det ble introdusert i 1896. Den innledende fanfaren, «Soloppgang», kan sies å ha blitt allmennt kjent fordi det ble brukt som et musikalsk motiv i Stanley Kubricks film fra 1968. Struktur. "De første taktene av Einleitung. Daggrymotivet introduseres" Stykket starter med en lang kontra C (tre oktaver under enstrøken C) i kontrabassene, kontrafagotten og orgelet. Dette leder til innledningens brassfanfare, og introduserer "daggry"-motivet (se bildet over). Dette motivet gjennomsyrer hele verkets struktur. Motivet består av tre noter: grunntone, kvint og oktav C-G-C (også kalt naturmotivet). Claus Berg (billedhugger). Detalj fra altertavlen i Sankt Knuds Kirke i Odense Claus Berg (født ca. 1470–1475 i Lübeck, død ca. 1535) var en opprinnelig tysk billedhugger som hadde verksted i Lübeck og senere i Odense. Berg hadde allerede fra ca. 1510–15 skapt seg et navn som billedhugger i Lübeck. Berg og hans 12 svenner ble rundt 1515 kalt til Danmark av kong Hans' dronning Christine, som satte ham meget høyt. Hun ga ham en gård i Odense, en av damene ved hoffet til ektefelle og holdt sønnen deres, Frants Berg, til dåpen. Frants Berg ble først prest ved Sankt Nicolai kirke i København og senere en mektig og berømt biskop i Norge der han gjennom sin sønn, kannik Claus Berg, har en stor etterslekt. Billedhuggeren Claus Berg utførte tegningen og svennene skar ut altertavlen «Kristi Lidelseshistorie» med portretter av kong Hans og hans familie til den tidligere gråbrødrenes kirke i Odense. Da denne kirken ble revet gikk altertavlen over til Vor Frue kirke i Odense og senere til Sankt Knuds kirke, også i Odense. Nygårdsgrunn. a>. «Edvard Munchs hus» er i dag et museum. Fra kjøkkenet i det spartanske huset. Munch omtalte selv huset som «det eneste hyggelige huset jeg har bodd i» Nygårdsgrunn er et strandhus i Åsgårdstrand i Horten kommune. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom maleren Edvard Munch (1863–1944) bodde her i lange perioder fra 1897, mest om somrene. Huset har en historie tilbake til 1750, og har vært bosted for fiskere og sjømenn. Munch kom først til Åsgårdstrand i 1885 sammen med sin familie, og oppholdt seg her de fleste somrene fra 1889 til 1905, fra 1897 i huset han selv eide. Inntil 1905 kom han regelmessig, senere mer sporadisk. Munchs ateliér var i et separat hus som han lot oppføre på tomten. Det ble siden revet, men er gjenoppført slik det var. Selve huset er ikke skildret i Munchs kunst, men en rekke av hans kjente bilder er utført her, ikke minst de sju variantene av "Pikene på broen" og de fem variantene av "Kvinnene på broen". Også "Melankoli" (1892), "Stemmen" (1892), "Sjalusi" (1895) er malt i eller har motiver fra Åsgårdstrand. Broen som Munch malte ble revet allerede i 1904, men i dag er det en molo på samme sted. Etter Munchs død i 1944 kjøpte kommunen boligen av hans søster Inger, som hadde arvet det; huset ble åpnet som museum i 1947. I dag er Nygårdsgrunn det eneste viktige sted som er bevart etter han. Léon-Ignace Mangin. Léon-Ignace Mangin (født 30. juli 1857 i Verny, Moselle i Frankrike, drept 20. juli 1900 i Zhujiahe i fylket Jingxian det som i dag er provinsen Hebei i Kina) var en katolsk prest og kinamisjonær tilhørende jesuittordenen som ble drept under bokseropprøret. Han ble helligkåret 1. oktober 2000 av pave Johannes Paul II. Han var dekan for Hengshui (King-Tcheou), og ble drept sammen med jesuitten Paul Denn og et stort antall kinesiske katolikker. Han ble saligkåret i samme gruppe som tre andre jesuitter, Modeste Andlauer (1847–1900), Paul Denn (1847–1900) og Rémy Isoré (1852–1900) i 1955, og kanonisert i 2000 som en av 120 martyrer som ble drept i Kina, hvorav 52 under bokseropprøret. Trollkrabbe. Trollkrabbe er en art i gruppen tifotkreps. Den finnes langs hele Norges kyst, den nordlige halvdelen av de britiske øyer og rundt Færøyene, Island, Svalbard og utenfor sørøstlige Grønland. I Canada finnes den fra Newfoundland og sørover. Skallet til krabben kan få en diameter på opptil 15 cm. Krabben på bildene her målte 46 cm fra enden av den ene kloa til enden av foten (kloa) på den andre siden. Den gikk i et garn på ca 60 m dybde utenfor Stavern. Oberhäslich. Oberhäslich er en del av den store kretsbyen Dippoldiswalde i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Sachsen. Før 1. januar 1994 var den også en selvstendig kommune. Oberhäslich ligger omkring 3 km nordøst for bykjernen. Oberhäslich ligger ved Bundesstraße 173 i retningen Dresden–Altenberg. Demningen Malter ligger vest for stedet. Reinholdshain grenser i nordvest til Malter, i vest til bykjernen Dippoldiswalde, i nord til Karsdorf, i nordøst til Reinberg, i øst til Hirschbach, i sørøst til Reinhardtsgrimma og i sør til Reinholdshain. Pyntekrabbe. Pyntekrabbe er en art i gruppen pyntekrabber. Den fester lokale alger og annet tilgjengelig materiale på kroppen for å kamuflere seg. Den er nært beslektet med sandpyntekrabbe som også har blitt kalt pyntekrabbe. Pyntekrabber. Pyntekrabber er en gruppe krabber. Eren Derdiyok. Eren Derdiyok (født 12. juni 1988 i Basel) er en sveitsisk fotballspiller av tyrkisk opphav http://www.todayszaman.com/tz-web/news-213600-turkey-is-in-world-cup-with-players-of-turkish-origin.html opphav som spiller spiss for Bayer Leverkusen i tysk Bundesliga, og for det sveitsiske landslaget. Derdiyok var med på å vinne den sveitsiske ligaen med Basel i 2008, og spilte for Basel i Mesterligaen i 2008/09-sesongen, der han blant annet scoret mot Barcelona på bortebane. Den 28. mai 2009 skrev han under på en fireårskontrakt med den tyske toppklubben Bayer Leverkusen. Derdiyok debuterte for det sveitsiske A-landslaget den 6. februar 2008 borte mot, og scoret i debuten sin. Han var med i Sveits sin tropp til Fotball-EM i 2008, der han var den yngste spilleren i turneringen med sine 19 år. 12 x Dizzie Tunes. "12 x Dizzie Tunes" er et musikkalbum av Dizzie Tunes fra 1969. Ørsalmusikken. "Ørsalmusikken" er et musikkalbum med Hørkelgaddan fra 1991. Godt å sjå deg. "Godt å sjå deg" er et musikkalbum med Heimalanne' utgitt 1. juni 2007. Natt vert te dag. "Natt vert te dag" er et musikkalbum med Heimalanne', utgitt 16. april 2004. Mydlå udl og dongeri. "Mydlå udl og dongeri" er et musikkalbum med Heimalanne'. Albumet ble utgitt 15. mars 2000. No Boundaries. "No Boundaries" er et musikkalbum med Alexander Rybak. Albumet ble utgitt den 21. juni 2010 og inneholder 11 låter. Det ble innspilt i Yla Studio i Malmö. Luke Wilkshire. Luke Wilkshire (født 2. oktober 1981 i Wollongong) er en australsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Dynamo Moskva og landslaget. Wilkshire spiller vanligvis sentralt på midtbanen, men kan også spille som høyreback. Heimalanne (album). "Heimalanne" er debutalbumet til Heimalanne'. Albumet ble utgitt 26. august 1999. Arkitekturåret 1779. Arkitekturåret 1779 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1779. Aus vatn på. "Aus vatn på" er en musikk-EP med Heimalanne' fra 2001. Jutullaget (album). "Jutullaget" er debutalbumet til Jutullaget fra 1997. Luringen. "Luringen" er et musikkalbum med Jutullaget fra 2000. Trivle. "Trivle" er et musikkalbum med Jutullaget fra 2005. Kvarts (album). "Kvarts" er debutalbumet til Kvarts fra 1999. Filigran (musikkalbum). "Filigran" er et musikkalbum med Kvarts, utgitt i 2001. Skal – skal ikkje. "Skal – skal ikkje" er et musikkalbum med Kvarts fra 2004. Steinsprang. "Steinsprang" er et musikkalbum utgitt av Kvarts i 2006. Kvarts – Folkemusikk i Symfoni. "Kvarts – Folkemusikk i Symfoni" er et konsertalbum utgitt av Kvarts i 2009. Song om ei segn. "Song om ei segn" er et musikkalbum utgitt av LoMsk i 1994. Dette er gruppas debutalbum. LoMsk (album). "LoMsk" er et musikkalbum utgitt av LoMsk i 1998. Norges ambassade i Tallinn. Norges ambassade i Tallinn er Norges diplomatiske representasjon til Estland. Ambassaden ligger i Harju 6 i Gamlebyen i Tallinn, rett ved Frihetsplassen (Vabaduse Väljak). Ambassaden åpnet høsten 1991, samme året som Estland igjen ble uavhengig. Ambassaden har syv ansatte pluss én praktikant. Tre er utsendt fra Norge og fire er lokalt ansatt. Det arbeider syv personer på ambassaden, og i tillegg en praktikant. Tre av de ansatte er utsendte fra Norge, mens fire er lokalt ansatte. I tillegg er forsvarsattachéen akkreditert til Estland, med er stasjonert ved ambassaden i Riga. Ambassadens arbeidsoppgaver er innenfor ulike utenrikspolitiske, samfunnsmessige og økonomiske spørsmål, kultursamarbeid, presse- og informasjonsvirksomhet. Ambassaden er vanligvis stengt på norske og estiske høytidsdager. Ambassadører. Fra september 2010 er Lise Kleven Grevstad Norges ambassadør i Estland. Hun ble utnevnt til ny ambassadør i statsråd 19. februar 2010 og kom fra stillingen som ministerråd ved ambassaden i København. Eksterne lenker. Tallinn Bukkerittet (musikkalbum). "Bukkerittet" er et musikkalbum med LoMsk fra 2004. Lavrans dotter. "Lavrans dotter" er et musikkalbum med LoMsk utgitt høsten 2009. Arkitekturåret 1617. Arkitekturåret 1617 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1617. __TOC__ Publikasjoner. Sultan Ahmed-moskeen også kalt denen blå moskeen Amerikabrevet. "Amerikabrevet" er et musikkalbum med LoMsk fra 2007. For albumet fikk de sin første Spellemannpris under Spellemannprisen 2007. Old Black Joe. «Old Black Joe» eller «Poor Old Joe» er en amerikansk parlour song med melodi og tekst av Stephen Foster (1826–1864). Den ble komponert i 1860. Paul Robeson med orkester spilte inn en berømt versjon i London 12. september 1930 under tittelen «Old Black Joe» Den ble utgitt på 78-platene HMV B 3664 (i Storbritannia), HMV X 4603 og på HMV A.L. 2949 (i Norge). Norsk versjon. Finn Sidselrud har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Jeg kommer» Cuauhtémoc Blanco. Cuauhtémoc Blanco Bravo, også kjent som El Temo, (født 17. januar 1973 i Tepito i Mexico by) er en meksikansk fotballspiller som spiller for fotballklubben Irapuato i México Liga de Ascenso. På banen spiller Blanco for det meste som en offensiv midtbanespiller. Blanco er den eneste meksikanske fotballspilleren som noensinne har fått en pris innen en stor internasjonal konkurranse som med FIFA, der han vant en Silver Ball og en Golden Shoe Awards under FIFA Confederations Cup i 1999. Han har også blitt tildelt en MVP av den meksikanske First League Division, hele fem ganger. Oppvekst. Blanco var født og oppvokst i det fattige nabolaget Tepito i Mexico by, der han lærte å elske å spille fotball på de lokale fotballbanene. Selv om han vokste opp i et røft miljø med høy kriminalitet, utviklet Blanco en spillestil som hovedsakelig baserte seg på kreativitet og aggressivitet som noen ganger fører til at han mister besinnelsen på banen. Blanco debuterte i Primera División (den meksikanske toppdivisjonen) i 1992, i en alder av 19 år, med klubben América. I 1997 ble Blanco lånt ut for å spille med Necaxa, og deretter ble han lånt ut fra 2000 til 2002 til klubben Real Valladolid, som spilte til i spanske La Liga, før han returnerte til Club América i 2002, hvor han vant MVP-prisen. Spillekarriere. I mai 2005 vant Blanco sitt aller første klubbmesterskap som fotballspiller, noe som førte til at Club América fikk sitt tiende seriemesterskap. Blanco blir regnet som en av Mexicos beste angripende midtbanespillere og han er en av ligaens mest produktive scorere som fortsatt er aktive, med 151 mål. Han har til sammen spilt over 100 landskamper og scoret 37 mål for sitt land. Den 2. april 2007 meldte Blanco overgang til Major League Soccer i USA, hvor han signerte en kontrakt med klubben Chicago Fire. Han ble ønsket velkommen av over 5000 fans på Toyota Park da han gjennomførte flere intervjuer med media, signerte autografer og hilste på sine fans. Blanco har spilt for det meksikanske landslaget i to VM, deriblant i Frankrike i 1998 og i Korea-Japan i 2002. Han scoret ett mål i hver av disse mesterskapene. Han var medlem av det meksikanske landslaget som vant Confederations Cup i 1999 der ble han også turneringens toppscorer med hele seks mål, inkludert ett mål i finalen. Han ble tildelt «Golden Boot» og «Silver Ball» for fremragende fotballspiller i denne turneringen. Francisco Javier Rodríguez. Francisco Javier «Maza» Rodríguez Pinedo (født 10. oktober 1981 i Sinaloa) er en meksikansk fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben VfB Stuttgart. Maza ble født i havnen i Mazatlan i delstaten Sinaloa og han begynte på sin profesjonelle fotball-karriere sammen med klubben CD Guadalajara. Han debuterte som fotballspiller for denne klubben i løpet av Apertura-turneringen i 2002. Han var med på det meksikanske olympiske laget i 2004, men de røk ut fra konkurransen allerede i løpet av første runde, og de endte dermed på tredjeplass i gruppe A. Den 2. april 2006 ble han kalt opp til å spille for den meksikanske landslaget av hovedtrener Ricardo Lavolpe. Maza spilte én kamp under VM i fotball 2006, der han spilte mot. Rodríguez har spilt en mer sentral rolle for laget sitt under sesongen 2009-2010, der han spilte både under den nederlandske League-turneringen og under UEFA Europa League. Yoshikatsu Kawaguchi. (født 15. august 1975 i Fuji i Shizuoka) noen ganger referert til som Yoshi Kawaguchi er en japansk fotballspiller. Han er både keeper og kaptein på det japanske landslaget. Spillerekarriere. Kawaguchi studerte ved Shimizu Commercial High School, og var med på det lokale fotballaget der. Etter å ha fullført High school, gikk han inn i profesjonell fotballspill sammen med den japanske klubben "Yokohama Marinos" (nå kjent som Yokohama F. Marinos). Han ble kalt opp til det japanske landslaget og spilte for dem under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Der holdt han buret rent mot i den første kampen. Han spilte i s første VM-kamp i VM i fotball 1998 under 1-0 tapet mot. Portsmouth. Etter flere imponerende forestillinger for både klubben og landslag, signerte han en kontrakt med den engelske klubben Portsmouth FC. Imidlertid slet han å tilpasse seg livet i England, og han slet med den fysiske delen av første divisjon, spesielt etter et tap på 3-1 under en bortekamp mot klubben Grimsby Town FC. Kawaguchi mistet plassen sin på laget etter dette tapet til fotballveteranen Dave Beasant etter å ha blitt holdt ansvarlig for Portsmouths 4-1 tap under en kamp på hjemmebane under Leyton Orient FC i FA-cupen. Etter dette hadde han et opphold i danske FC Nordsjælland fra 2003 til 2005, før han dro hjem til Japan hvor han signerte for Júbilo Iwata. Pleven oblast. Pleven oblast (bulgarsk: "Област Плевен") er en av Bulgarias 28 provinser og ligger nord i landet med Donau som grense mot Romania. Befolkning. I Pleven oblast bor det cirka 320 449 innbyggere (2007) fordelt på 4 333,54 km². Byen Pleven er den største i regionen og oblastets administrasjonssentrum. Jean-Jacques Gosso. Jean-Jacques Gosso (født 15. mars 1983 i Abidjan) er en ivoriansk fotballspiller som spiller for fotballklubben AS Monaco FC i den franske Ligue 1. Gosso startet sin fotballkarriere hos klubben Stella Club i sitt hjemland Elfenbenskysten. I 2004 signerte han en kontrakt med klubben Wydad Casablanca som holder til i Marokko, før han reiste til Israel for å diskutere spille-betingelser med den israelske klubben Maccabi Tel Aviv i 2006. På grunn av de økonomiske begrensningene i klubben ble ikke overføringen noe av. Istedet signerte han under på en kontrakt med den israelske klubben Ashdod. Gosso var medlem av Elfenbenskystens U-20 under FIFA World Youth Championship i 2003 som gikk for seg i De forente arabiske emirater. Han ble kalt opp til seniortroppen på for første gang i 2008, og han ble navngitt som en del av fotballtroppen fra Elfenbenskysten under Afrikamesterskapet i fotball 2010 i Angola. Gerhard Schröders andre regjering. Schröder IIGerhard Schröders andre regjering var Forbundsrepublikken Tysklands føderale regjering fra 22. oktober 2002 til 18. oktober 2005. Den ble ledet av forbundskansler Gerhard Schröder (SPD), og inkluderte ved siden av det sosialdemokratiske partiet også Die Grünen som koalisjonspartner. Michael McGlinchey. Michael Ryan McGlinchey (født 7. januar 1987 i Wellington) er en fotballspiller fra New Zealand som spiller for den australske A-League-klubben Central Coast Mariners. Under 2009/2010-sesongen var han på utlån til den skotske Premier League-klubben Motherwell FC. Han fikk sin fotballdebut for klubben Mariners mot Melbourne Victory i A-League-sesongen som begynte den 6. august 2009, og han scoret sitt første mål for klubben med en 2-0-seier over de regjerende fotballmesterne. Det var også hans første profesjonelle mål noensinne. McGlinchey spilte to kamper for under FIFA U-20 VM i 2000, hvor han spilte mot og. Den 10. mai 2010 ble McGlinchey navngitt som en del av New Zealand 23-manns tropp som skulle konkurrere under VM i 2010. Liste over Tysklands innenriksministre. Liste over Tysklands innenriksministre omfatter statsråder på føderalt nivå i Tysklands innenriksministerium. Innenriksministre, 1918-. Innenriksministre Gary Coleman. Gary Coleman (født 8. februar 1968, død 28. mai 2010) var en amerikansk skuespiller. Han ble kjent allerede som barn i rollen som Arnold Jackson i den amerikanske komiserien "Diff'rent Strokes". Etter en suksessrik start på skuespillerkarrieren som barn fikk han senere store økonomiske problemer i voksenlivet. 26. mai 2010 falt Coleman og slo hodet, og døde på sykehuset to dager senere. Robert Lehr. Robert Lehr (født 20. august 1883 i Celle, død 13. oktober 1956 i Düsseldorf) var en tysk politiker (DNVP, CDU). Han var medlem av det parlamentariske råd fra 1949 og Tysklands innenriksminister i Konrad Adenauers første regjering fra 1950 til 1953. Fra 1929 til 1933 hørste Lehr til Deutschnationalen Volkspartei. Etter andre verdenskrig var han en av stifterne av CDU, og i årene som fulgte hadde han flere politisk-administrative verv i den britiskokkuperte delen av Vest-Tyskland. I 1946 ble han valgt inn i delstatsparlamentet i Nordrhein-Westfalen, og i 1949 ble han valgt inn i Forbundsdagen for en Düsseldorf-valgkrets. Lehr satt i Forbundsdagen frem til 1953, da han ikke tok gjenvalg av aldersmessige årsaker. fra 11. oktober 1950 til 20. oktober 1953 var Lehr Tysklands innenriksminister under Konrad Adenauer. Han gikk ut av regjeringen til samme tid som han gikk ut av Forbundsdagen. Vratsa oblast. Vratsa oblast (bulgarsk: Област Враца) er en en forvaltningsenhet nordvest i Bulgaria. Geografi. Oblastet grenser i vest til Vidin oblast, i nord til Romania med Donau som grense, i øst til Montana oblast, i sørøst til Lovetj oblast og i sør til Sofia oblast. Administrativ inndeling. Vratsa oblast er inndelt i 10 kommuner (bulgarsk:"(община)"), som igjen omfatter 8 byer og 115 landsbyer. Paul Denn. Paul Denn (født 1. april 1857 i Lille i Frankrike, drept 20. juli 1900 i Zhujiahe i fylket Jingxian det som i dag er provinsen Hebei i Kina) var en katolsk prest og kinamisjonær tilhørende jesuittordenen som ble drept under bokseropprøret. Han ble helligkåret 1. oktober 2000 av pave Johannes Paul II. Han var ble drept sammen med jesuitten Léon-Ignace Mangin og et stort antall kinesiske katolikker. Han ble saligkåret i samme gruppe som tre andre jesuitter, Modeste Andlauer (1847–1900), Léon-Ignace Mangin (1857–1900) og Rémy Isoré (1852–1900) i 1955, og kanonisert i 2000 som en av 120 martyrer som ble drept i Kina, hvorav 52 under bokseropprøret. Super Mario Flash. "Super Mario Flash" er et spill utgitt av Nintendo. Det er det klassiske Super Mario, du skal være Mario/Luigi, og klare baner til dere kommer til Bowsers slott, og som vanlig skal du redde Prinsesse Peach. Men det er noe uvanlig med det. På Supermario Flash kan du lage baner også. Der kan du sette ut portaler, monstre, til og med Bowser! Ormsund. Ormsund er sjøområdet mellom Ormøya og Bekkelaget nord for Ormsund bru i Oslo. Sør for brua heter sundet Grønsund. Ved Ormsund ligger Ormsundkaia, som er den sydligste kaia i Sydhavna. Ormsund Roklub lå opprinnelig der veien nå går inn til Sydhavna, og klubbhuset lå akkurat der Oslo Havn på 2000-tallet satt opp et brakkebygg. Rett ved ormsundbrua på fastlandssiden ligger Ceresbrygga, et verneverdig bryggeanlegg fra den tidligere rutebåttrafikken. Den legendariske D/S Ceres hadde pipe som kunne legges ned for å passere under Ormsund bru. Dustin Byfuglien. Dustin Byfuglien (uttales «BUHF-lihn», født 27. mars 1985) er en amerikansk profesjonell ishockeyspiller for Atlanta Thrashers i National Hockey League (NHL). Fra og med sesongen 2011-2012 er laget flyttet tilWinnipeg Jets. Tidlig liv. Byfuglien ble født i Minneapolis, Minnesota, av moren Cheryl Byfuglien og faren Ricky Spencer. Moren har norske aner, og hans far har afrikansk-amerikanske. Morens besteforeldre, Knut og Gunda, kom fra Norge, men flyttet til Minnesota. «Dustin har aldri vært i Norge, men han kjenner godt sine aner, og er stolt av sin norske bakgrunn,» uttalte moren Cheryl Byfuglien til VG. Moren flyttet til Roseau med Dustin for å være nærmere sin familie mens faren ble i Minneapolis for å fortsette studiene. Foreldre ble aldri gift. I Roseau ble Dustin Byfuglien introdusert til ishockey. Hans stefar, Dale Smedsmo, spilte fire kamper for NHL med Toronto Maple Leafs i 1972 og 110 kamper for World Hockey Association (WHL), en konkurrerende liga for NHL. På grunn av manglende muligheter til akademiske studier i Roseau flyttet Byfuglien først til Chicago og spilte ishockey for ungdomsklubben Chicago Mission AAA (spillere under 18 år), men flyttet deretter til Canada hvor han spilte for betydelige ishockyklubber i WHL inntil han ble plukket opp av Chicago Blackhawks i 2003. Spillekarriere. I begynnelsen av sesongen 2007-2008 var han forsvarspiller, men ble flyttet opp som høyre ving for å gi laget en større kropp i nærheten av nettet, et eksperiment som har vist seg heldig. I hans tredje sesong utmerket han seg betydelig og ble den første spiller fra Rockford IceHogs, et ishockeylag i American Hockey League (AHL) og farmerlag for Chicago Blackhawks, som fikk prisen som "Ukens beste spiller for AHL" da han skåret et mål og hadde fem assisterende mål i fire kamper. Byfuglien hadde syv poeng i åtte kamper med Rockford og ble tatt opp i Chicago Blackhawks den 3. november og vendte aldri tilbake til IceHogs. Han hadde et mål i sitt først skift for Blackhawks i sesongen 2007-2008 mot St. Louis Blues og fikk sitt første hat-trick (tre mål i en kamp) mot Phoenix Coyotes den 30. november. Han avsluttet tett for det femte for laget med 19 mål og 36 poeng for sin tredje sesong med laget, alle mens han gjorde en overgang til forward for laget. Den 23. mai 2010 ble han den første spilleren som skåret tre avgjørende mål i en serie da Chicago beseiret San Jose Sharks i fire kamper, noe som bidro til at laget gikk til finalen i Stanley Cup. Sydhavna. Sydhavna er fellesbetegnelsen på de sammenhengende havnearealene på østsiden av Indre Oslofjord fra Grønlia i nord til Ormsund i sør. Det omfatter del av Grønlia, Kongshavn med Alnas utløp, Sjursøya, Kneppeskjærutstikkeren og Ormsundkaia. Området skal i åra som kommer utvikles som Oslos permanente havn (bystyrevedtak august 2009). Det blir ingen byutvikling med boliger i området, og delområdene ble derfor noen år i forveien skilt ut fra planene om Fjordbyen. Prorastomidae. Prorastomidae er en utdøddd familie av sjøkyr. Til familien regnes slektene "Prorastomus" og "Pezosiren". Liste over Tysklands regjeringer. Liste over Tysklands regjeringer omfatter alle Forbundsrepublikken Tysklands regjeringer etter andre verdenskrig. Regjeringer Bukkerittet (sykkelritt). Arrangør er Brumunddal SK, start og mål er ved Skeikampen. Distanser er 68 km for Bukkerittet, mens Lillebukken er på 34 km. Rittet går 35% i terreng, på sti og traktorvei. Travertin. Travertin er en type kalkstein som benyttes som materiale til bygninger og skulpturer. Travertin er relativt mykt og lar seg enkelt bearbeide. Flere kjente byggverk er oppført av travertin, blant annet Colosseum og Fontana di Trevi i Roma. I slepen form brukes travertin som gulvfliser og som dekorativ overflate på benker, bord og liknende. Fargen varierer fra hvitaktig eller kremfarget til lys rustfarget. Geokjemi. Travertin er en sedimentær bergart som utfelles fra mineralkilder, både fra grunnvann og overflatevann, særlig ved varme kilder, men også hyppig fra kalksteinsgrotter. Dannelsen av travertin er kjennetegnet ved at utfellingen skjer raskt. Bergarten inneholder vesentlig de to mineralene kalsitt og aragonitt; aragonitt dannes først og fremst ved høye temperaturer (i varme kilder), mens kalsitt dominerer ved lavere temperaturer. Ren travertin er hvit, men den er oftest mer ellermindre gul eller brun på grunn av urenheter. Overflaten er i naturen ofte dekket med ulike mikroorganismer, ofte svært termofile. Disse bidrar til den porøse overflatestrukturen på travertin. Liknende avleiringer, men enda mykere og langt mer porøse avleiringer kalles tufa eller kalktuff. (Må ikke forveksles med tuff, som er av vulkansk opprinnelse). Anvendelse. Travertin er mye brukt som bygningsmateriale fra antikken og fram til våre dager. Colosseum er den største og kanskje den best kjente fra det gamle Roma. Av monumentale bygninger fra nyere tid kan nevnesSacré-Cœur-basilikaen i Paris (1900), and Getty Center i Los Angeles, California (20. århundre) og Shell-Haus i Berlin. Travertinet til de to siste kommer fra Tivoli og Guidonia. I moderne arkitektur er travertin også en av de mest populære steinsorter for å kle fasader, innendørs fasader og gulv. Det brukes videre til steinsetting av atrier og hageganger, ofte under det noe misvisende navnet «travertinmarmor». Et problem ved bruk til hagestier og gulv er at travertin er mykere og mer porøst enn de fleste alternative steinsorter. Noe som gjør at det raskt får et preg av slitasje. For å motvirke dette blir hullene ofte fylt med steinmasse ved ulike prosesser og overflaten polert slik at overflaten framstår som blank og skinnende. ---- Jan Christian Ødegaard. Jan Christian Ødegaard (født 20 september 1960) er bedriftsøkonom, ingeniør, cand.scient., MBA og brigader i Hæren fra 2007. Han er uteksaminert fra Hærens yrkesskole for våpenteknisk befal, Stavanger Ingeniørhøgskole, Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI, Forsvarets stabsskole og Forsvarets høgskole. Jan Christian Ødegaard har vært sjef for Forsvarets sikkerhetsavdeling (2002-2006). Han er nå sjef for LOS-programmet i Forsvaret. Eric Dill. Eric Dill (født 10. februar 1981 i Indianapolis, Indiana, USA) er vokalist i bandet The Click Five. Reinberg (Dippoldiswalde). Reinberg er en del av den store kretsbyen Dippoldiswalde i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Sachsen. Før 1950 var den også en selvstendig kommune. Reinberg ligger omkring 4 km nordøst for bykjernen. Reinberg ligger ved Bundesstraße 173 i retningen Dresden–Altenberg. Demningen Malter ligger vest for stedet. Reinberg grenser i sørvest til Oberhäslig, i vest til Malter, i nord til Karsdorf, i nordøst til Quohren, i øst til Hermsdorf am Wilisch, i sørøst til Hirschbach og i sør til Klima. I året 2009 kom Reinberg i fokus for den tyske værvarslingstjenesten med –27,7º Celsius, meldt den 6. januar 2009, som det kaldeste stedet i Tyskland. Historie. Den 6. juni 1710 besluttet Kurfyrste Friedrich August I å dele opp riddergodset Oberhäslich og å selge det til private. Den delen som ble utskilt fra Oberhäslig, ble etterhvert til Reinberg. I 1724 ble Peter von Suhm den nye eieren av Oberhäslich. I årene 1724–1728 lot han bygge 12 hus, utnevnte en domstol med en jury og utropte seg selv til dommer. Reinberg uviklet seg etterhvert til å bli en landkommune bestående av stedene Reinberg og Lichteneichen. I 1791 ble den en kommune i Amt Dippoldiswalde. Fra 1865 til 1875 tilhørte den Gerichtsamt Dippoldiswalde, og fra 1875 Amtshauptmannschaft Dippoldiswalde. I 1950 ble Reinberg innlemmet i Oberhäslich gjennom en kommunesammenslåing, og i 1952 ble Oberhäslich en del av Kreis Dippoldiswalde. Den 1. januar 1994 ble deretter Oberhäslich, hvor Reinberg var en del, innlemmet i Dippoldiswalde. Willy Brandts andre regjering. Willy Brandts andre regjering var Forbundsrepublikken Tysklands regjering fra 15. desember 1972 til 16. mai 1974. Den var en koalisjonsregjering mellom SPD og FDP, med Willy Brandt (SPD) som forbundskansler. Pim Verbeek. Peter Tim Verbeek (født 12. mars 1956 i Rotterdam) er en nederlandsk fotballtrener og tidligere spiller. Han var landslagssjef for s fotballandslag, en stilling han har hatt siden 2007. Han sluttet i jobben etter fotball-VM 2010 og er nå trener for det marokkanske U-23 landslaget. Verbeek spilte for Roda JC, NAC Breda og Sparta Rotterdam i sin karriere. Som trener har han vært innom ei rekke klubber og landslag både som hovedtrener og assistenttrener. Han har blant annet vært assistenttrener for Guus Hiddink og Dick Advokaat under VM-sluttspilla i henholdsvis 2002 og 2006. I 2007 ble han landslagssjef for Australia. I den første kampen som sjef vant Australia 3–0 mot i en VM-kvalifiseringskamp. I et TV-intervju etter nevnte kamp, lovte Verbeek å synge den australske nasjonalsangen på TV om Australia kvalifiserte seg til fotball-VM 2010. Dette var etter at kommentator Simon Hill hadde stilt spørsmål til Verbeeks kjennskap til nasjonalsangen, og refererte til den tidligere assistenten Johan Neeskens, som sang nasjonalsangen før hver kamp under fotball-VM 2006. Verbeeks mening om den australske ligaen er godt kjent. Da han ble spurt om mulige forbedringer av ligaen, svarte han: «Har du en time?» og «jeg er bare ærlig». Han beskrev også prestasjonene til spillerne Archie Thompson og Danny Allsopp etter en landskamp mot som «fullstendig håpløs». Scorpionidae. Scorpionidae er en gruppe (familie) av skorpioner. Gruppen omfatter de største av de nålevende skorpionene, blant andre "Pandinus imperator" som kan bli over 20 centimeter lang og veie over 30 gram. Utseende. Forholdsvis slankbygde skorpioner med meget kraftige pedipalper (klør), ofte svarte på farge. De har et tykt, hardt skall. Brystplaten (sternum) er femkantet. Noen av artene blir temmelig store, for eksempel "Pandinus imperator" og "Heterometrus swammerdami" som kan bli over 20 centimeter lange. Levevis. Disse skorpionene lever mest i skog, men også på savanner. De fleste unngår svært tørre områder. De tilbringer dager i huler som de enten har gravd ut selv eller overtatt fra andre dyr, og går ut på jakt om natten. De fanger og knuser byttet med sine sterke klosakser, og bruker sjelden brodden. Farlige arter. Artene i denne familien er ikke kjent for å ha sterk gift, noen av de store artene kan trolig gjøre vel så mye skade med de sterke klosaksene som ved brodden. Imidlertid kan artene i slekten "Heterometrus" (Sørøst-Asia) og "Nebo" (Midtøsten) ha potensielt farlige stikk. Utbredelse. Familien i snever forstand er lever i Afrika og de sørlige delene av Asia. Diplocentrinae er utbredt over det meste av Jorda i varme områder. Systematisk inndeling. De artene som tidligere ble regnet som familiene Diplocentridae og Urodacidae hører nå til her. Liste over Tysklands utdanningsministre. Liste over Tysklands utdanningsministre dekker alle ministre i Forbundsrepublikken Tysklands Utdannings- og vitenskapsdepartement (1969–1994), Utdannings-, vitenskaps-, forskning- og teknologidepartement (1994–1998) og Utdannings- og forskningsdepartement (1994–). Den tyske utdanningsministerens formelle tittel er "Forbundsminister for utdanning og forskning" (tysk: "Bundesminister(in) für Bildung und Forschung)". Utdanningsministre Arkitekturåret 1588. Arkitekturåret 1588 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1588. __TOC__ Bygninger. Muligens Mimar Sinan (til venstre) ved gravstedet til Sultan Süleyman I. 1566 Michel Vorm. Michel Vorm (født 20. oktober 1983 i Nieuwegein) er en nederlandsk fotballspiller som spiller for den walisiske klubben Swansea City i Premier League. Posisjonen hans er keeper. Han spilte sin første profesjonelle kamp i 2005. I sesongen 2005/06 var han utlånt til FC Den Bosch. Han var med i troppen som ble europamester i U-20-VM i 2006. Han har spilt tre landskamper for. Vorm var med i troppen som spilte for Nederland i fotball-VM 2010. I August 2011 kjøpte Swansea City Vorm fra FC Utrecht, ettersom at Swansea's første keeper de siste årene Dorus de Vires gikk til Wolverhampton Wanderers FC på fri-transfer. Vorm har gjort sine saker bra siden han kom til klubben, og kom på rundens lag i PL etter kampen han sto mot Liverpool Gainford (County Durham). Gainford on Tees er en landsby på nordbredden av elven Tees i grevskapet Durham. Den ligger halvveis mellom byen Barnard Castle og Darlington, ikke langt fra Winston. Gainford som er lokalisert i området Teesdale er hovedsakelig et jordbruksdistrikt og har den laveste befolkningstettheten i England. Storbyer som York, Newcastle, og Durham ligger likevel kun en times kjøretur unna. I henhold til februar 2008 var det 589 bosteder i sognet Gainsford. I henhold til folketelling av 2001 besto befolkning i arbeidsfør alder besto av 566 og 455, 170 arbeid deltid og 34 fra hjemmet. Landsbyen har to puber, Cross Keys og Lord Nelson. På andre siden av vegen A67 ligger den katolsk kirken St. Osmund, bygd i gotisk arkitektur, designet av Thomas Gibson av Newcastle, og åpnet formelt i 1855 av biskop William Hogarth av Hexham. Å spasere langs elven Tees er populært blant yngre, hundeeiere og sportsfiskere. Gangstien går forbi den lokale kirken St. Mary’s fra 1200-tallet. Landsbyen har også et teater, Academy Theatre. På 1800-tallet hadde Gainford sin egen spa. Historie. Lenge før den normanniske erobringen i 1066 var Gainford kjent som et religiøst sentrum. Landbykirken St Mary's står på det samme stedet for et tidligere angelsaksisk kloster som ble bygd av biskop Ecgred av Lindisfarne tidlig på 800-tallet. Navnet Gainford indikerer at stedet var først etablert som et vadested over elven Tees. Stedet lå i skyggen av en hellende slette ned mot elven. Det var godt med vannkilder, selv i tider med tørke. De første skriftlige kildene for Gainford ble produsert av Symeon av Durham som fortalte at en Eda eller Edwine, en northumbrisk høvding hadde byttet en hjelm for munkekutte døde i 801 og ble gravlagt i klosteret ved "Gegenforda". Landsbyen er uten tvil eldre enn dette. Vadestedet, som ble kalt for "ford" eller "wath", het henholdsvis Gainford og Barforth, var av stor betydning i romersk tid. Foruten gode vannkilder har elven gitt vann for drikke eller vaske, muligheten for å fløte tømmer og fiske, særlig laks. Elven har gitt også kraft til en mølle som opprinnelig lå ved Neeshams Willows rett oppstrøms for broen Barforth Bailey. I middelalderen ble området overtatt av nordboere, vikinger. Arkeologer har funnet norrøne skulpturer ved Gainford og en del av disse kan bli sett utstilt i Durhamkatedralen. Flere av skulpturene har vist både norrøn som lokal northumbrisk innflytelse. Til tross for større bosetning fra norrøne folk synes det som om lokale angelsaksere forble de mest betydelige landeierne i området. Da klosteret mistet mye av sin betydning i løpet av 1000- og 1100-tallet gikk også landsbyen tilbake. Den nåværende kirken ble bygget på slutten av 1100-tallet eller tidlig på 1200-tallet, dedikert til Jomfru Maria. På denne tiden var Gainford ikke den eneste bosetning i området. Det var antagelig også en liten landsby ved Dyance hvor levning av jordvoller fortsatt er synlig, og tillegg var det også andre bosetninger ved Balmer Hill, hvor det en gang var et kapell og en eneboerhytte. I tiden etter middelalderen i tidlig moderne tid ble landsbyen et sentrum og markedsted for området. Landsbyen fikk ny betydning og økt vekst. Større hus ble bygget, som Gainford Hall, og en liten skole ved kirken. I dag er landsbyens fremste attraksjoner en jakobinsk hall og georgiansk gate kalt High Row. I 1864 hadde sognekirken forfalt, men ble restaurert for over 3000 pund. Under restaureringen ble det funnet flere skulptursteiner fra før den normanniske erobringen. Flere fragmenter av angelsaksiske kors ble bevart, og blant de eldste var et romersk alter, dedikert til guden Jupiter Dolichenus. Det meste av jorda har tilhørt familien Vane siden 1634. Nedtegnelser har opplyst at befolkningen besto av 445 mennesker i 1801, var på det meste med 1200 i 1920 og var redusert til 1008 i folketellingen i 2001. Bundefjorden Seilforening. Bundefjorden Seilforening er en klubb med aktiviteter for både konkurranse- og turseilere. Klubben ble stiftet i 1939 og er hjemmehørende i Oslo. Klubblokalene er på Malmøya, samme sted som Ormsund Roklub holder til. Klubben tilbyr seilkurs for barn fra ca 8 år og oppover. Her brukes Optimistjoller, som er den største båtklassen i verden. Bundefjorden Seilforening har hatt flere deltakerre i internasjonale mesterskap. Jean Domenge. Jean Domenge (født 7. april 1666 i Bordeaux i Frankrike, død 1735 i Kina) var en fransk katolsk prest og kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Han ankom Kina i 1698. Han huskes særlig for sine forsøk på å få verifisert det antatte nærvær av jøder i storbyen Kaifeng i provinsen Henan. I 1722 utferdiget han og sendte til Roma en rekke detaljerte skisser over det man antok var en jødisk synagoge, nær trommetårnet i byen. Han omtalte også synagogegudstjenesten, som han hadde overvært, med lesninger fra Mosebøkene, og at den kalender de feiret sine religiøse fester etter, fulgte vestlige jødiske forbilder selv om den var omsatt til den kinesiske kalender. Superstitioniidae. Superstitioniidae er en gruppe (familie) av skorpioner. Denne familien omfatter bare én art fra de tørre områdene i det sørvestlige USA. Utseende. "Superstitionia donensis" er en ganske liten skorpion (20-25 mm), gulbrun, ofte med lysere striper langs ryggen. Pedipalpene (klørne) er ganske korte, halen forholdsvis lang med en kraftig brodd ytterst. Levevis. Arten lever i tørre områder der den kan være ganske vanlig. Om dagen finner man dem gjerne under steiner. Farlige arter. Ingenting er kjent med sikkerhet, men det er grunn til å tro at arten er harmløs for mennesker. Utbredelse. Familiens eneste art er bare kjent fra det sørvestlige USA. Slektsnamnet kommer fra fjellkjeden Superstition Mountains i Arizona, der den først ble funnet. Systematisk inndeling. Noen arter som før ble regnet til denne familien er nå oveført til Typhlochactidae. Sverre Hilmar Hansen. Sverre Hilmar Hansen (født 12. november 1899 i Oslo, død 25. februar 1991 i Oslo) var en norsk friidrettsutøver. Han representerte Idrettsforeningen Torodd. Han tok bronse i lengde under Sommer-OL 1924 i Paris med et hopp på 7,26 meter. Han vant NM i lengde i årene 1921–1924, og høydehopp i årene 1922-1925. Ulberndorf. Ulberndorf er en del av den store kretsbyen Dippoldiswalde i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Sachsen. Før 1973 var den også en selvstendig kommune. Ulberndorf ligger omkring 2 km sør for bykjernen. Ulberndorf ligger ved Bundesstraße 173 i retningen Dresden–Zinnwald/Georgenfeld. Elven Rote Weißeritz flyter gjennom stedet. Ulberndorf grenser i vest til Reichstädt, i nord til bykjernen Dippoldiswalde, i nordøst til Elend), i øst til Niederfrauendorf, i sørøst til Oberfrauendorf, og i sør til Obercarsdorf. Historie. Stedet ble grunnlagt som en skogslandsby. I 1463 var Ulbensdorf underlagt Dippoldiswalde, og fra 1569 Amt Dippoldiswalde. Fra 1856 til 1875 var det en del av Gerichtsamt Dippoldiswalde, og fra 1875 en del av Amtshauptmannschaft Dippoldiswalde. I 1950 ble nabolandsbyen Elend innlemmet i Ulberndorf gjennom en kommunesammenslåing, og i 1952 ble Ulberndorf (herunder Elend) en del av Kreis Dippoldiswalde. I 1973 ble deretter Ulberndorf innlemmet i Dippoldiswalde. J Mascis. Joseph Donald Mascis (født 10. desember 1965) er en amerikansk musiker. Han er vokalist, gitarspiller og frontmann i indie-rockbandet Dinosaur Jr. Joseph Mascis ble født i Amherst i Massachusetts der han i begynnelsen av 1980årene startet hardcorebandet Deep Wound med skolekameratene Lou Barlow og Scott Helland. Opprinnelig spilte Mascis trommer, men gikk senere over til gitar. I 1984 dannet Mascis Dinosaur Jr sammen med Barlow og Patrick Murphy. Bandet spilte inn syv album mellom 1985 og 1997, da bandet ble oppløst. Mascis staret så J. Mascis + The Fog som har spilt inn to album. I 1996 spilte Mascis inn det akustiske soloalbumet Martin & Me. I august 2005 slapp han et nytt soloalbum med tittelen J and Friends Sing and Chant For Amma med et hindusistisk tema. Mascis har vært trommeslager i bandet Witch siden 2005. OllyDbg. OllyDbg er en x86 debugger for Microsoft Windows utviklet av Oleh Yuschuk for analysering av binær kode, noe som er nyttig om kildekoden ikke er tilgjengelig. Den kan håndtere registre, observere prosedyrer, API-anrop, tabeller, strenger, lokalisering av rutiner samt mer. Den gjeldende versjonen støtter ikke programmer kompilert for 64-bit prosessorer. Programmet er shareware, men betraktes ofte som freeware, da programmet kan registreres gratis. Siste versjon er for øyeblikket 1.10, som ble utgitt 23. mai 2004. Anvendelse. OllyDbg blir brukt til mange formål, blant annet av crackere som modifiserer programvare gjennom reverse engineering for å fjerne eventuelle kopibeskyttelser. Det kan også brukes av programmerere for å forsikre at programmet fungerer optimalt. OllyDbg blir ofte anvendt til slike oppgaver, blant annet grunnet dens enkle, men kraftige brukergrensesnitt. Fremtidlige versjoner. OllyDbg 2.0 er i utvikling og skrives fra bunnen av, og kan allerede lastes ned som betaversjon. Vaejovidae. Vaejovidae er en gruppe (familie) av skorpioner. Denne gruppen finnes bare i Nord- og Mellom-Amerika. Utseende. Middelsstore, slanke, ofte gulbrune skorpioner med ganske kraftige pedipalper (klør). Levevis. I utbredelsesområdet kan medlemmer av denne familien finnes i de fleste habitater opp til tregrensa, men de er mest vanlige i ørken og halvørken. Noen arter lever i huler. Farlige arter. Vaejovidae er kjent for å være kvikke, og noen av artene kan virke aggressive. Medlemmene av denne familien har til dels svært smertefulle stikk, men det er ikke kjent at disse er farlige. Utbredelse. Familien finnes bare i Nord- og Mellom-Amerika, fra det sørvestlige Canada i nord til Guatemala i sør. Elend (Dippoldiswalde). Elend er en del av den store kretsbyen Dippoldiswalde i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Sachsen. Før 1950 var den også en selvstendig kommune. Elend ligger omkring 3 km sørøst for bykjernen. Elven Rote Weißeritz flyter vest for stedet. Elend grenser i nordvest og vest til bykjernen Dippoldiswalde, i sørvest til Ulbensdorf, i nord til Reinholdshain, i nordøst til Reinhardtsgrimma, i sørøst til Niederfrauendorf og i sør til Oberfrauendorf. Historie. Elend nevnes for første gang i 1529 som "das Elend" (av middelhøytysk: "ellende", «den andre»). I 1816 ble Elend underlagt Amt Dippoldiswalde. Fra 1856 til 1875 var det en del av Gerichtsamt Dippoldiswalde, og fra 1875 en del av Amtshauptmannschaft Dippoldiswalde. I 1950 ble Elend innlemmet i Ulberndorf gjennom en kommunesammenslåing, og i 1952 ble Ulberndorf (herunder Elend) en del av Kreis Dippoldiswalde. I 1973 ble deretter Ulberndorf (og Elend) innlemmet i Dippoldiswalde. Arkitekturåret 1573. Arkitekturåret 1573 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1573. __TOC__ Ulrika (grend). Butikken i UlrikaUlrika kirke Ulrika er et tettsted i Linköping kommune i Östergötland, Sverige. I 2000 og 2005 hadde grenda færre enn 200 innbyggere og ble da klasset som "småort", hvilket i svensk statistikk betyr et bebygget sted hvor avstanden mellom husene ikke er større enn 150 meter, hvor innbyggertallet er 50-199 personer og hvor andelen fritidshus ikke er større enn 40 prosent. I 2010 var innbyggerantallet 200 og grenda ble atter definert som "tätort" (tettsted). Ulrika ligger i kommunens sydligste del, hvor landskapet domineres av skog. Grenda ligger isolert fra viktige veier og fra annen tettbebyggelse. Avstanden til Linköping er cirka 40 kilometer. I Ulrika finnes (i 2010) en butikk med kafé, en skole, et aldershjem og et bilverksted. Östgötatrafikens busslinje 552 forbinder Ulrika med Vikingstad jernbanestasjon, cirka 30 km lenger nord, hvor lokaltogene Tranås-Mjölby-Linköping-Norrköping stanser. Til Vikingstad går også den viktigste landeveiforbindelsen. I Ulrika møtes også offentlige veier fra Rimforsa, Boxholm, Kisa/Malexander og Haraldsbo, men disse er smale og i flere fall uasfaltert. Ulrika kirke er sognekirke for Ulrika församling (sogn). Grenda har et lokalt museum som er åpent om sommeren. Hvert år arrangeres et marked i grenda som da besøkes av tusenvis mennesker. Historie. Ulrika har vokset fram som kirkegrend ved Ulrika kirke, som ble anlagt på 1700-tallet og fikk sitt navn etter dronning Ulrika Eleonora. Lokale bønder i dette område hadde da kjempet i mange årtier for å få kongens tillatelse til å bygge en kirke der, ettersom de hadde lange avstander til sine respektive kirker. Ulrika sogn ble opprettet i 1736, fra deler av Nykil, Gammalkil, Kisa og Malexander sogn, og 1737 ble kirken innviet. Plassen hvor kirken ble bygget hette Amundebo, hvilket ennå er navnet på gårdene i sørlige Ulrika. Pacaya. Pacaya er en aktiv 2 552 meter høy kompleks vulkan i Guatemala i Mellom-Amerika. Den har vært aktiv i 23 000 år og har hatt 23 utbrudd siden den spanske erobringen av Guatemala, hvor det siste utbruddet skjedde 27. mai 2010. Vulkanen er en turistattraktion og ligger nær Antigua Guatemala og ca 25-30 kilometer sør for Guatemala by. Liste over Tysklands ministre for fordrevne. Liste over Tysklands fordrevneministre dekker statsråder i Forbundsrepublikken Tysklands Fordrevne-, flyktninge- og krigsofredepartement i perioden 1949–1969. Fordrevneministre Gekko (sykkelmerke). Gekko er et sykkelmerke lansert og markedsført av Anton Sykkeldelisk og Anton Sport. Merket ble introdusert på midten av 90-tallet. Syklene spesifiseres av produktutviklere i Norge. Rammene produseres og sammenstilles med komponenter til komplette sykler i Asia. Arkitekturåret 1507. Arkitekturåret 1507 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1507. __TOC__ Hard Rocx. Hard Rocx AS er en norsk produktutviklingsbedrift og markedsfører av det egne sykkelmerket Hard Rocx. Selskapet ble etablert i 1992. Syklene spesifiseres av produktutviklere i Asker i Akershus, mens rammene produseres og sammenstilles med komponenter til komplette sykler i Asia, før de leveres norske forhandlere og sluttbrukere. Merket har de senere år blitt populært i bruk ved terrengsykling og da særlig blant deltagere på grussykkelritt som Birkebeinerrittet. Zachary Levi. Zachary Levi (født 29. september 1980) er en amerikansk skuespiller, mest kjent for sin rolle som Charles Irving Bartowski i NBC-serien "Chuck". Han har også originalstemmen til Flynn Rider i Disney-filmen "To på rømmen" (2010). Digamma. Digamma (Ϝ, ϝ) er en tidligere bokstav i det greske alfabetet. Borettslagsleilighet. En borettslagsleilighet (eller borettslagsbolig) er en bolig som tilhører et borettslag og som disponeres av en person som er andelseier i borettslaget - derfor kalles det også gjerne en andelsleilighet eller andelsbolig. En borettslagsbolig kan være ulike typer bolig, f.eks. en leilighet, enebolig, rekkehus, tomannsbolig eller fritidsbolig. Se mer utførlig i artikkelen borettslag. Einmal sehen wir uns wieder. «Einmal sehen wir uns wieder» var Vest-Tysklands bidrag i Eurovision Song Contest 1961 og ble fremført på tysk, med ett vers på fransk av Lale Andersen (23. mars 1905- 29. august 1972). Melodien ble skrevet av Rudolf Maluck og teksten ble skrevet av Ernst Bader. Da Andersen medvirket i konkurransen i 1961 var hun muligens den mest etablerte og velkjente artisten. I 1939 spilte hun inn originalversjonen av krigstidsevergreenen «Lili Marleen». Sangen ble fremført som åttende bidrasg om kvelden 18. mars 1961 (etter Sveriges Lill-Babs med «April, April» og før Frankrikes Jean-Paul Mauric med «Printemps, avril caril carillonne»). Da avstemningen var ferdsig hadde den fått tre poeng og havnet på en trettendeplass blant 16 deltakere. Suksess i Sverige. Dan Ryde skrev den svenske teksten. Den svenske tittelen er «En gång ska vi åter mötas». Thory Bernhards med Sven-Olof Walldoffs orkester spilte inn sangen i 1961. Den ble utgitt på singlen Polydor NH 10905 og EP-platen Polydor EPH 10784 Bernhards hadde nølt med å spille den inn på grunn av dens dårlige plassering i Eurovision Song Contest, men hennes versjon ble en storselger i Sverige i 1961. «Åter på toppen», skrev avisene og utropte henne til årets artist. Bernhards gjorde en nyinnspilling i 1989. Den ble utgitt på albumet "Kärlek genom åren". Norsk versjon. Ivar Andersen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «En gang skal vi atter møtes». Wallmans Salonger. Wallmans Salonger (svensk: "Wallmans Nöjen") er et nordisk underholdningsselskap som arrangerer konserter og show i Sverige, Norge, Danmark og Finland. Selskapet ble etablert i 1960 i Stockholm, av Hasse Wallman. Wallmans Salonger har 850 ansatte ved kontorer i alle nordiske land. Wallmans har arrangert konserter med både Beatles og Rolling Stones, og sto for oppvarmingsshowene under Eurovision Song Contest 2010 på Telenor Arena. Philip Wilby. Philip Wilby (født 1949 i Pontefract) er en engelsk komponist. Wilby er særlig kjent for sine komposisjoner for brassband. Arkitekturåret 1590. Arkitekturåret 1590 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1590. __TOC__ Murales. En type veggmalerier. I den sardiske landsbyen Orgosolo øst på øyen er disse vanlige. Omtrent halvparten av de ytre husveggene i landsbyen har malerier oppetter husfasaden. Tradisjonen oppsto på 1960-tallet. Historiene om hvordan de ble til er mange. En av de mer troverdige er at det var skoleelevene i Orgosolo som begynte å male veggene som en markering av jubileet for den endelige seieren over fascistene. Siden er det blitt en tradisjon å male malerier rett på ytterveggene. Orgosolo. Orgosolo er en landsby øst på Sardinia berømt for sine mange og spesielle malerier, murales, på de ytre husveggene. Byen har gjennom historien vært hjemsted for mange banditter, og blodhevn eksisterer fortsatt (2010) i dette området. Arkitekturåret 1500. Arkitekturåret 1500 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1500. __TOC__ Kristin Skjørten. Kristin Skjørten (født 1958) er en norsk kriminolog, dr. philos., leder for Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og professor II i rettssosiologi ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Professoratet er finansiert av NKVTS for perioden 2009-2014. Skjørten forsker bl.a. på vold i nære relasjoner, barnefordeling, Barnekonvensjonen og barns rettigheter. Hun tok magistergrad i kriminologi ved UiO i 1986, med avhandlingen "Når makt blir vold – en analyse av seksualisert vold i parforhold". Hun ble dr. philos. ved UiO med avhandlingen "Voldsbilder i hverdagen – om menns forståelser av kvinnemishandling" i 1993. Takeshi Okada. (født 25. august 1956 i Osaka) er en japansk fotballtrener og tidligere spiller. Han har siden 2007 vært landslagstrener for. I spillerkarrieren spilte han ti år for Furukawa Electric. Han spilte også 24 landskamper for Japan og scora ett mål. Han trente også Japan i fotball-VM 1998, og i sin andre periode som landslagssjef er igjen Japan klare for fotball-VM i 2010. Konrad Adenauers første regjering. Konrad Adenauers første regjering var Forbundsrepublikken Tysklands regjering fra 20. september 1949 til 20. oktober 1953. Den var en koalisjonsregjering mellom CDU, CSU, FDP og DP, og ble ledet av forbundskansler Konrad Adenauer (CDU). Puppet on a String. «Puppet on a String» var Storbritannias bidrag i Eurovision Song Contest 1967 og ble fremført på engelsk av Sandie Shaw. Den ble skrevet av Bill Martin og Phil Coulter. «Puppet on a String» må ikke forveklses med Bennett-Teppers sang med samme tittel, som ble fremført av Elvis Presley. Eurovision Song Contest. Shaw hadde opprinnelig fremført sangen i The Rolf Harris Show som én av fem presumtive numre til å representere Storbritannia i Eurovision Song Contest. Hun hadde aldri forstått idéen med å delta i konkurransen, men hennes oppdager, Adam Faith, hadde overtalt henne og sa at den ville gjøre hennes manager, Eve Taylor, lykkelig. Taylor ønsket å gi Shaw en mer kabaretappell, følte at dette var det rette trekket og følte også at dette ville bringe Shaw tilbake til publikums gode lys etter at hun hadde vært innblandet i en skilsmisseskandale. Av de sangene som Shaw fremførte, var «Puppet on a String» Shaws minste favoritt. Med hennes egne ord: "«Jeg hatet den fra det helt første ompa til det siste slaget på den store basstrommen. Jeg ble instinktivt frastøtt av det sexistiske vrøvlet og gjøkursmelodien»". Hun var skuffet da den ble valgt ut som den sangen hun skulle reperesentere hjemlandet med, selv om hun alltid har følt at dette delvis skyldtes hennes eksisterende popularitet på kontinentet. Hun hadde spilt flesteparten av sine hitsingler inn på fransk, italiensk, tysk og spansk. Som et resultat ble «Puppet on a String» Shaws tredje nummer én-hit i Storbritannia (en rekord for en kvinne på den tiden) og den ble en verdensomspennende kjempesuksess (den mestselgende singlen i Vest-Tyskland det året). Shaw spilte også inn «Puppet on a String» på fransk («Un tout petit pantin»), italiensk («La danza delle note»), spansk («Marionetas en la cuerde») og tysk («Wiedehopf im Mai»). Nyinnspilling. Shaw nyinnspilte «Puppet on a String» i begynnelsen av 2007 til ære for sin 60 års fødselsdag. Dette fant sted etter at hun hadde besøkt sin venn, musikeren Howard Jones. Hun fant ham spillende noen akkorder på sitt keyboard og nynnet på en melodi. Han oppmuntret henne til å fortsette på melodien og hun innså raskt at det egentlig var «Puppet on a String». De spilte inn den nye elekroniske versjonen som var i langsomt tempo og sendte den til produsenten/mikseren Andy Gray, som la den siste touchen på sangen. Shaw hevdet at hun elsket den nye versjonen (etter å ha tilbrakt store deler av livet med å hate originalen). Hun utgav den eksklusivt til gratis nedlasting på sin offisielle hjemmeside 26. februar (hennes fødselsdag). Den var tilgjengelig for gratis nedlasting i 60 dager. Coverversjoner. Det har blitt gjort over 200 coverversjoner av den på over 30 språk. Norsk versjon. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Sprellemann». Heltoneskala. Heltoneskalaen har ingen ledetone, og fordi det er lik avstand mellom alle tonene er det ingen tone som skiller seg ut. Dette gjør at skalaen skaper en diffus og svevende effekt. Denne effekten blir understreket ved at treklanger bygd på disse skalaene blir forstørret. Man kan faktisk spille alle seks tonene i skalaen ved hjelp av bare to forstørrede treklanger hvor grunntonene i disse treklangene ligger en stor sekund fra hverandre. Siden skalaene er symmetriske, gir de ingen sterk grunntonefølelse eller følelse av tonalitet. Klassisk musikk. Bruk av melodisk heltoneskala kan minst spores så langt tilbake som til Mozart i hans «Musikalske spøk» for strykere og horn. I det nittende århundre gikk russiske komponister videre med de harmoniske og melodiske muligheter skalaen ga. Ofte for å skildre noe «illevarslende». Eksempler på dette kan være avlutningene på ouverturene til Mikhail Glinkas opera "Rusland og Ljudmila" og Aleksandr Borodins "Fyrst Igor", «kommandantens tema» i Dhargomyzjskijs "The Stone Guest" og «havkongens musikk» i Rimskij-Korsakovs "Sadko". (For å finne noen korte pianostykker som er skrevet i heltoneskalaen, se nr. 1, 6, og 7 fra V.A. Rebikovs, fra 1907.) Jazz. Skalaen brukes også mye i moderne jazz. Stykket «JuJu» av Wayne Shorter baserer seg på heltoneskalaen og stykket «One Down, One Up» av John Coltrane er bygd opp over to forstørrede akkorder og arrangert med samme enkle struktur som hans tidligere stykke «Impressions». Dette er imidlertid bare to av de tydeligste eksemplene på heltoneskalaen i jazz. Mange jazzlåter, inkludert standardlåter, bruker forstørrede akkorder og de tilsvarende skalaene. Ofte erstatter det dominantseptimakkordene. Pianistene Art Tatum og Thelonius Monk brukte ofte heltoneskalaen på en kreativ måte. Cirrus SR20. Cirrus SR20 er navnet på et enmotors småfly som har vært i produksjon siden 1999. Det er forøvrig kjent som det første flyet med påmontert fallskjerm (Ballistic Recovery Systems). Den 28. mai 2010 styrtet et fly av denne typen i Sirdal i Norge. Alle de fire ombord kom uskadd fra ulykken takket vært den påmonterte fallskjermen. Militær bruk. I 2011 anskaffet United States Air Force 25 fly til bruk ved United States Air Force Academy under betegnelsen T-53A. Det erstattet T-52, basert på Diamond DA40. Salem Misjonsforsamling. Salem Misjonsforsamling er en luthersk menighet i Bergen. Menigheten tilhører Norsk Luthersk Misjonssamband, og ligger i Bergen sentrum. Menigheten ble dannet i 1924. Menigheten het opprinnelig Bergen Fellesforening, men endret dette i 2006 til dagens navn. Nåværende forsamlingleder er Eivind Sætre. Aktiviteter. Mandag: Fellesskapet og Åpen barnehage Tirsdag: Koret Laudate har øvinger Fredag: T1 (tenåringssamling) og Salem Allidrett Salem har også et eget nærmiljøsenter som holder norskkurs, driver besøkstjeneste, gir leksehjelp og arrangerer datakurs for eldre. Salem Ung. Salem Ung er arbeidet rettet mot ungdommer fra tenåringer til unge voksne. Leder for ungdomsarbeidet i Salem er Elisabeth Jørgensen. Lørdagsmøtene samler mellom 250-600 ungdommer. Salem Konferansesenter. Salem Konferansesenter drifter menighetens bygg og driver utleie på det kommersielle markedet. Timothy Olyphant. Timothy David Olyphant (født 20. mai 1968 i Honolulu i Hawaii) er en amerikansk skuespiller. Hans mest kjente roller inkluderer TV-seriene "Deadwood", "Damages" og "Justified", i tillegg til filmene "Live Free or Die Hard", "Gone in 60 seconds" og "Hitman". Olyphant ble født på Hawaii, men vokste opp i California. Han mottok Theatre World Awards «Outstanding Debut Performance»-prisen for sin rolle som Tim Hapgood i teaterstykket "The Monogamist". Han har hovedrollen i, "The Crazies" fra 2010. Han er gift med Alexis Kneif, som han møtte på College. De har tre barn sammen. "I am number Four" som Henri (2011) "Rango" Spirit of the West (stemme) (2011) Kunståret 1500. Kunståret 1500 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1500. Kaffeskjæret. Kaffeskjær er ei lita øy (et skjær) mellom øya Killingen og Bygdøy i Oslo. Skjæret er fra 19.6.2009 fredet som dyrefredningsområde. Navnet Kaffeskjær er også brukt om Galteskjær i Paddehavet i Oslo. Nord-Trøndelag Kristelig Folkeparti. Nord-Trøndelag Kristelig Folkeparti er Kristelig Folkepartis fylkesforening i Nord-Trøndelag. Leder i Nord-Trøndelag KrF er Johannes Sandstad, mens Olav Johan Mork og Marita Gustad Nergård er henholdsvis 1. og 2. nestleder. Nord-Trøndelag KrF har fylkestingsrepresentantene Britt Tønne Haugan (gruppeleder) og Carl Peter Strand Vikdal samt ordførerne Karin Søraunet og Magnar Namsvatn i henholdsvis Vikna og Røyrvik. Johannes Sandstad er fylkesråd for miljø, helse og fornyelse. Nord-Trøndelag KrF ble stiftet under et møte i Meierisalen på Steinkjer den 15. oktober 1946. Galteskjær. Galteskjær er en holme rett ved skipsleia nordvest for Lindøya i Oslo. Skjæret er fra 19. juni 2009 fredet som biotopvern etter viltloven. Skjæret har også navnet "Galten" på økonomisk kartverk. Arkitekturåret 1501. Arkitekturåret 1501 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1501. __TOC__ Selskjær. Selskjær er ei lita øy på østsida av Malmøya i Oslo. Øya tilhører eiendommen Frydenlund på Malmøya, i 1903 overtatt av kjøpmann A. Holmen. Han drev med kaninavl, og hadde formodentlig mange på denne øya. Øya kalles derfor nå Kaninøya. Den ble fredet som «Kaninøya naturminne» i 1979, og fra 27. juni 2008 som Kaninøya naturreservat. Berggrunnen er knollekalk, og øya rager kun 1 meter over havet. En kartlegging i 2006 avdekket 51 forskjellige planter på øya, med strandrisp (Limonium humile) som den mest interessante. Kim Nam-il. Kim Nam-il (født 14. mars 1977 i Incheon) er en sørkoreansk fotballspiller som spiller for FC Tom Tomsk i den russiske toppserien. Han spiller som midtbane. Han var ukjent før hans prestasjoner under VM i fotball 2002 på hjemmebane i Sør-Korea. Karriere. Kim begynte sin fotballkarriere i 3.klasse. Hans foreldre likte ikke at han begynte med fotball som de mente kunne gå ut over skolearbeidet. Det var under Guus Hiddink at Kim fikk utviklet sitt talent til å bli en midtbanespiller av internasjonalt format. Kim ble en av stjernene under VM i fotball 2002, og fikk kjælenavnet «The Vacuum Cleaner» for hans evne til å rense sin sone for en hver ball fra motstanderlaget. Tabloidavisene brukte etter hvert termen «Kim Nam-Il Syndrome» for å beskriver stjernestatusen til Kim. VM på hjemmebane skapte en stor kvinnelig tilhengerskare for fotballspilleren, som både gav utsolgte kamper og en sterkt økende interesse for Chunnam Dragons's popularitet. Kim ble også etterspurt som reklameobjekt. Han fikk utallige invitasjoner til TV-opptredener, men Kim avviste de alle og gav bare intervjuer. Han ble beryktet for sin ærlige og eksentriske væremåte. Etter 2002-VM. Etter VM på hjemmebane ble Kim lånt ut for en kort periode til den nederlandske klubben Excelsior i et håp om at han skulle kunne ende opp hos Feyenoord der Song Chong-gug spilte. Kims kontrakt gikk imidlertid ut før han klarte å gjøre et godt inntrykk, og han dro tilbake til Sør-Korea for å spille for Chunnam Dragons, der han også spilte før VM. I 2005 gikk han til Suwon Bluewings i bytte for to spillere, der den ene var Ko Jong-soo som var en av lagets gamle stjerner. VM i fotball 2006. Etter å ha kommet over en skade i høyrefoten gjorde Kim comeback sent i 2005, i tide for å reetablere sin posisjon på det sørkoreanske landslaget, og ble derfor også tatt ut til laget som spilte i VM i fotball 2006. Samme år sa han at han hadde gitt opp håpet om å kunne spille for en europeisk klubb. I august 2006 fikk han kapteinsbindet for landslaget etter Lee Woon-Jae. 2007. I mars 2007 fikk Kim en nakkeskade under en kamp mot Busan I'Park. Suwon Samsung vant 1-0 og satte dermed en rekord med 200 vunnede kamper i forhold til antall kamper spilte. Japan og Russland. I 2008 flyttet Kim til Japan for å spille for J-League-klubben Vissel Kobe. Året etter dro han til Russland og FC Tom Tomsk, der han for tiden spiller på midtbanen og er en av lagets faste spillere. Personlig. Kim er den yngste av tre brødre, og nær venn av Lee Kwan-woo og Lee Dong-gook. Kim Bo-kyung. Kim Bo-kyung (født 6. oktober 1986) er en sørkoreansk fotballspiller som spiller for den walisiske klubben Cardiff City FC. Han spiller som midtbane. Kim har signert en treårskontrakt med det japanske laget, men er for tiden utleid til Oita Trinita. Han spilte sin første kamp for landslaget 9. januar 2010 mot. Sommer-OL 2012. Bo-kyung vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Mexico og Brasil. Sør-Korea vant én kamp og spilte to uavgjort i det innledende gruppespillet og kom på andre plass i sin gruppe bak Mexico. I kvartfinalen beseiret de Storbritannia med 5–4 etter straffer, det var 1-1 etter full tid og forlengning. I semifinalen ble det tap med 0–3 mot Brasil. Bronsefinalen mot Japan vant de med 2–0. Levi Harrim Trobe. Levi Harrim Trobe (født 22. januar 1930 på Kolbotn, død 7. mai 2010 på Lørenskog) var en norsk møbeltapetserer. Han var grunnlegger og daglig leder for PYM hjelpen og fikk en spesiell grøtblandig oppkalt etter seg, "levigrøten". Han var tilknyttet den norske pinsebevegelsen. Levi Trobe vokste opp på Kolbotn. Han er bror til misjonæren Damaris Trobe. Han ble begravet fra Salemkirken 20. mai 2010. PYM hjelpen. Sammen med ektefellen Irene, var Levi Trobes livsverk PYM hjelpen, som han grunnla og var daglig leder for i 22 år. PYM-hjelpen samler inn klær, leketøy, fottøy, utstyr til sykehus og lignende, og sender det dit behovet er stort. Arbeidet er et ulønnet og frivillig arbeid for å hjepe der nøden er størst, der det er krig, sult- og naturkatastrofer. Helt fra unge år var han engasjert for å hjelpe medmennesker, særlig hadde han et sterkt engasjement for misjon, men reiste aldri ut som misjonær. "Levigrøten" er oppkalt etter Levi Trobe. Dette er en spesiell næringsrik grøtblandig utviklet og produsert i samarbeid med PALS. Den er pulverbasert, noe som gjør den holdbar og lett å transportere dit behovet er stort. Grøten kan blandes i melk eller vann. Den har blitt omtalt som det beste nødhjelpsprodukt som noen gang er laget i Norge. Arkitekturåret 1502. Arkitekturåret 1502 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1502. __TOC__ Arkitekturåret 1503. Arkitekturåret 1503 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1503. __TOC__ Kim Jae-sung. Kim Jae-sung (født 3. oktober 1983) er en sørkoreansk fotballspiller som spiller for Pohang Steelers i K-League, den øverste fotballdivisjonen i Sør-Korea. Han spiller som midtbane. Kim kommer fra samme fotballakademi som Park Ji-sung. Hans første kamp med landslaget 9. januar 2010 mot. Galteskjær (Paddehavet). Galteskjær er ei lita øy i Paddehavet i Oslofjorden. Øya kalles også Kaffeskjæret. Berggrunnen er skråstilt knollekalk. Høyeste punkt er ca. 2 meter over havet. Ved en kartlegging i 2006 ble det funnet 20 ulike plantearter, med smånesle (Urtica urens) som det mest interessante. Det ble også funnet forvillet asparges her. Skjæret ble utskilt som eget gårds- og bruksnummer i 1935, med Bekkelagets Vel som eier. På øya sto det tidligere stativ for tørking av fiskegarn. Shin Hyung-min. Shin Hyung-min (født 18. juli 1986) er en sørkoreansk fotballspiller som spiller for Pohang Steelers i K-League, den øverste fotballdivisjonen i Sør-Korea. Han spiller som midtbane. Hans debut på det sørkoreanske seniorlandslaget var 18. januar 2010 i en vennskapskamp mot. Schizomida. Schizomida er en gruppe edderkoppdyr. Gruppen omfatter alle de små artene i gruppen svepeskorpioner. Utseende. Små (opptil 7 mm lange, de fleste mindre enn 5 mm), slanke edderkoppdyr, gjerne brunlige på farge. De ligner den beslektede gruppen Thelyphonida men er mindre og spinklere. De er bleke og tynnhudete. Forkroppen (prosoma) er delt i tre avsnitt, det bakerste med en to-delt ryggplate. De mangler øyne men kan ha rester av øyeflekker. Pedipalpene er kraftige og tanglignende, disse er stilt loddrett som hos edderkopper og ikke vannrett som hos skorpioner og Thelyphonida. Det første av de fire beinparene er langt og tynt, og brukes ikke til å gå med, men holdes oppforan dyret som antenner. De tre andte beinparene er ordinære gangbein. Bakkroppen er glatt oval og består av 12 ledd. Det første av disse danner en innsnevring, pedicel, mellom forkropp og bakkropp, det tre siste leddene er også smalere og danner et såkalt pygidium. Bakerst er det en kort haletråd med ikke mer enn fire ledd. Levevis. Schizomidene foretrekker mørke og fuktige miljøer. De fleste lever i jorda, under steiner og lignende, det er også en del arter som lever i huler og noen i tuene til maur og termitter. Som de fleste andre edderkoppdyr er de rovdyr som lever blant annet av små insekter. De har ikke giftkjertler, men i likhet med Thelyphonida kan de forsvare seg ved å sprute syre fra bakkroppen. Reproduksjon. Hannens haletråd er knappformet, hunnen griper fatt i denne under parringen. Utbredelse. De aller fleste artene lever i tropene, men det finnes også noen i det sørlige Nord-Amerika. De mangler i Europa, bortsett fra at tre arter har dannet bestander i drivhus. Turid Thomassen. Turid Thomassen (født i 1965 i Stathelle) er en norsk politiker som var partileder for partiet Rødt fra mai 2010 til mai 2012. Thomassen er ansatt i administrasjonen ved Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer, der hun også er hovedtillitsvalgt for Norsk tjenestemannslag. Hun er kommunestyrerepresentant i Lillehammer fra 1999 og stod på førsteplass på Rødts Oppland-liste ved stortingsvalget 2009. Thomassen ble valgt som leder i Rødt (etter Torstein Dahle på partiets landsmøte 30. mai 2010, etter mange år som medlem i Rød Ungdom, Rød Valgallianse og Arbeidernes Kommunistparti. Hun ble etterfulgt av Bjørnar Moxnes som ny partileder 6.mai 2012. Hun har tre barn og er samboer med Stortingsrepresentant for SV, Aksel Hagen. I 1984 var hun en av deltakerne Trond-Viggo Torgersens ungdomsdokumentar "Nesten Voksen". Kim Jung-woo. Kim Jung-woo (født 9. mai 1982) er en sørkoreansk fotballspiller som spiller for Gwangju Sangmu FC i K-League, den øverste fotballdivisjonen i Sør-Korea. Han spiller som midtbane. Inntil 2009 spilte han for Seongnam Ilhwa Chunma. Kim var med på det sørkoreanske fotballaget under Sommer-OL 2004 som kom på andreplass i gruppe A, men ble deretter slått ut av Paraguay, som endte med å vinne fotball-sølvet. Han forsøkte seg i europeisk fotball i 2008, nærmere bestemt i Wigan Athletic uten suksess og flyttet deretter hjem. Arkitekturåret 1505. Arkitekturåret 1505 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1505. __TOC__ Arkitekturåret 1504. Arkitekturåret 1504 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1504. __TOC__ Amblypygi. Amblypyger (Amblypygi) er en gruppe edderkoppdyr. Disse store og meget langbeinte, litt edderkopp-lignende dyrene lever i tropiske områder. Tross sitt noe skremmende utseende er de helt ufarlige for mennesker. Utseende. Middelsstore til store (kroppslengde 4-45 mm), svært langbeinte edderkoppdyr. Kroppen er forholdsvis kort og flat. Forkroppen er dekket av ett bredt ryggskjold. Pedipalpene er lange og utviklet til kraftige, piggete gripeorganer. Chelicerene er ganske små. De har ett par øyne i midten nær hodets fremkant og tre små øyne på hver side lenger bak. Det første beinparet er svært langt (ofte mange ganger så langt som kroppen), tynt og svepeformet, og brukes som antenner. De andre beina er spredt utover (på grunn av den flate kroppsformen). De har ikke noen haletråd. Levevis. Amblypygene er nattaktive rovdyr. De trives best i fuktige områder, særlig i regnskog. De mangler giftkjertler, men griper byttet med de piggete pedipalpene og river det i stykker. Noen av artene kommer gjerne inn i hus. De føler seg fram med de lange frambeina og går ofte sidelengs, vanligvis med tilmålte skritt men de kan bevege seg raskt om de må. Tross sitt noe nifse utseende er de helt ufarlige for mennesker. I likhet med andre storvoksne edderkoppdyr er noen av artene populære terrariedyr. Disse edderkoppdyrene viser tilløp til sosial atferd, dersom man setter to dyr fra samme kull i samme terrarium vil de gjerne søke sammen. Reproduksjon. Hannen setter av stilkede spermatoforer (sædbeholdere) på bakken, og leder hunnen inn over dem ved hjelp av pedipalpene. Hun tar da opp spermatoforene i sin kjønnsåpning. Etter befruktningen legger hunn egg i en pose under bakkroppen. Som hos mange andre edderkoppdyr rir de nyklekte ungene en tid på morens rygg. Utbredelse. Gruppen forekommer nesten utelukkende i tropiske områder. Det finnes én art i Sør-Europa. Jørgen Skjulstad. Jørgen «Sissyfus» Skjulstad (f. 1980), aka Center of the Universe, er en svært produktiv norsk låtskriver, musiker og multiinstrumentalist. Skjulstad er best kjent fra soloprosjektet Center of the Universe (som senere har utviklet seg til et større band). Han er også kjent som grunnlegger og åndelig veileder i det uavhengige plateselskapet Metronomicon Audio, samt som låtskriver, vokalist og gitarist i Now We've Got Members. Skjulstad har ellers spilt i en rekke band som Koppen, Hanny, Salvatore, Täppas Strepens og Truls and the Trees. Skjulstad er også kjent for sine mange remixer. Gjennom sin karriere har han remixet artister som Magnus Moriarty, Jet Set Njet, Tøyen, Meta Forever og Koppen. I 2009 utga Metronomicon Audio samleplaten "Ether Force Unit Seven"; En samleplate som inneholdt mange av hans remixer. Tittelen på plata er et anagram på «Center of the Universe». Heksaton skala. En Heksaton skala er i musikken og musikkteorien en skala med seks toner eller noter pr. oktav. de mest kjente eksemplene er heltoneskalaen, C D E F G A; den forstørrede skalaen, C D E G A H; Prometheusskalaen, C D E F A B; og det noen jazzteoretikere kaller Bluesskalaen, C E F F G B. Heltoneskala. Heltoneskalaen er en serie heltoner. Den har bare to posisjoner som ikke er enharmoniske: C D E F G A og D E F G A H. Den assosieres først og fremst med den franske impresjonisten Claude Debussy, som brukte den i stykker som "Voiles" og "Le vent dans la plaine", begge fra hans første bok for piano "Préludes". Heltoneskalaen har også dukket opp i jazzen siden Bix Beiderbeckes impresjonistiske pianostykke "In a Mist". Bop pianisten Thelonious Monk brukte ofte heltoneskalaen i sine improvisasjoner og komposisjoner. Den forstørrede skala. Den forstørrede skala kan tenkes som to forstørrede treklanger som er satt sammen med et intervall på en forstørret sekund eller en liten ters mellom: C E G og E G H. Den dukket opp i Franz Liszts "Faust Symphony" ("Eine Faust Symphonie"). Et annet kjent eksempel (i jazz) er i Oliver Nelsons solo på "Stolen Moments". Dem er også utbredt i det tjuende århundres komposisjoner av Béla Bartók, Milton Babbitt, og Arnold Schoenberg, og blant saksofonistene John Coltrane og Oliver Nelson i slutten av 50- og i begynnelsen av 60-årene. Prometheusskalaen. Prometheusskalaen har fått dette navnet siden den blir mye brukt i Aleksandr Skrjabins symphonic poem '. Skrjabin selv kalte denne samlingen tonehøyder (i stigende rekkefølge): C F B E A D den «mystiske akkord». Andre har referert til den som «Prometheusakkorden». Bluesskala. Den skalaen som vanligvis kalles bluesskalaen har en liten septim, en liten ters og en forstørret kvart sammen med andre toner fra mollpentaton skala: C E F F G B Tritonusskala. Tritonusskalaen, C D E G G() B, er enharmonisk til Petrushkaakkorden, C C E F G A. "To halvtone-tritonusskala", C D D F G A, er en symmetrisk skala som består av et gjentatt mønster av to halvtoner etterfulgt av en stor ters. Den blir brukt mye i improvisasjon og kan erstatte enhver modus av jazz mollskala. Skalaen oppsto i Nicolas Slonimskys bok "Thesaurus of Scales and Melodic Patterns" i "equal division of one octave into two parts," som skapte en tritonus og, "interpolation of two notes," som la til to etterfølgende halvtoner til de notene som oppsto. Two-semitone tritone scale on C Kraakporselen. Kraak porcelain in a museum in Malakka Kraakporselen'", et tidlig kinesisk eksportporselen, er betegnelsen på gruppe porselensvarer som ble produsert under Mingdynastiet (1368–1644) i hovedsak for eksport til det vesteuropeiske marked. Porselenet er oftest av den koboltblåhvite underglaserte typen som var blitt perfeksjonert i Kina på denne tiden. Kraakporselen er ofte dekorert med variasjoner over de mer tradisjonelle motiver man finner på kinesisk hjemmemarkedsporselen, som stiliserte blomster (peoner og krysantemum) og lykkebringende buddhistiske emblemer. Men det mest karakteristioske er de folierte radialpanelener. Det ble først en handelsvare via portugisiske og spanske handelsfartøy, men den største mengden ble håndtert av Det hollandske ostindiske kompani ("Vereenigde Oostindische Compagnie", VOC, 1602-1798). Navnet på eksportporselenet kommer trolig av en hollandsk tolkning av ordet "carraca", som var den type av fartøy portugiserne anvendte. Det finnes nevnt i et brev skrevet av en tjenestemann innen Det hollandske ostindiske kompani i Batavia, datert 1639. Hollenderne startet sin handel med Ostasia i begynnelsen av 1600-tallet etter at den spanske kong Filip II i 1595 stengte de portugisiske havnene. Det var ved en auktsjon av Kraakporselen som var blitt kapret fra portugisiske skip av hollenderne at porselenet viste seg å være attraktivt for det videre europeiske marked og det ble kjøpt for før høye priser. Auksjonen fant sted i Middelburg i 1602. Kraakporselenet ble først kjøpt av de rikeste, men ble ganske fort også populært i den hollandske middelklasse og i det øvrige Vesteuropa. Barretina. En "barretina" («liten lue») eller "gorro catalán" (spansk for «katalansk lue») er et spansk hodeplagg som tradisjonelt har blitt brukt av menn. Plagget er laget som en poseformet topplue av ull og vanligvis rød eller i en sjattering av lilla. Den blitt båret i ulike varianter av folk i kristne kulturer ved Middelhavet, særlig i Catalonia, men også i Valencia, Ibiza, Provence, Korsika, Sicilia, Sardinia, deler av Napoli, deler av Balkan og deler av Portugal. I Catalonia og på Ibiza bar menn slike luer inn på 1800-tallet, særlig på landet. I dag bæres ikke lenger "barretina" til daglig, men brukes fortsatt i forbindelse med folkedans eller som et symbol på katalansk identitet. Salvador Dalí gjorde "barretina" populær igjen på midten av 1900-tallet. Den katalanske julefiguren "caganer" bærer også en barretina. Liknende toppluer var vanlig hodeplagg blant bønder og fiskere over store deler av Europa til inn på 1800-tallet. Lua minner også mye om frygisk lue fra antikken som ble et frihetssymbol under den franske revolusjonen. Lee Chung-yong. Lee Chung-yong (født 2. juli 1988 i Seoul) er en sørkoreansk fotballspiller som spiller for Premier League-laget Bolton Wanderers. Han spiller på midtbanen. Lee anses som en av de beste unge sørkoreanske fotballspillerne sammen med blant annet hans tidligere medspiller på FC Seoul Ki Sung-yueng. Disse to spillerne har blitt kjent som «Ssang Yong (쌍용, 雙龍)» (dobbel drage) på grunn av spillernes raske utvikling og sentrale rolle på FC Seoul. I januar 2009 ble Lee rangert som en av de femti fremvoksende stjernene innenfor fotball av The Times. Karriere. Lees fotballkarriere starter når han er 11 år gammel. Noen mener at han startet med fotball for sent, men hans store talent gjorde at han raskt utviklet seg og fikk tidlig et godt rykte i fotballmiljøet. FC Seoul. I 2003 begynte Anyang LG Cheetahs (nåværende FC Seoul) under trener Cho Kwang-rae å lete etter unge spillere en kunne utvikle videre. Lee ble oppdaget av en talentspeider og Cho deltok som tilskuer på en kamp der Lee spilte. Etter første omgang var Cho overbevist om at Lee hadde stort potensial, og bestemte seg for å tilby Lee en kontrakt. Lee sluttet på skolen og begynte som fotballspiller på FC Seoul. De neste årene spilte han flere kamper for laget, blant annet sammen med Ki Sung-yueng. Laget fikk Şenol Güneş som ny manager i 2007. Güneş er i Sør-Korea kjent som treneren for det som slo Sør-Korea ut av Fotball-VM i 2002. Han fant raskt ut at Ki og Lee hadde potensial og plasserte begge i sentrale posisjoner på førstelaget. Lee spilte 15 kamper første sesong og stod for tre mål. Året etter spilte han 22 kamper, stod for fem mål og la opp til seks andre. Det var nå han og Ki fikk kjælenavnet «dobbel drage», på grunn av de to sitt unike samspill. I 2009 fortsatte Lee prestasjonene, med hat-trick mot Chunnam Dragons på sesongens åpningskamp 7. mars, mens han 4. april skårte det avgjørende målet mot Seouls argeste rival, Suwon Samsung Bluewings. Bolton Wanderers. Senere i 2009 bekreftet FC Seoul Lees overgang til Bolton Wanderers og Premier League. 29. juli ble det bekreftet at han hadde fått arbeidstillatelse, og dermed var en overgang verd 2,2 millioner pund klar. Debutkampen gikk 15. august 2009 da han erstattet Gavin McCann mot Sunderland på Reebok Stadium. Lees første mål kom i en 2–1 kamp mot Birmingham City 26. september. Internasjonal karriere. Lees første kamp for Sør-Koreas herrelandslag i fotball kom under en kvalifiseringskamp for VM i fotball 2010 mot Jordans herrelandslag i fotball den 31. mai 2008. Personlig. Lee og hans kjæreste gikk på samme ungdomsskole. Lee verken drikker eller røyker, og unngår også kaffe. Han studerer engelsk, og har siden han flyttet til England utviklet et nært vennskap med Park Ji-sung som spiller for rivalen Manchester United. Kantonporselen. Kantonporselen er en kategori kinesisk eksportporselen som var utbredt fra 1700-tallet til 1900-tallet. Porselenet ble tilvirket, glasert og brent i Jingdezhen men dekorert med emalje i Kanton (Guangzhou) i Sørkina før det ble eksportert sjøveien fra den handelshavnen. Kantonesisk Famille rose fra 1800-tallet var gjerne dekorert med alternerende paneler med avbildninger av figurer, fugler, blomster og insekter, for det meste i rosa og grønt. Eurovision Song Contest 2011. Eurovision Song Contest 2011 var den 56. utgaven av Eurovision Song Contest. Konkurransen ble avholdt i Esprit Arena Düsseldorf i Tyskland etter at Lena vant Eurovision Song Contest 2010 med sangen «Satellite». Datoer for de to semifinalene var 10. og 12. mai 2011, med finale 14. mai 2011. Konkurransen ble vunnet av duoen Eldar & Nigar fra Aserbajdsjan, som fremførte bidraget «Running Scared». Dette var Aserbajdsjans første seier i konkurransen. Andreplassen gikk til Italia, som deltok i Eurovision Song Contest for første gang siden 1997. Sverige ble nummer tre. Historikk. Eurovision Song Contest 2011 var tredje gang Tyskland arrangerte konkurransen (Tyskland var også vertsnasjon i 1957 og 1983). Dette var imidlertid første gang Tyskland arrangerte konkurransen etter gjenforeningen. Tyskland ble også den første av «de store» som vant konkurransen etter innføringen av dette systemet i 2000. (Det var frem til 2011 fire store, men etter Italias tilbakekomst er gruppen utvidet til fem. De andre store er Storbritannia, Spania og Frankrike. Disse landene er forhåndskvalifiserte til finalen.). Sted. Flere byer hadde uttrykt interesse for å være vertskap for Eurovision Song Contest 2011. Blant disse var Hannover og Hamburg, som begge ligger i området kringkasteren NDR dekker. Den tyske hovedstaden, Berlin, ble også nevnt, men valget falt på Düsseldorf og Esprit Arena. Semifinalene. 38 av de 43 deltakende landene i Eurovision Song Contest 2011 måtte delta i en av de to semifinalene som ble avholdt henholdsvis 10. og 12. mai. Kun «de fem store» som var direktekvalifisert til finalen. Fra hver semifinale gikk de ti landene som hadde fått flest poeng fra sine respektive semifinaler, til finalen. En kombinert jury- og telefonstemmer ble benyttet i avstemningen, slik som i 2010. Israel uttalte sommeren 2010 at de var nødt til å trekke seg i 2011 hvis landet ble trukket ut til å delta i den første semifinalen. Dette fordi landets minnedag faller samme dag som den første semifinalen. Denne religiøse høytiden nekter israelerne å jobbe, og det ville gjøre sceneopptreden og andre ting umulig den dagen. Landets TV-kanal, IBA, fikk dermed tillatelse av EBU til å delta i den andre semifinalen. Semifinaletrekningen. Semifinaletrekningen ble avholdt den 17. januar 2011, og der trakk man hvilke land som skulle delta i de respektive semifinalene, samt i hvilken semifinale hvert av de fem «store» landene måtte kringkaste og stemme i. Før trekningen delte EBU de 38 semifinalistene i seks grupper basert på geografisk beliggenhet, stemmegivning og resultater fra tidligere år. Dette har man gjort siden 2008 for at det ikke skal være for mye nabosteming i semifinalene, dvs. at flere land fra samme område havner i samme semifinale og gir hverandre mye poeng. 2011 var det fjerde året på rad systemet ble brukt, men det var det første året trekningen ikke ble direktesendt på TV. Startrekkefølgen ble trukket den 15. mars. Finale. a> etter Aserbajdsjans første seier i Eurovision Song Contest. April Love. «April Love» er en amerikansk sang med melodi av Sammy Fain og tekst av Paul Francis Webster. Den ble skrevet som en temasang til filmen med samme navn med Pat Boone og Shirley Ross i hovedrollene og med Henry Levin som regissør. Boone fremførte sangen. «April Love» ble nominert til en 1958 Academy Award for Best Original Song. I filmen forlater Pat Boones rollefigur Nick Conover Chicago etter å ha blitt dømt til betinget fengsel for å ha stjålet en bil. Mens han bor og arbeider på farmen i Kentucky hos sin onkel Jed Bruce og sin tante Henrietta, forelsker han seg i naboens datter, spilt av Shirley Jones. På samme måte som Boone ble kritisert for å synge utvannede versjoner av rhythm and blues-sanger kan filmen ses på som en mildere versjon av James Deans "Rotløs ungdom ("Rebel Without a Cause") eller Marlon Brandos "Vill ungdom" ("The Wild Ones"). Boones versjon ble utgitt på singlen Dot 45-15660 Norsk versjon. Putte Rønneberg har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Velg April». Listeplassering. Boones' versjon lå på toppen av Billboard Hot 100-listen i én uke i 1957 Ken-Dang. Ken-Dang var en musikkgruppe fra Bergen som ble startet på begynnelsen av 1980-tallet av gitarist Odd Harald «Beinet» Hundvin, bassist Ronald Jensen, som tidligere hadde spilt i Flying Norwegians, tangentspiller/trombonist Morten Odéen som tidligere hadde spilt i gruppen Blåfugl, vokalist Kjersti Bergesen som tidligere hadde spilt i Ohms Marsj og Parkens Grøde, og trommeslager Terje H. Hanssen som hadde en fortid i forskjellige swing­jazz- og storband på 1970-tallet. Navnet Ken-Dang kommer fra ledetrommen i javanesisk gamelanmusikk. Ken-Dang gjorde seg bemerket med et særegent lydbilde, som var en kombinasjon av eksotiske østlige rytme­mønstre og engelsk new wave. Musikken var også preget av tidsriktige synthesizere, og både publikum og kritikere likte hva de hørte. Bandet ga ut EP-en Ken-Dang i 1983. Låten «Hours And Days» fra albumet Monsters & Miracles fra 1984 ble en radiohit. Kjersti Bergesen sluttet i bandet i 1985 og ble i en kort periode erstattet av Ine Tømmerås. Bergesen fortsatte musikk-karrieren i bandet Secret Mission og deltok på Langsomt Mot Nords selvtitulerte debutalbum i 1985, før hun ble programleder i TV 2. Caganer. En Caganer () er en liten figur som man finner i Catalonia, i områder omkring med katalansk kultur, slik som i Andorra og i Spania, Portugal og Italia. "Caganer" er katalansk for «driter» og er utformet som en blid mann kledt i tradisjonell barretina, en topplue, som sitter på huk og bæsjer. Figuren forekommer særlig som skulptur i julekrybber i forbindelse med julefeiringen. Arkitekturåret 1506. Arkitekturåret 1506 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1506. __TOC__ Malmøykalven. Malmøykalven er en øy rett vest for Malmøya i Oslo. Et smalt og grunt sund skiller de to øyene. Oslo kommune har vært eier av øya siden 1915, da den ble kjøpt for 53 000 kroner. Øya ble lenge brukt som sykehus for skrofuløse barn. På 1930-tallet forelå det planer om utbygging av et stort badeanlegg på Malmøykalven, med adkomst via en chaussé fra Mosseveien og en 15 meter høy bro mellom Ormøya og Malmøya. Dette ble det ikke noe av, og de åtte bygningene på øya brukes i dag av blant andre barnevernet. Malmøykalven ble i 1979 fredet som naturminne. Dette ble utvidet i 2008, og øya inngår nå i sin helhet i Malmøya og Malmøykalven naturreservat. Malmøykalven er ellers kjent fra det omstridte dypvannsdeponiet rett vest for øya, der forurensede masser fra Bjørvika ble dumpet på 70 meters dyp og forsøkt tildekket med sand. Agnes Beckdal. Agnes (Thelle) Beckdal (født 27. september 1876, på Andøya ved Kristiansand, død 17. januar 1968 i Lakeland, Florida) var en norsk misjonær tilknyttet pinsebevegelsen. Sammen med Dagmar Gregersen (senere: Dagmar Engstrøm) var hun de første to misjonærene som ble utsendt fra den norske pinsebevegelsen. De reiste ut som pioner misjonærer til India i 1910. Dette skulle bli hennes virkefelt i over 40 år. Hun var også (sammen med Dagmar Gregersen) blant de første som brakte pinsevekkelsen til Danmark, Tyskland, Sveits, England. Hun er datter av Carl Thelle, sjøkaptein på et hvalkokeri, han døde kort tid etter at Agnes ble født. Pinsevekkelsen. På slutten av 1906 kom T.B. Barratt hjem fra en reise i Amerika. Han hadde opplevd pinsevekkelsen og hadde fått dåpen i Den Hellige Ånd. Pinsevekkelsen fra Amerika forplantet seg til Norge og Agnes fikk en veldig hunger etter å oppleve åndsdåpen. Misjonsreisen i Europa. Pinsevekkelsen i Europa kom først til Norge og dette var årsak til at mange europeere reiste til Oslo for å oppleve denne vekkelsen. Under en privat samling hos pastor T.B. Barratt, ble han spurt om ikke noen av de norske som hadde opplevd åndsdåpen, kunne komme til Tyskland. Det ble bestemt at Dagmar og Agnes Thelle skulle dra, de dro på slutten av 1907 ut på en «misjonsreise» i Europa, blant annet til Danmark, Tyskland, Sveits, England og Skottland. De var blant annet med å bringe pinsevekkelsen og oppstarten av pinsebevegelsen til Tyskland. Det ble fornyelse og vekkelse i de lutherske forsamlingene. Mange fikk del i åndsdåpen. Dagmar var æresgjest da tysk pinsebevegelse hadde 70-års jubileum i 1977. De reiste i fem land på seks måneder, overalt var det fulle hus og vekkelse. I England fikk de være med da predikanten Smith Wigglesworth ble åndsdøpt. I Edinburgh i Skottland fortsatte mange å oppsøke møtene. Svigersønnen til William Booth, Booth Clibborn, fikk høre om de norske kvinnene og vekkelsen i Edinburg. Han kom med en sterk lengsel og fikk oppleve åndsdåpen med tale i tunger. Tilbake i Norge besøkte de flere menigheter. India. Sammen med Dagmar Gregersen reiste hun den 4. mars 1910, ut som misjonærer i den norske pinsebevegelsen, til India. De skulle starte virksomhet i distriktet Banda, i det nordlige India, 600 km sørstøst for New Delhi. Stedet hadde omtrent 1 million innbyggere. Grunnen til at det ble Banda i India var en opplevelse i et bønnemøte i et privathjem i Oslo der en ung kvinne opplevde «å bli fylt» av Den Hellige Ånd. Hun ropte ut under profetisk inspirasjon over Dagmar Gregersen: «Dagmar, Dagmar, se jeg sender deg til det mørke stedet Banda.». Misjonsreisen i Europa. Pinsevekkelsen i Europa kom først til Norge og dette var årsak til at mange europeere reiste til Oslo for å oppleve denne vekkelsen. Under en privat samling hos pastor T.B. Barratt, ble han spurt om ikke noen av de norske som hadde opplevd åndsdåpen, kunne komme til Tyskland. Det ble bestemt at Dagmar Gregersen og Agnes Thelle skulle dra, de dro på slutten av 1907 ut på en «misjonsreise» i Europa, blant annet til Danmark, Tyskland, Sveits, England og Skottland. De var blant annet med å bringe pinsevekkelsen og oppstarten av pinsebevegelsen til Tyskland. Det ble fornyelse og vekkelse i de lutherske forsamlingene. Mange fikk del i åndsdåpen. De reiste i fem land på seks måneder, overalt var det fulle hus og vekkelse. I England fikk de være med da predikanten Smith Wigglesworth ble åndsdøpt. I Edinburgh i Skottland fortsatte mange å oppsøke møtene. Svigersønnen til William Booth, Booth Clibborn, fikk høre om de norske kvinnene og vekkelsen i Edinburg. Han kom med en sterk lengsel og fikk oppleve åndsdåpen med tale i tunger. Tilbake i Norge besøkte de flere menigheter. India. Sammen med Dagmar Gregersen reiste hun den 4. mars 1910, ut som misjonærer i den norske pinsebevegelsen, til India. De skulle starte virksomhet i distriktet Banda, i det nordlige India, 600 km sørstøst for New Delhi. Stedet hadde omtrent 1 million innbyggere. I 1954, etter mer enn 40 år i India, flyttet de til Pinellas Park Home, USA. Hun tilbrakte sine siste dager på aldershjemet Bethany Retirement Home i Lakeland, Florida. Agnes Beckdal ble 91 år. Arkitekturåret 1508. Arkitekturåret 1508 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1508. __TOC__ Arkitekturåret 1509. Arkitekturåret 1509 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1509. __TOC__ Stian Dahlen Brændsrød. Stian Dahlen Brændsrød (født 11. juni 1992) er en norsk midtbane/angrepsspiller som ble hentet opp fra juniornivået og opp til A-laget til Sandefjord Fotball under 2010 sesongen. Kristoffer Normann Hansen. Kristoffer Normann Hansen (født 12. august 1994) er en norsk fotballspiller. Han har deltatt i flere U-landslags kamper for Norge, U-16 og U-17 landslag. Spiller høyre- og venstrekant, samt spiss (midtbane/angrep). Han ble hentet opp direkte fra Larvik Turn og opp i A-lags troppen til Sandefjord Fotball i august under 2010-sesongen. Han fikk sin debut for a-laget mot Mjøndalen den 31. juli 2011. Hansen er nå utlånt til Fram Larvik ut sesongen. Liste over musikaler. A. A Christmas Carol (1995) A Little Night Music (1973) Aida (1998) Aladdin (1979) All the Fun of the Fair (2008) Allegro (1947) American Idiot (2009) Annie (1977) Annie Get Your Gun (1946) Aspects of Love (1989) Avenue Q (2003) B. Beauty and the Beast (1994) Billy Elliot (2005) Blood Brothers (1983) Buffy the Vampire Slayer – Once More With Feeling (2001) Burn the Floor (2009) Bør Børson (1970-tallet) D. Det Store Julespillet (2007) Dirty Dancing (2004) Dreamboats and Pettycoats The Musical (2009) F. Fiddler on the Roof (1964) G. Guys and Dolls (1950) H. High School Musical (2006) High School Musical 3, Senior Year (2008) J. Joseph and the Amazing Technicolor Dreamcoat (1968) K. Kiss me, Kate (1948) Kristina från Duvemåla (1995) L. La Cage aux Folles (1983) Legally Blonde the Musical (2007) Les Misérables (1980) Little Shop of Horrors (1982) Love Never Dies (2010) M. Mamma Mia (1999) Mit Eventyr – My Fairy Tale (2005) Moulin Rouge (2001) Music and Lyrics (2007) My Fair Lady (1956) N. Next to Normal (2008) No, no, Nanette (1924) O. Oklahoma (1943) P. Priscilla Queen of the Desert (2006) R. Repo! The Genetic Opera (2008) Room on the Broom – Live on Stage (?) S. Show Boat (1927) Song and Dance (1982) South Pacific (musikal) (1949) Spring Awakening (2001) Starlight Express (1984) Stop the World – I want to get off (1961) Sunset Boulevard (1991) Svartediket (2010) Sweeney Todd (1979) Sweet Charity (1966) T. Tell me on a Sunday (1979) Tenacious D in the Pick of Destiny (2006) The King and I (1951) The Nightmare Before Christmas (1993) The Phantom of the Opera (1986) Trost i taklampa (1952) U. Ungen (musikal) (1970-tallet) W. West Side Story (1957) Wicked (2003) (Love Is) The Tender Trap. «(Love Is) The Tender Trap» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av Jimmy Van Heusen og tekst av Sammy Kahn. Den ble skrevet til filmen "Ungkar i fellen" ("The Tender Trap"), hvor den ble introdusert av Debbie Reynolds og Frank Sinatra, som sang den hver for seg. «(Love Is) The Tender Trap» ble nominert til en Academy Award for Best Original Song. Norsk versjon. Jan Bull har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Som alltid i kjærlighet». Gosforth. Gosforth High Street, hovedgaten i Gosforth Gosforth er et område i Newcastle upon Tyne, Tyne and Wear, i England som ligger nord for Newcastles sentrum. Gosforth var konstituert som et jordbruksdistrikt fra 1895 til 1974 da den ble en del av byen Newcastle. Stedet har en befolkning på 23 620 i henhold til folketelling i 2001. Det er to valgdistrikt som heter Gosforth; East Gosforth og West Gosforth, og dagens Gosforth inkluderer også andre valgdistrikter som Parklands. Historie. Opprinnelsen til områdets navn er antatt å ha kommet fra «Gese Ford» i betydningen vadestedet ("ford") over Ouse, en referanse til krysningspunktet over elven Ouse eller Ouseburn. Første stavelse er mer usikker, men kan henspille på det antatte angelsaksiske navnet «Gosaford» i betydningen vadestedet hvor gjessene ("geese") er. Navnet er først nedtegnet som «Goseford» i 1166. Richard Welford har merket seg at navnene North og South Gosforth kommer fra nord og sør for elven Ouse, uten at det sier noen annet enn lokalisering. Ettersom Gosforth er først nevnt i kildene i 1166 er det antatt bosetningen oppsto på omtrent samme tid. South Gosforth er uansett datert tilbake til før 1319 da det ble anmerket at den engelske hæren trakk seg tilbake dit før beleiringen av Berwick. I henhold til utgivelse fra 1800-tallet, "A Topographical Dictionary of England", ble bysamfunnet Gosforth holdt av kronen av familien Surtee fra 1100 til 1509 da det ble gitt videre i ekteskap til Robert Brandling. Sogn og bydistrikter. Det nye biblioteket i Gosforth. I 1777 inneholdt Gosforth de syv bydistriktene North Gosforth, South Gosforth, Coxlodge, Kenton, Fawdon, East Brunton, og West Brunton. På ordre fra de lokale myndighetene ble sognene South Gosforth og Coxlodge den 20. september 1872 opprettet som et distrikt, styrt av myndighetene i South Gosforth. Etter 1894 ved loven om Local Government Act ble de lokale myndighetene til South Gosforths urbane distriktsråd. Et år senere ved beordring fra Northumberlands fylkesråd av 14. mars 1895 endret til Gosforths urbane distriktsråd. Den 15. juli 1903 søkte distriktsrådet for å utvide grensene til også å inkludere sognene i North Gosforth, East Brunton, West Brunton, Fawdon og den større delen av Kenton, men forslaget ble avslått. Sognene Coxlodge og South Gosforth ble sammenslått til sognet Gosforth i 1908. Grensene ble siden utvidet i 1935 til også å omfatte jordbruksdistriktet Castle Ward. De satte sammen deler av sognene East Brunton, Fawdon, og North Gosforth. Gosforth urbane distriktsråd ble nedlagt den 1. april 1974 for å bli en del av storbyrådet City of Newcastle Metropolitan Borough Council. Kirken St. Nicholas's. Sognekirken St. Nicholas's ble bygget i 1799 formgitt av John Dodds og erstattet en tidligere kirkebygning. Arkitekten John Dobson var ansvarlig for en del endringer i årene 1818-1820. Den østlige delen ble lagt til i 1913 og et nytt sakristi ble bygget i 1959, delvis som et krigsminnemerke, formgitt av F. W. Harvey. Den tidligere kirken ble nevnt i 1170 da kallsretten skiftet eier. I 1220 ble Gosforth også nevnt i kildene i henhold til et historieverk om Newcastle fra 1789. Det tidligste kirkeregisteret er datert 1697. Gruvedrift. På 1800-tallet ble Gosforth stedet for en rekke kullgruver, inkludert Gosforth kullgruve og Coxlodge kullgruve. Landområdene som Coxlodge okkuperte lå i arealene til Regent Centre mens Gosforth lå i nærheten av dagens South Gosforth. Landsbyen Bulman. Hva som er dagens sentrum i Gosforth, langs Great North Road som forbinder sør med nord i England, her kalt Gosforth High Street, hadde opprinnelig fra 1826 en bosetning som i flere tiår var kjent som landsbyen Bulman. Den besto opprinnelig av en rekke eiendommer som var store nok til å kvalifisere beboerne for en valgrett, såkalte «forty shilling freeholders», et gammelt system hvor jordeiere i tiden fra 1430 til 1832 kunne kjøpte seg stemmer. Landsbyen Bulman var bygget av familien Bulman i et forsøk på skaffe seg velgere for deres politiske sak i valgene i 1826. En stein som bærer navnet «Bulman Village» eksisterer fortsatt, selv om den er blitt inkorporert inn i fasaden av en bygning som kom senere, Halifax Bank. Befolkning. I henhold til folketellingen av 2001 bodde det 23 620 mennesker i Gosforth. På 1800-tallet var det meste av befolkningen sysselsatt i kullindustrien. I 1801 var det 1 385 innbyggere, de fleste bodde i Kenton og sysselsatt i kullgruvene der. I 1831 hadde befolkningstallet steget til 3 546, hovedsakelig grunnet opprettelsen av kullgruvene i Fawdon og Coxlodge. Mellom 1831 og 1871 vokste antallet bare noe til 3 723 grunnet at gruvene i Fawdon og Kenton hadde innstilt virksomheten. Arkeologiske levninger. Det har blitt avdekket et antall arkeologiske funn i Gosforth, med det tidligste stykke av et forhistorisk flintflak som ble avdekket i 1959. I 1863 ble gresk kolonimynt funnet i hagen i hva som den gang het Bulman Village. Et romersk alter ble funnet i North Gosforth. Landemerker. Det er et større forretningskompleks i Gosforth kalt Regent Centre som huser en rekke organisasjoner, blant annet HM Revenue and Customs. Gosforths fremste videregående skole er Gosforth High School, og i tillegg finnes det en del private skoler. St Nicholas Hospital ligger også i Gosforth som i tillegg huser Jubilee Theatre, et viktoriansk teater som ble bygget i 1899. Områder i Gosforth. Bortsett fra South Gosforth har mange boområder i Gosforth endelsen «Park». Det er Bridge Park, Brunton Park, Gosforth Park (inkludert veddeløpsbanen Newcastle Racecourse), Grange Park, Greystoke Park, Grove Park, Melton Park, Newcastle Great Park og Whitebridge Park. Flere områder i Gosforth har vært benyttet som lokalisering for filming av TV-show og langfilmer. Gosforth Park ble benyttet som en lokalisering for "Get Carter", en krimfilm fra 1971 med Michael Caine i hovedrollen, og Whitebridge Park ble benyttet for en episode av "Wire in the Blood", en britisk kriminalserie for TV på 2000-tallet. I Melton Park ligger ruinene av et kapell som er datert tilbake til tidlig middelalder eller sen normannisk tid. Det kan ha blitt bygget på det samme stedet hvor det lå en romersk festning. Idrett og underholdning. Gosforth har idrettsanlegg som svømmehall og har lenge hatt en forbindelse til rugby, og klubbene Northern Rugby Club (grunnlagt 1875) og Gosforth Rugby Club (grunnlagt 1877) er lokalisert i området, mens Newcastle Falcons var opprinnelig basert Gosforth og da også kalt Gosforth Rugby Club, og senere Newcastle Gosforth. Gosforth Central Park har to baner for bowling, to tennisbaner, og en bane for basketball. Gosforth har også en golfbane som ble åpnet i 1906. South Northumberland Cricket Club har eksistert i Gosforth siden 1892. To av de mest kjente idrettsfolkene fra Gosforth er blant annet fotballspilleren Alan Shearer og friidrettsutøveren Jonathan Edwards. Gosforth hadde tidligere to kinoer, Royalty Cinema i High Street og Globe Cinema ved Salters Road. Førstnevnte ble åpnet 17. oktober 1934 og ble nedlagt 30. desember 1981. En videodokumentar, "Last Reel at the Royalty", er mulig å se via Internett ble produsert om kinoens historie. Globe Cinema ble senere en bingohall og er i dag en kinesisk restaurant. På stedet hvor det i dag er et supermarked lå tidligere en stadium for hundeveddeløp, Gosforth Greyhound Stadium. Den ble nedlagt på slutten av 1980-tallet. I High Street ligger det relativt nye kunstgalleriet Opus Art Gallery. Liste over kriger Island har deltatt i. Island Krig Kalmarfunnene. En skipskirkegård ble avdekket utenfor Kalmar slott i 1932 til 1934 etter Slottsfjärden og vollgraven ble tørrlagt for å restaurere vannområdet som var nesten blitt et basseng med stillestående vann som ble så forringt at en sanitær situasjon hadde oppstått. Hele området ble deretter tørrlagt for å rense og utvide Slottsfjärden til et parkområde. Under arbeidet ble opptil 25 fartøysvraker og rester etter mindre farkoster oppdaget og undersøkt av riksantikvariat Martin Olsson og Harald Åkerlund som ledet den kulturhistoriske undersøkelsen under arbeidet. Slottsfjärden rommet et havnested helt tilbake til tidlig i middelalderen, som på et kart fra 1610 kaltes "«Kättilen»". Middelalderbyen ble flyttet i året 1640 etter et vedtak av riksrådet, påskyndret av en bybrann i det samme året, til Kvarnholmen. Etter den gamle byen var forsvunnet, ble Slottsfjärden grunnere med tiden, og havnestedet ble deretter oppgitt. Dette området var også åsted for krigshandlinger og kjente forlister i 1500-tallet og 1600-tallet. Det største vraket som var funnet, er «Kalmar XV» på over 25 meter lengde fra året 1611. Utenom den indre slottsfjärden hvor de såkalte «Kalmarfunnene» var oppdaget og undersøkt, rommet det nærliggende farvannet rundt byen Kalmar med slottet flere vrak, inkludert ti vraker i Ytre Slottsfjärd og flere navngitte skipsvraker etter krigsskiper fra 1500- og 1600-tallet. Kalmar I. «Kalmar I» er et av de meste velbevarte fartøysvraker som var funnet, som kunne rekonstrueres med absolutt sikkerhet. Fartøyet var et lastefartøy med et forhold på lengde mot bredde på 1:2 med 11 m i skroglengde og en bredde på 4,55 m litt akter for midtskips. Spissgattet fartøy med litt skarpere baug, som også kunne defineres som et «rundgattet» fartøy. Meget drektig med flat bunn midtskips, 16 spanter hvorav bare tre med beter, mellomstykker, som en del av den indre avstivningen med to tverrbjelker lik over den underste beten. Dekk forut og akter mot stevnene samt bråspill for riggingen i båten som hatt én mast. I 1994-95 ble en kopi i fullskala bygget av Marinmuseum i Karlskrona, som het «Aluett». Dette vraket er det beste kjente fra Kalmarfunnene som «Kalmarbåten». Den var også ansett som det tidligste arkeologiske funnet av et fartøy med fastmonterte stevnror i Europa. Kalmar II. «Kalmar II» er et klinkbygd enmastet seilskip med 30 spanter, som et drektig fraktfartøy med flat bunn med loddrett akterstavn og utfallende forstavn. Bredere forut fremfor akterover i motsetning til Kalmar I båten. Akterstavnen var litt høyere enn forstavnen, og hadde også stevnror på seg. Tykk og bred kjøl i T-form. Har blitt tolket som en kogge, men denne slutningen har blitt trukket i tvil. Formodentlig en skute. Andre ment det kan være en holk. En modell av rekonstruksjonen har blitt laget i skala 1:60 for Sjöhistorika museet i Stockholm. Kalmar III. «Kalmar III» er det beste bevarte fartøysvraket som har blitt funnet av Åkerlund, som fant meget lite skader på konstruksjonen etter en skipsbåt eller fiskebåt med to par årer med stor relingsbord eller øvre bordgang som den fjerde fra kjølen. Bygd av eik med få deler i furu og en indre forsterkning av bjørk. En presis datering var ikke mulig, men er antatt å være fra før 1500-tallet eller dette århundret. Kalmar IV. «Kalmar IV» kunne ikke dateres med rimelige sikkerhet, men var trolig en skute eller et lokalt fraktfartøy bygd av eik og furu fra en periode over flere århundrer fra 1400- til 1600-tallet. Meget utfallende stevner med rorpinne fra stevnroret på akterstavnen, hadde seks gjennomgående tverrbjelker med endestykker gjennom skipssidene i tre grupper hver på to, sammen med langskipsbjelker på øvre og nedre tverrbjelke for økt styrke. Dekk i skroget som hadde spring forut og akterover. En list var montert på utsiden av den øvre bordgangen nær naten mot den neste bordgangen. Meget smal og dyp kjøl i T-form. En modell i skala 1:60 av det rekonstruerte Kalmar IV-fartøyet er laget for Sjöhistoriska museet, Stockholm. Kalmar V. «Kalmar V» som et rundgattet skip med rak akterstavn og overheng i forstavnen var dels begravet under en mur som var oppført i 1570-årene. Skipet har blitt datert til begynnelsen på 1500-tallet, og kan ha gått tapt under stridigheter i 1530-årene. Spor etter brann er funnet på vrakrestene, nesten hele styrbordssiden var brent vekk. Den var mest bygd av furu. Funn av spanter som strakk seg høyere enn relingen i akterskipet er et bevis på en akterkastell eller kahytte og om mulig forkastell. 25 spanter var funnet i vraket som også hadde gjennomgående tverrbjelker som på Kalmar I, Kalmar II og Kalmar IV. Tre tverrbjelker med kraftige knær mot relingen var funnet på den intakte babordssiden. Deretter langskipsbjelker festet til tverrbjelkene. Formodentlig hadde fartøyet kraftig spring, og som Kalmar IV-fartøyet også en avviserlist på den øvre bordgangen. Dekk bare i for og akter. Mot kjølen var den siste bordgangen på begge sider i dobbelt hud. En modell i skala 1:60 av det rekonstruerte Kalmar V-fartøyet som den siste av fire modeller er laget for Sjöhistoriska museet, Stockholm. Kalmar VI. «Kalmar VI» er et drektig spissgattet fraktfartøy, trolig datert til slutten på middelalderen eller 1500-tallet. I motsetning til Kalmar I er ikke spor etter tverrbjelker funnet, kun beter som en del av innveden i fartøyet. Det var antatt av tverrbjelker var festet til den øvre delen av skroget som var forsvunnet. Meget drektig midtskips, men skarpt mot endene, spesielt akterover. Kalmar VII. En stor båt på seks meter lengde ble funnet med åtte spanter og sju bordganger på hver side. Har blitt tolket som en skipsbåt. Kalmar VIII. Under beleiringen av Kalmar slott hadde de dansk-norske og svenske flåtestyrker engasjerte hverandre i Kalmarsund i året 1611. Bare underdelen av en båt som har blitt identifiserte som et brannskip, er funnet med spor etter brennbare materialer som tjære. En kanonkule på 9 cm diameter var funnet på denne båten som kan ha blitt truffet. Danskene ønsket å fordrive flere svenske krigsfartøyer fra Kättilen, og iverksatte et angrep med flere brannskip i drift. Båten var åpenbart en lokal fiskebåt med mast og årer. Kalmar IX. Funnet i yngre avleiring enn 1500-tallet, beliggenheten av dette vraket som lå ved et annet, indikerte at det kan være et av to fartøyer ødelagt av danskene under beleiringen av Kalmar i 1611. Meget lite bevart, bare underdelen av skroget, men var en gang flatbunnet. Kalmar X. Dette skipet var trolig sunket sammen med et noe mindre fartøy (Kalmar IX) under det svenske angrepet på danskene som beleiret Kalmar Slott. Svenskekongen Karl IX forsøkt å slå seg gjennom til slottet under Slaget om Kalmar. To fartøyer som ankret ved Skeppsbron, ble stukket i brann av de danske forsvarerne. Spor etter brann var funnet på vraket. Kalmar XI. En robåt ble oppdaget ved rester etter en brygge i Slottsfjärden, men med datidens teknologi var det ikke mulig å datere vrakrestene som trolig er fra 1600-tallet. Tolket som en skipsbåt uten mast. Kalmar XII. Dette skipsvraket var identifiserte som bojorten «Kråkan», et svensk orlogsskip som var brukt som speljakt i 1636 til 1646, deretter som tulljakt som et tollfartøy fram til forliset utenfor Kalmar Slott i 1651. Det var et krigsskip med 55 kanonkuler som har blitt funnet i vraket sammen med rester etter en kanon. Et mynt funnet i vraket var preget i året 1635. Et tomastede kravellbygd fartøy av type bojort som var brukt som et patruljefartøy og speiderfartøy for den svenske flåten i den første halvdelen av 1600-tallet. Kalmar XIII. Et 15 meter langt fartøy var funnet og tolket som en svenskbygd lodje som kan være en av disse svenske lodjer som var bygd av det svenske admiralitetet hos båtbyggeren Cornelius Jacobsson i Tjust i 1653. Nesten flatbunnet med skarp slag mellom bunn og skipsside, butt forut og skarpt akterover. En mast var funnet. Kalmar XIV. «Kalmar XIV» trolig var en struss, en fartøystype i Østersjøen som var brukt som et frakt- eller transportfartøy med én mast. Meget kraftig bygget med en konstruksjon av furu og et stort antall spanter, var klinkbygd i den siste halvdelen av 1600-tallet. Vraket nesten lå ovenpå ett annet vrak, Kalmar XII, som hadde forlist i 1651. Muligens forlist i begynnelsen på 1700-tallet. Kalmar XV. «Kalmar XV» er det største vraket i skipskirkegården i Slottsfjärden, som trolig hadde forulykket under sjøkrigen i året 1611 og kommet i drift mot Talludden, deretter strandet ved lavvann. Meget lite er bevart av dette skipet som hadde klinknagler eller klinksøm, men deler av konstruksjonen var meget kraftig. Beliggenheten av vraket og en usikker datering tilbake til 1600-tallet indikerte at dette klinkbygde skipet kan ha drivet dit fremfor å forlise på stedet. Muligens et mindre orlogsfartøy eller et transportskip. Kalmar XVI. Denne storbåten var trolig en klinkbygd storbåt av lokal opprinnelse, bygd av eik. Rester etter et hodeskalle fra et menneske var funnet lik under vraket som var i opp-ned stilling med kjølen i været, men trolig kom ikke fra båtens forliset. Kan ha mast ettersom et kjølsvin var funnet i nærheten. Kalmar XVII. «Kalmar XVII» var funnet nesten ovenpå Kalmar XVI-båten som også var funnet ved det vestlige innløpet til Slottsfjärden i den østre delen av området nærmest slottet. Formodentlig en båt med mast på ti meter lengde, klinkbygd. Var også snudd med kjølen i været. Kalmar XVIII. Lik utenfor Stadsparkens muren mot Slottsfjärden ble et mindre båtvrak funnet med kraftig garnering på innsiden av skroget med et primitiv kjølsvin med klamp for mastefeste. Gjenstander funnet ovenpå vraket var datert til første halvdel av 1700-tallet. Kalmar XIX. Denne båten, kalt «Funn 19», var en stor og klinkbygd båt på opptil 12 meter lengde med søm av tre og jern. En sammenføyningsmetode var brukt på bordgangene med firkantede blokker på innsiden som var festet til plankene med nagler eller spikre av jern og tre. Kalmar XX. «Kalmar XX» eller «Funn 20» er så lite bevart at bare deler av forskipet og deler av kjølen var funnet etter et klinkbygd fartøy med kraftig konstruksjon. Fartøyet var skarpt forut med stor drektighet midtskips som var rundformet. Kalmar XXI. Et ukjent fartøy som har ikke blitt datert, trolig kom fra 1300-tallet basert på konstruksjonstrekk observert på akterstavnen. Bare kjølen og mindre deler var funnet i et område som tidlige var utsatt for mudring. Kalmar XXII. «Funn 22» er mindre rester etter en båt på tre-fire meter lengde, deler av kjølen sammen med flere bordganger fra forskipet er funnet. Denne båten var meget velbygget og utsøkt. Kalmar XXIII. Et noe defekt kjølsvin etter et seilfartøy med åtte trenagler var funnet for seg selv lik nord for slottet i Slottsfjärden. Kalmar XXIV. «Funn 24» trolig er det eldste funnet i Slottsfjärden ettersom det var funnet under «Kalmar II», og besto av deler av en stavn med lask og deler av kjølen. Kalmar XXV. «Funn 25» sammen med «Funn 24» er trolig de eldste fartøysvraker som var funnet og undersøkt i Slottsfjärden. Bare et stykke av en stavn på 2 meter lengde var funnet langt nord mot overgangsstedet som nå het Järnvägsgatan ved den nordre enden av Slottsfjärden. Ytre Slottsfjärd. Ved høsten 1988 ble ti vraker funnet og lokalisert av dykkerklubben «Kalmarsund», men har ikke blitt utsatt for nærliggende undersøkelser. Observasjon av byggeteknikk på disse vraker som var klink- og kravellbygd, tyder på en stor variasjon i alder over flere århundrer. Offisielt betegnet som «Kalmar 148» til «Kalmar 158». To av vrakene var så sterkt redustert at det er tvil om disses status som fartøysvrak. Skipsvrakene utenfor Kalmar by. Flere skipsvraker fra de dansk-svenske krigene ligger ved byen Kalmar ute i Kalmarsund og langs den smålandske kysten. «Elefanten». Det svenske storskipet sjøsatt i 1559 som den svenske flåtens flaggskipet «Elefanten», fremdeles eksisterer som skipsvrak i Kraftslöaviken utenfor Svartön like foran innløpet (Björkenäsviken) til det statlige skipsverftet Björknäs siden forliset den 15. august 1564. Dette storskipet hadde grunnstøttet i Köpingsvik i Kalmarsund på flukt fra den danske-norske flåten under det andre slaget ved Öland, og ble sendt til skipsverftet kort etterpå. Underveis grunnstøttet «Elefanten» utenfor Svartön, og ble forsøkt berget ved hjelp av fire store steinkister. Men i september nærmet en dansk hær seg Kalmar, og det ble besluttet å fylle opp skipet med mengder av stein. Senere ble «Elefanten» utsatt for marinarkeologiske undersøkelser i årene 1933 til 1939 under ledelse av Carl Ekman. Akterskipet ble kappet av og sendt til Sjöhistoriska museet i Stockholm der den er utstilt i kjelleren. Det er skrevet i historiske dokumenter at fire fartøyer var sunket som fundament for de fire steinkister som beskytter vraket helt til nå. Carl Ekman hadde målte skipet, og ment det er 44,1 meter lang og 11,4 meter bred. Lars Einarsson i 1999 istedenfor mente det er nå 38,3 meter langt. Totallengden i året 1564 var opptil 45 til 50 meter. «Nyckelen». Det siste regalskipet i Sverige, «Rixnyckelen», bedre kjent som «Nyckelen», ble sunket av den dansk-norske flåten under Slaget i Kalmarsund den 20. juli 1679 i en eksplosjon. Bare rester av vraket er fremdeles å finne på Grundet Nyckeln mellom Svinö og Krongrund lik nord for Ölandsbroen. Dette skipet var et tredekkede linjeskip med 84 til 88 skyts med en besetning på over 420 til 600 ombord. Opptil 600-700 er sagt å ha omkommet under kampene og eksplosjonen. «Dansken». «Dansken» ble oppdaget av sportdykkere i 1958 mellom øyene Saxen og Svartön utenfor Bergavik, trolig var et forsyningsfartøy eller handelsskip som muligens var brukt som brannskip den 20. juli 1679 under Slaget i Kalmarsund. Tre brannskip var sendt mot det svenske regalskipet «Rixnyckelen», men bare ett klarte å komme fram. Effektiv brannsbekjempelse forhindret brannskipet fra å ødelegge flaggskipet. Muligens var vraket et av de tre brannskiper som sunket i Kalmarsund, dermed kallenavnet «Dansken». Bare underdelen er funnet sammen med få rester av dekk og bordlegning samt flere kanoner av jern (svensk skipsartilleri i 1600-tallet var for det meste av bronse.). Var av kraftig konstruksjon som et kravellbygd skip. «Enighed». «Enighed» opprinnelig het «Prins Christian», bygd og sjøsatt i 1650 i den norske byen Christiania for den dansk-norske orlogsflåten. Ble omnavnet til «Charlotte Amalie» i 1667, deretter «Enighed» i 1673. Deltok med heder i sjøkrigen under den skånske krigen, ble sist brukt som et brannskip mot den svenske flåten som ankret i ly av Grimskär. Sammen med to andre skip gikk danskene til angrep, men ble stoppet av skarp beskytning. «Enighed» begynte å synke etter treff i vannlinjen, og ble stukket i brann. Vraket ligger nå utenfor Skarsgrundet, opptil ti kanoner var funnet og berget i nyere tid av skipet som hadde tretti skyts ut av den opprinnelige beskytningen på 65 til 80 stykker. Resten var allerede berget i forveien siden 1679. «St. Johannes». Like ved det dansk-norske storskipet «Enighed» ligger et annet vrak av samme størrelse, som formodentlig var «St. Johannes» som ble stukket i brann etter svenskene hadde erobret det første brannskipet med båter og skutt «Enighed» i senk. Arkitekturåret 1510. Arkitekturåret 1510 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1510. __TOC__ Bygninger. Turret House ved Sheffield Manor Love Is a Many Splendored Thing (sang). «Love Is a Many-Splendored Thing» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av Sammy Fain og tekst av Paul Francis Webster (Det samme paret skrev «Secret Love», en tidligere vinner av Academy Award of Best Original Song). Sangen ble først fremført i filmen "Skinnende dager" ("Love Is a Many-Splendored Thing") fra 1955 og vant sin egen Best Original Song Academy Award. Fra 1967 til 1972 ble den brukt som temasang i "Love Is a Many Splendored Thing", såpeoperaen som var basert på filmen. Den bestselgende versjonen ble spilt inn på plate av The Four Aces og utgitt av Decca Records med katalognummer 29626. En annen versjon med Don Cornell ble spilt inn på plate omtrent på samme tid og utgitt av Coral Records med katalognummer 61467. Sangen har også blitt fremført av Barry Manilow,Frank Sinatra, Ringo Starr (på hans album "Sentimental Journey") og Andy Williams. Sangtittelen ble referert til av AFI på bandets album "Very Proud of Ya". Norsk versjon. Jacob Hjelte har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Skinnende dager». På TV. En del av sangen ble fremført i TV-serien "Bones" av Eric Millegan, skuespilleren som portretterer Zack Addy, i episoden "Wannabe in the Weeds". Den ble også delvis fremført av Matt Bomer, skuespilleren som portretterer Neal Caffrey i TV-serien "White Collar" (episode 1x09: "Vital Signs"). Listeplasseringer. The Four Aces' versjon nådde førsteplassen både på Billboard- og Cash Box-listene i 1955. Arkitekturåret 1601. Arkitekturåret 1601 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1601. __TOC__ Hendelser. Fasaden til den lille kirken Sant'Eligio degli Orefici som ble tegnet av Rafael i raser ut og Flaminio Ponzio fikk i oppdrag å tegne en ny fasade. Arkitekturåret 1600. Arkitekturåret 1600 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1600. __TOC__ Copa Sudamericana. Copa Nissan Sudamericana, også kjent som Copa Sudamericana de Clubes, (portugisisk: Taça Sul-Americana da Clubes) er en fotballturnering som arrangeres årlig mellom de beste lagene i Sør-Amerika. De siste årene har også lag fra Mexico deltatt. Arkitekturåret 1602. Arkitekturåret 1602 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1602. __TOC__ Love and Marriage. «Love and Marriage» er en amerikansk sang med melodi av Jimmy Van Heusen og tekst av Sammy Kahn. Den ble publisert av Barton Music Corporation (ASCAP). Frank Sinatras versjoner. Den ble introdusert av Frank Sinatra i TV-oppsetningen av Thonton Wilders "Our Town", som ble vist på "Producers' Showcase" i 1955. Sinatra spilte inn to versjoner av sangen på plate. Den første ble spilt inn for Capitol Records 15. august 1955 og ble en større listehit (En konkurrerende versjon med Dinah Shore oppnådde også popularitet). Den andre versjonen ble spilt inn for Reprise Records 11. oktober 1965 Capitol Records-versjonen ble anvendt som temasang i den langlivete situasjonskomedien "Våre verste år" ("Married with children"), som ble vist i 1980- og 1990-årene. Norsk versjon. Jan Bull har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Ta den ring». Petter Pilgaard. Petter Andre Pilgaard (født 20. februar 1980 i Oslo) er en norsk kjendis, programleder, finansrådgiver og tidligere Reality-TV-deltaker som ble norgeskjent da han i 2009 vant TV3s omstridte reality-TV-serie Paradise Hotel. Året etter ble han programleder for samme program og for radioprogrammet "Morgenshowet" på RadioAssistant. Etter det var han programleder for TV-serien Big Brother på TV 2 Bliss (2011). I 2010 og 2012 var han forgrunnsfigur i dokudramaet "Petter elsker Mari" på TV2 Bliss. Han har videre hatt gjesteopptredener i flere talkshows og debattprogrammet, samt underholdningsprogrammer som "Fangene på fortet, Lurt av Karlsen, 4-stjerners middag halv åtte" og "Trygdekontoret". Pilgaard er oppvokst i Bærum og jobbet som finansrådgiver da han ble med i "Paradise Hotel". Paradise Hotel (Norge). Paradise Hotel (Norge) er den norske versjonen av den amerikanske Reality-TV-serien Paradise Hotel. Første sesong. Den første norske sesongen av serien ble spilt inn av TV3 og vist på TV mellom 9. mars og 14. mai 2009. Vinnerne ble Petter Pilgaard og Benedicte Valen som delte en pengepremie på 300 000 kroner. Programleder var Triana Iglesias. Andre sesong. Innspillingen foregikk i Mexico i januar og februar 2010, og sesongen hadde premiere i mars samme år. Sendingene startet 8. mars 2010 og ble sendt fra mandag til torsdag på TV3. Finalen var torsdag 20. mai 2010 der Carl Eliassen og Tine Helene Valle stakk av med seieren etter at de fikk fem av ni stemmer fra juryen som bestod av tidligere utsjekkete deltagere. De delte da pengepremien på 300 000 kroner. I ettertid uttalte Eliassen at pengene skulle benyttes til investeringer og veldedige formål. Som året før, ble programmet ledet av Triana Iglesias, men også vinneren av Sesong 1, Petter Pilgaard, har hatt en sentral rolle på skjermen i den andre sesongen, med flere besøk inne på hotellet og intervjuet alle gjestene når de sjekker ut. Disse intervjuene har ikke vært sendt på tv, men ligget på nettsidene til TV3. Umiddelbart etter finalen i sesong to annonserte TV3 at de vurderte enda en sesong og har lagt ut påmeldingsskjema på sine hjemmesider. Tredje sesong. Den tredje norske sesongen av serien ble spilt inn av TV3 og hadde premiere 7. mars 2011. Programleder er Triana Iglesias. Finalen ble sendt på TV torsdag 2. juni 2011 Vinnerne ble Niklas Vindel og Madelen Voreland Berås etter at de fikk seks av ni stemmer fra juryen som bestod av tidligere utsjekkete deltagere. De delte da pengepremien på 300 000 kroner. Kim Høgås Hansen ble kastet ut fra finalen etter at det kom fram at han hadde jukset under et oppdrag tidligere i sesongen. Heidi valgte da ny partner fra de som satt i juryen og valgte Mikael. Fjerde sesong. Den fjerde norske sesongen av serien ble spilt inn av TV3 og hadde premiere 12. mars 2012. Programleder er Triana Iglesias. Finalen ble vist 31. mai 2012, og vinnerne ble Miguel Kristiansen og Vida Lill Gausemel Berge. De fikk fem av ni stemmer fra juryen, som bestod av de siste ni utsjekkete deltagerne. Begge vinnerne fikk vite at hvis de valgte å slippe kula på et visst beløp kunne de gjenværende pengene deles til en av motsatt kjønn i juryen. Miguel valgte Maria, og Vida Lill valgte Stian, et valg de måtte ta før troskapstesten. Under troskapstesten valgte Vida Lill å slippe kula på 200 000 kroner, slik at 100 000 kroner gikk til Stian. Arkitekturåret 1599. Arkitekturåret 1599 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1599. __TOC__ Kompleks vulkan. En kompleks vulkan eller en sammensatt vulkan er en vulkan med mer enn en struktur. De blir dannet på grunn av endringer i utbruddsmønsteret eller ved at det oppstår flere ventiler i et område. Stratovulkaner kan danne komplekse vulkaner fordi de kan overlappe hverandre fra eksplosive utbrudd, lavastrømmer, pyroklastiske strømmer og flere utbrudd etter hverandre, slik at det blir dannet flere topper og ventiler. Stratovulkaner kan også forme en stor kaldera som blir fylt igjen med mange små sinderkjegler og lavadomer, og det kan dannes krater på kanten av kalderaen. Selv om det er en forholdsvis uvanlig vulkantype er de spredt over hele verden og gjennom hele den geologiske historie. Klikk.no. Klikk.no er et norsk nettsted som er eid av Egmont Hjemmet Mortensen og er Norges største redaksjonelle forbrukernettsted. I februar 2012 hadde nettstedet over 960.000 unike Norske besøkende i uka. Nettstedet statser på nytte- og forbrukerstoff innen emnene bolig, foreldre, mote, motor, teknologi, helse og mat, med fokus på oppskrifter avhengige tester og slik-gjør-du-det stoff. Klikk.no har et redaksjonelt samarbeide med Nettavisen, ABC Nyheter og Dagbladet. I februar 2012 ble nettstedet Kvinneguiden.no innlemmet i klikk.no. Redaktør for klikk.no er Jan Thoresen. Arkitekturåret 1598. Arkitekturåret 1598 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1598. __TOC__ (The) Rock and Roll Waltz. «(The) Rock and Roll Waltz» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av Shorty Allen og tekst av Roy Alfred. Den ble skrevet i 1955. Sangen blir fortalt ut fra synspunktet til en tenåring som kommer tidlig hjem fra et stevnemøte og oppdager foreldrene som forsøker å danse til én av hennes rock and rollplater. Uten å ha en referanseramme forsøker paret å danse vals til musikken. Innspillingen med Kay Starr ble utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 47-6539 Den ble den første innspilligen av betydning for RCA Victor Records etter at hun forlot Capitol Records. Hun hadde et antall mindre listeplasseringer for RCA Victor Records i 1955, innbefattet «Good and Lonesome» og «Turn Right». Hun trodde det var en spøk da A&R-staben i RCA Victor Records hadde plukket ut «(The) Rock and Roll Waltz» til henne. Den var så annerledes fra det hun pleide å spille inn på plate. Selv om sangen ble en nummer én-hit og millionselger, og hun kom til å elske den i tidens løp, var den aldri en sang som folk bad henne om å synge på noen av hennes liveopptredener i den tiden den var populær. En annen versjon ble spilt inn av Ann-Margret. Den ble utgitt på LP-platen "The Vivacious One" (RCA Victor LSP-2551 (stereo), RCA LPM-2551 i 1962. Svensk versjon. Psevdonymet "Hello" har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Rock and roll-valsen». Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. Jan Thoresen (redaktør). Jan Thoresen (født 1. desember 1972) er en norsk pressemann. Han har siden 2007 vært redaktør for nettstedet klikk.no. Thoresen jobbet fra 2000 til 2008 i ulike lederstillinger i Dagbladet.no, og var også med på starten av aftenposten.no fra 1996 til 2000. Thoresen fikk IFRA XMA Cross Media Award i 2007 for byggingen av reisetips.no for Dagbladet på nett og papir. Park Chu-young. Park Chu-young (født 10. juli 1985 i Daegu) er en sørkoreansk fotballspiller som spiller for Celta Vigo på utlån fra Arsenal. Han spiller som angriper. Han er kjent for sin hurtighet, kreativitet og enve til å sende ballen videre i laget. Han er også dødballsspesialist. Han er en erfaren i å ta frispark, og er den som oftest tar slike på landslaget. 2004. Parks polularitet økte etter at han deltok i AFC Youth Championship 2004 der han ledet det sørkoreanske U20 laget til sin 11. tittel. Han vant "Golden Ball Award" og valgt som den mest verdifulle spilleren i turneringen. Viraken rundt Park økte ytterligere da U20-laget deltok i en åtte-lagsturnering i Qatar i jaunar 2005. Park laget mål mot Kina, tre mot Ukraina og to mot Algerie og Japan, og Sør-Korea vant turneringen. Park ble utpekt som Asian Young Footballer of the Year av Asian Football Confederation. 2005. Han ble tatt ut til landslaget i juni 2005 og debuterte 3. juni mot med ett mål. Senere på året laget han ytterligere tre mål og la opp til fire i landslagssammenheng. Samme år signerte han kontrakt med FC Seoul, og han laget 18 mål og la opp til fire i sin første sesong, og ble seriens toppskårer. For dette fikk han K-Leagues utmerkelse "Best Young Player". Og han ble ikon for FC Seoul. Han ble tilbudt til Guus Hiddinks PSV Eindhoven men en oppånådde ingen enighet om overgangssummen. 2006. Mange håpet at Park skulle fortsette formen fra 2005 til VM i fotball 2006, men han fikk til slutt bare en kamp, 63 dårlige minutter i innledningsrundens siste kamp mot. Han fortsatte like sårlig i K-Leauge, fikk bare åtte mål og ett opplegg på 30 kamper. Han fikk en god start mot Bangladesh i fotballturneringen i Asialekene 2006 i Doha med to mål, men det ble med det. Til slutt tapte Sør-Korea mot i semifinalen og i kampen om 3. plassen, noe som gav en sørkoreansk medaljetørke i turneringen for første gang på mange år. 2007. Ved K-Leagues åpning i 2007 fikk Park en god start med 10 mål på 11 kamper, men en fotskade gjorde resten av sesongen dårlig. Han ble også satt på benken på landslaget under 2007 AFC Asian Cup. Han måtte også se på FC Seouls kamp mot Manchester United, som sørkoreanerne tapte 0-4. Park spilte i kvalifiseringskampene til Sommer-OL 2008, der Sør-Korea til slutt sikret seg en plass. 2008. Park startet året med inponerende kamper mot Turkmenistan og Kina. Han laget ikke mål selv, men hadde flere opplegg. Han laget mål for landslaget i den østasiatisk cupen og også i kvalifiseringskampene til Fotball-VM. Under sommer-OL laget han ett mål i åpningskampen mot, som endte 1-1. 1. september gikk han til AS Monaco og fikk sitt første mål i debutkampen 13. september mot FC Lorient. I andre omgang la han opp til et mål som Frédéric Nimani fikk, før han ble byttet ut. Kampen endte 2-0 og Park ble "Man of the Match". 19. november laget Park det avgjørende målet i en kamp mot, som laget ikke hadde klart å slå på 19 år. 2009. I april var Fulham FC interessert i Park, men han ønsket å fortsette i AS Monaco. Arkitekturåret 1597. Arkitekturåret 1597 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1597. __TOC__ Varna oblast. Varna oblast (kyrillisk: Област Варна) er en forvaltningsenhet øst i Bulgaria. Byen Varna som ligger til Svartehavet er den største i oblastet. Geografi. Oblastet er 3 820 km² stort og har Svartehavet som sin østlige grense. I sør grenser oblastet til Burgas oblast, i vest til Sjumen oblast og i nord til Dobritsj oblast. Varna oblast omfatter deler av den bakkete donausletten, For-Balkan, østre del av Balkanfjellene, Varna-Devniadalen og Kamtsjijadalen. Øvrige elver er Provadija og Batova. Svartehavskysten er bakkete og grønn, for det meste med klipper og nes, samt flere langstrakte og brede sandstrender i tillegg til mange små. Landbruksområder dekker 60 % av oblastets areal, vesentlig i nord og vest. Skoger dekker 28,1 % for det meste i sør og inneholder de eldste eikeskogene i landet. Ca. 6,8 % av arealet er bebygd. Befolkning. Varna oblast har 500 428 innbyggere (2009), hvorav 71 % bor i Varna og totalt 81 % i urbane områder. Befolkningstettheten er 130 per km², mens det nasjonale gjennomsnittet er 70. Arbeidsledigheten var i 2005 7,35 % som er lavere enn landsgjennomsnittet. Befolkningen er med sammensatt av bulgarere (85,1 %), sigøynere (3,4 %), armenere (0,6 %), russere (0,3 %, (herunder lippovanere i landsbyen Kazasjko)), og i tillegg mindre grupper av ukrainere, jøder, grekere, krimtartarer, tsjerkessere, indere, arabere, afrikanere og andre immigranter. I landsbyer som Asakovo, Suvorovo og Valtsjidol har det historisk bodd gagauzere, som imidlertid nå definerer seg som bulgarere. Religiøs tilknytning inkluderer ortodokse kristne (83 %), muslimer (9,75 %), og mindre grupper av protestanter, romersk-katolske, jøder og buddister. Administrativ inndeling. Oblastet er inndelt i 12 kommuner: Aksakovo, Avren, Beloslav, Biala, Dalgopol, Devnia, Dolni Tsjiflik, Provadija, Suvorovo, Vatsjidol, Varna og Vetrino. Økonomi. Oblastet er nest størst etter Sofia med hensyn til utenlandske investeringer; andel bruttonasjonalprodukt per innbygger er likevel høyere og arbeidsledigheten lavest i landet. Inntekten pr innbygger er den femte høyeste i landet (2007). Økonomien er serviceorientert og omfatter mer enn 30 % av landets turistinntekter. Varna oblast har viktige trafikknutepunkter i havnen i Varna ved Svartehavet, Varna lufthavn, Varna jernbane- og fergeterminal og flere jernbanelinjer. Gjennom oblastet går motorveier og byen Varna er den østligste punkt på den pan-europeiske transporkorridor nr 8. Jemenittisk rial. Jemenittisk rial eller riyal er valutaen i Jemen. Rial deles opp i 100 fils, men det har ikke vært utstedt fils siden Sør-Jemen og Jemen ble slått sammen i 1990. Myntrekken er 1, 5, 10 og 20 rial, sedler utstedes som 50, 100, 200, 250, 500 og 1000 rial. Arkitekturåret 1596. Arkitekturåret 1596 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1596. __TOC__ Toppscorerliste for Toppserien 2010. Denne listen er oppdatert etter 21. serierunde i Toppserien 2010. Listen deler inn først etter mål og deretter alfabetisk etter klubb, så etternavn. Spillere som har byttet klubb får den klubben de spilte for senest først, og deretter klubben(e) de spilte i før. Målene for den tidligere klubben kommer i parentes etter klubbnavnet. I de tilfeller der spiller ikke har scoret noen mål for sin tidligere klubb, blir denne ikke oppgitt. Arkitekturåret 1595. Arkitekturåret 1595 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1595. __TOC__ Bob Bradley. Bob Bradley (født 3. mars 1958) er en amerikansk fotballtrener og tidligere spiller. Han har siden 2006 vært landslagssjef for. Bradley spilte ikke profesjonell fotball, men spilte for forskjellige college-lag. Han ble trener alt i 1981, 22 år gammel, da han ble trener for Ohio University. Han har også vært innom University of Viginia (assistent) og som trener fra 1984 til 1995 i Princeton University. Han har vært trener for USA U23-lag, i tillegg til å ha vært trener for Chicago Fire, MetroStars, CD Chivas USA. Bradley har også vært assistenttrener i flere klubber. I 2006 fikk han jobben som amerikansk landslagssjef midlertidig. Førstevalget til fotballforbundet var Jürgen Klinsmann, men forhandlingene med tyskeren førte ikke til enighet. Bradley ble av mange sett på som andrevalget. Men han begynte bra og fotballforbundet var raske med å ansette ham 15. mai 2007. Under Bradleys ledelse har USA vunnet én finale og tapt to; i Gold Cup 2007 slo de 2–1 og i 2009 tapte de 0–5 mot samme motstander, men USA stilte med et veldig redusert mannskap. I Confederations Cup 2009 gikk laget helt til finalen. De var det første laget som slo verdenseneren på over 30 kamper, ved å vinne 2–0. I finalen mot hadde de ledelsen 2–0, men Brasil snudde kampen i andre omgang og vant 3–2. Den 10. oktober 2009 ble Bradleys USA klare for fotball-VM 2010, deres femte VM på rad. Arkitekturåret 1591. Arkitekturåret 1591 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1591. __TOC__ Universitetet i Coimbra. Universitetet i Coimbra (portugisisk: "Universidade de Coimbra") er et ledende portugisisk universitet i Coimbra. Universitetet tilhører Coimbragruppen. Det ble grunnlagt i 1290 i Lisboa av kong Dionysius I av Portugal, og ble flyttet i 1308 til Coimbra. Det er Portugals eldste universitet og samtidig ett av de eldste i Europa. Universitetet er organisert i åtte fakulteter med totalt omkring 20 000 studenter og 1660 lærere. Liste over Bulgarias presidenter. Liste over Bulgarias presidenter dekker alle Bulgarias statsoverhoder siden monarkiet ble avskaffet i 1946. Siden 1991 har statsoverhodets tittel formelt vært «president». I kommunisttiden varierte derimot den formelle tittelen noe, selv om vervet i dagligtalen også da ble omtalt som «president». Presidenter. Bulgarias presidenter Prosjekt barneran. Prosjekt barneran var ment å håndtere et økende problem med barneran i Oslo, særlig i området rundt Majorstua, og ble igangsatt av Byrådet i Oslo og gjennomført i 2003/2006. Prosjektet ble ledet av etterretningssjef Geir Ellefsen på Majorstua politistasjon. Det var 101 barneranerne registrert i prosjektet. I 2003 ble 79 barneran begått i Oslo, mot 137 i 2002. Felles er at ranerne var under 18 år. Politiet hadde fra 2002 til 2004 registrert 123 forskjellige barneranere. Av åtte registrerte jenter deltok seks i ett og samme ran, og 115 gutter, hvorav 95 av 115 var fremmedkulturelle. I 2004 var oppklaringsprosenten på 87,5 prosent ved barneran. På Jordal skole var tidligere barneranere sentrale i et narkotikanettverk som etablerte seg, og skolen hadde ikke fått beskjed om at de hadde barneranere som elever. Barn som tidligere hadde ranet solgte nå narkotika til medelever. Ifølge daværende assisterende rektor, Rune Ek, hadde 60 elever brukt og kjøpt narkotika på skolen. Ved siden av hasj ble også noe rohypnol og kokain omsatt. Ek kunne opplyse at klassen barneranerene gikk i hadde problemer med skulking, tyveri, trusler, vold og narkotikaomsetning. Hjalmar Kielland. Hjalmar Kielland (født 1932) er en norsk redaktør og eier av lokalavisen Akers Avis Groruddalen. Slektsnavnet kommer fra Eigersund. Kielland arbeidet i avisen Vårt Land, og søkte nye utfordringer. Han ble da redaksjonssekretær i et fagblad og leder av Oslo-kontoret for Bergens Tidende. Han startet samtidig eget pressebyrå. I 1958 tok han og kollega Jørgen Bjørnsen over den nedlagte velavisen "Akers Vel". På denne tiden bygde Olav Selvaag Veitvetbyen med 1530 boliger og Nord-Europas største og mest allsidige handelssenter, med butikker, musikkskole, ungdomsklubb, samlingssal og kirke. Velavisen fikk dermed grunnlag for å bli en lokalavis. Akers vel ble da til "Akers avis" 16. september 1960 lanserte Kielland begrepet Groruddalen, og tilførte "Groruddalen Budstikke" som undertittel på avisen Kielland, og hans kone Margit mottok i 2007 Landslaget for Lokalavisers hederspris for sitt mangeårige arbeid for Akers Avis Groruddalen og lokalmiljøet i Groruddalen. I 2008 mottok Kielland St. Hallvardsmedaljen for sitt arbeid i Groruddalen gjennom avisen. Ricki Herbert. Richard Llod Herbert (født 10. april 1961) er en newzealandsk fotballtrener og tidligere spiller. Han er nå trener for både og Wellington Phoenix. Som spiller spilte han for klubber i både New Zealand og Australia. Han spilte og to år i Wolverhampton Wanderers på midten av 1980-tallet. Mellom 1980 og 1989 spilte han 61 landskamper og scora syv mål. Han var med å spille i fotball-VM 1982. Han har vært landslagssjef for New Zealand siden 2005. I 2008 vant New Zealand Oseaniamesterskapet i fotball, og det gjorde også at de var med i Confederations Cup 2009, hvor de røk ut i gruppespillet. New Zealand kvalifiserte seg til fotball-VM 2010. I dronningens nyttårsliste for 2011 ble Herbert utnevnt til følgesvenn av New Zealands fortjenstorden for sin innsats for fotballidretten. Norodom av Kambodsja. Norodom (|ព្រះបាទនរោត្តម) (1834-1904) hersket som konge av Kambodsja i årene 1860-1904. Han var eldste sønn av kong Ang Duong og halvbror av prins Si Votha og kong Sisowath. Norodom blir regnet som den første moderne konge av Kambodsja. Han blir også tilkjent æren for å ha reddet Kambodsja fra å forsvinne helt. I 1863 inviterte han Frankrike til å gjøre Kambodsja til sitt protektorat for å hindre de to mektige naboene, Vietnam og Thailand, fra å dele og annektere Kambodsja. Mange kambodsjanere mente at dette var strålende handlet og at hans skarpsindighet reddet Kambodsja fra å gå inn i historiebøkene som en tidligere stat. Elisabeth Sveum. Elisabeth Sveum (født 24. januar 1989 på Gjøvik) er en norsk terrengsyklist innen grenen rundbane. Gosforth (Cumbria). Den lokale puben ved vegkrysset i sentrum av landsbyen, Ye Olde Lion & Lamb. Gosforth er landsby i nasjonalparkdistriktet Lake District i vestlige Cumbria i nordvestlige England. Landsbyen ligger ved vegen A595 mellom Whitehaven og Barrow-in-Furness. Gosforth er kjent for sin samling av historisk norrøne kunstgjenstander i og rundt kirken St. Mary's, blant annet Gosforthkorset, det høyeste og eldste norrøne steinkorset i England fra vikingtiden. Beskrivelse. Elven Bleng i et åpent og forblåst landskap som er utmerket for fotgjengere. Fra Stockdale Moor med utsikt mot Seatallen og Haycock. Landsbyen består av en rekke bygninger som er spredt utover i en ujevn blanding av gamle og nye. Den eldste som i dag er rådhus og bibliotek er datert tilbake til 1628. Gosforth var opprinnelig et jordbruksdistrikt, men holder fortsatt en samling og show for bønder i august hvert år. Gosforth er en liten landsby som ikke ligger langt fra mange andre byer og landsbyer, inkludert Whitehaven, Egremont, og Ravenglass. Landsbyen ligger nær Wastwater, den dypeste innsjøen i England, i dalen Wasdale. Knapt mer enn femten minutter med bil fra Gosforth ligger badestrendene ved feriestedet Seascale. Årlig er det to idrettshendelser i Gosforth, et løp på ti engelske mil og det assosierte «fun-run», «gøy-løp» som skjer i juni, og et veddeløp på 10 km som skjer den første tirsdagen i september. Ikke langt fra landsbyen ligger skogen Blengdale Forest som tilbyr utmerket turløyper. Herfra er den en gangavstand til den gamle pakkhestbroa «Monks Bridge» ved Cold Fell. Dalen Bleng ligger nord for landsbyen. Ytterligere et stykke fra Gosforth ligger det privat eide Muncaster Castle med opprinnelse tilbake til 1300-tallet. Det er et slott med store hager som er åpnet for besøkende. Historie. Gosforthkorset, det norrøne korset ved kirken i Gosforth. Gosforthkorset ved kirken St. Mary's er datert tilbake til tidlig middelalder eller vikingtid. Det er hugget ut av rød sandstein, og står smalt og høyt utenfor kirken. Dens utskjæringer viser motiver fra både hedensk norrøn mytologi som kristne motiver. Forskerne mener å se både et kristent kors og en avbildning av den norrøne guden Loke. Korset kan representere en overgangsfase for den en gang tallrike norrøne bosetningen i området, noe de mange norrøne stedsnavnene vitner om. I kirkegården står også en korktre som ble plantet i 1831. Det er det nordligste i Europa. I nærheten av kirken ligger Gosforth Hall, i dag et hotell og restaurant, og bygningen ble påbegynt i 1658 av en lokal herre ved navn Robert Copley. Når bygningen ble fullført er usikkert, skjønt dets våpenskjold som henger i baren er datert 1673. Copley, kjent som en gnier, hadde tidligere nektet å betale myndighetene for et våpenskjold og diktet isteden opp sitt eget. Dr. C. A Parker hevdet i sin bok "The Gosforth District" at Robert Copley i 1658 bygget «et stort og kjekt hus med frukt- og blomsterhage» og at derav ble huset kalt for Gosforth Hall. Ettersom huset står rett ved kirken er det sannsynlig at det eksisterte tidligere bosetning som ennå ikke er avdekket. I 2005 bestilte de nåværende eierne av Gosforth Hall en mindre arkeologisk utgravning på eiendommen. Det avdekket flere interessante funn, og de forberedende undersøkelsene ble fulgt opp med ytterligere utgravninger som ble påbegynte i 2007. Bulgarias Kommunistiske Parti. Bulgarias Kommunistiske Parti (BKP, bulgarsk: Българска комунистическа партия, "Balgarska Komunistitsjeska Partija") var det statsbærende partiet i Folkerepublikken Bulgaria. Etter kommunismens fall ble partiet omdannet til Det bulgarske sosialistpartiet. BKPs sterke mann var Todor Zjivkov, som var førstesekretær fra 1954 til 1989, samt landets statsminister 1962–1971 og president 1971–1989. Ahn Jung-hwan. Ahn Jung-hwan (født 27. januar 1976 i Paju, Gyeonggi) er en sørkoreansk fotballspiller som spiller for Dalian Shide i den øverste fotballdivisjonen i Kina. Han spiller som angriper. Ahn gjorde seg bemerket i fotballverdenen da han stod for det siste målet til Sør-Korea mot i fotball-VM 2002 som sendte koreanerne til kvartfinalene. Ahn og saudiarabiske Sami Al-Jaber er for siden asiatiske toppskårere i fotball-VM med tre mål hver. Karriere. Ahn startet sin profesjonelle fotballkarriere på Busan I'cons før han gikk videre til AC Perugia i italiensk Serie A fra 2000 til 2001 på utlån. I fotball-VM 2002 satte Ahn inn det siste målet på overtid i en kontroversiell kamp mot Italia. Dagen etter kansellerte Perugiaeier Luciano Gaucci kontrakten til Ahn med ordene «I have no intention of paying a salary to someone who has ruined Italian football.» Perugia tok dette tilbake senere og tilbød seg å kjøpe Ahns kontrakt, men Ahn avviste dette og sa på sin side «I will no longer discuss my transfer to Perugia, which attacked my character instead of congratulating me for a goal in the World Cup.» Under VM på hjemmebane satte Ahn også inn det avgjørende målet mot. Etter skåringen gjennomførte han og lagkameratene en seiersfeiring, der han etterlignet bevegelsene til Kim Dong-sung. Seks måneder tidligere under Vinter-OL 2002 hadde skøyteløper Kim blitt diskvalifisert for å ha hindre den amerikanske skøyteløperen Apolo Anton Ohno under 1500 meter kortbane. Diskvalifiseringen gjorde at Ohno tok gull, selv om koreaneren kon først i mål. Ahns seiersrituale var en protest mot ISUs beslutning som mange mente var bias. Ahn mislyktes i et forsøk på å få overgang til en europeisk klubb, og returnerte istedet til Asia og J-Leagues Shimizu S-Pulse. Etter en sesong gikk han til Yokohama F. Marinos. Så fikk han kontrakt med franske FC Metz i juli 2005. 16. januar 2006 ble Ahn invitert til en treningskamp med Blackburn Rovers men møtte verken første eller andre gang. I februar signerte han en 17-måneders kontrakt med MSV Duisburg i Tyskland. Laget klarte imidlertid ikke å beholde plassen i Bundesliga. Ahn plan var å flytte til Heart of Midlothian F.C. i Scottish Premier League, men planen gikk i vasken. 31. august 2006 ble han løst fra kontrakten med Duisburg og returnerte til Sør-Korea i januar 2007 og Suwon Samsung Bluewings på en ett års kontrakt. Ahn var tatt ut til laget som skulle spille under VM i fotball 2006 i Tyskland, og kom som innbytter og stod for lagets seiersmål mot i åpningskampen som endte 2-1. Etter VM vraket den sørkoreanske treneren Pim Verbeek Ahn fra laget som skulle konkurrere i 2007 AFC Asian Cup, fordi Ahn ikke hadde noen klubbtilhørighet. I 2008 returnerte Ahn til Daewoo Royals, som hadde fått navnet Busan I'Park. Han ble stadig bedre og spilte seg til slutt inn på landslaget igjen under kvalifiseringen til VM i fotball 2006. Agenten hans sonderte terrenget for mulige overgangsmuligheter men fikk ikke napp. I mars 2009 signerte han en tre måneders kontrakt med det kinesiske laget Dalian Shide. Der ble han en nøkkelspiller og la inn sitt første mål 18. april 2009. Han forlenget kontrakten til desember 2010 i juni, selv om han hadde interesser fra japanske J-League. Ahn ble forfremmet til kaptein på laget i sesongen 2010. Personlig. Ahn giftet seg med tidligere Miss Korea Lee Hye-won (이혜원) i 2001. Han har fått kjælenavnet "Lord of the ring" fordi han kysser gifteringen sin etter hvert mål. Ahn er ellers kjent for ditt modell-aktige utseende, og hans mange reklameinnslag for ulike make-up-merker. Rabah Saâdane. Rabah Saâdane (født 3. mai 1946 i Batna) er en algerisk fotballtrener og tidligere spiller. Han er nå inne i sin femte periode som landslagssjef for. Han var med i trenerteamet til Algerie under fotball-VM 1982 og han var trener for dem under fotball-VM 1986. Algerie er også kvalifisert for fotball-VM 2010. Svein Lorentzen. Svein Lorentzen (født 30. mars 1945 i Namsos) professor i fagdidaktikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han forsvarte dr. philos.-graden i 1986 på en avhandling om "Ungdomsskolens samfunnsfag i historisk og komparativt perspektiv". Han ble utnevnt professor i fagdidaktikk i 1991. Han var leder for NTNUs program for lærerutdanning fra 1996 til 2001 og var medlem av rektors ledergruppe samme periode. Medlem av flere programstyrer i Norges forskningsråd. I 2005 utga han boka "Ja, vi elsker. Skolebøkene som nasjonsbyggere 1814-2000". Den analyserte hvordan skolens lærebøker har vært med på å forme nordmenns nasjonale selvbilde siste 200 år, og utviklingen fra lærebøkene som redskap til å innprente nasjonale holdninger, til et mer reflekterende syn på nasjonal identitet siste tiår. Ånd over ånder, kom ned fra det høye. Ånd over ånder, kom ned fra det høye er en pinsesalme skrevet av Johan Nordahl Brun. Den kom ut i samlingen "Evangeliske Sange" i 1786, mens han var sokneprest i Korskirken i Bergen. Salmen har tre vers og kan synges på samme melodi som "Jesus, din søte forening å smake". Den står på nr. 217 i Norsk Salmebok. Salmen ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen med tittelen «Heilage Ande, kom ned ifrå høgdi» og tatt med i hans "Salmar og aandelege Songar" som kom ut i Bergen i 1920. Denne versjonen kom med i Nynorsk salmebok i 1925. I Den danske salmebog, godkjent 25. februar 1953, står den på nr. 257. Studentorganisasjonen i Bodø. Studentorganisasjonen i Bodø (SoB) er en interesseorganisasjon for studentene ved Universitetet i Nordland og lokallag av Norsk Studentorganisasjon (NSO). Studentorganisasjonen i Bodø er en paraplyorganisasjon som består av Studenttinget/Årsmøtet som øverste besluttende organ, studentforeninger ved avdelingene/sentra, undergrupper, lag og foreninger. Yeom Ki-hun. Yeom Ki-hun (født 30. mars 1983 i Haenam i Sør-Jeolla) er en sørkoreansk fotballspiller som spiller for Suwon Samsung Bluewings i K-League, den øverste fotballdivisjonen i Sør-Korea. Han spiller som angriper. Reinaldo Rueda. Reinaldo Rueda Rivera (født 16. april 1957 i Cali) er en colombiansk fotballtrener. Han er for tida trener for ' landslag, en stilling han har hatt siden 2006. Før det var han trener for. Han har vært landslagssjef for en rekke av Colombias landslag: U-17, U-20, U-21, U-23 og A-landslaget. Han var trener for Colombias U-20-lag som ble nummer tre i VM for U-20-lag i 2003. Samme år var han også trener for U-17-laget som ble nummer fire i VM. Han førte Honduras til fotball-VM 2010. Lee Keun-ho. Lee Keun-ho (født 11. april 1985 i Incheon) er en sørkoreansk fotballspiller som spiller for Ulsan Hyundai. Han spiller som angriper. Han fikk sitt gjennombrudd i K-League, både i 2007 og 2008 ble han toppskårer blant de koreanske spillerne i ligaen, eller nr. 7 og 5 smalet sett. Lee debuterte landslaget 29. juni 2007 som innbytter i en vennskapskamp mot. Batteriet (Arendal). Øvre batteri sett fra sjøen Batteriet i Arendal er Arendals eldste forsvarsanlegg, anlagt som kanonbatteri på slutten av 1600-tallet, da Arendal var ladested under Kristiansand. Batteriet ligger ytterst på Neset (Langsænæset), med utsikt mot innseilingsledene til byen gjennom Galtesund og Tromøysund. Batteriet var lenge det sentrale punkt i et helt forsvarssystem mot inntrengere fra havet, med kanoner på en rekke steder ved innseilingsledene mot byen. Det var lenge to batterier på Neset; et nedre batteri ved kainivå, og et øvre batteri på en fjellhylle. Historie. Danmark-Norge og Sverige var flere ganger i krig på 1600- og 1700-tallet. Kystbeboere i Norge kunne da bli utsatt for angrep og tap av verdier. Kjøpmennene i Arendal ønsket å beskytte seg mot angrep fra inntrengende fiendtlige skip, og dette er grunnen til at kanonbatteriene i og utenfor byen ble bygd. Utbyggingen begynte i 1677 og skjedde i flere utbyggingstrinn fram til Napoleonskrigene. Blokkhuset «Christians Naade» er det eldste kjente befestningen i Arendal. Huset lå i Neset, på grensen mellom gårdene Langsæ og Barbu (bygrense fra 1732 til 1902). Huset ble satt opp i 1677 med tillatelse fra kong Christian V, og ble bekostet av arendalskjøpmennene selv. Arendal havn trengte forsvar for å beskytte liv og næringsinteresser. I 1696 fikk Arendal besøk av Ulrik Fredrik Gyldenløve, og det ble saluttert så kraftig at kanonene gikk varme og blokkhuset tok fyr. Kilder forteller også at kanoner og kuler ble overført til Kristiansand. I år 1700 startet Den store nordiske krig, og igjen ble det interessant å befeste Arendal. En begynte da å bygge det som ble kalt «Citadellet», senere kalt Øvre Batteri, og i dag kjent som Batteriet. Dette sto ferdig til Frederik IVs besøk i Arendal 1704. Det ble på denne tiden også anlagt batterier ved ytre del av Galtesund; på Sandviga på Hisøy og på Merdø, samt på Skindfelltangen på Flostaøya ved innseilingen til Tromøysund. Under Tyttebærkrigen i 1788 ble Nedre Batteri anlagt, dels på skrånende fjell, dels på et skjær utenfor. Ballastjord ble benyttet til å bygge opp et flatt areal som batterifundament. Omkring år 1800 ble Sandviga forsterket med enda et batteri. Arendal Borgerbevæpning ble etablert i 1733 da Christian VI besøkte Arendal. Under napoleonskrigene i 1805 ble dette organisert med et artillerikorps, et infanterikorps og et jegerkorps. Foreningen Arendals Borgerlige Militære arbeider for å gjenskape historien omkring Arendal Borgerbevæpning. En rapport fra januar 1808 forteller at Arendal var klar til å forsvare seg mot inntrengere: «Den velvilligste ånd herket ved de militære foranstaltninger til batterienes besetning» og «ingen steder på kysten er mer ordnet enn i Arendal». Under unionen med Sverige forfalt batteriene. Nedre Batteri ble fjernet på 1800-tallet for å gi plass til ny bebyggelse og dampskipskai. Nesets strategiske betydning i Arendal havn ble demonstrert 9. april 1940 da Arendal ble inntatt av tyske styrker. Det tyske marinefartøyet «Greif» la til ved dampskipskaia, og Batteriet ble straks bestyrket med et tungt maskingevær. Kulturminne og severdighet. Allerede på 1800-tallet sto Batteriet sentralt i arendalborgernes bevissthet. Stedet var et yndet oppholdssted; her samlet byens skipsredere seg for å diskutere om frakter, vind og vær, og se på kommende og avgående fartøyer, hit sendte mødrene sine barn til en felles lekeplass, og da dampskipene kom var det her en samlet seg for å se etter røyken når et dampskip nærmet seg. I turistbrosjyrer for besøkende i Arendal fra begynnelsen av 1900-tallet fremheves Batteriet som ett av byens attraksjoner. Batteriet er i nyere tid blitt et anerkjent kulturminne, og en reguleringsplan for området skal gi stedet vernestatus. Gerardo Martino. Gerardo Daniel Martino (født 20. november 1962) er en argentinsk fotballtrener og tidligere spiller. Han er nå landslagssjef for. Som spiller spilte han blant annet tre perioder i Newell's Old Boys. I 1991 spilte han to landskamper for Som trener har han hatt flere jobber i både hjemlandet Argentina og Paraguay. Han har blitt seriemester i Paraguay i 2002, 2003, 2004 og 2006. Lee Dong-gook. Lee Dong-gook (født 29. april 1979 i Pohang, Nord-Gyeongsang) er en sørkoreansk fotballspiller som spiller for Jeonbuk Hyundai Motors i K-League, den øverste fotballdivisjonen i Sør-Korea. Han spiller som angriper. Felipe Melo. Felipe Melo de Carvalho (født 26. juni 1983 i Volta Redonda) er en brasiliansk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den italienske klubben Juventus som defensiv midtbanespiller. Han har også spilt flere kamper på det, og ble våren 2010 tatt ut til VM i fotball 2010 av landslagstrener Dunga. Melo har tidligere spilt for flere toppklubber i både Brasil, Spania og Italia. Flamengo, Cruzeiro og Grêmio. Felipe Melo begynte sin karriere hos Flamengo i 2001, hvor han på to sesonger fikk 24 seriekamper og scorte tre mål. Etter å ha imponert i sin siste sesong for Flamengo meldte Melo overgang til Cruzeiro på sommeren 2003. Melo kom til Cruzeiro på sommeren 2003, men var bare i klubben i én sesong. I denne sesongen fikk Melo spille 31 seriekamper og scorte to mål. Etter nok en overbevisende sesong i toppdivisjonen i Brasil ble han solgt videre til Grêmio. Etter overgangen til Grêmio fikk Melo ytterligere 19 seriekamper og tre mål på merittlisten. På grunn av at Grêmio rykket ned i 2004 ble det med kun én sesong for han i Porto Alegre. Mallorca, Racing Santander og Almería. Melo gikk vederlagsfritt til Spania og Mallorca i forkant av 2005/2006-sesongen, men dette oppholdet ble kortvarig da han kun etter åtte kamper på seks måneder signerte under på en permanent kontrakt med Racing de Santander. Hos denne klubben fikk han spille flere kamper, og han etablerte eg som en førstelagsspiller med 48 seriekamper og fem scoringer på to sesonger. I juli 2007 meldte Melo overgang til UD Almería, hvor han også etablerte seg som førstelagsspiller med 34 kamper og syv mål på én sesong. Denne overbevisende sesongen gjorde at Melo tiltrakk seg oppmerksomhet fra flere europeiske toppklubber som var på utkikk etter en defensiv midtbanespiller. Fiorentina og Juventus. På sommeren 2008 meldte Melo igjen overgang, men denne gang til Italia og Serie A-klubben ACF Fiorentina for 13 millioner euro. Han fikk sin førstelagsdebut for Fiorentina under den tredje kvalifiseringsrunden i UEFA Champions League mot Slavia Praha, og han scorte sitt første mål for klubben mot Atalanta BC. Etter en overbevisende debutsesong i Serie A med 29 seriekamper og to mål, samt at han markerte seg i Confederations Cup 2009, signerte Melo under på en treårskontrakt for Fiorentina. Med en overgangsklausul i den nysignerte kontrakten på 25 millioner euro benyttet Juventus muligheten til å legge inn et bud på Melo. De to klubbene ble enige om overgangen ved at Marco Marchionni gikk den andre veien i midten av juli 2009. Melo startet karrieren i Juventus på en positiv måte ved at han scorte sitt første mål for klubben i seriekampen mot AS Roma, men i desember 2009 ble han utvist i toppkampen mellom Juventus og Internazionale etter å ha satt albuen i ansiktet Inters angriper Mario Balotelli. Til tross for en middelmådig sesong fikk han spille 29 seriekamper hvor han scorte to mål. Internasjonal karriere. Melo debuterte for den 10. februar 2009 i vennskapskampen mot, hvor Brasil vant 2-0. Han scorte sitt første mål for hjemlandet under VM-kvalifiseringen mot, i en kamp som Brasil vant 3-0. Ved åpningskampen i gruppespillet under Confederations Cup 2009 scorte Melo det første målet i seieren over, og han fikk spille i alle turneringens fem kamper. Lee Seung-yeoul. Lee Seung-yeoul (født 6. mars 1989 i Bucheon, Gyeonggi) er en sørkoreansk fotballspiller som spiller for FC Seoul i K-League, den øverste fotballdivisjonen i Sør-Korea. Han spiller som angriper. Ottmar Hitzfeld. Ottmar Hitzfeld (Født 12. januar 1949 i Lörrach, Tyskland) er en tidligere tysk fotballspiller som spiss og manager. Han er hovedtrener for det sveitsiske landslaget og en ivrig tilhenger av den britiske fotballklubben Celtic FC og han har selv en konto på en av denne klubbens mange fansider, som heter CelticMinded. Han ble født i 1949 som den yngste av fem barn. Ottmar Hitzfeld begynte å spille fotball på slutten av 1960-tallet med de tyske fotballklubbene TUS Stetten og FV Lörrach som ligger i de nedre tyske ligaene før han fanget oppmerksomheten til den sveitsiske første divisjonslaget FC Basel. Han sluttet seg til denne klubben som ligger på den andre bredden av Rhinen, i 1971. Som medlem av denne klubben vant han det sveitsiske mesterskapet i 1972 og 1973. I 1973, mens de spilte i Basel, ble han uteksaminert fra den nærliggende skolen Lörrach College som lærer innen matematikk og idrett. Han beholdt sin amatørstatus for å kunne delta under OL i 1972 i München. Etter tre år med klubben Stuttgart returnerte Hitzfeld til Sveits. Der spilte han mellom 1978 og 1980 med klubben FC Lugano før han signerte en spillekontrakt med FC Luzern, hvor han avsluttet sin fotball-karriere i 1983, i en alder av 34 år. Hitzfeld overtok som trener for det sveitsiske landslaget, i løpet av sommeren 2008. Rim Banna. Rim Banna (født 8. desember 1966) er en Israel sanger og komponist, blant annet kjent for sine moderne tolkninger av tradisjonell palestinsk folkemusikk. Rim Banna ble født i Nasaret, og har eksamen fra Nazareth Baptist School i 1984. Hun studerte musikk i Moskva i seks år, og gikk ut av konservatoriet med toppkarakterer. Hun har nå fast bostedsadresse i Nasaret, hvor hun bor sammen med sin mann, artisten Leonid Alexeienko, og deres tre barn. Artistisk profil. Hun oppnådde først suksess tidlig på 1990-tallet, da hun spilte inn en rekke palestinske barnesanger som sto i fare for å bli glemt. Mange av disse sangene og rimene har etter plateutgivelsen kommet i bruk igjen. Det er takket være Rim Banna at de ble samlet, tatt vare på, og er blitt revitalisert. Rim Banna og Norge. Hun har utgitt flere plater hos Kirkelig Kulturverksted; "Krybberom", "Mirrors Of My Soul" og "Voggesanger fra ondskapens akse", hvor hun synger sammen med Kari Bremnes. I anledning Eurovision Song Contest i Oslo 2010, stilte hun opp på flere alternative konserter, i sterk opposisjon til at Israel, som ikke er noe europeisk land, får delta i Grand Prix-konkurransen. Hun sang på Egertorget onsdag 26. mai, i Kulturkirken Jakob torsdag 27. mai og på Operataket fredag 28. mai. Óscar Tabárez. Óscar Wáshington Tabárez Silva (født 3. mars 1947 i Montevideo) er en uruguayansk fotballtrener og tidligere spiller. Han har siden 2006 vært landslagssjef for. Spillerkarrieren hans strakk seg fra 1967 til 1979. Han spilte i klubber i Uruguay, Mexico og Argentina. Som trener har han vært innom ei rekke klubber i flere forskjellige land, som Uruguay, Italia, Spania og Argentina. Blant klubbene er AC Milan, Cagliari Calcio og Boca Juniors. Han er nå inne i sin andre periode som landslagssjef for Uruguay. Han var også trener for dem mellom 1988 og 1990. I 1990 var han trener for Uruguay i fotball-VM. Black Denim Trousers and Motorcycle Boots. «Black Denim Trousers and Motorcycle Boots» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Jerry Leiber og Mike Stoller. Sangen forteller historien om en motorsyklist og hans kjæreste Mary Lou, som har lidd lenge. Hun bønnfaller ham om ikke å kjøre motorsykkel en kveld. "«I've got a feeling if you ride tonight I'll grieve»", forteller hun ham, men han ignorerer henne og "«hit a screamin' diesel that was California bound»". Veteranutøveren Vaughn Monroe gjorde en coverversjon og nådde en 38. plass på Billboard-listen. Med en fengende melodi og refrenget med "«He wore black denim trousers and motorsycle boots, and a black leather jacket with an eagle on the back»" ble sangen den første store hiten for The Cheers. Den var også den første sangen om motorsykler og de «nye» motorsyklistene til å komme på hitlistene, noe som gav den ryktet om å være den første motorsyklistsangen. I 1956 spilte den franske chanteusen Edith Piaf inn en versjon på fransk med tittelen «L'homme à la Moto». Den ble én av hennes mestselgende singler. Chris Spedding spilte inn en ny versjon. Den ble utgitt på albumet "A Trbiute to Edith Piaf" (AB Disques AB 0281) i 1993. Sangen har også blitt spilt inn av Joan Morris og William Bolcom. Den ble utgitt på albumet "Other Songs by Leiber & Stoller" (Nonesuch H-71346). Den er et viktig element i deres konsertreporotoar. Sangen ble også spilt inn på plate med en annen tekst under tittelen «Chicken» av The Cheers-medlemmet Bert Convy. Den handlet om unger som spilte "kylling" i sine biler. Denne sangen var også den første som ble spilt inn på plate av en annen kanadisk gruppe, The Diamonds, som gjorde det på Coral Records-etiketten. The Diamonds oppnådde berømmelse et par år senere med rock and rollklassikeren «Little Darlin'». I 1959 ble Dodie Stevens beømt for sin parodi med tittelen «Pink Shoe Laces» (Crystalette 724). Norsk versjon. Jan Bull har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Kubikksjarmør». Kim Myong-gil. Kim Myong-gil (født 16. oktober 1984) er en nordkoreansk fotballspiller som spiller for Amrokgang i DPR Korea League, den øverste fotballdivisjonen i Nord-Korea. Han spiller som målvakt. Ole Mathismoen. Ole Mathismoen (født 28. november 1961) er journalist og leder for politisk redaksjon i Aftenposten. Siden 1987 har han hatt miljø-, energi- og klimaspørsmål som spesialområde. Mathismoen var Aftenpostens korrespondent i Brussel fra 1995 til 1997. Han har også gitt ut flere bøker om miljøvern. I 2010 ble han leder for Aftenpostens politiske avdeling. I 2007 utga han en bok om global oppvarming, "Klima hva skjer?". Boka ble nominert til Brageprisen i klassen for beste sakprosabok. Mathismoen har vært en av svært få journalister som har miljø- og klimaproblemer som hoveddekningsområde. Om lag et tusentall av hans om lag fire tusen artikler i Aftenposten har omhandlet miljøproblematikk, men har også av enkelte blitt kritisert for å ensidighet og krisemaksimering av klimaproblemer. Matjaž Kek. Matjaž Kek (født 9. september 1961 i Maribor i Jugoslavia) er en tidligere slovensk fotballspiller og er nåværende leder av. Spillekarriere. Kek startet på sin profesjonelle fotballkarriere i sin hjemmeklubb Maribor i 1979, før han flyttet og ble en del av den østerrikske klubben Spittal / Drau i 1984, hvor han tilbrakte de fire neste sesongene. Han ble deretter overført til en annen østerriksk klubb, som var en del av den østerrikske Bundesliga hvor han spilte i 5 år. Etter at han returnerte til klubben Maribor, hvor han bar mellom 1995 og 1999 vant han tre slovenske seriemesterskap, før han pensjonerte seg fra fotballspillet. Han tilbrakte det meste av sin karriere som fotballspiller som spiller i forsvar for laget sitt, for det meste i midten bak, der han ble kjent for sine lederegenskaper. Karriere som trener. Etter endt fotball-karriere som spiller, ble Kek med i Maribor der han tjenestegjorde som assisterende trener for en sesong, før han ble utnevnt til manager i 2000. Han vant umiddelbart ligatittelen i 2000-2001-sesongen. Under hans veiledning vant laget hans igjen ligaen i 2003-2004 sesongen. I 2006 ble han utnevnt til hovedtrener for det slovenske under-15 og U-16 landslaget. Den 3. januar 2007 ble Kek utnevnt til manager for Slovenias landslaget, som han førte helt til kvalifiseringen til VM i fotball 2010 etter å ha slått Russland i play-off. Ogosta. Ogosta ved landsbyen Glozhene like før utløpet i Donau Ogosta (bulgarsk kyrillisk: Огоста) er en elv nord i Bulgaria som munner ut i Donau 6 kilometer vest for Orjakhovo. Elven er 147,5 kilometer lang og har sin kilde ved Vrazha Glavafjellet 935 moh ved grensen mot Serbia. Elven har 40 sideelver og et nedslagsfelt på 3157 km². Montana er den største byen langs elven. Det er knyttet 14 vanningssystemer, 8 kraftverk og 13 dammer til elven. Vince Lombardi-troféet. 300px Vinner av Super Bowl National Football League Super Bowl (Roterende byer) New York Giants Vince Lombardi-troféet er et trofé som vinneren av National Football Leagues mesterskapskamp Super Bowl får. Det ble oppkalt etter Green Bay Packers' legendariske hovedtrener Vince Lombardi i 1970, etter at Lombardi døde brått av kreft. Lombardi vant trofeet to ganger med Packers, i Super Bowl I (1967) og II (1968). Det het da «World Professional Football Championship» og Super Bowl ble kalt «AFL-NFL World Championship Game». Troféet hadde da både AFL og NFL logoen gravert inn i basen. Fra og med Super Bowl V frem til Super Bowl XLII hadde det NFL-logoen («The Shield» – Skjoldet som det kalles) med 20 stjerner i logoen. Fra Super Bowl XLIII (2009) og senere har det hatt den nye logoen med 4 stjerner, og fotballen liggende i samme stilling som på troféet. Ordene «Vince Lombardi Trophy» er gravert inn i foten, ovenfor NFL logoen. Troféet, som det lages et nytt av hvert år, blir håndlagd av Tiffany & Co. og er verdsatt til $50,000. Det forestiller en originalstørrelse amerikansk fotball i sparkeposisjon og er laget av sterling sølv. Det er 56 cm (22") høyt, og veier 3.2 kg (7 pounds). Det tar ca fire måneder, 72 arbeidstimer, å lage. Etter Super Bowl blir troféet send tilbake for å bli gravert med vinnerlagets navn, dato og sluttresulat. Siden Super Bowl XXX har troféet blitt presentert til vinnerlagets eier på banen. Tidligere ble det overrakt inne i garderoben. På alle Super Bowl kamper er det to troféer til stede, i tilfelle ett skulle bli ødelagt i feiringen. Lagene får beholde troféene til odel og eie, og Pittsburgh Steelers har flest, med 6. Kun et trofé er ikke eid av et lag. Det er det byen Baltimore i Maryland som eier etter et rettsoppgjør med Indianapolis Colts etter de flyttet fra Baltimore. Dette troféet ble vunnet av daværende Baltimore Colts i Super Bowl V. Siden den gang har Colts vunnet ett trofé til i Super Bowl XLI. Super Bowl resultater og MVP. ¹Eneste MVP som har spilt på det tapende lag. ³Første spiller med 3 MVP-titler. Kim Myong-won. Kim Myong-won (født 15. juli 1983) er en nordkoreansk fotballspiller som spiller for Amrokgang i DPR Korea League, den øverste fotballdivisjonen i Nord-Korea. Han spiller som angriper. Han ble påmeldt til VM i fotball i 2010 av landslagsledelsen som målvakt, idet en trodde at en skulle kunne få med seg en ekstra utespiller. Dette har FIFA sagt nei til, og Kim må derfor stå i mål om han skal brukes. Han var tatt ut i troppen til VM 2010 i Sør-Afrika, men i likhet med tre av lagkameratene ble han ikke meldt opp troppen til Nord-Koreas første kamp mot, trolig på grunn av en formell feil fra den nordkoreanske landslagsledelsens side. Ri Myong-guk. Ri Myong-guk (født 9. september 1986) er en nordkoreansk fotballspiller som spiller for Pyongyang City i DPR Korea League, den øverste fotballdivisjonen i Nord-Korea. Han spiller som målvakt. Geburg Aasland. Johannes Geburg Kristian Aasland, (født 13. august 1886 i Kragerø, død 9. april 1970 i Oslo), var kjent og profilert blindesaksmann og foredragsholder. Av yrke var han organist og komponist. Aasland mistet synet som spedbarn. Han ble en av de mest profilerte blinde i Norge gjennom store deler av 1900-tallet. Det var foredragsvirksomheten som gjorde ham landskjent; i nærmere to mannsaldre drog han Norge rundt og holdt musikkforedrag for ulike foreninger. Særlig kjent ble han under den annen verdenskrig, da hans foredragsvirksomhet brakte ham i konflikt med okkupasjonsmyndighetene. Han brukte sine opptredener til å komme med klare spark til både tyskerne og de norske NS-myndighetene, og ble belønnet med taleforbud juni 1941. Geburg Aasland fant måter å omgå forbudet på. Det går mange anekdoter om Aaslands ulike markeringer av sitt syn på okkupasjonsmakten. Når han opptrådte, fremførte han for eksempel Bjørnsons Den norske sjømann; denne teksten fikk dobbel betydning under de rådende omstendighetene. Aasland gjorde det heller ikke helt enkelt for “nazipresten” i Ullern kirke. Da en jøssingprest som skulle preke, ble syk, og nazipresten uventet overtok, spilte Aasland "Hadde jeg vinger, så ville jeg fly" for den fullsatte kirken. Et av mange spark kom han med da den daværende presten i sognet, den profilerte NS-mannen Blessing Dahle, fikk stillingen som “biskop” i Bergen. Han ble hilst farvel av organisten med salmen Siste reis. Aasland fikk sin musikkutdannelse ved Kristiania blindeinstitutt 1896–1904 og senere ved Musikk-konservatoriet hvor han også etter endt utdannelse virket som timelærer noen år. I 1910 ble han ansatt som organist i Ullern kirke, en stilling han ble i gjennom hele sitt yrkesaktive liv. Foruten å virke som organisk skrev han komposisjoner for piano, orgel og kor m.m. Allerede under studietiden holdt Aasland sitt første foredrag for Kristiania Folkeakademi, og han ble etterhvert en meget etterspurt fordragsholder for foreninger av ulike slag, og han turnerte landet med sine musikkforedrag. Aasland var meget engasjert i blindesaken, blant annet ble Østlandske blindeforbund stiftet på Geburg Aaslands hybel i 1907, og han var den første redaktøren av Norges Blindeforbunds blad rettet mot allmennheten, Blindesaken. I 1959 ga han ut boken Blindesaken i Norge og i 1968 kom hans selvbiografi I kamp med skjebnen. Geburg Aasland giftet seg med Signe Hennum i 1911 og fikk fire barn. I 1956 ble han tildelt kongens fortjenstmedalje i gull. Cha Jong-hyok. Cha Jong-hyok (født 9. september 1985) er en nordkoreansk fotballspiller som spiller for FC Wil 1900 i sveitsisk Challenge League som for tiden er på nest øverste divisjonsnivå. Før det var han i Amrokgang i DPR Korea League, den øverste fotballdivisjonen i Nord-Korea. Han spiller som forsvarer. Siyabonga Nomvethe. Siyabonga Nomvethe (født 2. desember 1977 i Durban i Sør-Afrika) er en sørafrikansk fotballspiller som har spilt i flere forskjellige europeiske fotball-ligaer. Han flyttet nylig fra fotballklubben Aalborg som ligger i den danske superligaen til Moroka Swallows som holder til i Premier Soccer League. Han begynte å spille som spiss for den sørafrikanske Durban-baserte lavere ligaklubben Durban Cosmos i 1994. Nomvethe har representert Bafana Bafana (Sør-Afrika i fotball) siden 6. mai 1999, og han deltok under FIFA World Cup i 2002. Han gjorde sin tilstedeværelse under World Cup tydelig da han scoret Sør-Afrikas vinnermål i 1-0 seieren mot Slovenia. Etter to mislykkede år i det italienske klubben Udinese, ble Nomvethe lånt ut til den noe mindre italienske klubbene Salernitana Calcio og Empoli FC fra januar 2004 til juni 2005. Han ble deretter lånt ut i seks måneder til Djurgårdens IF som holder til i Sverige, før han permanent forlot Udinese i desember 2005. Han flyttet tilbake til Sør-Afrika, der han signerte en kontrakt med den sørafrikanske fotballklubben Orlando Pirates. I juli 2006 begynte han hos Aalborg BK i Danmark. I 2009 flyttet Nomvete tilbake til Sør-Afrika for å bli med klubben Moroka Swallows. Men i april 2010 at han ble plukket ut til å spille på s landslag mot og, og han scoret Sør-Afrikas andre mål i 2-0 seieren over Jamaica. Han har i alt scoret 16 mål for Sør-Afrikas landslag. Tatsuya Tanaka. (født 27. november 1982 i Shunan i prefekturet Yamaguchi) er en japansk fotballspiller som spiller for fotballklubben Urawa Red Diamonds. Han er mest kjent som en svært aggressiv dribbler. Da han studerte ved Shūyō Junior High School, representerte han prefekturet Yamaguchi sammen med flere fremtidige internasjonale lagkamerater som for eksempel Seiichiro Maki. Spillekarriere. Hans første ligakamp kom den 29. april 2001 mot motstanderklubben Kashima Antlers. Hans første profesjonelle mål kom den 21. mai 2001 mot klubben Tokyo Verdy 1969. Han representerte på flere mindreårige nivåer. Han var med på den japanske troppen som ble sendt til OL i 2004, men som røk ut allerede etter første runde. Han debuterte den 31. juli 2005 i den østasiatisk cupen mot da han erstattet Keiji Tamada i det 67. minutt. Han scoret sitt første landslagsmål den 3. august 2005 mot i samme turneringen. Hans siste mål kom i fotballkampen mot den 19. november 2008. Arkitekturåret 1610. Arkitekturåret 1610 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1610. __TOC__ Bygninger. San Giorgio Maggiore Arkitekturåret 1609. Arkitekturåret 1609 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1609. __TOC__ Andrea-Giovanni Lubelli. Andrea-Giovanni Lubelli (kinesisk: 陸安德, kinesiske navn: Lu Tairan 陸泰然, Ande 安德, født 1611 i Lecce i kongedømmet Napoli, død 2. november 1685 i Macao) var en italiensk katolsk prest og misjonær tilhørende jesuittordenen. Han forfatytet en rekke skrifter på kinesisk om avlat, bønn, meditasjon og åndelig veiledning, blant annet "Zhenfu zhilu" 真福直路 og "Shansheng fuzhong zhenglu" 善生福終正路. Han trådte inn i jesuittordenen 30. mars 1628 i Napoli. Den 26. mars 1640 ble han utsendt som misjonær på skipet "Na. Sra. d'Atalaia", og virket i tre år i Salsette i India. Deretter kom han til Macao i Kina. På grunn av et skipsforlis havnet han den 26. februar 1647 på Hainan. Han ble tatt til fange av «heretikere» og satt i fengsel i åtte måneder. Årene 1659-1665 virket han i Tonkin, der han grunnla en kirke og en residens for prestene. Så arbeidet han blant hittebarn i Kanton. Under trosforfølgelsen i 1665 ble han arrestert og ført til Beijing. Årene 1674-1676 var han jesuittenes vise-provinsial for Kina; årene 1676-1680 provinsial i Japan. Så var han 1680-1684 visitator for misjonsfeltene Shansi-Shensi og Hukwang. Se også. Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen Ilsviktunnelen. Ilsviktunnelen er en veitunnel i Trondheim. Den er en del av veipakken Nordre avlastningsvei og ble åpnet i 2008. Arkitekturåret 1611. Arkitekturåret 1611 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1611. __TOC__ Amado Guevara. Amado Guevara (født 2. mai 1976 i Tegucigalpa) er en honduransk fotballspiller. Han spiller i CD Motagua i hjemlandet Honduras. Guevara er den spilleren som har spilt flest landskamper for, med 133, og han er også kaptein. Han har spilt en mange forskjellige klubber i karrieren. Han har spilt i Honduras, Costa Rica, Mexico, Spania, Canada og USA. Han er nå inne i sin femte periode i Motagua, etter å kommet fra Toronto FC i desember 2009. I Motagua er han blitt ligamester fire ganger, mens han har vært med å vinne ligaen i 2009 med Toronto. Universitetet i Évora. Universitetet i Évora (portugisisk: "Universidade de Évora") er et statlig universitet i Évora i Portugal. Det har ca. 6000 studenter i 17 fakulteter (2010). Historie. I 1559 ble Portugals annet universitet grunnlagt, av kardinal Henry, den fremtidige konge av Portugal. Pave Paul IV gav ansvaret for driften til jesuittordenen. Under Marquês de Pombals regjering, da jesuittene ble fordrevet fra landet, ble universitetet stengt i 1759. Dat det nåværende universitetet ble gjenåpnet i 1973, var det som statlig universitet. Arkitekturåret 1612. Arkitekturåret 1612 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1612. __TOC__ Marienborgtunnelen. Marienborgtunnelen er en veitunnel i Trondheim. Den går fra Marienborg og møter Steinbergtunnelen i en underjordisk rundkjøring ved Ilsvika. Tunnelen ble åpnet 27. mai 2010 som en del av Nordre avlastningsvei. I begynnelsen av prosjektfasen ble den også omtalt som "Stavnetunnelen". Kevin-Prince Boateng. Kevin-Prince Boateng (født 6. mars 1987 i Berlin i Tyskland) er en tyskfødt ghanesisk fotballspiller som spiller som offensiv midtbanespiller for den italienske fotballklubben AC Milan i Serie A. Spillerkarriere. Som en spiller med dobbelt tysk-ghanesisk statsborgerskap, er Boateng en sentral midtbanespiller. Han startet sin karriere som fotballspiller sammen med den tyske ungdomsklubben Reinickendorfer Füchse, før han signerte en kontrakt sammen med klubben Hertha BSC Berlin, som holder til i Berlin. Boateng signerte med klubben Tottenham Hotspur i juli 2007, for en overgangssum på £5,4 millioner. Han fikk sin første fotballkamp i det engelske Premier League den 3. november mot motstanderen Middlesbrough FC. Midtbanespilleren spilte til sammen 41 kamper for de tyske landslagene U-15, U-16, U-19 og U-21 og scoret til sammen åtte mål for dem. Boateng hadde en tysk mor og en ghanesisk far. Hans onkel på farssiden, Robert Boateng, hadde et kortere opphold i Rosenborg, og spilte også på det ghanesiske landslaget. Hans morfar var en fetter av legendariske tyske fotballstjernen Helmut Rahn, som er berømt for å ha scoret vinnermålet under VM i fotball 1954. Boateng har to brødre, George (for øvrig ikke den nåværende Hull Citys midtbanespilleren George Boateng) og Jérôme. Begge er fotballspillere. Boateng kaller seg «The Ghetto Kid» fordi han vokste opp i de svært fattige Wedding-distriktet i Berlin. Han giftet seg med sin kjæreste Jennifer to dager etter at han signerte for Premier League-klubben Tottenham. Ri Jun-il. Ri Jun-il (født 24. august 1987) er en nordkoreansk fotballspiller som spiller for Sobaeksu i DPR Korea League, den øverste fotballdivisjonen i Nord-Korea. Han spiller som forsvarer. On the Sunny Side of the Street. «On the Sunny Side of the Street» er en amerikansk sang fra 1930 med melodi av Jimmy Mchugh og tekst av Dorothy Fields. Den ble introdusert i Broadway-musikalen "Lew Leslie's International Revue" med Harry Richman og Gertrude Lawrence. Etter å ha blitt en jazzstandard ble den spilt (vanligvis som instrumental) av slike storheter som Louis Armstrong, Count Basie, Dave Brubeck, Errol Garner, Dizzie Gillespie, Benny Goodman, Earl Hines, Ted Lewis og Art Tatum. Den velkjente versjonen med Dizzie Gillespie, Sonny Rollins og Sonny Stitt ble utgitt på albumet "Sonny Side Up" i 1957 Frankie Laine hadde en hit med sin innspilling. Sangen ble også spilt inn på plate av andre ledende vokalister, innbefattet Nat King Cole, Ella Fitzgerald, Judy Garland, Frank Sinatra, Keely Smith og Jo Stafford. Det best kjente arrangementet er muligens det på platen med Tommy Dorsey and the Sentimentalists fra 1945. Barnegruppen Sharon, Lois & Bram spilte inn en versjon. Den ble utgitt på deres hitinnspilling "Sing A to Z" i 1990. De fremførte nummeret på deres kritikerroste suksessfulle TV-serie "Sharon, Lois & Bram's Elephant Show". Den var med i siste episode av sesong fire i 1987 med tittelen "Band on the Run". Steve Allen antyder i sin kriminalroman "The Talk Show Murders" fra 1982 at sangen referer til «passing» – muligheten for at lyshudete svarte passerer som hvite. I 1994 gjorde Barry Manilow en coverversjon på sitt album "Singing With The Big Bands", en innspilling med The Tommy Dorsey Orchestra. I 1995 var en versjon av sangen, fremført av Steve Tyrell, med på soundtracket til filmen "Brudens far 2" ("Father of the Bride II"). I 2003 spilte Cyndi Lauper inn en versjon med anstrøk av zydeco. Den ble utgitt på hennes album med standard-og coverlåter, "At Last". Norsk versjon. Finn Bø har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Fiolen sørger for mig». Ivan Vicelich. Ivan Robert Vicelich (født 3. september 1976 i Auckland) er en newzealandsk fotballspiller. Han spiller nå Auckland City FC i den newzealandske toppserien. Han har spilt flest landskamper for, med 71. Han spilte for Waitakere City FC, Central United og Football Kingz før han kom til nederlandsk fotball og Roda JC. Han spilte i Roda mellom 2001 og 2006 og spilte 129 ligakamper for dem. I mai 2006 signerte han for RKC Waalwijk. Her spilte han fram til 2008. Da ble han kjøpt tilbake til New Zealand og sin nåværende klubb, Auckland City. For landslaget har han spilt i tre Confederations Cuper; 1999, 2003 og 2009. Han trakk seg egentlig fra internasjonal fotball i 2008, men han ble med til Confederations Cup i 2009 på grunn av at kaptein Ryan Nelsen var skadd. Han fortsatt å gjøre seg tilgjengelig for landslaget, og han er blant de 23 spillerne som New Zealand har med seg til fotball-VM 2010. Arkitekturåret 1613. Arkitekturåret 1613 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1613. __TOC__ Michael Bradley (fotballspiller). Michael Sheehan Bradley (født 31. juli 1987 i Princeton i New Jersey) er en amerikansk fotballspiller som spiller på midtbanen for den italienske klubben Roma, og for det. Arkitekturåret 1614. Arkitekturåret 1614 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1614. __TOC__ Gerardo Torrado. Gerardo Torrado Díez de Bonilla (født 30. april 1979 i Mexico by) er en mexicansk fotballspiller. Han spiller for Cruz Azul. Torrado har spilt 111 landskamper for. Han har tidligere spilt i Pumas de la UNAM, CD Tenerife, Polideportivo Ejido, Sevilla FC og Racing Santander. For Mexico har han vært med å vinne Confederations Cup i 1999 og Gold Cup 2003 og 2009. Han er kaptein for det mexicanske landslaget. Ri Kwang-chon. Ri Kwang-chon (født 4. september 1985) er en nordkoreansk fotballspiller som spiller for 4.25 Sports Group i DPR Korea League, den øverste fotballdivisjonen i Nord-Korea. Han spiller som forsvarer. Ri har vært en av nøkkelspillerne på det de siste fem årene. Under kvalifiseringen til VM i fotball 2010 spilte han i en fast forsvarsrekke sammen med Ri Jun-il, Pak Nam-chol og Cha Jong-hyok. Sammen med målvakt Ri Myong-guk klarte de å hindre motstanderne i å skåre i 10 av de siste 14 kampene i andre og tredje kvalifiseringsrunde. Nam Song-chol. Nam Song-chol (født 7. mai 1982) er en nordkoreansk fotballspiller som spiller for April 25 Sports Group i DPR Korea League, den øverste fotballdivisjonen i Nord-Korea. Han spiller som forsvarer. Martin Larsen. Martin Larsen (født 1840 i Klepp, død 1932) er en norsk entreprenør som i 1872 etablerte sagbruk i Sandnes som ble opphavet til Gabriel Block-Watnes landsomfattende boligbyggerbedrift Block Watne AS. Haugan & Lindgren. Haugan & Lindgren var en amerikansk privateid bank med hovedkvarter i Chicago, Illinois. Banken var operativ fra 8. desember 1879 og fram til 10. februar 1891 fra kvartalene ved No. 57 and No. 59 La Salle Street. Banken var et partnerskap mellom nordmannen Helge Alexander Haugan, hans eldre bror Hauman G. Haugan og John R. Lindgren med svenske aner. Banken fokuserte på å betjene den relativt store befolkningen av skandinavisk bakgrunnen innenfor distriktet Chicago. Haugan & Lindgren ble en forgjenger til State Bank of Chicago. Helge Alexander Haugan var grunnlegger og ble president i den nye banken. I 1929 ble banken slått sammen med Foreman National Bank, som i 1931 ble overtatt av First Chicago Bank Arkitekturåret 1615. Arkitekturåret 1615 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1615. __TOC__ Pak Nam-chol. Det finnes flere med dette navnet Pak Nam-chol (1985). Pak Nam-chol (født 2. juli 1985 i Pyongyang) er en nordkoreansk fotballspiller som spiller for April 25 Sports Group i DPR Korea League, den øverste fotballdivisjonen i Nord-Korea. Han spiller på midtbanen. Ri Kwang-hyok. Ri Kwang-hyok (født 17. august 1987) er en nordkoreansk fotballspiller som spiller for Kyonggongop i DPR Korea League, den øverste fotballdivisjonen i Nord-Korea. Han spiller på midtbanen. Pak Chol-jin. Pak Chol-jin (født 16. oktober 1984) er en nordkoreansk fotballspiller som spiller for Amrokgang i DPR Korea League, den øverste fotballdivisjonen i Nord-Korea. Han spiller på midtbanen. Arkitekturåret 1616. Arkitekturåret 1616 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1616. __TOC__ Moonshine Lullaby. «Moonshine Lullaby» er en amerikansk sang med melodi og tekst Irving Berlin. Den ble fremført av Annie Oakley og «Moonshine Lullaby» Trio i musikalen "Annie Get Your Gun". Oakley ble opprinnelig spilt av Ethel Merman. «Moonshine Lullaby» er en vuggevise, men teksten handler om et brenneri hvor hjemmebrent blir brygget ulovlig. Nynorsk versjon. Hartvig Kiran har skrevet en nynorsk tekst. Den nynorske tittelen er «Annies voggevise». Arkitekturåret 1618. Arkitekturåret 1618 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1618. __TOC__ You Can't Get a Man with a Gun. «You Can't Get a Man with a Gun»' er en amerikansk sang med melodi og tekst av Irving Berlin. Den ble fremført av Annie Oakley i musikalen "Annie Get Your Gun". Oakley ble opprinnelig spilt av Ethel Merman. I sangen synger Annie Oakley om hvordan ei jente med talent som skarpskytter ikke dessto mindre finner ut at hennes evner ikke hjelper henne med å tiltrekke seg menn. Hun introduserer seg med: "«I'm quick on the trigger/with targets not much bigger/than a pinpoint I'm number one»". Sangen er humoristisk ved at Annie forestiller seg ulike scenarier hvor det å skyte en mann ikke gjør at han blir forelsket i henne. "«A man may be hot/but he's not/when he's shot/oh, you can't get a man with a gun»". Nynorsk versjon. Hartvig Kiran har skrevet en nynorsk tekst. Den nynorske tittelen er «Du får aldri ein mann med gevær». Phnom Aoral. Phnom Aural er den høyeste fjelltoppen i Kambodsja. Det råder litt usikkerhet rundt høyden, men det mest anerkjente tallet ser ut til å være 1 813 meter (andre kilder oppgir høyder mellom 1 771 og 1 667 meter). Fjelltoppen ligger i de østre delene av Krâvanhfjellene i Aoraldistriktet i provinsen Kampong Speu. Arkitekturåret 1619. Arkitekturåret 1619 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1619. __TOC__ Ola Storeng. Ola Storeng (født 9. mai 1950) er økonomiredaktør i Aftenposten, hvor han har vært ansatt siden 1999. Storeng er cand.oecon. fra Universitetet i Oslo. Han var avdelingsdirektør i Finansdepartementet fra 1985 til 1999. Der ledet han seksjonene for pengepolitikk og internasjonal økonomi. Før dette hadde han vært økonomisk journalist i NRK Dagsnytt. I løpet av perioden i Finansdepartementet hadde Storeng også opphold ved Verdensbanken i Washington, D.C., samt ved OECD i Paris. Doin' What Comes Natur'lly. «Doin' What Comes Natur'lly» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Irving Berlin. Den ble fremført av Annie Oakley, barn og Foster Wilson i musikalen "Annie Get Your Gun". Oakley ble opprinnelig spilt av Ethel Merman. I sangen synger Annie Oakley, hennes bror og søstre om hvordan de og deres familie lever lykkelig til tross for deres mangel på dannelse og utdannelse. Nynorsk versjon. Hartvig Kiran har skrevet en nynorsk tekst. Den nynorske tittelen er «Berre nattur som skal tel». Ji Yun-nam. Ji Yun-nam (født 20. november 1976) er en nordkoreansk fotballspiller som spiller for April 25 Sports Group i DPR Korea League, den øverste fotballdivisjonen i Nord-Korea. Han spiller på midtbanen. Mun In-guk. Mun In-guk (født 28. september 1978) er en nordkoreansk fotballspiller som spiller for April 25 Sports Group i DPR Korea League, den øverste fotballdivisjonen i Nord-Korea. Han spiller på midtbanen. Gjersjøen. Gjersjøen er en innsjø i Oppegård og Ås kommuner i Akershus fylke. Sjøen er 2,64 km², ligger 40 meter over havet og har et maksimaldyp på 63,5 meter. Gjersjøen er drikkevannskilde for Oppegård og Ås kommuner. Gjersjøen får tilrenning fra Kolbotnvannet via Kantorbekken i nordøst, og langs E 18 fra sør kommer Vassflobekken. I sørøst kommer Dalsbekken fra Nærevannet via Midsjøvannet og Rullestadtjern, samt Tussebekken fra Tussetjern og flere småtjern i Sørmarka. Dessuten kommer Greverudbekken fra småtjern langs kommunegrensa mot Ski. Gjersjøen har avrenning til Bunnefjorden gjennom Gjersjøelva som munner ut like sør for Hvervenbukta. Det er en del forskjellige arter fisk i innsjøen som abbor, gjedde, mort og flere karpearter som brasme, sørv og ørekyte. Gjørs er satt ut og det er også registrert ål og kreps i sjøen. På 1970-tallet ble det meldt observasjon av hork, men bekreftelse på dette er ukjent. Den sørlige delen, Slorene, er naturvernområde (våtmarksområde), etter Plan- og Bygningsloven § 12-7 nr. 6. Anlong Veng. Anlong Veng (ស្រុកអន្លុងវែង) er et distrikt i provinsen Oddar Meancheay i Kambodsja. Den største byen i distriktet er også kalt Anlong Veng. Geografiske data. Anlong Veng ligger i Dângrêkfjellene, lengst nord i Kambodsja. Det ligger 125 km nord for Siem Reap og i nærheten av den internasjonale grensen mot Thailand. Det er en demning like nord for byen. Historie. Anlong Veng er best kjent for to historiske årsaker. Det var den siste skanse for Røde Khmer før det kom under statlig kontroll i 1998 og det er det endelige hvilested for Pol Pot. Dângrêkfjellene ble brukt som base av Røde Khmer da de kjempet mot Khmerrepublikken ledet av general Lon Nol. Etter slutten av Vietnams okkupasjon av Kambodsja og tilbaketrekkingen av de vietnamesiske styrkene gjenoppbygde Røde Khmer sine tidligere baser i Dângrêkfjellene, langs grensen til Kambodsja. Anlong Veng ble for en stund Røde Khmers viktigste "hovedstad". På 1990-tallet kontrollerte Røde Khmer fortsatt Anlong Veng, der en av de første "Dødsmarkene" etter fallet av Demokratisk Kampuchea befant seg. Det er en fortsatt områder i en skog der landminene ennå ikke er ryddet, dette ligger ca 6 km fra Anlong Veng der 3000 mennesker angivelig ble drept av Røde Khmer for å ha vært "korrupte" så sent som mellom 1993 og 1997. Disse henrettelsene ble gjennomført under Ta Moks ledelse i området. Riksgropen. Riksgropen var det populære navnet på gropen som oppstod under de arkeologiske utgravningene på Riksplan foran Riksdagshuset på Helgeandsholmen i den svenske hovedstaden Stockholm. I forbindelse med ombyggingsprosjektet som hadde vært planlagt siden 1968 etter vedtaket av "Riksdagshusutredningen", skulle en stor garasje for riksdagens parlamentariske medlemmer og ansatte utbygges. For å kunne grave ut garasjen ble arkeologiske utgravninger startet i våren 1978, det var først tenkt å avslutte undersøkelsene av byggestedet innen november 1979. Men faktisk skulle undersøkelsene fortsette for to og et halvt år etter man hadde oppdaget deler av den stockholmske middelalderbyen med store mengder av arkeologiske funngjenstander. Fundamenter etter bygninger helt tilbake til 1200-tallet var funnet sammen med rester av Stockholms bymurene fra 1500-tallet og over 1300 skjeletter fra Helgeandshusets kirkegård. Den opprinnelige planen om garasjen ble kansellert til fordel for et museum som skulle stille ut de arkeologiske funnene for offentligheten. Stockholms medeltidsmuseum ble åpent for offentligheten i 1986 etter riksgropen ble tildekket og ombygd til et museum under Riksplan og Norrbron i Stockholm sentrum. Noe av det viktigste var funnet av elleve båter fra over fire århundrer. Båtene fra Helgeandsholmen. Elleve fartøyer eller rester etter mindre fartøyer ble oppdaget og dokumenterte av arkeologene i Riksgropen fra 1978 til 1981. Båt I. Det første fartøyet, «Båt I», var lite bevart, bare den nedre delen av forstavnen sammen med deler av kjølen og ni bordganger samt spor etter åtte spanter fra forskipet. En tverrbjelke var funnet sammen med deler av et kjølsvin. Var et seilfartøy med årer. Båt II. «Båt II» er ikke helt utgravd ettersom bare forskipet og en mindre del av styrbordssiden var funnet mens resten var tildekket av stadsmuren fra 1530-tallet. Dermed er ikke størrelsen på dette fartøyet kjent, men er tolket som en kogge med kravell i bunnen som sett på babordssiden. Fartøyet var flatbunnet med skarp slag til den fjerde bordgangen i klink som begynnelsen på skipssidene. 16 spanter ble funnet sammen med fem beter, sammen med mastefoten som ble tatt bort og er nå utstilt i Stockholms medeltidsmuseum. Båt III. «Båt III» var en båt med mast for seilrigging fra 1300-tallet med 11 spanter og like mange beter som et klinkbygd fartøy sammen med et kjølsvin som hvilte på bunnstokkene (del av spantene) fremfor direkte på kjølen. Båt IV. Dette fartøyet var trolig en stor spissgattet robåt med stevnror og 14 spanter samt 8-9 bordganger på hver skipsside. Båt V. "«Helgeandsskeppet»" er det største og meste kjente vraket fra Riksgropen, også kjent som «Båt 5», som var så godt bevart at en rekonstruksjon var mulig. En kopi av funnet for å utforske seil- og roegenskaper ble bygd i 1981-83 under navnet «Helga Holm». Dette fartøyet eksisterer hos Bosö Båtklubb siden 1988. Dette fartøyet med åtte par årer og en mast hadde meget utfallende for- og akterstavner og skipssider midtskips. Det var et rofartøy med rigging som har blitt tolket som et leidangskip eller et bevaktningsfartøy for patrulje og eskorte. Fartøyet minner mer om et langskip fremfor andre fartøystyper for fredelige sysler fra middelalderen som et meget hurtigseilende skip med en besetning på 15-25 personer. En ekstra bordgang er montert på for- og akterstavnene som hadde spring fra midtskips. På hver side av kjølen besto bordlegningen av sju bordplanker midtskips. Båt VI. «Båt VI» trolig var bygget etter år 1671 da treet for byggingen som dendroprøver var tatt fra, var felt. Kan være av betydelig størrelse ettersom konstruksjonen var kraftig inkludert en tverrbjelke på 5,2 m over beten på det åttende spantet. Vraket hadde 11 spanter, men meget lite har blitt bevart. Ingen spor etter bruk av mast tross funnet av et kjølsvin. 12 bordganger, muligens opptil 14, på den ene skipssiden. Båt VII. «Båt VII» var dårlig bevart, bare akterstavnen, styrbordspartiet akter fra midtskips og en liten del av babordssiden var funnet. 17 bordganger eller mer på styrbordssiden, 27 spanter med beter og tverrbjelker, bevist av knær ved spant 6 og 14 ovenpå betene. Størrelsen ukjent. Båt VIII. «Båt VIII» har blitt datert med dendrokronologi til 1400-tallet, og var et fartøy med 25 spanter og 16 bordganger samt tre tverrbjelker over spant 6, 11 og 17. Tverrbjelker var brukt som renne for å pumpe ut vannet gjennom en åpning. Båt IX. «Båt IX» dels lå under «Båt V» som er dendrokronologisk datert til etter 1315-16, og dermed skulle være den eldste av de to båter i funnstedet. Meget lite er bevart, kunne ikke rekonstrueres. Båt X. Denne båten var dels overdekket av «Båt VIII» og «Båt IX», dermed tro man at dette fartøyet var mye eldre. Bare en dendrokronologisk prøve var tatt, og resultatet er etter 1327. Båten har blitt godt nok bevart for å kunne rekonstruere den, og er nå utstilt på Stockholms Medeltidsmuseum som det beste bevarte fartøysvraket i Riksgropen, bare akterpartiet var borte. Konstruksjonen består av ni bordganger hver skipsside med en relingslist, 15 spanter med beter opp til forskjellige høyder, de fleste ved relingsbordet. Disse som var senket nedover, hadde tverrbjelker i deres plass midtskips, tilsammen tre stykker (spant 3, spant 7 og spant 14). En tro kopi av båten har blitt bygd som «Blanka» i 1988, som en seilbåt med stevnror. Beskrevet som en ganske fin båt bygd av eik. Båt XI. «Båt XI» som det siste fartøysvraket i Riksgropen var meget dårlig bevart, at det bare var fragmenter tilbake. Vraket var nesten helt knust, at bare tre bordganger og to spanter i biter var funnet. Arkitekturåret 1620. Arkitekturåret 1620 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1620. __TOC__ Ellen Marsvin. Ellen Marsvin (født 1. februar 1572 i Landskrone, død 11. november 1649 på Holckenhavn), var en dansk adelsdame og godssamler (marsvin på dansk betyr nise, som også ses på slektens våpenskjold). Hun var født på Landskrone slott i Skåne og ble mor til Christian IVs hustru til venstre hånd Kirsten Munk. Historie. Ellen Marsvin var datter av lensmannen på Landskrone slott, riksråd Jørgen Marsvin og hans hustru Karen Gyldenstierne. Faren tilhørte landets økonomisk-politiske elite, og hun vokste opp i et miljø som var preget av rikdom, godskjøp og byggeri. Farens forflyttelse i 1578 fra Odensegårds len til Sølvesborg, skyldtes formentlig klager over hans harde og nådeløse embedsførsel. Da Ellen Marsvin var 17 år arrangerte foreldrene ekteskap med 52-årige Ludvig Munk til Nørlund slott, som hadde en fortid som hoffmarskal og stattholder i Norge, og som nå var norsk lensmann. Han skal ha hatt den samme robuste moralen som Ellen Marsvins far. Den unge Ellen har trolig i perioder måttet ta seg av den daglige driften, når ektefellen besøkte de norske len. Da hun i 1602 ble enke, sto hun helt alene for driften. Fem år senere giftet hun seg igen med lensmannen på Odensegård, den 50-årige Knud Rud til Sandholt. Ellen knyttet dermed igjen forbindelser til adelens høyeste lag. I 1611 ble hun dog enke for annen gang, og kastet seg med stor energi over godsdrift, oppkjøp av gods og byggerier. Det har gitt henne et image som en hard forretningskvinne, og hun ble i sin samtid den største godseier på Fyn. I 1615 oppsto det et kjærlighetsforhold mellom Ellens datter Kirsten Munk og kong Christian IV, og Ellen ble pådriver for et juridisk dokument, som skulle sikre Kirsten et len på livstid etter kongens død. Hun ble viet til kongens venstre hånd, og morens ambisjoner kunne dermed knapt nå høyere. Ellen fikk et fortrolig forhold til kongen, og kom til å stå for oppdragelsen av hans og Kirstens barn, deriblant den senere så berømte Leonora Christine. Hennes føleleskalde natur og hektiske forretningsliv har trolig gitt liten plass til datteren såvel som barnebarnene. I perioden 1620-39 var hun en av få kvinner som oppnådde len, nemlig Dalum kloster. I 1630 brast Kirstens forhold til kongen, etter at hun hadde hatt et utenomekteskapelig forhold til greve Otto Ludvig av Salm. For å bevare kontakten til kongen, eller for å gi ham skylden for bruddet, førte Ellen Kirstens kammerpike Vibeke Kruse sammen med ham. Med sine stendige oppfordringer til å anerkjenne Kirstens siste barn, Dorothea Elisabeth, kom Ellen til å irritere kongen mere og mere. Hun ble til sist fratatt oppdragelsen av barnet, og i 1639 mistet hun Dalum kloster. Hun trakk seg derpå tilbake fra hofflivet og det politiske liv, og endte sine dager på godset Ellensborg, tidligere Ulfeldtsholm og nåværende Holckenhavn på Fyn. Hun ligger begravet med begge sine menn i Broby kirke. Raymond Poincaré. Raymond Poincaré (født 20. august 1860, død 15. oktober 1934) var en fransk politiker. Han var fem ganger statsminister og president i Frankrike fra 1913 til 1920. Poincaré var utdannet advokat og forsvarte Jules Verne i en injurie-sak. Poincaré ble født i byen Bar-le-Duc og studerte jus ved universitetet i Paris. Han var fetter til matematikeren Henri Poincaré. Under første verdenskrig ble han i stor grad tilsidesatt av daværende statsminister Georges Clemenceau både under krigen og under oppgjøret etter krigen. Poincaré mente at den allierte hæren burde i større grad være til stede på den tyske siden av Rhinen. Perioden som president holdt på å ende da Ferdinand Foch prøvde å få ham til å bruke sin konstitusjonelle rett til å ta over forhandlingsmakten fra Georges Clemenceau. Poincaré nektet og satt ut perioden til 1920. Etter hans periode var over tok han igjen over Statsministerembetet. Han pensjonerte seg fra politikken i 1929 og døde fem år senere i Paris. Pak Sung-hyok. Pak Sung-hyok (født 30. mai 1990) er en nordkoreansk fotballspiller som spiller for Sobaeksu Sports Group i DPR Korea League, den øverste fotballdivisjonen i Nord-Korea. Han spiller på midtbanen. Han var tatt ut i troppen til VM 2010 i Sør-Afrika, men i likhet med tre av lagkameratene ble han ikke meldt opp troppen til Nord-Koreas første kamp mot, trolig på grunn av en formell feil fra den nordkoreanske landslagsledelsens side. Ri Chol-myong. Ri Chol-myong (født 18. februar 1988) er en nordkoreansk fotballspiller som spiller for Pyongyang City Sports Group i DPR Korea League, den øverste fotballdivisjonen i Nord-Korea. Han spiller på midtbanen. Palpigradi. Palpigradi er en gruppe av edderkoppdyr. De er forholdsvis nært beslektet med edderkoppene. Utseende. Palpigradi er små (1-3 mm), slanke, blinde edderkoppdyr med forholdsvis korte bein og en lang haletråd. Huden er blek og forholdsvis tynn. Forkroppen har to ryggplater, delt mellom det tredje og fjerde beinparet. Øyne mangler helt. Som hos flere andre grupper av edderkoppdyr er det første beinparet langt og tynt, og brukes som føleorganer. Et uvanlig trekk som har gitt navn til gruppen (navnet betyr "palpegangere"), er at pedipalpene også brukes til å gå med, slik at det kan se ut som at de har fem par bein. Bakkroppen er avlang og tydelig ledd-delt med 11 segmenter, bakerst er den en haletråd som består av 15 segmenter og kan være like lang som resten av dyret. Hvert segment har flere børster slik at haletråden kan ligne en flaskekost. Levevis. De søker mørke og fuktighet og lever vanligvis i fuktig jord i tropiske og subtropiske områder. Noen få arter finnes mellom korallsand eller på i havkanten på strender. Nesten ingenting er kjent med sikkerhet om leveviset deres, men man antar at de er rovdyr som lever av bittesmå leddyr. Reproduksjon. Nesten ingenting er kjent om reproduksjonen deres utover at de legger forholdsvis få og store egg. Utbredelse. Gruppen forekommer i alle verdensdeler bortsett fra polområdene, men mange av artene er tropiske eller subtropiske. I Sør- og Mellom-Europa er det funnet 27 arter, alle i slekten "Eukoenenia." NIHI. Norges Idrettshøgskoles Idrettslag, ofte omtalt som NIHI, er studentenes idrettslag ved Norges Idrettshøgskole (NIH). Studentidrettslaget tilbyr idretter som fotball, håndball, volleyball og ishockey. Bordtennis og badminton er også en del av tilbudene. Historikk. Seniorlaget i fotball for herrer ble opprettet etter initiativ fra studenten i 2010. Foran den første sesongen ble NIHI plassert i 8. divisjon, avdeling 5, der NIHI endte som både serie- og kretsmester i Oslo. Laget trener på kunstgressbanen ved NIH, men spiller hjemmekampene på Bjølsenfeltet. I 2011 vant NIHI 7. divisjon, avdeling 2, og spiller derfor 2012-sesongen i 6. divisjon. Spillerstall. Sigve Nyvik Aas – Forsvar, midtbane Peer Ole Jacob – Forsvar, midtbane Ove Skancke Andreassen – Angrep, midtbane, forsvar Andreas Miguel Levang Iversen – Angrep, midtbane Vegard Åsland Sørensen – Angrep, midtbane Alexander Gaare Jansen – Angrep, midtbane Joachim Berge – Angrep, midtbane, ass. coach. Tom Arne Stormo – Angrep, midtbane Pak Nam-chol (1988). Pak Nam-chol (født 3. oktober 1988) er en nordkoreansk fotballspiller som spiller for Amrokgang i DPR Korea League, den øverste fotballdivisjonen i Nord-Korea. Han spiller på midtbanen. An Yong-hak. An Yong-hak (født 25. oktober 1978 Kurashiki, Okayama i Japan) er en japanskfødt nordkoreansk fotballspiller som spiller for Omiya Ardija i J-League, den øverste fotballdivisjonen i Japan. Han spiller på midtbanen. Kim Kyong-il. Kim Kyong-il (født 11. desember 1988) er en nordkoreansk fotballspiller som spiller for Rimyongsu i DPR Korea League, den øverste fotballdivisjonen i Nord-Korea. Han spiller på midtbanen. Han var tatt ut i troppen til VM 2010 i Sør-Afrika, men i likhet med tre av lagkameratene ble han ikke meldt opp troppen til Nord-Koreas første kamp mot, trolig på grunn av en formell feil fra den nordkoreanske landslagsledelsens side. The Real World. "The Real World" er en dokumentarserie som har gått på MTV i flere omganger siden 1992. Programmet handler om en gruppe unge mennesker som blir plassert i et bokollektiv med kamera i alle rom. Programmet har av enkelte blitt definert som den første Reality-TV-serien. Programkonseptet ble skapt av Mary-Ellis Bunim og Jonathan Murray. Serien fikk en rekke lokale versjoner, blant annet den skandinaviske ' (1995). Den norske U-serien "2" (1995) hadde også flere likhetstrekk med "Real World". Frankrike under Sommer-OL 1928. Frankrike under Sommer-OL 1928. 231 sportsutøvere, 199 menn og trettito kvinner fra Frankrike deltok i sytten sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Frankrike kom på sjuendeplass med seks gull-, ti sølv- og fem bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Pierre Lewden var Frankrikes flaggbærer under åpningsseremonien. Video Copilot. Video Copilot er et internettbasert selskap som spesialierer seg i After Effects. De publiserer tutorialer, selger plugins og videoklipp. Tutorialer. Tutorialene til Video Copilot er gratis, og siden den første i 2005 (Basic Sky Replacement) har det kommet ut mer enn 100 tutorialer. Galileo Ferraris kraftverk. Galileo Ferraris kraftverk er et varmekraftverk beliggende ved byen Trino Vercellese i provinsen Vercelli i regionen Piemonte i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 700 MW fordelt på 1 x 350 og 2 x 390 mw blokker med gassturbiner. Anlegget ble utbygd omkring 1990–1997. Brenselstypen er naturgass og fyringsolje, og operatør er energiselskapet Eni SpA. Utstyret er levert vesentlig av Ansaldo. Frittgående barn. Frittgående barn (engelsk "free-range kids") er en barneoppdragelsesfilosofi der tilhengerne mener det er til det beste for barna at de lærer seg å mestre små og store utfordringer i hverdagen på egenhånd. Begrepet ble introdusert av den amerikanske spaltisten Lenore Skenazy i hennes faste spalte i "The New York Sun" 1. april 2008. Etter å ha latt sin ni år gamle sønn ta undergrunnsbanen fra sentrum og hjem uten følge, fikk Skenazy sterk og variert respons fra sine omgivelser. Noen så det som en form for omsorgssvikt, mens andre var bifallende. Etter avisartikkelen ble hun invitert til fjernsynsprogram for diskutere emnet, startet en egen blogg, og utga i april 2009 boka "Free-Range Kids: Giving Our Children the Freedom We Had Without Going Nuts with Worry". Boken ble utgitt på norsk med tittelen "Frittgående barn" i juni 2010. Frittgående barn er beslektet med barneoppdragelsesfilosofien «slow parenting», foreldre som bevisst toner ned barnas deltagelse i organiserte aktiviteter. E-SDO. E-SDO (en forkortelse for Extended Scattered Disc Object) er en del av den samlede gruppen av transneptunske-objekt. Andre benevnelser er Detached objects, Distant Detached Objects eller Scattered-Extended. Det finns imidlertid ingen tydelig grense mellom objekter som kalles Scattered disc og de de som kalles Extended Scattered disc. Omløpsbanen. Det er oppdagelse av objekter som Sedna, 2000 CR105 og 2004 XR190 som har fremskaffet en egen klasse for objekter med en veldig eksentrisk bane, med en store halvakse på flere hundre AU og iblant med en betydelig banehelling. Perihelium ligger som regel fra 40 Au og utover, og man anser at slike omløpsbaner ikke kan ha blitt til på grunn av påvirkning fra Neptun eller fra noen av de andre gasskjempene. I stedet blir det fremmet teorier om at disse omløpsbanene har blitt skapt gjennom påvirkning av en stjerne eller en stor planet som har passert gjennom det ytre av solsystemet. Diskusjoner om Sednas klassifisering. Oppdageren av Sedna, Michael Brown, hevder at dette objektet ikke kan betraktes som en del av Kuiper-beltet, selv om han medgir at den i sin indre del av omløpsbanene befinner seg blant andre objekter i Kuiper-beltet. Brown ønsker heller å klassifisere Sedna som det første objektet som man har funnet i det indre av Oorts sky, et såkalt indre "Oorts sky-objekt" (OCO). Det han spesielt understreker er at Sednas perihelium ligger 76 AU fra Solen, langt utenfor noe annet kjent objekt i Kuiper-beltet. Sednas aphelium ligger 900 AU fra Solen. Arkitekturåret 1621. Arkitekturåret 1621 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1621. __TOC__ Fast Five. Fast Five er den fjerde oppfølgeren til filmen "The Fast and the Furious". Handlingsrekkefølgen i denne filmen går bak den forrige oppfølgeren "Fast and Furious" og foran '. Filminfo. I den siste filmen av The fast and furious pentalogien møter vi på nye streetracere «Brian O'Connor», Paul Walker og streetraceren «Dominic Toretto», Vin Diesel. Den hadde premiære 4. mai 2011 og ble lovet av Universal Studios at skulle bli den beste fartsfilmen hittil med flere gatebiler og mer ulovlig virksomhet fra flere av USAs stjernegalleri. Handling. Vi befinner oss i et middelklassestrøk i Rio i Brasil. Etter å ha hjulpet Dominic rømme fra fengselsbussen oppsøker Brian og Mia, Vince Matt Schulze, deres tidligere teammedlem for å prøve å finne jobb på grunn av dårlig råd. Han tipser dem om et bilran ombord på et tog om ikke lang tid. Han håper også at Dominic kan hjelpe dem, men er ikke sikker på når han ankommer Rio. På toget noen dager senere blir det gjort avtalebrudd fra Vinces samarbeidspartnere, og Brian og Dominic strever for å få Mia og seg selv trygt vekk fra både toget og gangsterne. Det de ikke vet er at samarbeidspartnerne var ute etter en spesiell "Ford GT40" som inneholdt en chip over alle stedene som mafiaen hadde solgt narkotika. Denne bilen stakk nemlig Mia av med før noe mer skjedde. Vince stikker også av, i en De Tomaso Pantera. Etter å ha rømt fra toget blir Dom og Brian pågrepet av mafiaen som sier at de skal ta hevn. Dom og Brian klarer og rømme, og bestemmer seg for å gjøre én siste jobb som kriminelle, nemlig og rundstjele mafiabossen Hernan Reyes Joaquim de Almeida som styrer alt av narkotika handel både utenfor og i Rio. Samtidig som denne historien starter, gjør Luke Hobbs Dwayne Johnson og hans spesialstyrke seg klar for å ta opp jakten på Dominic, Brian og Mia, men underveis får man ikke bare en overraskelse! Tidenes bankjobb assosieres ofte med profesjonelle bankranere, men hva skjer når det er streetracere og et bankhvelv på 100 millioner dollar? «Brian O'Connor» og «Dominic Toretto» kaller sammen tidligere partnere, venner og gjengmedlemmer og briefer planen som er farlig, risikabel men samtidig spennende. I filmen får vi nemlig et gjensyn med tidligere skuespillere fra tidligere filmer som Ludacris i rollen som Tej Parker,Tyrese Gibson som Roman Pierce og Sung Kang i rollen som Hahn. Filmtraileren kom ut 14. desember 2010 og filmpremieren ble først satt til 29. april, men så endret til 4. mai. Filmingen er satt til Puerto Rico, Rio, Brasil, Los Angeles og Atlanta. Leini gasskraftverk. Leini gasskraftverk er et varmekraftverk beliggende i provinsen Torino i regionen Piemonte i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 385 MW fordelt på 1 x 385 blokk med 1+1 gassturbiner. Anlegget ble utbygd omkring 2000–2007. Brenselstypen er naturgass, og operatør er energiselskapet AceaElectrabel SpA. Utstyret er levert vesentlig av Ansaldo. Anlegget leverer inntil 170 mw fjernvarme. Livorno Ferraris gasskraftverk. Livorno Ferraris gasskraftverk er et varmekraftverk beliggende i provinsen Vercelli i regionen Piemonte i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 800 MW fordelt på 1 x 800 blokk med 1+1 gassturbiner. Anlegget ble utbygd omkring 2006–2008. Brenselstypen er naturgass, og operatør er energiselskapet E.ON Italia SpA. Utstyret er levert vesentlig av Siemens. Utslippene av CO2 i 2008 var på omlag 696.162 tonn, som var første utslippskvote. Kim Yong-jun. Kim Yong-jun (født 19. juli 1983) er en nordkoreansk fotballspiller som spiller for Pyongyang City i DPR Korea League, den øverste fotballdivisjonen i Nord-Korea. Han spiller på midtbanen. Hong Yong-jo. Hong Yong-jo (født 22. mai 1982) er en nordkoreansk fotballspiller som spiller for FC Rostov i Russland. Han spiller på midtbanen. Marghera Levante kraftverk. Marghera Levante kraftverk er et varmekraftverk beliggende i provinsen Venezia i regionen Veneto i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 766 MW fordelt på 2 x 128 blokker med gassturbiner, én 260-MW-blokk med gassturbiner, samt én 110-MW-blokk og en 140-MW-blokk med dampturbiner. Anlegget ble utbygd omkring 1960–2001. Brenselstypen er opprinnelig gass og fyringsolje, men idag vesentlig naturgass, og operatør er energiselskapet Edison SpA. Utstyret er levert vesentlig av Alstom. Utslippene av CO2 i 2008 var på omlag 1.077.357 tonn, betydelig under dette årets utslippskvote. Arkitekturåret 1622. Arkitekturåret 1622 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1622. __TOC__ Kaholmene. Kaholmene (Søndre og Nordre Kaholmen) er to mindre øyer i Drøbaksundet ved sydspissen av Håøya. De to Kaholmene er skilt med et smalt og grunt sund, med bro over. Øyene er kjent for festningsanlegget Oscarsborg, og senkingen av det tyske slagskipet «Blücher» den 9. april 1940. På vestsiden av Nordre Kaholmen er det nå en lun gjestehavn. Gissi gasskraftverk. Gissi gasskraftverk er et varmekraftverk beliggende i provinsen Chieti i regionen Abruzzo i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 800 MW fordelt på 2 x 400 blokker med kombinasjonssyklus gassturbiner. Anlegget ble utbygd omkring 2004–2008. Brenselstypen er naturgass, og operatør er energiselskapet A2A SpA. Utstyret er levert vesentlig av Alstom. Utslippene av CO2 i 2008 var på omlag 338.761 tonn, nesten helt identisk med dette årets utslippskvote. Andrés Guardado. José Andrés Guardado Hernández (født 28. september 1986 i Guadalajara) er en mexicansk fotballspiller som spiller for Deportivo La Coruña i spansk Primera division, og for det mexicanske landslaget. Guardado debuterte profesjonelt for klubben Atlas fra Guadalajara som 18-åring i august 2005. Bare fire måneder etterpå, i desember 2005, debuterte han for Mexicos A-landslag, mot. Neste sommer var han med i Mexicos tropp til fotball-VM i 2006, der han fikk en kamp som innbytter. Han ble også tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Ostiglia kraftverk. Ostiglia kraftverk er et varmekraftverk beliggende i provinsen Mantova i regionen Lombardia i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.482 MW fordelt på 3 x 384 blokker med kombinasjonssyklus gassturbiner, og én 300 MW blokk med dampturbiner. Anlegget ble utbygd omkring 1960–1974, med flere senere utbyttigner av kokere. Brenselstypen er naturgass og fyringsolje, og operatør er energiselskapet E.ON Italia SpA. Utstyret er levert vesentlig av Ansaldo. Utslippene av CO2 i 2008 var på omlag 2.295.105 tonn, drøye ti prosent over dette årets utslippskvote. Satellittgalakse. En satellittgalakse er en galakse som kretser rundt en større galakse på grunn av den gravitasjonelle attraksjonen, selv om en galakse består av et stort antall objekter (som stjerner, stjernetåker og planeter) som representerer et vektgjennomsnitt (gjennom masse) av posisjonene for hvert objekt. I et par av galaksene som kretser rundt hverandre er den ene betydelig større enn den andre. Den største er hovedgalaksen, og den mindre er satellitten. Om to galakser er av omtrent samme størrelse, sier man at de danner et dobbeltsystem. Galakser som møter hverandre fra ulike retninger kan smelte sammen, rive hverandre i stykker, eller overføre noen av dens medlemmer. I disse situasjonene kan det være vanskelig å snakke om hvor en galakse slutter og den andre begynner. Kollisjoner mellom galakser behøver ikke involvere kollisjoner mellom objekter fra den ene galaksen og objekter fra den andre, ettersom de hovedsakelig består av vakuum. Vekselvirkende galakse. Vekselvirkende galakser er par eller grupper av galakser som har blitt deformert på grunn av gravitasjonell vekselvirkning mellom dem. Vekselvirkningen kan føre til at galaksene til slutt blir slått sammen til én. De fører også gjerne til at lange tidevannshaler av gass og stjerner blir dratt ut av galaksene. Deler av tidevannshalene kan med tiden klumpe seg sammen og danne dverggalakse. Man regner med at galaksevekselvirkning fører til eksplosiv stjernedannelse i involverte galakser. Galaktiske tidevannskrefter. Galaktiske tidevannskrefter er tidevannskrefter som oppleves av objekter underlagt gravitasjonsfeltet til en galakse, som for eksempel Melkeveien. Spesielle områder av interesse innen galaktiske tidevannskrefter inkluderer galaktiske kollisjoner, påvirkningen av dverg- eller satellittgalakser, og Melkeveiens tidevannseffekt på hypotesen om Oorts sky i vår eget solsystem. Jun'ichi Inamoto. født 18. september 1979 i Yusui, Kagoshima prefektur i Japan, er en japansk fotballspillere som for øyeblikket spiller for Stade Rennais i fransk Ligue 1. Han spiller også for det. An Chol-hyok. An Chol-hyok (født 27. juni 1985) er en nordkoreansk fotballspiller som spiller for Rimyongsu i DPR Korea League, den øverste fotballdivisjonen i Nord-Korea. Han spiller som angriper. Han var tatt ut i troppen til VM 2010 i Sør-Afrika, men i likhet med tre av lagkameratene ble han ikke meldt opp troppen til Nord-Koreas første kamp mot, trolig på grunn av en formell feil fra den nordkoreanske landslagsledelsens side. Solifugae. Valseedderkopper, også kalt solifuger (Solifugae eller Solpugida) er en gruppe av edderkoppdyr. Disse er nattaktive rovdyr som særlig lever i varme, tørre områder. De kjennes særlig på de svære, sakseformede chelicerene. Utseende. Middelsstore til ganske store (opptil 70 mm), sylindriske, hårete, langbeinte edderkoppdyr. Deres mest påfallende trekk er chelicerene, som er utviklet til store, skarpe, fremoverrettede sakser. Chelicerene er vanligvis lengre enn forkroppen. De har bare ett par øyne som sitter nær hodets fremkant. Pedipalpene er lange og tynne, slik at det ser ut som om dyret har fem par bein. De holdes opp foran dyret som føleorganer, det samme gjør det første beinparet, som er ganske tynne. Beina er temmelig lange og slanke, med tallrike sansehår (trichobothrier). Bakkroppen er avlangt oval, tydelig ledd-delt. De har ikke noen form for halevedheng. Levevis. Solifugene lever mest i varme og tørre områder. De er nattaktive rovdyr som tilbringer dagen i utgravde huler eller under steiner. De er raske løpere, dog ikke så raske som mytene (se nedenfor) vil ha det til. De har ikke giftkjertler, men de store og skarpe kjevene er likevel fryktinngytende våpen. De store artene bør behandles med respekt da de lett biter gjennom huden på et menneske og sårene dette gir lett kan bli infiserte. En myteomspunnet gruppe. Disse nattaktive dyrene med de store kjevene har blitt omspunnet med en rekke myter som ikke har noen rot i virkeligheten. Disse bygger dels på innfødte myter i områdene der de holder til, dels er de nykonstruksjoner. Det er riktig at solifugene er raske løpere, men fullstendig feil at de kan oppnå hastigheter på 50 kilometer i timen eller mer over ørkensanden, eller at de gir fra seg skrikende lyder. En annen utbredt myte er at de har et bitt som virker bedøvende, og angriper sovende mennesker og dyr, bedøver dem og river ut kjøttstykker fra dem. Solifugene har ikke noen form for gift. Deres vanlige byttedyr er insekter, det er ikke påvist at de angriper dyr som er større enn disse. Systematisk inndeling / europeiske arter. Chelicerene er usedvanlig store hos denne gruppen Jong Tae-se. Jong Tae-se (født 2. mars 1984 i Nagoya, Aichi i Japan, er en japanskfødt nordkoreansk fotballspiller som spiller for 1. FC Köln i Bundesliga, den øverste fotballdivisjonen i Tyskland. Han spiller som angriper. Navnet hans er Chong Tese i Japan og Jeong Dae-Se i Sør-Korea. Jong har aldri bodd i Nord-Korea, men har gått på Chongryonskole i Japan. Han skrev under under for tyske VfL Bochum etter VM i fotball 2010. I debutsesongen skåret han ti mål for VfL Bochum, og ble toppscorer i klubben. Pietrafitta gasskraftverk. Pietrafitta gasskraftverk er et varmekraftverk beliggende i provinsen Perugia i regionen Umbria i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 400 MW fordelt på én 250-MW blokk med kombinasjonssyklus gassturbiner, og 2 x 75 MW blokker med dampturbiner. Anlegget ble utbygd fram til siste modernisering i 2004. Brenselstypen er naturgass, og operatør er energiselskapet Enel SpA. Utstyret er levert vesentlig av Ansaldo og Siemens. Utslippene av CO2 i 2008 var på omlag 683.219 tonn, drøye tjue prosent over dette årets utslippskvote og betydelig mindre enn 2007-utslippene. Richard Hathwaye. Richard Hathwaye (aktiv i tiden 1597–1603), var en engelsk dramatiker. Svært lite er kjent om Hathwayes liv. Det er ingen bevis for at han var i slekt med en av samme navn, Richard Hathaway som var far til Anne Hathaway, hustru av William Shakespeare. Etter 1603 finnes det ingen flere spor etter Hathwaye. Informasjon om Hathwayes karriere som dramatiker er avledet hovedsakelig fra papirene til Philip Henslowe. Hathwaye skrev 18 skuespill for Henslowe som ble satt opp av skuespillertroppen Admiral's Men og Worcester's Men på Rose Theater, både som forfatter alene og i samarbeid med andre som også skrev for Henslowe. Det første av disse, "King Arthur" (1597), er det eneste skuespill hvor han alene er kreditert for. Han hadde sannsynligvis skrevet et tid for scenen allerede ettersom Francis Meres referer til ham som om han var en veteran som dramatiker i 1598, og inkluderte ham blant de som «best for komedie». Hathwaye skrev også rosende vers for John Bodenhams "Belvidere, or the Garden of the Muses", som ble utgitt i 1600. Bortsett fra hans vers i Belvedere er alle arbeider fra Hathwaye gått tapt, unntatt for den første delen av samarbeidet "Sir John Oldcastle", bestilt som motskrift til den negative beskrivelsen av tittelfiguren i den opprinnelige versjonen William Shakespeares dramaer "Henrik IV (Del 1)" og "Henrik IV (Del 2)". Protester fra slektningene til den historiske John Oldcastle, en protestantisk martyr, synes å ha vært ansvarlig for både skrivingen av det korrigerende stykket om Oldcastle, og endringen av figuren «Oldcastle» til figuren «John Falstaff» i de senere versjonene av Shakespeares dramaer "Henrik IV". Torviscosa kraftverk. Torviscosa kraftverk er et varmekraftverk beliggende i provinsen Udine i regionen Friuli-Venezia Giulia i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 785 MW fordelt på én 785 MW blokk med kombinasjonssyklus, 2+1 gassturbiner. Anlegget ble utbygd omkring 2006, og ligger i et meget stort industriområde med en kjemisk fabrikk opprinnelig fra 1937. Brenselstypen er naturgass og dieselolje, og operatør er energiselskapet Edison SpA. Utstyret er levert vesentlig av Alstom og Toshiba. Utslippene av CO2 i 2008 var på omlag 1.432.650 tonn, praktisk talt helt identisk med dette årets utslippskvote, og ørlite lavere enn 2007-utslippene. Kim Kum-il. Kim Kum-il (født 10. oktober 1987) er en nordkoreansk fotballspiller som spiller for April 25 Sports Group i DPR Korea League, den øverste fotballdivisjonen i Nord-Korea. Han spiller som angriper. Altomonte gasskraftverk. Altomonte gasskraftverk er et varmekraftverk beliggende i provinsen Cosenza i regionen Calabria i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 800 MW fordelt på én 800 MW blokk med kombinasjonssyklus gassturbiner. Anlegget ble utbygd omkring 2002–2006. Brenselstypen er naturgass, og operatør er energiselskapet Edison SpA. Utstyret er levert vesentlig av Alstom og Toshiba. Utslippene av CO2 i 2008 var på omlag 1 319 131 tonn, litt over dette årets utslippskvote, men betydelig lavere enn 2007-utslippene. Choe Kum-chol. Choe Kum-chol (født 9. februar 1987) er en nordkoreansk fotballspiller som spiller for 4.25 Sports Group i DPR Korea League, den øverste fotballdivisjonen i Nord-Korea. Han spiller som angriper. Lonesome Town. «Lonesome Town» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Baker Knight. En versjon med Ricky Nelson ble en hitsingle i USA i 1958. Psychobillybandet The Cramps gjorde en coverversjon av sangen på EP-platen "Gravest Hits". Den var også med på samlingen "Off the Bone". Paul McCartney spilte inn en versjon, som ble utgitt på hans album "Run Devil Run" i 1999. Den australske sangeren Jason Donovan har også spilt inn sangen. Den ble utgitt på hans album "Let It Be Me" i 2008. Tiguana Bibles har også en coverversjon av denne sangen på sitt album "Child of the Moon". Norsk versjon. Thor Norås har skrevet en norsk tekst. Dem norske tittelen er «Seksten år». Listeplassering. Ricky Nelson nådde en syvendeplass med sangen på Billboard Hot 100-listen i 1958. Calenia gasskraftverk. Calenia gasskraftverk er et varmekraftverk beliggende i provinsen Caserta i regionen Campania i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 760 MW fordelt på 2 x 380 MW blokker med kombinasjonssyklus 2+1 gassturbiner. Anlegget ble utbygd omkring 2005–2007. Brenselstypen er naturgass, og operatør er energiselskapet Calenia Energia SpA. Utstyret er levert vesentlig av Ansaldo og Siemens. Utslippene av CO2 i 2008 var på omlag 1.663.899 tonn, betydelig over dette årets utslippskvote men og meget høyere enn 2007-utslippene. Candela gasskraftverk. Candela gasskraftverk er et varmekraftverk beliggende i provinsen Foggia i regionen Puglia i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 380 MW fordelt på 1 x 380 MW blokk med kombinasjonssyklus 2+1 gassturbiner. Anlegget ble utbygd omkring 2002–2005. Brenselstypen er naturgass, og operatør er energiselskapet Edison SpA. Utstyret er levert vesentlig av Alstom og Toshiba. Utslippene av CO2 i 2008 var på omlag 827 371 tonn, betydelig over dette årets utslippskvote og litt lavere enn 2007-utslippene på 900 000 tonn. Magica (album). "Magica " er det åttende studioalbumet til Dio. Albumet ble utgitt 21. mars 2000 på Spitfire Records. Tilbake i bandet er bassisten Jimmy Bain og gitaristen Craig Goldy. Albumet er et konseptalbum og skulle opprinnelig være del en av en trilogi, men del to og tre ble aldri laget da Ronnie James Dio døde av magekreft i 2010. Han rakk allikevel å lage flere studioalbum før han døde. Den lokale boblen. Den lokale boblen er et tomt område i det interstellare medium i Melkeveiens Orion-arm. Området er minst 300 lysår i tverrsnitt og har en tetthet av nøytralt hydrogen som kun utgjør en tidel i forhold til de 0,5 atomer per kubikkcentimeter som er gjennomsnittet for det interstellare medium i Melkeveien som helhet. Den varme, diffuse gassen i den lokale boblen utstråler røntgenstråler, og den meget sparsommelige og varme gassen i boblen er et resultat av en supernova som eksploderte i løpet av de siste to til fire millioner år. Den mest sannsynlige kandidaten til å være resten av denne supernovaen er «Geminga» («Gemini gammastrålekilden») som er en pulsar i stjernebildet Tvillingene. Den lokale boblen grenser opp til andre bobler med lav stofftetthet i det interstellare medium, herunder spesielt Loop I-boblen. Denne ble dannet av en supernova i stjernevinden i Scorpius-Centaurus assosiasjonen omkring 500 lysår fra Solen. Andre bobler, som grenser til den lokale boblen, er Loop II-boblen og Loop III-boblen. Loop I-boblen rommer blant annet stjernen Antares, som det fremgår av illustrasjonen. Solsystemet har beveget seg gjennom den regionen som nå er omfattet av den lokale boblen i løpet av de siste fem til ti millioner år. Regionens nåværende plassering er i den lokale interstellare skyen, som er en mindre region med større stofftetthet inne i boblen. Skyen ble dannet der den lokale boblen og Loop I-boblen møttes. Gassen i den interstellare skyen har en tetthet på omkring 0,1 atom per kubikkcentimeter. Den lokale boblen er ikke kuleformet, men synes å innsnevres i det galaktiske planet, slik at den blir litt egge- eller ellipseformet. Det er mulig at den utvider seg oppover eller nedover, og dermed har timeglassform. Isab Energy gasskraftverk. Isab Energy gasskraftverk, (italiensk: "Centrale Termoelletrico Isab Impianti Sud") er et varmekraftverk beliggende ved Prioli Gargallo-raffineriet i provinsen Siracusa i regionen Sicilia i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 552 MW fordelt på 2 x 276 MW blokker med kombinasjonssyklus 1+1 gassturbiner. Anlegget ble utbygd fram til 2000. Brenselstypen er naturgass og syngass utvinnet fra rafinneriets sfalt-produksjon, og operatør er energiselskapet ISAB Energy SpA – som rafinerriselskapets ISAB's energivirkeomhet. Utstyret er levert vesentlig av Siemens og Ansaldo. På samme industriområde ligger Enel's større Priolo Gargallo gasskraftverk på 750 MW, som ikke utnytter syngass men er et moderne kombinasjonssyklus gasskraftverk med to nye gassblokker og to eldre dampblokker. Utslippene av CO2 fra hele Isab-anlegget i Siracusa i 2008 var på omlag 396.956 tonn, nesten 200.000 tonn under dette årets utslippskvote og omlag 3.000 tonn lavere enn 2007-utslippene. Modugno gasskraftverk. Modugno gasskraftverk er et varmekraftverk beliggende i provinsen Messina i regionen Sicilia i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 760 MW fordelt på én blokk med kombinasjonssyklus 2+1 gassturbiner. Anlegget ble utbygd 2006–2010, med oppstart i februar 2010. Brenselstypen er naturgass, og operatør er energiselskapet Sorgenia SpA. Utstyret er levert av Alstom. Tyskland under Sommer-OL 1928. Tyskland under Sommer-OL 1928. 296 sportsutøvere, 261 menn og trettifem kvinner, fra Tyskland deltok i seksten sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Tyskland ble nest beste nasjon med ti gull-, sju sølv- og fjorten bronsemedaljer. Lotte Lenya. Lotte Lenya (født 18. oktober 1898 i Penzing i Wien som "Karoline Wilhelmine Charlotte Blamauer", død 27. november 1981 i New York: også "Lotte Lenja") var en østerriksk – amerikansk skuespiller og sanger. Europa. Allerede som attenåring tok hun kunstnernavnet Lotte Lenya. Hun kom fra en arbeiderklassefamilie, hadde en vanskelig oppvekst og visste hva fattigdom var. Som seksåring arbeidet hun ved sirkus som akrobat og linedanser. Dette medførte at hun senere i livet alltid så opp til sirkusyrket – et lite glipptak i en sirkusforestilling kunne bety katastrofe. Etter at hun var ferdig med «Mittelschule» (realskole) dro hun til Zürich. Der tok hun timer i skuespill og ballett. Fra 1912 arbeidet hun først som lærling og deretter som danser ved det lokale teatret. Ganske snart la hun imidlertid bort danseskoene for å satse mer på skuespillet. Zurich hadde få muligheter for dette, så hun dro til Berlin i 1920 og fikk en jobb ved Otto Kirchners «Shakespeare scene». I denne ubetydelige teatertruppen fikk hun spille både små og store roller, og lærte teateryrket fra bunnen av. Gjennom vennskapet med dramatikeren Georg Kaiser, traff hun komponisten Kurt Weill i 1924. De to giftet seg i 1926. Det første samarbeidet mellom Kurt Weill og Bertolt Brecht resulterte i syngespillet "Mahagonny" og Lenya var sanger på urframføringen i Baden-Baden i 1927. Ved premieren på "Tolvskillingsoperaen" i 1928 spilte hun rollen som Jenny, men navnet hennes ble glemt i programheftet til den første forestillingen. Hun deltok også i filmversjonen av G. W. Pabst fra 1931. Et annet høydepunkt i Berlin var operaen "Aufstieg und Fall der Stadt Mahagonny" (1931). I 1932 spilte hun denne forestillingen i Wien, og her traff hun tenoren Otto Pasetti. På grunn av de politiske problemene i Tyskland i 1933, emigrerte de til Sveits. I juni 1933 opptrådte både både Lenya og Pasetti i Parispremieren av balletten "Die sieben Todsünden" av Weill og Brecht. Pasetti og Lenya ble elskere allerede i 1932 og Lenya ble separert fra Weill i 1934. Weill dro så til Paris, mens Lenya og Pasetti levde ved den franske riviera. USA. I 1935 ble Lenya og Weill gjenforent i London og de emigrerte til USA. Lenya sang på nattklubber i New York og dro på teaterturné over hele USA, mens Weill utviklet musikaler sammen med Maxwell Anderson og Ira Gershwin. Hun medvirket også i oppsetninger av Maxwell Anderson som var en av de mest vellykkede dramatikere på 1930-tallet. Etter at Weills operette "The Firebrand of Florence" mislyktes i 1945, trakk hun seg tilbake som skuespiller. En skuespiller med utenlandsk aksent hadde ingen stor mulighet for å gjøre suksess. Etter at Weill døde i 1950 tok hun initiativet til å øke interessen for hans musikk, blant annet ved å etablere "Kurt Weill foundation for music". Hennes andre ektemann, George Davis, overtalte henne til å vende tilbake til scenen. Hun spilte Jenny i "Tolvskillingsoperaen". Denne gangen i engelsk versjon på Broadway, og med like stor suksess som på slutten av 1920-tallet i Berlin. I midten av 1950-årene dro hun tilbake til Tyskland og fremførte der blant annet "Aufstieg und Fall der Stadt Mahagonny", "Tolvskillingsoperaen", "Die sieben Todsünden", og mange andre mindre nummer. Sammenlignet med de første innspillingene i 1930 hadde stemmen sunket dypt ned i altregister og hun kunne ikke lenger synge sangene i sitt originale, lyse toneleie. Dirigent for innspillingene var Wilhelm Brückner-Rüggeberg som måtte transponere blant annet rollen som Jenny i operaen "Mahagonny" til Lenya. I de senere årene ble Lotte Lenya berømt som filmskuespiller i Hollywood. Hun spilte sammen med Vivien Leigh og Warren Beatty i filmen "The Roman Spring of Mrs. Stone" i 1961. Dette ga henne en nominasjon både for Golden Globe og Oscar. Hun ble særlig godt kjent i rollen som eks-KGB-offiseren Rosa Klebb i James Bond filmen "From Russia with Love" (1963). I 1978 hadde hun sine siste opptredener. På den tiden var hun allerede syk med kreft, noe hun til slutt døde av. Hun er begravet ved siden av Weill i Haverstraw, New York. Priolo Gargallo gasskraftverk. Priolo Gargallo gasskraftverk er et varmekraftverk beliggende i provinsen Siracusa i regionen Sicilia i Italia, inne på det store, petrokjemiske raffineriområdet ISAB. Det har en installert produksjonskapasitet på 750 MW fordelt på 2 x 250 MW blokker med kombinasjonssyklus 2+1 gassturbiner, og 2 x 125 MW med dampturbiner. Anlegget ble utbygd omkring 2000–2004. Brenselstypen er naturgass, og operatør er energiselskapet Enel SpA. Utstyret er levert vesentlig av Ansaldo og Siemens. På samme industriområde ligger Isab Energy gasskraftverk på 552 MW, som utnytter syngass fra rafinneriets asfaltproduksjon. Rizziconi gasskraftverk. Rizziconi gasskraftverk er et varmekraftverk beliggende i provinsen Reggio Calabria i regionen Calabria i det sørlige Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 760 MW fordelt på 2 x 380 MW blokker med kombinasjonssyklus 1+1 gassturbiner. Anlegget ble utbygd omkring 2005–2008. Brenselstypen er naturgass, og operatør er energiselskapet EGL Italia SpA. Utstyret er levert vesentlig av Ansaldo. Rossano Calabro gasskraftverk. Rossano Calabro gasskraftverk er et varmekraftverk beliggende i provinsen Cosenza i regionen Calabria i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.736 MW fordelt på 4 x 114 MW blokker med kombinasjonssyklus 2+1 gassturbiner, og 4 x 320 MW konvensjonelle blokekr med dampturbiner. Anlegget ble utbygd omkring 1990–1997. Brenselstypen er naturgass, og operatør er energiselskapet Enel SpA. Utstyret er levert vesentlig av Ansaldo. Estland under Sommer-OL 1996. Estland under Sommer-OL 1996. Førtitre sportsutøvere, trettifem menn og åtte kvinner, fra Estland deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medaljer. Roeren Jüri Jaanson var Estlands flaggbærer under åpningsseremonien. Sarlux gasskraftverk. Sarlux gasskraftverk er et varmekraftverk beliggende i provinsen Cagliari i regionen Sardinia i Italia. Det ligger inne på området til Saras Spa-raffineriet i småbyen Sarroch helt sør på Sardiniaog har en installert produksjonskapasitet på 555 MW fordelt på 3 x 185 MW blokker med kombinasjonssyklus 1+1 gassturbiner. Anlegget ble utbygd omkring 1995–2000. Brenselstypen er naturgass og syngass som utvinnes fra asfalt-produksjonen på raffineriet, og operatør er energiselskapet Saras SpA. Utstyret er levert vesentlig av Ansaldo. Utslippene av CO2 på hele Saras Spa-raffineri- og kraftkomplekset i 2008 var på omlag 6 213 751 tonn, omlag tre ganger over dette årets utslippskvote, men ørlite lavere enn 2007-utslippene. Dalum kloster. Dalum kloster er et gammelt dansk benediktinernonnekloster i den sydlige utkant av Odense på Fyn, og som omtales første gang i 1197. Klosteret ble grunnlagt på Nonnebakken i Odense før 1188, og flyttet til Dalum mellom 1193 og 1202. Klosteret ble kalt Christiansdal fra 1682 til 1906, men fikk det opprinnelige navnet tilbake i 1906, da den katolske Sankt Hedvigsordenen flyttet inn. Den kanskje mest berømte eieren av Dalum kloster, var Ellen Marsvin, som fikk eiendommen av Christian IV i 1620. Det var her kongens kone til venstre hånd, Kirsten Munk, møtte sin elsker greve Otto Ludvig av Salm. Egypt under Sommer-OL 1996. Egypt under Sommer-OL 1996. Tjueni sportsutøvere, tjuesju kvinner og to menn, fra Egypt deltok i åtte sporter under sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medaljer. Scandale gasskraftverk. Scandale gasskraftverk er et varmekraftverk beliggende i provinsen Crotone i regionen Calabria i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 800 MW fordelt på 2 x 400 MW blokker med kombinasjonssyklus 1+1 gassturbiner. Anlegget ble utbygd omkring 2006–2010. Brenselstypen er naturgass, og operatør er energiselskapet Ergosud SpA, som er et joint venture mellom E.ON og A2A. Utstyret er levert vesentlig av Alstom. Arkeologiåret 1613. Arkeologiåret 1613 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1613. Termini Imerese gasskraftverk. Termini Imerese gasskraftverk er et varmekraftverk beliggende i provinsen Palermo i regionen Sicilia i Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 880 MW fordelt på 2 x 120 MW blokker med kombinasjonssyklus 2+1 gassturbiner, og 2 x 320 konvensjonelle blokker med dampturbiner. Anlegget ble utbygd omkring 1993–1996. Brenselstypen er naturgass, og operatør er energiselskapet Enel SpA. Utstyret er levert vesentlig av FIAT. Utslippene av CO2 i 2008 var på omlag 2 151 544 tonn, ørlite over dette årets utslippskvote og 2007-utslippene. Paraguayansk guaraní. Paraguayansk guaraní er myntenheten i Paraguay. Den første versjonen av guaraní ble lansert av statsbanken den femte oktober 1943. 2011 revaluering. I 2011 skal den paraguayanske statsbanken revaluere guaraníen i en ratio 1:1000. Dette for å forhindre høyere inflasjon. Den paraguayanske guaraní har pr dags dato (25.05.2010) den laveste verdien av samtlige sør-amerikanske land. John Hattie. John Hattie er en professor ved Universitetet i Auckland i New Zealand. Hattie har samlet og gjennomgått hele 800 metaanalyser av forskjellige studier av skoleelevers måloppnåelse. Denne studien innbefatter hele 83 millioner skoleelever på verdensbasis. Totalt sett inneholder forskningsarbeidet 50.000 mindre studier. Hatties funn har blitt presentert i boken "Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analysis relating toachievement". Han har ut ifra sine funn rangert 138 forskjellige aspekter ved undervisning etter hvor effektfulle de er i forhold til skoleelever læringsutbytte. Poul Niclasen (1852–1945). Poul Niclasen (født 5. januar 1852 i Sørvágur, død 19. desember 1945) var en færøysk bokhandler og politiker. Han var utdannet lærer fra 1876, men etablerte seg som bokhandler i Tórshavn. Niclasen var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1893–1897 og 1901–1905, og var også medlem av Færøyenes skolestyre ("Føroya skúlastjórn") i noen år. Arkeologiåret 1617. Arkeologiåret 1617 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1617. Den tropiske stormen Agatha. Den tropiske stormen Agatha var den første tropiske syklonen i orkansesongen i Stillehavet 2010. Agatha ble dannet i den intertropiske konvergenssonen, et lavtrykksområde med mye tordenvær som omkranser jorda i den tropiske klimasonen. Systemet utviklet seg til et tropisk lavtrykk 29. mai og oppløste seg 30. mai. Vindstyrken nådde 75 km/t og laveste trykk ble målt 1000 mbar (hPa; 29.53 inHg). Agatha traff land nær Guatemalas grense mot Mexico sent den 29. mai. Stormen førte til kraftig regn over hele Mellom-Amerika. Én person mistet livet i Nicaragua, mens 12 personer mistet livet og 11 ble meldt savnet etter jordskred. Tre dødsfall ble også rapportert i El Salvador. Meteorologisk historikk. Agatha hadde sitt opphav i et område med konveksjon, eller tordenvær, som utviklet seg 24. mai utenfor vestkysten av Costa Rica. Det var på det tidspunktet et tråg i området som strakk seg over til det sørvestlige karibiske hav, knyttet til den intertropiske konvergenssonen. Systemet drev mot nordvest og forholdene lå til rette for videre utvikling. Konveksjonen ble mer konsentrert den 25. mai, og National Hurricane Center gjorde oppmerksom på muligheten for utviklingen av et tropisk lavtrykk. Systemet ble noe mer uorganisert dagen etterpå, men uværet lå i et svært fuktig område og flere lavnivåsentre organiserte seg gradvis til ett. Uværet fortsatte å organisere seg på tross av manglende veldefinert sirkulasjon. Systemet ble oppgradert til "det tropiske lavtrykket 1-E" av National Hurricane Center den 29. mai etter konveksjonen og sirkulasjonen var blitt bedre organisert. National Hurricane Center begynte å sende ut bulletiner på syklonen, som lå ca 475 kilometer vest for San Salvador i El Salvador. Etter å ha blitt oppgradert til en tropisk syklon lå systemet i et miljø med lite vindskjær og vanntemperaturer på 30º C. Lavtrykket ble derfor ventet å øke i styrke, men det fjellpregete landskapet langs kysten av Mellomamerika hindret betydelig intensifisering. Lavtrykket beveget seg sakte mot nordøst rundt den vestlige periferien av en rygg over nordlige Søramerika. Flere timer senere ble det ved hjelp av satelliter påvist kraftig nok vind til at lavtrykket kunne oppgraderes og navngis den tropiske stormen Agatha. Det ble gjort oppmerksom på 40 % risiko for stormen kom til å øke kraftig i styrke da den eneste begrensende faktoren var nærheten til land. Stormen økte derimot lite i styrke, med høyeste vindstyrke målt til 75 km/t og laveste trykk 1000 mbar. To timer etter å ha nådd denne styrken skiftet Agatha plutselig retning mot nord og traff land nær Guatemalas grense mot Mexico. Etter å ha truffet land fortsatte Agatha å forårsake flom og jordskred. Vindstyrken var ikke lenger på tropisk storm-nivå da Agatha traff land. Systemet svekket seg raskt over land, med vindstyrke ned mot 40 km/t og trykk opp mot 1007 mbar før det begynte å gå i oppløsning. Besti flokkurinn. Besti flokkurinn ("Det beste partiet") er et politisk parti på Island. Partiet er et protestparti som stilte til lokalvalget i Reykjavik 29. mai 2010. Partiet ble det største med en oppslutning på 34,7 prosent av stemmene, mens det hittil største partiet, konservative Sjálfstæðisflokkurinn (Selvstendighetspartiet) fikk 33,6 prosent av stemmene. Grunnlegger og partileder er skuespilleren, komikeren og skribenten Jón Gnarr. Partiet ble etablert i november 2009, og har fra første stund erkjent at en ikke vil gjøre noe med egne valgløfter. Partiet mener de andre partiene er korrupte, så partiet lover å være åpent korrupt. Den politiske plattformen er å stanse korrupsjon og øke åpenheten, fjerne all gjeld, gratis buss for studenter og tapere, gratis svømmehaller og håndklær og å stevne alle som var ansvarlige for finanskollapsen som har rammet Island hardt. Lokalvalg 2010. Lokalvalget til Reykjavik bystyre var partiets første valgdeltagelse. Av tilsammen 15 representanter til bystyret vant partiet 6 representanter med en oppslutning på 34,7 prosent. Byens til nå største parti, Selvstendighetspartiet, gikk kraftig tilbake med 9,3 prosent og mistet 2 av sju representanter med en oppslutning på 33,6 prosent. De to regjeringspartiene på Island, Samfylkingin og Vinstrihreyfingin – grænt framboð, merket også velgernes vrede, men henholdsvis 8,3 og 6,4 prosent tilbakegang til 19,1 og 7,1 prosent, som holdt til 3 (-1) og 1 (-1) representant. Opposisjonspartiet Framsóknarflokkurinn mistet sitt ene mandat, etter en tilbakegang på 3,6 prosent til 2,7 prosent. Liste over kriger Pakistan har deltatt i. Pakistan Australia under Sommer-OL 1984. Australia under Sommer-OL 1984. 249 sportsutøvere, 174 menn og syttifem kvinner fra Australia deltok i tjueseks sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Australia kom på fjortende plass med fire gull-, åtte sølv- og tolv bronsemedaljer. Wayne Roycroft var Australias flaggbærer under åpningsseremonien. Luftforsvarets Musikkorps. Luftforsvarets musikkorps (LFMK) er Midt-Norges eneste profesjonelle blåseorkester og er en del av Forsvarets musikk. Korpset ble opprettet i 1818 som 5. Brigades Musikkorps og tilhørte frem til 2006 Hæren. I forbindelse med at Hæren i 1918 gikk over fra å bli organisert som brigader til å bli organisert som divisjoner skiftet korpset navn til 5. Divisjons Musikkorps. Herfra stammer kallenavnet Divisjonsmusikken som har blitt brukt om korpset helt frem til nyere tid. Dette på tross av at korpset allerede i 1953 skiftet navn til Forsvarets Distriktsmusikkorps Trøndelag. I 2010 tok korpset i bruk Byscenen i Prinsens gate som sitt nye hjem. Der spiller de mesteparten av sine konserter i Trondheim og har i tillegg øvingsrom, notearkiv og kontorer for administrasjonen. 1. januar 2006 ble Forsvarets Distriktsmusikkorps Trøndelag, overført til Luftforsvaret og gitt navnet Luftforsvarets Musikkorps. Korpset består av 28 profesjonelle musikere. Leif Arne Pedersen er fra høsten 2011 ansatt som korpsets kunstneriske leder og sjefsdirigent. Han overtar etter Ole Edvard Antonsen som hadde denne rollen fra 2006-2010. Administrativ sjef og daglig leder er for tiden oberstløytnant Marius Johansen. Presidentvalget i Colombia 2010. Sittende president Álvaro Uribe Vélez Presidentvalget i Colombia 2010 fant sted 30. mai og 20. juni. Et forslag til folkeavstemning som kunne ha tillatt sittende president Álvaro Uribe å stille til valg for en tredje periode ble avvist av domstolen i Colombia med 7 mot 2 stemmer i en avgjørelse 26. februar 2010. Ingen av kandidatene mottok over halvparten av stemmene 30. mai. I den andre valgrunden 20. juni vant Juan Manuel Santos over Antanas Mockus. Santos fikk 69 % av stemmene. Hans den yngre av Sønderborg. Hans den yngre av Sønderborg Hans' våpen fra kapellet på Sønderborg slott. Hans den Yngre (født 25. mars 1545, død 9. oktober 1622) var sønn av Christian III og dronning Dorothea. Han var avdelt hertug av Sønderborg og Pløn samt arving til Norge, og lillebror til kong Frederik II. Han bygget renessanseslottet Lyksborg 1582–1587 og herregården Søbygård på Ærø i 1580. Han var stamfar til flere fyrstelige linjer, herunder Sønderborg, Plön, Augustenborg og Glücksborg og dermed til den danske og norske kongeslekt. Biografi. Da Christian III døde i 1559 skulle hans besittelser i hertugdømmene deles mellom sønnene Frederik II, Hans og Magnus. Sistnevnte lyktes det å skaffe det sekulariserte fyrstedømme Øsel-Wieck i det nåværende Estland. De områdene av Slesvig og Holsten som Christian III hadde fått tildelt i 1544, skulle derfor kun deles mellom Frederik og Hans. Å være avdelt hertug, innebar for Hans at han nok bar hertugtittelen, men at han motsatt de andre hertuger ikke kunne delta i den politiske styring av hertugdømmene, og derfor ikke hadde innflytelse på hertugdømmenes finansielle og militære anliggender. Etter dronning Dorotheas død i 1571, oppsto det en langvarig strid mellom Hans og Frederik II om arverett til gamle kirkegods på Als og Ærø. Disse var opprinnelig blitt konfiskert av Christian III under reformasjonen, og Frederik II mente, at selv om Dorothea hadde eid dem, tilhørte de kronen, og var derfor ikke en del av Hans' arverett til hertugdømmet Slesvig. Hans giftet seg den 19. august i 1568 på Koldinghus, hvor hans mor dronning Dorothea bodde, med Elisabeth av Braunschweig-Grubenhagen, som døde i 1586. 14. februar 1588 giftet han seg igjen i Sønderborg med prinsesse Agnes Hedwig av Anhalt. Med sine to koner fikk han tilsammen 23 barn, hvorav 12 døtre og 11 sønner. Han var en typisk territorialfyrste, sterkt opptatt av ved arv og makeskifte å samle gods, så sønnene hans kunne få sitt eget lille hertugdømme. Han skal ha vært ualminnelig hard overfor sine undersåtter. Hele livet strebet han etter en førerposisjon, som først kunne sies å gå i oppfyllelse flere hundre år senere, da hans etterkommere satte seg på flere av Europas troner. I Dronning Dorotheas gravkapell på Sønderborg slott er hertug Hans den Yngre avbildet på et stort epitafium i sort marmor og alabast sammen med sin store barneflokk. The Sugarcubes. The Sugarcubes (islandsk: "Sykurmolarnir") var et alternativt rockeband fra Island, kjent for å hatt artisten Björk som vokalist. Besetningen besto i det meste av gruppens levetid av Einar Örn Benediktsson, Thor Eldon Jónsson (som etterfulgte Friðrik Erlingsson i gruppens tidligste fase), Bragi Olafsson, Sigtryggur Baldursson, Margrét Örnólfsdóttir (som erstattet Einar Melax i tiden rundt debutalbumet) og Björk Guðmundsdóttir. Flere av medlemmene hadde tidligere samarbeidet i andre islandske band. Gruppen ble dannet sommeren 1986, ifølge deres egen versjon på samme dag som Björk fødte sitt første barn. De debuterte under navnet Sykurmolarnir høsten 1986, med singelen «Einn Mol'á Mann», som inneholdt sangen «Ammæli». Året etter fikk de sitt internasjonale gjennombrudd med en engelskspråklig versjon av sangen, «Birthday». De gjennomførte flere turneer i Europa og USA og ga ut tre musikkalbum: Life's Too Good 1988, Here Today, Tomorrow Next Week! 1989 og Stick Around For Joy 1992. The Sugarcubes fikk en stor fanskare utenfor hjemlandet, spesielt i England, hvor de hadde platekontrakt med selskapet One Little Indian. De opplevde en liten nedtur med sitt andre album (førstesingel: «Regina»), mens det tredje albumet (førstesingel: «Hit») satte et verdig punktum for deres karriere. Gruppen ble oppløst i 1992. 17. november 2006 holdt The Sugarcubes en enkelt gjenforeningskonsert i Reykjavík, i anledning 20-årsjubileet for utgivelsen av debutsingelen. Riddarholmsskeppet. Riddarholmsskeppet i Medeltidsmuseet, april 2010. Riddarholmsskeppet er et senmiddelaldersk bestykket orlogssfartøy som også var klinkbygd fremfor kravellbygd, som ble funnet i Riddarholmskanalen utenfor sørøstre Riddarholmen i Stockholm. I 1930 ble skipsvraket oppdaget i forbindelse med mudringsarbeidet i Riddarholmskanalen, som tidlig var et vannområde mellom Stadsholmen og Gråmunkeholmen (som fra 1638 het Riddarholmen). Funnet var den direkte årsaken til grunnleggelsen av Stockholms stadsmuseum i 1937, som ble åpnet for publikum i 1942. Riddarholmsskeppet er stadsmuseets første registrerte arkeologiske gjenstand, som også er betraktet som kanskje det viktigste funnet i kommunen Stockholm. Det ble overført til Stockholms medeltidsmuseum der skipet nå er utstilt for publikum. Funnet. I forbindelse med byggingen av en ny broforbindelse mellom Riddarholmen og Munkbron startet mudringsarbeidet i Riddarholmskanalen. På en dybde på ca to meter under vannflaten i kanalen ble to fartøysvrak oppdaget. Den ene ble tatt opp og konservert av svenskene som kunne datere funnet til perioden mellom 1420 og 1543 basert på pollenanalyse av vannprøver tatt i mudderet som rommet mye pollen fra fortiden. I 1980-årene ble det foretatt nye dateringstester med den nye metoden dendrokronologi som gikk ut på å analysere variasjoner i trærnes årringer. Det ble lettere å oppnå absolutt datering med større sikkerhet ettersom man kunne beregne fram tidspunktet treet var felt for bruk til fartøysbygging. De dendrokronologiske undersøkelser har vist at hoveddelen av virket som var brukt for å bygge Riddarholmsskeppet, mest sannsynlig var felt mellom 1520 og 1527 (+/- 5 år), men eldre virke var også påvist på trematerialene i vraket. Det kom også fram at Riddarholmsskeppet var relativt nytt da det gikk ned ettersom spor etter reparasjoner ikke lot seg påvises. Flere objekter som var funnet ombord i fartøysvraket, ble også datert, og dermed med sikkerhet kom fra den siste delen av 1400-tallet. Skipet ble bygget i klink med eldre byggeteknikker som også var brukt for det nordiske vikingskipet, blant annet vidtrekkende bruk av hugde bord fra eiketrær fremfor sagde bord som hadde kommet sammen med koggene i middelalderen til Norden. Store deler av skroget var relativt godt bevart fram til hevningen i 1930, hele kjølen var intakt mens akterskipet var tilintetgjort. Under rekonstruksjonsarbeidene fram til nyere tid ble det oppdaget at fartøyet hadde et akterspeil. Denne interessante detaljen gjør Riddarholmsskeppet til det eldste kjente eksemplet i Norden som har blitt utgravd og fullstendig undersøkt, med denne konstruksjonen i akterskipet. Skipet var opprinnelig over 20 til 22 meter lang og 5,5 til 6,25 meter bred med høyde på skroget midtskips på 3,35 meter. Riddarholmsskeppet. Riddarholmsskeppet er sagt å ligne de middelalderske «bondebåter» som kom fra Mälaren og Stockholms skjårgård som i alle tider hadde søkt havn ved Riddarholmen utenfor byen Stockholm. Disse som tilhørte flere fartøystyper som lokale fartøyer for den regionale befolkningen, som en regel var seilfartøyer med rigging for en mast fram til begynnelsen på 1900-tallet. Den marinarkeologiske undersøkelsen av Riddarholmsskeppet i 1980-årene fant ut at det var «sjuskete bygget» med trematerialer av dårlig kvalitet. Det antas at skipet var bygd i all hast av skipsbyggerne med det tilgjengelige materialet som kunne frembringes. Den svenske storbyen var åsted for unionsstridigheter i Kristian IIs og Gustav Vasas tid fram til det svenske kongedømmet var etablert med Gustav Vasa som konge ved Stockholms overgivelse den 17. juni 1523. Etter Kristian IIs seieren som var kronet med "Stockholms blodbad" med en utryddelse av den svenske opposisjonen den 8. november 1520, tok svenskene fram våpnene på nytt under ledelse av "Gustav Eriksson Vasa" i det neste året, og startet befrielseskrigen mot danskekongen og hans allierte. Etter erobringen av Västerås fikk de svenske opprørerne tilgang til innsjøen Mälaren og deretter Stockholm i våren 1521. Fra oktober 1521 ble byen satt under beleiring av Vasa som reist en leir på øya Lovön som effektivt stengt av sjøvegene ut i Mälaren fra Stockholm. Beleiringen av Stockholm ble deretter avhengige av den danske flåtens evne til å sende inn forsyninger via sjøvegen fra havet, og som en naturlig reaksjon ble den svenske flåten skapt med hjelp fra Lübeck den 7. juni 1522. Deretter begynte stridighetene om herredømmet over sjøvegene til Stockholm da den danske admiralen, Søren Norby, forsøkt å bryte den lybsk-svenske blokaden. Norby måtte vendte tilbake ved vinterens ankomsten. I våren 1523 begynte forhandlingene mellom byen og opprørerne som valgt Gustav Vasa som konge den 6. juni i det samme året. Riddarholmsskeppet var bygget med denne bakgrunnen som et klinkbygd krigsskip med tre kanoner, en av disse var merket med byens krone, og dermed beviste at det hadde tilhørte Stockholm. Utrustning. Skipets kanon og annet utrustning. Bestykningen ombord på Riddarholmsskeppet består av minst tre kanoner, hvorav to oppstilt i lavetter av tre. Disse kanonene tilhørte en eiendommelige type lagd av smidde jern med et kanonrør sammensatt av jernbarrer som ble holdt sammen av ringer av jern som også festet sammen kanonløpet og lavetten. Som et bakladeskyts besto bakstykket av et kammer som rommet ammunisjonen og krutt, som ble satt inn og kilet fast før avskytningen. Etter avskytningen ble kammeret bare skiftet ut med et nytt kammer. Denne type kalles «kammerskyts» eller datidens «kammerbøsser». Den vanlige ammunisjonen, spesielt for sværkalibret skyts, gjerne var kuler av stein. En av disse kanonene har et kaliber på 12 cm på et kanonløp på 82,5 cm. Denne typen kan være en "skjermbrekker" med svære steinkuler rettet mot «skjermer» av tre som skipsrelinger, resten var "stenbøsser" om småkalibret kammerskyts med stein som ammunisjon. Med denne ammunisjonen kunne man forårsake store ødeleggelser på mindre beskyttede steder med stor virkning på personell. Det ble også brukt kuler av bly som sett ombord i Riddarholmsskeppet som hadde to store ammunisjonslagre. I det ene var omkring 100 steinkuler funnet, i det andre ble over 50 kuler av bly funnet. Deretter 31 ladninger som var gjort klart for bruk i forskipet. En av kanonene var ladet. Alyosha. Alyosha i Oslo 23. mai 2010 Alyosha (født 14. mai 1986 i Zaporizjzja i Ukraina) er en ukrainsk sanger. Hun var Ukrainas deltager i Eurovision Song Contest 2010, der hun fremførte sangen «Sweet people». Deadline (TV-serie). "Deadline" er en norsk TV-serie for barn og ungdom som ble sendt som en del av ungdomsprogrammet "Midt i smørøyet" på NRK høsten 1988. Manuset er skrevet av åtte skolebarn fra forskjellige steder i landet etter at de vant en konkurranse der en skulle skrive og sende inn forslag til en TV-serie. Regien er ved Hermann Gran. Serien består av fem episoder og hadde premiere 19. november 1988. Handling. Skoleelevene Sindre, Charlotte, Halvor og Kaja skal ha arbeidsuke og blir utplasserte i en norsk boulevardavis. Det blir en travel arbeidsuke der ungdommene må lære å tilpasse seg det hektiske livet i en avisredaksjon der alt skal klaffe innen deadline. De sliter litt med å finne seg til rette og syns dessuten at enkelte av de eldre journalistene blir sære når de skal ha med ungdom å gjøre. Bernard Granger. Bernard Granger, kjent under kunstnernavnet Blexbolex, (født 1966) er en fransk illustratør, bildebokforfatter og serietegner. Blexbolex har gitt ut tolv bildebøker og mange tegneseriealbum og -hefter. Hans visuelle verden er stilisert, dekorativ og fargesterk, ofte i en nostalgisk 1950-tallsstil og med en humoristisk tilnærming. Blexbolex har oppnådd stor nasjonal og internasjonal anerkjennelse, og i 2009 vant han prisen "Goldene Letter" for boka "L’imagier des Gens" (2008) under Bokmesssa i Leipzig i konkurranse med 704 bøker fra 36 land. Samme år utgav Magikon forlag boka på norsk under tittelen "Bilder av folk". I 2010 kom oppfølgeren "Årstidene" på norsk. Arkitekturåret 1690. Arkitekturåret 1690 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1690. __TOC__ Bygninger. Tegning av Sapieha-palasset hovedfasade før ombyggingen i 1830 Arkitekturåret 1697. Arkitekturåret 1697 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1697. __TOC__ Bygninger. Tegning av Sapieha-palasset hovedfasade før ombyggingen i 1830 Foretaksstyring. Foretaksstyring er en styrings- og kontrollprosess, som inkluderer eierstyring, selskapsledelse, risikostyring, internkontroll, særlig oppfølging av regnskapsrapporteringen og revisor. I Norge er ansvaret for dette regulert i blant annet aksjeloven, samt rapporteringsplikten i regnskapsloven. Det er styrets og revisjonsutvalgets ansvar som er regulert, ikke daglig ledelsers ansvar. Arkitekturåret 1691. Arkitekturåret 1691 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1691. __TOC__ Bygninger. Tegning av Sapieha-palasset hovedfasade før ombyggingen i 1830 Dângrêkfjellene. Dângrêkfjellene (khmer: ជួរ ភ្នំ ដងរែក "Chuor Phnom Dângrêk"; thai: ทิว เขาพนม ดง รัก "Thiu Khao Phanom Dongrak "; laotisk: "Sayphou Damlek") er en fjellkjede som danner en naturlig grense mellom Kambodsja og Thailand. Geografi. Dângrêkfjellene er en relativt lav fjellkjede med en gjennomsnittlig høyde på rundt 500 m. De høyeste toppene er Phalan Sun (670 m), Phanom Ai Nak (638 m), og et 753 m høyt sted på den østlige enden, i Chong Bok, der grensene mellom Thailand, Laos og Kambodsja møtes. Fjellkjeden strekker seg fra øst til vest, og utgjør den sørlige kanten av Khoratplatået. De strekker seg 320 km fra Mekongelven før de glir over i høylandet i Sankambeng, den søndre delen av Dong Phayayenfjellene i Thailand. Den nordlige siden av Dângrêkfjellene er svakt skrånende, mens sidene som vender mot sør er vanligvis en bratt vegg som dominerer sletten i det nordlige Kambodsja. Vannskillet langs sørsiden markerer for det meste grensen mellom Thailand og Kambodsja, men det finnes unntak. Hovedveien som forbinder de to landene i dette området skjærer gjennom et pass i Dângrêkfjellene ved O Smach. Geologi. Fjellene er hovedsakelig dannet av massiv sandstein med skifer og silt. Noen få karakteristiske basaltåser, som Dong Chan Yai (293 m) og Dong Chan Noi (290 m) ligger på nordsiden av fjellkjeden i Ubon Ratchathani. Økologi. Dângrêkfjellene er hovedsakelig dekket av tørr eviggrønn skog, blandet dipterocarp skog, og løvfellende dipterocarp skog. Treslag som "Pterocarpus macrocarpus","Shorea siamensis"og"Xylia xylocarpa" dominerer. Det har vært mye ulovlig hogst både på den thailandske så vel som på det kambodsjanske siden, noe som har etterlatt store områder avdekt. Skogbranner er også vanlig i åsene i den tørre årstiden. Det er ikke mye dyreliv i Dângrêkfjellene. Villsvin, hjort, bjeffehjort, kanin, ekorn og gibbon er noen av dyrene som finnes i de områdene hvor det har vært noe tap av habitat på grunn av menneskelige inngrep. Historie. Prasat Preah Vihear og grenselinjene i tvisten Dângrêkfjellene var en del av det gamle Khmerriket, som spredte seg nordover over dem, som kulminerte med nesten full kontroll over Isanområdet i 1220 under Jayavarman VII. Blant de arkeologiske funnene i fjellområdet er det steinutskjæringer på "Pha Mo I-Daeng", gamle steinbrudd, samt "Sa Trao"-reservoaret. Det finnes også rester av helligdommer som ble bygget som boliger til åndene kalt "Phi Ton Nam" (vannskilleånder) forskjellige steder langs grenseområdet i Dângrêkfjellene. Men det største og viktigste arkeologiske området i disse fjellene er Prasat Preah Vihear, et shivaistisk tempel datert til regjeringstiden til Suryavarman II (1002 til 1049) i en dramatisk beliggenhet på toppen av en høy ås. Selv om en del områder har blitt ryddet ligger det fortsatt igjen stort antall landminer som ble lagt ut som ved hjelp av tusenvis av utskrevne arbeidere langs Dângrêkfjellene og andre deler av den thailandsk-kambodsjanske grensen. Dette minebeltet er kjent som K-5. Hensikten var å holde Pol Pot og Røde Khmer i Thailand. Disse er en del av arven etter de voldelige konflikter som herjet Kambodsja i siste halvdel av det 20. århundre. I 1975 var det siste området som ble holdt av den nederlagsdømte Khmerrepublikken Preah Vihear-tempelet i disse fjellene. FANK-styrker okkuperte byen i et par uker i slutten av april samme år, etter fallet til det ineffektive og beleirede Lon Nol-regimet. Høyden hvor templet står til slutt ble tatt av Røde Khmer 22. mai. Mellom 1975 og 1979 flyktet mange kambodsjanere fra volden i hjemlandet over disse fjellene. I et av de verste tilfeller av tvungen hjemsendelse i FNs historie sendte de thailandske militære så mange som 40 000 flyktninger tilbake til Kambodsja med makt, ofte gjennom tungt minelagte områder, til tross for deres uvilje mot å gå tilbake. Mange døde av mangel på mat og eksponering i fjellet. I tillegg var det også banditter som gjemte seg i skogene for å utnytte flyktninger. På den tiden var det mange lik som ikke ble begravet som lå strødd og råtnet i Dângrêkfjellene. I filmen The Killing Fields fra 1984 er det fjellveggen på sørsiden av Dângrêkfjellene Pran, spilt av skuespiller Haing S. Ngor, klatrer i for å komme i sikkerhet til flyktningleir over grensen i Thailand. Kontrasten mellom den bratte kambodsjanske siden og den slake bakken på thailandsk side vises godt i denne filmen. Etter slutten av Vietnams okkupasjon av Kambodsja i 1989 og tilbaketrekningen av den vietnamesiske hæren, gjenoppbygde Røde Khmer flere av sine tidligere baser i Dângrêkfjellene, langs grensen til Kambodsja, for å kjempe mot CPAF, de væpnede styrkene til de Folkerepublikken Kampuchea. Anlong Veng, en liten by ved foten av disse toppene, ble for en stund den viktigste "hovedstaden" til Røde Khmer. På 1990-tallet kontrollerte Røde Khmer fortsatt Anlong Veng, hvor en av de første "dødsmarkene" etter fallet av "Demokratisk Kampuchea" befant seg. I 1959 tok det thailandske militæret tok gamle khmertempelet Preah Vihear fra Kambodsja. I 1962 fikk Kambodsja anerkjennelse over hele verden for sin suverenitet over området. Konflikten blusset opp igjen i 2008, og nylig har den kambodsjanske suvereniteten har blitt også blitt brukt av enkelte nasjonalistiske grupperinger i Thailand som et verktøy for å sverte den nåværende thailandske regjeringen som en del av den pågående maktkampen i Thailand. Ricinulei. Ricinuler (Ricinulei) er en lite kjent gruppe av edderkoppdyr. Utseende. Middelsstore (5-10 mm), litt flate edderkoppdyr med svært tykt, skulpturert skall. Foran forkroppen sitter den en hettelignende struktur ("cucullus") som kan heves og senkes og dekke munndelene når den er senket. De nålevende artene mangler øyne men dette fantes hos noen fossile arter. Chelicerene er forholdsvis små, to-leddete og sakselignende. Pedipalpene er beinlignende men ender i en klosaks. Det andre beinparet er lengre enn de øvrige, med haker for å gripe byttet. Det tredje beinparet hos hannene er omdannet til parringsorganer. Bakkroppen er tydelig ledd-delt, det er en markert innsnevring mellom forkropp og bakkropp. Levevis. Ricinuler er funnet mellom løvstrø og i huler. Ellers er lite kjent om hvordan de lever. De er rovdyr som spiser små leddyr, kanskje særlig spretthaler. Reproduksjon. I likhet med edderkoppene har ricinulene utviklet sekundære kjønnsorganer hos hannene, men her er det det tredje beinparet, ikke pedipalpene, som har fått denne funksjonen. Disse beina har en utvekst på fotleddet med en fure som hannen fyller med sperm fra kjønnsåpningen før parringen. Under parringen omfavner hannen hunnen bakfra og fører det spesialiserte beinet inn i hennes kjønnsåpning. Hunnen legger ganske store egg som hun bærer med seg under hetten og som klekker til seks-beinte larver, et trekk de har felles med middene. Det andre stadiet (nymfer) har åtte bein som de voksne. Utbredelse. Gruppen er utbredt i tropisk Afrika og i varme områder av Amerika. Fossile arter. Det er kjent fossiler av gruppen fra så langt tilbake som Karbon-tiden. Systematisk inndeling. Inndelingen følger. Ricinulenes søstergruppe er sannsynligvis den utdødde ordenen Trigonotarbida. Sous les ponts de Paris. «Sous les ponts de Paris» er en fransk populærmusikksang fra 1931 med melodi av Vincent Scotto og tekst av Jean Rodor. Engelsk tittel er «Under the Bridges of Paris». Teksten ble skrevet av Dorcas Cochran. Eartha Kitt, Henri René and his orchestra & chorus spilte inn en versjon av sangen i New York City 25. oktober 1953. Den ble utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-5502 (i USA) og av EMI på His Master's voice-etiketten med katalognummer B 10647. I Norge ble sangen utgitt på His Master's Voice A.L. 3471. I Storbritannia og USA ble den også utgitt på LP-platen "That Bad Eartha". I USA hadde den betegnelsen RCA Victor LPM-1183. Dean Martin spilte inn sin versjon 22. april 1954. Den ble utgitt på singler både i Storbritannia og i USA. I USA hadde den betegnelsen Capitol F-3036. Sangen ble fremført av den polske sangeren Violetta Villas på hennes Las Vegas-shows i slutten av 1960-årene. Norske versjoner. Axel Andresen og Otto Nielsen har skrevet norske tekster. På Lillebjørn Nilsens versjon er ingen tekstforfatter angitt. Hagan (Eggedal). Hagan er et småbruk og en boligeiendom i Eggedal i Sigdal kommune. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom maleren Christian Skredsvig (1854–1924) bodde her i årene 1894–1924. Det er nå museum. Hagan var opprinnelig en husmannsplass, som Skredsvig kjøpte i 1894. Først ominnredet han låven til ateliér, og etterhvert ble huset utvidet og utviklet, slik at det kunne tjene som familiebolig da han i 1898 giftet seg for annen gang, med den langt yngre Beret Knudsdatter Holt. Da hadde paret allerede i 1897 fått datteren Solveig, det første av fire barn. Skredsvig bodde her med sin familie det meste av tiden fra 1898 til sin død i 1924, lengst avbrutt av 3 års opphold på Slemdal ved Kristiania fra 1904. Her malte og skrev han, og mottok besøk av kolleger. Særlig hadde han kontakt med Theodor Kittelsen som bodde på Lauvlia, bare noen mil unna. Hustruen Beret hadde gått i «husmorlære» hos fru Inga Kittelsen i 1896. Sommeren 1899 hadde han, etter tilskyndelse fra Harriet Backer, sommerskole for ca 20 av Backers malerelever. Mellom disse var Søren Onsager, Arne Lærum, Rudolf Thygesen og Torstein Torsteinson. Torsteinson hadde også sommeren 1898 besøkt Hagan, og sammen med Theodor Lauveng hadde han hjulpet Skredsvig med husbygging, i bytte mot malerundervisning. Huset og livet der er skildret i Skredsvigs delvis selvbiografiske roman "Evens hjemkomst" (1916), og huset, eksteriøret og miljøer fra Eggedal er avbildet i en lang rekke av Skredsvigs malerier, blant annet "Utsikten fra Hagan, Eggedal" (1899), "Beret vasker kjøreler i bekken" (udatert), "Hagan vinterstid" (udatert), "Åsjuvet" (1894), "Jupsjøen" (1904) og "Vesla en vinterdag i Hagan" (1901). Huset eies fremdeles av Skredsvigs etterkommere, og ble åpnet som privat museum i 1993. Museet er åpent i sommermånedene, og markedsføres som en del av «Kunstnerdalen». Svepeskorpioner. Svepeskorpioner (Camarostomata = Uropygi i vid forstand) er en gruppe edderkoppdyr. Gruppen omfatter to ordener, Thelyphonida og Schizomida. Utseende. Ordene Thelyphonida er store (25-85 mm), kraftige, mørkfargede edderkoppdyr, mens Schizomida er små (maksimalt 7 mm), slanke og bleke. Begge har en haletråd. Pedipalpene er kraftige og piggete. Det første beinparet er lange og tynne og brukes som følere. Levevis. I likhet med skorpionene er de nattaktive rovdyr som trivest godt i både tørre og litt fuktigere områder. Ulikt mange andre edderkoppdyr har de ikke giftkjertler, men river i stykke byttet med de meget kraftige, piggete pedipalpene. De kan forsvare seg ved å sprøyte ut en eddikluktende væske, derav det amerikanske navnet "vinegarroons" på noen av de større artene. Utbredelse. De er først og fremst utbredt i varme områder. Kongsberg Byorkester. Kongsberg Byorkester er et amatørkorps fra Kongsberg. Historie. 24. oktober 1919 ble "Fagforeningens orkester" dannet i Kongsberg. I 1922 tok korpset sitt nåværende navn. Acariformes. Acariformes er en gruppe (orden eller overorden) av edderkoppdyr som omfatter de fleste av middene. Denne gruppen finnes nær sagt over alt på landjorda. De fleste av de velkjente middgruppene hører til i denne ordenen, et unntak er flåttene, som hører til Parasitiformes. Utseende. Bittesmå til små (0,1-10 mm) edderkoppdyr. De har åtte bein, kroppen er vanligvis ikke tydelig delt opp i forkropp og bakkropp. Øyne mengler. Ellers framviser middene et enormt spenn i utseende. Levevis. Gruppen viser et stort spenn i levemåter og omfatter nedbrytere, parasitter på planter og dyr, soppetere og rovdyr. En del arter er alvorlige skadedyr i jordbruket, men det er også arter som er meget viktige nyttedyr. Reproduksjon. Middene legger egg, ganske mange er parthenogenetiske. Utviklingen skjer gjennom et larvestadium med seks bein til et nymfestadium som har åtte bein som de voksne. Utbredelse. Medlemmer av denne gruppen finnes over alt der det forekommer liv på landjorda. Noen arter lever også i strandsonen i havet, men de finnes ikke i åpne vannmasser. Svært mange er parasitter i dyr eller planter. Parasitiformes. Parasitiformes er en gruppe (orden eller overorden) av edderkoppdyr som tilhører middene. Denne gruppen finnes nær sagt over alt på landjorda. Disse middene er enten rovdyr eller parasitter. Gruppen omfatter blant andre flåttene. Utseende. Små (0,1-10 mm) edderkoppdyr. De har åtte bein, kroppen er ikke tydelig delt opp i forkropp og bakkropp. Øyne mangler, munndelene omfatter gjerne forholdvis store, bladformede pedipalper og spisse chelicerer. Levevis. Medlemmene i denne gruppen er enten rovdyr eller parasitter. Noen, som for eksempel flåtter og rød hønsemidd, er parasitter (blodsugere) på varmblodige dyr. Reproduksjon. Middene legger egg, ganske mange er parthenogenetiske. Utviklingen skjer gjennom et larvestadium med seks bein til et nymfestadium som har åtte bein som de voksne. Utbredelse. Disse middene følger sine verts- og byttedyr og er utbredt over hele Jorda. Who Stole the Kishka? «Who Stole the Kishka?» (Opprinnelig stavet Who Stole the Keeshka?) er en tradisjonell polkasang med melodi av Walter Dana og tekst av Walter Solek. Den har blitt fremført og spilt inn på plate av forskjellige band. En versjon var kjent for det amerikanske radiopublikumet i en innspilling fra 1963 med den Grammy Award-vinnende polkaartisten Frankie Yankovic. Ifølge en nekrolog over Walter Slovak som skrev teksten og spilte inn sangen på plate "«fikk Slovak alltid publikumet opphisset på et Polcaholics-show, som det har siden den ble spilt inn i 1950-årene med engelsk tekst». Sangen ender med det bønnfallende refrenget "«but please bring back my kishka»". Norsk versjon. R. Engvik og Jack Billy har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Kem har tatt min fena». Inspilling. Roger Engvik med kor og Gunnar Nakkens orkester. Utgitt på singlen Philips 353 221 PF i 1963. Lille Graah. Lille Graah, hennes egentlige navn Anne Knudsdatter Graah, (født 22. januar 1908 i Kristiania, død 19. januar 2001 i Oslo var kringkastingsmedarbeider og Norges første hallodame. Lille Graah ble ansatt i NRK i 1946 og ble i institusjonen i mer enn 30 år, først som hallodame og senere som reporter. Graah vil nok huskes best for å ha ansvar for Ønskekonserten. Etter at Østlandssendingen ble opprettet i 1959 virket hun her som reporter. Forut for ansettelsen i NRK hadde hun bak seg opphold i Moskva, hvor hun bl.a studerte teater. Under krigen ble hun med med i en illegal avisgruppe. Hun ble arrestert og sendt først til Grini, deretter til Tyskland. Hun ble reddet fra fangeleieren i Ravensbrück og kom hjem til Norge med de hvite bussene våren 1945. EDI-Soft. EDI-Soft AS er et skandinavisk privat aksjeselskap som utvikler dataprogram /programvare for transportadministrasjon (TA) og elektronisk data utveksling (/ EDI). EDI-Soft ble grunnlagt av Peter Tang Thomsen i 1997 med en idé om å utvikle og markedsføre transportørrelaterte EDI-løsninger, som var bedre, raskere og mer fleksible enn de som fantes på markedet fra før. Datidens softwareløsninger var oftest utviklet av transportørene selv og representerte en hindring i den frie konkurransen mellom transportselskapene. Selskapets hovedkontor er i Norge, mens den daglige driften skjer i datterselskaper i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Romania. EDI-Softs primære markeder er i Skandinavia hvor salg og kundeservice gjøres i datterselskapene. Datterselskapet i Romania driver kun med produktutvikling og programmering. Selskapets førstegenerasjons TA-software heter Winedi. EDI-Soft lanserte i 2008 en ny generasjon TA-software og produktfamilie som heter CONSIGNOR. I 2010 lanserte EDI-Soft også en web-basert løsning av CONSIGNOR som har fått navnet TICKET. EDI-Soft har totalt 88 ansatte og omsatte i 2011 for ca 68 mill. EDI-Soft Norge AS. EDI-Soft Norge AS ble etablert i 1997 og ledes av Adm.dir. Øystein Ranvik. Det er 35 ansatte i selskapet. EDI-Soft Norge har omtrent 7000 kunder fordelt på Winedi,CONSIGNOR og TICKET. EDI-Soft Danmark A/S. EDI-Soft Danmark A/S ble etablert i 2001 og ledes av Adm.dir. Steffen Pasgaard. Det er 21 ansatte i selskapet. EDI-Soft Danmark har omtrent 1500 kunder som bruker enten Winedi,CONSIGNOR eller TICKET. EDI-Soft Sverige AB. EDI-Soft Sverige AB ble etablert i januar 2009 og ledes av VD Mattias Gredenhag. Det er 6 ansatte i selskapet. EDI-Soft Sverige har omtrent 200 kunder som bruker CONSIGNOR og TICKET. EDI-Soft Finland Oy. EDI-Soft Finland Oy ble etablert i 2011 og ledes av Petri Karjalainen. Det er 3 ansatte i selskapet. EDI-Soft Finland har omtrent 200 kunder som bruker CONSIGNOR og TICKET. EDI-Soft Romania. Det er 24 ansatte i selskapet Kongsgårdmoen Skolekorps. Kongsgårdmoen Skolekorps (stiftet 10. juni 1966) er et skolekorps fra Kongsberg. Korpset består av fire grupperinger; "Rekrutter", "Aspiranter", "Hovedkorps" og "drill". Historie. Kongsgårdmoen skolekorps ble stiftet av rektor Hans Kolstad og foreldre til barn ved Kongsgårdmoen skole. Massevirkningsloven. Massevirkningsloven eller Guldberg-Waages lov er en lov som for en reversibel kjemisk reaksjon gir sammenhengen mellom reaktantenes aktiviteter ved kjemisk likevekt. Massevirkningsloven ble formulert i 1864 av de to norske kjemikerne Cato Guldberg og Peter Waage. Eksempel: Vann. Ettersom vannkonsentrasjonen er praktisk talt konstant, definierer man vannkonstanten "Kw" = [OH-]·[H+] = 10-14 vid 25 °C. I rent vann finnes det like mange hydraterte protoner som hydroksidioner, slik at deres konsentrasjoner er 10-7 og pH er 7,0. Massevirkningsloven sier at konsentrasjonen av hydroksidioner minsker proporsjonalt når man tilsetter en syre; (ved 25 °C). Annet. Den høyeste forskningsprisen innen kjemiforskning i Norge er har navn etter Massevirkningsloven:Norsk Kjemisk Selskaps medalje til minne om Guldberg og Waages massevirkningslov Sugartime. «Sugartime» er en amerikansk sang med melodi og tekst Charlie Phillips og Odis Echolls. Den ble publisert i 1958. The McGuire Sisters spilte inn sangen. Den ble utgitt på singlen Coral CK-3604 og ble den største hitversjonen. Norsk versjon. Otto Nielsen har skrevet en norsk tekst. Listeplasseringer. The McGuire Sisters' versjon toppet Billboard Hot 100-listen i februar 1958. I 1961 vendte sangen en kort tid tilbake på den amerikanske Cash Box country-listen i en versjon med Johnny Cash, plukket fra Sun Records-katalogen. Kafr ash Shaykh. Kafr ash Shaykh er et guvernement som ligger nord i Egypt. Hovedstaden i byen heter Kafr el-Sheikh. Stedet ligger i Nildeltaet, cirka 134 km nord for den egyptiske byen Kairo. Per 2006 hadde området en befolkning på over 2,6 millioner innbyggere og et areal på over 3400 km2. Michel Bastos. Michel Fernandes Bastos (født 2. august 1983 i Pelotas) er en brasiliansk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den franske klubben Lyon som venstrekant eller venstreback. Han har også spilt kamper på det, og ble våren 2010 tatt ut til VM i fotball 2010 av landslagstrener Dunga. Spillerkarriere. Bastos begynte sin karriere som ung spiller i sin hjemklubb Pelotas før han dro videre til Nederland i 2001, hvor han gikk inn i ungdomsakademiet til Feyenoord Rotterdam. Derfra ble han lånt ut til naboklubben SBV Excelsior i 2002/2003-sesongen, før han samme år dro tilbake til Brasil og skrev under for Atlético Paranaense. Etter dette spilte han for både Grêmio og Figueirense. Lille og Lyon. Bastos skrev under for Lille sommeren 2006 og han fikk sin førstelagsdebut for klubben i åpningskampen mot Rennes i starten av 2006/2007-sesongen av Ligue 1. Han fikk sin første scoring i kampen mot RC Lens, og fullførte sesongen med tre mål totalt. I de neste to sesongene økte scoringsraten hans betraktelig, og i 2007/2008-sesongen var han oppe i åtte mål, og hjalp klubben til en respektabel syvendeplass på både venstre back- og vingposisjon. I sesongen etter etablerte han seg fast på venstrekanten, noe som førte til ytterligere scoringer. I midten av november 2008 scorte han i fem kamper på rad, mot Marseille, Lorient, Toulouse, Nice og Le Havre. I denne sesongen spilte han 41 kamper og bidro med 16 mål, noe som hjalp klubben til respektabel femteplass med plass i UEFA-cupen. I midten juli 2009 ble det kjent at Lyon hadde lagt inn et bud på Bastos pålydende 18 millioner euro, og kort tid etter skrev han under for fireårskontrakt med klubben. Hans første scoring for klubben kom under kvalifiseringskampen til UEFA Champions League mot Anderlecht. Internasjonal karriere. Bastos fikk sin landslagsdebut for den 27. oktober 2009 i vennskapskampen mot. Han fikk sin andre kamp mot like etter og sin tredje mot i februar 2010. På grunn av sin positive form for klubblaget Lyon ble han tatt ut til VM i fotball 2010 av landslagstrener Dunga som én av 23 spillere. Arkitekturåret 1692. Arkitekturåret 1692 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1692. __TOC__ Bygninger. Tegning av Sapieha-palasset hovedfasade før ombyggingen i 1830 Richard Smith (redaktør). Richard Smith er en britisk forfatter og tidligere redaktør av "British Medical Journal". Forfatter av faglitteratur. Boka "The Trouble with Medical Journals", ble utgitt i 2006. «I boken som omhandler etiske problemstillinger ved å drive medisinsk tidsskrift, trekker Smith frem Birketvedts forskningsarbeid som en sak han fortsatt har problemer med: - Jeg er ikke sikker på om studien var fabrikkert, men jeg er fremdeles i sterk tvil» har han hevdet. Arkitekturåret 1693. Arkitekturåret 1693 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1693. __TOC__ Bygninger. Tegning av Sapieha-palasset hovedfasade før ombyggingen i 1830 ARENA – Senter for europaforskning. ARENA er et forskningssenter ved Universitetet i Oslo med fokus på studier av de politiske integrasjonsprosessene i Europa. Forskningsfelt omhandler EU-institusjonenes virkemåte, muligheten for et demokratisk og effektivt styringssystem i Europa, effekter av EU på nasjonalstaten, utviklingen av en europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, utdannings- og forskningspolitikk og Norges rolle i Europa. ARENA er også en av grunnleggerne i ERPA European Research Papers Archive, som er en søkebase for arbeidsnotater ved en rekke EU-forskningsinstitusjoner. Ved utgangen av 2011 har ARENA 28 personer tilknyttet senteret (ca 17 årsverk), hvorav 8 forskere med professorkompetanse, 9 med mellomstilling-/postdoc-kompetanse, 6 stipendiater og 5 i administrasjonen, i tillegg til studentstipendiater og forskningsassistenter. ARENA deltar i flere internasjonale forskernettverk og samarbeidsprosjekter. ARENA var i 2007-2011 koordinator for det EU-finansierte prosjektet RECON – Reconstituting Democracy in Europe som involverer mer enn 100 forskere 22 partnere i 13 land. Senterets leder er Professor Erik Oddvar Eriksen Professorer: Morten Egeberg, John Erik Fossum, Åse Gornitzka, Christopher Lord, Helene Sjursen, Hans-Jörg Trenz, Jarle Trondal, Professor Emeritus Johan P. Olsen Bordingen av Gaza-konvoien i 2010. «Mavi Marmara» forlater havnen i Tyrkia. a> om bord på svenskregistrerte «Sofia». Bordingen av Gaza-konvoien 31. mai 2010 refererer til en hendelse der israelske spesialstyrker bordet en konvoi bestående av seks sivile skip i internasjonalt farvann i Middelhavet den 31. mai 2010. Om bord på fartøyene var ca. 680 pro-palestinske aktivister. Konvoien hadde som mål å bryte blokaden av Gazastripen ved å levere medisin, byggematerialer og annen nødhjelp. Ni av aktivistene, alle med tyrkisk bakgrunn, ble drept under aksjonen, og 27 ble skadet, derav 20 aktivister og 7 israelske soldater. Fartøyene ble deretter ført til havn i Israel. Bordingen førte til fordømmelse av Israel i mange land. Reaksjonene overfor Israel var særlig sterke i Tyrkia. Bakgrunn. Mellom 2007 og 2010 hadde fem mindre fartøyer tatt seg enkeltvis inn til Gaza by, mens tre har blitt stoppet av israelske styrker i løpet av blokaden av Gaza. Den organiserte skipsgruppen som dro i mai 2010, var den første under blokaden der skip seilte i konvoi mot Gaza. Konvoien, også kalt «Frihetsflåten» av organisasjonene bak denne, var organisert av Free Gaza Movement (FG), Den europeiske kampanjen for å avslutte beleiringen av Gaza (Ecesg), den tyrkiske, muslimske hjelpeorganisasjonen İnsani Yardım Vakfı (IHH), Ship to Gaza (grupper i Sverige og Hellas) og the. Ifølge organisasjonene var hensikten med konvoien å levere medisin og byggemateriale til befolkningen på Gazastripen, men også å minne verden på den «uakseptable situasjonen på Gazastripen» og å vise innbyggerne på Gaza at de «ikke er alene». Om bord på fartøyene var det foruten byggematerialer og medisin også leker, klær og rullestoler. Det var også 6,5 tonn papir til produksjon av skolebøker og hundre skolesekker med skolemateriell til Hamars palestinske vennskapsby Khan Younis. Fartøyene og de ombordværende. Konvoien med seks sivile skip startet sin ferd mot Gazastripen 30. mai 2010. Opprinnelig var det planlagt at åtte skip skulle delta i konvoien, men to av dem fikk mekaniske vanskeligheter og ble ikke med. Skipene var registrert i Tyrkia, Hellas, Kiribati, Komorene, USA og Sverige. Ifølge israelske immigrasjonsmyndigheter var 679 mennesker om bord på de seks skipene. Disse kom fra 37 forskjellige land. 380 var tyrkere, ellers er de fordelt slik: Australia 3, Aserbajdsjan 2, Italia 6, Indonesia 12, Irland 9, Algerie 28, USA 11, Bulgaria 2, Bosnia 1, Bahrain 4, Belgia 5, Tyskland 11, Sør-Afrika 1, Nederland 2, Storbritannia 31, Hellas 38,Jordan 30, Kuwait 15, Libanon 3, Mauritania 3, Malaysia 11, Egypt 3, Makedonia 3, Marokko 7, Norge 3, New Zealand 1, Syria 3, Serbia 1, Oman 1, Pakistan 3, Tsjekkia 4, Frankrike 9, Kosovo 1, Canada 1, Sverige 11, Jemen 4. De tre nordmennene var Nidal Hejazi (26) fra Free Gaza Norge, Randi Kjøs (58), som er kommunestyremedlem i Hamar og medlem av Fellesorganisasjonen i Hedmark, og Espen Goffeng (38), medlem av Palestinakomiteen. De tre var om bord på «Mavi Marmara». Politikeren Erling Folkvord var i Famagusta på Nord-Kypros og ønsket å delta i konvoien, men ble hindret av tyrkiske myndigheter. Blant personer som av forskjellige årsaker tidligere hadde takket nei til å delta i konvoien var politikeren Odd Kristian Reme, forfatteren Erlend Loe og artistene Åge Aleksandersen og Mikael Wiehe. NRK Brennpunkt hadde avtalt å ha en fotograf med om bord, men på grunn av de militante holdningene de opplevde blant aktivistene valgte redaksjonen like før avreise å ikke la ham reise med. Hendelsesforløpet under bordingen. Styrker fra IDFs spesialstyrke Shayetet 13 ankom konvoien med marinefartøyer og bordet de seks skipene i konvoien. Ifølge den svenske professoren i religionshistorie Mattias Gardell, som var om bord på MS «Mavi Marmara», ankom IDF med 14 fartøyer deriblant tre fregatter og fire panserbåter.. På MS «Mavi Marmara» rappellerte 45 israelske kommandosoldater ned på dekk fra tre Black Hawk helikoptre. Ifølge IDF startet dette kl. 0424 israelsk sommertid. (Diverse radiokontakt mellom partene fant sted i løpet av de 5 timene forut.) Om bord på IHH-eide MS «Mavi Marmara» gjorde aktivistene (ifølge IDF var flere bevæpnet med kniver og stokker) motstand, og ni av aktivistene ble drept. Da de ble obdusert ble det på de ni funnet til sammen 30 skuddsår fra 9mm-våpen. Alle de omkomne var menn, åtte var tyrkiske statsborgere og én amerikansk. Det nøyaktige hendelsesforløpet er omstridt. Aktivistene hevder at IDF-styrkene åpnet ild fra båtene før bordingen, mens IDF hevder de åpnet ild først etter at kommandosoldatene ble angrepet med kniver, klubber og våpen som var fravristet soldatene. Ifølge norske Nidal Hejazi åpnet IDF-soldatene ild først med gummikuler. Ifølge den australske fotografen Kate Geraghty inndro IDF-soldatene mobiltelefoner, minnebrikker og kamera. Mobilnett og internett og satellittelefoner sluttet å virke, og kommunikasjonen mellom konvoien og omverdenen ble brutt. Kate Geraghty forteller at hun ble skutt på med elektrosjokkvåpen som førte til at hun møtte spy. Det ble også rapportert om bruk av tåregass. Ifølge et intervju TV 2s Fredrik Græsvik hadde med en representant for IDF tok det ti minutter fra den første soldaten rappellerte ned på MS «Mavi Marmara» til IDF-styrken hadde overtatt kontrollen over skipet, mens Washington Post rapporterer at dette tok mer enn tjue minutter. Etter overtagelse av fartøyene. Ifølge Randi Kjøs, en av nordmennene som var med, ble aktivistene sperret inne i lugarer og områder på dekk fungerte som fengsler etter bordingen mens fartøyene ble ført til den israelske havnebyen Ashdod. Ifølge NRK ble 480 av de som var ombord internert, mens 45 ble ført direkte til Ben Gurion-flyplassen for å bli transportert ut av landet. Andre kilder opplyser at over 600 ble internert. Reaksjoner og etterspill. Israels statsminister Benjamin Netanyahu avlyste umiddelbart et planlagt besøk i USA, etter bordingen. Tyrkia ba 31. mai om et møte i FNs sikkerhetsråd. Etter et ti timer langt møte bak lukkede dører avga sikkerhetsrådet en uttalelse der det fordømte handlingene som resulterte i tap av menneskeliv da israelske styrker bordet konvoien. Sikkerhetsrådet uttalte seg ikke om hvem som var ansvarlig for disse handlingene. Bordingen førte til sterke internasjonale reaksjoner mot Israel, og i flere land ble det avholdt demonstrasjoner og i noen land kom det til opptøyer. Reaksjonene overfor Israel var særlig sterke i Tyrkia. Flere juridiske eksperter som Harvard Law School professor Alan Dershowitz, Chicago Law School professor Eric Posner og John Hopkins International Law and Diplomacy professor Ruth Wedgwood, har uttalt at sjøblokaden, bordingen i internasjonale farvann og bruken av makt var i samsvar med langvarig internasjonal lov. Nicaragua brøt de diplomatiske forbindelser med Israel som en protest mot bordingen. En direkte oppfølging av bordingen var aksjonen Freedom Flotilla II der flere skip med aktivister fra 20 land planla å bryte den israelske blokaden av Gaza-stripen den 5. juli 2011. I 2012 gav Det nasjonale tilsynsråd i Israel statsminister Benjamin Netanyahu i Israel krass kritikk for sin handtering av bordingen. Allerede i 2010 slo rådet fast at «aksjonen oppviste et uakseptabelt brutalitetsnivå». Ifølgje rapporten, fikk Netanyahu kritikk for å ikke ha konsultert med det nasjonale tryggingsrådet i forkant av angrepet. Killing the Dragon. "Killing the Dragon" er det niende studioalbumet til Dio, utgitt 21. mai 2002 på Spitfire Records. Det ble laget en musikkvideo til sporet «Push», hvor Tenacious D i begynnelsen av videoen står på gaten og spiller Black Sabbath-sangen «Mob Rules». Ronnie James Dio kommer opp og gir dem penger og ber dem heller spille noe av sin egen musikk. Etter denne innspillingen ble Dio kjent med Jack Black, og han fortalte om planene om å spille inn filmen "Tenacious D in The Pick of Destiny". Dette førte til at Dio ble senere med på innspillingen av filmen, og sang også sangen «Kickapoo» sammen med Meat Loaf i den. Sporliste. Alle tekster og melodier av Ronnie James Dio People mover. People-mover er en betegnelse for et planseparert, automatisk togsystem med korte vogner, som benytter seg av VAL-teknologi. Begrepet blir som oftest brukt om et type shuttle-tog for å flytte passasjerer raskt mellom korte avstander, for eksempel terminaler på en flyplass, men også om mer avanserte automatiske systemer, som for eksempel Lilles metro og Københavns metro. Arkitekturåret 1694. Arkitekturåret 1694 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1694. __TOC__ Thiago Silva. Thiago Emiliano da Silva (født 22. september 1984 i Rio de Janeiro) er en brasiliansk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den franske klubben Paris Saint-Germain som midtstopper. Han har også spilt kamper på det, og ble våren 2010 tatt ut til VM i fotball 2010 av landslagstrener Dunga. Spillerkarriere. Silva begynte sin karriere som ungdomsspiller hos Fluminense, men imponerte ikke godt nok til å bli tilbudt en kontrakt. Istedet skrev han under på en profesjonell kontrakt med RS Futebol, men dro like etter til naboklubben Juventude hvor han fikk sin debutsesong i Campeonato Brasileiro Série A i sesongen 2004. Etter opprinnelig å ha spilt i posisjonene høyreving, sentral midtbane og høyreback ble han omskolert til midtstopper, noe som tiltrakk oppmerksomhet fra flere europeiske klubber. I 2004 meldte han overgang til portugisiske FC Porto og siden til den russiske storklubben Dinamo Moskva. Begge disse oppholdene ble sett på som mislykket på grunn av at Silva var preget av dårlig form og uheldige skadefravær. Han fikk dermed ingen seriekamper for noen av disse klubbene og dro derfor tilbake til Brasil i 2006, hvor han skrev under for sin ungdomsklubb Fluminense. Fluminense. Hos Fluminense fikk Thiago Silva tilbake formen og ble kvitt skadeproblemene som hadde fulgt etter ham i Europa. Klubben fullførte sesongen på en 15. plass, og året etter endte Fluminense på en respektabel fjerdeplass i Série A med kun 39 innslupne mål på 38 kamper. Klubben vant også Copa do Brasil denne sesongen, og Thiago Silva ble regnet som en nøkkelspiller i Copa Libertadores hvor Fluminense endte på andreplass etter å ha tapt på straffesparkkonkurranse mot LDU Quito. AC Milan. I desember 2008 ble det klart at Thiago Silva hadde skrevet under på en kontrakt med AC Milan i en avtale verdt 10 millioner euro. Han ble likevel ikke klar for Milan før i juli 2009 fordi klubben allerede hadde fylt sin kvote med to spillere utenom EU i Andrij Sjevtsjenko og Tabaré Viudez. Han fikk likevel sin debutkamp for Milan i en vennskapskamp mot Hannover 96 i januar 2009, og sin debutkamp i seriesammenheng mot AC Siena. Silvas første scoring for klubben kom for øvrig mot SS Lazio i begynnelsen av november 2009. PSG. 14. juli 2012 ble det bekreftet at Thiago Silva var klar for den franske klubben Paris Saint-Germain. Han hadde skrevet under på en femårskontrakt og prisen den franskmennene betalte lå på rundt 300 millioner kr. Internasjonal karriere. Thiago Silva ble tatt ut til den brasilianske U23-troppen til Sommer-OL 2008, men allerede før OL startet fikk han spille i vennskapskamper mot henholdsvis og. Han fikk sin debut for den 10. februar 2010 i vennskapskampen mot på Emirates Stadium. I midten av mai 2010 ble han tatt ut til VM i fotball 2010 av landslagstrener Dunga som én av 23 spillere. Marc Gasol. Marc Gasol i Sáez (født 29. januar 1985 i Barcelona, Spania er en spansk profesjonell basketballspiller som spiller for Memphis Grizzlies i NBA. Han ble draftet i den andre runden, som nummer 48, av Los Angeles Lakers under 2007 NBA-draftet. Arkitekturåret 1695. Arkitekturåret 1695 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1695. __TOC__ Detroit People Mover. Detroit People Mover er en people mover med en lengde på 4,7 kilometer, som går i en sirkel med en hovedlinje gjennom bysentret til Detroit, Michigan (USA). People Mover, som forøvrig er Detroits eneste metrosystem, blir drevet av Detroit Transportation Corporation, som ikke er en del av Department of Transportation, hvis oppgave er å operere bussnettverket i byen. Kickapoo (sang). «Kickapoo» er en sang av Tenacious D Den er spor nummer en på musikkalbumet "The Pick of Destiny" (2006), og også med i filmen Tenacious D in The Pick of Destiny. Sangen har Meat Loaf og Ronnie James Dio som gjesteartister, hvor Meat Loaf spiller den dypt religiøse faren til en ung Jack Black, og forteller ham at heavy metal er djevelens verk. Dio spiller seg selv og oppmuntrer Black til å forfølge sin drøm om å bli musiker og reise til Hollywood og starte et band. Vokal. Sangen er skrevet av Jack Black, Kyle Gass og Liam Lynch. Alfred Rust. Alfred Rust (født 4. juli 1900 i Hamburg, død 14. august 1983 i Ahrensburg) var en tysk steinalderarkeolog. Rust var født i enkle kår, han var opprinnelig utdannet elektriker, men begynte å følge kurs i arkeologi ved en folkehøyskole i Hamburg. I 1930 hadde han begynt å studere arkeologi ved Universitetet i Hamburg, og han bestemte seg for å finne opphavet til de mellomeuropeiske steinredskapene fra paleolitikum. Han reiste på sykkel fra Hamburg, gjennom Balkan og Tyrkia til Midtøsten. Der oppdaget han bl.a. hulene ved Yabrud, en av de viktigste paleolittiske boplassene i regionen. Disse funnene publiserte han i flere artikler i tidsskriftet Offa. Rust fortsatte imidlertid å livnære seg som elektriker, og det var som amatørarkeolog han begynte sine undersøkelser i omegnen av Hamburg. Dette fortsatte han med gjennom hele 1930-tallet, sterkt oppfordret og støttet av arkeologen Gustav Schwantes. Han fant etter hvert svært mange boplasser fra sen istid i områdene i og rundt tunneldalen mellom Ahrensburg og Meiendorf, nordøst for Hamburg. Flintgjenstander, gjenstander av reinsdyrgevir, og til og med offerfunn av reinsdyr viste at disse boplassene var vitnesbyrd om reinsdyrjegere på det som en gang var et tilgroende tundralandskap. Boplassene kunne plasseres i tidsrommet 15 – 12 000 før nåtid, og dekkes av det vi i dag kjenner som Hamburg- og Ahrensburgkulturen. Etter krigen arbeidet Rust ved Landesamt für Vor- und Frühgeschichte, en offentlig instans som i Norge kan sammenliknes med fylkeskonservatoren. Her videreførte han arbeidet med tidlig steinalder i regionen, og han la grunnlaget for senere forskning innenfor denne perioden. Rusts ettermæle er farget av at han under nazismen var medlem av SS-organisasjonen Ahnenerbe, og at han dermed fikk arbeide uforstyrret uten engang å måtte tjenestegjøre i Wehrmacht. Dette forholdet gjorde bl.a. at en planlagt feiring av hans 100-årsdag i Ahrensburg ble avlyst. Lite tyder imidlertid på at han var særlig politisk aktiv i denne perioden. Og det må presiseres at ingen tyske arkeologer fikk i det hele tatt arbeide i denne tiden, uten at det var i nær forståelse med Ahnenerbe. I september 2005 ble turstien Alfred Rust Wanderweg åpnet. Den går fra Ahrensburg sentrum gjennom tunneldalen forbi de mest kjente boplassene fra Ahrensburgkulturen. Lilles metro. Et av Métro de Lilles VAL-togsett (legg merke til gummihjulene) Lilles metro (fransk: Métro de Lille) er tunnelbanen i den franske byen Lille. Den danner sammen med sporvogns- og bussnettet kollektivtrafikksystemet i byen. T-banen ble åpnet i 1983, og består nå av to linjer. Dette var det første metrosystemet i verden som brukte VAL-teknologi. Dermed er Métro de Lille en av de få t-banene i verden som frakter mennesker førerløst. Transpole er navnet på selskapet som driver banen. Linjer. T-banenettet i byen Lille består av to linjer, som tilsammen blir 45,5 km lange, med 61 stasjoner. Togene kjører fra mellom kl. 5 og 6 om morgenen til mellom kl. 23 og halv ett om natten. Togfrekvensen er på sitt høyeste i rushtiden, med et tog hvert minutt. T-bane og trikkenettet i Lille Stasjoner. Karakteristisk for stasjonene på t-banen er glassvegger og skyvedører mellom plattformene og togsporene. Automatikken sørger for at skyvedørene på perrongen åpnes synkront med togets dører. 47 av 61 stasjoner er gitt spesielle arkitektoniske og kunstneriske utforminger. Blokaden av Gazastripen. Området omfattet av blokaden (2009). Blokaden av Gazastripen refererer til en blokade av Gazastripen som som ble iverksatt av Egypt og Israel i juni 2007 etter at Hamas hadde tatt kontroll over det palestinske territoriet etter konflikt med den rivaliserende gruppen Fatah. Blokaden avløste umiddelbart de økonomiske sanksjonene overfor den palestinske selvstyremyndigheten som ble iverksatt etter at Hamas vant 74 av 132 plasser ved valget til Palestinas lovgivende forsamling 26. januar 2006. Bakgrunn. Gazastripen grenser til Israel, Egypt og Middelhavet. Israel tillater bare begrensede forsendelser av forsyninger fra humanitære organisasjoner over land. Mengden er en fjerdedel av det som krysset grensen før blokaden ble iverksatt. Israels marinestyrker overvåker blokaden fra sjøsiden med en offisiell grenselinje tre nautiske mil fra kysten. Egypt bygger en underjordisk stålsperring for å forhindre at blokaden omgås ved bruk av tunneler. Israel hevder at blokaden er nødvendig for å begrense palestinske rakettangrep fra Gazastripen rettet mot grensebyene på israelsk territorium og for å forhindre at Hamas får tilgang til andre våpen. Egypt hevder at grenseovergangen ved Rafah ikke kan åpnes, fordi det ville innebære en egyptisk anerkjennelse av Hamas' kontroll over Gazastripen, undergrave den lovlige autoriteten til den palestinske selvstyremyndigheten og formalisere delingen mellom Gazastripen og Vestbredden. Internasjonale reaksjoner. Blokaden er omstridt. FNs generalsekretær Ban Ki-moon har kritisert den ved flere anledninger. I mars 2010 uttalte han at blokaden forårsaket «uakseptable lidelser» for sivilbefolkningen i Gaza. 31. mai 2010 ble 9 mennesker drept da seks skip med nødhjelp til Gaza ble bordet av Israel i det de prøvde å bryte blokaden. Dette vakte sterke internasjonale reaksjoner. Ban Ki-moon krevde at blokaden måtte heves, og FNs høykommissær for menneskerettigheter, Navi Pillay, uttalte at blokaden førte til utsulting av sivilbefolkningen i Gaza og dermed kunne være i strid med folkeretten, som forbyr kollektiv straff overfor sivile. Røde Kors uttalte at blokaden var et klart brudd på humanitær folkerett. FN igangsatte derfor en granskning av dette, men konkluderte i september 2011 med at blokaden ikke var i strid med folkeretten. Tyrkia, som var hjemlandet til 8 av de 9 drepte menneskene i Gaza-konvoien, godtok ikke FNs konklusjon, og ber Den internasjonale domstolen om å vurdere blokaden. Samtidig utviste de den israelske ambassadøren i landet. Lettelser av blokaden i juni 2010. 1. juni 2010, dagen etter Israels angrep på Gaza-konvoien, besluttet Egypt å delvis åpne grenseovergangen i Rafah for å sikre humanitære hjelpeforsyninger inn i Gaza. For å krysse grensen måtte en få innvilget spesialtillatelse. Studieplass ved et lærested utafor Gazastripen, eller behov for legebehandling, er eksempler på forhold som kunne føre til innvilgelse av en slik tillatelse. En uke senere varslet Israel at de ville vurdere om blokaden kunne gjennomføres på en bedre måte, og 20. juni lovet Israel at de ville lette på blokaden og slippe inn «alt bortsett fra militært utstyr». Bygningsmaterialer var fortsatt vanskelig å få inn, men situasjonen ble generelt forbedret. Åpningen av Rafah-overgangen i mai 2011. Etter den egyptiske revolusjonen i 2011 endret Egypt sin politikk i forhold til blokaden. I mai 2011 fjernet de kravet om spesialtillatelse for å krysse Rafah-overgangen. Det ble åpnet for at kvinner i alle aldre kunne krysse grensa uten visum, og det samme kunne menn under 18 år og over 40, samt studenter knyttet til et egyptisk universitet. Offa (tidsskrift). Offa – Berichte und Mitteilungen zur Urgeschichte, Frühgeschichte und Mittelalterarchäologie er et arkeologisk fagtidsskrift, første gang utgitt i 1937. Utgiver er Christian Albrechts Universitet i Kiel, Tyskland. Tippekampen. Tippekampen (29. november 1969 - 8. april 1995) var en norsk TV-serie på NRK med direktesendte fotballkamper fra England mellom 1600 og 1800. Den utvalgte kamp var fra ukens tippekupong, og konseptet etterlignet slik sett det svenske "Tipsextra". Underveis fikk seerne pling-annonserte resultat fra de andre samtidige kampene, til en kostnad delt mellom de nordiske TV-selskaper. Original tippekamp. Den første av i alt 370 episoder viste kampen mellom Wolverhampton FC og Sunderland FC den 29.11.1969, kommentert av Jarle Høysæter fra studio i Oslo, da ITV ikke hadde direktelinjer til NRK Marienlyst. Den siste gikk 8.4.1995 mellom Nottingham Forest og West Ham United. De hyppigst viste var keeperne Peter Shilton (31), Bruce Grobbelaar (30) og Ray Clemence (29); den med flest scoringer var 7-4 mellom Luton Town og Oxford United FC den 6.2.1988. Av kommentatorene nevnes Arne Scheie 123, Øivind Johnssen 77, Knut Theodor Gleditsch 76, Rolf Hovden 35, Terje Dalby 26, Kjell Kristian Rike 7, Jarle Høysæter 4 og Sølve Grotmol 2. Også legenden Billy Wright var med i 1971-72. Andre tippekamper. Det var med Harald A. Møller som sponsor, at TV 2 tok over de engelske sende-rettighetene i 1995. NRK fortsatte med norske "tippekamper", og hadde i en kortere periode fra 20.11.1999 engelske tippekamper fra lavere divisjoner. Frem til 2003 hadde NRK sendt 425 episoder med engelske og norske "Tippekamper". Flesberg Skolekorps. Flesberg Skolekorps (stiftet i 1970) er et skolekorps fra Flesberg i Buskerud. Historie. Flesberg Skolekorps ble stiftet i 1970 av Einar Lüder-Larsen og Arne Pladsen. Kongsberg Symfoniorkester. Kongsberg Symfoniorkester (stiftet i 1981) er et symfoniorkester fra Kongsberg. Historie. Kongsberg Symfoniorkester ble startet i 1981, etter at Raumyr musikkskole hadde vært i drift noen år. Fiolinelevene derfra var da blitt så gode at det kunne startes et symfoniorkester, alt ved hjelp av ildsjel og pådriver Nils Hatleberg. Den første dirigenten var Liv Randi Aas. Blåserne kom hovedsakelig fra de to korpsene i byen. Endel av disse er med fremdeles. Orkesteret har fostret flere profesjonelle musikere. Av disse kan nevnes Birgitte Stærnes, søstrene Bjørg Værnes og Berit Værnes Cardas og Tor Johan Bøen. Disse har også gjestet orkesteret som solister. Orkesteret har også hatt solister som Tor Espen Aspaas, Ole Edvard Antonsen, Håkon Austbø, Aage Kvalbein, Eva Knardal og Arve Tellefsen.. Symfoniorkesteret har hatt samarbeid med bl.a. Kongsberg kantori, Kongsberg Blandede kor og Oppegård Kammerorkester. Orkesteret dirigeres i dag av Inge Eriksen (tidligere hornist i Oslo-Filharmonien). Slaget på Gazastripen i 2007. Slaget på Gazastripen var en militær konflikt mellom Hamas og Fatah, mellom 7. og 15. juni 2007 på Gazastripen. Hamas seiret. Minst 118 mennesker ble drept og 550 skadet, i følge organisasjonen ICRC. (Dødsfallene inkluderte 120 stridende, 41 ikke-stridende og 2 FN-ansatte. Véhicule automatique léger. eller VAL (norsk: "«lett automatisk tog»") er et særlig lett bygget, førerløst og sporbundet metrosystem som både blir brukt som Peoplemover ved for eksempel flyplasser, og som bybanesystem i større byer og tettsteder. Tunneldal. Tunneldal er en kvartærgeologisk betegnelse, som beskriver en glasifluvial landskapsdannelse. Tunneldalen dannes av smeltevannselver innunder isbreen, der de graver ut elveleier i løsmassene. Disse dalene varierer i størrelse og tydelighet etter trykket fra isen og mengden smeltevann som presses gjennom. Tunneldaler er ikke uvanlige i slettelandskapene i Sør-Sverige, Danmark og Nord-Tyskland. Tunneldaler må ikke forveksles med urstrømdaler, som var store smelteelver av brevann som rant sørover og vestover bort fra innlandsisen, men som ikke rant "under" isen slik tunneldalenes elver gjorde. Ørestad stasjon. Ørestad er en jernbane- og metro-stasjon i den danske hovedstaden København, i bydelen Ørestad. Stasjonen blir betjent av Linje M1 til Københavns metro. Den består av to deler: Metrostasjon, som blir betjent av den nord-sydgående Metrolinje 1, og den underliggende regionaltogstasjonen. Stasjonen ble åpnet i 2000 for jernbanetrafikk, særlig for Öresundståg og enkelte InterCity-Linjer. Metrostasjonen ble åpnet den 19. oktober 2002 for den nybyggde t-banestrekningen Vestamager–Nørreport. T-banestasjonen ligger over jernbanestasjonen. Ingrid Fuglestvedt. Ingrid Fuglestvedt (født 10. desember 1964 i Mysen, Østfold) er en norsk arkeolog. Fuglestvedt tok magistergrad i nordisk arkeologi ved Universitetet i Oslo i 1992 med avhandlingen "Svevollen: Et senmesolittisk boplassområde i det østnorske innland", der hun definerer en helt ny type kulturminner fra eldre steinalder; groptuftene. Etter eksamen var hun en kort periode saksbehandler ved Arkeologisk museum i Stavanger til hun ble innvilget forskningsstipend fra Norges Forskningsråd. Våren 2002 tok hun doktorgraden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Pionerbosetningens fenomenologi". Den omhandler den første bosetningen på norsk område etter istiden, og ikke minst grunnen til at menneskene vandret inn, og hvordan det skjedde. Fra 2002 har Fuglestvedt vært tilknyttet Universitetet i Oslo, fra 2004 fast ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH). Vårsemestret 2011 var hun gjesteforsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK). Fra 2011 er hun leder for forskningsprosjektet "Meetings Make History. Hunters' Rock Art and Lands of Identity in Mesolithic Northern Europe" i regi av IAKH. Amperemeter. Amperemeter er et elektrisk instrument for måling av elektrisk strøm. Enheten for elektrisk strøm er ampere (A). Nesten all strømmåling baserer seg i praksis på omvandling fra strøm til spenning og så måling av spenningen. Likestrøm. Et galvanometer er i prinsipp en strømmåler, siden det er "strømmen" som setter opp magnetfeltet som gir kraften til viserbevegelsen. Slik kan strøm måles uten ytterligere komponenter. Seriemotstand. Direkte måling er dog praktisk bare for relativt svake strømmer. For større strømmer (grenseland ligger subjektivt ved 0,1 til 1 A) er det ikke fornuftig å sende strømmen gjennom instrumentet. Grunner er at det er flere kontaktoverganger som danner små motstander som gir varmetap, og at det ligger potensiell brannfare ved dårlige kontakter; en vil ikke risikeret å ødelegge et dyrt instrument. Det er derfor vanlig å sette en lavohmig målemotstand i strømveien i stedet for instrumentet selv. Motstanden kalles en shunt eller shuntmotstand og er i praksis en strøm-til-spennings-omvandler ved at U = I•R. Spenningen som oppstår over motstanden føres til et voltmeter for spenningsmåling og påfølgende omskalering til en strømverdi. Forskjellige utførelser av voltmetre er anført under voltmeter. Ofte er shuntmotstanden innebygget i amperemetret, eller der er flere for forskjellige måleområder. For å forstyrre kretsen som skal måles minst mulig brukes så lavohmige shuntmotstander som mulig, analog til at voltmetre bør ha en så stor indre motstand som mulig. Vekselstrøm. Det som er anført under voltmeter for vekselspenning gjelder også for vekselstrøm. Shunt med null motstand. For små strømmer kan en lage en elektronisk kobling som ved hjelp av tilbakekopling presenterer en null Ohms shuntmotstand for måleobjektet. Slik forstyrres det ikke. Spenningen som måles kommer ut av av kretsen og oppstår selvfølgelig ikke over den ideelle shunten. Omregningsfaktoren målt i V per A er kjent. Enkle slike kretser forlanger at den ene shuntsiden ligger til jord. I komplisertere koblinger kan shuntmotstanden 'flyte', som er fagsjargong for å kunne ligge på et hvilketsomhelst spenningsnivå. Tangamperemeter. Elektrisk strøm gjennom en leder setter opp et magnetfelt rundt lederen. Dette blir utnyttet i et såkalt tangamperemeter som kan måle et slikt magnetfelt, både for veksel- og likestrøm. Det blir lagt en ferrittkjerne rundt lederen som en vil finne strømmen i. For å få dette til rent fysisk er kjernen delt i to halvdeler som føyes sammen ved måling, derav navnedelen 'tang'. Rundt kjernen befinner det seg viklinger og/eller andre mekanismer tilpasset avlesningsdelen av amperemetret. Tangamperemetret har sine begrensninger: Lederen må være enkel (altså ikke inneholde returledningen) og den må være fysisk tilgjengelig. Svake stømmer kan ikke måles slik. Oscilloskop. For visualisering av hurtig endrende strømmer brukes for det aller meste en shuntmotstand foran et spenningsmålende oscilloskop. Oscilloskop med flytende (altså ikke jordbundne) innganger øker innsatsfeltet for instrumentet, men de er noe dyrere. Engelskspråklig forkortes betegnelsen ofte til ammeter. Per Fett. Per Fett (født 10. november 1909, død 20. mars 1996) var en norsk arkeolog. Han tok magistergraden i 1934, og var hele sitt yrkesaktive liv ansatt ved Bergen Museum. Fett forsket mye på helleristninger og jernaldermateriale, men er best kjent for det gigantiske arbeidet han nedla i registeret over de vestnorske fornminnene. Dokumentasjonsprosjektet "Førhistoriske minne på Vestlandet" er utgitt i 80 hefter, ett for hvert prestegjeld i Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre. Verket er tilgjengelig på som søkbar database fra Bergen Museum. Per Fett var sønn av tidligere riksantikvar Harry Fett, og far til Tryggve Fett, seniorrådgiver ved Bymuseet i Bergen. Han var gift med Eva Fett. Mandolins in the Moonlight. «Mandolins in the Moonlight» er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av Aaron Schroeder og George David Weiss. Perry Como with Mitchell Ayres' Orchestra and The Ray Charles Singers spilte den inn i RCA Victor's Studio A, New York City, 16. september 1958. Den ble utgitt på single i USA med katalognumrene 47-7353 (mono) og 61-7353 (stereo). I Storbritannia ble den utgitt av RCA på 78-plate med katalognummer 1086. I Japan ble den utgitt av RCA på stereosingle med katalognummer SX-1002. I Frankrike ble den utgitt av RCA med katalognumer 45-326. Den andre siden på de amerikanske, britiske og japanske utgivelsene var «Love Makes the World go Around», men på den franske utgivelsen var det «Glendora». Norsk versjon. Rolv Wesenlund har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Mandoliner og måne». Erik Hinsch. Erik Hinsch, født 1925, død 1958, var en norsk arkeolog. Hinsch arbeidet mest innenfor steinalderforskning, og publiserte bl.a. avhandlingen "Yngre steinalders stridsøkskulturer i Norge". Tommy Karevik. Tommy Karevik (født 1. november 1981) er en svensk progressiv metal-vokalist fra Stockholm. Karevik var med i bandet Vindictiv fra 2004, og i 2005 deltok han på bandets første demo. Kort tid etter sluttet han i bandet og erstattet Andi Kravljaca i progressiv metal-bandet Seventh Wonder. Demoen fra 2005 dukket så opp 2010 som musikkalbumet "Born of Fire" med bandet Firecracker, hvor Karevik er kreditert som vokalist. Dette er et PR-stunt fra plateselskapet da bandet eksisterer ikke. Nettstedet "Progressive Melodies" utpekte Karevik til «Best Male Vocalist of 2008» ("beste mannlige vokalist i 2008"). 22. juni 2012 ble det annonsert at Karevik har fått jobben som vokalist i Kamelot etter at norske Roy Khan trakk seg året før. På hjemmesiden til Seventh Wonder ble dette bekreftet, og opplyst om at Karevik vil fortsette å synge også for dem. Norsk-ukrainsk handelskammer. Norsk-ukrainsk handelskammer, etablert november 2008 er en organisasjon som har som mål å bidra til økte kommersielle forbindelser mellom Norge og Ukraina. Organisasjonen har kompetanse innen IKT, offshoring, eksport (fisk), energiøkonomisering og FoU, det norske hjelpemiddelapparatet, ukrainsk lovgivning, kultur, samfunnsliv og språk. Shayetet 13. Shayetet 13 er en militær spesialstyrke tilhørende Israels forsvar. Den ble stiftet i 1949. Utbetalinger. I forbindelse med (forekomst av) kreft hos kommandosoldater som har vært tilknyttet avdelingen, har flere familier mottatt utbetalinger ("compensation"). Bjørn Hougen. Bjørn Hougen (født 15. september 1898 i Sandefjord, død 1. mars 1976 i Oslo) var en norsk arkeolog. Hougen tok magistergraden i 1924, og doktorerte i 1936 med avhandlingen "The migration style of ornament in Norway" der han behandler Snartemofunnene. Hougen var hele sitt yrkesaktive liv tilknyttet Universitetets Oldsaksamling, fra 1952; som bestyrer og professor helt til han gikk av med pensjon i 1967. Arkitekturåret 1696. Arkitekturåret 1696 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1696. __TOC__ In the Middle of the House. «In the Middle of the House» er en amerikansk noveltysang med melodi og tekst av Bob Hilliard. Den ble spilt inn på plate både av Vaughn Monroe og av Rusty Draper. Begge ble utgitt på singler i 1956. Drapers utgivelse hadde betegnelsen Mercury 70921x45. Den britiske sangeren Alma Cogan gjorde en coverversjon. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «I midten av vårt hus». Listeplasseringer. Monroes versjon nådde en ellefteplass på Billboard Most Played By Disc Jockeys-listen og en 21. plass på Top 100-listen i september 1956. Drapers versjon, utgitt bare en uke etter Monroes versjon, nådde en 24. plass på Billboard Most Played by Disc Jockeys-listen. Han overtraff Monroe på Top 100-listen med en 20. plass. Arkitekturåret 1698. Arkitekturåret 1698 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1698. __TOC__ Arkitekturåret 1699. Arkitekturåret 1699 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1699. __TOC__ The Bus Stop Song. «The Bus Stop Song» (Også kjent som «A Paper of Pins») er en amerikansk populærmusikksang. Tittelen referer til filmen "Bus Stop", hvor den ble introdusert. Det er en tradisjonell sang, som ble orkestrert av Ken Darby i 1956, men en versjon (kalt «The Keys of Canterbury») var fra kjent fra 1800-tallet og Alan Lomax samlet den som «A Paper of Pins» i 1930-årene. «The Bus Stop Song» er best kjent i en innspilling, gjort 17. juli 1956, med The Four Lads. Den ble utgitt av Columbia Records med katalognummer 40736. Den andre siden var «A House with Love in It» Norsk versjon. Jacob Hjelte har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Hvis du vil være min». Katakana. Katakana (片仮名, カタカナ "eller" かたかな) er et av de tre japanske skriftspråkene, sammen med hiragana og kanji. Katakana brukes for fremmedord, egennavn og andre ord med ikke-japansk opphav, for eksempel ordet for bærbare datamaskiner: コンピューター ("konpyuutaa"). Hvert tegn utgjør en stavelse som feks "a" (ア) eller en annen kombinasjon av en konsonant og vokal, som f.eks ネ ("ne"). Det finnes ingen enkelstående konsonanttegn i Katakana, bortsett fra ン ("n"). Katakana med sine rette former skiller seg fra hiragana, som har mer avrundede tegn. Det er tilsammen 104 tegn med 46 grunntegn (akkurat slik som i hiragana.) Harald Egenæs Lund. Harald Egenæs Lund (født 1910, død 1972), var en norsk arkeolog. Han tok magistergraden i 1936, og arbeidet ved Stavanger Museum fram til 1941. Lund var medlem av Nasjonal Samling og ble oppnevnt til medlem av partiets «Kulturting». I 1941 fikk han stilling som konservator ved Tromsø museum, men ble avskjediget i 1945 og sonet en landssvikdom. Fra 1952 var han tilknyttet Vitenskapsmuseet i Trondheim. Lund er best kjent for sitt arbeid med tunanleggene fra eldre jernalder. Arkitekturåret 1700. Arkitekturåret 1700 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1700. __TOC__ Bygninger. Castillo de San Pedro de la Roca Ramona (sang). «Ramona» er en amerikansk sang, skrevet av Mbael Wayne (melodi og tekst L. Wolfe Gilbert (tekst). Den ble skrevet som tittelsangen til filmen "Ramona" (basert på romanen "Ramona" av Helen Hunt Jackson) fra 1928. Sangen ble brukt igjen i nyinnspillingen fra 1936. «Ramona» ble spilt inn på plate av Dolores Del Rio i 1928. Hennes versjon lå på listen i 17 uker, i åtte uker som nummer én og toppet enkelt et salg på én million eksemplarer. På plate ble den en populær hit, vanligvis fremført som en romantisk ballade og noen ganger med en latinamerikansk bøyning av blant annet «Whispering» Jack Smith og i et idiosynkratisk arrangement, spilt inn 4. januar 1928, av the Paul Whiteman Orchestra. Whitemans versjon ble utgitt av Victor Records med katalognummer 21214A. Den andre siden var «Lonely Melody». Peter Kreuders orkester spilte den inn i Berlin 16. oktober 1935. Melodien ble utgitt på 78-platen Telefunken A-1880 i Tyskland og Telefunken T-8218 i Norge. Grandkjellerens orkester Dir.: Magnus Larsen spilte den inn som første melodi i «Valsepotpourri» sammen med «Lilac Time» og «I Wonder Who's Kissing Her Now» i Oslo 30. september 1952. Den ble utgitt på 78-platen His Master's Voice A.L. 3248. Aage Juhl-Thomsens orchester spilte den inn i København i 1954 som tredje melodi i medleyen «Glade minder V» sammen med «Night and Day», «Drengepigen» («Madonna, du bist schöner als der Sonnenschein») og «Avalon». Medleyen ble utgitt på His Master's Voice X 8172. Den ble en vesttysk nummer én-hit i 1960 med The Blue Diamonds i en upbeat stil liknende den til Everly Brothers' innspillinger fra den tiden. Sangeren Billy Walker gav nytt liv til sangen på countrymarkedet i 1968 og nådde Top 10 på Billboard Hot Country Singles-listen. Den har blitt brukt på soundtracket til flere filmer, nyligst av Ken Loach i "Land og frihet" ("Land and Freedom") fra 1995 og i den BAFTA-nominerte "Harry un ami qui vous veut du bien" fra 2000. Norsk versjon. Herberth har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «Ramona». Sialkot. Sialkot (urdu: سیالکوٹ) er en by med rundt 300 000 innbyggere i den nordøstlige delen av provinsen Punjab i Pakistan, ved foten av fjellen i Kashmir nær Chenab-elven. Byen er administrasjonssenteret i distriktet med sammen navn. Byen ligger rundt 125 km nordvest for Lahore og bare få kilometer fra grensen til det India-kontrollerte Jammu. Paraskevi. Paraskevi (gresk Παρασκευή) er et gresk kvinnenavn dannet av "παρασκευή", «forberedelse», i betydningen forberedelse til sabbat, eller fredag. Navnet har en rekke varianter, som "Petka", "Paraskeva", "Praskovia", "Praskovie", "Pyatnitsa", "Pyetka", "Paraskevoula", "Paraschiva", kortformen "Voula" samt kallenavnet "Vivi". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Josué Anunciado de Oliveira. Josué Anunciado de Oliveira (også kjent som bare Josué, født 19. juli 1979 i Vitória de Santo Antão) er en brasiliansk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den tyske klubben Wolfsburg som defensiv midtbanespiller. Han har også spilt flere kamper på det, og ble våren 2010 tatt ut i troppen til VM i fotball 2010 av landslagstrener Dunga. Spillerkarriere. Josué startet sin karriere i Goiás i 1997 og spilte der 190 kamper før han i 2005 gikk videre til São Paulo. Der var han med på å vinne Campeonato Brasileiro Série A, Copa Libertadores og VM i fotball for klubblag. Etter å ha spilt 60 kamper på to sesonger meldte han overgang til Wolfsburg i august 2007. I 2009 ble Josué valgt til kaptein for Wolfsburg, og ved sesongslutt vant klubben sitt første seriemesterskap noensinne. Internasjonal karriere. Josué fikk sin landslagsdebut for den 27. mars 2007 i en vennskapskamp mot. Han var en del av laget som vant Copa América i 2007, og han var også med på å vinne Confederations Cup 2009 i Sør-Afrika. I midten av mai 2010 ble han tatt ut til VM i fotball 2010 av landslagstrener Dunga som én av 23 spillere. Friidrett under Sommer-OL 2008 – 3000 meter hinder herrer. Herrenes 3000 meter hinder under Sommer-OL 2008 fant sted den 16-18. august 2008 på Beijing nasjonale stadion. OL-kravet var på 8.24,60 (A) og 8.32,00 (B). Brimin Kiprop Kipruto fra Kenya vant løpet og ble den syvende kenyanske løperen som vant gull i Beijing. Det var også Kenyas niende gull i 3000 meter hinder siden Sommer-OL 1968. Kvalifiseringsheat. Beskrivelse: Q=Kvalifisert via heat; q=Kvalifisert via tid; DNF=Fullførte ikke; DNS=Startet ikke; DQ=Diskvalifisert; NR=Nasjonal rekord; PB=Personlig beste; SB=Sesongbeste Köp en tulpan. «Köp en tulpan» er en svensk sang med melodi og tekst av Ulf Peder Olrog. "«Köp en tulpan annar får du en snyting... Lär dej din dönick att nu är det vår»". Sangen ble fremført av Lars Ekborg og Sven Holmberg i "Kar de Mumma-revyn 1960", som to lassiser som forsøkte å selge halvvisne blomster til forbipasserende. Politiet jaget dem ikke bort, ettersom de utgjorde "«ett pittoreskt inslag i gatubilden»". Ulrog skrev sangen etter et forslag fra Kar de Mumma, som fortalte at han selv ofte ble antastet av slike karer utenfor Folkan-teatern på Östermalm. Norsk versjon. Alf Prøysen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Kjøp en fiol (Ellers fårru en blåveis)». Antalya gasskraftverk. Antalya gasskraftverk er et varmekraftverk i området Burdur utenfor Antalya i det sørlige Tyrkia. Det vil få 806 MW totaleffekt, men har foreløpig en installert produksjonskapasitet på 240 MW, fordelt på 2 blokker med 2+1 gassturbiner, levert av General Electric. Anlegget ble påbegynt omkring 2005 og stod ferdig i 2009. Anlegget er underutvidelse med ytterligere to 283-MW-enkeltsyklus-turbiner fra Siemens, og total effekt blir da 806 MW. Brenselkilden er naturgass. Operatør er energiselskapet Aksa Enerji Uretim AS. Izmir gasskraftverk. Izmir gasskraftverk er et varmekraftverk i området Izmir i det sørvestlige Tyrkia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.400 MW, fordelt på 2 blokker med 2+1 gassturbiner, levert av General Electric og Alstom. Anlegget ble påbegynt omkring 2000 og stod ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. Operatør er energiselskapet InterGen Enerji AS. Baymina gasskraftverk. Baymina gasskraftverk er et varmekraftverk i området Ankara i det sentrale Tyrkia. Det har en installert produksjonskapasitet på 770 MW, fordelt på11 blokk med 2+1 gassturbiner, levert av General Electric og Alstom. Anlegget ble påbegynt omkring 2001 og stod ferdig i 2004. Brenselkilden er naturgass. Operatør er energiselskapet Baymina Enerji AS. Kayseri gasskraftverk. Kayseri gasskraftverk er et varmekraftverk i området Kayseri i det sentrale Tyrkia. Det har en installert produksjonskapasitet på 160 MW, fordelt på blokk med 3+1 gassturbiner, levert av General Electric og Alstom. Anlegget ble påbegynt omkring 2001 og stod ferdig i 2004. Brenselkilden er naturgass. Operatør er energiselskapet Zorlu Enerji AS. Inachus phalangium. "Inachus phalangium" er en art i gruppen krabber. Den lever fra tidevannssonen til 50 meters dyp. Bis Enerji gasskraftverk. Bis Enerji gasskraftverk er et varmekraftverk i området Bursa i det nordvestre Tyrkia. Det har en installert produksjonskapasitet på 357 MW, fordelt på 1 blokk med 3+1 gassturbiner på 185 MW, én blokk med 2+1 turbiner på 124 MW, og én blokk på 48 MW, med utstyr levert av General Electric og Nooter. Anlegget ble påbegynt omkring 1990 og stod ferdig i 2007. Brenselkilden er naturgass. Operatør er energiselskapet Bis Enerji Elektrik Uretim AS. Anlegget har blitt gradvist utvidet gjennom flere år. Gebze gasskraftverk. Gebze gasskraftverk er et varmekraftverk i området Kocaeli i det nordvestre Tyrkia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.400 MW, fordelt på 2 blokker med 2+1 gassturbiner, levert av General Electric og Alstom. Anlegget har tørr-kjøling. Anlegget ble påbegynt omkring 1998 og stod ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass. Operatør er energiselskapet Bis Enerji AS. The Game of Their Lives. "The Game of Their Lives" er en britisk dokumentarfilm fra 2002 som handler om de gjenlevende medlemmene av Nord-Koreas herrelandslag i fotball fra fotball-VM i 1966. Der overrasket Nord-Korea en hel fotballverden ved å slå Italia og dermed komme seg til kvartfinalen. Intet asiatisk fotballag var kommet så langt i fotball-VM til da. Hamitabat gasskraftverk. Hamitabat gasskraftverk er et varmekraftverk i området Kirklareli i det nordvestre Tyrkia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW, fordelt på 2 blokker med 4+2 gassturbiner, levert av ABB. ANlegget har tørr-kjøling. Anlegget ble påbegynt omkring 1984 og stod ferdig i 1989. Brenselkilden er naturgass. Operatør er energiselskapet Hamitabat Elektrik Üretim AS. Anlegget skal utvides i henhold til en avtale som Alstom vant i desember 2005. Kentsa gasskraftverk. Kentsa gasskraftverk er et varmekraftverk i området Kocaeli i det nordvestre Tyrkia. Det har en installert produksjonskapasitet på 120 MW, fordelt på en blokk med 2+1 gassturbiner, levert av General Electric ABB og Alstom. Anlegget har tørr-kjøling. Anlegget ble påbegynt omkring 1997 og stod ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass. Operatør er energiselskapet Enerjisa Enerji Uretim AS. Kirklareli gasskraftverk. Kirklareli gasskraftverk er et varmekraftverk i området Kirklareli i det nordvestre Tyrkia. Det har en installert produksjonskapasitet på 80 MW, fordelt på en blokk med 2+1 gassturbiner, levert av General Electric. Anlegget ble påbegynt omkring 2001 og stod ferdig i 2005. Brenselkilden er naturgass. Operatør er energiselskapet Alarko-Altek Elektrik AS. Marmara Ereglesi kraftverk. Marmara Ereglesi kraftverk er et varmekraftverk i området Tekirdag i det nordvestre Tyrkia. Det har en installert produksjonskapasitet på 480 MW, fordelt på en blokk med 2+1 gassturbiner, levert av ABB og Kawasaki. Anlegget ble påbegynt omkring 1996 og stod ferdig i 1999. Brenselkilden er naturgass. Operatør er energiselskapet International Power plc. Trakya kraftverk. Trakya kraftverk er et varmekraftverk i området Tekirdag, ved Marmarahavet 100 km vest for Istanbul, i det nordvestre Tyrkia. Det har en installert produksjonskapasitet på 495 MW, fordelt på en blokk med 2+1 gassturbiner, levert av Siemens og Nooter. Anlegget ble påbegynt omkring 1996 og stod ferdig i 1999, av det amerikanske selskapet Enron. Brenselkilden er naturgass og dieselolje. Operatør er energiselskapet Trakya Elektrik AS. Trakya Delta gasskraftverk. Trakya Delta gasskraftverk er et varmekraftverk i området Tekirdag, ved Marmarahavet 3 km fra byen Btiyiikkaristiran, i det nordvestre Tyrkia. Det har en installert produksjonskapasitet på 64 MW, fordelt på en blokk med 1+1 gassturbiner, levert av General Electric og Dresser Rand. Anlegget ble påbegynt omkring 1996 og stod ferdig i 1999, av det amerikanske selskapet Enron. Brenselkilden er naturgass. Operatør er energiselskapet Palmet Enerji AS. Rades Kartago kraftverk. Rades Kartago kraftverk er et varmekraftverk ved Tunis i det nordlige Tunisia. Det har en installert produksjonskapasitet på 480 MW, fordelt på en blokk med 2+1 gassturbiner, levert av Alstom. Anlegget ble påbegynt omkring 1997 og stod ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass og dieselolje. Operatør er energiselskapet Carthage Power Co. Sousse kraftverk. Sousse kraftverk er et varmekraftverk ved Sousse i det østlige Tunisia. Det har en installert produksjonskapasitet på 357 MW, fordelt på en blokk med 2+1 gassturbiner, levert av Alstom. Anlegget ble påbegynt omkring 1992 og stod ferdig i 1994. Brenselkilden er naturgass og destillatolje. Operatør er energiselskapet Societe Tunisienne de l'Electricite et du Gaz. La Goulette gasskraftverk. La Goulette gasskraftverk er et varmekraftverk ved La Goulette i det nordøstlige Tunisia. Det har en installert produksjonskapasitet på 240 MW, fordelt på to like store blokker med 2+1 gassturbiner, levert av General Electric. Anlegget ble påbegynt omkring 2002 og stod ferdig i 2005. Brenselkilden er naturgass. Operatør er energiselskapet Societe Tunisienne de l'Electricite et du Gaz. Eivind Hjelmtveit. Eivind Hjelmtveit (født 16. august 1926 i Eydehavn) er en tidligere norsk kultursjef. Han ble uteksaminert fra økonomisk gymnas i Sandefjord i 1949. Han var sekretær i Riksteatret fra 1950, og kontorsjef fra 1954. Økonomisjef i Det norske teatret 1964–1968, teatersjef for Riksteatret 1968–1975, og kinodirektør i Oslo 1975–1993. Tidligere formann i Økonomisk Råd i Kunstnerforeningen. Han er ridder av Ordre des Arts et des Lettres, og har blitt tildelt storkorset av Purpurneseordenen. Opilioacariformes. Opilioacariformes er en gruppe (orden eller overorden) av edderkoppdyr som tilhører middene. Mens de to andre hovedgruppene av middene er svært artsrike er Opilioacariformes en liten gruppe med bare ca. 30 kjente arter. Utseende. Små (men store til midder å være, 1-2,5 mm) edderkoppdyr som overflatisk kan minne om vevkjerringer (Opiliones). De er forholdsvis tynnhudete og to eller tre øyne på hver side av hodet. Pedipalpene er korte, med mange korte børster, chelicerene ender i en saks. Bakkroppen har 12 tydelig avgrensede ledd. Levevis. De forekommer mellom løvstrø, under steiner og stokker. Hva de spiser er ikke fastslått med sikkerhet, men det er sannsynlig at de er åtsel- og/eller pollenetere. Utbredelse. De er funnet finnes i Amerika, i deler av Middelhavsområdet og her og der i Asia (Jemen, Kirgisia, India, Thailand). De er trolig en reliktgruppe, den nåværende utbredelsen er rester av en videre, tidligere utbredelse. La Paloma. «La Paloma» er en spansk sang som har blitt produsert og nytolket i forskjellige kulturer, settinger, arrangementer og innspillinger under de siste 140 årene. Sangen ble skrevet av den spanske komponisten Sebastián Iradier (senere Yradier) etter at han besøkte Cuba i 1861. Iradier kan ha komponert «La Paloma» omkring 1863, bare to år før han døde ukjent i Spania uvitende om hvor populær hans sang ville bli. Innflytelsen til den lokale kubanske habaneraen gir sangens dens karakteristiske og distinkte rytme. Meget raskt ble «La Paloma» populær i Mexico og spredte seg snart rundt i verden. På mange steder, innbefattet Afghanistan, Filippinene, Goa, Hawaii, Mexico, Romania, Spania, Tyskland og Zanzibar har den oppnådd status som en kvasi-folkesang. I årenes løp har «La Paloma» hatt oppsving og tilbakegang periodevis, men aldri dødd hen. Den kan betraktes som én av de første universelle populære hitene og har appellert til artister med forskjellige musikalske bakgrunner. Sangen kom i "Guinness rekordbok" ved å bli sunget av det største koret, 88 000 mennesker, i Hamburg, 9. mai 2004. Motivet. Motivet til «La Paloma» («duen») kan spores tilbake til en episode som inntraff i år 492 før Kristus ved innledningen til Darius' invasjon av Hellas, en tid da den hvite duen ennå ikke hadde blitt sett i Europa. Den persiske flåten under Mardonius ble fanget i en storm langs kysten til Athos. Det inspirerte til forestillingen om at slike fugler bar hjem det siste kjærlighetsbudskapet til en sjømann, som er savnet til sjøs. Dette temaet om at en siste forbindelse til kjærligheten overvinner død og atskillelse blir gjenspeilet i «La Paloma». Mens teksten nødvendigvis ikke alltid er tro mot originalen synes sangens sjel å overleve alle forsøk på å støpe den om i hvilken som helst form og fasong og er i stand til å uttrykke spenningen mellom adskillelse og ensomhet, til og med død, og kjærlighet. Norsk versjon. Trygve Fjeld har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «La Paloma». Ramires. Ramires Santos do Nascimento (også kjent som bare Ramires, født 24. mars 1987 i Barra do Piraí) er en brasiliansk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den engelske toppklubben Chelsea som midtbanespiller. Han har også spilt flere kamper på det, og ble våren 2010 tatt ut i troppen til VM i fotball 2010 av landslagstrener Dunga. Spillerkarriere. Ramires begynte sin karriere som ungdomspiller hos Joinville i 2005. Etter å ha vært på utlån til Cruzeiro resten av 2007-sesongen signerte han under for klubben permanent i januar 2008. Her spilte han i omlag en sesong før den portugisiske storklubben SL Benfica la inn et bud på 7,5 millioner euro i mars 2009 og tilbød Ramires en femårskontrakt. Chelsea. Den 4. august 2010 annonserte Benfica at de hadde gjort en avtale med den engelske Premier League-klubben Chelsea og en tredjepartseier om en overgang verdt £17 millioner. Ramires fullførte denne overgangen til Chelsea den 13. august og signerte under på en fireårskontrakt. Internasjonal karriere. Ramires debuterte for den 6. juni 2009 i en VM-kvalifiseringskamp mot. Han var dessuten med i Troppen til Brasils U-23 landslag som deltok under OL i Beijing i 2008. For A-landslaget var han med på å vinne Confederations Cup 2009. I midten av mai 2010 ble han tatt ut til VM i fotball 2010 av landslagstrener Dunga som én av 23 spillere. Gunpowder. Gunpowder er i mange land utenfor Kina navnet på et grønn kinesisk te, som sies å ha fått sitt navn ettersom det skal ligne krutt (engelsk "gunpowder"). Teen har imidlertid formen av små grønne kuler og ingen likhet med krutt, ikke heller med det svartkrutt som ble benyttet fram til omkring år 1900. På kinesisk er teen, som er blitt dyrket siden Tangdynastiet, derimot kjent som "zhu cha" (珠茶) eller «perlete» (som ikke må forveksles med den mer moderne taiwanske perlete som er et melkete med stivelseskuler). I Kina stammer teen fra provinsen Zhejiang på østkysten. Margareta Winberg. Gun Margareta Winberg, født "Gustafsson" 13. august 1947 i Sjuntorp i Fors församling i Västergötland, er en svensk sosialdemokratisk politiker, tidligere riksdagsmedlem, likestillingsminister, visestatsminister, diplomat og styreleder i Svenska Spel fra 2008. Chun Mee. Chun Mee (kinesisk: 珍眉茶, pinyin: "Zhēnméi chá") er en populær grønn te fra Kina. "Chun Mee" er kraftig med en lett røksmak og i det hele mer syrlig og mindre søt enn andre grønne teer. Den ble opprinnelig kun dyrket i provinsen Jiangxi men dyrkes nå også i andre provinser, som i Anhui og i Zhejiang. Den betegnes gjerne som "9371". Ordet "Chun Mee" betyr «kostelige øyenbryn». Teen fikk det navnet fordi man mente at bladene minnet om små øyenbryn. Da Fang-te. Da Fang-te (kinesisk: 大方茶) er et type grønn te som dyrkes sør for Huang Shan-fjellene i fylket Yi i provinsen Anhui i Kina. Den minner om Longjing-te og har en nøtteaktig aroma. Chongqing Jiangbei internasjonale lufthavn. Chongqing Jiangbei internasjonale lufthavn (kinesisk: 重庆江北国际机场, pinyin: "Chóngqìng Jiāngběi Guójì Jīchǎng") er en lufthavn som ligger i distriktet Yubei 25 km fra Chongqing sentrum i den sentrale del av Folkerepublikken Kina. Lufthavnen betjener ca. 14 millioner passasjerer om året (tall fra 2009). Olaus Martens Nicolaissen. Olaus Martens Nicolaissen, født på Dyrøya, Øksnes i Nordland i 1846, død i Tromsø 1924, var antikvar og arkeolog. Han overtok ansvaret for den antikvariske samlingen ved Tromsø museum samtidig som han var lærer ved Tromsø seminar i 1880. Nicolaissen gjorde en stor innsats i arkeologisk grunnforskning ved å registrere fornminner fra Lurøy til Sør-Varanger. Han foretok også en rekke utgravninger, særlig av gravhauger. Bfh sparebank. Er en sammenslutning av sparebankene i de tidligere kommunene Bud, Fræna og Hustad. Bud Sparebank ble opprettet i 1883, Hustad Sparebank i 1903 og Indre Fræna Sparebank i 1906 (opprinnelig Indre Fræna Privatbank). I 1966 ble Hustad Sparebank og Indre Fræna Sparebank slått sammen til Fræna Sparebank. Fra 1. januar 1972 ble Bud Sparebank og Fræna Sparebank slått sammen til Bud, Fræna og Hustad Sparebank med en forvaltningskapital på ca. 30 millioner kroner. Første styreleder var Lars Farstad og første banksjefen var Ansgar Skaldehaug. Fra 1. august 1990 tok Harald Mahle over som banksjef som også er banksjef pr. 1. januar 2010. Styrets leder er pr. 1. januar 2010 Ragnar Valle og forstanderskapets leder er Kolbjørn Bjørsnøs. Pr. 1. januar 2010 var forvaltningskapitalen ca. kr. 2,3 milliarder, 27 ansatte, egenkapital på ca. kr. 165 millioner og ansvarlig kapital på ca. kr. 220 mill. Det primære markedsområdet er Fræna Kommune og utflytta fræninger. Markedsandelen i kommunen er regnet å være ca. 65% når det gjelder personmarkedet. Bankens adresse til hjemmesiden er: www.bfh-sparebank.no. Banken kan kontaktes via mail-adressen: post@bfh-sparebank.no eller telefon 71 26 80 00. Eldbjørg Brekke. Eldbjørg Brekke (født 1954) er en norsk forfatter bosatt på Lillehammer. Hun debuterte med romanen «Blenda», utgitt på Samlaget i 2007. I 2010 ga hun ut kunstboka «Et kjærlighetens menasjeri» på eget forlag. Boka ble utgitt i tilknytning til Litteraturfestivalen på Lillehammer i mai 2010. Thorleif Sjøvold. Thorleif Sjøvold, født på Nøtterøy den 27. september 1914, død i Oslo 2001, var en norsk arkeolog. Han vokste opp i Tønsberg og på Nøtterøy, flyttet til Oslo 18 år gammel, og avtjente militærtjeneste ved Garden. I 1935 begynte han å studere, og ble cand. mag. med fagene engelsk, norsk og historie. Mens han tok historie fulgte han A.W.Brøggers forelesninger, og ble betatt av arkeologien. Det ble dermed til at han tok magistergrad i nordisk arkeologi i 1943. Han ble da ansatt i et vikariat ved Historisk museum i Bergen, og fikk fast ansettelse som konservator i 1945. Han ble deretter ansatt som bestyrer ved arkeologisk avdeling ved Tromsø museum i 1946, og ble i stillingen fram til 1950. Da ble han tilsatt som underbestyrer ved Universitetets Oldsaksamling i Oslo. I 1968 gikk han over i undervisningsstilling som dosent, og fra 1971 som professor i nordisk arkeologi. Sjøvold ble i 1967 innvalgt som medlem i Det Norske Vitenskapsakademi. Kang Min-soo. Kang Min-soo (født 14. februar 1986 i Goyang, Gyeonggi) er en sørkoreansk fotballspiller som spiller for Suwon Samsung Bluewings i K-League, den øverste fotballdivisjonen i Sør-Korea. Han spiller som forsvarer. Gnistan. "Gnistan" eller "ML-Gnistan" var en svensk venstreside-avis som kom ut fra 1967 til 1989, i de fleste årene som ukeavis. Den ble utgitt av Kommunistiska förbundet marxist-leninisterna (KFML), en organisasjon som siden byttet navn til Sveriges Kommunistiska Parti (SKP) – og enda senere til Solidaritetspartiet. Gnistan tjente som et svensk forbilde da den norske ml-bevegelsen etablerte avisen "Klassekampen" i 1969. Etablert som månedsavis. Gnistan ble startet i 1967 blant folk i opposisjon i det "gamle" SKP, senere kalt Vänsterpartiet Kommunisterna (VPK). Initiativet ble tatt av en gruppe rundt Nils Holmberg. I 1965 hadde Holmberg startet det mer teoretiske tidsskriftet "Marxistisk Forum". Nå ville man lage noe avispreget, et nytt «regelbundet - helst en gång i veckan - utkommande informations- och propagandaorgan, som kompletterar MF». Første nummer av Gnistan kom i april 1967, og var en enkel stensilert trykksak i folioformat. Opplaget var beskjedne 500 eks. Da KFML ble dannet midtsommers samme år ble Gnistan det nye forbundets sentrale organ. Den ble snart en månedlig, offsettrykt avis, og opplaget økte raskt. I mai 1968 ble månedsavisen trykket i 7500 eksemplarer, våren 1970 i 14 000. I 1970 ble KFML splittet, da en gruppe med tyngdepunkt i Göteborg forlot organisasjonen, dannet KFML(r) og startet sin egen avis Proletären. Dette rammet Gnistan hardt, siden trykkeriet og hele apparatet rundt avisen var lokalisert til Göteborg. Splittelsen førte også til et kort opphold i utgivelsen av Gnistan. Planer om dagsavis. Ved årsskiftet 1971-72 flyttet Gnistan fra Göteborg til Stockholm. Den gikk over til tabloidformat, og ble fra 1972 ukeavis. I september dette året var opplaget 13 000, i mai 1975 15 000. Avisen la vekt på å mobilisere lesere og medlemmer i utgiverorganisasjonen til å skrive, og midt på 70-tallet hadde Gnistan lokale korrespondenter på 34 ulike plasser i Sverige, enkelte steder organisert som små lokale redaksjoner. I 1976 nådde Gnistan et opplag på 17 000. Den hadde mer enn 6000 faste abonnenter, ble solgt på gater og torg og distribuert i svenske Pressbyrån (ala norske Narvesen). Da ble avisen også utgitt i finskspråklig versjon, "Kipinä", tolv ganger i året. På denne tiden hadde SKP ambisjoner om å gjøre Gnistan til dagsavis. Nedturen. Fire år senere måtte SKP oppsummere splid og motgang for organisasjonen og avisen: I 1980 hadde antallet abonnenter falt til om lag 4000, og løssalget til 3000. Kampanjen for å gjøre Gnistan til dagsavis ble nå karakterisert som ønsketenking; basert på «ett stort mått av subjektivism». I 1984 var antallet abonnenter falt til 2000. Fallet i løssalget var enda mer dramatisk. I 1986 skiftet SKP navn til Solidaritetspartiet, og vedtok et partiprogram uten bindinger til noen kommunistisk tradisjon: «ML» ble kuttet fra navnet til avisen, som ble omdøpt til "Solidaritets-Gnistan". De siste årene den kom ut ble den publisert bare hver tredje uke, og da den til slutt ble lagt ned ved utgangen av 1989 ble abonnentene tilbudt å få tilbake sine utestående penger. Wimbledon-turneringen 2010. Wimbledon-turneringen 2010 var den 124. Wimbledon-turneringen og ble spilt på All England Lawn Tennis and Croquet Clubs utendørs gressmatte i Wimbledon i London. Turneringen ble avviklet i perioden mandag 21. juni til søndag 4. juli 2010. Turneringen var den tredje Grand Slam-turneringen i 2010. Elisabeth II av Storbritannia var på turneringen tirsdag 24. juni 2010. Roger Federer og Serena Williams var regjerende mestre i henholdsvis herre- og dameklassen. Serena Williams klarte å forsvare sin tittel fra i fjor mens Roger Federer ble utslått i kvartfinalen. Rafael Nadal vant årets single for menn, han vant finalen i tre strake sett over Tomáš Berdych fra Tsjekkia. Det var Nadals andre seier i Wimbledon, første gangen han vant var i 2008. Rekordlang kamp. Kampen mellom amerikanske John Isher og Nicolas Mehut fra Frankrike startet 22. juni og ble avsluttet 24. juni etter å ha blitt avbrutt to ganger på grunn av mørker. Kampen endte 6-4, 3-6, 6-7, 7-6, 70-68 etter å ha pågått i elleve timer og fem minutter. Tidligere rekord var 6 timer og 33 minutter (Fabrice Santoro – Arnaud Clement i French Open 2004). Det var også rekord i antall serve-ess, Isher 112 og Mehut 103, forrige rekord var 75 av Ivo Karlovic i Davis Cup 2009. Det var også det lengste settet, 70-68 på åtte timer og elleve minutter mot 21-19 av Andy Roddick – Younes El Aynaoui i Australian Open 2002. Australia under Sommer-OL 1956. Australia under Sommer-OL 1956. 325 sportsutøvere, 279 menn og førtiseks kvinner, fra Australia deltok i 19 sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Australia ble tredje beste nasjon med tretten gull-, åtte sølv- og fjorten bronsemedaljer. Roeren Mervyn Wood var flaggbærer under åpningsseremonien. Hongkong under Sommer-OL 1996. Hongkong under Sommer-OL 1996. Tjuetre sportsutøvere, fjorten menn og ni kvinner fra Hongkong deltok i ti sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De kom på delt 49. plass med en gullmedalje. Det var nasjonens første olympiske medalje. Foziling-demningen. Foziling-demningen er en demning med vannkraftverk i sideelva Pi til elva Huai He i Kina, i fylket Huoshan i provinsen Anhui. Den ble anlagt på ordre fra formann Mao Zedong etter store oversvømmelser i 1950, og sto ferdig i januar 1954. Det var den første større oppdemmingen under kommunistene, og tjener både irrigasjon, akvakultur, flomkontroll og kraftproduksjon. Installert produksjonskapasitet er 31 MW. Foziling er en buedam i betong, og er 510 meter lang og inntil 74,4 meter høy. Den er en betydelig lokal turistattraksjon. Mosambik under Sommer-OL 1996. Mosambik under Sommer-OL 1996. Tre sportsutøvere fra Mosambik deltok i tre idrettsgrener under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var femte gangen Mosambik deltok i et sommer-OL. De kom på delt 71. plass med en bronsemedalje, det var landets første olympiske medalje. Friidrettsutøveren Maria Mutola var Mosambiks flaggbærer under åpningsseremonien. Jemen under Sommer-OL 1996. Jemen under Sommer-OL 1996. Fire mannlige sportsutøvere fra Jemen deltok i to sporter, friidrett og bryting under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medaljer. Jomfruøyene under Sommer-OL 1996. Jomfruøyene under Sommer-OL 1996. Tolv sportsutøvere, seks menn og seks kvinner fra De amerikanske Jomfruøyene deltok i fem sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Jomfruøyene, som deltok for sjuende gangen i et Sommer-OL, vant ikke noen medaljer. Jordan under Sommer-OL 1996. Jordan under Sommer-OL 1996. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Jordan deltok i tre sporter, friidrett, svømming og skyting under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var femte gangen Jordan deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Saint Vincent og Grenadinene under Sommer-OL 1996. Saint Vincent og Grenadinene under Sommer-OL 1996. Åtte sportsutøvere fra Saint Vincent og Grenadinene deltok i en sport, friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var tredje gangen som Saint Vincent og Grenadinene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Eswort Coombs var nasjonens flaggbærer undrer åpningsseremonien. Poste restante. Poste restante (fr. «gjenliggende post»), er innenfor postvesenet den internasjonale termen fastsatt av Verdenspostforeningen for at en forsendelse kan hentes av mottaker på et postkontor "Poste restante" angis som utdelingsadresse på forsendelsen. Ulike land har ulike regler for hvor lenge en forsendelse adressert til Poste restante blir liggende på adressatpostkontoret før det returneres. Saint Vincent og Grenadinene under Sommer-OL 2000. Saint Vincent og Grenadinene under Sommer-OL 2000. Fire sportsutøvere, to menn og to kvinner fra Saint Vincent og Grenadinene deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var fjerde gangen som Saint Vincent og Grenadinene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Vanuatu under Sommer-OL 1996. Vanuatu under Sommer-OL 1996. Fire sportsutøvere fra Vanuatu deltok i en sport, friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var tredje gangen som Vanuatu deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Vanuatu under Sommer-OL 2000. Vanuatu under Sommer-OL 2000. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Vanuatu deltok i to sporter, friidrett og bueskyting under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var fjerde gangen som Vanuatu deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. De Dødes Natt. De dødes natt (Die Nacht der Toten) er et symfonisk dikt av komponisten Hjalmar Borgström. "De dødes natt", opus 16, har undertittelen «Symfonisk Digtning for klaver, strykeorkester, trompet og tam-tam». Stykket ble fullført i 1905 og ble uroppført i Berlin samme år. Det finnes ingen kilder som sier at verket noen gang har blitt framført i Norge. I 2010 ble "De dødes natt" spilt inn på CD av dirigenten Terje Boye Hansen, pianisten Nils Anders Mortensen og Norrlandsoperans Symfoniorkester på plateselskapet Simax. "De dødes natt" bygger på en eventyraktig tekst som komponisten Hjalmar Borgstrøm trolig har forfattet selv. Handlingen foregår om natten på en kirkegård. Musikken og tematikken kan minne om både Franz Liszts pianokonsert "Totentanz", og særlig Camille Saint-Saëns` "Danse Macabre". Vanuatu under Sommer-OL 2004. Vanuatu under Sommer-OL 2004. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Vanuatu deltok i en sport, friidrett under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var femte gangen som Vanuatu deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Vanuatu under Sommer-OL 2008. Vanuatu under Sommer-OL 2008. Tre sportsutøvere, en mann og to kvinner fra Vanuatu deltok i to sporter, friidrett og bordtennis under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var sjette gangen som Vanuatu deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. H.B. Storck. H.B. Storck, (Hermann Baagøe Storck), (født 18. februar 1839, død 4. desember 1922, var en dansk arkitekt, professor og illustratør. Han arbeidet både med nybygg og med restaureringer. Gylve. Ganglere (Gylve) møter de tre høye i Åsgård. Gylve (norrønt "Gylfi"), også kalt for "Ganglere" («vandringsmann»), er i norrøn mytologi en forhistorisk, legendarisk sveakonge, konge i Svitjod før æsene kom. Tradisjonen om ham handler i hovedsak om hvordan han ble lurt av gudene. Gylves synkverving. Gylve fyller rollen som forteller i Snorre Sturlasons "Gylvaginning" i "Den yngre Edda" hvor kong Gylve forhører seg om de førkristne, hedenske gudene om deres natur, og disse svarene gir fortellinger om deres bedrifter. Fortellingen er en dramatisert overoppsyn av den norrøne mytologien. Når Gylve besøker æsene kler han seg ut som vandringsmannen Ganglere, men æsene kjenner allerede til hans ferd og derfor gjorde gudene "synskverving" (synsendring), derav tittelen "Gylvaginning", «Gylves synkverving». Når Gylve kom til Åsgård, gudene hjem, synes han som om han ser et svært palass, og når han trår inn i deres sal ser han tre høyseter, den ene over den andre, og en mann sittende i hvert høysete. Den som satt i det nederste høysetet ble kalt for «Høye», den nærmeste til ham var «Jevnhøy», og den tredje og øverste ble kalt for «Tredje». Alle disse var Odin. De spurte Gylve om hans ærend, og han svarte at han ville vite om det fantes en særskilt kunnskapsrik mann. Samtalene mellom de tre handlet deretter om alle emner innenfor den norrøne mytologien, fra verdens skapelse til dens undergang. Da samtalen var ferdig hørte Gylve et stort brak rundt seg og da han så seg omkring sto han ute på en flat voll. Han kunne ikke lenger se noen hall eller murer, palass eller borg. Han dro da hjem og fortalte om det han hadde sett og hørt. Gylve og Gjevjon. I "Ynglingesagaen" i Snorres "Heimskringla" forteller Snorre at før æsene kom fra den danske øya Odinsøy (som muligens kan forbindes med Odense på Fyn) hadde Odin sendt en av skjoldmøyene, Gjevjon, dit for undersøke om landet var lempelig som boplass. Hun møtte da Gylve som tilbød henne akkurat så mye land som hun med fire okser greide å pløye opp i løpet av ett døgn. Gjevjon reiste først nordover og traff i Jotunheimen i Norge en mann av jotunætten som hun lå med. Hun fødte deretter fire sønner som hun tok med seg sørover, forvandlet dem til fire okser som hun spendte for plogen. Hun dro med seg et stort stykke land ut i havet og lot det bli liggende rett inntil Odinsøy. Øya som da ble dannet ble kalt for Selund (Sjælland). Det stedet hvor hun tok jorda ble fylt med vann og ble til innsjøen Lågen (Mälaren ved Stockholm). På Selund bosatte Gjevjon seg og ble gift med Odins sønn Skjold. De bygde bolig på Leidra (Lejre). Andre kilder. Den samme legenden blir også nevnt i Eddadiktet "Ragnarsdråpa". Gylve blir også nevnt i en versjon av "Hervors saga" at han giftet bort datteren sin til kongen i Gardarike (dagens Russland og Ukraina). De fikk en sønn som siden tvang de to dvergene Durin og Dvalin til å smi den mystiske sverdet Tyrfing. Critérium du Dauphiné 2010. a> og resten av feltet før start på 5. etappe Critérium du Dauphiné 2010, den 62. utgaven av sykkelrittet Critérium du Dauphiné ble arrangert fra 6. til 13. juni 2010 i Frankrike. Rittet bestod av en prolog og 7 etapper. Janez Brajkovič vant rittet sammenlagt. 22 lag ble invitert til å delta. Søndag 6. juni 2010 – prolog: Évian les Bains, 6,8 km (ITT). a> vant prologen (her på 3. etappe) Mandag 7. juni – etappe 1: Évian les Bains > Saint Laurent du pont, 191 km. Grega Bole vant 1. etappe (her i poengtrøya på 3. etappe) Torsdag 10. juni – etappe 4: Saint Paul Trois Châteaux > Risoul, 210 km. a> vant 4. etappe (her på 3. etappe) Sammenlagt. Gul ledertrøye i Dauphiné Libéré Poengtrøya. Grønn poengtrøye i Dauphiné Libéré Klatretrøya. Rød klatretrøye i Dauphiné Libéré Rogaland Grand Prix 2010. Rogaland Grand Prix 2010 var den 3. utgaven av Rogaland Grand Prix, og ble arrangert 30. mai 2010. Løpet ble vunnet av ukrainske Vitalij Popkov, som stakk ifra på finalerundene i Stavanger sentrum. Dette var første året der ingen nordmenn havnet på pallen. Deltagende lag. 25 lag stilte til start, av dem 10 utenlandske. Resultater. NB! Hovedfeltet ble tatt ut før målgang da de var over fem minutter etter på de siste rundene. Finland under Sommer-OL 1996. Finland under Sommer-OL 1996. Syttiseks sportsutøvere, førtisju menn og tjueni kvinner fra Finland deltok i femten sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Finland kom på 40. plass med en gull-, to sølv- og en bronsemedalje. Padleren Mikko Kolehmainen var Finlands flaggbærer under åpningsseremonien. Wakhankorridoren. Wakhankorridoren, også skrevet Vakhankorridoren'", er en lang og tynn landkorridor som utgjør Afghanistans østligste ytterpunkt i Pamirfjellene. Den er omtrent 210 km lang og mellom 20 og 60 km bred. Den er oppkalt etter Wakhan-regionen i den afghanske provinsen Badakhshan. Opprettelsen av korridoren, som forbinder Afghanistan med Kina i øst og skiller Tadsjikistan i nord fra Pakistan i sør, var et politisk resultat av det store spillet. Den anglo-russiske grensekommisjonen av 1895-1896 avgrenset området som en buffersone mellom Britisk India og det russiske Sentral-Asia. Wakhankorridoren var en gang en del av Silkeveien, og har vært stengt for grensetrafikk i nærmere 100 år på grunn av politiske årsaker. I dag er korridoren tynt befolket med 10 600 wakhibønder og kirgisiske gjetere. Den er blant Afghanistans mest fredelige områder og har i stor grad unngått krigene som har herjet landet siden 1979. Det er Afghanistans viktigste habitat for snøleoparder. Geografi. "Lake Victoria, Great Pamir, May 2nd, 1874", akvarell av Thomas Edward Gordon Pamirelven som renner ut fra innsjøen Zorkul danner korridorens nordlige grense. Wakhanelven passerer gjennom korridoren fra øst til Kala-i-Panj, og renner deretter sammen med Pamirelven og danner Pjandzj. I sør grenser Wakhan-korridoren til de høye fjellene i Hindu Kush, og krysses av fjellpassene Broghol, Irshad og Dilisang-passet, der sistnevnte ikke lenger er i bruk og fører til Pakistan. I øst går Wakhjir-passet gjennom Hindu Kush i en høyde på 4 923 moh, et av de høyeste i verden. Wakhjir-passet har den største offisielle variasjonen i antall tidssoner (i Afghanistan til UTC+8 i Kina). Grensen til Kina er blant de høyestliggende internasjonale grensene i verden. Ifølge en artikkel av Townsend (2005) «er fjellovergangen stengt i minst fem måneder i året og uregelmessig åpen resten av året.» Korridoren var tidligere en del av Silkeveien, men har som gjennomfartsåre vært stengt for vanlig trafikk i over 100 år. Befolkning. En wakhibønde samler ved i den snødekte Wakhan-korridoren Korridoren er tynt befolket, med en samlet befolkning anslått til rundt 10 600. I likhet med 1980 og den sovjetiske invasjonen av Afghanistan består befolkningen i dag nesten kun av det hardføre wakhi-folket. Frem til da var de nordøstlige delene av korridoren hjem til ca. 3-5 000 etniske kirgisere. Etter den sovjetiske invasjonen skjedde det en kirgisisk masseflukt fra korridoren til Pakistan, under ledelse av kirgisernes stammehøvding. I Pakistan la flyktningene frem krav om 5 000 visum fra USAs konsulat i Peshawar slik at de kunne omplasseres til det ubebodde Alaska (en region som har samme klima og temperaturer som i Wakhan-korridoren). Deres ønske ble avvist. I mellomtiden tok de varme og uhygieniske forholdene livet av kirgisiske flyktninger i et stadig mer urovekkende tempo. Tyrkia, som da var et militærregime styrt av general Kenan Evren, blandet seg inn og lot hele gruppen av flyktninger bosette seg i regionen rundt Vansjøen i Tyrkia i 1982. Landsbyen Ulupimar i Erciş ved Vansjøen ble gitt til disse, og rundt 2 000 av dem bor fortsatt der i dag. Dokumentarfilmen "37 Uses for a Dead Sheep - the story of the Pamir Kirghiz" er basert på livet til disse kirgiserne i deres nye hjem. Regionen som ble valgt for omplassering av kirgiserne lå selvfølgelig i hjertet av Tyrkias Kurdistan. Denne handlingen fikk to positive konsekvenser for den militære regjeringen i Tyrkia på den tiden: for det første ville kirgisernes tilstedeværelse i kurdiske områder i det østlige Tyrkia svekke det rent kurdiske grepet i området, blant annet fordi kirgiserne har tyrkisk opphav. Dessuten ville en slik handling vise Tyrkia som «forsvarer av alle tyrkiske folkeslag», på bekostning av kurderne. Ifølge en rapport fra FNs miljøprogram og organisasjon for ernæring og landbruk utgitt i 2003 lider den gjenværende befolkningen i Wakhan av fattigdom, dårlig helse, matusikkerhet, opiumavhengighet og mangel på utdanning. Townsend (2005) diskuterer muligheten for narkotikasmugling fra Afghanistan til Kina via Wakhan-korridoren og Wakhjir-passet, men konkluderer med at på grunn av vanskelighetene med reise- og grenseoverganger er slik trafficking liten sammenlignet med den smuglingen som skjer via Tadsjikistans autonome provins Kuhistoni Badakhshon eller via Pakistan, begge land som har langt mer tilgjengelige transportforbindelser til Kina. Alastair Leithead på BBC News 24 presenterte den 26. desember 2007 et halvtime langt program om korridoren, med særlig vekt på arbeidet til den britiske legen Alexander Duncan, som levde i eksil og ga mange ekstra mediarapporter fra det utilgjengelige området. Han har også stått for TV-sending av Pamir-festivalen i området. Strategisk betydning. Afghanistan har ved flere anledninger bedt Kina om å åpne grensen i Wakhan-korridoren som en alternativ forsyningsrute for å bekjempe Taliban-opprøret, men dette har Kina motstått hovedsakelig på grunn av uro i sin vestligste provins Xinjiang som grenser til korridoren. Turisme. I de senere år har Wakhan-korridoren blitt en destinasjon for eventyrlystne trekkere, og flere reiseselskaper tilbyr turer til området. Mountain Unity er et sosialt foretak satt opp for å fremme økonomisk utvikling i området. BBC-korrespondenten John Simpson har anbefalt området som et sted der man kan ta en flott og relativt trygg ferie. Kate Humble, en TV-presentatør fra BBC, hevder at området er vakkert og gjestmildt. Finland under Sommer-OL 2000. Finland under Sommer-OL 2000. Sytti sportsutøvere, førti menn og tretti kvinner fra Finland deltok i seksten sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Finland kom på 31. plass med to gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Friidrettsutøveren Olli-Pekka Karjalainen var Finlands flaggbærer under åpningsseremonien. Finland under Sommer-OL 2004. Finland under Sommer-OL 2004. Femtitre sportsutøvere fra Finland deltok i tolv sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Finland kom på delt 62. plass med to sølvmedaljer. Seileren Thomas Johanson var Finlands flaggbærer under åpningsseremonien. Usbekisk sum. Sum (valutakode: UZS) er valutaen i Usbekistan. Den er delt inn i 100 tiyin. Historie. Som de fleste andre nasjoner under Sovjet fortsatte Usbekistan å bruke rubler en stund etter Sovjetunionens fall. Etterhvert gikk Usbekistan gradvis over til egen valuta samtidig som de moderniserte rubler verdien kontinuerlig. I 1994 introduserte de sin egen valuta kalt Sum. Grethe Birketvedt. Grethe Støa Birketvedt (født 17. september 1942) er en norsk forsker, lege og forfatter. Hun har tidligere hevdet å være æresprofessor ved «Albert Schweitzer Universitetet i Genève» – et universitet som ikke eksisterer. Forskning. Deler av hennes forskning er blitt publisert i tidsskriftet British Journal of Medicine i 1993, sammen med en kritisk kommentar av daværende redaktør i tidsskriftet (Richard Smith). Hennes forskning på legemiddelet Cimetidine har fått kommentarene «Det ville vært en fantastisk oppdagelse om et så velbrukt og trygt legemiddel som Cimetidine også hadde vært et effektivt slankemiddel»; «Men selv de legemidlene som i dag er godkjent som slankemidler, har ikke vist så gode resultater som i Birketvedts studie» i følge avdelingsoverlege Steinar Madsen i Statens legemiddelverk. Omstridt norsk lege som med sin forskning på fedme har utfordret den konservative delen av det medisinske miljøet i Norge. Deler av dette miljøet har samarbeidet med avisen VGs slankeklubb, og gjør det fremdeles. Man har forsøkt å sverte hennes doktorgrad, men Universitet i Tromsø har avvist anklagene, og for andre gang dokumentert at hennes doktorgrad er gyldig og troverdig. VGs slankeklubb har i samarbeid med en journalist i VGs redaksjon ønsket å sverte Grethe Støa Birketvedt med en publisert artikkel for angivelig å hevde at hun er professor ved et universitet som ikke eksisterer,hvor hun blant flere tusen andre er utnevnt til æresdoktor; dr. Albert Schhweitzers Universitet. I virkeligheten er dette kun navnet på en institusjon som fra et pengelegat deler ut priser og ærestitler til ulike forskere verden rundt. Birketvedt har aldri presentert dette universitetet som en læreanstalt. VG har ikke sett noen grunn til å rette opp denne feilen i samme omfang som den opprinnelig ble publisert. Grethe Støa Birketvedt lever i dag tilbaketrukket fra det offentlige liv. Øvrige virke. Støa Birketvedt har utgitt flere bøker. Hun jobbet som lege ved Overvektsenteret på Aker universitetssykehus, pr. november 2008. Finland under Sommer-OL 2008. Finland under Sommer-OL 2008. Femtiåtte sportsutøvere fra Finland deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Finland kom på 44. plass med en gull-, en sølv- og to bronsemedaljer. Skytteren Juha Hirvi var Finlands flaggbærer under åpningsseremonien. Turkmensk manat. Turkmenistansk manat (TMT) er valutaen i Turkmenistan. Manaten ble opprettet av den selvstendige nasjonen Turkmenistan etter Sovjetunionens fall for lettere å kunne føre sin egen økonomi og for å skape en kulturell identitet. Myntenheten ble innført 1. november 1993. Før innføringen ble russiske rubler fortsatt brukt. Arkitekturåret 1701. Arkitekturåret 1701 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1701. __TOC__ Tongansk paanga. Paanga (valutakode: TOP) er valutaen på Tonga. Valutaen er delt inn i 100 senti. Paangaen er ofte oversatt til engelsk som dollar. Historie. Innført den 3. april 1967 og var lenge bundet til den australske dollar sine svingninger. Var lenge preget av store svingninger som gjorde myntenheten ustabil, men er den siste tiden blitt holdt stabil Barbados under Sommer-OL 2000. Barbados under Sommer-OL 2000. Atten sportsutøvere, tolv menn og seks kvinner, fra Barbados deltok i seks grener under Sommer-OL 2000 i Sydney. De kom på delt 71.-plass med én bronsemedalje. Friidrettsutøveren Andrea Blackett var nasjonens flaggbærer under åpningsseremonien. Salomonsk dollar. Salomonsk dollar (valutakode: SBD) er myntenheten på Salomonøyene og ble innført i 1977. Den bruker $ som symbol i likhet med andre dollarvalutaer. Før uavhengigheten fra Storbritannia benyttet Salomonøyene først Australske pund, og etter desimaliseringen i Australia i 1966, Australske dollar frem til uavhengigheten i 1977. Barbados under Sommer-OL 2004. Barbados under Sommer-OL 2004. Ti sportsutøvere, ni menn og en kvinne fra Barbados deltok i fem sporter, friidrett, judo, sykling, skyting og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ikke noen medaljer. Skytteren Michael Maskell var nasjonens flaggbærer under åpningsseremonien.Athletics Ai Xia. Ai Xia (kinesisk: 艾霞, pinyin: "Ài Xiá"; egentlig "Yan Yinan"; født 29. november 1912 i Tianjin i Kina, død 15. februar 1934 i Shanghai) var en kinesisk skuespillerinne. Hun arbeidet for filmselskapet Mingxing i Shanghai. I Zhang Shichuans lydfilm "Zhifen shichang" ("The Tenderness Market"; 1933) spilte hun en av hovedrollene ved siden av Hu Die, likeså samme år med Zhao Dan i "Shi dai de er nü". En av hennes siste filmroller var i Cheng Bugaos sosialkritiske film "Chun can" ("Spring Silkworms", 1933). Hun var i alt med i omtrent syv filmer. Ai Xia tok sitt eget liv i en alder av 21 år, ved å forgifte seg selv med råopium. Hennes skjebne ligger til grunn for Cai Chushengs film "Xin nü xing" (1934) med Ruan Lingyu. Arkitekturåret 1702. Arkitekturåret 1702 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1702. Mauritansk ouguiya. Mauritanske ouguiya er myntenheten i Mauritania og ble opprettet i 1973 for å erstatte den daværende myntenheten franc. I 2004 ble nye mer moderne sedler trykket opp men siden staten har vanskelig for å sette de gamle sedlene ut av sirkulasjon er fremdeles pre-2004 sedler i stor sirkulasjon. Barbados under Sommer-OL 2008. Barbados under Sommer-OL 2008. Åtte sportsutøvere, sju menn og en kvinne fra Barbados deltok i tre sporter, friidrett, seiling og svømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ikke noen medaljer. Svømmeren Bradley Ally var nasjonens flaggbærer under åpningsseremonien. Mingxing. Mingxing (kinesisk: 明星影片公司; pinyin: "Míngxīng yǐngpiàn gōngsī"; «Stjernefilmer») var et av Kinas største filmselskap i 1920- og 1930-årene. Det opererte i hovedsak i Shanghai og Hongkong. Selskapet ble etablert i 1922, men ble permanent nedlagt i 1937 under den andre sino-japanske krig. Historie. Mingxing ble opprettet i 1922 av blant andre Zhang Shichuan og Zheng Zhengqiu, og ble snart, sammen med Dazhonghua Baihe og Tianyi, et av Kinas tre dominerende filmstudioer i 1920-årene. I denne perioden var alle de tre studiene kjente for å produsere for det meste lettere underholdning, selv om det iblant kunne finnes spor av samfunnskritikk, påvirket av fjerde mai-bevegelsen. I sine første år produserte Mingxing først og fremst korte komedier. Filmen "Arbeiderens kjærlighet" (1922) slo umiddelbart godt an, likeså den påfølgende "Foreldreløs redder bestefar" (1923). Dermed var Mingxing-studiet på vei mot høydene. I begynnelsen av 1930-årene var Mingxing blitt Kinas største filmstudio, og dominerte markedet sammen med den nystartede konkurrenten Lianhua (som hadde kjøpt opp Dazhonghua Baihe) som god nummer to. Tianyi fortsatte også å lage film det samme tiåret, men de nådde aldri opp til de to største. I midten av 1930-årene begynte både Mingxing og Lianhua å produsere venstreorienterte filmer i Shanghai. Med medgrunnleggeren Zheng Zhengqius død i 1934, og utbruddet av storkrigen i 1937, ble Mingxing tvunget til å nedlegge sin virksomhet. Deler av Mingxing skulle gjenoppstå i 1938, da Zhang Schichuan dannet det kortlivede filmselskapet Guahao. Arkitekturåret 1703. Arkitekturåret 1703 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1703. Är det sant att Jesus är min broder. Är det sant att Jesus är min broder er en svensk salme fra 1863 med melodi av Oscar Ahnfelt og tekst av Lina Sandell-Berg. Hun bearbeidet den i 1882. Salmen beskriver tryggheten med å ha Jesus som sin bror. Det gir rett til samme arv som ham og er den virkelige skatten. Arkitekturåret 1704. Arkitekturåret 1704 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1704. Tidslinje over skuddvekslinger med norske ISAF-soldater. Tidslinje over skuddvekslinger der norske ISAF-soldater på oppdrag har vært involvert, relaterer til Krigen i Afghanistan. Pr. 10. januar 2003 hadde ikke skuddvekslinger involverende norske ISAF-soldater eller norske ISAF-kampflyvere, forekommet. Trollmannens læregutt (Dukas). Trollmannens læregutt ("L'apprenti sorcier") er et symfonisk dikt komponert av Paul Dukas i 1897. Stykket ble fremført i Paris det samme året. Verket er basert på Goethes dikt «"Der Zauberlehrling"» ("Trollmannens lærling", oversatt til norsk som "Trollmannens læregutt") fra 1797. Et glassperlespill. Et glassperlespill. Neo-rococo borgerromantikk: En helaftens konsertopera for kor, klaver, horn, cello, orgel og orkester, op. 34 nr. 2, er et musikkverk som ble komponert i tidsperioden 1979–82 av komponisten Olav Anton Thommessen. "Et glassperlespill" er en helaftens orkesterforestilling, en konsertopera, som i realiteten inneholder seks store komposisjoner. De seks komposisjonene er: "Prolog", "Makrofantasi for klaver og orkester over Griegs a-moll", "Hinsides neon, konsert for horn og orkester", "Korsymfoni over Beethovens Åttende", "Gjennom prisme, konsert for cello, orgel og orkester" og "Ekstranummer over Verdis Dies Irae – Apoteose". Mange av disse enkeltverkene ble fremført og innspilt, bl.a. ble makrofantasien urframført av Geir Henning Braaten og Bergen filharmoniske orkester i 1982. Men den første fullstendige fremførelse av "Et glassperlespill" fant sted i Grieghallen under Festspillene i Bergen, den 4. juni 2005. Bergen filharmoniske orkester ble ved denne anledningen dirigert av Ingar Bergby, solister var Nils Anders Mortensen, piano, Ilene Chanon, horn, Kåre Nordstoga, orgel, Øystein Birkeland, cello, og Håkon Matti Skrede var kormester. Veslemøy synsk. Veslemøy synsk – en griegsk musi-collage over Arne Garborgs Haugtussa er et musikkverk for mezzosopran og klaver av komponisten Olav Anton Thommessen, med tekst av forfatteren Arne Garborg. Verket er stort av omfang, og framføres i to avdelinger à 60 minutter med pause i mellom. "Veslemøy synsk" tar utgangspunkt i Edvard Griegs sangsyklus "Haugtussa", hvor teksten gjengis i en svært kort og konsentrert form. Den opprinnelige Haugtussa av Garborg har langt større dimensjoner, og sammenlignes ofte med Håvamål eller Dantes inferno. Thommessen bruker det samme musikalske materiale som Grieg, og utvider i tillegg med temaer fra Griegs slåtter, lyriske stykker og kammermusikk, derav undertittelen «musi-collage». Alt dette spinner Thommessen videre på vha sitt eget tonespråk, med bearbeidelser, utvidelser og strykninger. Garborgs opprinnelige tekst på 309 sider er kortet ned til omtrent 30 tekstsider. Hovedpersonen Veslemøy følges også inn i psykosen som utgjør Helheim-sekvensene i diktsyklusen. Det er i høy grad at Olav Anton Thommessens eget tonespråk preger verket, selv om store deler av tematikken i utgangspunktet er Griegs. Likevel må det sies at strukturen i Arne Garborgs tekst gjør at rytmen i selve musikken også får et mer romantisk preg enn man vanligvis hører i Thommessens musikk. Uroppførelsen fant sted i St.Petri kirke i Stavanger 13. februar 2008 ved sangeren Guri Egge og pianisten Håkon Austbø. Verket kom ut på plate våren 2011 på selskapet 2L, da med sangeren Marianne Beate Kielland og pianisten Nils Anders Mortensen. Friidrett under Sommer-OL 2008 – Diskoskast herrer. Herrenes diskos under Sommer-OL 2008 fant sted den 16-19. august 2008 på Beijing National Stadium. Kvalifiseringskravene til OL var 64.50 m (211.61 ft) (A) og 62.50 m (205.05 ft) (B). Kvalifisering. Kvalifisering: De som kastet over 64.50 (Q) eller de beste 12 utøverene (q) gikk videre til finalen. AirTrain Newark. AirTrain Newark er et 4.8 km langt énskinnesystem som forbinder Newark Liberty International Airport (EWR) med Newark Liberty International Airport tog stasjon på Northeast Corridor (NEC) av jernbanelinjen New Jersey Transit og Amtrak. Opprinnelig ble den bare brukt som en peoplemover for å forflytte passasjerer mellom flyplassterminalene, men i 1997 utvidet man den for å nå jernbanen. Systemet ble gjenåpnet for trafikk på 21. oktober 2001. Den blir drevet av Port Authority of New York and New Jersey, som også driver AirTrain JFK. Sydney Monorail. Metro Monorail (tidligere Sydney Monorail, og opprinnelig TNT Harbourlink) er en monorail i Sydney, Australia, som forbinder Darling Harbour, Chinatown og Sydney sentrum (CBD) med hverandre. Det er åtte stasjoner på 3.6 km spor, med fire tog samtidig. Historie. Ideen om en høybane oppsto ved starten av 80-tallet, da man ville gi liv til bydelen Darling Harbour som på denne tiden var brukt til industri – à la Aker Brygge. Prosjektet ble omstridt, særlig på grunn av byggekostnader, men også med tanke på byplanleggingen. Man prøvde å få banen i drift på 26. januar 1998, til 200-årsjubileet for den britiske sivilisasjonen på Australia. Datoen ble ikke holdt og banen startet først 21. juli 1988. Hinggan. Hinggan (Forenklet kinesisk: 兴安盟; tradisjonell kinesisk: 興安盟; pinyin: "Xīng'ān méng"; mongolsk:; transkripsjon: "Kingγan ayimaγ") er et byprefektur nordøst i provinsen Indre Mongolia i Kina. Administrative enheter. Byprefekturet Hinggan har jurisdiksjon over 2 byfylker (市 "shì"), ett fylke (县 "xiàn") og 3 bannere (旗 "qí"). Efteløt Musikkorps. Efteløt Musikkorps er et generasjonskorps fra Efteløt i Kongsberg. Efteløt Musikkorps er medlem av Norges Musikkorps Forbund. Kongsberg Teaterlag. Kongsberg Teaterlag (stiftet i 1987) er et amatørteaterlag fra Kongsberg. Historie. Kongsberg Teaterlag ble stiftet i 1987 av Olav Såtvedt og Arve Fretheim da de holdt på med oppsettingen av spillet «"Alle for en og en for alle"» basert på den historiske romanen «"Så edelt et malm"». Kongsberg Bluesklubb. Kongsberg Bluesklubb (stiftet i 2003) er en bluesklubb fra Kongsberg. Klubbens mål er å ivareta bluesmiljøet i Kongsbergs kulturlandskap, og den holder konserter ca. en gang i måneden på konsertstedet "Christians Kjeller" på "Vestsiden" i Kongsberg. Klubben ønsker å presentere blues i et spekter fra lokale artister til store internationale navn. Kongsberg Bluesklubb er medlem av Norsk Rockforbund. Sarcoptiformes. Sarcoptiformes er en gruppe (orden eller overorden) av edderkoppdyr som omfatter de fleste av middene. Denne gruppen omfatter de fleste av de minste middene, blant andre melmidd, skabbmidd og den artsrike gruppen hornmidder (Oribatida). Utseende. Bittesmå til små (0,1-2 mm) edderkoppdyr. De har åtte bein, kroppen er vanligvis ikke tydelig delt opp i forkropp og bakkropp. Øyne mangler. Ellers framviser middene et enormt spenn i utseende. Gruppen Astigmata mangler et trakésystem (det er ikke nødvendig fordi dyrene er så små), mens Oribatida har vanligvis et enkelt trakésystem med åpninger ved roten av første og tredje beinpar. Levevis. Gruppen viser et stort spenn i levemåter og omfatter nedbrytere, parasitter på planter og dyr, soppetere og rovdyr. Reproduksjon. Middene legger egg, ganske mange er parthenogenetiske. Utviklingen skjer gjennom et larvestadium med seks bein til et nymfestadium som har åtte bein som de voksne. Utbredelse. Medlemmer av denne gruppen finnes over alt der det forekommer liv på landjorda. Noen arter lever også i strandsonen i havet, men de finnes ikke i åpne vannmasser. Kongsberg Krim. Kongsberg Krim er en litteraturfestival lokalisert på Kongsberg som avholdes i oktober/november hvert år siden 2004. Siden 2009 har litteraturprisen Maurits Hansen-prisen - Nytt Blod for beste krimdebut fra foregående år blitt delt ut på festivalen. Bakgrunn. Initiativtakerene bak festivalen begrunner oppstarten av festivalen med at det var her verdens første "detektivroman" så dagens lys; "«Mordet på maskinbygger Roolfsen»" (1839) av Maurits Hansen. Trombidiformes. Trombidiformes er en svært artsrik gruppe (orden eller overorden) av edderkoppdyr som omfatter mange av middene. Utseende. Bittesmå til små (0,1-10 mm) edderkoppdyr. De har åtte bein, kroppen er vanligvis ikke tydelig delt opp i forkropp og bakkropp. Øyne mengler. Ellers framviser middene et enormt spenn i utseende. Gassutvekslingssystemet består av ett par trakéer som åpner seg i dyrets forende nær munndelene. Levevis. Gruppen viser et stort spenn i levemåter og omfatter nedbrytere, parasitter på planter og dyr, soppetere og rovdyr. En del arter er alvorlige skadedyr i jordbruket, men det er også arter som er meget viktige nyttedyr. Trombidiformes har en overvekt av arter som lever som rovdyr og parasitter på dyr. men også store grupper av planteetere, for eksempel spinnmidd (Tetranychidae) og gallmidd (Eriophyoidea). Arter i denne gruppen lever i ferskvann (vannmidder, Hydracarina) og ved havet (Halacaridae). Reproduksjon. Middene legger egg, ganske mange er parthenogenetiske. Utviklingen skjer gjennom et larvestadium med seks bein til et nymfestadium som har åtte bein som de voksne. Utbredelse. Medlemmer av denne gruppen finnes over alt der det forekommer liv på landjorda. Noen arter lever også i strandsonen i havet, men de finnes ikke i åpne vannmasser. Svært mange er parasitter i dyr eller planter. Kongsberg Spel- og dansarlag. Kongsberg Spel- og dansarlag (stiftet 7. februar 1943 under navnet "Kongsberg Spelemannslag") er en folkemusikk- og dansegruppe lokalisert i Kongsberg. It's My Party (sang). «It's My Party» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Herb Wiener, John Gluck Jr. og Wally Gold. Sangen lå som nummer én på de amerikanske Billboard Hot 100- og Billboard Hot R&B Sides-listene. Den lå som nummer ni på den britiske singlelisten og ble Gores eneste større hit der. "It's My Party" var den første hitsinglen for produsent Quincy Jones. Sangen portretterer tekstmessig forvirringen til ei tenåringsjente på hennes fødselsdagsselskap da hennes kjæreste Johnny forsvinner kun for å dukke opp igjen sammen med Judy, ei annen jente, som "«bærer hans ring»" for å indikere at hun har erstattet fødselsdagsjenta som hans kjæreste. Sangens refreng "«It's my party, and I'll cry if I want to... You would say too if it happened to you»" ble en del av det amerikanske popklulturspråket som et uttrykk brukt til å beskrive det å være fullstendig ydmyket og elendig under et antatt lykkelig evenement. «It's My Party» ble skrevet i 1962 av Herbert Wiener, John Gluck Jr. og Wally Gold, som var ansatt som låtskrivere i firmaet Aaron Schroeder Music. Sangens demo ble spilt inn av Barbara Jean English, en veteran fra jentegrupper (The Clickettes, The Fashions), som da arbeidet som resepsjonist i firmaet og, med Jimmy Radcliffe, tjente som husets demosanger. Radcliffe produserte demoen og ifølge English «forsøkte å overtale Musicor [labelen eid av Aaron Schroder] til å utgi den på plate eller ta meg til et ledende studio og gjøre den på nytt, men de var ikke interesserte». Den første innspillingen av sangen ble gjort av Helen Shapiro i februar 1963 med Shapiros regulære produsent Norrie Paramor og også Al Kasha. Shapiro erindrer: "«Helt fra første gang vi hørte sangen på den grove demoen i London trodde vi at vi ville smukke til dem mellom øynene med denne»". Shapiros versjon ble ikke valgt ut som forhåndssingle til albumet "Helen in Nashville" og på tidspunktet for albumets utgivelse i oktober ble den oppfattet som en coverversjon av Gores innspilling. Leslie Gore erindrer at «It's My Party» var blant om lag 200 demoer som produsent Quincy Jones brakte med seg til gjennomgang med henne i hennes familiehjem i februar 1963. Etter å ha hørt «It's My Party» sa Jones: "«Den er ikke halvdårlig. Jeg liker den. God melodi. La oss legge den i kanskje-haugen»". Sangen viste seg å være den eneste som Gore og Jones fant behagelig. Med Jones som produsent og Claus Ogermann med ansvaret for arrangement og dirigering spilte Gore den inn på plate i Bell Sound Studios, Manhattan, 30. mars 1963. I mars 1963 hørte Phil Spector demoen med «It's My Party» da han besøkte Aaron Schroeders kontor. Wally Gold erindret: "«Han [Phil Spector] sa: Utmerket, jeg elsker den. Jeg vil gjøre den med The Chrystals. Vi [sangens opphavspersoner] ble virkelig opphisset, for det ville sikre at platen ble nummer én»". Schroeder fikk åpenbart vite om Gores innspilling av «It's My Party», da Quincy Jones inviterte ham til å høre det fullførte sporet, som Schroeder fant formalistisk. Han trodde at Spector ville være i stand til å produsere en mye sterkere versjon med The Chrystals og ønsket ikke å miste hans goodwill. Schroeder forsøkte å overbevise Jones om å trekke tilbake sporet. Schroeder nevnte ikke Spectors versjon overfor Jones, men Jones og Spector besøkte begge hendelsesvis en konsert på Carnegie Hall om kvelden til 30. mai 1963. Da de møttes kom det frem under samtalen at Spector hadde produsert en versjon av «It's My Party» med The Chrystals. Jones droppet konserten og tilbrakte istedet natten – en lørdag – i Bell Sound Studios og gjorde en prøvepressing på ett hundre eksemplarer, som Jones i løpet av de neste to dagene postet til radioprogrammers i nøkkelmarkedene rundt om i USA. Gore hørste sin sang på spilt på radio om fredagen. Den offisielle utgivelsen av «It's My Party» fant sted senere samme måned, da platen klatret til førsteplassen nasjonalt i løpet av fire uker. Jones var bortreist på tidspunktet for utgivelsen av «It's My Party» på singlen Mercury Records 72199. Etter sin tilbakekomst uttrykte han sin bestyrtelse, da Aaron Schroeder fortalte ham at den fremskyndete utgivelsen av «It's My Party» hadde umuliggjort skapelsen av et hyggeligere navn på sangeren enn «Lesley Gore» (Gore betyr "levret blod" på engelsk). Schroeder svarte så: "«Har ingen fortalt deg? Quince, sangen er nummer én. Gir du virkelig blanke i hva hennes etternavn er?» Coverversjoner. Andre artister som har spilt inn «It's My Party» på plate er The Chiffons, Brenda Lee, The Paris Sisters, Sue Thompson og Carol Welsman. Norske versjoner. Jack Billy og Eldar Vågan har skrevet norske tekster. Billys versjon har tittelen «Leve livet». Vågans versjon heter «Spikre paller». Oppfølgeren: «Judy's Turn to Cry». På grunn av den popkulturelle besettelsen over sangen og dens tragiske natur spilte Lesley Gore inn en oppfølger på plate med tittelen «Judy's Turn to Cry». I sangen får tenåringsjenta, jeg-personen, sin hevn over Judy etter all smerte og ydmykelse hun har voldet henne. I teksten finner jeg-personen det tydelig «idiotisk» hvor mye hun gråt over å se Johnny og Judy i sammen og var fast bestemt på å starte på nytt. Hun kysser en annen fyr foran Johnny og Judy på en annen fest, noe som gjør at en sjalu Johnny hopper opp, slår til fyren og går så tilbake sammen med henne. Selv om «Judy's Turn to Cry» ikke ble like populær som «It's My Party» kom den på en femteplass på Billboard Hot 100-listen sommeren 1963. Tilleggsskatt. Tilleggsskatt kan ilegges etter ligningslovens kapittel 10. Vilkåret er at skattyteren har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger, eller unnlatt pliktig innlevering av selvangivelse eller næringsoppgave. Tilleggsskatt anses som straff etter EMK og har reist mange spørsmål om såkalt dobbeltstraff. Arkitekturåret 1705. Arkitekturåret 1705 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1705. Oguchi Onyewu. Oguchialu «Oguchi» Chijioke Onyewu (født 13. mai 1982 i Washington, D.C.) er en amerikansk fotballspiller som for øyeblikket spiller i forsvar for den portugisiske klubben Sporting Lisboa. Onyewu spiller også for. I 2008 fikk han belgisk pass, og har etter dette dobbelt statsborgerskap. Onyewu har nigerianske foreldre. Han spilte alle USAs tre kamper under fotball-VM i 2006. Han er for øvrig den tredje amerikaneren som har spilt i italiensk Serie A etter andre verdenskrig. I Milan fikk han bare én kamp, i Mesterligaen, før han ble skadet i en landskamp mot i oktober 2009. Denne skaden satte han ut av spill i minst seks måneder. Onyewu har tidligere spilt for Metz, La Louvière, Standard Liège og Newcastle. Jozy Altidore. Josmer Volmy «Jozy» Altidore (født 6. november 1989 i Livingston i New Jersey) er en amerikansk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den nederlandske klubben AZ Alkmaar i den nederlandske fotballserien Eredivisie. Han har også spilt kamper for. I 2009/2010-sesongen var han lånt ut til Hull City i engelsk Premier League. Foreldrene hans kommer for øvrig fra Haiti. Altidore har tidligere spilt for Red Bull New York og Xerez (utlån). Internasjonal karriere. Altidore står (per 1. juni 2010) notert for 25 kamper og ni scoringer for, som han debuterte for den 17. november 2007 i et oppgjør mot. Han var etter dette en del av den amerikanske troppen til OL i Beijing i 2008, og til Confederations Cup 2009 i Sør-Afrika. Eksterne lenker. Haiti Zhang Shichuan. Zhang Shichuan (født "Zhang Weitong"; kinesisk: 張石川; født 1. januar 1890 i Ningbo i provinsen Zhejiang i Kina, død 8. juli 1954 i Shanghai) var en kinesisk filmregissør og -produsent. Han var den fremste pioner innen kinesisk film. Zhang arbeidet i et reklamebyrå før han i 1913 ble ansatt i "Asia Film Company", et selskap stiftet av to amerikanere. Samtidig fikk han ansvar for firmaets drift. Zhang ansatte dramatikeren Zheng Zhengqiu og samtidig laget de kortfilmen "Ektepar i nød" (1913) – deres første av en lang rekke samarbeidsprosjekter. Filmen betraktes som den første kinesiske spillefilmen; tidligere fantes det kun teaterforestillinger som var blitt opptatt på film. Deretter grunnla Zhang sitt eget filmproduksjonssekskap "Huanxian" og produserte filmen "Uskyldig ånd i opiumsbulen" ("Heiji yuanhun", 1916). Sammen med Zhou Jianyun og Zheng Zhengqiu grunnla Zhang i 1922 i Shanghai filmselskapet Mingxing, som i løpet av 1920-årene ble til Kinas vikstigste filmselskap. Til forskjell fra Zheng var Zhang profittorientert. Under hans regi kom det kommersielle underholdningsfilmer, deriblant den eldste kinesiske film som fortsatt er bevart, "Fruktoppkjøperens romanse" ("Zhi guo yuan", eller "Laogong zhi aiqing", 1922). Med "wuxia"filmen "Huo shao hong lian si" ("The Burning of Red Lotus Temple", 1928) var Zhang så fremgangsrik at han frem til 1931 produserte 18 oppfølgere. I 1931 redigerte Zhang den første kinesiske lydfilm, "Sangerinnen Røde Peon" ("Ge'nü hongmudan") med Hu Die i hovedrollen, og likeledes med samme skuespillerinne "Zhifen shichang" ("The Tenderness Market", 1933). I 1932 ble Mingxings studieanlegg ødelagt av et japansk bombeangrep. Tidlig i 1930-årene ansatte Zhang Shichuan mange venstreorienterte forfattere og regissører, og det fulgte dermed en rekke sosialkritiske filmer, som "Chuncan" ("Spring Silkworms", 1933) av Cheng Bugao. Etter at japanerne okkuperte Shanghais i 1937 ble all stedlig filmproduksjon konsolidert under "United Artists Film Company"s tak, og Zhang arbeidet som produksjonsleder på forskjellige felter. Etter den japanske kapitulasjon ble Zhang uglesett som,k medløper. Selv om han aldri ble formelt anklaget, kom han seg aldri fra den almene fornedrigelse, og produserte etter dette bare to ytterligere filmer. Omfanget av hans samlede produksjon er ikke kjent, men det turde dreie seg om mellom 150 og 200 filmer. Stuart Holden. Stuart Holden (født 1. august 1985 i Aberdeen) er en skotskfødt amerikansk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Bolton Wanderers og for som midtbanespiller. Holden ble født i Skottland, men flyttet til Houston i Texas sammen med familien sin da han var ti år gammel. Han fikk sitt amerikanske statsborgerskap i 2006, og kom til Bolton fra MLS-laget Houston Dynamo den 25. januar 2010. Han representerte USA i OL i Beijing i 2008, hvor han scoret ett mål. Han debuterte for USAs herrelandslag den 4. juli 2009 mot, hvor han også scoret ett mål. Stuarts yngre bror Euan Holden er også fotballspiller og spiller for øyeblikket hos Vejle Boldklub. Profesjonell spill-karriere. Før sin profesjonelle karriere spilte Holden Counter-Strike, og gikk under aliaset Holden og spilte for Forsaken(USA). I løpet av hans tid med laget hjalp han dem til en andre plass i WCG 2002 kvalifiseringen og til 8. plass i CPL Summer 2003. Han sluttet å spille CS da han begynte å spille fotball på alvor, for Clemson University og dette ledet han til hans MLS karriere. Hu Die. Hu Die (egentlig: "Hu Ruihua"; kinesisk: 胡蝶, pinyin: "Hú Dié"; født 1907 i Shanghai i Kina, død 23. april 1989 i Vancouver i Canada) var en kinesisk skuespillerinne. Hun ble kalt "filmlerretets dronning" og "Miss Butterfly Hu". Levned. Som tenåring gikk Hu Die på skuespillerskole i Hongkong. Hun fikk sin filmdebut i 1925 med "Qiushan yuan". Frem til 1927 opptrådte hun i filmatiseringer av flere kinesiske legender, blant annet som slangekvinnen i "Baishe zhuan" (1926) og som kameliadamen i "Xi chahua" (1927). Fra 1928 til 1937 var Hu Die engasjert av det ledende filmselskapet Mingxing og disse årene var høydepunktet på hennes karriere. Hun spilte i den første kinesiske lydfilmen, "Ge'nü hongmudan" (1931) av Zhang Shichuan, som en kvinne som ble undertrykket og mishandlet av sin mann. Hun spilte ofte i filmer redigert av Zhang. Noe som anses som hennes absolutte høydepunkt var da hun spilte to tvillingsøstre – en fattig bondekvinne, og en militærkommandants elskerinne – i filmen "Zimei hua" (1933) av Zheng Zhengqiu. Filmen var den tids mest kommersielt innbringende i Kina. På grunn av den japanske okkupasjon av Kina dro hun til Hongkong, der hun fra 1946 igjen opptrådte i noen få filmer. Hennes siste film var "Jietong" (1960). I 1975 utvandret hun til Canada. Arkitekturåret 1706. Arkitekturåret 1706 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1706. Ángel Di María. Ángel Di María (født 14. februar 1988 i Rosario) er en argentinsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Real Madrid og som midtbanespiller. Han spilte for SL Benfica fra sommeren 2007 til sommeren 2010, og har tidligere spilt for for klubben Rosario Central i sitt hjemland. Di María begynte sin karriere som ungdomsspiller i Rosario Central i 2001, og han gikk gradene i klubben frem til han fikk sin debut på førstelaget i 2005. Etter å ha spilt for "Central" i to sesonger, hvor han spilte over 30 seriekamper og bidro med fire mål, ble han solgt til Benfica i slutten av juli 2007. Og etter at han storspilte i 2009 sesongen gjorde at Manchester United og Real Madrid prøvde å sikre seg Midtbanespilleren, Real Madrid vant til slutt kampen om Di María Internasjonal karriere. Di María står (per 1. juni 2010) notert for åtte kamper og én scoring for, som han blant annet vant gull med under OL i Beijing i 2008. Hans første scoring for Argentina kom i en vennskapskamp mot den 24. mai 2010. I mai 2010 ble han tatt ut i den argentinske troppen til VM i fotball 2010 av landslagstrener Diego Maradona som én av 23 spillere. Zhao Dan. Zhao Dan (kinesisk: 赵丹, pinyin: "Zhào Dān", egentlig: 赵凤翱, "Zhào Fèng'áo"; født 27. juni 1915 i Yangzhou i Kina, død 10. oktober 1980 i Beijing) var en kinesisk skuespiller. Han ble født som Zhao Feng'ao som sønn av en kinoeier, og opptrådte for første gang i 1925 på film ("Feng dai shaoye"). Fra 1931 til 1934 studerte Zhao landskapsmaleri ved kunsthøyskolen i Shanghai. Han forfattet fortellinger og teaterstykker og opptrådte i en teatertrupp. Fra 1933 spilte han også regelmessig i filmer for Mingxing-filmstudioet. I 1937 hadde han hovedroller i to viktige filmer; som arbeidsløs ung akademiker ved siden av Bai Yang i Shen Xilings "Shizi jietou", og i "Malu tianshi" av Yuan Muzhi. Etter at Shanghais ble okkupert av japanerne ble han med i en antijapansk teatergruppe. I 1939 ble han arrestert av Kuomintang og satt så i fengsel i fire år. Først fra 1947 opptrådte han igjen i filmer. Han ble lagt merke til i den nyrealistisk pregede "Wuya yu maque" (1949) av Zheng Junli, men også i "Wu Xun zhuan" (1950) av Sun Yu, der Zhaos rollefigur var en gatekunstner og tigger som finansierte skoleutdannelsen av noen fattige barn. Suns film utløste skarp kritikk fra Mao Zedong, og dermed ble regissørens videre karriere blokkert. Zhao Dan spilte deretter i svært partikonforme roller. Det var gjerne historisk-biografiske roller, som for eksempel en apoteker under Ming-dynastiet i "Li Shizhen" (1956) av Chen Fu eller som Lin Zexu eller Nie Er i filmene av disse navn i 1959 av Zheng Junli. Dette var noen av de mest krevende skuespillermessige prestasjoner i kinesisk film på denne tiden. Zhaos siste filmopptreden var i 1965. Under Kulturrevolusjonen havnet Zhao Dan igjen i fengsel, for fem og et halvt år. Etter løslatelsen i 1973 begynte han å undervise ved et filmstudio i Shanghai og ved Fudanuniversitetet. Arkitekturåret 1707. Arkitekturåret 1707 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1707. Mads Skjørberg. Mads Skjørberg (født 12. mai 1988 i Kongsvinger) er en norsk forfatter oppvokst på Magnor i Hedmark. Han debuterte våren 2010 med diktsamlingen "Fra gutten som sto ved elven," på Aschehoug Forlag. I tillegg til forfatteryrket er han grafisk designer under foretaket mSdesign. Fujian Tulou. Fujian Tulou er betegnelsen på en oppføring i UNESCOs liste over verdensarven, bestående av ti landsbyer med sammenlagt 46 jordhus i sørvestre del av provinsen Fujian i Kina. Georg Sørbø. Georg Sørbø (født 28. juli 1919 i Hyllestad, død 6. november 1992) var en norsk redaktør og journalist. Han begynte som journalist i Firda i Førde i 1945. Fra 1957 til 1963 var han redaktør i Fjordenes Tidende og fra 1963 til 1986 jobbet han i Sunnmørsposten. Georg Sørbø er far til journalisten Kari Sørbø som jobber i NRK. Eugen Fischer. Eugen Fischer (født 5. juli 1874 i Karlsruhe i Storhertugdømmet Baden, død 9. juli 1967 i Freiburg im Breisgau i Baden-Württemberg) var en tysk medisiner, antropolog og rasehygieniker. Han var en av de sentrale innen det nasjonalsosialistiske Tysklands raseteorier som la grunnlaget for legitimeringen av Holocaust. Bakgrunn. Fischer studerte medisin og naturvitenskap ved Albert-Ludwigs-Universität i Freiburg og ved Ludwig-Maximilians-Universität München fram til han tok doktorgraden i 1898. I 1900 habiliterte han seg for anatomi og antropologi. Forskning. I 1908 gjennomførte han en forskningsreise til Tysk Sydvest-Afrika hvor han fokuserte på barn etter hvite fedre (hovedsakelig tyskere og boere) og kvinner fra folkegruppen Khoikhoi. Han konkluderte med at slik «raseblanding» burde unngås og at selv om slike "mischlinger" var nyttige for Tyskland, burde de ikke få anledning til selv å få barn og burde utryddes etter at de ikke lenger var til nytte. I 1912 ble slike «blandede ekteskap» forbud i de tyske koloniene. Både forskningen fra Tysk Sydvest-Afrika og senere forskning ble en del av det påståtte faglige grunnlaget for Nürnberglovene, og da særlig Blodsvernloven. Under det nasjonalsosialistiske regimet utviklet han fysiologiske kriterier for å kunne fastslå angivelige «rasemessig» bakgrunn. Han og hans forskningsgruppe eksperimenterte med sigøynere og barn av afrikanere og tyskere, blant annet gjennom blodprøver og målinger av hodeskaller med sikte på å skulle kunne vitenskapelig bevise sine teorier. Nasjonalsosialist. Selv om han ikke meldte seg inn i NSDAP før i 1940, ble han av Adolf Hitler utnevnt til rektor for universitetet i Berlin i 1933. Han gikk av med pensjon i 1942 og etter krigen skrev han sine memoarer som i følge kritikerne var et forsvarsskrift for sin rolle i nasjonalsosialistenes utryddelseprogram. Qizilbash. Qizilbash eller Kizilbash (nastaliq: قزلباش - "Qızılbāš"; osmantyrkisk for «rødhoder»; tidvis også referert til som "Qezelbash" eller "Qazilbash") er et navn gitt til en lang rekke sjiamuslimske militante grupper ("Ghulāt") som blomstret i Aserbajdsjan fra slutten av det 13. århundre og fremover, og senere bidro til å grunnlegge Safavide-dynastiet i Iran. Uttrykket «rødhoder» er avledet fra deres karakteristiske karminrøde hodeplagg med tolv tredimensjonale "gores" ("tāj" eller "tark" på persisk), kjent som «Haydars krone» (تاج حیدر - "Tāj-e Ḥaydar") på persisk. Dette hodeplagget indikerte deres tilslutning til den såkate tolver-sekten og Imāmah samt til Ḥaydar Ṣafawī, den åndelige lederen ("sjeiken") for Safaviya-bevegelsen. Qizilbasherne levde spredt i Anatolia, men med størst konsentrasjon i øst. De var et folk som ikke ble anerkjent av Det osmanske riket og var derfor heller ikke under statens beskyttelse. Dette gjorde qizilbāsherne sårbare overfor forfølgelse og undertrykkelse. Qizilbash-folket hørte under safaviyya-ordenen, hvis sentrum lå i den Aserbajdsjanske byen Ardabil. Den daværende lederen av ordenen, Shāh Ismā'īl, grunnla i 1501 Safavide-dynastiet og ga det undertrykte qizilbash-folket et nytt håp om frigjøring. Patrulje. En patulje er en formasjon (eller gruppe) av mennesker som (samlet) har som formål å utføre oppgaver, inkludert å overvåke et forutbestemt geografisk område, ofte med fullmakt til å opprettholde lov og orden (med makt om nødvendig). Eksempler på patruljer, inkluderer militærpatruljer og politipatruljer. Militært. En type patrulje kalles MOT ("Military Observation Team"), og finnes også blant ISAF-styrker i Afghanistan. Referanser fra populærkulturen. Begrepet er blitt brukt innen musikk, blant annet i tittelen til en marsj som ble publisert i 1885, «American Patrol». Arkitekturåret 1708. Arkitekturåret 1708 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1708. Nord-Trøndelag Sosialistisk Venstreparti. Nord-Trøndelag Sosialistisk Venstreparti er Sosialistisk Venstrepartis fylkesforening i Nord-Trøndelag. Leder i Nord-Trøndelag SV er Trond Martin Sæterhaug, og nestleder er Liv Berit Ansnes. Nord-Trøndelag SV har de tre fylkestingsrepresentantene Arnfinn Monsen (gruppeleder), Adrian K. Wahlborg og Hilde Tyldum Stordahl, og ordføreren Kari Ystgård i Namsskogan. Karmøydialekt. Karmøydialekten har klare likheter med haugesundsk og resten av Rogaland. Karmøy er ingen stor kommune, men det er likevel klare variasjoner i dialekt, spesielt på selve øya Karmøy. Her begynner også overgangen fra "ptk" til "bdg", "de bløde konsonantene", som vi ellers finner i dialekter sørover til og med sørlandet. Bdg begynner omtrent ved Ferkingstad, og mønsteret forsterkes sørover øya. I Skudeneshavn sier man "noge" (for nåke/noe), "kaga" (for kaka/kake), veda (for veta/vite) og "piba" (pipa/pipe). Også tonefallet varierer, fra haugesundsk i nord, til mer syngende i sør (som Ryfylke og Stavanger/Jæren). I det hele tatt har Karmøys befolkning tradisjonelt hatt en «dragning» mot Stavanger, spesielt fra Åkrehamn og sørover. Dette hører man spesielt i Skudenes-området, der den bløte konsonanten fortsatt er i bruk. Trenden har etter hvert dreid mot Haugesund, men det går fremdeles ferje fra Skudeneshavn til Mekjarvik, en drøy mil nord for Stavanger. Man kan høre forskjeller på en person fra Norheim (Fastlands-Karmøy), Kopervik, Åkrehamn (Åkra) og Skudeneshavn. Spesielt for sone 2 er lange vokaler på slutten av enkelte ord; f. eks gjerá (gjera, gjøre) nogé (nåke, någe, noe). Her finnes også en del ord som er inspirert av amerikansk, siden det i sin tid utvandret en hel del folk til USA. Dette sees også på navnebruk. Flere folk enn gjennomsnitlig har engelske navn, som Steven, Ken, June og Dorris. I enkelte deler av Karmøy brukes også e-endinger i stedet for a/å-endelser, i hunkjønnsord. F.eks kjeringje (kjeringå/kjerringa), tråppe (trappå, trappa), øyne (øynå/øya). Som mange andre steder ellers i Norge, har de særegne orda etter hvert blitt erstattet med bokmålsformer og tradisjonelt by-mål, spesielt blant ungdom. Det finnes også mange flere dialektord fra Karmøy, og de varierer fra sted til sted i kommunen. Siem Reap internasjonale lufthavn. Siem Reap internasjonale lufthavn (អាកាសយានដ្ឋានអន្តរជាតិសៀមរាបអង្គរ) (IATA: REP, ICAO: VDSR) er den flyplassen i Kambodsja som håndterer det største antallet passasjerer. Den ligger i Siem Reap, nær Angkor Wat, og er også kjent som Angkor International Airport. Terminalen slik den framstår idag ble offisielt åpnet 28. august 2006. Midtdalen. Midtdalen er et popularisert navn på Midt-Gudbrandsdalen og består av de tre såkalte midtdalskommunene Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu. I perioden 1967-1976 var Sør-Fron og Nord-Fron slått sammen til en kommune Fron, og det de seneste årene har det igjen kommet ulike forslag om kommunesammenslutning for disse to eller alle tre kommunene. Det siste ville gi omkring 13 500 innbyggere i en storkommune. Arkitekturåret 1709. Arkitekturåret 1709 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1709. Master of the Moon. "Master of the Moon " er det tiende og siste studioalbumet til Dio. Det ble utgitt 7. september 2004 på Sanctuary Records i USA og på SPV i Europa. Jeff Pilson er bassist for første gang siden "Angry Machines" fra 1996, og igjen er Craig Goldy tilbake som gitarist. På grunn av andre forpliktelser kunne ikke Pilson bli med på den påfølgende turneen og ble erstattet av Rudy Sarzo, kjent fra blant andre Quiet Riot, Ozzy Osbournes band og Whitesnake. Marine-Brigade von Loewenfeld. 3. Marine-Brigade ble etablert av korvettenkapitän Wilfried von Loewenfeld i Kiel etter et mytteri blant soldatene og dette var det av de første frikorpsene som ble dannet i Tyskland etter første verdenskrig. På oppfordring fra Gustav Noske den 3. februar 1919 stilte Loewenfeld frikorpset til disposisjon. I mars hadde brigaden en styrke på rundt 1 500 mann. Den ble senere organisert som en infanteriavdeling og i juni 1919 satt inn mot streik i Berlin. Under den polske oppstanden i Øvre Schlesien ble den satt inn i kampene og vinteren 1919/1920 kjempen korpset ved Breslau. Til tross for de harde kampene i Oberschlesien, beholdt korpset en bataljon i Kiel for å holde mulige trusler fra venstresiden i sjakk, dette ble gjort gjennom rullering av styrkene i kamp, slik at disse ble skiftet ut hver annen måned. Under Kappkuppet i mars 1920 inntok korpset Breslau. Etter at kuppet feilet, trakk korpset seg ut. Korpset vble deretter satt inn i kampene mot de kommunistiske opprørerne i Ruhrområdet, i området rundt Bottrop, hvor det i dag er en minnestein for de som falt i kampene og den nærliggende gaten ble omdøpt til Loewenfeldstraße til ære for korpset. Korpset ble oppløst i midten av mai 1920, etter mer enn to års kamp. Loewenfeld og en rekke andre av de sentrale ble gjenopptatt i Reichsmarine. Norsk salmeleksikon. Norsk salmeleksikon er et leksikon for salmer som har vært i norske salmebøker fra middelalderens Missale Nidarosiense til 1900-tallets Landstads reviderte salmebok og Nynorsk Salmebok. Det er basert på hymnologen Paul Emil Rynning sitt arbeid og utgitt posthumt på Det Norske Samlaget i 1967. Bakgrunn. På bakgrunn av Paul Emil Rynnings omfattende studier av salmer i bruk i Norge er alle åndelige sangbokutgivelser fra tiden før 1800 tatt med i leksikonet. I tiden etter 1800 er bare salmebøker, salmebokutkast og salmeboktillegg tatt med. Kristelige sangbøker til bruk på bedehus og i kristelige organisasjoner eller private utgivelser av sanger eller salmer er ikke tatt med. Etter at professorene Einar Molland, Francis Bull og Sigmund Mowinckel i et brev til styret for Det Norske Videnskaps-Akademi i 1957 anbefalte at Rynnings verk burde trykkes, måtte det gjøres et omfattende arbeid for å tilrettelegge for publisering. Dette ble gjort av fakultetsbibliotekar Kaare Haukaas, hymnolog Lars Aanestad og Christian Rynning. Innhold. I tillegg til å gi en oversikt over salmer til kirkebruk i Norge har leksikonet en oversikt over innledninger på andre språk, en oversikt over forfattere og oversettere, en omfattende bibliografi og en oversikt over 23 salmebøker til kirkebruk i Norge. Salmar til kyrkjebruk i Noreg. Hoveddelen av leksikonet er på om lag 300 sider. Den gir informasjon om 4028 salmer som har vært brukt i Den norske kirke. Salmediktarar, umsetjarar og vølarar. Leksikonet har 28 sider med kortfattede opplysninger om salmediktere og oversettere. For alle disse er det også oppgitt hvilke salmer de har skrevet eller oversatt. Dette gjøres med nummerhenvisning til salmene i leksikonets hoveddel. Bibliografi. Bibliografien er delt inn i «Hymnologisk litteratur», «Millomaldermanuskript» og «Prenta og handskrivne samlingar». Den siste delen er på 60 sider og delt inn etter årstal mellom 1496 og 1927. Arkitekturåret 1710. Arkitekturåret 1710 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1710. Pionerbosetningen. Pionerbosetningen er en term som brukes om den aller første bølgen av bosetning på den skandinaviske halvøy i begynnelsen av eldre steinalder. En regner nå med at de aller tidligste spor av mennesker dateres til ca. 10 400 år før nåtid (BP). Lenge mente man at boplassene på Høgnipen i Rakkestad, Østfold var de eldste, men det er i løpet av de siste 20 år funnet og undersøkt et stort antall lokaliteter langs hele norskekysten, fra Østfold til Varanger. Boplassen Galta 3 på Rennesøy i Ryfylke har vært bebodd i flere faser gjennom en lang årrekke, den eldste bosetningen kan være så tidlig som 10 500 BP, men dateringsmetoden kan være noe usikker. Like gammel må boplassen Pauler 1 være; den ble lokalisert i traseen for ny E18 mellom Larvik og Telemark grense, og ble undersøkt i 2008. Her synes bare å ha vært èn kort bosetningsfase ca. 10 400 BP. Denne boplassen regnes nå som den hittil eldste kjente boplass i det nåværende Norge. Man ser noen ganger at beinfunnene fra Blomvåg i Hordaland og Skjonghelleren i Møre og Romsdal blir benevnt som de eldste spor etter menneskelig aktivitet i Norge. Disse funnene er imidlertid sterkt omdiskutert, og konklusjonen imøtegås fra arkeologisk hold. Gjenstandsmaterialet fra de tidligste boplassene viser entydig kontakt med Ahrensburgkulturen på kontinentet, og man regner med det er herfra de første mennesker på den skandinaviske halvøya kom. De kan ha tatt seg over Norskerenna fra Nordsjøfastlandet («Doggerland»), eller via det som nå er den svenske vestkysten. Hvilken vei er nå vanskelig å fastslå. Mobile jeger-sankere flytter seg raskt, og det later til at hele kysten og et stykke inn i landet har vært besøkt i løpet av relativt kort tid; så kort at det kan være vanskelig å skille med de dateringsmetoder som står til rådighet. Referanse. Ingrid Fuglestvedt: "Phenomenology and the Pioneer Settlement on the Western Scandinavian Peninsula". Bricoleur forlag, Göteborg 2009 Headache. Headache var et new wave band som ble stiftet i 1978. Selv om de opprinnelige medlemmene av bandet kom fra henholdsvis Asker og Bærum, ble bandet hurtig endel av det gryende musikklivet i Asker på slutten av 70 tallet. Etter å ha begynt med å spille coverversjoner av Stones, Muddy Waters, Steve Harley og Iggy Pop, begynte bandet ganske tidlig å komponere egne låter. Bandet var et av de første New Wave/Punk bandene i Norge som fokuserte på norske tekster. Headache var med i NM i rock i 1980, og kom på andre plass i Oslofinalen. Bandet hadde en teatralsk opptreden med bl.a. Bård i pysjamas under fremføringen av Reitgjerdet Reggae og 3 kvinnelige dansere med egen koreografi. Ivar Dyrhaug, som da var programleder i ungdomsprogrammet halvsju, fattet interesse, og inviterte bandet til å spille på Halvsju. Programmet var ment å sendes lørdag før palmesøndag 1980, men på bakgrunn av Alexander Kielland ulykken et par dager i forveien, valgte NRK å ta ut alle ordinære programmer, og spille sørgemusikk i stedet for. slik gjorde man i Krinkastingen på den tiden. Programmet ble derfor sendt først nesten en måned etter denne ulykken. Headache har eksistert i flere versjoner: 1978-80: Originalbesetningen: Bård Kranstad (vokal, gitar), Henrik Øystein Wolff Helgesen (gitar), Tor Ludvigsen (bass), Ole Berthelsen (gitar), Lasse lager (trommer). I 1980 kom Petter Berntsen med i bandet, og bandet fikk en klarere profil mot New Wave og ikke minst ska musikken. Med denne besetningen dro bandet på sin første (og eneste) spillejobb i utlandet. Dette var en avslutningsfest for gymnaset i Rungsted, og ble avholdt på stranden rett ved Rungsted havn. Våren 1980 ble flere av bandets medlemmer spurt om å være med i Asker gymnas sin rockeopera. De skulle sette opp Rocky Horror Show, og da endel av de påmeldte mannlige deltakerne fra gymnaset fikk vite at kostymet kom til å være nettingstrømper, hofteholder og korsett, var det mange som trakk seg. Bård og Ole gikk på gymnaset, og var allerede med, men Øystein og Tor ble så spurt om å være med i støtteroller, noe de aksepterte. I bandet til denne forestillingen var bl.a. gitarist Sverre Flatby, og keyboardist/pianist Åshild Solberg. Etter at denne forestillingen var over, overtok Pål Wengaard mer og mer stikkene i bandet, Ole Bertelsen sluttet, og Sverre og Åshild kom med i bandet. Med denne besetningen deltok de på den store rockemønstringen i Asker som protest mot Sovjetunionens innmarsj i Afghanistan. Bandet hadde allerede da blitt kjent for å lage flere samfunnskritiske låter, bl.a. Maridalsrock som var en reaksjon mot politivold som ikke minst var blitt behørig belyst at eksisterte både i Oslo og Bergen, Reitgjerdet Reggae som handlet litt om tilstandene ved en institusjon i Trondheim (låta ble forøvrig sensurert av NRK da bandet skulle spille der ved en senere anledning), og Ayatolla Khomeini, som var en flengende kritikk av presteregimet i Iran. tor sluttet i bandet på bakgrunn av at han begynte å jobbe i bank, og ble da erstattet med Ola Skaare på bass. Pål Wenngaard trakk sog også mer ut fra bandet, og inn kom trommeslageren Vidar Øverli, som på den tiden allerede hadde fartstid fra flere kjente heavyrockband. Med denne besetningen var bandet i sitt mest produktive. Lydbildet gikk fra skramlende garasjerockpreg til et tight pop/rock band, men fremdeles med røttene i ska og New Wave. Ola skaare, som definitivt var yngstemann med sine 17 år, var allerede blitt en habil bassist, og en av de første i Norge som spilte med den nye teknikken "slap" som senere ble veldig populært innen funk, og fusion, og høyst sannsynlig den eneste, både før og siden som har brukt denne teknikken innen New Wave sjangeren. Bård Kranstad var den mest produktive, men det kom til låter i denne perioden, både fra Petter, Ola og Vidar. Sommeren 1981 ble Øystein innkalt til militæret, og ble erstattet av broren til Sverre, Leif. Med denne besetningen, så fikk bandet endelig en platekontrakt, og gik i studio for å spille inn en rekke av sine mest kjente låter. Det var en stor konkurranse på den tiden blant bandene i Asker, om hvem som fikk gitt ut plate først. Headache og et band som het Bridges, med ikke ukjente Pål Watkaar (nå Paul Watkaar Savoy) og Magne Furuholmen (begge aha) ga ut sine plater samtidig. Bridges med en LP og Headache med en single med de to mest kjente låtene – Maridalsrock og Reitgjerdet Reggae. Hvem som var best, var vanskelig å si, da LP'en til Bridges var egenfinansiert, og singelen til Headache ble gitt ut av et plateselskap. Dette førte til et kortvarig opphold på Norsktoppen, og opptreden på NRK's nye storsatsing Zikk Zakk våren 1981. Det var forøvrig i dette programmet at Reitgjerdet Reggae ble sensurert og kalt "Buret". Bandet deltok også på NM i rock i 1981, og oppnådde da en solid tredje plass. Plateselskapet som skulle gi ut plata til Headache gikk konkurs, og driven i bandet falt litt ut. Flere måtte i militæret, bl.a. Petter, og etter det ble skole eller jobb hovedfokus for de fleste av bandmedlemmene. Headache i en blandet versjon, med Øystein, Bård, Petter, Vidar, Åshild og Ola ble forøvrig gjenforent i 2008, hvor de spilte på 30 års jubileum til Asker Festivalen til stor jubel for både gamle og nye fans. Låtene og videoene fra både Zikk Zakk og Halvsju kan sees/høres på henholdsvis myspace: http://www.myspace.com/headacheasker, og youtube: http://www.youtube.com/results?search_query=headache+asker&aq=f Wilfried von Loewenfeld. Wilhelm Friedrich (Wilfried) Julius Hans Höffer von Loewenfeld (født 25. september 1879 i Spandau i Berlin, død 5. juli 1946 i Schleswig) var en tysk marineoffiser og frikorpsleder. Loewenfeld stammet fra en gammel schwabisk adelsslekt. 7. april 1897 gikk han inn i Kaiserliche Marine som kadett. Etter opplæring som kadett og senere offiserutdanning, ble han i 1912 øverste sjef på den lette krysseren "SMS Breslau". Under første verdenskrig, ble han i november 1915 sjef for den tunge krysseren "SMS Prinz Heinrich" og i august 1916 på mineleggeren "Deutschland" (1909). Senere i krigen tjenestegjorde an ved admiralstaben og senere som sjef for marinestyrkene i Kurland. Mot slutten av krigen tjenestegjorde han i staben til Reinhard Scheer. Rett etter utbruddet av Novemberrevolusjonen samlet han en del høyreradikale marineoffiserer i en hemmelig gruppe, blant dem Wilhelm Canaris og Lothar von Arnauld de la Perière. Som korvettenkapitän etablerte han den såkalte "3. Marine-Brigade" i Kiel etter et mytteri blant soldatene og dette var det av de første frikorpsene som ble dannet i Tyskland etter første verdenskrig. På oppfordring fra Gustav Noske den 3. februar 1919 stilte Loewenfeld frikorpset til disposisjon. I mars hadde brigaden en styrke på rundt 1 500 mann. Den ble senere organisert som en infanteriavdeling og i juni 1919 satt inn mot streik i Berlin. Under den polske oppstanden i Øvre Schlesien ble den satt inn i kampene og vinteren 1919/1920 kjempen korpset ved Breslau. Til tross for de harde kampene i Oberschlesien, beholdt korpset en bataljon i Kiel for å holde mulige trusler fra venstresiden i sjakk, dette ble gjort gjennom rullering av styrkene i kamp, slik at disse ble skiftet ut hver annen måned. Under Kappkuppet i mars 1920 inntok korpset Breslau. Etter at kuppet feilet, trakk korpset seg ut. Korpset vble deretter satt inn i kampene mot de kommunistiske opprørerne i Ruhrområdet, i området rundt Bottrop, hvor det i dag er en minnestein for de som falt i kampene og den nærliggende gaten ble omdøpt til Loewenfeldstraße til ære for korpset. Korpset ble oppløst i midten av mai 1920, etter mer enn to års kamp. Loewenfeld og en rekke andre av de sentrale ble gjenopptatt i Reichsmarine. I årene 1922 og 1923 var han sjef på krysseren "SMS Berlin" (1902), som da var et skoleskip. Fra 1924 ble han sjef for den tyske Østersjøflåten med base i Kiel. Han giftet seg 24. september 1927 Dorothee Gräfin von Bismarck-Schönhausen, Otto von Bismarcks barnebarn i Berlin. 31. oktober 1928 gikk han ut av aktiv tjeneste med graden viseadmiral. Craig Goldy. Craig Goldy (født 6. november 1961 i La Mesa, California) er en amerikansk gitarist, mest kjent som medlem av heavy metal-bandet Dio. Goldy hadde tre perioder i Dio, 1986–1988, 1999–2002 og fra 2004 til bandet ble oppløst ved Ronnie James Dios død i mai 2010. Han spilte i bandene Vengeance, Rough Cutt og Giuffria før han ble gitarist i Dio. Han har også turnert som konsertgitarist for det britiske bandet Budgie. Agia. Agia (fra gresk "Αγία"), er et (hokjønns)ord for helgen, eller "sankt" ("st."), vanlig forkortet "ag.". Agia gjengår også som stedsnavn, del av stedsnavn, og navn på kirker, hovedsakelig i Hellas og Kypros. Eksempel på bruk er den kypriotiske byen Agia Napa. Arkitekturåret 1801. Arkitekturåret 1801 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1801. Mars (planet). Mars () er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars. Planeten blir ofte beskrevet som den «røde planeten» på grunn av sitt rødlige utseende, forårsaket av jern(III)oksid på overflaten. Mars er en steinplanet med en tynn atmosfære. Overflateegenskapene minner om både nedslagskraterene på månen og vulkanene, dalene, ørkenene og de polare iskappene på jorden. Rotasjonsperioden og årstidssyklusene på Mars ligner også på jorden siden det er aksehelningen som fører til årstidene. Olympus Mons er det høyeste kjente fjellet i solsystemet, og Valles Marineris er det største dalsystemet. Det flate Borealisbassenget på den nordlige halvkulen dekker ca. 40 % av planeten og kan stamme fra et gigantisk nedslag. Frem til "Mariner 4" gjennomførte den første forbiflyvningen i 1965, ble det spekulert i om det fantes flytende vann på overflaten. Jevnlige variasjoner i lyse og mørke flekker, spesielt ved de polare breddegrader, kunne tolkes som hav og kontinenter. Lange, mørke "striasjoner" ble av enkelte tolket som kanaler med flytende vann. Disse rette linjeformasjonene ble senere forklart som synsbedrag, men geologiske bevis samlet av ubemannede oppdrag antyder at Mars en gang hadde store områder dekket av vann på overflaten. I 2005 avslørte radardata store mengder vannholdig is ved polene og mildere breddegrader. Mars-sonden Spirit samlet inn prøver av kjemiske forbindelser som inneholdt vannmolekyler i mars 2007. Landingsfartøyet "Phoenix" samlet inn prøver av vannholdig is i grunt jordsmonn den 31. juli 2008. Mars har to måner, Phobos og Deimos, som er små og uregelmessig formet. Disse kan være innfangede asteroider tilsvarende den trojanske asteroiden 5261 Eureka. Rundt planeten kretser det tre funksjonelle og ubemannede romskip: "Mars Odyssey", "Mars Express" og "Mars Reconnaissance Orbiter". På overflaten er Mars Exploration Roveren "Opportunity" og dens utrangerte tvilling "Spirit", sammen med en rekke andre uvirksomme landingsfartøy og rovere, både vellykkede og mislykkede. Landingsfartøyet "Phoenix" fullførte sitt oppdrag på overflaten i 2008. Observasjoner av NASAs nå nedlagte "Mars Global Surveyor" beviser at deler av den sørlige polisen har trukket seg tilbake. Observasjoner av NASAs "Mars Reconnaissance Orbiter" har avdekket mulig strømmende vann under de varmeste månedene på Mars. Mars kan enkelt sees fra jorden med det blotte øye. Dens tilsynelatende størrelsesklasse når –3,0, noe som kun slås av Venus, Jupiter, månen og solen. Planetsymbolet fra gammelt av er det samme som symbolet for jern (♂), en stilisert utgave av guden Mars med skjold og spyd. Fysiske egenskaper. Mars er omtrent halvparten så stor som jorden i diameter, og med rundt 15 % av jordens volum og 11 % av massen har den en lavere tetthet enn jorden. Overflatearealet er litt mindre enn det totale arealet av jordens fastland. Selv om Mars er større og mer massiv enn Merkur, har Merkur en høyere tetthet. Dette fører til at de to planetene har tilnærmet lik gravitasjonskraft ved overflaten – mindre enn 1 % sterkere på Mars. Sammenlignet med jorden og månen er Mars omtrent på gjennomsnittet i størrelse, masse og overflategravitasjon – månen er rundt halvparten av diameteren til Mars mens jorden er det dobbelte; jorden er rundt ni ganger så massiv som Mars mens månen er rundt en niendedel så massiv. Det rød-orange utseende på marsoverflaten er forårsaket av jern(III)oksid, best kjent som hematitt eller rust. Geologi. Basert på baneobservasjoner og undersøkelser av meteorittsamlinger synes overflaten å være sammensatt hovedsakelig av basalt. Noen bevis antyder at en del av overflaten er mer rik på silisiumdioksid enn typisk basalt, og ligner andesittiske steiner på jorden. Disse observasjonene kan også forklares med silisiumdioksidgass. Store deler av overflaten er dekket med finkornet støv av jern(III)oksid. Selv om det ikke er påvist et strukturert, globalt magnetfelt, viser observasjoner at deler av planetens skorpe er magnetisert og at vekslende polaritetreversering av de dipole feltene har skjedd i fortiden. Denne paleomagnetismen av magnetisk følsomme mineraler har egenskaper som er svært lik de vekselvise stripene på havbunnen på jorden. En teori, publisert i 1999 og undersøkt på nytt i oktober 2005 (med hjelp fra "Mars Global Surveyor"), er at disse stripene demonstrerer platetektonikk på Mars for fire milliarder år siden, før den planetariske dynamoen stoppet opp og forårsaket at planetens magnetfelt forsvant. Nåværende modeller viser en kjerneregion med en radius på ca.  km som primært inneholder jern og ca. 14–17 % svovel. Denne kjernen av jernsulfid er delvis flytende, og konsentrasjonen av lettere grunnstoffer er dobbelt så høy som i jordens kjerne. Kjernen er omgitt av en mantel av silikater som dannet mange av de tektoniske og vulkanske formasjonene på planeten, men som nå ser ut til å være inaktiv. Dens gjennomsnittlige tykkelse er rundt 50 km med en maksimum tykkelse på 125 km. Jordens skorpe er i gjennomsnitt 40 km tykk – bare en tredjedel så tykk som Mars' i forhold til planetenes størrelse. Under solsystemets dannelse og utvikling ble Mars dannet fra en protoplanetarisk skive som gikk bane rundt solen som et resultat av en stokastisk prosess av flyktet akkresjon. Mars har mange karakteristiske kjemiske egenskaper på grunn av sin posisjon i solsystemet. Grunnstoffer med forholdsvis lave kokepunkt, som klor, fosfor og svovel, finnes i større konsentrasjoner på Mars enn på jorden – disse grunnstoffene forsvant trolig fra områder nærmere solen på grunn av kraftige solvinder fra den unge solen. Etter dannelsen av planetene ble de alle utsatt for «det sene tunge bombardementet». Rundt 60 % av overflaten har spor etter nedslag fra denne tiden. Store deler av den resterende overflaten består trolig av enorme nedslagsbasseng fra denne tiden. Et enormt nedslagsbasseng på den nordlige halvkulen er  km langt og  km bredt, eller ca. fire ganger større enn Sydpol-Aitkenbassenget som er det største bassenget oppdaget til nå. Denne teorien antyder at Mars ble truffet av et himmellegeme på størrelse med Pluto for fire milliarder år siden. Denne hendelsen, som antas å være årsaken til Mars' hemisfæriske dikotomi, skapte det flate Borealisbassenget som dekker ca. 40 % av planeten. Den geologiske historien kan deles inn i flere perioder, men de tre primære periodene er den "noachiske perioden" (oppkalt etter Noachis Terra), den "hesperiske perioden" (oppkalt etter Hesperia Planum), og den "amazonske perioden" (oppkalt etter Amazonis Planitia). Noe geologisk aktivitet finner fremdeles sted. I Athabasca Valles finnes det skiktlignende lavastrømmer opp til rundt 200 millioner år siden. Vannstrømmer i grabener kalt Cerberus Fossae oppstod for mindre enn 20 millioner år siden og indikerer like nylig vulkanaktivitet. 19. februar 2008 viste bilder fra "Mars Reconnaissance Orbiter" bevis for et skred fra en 700 m høy klippe. Jordsmonn. Landingsfartøyet "Phoenix" samlet data som viste at jordsmonnet var noe alkalisk, og inneholdt grunnstoffene magnesium, natrium, kalium og klorid. Disse næringsstoffene finnes i hager på jorden og er nødvendig for vekst av planter. Eksperimenter Phoenix utført viste at jordsmonnet har en basisk pH på 8,3 og kan inneholde spor av salt perklorat. a>. Den ligger i midten til venstre i dette bildet. Tharsis Tholus ligger like til høyre. Streker er vanlig rundt om på Mars, og nye dukker opp regelmessig i bratte skråninger i kratre, renner og daler. Strekene er mørke i starten og blir lysere med alderen. Noen ganger starter strekene i et lite område som så sprer seg utover hundrevis av meter. De har også blitt sett å følge kantene av steinblokker og andre hindringer i deres vei. Den allment aksepterte teorien er at mørke underliggende jordlag kommer frem etter skred av lyst støv eller støvdjevler. Flere forklaringer har imidlertid blitt fremlagt og noen involverer vann eller til og med veksten av organismer. Hydrologi. a>", indikerer tidligere tilstedeværelse av flytende vann. Flytende vann kan ikke eksistere på overflaten på grunn av det lave atmosfæriske trykket, med unntak av i de laveste høydene i kortere perioder. De to polkalottene ser ut til hovedsakelig å bestå av vann. Det samlede volumet med vann i den sørlige iskappen er tilstrekkelig til å dekke hele planetens overflate med 11 m vann om den smeltet. En mantel av permafrost strekker seg fra polen til rundt 60. breddegrad. Store mengder med vannholdig is er antatt å være fanget under den tykke kryosfæren. Radardata fra "Mars Express" og "Mars Reconnaissance Orbiter" viser store mengder med vannholdig is både under polene (juli 2005) og ved midlere breddegrader (november 2008). Landingsfartøyet til Phoenix tok direkte prøver av vannholdig is i grunt jordsmonn 31. juli 2008. Landformer antyder sterkt at flytende vann til tider har eksistert på planetens overflate. Enorme lineære skår av skurt grunn (utstrømningskanaler) skjærer seg over overflaten på rundt 25 steder. Disse antas å dokumentere erosjonen under den katastrofale frigjøringen av vann fra undergrunnakviferer, men der finnes også hypoteser om at formasjonene stammer fra hendelse med isbreer eller lava. Den yngste av kanalene antas å ha blitt dannet så nylig som få millioner år siden. Andre steder, spesielt på de eldste områdene av marsoverflaten, spres et nettverk av dentrittiske daler seg over betydelige andeler av landskapet. Formasjoner som disse dalene, og spredningen av de, antyder sterkt at de ble gravd ut av avrenning fra regn eller snøfall tidlig i planetens historie. Vannstrømmer under overflaten og grunnvannstapping kan spille viktige subsidiære roller i enkelte nettverk, men nedbør var trolig årsaken til utskjæringene i terrenget i nesten alle tilfeller. Tusenvis av formasjoner langs kratre og dalvegger ligner på terrestriske raviner. De har en tendens til å befinne seg i høylandet på den sørlige halvkulen og til å gå mot ekvator; alle er vendt mot polene med 30° breddegrader. En rekke forfattere har foreslått at dannelsesprosessen avhenger av flytende vann, sannsynligvis fra smeltet is. Andre har argumentert for dannelsesmekanismer som involverer karbondioksidfrost eller bevegelse av tørt støv. Ingen delvis nedbrutte raviner har blitt formet av forvitring og ingen nedslagskratre er observert, og indikerer at dette er svært unge formasjoner, muligens også aktive i dag. Andre geologiske formasjoner, som deltaer og alluviale vifter som er bevart i kratre, argumenterer også sterkt for varmere, våtere forhold ved noen intervall eller intervaller i planetens tidligere historie. Slike forhold krever den utbredte tilstedeværelsen av kratersjøer over en stor del av overflaten, som det også er uavhengige mineralogiske, sedimentologiske og geomorfologiske bevis for. Noen forfattere har hevdet at de nordlige lave slettene til tider var dekket med sanne hav, hundrevis av meter dype, men dette er fortsatt kontroversielt. Ytterligere bevis for at flytende vann en gang fantes på overflaten av Mars kommer fra påvisning av spesifikke mineraler som hematitt og goethitt. Begge mineralene dannes noen ganger i nærvær av vann. I 2004 oppdaget "Opportunity" mineralet jarositt, som bare dannes i nærvær av surt vann. Noen av bevisene som antas å indikere gamle vannbassenger og strømmer har blitt bestridt etter studier av bilder med høyere oppløsning tatt "Mars Reconnaissance Orbiter". Polkalotter. a>s syn av den nordlige polalotten på Mars Mars har to permanente polkalotter. Om vinteren befinner disse seg i kontinuerlig mørke mens overflaten kjøles ned slik at 25–30 % av atmosfæren kondenserer ut i tykke skiver med is av karbondioksid (tørris). Når polene igjen blir belyst med sollys, sublimerer den frosne karbondioksiden og skaper kraftige vinder som feier over polene i hastigheter opp mot 400 t. Dette årstidsfestede fenomenet transporterer store mengder støv og vanndamp, og gir grunnlag for jordlignende frost og store cirrusskyer. I 2004 fotograferte roveren "Opportunity" skyer av vannholdig is. Disse polare iskappene består hovedsakelig av vann-is. På den nordlige polkalotten samler frossen karbondioksid opp et meter tykt lag om vinteren, mens den sørlige kalotten har et rundt åtte meter tykt permanent tørris-dekke. Nordkalotten har en diameter på ca.  km under den nordlige Mars-sommeren, og består av ca. 1,6 millioner km³ med is. Hadde isen vært jevnt fordelt over polkalotten, ville den vært ca. 2 km tykk. (Sammenlignet med et volum på 2,85 millioner km³ for isdekket på Grønland). Sørkalotten har en diameter på 350 km og en tykkelse på 3 km. Det totale volum is i den sørkalotten pluss tilstøtende lag har også blitt anslått til 1,6 millioner km³. Begge polkalottene viser spiralrenner, som antas å ha blitt dannet som et resultat av varierende solvarme, kombinert med is-sublimering og vanndamp-kondensasjon. Denne årstid-frosten resulterer i noen av områdene nær den sørlige iskappen i dannelsen av et meter tykt gjennomsiktig lag med tørris over bakken. Når våren kommer og området varmes opp, oppstår det trykk fra sublimerende karbondioksid under laget, hvilket fører til at dette heves for så å det sprekkes opp. Dette fører til geysir-lignende utbrudd av karbondioksidgass blandet med mørk basalt-sand/-støv. Prosessen går raskt, og er observert å skje i løpet av noen dager, uker eller måneder, en endringsfrekvens som er heller uvanlig i geologi, og spesielt for Mars. Gassen som strømmer under laget mot en geysir lager et edderkopplignende mønster av radiale kanaler under isen. Geografi. Johann Heinrich Mädler og Wilhelm Beer huskes best for kartleggingen av månen, men var også blant de første «areografene». De fastslo at størstedelen av overflateformasjonene på Mars var faste og bestemte planetens rotasjonsperiode mer presist. I 1840 kombinerte Mädler ti år med observasjoner og tegnet det første kartet over Mars. Istedet for å gi navn til de ulike flekkene utpekte Beer og Mädler dem simpelthen med bokstaver; Meridian Bay (Sinus Meridiani) ble dermed kjennetegnet «"a"». Før romsonder kunne sende detaljerte bilder fra planeten, ble kart vanligvis tegnet over såkalte albedoformasjoner, lysere eller mørkere flekker eller mønstre som kunne observeres ved hjelp av jordbaserte teleskop. Albedoformasjonene ble navngitt etter klassisk mytologi. I dag blir formasjoner på Mars navngitt ut i fra varierte kilder. Kratre større en 60 km blir oppkalt etter avdøde vitenskapsmenn og forfattere og andre som har bidratt til studiene av Mars. Kratre som er mindre enn 60 km blir oppkalt etter byer og landsbyer på jorden med mindre enn  innbyggere. Store daler er oppkalt etter ordet "mars" eller "stjerne" på forskjellige språk, og mindre daler er oppkalt etter elver. De gamle albedoformasjonsnavnene brukes også i moderne navngivning. Et fjell beliggende i albedoformasjonen "Nix Olympica" (Olympus' snø) fikk for eksempel navnet "Olympis Mons" (Olympusfjellet). Sett fra jorden er overflaten delt inn i to områdetyper med ulik albedo. De blekere slettene dekket med støv og sand rik på røde jernoksider var en gang sett på som «kontinenter» og gitt navn som Arabia Terra eller Amazonis Planitia. De mørke formasjonene var antatt å være hav og fikk derfor navn som Mare Erythraeum, Mare Sirenum og Aurorae Sinus. Den største mørke formasjonen sett fra jorden er Syrtis Major Planum. Den permanente nordlige polkalotten blir kalt Planum Boreum mens den sørlige kappen blir kalt Planum Australe Ekvator er definert av rotasjonen. Beliggenheten til nullmeridianen ble spesifisert, på samme måte som jordens (ved Greenwich), ved valg av et vilkårlig punkt; Mädler og Beer valgte en linje for deres første kart i 1830. Etter at Mariner 9 leverte omfattende bilder av Mars i 1972, ble et lite krater (senere kalt Airy-0) som ligger i Sinus Meridiani valgt som definisjonen for 0,0° lengdegrader for å sammenfalle med det opprinnelige valget. Siden Mars ikke har noe hav, og dermed ikke noe «havnivå», ble nullhøydeflaten også valgt som et referansenivå; dette kalles også Mars' "areoid", analogt med det den terrestriske geoiden. Nullhøyden er definert av høyden hvor det er 610,5 Pa (6,105 mbar) atmosfærisk trykk. Dette trykket tilsvarer trippelpunktet for vann og er rundt 0,6% av overflatetrykket på havnivået på jorden (0,006 atm). I dag blir overflaten i praksis definert direkte fra gravitasjonsmålinger med satellitter. Nedslagstopografi. Vulkanske platåer (rødt) og nedslagsbasseng (blått) dominerer dette topografiske kartet over Mars Dikotomien i topografien er slående: De nordlige slettene er flatet ut av lavastrømmer, mens det sørlige høylandet er fulle av arr gamle nedslagskratre. Forskning i 2008 bekreftet en teori fra 1980 om at den nordlige halvkulen for fire milliarder år siden ble truffet av et objekt med størrelse på en tiendedel til to tredjedeler av månen. Dersom teorien blir gyldig vil det gjøre den nordlige halvkulen på Mars til stedet for et nedslagskrater som er  km langt og  km bredt. Området er omtrent på størrelse med Europa, Asia og Australia til sammen, overgår Sydpol-Aitkenbassenget, og er det største nedslagskrateret i solsystemet. Mars er full av arr bestående av en rekke nedslagskratre. Totalt kratre med en diameter på 5 km eller mer har blitt funnet. Det største er nedslagsbassenget Hellas, en lys albedoformasjon godt synlig fra jorden. På grunn av Mars' mindre masse er sannsynligheten for at et objekt kolliderer med planeten rundt halvparten av jordens. Planeten ligger imidlertid nærmere asteroidebeltet, og har derfor økt sjanse for å bli truffet av steiner herfra. I tillegg er sannsynligheten større for å treffes av kortperiodiske kometer som ligger innenfor banen til Jupiter. Mars har likevel langt færre kratre enn månen, fordi atmosfæren gir beskyttelse mot små meteorer. Morfologien til noen kratre tyder på at bakken ble våt etter at meteoren slo ned. Tektoniske steder. Olympus Mons, det høyeste kjente fjellet i solsystemet, sett ovenfra. Skjoldvulkanen Olympus Mons ("Mount Olympus") på 27 km er det høyeste kjente fjellet i solsystemet. Det er en utdødd vulkan i det aller høyereliggende regionen Tharsis som inneholder en rekke andre store vulkaner. Olympus Mons er over tre ganger så høy som Mount Everest, som til sammenligning er litt over 8,8 km. Den store dalen Valles Marineris (latin for "Mariner Valleys", også kjent som Agathadaemon i de gamle kanalkartene) har en lengde på  km og en dybde på opp til 7 km. Dens lengde tilsvarer lengden av Europa og strekker seg over en femtedel av Mars' omkrets. Til sammenligning er Grand Canyon på jorden 446 km lang og nesten 2 km dyp. Valles Marineris ble dannet av hevelser i Tharsis-området som forårsaket at jordskorpen i området ved Valles Marineris kollapset. Dalen Ma'adim Vallis ("Ma'adim" er hebraisk for Mars) er 700 km lang og flere ganger større enn Grand Canyon med en bredde på 20 km og en dybde på 2 km enkelte steder. Det er mulig at Ma'adim Vallis ble oversvømmet av flytende vann i fortiden. Grotter. THEMIS-bilder av mulige grotteinnganger på Mars. Gropene har uformelt blitt navngitt (A) Dena, (B) Chloe, (C) Wendy, (D) Annie, (E) Abby (venstre) og Nikki, og (F) Jeanne. Bilder fra Thermal Emission Imaging System (THEMIS) ombord på NASAs banesonde Mars Odyssey har avdekket syv mulige grotteinnganger på flankene av vulkanen Arsia Mons. Grottene, oppkalt etter oppdagernes kjære, er kollektivkt kjent som «syv søstre». Grotteinngangene er fra 100–252 m brede og de antas å være minst 73–96 m dype. Siden lyset aldri når bunnen av de fleste hulene er det sannsynlig at de går mye dypere enn disse lave estimatene, og at de utvides under overflaten. «Dena» er det eneste unntaket; dens bunn er synlig og ble målt til å være 130 m dyp. Innsiden av disse grottene kan være beskyttet fra mikrometeoroider, ultrafiolett stråling, solstormer og høyenergi-partikler som bombarderer planetens overflate. Atmosfære. Den tynne atmosfæren på Mars er synlig i horisonten på dette bildet som er tatt i en lav bane. Mars mistet sin magnetosfære for fire milliarder år siden slik at solvinden vekselvirker direkte med Mars' ionosfære og senker den atmosfæriske tettheten ved å fjerne atomer fra de ytre lagene. Både Mars Global Surveyor og Mars Express har oppdaget disse atmosfæriske partiklene forsvinne ut i rommet utenfor Mars. Sammenlignet med jorden er atmosfæren på Mars ganske fortynnet. Det atmosfæriske trykket ved overflaten går fra et minimum på 30 Pa (0,030 kPa) på Olympus Mons til over  Pa (1,155 kPa) i Hellas Planitia, noe som betyr et overflatetrykk på 600 Pa (0,60 kPa). Overflatetrykket på Mars på det tykkeste tilsvarer trykket som finnes 35 km over jordens overflate, noe som er mindre enn 1 % av jordens overflatetrykk (101,3 kPa). Skalahøyden av atmosfæren er ca. 10,8 km, noe som er høyere enn jordens (6 km) fordi overflategravitasjonen på Mars bare er ca. 38 % av jordens – en effekt oppveid av både lavere temperatur og 50 % høyere gjennomsnittlig molekylvekt i atmosfæren på Mars. Atmosfæren består av 95 % karbondioksid, 3 % nitrogen, 1,6 % argon og inneholder spor av oksygen og vann. Den er ganske støvete og inneholder partikler på ca. 1,5 µm i diameter som gir marshimmelen en gulbrun farge når den ses fra overflaten. Metan har blitt oppdaget i marsatmosfæren med en molekylfraksjon på rundt 30 ppb; det oppstår i bestandige søyler, og profilene innebærer at metan ble løslatt fra adskilte regioner. I den nordlige midtsommeren inneholdt hovedsøylene  metriske tonn med metan, med en estimert kildestyrke på 0,6 kilogram per sekund. Profilene antyder at det kan være to lokale kilderegioner, den første sentrert nær 30° N, 260° W og den andre nær 0°, 310° W. Det har blitt anslått at Mars må produsere 270 tonn metan per år. Den underforståtte nedbrytingstiden for metan kan være så lang som fire år og så kort som omtrent 0,6 år. Denne raske omveltningen skulle tilsi en aktiv kilde til gass på planeten. Vulkansk aktivitet, kometnedslag og tilstedeværelsen av metanogenske mikrobielle livsformer er blant andre mulige kilder. Metan kan også bli produsert av en ikke-biologisk prosess kalt "serpentinisering" som involverer vann, karbondioksid og mineralet olivin, som er vanlig på Mars. Klima. a> 28. oktober 2005 med en synlig sandstorm. Av alle planetene i solsystemet er årstidene på Mars mest lik jordens. Dette skyldes at helningen på de to planetenes rotasjonsakser er veldig like. Årstidene på Mars er likevel rundt dobbelt så lange som jordens, ettersom omløpstiden til Mars rundt solen tilsvarer 1,88 år på jorden. Overflatetemperaturene varierer fra ca. -87° C under vinteren ved polene til -5° C på det meste om somrene. Det store spranget i temperaturene kommer av den tynne atmosfæren som ikke kan lagre mye solvarme, det lave atmosfæriske trykket og den lave termiske tregheten i jordsmonnet. Planeten er også 1,52 ganger lenger unna solen enn jorden, og mottar kun rundt 43 % av sollyset. Hvis Mars hadde en jordlignende bane, ville dens årstider være like jordens fordi aksehelningen ligner på jordens. Den relativt store eksentrisiteten i Mars bane ville imidlertid ha en betydelig effekt. Mars er i nærheten av perihelion når det er sommer på den sørlige halvkulen og vinter på den nordlige, og nær aphel når det er vinter på den sørlige halvkulen og sommer på den nordlige. Som et resultat er årstidene på den sørlige halvkulen mer ekstreme, og årstidene på den nordlige halvkulen er mildere enn det som ellers ville vært tilfelle. Sommertemperaturene i sør kan komme opp i 30 °C varmere enn ekvivalente sommertemperaturer i nord. Mars har også de største sandstormene i solsystemet. Disse kan variere fra en storm over et lite område til gigantiske stormer som dekker hele planeten. De oppstår tilsynelatende når Mars er nærmest solen, og øker den globale temperaturen. Omløp og rotasjon. Mars' gjennomsnittlige avstand fra solen er omtrent 230 millioner kilometer (1,5 AE) og dens omløpsperiode er 687  jorddøgn som vist av den røde traseen, med jordens bane i blått for sammenligning. Gjennomsnittlig avstand fra solen er omtrent 230 millioner kilometer (1,5 AE) og omløpsperioden er 687  jorddøgn. Et soldøgn (eller sol) på Mars er bare litt lengre enn jordens døgn; 24 timer, 39 minutter og 35,244 sekunder. Et år på Mars tilsvarer 1,8809 år på jorden, eller 1 år, 320 dager og 18,2 timer. Aksehelningen er 25,19 grader, noe som er tilsvarende aksehelningen til jorden. Som et resultat er årstidene like jordens, selv om de på Mars er nærmere dobbelt så lange på grunn av planetens lange år. Nordpolens nåværende orientering er nær stjernen Deneb. Mars passerte sitt aphelium i mars 2010, sitt perihelium i mars 2011, og sitt aphelium i februar 2012. Den passerer sitt neste perihelion i januar 2013. Mars har en markant baneeksentrisitet på ca. 0,09. Av de syv andre planetene i solsystemet er det kun Merkur som har en større eksentrisitet. For 1,35 millioner år siden hadde Mars en mye mer sirkulær bane, med en eksentrisitet på 0,002 – mye mindre enn jorden har i dag. Syklusen for eksentrisiteten er  år sammenlignet med jordens  år. Imidlertid har Mars også en mye lengre syklus for eksentrisiteten med en periode på 2,2 millioner år, og dette overskygger syklusen på  år i grafer over eksentrisiteten. I de siste  årene har banen vært noe mer eksentrisk på grunn av påvirkningen fra andre planeters gravitasjon. Den minste avstanden mellom jorden og Mars vil fortsette å reduseres noe de neste  årene. Måner. Mars har to relativt små naturlige måner, Phobos og Deimos, som går i bane nær planeten. En utbredt teori er at de er asteroider fanget av Mars' gravitasjon, men opprinnelsen er ukjent. Begge månene ble oppdaget av Asaph Hall i 1877 og er oppkalt etter skikkelsene Phobos (frykt) og Deimos (avsky) som, innen gresk mytologi, fulgte deres far Ares, krigsguden, i krigen. Ares var for romerne kjent som Mars. Fra overflaten på Mars fremstår bevegelsene til Phobos og Deimos svært forskjellig fra vår egen måne. Phobos stiger opp i vest, går ned i øst, og stiger opp igjen på kun 11 timer. Deimos, som bare såvidt er utenfor synkron bane – hvor omløpsperioden er lik planetens rotasjonsperiode – stiger som ventet i øst, men svært sakte. Til tross for 30 timers bane, tar det 2,7 dager å gå ned i vest ettersom de langsomt faller bak Mars' rotasjon, og så like lang tid for å stige igjen. Fordi Phobos' bane er under synkron høyde, vil tidevannskreftene fra planeten Mars gradvis senke dens bane. Om ca. 50 millioner år vil den enten krasje med Mars' overflate eller brytes opp i en ringstruktur rundt planeten. Opprinnelsen til de to månene er ikke ordentlig forstått. Deres lave albedo og sammensetningen av karbonholdig kondritt har blitt sammenlignet med asteroider, og støtter teorien om at de er innfangede asteroider. Den ustabile banen til Phobos synes å peke mot en relativt nylig fangst, men begge har sirkulære baner, svært nær ekvator, noe som er svært uvanlig for fangede objekter og de nødvendige dynamikkene for å fange objekter er komplekse. Akkresjon tidlig i Mars' historie er også plausibelt, men ville ikke forklare en sammensetning som ligner asteroider snarere enn Mars selv, hvis det er bekreftet. En tredje mulighet involverer et tredje legeme eller noen form for splittelse etter et nedslag. Nyere linjer med bevis for at Phobos har et svært porøst indre og antyder en sammensetning som hovedsakelig består av fyllosilikater og andre mineraler kjent fra Mars, peker mot en opprinnelse fra materialer kastet ut av et nedslag på Mars som reakkrerte i en marsbane, lik den rådende teorien for opprinnelsen til jordens måne. Mens VNIR-spektra av månene til Mars ligner asteroider i det ytre beltet, er det termiske infrarøde spektra av Phobos rapportert å være uforenlig med kondritter av noen klasse. Liv. Den gjeldende forståelsen av planeters evne til å opprettholde liv, favoriserer planeter med flytende vann på overflaten. Dette krever som oftest at planeten ligger innenfor den beboelig sone, som for solen i dag strekker seg fra like utenfor Venus og omtrent til Mars' store halvakse. Under perihel befinner Mars seg på innsiden av denne regionen, men planetens tynne (lavtrykk) atmosfære hindrer flytende vann fra å eksistere i store regioner over lengre perioder. Den siste strømmen av flytende vann demonstrerer imidlertid planetens potensial for beboelighet. Noen nyere bevis antyder at vannet på overflaten kan ha vært for salt og syrlig til å opprettholde vanlig jordisk liv. Mangelen på en magnetosfære og den ekstremt tynne atmosfæren er en utfordring. Planeten har lite varmeoverføring over overflaten, dårlig beskyttelse mot bombardement fra solvinden og utilstrekkelig atmosfærisk trykk til å opprettholde flytende vann (vann sublimerer istedet til gassform). Mars er også nær, eller kanskje totalt, geologisk død; slutten på vulkansk aktivitet har tilsynelatende stoppet resirkulasjonen av kjemikalier og mineraler mellom overflaten og planetens indre. Planeten var en gang betydelig mer beboelig enn i dag, men om levende organismer har eksistert der er ukjent. Viking-sondene gjennomførte på midten av 1970-tallet eksperimenter for å oppdage mikroorganismer i jordsmonnet ved deres respektive landingssteder. De ga positive resultater, inkludert en midlertidig økning av CO2-produksjon ved eksponering for vann og næringsstoffer. Livstegnet ble bestridet i etterkant og resulterte i en kontinuerlig debatt, hvor NASA-forsker Gilbert Levin hevdet at Viking kunne ha funnet liv. En senere analyse av dataene, i lys av moderne kunnskap om ekstremofile former for liv, har antydet at Viking-testene ikke var sofistikerte nok til å oppdage slike former for liv. Testene kan også ha drept en (hypotetisk) livsform. Tester utført av "Phoenix Mars Lander" har vist at jordsmonnet har en svært alkalisk pH og inneholder magnesium, natrium, kalium og klorid. Næringsstoffene i jorden kan støtte liv, men liv må også skjermes fra det ultrafiolette lyset. Ved Lyndon B. Johnson Space Center har det blitt funnet figurer i meteoritten ALH 84001 som stammer fra Mars. Noen forskere antyder at de kan være forsteinede mikrober som ble sprengt ut i rommet av et meteornedslag og sendt ut på en 15 millioner år lang ferd mot jorden. En utelukkende uorganisk opprinnelse er også foreslått. Små mengder med metan og formaldehyd som nylig har blitt oppdaget av omløpssonder rundt Mars er begge hevdet å være hint om liv, ettersom disse kjemiske forbindelsene raskt brytes ned i atmosfæren. Det er mulig at disse stoffene istedet kan fullstendiggjøres eksternt av vulkansk eller geologiske virkemiddel som serpentinisasjon. Utforskning. Dusinvis av romsonder, inkludert banesonder, landingsfartøy og rovere, har blitt sendt til Mars av Sovjetunionen, USA, Europa og Japan for å studere planetens overflate, klima og geologi. Per 2008 kostet det omtrent  dollar per kilo material som ble fraktet fra jordens overflate til Mars' overflate. Sonder aktive rundt Mars per 2012 inkluderer Mars Reconnaissance Orbiter (siden 2006), Mars Express (siden 2003), Mars Odyssey (siden 2001) og Opportunity (siden 2004) på overflaten. Mer nylig avsluttet oppdrag omfatter Mars Global Surveyor (1997–2006) og Spirit (2004–2010). Omtrent to tredjedeler av alle romfartøyer med mål for Mars har sviktet før de har fullført eller begynt på sine oppdrag, inkludert den vanskelige perioden mot slutten av det 20. århundre med tidlige pionerer og nybegynnere. I det 21. århundret er feil mindre vanlig. Mislykkede oppdrag tilskrives typisk tekniske problemer som tap av eller svikt i kommunikasjon eller designfeil, ofte på grunn av manglende finansiering eller manglende kompetanse for et gitt oppdrag. En satirisk motkultur skylder på et «Bermudatriangel» mellom jorden og Mars, en «Mars-forbannelse» eller en «stor galaktisk Ghoul» som livnærer seg på Mars-sonder. Noen av de nyeste mislykkede oppdragene inkluderer Beagle 2 (2003), Mars Climate Orbiter (1999), og Mars 96 (1996). Tidligere oppdrag. a> på et sovjetisk frimerke fra 1972. Den første vellykkede forbiflyvningen av Mars fant sted 14–15 juli 1965 av NASAs Mariner 4. 14. november 1971 ble Mariner 9 den første romsonden til å gå i bane rundt en annen planet da den gikk inn i bane rundt Mars. De første objektene til å vellykket lande på overflaten var to sovjetiske sonder – Mars 2 den 27. november 1971 og Mars 3 den 2. desember samme år – men begge sluttet å kommunisere få sekunder etter landing. Oppskytningen av NASAs Viking-program i 1975 bestod av to banesonder, hver med et landingsfartøy; begge sondene landet vellykket i 1976. Viking 1 forble operativ på planeten i seks år, Viking 2 i tre år. Landingsfartøyene sendte panoramabilder av Mars i farger og banesondene kartla overflaten så godt at bildene fremdeles er i bruk. De sovjetiske sondene Phobos 1 og 2 ble sendt til Mars i 1988 for å studere planeten og dens to måner. Phobos 1 mistet kontakten på vei til Mars. Phobos 2, som vellykket fotograferte Mars og Phobos, mislyktes like før den skulle sette ut to landingsfartøy på overflaten av Phobos. Etter at banesonden Mars Observer feilet i 1992, gikk NASAs Mars Global Surveyor inn i bane rundt Mars i 1997. Dette oppdraget var en suksess og fullførte det primære oppdraget med kartlegging tidlig i 2001. Kontakten med sonden ble brutt i 2006 under dens tredje utvidede program, etter nøyaktig ti operative år i verdensrommet. NASAs Pathfinder,som brakte med seg roboten Sojourner, landet i Ares Vallis sommeren 1997 og returnerte mange bilder. Landingsfartøyet Phoenix nådde den nordlige polarregionen på Mars 25. mai 2008. Robotarmen ble brukt til å grave i jordsmonnet og tilstedeværelsen av vann ble bekreftet 20. juni. Oppdraget ble avsluttet 10. november 2008 etter at kontakten ble brutt. Det russisk-kinesiske oppdraget Fobos-Grunt var tiltenkt oppgaven å ta prøver av marsmånen Phobos. Den ble skutt opp 8. november 2011, men rakettene som skulle sende den videre til Mars feilet. Den endte opp med å sirkulere i lav jordbane og falt ned i Stillehavet 15. januar 2012. Nåværende oppdrag. NASAs banesonde Mars Odyssey gikk inn i bane rundt Mars i 2001. Odysseys gammastrålingsspektrometer oppdaget betydelige mengder hydrogen i den øvre meteren i regolitten på Mars. Dette hydrogenet er antatt å ligge i store forekomster av vannholdig is. Den europeiske romfartsorganisasjons (ESA) oppdrag Mars Express nådde frem til Mars i 2003. Den hadde med seg landingsfartøyet Beagle 2 som ble ødelagt under nedstigningen og ble erklært tapt i februar 2004. Tidlig i 2004 annonserte forskerlaget bak Planetary Fourier Spectrometer at banesonden hadde oppdaget metan i atmosfæren. I juni 2006 annonserte ESA oppdagelsen av aurora polaris på Mars. Den 4. januar 2004 landet NASA-tvillingene i Mars Exploration Rover-programmet, "Spirit" (MER-A) og "Opportunity" (MER-B), på Mars' overflate. Begge har oppnådd eller overgått sine mål. Blant de mest betydelige vitenskapelige dataene de har sendt tilbake er avgjørende bevis for at flytende vann på et eller annet tidspunkt har eksistert ved begge landingsstedene. Støvvirvler og vindstormer har av og til rengjort begge rovernes solpaneler og dermed gitt roverne lengre levetid. 10. mars 2006 gikk NASAs sonde Mars Reconnaissance Orbiter (MRO) inn i bane for å utføre en to år lang vitenskapelig undersøkelse. Banesonden fortsetter imidlertid å kartlegge terrenget og været på Mars for å finne passende landingssteder for fremtidige landingsoppdrag. 3. mars 2008 fortalte vitenskapsmenn at MRO hadde tatt de første bildene av en serie aktive skred nær planetens nordpol. Romsonden Dawn fløy forbi Mars i februar 2009 for å bruke planetens gravitasjon for å komme videre for å undersøke 4 Vesta før den skal videre mot Ceres. Mars Science Laboratory, "Curiosity", ble skutt opp den 26. november 2011 og landet på sletten Aeolis Palus i Gale-krateret på Mars den 6. august 2012 kl. 07.30 norsk tid. Den er et større og mer avansert versjon av Mars Exploration Rovers, med en bevegelseshastighet på 90 m/t. Eksperimentene inkluderer en laser som kan samle kjemiske prøver av stein på en avstand av 13 m. Fremtidige oppdrag. I 2008 lanserte NASA MAVEN, et robot-oppdrag i 2013 som skal gi informasjon om atmosfæren på Mars. I 2018 planlegger ESA å skyte opp sin første rover til Mars; ExoMars vil være istand til å kunne bore 2 m ned i jordsmonnet på jakt etter organiske molekyler. Det finsk-russiske MetNet-oppdraget vil sette ned flere små kjøretøy på Mars og etablere et spredt observasjonsnettverk for å undersøke planetens atmosfæriske struktur, fysikk og meteorologi. Oppdraget er planlagt lansert i det neste oppskytningsvinduet, fra 2014. Planer om bemannede oppdrag. ESA håper å kunne sette ned mennesker på Mars mellom 2030 og 2035. Dette vil innledes med suksessivt større sonder som starer med lanseringen av ExoMars-sonden og Mars Sample Return, et felles oppdrag mellom ESA og NASA Bemannet utforskning ble av USA satt som et langsiktig mål i Vision for Space Exploration som ble annonsert i 2004 av daværende president George W. Bush. Den planlagte romsonden "Orion" er planlagt brukt til en bemannet ekspedisjon til jordens måne i 2020 som et springbrett for en ekspedisjon til Mars. 28. september 2007 uttalte NASAs daværende administrator Michael Griffin at NASA har som mål å sette en mann på Mars innen 2037. Mars Direct, et rimelig bemannet oppdrag foreslått av Robert Zubrin, grunnleggeren av Mars Society, ville bruke tungtløftende raketter i Saturn V-klassen som Space X, Falcon X eller Ares V for å utelate banekonstruksjoner, møter i lav bane og drivstoffdepoter på månen. Et modifisert forslag, kalt «Mars to Stay», innebærer å ikke returnere de første immigrantene umiddelbart, om noensinne. Historiske observasjoner. Tilstedeværelsen av Mars som et vandrende objekt på nattehimmelen ble nedtegnet av de gamle egyptiske astronomene, og i året 1534 f.Kr. var de kjent med den retrograde bevegelsen til planeten. Under det nybabylonske rike (626–529 f.Kr.) foretok babylonske astronomer regulære nedtegnelser av planetenes posisjoner og systematiske observasjoner av deres adferd. De visste at planeten Mars foretok 37 synodiske perioder, eller 42 omløp i zodiaken, hvert 79. år. De skapte også aritmetiske metoder for å foreta mindre rettelser av planetenes forutsagte posisjoner. I det fjerde århundre f.Kr. observerte Aristoteles at Mars forsvant bak Månen under en okkultasjon, som indikerte at planeten var lengre unna enn Månen. I det 2. århundre forsøkte Klaudios Ptolemaios, en gresk-romersk borger i Alexandria, å løse problemet med omløpsbevegelsene til Mars. Hans modell og hans samlede verker om astronomi ble presentert i flerbindsverket "Almagest", som ble den autoritative avhandling om vestlig astronomi i de neste fjorten århundrene. Litteratur fra det gamle Kina viser at Mars ble kjent av kinesiske astronomer ikke senere enn det fjerde århundre f.Kr. I det femte århundre e.Kr. ble diameteren til Mars beregnet i den indiske astronomiske teksten "Surya Siddhanta". I det syttende århundre målte Tycho Brahe parallaksen til Mars, som Johannes Kepler senere benyttet til å lage en foreløbig kalkulasjon av den relative avstanden til planeten. Da teleskopet ble tilgjengelig, ble parallaksen til Mars enda en gang målt av Giovanni Domenico Cassini i 1672 i et forsøk på å bestemme avstanden mellom Solen og Jorden. Disse tidlige målingene ble unøyaktige på grunn av kvaliteten på instrumentene. Den 13. oktober 1590 ble en okkultasjon av Mars av Venus observert av Michael Maestlin nær Heidelberg. I 1610 ble Mars observert av Galileo Galilei, som var den første til å se planeten via teleskop. Den første personen som tegnet et kart over Mars som viste deler av dens overflateformasjoner, var den nederlandske astronomen Christiaan Huygens. Mars i populærkulturen. Illustrasjon fra den franske 1906-utgaven av "Klodenes kamp" av H.G. Wells. Mars har alltid fascinert menneskene. Den røde, ildfulle planeten på himmelen er mystisk og fengslende. Etter at Giovanni Schiaparelli i 1877 publiserte sin oppdagelse av kanalene på Mars, og senere kartla dem, begynte en å tenke seg mulighetene for livsformer der. Herbert George Wells utga i 1898 "Klodenes kamp", hvor Marsboere prøvde å flykte fra deres døende planet ved å invadere jorden. Boken ga opphav til det amerikanske radiohørespillet "The War of the Worlds", som ble sendt som en halloween-episode den 30. oktober 1938 med regi av Orson Welles. Spillet beskrev en romskipslanding i Central Park, New York som direktesendt reportasje. Publikum var stort sett dårlig forberedt, og det ble kaos og panikkstemning i byen. Repriser har senere blitt behørig varslet både før og under sendingen. Andre forfattere brukte planeten som arena for heltehistorier. De mest kjente er Ray Bradbury's "The Martian Chronicles", hvor menneskelige utforskere ved et uhell ødelegger en Mars-sivilisasjon, Edgar Rice Burroughs' "Den røde planet" ("Barsoom" serien) med helten "John Carter", C. S. Lewis' roman "Reisen til Malacandra" ("Out of the Silent Planet", 1938, norsk utgave 1948 og 1975), og en rekke andre fortellinger av Robert A. Heinlein før midten av 1960-tallet. Illustratører og tegneserieskapere tok opp disse temaene på sin måte, med muskuløse helter og vakre kvinner som måtte forsvares mot amøboide eller insektoide angrep. Etterhvert som astronomiske fakta ble flere, ble erobringen av planeten gjenstand for science fiction, som skildret ekspedisjoner, hva som måtte til for å leve sammen på en så lang reise, og hva som trengtes for å klare seg ellers. Problemet med lite vann kan for eksempel løses ved å forflytte en eller flere vannholdige asteroider, mens energi- og lys/varmebehovet kan løses ved å sette i gang en kjernefysisk reaksjon på en av månene som deretter vil kunne tjene som minisol. Når der er marginalt overlevelig, ser noen forfattere muligheter for regimene på Jorden til å bruke planeten slik en i sin tid brukte Australia: Eksil for uønskede individer. (også Luna er tiltenkt lignende rolle hos noen forfattere). Marsboere ble etterhvert sjeldnere, men fikk en renessanse i Robert A. Heinleins senere bøker, som "Stranger in a Strange Land" (1961) og "Number of The Beast" (1980). Den første skildrer marsboerne som kalde filosofer med uante mentale krefter grunnet sin overlegne verdensforståelse. "Number of The Beast" skildrer marsboere som stammer fra et Barsoom-lignende parallellunivers. De senere årene er det blitt merkbart færre romaner om planetene rundt Jorden. Fantasien har flyttet til reiser flere lysår vekk og planeter rundt andre soler. Chartreuse. Chartreuse (uttales: [ʃaʀtʀøz]) er en fransk urtelikør laget av munker fra Karteuserordenen, populært siden 1740-tallet. Likøren består av destillert alkohol foredlet med 130 urteekstrakter. I dag blir likøren produsert i en fabrikk i den nærliggende byen Voiron (Isère) under oppsyn av munkene fra klosteret. Ordenen (og likøren) er oppkalt etter hovedklosteret i Grande Chartreuse, noe nord for byen Grenoble, Frankrike. Sopho Nizharadze. Sopho Nizharadze ((; IPA: [sɔpʰɔ niʒɑrɑdzɛ]; født 6. februar 1986 i Tbilisi) er en georgisk sangerinne som representerte Georgia i Eurovision Song Contest i 2010 med låten "Shine". Hun er også kjent som Sofia Nizharadze. Eurovision Song Contest 2010. Sopho Nizharadze ble internt valgt som Georgias representant av den georgisk rikskringkasteren. Over hundre sanger ble sendt inn, og 6 av disse, skrevet av kjente låtskrivere, ble valgt ut til finalen. Den nasjonale finalen ble avholdt i Tbilisi 27. februar. Etter at juryen og folket hadde stemt, stod "Shine" igjen som vinner. Låten kom på 9. plass i den internasjonale finalen. Geotermisk energi i New Zealand. Geotermisk boring ved Te Mihi vest for Wairakei Geotermisk energi i New Zealand står for om lag 10 % av landets produksjon av elektrisk energi, med en installert effekt på rundt 600 MW. Sammen med noen få andre land har New Zealand tallrike geotermiske felt som kan utnyttes for energiproduksjon, og kan vise til noen av verdens første geotermiske energiverk i stor skala. Geotermiske felt. Utforsking av New Zealands geotermiske felt har vært svært omfattende, og i løpet av 1980-årene var de fleste feltene kartlagt. Av 129 felt, er 14 i 70–140°C-området, sju i 140–220°C-området og 15 i >220°C-området. Høytemperaturfeltene er hovedsakelig konsentrert rundt Taupos vulkanske sone sentralt på Nordøya, men det finnes geotermiske felt spredt over hele landet, fra Ngawha Springs i Northland til tallrike varme kilder på Sørøya, de fleste assosiert med forkastninger og andre tektoniske formasjoner. Eksterne lenker. New Zealand Peter Tang Thomsen. Peter Tang Thomsen født 13. november 1965 er gründer, eier og konsernsjef i EDI-Soft AS. Thomsen er dansk statsborger, men har vært bosatt i Norge siden 1990. Han startet sin virksomhet i EDI-Soft 1. oktober 1997. Kuchi-folket. Kuchi-folket (fra det persiske ordet "koch" som betyr «migrasjon») er et pashtunsk nomadefolk i Afghanistan som i hovedsak tilhører stammene Ghilzai, Kakar, Lodi, Ahmadzai samt Durrani, men av og til kan det også være noen balutsjere blant dem. I det lokale morsmålet pashto brukes begrepet "kochian" om denne etniske gruppen. Det er tre millioner kuchier i Afghanistan, hvorav minst 60 % fremdeles er fullt nomadiske og mer enn 100 000 har vært fordrevet på grunn av naturkatastrofer som flom og tørke de siste årene. Historie. Afghanske nomader ved sitt telt (tidlig i det 20. århundre) Historisk sett avstod kuchi-folket fra politikk fordi de er nomader, men den afghanske konstitusjonen har likevel gitt dem ti seter i parlamentet. Hashmat Ghani Ahmadzai er en av de kjente personene som tilhører denne etniske gruppen. Bestemmelsene er skrevet inn i Afghanistans grunnlov (artikkel 14) og har som mål å forbedre velferden til kuchi-folket, herunder bestemmelser om bolig, representasjon og utdanning. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger eide kuchi-folket 30 % av landets geiter og sauer, og de fleste kamelene i flere år før den 30 år lange krigsperioden, og de var i hovedsak også ansvarlig for å bidra med slaktedyr, ull, ghee og quroot til den nasjonale økonomien. Kuchi-folket ble også favorisert av de afghanske kongene, som selv var av pashtunsk opprinnelse, siden slutten av 1880-årene. De ble tildelt "firman", eller kongelige proklamasjoner, som ga dem tillatelse til å bruke sommerbeitene over hele Afghanistan i en langvarig «pashtuniseringsprosess». Under Taliban-regimet var kuchi-folket en viktig faktor og tilhenger av Taliban og deres leder Muhammed Omar. Følgelig har de etniske gruppene i nord (hazarere, tadsjikere, usbekere og turkmenere) en langvarig mistro til kuchi-folket. Sårbarhet. Kuchi-folket har blitt identifisert av FN Assistance Mission in Afghanistan som en av de mest sårbare befolkningsgruppene i landet. I takt med Afghanistans befolkningsvekst har motstridende krav over sommerbeiter, både for kultivering og fast husdyrhold, skapt konflikter over landområder i sentrale og nordlige Afghanistan. Kuchi-folkets økonomi og livskvalitet rammes hardt av avgiftene de må betale for hvert husdyr som går over i en annens eiendom, i tillegg til de stadig tilbakevendende tørkeperiodene som nå forekommer med økende hyppighet. Arkitekturåret 1802. Arkitekturåret 1802 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1802. Priser. Four Courts slik den fremstår etter gjenoppbyggingen 1922–1932 Kamkata-viri. Kamkata-viri er det største nuristanispråket og omfatter hoveddialektene kata-vari, kamviri og mumviri. Kata-vari og kamviri defineres ofte som to separate språk, men ifølge språkforskeren utgjør de ett språk. Språket tilhører den indoiranske gren i den indoeuropeiske språkfamilien. Kamkata-viri snakkes av stammene kata, Kom, mumo, ksto og noen mindre, tidligere nuristanistammer i deler av Afghanistan og Pakistan. Det er dialektale forskjeller blant brukerne av kamkata-viri i Pakistan. De mest brukte alternative navnene er "bashgali" eller "kati", som er avledet fra khowar. Kamkata-viri snakkes av 18 700 kata-folk (15 000 i Afghanistan, drøyt 3 700 i Pakistan) og rundt 5 500 (eller opp i mot 10 000) kom. Lesekyndigheten er lav: under 1 % for mennesker som har det som morsmål, og mellom 15 % og 25 % for mennesker som har det som andrespråk. Kativiri-dialekten kan høres på radio i Afghanistan. Arkitekturåret 1803. Arkitekturåret 1803 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1803. Tregami. Tregami, trigami eller gambiri er et nuristanispråk som snakkes av tregami-folket i landsbyene Gambir og Katar i distriktet Watapur i den afghanske provinsen Konar. Språket tilhører den indoiranske gren i den indoeuropeiske språkfamilien. Ethnologue anslår dets brukerantall til å være 1 000 (per 1994). Brukerne av tregami er i hovedsak muslimer, og lesekyndigheten blant brukerne er lav: mindre enn 1 % for mennesker som har det som morsmål, og 5 % til 15 % for mennesker som har det som andrespråk. Tregami har en leksikalsk likhet på rundt 76-80 % med språket kalasha-ala, som snakkes i den nærliggende Waygaldalen i vest og i Ghaziabad-distriktet i øst. Bugok gasskraftverk. Bugok gasskraftverk er et varmekraftverk i provinsen Nord-Chungcheong, Sør-Korea. Det har en installert produksjonskapasitet på 990 MW fordelt på 2 like store blokker med 2+1 gassturbiner. Brenseltypen er LNG. Operatør er GS EPS Co. Utbyggingen skjedde omkring 1996–2008. Teknologien er delvis levert av Siemens og Doosan. Liste over radiodirektører i NRK. Radiodirektøren i NRK Radio var fra 1963 til 2000 tittelen på den øverst ansvarlige for NRKs radiokanal(er). Riksprogramsjef Olav Midttun var radioens øverste ansvarlige fra etableringen av NRK i 1933 og fram til krigen, og fra 1945–1947. Fra 1948 – 1962 var kringkastingssjef Kaare Fostervoll radioens øverste sjef med Thorstein Diesen (1894-1962) som programsjef. Ved hans død i 1962 ble Leif Rustad konstituert programsjef. I 2000 ble den såkalte kringkastermodellen innført i NRK, og stillingen som radiodirektør og fjernsynsdirektør ble erstattet av en felles kringkasterdirektør. Liste over radiodirektører i NRK. Radiodirektører Radiodirektører Bundang kraftverk. Bundang kraftverk er et varmekraftverk i provinsen Gyeonggi, Sør-Korea. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på en blokk med 5+1 gassturbiner. Brenseltypen er LNG og fyringsolje. Operatør er Korean South-East Power Co. Utbyggingen skjedde omkring 1990–1993. Teknologien er delvis levert av ABB og Mitsui. Daesan kraftverk. Daesan kraftverk er et varmekraftverk i provinsen Nord-Chungcheong, Sør-Korea. Det har en installert produksjonskapasitet på 507 MW fordelt på en blokk med 5+1 gassturbiner. Brenseltypen er LNG og restolje. Operatør er Marubeni Co. Utbyggingen skjedde omkring 1995–1998. Teknologien er delvis levert av Hyundai. Gwangyang gasskraftverk. Gwangyang gasskraftverk er et varmekraftverk i provinsen Sør-Jeolla, Sør-Korea. Det har en installert produksjonskapasitet på 500 MW fordelt på en blokk med 2+1 gassturbiner. Brenseltypen er LNG. Operatør er Posco Power Co. Utbyggingen skjedde omkring 1999–2000. Teknologien er delvis levert av General Electric. Ilsan gasskraftverk. Ilsan gasskraftverk er et varmekraftverk i provinsen Gyeonggi, Sør-Korea. Det har en installert produksjonskapasitet på 900 MW fordelt på en blokk med 300 MW 2+1 gassturbiner, og en med 600 MW 4+1 gassturbiner. Brenseltypen er LNG. Operatør er Korea East-West Power Co. Utbyggingen skjedde omkring 1992–1996. Teknologien er delvis levert av Hanjung. Incheon gasskraftverk. Incheon gasskraftverk er et varmekraftverk i provinsen Incheon, Sør-Korea. Det har en installert produksjonskapasitet på 500 MW fordelt på en blokk med 2+1 gassturbiner. Brenseltypen er LNG. Operatør er Korea Midland Power Co. Utbyggingen skjedde omkring 2003–2006. Teknologien er delvis levert av Siemens og Doosan. K-Power gasskraftverk. K-Power gasskraftverk er et varmekraftverk i provinsen Sør-Jeolla, Sør-Korea. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.074 MW fordelt 2 like store blokker med 2+1 gassturbiner. Brenseltypen er LNG. Operatør er K-Power Ltd. Utbyggingen skjedde omkring 2003–2006. Teknologien er delvis levert av Nooter og General Electric. Pusan gasskraftverk. Pusan gasskraftverk er et varmekraftverk i provinsen Busan, Sør-Korea. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.800 MW fordelt 4 blokker a 450 MW med 2+1 gassturbiner. Brenseltypen er LNG. Operatør er Korean Southern Power Co. Utbyggingen skjedde omkring 2000–2004. Teknologien er delvis levert av General Electric og Doosan. Waigali. Waigali, eller Waigeli, er et nuristanispråk som snakkes av nuristanifolk i provinsen Nuristān og i noen landsbyer i den sentrale delen av Konar-provinsen i Afghanistan. Det opprinnelige navnet er kalasha-alâ eller bare kalasha. Språket tilhører den indoiranske gren i den indoeuropeiske språkfamilien. Ifølge Badshah Munir Bukhari er språkets brukere anslått til 1 500 (2000, Van Driem) og i overveiende grad muslimske. Lesekyndigheten blant brukerne er lav: mindre enn 1 % for mennesker som har det som morsmål, og mellom 15 % og 25 % for mennesker som har det som andrespråk. Waigali har en leksikalsk likhet på ca. 76-80 % med språket tregami. Vær obs på at det ikke er noen nærmere tilknytning mellom kalasha-ala og kalasha-mun. Disse to språkene stammer fra forskjellige grener i den indoiranske språkgruppen. Ifølge språkforskeren Richard Strand innførte tilsynelatende kalash-folket i Chitral betegnelsen for det tidligere Kafiristan Kalash, som på et ukjent tidspunkt utvidet sin innflytelse til Chitral-regionen. Serbias historie. a> i 1389 malt av Adam Stefanovic 1870 Serbias historie er en historie fylt av konflikter. Landets strategiske plassering mellom to kontinenter har gjort det utsatt for invasjoner av mange folk. Beograd antas å ha blitt jevnet med jorden av 30 forskjellige arméer over tidens løp. Serbia har blant annet vært underlagt grekerne, romerne og Det bysantinske riket. I moderne historie har landet vært et autonomt fyrstedømme (1817–1878), et uavhengig fyrstedømme og kongedømme (1878–1918), del av Serbernes, kroaternes og slovenernes kongedømme (1918–1941) (omdøpt til Kongeriket Jugoslavia i 1929), et lydrike under Nazi-Tyskland (1941–1944), en sosialistrepublikk under Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (1945–1992), en republikk under Den føderale republikken Jugoslavia (1992–2003) og en republikk i unionen Serbia og Montenegro (2003–2006) før landet erklærte sin uavhengighet som Republikken Serbia 5. juni 2006. Urban V. Pave Urban V (1310 – 19. desember 1370), født Guillaume Grimoard, var pave 1362–1370. Han var opprinnelig fra Grizac i Languedoc (i dag en del av kommunen Le Pont-de-Montvert, départementet Lozère). Han ble en benediktiner og doktor i kirkerett, med undervisning fra Montpellier og Avignon. Han hadde posisjonen som abbed av Saint-Victor i Marseille, og i Avignon, på vei tilbake fra Napoli, hvor han hadde blitt sendt som pavelig legat, ble han valgt til pave Urban V (28.09.1362) som etterfølger til pave Innocent VI (1352–1362). Han grunnla universitetet i Ungarn. I Toulouse, reddet han universitetet. I Montpellier, gjenopprettet han skolen for medisin og grunnla College of Saint Benoit. Han grunnla en høyskole i Quézac og i Bédouès, og en kirke og bibliotek i Ispagnac. Han støttet mer enn 1000 elever fra alle klasser med mat og losji. Selv under krigen fikk de mye mat. Han utstyrte dem med bøker og de beste professorene. Valdemar Atterdag krevde at Urban V skulle kanoniseres, noe som pave Gregor XI lovde så tidlig som i 1375, men dessverre skjedde ikke dette før i 1870 av Pius IX (1846–1878). Pave Urban V Pave Urban V Yulchon gasskraftverk. Yulchon gasskraftverk er et varmekraftverk i provinsen Nord-Jeolla, Sør-Korea. Det har en installert produksjonskapasitet på 500 – 677 MW fordelt blokk med 2+1 gassturbiner. Brenseltypen er naturgass. Operatør er Meiya Power Company Ltd. Utbyggingen skjedde omkring 2002–2005. Stedet har også en tilknyttet brenselscelle (fuel cell) som produserer 2 x 2,4 MW effekt. Teknologien er delvis levert av Siemens, Hyundai og Doosan. Wakhi (språk). Wakhi er et indoiransk språk i den østiranske språkfamilien. Det er nært beslektet med andre sørøstiranske språk (pamirspråk og pashto). Språket snakkes av wakhi-folket. Wakhi er i dag truet av utryddelse. Samrangjin kraftverk. Samrangjin kraftverk er et pumpekraftverk i Miryang i Sør-Gyeongsangprovinsen i Sør-Korea, som utnytter vannkraft. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW basert på kunstig vannreservoar. Operatør er selskapet Korean Western Power Co. Seoincheon kraftverk. Seoincheon kraftverk er et varmekraftverk ved Incheon i det nordvestlige Sør-Korea. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.800 MW basert LNG og naturgass. Anlegget har kombinasjonssyklus gassturbiner. Operatør er selskapet Korean Western Power Co. Pyeongtaek kraftverk. Pyeongtaek kraftverk er et varmekraftverk ved Incheon i det nordvestlige Sør-Korea. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.400 MW basert fyringsolje og tungolje. Anlegget har kombinasjonssyklus gassturbiner. Operatør er selskapet Korean Western Power Co. Videre er "Pyeongtaek 2" et nyere, kombinasjonssyklus-verk med gassturbiner, som brenner naturgass med en effekt av 480 MW. Norske Reklamefotografer. Norske Reklamefotografer (NRF) er en landsdekkende ideell forening med rundt 100 medlemmer. Foreningen er en faglig og sosial møteplass for fotografer som primært arbeider innenfor reklame. I sitt politiske arbeid fokuserer organisasjonen på opphavsrett og fotografutdanning. Organisasjonen har fra 1994 arrangert den faglige konkurransen Gullsnitt. Gunsan kraftverk. Gunsan kraftverk er et helt nybygd varmekraftverk ved Gunsan i Nord-Jeolla i det vestlige Sør-Korea. Det har en installert produksjonskapasitet på 718 MW basert LNG og naturgass. Anlegget har kombinasjonssyklus gassturbiner. Operatør er selskapet Korean Western Power Co. Wulingyuan. Wulingyuan (kinesisk: 武陵源, pinyin: "Wǔlíngyuán") er et vakkert og historisk interessant område i provinsen Hunan i Kina, berømt for sine cirka 3100 store sandsteinspillarer i kvartsitt, noen av dem mer enn 200 meter høye. Området er en del av byprefekturet Zhangjiajie og ligger omkring 270 km fra provinshovedstaden Changsha. I 1992 ble Wulingyuan oppført på UNESCOs verdensarvliste. Incheon kraftverk. Incheon kraftverk er et varmekraftverk ved Incheon i det nordvestlige Sør-Korea. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.150 MW basert på LNG og fyringsolje. Anlegget har kombinasjonssyklus gassturbiner med 2 x 250 MW og 2 x 235 MW. Operatør er selskapet Korea Midland Power Co. Det ble utbygd 1970–1978. Ulsan kraftverk. Ulsan kraftverk er et varmekraftverk ved Ulsan i det østlige Sør-Korea. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.800 MW basert naturgass og tungolje. Anlegget har kombinasjonssyklus Siemens gassturbiner med 3 x 400 MW og 3 x 200 MW. Operatør er selskapet Korea East-West Power Co. Det ble utbygd 1970–1981. Cheongsong vannkraftverk. Cheongsong kraftverk er et pumpekraftverk som utnytter vannkraft i Cheongsong i Nord-Gyeongsangprovinsen i Sør-Korea. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW basert på kunstig vannreservoar. Operatør er selskapet Korean Western Power Co. Borgulfsens betasuppe. "Borgulfsens betasuppe" var en norsk underholdningsprogram som gikk på NRK-TV i 1992 og 1993. Programledere var Knut Borge og Torkjell Berulfsen. Programmet ble sendt på lørdagskveldene. Endelig fredag (NRK). "Endelig fredag" var et norsk direktesendt underholdningsprogram som gikk på NRK-TV i 1993. Programmet gikk på fredagskveldene og var en blanding av underholdning og nyheter. Programledere var Rolv Wesenlund, Anne Grosvold og Ole Kristen Harborg. Programmet ble dårlig mottatt av seerne. TVG – Tenke det, ville det, gjøre det! "TVG – Tenke det, ville det, gjøre det!" var et norsk talkshow som gikk på NRK-TV senhøsten 1994 og vinteren 1995. Programleder var Egil Rafto. Programmet gikk på fredagskveldene. NRK Nett-TV. NRK Nett-TV er navnet på NRKs nett-TV-løsning. Den første versjonen av NRK Nett-TV ble lansert i 2003, men allerede i 2000 startet NRK arbeidet med å undersøke mulighetene for å publisere NRKs sendinger på nett. I perioden som fulgte ble det gjennomført flere forsøk rundt dette, men det var i 2003 man lanserte en nett-TV slik den er i dag. Per juni 2010 bruker NRK Nett-TV primært Windows Media Player som avspiller (med Silverlight som alternativ), men man vil etter sommeren 2011 lansere en ny versjon av NRK Nett-TV der man ønsker å bruke en mer åpen avspiller. Etter at NRK Nett-TV ble lansert i 2003 har nett-TVen kommet i «ny drakt» flere ganger, senest høsten 2012. I NRK Nett-TV publiserer NRK alle de programmer NRK har rettigheter til å publisere på nett, i tillegg til en del ekstramateriale. NRK tilbyr også direkteavspilling av NRKs TV-kanaler, men også her er det kun de programmene NRK har rettigheter til å publisere på nett som kan sees. NRKs radiokanaler og -programmer er forøvrig tilgjengelig gjennom NRK Nettradio. Skal, skal ikke … ? "Skal, skal ikke" var et norsk humor- og underholdningsprogram som gikk på NRK-TV høsten 1995 med Ivar Dyrhaug som programleder. Programmet gikk på lørdagskveldene og var av typen «Skjult kamera». Marita Moltu. Marita Moltu (født 31. august 1968) er en norsk politiker fra Kristelig Folkeparti. Fra 31. oktober 2011 er hun kommunalråd i Bergen kommune, nestleder for oppvekstkomiteen i bystyret og gruppeleder for Kristelig Folkepartis bystyregruppe. Hun var 1. vara for KrF til Bergen bystyre fra 29. oktober 2007 til 1. oktober 2009. Fra 1.oktober 2009 til 31. oktober 2011 møtte hun fast i bystyret og satt i bystyrets komité for helse og sosial. Sin yrkesbakgrunn har Marita Moltu fra StatoilHydro. Marita Moltu er gift med Tomas Moltu som er leder av Bergen KrF. Macaoisk pataca. Macaoisk pataca er valutaen i Macao, en del av Kina som har selvstendig valuta. 1 pataca deles inn i 100 "avos". Myntrekken er 10, 20 og 50 avos og 1, 2, 5, og 10 pataca. Sedler utstedes i 10, 20, 50, 100, 500, og 1000 pataca. Oribatida. Hornmidder eller pansermidder (Oribatida) er en gruppe (orden eller overorden) av edderkoppdyr som tilhører middene. Disse små, ofte billelignende middene er meget tallrike i strø, der de lever som nedbrytere og soppetere. Det er en artsrik gruppe med rundt 250 arter registrert fra Norge. Totalt er det beskrevet ca. 6600 arter fordelt på ca. 200 ulike familier. Utseende. Bittesmå til små (0,1-2 mm) edderkoppdyr. De har åtte bein, kroppen er vanligvis ikke tydelig delt opp i forkropp og bakkropp, men noen arter har separate ryggplater på forkropp og bakkropp. Hornmiddene har et hardt, som oftest rødlig eller svart, skall. Dette har ofte ulike slags skulturering som, ved siden av plasseringen av ulike børster, gir nyttige karakterer for artsbestemming. Øyne mangler, men de har et klubbeformet sanseorgan på siden av hodet. De fleste er ganske kortbeinte, men noen arter har temmelig lange bein. Oribatida har vanligvis et enkelt trakésystem med åpninger ved roten av første og tredje beinpar. Levevis. Hornmiddene er nedbrytere eller sopp- og lavetere, noen få er rovdyr. Disse små dyrene kan klare seg med små ressurser og for eksempel leve lenge inne i én enkelt barnål. Noen arter er svært tolerante overfor kulde og uttørking og kan overleve i ekstreme miljøer, for eksempel mellom lav på toppen av steiner som stikker opp fra snødekket i høyfjellet. Tross disse middenes beskjedne størrelse kan utviklingstiden bli flere år når temperaturene er lave og vekstsesongen kort. Under gunstige forhold, for eksempel i førna i skog, kan hornmiddene finnes i tettheter på flere titusen individer per kvadratmeter. De kan også forekomme ganske tallrikt mellom lav oppe i trekroner. Reproduksjon. Middene legger egg, ganske mange er parthenogenetiske. Utviklingen skjer gjennom et larvestadium med seks bein til to nymfestadier som har åtte bein som de voksne og endelig til voksent, kjønnsmodent individ. En del arter kan leve ganske lenge som voksne og hunnene kan legge flere kull med egg. Utbredelse. Hornmiddene er utbredt over alt der det finnes jordsmonn og vegetasjon på landjorda. Systematisk inndeling. Gruppen Oribatida er trolig parafyletisk. Det er sannsynligvis slik at den monofyletiske gruppen som omfatter alle Oribatida også omfatter Astigmata. Totalt blir gruppen delt inn i ca. 200 familier. Helg i solnedgang. "Helg i solnedgang" var et norsk underholdningsprogram og talkshow som gikk på NRK-TV våren 1996. Programmet gikk i løpet av åtte fredagskvelder og ble ledet Inger-Gunn Sande. Premieren ble sett av 696 000 og fikk karakteren 4,8. Gjester i første program var Kåre Willoch, Vegard Ulvang og Vladimir Smirnov. Siste program ble gjestet av Mikkel Gaup, Cecilie Leganger, Amanda Marshall og Kim Larsen. Hindko. Hindko (ہندکو, हिन्दको [hindkoŭ]), også kjent som hindku eller hinko, er et indoarisk språk som tilhører undergruppen Lahnda. Det snakkes av hindkowaner i Pakistan og Nord-India, samt av hindki-folk i Afghanistan. Hindko er forholdsvis nært beslektet med punjabi. Selve navnet "hindko" (som er en sammentrekning av "hindaku") er pashtunsk og betyr «indisk fjell», et begrep pashtunerne ga til folket som migrerte fra «hind», som ifølge dem lå like øst for Indus. Ordet "hindko" har også blitt tolket som «Indias språk». Begrepet finnes også i greske referanser til den fjellrike regionen i det østlige Afghanistan og nordlige Pakistan som Καύκασος Ινδικός ("Kaukasus Indikus", eller Hindu Kush). Språket snakkes i områdene Khyber Pakhtunkhwa (inkludert hazarere), Punjab (inkludert Attock) og i Pakistan-administrerte Kashmir av rundt 1,2 til 2 millioner mennesker. På det meste finnes det 4 millioner mennesker som bruker språket. Det snakkes av en rekke ulike folk. Det finnes ingen standard hindko, men de sørlige dialektene er lettere å forstå for alle brukere enn de nordlige. Enklest å forstå for andre hindkospråklige er dialektene fra Peshawar og Talagang. Det finnes ingen generiske navn for brukerne fordi de tilhører forskjellige etniske grupper og har en tendens til å identifisere seg selv ut fra større familier eller kaster. Imidlertid blir folket fra den største gruppen i distriktene Haripur, Abbottabad og Mansehra anerkjent kollektivt som Hazarewal, navngitt etter den tidligere Hazara-divisjonen som omfattet disse distriktene. I Peshawar by blir de kalt peshawari eller kharay av pashtunerne, som har betydningen «bybeboere» eller hindkowan. Creeque Alley. «Creeque Alley» er en selvbiografisk amerikansk sang med melodi og tekst av John Phillips og Michelle Phillips fra The Mamas & the Papas. Den ble skrevet i 1967. Sangen forteller historien om hvordan gruppen ble dannet. Sangens tittel er avledet fra stedet Creeque alley, hjemmet til en klubb i Virgin Islands, hvor The Mamas & the Papas tilbragte tiden. Linjen "«Duffy's good vibrations, can't go on indefinitely»" refererer delvis til Hugh Duffy, eieren av klubben på Creeque Alley. Duffy eier nå Chez Shack i Vieques, Puerto Rico. Den var den femte sangen på albumet "The Mamas & the Papas Deliver". Sangens tekst nevner direkte eller indirekte flere artister og band som var en del av musikkscenen på den tiden, innbefattet de to andre medlemmene av The Mamas & the Papas, Cass Elliot og Denny Doherty (tidligere også kjent som The Mugwamps) samt Zal Yanovsky, John Sebastian, Roger McGuinn, Barry McGuire. Flere steder, som er viktig for The Mamas & the Papas' historie, blir også nevnt i teksten, for eksempel The Night Owl Cafe i Greenwich Village. Ordene "«Greasin' on American Express cards»" går tilbake til The Mamas & the Papas tid i Virgin Islands, da medlemmene levde på sine American Express-kort. Sangen er notabel som hitsingle, hvor tittelen ikke blir nevnt i teksten. Norske versjoner. Terje Mosnes har skrevet en norsk tekst. Hans norske tittel er «Fri form». Ole Paus og Øystein Sunde har skrevet en annen norsk tekst med tittelen «Telefonkatastrofen». Brestanica kraftverk. Brestanica kraftverk er et varmekraftverk i Slovenia. Installert total produksjonseffekt er 323 MW. Operatør er energiselskapet Termoelectrarna Brestanica d.o.o. Brenseltypen er naturgass og LFO – det eneste anlegget i Europa med en slik brenselskombinasjon. Anlegget har to konvensjonelle 114 MW-blokker med gassturbiner, og en nyere 95 MW-blokk, med 2+1 gassturbiner. Anlegget ble utbygd fra omtrent 1940 og stod ferdig i 2001. Neogoveidae. Neogoveidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vekjerringer (Opiliones). Utseende. Små (kroppslengde 1-5 mm), brunlige vevkjerringer uten øyne. De er middlignende med ganske korte bein med tykke ledd. Kroppen har tydelig segmenterte ryggplater og et klart skille mellom platene på over-og undersiden. Pedipalpene er små og spinkle, chelicerene ganske lange og fremoverrettede. Utbredelse. De fleste kjente artene stammer fra det nordlige Sør-Amerika, men familien er også kjent fra Florida og Vest-Afrika. Systematisk inndeling. Det er foreløpig bare beskrevet 12 arter, men det er ca. 50 arter som er identifisert av eksperter på gruppen. Esch-sur-Alzette gasskraftverk. Esch-sur-Alzette gasskraftverk er et varmekraftverk i Luxembourg. Installert total produksjonseffekt er 385 MW. Operatør er energiselskapet Twinerg SA, og kraftveret ha det nasjonale registernummeret LU-EQE2005215. Brenseltypen er naturgass. Anlegget har en blokk med gassturbiner. Anlegget ble utbygd fra omtrent 1998 og stod ferdig i 2002. Utslippet av CO2 var 749.260 tonn i 2008, mindre enn dette årets kvote og betydelig mindre enn i 2007. Det leveres fjernvarme til byen Esch-sur-Alzette. Kragerø Biograf. Kragerø Biograf holder til i Gamle Kragerøvei 4, i et særpreget funkisbygg fra 1930-tallet. Salen har 172 seter, og det blir vist film hver dag unntatt lørdag. Kragerø var tidlig ute med fast kinodrift, helt fra 1904. Oslo fikk sin første faste kino på høsten det samme året, det er en mulighet for at Kragerø var noen måneder tidligere ute. De som har sett klassikeren Cinema Paradiso vet at gammel nitratfilm var et svært brennbart materiale, og også Kragerøs kino ble totalskadet i brann. Nå er både bygning og film langt mer sikkert, etter gjenoppbygging av "gamle Håndverkeren" og verdensomspennende overgang til brannsikker film. Den gamle salen med flatt gulv og galleri ble senere bygget om til amfi, med bedre utsyn til lerretet, selv om man ikke satt så godt. Kinoen fikk nytt lydanlegg og ny maskin med 4000-meter-spole i 1984, og oppgraderte lyd, lerret og stoler i 1998, og har nå en kino med bra benplass og god digital surroundlyd. Og med plass til teaterkulisser eller trabulanter bak lerretet, klare til neste lokale forestilling. For tiden arbeides det med innføring av digital filmfremvisning (D-kino) over hele verden, og Norge ligger i forkant med et prosjekt som skal gi digitalt utstyr i alle landets 420 kinosaler i løpet av 2010-2011. Kragerø Biograf står for tur i desember 2010. Malženice gasskraftverk. Malženice gasskraftverk er et varmekraftverk i Slovakia. Installert total produksjonseffekt er 430 MW. Operatør er energiselskapet E.ON. Brenseltypen er naturgass. Anlegget har en blokk med gassturbiner. Anlegget ble utbygd fra omtrent 2007 og stod ferdig i 2010. Utstyret er i stor grad levert av Siemens. Bratislava gasskraftverk. Bratislava gasskraftverk er et varmekraftverk i Slovakia, ved hovedstaden Bratislava. Installert total produksjonseffekt er 215 MW. Brenseltypen for anlegget er naturgass. Det stod ferdig i 1998. Operatør er PPC Energy Group. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 444.876 tonn, mens det samme årets kvote som var 691.322 tonn. Kongsberg Trekkspillklubb. Kongsberg Trekkspillklubb er en trekspillklubb fra Kongsberg. Den ble grunnlagt i 1972 og har i dag omtrent 300 medlemmer fordelt på sju orkestre. Klubben fokuserer på trekkspill og torader i sitt arbeid. De har arrangert flere norgesmesterskap og gitt ut to plater. En på CD og en på kassett. I tillegg har klubbmedlemmet Anette Skullestad utgitt en egen plate med torader. Data kan drepe. "Data kan drepe" (originaltittel: "Menace Unseen") er en britisk krimserie på tre episoder fra 1988. Hovedrollen spilles av Ian Ogilvy. Den ble sendt i NRKs Detektime sommeren 1991 under tittelen «Data kan drepe». Handling. En dataspesialist dør da hans egen hjemme-computer eksploderer. Alt utstyret smelter i den intense varmen som oppstår. Det mystiske dødsfallet gjør at kollegaen Duncan Free blir nysgjerrig (Ian Ogilvy). Han starter sin egen etterforskning og etterhvert blir også enken dratt inn i saken. I tillegg til dette får han også hjelp fra en mystisk mann som kaller seg Larry Knight. Han skjønner snart at det er mektige krefter som står bak drapet og innser samtidig at hans eget liv er i fare. Červený mlýn gasskraftverk. Červený mlýn gasskraftverk er et varmekraftverk i det østre Tsjekkia, som avløste et eldre kullkraftverk. Installert total produksjonseffekt er 98 MW. Brenseltypen for anlegget er naturgass. Det stod ferdig i 1998. Operatør er Teplárny Brno. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 111.933 tonn, mens det samme årets kvote som var 157.353 tonn. Trmice gasskraftverk. Trmice gasskraftverk er et varmekraftverk i det østre Tsjekkia, ved byen Usti nad Labem. Installert total produksjonseffekt er 70 MW, samt fjernvarme tilsvarende 115 MWt. Anlegget avløste et eldre kullkraftverk. Brenseltypen for anlegget er naturgass. Det stod ferdig i 1999. Operatør er Dalkia Ceska Republika. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 844.892 tonn, mens det samme årets kvote som var 1.110.478 tonn. Vresova gasskraftverk. Vresova gasskraftverk er et varmekraftverk ved byen Vresova i Tsjekkia, som avløste et eldre gasskraftverk fra 1960. Installert total produksjonseffekt er 370 MW fordelt på to like store blokker med enkle gassturbiner. Brenseltypen for anlegget er naturgass, kullgass og syngass fra kullutvinning. Det stod ferdig i 1999. Operatør er Sokolovská uhelná. Utstyret kommer fra Alstom og Skoda. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 4.258.461 tonn, mens det samme årets kvote som var 4.478.948 tonn. Stylocellidae. Stylocellidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Fordi dette er en gammel gruppe, og artene ser ut til å spre seg meget langsomt (mange er bare kjent fra typelokaliteten), har de blitt tatt i bruk som modellorganismer i biogeografi, for å utrede sammenheng mellom ulike områder. Utseende. Små til middelsstore (kroppslengde 1-7 mm) vevkjerringer med avlang kropp og forholdsvis korte bein. Slekten "Stylocellus" har øyne, de andre to slektene ikke. Utbredelse. Familien er utbredt i Sørøst-Asia fra India i vest til det vestlige Ny-Guinea i øst. Systematisk inndeling. Det er foreløpig beskrevet ca. 35 arter, men det er kjent over 100. Synkehull. Synkehull er begrepet på når landskapet synker fordi jordsmonnet i området er blitt undergravd. Der hvor det er mye kalksten i jordsmonnet er det størst risiko for synkehull. Grunnen til dette er at når det renner vann ned i steinlaget, vil vannet oppløse kalken og man vil få hull/grotter under jorden. Etterhvert som vannet har lagd store hull i bakken, vil jordmassen over svikte, og bakken vil falle ned i dypet. I 2010 oppstod det et synkehull i Guatemala by som var 60 meter dypt. Dette var forårsaket av store vannmengder. Skrotnisse og vennene hans. "Skrotnisse og vennene hans" var en svensk dukkefilmserie som ble sendt på svensk TV i 1985. Serien var basert på Jan Lööf billedbok "Skrotnisse". Regi var ved Lars-Åke Kylen. Serien ble lagd fra 1979 til 1983. Den ble første gang sendt på NRK i 1986, og i reprise i 1994. Priser. Den ble tildelt Guldantennen i 1985. Laos under Sommer-OL 1996. Laos under Sommer-OL 1996. Fem sportsutøvere, fire menn og én kvinne fra Laos deltok i friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var fjerde gangen Laos deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Bergens Roklub. Bergens roklub er en roklubb i Bergen kommune i Hordaland. Den ble stiftet 22. mai 1906. Klubbens lokaler ligger ved Skjoldbukten i Nordåsvannet. Seychellisk rupi. Seychellisk rupi er valutaen på Seychellene. Seychellisk rupi deles inn i 100 "cent". Valutakoden er SCR. Valutaen ble introdusert i 1914 og i de første årene sirkulerte den sammen med mauritisk rupi som hadde vært i sirkulasjon på Seychellene siden den ble innført i 1877. M2 (Københavns metro). M2 er en linje på Københavns metro som har gul farve på stiliserte linjekart. Linjen starter ved Vanløse i vest og fortsetter derifra gjennom sentrum av København til linjens sydøst-liggende endeholdeplass, Lufthavnen i bydelen Tårnby. Mellom Vanløse og Christianshavn deler M2 strekning med M1, og kjører derefter sørover mot Kastrup på Amager. M2 ble åpnet 19. oktober 2002 på strekningen Nørreport–Lergravsparken. Den 29. mai 2003 ble forlengelsen til stasjonen Frederiksberg innviet, hvorpå linjen ble forlenget til den nåværende startholdeplassen Vanløse den 12. oktober 2003. Den siste forlengelsen av linjen ble fullført den 28. september 2007, da de førerløse metrotogene kunne kjøre til den nåværende endestasjonen Lufthavnen som betjener Københavns lufthavn. Linjens fulle lengde er 14,2 kilometer, hvorav åtte befinner seg under bakken. Åtte av de 16 stasjonene er underjordiske. Kjøretiden fra start- til endestasjon er ca. 24 minutter. Historie. Historien for linje M2 startet med at man på 1990-tallet ville utvikle en tom forstad til København, på Ørestad syd for byen. Vedtaket om å bygge en metro ble vedtatt i Folketinget 24. juni 1992, et vedtak som senere ble kalt «Ørestads-loven». Ansvaret for å utvikle bydelen, samt å bygge og drive metroen ble gitt til Ørestadsselskabet, et selskap delvis eid av Københavns kommune (45 %) og delvis av det danske finansdepartementet. Beslutningen om å bygge fase 2 fra Nørreport til Vanløse stasjon, og derefter fase 3 til Lufthavnen, ble vedtatt av parlamentet 21. desember 1994. Fase 2 innebar opprettelsen av Fredriksbergbaneselskapet A/S i februar 1995, som var 70 % eid av Ørestadsselskapet og 30 % av Frederiksberg kommune. Den tredje fasen skulle bli bygget av Østamagerbaneselskapet A/S, som ble grunnlagt i september 1995 og var 55 % eid av Ørestadsselskapet og 45 % av Københavns kommune. I oktober 1996 ble en avtale signert som vedtok at COMET (Copenhagen Metro Construction Group) skulle ta for seg byggingen av metrolinjene, mens Ansaldo STS skulle levere togsettene samt drifte systemet de første fem årene. Konstruksjonen av linjen startet i november 1996 ved at man flyttet underjordiske ledninger og rør vekk fra baneområdet. I august 1997 ble det satt i gang testkjøring på depotet, og i september begynte COMET på den første metrostrekningen. I oktober og november ble det levert to bormaskiner kalt «Liva» og «Betty». Disse ble i august 1998 satt i drift for å bygge tunnelen som starter efter Islands Brygge. Den samme måneden ga det danske samferdselsdepartementet tillatelse for å drive og bygge en førerløs t-bane. Strekningen mellom Fasanvej og Frederiksberg er en nedlagt S-togslinje som ble driftet frem til 20. juni 1998. Den første tunneldelen til metroen ble ferdigstilt september 1998, efter at de to bormaskinene hadde blitt flyttet til Havnegade. I desember 1998 ble arbeid på de ni første stasjonene påbegynt. Planene for M2 ble offentlig presentert i april 1999, med en påfølgende debatt om hvorvidt den foreslåtte løsningen med hevet trasé var gunstigst. I mai 1999 ble de første togene levert, og kort tid senere ble testturer kjørt på depotet. I desember sto tunnelene frem til Strandlodsvej ferdig, hvorpå bormaskinene ble flyttet til Havnegade, hvor de tidligere hadde startet å grave i retning Frederiksberg. Den 1. januar 2000 ble S-togstrafikk mellom Solbjerg og Vanløse innstilt, og arbeid med ombygging til metrostandard påbegynt. Alle tunnelene sto ferdig innen slutten av februar 2001. I mars 2001 vedtok Københavns kommune å starte byggingen av fase 3. Den 6. november 2001 gikk det første metrotoget gjennom en tunnelstrekning, og den 28. november sto skinnelegningen langs med fase 1 og fase 2A ferdig. En avtale om finansiering av fase 3 ble vedtatt den 12. april 2001. Den 22. mai hadde de 18 leverte metrotogene testkjørt 100 000 kilometer. Strekningen mellom Nørreport og Lergravsparken ble innviet den 19. oktober 2002. I begynnelsen hadde man en 12-minutters frekvens, som senere ble redusert til ni minutter, og til slutt til seks minutter. Ansvaret for å drifte metroen ble gitt til Ansaldo, som bortsatte operasjonen til det nyetablerte Metro Service, et datterselskap til. Kontrakten skulle vare i fem år, med mulighet for å utvide med ytterlige tre år. Den 24. februar 2003 begynte man å foreta testkjøringer på den neste delstrekningen til metroen, fase 2a fra Nørreport til Frederiksberg, som åpnet 29. mai 2003. Alle forandringene i bussenes tidsplaner skulle finne sted den 25. mai, men siden Dronning Margrethe II skulle klippe det røde båndet for å åpne den nye strekningen, måtte man tilpasse åpningen til hennes travle kalender. Dette medførte fire dager uten busstrafikk langs med M2. Fase 2b, mellom Frederiksberg og Vanløse, åpnet den 12. oktober 2003. I 2007 ble Ørestadsselskabet nedlagt, og eierskapet av metroen overført til S. Den 4,5 kilometer lange strekningen fra Lergravsparken til Københavns lufthavn ble innviet den 28. september 2007. Traséen følger store deler av den nedlagte Amagerbanen som ble eid og drevet av Danske Statsbaner. Da denne strekningen ble innviet, hadde 34 metrotog blitt levert. Til tross for den raske utbyggingen reiste flere kritiske stemmer seg. Lokale innbyggere som hadde organisert seg i krevde at metroen burde gå under bakken, da de hevdet den skapte en fysisk barriere over Amager og lagde mye støy. Linjen er i 2012 eid av Metroselskabet og blir drevet av Metro Service. Linjen trafikkeres i likhet med linje M1 av AnsaldoBredas førerløse metrotog. Depotet er lokalisert ved vedlikeholdssentret på Vestamager på linje M1. Rute. a> på hevet plattform i bakgrunnen M2 starter ved Vanløse, som betjener et større boligområde og hvor det finnes muligheter for overgang til S-toglinjene C og H. Linjens banelegeme er mellom Vanløse og Fasanvej hevet og befinner seg i takstsone 2. Linjen kjører derefter inn i Frederiksberg kommune og takstsone 1, hvor den kjører parallelt med Frederikssundbanen. Ved Flintholm er det overgang til S-togslinjene C, F og H. Flintholm stasjon er Danmarks største kollektivknutepunkt, og i 2009 vant arkitektselskapet Vilhelm Lauritzen Arkitekter en konkurranse om å bygge et kontor- og shoppingsenter kalt «Flintholm Business Center» i nærheten av stasjonen. Stasjonen ligger ved Grøndal Park, og befinner seg i grenseområdet mellom København by og forstad. Området rundt Lindevang er et tidligere industriområde, som nå huser mange boliger og Copenhagen Business School. Efter Lindevang fortsetter linjen ned i en tunnel som den følger gjennom hele bykjernen. Ved Fasanvej metrostasjon finnes det nok en avdeling av Copenhagen Business School. Frederiksberg metrostasjon betjener sentrum av kommunen, såvel som mange offentlige kontorer, kulturelle severdigheter, det biovitenskaplige fakultetet innenfor Københavns universitet og nok en avdeling av Copenhagen Business School. Denne stasjonen ligger innenfor både takstsone 1 og 2. Frederiksberg vil bli en overgangsstasjon mellom M2 og M3 når Cityringen åpner i 2018. Forum metrostasjon er den siste stasjonen før linjen forlater Frederiksberg kommune, og ligger kun noen få blokker ifra bydelen Nørrebro. Forum metrostasjon ble nominert til den europeiske unions pris for samtidsarkitektur i 2005. Området rundt Forum stasjon er et boligområde som ble bygget på 30- og 40-tallet i funksjonalistisk stil, og huser det Kongelige Danske Musikkonservatorium. Nørreport stasjon ligger innenfor «Indre By» av København. Den er DSBs knutepunkt mellom intercity- og regionaltog, S-tog og metro. Den neste stasjonen, Kongens Nytorv ligger i sentrum av København. Når Cityringen åpner, vil stasjonen tilby overgang til Linje M3 og M4. Christianshavn ligger på en øy, en tidligere militærbase som har blitt utviklet til en blanding av et boligområde og kommersielt senter. De to linjene M1 og M2 skilles efter denne stasjonen, hvor M1 tar av mot Islands Brygge. Amagerbro metrostasjon ligger i bydelen kalt Amager Øst, og er den første stasjonen på øyen Amager. Stasjonen er tilrettelagt for sykler. Det nærliggende området består stort sett av boligstrøk, men også mange butikker og et yrende natteliv. Lergravsparken er omgitt av et eldre, noe tettere boligområde, som dog har opplevt økt kommersiell vekst efter metroens ankomst. Efter Lergravsparken fortsetter linjen på en hevet trasé mot flyplassen. Linjen kjører i tillegg inn i Tårnby kommune og takstsone 3. Øresund metrostasjon befinner seg i et industriområde, og er en av de ytterst få stasjonene på Københavns metro som ikke har tilknytning til busser. Amager Strand metrostasjon ligger 400 meter fra Amager Beach Park, som strekker seg med sine 4,6 kilometer langs med kysten til Amager. Denne stasjonen har heller ingen korresponderende busslinjer til metroen. Femøren metrostasjon ligger i et industriområde, i nærheten av Tiøen-parken. Kastrup er den første stasjonen som ligger i takstsone 4. Bydelen Kastrup består hovedsakelig av industriområder, men har også en småbåthavn og et badeland. Lufthavnen metrostasjon er endestasjonen til M2, og er tegnet av Vilhelm Lauritzen Arkitekter i en arkitektonisk stil som skiller seg ut fra de andre metrostasjonene i København. Stasjonen ligger over terminal 3 til Københavns flyplass, som er den største flyplassen i Norden og destinasjonssenter for SAS, Cimber Sterling og Norwegian. Terminal 3 er også tegnet av arkitektselskapet VLA. Kastrup Lufthavn stasjon blir betjent av DSBs intercity- og regionaltog, Øresundstog mellom København og Malmö, SJs X2000 linje til Stockholm, samt øvrige internasjonale tog på vei mot Sverige over Øresundsforbindelsen. Frekvens. Metroen opererer med en varierende frekvens gjennom døgnet. I rushtiden (kl. 07–10 og 15–18) er det en fire-minutters frekvens. Fra torsdag til lørdag kveld (kl. 24–05) er frekvensen på 15 minutter. I alle nettene fra lørdag til onsdag er det en tyve-minutters frekvens på alle metroens strekninger. På alle andre av døgnets timer består frekvensen av et tog hvert sjette minutt. Det ankommer et tog hvert tredje minutt på strekningen M2 deler med M1. Reisetiden fra Vanløse til Lufthavnen er 23 minutter, hvorav strekningen mellom Lufthavnen og Nørreport tar 14 og mellom Nørreport og Vanløse ni minutter. Trafikkmengde. I 2009 fraktet metroen 50 millioner passasjerer, per dag. Den oppnådde også en økning i driftspålitelighet – fra 97,8 til 98,6 prosent punktlige ankomster. Metroen har frem til september 2010 fraktet rundt 37 millioner passasjerer. AirTrain. AirTrain er en hyppig brukt betegnelse for ulike typer peoplemovers som benyttes for å enten flytte passasjerer rundt på terminalene, eller for å frakte reisende fra byen til flyplassen. Brasil under Sommer-OL 1996. Brasil under Sommer-OL 1996. 225 sportsutøvere, 159 menn og sekstiseks kvinner fra Brasil deltok i atten sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Brasil kom på 25. plass med tre gull-, tre sølv og ni bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Joaquim Cruz var Brasils flaggbærer under åpningsseremonien. Skalite. Skalite er et skihoppanlegg ved byen Szczyrk i Polen. Anlegget består av tre hoppbakker med størrelse K95 (HS106), K70 (HS77) og K40 (HS44). Den største bakken i anlegget er Polens tredje største hoppbakke, og var planlagt brukt under junior-VM på ski i 2008. HS106- og HS77-bakkene har plastmatter, slik at de også kan brukes i sommerhalvåret. Bakkerekorden på snø i K95-bakken er 116 meter, satt av Krzysztof Leja (Polen) 1. mars 2011. I K70-bakken er bakkerekorden 80 meter, satt av Krzysztof Leja 13. mars 2011. Rekorden i K40-bakken er 44 meter (Paweł Wąsek, 1. mars 2011). Historie. Den første Skalite-bakken ble åpnet i 1937, og tålte da hopp på opptil 40 meter. Etter utbygging i 1953 nådde Antoni Wieczorek 63,5 meter som ny bakkerekord. Foran den siste store utbyggingen hadde bakken K-punkt 85 meter og bakkestørrelse 93 meter. Bakkerekorden var 93,5 meter, satt av Krystian Długopolski og Adam Małysz. Skalite ble utbygd foran junior-VM i 2008, som skulle arrangeres i Szczyrk. I tillegg til hovedbakken, ble det også bygd to mindre hoppbakker i anlegget. Snømangel gjorde imidlertid at mesterskapet måtte flyttes til Zakopane, der hoppkonkurransene ble arrangert i Średnia Krokiew. HS106-bakken var i 2009 arena for hopprennene under det europeiske ungdoms-OL. Sommeren 2011 hadde den renn i mennenes Sommer Grand Prix og kvinnenes kontinentalcup. Anlegget var tildelt renn i verdenscupen for kvinner i januar 2012, men rennene ble avlyst. Guatemala under Sommer-OL 1996. Guatemala under Sommer-OL 1996. Tjueseks sportsutøvere, tjuefem menn og en kvinne fra Guatemala deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medaljer. Religion i Afghanistan. Islam er majoritetsreligion i Afghanistan. Over 99 % av befolkningen er muslimer, hvorav ca. 80 % er sunnimuslimer, 19 % sjiamuslimer og 1 % er andre. Flertallet av sjiamuslimer tilhører ithna ashariyya, men ismaelittiske sjia-grupper finnes også. Det er rundt 50 000 hinduer og sikher, hvor de første sies å ha blitt brakt til Afghanistan av britene under de anglo-afghanske krigene i det 19. århundre. Et mindre antall mennesker som praktiserer andre religioner finnes kanskje også i landet. Det er imidlertid viktig å nevne at alle tall er usikre da offisielle tall ikke eksisterer. Historie. Før islams ankomst i det 7. århundre var området bosatt av mennesker som praktiserte flere religioner, blant dem zoroastrianere, hinduer, buddhister og muligens jøder og andre. Gjennom historien har Afghanistan befunnet seg dels innen det iranske (persiske) kulturområdet, dels innen det indiske, og i gammel tid fantes derfor både iransk religion (zoroastrisme) og indiske religioner, spesielt buddhismen. Buddhismen har etterlatt seg storslagne minnesmerker, som Buddha-statuene i Bamiyan. Det var i det 7. århundre at islam begynte å spre seg og i løpet av det 9. århundre hadde de fleste områdene konvertert til den nye religionen. Etter islamiseringen på 800- og 900-tallet fikk landet flere sterke muslimske statsdannelser. Frem til 1890-tallet var landets Nuristan-region kjent som Kafiristan («kafirenes land») på grunn av dens innbyggere: nuristani-folket, et etnisk særegent stammefolk som praktiserte sine gamle religioner, det vil si animisme, polyteisme og sjamanisme. Deretter ble de tvangskonvertert til islam. I disse religionene ble blant annet en rekke guder dyrket som åpenbart var beslektet med guddommer i den vediske religionen i det gamle India. I 1950-årene ble islamistiske revolusjonære ideer fremmet av afghanske studenter som kom fra al-Azhar-universitetet i Egypt og av egyptiske sjeiker som underviste i rettsvitenskap ved universitetet i Kabul. Den sovjetiske okkupasjonen i 1979 førte til en omfattende nasjonal mobilisering, også på religiøst grunnlag. Med en gang det pro-sovjetiske regimet kom til makten i Afghanistan, gikk Afghanistan sosialistparti over til å undertrykke religion og realisere planen om statsateisme. PDPA angrep religion ved å fengsle, torturere og drepe medlemmer av religiøse samfunn, samt ved å innføre ågerforbud. Etter de nasjonale forsoningssamtalene i 1987 ble islam igjen statsreligion og landet fjernet ordet «demokratisk» fra dets offisielle navn. Fra 1987 til 1992 var landets offisielle navn Republikken Afghanistan. Etter den sovjetiske tilbaketrekningen i 1989, var islamske partier og væpnede grupper aktive i borgerkrigen som fulgte, hver og en med støttespillere i den muslimske verden, i første rekke Pakistan, Saudi-Arabia og Iran. Mellom 1996 og 2001 dominerte Taliban, som ønsket å innføre en islamsk stat basert på en ultrakonservativ og puritansk tolkning av islamsk lov. Sjiaislam. Qizilbash-folket i Afghanistan har tradisjonelt vært sjiamuslimer. På samme måte er hazarerne i hovedsak sjiamuslimer, de fleste tilhengere av tolver-sekten. De fleste afghanere følger ikke sjiaislam og denne minoritetsstatusen synes historisk sett å ha bidratt til periodisk diskriminering av hazarere. Andre grupper av hazarere er ismailittene. Kristendom. Noen ubekreftede rapporter hevder at det bor 500-8 000 afghanske kristne som praktiserer sin tro skjult i landet. Jødedom. Tidligere var det et lite jødesamfunn i Afghanistan, men medlemmer av dette samfunnet flyktet fra landet før og etter den sovjetiske invasjonen i 1979, og kun et individ, Zablon Simintov, praktiserer religionen i landet i dag. Zoroastrisme. Ifølge World Christian Encyclopedia, som ga statistikk for verdens land til Britannica, finnes det fortsatt noen zoroastrianere i Afghanistan. Tallene varierer mye selv om statistikken viser at litt over 300 000 afghanere ble regnet som zoroastrianere i 1970. Hinduisme og sikhisme. Det er rundt 50 000 hinduer og sikher som lever spredt i forskjellige byer, men de fleste bor i Jalalabad, Kabul og Kandahar. Andre mindre grupper inkluderer bahá'íer, som det ifølge en nylig beregning bor ca. 400 tilhengere av i landet. Senator Awtar Singh er den eneste sikhen i det afghanske parlamentet. Erlend Ropstad. Erlend Ropstad (født 17. september 1974) er en norsk sangartist og låtskriver. Han debuterte med EP-en "The Magnetic Tapes" i 2006 (Rec90), produsert av Øystein Greni (Big Bang) og spilt inn med Greni på trommer og andre instrumenter. Sanger fra denne utgivelsen dukket opp på filmmusikken til skrekkfilmen "Fritt Vilt". Året etter kom første albumet ut, "Bright Late Nights" på samme plateselskap (Rec90). Denne ble spilt inn i Grieghallen studio med produsent Davide Bertolini (Kings of Convenience) og musikere som Christine Sandtorv (Ephemera) og strykere og perkusjonister fra Bergen Filharmoniske Orkester med på innspillingen. "Bright Late Nights" var inne på lista ved kåringene av de beste albumene i 2007 i Adresseavisen, Fædrelandsvennen, Avisa Nordlys og Dagens Næringsliv. I utlandet, og spesielt i Tyskland var mottakelsen god. Musikkmagasinet INTRO kåret Erlend Ropstad til å være den artisten fra Norge man burde se opp for i fremtiden. Han har drevet utstrakt turné og konsertvirksomhet siden debuten i 2006, og i 2009 ble oppfølgeralbumet spilt inn i Grieghallen studio med utgivelse i juni 2010. I 2011 debuterte Ropstad som skuespiller i novellefilmen Himmelen bak huset, regissert av Steffan Strandberg. Filmen er basert på en bok av Gaute Heivoll og vist blant annet vist på Chicago International Children's Film Festival (CICFF) i oktober 2011. Lambert Daniel Kastens. Lambert Daniel Kastens (d. 1744) var en orgelbygger av tysk avstamning som var virksom i Danmark fra 1722 til 1744. Han arbeidet også i Norge. Kastens var utdannet av den berømte orgelbyggeren Arp Schnitger, og anses for en av hans beste elever. Schnitger hadde orgelbyggerprivilegiet i Slesvig, Holsten, Oldenburg og Delmenhorst, og da han døde (1719) overtok Kastens det. Han hadde verksted i Itzehoe, hvor han i tiden fra 1722 til 1724 bygget Garnisons kirkes første store orgel. Denne suksessen medførte flere store ordrer, særlig etter Københavns brann i 1728, så Kastens flyttet til Danmark og overlot verkstedet i Itzehoe til en annen Schnitger-elev, Johann Dietrich Busch. Dessverre er ingen av Kastens orgelverker bevart i funksjonsdyktig stand. Det nærmeste man kommer er Carsten Lunds rekonstruksjon fra 1995 i Garnisons kirke. Til gjengjeld kan man se Kastens orgelfasader i høybarokk stil i flere danske kirker: Århus domkirke, Slangerup kirke, Holmens kirke, Garnisons kirke, Trinitatis kirke og Reformert kirke. Sistnevnte orgel ble bygget til Københavns slott, men etter noen få år ble slottet revet ned og orgelet ble solgt til Reformert kirke. Fasaden er muligens blitt tilpasset i forbindelse med flyttingen. Orgelet i St. Laurentii Kirche i Itzehoe ble påbegynt i 1716 av Schnitger, men han døde innen det var ferdig, så Kastens fullførte det. Som i Danmark er det kun fasaden som er bevart, men man har brakt principalpipene til å klinge igjen i 2000. Kastens sto for for byggingen av barokkorgelet i Oslo Domkirke i 1720-årene og det ble ferdig i 1727. Det er ingen piper bevart fra dette, men selve orgelfasaden er fremdeles i bruk. Arkitekturåret 1804. Arkitekturåret 1804 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1804. Hellas under Sommer-OL 1996. Hellas under Sommer-OL 1996. 121 sportsutøvere fra Hellas deltok i atten sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De kom på 16. plass med fire gull- og fire sølvmedaljer. Vektløfteren Pyrros Dimas var gresk flaggbærer under åpningsseremonien. Matias Orheim. Matias Orheim (født 26. juli 1884 død 20. april 1958) var en norsk salmedikter og lekpredikant. Han gav ut flere sangbøker, og skrev tilsammen 178 melodier og omtrent 1000 dikt. Seks av sangene hans er i "Norsk salmebok" og tretten sanger er med i bedehussangboken "Sangboken Syng For Herren,". Mest kjent av disse er «Kvardagskristen vil eg vera». I tillegg drev han en utstrakt reisevirksomhet og besøkte alle landets prestegjeld med unntak av de seks nordligste i Finnmark. Dit fikk han ikke komme fordi han brukte nynorsk. Når han reiste rundt og forkynte spilte han også sangene sine. De akkompangerte han enten på fele eller på glass. Sangene hans bærer preg av å være skrevet inn i en vekkelsestradisjon. Orheim vokste opp på gården Orheim i Stårheim i Nordfjord. Han kom tidlig inn i den frilyndte ungdomsbevegelsen, og følte avstand til pietismen. Dette ble derimot endret på et friluftsmøte i Stårheim i pinsen i 1900. Der var talerne Ludvig Hope og Thormod Rettedal. Orheim regnet seg som kristen etter dette møtet, og skrev sin første salme, «Eg fann min Gud i ungdomsår» dagen etter. Omtrent på denne tiden begynte han å få problemer med synet, og etterhvert ble han helt blind. Dette skjedde imidlertid ikke før i 1916, og fram til dette reiste han som omreisende forkynner for Den Vestlandske Indremisjonsforbund og Kristiania Indremisjon. Han jobbet senere for Norges Kristelige Ungdomsforbund, og i 1948, etter at han hadde blitt pensjonist, hadde han hele 400 møter. Matias og kona Maria hadde et svært nært forhold. Hun var med han på mange av reisene hans og hjalp han med det han ikke klarte på grunn av sitt manglende syn. De ba til Gud om å få dø sammen, og bønnen gikk i oppfyllelse: Matias døde kvelden 20. april 1958, og Maria senere samme natt. De ble gravlagt sammen i Stårheim kyrkje. "Ungdomskvad", en samling av sangene hans, solgte 65 000 eksemplarer i det siste opplaget. Orheim fikk kongens fortjenstmedalje i gull i 1953. India under Sommer-OL 1996. India under Sommer-OL 1996. Førtini sportsutøvere fra India deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. India kom på delt 71. plass med en bronsemedalje. Landhockeyspilleren Pargat Singh var nasjonens flaggbærer under åpningsseremonien. Epigyn. Epigyn er en den synlige delen av kjønnsåpningen hos hunn edderkoppen. Epigynet er en kitinisert plate, som kan være ganske forskjellig mellom artene. Ikke alle hunn edderkopper har et synlig epigyn. Hunnens kjønnsåpning sitter foran på undersiden av bakkroppen, nær ved åpningene til boklungene. Mange av edderkoppartene er svært like hverandre av ytre utseende, og det er umulige å skille artene uten å undersøke genitaliene. Epigynet viktigste funksjon er å lede hannens pedipalper inn til kjønnsåpningen under parring. Hannen palper er på samme måte som epigynet ulike fra art til art, og passer perfekt til epigynet. Dette gjør at ulike arter ikke kan parre seg. Indonesia under Sommer-OL 1996. Indonesia under Sommer-OL 1996. Førti sportsutøvere fra Indonesia deltok i elleve sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De kom på 41. plass med en gull-, en sølv- og to bronsemedaljer. Iran under Sommer-OL 1996. Iran under Sommer-OL 1996. Atten sportsutøvere,sytten menn og en kvinne fra Iran deltok i seks sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Iran kom på 43. plass med en gull-, en sølv- og enbronsemedalje. Skytteren Lida Fariman var Irans flaggbærer under åpningsseremonien. Arkitekturåret 1805. Arkitekturåret 1805 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1805. Arkitekturåret 1806. Arkitekturåret 1806 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1806. Priser. Portrett av Claude Nicolas Ledoux med datteren sin ca. 1782Musée Carnavalet, Paris Hilda Ellis Davidson. Hilda Roderick Ellis Davidson (født "Hilda Roderick Ellis" 1. oktober 1914 – 6. januar 2006) var en engelsk religionsforsker av folkeminne og mytologier. Hennes hovedområde var germansk (herunder også norrøn mytologi) og keltisk religion. Som metode brukte Davidson litterært, historisk og arkeologisk kildemateriale som utgangspunkt for analyser av tradisjonelle nordeuropeiske forestillinger og skikker. Hennes bok "Gods and Myths of Northern Europe" fra 1964 (oversatt til dansk av Gunnar Nissen og redigert av Thorkild Ramskou som "Nordens guder og myter" i 1967) regnes stadig som en av viktigste beskrivelser av germansk mytologi; og på blant annet den bakgrunn beskrives som en meget betydelig bidragsyter til studiet av nordisk religion og norrøn mytologi. Likesom mange av hennes øvrige publikasjoner ble dette verk utgitt under navnet "H. R. Ellis Davidson". Davidson var medlem av Society of Antiquaries, og var formann for Folklore Society fra 1974 til 1976, som hun var medlem av fra 1949 til 1986. Biografi. Hilda Roderick Ellis ble født i Bebington, Wirral, Cheshire, i 1914. Hun oppnådde eksamen med høyeste utmerkelse fra Newnham College ved University of Cambridge i engelsk, arkeologi og antropologi. Deretter begynte hun på studier av norrøn hedendom. I 1943 utga hun under sitt pikenavn Hilda Ellis sin første bok: "The Road to Hel: A Study of the Conception of the Dead in Old Norse Literature". Davidson var foreleser ved Royal Holloway College fra 1939 til 1944, deretter på Birbeck College. I 1949 ble hun medlem av Folklore Society. Davidson ble i 1969 ansatt som forsker på Lucy Cavendish College på University of Cambridge. I 1971 ble hun lektor, og i 1974 ble hun utnevnt til fellow. I 1980 begynte Davidson å arbeide på en biografi om Katharine Mary Briggs, en britisk forfatter av folkeminne, og den ble utgitt i 1986. I 1985 mottok Davidson medaljen «Folklore Society's Coote Lake», og hennes verk fra 1988, "Myths and Symbols of Pagan Europe" ble tildelt Katharine Briggs-prisen. Davidson var æresmedlem av Folklore Society fra 1985, og hun grunnla Katharine Briggs Club i januar 1987. Klubbens tre første publikasjoner ble redigert av Davidson, og den tredje ble til og med dedikert henne. En annen av Davidsons store interesser var forskningshistorisk studie av folkeminne, som blant annet i samarbeid med Carmen Blacker førte til utgivelsen av en essaysamling ved tittelen "Women and Tradition: A Neglected Group of Folklorists" (2000). I Davidsons senere verker fokuserte hun især på de kulturelle og religiøse forbindelser mellom de germanske og keltiske kulturer. Dette arbeidet ble presentert på en rekke symposier kalt "Nordic-Celtic-Baltic Legend" i Irland og København i løpet av 1990-tallet. I 2005 ble hennes helbred for dårlig til å kunne reise. I hennes siste år var hun ansvarlig for Cambridge Folklore Group. og utover dette fungerte hun som klokker og kirkeverge ved hennes lokale kirke. Davidson døde i Kent i januar 2006, 91 år gammel. Hun etterlot seg to barn og ti barnebarn. Fuji Television. Fuji Television er Japans største kommersielle fjernsynskanal. Den startet sine sendinger i 1959. Ogoveidae. Ogoveidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vekjerringer (Opiliones). Utseende. Små til middelsstore (3-5 mm) vevkjerringer uten øyne. Pedipalpene er sterkt modifiserte, beina forholdsvis korte. Over hele kroppen er det spredt sansehår og andre sanseorganer (sensiller). På beina, hoftene og på bakkroppens bukplater finnes det en spesiell, kutikulær struktur kalt Hansens organ. Levevis. Disse vevkjerringene lever i tropisk regnskog. Utbredelse. Familien er bare kjent fra det ekvatoriale Vest-Afrika. De er kjent fra Kamerun, Republikken Kongo og Ekvatorial-Guinea. My Old Kentucky Home. «My Old Kentucky Home» (Opprinnelig betitlet «Poor Uncle Tom, Good Night!» og noen ganger også betitlet «My Old Kentucky Home, Good Night!») er Kentuckys delstatssang. Den ble publisert av Stephen Foster i 1853 og ble antatt av the Kentucky General Assembly som offisiell delstatssang 19. mars 1928. Sangen beskriver en scene fra livet på en slaveplantasje. Abolisjonisten Frederick Douglass trodde at sangen var sympatisk innstilt til slavene. I 1986 hørte det eneste afrikanske-amerikanske medlemmet av Kentucky General Assembly på den tiden en fremførelse av japanske besøkende som sang ordet «darkies». Han sa at teksten: "«formidler bibetydninger av rasediskrimering» Historie. Det første utkastet til «My Old Kentucky Home» fantes i Stephen Collins Fosters arbeidsbok under tittelen «Poor Old Tom, Good Night!» Den ble publisert i 1853 av New York Citys Firth, Pound and Company. Ifølge forkloren var Foster inspirert til å skrive sangen, da han reiste fra sitt hjem i Pittsburgh, Pennsylvania, til New Orleans, Louisiana. Han stoppet i Bardstown, Kentucky, for å besøke sine søskenbarn, familien Rowan og så deres praktfulle herregård "Federal Hill". Imidlertid, mens Fosters reise til New Orleans er veldokumentert, har ikke hans stopp i Kentucky blitt endelig bevist. Problematisk er det også at teksten ikke refererer til en herregård, men til en «liten hytte» («little cabin»). Fosters reise fant også sted i 1852, etter at det første utkastet til sangen allerede hadde blitt skrevet. Fosters eneste dokumenterte reise til Kentucky inntraff i 1853, da hans mor tok ham med for å besøke slektninger i Augusta og Louisville. En annen forklaring gir uttrykk for at Foster var inspirert av Harriet Beecher Stowes roman "Onkel Toms hytte" ("Uncle Tom's Cabin"), som ble publisert i 1851. Norske versjoner. Erich Erichsen har skrevet en dansk tekst som én av de norske bygger på. Tittelen er «Se solen ler». Erling Krogh med orkester spilte den inn i København 4. juni 1931. Sangen ble utgitt på 78-platene His Master's Voice X 3780, His Master's Voice A.L. 2114 og Victor V-15029. «Gamlelandet» er en annen norsk oversettelse av denne amerikanske sangen, gjort av Bjørn Tore André. Den har ofte vært spilt i Radioprogrammet «Sangtimen» på NRK. Den finnes også innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap.20" med Rita Engebretsen. Pettalidae. Pettalidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vekjerringer (Opiliones). Utseende. Små (kroppslengde 2-5 mm) vevkjerringer med forholdsvis korte bein og oval kropp. De fleste har øyne men disse er lite synlige. Levevis. Alle artene bortsett fra den hulelevende "Speleosiro argasiformis" lever mellom løvstrø. Utbredelse. Familien er utbredt i tempererte områder på den sørlige halvkulen: sørligste Sør-Amerika, Sør-Afrika, Madagaskar, Australia og New Zealand. Dessuten er den funnet på Sri Lanka. Sironidae. Sironidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Utseende. Sironidae er små (kroppslengde 1-2,5 mm), blinde vevkjerringer med forholdsvis korte bein. På farge er de gule, oransje, røde eller svarte. Ryggplatene på oversiden er sammenvokst til én enkelt plate, men man kan skimte segmentgrensene som grunne tverrfurer. Chelicerene er forholdsvis store og kraftige. Levevis. De fleste av disse vevkjerringene lever i huler i kalksteinsområder. Utbredelse. Familien er utbredt i Sør- og Mellom-Europa, Tyrkia, Japan og Nord-Amerika. Denne familien kan være et av ganske få eksempler på en dyregruppe som har flesteparten av sine arter i Europa. På grunn av sin antatt dårlige spredningsevne er denne familien, sammen med de andre familiene i Cyphophthalmi, regnet som nyttige modellorganismer i studiet av mønstre i biogeografi, ved at de viser sammenhenger mellom landområder langt tilbake i tid. Chitose. er en by på øya Hokkaidō i Japan. Byen grenser til Eniwa i nord og av Tomakomai i sør. I 2008 hadde byen en anslått befolkning på 92 323 og en befolkningstetthet på 155 personer per km². Det totale arealet er 59 495 km². Byen ble grunnlagt 1. juli 1958. Klima. Varmeste og kaldeste temperaturer som er målt, er henholdsvis 33,6°C og –30,7°C. Arkitekturåret 1807. Arkitekturåret 1807 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1807. Troglosironidae. Troglosironidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Familien er bare kjent fra Ny-Kaledonia, der det finnes minst 13 arter. Fylogenetiske analyser kan tyde på at det er en meget gammel gruppe, et eksempel på hvor unik faunaen på Ny-Kaledonia er. Utseende. Små (kroppslengde marksimalt 2,5 mm), blinde vevkjerringer med forholdsvis korte bein. Ryggplatene er vokst sammen til ett sammenhengende skjold, men man kan se segmentgrensene som grunne tverrfurer. På hver side av forkroppen er det en kjegleformet knøl. Levevis. Mange av de kjente artene lever mellom løvstrø i skog, særlig fuktige skoger, men det er også noen som lever i huler. Utbredelse. Familien er bare kjent fra Ny-Kaledonia. Grenmaller. Grenmaller er en gruppe harniskmaller i underfamilien Loricariinae. De er ferskvannsfisk som lever i Sør-Amerika. Størmaller ("Sturisoma") kalles ofte feilaktig for grenmaller på norsk. Parva-grenmalle ("Rineloricaria parva", syn.: "Hemiloricaria parva", "Loricaria parva") er en art som av og til også kalles grenmalle på norsk. Grenmallene regnes som søstergruppen til "Sturisoma". Navnet "Farlowella" var til ære for den amerikanske botanikeren William Gilson Farlow ved Harvard University. Farlow forsket på alger, som utgjør en viktig del av kosten til disse fiskene. Grenmallene ligner på pinner eller grener. Akvaristikk. De regnes som svært fredelige akvariefisk. Arkitekturåret 1808. Arkitekturåret 1808 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1808. Bergen Triathlon. Bergen Triathlon er en fulldistanse (Ironman) triatlon som arrangeres årlig i Bergensområdet. Stevnet består av 3800 meter svømming, 180 kilometer sykling og et avsluttende maratonløp. Historie. Bergen Triathlon er arvtaker til Bergen Voss Triathlon som ble avholdt i 2008 og 2009. Stevnet ble avholdt for første gang 19. juni 2010. Arrangør er Bergen Triathlon Club. 2010 utgaven hadde omlag 120 påmeldte deltagere. Av disse møtte 93 frem til start. Det var deltagere fra Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Frankrike, Italia, England, Australia og Brasil med på stevnet. Været var solfyllt, men etter en rekordlang vinter og en kald vår var sjøtemperaturen bare ca 10 grader på stevnedagen i slutten av Juni. Svømmingen ble derfor langt til Tveitevannet på Askøy. Det var sterk nordlig vind på stevnedagen på grunn av plasseringer av lav og høytrykk systemer, ca 15-20m/s vind ble målt av meteorologisk institutt. Det ble derfor en tøff dag for deltagerne og endel måtte gi tapt underveis. 76 av de startende deltagerne fullførte hele distansen. Vinner ble Frank Denis Kristiansen fra SK Rye i Oslo, fulgt av Lars Haugvad fra Flipsquad snowboardklubb og Joakim Reitan fra Oslofjord Triatlon. Begge startende damer fullførte distansen og raskest var Bibbi Misje foran Siri Dalheim, begge fra Bergen Triathlon Club. Stevneleder var Ole Jacob Taraldset 2011 utgaven er fastlagt til lørdag 18. juni 2011. Det vil da også arrangeres halv distanse i tillegg til full distanse. Løypebeskrivelse. En deltaker passerer etter en runde på sykkeletappen i 2010. Svømmedelen. Svømmedelen er plassert til Kollevågen Friluftsområde, men ved gjennomføring i 2010 måtte den flyttes til Tveitevatnet fordi temperaturen i sjøen var for lav. Sykkeldelen. Etter skiftesone 1 (T1) i Kollevågen, starter sykkeldelen som består av 4 runder fra Kollevågen, forbi Tveitevannet til Ravnanger, og fra Ravnanger følger man hovedveien til Herdla hvor vending er. Tilbake følges samme rute til man kommer like før Ravnanger der man tar til høyre mot Hanøytangen og Kollevåg for å fullføre runden. Det er ingen store klatringer i løpet av syklingen, men det er kupert som løypeprofilen viser. Løpsdelen. Etter skiftesone 2 som befinner seg noen hundre meter fra skiftesone 1, skal det løpes 4 runder a 10.55 km mellom Kollevåg og Ramsøy Vinnere. Frank Denis Kristiansen vant herreklassen suverent i 2010. Arkitekturåret 1809. Arkitekturåret 1809 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1809. Caddidae. Caddidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Disse små vevkjerringene kjennes lett på de meget store øynene. Utseende. Små vevkjerringer (kroppslengde 1-3 mm). Øynene er store og sitter på et høy og kraftig knøl på forkroppen. Kroppen er gjerne kontrastrikt farget. Pedipalpene er store, det ytterste leddet lite og klubbeformet uten klo. Levevis. Disse artene lever mest på skogbunnen, der de er å finne mellom løvstrø, under steiner og falne stokker. Utbredelse. Familien er vidt utbredt og finnes i Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, i Sør-Afrika, Australia, New Zealand og Japan. Et interessant tilfelle er artene "Caddo agilis" og "Caddo pepperella", som begge finnes både i det østlige Nord-Amerika og i Japan. En fylogenetisk analyse () tyder på at disse artene alt var skilte da disse områdene skilte lag. Isla Colón. Kart over øygruppa Bocas del Toro. Isla Colón befinner seg øverst til venstre i kartet. Isla Colón er den nordligste øya i øygruppa Bocas del Toro i Panama. Den er også den viktigste av øyene, og provinsen Bocas del Toros administrasjonssentrum, byen Bocas del Toro, ligger her. Isla Colón har også en flyplass og en havn. Øya er et svært populært turistmål. Den går regelmessige båter til og fra fastlandet, og man kan ta vanntaxi til alle de andre øyene i øygruppa. Lørdagsbilaget. Lørdagsbilaget (12. januar 1985 – 2. mars 1985) var en norsk TV-serie med åtte episoder, laget av NRK som en etterligning av svenske "Razzel" fra SVT i 1984. Det startet klokken 20:20 og gikk kvelden til ende, kun avbrutt av Kveldsnytt. Programlederne var Karin Julsrud, Pål Bang-Hansen og Tore Johannessen. Ifølge produksjonsleder Stein Roger Bull skulle man «...ha konkurranser både for barn og voksne, TV-filmer og egenproduserte moroserier...»Tross boksekamp mellom Einar Førde og Børre Rognlien var mottakelsen til første episode lunken. Ved siste episode hadde det, med 73 prosent oppslutning, blitt nasjonens mest sette, idet det passerte Lørdagsrevyen som bare hadde 70 prosent. I etterkant mente Pål Bang-Hansen at programmet hadde vært litt vel forsiktig. Som et forsøk viste man reklame for ideelle organisasjoner, tilvirket av inviterte reklamebyråer. Den ensidige fokus på avbruddsbasert reklame ble kritisert av Frank Aarebrot som mente at flere former for reklame burde bli utprøvd når man nå var i gang. Slavko Labovic. Slavko Labović (født 1963, i Kolašin, Montenegro) er en dansk skuespiller blant annet kjent som Leo i den norske filmen Tomme Tønner. Han er også kjent som den serbiske kjeltringen i den danske film-trilogien Pusher. Slavko kom sammen med mor og søsken til Ballerup i Danmark som fireåring, for å bo hos faren. Han debuterte på filmlerretet i 1996 med filmen Pusher. Foruten skuespilleryrket, er Slavko styreleder i Den serbisk-ortodokse kirke i Danmark. Arkitekturåret 1665. Arkitekturåret 1665 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1665. Bygninger. Baroniet med rosehagen i forgrunnen Cityringen. Diagram over Københavns metro etter anlegget av Cityringen. Forsøksboring ved den nye strekningen Cityringen er den fjerde og neste utviklingsfasen til Københavns metro. Anleggsloven ble vedtatt 1. juni 2007, basert på en avtale mellom regjeringen, Københavns kommune og Frederiksberg kommune fra desember 2005, samt et politisk forlik mellom de danske partiene Venstre, Det Konservative Folkeparti, Dansk Folkeparti, Radikale Venstre, Socialdemokraterne og Socialistisk Folkeparti. Anleggskostnadene forventes å komme opp i 15 milliarder danske kroner, hvorav Københavns kommune betaler 4,8 mrd, Frederiksberg kommune 0,8 mrd og den den danske stat 4 mrd. De resterende 5,4 milliardene vil komme fra billettinntekter. Utredning og undersøkelse av geologiske og arkeologiske forhold begynte i 2007, mens selve anleggsarbeidet vil starte i løpet av 2010.. Det regnes med at hele banen vil stå ferdig i 2018. Cityringen forbinder bl.a. Københavns hovedbanegård med Rådhuspladsen og forbindes med de nåværende linjene på Kongens Nytorv og Frederiksberg. Hele Cityringen vil gå i tunneler, i motsetning til fase 1 og 2 som har overjordiske strekninger, og fase 3 som består av både tunnel, hevet bane og bane i plan med jordoverflaten. Det er forventet at utformingen av tunneler og stasjoner vil ligne de eksisterende, men det vil bli bygget flere heiser på de eventuelle stasjonene. Cityringen forventes å transportere nesten passasjerer om dagen, men det vil allikevel ta mange år før omkostningene på godt 12 milliarder vil være tjent inn. Flere eksperter har imidlertid allerede før lovens vedtakelse påpekt en betydelig risiko for budsjettoverskridelser, så tilbakebetalingstiden kan bli enda lengre. Cityringen vil bli betjent av linje M3 og M4. M3 vil kjøre hele linjen, mens M4 foreløpig kun vil kjøre København H. mellom Trianglen–Nørrebro. På sikt kan linje M4 forlenges med nye strekninger mot Sydhavnen/Valby og Brønshøj. Monoscutidae. Monoscutidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Utseende. Små til ganske store (kroppslengde 2-10 mm), vanligvis brune til svarte vevkjerringer. Noen arter har flekker i sterke farger. I underfamilien Megalopsalidinae har hannene kraftig forstørrede pedipalper. De nybeskrevne arten "Australiscutum triplodaemon" utmerker seg ved å ha asymmetriske chelicerer hos hannene. Levevis. Disse artene finnes gjerne i skog. Utbredelse. Familien finnes i Australia og på New Zealand. IBX. IBX (offisielt navn: IBX Group AB) er et svensk selskap som ble grunnlagt i 2000 etter et initiativ fra Ericsson og SEB. I 2010 ble IBX Group AB kjøpt opp av Capgemini. IBX leverer sourcing, innkjøp og betalningsløsninger gjennom produktet IBX On Demand Platform. IBX leverer disse løsningene som tjenester. IBX har kunder som Ericsson, Skanska, Lufthansa, Kraft, Jernbaneverket og Difi. IBX har 232 ansatte og opererer i hele verden. IBX har seks kontorer i Europa: Stockholm (hovedkontor), København, Helsingfors, Frankfurt, Oslo og Oxford. Historie. IBX ble grunnlagt i oktober 2000 etter et initiativ av Ericsson, SEB, e-handelspartnere og grunnleggerne. Grunnleggerne er Hans Ahlinder, Björn Böhme, Christer Hallqvist og Peter Lageson. I begynnelsen ble det opprettet et applikasjonsmiljø, og IBX realiserte de to første kundene, Ericsson og SEB. I 2005 kjøpte IBX opp det tyske e-handelsselskapet "trimondo GmbH" og "Portum AG". I februar 2010 annonserte Capgemini at de hadde kjøpt IBX. Magasin. IBX gir ut det faglige innkjøpsmagasinet Efficient Purchasing to ganger i året. Arkitekturåret 1660. Arkitekturåret 1660 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1660. Bygninger. Baroniet med rosehagen i forgrunnen Regin Hjertholm. Regin Hjertholm (født 20. mai 1960 i Helsingør, Danmark) er en fotograf og bildekunstner, bosatt i Bergen. Hjertholm er blant annet innkjøp av Norsk Fotografisk Museum – Preus Fotomuseum og av Museet for Fotokunst i Odense, Danmark. Han har hatt flere egne utstillinger, og deltatt i en rekke kollektivutstillinger. I 1993 utga han "Nattbilder", eske med 12. kunstkort. I 1994 fikk han i Visuelt-94s pris for illustrasjon til "Kjærlighet i koleraens tid" i Årets vakreste Bøker. Han er medlem av Forbundet Frie Fotografer og tilknyttet bildebyrået Samfoto. Antikkens greske teater. Antikkens greske teater, eller antikkens greske drama, er den teaterkunst som ble utviklet og blomstret i antikkens Hellas og greskspråklige områdene i tiden mellom rundt 550 og 220 f.Kr. Bystaten Athen, som ble en betydelig kulturell, politisk og militærmakt i løpet av denne perioden, var dets senter og omdreiningspunkt. Her ble teateret institusjonalisert som en del av en religiøs og folkelig festival kalt "Dionysia" som æret den ekstatiske guden Dionysos. Tragedien (slutten av 500-tallet f.Kr.), komedien (486 f.Kr.) og satyrspill var de tre dramatiske formene som oppsto her. Teateret hadde en viktig posisjon i antikkens Hellas, man diskuterte og lærte seg de dyder og holdninger som var sentrale i samfunnet. Athen eksporterte festivalen til sine tallrike kolonier og allierte for å fremme en felles kulturell identitet. Vestens teater i Europa og Nord-Amerika har sin opprinnelse i Athen, og dets drama har siden hatt en betydelig og vedvarende innflytelse på vestlig kultur som helhet. Etymologi. Ordet τραγῳδία ("tragoidia"), som ordet «tragedie» er avledet fra, er et tøyelig sammensetning av to greske ord: τράγος ("tragos") eller «geit» og ᾠδή ("ode") i betydningen «sang», fra ἀείδειν ("aeidein"), «å synge». Denne etymologien, ordforklaringen, indikerer en forbindelse mellom praksisene til oldtidens dionysiske mysterier, noe henvisningen til geitbukken og «geitesang» peker på, men det er selvsagt ikke mulig med sikkerhet å vite hvordan disse ekstatiske fruktbarhetsritualene ble grunnlaget for fastlagte dramaforestillinger som tragedie og komedie, men muligens var det et behov for samfunnet å kontrollere de ekstatiske og ville aspektene ved kulten. Mulig var også det greske koret i dramaforestillingene kledde som satyrer i geitelignende kostymer. Opprinnelse. Romersk sarkofag med dionysisk opptog, Kapitolmuseet Roma. Det er antagelig summen av flere grunner til framveksten av det greske teater. En bakgrunn er at i byer som Athen synes det å ha blitt alminnelig at de som tilhørte den frie delen av befolkningen kunne lese, skrive og regne. Undervisningen var en privat og uformell veiledning fra eldre og lærde, gjerne i et mester-disippelforhold. Bokproduksjon var begrenset og i beskjeden målestokk. En for sterk vekt på det skrevne ord er derfor en fortegnet bilde: grekerne foretrakk å tale og å lytte. Arkitekturen var formet for det talte ord med store utendørsscener og forsamlingshaller. Lyrisk diktning ble skapt med tanke på offentlig framføring, ofte ved et kor, ved høytidelige anledninger. Det gjaldt også prosa, om enn i mindre grad, og eksempelvis holdt Herodot offentlige opplesninger fra sitt historieverk og de fleste av Platons bøker er karakteristisk nok i dialogform. Selve opprinnelsen til teateret, og da tragedien, er dunkel. Framveksten av lyrisk diktning innebar sang ved seremonielle anledninger, særlig i tilknytning til gudene, og ble sunget til akkompagnement av en lyre og senere også fløyte. Sangen, og særlig korsangen, ble ofte ledsaget av dans eller mime, og tidvis bar danserne masker eller særskilte drakter. Det var gjerne når de skulle forestille satyrer som ledsaget Dionysos, den sentrale guden sammen med fruktbarhetsgudinnen Demeter. Dionysos var en folkelig gud (oversett av Homer), vinen og ekstasen, raseriet og orgienes gud. Martin Litchfield West har spekulert om at tidlige studier av gresk religion og teater, som er innbyrdes forbundet, særlig de orfiske mysterier, var tungt påvirket av sentralasiatisk sjamanistisk praksis. Et stort antall av orfiske skriblerier som ble avdekket i Olbia i Ukraina synes å bekrefte at denne greske kolonien var et betydelig kontaktpunkt. Eli Rozik har pekte på at sjamanen som sådan er sett på som en urtypisk skuespiller som påvirket ritualene i det tidligste greske teater. Man ser gjerne kombinasjonen av lyrisk diktning og dionysisk ritual som tragediens forhistorie, men denne forklaringen vanskelig å se ettersom det som vokste fram var verken rituell dans eller korsang til ære for guddommen, eller sammenkobling av dem begge, men noe helt nytt, nemlig teateret. Dramatiske forestillinger var viktige for athenerne, det er åpenbart ved at det ble opprettet dramatevlinger i forbindelse med den urbane (i motsetning til rurale) festen Dionysia. Dette ble organisert muligens for å fostre lojalitet blant de greske stammene på Attika. Festivalen oppsto en gang rundt 508 f.Kr. Mens det ikke eksisterer noen dramatiske tekster fra 500-tallet f.Kr. kjenner vi navnene på tre stykker som konkurrerte om å få sine stykker satt opp: Thespis, Pratinas og Frynikhos. Hver av dem er kreditert med ulike nyvinninger innenfor dramaet. Gresk tragedie ble gjort i Athen en del år før 532 f.Kr. da Thespis var den tidligste kjente skuespiller. Etter å ha vært vinner av den første dramatevling som ble holdt i Athen, ble han "exarchon", «lederen», av de dityramber («jubelhymner») som ble framført i og rundt omkring på Attika, særlige i det rurale Dionysia. På Thespis' tid var dityramben utviklet langt fra sine kultiske røtter. Under innflytelsen fra de heroiske epos, dorisk korlyrikk, og nyvinningene til den dionysiske poeten og musikeren Arion, den hadde blitt en fortellende, balladelignende sjanger. På grunn av dette er Thespis tidvis blitt karakterisert som «tragediens far», men hans betydning her er bestridt, og han er noen ganger listet så sent som den 16. i den kronologiske rekke av greske tragikere; statsmannen Solon er eksempelvis kreditert for å komponere dikt hvor figurene snakker med deres egen stemme, og oppleste framføringer av Homers epos av rapsoder (omreisende skalder eller underholdere) var populære på festivaler i tiden før 534 f.Kr. Således er Thespis' sanne bidrag til dramaet i beste fall uklart, men hans navn har i noen språk blitt udødeliggjort som et fellesbegrep for en utøver, — en «thespianer». Kastrup metrostasjon. Kastrup er en metrostasjon på Amager. Den ligger på Københavns metros linje M2, og befinner seg i takstsone 4. Stasjonen ble innviet i 2007 og ligger på bakkenivå med inngang fra Alleen. Forlengelsen av linje M2 til Københavns Lufthavn, Kastrup ble åpnet 28. september 2007. Kastrup stasjon er stasjon for tettstedet Kastrup, ikke for Kastrup Lufthavn. Flyplassen har to andre stasjoner, som også noen ganger betegnes som «Kastrup stasjon». Disse stasjonenes korrekte navn er Amagerbanen. Den tidligere Amagerbanen hadde også en «Kastrup stasjon», stasjonsbygningen ligger rett sydvest for metrostasjonen. Arkeologiåret 1710. Arkeologiåret 1710 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1710. Utforskninger. En stille gate i Pompeii Arkeologiåret 1711. Arkeologiåret 1711 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1711. Utforskninger. En stille gate i Pompeii Arkeologiåret 1714. Arkeologiåret 1714 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1714. Utforskninger. En stille gate i Pompeii Arkeologiåret 1718. Arkeologiåret 1718 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1718. Utforskninger. En stille gate i Pompeii Arkeologiåret 1719. Arkeologiåret 1719 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1719. Utforskninger. En stille gate i Pompeii Neopilionidae. Neopilionidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Utseende. Små (kroppslengde 0,9-4 mm) vevkjerringer. Noen arter av Enantiobuninae er blå, en uvanlig farge for vevkjerringer (og dyr i det hele tatt). Utbredelse. Familien er utbredt på den sørlige halvkulen, i Sør-Amerika, Sør-Afrika og Australia. Tor A. Helliesen. Tor Ambrosius Helliesen, født i Halden 1855, død i Stavanger 1914, var en norsk zoolog og praktiserende arkeolog. Helliesen var utdannet zoolog, og ble ansatt som konservator ved Stavanger Museum i 1882. Som eneste vitenskapelige ansatte, fikk han dermed også ansvaret for museets arkeologiske samling. Dette ansvaret tok han svært alvorlig, og opparbeidet seg etter hvert en betydelig arkeologisk kompetanse. Foruten en rekke utgravninger la han også ned et betydelig arbeid i å registrere og kartfeste fortidsminner i Stavangerområdet og Nord-Jæren. Reaktiv effekt. Reaktiv effekt, blir ofte kalt "blindeffekt". Reaktiv effekt for en vekselstrømkrets er ved sinusformet strøm lik produktet av effektiv strøm, effektiv spenning og sinus til faseforskyvningen mellom strøm og spenning. Ved en elektromagnetisk kraft der vi har en spole tvinnet rundt en jernkjerne er den reaktive effekt med på å bygge opp det magnetiske feltet når strømmen vokser. Den samme energien leveres tilbake fra spolen når strømmen i spolen avtar. Derfor "forbrukes" det ikke reaktiv effekt, sagt med andre ord reaktiv effekt utgjør ingen belastning og kan ikke omsettes til arbeid. Det er en effekt som svinger ("pendler") mellom last og spenningskilde. Det kreves derimot at spenningskilden er stor nok til å kunne stille den effekten til "disposisjon". Den reaktive effektflyten skaper også ekstra spenningstap og effekttap på overføringsskabelen /lederen. Dette tapet kommer i tillegg til det tapen den aktive effekten medfører. Den har samme dimensjon som effekt og måles i enheten VAR (Volt-ampère reaktiv), med samme dimensjon som watt. Gustav Mørck. Gustav Mørck, født i 1848, død i 1919, var en norsk arkeolog. Mørck var opprinnelig sjømann, men tok artium i 1874 for så å studere humaniora. I 1892 fikk han ansettelse som museumsassistent ved Universitetets oldsaksamling, og var fra 1902 amanuensis samme sted fram til han gikk av med pensjon i 1913. Fra 1904 og framover var museets direktør Gabriel Gustafson opptatt med å grave ut, katalogisere og konservere Osebergfunnet, praktisk talt på full tid. Mørck var derfor den som fikk ta seg av det daglige arbeidet med samlingene. Sclerosomatidae. Sclerosomatidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Utseende. a>). Disse artene kan være ganske fargerike. Disse vevkjerringene er svært langbeinte, kroppen ser nærmest ut som en liten knute midt mellom åtte meget lange og tynne bein. De er stort sett middelsstore. Kroppen er ofte gul- eller rødaktig, eller mørk brunlig. Denne familien har ikke noe særlig av pigger og utvekster på kroppen som man ofte ser hos andre vevkjerringer. Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler. Systematisk inndeling. De ca. 1300 kjente artene fordeler seg på ca. 150 slekter. Familien blir ofte slått sammen med Phalangiidae. Theodor Petersen. Theodor Petersen, født i 1875, død i 1952, var en norsk arkeolog. Han var opprinnelig filolog, men studerte arkeologi i København og Kiel etter embetseksamen. Han arbeidet så som lærer noen år, men drev utgravninger i sommerferiene. Dette gjorde han i nær forståelse med Vitenskapsselskapets museum, der han ble ansatt som bestyrer i 1915. Petersen arbeidet stort sett i og med Trøndelags forhistorie. Hans mest kjente arbeid er publikasjonen av Meldalsfunnene. Han var bror av arkeologen Jan Petersen. Turid Øversveen. Turid Øversveen (født 30. januar 1953) er en norsk filmprodusent og programleder. Programleder på TV. For NRK jobbet hun med Ivar Dyrhaug i barneprogrammet Halvsju fra 1980-82. Etter et kortvarig virke i Janco Vision i 1983 og Radio Motor med blant andre Tande P. i 1984, ledet Øversveen sammen med Rita Westvik tv-programmet Lørdagssirkuset høsten 1985. I 1986 ledet hun Nitimen, samt innsamlings-aksjoner som "Røde fjær" for kreftsaken med Odd Grythe, før hun med Bjarte Ytre-Arne ledet Blikkbåx på NRK. Med Øystein Bache ledet hun prateprogrammet Hotell (TV-program) i 1990. For NRK2 deltok hun i Direkte lykke. Med Frode Alnæs fant hun 15 000 norske faddere for TV 2-aksjonen "Ei hand å holde i" i 1997. Produksjon. Øversveen gikk til New Deal (reklamebyrå) med Håkon Øverås for å produsere reklamefilmer. Det ble priser for VGs reklamefilm og Gullruten for Gullfisken-promoen «Bohem» i 1999, sammen med Hans Petter Moland, Ingvar Moi, Eivind Moe og Ivar Vereide. Året etter fusjonerte byrået med Marius Holst og Pål Sletaune, og ble det prisvinnende norske reklame- og spillefilmsbyrået "2 Film". Hennes spillefilmdebut var Amatørene i 2001. Annet. Øversveen er kjæreste med skuespilleren Bjørn Floberg. Anathon Bjørn. Anathon Bjørn, født i 1897, død i 1937, var en norsk arkeolog. Bjørn skrev sin første arkeologiske fagartikkel bare 17 år gammel. Tre år senere tok han examen artium, og deretter forberedende eksamen i filosofi. Dette skulle bli hans eneste formelle akademiske utdannelse. Selv om Bjørn manglet formell kompetanse, hadde han omfattende arkeologiske kunnskaper, særlig om steinalderen. Han fikk derfor et par kortere engasjementer ved museene i Bergen og Trondheim før han ble ansatt som konservator ved Universitetets Oldsaksamling i 1924. Her kom han for det meste til å arbeide med steinalderen, selv om hans mest kjente publikasjoner dreier seg om førromersk jernalder. South African Football Association. South African Football Association eller SAFA (norsk: Sør-Afrikas fotballforbund) er det FIFA-tilknyttede fotballforbundet i Sør-Afrika. Sør-Afrika er vertskap for VM i fotball 2010. Ketil Born. Ketil Robert Born (født 1959) er en norsk fotograf, bosatt i Mo i Rana. Hans fotografering på Jernverket i Mo resulterte i 2008 i prosjektet "Av jern", med bok-utgivelse, CD-utgivelse og utstilling som ble vist i flere byer i Nord-Norge. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med forfatter Laila Stien og komponist Sverre Knut Johansen. Born er tilknyttet bildebyrået Samfoto. The Deliberate Stranger. "The Deliberate Stranger" er en amerikansk miniserie på to episoder fra 1986. Serien er en dramatisering av massemorderen Ted Bundys liv og virke. Rollen som Bundy spilles av Mark Harmon. Serien er basert på Richard W. Larsens bok med samme tittel fra 1980. Mark Harmon ble nominert til en Golden Globe for sin rolleinnsats som Bundy. Serien ble nominert til Edgar-prisen i kategorien beste miniserie. Den ble første gang sendt på norsk TV i 1989. Giovanni Battista Piranesi. Giovanni Battista Piranesi – Etsning i serien "Le Carceri d'Invenzione" Giovanni Battista Piranesi (født 4. oktober 1720 i Mogliano Veneto, Italia, død 9. november 1778 i Roma, Italia) var en italiensk kunstner, gravør og arkitekt. Piranesi er kjent for sine storslåtte etsninger av Romas ruiner, av fantasibyer og gigantiske fengsler. Han uttrykte sine dype kunnskaper i arkeologi i skildringer av imaginære fengsler, ruiner, hvelv og arkader fylte av sterkt kontrasterende lys og mørke skygger. Hans landskapsmalerier var påvirket av Claude Lorrains skildringer og hjalp i sin tur til å skape et mønster for det italienske, romantiske landskapsmaleriet. Av hans store produksjon av etsninger og stikk er "Carceri d'invenzione" ("Fengelsesserien"), en serie plater utgitt, med rette de mest berømte. Sønnen Francesco (cirka 1758-1810) fullbyrdet og ga ut på nytt mange av hans plater. Giovanni Battista Piranesi – Fasaden til Santa Maria del Priorato Få av Piranesis arkitektoniske prosjekt ble virkeliggjort, men på Aventinerhøyden i Roma oppførte han kirken Santa Maria del Priorato (-) til Malteserordenen. Fasaden, som har en nyklassisistisk preg, er utstyrt med sammenvevde pilastrer og heraldiske emblem og andre ornament på en måte som minner om romerske felttegn. Phalangiidae. Phalangiidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Denne familien omfatter de fleste av de norske vevkjerring-artene. Utseende. a> ("Phalangium opilio"), hann. Denne arten har store chelicerer med et "horn" Middelsstore til ganske store, langbeinte vevkjerringer. På farge er de ofte brunlige, gjerne med et mørkt "sal"-merke på ryggen. Kroppen og pedipalpene har ofte påfallende knøler eller pigger, for eksempel har arten dronningvevkjerring ("Megabunus diadema") en krone av lange pigger på øyetuberkelen. Fremst på hodet, over chelicerene er det gjerne tre fremstikkende pigger. Chelicerene kan være forstørrede og ha et oppoverrettet horn, som hos hannen av hornvevkjerring ("Phalangium opilio"). Levevis. Disse vevkjerringene er først og fremst åtseletere som spiser døde insekter og andre smådyr. De er vanlige i skog og i hager, og kryper ofte opp på vegger og gjerder. På fjellet finnes bare arten fjellvevkjerring ("Mitopus morio"), den kan til gjengjeld bli meget tallrik her om høsten. De har stort sett ett-årige livssykler og voksne individer finnes på ettersommeren og høsten. Noen arter, blant andre dronningvevkjerring ("Megabunus diadema") er stort sett partenogenetiske, og hanner er ganske sjeldne. Utbredelse. Familien er utbredt i alle verdensdeler. I nordområdene er denne den dominerende vevkjerring-gruppen. Systematisk inndeling. Artene her regnet til Sclerosomatidae blir noen ganger også regnet til denne familie. Kafir. Kafir (arabisk: كافر, "kāfir"; flertall كفّار, "kuffār"; kan oversettes som «vantro», «frafallen» eller «ateist») er en betegnelse i islam for en person som avviser Gud (Allah) eller profeten Muhammed (med andre ord alle ikke-muslimer), eller som gjemmer eller fornekter «sannheten». Koranen bruker også ordet om muslimer; i sura 2 vers 256 ber Koranen dem om å påta seg handlingen «kofr» for alle urettferdige gudebilder, personer eller krefter. Kulturelt anvendes ordet som en nedsettende betegnelse for en ikke-troende, en ikke-muslim, en muslim fra en rivaliserende sekt eller en som har forlatt islam. I senere tid har den arabiske betegnelsen blitt sett på som ekstra nedlatende og derfor fraråder enkelte muslimske lærde å bruke ordet, og i stedet foreslår begrepet «ikke-muslim». Det er ulike oppfatninger blant muslimske lærde om hvorvidt betegnelsen også kan brukes i forbindelse med jøder, kristne og senere også zoroastrinere, da disse kan betraktes som "Ahl-ul Kittab", eller «bokens folk» (et beskyttet folk). Betegnelsen «kafir» er historisk sett blitt brukt om hinduer, buddhister samt tilhengere av lokale ikke-monoteistiske religioner. Noen skiller mellom ikke-muslimer og en kafir ettersom betegnelsen i Koranen blir brukt om de personer som gjorde seg skyldige ved å avvise dens innhold, selv etter at sannheten ble gjort synlig for dem. Cestiuspyramiden. Cestiuspyramiden er et godt bevart pyramideformet gravmonument i det antikke Roma. Cestiuspyramiden, som ligger i nærheten av "Porta San Paolo" og den protestantiske kirkegården sør i Roma, ble oppført til "Gaius Cestius Epulonius" (død 12 f.Kr.), medlem av Septemviri epulonum. I det 3. århundre ble pyramiden bygget inn i Aurelianusmuren. I nyere tid ble tunnelbanestasjonen "Piramide" bygget som er oppkalt etter akkurat Cestiuspyramiden. Monumentet er cirka 27 meter høyt, av murstein og sement og dekket med hvit marmor. Kammeret er 5,95 meter langt, 4,10 bredt og 4,80 meter høyt. Arkeologiåret 1721. Arkeologiåret 1721 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1721. Utforskninger. En stille gate i Pompeii Arkeologiåret 1723. Arkeologiåret 1723 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1723. Utforskninger. En stille gate i Pompeii Arkeologiåret 1724. Arkeologiåret 1724 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1724. Utforskninger. En stille gate i Pompeii Rama (andre betydninger). Konger av Chakridynastiet i Thailand Arkeologiåret 1725. Arkeologiåret 1725 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1725. Utforskninger. En stille gate i Pompeii Arkeologiåret 1726. Arkeologiåret 1726 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1726. Utforskninger. En stille gate i Pompeii Arkeologiåret 1727. Arkeologiåret 1727 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1727. Utforskninger. En stille gate i Pompeii Vanløse stasjon. Vanløse er en stasjon på Københavns metro linjene M1 og M2 og DSBs S-tognettverk. Stasjonen ligger på to plan, der den øverste perrongen benyttes av S-togene mens den nederste er endestasjon for metrolinjene. Vanløse stasjon ligger i takstsone 2. Tidligere lå Vanløse på S-togsbanen fra Hellerup stasjon over Nørrebro og videre til Frederiksberg. Togene vendte på stasjonen og forlot perrongen i samme retning, som de var ankommet, mens et sporskifte sørget for at de fortsatte mot destinasjonen. Strekningen fra Vanløse til Frederiksberg stasjon ble nedlagt i januar 2000 og er nå erstattet av metro. Forbindelsen mellom Vanløse og Grøndal stasjon ble nedlagt i april 2001, og Grøndal ble i stedet forbundet med først den midlertidige C. F. Richs Vej stasjon i 2002 og siden Flintholm stasjon i 2004 i forbindelse med Ringbanens forlengelse mot syd. Arkeologiåret 1703. Arkeologiåret 1703 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1703. Arkeologiåret 1707. Arkeologiåret 1707 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1707. Arkeologiåret 1708. Arkeologiåret 1708 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1708. Arkeologiåret 1709. Arkeologiåret 1709 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1709. Scott Warren. Scott Warren (født 3. november 1962 i Chicago) er en amerikansk keyboardist, vokalist, gitarist og bassist. Han er vokalist og gitarist i rockebandet Signal Hill Transmission. Warren har spilt for band som Type O Negative (turnémusiker), Warrant (turnémusiker), Keel og New Wave-bandet Berlin. Han var medlem av den siste besetningen av Dio, og var medlem der fra 1994 frem til 2010 da Ronnie James Dio døde av magekreft. Han var også turnémusiker for Heaven and Hell. Arkitekturåret 1652. Arkitekturåret 1652 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1652. Matthew Tree. Matthew Tree (født 30. desember 1958 i London) er en britisk forfatter som skriver på katalansk og engelsk. Tree har vært bosatt i Barcelona siden 1984 og har samarbeidet med ulike publikasjoner, radiostasjoner (RAC 1 og Ràdio Contrabanda) og tv-stasjoner, både britiske og katalanske, og har skrevet artikler i "El Punt", "Diari de Barcelona", "La Rosa dels Vents" og "Catalonia Today" (engelskspråklig avis gitt ut i Catalonia). På tv har Tree bidratt i programmet "La Cosa Nostra", av Andreu Buenafuente og har hatt et eget program om Catalonia, "Passatgers". Politisk er han tilhenger av katalansk uavhengighet. Arkitekturåret 1581. Arkitekturåret 1581 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1581. Arkeologiåret 1676. Arkeologiåret 1676 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1676. Vigrestad stasjon. Vigrestad ble bygget opp rundt togstasjonen, da Jærbanen ble åpnet i 1878. Toget mellom Oslo og Stavanger på Sørlandsbanen kjører forbi Vigrestad, og stopper ikke der. Men lokaltoget Jærbanen, stopper på denne stasjonen. Vigrestad stasjon ligger 49,22 kilometer fra Stavanger og 549,75 kilometer fra Oslo langs Sørlandsbanen. Stasjonen ligger 32,6 meter over havet. Zablon Simintov. Zablon Simintov (født 1959 i Herat) er en turkmensk-afghansk teppeforhandler og portner for den eneste synagogen i Kabul. Per 2008 antas han å være den eneste gjenværende jøden i Afghanistan. Antallet jøder i landet var en gang 5 000, men etter flere år med forfølgelse fra både både sovjet- og Taliban-styrker falt dette tallet raskt, og de overlevende emigrerte til Israel eller andre land. Simintov bodde tidligere sammen med en annen jøde, Ishaq Levin, søm døde 26. januar 2005. Simintov tar seg av den siste synagogen, som skal være i falleferdig tilstand, i Afghanistans hovedstad Kabul. Han bor også i bygningen. Hans kone og døtre bor i Israel. Simintov og Levins historie historie var grunnlaget for et britisk teaterstykke. Virak. a>, som blir regnet som den aller beste typen. Virak eller olibanum er navnet på en velluktende, gummiaktig harpiks fra trær i "Boswellia"-slekten (og balsamfamilien), særlig "B. sacra" og "B. frereana", som er en viktig bestanddel i røkelse. Virak fåes ved inntørking av den melkelignende saften fra disse trærne. Trærne vokser i Nordøst-Afrika, Sørøst-Arabia og India. Virak inneholder vesentlig harpikser og gummi og litt eteriske oljer. Virak er blitt mye brukt som røkelse i religiøse riter, som parfyme, som vern eller medisin mot sykdom og sår, og til balsamering av lik. Virak utgjorde sammen med myrra fortidens røkelse (jfr. Jes 60,6), ettersom begge stoffer ved oppvarming utvikler en hvit røyk med skarp balsamlukt. I dag er virak særlig brukt i aromaterapi. Etymologi. Ordet "virak" kommer fra det nedertyske "wirok" og betyr egentlig «vigd røyk». "Olibanum" kommer fra det arabiske "lubán", «melk» eller hebraisk "lebonah", «hvit», gjennom latin "libanus", som viser til den melkeaktige kvaen fra viraktrærne. Dette har også gitt opphav til navnet Libanon. Overført betydning. I overført betydning brukes virak om sterk, overstrømmende ros eller hyllest. Matronekult. Matronekult er en moderne faglig benevnelse for en førkristen germansk og keltisk kultpraksis som var knyttet til kvinnelige makter. Benevnelsen er avledet fra det latinske ordet "matrona" («familiemor»; «standsmessig kvinne»; «respektert kvinne») som er benyttet i inskripsjoner på votivsteiner og altre med bilde i lavt relieff av gudinner eller andre kvinnelege makter. Det er betydningsfullt at kvinnefigurene alltid er avbildet i grupper på tre figurer og således fungerer som trippelguddommer. Germansk og keltisk på romersk område. Steinene er blitt funnet innenfor det som var Romerriket i sin tid. Ordene "matres" eller "matræ" er også funnet i slike inskripsjoner. Steiner med bilde og innskrift som har med matronekult å gjøre, er kjent fra områdene på vestsida av nedre Rhinen i Tyskland, fra Frankrike (Gallia), Nord-Italia og England fra 100-tallet til 400-tallet e.Kr. De inskripsjonene som er bevart er omtrent halvparten germanske og en halvpart keltiske. Det germanske og keltiske ordet for «å gi» (på keltisk «å ta») synes å ha gitt navn til "Gabiæ" og "Alagabiæ", velgjørende gudinner som er nedtegnet fra de nordlige provinsene i Romerriket, og til en del enkeltindivider som "Ollogabia", "Garmangabi", og "Friagabi". I vår tid er innholdet i matronekulten lite kjent, da det ikke finnes andre kilder til forståelse og kunnskap om denne kulten enn inskripsjonene og bildene av «matronene» på steinene, sammen med det faktum at de ofte er funnet i rester og levninger av tempel og kultbygninger. Rundt over 1 100 stykker er blitt bevart for ettertiden. Reisning av slike matronesteiner i den nedre delen av Rhinen synes å ha begynt innenfor det romerske området i årene 70 og 89 e.Kr. Kulten tok slutt under romersk-kristne og frankisk-hedenske sameksistens som ble etablert sent på 400-tallet etter at byen Köln kom inn under frankisk herredømme. Matronekult opptrer også på votivrelieffer og inskripsjoner i andre områder som var okkupert av den romerske hæren, inkludert sørøstlige Gallia, som "Bibracte" (se illustrasjon) og også i den romersk-keltiske kulturen i Pannonia (område som grenset mot Donau i nord og øst, mot Romerriket i vest og mot Dalmatia i sør) i form av tilsvarende relieffer og inskripsjoner til "Nutrices Augustæ", «August-hjelperne», funnet i det romerske stedet i Ptuj i nedre Styria (en tradisjonell region i nordøstlige Slovenia). I Norden og i kristen tid. Selv om kjerneområdene for kulten var oldtidens Germania, østlige Gallia og nordlige Italia nådde dens utstrekning så langt som til dagens Skottland, Frisland, sørlige Spania og til Roma. Matronene har også blitt sammenlignet med de kvinnelige maktene i nordisk sammenheng og i norrøn mytologi: diser, valkyrjer og norner, eksempelvis de tre nornene Urd, Skuld og Verdande som satt ved brønnen Urdarbrunn under Yggdrasil og spinnet på lagnadsveven, som viste skjebnen til alle mennesker og æser. Seks hundre år etter blomstringstiden for den kontinentale matronekulten finnes det beskrivelser i Saxo Grammaticus' "Gesta Danorum" i hva som Saxo kaller en «helligdom for norner med bilder av tre sittende nymfer» i Norden, noe som synes tilsvarende til arkeologiske funn av matronetempler på kontinentet. I norsk folkloristisk materiale fra tiden etter reformasjonen er det flere eksempler på «helbredende møyer» som opptrer i grupper av tre etter europeisk mønster. Det kan tyde på det også i Norge har eksistert kristne kvinnelige helgener i grupper av tre i katolsk tid som muligens tilsvarte og var en videreføring av tradisjoner som gikk tilbake til norrøn og germansk hedensk kult med kvinnelige makter i grupper på to eller tre. De tre Mariaer, Maria av Kleofas; Maria Magdalena; og Jomfru Maria (eventuelt Salome, mor til Evangelisten Johannes), har blitt teoretisert som en kristen versjon av matronene fra førkristen tid. Motiver og tolkning. Etterligning av alteret til «Aufanische Matronen» parken Rheinaue i Bonn. Som avbildning opptrer matroner både på steiner med som uten inskripsjoner, både som alter og som votiver. Alle avbildningene er frontale, de opptrer nesten utelukkende i grupper av tre figurer hvor minst en av figurene holder en kurv med frukt i fanget, og kvinnefigurene enten står eller sitter. I noen avbildninger er den midterste figuren vist med løst hengende hår og med hårbånd, og de andre to har hodedekke. Andre motiver omfatter avbildninger av ofringer, inkludert brennende røkelse, griser og boller fylt med frukt, og dekorasjoner av frukt, planter og trær. I tillegg kan slanger, barn og bleier opptre. I de fleste tilfeller er votivsteinene og altrene ikke funnet enkeltvis, men heller i grupper rundt tempelbygninger og kultsentrer. Hilda Ellis Davidson har beskrevet at de ulik ritualer i forbindelse med såing og høsting kan bli knyttet til de ikonografiske og skriftlige kilder av tidlige kvinnelige guddommer i nordvestlige Europa. Tanken om tvillingguddommer, mor og datter, eller en trio bestående av en eldre kvinne, mor, og ungpike eller brud, er ikke et uvanlig konsept. I enkelte områder fikk de navn som «mødre» av en særskilt region, og ble tilskrevet jordens fruktbarhet og med veksten av korn og frukter. Ettersom det synes som romerske tjenestemenn og handelsmenn fra ulike steder i Romerriket satte opp altre for disse mødrene er det vanskelig å slå fast kultens betydning for den lokale, innfødte befolkningen. De synes å ha blitt satt ved bosetninger, i nærheten av vannkilder og små figurer i keramikk er blitt funnet i graver. Rudolf Simek har kommentert at det løsthengende håret kan peke på ungpiketid, tiden før kvinnene ble gift, og slangene kan referer til en assosiasjon med sjelene til de døde eller til underverden. Barna og bleiene synes å indikere at matronene hadde beskyttende funksjon over familien, foruten deres særskilte funksjon som jordmødre. Stempelavgift. Stempelavgift er en avgift på ulike dokumenter og er i Danmark kjent fra 1660, tilsvarende ble den i Norge innført i 1676. Fra 1976 ble i Norge stempelavgiften avløst av dokumentavgift. Arkeologiåret 1691. Arkeologiåret 1691 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1691. Frederik Ahlefeldt (1623–1686). Frederik Ahlefeldt, dansk lensgreve og storkansler Frederik lensgreve Ahlefeldt (fød 1623, død 7. juli 1686) var en dansk lensgreve og storkansler. Han var sønn av Frederik Ahlefeldt til Søgård i Sønderjylland. Ved sitt giftemål i 1656 med statholder Christian Rantzaus eneste datter, Margrete Dorothea, kom han inn i en meget innflytelsesrik familie, og da han i tillegg var en favoritt av dronning Sophie Amalie så gikk det raskt frem på embetsbanen. I 1657 ble han landråd og generalkrigskommissarius og ble de følgende år brukt i diplomatiske oppdrag til kurfyrsten av Brandenburg og hertugen av Gottorp. I 1660 ble han sendt til England og sluttet i februar 1661 en handels- og vennskapstraktat. Etter hjemkomsten ble han i 1661 utnevnt til Statholder i København og assessor i Statskollegiet og etter svigerfarens død i 1663 til dennes etterfølger som statholder i hertugdømmene, amtmann i Steinburg og guvernør i Sønder-Ditmarsken. I de følgende år oppholdt han seg mest på Gråsten og var især opptatt av problemene med Gottorp og de vanskelige finansielle forhold i det sønderborgske hus, men han ble også rådspurt i alle viktige regjeringssaker. Etter tronskiftet i 1670 og Christoffer Gabels fall ble Ahlefeldt den ledende minister, men da han hadde en sterk ulyst til å delta i regjeringens daglige forretninger, ble han etterhvert fortrengt av Peder Schumacher Griffenfeld. Mens Ahlefeldt i begynnelsen hadde støttet Griffenfeld, gikk han senere over til dennes motstandere og var en av de mest aktive for å styrte ham, da han mente, at Griffenfelds politikk var skjebnesvanger for landet. Han var fra 1676 til sin død storkansler, men konsentrerte seg egentlig kun med utenrikspolitikken. Han var utvilsomt en meget betydelig mann, og når man senere i beundringen for Griffenfeld har fremstilt Ahlefeldt som en udugelig tysker, savner dette all begrunnelse i de samtidiges vurdering av ham. Etter faren og svigerfaren kom Ahlefeldt i besittelse av en stor formue og samlet etterhvert alle slektens sønderjyske besittelser. Grev Rantzau hadde sommeren 1659 med kongens samtykke overdratt ham Tranekær Len på Langeland, og i 1672 ble han lensgreve av Grevskapet Langeland. Dessuten hadde han store besittelser utenfor Danmark. Den 11. oktober 1663 ble han tildelt Elefantordenen. Liste over politiske partier i Afghanistan. Dette er en liste over politiske partier i Afghanistan. Afghanistan har et flerpartisystem i utvikling med flere politiske partier. Ett parti kan sjelden få makten alene, og må samarbeide for å lage koalisjonsregjeringer. Det er forbudt å etablere politiske partier som går i mot islamsk moral og enhver islamsk lov. Eksterne lenker. Afghanistan Arkeologiåret 1652. Arkeologiåret 1652 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1652. Harakat-e Islami-yi Afghanistan. Harakat-e Islami-yi Afghanistan (HIA) (persisk: حرکت اسلامی افغانستان; «Afghanistans islamske bevegelse») er et politisk parti og en tidligere fraksjon av den afghanske Nordalliansen («Enhetsfronten») i Afghanistan. Bevegelsen er registrert som et politisk parti av det afghanske justisdepartementet. Fra partiets grunnleggelse til 2005 ble det ledet av ayatollah Mohammad Asif Muhsini. Bevegelsen oppstod i 1978 som en politisk forening av ikke-sjiaer. Til å begynne med var bevegelsen inspirert av de revolusjonære, islamske idéene til Ali Shariati, men over tid avtok denne innflytelsen. Siden 2005 ledes partiet av Said Mohammad Ali Jawid. I 1980-årene var bevegelsen en del av Tehran 8, en allianse av sjiamuslimske mujahedinfraksjoner støttet av Iran, som kjempet mot PDPA-regjeringen og sovjetiske tropper. Bevegelsen ble med i Hizb-i-wahdat, som var ment som en samlet sjiamuslimsk politisk front, men falt raskt ut av denne. Under Taliban-regimet ble partiet med i Nordalliansen. Etter USAs okkupasjon av Afghanistan brøt en gruppe fra partiet ut og etablerte «Folkets islamske bevegelse». Arkeologiåret 1600. Arkeologiåret 1600 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1600. HTC Wildfire. HTC Wildfire er en Android-basert mobiltelefon som blir produsert av HTC. Den ble lansert i mai 2010, og selges i Europa fra juni samme år. Den har en 3,2 tommer stor kapasitiv berøringsskjerm, med mulighet for å zoome med to fingre. Den har operativsystemet Android versjon 2.1 (Éclair) med HTC Sense. Kameraet er 5 megapiksler og har LED blits. Eksterne lenker. Wildfire Lillehammer Lawn Tennisklubb. Lillehammer Lawn Tennisklubb (stiftet 4. oktober 1893) er en norsk tennisklubb fra Lillehammer. Historikk. Det hele startet ved at noen av Lillehammers unge innbyggere benyttet gressplenen i Søndre Park som bane. Her ble det spilt Lawntennis (lawn-tennis). Klubben hadde i mange år tilhold i Søndre Park på Lillehammer, der det ble spilt hele sommeren gjennom. Spesielt for LLTK på denne tiden, var kvinneandelen både blant medlemmer/utøvere og i klubbens styre. Jürgen Melzer. Jürgen Melzer (født 22. mai 1981 i Wien) er en profesjonell østerriksk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Melzer kom til kvartfinalen under Sommer-OL i Beijing i 2008 og hans hittil beste prestasjon i en Grand Slam-turnering er seier over Novak Đoković fra Serbia i kvartfinalen i French Open 2010. Semifinalen tapte han til Rafael Nadal fra Spania som siden beseiret Robin Söderling i finalen og vant sin femte tittel i French Open. Resonante transneptunske objekt. Resonante transneptunske-objekter er transneptunske objekter som i har en middelresonans med Neptuns omløpsbane. Omløpsperiodene til de resonante objektene er relaterte til forholdet mellom to små heltall i forhold til Neptuns omløpsbane, for eksempel 1:2, 2:3 osv. Resonante transneptunske-objekt kan være en del av hoveddelen av Kuiperbeltet, eller tilhøre den fjernere spredte skiven. Irak under Sommer-OL 1996. Irak under Sommer-OL 1996. Tre mannlige sportsutøvere fra Irak deltok i tre sporter, friidrett, skyting og vektløfting under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medalje. Fornebubanen. Fornebubanen er en planlagt baneforbindelse mellom Oslo og Fornebu. Det er foreløpig (per august 2012) ikke endelig vedtatt om forbindelsen skal bygges som bybane eller metro, alternativt automatbane eller en utvidelse av busstilbudet. Historikk. Allerede i 1997 ble det foreslått å bygge en kombibane fra Fornebu til Oslo sentrum via Lysaker. Akershus fylkeskommune vedtok i juni 2002 å bygge en førerløs automatbane mellom Fornebu og Lysaker, og vedtar samtidig å utrede mulighet for en regional tilknytning av banen. I april året etter stadfester Akershus fylkeskommune at det skal bygges en automatbane på Fornebu og anbefaler en regional tilknytning med metro fra Lysaker mot Oslo. Disse to vedtakene ble så omgjort i 2007, da Akershus fylkeskommune vedtok at det skulle bygges bybane til Fornebu. Ruter As fikk i mai 2008 i oppdrag å utrede en løsning med tilknyttelse til det eksisterende kollektivnettet ved Skøyen. I november 2009 ble en sluttrapport for denne utredningen offentliggjort. En bybane fra Fornebu via Lysaker med tilknytning til Lilleakerbanen ved Furulund blir her presentert som hovedalternativ, en metro fra Fornebu med tilknytning til Kolsåsbanen ved Ullernåsen og en tidligere vedtatt automatbane til Lysaker blir brukt som sammenligningsalternativer. Prognosene for trafikkgrunnlaget ble lagt til år 2030. Deretter fulgte flere rapporter og utredninger før Ruters styre i juni 2011 anbefalte at forbindelsen bygges som metro fra Fornebu via Lysaker, Skøyen og Vækerø til Majorstuen blant annet basert på «byutviklingselementene». På den måten blir kjøretiden kortere, f.eks. 17 minutter Jernbanetorget/Oslo S-Fornebu Senter mot 21-29 min for de andre alternativene. Ruter anbefalte også at utbyggingen skjer gjennom et offentlig-privat samarbeid. Den foreslåtte traséen går hovedsakelig i tunnel under jorden og utgjør en strekning på 8,1 km. Utbyggingen er kostnadsberegnet til 4,5 mrd. kr. Staten skal dekke 50 prosent, bilister (bompenger) 26 prosent og grunneiere 11 prosent. Det resterende beløpet, ca. 600 millioner, forsøker Ruter å få dekket av privat næringsliv. Tidligst mulig byggestart er antatt å være i 2015 med en estimert byggeperiode på tre år. Metrotrasé. Tabellen under viser distanse og tidsestimater for den anbefalte traséen. Mer enn 60 % av traséen er i Oslo kommune. Walter Block. Walter Edward Block (født 21. august 1941) er en anarko-kapitalistisk økonom tilknyttet den østerrikske skole. Blocks tidlig intellektuelle liv ble preget av likhetstankegang og sosialisme. I et intervju med "Austrian Economics Newsletter", uttalte Block at han på 50- og 60-tallet bare var nok en kommunist fra Brooklyn. Hans læremester Murray Newton Rothbard har også hevdet at Brooklyn i etterkrigstiden var dominert av "kommunistisk kultur". Block har gitt enkelte møter med Ayn Rand æren for hans konvertering til libertarianismen, mens han enda var student. Alan Greenspan var også tilstede på noen av møtene. Island under Sommer-OL 1996. Island under Sommer-OL 1996. Ni sportsutøvere, fem menn og fire kvinner fra Island deltok i fem sporter, friidrett, badminton, judo, svømming og turn under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Jón Arnar Magnússon var Islands flaggbærer under åpningsseremonien. Freden i Frederiksborg. Freden i Frederiksborg ble undertegnet på det danske slottet Fredriksborg den 3. juli 1720 og avsluttet den Store nordiske krig hva angår Sverige og Danmark. Ved fredsavtalen forpliktet Sverige seg til å godta å betale toll i Øresund og Beltene, betale en stor pengesum til Danmark-Norge, bryte alliansen med hertugen av Holstein samt å ikke motsette seg en dansk okkupasjon av Slesvig. Fredsavtalen hadde allerede blitt undertegnet av Sverige den 3. juni samme år i Stockholm og ble da benevnt som den tredje freden i Stockholm. Island under Sommer-OL 2000. Island under Sommer-OL 2000. Atten sportsutøvere, ni menn og ni kvinner fra Island deltok i fem sporter, friidrett, skyting, seiling, svømming og turn under Sommer-OL 2000 i Sydney. De kom på delt 71. plass med en bronsemedalje. Friidrettsutøveren Gudrún Arnardóttir var Islands flaggbærer under åpningsseremonien. Island under Sommer-OL 2004. Island under Sommer-OL 2004. Tjueseks sportsutøvere, tjueen menn og fem kvinner fra Island deltok i fem sporter, friidrett, turn, seiling, svømming og håndball under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ikke noen medaljer. Håndballspilleren Gudmundur Hrafnkelsson var Islands flaggbærer under åpningsseremonien. Arkeologiåret 1686. Arkeologiåret 1686 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1686. Utforskninger. De utgravde restene av skroget til "La Belle" Island under Sommer-OL 2008. Island under Sommer-OL 2008. Tjueni sportsutøvere fra Island deltok i fem sporter, friidrett, badminton, judo, svømming og håndball under Sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på delt 71. plass med en sølvmedalje. Svømmeren Örn Arnarson var Islands flaggbærer under åpningsseremonien. Johann Georg von Langen. Johann Georg von Langen, maleri ca 1750 Minnestein over Johann Georg von Langen i Treseburg i Tyskland Johann Georg von Langen (født 22. mars 1699, død 25. mai 1776) var en tysk botaniker og forstmann. Johann Georg von Langen var født i Thüringen og han tilbrakte 25 år av sitt liv under dansk herredømme, hvorav 12 år i Norge og fra 1763 sine siste år i Danmark, hvor Frederik V på initiativ av overjegermester Carl Christian von Gram hentet ham til Danmark for å innrette kronens skoger i Nordsjælland til økonomisk rasjonell tømmerproduksjon. Arkeologiåret 1690. Arkeologiåret 1690 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1690. Snowflake Ski Jump. Snowflake Ski Jump er et skihoppanlegg ved byen Westby i Wisconsin, USA. Anlegget ligger i Timber Coulee, nord for Westby. Det består av fem hoppbakker med størrelse K106 (HS117), K65, K40, K20 og K10. Anlegget er eid av Snowflake Ski Club. Snowflake Ski Club ble stiftet i 1922, og den første hoppbakken sto ferdig året etter. Dagens hoppbakke ble åpnet i 1961, og siste større ombygging ble gjort i 1999. Bakken var arena for USA-mesterskapet i skihopping i 1968 (bare én bakke), 1983, 1990, 1993 og 1997 (stor bakke). K106-bakken har blitt brukt i kontinentalcupen i spesielt hopp, senest i 2007. Bakkerekorden er 130 meter, satt av Fredrik Bjerkeengen (Norge) i et FIS-renn 10. februar 2008. Arkeologiåret 1615. Arkeologiåret 1615 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1615. Arkeologiåret 1606. Arkeologiåret 1606 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1606. Spania under Sommer-OL 1980. Spania under Sommer-OL 1980. 163 sportsutøvere fra Spania deltok i seksten sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. Spania kom på 16. plass med en gull-, tre sølv- og to bronsemedaljer. De støttet delvis USAs boikott av lekene gjennom, som en rekke andre nasjoner, å konkurrere under OL-flagget. Herminio Menéndez var Spanias flaggbærer under åpningsseremonien. Hyde Parker (1739–1807). Hyde Parker (født 1739, død 16. mars 1807) var en engelsk marineoffiser og admiral, i Norge og Danmark særlig kjent for sin kommando over den britiske styrken som angrep Københavni 1801, senere kjent som Angrepet på Københavns red. Hyde Parker var nest eldste sønn av viseadmiral Hyde Parker (1714–1783) og han gikk inn i Royal Navy i ung alder, allerede 19 år gammel, i 1758, ble han løytnant, etter å ha tjenestegjort på sin fars fartøy. Fem år senere, i 1763, ble han utnevnt til post-captain (avleggs tittel, tilsvarer omtrent kommandør). Fra 1766 tjenestegjorde han i Karibien og i nord-amerikanske farvann og han utmerket seg ved å bryte gjennom forsvarsverkene ved North River ved New York i 1776. Hans innsats ved denne trefningen bidro til at han ble adlet i 1779. I 1778 deltok han i ekspedisjonen til Savannah og året etter havarerte fartøyet han kommanderte ved kysten av Cuba, som da var i krig med Storbritannia. Sammen med sin besetning forskanset de seg og ble etterhvert brakt trygt ut av andre britiske fartøyer. Sammen med sin far deltok han i Slaget ved Doggerbank i 1781 og med Richard Howe i to trefninger ved Gibraltar. Han nådde admirals grad 1. februar 1793, samme dag som Storbritannia erklærte krig mot den nye franske republikken. Han tjenestegjorde som kontreadmiral under Samuel Hood ved Toulon og Korsika. Han ble utnevnt til viseadmiral i 1794 og deltok under admiral Hotham ved de uavgjorte trefningene 13. mars og 13. juli 1795. Fra 1796 til 1800 var han sjef for flåtestyrkene ved Jamaica og utførte operasjoner i Karibien med dyktighet. Hyde Parker ble admiral 14. februar 1799. I 1801 ble han utnevnt til sjef for styrken som skulle bryte opp det nordlige nøytralitetsforbundet, med viseadmiral Horatio Nelson som nestkommanderende. København som var styrkens første mål falt i Angrepet på Københavns red 2. april 1801 ved heftige angrep fra Nelsons skvadron, Parker med sine tyngre skip tok lite del i kampene. Ved slagets mest intense fase heiste Parker flaggsignaler for å få Nelson til å trekke seg tilbake, mens Nelson satte kikkerten for sitt blinde øye og utbrøt at «Jeg ser faktisk ikke signalet». Parkers motvilje mot å avansere inn i Østersjøen etter seieren ble senere sterkt kritisert. Kort etter ble han kalt tilbake og Nelson etterfulgte han som sjef for styrken. I 1800 giftet han seg med sin andre kone, Frances, datter av Sir Richard Onslow og de etablerte seg på herregården Benhall Lodge i Suffolk. Hyde Parker døde 16. mars 1807. Hans sønn, den tredje Hyde Parker (1786–1854) ble kontreadmiral i 1841 og viseadmiral i 1852, fra 1853 tjenestegjorde han som First Sea Lord i Royal Navy men døde 25. mai 1854. Arkeologiåret 1655. Arkeologiåret 1655 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1655. United National Front (Afghanistan). United National Front eller Afghanistan National Front (kan oversettes som «Forente Nasjonale Front» eller «Afghanistans Nasjonale Front») er en koalisjon av ulike politiske partier i Afghanistan. Gruppen er som en bred koalisjon av av tidligere og nåværende politiske «"strongmen"», sjefer for den anti-sovjetiske motstandsbevegelsen, eks-kommunistiske ledere, og ulike sosiale og etniske grupper. Koalisjonens leder er Afghanistans tidligere president Burhanuddin Rabbani. Mange av dens medlemmer var tidligere en del av Nordalliansen. Rapporter om når gruppen ble grunnlagt varierer. Stratfor hevdet at gruppen ble grunnlagt den 3. april 2006. Ron Synovitz rapporterte den 6. februar 2008 at gruppen ble grunnlagt i 2007. UNF ønsker å sikre enhet i det delte landet. Det tar sikte på å endre grunnloven av 2003 for å tillate politiske partier å stille til valg, for å endre valgsystemet fra et enkelt ikke-overførbar stemmesystem til et valgsystem med partilister, og for å holde direkte valg for provinsielle guvernører. Enkelte kritikere har knyttet koalisjonens formasjon til samtaler om etterforskning av krigsforbrytelser begått under den afghanske borgerkrigen. Blant medlemmene er Mustafa Zahir (barnebarn av tidligere kong Mohammed Zahir Shah), eks-forsvarsminister Mohammad Qasim Fahim, parlamentrepresentant Yunus Qanuni, visepresident Ahmed Zia Massoud, tidligere general Abdul Rashid Dostum, tidligere generaler fra kommunistregimet (Sayyid Mohammed Gulabzoy og Nur ul-Haq Olumi) og ledere for Hezb- Islami, slik som Qazi Mohammad Amin Waqad. UNFs eksakte størrelse er ukjent, men det hevder å være støttet av 40 % av Afghanistans parlamentsmedlemmer. I februar 2008 meldte Synovitz om at medlemmer av United National Front foreslo at anklager mot Abdul Rashid Dostum kunne føre til borgerkrig. Arkeologiåret 1669. Arkeologiåret 1669 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1669. Arkeologiåret 1650. Arkeologiåret 1650 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1650. Regalskip. Regalskip ("regalskepp" på svensk) er den svenske klassifiseringen av de største krigsskipene i Flottan på 1600-tallet. Det er ikke bare en klassifisering etter størrelse, men også et begrep for skip som hadde navn med utgangspunktet i kronregalier. Kronregalier er verdighetstegn for kongelige eller andre fyrstelige skikkelser med de viktigste gjenstander som kroner, scepter og riksepler. De største krigsskipene i den svenske flåten var ansett som verdighetstegn i deres egne rett, og dermed fikk symbolsk viktige navn. Axel Oxenstierna introduserte den nye ordningen omkring lest i året 1633 for det svenske riket. 1 "läst" betyr 1,93 m³ og deretter 2448 kg. Arkeologiåret 1651. Arkeologiåret 1651 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1651. Alfred Ploetz. Alfred Ploetz (født 22. mars 1860 i Swinemünde i Tyskland, død 20. mars 1940 i Herrsching am Ammersee) var en tysk lege og biolog. Han introduserte uttrykket rasehygiene og var en av de drivende kreftene for emnets utforming og utvikling i sterk tilknytning til darwinismen. Han startet Det tyske selskap for rasehygiene og deltok i 1904 i opprettelsen og utgivelsen av tidsskriftet "Archive für Rassen und Gesellschafts-Biologie einschliesslich Rassen und Gesellschafts-Hygiene". Han virket i München og samarbeidet med blant andre Wilhelm Schallmayer og Max von Gruber. Han foreslo at leger skulle kunne bestemme om nyfødte spedbarn skulle få leve eller dø. Barn som ikke skulle få leve, skulle avlives med en dose morfin, og friske foreldre oppmuntres med at de kunne jo enkelt få nye barn. Et brev datert den 30. januar 1936, skrevet av de to norske stortingspolitikerne Erling Bjørnson (Bondepartiet) och Alf Mjøen (Radikale folkeparti), foreslo at han burde tildeles Nobels fredspris for sin innsats innen «befolkningsbiologien». Hans yrkesgjerning er beskrevet i Werner Doelekes bok "Alfred Ploetz (1860–1940), Sozialdarwinist und Gesellschaftsbiologe." utgitt 1975. Salomonøyene under Sommer-OL 1996. Salomonøyene under Sommer-OL 1996. Fire sportsutøvere fra Salomonøyene deltok under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var fjerde gangen som Salomonøyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Arkeologiåret 1656. Arkeologiåret 1656 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1656. Saint Kitts og Nevis under Sommer-OL 1996. Saint Kitts og Nevis under Sommer-OL 1996. Ti sportsutøvere, seks kvinner og fire menn fra Saint Kitts og Nevis deltok i friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var første gangen som Saint Kitts og Nevis deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Arkeologiåret 1642. Arkeologiåret 1642 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1642. Kasjtak. Kasjtak (russisk: Каштак) er et skihoppanlegg ved Krasnojarsk i Russland. Anlegget består av fire hoppbakker med størrelse K132, K87, K50 og K25. K132-bakken er verdens største blant hoppbakkene som i dag regnes som storbakker. Ingen av bakkene er imidlertid lenger i bruk. Den første hoppbakken i Krasnojarsk ble bygd i 1939. I 1958 ble den første bakken i Kasjtak bygd, en 50 metersbakke. Senere ble det bygd flere større bakker i anlegget. Den sovjetiske landslagshopperen Oleg Serov døde i 1986 etter et fall i den nest største bakken i Kasjtak, under vinter-Spartakiaden i Krasnojarsk. Et annet skihoppanlegg ved Krasnojarsk, Nikolajevskaja Sopka, er fremdeles i drift. Dette anleggets største bakke er K112. Arkeologiåret 1601. Arkeologiåret 1601 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1601. La Casella oljekraftverk. La Casella oljekraftverk (italiensk: "Centrale Termoelletrica di La Casella") er et varmekraftverk i Italia. Det har enhetsnummer 307-A-387, og en installert produksjonskapasitet på 1200 MW. Anlegget ble utbygd omkring 1970–1972. Brenselstypen er tungolje og fyringsolje. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 783 132 tonn, mens samme års kvote var på 2,24 mill tonn. Arkeologiåret 1634. Arkeologiåret 1634 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1634. Jutholmsvraket. Jutholmsvraket er et handelsfartøy fra 1700-tallet som ligger på 13 m dybde utenfor Dalarö i Stockholms skjærgård. Det er et godt bevarte skipsvrak etter et tremastet fløytskip. Dekket er borte, men det 23 meter lange skroget er fremdeles i ett stykke. Vraket ligger ved Liljeholmen rett utenfor øya Jutholmen, dermed navnet «Jutholmsvraket». Vraket ble oppdaget i 1965 av Sven-Olof Johansson og undersøkt av marinarkeologer i 1970-1974. Ombord i vraket var kanonkuler, solur og flasker funnet. Fartøyet var flatbunnet med meget loddrette skipssider som svinget dels innover mot relingsbordet («tumblehome»). Skipet var rundgattet. Deler av de øvre deler av skroget var intakt ved oppdagelsen, men akterkastellet og mesteparten av riggen hadde kollapset i tiden etter skipet var utgravd. Akterkastellet var klinkbygd i motsetning til skroget som var kravellbygd. Dette er også sett på regalskipet «Vasa» fra 1628. Det viser seg at skipet var konstruert som et fløyteskip, men av mindre størrelse enn normalt og dermed tilhørte den mindre varianten, "«bootje»". Dalarö var en tollstasjon for alle handelsfartøyer på vei til eller fra Stockholm eller Norrland i utenriksfart som måtte fortolle sin last der. Ifølge Christian Ahlström skulle vraket være «De Vrede» fra Amsterdam som forlist med en last på 200 tonn jernstanger i september 1700 av uvisste årsaker. Spor etter brann var funnet på vraket. Deretter ble lasten og kanonene berget. Etterpå ble vraket deretter beskyttet med et dragstag av stål for at det ikke skulle falle fra hverandre. Det ble undersøkt på nytt i 2008 av marinarkeologene som i mellomtiden hadde fått tilgjengelighet på ny viten og ny teknologi for en gjentakelse av undersøkelsene. Men underdelen av skroget med bunnplankene er fremdeles tildekket, slik at man ikke vet hva slags byggemetode var brukt, klampbygging eller kravellbygging. Den første byggemetoden, «på klamp», dels er skallbygging i prinsippet helt opp til slaget før spantene blir reist. Et kravellbygd skip normalt var "skjelettbygget" med spantene som det formgivende elementet under byggingen. Skjold (sagnkonge). Skipssetting i steiner og gravhauger ved gamle Lejre hvor Skjold var konge. Skjold (norrønt "Skjöldr"; latin "Skioldus") er en dansk sagnkonge fra forhistorisk tid og er i norrøn mytologi en av Odins sønner med Rind. Skjold giftet seg med Gjevjon og ble konge av Danmark. Han regnes som stamfar til den danske ætten skjoldungene. Guddommelig opphav. I hvilken grad Skjold er historisk er uvisst ettersom de legender som er etterlatt er usammenhengende og motstridende. Hans betydning er som opphavsperson, den første i en senere rekke av konger. I både "Skjoldungesaga" og Snorre Sturlasons "Ynglingesagaen" blir han en del av forfatternes religionsforklaring, euhemerisme. Det vil si at det hevdes at gudene var opprinnelig mennesker som først etter at de døde ble opphøyd til guder og gjenstand for gudsdyrkelse. Snorre forteller at Odin kom fra Asia og erobret nordlige Europa. Han ga Sverige til sin sønn Yngve og Danmark til sin sønn Skjold. Etter dette har kongene i Sverige blitt kalt for ynglinger og de danske kongene for skjoldunger. I det førkristne samfunnet var det av betydning å kunne føre sin slekt tilbake til et guddommelig opphav og således rettferdiggjøre sitt krav på å styre som konge. I kristen tid ble slike konstruerte kongsslekter av mindre betydning da kongene ble salvet og gitt retten til å herske på vegne av den kristne Gud. Kirken og monarkene gikk inn i en hellig allianse. Kildene. Som sagnkonge blander fortellingene om Skjold sagaer, myter og legender fra norrøn mytologi med tidlige elementer fra dansk kongerekke. I følge "Skjoldungesaga" var Skjold sønn av Odin og Rind. Som konge av Sjælland og stamfar til dronningen til kong Dan den storlåtne (den andre konge som het Dan), som ble den første konge over hele Danmark. Skjold regjerte sitt rike fra kongsborgen på Lejre som antagelig lå i nærheten av det landsbyområde som i dag kalles for Gammel Lejre. Lejre ble det kongssete for de forhistoriske konger som etterfulgte Skjold. Den tolvte, i noen kilder den fjortende, kongen som etterfulgte Skjold av hele Danmark var Rolf Krake. Om Skjold var den første har Rolf Krake neppe bygd Lejre opp fra grunnen, slik krøniken forteller, men kun forskjønnet, utvidet eller muligens gjenoppbygget stedet. I innledningen til "Den yngre Edda" neves han som far til Fridleiv og at Odin satte Skjold til styre over Reidgotaland. Han nevnes også i innledningen til "Grottesangen", i "Skaldskaparmål", og i "Ynglingesagaen" som forteller at han var gift gudinnen Gjevjon (som også knyttes til en opphavsfortelling om Sjælland som hun pløyde opp med fire okser som var hennes egne sønner) og at de først bodde ved Lejre og deretter ved Lågen (Mälaren). Skjold nevnes også krøniker som "Chronicon Lethrense", eller "Lejrekrøniken" som den også kalles; i Arngrímur Jónssons latinske sammendrag av "den tapte Skjoldungesaga", og i Saxo Grammaticus' "Gesta Danorum". Under navnet Scyld opptrer han også i den angelsaksiske diktet "Beowulf". Sagnkongen Skjold. De nevnte tekstene har svært lite til felles, men basismyten om Skjold er som følgende: Før Skjold var Dan konge, og det er etter ham danene (danskene) er oppkalt etter. Som barn kom Skjold seilende over havet alene i et skip. Det var ikke noen styrmann og ikke noe mannskap. Skipet gikk på grunn og danene fant det lille barnet alene på dekket, liggende på et skjold, og rundt ham var det stablet opp våpen og rikdom. De bar ham i land og førte ham til tinget hvor de utropte ham til konge. Da han vokste opp ble han en mektig fyrste og etter hans død ble båret ned til havet, lagt i skip, stablet opp våpen og rikdommer rundt ham og lot skipet drive til havs. Arkeologiåret 1622. Arkeologiåret 1622 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1622. Milazzo kraftverk. Milazzo kraftverk er et varmekraftverk i Italia. Det har enhetsnummer 307-A-387 og en installert produksjonskapasitet på 365 MW fordelt på 320 MW oljebrenner og 45 MW i en nyere gassbrenner. En tidligere enhet på 608 MW (olje) er utfaset. Anlegget ble utvidet omkring 1993–2000, men er eldre opprinnelig med en enhet som er nedlagt. Brenselstypen er naturgass og fyringsolje. Operatør er Edison SA. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 493.147 tonn, mens samme års kvote var på 136.490 tonn. Utslippene gikk betydelig ned 2007-08, men lå likevel høyt over kvoten. Frogn kommunes kulturpris. Frogn kommunes kulturpris deles ut av Frogn kommune. Prisen deles ut årlig til en person som har gjort en ekstraordinær innsats for kulturlivet i kommunen. Prisen er en tre kilo tung bronsestatuett laget av kunstneren Reidar Finsrud. Negotino kraftverk. Negotino kraftverk er et varmekraftverk 8 km nedenfor byen Negotino ved elva Vardar, langs jernbanen i det sentrale-sørøstlige Makedonia. Det har en installert produksjonskapasitet på 210 MW, opprinnelig 198 MW netto i den oljefyrte blokken. Anlegget ble bygget omkring 1970–1978. Brenselstypen er naturgass og tungolje. MS «Mavi Marmara». MS «Mavi Marmara» er et passasjerskip registrert på Komorene, tidligere eid og operert av İstanbul Deniz Otobüsleri A.Ş. (IDO) på ruten Sarayburnu, Istanbul–Marmaraøyene–Avşa på Marmarahavet. Det ble bygget ved "Golden Gate Shipyard" av "Turkish Shipbuilding Co." i 1994, og har en kapasitet på 1 080 passasjerer. Skipet ble kjøpt av IHH (İnsani Yardım Vakfı) i 2010, en muslimsk menneskerettighetsorganisasjon. Det sluttet seg til en konvoi av skip kontrollert av aktivister som hadde som mål å bringe 10 000 tonn humanitær hjelp til Gazastripen som hadde vært blokkert av Egypt og Israel siden 2007. Prisen var 800 000 USD og ble finansiert gjennom innsamlingsaksjoner, ettersom ingen rederier var villige til å risikere sine skip på en slik ekspedisjon. Om bord på Mavi Marmara og på de andre skipene var det mennesker med forskjellige etniske bakgrunn fra flere forskjellige land, deriblant fra Norge også. Ved bordingen av Gaza-konvoien 31. mai 2010 i internasjonalt farvann oppsto en voldelig konfrontasjon mellom Israeli Defense Forces og aktivistene ombord, og ti aktivister omkom, mens rundt seksti aktivister og ti marinesoldater fra IDF ble skadet. Bordingen av skipet og drapet på sivile ble møtt med fordømmelser fra FNs Sikkerhetsråd og Generalforsmaling, samt fra mange forskjellig land. Harculo kraftverk. Harculo kraftverk er et varmekraftverk i Nederland. Det har en installert produksjonskapasitet på opprinnelig 811 MW, iag omlag 300 MW. Brenselstypen er naturgass og fyringsolje. Operatør er Electrabel. Anlegtget ble utbygd 1970–1982, og noen av blokkene er nedlagt i nyere tid. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 444.431 tonn, mens samme års kvote var på 192.696 tonn. Utslippene gikk noe opp 2007-08, og lå høyt over kvoten. Arkeologiåret 1623. Arkeologiåret 1623 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1623. Velsen kraftverk. Velsen kraftverk er et varmekraftverk i Nederland. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 845 MW, fordelt på opprinnelig 4 enheter bygd i hnhv 1966, 1974, 1975 og 1986. Bre Enheten fra 1966, Velsen-9TO23, er utfaset, mens enheten fra 1975 kan brenne dieselolje. Brenselstypen er ellers naturgass og fyringsolje. Operatør er NUON. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 4.288.479 tonn, litt mindre enn i 2007, men langt over kvotemålet på bare 1.388.349 tonn. Utslippene gikk noe opp 2007-08, og lå høyt over kvoten. Føroya Læraraskúli. Føroya Læraraskúli ("Færøyenes lærerskole") er en høgskole i Tórshavn på Færøyene. Den tilbyr bachelorutdannelse for allmennlærere og fagpedagoger. Eksamen som allmennlærer (4-årig) fra skolen kvalifiserer til undervisningsstilling i folkeskolen (grunnskolen) på Færøyene og i barneskolen i Danmark. Føroya Læraraskúli ble opprettet som Færøernes seminarium i 1870-årene, da man trengte flere lærere i folkeskolen etter at allmenn skoleplikt ble innført i 1846. Gregers Joensen og Óli Niklái Skaalum var av de første kullene som ble uteksaminert, og senere har flere betydningsfulle personer gått her. Det har ikke eksistert noen annen lærerutdannelse på Færøyene etter opprettelsen av Føroya Læraraskúli. Skolen er i dag en del av universitetet Fróðskaparsetur Føroya, og er også tilknyttet det stedlige forskningsrådet, Granskingarráðið. Bergum gasskraftverk. Bergum gasskraftverk er et varmekraftverk i Nederland. Det har en installert produksjonskapasitet på 646 MW fordelt på to like store blokker. Brenselstypen er naturgass. Operatør er Electrabel. Anlegget stod ferdig utbygd i 1975. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 867.573 tonn, mens samme års kvote var på 601.303 tonn. Utslippene gikk noe opp 2007-08, og lå betydelig over kvoten. Attaque 77. Attaque 77 er en argentinsk punkrockgruppe. Den ble etablert i Buenos Aires i 1987, og er en av Sør-Amerikas mest innflytelsesrike grupper i sin sjanger. Dagens medlemmer er Mariano Martínez, Leonardo de Cecco og Luciano Scaglione. Adrian Vera, Ciro Pertusi og Federico Pertusi har tidligere vært med i bandet. Attaque 77 er særlig kjent for låter som «Arrancacorazones» og «Hacelo por mí». Miranda! Miranda! er en argentinsk elektropopgruppe. Den ble danna i 2001. Gruppas medlemmer er Alejandro Sergi (vokal), Juliana Gattas (vokal), Lolo Fuentes (gitar), Bruno de Vincenti (programmering) og Nicolás Grimaldi (fra 2003, bass). Miranda! har vunnet en rekke priser. Eksterne lenker. Argentina Per Rune Wølner. Per Rune Wølner (født 19. juni 1949) er en tidligere norsk fotballspiller fra Drammen. Han spilte høyreback og tilbrakte hele sin karriere i Strømsgodset. Wølner debuterte i 1968 og spilte til og med 1980-sesongen. Han ble cupmester i 1969, 1970 og 1973, samt seriemester i 1970. Totalt fikk han 233 kamper for Strømsgodset og skåret tre mål. Gustav Vasas galeiflåte. Den svenske galeien i 1500-tallet ble introdusert av Gustav Vasa omkring 1540 som en militærteknisk innføring av ny stridsteknologi i den svenske Flottan. Den middelhavske galeien skulle bli forbildet for 1500-tallets galeien i det svenske kongedømmet, men under forskjellige omstendigheter som en del av den militære opprustningen Gustav Vasa hadde startet for opprettholdelse og beskyttelse av den nye staten. Under Gustav Vasas tid fram til hans død i 1559 ble 32 galeier bygd og tatt i bruk av det svenske militærvesenet. Den svenske galeien. De fleste galeiene i Gustav Vasas regjeringstid var mindre varianter av den normale galeien fra Middelhavet som tilhørte forskjellige galeityper, den meste vanlige type var "galea sottil". Utenlandske galeibyggerne ble hyret av svenskene for byggingen av deres galeier som dermed var oppført i kravellbygging med slett bordkledning. Alle rofartøyer i Nord-Europa fram til midten av 1500-tallet var normalt klinkbygd som en fortsettelse av hevdvunnede tradisjoner. En "galea sottil" på 1500-tallet hadde normalt omkring 24 par benker med tre roere hver arrangert i "alla sensile" eller "a scaloccio" system, det første med én åre for hver roer i en gruppe, det andre med flere roere for én åre. Den søreuropeiske galeien var normalt utstyrt med utriggerne kalt "apostis" som årene ble festet på, og som skulle bli innført på krigsgaleier over hele det europeiske kontinentet over de neste to århundrer. Den svenske galeien som en monorem var mindre med 15 til 20 par benker med to roere hver, men det er ikke sikkert om "apostis"-utriggerne ble brukt eller om man bare hadde brukt årehuller. Den vanlige riggingen for krigsgaleien i midten av det sekstende århundret var to master med latinerseil, de største betegnet som "galea bastarda" kunne ha tre master. Den svenske galeien på Gustav Vasas tid hadde to til tre master med skværseil (råseil) eller to master med skværseil og mesanmasten med latinerseil som sett på «Buffeln». Utseendet på den svenske galeien fra renessansen er ikke kjent ettersom det bare finnes én avbildning av en galei fra 1500-tallet, et kopperstikk fra år 1568 av svenskekongen Johan III som hadde gjort opprør mot sin bror Erik XIV, gjenviste erobringen av Stockholm. På dette kobberstikket er en galei sett med en mast uten en stridsplattform der en stor kanon er synlig, sammen med en utrigger med brystvern for ti til tolv årer mot akterskipet med et poopdekk. Men kobberstikket kan ha vist et feilaktig inntrykk av galeien i Stockholm ettersom det er påstått at kunstneren kan ha forsøkt å gjenvise en middelhavsgalei. Den enslige masten langt forut hadde en rå uten seil som var skråstilt, et tegn på bruk av latinerseil. Ifølge dokumenter var «Näcken» fra året 1560 en tremastet galei på 24 lester i deplasement med tre master med rå for råseil og toppseil. Besetningen på det samme skipet er oppgitt til 104 mann i året 1557. Galeien «Morianen» fra 1541 hadde en besetning på over 140 mann ombord. Den normale størrelsen for de fleste galeiene er oppgitt til mellom 75 og 150 tonn, og som kan ha en besetning på mellom 80 og 140 mann. De større galeiene på opptil 200 tonn som «Björnen» og «Enhörningen» kan ha en besetning på over 161 mann. Fra 1543 i et brev fra svenskekongen til skipper Olof Eriksson blir det kjent at større sværkalibret stykker sammen med kammerskyts var montert på de større galeiene. En artillerist ("bøsseskytter") dro til Lödöse i 1548 for å montere en feltslange på en nybygd galei. Det ble også brukt mindre svingskyts montert langs skipssidene. Gustav Vasa og hans strategi. Selve initiativtageren i Sverige for innføringen av den nye fartøystypen på fremmede trakter er Gustav Vasa som anså galeien som essensielt for det svenske militærvesenets kapasitet til å opprettholde og beskytte det nye kongedømmet. En slottsfogde på Älvsborg festning i 1543 var skeptisk ovenfor galeiene, og svenskekongen forklarte sitt valg med at det nye våpensystemet som hadde vist seg nyttig i Østersjøen, skulle også være brukbar for operasjoner på Västerhavet (Skagerrak og Kattegat). Han anså galeien som et effektiv forsvarsvåpen med transportskapasitet for raske forflyttning av tropper. Han hadde startet en omorganisering av den svenske arméen som tidligere besto av kostbare leiesoldater og oppbud av væpnede folk, som deretter ble erstattet av en organisert hær som besto av utskrevede soldater fra befolkningen. I det svenske kongeriket, med mange og lange vannveier, innsjøer og skjærgård, samt åpent hav mellom deler som Finland, var amfibisk kapasitet deretter nødvendig for den svenske arméen som måtte samarbeide med den svenske flottan som ønsket en forsvarskapasitet i lukket farvann og sjøveier innover i landet som til Stockholm. I byen Vadstena startet byggingen av Vadstena slott i 1545, som lå mot den store innsjøen Vättern. I forbindelse med dette ble en galei bygd i 1546 for å fungere som en del av slottets forsvarsevne til sjøs med sitt artilleri. Galeien skulle også opprettholde kommunikasjoner mellom slottet og den svenske militærmakten om Vadstena skulle bli underlagt en beleiring. Gustav Vasa hadde allerede i 1544 besluttet seg for å opprettholde et militært nærvær på de store innsjøene med hjelp av forskjellige krigsskip, deriblant galeier. Mälaren skulle bli meget viktig ettersom Gustav Vasa ønsket å opprettholde forbindelser mellom de strategiske festningene om det skulle komme et fiendtlig angrep på landet. Festningene i Stockholm, Gripsholm, Västerås og Uppsala skulle ha galeier som et kommunikasjonsmiddel og våpen mot fiendens forsyningslinjer og kommunikasjoner. I 1558-59 ble to galeier bygd ved Vänern som et ledd i Gustav Vasas forsvarsdoktrine. Den danske strategien ved et angrep på Sverige dreide seg først og fremst om bruk av flåtestyrker til sjøs for å seile opp til innløpet i Stockholms skjærgård, landsette troppene og deretter beleire den viktige byen. Denne strategien hadde lyktes i tidligere tider, men i 1522 klarte Gustav Vasa med en felles flåte av svenske og lybske krigsskip å blokkere den danske flåten fra å komme fram til Stockholm. Dette året hadde man lært viktigheten av gode batterier på fast grunn og bruk av terrenget for å utmanøvrere og sperre ut fiendtlige fartøyer i skjærgården. Galeien med en kraftig bestykning kunne dermed utgjøre en formidabel utfordring med lite dypgang, uavhengighet av vinden og nærhet til basene. I København anså man disse svenske galeiene som en avgjørende hindring for et eventuelt angrep på Stockholm. En utenrikspolitisk krise oppsto i 1544 etter den danske arvekonflikten om retten til tronen mellom Christian III og slekten etter den tidlige konge Christian II var bilagt med en separatfred. Sverige og Danmark hadde alliert seg mot den tyske keiseren som tidligere hadde støttet Christian IIs slekts krav på tronen. I løpet av 1543 hadde keiseren hell med seg i sin krig mot Frankrike, og kunne vende seg mot alliansen i nord. Men intern uro hadde oppstått i keiserriket, og keiseren ønsket å bilegge konflikten. Etter nyheten om at danskene hadde startet forhandlinger med det tyske keiserriket ble kjent, fryktet Gustav Vasa først et dansk-tysk angrep på sitt rike. Samtidige galeier i det svenske kongeriket ble samlet i Älvsnabben for å fungere som en ytre forsvarsring mellom øyene, holmene og skjærene i Stockholms skjærgård. Baggenstäket (Hårstäket den gang) ble opprensket til 4 alner dybde (2 m) så galeiene kunne bruke denne sjøvegen istedenfor hovedleden forbi Vaxholm. Om det skulle bli nødvendig, skulle galeiene seile nedover til Kalmarsund for å støtte Kalmar slott som var ansett som «porten til Sverige». Krisen ble avsluttet etter at svenskene aksepterte den danske separatfreden i september 1544, men mistillit hadde oppstått mellom de to nordiske kongene. Først fire år senere, i 1548, ble forholdet mellom Danmark og Sverige normalisert på nytt. Men forsvaret mot et dansk angrep ble aldri oppgitt eller svekket fram til svenskekongens død i 1560. Dessuten hadde svenskene opplevd alvorlige opprør som Dackefeiden i 1542-43, og som respons på det svenske opprøret i Småland ble fem galeier bygd. Under Dackefeiden ble de fleste galeiene sendt til Smålands og Östergötlands kyster for å kunne transportere tropper fra sted til sted langs kysten og eventuelt stoppe spredningen av opprøret. I Finland besto den svenske marinens nærværet av galeier, oftest to eller tre galeier med base i byen Åbo. I begynnelsen kunne disse svenske galeiene observeres som en maktdemonstrasjon ved munningen av Finskebukten, som skulle holde oppsikt over sjøfarten og utgjøre et maktmiddel mot byen Reval i dagens Estland. I året 1555 hadde urolighetene langs den russisk-svenske grensen opptrappet til en faktisk krig, og den svenske galeiflåten ble satt på sin første prøve som et transportmiddel. Over 4 000 soldater ble ført over til Finland i løpet av sommeren 1555 og omlagt 19 galeier deltok. Kanskje halvparten av soldatene overført på galeiene. Galeien i Sverige hadde ikke en permanent robesetning, istedenfor hadde man brukt soldatene som roere under ledelse av eksperter. For en planlagt sjøekspedisjon i året 1557 skulle 1 800 soldater bemanne tjue galeier. Galeiene deltok i de svenske militæroperasjonene under krigen. Jakob Bagge ledet den svenske flåten inkludert galeiene oppover elven Neva mot den viktige festningen Nöteborg ved Ladoga i september. Den 29. september ble de svenske skipene fanget av en kraftig vind som presset dem mot landet under Nöteborgs slott, og ble underlagt angrep av russerne. Men Bagge klarte å holde vekk russerne med sitt artilleri som var raskt ført på land. Det kunne bare ha hendt om man hadde fartøyer med lite dypgang og sterk nok bestykning. Offensiven mot Nöteborg ble oppgitt, og svenskene ble deretter defensivt fram til freden den 2. april 1557. Erik XIVs kroning. Erik XIV ble kronet den 29. juni 1591 i Uppsala. I forbindelse med den viktige seremonien, som også var en maktpolitisk demonstrasjon for Vasaslekten ovenfor det svenske folket og de utenlandske representanter, ble galeiene benyttet som et spesielt transportmiddel. Under slike omstendigheter ble disse galeiene kalt "«hofgalejor»" («hoffgalei»). De fem pommerske hertugene hadde i sitt fravær sendt stattholderen i Kammin, Henrik Norman, til kroningen sammen med hans sekretær Simon Fischer. Tjue år senere skrev Fischer ned sine opplevelser under reisen til Sverige. Noe av det første som møtte Fischer ved ankomsten i Sverige utenfor Kalmar slott var stattholder Jöran Eriksson Gyllenstjerna ombord på hans "galeja". Tilsammen 78 personer gikk ombord på galeien som var bemannet med soldater som roere ved årene. Det tok fjorten dager i motvind for å komme seg til Stockholm fra Kalmar. Den neste måneden, den 18. juni 1561, seilte Erik XIV og hans følge fra Stockholm til Uppsala ombord på fire galeier, men reisen tok flere dager på grunn av sterk motvind. Lettere ble det under returen fra Uppsala etter kroningen hadde funnet sted. Galeiene ble brukt som et personlig transportmiddel for deler av det svenske hoffet og kongeslekten inkludert hertug Johan som dro hjemover ombord på en galei til Finland den 2. august. Johan IIIs galeiflåte. Den svenske galeibyggingen opphørte brått etter Gustav Vasas død, og galeiflåten ble meget raskt redusert fra 26 stykker til bare seks i året 1568. Johan III rustet ut en galeiflåte med et byggeprogram for krig mot Russland mens det var våpenhvile mellom svenskene og russerne fra 1583 til 1590. I 1590 hadde Johan III den fjerde største galeiflåten i Europa etter Spania, det osmanske riket og Venezia med omkring 30 galeier. Svenskekongen hadde gått inn i krig mot den russiske tsaren Ivan den grusomme om herredømme over det nordlige Baltikum i året 1570, og skulle forsøke å utvide sitt territorium mot Ladoga i nord og Ingermanland i sør. Krigen brøt ut på nytt den 6. januar 1590, og en russisk hær klarte å gjenerobre vestre Ingermanland og nådde byen Narva i løpet av vinteren. Alle svenske galeier ble overført til Finland i 1590-91, men kunne ikke få en avgjørende virkning i krigens løp. Det russiske angrepet mot Narva hadde tvunget svenskene tilbake på defensiven, og de planlagte operasjoner på elven Neva og innsjøen Ladoga uteble. Johan III ble syk og døde senere i 1592, det siste året med krigshandlinger. De svenske forberedelsene som hadde kostet så mye, kom ikke til nytte, og vinterkrigens påkjenninger under det russiske angrepet og «Kalla vintertåget» med 12 000 soldater mot Novgorod rammet moralen på begge sider. Mens fredsforhandlingene vedvarte i årene 1592 til 1595, var galeiene fremdeles på sine baser i det finske landet langs Finskebukten. Siden da ble disse ikke mer omtalt. Om mulig var de svenske galeiene i året 1590 en kortsiktig opprustning ment for kortvarige bruk for å gi sine styrker amfibisk kapasitet. Det er trolig at de fleste galeiene i Johan IIIs flåte var bygd av furu fremfor eik, og dermed forsvant relativt hurtig ut av bildet. Ingen av galeiene fra året 1590 var nevnt på flåtelistene fra året 1599. Den svenske galeien i Johan IIIs galeiflåten var formodentlig av den samme type som Gustav Vasas galei, men opplysninger om bestykningen på noen av de større er bevart. De større galeiene var like stor som disse i 1700-tallet med 20 til 22 par årer og fem mann ved hver åre, dermed en robesetning på 200 til 220 soldater. Phnom Penh internasjonale lufthavn. Phnom Penh internasjonale lufthavn (អាកាសយានដ្ឋានអន្តរជាតិភ្នំពេញ) er den største flyplassen i Kambodsja. Det ligger 7 km vest for Phnom Penh, landets hovedstad. Historie. Phnom Penh flyplassen het tidligere Pochentong International Airport. 6. juli 1995 undertegnet den kongelige regjeringen i Kambodsja en avtale med det fransk-malaysiske joint venture selskapet Société d'Concessionaire Aéroport (SCA) om å drive Phnom Penh (PNH) – Pochentong International Airport. Til gjengjeld for en 20-års konsesjon forpliktet SCA seg til et $ 110 000 000 forbedringsprogram som omfattet bygging av en ny rullebane, terminal og godsbygninger, hangarer, installasjon av en Cat III-nivå instrumentlandingssystem (ILS) og tilhørende rullebanebelysning. Det ble bygget en ny 18 000 m² terminalbygning for å imøtekomme den økende turisttrafikken. Terminalen kostet $22 000 000 og inneholder tre mobile aerobridges, over 700 parkeringsplasser og VIP og CIP fasiliteter. Flyplassen har også en Dairy Queen på innsiden. Det er en av de første internasjonale franchiser som har blitt åpnet i Kambodsja. Richard Martin. Han begynte å jobbe innen TV i 1960-årene og hans første oppdrag var blant annet for BBCs serier "Compact" og "Doctor Who". For sistnevnte regisserte han flere episoder i løpet av seriens to første sesonger. I 1960-årene regisserte han også episoder av blant annet "Sir Arthur Conan Doyle", "The Inside Man" og miniserien "Ransom for a Pretty Girl". I 1970-årene jobbet han på blant annet seriene "Adam Smith", "Moody and Pegg", "Six Days of Justice" og "Television Club". Han fortsatte å regissere i 1980-årene og hans siste arbeid innen TV var fire episoder av "All Creatures Great and Small" i 1990. Ceratolasmatidae. Ceratolasmatidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Det er usikkert om denne familien er en monofyletisk gruppe. Utseende. Bittesmå til middelsstore (kroppslengden varierer fra mindre enn 1 mm til 6 mm) vevkjerringer med ganske korte til ganske lange bein. Levevis. Flere av artene lever i huler. Arten "Crosbycus dasycnemus" er stort sett partenogenetisk, hanner av denne arten er meget sjeldne. Utbredelse. Familien er utbredt i Nord-Amerika, fra California til British Columbia og øst til Kentucky, og i Øst-Asia. Flere grupper? Det er sannsynlig at denne familien bør betraktes som tre ulike grupper. Slektene "Acuclavella" og "Ceratolasma" er middelsstore vevkjerringer (kroppslengde 4-6 mm) med forholdsvis korte pedipalper og bein, og er trolig nært beslektede med artene i familien Ischyropsalididae. Slekten "Hesperonemastoma" omfatter arter med 1-2 mm kroppslengde som trolig er nært beslektet med slekter i familien Sabaconidae. Slekten "Crosbycus" omfatter bittesmå arter (kroppslengde mindre enn 1 mm) med lange, tynne pedipalper og ganske lange, sterkt piggete bein. Disse bør trolig betraktes som en familie for seg. Søkekikkert. En søkekikkert eller søker er et lite hjelpeteleskop som er montert oppå det astronomiske teleskopet og rettet i samme retning. Søkekikkerten har vanligvis en mye lavere forstørrelse enn hovedteleskopet kan gi, og kan derfor se mer av himmelen. Dette gjør det lettere å lokalisere det ønskede astronomiske objektet på nattehimmelen. Noen søkekikkerter har trådkors for å markere nøyaktig hvor hovedteleskopet ser. Søkekikkerter kommer vanligvis med en betegnelse på formen AxB, der A er forstørrelsen og B er aperturen til søkekikkertens objektivlinse i millimeter. For eksempel betyr 6x30 at søkekikkerten har et 30 mm objektiv og en forstørrelse på 6x. Denne betegnelsen er på samme format som den som brukes på de fleste kikkerter. En 6x30 søkekikkert er minimumet for at søkekikkerten skal være nyttig på et amatørteleskop, og en 8x50 eller større er foretrukket. Hey There. Hey There er en amerikansk sang med melodi og tekst av Richard Adler og Jerry Ross. Den ble publisert i 1954 og var med i musikalen "The Pajama Game". Sangen ble fremført av rullefiguren Sid Sorokin. Sorkin ble spilt av John Raitt. I musikalens kontekst synger Sid den til en båndopptager og sier til seg selv at det er tåpelig å fortsette med sine tilnærmelser mot Babe. Han spoler båndet tilbake og, etter å ha svart på sine egne kommentarer, synger han en duett med seg selv. Sangen ble deretter spilt inn på plate av et antall artister. Norsk versjon. Erik Thernow har skrevet en dansk tekst som den norske bygger på. Den norske tittelen er «Hei der». Listeplasseringer. Sangen, medregnet alle innspilte versjoner, nådde også en førsteplass på Cash Box best selling record-listen i 1954. Radio Motor. Radio Motor (1982 – 1992) var en nærradio drevet av Norges Automobilforbund sin avdeling i Oslo, som hadde konsesjon for kanalen FM 107,7. Med klengenavnet "eksosradioen" rapporterte man fra trafikken og ble byens ledende i 1989 med 36 prosent andel av alle hovedstadens lyttere. Av de rundt tyve ansatte fant man red. Roy Hovdan og programledere som Alf Tande-Petersen, Turid Øversveen og Bjørn «Ausjen» Johannessen. I 1990 ble den med 43 andre kanaler, tatt av luften grunnet manglende innsendt regnskap. NAF solgte Radio Motor i 1991. Etter en tid med lav interesse og konkurs, gjenoppstod den som dansebandkanalen Radio Limelight, etter at eierne anskaffet rettighetene til merket "Limelight" fra en annen konkurs. Arkeologiåret 1572. Arkeologiåret 1572 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1572. Arkeologiåret 1588. Arkeologiåret 1588 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1588. Staffan de Mistura. Staffan de Mistura (født 25. januar 1947) er en fremstående svensk-italiensk diplomat og FN-tjenestemann. de Mistura ble den 27. januar 2010 utnevnt til ny representant for FNs UNAMA i Afghanistan, etter Kai Eide. Efteløt. Efteløt er en bygd som ligger i Ytre Sandsvær i Kongsberg kommune (Buskerud). Efteløt har egen barneskole og kirke. Arkeologiåret 1516. Arkeologiåret 1516 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1516. Arkeologiåret 1580. Arkeologiåret 1580 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1580. NRKbeta. NRKbeta er en teknologiblogg fra NRKs avdeling for nye medier. NRKbeta presenterer seg selv slik: «NRKbeta er NRKs sandkasse for teknologi og nye medier. Vi skriver om internett og ny teknologi med fokus på deg som bruker og på det som vi i NRK gjør i den forbindelse. Vi kaller det sandkasse fordi vi ønsker å teste ut ting, være nysgjerrige og finne ut av hvordan ting endrer seg. Og ha med deg som bruker på veien.» NRKbetas første innlegg ble publisert 31. desember 2006, men publiseringen ble mer regelmessig fra april 2007. Arkeologiåret 1581. Arkeologiåret 1580 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1580. Cessna 208. Cessna 208B Grand Caravan som fabrikkens demonstasjonsfly med ekstra lasteboks montert under buken. 208A Caravan i det Canadiske ridende politi med flottører utsyrt med hjul. Et Cessna 208B Grand Caravan i det Irakiske flyvåpen på treningstur over Irak. a> 208A Caravan under innflyging for å lande. a>en i en FedEx Cessna 208B Grand Caravan. Cessna 208 Caravan er et en-motors turboprop kort- til mellomdistansefly for inntil 13 passasjerer eller last, med fast understell som bygges i USA av firmaet Cessna Aircraft Company. Standardmotoren er Pratt & Whitney PT6A-114A, men flyet leveres også med flere andre motoralternativer. Det finnes amfibiske modeller av den (der flygeren kan velge om landingen skal foregå på vann eller på land). Flyet er et stabilt og relativt enkelt fly å fly også for piloter som er vant til mindre modeller av Cessna. Flyet har gjennomgått flere modellforandringer og tilbys med mye ekstrautstyr og forskjellige alternativer for innredning med seter eller lastfester, hjulstørrelser, ski og flottører (med eller uten amfibie/hjulutrustning). Passasjerflymodellen har to seter foran i cockpit og 4 rekker med tre seter i bredden (2+1) som gir mulighet for å frakte 13 passasjerer i tillegg til piloten. Det er mange muligheter med en passasjer på hver side, og færre rekker med passasjerplasser der deler av plassen blir benyttet til last. Til fallskjerhopping kan lastedøren byttes med en dør som rulles opp under flyging. Fra april 2008 ble Garmin G1000 skjermer, som glasscockpit, standard på alle nye Cessna Caravan. Sivilt bruk. Flyet er mye brukt til fraktfly, som for eksempel aviser, til fallskjermhopping og til ambulanseflyging. FedEx har kjøpt 260 av en lasteflyvariant som kalles Cessna 208 Super Cargomaster. Mange offentlige etater har satset på modellen både til overvåking, transport og politioppgaver. Militært bruk. Flyet brukes i mange flyvåpen både for personelltransport, frakt, elektronisk krigføring og trening. Noen flyvåpen har montert raketter på flyet. I USAs hær betegnes flyet som "Combat Caravan" (kan oversettes med "kamp-lastebilen". Det finnes et stort antall referanser på engelsk på engelsk Wikipedia som mye av dette er oversatt fra. Repsol YPF. Repsol YPF SA (opprinnelig en initialism for Refineria de Petróleos de Escombreras Ojegl – Yacimientos Petrolíferos Fiscales Sociedad Anónima, BMAD: REP) er et integrert spansk olje -og gass selskap med virksomhet i 29 land. Hoveddelen av aktiviteten befinner seg i Spania og Argentina, som et resultat av 1999 overtakelsen av argentinsk energi firma YPF av den spanske konglomeratet Repsol SA innenfor kontroversielle privatisering av president Carlos Menem. Det er nå det 15. største oljeraffineri-selskap i henhold til Fortune Global 500 -listen, sysselsetter over 36 000 mennesker verden over. I mai 2006 annonserte Repsol det var planer om å flytte mellom 15% og 20% av YPF aksjer på Buenos Aires Stock Exchange. Repsol har også samarbeidspartnere med Honda Racing Corporation til å konkurrere i MotoGP under Repsol Honda Team. Repsol undertegnet en avtale om investeringer anslått i U 10 milliarder dollar i Iran. Historie. 1948: REPESA inkorporering (oljeraffinerier ligger i Escombreras) opprettet for installasjon av et raffineri i Valley of Escombreras (Cartagena) 1981: Opprettelse av innb.: Offentlig organisasjon opprettet for å integrere de ulike selskapene som opererer innen olje og gass sektorer der den spanske staten hadde en kontrollerende interesse eller var eneeier. 1986: Opprettelsen av Repsol konsernet: Den eneaksjonær er Inh. Repsol bringer sammen de selskapene der den spanske regjering hadde et flertall eierskap i de områder av Utforsking og Produksjon (tidligere Hispanoil) og produksjon, raffinering (tidligere ENPETROL), Kjemisk og Liquefied Natural Gas (LNG), butan (tidligere Butano SA), Campsa og Petronor. Repsol Quimica (Alcudia). 1989: Staten (innb.) begynte privatisering av Repsol. Børsnotering av 26% av Repsol kapital. Aksjer i Repsol, ble SA notert på børser i Spania og i New York. 1991: Selskapet av Gas Natural ble dannet. 1997: Staten fullfører prosessen med privatisering av Repsol. Børsnotering av 10% av Repsol kapital. 1998: Repsol vurderer privatisering av YPF. 1999: Kjøp av YPF av Repsol. 2007: Kjøp av 14,9% av Petersen Group, et selskap i Argentina kontrollert av Enrique Eskenazi. 2008: I november 2008 LUKoil var interessert i å anskaffe ca 30% av aksjene i Repsol (20% eid av Sacyr og 10% av Caja Madrid). 2010: Sinopec kjøpte en 40-prosents andel i det spanske oljeselskapet Repsols selskap i Brasil for 7,1 milliarder dollar. Repsol i Norge. Repsol er operatør og har en 50% eierandel for lisens PL-541, som ligger i den norske delen av Nordsjøen. Repsol har 40% eierandel i lisens PL-557, som ligger i den norske delen av Nordsjøen. Repsol har letelisens i 6407/7,8,10 og 11 offshore i den norske Nordsjøen. I 2009 åpnet Repsol et fast kontor i Oslo. Ischyropsalididae. Ischyropsalididae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Utseende. Middelsstore (kroppslengde 4-8,5 mm) vevkjerringer med moderat lange bein. Chelicerene er svært forlengede og kan bli dobbelt så lange som kroppen. Pedipalpene er lange og tynne. Levevis. Flere av artene lever i huler. Utbredelse. Familien er utbredt i Europa og finnes også i Japan og Korea. I Europa er de er utbredt fra Middelhavet i sør til Nederland og Polen i nord. Systematisk inndeling. Slektene "Acuclavella" og "Ceratolasma" i familien Ceratolasmatidae er trolig nært beslektede med artene i Ischyropsalididae og bør kanskje regnes til denne familien. Eugen von Böhm-Bawerk. Eugen von Böhm-Bawerk (ca. 1890) Eugen von Böhm-Bawerk (født 12. februar 1851 i Brünn, død 27. august 1914 i Wien) var en østerriksk nasjonaløkonom. Han var også Østerrikes finansminister i 1895, 1897–1898 og 1900–1904. Böhm-Bawerk var Carl Mengers beste elev og bidro til å utvikle dennes teorier innenfor nasjonaløkonomi, som senere skulle komme til å bli kalt den østerrikske skole. Hans viktigste elev var Ludwig von Mises. Hans beste medarbeider (som dessuten var hans svoger) var Friedrich von Wieser. Böhm-Bawerk er mest kjent for sin kritikk av Karl Marx og hans utsugningslære, og relaterte teorier om kapital og rente. Han innførte begrepet tidspreferanse og mente at denne ligger til grunn for fenomenet rente. Han utviklet også en kapitalteori, som bygger på at produksjon er oppdelt i flere innbyrdes adskilte størrelser, som alle tar tid. Denne produksjonsstruktur ligger til grunn for hans kritikk av Marx. Mens Marx mener at kapitalistene utsuger arbeiderne, hevder Böhm-Bawerk at kapitalisten er uomgåelig for å effektivisere arbeiderne, ettersom han påtar seg den byrde å lage alle beregninger og samtidig vente på innkomst til produksjonen er ferdig. Uten kapitalister ville det dermed ikke finnes produksjon sted, som tar lengre tid, fordi arbeiderne ikke er villige til å vente på sin fortjeneste. Dette kan forhindres ved at en kapitaleier betaler lønn i forskudd av produksjonen. Böhm-Bawerk var dessuten den kanskje mest innflytelsesrike læreren til økonomen og statsviteren Joseph Schumpeter. Minneeffekten. Minneeffekten er effekten som oppstår i et NiCd-batteri om det gjentatte ganger utlades til samme punkt, og lades igjen. På midten av 1990-tallet ble «Memory effekt» et velkjent begrep i batterikretser. Denne effekten kunne oppstå om et NiCd-batteri ble brukt i en prosess som syklisk utladet – og ladet – et NiCd-batteri med identisk syklus flere titalls ganger. Når denne effekten oppsto, ville batteriet huske at det ikke ga mere kapasitet enn det hadde gjort tidligere, og videre strømtrekk kunne føre til at cellespenningen sank mer enn normalt. Dermed ble ikke all kapasiteten til batteriet tilgjengelig for brukeren. Kunnskapen om minneeffekten var så populær at alle anbefalte at NiCd-batteriene skulle lades helt ut før de ble ladet igjen. Disse velmenende rådene fra en samlet elektronikkbransje ble sannsynligvis batteritypens endelikt. Allerede på slutten av 1990-tallet ble produksjonen av NiCd-celler endret, slik at man unngikk minneeffekt. Og om du hadde en celle som kunne få minneeffekt, ville det allikevel kreve at du ladet den ut på prosenten like mye mange, mange ganger etter hverandre. I forbrukerelektronikk ville dette aldri være noe problem. Minneeffekten som forbrukere har opplevd, er utelukkende forveksling med et annet fenomen i NiCd-celler: «voltage depression». Dette oppstår når du gjentakende ganger overlader batteriet, lader et varmt batteri eller setter et fulladet batteri til ny hurtiglading. Da vil varme og trykk i cellen få den til å ventilere, og aktiv kjemi forsvinner. Dette gir seg utslag i at cellespenningen synker i terskler på 0,15 V, og at batteriet gir seg før all kapasitet er tatt ut av det. I tillegg fører overlading til forhøyet selvutlading på grunn av dentdrittering av kadmium. Simon Archer (antikvar). Simon Archer (født 21. september 1581, død før 4. juni 1662), var en engelsk antikvar og politiker. Han var eldste sønn av Andrew Archer (død 1629) fra Umberslade Hall, nær Tanworth in Arden, Warwickshire. Som sin far utvidet han familiens eiendommer. Han ble valgt til parlamentsmedlem for Tamworth i Short Parliament i 1640. Han holdt seg nøytral i den engelske borgerkrigen i 1642, men to av sønnene hans kjempet på parlamentarianernes side. Fra 1644 var han selv medlem av en parlamentarisk underkomite for Warwickshire, som hadde til hensikt å modererte de mer militant medlemmene av grevskapskomiteen. På 1650-tallet var han fredsdommer på det lokale planet, og han beholdt (noe som var uvanlig) dette embetet også etter restaurasjonen, inntil sin død. Han ble mest kjent for virket som en antikvar og startet arbeidet med sitt lands historie på 1630-tallet. William Dugdale var først assistenten, men da Archer ble mer involvert i sitt offentlige virke, tok Dugdale over ansvaret, noe som førte til publiseringen i av Dugdales "Antiquities of Warwickshire" med full anerkjennelse av Archers innsats i dedikasjonsepistelen. Han ble etterfulgt på Umberslade Hall av sin nest eldste sønn Thomas. Hans barnebarn en annen Thomas ble Baron Archer i 1747. Sulsted kirke. __NOTOC__ Altertavlen i høyrenessanse fra rundt 1600 Prekestolen er en såkalt karnappstol og har fem motiver i fronten. Døpefonten er rikt dekorert; rundt kummen er det øverst englehoder og blomster, raden nedenfor har løvehoder og blomster. Kalkmaleri i vestkappen som viser Jesus for dommeren; her symbolisert ved Herodes med krone. Ved Herodes` føtter sitter en gutt som rekker tunge. Sulsted kirke er en sognekirke i Sulsted i Vendsyssel på Jylland i Danmark som særlig er kjent for sine kalkmalerier. Sulsted kirke ble bygget rundt 1150–1200 og er oppført i romansk stil hovedsakelig i kvadersten. I begynnelsen av 1500-tallet fikk kirken innmurt gotiske loftshvelv. Familien Høg (el. Høeg) til Vang har satt et sterkt preg på kirken som var i familien Høgs eie i syv generasjoner. Altertavlen. Altertavlen er et vakkert utskåret og forgylt høyrenessansearbeide fra rundt 1600. Den ble bekostet av Stygge Høg og bærer hans og ektefellens navn og våpener. I det store midtfeltet fremstilles korsfestelsen av Jesus. Man ser flere personer som lar seg identifisere, blant annet jomfru Maria som står sammen med de sørgende kvinnene. En av de romerske soldatene sitter til hest og stikker lansen i siden på Jesus på korset, en annen av dem rekker opp svampen med eddik. Nederst til høyre kaster soldatene lodd om Jesu kjortel. I bakgrunnen ser man Jerusalem. Venstre sidefelt har to scener; øverst ser man bebudelsen hvor erkeengelen Gabriel kommer til Maria og den hellige ånd symbolisert ved en due. På bildet under er Jesus født og ligger i en strålekrans med Maria rett bak. Til venstre står Josef med den ene røde strømpen sin i hånden, til høyre ligger dyrene og ser på. Bak står hyrdene med kroner på og den ene av dem spiller på en fløyte. Høyre sidefelt har også to scener, øverst vises omskjæringen og under sees dåpen av Johannes. I altertavlens fotstykke skildres nattverden med Jesus og apostlene rundt bordet. Som de andre bildene har det mange små detaljer. Man kan se et helt lam ligge på bordet, kalken og brødet. Jesus har glorie rundt hodet og man ser Judas med pengeposen. Scenen viser øyeblikket da Jesus har utpekt den som skal forråde ham, man ser at apostlene er opprørt. Prekestolen. Prekestolen er fra samme tid som altertavlen; rundt 1600. Den ble restaurert i 1888-1889; innskrift om dette står på endefeltet på høyre side. Også prekestolen er bekostet av Stygge Høg og bærer hans og ektefellen Anne Gregersdatter Ulfstands (Ulftand) navn og våpener. Prekestolen er en såkalt karnappstol og har fem motiver i fronten. Helt til venstre fremstilles Jesu fødsel hvor de tre vise menn kommer på besøk for å ære Jesusbarnet, så kommer våpen og navn for Stygge Høg. I midtfeltet ser man korsfestelsen som er prekestolens sentrale motiv. Jesus er fremstilt med nagler i begge håndflatene, blodet renner nedover fra sårene. Han er stukket i siden, såret er åpent og blødende. Han har lendeklede dekorert med gull, også hår, skjegg og tornekronen er av gull. Ved den nederste delen av korset, ned mot bakken, ligger et dødningehode. Golgata = Hodeskallen. To kvinner; Maria, Jesu mor og Maria Magdalena og står ved foten av korset, begge har hvite hodelin med gullkanter på. Den ene vrir hendene i sorg, den andre holder et rødt klede i sine. I neste felt er det våpenskjold og navn for Anne Ulfstand, og helt til høyre oppstandelsen. Jesus står opp fra graven og holder armene over hodet. Han er fremstilt med glorie og på himmelen er det seks englehoder. Ved gravkanten er to soldater som sover, den ene sitter, den andre ligger på bakken. Til høyre står en mann med mørkt skjegg, til venstre en kvinne. På siden i selve endefeltet til høyre vises himmelfarten og her er det bare nederste del av Jesus man ser. Han er på vei opp til himmelen flankert av to engler, en på hver side. Nede på bakken sees fotavtrykkene hans og disiplene som har samlet seg. Døpefonten. Man antar at kirken tidligere har hatt en døpefont av granitt som muligens var plassert i vestenden av kirken. På samme tid som Stygge Høg bekostet altertavlen og prekestolen, har han også gitt kirken døpefonten. Fonten er rikt dekorert; rundt kummen er det øverst englehoder og blomster, raden nedenfor har løvehoder og blomster. Det hører en dåpshimmel til fonten; denne er ikke like dekorert. Fontehimmelen var tidligere montert slik at den kunne heises opp og ned. Kalkmaleriene. Kirkens kalkmalerier ble utført av Hans Maler i 1548 og dekker alle hvelv. De viser Jesu liv fra fødsel til død. Maleriene har aldri vært malt over. Noen år etter at de ble malt, ble de tilført tidstypiske drakter. Disse endringene ble fjernet da kirken ble restaurert i 1882-85. Hvelvet er delt opp i tre fag og kalkmaleriene er satt opp kronologisk slik at de følger lidelseshistorien fra fødsel til grav. Også korhvelvingene har kalkmalerier. I det tredje faget rett innenfor korskipet er første del av Jesu liv beskrevet fra bebudelsen til Herodes`barnemord. Andre fag er midt i korskipet og viser den første delen av lidelseshistorein; fra Jesus vasker disiplenes føtter til Pontius Pilatus fremviser Jesus for folket. Øverst ved koret er første fag som avsluttes med at Jesus blir tatt ned fra korset og gravlagt. Det korte parlamentet. Det korte parlamentet var et parlament i England som satt fra 13. april til 5. mai 1640 under styret til kong Karl I av England. Det kalles så ettersom det varte i kun tre uker, og at parlamentet som fulgte ble således kalt det lange parlamentet. Etter 11 år med forsøk på personlig styre (1629–1640), sammenkalte kong Karl parlamentet i 1640 på råd fra lord Wentworth, nylig opphøyd til jarl av Strafford. Kongen ble tvunget til å sammenkalle parlamentet hovedsakelig for å skaffe penger for finansiere sin militære kamp mot Skottland i biskopkrigene. Som de tidligere parlament, hadde det nye parlament stor interesse i å adressere på klager over den kongelige administrasjon framfor å stemme fram kongens midler for å finansiere krigen mot de skotske "konvenanter" (en skotsk presbyteriansk bevegelse). John Pym, parlamentsmedlem for Tavistock, sto raskt fram som en betydelig figur i debatten. Hans lange tale den 17. april uttrykte underhusets avslag for å stemme fram midler om ikke kongelig misligheter ble adressert. John Hampden, på den annen side, var overtalende i det private: han satt i ni komiteer. Karls forsøkte å tilby å slutte utskrive skipspenger, men det imponerte ikke parlamentet. En strøm av opprop angående misligheter kom til parlamentet fra landet. Utålmodig med deres fortsatte debatt hvor det hadde blitt etterlatt i 1629, som berørte overtredelser av parlamentets privilegier ved at parlamentsmedlemmer ble arrestert i 1629, og avkreftet av den gjentatte debatten om den stadig dårlige situasjonen i Skottland, oppløste kongen hele parlamentet den 5. mai 1640 etter at det hadde sittet sammen i kun tre uker. Det ble fulgt av det lange parlamentet. Friedrich von Wieser. Friedrich Freiherr von Wieser (født 10. juli 1851 i Wien, død 22. juli 1926 i St. Gilgen ved Salzburg) var en østerriksk økonom og sosiolog. Sammen med Carl Menger og Eugen von Böhm-Bawerk gjelder han som grunnlegger av den østerrikske skole. Arkeologiåret 1555. Arkeologiåret 1555 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1555. Arkeologiåret 1632. Arkeologiåret 1632 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1632. Morten Eriksrød. Morten Eriksrød (født 17. januar 1956) er en norsk politiker (H). Eriksrød har vært lokalpolitisk aktiv siden begynnelsen av 1980-årene. Han var leder i Kongsberg Høyre 1990–1995, medlem av Kongsberg kommunestyre 1991–1995 og ordfører 1996–2003. Han er leder i Buskerud Høyre fra 2008 og fylkesordfører i Buskerud fra 2011 Morten Eriksrød var major i Hæren frem til 2001. Westport (Irland). Westport (irsk: Cathair na Mart) er en by i County Mayo i provinsen Connacht på vestkysten av Republikken Irland. Den hadde 5 475 innbyggere i 2006. Det kjente pilgrimsfjellet Croagh Patrick ligger rundt 10 km vest for byen. Arkeologiåret 1633. Arkeologiåret 1633 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1633. Arkeologiåret 1638. Arkeologiåret 1638 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1638. Arkeologiåret 1692. Arkeologiåret 1692 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1692. Arkeologiåret 1694. Arkeologiåret 1694 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1694. Essie Davis. Essie Davis er en skuespiller fra Australia. Hun er født og oppvokst i Hobart, Tasmania, og er datter av den lokalt velkjente kunstneren George Davis. Hun hadde sin første erfaring som skuespiller ved studentteateret Old Nick Company ved University of Tasmania sist på 1980-tallet, og har senere hatt roller i flere Hollywood-filmer. Hun har sin skuespillerutdannelse fra National Institute of Dramatic Art (NIDA) i Sydney. Hennes skuespillerkarriere startet etter rollen i den australske filmen ' (1995), hvor kjente skuespillere som Geoffrey Rush, Leo McKern og Joan Sutherland også spilte. Hennes mest berømte filmroller er i "The Matrix Reloaded" og "The Matrix Revolutions", Richard Flanagans tasmanske film "The Sound of One Hand Clapping" fra 1998, og "Pike med perleøredobb". I 2003 vant hun Laurence Olivier Award for beste birolle for sin rolle i det britiske skuespillet "A Streetcar Named Desire" av Tennessee Williams. I 2004 hadde hun hovedrollen i Broadway-oppsetningen av Tom Stoppards "Jumpers", som hun fikk en Tony-nominasjon for. I 2005 hadde hun rollen som Fru Nellie Lovett i BBCs produksjon av "Sweeney Todd" sammen med Ray Winstone. I filmen "Hey, Hey, It's Esther Blueburger" fra 2008 spiller hun Esthers kontrollerende mor. Samme år spilte hun i filmen "Australia" sammen med Nicole Kidman og Hugh Jackman, regissert av Baz Luhrmann. I 2008 spilte hun Maggie i "Katt på hett blikktak" for Melbourne Theatre Company. Hun vendte tilbake til Tasmania for å lansere The Tasmanian Theatre Company i 2008 og for å støtte det lokal teatermiljøet og oppmuntre unge til å delta i kunstnerisk arbeid. Christian Scharning. Christian Scharning (født 24. februar 1977) er en norsk journalist, DJ og programleder. Han er mannen bak NRK P3-programmet "Trash Kassett", og har også vært programleder for "Musikkmisjonen" og "Juntafil" på samme kanal. Han har i flere år jobbet som TV-produsent for "Lydverket" på NRK og er per 2010 reporter i "NRK Nasjonalgalleriet", som er NRK2s TV-program om visuell kultur. Siden januar 2007 har han også drevet det månedlige klubbkonseptet «Klubb Trash Kassett» på utestedet Blå i Oslo. Sabaconidae. Sabaconidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Utseende. Små til middelsstore (kroppslengde 1,2-5,5 mm) vevkjerringer. Chelicerene er nokså små og forskjellige mellom kjønnene, hos slekten "Taracus" sterkt forlenget. Pedipalpene er gjerne forholdsvis grove og kan være lengre enn kroppen. Utbredelse. Familien finnes bare i Holarktis. Slekten "Taracus" finnes bare i det vestlige Nord-Amerika og øst-Sibir, mens "Sabacon" er utbredt i Eurasia, også med noen arter i Nord-Amerika. Jean-Baptiste Colbert. Jean-Baptiste Colbert (født i Reims 29. august 1619, død i Paris 6. september 1683) var en fransk statsmann. Han var Frankrikes finansminister 1661-83. Colbert tilhørte en kjøpmannslekt og inntrådte i statstjenesten gjennom Le Tellier i 1651. I 1661 lyktes han i å styrte Fouquet og selv overta hans plass, selv om han først 1666 i offisielt overtok posten som generalkontrollør over finansene. Fra 1664 var han også sjef for bygningsvesenet og industridepartementet. Gjennom sin finanspolitikk kom Colbert til å bli en av de fremste frontfigurene for merkantilismen, og en sterk motstander av laissez-faire. Han hjalp til å ordne finansene til den franske kongen Ludvig XIV på et annet vis. Under sin tid som finansminister lyktes han få inn 80 % av skattene til kongen istedet for 25 %. Han økte etterspørselen og dermed også produksjonen gjennom å avskaffe husarbeid. Haugtussa (sangsyklus). Haugtussa, opus 67, er en sangsyklus for sopran og piano, komponert av Edvard Grieg, og ble utgitt i 1898. Teksten er forfattet av Arne Garborg, og er et utdrag fra hans diktsamling "Haugtussa". Bakgrunn. Edvard Grieg leste Arne Garborgs "Haugtussa" i mai 1895, og ble så inspirert at han komponerte 12 sanger i løpet av en måned, og laget ytterligere 4 skisser. Han brukte likevel tre år på å fullføre prosjektet, og i løpet av denne tiden kom han fram til hvordan han skulle instrumentere verket (han var en stund inne på tanken om å bruke orkester i stedet for piano), og på å komme fram til verkets form. Grieg ville at verket skulle kunne fremstå som Haugtussa slik hun blir vist av Garborg i boken. Men gjennom et fåtall utvalgte dikt skulle Grieg med sin musikk gi et riktig og utfyllende bilde, - skape en ny helhet. I 1898 valgte han ut de åtte sangene som skulle utgjøre syklusen i opus 67 og ga dem en siste finpuss før trykking. De ble utgitt på landsmål og dansk (oversatt av John Paulsen) i København på forlaget Wilh. Hansen, og på tysk og engelsk hos Peters Verlag i Leipzig. Framføringer. Den første som fremførte hele syklusen på konsert i Kristiania var Griegs kollega og venn Agathe Backer Grøndahl ved flygelet og sangerinnen Eva Nansen – gift med Fridtjof Nansen. Grieg var ikke til stede selv, for han hadde konsert i Stockholm på samme tid. Der ble også 4 av Haugtussa-sangene framført av den norskfødte, svenske sangerinnen Dagmar Möller og ham selv ved flygelet. Innhold. Det hele åpner og avslutter med naturmystikken i «Det Syng» og «Ved Gjetlebekken». Nest ytterst innen denne rammen finner vi de to melankolske portrettene «Veslemøy» og «Vond Dag». Klimaks blir nådd i de midterste kjærlighetssangene «Møte» og «Elsk», som begge har ei lystig, pastoral vise ved sin side, henholdsvis «Blåbærli» og «Killingdans». Hovedpersonen Veslemøy er ei gjeterjente som har evner som andre ikke har og som derfor ikke finner en plass for sin personlighet i bygdesamfunnet. Det er i naturen hun kan søke svar på sine lengsler og spørsmål. I løpet av tekstens forløp blir Veslemøy forelsket i Jon, og i «Vond Dag» beskrives hennes følelser når hun blir sveket av ham. I den siste sangen «Ved Gjetlebekken», som ofte sammenlignes med den siste sangen i Franz Schuberts "Die schöne Müllerin", søker Veslemøy tilflukt i bekkens sang, musikalsk representert ved en rytmisk figur i pianoet, som fra vers til vers endres litt ved at Grieg benytter ulik harmonisering. Dicranolasmatidae. Dicranolasmatidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Utseende. Middelsstore (kroppslengde 3-6,4 mm) vevkjerringer med forholdsvis korte bein. De kan kjennes på at fremre del av kroppen er framskutt (tydelig «hode») som en hette som dekker chelicerene og pedipalpene (hos voksne individer). Øynene sitter midt på denne hetten, som består av to krumme utvekster. Kroppen er oftest mer eller mindre dekket av en skorpe av jordpartikler. De unge individene ser ganske ulike ut fra de voksne, og har vært beskrevet som en slekt for seg. Utbredelse. Familien har en ganske begrenset utbredelse som omfatter det vestlige Nord-Afrika, Europa nord til den sørlige delen av Alpene, og Asia øst til Irak. DR Byen metrostasjon. DR Byen Station er en stasjon på Metroen i København. Den blir betjent av Linje M1. Stasjonen er over bakkenivå og ligger i takstsonene 1 og 3. Den ble åpnet 19. oktober 2002. Stasjonen ligger i den nordlige delen av Ørestad. Navnet på stasjonen er knyttet til Danmarks Radios nye hovedkvarter DR Byen som ligger nær stasjonen. Opprinnelig ble stasjonen kalt Universitetet Station på grunn av de nye universitetsbygningene som var skulle bli reist i nærheten av stasjonen, men dette prosjektet ble flyttet nærmere Islands Brygge, i nærheten av de gamle bygningene. Hernando's Hideaway. «Hernando's Hideaway» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Richard Adler og Jerry Ross Den ble publisert i 1954 og var med i musikalen "The Pajama Game". Sangen ble fremført av rollefigurene Gladys, Sid Sorokin og Company. Gladys ble spilt av Carol Haney og Sorokin ble spilt av John Raitt. Teksten beskriver en mørk og hemmelighetsfull nattklubb. Den mest suksessfulle innspillingen av sangen ble gjort av Archie Bleyer. Platen nådde en andreplass på Billboard-listen i 1954. En uteførelse med Enoch Light hadde en fremtredende plass på Command Records' "Provocative Percussion" samt på "Command test record". David Clayton Thomas har gjort en coverversjon av den, og den blir ofte spilt av breakbeat-disc jockeyer. Rhythm and blues-sangeren Debelah Morgan samplet den på sin internasjonale hit «Dance with Me». Instrumentaldelen til The Johnston Brothers' innspilling fra 1955 ble anvendt som teammelodien til Brick Top Polford i filmen "Snatch". En liveinnspilling (fra Carnegie Hall 17. september 1954) finnes på Verve/PolyGram-utgivelsen "Jazz at the Philharmonic, the Ella Fitzgerald Set" med Ray Brown (på kontrabass) og Buddy Rich (på trommer). Norsk versjon. Erik Thernow har skrevet en dansk tekst som den norske bygger på. Viggo Sandvik Hansen og Eldar Vågan har skrevet en annen norsk tekst. Thernows versjon har tittelen «Hernandos kabaret». Sandvik Hansens og Vågans versjon heter «Østbys gammaldans». Vogtland. Den geografiske beliggenheten til Vogtland i dagens Tyskland Vogtland er et landskap og en historisk region i grenseområdet til de tre tyske delstatene Fristaten Bayern, Fristaten Sachsen og Thüringen og den tidligere tyske regionen Egerland (idag Karlovy Vary regionen i Tsjekkia). Navnet er avledet av det forhold at området mellom 1209 og 1572 ble forvaltet av fogden (tysk: "Vogt") av Weida, Gera, Plauen og Greiz. Noen ganger kalles Egerland litt misvisende for «det böhmiske Vogtland». Egerland var ikke böhmisk område, men tilhørte det tysk-romerske rike da det ble forpaktet av kronen i Böhmen. I 1281 mottok Heinrich I., fogd av Plauen, eiendomsretten til markedet Asch (Aš). I 1322 ble Egerland pantsatt av Ludvig IV av Det tysk-romerske rike «som garanti for full uavhengighet fra kongeriket Böhmen», hvoretter kronen i Böhmen overlot forvaltningen av Egerland til fogdene. Navnet. Våpenskjoldet til fogden av Weida Det er sannsynlig at Fredrik I Barbarossa omkring 1180 ansatte en "advocatus", en fogd, hos adelen i Weida. Tittelen ble uansett videreført ved delingen av stamhuset og dets nedarvede rikslen "(Reichslehen)". I 1254 inngikk fogden av Gera, Greiz, Plauen og Weida en avtale og en allianse med markgreven Heinrich III av Meißen der de ble behandlet som likeverdige partnere. Avtalen skiller mellom markgrevens land "(terra marchionis)" og deres land ("terra nostra", «vårt land»). Sannsynligvis ble markgrevens land avgrenset fra fogdenes land "(terra advocatorum)", og avtalen ble således ikke oppfylt. I 1317 og senere forekommer benevnelsen "woyte lande" om eiendommene til andre adelige i området. Navnet Vogtland er første gang kjent brukt i 1343. Idag lever navnet Vogtland videre på folkemunne som et geografisk område. Den delen av Vogtland som tilhører Fristaten Sachsen har siden 1. januar 1996 vært en del av Vogtlandkreis, med administrativt sentrum i byen Plauen. Navnet Vogtland brukes noen ganger som synonym for denne kretsen. Navnet brukes også om naturlandskapet Vogtland som strekker seg fra Thüringen og Bayern i vest til den vestlige delen av Erzgebirge i øst. Geografi. Vogtland er preget av et kupert terreng, med marker, enger og skoger. Høyden varierer mellom 250 og 974 meter over havet. I sør og sør-øst stiger høylandet Mittelgebirge opp, og tar med seg deler av Erzgebirge i øst. Dette området kalles Obere Vogtland. Her dominerer barskog i form av gran, hovedsakelig i monokultur. Det høyeste fjellet er Schneehübel (974 m) i Westerzgebirge. Også fjelltoppene Aschberg (936 m) ved Klingenthal og Schneckenstein (883 m) befinner seg i Westerzgebirge. Høydedragene i nord gjennomskjæres av elvedalene til elvene Weißen Elster og Göltzsch. Elven Saale flyter gjennom landskapet i den bayerske og thüringske delen av Vogtland, og er en kilde til mange mindre elver. For å krysse dalene med jernbane og langs veiene, er det bygd store bruer. De to bruene Göltzschtalbrücke og dens «lillesøster» Elstertalbrücke er de to største mursteinsbruene i verden. Begge befinner seg langs banestrekningen Nürnberg–Dresden. I tillegg til veibroene ved Hof i Bayern og ved Pirk (Weiße Elster) langs Bundesautobahn 72, finner vi Göltzschtalbrücke ved Weißensand (Göltzsch) og Friedensbrücke i Plauen. Den sistnevnte er den største steinbue-broen i Europa. Det finnes også flere demninger i Vogtland. Kjent som rekreasjonsområder er Pöhl-demningen for elven Trieb, en sideelv til elven Weißen Elster, Pirk-demningen for Weiße Elster, Bleiloch-demningen og Untreusee. Vogtland grenser i vest og sørvest til Fichtelgebirge og til de østlige delene av de Thüringske Schiefergebirge ved Frankenwald. Den sørøstlige delen av det saksiske Vogtland tilhører Vogtland. Vogtland er en del av Euregio Egrensis, et forbund med arbeidsfellesskap i Bayern, Sachsen, Thüringen og Tsjekkia. Vogtland regnes som en av de mest vulkansk aktive soner i Mellom-Europa, og gir utslag i jordvarme, varme kilder og gassutblåsinger. Helberedende kilder har ført til den sterkeste radiumkilde i verden i kurstedene Bad Elster og Bad Brambach. Sammen med Marienbad, Franzensbad og Karlsbad på den böhmiske siden av grensen, danner de den såkalte "Bäderfünfeck". Viktige byer. Plauen - utsikt over rådhuset og St. Johanneskirken De øvre slottene i Greiz, Thüringen Språket. I Vogtland finnes alle variasjoner av østfrankisk eller overtysk. Dette kan gi språklige problemer fra regionen omkring og sør for Plauen til Göltzschtal med byene Auerbach og Falkenstein. I den sørøstlige delen av Vogtland går det en flytende grense mellom Erzgebirgisk og oversaksisk. I den thüringske delen snakkes det ulike variasjoner av thüringsk. I det øvre Vogtland omkring byene Adorf, Markneukirchen og Bad Brambach tales det en nordbairisk dialekt. Den Erzgebirgiske dialekten omkring Klingenthal har en egenartet melodisk klang («singsang»), og de som taler denne dialekten kaller den Vogtlandisk. Bella Center metrostasjon. Bella Center er en høybanestasjon på Københavns metros linje M1. Stasjonen ligger ved Ørestads Boulevard litt syd for Vejlands Allé i Ørestad på Amager ved København. Stasjonen er navngitt etter utstillings- og kongressentret Bella Center, som ligger rett vest for metrostasjonen. Bella Center stasjon ble åpnet den 19. oktober 2002 og ligger i takstsone 3. Frisk Asker Elite AS. Frisk Asker Elite AS er elitesatsingen til den norsk ishockeyklubb Frisk Asker Ishockey som er underordnet Idrettsforeningen Frisk Asker, Frisk Asker Elite AS (stiftet som aksjeselskap 20. mai 2010) er et norsk selskap med ansvaret for den kommersielle delen av elitesatsingen til hockeyklubben Frisk Asker. Styret består av: Leder – Kristian S. Jensen, styremedlemmer – Petter Varner, Camilla Haagsma, Einar Wettergreen og Mikkel Røsok. Arkeologiåret 1666. Arkeologiåret 1666 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1666. Niels Ole Mitens. Niels Ole Mitens (født 6. juni 1917 i København) var en dansk dommer. Han var sønn av den færøyske juristen Edward Mitens og danske Annie Mitens (født Wissing) og sønnesønn av kjøpmann og skipsreder Niels Juel Mortensen. Niels Ole Mitens hadde examen artium fra Sorø Akademi fra 1935 og var cand.jur. fra Københavns Universitet fra 1942. Mitens var konsulentssekretær i Flensborg i 1942, dommerfullmektig i Horsens fra 1942, i Nibe fra 1946 og i Frederikshavn fra 1956. Han var dommer i Neksø fra 1963 og i Faaborg fra 1973. Han var ridder av Dannebrogordenen. Arkeologiåret 1546. Arkeologiåret 1546 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1546. Isa Katharina Gericke. Isa Katharina Gericke (født 30. juli 1973 i Berlin) er en norsk sanger (sopran). Liv. Isa Katharina Gericke ble født i Berlin, og vokste opp i Norge. Hun studerte med professorene Ingrid Bjoner og Svein Bjørkøy ved Norges musikkhøgskole og med professor Ingrid Figur ved Hochschule der Künste i Berlin. I år 2000 fikk hun sin operadebut ved "Internationalen Opernfestival Kammeroper Schloss Rheinsberg" som Susanna i "Figaros Bryllup" av Wolfgang Amadeus Mozart. Gericke debuterte ved Den norske opera som Grete i Humperdincks "Hans og Grete" i 2003. I åpningssesongen til den nye operaen i Bjørvika sang hun Euridice i Monteverdis "Orfeus". Hun er en av initiativtakerne bak Oslo Barokkopera, og har siden 2001 vært kunstnerisk leder for de årlige Glogerfestspillene på Kongsberg. Isa Katharina Gericke er svært allsidig, og synger både opera, kantater og messer, men har spesialisert seg innen lied- og romansegenren. Tyssefaldene. AS Tyssefaldene eller Aktieselskabet Tyssefaldene er et kraftselskap som produserer, distribuerer, overfører og omsetter elektrisk kraft. Tyssefaldene leverer konsesjonskraft til Odda kommune, Ullensvang Herad og Hordaland fylkeskommune. Snittproduksjonen de siste 20 år (1986 – 2005) var 2206 GWh. Høyeste produksjon hadde Tyssefaldene i år 2000 med 2892 GWh. Selskapet hadde i 2008 en omsetning på 616,2 mill. kroner, driftsreultat på 11,5 og årsresultat på 8,6 mill. kroner. Tyssefaldene eies av DNN Industrier AS 40% og Statkraft 60%. Selskapet har i dag 13 ansatte og administrerende direktør er Karstein Bremnes. Kraftverk. Tyssefaldene samarbeider med Odda Energi i selskapet Hardangerkraft om å bygge og drifte nye småkraftverk. I tillegg har selskapet de siste årene satset på bredbåndsutbygging og IKT-drift gjennom selskapet Hardangernett. Selskapet eier også Tyssedal Hotell. Historie. 20. april 1906 ble Aktieselskabet Tyssefaldene stiftet på ingeniør Sam Eydes kontor i Kristiania. Grunnlaget for kraftutbyggingen i Tyssedal var de vannrike fossefallene fra det nære fjellplatået på Hardangervidda og etableringen av den kraftkrevende industrien ved fjorden. 15. juni 1906 inngikk Tyssefaldenes avtale om levering av 20000 Hk fra 1. mai 1908 og 30 år fram i tid til The Sun Gas Co. Ltd. og deres karbidfabrikk i Odda. Arkeologiåret 1489. Arkeologiåret 1489 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1489. Three Rivers Stadium. Three Rivers Stadium var en flerbruks-stadion i Pittsburgh i Pennsylvania. Den stod fra 1970 til 2001. Den var hjemmet til både Pittsburgh Steelers (NFL), og Pittsburgh Pirates (MLB). Den ble bygget for å erstatte Forbes Field for Pirates, og Pitt Stadium for Steelers. Designfase og utvikling. Det ble allerede i 1948 foreslått en ny sportsarena i Pittsburgh. Planene fikk liten oppmerksomhet før slutten av 1950-tallet. Pirates spilte på Forbes Field som ble åpnet i 1909, den eldste arenaen i MLB. Det samme gjorde Steelers, som i 1964 flyttet til Pitt Stadium. Begge lagene var svært interessert i prosjektet, og begynte i 1965 for alvor å arbeide sammen med byen og fylket om planene å bygge en ny "state-of-the-art" stadion. Finansieringsplanen kom på plass, det var god vilje fra alle parter. I begynnelsen var Three Rivers designet mer som en Baseball stadion, der den var en halvmåne, med åpning i enden av banen, som de fleste baseball-areanaer. Allegheny og skyskraperne i Pittsburgh by. Dan Rooney, da visedirektør i Pittsburgh Steelers, kjempet for å få et delt design som gav bedre opplevelse for fotballfansen. Etter å ha jobbet noen år med prosjektet, og finansieringen, falt valget til slutt på denne løsningen. Three Rivers ble bygd som en rund bolle, en «gryte», og den ble bygd av stål og betong passende for byen og dens historie. Three Rivers ble plassert ved elvebredden på Pittsburghs "North Side". Den stod så å si akkurat der Exposition Park engang stod, det første hjemmet til Pittsburgh Pirates, og stedet der den profesjonelle amerikanske fotballen begynte. Denne flerbruksløsningen førte til at 70% av setene ikke var spesielt gode for baseball. Åpning og bruk. Three Rivers ble åpnet 16. Juli, 1970. Pittsburgh Pirates tapte 3-2 for Cincinnati Reds, med 48.846 tilskuere til stede. Steelers tapte også sin første kamp der, 19-7 for Houston Oilers, 20. September, 1970. Noen år senere, den 30. September, 1972 slo Roberto Clemente sitt slag nr 3000 i Major League, bare tre måneder før sin død. Three Rivers Stadium fikk kallenavnet "The House that Clemente built" etter ham. 23. Desember, 1972 skjedde "The Immaculate Reception" på Three Rivers. I en sluttspillkamp mot Oakland Raiders snappet Franco Harris opp en passning fra Terry Bradshaw som spratt vekk i en kollisjon mellom Oakland-spilleren Jack Tatum og Pittsburghs John "Frenchy" Fuqua. Det er den dag i dag, omtalt som det mest spektakulære "playet" i NFLs historie. Siden denne kampen har Steelers solgt ut alle sine hjemmekamper, som fortsatte da de flyttet til Heinz Field etter 2000-sesongen. Pirates vant 9 divisjonstitler, 2 National League titler, og 2 World Series mens de spilte på Three Rivers. Steelers vant 14 divisjonstitler, 5 AFL-titler, og 4 Super Bowls på samme tid. Dette gjorde at Pittsburgh ble kalt "City of Champions". På grunn av sitt flerbruksdesign, ble Three Rivers også ofte valgt som arena for store konserter. Pink Floyd, The Rolling Stones, Elton John og The Who holdt konserter der. I 1985 holdt Bruce Springsteen og E Street Band den største konserten i Pittsburghs historie, med 65.935 tilskuere. Stadionet har blitt brukt til flere religiøse møter, bl.a Jehovas Vitner internasionale konvensjoner i 1973 og 1978, og en hundreårsfeiring i 1984. Et Billy Graham korstog hadde møte i Three Rivers i Juni, 1993. Stadionet hadde også premieære for 1994 Disney-filmen "Angels in the Outfield" som handlet om det Disney-eide California Angels, som et nikk til den originale 1951 filmen, som handlet om Pittsburgh Pirates i himmelsk nød. Riving. I September 1991 begynte planleggingen av en ny stadion for Pittsburgh Pirates., Three Rivers var egentlig for stor for dem, de hadde hatt et gjennomsnitt på 25.498 tilskuere i sitt beste år (1991). Det ble så videre snakk om å bygge om arenaen til en ren fotballstadion. Steelers likte ikke den idèen, og mente de trenkte en ny stadion med modærne fasiliteter, for å være komkuransedyktige i NFL. 9. Juli, 1998, ble finansieringen for både PNC Park (Pirates) og Heinz Field (Steelers) godkjent av Allegheny Regional Asset District til en verdi av $809 millioner. Three Rivers Stadium ble implodert den 11. Februar, 2001, 19:59 lokal tid. Over 20.000 så implosjonen fra Point State Park. 3000-4000 så den fra toppen av Mount Washington og flere så på fra ander høye plasser i byen. Rivingen kostet $5.1 millioner. Det store problemet var Heinz Field, som bare lå 24 meter unna Three Rivers, men man kunne etterpå se at ingen rester av implosjonen kom nærmere enn 12 meter. Gate D pillaren på Three Rivers ble stående som ett minnesmerke over Three Rivers Stadium. Kallenavn. Three Rivers Stadium ble for det meste bare omtalt som "Three Rivers", men også noen ganger "The House That Clemente Built" etter Pirates' legendariske right fielder Roberto Clemente. I NFL var stadionet kjent som "The Blast Furnace", som betyr smeltedigel. Det spiller selvsagt på Pittsburghs stålindustri, men også fordi stemningen i Three Rivers Stadium var like intens som i en smeltedigel. Arkeologiåret 1698. Arkeologiåret 1698 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1698. Stillehavskveite. Stillehavskveite er en kveite som lever i Stillehavet. Den er nært beslektet med atlanterhavskveite. Det største eksemplaret man kjenner til, var en hunnfisk på 267 cm. Stillehavskveite blir opptil 42 år gammel og over 350 kg tung. Ack Värmeland, du sköna. «Ack Värmeland du sköna», også «Värmlandssången» og «Värmlandsvisan» er en svensk sang fra 1822, basert på en tradisjonell folkemelodi og med tekst av Anders Fryxell og Fredrik August Dahlgren. Teksten ble først skrevet til sangspillet "Wermandsflickan" (1822), men ble senere lagt til folkelystspillet "Värmlänningarna" av Dahlgren. Visen inngår i den svenske viseskatten. Visens opprinnelse er omsidkutert. Klart er det at Fryxell skrev sin tekst til en melodi som ble sunget i nordlige Östergötlands bergslagstrakter og begynte med ordene "«Ack, Östra Götland och Finnespånga län,/ Ack, du är en krona för andra!/Inom dina gränser bor redliga män»" Denne «östgötavisa», som kalles «Risingevisan» og ble skrevet av Anders Ölin, går melodisk eventuelt tilbake til den nederlandske «O, Nederland! Let op u saeck» fra 1500-tallet (som kan ha nådd Sverige med innvandrede valloner eller nederlendere). De to melodiene overensstemmer ikke helt. Trolig er det at den svenske melodien har blitt sunget i Östergötland og omegn siden 1700-tallet. Likheter med Smetanas «Moldau». Det har ofte blitt hevdet at Bedrich Smetana anvendte melodien til «Ack Värmeland, du sköna» i satsen «Moldau» i sitt symfoniske dikt «Má vlast» («Mitt fedreland»), men dette blir avvist av noen (Det blir antatt at han hørte melodien under de fem årene, 1856-61, som han bodde og virket i Göteborg) «Dear Old Stockholm». Stan Getz turnerte i Sverige i 1951. Han spilte inn en versjon med den engelske tittelen «Dear Old Stockholm» på plate. Den har deretter blitt spilt inn på plate av flere artister og etablert seg som en klassiker innen jazzen. Kristen norsk versjon. Arne Flermoen har skrevet en kristen norsk tekst. Den norske tittelen er «Det er fullbragt». Tyskland i Eurovision Song Contest. Tyskland har deltatt i Eurovision Song Contest siden 1956. Tyskland vant finalen i 1982 med «Ein bißchen Frieden» av Nicole og i 2010 med «Satellite» av Lena Meyer-Landrut. Stemmegivning (1975–2011). Merk: Tabellene ovenfor er bare basert på poeng avgitt i finalene. Stemmer avgitt i semifinalene er ikke tatt med. Sist oppdatert: 2011. Arkeologiåret 1523. Arkeologiåret 1523 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1523. Jaffa-appelsin. Jaffa-appelsiner som lastes om bord på et skandinavisk skip i 1952. Jaffa-appelsiner, også kjent som Shamouti-appelsiner, er en veldig søt appelsinvariant nesten uten frø. Appelsinen har sitt navn fra byen Jaffa, hvor den først ble eksportert, etter at den først ble dyrket og utviklet av arabiske bønder i Palestina på midten av 1900-tallet. Siden etableringen av Israel i 1948 har appelsinen blitt dyrket og eksportert av israelske produsenter. Dors, mon amour. «Dors, mon amour» var Frankrikes vinnerbidrag i Eurovision Song Contest 1958 og ble fremført på fransk av André Claveau. Den var den første bidraget, fremført av en mannlig soloartist, til å vinne konkurransen. Melodien ble komponert av Pierre Delanoë og teksten ble skrevet av Hubert Giraud. Det er en vuggesang av sangens jeg-person til hans elskede. Han ber henne om å sove, mens han grubler over deres kjærlighet og nattens kraft. Sangen ble fremført som tredje bidrag om kvelden 12. mars 1958 (etter Nederlands Corry Brokken med «Heel de wereld» og før Luxembourgs med Solange Berry med «Un grande amour»). Da avstemningen var over hadde den fått 27 poeng, noe som gav den en førsteplass blant ti deltakere. Norsk versjon. A.T. har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Sov i min favn». Selskabet til de skønne og nyttige Videnskabers Forfremmelse. Selskabet til de skønne og nyttige Videnskabers Forfremmelse var en dansk forening stiftet i 1759 i København for å fremme poesi og veltalenhet. Foreningen ble sannsynligvis stiftet på foranstaltning av medlemmer av en mindre gruppe, kanskje i første rekke J.A. Cramer og Klopstock. Foreningens oppgave var å fremme poesi og veltalenhet på grunnlag av en forening av det nyttige og det skjønne, hvilket falt sammen med opplysningstidens estetiske grunnanskuelse. Foreningen forsøkte å nå sitt mål ved utdeling av årlige priser for den beste poetiske og prosaiske presentasjon av et gitt emne i det danske språk; samtidig planla man et periodisk skrift som kunne «fritage Nationens skiønne Aander fra at sørge for Trykningen af deres mest udsøgte Arbejder». Frederik V avga 400 riksdaler årlig til foreningen, og samtidens fineste litterære navn tok plass i dets styre, således Bolle Willum Luxdorph og Adolph Gotthard Carstens. Den første prisoppgave foreningen kunngjorde, var den av Christian Braunmann Tullin besvarte "Søfartens Oprindelse og Virkninger", en utmerket prøve på lærediktet, således som dette var foreningens litterære ideal. I det 18. århundre var foreningens rolle ganske betydelig; senere glir det mer og mer ut av litteraturhistorien. Av og til hører vi dog ennå dets navn som ved utsettelsen av de 4 romanser i 1828, der kalte flere av Danmarks yngre sangere frem. Foreningens beskjedne formue overgikk mot slutten av det 19. århundre til Dansk Forfatterforening. I 1966 ble foreningen forent med Det Danske Akademi. Nemastomatidae. Nemastomatidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Utseende. Små til middelsstore (kroppslengde 1-6 mm), gjerne kortbeinte, ofte svarte vevkjerringer. På ryggen kan de ha sølvfargede flekker. Pedipalpene kan være lange og tynne. Ryggen er jevnt hvelvet uten påfallende pigger eller utvekster. Levevis. De artene som finnes i Norge er utbredt i skog. De skiller seg fra de andre vevkjerring-gruppene ved at de voksne individene mest er å finne om våren og forsommeren, ikke om høsten. Utbredelse. Underfamilien Nemastomatinae er utbredt i Nord-Afrika, Europa og Asia østover til Iran, med noen få arter som går så langt øst som til Himalaya. Utbredelsen til Ortholasminae overlapper ikke med den andre underfamiliens, de finnes bare i det vestre Nord-Amerika og i Øst-Asia. De fleste artene i denne familien lever i fjellområder og har ofte svært begrensede utbredelser. Nel blu dipinto di blu. «Nel blu dipinto di blu», populært kjent som «Volare», er en italiensk sang med melodi av Domenico Modugno samt tekst av Domenico Modugno og Franco Migliacci. Den var Modugnos signatursang. Modugnos innspillig var den første som vant en Grammy Award for Record of the Year og en Grammy Award for Song of the Year i 1958. Den er den eneste ikke-engelskspråklige sangen som har blitt slik en ære til del. Den lå seks uker på toppen av Billboard Hot 100-listen i august og september 1958 og var Billboards nummer én sang for året 1958. Den er én av tre one-hit wonders til å bli årets single i Hot 100s historie (fulgt av «Strangers on the Shore» med Mr. Acker Bilk i 1962 og «Bad Day» med Daniel Porter i 2006). Komposisjon. «Nel blu dipinto di blu» ble fremført av Domenico Modugno og Johnny Dorelli på San Remo-festivalen i 1958, vant konkurransen og oppnådde en øyeblikkelig popularitet. Den ble valgt til å presentere Italia i Eurovision Song Contest 1958 og havnet på en tredjeplass. Sangen er en ballade i dramatisk chansonstil, hvor Modugno beskriver den følelsen som sangens jeg-person har, som flyging, når han er sammen med sin elskede. Den åpner med et surrealistisk preludium, som coverversjoner ofte utelater: "«Penso che un socno così non ritomi mai più; mi dipincevpo le mani le mani e la faccia di blu; poi d'improvviso venivo dal ventò rapito, e incotinciavo a volare nel cielo infinito»" ("«Jeg tror at en drøm som det aldri vil vende tilbake; jeg malte mine hender og mitt ansikt blått, ble så plutselig feiet opp av vinden og begynte å fly på den ubegrensede himmelen»"). Den engelske teksten ble skrevet av Mitchell Parish. En alternativ engelsk tekst ble skrevet av Dame Gracie Fields. Den ble anvendt på de fleste konsertene hun holdt fra da av og frem til hennes død i 1979. Hun endret ofte ordene til å passe hennes fremførelse og alder. I Eurovision Song Contest. Sangen ble fremført som første bidrag om kvelden 12. mars 1958 (før Nederlands Corry Brokken med «Heel de wereld»). Da avstemningen var ferdig, hadde den fått 13 poeng og havnet på en tredjeplass blant ti deltakere. Popularitet. Sangen ble viden kjent som «Volare» fra sitt refreng og nådde toppen av listene verden over gjennom oversettelser til forskjellige språk: «Bonape» («Volare») på russisk, «Dans le bleu du ciel bleu» på fransk, «En el azul del cielo» på spansk, «Jouw ogeni» i Belgia, «Taivaan sinessä» på finsk og «Azul pintado de azul» i Brasil. Ett år etter Eurovision Song Contest ble den første Grammy Awards-seremonien arrangert, og Mogugno mottok prisen for både Song of the Year og Record of the Year. Billboard tildelte Modugno en pris for årets sang, og han mottok tre gullplater fra plateindustrien: Beste sanger, beste sang, bestselgende album. Sangens popularitet består og den ble stemt frem på en andreplass blant favorittbidragene i Eurovison Song Contests historie under 50 årsjubilumekonserten i København i 2005. Det har blitt laget coverversjoner av sangen minst 100 ganger i årenes løp. Versjoner ble raskt spilt inn på plate etter dens suksess, delvis på italiensk, delvis på engelsk, av The McGuire Sisters og Dean Martin. Bobby Rydell hadde en hit med den, som nådde en fjerdeplass på Billboard Hot 100-listen i 1960. (Den ble spilt under rulleteksten på slutten av filmen "Vamp" (1986)) En up-tempo spansk versjon (delvis på italiensk) ble spilt inn på plate av Gipsy Kings i 1989. En versjon ble anvendt av Arsenal-fansen til å hylle midtspilleren Patrick Vieira med sang og Manchester United-fansen laget en versjon til kultheltene Diego Forlan og Nemanja Vidic samt som en parodi på Arsenals sang til Vieira, hvor de gjør narr av midtspillerens tabbe under omspillet i FA Cup-semifinalen som førte til Ryan Giggs berømte seiersmål på overtid. Den er også nærværende i videospillet "Counter-Strike" (innenfor kartet «de_Volare»). I den sjette sesongen av den amerikanske versjonen av "Dancing with the Stars" danset Kristi Yamaguchi og Frank Ballas samba til Gipsy Kings versjon av «Volare». Sergio Franchi fremførte sangen, med en modifisert tekst, som TV-talsmann for Plymouth Volaré i 1970-årene. Den klassiske filmkomedien "Hollywood Knights" (1980) refererte til «Volare» i en vittig versjon av Newbomb Turk (Robert Wuhl) til glede for publikumet på et High School Pep Rally, men med fiendtlige reaksjoner fra de sponsrende voksne. Kevin Kline sang et utdrag av sangen i "En fisk kalt Wanda" ("A Fish Called Wanda"). Den argentinske komponisten Bebo Silvetti arrangerte en discoversjon av «Volare». I femte sesong av TV-serien "Tidsmaskinen" ("Quantum Leap") i episoden "Double Identity", ble rollefiguren Dr. Sam Becket vist syngende denne sangen. Norsk versjon. Det finnes en norsk versjon med tittelen «I dine øyne blå». Tekstforfatterens navn er ikke nevnt i innspillingsjournalen. Arne Bendiksen har også skrevet en norsk tekst. Bendiksens versjon bærer tittelen «Vi svever høyt i det blå». Mann mot natur. "Mann mot natur" (engelsk: "Man vs. Wild") var et TV-program om overlevelsesteknikk der man følger Bear Grylls og hans kamerateam når de reiser til ugjestmilde og vanskelige plasser på jorden for et menneske å være strandet på. Om programmet. Grylls etterlates med et kamerateam på en plass langt fra sivilisasjonen, og har som oppdrag å finne mennesker. I løpet av tiden han bruker på dette viser han ulike måter å mestre situasjoner på, konstruere overnattingssteder, samt å finne mat og vann. Steder som han har vært på inkluderer blant annet Saharaørkenen, Islands isbreer, den Sibirske tundraen og regnskogen i Ecuador. Programmet ble lagt ned i mars 2012, grunnet uenigheter mellom Bear Grylls og Discovery Channel. Episoder. Det ble vist fem sesonger av Mann mot natur. Den kongelige Fødselsstiftelse. a>s eget hus fra 1757; huset fra 1782 Fødselsstiftelsen Den kongelige Fødselsstiftelse ble opprettet i København i 1750 og var en institusjon hvor ugifte kvinner kunne føde uten å oppgi hverken deres eget eller farens navn til myndighetene. Hensikten var å unngå ofte forekommende drap på fostre av ulykkelige ugifte kvinner. Kvinnene kunne også overlate barna til stiftelse for oppfostrelse. I en lang periode holdt Fødselsstiftelsen til i Laurids de Thurahs hus i Amaliegade. I 1910 ble Fødselsstiftelsen lagt inn under Rigshospitalet og ble dets fødeavdeling. Olfert Fischer (1747 – 1829). Olfert Fischer, dansk sjøoffiser og admiral Johan Olfert Fischer (født 4. august 1747, død 18. februar 1829) var en dansk sjøoffiser og admiral, mest kjent for å ha kommando over de dansk-norske sjøstridskreftene under angrepet på Københavns red den 2. april 1801. Fischer var sønn av Olfert Fischer (1700–1761) og ble kadett i 1763. Han reddet i 1799 besetningen på sitt linjeskip «Oldenborg» i en storm ved Kappstaden ved å strandsette det, hvorved skipet nok ble tapt, men besetningen reddet. Fischers livs største oppgave ble forsvaret av København i 1801, under hvilket han ble såret av en tresplint i hodet, men han førte allikevel de dansk-norske styrker dyktig under de vanskelige forhold. Han fikk etterfølgende år kun mindre oppgaver. Fischer ble etter 62 års tjeneste i flåten viseadmiral i 1825. Hans karriere og en pinlig rettssak mot ham er gjennomgått av museumsinspektør Jakob Seerup i boken "Danske største søhelte" (2010). Lindevang metrostasjon. Lindevang er en overjordisk t-banestasjon i den danske byen Frederiksberg, som ligger nær den danske hovedstaden København. Stasjonen blir betjent av både linje M1 og M2 av Københavns metrosystem. Stasjonen ble innviet 13. desember 1986 for S-tog-linjen Vanløse-Frederiksberg. Driften ble til fordel for metroen stengt 1. januar 2000, hvorpå stasjonen ble omformet for t-banedrift. Den nåværende stasjonen ble åpnet den 12. oktober 2003 i forbindelse med den nybyggde strekningen Frederiksberg–Vanløse. Touchdown (andre betydninger). En touchdown er hovedmetoden for scoring i amerikansk og canadisk fotball. Trekroner fort. Trekroner fort var et befestningsanlegg ved innseilingen til Københavns havn. Sjøfortet utgjorde en del av Københavns befestning. Det opprinnelige Trekroner fort lå noen hundre meter nord for det nåværende. Det ble anlagt i 1713 ved at man satte tre gamle linjeskip på grunn og fylte dem opp med stien. Et av linjeskipene het «Tre Kroner» og av det kommer fortets navn. Bygningen av det nåværende fortet ble påbegynt i 1787 ved oppfylling på stedet med jord innenfor en konstruksjon av nedrammede peler. Fortet utgjorde en viktig del av den danske forsvarslinje i forbindelse med angrepet på Københavns red den 2. april 1801, hvor det var bestykket med hele 60 kanoner. Det var også i aksjon ved det britiske angrep i 1807. Fra 1818 til 1828 og i 1860-årene ble det kraftig utvidet. Fortet var en del av Københavns befestning fra 1870-årene til 1920. Det ble nedlagt som fort ved hærloven av 1922. Deretter ble det brukt til utdannelse av kystartilleriets vernepliktige inntil 1932, da det ble endelig nedlagt. Under den tyske okkupasjonen av Danmark ble fortet brukt av tyskerne som kaserne. Heretter stod det ubenyttet inntil 1984, da det ble åpnet for offentligheten. Krabbesholm. Krabbesholm er herregård beliggende i Skive i nærheten av Skive Fjord. Eldre historie. Gårdens historie går tilbake til den senmiddelalderen. Opprinnelig skal den ha bestått av to gårder, Nordre- og Søndre-Skovshoved, som lensmannen Niels Høeg på Skivehus fikk overdratt av Kong Hans, hvorpå han samlet dem til en hovedgård. Via Høegs hustru gikk gården da i arv til Banner-slekten i et par generasjoner, hvoretter Magdalene Banner brakte den til sin mann Iver Krabbe til Østergaard, etter hvem gården nå fikk navn. Oppføring av hovedbygningen. Iver Krabbe begynte oppførelsen av en hovedbygning på Krabbesholm, men byggearbeiderene ble imidlertid først ferdige under Magdalene Banners enketid. Bygningen er oppført i to etasjer over kjeller, og nederst er murene kledd i kvadersten, mens lengre oppe er de kledd i munkesten. Over vinduene er det runde buer og de spisse gavlene med blendinger er i sengotisk stil. På gårdsiden finnes et firkantet tilbygg, bygget sammen med et rundt hjørnetårn. På nordsiden ses også et mangekantet hjørnetårn. Senere tider. Gården skiftet hyppig eier gjennom 1600-tallet. Blant eierne var medlemmer av slektene Lykke, Friis, Kaas, Juul og Sehested. I 1743 kom gården i Werner Rosenkrantz' besittelse. Han moderniserte hovedbygningens indre, hvor man blant annet kan nevne riddersalens tapetmalerier utført av kunstneren Olaus Carolus Wassmann. Rosenkrantz oppførte også de to lave sidefløyene i tømmer. Gjennom 1800-tallet var der også en del eierskifter, men i 1907 ble hovedbygningen avstått til bruk for skole av eieren Skive Købstad. Sundby metrostasjon. Sundby er en overjordisk metrostasjon i den danske hovedstaden København, nord i bydelen Ørestad. Stasjonen blir betjent av Linje M1 til Københavns metro. Stasjonen ble åpnet 19. oktober 2002 i anledning med den nybygde seksjonen Vestamager–Nørreport. Stasjonen er hevet et par meter over jordoverflaten. More (sang fra 1956). «More» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av Alex Alstone og tekst av Tom Glazer. Den ble publisert i 1956. Den best kjente versjonen av sangen ble spilt inn på plate av Perry Como with Mitchell Ayres' Orchestra and The Ray Charles Singers i Webster Hall, New York City, 8. mai 1956. Den var arrangert av Joe Reisman og produsert av Joe Carlton. «More» ble utgitt av RCA Victor Records i USA med katalognumrene 20-6654 (78-plate) og 47-6654 (single) samt av EMI på HMV-etiketten i Storbritannia med katalognummer POP-240 (78-plate). Den andre siden siden på samtlige utgivelser var «Glendora». Sangen ble også utgitt på EP-platen "With a Song In My Heart". En innspilling av sangen ble også gjort i Storbritannia av Jimmy Young. Den ble utgitt av britiske Decca Records med katalognummer F 10774. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Mer enn du drømmer om». Cort Piilsmuget 1. Cort Piilsmuget 1 er en enebolig i Bergen sentrum, nær "Klosteret". Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren Amalie Skram, født Alver, (1846–1905) vokste opp her i årene 1846–1864. Huset ble antagelig bygget i 1835. Familien Alver bodde i "Apotekersmuget 2" da Amalie ble født og senere en kort tid i "Strandgaten 45" før de bosatte seg i øverste etasje i Cort Piilsmuget 1. Faren Mons Monsen Alver var kjøpmann, og arbeidet seg opp fra å være «kjellermann», det vil si ha forretning i en kjelleretasje, til å ha en ordinær forretning på gateplan i området ved "Muren". Hjemmet var, i følge de fleste biografier, velstelt og preget av foreldrenes sosiale ambisjoner. Faren gikk imidlertid konkurs da Amalie var 17, og reiste til Amerika. Amalie forlovet seg kort tid etter med skipperen Bernt Ulik Müller. Huset er ikke spesifikt nevnt i Skrams få selvbiografiske tekster, men Diesen peker på at flere av hennes romaner henter personer og miljø fra Bergen i Skrams barndom og oppvekst. Huset er i dag i privat eie, og det er ingen bevarte minner eller kulturell tilrettelegging av boligen. Ikhamanga-ordenen. Ikhamanga-ordenen (afrikaans: "Orde van Ikhamanga", engelsk: "Order of Ikhamanga", ndebele: "UNongorwana wesiTjhaba we-Ikhamanga", nord-sotho: "Sefoka sa Ikhamanga", sesotho: "Kgau ya Ikhamanga", swazi: "Umklomelo We-Ikhamanga", tsonga: "Sagwati ra nxiximo wa Ikhamanga", tswana: "Letshwao la Ikhamanga", venda: "Tshiala tsha Ikhamanga", xhosa: "IMbasa ye-Ikhamanga", zulu: "Isimiselo Sika Ikhamanga") er en sørafrikansk orden innstiftet 30. november 2003 av president Thabo Mbeki til belønning av innsats innen kunst, kultur, litteratur, musikk, journalistikk og idrett. Ordenen er oppkalt etter strelitziablomsten, som på xhosa heter "ikhamanga". Sør-Afrikas president er ordenens høye beskytter. Insignier. Ordenstegnet for Ikhamanga-ordenen er dråpeformet. I midten finnes et ovalt felt med en hodefigur og en tromme. Hodet er hentet fra Lydenburgkulturens terrakottafigurer og skal representere kunst. Under hodet er det plassert en afrikansk tromme, som også skal symbolisere kunst, men også kommunikasjon og kultur. Midtovalen er omgitt to strelitziablomstre, som skal representere skjønnheten i de resultater sørafrikanere innen kunst, kultur og idrett har oppnådd. Bak midtovalen er det plassert konsentriske sirkler som symbol på sportslig og kulturell bragder. I dråpens øvre del er det plassert stråler, som skal minner om solstråler og som skal representere hodeplaggene som bæres av skuespillere, kongelige og andre respekterte personer. Strålene står for makt, ære, lys og vitalitet og skal representere det som er oppnådd innen de felter ordenen tildeles for innsats innen. I dråpens nedre del er det plassert to elementer som skal symbolisere vegene som leder til Afrika og menneskehetens vugge og som også symboliserer den lange vegen til framgang, og suksess. Ordenstegnets revers viser Sør-Afrikas riksvåpen. Ordenstegnene er utført i ulike metaller etter grad og er opphengt i et bånd til å bære om halsen. Båndet er gullfarget og har lyse linjer i et mønster som skal symbolisere dansende figurer. Tildeling. Ordenen tildeles av presidenten etter råd fra Det nasjonale ordensråd. Den tildeles for fortjenester innen kunst, kultur, litteratur, musikk, journalistikk og sport. Eksepsjonell innsats belønnes med ordenen i gull, utmerket innsats med ordenen i sølv og fremragende innsats med ordenen i bronse. Ordenen i gull er blant andre tildelt Jonas Gwangwa, Hugh Masekela, Gary Player, Lewis Gordon Pugh og Cecil Skotnes. Komitéen som fremmet Sør-Afrikas kandidatur til VM i fotball 2010 ble også belønnet med Ikhamanga-ordenen i gull. Ordenen i sølv er tildelt blant andre Sathima Bea Benjamin og Natalie du Toit, mens Oscar Pistorius er blant dem som er tildelt Ikhamanga-ordenen i bronse. Sandflukt i Danmark. Råbjerg Mile, område med sandflukt, nordre Jylland i Danmark Sandflukt i Danmark har eksistert i mange år og finnes stadig. De mange kyststrekninger har, sammen med de geologiske forholdene bidratt til at det mange steder finnes store mengder sand, som under de rette omstendigheter kan flyttes av vinden som flyvesand. Sandflukt volder i dag få problemer, da klitlandskapene har blitt plantet til, men den påfører dog stadig skader som spiringsproblemer på visse nysådde landbruksarealer. Tidligere i Danmarks historie resulterte sandflukten i regulære naturkatastrofer. Den mest omfattende perioden med sandflukt var fra midten av 1500-tallet frem til begynnelsen av 1800-tallet. Ødeleggelsen i de berørte lokalsamfunn var til tider total, noe blant annet Råbjerg Mile er et vitnesbyrd om. Allerede fra 1539 kom det lover mot ødeleggelse av vegetasjon, hensikten var å begrense sandflukten. Sandflukten ble stoppet ved planmessig planting av skog, dette arbeidet begynte mot slutten av 1700-tallet og bidro til å binde sanden og i stor grad stoppe problemet sandflukt. Virtuell privat server. Virtuell privat server (VPS) er en betegnelse for vertstjenester på Internett som referer til en såkalt virtuell datamaskin som benyttes utelukkende av en enkeltstående bruker av en datatjeneste. Begrepet benyttes for å framheve at den virtuelle maskinen, som kjører i programvare på den samme fysiske datamaskinen som andre virtuelle maskiner, har som funksjonalitet som en adskilt fysisk datamaskin, men dedikert til den enkelte brukerens behov. Hensikten er at det er billigere å ha en fysisk maskin som opptrer som om den var et antall maskiner, hvilket gjør at den har programvare som får den fysiske maskinen til opptre som om det var, virtuelt, var flere maskiner. Begrepet «virtuell dedikert server» (VDS) er noenlunde det samme konseptet. En virtuell privat server kan brukes til mange forskjellige ting. Som for eksempel å holde siden din i gang hele døgnet om du hoster noe som trenger at hosten må være på hele døgnet. Du kan kjøpe nettbaserte servere ved å søke Virtuell privat server ellers så går det an å kjøpe sin egen virtuelle server som du kan ha hjemme. Virtuell privat server koster cirka 120-300 kroner i måneden, hos noen spesielle hoster kan få med egne domenenavn. Hver virtuell tjener eller server kjører på sitt eget operativsystem som kan rebootet individuelt. Nipponopsalididae. Nipponopsalididae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Gruppen omfatter bare tre arter fra Japan og Korea. Utseende. Ganske små (kroppslengde 2-4 mm) vevkjerringer med temmelig store øyne. Chelicerene er forlengede, lengre enn kropppen, også pedipalpene og beina er lange. Utbredelse. Familien er bare kjent fra Japan og Korea. Slaget ved Køge. Slaget ved Køge var et slag mellom danske militsssoldater og britiske hærstyrker som beleiret København og fant sted 29. august 1807 ved Køge, slaget endte med en overlegen britisk seier. Danmark-Norge forsøkte å holde seg nøytralt under Napoleonskrigene, men Storbritannia fryktet at den store dansk-norske flåten skulle komme under fransk kontroll og fremsatte derfor et ultimatum overfor den dansk-norske regjering, enten måtte orlogsflåten utleveres som pant til Storbritannia eller så ville britene angripe og ta flåten med makt. Da kravet ble avvist gikk britiske tropper iland ved Vedbæk den 16. august 1807 og innledet beleiringen av København. Generalløytnant Castenschiold ble beordret til å opprette et «frikorps» og unnsette hovedstaden. Castenschiolds styrker ble konsentrert omkring Roskilde og Lejre, mens general Oxholm ble sendt sydpå for å aktivere det Søndre Sjællandske Landeværnsregiment. Castenschiold forflyttet seg til Køge den 26. august, og den 28. august ankom Oxholm med sine styrker. I alt rådet Castenschiold over rundt 7 000 militssoldater, 600 ryttere og 13 kanoner. Det britiske hovedkvarteret ved København kjente til landværnets mobilisering og beordret den 27. august general Arthur Wellesley (senere 1. hertug av Wellington) å finne og nedkjempe det danske landværnet. De britiske soldatene var overlegent trent og nedkjempet og jaget de danske styrkene på flukt. Slaget ved Køge blir ellers ofte kalt «treskoslaget» da de dårlig trente og slett utrustede danske bøndene kastet treskoene under flukten fra de disiplinerte og vel utrustede britiske soldatene. Trogulidae. Trogulidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Utseende. Små til store (kroppslengde 2–22 mm) vevkjerringer, de fleste med avlang, flat kropp. Kroppsoverflaten er læraktig og vanligvis mer eller mindre dekket med jordpartikler. Fremst har de en framskytende "hette" som dekker munndelene. Øynene sitter ikke på en opphøyet knøl som hos de fleste andre vevkjerringer. Chelicerer, pedipalper og bein er ganske korte. Levevis. Disse artene lever i jorda. "Trogulus tricarinatus", som finnes i Norge, er et rovdyr som lever av skallbærende snegler. Utbredelse. Familien er utbredt i Nord-Afrika, i Europa og i Asia øst til Iran. Dessuten er arten "Trogulus tricarinatus" innført til Nord-Amerika. Scene 3. "Scene 3" var et skandinavisk talkshow og underholdningsprogram som gikk på TV3 vinteren 1988. "Scene 3" var den aller første egenproduksjonen som gikk på TV3 og ble blant annet ledet av Rolv Wesenlund, Rita Westvik, Ole Ernst. Wencke Slomann. Wencke Anna Thora Slomann, født i 1918, død i 1990, var en norsk arkeolog. Som student måtte hun flykte til Sverige under krigen, og skrev sin magistergradsavhandling om svensk materiale; avhandlingen heter "Medelpad og Jämtland i eldre jernalder". I 1946 fikk hun stilling som konservator ved Bergen Museum der hun ble fram til 1951. Da fikk hun ansettelse som konservator og senere førstekonservator ved Universitetets Oldsaksamling i Oslo. Her ble hun fram til pensjonsalder i 1986. Slomann arbeidet som distriktsansvarlig for Oppland fylke, og som ansvarlig for samlingene av eldre jernalders oldsaker ved museet. Hennes vitenskapelige produksjon bærer preg av at hun behandler det norske materialet mot en europeisk bakgrunn, og hun var på mange måter en pioner i å fronte en slik vinkling. Onsø herred. Johannes Steenstrups kart over herreder og sysler I Danmark Onsø herred (svensk: Onsjö) var et herred beliggende i Skåne, i tidligere Østdanmark, etter 1658 i Sverige. I det opprinnelige herredet lå blant annet slottene Eriksholm hvor Sophie Brahe residerte, Ellinge slott og Knudstrup hvor den senere berømte astronomen Tyge Brahe ble født. Østjylland. De 17 kommuner i Byregion Østjylland Østjylland er den østlige del av halvøya Jylland med Århus som den største by. Østjylland har aldri vært en administrativ region. Området avgrenses tradisjonelt mot nord av Mariager Fjord og mot syd av Kolding Fjord eller grensen til Sønderjylland. Andre grenser er mere uklare. Grensen mot Vestjylland går tradisjonelt ned gjennom Jylland langs hovedvei 13, tidligere hærveien, og den jyske højderyg, hvor den omtrent følger grensen mellom dialektene østjysk og vestjysk. Østjylland overlapper delvis med de nyere begreper Midtjylland og Sydjylland. Noen oppfatter således Silkeborg (og især Viborg) som Midtjylland, andre som Østjylland eller som begge deler. Mot syd vil langt de fleste medregne Horsens til Østjylland, mens Vejle og Kolding kan regnes til Øst- og/eller Sydjylland. Endelig kan man i geografisk forstand tale om en østjysk landskapsform og kjøpstadstype, som strekker seg fra Hobro til Egernførde og Kiel. Kongens Nytorv metrostasjon. Kongens Nytorv er en underjordisk t-banestasjon i den danske hovedstaden København, under plassen med samme navn ("Kongens Nytorv"). Stasjonen blir betjent av Linje M1 og M2 i Københavns metrosystem. Det finnes vekslemuligheter til diverse busslinjer. Stasjonen ble innviet 19. oktober 2002 til den nybyggde strekningen Vestamager–Nørreport. For øyeblikket pågår utbyggingen linjene "M3" og "M4", som vil bli fullført under navnet "Cityringen". Disse skal krysse stasjonen en gang for å danne en direkte forbindelse til København H. Byggearbeidene skal etter sigende vare til 2018. Utforming. Kongens Nytorv er bygget og utformet etter samme stil som de fleste andre underjordiske metrostasjoner i Køpenhavns metronettverk. Det er to hovednivåer under bakkenivå; den første er en bare en kort trapp ned fra gateplanet. På dette nivået kan passasjerer ta en heis ned til en mellometasje med utgang i motsatt retning, slik at de så kan ta en annen heis for å nå togplattformene. Det er også en heis som frakter reisende direkte til plattformen. Det finnes to innganger til stasjonen: Én ved det sydvestlige hjørnet av krysset mellom Kongens Nytorv, Lille Kongensgade, Holmens Kanal og Store Kongensgate, og en annen på innsiden av kjøpesenteret Magasin de Nord. Linjer. I dag betjener begge metrolinjene (M1 og M2) Kongens Nytorv. Begge to går til Vanløse vestover og respektivt til Vestamager og Lufthavnen østover. Når Cityringen står ferdig i 2018 vil Kongens Nytorv fungere som en forbindelse mellom de nåværende linjene og de nye M3 og M4. Baoji–Chengdu-jernbanen. Baoji-Chengdu-jernbanen (kinesisk: 宝成铁路, pinyin: "Bao-Cheng Tielu") er en jernbanestrekning i Folkerepublikken Kina; den fører fra Baoji i provinsen Shaanxi til Chengdu i Sichuan. Den er 669 kilometer lang, og ble åpnet i 1961. Dette var den første elektrifiserte jernbanestrekningen i Kina. Den løper langs den nordvestlige rand av Sichuanbekkenet. Hovedstasjonene er Chengdu, Deyang, Mianyang, Jiangyou, Guangyuan, Yangpingguan 阳平关, Lüeyang, Fengzhou 凤州, Qinling 秦岭 og Baoji. Eksterne lenker. Baoji–Chengdu Frédéric de Coninck. Frederic de Coninck (født 5. desember 1740, død 4. september 1811) var en nederlandsk handelsmann virksom i Danmark. Frédéric de Coninck var født i Haag og kom i 1763 til København, hvor han startet rederi- og handelsvirksomhet med oversjøiske produkter. De Coninck, som til det ytterste forsto å utnytte de fordelene tidens mange kriger skapte for det nøytrale Danmarks handel, ble en av landets største redere med en flåte på 64 skip. Under og etter Englandskrigene (1807–1814) kom firmaet de Coninck i vanskeligheter og i 1822 måtte firmaet de Coninck lukke. William Petty (britisk merkantilist). Sir William Petty (født 27. mai 1623 i Romsey i grevskapet Hampshire, død 16. desember 1687 i London) var en økonom, vitenskapsmann og filosof. Han regnes for å være stamfaren til den engelske nasjonaløkonomien. Steen Brahe til Knudstrup. Steen Ottesen Brahe (født 21. desember 1547 i Gladsaxe, Skåne, død 11. april 1620 i Kalundborg), var en dansk riksråd. Biografi. Han ble født på gården Gladsaxe som sønn av Otte Thygesen Brahe til Knudstrup (1518–1571) og Beate Clausdatter Bille (1526–1605), og hørte til sin tids viktigste adelsmenn både i forhold til staten og de mange gods han var i besittelse av. I motstetning til storebror Tyge fikk han en mere praktisk utdannelse. Etter å ha gått i skole i Århus ble han satt i hus hos Steen Rosensparre for å bli oppdratt i hoffets skikk og seder. Senere ble han hoffjunker, skjenk og til sist riksråd, hvis embete han beholdt i over 40 år. Fra 1593-1596 var han medlem av et triumvirat under regjeringsrådet, som regjerte for den mindreårige prins Christian. Til dekke for disse utgiftene fikk han len både i Munkeliv kloster og Skt. Hans kloster i Bergen, uten ekstra omkostninger. Steen Brahe arvet etter faren halvdelen av Knudstrup, den andre halvdelen kjøpte han i 1594 av broren Tycho Brahe rett før denne forlot Danmark. Med sin første hustru fikk han senere Næsbyholm på Sjælland, og med den anden hustru overtok han Barritskov og Bradskov. I 1581 kjøpte han Bregentved og arvet siden Tersløsegård på Sjælland, Hvedeholm på Fyn og Engelsholm i Jylland. Familie. Han ble gift hele tre ganger, først med Birgitte Rosenkrantz, dernest med Kirstine Holck og til sist med Sophie Rostrup. Med sin første hustru fikk han 7 barn, med den andre 2 mens det siste ekteskapet var barnløst. Blant sønnene var Otte Steensen Brahe til Næsbyholm, senere riksråd Jørgen Steensen Brahe til Hvedeholm og Tyge Brahe. Steen døde på Kalundborg slott og ble begravet i familiegraven i Kågerød kirke, i nærheten av Knudstrup, Onsø herred i Skåne. Canada under Sommer-OL 1996. Canada under Sommer-OL 1996. 303 sportsutøvere, 152 menn og 151 kvinner fra Canada deltok i tjuefem sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Canada kom på 21. plass med tre gull-, elleve sølv- og åtte bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Charmaine Crooks var Canadas flaggbærer under åpningsseremonien. Lyder Sagens gate 10. Lyder Sagens gate 10 er en bolig i Fagerborgstrøket i Oslo, nær Stensparken. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren Sigrid Undset (1882–1949) bodde her i årene 1886–1890. Sigrid Undset var født i Danmark, og flyttet til Oslo som toåring, hvor faren, arkeologen Ingvald Undset, arbeidet ved universitetet. Familien bodde på skiftende adresser rundt Stensparken: Hassel­bakken, Lyder Sagens gate, Keysers gate, Stensgaten. Den unge Sigrid selv knyttet seg særlig til Lyder Sagens gate, kanskje fordi det var her hun lærte å lese, leke utendørs og erobre utearealene. Huset og årene der er særlig skildret i Undsets selvbiografiske roman "Elleve år" (1934). Huset er i privat eie som bolig, og det er ikke særskilt tilrettelagt for å minnes Undset. En statue av Undset, utført av Kjersti Wexelsen Goksøyr i 1991, står i Stensparken. Jamaica under Sommer-OL 1996. Jamaica under Sommer-OL 1996. Førtiseks sportsutøvere fra Jamaica deltok i fem sporter, friidrett, boksing, bordtennis, seiling og svømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Jamaica kom på 39. plass på medaljestatistikken med en gull, tre sølv- og to bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Juliet Cuthbert var Jamaicas flaggbærer under åpningsseremonien. Papa Loves Mambo. «Papa Loves Mambo» er en amerikansk sang med melodi av Al Hoffman, Dick Manning og Bix Reichner. Den ble publisert i 1954. Perry Como with Mitchell Ayres' Orchestra and The Ray Charles Singers spilte inn sangen 31. august 1954. Den ble utgitt av RCA Victor Records i USA med katalognumrene 20-5557 (78-plate) og 37-5857 (single) samt av EMI på His Master's Voice-etiketten i Storbritannia med katalognummer B 10886 (78-plate) I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3481. Den har blitt spilt inn på plate av barneunderholderne Sharon, Louis & Bram og utgitt på albumet "Friends Forever" (1998). «Papa Loves Mambo» har også blitt spilt inn av den australske sangeren Alfio og utgitt på albumet "Rewind", som er en tributt til Perry Como og 14 andre populære italiensk-amerikanske sangere. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Pappa elsker mambo». Irland under Sommer-OL 1996. Irland under Sommer-OL 1996. Syttiåtte sportsutøvere, sekstito menn og seksten kvinner fra Irland deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De kom på 28. plass med tre gull- og en bronsemedalje, alle vunnet av Michelle Smith. Bokseren Francie Barrett var Irlands flaggbærer under åpningsseremonien. Israel under Sommer-OL 1996. Israel under Sommer-OL 1996. Tjufem sportsutøvere, atten menn og sju kvinner fra Israel deltok i ti sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De kom på delt 71. plass med en bronsemedalje. Ytre Sogn. Ytre Sogn er en betegnelse på områdene rundt ytre del av Sognefjorden. Distriktet omfatter kommunene Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger, Vik og Balestrand, som sammen utgjør Ytre Sogn prosti i Bjørgvin bispedømme. Den andre delen av Sogn heter Indre Sogn. Ytre Sogn har et samlet areal på 3 256 km² og 12 924 innbyggere pr. 1. januar 2012. Kommuner i Ytre Sogn. Ytre Sogn tingrett (nedlagt 2005) inkluderte i tillegg Leikanger kommune, mens Ytre Sogn fogderi inkluderte både Leikanger og Aurland. Jugoslavia under Sommer-OL 1996. Jugoslavia under Sommer-OL 1996. Sekstiåtte sportsutøvere fra Serbia og Montenegro deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Jugoslavia kom på 41. plass med en gull-, en sølv- og to bronsemedaljer. Madagaskar under Sommer-OL 1996. Madagaskar under Sommer-OL 1996. Elleve sportsutøvere, sju kvinner og fire menn fra Madagaskar deltok i fire sporter, boksing, friidrett, tennis og svømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var sjuende gangen Madagaskar deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Malawi under Sommer-OL 1996. Malawi under Sommer-OL 1996. To mannlige sportsutøvere fra Malawi deltok i friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var femte gangen Malawi deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Mali under Sommer-OL 1996. Mali under Sommer-OL 1996. Tre sportsutøvere, to kvinner og en mann fra Mali deltok i friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var åttende gangen som Mali deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Indre Sogn. Indre Sogn er en betegnelse på kommunene og landområdet rundt indre del av Sognefjorden. Distriktet Indre Sogn omfatter kommunene Leikanger, Sogndal, Aurland, Lærdal, Årdal og Luster. Den andre delen av Sogn heter Ytre Sogn. Indre Sogn var tidligere fogderi i Nordre Bergenhus Amt, nåværende Sogn og Fjordane fylke. Indre Sogn har et samlet areal på 7 419 km² og 24 099 innbyggere pr. 1. januar 2012. Avsporingen av Gyaneshwari Express 2010. Avsporingen av Gyaneshwari Express skjedde rundt kl. 01:30 lokal tid () 28. mai 2010 i distriktet Paschim Medinipur i delstaten Vest-Bengal i India. Det var uenighet om hvorvidt sabotasje eller en bombe forårsaket ødeleggelse på jernbaneskinnene, som igjen førte til at et tog sporet av før et møtende godstog traff de avsporede vognene og drepte minst 141 passasjerer. Minst 200 ble skadet i togulykken. Police Santras Birodhi Janosadharan Committee («Folkets komité mot politiovergrep») stod bak sabotasjen som førte til ulykken. Først ble Indias kommunistiske parti (maoist) ("Communist Party of India (Maoist)", CPIM) mistenkt for sabotasje på jernbanelinjen. Ulykken regnes derfor som et terrorangrep. Bakgrunn. Avsporingen skjedde halvannen time etter at Indias kommunistiske parti (maoist) satte igang en firedagers "bandh" i området. Tidspunktet ble betegnet som «svart uke» og sikkerheten ble satt i høy beredskap. Et par uker før angrepet sa den indiske jernbaneministeren at naxal-angrepene påvirket lønnsomheten av jernbanen: «Vi har tapt 500 crore indiske rupi på grunn av naxal-bandh og hindringer. Det har vært negativ innvirkning på driften, det vil si gods- og passasjertrafikk på lokalisert grunnlag, under bandh og andre trusler i sårbare områder.» Ulykken. Sjefen for delstatspolitiet i Vest-Bengal uttalte at maoistiske naxalitter hadde tatt på seg ansvaret for å ha fjernet en 46 cm lang del av jernbanesporet. Kl. 01:30 lokal tid kjørte et passasjertog med 13 vogner over det fjernede sporet og sporet av. Det avsporede toget Gyaneshwari Super Deluxe Express kom fra Howrah og skulle til Mumbai. Det avsporede toget ble deretter truffet av et godstog som kom fra motsatt retning. Minst 141 personer omkom og mer enn 180 mennesker ble skadet i ulykken. Det manglende sporet var mellom Khemasoli og Sardiya stasjoner. Etter ulykken ble det funnet ut at en kort strekning manglet spor og skjøteskinner var løsnet, noe som tyder på sabotasje. Til å begynne med var det usikkerhet om hvorvidt angrepet var et resultat av en eksplosjon eller kun skyldtes avsporing av toget. Jernbaneminister Mamata Banerjee sa at en bombeeksplosjon var del av et «planlagt angrep» som fikk toget til å spore av. Hun sa: «Føreren av toget hørte en eksplosjon, så vi ser videre på det. Vi er klar over at naxalittene har tilgang til sofistikerte bomber og improviserte sprenglegemer.» Redningsaksjon. Offisielt ble 26 lik funnet, og et redningsteam arbeidet for å finne flere døde. Indian Air Force sendte noen helikoptre til ulykkesstedet for å bidra i redningsarbeidet, og fraktet noen av de skadde passasjerene til sykehus. Et tog med medisinsk personell kjørte også til stedet. Minst en person som var fanget i toget så ut til å være i live. Ansvar. Etter at politiet i Vest-Bengal sa at Gyaneshwari Express-ulykken «ser ut til å være maoistenes arbeid», påtok Police Santras Birodhi Janosadharan Committee seg ansvaret. Politiet fant plakater fra den maoist-tilknyttede Police Santras Birodhi Janosadharan Committee ("People's Committee against Police Atrocities" (PCPA), «Folkets komité mot politiovergrep») på stedet som hevdet at gruppen stod bak angrepet. En talsmann for PCPA nektet imidlertid innblanding i ulykken og skyldte i stedet på CPIM for å ha «utarbeidet en plan» for å baktale jernbaneministeren og for å forsøke å distansere PCPA fra folket. Reaksjoner. Statsminister Manmohan Singh uttrykte sin sorg over tapet av menneskeliv. Den indiske regjeringen sa den ville gi 5 lakh rupi til slektninger av ofrene og tilby jobber til familiemedlemmer. Delstatsregjeringen i Vest-Bengal kunngjorde at de ville dekke kostnadene for behandling av de skadde. Den indiske jernbaneministeren Mamata Banerjee dro raskt til åstedet der hun sa at hun var klar over de maoist-erklærte svarte dagene og følgelig hadde høynet sikkerhetsberedskapen. Finansminister Pranab Mukherjee fordømte angrepet, selv om han ble sett på som uvanlig forsiktig i å beskylde maoistene for å stå bak angrepet. Han så også ut til å nekte at det var en eksplosjon, i motsetning til sin kollega Mamata Banerjee. «Jeg er dypt bedrøvet av tragedien. Det ser ut til å være et tilfelle av sabotasje hvor en del av sporet ble fjernet. Hvorvidt sprengstoff ble brukt er ennå ikke klart.» Sjefsminister i Vest-Bengal Buddhadeb Bhattacharjee fordømte også angrepet. Han sa: «All vår innsats må rettes mot denne trusselen; om hvordan delstaten og landet kan bli kvitt denne trusselen...vi vil gjøre våre styrker oppmerksom og vi vil kjempe mot denne maoistiske trusselen. Vi visste at de ville se på denne uken, men vi hadde ingen anelse om at de ville begå denne feige forbrytelsen.» Han advarte også om at «de kommer fra alle kanter.» Politisk uenighet. En dag etter angrepet brøt det ut en ordkrig mellom Bhattacharya og Banerjee som var knyttet til det lokale valget i området. Det ble påstått at Banerjee støttet pro-maoistiske grupper som PCPA i sin politiske kamp mot Bhattacharya CPIM. Banerjee kalte senere hendelsen en politisk konspirasjon samtidig som hun antydet at elementer av det styrende CPIM tok del i angrepet. Respons fra naxalittene. En talsmann for naxalittene, kjent som bare «kamerat Akaash», har kontaktet BBC og sagt at naxalittene vil undersøke om overløpende fraksjoner av naxalittene kan ha stått bak angrepet. Når Akaash ble spurt om at offentlige jernbanefolk stanset togtrafikk til naxalitt-affekterte områder, hevdet han at naxalittene vil garantere sikkerhet for jernbanetrafikk i disse områdene. Malaysia under Sommer-OL 1996. Malaysia under Sommer-OL 1996. Trettifem sportsutøvere fra Malaysia deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De kom på delt 54. plass med en sølv- og en bronsemedalje. RadU. Radu Alexei Sarbu, kjent under artistnavnet RadU (født 14. desember 1978 i Peresecina) er en moldovsk musiker. RadU ble kjent i Europa da han slo gjennom med gruppa O-Zone sammen med Arsenie Toderas (Arsenium) og Dan Balan (Crazy Loop) i 2002 med plata "number 1", men de slo gjennom for fullt med plata "Disco-O-Zone" som fikk god respons i store deler av verden. Radu startet for seg selv etter bruddet med O-Zone, og kalte seg selv RadU, men så startet Radu og Anastacia "Ana" gruppen; Mr & Ms. Nå produserer Radu musikk for den nye stjernen Dj Layla som synger med både Dee-Dee og Alissa. Joachim Gersdorff (1611–1661). "Joachim Gersdorff" malt av Hans Hansen i 1800, Frederiksborg Museum Joachim (von) Gersdorff (født 12. november 1611 på Søbygaard, død 19. april 1661) var en dansk politiker. Han var blant annet dansk rikshovmester (kongens stedfortreder) og landets siste riksmarsk. Han stod for forhandlingene som førte til Roskildefreden med Sverige. Oppvekst. Joachim Gersdorff ble født på godset Søbygaard, som ligger på Fyn. Hans far var den tyskfødte landgreve Christoffer von Gersdorff, som var meget rik, hvilket han beviste ved å kjøpe mange gods, som Palstrup, Isgaard, Søbygaard, Vosnæsgård og Udstrup. Det er ikke mye som er kjent om Joachim Gersdorffs ungdom; kun at han fra 1624 til 1629 studerte på Herlufsholm kostskole og i 1640 vendte hjem fra et kunnskapsopphold i Nordtyskland. Politiker. I 1635 døde hans far, og han ble opphøyd i den danske adel. Han valgte godset Søbygaard som sitt hovedsete. Etter sin hjemkomst ble han hoffjunker hos Den utvalgte prins og kort tid etter kammerjunker hos prinsens gemalinne Magdalene Sibylla. Joachim giftet seg med den unge Øllegaard Henriksdatter Huitfeldt i 1643. Giftemålet innbragte ham mange gods i Skåne, deriblant Tunbyholm. I 1646 ble han valgt til landkommissær i Skåne, mens han i årene 1648-49 var rådgiver for den nykronede konge Frederik III. I julen 1649 ble Joachim Gersdorff medlem av det danske rigsråd som bestod av Danmarks mektigste menn. Gersdorff stod lenge på god fot med størstedelen av landets adel og stod konstant i kongens gunst. I 1651 ble han forfremmet til rikshovmester (statsminister), og han fikk Bornholm som len. Joachims ekteskap med Øllegaard Huitfeld var ulykkelig: Øllegaard forelsket seg i den unge don Juan Kai Lykke til Gisselfeld og søkte om skilsmisse i 1654. Det ble ansett at skilsmissen ødela Joachim Gersdorffs ære, og han ble adskillige ganger nektet losji på adelens gods og slott. I 1655 stod Joachim for saken mot Corfitz Ulfeldt, som var anklaget for underslag og landsforræderi. Da Corfitz Ulfeldt tapte saken, gjenvant i samtidens øyne Joachim Gersdorff sin ære. I 1657-60 var Danmark-Norge i krig med Sverige. I 1658 førte Gersdorff fredsforhandlingene med svenskene. Etter Freden i Roskilde i 1658, hvor Danmark måtte avstå Skåne, Halland, Blekinge og Bornholm samt mye annet, skulle han ha sagt til svenskekongen: «Gid jeg ikke kunne skrive, thi jeg aldrig kunne skyld få for landssvigt og æresdrab for de mange tusinde sjæle, der nu efterlades i svenskens blodige hænder»". Da eneveldet ble innført i 1660 forble Joachim Gersdorff i landets maktsentrum. Ikke som rigshofmester, men som rigsmarsk, Danmarks siste. I 1661 ble han alvorlig syk og døde. Ryktet lød, at døden skyldtes gift. Øllegaard Huitfeldt og hans tjener Godtfred ble holdt skyldige. Hun ble dømt, halshugget og lagt på hjul og steile to uker efter sin manns død. Godtfred ble dømt som landsforræder og landsforvist. Han ble begravet i Trinitatis kirkes krypt. Boksamler. Gersdorff sto i brevveksling med lærde i Europa. Han interesserte seg for filosofi, og tok seg av Ole Worm og andre vitenskapsmenn. Han fikk samlet seg et anselig bibliotek, som talte ca. 3000 bind. Heri var den franske, spanske og italienske litteratur særlig representert, mens det fantes lite på tysk og dansk. Gersdorff testamenterte alle sine bøker til kong Frederik III, den største av de tre samlinger som ble grunnlaget for Frederik IIIs og Det Kongelige Bibliotek. Barn. Det er ingen nålevende medlemmer av Gersdorff-slekten. HAFS regionråd. HAFS regionråd er et samarbeidsorgan eller regionråd for kommunene Askvoll, Fjaler, Gulen, Hyllestad og Solund i ytre Sogn og Fjordane. Formålet er "å få klarlagt og ta i bruk de naturlige ressurser og fordeler i området, og å videreutvikle regionen næringsmessig, sosialt og kulturelt". Regionrådet består av ordførere og rådmenn i medlemskommunene hvor ledervervet går på omgang mellom kommunene med en funksjonstid på to år. Rådet kan gjøre vedtak med 4 av 5 medlemskommuner representert. Zhou Tai. Zhou Tai (kinesisk: 周泰, død 228) var en offiser i det kinesiske kongedømmet Wu i de tre rikers tid. Zhou Tai var til å begynne med en av Sun Ces livvakter sammen med Jiang Qin. Zhou Tai var dyktig i sverdføring og lederkunnskap og ble forfremmet til å lede troppene. Flere ganger reddet Zhou Tai Sun Quans liv med fare for sitt eget liv. Zhou Tai ble skadet under et angrep fra Shanyue og fikk tolv dype arr. Rue McClanahan. Eddi Rue McClanahan (født 21. februar 1934 i Healdton i Oklahoma, død 3. juni 2010) var en amerikansk Emmy-vinnende skuespiller, best kjent for sine roller i TV-seriene "Maude" og "Pantertanter" hvor hun spilte mot Beatrice Arthur. McClanahan døde av et massivt hjerteinfarkt den 3. juni 2010. Cladonychiidae. Cladonychiidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Utseende. Ganske små (kroppslengde 2-4 mm) vevkjerringer, vanligvis med forholdsvis korte bein. De artene som lever i dagslys er rødbrune til mørkbrune, mens hulelevende arter er blekgule uten øyne. Pedipalpene er kraftige og piggete. Levevis. Noen av artene lever i huler. Utbredelse. Slekten "Holoscotolemon" er utbredt i Palearktis, de øvrige slektene er bare kjent fra USA. Holmsbu billedgalleri. Holmsbu billedgalleri er et kunstmuseum og galleri på Holmsbu i Hurum kommune. Museet har faste samlinger av Henrik Sørensen, Thorvald Erichsen og Oluf Wold-Thorne, i tillegg til skiftende sommerutstillinger. Museet ble etablert i 1963 ved en gave Sørensens bilder fra hans sønn Sven Oluf Sørensen. Museumsbygningen ble tegnet av arkitekt Bjart Mohr og sto ferdig i 1973. Bygget fikk i 1983 Houens fonds diplom. Kunstnerkoloni. Museet er etablert til minne om Sørensen (1882–1962) og hans tilknytning til Holmsbu. Holmsbu fungerte også som kunstnerkoloni i perioden 1911-1962. Det var Wold-Thorne og Erichsen som «oppdaget» Holmsbu i 1911, og så stedets potensial. Sørensen kom første gang til stedet i 1913, og oppholdt seg siden årvisst her inntil sin død, med to års unntak. Andre kunstnere som oppholdt seg og arbeidet her var Per Deberitz, Per Krohg, Willy Midelfart, Reidar Fritzvold, Dagfin Werenskiold, Lars Jorde, Håkon Stenstadvold, Hugo Lous Mohr, Axel Revold, Alf Rolfsen, Jean Heiberg og Joronn Sitje. Støa. Fra 1919 leide Sørensen seg inn i skipperhuset «Støa» ved sjøkanten i Holmsbu, som var eid av Julius Tollefsen. Sørensen kjøpte huset i 1929. Inntil 1927 bodde Sørensen i Paris, med sommeropphold i Norge. Fra 1927 bodde han i Oslo, og etter krigen utviklet han en fast årsrytme rundt sine arbeidssteder: om vinteren hjemme og i sitt atelier i Oslo rådhus, etter påske i Hakadal, om sommeren i Holmsbu, sensommeren i Vinje og på høsten i Italia. Sørensen eide i tillegg til skipperhuset etterhvert også fem andre hus i området; alt sammen eldre hus som han kjøpte og flyttet dit. Et av dem ble brukt som atelier. Selve huset er i liten grad avbildet i Sørensens arbeider, men en lang rekke av hans malerier er laget i Holmsbu, blant annet skogmotiver fra egnen rundt atelieret. Husene etter Henrik Sørensen eies i dag av hans familie. Galleriet var frs starten eid av Hurum kommune, men gikk i 2002 over til å bli en stiftelse. Sven Oluf Sørensen har også bidratt til å etablere Vinje billedgalleri med Henrik Sørensens kunst. Pentanychidae. Briggsidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Familien var inntil nylig kjent som Pentanychidae. Utseende. Små (kroppslengde 2-3 mm), gule eller oransje vevkjerringer med svarte tegninger. Utbredelse. Familien er bare kjent fra det nordvestlige USA, fra delstatene Washington og Oregon. Travuniidae. Travuniidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Utseende. Små (kroppslengde maksimalt 3 mm) vevkjerringer med lange bein uten pigger og kraftige, sterkt piggete pedipalper. Levevis. De fleste av de europeisk artene er knyttet til karst-områder på Balkan. De fleste lever oppe på bakken men det er også noen som holder til i huler. Den amerikanske arten "Speleonychia sengeri" lever i lavarør i vulkanske områder. Utbredelse. Familien er kjent fra Europa (nord til Sveits), Japan og USA. Systematisk inndeling. Underfamilien Kaolinonychinae, Nippononychinae, Paranonychinae og Sclerobuninae er nylig overført fra Triaenonychidae. Sveinung Bjelland. Sveinung Bjelland (født 1970 i Stavanger) er en norsk klassisk pianist. Han har studert med professor Hans Leygraf ved Mozarteum i Salzburg og ved Hochschule der Künste i Berlin. Bjelland ble i 1999 kåret til "Årets unge solist" av Rikskonsertene. Han har mottatt flere priser, deriblant Levin-prisen og Shell-prisen. Han har vært solist med alle våre største orkestre under profilerte gjestedirigenter, og han gjestet en rekke konsertserier og festivaler i diverse europeiske land, hvor han har markert seg like sterkt i solistrollen som i kammermusikken. Han har gjort en rekke innspillinger, både som solist og kammermusiker. Ikke minst hans siste innspilling, "Scarlatti og Mendelssohn: Sonater", er blitt mottatt med internasjonal begeistring og innspillingen ble nominert til Spellemannprisen 2006. Morisker. En morisk (Spansk: morisco, portugisisk: mourisco) kaltes de spanske muslimer (og deres etterkommere) som hadde latt seg døpe etter Reconquistaen av Granada i 1492. De fleste morisker holdt fast ved sitt språk, sine skikker og, i realiteten, ved sin religion. De ble derfor gjenstand for tvangsassimilering og forfølgelser. Dette utløste opprør, og 1609 ble det påbudt at alle morisker skulle forlate Spania. De utgjorde da mellom en kvart og en halv million mennesker, og de fleste drog til Nord-Afrika. Fordrivelsen av moriskene har vært betraktet som en årsak til Spanias forfall på 1600-tallet, men både fordrivelsens omfang og dens økonomiske følger er usikre. Knesetting. Knesetting (norrønt "knésetja") er et norrønt ritual fra førkristen tid og kan til dels sammenlignes med en kristen dåp. Under seremonien fikk barnet navn og ble tatt opp i slekten. Mor holdt barnet fram foran far og ba ham om å erkjenne farskapet med familie som vitner. Hvis faren satte barnet på kneet, hadde han akseptert barnet som sitt eget og det ble da tatt opp i ætten. Moren bærer så barnet rundt blant familie og venner, slik at de alle får hilst på barnet og ønsket det alt godt. Fordelen med dette systemet var at de ikke skilte mellom ektefødte og uekte barn, også barn født utenfor ekteskap kunne bli knesatt og tatt opp i ætten. Barnet hadde da arverett på lik linje med ektefødte barn. Mellom fødselen og knesettingen kunne barnet i teorien settes ut i skogen for å dø i ekstreme situasjoner, eksempelvis dersom det var uår eller annen elendighet. Etter knesettingen ble dette regnet som drap, og ble straffet. Knesettingen innebar sosial fødsel, og ingen kunne gjøre det noe uten å rammes av loven. Etter kristningen av Norge overtok dåpen for knesettingen som selve innlemmelsen av nye mennesker i fellesskapet. Uekte barn mistet da muligheten til å bli tatt opp i fellesskapet. Begrepet knesetting er gått inn i språket, eksempelvis kan Stortinget knesette et prinsipp. Rolf Becker. Rolf Becker (født 25. november 1923 i London) er en tysk-engelsk forfatter som i Norge kanskje er mest kjent for å ha skrevet hørespillene om «"Dickie Dick Dickens"» og «"God aften, mitt navn er Cox"» sammen med sin kone Alexandra. Becker bodde i sin ungdom i Erfurt, og startet med sitt forfatterskap da han satt som Krigsfange i England. Rolf og Alexandra Becker giftet seg i 1953. Etter konens død i 1990, fortsatte Becker å skrive under navnet "Rolf A. Becker" (med "A." som en hyllest til sin avdøde kone). Alfred Molina. Alfred Molina (født 24. mai 1953 i London) er en Tony Award-nominert engelsk skuespiller. Han spilte rollen som Doctor Octopus i "Spider-Man 2" og har også hatt sentrale roller i filmer som "Not Without My Daughter", "Chocolat", "Frida", "The Da Vinci Code" og "Trollmannens læregutt". Personlig liv og familie. Alfred Molina har amerikansk statsborgerskap. Han har vært gift med skuespiller Jill Gascoine siden 1985. Han har en datter, Rachel (født i 1980) fra et tidligere ekteskap, og to stesønner, Adam og Sean fra det første ekteskapet til Jill. Han er også bestefaren til Alfie og Layla. Alfred Molina snakker flytende italiensk og spansk, og bor i dag i Los Angeles. Lufthavnen metrostasjon. Lufthavnen stasjon, hvis navn ble vedtatt sommeren 2004, er siste stasjon på metroens tredje forlengelse på Amagers østkyst, Østamagerbanen, som besto av en forlengelse av linje M2. Strekningen strekker seg over 4,5 kilometer (hvorav ½ kilometer går under bakken) fra Lergravsparken metrostasjon til Lufthavnen stasjon med stopp ved fem stasjoner og gjorde stasjonen til den nye endestasjonen på linje M2. Det egentlige anleggsarbeidet ble påbegynt ved våren 2004. Byggingsarbeidet består av to separate broer over henholdsvis Øresundsmotorveien (E20) og den nærliggende jernbanen til henholdsvis innkommende og utgående metrotog. Stasjonen slutter etter en sikkerhetsbremsesone, ved den nordlige vingespiss av flyplassens Terminal 3 (stasjonsområdet i den spisse enden) på øverste etasje i parkeringshuset P5 og vest for Hilton Copenhagen Airport hotell. Lufthavnen stasjon kommer til at ligge på de nye broer - umiddelbart før lufthavnens parkeringshus. Heretter finnes det en gangpassasje fra stasjonen inn og gjennom parkeringshuset, slik at passasjerene kan gå direkte inn i flyplassens Terminal 3. Det blir en videre oppgang til stasjonen fra gateplan. Den 8. september 2005 ble det arrangert et reisegilde på metrostasjonen som en feiring av at rekonstruksjonen på det nye byggingen var ferdig. Lufthavnen stasjon ble åpnet den 28. september 2007 og skulle ifølge en prognose daglig betjene rundt 25.000 passasjerer. Ørestadsselskabet (Østamagerbaneselskabet) sto for konstruksjonen av banen over det østlige Amager (til og med Øresundsmotorveien), mens S var byggherre til selve Lufthavnen metrostasjon (fra og med jernbanesporene) i samarbeid med Ørestadsselskapet. Metrostasjonen er tegnet av Vilhelm Lauritzen Arkitekter, og skal matche med lufthavnens øvrige arkitektur og fasade ved bruk av materialene granitt, stål og glass. Samme tegnestue har nemlig tegnet jernbanestasjonen, Terminal 3 og kontrolltårnet i Københavns lufthavn, Kastrup og er særlig kjent for å ha stått bak den gamle lufthavnsterminalen fra 1939. Arkitektonisk er stasjonen unik sammenlignet med de øvrige metrostasjonene, siden den er plassert over jernbanesporene og utformet som en lukket glass- og takkonstruksjon med overlys og utsikt til Øresund, motorvei og lufthavn. Alexandra Becker. Alexandra Becker (født 10. juli 1925 i Hamburg, død 24. oktober 1990 i Bad Wiessee) var en tysk forfatter som sammen med sin mann, Rolf Becker skrev hørespill for tysk radio. I Norge er de best kjent for hørespillene om «"Dickie Dick Dickens"» og «"God aften, mitt navn er Cox"». Rolf og Alexandra Becker giftet seg i 1953. Timrå IK. Timrå IK er en svensk ishockeyklubb i den svenske Elitserien. Klubben er grunnlagt i 1928 og holder til i Timrå. Klubbens hjemmearena er Eon Arena. Flere nordmenn har spilt i klubben, blant annet Espen Olsen Lie, Stephen Foyn og Morgan Andersen. Pèr i dag spiller Martin Røymark for klubben. AnsaldoBredas førerløse metrotog. AnsaldoBredas førerløse metrotog er en rekke førerløse elektriske tog med tilpasset signalsystem. Togene er produsert av det italienske AnsaldoBreda, og er ment for bruk på Københavns metro, Brescia Metrobus, Thessaloniki Metro, linje C av Romas metro, linje 5 av Milan Metro og på den gule linjen på Taipeis T-bane. Det første metrosystemet som brukte slike tog, var København, som tok sine i bruk i 2002. De øvrige systemene er under utbygging og vil åpne i 2011 hhv. 2012. Det rullende materiell består av tre til seks sammenhengende tog, hvilket gjør togene henholdsvis 39 og 109 meter lange. Alle bortsett fra et system er 2.65 meter brede, og alle bruker standard sporvidde. Hver vogn har en ladning på 105 kW, som den får fra en strømskinne på 750 volt (ikke i Roma). Systemene er fullstendig automatiske, ved hjelp av ATP, ATO og andre typer automatisk overvåkningskontroll. Togenes styringssystemer. ATS-systemet overvåker og kontrollerer metrotogenes ruter og destinasjoner. Det er dette systemet som velger hvilken rute toget skal kjøre. I systemet er det lagret forskjellige scenarier, som benyttes i ulike situasjoner. F.eks. ett til normal drift og ett til enkeltsporet drift, f.eks. om natten eller når det pågår vedlikeholdsarbeid på en seksjon av anlegget. Statusinformasjon om togene vises i kontrollsenteret på et skjematisk tablå. Systemet lagrer også informasjoner om feil, alarmer og andre spesielle hendelser i utstyret på sporene. ATP-systemet beskytter passasjerer, personale og metroen selv mot ulykker, slike som påkjørsler mellom tog, avsporinger og åpning av dører under fart. Systemet kontrollerer at hastighetsbegrensninger overholdes, at pensene står i riktig posisjon samt at ingen tog kjører for nær hverandre eller på avsperret spor (f.eks. når vedlikeholdsarbeid pågår). ATO-systemet er ansvarlig for å stoppe togene på stasjonene, åpne dørene, vente det nødvendige tidsrom og igangsette toget igjen. Denne del av systemet kan sammenlignes med det den fysiske fører av et førerbetjent tog utfører. Systemet virker på et meget høyt nivå, men kan ikke utføre vitale funksjoner, slik som å legge om pensene. De fleste førerbetjente systemer har både ATP og ATS. Det er det med ATO-systemet at Københavns metro skiller seg ut. Fem operatører i kontroll- og vedlikeholdelsesenteret (KVC) på Vestamager overvåker metroen døgnet rundt. Under normale omstendigheter overvåker disse medarbeidere kun metroens drift, men hvis en uventet situasjon oppstår, gripes det inn, og en handlingsplan til den uventede situasjonen blir iverksatt. På kontroll- og vedlikeholdssenteret utføres også vedlikehold og rengjøring av togene. Utvendig rengjøring utføres automatisk. Et tog kan automatisk forlate driftsområdet og kjøre inn på KVC, rengjøre seg selv utvendig, utføre alminnelig kontroll av toget, og senere plassere seg i rekken av tog som er klare til å kjøre ut i drift igjen. Et tog kan naturligvis også tas ut av systemet og styres manuelt, hvis det skal utføres spesielt vedlikehold. Frederik Christian Rosenkrantz. Frederik Christian Rosenkrantz (født 19. januar 1724 i København, død 15. mai 1802 samme sted) var en dansk statsmann og storgodseier. Han var sønn av gehejmeråd Iver Rosenkrantz og Charlotte Amalie Skeel. Tidlige karriere. Som 17-årig ble Frederik Christian Rosenkrantz i 1741 kammerjunker og i 1748 kammerherre. Fra 1749 var han assessor i Højesteret, en stilling han besatt frem til 1771. Likeledes ble han i 1749 utsendt som envoyé extraordinaire til det prøyssiske hoff og 1751 ved det engelske hoff. I 1754 ble han deputert i Admiralitets- og Generalkommissariatskollegiet. 1760 ble han Ridder av Dannebrog. I 1763 fikk Rosenkrantz' karriere et solid hopp, kongen utnevnte ham til overkrigssekretær for søetaten, samt som den første "General Wey Directeur" i det nyoprettede veibygningsvesen. Han ble dessuten tildelt ordenen l'union parfaite. I 1764 fikk han tittel av gehejmeråd og i 1765 ble han utnevnt til preses for Det almindelige Handelskompagni. I januar 1766 ble han i tillegg overkrigssekretær for landetaten. Men Rosenkrantz' forgjenger som sjef for flåten, grev Frederik Danneskiold-Samsøe, klaget til Christian VII over, at flåten ble passet dårlig. Den allerede sinnssvekkede kongen reagerte ved å avskjedige Rosenkrantz fra alle hans viktige stillinger. Men den kongelige nåde vendte dog hurtig tilbake. I 1767 ble han gehejmeråd i konseillet, det vil si medlem av regjeringens innerste krets. Endelig mottok han elefantordenen i 1769. Denne stillingen beholdt han inntil desember 1770, hvor den nye diktator Struensee foranlediget gehejmekonseillet opphevet. Frederik Christian Rosenkrantz ble som 46-årig pensjonert, men da han i 1771 trådte i forbindelse med folk som ville styrte Struensee, ble resultatet kun, at han ble fratatt sin ministerpensjon. Det var en katastrofe for ham, da han hadde opparbeidet en enorm gjeld på 140 000 riksdaler. Således måtte han melde oppbud i 1771. Statsminister. I de neste 13 år levde Frederik Christian Rosenkrantz som privatmann på sine gods. Han kom leilighetsvis ved hoffet, men hadde intet embete. I 1784 gjennomførte kronprins Frederik sitt statskupp og avsatte Høegh-Guldbergs regjering. Kretsen omkring kronprinsen valgte å ta noen erfarne menn med i regjeringen, blant de Frederik Christian Rosenkrantz. Han ble på ny ansatt som statsminister samt president for Admiralitets- og Kommissariats-Kollegiet. Han ble regnet for en erfaren administrator og kunne tilføre regjeringen en kontinuitet til tiden før Struensee. I dette embete forble han inntil juni 1788. Frederik Christian Rosenkrantz var motstander av landboreformene og han trakk seg tilbake etter at stavnsbåndet ble opphevet i 1788. Familieliv. Den 11. oktober 1748 ble han i København gift med Dorthe Reedtz (7. april 1731- 20. april 1801), datter a kammerherre Tønne Reedtz til Barritskov. I ekteskapet ble det født 3 sønner i årene 1749, 1750 og 1762. De to siste døde umiddelbart etter fødselen, men den eldste, Iver, vokste opp. Han døde dog som 38-årig i 1787. Godseieren. Frederik Christian Rosenkrantz ble Rosenkrantz-slektens mest godsrike mann siden 1600-tallet. Fra sine foreldre arvet han Stamhuset Rosenholm på Djursland samt de nordsjællandske herregårdene Egholm, Ryegaard og Krabbesholm. I tillegg kjøpte han Trudsholm og fra sin hustru fikk han Barritskov i Østjylland. Endelig arvet han fra sin grandfetter Knud Trolle en andel av Møllerup, som han besatt som eneeier i årene 1790-1796. Samlet var paret god for 2 500-3 000 tønner hartkorn. Jernbane i Polen. thumb Jernbane i Polen består av rundt 19 599 km spor i 2008, hvorav brorparten er elektrifisert, slik at togene får strømmen sin fra kjøreledninger. Sporvidde. Polen benytter for det meste standardspor (1,435 mm). Unntaket er en bredsporslinje fra stålverket i Katowice i det sørlige Polen til den ukrainske grensen. Dessuten finnes det noen få bredsporsstubber ved grensene til Hvitrussland og Ukraina. Cody Simpson. Cody Robert Simpson (født 11. januar 1997), er en australsk artist og gitarist fra Gold Coast i Queensland, Australia. Så langt har han gitt ut fire sanger: "One", "Perfect", "Summertime", singelen «iYiYi» sammen med Flo Rida. "All day", "On my mind", "Crazy but true", "Angel", "Good As It Gets", "Don't Cry Your Heart Out", "Round Of Applause" og "Not Just You", "Ends With You", "So Listen", "Perfect", "Guitar Cry", "Crash", " Evenings In London", " Valentine" og "Wish U were here". Bakgrunn. Foreldrenes navn er Brad og Angie Simpson. Han har to yngre søsken ved navn Tom og Alli. Han er også en talentfull svømmer som har vunnet to gullmedaljer ved Queensland swimming Championships. Simpson trener i Miami svømmeklubb, ved trener Ken Nixon. Codys mor Angie, jobber som frivillig i klubben. Simpson begynte å lage sanger sommeren 2009 og la dem da ut på Youtube. Det var der han ble oppdaget. Simpson dro til Los Angeles for å spille inn sangene med Atlantic Records sammen med faren sin. Codys produsent, Shawn Campbell, har vært Grammy-nominert og har blant annet samarbeidet med Jay-Z. Marcello. Marcello er et italiensk mannsnavn dannet av det romerske familienavnet "Marcellus", som er en diminutiv form av "Marcus". Dette navnet kan ha opprinnelse i gudenavnet "Mars". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Synthetonychiidae. Synthetonychidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Utseende. Små (kroppslengde 1-2 mm, beinlengde opptil 6 mm) vevkjerringer. Utbredelse. Familien finnes bare på New Zealand. Løs på snippen. Løs på snippen var et underholdningsprogram på fem episoder som gikk på NRK i 1973. Programleder var Harald Tusberg. Fast post i hver episode var et gjensyn med Tusberg's program Smil til det skjulte kamera, og som i det Tusberg-ledete Skjemtegauken fra 1968 var "Salvador Melis" alias Kjell Halvorsen igjen med som huspianist og leder for orkesteret "Hot Six Footstumpers". I første episode, den 27.10.1973 fikk man se «landets største super-kverulant og landets tykkeste vitseleser. I andre episode den 17.11.1973 så man blant andre, at Bjørn Sand hang åtte meter over bakken. Den 23.12.1973 var Bjørn Sand med igjen. Siste episode gikk 19.1.1974. Furuset ishall. Furuset ishall var arena for Furuset Ishockeys hjemmekamper. Arenaen lå på tomta hvor IKEA ligger nå. Ishallen ble i 1998 revet og erstattet med Furuset Forum. Bondebevæpningen. Bondebevæpningen var bevæpning av norske bønder på 1600-tallet til forsvar av Norge. I en periode var forsvaret i Norge basert på at bøndene eide egne våpen, og de som ikke holdt egne kunne bli straffet. Våpnene bestod ofte av bjørnespyd og bondestridsøkser. Landværnbolken i "Norske lovboken" fra 1604 sa: «Hver odelsbonde eller leilending som bor på full gård skal ha en langt gevær med hjullås samt krutt og kuler, en sabel og en øks.» Bønder på mindre gårder måtte ha et gevær med luntelås. Etterhvert ble det erfart at bøndene uten krigserfaring eller minimal krigstrening ikke kunne stille opp mot erfarne soldater, og en profesjonell hær ble bygget opp. Wolf Parade. Wolf Parade er et rockeband fra Montreal i Canada som gis ut på plateselskapet Sub Pop. Vernissasje. Vernissasje (fra fransk "vernisser", å fernissere) er en noe uformell åpning av en maleriutstilling, gjerne dagen før den offisielle åpningen. Begrepet er vanlig brukt også for den offisielle åpningen. Et relatert begrep er "privat visning", men det er ikke nødvendigvis knyttet til en pre premiere. Historisk kommer begrepet fra samlinger utstillende malere på "Salongen" i Paris hadde i forkant av sine utstillinger. De inviterte da med seg en person til å se på utstillingen mens kunstnerne foretok en siste fernissering, siste justeringer, av bildene. Dette ble kalt "Le jour de vernissage". Det er senere blitt vanligere å innby også andre interesserte, kjente mennesker, politikere og så videre. Det har medført en utvanning av bruken av begrepet og vernissasje brukes nå like gjerne om det den offisielle åpningen av utstillingen. Cellulitis. Cellulitis er en diffus betennelse i bindevevet, med alvorlig betennelse i dermal- og underhudslaget av huden. Cellulitis må ikke forveksles med cellulitter. Cellulitis kan være forårsaket av normal hudflora eller eksogene bakterier, og oppstår ofte der huden tidligere har blitt brutt: sprekker i huden, kutt, blemmer, forbrenninger, insektbitt, kirurgiske sår, eller områder der intravenøse kateter har vært satt inn. Huden i ansiktet eller nedre del av beina er vanligvis berørt av denne infeksjonen, men cellulitis kan også oppstå på andre deler av kroppen. Kjersti Borgen. Kjersti Borgen (født 6. mars 1938 i Trysil) er en tidligere norsk lokalpolitiker som representerer Senterpartiet. Hun var ordfører i Elverum fra 1979 til 1983, og ledet Hedmark Senterparti fra 1982 til 1986. Hun var den første kvinnelige ordføreren i Hedmark. Hun var medlem av Statens flyktningesekretariat og av Buvik-utvalget. I 1983 stilte til nestledervalg i Senterpartiet i 1983, men partiet valgte Anne Enger Lahnstein. Borgen er utdannet adjunkt og var blant undervisningsinspektør i Elverum. Missionskollegiet. Missionskollegiet ("Collegium de cursu evangelii promovendo") ble opprettet i 1714 med den oppgave å utbre evangeliet blant hedninger. Misjonsvesenet hadde hittil hørt under Danske Kancelli som fortsatt beholdt visse av sakene. Misjonssakenes antall hadde vært få i kanselliet, og opprettelsen av kollegiet betød at man tilla denne side av den kirkelige politikk forøkt vekt. I 1715 fikk kollegiet overdratt misjonen i Fin- og Lapmarken, og kort etter ble misjonsområdet utvidet sydpå, men denne «nordenfjeldske» virksomhet bortfalt ved tapet av Norge i 1814. Mer betydning fikk det at kollegiet i 1737 overtok tilsynet med misjonen på Vestgrønland. Misjonen i Ostindien (Trankebar) hørte under kollegiet, men en del av sakene gikk på 1700-talllet gjennom kanselliet. I 1847 ble Trankebarmisjonen overført til misjonsselskapet i Leipzig. Den vestindiske misjon hørte under Generalkirkeinspektionskollegiet, men etter dets opphevelse i 1791 overgikk tilsynet til Missionskollegiet, som imidlertid allerede i 1797 måtte avgi det til det Vestindisk-guineiske rente- og generaltoldkammer og Danske Kancelli. Missionskollegiet ble nedlagt i 1859. Litteratur. Adolf Steen: "Samenes kristning og finnemisjonen til 1888", Egedeinstituttet, Oslo (1954) Bondepartiets første valg. Bondepartiet var noe så sært som et vellykket parti i sitt aller første stortingsvalg. Mens andre partier ofte må bruke flere perioder på å skaffe seg et visst votum, fikk Bondepartiet inn 17 representanter allerede ved første forsøk. 19. juni 1920 i Kristiansand var Norsk Landmandsforbund samlet til årsmøte, og det var her organisasjonen bestemte seg for å bli et politisk parti ved stortingsvalget året etter. I forkant av stortingsvalget hadde 16 aviser over hele landet sørget for å promotere nykomlingen som best de kunne gjennom Bondepartiets presselag. Brakvalg. Valget i 1921 ble avholdt 24. oktober dette året. Det foregikk etter ordningen med forholdstallsvalg. (De ulike valglistene får inn representanter i forhold til hvor stor oppslutning de har blant de stemmeberettigede.) Landet var inndelt i 29 valgdistrikter med alt fra tre til åtte representanter – totalt 150 på landsbasis. Da stemmene etter valget var talt opp, hadde nykomlingen gjort et brakvalg. 118.549 personer hadde stemt på det nye partiet som kom på den rikspolitiske banen, og fikk dermed 13,1 prosents oppslutning. 17 stortingsrepresentanter var valgt inn for partiet. De nye stortingsmennene var ikke nye i politisk sammenheng. Åtte av dem hadde vært ordførere, en var varaordfører – mens alle hadde egen gård. Noen av dem hadde også vært innom Stortinget før, men da ikke som Bondepartiets representanter. Ung gruppe. Gjenomsnittsalderen på de 17 var bare 50 år, en ung gruppe etter datiden. På et møte 10. januar 1922 ble Bondepartiets første stortingsgruppe konstituert. Johan E. Mellbye fra Hedmark ble parlamentarisk leder, Høgset ble nestformann, Kolstad sekretær og Gabriel Moseid ble styremedlem. Bjørgum, Borch og Bragstad ble varamedlemmer til styret. På dette møtet ble det også fattet vedtak om å bruke «Bondepartiet» som navn på gruppa. På valgsedlene stod det Norsk Landmandsforbund. Bondepartiets første ombudsmenn. Nils Nersten (f. 1882) i Øyestad, gårdbruker på Langerak i Aardal sogn i Bygland. Var landbrukskandidat fra 1907 og var stipendiat ved landbrukshøgskolen i 1908-1909. Deretter landbruksskolebestyrer i Setesdal 1911-1916, overtok slektsgården Gauslaa i Herefoss i 1913 og bosatte seg i 1916 på Langerak. Gabriel Endresen Moseid (f. 1882) i Vennesla, gårdbruker på samme sted. Fylkesskolen i 1899–1900 og elev ved Søgne landbruksskole 1900–1902, overtok farsgården Moseid i 1909. Ble bokholder og kasserer i den lokale sparebanken i 1915 og medlem av herredsstyret i 1911, der han også var ordfører da han ble innvalgt på Stortinget. Moseid var også medlem av representantskapået i Sørlandets kreditbank fra opprettelsen av denne og var formann i styret for samslakteriet som ble opprettet i Kristiansand. Ble valgt inn første gang på Stortinget i 1919 for Norges Landmandsforbund, men altså for Bondepartiet fra 1922. Jon Sundby (f. 1883) i Vestby, gårdbruker. Gikk på Sem landbruksskole 1901–1903 og landbrukshøgskolen fra 1903–1905. Gårdsbestyrer 1905–1906, og landbrukslærer på Sem i vintrene 1906–1913 (de to siste som bestyrer). Konsulent i Norsk Hydro fra 1909–1921. Overtok farsgarden i 1912. I 1908 fikk han en stipendreise til USA og utga flere skrifter om amerikansk jordbruk og om gjødselbruket. Skrev mange landbruksartikler i ulike magasin, redigerte «Jorden og grøden» i Nationen. Mange verv på det lokalpolitiske plan. Hans var, J. J. Sundby, møtte også som stortingsrepresentant i 1895–1896. Johan Egeberg Mellbye (f. 1866) i Kristiania, bosatt på Grefsheim på Nes i Hedmark, en gård han tok over i 1889. Han var statsråd i Hagerups 2. regjering fra september 1904 til mars 1905, men ble først folkevalgt fra 1922. Han var landbrukslærling på Østensjø i Aker, før han tok den høyere avdeling ved Aas i 1887–1888 og studerte jordbruket i Skottland i tre måneder 1890. Hans samfunnsengasjement førte han blant annet inn i Toldkommisjonen av 1903, medlem av direksjonen i Norges Vel fra 1902 til 1910 og ikke minst som legendarisk leder i Norsk landmandsforbund (nåværende Bondelaget) i 1902–1904 og deretter fra 1909 til 1945. Olav Josefson Bjørgum (f. 1861) i Voss, gårdbruker på Bjørgatun. Etter folkeskolen gikk han på fylkesskolen på Utne og ved Sogndal folkehøyskole, og videre Hambros skole i Bergen. Overtok farsgarden i 1884 og fikk stipendium til verdensutstillingen i Paris i 1900. I 1894 ble han ordfører i Voss, og satt i posisjonen fram til 1907. Han var også direktør i Voss veksel- og landmandsbank, medlem av landsstyret i Norges Landmandsforbund og en rekke fylkeskommunale verv. Kristoffer Eckhoff Knutsen Høgset (f. 1864) på Veiholmen i Smølen og gårdbruker i Gjemnes. Gikk på fylkesskolen på Nordmøre i 1881–1882, og var i en årrekke betjent ved en handels- og fiskeinnkjøpsforretning før han i 1891 tok over slektsgården Høgset. Høgset var medlem av herredsstyret fra 1896 til 1911, og deretter fra 1914. Var ordfører fra 1898. Fra 1911 var han også medlem av styret og deretter varaformann fra 1916 i Norsk Landmandsforbund. Høgset hadde også stortingserfaring da han ble valgt i 1921, da han satt som medlem av Stortinget fra 1919 til 1921 for landmandsforbundet. Han var der nestformann i Stortingets bondelag, og president i Lagtinget i 1922. Rasmus Olsen Langeland (f. 1873) i Sunnylven, gårdbruker på Nedregård i Borgund. Gikk på fylkesskolen i Haram i 1892 og videre ved fylkets landbruksskole i 1895-96. Videre var ha ved Statens meieriskole på Kne ved Steinkjer i 1897-98, og ble deretter bestyrer av Øistesø meieri og Statens meierskole på same sted fra 1899 og fram til 1906. Fra 1906 var han bestyrer ved Stavanger aktiemeieri fram til 1908, da han ble gårdbruker i Borgund. Han hadde vært kommunepolitiker i åtte år før han kom inn på Stortinget. Jens Jørgen Jensen Steiro (f. 1874) i Alstadhaug, gårdbruker på samme sted. Tok over farsgarden i 1905 etter at han hadde tatt kurs ved fylkesskolen i Helgeland. Var med på Lofotfiske i ni vintre og var lensmannsbetjent i Vågan i tre vintre og deretter fiskeoppkjøper i Lofoten i fire vintre. Før han ble stortingsrepresentant i 1922 hadde han vært medlem av herredsstyret i rundt 20 år, der han hadde vært både ordfører og viseordfører, herredskasserer (åtte år), kasserer i bygdas sparebank og fylkesrevisor fra 1916. Hans Olsen Skurdal (f. 1872) i Sør-Fron på Nedre Nigard. Skurdal var elev ved hagebruksavdelinga ved Aas i 1889–1891 og var ved veterinærhøyskolen i København i 1891–1892, og deretter stipendiat i Tyskland for å lære mer om frukttre og planteskoledyrking. Fra 1894 til 1899 var han gartner og lærer ved landbruksskolen på Kalnes, og bestyrer av Fritzøe planteskole i Brunlanes fra 1899 fram til 1920. I 1911 tok han over slektsgården i Fron, men bosatte seg ikke der før i 1920. Da han var på Kalnes var han to perioder i herredsstyret, hvorav tre år som leder av skolestyret. Skurdal var skribent og ga ut en rekke tidsskrifter og artikler om skog- og hagebruk. Einar Gram Borch (f. 1870) i Stavanger, gårdbruker på Jevnaker i Oppland. Han tok examen artium ved Kongsgård skole i Stavanger i 1887, ble cand.philos. i 1888, og uteksaminert fra Jønsberg landbruksskole i 1890. Borch tok over som gårdbruker på Moe i Jevnaker i 1890. Han var ordfører i Jevnaker 1901–1907, og innvalgt på Stortinget fra Oppland 1922–1927 og 1937–1945. Visepresident i Stortinget 1925–1927. Borch var ønsket som ny statsminister av partiledelsen etter Peder Kolstads død i 1932, men den parlamentariske føreren Jens Hundseid fikk regjeringsoppdraget av kongen etter å ha fremstilt seg selv som Bondepartiets kandidat. Hans Nilsen Thune (f. 1861) i Vang i Valdres, der han var lensmann og gårdbruker. Var student fra 1884, og tok juridisk embetseksamen i 1893. Ble ansatt som lensmann i Vang i 1891. I perioden før han ble stortingsmann var han i mange år medlem av herredsstyret, formann i ligningskommisjonen, forlikskommissær, medlem av sparebankens forstanderskap, medlem av fylkesutvalget og medlem av Valdresbanekomiteen, der han var både leder for anleggsstyret og kasserer. Ble første gang innvalgt på Stortinget i 1910-1912, men stilte altså for det nye Bondepartiet fra 1922. Otto George Jahn Reimers (f. 1867) i Bergen, gårdbruker på Førland i Vikedal. Reimers var elev ved den Tankske middelskole og var hospiterende elev ved Bergens tekniske skole. På en gård i Sunnhordland fikk han innsyn i praktisk jordbruksarbeid og gikk deretter ved Stend landbruksskole. Deretter ble det praksis på en gård og et par meierier i Danmark, før Reimers ble agronom på Halsnø kloster. I 1892 kjøpte han så Førland, og var medlem av herredsstyret fra 1897 og var ordfører i tre perioder. Fra 1919 var han medlem av Høyfjeldskommisjonen. Anfin Øen (f. 1868) i Hyllestad i Sogn. Var lensmann i Vik i Sogn, men hadde sin utdannelse som landbruksmann. Han ble imidlertid kontorist og senere fullmektig ved det daværende N. Bergenshus amtmannsemete og ble ansatt i stillingen i 1897. Han var formann i fylkets landbruksselskap, formann i styrene for Det vestlandske kjøpelag, Vik sparebank og Gaulaa kraftselskap. Ivar Larsen Kirkeby-Garstad (f. 1877) i Vikna, gårdbruker. Gikk på vinterlandbruksskolen i Kristiania 1894-97 og deretter student ved jordbruksavdelinga ved Norges landbrukshøgskole. Etter dette var han gårdbruker på Garstad, der han også hadde en bistilling som poståpner. Kom inn i herredsstyret i Vikna i 1905, i formannskapet fra 1908 og viseordfører fra 1917. Johannes Sivertsen Bragstad (f. 1858) i Inderøya, bosatt på gården Sund i Sakshaug sogn. Var elev ved Foosnæs og Vonheims folkehøyskoler og ved Askov utvidede folkehøgskole i Danmark 1880-81 og 1885-87. Tok undervisning i Kristiania og arbeidet ved kjemiske laboratorier, videre stipendiat ved landbrukshøgskolen i Halle og deretter universitetskurs i Jena. Ble ungdomsskolelærer og var ved Mære landbruksskole i 1895-1900. De neste ti årene var han medbestyrer og fra 1910 til 1921 enestyrer ved Sund folkehøgskole. I politisk virke var han på Stortinget første gang fra 1905, da han var vararepresentant i perioden 1903-1906, men ble altså med i Bondepartiets stortingsgruppe fra oppstarten. Ingebrigt Ingebrigtsen Huus (f. 1868) i Singsås, gårdbruker på en gård han som 24-åring kjøpte av Røros verk. Gikk kurs på fylkesskolen 1888-89 og ble straks tatt med i ulike kommunale verv. Han ble som 21-åring valgt inn i fattigstyret, og deretter var han med i mange ulike posisjoner. Før han kom til Stortinget hadde han vært medlem av herredsstyret i 15 år, der han de 12 siste årene var ordfører. Var fylkesrevisor i seks år og var stortingsrepresentant de tre siste årene før dannelsen av Bondepartiet. Peder Ludvig Kolstad (f. 1878) i Borge i Østfold, bestyrer av Kalnes landbruksskole i Tune. Uteksaminert i 1899 fra Kalnes og 1902 fra Norges landbrukshøgskole. Var landbrukslærer ved Kalnes og ved Bjørntrø skole i Aust-Agder i 1902-04. Ansatt ved Sem skole i 1904, ved Kalnes i 1905 som andrelærer og fra 1909 som førstelærer og bestyrer på Kalnes fra 1913. Fra 1916 ble han medlem av Statens krigsforsyningskommisjon og i 1920 ble han medlem av den store skolekommisjonen som Stortinget satte ned. Kolstad ble som kjent Bondepartiets første statsminister i 1931 – men døde allerede 5. mars 1932 som følge av blodpropp. Repræsentanter og varamænd paa 71de, 72de og 73de ordentlige Storting – 1922-1924, bok utgitt av Stortinget mars 1922. Erlend Jordal. Erlend Jordal (født 16. august 1979 i Sola) er en norsk politiker (H). Han har avgangseksamen fra St. Olav videregående skole fra 1998, avgangseksamen fra Whittier College fra 1999, bachelorgrad i internasjonale relasjoner fra Lancaster University fra 2002 samt praktisk-pedagogisk utdanning fra Universitetet i Stavanger. Han har vært valgkampleder for Rogaland Unge Høyre, informasjonskonsulent ved Universitetet i Stavanger og rådgiver for Stavanger Høyres bystyregruppe 2005–2007. Jordal er medlem av Stavanger bystyre, kommunalutvalg og formannskap fra 2007, medlem av Rogaland fylkesting fra 2007 og leder i Stavanger Høyre. Elgåa (Engerdal). Elgåa er ei elv i Engerdal kommune i Hedmark. Den har sine kilder sørvest for Elgåhogna i Femundsmarka nasjonalpark og munner ut i Femunden to kilometer sørvest for bygda Elgå. Elva er lang, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Nytorv (København). __NOTOC__ Nytorv med Domhuset til høyre. Nytorv er et torv i det indre København som grenser opp til Strøget og Gammeltorv. Inntil Christian IV besluttet seg for å renovere København rådhus og rydde det omkringliggende området, var Nytorv tett bebodd. Her lå byens avlsgård med tilhørende staller og her hadde medlemmene av bystyret sine boliger og dessuten bodde bøddelen her, rett ved fangehullet i rådhusets kjeller. Da Christian IV i årene 1606-10 beordret at København rådhus skulle utvides og moderniseres i Rosenborg-stil, gjorde han det klart at han ønsket et rådhus som var byen verdig. Et ledd i denne prosessen var etableringen av et nytt torv i området bak ved rådhuset som dengang vendte ut mot Gammeltorv. Dette ble senere i dagligtale til Nytorv. I tillegg til å være et offentlig møtested var Nytorv i perioden fra ca. 1610-1850 også det sentrale kjøttmarkedet. Rettersted. Byens kak (pæl til bruk ved kakstryking) ble stilt opp på det nye torvet. Den sto på et høyt åttekantet fundament som under siste renovering av torvet ble markert med en liten forhøyning i brolegningen. Fra 1627 foregikk heller ikke halshoggingen lenger på Gammeltorv, men på et midlertidig skafott som ble plassert på Nytorv bak ved rådhuset. Det var først etter at rådhuset var brent ned under Københavns brann i 1728, at det ble oppført et permanent skafott på Nytorv. Den siste henrettelsen på Nytorv fant sted i 1758. Det var Frederik Hammond og hans medhjelper, Anders Sundblad som begge var velansette borgere. Hammond og Sundblad ble henrettet for å ha fabrikkert falske verdipapirer for riksdaler. Brennemerkingene og piskningene fortsatte en årrekke etter inntil kaken i 1780 ble flyttet ut til fengselet Blåtårn ved Langebro. Byretten. Under Københavns brann i 1728 og Københavns brann i 1795 brant rådhuset ned. Den danske arkitekten C.F. Hansen fikk i oppdrag å bygge et nytt råd- og domhus på Nytorv der hvor vajsenhuset hadde stått. Kronprins Frederik VI la ned grunnstenen 28. september 1805 og i 1808 sto bygningen klar. Resultatet ble den nyklassisistiske bygningen som i dag fungerer som Københavns byret. Opprinnelig huset bygningen ikke bare råd- og Domhuset, men også politistasjon og fengsel. Men da Martin Nyrop hadde bygget Københavns nye rådhus som ble innviet i 1905, flyttet bystyret dit. Københavns Politi ble imidlertid værende inntil 1924, hvor politigården ble innviet. Siden da har det gamle rådhuset utelukkende vært benyttet som Københavns Byret. Beboere på Nytorv. Søren Kierkegaard bodde på hjørnet av Strøget og Nytorv der Danske Bank ligger i dag. Cecil Skotnes. Cecil Skotnes (født 1926, død 7. april 2009) var en sørafrikansk kunstner. Han regnes som en foregangsmann for moderne kunst i Sør-Afrika og gjorde seg bemerket for sitt bidrag til kunstutdanning på tvers av raseskillepolitikken i Sør-Afrika. Skotnes var sønn av nordmannen Edvin Andor Eilertsen Skotnes og hans canadiske kone. Foreldrene virket som misjonærer i Mosambik og Sør-Afrika, der sønnen Cecil ble født i byen East London. Under andre verdenskrig deltok Skotnes i kampene i Egypt og Italia, der han mot slutten av krigen fikk anledning til å studere kunst i Firenze. Han studerte senere videre ved Witwatersrand Technical Art School og University of the Witwatersrand i Sør-Afrika. Som kunstner arbeidet Skotnes i en rekke teknikker. Han utførte oljemalerier og tresnitt, og arbeidet med fresker, trearbeider, skulptur og tegninger. Han fikk utsmykningsoppdrag, inkludert flere kirker. Videre formgav han tepper og utførte frimerker for det sørafrikanske postverket. Skotnes ledet kunstskoler, som under apartheid likevel var åpne for afrikanske elever. I 1961 var han med på å danne kunstgruppen Amadlozi. Fra 1979 av bodde og arbeidet han i Kappstaden. Skotnes stilte ut sine arbeider også i utlandet og var fire ganger representert ved biennalene i São Paulo og Venezia. I 2001 besøkte Skotnes Norge etter invitasjon fra NORAD og Norges ambassade i Sør-Afrika. Han stilte da ut arbeider i Bergen og Tromsø. Skotnes ble i 2003 tildelt Ikhamanga-ordenen i gull for sin innsats for å fremme kunst, for å motarbeide raseskille i kunsten og for å fremme svarte kunstneres virke. David Bisbal. David Bisbal Ferre (født 5. juni 1979 i Almería i Spania) kjent som David Bisbal er en spansk musiker. Han opptrer innenfor sjangrene Latin og Pop, og har vært aktiv siden 2001. Bisbal fikk sitt gjennombrudd gjennom TV-serien "Operación Triunfo", som forøvrig er produsert av TJ Hall. Bisbal har senere utgitt en rekke sanger som har tatt verden med storm, deriblant "Bulería", "Camina y Ven", "Sílencio", "Ave María" og "Esclavo de Sus Besos". Oppvekst. David Bisbal ble født i den andalucíanske byen Almería. Han var sønn av José Bisbal, som var en profesjonell bokser. Moren i familien het María Ferre, og var en kjent flamenco-danser. David Bisbal var den yngste av tre brødre. Han viste fort talent innenfor sang, og hans foreldre presset på for at han skulle videreutvikle sine ferdigheter. Bisbal var imidlertid en sjenert gutt, som sjeldent var den første til å entre rampelyset. Som tenåring begynte Bisbal å innse at sjenanse ikke holder når det virkelig gjelder. Derfor begynte han å synge og opptre foran nærmeste familie og venner, slik at han kunne bli mer vant til å takle press. Bisbal droppet tidlig ut av skolen, og hans far José skaffet ham arbeid som gartner i kommunale barnehager i Almería. Dette ble Bisbals første jobb. Senere møtte han en produsent innenfor sang, som tidlig oppdaget hans talent. Etter å ha lyttet til hans vokale evner, tilbød ham Bisbal jobb i et orkester. Han begynte å arbeide i et lokalt og meget populært orkester i Almería, og han begynte å utvikle seg som sanger og for alvor oppdage sin lidenskap for musikk. Etter å ha holdt på i orkesteret i lengre tid, rettet han nesen mot de nordligere deler av Spania for å gå på audition. Nærmere bestemt Barcelona. Her søkte han lykken og muligheten til å oppnå sin drøm om å bli profesjonell artist. I 2001 var Bisbal én av totalt seksten deltagere fra den første spanske utgaven av "Idol" noen sinne. Bisbal gjorde sakene sine bra, og var for alvor på rett vei. Karriere. Bisbal signerte kontrakt med ' i 2002, og fikk sitt første offisielle album utgitt i Miami under tittelen '. Den første sangen i albumet, "Ave María", hadde eksepsjonell suksess. Det ble senere solgt over én million eksemplarer. I februar 2004 utga Bisbal sitt andre album, som ble kalt '. Det ble også en braksuksess, og solgte mer enn hele det forrige albumet bare i hjemlandet Spania. I tillegg ble det solgt i overkant av 300.000 eksemplarer i Latin-Amerika. David har også deltatt i en opptreden med Miley Cyrus i sangen hennes "When I look at you" (Soundtracket til filmen The Last Song) på rockefestivalen Rock in Rio Madrid i 2010. Sin Mirar Atrás. Sin Mirar Atrás er det ferskeste albumet Bisbal har gitt ut, og ble offisielt presentert i 2009. Han har vært på flere konserter rundt om i Europa, hvor han opplevde særdeles massiv suksess i de franske byene Toulouse og Paris. Senere har han opptrådt i ulike TV og radio-arrangementer i Latin-Amerika i forbindelse med det nye albumet. Den første singelen, "Esclavo de Sus Besos", hadde verdenspremiere den 24. august 2009. Den skulle bli en av de mest suksessfulle singlene i Bisbals karriere, og markerte seg raskt på topplistene i land som Spania, USA og Latin-Amerika. Den andre velkjente singelen i albumet, "Mi Princesa", nådde nesten like høyt som "Esclavo de Sus Besos". Den fikk toppplasseringer i Spania og Mexico, og det ble solgt hele 40.000 eksemplarer på kort tid i det førstnevnte landet. Alheden. Alheden er den østlige del av Karup Hedeslette i Midtjylland. Alheden omfatter den sydligste del av Fjends Herred og den nordligste del av Lysgård Herred. Noen ganger regnes tilstøtende områder også med til Alheden. Kongenshus Mindepark ligger på Alheden. De største byer er Karup og Frederiks. Omkring 1760 begynte kartoffeltyskerne å dyrke opp Alheden. Hedeområdene var tidligere så øde, at de lå utenfor sogneinndelingen og fungerte som en "allmenning", et felles, uoppdyrket område, hvor buskapen gresset. Navnet er en sammentrekning av "Adelhede". Tisvilde Hegn. Tisvilde Hegn er et statseid naturområde i Nordsjælland i Danmark, som strekker seg langs Kattegatskysten fra Tisvildeleje til Asserbo og Liseleje. Omkring 1800 begynte man å tilplante som en plantasje. Området var fra omkring 1500-tallet herjet av omfattende sandflukt, og på 1700-tallet var mange gårder blitt forlatt, fordi jorden ikke lengre kunne dyrkes. På dette tidspunkt iverksatte man de første forsøk på å stoppe sanden. Landskapet. Tisvilde Hegn omfatter 9 km av kyststrekningen mellom Tisvilde og Liseleje plantasje, og avgrenses av byene Asserbo, Ramløse og Tibirke. I tilknytning til skogen finnes blant annet det tidligere militære øvelseterreng Melby overdrev, Tibirke bakker, Holløse Bredning, Ellemosen, samt Asserbo og Liseleje plantasje. Mot vest består området hovedsakelig av tidligere havbunn. Dyre- og planteliv. Den varierede beplantning gir plass til et forskjelligartet dyreliv. Her finnes et stort antall af krypdyr og mange arter av insekter og rovdyr. Flere arter av småfugler, der ellers ikke finnes i Østdanmark lever også her, det dreier seg blant annet om hedelærken. Sjeldne arter som Svartspett er også utbredt i området. I 1976 innførte man Hjort fra Dyrehaven, dessuten lever der rådyr. Lokaliteter. Tisvilde Hegn har flere områder som er populære utfluktsmål. Det er blitt anslått at Tisvilde Hegn besøkes av over en halv million hvert år. Kyststrekningen huser en av Nordsjællands mest populære badestrender, og på visse sommerdager kan hele området ha besøk av over 10 000, primært badegjester. En annen populær lokalitet er Trollskogen, den rommer mange 100-200 år gamle furutrær. Mange av dem er med tiden blitt sterkt forkrøplet av både vind og skadedyrsangrep. Skogen rommer også Asserbo slotsruin. Borgen ble oppført, hvor det tidligere hadde ligget et kloster. Grunnet sandflugt og brann ble borgen forlatt. Sten fra murverket ble gjenbrukt som byggemateriale av de lokale. Mellom Ellemosen og Holløse Bredning øst for skogen ble det i 1940-årene funnet et eldgammelt veianlegg, det består av en stolpebro, hvis alder ble anslått til rundt 4 800 år, og en stenvei, der er omlag halvparten så gammel. Det er kun stenveien som er synlig. Historie. For omkring 4 000 år siden førte landheving til at den nåværende Arresø ble avskåret fra Kattegat. Området mot øst er gammel landjord. Inntil omkring år 1500 hadde området huset spredte bebyggelser, men i løpet av de følgende par århundrer ble det lagt øde av omfattende sandflukt. Omkring år 1700 var landsbyen Torup allerede blitt fullstendig forlatt, mens Tisvilde og Tibirke var sterkt truet av avfolking. På dette tidspunkt hadde man forgjeves forsøkt å stoppe sandflukten ved hjelp av lehegn. I 1724 ble det besluttet å intensivere innsatsen for å redde området. Tyskeren Johan Ulrich Röhl ble ansatt til å lede arbeidet. Metoden var å flytte tang fra stranden for å legge det på sanden. Meningen var å dempe sandvandringen og holde på fukten. Dessuten ble det gravd grøfter, satt gjerder og plantet marehalm og hjælme. På 1730-tallet lyktes arbeidet med å stoppe sandflukten, men Röhl selv fikk avskjed grunnet utilfredshet med hans hårdhendte behandling av arbeiderne. Omkring år 1800 begynte man å tilplante det hittil golde område med skog. Grunnet de varierende jordbunnsforhold måtte man plante forskjellige typer trær. De steder som var dekket av jord, kunne man sette bøk og eik, mens det kun var gran og furu som kunne trives på de meget sandede arealer. I begynnelsen av den 20. århundre var hele området mellom Liseleje og Tisvilde dekket av skog. Stranden ut for Melby Overdrev, juli 2008 Fredning. Området er omfattet av det europeiske Natura 2000 samarbeidet, da det er hjemsted for en rekke plante og dyrearter, der er beskyttet ifølge EUs direktiver. Nasjonalpark. Tisvilde Hegn er inkludert i det forslag de fem nordsjællandske kommuner, Fredensborg, Gribskov, Halsnæs, Helsingør og Hillerød, har sendt til Miljøministeriet om avgrensningen av den fremtidige Nationalpark Kongernes Nordsjælland. Det er planen at nationalparken skal innvies mot slutten av 2010. Pavel Eljanov. Pavel Vladimirovitsj Eljanov, russisk Павел Владимирович Эльянов, ukrainsk "Pavlo Volodymyrovytsj Eljanov" (Павло Володимирович Ельянов) (født 1983) er en ukrainsk stormester i sjakk. I 1999 ble han medlem av det ukrainske ungdomslaget som vant sjakkolympiaden i klassen U-16 i Artek, Ukraina. I 2007 vant han B-gruppen i Corus-turneringen i Wijk an Zee, Nederland med en poengsum på 9 av 13. Dette resultatet gjorde at han kvalifiserte seg for A gruppen det påfølgende året. Eljanov har stødig klatret oppover på FIDEs verdensranking og per september 2010 har han en rating på 2761. Dette gjør ham til nummer 1 i Ukraina og nummer 6 i verden. I mai 2010 vant han FIDEs Grand Prix-turnering i Astrakhan med en poengsum på 8 av 13. Maglebylille. Maglebylille var en mindre by på Amager ved Sjælland, som måtte vike da Københavns Lufthavn skulle utvide sitt areal. Byens beboere ble flyttet til de nærliggende byer Store Magleby og Dragør. Historie. Byen nevnes allerede i en beretning fra 1370 som "Maghleby litlæ", og omkring år 1700 var byen den nest største på Amager, kun overgått av Store Magleby. En landingsbro til fiskere ble oppført ved byens kystlinje i 1858, og her ble det fisket helt til 1962. En bebyggelse med hus og sommerhus ble anlagt langs landingsbroen Maglebyleje på starten av 1900-tallet, i et idyllisk område. Byggingen av Kastrup Lufthavn i 1925 betød de første ekspropriasjoner i Maglebylille, og ved følgende utvidelser i 1969-70 forsvant landsbyen helt. Kunstneren Theodor Philipsen (1840–1920) har blant andet hatt Maglebylille som motiv. Lufthavnsterminalen fra 1939, tegnet av arkitekten Vilhelm Lauritzen, ble i 1999 flyttet til Vilhelm Lauritzen Allé 2 i Maglebylille, og i år 2000 gjenskapt etter de opprinnelige tegninger. Bygningen er nå fredet. Vigdis Ystad. Åse Vigdis Ystad (født 13. januar 1942 i Verdal) er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, og har hatt en rekke faglige og forskningspolitiske verv i Norge. Hun forsvarte dr.philos.-graden i 1974 på en avhandling om Kristofer Uppdals lyrikk. Hun var universitetslektor 1973–74, dosent 1975–79 og ble professor i 1979. Hun ledet prosjektet for komplett utgivelse av Henrik Ibsens skrifter fra 1998 til 2009. Dette prosjektet har involvert et titalls forskere og tyvetalls tilknyttede i ti år og har hatt som mål å utgi en vitenskapelig kommentert utgave av Ibsens samlede verker. I 2002 gav ut boka «Historien om 'Ja, vi elsker'» sammen med Jon Gunnar Jørgensen og Anne Jorun Lysdahl som var en analyse av Norges nasjonalsang. Hun er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Kungl. Vetenskaps-Societeten, Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien, Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur, Det norske språk- og litteraturselskap og Nordisk Nettverk for Edisjonsfilologer. Hun var styremedlem i Fondet for Dansk-norsk samarbeid 1978–2000, formann i den norske styreavdelingen og formann i Fellesstyret 1993–2000. Hun har hatt en rekke forskningspolitiske verv, bl.a. som medlem av Norges allmennvitenskapelige forskningsråd 1979-1985, medlem av Forskningspolitisk råd 1982-84, formann i Rådet for humanistisk forskning 1985. Hun var medlem av Det akademiske kollegium ved Universitetet i Oslo 1990-2002, medlem av Fellesrådet for representanter for Storting og vitenskap fra 1981 og styremedlem fra 1985. Hun var styremedlem og styreformann i Senter for høyere studier ved Det Norske Videnskaps-Akademi 1989-93. Videre var hun formann for Professorforeningen (til 2006). Kongen utnevnte i 2012 Ystad til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes innsats for norsk kulturliv.» Hirobumi Ito. Hirobumi Ito (伊藤博文, "Itō Hirobumi", født 16. oktober 1841 i Hagi, drept 26. oktober 1909) var en japansk politiker og Japans første premierminister (og den femte, syvende og tiende). Bakgrunn. Hirobumi Ito (det offisielle navnet, etter gammeljapansk sedvane antatt ved inntreden i keiserens tjensete i stedet for tidligere personlig navn) var japansk furste og statsmann, født som samurai (adelig vasall) under daimyoætten Mori av Choshu (eller Nagato, i vestre Japan). Oppvekst. Hans slektsnavn var opprinnelig Hayashi, hans personnavn Risuke som barn, Shunsuke som fullvoksen. Han ble opptatt sammen sin far, hvis eneste sønn han var, ved adopsjon i ætten Ito. Sin første oppdragelse fikk han i en skole som ble grunnlagt og ledet av Yoshida Shoin, en av den japanska reformbevegelsens tidlige ledere. Ved 16 års alder trådte han inn i tjeneste hos en av fyrstedømmets mest innflytelserike stormenn, Kuruhara, som likesom sin frende Kido Takayoshi vesentlig bestemte dets politikk ved den avgjørende krisens utbrudd. Ito tilhørte sålunde i sin ungdom en krets av adelsmenn som i opposisjon mot Tokugawa-regjeringen i Edo strebet etter å avverge vesterlandsk fremmedvelde ved den keiserlige makts gjenopprettelse med støtte av militære og politiske hjelpemiddel etter europeiske mønster. Under de pågående heftige partistridene lykkedes han i 1863, trass i det gjeldende forbudet mot utenriksreiset, med sin nærmeste lensherres velvilje og med støtte fra et engelsk kjøpmannsfirma i Nagasaki å smyge seg ombord på et av derer fartøy og etter ankomsten til London å vinne et livligere og dypere inntrykk av Europas makt og dannelse. Meijirestaurasjonen. Men allerede året etter, da en konflikt hadde brutt ut mellom hans lensherre ("daimyō") og de fremmede makter, vendte han tilbake til Japan og prøvde på diplomatenes anmodning forgjeves å fraråde de voldstiltak som førte til det ydmykende nederlaget ved Shimonoseki (1864). Deretter ble han betrodd flere viktige forhandlingsoppdrag innen de forskjellige partiers innbyrdes forviklinger. At han hadde vunnet de ledende personers tillit særlig på grunn av sitt kjennskap med vestlige forhold, fremgår av at han umiddelbart etter Meijirestaurasjonen i 1868 med høy offentlig rang tjenestegjorde som tolk ved de fremmede sendemenns første audiens hos keiseren og ble utnevnt til guvernør i den for utlendingenes handel åpnede havnebyen Kobe. I 1869 ble han kalt til Tokyo som nærmeste assisten for finansministeren og i 1870 ble han sendt til Amerika for studier angående myntvesenets regulering. Det tidliga Meijistyret. Ito (stående til høyre) med Iwakura-sendeferden Ved sin anbefaling av gullmyntfoten og metersystemet gav han anstøtet til senere finansielle og økonomiske reformer. Også byggingen av de første jernbanene i Japan (Tokyo-Yokohama og Kobe-Osaka, ferdigstilte i 1872) ble foreslått delvis på hans initiativ, og hans andel i det politiske reformarbeidet anses å ha vært av stor betydning, selv om han offisielt ennå ikke fremtrådte i første linje. Han deltok i Iwakura Tomomis store sendeferd til Amerika og Europa (1871–73) som en av dens formelt underordnede, men i virkeligheten viktigste medlemmer. Etter hjemkomsten virket han i flere år dels som minister for almene arbeider, dels som innenriksminister, og i andre sammenhenger for Japans nasjonale og intellektuelle kulturutvikling. Etter Satsumaopprøret i 1877, som han bidro til å dempe, vokste hans innflytelse uavbrutt, særlig etter at den første reformfasens fremste statsmenn, Kido og Okubo Toshimichi, hadde avgått med døden omtrent samtidig. Lovstifter. Etter det keiserliga løftet av 1881 om sammankallelsen av en riksdag fikk Ito oppgaven med å utarbeide den nye statsforfatningen. Med dette for øye foretok han under de følgende årene studiereiser i Europa, der han også besøkte Alexander IIIs kroning i Moskva i 1883 kort før sin hjemreise. Som forarbeider til innførelsen av forfatningen ble adelsorganisjonen endret i 1884, da Ito ble utnevnt til greve, av departementalstyret i 1885, da han ble utnevnt til statsminister, og av riksrådet i 1888, hvis president han ble både da og flere som flere ganger senere etter sin avgang fra andre høye embedet. Som ekstraordinær ambassadør hadde han i 1885 også avsluttet den viktige Koreatraktaten med Kina. Etter grunnloven ble publisert i februar 1889 og riksdagen ble sammenkalt i november samme år ble Ito overhusets første president. Statsminister. Som statsminister stod han i spissen for regjeringen 1892-96, likesom under kortere tider i 1898 og i 1900-01. I dennr egenskap forberedte og gjennomførte han krigen mot Kina, ha han også forhandlet med Li Hongzhang om Shimonosekitraktaten (1895). Men også mens han ikke innehadde noen ministerplass utøvde han i viktige tilfeller på grunn av keiserens tillit en mektig innflytelse, dels i overensstemmelse med gamle japanske tradisjoner som en av de «eldre statsmenn» ("Genrō"), dels som leder av riksrådet ifølge den nye forfatningen. Forsøkene på å innføre et parlamentarisk regjeringsskikk motarbeidet han både som grunnlovstolker og som stifter av en særlig konstitusjonell forening ("Seiyūkai") i motsetning til de konkurrerende parlamentspartiene (1900). Under sitt besøk i Kina i 1898 uten egentlig regjeringsoppdrag turde han ha støttet Guangxu-keiseren i hans forsøk på å innlede en reformpolitikk etter Japans forbilde. Som ikke-offisiell forhandler forberedte han avslutningen av det japansk-engelske forbund i 1902. Selv under forviklingane og krigen med Russland inngrep han uten formell embedsstilling kraftig i de politiske anliggender, særlig ved avslutningen av traktaten med Korea i Seoul (mars 1904), og hans fortjenester ble verdiget offentlig ved hans opphöyelse i fyrstelig stand (etter den kinesiske krig var han blitt utnevnt til markis). Attentatet i Harbin. Etter freden i Portsmouth i 1905 gjennomførte han som keiserens høyeste representant i Korea (februar 1906-juni 1909) dette rikes omdannelse til et japansk lydrike. Han ble drept av den koreanske attentatsmannen An Jung-geun den 26. oktober 1909 i Harbin ved et møte med en russisk delegasjon. Ståle Wikshåland. Ståle Wikshåland (født 30. juni 1953) er professor i musikkvitenskap og musikkritiker. Han har vært musikkanmelder for klassisk musikk i Dagbladet siden 1980. Han tok doktorgrad i musikkvitenskap i 1995 på en avhandling om Claudio Monteverdi. Han har vært ansatt ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo siden 1988, og ble professor i 1995. Vangede. Vangede er en forstad til København, i den nordvestlige del av Gentofte kommune. Historie. De tidligste skrevne kilder om landsbyen fra 1300-tallet kaller den for "Wongwethe" eller "Wongwith". Bynavnet antyder, at det er fremkommet mellom år 700 og år 900. "Wong"-forstavelsen, en "vang", er et innhegnet jordstykke, og "-with" betyr et skogdekket område. I motsetning til Gentofte, som ligger på den andre siden av Gentofte Sø og Lyngby motorveien der til en vis grad lager et naturlig klasseskille, er Vangede ikke opstått med en storgård som drivende kraft. Det er snarere tale om en by, som er vokst frem, fordi uavhengige bønder valgte å legge deres gårder i nærheten av hverandre. På tross av det har både kongen og kirken eid betydelige dele av Vangedes eiendommer gjennom tiden. I 1688 bestod byen av 14 gårder, hvorav kongen hadde 8, og Vartov-hospitalet eide 5. Dessuten eide universitetet en enkelt. Jorden kom inn under Bernstorff Slot i 1764 sammen med Gentoftes og Ordrups jorder, og kort tid efter begynte landboreformene å ta fart med utflytting av gårder og avskaffelse av hoveriet. Mange så det som en usikker tid, hvor man blant annet omfordelte jorden ved loddtrekning; og nettopp i Vangede var man så urolige at man skrev en samlet appell til kongen om å stoppe utskiftningen av jord. Det fikk dog ingen innflytelse på historiens gang. I dag. Vangede er i dag en forstad til København, der er sammenvokst med de omkringliggende områder, området har to stasjoner på S-tog, Vangede og Dyssegård. Men Vangede har i moderne tid sin egen selvforståelse, som vel nok er mest kjent fra Dan Turèlls bok "Vangede Billeder"; Turèll skildrer her sin oppvekst i et middelklasse arbeidermiljø, som står i sterk motsetning til Gentofte «på den anden side af Lyngbyvejen», som skildres som rike villakvarterer. Selv om det skillet ikke lenger er så uttalt på grunn av sammenvoksningen med de omkringliggende forsteder i Gladsaxe og København, står Vangede stadig i sterk kontrast til «dem på den rigtige side af motorvejen», hvilket i 2007 stadig kan leses tydelig i Vangedes demografi Vangede fikk den 19. mars 2007 en plass oppkalt etter Dan Turéll: Dan Turèlls Plads. Gentofte Kommune arbeider på et prosjekt med etablering av en bokstavskulptur til minne om forfatteren. Vangede Kirke fra 1974 er tegnet av arkitekt Johan Otto von Spreckelsen. Triaenonychidae. Triaenonychidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Utseende. Små til store (kroppslengde 1- nesten 10 mm) vevkjerringer med forholdsvis korte bein og meget kraftige, piggete pedipalper. Levevis. Noen av artene finnes i morkne stokker i gammel skog. Utbredelse. Familien er utbredt i Amerika, Sør-Afrika, Australia, New Zealand og Madagaskar. Systematisk inndeling. Gruppene Kaolinonychinae, Nippononychinae, Paranonychinae og Sclerobuninae er nylig overført til Travuniidae. Mette Wikborg. Mette I. Wikborg (født 15. april 1963) ekspedisjonssjef i eierskapsavdelingen i Nærings- og handelsdepartementet. Mette Wikborg er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo, der hun også har jobbet som universitetslektor. Wikborg har vært Fulbright-stipendiat ved Harvard University. Hun har vært rådgiver i Finansdepartementet, og konsulent i McKinsey & Company. Frem til april 2008 var hun ekspedisjonssjef i departementets avdeling for forskning og innovasjonspolitikk. Eierskapsavdelingen i Nærings- og handelsdepartementet forvalter statens eierandeler i rundt 80 kommersielle selskaper, blant de største er Statoil, Telenor, Norsk Hydro og Yara International. Fra 2002 til 2003 var Wikborg medlem av Skauge-utvalget som utarbeidet forslag til nytt skattereform. Trine Wiggen. Trine Amalie Wiggen (født 22. februar 1968) er skuespiller ved Nationaltheatret. Trine Wiggen studerte ved Statens teaterhøgskole fra 1991 til 1994. Hun har jobbet ved Den Nationale Scene, Oslo Nye Teater i tillegg til hennes nåværende stilling ved Nationaltheatret. Hun vant i 2006 Gablerprisen for beste kvinnelige hovedrolle Una i "Blackbird" av David Harrower. I 2010 fikk hun Heddaprisen for beste kvinnelige hovedrolle, i stykket "Valerie Solanas skal bli president" på Teatret på Torshov. Hun har hatt filmroller i "En folkefiende", "Varg Veum – Bitre blomster", "Vinterkyss", "I et speil i en gåte", "Mannen som elsket Yngve", "Fritt vilt III" og "Jeg reiser alene". Ordrup. Ordrup er i dag en forstad til København i Gentofte kommune, men er opprinnelig en landsby med historiske røtter langt tilbake i tiden. Historie. Den første skriftlige henvisning til byen har man omkring 1170 hvor deler av byen ble overdratt fra Esrum Kloster til biskop Absalon; den bestod da av åtte gårder. Som det var tilfellet andre steder på den tid, så var gårdene ofte eid, av enten kronen eller kirken. Kronens besittelser og aktivitet i egnen ble større med tiden med opprettelse av lyst- og jaktslott i Jægersborg og Charlottenlund, og Jægersborg Dyrehave som ble opprettet i 1669. "Ordrup Jagtvej" ble opprettet for å knytte Charlottenlund slott med Dyrehaven så der var lettere adgang for kongens jaktselskaper. I 1765 kom Ordrups jorder inn under Bernstorff Slot, og kort etter ble det gjennomført landboreformer med utskifting av mark som ga bøndene selveie. I 1789 kom byen ut for en større katastrofe, da en brann den 6. september la stort sett hele byen i aske. Utviklingen fra landsby til sammenhengende byområde begynte på 1800-tallets siste halvdel. Utbyggingen av offentlig transport og alminnelig utstykning tok fart og villakvarterene skjøt opp i begynnelsen av 1900-tallet. "Ordrup Realskole" ble opprettet i 1867, og den lille privatskolen "Friser Skole", som ble anlagt i 1879, vokste hurtig i popularitet og skiftet i 1911 navn til Ordrup Gymnasium. Ordrup Kirke ble oppført i 1878 og i 1891 ble Ordrup Sogn skilt ut av Gentofte Sogn. Dagens Ordrup. I dag er Ordrup vokst sammen med de omkringliggende forstadsområder i Gentofte kommune. BioFoto. BioFoto er en norsk forening for naturfotografer. Foreningen har om lag 1500 medlemmer (sommeren 2010), og er åpen for medlemmer fra de andre nordiske landene. BioFoto organiserer både profesjonelle og amatører, i motsetning til foreningen Norske Naturfotografer som retter seg mot fotografer som har naturfoto som profesjon. BioFoto utgir fire ganger årlig tidsskriftet "Naturfotografen". Historie. Foreningen ble opprettet i 1979, og hadde som målsetting å bli et faglig og sosialt forum for naturfoto-interesserte. Organisasjonen sprang ut fra studentmiljøet rundt Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Museet. Biantidae. Biantidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Utseende. Små til middelsstore (1,5-5,5 mm) vevkjerringer med forholdsvis lange bein. Som andre Laniatores har de kraftige pedipalper med store pigger. På farge er de ofte mørkbrune, eller gule med mørke tegninger. Utbredelse. Familien er først og fremst utbredt i Afrika, India og Madagaskar, men underfamilien Stenostygninae lever i Vestindia, én art også på fastlandet i Sør-Amerika. Pari. Pari er kurs 100 på verdipapirer, dvs. at kursen er lik papirets pålydende verdi. Thomas Couture. Thomas Couture (født 21. desember 1815 i Senlis, død 30. mars 1879 i Villiers-le-Bel, Val-d'Oise) var en fransk kunstner kjent for sine portrett-, historie- og sjangermalerier. Han drev også som lærer. Biografi. Couture ble født i Senlis, Frankrike og flyttet 11 år gammel med sin familie til Paris, der han begynte å studere ved den industrielle kunstskolen (École des Arts et métiers) og seinere ved École des Beaux-Arts. Han misslyktes seks ganger å vinne Écoles prestigefylte pris Prix de Rome, men han mente at problemet lå mer hos École enn hos ham selv. Couture fikk tilslutt prisen i. Fra begynte han å stille ut historie- og sjangermalerier i Paris Salon og fikk flere medaljer for sine verk. Spesielt for hans verk fra, "Les Romains de la décadence" ("Romerne i dekadansens rike"). Kort tid etter denne suksessen startet Couture et uavhengig atelier med mål å utfordre École des Beaux-Arts gjennom å få fram de beste nye historiemalerne. Couture innovative tekniker fikk mye oppmerksomhet, og på slutten av 1840-tallet til 1850-tallet bestilte både regjeringen og kirken veggmalerier. Han avsluttet allikevel aldri de to første oppdragene, mens det tredje fikk blandet kritikk. Opprørt av det ufordelaktig mottagelsen av hans veggmalerier forlot han Paris i, for en tid å vende tilbake til sin hjemby i Senlis. Der fortsatte han å undervise unge kunstnere som kom til ham. I pekte han nese til akademikerne gjennom å publisere en bok om sine egne idéer og arbeidsmetoder. Couture underviste flere blivende forgrunnsfigurer innen kunstverden som Edouard Manet, Henri Fantin-Latour, John La Farge og Pierre Puvis de Chavannes. Også mange nordiske kunstnere studerte hos ham, for eksempel nordmannen Olaf Isaachsen og svenskene August Malmström og Bengt Nordenberg. Da han ble spurt av en utgiver å skrive en selvbiografi, svarte Couture «Biografien er en opphøyelse av personligheten – og personlighet er vår tids gissel». Couture døde i Villiers-le-Bel, Val-d'Oise, og ble begravet i Père Lachaise, Paris, Frankrike. Galleri. "Romerne i dekadensens rike" (1847) Skerpikjøt. Skerpikjøt (, dansk: "skærpekød"), eller skarpræstur, er en færøysk spekeskinke av sauekjøtt som er tørket på en særegen måte. Kjøttet lagres 5–9 måneder i en "hjallur" (uthus med vindtrekk), og oppbevaringen i uthuset deles inn i tre faser som alle får innvirkning på det ferdige kjøttets smak, konsistens og lukt. Ferdigtørket skerpikjøt skjæres i tynne skiver og brukes ofte som pålegg på grovbrød, på samme måte som andre typer spekeskinke. Skerpikjøt skal ikke varmebehandles på noen måte. On the Banks of the Wabash, Far Away. «On the Banks of the Wabash, Far Away» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Paul Dresser. Den ble publisert av Tin Pan Alley-firmaet Howley, Haviland & Co. i oktober 1892. Den var blant de bestselgende sangene på 1800-tallet når det gjaldt i solgte noter. Balladens tekst minnes livet i nærheten av Dressers barndomshjem ved eleven Wabash i Indiana. Den fortsatte være populær i flere tiår og the Indiana General Assembly antok den som offisiell delstatssang 14. mars 1913. Sangen var basisen for en film fra 1923 med samme tittel. Den langvarige populariteten førte til oppkomsten av flere ulike tekstversjoner, deriblant en antikrigssang i 1898 og en populær svensk versjon. Sangen ble komponert under en overgangstid i musikkhistorien, da sanger først begynte å bli spilt inn på fonografsylindre. Den var blant de første stykkene innen populærmusikk til å bli spilt inn. Dressers manglende evne til å kontrollere distribusjonen av fonografsylindere førte til at han og hans selskap sluttet seg til andre komponister med å levere en petisjon til Kongressen i USA for å utvide den føderale copyrightbeskyttelsen til å gjelde den nye teknologien. Dressers ballade var emne for en viss kontrovers etter hans død i 1906. Hans yngre bror, romanforfatteren Theodore Dreiser, hevdet offentlig å ha skrevet deler av sangen. Gyldigheten av hans krav har aldri blitt bevist. Uklarheten til de amerikanske copyrightlovene på den tiden og den manglende ledelsen til Dressers dødsbo gjorde sangen sårbar for plagering. Sangen «Back Home Again in Indiana» lånte mye fra «On the Banks of the Wabash, Far Away», både tekstmessig og musikalsk, og førte til en disputt med Dreisers bo, som aldri ble løst. Paul Dresser, en fremstående 1800-talls komponist, vokste opp i nærheten av byen Terre Haute, Indiana. Hjemmet og farmen til hans familie lå på land inntil elven Wabash, den primære indre vannveien i delstaten Indiana. Senere i livet begynte Dresser å reise med en skuespillertrupp og begynte å komponere sine egne sanger til numrene. I 1896 avsluttet han sin skuespillerkarriere og fokuserte utelukkende på å komponere sanger. Hans musikk ble publisert av Howland, Haviland & Co., et musikkfirma basert i Tin Pan Alley, New York City, hvor han var passiv eier. Dresser vendte aldri tilbake til barndomshjemmet på besøk på grunn av disputter med sin far. Å være borte fra familien førte til at han ofte mintes. I begynnelsen av 1897 begynte han å komponere «On the Banks of the Wabash, Far Away» til minne om hans hjem i Indiana. Dresser hadde en tendes til å komponere sanger i løpet av måneder, vanligvis i enerom under kveldstimene. Han foredlet sine sanger ved å spille melodien gjentatte ganger, gjøre endringer og endre notene til han ble fornøyd. Han fullførte balladen mens han oppholdt seg i the Auditorium Hotel i Chicago i midten av 1897 og publiserte den i oktober som en del av en serie med Mother-and-Home-sanger. Dresser tilegnet offisielt sangen til 14 år gamle Mary South, født i Terre Haute, og sannsynligvis inspirasjonskilden til navnet Mary, som er nevnt i sangen. Da han ble spurt om om hva som ledet ham til å skrive sangen sa Dresser: "«Det samme vakre minnet som inspirerte en annen Hoosier, James Whitcomb Riley til å synge «Old Swimmin' Hole... Mine kjæreste minner er av min mor og av mine tidlige dager langs denne elven»". For å skape interesse for sangen, ble 50.000 noteeksemplarer distribuert til sangere, musikere, teatre og andre spillesteder i måneden etter at sangen ble utgitt. Restauranter, teatere og gatemusikere ble betalt for å spille sangen, og brosjyrer med teksten ble laget for å bli distribuert da sangen ble fremført offentlig, noe som gjorde det mulig for lytterne å lære den raskt. Ved å anvende det landsomfattende nettverket av musikkdistribusjon kontrollert av Tin Pan Alley ble Dressers forlegger i stand til å gi sangen mye reklame og påskynde salget i stor skala. Verket ble en umiddelbar suksess og ble populær på landsbasis. Et varemagasin i Chicago påstod å ha solgt 1.471 eksemplarer av sangen på en dag. I sitt første år ble 500.000 noteeksemplarer av sangen solgt. Dressers biograf, Clayton Henderson, tilskrev sangens suksess til det «perfekte ekteskapet mellom tekst og musikk». En avis i Indiana sammenliknet sangens popularitet med den til «Swanee River»: "«Mr. Dresser... har bestrebet seg på å forevige the Wasbashs skjønnhet som Stephen Foster gjorde med the Suwanee Rivers, og visselig ingen sanger siden sistnevnte har vekket så mye interesse hos elskere av en god sang, heller ikke har noen annen amerikansk opphavsmann synes å være like kapabel til å fylle tomromet som Stephen Foster etterlot seg. Sangen er en edelsten og en velkommen befrielse fra noen av de såkalte populære sangene som plutselig dukker opp hos publikum fra tid til annen». Som et bevis på sangens utstrakte popularitet, da belysningen sviktet på Coney Island-arenanen under en boksekamp mellom Terry McGowern og Tommy White i juni 1900, beroliget annonsøren den panikkslagne folkemengden på 5.000 personer med å plystre «On the Banks of the Wabash, Far Away». Folkemengden begynte å synge med i mørket til belysningen ble reparert. På slutten av 1898 hadde over én million noteeksemplarer blitt solgt, noe som gjorde Dresser nasjonalt kjent. I et avisintervju sa han: "«Jeg kan ikke akkurat fortelle deg hvor meget jeg har gjort av med sangen, men overslaget på $ 50.000 er meget beskjedent. Du skjønner, jeg er forlegger samt komponist og har mitt eget trykkeri i New York. Jeg skriver tekstene til alle mine sanger, dikterer omstendighetene og arrangerer settingen til deres offentlige introduksjoner, skriver mine egne reklamer og synger noen ganger mine egne sanger. Nå, hva synes du om det for et monopol. He?»" Dresser hadde en betydelig inntekt fra sangen, overveiende fra royalties ved notesalg. «On the Banks of the Wabash, Far Away» var ansvarlig for en tredjedel av Dressers livstidsinntekt, og det ble anslått at han tjente $ 110.000 i noteinntekter. Musikkindustrien var i en overgangsperiode på den tiden da sangen ble publisert, etter at ny tekonligi gjorde det mnulig for musikk å bli spilt inn. Coppyrightlovene på den tiden tillot ikke komponister å kontrollere distribusjonen av fonografsylindre eller musikkruller til pianolaer. Edison Records betalte populære sangere som Harry Macdonough til å fremføre sanger og solgte så platene uten å betale noen royalties til komponistene leler musikkforleggerne. Dresser sluttet seg til andre prominente komponister for å begjære en endring av copyrightlovene. De leverte en petisjon til Kongressen i USA i 1902 og bad den om om å utvide copyrightbeskyttelsen til å innbefatte innspillinger av deres verker. I 1900 hadde sangen blitt solgt i millioner av eksemplarer og den var den bestselgende sangen i sin tid når det gjaldt solgte noter. Balladen fortsatte å være populær i 1920-årene og ble en hovedkvartettsang som ble anvendt i mange sangnumre. En stumfilm fra 1923 med samme tittel, delvis basert på sangteksten, ble regissert av J. Stewart Blackton. Sangen hadde en fremtredende plass i filmen "My Gal Sal" fra 1942. «My Gal Sal» var tittelen på en annen av Dressers sanger. Balladen forteller om elven Wabash som renner gjennom Indiana og minner hendelser som inntraff der. Sangen har to vers og et refreng. Det første verset forteller om jeg-personens barndom på en farm og om hans kjærlighet til moren. Det andre verset handler om hans tapte kjærlighet, Mary. Mens temaene i versene er forbundet med hverandre er refrengets skildring atskilt fra versene, ettersom det tilsynelatende erindrer nostalgisk. Uten å tale direkte om døden indikerer begge versene fraværet av en elsket og jeg-personens vemod og manglende evne til å bære den store sorgen. I det andre verset kan ikke jeg-personen få seg til å komme nær graven til hans tapte kjærlighet. Bestrebelsene på å unngå temaet død og fokuseringen på kjære minner er typisk for sanger og den samfunnsmessige fornuften på den tiden. Sangens melodi er en minneverdig melodi som er gjort lett å lære på grunn av dens kombinasjon av harmonisk gjentakelse og kontrast – elementer som gjør musikk lett å huske, mens det unngår monotoni. Gjentakelsen og ulikheten innenfor melodien er lik mønstrene i mange populære folkesanger. Dresser unngikk imidlertid den vanlige praksisen på 1800-tallet i å bruke en del av refrengets melodi i verset. Uten å ha utdannelse i musikk er det usannsynlig at Dresser med hensikt gjorde noen metodiske beregninger da han skrev sangen. Den ble skrevet for piano, gitar og mandolin. Året da sangen ble publisert hevdet Dressers berømte bror, romanforfatteren Theodore Dreiser, privat å ha skrevet deler av teksten. I 1917, etter Dressers død i 1906, gjorde Theodor sitt kontroversielle krav offentlig kjent i en avisartikkel. Han var allerede en kontroversiell figur på grunn av sin åpne støtte til kommunismen og sin tilbøyelighet til å tale og skrive negativt om sin hjemdelstat. Hans krav ble latterliggjort i mange aviser og fremstående Hoosiers avviste det som en bløff. Selv om Theodore aldri tok tilbake sin påstand om at han skrev det første verset og refrenget til sangen, nedtonet han viktigheten av sitt bidrag i de senere årene. Det er mulig at Theodore gav sin bror idéen til sangen og kan til og med ha skrevet en del av teksten. Noe av den gjenspeiler hans skrivestil. Linjen "«Where I first received my lessions, nature's school»" er en mulig forbindelse. Det gjenspeilet Theodores besettelse av naturen i sin ungdom og hans tro på at den hadde livets svar, et emne han skrev om ved flere penger. Paul Dresser døde pengelens på grunn av overforbruk og hans tendens til å gi bort penger generøst til familie og venner. Hans copyrightrettigheter ble dårlig ivaretatt etter at Haviland & Dresser gikk konkurs i 1905. Seslkapets rettigheter ble ervervet av Maurice Richmond Music som gav Ballard Macdonald og James Hanley tillatelse til å anvende to takter til en sang de publiserte i 1917, «Back Home Again in Indiana». Sangen har siden overskygget «On the Banks of the Wabash, Far Away» i offentlig bruk. Den låner mye av Dressers ballade i refrenget, både musikalsk og tekstmessig, og anvender mye mer enn de to taktene som ble bevilget dem. 26 takter i refrengets to siste linjer er nesten identisk kopiert. Teksten til de samme linjene, "«Through the sycamors the candle lights are gleaming, On the banks of the Wabash», er også lånt og endret til "«The gleaming candle lights, are still shining bright through the sycamore trees»". Den første delen av refrenget, "«Oh the moonlight's fair tonight along the Wabash»" er også gjenbrukt og endret til "«When I think about the moonlight on the Wabash, then I long for my Indiana home»". Under Theodores veiledning anklaget Dressers dødsbo Hanley for plagiering og truet med å rette søksmål mot Paull-Pioneer Music Corporation, forleggeren til «Back Home Again in Indiana». Til tross for langvarige diskusjoner ble ingen rettslige skritt tatt for å løse disputten, noe som i stor grad skyldtes uklarheten til USAs copoyrightlover på begynnelsen av 1900-tallet og dødboets mangel på penger. Tilpasninger. En folkesangtilpasning av sangen om den spansk-amerikanske krigen ble skrevet i 1898 av Andrew B. Sterling. Teksten bestod av et vers som sørget over den døde fra eksplosjonen på USS «Maine», det andre verset håpet å unngå innkallelse og det tredje verset kritiserte og latterliggjorde krigen. Sangens refreng uttrykte sorg over de soldatene som måtte okkupere Havana og de som døde i krigen. Howland, Haviland & Co. publiserte sangen, krediterte Sterling for teksten og betalte Dresser royalties for bruk av melodien. I 1914 skrev Karl-Ewert (Karl-Ewert Christenson) en svensk tekst. Han ga den tittelen «Barndomshemmet». Den svenske teksten handlet om utvandringen fra Sverige til USA og ble gjort populær av revystjernen Ernst Rolf. «Barndomshemmet» ble én av hans første hits. The Tigers spilte inn en shadowsversjon. Den ble utgitt på singlen Polydor NH 10922 i 1962. En versjon fra 1970, fremført av Dan Eriksson, lå som nummer én på Svensktoppen. Norske versjoner. Magnus Brostrup Landstad har skrevet en norsk tekst. En annen norsk tekst bygger på Karl-Ewerts svenske. Begge norske titler er «Barndomshjemmet». Innspillinger. De to Odeon-platene er samme innspilling. Aschbergschanze. Große Aschbergschanze (norsk: "Store Aschbergbakken") var en hoppbakke i Klingenthal i Tyskland. Bakken ble bygd i 1958 og revet i 1990/91. Den var arena for ett verdenscuprenn i hopp i 1986. Forgjengeren til Aschbergschanze, Curt A. Seydel-Schanze ("Curt A. Seydel-bakken"), ble bygd i 1924, og var blant annet arena for det tyske mesterskapet i 1929. Byggingen av Aschbergschanze startet i mai 1958, og det offisielle åpningsrennet 1. februar 1959 ble sett av ca. 70 000 tilskuere. Helmut Recknagel vant åpningsrennet og satte bakkerekord med 89,5 meter i bakken som da hadde K-punkt 82,5 meter. I løpet av bakkens levetid ble DDR-mesterskapet i skihopping arrangert 14 ganger i Aschbergschanze. Fra 1984 hadde bakken K-punkt 102 meter; den siste bakkerekorden var 107,5 meter, satt av Jens Weißflog (DDR) i 1985. Etter verdenscuprennet i 1986, som trakk 32 000 tilsukere, forfalt bakken, og det siste rennet ble holdt 11. februar 1989. Hoppet og det meste av ovarennet ble revet 26. september 1990, og selve tårnet ble sprengt og heisen i bakken revet 7. november 1991. En interesseforening med formål å få Aschbergschanze bygd opp igjen ble stiftet i desember 1991. Initiativet mislyktes, men i stedet ble det bygd en helt ny storbakke i Schwarzberg i Klingenthal fra 2003 til 2005. Nye Vogtland Arena ble tatt i bruk i desember 2005. I 1970 ble det bygd en K35-bakke i nærheten av Aschbergschanze. Denne lille bakken ble i 2001 erstattet av tre bakker med størrelse K40, K25 og K12, som fremdeles er i bruk. De små Aschbergschanzen har plastmatter til helårsbruk. Frederik Christian Tønne von Lüttichau. Frederik Christian Tønne von Lüttichau (født 20. mars 1744, død 20. februar 1805), dansk offiser, jurist og godseier. Frederik Christian Tønne von Lüttichau ble født 20. mars 1744 som sønn av generalmajor Chr. Ditl. von Lüttichau. Etter først å ha vært offiser og bragt det til å bli kaptein ved Dragonene foretok han en utenlandsreise, studerte i Gøttingen og ble Dr. juris ved Oxford i 1768. Etter det var han godseier på Jylland, hvor han på de store landboreformers tid eide Aakjær og Dybvad. Han hadde et godt navn som godseier, men tilhørte i sin holdning til forholdene på landet en gruppe menn, der mente, at ikke bare deres eget, men også landets velferd berodde på bevarelsen av den nedarvede beskyttelse for godseierne, både hva avsetningen av det produserte korn og hva arbeidskraften på deres gods angikk. Like krass som han var i sin oppfattelse av denne saken, like så hensynsløs var han i sin holdning over for dem som sto på et annet standpunkt. I det hele var han en lidenskapelig mann, der minst av alt tenkte på å veie sine ord; men han hadde mot til å følge sin overbevisning, selv om han visste, at det kunne få ubehagelige følger for ham selv. Selv om han i sin holdning til landboforholdene måtte antas å stå de oppfatninger nær, som hadde makten i den såkalte Guldbergske tid, røk han dog nettopp i de årene flere ganger uklar med regjeringen. Han gikk blant annet i et jysk tidsskrift, «Viborg Samler», så lidenskapelig løs på den fremgangsmåte som ble fulgt ved undersøkelser om ulovlig brennevinsbrenning, at han måtte betale en bot på 1000 riksdaler for å unngå rettslig tiltale (1773), og ganske kort tid før det Guldbergske Ministerium falt, hadde han mot til i en skrivelse til kongen på den krasseste måte angripe hele systemet som ble fulgt med kabinettsordrer. Derimot ble hans kamplyst dårlig anvendt i det store landbospørsmål. Tilsvarende grovt og tåpelig angrep han således i samme tidsskrift i 1786 Martfeldt, fordi han offentlig hadde oppfordret kronprinsen til å oppheve det gamle forbud av 1735 mot innførsel av utenlandsk korn til Danmark og det sørlige Norge. Men i ennå høyere grad kom han dog i harnisk over de gjennomgripende landboreformer i 1787 og 1788. Han sluttet seg derfor med iver til den bevegelse blant de jyske godseiere, der brakte en stor gruppe av de – totalt 103 – til sommeren 1790 å overrekke både kronprinsen og hans svigerfar, landgreve Carl, et såkalt «Tillidsskrift», henholdsvis på dansk og tysk. von Lüttichau dannet i tillegg sammen med kammerherre Beenfeldt den deputasjon som overbragte dette «Tillidsskrift» til de ovennevnte fyrstelige personer på slottet Louisenlund ved Slesvig, hvor kronprinsen da oppholdt seg hos svigerfaren. På tross av det meget lojale navn som oppropet hadde, inneholdt den en voldsom klage over reformerne som ble stemplet som så fordervelige, at de ville bringe landet nær undergang og gjøre etterkommerne ulykkelige. Kronprinsen som straks uttalte til deputasjonen at, «hvad der var befalet ved kongelig Anordning, ikke kunde forandres», ble i høy grad oppbragt, da han ble nærmere kjent med skriftet, og med hans tillatelse skrev Colbjørnsen da sin berømte løpeseddel: «Betragtninger i Anledning af en Del jyske Jorddrotters Klage», hvor han hudflettet Tillidsskriftet og de som hadde underskrevet det. Under den hissige kamp i pressen som fulgte trådte von Lüttichau frem som Colbjørnsens mest forbitrede motstander ved en løpeseddel som hadde følgende tittel: «Fuldkommen Bevis, at Hr. Etatsraad Colbjørnsen ved sine Betragtninger over de jyske Proprietærers Tillidsskrift har fornærmet den oplyste Menneskehed, den borgerlige Frihed og det danske Folk». Det var grove påstander som hans hat til Colbjørnsen bragte ham til å kaste frem mot denne. Da regjeringen som stod på reformvennenes side, lot en kommisjon undersøke hvordan det hang sammen med Tillidsskriftets underskrifter, bragte dette atter von Lüttichau i harnisk, og han brukte nå skriftlige ytringer om Colbjørnsen, der gjorde at denne anla sak mot ham. von Lüttichau ble dømt til en bot på 1 000 riksdaler og dertil kom, at regjeringen i 1791, som straff for hans opptreden over for undersøkelseskommisjonen fratok ham kammerherrenøklen som han hadde blitt tildelt i 1780. Å bli fratatt dette privilegium plaget han så at han i et brev til kronprinsen ikke bare klaget over onde menneskers fiendskap, men endog fremsatte den utrolige påstand, at innholdet av det "Tillidsskrift", som han selv hadde overrakt kronprinsen i 1790, hadde vært ukjent for ham, inntil han senere så det trykt. Enten var dette grov løgn eller vidnesbyrd om, at han i denne sak hadde vist den ubegripeligste lettsindighet. Selvfølgelig gjorde denne unnskyldning intet inntrykk på kronprinsen. von Lüttichau forlot nå forbitret Danmark og bosatte seg i Tyskland. Han fikk her oppreisning nok i høye titler; Hertugen av Brunsvig gjorde ham til Gehejmeraad, og Keiseren utnevnte ham til riksgreve i 1791; men han måtte fra utlandet se, at den sak, han hadde kjempet for, var ugjenkallelig tapt. En feide mellom ham og nasjonaløkonomen Professor C. U. D. Eggers var som en slags epilog til hans kamp i Danmark. Frederik Christian Tønne von Lüttichau ble gift i 1770 med Anna f. de Lasson (f. 1745 d. 1786), datter av etatsråd Thøger de L. til Aakjær, deretter gift med Karen f. Benzon (f. 1760 d. 1828), datter av kammerherre Chr. B. Han døde 20. februar 1805; hans slekt ble i Tyskland. What Has Government Done to Our Money? "What Has Government Done to Our Money?" er en bok skrevet av Murray N. Rothbard som beskriver pengebrukens historie, fra de byttehandel til gullstandarden, til dagens papirpenger. Boken inneholder tre deler med tilsammen 35 kapitler. Den ble først utgitt i 1963, og har siden blitt utgitt på spansk, tysk og kinesisk. Klampenborgbanen. Klampenbanen er en dansk S-togstrekning mellom København og Klampenborg. Strekningen ble åpnet i 1934 som del av Københavns første S-togstrekning som gikk mellom Klampenborg og Frederiksberg. Kunståret 1815. Kunståret 1815 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1815. Frederik L. Beenfeldt. Frederik Ludvig Christian Beenfeldt (født 19. juli 1741, død 21. august 1801), dansk offiser og godseier, kjent for sin motstand mot Landboreformene. Beenfeldt var sønn av generalløytnant Herman Frederik Beenfeldt. Frederik Beenfeldt ble i 1749 premierløytnant ved et jysk kavalleriregiment, i 1759 rittmester, i 1768 sekondmajor, i 1774 kammerherre, i 1775 premiermajor, i 1779 oberstløytnant og i 1789 landstallmester. I 1765 giftet han seg med Elisabeth Cathrine de Lichtenberg (f. 1743 d. 1807), en datter av etatsråd Gerhard de Lichtenberg. Med henne fikk han godset Serridslevgaard (ved Horsens), hvor han oppførte en ny hovedbygning. «Jeg vil, at Folket skal vorde frit, men ingen Proprietær fornærmes i sine Rettigheder.» Selve adressens innhold ga anledning til en skarp kritikk fra de som støttet reformene, og det ble reist tvil om underskriftenes ekthet. Der ble nedsatt en kommisjon for å undersøke dette spørsmål, og resultatet av denne var, at underskriftene under den av Lüttichau overbragte tyske adresse (til kronprinsens svigerfar) var alle ekte, hvorpå dette ikke gjaldt alle dem under den danske adresse, som Beenfeldt hadde skrevet etter og levert kronprinsen. Mot Lüttichau ble det anlagt sak av Christian Colbjørnsen for fornærmelige beskyldninger, og Højesteret mortifiserte disse og idømte Lüttichau en bot. Først etter utfallet av denne sak, og etter at regjeringen hadde fratatt ham kammerherrenøklen på grunn av hans opptreden overfor undersøkelseskommisjonen, forlot Lüttichau landet. Beenfeldt ble meddelt kongens mishag med hans fremgangsmåte i sake og måtte betale 2 000 riksdaler i bot, hvorved han ansøkte om benådning og slapp med en bot, hvoretter han satt rolig på sin gåard inntil sin død. I den debatten som gikk forut for reformene, tog Beenfeldt del med et skrift: «Samtale mellem trende danske Jordegodsejere angaaende nogle af de nye Skrifter i Landbosagen» (1787), hvor han lot tre godseiere, en fra Sjælland, en fra Jylland og en fra Fyn, uttale seg om datidens viktige spørsmaal: Landbosaken i alminnelighet, vornedrettighet og fødested, hoveri, selveierbønder, tiend, øxenhandel m. m. I dette skriftet viste han seg som en mann som ikke manglet blikk for landets behov og heller ikke er uvillig stemt over for alle reformer, men han er urolig for det nye og især for virkningen av den frihet, man vil gi bonden. Det er av den størte viktighet for riket, skriver han, at bondestanden hjelpes, men hovedgrunnen til dens og landets elendighet er den fattigdom, som bøndene er komnet i på grunn av misvekst, høye skatter til staten og «adskillige Steder» dårlig behandling av godseierne. Hjelp bonden av med fattigdommen, så er både han og landet hjulpne. Stavnsbåndets avskaffelse, friheten og alt det andre, der tales om, nytter intet, men setter samfunnet i fare. I snledning av saken mot Lüttichau og Beenfeldt for falske underskrifter skrev sistnevnte et forsvarsskrift som opprinnelig utkom på tysk i «Altonaer Merkur», men senere utkom på dansk i 1792. Frederik Beenfeldt døde i august 1801 som den siste mand av slekten. Vanlig sverdplante. Vanlig sverdplante er en art i gruppen "Echinodorus". Den vokser under vann. Den har 40-60 cm lange blader. Bladene er lansettformet eller formet som smale ovaler. Vanlig sverdplante er kjent fra Amazonas-vassdraget. Den har det vitenskapelige "Echinodorus bleheri", oppkalt etter Amanda Bleher som i det 20. århundre var den første til å eksporterte arten fra Brasil som akvarieplante. Nordland nasjonalparksenter. Nordland nasjonalparksenter ligger på Storjord i Saltdal, like nord for Saltfjellet. Senteret,som ble åpnet i 2005, er et offisielt nasjonalparksenter som autoriseres av Direktoratet for Naturforvaltning, og dekker informasjonsfunksjoner for alle nasjonalparkene i Nordland fylke. Tilknyttede nasjonalparker. Senteret er plassert midt mellom to av de største nasjonalparkene i Nordland; Saltfjellet-Svartisen og Junkerdal, og på området rett nedenfor senteret ligger Storjordstua, som er en turistforeningshytte. Her kobles løypenettet i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark med løypenettet til Junkerdal nasjonalpark. Nordland nasjonalparksenter er også utgangspunktet for Junkerdalsura naturreservat. Om stiftelsen. "Nordland Nasjonalparksenter skal være et informasjons- og besøkssenter som skal dokumentere og formidle kunnskap om nasjonalparker, andre verneområder, natur, samt norsk og samisk kultur i Nordland. Den samlede virksomheten skal fremstå som et utstillingsvindu for Nordlands naturverdier og stimulere til aktivt friluftsliv." Senlis. Senlis er en by og kommune nord i Frankrike. Den er "sous-préfecture" (underprefektur) i departementet Oise i regionen Picardie, og har omtrent 17 000 innbyggere. Byen ligger ca. 50 km nord for Paris. Senlis ligger ved elven Nonette, som er en sideelv til elven Oise. Historie. Senlis var først en gallo-romersk bosetning. Monarkene i det tidlige franske dynastiet bodde her nær skogen Forêt de Chantilly og rådyra der. De bygde et slott over den gamle romerske bosetningen. I 987 kalte erkebiskopen av Reims, Adalberon, sammen en forsamlning og ba dem velge Hugo Capet som konge av Frankrike. Monarkene i Frankrike forlot derimot snart byen og holdt seg heller i Compiègne og Fontainebleau. Byen fikk nytt liv på 1100-tallet og det ble bygget festningsvoller, men det gikk så sakte nedover med byen igjen. I dag trekker byen til seg turister på grunn av sin lange historie og bånd til monarkiet. Liste over kriger PFLP har deltatt i. PFLP Skarpa. Skarpa var en hoppbakke i Polens hovedstad Warszawa. Bakken lå i distriktet Mokotów, i vesthellingen til elva Wisła. Den hadde K-punkt 38 meter. Byggingen av bakken startet i 1955, men problemer med grunnforholdene gjorde at bakken først kunne åpnes i 1959. Skarpa var blant de 20 første hoppbakkene i verden som fikk plastmatter til sommerbruk, og den første i Polen som fikk dette underlaget. Plastunderlaget gjorde bakken til et viktig treningssenter for polsk hoppsport. Med tiden avtok imidlertid bakkens betydning, delvis fordi bakken ble for liten for elitehopperne, delvis fordi også hoppbakkene i Zakopane, Wisła og Szczyrk i Karpatene ble utstyrt med plastmatter. På 1980-tallet forfalt Skarpa. Det siste rennet ble holdt i 1989, og den midtre delen av ovarennet ble revet på midten av 1990-tallet. Kort tid etter ble også plastmattene fjernet. Men tårnet, hoppet og den nedre delen av ovarennet ble stående, og var en uvanlig ruin i Warszawa. Restene av hoppbakken ble til slutt revet vinteren 2010/11. Anerkjent bakkerekord var 40,5 meter, satt av Antoni Łaciak. Aller lengste hopp i bakken var 48 meter, gjort av Janusz Duda. Bekkelagsraset. Bekkelagsraset var et leirskred som rammet Bekkelaget i Oslo 7. oktober 1953. Skredet gikk klokka 07.37 og tok med seg om lag 100 meter av Mosseveien. Også grunnen under Østfoldbanen forsvant ut. Lokaltoget fra Kolbotn fikk stoppet i tide, men Drøbakbussen ble tatt av skredet sammen med flere biler (kan ses på bildet, i raskanten til høyre). Raset var ikke spesielt stort, ca. 150 x 190 meter, men det rammet altså hovedforbindelsene sørover fra Oslo. 5 mennesker mistet livet, 4 av disse var i bussen fra Drøbak. Det var i alt 88 mennesker innenfor rasområdet da raset gikk: 21 personer i to bolighus, 45 i Drøbakbussen, 13 personer i andre kjøretøyer, 2 syklister og 7 andre utendørs. Av disse var det bare ca. 8 personer som fikk lettere skader. Terrenget sank om lag 7 meter i overkant langs Mosseveien. I den nedre del av raset hevet terrenget seg som følge av massene som pakket seg opp. Det ene bolighuset som sto i nedre del av raset (nedre høyre hjørne på bildet) ble løftet 2 meter, dreid og forskjøvet 10 – 15 meter, men raste ikke sammen. Omfanget av ulykken kunne altså lett ha blitt mye større. Resultatet av raset er den tydelige dumpa ved dagens lyskryss med Ormsundveien. Den gamle veibanen er delvis intakt og i bruk mellom Bekkelagsveien og Bjerringbakken nord for rasgropa. Det er også mulig å se rester av den gamle veibanen ved bussholdeplassen sør for dumpa, vis-à-vis bensinstasjonen. Adrien Greslon. Adrien Greslon (født 1618 i Périgueux i Frankrike, død 1697) var en fransk katolsk prest og kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Han trådte inn i jesuittordenen i Bordeaux den 5. november 1635. Han underviste i mange år i litteratur og teologi i forskjellige ordenshus til han i 1655 ble sendt som misjonær til Kina. Han ankom dit i 1657, og etter å ha lært seg kinesisk og mandsjuisk ble han sendt til provinsen Jiangxi, som han beskrev som en veritabel Edens have. Her virket han som misjonær til 1670, da han returnerte til Frankrike. Se også. Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen Liste over kriger Nigeria har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Nigeria har vært delaktig i. Nigeria Afrikansk sommerfuglfisk. Afrikansk sommerfuglfisk er en art i gruppen beintungefisker. Den er ikke spesielt nært beslektet med saltvannsfiskene skjellfinnefisker (Chaetodontidae) som også kalles sommerfuglfisker. Afrikansk sommerfuglfisk lever stillestående vann med pH litt under 7, i Vest-Afrika. Den har evnen til å puste luft med svømmeblæren. Afrikansk sommerfuglfisk er en predator som lever av akvatiske insekter og småfisk. Den blir opptil 13 cm lang. Butch Vig. Butch Vig (født 2. august 1955) er en amerikansk musiker og plateprodusent, mest kjent internasjonalt som trommeren til Madison i Wisconsin-baserte alternative rockebandet Garbage og som produsent av multi-platinumalbumet "Nevermind" av Nirvana og "Siamese Dream" av Smashing Pumpkins. Arthur Theodor Olsen. Arthur Theodor Olsen (født 15. desember 1900 i Bergen, død 18. desember 1951 i Bergen) var en norsk bokser. Han representerte Bergens Atletklub. I NM 1918 vant han gull i klassen bantamvekt. Han ble også tildelt Kongepokalen, og i NM 1920 vant han gull i fjærvekt. Han deltok for Norge i OL 1920 i Antwerpen med 9. plass i fjærvekt. Lille Lord Fauntleroy. Frances Hodgson Burnett, forfatteren av Lille Lord Fauntleroy "Lille Lord Fauntleroy" er det norske navnet på den berømte boken skrevet av Frances Hodgson Burnett. Boken kom ut første gang i 1886 og har kommet i stadig nye opplag. I 1921 kom "Little Lord Fauntleroy" som stumfilm og i 1936 som talefilm med datidens store barnestjerne Freddie Bartholomew i hovedrollen. Den har også blitt filmatisert av BBC. NRK lagde en hørespill-serie av boken i i 1955, og en TV-serie i 1966 med Helge Reiss i hovedrollen. Kunståret 1879. Kunståret 1879 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1879. Kampenprisen. Kampenprisen deles ut hvert år til en person som har bidratt vesentlig til miljøet på Kampen Prisen 2010 gikk til Per Kristian Hansen for langvarig innsats i nærmiljøet, spesielt for opprettelsen og driften av Sjakklubben Kampen på Brettet, og da spesielt arbeidet for barnesjakken der. Prisen har vært delt ut siden 1980-tallet, og av tidligere prisvinnere kan nevnes Robert Lorange og Erik Oluf Melvold. I 2012 gikk prisen til Kampen Skoles Musikkorps. Karl Albrecht Schachtschneider. Karl Albrecht Schachtschneider (født 11. juli 1940 i Hütten bei Gellin i Pommeren i Tyskland (nåværende Sitno i Polen) er Professor emeritus i offentlig rett ved «Der Rechts- und Wirtschaftswissenschaftlichen Fakultät der Universität Erlangen-Nürnberg» i Nürnberg i Tyskland. Schachtschneide er en av de sterkeste kritikere av den Europeiske Unionen, EU og Lisboatraktaten. Can't Be Tamed. "Can't Be Tamed" er det tredje studioalbumet fra Miley Cyrus, utgitt 18. juni i USA og 21. juni i Norge. Singelen som heter det samme som albumet, "«Can't Be Tamed»", ble sluppet ut 18. mai. Sangen fikk positive responser fra amerikanske tabloider. I august 2009 på hennes egen turnè Wonder World Tour avslørte Cyrus at hun jobbet med et nytt album. Hun har selv sagt i intervjuer at det skal bli elementer av dance og techno i sangene. Hun har sagt at det kommer til å bli annerledes enn hennes to andre album, "Breakout" og "The Time of Our Lives". Deluxe Edition. Eksklusiv DVD med opptredener fra "Wonder World Tour" og personlige bilder av Miley Cyrus og danserne. Kristjan L. Kristjansen. Kristjan Ludvig Kristjansen (født 15. november 1884 i Kvívík, død 31. desember 1954) var en færøysk postfører og politiker (SF). Han var kommunestyremedlem og borgermester i Kvívíkar kommuna i mange år, og innvalgt på Lagtinget fra Norðurstreymoy 1928–1932. Danmarks historie (1990–). Danmarks historie (1990-) ble innledet av en rekke begivenheter som hadde stor betydning for det nåværende Danmark. I 1989/90 forsvant skillet mellom øst- og vest-blokkene og den kalde krigen tok slutt i 1991. Nåtidens Danmark. I løpet av 1980- og 90-tallet endret landets produksjonsgrunnlag seg. I landbruket gikk fusjoner, mekanisering og industrialisering hånd i hånd med en strategi som siktet seg inn mot produksjon av billige matvarer (flesk, kylling, meierivarer etc.). Industrien gjennomgikk forandringer, noe som innebar økt satsning på servicebransjen, fornybar energi, elektronikk og medisinske produkter. I hjemmene trengte bærbare datamaskiner og mobiltelefoner seg frem. Kjøkkener og badeværelser ble fornyet, men samtidig ønsket danskene å dra på feriereiser, samt å tenke på sunnhet og velvære. På en annen side satte fedme, stress og nedslitning sitt preg på konstnadene til legehjelp, sykehusbehandling og overførselsinnkomster. Nye fiendebilder. Tidlig på 2000-tallet ble det etter hvert mer og mer tydelig at Vesten med Danmark fikk nye fiender, blant dem noe man på dansk kaller «slyngelstater» og en løst sammensatt terrorbevegelse. Danmark satset derfor på en mer aktiv utenrikspolitikk og som konsekvens av dette også på en endret bruk av det danske forsvar. I 2003 deltok Danmark under ledelse av USA i koalisjonen av villige land, og gikk inn i Irak. I februar 2007 meddelte statsminister Anders Fogh Rasmussen at det danske engasjemanget i Irak skulle forminskes og i august samme år ble landtropper trukket ut av landet og erstattet med fire observasjonshelikoptre. I 2006 blir danske soldater innsatt i Afghanistan under NATOs International Security Assistance Force (ISAF). I deltar danske tropper i militære operasjoner både på Balkan, og i Afghanistan. Jacob Johannes Matras. Jacob Johannes Matras (født 29. april 1890 på Viðareiði, død 12. mars 1978) var en færøysk bonde og politiker (SF). Han var kommunestyremedlem i Viðareiðis kommuna 1922–1934, og var en periode også borgermester. Matras var innvalgt på Lagtinget fra Norðoyar 1928–1932. Danmarks historie (1901–1945). Danmarks historie (1901–1945) er en periode i dansk historie som innebar et farvel til selvforsyningsøkonomien og en forsiktig overgang til eksportproduksjon med blant annet lurmærket smør og bacon til det engelske markedet. Andelsbevægelsen vant sterkt frem i form av andelsmeierier og andelsslakterier. I byene fortsatte industrialiseringen støttet av hovedavtalen som ble inngått i 1899 mellom "De samvirkende fagforbund", det senere LO og "Dansk Arbejdsgiver- og Mesterforening", senere Dansk Arbejdsgiverforening. Jernbaner og havner ble anlagt og utvidet, og med innføringen av dampdrevne maskiner og senere med elektrifiseringen ble det mulig å masseprodusere dagligvarer. Industrialiseringen ble styrket av mekaniseringen i landbruket og en forbedret helse noe som medførte et befolkningsoverskudd. Noen utvandret til Midtvesten i USA, men de fleste søkte inn til byene. Her ga en hurtig og omfattende utbygging av byenes boligmasse tak over hodet for de mange nye kjernefamiliene i arbeiderkvarterene. Arbeidsløshet, epidemier som kolera og spanskesyken samt alkoholmisbruk gjorde tilværelsen verre og ga grunnlag for dannelsen av arbeidsløshetskasser, sykekasser og avholdsbevegelsen. Hos den jevne delen av befolkningen nøt Socialdemokraterne stor fremgang og selv om partiet mistet en del velgere da Danmarks Kommunistiske Parti ble stiftet i 1919, ble det landets største parti. Gjennom perioden fikk flere forskjellige vekkelsesbevegelser stor fremgang både på landet og i byene. Krisen på 1930-tallet med konkurser, arbeidsledighet og dårlige eksportmuligheter ga støtet til en større, sosial bevissthet og med Kanslergadeforliget i 1933 kom de grunnleggende delene av det sosiale sikkerhetsnettet på plass. Kulturelt førte en bevegelse bort fra det fastlåste og tradisjonsbundne til stadig større frigjøring på alle områder. Samtidig fikk kunstnere nye medier å uttrykke seg gjennom; særlig radio og film, men også aviser og ukeblader bidro til at det for alvor oppsto en massekultur hvor betydelige deler av befolkningen var felles om kulturpåvirkninger. I det meste av perioden kom de sterkeste kulturpåvirkningene fra Frankrike og Tyskland og det var først etter andre verdenskrig at den engelsk-amerikanske påvirkningen ble merkbar. I 1917 ble Dansk Vestindia bortsett fra Water Island solgt til USA og Island fikk sin uavhengighet i 1918. Kun Færøyene og Grønland var igjen av Danmarks oversjøiske besittelser. Utenrikspolitisk førte de skiftende regjeringer en nøytralitetspolitikk i samarbeid med Norge og Sverige. Nøytraliteten kunne fastholdes under første verdenskrig, men den 9. april 1940 okkuperte det nazistiske Tyskland Danmark og Norge, mens Sverige opprettholdt en vanskelig nøytralitet. Danmark ble medlem av Folkeforbundet fra begynnelsen av i 1920 og var med inntil organisasjonen ble oppløst i 1946. Det oppsto en alvorlig krise mellom Danmark og Norge da nordmennene i 1932 landsatte en styrke i det de kalte Eirik Raudes Land (= Kong Christian X's Land), og som var en del av Østgrønland. Norge holdt området annektert frem til 1933, da en voldgift ved Den internasjonale domstolen tilkjente Danmark suvereniteten over hele Grønland. Til tross for den erklærte nøytraliteten og en ikke-angrepspakt med Tyskland, ble Danmark okkupert av tyske tropper den 9. april 1940. Ettersom okkupasjonen angivelig skulle beskytte landet, valgte regjeringen og administrasjonen å fortsette. Denne samarbeidspolitikken holdt landet fritt for tysk rettslovgivning, men den kostet på den andre side regjeringen moralsk og politisk velvilje i befolkningen. Etter streikebølgen i august 1943 trådte regjeringen tilbake og okkupasjonsmakten overtok styret. Den sivile administrasjonen fungerte videre som Departementsjefstyret, men i krigens siste år vant motstandsbevegelsen mer og mer velvilje i befolkningen. Derfor innledet politikerne et samarbeid med motstandsbevegelsen, representert ved Frihedsrådet, slik at de to grupperingene kunne danne en felles overgangsregjering ved krigens slutt den 5. mai 1945. Folkestyret. I 1901-1914 var den viktigste enkeltbegivenheten systemskiftet i 1901, da partiet Venstre under ledelse av I.C. Christensen tok regjeringsmakten fra Højre. Det skjedde ved å fastholde Folketingets enerett til å vedta finansloven (statsbudsjettet). Kongen frasa seg sin innflytelse på hvem som skulle danne regjering. I stedet ble flertallet i Folketinget den avgjørende maktfaktor bak regjeringsdannelsen. Allerede i 1906 mistet Venstre sitt absolutte flertall i Folketinget og siden da har ikke noe enkelt parti kunnet skaffe seg flertall. Det ble dansk statsskikk at «en regjering ikke må ha et flertall imot seg». På den måten oppsto den danske formen for parlamentarisme. I 1905 ble Venstre splittet på bakgrunn av en uenighet over militærspørsmål og Det Radikale Venstre ble dannet. Partiet hadde antimilitarisme, utvidelse av valgretten, forbedring av husmenns og byarbeideres rettigheter og en forbedring av almen utdanning på programmet. I årene deretter samarbeidet Det Radikale Venstre og Socialdemokratiet om mange bestemmelser i Folketinget og i arbeidet for valgrett til kvinner og tyende. I 1908 lyktes det å gjennomføre stemmerett for kvinner og tyende til kommunalforsamlingene og i 1915 fikk begge disse gruppene også valgrett til Folketinget. Dermed var alminnelig folkestyre gjennomført i Danmark. Danmark holdt seg utenfor de store allianseoppbyggingene i Europa; henholdsvis på den ene side Trippelalliansen: Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia og på den andre side Trippelententen: Storbritannia, Frankrike og Russland og førte i stedet en målrettet nøytralitetspolitikk. Regjeringene måtte balansere på en knivsegg ettersom landet var økonomisk tett forbundet med England, men hadde den store naboen Tyskland i syd. Det var bygget opp store festningsverker rundt København og med en utvidelse av hæren forsøkte Danmark å forberede seg på det verste. Heldigvis var ikke Danmark av strategisk betydning for de stridende partene og landet kunne derfor følge Norge og Sverige i en forsiktig nøytralitetspolitikk. Første verdenskrig. Det lyktes Danmark å holde seg utenfor kamphandlingene i første verdenskrig, men de dansksinnede sønderjyder deltok på tysk side under hele krigen. De led uforholdsmessige store tap. Mange tjente formuer på å forsyne de krigførende land med matvarer; såkalte gullaschbaroner. Hele handelsmønsteret ble forskjøvet av krigen og de sosiale og økonomiske uroligheter som fulgte av den. To dager etter krigens utbrudd ba den tyske regjering Danmark om å legge ut miner i Storebælt slik at den engelske flåten ikke skulle kunne gå inn i Østersjøen. Den danske regjeringen mente at den burde følge oppfordringen, da Danmark ellers risikerte at tyskerne selv la ut minene. Venstre og De Konservative fryktet at utplassering av minene kunne oppfattes som fiendtlig overfor England. Etter press fra flåten og Christian X gikk de to parter imidlertid med på å legge dem ut. Britene viste seg å være tilfreds med at minene ble lagt ut, da de ikke hadde planer om å gå inn i Østersjøen og fordi minene innebar at tyskerne ikke kunne slippe ut gjennom Kattegat og Skagerrak. Tyskerne beklaget handlingen etter en stund og ba Danmark fjerne minene, men det ville ikke den danske regjeringen etterkomme. I 1916 ble det holdt avstemning om salg av de dansk-vestindiske øyer til USA, som ble sterkt interessert i øyene under krigen. USA ville betale 25 millioner dollar for øyene, et beløp som tilsvarer mellom 5 og 10 milliarder kroner etter dagens beløp. Samtidig ville USA anerkjenne Danmarks rett til hele Grønland. Til tross for de gode betingelsene var mange dansker motstandere av salget. Det gjaldt særlig De Konservative. Spørsmålet ble avgjort ved folkeavstemningen, som viste et stort flertall for salget. Det var forøvrig første gang kvinner kunne benytte sin stemmerett i et nasjonalt anliggende. Danmark beholdt Vestindisk-guineisk Kompagni og øya Vandø (Water Island), som ligger ca. 1 km syd fra Saint Thomas. I 1944 kjøpte USA også denne for en sum av dollar. Påskekrisen. Christian X fotografert en gang i 1920-årene. Påskekrisen ble utløst våren 1920 etter at Christian X avskjediget den folkevalgte regjeringen Zahle. En av de mest fremherskende teorier bak avskjeden var ønsket fra blant annet Venstre og Det Konservative Folkeparti om å få Flensburg tilbake til Danmark, til tross for det overveiende tyske flertall i gjenforeningsavstemningene. Den radikale regjeringen som var ledet av statsminister Carl Theodor Zahle, ønsket imidlertid ikke å få et større tysk mindretall innenfor det danske riket og ville derfor ikke fremsette dette ønsket overfor de seirende maktene etter første verdenskrig. Opposisjonen mente at man ved et hurtig valg kunne velte regjeringen, men Zahle ønsket ikke å skrive ut valg da det ikke var et flertall mot hans regjering. En rekke fremtredende danske forretningsmenn med bl.a. ØKs H.N. Andersen, skipsreder A.P. Møller og brygger Vagn Jacobsen i spissen presset kongen, som 29. mars 1920 avskjediget regjeringen. Dette fikk Socialdemokratiet og De samvirkende Fagforbund til dagen etter å utarbeide en resolusjon hvor de krevde regjeringen Zahle gjeninnsatt dagen etter, ellers ville det bli varslet generalstreik i hele landet. Kongen reagerte imidlertid ved å utnevne et forretningsministerium under ledelse av Otto Liebe. Generalstreiken ble varslet til 6. april. Socialdemokratiets leder Thorvald Stauning drøftet saken direkte med Otto Liebe og oppfordret han til å tre frem for Folketinget, som ville møte ham med et mistillitsvotum. Liebe nektet og hadde sikret seg at Folketinget, som var på påskeferie, ikke ville bli innkalt av formannen for Rigsdagen. Stauning var imidlertid formann for Københavns borgerrepresentasjon og hadde mulighet for å presentere en sak direkte for kongen. Derfor innkalte han borgerrepresentasjonen den 3. april og fikk med Socialdemokratiets og De Radikales stemmer vedtatt en resolusjon som krevde regjeringens øyeblikkelige avgang. Borgerrepresentantene marsjerte til Amalienborg med kravet og talte foran tusenvis av demonstranter på Amalienborg slottsplass. Ved utsikten til en uunngåelig generalstreik bøyde kongen av. Han avskjediget ministeriet Otto Liebe og ba i stedet - på oppfordring fra Stauning og Ove Rode - M.P. Friis om å danne en upolitisk regjering, som skulle forberede et valg 22. april. Påskemorgen den 4. april 1920 var krisen avverget. Nyholm Debess. Christopher Nyholm Debess (født 30. oktober 1882 på Viðareiði, død 1. april 1952 i Tórshavn) var en færøysk håndverker, dikter og politiker (SF). Han ble født på Viðareiði, men vokste opp i Tórshavn. Han dro til Bergen for å gå i rørleggerlære i 1898, og kom tilbake til Tórshavn i 1904. Fra Bergen hadde han med seg minnene om samholdet mellom norske ungdommer, og tok initiativ til å stifte Havnar Ungmannafelag sammen med Petur Alberg og Mads Andrias Winther i 1906. Debess var også utdannet blikkenslager, arbeidet som blikkenslagermester, og var styremedlem i Havnar Handverksmeistarafelag i flere år. Nyholm Debess var også kjent som dikter og oversetter. Fra nynorsk oversatte han skuespill av Torvald Tu, utgitt på færøysk som «Vinalig hjún». Debess gav ut sin eneste diktsamling, "Yrkingar og týðingar", i 1934. "Aldan og onnur brot" ble utgitt posthumt i 1998. Han var kommunestyremedlem i Tórshavnar kommuna 1921–1932, og var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1918–1936. Mišo Brečko. Mišo Brečko (født 1. mai 1984 i Trbovlje) er en slovensk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den tyske klubben Köln og som forsvar- og midtbanespiller. Han har tidligere spilt for Factor Ljubljana og Era Šmartno i sitt hjemland, samt for Hamburger SV, Hansa Rostock og Erzgebirge Aue i Tyskland. Klubbkarriere. Brečko startet sin karriere med ungdomsfotball i klubben NK Rudar Trbovlje. Under utdannelsen spilte han enkelte kamper for Factor Ljubljana på tredje nivå i Slovenia. I 2003/2004-sesongen spilte han for Šmartno, hvor fikk han 21 kamper for i Prva Slovenska nogometna liga, som er det øverste nivået i landet. Han gikk til Hamburg i juli 2004 og fikk syv kamper i sin første sesong. I 2005/2006-sesongen ble han lånt ut til Hansa Rostock, hvor han fikk over 20 seriekamper, før han sesongen etter ble lånt ut til Erzgebirge Aue. Etter to vellykkede sesonger i 2. Bundesliga var han tilbake i Hamburg og fikk spille 14 kamper under 2007/2008-sesongen. Under sommeren 2008 gikk han vederlagsfritt fra Hamburg til 1. FC Köln, og signerte under på en treårsavtale som i 2010 ble forlenget med ytterligere tre år. Internasjonal karriere. Brečko første internasjonale erfaring kom med ungdomslandskamper for Slovenia U-17, U-19 og U-21. Han fikk blant annet 15 kamper for Slovenia U-21. Brečko fikk sin landslagsdebut på seniornivå i en vennskapskamp mot den 17. november 2004 i Trnava. Han var én av 23 som ble tatt med i den slovenske troppen til VM i fotball 2010 av landslagtrener Matjaž Kek. Gunnar Winther. Gunnar Winther (født 22. desember 1878 på Sandur, død 6. mai 1956) var en færøysk sysselmann, kontorist og politiker (SF). Winther møtte fast som vararepresentant på Lagtinget for sin bror Mads Andrias Winther fra dennes død i 1923, og var fast innvalgt 1924–1940. August Mortensen. Bøker og bokstøtter. Xylografi fra 1899.‎ August Mortensen (født 1860, død 8. desember 1928) var en norsk typograf og redaktør. August Mortensen gikk i håndverkerlære og ble typograf. Hans kone, Marie Mortensen (f. 1862), kom fra Ullensaker og drev syforretning fra deres egen bygård i Grønlandsleiret 20. De hadde fem barn; Bergljot (f. 1885), Asbjørn (1888), Ingemar (1891), Gunvor (1893) og Rolf (f. 19. november 1899). Mortensen var i en årrekke redaktør av "Nordisk Trykkeritidende", hvor han bl.a. – fra 1898 og i mer enn ti år videre – fortløpende publiserte i manuskript en bredt anlagt norsk boktrykkerhistorisk artikkelserie kalt Bogtrykkerkunstens repræsentanter i Norge. I anledning Kristiania Boktrykkerforenings 50 års jubileum i 1909 kom ideen opp om å opprette et Norsk Trykkerimuseum. Mortensen var blant initiativtakerne og blant dem som undertegnet innbydelsen. Da Bogtrykkerforeningen ga sin tilslutning til planen ble Mortensen valgt til sekretær. Han oppfordret også kollegene gjennom "Nordisk Trykkeritidende" til å bidra. Alt ved utgangen av 1910 omfattet samlingen av trykkerimaskiner og diverse typografiverktøy mer enn 400 gjenstander, men da det ikke var mulig å oppdrive egnede lokaler ble alle eiendelene i 1916 lagret på Norsk Folkemuseum, inntil Norsk Boktrykkermuseum i 1927 fikk en egen utstilling på Folkemuseet. Marko Šuler. Marko Šuler (født 9. mars 1983 i Slovenj Gradec) er en slovensk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den polske klubben Legia Warszawa og for som forsvarsspiller. Šuler spiller vanligvis midtstopper, og er kjent for sin hurtighet og lederevne på fotballbanen. Før han kom til Gent i 2008 spilte han for NK Dravograd og ND Gorica i hjemlandet. Internasjonale karriere. Marko Šuler fikk sin første landskamp for Slovenia i en vennskapskamp mot i Mars 2008. He fikk sin første landslagscoring for Slovenia den 20. august 2008 i en vennskapskamp mot. Han var for øvrig én av 23 spillere som ble tatt med i den slovenske troppen til VM i fotball 2010 av landslagtrener Matjaž Kek. Charles Kingsford Smith. Charles Edward Kingsford Smith (født 9. februar 1897, død 8. november 1935) var en kjent australsk flypioner som i siste halvdel av 1920-tallet foretok en serie med førstegangsflyvninger; Oppvekst. Charles Edward Kingsford Smith vokste opp som den yngste av syv søsken i en velstående familie i Hamilton, Queensland (en forstad til Brisbane), hvor faren var banksjef. For en kort tid bodde familien i Vancouver, Canada. Tilbake i Australia ble han innskrevet ved en teknisk skole i Sydney hvor han studerte elektrofag. 16 år gammel ble han ansatt som lærling ved et sukkerraffineri og deretter ble han innrullert i de australske militære styrker hvor han tjenstgjorde som motorsykkelordonans før han ble overført til flyvåpenet og ble utdannet som flyver i 1917. Etter å ha blitt demobilisert i 1919 og uten å finne noen stilling hvor han kunne dra nytte av sine erfaringer som flyver, gjorde han som så mange andre demobiliserte flyvere, han kjøpte et fly fra hærens overskuddslagre og forsøkte å livnære seg ved å tilby rundflyvninger og «"barnstorming"» først i England, senere USA, før han returnerte til Australia i 1921. Også her fortsatte han med rundflyvninger og barnstorming. En tid fløy han en luftpostrute før han begynte å planlegge rekortdlyvningen over Stillehavet Stillehavsflyvningen i 1928. Sammen med Charles Ulm som senere skulle bli hans avløserpilot reiste Kingsford Smith til USA for å lete opp et fly som kunne oppfylle deres krav om en stillehavsmaskin. Den berømte australske polaroppdager og polarflyver, Sir Hubert Wilkins, hadde en Fokker F.VII/3m som de kjøpte og utstyrte. Den fikk navnet "Southern Cross". Den 31. mai 1928 om morgenen letter Kingsford Smith med sin besetning fra Oakland i California for å gjennomføre den første flyvning over Stillehavet fra USA til Australia. Turen var planlagt i tre etapper, først fra Oakland til Hawaii, en strekning på 3 800 km, krevde 27 timer og 25 minutter og forløp uten problemer. De fløy så til Suva, Fiji 4 800 km, som tok 34 timer og 30 minutter. Dette var den mest krevende del, ettersom de måtte fly gjennom massive tordenbyger nær Ekvator. Så fortsatte turen til Brisbane på 20 timer, hvor de landet den 9. juni etter ca. 11 800 km. total utfløyet distanse. Ved ankomsten ble de møtt av 25 000. Kingsford Smith, Charles Ulm og de andre to besetningsmedlemmer, to amerikanere som hadde vært hyret på som telegrafist/navigatør og flymaskinist. ble hyllet som helter. Over Tasmanhavet 1928. Etter å ha gjennomført den første non-stop fyvning over Australia fra Point Cook nær Melbourne til Perth, i Vest-Australia i august 1928 etablerte, Kingsford Smith og Charles Ulm i 1929 et flyselskap, Australian National Airways. Selskapet fikk en kort levetid. Det begynte med flyvninger i 1930 og ble oppløst allerede i 1931 etter at to av de fem flyene havarerte. Med det nye selskapet bestemte de seg for å gjennomføre flyvninger fra Australia til til New Zealand over Tasmanhavet Det ønsket å gjøre dette, ikke bare fordi det aldri hadde med hell blitt gjennomført tidligere, men også i håp om at den australske regjering ville tildele det nye selskapet; Australian National Airways en subsidiert kontrakt på postflyvninger. Turen over Tasmanhavet var beregnet til 14 timer, og for å ankomme Christchurch, den viktigste byen på Sørøya på New Zealand i morgentimene valgte han å fly om natten. Distansen, 2 600km var bare litt over halve distansen mellom Hawaii og Fiji.Ved ankomsten i Christchurch hadde 3 000 møtte frem og skolebarn hadde fått fri for dagen. Evenement ble også kringkastet med en direkte sending fra landingen. Returen til Sydney ble foretatt fra Blenheim,en mindre by nord på Sørøya Forsinkelser på grunn av tåke og dårlig vær førte til at returen til Richmond tok over 23 timer, og etter landing viste det seg at det var bare bensin i gjen for 10 minutters flyvning. Nødlanding. Den 31. mars 1929, underveis fra Sydney til England,måtte Kingsford Smith med "Southern Cross" foreta en nødlanding i Kimberly i Vest-Australia "Southern Cross" ble funnet og Kingsford Smith og hans besetning reddet etter to ukers søk. Siste flukt. Kingsford Smith med co-pilot Tommy Pethybridge fløy "Lady Southern Cross" fra Allahabad i India til Singapore i et forsøk på å sette ny England-Australia rekord da de forsvant over Andamansjøen tidlig om morgenen den 8. november 1935. 18 måneder senere fant burmesiske fiskere deler av understellet med et intakt hjul som hadde blitt vasket i land på en øy i Andamansjøen. Det ble bekreftet at delene stammet fra "Lady Southern Cross". I 2009 kunne et filmteam fra Sydney bekrefte at de var 100% sikre på at de hadde funnet "Lady Southern Cross" og Charles Kingsford Smiths siste hvilested i Andamansjøen. Utmerkelser. Kingsford Smith ble i 1932 utnevnt til Knight Bachelor og derved adlet for sitt bidrag til luftfarten. Han fikk da rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. Han ble "post mortem" utnevnt til brigadegeneral i det australske flyvåpen. Slaget på Isted Hede. Slaget på Isted Hede 25. juli 1850 er det største slag i danmarkshistorien inntil andre verdenskrig. danske soldater kjempet mot slesvig-holstenere ved Isted nordvest for Slesvig. Etter russisk press hadde Preussen trukket seg ut av krigen og slesvig-holstenerne sto alene igjen, men mange tyske frivillige meldte seg under den slesvig-holstenske trikolor. Den danske hæren under general Krogh var nå overlegen i antall og den var bedre utdannet enn fiendens hær. Den tyske øverstbefalende var den prøyssiske generalen von Willisen. Imidlertid inntok slesvig-holstenerne en sterk forsvarsstilling ved Isted hvor passasjen rundt landeveien Flensborg-Slesvig var innsnevret av moser og sjøer. Forsvaret hadde dermed en stor fordel. Kampene ble innledet kl. 1 om natten og særlig de innledende angrepene var kostbare for de danske styrker. Mange av hærens beste offiserer utviste stort mot, muligens dumdristighet, og ble drept. Det kom til harde kamper ved landsbyene Isted og Øvre Stolk og ved 8-tiden om morgenen var situasjonen for danskene kritisk. I løpet av de neste timene lysnet det imidlertid og ved middagstid ga general Willisen ordre til tysk tilbaketog. På dansk side falt det 845 mann, deriblant general Schleppegrell og oberst Læssøe. Slesvig-holsteinerne hadde 534 falne. Etter seieren ved Isted tok den danske hæren stilling på Dannevirke. Boštjan Cesar. Boštjan Cesar (født 9. juli 1982 i Ljubljana) er en slovensk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den italienske klubben Chievo Verona og for som forsvarsspiller. Klubbkarriere. Cesar skrev under på en treårskontrakt med Olympique de Marseille i 2005. I august 2007 gikk han på lån for hele sesongen til West Bromwich Albion FC i nest høyeste divisjon i England, med opsjon for en permanent overgang. Han scoret sitt eneste mål for West Bromwich den 2. februar 2008 i en 2-1-seier over Burnley. Han fikk 20 ligakamper i en sesong da West Bromwich vant opprykk til Premier League, men manager Tony Mowbray valgte å ikke gi han en permanent kontrakt. I januar 2009 skrev han under på en toårskontrakt med den franske Ligue 1-klubben Grenoble Foot 38. Han scoret sitt første mål for klubben i sin andre kamp mot Girondins de Bordeaux. I mai 2010 gikk han videre til den italienske klubben Chievo. Internasjonal karriere. Etter å ha spilt 15 U21-landskamper for Slovenia fikk han den første A-landslagskampen sin i 2003. Han scoret sitt første landslagsmålet i en VM-kvalifiseringskamp hjemme mot den 9. oktober 2004. Han var for øvrig én av 23 spillere som ble tatt med i den slovenske troppen til VM i fotball 2010 av landslagtrener Matjaž Kek. Ferdinando Galiani. Ferdinando Galiani (2. desember 1728, Chieti – 30. oktober 1787) var en italiensk økonom. Filosofen Friedrich Nietzsche kalte ham den "mest nøyaktige og fornemme tenkeren" av det 18. århundre. Han ble født i Chieti, blant syv andre barn, av Marchese Matteo Galiani, Bydelsforvalteren i Chieti, og hans ektefelle Maria Ciaburra. Fra 1735 og utover ble han grundig utdannet av sin onkel, Monsignor C. Galiani, ved Napoli, som på den tiden var Europas tredje største by. Galiani viste tidlig sine lovende egenskaper som økonom og intellektuell satiriker Ved en alder av 22 publiserte han sitt magnum opus, Della Moneta – Libri Cinque (Om penger – fem bøker), hvor han markerte seg som en ivrig tilhenger av merkantilistisk økonomisk teori. Den andre boken hans, "Raccolta in Morte del Boia" (Kolleksjon av dødsdømte), ga ham for all ettertid et rykte for å være en humoristisk skribent, med usedvanlige tale- og skrivegaver. Boken ble svært populær i italiensk litteraturkretser mot slutten av 1700-tallet. Galianis politiske kunnskaper og sosiale egenskaper vakte oppmerksomhet hos Kong Karl av Napoli og Sicilia (den senere Karl III av Spania) og hans minister, som i 1759 utropte Galiani til sekretær ved den neapolitanske ambassaden i Paris. Denne stillingen holdt han i ti år, inntil han dro tilbake til Napoli og ble Minister over utenlandshandel, og i 1777 minister over de kongelige affærer. Hans økonomiske ry ble for ettertiden kjent i hans tredje bok, skrevet på fransk, publisert i 1769 i Paris, med navnet: "Dialogues sur le commerce des blés" (Dialoger om kornhandelen). Dette verket, med dets humoristiske og tiltalende språk, frydet den franske filosofen Voltaire, som beskrev den som en komposisjon av det beste av både Plato og Molière. The question at issue was that of the freedom of the corn trade, then much agitated, and, in particular, the policy of the royal edict of 1764, which permitted the exportation of grain so long as the price had not arrived at a certain height. Det overordnede prinsippet han i denne sammenhengen forkynner, er at det beste systemet innenfor slik handel er å ikke ha et systen — Land med ulike forhold trenger, etter hans beregning, forskjellige systemer og metoder. Det som av mange regnes for å være hans store feil, var at han, i likhet med mange andre merkantilister, hevdet at et land ikke kan tjene på handel uten at et annet taper. Videre mente han at staten konstant burde devaluere valutaen. Helt til hans død i Napoli holdt Galiani brevkorrespondanser med hans gamle venner i Paris; hvilke ble publiset i 1818. Valter Birsa. Valter Birsa (født 7. august 1986 i Šempeter pri Gorici) er en slovensk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den franske klubben AJ Auxerre og for som angrepspiller. Klubbkarriere. Birsa begynte sin karriere som guttespiller i den lokale klubben NK Bilje i nærheten av Nova Gorica. Etter dette begynte han å spille ungdomsfotball i NK Primorje, hvor han fikk én seriekamp for førstelaget, før han dro videre til ND Gorica i en alder av 17 år. I sin andre sesong for Gorica ble han regnet som en av klubbens beste angripere da han scoret over 20 mål for sitt lag. I 2006 skrev han under på en kontrakt med den franske klubben Sochaux i Ligue 1. Samme år ble han også utnevnt til årets beste slovenske spiller av en ledende slovensk fotballnettside. Den 22. januar 2009 gikk han på utlånsavtale til AJ Auxerre som skulle vare frem til juni 2009, men den 29. mai ble det klart at Auxerre hadde gjort et fremstøt på å gjøre låneavtalen permanent. Internasjonal karriere. Birsa fikk sin debut med Slovenia U-21 i 2004, hvor fikk totalt åtte kamper og scorte fem mål. Han fikk sin debut for for i 2005 i en alder av 18 år og scoret sitt første mål i en VM-kvalifiseringskamp mot den 9. september 2009. Han var for øvrig én av 23 spillere som ble tatt med i den slovenske troppen til VM i fotball 2010 av landslagtrener Matjaž Kek. Byttehandel. a> som viser en byttehandel med kyllinger mot avisabonnement. Byttehandel er en handel som defineres av et bytte av réelle varer mot andre réelle varer. Med réelle varer menes ikke penger. Av et bytte man alltid for tilbake noenting mot hva man gir. Handelsutbyttet kjennetegnes ved innslag av intrahandel, det vil si i varegrupper. I nyklassisk økonomi blir alle varer betraktet som homogene. Da oppstår kun interhandel, det vil si handel mellom varegrupper. Godthaab. Godthaab er et rehabiliteringshjem i Bærum. Anna Holck fra Hamar, malerinne og utdannet tegnelærer, tok initiativ til bygging av et «Rekonvalescenthjem». Hun gikk i bresjen for innsamling av midler, og fikk inn totalt ca. 1 million kroner, tilsvarende nesten 17 millioner i 2010. Sammen med senere banklån disponerte man til slutt 2.5 millioner kroner. For kr. 45.000,- kjøpte en arbeidskomité i juni 1919 40 mål av eiendommen Lille Garløs og 3 mål av naboeiendommen Løkka. Arkitektoppdraget ble gitt Hans Backer Fürst, og et første utkast var ferdig i 1920. Sommeren 1922 ble anbud innhentet, og etter 2.5 års byggetid var bygget ferdig. Godthaab var blant de første betongbygg i landet bygget med armert betong. Ingeniørfirmaet Selmer hadde lært dette under skyskraperbygging i New York. Innvielse fant sted 29. mars 1925. Godthaab under krigen. Siden 1925 har Godthaab vært i drift som rekonvalesenthjem med unntak av en periode i forbindelse med 2. verdenskrig, da Godthaab ble benyttet til Lebensborn i Norge. Rudolf Simek. Rudolf Simek (født 21. februar 1954 i Eisenstadt, Burgenland) er en østerriksk filolog og forsker i germanistikk. Simek studerte germansk litteratur, filosofi og katolsk teologi ved Universitet i Wien. Deretter ble han bibliotekar og foreleser der. Han har underviste blant annet ved universitetene i Edinburgh, Tromsø og Sydney. Siden 1995 har han vært professor i germanske studier ved Universitet i Bonn. Rudolf Simek er sjefredaktør av "Studia Medievalia Septentrionalia". Han har i forlengelsen av germanske studier også gjort seg bemerket med oversettelser av norrøn middelalderlitteratur og studier i norrøn mytologi. Peder Pedersen Weyhe. Peder Pedersen Weyhe (døpt 30. mars 1747 på Eysturoy, død 8. oktober 1782) var en færøysk jurist. Han var sorenskriver på Eysturoy fra 18. mai 1775, og var cand.jur. fra 14. august 1776. Han var sønn av sysselmann og senere sorenskriver Peder Samuelsen Lamhauge (også kalt Weyhe) og Else Jacobsdatter Ziska. Weyhe var gift med Anna Elisabeth Jensdatter fra Hvalvík, datter av bonden Jens Lucassen og Birgithe Michelsdatter. Midtstuen Sanatorium. Midtstuen Sanatorium var et tuberkulosehjem opprettet 1909 av lege Einar Møinichen. Da det åpnet hadde det plass til 20 gjester, men ble utvidet til det i 1930-årene hadde plass til 75 gjester. William Petty (britisk statsminister). William Petty FitzMaurice, 1. Marki av Lansdowne (født 2. mai 1737 i Dublin, død 7. mai 1805 i London), kjent som jarlen av Shelburne mellom 1761 og 1784, som er den tittel han er mest kjent som historisk sett, var en irsk-født britisk politiker og premierminister. Han var eldste sønn av John Petty, 1. jarl Shelburne og Mary FitzMaurice. FitzMaurice, som først brukte navnet William Petty, vokste opp i Syd-Irland og gikk på Christ Church College ved Universitetet i Oxford. Han gikk inn i hæren i regimentet til General James Wolfe. Under syvårskrigen utmerket han seg ved Raidet mot Rochefort og Slaget om Minden. Han ble forfremmet til oberst og etter Georg II's død og Georg III's maktovertagelse ble han utnevnt til adjutant for kongen. I 1760 ble han valgt inn i parlamentets underhus. Med farens død året etter arvet han tittelen jarl av Shelburne, og tok sete i overhuset. Gjennom sin tjeneste for kongen var han blitt kjent med John Stuart, og i de første årene i parlamentet allierte han seg med Stuart mot William Pitt den eldre. Imidlertid endret han gradvis syn på Pitt. Han var medlem av regjeringen en kort periode i 1763, men trakk seg da Pitt ble nektet regjeringsplass. Da Pitt kom tilbake til makten i 1766 fikk Petty på nytt sete i regjeringen. Imidlertid ble han avsatt i 1768 på grunn av sin ettergivende politikk overfor de amerikanske koloniene. Etter at Frederick Norths regjering falt i 1782 fikk Petty ansvar for det nydannede innenriksdepartementet. Da statsminister Charles Watson-Wentworth døde uventet bare noen få måneder senere ble han utnevnt til ny statsminister. Charles James Fox nektet å akseptere Pettys regjeringsovertakelse, og trakk seg fra regjeringen sammen med sine støttespillere. En av dem som ble trukket inn som erstattere var den 23 år gamle William Pitt den yngre. Fox og North, som tidligere hadde vært bitre fiender, fant nå sammen i opposisjon, og i 1783 hadde de tilstrekkelig støtte i parlamentet til å tvinge fram et regjeringsskifte mot kongens ønske. Etter dette trakk Petty seg ut av politikken og levde resten av livet på sine gods. Etter William Pitt den yngres maktovertagelse i 1784 ble han utnevnt til marki av Lansdowne, en ny tittel som ble opprettet for ham. Etter hans død ble biblioteket hans kjøpt av British Museum. Elektrisk sluttstykke. Et elektrisk sluttstykke er en elektromekanisk låseinnretning som benyttes for elektronisk kontroll av åpning av en dør. Oppbygging. Et elektrisk sluttstykke inneholder en elektrisk spole som mekanisk er knyttet til en metallisk leppe. Ved å kontrollere spenningstilførselen til spolen kan man bestemme om leppen skal være mulig å åpne eller ikke. Mekanismen er da konstruert slik at dersom leppen er i åpen stilling når spolen gis signal om å låse, kan den fortsatt lukkes, men ikke motsatt. Dersom det i låskassen brukes en falle, vil leppen være fjærbelastet siden fallen også er fjærbelastet og uansett vil passere leppen i låst posisjon. Ved bruk av reile vil leppen stå åpen til døren lukkes og leppen er da anlagt slik at den presses inn i lukket stilling når reilen treffer sluttstykket. Sluttstykket monteres i dørens karm og har normalt samme standardmål som en låsstolpe som vanligvis brukes hvor man kun har mekanisk avlåsing eller den elektroniske avlåsingen skjer ved hjelp av motorlås eller elektronisk låskasse. Funksjon. Alle elektriske sluttstykker opererer med enten normal (rettvendt) funksjon eller omvendt funksjon. I fagmiljø brukes også de engelske begrepene "fail-secure" og "fail-safe". Det finnes universelle sluttstykker som ved hjelp av en mekanisk innstilling kan omskiftes mellom rettvendt og omvendt funksjon. Normalt foretrekkes sluttstykker med omvendt funksjon i dører som brukes til evakuering av personell ved brann og andre nødsituasjoner, da disse dørene kan utstyres med en KAC-boks som lokalt bryter spenningen til døren når glasset knuses i boksen. Det er også tillatt å benytte rettvendte låser i rømningsveier, men man må da benytte knappevrider på innsiden av sonen man rømmer fra. Rettvendte låser ivaretar imidlertid ikke krav om tilbakerømning. Fordi dører normalt står låst størstedelen av døgnet vil sluttstykker med omvendt funksjon forbruke mer energi enn et rettvendt sluttstykke, noe som er en viktig faktor ved kartlegging av UPS-behov. Bruksområder. Elektriske sluttstykker er meget utbredt i næringsbygg, men anvendes relativt sjelden til eneboliger, hotellrom eller lugarer på passasjerskip. Ved skallsikring av ytterdører anvendes gjerne to sluttstykker med motsatt funksjon av hverandre (evt. ett sluttstykke og en motorlås), gjerne definert som "daglås" og "nattlås". I eksplosjonsfarlige miljøer benyttes det gjerne pneumatiske sluttstykker istedet for elektriske, siden gnister fra spolen i et elektrisk sluttstykke kan antenne brennbare gasser i luften. Rikule. En rikule eller kåte er en vanligvis halvkuleformet utvekst på stammen av bjerk, gran eller furu, som et resultat av en plantesykdom eller et virusangrep. Veden i disse er oftest hardere enn vanlig treverk, og og de er derfor populære for treskjærere og knivmakere. Formen gjør at de minste rikulene tradisjonelt blir brukt til å lage turkopper av, mens de største kan ende opp som fruktfat, treboller, barnevugger eller lamper, avhengig av formgiverens fantasi. Vanligst er det likevel at de blir gjort om til knivskaft og slireemner. Fenomenet rikuler har mange navn. De kan alternativt kalles Milivoje Novakovič. Milivoje Novakovič (født 18. august 1979 i Ljubljana) er en slovensk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den tyske klubben FC Köln og for som angrepsspiller. Klubbkarriere. Novakovič begynte sin karriere med ungdomsfotball i den lokale klubben Olimpija Ljubljana, men meldte overgang til den østerrikske klubben ASK Voitsberg i 2002. Etter å ha spilt der i én sesong dro han videre til Mattersburg, hvor han også spilte én sesong men med flere seriekamper. Sesongen etter dro han til storklubben LASK Linz, hvor han fikk én sesong med over 20 kamper, før han dro fra Østerrike og til den bulgarske klubben Litex Lovech. Han fikk sitt gjennombrudd under 2005/2006-sesongen i Litex Lovech, blant annet som klubbens toppscorer og gjennom klubbens deltagelse under 2007, hvorpå han dermed ble lagt merke til av flere europeiske klubber. I august 2006 ble han klar for den tyske klubben FC Köln i en overgang verdt €1,5 millioner euro, og i 2007/2008-sesongen var han toppscorer i 2. Bundesliga. I midten av september 2008 ble han valgt til kaptein av daværende trener Christoph Daum, men mistet dette gjennom en disputt med påfølgende trener Zvonimir Soldo i november 2009. Internasjonal karriere. Novakovič fikk sin landslagsdebut for våren 2006 og scorte sine første mål som ekte hat-trick i vennskapskampen mot den 31. mai 2006. Han har siden debuten spilt i underkant av 40 landskamper og scoret 16 mål. Han var for øvrig én av 23 spillere som ble tatt med i den slovenske troppen til VM i fotball 2010 av landslagtrener Matjaž Kek. Somalsk shilling. Somalisk shilling er myntenheten som brukes i Somalia. Frem til 1991 var den svært stabil og var bundet med sine britiske tvillingverdier. I 1991 begynte verdien å stagnere, særlig med tanke på intern uro i landet. Somaliland har utstedt sin egen valuta (Somalilandsk shilling) og i større grad begynte man å bruke Dollar, og senere Euro i landet. I dag har man klart å få øket verdien til Somalisk shilling, takket være en viss stabilisering i landet, noe som man håper fører til at man får en sterkere økonomisk vekst på lang sikt. Tadsjikisk somoni. Somoni er myntenheten i Tadsjikistan. Den ble innført den 30. oktober 2000 for å erstatte den Tadsjikiske Rubel, som var svært bundet til den gamle sovjetiske Rubel. Valutaen er oppkalt etter den nasjonale helten Ismail Samani, som også kan staves som Somoni. Bojan Jokić. Bojan Jokić (født 17. mai 1986 i Kranj) er en slovensk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den italienske klubben klubben Chievo Verona og for som venstreback. Klubbkarriere. Jokić startet sin fotballkarrière i klubben Triglav Kranj i 2003, hvor han fikk 57 seriekamper frem til 2005. Deretter spilte han Gorica, hvor han vant det slovenske seriemesterskapet i 2006. Etter dette ble han utenlandsproff da han meldte overgang til Sochaux og den franske toppdivisjonen Ligue 1 i 2007. Etter å ha spilt i overkant av 40 kamper for den franske klubben gikk han i januar 2010 på en utlånsavtale til den italienske klubben Chievo som skulle vare til juni 2010, men i mai samme år ble det klart at avtalen med Chievo ble gjort permanent. Internasjonal karriere. Jokić debuterte for s herrelandslag som 19-åring den 28. februar 2006. Han fikk sitt første landslagsmål for Slovenia i en vennskapskamp mot den 3. mars 2010. Han var for øvrig én av 23 spillere som ble tatt med i den slovenske troppen til VM i fotball 2010 av landslagtrener Matjaž Kek. TECO gasskraftverk. TECO gasskraftverk er et varmekraftverk i Thailand. Det har en installert produksjonskapasitet på 700 MW. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd med driftsstart i 2000. Nam Phong kraftverk. Nam Phong kraftverk er et varmekraftverk i Thailand. Det har en installert produksjonskapasitet på 710 MW. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Operatør er det statlige energiselskapet EGAT. Nong Chok kraftverk. Nong Chok kraftverk er et varmekraftverk i Thailand. Det har en installert produksjonskapasitet på 488 MW. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Operatør er det statlige energiselskapet EGAT. Den norske skolen i Málaga. Den norske skolen i Málaga er en norsk privatskole som ligger i Benalmádena kommune vest for Málaga by i Spania. Skolen er godkjent som 10-årig grunnskole, men har også godkjenning for Vg1 (studieforberedende). Den svenske skolen i Fuengirola tilbyr ytterligere videregående opplæring etter svensk modell. Svensk gymnasiemodell gir studiekompetanse i Norge. Den norske skolen blir drevet etter norsk læreplan, men i henhold til spansk lovverk er det obligatorisk spanskopplæring på alle klassetrinn. Skolen har hatt et varierende elevtall, men har de seneste årene hatt ca. 70 elever. Bakgrunnen for etableringen av skolen var et behov for at nordmenn som hadde opphold i Andalucia, skulle ha et undervisningstilbud for sine barn. Skolen drives av ACN som er en spanskregistrert organisasjon. Australian National Airways. Australian National Airways var et australsk flyselskap som fikk kort levetid. Selskapet ble grunnlagt i 1929 av Charles Kingsford Smith og Charles Ulm. Selskapet begynte operasjoner i januar 1930. Ved oppstarten ble det anskaffet fem Avro 618 Ten, tre-motors fly tilsvarende Kingsford Smiths berømte "Southern Cross". Selskapet startet med flyvninger mellom Sydney og Brisbane og Sydney – Melbourne, Allerede etter et års drift måtte selskapet avvikles. I løpet av den korte tiden hadde to av flyene havarert, begge i 1931 et i mars 1931 i Britisk Malaysia og et annet i november 1931 i de australske alper. Flåte. Da selskapet ble oppløst ble "Southern Moon" kjøpt av Ulm som modifiserte flyet for lang-distanse flyvninger. De to andre ble solgt til et annet australsk selskap. Slattumsrøa naturreservat. Slattumsrøa naturreservat er et skogsområde i Lillomarka, Nittedal kommune, og utgjør 1443 da. Naturreservatet ligger vest for Skytta i Nittedal, og er avgrenset av kraftlinje i øst, lysløype i sørøst og av fylkesgrensa mot Oslo i sørvest. Innenfor reservatet ligger tjernene Romstjern, Lusevasan og størstedelen av Bleiktjern, som alle drenerer til Steinbruvannet i Oslo utenfor reservatet. Formålet med naturreservatet er å bevare et større område med gjenværende gammelskog med dets biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser. Området har en betydelig mengde med dødved og elementer med dødvedkontinuitet. Området har en særskilt vitenskapelig og pedagogisk betydning som et eksempel på denne type skog i lavlandet på Østlandet, og en egenart i form av til dels store grantrær og rike vegetasjonstyper. Zlatko Dedič. Zlatko Dedič (født 5. oktober 1984 i Bihać) er en slovensk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den tyske klubben klubben Bochum og for som angriper. Klubbkarriere. Dedič begynte sin karriere med ungdomsfotball i Koper og fikk tre seriekamper med klubben i perioden 2000 til 2001. Etter dette ble han utenlandsproff i den italienske klubben Parma, hvor han slet med å få spilletid på førstelaget. Dette gjorde at han ble utlånt til Empoli i 2004/2005-sesongen og Cremonese i andre halvdel av 2005/2006-sesongen, begge klubbene i Serie B. Han fikk sin debut i Serie A den 21. september 2005 mot AS Roma og fikk tilsammen 16 kamper i løpet av fem år i Parma. Han forlot klubben vederlagsfritt på en Bosmanovergang i januar 2007 og skrev deretter under på en kontrakt med Frosinone i Serie B. I januar 2008 ble han lånt ut til Piacenza og ble gitt den tidligere spillerdrakten til Daniele Cacia, som hadde dratt til Fiorentina. Etter åtte år i italiensk fotball forlot han Frosinone den 3. juni 2009 for å skrive under på en treårskontrakt med den tyske klubben Bochum. Internasjonal karriere. Dedič fikk sin landslagsdebut for den 28. mars 2008 i en VM-kvalifiseringskamp mot og fikk sitt første landslagsmål i en VM-kvalifiseringskamp mot den 6. september 2008. Han ble siden en sentral spiller i Slovenias vellykkede kvalifisering til VM i fotball 2010 og scorte vinnermålet i den avgjørende playoff-kampen mot. Dedič var for øvrig én av 23 spillere som ble tatt med i den slovenske troppen til VM i fotball 2010 av landslagtrener Matjaž Kek. Francesca Schiavone. Francesca Schiavone, ASB Classic 2010 Francesca Schiavone (født 23. juni 1980 i Milano, Italia) er en italiensk tennisspiller. Matthew Reilly. Matthew John "Matty" Reilly (født 2. juli 1974 i Sydney) er en australsk forfatter kjent for sine actionfokuserte historier. Andraž Kirm. Andraž Kirm (født 6. september 1984 i Ljubljana) er en slovensk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den polske klubben klubben Wisła Kraków og for som midtbane eller ving. Klubbkarriere. Kirm startet sin fotballkarriere i 1991 som guttespiller hos den lokale klubben NK Šmartno, og i 2002 dro han til NK Slovan hvor han fikk omlag 17 seriekamper på to sesonger. I 2004 dro han videre til NK Svoboda i hjembyen, hvor han etablerte seg som førstelagsspiller og pådro seg oppmerksomhet fra større klubber. På sommeren 2005 skrev han kontrakt med den slovenske førstedivisjonsklubben NK Domžale, og i andre halvdel av 2005/2006-sesongen etablerte han seg fast på førstelaget. I løpet av 2006/2007-sesongen og 2007/2008-sesongen var han med på å vinne flere titler med klubben. På sommeren 2008 gikk det overgangsrykter som satte Kirm i forbindelse med den italienske Serie A-klubben Chievo Verona, men han forble i NK Domžale i ytterligere ett år, hvor han også fikk spille kvalifiseringskamper til Mesterligaen med klubben. Den 2. juli 2009 dro han til den polske klubben Wisła Kraków hvor han skrev under på en femårskontrakt. Internasjonal karriere. Kirm fikk sin landslagsdebut for i august 2007 i en vennskapskamp mot i Podgorica. Siden denne kampen har han mer eller mindre spilt fast på landslaget. Hans første landslagsmål kom i en VM-kvalifiseringskamp mot den 12. august 2009. Kirm var for øvrig én av 23 spillere som ble tatt med i den slovenske troppen til VM i fotball 2010 av landslagtrener Matjaž Kek. Glienicker Brücke. Glienicker Brücke, sett fra Potsdam siden Glienickebrua går over vassdraget Havel og forbinder Berlin (området Wannsee i bydelen Steglitz-Zehlendorf) med Potsdam. Brua ble berømt gjennom tre agentutvekslinger som fant sted under den kalde krigen, og i lys av blant annet dette var brua et av få steder i verden der Sovjet-makten stod i et direkte konfronterende forhold til den USA-ledete vestmakten, jamført med Panmunjom i Korea. Nord for brua finner man Jungfernsee, i sør Glienicker Lake og Tiefe See. Bundesstraße 1 går over brua og under finner man forbindelseskanaler mellom Havel og Teltowkanalen. Slottet Jagdschloss Glienicke finnes like ved og det er idag den sosialpedagogiske utdanningsinstitusjonen i Berlin-Brandenburg Den første utvekslingen. Utvekslingen foregikk den 10. februar 1962 da oberst Rudolf Iwanowitsch Abel, Sovjetunionens toppspion i USA, ble utvekslet med piloten Francis Gary Powers, kjent fra U2-affæren, som var skutt ned over Sverdlovsk i Sovjetunionen to år tidligere, under et etterretningstokt som gikk fra Peshawar i Pakistan og som var ment å skulle ende i Bodø i Norge. Den andre utvekslingen. Tyve år senere foregikk den andre utvekslingen. Wolfgang Vogel, DDRs forhandler hadde kommet til en avtale med Vest-Tyskland om å utveksle 25 personer som satt fengslet i DDR mot fire sovjetrussiske spioner som var arrestert av CIA. Den 11. juni 1985 ble således 23 personer som var arrestert i Øst-Tyskland utvekslet mot de fire sovjetrussiske spionene som satt fengslet i vest. Den tredje utvekslingen. Den 11. februar 1986 ble fem personer som satt arrestert i Øst-Tyskland utvekslet mot fem personer som satt arrestert i Vest-Tyskland. Gustav II Adolfs galeiflåte. Den svenske «løven fra Norden», kong Gustav II Adolf av Sverige, var kjent som en viktig militærreformator av krigsmakten som skulle gjøre den svenske stormaktstiden mulig på 1600-tallet. Hans største og meste kjente innsats i Flottan, den svenske marine etter 1522, er byggingen og sjøsettingen av regalskipet «Vasa» i 1628, som nå er satt i museum etter å ha blitt berget. Hovedparten av kreftene hans var imidlertid konsentrert om de landbaserte styrkene som skulle settes på prøve mot sine fiender i Polen-Litauen og det tysk-romerske riket. Som ledd i hans arbeid ble en ny flåte av rofartøyer for å gi styrkene amfibisk kapasitet og transportsmidler langs vannveier bygd i løpet av Gustav II Adolfs regjeringstid, deriblant over 40 galeier. Karl IXs galeiene. Den unge svenskekongen som overtok kronen den 1. desember 1611 etter sin fars død den 30. oktober, arvet den gamle militærmakten fra Gustav Vasas dager, deriblant en marinestyrke av rofartøyer, de fleste galeier av eldre design. I dette tidspunktet hadde en dansk-svensk krig, Kalmarkrigen, brutt ut. I ledd med den eldre forsvarsdoktrinen fra Gustav Vasas tid var de fleste svenske galeiene sendt sørover til Kalmarsund for å støtte Kalmar by og deretter Kalmar slott som var satt under beleiring av danskene. Sjøoperasjonene i Kalmarsund i året 1611 mellom den dansk-norske fellesflåten og den svenske flottan så en «privat krig» mellom rofartøyer fra begge parter. Christian IV hadde sendt en eskorte på ni til ti "«rorsjagter»", en eiendommelig fartøystype med nær slektskap med galeien, til Kalmarsund for å støtte Erik Urne som skulle sette slottet under en blokade. I sommeren hadde begge parter sendt galeier og rorsjagter samt skjærbåter til farvannet nord for Kalmar. Den svenske skjærgårdsflåten fra Stockholm kom i flere skarpe trefninger med danskene, den største var sjøslaget den 30. juni 1611 på farvannet mellom Kalmar by og Ryssby i nord. Den danske overlegenheten til sjøs med deres orlogsskipene avverget den svenske flåten med seilskipene fra å unnsette slottet som deretter overga seg den 3. august. De svenske galeiene kunne ikke ta opp kamp med de sterkere orlogsskipene som dertil hadde viktig assistanse av deres egne galeier og rorsjagter langs Smålandskysten. I det neste året ble Öland og den østre svenskekysten utsatt for krigshandlinger av de danske flåtestyrker som støttet på sterk svensk motstand. Christian IV forsøkt å ødelegge den svenske krigsflåten med et angrep på Vaxholm ti sjømil øst for Stockholm, men svenskene hadde forskanset seg under beskyttelse av kanonene på festningen i Vaxholm. Ikke lenge etter ekspedisjonen til Stockholms skjærgård i august-september 1612 ble det sluttet fred mellom Danmark-Norge og Sverige. Den svenske galeien i 1620-årene. Kontrakter for bygging av den svenske galeien i Gustav II Adolfs regjeringstid har blitt bevart, slik at man vet hvor store disse var, og deretter flåtelister som oppga opplysninger om bestykning ombord på galeiene. Den eldre designen på 1500-tallets galeien var nesten helt oppgitt, man hadde gått over til en ny design på kravellbygde rofartøyer med en normal kjøllengde på 60 fot (18 m), normalstørrelsen på galeien i året 1625 skulle være på 60 fot i kjøllengde, 13 fot (3,9 m) i bredde og 3-4 fot (0,9-1,2 m) i dypgang. Nesten lik stor som en kanonsjalupp fra slutten på 1700-tallet. Den var også svakt bestykket i sammenligning med eldre galeier med to små kanoner med kalibre på 1, 2 eller 3 pund. Men den svake bestykningen bare var ment for selve fartøyet som ifølge den nye doktrinen fra 1624 skulle ha "«stormstykker»", kort og lette skyts av grov kaliber for bruk av hagl og annet ammunisjon ment mot personell. Noen av disse stormstykkerne var stort opptil 24-punds. Dette spesielle skytset normalt var ikke montert ombord på disse galeiene. Tanken var å benytte disse mindre galeiene som landstigningsbåter med artilleri til støtte for troppene under angrep på land. Utseendet på den svenske galeien muligens er kjent for ettertiden gjennom en tegning av rigaborgeren Georg Schwengel fra 1621. Tegningen viser fem rofartøyer med en mast og latinerseil, entens av Rigaflotiljen som forsvarte byen Riga under den svenske beleiringen eller av den svenske flotiljen på syv galeier som en del av sjøblokaden. Disse hadde stridsplattformer med flere kanoner (Svenska Flottans Historia bind 1, side 235). Med tegningen som utgangspunktet ble utseendet rekonstruert av Göte Göransson for hans bokutgivelser deriblant «Gustav II Adolf och hans folk» i 1994. På side 210 er en tegning av galei vist med en stormast og en formast, kahytte akterut og forskipet var uten synlig artilleri. Gustav II Adolfs galeiflåte. Den svenske militærmakten i årene mellom 1618 og 1632 hadde over 40 galeier, mesteparten var bygd og sjøsatt i den første halvdelen av 1620-årene etter Gustav II Adolf hadde restartet krigen mot Polen-Litauen i 1621. Det første målet for svenskene under erobringen av Livland var storbyen Riga som ble satt under beleiring fra den 13. august. Etter Riga hadde overgitt seg, måtte svenskene vernet om deres vinninger. En mindre operasjon av et titall galeier med tropper ombord ble kronet med suksess i juli 1622 da en polsk militærleir utenfor Mitau ble overfalt og jaget bort. Den livlandske topografien er gjennomskåret av flere elver deriblant Düna og Aa, som var benyttet som effektive vannveier for transport og væpnede ekspedisjoner i eldre tid. Angrepet på polakkene ved Mitau demonstrerte viktigheten av en elveflåte som kunne frakte soldater og våpen mot viktige beliggenheter i landskapet. Etter våpenhvilen fra 27. november 1622 utgikk i mars 1625, startet svenskekongen felttoget mot Kokenhausen som en del av en bred offensiv, understøttet av en svensk elveflåte medregnet 24 galeier langs elven Düna. Flere svenske hærer marsjerte framover på det livlandske landskapet i løpet av sommeren og klarte å presse ut det polske nærværet med unntak av Dünaburg. I det neste året, 1626, startet Gustav II Adolf en ny front med et angrep på Preussen, dermed startet «den prøyssiske krigen». En svensk armada på over 150 fartøyer med 14 000 mann ombord kom til byen Pillau i den brandenburgske delen av Østpreussen i slutten på juni. Med Pillau som springbrett, startet svenskene de første felttoger mot Polen og fristaden Danzig. Den prøyssiske krigen fra 1626 til 1629 hendt i Østpreussen som var gjennomskåret av flere vassdrager og elver med utløp mot den grunne Danzigbukten, fra bukten måtte de svenske flåtestyrkene sette hele kyststrekningen inkludert Danzig under observasjon med deres fartøyer deriblant galeiene. 24 galeier i sommeren 1626 seilte oppover elven Weichsel for å ta herredømme over vassdraget og dermed avverget enhver tilløp på polske motangrep med marinestyrker enten fra innlandet eller fra de prøyssiske havnebyene. I forbindelse med operasjonene i Preussen ble galeiene etter hvert dels avløst av den lokale fartøystypen struss, små grunngående seilfartøyer fra den sørøstre kysten av Østersjøen. Strussene vist seg bedre egnet for de lokale forholdene i Livland og Østpreussen enn den svenske galeien, og var dessuten lettere å håndtere samtidig som galeiens tiltenkte roller etter hvert var overtatt av den nye fartøystypen. Ved slutten på den prøyssiske krigen i 1629 var galeiene nesten helt erstattet av strussene. All galeibygging hadde opphørt i midten av 1620-årene. Den svenske intervensjonen i Trettiårskrigen i sommeren 1630 med en hær på 13 242 soldater så ikke galeienes deltagelse ettersom man hadde erstattet disse med andre fartøyer. Men det var fremdeles et behov for ambifisk kapasitet og militær kontroll på de tyske elvene som var sin tids viktigste kommunikasjoner. De svenske hærene måtte ha forsyninger med egne transport, og de tyske vannvegene ble dermed meget viktig for svenskene. Ved Gustav II Adolfs død i 1632 var bare ti galeier tilbake i den svenske flåten. Disse var ment som en del av forsvaret av Sverige som sett i krisetid. I 1623 var 13 galeier satt i beredskap i Stockholms skjærgård under en alvorlig krise som nesten gikk over i krig med Danmark i det neste året. 24 galeiene var satt i beredskap i Stockholm fram til krisen var over. Etter kongens død var det ikke lenge et behov for galeiene enten av den eldre eller den nye design. All bygging og bemanning av galeiene i Sverige opphørt for godt for flere tiår. FNs høykommissær for menneskerettigheter. FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR (Office of the UN High Commissioner for Human Rights), tidligere kalt UNHCHR) er en spesialavdeling i FN-systemet som ble opprettet i 1994 etter påtrykk fra bl.a. de nordiske land og på basis av en anbefaling fra verdenskonferansen om menneskerettigheter i 1993. Høykommissæren har formell rang som visegeneralsekretær i FN. Høykommissærens kontor arbeider for å fremme mennekserettighetenes posisjon i verdenssamfunnet. Avdelingens arbeid er rettet mot myndigheter i form av direkte rådgiving, forpliktende avtaler og traktater, samt med etablering og bygging av statlige og ikke-statlige institusjoner. Nicolas de Condorcet. Marie Jean Antoine Nicolas de Caritat, marquis de Condorcet (født 17. september 1743 i Ribemont i Aisne, død 28. mars 1794 i Bourg-l'Égalité (Bourg-la-Reine)), var en fransk filosof, matematiker og tidlig statsviter, som blant annet utviklet Condorcet-metoden. Han gjorde seg til talsmann for en fri markedsøkonomi, gratis offentlig utdannelse, konstitusjonalisme og likestilling mellom kjønn og etnisiteter. Hans ideer og forfatterskap var dypt plantet i opplysningstidens frihets- og fornuftstenkning. Liv. Condorcet ble født i Ribemont i Aisne, og nedstammet fra Caritat-slekten, som tok navn fra sin hjemby Condorcet i Dauphiné. Faren døde tidlig, og han ble oppdratt av sin dypt religiøse mor. Han fikk sin utdannelse ved jesuittenes fakultet i Reims og ved Collège de Navarre i Paris, hvor han hurtig viste sine intellektuelle evner, og hvor han fikk sine første offentlige utmerkelser i matematikk. Seksten år gammel fikk han anerkjennelse av Alexis Clairault og Jean le Rond d'Alembert, som snart ble hans lærer. Fra 1765 til 1774 konsentrerte han seg om naturvitenskap. I 1765 gav han ut sitt første matematiske verk, "Essai sur le calcul intégral", som ble godt mottatt, og ble grunnlaget for hans karrière som vel ansett matematiker. Han utgav med tiden mange flere artikler, og 25. feburar 1769 ble han valgt inn i Det kongelige vitenskapsakademi (Académie royale des Sciences). I 1772 utgav han en artikkel om integralregning som ble viden kjent som et banebrytende verk innen flere områder. Like etter stiftet han bekjentskap med økonomen Jacques Turgot, som ble hans venn. Turgot ble administrator under Ludvig XV i 1772 og "Contrôleur général des finance" (tilsv. finansminister) under Ludvig XVI i 1774. Condorcet fikk internasjonal anerkjennelse og arbeidet med kjente vitenskapsmenn som Leonhard Euler og Benjamin Franklin. Han ble æresmedlem av flere utenlandske akademier og selskaper, som Det kongelige vitenskapsakademi i Sverige (Kungliga Vetenskapsakademien, 1785), såvel som i Tyskland, Russland og De forente stater. Politisk karrière. I 1774 ble Condorcet utnevnt av Turgot til generalinspektør ved Monnaie de Paris (den kongelige mynt). Heretter konsentrerte Condorcet seg mer om filosofiske og politiske spørsmål enn de rent matematiske. I de følgende år forsvarte han menneskerettigheter, og særlig kvinners og sorte menneskers rettigheter (d.v.s. ved å kjempe mot slaveriet i koloniene). Han var en tilhenger av idealene som lå til grunn for de nylig uavhengige Forente stater, og foreslo vidtrekkende (og nødvendige) politiske, administrative og økonomiske reformer i Frankrike. I 1776 fikk Turgot avskjed som finansminister, og Condorcet søkte avskjed som generalinspektør ved Monnaie, men denne ble avslått, og han fortsatte i stillingen til 1791. Han fortsatte å motta høythengende utmerkelser; i 1777 ble han permanent sekretær ved Académie des Sciences, og i 1782 ble han sekretær ved Academie Française. Condorcet skrev i 1786 Turgots biografi, "Vie de M. Turgot", som roste ham og hans økonomiske teorier. Condorcets paradoks. I 1785 skrev Condorcet en "Artikkel om anvendeligheten av analyse på sannsynligheten i flertallsbeslutninger", som er et av hans viktigste verker. Her kom han frem til flere betydningsfulle resultater, blant dem "juryteoremet", som sier at dersom hvert enkelt medlem av en gruppe er mer tilbøyelig enn ikke til å treffe den riktige beslutning, øker sjansene for at et flertall av gruppen stemmer for det riktige alternativet ettersom antallet medlemmer av gruppen økes. Her skrev han også om det som har blitt hetende Condorcets paradoks, nemlig at flertallets stemmepreferanser er intransitive når det foreligger tre eller flere alternativer, d.v.s. at flere alternativer kan få flertall i samme avstemning. Artikkelen inneholdt også skisser til det som nå kalles Condorcets metode, som brukes for å simulere parvise avstemninger i et valg. Han var motstander av Jean-Charles de Bordas metode, som går ut på at velgerne rangerer kandidatene slik de foretrekker, hvorpå kandidatene tildeles poeng etter hvilken plassering de fikk på den enkelte stemmeseddel. Condorcet var en av de første til å anvende matematikk systematisk i samfunnsvitenskapene. Andre verker. I 1786 arbeidet Condorcet med differensial- og integralregning, hvor han blant annet behandlet infinitesimaler, men dette verket ble aldri utgitt. I 1789 utgav han "Vie de Voltaire", hvor han støttet denne i hans kirkemotstand. I 1798 skrev Thomas Malthus sin berømte avhandling om befolkningsprinsippet, delvis som et svar til Condorcets syn på samfunnets perfeksjonerbarhet. I 1781 skrev Condorcet pamfletten "Tanker om negerslaveriet", hvor han fordømte slaveriet. Deputert. Condorcet hadde innledningsvis en ledende rolle da revolusjonen brøt ut i 1789. Han håpet på en rasjonell og liberal omstrukturering av samfunnet, og ble i 1791 valgt inn i nasjonalforsamlingen for Paris; her ble han valgt til sekretær. Han fikk forsamlingens tilslutning til sin modell for den offentlige skolen, og han skrev et utkast til en bourbonsk konstitusjon for det nye Frankrike. Han tok til orde for stemmerett for kvinner i flere artikler. Selv om han var partiløs, ble Condorcet forbundet med girondinerne, for han hadde mange venner blant dem, og de hadde flertall i Nasjonalforsamlingen mens han ledet den. Han ledet konstitusjonskomiteen som utarbeidet det girondinske konstitusjonsprosjektet, som inneholdt en menneskerettighetserklæring og en fremstilling av konstitusjonens prinsipielle grunnlag, foruten selve konstitusjonen. Da montagnardene under Robespierre i 1793 tok makten i Nasjonalkonventet, som hadde erstattet Nasjonalforsamlingen, skrev de sin egen konstitusjon. Condorcet var av prinsipp motstander av dødsstraff, og ønsket derfor ikke kongen henrettet, selv om han mente han burde stilles for retten. Da Marie-Jean Hérault de Séchelles, et annet medlem av konstitusjonskomiteen, skrev et utkast som ble kalt en Montagnard-konstitusjon, reagerte Condorcet med skarp kritikk, og ble anklaget for forræderi. 3. oktober 1793 ble han beordret arrestert. Arrestasjon og død. De påfølgende månedene holdt Condorcet seg skjult hos Mme. Vernet i rue Servandoni i Paris. Her skrev han "Esquisse d'un tableau historique des progrès de l'esprit humain" (Skisse til en historisk oversikt over menneskeåndens fremskritt), som ble utgitt etter hans død i 1795, og som regnes som en av opplysningstidens og historietenkningens betydeligste verker. Det fremstiller historien som fortellingen om vitenskapens fremskritt, tett forbundet med utviklingen innen lov og rett, og skisserer hvordan et fremtidig samfunn kan organiseres fullstendig rasjonelt innenfor vitenskapelige rammer. 25. mars 1794 forlot Condorcet sitt gjemmested og forsøkte å rømme fra Paris. To dager senere ble han arrestert i Clamart og fengslet i Bourg-l'Égalité (Bourg-la-Reine). Nye to dager senere ble han funnet død i sin celle. Antagelig begikk han selvmord med gift smuglet inn til ham, men det kan også ha dreiet seg om mord, ettersom man gjerne ville unngå offentlig henrettelse av en så populær mann. I 1989 ble Condorcet symbolsk begravet, 200 år etter revolusjonen. Hans levninger forsvant på 1800-tallet. Aleksander Radosavljevič. Aleksander Radosavljevič (født 25. april 1979 i Kranj) er en slovensk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den nederlandske klubben ADO Den Haag og for som defensiv midtbane. Klubbkarriere. Radosavljevič startet sin fotballkarriere i 1998 med den lokale klubben Triglav Kranj. Allerede etter én sesong dro han videre til toppklubben Celje, hvor han etablerte seg på førstelaget som defensiv midtbanespiller. Han markerte seg såpass at han tiltrakk seg oppmerksomhet fra flere europeiske toppklubber, og i 2002 ble han klar som utenlandsproff for den russiske klubben Shinnik Yaroslavl. Han slet med å etablere seg hos Shinnik Yaroslavl og ble derfor lånt ut til slovenske klubben Mura i 2003/2004-sesongen. Etter å ha spilt 70 kamper over to sesonger for Shinnik Yaroslavl dro han videre til den russiske rivalen Tom Tomsk og bidro med 60 kamper over to sesonger i den øverste russiske divisjonen før han dro vederlagsfritt til den kypriotiske klubben Larissa vinteren 2010. Internasjonal karriere. Radosavljevič fikk sin landslagsdebut for den 7. september 2003 i en EM-kvalifiseringskamp mot. Han var for øvrig én av 23 spillere som ble tatt med i den slovenske troppen til VM i fotball 2010 av landslagtrener Matjaž Kek. Fasanvej metrostasjon. Fasanvej med binavnet Solbjerg er en stasjon på Københavns metros linje M1 og M2. Fasanvej stasjon ligger hvor metroens trasé krysser Nordre Fasanvei på Frederiksberg. Før 25. september 2006 het stasjonen "Solbjerg" med binavnet "Fasanvej". Stasjonen ble åpnet 12. oktober 2003. Solbjerg stasjon var fra 13. desember 1986 til 1. januar 2000 stasjon på S-banen mellom Vanløse og Frederiksberg. Etter Frederiksberg stasjons stengning 20. juni 1998 var Solbjerg endestasjon inntil linjen ble nedlagt med tanke på å gjenåpne den som metrolinje. S-stasjonen lå i terrengnivå på vestsiden av Nordre Fasanvej, mens metrostasjonen ligger rett under jorden på østsiden. Etter nedgravningen av jernbanen sløyfet man Nordre Fasanvejsbroen, som før hadde ligget som en pukkel på den ellers så flate Fasanveien. I den forbindelse kom Fasankroen på østsiden «opp» i gateplan, mens Føtex på vestsiden ble oppusset og fikk inngang en etasje lengre nede enn før. Øresund metrostasjon. Øresund er en av Københavns metrostasjoner, og ligger på Amager. Den ligger på linje M2 mellom stasjonene Lergravsparken og Amager Strand. Øresund stasjon ble innviet i 2007, og ligger i takstsone 3. Amagerbanen. Amagerbanens "Øresundsvej Station" lå omtrent der hvor Øresund Station ligger nå. Selve stasjonsbygningen fra 1907 ble bygget ned i 2005 i forbindelse med metroanleggelsen, og planen er at den skal gjenoppstå på Frilandsmuseet i forbindelse med deres planer om en stasjonsby. Maxsat. "Maxsat" var et skandinavisk barne- og ungdomsprogram som gikk på TV3 høsten 1988. En av programlederne var norske Marianne Tveit. Konseptet var at tre skandinaviske ungdommer skulle møtes i studio og lage sine egne programmer. Milan Stanković. Milan Stanković (serbisk: Милан Станковић, født 9. september 1987 i Beograd) er en pop- og visesanger fra Serbia. Han er utdannet hjelpepleier. Stanković startet sin karriere som deltaker i den serbiske musikalkonkurransen Zvezde Granda, hvor han ble en publikumsfavoritt og via SMS-stemmegivning ble plassert på førsteplass i 12 av 14 konkurranser. Han nådde konkurransens superfinale, og ble gjenstand for betydelig oppmerksomhet i media. Med sangen Ovo je balkan deltok Stanković i 2010-utgaven av Eurovision Song Contest, hvor han med 72 poeng endte på 13. plass. Eva Simons. Eva Simons (født 27. april 1985 i Amsterdam) er en nederlandsk sanger og pianist. Hun ble kjent i 2004 da hun vant den nederlandske versjonen av realitetserien "Popstars" som del av det kortlevde jentebandet Raffish. I 2009 startet hun på sin solokarriere etter å ha spilt inn sin første single, Silly Boy, ble lekket ut på internett hvor den ble meget populær. Vardegga. a> i Arna sees bak hytten. Vardegga vanligvis kalt Vareggen er et fjell på 590 meter over havet i Arna og Åsane i Bergen. Vareggen er et populært turområde i Bergen, gjerne i kombinasjon med tur over Vidden til Ulriken eller Fløyen. Vareggen nås like lett fra Bergen, Åsane eller Arna. Vikinghytten på Vareggen er åpen hver søndag hele året gjennom fra 10.30-14.30 unntatt i juli. Den andre hytten som ligger der har litt ulike navn som Fjellhytten, Arnahytta og Speiderhytten. Begge hyttene sees tydelig mot himmelranden fra E16 ved Gaupås. "Vi bryr oss marsjen" er et årlig arrangement som går fra Flaktveithallen til Vareggen. Vardeggen Opp er et motbakkeløp som ble første gang arrangert av Flaktveit Idrettsklubb i 2010. Løpet er på 6 km og med en høydeforskjell på 475 meter. Adem. Adem er en tyrkisk form av mannsnavnet "Adam", som er det hebraiske ordet for «mann». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Heland & Heland. "Heland & Heland" var et norsk underholdningsprogram som gikk på NRK-TV våren og sommeren 1993. Programledere var Knut Borge og Tore Skoglund. Programmet gikk på lørdagskveldene. Programmet ble dårlig mottatt av seerne. Kastrup Lufthavn stasjon. Kastrup Lufthavn stasjon (eller Københavns Lufthavn, Kastrup stasjon'") er en underjordisk jernbanestasjon som ligger under Kastrup lufthavns Terminal 3 på østsiden av Amager. Stasjonen betjener rundt 20 000 passasjerer (2007) per dag, hvilket gjør den til Danmarks tredje mest trafikkerte stasjon. Den ble innviet den 27. september 1998, samtidig med den tidligere nevnte Terminal 3, og ligger på Øresundsbanen mellom København H og Malmö C. I 2007 fikk den også tilknytning til metronettverket i København. Den betjenes av både Øresundstog og såkalte intercitytog fra Jylland, samt tog mellom København og Göteborg, Ystad og Stockholm. Historie. Stasjonsanlegget ble konstruert i perioden 1993–1998, med et samlet areal på omkring 5.000 m², og hvor utgiftene forbundet med byggingen kom opp i godt 150 mill. danske kroner. Den ble bygget for å avlaste trafikken på motorveien mellom København og Kastrup, ved at de reisende kunne ta tog til flyplassen istedenfor buss. Stasjonen, ble sammen med nevnte terminal innviet den 27. september 1998 av Kronprins Frederik med det offisielle snorklippet ved et VIP-arrangement - i forbindelse med åpningen av togforbindelsen over Øresund i sommeren 2000. I juli 2000 åpnet Øresundsforbindelsen, som forbinder København og Danmark med den svenske byen Malmö med tog- og veibro. Den 8. september 2005 ble det avholdt et reisegilde på den kommende metrostasjonen. ovenfor Kastrup Lufthavn stasjon. Denne skulle bli innviet i forbindelse med den tredje fasen til Københavns metro, og åpnet den 28. september 2007, med navn "Lufthavnen". Metrostasjonen ligger i Terminal 3, og blir betjent av tog inn mot Vanløse hvert 6. minutt. I 2009 ble et nytt prosjekt igangsatt av Vilhelm Lauritzen Arkitekter, som skulle rekonstruere stasjonshallen for en mer enhetlig design. Dette innebar blant annet å flytte aviskioskene og caféene fra midten av stasjonshallen til sidene, slik at man kunne få en mer åpen, torv-lignende ankomsthall over perrongene, som skulle forhindre kaos og trengsel mellom reisende fra hvs. metro, tog og fly. Fra 3. januar 2007 og frem til utgangen av juni 2007 kjørte DSB en forsøksordning med informasjonsvakter, som bemannet togperrongene på stasjonen fra tidlig morgen til sen aften for bl.a. å tilby passasjerene assistanse med veiledning og hjelp med å få bagasje inn og ut av togene, så inn- og utstigning samt avgang kunne gå raskere og lettere. Resultatet har gitt flere punktlige togavganger til og fra stasjonen, og togenes punktlighet har nå steget til 92,2 %. og det er samtidig skjedd en kraftig reduksjon i lommetyveri. Utforming. Den underjordiske jernbanestasjonen er designet av tegnestuen Vilhelm Lauritzen Arkitekter med A/S Øresundsforbindelsen som byggherre i samarbeid med S (KLH). Stasjonen er bygget som en åpen sideperrongstasjon (to plattformer) med to spor og en 7 meter bred elegant glassoverdekkning av banegraven langs hele stasjonen. Det overordnede målet bak stasjonens utforming har, ifølge arkitekten, vært å "skape et intrykk av letthet og trygghet". Det har blitt lagt ned mye arbeid i den arkitektoniske helheten, slik at det lyse, vennlige og imøtekommende skandinaviske preget tydelig videreføres fra Terminal 3s romlighet og konsekvente bruk av stål, glass og granitt. Hele anlegget foretar en dreining i planet som følge av den valgte linjeføringen av jernbaneskinnene frem mot Øresundstunnelen. Perrongveggene har blitt utsyrt med støyreduserende hullplater, som viser frem en rekke av bilder med Øresundsregionens «fordeler». Fotograf Lennart Søgård-Høyer har tatt bildene, som er «reportasjeaktig iscenesatt» med en innebygget fotografisk logo, som seeren oppfordres til å finne. DSB sitt reisesenter (billettkontor) befinner seg ovenfor stasjonen i Terminal 3, og bemannes av rundt 20 ansatte innenfor en av Danmarks lengste åpningstider (klokken 6 til 23). Alle intercity-tog (IC 3), som har stasjonen som sitt startpunkt, kommer direkte fra DSBs Klargjøringssenter som ligger på den konstruerte halvøyen, som Øresundsforbindelsen passerer. Rengjøringen tar mindre enn en time, hvorpå toget er nyvasket og nypusset. Det er anlagt spor rundt stasjonen, som benyttes av godstog. Disse togene kan av sikkerhetshensyn ikke kjøre gjennom den underjordiske passasjerstasjonen. Låskasse. En låskasse er en mekanisk anordning som utgjør den sentrale delen i en dørlås. Låskassen monteres i dørbladets utfreste spor og gir plass for montasje av dørhåndtak, dørsylinder, knappevrider, blindlokk etc. på hver side av døren. I den delen som stikker ut av dørbladets front vil det sitte en eller flere faller, reile eller begge deler. Til dører med smekklås benyttes som regel kun falle(r) i låskassen, og på låskasser med dobbel falle kan man normalt velge å tvinge den ene fallen i åpen posisjon ved hjelp av en mekanisk bryter eller en spesialnøkkel. Det er normalt da låsefallen som er knyttet til sylinder eller vrider man kan overstyre på denne måten. For å unngå dirking av den fjærbelastede låsefallen er det normalt lagt inn en "sperrefalle" i tillegg som lukkes mot låsstolpen eller sluttstykket når døren lukkes. Så lenge denne sperrefallen er lukket vil det ikke være mulig å presse inn låsefallen. Det finnes også elektroniske låskasser der elektronikken styrer den mekaniske koblingen mellom håndtak og falle/reile. Standarder. Det finnes flere standarder når det gjelder mål på låskasser, men i hovedsak skilles det mellom europeiske systemer (EURO) og amerikanske (ANSI). Eldre standarder. Disse standardene er ikke i bruk lenger i nye dører, men erstatningslåskasser blir fortsatt produsert. Dørhåndtak. Et dørhåndtak eller dørvrider er den delen av en dørlås som benyttes for å åpne en dør. Normalt er håndtaket mekanisk koblet til en falle i låskassen som gjør at dreiebevegelsen hånden skaper ved å trykke ned håndtaket trekker inn den fjærbelastede fallen. Et dørhåndtak kan være et utsatt punkt når det gjelder smitteoverføring, og vies gjerne ekstra oppmerksomhet ved renhold for hygienens skyld. Christianshavn metrostasjon. Christianshavn er en underjordisk metrostasjon i den danske hovedstaden København, under plassen med samme navn (Christianshavns torv). Stasjonen blir betjent av både Linje M1 og M2 i Københavns metrosystem. Stasjonen åpnet for den nybygde metrostrekningen Vestamager–Nørreport 19. oktober 2002. Det finnes vekslingsmuligheter til diverse busslinjer. Etter stasjonen deler linjene seg fra hverandre og kjører videre på egne strekninger. Ya Mustafa. «Ya Mustafa», også stavet Ya Mustapha, er en berømt egyptisk sang av uklar opprinnelse, hvis tekst er satt sammen av tre forskjellige språk: Arabisk, fransk og italiensk. Det er også versjoner på gresk og tyrkisk, som er populære i de respektive landene. Sangens melodi likner gresk musikk. Den ble meget populær i 1950- og 1960-årene. Sangen har blitt fremført i mange forskjellige versjoner med mange forskjellige artister verden over. Én av de første som spilte den inn på plate var den tyrkisk-franske sangeren Dario Moreno. Sangen ble populær i Europa ved hjelp av den egyptiskføde libanesiske sangeren Bob Azzam. Hans versjon ble utgitt i Frankrike i 1960. Den ble også populær på den britiske singlelisten, hvor den lå i 14 uker med nummer 21 som høyeste plassering. Bruno Gigliotti, broren til Dalida, har gjort en coverversjon av sangen. Den har også vært med i noen få egyptiske filmer, innbefattet én med skuespilleren Ismail Yassin i hovedrollen fra 1950-årene og en annen med Sabah fra samme periode. I 1975 ble sangen fremført av den tyrkiskkypriotiske sangeren og skuespilleren Nil Burak. Andre artister som har gjengitt den eksakt samme sangen innbefatter den libansiske sangeren Reeda Boutros og den amerikanske sangeren og skuespilleren Angélica María. Denne sangen, med en melodi i gresk musikkstil og flerspråklig tekst, kan betraktes som en historisk tributt til den kosmopolitiske æraen til den egyptiske byen Alexandria. Under den æraen hadde Alexandria en stor kosmopolitisk flerspråklig koloni, hovedsakelig bestående av grekere, jøder og italienere. En stor del bodde i distriktet Attarine, hvor sangens hendelser finner sted. Sangens refreng er "«Chrie, je t'aime, chérie je t'adore, como la salsa del pomodoro»". Norsk versjon. Otto Nielsen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Mustafa». Lares gasskraftverk. Lares gasskraftverk er et varmekraftverk ved Coimbra i Portugal. Det har en installert produksjonskapasitet på 862 MW, fordelt 2 x 431 MW på gassturbiner i et kombinasjonsverk. Anlegget ble påbegynt 2007, og stod ferdig i august 2009. Brenselkilden er naturgass. Operatør er EDP Producao, og utstyret og arbeid er levert av General Electric, Doosan, m.fl. Grete Eliassen. Grete Eliassen er en norsk skisportsutøver. Hun tok bronse for Norge i slopestyle fristil i X-Games i 2010. Ribatejo gasskraftverk. Ribatejo gasskraftverk er et varmekraftverk ved Lisboa i Portugal. Det har en installert produksjonskapasitet på 784 MW, fordelt 2 x 392 MW på gassturbiner i et kombinasjonsverk. Anlegget ble påbegynt 2002, og stod ferdig i 2004. Brenselkilden er dieselolje og LNG naturgass. Operatør er EDP Producao, og utstyret og arbeid er levert av Siemens, m.fl. Tapada do Outeiro kraftverk. Tapada do Outeiro kraftverk er et varmekraftverk ved Coimbra i Portugal. Det har en installert produksjonskapasitet på 990 MW, fordelt 3 x 330 MW på gassturbiner i et kombinasjonsverk. Anlegget ble påbegynt 1997, og stod ferdig i 1999. Brenselkilden er fyringsolje og naturgass. Operatør er Turbogas Produtora Energetica SA, og utstyret og arbeid er levert av Siemens, Koch, m.fl. Alto de Mira kraftverk. Alto de Mira kraftverk er et varmekraftverk ved Lisboa i Portugal. Det har en installert produksjonskapasitet på 198 MW, fordelt 6 x 33 MW på gassturbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1970, og stod ferdig i 1975. Brenselkilden er fyringsolje og naturgass. Operatør er EDP Producao, og utstyret og arbeid er levert av General Electric, Alstom, m.fl. Carregado kraftverk. Carregado kraftverk er et varmekraftverk i Portugal. Det har en installert produksjonskapasitet på 690 MW, fordelt 6 x 125 MW på dampturbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1965, og stod ferdig i 1977. Brenselkilden er tungolje og naturgass. Operatør er EDP Producao, og utstyret og arbeid er levert av en rekke internasjonale selskaper. Setubal kraftverk. Setubal kraftverk er et varmekraftverk ved Setubal, ved østbredden av elva Sado 40 km sørøst for Lisboa i Portugal. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 000 MW, fordelt 4 x 250 MW på dampturbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1965, og stod ferdig i 1983. Brenselkilden er tungolje og andre varianter av råolje. Anlegget leverer noe fjernvarme til landbruket. Operatør er EDP Producao, og utstyret og arbeid er levert av en rekke internasjonale selskaper. Barreiro oljekraftverk. Barreiro oljekraftverk er et varmekraftverk i Portugal. Det har en installert produksjonskapasitet på 64 MW, fordelt 2 x 32 MW på dampturbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1975, og stod ferdig i 1979. Brenselkilden er tungolje. Operatør er EDP Producao, og utstyret og arbeid er levert av bl.a AEG. Mureș kraftverk. Mureș kraftverk er et varmekraftverk ved en elv nær Ludus-Iernut i Romania. Det har en installert produksjonskapasitet på 820 MW, fordelt 4 x 100 MW og 2 x 210 MW på dampturbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1968, og stod ferdig i 1977. Brenselkilden er fyringsolje og naturgass. Operatør er SC Electrocentrale Bucuresti, og utstyret og arbeid er levert av Skoda og andre østeuropeiske selskaper. Kraftverket har fire kjøletårn. București-Grozavesti kraftverk. București-Grozavesti kraftverk er et varmekraftverk ved București i Romania. Det har en installert produksjonskapasitet på 100 MW, fordelt 2 x 50 MW på dampturbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 1960, og stod ferdig i 1966. Brenselkilden er fyringsolje og naturgass. Operatør er SC Electrocentrale București, og utstyret og arbeid er levert av Skoda og andre østeuropeiske selskaper. Kingdom Come. Kingdom Come er et amerikansk/tysk hardrock-band startet i 1987. Bandets selvtitulerte debutalbum "Kingdom Come" er bandets eneste internasjonale hit. Bandet fikk endel kritikk, både positiv og negativ, for å etterligne Led Zeppelin. Brazi gasskraftverk. Brazi gasskraftverk er et varmekraftverk under bygging i Romania. Det får en installert produksjonskapasitet på 860 MW, med moderne gassturbiner. Anlegget ble påbegynt omkring 2009, og vil stå ferdig utbygd i 2011. Brenselkilden blir naturgass. Novi Sad kraftverk. Novi Sad kraftverk er et varmekraftverk ved byen Novi Sad i Serbia. Det har en installert produksjonskapasitet på 245 MW, fordelt på 1 x 135 MW og 1 x 110 MW dampturbiner. Anlegget ble bygget omkring 1980–1984. Brenselstypen er naturgass og tungolje. Operatør er energiselskapet Elektroprivreda Srbije. Smekklås. Smekklås er en funksjonsbetegnelse på låsen i en dør som ikke krever et fysisk grep utover lukkekraften for at døren skal låses. Normalt vil døren i slike tilfeller være utstyrt med dørpumpe som sørger for automatisk lukking av døren, og en låskasse med falle som vil passere låsstolpen fordi den er fjærbelastet. Ved bruk av adgangskontroll brukes normalt smekklås eller utstyr med tilsvarende praktisk funksjon. Fordelen ved bruk av smekklås er at sikkerheten øker ved at man eliminerer mye av den menneskelige faktoren ved at man glemmer å låse, samt at "sistemann som går" ikke trenger nøkkel for å få låst etter seg. Ulempen er faren for å låse seg selv ute med nøkkel eller adgangskort liggende igjen på innsiden. På 2000-tallet har krav om tilbakerømning i nødsituasjoner skapt diskusjoner om anvendelsen av smekklåser. Smekklås i populærkulturen. Det er laget mange komiske situasjoner på film og teaterscenen tuftet på skrekkscenariet ved at døren smekker igjen, gjerne mens man er minimalt påkledt. Ballylumford kraftverk. Ballylumford kraftverk er to sammenbygde varmekraftverk ved Antrim i Nord-Irland i det nordvestlige Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 510 MW, fordelt på 3 x 120 MW og 3 x 200 MW, med dampturbiner, og en nyere gassblokk "(Ballylumford gasskraftverk)" på 550 MW med 2+1 gassturbiner fra Ansaldo. Brenselkilden er fyringsolje og naturgass. Anlegget ble utbygd omkring årene 1968–1975, mens gassblokken er fra 2000-2003. Operatør er selskapet Premier Power Ltd. Grain oljekraftverk. Grain oljekraftverk er et varmekraftverk i Kent i det sørøstlige Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.640 MW, fordelt på 4 x 660 MW, med dampturbiner. Brenselkilden er fyringsolje og tungolje. Anlegget ble utbygd omkring årene 1980–1984. Operatør er selskapet E.ON UK Ltd. De totale CO2-utslippene i 2008 var 429 961 tonn, betydelig over 2007-nivået og langt over kvotemålet. Havnegadevraket. Havnegadevraket eller Havnegadefundet er et vrakfunn etter et skip fra 1500-tallet i København. Det var formodentlig et stort klinkbygd skip som ble oppdaget og undersøkt i 1996 av arkeologen Morten Gøthche. Vrakfunnet hendt i forbindelse med anleggelsen av metroen ved Bremerholm i eiendommen Havnegade 19. I dette området rundt det viktige skipsverftet i Kongens by ble flere konstruksjoner kalt bolverker anlagt både for å utvide landet og forsterke bredden i kanaler, elveløp og havneanlegg. Et bolverk kunne bestå av nedrammende pæler og utrangerte tømmerstykker som fundamentering for at det ikke skulle gli ut i vannet. Utbyggingen av metroen i København hendt i deler av den gamle København, og det ble foretatt undersøkelser. Det ble gravd ut en større og to mindre grøfter langs kaien, og ikke bare hadde man funnet flere faser bolverk med pæler og tømmer, men også gjenbrukte trevirke tatt fra fartøyer. Et fartøy var trolig tatt og brutt opp for deretter å bli brukt som fyllmasse i bolverket. Undersøkelsene påviste meget kraftige stykker, deriblant knær som tyder på et fartøy med dekk, som et bevis på at skipet som var oppbrutt, var relativ stor. Et tre meter langt stykke som trolig kom fra skipssiden på for- eller akterskipet, hadde hakk som bevis på klinkbygging. Dessverre er funngjenstandene fragmentarisk slik at en troverdig rekonstruksjon av vraket i Havnegade 19 ikke er mulig, men det var trolig et klinkbygd skip med kraftig konstruksjon og dekk. Det meste interesserte ved vrakfunnet i Havnegade 19 viser seg i trestykker som bar preg av å ha blitt kløyvet, en kostbar produksjonsmetode ettersom man får bare et par planker ut av tømmeret. Sagskårne planker var allerede tatt i bruk for byggingen av større fartøyer, og som skulle bli tatt i bruk av danske fartøybyggerne i løpet av 1500-tallet. Et vrakfunn i 1968 ikke langt fra Havnegade 19 som er datert til etter 1580, men med "sagskårne planker". «Nationalbanken-vraket» var en klinkbygd båt på omkring 13 meter lengde som var dels opphugget og siden droppet fram til utgravningen i Nationalbankens kjelleren i 1968. Dimensjonene på spantene var nesten det samme som på disse i Havnegade 19, men med et mellomrom på 60 cm. Spantene i vraket i Havnegade var funnet med mellomrommet på bare 35 cm, og lå nederst i underdelen. Trevirket har blitt dendrokronologisk datert til perioden 1564-1600, mest sannsynlig etter cirka 1580. Trær som var felt for byggingen, formodentlig var i Skåne, Halland eller Blekinge. Men en polsk opprinnelse kan ikke utelukkes. Ved år 1600 hadde fartøybyggerne i Danmark som tok for seg byggingen av større klinkbygde fartøyer, gått over til sagskårne planker. Ta Paidiá tou Peiraiá. «Ta Paidiá tou Peiraiá» (norsk: "«Piraeus' barn»") er en gresk sang med melodi og tekst av Manos Hadjidakis. Den ble publisert i 1960 og introdusert i filmen "Aldri på en søndag" ("Pote tin Kyriaki"), regissert av Jules Dassin med hustruen Melina Mercouri i hovedrollen. Engelsk tittel er «Never on Sunday». Den engelske teksten ble skrevet spesielt av Billy Towne til å matche den engelske filmtittelen, men den matcher ikke filmens ånd i det hele tatt. Den greske originalteksten og de utenlandske oversettelsene til tysk, fransk og italiensk er tro mot Ilya, filmens kvinnelige hovedrollefgiur. Ilya er en livsglad kvinne som elsker livet, byen og folkene i sin hjemby, Piraeus. Selv om hun tjener penger som prostituert, lengter hun etter å finne en mann like full av "joie de vivre" som henne selv. Den greske originalversjonen ble spilt inn på plate av Melina Mercouri, som også portretterte Ilya i filmen. Sangen ble en hit med Don Costa, hvis orkesterversjon nådde listen både i 1960 og 1961 samt The Chordettes, hvis sangversjon akkurat misset Top Ten i 1961. Sangen ble også fremført på The Muppet Show av Miss Piggy og greske griser, komplett med å knuse tallerkener. Andre versjoner. En versjon med James Hill, en kanadisk ukulelespiller, ble utgitt på hans album "A Flying Leap". Sangen har ogspå blitt anvendt i filmene "München" ("Munich", 2003) og "My Life in Ruins" (2009) Norsk versjon. Toto har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Aldri på en søndag». Grain gasskraftverk. Grain gasskraftverk er et varmekraftverk under utbygging i Kent i det sørøstlige Storbritannia. Det får en installert produksjonskapasitet på 1.275 MW, på gassturbiner med moderne kogenerasjon. Brenselkilden blir naturgass. Anleggsarbeidene er igangsatt. Fawley oljekraftverk. Fawley oljekraftverk er et varmekraftverk i Hampshire i Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 000 MW, fordelt på 4 x 500 MW, med dampturbiner og kogenerasjon. Brenselkilden er fyringsolje og tungolje. Anlegget ble utbygd omkring årene 1966–1971. Operatør er selskapet RWE UK. De totale CO2-utslippene i 2008 var 677 358 tonn, litt over 2007-nivået og betydelig over kvotemålet. Littlebrook oljekraftverk. Littlebrook oljekraftverk er et varmekraftverk i Kent i det sørøstlige Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 055 MW, fordelt på 3 x 660 MW, med dampturbiner. Brenselkilden er fyringsolje og tungolje. Anlegget ble utbygd omkring årene 1980–1984. Operatør er selskapet RWE UK. De totale CO2-utslippene i 2008 var 280 469 tonn, betydelig over 2007-nivået og langt over kvotemålet. Peterhead kraftverk. Peterhead kraftverk er et varmekraftverk ved Peterhead i Aberdeenshire i Skottland, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.102 MW, fordelt på 2 x 676 MW og 3 x 250 MW, med gassturbiner. Brenselkilden er naturgass, fyringsolje og tungolje. Anlegget ble utbygd omkring årene 1975–1980, med nye utvidelse i 2000. Operatør er selskapet Scottish & Southern Energy. De totale CO2-utslippene i 2008 var 2 663 680 tonn, betydelig over 2007-nivået og og mer enn 60% over kvotemålet. Landsnevndin. Landsnevndin ("Landsutvalget") var en utøvende politisk instans på Færøyene 1929–1948. Den hadde som oppgave å ta seg av administrasjonsoppgaver mellom Lagtingets samlinger, og flyttet dermed endel av disse oppgavene fra amtmannen og over til de lokale myndighetene. De syv medlemmene av Landsnevndin var valgt av Lagtinget, og alle de politiske partiene på Lagtinget var representert. Edward Mitens foreslo opprettelsen av Landsnevndin allerede i 1918, noe som ble virkelighet etter at Sjálvstýrisflokkurin og Javnaðarflokkurin fikk flertall på Lagtinget i 1928. Mitens var formann i Landsnevndin i en årrekke fra 1929. Etterhvert fikk Landsnevndin sitt eget administrasjonskontor, med Mitens som kontorsjef fra 1939, og dette ble overført til Lagtinget fra 1948. Landsnevndin fungerte i praksis som regjering på Færøyene under andre verdenskrig. Med Hjemmestyreloven av 1948 ble Landsnevndins oppgaver delt mellom Lagtinget, Lagtingets formannskap og den nye regjeringen. Baglan Bay gasskraftverk. Baglan Bay gasskraftverk er et varmekraftverk ved Baglan Bay i Wales, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 520 MW, fordelt på en enkelt blokk med gassturbiner. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd omkring årene 2000–2003. Operatør er selskapet BP. De totale CO2-utslippene i 2008 var 730 296 tonn, halvert utfra 2007-nivået og litt mindre enn kvotemålet. Harris Hill Ski Jump. Harris Hill Ski Jump er en hoppbakke ved byen Brattleboro i Vermont, USA. Bakken har K-punkt 90 meter og bakkestørrelse 98 meter, og er den største hoppbakken i New England-delstatene. I tillegg til hovedbakken har anlegget også en liten K20-bakke. Hoppanlegget er eid av Brattleboro Outing Club. Harris Hill har ikke hatt internasjonale renn av betydning, men har ni ganger vært arena for USA-mesterskapet i skihopping. Gjeldende bakkerekord i K90-bakken er 102 meter, satt av Chris Lamb (USA) 14. februar 2010. I K20-bakken er rekorden 19 meter, satt av Spencer Knickerbocker (USA) 19. februar 2005. Det årlige rennet i Harris Hill kalles Fred Harris Memorial Tournament. Historie. Bakken er oppkalt etter Fred Harris, som fikk bygd bakken i 1922. Bing Anderson satte den første bakkerekorden med 158 fot (48,2 meter). I 1924 ble USAs nasjonale mesterskap for første gang arrangert i Harris Hill. Mesterskapet ble også arrangert der i 1929, 1938, 1942, 1951, 1961, 1969, 1975 og 1992. (Det siste mesterskapet var i normalbakke, til og med 1980 ble USA-mesterskapet bare holdt i én bakke.) Harris Hill er blitt ombygd flere ganger, sist i perioden 2006-2008. Etter 2005-sesongen ble ovarennet stengt på grunn av at sikkerheten var for dårlig. En pengeinnsamling og donasjoner fra stiftelsen Manton Foundation gjorde at bakken kunne ombygges til moderne standard. 5. januar 1975 døde den 22 år gamle skihopperen Jeff Wright etter at han brakk nakken i et fall i Harris Hill. Cao Zhenyong. Cao Zhenyong (kinesisk: 曹振镛, pinyin: "Cáo Zhènyōng"; født 1755 i fylket She i Anhui i Kina, død 1835) var en kinesisk statsmann under Qing-dynastiet, som tjenestegjorde i en ledende stilling i Storrådet under Daoguang-keiseren. Han anses for å ha stått bak den formaliserte regjeringsstil som ble fremmet under Daoguang-eraen og bidro til keisermakten ikke var i stand til å reformere den stadig mer korrupte statsadministrasjonen. Connah's Quay kraftverk. Connah's Quay kraftverk er et varmekraftverk nær et vernet Ramsar-område ved utløpet av elva Dee i Wales, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 770 MW, fordelt på 4 x 330 MW blokkermed gassturbiner. Brenselkilden er naturgass og kull (180 MW). Naturgassen kommer fra Liverpoolbukta via gassterminalen Point of Ayr i en 27 km lang rørledning. Anlegget ble utbygd omkring årene 1990–1996. Operatør er selskapet E.ON. Anlegget må ikke forveksles med "Deeside gasskraftverk" på 500 MW, som ligger i samme industriområde men som ikke er en del av Connah's Quay kraftverk. De totale CO2-utslippene i 2008 var 3 303 359 tonn, ørlite under 2007-nivået og nesten dobbelt så høyt som kvotemålet. Coolkeeragh gasskraftverk. Coolkeeragh gasskraftverk er et varmekraftverk ved Coolkeeragh i Nord-Irland, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 400 MW, fordelt på en enkelt blokk med 1+1 gassturbiner. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd omkring årene 2000–2005. På stedet lå det tidligere et oljekraftverk fra 1959. De totale CO2-utslippene i 2008 var 1 106 229 tonn, betydelig over 2007-nivået og og mer enn 60 % over kvotemålet. Reile. Reile er betegnelsen på bolten som danner den fysiske barrieren i en dørlås. En reile kan være firkantet, rund eller hakeformet. Reilen sitter i låskassen og kan styres ut og inn ved hjelp av knappevrider eller nøkkel. I en motorlåser styres reilen elektronisk. Normalt er låskassen også utstyrt med en falle for at døren skal kunne holdes lukket også når den står ulåst. Ved avlåsing av dobbeltfløyede dører brukes ofte en hakereile for å forhindre at man kan sette press på dørene og på den måten skape avstand mellom dørene tilstrekkelig til at reilen glipper. En "hakereile" er enten konstruert slik at den følger dreiebevegelsen i låskassen, eller den har en fleksibel tapp ytterst på reilen som automatisk løftes når den trekkes inn i låskassen. Dersom man skal oppnå smekklåsfunksjon med en reilelås, må man bruke et elektrisk sluttstykke som er konstruert slik at låseleppen automatisk lukkes idet reilen treffer sluttstykket. Enfield gasskraftverk. Enfield gasskraftverk er et varmekraftverk i Middlesex i England, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 400 MW, fordelt på en blokk med gassturbiner. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd omkring årene 1998–2000. Operatør er selskapet E.ON UK. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 082 867 tonn, betydelig over 2007-nivået og langt mer enn kvotemålet. Langage gasskraftverk. Langage gasskraftverk er et varmekraftverk utenfor Plymouth i Devon i England, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 890 MW, fordelt på en blokk med gassturbiner. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd omkring årene 2007–2009 av Alstom. Operatør er selskapet Centrica Energy. Marchwood gasskraftverk. Marchwood gasskraftverk er et varmekraftverk i Hampshire i England, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 842 MW, fordelt på en blokk med gassturbiner og kogenerasjon. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd omkring årene 2007–2009 av Siemens. Dette var det første nye kogenerasjons-kraftverket bygd i Storbritannia på fem år. Operatør er selskapet Marchwood Power Ltd og Veolia. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 082 867 tonn, betydelig over 2007-nivået og langt mer enn kvotemålet. Leif Waagstein. Leif Waagstein (født 16. oktober 1907 i Tórshavn) var en færøysk sakfører, forretningsmann og politiker (FF). Waagstein hadde examen artium fra Sorø Akademi fra 1925, og var cand.jur. fra 1931. Han var sakførerfullmektig i København i 1932, og fra samme år i Tórshavn. Han var sakfører i Tórshavn fra 1939 og landsrettssakfører fra 1941. For sin medvirkning i saken rundt Sjóvinnubankin ble han idømt straff og mistet sakførerbevillingen i 1956. Waagstein hadde vært Sjóvinnubankins sakfører før saken ble tatt inn for retten. Han var dessuten direktør for rederiet Uvak fra 1935. Han fikk i oppgave å gjenreise Føroya Fiskaexport etter andre verdenskrig sammen med Dánjal Niclasen, hvilket resulterte i at Føroya Fiskasøla ble opprettet med Waagstein som styreformann i 1948. Han var kommunestyremedlem i Tórshavn 1945–1952. Medway gasskraftverk. Medway gasskraftverk er et varmekraftverk i Kent i England, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 688-700 MW, fordelt på en blokk med gassturbiner. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd omkring årene 1990–1995 av General Electric og Nooter. Operatør er selskapet Scottish & Southern Energy. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 727 064 tonn, mer enn 50% under 2007-nivået og en del mindre enn kvotemålet. "Anlegget må ikke forveksles med West Medway kraftverk i USA." Seabank gasskraftverk. Seabank gasskraftverk er et varmekraftverk ved Avonmouth nær Bristol, i Gloucestershire i England, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 145 MW, fordelt på en blokk med 3+1 gassturbiner. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd omkring årene 1999–2001 av Siemens. Operatør er selskapet Seabank Power Ltd. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 384 033 tonn, litt over 2007-nivået og langt mer enn kvotemålet. Shoreham gasskraftverk. Shoreham gasskraftverk er et varmekraftverk utenfor Brighton i Sussex i England, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 400 MW, fordelt på en blokk med gassturbiner. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd omkring årene 2000–2002 av ABB. Operatør er selskapet Scottish & Southern Power. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 082 867 tonn, betydelig over 2007-nivået og langt mer enn kvotemålet. Rocksavage gasskraftverk. Rocksavage gasskraftverk er et varmekraftverk i Cheshire i England, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 740 MW, fordelt på en blokk med 2+1 gassturbiner. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd omkring årene 1995–1998 av Alstom. Operatør er selskapet Intergen. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 975 373 tonn, omtrent som 2007-nivået og langt mer enn kvotemålet. Rooscote gasskraftverk. Rooscote gasskraftverk er et varmekraftverk i Cumbria i England, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 229 MW, fordelt på en blokk med 1+1 gassturbiner. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd omkring årene 1989–1991. Operatør er selskapet Centrica Energy plc. Saltend gasskraftverk. Saltend gasskraftverk er et varmekraftverk i Yorkshire i England, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW, fordelt på 3 x 400 MW blokker med gassturbiner og kogenerasjon. Det er kjemisk industri i nærområdet. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd omkring årene 1996–2000 av Alstom. Operatør er selskapet International Power og Calpine Corp. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 3 577 320 tonn, litt under 2007-nivået men langt mer enn kvotemålet. Teesside gasskraftverk. Teesside gasskraftverk er et varmekraftverk ved Teesside i Durham i England, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 874 MW, fordelt på to blokker med 4+1 gassturbiner. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd omkring årene 1990–1993 av Enron. Operatør er idag selskapet GDF Suez, tidligere også av Electrabel før fusjonen i 2008. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 4 941 647 tonn, en del over 2007-nivået og langt mer enn kvotemålet. Johan Djurhuus. Johan Djurhuus (født 21. januar 1918 i Tórshavn) var en færøysk jurist og tjenestemann. Han tok examen artium i Rungsted, og var cand.jur. fra 1945. Han var ansatt i Finansministeriet fra 1945, hvor han var sekretær fra 1947. Leder av Færøyenes næringslånefond fra 1947, kontorsjef hos Færøyenes regjering og samtidig sykehusdirektør fra 1949, formann i Det færøyske næringsfondet fra 1952, juridisk konsulent for de færøyske barnevernsutvalgene fra 1960, og generalsekretær ved Academia Færoensis fra 1965. Djurhuus var dessuten medlem av kommisjonen for Danmarks fiskeri- og havundersøkelser fra 1969, og styreformann i Færøyenes spesialskole fra 1972. Han var medlem av Sambandsflokkurin, men var aldri folkevalgt. Han var sønn av Margreta (født Nielsen) og Kristian Djurhuus, og hadde tre brødre. Corby kraftverk. Corby kraftverk er et varmekraftverk i Corby, Northamptonshire i England, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 365 MW, fordelt på en blokk med 2+1 gassturbiner. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Anlegget ble utbygd omkring årene 1990–1994. Operatør er selskapet Corby Power Ltd. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 637 026 tonn, 10-20 % over 2007-nivået og kvotemålet. Cottam gasskraftverk. Cottam gasskraftverk (engelsk: "Cottam Development Centre, CDC") er et varmekraftverk i Nottinghamshire i England, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 400 MW, fordelt på en blokk med gassturbiner. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd omkring årene 1995 – desember 1999 av Siemens. Operatør er selskapet E.ON UK. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 912 995 tonn, betydelig over 2007-nivået og langt mer enn kvotemålet. Great Yarmouth gasskraftverk. Great Yarmouth gasskraftverk er et varmekraftverk ved Yarmouth i Norfolk i England, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 420 MW, fordelt på en blokk med gassturbiner. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd omkring årene 2000–2002 av Doosan. Operatør er selskapet RWE. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 899 977 tonn, betydelig under 2007-nivået men langt mer enn kvotemålet. Immingham gasskraftverk. Immingham gasskraftverk (engelsk: "Immingham CHP") er et varmekraftverk i Lincolnshire i England, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 180 MW, fordelt på bl.a en 730 MW-blokk med gassturbiner. Fjernvarmen går til et oljeraffineri i Lindsey. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd omkring årene 2000–2004. Operatør er selskapet ConocoPhillips. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 073 563 tonn, litt under 2007-nivået og langt under kvotemålet. Keadby gasskraftverk. Keadby gasskraftverk er et varmekraftverk i Lincolnshire i England, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 720 MW, fordelt på en blokk med 2+1 gassturbiner. Det er også en reserveturbin på 25 MW. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd omkring årene 1990–1996 av Scottish Hydro. Operatør er selskapet Scottish & Southern Energy. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 36 332 tonn, betydelig over 2007-nivået og omlag dobbelt så mye som kvotemålet. Danmarks historie (1848–1901). Danmarks historie (1848–1901) rammes inn av to begivenheter som var av stor betydning for demokratiet i Danmark. I 1849–49 ble Danmarks Riges Grundlov utformet og avsluttet 188 års enevelde. Mot periodens slutt inntraff systemskiftet, som slo fast at en regjering ikke kunne sitte uten et flertall i Folketinget. I den mellomliggende perioden var landet i krig mot den tyske bevegelsen i hertugdømmene Slesvig og Holsten og Kongeriket Preussen. Danskene ønsket å innlemme Slesvig i kongeriket, mens tyskerne ville innlemme Slesvig i det tyske forbund og forene de to hertugdømmer under tysk lovgivning. De to dansk-tyske kriger var Treårskrigen og Andre slesvigske krig. I den siste mistet Danmark Slesvig, Holsten og Lauenburg. I denne tiden oppsto bl.a. andelsbevegelsen, hvor mange gikk sammen om større prosjekter. Også industrialiseringen vant innpass i byene såvel som på landet. Det innebar at mange landarbeidere søkte mot byene eller til Amerika. Treårskrigen og Junigrunnloven. De nasjonale og liberale strømningene vokste seg kraftige i Danmark. Borgerskapet ble stadig mer tallrikt og det forlangte del i regjeringsmakten. Under inntrykk og beundring av revolusjonene rundt om i Europa i 1848 ga Frederik VII etter og iverksatte arbeidet med en ny grunnlov. Danmarks grunnlov ble underskrevet av kongen og trådte i kraft den 5. juni 1849. Eneveldet ble avløst av et konstitusjonelt monarki med maktdeling. Den lovgivende makt lå hos en riksdag med to kamre: Folketinget, som de fleste menn over 30 år hadde stemmerett til og Landstinget, som ble valgt indirekte av de folketingsvelgerne som var over (40 år), som betalte skatt eller hadde formue. Den utøvende makt lå hos kongen og regjeringen i fellesskap. Den dømmende makts uavhengighet ble garantert ved at dommene ble sikret mot avskjed. Riket besto av fem deler: Kongeriket Danmark, hertugdømmene Slesvig (et dansk len), Holsten og Lauenborg (tyske len) samt de nordatlantiske øyer. I løpet av det 18. og især i det 19. århundrede vente alle seg til å betrakte kongeriket og hertugdømmerne som ét land (helstaten), mens de nordatlantiske besittelser ble betraktet som kolonier. Det tyske flertallet i hertugdømmene var misfornøyd med helstaten, og den tysksinnede nasjonalliberale strømning krevdde uavhengighet fra Danmark og Slesvigs innmelding i det tyske forbund. I Slesvig eller Sønderjylland bodde både dansk- og tysksindene. De tysksinnede henviste til Ribebrevet fra 1460, hvor det står at de to hertugdømmene skulle forbli udelt ("dat se blieven tosamende up ewich ungedeelt"). De dansksinnede henviste til Slesvigs lensforbindelse med Danmark og til Ejdergrensen, som hadde vært grense mellom danskene og tyskerne siden 811. Tyske og danske nasjonalliberale sto uforsonlige over for hverandre. Det utløste Treårskrigen, som endte med status quo, etter at Storbritannia hadde meglet. Killingholme gasskraftverk. Killingholme gasskraftverk er et varmekraftverk med to enheter (A, B) i Lincolnshire i England, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 565 MW, fordelt på "Killingholme B" med to 456 MW-blokker og "Killingholme A" med en 652 MW-blokk fra 1993 med gassturbiner. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd omkring årene 1990–1993 av Siemens og ABB. Operatør er selskapet Centrica Energy for 652 MW ABB-blokken, og E.ON for de to andre, Siemens-bygde blokkene. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 135 992 tonn ved E.ON-anlegget på 912 MW (Killingholme B), og 1 806 442 tonn ved Centrica-anlegget på 652 MW (Killingholme A). Begge anlegg lå da omlag på det dobbelte utslippet av kvotemålet for 2008. Peterborough kraftverk. Foto av anlegget, sett fra byens kirketårn. Peterborough gasskraftverk er et varmekraftverk ved Peterborough i Northamptonshire i England, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 360 MW, fordelt på en blokk med 2+1 gassturbiner. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd omkring årene 1990–1993 av Alstom m.fl. Operatør er selskapet Centrica Energy. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 422 627 tonn, en del under både 2007-nivået og kvotemålet. South Humber gasskraftverk. South Humber (Bank) gasskraftverk er et varmekraftverk i Lincolnshire i England, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 890 MW, fordelt på to blokker med 3+1 og 2+1 gassturbiner. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd omkring årene 1993–1997 av Fortum og Alstom. Turbinene er levert av ABB. Operatør er selskapet Centrica Energy. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 3 044 370 tonn, likt med 2007-nivået men langt mer enn kvotemålet. İnsani Yardım Vakfı. İnsani Yardım Vakfı, (engelsk: "The Foundation for Human Rights and Freedoms and Humanitarian Relief", ofte forkortet IHH) er en tyrkisk muslimsk veldedighetsorganisasjon, aktiv i mer enn 100 land over hele verden og mest kjent gjennom bordingen av Gaza-konvoien 31. mai 2010. Organisasjonen ble offisielt grunnlagt i 1995 i Istanbul. Formålet er å hjelpe mennesker i områder rammet av krig, sult eller jordskjelv. I 1997 ble flere ledere i organisasjonen arrestert av tyrkisk politi etter mistanke om at de truet den sekulære tyrkiske staten og at de forberedte seg til krig i Afghanistan, Bosnia og Tsjetsjenia. Terroristforbindelser. Ifølge Carnegie Endowment for International Peace er IHH "en islamistorganisasjon som har vært dypt involvert med Hamas en god stund." En av gruppens medlemmer, Izzet Sahin, har tidigere blitt arrestert av israelske sikkerhetsstyrker etter at han ble anklaget for å ha støttet terrorlistede organisasjoner i Israel. I 2006 publiserte det danske institutt for internasjonale studier et arbeidsnotat med tittelen "Islamske velferdsorganisasjoners rolle i rekruttering og finansiering av internasjonal terrorisme". I denne ble det konkludert med at store islamske veldedighetsorganisasjoner som IHH, i tillegg til å organisere nødhjelp, "er gallionsgrupper som støtter Al-Qaida". En rapport fra 1996 forfattet av CIA om terrorisme kamuflert som veldedighetsorganisasjoner, identifiserer IHH som en av de med sterke koblinger til Iran og algeriske nazistiske grupper ". Ifølge rapporten, var lederen ved Sarajevo-kontoret i "nær kontakt med iranske agenter." Rapporten beskriver at femten islamske veldedighetsorganisasjoner har ledende medlemmer som prøvde å kidnappe eller drepe amerikanske tjenestemenn stasjonert i utlandet. Ifølge den franske terror-etterretningen ble IHH etterforsket av det tyrkiske politiet i 1997, hvor det ble avslørt at gruppens ledere kjøpte automatvåpen fra andre militante islamske organisasjoner i regionen. På grunnlag av dokumentene som de tyrkiske myndighetene kom over ble det slått fast at "arresterte medlemmene av IHH var forberedt på å føre krig i Afghanistan, Bosnia og Tsjetsjenia" IHH er medlem av "Union of Good" ("Al-Khair Itelaf", også kjent som "Charity Coalition"). Ifølge palestinske myndigheter er IHH den organisasjon av som står nærmest Hamas, og som også gir den mest materiell støtte. Israel forbød Union of Good i februar 2002, og USA stemplet den som en terroristgruppe i november 2008. Ifølge US Treasury ble Union of Good grunnlagt av Hamas, med mål om å "rute finansielle transaksjoner til Hamas". I etterretningsinformasjon som dannet grunnlaget for terrorstempelet er det blitt bemerket at gruppen "organiserer transaksjoner i titalls millioner dollar til den Hamas-kontrollerte organisasjonen". Den opptrer også som et mellomledd for Hamas ved å "tilrettelegge transaksjoner mellom Hamas og et nettverk av veldedighetsorganisasjoner." Ifølge den amerikanske regjeringen var den viktigste årsaken til at Union of Good ble grunnlagt "å styrke Hamas' politiske og militære stilling på Vestbredden og Gazastripen til (I): omadressere gaver gitt til veldedige formål til Hamas-medlemmer, og (II) dele ut nødhjelp i Hamas' navn i disse områdene.” Deltagelse i Gazakonvoien. Insani Yardim Vakfi var den viktigste gruppen bak Free Gaza Movement og deres engasjement har gjort det mulig å kjøpe inn større fartøy. Finansiering av IHH kommer hovedsakelig fra religiøse forretningsmenn i Tyrkia og antagelig også fra rike stiftelser i Saudi-Arabia Danmarks historie (1397–1536). Danmarks historie (1397–1536) rammes inn av to begivenheter som fikk stor betydning for det senere forløpet av Danmarks historie. Perioden startet med at Nordens tre kroner ble samlet under den danske monarken i Kalmarunionen. Mot slutten av perioden medførte reformasjonen i det tysk-romerske rike at man ikke kunne bli enige om en felles konge og dette utløste Grevefeiden. I den mellomliggende perioden kjempet skiftende konger om å holde Kalmarunionen samlet. Øresundstollen ble innført; en tollsats som ble ilagt fremmede handelsskip ved passering av Kronborg. Denne tollen ga støtet til konflikter med det internasjonale samfunn. Spørsmålet om Øresundstollen var et element i flere fredsslutninger. Da fyrstehuset Oldenborg kom til makten med Christian I ble kimen til en århundre lang strid rundt Slesvig-Holsten lagt. Christian hadde lovet aldri å skille hertugdømmene. Allerede under hans regjeringstid gikk unionen nesten i oppløsning. Men det ble barnebarnet Christian II som avsluttet unionen. Etter Stockholms blodbad gjorde svenskene opprør og valgte sin egen konge. Christian II ble også avsatt i Danmark og onkelen Frederik I overtok makten. Da man senere skulle finne Frederiks etterfølger hadde ideene fra reformasjonen nådd Danmark og man vegret seg for å velge Frederiks sønn, Christian III ettersom han gikk inn for å reformere kirken. Imidlertid ble Christian III valgt på Jylland. Mange byer og utenlandske fyrster nektet å anerkjenne dette. Valget av Christian ga støtet til Grevefeiden som kom til å vare i over to år. Christian seiret og deretter gjennomførte han reformasjonen i Danmark og Norge. Kalmarunionen. Kalmarunionen ble skapt av den norske dronningen Margrete Valdemarsdatter, datter av Valdemar Atterdag. Ti år gammel var hun blitt gift med den norske kongen Håkon VI. Margrete fikk sønnen Olav IV anerkjent som dansk tronarving og i 1376 arvet han Danmarks trone etter sin morfar, med Margrete som formynder. Da Olavs far Håkon VI døde i 1380, ble Olav IV også konge av Norge. De to landene var dermed forent i en personalunion under en mindreårig konge med Margrete som formynder. Olav døde imidlertid allerede i 1387 før han var blitt myndig. Margrete fikk drevet igjennom å bli valgt til regent av det danske riksrådet, med tittelen «fuldmægtig frue og husbonde og Danmarks riges formynder». Året etter ble hun også anerkjent som norsk regent. Margrete tok til seg søsterens dattersønn, Bogislav, og ga han det mer nordiskklingende navnet Erik; kjent som Erik av Pommern. Hun fikk Erik godkjent som tronarving i Norge og han ble hyllet som konge i 1389, med Margrete som formynder. I Sverige var det på denne tiden en konflikt mellom kong Albrekt av Mecklenburg og deler av adelen. Albrekts motstandere valgte Margrete til regent over de delene av landet som de kontrollerte i 1388, og lovet henne hjelp til å erobre resten av Sverige. Begge parter så seg tjent med en union som kunne danne en motvekt mot økende tysk innflytelse og hanseatenes økonomiske makt. Etter å ha inntatt Stockholm og fordrevet Albrekt, hadde hun sikret seg regentskapet også over Sverige og dermed hadde hun samlet hele Norden under et felles styre. Riksfellesskapet ble formalisert 17. juni 1397 ved inngåelsen av Kalmarunionen på slottet i Kalmar, nær grensen mot Danmark. Stormenn fra alle tre land anerkjente den femtenårige Erik av Pommern som konge og han ble kronet til unionskonge av den danske og svenske erkebiskopen. Riket Erik av Pommern kom til å råde over var enormt. I tillegg til Danmark, Sverige og Norge hørte også Finland, med Sverige, og Island, Færøyene, Shetlandsøyene, Island og Norge med Grønland til riket. Men Margrete beholdt den relle makten over unionen til sin død i 1412, selv etter at Erik ble myndig i 1400 styrket av de bedrede statsfinansene. Med disse midlene kjøpte hun opp de holstenske familienes pant og der hun tidligere hadde tvunget kirken til å låne ut penger, var det nå hun som kunne låne ut. Margrete benyttet også forleningsretten til å skaffe støtte. Hun så for det meste bort fra de lokale stormennene og i Sverige og Norge var det ofte dansker som fikk lenene, mens det danske krongodset ofte ble forvaltet av tyske fogder. På denne måten ble lensmennene knyttet til den kongelige husbonden i et lojalitetsforforhold og herremennene fant seg ofte i denne politikken ettersom Margrete som regel var rundhåndet med forleninger overfor dem som støttet henne. I 1404 prøvde den holstenske greven Gerhard VI å legge under seg de frie ditmarskenbøndene. Hæren hans ble slått og han selv mistet livet. Gerhards ektefelle Elisabeth av Lüneberg satt igjen med umyndige barn. Da svogeren, biskop Gerhard av Osnabrück, ankom for å regjere i brorens sted, søkte enken hjelp hos Margrete. Margrete innsatte Erik av Pommern til verge for de umyndige barna og Erik ytet Elisabeth store pengebeløp. Til gjengjeld pantsatte enken bl.a. Tønderhus og slik kom store deler av Slesvig i Margretes hender. Samme år oppnådde Margrete en avtale med det britiske kongehuset om giftermål for kong Erik. I 1405 reiste han til Norge for å ta imot bruden der. Han skulle også dømme i rettssaker som verserte og besette ledige stillinger. Før avreisen ga Margrete han en del råd; skrevet ned i 54 paragrafer. Her innskjerpet hun at han skulle gi så få løfter som mulig og var han tvunget, skulle de ikke skrives ned og forsegles ettersom han da ikke kunne løpe fra dem senere. Bruden ble imidlertid forhindret i å komme på grunn av dårlig vær og først året etter kunne Erik holde bryllup med den engelske prinsessen Filippa på erkebispegården i Lund. Konflikten om Slesvig. a> og keiser Johannes VIII Palaiologos. De tre monarkene var i Budapest sommeren 1424 og portrettet ble tegnet da. Etter mislykkede forsøk på å gjenerobre Gotland oppnådde Margrete en avtale med den tyske orden om tilbakekjøp av øya i 1407. Året etter kunne ordenen utstede en kvittering på at de hadde mottatt 9000 engelske nobler (myntsort) for Gotland. Elisabeth av Lüneberg i Slesvig begynte rundt 1409 å bli bekymret over Margretes voksende innflytelse og støttet seg mer og mer til sin svoger biskop Henrik av Osnabrück. Det fikk Erik av Pommern til å stille Henrik og Elisabeth overfor et erstatningskrav og de ble tvunget til å stille Flensborg og borgen Nyhus som sikkerhet. Men det holstenske aristokratiet ville ikke finne seg i dette åpenlyse forsøket på å tvinge dem ut av Slesvig. De tok biskop Johan Skondelev til fange og besatte de to borgene hans som fortsatt var lånt ut til den danske kongemakten. En dansk hær prøvde uten hell å gjenerobre Svavsted, men ble slått av grev Adolf av Schauenburgs hær. Til gjengjeld klarte Erik av Pommern å erobre Ærø og tvinge Nordborg på Als til å overgi seg. Sønderborg klarte han ikke å overta. Etter kampene inngikk de en femårig våpenhvile i 1411. Elisabeth av Lüneberg fikk tilbake Als, mens danskene beholdt Flensborg samt pantet i Tønder og borgene til Johan Skondelev ble returnert. I tillegg skulle det nedsettes en kommisjon bestående av seks danske og holstenske rådsmenn som skulle ta stilling til de øvrige spørsmålene. Ved uenighet skulle spørsmålet ankes inn for den tyske keiseren. Våpenhvilen holdt ikke og den slesvigske drosten Erik Krummedige gjenerobret Flensborg året etter med holstensk hjelp. Nå startet fredsforhandlingene og Margrete I reiste av sted for å delta, men døde på skipet sitt i Flensburgfjorden 28. oktober 1412, angivelig av pest. Da innkalte Erik til det første danehoff på lang tid. Dets oppgave var å benytte dansk rett til å dømme i saken mellom den danske kongen og den holstenske greveslekten om det slesvigske lenet. Erik påsto overfor danehoffet at Slesvig var hjemfalt til kronen som forbrudt len ettersom Gerhard VI og hans barns formyndere hadde brutt lenseden til kongen ved å føre våpen mot ham. Danehoffet dømte til Eriks fordel under henvisning til Sjællandske lovs bestemmelser om at den som førte avindskjold mot riket har forbrudt sin eiendom. Imidlertid avholdt ikke danehoffets bestemmelse de holstenske grevene fra forsatt å benytte tittelen hertuger av Slesvig. Det fikk Erik til å anke saken inn for den tyske keiseren i 1415. Keiser Sigismund, som forøvrig var Eriks fetter, erklærte Slesvig som forbrudt len i henhold til alminnelig lensrett. Allikevel innførte Erik samme år en ekstraordinær krigsskatt i alle de nordiske land som forberedelse på utløpet av våpenhvilen året etter. Det var kong Erik selv som startet fiendlighetene i 1416 da han erobret Femern og beleiret Slesvig by. Ved å hjelpe kjøpmannsrådet tilbake til makten i Lübeck hadde han sikret seg rådets nøytralitet i konflikten. Det gikk ikke bra for kongen. Han mistet Vedelspang til holstenerne, måtte gi opp beleiringen av Slesvig og allerede utpå høstparten var Femern tapt. De neste ni årene gikk krigen med skiftende hell. De øvrige hansabyene ble sjenert av sjørøvingen og prøvde forgjeves å megle i striden. Kong Erik henvendte seg til de tre landsting i Danmark for å få dem til å bevitne at det i Danmark slett ikke og aldri hadde vært arvelig lensvesen. Manøvren skulle benyttes til å overbevise den tyske keiseren om at alle len kun var gitt i innehaverens livstid og ikke kunne arves. Kong Erik besøkte deretter sin fetter keiser Sigismund i Buda. Keiseren traff sin avgjørelse i striden og bekjentgjorde at grevene av Holsten ingen rettskrav hadde på Slesvig, som slett ikke var et len, men en dansk provins. Erik dro på pilegrimsreise til det hellige land, mens dronningen hans styrte den nordiske unionen i hans sted. Kjøpsteder. "Købstadsforordningen af 1422" innskjerpet kjøpstedenes monopol på handel og håndverk. Forordningen var særlig rettet mot hansakjøpmennene som ofte kjøpte sine varer direkte fra danske godseiere, bønder og fiskere. Den nye forordningen sikret at det kom en dansk kjøpmann som mellomhandler. Forordningen ga også hvert håndverkslaug enerett på utføringen av arbeid innenfor sitt fagområde. Kjøpstedene fikk utvidet selvstyre. Det daglige ansvaret med kontroll av håndverk og handel samt utligning av skatter skulle ivaretas av to borgermestre og seks til 12 rådmenn som ble valgt blant byens større handelsfolk. Byrådsarbeidet var ikke lønnet, men etter hvert ga stillingen en rekke privilegier; bl.a. fritak for byskatt, og ofte fikk medlemmene en særskilt del av byens fellesjord til gresseområder for buskapen sin. Avgjørelser fra bytinget kunne i en rekke større byer ankes til byrådet som også mange ganger hadde domsmyndigheten i handels- og arverettssaker. Valutakrig. Gjennom hele 1400-tallet førte kongemakten valutakrig mot hansabyene: Alle myntene burde være lødige, dvs. at de burde inneholde den mengden sølv enheten angav. Det kunne imidlertid lønne seg for den danske kongen å slå mynter som var underlødige. På den måten sikret han at myntene ikke ble smeltet om og at det kunne lages flere mynter og dermed kjøpes mer for den samme mengden sølv. Dette gikk så lenge handelsfolkene aksepterte undervektige mynter og spesielt hansabyene var på vakt overfor å bli snytt. I 1403 satte lübeckerne en svært lav tvangskurs på danske mynter. Som mottrekk innførte Margrete og Erik av Pommern en regel om at avgiftene på Skånemarkedet skulle betales med lybisk mynt. Selv om lübeckerne protesterte året etter, ble forholdene ikke bedret fordi kongemakten trengte penger, bl.a. til krigen mot holstenerne. Da dronning Filippa styrte unionen for sin mann i midten av 1420-årene, ble forholdet til hansabyene forbedret og det ble inngått en avtale om en myntunion. Handelsbyene og de nordiske landene skulle i fellesskap utstede en ny mynt, "søslingen", og de avtalte en vekselkurs for de gamle underlødige mynter som var devaluert til nesten halve verdien. Kort etter at Erik kom tilbake i 1425–26 tok den økonomiske krigen en ny retning med innføringen av Øresundstollen og avtalen falt bort. Øresundstollen. a> ble oppført for å bevokte innløpet til Østersjøen Da staten begynte å mangle penger, blant annet på grunn av fallende inntekter fra Skånemarkedet, innførte Erik av Pommern Øresundstollen i 1426. Det innebar at den ordinære tollen ved gjennomseiling av de danske farvannene med ett ble firedoblet med henvisning til at de nye skipene kunne laste fire ganger så mye. Betalingen skulle foretas ved den nyanlagte borgen Krogen i Helsingør. Økningen gjorde Hansaforbundet rasende og de protesterte høylytt ettersom det stred mot privilegiene deres. Da Danmark ikke bøyde seg, valgte hansaene å gå inn i striden om Slesvig på holstensk side med Lübeck i spissen. Et angrep på Flensborg mislyktes og grev Henrik av Holstein falt. Lübeckerne prøvde seg på et flåteangrep i Øresund, men også dette mislyktes og da flåten var uskadeliggjort, erobret Erik en hanseatisk handelsflåte som dukket opp kort etter med lasten full av salt fra Biscaya. I 1429 sto lübeckernes kapital bak et vellykket angrep på Aabenraa samtidig med at de selv angrep København og Helsingør. Hanseatiske sjørøvere inntok og plyndret Bergen og oppbrakte skip med skatter fra Sverige. Snart var ingen dansk kyst sikker og Erik utbød et alminnelig landevern. Året etter inngikk han separatfred med Rostock og Stralsund og benyttet splittelsen i hansaforbundet til å gi Bremen særlige privilegier på den nordiske handelen. Det stoppet imidlertid ikke holstenerne som inntok Flensborg på palmesøndag i 1431 og etter en utsulting også Duborg slott. Nå var Erik av Pommern tilbake der Margrete I startet med hensyn til Slesvig og han sluttet derfor en femårig våbenhvile i Horsens, hvor Danmark mistet kontrollen over Slesvig og som sydgrense fikk området rundt Haderslev, Ærø og øyene i Vadehavet. I tillegg måtte Erik bekrefte hansabyenes gamle privilegier og av regnskapene for øresundstollen fremgår det at hansabyene i realiteten var fritatt for øresundstollen for resten av 1400-tallet. Svenskene gjør opprør. Ettersom unionskongene nesten konstant hadde vært i krig siden unionen ble opprettet, begynte det å bre seg en viss utilfredshet i befolkningen og særlig gjaldt dette i Sverige. I 1432 døde erkebiskopen av Uppsala og domkapitlet valgte prost Olof Larsson til erkebiskop uten å spørre kongen. Før kongen rakk å protestere, hadde Larsson reist til Roma for å få bekreftet utnevnelsen. Senere satte den nye erkebiskopen spørsmålstegn ved Eriks legitimitet som konge. Selv om Erik året etter innkalte til et nordisk bispemøte som bekreftet hans legitimitet, var skaden skjedd. Lavadelsmannen Engelbrekt Engelbrektsson, som forgjeves hadde forsøkt å få kongen til å gripe inn overfor den upopulære danske fogden i Västerås, ble i 1434 leder av en stor flokk opprørske bønder i Dalarna, som reiste seg mot det høye skattetrykket og de utenlandske fogdene, (kalt Engelbrektopprøret). Et svensk rådsmøte i Vadstena sluttet seg til opprøret og sa opp sin troskap og lydighet til Erik av Pommern. Bondehæren klarte å innta Halland og Erik dro i all hast til Stockholm med en flåte. Her prøvde han å inngå en avtale med de aristokratiske riksrådene. Innrømmelsene hans kom imidlertid for sent og på et møte i Arboga i januar 1435 ble Engelbrekt valgt til Sveriges rikshøvedsmann. I mai samme år avholdt riksråder fra Sverige og Danmark et møte i Halmstad. Siden de hadde felles interesse i å holde kongemakten nede, ble de enige om et program for rikenes likeberettigelse innenfor unionen. Erik måtte nødtvunget og under protest anerkjenne avtalen og måtte gjenopplive de to embetene som drost og marsk. I oktober ble den høyadelige Karl Knutsson utnevnt til marsk og Kristtiern Nilsson Vasa til drost. Opprøret var imidlertid ikke over, men Engelbrekts rolle sluttet i 1436 da han ble myrdet av en svensk høyadelsmann. Svenskene utnyttet opprøret til å tvinge gjennom et rådsstyre i 1436, som Erik etter press fra det danske riksrådet aksepterte på et møte i Kalmar. Den kongestyrte unionen var blitt avløst av et samarbeide mellom de tre rikenes riksråd. Det fikk Erik til å slå seg ned på Gotland, hvor han ville vente på at riksrådstyret skulle føre til indre strid og kaos for senere å be han vende tilbake. Uroen oppsto da også snart både på Jylland, Fyn og Sjælland. På et møte i Korsør ble det danske riksrådet enige om å be Erik vende tilbake som dansk konge på betingelse av at han besatte embetene som drost og marsk igjen og at han regjerte sammen med rikets råd. Riksrådet hadde imidlertid samtidig skrevet til Eriks nevø, Kristoffer av Bayern og bedt han komme til Danmark for å forsvare landet mot de truende bøndene. Erik avviste utspillet muligens i den tro at riksrådet senere ville ta ham tilbake betingelsesløst. Riksrådet ble mer desperat og da de møttes i Lübeck i 1439, sa de opp troskapseden til Erik av Pommern og i juli samme år ble Kristoffer av Bayern hyllet som riksforstander i Danmark. I forhandlingene forut for kongeskiftet klarte Adolf VIII av Holstein å få innrømmet hele Slesvig som arvelig len. I april ble Kristoffer hyllet som dansk konge på Viborg landsting. Unionen var faktisk opphørt og Karl Knutsson hadde allerede sittet som riksforstander i Sverige i to år. Kristoffer og erkebiskopen i Lund, Hans Laxmand, fikk overtalt Knutsson til å trekke seg tilbake ved å love han Finland som len. Dermed kunne Kristoffer i 1441 hylles som svensk og i 1442 også som norsk konge. I Danmark var det imidlertid i 1440 reist et bondeopprør på Sjælland og en bondehær under ledelse av adelsmannen Henrik Tagesen Reventlow brente ned adelsgårder på Nordjylland. Kristoffer møtte i juni 1441 Reventlow i slaget ved Sankt Jørgensbjerg i Han Herred. Kristoffer beseiret bøndene og Reventlow ble henrettet i Aalborg 12. juni 1441. Etter seieren gjennomførte kongen og adelen den maktfordelingen som Erik av Pommern hadde motsatt seg og riksembetene ble igjen besatt av to av rikets største godseiere: Erik Nielsen Gyldenstjerne ble rikshovmester og Oluf Axelsen Thott riksmarsk. Riksrådet ville ha seg frabedt innblanding fra kongens bayerske rådgivere. Kristoffer ble kronet til Danmarks konge 1. januar 1443 i Ribe. Senere på året ga han København en ny stadsrett som ble forbilde for andre sjællandske og skånske kjøpsteders stadsretter. Til forskjell fra landskapsretten hadde stadsretten som regel strengere og hurtigere rettspleie og det var nok å gjøre for bødlene. Å snyte med vekt og mål samt tyveri ga harde straffer. Den nye kongens regjeringsid ble kort: han døde den 5. eller 6. januar 1448 kun 31 år gammel og etterlot seg sin 18-årige enke dronning Dorothea. Ettersom de ikke hadde fått barn, var tronfølgerforholdet usikkert og Kalmarunionen brøt sammen igjen da Karl Knutsson straks lot seg velge som svensk konge, og nordmennene også hadde planer om å velge en innenlandsk regent. Riksrådet måtte nå lete i kongeslektens stamtavle for å finne en etterfølger. Rådet henvendte seg i første omgang til hertug Adolf VIII av Holstein, som takket nei. Han henledet i stedet oppmerksomheten på sin søstersønn Christian av Oldenburg. Gjennom slektskap via den holstenske greveslekten var han tipp-tipp-tipp-oldebarn av Erik Klipping og var derfor en legitim arvtaker. Da han foreløpig ikke var gift ga det riksrådet enda en grunn til å velge han. Kristoffers enke hadde rett til et nordisk livgeding (enkeforsørgelsesgods) og rådet kunne spare denne utgiften ved å gifte henne bort til den nye kongen. Christian ble antatt utpå høsten og lot seg hylle på landstingene. I hans forpliktelsesbrev, en slags foreløpig håndfestning, sikret riksrådet seg skattebevillingsretten. Hertug Adolf sikret seg et krav som takk for å ha anbefalt Christian til tronen da han fikk nevøen til å bekrefte den gamle Constitutio Valdemariana fra 1326. Den sa at samme person ikke kunne være herre over Slesvig og Danmark på samme tid. Den 28. oktober 1449 ble Christian I kronet og viet til enkedronning Dorothea. a> sto slaget ved Haraker mellom danskene og den svenske bondehæren i skogene rundt kirken. Svenskene angrep senere samme år Gotland med en stor hær og samtidig ankom en dansk flåte under marskens ledelse. Erik av Pommern valgte å overgi øya til Oluf Axelsen Thott, som forble på øya som lensmann og som marsk ble avløst av Claus Rønnow. Erik av Pommern tilbrakte sine siste år i eksil i Pommern. Den svenske erkebiskopen kronet Karl Knutsson som svensk konge og som mottrekk valgte nordmennene Christian I som konge. Året etter møttes det danske og svenske riksråd i Halmstad. Karl Knutsson ble tvunget til å oppgi Norge til fordel for Christian I som til gjengjeld garanterte Sverige for Karl. Ideen var at den lengst sittende skulle forene de tre rikene. Halmstadforliket holdt ikke lenge og det kom til en del sammenstøt på den dansk-svenske grensen. I 1452 ledet Karl Knutsson et plyndringstokt inn i Skåne. Den svenske adelen var ikke tilfreds med Karl Knutsson og ville gjerne bli kvitt han, så i 1457 innkalte den Christian I som motkonge og Karl Knutsson flyktet til Nordtyskland. Han vendte hjem til Sverige som konge i 1464–65 og 1467–70 hvor han døde. Hertug Adolf VIII av Holstein døde barnløs i 1460 og Slesvig hjemfalt til Danmark som herreløst len. Arveretten til Holsten var diskutabel, da både Christian I og hans fettere var arveberettigede, men en annen fjern sidegren av Adolfs egen slekt, huset Schauenburg, hadde enda større arverett. Områdets fremtid ble avgjort av det mektige ridderskapet som så en fordel i en konstellasjon mellom Danmark, Slesvig og Holsten og valgte i mars samme år Christian I som hertug av Slesvig og greve av Holsten. Utnevnelsen hadde visse betingelser: Christian I måtte love at Slesvig og Holsten ikke måtte skilles ad og ridderskapet fikk rett til å gjøre opprør dersom kongen krenket denne overenskomsten. Ridderskapets rett til å velge hertug av Slesvig og greve av Holsten ble likeledes anerkjent. Det hadde ikke vært gratis for Christian I å få sine brødre og Schauenburgerne til å avfinne seg med hans overtakelse av Slesvig-Holsten og de statlige finansene var ikke gode i resten av Christian Is regjeringstid. I 1461 beslagla han den pavelige avlatsinnsamleren Marinus de Fregenos innsamlinger for Sverige. Normalt delte avlatsinnsamlerne og den lokale fyrsten innsamlingen mellom seg, men Christian I mente at Marinus hadde vært for grådig og kongen hadde selv bruk for pengene. De svenske bøndene ble pålagt store skatter. Det medførte et bondeopprør som senere gikk over i en svensk reisning og Christians tropper ble slått av en bondehær ved Harakers kirke i Västmanland 14. april 1464. Kort tid etter inngikk kongen og de svenske stormennene forlik. Godseierne som ny maktfaktor. I andre halvdel av 1400-tallet kom noen få godseiere i besittelse av store jordeiendommer i Danmark og de andre nordiske landene gjennom ekteskap, arv og forleninger. Blant disse var de mest fremtredende slektene Laxmand, Gyldenstierne, Thott, Gøye, Oxe og Rosenkrantz. De såkalt lavadelige prøvde å knytte seg til disse høyadelige gjennom et gjensidig tjenesteforhold. For eksempel tjente de lavadelige de høyadelige som svenner når det ble utbedt krigstjeneste. Til gjengjeld ytet de høyadelige dem beskyttelse og skaffet dem embeter og giftermål. Dette lille lag av storgodseiere endret markant forholdet mellom bonde og herremann i mange århundrer fremover. I en kongelig forordning av 1466 het det at ingen måtte fengsles uten lov og dom, men det ble gjort et unntak for festebønder som var i sine herrers vern. Herremennene kunne benytte «stokk og jern» mot dem; altså arrestasjon og midlertidig fengsling. Herremennene skulle omvendt yte bøndene beskyttelse mot juridiske og militære overgrep fra andre. Til gjengjeld skulle bøndene yte godseieren de såkalte herlighetsavgifter. Godseierne fikk dessuten utvidet sin rett til sagefald (en form for pengebot)fra Jyske Lov. Fra bare å gjelde de minste bøtene ble det utvidet til å gjelde alle bøter bortsett fra førtimarksbøten for drap. Etter 1450 begynte mange godseiere også å få birkeret. Det betydde at godset ble sin egen rettskrets med rett til å utnevne egne birkefogder og birkedommer uavhengig av staten. Imidlertid skulle birketinget dømme etter lands lov og rett. Svensk motstand. De mektige godseierfamiliene som Thott og Gyldenstjerne hadde i løpet av 1400-tallet giftet sig inn i den svenske adelen og det satte deres lojalitet overfor den danske kongen på prøve. Da Christian I inndro Tranekær slott fra Philippus Axelsen Thotts enke, reagerte Iver Axelsen Thott i Viborg, Finland, med å si opp troskap og lydighet overfor kongen. Midt under krigen mot svenskene beleiret derfor Christian I sin egen tidligere lensmanns slott i Skåne og på vårparten 1467 inntok han Lillø slott i Skåne og Sølvesborg slott i Blekinge. Samme år mistet Laurids Axelsen Thott sine len i Skælskør og Stege. Christian fikk støtte til oppgjøret med Thott-slekten på en rekke landstingsmøter i årets løp og 28. oktober året etter innkalte han til det første danske stendermøte i Kalundborg. På møtet var det representanter fra både adelen, geistligheten, borgerne og bøndene. Riksadelens makt ble begrenset på en rekke punkter. Pantebrev på len skulle nøye undersøkes og borger som tidligere hadde hørt til «fadeburet», skulle leveres tilbake. Samtidig ble det besluttet at kongen skulle motta alle kjøpstadsskatter for det året, selv de som var forlenet bort. I tillegg fikk kongen en tredjedel av pantelensinntektene og kunne overta Thottenes gods i Danmark, da det ble avgjort ved dom at de hadde forbrudt godset til kronen. Dette store finansielle bidraget hjalp allikevel ikke på kongens økonomiske problemer og året etter måtte han pantsette Shetlands- og Orknøyene som sikkerhet for datteren Margretes medgift i hennes ekteskap med Jakob III av Skottland. Pantet i øyene ble aldri innløst og øyene ble senere innlemmet i det skotske kongedømmet Jakob III av Skottland og Margrete av Danmark Etter oppgjøret ble mange lensmenn skiftet ut og riksrådet fikk nye medlemmer. Kongen distanserte seg imidlertid ikke helt fra høyadelen. Etter at den svenske stormannen Sten Sture hadde utropt seg selv til riksforstander etter Karl Knutssons død i 1470, hadde Christian I bruk for gode trofaste menn til en gjenerobring av Sverige. 10. oktober 1471 sto slaget ved Brunkeberg rett utenfor Stockholm. Danskene led nederlag, kongen ble såret og riksmarsken samt en del danske og svenske riksråder ble tatt til fange av Sten Sture. Kort etter ble stattholderen i Slesvig-Holsten, Christian Is bror Gerhard av Oldenborg, avsatt og de bøndene som hadde støttet ham i et lokalt opprør ble slått ned. Christian I prøvde til stadighet å få et godt forhold til de omkringliggende maktene som kunne ha betydning i gjenerobringen av unionsherredømmet. Slik dukket tanken om et dansk-skotsk ekteskap opp som følge av en traktat inngått med Frankrike i 1456. Med Jakob III av Skottland som svigersønn fikk kongen en gunstig posisjon. Jakob formidlet et nytt forbund med Frankrike i 1472 og de to landene hadde en felles fiende i England. Danmark hadde i mange år vært i en krigslignende tilstand med England pga. engelsk forsvar av sine handelsinteresser i Østersjøen. På et nordtysk fyrstemøte i 1473 hadde kongen en alliert i sin ektefelles onkel, kurfyrst Albrekt av Brandenburg, som medvirket til at keiseren samme år forlenet Christian I med det hittil uavhengige Ditmarsken. I 1474 bega Christian I seg ut på det som offisielt ble kalt en pilegrimsreise til Roma. I virkeligheten var reisen et påskudd for å få støtte for sin anti-svenske politikk og han besøkte alle fyrstehoffene på sin vei. Hos den tyske keiseren oppnådde han å få Holsten forenet med Stormarn og Ditmarsken og få det opphøyet fra grevskap til hertugdømme. Hos paven fikk kongen innrømmet en betydelig innflytelse på fremtidige besettelser av formannspostene ved danske og svenske domkapitler og dermed bispevalgene. Dessuten ga paven tillatelse til oppføringen av det første danske universitet. Københavns Universitet kunne innvies i 1479. Det gjorde ikke strømmen av danske studenter til utlandet mindre og kongen måtte innføre en regel om tre års ophold på det hjemlige universitet før det ble gitt tillatelse til studier ved utenlandske læreanstalter. Kong Hans. a>s bestilling etter kong Hans' død. Da Christian I døde i 1481 ble sønnen Hans hyllet som konge i alle tre rikene. I begynnelsen lot han riksrådet regjere i håp om at man gjennom forhandlinger kunne oppnå en gjenoppretting av unionen. Sten Sture aktet imidlertid ikke å gi fra seg makten og etter et par år ga danskene opp håpet om å få Hans kronet som unionskonge. I stedet underskrev han en dansk og norsk håndfestning. Riksadelens sterke posisjon kom til uttrykk i håndfestningen bl.a. ved at kun velbyrdige - ingen «vanbyrdig» - kunne få viktige embeter eller len. Kronen skulle ikke erverve adelsgods, hverken gjennom kjøp eller konfiskering og det ble igjen lov for adelige å bygge private borger. I Hans' håndfestning opptrer for første gang sondringen mellom «fri» og «ufri» og mellom adelen, som var skattefri, og folket, som ikke var det. Enkedronning Dorothea kom også med et krav, som hun dokumenterte med et gjeldbevis fra Christian I, som hadde lånt store summer av henne. Hun krevde at hennes yngste sønn Frederik også fikk fyrstelig makt. Hun hadde nok ønsket at han skulle bli hertug i både Slesvig og Holsten, men hverken ridderskapet i hertugdømmene eller den danske kongen ønsket den konflikten som kunne komme ut av en slik adskillelse. I stedet ble det avtalt en deling av hertugdømmenes inntekter, krongods og kjøpsteder i to like store deler med hovedsete i henholdsvis Segeberg og Gottorp. Deretter ble Hans og Frederik valgt som samregjerende hertuger som i alle fellesanliggender skulle rådføre seg med ridderskapet. Frederik, som valgte først, fikk den gottorpske delen og Hans fikk den segebergske. På et riksdagsmøte i Linköping i 1497 fikk Sten Sture trumfet gjennom at ingen utlending kunne bli svensk konge. Allikevel ble han avsatt kort tid etter av en rekke herremenn som fant han for egenrådig. Det utnyttet kong Hans med å rykke inn i Sverige med en hær og bistått av unionsvennlige svenske adelsmenn klarte han å få kontroll med landet. Etterpå måtte Sten Sture anerkjenne Hans som svensk konge. Sten Sture ble deretter forlenet med Finland og utnevnt til rikshovmester, mens hans rival Svante Nilsson ble riksmarsk. Kong Hans ble kronet som svensk konge og to år senere reiste han gjennom Sverige med sin dronning og sønnen Christian for å bli hyllet som unionskonge og sønnen som svensk tronfølger. Den nyvunnne makten holdt ikke lenge. Da Hans og hans bror Frederiks hærer led et nederlag mot bøndene i Ditmarsken i 1500, benyttet de danskfiendtlige svenske herremenn det til å gjeninnsette Sten Sture som riksforstander i 1501. Året etter måtte Hans' dronning Christine overgi seg til Sten Sture på Stockholms slott og kom i svensk fangenskap. Kong Hans reagerte med å kreve at Lübeck stoppet all handel på Sverige. Da det ikke ble etterkommet, beslagla kongen all lybisk eiendom i Danmark og arresterte lybiske kjøpmenn i Danmark. Året etter klarte man ved hjelp av kongens bror Frederik å få lübeckerne til å stoppe handelen og virke som fredsmeklere mot å betale en gammel dansk gjeldspost til hansabyene på gylden. Hans betalte aldri beløpet og Frederik som hadde kausjonert, måtte betale. I 1505 klarte man å få dronning Christine løslatt. Svenskene møtte ikke opp til de fredsforhandlingene de hadde avtalt og Hans fikk derfor de danske og norske riksrådene til å tildømme seg Sverige og dømme Svante Nilsson til døden. Nilsson hadde blitt riksforstander etter Sten Stures død i 1504. Den tyske keiseren støttet dommen og i 1507 gikk Lübeck med på en blokade av Sverige og i 1509 kunne de slutte fred i København. I avtalen ble Hans lovet en årlig tributt av Sverige inntil han ble antatt som konge. Svenskene ratifiserte aldri avtalen, for snart ble Danmark og Lübeck uenige og det resulterte i 1510 i krig mellem hansabyene og Sverige på den ene side og Danmark på den andre. Selv om lübeckerne klarte å plyndre danskekysten, fikk Danmark snart overtaket og i 1512 måtte både Sverige og hansaen inngå en fred med Danmark. Avtalen med Sverige bygget på 1509-avtalen, mens lübeckerne måtte betale krigserstatning og anerkjenne hollandske skips adgang til Østersjøen. 20. februar året etter døde kong Hans. Riksrådet mente at Hans hadde hatt for stor makt og lot derfor Christian II underskrive en streng håndfestning. Den understreket adelens enerett til lensmannsembetet. Kongen kunne ikke selv velge sin etterfølger, men riksrådet skulle overta makten ved kongens død og deretter velge en ny konge. I tillegg kunne hans undersåtter belære ham dersom riksrådet fant at han overtrådte håndfestningens bestemmelser, den såkalte «opprørsparagrafen». Unionens endelige sammenbrudd. Da kong Hans døde i 1513 trodde man at Kalmarunionen kunne gjenopprettes under ledelse av sønnen Christian II. Men da svenskene møtte opp til forhandlingene om Christian IIs håndfestning uten mandat til å forhandle, ble situasjonen forverret. Forhandlingene førte ikke frem og årsaken var den 20-årige svenske riksforstanderen Sten Sture den yngres ønske om å bygge opp en sterk svensk kongemakt. Det gjorde han ved å alliere seg med de lavere stender mot den delen av høyadelen som satt i riksrådet. Riksrådets nye leder, erkebisp Gustav Trolle og Sten Sture kom opp i en maktkamp som endte med krig. Sten Sture krevde at Gustav Trolle skulle oppgi sin maktbase, bispeborgen Stäket ved Mälaren, da riksforstanderen anså erkebispens borgbygging som en urettmessig tilegnelse av kronens len og rettigheter, mens erkebispens mente at kirken hadde frihet for kongemakten. Sten Sture beleiret borgen og erkebispen søkte Christian II for hjelp. Ettersom kongen var trett av svenskenes forhalinger i forhandlingene innvilget han gladelig i å hjelpe erkebispen. I 1517 ble en dansk flåte med landtropper sendt mot Stockholm. Troppene led nederlag mot svenskene og i november samme år besluttet Sten Sture og hans tilhengere å rive Stäket og avsette og fange erkebispen. Gustav Trolle ble tvunget til å trekke seg og måtte gjenta sin avskjedsbegjæring overfor den pavelige legat og avladskremmer Arcimboldus, som Sten Sture så som Trolles avløser. I 1518 sendte Christian II enda en stor flåte med flere landsknekter mot Sverige. Da denne hæren også led nederlag, inngikk han en to-årig våpenhvile. Det ble utvekslet gisler og en av de svenske var Sten Stures nære slektning, en ung Gustav Vasa, som ble satt inn på Kalø slott. I 1520 satte kongen alt inn på å vinne Sverige tilbake. Siden siste krig var Øresundstollen satt opp og ekstra skatter ble krevet inn i både Danmark og Norge. For å unngå utenlandsk innblanding ble Lübeck lovet lettelser i Øresundstollen mot ikke å handle med og støtte svenskene. Christian II hadde nå to legitime grunner for et angrep: I tillegg til å være rettmessig tronpretendent hadde han også mandat fra paven. På kongens initiativ hadde pave Leo X grepet inn i striden mellom Gustav Trolle og Sten Sture og hadde under trussel om bannlysning og interdikt krevd at erkebispen ble løslatt og borgen gjenreist. Da Sten Sture ikke etterkom den pavelige ordren fikk Christian II i oppgave å utføre den kirkelige straffen. Først i 1520 gikk en hær under ledelse av Otte Krumpen inn i Västergötland. Sten Sture ble såret og døde kort etter. Derved fikk unionstilhengerne en fordel og i mars inngikk de en avtale med Sten Stures motstandere i riksrådet, hvoretter Christian II ble anerkjent som svensk konge og skulle styre sammen med riksrådet. Samtidig lovet kongen amnesti; i første omgang ikke for forbrytelser mot kirken. Christian II kunne nå holde sitt inntog i Sverige. Etter at han hadde slått en svensk bondehær ved Uppsala, manglet han utpå sommeren bare Stockholm, som ble forsvart av Sten Stures enke Kristina Gyllenstierna. Kongen selv ankom i ledelsen av en stor flåte for å fullende seieren over Sverige. Han innledet først forhandlinger om overgivelse av byen og slottet. 5. september utstedte kongen et fullstendig amnesti og lovet sikkerhet for alles liv og gods. Gustav Trolle satte også sitt segl under kongeløftet, som også innbefattet overgrep mot kirken. To dager senere kunne Christian II holde sitt inntog i Stockholm. Det svenske riksrådet lovet samtidig at slottet ved et kongeskifte skulle holdes til hans sønn og i tilfelle av hans død, til dronningen. I slutten av oktober anerkjente det svenske rådet Christian II som arvekonge og dagen etter lot han seg hylle på Brunkenbjerg, samme sted hvor hans farfar hadde lidd nederlag. Stockholms blodbad. Den 4. november 1520 ble Christian II salvet og kronet som arvekonge av Gustav Trolle i Stockholms storkyrka. Etter fire dagers festligheter i forbindelse med kroningen inviterte kongen riksrådet, adelige og Stockholms borgermestre og rådmenn til forhandlinger på Stockholms slott. Etter at alle var ankommet, ble portene stengt slik at ingen av gjestene kunne forlate slottet. Meningen med å samle dem var å kvitte seg med de av de svenske adelige og geistlige som hadde motarbeidet kongen og støttet den døde Sten Sture den yngre. For at få has på dem fremførte biskop Gustav Trolle en rekke anklager mot Sten Sture og hans tilhengere for kjetteri. En av anklagene var bl.a. rivingen av Trolles borg, plyndringer av kirkens klenodier og ydmykelser mot kirkens folk. Gustav Trolle appellerte til kongen om å hjelpe til med å få de skyldige dømt. En rettssak med 13 geistlige dommere innledet samme dag avhør av de anklagede. Det ble snart klart at ansvaret ville bli plassert hos Stures tilhengere. Sten Stures enke, Kristina Gyldenstierna, trådte frem og fremviste sammensvergelsesbrevet fra riksmøtet den 23. november 1517, hvor en lang rekke svenske stormenn og bisper erklærte seg enige i avsettelsen av Gustav Trolle og rivingen av Stäket. Brevet var ment som et forsvar, men ble i stedet et redskap for anklagerne da de anklagede i brevet erklærte at de ikke ville akseptere pavens domstol og kjetterianklagen var derfor opplagt. Etter at alle hadde forsøkt å unnskylde handlingene sine, forlot kongen salen og først utpå kvelden ble svenskene hentet i grupper og ført til forskjellige værelser rundt på slottet. Neste morgen ble de geistlige anklagede hentet ned i den store salen hvor den Odense-biskop Jens Andersen Beldernak spurte dem om ikke de som hadde sammensvoret seg mot den romerske stol og paven, skulle kalles kjettere. Etter at de hadde svart bekreftende på spørsmålet ble de ført tilbake til sine værelser. Senere fikk de vite at biskopene av Skara og Strängnäs ble ført ut av slottet for å bli henrettet. Da de ville prøve å få kongen til å forhindre det, fikk de vite at med mindre de trakk seg tilbake til rommene sine, ville de lide samme skjebne. De neste to dagene ble nesten 100 personer henrettet i Stockholm og likene brent slik at de ikke kunne få en kristen begravelse. Sten Stures lik ble også gravet opp og brent. På Christian IIs påfølgende kroningsreise i Sverige ble de foretatt ytterligere henrettelser, bl.a. av abbeden og munkene på Nydala kloster i Småland. Sverige blir selvstendig. Blodbadet i Stockholm fikk en helt annen effekt enn den kongen hadde ønsket. I stedet for å kue de opprørske svenskene ledet det til en sammenslutning av de to fløyene i det svenske riksrådet. At Christian II ble utropt til arvekonge av Sverige var en tilsidesettelse av riksrådet og var ikke tanken bak Kalmarunionen. Det ble Gustav Vasa som kom til å stå i ledelsen for opprøret mot Christian II. Både hans far og svoger var blitt henrettet under blodbadet og hans mor, mormor og søster var blitt fengslet. Selv hadde han vært fange på Kalø slott, men hadde flyktet i 1519 og var kommet tilbake til Sverige via Lübeck. I august 1521 ble han utnevnt til riksforstander og 6. juni 1523 ble Kalmarunionen formelt oppløst da Gustav Vasa ble kronet til konge av Sverige og holdt sitt inntog i Stockholm. Christian II i Danmark. I 1521 besøkte Christian II Nederlandene, hvor han bl.a. møtte sin svoger keiser Karl V, som ga Christian forleningsretten til Holsten, noe som ikke falt i god jord hos hertug Frederik. Med inspirasjon fra Nederland fikk Christian II riksrådet til å godkjenne to lovkomplekser som var utarbeidet av ham og hans rådgivere Sigbrit Willoms og Hans Mikkelsen; landloven og byloven. Dette var rikslover og gjaldt i hele riket i motsetning til landskapslovene som kun gjaldt i en bestemt landsdel som Jyske Lov. Lovene ga kjøpmenn i kjøpstadene enerett på all handel, slik at bønder, kirken, adelen, håndverkere og utenlandske kjøpmenn skulle kjøpe og selge varene sine gjennom kjøpstadene. Lensmannen, som var kjøpstedenes øverste herre, ble lagt direkte under kongen. Etter hollandsk forbilde skulle lensmannen også utnevne en "skultus", som skulle stå for valget av borgermestre og rådmenn. Det ble også innført ensartet københavnsk mål og vekt i hele landet. I landboforhold ble det bestemt at herremann og bonde skulle inngå en fast avtale om festets lengde og utnyttelse av vornedskabet til kjøp og salg av bønder som «andre uskellige kreaturer» ble forbudt. Om det kirkelige sto det i lovene at bispene skulle passe sitt embete og oppgi sin sykelige prakt; likeså med prestene, slik at kirkene ikke lå øde. Dessuten kunne ikke geistlige kjøpe gods med mindre de giftet seg, noe som ble ansett som et angrep på kirkens sølibat. Geistlige skulle heller ikke søke sin rett i utlandet og appell til paven ble forbudt. Lovene inneholdt bestemmelser om lørdagsrengjøring av gater og fortau, oppføring av murte huse og landeveiskroer. Alle barn skulle enten gå på skolen, sysselsettes i landbruket eller i et håndverk. Prostituerte skulle henvises til spesielle kvarterer og arbeidsføre tiggere skulle fordrives fra kjøpstedene mens verdig trengende fikk lov til å tigge. Det ble i tillegg innført dødsstraff for å bringe løgnagtige nyheter om kongen. Kongen inviterte 184 hollandske familier til å slå sig ned på Amager slik at de kunne lære danskene de nyeste teknikker innenfor landbruket. Christian II blir avsatt. Christian II fikk riksrådet til å godkjenne lovene sine, men det var allikevel stor utilfredshet med kongen, særlig blant adelen og de geistlige. Spesielt kongens fortsatte utnevnelser av borgerlige lensmenn og hans hundsing med kirken gjorde ham upopulær. I 1521 innsatte han mot kirkens og kapitlet i Lunds vilje den dårlig teologisk utdannede Didrik Slagheck som erkebiskop, men kort tid etter, 24. januar 1522, ble han brent på bålet i København for kjetteri. Under Gustav Vasas oppstand i Sverige hadde Christian II i 1522 forgjeves forsøkt å få hjelp av sin onkel hertug Frederik av Gottorp. Det ble inngått en overenskomst mellom dem og Christian II måtte gi fra seg den forleningsretten han hadde fått av keiseren året før og anerkjenne hertugdømmenes nøytralitet i en krig mot Lübeck. Det ble aktuelt året etter. Hertug Frederik førte samtidig forhandlinger med Lübeck om en overtakelse av den danske kronen. Utpå høstparten i 1522 ble det knyttet kontakt med jyske riksråder som ønsket et opprør mot Christian II med henvisning til håndfestningens «opprørsparagraf». Her fremgikk det at de kunne si opp troskapseden til kongen derosm han ikke overholdt håndfestningen og ikke lot seg «undervise». 20. januar 1523 proklamerte de jyske riksrådene opprøret fra Viborg landsting og sa opp sin lydighet og troskap. De utstedte proklamasjoner for å vinne støtte for saken. Begrunnelsene var forskjellige alt etter hvem som var mottakerne og var; overgrep mot kirken, overtredelse av håndfestningen, avlivninger uten dom og plagsomme skatter. Den 29. januar sluttet hertug Frederik seg til de jyske riksrådenes sak og dro til Lübeck for å avslutte forhandlingene om et forestående felttog. Christian II var informert om begivenhetene, men han var så rådvill. Han reiste fra Middelfart til Sjælland, og Frederik og hans landsknekter gikk opp i Jylland og Christians tilhengere underkastet seg en etter en da de ikke fikk noen hjelp. Christian II forlot København og Danmark 13. april 1523 og reiste i landflyktighet til Holland. Frederik I kommer til makten. 26. mars kunne Frederik I motta hyllesten på Viborg landsting fra flertallet av det danske riksrådet og mange adelige, og det ble utstedt en midlertidig håndfestning. Også i hertugdømmene hadde han støtte og 14. april 1523 ble han utnevnt til enehertug. Frederik Is hær under ledelse av holsteneren Johan Rantzau dro i slutten av mai over til Sjælland. Bortsett fra København og Malmö, som holdt ut til januar 1524, hadde Frederik I erobret hele Danmark. Han underskrev håndfestningen i Roskilde den 3. august 1523. Alle Christian IIs lover, bortsett fra dem om nasjonalkirken, ble erklært ugyldige og håndfestningen fastslo at bare innfødte danske adelsmenn kunne utnevnes til bisper og at herremenn fritt kunne ansette og avsette bønder uten kongens innblanding. Til slutt inneholdt håndfestningen en opprørsparagraf som innebar at såfremt kongen ikke ville rette seg etter riksrådet, var undersåttene ikke lenger forpliktet til å lyde ham. Bøndene var ikke begeistret for det nye adelsveldet og i mai prøvde kongen å demme opp for uroen ved å utstede en forordning som innskjerpet overfor herremennene at de ikke skulle avskjedige festebønder såfremt de overholdt sine forpliktelser. Sommeren 1524 ble Frederik I kronet i Vor Frue Kirke i København. Styret visste at både Christian IIs forsøk på å samle en hær i Nordtyskland og Gustav Vasas forsøk på å innta Blekinge var slått feil. Derfor turde det å skrive ut en stor landeskatt i juli 1524, den såkalte «kongeskatten». Det fikk store konsekvenser i Skåne hvor bøndene nektet å betale skatten. Ved hjelp av tyske leietropper straffet riksmarsk og lensmann på Helsingborg, Tyge Krabbe, bøndene. Bøndene på sin side fikk hjelp av sjørøveren og Christian IIs siste støtte, Søren Norby, som var lensmann på Gotland. I mars 1525 allierte Norby seg med bøndene og kunne etter en mindre krig la seg hylle i Christian IIs navn på landstinget i Lund. Imidlertid ankom Johan Rantzau til Skåne og sammen med Tyge Krabbe slo han bøndene og Søren Norby måtte søke ly i Landskrona. Redningen hans kom da lybekkerne hadde angrepet Gotland mens Norby var i Skåne. Av frykt for å miste Gotland inngikk den danske regjeringen en avtale med Norby: han fikk Blekinge og Lister som len mot å gi fra seg Visborg til Danmark. Lybekkerne fremsatte krav om erstatning for utgiftene i krigen mot Christian II. Den fikk de etter langvarige forhandlinger med å få overlatt Bornholm som pant i 50 år og inntektene fra Gotland i fire år. Resten av Frederik Is regjeringstid var preget av uro blant bøndene over adelen og de geistliges utnyttelse av sin rett over bøndene. Borgerkrig og reformasjon. Allerede i 1525 begynte johannitermunken Hans Tausen å preke luthersk i Viborg. I årene etter bredde den lutherske bevegelsen seg i landet og selv om Frederik I hadde lovet å bekjempe den lutherske lære i håndfestningen sin, utstedte han i 1526 et vernebrev til Viborgs borgere som forpliktet dem til å beskytte Hans Tausen. Den lutherske bevegelsen hadde sitt utspring i Tyskland og var oppkalt etter Martin Luther, som var den sterkeste drivkraften. Bevegelsen fikk snart stor innflytelse i Danmark selv om humanister som for eksempel Poul Helgesen lenge forsøkte å få til en reformbevegelse innenfor romerkirkens rammer i stedet for å avskaffe den helt. I de første årene av 1530-tallet ble befolkningen oppmuntret av kongens passivitet og angrep klostre og kirker. Fra sitt eksil i utlandet benyttet Christian II uroen til å sende ut propagandaskrifter som agiterte for ham selv og den nye lutherske læren. Da Frederik I døde i 1533, kunne herredagen ikke bli enige om en ny konge. Et katolsk flertall foretrakk Frederiks 12-årige søn Hans, mens et mindretall gikk inn for kongens halvbror Christian. Som hertug i hertugdømmene i 1520-årene hadde han innført den lutherske læren. På grunn av uenigheten ble kongevalget utsatt et år og i mellomtiden skulle riksrådet regjere og biskopene bestemme hva som skulle prekes i sine respektive stift. På herredagen ble Hans Tausen anklaget for kjetteri og bortvist fra Sjælland, men han ble kalt tilbake bare en måned senere. Utilfredsheten med at det adelsstyrte riksrådet hadde overtatt styringen av landet fikk borgere fra Malmö og København samt bønder fra Nordjylland til å slutte opp om den landsforviste Christian II. Herredagen hadde i tillegg også sluttet seg til en nederlandsk-slesvig-holstensk allianse i stedet for til Lübeck, som også hadde vært representeret på herredagen. Grevefeiden. I januar 1534 nektet Malmös bystyre under ledelse av borgermester Jørgen Kock å etterkomme en ordre fra erkebispesetet om å utvise de lutherske predikantene. Malmö hadde lenge vært sentrum for evangelisk virke og besvarte ordren med å okkupere borgen i byen, Malmøhus, og arrestere lensmannen. I mai ble dette opprøret fulgt opp av grev Christoffer av Oldenburgs angrep på Holsten. Han var leiet inn av Jørgen Kock og Wullenwever for å erobre Danmark, offisielt for å gjeninnsette Christian II. Grevens deltakelse i de kommende vel to års borgerkrig ga den navnet "Grevefeiden". Grevens hovedmål var ikke Holsten, men Sjælland. Han seilte dit og fikk raskt kontroll over alt dansk land øst for Storebælt. Den 4. juli 1534 møttes representanter fra den jyske adel og riksrådene i Rye ved Silkeborg. Her tvang lavadelen bispene til å utpeke lutheraneren hertug Christian som kongsemne. Da den fynske adelen sluttet seg til, sa hertug Christian ja til utnevnelsen og han ble 18. august samme år hyllet i Horsens som kong Christian III. Etter at både Fyn og Jylland hadde gjort opprør og Sverige og Preussen ble innblandet i krigen i Skåne, trakk Lübeck seg i januar 1536 ut av kampen og 6. april kapitulerte Malmö uten å miste hverken privilegier eller den evangeliske lære. Etter at befolkningen hadde sultet i flere måneder, ga København til slutt også opp og borgermester Ambrosius Bokbinder begikk selvmord. Som Malmö mistet heller ikke København sine privilegier og opprørerne fikk amnesti. Spalding gasskraftverk. Spalding gasskraftverk er et varmekraftverk i Lincolnshire i England, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 860 MW, fordelt på en blokk med 2+1 gassturbiner. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd i tidsrommet 2001–2004 sammen med Centrica. Operatør er selskapet Intergen. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 997 610 tonn, betydelig over 2007-nivået og langt mer enn kvotemålet. Staythorpe gasskraftverk. Spalding gasskraftverk er et varmekraftverk ved elva Trent i Nottinghamshire i England, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.680 MW, fordelt på 4 x 420 MW blokker med gassturbiner. Brenselkilden er naturgass, men det kan også brennes destillatolje. Anlegget ble utbygd omkring årene 2007–2010 av Alstom. Operatør er selskapet Centrica Energy. Sutton Bridge gasskraftverk. Sutton Bridge gasskraftverk er et varmekraftverk i Lincolnshire i England, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 800 MW, fordelt på en blokk med 2+1 gassturbiner. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd omkring årene 1997–1999 av Enron. Operatør er selskapet EDF Energy. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 116 571 tonn, betydelig over 2007-nivået og nesten dobbelt så mye som kvotemålet. Barking Reach kraftverk. Barking Reach kraftverk fotografert i 2007. Barking (Reach) kraftverk er et varmekraftverk i Essex i England, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 470 MW, fordelt på to blokker med gassturbiner. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Anlegget ble utbygd omkring årene 1988–1995 av Alstom. Operatør er selskapet Barking Power Ltd. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 748 454 tonn, betydelig over 2007-nivået og dobbelt så mye som kvotemålet for 2008. Little Barford gasskraftverk. Little Barford gasskraftverk er et varmekraftverk i Cambridgeshire i England, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 680 MW, fordelt på en blokk med 2+1 gassturbiner. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd omkring årene 1990–1996. Operatør er selskapet RWE Power Ltd. Einingarsamtök Kommúnista (marx-lenínistar). Einingarsamtök Kommúnista (marx-lenínistar), forkortet EIK(m-l), var et islandsk kommunistisk parti som eksisterte fra 1973 til 1985. Det hadde nære bånd til AKP(m-l) i Norge, spesielt ettersom stifterne av EIK(m-l) hovedsakelig var islendinger som hadde studert i Norge. EIK(m-l) fulgte de albanske kommunistenes linje etter disses brudd med Kina. EIK(m-l) utgav avisen "Verkalýðsblaðið" fra 1975 til 1985. EIK(m-l) var integrert i Kommúnistasamtökin sammen med Kommúnistaflokkur Íslands (m-l) fra 1979. Rye House gasskraftverk. Rye House gasskraftverk er et varmekraftverk i Hertfordshire i England, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 715 MW, fordelt på to blokker med 3+1 gassturbiner. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd omkring årene 1990–1994 av Siemens. Operatør er selskapet Scottish & Southern Power Ltd. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 694 516 tonn, betydelig over 2007-nivået og nesten dobbelt så mye som kvotemålet for 2008. Coryton gasskraftverk. Coryton gasskraftverk er et varmekraftverk ved Coryton i England, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 730 MW, og er utstyrt med gassturbiner. Brenselkilden er naturgass. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 1 642 285 tonn, noe over 2007-nivået og langt mer enn kvotemålet på ca 1 million tonn. Damhead Creek gasskraftverk. Damhead Creek gasskraftverk er et varmekraftverk ved Damhead Creek i England, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 792 MW, og er utstyrt med gassturbiner. Brenselkilden er naturgass. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 2 108 072 tonn, noe over 2007-nivået og nesten dobbelt så mye som kvotemålet for 2008. Flintholm stasjon. Flintholm er en overjordisk S- og metrostasjon i bydelen med samme navn, Flintholm, som befinner seg i Frederiksberg kommune, en kommune som er fullstendig omsluttet av København sin. Stasjonen blir betjent av linje M1 og M2 tilhørende Københavns metronettverk. Historie. Stasjonen ble åpnet den 24. januar 2004 for den nybyggde strekningen Frederiksberg–Vanløse. Den befinner seg hevet over bakken. Ved stasjonen handler det seg om en V-formet sporanlegg. metrolinjene og S-tog-linjene H und C kommer fra ut fra en Viadukt mot vest in til stasjonen, der skiller sporene seg i to ulike for Metro og S-tog. S-tog-linjene H og C fører videre i sydvestlig retning, Metrolinjene 1 og 2 kjører videre i østlig retning. S-tog-Linjen F krysser stasjonen fra nord. Det finnes byttemuligheter til linjene H, F og C blant S-togene, linjene M1 og M2 til Metro og til diverse busslinjer. Stasjonen har mottatt flere priser: Den danske stålpris fra Dansk Stålinstitut, diplom fra The Brunel Awards, en skønhedspris fra Foreningen til Hovedstadens Forskønnelse og en stålpris fra European Steel Design Awards. Den første Flintholm stasjon. Den første Flintholm Stasjon var en forgrenings- og godsstasjon på Frederikssundbanen og på Godsringbanen. Fra 1896 lå et sidespor til Frederiksberg Gasværk på stedet. Stasjonen ble åpnet, da banen til Vigerslev stasjon ble tatt i bruk i 23. oktober 1929 for tog til Vestbanen og 15. mai 1930 ble resten av stasjonen tatt i bruk sammen med resten av Godsringbanen. Den nordlige forgreningen, som i kjøreplanerne ble angitt som Grøndal stasjon inntil 1979, lå i mellom de nåværende Flintholm og Grøndal stasjoner. Forbindelsen til Vanløse stasjon kom ved S-togets åpning. Den sydlige forgrening kaltes Damhus inntil 1979, hvor en ny linjeblokk til Vigerslev stasjon ble tatt i bruk og de siste armsignaler på stasjonen ble endret til dagslyssignaler og hele stasjonen ble fra det tidspunkt betegnet som Flintholm. Fra Damhus ble påbegynt en forbindelse til Vanløse stasjon. Her ble det ført opp en bro over Grøndal Parkvei, som aldri ble tatt i bruk og den ble nedrevet igjen omkring 1950. Etter at Frederiksberg stasjon ble nedlagt som godsstasjon, ble den dobbeltsporede forbindelse fra Frederiksberg til Godsringbanen mot nord nedlagt i 1996 og den sydlige enkeltsporete forbindelse ble lukket i 1998 og stasjonen ble fri bane i mellom Solbjerg stasjon og Vanløse. Etter en periode, hvor S-tog kjørte forbi den betjente kommandopost, som lå hvor sporene fra nord, syd og vest møtes mot Frederiksberg, ble den nordlige forgrening lagt under Vanløse stasjon i den 1. november 1999. Forbindelsen til Vanløse fra ringbanen ble lukket i 2001, da den nåværende Flintholm stasjon skulle anlegges. Stenungsund oljekraftverk. Stenungsund oljekraftverk er et varmekraftverk i Sverige. Det har en installert produksjonskapasitet på 840 MW fordelt på 4 blokker av ulik størrelse. Anlegget ble ferdig i 1969, etter mer enn ti års byggearbeider og installasjon. Brenselstypen er lettolje og fyringsolje. Mye av utstyret kommer fra ASEA, og operatør er Vattenfall. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 60.000 tonn. Karlshamn oljekraftverk. Karlshamn oljekraftverk er et varmekraftverk i Sverige. Det har en installert produksjonskapasitet på 680 MW fordelt på 2 blokker av 340 MW hver. En tredje slik blokk er lagt opp. Anlegget ble ferdig i 1973. Brenselstypen er lettolje og fyringsolje. Operatør er Vattenfall. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca. 80.000 tonn. Paul Bietila. Paul Everett Bietila (født 28. februar 1918 i Ishpeming, Michigan, USA, død 26. februar 1939 i St. Paul, Minnesota) var en amerikansk skihopper. Paul Bietila var en av seks brødre som alle var svært gode skihoppere. Som junior satte han en rekke bakkerekorder, han ble nasjonal juniormester i 1936 og nummer tre i seniormesterskapet i 1938. Under trening foran det nasjonale mesterskapet i St. Paul 5. februar 1939 gled han på isen i unnarennet og slo seg mot en gjerdestolpe. Han døde tre uker senere av komplikasjoner til skadene han hadde pådratt seg. Siden 1953 har Ishpeming Ski Club årlig arrangert et minnerenn for Paul Bietila, Paul Bietila Memorial Tournament. I 1970 ble han tatt opp i US Ski Hall of Fame, der også brødrene Walter (tatt opp 1965) og Ralph (tatt opp 1975) er medlem. Harold C. Bradley innstiftet i 1940 Paul Bietila Memorial Trophy, som tildeles årlig den beste amerikanske hopperen i USA-mesterskapet (nå i praksis alltid vinneren, tidligere kunne også utenlandske hoppere bli amerikansk mester). Zezoun kraftverk. Zezoun kraftverk er et varmekraftverk i Syria. Det har en installert produksjonskapasitet på 549 MW fordelt på en blokk med 3+1 gassturbiner fra FIAT og Siemens. Anlegget ble ferdig i 2008, etter nesten 15 års arbeider og utvidelser. Brenselstypen er naturgass og destillatolje. Mitte gasskraftverk. Mitte gasskraftverk (tysk: "HKW Mitte") er et varmekraftverk ved Berlin i Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 380 MW fordelt på en blokk med 2+1 gassturbiner fra ABB. Anlegget ble ferdig i 1997. Brenselstypen er naturgass. Det leveres også fjernvarme. De totale CO2-utslippene i 2008 var 1 033 222 tonn, mens det samme årets kvote var 860 000 tonn. Wilmersdorf oljekraftverk. Wilmersdorf oljekraftverk (tysk: "HKW Wilmersdorf") er et varmekraftverk ved Berlin i Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 330 MW fordelt på tre blokker med gassturbiner, operert av Vattenfall. Anlegget ble ferdig i 1977. Brenselstypen er destillatolje. De totale CO2-utslippene i 2008 var bare 5 395 tonn, mens det samme årets kvote var 7 622 tonn. Charlottenburg kraftverk. Charlottenburg kraftverk (tysk: "HKW Charlottenburg") er et varmekraftverk ved Berlin i Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 210 MW fordelt på tre blokker med gassturbiner, operert av Vattenfall. Anlegget ble ferdig i 1975. Brenselstypen er naturgass og destillatolje. De totale CO2-utslippene i 2008 var 89 841 tonn, mens det samme årets kvote var 97 405 tonn. Irsching kraftverk. Irsching kraftverk (tysk: "Kraftwerk Irsching") er et varmekraftverk med to enheter utenfor Ingolstadt i Bayern i Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.117 MW fordelt på 930 + 1.187 MW i to generasjoner: Et anlegg fra 1974 med 3 blokker av dampturbiner og gass- og oljefyring, samt et anlegg fordelt på to blokker med 2+1 gassturbiner fra Siemens, operert av E.ON. Anlegget på 340 MW ble ferdig i 2007 med andre byggetrinn (847 MW) ferdig i 2010. Brenselstypen er naturgass og subsidiært fyringsolje. Det leveres også fjernvarme. De totale CO2-utslippene i 2008 var 85 971 tonn, men vil øke vesentlig når hovedblokken installeres i 2010. München Süd kraftverk. München Süd kraftverk (tysk: "Heizkraftwerk (HKW) München Süd GuD") er et varmekraftverk utenfor München i Bayern i Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 833 MW fordelt på to blokker med 2+1 gassturbiner fra Siemens og Alstom, operert av kommunen. Anlegget ble ferdig i 1979 med andre byggetrinn ferdig i 2005. Brenselstypen er naturgass og fyringsolje. Det leveres også fjernvarme. De totale CO2-utslippene i 2008 var tonn, betraktelig under kvoten som var ca 2 mill tonn. Dormagen gasskraftverk. Dormagen gasskraftverk (tysk: "Kraftwerk Dormagen") er et varmekraftverk utenfor Dormagen i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 450 MW fordelt på en blokk med 2+1 gassturbiner fra Siemens, operert av RWE Power. Anlegget ble ferdig i 2000. Brenselstypen er naturgass. Det leveres også fjernvarme. De totale CO2-utslippene i 2008 var 1.591.844 tonn, omtrent som tillatt i kvoten. Hagen-Kabel gasskraftverk. Hagen-Kabel gasskraftverk (tysk: "Heizkraftwerk Hagen-Kabel") er et varmekraftverk utenfor Hagen i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 220 MW fordelt på en blokk med 2+1 gassturbiner og er operert av Mark-E AG. Anlegget ble ferdig i 1982. Brenselstypen er naturgass. Det leveres også fjernvarme. De totale CO2-utslippene i 2008 var 259.685 tonn, endel under kvoten som var ca 330.000 tonn. Anlegget ligget integrert i samme område som Knapsack gasskraftverk, med felles treningsfasiliteter for de to kraftverkenes ansatte. Ludwigshafen Mitte gasskraftverk. Ludwigshafen-Mitte gasskraftverk (tysk: "GuD-anlage A 800 Ludwigshafen-Mitte") er et varmekraftverk utenfor Dormagen i Rheinland-Pfalz i Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 440 MW fordelt på en blokk med 2+1 gassturbiner fra Siemens, operert av BASF. Anlegget ble ferdig i 2005. Brenselstypen er naturgass. Det leveres også fjernvarme. De totale CO2-utslippene i 2008 var 1.715.904 tonn, betraktelig under kvoten som var ca 2 mill tonn. Mainz-Wiesbaden gasskraftverk. Mainz-Wiesbaden gasskraftverk (tysk: "Kraftwerk Mainz") er et varmekraftverk utenfor Mainz i Rheinland-Pfalz i Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 400 MW fordelt på en blokk med 1+1 gassturbiner fra Siemens, operert av et lokalt selskap. Anlegget ble ferdig i 2000. Brenselstypen er naturgass. Det leveres også fjernvarme. De totale CO2-utslippene i 2008 var 1 162 403 tonn, litt over kvoten som var ca 1,13 mill tonn. Kavholmen. En liten del av Kavholmen Kavholmen er en øy utenfor Karmøy i Rogaland. Rundt den ligger det en rekke små holmer. Köln-Niehl kraftverk. (Köln)-Niehl kraftverk (tysk: "Heizkraftwerk Köln-Niehl") er et varmekraftverk utenfor Köln i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 405 MW fordelt på en blokk med 1+1 gassturbiner fra Siemens, operert av RheinEnergie AG. Anlegget ble ferdig i april 2005. Et eldre anlegg like ved, fra 1976 med en 315 MW dampturbin-blokk, er nedlagt fra 2004. Brenselstypen er naturgass og fyringsolje. Det leveres også fjernvarme. De totale CO2-utslippene i 2008 var 1.172.276 tonn, betraktelig under kvoten som var ca 1,417 mill tonn. Det har vært diskutert reising av et 800 MW-kullkraftverk i tilknytning til anlegget, men disse planene er (inntil videre) forlatt. Weisweiler gasskraftverk. Weisweiler gasskraftverk (tysk: "Heizkraftwerk Weisweiler") er et varmekraftverk utenfor Weisweiler i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 380 MW fordelt på to blokker med gassturbiner fra Siemens, operert av RWE Power. Anlegget ble ferdig i 2007. Brenselstypen er naturgass. Det leveres også fjernvarme. Brunsbüttel oljekraftverk. Brunsbüttel oljekraftverk (tysk: "Kraftwerk Brunsbüttel") er et varmekraftverk utenfor Brunsbüttel i Schleswig-Holstein i Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 248 MW fordelt på fire blokker med gassturbiner, operert av Vattenfall. Anlegget ble ferdig i 1974. Brenselstypen er destillatolje. Lingen gasskraftverk. Lingen gasskraftverk (tysk: "Heizkraftwerk Lingen", også kjent som "Kraftwerk Emsland-Lingen") er et varmekraftverk utenfor Lingen i Niedersachsen i Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 850 MW fordelt på en blokk med 2+1 gassturbiner fra Alstom, operert av RWE Energie AG. Det har også eldre Siemens dampturbin-blokker fra 1975 med 2 x 427 MW, men enkelte av turbinene er nedlagt. Det nyeste anlegget ble ferdig 14. april 2010, og ble denne dagen offisielt åpnet av delstatens statsminister Christian Wulff. Brenselstypen er naturgass. Det leveres også fjernvarme. Tiefstack gasskraftverk. Tiefstack gasskraftverk (tysk: "Heizkraftwerk Lingen") er et varmekraftverk utenfor Hamburg i Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 156 MW fordelt på en blokk med 2+1 gassturbiner fra Siemens, operert av Vattenfall AG. Anlegget ble ferdig 2007. Brenselstypen er naturgass. Det leveres også fjernvarme. Utslippene av CO2 var i 2008 på ialt 1.292.173 tonn, omtrent det samme som årets utslippskvote. Juan de Sepúlveda. Juan Ginés de Sepúlveda (født 1489, død 1573) var en spansk humanist, filosof og teolog. Sepúlveda begynte sine studier i Córdoba, og fra 1510 i Alcalá de Henares, hvor han fikk sitt baccaulaureat i kunst og teologi. I 1515 kom han til Bologna, hvor han oppnådde doktorgraden i begge disipliner, stiftet bekjentskap med humanisten Luis Lucena, Giulio de' Medici og pave Hadrian VI, og gikk inn i dominikanerordenen. Han oversatte Aristoteles' «Politikken» i 1548, som han senere kom til å bygge på. Etter plyndringen av Roma i 1527 flyttet han til Napoli. I I 1533 og 1534 skrev han til Erasmus fra Roma om forskjellene mellom Erasmus' greske nytestamente (textus receptus) og Codex Vaticanus Graece 1209. Han er kjent som Bartolomé de las Casas' motstander i Valladolid-disputten i 1550 omkring rettferdiggjørelsen av den spanske erobring av Vestindia. Sepúlveda forsvarte det spanske imperiets rett til erobring, kolonisering og omvendelse av den nye verdens innfødte, med utgangspunkt i naturrettsfilosofi. Valladolid-disputten ble iverksatt av keiser Karl V, kongen av Spania, for å gi svar på om indianerne var i stand til selvstyre, og om de var mennesker i samme forstand som de i den gamle verden. Sepúlveda hevdet at indianerne var «naturlige slaver»; dette bygget han blant annet på Aristoteles' «Politikken», men også på Bibelen. Las Casas imøtegikk argumentasjonen med at Kristus var herre over alle verdens folk, også de som ikke kjente kristendommen. I vår tid kan Sepúlvedas oppfatninger virke svært støtende, men de var ikke ualminnelige i hans samtid. Karl V valgte til slutt en mellomposisjon, som formulert av Francisco de Vitoria. Franken kraftverk. Franken kraftverk (I-II) (tysk: "Kraftwerk Franken") er et varmekraftverk ved Gebersdorf i Bayern i Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 822 MW fordelt på to blokker med dampturbiner fra MAN, operert av E.ON Energie AG. Anlegget ble ferdig i 1974. Brenselstypen er naturgass og fyringsolje. De totale CO2-utslippene i 2008 var 285 264 tonn, betraktelig lavere enn i 2007. Halvvokal. En halvvokal er en språklyd som uttales uten hindringer i munnhula, men som i motsetning til en vokal ikke kan være stavelsesbærende. En halvvokal danner diftonger sammen med en stavingsbærende vokal. I det internasjonale fonetiske alfabetet skrives de som en vokal med en ikke-stavelsesbærende-markør under. Den eneste halvvokalen i norsk er. Siden halvvokaler og approksimanter er nest identiske, brukes symbolene ofte om hverandre. For eksempel skrives ofte som. Cryptocoryne. "Cryptocoryne" er en gruppe enfrøbladede planter som lever i vann. Det typiske habitatet er bekker og elver med ikke for hurtigstrømmende vann, i lavlandsskog. De finnes også i årlig oversvømte skogsvann eller på elvebredder hvor de kun er under vann ved høy vannstand. Ingolstadt kraftverk. Ingolstadt kraftverk (tysk: "Kraftwerk Ingolstadt") er et varmekraftverk ved Ingolstadt i Bayern i Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.100 MW fordelt på fire blokker med dampturbiner fra AEG og MAN, operert av E.ON Energie AG. Anlegget ble ferdig i 1974. Brenselstypen er tungolje og syngass. De totale CO2-utslippene i 2008 var 944 310 tonn, helt ubetydelig lavere enn i 2007. Marbach kraftverk. Marbach kraftverk (tysk: "Kraftwerk Marbach") er et varmekraftverk ved Marbach i Baden-Württemberg i Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 275 MW fordelt på en blokk med dampturbiner, operert av EnBW Kraftwerke AG. Anlegget ble ferdig i 1974. Brenselstypen er tungolje og fyringsolje. De totale CO2-utslippene i 2008 var 9.835 tonn, litt lavere enn i 2007. Hamborn kraftverk. Hamborn kraftverk er et varmekraftverk ved storbyen Duisburg i delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestre Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 255MW, fordelt på en blokk omed dampturbiner fra Siemens. Brenselkilden er koksgass og syngass fra smelteverk. Operatør er energiselskapet RWE Power AG. Anlegget stod ferdig i 2003. Huckingen gasskraftverk. Huckingen gasskraftverk er et varmekraftverk ved Rhinen utenfor Duisburg, i delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestre Tyskland. Detligger like ved Krupp Mannesmanns stålverk og har en installert produksjonskapasitet på 614 MW, fordelt på to blokker omed dampturbiner fra MAN. Brenselkilden er koksgass, naturgass og syngass fra smelteverk. Operatør er energiselskapet RWE Power AG. Anlegget stod ferdig i 1976. De totale CO2-utslippene økte merkbart i 2008 og var ca. 4 024 000 tonn, langt over det samme årets kvote som var 75.400 tonn. Utslippet er relativt høyt sammenliknet med anleggets effekt. Bredfjedskibet. Bredfjedskibet er det meste kjente fartøyet fra den danske renessansen som var funnet som et vrak i nyere tid i Danmark. Dette fartøyet ble funnet ved Rødby i 1993, og var så godt bevart at det kunne rekonstrueres for byggingen av en kopi som var døpt «Sophie» den 6. mai 2001. Vraket var etter et klinkbygget fraktfartøy av type skute fra cirka 1600. Det var 13,5 meter langt og 5 meter bredt. Funnet. Kart over Rødby Fjord fra ca. 1900 som viser fjordens omfang den gang. Allerede i 1969 ble vraket oppdaget i den tørrlagte Rødby Fjord, som fram til 1878 var en naturlig fjord fra Femern Bælt til kjøpestaden Rødby som lå mot det såkalte Rødbynoret sør i øya Lolland. Kjøpestaden var også et viktig havnested fra gammelt av som betjente trafikken mellom de danske øyene og Tyskland samt hertugdømmene Slesvig-Holstein. Men det kom flere stormfloer med oversvømmelser i området, og Rødby Fjord begynte å bli grunnere etter hvert som vannet forsvant. Rødbys viktige havnen i Dragsminde ble stengt og flyttet til Kramnitse i 1749, det var blitt for grunt for fraktfartøyene. Den sydlige delen av Lolland ble kastet ut i fattigdom mens trafikken mellom Danmark og de tyske havnene ble flyttet nordover til Bandholm. En meget sterk stormflo kom den 12. november 1872, som oversvømmet store deler av Lolland og Falster under den verste stormflo-katastrofen i Danmarks historie. Stormfloen brøt gjennom dikene rundt fjorden, og Sydlolland ble en egne øy i flere dager. Etter katastrofen begynte myndighetene arbeidet med å tørrlegge Rødby Fjord sammen med Rødbynoret etter et nytt dike på 63 kilometer lengde var oppført langs kysten ved året 1878. En pumpestasjon ble satt i virksomhet for å pumpe ut vannet, og i 1966 hadde fjorden med tilhørte våtterreng opphørt å eksistere. Tre år senere ble rester etter et fartøysvrak lokalisert ikke langt fra det gamle havnestedet i Dagsminde, i et område som het Bredfjed. Deretter ble vraket kalt "«Bredfjedskibet»". Til tross for oppdagelsen skulle det ta meget lang tid før vraket ble utgravd og undersøkt. Et arkeologisk lag fra Nationalmuseets Marinarkæologiske Forskningscenter i Roskilde i 1993 kom dit og berget vraket i Rødby Fjord. Noen år tidligere ble vraket lettere skadet under anleggsarbeid i forbindelse med et sommerhusområde, renner for vannrør og strømledninger var ført tvers gjennom funnstedet. Spesielt stor oppmerksomhet var vendt mot dette vraket, som var blitt datert til ca 1600, spesielt ettersom klinkbygde farkoster fra renessansen i Danmark var sjeldent godt bevart. Bredfjedskibet. Bredfjedfunnet er et meget interessant funn utenfra et skipsbyggingshistorisk perspektiv, for det ble oppdaget at dette skipet skilte seg meget tydelig ut innenfor skipsbygging med nyere og mer avanserte byggemetoder innenfor klinkbygging. Ved det første inntrykket er Bredfjedskibet ikke forskjellige fra hovedparten av fartøysvraker funnet i landene Danmark, Sverige og Norge, men har "sagskårne" planker istedenfor kløyvede planker. Innenfor klinkbyggingen i Nord-Europa foretrukket de fleste båt- og fartøybyggere kløyving av tømmerstokker for å få gode treemner fram til nyere tid. Med den etablerte kløyvingsteknikken blir det bare produsert et par planker ut av tømmerstykket, men mer håndfast og robust i møte med eventuelle påkjenninger i en fartøyskonstruksjon. Det er billigere å produsere treemner inkludert planker ut av tømmerstykket ved bruk av sag, men med datidens sagteknologi var risikoen for sprekker med svekkede styrke stor. For å bøte på dette benyttet skipsbyggeren håndførte sag fremfor mekaniske sag, redustert risikoen for sprekker. Det ble oppdaget at skipsbyggeren hadde stor ekspertise i bearbeidering av treemner med størst utnytting av den sagskårne plankens egenskaper. Alle plankene i bordlegningen var symmetrisk utformet i kontrast til planker som var bearbeidet ved kløyving. Sporene etter håndsagen kunne sees i meget regelmessige og skrå forløper langs hver eneste planke, et bevis på bruk av håndsag i hender på erfarne sagskjærere. Skipsbyggeren utnyttet sitt materialet med stor dyktighet, for det var meget lite ensartet kvalitet i plankene som utgjorde bordkledningen på skroget. De sterkeste plankene ble lagt i den krumme baugen, hvor belastningen vil være størst, og de lengste plankene ble brukt for å gi langsskips stivhet i kjølbordet og over kimmingen. Med meget rette emner ble fartøybyggingen lettere å gjennomføre. Men en alvorlig svakhet var oppdaget i styrbord kjølbord like ved lasken mellom kjølen og det kneformet stevntømmeret. Et problem med sagskårne planker innenfor klinkbyggingen er at de ikke følger trefibrene, og om det var mye vridning i veksten, blir det skåret «over spån», på tvers av fiberretningen. Et skallbygd fartøy har sin styrke i bordlegningen, og dermed ble hudplankene utsatt for store belastninger. På dette kjølbordet var fiberretningen overskåret, slik at det hadde sprunget sammen med kjølplanken ved grunnstøtting. Trolig hadde Bredfjedskibet grunnstøttet mot en sandbanke, og forstevnen ble kraftig belastet. Bredfjedskibet er nesten perfekt symmetrisk i utformning av skroget, hvilken ikke var vanlig innemfor fartøybyggingen i eldre tid. Temmelig uregelmessige og korte planker som en regel var til rådighet for småskipsbyggeriet i middelalderen og renessansen, slik at de fleste klinkbygde båter og fartøyer hadde en asymmetri i skrogformen. Med sagskårne planker ble det mulig å oppnå størst mulig symmetri i skrogformen, hver enkelt planke i den ene skipsside ble nøyaktig kopiert på den andre skipssiden. Men for å få samme styrke i skroget måtte tykkelsen på plankene forøkes. Bredfjedskibet hadde 30 til 50 prosent større tykkelse enn på tilsvarende fartøyer med kløyvede planker. Skipet kunne trekkes over hindringer som sandbanker i farvannet eller oppe på landet ved hjelp av tauverk og taljer. På den store forstevnen var det boret ut en hull ved den andre bordgangen fra kjølen for tauet. Etter Bredfjedskibet hadde grunnstøttet eller blitt trukket i stykker, ble det satt på grunn på lavt land ved siden av innløpet inn til fjorden. Skipet ble deretter opphugd, men det var ikke mulig å komme til underdelen som ble bevart for ettertiden. Ikke bare hadde Bredfjedskibet sagskårne planker med nye byggemetoder, det ble også funnet endringer innenfor klinkbygging fra 1500-tallet. Den middelalderlige skrålasken som et mellomstykke mellom forstevnen og kjølen var erstattet med en ny og kompliserte lask. Den vanlige akterstevnstypen i sørlige Skandinavia siden 1200-tallet var hentet rett fra koggen med et kneformet tømmerstykke som overgang mellom kjøl og akterstevn. I 1500-tallet kom en ny type med akterstevnen av et enkelt stykke som står direkte på kjølen. Et tapphull var utskåret på kjølens oversiden, for at en tapp på stevnens underkanten skulle gå inn. «Den tappede akterstevnen» på Bredfjedskibet ble styrket av kjølbordene som var ført fram til akterkanten av akterstevnen og kjølen. Den nye typen var hentet rett fra kravellbyggingen. Etter rekonstruksjonsarbeidet var fullført, ble en replika bygd av Henrik Mortensen i et verft på Fejø og senere sendt til Nykøbing, Falster for å teste ut hypoteser om skipets konstruksjon og funksjon. «Sophie» ble rigget med to master, en stormast og en formast med skværseil i mai 2002. Rekonstruksjonen viser seg å ha meget gode egenskaper som et seilfartøy, og dermed beviste hypotesen om at Bredfjedskibet var en tomastede skute. Som en 13,5 m lang skute med dypgang på 1 m og bredde på 5 m var Bredfjedskibet et lastefartøy med stor drektighet midtskips som var åpent mellom halvdekk mot for- og akterstevner. Deplasementet på fartøyet er oppgitt til å være på 30 tonn. De dendrokronologiske analyser på trevirket fra vraket har vist at det er bygget av eiktrær felt omkring år 1600 (-/+ 5 år), mest sannsynlig i Slesvig-Holstein eller traktene rundt den nordtyske byen Lübeck. Byggetradisjonen som skipsbyggeren kom fra, egentlige har sitt utgangspunkt i koggetradisjonen som sett på kogger som var tidlig ut med å bruke sagskårne planker. Vraket fra Bredfjed formodentlig var bygd og sjøsatt ved Lübeck i Tyskland. Med denne kunnskapen blir det lokale målesystemet fra Lübeck benyttet for å finne fram til de rette dimensjoner på byggeemner i skipet. Det viser seg at alle forskjellige deler i konstruksjonen var dimensjonert etter det lybske målesystemet. «Sophie». I 1999 var ferdige tegninger over rekonstruksjonen av Bredfjedskibet fremstilt av marinarkeologen Christian Lemée, og en tro kopi i 1:1 skala ble satt under bygging på Fejø Båtværft i av båtbyggeren Henrik Mortensen i samarbeid med Lemée. Den typiske fremgangsmåten for å rekonstruere utseendet på et fartøy som hadde blitt et vrak, er å opptegne alle deler fra vrakfunnet i skala 1:1, deretter blir disse tegningene redustert til 1:10 for å lage en troverdig papirmodell. Papirmodellen kunne justeres etter hvert som tegningene ble satt sammen, for å finne fram til den rette formen og dermed utseendet. Men bare halvparten av arbeidet var gjennomført etter modellen var gjort ferdig, for det var viktig å hente inn avbildninger av den aktuelle fartøystypen, nedskrevne dokumenter om rigging, konstruksjon og utrustning som utseende samt arkeologiske dokumenter om beslektede fartøyer som også funnet som vrak. Fra Danmark var en skute ("skude") med beslektede konstruksjon funnet og utgravd i Køge havn i 1895, som var datert til omkring 1450 mens to av de 25 fartøysvrakene fra Kalmar i Sverige kan sammenlignes med skipet fra Bredfjed. Flere avbildninger av den danske skuden har blitt bevart, men det er bare enkelte troverdige bilder ettersom kunstnere i de fleste tilfeller hadde bare overfladiske beskrivelser. Et kobberstikk av Hugo Allard, datert til første halvdelen av 1600-tallet, «Koppenhagen», viser ikke bare den danske hovedstaden, men også store og mindre orlogsskiper under bygging og noen få en- eller tomastede skuter. Den beste avbildningen av den danske skuten er funnet i Marienlyst slott med Helsingør, der henger et oljemaleri av Hendrick Cornelis Vroom som viser et tomastede skip med akterdekk og kveg i lasterommet. Oljemaleriet viser Kronborg slott sett fra Øresund med et orlogsskip i bakgrunnen med skuten som utgjør motivet i maleriet. Skuten på Vrooms maleriet var meget drektig med to barkholter mot relingen. Det nye Bredfjedskibet som ble sjøsatt den 7. mai 2001 i Dybvig på Fejø, ble døpt med navnet «Sophie» av kulturminister Elsebeth Gerner Nielsen etter enkedronningen som bodde i Nykøbing slott fra 1588 til 1631. Det er bedre bygget enn den forrige ettersom båtbyggeren og marinarkeologene hadde rettet ut svakheten som skyldes dårlig kvalitet på materialene som deretter var forsøkt spart under byggingen. Resultatet ble et flott seilfartøy som under seil i 2002 var blitt en stor suksess. Skuten eies av Middelaldercentret i Nykøbing, som seiles av et skudelag med Kjeld Gerdrup som skipper. Etter sjøsettingen i mai 2001 ble skipet flyttet til Nykøbing, i det neste året fikk «Sophie» rigging som et tomastet seilfartøy. Merkenich kraftverk. Merkenich kraftverk er et varmekraftverk utenfor Köln i delstaten Nordrhein-Westfalen i det vestre Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 258 MW, fordelt på 3 blokker med dampturbiner fra MAN og Siemens. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Operatør er energiselskapet GEW RheinEnergie AG. Anlegget stod ferdig i 1970, men ble fornyet i 2000. De totale CO2-utslippene økte merkbart i 2008 og var ca. 772 900 tonn, langt over det samme årets kvote som var 587 000 tonn. Klovnepleco. Klovnepleco også kjent som "Panaque (Panaqolus) maccus", L104, L162 og LDA22, er en art i gruppen harniskmaller. Det er en liten fisk på opptil 88 mm som lever i ferskvann i Sør-Amerika. Den kan minne om "Peckoltia vittata" i utseende. Peckoltia vittata. "Peckoltia vittata" (L015) er en art i gruppen harniskmaller. Det er en fisk som lever i ferskvann i Amazonas-vassdraget i Sør-Amerika. Den kan minne om klovnepleco i utseende, men blir noe større, opptil 14 cm lang. Likvider. Likvider (fra latin "liquidus" «væske») er vibranter, flapper eller approksimante konsonanter som ikke regnes som halvvokaler fordi de ikke tilsvarer noen spesifikk vokal. Dette gjelder grovt sett l- og r-lyder. Termen kan enten referere til alle l- og r-lyder, eller bare til de av disse lydene som har omtrent samme sonoritetsgrad. I noen sørøstasiatiske språk står disse lydene i komplementær distribusjon (rotisk lyd i begynnelsen av stavelse, lateral lyd i slutten av stavelse), og flere vestafrikanske språk har fri variasjon mellom l- og r-lyder. Lichterfelde kraftverk. Lichterfelde kraftverk er et varmekraftverk i bydelen Steglitz-Zehlendorf i Berlin. Det har en installert produksjonskapasitet på 450 MW, fordelt på tre blokker med dampturbiner fra Siemens. Brenselkilden er naturgass og tungolje. Operatør er energiselskapet Vattenfall AG. Anlegget stod ferdig i 1973. De totale CO2-utslippene økte merkbart i 2008 og var ca. 603 970 tonn, 15 % over det samme årets kvote som var 530 845 tonn. Meppen gasskraftverk. Meppen gasskraftverk er et varmekraftverk nær byen Meppen i delstaten Niedersachsen i Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW, fordelt på en blokk med dampturbiner fra Siemens. Brenselkilden er naturgass. Operatør er energiselskapet RWE Energie AG. Anlegget stod ferdig i 1977. Klikkelyder. Klikkelyder er konsonanter som dannes ved dobbel avsperring i munnen, en foran og en bak ved velum. Når talerøret er avsperra på begge stedene, senkes tunga, og det oppstår et undertrykk. Den framre avsperringa slippes deretter hurtig opp, og det oppstår en klikkelyd. Klikkelydene anvender seg altså ikke av en luftstrøm fra lungene som lydkilde, noe som vil si at de er ikke-pulmoniske, et særtrekk de deler med ejektiver og implosiver. Klikkelyder fins i mange språk i det sørlige Afrika, som khoisanspråk og enkelte bantuspråk. Utenfor Afrika er de uvanlige. Mittelsbüren kraftverk. Mittelsbüren kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Bremen i det østre Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 350 MW, fordelt på 2 blokker med dampturbiner fra Siemens. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Operatør er energiselskapet SWB AG. Anlegget stod ferdig i 1973. Det har vært planlagt en 900 MW-enhet med kullfyring på stedet, men dette er foreløpig ikke realisert. Herdecke Cuno gasskraftverk. Herdecke Cuno gasskraftverk (tysk: "Cuno-Heizkraftwerk Herdecke") er et varmekraftverk utenfor Hagen i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 417 MW fordelt på en blokk med 1+1 gassturbiner fra Siemens, operert av Mark-E AG og Statkraft. Anlegget er oppkalt etter tidligere Hagen-ordfører Willi Cuno, og ble ferdig i 2007. Brenselstypen er naturgass. Det leveres også fjernvarme for 1 400 bedrifter og hjem. De totale CO2-utslippene i 2008 var 807 415 tonn, omtrent som tillatt i kvoten på 837 350 tonn. ANlegget ligger integrert i samme område som Hagen-Kabel gasskraftverk, med felles treningsfasiliteter. Knapsack gasskraftverk. Knapsack gasskraftverk (tysk: "GuD Kraftwerk Knapsack") er et varmekraftverk utenfor Köln i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 800 MW fordelt på en blokk med 2+1 gassturbiner fra Siemens, operert av Fortum. Anlegget ble ferdig i 2007. Brenselstypen er naturgass. Det leveres også fjernvarme. De totale CO2-utslippene i 2008 var 1.541.848 tonn, godt under det som er tillatt i kvoten på 1.839.857tonn. ANlegget ligger integrert i samme område som Hagen-Kabel gasskraftverk, med felles treningsfasiliteter. Robert Frank kraftverk. Robert Frank kraftverk (tysk: "Kraftvwerk Robert Frank", også kjent som "Kraftwerk Landesbergen") er et varmekraftverk utenfor Landesbergen i delstaten Niedersachsen i Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 507 MW fordelt på fire blokker med gassturbiner, og er et topp moderne kombinasjonsverk som kan brenne ulike brenselskilder: Naturgass, fyringsolje og biomasse. De totale CO2-utslippene i 2008 var ca 400 000 tonn, langt over det som er tillatt i kvoten på 130 365 tonn. Hamm-Üntrop gasskraftverk. Hamm-Üntrop gasskraftverk (tysk: "Gas- und Dampfkraftwerk Hamm TPH") er et varmekraftverk utenfor Hamm i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Det har en installert produksjonskapasitet på 800 MW med gassturbiner hvor brenselstypen er naturgass. Anlegget stod ferdig i 2007. De totale CO2-utslippene i 2008 var 1.698.291 tonn, endel lavere enn tillatt i kvoten på 1.943.948 tonn. Anlegget ligger integrert i samme område som Hagen-Kabel gasskraftverk, med felles treningsfasiliteter. Operasjon Rheinübung. Operasjon Rheinübung ("tysk: Unternehmen Rheinübung") var en operasjon under andre verdenskrig, hvor det tyske slagskipet «Bismarck» i følge med den tunge krysseren «Prinz Eugen», skulle senke skip i Atlanterhavet som brakte forsyninger til Storbritannia. Starten. «Bismarck» og «Prinz Eugen» forlot Gdynia om morgenen 19. mai 1941. Kaptein på «Bismarck» var Ernst Lindemann. Målet var Atlanterhavet, og ruten var langs Norskekysten opp og rundt Island på nordsiden, øst mot vest. Skipet ble imidlertid oppdaget av norsk motstandsbevegelse, og flekkefjordingen Viggo Axelssen sendte beskjed til «Nazisten på Helle» Gunvald Tomstad, og Odd Starheim telegraferte derfra at: «Et slagskip, sannsynligvis tysk, passert Kristiansand mot vest eskortert av tre destroyere.» Hun ble så observert 21. mai 1941 av et britisk Spitfire på rekognosering i en norsk fjord. Flyet tok bilde av «Bismarck» og «Prinz Eugen». Tyskerne besluttet å allikevel å fortsette oppdraget, «Prinz Eugen» hadde fylt bunkerstankene, men ikke «Bismarck», og dette fikk senere betydning for hennes skjebne. Britiske mottiltak. Britene satt inn mottiltak og hadde flere av sine skip klare for å stoppe «Bismarck» fra å entre Atlanterhavet. Nord for Island, i Danmarkstredet, lå de tunge krysserne HMS «Norfolk» og HMS «Suffolk», mens blant andre slagskipene HMS «King George V», HMS «Prince of Wales» og slagkrysseren HMS «Hood» lå sør for øya. Bismarck valgte å passere nord for Island gjennom Danmarkstredet og ble oppdaget av HMS «Norfolk» og HMS «Suffolk» 23. mai. «Bismarck» åpnet ild, og klarte delvis å ødelegge sin egen hovedradar da den ikke tålte trykket fra ildgivningen, noe som førte til at radarkapasiteten på skipet ble kraftig redusert. «Bismarck» brukte radaren primært for å bedømme avstanden til fiendtlige skip, mens britene primært brukte radar for å oppdage andre skip. «Norfolk» og «Suffolk» ba om forsterkninger, og flere skip, blant andre HMS «Hood» og HMS «Prince of Wales», gikk «Bismarck» og «Prinz Eugen» i møte vest av Island. «Hood» var bygget under første verdenskrig og hadde dårlig pansring på dekk, da all pansring på den tiden ble fokusert på sidene av skipene. Under andre verdenskrig var kanonene bedre og mer langtrekkende, så skudd på langt hold kom i bane og penetrerte dekkene ovenifra, noe «Hood» ikke var tilstrekkelig beskyttet imot. Hun hadde fått noe forsterkning av dekket, men kun på fremre del av skipet. HMS «Hood» senkes. «Hood» var avhengig av å komme såpass nær «Bismarck» at hun ikke kunne bli truffet igjennom dekket, og under møtet 24. mai 1941 fikk «Bismarck» inn flere treffere på «Hood» rett før hun var i riktig posisjon. Hun fikk blant annet treffere som penetrerte skottene i ammunisjonslageret, og hun ble sprengt i biter i flere større eksplosjoner. Hun sank på under tre minutter, og «Prince of Wales» ble sterkt skadet. 1 428 av de ombord omkom. Den britiske marinekommandoen satt nå alt inn på å ta «Bismarck», og ordren var enkel: «Senk «Bismarck»!». «Bismarck» rømmer. «Bismarck» gikk videre sørover, og klarte tilslutt å riste av seg forfølgerne. Hun hadde fått en skade i i baugen i trefningen med «Hood» og «Prince of Wales», og var avhengig av å få utført reparasjoner, og valgte å gå mot tyskokkupert Frankrike. Hun lekte drivstoff, og kunne ikke gå for full fart. Hun ble forfulgt, men klarte å riste av seg forfølgeren, uten å vite dette selv. «Prinz Eugen» skilte lag med henne for å prøve å lede forfølgerne bort. Ombord i «Bismarck» ba admiral Günther Lütjens, som ledet Operasjon Rheinübung, om forsterkninger via radiosystemet, da de trodde forfølgerne visste hvor hun var allikevel. Dette regnes som en gigantisk tabbe, da britene som ikke visste hvor hun var, plukket opp radiosignalene og peilet inn skipet etter disse. De så at skipet var på vei inn mot Frankrike, men den britiske marinen feiltolket peilingen og trodde at hun gikk nordover, mot Island igjen. Forfølgerne valgte dermed å snu, og gå motsatt vei av «Bismarck». Det var allikevel uenighet blant britene, og britiske fly ble sendt for å sjekke posisjonen. Hun ble oppdaget og meldinger ble sendt til flåten som nå var på vei nordover. Disse var nå for langt unna og hadde også lite bunkers, men fra Gibraltar kom hangarskipet HMS «Ark Royal», slagkrysseren «Renown» og den lette krysseren HMS «Sheffield» opp for å avskjære «Bismarck». «Bismarck» senkes. Overlevende fra «Bismarck» plukkes opp I tung sjø sendte «Ark Royal» av gårde en rekke utdaterte Fairey Swordfish-torpedofly mot «Bismarck». De så «Sheffield» og trodde det var «Bismarck», og sendte avgårde torpedoene etter henne. Torpedoene hadde nye tennmekanismer, og disse fungerte ikke, så «Sheffield» kom unna uskadet. Flyene returnerte og fikk nye torpedoer med de gamle, fungerende detonatorene, og satt avgårde på nytt. Denne gang fant de riktig skip, og «Bismarck» ble angrepet. Mannskap på antiluftvernet ombord på Bismarck hadde mangelfull opplæring og selve systemet var heller ikke optimalt, da det var gjort hastverksarbeid for å få henne klart til oppdrag. Dette var antagelig grunnen til at ikke ett eneste av de utdaterte Swordfish-flyene ble truffet, men «Bismarck» ble torpedert. Hun fikk en alvorlig skade i roret, som gjorde at hun mistet evnen til å navigere. Hun begynte å gå i ring, og klarte ikke å komme innenfor rekkevidden til Luftwaffe i okkuperte Frankrike, og den opprinnelige flåten som forfulgte henne klarte nå å komme på skuddhold. Morgenen 27. mai 1941 angrep «King George V» «Rodney», «Norfolk» og HMS «Dorsetshire». «Bismarck» mistet fort evnen til å forsvare seg, da alt på dekk ble skutt i filler. Flere skip kom til, og ildgivningen mot skipet fortsatte. Hun var bygget for å ikke synke, men etter en tid gikk hun likevel ned, kun ni dager etter at hun startet på sitt første og eneste oppdrag. Det er uenighet om hovedårsaken til at hun sank, tyskerne påstår at hun ble senket med vilje, mens engelskmennene mener at det var grunnet britisk torpedering. Ingen av teoriene er bevist. Omtrent 800 mann overlevde torpederingen, og i overkant av 100 mann ble plukket opp. Redningsarbeidet ble avbrutt da det kom melding om at en tysk undervannsbåt var på vei. Av de omtrent 700 av mannskapet som ble liggende igjen i sjøen, var det kun fem som overlevde etter at de britiske skipene forlot stedet. Disse ble plukket opp av den tyske ubåten U-74. Omlag 2 100 av besetningen på «Bismarck» omkom. Ingen allierte skip ble senket i den siste kampen med «Bismarck», men ble senket av tyske bombefly under tilbaketrekningen og 46 personer døde. Tre personer ombord på HMS «Sheffield» ble også drept i kampene. Eksterne lenker. Rheinübung Dunamenti kraftverk. Dunamenti kraftverk (ungarsk: "Dunamenti Eromu RT") er et varmekraftverk utenfor Százhalombatta i Ungarn. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.782 MW med gassturbiner fordelt på 13 blokker, hvor brenselstypen er naturgass og fyringsolje. Anlegget stod ferdig i 1976, etter 13 års bygge- og installasjonsarbeider. De totale CO2-utslippene i 2008 var 1.649.787 tonn, en betydelig nedgang fra året før og lavere enn tillatt i kvoten på 1.715.819 tonn. Tisza-2 kraftverk. Tisza-2 kraftverk (ungarsk: "AES Tisza Eromu Kft") er et varmekraftverk ved Tisza i Ungarn. Det har en installert produksjonskapasitet på 860 MW med gassturbiner fordelt på 4 blokker a 215 MW hver, hvor brenselstypen er naturgass og fyringsolje. Anlegget stod ferdig i 1978. Operatør er amerikanske AES Corp. De totale CO2-utslippene i 2008 var 1.153.755 tonn, en liten nedgang fra året før men betraktelig høyere enn tillatt i kvoten på 790.781 tonn. Csepel II kraftverk. Csepel II kraftverk (ungarsk: "Csepel II KCGT Eromu") er et varmekraftverk ved Csepel i Ungarn. Det har en installert produksjonskapasitet på 400 MW med gassturbiner, hvor brenselstypen er naturgass og fyringsolje. Anlegget stod ferdig i 2000. De totale CO2-utslippene i 2008 var 953.297 tonn, en liten nedgang fra året før men betraktelig høyere enn tillatt i kvoten på 469.500 tonn. CCSVI. Kronisk Cerebro-spinal venøs insuffisiens (CCSVI) er en tilstand der strømmen av blod i venene som frakter blod fra sentralnervesystemet til hjertet er forhindret. Dette er under diskusjon for å kanskje være en av årsakene til multippel sklerose. Den rapporterte nedsatte blodstrømmen involverer både redusert og også at blodet går motsatt retning (reflux) i cerebrale vener, som endrer blod-hjerne barrieren, og er angivelig forbundet med stenose av hals- og azygosvener. Et slik vaskulært bilde ble beskrevet av Paolo Zamboni i 2008, som også rapporterte en forbindelse av CCSVI og multippel sklerose (MS). Hypotesen har generert optimisme blant personer med MS om effektiv behandling, men har mottatt skepsis fra nevrologer verden rundt grunnet den allerede etablerte forståelsen av sykdommen. Forskningsinnsats er i gang for å avklare CCSVI-hypotesen. Elin Nesje Vestli. Elin Nesje Vestli (født 1961) er rektor ved Høgskolen i Østfold, og ble valgt i 2007. Hun var prorektor fra 2003 til 2007. Hun er professor i tysk litteratur ved Høgskolen i Østfold, der hun ble ansatt som amanuensis i 1992. Hun ble professor i 2006. Vestli ble dr. philos. med avhandlingen "Die Figur zwischen Faktizität und Poetizität" ved Universitetet i Oslo i 1996. Kullgass. Kullgass er en brennbar syntesegass som oppstår ved forgassing eller forbrenning av kull. Forgassing innebærer normalt en kjemisk reaksjonsprosess, mens forbrenning (karboniséring) i denne sammenheng oppstår gjennom brenning til koks eller gjennom destillasjon ved hjelp av oksygen eller damp. Den karboniseringen av biologisk materiale som i sin tid skapte det fossile brenslet, videreføres og materialet når et høyere energiinnhold ved å omvandles fra kull til kullgass (COH2), som inneholder en betydelig mengde energi. Denne kan brukes både som brensel for gassturbiner i kraftverk, og i forbrenningsmotorer. Den tilsvarende syntesegassen fra forbrenning av koks kalles koksgass, og anvendes også i noen få, moderne gasskraftverk. Koksgass framstår i ulike former, enten som såkalt vanngass (water gas), eller som eksotermisk produksjonsgass (producer gas). Når oksygen blåses gjennom kull eller koks, reagerer brenslet med luften og det oppstrår karbonmonoksid (CO). Man fant etterhvert ut at ved å blande luften med damp ville vanndampen reagere og skape hydrogen som sammen med karbonmonoksiden økte energiinnholdet i kullgassen. Energiinnholdet øker når man lykkes i å redusere innholdet av nitrogen og karbondioksid (CO2) i gassen. William Siemens gjorde fremskritt med nitrogenproblemet på 1850-tallet. Selve prosessen bærer potensialet til å være eksotermisk og ikke avgi CO2 til atmosfæren. Biproduktene av kullgass er koks, kulltjære og amoniakk. Anvendelse. Skotten William Murdoch introduserte lysgass for bybruk på 1790-tallet. Fra 1800-tallet ble kullgass produsert ved destillasjon i gassverk eller ved koks-prosessen, og brukt til gatebelysning og husholdningsbruk. Fram til naturgass ble utvunnet fra naturen fra 1960-tallet, var kullgass hovedkilden til gassbruk i Europa og USA, og de fleste byer hadde et gassverk. skjematisk tegning av destillasjonstårn for industribruk. Under andre verdenskrig ble kullgass brukt til framdrift av biler, eksempelvis i Tyskland, for å avhjelpe mangelen på råolje og bensin. I dag produseres kullgass – i likhet med de andre syntetiske industrigassene – gjennom kullforbrenningen i anlegg som forbrenner kull (smelteverk, kullkraftverk, osv), og forsynes til videre energibruk i gassforbrenningsanlegg gjennom rørledninger. Enkelte moderne gasskraftverk nytter kullgss som tilleggsbrensel i produksjonen av elektrisitet eller kraftverme i gassturbiner. Et kullkraftverk kan også utstyres med gassturbiner og nytte kullgass i generasjonen av elektrisitet – på den måten utviskes skillet mellom kull- og gasskraftverk. Ved modernisering av turbiner i kullkraftverk kan de ofte nytte både kullgass og naturgass i kraftproduksjonen. I Sør-Afrika arbeidet statsselskapet SASOL mye med å produsere kullgass og annen syngass til forbrenning for å motvirke effekten av oljeboikotten under apartheid-regimet. La Spezia kraftverk. La Spezia kraftverk er et kullkraftverk som også kan brenne naturgass, beliggende ved byen La Spezia i provinsen av samme navn i regionen Liguria i det nordvestre Italia. Det har en installert produksjonskapasitet på 1300 MW fordelt på 1 x 600 MW og 2 x 350 MW blokker for kullfyring, mens de nyere enhetene også kan fyre kullgass og naturgass. Anlegget har kalkbasert renseanlegg som gir gips som biprodukt. Kraftverket opereres av Enel Spa De totale CO2-utslippene i 2008 var 3 335 079 tonn, en del mer enn årets kovte på 2,99 millioner tonn. Shoaiba-3 oljekraftverk. Shoaiba-3 oljekraftverk er et oljekraftverk som er under utbygging i Saudi-Arabia. Det vil få en en installert produksjonskapasitet på 1200 MW, og skal stå ferdig i 2011. Hai Fu gasskraftverk. Hai Fu gasskraftverk er et varmekraftverk ved byen Taoyuan i Taiwan. Det har en installert produksjonskapasitet på 980 MW fordelt på to blokker á 490 MW hver. Brenselkilden er naturgass. Anlegget stod ferdig i 1999, og har teknologi fra ABB. Operatør er EverPower IPP Co, som har sitt hovedkvarter i Taoyuan. Tasjkent gasskraftverk. Tasjkent gasskraftverk er et varmekraftverk ved millionbyen Tasjkent i Usbekistan. Det har en installert produksjonskapasitet på 1860 MW. Brenselkilden er naturgass. Navol kraftverk. Navol kraftverk er et varmekraftverk ve i Usbekistan. Det har en installert produksjonskapasitet på 1250 MW. Brenselkilden er naturgass og råolje. Tsjarvak vannkraftverk. Tsjarvak vannkraftverk er et vannkraftverk i Usbekistan. Det har en installert produksjonskapasitet på 620 MW. Kambarata-demningene. Kambarata-demningene er to kunstige demninger under utbygging i elven Vakhsj i Tadsjikistan. Det er russiske selskaper som bygger ut demningene, som er igangsatt men ikke ferdigstilte. Kapasiteten for vannkraftproduksjon vil være henholdvis 360 MW og 1.900 MW Dette blir to av de fem ferdigstilte og fire uferdige reguleringen i Vaksj-elven. Baipaza-demningen. Baipaza-demningen er en kunstig demning i elven Vakhsj i Tadsjikistan. Det drives vannkraftproduksjon med effekt på 600 MW Dette er en av de fem ferdigstilte og fire uferdige reguleringene i Vaksj-elven. Golovnaja-demningen. Golavnaja-demningen er en kunstig demning i elven Vakhsj i Tadsjikistan. Det drives vannkraftproduksjon med effekt på 210 MW Dette er en av de fem ferdigstilte og fire uferdige reguleringene i Vaksj-elven. Liste over grøsserforfattere. Dette er liste over forfattere innen grøsser sjangeren. Eksterne lenker. Grøsserforfattere Per-Olav Wiken. Per-Olav Wiken (født 23. mars 1937 i Oslo, død 23. mars 2012) var en norsk seiler. Han representerte Kongelig Norsk Seilforening. Wiken deltok under sommer-OL for Norge i 1968 i Mexico by der han sammen med Peder Lunde jr. tok sølv i Starbåt. Teletica. Teletica er et costaricansk fjernsynsselskap. Det ble etablert i 1960, som landets første. Målgruppa er hovedsakelig familie og generelt publikum. Teletica sender både egenproduksjoner og mange importerte programmer. Andrew Litton. Andrew Litton (født 16. mai 1959 i New York) er en amerikansk dirigent og pianist. Andrew Litton begynte å ta pianotimer i en alder av fem år. Han studerte først på Fieldston School i New York og to bachelor og mastergrad i direksjon og piano på Juilliard School. I 1982 vant han en av tidenes yngste vinnere av BBCs internasjonale dirigentkonkurranse. Fra 1988 til 1994 var han sjefdirigent og kunstnerisk rådgiver for Bournemouth symfoniorkester. Han utgav 14 CD-utgivelser med orkesteret, og mottok en Grammy-pris i 1997 for sin innspilling av Waltons "Belshazzar’s Feast". Fra 1994 til 2006 musikalsk leder og dirigent av Dallas symfoniorkester. Han ble i 2003 sjefdirigent i Bergen filharmoniske orkester. Han er også kunstnerisk leder av Minnesota orchestras sommerfest. Kongen utnevnte 29. mars 2011 Litton til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fortjenstfullt virke for fremme av norsk musikkliv og for Bergen Filharmoniske orkester i særdeleshet.» Teletica Canal 7. Teletica Canal 7 er en costaricansk fjernsynskanal som opereres av Teletica. Den er kanalen med landets høyeste seertall. Canal 7 hadde sin første sending 16. mai 1960. Repretel. Representaciones Televisivas S.A., mest kjent som Repretel, er et costaricansk fjernynsselskap. Det ble etablert 3. november 1994, og eies av Albavisión. Den første kanalen var Canal 9, som ble lagt ned i 2000. I 1995 ble Canal 6 starta opp, og i 1996 og 2000 kom henholdsvis Canal 11 og Canal 4. Cotton Fields. «Cotton Fields» er en amerikansk sang med melodi og tekst av bluesmusikeren Huddie Ledbetter, bedre kjent som Lead Belly. Den ble en nummer 13-hit for The Highwaymen i 1961. Sangen nevner at feltene ligger "«down in Louisiana, just about a mile from Texarcana»". Dette er geografisk umulig. siden Texarcamna ligger omtrent 30 engelsk mil ordfor Louisians grense. The Beach Boys' versjon. The Beach Boys gjorde en coverversjon av «Cotton Fields» i 1968. Den ble utgitt på albumet "20" (Capitol SKNO-133 (USA) og Capitol E-ST 133 (Storbritannia) i 1969. Sangen ble spilt inn 15. november 1968 med Al Jardine som ledesanger. Jardine var misfornøyd med Brian Wilsons arrangment, og fikk gruppen til å spille inn en ny versjon i mer countryrockstil. Nyinnspillingen ble gjort 15. august 1969 med Orville «Red» Rhodes på steelgitar. Den ble utgitt som «Cottonfields». Den ble gruppens siste singel på Capitol Records og bandets siste singel som ble utgitt i mono. Nyinnspillingen ble ingen stor hit i USA, selv om den ble promotert med en opptreden på TV-popshowet "Something Else". Singelen kom på 95. plass på Record World-listen og ble nummer 103 på Billboard-listen. Derimot ble den en Topp 10-singel ellers i verden våren og sommeren 1970, med blant annet en andreplass på den britiske Melody Maker-listen. Norske versjoner. Vidar Lønn-Arnesen har skrevet en norsk tekst. Hans norske tittel er «Stakkars mannfolk». Alberth og Arne Riis er kreditert for en annen norsk versjon. Den har tittelen «Nå flytter jeg fra by'n». Harald Milli. Harald Milli (født 17. september 1947) var generalsekretær i Norges Bondelag fra 1995 til 2009. Harald Milli er utdannet agronom fra Storsteigen videregående skole i Alvdal i 1970 og tok eksamen i landbruksøknomi ved Norges landbrukshøgskole. Milli jobbet i Norges Bondelag i 34 år hvorav siste fjorten år som generalsekretær. Knappevrider. En knappevrider er en gripeanordning som brukes for å låse eller åpne en dørlås. Den brukes normalt på sikker side (innsiden) av døren. Knappevriderens funksjon er å gi en person mulighet til å betjene låsen uten autorisering ved hjelp av nøkkel. Normalt er knappevrideren mekanisk koblet til en reile eller falle i låskassen via sylinderfallerøret, og festes med gjennomgående skruer mot enten blindlokk eller låssylinder på motsatt side av låskassen, eller med en skrue fra fronten av låskassen. Det finnes også knappevridere med en magnet innebygget som gjør at vrideren automatisk går tilbake til en utgangsposisjon etter at den har vært betjent. Ved bruk av adgangskontroll plasseres gjerne et deksel i gjennomsiktig plast over knappevrideren for å unngå feilbruk i normal drift, men samtidig ivareta sikkerheten ved rømning. Falle. En falle er en mekanisk fjærbelastet bolt som sørger for å holde en dør lukket. Fallen er montert i en låskasse og styres av et dørhåndtak dersom den har en lukkefunksjon, og av en knappevrider og/eller en låssylinder dersom den har en låsefunksjon. Når døren lukkes og fallen treffer låsstolpen eller sluttstykket vil presset mot fallens skråflaten gjøre at den presses inn i låskassen, og når den har passert låsstolpen eller leppen i sluttstykket vil fjærbelastningen sørge for at den spretter ut igjen og sørger for at døren er lukket inntil fallen frigjøres mekanisk ved håndgrep eller åpning av sluttstykke. I de fleste låskasser brukes også en "sperrefalle" for å hindre dirking av låsefalle. Liste over stasjoner på Københavns metro. Stasjonen på Kongens Nytorv er i likhet med de andre metrostasjonene minimalistisk utfomet. a>sområdet skiltet med "Nørreport" og ved siden av den er toppen av en rulletrapp Liste over stasjoner på Københavns metro omfatter 22 metrostasjoner som inngår i Københavns metros to linjer, M1 og M2. Københavns metro er et førerløst metrosystem som forbinder de danske byene København, Frederiksberg og Tårnby med hverandre. Den består av to linjer, M1 og M2. De deler spor mellom Vanløse og Christianshavn, hvorpå M1 bøyer av mot syd til Vestamager. M2 kjører sydøst mot Lufthavnen, som betjener Flyplassen i København. System ble bygget som en minimetro som supplerer byens øvrige banesystem, kalt S-tog. Metroen ble åpnet i 2002, med flere stasjoner i 2003, og M2-strekningen til flyplassen ferdigstilt i 2007. De to linjene er i alt 21 km lange, hvorav 10km befinnner seg i tunneler og 11 km. er hevet. Hver linje tar 23 minutter å reise fra en ende til den andre. Cityringen befinner seg for øyeblikket under utbyggning og vil etter planen åpne i 2018. Den vil danne en 15.5 km sirkel rundt bykjernen, med en hel runde rundt på omtrent 25 minutter. Linje M3 vil kjøre rundt hele ringen, mens M4 bare vil betjene den østlige halvdelen. Bakgrunn. Systemet har 22 stasjoner, hvorav ni befinner seg under bakken og 12 over. Christianshavn tilbyr omstigningsmuligheter mellom de to metrolinjene; Flintholm, Nørreport og Vanløse tilbyr overgang til S-tog, mens overgang til regionaltog er mulig ved Lufthavnen, Nørreport og Ørestad. Cityringen vil ha 17 stasjoner, med overgang til de øvrige linjene ved Christianshavn of Kongens Nytorv. De nye linjene vil også ha et stopp ved Københavns hovedbanegård, den største togstasjonen i Denmark. Systemet blir eid av Metroselskabet, et selskapet som igjen blir delvis eid av forvaltningen i København og Frederiksberg, og den danske stat. Metroen og dets 34 tog blir drevet av det private selskapet Metro Service. Systemet har fire soner, og billettprisene varierer avhengig av antall soner en passasjer reiser gjennom. Billettsystemet er integrert med kollektivtrafikksambandet Movia og det nasjonale jernbaneselskapet DSB. I 2009 transporterte metroen 50 million passasjerer. Nåværende stasjoner. Denne listen omfatter stasjonene som ble innviet mellom 2002 og 2007. Tabellen viser stasjonsnavn, hvilke linjer som betjener den, om den befinner seg hevet eller underjordisk (nivået), reisetid i minutter til Nørreport, takstsone og overgangsmuligheter på stasjonen. Fremtidige stasjoner. Foreslått linjekart over Københavns metro efter Cityringens innvielse Tabellen lister stasjonene på den fremtidige Cityringen, hvilke linjer som vil betjene den og tilgjengelige omstigningsmuligheter. Alle M3 og M4 stasjoner vil være underjordiske. Jussi Adler-Olsen. Carl Valdemar Jussi Henry Adler-Olsen (født 2. august 1950 i København, Danmark) er en dansk forlagsredaktør, oversetter og forfatter. Adler-Olsen har vært forlegger, administrerende direktør i Semic Interpresse A/S og redaktør for ukebladet "TV Guiden". Han har utgitt sakprosa, manus til tegneserier og flere romaner. I 1985 utga han Danmarks første tegneserieleksikon. I 2007 debuterte han som krimforfatter med "Kvinden i buret", den første romanen i en serie om «Afdeling Q», en oppdiktet enhet i det danske politiet. Serien er oversatt til flere språk. Filmrettighetene til bøkene om Afdeling Q er kjøpt opp av Lars von Trier og Peter Aalbæk Jensens selskap Zentropa, som i følge en pressemelding sammen med tyske ZDF og svenske SVT planlegger å produsere en TV-serie og en spillefilm basert på bøkene. Philip Sassoon. Sir Philip Sassoon som stabsoffiser under den første verdenskrig Sir Philip Albert Gustave David Sassoon, 3rd Baronet (4. desember 1888 – 3. juni 1939), var en britisk politiker, kunstsamler og sosial celebritet. Hans hjem, Trent Park i Nord-London, var et kjent samlingsted for datidens kjendiser. Sassoon tilhørte de prominente Sassoon- og Rotschildfamiliene. Hans far var Edward Sassoon, sønn av Albert Abdullah David Sassoon; hans mor var Aline Caroline de Rothschild, datter av Gustave Samul de Rothschild. Hans søster var Sybil Sassoon, som giftet seg med Markien av Cholmondeley. Han satt i parlamentet for Hythe fra 1912 og etterfulgte sin far som Baby of the house. Han var secondløyntnant i Royal East Kent Yeomanry under den første verdenskrig og tjenestegjorde som privatsekretær for Field Marshal Haig. Han ble privatsekretær for David Lloyd George i 1920. Mellom 1924 og 1929 og deretter igjen fra 1931 til 1937 var han Under-Secretary of State for Air og fikk mye innflytelse i politiske sirkler. I 1937 ble han First comissioner of Works, en post han holdt inntil sin død to år senere. Sassoon var fetter til poeten Siegfried Sassoon. Han hadde rykte som en av de mest ettertraktede ungkarene og mest populære vertene i Storbritannia. Han bygget Port Lympne Wild Animal Park i Kent. Han ombygde huset og eienommen sin ved Trent Park, Cockfosters, London. Marxist-leninistiske grupper (Finland). Marxist-leninistiske grupper, MLG i Finland (Finsk: "Marxilais-leniniläiset ryhmät, MLR") var en kommunistisk organisasjon som eksisterte på 1970-tallet. Organisasjonen utga to publikasjoner, det teoretiske tidsskriftet "Punakaarti" og avisen "Lokakuu" (Oktober). Stiftelsesmøtet i norske AKP(m-l) vedtok i 1973 en hilsning til finske MLG, og de to organisasjonene hadde kontakt utover 1970-tallet. John Lindow. John Lindow er en amerikansk religionsforsker, folklorist og professor ved institutt for Studier i skandinavisk middelalder og folklore ved Berkerley-universitet i California. I 1972 oppnådde han en Ph.d. grad i germansk språk og litteratur fra Harvard, og i 1981 ble han ansatt i sin nåværende stilling på Berkeley. Lindows verker omfatter blant annet en håndbok i norrøn mytologi, "Norse Mythology: A Guide to the Gods, Rituals, and Beliefs". John Lindows hovedarbeidsområde er norrøn litteratur, med fokus på mytologi og poesi, skandinavisk folklore og legender, samt finsk-ugrisk folklore. Hans metodiske fokus ligger på fortolkning av tekst i sosial og historisk kontekst. Charles Ulm. Charles Thomas Philippe Ulm AFC (født 18. oktober 1898 død 3. desember 1934) var en australsk luftfartspioner. Ulm sluttet seg til Australian Flying Corps i september 1914, da var han 16 år gammel. Han kom inn fordi ha la på et par ekstra år på sin alder. Han deltok og ble såret ved Gallipoli i 1915, og på Vestfronten i 1918. Charles Ulm var gift to ganger. Første ekteskap fra 1919 til 1927. Deretter giftet han seg på nytt. Samarbeidet med Charles Kingsford Smith. Ulm er best kjent for sitt samarbeide med Sir Charles Kingsford Smith Han var Kingsford Smiths avløserpilot på mange av hans berømte flyvninger, kanskje mest kjent for flyvningen over Stillehavet i 1928, fra USA til Australia., Ulm var den av de to med best forretningssans og fikk skaffet økonomisk støtte til flyvningene. Ulm var også med som forretningspartner da Kingsford Smith startet Australian National Airways. Et flyselskap som fikk en meget kort levetid på begynnelsen av 1930-tallet. Senere flyvninger og forsvinningen. Etter det mislykkede forsøket med Australian National Airways, kjøpte Ulm et av selskapets fly, en Avro X for seg selv og gav det navnet "Faith in Australia". Med dette flyet deltok Ulm og satte ny rekord i kappløpet England – Australia i 1933. Turen ble gjennomført på 6 dager, 17 timer og 56 minutter som var ny rekord. Han gjennomførte senere flere flyvninger over Tasmanhavet mellom Australia og New Zealand. Ulm forsvant i desember 1934 sammen med sin co-pilot og navigatør/telegrafist, under en flyvning fra Oakland til Hawaii i en Airspeed Envoy. Det ble antatt at uventet sterk medvind og dårlig vær bidro til at de fløy forbi Hawaii i mørket og ut i Stillehavet til de gikk tom for bensin. Til tross for et intensivt søk av fly og 23 marinefartøyer ble det ikke funnet spor etter hverken fly eller besetning. Ulm hadde valgt ikke å ta med redningsflåte for å spare vekt, da han var av den oppfatning at flyet ville holde seg flytende i minst to døgn hvis de skulle bli tvunget ned på havet. Flyet hadde blitt modifisert for å møte Ulms krav og Airspeeds tekniske leder, Nevil Shute Norway, antok senere i sin selvbiografi at utformingen av kabinen hadde bidratt til dette da den uerfarne navigatørene var plassert et stykke bak piloten, Etterminne. I 1978 ble Ulm minnet ved at det australske postvesen gav ut et frimerke hvor Ulm var avbildet sammen med "Southern Cross". Qantas har nylig annonsert at de vil navnsette et av sine Airbus A380 etter Charles Ulm. Minnedagen. Minnedagen (eng: "Memorial Day ", koreansk: 현충일(顯忠日), "Hyeonchung-il", er en offisiell fridag i Sør-Korea, som markeres hvert år 6. juni, siden 1956. På dagen minnes de menn og kvinner som har omkommet under sin førstegangstjeneste, under Koreakrigen og i andre kriger og konflikter. Utgangspunktet er den tradisjonelle Mangzhong, som er en av de 24 solstasjonene. På denne dagen arrangeres det en seremoni på æreskirkegården i Seoul og landets flagg fires til halv stang. Otto Evens. Otto Evens (født 16. februar 1826, død 21. november 1895) var en dansk billedhugger. Evens var utdannet ved Kunstakademiet og arbeidet i flere år hos H.W. Bissen. Rigsdagen. Rigsdagen var den lovgivende forsamlingen i Danmark 1849–1953. Rigsdagen var delt inn i to kamre, Landstinget (førstekammeret) og Folketinget (andrekammeret). De to kamrene var valgt på ulike måter, men likestilte i sitt arbeid, noe som gjorde skillet mellom dem noe uklart. I begynnelsen fantes det ingen partigrupper i Rigsdagen, og man forventet at den enkelte velger skulle velge en enkeltperson som sin representant på bakgrunn av synspunkter og personlige egenskaper. Kvinner hadde hverken stemmerett eller valgbarhet, og menn skulle være over 30 år og ha en viss formue. Dessuten hadde ikke en fjerdedel av den mannlige befolkningen over 30 år stemmerett eller valgbarhet, primært tjenestefolk og mottakere av fattighjelp. Landstinget stilte også høyere krav til stemmerett og valgbarhet enn Folketinget. Etterhvert kom dog partigruppene til omkring 1870, og senere også allmenn stemmerett i 1915. Etter en folkeavstemning i 1953 ble Landstinget lagt ned, og den lovgivende forsamlingen videreført under navnet Folketinget. Suicide Hill. Suicide Hill, HS96-bakken til høyre Suicide Hill (norsk: "Selvmordsbakken") er et skihoppanlegg i Ishpeming i Michigan, USA. Anlegget består av fem hoppbakker med størrelse K90 (HS96), K60 (HS66), K38, K20 og K10. Den største bakken ble brukt i kontinentalcupen i hopp i årene 2000-2003, og har flere ganger vært arena for USA-mesterskapet i skihopping. Anlegget er eid av Ishpeming Ski Club. Bakkerekorden i K90-bakken er 102 meter, satt av Ferdinand Bader (Tyskland) i kontinentalcupen 2. mars 2003. I K60-bakken er bakkerekorden 69,5 meter, satt av Adam Loomis (USA) 1. mars 2008. Ishpeming Ski Club arrangerer årlig rennet Paul Bietila Memorial Tournament i Suicide Hill, til minne om den unge, lovende hopperen Paul Bietila fra Ishpeming, som døde etter et fall i hoppbakken i St. Paul i 1939. Det årlige juniorrennet i Suicide Hill kalles Troy Gravedoni Memorial Tournament etter en juniorhopper som omkom i en bilulykke i 1998. Historie. Norden Ski Club ble stiftet i Ishpeming av norske immigranter i 1887, og det første offisielle hopprennet ble arrangert året etter. Klubben skiftet navn til Ishpeming Ski Club i 1901, og i 1904 ble USAs nasjonale skiforbund stiftet i Ishpeming. De tre første nasjonale mesterskapene i hopp ble arrangert i Ishpeming i årene 1904-1906. Skiklubben brukte flere forskjellige hoppbakker de første årene. I 1925 fikk Peter Handberg og Leonard Flaa i oppdrag å finne et sted som egnet seg til en ny, større hoppbakke. De fant et område mellom Ishpeming og Negaunee, og den nye hoppbakken ble bygd der høsten og vinteren 1925/26. Åpningsrennet ble holdt 26. februar 1926. Suicide Hill, Selvmordsbakken, fikk navnet sitt av en lokal journalist etter at hopperen Walter Anderson falt stygt der vinteren 1926. Skiklubben likte ikke dette kallenavnet på bakken, de mente bakken ikke var verre enn andre hoppbakker, og at navnet kunne skremme bort hoppere. Men navnet ble hengende ved bakken, og ble etter hvert bakkens offisielle navn. USA-mesterskapet i skihopping ble arrangert i Suicide Hill i 1947, 1954, 1964, 1973, 1979 og 1987. (Det siste mesterskapet var i normalbakke, til og med 1980 ble USA-mesterskapet bare holdt i én bakke.) Hoppanlegget har blitt ombygd flere ganger, blant annet i 1974. K38- og K10-bakkene har i dag plastmatter som gjør at de kan brukes også sommerstid. L'Hôpital-d'Orion. L'Hôpital-d'Orion er en kommune i departementet Pyrénées-Atlantiques i regionen Aquitaine sør-vest i Frankrike. Huey Lewis and the News. Huey Lewis and the News er et amerikansk rockeband basert i San Francisco, California, med Huey Lewis som vokalist. De hadde en rekke populære singler gjennom 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet. Deres største suksess var på 1980-tallet da de slo igjennom med albumet "Sports", og hadde en rekke suksessfulle MTV-videoer. De ble verdensberømte da sangen "The Power of Love" var med i filmen "Tilbake til fremtiden". Caterham F1. Caterham F1 Team (i kalt Lotus Racing og i Team Lotus) er et Formel 1-team som debuterte i -sesongen. Til tross for at Lotus Racing og det tidligere motorsportteamet Team Lotus nesten ikke har noen annen forbindelse enn navnet, sa teamsjef Tony Fernandes i 2010 at hvis laget skulle vinne, så ville det ikke vil bli Lotus Racings første seier, men Lotus' 80. seier. Teamet fikk sjansen til å delta etter at BMW Sauber annonserte at de ville trekke seg ut av Formel 1 ved utgangen av 2009 sesongen. Sammen med Virgin Racing og Hispania Racing ble Lotus Racing et av de nye teamene i 2010 sesongen. De endte sin første sesong foran de to andre nye teamene på en 10. plass i sammendraget, men fikk ingen poeng. Før -sesongen skiftet laget navn til Caterham F1 Team, etter en langvarig strid om rettighetene til Lotus-navnet. Samtidig skiftet det tidligere Renault F1 navn til Lotus F1. I januar 2012 kunngjorde teamet at de skulle flytte fra sitt opprinnelige hovedkvarter i Hingham, Norfolk til Leafield Technical Centre i Leafield, Oxfordshire. Flyttingen ble gjennomført i august samme år. Tore Myrholt. Tore Myrholt (født 24. februar 1957) er direktør og seniorpartner i konsulentselskapet McKinsey & Co. Myrholt er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole fra 1976 til 1980, og har tatt en MBA-grad fra Harvard Business School. Han har jobbet i McKinsey & Co i Norge siden 1992. Han var sjef for McKinsey Norden fra 1996 til 2003, og leder for avdelingen for Europa, Midtøsten og Afrika (EMEA) fra 2001 til 2007. Fra 1998 til 2007 var han styremedlem i det internasjonale styret i McKinsey. Boka Hvem er hvem rangerte Myrholt som en av Norges ti mektigste anonyme maktpersoner. Han har i mange år vært Norges høyest betalte konsulent. Georg Kaiser. Friedrich Carl Georg Kaiser (25. november 1878 – 4. juni 1945) var en tysk dramatiker. Han var produktiv og skrev innen mange ulike stiler, men ble kjent som en fremgangsrik ekspresjonistisk dramatiker, og var, sammen med Gerhart Hauptmann, den mest framførte dramatikeren i Weimarrepublikken. De mest kjente stykkene til Georg Kaiser er "Die Bürger von Calais" (1913), "Von morgens bis mitternachts" (1912) og en trilogi som omfatter "Die Koralle" (1917), "Gas" (1918), "Gas II" (1920). I årene 1899–1901 arbeidet Kaiser som kontorist ved AEG i Buenos Aires men ble tvunget til å vende tilbake til Tyskland etter å ha fått malaria. Der ble han innlagt på sanatorium flere ganger. Han giftet seg i 1908 og kunne leve av dramatikken han skrev, men kom stadig i finansielle vanskeligheter og ble dømt til en kortere fengselsstraff for bedrageri i 1921. "Die Bürger von Calais", som var et historisk antikrigsdrama skrevet i 1913, ble ikke oppført før i 1917. Det ble den første suksessen til Kaiser. Stykket er svært språklig kompakt, med en dialog som omfatter mange følelsesmessige monologer som er inspirert av den poetiske telegramstilen til August Stramm. På samme måte som i de andre verkene til Kaiser fra denne perioden, kan man merke påvirkning fra filosofien til Nietzsche. Det er et ekspresjonistisk forvandlingsdrama der personene er typer og idébærere. Han kalte selv stykkene sine for «tankespill», og kombinasjonen av idealistiske ekstatiske visjoner av menneskelig fullkommenhet og intellektuell formbevisthet er karakteristisk. "Von morgens bis mitternachts", som ble filmatisert av Karlheinz Martin i 1920, ble skrevet i 1912 og første gang fremført i 1917. Det er et av de mest oppsette verkene innen tysk ekspresjonistisk teater, og handler om en kasserer (spilt av Ernst Deutsch i filmen til Martin) i en liten bank i W. (Weimar) som ble oppmerksom på hvor mye makt det ligger i penger av en besøkende rik italiensk kvinne. Han underslår 60 000 mark og rømmer til B. (Berlin), der han forsøker å finne nye opplevelser gjennom sport, romantikk og religion, men ender bare opp med å bli frustrert. Kaiser sitt drama "Nebeneinander" fra 1923 hadde premiere i Berlin 3. november 1923, og ble regissert av Berthold Viertel. Med dette stykket fjernet Kaiser seg fra ekspresjonismen i de tidligere verkene. Han bruker en mer avrundet karakterisering og en mer realistisk, men komisk dialog for å fortelle en historie om en idealistisk pantelåner som lider under den tyske hyperinflasjonen på 1920-tallet. Kaiser samarbeidet med komponisten Kurt Weill under en-akter-operaen "Der Protagonist" (1926), "Der Zar lässt sich photographieren" (1928) og "Der Silbersee" (1933). Etter musikalen "Silbersee" fikk han utgivelsesforbud av nazistene. I 1938 emigrerte han til Sveits med elskerinnen sin. Senere vidareutviklet han kritikken av den moderne tekniske og kapitalistiske verden som hadde kjennetegnet "Gastrilogin". Han begynte deretter å skrive dramatikk på vers med mytologiske tema. Sven Garås. Sven Garås (født Sven Halvor Landsverk Garås den19. oktober 1978 i Kongsberg) er en norsk artist, låtskriver og musikkprodusent med base i Oslo. Han har drevet ' siden 2006. Garås jobber med musikk innen flere sjangre under forskjellige aliaser. Han har skrevet sanger med norske låtskrivere som Hanne Sørvaag, Christian Ingebrigtsen, Simen Fjeld, Tommy Berre og Arne Moslåtten. Han har spesialsiert seg innen pop og elektronisk musikk, og har også skrevet og produsert reklamemusikk for Nike, VG og Dagbladet. I 2010 satt han i "juryen i “Elektronisk Musikk” kategorien" for Spellemannprisen 2009. I 2006 ga Garås ut sin første singel som artist. Sangen var A-listet i 14 uker hos Jærradiogruppen, en av de største lokalradiogrupperingene i landet målt i antall stasjoner. Det ble også laget en musikkvideo, regissert av Howie Arnstad. Handlingen utspilte seg på YouTube, ble filmet i New York og London og omhandlet en internettromanse. Videoen ble listet på ZTV gjennom sommeren 2007. I 2007 slapp Garås singelen "Choose to live" som også kom inn på spillelistene til de største radiostasjonene i landet, NRK P1 og P4. En ny musikkvideo ble laget, denne gang filmet i London og regissert av Max Shaw. I denne videoen spiller Garås mot Exeter modell og Bollywood skuespiller Zoe Szypillo. På starten av 2008 deltok Garås i seminfinalen i Melodi Grand Prix i Kongsvinger (Eurovision Song Contest) hvor han fremførte sangen «I`m in love». Låten ble utgitt av Universal Music Norge. Dette året utga han også singelen «Baby Get Higher», en sang skrevet av Graham Stack, Mark Read og David Sneddon. Som produsent remikset han «Robot Song» av popartisten Margaret Berger sammen med DJ Jamie. Remiksen ble utgitt av Sony Music ble raskt plukket opp av Tiesto, verdens største DJ. Tiesto spilte også remixen på sitt eget radioshow på Radio 538 hvor den ble promotert for flere hundre tusen fans verden over. Fra 2008 startet Garås et samarbeide med Reidar Buskenes. Resultatet ble blant annet en ny remix av Margaret Bergers store radiohit, "Samantha". Etter dette ble de kontaktet av Warner Music for å gjøre en en remix av "Sometimes" av multiplatinumselgende Donkeyboy. Deres versjon kom inn på Norwegian Dance Charts, og ble utgitt over hele verden i 2010 sammen med en remix gjort av Jason Nevins. I 2010 ble albumet "Hallindølens Kniv" utgitt med artisten Per O Noss på selskapet Etnisk musikklubb. Albumet er i sin helhet produsert av Garås, og brorparten av låtene er også skrevet av Garås i samarbeid med artisten selv. Prosjektet ble mottatt med gode anmeldelser hos blant andre Moss Avis (terningkast 5), Avisa Hordaland, Drammens Tidende og Hallingdølen. Musikken ble beskrevet av Nils Kvamsdal 31.mai i papirutgaven av Avisa Hordaland som "Eit univers der han blandar tekno, elektropop og norsk folkemusikk i ei saling blanding...fungerer heilt ypparleg. Miksen mellom elektronikk og tradisjonelle instrument som munnharp og fele er gjort på ein skikkeleg måte." Samme år ga Garås ut også ut sitt pop rock album "Choose to Live" som også inneholdt singelen "Sommerlåt", den første singelen hvor han synger på morsmålet. Jørn Sørensen (fotballspiller). Jørn Sørensen (født 17. oktober 1936 i Nibe i Danmark) er en dansk tidligere fotballspiller. Han spilte 31 kamper og scoret seks mål for og vant sølvmedalje under Sommer-OL 1960. Han startet karrieren hos den danske klubben KB før han ble utenlandsproff, først ved FC Metz i Frankrike så Greenock Morton og Glasgow Rangers i Skottland før AC Bellinzona i Sveits, som han også trente i to perioder. FC Torrevieja. Fútbol Club Torrevieja er en spansk fotballklubb i byen Torrevieja i Alicante. Klubben ble stiftet i 1993, og spiller for tiden i VI av Tercera división, spansk ligas fjerde største divisjon. Historie. Fotball begynte for alvor å bli populært og markere seg i Torrevieja under første verdenskrig. Det var imidlertid ingen offisielle lag på denne tiden, men ulike mennesker samlet seg etterhvert for å spille uoffisiell fotball i Torreviejas gater. I 1920 kom den første fotballbanen, som nå kalles Colonia de San Esteban. Her finnes det en minnestatue av en fotballspiller som var kjent i Torrevieja før i tiden. Den første antydningen til noen fotballklubb kom i 1923, da Torrevieja Fútbol Club uoffisielt ble stiftet. Det ble likevel organisert en del kamper blant befolkningen i byen som ønsket å delta. Under borgerkrigen (1936–1939) ble fotball en meget viktig hverdagsting for Torreviejas befolkning. Ti år senere ble det første offisielle laget stiftet, som ble kalt Español Frente de Juventudes y Club Deportivo Torreviejense. Klubben, som i hovedsak var ment for ungdom, deltok i ulike treningskamper og turneringer som Copa San Pedro og Vega Baja. Med liten suksess verdt å nevne. I de påfølgende femten årene forsvant imidlertid den offisielle klubben, og etterlot seg et tomrom som ble fylt i 1971 med etableringen av Torrevieja Fútbol Club. Klubben ble omtalt positivt fra alle kanter av byen, og i media fikk man ros for sin holdning når det gjaldt unge spillere. Torreviejas ordfører på denne tiden, Vícente García, besluttet å bygge en stadion til ære for Torrevieja Fútbol Club. Denne ble naturlig nok oppkalt etter ordføreren selv, og ble innviet med en kamp mot rival Hércules i 1971. Torrevieja CF fikk etterhvert sin ligadebut i 1972, og spilte i Segunda División Regional Valenciana. I 1978 rykket klubben opp til landets tredje største divisjon, Tercera división. Hele Torrevieja feiret hendelsen. Torrevieja Fútbol Club spilte i Tercera división i hele ti år, før de den 15. mai 1988 skapte underverker. Laget hadde rykket opp til Segunda división B, Spanias nest høyeste divisjon. Her deltok de i fem sesonger, men på grunn av økonomiske problemer begynte det å bli komplisert å holde seg på dette nivået. Gjelden var høy, og de maktet ikke å betale lønn til spillerne og ledelsen, og klubben rykket til slutt ned igjen til Tercera división i 1993. I det samme året ble en ny klubb etablert i Torrevieja. De ble kalt Club Deportivo Torrevieja. Klubben gjorde det bra, og skiftet i 1996 navn til FC Torrevieja. Dette er laget som i dag representerer Torrevieja. I 1997 rykket klubben opp til Tercera división. Sesongen 2006/2007 ble en vellykket sesong for FC Torrevieja, hvor de var blant de fire høyeste lagene på tabellen i Tercera división. Laget imponerte både spillemessig og målmessig, og fikk til eksepsjonelle resultater. I den påfølgende sesongen skulle imidlertid skuffelsene komme, og de klarte ikke å holde på det gode. Laget virket sliten og det så ut til at de hadde mistet troen på seg selv. Den daværende treneren ble erstattet av Francisco Pliego. Han signerte en kontrakt på tre dager, med forbehold om forlengelse hvis det resulterte i suksess. Hans trenerkarriere kunne ikke startet bedre i FC Torrevieja, hvor han kvalifiserte seg til play-off og til slutt seiret med 2-0. Är du kär i mig ännu, Klas-Göran? «Är du kär i mig ännu, Klas-Göran?» er en svensk sang, skrevet av Stig Anderson. Den ble en hit i 1959 i en innspilling med Lill Babs (Karusell K 307). Singlen solgte i mer en 125.000 eksemplarer og ble hennes første gullplate. Låten ble «det første gjennombruddet» for de begge. Det eksisterer også en versjon med Ulla Bella Fridh med Göte Wilhelmsons orkester (Philips 421 531 PF), med en kunstlet, men uskyldig anspråksløshet som kan synes å gjøre sangen enda mer gripende. Siw Malmkvist spilte i 1959 inn sangen på dansk med tittelen «Mon om du elsker mig stadig, Klaus-Jørgen?». Ria Valk har spilt inn en nederlandsk versjon med tittelen «Hou je echt nog van mij Rockin' Billy». Året etter at originalen ble utgitt gjorde Lill-Babs en oppfølger: «Kom tillbaka me'samma Klas-Göran» (Karusell KSEP 3206), med samme melodi og arrangement: leende saksofon, sordintrompeter og xylofon. Samme år ble en svarplate med Margareta Bienert utgitt: «Klas Göran återfunnen (Det var jag som tog hand om Klas-Göran») (Polydor NH 10896, 1960). Her ble originalens tretakters vals forvandlet til en firetakters quickstep uten spesielle effekter, bortsett fra lyden av Klas-Görans vedsaging i begynnelsen. En engelskspråklig versjon, «Just a Letter to Me You Won't Send» med Lill-Babs, ble utgitt på singlen Columbia 4-41918 i USA. Norske versjoner. C.C. Bøyesen har skrevet en norsk tekst til «Är du kär i mig ennu, Klas-Göran?». Bøyesens versjon bærer tittelen «Er du gla' i meg ennå Karl Johan?». Vidar Sandbeck har skrevet en norsk tekst til «Kom tillbaka me'samma, Klas-Göran». Sandbecks versjon heter «Kom tilbake til meg da, Karl Johan». Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front. Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front (amharisk: የኢትዮጵያ ሕዝቦች አብዮታዊ ዲሞክራሲያዊ ግንባር; forkortet til EPRDF etter den engelske versjonen "Ethiopian People's Revolutionary Democratic Front") er den regjerende politiske koalisjonen i Etiopia. EPRDF består av fire politiske partier med bakgrunn i ulike regioner/folkegrupper. Partiene/koalisjonen har vunnet overveldende seire ved parlamentsvalgene i 1995, 2000, 2005 og 2010. Mange av opposisjonspartiene har imidlertid boikottet valgene, mens andre opposisjonspolitikere har vært arrestert, fordrevet eller på andre måter hindret i å stille til valg. Opposisjonen i Etiopia er delt, men finnes fortsatt, og de opererer til stadighet sammen på det politiske plan. EPRDF sine to viktigste motstandere i valget som var i 2005 var Koalisjonen for samhold og demokrati og United Ethiopian Democratic Forces, som begge også er koalisjoner av flere forskjellige opposisjonspartier. Den etiopiske statsministeren Meles Zenawi tilhører Tigrayan Peoples' Liberation Front. Tigrayan Peoples' Liberation Front. Tigrayan Peoples' Liberation Front er et politisk parti i Etiopia, og inngår i den regjerende politiske koalisjonen Ethiopian People's Revolutionary Democratic Front. Partiet har sin basis i folkegruppen tigreanere, og har også alle setene i delstatsforsamlingen i Tigray. Det ble stiftet i 1974 som Association of Progressives from Tigray Nation, og hadde en sentral rolle i den etiopiske borgerkrigen da det marxistiske ettpartistyret ble avsatt i 1991. Etiopias statsminister Meles Zenawi tilhører dette partiet. Leif Erik Forberg. Leif Erik Forberg (født 29. september 1950) er en norsk programleder som har hatt en mangeårig karriere både på TV og i radio. Forberg har vært programleder i både NRK, TVNorge, TV3, P4 og Kanal24. Han ble for alvor kjent på 1990-tallet da han var programleder for TVNorges "Casino" og TV3s "Komplottet". Forberg var aktiv i Harstad amatørteater da han i 1976 begynte å arbeide for NRK Troms. Han ble fast ansatt i 1978 og ble noe senere tilknyttet P2, hvor han var med på å dra i gang aktualitetsprogrammet "Her og nå". Han arbeidet med P2 helt fra kanalens først prøvesendinger i 1980. Forberg hadde også noen programlederoppdrag på TV for NRK, blant annet ungdomsprogrammet "Flimra". I 1993 gikk han over til TVNorge for å ta over programlederjobben i "Casino", og i 1996 gikk han til TV3 for å lede underholdningsprogrammet "Komplottet". Fra 1999 var han programleder på P4 og i 2005 gikk han til Kanal24. Forberg fikk Årets hederspris under Prix Radio 2012 for sin lange karriere i norsk radio der han har jobbet i alle rikskanalene fra oppstarten av NRK P2, via morgenvert i P4 til dagens programlederjobb i Radio Norge. Annet. I 1974 hadde han en liten birolle i filmen "Under en steinhimmel". Helge Stalsberg. Helge Stalsberg (født 7. oktober 1932 i Oslo) er en norsk lege, professor i medisin og universitetsrektor. Stalsberg var overlege ved Patologisk-anatomisk laboratorium ved Regionsykehuset i Tromsø (nå UNN). Han var og professor i medisin (morfologi) ved Universitetet i Tromsø fra 1972. Han ble valgt til rektor ved universitetet i 1981, og satt i stillingen til 1985. Han har vært konsulent for Verdens helseorganisasjon (WHO) i fagfeltet brystkjertelkreft. International Baby Food Action Network. International Baby Food Action Network (forkortet til IBFAN), består av flere offentlige interessegrupper som arbeider over hele verden for å redusere spedbarnsdødelighet og unge barns sykelighet og alt for tidlige død. I 1998 mottok IBFAN en Right Livelihood Award for deres humanitære arbeid over en lengre periode. IBFAN har ofte blitt hedret for sitt engasjement og deres effektive kampanjer gjennom en periode på nesten tjue år for rettighetene til nybakte mødre hvis de velger å amme sine babyer. IBFANs mål er blant annet å forbedre helse og velvære til nyfødte babyer og små barn, deres mødre og hennes familier gjennom f. eks. vern, fremme og støtte mødrenes amme-prosess og optimal fôring av spedbarn. IBFAN fotmidler også om de mange helsemessige fordelene som finnes ved at mødrene velger å gi morsmelk til barna sine, samtidig som de fraråder mødre fra å høre på feilinformasjonen og de stadige løgnene som de kommersielle selskapene som fremmer morsmelk-erstatninger kommer med. Baby Food Action Network Old Folks at Home. «Old Folks at Home» er en amerikansk sang, skrevet av Stephen Foster. Den ble skrevet i 1851 til truppen The Christy Ministrels. Navnet E.P. Christy, truppens leder, forekom på tidlige opptrykk av melodien som sangens skaper. Christy hadde betalt Foster for å bli kreditert, noe Foster selv hadde foreslått, men senere angret på. Den har vært Floridas offisielle delstatssang siden 1935. Ifølge legenden hadde Foster skrevet mesteparten av teksten, men forsøkte å finne et navn til elven i åpningslinjen og bad sin bror om å komme med et forslag. Det første forslaget var Yazoo i Mississippi, som Foster forkastet, til tross for at den passet perfekt til melodien. Det andre forslaget var Pee Dee i The Carolinas, hvortil Foster sa: «Å pshaw! Jeg vil ikke ha den». Hans bror konsulterte så et atlas og ropte opp "«Suwannee!»". Foster skrev det ned umiddelbart (feilstavet til Swanee for å passe til melodien) og sa: "«Det er eksakt!»" Foster selv så aldri Suwannee eller besøkte Florida, mens sangens popularitet initierte turisme til Florida for folk som ville se elven. Kontrovers. Sangen blir påstått av enkelte å være rasistisk overfor afrikansk-amerikanere for dens imitasjon av Black English Vernacular (Sangen blir sunget fra perspektivet til en sort mann), hvor dens originaltekst refererer til «darkies» og «a-longin' for the old plantation» Foster selv støttet Nordstatene under den amerikanske borgerkrigen og sympatiserte med afrikansk-amerikanerne. I 1997 presenterte daværende medlem av Representanthuset i Florida, Willy Logan, en uksuksessfull mosjon for å få sangen erstattet. I mange offentlige fremførelser blir ord som «lordy», «mama», «darling», «brothers» eller «dear ones» anvendt i steden for «darkies». Som Floridas offisielle delstatssang har det blitt en tradisjon at melodien blir fremført som en del av innsettelsesseremonien til påtroppende guvernører. Charlie Christ bestemte imidlertid ikke å inkludere den i sin innsettelsesseremoni i 2007. I dens sted bestemte Christ seg for «The Florida Song», en komposisjon skrevet av Charles Atkins, en afrikansk-amerikansk jazzmusiker, født i Daytona Beach og nå bosatt i Tallahassee. Norske versjoner. Erich Erichsen har skrevet en dansk tekst som én av de norske bygger på. T.B. Barratt har skrevet en kristen norsk tekst. Erichsens norske versjon har tittelen «Der hvor Swanees bølger vugger». Barratts versjon heter «Snart gryr en lys og evig morgen». «Swanee River Gal». Sangen ble spilt inn av Tommy Hudson and The Savoys og utgitt på singlen D 1073 i 1959. Opphavsmann er T. D. Ashburn. Elvedin Džinič. Elvedin Džinič (født 25. august 1985 i Zavidovići) er en slovensk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den slovenske klubben NK Maribor og for som forsvarspiller. Klubbkarriere. Džinič startet sin karriere i ungdomsavdelingen til NK Maribor og kom inn på førstelaget i 2002/2003-sesongen, men uten å få spille noen kamper. Han debuterte i PrvaLiga den 30. april 2005 i en kamp mot ND Koper, og fikk i de to neste sesongene mer spilletid. I 2006/2007-sesongen spilte han 22 kamper og scorte to ganger, og i sesongen etter fikk han 25 kamper og tre scoringer. I 2008/2009-sesongen var han med på å vinne det slovenske seriemesterskapet med Maribor etter å ha spilt 27 kamper og scoret seks mål. Internasjonal karriere. Džinič har enda til gode å debutere for, men han ble kalt inn i den slovenske troppen på høsten 2009 og deltok på innbytterbenken i VM-kvalifiseringskampen mot og playoff-kampen mot, men uten å få spilletid fra noen av disse kampene. Han var for øvrig én av 23 spillere som ble tatt med i den slovenske troppen til VM i fotball 2010 av landslagstrener Matjaž Kek. Mauring. Mauring er en gammel teknikk for å tette mindre lekkasjer i trebåter etter at båten er satt på vannet. Man maurer en båt ved å slippe ut sagflis eller lignende i vannet "under" båten. Når flisa flyter opp vil den bli sugd inn i sprekker og utettheter, og på den måten tette lekkasjene. Mauring er en vanlig teknikk i forbindelse med utsett når trebåter har ligget på land og treverket har tørket, dersom lekkasjene er for store til at båten trutner på rimelig tid. I praksis er det enkelt å maure en båt ved å feste en tom blikkboks på en lang list, fylle boksen med sagflis, holde hånden for åpningen og føre boksen opp-ned ned i vannet. Deretter føres lista innunder båten før man bikker lett på den, slik at sagflisa sprer seg som en «sky» i vannet under skroget. Opprinnelsen til uttrykket «mauring» er at man i gammel tid brukte en maurtue i stedet for sagflis i vannet under båten. Hans A. Meyer. Hans Abraham Meyer (født 30. juli 1865 i Nord-Rana i Nordland, død 8. september 1926 i Mo i Rana) var en norsk handelsmann. Hans A. Meyer arvet firmaet L. A. Meyer i Mo i Rana etter sin far og gjorde det til ett av de ledende i Nord-Norge. Han var også opptatt av samfunnsspørsmål og kultur. Han var grunnlegger av bygdemuseet i Mo, var stifter av Helgeland Skogselskap. I en artikkel i "Tidens Tegn" i 1918 foreslo han å opprette «et nord-norsk akademi» i Tromsø som svar på mangelen på embets- og bestillingsmenn i Nord-Norge. For dette forslaget regnes han som initiativtaker til Universitetet i Tromsø som ble opprettet femti år senere. Ole-Eirik Lerøy. Ole-Eirik Lerøy (født 9. desember 1959) er en norsk leder i fiskerinæringen. Lerøy er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Fra 1991 var han styreleder i fiskerifamiliebedriften Lerøy Seafood Group, inntil han solgte seg ut av selskapet i 2008. Fra 1998 til 2005 var han styreleder i Eksportutvalget for fisk. I januar 2010 ble han styreformann i Marine Harvest da Svein Aaser trakk seg. Christl Kvam. Christl Kvam (født 2. juli 1962) er regiondirektør i NHO innlandet. Kvam er utdannet sykepleier på Ullevål sykepleierhøgskole og siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i 1991. Hun har jobbet som personalsjef i Gudbrandsdalens uldvarefabrik og Lillehammer kunnskapspark, før hun i 2002 ble valgt til leder av fagforbundet Akademikerne, en stilling hun hadde frem til 2008. Gjevjon. Detaljer fra "Gefionspringvandet" i København, av Anders Bundgaard (1908) Gjevjon eller "Gefjon" (norrønt: "Gefjon" eller "Gefjun") er en gudinne i norrøn mytologi. Ifølge den eneste kjente myte av betydning som hun opptrer i pløyde hun opp den danske øya Sjælland av jord fra Sverige og etterlot seg således de innsjøene Mälaren og Vänern. Hun er assosiert med jomfrudom og opptrer som en av gudinnen Friggs terner. Hun har antagelig vært en fruktbarhetsgudinne assosiert med ploging som hovedsakelig har vært knyttet til østnordisk kult og mytologi. Navnet Gjevjon er videreført i en rekke danske stedsnavn: Gentofte, Gefinge og Gefnevad. Gjevjon er knyttet til den danske sagnkongen Skjold og den svenske sagnkongen Gylve. Gjevjon er attestert i "Den eldre Edda", satt sammen på 1200-tallet fra eldre, muntlige kilder; "Den yngre Edda" og "Heimskringla" (sagaene om de norske kongene), skrevet på 1200-tallet av Snorre Sturlason; hun kjennes fra kvadene; og opptrer som forklaring eller sammenligning for en rekke gresk-romerske gudinner i en del norrøne oversettelser av latinske bøker på middelalderen. Både "Den yngre Edda" og "Heimskringla" forteller om Gjevjons hovedmyte, at hun pløyde vekk det som i dag er innsjøene Mälaren og Vänern, og med denne jorda formet hun øya Sjælland i Danmark. I tillegg beskriver "Den yngre Edda" at ikke bare var Gjevjon jomfru, men alle som dør som jomfru blir hennes ledsagere. "Heimskringla" forteller at Gjevjon giftet seg med sagnkongen Skjold. Sistnevnte hadde sitt sete i Lejre på Sjælland, og det kan være av den grunn at Snorre knytter forbindelsen mellom Skjold og Gjevjon. Skjold ble beskrevet som en sønn av Odin, og han fikk Danmark av faren og etter ham og Gjevjon stammer slekten skjoldungene slik Odins andre sønn Yngve fikk Danmark, og etter ham stammer slekten ynglingene. Forskere har fremmet teorier etymologien om Gjevjons navn, assosiert med fruktbarhet og ploging, betydningene av hun nevnes som jomfru når mytene også forteller det motsatte. Forskerne har også studert de fem mulige hentydninger til henne i det angelsaksiske diktet "Beowulf"; og sett mulig forbindelse mellom Gjevjon og Grendels mor; og på muligheten at Gjevjon er et annet navn for gudinnene Frigg og Frøya. Etymologi. Navnet Gjevjons etymologi har lenge vært omdiskutert. I moderne tid er forleddet "Gef-" blitt knyttet til det lignende ordet "Gef-" i navnet "Gevn" (norrønt: "Gefn"), som er et av mange alternative navn for gudinnen Frøya. Dette navn betyr «henne som gir (velstand/glede/fruktbarhet)». Forbindelsen mellom de to navnene har ført til at tolkningen av Gjevjons navn er «den givende». Navnene Gjevjon og Gevn er også blitt knyttet til de eldre germanske gudinneparene "Alagabiae" eller "Ollogabiae" som er assosiert med matronekulten innenfor den romerske området. Albert Morey Sturtevant har pekt på at det eneste andre kvinnenavnet i den norrøne litteraturen med endelsen "-un/-on" er "Njǫr-un" som opptrer i "Nafnaþulur" i siste del av "Skaldskaparmål". Han foreslår at forstavelsen "Njǫr-" kan være beslektet med "*ner-" som i "*Ner-þuz" ("Nerthus"), som igjen er beslektet med Njord (norrønt: "Njǫrðr"). På den bakgrunn mener han at de to navnene med forskjellige forstavelser "Gef-n" og "Gef-(j)un" er to utgaver av samme navn. Gjevjon i mytologien. Den eneste myte hvor Gjevjon har en sentral rolle er opphavsmyten til hvor Sjælland ble dannet ved jord fra Sverige. Myten kjennes i to utgaver. Den ene finnes i "Gylvaginning" i "Den yngre Edda", og den andre i "Ynglingesaga". Begge ble nedskrevet på begynnelsen av 1200-tallet. "Ynglingesaga" forteller kortfattet at Odin på Odinsøy (Odense) sendte Gjevjon over sundet for å finne mer land, og hun fikk ett plogsland av sveakongen Gylve. Da dro hun til Jotunheimene (Snorre tenkte seg jotnenes heimer lå et sted nord og øst for Sverige og i norrøn tid ble navnet alltid benyttet i flertall). Her fikk hun fire sønner med jotne som hun gjorde om til okser. Hun spente dem for plogen, dro landet ut i havet og mot Odinsøy. Dette landet heter Sjæland og der bodde hun siden. Det landet hun pløyde ble et innsjø som heter Mälaren og formen på Sjælland ligner på formen på Mälaren (ikke like påfallende for oss i dag). Odin ga henne sin sønn Skjold til ekte og de bosatte seg i Lejre. I "Loketretten" er Gjevjon en av de som deltok i Æges gilde. I dette diktet vises Lokes vrangside, og han æreskjeller samtlige av gudene. Gjevjon bryter inn for å komme Idunn til unnsetning da hun spør hvorfor Loke bringer med seg så slem stemning. Loke ber henne holde munn da hun selv har kastet seg i favnen på en mann for et smykke. Odin bryter inn ved å advare Loke med å legge seg ut med Gjevjon for hun kjenner skjebnen like godt som han selv gjør det. Den «bleike fyren» er antagelig en henvisning til en av dvergene som var smeder og smykkekunstnere, og «dermed sto de laglig til for beskyldninger om tvilsomme handelsmetoder med kvinnelige kunder.» Likheter med Frøya. Gjevjons funksjon som gudinne framgår ikke klart av det overleverte kildematerialet, men Gro Steinsland har foreslått at Gjevjon kan ha fungert som en form for fruktbarhetsgudinne. I henhold til navnets betydning, «den som gir», er i religionshistorisk perspektiv et vanlig navn for en fruktbarhetsgudinne. Den myten som er bevart av henne kan ha sammenheng med urgamle jordbruks- og pløyeritualer. Britt-Mari Näsström går et skritt videre og tolker henne som et aspekt av Frøya. Denne tolkningen bygger hun på de mange trekk som de to gudinnene har til felles, herunder Frøyas tilnavn "Gevn". Anne Holtsmark peker på at i gamle oversettelsen ble Gjevjons navn konsekvent benyttet som ekvivalent for de klassiske gudinnene Diana/Artemis mens Venus/Afrodite ble til Frøya. Når den eldste latinske Norgeshistorien, "Historia Norvegiæ", oversetter skaldekvadet "Ynglingatals" «dísarasl» kalles denne helligdommen for "fanum Dianæ". Når Diana på norrønt ble til Gjevjon må det ha vært for at denne gudinnen ble dyrket med ritualer som minnet om dyrkingen av Diana. Holtsmark mener likevel at Gjevjon er en inkarnasjon av Frøya og at utskillelsen mellom dem og oppfattelsen av dem som to ulike gudinner er noe som må ha skjedd i senhedensk tid. Rudolf Simek mener dog at selv om Gjevjon ikke nødvendigvis ble oppfattet som identisk med Frøya vil han likevel karakterisere henne som en av flere fruktbarhets- og verneguddommer. Navnet alene, «den som gir», er tilstrekkelig for tolkningen. Peter A. Munch mente at det kunne være mulig at Gjevjon, som Saga, tilsvarte Odins hustru Frigg. Pløying, folklore og fruktbarhet. Gjevjon pløyer med sønnene sine. Et tilbakevendende tema i flere europeiske legender og folkesagn består i at en mann eller oftere en kvinne får til oppgave å tilegne seg så mye landområde som vedkommende kan makte i løpet av et gitt tidsrom. Dette motivet kjennes blant annet fra den latinske forfatteren Titus Livius’ romerske historie (begynnelsen av 100-tallet e.Kr.), fra den greske historikeren Herodot (400-tallet f.Kr.), fra flere nordeuropeiske sagn, deriblant seks fra Jylland og et fra Tyskland, hvor det brukes plog i liket med Livius’ fortelling. I andre fortellinger blir det hvor langt man har gått til fots eller ridd til hest. Hilda Ellis Davidson mener at Gjevjon har vært en fruktbarhetsgudinne særlig knyttet til pløying. Hun mener at gudinnens viktigste funksjon har vært å gi lykke og velstand til et landområde ved å pløyde rundt det. Overordnet sett har hun inngått i en kultkompleks som assosierte både land og vann. Som støtte for teorien peker hun på en del bevarte folkloristiske tradisjoner i nordlige og østlige Europa som ble samlet inn i middelalderen og fram til 1800-tallet som med stor sannsynlighet er en levning fra den hedensk dyrkelsen av Gjevjon. Davidson peker på en fortelling fra Island hvor en kvinnelig nybygger opptrer. Hennes ektemann døde på sjøreisen til det nye landet. Hun tilegner seg retten til sin jord ved å drive en ku rundt om det. Davidson henviser til "Landnåmabok" at det var en anerkjent måte for å kvinne å gjøre krav på land, og at «hun kunne i kreve mer enn hva hun kunne omsirkle på denne måten i løpet av soloppgang og solnedgang på en vårdag.» Davidson kommenterer at «det høres ut som et rituale for å overta land framfor en juridisk krav, tilsvarende skikken for menn å tenne ild når de tar nytt land, og det er mulig at kvinners skikk var knyttet til fruktbarhetsgudinnen.»I tillegg merker Davidson seg at Sjælland er den mest fruktbare region av Danmark. Davidson framhever også yngre tradisjoner, eksempelvis en skikk fra Russland hvor kvinner med løsthengende hår og kledd i hvitt trakk en plog tre ganger rundt landsbyen når det var et alvorlig sykdomsutbrudd. I England og Danmark kjennes det til flere lokale tradisjoner o forbindelse med såingen av åkrene om våren, som tradisjonen med «Plough Monday» i østlige England hvor grupper av unge menn den første arbeidsdagen etter jula dannet opptok hvor de trakk en plog fra hus til hus. Davidson mener at Gjevjon med sin omskapte sønner utgjør en passende skytsgudinne for denne typen seremoni. I de germanske områdene av Europa finnes det flere bevarte tradisjoner om overnaturlige kvinner som reiste gjennom landet med en plog. Disse går under flere ulike navn, blant annet "Holde" og "Holle" (Vestlige og sentrale Tyskland) og "Berchte" og "Perchte" i sørlige Tyskland, Østerrike og Sveits. Disse fortellingene kan være en rest fra førkristne tradisjoner om at fruktbarhetsgudinnen som reiste rundt i følge av små barn for å velsigne landet. Disse barna har blitt tolket forskjellig, eksempelvis som de som var døde innen de ble døpt; de som var blitt erstattet av byttinger; eller sjelene til ennå ufødte barn. Ifølge flere fortellinger blir den som hjelper kvinnen, om plogen går i stykker, rikelig belønnet. Davidson mener også at det kan finnes paralleller i ikkegermanske tradisjoner, selv om det ikke er like lett å følge henne her, som i de keltiske forestillingene knyttet til den walisiske myten om "Kvinnen i sjøen". Jomfrugudinne. Gjevjon pløyer opp Sjælland, illustrasjon av Karl Ehrenberg (1882). I de tekster hvor norrøne guddommer ble sammenlignet klassiske greske og romerske guddommer ble Gjevjon normalt sammenlignet med Diana og Artemis. Begge disse ble assosiert med jomfruer og jomfrudom. I "Gylvaginning" i "Den yngre Edda" omtales ikke bare som en møy, men det fortelles også i avsnittet om "Åsynjene" at alle ugifte møyer som dør skal tjene henne: «Ei fjerde er Gjevjon. Ho er møy, og alle som døyr ugifte, tener henne.» Denne statusen blir motsagt av andre kilder, eksempelvis framgår det Heimskringla at Gjevjon gifte seg med sagnkongen Skjold og fra henne og Skjold nedstammer skjoldungene. I hovedmyten om henne avler hun fire sønner med jotne. I Loketretten ble hun beskyldt av Loke for å ha hatt utallige elskere. John Lindow mener denne motsigelsen skyldes en tilføyelse i senere utgaver av verket. Det bygger han på at fortellingen om Gjevjon og Gylve mangler i en utgave av teksten, og at den ikke var en del av Snorre Sturlasons opprinnelige utgave. Lindow mener at hvis det faktisk var en senere tilføyelse kunne denne forfatteren enten ikke ha vært oppmerksom på assosiasjonen mellom Gjevjon og Diana/Artemis, eller at han med overlegg framstilte den hedenske gudinne som en skjøge. Lindow mener at Lokes beskyldninger mot Gjevjon tyder på at forestillingene om Gjevjons seksuelle aktiviteter var utbredte. Rudolf Simek mener at "Loketretten" er forfattet etter religionsskiftet og at tekstens innhold er så preget av stereotyper at den ikke er en god kilde for avdekke kunnskap om førkristne, hedenske forestillinger. Gro Steinsland slår fast at Lokes beskyldninger i "Loketretten" om at Gjevjon hadde solgt seksuelle tjenester for et gullsmykke er i tråd med de beskyldninger som rammer samtlige guder i diktet. Steinsland mener at seksuell løssluppenhet ble tillagt de hedenske gudinne av kristne representanter. I "Volsetåtten" er det den kyske bondedatteren, som ikke vil delta i den seksualiserte Volsekulten, som påkaller nettopp Gjevjon. Steinsland mener at det er sannsynlig at Gjevjon opprinnelig representerte det motsatte av det hun senere ble bedømt som, nemlig kyskhet og som en nordisk ungpikegudinne. Mulige paralleller. Gjevjon og kong Gylve. Illustrasjon av Lorenz Frølich (1906). Det er fem mulige omtaler av Gjevjon i det angelsaksiske diktet "Beowulf" som kan indikere en forbindelse mellom Gjevjon og Grendels mor: linje 49, linje 362, linje 515, linje 1394 og linje 1690. Beowulfs kamp kan tolkes som en kamp mot den hedenske jordgudinne om Gjevjon kan tolkes som en dansk ktonisk guddom. Frank Battaglia, som har fremmet denne spenstige teorien, mener at diktet gjenspeiler en ny samfunnsorden hvor patrilinære slektskapsforhold avløste matrilinære representert ved Grendel og hans mor. En av Battaglias hovedpoenger er bruken av glosen "gēafon", som brukes i linje 49, ikke kunne benyttes overfor et anglo-dansk publikum uten at det for dem var en henvisning til Gjevjons sorg over tapet av Skjold. Moderne innflytelse. Gjevjon opptrer i moderne tid på en prominent plass som den allegoriske mor Norge, Sverige og Danmark i det svenske romantiske diktet "Gefion, skaldedikt i fyra sånger" av Eleonora Charlotta d'Albedyhll (1770–1835). I 1908 ble en statue og en springvann skapt av den danske billedhuggeren Anders Bundgaard avdekket i København. Den forstilte opphavsgudinnen som med sin fire sønner i form av okser pløyde Sjælland ut av Sverige. Gefion-familien er en asteroidegruppe, som blant annet omfatter 1272 Gefion (oppdaget i 1931 av Karl Wilhelm Reinmuth). Nikoloz Gilauri. Nikoloz Nika Gilauri (Georgisk: ნიკოლოზ [ნიკა] გილაური, født 5. februar 1975) var Georgias nåværende statsminister. Han inntok stillingen 20.februar 2009 og gikk av i juli 2012. Før det var han landets energiminister, finansminister og vise-statsminister. Branko Ilič. Branko Ilič (født 6. februar 1983 i Ljubljana) er en slovensk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den russiske klubben Lokomotiv Moskva og for som forsvarspiller. Klubbkarriere. Ilič startet sin fotballkarriere i den lokale klubben NK Olimpija Ljubljana, hvor han gikk gradvis gjennom akademiet før han fikk sin debut for klubben i 2003 mot FC Koper. Etter at Olimpija fikk økonomiske problemer forlot han klubben i januar 2005 og dro videre til NK Domžale, hvor han kun spilte i 18 måneder. I januar 2007 ble han lånt ut til spanske Real Betis, og ble samtidig den første sloveneren som spilte for klubben. Hans første kamp for Betis kom i kvartfinalen i den spanske cupen mot rivalen Sevilla FC. Den 4. februar 2007 fikk han sin første seriekamp i La Liga mot Athletic Bilbao, hvor han blant annet bidro med målgivende pasning til Robert i 2-1-seieren. Etter å ha imponert for Betis gjennom vinteren og våren ble Ilič kjøpt opp av klubben for 1,5 millioner euro på sommeren 2007. Han fikk bare tre kamper under 2008/2009-sesongen, mye grunnet signeringen av SL Benficas Nélson, og klubben endte på nedrykksplass. Den 6. september 2009 dro han videre på utlån til FC Moskva for ett år, men sent i januar 2010 ble han frigitt av Betis, noe som gjorde at lånekontrakten ble sagt opp. Den 10. mars signerte han under på en toårskontrakt med Lokomotiv Moskva. Internasjonal karriere. Ilič fikk sin landslagsdebut for den 18. august 2004 i en vennskapskamp mot og har siden spilt over 35 kamper for landet sitt. Han var for øvrig én av 23 spillere som ble tatt med i den slovenske troppen til VM i fotball 2010 av landslagstrener Matjaž Kek. Halmstad slott. Halmstad slott ligger i det sentrale Halmstad (tidligere dansk: Halmsted). Det består av fire hus omkring en borggård som er 30 x 36 m. Den sydlige lengen er selve kongehuset og bruktes opprinnelig som embedsbodsted for lensmannen, og som et slags lystslott for kongen under inspeksjonsreisene. Historie. På plassen hvor slottet nå befinner seg lå det en gård som i 1595 ble kjøpt med tanke på å bygge en residens til kong Christian IV når han besøkte Halmstad. Samtidig skulle bygningen fungere som embedsbolig for lensmannen Poul Huitfeldt. I 1609 begynte ombyggingen av gården til slott, og ni tilgrensende tomter ble innkøpt. Byggeleder og arkitekt var den nederlandsk-danske Hans van Steenwinckel den eldre, som i 1601 døde, mitt under byggingen. Han ble begravet i St. Nikolai kirke, og hans elev byggmester Willum Cornelissen overtok byggearbeidet. Renoveringen av den opprinnelige delen ble påbegynt i 1610, og man gikk samtidig i gang med den sydlige lengen. Portfløyen i nord og den østlige lengen ved Nissan ble oppført 1614-15. I de påfølgende år ble slottet innredet, og i 1618 skal den sydlige delen ha stått helt ferdig. Christian IV har i dansk arkitekturhistorie gitt navn til en byggestil som kalles Christian IV-renessanse, og det er i denne tradisjon som Halmstad slott hører hjemme. Det ble bygget til fornøyelser og avkopling, og er som sånn mere beslektet med datidens danske landslott enn med de store, praktfulle slottsanleggene. Med freden i Brømsebro i august 1645, og senere med freden i Roskilde i 1658 gikk Halland over til Sverige. Slottet ble deretter bolig for den første svenske landshøvdingen Bengt Christoffersson Lilliehöök, og samtidig residens for den svenske regjeringen ved besøk i Halmstad. Kongelige besøk. Den siste delbetalingen fra Freden i Knærød, for å få tilbake festningen Älvsborg fra Danmark, skal ha foregått her i januar 1619. 25 februar til 3. mars samme år, ble det vennskapelige forholdet stadfestet mellom landene, når Christian IV og Gustav II Adolf hadde forhandlinger på slottet hvor de samtidig moret seg kongelig, spiste, drakk og danset. På den tiden omfattet et kongelig taffel fire omganger med 20 retter i hver omgang samt 25 skålhilsner, hvor glassene skulle tømmes. Andre monarker som har besøkt slottet er dronning Christina som overnattet her i 1654 på vei til Roma. Karl XI holdt riksdag her i 1678, og slottet er siden blitt besøkt av flere svenske konger. Ved Halmstads 700 års jubileum i 2007, ønsket Halmstad som tidligere dansk kjøpstad, å se dronning Margrethe tilstede, men denne hadde ikke tid. Det nåværende svenske kongeparet deltok i festlighetene. Fredericia–Aarhus-banen. Fredericia–Aarhus-banen er en dansk jernbanestrekning mellom Århus og Fredericia. Den ble innviet 4. oktober 1868, og i 1929 hadde hele strekningen fått dobbeltspor. Linjen er del av den Østjyske Længdebane, som går mellom Padborg og Fredrikshavn. Kaw-Liga (sang). «Kaw-Liga» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Hank Williams og Fred Rose. Hank Williams with The Drifting Cowboys spilte den inn i Nashville, 23. september 1952. Singlen ble utgitt posthumt i januar 1953 av MGM Records med katalognummer K11466. Den indianske jomfruen venter på at han skal signalere sin hengivenhet til henne, men han enten nekter eller er ikke fysisk/følelsesmessig i stand (tolkningene varierer) til å tale, den stoiske indianeren av den populære stereotypen. Sangen slutter med at den indianske jomfruen blir kjøpt og tatt bort fra antikkhandelen av en kunde, og etterlater seg Kaw-Liga til å lengte sterkt etter henne. Coverversjoner av sangen har blitt gjort av Boxcar Willie, Johnny Cash, Loretta Lynn, Roy Orbison, Marty Robbins, Charley Pride og Hank Williams Jr.. Avantgardebandet The Residents har gjort tallrike coverversjoner av denne sangen og erstattet den opprinnelige backingmusikken med basslinjen til Michael Jacksons «Billie Jean». Norsk versjon. Thor Norås har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den også tittelen «Kaw-Liga». Nejc Pečnik. Nejc Pečnik (født 3. januar 1986 i Dravograd) er en slovensk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den engelske klubben Sheffield Wednesday FC og for som både midtbane- og angrepsspiller. Klubbkarriere. Pečnik startet sin fotballkarriere med ungdomsfotball i hjemklubben NK Dravograd før han i 2002 signerte under på en kontrakt med Celje. Han fikk sin debut i PrvaLiga den 24. april 2004 i kampen mot FC Ljubljana. Året etter spilte han syv seriekamper og enkelte cupcamper, blant annet i cupfinalen mot FC Koper. I 2005/2006-sesongen etablerte han seg på førstelaget, og i de påfølgende sesongene ble han en viktig brikke i det offensive spillet. Han ble blant annet klubbens toppscorer i 2007/2008-sesongen med 14 mål totalt. Etter fem sesonger i Celje ble han i juni 2008 lånt ut i seks måneder til Sparta Praha, hvor han bare fikk med seg fire seriekamper før han returnerte tilbake til Celje i februar 2009. Etter noen få kamper for klubben signerte han under for den portugisiske klubben Nacional. Internasjonal karriere. Pečnik fikk sin landslagsdebut for i VM-kvalifiseringskampen mot den 1. april 2009. Han fikk sin første scoring for landslaget den 10. oktober 2009 mot, også det i en VM-kvalifiseringskamp. Han var for øvrig én av 23 spillere som ble tatt med i den slovenske troppen til VM i fotball 2010 av landslagstrener Matjaž Kek. Zlatan Ljubijankič. Zlatan Ljubijankič (født 15. desember 1983 i Ljubljana) er en slovensk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den belgiske klubben Gent og for som angrepsspiller. Klubbkarriere. Ljubijankič startet sin fotballkarriere med ungdomsfotball hos ND Slovan før han dro videre til NK Domžale. Han fikk sin seriedebut i 2002 og hjalp klubben til andreplass i Prva liga både i sesongen 2004/2005 og i 2005/2006. I sesongen etter ble Ljubijankič og Domžale seriemester, samtidig som de også vant supercupen. Etter å ha spilt over 150 seriekamper og scoret over 40 seriemål meldte han overgang til den belgiske klubben Gent i januar 2008 for én million euro. Hans første sesong for Gent, som varte ut våren 2008, ble preget av skade på menisken. Sesongen etter var han tilbake og spilte 22 kamper og scoret ni mål. Internasjonal karriere. Ljubijankič debuterte for i 2006, og fikk sitt første landslagsmål i vennskapskampen mot den 28. februar 2006. Han bidro med scoringer i Slovenias VM-kvalifiseringskamper og ble tatt med som én av 23 spillere i den slovenske troppen til VM i fotball 2010 av landslagstrener Matjaž Kek. So nimm denn meine Hände. «So nimm denn meine Hände» er en tyskspråklig salme med melodi av Friedrich Silcher og tekst av tysk-balteren Julie von Hausmann. Den er den eneste salmen av en baltisk dikter i Norsk Salmebok. Teksten bygger på Bibelens ord i Salme 73, 23. På norsk heter den «Så ta da mine hender». Engelsk tittel er «O take my hand, dear Father». Hermann Brueckner oversatte salmen til engelsk. Free Gaza Movement. Free Gaza Movement er en organisasjon som består av pro-palestinske menneskerettsorganisasjoner og aktivister. Den ble dannet for å utfordre blokaden av Gazastripen som har vart siden 2007. Organisasjonen sin første seilas ble foretatt i begynnelsen av august 2008. De organiserte også deltagere i en påstått humanitær konvoi som ble bordet av den israelske marinen. Relatert til den, finnes Free Gaza Norge-organisasjonen. Jasmin Handanovič. Jasmin Handanovič (født 28. januar 1978 i Ljubljana) er en slovensk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den italienske klubben AC Mantova og for som målvakt. Han er for øvrig fetter av Samir Handanovič, som også er målvakt på Slovenias landslag. Klubbkarriere. Handanovič startet sin fotballkarriere hos den lokale klubben Olimpija Ljubljana i 1996, men fikk bare åtte seriekamper for klubben da han i 2001 dro videre til Triglav Kranj. Der spilte han kun én sesong og fikk åtte kamper før han returnerte til Olimpija Ljubljana. Etter å ha spilt kun én kamp på tre sesonger dro han til Koper, hvor han fikk betraktelig flere seriekamper og blant annet vant den slovenske cupen både i 2005/2006 og i 2006/2007-sesongen. På sommeren 2007 ble han utenlandsproff da han gikk til den italienske klubben Mantova. Der fikk han ytterligere spilletid, og den 27. november 2008 forlenget han kontrakten sin med fire år frem til slutten av juni 2012. Internasjonal karriere. Handanovič fikk sin landslagsdebut for i en vennskapskamp mot den 19. november 2008, og har siden spilt i ytterligere to kamper. Han var for øvrig én av 23 spillere som ble tatt med i den slovenske troppen til VM i fotball 2010 av landslagstrener Matjaž Kek. Hallgeir Kvadsheim. Hallgeir Kvadsheim (født 29. juni 1970) er økonomijournalist Dagbladet. Kvadsheim er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen i 1994. Siden 1999 har han dekket saker om personlig økonomi i Dagbladet. I Dagbladet har han spalte for "bankbørs" og "forsikringsbørs" som sammenlinger priser på bank- og forsikringstjenester. Han har blitt kjent som økonomisk rådgiver for programmet «Luksusfellen» på TV 3. Eksterne lenker. Hallgeir Kvadsheim Tejay van Garderen. Tejay van Garderen (født 12. august 1988 i Tacoma, Washington) er en amerikansk syklist som sykler for UCI WorldTourlaget BMC Racing Team. 2007-2009. Van Garderens første store senoir-ritt var Tour of California, der han kjørte for USA sitt nasjonallag. Der børt han på 4. etappe. I store deler av 2007 kjørte han i USA og i Europa og ble nr. 20 sammenlagt i Tour de l'Avenir. Han ble en del av Rabobank Continental i 2008. Han bodde i Nederland og ble blant annet nr. 2 i Flèche du Sud og Circuito Montañes. Han tok én etappeseier i Tour de l'Avenir, og deltok i tillegg i U23-VM i landevei som gikk i Italia. I tillegg tok van Garderen noen etappeseiere og hadde flere gode sammenlagtplasseringer i mindre ritt. 2010. Før 2010 sesongen gikk van Garderen til Team HTC-Highroad fra Rabobanks Continentallag. Han debutere i sin første Grand Tour i Vuelta a España, der han var en viktig hjelperytter for lagets kaptein, Peter Velits. Van Garderen ble nr. 9 sammenlagt i Volta ao Algarve. I Tour of Turkey ble han nr. 2 på 2 etapper og endte i tilleg på 2. plass i sammendraget. I Critérium du Dauphiné var han lagets kaptein, og tok en sterk 3. plass i sammendraget. Van Garderen var også hjelperytter for Michael Rogers i Tour of California, en ritt som Rogers vant. 2011. I 2011 ble van Garderens første sterke resultat en 3. plass i Volta ao Algarve og han kom også på 2. plass på tempoetappen i Sveits rundt, kun med Fabian Cancellara foran seg. Han sterke innsats i Tour of California gjorde at han vant Undomstrøya der. Van Garderen debuterte i Tour de France, mest som hjelperytter for sitt lag. Men på den 8. etappen satt han med i bruddet og kom først over en 2. kategori, noe som førte til at han tok over ledelsen i klatrekonkuransen og ble etappens mest aggresive rytter. Ingen amerikaner hadde noen gang før kjørt i klatretrøya på en etappe. I tilleg i 2011 vant han 3. etappe i Tour of Utah. 2012. Før 2012 sesongen ble van Garderen en del av BMC Racing Team, etter at hans tidligere lag, HTC-Highroad, ikke fant ny sposor og ble oppløst. Tejay van Garderen ble nr. 5 sammenlagt i Tour de France. I tilleg vant han ungdomstrøya. Dette er hans sterkeste resultatet til nå i han karriere. I 2012 ble han i tilleg nr. 5 sammenlagt i Paris-Nice, der han også vant ungdomstrøya. I USA Pro Cycling Challenge vant han den andre etappen og ble nr. 2 sammenlagt. Meritter. 5. plass sammenlagt Paris - Nice "I perioden mellom 2002-2006 har van Garderen 10 nasjonale titler i Landevei, Tempo og Sykkelcross, som er i aldersbestemte klasser". Svein Ragnar Kristensen. Svein Ragnar Kristensen (født 22. januar 1946) er Norges skattedirektør (dvs. leder av Skattedirektoratet). Kristensen er utdannet siviløkonom fra Norges handelshøyskole og Statens forvaltningshøgskole. Han arbeidet i Arbeidstilsynet fra 1977 til 1984. I Skattedirektoratet har han arbeidet siden 1996, og var avdelingsdirektør i administrasjonsavdelingen i ti år. Fra 1971 til 1973 var han gruppesekretær for Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Vannutskiller. En vannutskiller er en innretning for å skille ut vann fra annen væske. Ved bruk av forbrenningsmotorer nyttes vannutskillere for å hindre at vann kommer inn i motoren sammen med drivstoffet. I prinsippet er en vannutskiller en enkel beholder, der væske forurenset av vann ledes inn i beholderen øverst på en side, og væske uten vann ledes ut av beholderen øverst på motsatt side. Så lenge vannet er tyngre enn væsken vil vannpartiklene synke i beholderen, og vannet skilles ut på bunnen. Vannutskillere finnes i mange ulike versjoner, alt fra enkle «kopper» plassert på drivstoffslanger til kompliserte innretninger kombinert med avanserte filtre. Ved å kombinere vannutskillere med filtre oppnår man to fordeler: Dels hindrer man partikkelforurensing. Dels hindrer man at vannet virvles opp i drivstoffet igjen når motorer, biler, båter etc. beveger seg. En vannutskiller vil ofte være utstyrt med tappekran, slik at man kan tappe ut vann når det er nødvendig. Ofte vil vannutskillerne være laget av gjennomsiktig materiale, slik at man visuelt kan inspisere og sjekke om det er vann i utskilleren. Skillet vann/drivstoff vil oftest være så markant at det er lett synlig. Det benyttes ofte mer enn én vannutskiller; for eksempel vannutskiller både på motoren, på brennstofftilførselen og på drivstofftanken. På båtmotorer er vannutskilleren og vedlikeholdet (tømmingen) av vannutskilleren spesielt kritisk. I høy sjø vil vannet i en vannutskiller som settes i bevegelse lettere kunne virvles opp i drivstoffet, følge med inn i motoren og føre til motorstans. Og i høy sjø er motorhavari ofte ekstra alvorlig. Rene Krhin. Rene Krhin (født 21. mai 1990 i Maribor) er en slovensk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den italienske klubben Bologna og for som defensiv midtbanespiller. Klubbkarriere. Krhin begynte sin fotballkarriere som ungdomspiller for hjemklubben NK Maribor i 1999. Etter å ha tilbrakt tiden i klubbens ungdomsakademi frem til 2007 ble han i en alder av 16 år utenlandsproff hos den italienske klubben Internazionale sammen med lagkamerat Vid Belec. I juli 2009 ble han kalt opp til førstelaget av trener José Mourinho for klubbens USA-turné i forkant av sesongen, og Krhin spilte dermed i flere vennskapskamper for Inter. Han fikk beholde førstelagsplassen ved sesongstart i Serie A, men fikk ikke spille de tre første seriekampene. Krhin fikk derimot sin seriedebut for Inter i sesongens fjerde seriekamp mot Parma, hvor han kom innpå som innbytter for Wesley Sneijder. Han fikk så sin andre kamp som innbytter mot Catania den 24. oktober 2009, og den 1. november fikk han sin første kamp fra start i 2–0-seieren over Livorno. Internasjonal karriere. Krhin var med i troppen til Slovenia U-19 i deres kvalifiseringskamper til Europamesterskapet 2009 og var kaptein i mesterskapet helt frem til han ble tvunget til å prioritere klubbspill. Han fikk sin landslagsdebut for i vennskapskampen mot den 5. september 2009, hvor han kom innpå som innbytter i andre omgang. I november samme år ble han tatt i den slovenske troppen til begge playoff-kampene til VM i fotball 2010 mot. Krhin var for øvrig én av 23 spillere som ble tatt med i den slovenske troppen til VM i fotball 2010 av landslagstrener Matjaž Kek. Liste over sciencefictionforfattere. Dette er liste over forfattere innen sciencefiction sjangeren. Eksterne lenker. Sciencefictionforfattere Lombardia rundt 2008. Lombardia rundt 2008 var den 102. utgaven av Lombardia rundt, og ble arrangert 18. oktober 2008. Som forrige år var rittet på 242 km og gikk fra Varese til Como. Damiano Cunego vant for tredje gang, for andre gang på rad. Bakke Hill. Bakke Hill var en hoppbakke ved byen Leavenworth i delstaten Washington, USA. Bakken, som etter hvert ble utbygd til størrelse K100, var flere ganger arena for USA-mesterskapet i skihopping, og flere nasjonale amerikanske og nordamerikanske rekorder ble satt der. Også flere mindre hoppbakker med størrelse K70, K45 og K18 ble bygd. Bakke Hill er en del av skianlegget Leavenworth Ski Hill, som også består av slalåmbakke og snøbrettbakke. Skianlegget er eid av Leavenworth Winter Sports Club. Vintersportsklubben ble stiftet i 1928, og samme år ble stedets første hoppbakke tatt i bruk. Storbakken ble bygd i 1933. Den ble oppkalt etter de to norske immigrantbrødrene Magnus og Hermod Bakke, som var blant stedets hopp-pionerer og fikk bygd bakken. Bakken ble utbygd flere ganger de neste tiårene. Sigurd Ulland satte den første nasjonale amerikanske rekorden i Bakke Hill i 1939, med 249 fot (76 meter). De to neste årene ble rekorden forbedret der av Alf Engen (252 fot, 77 meter i 1940) og Torger Tokle (273 fot, 83 meter i 1941). Bakken var arena for USA-mesterskapet i skihopping i 1955, 1959, 1967, 1974 og 1978. I 1961 satte Toralf Engan (Norge) nordamerikansk rekord i Bakke Hill med 314 fot (95,5 meter). Rekorden ble forbedret til 335 fot (102 meter) av norske Bjørn Wirkola under USA-mesterskapet i 1967, og til 340 fot (103,5 meter) av Greg Swor (USA) i 1970. Swor satte den siste bakkerekorden i Bakke Hill med 345 fot (105 meter). Etter USA-mesterskapet i 1978 minket skihoppaktiviteten i Leavenworth, og hoppanlegget ble stående til forfalls. På 2000-tallet ble det imidlertid ny hoppaktivitet, og det ble bygd to nye småbakker med størrelse K27 og K15, som fremdeles er i bruk. I 1999 startet Donald D. White og Magnus Bakkes sønn Kjell M. Bakke Leavenworth Ski Heritage Foundation, en stiftelse som arbeider for å ta vare på skihistorien og utvikle skiaktiviteten i Leavenworth og det nordvestlige USA. Eleonora Charlotta d'Albedyhll. Eleonora Charlotta d'Albedyhll (27. mars 1770 – 4. juni 1835) var en svensk grevinne og forfatter. Eleonora Charlotta Wrangel var datter av riksrådet Anders Reinhold Wrangel og Eleonora Mariana Barnekow. Allerede som ung ble hun av sin samtid ansett som genial, dannet og kunnskapsrik. Da hun var 25 år gammel inngikk hun ekteskap med friherre Gustaf d'Albedyhll. Først femten år senere begynte hun å utgi sin dikt, «skaldestycken». Hun skrev først for "Lunds Veckoblad" og Per Adam Wallmarks "Journal för Litteraturen och Theatern" under signaturen «Ch. Wr». Senere ble hun tatt inn i Atterboms "Poetiska kalender". I 1814 utga hun "Gefion, skaldedikt i fyra sånger" som hadde den norrøne førkristne gudinnen Gjevjon som gjennomgangsfigur og som allegoriske mor for nasjonene Norge, Sverige og Danmark. Diktet vekte oppmerksomhet og utmerket seg på en klingende språk og noen episke partier, men ble også ansett som forfeilet gjennom det genealogiske innholdet hvor forfatteren forsøkte å lede sin slekt tilbake til de hedenske åsgudene. Hun døde i Stockholm i 1835. Mekanisk sluttstykke. Et mekanisk sluttstykke (også kalt låsstolpe) er et beslag som monteres i dørens karm for å danne et solid forankringspunkt som dørbladet kan låses mot. I sluttstykket er det hull som falle eller reile fra dørens låskasse kan treffe. De fleste sluttstykker har en avrundet vinkel forat det skal være enklere å lukke en dør med falle uten å måtte dreie dørhåndtaket. Standardene for mål på mekaniske sluttstykker følger normalt standardene for låskasser, og mange sluttstykker har en symmetrisk form slik at de kan brukes i begge slagretninger. Et elektrisk sluttstykke fyller samme funksjon som et mekanisk sluttstykke, men har i tillegg mulighet til å åpne å lukke for falle eller reile. Suad Filekovič. Suad Filekovič (født 16. september 1978 i Ljubljana) er en slovensk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den hjemlige klubben Maribor og for som forsvarspiller. Han har tidligere spilt for en rekke europeiske klubber. Klubbkarriere. Filekovič startet sin fotballkarriere hos den lokale klubben Olimpija Ljubljana i 1997, hvor han spilte i underkant av 60 kamper frem til 1999 da han dro videre til Maribor. Hos Maribor spilte han rundt 120 kamper frem til 2003, da han meldte overgang til kroatiske Hajduk Split. Etter kun syv seriekamper på én sesong dro han videre til den greske klubben Ergotelis i 2005. Etter å ha spilt ti kamper for Ergotelis dro han til Belgia og klubben Mouscron, hvor han 19 kamper og to mål. Deretter gikk turen videre til den russiske klubben Krylia Sovetov i 2006, før han kom tilbake til Maribor i 2007. I midten av september 2009 signerte han under på en kontrakt med engelske Barnsley FC, men denne kontrakten ble sagt opp allerede i oktober samme år uten at Filekovič hadde fått spille seriekamper for klubben. Internasjonal karriere. Filekovič fikk sin landslagsdebut for i en vennskapskamp mot den 21. august 2002. Han har siden fått ytterligere 13 kamper, henholdsvis syv kamper i 2005, to kamper i 2007 og to kamper i 2009. Filekovič var for øvrig én av 23 spillere som ble tatt med i den slovenske troppen til VM i fotball 2010 av landslagstrener Matjaž Kek. Shepherd's Bush stasjon. Shepherd's Bush stasjon (ikke å forveksle med "Shepherd's Bush undergrunnsstasjon") er en jernbanestasjon på West London-linjen i London. Stasjonen trafikkeres av London Overground og Southern, og ble åpnet i 2008. Axel Ottesen Brahe. Axel Brahe, avbildet på familieepitafium i Kågerød kirke Axel Ottesen Brahe til Elvedgård (28. mai 1550 på Knudstrup i Skåne – 14. august 1616 på Dalum Kloster) var en dansk lensherre og riksråd. Biografi. Han var sønn av Otte Thygesen Brahe og Beate Clausdatter Bille samt bror til Tycho Brahe, Sophie Brahe samt Steen Brahe til Knudstrup. Sin første undervisning fikk han i Aalborg hvor faren var lensmann. Siden tjente han hos Peder Bille til Svanholm, og endelig gikk han i tjeneste hos forskjellige utenlandske herrer som grev Johan av Nassau (bror til prinsen av Oranien) og grev Günther af Etter å ha gjort tjeneste i utlandet, fikk han betydelige forleninger som Gudum kloster, Odensegaard, Helsingborg, Dalum samt Sankt Knuds kloster i Odense. Ved Christian IVs regjeringstiltredelse i 1596, ble han utnevnt til riksråd. I 1597 ble han sendt til Hveen for å undersøke bøndernes klager over Tycho Brahes behandling av dem. I 1602 ledsaget han kongens bror Hans på dennes bryllupreise til Russland for å ekte Boris Godunovs datter Xenia. Reisen varte et helt år, men Hans døde innen giftemålet kom i stand. I 1606, mens kong Christian var i England for å besøke sin søster og svoger, var Axel blant dem som fikk i oppdrag å holde et våkent øye på den politiske situasjon. Året etter fulgte han kongen til Norge. Under Kalmarkrigen hadde han en betydelig stilling som krigskommissær og deltok i fredsforhandlingene i Knærød 1613. Giftemål. I 1575 giftet han seg med Mette Falksdatter Gøye, datter av Falk Gøye til Skjærsø og Ide Ulfstand. Med henne fikk han seks barn deriblant Sophie Axelsdatter Brahe. Mette døde allerede den 15. november 1584, hvoretter Axel giftet seg med Kirsten Hardenberg. Hun var datter av Erik Hardenberg til Mattrup og Anne Rønnov, og med henne fikk han fire barn. Han døde 14. august 1616 på Dalum kloster, og ble gravlagt sammen med begge sine hustruer i Veflinge kirke. Han er avbildet sammen med familie og søsken på foreldrenes epitafium i Kågerød kirke. Nødåpner. En nødåpner (også kalt KAC-boks eller nødåpnerknapp) er en innretning som skal ivareta personellsikkerheten ved en rømningssituasjon i en bygning med elektroniske dørlåser. Boksen har et plastglass som kan knuses eller en knapp som trykkes inn. Den plasseres like ved rømningsdør og strømmen som holder det elektriske sluttstykket låst ledes gjennom en bryter i nødåpneren. Når glasset knuses vil strømmen til sluttstykket brytes og døren kan åpnes. Bruk av nødåpner forutsetter at det benyttes lås med "omvendt funksjon", dvs. at døren er låst når det står spenning på låsen, og åpen når spenningen er borte. Selv om det skulle være montert åpnebryter på innsiden av døren eller utløst brannsignal er programmert til å åpne rømningsdører, vil det normalt fortsatt være krav om å anvende nødåpner, da dette er en mekanisk innretning som kan styres fra dørens innside og man ikke vet hvordan et elektronisk system vil oppføre seg ved brann. Normalt kan man med en spesialnøkkel bryte kretsen i en nødåpner for å unngå å måtte knuse eller demontere glasset i testsammenheng. I Norge er en nødåpner alltid grønn. Manuelle brannmeldere er laget etter samme prinsipp, men er røde på farge. Lergravsparken metrostasjon. Lergravsparken er en metrostasjon på Amager. Den var endestasjon for linje M2 inntil 28. september 2007, da forlengelsen av linjen til Københavns Lufthavn, Kastrup ble åpnet. Den ligger i takstsone 1, tett ved grensen til takstsone 3. Stasjonen, som ble innviet i 2002, ligger ca. 18 meter under jorden med nedgang på hjørnet av Østrigsgate og Lergravsvei. Smestadtunnelen. Smestadtunnelen er to veitunneler på Ring 3 (riksvei 150) i Oslo. Hver av tunnelløpene har to kjørefelt. Freden i Knærød. Freden i Knærød (svensk Knäred) markerte avslutningen på Kalmarkrigen. Fredsforhandlingene mellom Sverige og Danmark-Norge kom i stand på engelsk initiativ og de to parters representanter møttes den 29. november 1612 på en grensebro i nærheten av Knærød i det som den gang var dansk Halland. Vilkår. Begge land skulle ha rett til å anvende de 3 kroner som våpen, dog uten å kunne gjøre krav på landområder tilhørende motparten. Alle undersåtter skulle få handle fritt med hverandre over grensene, og Sverige skulle ikke betale til Øresundstollen. Underskriving. Allerede den 20. januar 1613 kunne fredsaftalen undertegnes. Freden ble garantert av kong Jakob av England og Skottland. Det danske brevet er datert i Knærød, det svenske i Ulfsbäck, som lå cirka 10 km fra grensen. Valstads samlinger. Valstads samlinger er en del av Asker museum, og ligger i Kunstnerdalen i Asker. Gården/boligen var en donasjon fra kunstnerekteparet Tilla (1871–1957) og Otto Valstad (1862–1950) i 1949, og er kjent som et kunstnerhjem for Valstad og deres omgangsvenner og kunstnerkolleger i den såkalte Askerkretsen. Øvre Valstad gård har en historie tilbake til 1850-årene, da gården ble ervervet og bygget opp av Otto Valstads far. Tilla og Otto Valstad giftet seg i 1893, flyttet til Asker i 1899 og overtok gården i 1902. Ekteparet samlet bygdekunst og kulturhistoriske gjenstander fra både Asker og andre deler av landet, i tillegg til at gården fikk preg av parets omgangskrets, særlig billedhuggeren Anne Grimdalen. Ekteparet var barnløst og donerte i 1949 gården til Asker kommune, som et museum. Huset er skildret i Otto Valstads delvis selvbiografiske roman "Ola mangfoldig" (1916) og i andre memoarer fra kretsen. Libanon under Sommer-OL 1996. Libanon under Sommer-OL 1996. Én mannlig sportsutøver fra Libanon deltok under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var tolvte gangen Libanon deltok i et sommer-OL, de vant ingen medaljer. Medaljer. Sommer-OL Malta under Sommer-OL 1996. Malta under Sommer-OL 1996. Sju sportsutøvere, fire menn og tre kvinner fra Malta deltok i fem sporter, skyting, judo, friidrett, seiling og svømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var ellevte gangen som Malta deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Indre Nørrebro. Indre Nørrebro er en av de 15 administrative bydeler som utgjør Københavns kommune. Det dekker et område på 1.72 km² og har en befolkning på 31,046 og en befolkningstetthet på 18,057 per km², hvilket gjør den det andre mest tett befolkede distriktet i København. Nabobydeler. I dagligtale blir Indre Nørrebro og Ydre Nørrebro sammen referert til som Nørrebro. Koplingsskjema. Koplingsskjema er et slags kort over elektriske koplinger som viser hvordan de forskjellige elektriske komponentene er koplet sammen. I elektronikkens barndom, var dette en måte for selvbyggere til å kunne bygge og vedlikeholde egne apparater. Komponentene er vist som symboler, der resistorer er sikksakklinjer, og kondensatorer er to parallelle streker på tvers (variabel motstand eller kondensator har en skråpil over) og forbindelsene vises som streker, der en bue over en rett strek betyr at der ikke skal koples. For oversiktens del, er alle ledninger fremstilt som rette linjer, med vinkler på 90 grader. Komponentene er navngitt enten med effekttall, eller typebenevnelse. I dag brukes skjemaene til en viss grad til konstruksjonstegninger for større apparater. Deretter blir skjemaet overført til bunnplater (breadboard), der komponentene stikkes fast fra toppen, mens ledningsforløpet er påført/sølvmalt under, og lodding foretas ved forsiktig dypping i smeltet tinn. Boardene kan så festes i et kabinett, der større enkeltdeler får egen plass. Noen boards er laget som utskiftbare moduler. Mange komponenter i dagens apparater består av ferdig sammensatte avanserte funksjoner, der en tidligere måtte bygge slike ting fra bunnen av. Dette er bl.a. en del av forklaringen på forskjellen mellom de første datamaskinene (en etasje i en kontorblokk) og dagens i mobiltelefonformat. Viggo Jarl. Viggo Jarl (født 28. november 1879, død 23. mars 1965) var en dansk billedhugger, og bror til maleren Axel Jarl og ingeniøren Carl Frederik Jarl (brødrene bar opprinnelig etternavnet Jørgensen). Han bosatte seg i Frankrike, men hadde flere store oppgaver i hjemlandet. Viggo Jarl var elev av Kristian Zahrtmann, Anders Bundgaard og Stephan Sinding. Studerte senere ved bl.a. Acad. de France og École des Beaux Arts og Acad. de la Grande Chaumière, Paris. Han mottok Eckersbergmedaljen i 1904 for "De knækkede vinger". Marokko under Sommer-OL 1996. Marokko under Sommer-OL 1996. Trettifire sportsutøvere fra Marokko deltok i sju sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var niende gangen Marokko deltok i et OL. De kom på 68. plass med to bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Khalid Skah var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Mauritania under Sommer-OL 1996. Mauritania under Sommer-OL 1996. Fire sportsutøvere fra Mauritania deltok i friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var fjerde gangen som Mauritania deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Mauritius under Sommer-OL 1996. Mauritius under Sommer-OL 1996. Tjueseks sportsutøvere, tjueen menn og fem kvinner fra Mauritius deltok i seks sporter, badminton, boksing, judo, friidrett, vektløfting og svømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var fjerde gangen som Mauritius deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Rondo (musikk). Rondo (fransk "rondeau") er en musikalsk form som har vært i utbredt bruk fra 1600-tallet og som karakteriseres av at en gjentakende formdel (ritornell eller refreng) veksler med en kontrasterende del, ofte kalt "episode" eller kuplett. En rondo kan være et enkeltstående musikkstykke, men vanligvis inngår den som en sats i et syklisk verk. I sonater og solokonserter er sluttsatsen ofte en virtuos rondo. Rondoene utviklet seg fra ringdansens sang: Refrenget synges av alle, men enkelte kan innimellom utføre kontrasterende figurer. Dette trekket fra ringdansen ble tidlig tatt opp i instrumentalmusikken som «rondoform», men her vil den formale konsentrasjonen kreve et begrenset antall kupletter. Rondoens forgjenger i barokken var ritornellen. Rondoformen var i vanlig bruk under den klassiske og den romantiske perioden, og ble da ofte brukt i sistesatsene (i sonater, symfonier, konserter og kammermusikk). En vanlig utvidelse av rondoformen skjer ved å kombinere den med sonateformen og slik skape sonaterondoformen. Her vil det andre temaet fungere på samme måte som den andre temagruppen i sonateformen ved at det først presenteres i en toneart forskjellig fra grunntonen og senere rekapituleres i grunntonearten. Til forskjell fra sonateformen vil det ikke skje en tematisk utvikling, bortsett fra kanskje i codaen. Rondo som "karaktertype" (altså til forskjell fra som musikalsk form) er hurtig og livlig musikk – vanligvis allegro. Mange klassiske rondoer har en populær karakter, gjerne med et folkloristisk preg. Musikk som får påskriften «rondo» er det vanligvis i både form og karakter, men det finnes mange eksempler på langsomme og ettertenksomme stykker på rondoform. Et eksempel er Mozarts "Rondo i a-moll, K511". Mexico under Sommer-OL 1996. Mexico under Sommer-OL 1996. Nittisju sportsutøvere, syttiseks menn og tjueseks kvinner fra Mexico deltok i nitten sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Mexico kom på delt 71. plass med en bronsemedalje. Syklisten Nancy Contreras var Mexicos flaggbærer under åpningsseremonien. Moldova under Sommer-OL 1996. Moldova under Sommer-OL 1996. Førti sportsutøvere. trettifem menn og fem kvinner fra Moldova deltok i ti sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var første gangen som Moldova deltok i et sommer-OL. De kom på delt 58. plass med en sølv- og en bronsemedalje. Monaco under Sommer-OL 1996. Monaco under Sommer-OL 1996. Tre mannlige sportsutøvere fra Monaco deltok i tre sporter, judo, skyting og svømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medalje. Mongolia under Sommer-OL 1996. Mongolia under Sommer-OL 1996. Seksten sportsutøvere fra Mongolia deltok i sju sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var åttende gangen som Mongolia deltok i et sommer-OL. De kom på delt 71. plass med en bronsemedalje. Christian Karembeu. Christian Karembeu (født 3. desember 1970 i Lifou i Ny-Kaledonia) er en tidligere fransk fotballspiller som blant annet har spilt for Real Madrid, Olympiakos og Middlesbrough FC. Han var en viktig spiller på som vant VM-tittelen i 1998. I EM 2000 var han med i troppen, men spilte bare én kamp. Han debuterte på landslaget 14. november 1992, i en kamp der ble slått 2-1. I løpet av karrieren spilte han 53 landskamper. Burma under Sommer-OL 1996. Burma under Sommer-OL 1996. Tre sportsutøvere fra Myanmar deltok i to sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medaljer. Namibia under Sommer-OL 1996. Namibia under Sommer-OL 1996. Åtte sportsutøvere, seks menn og to kvinner fra Namibia deltok i fire sporter, friidrett, boxing, skyting og svømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var andre gangen som Namibia deltok i et sommer-OL. De kom på 55. plass med to sølvmedaljer. Skytteren Friedhelm Sack var landets flaggbærer under åpningsseremonien. De nederlandske Antillene under Sommer-OL 1996. De nederlandske Antillene under Sommer-OL 1996. Seks mannlige sportsutøvere fra De nederlandske Antillene deltok i fem sporter, friidrett, judo, skyting, svømming og seiling under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var tiende gangen som De nederlandske Antillene deltok i et OL. De vant ikke noen medaljer. Nepal under Sommer-OL 1996. Nepal under Sommer-OL 1996. Seks sportsutøvere fra Nepal deltok i fire sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var åttende gangen som Nepal deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Oman under Sommer-OL 1996. Oman under Sommer-OL 1996. Fire mannlige sportsutøvere fra Oman deltok i fire sporter, friidrett, skyting, svømming og sykling under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var fjerde gangen som Oman deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Ingeborg Sørensen. Ingeborg Sørensen (født 16. mai 1945 i Drammen) er en tidligere norsk modell. I 1972 ble hun nummer to i Miss World. ll. Hun var Playmate of the Month i det amerikanske tidsskriftet "Playboy" i mars 1975. Hun har etter modellkarrieren arbeidet innenfor hudpleie og har blant annet lansert sine egne hudkremer. Sørensen har også hatt noen mindre biroller i amerikansk film og TV på 1970-tallet. På 1990-tallet deltok hun i norske underholdningsprogrammer som "Fangene på fortet", "Komplottet" og "Colosseum". Sørensen ble på slutten av 1990-tallet utsatt for mye kritikk i Norge da hun var forgrunnsfigur for det sålkalte «Valentinerballet». Valentinerballet var et veldedighetsball arrangert av Valentiner-klubben på Grand Hotel i 1996. Det ble karakterisert som en «vulgær rikmannsgalla» etter at NRKs Brennpunkt-redaksjon satte søkelyset på klubben i 1997. Madagaskar under Sommer-OL 2000. Madagaskar under Sommer-OL 2000. Elleve sportsutøvere fra Madagaskar deltok i fire sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var åttende gangen Madagaskar deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Presidentvalget i Russland 2004. Presidentvalget i Russland 2004 ble holdt den 14. mars 2004. Vladimir Putin vant valget med 71 % av stemmene og trengte ikke en annen runde for å vinne embetet. Både OSSE og EU mente at regjeringen brukte store ressurser i valget, og at russiske medier var svært ensidig fokusert på Putin. Han i tillegg nektet å stille i debatter og interjuver under valgprossessen. OSSE konkluderte med at statlig TV hadde mislykkes med å møte sine lovpålagte oppgaver med å gi alle kandidatene representativ dekning. Kandidater. Sergej Glasjev var handelsminister for Boris Jeltsin, og medlem av Sovjetunionens kommunistiske parti. Han hadde økonomiske reformer som sin hovedsak under valget, og hevdet at tidligere regjeringer etter Sovjet hadde ignorert sosiale problemer i landet. Irina Khakamada som er av japansk herkomst fikk sovjetisk statsborgerskap i 1950, tok rollen under valgkampen som en av Putins største kritikere. Hun var medlem av Dumaen for åtte år, men tapte gjenvalg i 2003. Nikolaj Kharitonov var kandidaten til kommunistpartiet og Putins største utfordrer til valget. Han var offisielt ikke et medlem av partiet, men ble fremsatt som kandidat etter at partiets leder Gennadij Ziuganov nektet å stille en tredje gang. Oleg Malysjkin var nominert av det liberal demokratiske partiet, etter at lederen Vladimir Zjirinovskij ikke ville stille en tredje gang. Han ble valgt til den russiske Duma i 2003. Sergei Mironov var under valget leder av Føderasjonsrådet, det øverste kammeret av det russiske parlamentet. Han var sett som en trofast Putin tilhenger. Før han annonserte sitt kandidatur han ga støtte til Putin. Vladimir Putin, tidligere statsminister, ble valgt til President i 2000 og gikk for en annen periode. Han var populær blant folket og hadde ikke noe særlig motstand i valget. Han nektet Forent Russland sin nominasjon og stilte som uavhengig representant. Madagaskar under Sommer-OL 2004. Madagaskar under Sommer-OL 2004. Ni sportsutøvere, fem kvinner og fire menn fra Madagaskar deltok i fem sporter, boksing, friidrett, judo, tennis og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var niende gangen Madagaskar deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Madagaskar under Sommer-OL 2008. Madagaskar under Sommer-OL 2008. Seks sportsutøvere, fem menn og en kvinne fra Madagaskar deltok i fire sporter, boksing, friidrett, judo og svømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var tiende gangen som Madagaskar deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Samoa under Sommer-OL 1996. Samoa under Sommer-OL 1996. Fem sportsutøvere fra Samoa deltok i tre sporter, boksing, friidrett og vektløfting under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var fjerde gangen som Samoa deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Samoa under Sommer-OL 2000. Samoa under Sommer-OL 2000. Fem sportsutøvere, fire menn og en kvinne fra Samoa deltok i fem sporter, boksing, judo, sykling, bryting og vektløfting under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var femte gangen som Samoa deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. H-moll. h-moll en toneart som bygger på grunntonen h. Tonearten er skrevet med to kryss; F og C. Grunnakkorden består av tonene H, D og F. På engelsk benevnes h-moll som B minor (Bm). Mange komponister fra barokken og senere forbant dette toneleiet med triste stemninger, lidelse og død. Teoretikeren Christian Friedrich Daniel Schubart anså h-moll for å være en melankolsk toneart, egnet til å uttrykke en stille, elegisk aksept av skjebnen, eksempelvis Johann Sebastian Bachs bruk av tonearten i St. Johns Pasjonen. Ludwig van Beethoven omtalte den som «die schwarze Tonart» da han arbeidet med sin h-Moll-Sinfonie. Siden Beethovens tid har oppfatningen av h-moll endret seg betydelig: Francesco Galeazzi skrev at h-moll ikke var forenlig med god musikalsk smak. Edvard Grieg så den som himmelsk og et uttrykk for sfærisk harmoni, jf. musikken til Mor Aases død. Endringer som trengs for de melodiske og harmoniske versjonene av skalaen er skrevet inn med de hendelser som er nødvendig. Både The Eagles' "Hotel California"og Pink Floyds Comfortably Numb " er sterkt emosjonelle sanger, skrevet i h-moll. Andre sats av Rodrigos Concierto de Aranjuez, en av de mest kjente komposisjoner for klassisk gitar, er også skrevet i h-moll. Tonearten er velegnet for gitarister fordi flere av de åpne eller løse strengene inngår i h-mollskalaen. Joen Jacobsen Færøe. Joen Jacobsen Færøe (født ca. 1700 i Tórshavn, død 16. juli 1763 i Hvalba) var en færøysk jurist. Han var seks år hos sorenskriveren på Færøyene, og var cand.jur. fra 1741. Færøe var deretter sysselmann på Suðuroy, før han var sorenskriver på Færøyene 1753–1760. Samoa under Sommer-OL 2004. Samoa under Sommer-OL 2004. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Samoa deltok i to sporter, friidrett og vektløfting under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjette gangen som Samoa deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Samoa under Sommer-OL 2008. Samoa under Sommer-OL 2008. Seks sportsutøvere, fire menn og to kvinner fra Samoa deltok i seks sporter, boksing, bueskyting, friidrett, padling, svømming og vektløfting under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var sjuende gangen som Samoa deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Presidentvalget i Russland 2000. Presidentvalget i Russland 2000 ble holdt den 26. mars 2000. Vladimir Putin vant valget med 52,94% av stemmene og trengte ikke en andre runde for å vinne embetet. Mjødhall. Rekonstruksjon av et langhus fra vikingtiden, 28,5 meter lang. Mjødhall eller gildehall var i oldtidens Norden en egen hall eller herresete som opprinnelig var kun en stor bygning, oftest et langhus, med et enkelt rom. Fra 400-tallet og fram til tidlig middelalder var en slik bygning boligen til en konge, herre eller høvding og hans folk. Som sådan var den å betrakte som det tryggeste stedet i kongedømmet. På den annen side var det også et utrygt sted om kongen eller høvdingens fiender omringet hallen og brente den ned, noe som også har skjedd. Mjødhallen var ikke bare et politisk sentrum, men også et religiøst som en del av de norrøne kultene som ble markert flere ganger om året. Selv i kristen tid var bryggingen av mjød en viktig aktivitet. Arkeologi. Høvdinghuset på Borg i Lofoten. Levninger av norrøn hallkompleks ble avdekket sørvest for Lejre i Danmark i årene 1986–1988 av Tom Christensen fra Roskilde Museum. Tre fra grunnmuren ble karbondatert til rundt år 880. Det ble senere oppdaget at denne hallen var bygget over en eldre hall som ble datert til rundt år 680. I 2004-2005 utgravde Christensen en tredje hall som var lokalisert rett nord for de andre to. Denne hallen ble bygd på midten av 500-tallet, nøyaktig på den tiden da hendelsene i "Beowulf" er antatt å ha utspilt seg. Alle tre hallene var omtrent 50 meter lange. En tilsvarende stor hall ble avdekket ved siden av kirken i Gamle Uppsala i Sverige på et platå av leire som blir kalt for "Kungsgårdsplatån". Dette var gildehallen til de svenske kongene. Sammen med det religiøse sentrum, Tempelet i Uppsala, kongsgårdene og de kongelige eiendommene i nærheten (Husby/Uppsala öd), og de kongelige gravhauger, var mjødhallen en del av det religiøse og politiske sentrum for det svenske folket. En av de største bygningene i Norden er blitt avdekket i Norge med Borg i Lofoten. Dette høvdingsetet på nær 70 meter i Nordland fra vikingtiden lå i Vestvågøy kommune på nordsiden av Vestvågøya i Lofoten. Dette langhuskomplekset som er blitt rekonstruert i moderne tid hadde flere rom og det er antatt at et av dem fungerte som mjødhall ettersom det var et høvdingesete. Bygningen er fra 500-tallet. Dette hadde blitt ombygget og forlenget i begynnelsen av vikingtiden, og var opptil 83 meter langt, noe som gjør det til nær dobbelt så stort og like gammelt som de danske og svenske utgavene nevnt over. Det er foreløpig den lengste bygningen som er kjent fra denne perioden, både i Skandinavia og resten av Europa. Fra rundt år 500 og fram til kristningen av de nordiske landene var fullført på 1200-tallet var disse store hallene vesentlig for de politiske maktsentrene. De ble avløst av middelalderens banketthaller i slutten av middelalderen, eksempelvis Håkonshallen i Bergen. Legender og historier. Ingjald Illråde brukte gildehallen sin slik han hadde til hensikt ved å brenne opp 6 konger, illustrasjon av Hugo Hamilton, 1830. Det er flere redegjørelser av store gildehaller som ble bygget for betydningsfull gilder hvor kongelige var invitert. I henhold til en legende nedtegnet av Snorre Sturlason i "Heimskringla" inviterte den en høvding som het Åge og var «den mektigste bonden i Värmland, steinrik, men gammel den gang», både den norske kongen Harald Hårfagre og den svenske kongen Erik Emundson, men lot den norske kongen sitte i den nybygde og mest praktfulle hallen ettersom han var den yngste av kongene, og den som hadde størst framtidsutsikter. Den eldre svenske kongen måtte sitte i den gamle gildehallen. Den svenske kongen følte seg så ydmyket av dette at han fikk slått Åke i hjel. Byggingen av ny mjødhall kunne også være forberedelsen til forræderske mord på kongelige. I "Ynglingesagaen" i "Heimskringla" forteller Snorre om hvordan den legendariske svenske kongen Ingjald Anundsson Illråde lot konstruere en stor sal «som var like stor og gildt utstyrt som den i Uppsal, den kalte han Sjukongesalen, det var satt opp sju høgseter i den». Hensikten var å invitere alle småkonger og brenne dem inne om natten når de lå og sov ut rusen. I henhold til "Ingvar den vidfarnes saga" ble det samme gjort av den svenske kongen Erik Seiersæl da han fikk myrdet Åke, en opprørsk svensk høvding i Gamle Uppsala på slutten av 900-tallet. Mjødhallens kultiske funksjon er blitt dokumentert i en episode i "Håkon den godes saga" i "Heimskringla". Den kristne Håkon den gode ble tvunget til å være med på julefeiringen hos trønderne og delta i blotingen. Kongen var tilstede ved blotgilde på Lade, men fikk mat i et lite hus for seg selv sammen med noen få menn. Men bøndene klagde på at kongen måtte sitte i høgsetet i det som antagelig var mjødhallen. Å drikke mjød og spise hestekjøtt var en del av ritualet, i henhold til Snorre. Kompromisset var at kongen deltok, men svelget ikke maten. Mytologi. Fra i alle fall 900-tallet og framover er det tallrike eksempler i norrøn mytologi på haller hvor de døde kom til. Det beste eksempelet er Valhall, hallen hvor Odin mottok halvparten av de krigerne som hadde dødd i slag. Frøya mottok den andre halvparten hos seg i sin hall Sessrumne i Folkvang, i henhold til "Gylvaginning". Fortellingen i "Beowulf" inkluderer en mjødhall kalt "Heorot" som var så svær og hadde så mye latter i seg at et monster ved navn Grendel brøt inn i den og drepte folket for å stoppe støyen. Etymologi. Det gamle navnet for slike haller var "hall", slik som i Valhall, men også "sal" ble benyttet, slik som Uppsala. Konseptet og begrepet har blitt ført videre i moderne tid med ordet festsal. Mjødhallene ble utviklet i kulten rundt høvdingen eller kongen i hans herresete. Dette var i det mest fornemme huset, langhuset. I fiksjonen. I J. R. R. Tolkiens fiktive univers i Midgard er "Meduseld" (i betydningen mjødhall på angelsaksisk) den store gyldne hallen som ble bygget i Rohan. Meduseld var en stor hall med stråtak som synes på avstand å ha vært gjort av gull. Presidentvalget i Russland 1996. Det andre åpne russiske Presidentvalget foregikk 16. juni 1996 hvor sittende President Boris Jeltsin søkte gjenvalg. Ved første runde fikk han 35,3% av stemmene. Hans motstander Gennadij Ziuganov fikk 32,0% av stemmene og fulgte Boris Jeltsin til andre runde. Den foregikk 3. juli 1996 hvor Jeltsin fikk 53,8% av stemmene og ble gjenvalgt. Poul Effersøe. Poul Effersøe (født 24. januar 1871 i Trongisvágur, død 11. mars 1926 i Tórshavn) var en færøysk sakfører. Han tok examen artium ved Sorø Akademi i 1889, og var cand.jur. fra 1897. Effersøe var fullmektig hos amtmannen på Bornholm 1897–1898, hos overrettssakfører Frederik Phister 1898–1899, og hos overrettssakfører Sophus Sinding 1899–1901. Grunnet sykdom måtte han avstå fra arbeid i flere år, og oppholdt seg da på Færøyene. Fra 1905 praktiserte han som sakfører i Tórshavn uten bevilling. Fra 1914 var han overrettssakfører. Han var sønn av sysselmann Gudmund Christie Laurentius Isholm Effersøe, og bror av Rasmus Effersøe og Oliver Effersøe. Gregers Johan Hentze. Gregers Johan Michaelsen Hentze (født 25. september 1835 på Sandur, død 27. desember 1877 i Næstved) var en færøyskfødt dansk jurist. Hentze dro til Danmark i 1852, og fikk plass hos landvesenskommisær Krarup i Hammerum herred i et års tid. Hentze var deretter en tid hos en landmåler i Viborg, og var elev ved landsbruksskolen Haraldslund ved Århus 1853–1855. Etter å ha oppholdt seg på Færøyene i et års tid, var han kontorist ved herredskontorene i Bjerre og Hatting inntil 1861. Hentze tok examen philosophicum i 1862, og var cand.jur. fra 1863. Han var by- og herredsfullmektig i Næstved fra 1865, og sakfører samme sted fra 1874. Han var sønn av Jóhan Michael Hentze, sønnesønn av Jóan Petur Hentze, samt onkel til Demmus Hentze. Vestamager metrostasjon. Vestamager er en overjordisk metrostasjon i den danske hovedstaden København, i den sydlige delen av bydelen Ørestad. Stasjonen blir betjent av Linje M1 av Københavns metrosystem. Metrostasjonen ble åpnet 19. oktober 2002 for den nybyggde strekningen Vestamager–Nørreport. Den er endestasjonen til Linje M1. Costa Ricas distrikter. Kart over Costa Ricas distrikter. Distriktsgrensene er hvite. Costa Ricas 81 kantoner er delt inn distrikter, som er landets tredjenivås politiske inndeling. Landet har for øyeblikket 470 distrikter. Dette tallet varierer relativt mye, ettersom regioner, bydeler og strøk kan søke om å danne nye distrikter. Distriktenes gjennomsnittlige innbyggertall er 9323,38, og gjennomsnittsarealet er 108,72 km². Distriktet Pavas i kantonen San José er landets mest befolkningsrike, med 88 604 innbyggere (estimat for 2008). Ett distrikt har ingen registrerte innbyggere: Isla del Coco i kantonen Puntarenas. Utenom denne har Toro Amarillo i kantonen Valverde Vega 341 innbyggere (2008). Telire i kantonen Talamanca er landets største distrikt, med et areal på 2223,26 km². Det minste er San Francisco i kantonen Goicoechea, med arealet 0,5 km². Jérémy Toulalan. Jérémy Toulalan (født 10. september 1983 i Nantes) er en fransk profesjonell fotballspiller som siden 2006 har spilt i den franske klubben Olympique Lyon. Han spiller midtbane, og er også en del av. Han har kun spilt for en annen klubb enn Lyon, FC Nantes Atlantique fra 2001 til 2006. Han er også tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Sabanilla de Montes de Oca. Sabanilla er et distrikt i kantonen Montes de Oca i Costa Rica. Det har 10 775 innbyggere (2011). Sabanilla grenser til kantonen Goicoechea i nord og til distriktene Mercedes i vest, San Pedro i sørvest og San Rafael i øst og sørøst. Sabanilla sentrum ligger på en høyde av 1 305 meter over havet. Sabanilla omfatter følgende strøk ("barrios"): Arboleda, Bloquera, Cedros, El Cristo (delvis), Españolita, Luciana, Marsella, Maravilla, Rodeo, Rosales og San Marino. «Draken» (1541). «Draken» («Stora Galejan») er et svensk krigsskip som var sjøsatt i 1541 som en stor galei, men som ble ombygd til et seilskip i 1553-4. Muligens var egentlig en galeass fremfor en etterligning av galeien i Middelhavet. Sist nevnt i 1563, kan ha sett strid i den nordiske syvårskrigen (1563–1570) ettersom et skip med navnet «Svenske Draken» er nevnt i 1566-67. Stora Galejan. Den svenske kongen, Gustav Vasa, bygget opp et sterkt militærvesen i det nye kongedømmet i sin regjeringstid, og anså galeiene som et fortreffelig forsvarsvåpen mot et dansk angrep mot Stockholm, som effektive forbindelsesfartøyer for kommunikasjoner mellom slottene eller festninger og som et transportmiddel med amfibiske kapasitet for troppene i arméen. Det ble bygd 32 galeier i løpet av årene mellom 1540 og 1560. Etter Gustav Vasas død i 1560 opphørte galeibyggingen for lang tid med få unntak fram til 1580-årene. Den største galeien i den svenske historien fram til 1700-tallet er «Draken» som ble bygd og sjøsatt i Stockholm, også kjent som «Stora Galejan» ettersom den var flere ganger større enn den vanlige galeien i Gustav Vasas tid. Den normale størrelsen på galeiene i perioden 1540-62 var fra 75 til 150 tonn, de største opptil 200 tonn. «Stora Galejan» i sammenligning er oppgitt å ha et deplasement på 400 tonn som en «stor galei», som muligens ikke var bygd som en klassisk galei, men som en galeass, en krysning mellom en galei og et større seilskip. «Draken» ble ombygd eller klassifisert om til et seilskip i 1553-54. Lite er kjent om dette skipet, også hvilken skjebne den hadde fått etter å ha vært sist nevnt sent i året 1563. I dette året brøt den nordiske syvårskrigen ut mellom Danmark-Norge og Sverige, og dette skipet som kan ha deltatt i sjøslagene, var aldri nevnt igjen. I en inventarliste fra 1566 over skipene i Flottan er et skip med navnet «Svenske Draken» nevnt som et tømte skip uten egne inventar. Året etterpå var et annet skip navnet «Sundske Draken». Erobringen av et skip fra Lübeck under Slaget ved Bornholm 15. juli 1564 kan ha fulgt til et nytt navn på det svenske skipet, den lybske bojorten het «Flygande Draken» i svensk tjeneste. Mercedes de Montes de Oca. Mercedes, også kjent som Betania'", er et distrikt i kantonen Montes de Oca i Costa Rica. Det har rundt 4 688 innbyggere (2011). Mercedes er det minste av de fire distriktene i kantonen, og grenser til kantonene Goicoechea i nord og San José i vest, og til distriktene San Pedro i sør og Sabanilla i øst. Mercedes ligger på en høyde av 1 200 meter over havet. Den nordlige delen av hovedcampusen til Universidad de Costa Rica ligger i Mercedes. Mercedes omfatter følgende strøk ("barrios"): Alma Máter, Damiana, Dent (delvis), Guaymí, Paso Hondo og Paulina. San Rafael de Montes de Oca. Parque del Este i San Rafael San Rafael er et distrikt i kantonen Montes de Oca i Costa Rica. Det har 9 692 innbyggere (2011). San Rafael grenser til kantonene Goicoechea i nord og Curridabat og La Unión i sør, og til distriktene Sabanilla og San Pedro i vest. San Rafael utgjør den østlige delen av Montes de Oca, og er det klart største av kantonens fire distrikter. Store deler av distriktet er skog og landlige områder. Her ligger blant annet Parque del Este. Sentrum av San Rafael ligger på en høyde av 1 340 meter over havet, mens den aller østligste delen av distriktet ligger på 1 900 meters høyde. San Rafael omfatter følgende strøk ("barrios"): Alameda, Andrómeda, Begonia, Cuesta Grande (delvis), El Cristo (delvis), Estéfana (delvis), Europa, Liburgia, Mansiones (delvis), Maruz og Salitrillos. Hæl. Hælen (latin "calx") er den bakerste delen av foten, og bærer mye av kroppsvekten. Den er forbundet til leggmuskulaturen med akillessenen. Ordet hæl kan også brukes om den delen av skoen som sitter under den bakre delen av foten. KNM «Orkla». KNM «Orkla» var en minesveiper av Alta-klassen som brant i Harøyfjorden utenfor Ålesund 19. november 2002. Fartøyet var under kommando av kapteinløytnant Pål Skorge da ulykken inntraff. Det var et mannskap på 33 personer ombord. 11 personer ble sendt til sykehus for legesjekk etter hendelsen. I rapporten fra Sjøforsvarets undersøkelseskommisjon, ledet av kommandørkaptein Truls Grasmo, kom det frem at brannfarlige støybeskyttende matter i babord løftevifterom var en sterkt medvirkende årsak til brannen. Eksterne lenker. Orkla Amagerbro metrostasjon. Amagerbro er en metrostasjon på Amager. Den ligger på linje M2 mellom stasjonene Christianshavn og Lergravsparken. Amagerbro metrostasjon ble innviet 19. oktober 2002. Stasjonen har sykkelparkering og ligger i takstsone 1. Frederiksberg metrostasjon. Frederiksberg er en metrostasjon som ligger i Frederiksberg ved siden av "Frederiksberg Centret". Både Linje M1 og M2 benytter stasjonen, i tillegg finnes det også overgangsmuligheter for reisende til buss. Stasjonen befinner seg i takstsone 1 og 2. Når Cityringen blir åpnet, som forventes å skje i 2018, vil Frederiksberg også betjene den fremtidige Linje M3. Det vil bli en underjordisk forbindelse mellom de to perronger, og hovedtrapper til cityringsstasjonen fra Sylows Allé. Byggingen begynte i juni 2010 med ledningsarbeider og arkeologiske utgravninger. Selve utgravningen forventes å begynne i starten av 2012 og stasjonen forventes å stå ferdig i midten av 2015. Historie. Stasjonen var opprinnelig mellomstasjon på banen København-Roskilde (før bruken av den nåværende Københavns Hovedbanegård). Den gamle stasjonsbygningen, som nå blir tatt ut av drift og rommer en café, er oppført 1864 etter tegninger av arkitekten V.C.H. Wolf, som også sto for pakkhuset og stasjonsforstanderboligen i forlengelse av bygningen. Hele bygningskomplekset ble fredet i 1992. Fra 1934 var Frederiksberg Station endestasjon for S-togenes linje F, men ble tatt ut av drift den 20. juni 1998. Heretter ble anlegget oppgradert til metrodrift. Den nye metrostasjonen er, i likhet med de øvrige stasjoner på Metroen, tegnet av KHR arkitekter. «Röda Draken». «Röde Draken» («Store Draken») ble bygget under den nordiske sjuårskrigen som en direkte erstatter av det svenske flaggskipet «Makalös» som hadde gått tapt under det blodige slaget ved Öland den 31. juli 1564. Dette storskipet skulle bli noe større enn det forrige flaggskipet som hadde et deplasement på 700 lester (1800 tonn) og en bestykning på 173 skyts hvorav 4 hele kartov kanoner samt en lengde som trolig var på 49 meter. Men arbeidet gikk tregt, og etter å ha blitt sjøsatt i 1566, senket det utenfor slippen. Det ble berget i det neste året for reparasjonsarbeid. Det ble først ferdigbygget i 1567 og flyttet til Stockholm for videre arbeid. Det kan ha vært det svenske «panserskipet» beskrevet av tyskeren Samuel Kiechel i 1570-årene. Skipsbyggingen. Erik XIV, kongen i Sverige, sendte skipsbyggemesteren Adrian til et verft i Västervik for å bygge et nytt storskip. Den berømte skipsbyggeren som bare var kjent som «mäster Adrian», hadde en meget sterk innflytelse på det svenske byggeriet av orlogsskip i Erik XIVs regjeringstid deriblant det kjente «Elefanten», som var sjøsatt i 1559. Mester Adrian var først kalt «Adrian Lifländer» som en beboer fra Livland som hadde flyttet til Sverige fra byen Riga, men også som «holländaren» ettersom hans slekt nedstammet fra Holland. Mester Adrian som den meste innflytelsesrike skipsbyggeren hadde sitt virke i Stockholm og Västervik der flere fartøyer var bygd for den svenske flottan. Ifølge et brev datert til 2. november 1564 ble det hugd ned trær for byggingen av et skip ved Västervik, og mester Adrian begynte allerede kjølstrekkingen for det planlagte skipet som skulle bli litt større enn «Makalös». I det neste året ble anvisninger om hvordan prosjektet skulle gjennomføres, nedskrevet på et brev fra kongen til skipsbyggeren i mars 1565. Dette viktige dokumentet som er bevart for ettertiden, er interessant fordi en "skamplun" eller en plan enten som tegning eller som modell var brukt for byggingen av storskipet. Mester Adrian måtte følge skamplunen som gjenviste den planlagte utformningen av storskipet, som også skulle ha innsvingende skipssider, som kalles «tumblehome» i internasjonal omstendigheter. Egentlig hadde større seilskiper av type karakker innsvingende skipssider helt siden 1400-tallet, og dermed skilt seg fra cochaer i Middelhavsområdet. Erik XIV i hans brev spesifiserte dette konstruksjonstrekket i hans instruksene. Det kan være i forbindelse med den nye taktikken svenskene hadde brukt med større bruk av artilleri enn tidligere for å slå ut fiendens skip, den vanlige taktikken under et sjøslag var å entre fiendens skip i nærkamp mann mot mann. Med et skrog bygd i tumblehome ble det vanskelige å ta seg over fra reling til reling. Arbeidet i begynnelsen gikk raskt, men størrelsen på storskipet fulgt etter hvert til at det ble tregere. Ved 20. august 1566 ble det meddelt at storskipet som var døpt «Neptunus», var ferdigbygget etter ett og ett halvt års arbeid, og sjøsettingen skulle begynne. Men like etter sjøsettingen begynte «Neptunus» å synke, og ble sittende fast på grunnen. Det skulle ha hendt i månedene august til september 1566. Skipsbyggeren hadde i forveien dratt til Stockholm. Det ble deretter besluttet at skipet skulle berges, repareres og føres til Stockholm. Først i januar 1567 var «Neptunus» berget og ført tilbake på slippen i Västervik. I de neste månedene ble storskipet reparert og klargjort for reisen til Stockholm, og den 15. april 1567 var arbeidet overstått. Deretter ble skipet flyttet nordover, men arbeidet for å utruste skipet til et operativt krigsskip ble forsinket av de indre urolighetene i Sverige i 1567-68, som sluttet med at Erik XIV ble styrt av sine brødre fra tronen. «Röda Draken». I 1569 etter Johan III hadde overtatt tronen og makten som svenskekonge, ble storskipet fra Västervik som het «Neptunus», omdøpt til «Röde Draken», også kjent som «Store Draken». I 1571 var dette nye storskipet utrustet med 100 skyts hvorav to hele kartov kanoner og 7 halve kartov kanoner, som skulle brukes som admiralskip for den svenske flåten. Erfaringer fra sjøslagene hadde vist at stridighetene ofte konsentrerte seg om flaggskipene som deretter ble meget sterkt beskadet med stor tap av personell. Dermed ble besetningen på et skip mye større enn normalt om det ble et admiralskip. Den normale besetningen under full opprustning ombord på «Röde Draken», det største krigsskipet i Sverige siden 1564, var på 620 mann. Som admiralskip ble det 1 213 mann ombord, som vist på et dokument fra 1579. Storskipet kom for sent til å delta i sjøstrid under krigen, en skjebne som også deles av de andre admiralskipene «Fortuna» i Danmark-Norge og «Adler von Lübeck» i Lübeck som kunne ha støttet på deres svenske motstykke i årene fram til 1570. Men det gjorde inntrykk på utenlandske representanter som den tyske Samuel Kiechel som berettet om et skip som het «Store Draken», som skulle være «pansret» med jernmalm, og dermed skulle være «ugjennomtrengelig for kanonkuler». Det svenske «panserskipet» i 1570-årene skulle ha et vern av jernmalm som ble fylt opp mellom bordene fra vannlinjen oppover langs skipssidene som en slags primitiv form for pansring, Kiechel skrevet: "«-sådan den kommer ur bergen, så att skyttet studsar tillbaka därifrån och icke lätteligan gär igennom skeppet»". Det har dels blitt bekreftet av andre kilder om en slik ekstraordinær beskyttelse på de svenske krigsskipene. William Bourne hevdet at et av Erik XIVs skipene var skuddsikker over vannlinjen for en kanonkule fra en slange (langløpet kanon). Men om «panserskip» hadde sett kamp i årene 1563 til 1566, er ikke kjent, eller om det var et eksperiment etter sjøkrigen hadde ebbet ut. «Röda Draken» kan ha vært åsted for et eksperiment som dog ble kortvarig ettersom det ikke lenge kom større sjøoperasjoner for den svenske flåten for mange tiår. Først i 1611 begynte en ny sjøkrig, men da var den svenske flåten redustert i antall skip og styrke av samlet bestykning i forhold til den dansk-norske flåten. I mellomtiden var skipet tatt ut av tjeneste og opphugd i 1591, erstattet av et mye større skip kalt «Stora Skeppet», som var sjøsatt i 1594 som «Draken» med et deplasement på 2400 tonn. Aksel Møllers Have metrostasjon. Aksel Møllers Have er en kommende metrostasjon som vil bli del av København metros neste etappe; Cityringen. Aksel Møllers Have kommer til å ligge ved Aksel Møllers Have. Aksel Møllers Have Station vil ligge i takstsone 1. Byggningsarbeidet vil begynne i løpet av 2010 med ledningsarbeid og arkeologiske utgravninger. Selve utgravningen forventes å begynne i midten av 2011 og stasjonen forventes å stå ferdig ved 2015. Forum metrostasjon. Forum er en underjordisk metrostasjon i den danske byen Frederiksberg, som blir omkranset av hovedstadens København kommune. Stasjonen blir betjent av Linje M1 og M2 til Københavns metrosystem. Den befinner seg under messehallen Forum. Stasjonen ble åpnet 29. mai 2003 for den nybyggde metro-strekningen Nørreport-Frederiksberg. Det finnes også overgangsmuligheter til en rekke busslinjer. Stasjonen befinner seg i takstsone 1. Etter tidlige planer ville man legge «Cityringen» gjennom stasjonen, hvilket ville omformet den til en underjordisk krysningsstasjon. Man bestemte seg dog for en annen rute, som ville krysse Vanløse-Christianshavn ved Frederiksberg istedet. I 2005 ble stasjonen nominert til å få Europeiske unions pris for samtidsarkitektur, men prisen gikk i stedet til Rem Koolhaas for den nederlandske ambassaden i Berlin. Bringåkertunnelen. Bringåkertunnelen er en to-løps motorveitunnel på E18 i Holmestrand i Vestfold. Tunnelløpene er 1129 meter lange. Tunnelen har to kjørefelt i hvert løp. Amatørene. "Amatørene" er en norsk komikrim som var Pål Sletaunes oppfølger til Budbringeren fra 1997, etter å ha frasagt seg American Beauty (film), der den var kjent som "You Really Got Me". Handling. På Grønland (Oslo) bor Robert Skjærstad som under Bjørn Sundquists farlige åk, prøver å redde sin restaurant fra konkurs etter at venninnen Andrine Sæther forlot ham. Med musikerne Philip Zandén og Trond Høvik, samt venninnen Berit Boman klarte han det. Under Filmdagene i Oslo sa Sletaune, om å bruke de fra Budbringeren, at «Eg bruker dei same skodespelarane av di dei er dei beste. Dei viser at norske skodespelarar er gode, det er opp til manusforfattarar og regissørar å gjera ein jobb som får fram det» Premiere. I en slik varebil fraktet man produksjons-teamet til premierefesten den 1. mars 2001 Citroën C15 varebil ankom Sletaune Saga kino med Turid Øversveen og flere skuespillere. Andre mente det var Berit Boman med ni av produksjons-teamet i en Ford Escort. Den 88 minutter lange påskefilmen hadde premierefest på Bølgen & Moi med produsentenes venner Ari Behn og Per Heimly. Mottakelse. Etter å ha blitt refusert ved Filmfestivalen i Cannes ble filmen vist Filmfestivalen i Toronto, og var en av kandidatene til Amandaprisen 2001. Blant flere fine tilbakemeldinger kan nevnes Per Haddal sin: «I en samtid hvor velsmurte børskjapperier og innholdstomt kjendiseri er nokså synlige hovedmønstre, blir «Amatørene» et stillfarende motbilde... ikke så drastisk i sin kontrastvirkning som for eksempel Olsenbanden» I åpningsuka gikk den på 36 kinoer og ble sett av 12 436. Året sett under ett ga 56 539 av de tilsammen 1.8 millioner som så de syv norske filmene i 2001, hvilket ga femteplass. Anmeldelsen fra VG ga terningkast 4 med kommentaren «Fint stykke kalkulert forurenset underholdning, men mangler litt trøkk, galskap og et par virkelige gode uventede innfall» I 2004 ble filmen kringkastet på kanalen NRK1 og i 2008 på svenske SVT. Helsingfors metro. Helsingfors metro (finsk:) er det eneste t-banesystemet i Finland. Det er også det nordligste t-banesystemet i verden. Metroen ble åpnet 8. august 1982 etter 27 år med planlegging. Den drives av Helsingfors stads trafikverk og har årlig 50 millioner passasjerer. Den betjener hovedsakelig de østlige forstedene av Helsingfors, samt sentrum. Västmetron utvidelsen (som vil være ferdig mellom 2015 og 2020) kommer til å dekke også de vestlige forstedene samt nabokommunen Esbo. Tog. Metroen benytter to forskjellige tog M100 som ble bygget av Strömberg i løpet av 1980årene og M200 bygget av Bombardier som har blitt faset inn etter 2001. Linjekart. Metroen består av en Y-delt linje med 17 stasjoner over 21,1 kilometer. Rørklokker. Rørklokker (engelsk: "Tubular bells" eller "chimes") er et musikkinstrument i slagverk familien. Hvert rør er av metall og og har en diameter på ca. 30–38 mm, og er stemt basert på sin lengde. Rørene er lukket i toppen. For å spille på disse, slår man med en plast- eller treklubbe på toppen av hvert rør. Det vil da komme frem en tone som kan minne om kirkeklokker. I populærkulturen. Den britiske artisten Mike Oldfield er kjent for bruken av rørklokker i flere av sine komposisjoner, både på konsertopptredender og på plate. Oldfield har i stor grad bidratt til populariseringen av instrumentet innenfor populærmusikken. Mest kjent i denne forbindelse er hans utgivelse Tubular Bells fra 1973, samt dens oppfølgere. På enkelte av komposisjonene hans de senere år blir imidlertid rørklokkelyden fremkalt digital, via synth eller keyboard. Gräsviken metrostasjon. Gräsviken (finsk: Ruoholahti) er en stasjon på Helsingfors metro. Den åpnet 16. august 1993. Pr. 2010 er det den vestligste av stasjonene i Helsingfors frem til Västmetron (finsk: "Länsimetro") blir ferdigstilt. a> forskningssenter sett fra inngangen til metrostasjonen. Kampen metrostasjon. Kampen (finsk: Kamppi) er en stasjon på Helsingfors metro. Den åpnet 1. mars 1983. Stasjonen er den dypeste på metronettverket i Helsingfors 30 meter under bakken. En ny inngang som forbinder stasjonen direkte med Kampens centrum åpnet i 2005. Järnvägstorget metrostasjon. Järnvägstorget (finsk: Rautatientori) er en stasjon på Helsingfors metro. Den åpnet 1. juli 1982. Det er den eneste metrostasjonen i Helsingfors som blir annonsert på engelsk. Kajsaniemi metrostasjon. Kajsaniemi (finsk: Kaisaniemi) er en stasjon på Helsingfors metro. Den åpnet 1. mars 1995. Det er den eneste stasjonen på Helsingfors metronettverk som kun blir annonsert på et språk, siden navnene på svensk og finsk uttales likt. Den ble utformet av arkitektbyrået "Kontio – Kilpi – Valjento Oy". Hera (fotogruppe). Hera eller "Hera-gruppen" var en gruppe kvinnelige fotografer, aktive i Oslo på slutten av 1980-tallet. Hera-gruppen hadde en klar kvinnepolitisk agenda innen foto: «De fleste fotografer er menn. Deres bilder av kvinner gjenspeiler mennenes og kvinnenes verden sett gjennom mannens øyne. Vi ønsker å ta bilder ut fra vår virkelighet og ut fra vår kunnskap om hvordan kvinner lever», het det i deres egenpresentasjon. Blant fotografene i Hera var Annette Faltin, Grete Andrea Kvaal og Mimsy Møller. I 1988 etablerte Hera eget kvinne-fotoarkiv i Oslo, med tanke på bildesalg. Prosjektet ble støttet av Statens Informasjonstjeneste og Likestillingsrådet. Dette arbeidet ble oppgitt året etter. Noen av de mest sentrale fotografene i Hera sluttet seg da til bildebyrået Samfoto. Hagnäs metrostasjon. Hagnäs (finsk: Hakaniemi) er en stasjon på Helsingfors metro. Den åpnet 1. juni 1982. Hagnäs stasjon er med i Aki Kaurismäkis film Calamari Union fra 1984. Stasjonen var også med i Bomfunk MCs musikkvideo «Freestyler» Sörnäs metrostasjon. Sörnäs (finsk: Sörnäinen) er en stasjon på Helsingfors metro. Den åpnet 1. september 1984. Stasjonen (sett fra vest til øst) er den siste på metronettverket som er under bakken. Möte i monsunen. «Möte i monsunen» er en svensk vise fra 1935 av Evert Taube. Den er én av hans best kjente sjømannsviser. Sin endelige form fikk visen på Operakällaren, hvor konsul Fredrik Adelborg beskrev for Taube hvordan han hadde hjulpet shanghaiede svenske sjømenn i Singapore. Sangen blir fortalt av en gammel barndomsvenn av Fritiof Andersson, som tilfeldigvis støter på denne, da deres to skip møtes på sydlige breddegrader (Fritiof seiler under finsk flagg og hans barndomskamerat under svensk flagg). Ganske snart tar Fritiof over og forteller om sine halsbrekkende eventyr. Blant annet forteller han om en reise fra Siam (Thailand), da de hadde ville dyr i lasten som ble solgt til Hagenbecks Tierpark i Hamburg. På veien kommer de ut for en syklon som forårsaker besetningens død (bortsett fra Fritiofs) og dyrenes død (bortsett fra en elefant). Skipet driver så smått om senn til Camarin på Malabar. Et spørsmål som gjenstår og som ikke blir besvart av teksten, er hvor det ble av elefanten. Akkurat idet Fritof blir spurt om dette må den pågående samtalen avbrytes. En mulighet er at dette er en så lang historie i seg selv at Fritiof ikke kunne fortelle den, og den andre er en hentydning om at Fritiofs lange historie kanskje ikke har blitt fortalt helt sannferdig. «Möte i monsunen» har blitt spilt inn på plate av Göteborgs Sinfonietta i 1998 med musikalsk arrangement av Tomas Blanck, som også dirigerte. Denne innspillingen har ofte blitt spilt på radio. Norsk versjon. A. Larsen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Møte i monsunen». Vestre Akers Skiklub. Vestre Akers Skiklub (stiftet 17. februar 1907) er et norsk idrettslag som holder til i Bydel Vestre Aker i Oslo. Klubben har over 500 aktive medlemmer og har allidrett, fotball, langrenn, alpint, orientering og innebandy på programmet. Klubben vil i løpet av sesong 2011 ha ferdig en ny kunstgressbane samt en idrettshall lokalisert ved Voksen skole. Klubben driver omfattende rekrutteringsvirksomhet blant barn i bydelen. Oppistun Børli. Oppistun Børli er en husmannsplass i Eidskog kommune, Hedmark. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren Hans Børli (1918–1989) ble født og vokste opp her. Stedet ble ryddet av skogfinner tidlig på 1700-tallet. Børli-familien ble knyttet til stedet da Hans Børlis oldefar bosatte seg her i 1860, som husmann under godseier Haneborg i Høland. Hans Børli bodde barndomshjemmet inntil han i 1946 giftet seg og flyt­tet til Tobøl. Huset og omgivelsene er skildret i Børlis selvbiografi "Med øks og lyre" (1988) og i dikt som «Ved Børen sjø». Huset eies i dag av Stangeskovene. Hans Børli-selskapet leier stedet, og har siden 1991 et årlig kulturarrangement her, kalt "Junikveld". Arrangementet har samlet inntil 1700 deltagere. På tunet står Svein Tore Kleppans byste av Børli. Fiskhamnen metrostasjon. Fiskhamnen (finsk: Kalasatama) er en stasjon på Helsingfors metro. Den åpnet 1. januar 2007. Stasjonen ligger i et område som tidligere var Helsingfors' havneområde, men som nå blir utviklet til bo og kontorområde. I motsetning til de fleste andre stasjoner på Helsingfors' metronettverk ble Fiskhamnen bygget over eksisterende t-baneskinner noe som gjorde byggingen av stasjonen vanskelig. Brändö metrostasjon. Brändö (finsk: Kulosaari) er en stasjon på Helsingfors metro. Den åpnet 1. juni 1982. Hertonäs metrostasjon. Hertonäs (finsk: Herttoniemi) er en stasjon på Helsingfors metro. Den åpnet 1. juni 1982. Stasjonen ble prosjekterte av Jaakko Ylinen og Jarmo Maunula. Stasjonen ligger 1 442 kilometer fra Brändö og 1 367 kilometer fra Igelkottsvägen. Igelkottsvägen metrostasjon. Igelkottsvägen (finsk: Siilitie) er en stasjon på Helsingfors metro. Den åpnet 1. juni 1982. Östra centrum metrostasjon. Östra centrum (finsk: Itäkeskus) er en stasjon på Helsingfors metro. Den åpnet 1. juni 1982. Etter Östra centrum deler linjen seg, en linje går nordover mot Mellungsbacka mens den andre linjen går sørover mot Nordsjö. Kvarnbäcken metrostasjon. Kvarnbäcken (finsk: Myllypuro) er en stasjon på Helsingfors metro. Den åpnet 21. mars 1986. Gårdsbacka metrostasjon. Gårdsbacka (finsk: Kontula) er en stasjon på Helsingfors metro. Den åpnet 1. november 1986. Mimsy Møller. Margaret Irene «Mimsy» Møller (født 2. november 1955 i Oslo) er en norsk pressefotograf, bosatt i Oslo. Møller studerte fotografi og tysk litteratur ved Bennington College, Vermont, USA. Hun har arbeidet som fotograf i "The Bennington Banner", Vermont og fotografert for United Press International i USA. I Norge arbeider hun som pressefotograf i Dagsavisen, og har markert seg blant «førstegenerasjons kvinnelige pressefotografer». I 2006 vant hun 1. pris i klassen Dagligliv i Norge i pressefotografenes Årets Bilde-tevling. Møllers bilder er innkjøpt av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og representert i Robert Meyers samling. På 1980-tallet var hun aktiv i kvinne-fotogruppen Hera. Hun har også arbeidet i kvinneradioen RadiOrakel i Oslo. Møller er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Mellungsbacka metrostasjon. Mellungsbacka (finsk: Mellunmäki) er en stasjon på Helsingfors metro. Den åpnet 1. september 1989. Mellungsbacka er verdens nordligste t-banestasjon. Botby gård metrostasjon. Botby gård (finsk: Puotila) er en stasjon på Helsingfors metro. Den åpnet 31. august 1998. Rastböle metrostasjon. Rastböle (finsk: Rastila) er en stasjon på Helsingfors metro. Den åpnet 31. august 1998. Nordsjö metrostasjon. Nordsjö (finsk: Vuosaari) er en stasjon på Helsingfors metro. Den åpnet 31. august 1998. Det er den sørlige endestasjonen for Helsingfors metroen. Norvestor Equity. Norvestor Equity er et norsk private equity-selskap etablert i 2004. Selskapet forvalter pr. 2010 €385 millioner i to fond og fokuserer på oppkjøp og drift av selskaper i de nordiske landene. Det har selskaper som Elixia, RenoNorden og BecoTek i porteføljen. Southern Cross (fly). "Southern Cross" er navnet på en Fokker 3m tre-motors endekker som ble brukt under den første flyvning over Stillehavet fra USA til Australia, en strekning på ca. 11 000. Historie. "Southern Cross" startet sitt liv som "The Detroiter", et fly ment for bli brukt under en flyvning over Polhavet fra Alaska til Spitsbergen ledet av Hubert Wilkins under hans arktiske ekspedisjon i 1928. Ekspedisjonen var finansiert av aviser i Detroit, derav flyets navn. Flyet hadde havarert i Alaska i 1926, og var blitt reparert. men Wilkins var kommet til at den tre-motors Fokker var for stort for ekspedisjonen over Polhavet. Han hadde istedet anskaffet en en-motors Lockheed Vega og hadde brukt Fokker-maskinen til støtte for ekspedisjonen ved å frakte forsyninger fra Fairbanks til Point Barrow. Flukten over Polhavet ble gjennomført i april 1928. Wiilkins møtte Kingsford Smith og Charles Ulm i San Francisco de kom overens om overdragelse av Fokkeren til Kingsford Smith. Kingsford Smith gav flyet navnet "Southern Cross" og rustet det for en flyvning jorden rundt. En flyvning som skulle gjennomføres for å skaffe interesse og midler til den planlagte kryssing av Stillehavet. Etter å ha installert nye motorer og andre nødvendige deler gjorde Kingsford Smith to forsøk på en jorden-rundt flyvning, men den lovede økonomiske støtten fra delstatsregjeringen i New South Wales ble trukket tilbake. Jorden-rundt flyvningene ble oppgitt. Det så en tid ut til at Kingsford Smith ville bli tvunget til å selge flyet da filantropist og sponsor meldte seg. Denne kjøpte flyet og lånte det vederlagsfritt tilbake. Stillehavsflyvningen. Den 31. mai 1928 startet Charles Kingsford Smith, Charles Ulm, og to amerikanske besetningsmedlemmer (telegrafist/navigatør og flymaskinist) fra Oakland, California. "Southern Cross" stoppet først for hvilepause og tanking på Hawaii før de satte avsted for Fiji. Denne strekningen tok 34 og en halv time over åpent vann før de kunne lande på Suva, hvor en stor og entusiastisk menneskemengde så det første fly lande på Fiji. "Southern Cross" landet tilslutt i Brisbane den 9. juni 25 000 ventet for å ønske velkommen. Neste dag gikk turen til Sydney. Over Tasmanhavet. Med "Southern Cross" ble Kingsford Smith og Ulm de første som gjennomførte en flyvning over Tasmanhavet- fra Australia til New Zealand og tilbake. (ca. 4 000 km.) Første turen ble gjennomført i september 1928. Flyet i dag. The Kingsford Smith Memorial, som rommer "Southern Cross" "Southern Cross" i et klimakontrollert rom i Kingsford Smith Memorial, Brisbane Kort tid før sin død i 1935 donerte Kingsford Smith "Southern Cross" til den australske regjering for at det skulle bli bevart i et museum. Det hadde en kort tid i 1946 blitt bragt ut av sin pensjonisttilværelse for filmen om Kingsford Smith. "Southern Cross" er nå bevart i en spesialbygget klimakontrollert hangar ved Brisbane lufthavn i Queensland. På 1980-tallet ble det bygget en fullskale replika av "Southern Cross" i Sør-Australia. Valby. Valby Kro med byklokken fra midten av 1800-tallet. Valby er en bydel i København med innbyggere (per 1. januar 2011). Bydelen ligger noen få kilometer vest for det sentrale København og grenser opp til Kongens Enghave, Vesterbro, Frederiksberg, Hvidovre og Vanløse. Valby var tidligere en del av Hvidovre kommune, men ble i 1901 innlemmet i Københavns kommune. Valby kjennes blant annet for Valby Bakke, hvor Zoo-tårnet står, men også en stor del av Carlsberg Byen og Nordisk Films studier er plassert i bydelen. Filmproduksjoner som Olsen-banden, Matador og Midt om natten har sitt utspring i Valby og fra den avdøde instruktøren Erik Balling. Da Københavns Kommune eksperimenterte med bydelsråd, var Valby den eneste bydelen som etter en avstemning ønsket å beholde ordningen. Bebyggelsen i Valby er fordelt noenlunde likt mellom blokkbebyggelse og villakvarterer. Et av boligområdene er Akacieparken, Brombærparken, Solbærparken og Spinderiet, som både inneholder boliger, butikker og kontorer. 14. serierunde i Tippeligaen 2010. 14. serierunde i Tippeligaen 2010 var siste runde før sommerferien og startet lørdag 5. juni klokken 17:00 med Strømsgodset mot Tromsø. Runden fortsatte med seks kamper søndag 6. juni, fem kamper klokken 18:00 og hovedkampen mellom Brann og Aalesund på Brann Stadion klokka 20:00. Runden ble avsluttet mandag 7. april klokken 19:00 med Start mot Viking. Femøren metrostasjon. Femøren er en overjordisk metrostasjon i den danske hovedstaden København. Stasjonen blir betjent av Linje M2 til Københavns metrosystem. Stasjonen ble åpnet 28. september 2007 for den nybyggde strekningen Lufthavnen-Lergravsparken. Stasjonen befinner seg hevet over bakkenivå. Det finnes omstigningsmuligheter til diverse busslinjer. Recoleta. Recoleta er en av de 48 bydelene(barrio) i Argentinas hovedstad Buenos Aires. Bydelen har navn etter fransiskanerklosteret "Convento de los Recoletos Descalzos" som på 1700-tallet bygde kirke på dette stedet, og denne kirkens kirkegård er i dag Cementerio de La Recoleta, en av Argentinas viktigste kirkegårder. Bydelen er kjent for sin franskinspirerte arkitektur, og sine plasser, parker, gallerier og kafeliv. Amager Strand metrostasjon. Amager Strand er en metrostasjon på Amager. Den ligger på linje M2 mellom stasjonene Øresund og Femøren. Amager Strand Station ble innviet i 2007. Stasjonen ligger i takstsone 3. Amagerbanen. Amagerbanens «Engvej trinbræt» lå litt syd for der hvor Amager Strand stasjon ligger nå. Gand menighet. Gand menighet er et sokn i Sandnes Prosti, og har to kirkebygg: Gand kirke og Julebygda kapell. I tillegg er Ganddalen menighet, som feirer gudstjenester på Lundehaugen ungdomsskole. Sokneprest i menigheten er Ola Hunsager. I tillegg har menigheten kapellan, prosjektprest, ungdomsprest, kantor, diakon, kateket, daglig leder, barnearbeider, trosopplæringspedagog, frivillighetskoordiantor og ungdomsarbeider. Sigurd Halvorsen. Sigurd Halvorsen (født 1945) er en norsk fotograf, bosatt i Haugesund. Halvorsen har drevet mye av sitt fotografiske virke som naturfotograf, med dyr og natur i Afrika som spesialitet. Sammen med kona Kari Halvorsen har han i mange år arbeidet som turoperatør og guide i denne verdensdelen, spesielt i Sør-Afrika. Halvorsen er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Kong Frederik IVs Tambourafdeling af 1704. Kong Frederik IVs Tambourafdeling af 1704 er en militærhistorisk forening med tilhold i Gamlebyen i Fredrikstad. Adeling har sitt nærfokus på 30. mai 1704, da kong Frederik IV av Danmark og Norge ankom Fredrikstad. Kunståret 1837. Kunståret 1837 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1837. Priser. John Martin - Manfred on the Jungfrau Landless Worker`s Movement. Landless Worker`s Movement (portugisisk: Movimento dos Trabalhadores Rurais Sem Terra – MST) betegner seg selv som en sosial frivillig bevegelse som holder til i Brasil. Bevegelsen er den desidert største organisasjonen i Latin-Amerika, med anslagsvis 1,5 millioner jordløse medlemmer som er organisert i 23 av Brasils 26 delstater. MST mener at den nåværende jordreformen i landet bærer preg av en urettferdig jordfordeling. Derfor organiserer de jordløse og fattige bøndene seg til å realisere sine sivile rettigheter. MST kjemper blant annet for tilgang til å dyrke større landområder for de fattigste bøndene i Brasil. MST krever en restaurering av den sosiale kontrakten mellom myndighetene og bøndene som gir en mer bærekraftig livsstil for de fattige bøndene som holder til på landsbygda i Brasil, der nesten 2% av de største grunneierne holder kontrollen med omtrent halvparten (46,8%) av landet hvor de største avlingene finner sted vært eneste år. Bare 3% av befolkningen eier til sammen to tredjedeler av alle de dyrkbare områdene i Brasil. MST ble offisielt grunnlagt i 1984, like før Brasils tredje og lengstlevende militærdiktatur ble oppløst i 1985. Ifølge MST, har organisasjonen undervist mellom 50 000 og 100 000 jordløse brasilianske arbeidere til å lese og skrive i årene mellom 2002 og 2005. I løpet av den lange historien med voldelige konflikter i Brasil, har fremveksten av MST ført til at bevegelsen har vært involvert i mange forskjellige episoder med noen ganger svært blodige sammenstøt og påfølgende motstridende krav, hvor myndighetene, grunneierne og MST beskylder hverandre for å være ansvarlig for blant annet dødsfall, de store skadene på eiendommer og bygningene og den vedvarende fattigdommen blant de brasilianske bøndene. Et beryktet eksempel på voldelige episoder der MST har vært involvert er en hendelse i 1996 som vanligvis blir referert til som Eldorado dos Carajás-massakren. Under denne episoden ble til sammen 19 medlemmer av MST skutt og drept (og 69 andre medlemmer ble skadet) av politiet og militæret mens MST blokkerte en riksvei i den brasilianske byen Pará. Alle de involverte politimennene går fremdeles ustraffet etter hendelsen så sent som i 2009. Solvor. Solvor og Solvår er norske kvinnenavn dannet av det norrøne navnet "Sǫlvǫr". Det første navneleddet kan være dannet av "salr", «sal, hall», eller "sól", «sol». Det andre leddet kan være dannet av "várar", «ed», eller "vár", som kan bety «vår», «kvinne», eller «sannehet». "Solvor" har norsk navnedag 1. september. Utbredelse. "Solvor" er et nokså sjeldent navn. Den islandske formen Salvör er noe mer utbredt på Island. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Singapores undergrunnsbane. Singapores undergrunnsbane (engelsk: Mass Rapid Transit) er et tunnelbanesystem som er grunnstenen i Singapores kollektivtransportsystem. Undergrunnsbanen dekker hele bystaten Singapore. Første delen av systemet åpnet 7. november 1987 og systemet har i 2010 4 linjer og 79 stasjoner fordelt på 129,7 km. Historikk. I 1967 spådde byutviklerne i Singapore at landet kunne trenge et bane-basert kollektivtransportsystem innen 1992. Man debatterte også om landet skulle satse på et kollektivtilbud basert utelukkende på busser. Men den løsningen ville ikke vært tilfredsstillende siden bussinfrastrukturen ville kommet til å konkurrere om tomter i det allerede overfylte Singapore. Den opprinnelige S$5 milliarder investeringen i den første linjen var den største offentlige byggeprosjektet i Singapore til da. Byggingen begynte 22. oktober 1983 ved Shan Road. Nettverket ble bygget i flere stadier og Nord-sør-linjen ble gitt prioritet siden den gikk igjennom Singapore sentrum der behovet for kollektivtransporttilbudet var størst. 7. november 1987 ble den første seksjonen, bestående av 6 km med spor og fem stasjoner, av Nord-sør-linjen ferdig. Da nettverket ble offisielt åpnet 12. mars 1988 av Singapores statsminister Lee Kuan Yew hadde systemet vokst ytterligere 15 stasjoner. 6. juli 1990 åpnet Øst-vest-linjen med ytterligere 21 stasjoner. Den første byggefasen av nettverket ble fullført to år foran skjemaet. Nettverket har siden blitt utvidet ytterligere. Blant annet en S$1,2 milliarder utvidelse av Nord-sør-linjen til Woodlands som sto ferdig 10. februar 1996. I løpet av 1990-tallet ble det bygget tre bybanelinjer i tillegg til undergrunnsbanen. I 2002 sto utvidelsen til Changi lufthavnen ferdig. Nord-øst-linjen som var den første linjen som ble drevet av SBS Transit åpnet 20. juni 2003 og var den første helautomatiserte førerløse linjen i verden. Circle-linjen. Når Circle-linjen står ferdig i 2012 vil den være 35,7 km lang med 31 stasjoner. pr. (2010) er 16 stasjoner i drift. Circle-linjen forbinder alle de andre undergrunnslinjene og gjør det mulig for de reisende å unngå de trafikkutsate stasjonene City Hall og Raffles Place. Hittil er kun steg 1-3 satt i drift mens steg 4 og 5 vil komme i drift i 2011. Downtown-linjen. Linjen er under planlegging. Når den blir ferdig vil den bestå av 40 km med spor og 33 stasjoner som vil forbinde nordvestlige og østlige deler av Singapore med Marina Bay og Singapore sentrum (CBD). Linjen kommer til å bli ferdig i tre steg, det første steget åpner i 2013, det andre i 2015 og det siste i 2016. Thomson-linjen. Thomson linjen er planlagt med 27 km med spor og 18 stasjoner. Linjen vil starte ved Marina Bay og ende i den nordlige delen av Singapore. Den er planlagt fullført i 2018. International Society for Ecology and Culture. International Society for Ecology and Culture (forkortet til ISEC) er en non-profit organisasjon som holder til over hele verden og har som sitt hovedformål å øke bevisstheten om hva det anser som de grunnleggende årsakene til moderne sosiale, miljømessige og økonomiske kriser i dagens samfunn. Gruppen hevder at fokus på løssalg – f. eks. blokkere kjernekraftverk, mette de sultne, hjelpe de fattige osv. – bare forvirrer folk og til slutt vil mislykkes som strategi. I stedet argumenterer ISEC for at samfunnet må fokusere på de grunnleggende kreftene som skaper eller forverrer alle disse problemene. Blant disse faktorene som gjør ting verre er blant annet økonomisk globalisering og de konvensjonelle forestillingene om teknologisk og økonomisk «fremgang». Som en løsning på problemene, fremmer ISEC en økonomisk lokalisering og andre lokalt baserte alternativer til den globale forbrukskultur, som beskytter både biologisk og kulturelt mangfold. ISEC har den overordnede organiseringen av et program med hovedfokus i Ladakh som ligger i Tibet og India, som ble påbegynt i 1975. I Ladakh-prosjektet inkluderer de et bredt spekter av forskjellige aktiviteter, inkludert ett fornybar energi-program som har vunnet mye internasjonal anerkjennelse for å møte de negative effektene av den konvensjonelle utviklingen i denne regionen. ISEC grunnlegger og direktør, Helena Norberg-Hodge, ble sammen med International Society for Ecology and Culture tildelt prisen Right Livelihood Award i 1986 for deres eksemplariske humanitære arbeid. ISEC har blant annet etablert et nettverk for å bringe sammen grupper og enkeltpersoner fra forskjellige deler av verden som sliter med å opprettholde sin kulturelle integritet i møte med den økonomiske globaliseringen. Nord-sør-linjen. Nord-sør-linjen (engelsk:North South Line, kinesisk: 南北線) var den første undergrunnslinjen i Singapore. Pr. 2010 er den 44km lang med 25 stasjoner og er drevet av SMRT Corporation. Linjen er farget rød på undergrunnskartene. Stasjoner. Singapore Arena Overøye. Arena Overøye (noen ganger "Stordal Alpinsenter") er et skisportanlegg i Stordalen, Stordal kommune i Møre og Romsdal. Skianlegget ligger på ca. 400 moh og har grunnet sin beliggenhet ofte snø. Anlegget har fire skitrekk, der det høyeste går opp til 800 moh. Anlegget bør ikke forveksles med Stordalen Skisenter som ligger i Nordhordland. Dommere i VM i fotball 2010. Dommerne som dømmer i VM i fotball 2010 er valgt fra en gruppe på 30 trioer bestående av dommere og assistentdommere, offentliggjort av FIFA 5. februar 2010. Den siste utvelgingen fra en gruppe på 38 dommere skjedde i oktober 2008, da antallet dommere ble redusert fra en opprinnelig gruppe på 54 for Refereeing Assistance Programme i 2007. Valg av dommere. I 2007 satte FIFAs administrerende komité opp "Refereeing Assistance Programme" (RAP) for å forberede kandidatene til utvelgelsen av dommere og assistentdommere til fotball-VM 2010; til å begynne ble en gruppe på 54 dommere valgt. I de følgende månedene ble de vurdert ut fra deres opptredener i FIFA-turneringer, RAP-seminarer og i deres hjemlige ligaer. I september 2008 deltok 53 av de opprinnelige 54 dommerne en «elite dommer»-seminar i Zürich, Sveits, der deres tekniske, fysiske og mentale ferdigheter ble analysert. Resultatene ble presentert for FIFAs dommerkomité, som forhåndsvalgte 38 trioer med dommere og deres assistenter den 22. oktober. Fra denne gruppen på 38 trioer ble ti trioer - som representerte alle seks forbund - valgt til å dømme i Confederations Cup 2009, arrangert av Sør-Afrika som forberedelse til VM ett år senere. Dette oppdraget ble av FIFA sett på som en del av dommernes helhetlige vurdering, for å sikre at de var forberedt på de tekniske og fysiske kravene som stilles for fotball-VM i Sør-Afrika. Den endelige trioen på 30 dommere ble kunngjort på et møte arrangert av FIFAs dommerkomité i Zürich 5. februar 2010. Trioene ble vurdert ut fra de samme kriteriene som ved forrige utvelgelse. Etter utvelgelsen gjennomgikk hver utvalgte dommer FIFAs pre-konkurranse medisinske vurdering på Schulthess klinikk i Zürich mellom 25. februar og 6. mars. Imidlertid ble to dommere - Carlos Amarilla og Mohamed Benouza - og deres assistenter fjernet fra den endelige listen den 27. mai 2010. Dette skjedde etter at assistentdommerne ikke klarte å bestå standardtestene for kondisjon, de samme fysiske testene som de holdt i Zürich. Den uruguayanske dommeren Martín Vázquez og hans assistentdommere ble kalt inn for å erstatte de vrakede trioene. Toralf Bølgen. Toralf Kristian Bølgen (født 20. februar 1956) er en norsk vinkelner og formidler av vinkultur fra Bærum. Han er kjent for samarbeidet med Trond Moi som har resultert i flere bøker og restaurant-kjeden Bølgen & Moi som de etablerte i 1995, etter å ha blitt kjent på Leangkollen kurs- og konferansesenter. Bølgen er utdannet klassisk gitarist og musikkpedagog. A Dream Is a Wish Your Heart Makes. «A Dream Is a Wish Your Heart Makes» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Mack David, Al Hoffman og Jerry Livingston. Den ble skrevet til filmen "Askepott" (1951). I sangen oppmuntrer Askepott (med stemmen til Ilene Woods) sine venner blant dyrene om å aldri holde opp med å drømme, og det temaet fortsetter gjennom hele historien. Ilene Woods with Harold Mooney and His Orchestra spilte den inn i Hollywood 23. oktober 1949. Den ble utgitt på 78-platene RCA Victor 31-0014B (i USA), på HMV B 9971, HMV SG 272, på HMV HN 2753, på HMV JK 2679. HMV SAB 7, på HMV EA 3914 og på HMV A.L. 3110 (i Norge). «Drømmer» som et tilbakevendende Disney-tema. Tematisk sett påminner teksten som de følelsene som blir uttrykt i «When You Wish Upon a Star» fra filmen "Pinocchio " (1940). Ved å likestille en drøm med et ønske fastslår sangen at Askepott anvender ordet «drøm» i den metaforiske betydningen ved at ønskene, som teksten lover, kan «gå i oppfyllelse». «When You Wish Upon a Star» uttrykker det samme ønsket, noe også annet Disney-materiale gjør, slik som fyrverkerishowet "Remember... Dreams Come True". Den bokstavelige betydningen av ordet, som noe som skjer «når du sover tungt», dukker opp igjen i en annen Disney-sang «Once Upon a Dream» fra "Tornerose" (1959). Innspillinger. Originalversjonen finnes på en CD med det originale soundtracket samt på flere samleplater. Den har også blitt spilt inn på plate av tallrike artister, innbefattetJulie Andrews (på hennes album "Julie Andrews Selects Her Favorite Disney Songs", 2005), Daniel Bedingfield (som synger en swingversjon), Nikki Blonsky, Michael Bolton, Ashley Brown, Cher, Perry Como, Hilary Duff, Eden Esposito, Kimberley Locke, Johnny Mathis, Bette Midler, Linda Ronstadt og Tomiko Van. Perry Como with Mitchell Ayres' and His Orchestra spilte den inn i New York City 3. oktober 1949. Den ble utgitt på RCA Victor 20-3607A (i USA), på His Master's Voice B 9961, på His Master's Voice HM 2730, på His Master's Voice X 7279, på His Master's Voice SAB 8, på His Master's Voice IP 615 og på His Master's Voice A.L. 3108 (sistnevnte i Norge). En studiosamleplate, "Cinderella Songs from the Classic Fairy Tale" (1998), plasserer sangen i kotekst med andre musikalske behandlinger av Askepott-historien, innbefattet sanger av Sergej Prokofiev, Rodgers and Hammerstein, Stephen Sondheim og the Brothers Sherman. Sangen har også blitt anvendt under rulletekstene på begynnelsen av flere Walt Disney-antologiserier, notabelt i "The Wonderful World of Walt Disney" (1969–1979) og "The Magic World of Walt Disney" (1988). Circle of Stars-versjonen. Sangen ble gjeninnspilt av Disney Channels Circle of Stars, en gruppe skuespillere som har medvirket i Disney Channels TV-serier og filmer. Deres versjon lå som nummer én på Disneys singleliste og toppet flere andre lister i verden. Norsk versjon. Rolf Just Nilsen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Din drøm gir deg alt». Andre media. Tidligere Mousketeer, Annette Funicellos selvbiografi fra 1994, er oppkalt etter sangen. Den fullstendige tittelen på boka, som Funciello skrev sammen med Patricia Romanowski, er "A Dream Is a Wish Your Heart Makes: My Story" (ISBN 0-7868-8092-9). En forkortet versjon av boka ble utgitt på lydkassett samme år. En TV-film, basert på boka, "A Dream Is a Wish Your Heart Makes: The Annette Funicello Story", ble spilt inn i 1995. Anders Achrenius. Anders Achrenius (finsk: Antti Achrenius; født 1745, død 1810) var en finsk prest og salmedikter. Han var sogneprest i Nousis fra 1778. Anders Achrenius var en del av den kjente prestefamilen Achrenius. Han var sønn av presten Abraham Achrenius. En av salmene hans finnes i Norsk salmebok. Sarah Fuller Flower Adams. Sarah Fuller Adams fødd Flower (født 22. februar 1805, død 14. august 1848 i London) var en engelsk salmedikter, diktere og skuespiller. Hun hørte til en unitarisk forsamling i Finsbury, London. Hun ble født i Harlow i Essex som den yngste datteren til Benjamin Flower. Hennes lengste verk er "Vivia Perpetua, A Dramatic Poem" (1841), som handler om livet for de tidlige kristne. Adams skrev av flere salmer som for eksempel «He sendeth sun, He sendeth shower» og «Nearer, my God, to Thee» (Nærmere deg, min Gud). «Nærmere deg, min Gud» ble første gang trykket i 1841, og er med i The Church Hymn book 1872 (nr 911). På svensk finnes den blant annet i Metodistkyrkans psalmbok 1896 och Lilla Psalmisten 1909 i en oversettelse av Nils Frykman. Sangen finnes på svensk og i en oversettelse av Emanuel Linderholm fra 1912. På norsk finnes sangen blant annet på nummer 468 i Norsk salmebok, da oversatt av Gustav Jensen. I 1834 giftet hun seg med jernbaneingeniøren Willian Bridges Adams. Hun døde av tuberkulose da hun var rundt 43 år. Øst-vest-linjen. Øst-vest-linjen (engelsk: East West Line, kinesisk: 东西地铁线) var den andre undergrunnslinjen i Singapore. Pr. 2010 er den 49,2 km lang med 31 stasjoner og er drevet av SMRT Corporation. Linjen er farget grønn på undergrunnskartene. Linjen går i retning øst-vest og har et sidespor til Singapore Changi lufthavn. Changi lufthavn utvidelsen. Singapore VM i fotball 2010 – Sluttspill. Sluttspillet i VM i fotball 2010 ble spilt etter ferdigspilt gruppespill. De to beste lagene fra hver gruppe (16 totalt) gikk videre til sluttspillet for å kjempe i en cup-lignende turnering. Sluttspillet begynte den 26. juni med åttendedelsfinaler, og ble spilt ferdig 11. juli med turneringens finalekamp på Soccer City i Johannesburg. En bronsefinale ble spilt mellom taperne av semifinalene. I sluttspillet (inkludert finalen) skulle det spilles to ekstraomganger på 15 minutter hver dersom en kamp endte uavgjort ved full tid, det vil si etter 90 minutter. Hvis stillingen fortsatt skulle holde seg uavgjort etter ekstraomganger, ville kampen bli avgjort på straffesparkkonkurranse. Åttendedelsfinaler. "Alle tider er lokale (UTC+2)" Uruguay – Sør-Korea. 26. juni 2010 – 16:00 Nelson Mandela Bay Stadium, Port Elizabeth USA – Ghana. 26. juni 2010 – 20:30 Royal Bafokeng Stadium, Rustenburg Tyskland – England. 27. juni 2010 – 16:00 Free State Stadium, Bloemfontein Argentina – Mexico. 27. juni 2010 – 20:30 Soccer City, Johannesburg Nederland – Slovakia. 28. juni 2010 – 16:00 Moses Mabhida Stadium, Durban Brasil – Chile. 28. juni 2010 – 20:30 Ellis Park Stadium, Johannesburg Paraguay – Japan. 29. juni 2010 – 16:00 Loftus Versfeld Stadium, Pretoria Spania – Portugal. 29. juni 2010 – 20:30 Cape Town Stadium, Cape Town Nederland – Brasil. 2. juli 2010 – 16:00 Nelson Mandela Bay Stadium, Port Elizabeth Uruguay – Ghana. 2. juli 2010 – 20:30 Soccer City, Johannesburg Argentina – Tyskland. 3. juli 2010 – 16:00 Cape Town Stadium, Cape Town Paraguay – Spania. 3. juli 2010 – 20:30 Ellis Park Stadium, Johannesburg Chess Attack. Chess Attack er et brettspill for to spillere. Chess Attack hører til gruppen spill med fullstendig informasjon, hvilket innebærer Chess Attack er en ny og raskere variant av vanlig sjakk. Spillet egner seg meget godt for barn som ønsker å lære seg sjakk på en rask og enkel måte. Selv om barn lærer seg spillet raskt, er dette like aktuelt for voksne som behersker sjakk og spiller regelmessig. I motsetning til vanlig sjakk er Chess Attack umiddelbart i sluttspillet når første brikke er flyttet. Spillet ble laget i 2008 av Werner Kling, en norsk spillutvikler. Åpningsstilling i Chess Attack, for hvit, nederst fra venstre: tårn (T), springer (S), løper (L), dronning (D) og konge (K). Foran disse står fem bønder (har ingen bokstav). Sort har en speilvendt og tilsvarende oppstilling på den andre siden av brettet. Brettet er rektangulært og består av seks rader og fem kolonner (linjer), til sammen 30 felt. Feltene er vekselvis hvite og svarte, med et svart felt i nederste venstre hjørne. Radene er nummerert fra 1 til 6, mens linjene har en bokstavbetegnelse fra a til e. Dette gir hvert felt et navn, f.eks. er «c6» det feltet som står i c-linjen på 6.-raden. Regler. Chess Attack spilles på et rektangulært brett med 5x6 ruter som oftest er farget vekselvis hvite og svarte. Den ene spilleren kalles "hvit" og starter med en oppstilling av hvite sjakkbrikker. Den andre spilleren, "svart", starter med tilsvarende svarte brikker. Brikkene er av seks slag (bønder, tårn, springere eller hester, løpere, konge og dronning), alle med sine egne forflytningsregler. Alle brikkene, bortsett fra bøndene, kalles "offiserer". En type stilling, "sjakk", i et sjakkparti innebærer at den ene spilleren gjør et trekk som truer (angriper) den andres konge. Da må spilleren som står i sjakk, unnvike trusselen i sitt neste trekk. Hvis det ikke er noen lovlig måte å gjøre det på, er partiet tapt, noe som kalles "sjakkmatt". Det er aldri lov å gjøre et trekk som tillater motstanderen å slå kongen. I praksis pleier den tapende spilleren å innse at løpet er kjørt før sjakkmatten inntreffer, og gir opp partiet. I partier med tidsbegrensning brukes et sjakkur. Man taper hvis man overskrider betenkningstiden. Det er ett unntak – hvis man overskrider tidsbegrensningen i en stilling som ikke kan tapes på noen lovlig måte, er partiet remis. Ratingsystem. Per i dag finnes det ingen ratingsystemer i Chess Attack, som det gjør i vanlig sjakk. Det jobbes med et ratingssystem fortløpende. Johannes Agricola. Johannes Agricola (egentlig "Schneider" og iblant "Johann" og "Magister Islebius" (Magisteren fra Eisleben).), (født 20. april 1494 i Eisleben, død 22. september 1566 i Berlin.) var en tysk, luthersk teolog og reformator. På oppdrag fra Martin Luther arbeidet med Agricola de kirkelige forholdene i Frankfurt am Main (1525). Gjennom sin påstand at bare evangeliet, men ikke loven er nødvendig for å framkalle bedring og tro framprovoserte han den såkalte antinomistiske striden. Som følge av denne striden ble kontakten mellom han og Luther brutt. Av kurfyrsten Joakim II ble han utnevnt til hoffpredikant og superintendent i Berlin, hvor han døde i 1566. Han bidro aktivt til protestantismens innføring i Brandenburg og gjorde seg og kjent som forfatter på flere områder, blant annet gav han ut en samling tyske ordspråk. Han har vært representert i svenske salmebøker fra 1695 med teksten til en salme, og er i Norsk salmebok representert med to salmer. (NoS 265 og 390) Institute for Food and Development policy. Institute for Food and Development policy (også kjent under navnet Food First) er en ideell organisasjon som har hovedkvarter i Oakland, California, USA. Den ble grunnlagt i 1975 av Frances Moore Lappe og Joseph Collins. Food First har som hovedoppgave å løse verdens hungersnød og fattigdomsproblemer. Organisasjonen hevder at hvert enkelt land har evne til å brødfø sin egen befolkning dersom de fokuserer på landbruk i stedet for å eksportere mye av maten de produserer ut av landet. Food Først motsetter seg sterkt verdensomspennende og enorme institusjoner som f. eks. Verdens handelsorganisasjon, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet. I 2004 er Food First blant annet aktiv i kampanjen mot den foreslåtte Free Trade Area of the Americas. Cecil Frances Alexander. Cecil Frances Humphreys Alexander (født tidlig i april 1818 i Dublin, død 12. oktober 1895) var en salmedikter og poet. Hun ble født i Dublin. Foreldrene var Major John Humphreys og Elizabeth (née Reed). Allerede i barndommen begynte hun å skrive vers. Hennes religiøse verker ble sterkt påvirket av kontakten hun hadde med Oxfordbevegelsen, og særlig med John Keble som redigerte en av hennes antologier. I 1840-årene var hun allerede kjent som salmedikter og hennes salmer ble tatt med i Church of Irelands salmebøker. Boken hennes "Hymns for Little Children" ("Salmer for små barn") kom ut i 69 opplag på 1800-tallet. I Strabane i oktober 1850 giftet hun seg med den anglikanske presten William Alexander som senere ble biskop av Derry og erkebiskop av Armagh. Også han skrev flere bøker med poesi. Cecil Alexander var engasjert i veldedig arbeid. Penger fra hennes første publikasjon var med på å bygge en skole for døve og stummer i Derry og Raphoe bispedømme i 1846, og inntektene fra "Hymns for Little Children" gikk til denne skolen. Nord-øst-linjen. Nord-Øst-linjen (engelsk: North East Line, kinesisk: 东北地铁线) var den tredje undergrunnslinjen i Singapore. Pr. 2010 er den 20 km lang med 16 stasjoner og er drevet av SBS Transit. Linjen er farget lilla på undergrunnskartene. Linjen var den første fullstendig underjordiske linjen i Singapore. Den var også den første som inkluderte kunst i utformingen av undergrunnsstasjonene. Det er rundt to minutter mellom togene i rushtiden, fem minutter midt på dagen og seks minutter sent på kvelden og tidlig på morgenen. Stasjoner. Snhgapore Jan Thomas Mørch Husby. Jan Thomas' skolebilde fra 9. klasse på Gulset Ungdomsskole Jan Thomas Mørch Husby (født Jan Bertin Østervold 28. desember 1966) er en norsk stylist, kjent i Norge gjennom reportasjer og programmer, særlig om hans privatliv, i underholdningspressen. Han bruker artistnavnet «Jan Thomas». Jan Thomas kommer i fra Skien. Han driver skjønnhetssalongen Jan Thomas Studio med adresse Parkveien i Oslo, der dokusåpeserien «Fra Hollywood til Parkveien» hadde sitt utspring. Denne serien handler om Jan Thomas' liv, og går på TV2 Zebra. I sytten år bodde Jan Thomas i Hollywood, hvor han først arbeidet som skuespiller og modell, blant annet spilte han inn en homoerotisk mykpornofilm med tittelen "Mojave". Senere arbeidet han som ansvarlig stylist på flere produksjoner for de amerikanske filmselskapene Dreamworks samt Universal. Jan Thomas har dessuten forfattet boken "Jan Thomas' stylingguide","My way" og vært med i Top Model Norge. Etter at han 20. februar 2009 giftet seg med Christopher Mørch Husby (f. 1989), tok han ektefellens mellom- og etternavn. Han endret samtidig fornavn fra Jan Bertin til Jan Thomas. I 2013 dukker han opp i en gjesterolle som seg selv på NRK Supers barne TV serie "Sameland", som regisseres av Grethe Bøe-Waal og Nils Gaup. Serien er innspilt i Kautokeino. Fanthomas. Fra april 2009 presenterte vgtv.no en animasjonsserie av Anders Bye og Jesper Sundnes, om superhelten Fanthomas, Jan Thomas' alter ego. Serien er en parodi på kjente superheltserier som Supermann og Batman. Den viser konfrontasjoner mellom Jan Thomas og forskjellige norske kjendiser, for eksempel Eyvind Hellstrøm, Alexander Rybak, Anne-Kat. Hærland og Petter Stordalen. Serien ble produsert av Qvisten Animation. Circle-linjen (Singapore). Circle-linjen (engelsk:Circle Line, kinesisk: 地铁环线) var den fjerde undergrunnslinjen i Singapore. Når hele linjen åpner i 2011 vil den bestå av 35,7 km med spor og 31 stasjoner. Linjen er drevet av SMRT Corporation og er farget oransj på undergrunnskartene. Marina Bay utvidelsen. Singapore Shu-Aib Walters. Shu-Aib Walters (født 26. desember 1981 i Cape Town i Western Cape) er en fotballspiller fra Sør-Afrika som spiller som målvakt for Maritzburg United F.C. i Premier Soccer League (PSL). Walters, som er en av de få muslimske spillerne i PSL, kommer fra Mowbray. Han huskes av Maritzburg United-fans for en spektakulær redning mot Orlando Pirates-spissen Siphelele Mthembu på Harry Gwala Stadium. Linje 1 (Budapests metro). Budapests Metrolinje 1 er den eldste delen av Budapests undergrunnsbane. Den ble bygget mellom 1894 til 1896 og er den nest eldste undergrunnslinjen i verden. I 2002 ble den ført opp på UNESCOs verdensarvliste. Linjen er markert som gul på kart. Linjen ble bygget av det tyske selskapet Siemens & Halske og åpnet 2. mai 1896 til tusenårsjublieet for Madjareres kolonisering av Ungarn. En av de originale vognene er bevart ved Seashore Trolley Museum i USA. I 1973 ble banen utvidet til Mexikói út. Foyn Coast. Antarktishalvøya med Foyn Coast og Larsen isbrem Foyn Coast er den delen av østkysten av den antarktiske halvøy som ligger mellom Cape Alexander og Cape Northrop. Larsen isbrem dekker hele kyststrekningen. Kysten ble oppdaget og delvis kartlagt i 1893 av en norsk hvalfangstekspedisjon under ledelse av kaptein Carl Anton Larsenmed skuta «Jason». Larsen kalte kysten Foyn Land etter grunnleggeren av den moderne hvalfangst, Svend Foyn. Kinderszenen. thumb Kinderszenen, op. 15 («Barndomsscener») komponert av Robert Schumann i 1838 er en klaversyklus som består av tretten korte pianostykker. Detaljer. Schumann skapte med denne syklusen et lite mesterverk fjernt fra den virtuositet som dominerte på 1800-tallet. Han skrev karakterstykker av denne typen i hele sin aktive periode som komponist, og de avspeiler hans oppfatning av musikk, nemlig å skape en enhet mellom ord, bilde og klang. For Schumann, som også var forfatter, strakk ikke ordene som de klassiske dikterne skapte sine verk med til lengre; men med musikk kunne han formidle følelser der ord ikke lengre dugde. Som romantiker la Schumann verden bak seg og ga seg hen til den ordløse kunsten, musikken. Pianostykkene ble ikke komponert etter en programmatisk mal: først senere ga Schumann stykkene titler som ikke er ment å være søte, men skal forstås alvorlig. Både musikkens følelsesladde, stemningsfulle karakter, samt den individuelle og umiddelbare opplevelsen av hver enkelt av dem, kan sies å være typisk romantisk. Schumanns Kinderszenen, op. 15 fikk en svært stor historisk betydning ved at verket øvet større innflytelse på romantikkens programmatiske klaverminiatyrer enn noen annen tidligere syklus. «Träumerei» er det mest kjente av disse stykkene. Miniatyrene i Kinderszenen er ikke beregnet på barn – Schumann selv uttalte at det var snakk om en "«en voksens avspeiling [av barndommen] for voksne»", i motsetning til "Album für die Jugend, op. 68". Det siste stykket "«Der Dichter spricht»" tydeliggjør på få takter et romantisk verdensbilde, så konsentrert som man knapt finner det noe annet sted. Tsepo Masilela. Tsepo Masilela (født 5. mai 1985 i Witbank i Mpumalanga) er en fotballspiller fra Sør-Afrika som spiller som back for landslaget og Ligat Toto-klubben Maccabi Haifa FC. Silvany Bricen. Silvany Bricen (født 6. mars 1973) er en norsk sanger, modell og programleder som var vokalist i popbandet Trancylvania på 1990-tallet. Hun var i perioden 1995-96 programleder for flere musikkprogrammet på ZTV Norge. Høsten 1996 var hun programleder for TVNorges sjekkeprogram "Lysthuset", og i 1998-99 for "VG-lista" på NRK1. På 2000-tallet har hun blant annet jobbet som webredaktør i gratismagasinet Where2Go. Avro 618 Ten. Avro 618 Ten eller X var et tre-motors passasjerfly fra 1930-tallet. Det var en britisk lisensprodusert kopi av Fokker 3m. Utvikling. I 1928 inngikk Avro en avtale med Fokker om lisensproduksjon av Fokkers vellykkede 3m for salg innen Det britiske imperiet (unntatt Canada). Avros modellbetegnelse 618 Ten ble tatt i bruk fordi flyet hadde kapasitet for åtte passasjerer med to manns besetning. Flyet ble først vist på et flystevne i England i 1929. Australia. To av disse gikk tapt under havarier allerede første driftsår: "Southern Cloud" i de australske alper den 21. mars 1931 (vraket ble først funnet i 1958) og "Southern Sun" i British Malaya i november 1931 under den første postflyvning i denne delen av United Kingdom. Selskapet innstilte deretter driften og gjenværende fly solgt. "Southern Moon" ble ble ovetatt av Charles Ulm og bygget om i 1933 for langdistanse flyvninger og utstyrt med 330 hp (250 kW) Wright Whirlwind stjernemotorer. Den gjenoppstod som VH-UXX "Faith in Australia" og ble brukt under en konkurranseflyvning England – Australia. De andre to ble solgt til et annet australsk selskap. Den siste gjenværende var i drift så sent som i 1941 da den ble brukt under evakuering fra Ny-Guinea Storbritannia og andre steder. Fire 618 Ten ble levert direkte til britiske kunder, to til Imperial Airways i og ble chartered til Iraq Petroleum Transport Company før de returnerte til England i 1933. En ble solgt til Midland & Scottish Air Ferries og en til Indian State Airways for bruk av Viceroy of India. I alt var det et tyvetalls kunder i de tidligere britiske kolonier som anskaffet flyet. Maud Adams. Maud Adams (født 12. februar 1945 i Luleå) er en svensk skuespillerinne og tidligere modell. Hun var «Bond-pike» i James Bond-filmene "Mannen med den gyldne pistol" og "Octopussy". Operasjon Plunder. Amerikanske soldater som krysser Rhinen under intens tysk ild. Operasjon Plunder var en militæroperasjon under andre verdenskrig. Operasjonen startet natt til 23. mars 1945. Den gikk ut på å krysse Rhinen ved Ress, Wesel og ved elven Lippe. Dette ble utført av den britiske Annen armé under ledelse av generalløytnant Sir Miles Dempsey i samarbeid med de forente staters niende armé som ble ledet av generalløytnant William Simpson. Operasjonen startet med et 4 timer langt artilleribombardement. Britiske bombefly bidro med angrep på Wesel om dagen og natten til 23. mars. På morgenen 24. mars trakk den britiske første kommando brigade inn i Wesel. Den lokale motstanden var allerede slått ned med artilleri -og luftangrep. Det var bare ruiner igjen av Wesel etter de alliertes bombeangrep. Gu Kaizhi. "Guvernanten av palassdamenes formaninger", en seksjon av rullen. "Guvernanten av palassdamenes formaninger", en seksjon av rullen. "Guvernanten av palassdamenes formaninger", en seksjon av rullen. "Nymfen av elven Luo" (seksjon) Gu Kaizhi (tradisjonell kinesisk: 顧愷之, forenklet kinesisk: 顾恺之, pinyin: "Gù Kǎizhī", Wade-Giles: "Ku K'ai-chih", født ca. 344 i Wuxi i provinsen Jiangsu i Kina, død 406) er en maler fra det gamle Kina. Hans stilnavn var 'Changkang' (长康). Han malte sine første verker i Nanjing i 364. I 366 ble han embedsmann ("Da Sima Canjun", 大司馬參軍). Senere ble han forfremmet til kongelig embedsmann ("Sanji Changshi", 散騎常侍). Han var også kjent som en fremragende dikter og kalligraf. Han skrev tre bøker om maleriteori: "Om maleri" (畫論), "Introduksjon til berømte malerier fra Wei- og Jin-dynastiene" (魏晉勝流畫贊) og "Maling av Yuntaifjellet" (畫雲台山記). Han skrev: «I figurmaling var klærne og det ytre ikke så viktig. Øynene var ånden, og den avgjørende faktor». Gus kunst er i dag kjent takket være kopier av tre silkerullmalerier. Mange av dem er i museer utenfor Kina. "Guvernanten av palassdamenes formaninger" (女史箴圖). Maleriet "Guvernanten av palassdamenes formaninger" - som antagelig har utgangspunkt i en senere kopi fra Tang-dynastiets tid - illustrerer ni historier fra en politisk satire vedrørende keiserinne Jia (賈后), skrevet av Zhang Hua (張華 ca. 232-302). Fra 700-tallet og fremover begynte mmange samlere og keisere å etterlate seg segl, dikt og kommentarer på rullen. "Formanings"rullen lå lagret i keiserens skattkammer til det ble plyndret av den britiske hær under Bokseroppstanden i 1900. Den er nå i British Museums samlinger, skjønt de tre første scenene mangler. Den opprinnelige kopien er en horisontal håndrull, malt med blekk og farge på silke. "Nymfen av elven Luo" (洛神賦). "Nymfen av elven Luo" er overlevert i tre kopier som ble til under Songdynastiet. Verket illustrerer et dikt av Cao Zhi (曹植 192-232). En av kopiene er i Palassmuseet i Beijing, en annen er i Freer Gallery i Washington, D.C.. Den tredje ble bragt til Mandsjuria av den siste keiser, Pu Yi (溥儀 1906-1967), mens han var marionettkeiser av Manchukuo under japansk styre. Da japanerne overgav seg i 1945 forsvant maleriet. Men etter ti år dukket det opp igjen, og det er nå i Liaoning provinsmuseum. "Vise og velvillige kvinner" (列女仁智圖). "Vise og velvillige kvinner" overlever ved en kopi fra Songdynastiet. Maleriet illustrerer en gruppe av de kvinner som beskrives i "Biografier av eksemplariske kvinner" fra Handynastiet. Den fem meter lange rullen er delt inn i ti seksjoner. Hver seksjon består av en gruppe kvinner med en kort beskrivelse. Anette Stai. Anette Stai (født 25. mars 1961) er en tidligere norsk modell med internasjonal karriere. Stai arbeidet i en årrekke som modell i Paris, New York og Milano. Hun ble i 1980 kåret til «Face of the 80s». Hun har etter modellkarrieren arbeidet som PR-ansvarlig for Louis Vuitton (2005-10). Stai er blitt beskrevet som norges første «supermodell». Hun har gitt ut bøkene «Crazy business - fotomodellens dagbok» (1983) og «Midt i livet: Å leve med se selv og andre» (2003). Hun er gift med Jan-Eric Arnesen og har to barn. Hun er bosatt i New York City. Ress. Ress er en by i distriktet Kleve i delstaten Nordrhein-Westfalen, Tyskland. Den ligger på høyre bredd av Rhinen, ca. 20 km øst for Kleve. I 2005 var der 22 559 innbyggere. Byen ble grunnlagt i 1228. Rees er den eldste byen i den nedre Rhinen-området. Rabbit (band). Rabbit var et australsk hard rock band fra Newcastle, Australia. Bandet ble formet i 1973 av Mark Tinson (gitar, vokaler), Phis Screen (trommer) og Jim Porteus (bass). Vokalisten Greg Douglas ble med i 1974 og ble overtatt av Dave Evans i oktober samme år. Bandet ble forklart som frenetisk og voldsomt hedonistiske, og det andre albumet "Too Much Rock n Roll" ble utgitt i oktober 1976 etter utgivelsen av to andre singler. Tinson og Screen forlot da bandet. Barry Lytton ble med som trommer og Tinson ble ikke overtatt. Malin Stehn. Malin Maria Stehn (født i 1969 i Boden) er en svensk forfatterinne. 2. divisjon fotball for herrer 2010, avdeling 4. 2. divisjon fotball for herrer, avdeling 4 2010 startet 17. april 2010 og ble avsluttet 13. oktober 2010. rykket ned fra Adeccoligaen 2009., og rykket opp fra 3. divisjon 2009. Vinneren av avdelingen rykker direkte opp til Adeccoligaen. De tre siste lagene rykker ned til 3. divisjon, med mindre noen 2. lag blir tvunget ned til 3. divisjon fordi deres 1. lag i Tippeligaen rykker ned. Lillehammer ble den beste tolveren av alle avdelingene og får fortsatt lov til å spille i 2. divisjon i 2011, fordi FK Lyn ble slått konkurs i Adeccoligaen og faller ut av seriesystemet. Lagene. Tromsø 2 Senja Harstad Mo Lillehammer Valdres Brumunddal Raufoss Eidsvold Turn Kisa Lørenskog KFUM Strømsgodset 2 Gjennnomsnitt tilskuertall på hjemmebane. a>. 4565 tilskuere så denne kampen. a> på kampen KFUM – Hamarkameratene. 802 tilskuere så kampen. Broager kirke. __NOTOC__ St.Jørgen og dragen er opprinnelig fra 1490-årene, men er sterkt restaurert. Opprinnelig hørte det også en knelende jomfru til gruppen, men hun har forsvunnet. Under svenskekrigene i 1658 ble det slått hull på både dragen og hesten fordi det gikk ord om at beboerne i landsbyen oppbevarte verdisaker her. Etter krigen ble figurgruppen satt på loftet og ble først tatt frem igjen og restaurert i 1880. Dragen ble nyskåret ettersom den var nesten helt ødelagt. Broager kirke ligger i Broager i den sydøstlige delen av Sønderjylland ca.6-7 km vest for Sønderborg og er en romansk teglstenskirke oppført ca. 1200. På bakgrunn av beliggenheten har kirken hatt historisk betydning i forbindelse med de dansk-tyske konfliktene og særlig de siste 150 år. Kirkens historie går imidlertid mye lenger tilbake. I skriftlige kilder ble den omtalt første gang i 1209. Det var i forbindelse med at biskopen av Slesvig, Niels, ga tienden fra syv sønderjyske kirker til munkene i Ryd kloster. Ryd kloster er området man i dag kjenner som Lyksborg eller Glücksburg. Kirkebygningen. Kirkens deler fra begynnelsen av 1200-tallet består av apsis, kor og skip. På slutten av århundret tilføyet man de romanske tvillingtårnene. Deretter har kirken fått hvile noen år før neste store endring som kom da man bygget på de gotiske spirene på begynnelsen av 1400-tallet. På midten av 1400-tallet og i årene fremover utvidet man kirken ved å bygge på to korsarmer og sakristiet som ligger på nordsiden av koret. Takene er dekket av skifer, bortsett fra apsisen som er dekket av bly. Kirken er oppført i teglsten og kalket hvit. Både apsisen og koret har gesimsutsmykking. På apsisen er det bevart tre romanske rundbuede vinduer. Som i mange gamle kirker hadde kvinnene egen inngang; i Broager Kirke er denne murt igjen. Det er også en gjenmurt dør ved koret. I dag er hovedinngangen via rommet under tårnet. Inventar. Altertavlen i Broager kirke er fra 1717 med søyler som rammer inn bildefeltene. Her er det fremstillinger av den siste nattverd og Jesu korsfestelse. Alterbordet er fra kirkens første tid og er kvadermurt. Døpefonten i Broager kirke er utformet av granitt og er fra tiden kort etter oppføringen av kirken. Foten er dekorert med fire mannshoder. Døpefonten viser klare påvirkninger fra Fyn. Fontehimmelen er formet som en stor krone og dette er et treskjærerarbeide datert 1787. Ved siste restaurering av kirken på 1990-tallet ble renessanseprekestolen fra 1591 stilt opp mellom nedre korsarm og korbuen. Prekestolen er utført ved et snekkerverksted i Flensburg. Den har seks bildefelter med fremstillinger av scener fra Bibelen. Orgelet er plassert foran tårnrommet på vestsiden av kirken og er dekorert med et rokokkopulpitur fra 1746. Kirken har et krusifiks fra siste del av 1200-tallet hengt opp på den nordlige delen av skipet. Broager kirke har fire lysekroner og den eldste av dem er fra rundt 1700. I nordre korsarm er det stilt opp en stor Sankt Jørgen-gruppe med en grønn drage som ligger på ryggen og blir tråkket ned av hesten. Dragen har horn i pannen og spyr ild. Skulpturene er skåret ut i tre og malt og er fra slutten av 1400-tallet. Opprinnelig hørte det også en knelende jomfru til gruppen, men hun har forsvunnet. Under svenskekrigene i 1658 ble det slått hull på både dragen og hesten fordi det gikk ord om at beboerne i landsbyen oppbevarte verdisaker her. Etter krigen ble figurgruppen satt på loftet og ble først tatt frem igjen og restaurert i 1880. Dragen ble nyskåret ettersom den var nesten helt ødelagt. Figurgruppen er i naturlig størrelse; Sankt Jørgen er 190 cm høy. Kalkmalerier. Kalkmaleri hvor Matteus holder frem en skriftplate hvor årstallet 1581 og initialene AS er påført. Frisen med Sankt Jørgens martyrium er utført samtidig med Dommedagsbildet. a>. Kristus er malt sittende til doms på regnbuen. Broager kirke er rikt utsmykket med kalkmalerier fra forskjellige perioder; romanske fra tidlig på 1200-tallet, gotiske fra rundt 1500 og malerier i renessanse fra 1587. Det antas at de eldste er fra tiden kirken ble oppført. Apsishvelvet er nesten like gammelt; det viser Kristus i en oval regnbue og han holder en bok i venstre hånd og velsigner menigheten med den andre. Rundt regnbuen er det seks personer og over disse igjen symbolene for evangelistene. Apsisbuen er rammet inn av en frise som består av 12 medaljonger med portretter av apostlene. Renessansemaleriene finner man overfor apsisens romanske kalkmalerier. Renessansemaleriene er påført dato og signatur. Det sentrale hvelvet i kirken er dekorert med kalkmalerier fra tidlig på 1500-tallet og domineres av dommedagsbildet utført av Peter Ly..kt. Kristus er malt sittende til doms på regnbuen, over ham blåser to engler i basun, en engel på hver side. To engler holder lidelsesredskapene; kors, tornekrans osv. Under regnbuen står de døde opp av gravene. Under til venstre er himmelborgen hvor Sankt Peter står med nøklene og hilser de frelste velkommen. Maria og Johannes kneler ved begynnelsen og slutten av regnbuen. I den nordre korsarmen finnes skildringer av Sankt Jørgens legende i flere oppdelte felter. Kirkens omgivelser. Kirken er omgitt av en kirkegård hvor det i det ene hjørnet er et frittstående klokketårn. Det er utført av eketømmer og ble reist i 1650. Grunnplanet måler 7x7 meter og er Danmarks største. Kirkegården er oppdelt etter skikken i middelalderen med avsnitt for hver enkelt landsby i kirkesognet. Men det som i stor grad preger kirkegården, er gravene og minnesmerkene over danske og tyske soldater som falt i krigene om Slesvig på 1800-tallet. Landskapet ligger relativt høyt og hadde derfor avgjørende strategisk betydning. Da prøyssiske batterier skjøt Dybbølstillingen sønder og sammen i april 1864 var det fra Broagerland de rettet skytsene sine. Det er reist en obelisk over danske soldater som falt i kampene ved Dybbøl. Mot vest er kirkegården utvidet og her er det reist et minnesmerke over Broagerlands falne i første verdenskrig. Minnesmerket har form av en gravhaug og foran er det satt opp en sten for hver berørte familie med navnene på de falne hugget inn. Det er også satt opp et minnesmerke over to danske politimenn som døde i en tysk konsentrasjonsleir under andre verdenskrig. William Simpson. Generalløytnant William H. Simson som sjef for Niende armé William Hood Simpson (født 18. mai 1888 i Weatherford, Texas, død 15. august 1980 i San Antonio i Texas) var en amerikansk general som blant annet ledet den amerikanske niende armé i Nord-Europa under andre verdenskrig. Han ble pensjonert i november 1946 og i 1954 ble han forfremmet til general i den pensjonerte listen ved den spesielle Act of Congress (offentlig lov 83-508). William H Simpson døde den 15. august 1980, og er gravlagt sammen med sin kone i Arlington National Cemetery. Mapungubwe-ordenen. Mapungubwe-ordenen (afrikaans: "Die Orde van Mapungubwe", engelsk: "Order of Mapungubwe", ndebele: "UNongorwana wesiTjhaba weMapungubwe", nord-sotho: "Sefoka sa Mapungubwe", sesotho: "Kgau ya Mapungubwe", swazi: "Umklomelo weMapungubwe", tsonga: "Sagwati ra nxiximo wa Mapungubwe", tswana: "Letshwao la Mapungubwe", venda: "Tshiala tsha Mapungubwe", xhosa: "IMbasa yeMapungubwe", zulu: "Isimiselo Sika Mapungubwe") er en sørafrikansk orden innstiftet 6. desember 2002 til belønning av fortjenester av internasjonal betydning som fremmer Sør-Afrikas interesser. Ordenen er oppkalt etter kongedømmet Mapungubwe, en statsdannelse i det nordlige Sør-Afrika som eksisterte fra 1050 til 1270. Mapungubwe er også navnet på berget der kongedømmets hovedstad lå. Ordenen tildeles sørafrikanere. Sør-Afrikas president er ordenens høye beskytter. Ordenen administreres av en ordenskansler og Det nasjonale ordenssekretariat. Insignier. Ordenstegnet for Mapungubwe-ordenen består av en oval over en trapesform som øverst er buet utover. Ovalens ytterkant er utformet med fire spisser som skal symbolisere de fire himmelretninger og sørafrikaneres innsats verden over. I ovalen er det plasser et nesehorn i gull og en sol over en profil som representerer Mapungubweberget. Nesehornet viser til en gullbelagt figur som ble funnet under arkeologiske utgravninger ved Mapungubwe. Solen skal symbolisere at Afrika står overfor en ny dag. Nederst i trapesformen er det plassert et ildsted og smeltedigler for gull ved siden av denne. I trapesformens midtre del er det plassert et septer, med en utforming likt det som ble funnet ved utgravingene av Mapungubwe. Reversen viser Sør-Afrikas riksvåpen. Ordenstegnet er av samme utforming for alle de fire gradene, men er gjort i ulike metaller og er opphengt i bånd av ulik utforming. Ordenstegnet er opphengt i et gullfarget bånd med kremgule kantstriper og med nesehorn i samme lyse farge. Ordenstegnene bæres i bånd om halsen. Tildeling. Ordenen tildeles av Sør-Afrikas president etter innstilling fra Det nasjonale ordensråd. Det er ikke satt begrensninger på antallet utnevnelser til ordenen. Den øverste grad i ordenen, platina, er tildelt Nelson Mandela, samt posthumt til Oliver Tambo og Albert Luthuli. Ordenen i gull er tildelt tidligere president Frederik Willem de Klerk, forfatterne John Maxwell Coetzee og Doris Lessing, medisinerne Sydney Brenner og Aaron Klug og fysikeren Basil Schonland. Vitenskapsmannen Allan M. Cormack ble posthumt tildelt ordenen i gull. Blant dem som har mottatt ordenen i bronse er Hamilton Naki. Sim Gideon gasskraftverk. Sim Gideon Power Plant, Bastrop Texas Sim Gideon gasskraftverk er et varmekraftverk i Bastrop County i Texas, USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 620 MW, fordelt på tre blokker. Det inngår i Lost Pines Power Park, sammen med Lost Pines gasskraftverk. Kjølevannet kommer fra Lake Bastrop. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd omkring årene 1965–1971. Operatør er selskapet Lower Colorado River Authority. Lost Pines gasskraftverk. Lost Pines gasskraftverk (nr 1) er et varmekraftverk i Bastrop County i Texas, USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 545 MW. Det inngår i Lost Pines Power Park, sammen med Sim Gideon gasskraftverk. Kjølevannet kommer fra Lake Bastrop. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd med ferdigstillelse i 2001. Operatør er selskapet Lower Colorado River Authority, representert ved datterselskapet GenTex Power Corp. Pinjar kraftverk. Pinjar kraftverk er et varmekraftverk ved Neerabup utenfor Perth i Vest-Australia, Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 576 MW fordelt på 9 gassturbiner. Det inngår i et kompleks sammen med Neerabup gasskraftverk. Brenselkilden er naturgass, men anlegget er også i stand til å brenne noe dieselolje. Anlegget ble utbygd med ferdigstillelse i 1989. Operatør er selskapet Verve Energy. Neerabup gasskraftverk. Neerabup gasskraftverk er et varmekraftverk ved Neerabup utenfor Perth i Vest-Australia, Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 330 MW med moderne gassturbiner. Det inngår i et kompleks sammen med Pinjar kraftverk. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd med ferdigstillelse i 2009. Operatør er selskapet ERM Energy. Osborne gasskraftverk. Osborne gasskraftverk er et varmekraftverk ved Osborne utenfor Adelaide i Sør-Australia, Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 180 MW fordelt på en 120 MW gassturbin og en 60 MW dampturbin. Det inngår i et kompleks sammen med Pinjar kraftverk. Anleghget har kogenerasjon og leverer industridamp til et nærliggende kjemisk industrianlegg. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd med ferdigstillelse i 1998. Operatør er selskapene ATCO og Origin Energy. Nehuenco kraftverk. Nehuenco kraftverk er et varmekraftverk ved Quillota i Valparaíso-regionen, Chile. Det har en installert produksjonskapasitet på 368 MW. Brenselkilden er naturgass, men anlegget er også i stand til å brenne noe dieselolje. Anlegget ble utbygd med ferdigstillelse i 1999. Operatør er selskapet Colbún SA. Mungarra gasskraftverk. Mungarra gasskraftverk er et varmekraftverk ved Geraldton i Vest-Australia, Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 112 MW fordelt på 3 gassturbiner. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd med ferdigstillelse i 1990. Operatør er selskapet Verve Energy. Mica Creek gasskraftverk. Mica Creek gasskraftverk er et varmekraftverk i nordvestre Queensland, Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 325 MW fordelt på 8 gassturbiner og 2 dampturbiner. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd med ferdigstillelse i 2000. Operatør er selskapet CS Energy. Laverton North gasskraftverk. Laverton North gasskraftverk er et varmekraftverk i nordvestre Queensland, Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 320 MW fordelt på 2 gassturbiner. Brenselkilden er naturgass, ogg anlegget har utstyr fra Siemens. Anlegget ble utbygd med ferdigstillelse i 2006. Operatør er selskapet Snow Hydro. Colongra gasskraftverk. Colongra gasskraftverk er et varmekraftverk i Colongra i New South Wales, Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 667 MW fordelt på 4 gassturbiner. Brenselkilden er naturgass, med utstyr fra Alstom. Anlegget ble utbygd fra 2007 med ferdigstillelse i 2009. Operatør er selskapet Delta Electricity. Gunnar Rølla. Gunnar Rølla (født 26. mars 1927) er en norsk odontolog og tidligere professor ved Universitetet i Oslo. Hans bidrag til odontologisk forskning anses å ha bred internasjonal betydning. Rølla er utdannet dr. odont.. Han arbeidet fra 1972 til 1975 ved Tandlægehøjskolen i Århus i Danmark og var deretter forsker ved National Institutes of Health i USA til 1976. I 1976 ble han utnevnt til professor ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Han der han har hatt barnetannpleie og kariesprofylakse som spesialfelt. Rølla var fra 1981 til 1982 igjen ved National Institutes of Health i USA. På bakgrunn av sin forskning har Rølla en rekke patenter. Rølla gikk av med pensjon i 1997 og har deretter drevet privat konsulentfirma. I 2010 ble Rølla utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Ved beslutning om tildeling ble det lagt vekt på at Rølla har «utført et betydelig og banebrytende forskningsarbeide i forbindelse med forebyggende kariesbehandling og oral odontologi.» Han er innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull. Rølla er utnevnt til æresdoktor ved Umeå universitet og ved Karolinska Institutet. Cockburn gasskraftverk. Cockburn gasskraftverk er et varmekraftverk i Cockburn i Vest-Australia, Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 240 MW fordelt på en gassturbin og en dampturbin. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd med ferdigstillelse i 2003. Operatør er selskapet Verve Energy. Barcaldine gasskraftverk. Barcaldine gasskraftverk, også kjent under navnet "Len Wishaw", er et varmekraftverk i Barcaldine i Queensland, Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 55 MW fordelt på en gassturbin og en dampturbin. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd med ferdigstillelse i 1999. Operatør er selskapet Ergon Energy. Whirinaki kraftverk. Whirinaki kraftverk er et varmekraftverk i Whirinaki i New Zealand. Det har en installert produksjonskapasitet på 155 MW fordelt på en gassturbin og en dampturbin. Brenselkilden er dieselolje. Anlegget ble utbygd med ferdigstillelse i 2004. Operatør er selskapet Contact Energy, men kraftverket eies av staten. Oakey oljekraftverk. Oakey kraftverk er et varmekraftverk i vestlige Queensland i Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på 300 MW med åpen syklus og to brenselskilder. Brenselkildene er fyringsolje, og naturgass. Anlegget ble utbygd med ferdigstillelse i 2000. Operatør er selskapet AGL Energy og ERM Power. Lekte. En lekte er et strukturelement som ofte brukes som avstandstykke inni vegger o.l. Hensikten med lekter er vanligvis å få utlufting mellom to flater i en bygning, eller avstand for å unngå at ulik temperaturekspansjon skal føre til sprekkdannelse. Lekter kan også sees brukt til å holde på plass diffusjonssperrer som tjærepapp eller plastfolie. med avstand til takstein eller ytre bordkledning som ekstragevinst. Ved kledning av bad med baderomspanel, skal utlektingen alltid være tilstede, for å hindre at fukt samler seg opp og lager råteskade på baksiden. I Maxbo sin ordliste er det forklart slik: "Trelast i smale bredder og små tykkelser til utlekting av vegg, tak og lignende." Holyrood oljekraftverk. Holyrood oljekraftverk er et varmekraftverk i Conception Bay i Newfoundland i Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 490 MW fordelt på en gassturbin og to dampturbiner, alle opprinnelig på 150 MW hver. De to eldre dampturbinene er oppdaterte til å yte 340 MW. Brenselkilden er fyringsolje, og tungolje. Anlegget ble utbygd med ferdigstillelse i 1970 og utyvidelse i 1980, med fornyelse av kapasiteten i 1989. Operatør er selskapet New Foundland and Labrador Hydro. Mount Stuart kraftverk. Mount Stuart kraftverk er et kombinert varmekraftverk i Townsville i Queensland i Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på brutto 530 MW, hvorav netto 288 MW elektrisk kraft. Brenselkilden er kerosen, naturgass (subsidiært), og kull. Anlegget ble utbygd med ferdigstillelse i 1988. Operatør er selskapet Origin Energy. Det årlige utslippet av CO2 anslås til omlag 340 000 tonn. 16. etappe av Giro d'Italia 2010. 16. etappe av Giro d'Italia 2010 ble kjørt den 25. mai 2010. Etappen var en knallhard bakketempo der de siste kilometrene gikk på vanskelige grusveier. Med målgang 2273 moh. i stekende solskinn ble etappen ekstra hard for rytterne, og be fleste falt utmattet på bakken etter å ha passert mållinjen. På de siste kilometrene var stigningen så bratt og svingene så krappe at arrangøren ikke tillot følgebiler, og lagene måtte derfor følge etter rytterne med spesialtilpassede motorsykler. Stefano Garzelli var sterkest på den drøyt 13 kilometer lange etappen, mens David Arroyo beholdt ledelsen i sammendraget. Referanser. 16 Morten Støvre. Morten Støvre (født 1955) er en norsk «mediagrunder» som på midten av 1990-tallet var kanalsjef for ZTV Norge og den fusjonerte 3+. Han var assisterende direktør i TV3 på slutten av 1990-tallet. På 2000-tallet var han sentral i Radio ZFM, og siden 2008 har han vært norsk avdelingsleder for det internettbaserte gamblingselskapet Mr. Green. Martha Clausen. Martha Clausen, (født Rasmussen i 1815, død 1875 i Muskego, Wisconsin, USA) var en salmedikter. Hun var gift med den dansk-norske presten C. L. Clausen, som virket i Nord-Amerika. Martha Clausen er representert i den danske Psalmebog 1912 og i Norsk Salmebok. Rwanda under Sommer-OL 1996. Rwanda under Sommer-OL 1996. Fire mannlige sportsutøvere fra Rwanda deltok i friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var fjerde gangen som Rwanda deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Andrej Komac. Andrej Komac (født 4. desember 1979 i Šempeter pri Gorici) er en slovensk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den polske klubben Ruch Chorzów og for som midtbanespiller. Klubbkarriere. Komac begynte sin fotballkarriere som ungdomspiller hos Gorica i 1997, hvor han fikk én sesong og spilte syv kamper. I 1998 dro han videre til rivalen Primorje, hvor han etablerte seg som førstelagsspiller og fikk i underkant av 60 kamper på tre sesonger. Etter dette dro han til hovedstaden og Olimpija Ljubljana sommeren 2001. I Ljubljana fikk han spille 24 kamper før han av personlige årsaker dro tilbake til Primorje, hvor han etterhvert fikk en nøkkelrolle. I 2004 inngikk han samtaler med hjemklubben Gorica, noe som førte til en overgang og siden over 50 kamper på én og en halv sesong kronet med seier i seriemesterskapet i 2005. På sommeren 2005 bestemte han seg for å prøve lykken som utenlandsproff og ble enig med den portugisiske klubben Marítimo om et kortere opphold, før han igjen vendte hjem til Gorica vinteren 2006 og spilte nok kamper i vårsesongen til å heve nok et seriemesterskap med klubben. I løpet av sommeren 2006 dro han igjen utenlands da han ble enig med svenske Djurgården om en overgang. Her fikk han drøyt 70 seriekamper på tre sesonger før kontrakten hans gikk ut i 2009. Etter dette skrev han under for den israelske klubben Maccabi Tel Aviv. Internasjonal karriere. Komac fikk sin landslagsdebut for i vennskapskampen mot den 28. august 2004. Han har siden spilt 40 kamper for sitt land, men har enda til gode å score (per 7. juni 2010). Komac var for øvrig én av 23 spillere som ble tatt med i den slovenske troppen til VM i fotball 2010 av landslagstrener Matjaž Kek. Rådhuspladsen metrostasjon. Rådhuspladsen er en kommende metrostasjon i Københavns metrosystem, som vil ligge i den såkalte Cityringen. Rådhuspladsen stasjon kommer til å ligge på Rådhuspladsen, hvor HT-terminalen ligger i dag. Rådhuspladsen vil ligge i takstsone 1. Det vil fortsatt være tre spor i hver retning på H.C. Andersens Boulevard, dog vil sporene være flyttet lengre vekk fra Rådhuspladsen for å gjøre plass til anleggsarbeidene. Vester Voldgade sperres for kjørende trafikk, det vil dog være mulig å komme ut fra Vestergade. Sykkeltrafikk flyttes på den samme måte som biltrafikken på H. C. Andersens Boulevard. Det etableres også sykkelsti i Vester Voldgade, selv om veien sperres for kjørende trafikk. Det blir dog en periode under ledningsomleggningene, hvor det etableres fotgjenger- og sykkelsti tvers over arbeidsarealet. Byggingen begynte 1. januar 2010, og stasjonen forventes å stå ferdig ca. 6. juni 2016. Den omstridte HT-terminal vil bli nedrevet i løpet av januar og februar 2010. Pikrinsyre. Pikrinsyre er trivialnavnet på den kjemiske forbindelsen 2,4,6-trinitrofenol, også kjent som TNP. Stoffet danner gule krystaller, og er et høyeksplosivt og giftig sprengstoff. Det er i nær slekt med trinitrotoluen (TNT) og andre aromatiske nitro-forbindelser. Trinitrofenol har en detonasjonshastighet på 7350 meter/ sek. Smeltepunkt er 122,5 grader C. Trinitrofenol er først nevnt i skriftene til kjemikeren Johann Rudolf Glauber i 1742. Det var ikke før i 1830 at man tenkte på å bruke trinitrofenol som sprengstoff. Før den tid trodde man at bare saltene til trinitrofenol (pikrinsyre) var eksplosive. I 1885 patenterte kjemikerne Hermann Sprengel og Eugene Turpin trinitrofenol som sprengstoff-fylling i artilleri granater. Det ble adoptert som militært sprengstoff til artilleri granater i 1887 og 1888 av England og Frankrike. Trinitrofenol kan fremstilles ved først å løse opp fenol i konsentrert svovelsyre, og deretter nitrere denne oppløsningen i konsentrert salpetersyre. Denne reaksjonen er meget eksoterm. Pikrinsyrens salter heter pikrater, og dannes når pikrinsyren kommer i kontakt med metaller. Disse pikratene er mere sensitive og eksplosive enn selve pikrinsyren. Pikrinsyre lagres under vann i små mengder til laboratorie formål, siden tørr pikrinsyre er mere sensitivt. Sverre M. Gunnerud. Sverre Martin Gunnerud (født 9. februar 1948) er en norsk programleder, redaktør og tidligere kanalsjef. Gunnerud var sjefredaktør i "Morgenbladet" 1982–1984, programleder for «Nitimen» i deler av 1980- og 1990-årene, kanalsjef for TV+ i midten av 1990-årene og senere forlagssjef for Schibsted Forlag. I dag er han dessuten 2. viseformann i Riksmålsforbundet. GPRS-posisjonering. GPRS-posisjonering ("General Packet Radio Service") fungerer ved at man utfører en såkalt «triangulær-posisjonering» av en mobiltelefon. Dette innebærer at man kontakter mobiloperatøren og måler hvor nær mobiltelefonen befinner seg opptil tre mobilmaster. Basert på hvor god dekning mobiltelefonen har i forhold til hver enkelt mobilmast, så beregnes mobiltelefonens lengde- og breddegrad. Disse kan deretter brukes til å fastslå mobiltelefonens plassering på et kart. I tettbygde strøk vil en slik lokalisering normalt sett gi en nøyaktighet på et par hundre meter. I landlige omgivelser kan den reelle posisjonen avvike med et par kilometer. GPRS-posisjonering er kun mulig å foreta på mobiltelefoner som er skrudd på og tilkoblet minst én mobilmast. Per dags dato er det kun Telenor og Netcom (og virtuelle mobiloperatører i deres nett) som støtter GPRS-posisjonering. Anvendelsesområder. GPRS-posisjonering benyttes blant annet av politiet, militæret og av Røde Kors i søkeoperasjoner. GPRS-posisjonering benyttes også av foreldre med barn med funksjonshemning, demente og personer i kriminalomsorgen. Binglingtempelet. Binglingtempelet eller Binglingsigrottene (kinesisk: 炳靈寺石窟, pinyin: "Bingling si shiku", eller "Bǐnglíng Sì") med sine titusen-buddhaer-grotter er et huletempelkompleks ved nordre bredd av Liujiaxiadammen ved Den gule flod i fylket Yongjing i det autonome prefektur Linxia i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Steder er ca 80 km utenfor Lanzhou, Gansus provinshovedstad, og kan kun nås med båt. Den første grrotten ble anlagt rundt år 420 mot slutten av Jin-dynastiet. Det er bevart 183 huler med i alt 694 steinstatuer og 82 figurer i forskjellige størrelser. Huletempelet ble i 1961 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Juul Bjerke. Juul Bjerke (født 14. april 1928 i Vestfold) er tidligere økonom og politiker for Arbeiderpartiet. Han ble i 1950 ansatt i Statistisk Sentralbyrå. I 1971 ble han utnevnt til statssekretær i Finansdepartementet. I 1973 ble han avdelingsdirektør ved Statistisk Sentralbyrå, før han i 1983 ble sjefsøkonom i LO, der han ble til han gikk av for aldersgrensen i 1993. Som pensjonist begynte han som analytiker i Folketrygdfondet. Fra 1978 til 1993 var Bjerke hovedstyremedlem i Norges Bank. Bjerke er far til konsernsjef i DNB ASA Rune Bjerke og tidligere miljøvernminister Siri Bjerke. Secret Agent Man. Secret Agent Man er en amerikansk sang, skrevet av Steve Barri og P. F. Sloan. Den mest berømte innspillingen av sangen ble gjort av Johnny Rivers. Den ble spilt under rulleteksten på begynnelsen av de amerikanske TV-visningene av den brtiiske spionserien "John Drake" ("Danger Man"), som ble sendt i USA som "Secret Agent" fra 1964 til 1966. Historie. Sangen maner frem hemmelige agenter både musikalsk (ved å gjøre bruk av et minneverdig gitarriff skrevet av Chuck Day og inspirert av Monty Normans temamelodi til James Bond) og gjennom sin tekst (som beskriver det farlige livet til en hemmelig agent). Teksten "«They've give you a number and taken away your name»" synes å foregripe TV-serien "Fangen" ("The Prisoner"), oppfølgeren til John Drake fra 1967-68, hvor erstatningen av navn med nummer utgjorde en stor del av temaet og ble tvunget på alle rollefigurene, både fanger og fangevoktere. Mer sannsynlig er det imidlertid at teksten simpelthen referer til nummerkodene som ble gitt til hemmelige agenter, som 007 for James Bond. Da den opprinnelig ble spilt inn på plate hadde den bare ett vers og ett refreng. Senere, etter at sangen begynte å vinne i popularitet, spilte Rivers den inn live i Whisky a Go Go i 1963 med ytterligere to vers og refrenget gjentatt to ganger til. Norsk versjon. Yngve Bjerke har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Hemmelig agent». Listeplassering. Johnny Rivers versjon lå som nummer én på Billboard Hot 100-listen Christopher Dahl (teolog). Christopher Dahl (født 1758, død 1809) var en svensk teolog og professor i gresk ved Universitetet i Uppsala. Dahl deltok i salmboksarbeidet i Sverige fra cirka 1790 og var med i den datidige bibelkommisjonen. Han er blant annet representert i den svenske kirkens salmebok fra 1986 med ett originalverk og fem oversettinger. I tillegg har han vært i tidligere utgaver av av den svenske salmeboken og i diverse frikirkers salembøker. I salmeboken fra 1937 hadde han med 14 verk. I Norsk Salmebok har han med en oversettelse. Storbritannia under Sommer-OL 1928. Storbritannia under Sommer-OL 1928. 232 sportsutøvere, 201 menn og trettien kvinner fra Storbritannia deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Storbritannia kom på 11. plass med tre gull-, ti sølv- og sju bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Malcolm Nokes var nasjonens flaggbærer under åpningsseremonien. Aarhus–Randers banen. Aarhus-Randers banen er en dansk jernbanestrekning mellom Randers og Århus. Den ble innviet 2. september 1862 som første jyske jernbanestrekning. Linjen er del av den Østjyske Længdebane som går mellom Padborg og Fredrikshavn. FC Barcelona B. Futbol Club Barcelona Atlètic, også kalt Barça Atlètic, er en spansk fotballklubb fra byen Barcelona i Spania. Barça Atlètic er reservelaget til den katalanske storklubben FC Barcelona. En rekke profilerte spillere startet sin karriere i Barça Atlètic før de tok steget videre til førstelaget. Historie. Barça Atlètic ble grunnlagt i 1970 av daværende klubbpresident Agustí Montal jr. Grunnleggelsen av klubben kom som et resultat av sammenslåingen mellom FC Barcelona del Club Deportivo Condal og Atlètic Catalunya. Barça Atlètic ble i hovedsak opprettet for unge spillere som ikke figurerte på det høyeste nivået. Laget deltok i en del uoffisielle turneringer. I 1991 ble klubben omdøpt til Barcelona B, eller Barça Atlètic som den ofte kalles. I dag er Barça Atlètic fremdeles klubbens reservelag og linken mellom ungdomsakademiet og førstelaget. Til tross for å være et reservelag anses Barça Atlètic som en profesjonell klubb på et forholdsvis høyt nivå. Spillerne på laget må holde en viss standard, og trenerne må inneha kompetanse rundt klubbens verdier og mål. En rekke profilerte spillere startet sin karriere i Barça Atlètic før de etterhvert tok steget videre til større utfordringer. Eksempler er tidligere, og nåværende spillere som Francisco José Carrasco, Ramón Calderé, Guillermo Amor, Albert Ferrer, Josep Guardiola, Sergi Barjuán, Víctor Valdés, Andrés Iniesta, Iván de la Peña, Carles Puyol, Gerard Piqué, Gerard López og Xavi Hernández. I tillegg har spillere som Nayim, Luis García, Albert Luque, Sergio García de la Fuente og Cesc Fàbregas hatt sine forbindelser i Barça Atlètic. Den siste høytprofilerte stjernen som har høstet erfaring i Barça Atlètic er argentineren Lionel Messi. Han regnes i dag for å være verdens beste fotballspiller, men debuterte på førstelaget så sent som i sesongen 2004/2005. Den gang under trener Frank Rijkaard. Barça Atlètic spiller sine kamper på Mini Estadi, FC Barcelonas forholdsvis lille treningsstadion. Mini Estadi har en kapasitet på omlag 15.000 tilskuere. Barça Atlètic ble trent av tidligere legende Luis Enrique. Han klarte å ta laget til Liga Adelante i 2010. I sin første sesong i Liga Adelante, overrasket Barça Atlètic alle og tok en sterk tredjeplass. I utgangspunktet skulle de ha rykket opp til Liga BBVA, men laget på fjerdeplassen fikk opprykket fordi det er en regel som sier at B-lag ikke kan rykke opp til den øverste divisjonen i Spania. I deres 2010/2011-sesong i Liga Adelante, var det mange spillere som tok nivået og overrasket. Av nøkkelspillerene var det Andreu Fontàs, Martin Montoya, Thiago Alcantara og broren Rafa Alcantara, samt Nolito og Jonathan Soriano som utmerket seg. Fontàs og Thiago ble i forkant av 2011/2012-sesongen belønnet med å bli forfremmet til klubbens førstelag, mens Nolito ble solgt til Benfica der han fikk umiddelbar suksess, med flere nettkjenninger og imponerende spill mot Manchester United i Champions League. Martin Montoya ble overraskende nok nylig tatt ut til Spanias landslagstropp av landslagstreneren Vicente del Bosque. Den tidligere treneren til Barça Atlètic var den tidligere høytprofilerte Barcelona-spilleren Eusebio Sacristán, og han har blant annet 204 kamper og 14 mål for førstelaget i perioden 1988-1995. I denne sesongen har det også dukket opp et ny potensiell storstjerne, og mange har store forventninger til han. Alejandro Grimaldo heter han, og han fikk sin debut i Liga Adelante i en alder av 15 år. Sacristán er nå trener i Roma. Dalibor Stevanovič. Dalibor Stevanovič (født 27. september 1984 i Ljubljana) er en slovensk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den nederlandske klubben Vitesse og for som midtbanespiller. Klubbkarriere. Stevanovič startet sin fotballkarriere i 2001 hos den lokale hovedstadsklubben Olimpija Ljubljana. Etter å ha tilbrakt kun én sesong for klubben dro han videre til Domžale i 2002, hvor han etablerte seg som førstelagsspiller. Stevanovič tiltrakk seg oppmerksomhet fra flere utenlandske klubber i sesongene som fulgte, noe som resulterte i en overgang til den spanske storklubben Real Sociedad i 2006. I sin første halvsesong spilte han 16 kamper og scoret ett mål i Primera División for Real Sociedad. I 2006/2007-sesongen ble han bare brukt én gang, og etter nedrykket til Segunda División ble han i 2008 lånt ut til Deportivo Alavés. Etter dette dro han på senhøsten videre til den israelske klubben Maccabi Petah Tikva, men oppholdet varte bare til januar 2009 da han signerte kontrakt med nederlandske Vitesse. Sammen med den andre nysigneringen, svenske Lasse Nilsson, etablerte de seg som viktige førstelagsspillere for klubben. Internasjonal karriere. Stevanović fikk sin landslagsdebut for i en vennskapskamp mot den 28. februar 2006. Hans første landslagsmål kom i VM-kvalifiseringskampen mot den 14. oktober 2009. Stevanović var for øvrig én av 23 spillere som ble tatt med i den slovenske troppen til VM i fotball 2010 av landslagstrener Matjaž Kek. Nina Grann. Nina Vibeke Grann (født 1962 i Bærum) er en norsk TV-personlighet som har hatt engasjement i flere norske TV-kanaler. Hun var midt på 1990-tallet kanalsjef for TV6 Norge og informasjonsjef i Sportskanalen. Fra 1996 til 1999 var hun daglig leder i Canal+ Norge og fra 1999 var hun direktør i produksjonsselskapet MTV Spider og styreleder i Stiftelsen Gullruten. Grann var i 2009 og 2010 ansvarlig for frivillighetsstaben som skulle forberede NRKs arrangement av Eurovision Song Contest 2010. Grann hadde før 1995 en konsulentstilling i vikarbyrået Manpower. Vinteren 1994 var hun markedskonsulent for LOOC der hun var markedsansvarlig for Kvitfjell alpinarena, hovedpressesentret samt radio- og Tv-sentret. Hun har også studert og arbeidet i Sverige i åtte år. Geordie. Geordie var et rockeband fra Newcastle, England, spesielt aktive på 1970-tallet. Historie. Den opprinnelige (fra februar 1972) besetningen var: Vic Malcolm (gitar, vokal (født 3.12.1946, Newcastle)), Tom Hill (bass), Brian Gibson (trommer(født 06.03.1951, Newcastle)) og Brian Johnson (vokal). Deres første singel, «Don't Do It» kom inn på UK Top 40 i desember 1972. I mars 1973 slapp Geordie sitt debutalbum, "Hope You Like It" på EMI's Regal Zonophone plateselskap. Men deres andre album, "Don't Be Fooled By The Name" (1974), som inkluderte et cover av The Animals «House Of The Rising Sun» klarte ikke å gi en hit. Etter deres album "Save The World" i 1976 forlot vokalisten Johnson gruppen for et soloprosjekt. Bandets siste album, "No Good Woman", i 1978 besto av tre uutgitte låter med Johnson og nyspilt materiale av Malcolm med den fremtidige Dire Straits-keyboardisten Alan Clark, vokalist Dave Ditchburn, bassist Frank Gibbon, og trommeslager George Defty. Bandet signerte en platekontrakt i 1980, men ble oppløst samme vår, da ble Johnson medlem av DC for å erstatte Bon Scott. Gikk over til AC/DC. Etter AC/DC 's vokalist Bon Scott døde i februar 1980, valgte AC/DC Brian Johnson (som Scott hadde rost for sangtalent) til å ta over syngingen. Johnson dukket først opp med AC/DC på deres album, "Back In Black". Willem Cerveny. Willem Cerveny (født 1908) var en tidligere tsjekkisk fotballspiller og fotballtrener. Han spilte blant annet for Sparta Praha og S.C. Nimes. Han trente Skeid i 1947, og Sarpsborg FK i 1948 og 1949. Han vant NM tre år på rad. Han trente også Larvik Turn, Raufoss FK, Ham-Kam og Vålerenga. Anele Ngcongca. Calvin Anele Ngcongca (født 20. oktober 1987 i Cape Town) er en fotballspiller fra Sør-Afrika som spiller for landslaget og den belgiske klubben KRC Genk. Kudu gasskraftverk. Kudu gasskraftverk er et varmekraftverk under bygging i Namibia. Anleggets produksjonskapasitet (effekt) vil bli 800 MW. Det skal ligge ved Oranjemund og vil nytte naturgass fra Kudugassfeltet 170 km nordvest for Oranjemund. Det er russiske GazProm som bygger ut gassfeltet, og som anlegger rørledninger ned til det nye gasskraftverket som NamPower vil eie. Kraftverket vil stå ferdig i 2013. Ruacana vannkraftverk. Kraftverket nytter vann fra Ruacanafallene. Ruacana vannkraftverk er et vannkraftverk ved Ruacanafallene i elva Kunene, i regionen Omusati helt nord i Namibia. Kraftverket ligger nær grensen til Angola, omlag 1.000 km sørvest for Govedemningen. Anlegget har en effekt på 240 MW fordelt på 3 x 80 MW, men skal utvides til 330 MW fra 2012. Eier er NamPower og teknologien er tysk. Fallhøyden som utnyttes (rated head) er på 134 meter. Det er også under planlegging et 350 MW-kraftverk ved Epupafallene i den samme elva, kalt Epupa vannkraftverk. Dette byggearbeidet er ennå ikke igangsatt. Tim Matavž. Tim Matavž (født 13. januar 1989 i Šempeter pri Gorici) er en slovensk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den nederlandske klubben Groningen og for som angrepspiller. Klubbkarriere. Matavž startet sin fotballkarriere i klubben Bilje i 1995 da han var bare seks år gammel. I 2004 meldte han overgang til Gorica og spilte i klubbens ungdomsakademi i to sesonger før han fikk sin førstelagsdebut i 2006/2007-sesongen. I sin første sesong scorte han elleve seriemål for Gorica, i tillegg til at han scorte klubbens eneste mål i kvalifiseringskampen til UEFA-cupen mot makedonske FK Rabotnički. Den 30. august 2007 skrev han under på en femårskontrakt med den nederlandske klubben Groningen, til tross for at det gikk rykter i italiensk presse om at ACF Fiorentina ville legge inn et bud først. I sin første sesong for Groningen spilte han totalt 17 kamper og scorte fire mål, som alle kom i en cupkamp mot amatørklubben IJsselmeervogels. I 2008 var han på utlån for en sesong til Emmen frem til januar 2009, da han måtte returnere tilbake til Groningen på grunn av skade. Den 13. mars 2009 scorte han sitt første seriemål i Eredivisie mot Roda JC. I 2009/2010 etablerte han seg på førstelaget og fikk spille 25 seriekamper, noe som resulterte i ti seriemål. Internasjonal karriere. Matavž har spilt 13 kamper for Slovenia U-21 siden hans første innhopp i 2006. Han ble kalt opp i troppen til VM-kvalifiseringskampen til mot den 12. august 2009, men ble ikke benyttet og har enda til gode å debutere for A-landslaget. Matavž var for øvrig én av 23 spillere som ble tatt med i den slovenske troppen til VM i fotball 2010 av landslagstrener Matjaž Kek. Niels Juel Mortensen. Niels Juel Mortensen (født 13. februar 1860 i Tvøroyri, død 17. oktober 1929) var en færøysk kjøpmann, skipsreder og politiker. Han var innvalgt på Lagtinget fra Suðuroy 1901–1905. Han var far til Edward Mitens og farfar til Niels Ole Mitens. Belluno-Feltre bispedømme. Belluno-Feltre bispedømme er et italiensk romersk-katolsk bispedømme i kirkeprovinsen til patriarkatet Venezia. Det har sitt sete, katedral i Belluno og konkatedral i Feltre, som opprinnelig var et eget bispesete. Historie. Belluno bispedømme antas å være grunnlagt i det 2. århundre, men den første historisk sikre biskopen var Laurentius, som ble nevnt i 587. Den første biskopen i Feltre ble nevnt i 579. Begge bispedømmene var på patriarken av Aquileias side i trekapittelstriden, dvs. at de brøt med paven i Roma frem til 699. Biskopene av Belluno og Feltre ble rundt årtusenskiftet gjort til fyrstbiskoper av keiser Otto I av Det tysk-romerske rike. De fikk dermed greverettighetene til sine respektive byer og deres omegn. Bispedømmene ble fra 1197 til 1462 og igjen fra 1818 slått sammen til Belluno og Feltre bispedømme. Dette navnet ble i 1986 endret til "Belluno-Feltre bispedømme". Thomas Vere Hodgson. Thomas Vere Hodgson (født 1864, død 1926) var en britisk biolog ombord på HMS «Discovery» under Discovery-ekspedisjonen i 1901 – 1904, kjent under kallenavnet "Muggins". Han forfulgte sin interesse for marinbiologi, opprinnelig på fritiden, men til slutt fikk han arbeid ved Marine Biological Station i Plymouth. Han jobbet her med samlingene fra Southern Cross-ekspedisjonen før han ble med på Discovery-ekspedisjonen som en av dens eldste medlemmer, i en alder 37 år.Stillingen som biolog hadde tidligere blitt tilbudt William Speirs Bruce, som avslo og reiste med Scotia-ekspedisjonen. Hodgsons arbeid på «Discovery» ga de første beskrivelsene av den dype havbunnen i Antarktis. Etter hjemkomsten ble han gjeninnsatt som kurator for Plymouth Museum, og han dro for å studere samlinger fra Scotia-ekspedisjonen. Han døde i mai 1926. USA under Sommer-OL 1928. USA under Sommer-OL 1928. 280 sportsutøvere fra USA deltok i femten sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. USA ble beste nasjon med 22 gull-, 18 sølv- og 16 bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Clarence Houser var USAs flaggbærer under åpningsseremonien. Tunis erkebispedømme. Tunisia erkebispedømme er et romersk-katolsk erkebispedømme som omfatter hele Tunisia. Befolkningen er overveiende muslimsk, og Tunisias ca. 20 000 katolikker utgjør dermed bare en liten minoritet i landet. Historie. Tunis erkebispedømme kan ses på som gjenopprettelsen av Karthago bispedømme, som ble grunnlagt på 200-tallet og opphøyet til erkebispedømme på 400-tallet. Det fikk senere også rang som (titulært) patriarkat med ansvar for hele Nord-Afrika (Africa, Mauritania, Numidia og Tripolitania), men forble underlagt Vestens patriark i Roma (dvs. paven). Karthagos kirkeprovins omfattet mange bispedømmer, noe som går frem av at den katolske kirke fører opp 340 titulære bispeseter i dagens Tunisia. I løpet av Nord-Afrikas islamisering ble patriarkatet oppgitt rundt 650. Arabiske dokumenter tyder likevel på at det alltid fantes enkelte kristne menigheter og kirker. Selv om det nevnes en biskop i siste halvdel av 1000-tallet og en apostolisk vikar i siste halvdel av 1600-tallet, skjedde nygrunnleggelsen som apostolisk vikariat Tunis først i 1843. Det skiftet i 1881 navn til apostolisk vikariat Tunisia og ble tre år senere opphøyet til Karthago erkebispedømme. Etter en periode som territorialprelaturet Tunis (fra 1964) ble det på nytt opphøyet til bispedømme i 1995 og til erkebispedømme i 2010. Internasjonale forbindelser. Pavens nuntius til Tunisia og Algerie er Thomas Yeh Sheng-nan. Erkebiskopen av Tunis er medlem i den nordafrikanske bispekonferansen. Canton (Ohio). Canton er fylkessete i Stark County i det nordøstre Ohio, ca. 39 km sør for Akron og 97 km sør for Cleveland. Canton ble grunnlagt i 1805 ved den vestre og midtre grenene av Nimishillen Creek. Canton ble et indistrisenter på grunn av alle jernbanesporene i området. Etter nedgangen i tungindustrien diversifiserte byens industri seg til en tjenesteøkonomi som blant annet omfattet detaljhandel, utdanning, finansvirksomhet og helsetjenester. I følge 2000 folketellingen var det 80 806 innbyggere i fylket, men i følge folketellingsestimatet av 2008 har innbyggerantallet sunket til 78 362. På tross av 2008 tallene har Canton gått opp fra 9. til 7. største by i Ohio, da den nærliggende byen Youngstown i Mahoning County, som tidligere var mye større enn Canton, har hatt en enda større nedgang i folketallet. I følge folketellingsestimatet i 2008 har Canton-Massillon området en total befolkning på 407–653 innbyggere. Pro Football Hall of Fame, McKinley National Memorial, William McKinley Presidential Library and Museum og First Ladies National Historic Site ligger alle i Canton. Den katolske kirke i Tunisia. Tunisia Lyttelton Harbour. Lyttelton Harbour er ett av de to store havnebassengene i Banks Peninsula på kysten av Canterbury i New Zealand. Lyttelton Harbour er omtrent 15 kilometer lang fra munningen til Teddington. I fjorden ligger havnebyen Lyttelton som betjener Christchurch. Lyttelton er forbundet med Christchurch gjennom en enkeltsporet tunnel, en tofelts veitunnel og to veier over Port Hills. På motsatt side av Lyttelton ligger bosettingen Diamond Harbour. Vest for Lyttelton ligger maoribosetningen Rāpaki. Havnebassenget er dannet av et kollapset vulkankrater. Urubamba. Urubamba (spansk: "Río Urubamba") er ei 725 kilometer lang elv i Peru. Den har sin kilde i Andesfjellene sørøst for Cuzco, nær grensa til regionen Puno. Den øvre delen av elva blir kalt "Vilcanota". I inkaenes hellige dal, mellom Pisaq og Ollantaytambo, blir den også kalt "Wilcamayu" («hellig elv»). Urubamba renner i nord-nordvestlig retning til den ved byen Atalaya (287 moh) løper sammen med elva Tambo (en forlengelse av Apurímac) og danner Ucayali, som er en av Amazonas' hovedtilløpselver. Urubamba deles i Øvre Urubamba og Nedre Urubamba, som er adskilt av det trange elvegjelet Pongo de Mainique. Langs Øvre Urubamba er det omfattende irrigasjonsanlegg og tett befolkning. Her ligger også en rekke ruiner fra Inkariket, blant annet byen Machu Picchu. Nedre Urubamba er relativt lite utviklet og har en betydelig urfolksbefolkning. Økonomien er basert på tømmer og et stort gassfelt i området. Ipsos MMI. Ipsos MMI, ofte kalt MMI etter sitt opprinnelige navn, er et norsk institutt innen markedsanalyse og meningsmålinger. MMI ble opprettet i 1987, og ble i 2006 overtatt av det internasjonale markedsanalyseselskapet Synovate. Gro Bjørnerud Mo. Gro Bjørnerud Mo (født 1962) er professor i fransk litteratur ved Universitetet i Oslo. I perioden 2006-2010 er hun prodekan for undervisning ved Det humanistiske fakultet. I 1990 ble hun Cand.Philol. i fransk med avhandlingen "Fra det fullendte til det ufullendte: en studie i Francis Ponges poetikk" om Francis Ponge ved Universitetet i Oslo. Samme sted tildelte henne graden doctor artium i 1999 for studien "La poésie est une danse. Lire François de Malherbe". Siden 2001 har hun vært ansatt som førsteamanuensis og fra 2008 som professor, ved Det humanistiske fakultet. Schizotyp personlighetsforstyrrelse. Schizotyp personlighetsforstyrrelse, eller "schizotyp lidelse," er en personlighetsforstyrrelse som karakteriseres ved behov for sosial isolasjon, avvikende oppførsel og tenkning, og ofte ukonvensjonelle oppfatninger. Årsak. Selv om diagnosen står oppført som en akse II-lidelse i DSM-IV-R, blir schizotyp personlighetsforstyrrelse hovedsakelig betraktet som en del av det schizofrene spektrum. Forekomsten av schizotyp personlighetsforstyrrelse er mye høyere blant personer fra familier der schizofreni forekommer, sammenlignet med personer fra familier med andre psykiske sykdommer eller personer uten psykisk syke slektninger. Teknisk sett er schizotyp personlighetsforstyrrelse en "utvidet fenotype" som hjelper genetikere med å spore familiær eller genetisk overføring av gener som er involvert i schizofreni. Det finnes dusinvis av studier som viser at personer med schizotyp personlighetsforstyrrelse og personer med schizofreni scorer svært likt i en rekke nevropsykologiske tester. Pasienter med schizotyp personlighetsforstyrrelse har en kognitiv funksjonssvikt som ligner den en finner hos pasienter med schizofreni, men i noe mildere grad. I likhet med pasienter med schizofreni, kan personer med schizotyp personlighetsforstyrrelse være svært sensitive overfor kritikk og fiendtlighet. Det fins indikasjoner på at oppdragelsesstil, tidlig separasjon og omsorgssvikt kan føre til utvikling av schizotype egenskaper. Verdens Helseorganisasjon. Verdens Helseorganisasjon har i ICD-10 oppført schizotyp personlighetsforstyrrelse som " schizotyp lidelse." "(Merk at i ICD-10 er schizotyp personlighetsforstyrrelse klassifisert som en psykisk lidelse forbundet med schizofreni, og ikke som en personlighetsforstyrrelse slik diagnosen er klassifisert i DSM-IV. Klassifiseringen av schizotyp personlighetsforstyrrelse som en personlighetsforstyrrelse i DSM-IV er kontroversiell.)" Lidelsen har et kronisk forløp med svingninger i intensitet. I noen tilfeller utvikler den seg til åpenbar schizofreni. Der er ingen klar debut av sykdommen, og utvikling og forløp er vanligvis de samme som ved en personlighetsforstyrrelse. Forstyrrelsen er mer vanlig hos individer som er i slekt med personer med schizophreni, og antas å være en del av det genetiske schizofreni-spektrum. Denne diagnosen er ikke anbefalt for allmenn bruk, da den ikke er tydelig avgrenset fra verken enkel schizofreni eller fra schizoide eller paranoide personlighetsforstyrrelser. For at betegnelsen skal kunne brukes, må tre eller fire av de typiske trekkene nevnt ovenfor, ha vært til stede, kontinuerlig eller episodisk, i minst 2 år. Videre må vedkommende aldri ha oppfylt kriteriene for schizofreni. En historie med schizofreni hos en førstegradsslektning, gir ytterligere vekt til diagnosen, men er ikke en forutsetning. Millon's subtyper. Theodore Millon identifiserte to undertyper av schizotypi. Differensialdiagnose. Det foreligger høy grad av komorbiditet med andre personlighetsforstyrrelser. McGlashan et al. (2000) konstaterte at dette kan skyldes overlappende kriterier med andre personlighetsforstyrrelser, som unnvikende personlighetsforstyrrelse, paranoid personlighetsforstyrrelse og borderline personlighetsforstyrrelse. Det finnes mange likheter mellom schizotype og schizoide personligheter. Den mest markante likheten er manglende evne til å initiere og/eller opprettholde relasjoner (både vennskapelige og romantiske), men det synes å ligge en forskjell i årsaken til dette. Personer som diagnostiseres som schizotype, unngår sosial interaksjon på grunn av en dyptliggende frykt for mennesker, mens schizoide rett og slett ikke føler noe behov for å etablere relasjoner siden de ikke ser noen grunn til å tilbringe tid med andre mennesker. Prevalens. Schizotyp personlighetsforstyrrelse forekommer i 3 prosent av befolkningen, og er noe hyppigere hos menn. Historie. Det spesifikke uttrykket schizotyp ble skapt av Sandor Rado i 1956 som en forkortelse av schizofren fenotype. John Walter Gregory. John Walter Gregory (født 27. januar 1864 i Bow, London, død 2. juni 1932 i Urubamba, Peru) var en britisk geolog og oppdager, først og fremst kjent for sitt arbeid innen glasiologi og innen geografi og geologi i Australia og Øst-Afrika. Gregory døde av drukning i Urubamba da båten veltet under en ekspedisjon av vulkan- og jordskjelvsentrene i Andes. Den katolske kirke i Frankrike. Den katolske kirke er den dominerende trosretningen i Frankrike – mellom 50 og 90 % av befolkningen bekjenner seg til katolisismen. Tallene er veldig usikre, fordi Frankrike ikke fører noen offisiell statistikk over religiøs tilhørighet. Struktur. Kart over Frankrikes romersk-katolske bispedømmer og kirkeprovinser Kirken er organisert i 94 bispedømmer fordelt over 15 kirkeprovinser. I den følgende oversikten er kirkeprovinsene og metropolitanbispedømmer fremhevet i fet, erkebispedømmer i kursiv. Nuntius. Luigi Ventura er pavens nuntius i Frankrike. Paver. Med 15 paver (og tre motpaver) er Frankrike det landet som etter Italia har stilt flest paver. Under Avignon-pavedømmet kom i 73 år sju etterfølgende paver fra Frankrike. Klostre og valfartssteder. Lourdes er at av verdens mest besøkte valfartssteder. Benediktinerabbediet Cluny var et av Frankrikes mest betydningsfulle klostre (og territorialabbedi). Det ble opphevet og ødelagt under den franske revolusjon. «Kirkens førstefødte datter». Kristendommen kom til Frankrike allerede i det første århundret, og landet har derfor blitt betegnet som "Gallia Ecclesiae Primogenita Filia" («Gallia, kirkens førstefødte datter»). Etter legenden ble kristendommen brakt av søsknene Lazarus, Maria og Marta av Betania, som ankom Marseille etter å ha flyktet over Middelhavet i en båt uten seil og årer. Lazarus' angivelige levninger oppbevares i dag som relikvier i katedralen i Autun, men de ble ikke brakt til Frankrike før minst tusen år senere. Kristendommen spredte seg gjennom hele Gallia innen 300-tallet. En av de viktigste misjonsbiskopene var den hellige Martin av Tours. Som eneste mellomeuropeiske region forble Gallia kristent under folkevandringstiden, fordi frankerne gikk over til kristendommen. Forbindelsen mellom frankerriket og pavedømmet i Roma ble ytterligere forsterket gjennom kroningen av Karl den store til romersk keiser i 800. I flere århundrer ble de franske kongene tittulert som «hans mest kristne majestet». Avignon-pavedømmet. 1309 flyttet den franske paven Clemens V pavesete til Avignon og innledet dermed Avignon-pavedømmet. Denne perioden var kjennetegnet av maktkampen mellom kirken, de franske kongene og tyske keiserne. Også etter at «det avignonesiske eksil» ble avsluttet av pave Gregor XI i 1377 fortsatte splittelsen av kirken ved at de franske kardinalene oppnevnte flere motpaver. Dette såkalte vestlige skisma varte fra 1378 til 1417. Avignons omegn, grevskapet Venaissin, hadde allerede i 1274 kommet i pavenes besittelse. Klemens VI kjøpte i 1348 også selve byen. Grevskapene Venaissin og Avignon forble en del av Kirkestaten frem til 1791, da franske revolusjonstropper annekterte området. Den franske revolusjon. Ti av 21 erkebispedømmer og 78 av 124 øvrige bispedømmer ble opphevet. (I tillegg ble ytterligere to erkebispedømmer «degradert» til ordinære bispedømmer; denne tabellen gir, hvis den sorteres på kolonnen «endret», en fullstendig oversikt over endringene i 1801). Selv om en del av de opphevede bispedømmene ble gjenopprettet i 1822, «forsvant» i alt fem erkebispedømmer og 52 bispedømmer. I tillegg ble en rekke bispedømmer i okkuperte områder opphevet (Aoste/Aosta i Italia; Anvers/Antwerpen, Bruges/Brugge og Ypres/Ieper i Belgia; Cologne/Köln, Spire/Speyer og Worms bispedømme i Tyskland). 1900-tallet. Rett etter århundreskiftet førte den antiklerikale stemningen til ytterligere innskrenkelser av den katolske kirken: 1902 ble 3000 katolske skoler oppløst, biskopenes statlige betaling opphørte, og samtlige religiøse ordener ble opphevet. 1905 ble den fullstendige adskillelsen av kirke og stat vedtatt. Mellom 2002 og 2008 ble de kirkelige strukturene omorganisert: Åtte tidligere metropolitanerkebispedømmer ble omgjort til suffraganerkebispedømmer (Aix, Albi, Auch, Avignon, Bourges, Cambrais, Chambéry og Sens), mens seks tidligere suffraganbispedømmer ble nye metropolitanerkebispedømmer (Clermont, Dijon, Lille, Marseille, Montpellier og Poitiers). Eksterne lenker. Frankrike Katolske kirke Bluff. Veiskilt på Stirling Point, Bluff. Bluff er en havneby på den sørlige kysten av Sørøya i New Zealand. Det er den sørligste byen i New Zealand, og til tross for at Slope Point ligger lenger sør, blir den ofte referert til som landets sørligste ytterpunkt. Byen har en befolkning på 1850 (2006). Bluffområdet var ikke bosatt av maorier da det på begynnelsen av 1800-tallet ble ett av de første områdene i New Zealand hvor europeere etablerte seg. Bluff har fergeforbindelse til Stewart Island 60 kilometer lenger sør. Liste over tidligere katolske bispedømmer i Frankrike. Denne listen over tidligere katolske bispedømmer i Frankrike viser de omlag 88 katolske bispedømmene i Frankrike som ikke lenger eksisterer under sitt tidligere navn. De har enten blitt opphevet (slått til andre bispedømmer), fusjonert (slått sammen med et annet bispedømme, men bevart deler av det opprinnelige navnet), delt (i flere bispedømmer) eller fått nytt navn. * Frankrike * Norsk Landmandsforbund. Oppstarten . Norges Landmandsforbund ble stiftet 1896. Det første organisatoriske initiativ var et møte hos overlærer Johan Theodor Landmark på Den høyere landbruksskole i Ås 24. oktober 1893. Tilstede var ti bønder fra området, senere omtalt som «Follobøndene». Landmark sa på dette møtet at det ville være nyttig om gårdbrukerne samlet seg til et økonomisk bondeparti. De ti ble så enige om å be med seg flere gårdbrukere, og rundt 30 sa ja til anmodningen om å være med på et møte 9. januar 1894. Her ble det besluttet å innkalle til et større møte i Kristiana måneden etter. 7. februar 1894 kom flere hundre gårdbrukere sammen på Hotell Royal i Kristiania og 100 medlemmer tegnet seg på medlemslisten. Landmark holdt også her en tale der han grunngav hvorfor man ønsket seg en organisasjon. Møtet vedtok også en resolusjon, der det var en nærmere begrunnelse for etableringen av et landmandsforbund. En organisasjonskomité på 15 medlemmer ble opprettet og disse skulle foreslå et lovforslag. 25. mai 1894 kom 15-mannskomiteen med et opprop sammen med et utarbeidet lovforslag, der man gjorde rede for hvordan man hadde sett på hvordan man skulle organisere seg, hvorfor en skulle etablere seg og hvilke arbeidsoppgaver som ventet. 8. februar 1895 ble det avgoldt nok et møte der medlemmer og formenn i tilsluttede landmandsforeninger deltok, og landmandsforbundet var på dette tidspunktet om lag et par hundre medlemmer og om lag 20 foreninger. Høsten samme år ble det sendt ut en innbydelse til stiftelsesmøtet februar neste år. Stiftelsen. 6. februar 1896 i Kristiania kom om lag 100 direktemedlemmer og 50 representanter fra foreningene sammen. Lovforslaget ble vedtatt, etter at sentralstyret ble utvidet og det ble opprettet et arbeidsutvalg. Kilde: «Fra landmannsorganisasjon til bondeparti – Politisk debatt og taktikk i Norsk Landmandsforbund 1896-1920» av Tertit Aasland (Universitetsforlaget 1974) Liste over tidligere katolske bispedømmer i Italia. Denne listen over tidligere katolske bispedømmer i Italia viser de omlag 316 katolske bispedømmene i Italia som ikke lenger eksisterer under sitt tidligere navn. De har enten blitt opphevet (slått til andre bispedømmer), fusjonert (slått sammen med et annet bispedømme, men bevart deler av det opprinnelige navnet), delt (i flere bispedømmer) eller fått nytt navn. I tillegg kommer ti bispedømmer som lå (eller tidligere bispedømmer som hadde ligget) innenfor Italias grenser slik de var i "mellomkrigstiden", men som ligger (eller hadde ligget) innenfor "dagens" slovenske eller kroatiske grenser. Disse er tatt med i tabellen under sine italienske navn og kan finnes ved å sortere på «type endring», der bispedømmene står oppført med «grenseendring». * Italia * Johan Nielsen. Johan Christian Nielsen (født 15. mars 1919 i Sandvík, død 24. mai 1984) var en færøysk prest og politiker (JF). Han hadde lang tjenestetid som sogneprest på Færøyene og i Danmark, og møtte på Folketinget for Færøyene i over 20 år. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Nielsen avla examen artium ved Bergen katedralskole i 1946, og ble cand.theol. i 1953. Han var sjømann 1933–1938, kontorist i Statens ligningsdirektorat 1946–1951, medvirkende til Danmarks Radios kortbølgesendinger til Færøyene 1949–1953, medredaktør i "Oyggjaskeggja" 1949–1950 og ansatt ved vaktstuen hos "Berlingske Tidende" 1952–1954. Etter endt teologisk utdannelse var Nielsen hjelpeprest i Sankt Lukas' kirke på Frederiksberg 1953–1954 og residerende kapellan ved Sionskirken 1954–1956, deretter sogneprest i Norðoya vestara prestagjald på Færøyene 1956–1964, ved Filips kirke i København 1964–1970, i Ørsted og Dåstrup 1970–1979 og i Hellebæk 1979–1983. Han hadde verv som formann i Færøyenes kringkastningsråd ("Útvarpsnevndin") 1958–1964, styreformann i Det danske Bibelselskab 1975–1982 og styreformann i Red Barnet 1976–1980. Politisk arbeid. Han var innvalgt på Folketinget fra Færøyene 1960–1964, og møtte som vararepresentant i oktober 1965, fra oktober til november 1966, fra februar 1967 til januar 1968, og fra februar 1968 til sin død i mai 1984. Nielsen representerte færøyske Javnaðarflokkurin, og var tilsluttet Socialdemokratiets folketingsgruppe. I 1960 ble Javnaðarflokkurin valgvinner ved folketingsvalget på Færøyene, og spørsmålet om NATO-anlegg på øyene stod sentralt. Det ble gjort til et poeng i valgkampen at sogneprest Nielsen reiste mellom valgmøter på Norðoyar med en båt som ble brukt til øltransport, og at han angivelig fikk 260 000 kroner i valgkampstøtte fra det Socialdemokratiet-vennlige bryggeriet Nordstjernen i København. Nielsen var kjent for flere fargerike utspill, slik som «Jeg kunne bli en færøysk Fidel Castro, selv skjegget har jeg.» I 1975 trakk han paralleller mellom selvbestemt abort og friere innvandring: «Der går en linje fra bestræbelserne på at mindske det danske fødselstal ved hjælp af aborter, piller osv. […] over indkaldelsen at titusinder for os vildtfremmede folkeelementer til et snigende, halvt hemmeligt arbejde her i Folketinget på at gøre det lettere at opnå dansk indfødsret. Formålet er at skabe grundlag for en fuldstændig omstyrtelse af det danske samfund og rive dets rødder i dets historiske fortid over.» Kalugastør. Kalugastør eller bare kaluga'", er en art i gruppen stører. Det er en rovfisk som er nært beslektet med den noe større belugastøren ("Huso huso"). I likhet med belugaen, tilbringer den deler av livet i saltvann. Kalugaen er en av de største artene i størfamilien. Den katolske kirke i Libanon. Den katolske kirke i Libanon er hovedsakelig representert ved orientalske katolske kirker. Som i resten av Midtøsten er islam den dominerende religionen, men Libanon er landet i Midtøsten med høyest andel av kristne (ca. 39 %), hvorav igjen de fleste er (orientalske) katolikker. De to største katolske grupperingene er maronitter med ca. 21 % (890 000) og melkitter med 4 % (170 000) av befolkningen. I tillegg kommer flere kirker som utgjør mindre enn én prosent: syrisk-katolikker (33 000), romersk-katolikker (15 000), armensk-katolikker (10 000) og kaldeere (10 000). Struktur. Den katolske kirke i Libanon omfatter totalt 20 eparkier og ett apostolisk vikariat, fordelt over fem særkirker. I den følgende oversikten er kirkeprovinsene og metropolitanbispedømmer fremhevet i fet, erkeeparkier i kursiv. Patriarker. Titlene refererer til den historiske byen Antiokia og landskapet Kilikia, som imidlertid ligger i dagens Tyrkia, ikke Libanon. Nuntius. Pavens nuntius til Libanon er Gabriele Giordano Caccia (siden 2009). Kardinaler. For tiden (per 2010) er to kardinaler fra Libanon: Ignatius Moussa I Daoud, den emeriterte syrisk-katolske patriarken av Antiokia; og Nasrallah Peter Sfeir (uten stemmerett), den maronittiske patriarken av Antiokia. Historie. Etter de store kristne skismaene tilhørte den kristne befolkningen i dagens Libanon den ortodokse eller ulike orientalsk-ortodokse kirker. Den katolske kirke fikk sin utbredelse i Libanon gjennom at ulike orientalsk-ortodokse eller ortodokse samfunn inngikk unioner med paven. Dette skjedde med maronittene i 1182, med kaldeerne i 1692 og med de andre av dagens orientalsk-katolske kirker på 1700-tallet. Disse kirkene videreførte sine tidligere eparkier eller opprettet etter hvert sine egne hierarkier. Således ble f.eks. det maronittiske erkeeparkiet Beirut opprettet i 1577, mens det tilsvarende melkittiske erkeeparkiet Beirut går tilbake til 400-tallet. Den romersk-katolske kirke er representert med et apostolisk vikariat siden 1953. Eksterne lenker. Libanon Katolske kirke Siri Dahlquist. "Sigrid" (Siri) "Hedvig Naëmi" Dahlquist født Jonsson (født i Bromma 14. mars 1889, død i Uppsala 22. januar 1966) var en svensk Cand.theol., forfatter og salmedikter. Jacob á Hólum. Jacob Jacobsen (født 28. januar 1873 i Sandvík, død 22. januar 1957), kalt Jacob á Hólum'", var en færøysk kjøpmann og politiker (SB). Han møtte fast på Lagtinget for Suðuroy 1927–1928, etter at Jógvan Dahl fikk fritak fra vervet grunnet sykdom. Jamila Brodin. Jamila Brodin (født 1977) er en norsk Reality-TV-deltaker som i 2000 vant den aller førte sesongen av TV3s realityserie "Baren". Førstepremien var på 250 000 kr. Hun satt i stolen (nominert) ni av ti ganger i løpet av serien, men klart til tross for det å vinne. Hun var i tillegg med-programleder i den andre sesongen av serien. Brodin fikk flere drapstrussler i forbindelse med sin deltakelse i programmet. Hun har siden 2009 vært ansatt som butikksjef i Norrgavel i Oslo. Jógvan Dahl. Joen Jacob «Jógvan» Dahl (født 21. september 1868 i Vágur, død 30. november 1928) var en færøysk skipper, kjøpmann og politiker (SB). Han var innvalgt på Lagtinget fra Suðuroy 1916–1918 og 1920–1928, men fikk fritak fra vervet fra 1927 grunnet sykdom. Jacob á Hólum møtte resten av perioden, og Dahl døde senere i 1928. Sven-Bertil Taube. Sven-Bertil Gunnar Evert Taube, født 24. november 1934 i Stockholm, er en svensk sanger og skuespiller, som er bosatt i London i Storbritannia. Han er sønn av Astri Taube og Evert Taube. Biografi. Etter å ha studert ved en privatskole i Stockholm fortsatte Taube sin skolegang vie Cherry Lawn School i USA, hvor han tok eksamen i 1954. I USA spilte han forøvrig inn sin første LP-plate "Swedish Folk Songs & Ballads" 1954. I 1956 reiste Taube til Madrid for gitarstudier. Han tok teaterstudier vid Witzanskys teaterskole i Stockholm 1958 og ble opptatt till Dramatens elevskola i 1959. På Dramaten medvirket han i stykker som blant annet "Hamlet" og "Romeo og Julie" og "Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen". Ved siden av skuespilleryrket har Taube også slått gjennom som visesanger. Han har med hell tolket poeter som blant annet Carl Michael Bellman, Nils Ferlin, Leo Ferré, Lars Forssell, Ulf Peder Olrog, Mikis Theodorakis og ikke minst Evert Taube. På slutten av 1960-tallet begynte Sven-Bertil Taube å opptre sammen med Evert Taube ved hans konserter på Gröna Lund. Etter Everts død har Sven-Bertil ført tradisjonen videre med årlige sommerkonserter på Gröna Lund. Taube filmdebuterte allerede i 1949 i Evert Taube-filmen "Sjösalavår" hvor han spilte seg selv. Han har siden deltatt hyppig både på film og i fjernsyn. Taube har også bidratt innen britisk teater, blant annet som prins Albert i musikalen "I and Albert" (1972), Versjinin i "Tre systrar" på Royal Exchange i Manchester 1984 og enmannsforestillingen "Doktor Glas" som ble spilt både i England, Danmark og Sverige. Han har forøvrig bidratt i en episode av den britiske tv-serien "Herskap og tjenere" ("Upstairs Downstairs"). Den katolske kirke i Egypt. Den katolske kirke i Egypt utgjør med 0,2 % en liten minoritet av befolkningen og er hovedsakelig representert ved den koptisk-katolske kirke. Som i resten av Nord-Afrika er islam den dominerende religionen, men Egypt er landet i Nord-Afrika med høyest andel av kristne (ca. 8 %), hvorav de fleste er koptisk-"ortodokse". Struktur. Den katolske kirke i Libanon omfatter totalt tolv jurisdiksjoner (eparkier o.l.), fordelt over sju særkirker. Patriarker. Én katolsk patriark har sitt sete i Egypt, nemlig den koptisk-katolske patriark av Alexandria (med sete i Kairo), for tiden Antonios Naguib (siden 2006). I tillegg bærer den melkittiske patriark av Antiokia (med sete i Damaskus) tittelen "patriark av Alexandria" som en ren æresbetegnelse. Det latinske titulærpatriarkatet Alexandria ble opphevet i 1964. Historie. Patriarkatet Alexandria og hele Afrika var ett av oldkirkens fem patriarkater. Fra konsilet i Kalkedon (451) hørte mesteparten av Egypts kristne til den orientalsk-ortodokse koptiske kirke. Gjennom de islamske erobringene ble den koptiske kristendommen på 600-tallet i stor grad fortrengt av islam, men forble en viktig minoritet i landet. De 88 titulære bispesetene i dagens Egypt vitner om bispedømmene som regnes som å ha gått tapt. Til tross for opprettelsen av det latinske patriarkatet Alexandria under korstogene fikk ikke den katolske kirke innpass i Egypt før 1741, da det ble opprettet et apostolisk vikariat for "koptiske" katolikker. Dette ble formelt i 1824 og faktisk i 1895 opphøyet til det koptisk-katolske patriarkatet Alexandria. Det "romersk"-katolske vikariatet Egypt ble utskilt fra vikariatet Syria, Egypt, Arabia og Kypros (med sete i Aleppo) i 1851. Det latinske titulærpatriarkatet Alexandria ble opphevet i 1964. Ekstern lenke. Egypt Katolske kirke Sauland kraftverk. Sauland kraftverk er et planlagt kraftverk i Sauland, hvis NVE godkjenner søknaden fra Skagerak Kraft om kraftutbygging. Nicolaus Decius. Nicolaus «Tech» Decius (født omkring 1485, død etter 1546) var en tysk munk som etter reformasjonen ble evangelisk prest i Stettin og Königsberg. Han er representert i Norsk Salmebok med to salmer. De samme salmene er også med i Svenska kyrkan sin salmebok fra 1986 med to verk samt i Svenska Missionsförbundets sångbok 1920 (SMF 1920). Storhamar Fotball. Storhamar Fotball (stiftet i 1935) er et fotballaget til Storhamar Idrettslag som holder til i Hamar. A-laget ligger i 4. divisjon i Indre Østland Fotballkrets. Storhamar har aldri hatt noen tradisjon for å ha et etablert lag i de øverste divisjonene. Det er Hamarkameratene som er storebror i Hamar, mens Storhamar Idrettslag har hatt det beste og det eneste ishockeylaget i distriktet. Den 30. september 2012, med seier 7-3 hjemme mot, sikret Storhamar Fotball seg for første gang spill i nasjonal liga med opprykk til 3. divisjon fotball for herrer. Eksterne lenker. Fotball New Zealand under Sommer-OL 1996. New Zealand under Sommer-OL 1996. Nittifem sportsutøvere fra New Zealand deltok i femten sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. New Zealand kom på 26. plass med tre gull-, to sølv- og en bronsemedalje. Brettseileren Barbara Kendall var New Zealands flaggbærer under åpningsseremonien. Papua Ny-Guinea under Sommer-OL 1996. Papua Ny-Guinea under Sommer-OL 1996. Elleve sportsutøvere fra Papua Ny-Guinea deltok i tre sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var femte gangen som Papua Ny-Guinea deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Tonga under Sommer-OL 1996. Tonga under Sommer-OL 1996. Fem sportsutøvere, fire menn og en kvinne fra Tonga deltok i tre sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var fjerde gangen som Tonga deltok i et sommer-OL. De kom på delt 61. plass med en sølvmedalje, det var Togos første olympiske medalje. Bokseren Paea Wolfgramm var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Liberia under Sommer-OL 1996. Liberia under Sommer-OL 1996. Fem sportsutøvere, fire menn og en kvinne fra Liberia deltok i friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medaljer. Luas. Luas (Gælisk for "fart") er et bybane-system i den irske hovedstaden Dublin. Per 2010 har systemet to linjer, den grønne linjen som ble åpnet 30. juni 2004 og den røde linjen som ble åpnet 26. september samme år. Totalt består systemet av 40 holdeplasser og 26,5 km med spor. Systemet er drevet av Veolia transport. To utvideleser til dagens linjer er under bygging og flere linjer er planlagt. Dagens nettverk. Den røde linjen går i en øst-vestlig retning igjenom nordlige Dublin, for så å krysse Liffey i en sør-vestlig retning til den tettbefolkede forstaden Tallaght. Den grønne linjen går i det sørlige Dublin, hvor den følger sporet til Harcourt Street-jernbanelinjen som ble lagt ned i 1958. Den røde og den grønne linjen er pr. 2010 ikke koblet sammen (det tar ca. 15 minutter å gå mellom de nærmeste holdeplassene). Libya under Sommer-OL 1996. Libya under Sommer-OL 1996. Fem mannlige sportsutøvere fra Libya deltok i to sporter, friidrett og sykling under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var sjette gangen Libya deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Seychellene under Sommer-OL 1996. Seychellene under Sommer-OL 1996. Ni sportsutøvere Seychellene deltok i fem sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var fjerde gangen som Seychellene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Manchester Metrolink. Manchester Metrolink er en bybane i Greater Manchester-området. Den består av tre linjer med totalt 37km med spor og 37 holdeplasser. Banen følger gatene i sentrum av Manchester (slik som vanlige trikker), men linjene som går ut til forstedene benytter tidligere jernbanelinjer. Flere utvidelser er nå under utbygging eller har blitt foreslått. Sent i 2008 startet byggingen for å utvide nettverket til East Didsbury, Ashton-under-Lyne, Oldham, Rochdale og Manchester lufthavn. Utvidelsene vil øke systemet fra dagens 37 km med spor til 99 km med spor. De fleste linjene går ut fra Manchester Piccadilly jernbanestasjon. Linjer fra byen går til Altrincham, Bury, Eccles, MediaCity (Salford Quays) og Chorlton. Altrinchamlinjen stopper på Old Trafford stasjon, i nærheten av Manchester United Old Trafford stadion. Billetter må kjøpes (med kontant / kort) fra de gule billettautomatene på stasjonene, eller et gebyr på £ 100 (ca.1100NKr) må betales om bord. Toulouses metro. Métro de Toulouse er et automatisk undergrunnsbanesystem i Toulouse i Frankrike. Systemet har to linjer med 37 stasjoner og 27,5 km med spor. Nettverk. I tillegg finnes linjene C (RER pendlertog fra Colomiers vest for Toulouse), D (jernbanelinje til Muret sør for Toulouse) og E (trikkelinje under bygging) Linje A. Den første metrolinjen er 12,3 kilometer lang og har 18 holdeplasser. Den kjører gjennom Toulouse fra Syd-vest mot Nord-Øst, fra "Basso Cambo" til endestasjonen "Balma Gramont", og ble åpnet i 1993. Stasjoner. Basso-Cambo – Bellefontaine – Reynerie – Mirail-Université – Bagatelle – Mermoz – Fontaine-Lestang – Arènes – Patte-d'Oie – St-Cyprien/ République – Esquirol – Capitole – Jean-Jaurès – Marengo-SNCF – Jolimont – Roseraie – Argoulets – Balma Gramont Linje B. Deb andre metrolinjen er 15,1 km lang, har 20 holdeplasser og går fra nord til syd, fra "Borderouge" til "Ramonville". Den ble innviet den 30. juni 2007. Ved "Jean Jaurès" kan man bytte til linje A. Stasjoner. Borderouge – Trois Cocus – La Vache – Barrière de Paris – Minimes Claude Nougaro – Canal du Midi – Compans Caffarelli – Jeanne d'Arc – Jean Jaurès – François Verdier – Carmes – Palais de Justice – Saint-Michel Marcel Langer – Empalot – Saint-Agne SNCF – Saouzelong – Rangueil – Faculté de Pharmacie – Université Paul Sabatier – Ramonville Randy Brecker. Randal «Randy» Edward Brecker (født 27. november i Cheltenham, Pennsylvania i USA) er en amerikansk jazztrompetist. Han er storebror til avdøde Michael Brecker (1949–2007). Han har opptrådt eller spilt inn plater med Stanley Turrentine, Billy Cobham, Bruce Springsteen, Lou Reed, Sandip Burman, Charles Mingus, Blood, Sweat & Tears, Horace Silver, Frank Zappa, Parliament-Funkadelic, Chris Parker, Jaco Pastorius, Dire Straits, Todd Rundgren, Blue Öyster Cult, Spyro Gyra og mange flere. I sine formative år, studerte Brecker trompet med Bill Adam ved Indiana University. Som deltaker. Med Arkadia Jazz All Stars Supertram. En Supertram-trikk ved Castle Square. Supertram eller "Stagecoach Supertram" er trikkenettverket i Sheffield i Storbritannia. Det består av 3 linjer, 48 holdeplasser og 29 km med spor. Systemet er en blanding av gatetrikk, bybane og tidligere jernbanestrekninger. Nettverket drives av Stagecoach Group som driver vognene og South Yorkshire Passenger Transport Executive som eier infrastrukturen. På engelsk brukes betegnelsen "Supertram(s)" også om bybane(vogner) mer generelt. Vogner. Supertram nettverket har 25 trikker av typen Siemens-Duewag Supertram som ble bygget fra 1992. Trikkene er i en trevognskonfigurasjon og har plass til 243 passasjerer (88 sitteplasser og 155 ståplasser). Supertram(s) utenom Sheffield. Supertram er også foreslått i Leeds, og Sheffields Supertram er foreslått forlenget til Rotherham. På engelsk brukes "supertrams" av og til synonymt med bybaner ("Light rapid transit systems") eller bybanevogner., og også Blackpools nye, tyskbygde trikker er kalt "supertrams". Escadabiidae. Escadabiidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Utseende. Små (kroppslengde ca. 3 mm) vevkjerringer med korte bein og ganske veike chelicerer. Levevis. Minst én av artene lever i huler. Familien er også funnet i termitt-tuer, ellers er lite kjent om biologien deres. Utbredelse. Familien er bare kjent fra Brasil. Vaskulær demens. Vaskulær demens, også kjent som multi-infarkt demens, er den nest vanligste formen for demens etter Alzheimers sykdom hos eldre voksne. Begrepet refererer til en gruppe syndromer forårsaket av ulike mekanismer som alle resulterer i vaskulære lesjoner i hjernen. Tidlig oppdagelse og nøyaktig diagnose er viktig, siden vaskulær demens, iallfall delvis, kan forebygges. De viktigste undergrupper av denne sykdommen er: mild kognitiv svekkelse, multi-infarkt demens, vaskulær demens på grunn av ett målrettet enkelt-infarkt (som påvirker thalamus, den fremre hjernearterien, parietal-lappene eller gyrus cinguli), vaskulær demens på grunn av blødninger, sykdom i små blodårer (som inkluderer vaskulær demens på grunn av lakunære lesjoner og Binswangers sykdom og blandet Alzheimers sykdom og vaskulær demens. Vaskulære lesjoner kan være et resultat av diffus cerebrovaskulær sykdom eller fokale lesjoner, eller en kombinasjon av begge, som er det vanligste. Blandet demens blir diagnostisert når pasienter har fått påvist Alzheimers sykdom og cerebrovaskulær sykdom, enten ved klinisk undersøkelse eller hvis iskemiske lesjoner er påvist ved CT. Vaskulær demens og Alzheimers sykdom forekommer ofte sammen, spesielt hos eldre pasienter med demens. Epidemiologi. Vaskulær demens er den nest vanligste årsaken til demens i USA og Europa hos eldre, mens den noen deler av Asia er den vanligste formen. Prevalensen (Foreksomsten) av sykdommen er 1,5 % i vestlige land og om lag 2,2 % i Japan. Vaskulær demens står for 50 % av alle demenstilfeller i Japan, 20 % til 40 % i Europa og 15 % i Latin-Amerika. Insidensen av demens er 9 ganger høyere hos pasienter som har hatt hjerneslag, sammenlignet med kontrollpersonene. 25 % av alle slagpasienter utvikler demens innen ett år etter hjerneslaget. Den relative risikoen for demens er 5,5 % i løpet av de 4 første årene etter et slag. Prevalensen av vaskulær demens er høyere hos menn enn hos kvinner, og den øker med alderen. Dødelighet / sykelighet. 5-års overlevelsesrate er 39 % for pasienter med vaskulær demens, sammenlignet med 75% for kontrollpersoner i den samme aldersgruppen. Vaskulær demens er forbundet med en høyere dødelighet enn "Alzheimers sykdom", antagelig på grunn av større kardiovaskulære risikofaktorer. Klinisk presentasjon. Pasienter som lider av vaskulær demens har tegn kognitiv svikt, akutt eller subakutt, etter en akutt cerebrovaskulær hendelse. Etter sykdomsdebuten er en gradvis forverring typisk. Slik gradvis forverring ses som regel ikke ved sykdom i små blodårer, Binswangers sykdom eller vaskulær demens som skyldes små lakunære infarkter. Sykdom i små blodkar er mest vanlig mellom 30 og 70 års alder, og 80 % av pasientene vil ha en historie med hypertensjon. Pasientene utvikler progredierende kognitive, motoriske og atferdsmessige tegn og symptomer. En betydelig andel av pasientene utvikler også affektive symptomer. Disse forandringene skjer over en periode på 5-10 år. Dersom frontallappene er berørt, noe som ofte er tilfelle, kan pasienter framstå som apatiske eller initiativløse. Dette er ofte ledsaget av oppmerksomhetsproblemer, vansker med å orientere seg og urininkontinens. Som allerede nevnt overlapper sykdom i små blodkar og fokale lesjoner ofte hverandre, så disse to mønstrene kan være tydelige i samme individ samtidig. Sjeldne genetiske sykdommer som fører til vaskulære lesjoner i hjernen, har andre mønstre. Som en tommelfingerregel har de en tendens til å debutere tidligere i livet og har en mer aggressiv utvikling. Diagnostikk. Flere spesifikke diagnostiske kriterier kan brukes til å diagnostisere vaskulær demens, inkludert Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, fjerde utgave (DSM-IV) kriteriene, International Classification of Diseases, tiende utgaven (ICD-10) kriterier, Nasjonalt institutt for nevrologiske lidelser og hjerneslag - Association Internationale pour la Recherche et l'Enseignement en Neurosciences (NINDS-AIREN) kriterier, til Alzheimers sykdom Diagnostic and Treatment Center kriterier, og Hachinski iskemisk poengsum. Lateraliserende tegn som hemiparese (ensidig lammelse), bradykinesi (langsomme bevegelser), hyperrefleksi, ekstensor plantarreflekser, ataksi, pseudobulbær lammelse og gangeproblemer og svelgvansker kan observeres. Når det gjelder kognitiv testing, har pasientene spredt funksjonssvikt. De pleier å ha bedre generellhukommelse og færre hukommelsesforstyrrelser, sammenliknet med pasienter med Alzheimers sykdom. Ettersom sykdom i små blodkar ofte påvirker frontallappene, vil apati tidlig i sykdomsforløpet tyde mer på vaskulær demens, fordi det oftest skjer i de seinere stadier av Alzheimers. Dermed vil pasienter med vaskulær demens prestere dårligere enn pasienter med Alzheimers i oppgaver som involverer frontallappen. Dette kan for eksempel være tester av taleferdigheter. De pleier også å vise mer persevatorisk atferd. Pasientene kan også ha generelt redusert prosesseringsevne, problemer med forandringer, og abstrakt tenkning. I mer alvorlige tilfeller, eller hos pasienter berørt av fokuserte infarkter i Wernickes eller Brocas områder, kan man finne dysartri, dysfasi og afasi. Etiologi. Risikofaktorer for vaskulær demens inkluderer hypertensjon, røyking, høyt kolesterol, diabetes mellitus og hjerte-og cerebrovaskulær sykdom. Undersøkelser. De anbefalte undersøkelsene for kognitiv svikt som bør gjennomføres, inkluderer en screening-blodprøve ved demens, røntgen thorax, CAT scan og EKG. Screening-blodprøven bør typisk omfatte full blodstatus, leverfunksjonstester, tester av skjoldbruskkjertelens funksjon, lipidprofil, Senkningsreaksjon (SR), C-reaktivt protein (CRP), syfilis-serologi, serum-kalsium, fastende glukose, urea og elektrolytter, vitamin B-12, folat. I utvalgte pasienter kan HIV serologi og autoantistoff-testing gjøres. Behandling. Målet med behandlingen er å forebygge ytterligere cerebrovaskulære lesjoner. Dette inkluderer å administrere platehemmende medikamenter og kontroll av viktige vaskulære risikofaktorer (hypertensjon, hyperkolesterolemi, røyking og diabetes mellitus, for å nevne noen). Den generelle håndteringen av demens inkluderer henvisning til kommunale tjenester, juridiske og etiske vurderinger og valg (for eksempel bilkjøring og livstestamente), samt vurdering av byrden for omsorgsgiver. Kolinesterasehemmere som galantamin har vist å være til hjelp i ulike randomiserte kontrollerte studier. De er likevel ikke godkjent for indikasjonen vaskulær demens. Atferdsmessige og affektive symptomer er spesielt viktige i denne pasientgruppen. Disse problemene kan dersom de utvikler seg, være resistente mot konvensjonell psykofarmakologisk behandling, og vil i mange tilfeller føre til sykehusinnleggelse og plassering i institusjon. Medikamenter som kan være nyttige omfatter antidepressiver, nevroleptika og stemningsstabiliserende midler. Elektrokonvulsiv terapi kan være indisert i ekstreme tilfeller så sant det ikke foreligger en medisinsk kontraindikasjon. Kimulidae. Kimulidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Utseende. Små, brune vevkjerringer med gule flekker. Ryggskjoldet er klokkeformet. Pedipalpene har ikke så kraftige pigger som hos mange andre Laniatores. Levevis. Disse artene lever i jorda eller mellom løvstrø. Utbredelse. Artene er utbredt fra Vestindia til det nordøstlige Brasil, dessuten er én art funnet i Peru. Systematisk inndeling. Familien ble tidligere kalt Minuidae, men det navnet viste seg å være opptatt. Dudley Senanayake. Dudley Shelton Senanayake (født 19. juni 1911, død 13. april 1973) var en ceylonsk politiker som var statsminister i Ceylon (nå Sri Lanka) tre ganger på 1950-tallet og 1960-tallet. Du ömma fadershjärta. «Du ömma fadershjärta» er en svensk salmetekst diktet av Lina Sandell-Berg i 1859. Den har fire åtteradige vers og synges, som A-melodi i meterklasse 111, til samme melodi som hennes «Dig, Herre Gud, är ingen» og «Gud älskar utan like» og B-melodien til «Jag lyfter mina händer» av Johan Georg Lotscher. Sagatun skule. Sagatun skule er en kombinert barne- og ungdomsskole i Balestrand kommune. Skolen ble etablert i 1905. Den ligger like ved Kreklingen stadion og bruker både dette idrettsanlegget og et flott turområde bak skolen aktivt i undervisningen. Giovanni Leone. Giovanni Leone (født 3. november 1908 i Napoli, død 9. november 2001 i Roma) var en italiensk politiker. Han var italiensk statsminister mellom 21. juni og 5. november 1963 og igjen fra 24. juni til 19. november 1968. Han var også Italias president fra 1971 til 1978. Han var jusutdannet og fullførte utdannelsen i 1929. Hans far var en av grunnleggerne av Democrazia Cristiana i Napoli. Han ble valgt inn i Italias underhus i 1948 og satt som underhuspresident fra 1955 til 1963 da han ble statsminister for første gang. I 1971 overtok han presidenetvervet etter Giuseppe Saragat. Han ble tvunget til å si fra seg presidentvervet 15. juni 1978 på grunn av hans medvirkning i Lockheedskandalen. Paal Audestad. Paal Are Audestad (født 1968) er en norsk pressefotograf, bosatt i Oslo. Audestad er utdannet ved Norsk Pressefotografskole. Han har arbeidet som frilansfotograf siden han var 17, først for Arbeiderbladet/Dagsavisen, så i VG og senere for Aftenposten og A-magasinet. Fra 1997 til 2000 var han ansatt i Dagsavisen. Audestad har vunnet en rekke priser i i pressefotografenes Årets Bilde-konkurranse, blant annet 1. pris i klassene Sport feature 2008, Portrett 2009 og Årets Reportasje 2000. For 2010 fikk han også en andreplass i reklamebransjens fotokonkurranse Gullsnitt. Han er tilknyttet bildebyrået Samfoto. I tillegg til avisjobbingen har han fotografert mye i musikkmiljø, og tatt presse- og coverbilder for kjente band og artister som DumDum Boys, Raga Rockers, Kaizers Orchestra, Backstreet Girls, Sivert Høyem, Skambankt og Janove Ottesen. Sigvald. Sigvald er et opprinnelig norrønt mannsnavn dannet av "sigr", «seier», og "valdr", «hersker». "Sigvaldr" var en annen norrøn form av navnet. "Sigvald" har norsk navnedag 19. august. Utbredelse. "Sigvald" hadde en popularitetstopp som navn på guttebarn i Norge på 1890-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Torbjørn Gützler Gulbrandsen. Torbjørn Gützler Gulbrandsen (født 26. april 1918 i Drammen, død 4. juni 1980 i Horten) var en norsk offiser og motstandsmann. Han tok eksamen artium i 1937 og Befalsskolen for Kystartilleriet i 1938. Under krigen var han medlem av Kompani Linge. Der var han instruktør og hadde også lederfunksjoner. Gulbrandsen hadde en lang utdannelse og karriere innen det norske forsvaret etter krigen. Han gjennomførte Long Gunnery Staff Course England 1947-48, Ordnance officer Course, Aberdeen, USA 1952-53, Forsvarets Høyskole 1964. Karrieren startet som sjef for Skole- og øvelsesavdelingen Oscarsborg 1946. Videre var hovedlærer Kystartilleriets skyteskole 1948, sjef 1952, nestkommanderende Oslofjord festning 1958, kommandant Harstad festning 1960, sjef Harstad Sjøforsvarsdistrikt 1962, nestkommanderende Sjøforsvarskommando Østlandet 1967, sjef Sjøforsvarets kommando Trøndelag siden 1972. Formann i Festningsartillerioffiserenes forening 1951, medlem av Forsvarets artillerinemnd 1952-58. Gulbrandsen ble hedret med Deltagermedaljen med rosett, Haakon VIIs 70-årsmedalje, Storbritannias 1939–1945 Star og Defence Medal. Han var sønn av Sigurd (f. 1891) og Marie Guldbrandsen (f. 1893). Han ble gift i 1946 med Målfrid (f. Hagen i 1915). Bhopal-katastrofen. Minnesmerke for de drepte og lemlestede etter giftgassutslippet i Bhopal i 1984. Teksten på veggen lyder «Heng Anderson» på hindi. Bhopal-katastrofen, også kjent som Bhopal-ulykken eller gasstragedien i Bhopal, var en industriulykke som fant sted i 1984 på en sprøytemiddelfabrikk midt i den indiske byen Bhopal, som er hovedstad i delstaten Madhya Pradesh. Industrianlegget som produserte pesticid var eid og drevet av det amerikanske konsernet Union Carbide India Limited (UCIL), et heleid datterselskap av Dow Chemical Company. Rundt midnatt mellom den 2. og 3. desember 1984 slapp gassanlegget ut flere tonn av giftgassen metylisocyanat (MIC) og andre toksiner i atmosfæren, noe som resulterte i at over 500 000 mennesker ble direkte eksponert for disse miljøgiftene. Dødstallene som følge av utslippet varierer kraftig. Det umiddelbare, offisielle dødstallet var 2 259, mens delstatsregjeringen i Madhya Pradesh har bekreftet til sammen 3 787 dødsfall relatert til gassutslippet. Andre regjeringskilder anslår dødstallet til 15 000. Andre igjen anslår at 8 000 døde i løpet av de første ukene og at ytterligere 8 000 senere døde av gassrelaterte sykdommer. Mer enn 25 år etter gasstragedien fortsetter de 390 tonn giftige kjemikaliene som ble etterlatt på UCIL-anlegget å lekke ut og forurense grunnvannet i området, hvilket berører tusener av lokale beboere som er avhengige av grunnvannet. Det er imidlertid noe uenighet om omfanget av den fortsettende forurensningen og om kjemikaliene som fortsatt er lagret på stedet utgjør noen helserisiko. Ifølge BBC har Bhopal-ulykken blitt kalt «verdens verste industrikatastrofe». Det er også en av de mest kjente miljøkatastrofer i historien. Det pågår fortsatt et rettslig etterspill i de amerikanske domstolene og en domstol i Bhopal mot Union Carbide, som i dag er eid av Dow Chemical Company. India har utstedt arrestordre på Warren Anderson, som var administrerende direktør i Union Carbide ved tidspunktet for katastrofen. Den 7. juni 2010 ble syv tidligere ansatte, inkludert tidligere styreleder i UCIL, dømt i Bhopal til to års fengsel hver for uaktsomme drap og for ikke å ha forhindret giftgasskatastrofen. En åttende tidligere ansatt ble også dømt, men han døde før dommen ble kunngjort. London 2012 Olympics havnet i en kontrovers på grunn av sponsoravtale med Dow Chemicals. Til tross for masse protester verken London 2012 Olympics eller Dow Chemicals ønsker å avslutte sponsoravtalen. I januar 2012 trakk Meredith Alexander seg som medlem av OL- komité som har ansvar for overvåke de etiske sidene av London OL. Offshore lastesystemer. Offshore lastesystemer er laget for å overføre hydrokarboner (som regel råolje) på en sikker måte fra en oljeplattform til et tankskip. Lastene kan representere både helserisiko for mannskap og fare for miljøet. Overføringssystemet og tankskipene har til dels kompliserte systemer for å tømme lasten fra plattformene, overføre den og å fylle tankskipene. Typer systemer for lasting til havs. På verdensbasis er det flere systemer i bruk. De mest brukte systemene er listet nedenfor. De markedsføres under forskjellige navn avhengig av leverandør. I tillegg er det utviklet et stort antall andre systemer til ulike formål, men som ikke er kommet lengre enn til tegnebrettet. Tandemlasting. Ved direkte overføring av olje fra plattformen (oftest en FPSO) til tankskipet trenges det systemer i begge ender av overføringen. Stern discharge systems. SDS (engelsk "stern discharge system") er systemet på plattformen. Det består av en pumpe som kan pumpe råoljen. Videre en slange (engelsk "hose") og en trosse (engelsk "hawser"). Når de ikke er i bruk, er slangen og trossen oftest rullet opp på tromler. Slangene er typisk 120 meter lange og har en tykkelse på 16 eller 20 tommer. De har typisk en kapasitet på å overføre mellom 4.000 og 10.000 m3 olje per time. Høy kapasitet gir kortere tid for å fylle tankskipet og kortere ventetid på feltet, men kan gi større utslipp om uhellet er ute og høyere investeringer i utstyr. Trossene er vanligvis laget av fibertau, men en del av trossen er kjetting for å kunne få en effektiv festing av trossen på tankskipet. Rundt slangetrommelen lages det normalt en mellom 10 og 20 cm høy kant (engelsk "gutter bars") for å hindre at mindre oljeutslipp eller oljesøl går direkte i sjøen. Bow loading systems. BLS (engelsk "bow loading systems") er systemet på tankskipet. Det består av vinsjer, kjettingstopper, manifold, ventiler med tilhørende rørarrangement og lagerplass til trossen. Operasjonene. Baugen på tankskipet manøvreres mot hekken til plattformen til en avstand på 70 til 100m. Det gjøres som regel med dynamisk posisjonering. Plattformen kobles til tankskipet ved at en tynn line enten skytes direkte fra plattformen til tankskipet med et luftgevær, eller at linen først overføres til et standbyfartøy som så skyter den over til tankskipet. Linen er 3-4mm tykk og kalles gjerne skyteline. Skytelina brukes til å overføre forløperen (et tykkere tau). Forløperen bruker denne til å trekke trossen over fra plattformen til tankskipet. Trossen blir trukket over til tankskipet med en fortøyningsvinsj. Første del av trossa er kjetting, og den festes i en kjettingstopper. Trossen skal bidra til at slangen ikke får for mye strekk. Strekket overvåkes også ved strekkmålinger med tilknyttede alarmer. Trossen vil ryke før slangene får skadelige horisontallaster, og før vinsjen eller kjettingstopperne ryker. Trosser har i noen tilfeller røket på norsk sokkel, forårsaket av overlast, slitasje eller nedbryting. På kjettingen er det festet en sjakkel med en slangetrosse. Ved hjelp av trossen blir lasteslangen overført. Det er en endekobling på slangen som overføres, som kobles til en ventil på tankskipet. Type ventil varierer mellom leverandørene, og kan være en kuleventil (som levereres av APL) eller et system med svivler (som levereres av Aker Pusnes). Rørsystemet på tankskipet blir klargjort. Etter flere automatiske kontroller ved kontrollinstrumenter, og etter visuelle inspeksjoner blir det gitt klarsignal («grønn linje») fra tankskipet om at overføringen kan starte. Plattformen starter så pumpingen og oljen fordeles i tankene på tankskipet. Når lastingen er avsluttet kobles slangen og trossen fra, og dras tilbake på tromlene på plattformen. Tankskipet tar lasten med til land. Tandemlasting fra produksjonsplattformen til tankskip foregår fra Balderfeltet, Jotunfeltet, Alvheimfeltet, Nornefeltet, Petrojarl 1, Petrojarl Varg, Navion Saga på Volve og Njord B, og er videre planlagt fra Skarvfeltet, Goliatfeltet og Knarrfeltet. Leddlagrede tårn. ALP (engelsk "articulated loading platform") eller SPM (engelsk "single point mooring") er systemer som består av en vertikal søyle festet til havbunnen. Det er et roterbart ledd på havbunnen. På toppen av søylen er det gjerne et mindre oppholdsrom for de som gjør vedlikehold og et helikopterdekk. Oljen kommer i rørledning fra plattformen til bøyen og overføres gjennom en kuleventil på havbunnen, inn i søylen, ut en utstikkende bom på bøyen, via slanger til tankskipet. Tankskipet styres til det er like ved bommen på bøyen. Slangen på bommen trekkes over på tankskipet, og lastingen kan begynnes. I Norge er og har det vært slike systemer på Statfjord C SPM fra 1984, Statfjord A ALP fra 1977 til ca 1986, Statfjord B SPM fra 1982 til ca 1990, Gullfaks SPM 1 fra 1986 og Gullfaks SPM 2 fra 1987. Flytebøyer. Det finnes også systemer med forankrede bøyer som flyter i sjøen. De er mest brukt der det er mildere bølgeklima enn i Norge. CALM-bøyer (engelsk "Catenary Anchor Leg Mooring") ble testet i Sverige første gang i 1958, og ble tatt i bruk på Ekofisk i 1971. Men de har ikke vært i bruk i Norge siden oljerørledningen fra Ekofisk til Teeside ble åpnet i 1975. Av leverandører av slike bøyer finner vi APL i Arendal, som blant annet har levert til Dalia, offshore Angola. Draugen FLP (engelsk "Floating loading platform") har vært i bruk fra 1993, men vil bli fjernet i 2012. Det er en forankret bøye, der den øverste delen består av en vertikal søyle, som for de leddlagrede tårnene. Selve overføringen av oljen er mye likt som for leddlagrede tårn. Undervannsbøyer. UKOLS (engelsk "Ugland-Kongsberg Offshore Loading System") er en undervannsbøye med et oppdriftlegeme. Bøyen holdes i vannsøylen av oppdriften. Når tankskipet ikke er tilstede flyter bøyen omlag 55 meter under havflaten. Den er ikke forankret og holdes på plass av oppdriften og lengden på slangen. Slangen henger ned fra bøyen mot havbunnen. Når tankskipet kommer, vil et hjelpefartøy plukke opp slangen. Den vil overføre slangen til tankskipet. Koblingshodet på lasteslangen blir så koblet til et ventilhode i baugen på tankskipet. Oljen overføres fra plattformen i rørledning til havbunnsramma, går gjennom et stigerør opp til en svivel som er festet under bøyen og overføres via et fleksibelt stigerør (slange) til baugen på tankskipet. I Norge er systemet brukt på Statfjordfeltet, med bøyene Statfjord OLS A som ble tatt i bruk i 7. mai 1987 og Statfjord OLS B som ble tatt i bruk 23. september 1990. Et liknende systemet ble i 2012 installert på Draugenfeltet, og omtales som Framo submerged loading. Turretløsninger. STL (engelsk "Submerged turret loading") eller STP (engelsk "Submerged Turret Production") er undervannsløsninger. STL brukes på tankskip og STP på produksjonsskip, men er i hovedsak like i bruksmåten. STL-bøyen er forankret. På Heidrunfeltet er det et en rekke ankere plassert i ring omkring STL-bøyen omlag 400 meter unna. Til hvert anker er det festet en kjetting som går til en oppdriftsbøye, som flyter omlag 50 meter over havbunnen. Fra oppdriftsbøyene er det igjen wire til STL-bøya som flyter omlag 40 meter under havflaten og 260 meter over havbunnen. Bøya har selv nødvendig oppdrift for å kunne flyte her. Når bøyen er festet til skipet fungerer forankringen også som forankring til skipet. Forankringen er derfor dimensjonert for å kunne tåle hundreårsvær festet til skipet. Når skipet er koblet til bøya stoppes DP-systemet, og det ligger bare forankret. Ved ekstrem sjø, vil DP systemet aktiviseres for å skåne forankringsutstyret for påkjenninger. Tankskipet må ha turret for å kunne bruke denne løsningen. Turret er et hull i skroget fra undersiden og opp mot dekket. Skipet må være spesiallaget for å kunne bruke denne løsningen. Når tankskipet kommer på posisjon fylles turreten med vann. Det åpnes en luke fra sjøen og inn til turreten slik at det er åpent for bøyen å komme inn. STL-bøyen trekkes så opp i åpningen. Den er konisk utformet og passer nøyaktig til åpningen i turreten. Når den er trukket opp vil en pakning sikre at det ikke er forbindelse med vannet inne og ute. En pumper så ut vannet over bøya, og kobler lasteslangen som følger med bøya til en ventil på tankskipet. Ventilen åpnes og en sjekker at alt er i orden. En gir så beskjed til plattformen at alt er klart. Plattformen pumper så råoljen gjennom en rørledning på havbunnen, opp gjennom et stigerør til bøyen og ventilen, og så videre inn i tankene i skipet. Løsningen har også den fordelen at om det skulle bli lekkasje i koblingen, vil lekkasjen bli inne i tankskipet og ikke til sjø. Når tankene er fulle stopper pumpingen. En kobler fra lasteslangen. Så fylles det igjen med sjøvann i turreten og bøyen løses ut. Bøyen synker så ned til den dypden den skal være. På tankskipet stenges så luken til turreten. En pumper ut vannet, og drar så til land med oljelasten. I Norge er dette lastesystemet i bruk på Heidrunfeltet, der to bøyer ble installert i 1995. I tillegg brukes systemet også på Åsgard C, Navion Saga på Volvefeltet, Alheimfeltet og Njord B, men der brukes de som faste systemer knyttet til permanent plasserte flytende lager- eller produksjonsenheter. Havbunnsløsninger. Single Anchor Loading, (SAL) er et fortøyningsassistert system; det har en fortøyningsline som løper fra ankeret til tankskipets kjettingstopper. Selv om systemet er tiltenkt lasting med dynamisk posisjonerte tankskip, gir fortøyningssystemet en økt sikkerhet under lasteoperasjonen. SAL ble første gang brukt på Sirifeltet i Danmark i 1998, og har siden blitt installert på flere felt. I dag er dette er velprøvd system. Systemet tillater tankskipet å rotere fritt med været. "Single loading system" (SLS) er ikke i bruk på norsk sokkel, men er planlagt brukt på Ymefeltet fra 2012. Det består av en rørledning fra en plattform til en slange, som ligger på havbunnen. Slangen trekkes ombord på tankskipet. Løsningen er bare egnet på grunt vann. Norske leverandører. De største norske leverandørene er Advanced Production and Loading (APL) og Aker Pusnes begge i Arendal. APL i Arendal utvikler lastesystemer for maritim oljevirksomhet. De leverer BLS-, STL-, STP- og SAL-systemer. Aker Pusnes i Arendal utvikler og produserer SDS-systemer for plattformer og BLS-systemer for skip. Ugland-Kongsberg produserte tidligere UKOLS «Ugland-Kongsberg Offshore Loading System». De er blitt en del av APL, som også har overtatt vedlikeholdet av systemene. Hitec Marine i Arendal produserte tidligere BLS-er. De er blitt en del av APL, som også har overtatt vedlikeholdet av systemene. Framo skal levere sin første løsning til Draugenfeltet i 2012. Sevan Marine i Arendal leverer løsninger til sine egne plattformer. I tillegg til disse som leverer hele systemer gjør hver av disse bruk av en rekke norske og utenlandske underleverandører til å produsere komponenter i systemene. Tankskipene. I praksis har rederiet Teekay i Stavanger hatt nær monopol på det norske bøyelastemarkedet gjennom en avtale med Statoil Bøyelasting, men flere selskaper har blitt med etter hvert. Selskapet het tidligere Navion. Det ble opprettet av Rasmussengruppen og Statoil, men var en periode heleid av Statoil, før Teekay kjøpte selskapet. Andre steder i verden opererer også de norske selskapene Ugland og Knutsen OAS bøyelasteskip for offshore lasting. Tankskipene er i dag bygget med dobbelt skrog. Flere havner tillater ikke skip som er mer enn 20 år gamle, mens for eksempel Slagentangen tillater det. Det er ikke uvanlig med sprekkdannelser i skrogene på tankskipene. Hovedårsaken er utmatting. Tankskipene som brukes i Norge og Storbritannia har vanligvis en kapasitet på 550.000 til 850.000 fat olje. De har delt opp lagerområdene i flere tanker. Noen har to og andre tre tanker over bredden på skipet. I tankene er det nivåmålere (tankradar) der en kan kontrollere hvor mye olje som er kommet inn. Dette verifiseres også med flowmeter på lasteline ombord. En skal likevel ha fått inn mye olje i tankene før det vises nøyaktig på nivåmålerne (tankradar). Etter ulykken på Statfjord i 2007 har en på en del tankskip installert målesystemer (flowmeter) som måler hvor mye olje som totalt kommer ombord, men det er fortsatt noen som ikke har slike systemer. Tankskipene som bruker STL-systemer har det ikke. Oljeutslipp må da oppdages visuelt på sjøen. Lastesystemene installeres i hovedsak i baugen på tankskipet. De er oftest dimensjonert for å ta i mot opp til 10.000 m³ olje i timen. Tankskipene er passive mottakere av oljen, og pumpingen foregår fra plattformen. Lasteslangene ved BLS har normalt en diameter på 16 til 20 tommer, og lengden på slangene er gjerne 120 meter. Det er ventiler på begge sider av slangene, med en lukketid på omkring 20-30 sekunder. Dynamisk posisjonering. Tankskipene bruker i all hovedsak dynamisk posisjonering («DP»). De er da utstyrt med maskineri og propeller (thrustere) som kan bevege skroget i alle retninger, og en datamaskin som styrer dem. Det brukes flere typer referansesystemer for å vite nøyaktig hvor en befinner seg. Det er nødvendig med både relative (i forhold til plattformen) og absolutte posisjoner. Ved dynamisk posisjonering med tandemlasting bør det blant annet tas hensyn til Det lages i forkant av lastingen et «kart» som viser en grense, gjerne i form av en ellipse eller sirkel, hvor tankskipet skal befinne seg. Dersom en går utenfor grensen vil datamaskinene styre skipet innenfor igjen. Dersom en ikke har DP-systemer brukes noen steder et slepefartøy som fortøyes i motsatt ende av tankskipet og som kan taue det bort dersom det mister posisjon. Dersom referansesystemene faller bort, vil en nødfrakoble lasting. Ved bruk av tilpasset programvare til propellene kan en også redusere effekten av "fishtailing" – som er et fenomen som gir uønskede horisontale bevegelser av tankskipet. Kongsberg Maritime har en svært stor del av verdensmarkedet for slike systemer, og er i praksis i en monopolstilling i Norge. Sikkerhets- og miljøtiltak. En vil normalt ikke koble seg til et lastesystem når signifikant bølgehøyde er større enn 4,5 meter. Det normale i Nordsjøen og Norskehavet er at tankskipene kan være tilkoblet lastesystemet opp til 5,5 meter signifikant bølgehøyde. Blir bølgene større kobler de fra. Unntaket er STL-bøyene på Heidrunfeltet som har vært operert i nære hundreårsvær. Frakobling må likevel skje ved vesentlig lavere bølgehøyder. Mellom tankskipet og plattformen er det telemetrilinjer som går under navnet grønn linje (engelsk "Green line"). Dersom noen av disse blir brutt eller målinger indikerer feil, startes automatisk nedstenging av pumper og ventiler til en sikker nedstengt posisjon. En kan også starte nedstengningen manuelt. For at nedstengningen skal være sikkert må systemene på tankskipet og plattformen stanses samtidig. I baugen av tankskipene er det installert vann-overrislingsanlegg som skal forebygge gnistdannelser med etterfølgende branner. Tankskipene for offshore lasting sto fram til år 2000 for over halvparten av de norske VOC-utslippene. Med bakgrunn i det ga Statens forurensingstilsyn pålegg om å redusere VOC-utslippene betydelig. Det er gjort betydelige modifikasjoner, og siden 2007 har utslippene vært små. Anlegget brukes bare under lasteoperasjoner offshore på norsk sokkel. Brukes tankskipet for eksempel i Storbritannia blir anlegget ikke brukt. Det blir heller ikke brukt under transporten til land eller ved lossing på raffineriene. Tankene på tankskipene må regelmessig rengjøres. Det kan medføre forurensing. De fleste oljetankere bruker et såkalt Crude Oil Washing-system (COW) som en del av renseprosessen. Etter at skipets tanker har blitt tømt blir noe av oljen fra lasten varmet opp i skipets slop-tanker, for så å bli sprøytet på veggene i tankene gjennom skipenes fastmonterte vaskesystem. Den varme oljen løser opp størknet olje og asfalt-avleiringer. Crude oil washing-systemer ble tatt i bruk fra 1970-tallet, og de ble påbudt for tankskip over 20.000 dwt gjennom 1978-protokollen til MARPOL-konvensjonen. Spesifikasjonene for utstyret ble revidert i 1999. Alle større havner har nå mottaksanlegg for slop, og det er vanlig at utskillingen mellom vann og olje blir gjort på land. Overskuddsvannet slippes tilbake på havet, og oljen tappes av og sendes til raffinering. Tilbake ligger et mellomskikt med olje og vann som ikke skiller seg. Denne resten behandles som spesialavfall. Dødsulykke. Det var en dødsulykke under lossing av olje på tankskipet Polytraveller, ved lasting på Statfjord A i august 1980. Lasteoperasjonen ble styrt av kapteinen og styrmannen i et lite konrollrom i baugen av tankskipet. På grunn av økende og dårlig vær ønsket de å stanse operasjonen, men uten å få stoppet den. Etter en stund røk trossen. En prøvde å ringe Statfjord A for å få dem til å stanse pumpingen, uten å få kontakt. Så røk lasteslangen, og oljen sprutet over hele baugområdet på Polytraveller. Oljen ble antent, og det ble eksplosjon og brann. Kapteinen på Polytraveller ble drept. Han hadde stått utendørs da antennelsen skjedde. Styrmannen var inne i bua, men ble likevel alvorlig brannskadet. Oljeutslipp. Den nest største oljelekkasjen til nå på norsk sokkel skjedde med lastesystemet på Statfjord i 2007. 4.400 tonn olje ble sluppet ut i havet – Se artikkelen Oljeutslippet fra Statfjord desember 2007. I juli 1992 ble 900 m3 olje sluppet ut til sjø under lasting fra lastebøyen på Statfjord C: SPM-C. Utslippets direkte årsaker var at ventilen på stigerørfundamentet til OLS-B ikke ble stengt før lastesystemet ble fjernet i forbindelse med en reparasjon. Olje ble overført fra 19 lagerceller på Statfjord B til SPM-C etter at OLS-B var fjernet. Det var da åpen forbindelse til sjø. Kollisjoner. Det har videre vært mange nesten-kollisjoner. De fleste kollisjonene er knyttet til svikt i posisjoneringssystemene. På grunn av alle hendelsene ble det laget et stort prosjekt kalt "DP2000" som kom med en rekke anbefalinger knyttet til trening og kompetanse, DP-teknologien og til de maritime operasjonene. De fleste av disse anbefalingene er nå innarbeidet, og har ført til en kraftig reduksjon i antall hendelser. Tankskipene. Tankskipene dimensjoneres etter regelverkene til et flaggstaten og et klasseselskap. I Norge vil det oftest være Det Norske Veritas, American Bureau of shipping og Lloyd's Register. Flaggstaten og klasseselskapet gir sertifikater til reder for samsvar med regelverket. Sertifikatene har begrensninger for hvor skipene kan brukes. Det kan for eksempel være til geografisk område og hvor store laster en får lov til å ta med. For norsk sokkel anses selve losseoperasjonen som en petroleumsvirksomhet, men verken tankskipet i seg selv eller mannskapet er dekket av petroleumslovgivingen. Petroleumstilsynet har i aktivitetsforskriften anbefalinger til det dynamiske posisjoneringssystemet, i form av spesifiserte DP-klasser. Lossesystemene. For norsk sokkel utsteder Petroleumstilsynet en samsvarsuttalelse før flyttbare plattformer med flagg, kan brukes på norsk sokkel. Lossesystemene vil være en del av denne vurderingen. Denne uttalelsen gis til reder. Ved søknaden måles plattformen opp mot det nyeste regelverket til Sjøfartsdirektoratet og Det Norske Veritas uavhengig av hva som er byggeregelverket. Petroleumstilsynet tar også stilling til om avvikene fra regelverkene er akseptable. For plattformer uten flagg vil Petroleumstilsynet utstede et samtykke til bruk. Lossesystemene vil være en del av denne vurderingen. Abdul Rahman. Abdul Rahman Putra Al-Haj ibni Almarhum Sultan Abdul Hamid Shah, vanligvis kalt "Tunku Abdul Rahman", også "Bapa Kemerdekaan" («Uavhengighetens far») eller "Bapa Malaysia" («Malaysias far») eller bare tiltalt som "Tunku" (en prinsetittel i Malaysia), (født 1903 i Istana Pelamin i Alor Setar i Kedah, død 1990) var en malaysisk politiker. Han var minister i den Malaysiske føderasjonen fra 1955 og landets første statsminister ved selvstendigheten i 1957. Abdul Rahman var den sjuende sønnen til Sultan Abdul Hamid Halim Shah, den 24. sultanen av Kedah. Han studerte på 1920-tallet ved universitetet i Cambridge i England. Studietiden ble lang, ettersom andre verdenskrig kom imellom, og han ble uteksaminert som jurist først i 1949 etter å ha tilbragt mange år i Malaysia. I 1954 ledet Abdul Rahman en delegasjon til London for å søke uavhengighet for Malaysia, noe som senere resulterte i at man kom overens om å gjøre landet selvstendig fra 31. august 1957. I mellomtiden hadde man autonomt styre med Abdul Rahman som leder. Abdul Rahman tok initiativet til etableringen av Association of Southeast Asia (ASA) i 1961, med Malaysia, Thailand og Filippinene som medlemmer. Grupperingen ble i 1967 omdannet til en en større organisasjon, Association of Southeast Asian Nations (ASEAN). Som sportinteressert var Abdul Rahman formann for den asiatiske fotballkonføderasjonen, Asian Football Confederation (AFC). Han ble utnevnt til "companion" av Order of Australia og til medlem av den britiske Order of the Companions of Honour. Tunku. Tunku eller tengku er en kongelig tittel som benyttes i enkelte malaysiske stater og som tilnærmet tilsvarer prins og prinsesse. Tittelen benyttes foran navnet eller alene, som en tiltaleform. Den benyttes i Malaysia ikke for regjerende monarker, som bærer tittelen "Tuanku". I Aceh i Indonesia benyttes "Tengku" som tittel for religiøse tjenestemenn, eksempelvis "Tengku Imam Meunasah", som betyr «leder for moskeen». Eduardo Frei Montalva. Eduardo Frei Montalva (født 16. januar 1911 i Santiago de Chile, død 22. januar 1983 samme sted) var en chilensk politiker. Han var landets president fra 1964 til 1970. Montalva var utdannet i juss fra Pontificia Universidad Católica de Chile. Hans politiske karriere begynte i Partido Conservador. I 1939 var medstifter av Falange Nacional, forløperen for Partido Demócrata Cristiano de Chile som han ble første formann for i 1957. Han var medlem av Senatet fra 1949 til 1973; de sisste tre år som dets formann. Han ledet den borgerlige opposisjonen til Salvador Allendes styre og støttet som formann for Senatet militærkuppet i 1973 som bragte Augusto Pinochet til makten. Senere inntok han imidlertid en kritisk holdning overfor Pinochet. Montalva døde etter et kirurgisk indgrep; offisielt av blodforgiftning. Hans død ble gjenstand for mange års diskusjon og anklager, blant annet har det vært fremsatt at Pinochets sikkerhedstjeneste DINA sto bak. Etter at det ble funnet sennepsgass i hans kropp etter en obduksjon foretatt av en gruppe forskere fra Belgia, krevde familien en ny etterforskning av omstendighetene omkring dødsfallet. En domstol tiltalte i desember 2009 seks personer, heriblant to leger, for giftmord på Montalva. Hans sønn Eduardo Frei Ruiz-Tagle var president i Chile fra 1994 til 2000. Annette Faltin. Annette Faltin (født 1. februar 1959) er en norsk fotograf og bildekunstner, bosatt i Oslo. Hun har fotografisk utdannelse fra Fotoskolan i Stockholm (1981) og diplomkurs John Cass School of Arts, London (1987–1988). Faltin har arbeidet som frilans bilderedaktør siden 1993. Hun har blant annet fått arbeider innkjøpt av Det Kongelige Bibliotek i Danmark, Norsk Kulturråd samt Robert Meyers samlinger. Hun har stått for utsmykning ved Tinghuset i Fredrikstad og Vestfold høyskolesenter, Borre. I 1997 vant hun Grafills gullpris for redaksjonell fotografi for boka om arkitekten John Hejduks prosjekt Security. Faltin er blant annet tildelt Statens reise- og studiestipend (1983), Statens materialstipend (1985), Oslo bys kulturstipend (1989), Statens reise- og studiestipend (1991) og Forbundet Frie Fotografers utstillingsstipend (1998). Faltin har vært aktiv i Forbundet Frie Fotografer, der hun har hatt verv i stipendkomiteen, innkjøpskomiteen og styret. Hun er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Havnar Ungmannafelag. Havnar Ungmannafelag ("Tórshavns Ungdomslag") var et ungdomslag i Tórshavn på Færøyene, stiftet på et møte i bedehuset i Tinghúsvegur i Tórshavn i november 1906. Nyholm Debess, Petur Alberg og Mads Andrias Winther inviterte til møtet. Nyholm Debess hadde blitt inspirert til å stifte laget etter å ha opplevd samholdet mellom norske ungdommer mens han gikk i rørleggerlære i Bergen. Litt før juletider i 1907 kom Hans A. Djurhuus hjem til Færøyene fra Danmark, og tok over for Winther som den førende skikkelsen i laget. Havnar Ungmannafelag hadde et håndskrevet medlemsblad, "Baldursbrá", hvor mange ulike personer bidro. Laget hadde møte hver onsdagskveld klokken ni, hvor man hadde foredrag, diskusjoner, sang og høytlesning. "Baldursbrá" ble utgitt fra desember 1906 og frem til mars 1912. Tilsammen ble det skrevet 104 blad, eller omlag 2 000 sider i A4-størrelse. Utgavene av bladet blir i dag oppbevart ved Færøyenes nasjonalbibliotek, men de 16 første bladene har gått tapt. Vesterbro (Aarhus). Vesterbro er et strøk i Aarhus rett nordvest for sentrum. Den indre delen av Vesterbro består av Øgadekvarteret. På Vesterbro finner man det sterkt trafikkerte Vesterbro torv, Den Gamle By og Botanisk Have, det gamle Århus amtssykehus og området som tidligere huset Ceres Bryggeriet. Vesterbro er preget av bakker, og enkelte gater er blant de bratteste i Danmark i bebyggede områder. Metro Service A/S. Metro Service A/S er en dansk virksomhet, som ivaretar driften og vedlikeholdet av Københavns Metro på vegne av Ansaldo STS, som har det overordnede driftsansvaret. Størstedelen av selskapets ca. 200 ansatte er Metro-stewardene, som informerer og hjelper kunder, holder oppsyn og kontrollerer billetter. Det er også Metro Service som overvåker driften av Metroen døgnet rundt. Selskapet ble dannet i 1998 og er eid av International Metro Services, som igjen eies av Aziende Trasporti Milanese og Ansaldo. Inntil midten av 2003 var også Arriva medeier av Metro Service. Aziende Trasporti Milanese driver kollektivtrafikk i Milano. Metro Service A/S holder til i den sydlige delen av Ørestad, rett ved metrostasjonen Vestamager. Yakubu Gowon. Yakubu «Jack» Dan-Yumma Gowon (født 19. oktober 1934 i Kanke Plateau i Nigeria) var statsoverhode i Nigeria fra 1966 til 1975. Han kom til makten etter et militærkupp og ble avsatt i et nytt kupp. Under hans regjeringstid forhindret det nigerianske styret en løsrivelse av Biafra under borgerkrigen 1967–1970. Torontos undergrunnsbane. Torontos undergrunnsbane (Toronto subway and RT) er en undergrunnsbane i Toronto i Canada. Den består både av tunnelbaneseksjoner og vanlige jernbanespor. Den første linjen sto ferdig i 1954 og det var Canadas første undergrunnsbane. Systemet driftes av Toronto Transit Commission. Pr. 2010 består systemet av 4 linjer med 69 stasjoner og 68,3 km med spor. Warren Anderson (styreleder). Warren M. Anderson (født 1921 i Brooklyn, New York) er en amerikansk tidligere styreleder og administrerende direktør i industriselskapet Union Carbide. Han holdt disse stillingene under Bhopal-katastrofen, som drepte anslagsvis 10 000-25 000 mennesker og som fant sted i et anlegg som tilhørte et indisk datterselskap, Union Carbide India Limited (UCIL), i den indiske byen Bhopal. Ulykken regnes som en av de verste miljøkatastrofer i historien. Personlig liv. Anderson ble født i 1921 i strøket Bay Ridge i Brooklyn, New York til svenske innvandrere. Han fikk sitt navn etter den amerikanske presidenten Warren Harding. Han gikk senere på marinens pre-pilotskole i Chapel Hill i delstaten North Carolina. Han er gift med Lillian Anderson. De bor i Bridgehampton på Long Island i delstaten New York og har også eiendom i Vero Beach i Florida og Greenwich i Connecticut. Bhopal-katastrofen. Som administrerende direktør i Union Carbide frem til sin pensjonering i 1986 ble han tiltalt for uaktsomt drap i saken knyttet til Bhopal-katastrofen. Anderson ble arrestert og løslatt mot kausjon av Bhopal-politiet i Madhya Pradesh den 7. desember 1984. Han flyktet til USA og nektet å dra tilbake til India. Han ble erklært en flyktning av den indiske sorenskriveren i Bhopal den 1. februar 1992 for ikke å ha dukket opp ved domstolens høringer i en skyldig drapssak, der han ble kalt den hovedtiltalte. Bhopals fremste sorenskriver, Prakash Mohan Tiwari, utstedte en arrestordre på Anderson den 31. juli 2009. Åtte tidligere ledere i industriselskapet ble funnet skyldige 7. juni 2010. Anderson var ikke blant dem siden han ble erklært en flyktning etter at han ikke returnerte for å stille for retten i saken som startet for 23 år siden. Ole A. Buenget. Ole Andreas Buenget (født 17. november 1956 i Oslo) er en norsk fotograf og bildekunstner, bosatt i Oslo. Han er utdannet ved Dramatiska Institutet i Stockholm og ved GFU School of Photography, Stockholm. Buengets bilder er blant annet innkjøpt av Museet for Fotokunst, Odense, Preus Museum, Horten, Robert Meyers Samling og Norsk Kulturråd. Han har vært aktiv i Forbundet Frie Fotografer, der han har vært jurymedlem og styremedlem. Han har også vært konsulent ved juryering av fotografi ved Høstutstillingen. I 2008 ble han nasjonal vinner av EISAs (European Imaging and Sound Association) konkurranse for profesjonelle fotografer. Buenget er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Langemann. Langemann er en av Kaptein Sabeltanns mannskap. Han er sabeltanns mest trofaste mann. Langemann blir også kalt Kaptein Sabeltanns skygge, på grunn av at han finner ut alltid ut Kaptein Sabeltanns neste trekk, før alle de andre ombord på Den Sorte Dame får vite noe. Langemann er slu og farlig, men han kan også være høflig og elegant når han vil lure noen, som en ulv i fåreklær. Langemann blir spilt av Audun Meling i forestillingene om Kaptein Sabeltann i Kristiansand Dyrepark. My Bonnie Lies over the Ocean. «My Bonnie Lies over the Ocean» er en tradisjonell skotsk folkesang. Den fortsetter å være populær i den vestlige kulturen. Sangens opprinnelse er ukjent, selv om det ofte blir antydet at emnet for sangen kan være Charles Edward Stuart (Bonnie Prince Charlie). Kristen norsk versjon. Det finnes en kristen norsk tekst med tittelen «Frikjøpt, blodkjøpt». Parodier. Det er mange variasjoner og parodier på sangen. Mange av disse er et resultat av at sangen ofte blir sunget for barn og er vanlig som leirbålsang for organisasjoner slik som speiderguttene. Disse leirbålversjonene blir av og til ledsagtet av interaktive bevegelser, slik som å sitte ned og reise seg opp hver gang et ord som begynner på bokstaven "b" blir sunget. HAMMLAB. HAMMLAB – Halden Menneske-Maskin Laboratorium er et simulator-basert senter som studerer design av kontrollrom og samspillet menneske-organisasjon-teknologi. Historikk. HAMMLAB ble opprettet i 1983, og har blitt kontinuerlig oppgradert og videreutviklet. Laboratoriet inngår i Haldenprosjektet og er en sentral del av IFEs virksomhet i Halden. Det overordnede målet er å utvikle kunnskap som utvikler og forbedrer dagens kontrollrom for effektiv og sikker styring av kraftverk og andre komplekse industrianlegg. Blant temaene som studeres er menneskelige faktorer (human factors), menneskelige feil (human error), feilanalyse, alarmsystem og utforming av kontrollskjermer. Olav Bruvik. Olav Bruvik (født 22. november 1913 i Haus, død 30. desember 1962) var en norsk fagforeningsleder og politiker for Arbeiderpartiet. Olav Bruvik var statsråd og sjef for Sosialdepartementet (sosialminister) i Einar Gerhardsens tredje regjering fra 18. februar 1961 til han døde. Bruvik tok Statens husindustriskole på Haus i 1929, og arbeidet som smed fra 1930 til 1935. Han var deretter stolstillerlærling ved Arna Fabrikker 1935-1937, gikk på Lennings Textiltekniske Institutt i Norrköping 1937-1938, og arbeidet deretter som stolstiller ved Arna Fabrikker 1938-1944. Han ble med i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig, og mottok deltagermedaljen i 1945. I 1945 ble han nestformann i Norsk tekstilarbeiderforbund, og var deretter formann fra 1949 til han døde i 1962. Han var også medlem i sekretariatet i LO 1953-1961. Bruvik ble begravet på statens bekostning. Yonge–University–Spadina-linjen. Yonge–University–Spadina-linjen (offisielt kalt 1 Yonge–University–Spadina Subway) er den eldste og travleste undergrunnslinjen på Torontos undergrunnsbane, den åpnet i 1954 og har blitt utvidet i 1963, 1973, 1974, 1978 og 1996. Linjenavnet har forandret i takt med utvidelsene. Da den åpnet var den kun kjent som "subway" frem til 1963 da den ble kjent som Yonge-University-linjen. Da Spadinautvidelsen sto ferdig i 1978 ble navnet byttet til dagens navn. Den var tidligere kjent med linjenummer, men dette har gått ut av bruk. Pr. 2010 består linjen av 30,2 km med spor og 32 stasjoner. En utvidelse mot Spadina er under bygging og vil stå ferdig innen 2018. Linjen går fra 06:00 (09:30 på søndager) til 01:30 hver dag. Det er 4-5 minutter mellom hvert tog (2-3 minutter under rushtiden). Linjen er markert med gul farge på rutekartene. Halden Virtual Reality Centre. Halden Virtual Reality Centre er et forskningssenter under IFE og Haldenprosjektet der avansert visualiseringsteknologi kombineres med kunnskap om menneskelige faktorer for å utvikle løsninger for energiindustrien. Utnytelse av virtual reality og andre menneskesentrerte teknologier er sentrale i forskningsarbeidet. Senteret ble opprettet i 1996. Resultatene av senterets arbeid anvendes til å støtte brukerorientert design av kontrollrom, revisjons- og dekommisjoneringsplanlegging for miljøer med strålingsrisiko, samt drifts- og vedlikeholdstrening til opplæring av feltoperatører. Russland i Eurovision Song Contest. Russland har deltatt i Eurovision Song Contest siden 1994. Russland vant finalen i 2008 med «Believe» av Dima Bilan. Visualiseringsteknologi. Visualiseringsteknologi innebærer å bruke databasert visuell modellering og simulering, som f.eks. virtual reality (eller kunstig virkelighet på norsk) eller prosessvisualisering. Oljeletere bruker teknologien til å lage modeller av bergartene i fjellgrunn og havbunn basert på seismiske data. Slike modeller fyller gjerne et rom, der formene blir synlige ved hjelp av polariserte briller. Ut fra formen på lagene blir det tatt beslutning om hvor det skal bores for å komme fram til lommer av olje eller gass, som lett kunne blitt oversett ved bruk av eldre former for visualisering. Bloor–Danforth-linjen. Bloor–Danforth-linjen (offisielt kalt 2 Bloor–Danforth Subway) er en undergrunnslinje på Torontos undergrunnsbane, den åpnet i 1966 og har blitt utvidet i 1968 og 1980. Den var tidligere kjent med linjenummer, men dette har gått ut av bruk. Pr. 2010 består linjen av 26,2 km med spor og 31 stasjoner. Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv. a> som mesterverk innen muntlig og immateriell verdensarv Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv er et begrep knyttet til aktivt vern av immateriell kultur, og er et tema som for alvor ble satt på den politiske dagsorden med Unesco-konvensjonen av 17. oktober 2003. Den immaterielle kulturen har av sin egenart fortonet seg som usynlig versus den materielle, men ble gjennom Unesco gjort til et spesielt hovedsatsingsområde. I globalt perspektiv er immateriell kulturarv ikke bare viet oppmerksomhet, men også atskillige bekymringer mht. til alle muntlige kulturtradisjoner og kulturelle kunnskaper som daglig forsvinner fra det menneskelige repertoar. Llamerada-dansere i karnevalet i Oruro Dansende dervisher knyttet til Dhikr i Mevlevi-retningen Per Torgeir Waage. Per Torgeir Waage (født 11. februar 1958) er en tidligere norsk landslagsspiller i bandy. Waage var målvakt og representerte Drafn fra Drammen i hele sin karriere. Han debuterte på landslaget mot Finland i 1979 og var fast inventar i det norske målet stort sett gjennom hele 1980-tallet. Totalt fikk han 51 landskamper. Waage ble kåret til verdens beste målvakt i fem internasjonale turneringer, blant annet i sitt første verdensmesterskap i 1981. Han ble norgesmester med Drafn i 1991, men ble tvunget til å legge opp året etter på grunn av en kneoperasjon. My Grandfather's Clock. «My Grandfather's Clock» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Henry Clay Work. Den ble skrevet i 1876. Work var også ansvarlig for «Marching Thorugh Georgia». Den er en standardmelodi blant britiske brassband og collier band og er også populær i bluegrassmusikken. Opprinnelse. Det blir sagt at sangen er ansvarlig for det vanlige navnet "grandfather clock" ("bestefarsklokke") i steden for det korrekte "longcase clocks". Coverversjoner og inspirasjoner. Sangen ble spilt inn på plate av Boyz II Men i 2004. En populær leketøyklokke, markedsført av Fisher-Price i 1968, hadde en urskive på seg, som når den ble vridd gjorde at leketøyet spilte sangen sammen med en klokkeaktig tikking og bevegende hender på klokkens overside. En oppdatert versjon av leketøyet (som helt og holdent er laget av plastikk med forskjellige aktiviteter som en klikkende plastikkmus på siden) ble markedsført av Fisher-Price i 1994. Imitiasjoner av leketøyet gjort av forskjellige selskaper eksisterer og blir solgt i ulike land over hele verden. En japansk coverversjon med Ken Hirai ble en stor suksess i Japan i 2002. Den jamaicanske gitarlegendne Ernest Ranglin har spilt inn «My Grandfather's Clock» ved tallrike anledninger, første gang for Federal Records i 1969. I musikken til "Mcgee's Alice" og det ledsagende lydsporet var en spilledåseversjon av refrenget inkludert i én av sangene. «Grandfather's Clock» var kjent for mange personer som vokste opp i 1950- og 1960-årene. Versjonen som ofte ble spilt på "Children's Favourites" i den perioden ble spilt inn på plate av the Radio Revellers. I USA ble en versjon, uten det siste verset med tekst, utgitt på en EP-plate på Peter Pan-etiketten (Den andre sangen på den siden var «The Syncopated Clock». På den andre siden var «The Arkansas Traveler» og «Red River Valley». Sangen var inspirasjonskilde til "Twilight Zone"-episoden "Ninety Years Without Slumbering". Kristen, norsk versjon. Det finnes en kristen, norsk versjon med tittelen «Jeg vil synge en sang». Guttorm Fløistad (politiker). Guttorm Fløistad (født 28. mai 1878 i Austre Moland, død 22. juli 1953) var en norsk gårdbruker, lensmann og politiker (Ap, senere H). Han var stortingsrepresentant for Nedenes amt i perioden 1913–1915. Fløistad satt i Austre Moland kommunestyre 1904–1919 og 1934–1940. I perioden 1919–1923 satt han i Stokken kommunestyre, de tre første årene også som ordfører. Han var også vararepresentant nr. 1 til Stortinget for Høyre i perioden 1945–1949. Fløistad ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 1947. Choe Yong-rim. Choe Yong-rim (født 20. november 1929) er statsminister i Nord-Korea. Han ble utpekt som etterfølger til Kim Yong-il under et sjeldent andre møte i Den øverste folkeforsamlingen i 2010. Choe har utdanning fra Kim Il-sung-universitetet og Statsuniversitetet i Moskva. Sheppard-linjen. Sheppard-linjen (offisielt kalt 4 Sheppard Subway) er den nyeste undergrunnslinjen på Torontos undergrunnsbane. Den åpnet i 2002. Den er merket som lilla på rutekart. Pr. 2010 består linjen av 5,5 km med spor og 5 stasjoner. Linjen har mottatt mye kritikk på grunn av manglende trafikkgrunnlag. Vårin. Vårin er et norsk kvinnenavn dannet som en variant av navnet "Vår", som har opprinnelse i det norrøne navnet "Vár", dannet av "várar", «ed», eller "vár", som kan bety «vår», «kvinne», eller «sannehet». Utbredelse. "Vårin" er et sjeldent navn, og er nesten utelukkende brukt i Norge. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Herbert Hinkler. Herbert John Louis Hinkler AFC DSM (født 8. desember 1892 død 7. januar 1933), bedre kjent som Bert Hinkler, var en australsk flypionér. I Storbritannia gikk han under tilnavnet "Australian Lone Eagle" og var den første som fløy solo fra England til Australia, og den første til å fly solo over det sørlige atlanterhavet. Tidlig liv. Hinkler ble født i Bundaberg, Queensland, i en invandrerfamilie fra Preussen. I sin ungdom konstruerte han og fløy to glidefly på strendene nær sitt hjemsted. Han fikk deretter jobb som mekaniker hos en omreisende amerikaner som hadde et Bleriot monoplan som ble brukt på oppvisninger. Bert møtte ham under en oppvisning i Bundaberg. I 1913 reiste han til England og fikk arbeide hos Sopwith Aviation Company. Dette ble Hinklers start på en karriere som flyver. Første verdenskrig. Under Første verdenskrig gjorde Hinkler tjeneste ved Royal Naval Air Service som skytter/observatør i Belgia og Frankrike. For denne innsatsen fikk han Distinguished Service Medal og i 1918 ble han overført til squadron i RAF som flyver og gjorde tjeneste i Italia. Senere liv og karriere. Etter krigen arbeidet Hinkler som testflyver hos flyfabrikanten A.V. Roe i Southampton. Den australske regjering hadde satt opp en premie på £10,000 for den som først gjennomførte en flyvning fra England til Australia. Hinkler melde seg på, men han havarerte under en storm, ennå før han hadde forlatt Europa. I 1921 sendte han med båt et lite en-seters fly, en Avro Baby til Sydney. Etter båtens ankomst tanket han opp og fløy han non-stop til Bundaberg, Queensland, en strekning på 1 370 km. I løpet av 1920-tallet utførte han en serie med flyvninger til steder hvor hvor ingen tidligere hadde fløyet og satte mange rekorder blant disse en non-stop flyvning fra England til Latvia. Hinkler fløy den første solo fra England til Australia. Han forlot England 7. februar 1928 og landet i Darwin 22. februar 1928 og var tilbake på sitt hjemsted, Bundaberg 27. februar 1928. Med dette hadde han satt ny England-Australia rekord fra 28 dager til snaue 15½ dag. Flyet han brukte var en Avro Avian. I 1931 gjennomførte han sin mest bemerkelseverdige bedrift. Han fløy en de Havilland Puss Moth fra Canada til New York så non-stop til Jamaica 2 400 km. videre til Venezuela, Guyana, Brasil, og så over Sør-Atlanteren til Afrika; denne delen av turen i ekstremt dårlig vær med stormbyger og nesten null sikt. Fra Vest-Afrika fløy han til London. For denne bedriften fikk han flere utmerkelser. Dette var den første solo-flyvning over Sør-Atlanteren, og den første solo over Atlanterhavet etter Charles Lindbergh. Siste flyvning. Etter at han giftet seg i 1932 satte han den 7. januar 1933 igjen avsted i sin Puss Moth i den hensikt å sette ny rekord England – Australia. Intet ble hørt fra ham inntil han ble funnet i fjellene i Toscana i Italia. Han ble begravet under full militær honnør etter ordre fra Mussolini på den protestantiske kirkegården i Firenze. Den italienske aeroklubben reiste et minnesmerke nær funnstedet. Han hadde liten forretningsans og gjorde aldri noen virkelige forsøk på å utnytte sine evner forretningsmessig. Han var tvers igjennom modig, men uten å være uforsiktig og lykkedes i bedrifter fordi han var praktisk som flyver og visste nøyaktig hva hans fly klarte. Kunståret 1840. Kunståret 1840 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1840. Dow Chemical Company. The Dow Chemical Company () er et amerikansk multinasjonalt selskap med hovedkvarter i Midland i delstaten Michigan. Per 2007 er det den nest største kjemiske produsenten i verden (etter BASF), og per februar 2009 det tredje største kjemiske industriselskapet i verden etter markedskapitalisering (etter BASF og DuPont). Dow Chemical er en leverandør av plast, kjemikalier og landbruksprodukter med tilstedeværelse i mer enn 175 land og har over 52 000 ansatte over hele verden. Det bruker mer enn 1 milliard amerikanske dollar årlig for forskning og utvikling. Selskapets uttalte formål under dets nåværende administrerende direktør, Andrew N. Liveris, er: «Å innovere på en lidenskapelig måte hva som er viktig for menneskelig fremgang ved å tilby bærekraftige løsninger til våre kunder» med visjonen: «Å være det mest lønnsomme og best ansette vitenskapsbaserte kjemiselskapet i verden.» Selskapet ble grunnlagt i 1897 av den canadiskfødte kjemikeren Herbert Henry Dow, som hadde oppfunnet en ny metode for uttak av brom som lå under bakken i saltlake i Midland, Michigan. Mens selskapet til å begynne med bare solgte blekemidler og kaliumbromid, har Dow i dag syv store virksomme segmenter som hver tilbyr et bredt spekter av produkter. Selskapets samlede omsetning i 2005 var 46,3 milliarder dollar, med en nettoinntekt på 4,6 milliarder dollar. Dow har rundt 105 000 aksjonærer notert på New York Stock Exchange. Dow har blitt kalt «kjemiselskapenes kjemiske selskap» ettersom de fleste av selskapets produkter blir solgt til andre produsenter i stedet for til sluttbrukere. Til forskjellige tider har Dow også solgt direkte til kunder, hovedsakelig i markedene for menneske- og dyrehelse Human samt forbrukervarer. Dow Chemical er medlem av American Chemistry Council («Det amerikanske kjemirådet»). Selskapet har vært i søkelyset de siste årene i forbindelse med Union Carbide og Bhopal-katastrofen, som drepte tusener av indere i 1984. Ingvald Karsten Lerøy. Ingvald Karsten Lerøy (født 15. mai 1920 på Lerøy, død 11. november 1941) var kaptein på MK «Blia», som forliste under transport til Shetland 11. november 1941. Ingvald Lerøy var en del av Kompani Linge og Shetlandsgjengen. Shetlandsgjengen var en norsk marineavdeling som fraktet flyktninger og agenter frem og tilbake mellom Norge og Shetland under andre verdenskrig. Ingvald Lerøy ble i juni 1946 tildelt Krigsmedaljen post mortem. Fredsskattalliansen. Fredsskattalliansen er en sammenslutning av organisasjoner som jobber for innføringen av fredsskatt. Alliansen ble inngått i 2007 mellom syv fredsorganisasjoner: Kvekersamfunnet, Norges Fredslag, Bestemødre for fred, Folkereisning mot krig (FMK), International fellowship of reconciliation – IFOR Norge, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet og Seniorer for Palestina. Alliansen arbeider for en lov som gjelder samvittighetsfritak fra økonomisk militærtjeneste. Den delen av skattepengene som i dag går til militær virksomhet, skal i så fall bli overført til et fond for krigsforebyggende arbeid og til ikkevoldelig forsvar. Internasjonalt finnes tilsvarende organisasjoner eller initiativ i Belgia, Canada, Colombia, Frankrike, India, Italia, Japan, Luxembourg, Nederland, Palestina, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland og USA. På det internasjonale nivå har rådgivende status hos FN i Genève og New York. Dette nettverket ble etablert i Spania i 1994 for å bidra til internasjonal anerkjennelse av retten til å nekte militærskatt og omfordeling av slik beskatning til fredelige formål. CPTI har i dag sitt hovedkontor i Belgia. I tillegg til CPTIs daglige aktivitet opp mot FN arrangeres også internasjonale fredsskattkonferanser. Disse er blitt avholdt annethvert år siden 1986 i en rekke land. Til nå har fredsskatt-konferansene blitt avholdt i Vest-Tyskland (1986), Nederland (1988), Italia (1990), Belgia (1992 og 2004), Spania (1994), Storbritannia (1996 og 2008), India (1998), USA (2000), Tyskland (2002 og 2006) og Norge (2010). Elina. Elina er et kvinnenavn dannet som en variant av "Elin", som har opprinnelse i "Helene" som betyr «lys» eller «lysbærer». "Elina" har finsk navnedag 10. februar. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Den Norske Godtemplarorden. Den Norske Godtemplarorden, forkortet DNGTO, er en norsk organisasjon som arbeider for å skape rusfrie miljøer for barn og unge, driver holdningsskapende arbeid mot alkohol og narkotika samt fremme gode vaner når det gjelder helse og miljø. DNGTO er medlem i Actis. Losjer. DNGTO har losjer i Oslo, Bergen, Trondheim, Fredrikstad, Moss, Skien, Notodden og Surnadal, i tillegg til barne- og ungdomsavdelinger i Sarpsborg og Hønefoss. Sundbyvester. Sundbyvester var tidligere en administrativ bydel i Københavns kommune. Bydelene Sundbyvester og Vestamager ble i 2007 sammenlagt under navnet Amager Vest. Sundbyvester ligger syd på Amager. Den dekker et område på rundt 5,21 km², har en befolkning på 38 017 og en befolkningstetthet på 7 302 per km². Solvang kirke ligger i Sundbyvester. Sundbyøster. Sundbyøster var tidligere en administrativ bydel i Københavns kommune. Sundbyøster ligger på sydøst-grensen til kommunen på øyen Amager. Den dekker et område på 8.60 km² og har en befolkning på 48,673 og en tetthet på 5,658 mennesker per km², hvilket gjør den den mest befolkede bydelen i København. Varandei. Varandei (russisk: Варандей) er en by i det autonome distriktet Nenetsk ved kysten av Petsjorahavet. Navnet er også brukt for et oljefelt utenfor. Landsby. Stedet har vært en fiskerlandsby kalt Stari Varandei, og ligger på en landtunge ved munningen av Petsjora. Befolkningen besto av nenetsere da det ved dekret i 1963 ble bestemt at de måtte forlate stedet ved opprettelsen av en økologisk vernesone. De fleste flyttet til Narjan-Mar 245 km mot sydvest. I 2000 opphørte offisielt kommuneadministrasjonen (selsolvjet). Flyttingen ble mangelfullt kompensert, og noen av innbyggerne vendte senere tilbake. Havn. Den nye bosettingen i Varandei oppsto ved bygging av en oljeterminal for LUKoil fire kilometer øst for den tidligere fiskerlandsbyen. Terminalen skulle betjene utskiping av olje fra Timan-Petsjora-feltet innenfor. I 2006 ble stedet etter forslag fra LUKoil kalt Varandei havn. Havneanlegget ble tatt i bruk fra 2007, og åpnet for internasjonal trafikk i 2008. I juni 2008 ble havneanlegget utvidet med en fast oljeterminal 22 km fra kysten på 17 meters dyp som kan betjene oljetankskip i 70.000 tonns størrelse. Terminalen er konstruert åttekantet for å kunne motstå påvirkning fra isen, og er forbundet med et tankanlegg på land Oljefelt. I 1998 ble det også åpnet for oljeutvinning til havs i Petsjorahavet. Varandej More var en av de mest attraktive blokkene i første lisensrunde, etter at olje allerede var påvist i 1995. Flyplass. Rett øst for LUKoil-anlegget er det anlagt en flyplass med ruteflyging til Narjan-Mar. 16. mars 2005 måtte et Antonov An-24 passasjerfly nødlande 5 kilometer fra flyplassen. 28 mennesker omkom. Det er reist et monument på stedet for nødlandingen. Villandhopen. Villandhopen (også kjent som Messier 11, eller NGC 6705) er en åpen hop i stjernebildet Skjoldet. Den ble oppdaget av Gottfried Kirch i 1681. Charles Messier tok den med i sin katalog i 1764. Villandhopen er en av de rikeste og mest kompakte av de kjente åpne hopene; den inneholder omkring 2900 stjerner. Alderen har blitt estimert til omkring 220 millioner år. Navnet kommer av de klarere stjernene som danner en trekant som kunne forestille en flygende andeflokk. Solsikkegalaksen. Solsikkegalaksen (også kjent som "Messier 63", "M63", or "NGC 5055") er en spiralgalakse som ses i stjernebildet Jakthundene. Den er en spiralgalakse og består av en sentralskive omgitt av mange korte spiralarmsegmenter. Historie. Solsikkegalaksen ble oppdaget av Pierre Méchain 14. juni 1779. Galaksen ble så listet opp av Charles Messier som objekt 63 i Messierkatalogen. På midten av 1800-tallet identifiserte Lord Rosse spiralstruktur innen galaksen, noe som gjorde den til en av de første galaksene der slik struktur ble identifisert. Leiv Solberg. Leiv Solberg (født 1955 i Oslo) er en norsk folkemusiker som også er førstelektor i folkekunst på Høgskolen i Telemark og programleder for "Folkemusikktimen" i NRK. Han har hovedfag i musikk fra 1984 og bor nå i Froland. Han har arbeidet i NRKs folkemusikkredaksjon siden 1988 og laget om lag 70 fjernsynsprogrammer om folkemusikk. Serien "Halvbror til reven" ble særlig kjent. Han stod også bak CD-boksen "Norsk folkemusikk" med ti plater. Leiv Solberg er multiinstrumentalist og har vært produsent og musiker på en rekke CD-produksjoner. Tre av disse har vunnet Spellemannprisen og fem andre har vært nominert til Spellemannprisen. Operation Black Mesa. Operation Black Mesa er en totalkonvertering av spillet Half-Life 2 som bruker kildekoden som kom med utgivelsen av Valve Corporations The Orange Box i 2007. Utviklerteamets mål er å gjenskape utvidelsespakken med den nye grafikkmotoren og de nye mulighetene den oppdaterte The Orange Box Source Development Kit gir. Operasjon Black Mesa har ingen tilknytning til Black Mesa Source prosjektet. Hva er Opposing Force? I, og konsekvent i Operasjon Black Mesa, tar du rollen som en marinesoldat fra HECU (Hazardous Environment Combat Unit) grenen, en skarpskytter ved navn Adrian Shephard, rank Korporal. I flere uker har du og din skvadron blitt trent for å utføre et uvisst og hemmelig oppdrag. Ryktene som sirkulerer navngir et undergrunnskompleks ved navn Black Mesa. Idet han blir fløyet inn sammen med resten av skvadronen snur situasjonen seg for det verre og Korporal Shephard finner seg plutselig i en situasjon hvor han må slåss for sitt eget og sine venners liv mot horder av ondsinnete romvesener og regjeringsagenter, såkalte Black Ops, sistnevnte hvilket har som oppdrag og forsikre om at ingenting unnslipper komplekset Første skritt. Operasjon Black Mesa prosjektet ble først tatt initiativ for i 2006 med prosjektleder 'Malfunction' (OBS! Internet Nicknames og ikke virkelige navn vil bli brukt i denne utredelsen). Prosjektet slo seg etter hvert sammen med andre prosjekter som hadde like eller identiske mål for øyet og en ny prosjektleder kalt 'Seldoon' tok stillingen. Seldoon var dessverre veldig ivrig etter at 'Operasjon Black Mesa' og 'Black Mesa Source' skulle dele så mange trekk som mulig og gjennom en kontakt i Black Mesa Source teamet ble materiell som teksturer og bilder av lagets Brettdesign lekket til Seldoon. Brorparten av utviklerne i Operasjon Black Mesa hadde ingen anelse om hva som foregikk og da bildene av Operasjon Black Mesas brettdesign ble vist for første gang på ble de store likhetene i de bildene som hadde lånt mest pekt ut av de største tilhengerene av Black Mesa Source. Denne hendelsen ødela prosjektet, både internt og eksternt, og det ble lagt dødt i Mai 2007. Reinkarnasjon. Den 29 september 2007, begynte ting igjen å røre på seg i prosjektet. Ett tidligere medlem av det forrige laget, Eleval, tok initiativ for å gjenopplive prosjektet. Han re-etablerte utviklerlaget, hvorpå han etter en rekrutteringsrunde fikk med seg mange av utviklerne som hadde vært del av det gamle laget som brøt sammen, samt at han fikk tilgang til alt materialet de hadde hatt å råde over. Allerede i Desember samme året hadde prosjektet sin første Media Oppdatering med bilder av 3D modeller, Concept Tegninger og musikk. Denne gamle websiden er da denne artikkelen ble skrevet fremdeles i live om enn noe fragmentert (hvilket vil si nesten ingen av linkene fra hovedsiden virker fortsatt. Gå hit for å se den. Den neste milepælen i prosjektets historie kom ved års-skiftet da modden ble nominert inn blant topp fem i I perioden mellom nominasjonen den 30 januar og den andre media oppdateringen den 8 Juli ble prosjektet besatt av små interne problemer. Prosjektlederen Eleval, som hadde gjenopplivet prosjektet, skled mer og mer ut og gjorde mindre arbeid på prosjektet for hver dag som gikk. Tidligere PR ansvarlig for prosjektet, Zitax, ble den som i effekt gjorde Elevals jobb. I Juli hadde laget fått nok og Eleval ble avsatt som prosjektleder til Dette kom dessverre på et dårlig tidspunkt for Zitax og lederstillingen ble overgitt til lagets daværende forfatter og lead voice actor, DragonNOR. En ny tid begynner. Den tredje Media Oppdateringen markerer hva man kan kalle vendepunktet i Operasjon Black Mesas historie. Fra å ha hatt en noe uklar retning utseendemessig i 2006-07, begynte prosjektets identitet å ta form i 2008. Media ble arbeidet over med en ordentlig logo og prosjektet lanserte en ny webside som var under oppsyn av nåværende webansvarlig, Roadrunner. Klikk her for å se. Denne perioden ble også markert av lagets første og så langt eneste erfaring med å få forumet kompromisert. En av utviklerne, Vaynecactus, klarte å 'hacke' seg inn på brukerkontoen til prosjektansvarlig på det gamle forumet hvorpå han slettet all informasjon på forumet. Det ble for tiden antatt at han hadde gjettet seg fram til passordet som ikke var under noen omstendighet sterkt, men det kom senere frem at han hadde 'hacket' seg vei inn. Ingen filer ble fjernet og ettersom det nye forumet og den nye websiden sto så godt som klart var det bare om å gjøre å bytte over. Prosjektet gikk Du kan lese nyhetsoppdateringen som ble frigjort etter hendelsen på engelsk Enda en media oppdatering fulgte ved juletider, men det var først i April 2009 at oppdateringene fikk det omfanget de har i dag. Fra å ha hatt oppdateringer med stort mellomrom som omfattet fire-fem bilder, ble nå hver oppdatering markert med 20 + bilder, dog mellomrommet mellom oppdateringene Operasjon Black Mesa i dag. Operasjon Black mesa er i dag, den 8.6 2010, fremdeles veldig aktive. Den nyeste media oppdateringen tok sted i Mai i år og involverte 38 bilder, tre filmer og to nye spor til albumet. Du kan. Jødefeiden 1819–1820. Scene fra Jødefeiden i 1819, gjengitt av tegneren Knud Gamborg i 1881. Folkemengden angripes av husarene foran de smadrede glassrutene i brødrene «Raphaels silke- og klædekræmmerbutik» på Østergade. Jødefeiden er betegnelsen for de antisemittiske opptøyene som fant sted i København i 1819 og januar 1820. Opptøyene var sannsynligvis direkte inspirert av de tyske antisemittiske opptøyene i Würzburg (3. august), Frankfurt am Main (10. august), Darmstadt (12. august), Hamburg (20. august), Heidelberg (23. august) og Karlsruhe (27. august) 1819. Det var på forhånd grobunn for antisemittiske opptøyer i København etter Jødefeiden 1813 som stadig spiret. 4. september. Det uheldige var at politidirektør Hvidberg langt fra var oppgaven voksen. Han var en ansett jurist, men som praktisk ordenshåndhever manglet han alle forutsetninger. Selv anså ikke Hvidberg sannsynligheten for opptøyer nærliggende, men han lot allikevel noen sivilkledde betjenter patruljere på de to nevnte stedene etter mørkets frembrudd, i tillegg til de ordinære politipatruljene. Det skjedde ikke noe i Rosenborg Have, men på Østergade begynte en folkemengde å samle seg foran brødrene «Raphaels silke- og klædekræmmerbutik». Mengden besto av «Sjovere, Læredrenge, Matroser osv., men blandt hvilke der ogsaa saaes nogle velklædte Personer». Disse begynte å kaste sten mot butikkens vinduer mens de ropte «Hep! Hep!». Butikken var en av de få som var moderne innredet med store speilglassruter ut mot gaten med firmaets navn malt i forgylte bokstaver og den utgjorde derfor et lett mål. Mengden angrep også en annen butikk på Østergade. Politimesteren og hans adjudant, Boelmann, hadde innfunnet seg med en anseelig styrke og prøvde å gjenopprette ro og orden. Folkemengden ble stadig større og politibetjentene ble klemt mellom dem og noen ble slått. Politidirektøren og Boelmann bega seg til Hovedvagten på Kongens Nytorv for å rekvirere militær assistanse. Men vaktsjefen mente han ikke kunne avse mer enn en liten del av mannskapet ettersom han måtte sikre hovedvakten mot et angrep. Han avga 6 til 8 mann under kommando av en underoffiser, men det gjorde heller ikke meget nytte. Etter å ha beveget styrken tilbake til Østergade ble den truet til å flykte tilbake mot Kongens Nytorv med folkemengden i helene. Her ble Hovedvagten beleiret av mengden. Hvidberg så seg da nødt til å sende bud til kommandanten på Kastellet om husarer til å rydde gaten. I mellomtiden herjet mengden og fikk slått inn flere ruter på butikker med jødiske eiere. Politiet fikk da assistanse fra Hovedvagten. Denne gang fikk man 20 til 30 menn som sammen med en kommando husarer ryddet gaten og Kongens Nytorv. Soldatene slo med den flate siden av sablene og enkelte i folkemengden ble arrestert av politiet. Folkemengden ble derpå spredd og rundt kl. 23 var alt rolig. Militæret sto vakt i Østergade til kl. 5. september. En gammel mann reddes fra folkemengden av soldatene. Tegning fra 1881 av Knud Gamborg, stukket av H.P. Hansen. Neste morgen var det oppslag på flere steder hvor befolkningen ble oppfordret til å samles for å jage jødene ut av byen. I oppslagene ble et hvitt bånd rundt hatten angitt som sammensvergelsestegnet. Dette ble meddelt i en skrivelse fra justitsminister Kaas til Hvidberg, hvor han skrev at kongen hadde fått en melding om at 700 mann hadde slått seg sammen med det for øye å fordrive jødene og at det måtte holdes øye med et par navngitte personer som ble ansett som lederne. Hvidberg fikk slått opp en plakat som advarte mot å delta i opptøyene og truet med «Lovens Strenghed» hvis denne advarselen ikke ble etterkommet. Samtidig ble forskjellige deler av Københavns garnison og en avdeling av Den Kongelige Livgarde til hest beordredet til å holde seg klare for å rykke ut om det skulle bli nødvendig. Hverken advarselen eller forsøkene på å unngå nye opptøyer hadde noen virkning. Det var søndag og en stor mengde mennesker var på farten. Kl. 21 begynte de samme scenene på Østergade som på foregående kveld med rop og skrik og ruteknusing. Politiets første inngrep var uten virkning og militæret måtte kalles inn igjen for å spre folkemengden. I Læderstræde, i Hyskenstræde, Vimmelskaftet, Købmagergade, ved Slotsholmskanalen, på Gammeltorv, i Gothersgade og flere andre steder ble rutene slått inn hos jødiske familier. På et par steder trengte personer inn hos pantelånere og forsøkte med vold å få sine pantsatte gjenstander tilbake. I Læderstræde ble en gammel jødisk mann slått ned og trampet på, inntil militæret fikk befridd han fra voldsmennene. Hos vekselerer Erfeldt på hjørnet av Slippen og Gothersgade gikk det særlig voldsomt for seg. Her sønderslo pøbelen først skoddene og vinduene, brøt opp gatedøren og trengte inn i Erfeldts bopel med rop om «at de vilde have fat paa Jøden» og at «de vilde have deres Penge». I hjemmet befant det seg kun hans ikke-jødiske tjenestefolk, da han selv hadde fått anledning til å slippe bort. I stedet røvet folk alle verdigjenstandene og smadret resten av innboet. På dette stedet gjorde en slaktersvenn Johan Conrad Schiller seg spesielt bemerket ved sin voldsomhet og oppførte seg i det hele tatt som en anfører av flokken. Dagen etter ble han anholdt og han var da i besittelse av Erfeldts kanariefugl. Han ble senere dømt til 2 års fengsel og tvangsarbeide i Rasphuset. 6. september. Urolighetene hadde mer og mer fått utseende av en oppstand og regjeringen innså nødvendigheten av at man opptråtte med alvor og energi, slik at bevegelsen ikke skulle få et omfang, man ikke kunne overskue følgene av. Kongen sendte derfor ut en plakat av 6. september som forbød forsamlinger på mer enn 2 eller 3 personer og bekjentgjorde at personer arrestert i forbindelse med opptøyer ville bli dømt av en av kongen.. Dessuten ble det utlovet en dusør på riksdaler for å ha oppdaget personer som hadde slått opp skriftene som oppfordret til vold, samt en belønning fra 200 til riksdaler for bevislig angivelse av noen som hadde tatt del i voldshandlingene. Den 6. september ble det utstedt en parolbefaling hvor Københavns kommandant, general Georg Ludvig von der Schulenburg, fikk myndighet til å treffe de nødvendige foranstaltninger for å opprettholde ro og orden til ved å sende ut patruljer eller hele kommandoer, la urostifterne pågripe og arrestere samt, hvis disse skulle sette seg til motverge, «lade dem nedstøde eller nedskyde». Militæret ble derfor holdt i full beredskap fra kl. 20 på kvelden og dessuten kunne frifolkene som bodde i forstedene og omegn innkalles på kort varsel. På hovedvakten ble bemanningen forsterket til 200 mann infanteri. Dessuten ble Borgervæbningen fordelt på gater og torv og kunne derfra sende ut patruljer. 2.husareskadron sto oppsadlet fra kl. 20 klar til utrykning. Alle de utsendte militære var bevæpnet med skarpladde geværer. Endelig ble det samme dag utferdiget et kongelig kommissorium til justitiarius i Københavns Søret, justitsråd Andres Aagensen, hoff- og stadsrettsassessor Hans Jacob Kofoed og overauditør, byfogd i Nexø F.E.W. Knudsen for å tre sammen øyeblikkelig for å undersøke de urolige opptrinn, samt å straffe enhver skyldig uten hensyn til vedkommendes navn og rang. Til tross for alle disse foranstaltningene oppsto det nye tumulter den 6. september. Igjen dro store flokker gjennom gatene og slo inn ruter hos flere jødiske familier, men også hos mange ikke-jøder. Politiet samledet seg først kl. 20.30 for å imøtegå urostifterne. Dessuten var koordineringen mellom militær og politi ytterst mangelfull, noe som vanskeliggjorde operasjonen. Flere steder ble allerede arresterte urostiftere befridd med makt av sine venner. Også hos borgervæbningen var innsatsen mangelfull. Det innkom også rapporter om at enkelte patruljer sluttet seg til urostifterne og deltok i hærverket. Mest effektive var de militære, især kavaleriet, som ble kommandert av rittmester Sperling og premierløytnant Funck. Overalt hvor rytteriet viste seg løste mengden seg opp uten kamp. Kun én gang prøvde flokken å sette seg til motverge. 7. september. De følgende dagene skjedde det også overfall ved høylys dag. Den 8. september begynte en person ved navn Jelstrup tilsynelatende uten grunn å slå på en eldre jødisk mann. Voldsmannen ble anholdt av 3 sivile personer, men plutselig samlet det seg en folkemengde og befridde Jelstrup. De 3 mennene måtte flykte inn i Salomons Apotek på Østergade, hvor de først slapp ut fra da det tilkalte politiet ankom til stedet. Likeledes ble den omtalte vekseler Erfeldt hardt medtatt. Han ble angrepet på gaten, men flyktet til Hovedvagten, som til gjengjeld ble beleiret av en folkemasse. Da disse vedholdt beleiringen, valgte Erfeldt å flykte ut av en bakdør med 2 soldater som eskorte, men i Gothersgade ble han angrepet. Urolighetene fortsatte på kvelden den 7. september med fornyet kraft. Størstedelen av rutene i husene på Østergade og en lang rekke andre gater ble knust. På grunn av de mange byggeprosjektene i perioden var det masser av prosjektiler i form av murbrokker, taksten og lignende til stede i gatene. En ung pike, som hadde nærmet seg for tett på et vindu, ble rammet av en sten i pannen og med et dypt blødende sår i pannen måtte hun innlegges og ble ikke utskrevet før lang tid etter at opptøyene hadde opphørt. Men samtidig utfoldet politi og militær også en større virksomhet denne kvelden og over 30 personer ble arrestert, deriblant en skriver Paarup, som hadde opptrådt som en slags leder for en av hærverksgruppene. Mengden forsøkte bl.a. å angripe handelshuset Meyer & Trier ved Slotsholms Kanal, men militær og politi forhindret dem i å utøve noe hærverk der. Urolighetene avtar. Da opptøyene fortsatte innførte politiet portforbud på kvelden den 8. september. Dessuten begynte man å merke en tiltakende svekkelse i opptøyene. Selv om opptøyer stadig fant sted, hadde politi og militær lettere for å drive mengden bort og det ble ikke notert nevneverdig motstand. Nettene mellom 12. september til 14. september kunne stadig utvise sporadiske eksempler, men i det store og hele hadde roen senket seg over byen. Allikevel fortsatte det å versere rykter om fornyelse av opptøyene Den 14. september kom det ut en anonym (og derfor ulovlig) skrivelse som oppfordret Frederik VI til å innføre et parlament. Med trykkestedsangivelsen «Germania» og bruken av «ä» i stedet for «æ» kunne tyde på en tyskspråklig opprinnelse. Først i desember samme år fant man frem til at det sannsynligvis var skribenten Blok Tøxen og en Iver Beck som var forfatterne til dette skriftet. Det var allikevel ikke noe som kunne sette dem i forbindelse med hverken skriftet eller opptøyene og saken ble henlagt. Mange andre anonyme skrifter florerte og de var særdeles hatske. Selv den eneveldige kongen ble angrepet; han ble betegnet som «Jødekongen» og justisminister Kaas «en Erkeskurk». Alle disse oppslagene var håndskrevne og ble som regel slått opp tidlig om morgenen på et gatehjørne eller et hus. Men i langt de fleste tilfellene eksisterte de kun i en enkelt avskrift og det er derfor ikke sannsynlig at de var en del av et større komplott. De var snarere et uttrykk for at enkelte personer utnyttet situasjonen til å komme frem med ytringer som man hadde måttet holde skjult. Det fortsatte å gå rykter om at tumultene skulle gjenopptas, men først den 28. september, dronningens fødselsdag, kom disse til uttrykk. Regjeringen hadde fryktet at dette ville skje ettersom det i forbindelse med festligheten ville bli folkemasser og militæret var utpostert. Folkemengden samlet seg på Kongens Nytorv og beveget seg til Meyer & Triers Handelshus ved Slotsholms Kanal. På grunn av dårlig ledelse i politiet rakk folkemengden å slå ut 43 ruter og gi en portner pryl før politiet grep inn. Januar 1820. På grunn av politidirektør Hvidbergs mangelfulle opptreden ble han avskjediget 1. januar 1820. Uroen stilnet av og det gikk mange måneder før de pludselig flammet opp. Årsaken var at det den 28. januar 1820 var kongens fødselsdag. Og igjen var man klar over at den sammenstimlede folkemassen ville øke risikoen for opptøyer. Men den nye politidirektøren etatsråd Andreas Christian Kierulff, viste seg annerledes handlekraftig og han la en effektiv plan for å imøtegå opptøyene. Politistyrken ble inndelt i forskjellige grupper, hver med sin anfører og den ble i tillegg øket med en del håndfaste av Holmens matroser, som ble iført politiuniformer og som de øvrige forsynt med bambusstokker. Militærets vakter ble forsterket og sto klar til utrykning. På kvelden samlet en stor folkemengde seg på Kongens Nytorv og den prøvde å trenge ned Østergade. Men her ble deltagerne møtt av politi som straks løp mot dem og tildelte dem slag med bambusstokkene. I det samme angrep andre politiavdelinger fra sidegatene og mengden oppløste seg i panisk flukt. Uromakerne prøvde å samle seg flere steder i byen, men over alt var politiet og kaveleriet over dem. Allerede kl. 22 kunne Kjærulff meddele justisministeren at alt var rolig. Dette var bortsett fra et enkelt forsøk på kvelden den 30 september de siste opptøyer som skjedde i forbindelse med jødefeiden. Det rettslige etterspillet. Man vet ikke hvem som var de egentlige lederne av opptøyene eller om det overhovedet var noen slike. Noen egentlig plan synes ikke å ha eksistert. De offisielle dokumenter inneholder antydninger som går ut på at tumultene skulle ha vært anstiftet av innvandrede tyskere, men det var åpenbart et av de tomme rykter som verserte. I en skrivelse fra justisministeren til Hvidberg den 7. september betegnes en høy person med sort hår og kraftige, korte bakkenbarter, iført en mørkeblå drakt, som en av de viktigste ledere, men han ble aldri pågrepet og man fikk aldri identifisert han. At det ikke ble dømt flere personer skyldtes sannsynligvis politiets ineffektive inngripen i den første og voldsomste delen av urolighetene. Rundt omkring i kjøpstedene i Danmark kom det til flere etterlikninger av opptøyene i København, særlig i september 1819. Men disse var ikke sammenlignbare med hendelsene i København og naturlig nok var langt færre personer involvert og for det meste skjedde de kun en enkelt gang. Verst gikk det ut over Odense og Helsingør. Liechtenstein under Sommer-OL 1996. Liechtenstein under Sommer-OL 1996. To kvinnelige sportsutøvere fra Liechtenstein deltok i to sporter, judo og friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var tolvte gangen Liechtenstein deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Latvia under Sommer-OL 1996. Latvia under Sommer-OL 1996. Førtisju sportsutøvere fra Latvia deltok i tolv sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var sjette gangen Latvia deltok i et sommer-OL, de kom på delt 41. plass med en sølvmedalje. Nicaragua under Sommer-OL 1996. Nicaragua under Sommer-OL 1996. Tjueseks sportsutøvere, tjuefem menn og en kvinne fra Nicaragua deltok i fem sporter, friidrett, judo, skyting, svømming og baseball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var sjuende gangen som Nicaragua deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Niger under Sommer-OL 1996. Niger under Sommer-OL 1996. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Niger deltok i friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var sjuende gangen som Niger deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Brossviksåta. Brossviksåta er et fjell i Gulen i Sogn og Fjordane. Det ligger rundt 7 kilometer nordøst for kommunesenteret Eivindvik. Fjellet er 723 moh og har en primærfaktor på 620 meter. I 1963 ble den første TV-senderen i Sogn og Fjordane satt i drift på Brossviksåta. Nigeria under Sommer-OL 1996. Nigeria under Sommer-OL 1996. Sekstifem sportsutøvere fra Nigeria deltok i ni sporter under sommer-OL 1996 i Atlanta. De kom på 32. plass med to gull-, en sølv- og tre bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Mary Onyali var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Gullbekkbakken. Gullbekkbakken, ofte kalt Gullbekkåsen etter stedet den ligger på, er en nedlagt hoppbakke ved Kongsvinger i Hedmark. Den ble brukt under NM på ski i 1936 og 1954. Idrettsanlegg.no oppgir at bakken hadde K-punkt 60 meter. Hoppbakken ble bygd i 1933 og tatt i bruk året etter. Sverre Kolterud satte bakkerekord det første året med 63,5 meter. I 1961 forbedret Arne Dalslåen bakkerekorden til 75 meter. Borgerkrigen i Sierra Leone. En barneskole som ble ødelagt av RUF under borgerkrigen. Borgerkrigen i Sierra Leone begynte i 1991, da Revolutionary United Front (RUF), under ledelse av Foday Sankoh, startet åpen krig mot regjeringen. Rundt 75,000 døde i løpet av konflikten, og mer enn 2 millioner mennesker ble tvunget til å flykte. Dette førte til flyktningproblemer i nabolandene, og bidrog til at flere afrikanske land ønsket å få en slutt på konflikten. Den nigeriansk-ledede ECOMOG-styrken ble satt inn for å støtte regjeringen, og Storbritannia sendte 200 tropper til Sierra Leone. Krigen endte i 2002, etter flere mislykkede fredsavtaler. Regjeringen hadde da nedkjempet RUF militært, og beholdt makten. Erik Jakobsen. Erik Werner Jakobsen (født 1967) er gründer, daglig leder og forretningsanalytiker i analyseselskapet Menon Business Economics. Han er siviløkonom og dr.oecon fra Norges Handelshøyskole, og har tidligere vært førsteamanuensis i strategisk ledelse ved Handelshøyskolen BI. Han har ledet Senter for Verdiskaping på BI og var prosjektleder for forskningsprosjektet Et verdiskapende Norge. Jakobsen har gjennom sitt analyseselskap Menon Business Economics gjennomført flere prosjekter finansiert av Innovasjon Norge. Nord-Korea under Sommer-OL 1996. Nord-Korea under Sommer-OL 1996. Tjuefire sportsutøvere fra Nord-Korea deltok i ni grener under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var fjerde gangen Nord-Korea deltok i et sommer-OL. De kom på 33. plass på medaljestatistikken med to gull-, en sølv- og to bronsemedaljer. Johan Martin Schønheyder. Johan Martin Schønheyder (født 4. februar 1752 i København, død 9. juli 1831 i København) var en dansk kammeradvokat og høyesterettsadvokat. Han var sønn av Johan Franciscus Gottlieb Schønheyder og bror til professor Johan Henrik Schønheyder. Johan Martin Schønheyder ble student i 1765 og juridisk kandidat i 1772. Samme år ble han utnevnt til prokurator ved hoff- og statsretten, i 1774 ble han utnevnt til høyesterettsadvokat, og i 1785 ble han utnevnt til kammeradvokat. Den sistnevnte stillingen hadde han frem til 1828. I 1828 ble han utnevnt til assessor i høyesterett. I 1803 ble han justisråd, i 1805 etatsråd og i 1822 konferensråd. Schønheyder var kjent som en dyktig orator; han var levende interessert i kunst og litteratur og en beundrer av Ludvig Holberg. Han var gift med Johanne Margrethe Smith (1758–1822), datter av sogneprest Morten Schønheyder og Mette Kirstine Petersen. Pakistan under Sommer-OL 1996. Pakistan under Sommer-OL 1996. Tjuefire sportsutøvere fra Pakistan deltok i fem sporter, boksing, bryting, friidrett, landhockey og svømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det vant ikke noen medaljer. Palestina under Sommer-OL 1996. Palestina under Sommer-OL 1996. To mannlige sportsutøvere fra Palestina deltok i friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var første gangen som Palestina deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Slim Thug. Slim Thug, egentlig Stayve Jerome Thomas (født 8. september, 1980) er en rapper fra Houston, Texas. Den katolske kirke i Israel. Den katolske kirke i Israel (inkludert de palestinske territoriene) utgjør med ca. 1 % en minoritet av befolkningen. Katolisismen er representert ved den melkittisk- (83 000 medlemmer), den romersk- (75 000), den maronittisk- (7500), den syrisk- (1550), den armensk- (800) og den kaldeisk-katolske kirke (få?). De fleste katolikker i Israel er etniske arabere. Struktur. Den katolske kirke i Israel omfatter totalt åtte jurisdiksjoner (eparkier o.l.), fordelt over seks særkirker. Samtlige jurisdiksjoner er eksempte, dvs. er direkte underlagt sine respektive patriarker. I den følgende oversikten er erkeeparkier fremhevet i kursiv. Patriarker. Én katolsk patriark har sitt sete i Israel, nemlig den latinske patriark av Jerusalem, for tiden Fouad Twal (siden 2008). I tillegg bærer den melkittiske patriark av Antiokia (med sete i Damaskus) tittelen "patriark av Jerusalem" som en ren æresbetegnelse. Historie. Som Jesu hjemland har Israel og Palestina stor betydning for de kristne kirkene, inkludert den katolske. Området utgjorde oldkirkens patriarkat Jerusalem. De islamske erobringene og det store skisma mellom den ortodokse og den katolske kirke førte imidlertid til at paven mistet sin innflytelse over området. De 16 titulære bispesetene i dagens Israel og Palestina vitner om bispedømmene som regnes som å ha gått tapt. Til tross for opprettelsen av det latinske patriarkatet Jerusalem under korstogene fikk ikke den katolske kirke varig innpass i Israel før 1753, da den "melkittisk"-katolske kirke opprettet eparkiet Akka. Etter å ha vært et rent titulært patriarkat, ble det latinske patriarkatet gjenopprettet i 1847. Dermed var også den "romersk"-katolske representert i landet. De resterende jurisdiksjonene ble ikke opprettet før på 1990-tallet. Eksterne lenker. Israel Katolske kirke Krama. En krama (ក្រមារ) er et solid tradisjonelt kambodsjansk plagg med mange bruksområder, blant annet som et skjerf, bandana, til å bære barn, til å dekke ansiktet, og for dekorative formål. Den er båret av menn, kvinner og barn, og kan være ganske vakkert utsmykkede, men de mest typiske kramaene har enkle rutemønstre og er mest vanlig å se i enten rødt eller blått. Ole Ask. Ole Ask, (født 28. oktober 1964 i Kongsberg, Norge) er en norsk sanger og låtskriver. Ask skrev sine første låter i 12-års alderen. I 1993 reiste Ole Ask først til Toronto hvor han kom i kontakt med Jamie Stewart, ex-bassist i The Cult. Etter hans råd endte Ask opp i USA, da i første omgang Minneapolis. I 1995 ble en 3 CD’ers kontrakt med Cold Wind Resords in skrevet. Samme år deltok han også på Melodi Grand Prix, i semifinalen med en ikke-selvskrevet låt «Kjære min engel», og konkurrerte mot Rolf Løvland`s Secret Garden, hvor de vant den internasjonale finalen med låten Nocturne. I semifinalen som ble sendt på NRK vant Secret Garden med 52 % av stemmene mot Ole Ask sine 48 %. I perioden 1997-2001 ble albumene utgitt; "Ask", "Turning Point" og "Flight 653". Etter en hard skole fra plateselskapets side valgte han i 2004 igjen å bruke et studio i Norge, MyTown Studio i VestFossen og resultatet ble "Still Fallin`" og utgitt i 2006 på UTR Music Group. Noen av musikerene han jobbet med er Bent Bredesen, Eivind Kløverød, Finn Tore Tokle, Bruce McCabe, Geir Bremer Øverbø, Johny Aasgaard, Kari Iveland og Jan Ekornrud m. fler. Det akustiske albumet "Nine to go" ble utgitt i 2008 også av UTR Music Group, og Ole Ask ble den første og så langt eneste nordmannen som har utgitt 5 plater i USA. Låten Put your load down on me fra denne platen ble til musikkvideo hjemme i Norge. I 2009 dro han nok en gang til USA for å lage plate, denne gang til Los Angeles. Her kom han i kontakt og samarbeidet med stjerne musikere som Phil Jones, Al Ortiz, Berton Averre, Lorelei McBroom og Paul Litteral. De har jobbet med artister som The Rolling Stones, Pink Floyd, Bob Dylan, Rod Stewart osv. Gjennom dette nye samarbeidet fikk Ole Ask en ny manager, produsent og tekniker; Richard Bosworth. Dette er mannen som selv har jobbet med storheter som Kiss, Santana, Barbara Streisand, Neil Young, Dolly Parton og Don Henley. Platen har fått navnet "Magic to me" og blir utgitt sommeren 2010. Her har det også blitt musikkvideo, som ble sluppet sommeren 2010 og lyder navnet Hot Babe, laget av samme produsent som sto bak videoproduskjonen av Put your load down on me, «BjerkeFilm». Sverige under Sommer-OL 1996. Sverige under Sommer-OL 1996. 177 sportsutøvere, 111 menn og sekstiseks kvinner fra Sverige deltok i tjueto sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Sverige kom på 29. plass med to gull-, fire sølv- og to bronsemedaljer. Bordtennisspilleren Jan-Ove Waldner var Sveriges flaggbærer under åpningsseremonien. Charles Chree. Charles Chree (født 5. mai 1860, død 12. august 1928) var en britisk fysiker. Han ble valgt til medlem av Royal Society i 1897 og mottok Hughesmedaljen. The Chree Medal and Prize ved Institute of Physics er oppkalt etter ham. Sierra Leone under Sommer-OL 1996. Sierra Leone under Sommer-OL 1996. Fjorten sportsutøvere, ti menn og fire kvinner fra Sierra Leone deltok i tre sporter, boksing, friidrett og svømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var sjette gangen som Sierra Leone deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Eunice Barber var landets flaggbærer under åpningsseremonien. VM i skiflyging 2014. Verdensmesterskapet i skiflyging 2014 skal arrangeres i Harrachov, Tsjekkia. Harrachov var eneste søker, og ble enstemmig tildelt mesterskapet på FIS-kongressen i Antalya i Tyrkia 3. juni 2010. Kilde. 2014 Singapore under Sommer-OL 1996. Singapore under Sommer-OL 1996. Fjorten sportsutøvere, ni menn og fem kvinner fra Singapore deltok i seks sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medaljer. The Karate Kid (2010). "The Karate Kid" (2010) er en remake av filmen "The Karate Kid" fra 1984. Filmen er regissert av Harald Zwart og har Jackie Chan og Jaden Smith i hovedrollene. Usbekistan under Sommer-OL 1996. Usbekistan under Sommer-OL 1996. Syttien sportsutøvere, sekstitre menn og åtte kvinner fra Usbekistan deltok i tolv sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var første gangen som Usbekistan deltok i et sommer-OL, de kom på delt 58. plass med en sølv- og en bronsemedalje. Bokseren Timur Ibragimov var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Bonn Om Teuk. Bonn Om Teuk (ពិធី បុណ្យ អុំ ទូក) er en festival som finner sted i Kambodsja under fullmånen i slutten av oktober eller tidlig november og er en av de mest spektakulære i sitt slag i Sørøst-Asia. Hver by og hver provins er feirer festivalen, men feiringen i Phnom Penh er den viktigste og tiltrekker seg folk fra alle provinsene. Festen varer i tre dager og netter. Det viktigste innslaget er en rekke båtrace for å minnes en av kong Jayavarman VIIs viktigste seire til sjøs i det tolvte århundre. Befolkningen i Phnom Penh dobles nesten under festivalen fordi folk fra alle provinsene samles i hovedstaden. Det er mer enn en million khmerer som samles langs breddene. I et lite urbanisert land som Kambodsja er racene en god mulighet for hundretusener av mennesker å komme til storbyen for å oppmuntre teamet til landsbyen eller distriktet sitt. Dette er det motsatte av den kambodsjanske nyttårsfeiringen, det andre store årlige arrangementet, når Phnom Penh tømmes for innbyggere som returnerer til sine hjemsteder. Bonn Om Teuks røtter går tilbake til de dager da angkorianske konger ønsket å øke kampdyktigheten til krigerne ved å holde konkurranser. Båtracene var en form for trening og en måte å oppdage fremtidige vinnere. Skulpturer i templene Bayon og Banteay Chmar viser utallige sjøslag. Vi kan sammenligne disse testene til regattaer i middelalderens Europa. Tidspunktet for festivalen samsvarer også med tiden når strømmen i Tonle Sap skifter retning. Festivalen blir dermed også en måte å takke Mekong for å gi sin fruktbare silt over landet og rikelig tilgang på fisk. Tonle Sap reverserer sitt løp under monsunen og tømmes ut i innsjøen med samme navn. Så, når regntiden går mot slutten, går elva tilbake til sin opprinnelige retning og renner tilbake og ut i Mekong, med store mengder fisk etterlatt i gjørma. Fra et åndelig ståsted, gir festivalen mulighet til å takke Buddha for risavlingene og be ham å skaffe nok regn til det neste året. Det kan være mer enn 400 dragebåter som konkurrerer på Tonle Sap. Det er mye spenning og entusiasme i mengden og en karnevalaktig atmosfære hersker i gatene. Båtene er lange og bemerkelsesverdig malt. Noen overstiger 30 meter og rommer 80 roere. Konkurrentene er kledd i fargerike drakter og shorts som bærer logoen til sponsoren sin. Ofte sitter en kvinne på tronen i baugen for å gi en touch av glamour til hendelsen. Islandtunnelen. Islandtunnelen er en veitunnel på Europavei 18 i Holmestrand kommune i Vestfold. Tunnelen er 396 meter lang. Den ble åpnet sammen med resten av nye E18 mellom Gutu og Helland 30. oktober 2001. Tunnelen har to løp, med to kjørefelt i hvert løp. Rosshavsgruppen. Rosshavsgruppen var en del av Ernest Shackletons Endurance-ekspedisjon (1914–17). Gruppens oppgave var å legge ut en rekke forsyningsdepot over Rossbarrieren fra McMurdo-sundet til Beardmorebreen, langs ruten som var etablert av tidligere antarktisekspedisjoner. Ekspedisjonens hovedgruppe, ledet av Shackleton, skulle gå i land på motsatt side ved Weddellhavet, og gå tvers over kontinentet via Sydpolen til Rosshavet. Siden hovedgruppen ikke kunne frakte tilstrekkelig drivstoff og forsyninger for hele distansen, var de avhengige av Rosshavsgruppens depoter på den siste fjerdedelen av reisen. Shackleton seilte fra London i august 1914 med ekspedisjonsskipet «Endurance» med kurs mot Weddellhavet. På samme tid samlet medlemmene av Rosshavsgruppen seg i Australia før avreisen til Rosshavet med det andre ekspedisjonsskipet, SY «Aurora». Organisatoriske og økonomiske problemer forsinket deres avreise til desember 1914, noe som forkortet den første sesongen med depotlegging. Etter ankomsten strevde den uerfarne gruppen med å mestre kunsten å ferdes i polarstrøk, og de mistet de fleste av sine sledehunder. Nedturen fortsatte da «Aurora» slet seg løs av moringene under et kraftig uvær og ikke var i stand til å vende tilbake. Landgruppen var dermed overlatt til seg selv i det vinteren sto for døra. Til tross for disse tilbakeslagene og ytterligere problemer som interne krangler, ekstremvær, sykdom og tre dødsfall, maktet Rosshavsgruppen å gjennomføre sin oppgave til fulle i løpet av den andre sesongen i Antarktis. Denne suksessen skulle imidlertid vise seg å være til ingen nytte, da Shackletons hovedekspedisjon ikke var i stand til å nå land etter at «Endurance» sank i Weddellhavet. Shackleton klarte omsider å bringe besetningen i sikkerhet, men den transkontinentale ferden kunne ikke gjennomføres og depotene som hadde blitt lagt ut av Rosshavsgruppen ble derfor ikke benyttet. Rosshavsgruppen forble strandet fram til januar 1917, da «Aurora», som hadde blitt reparert og istandgjort i New Zealand, kom for å hente dem. Offentlig anerkjennelse av deres innsats lot vente på seg, men omsider ble fire Albertmedaljer tildelt medlemmer av gruppen, to av dem posthumt. Shackleton skrev senere at de som omkom «ga sine liv for sitt land like sikkert som de som ga sine liv i Frankrike eller Flandern.» Personell. Til å lede Rosshavsgruppen valgte Shackleton Aeneas Mackintosh etter først å ha forsøkt å overtale Admiralty til å stille et marinemannskap til rådighet. Mackintosh var i likhet med Shackleton en tidligere offiser i den britiske handelsflåten og hadde deltatt på Nimrod-ekspedisjonen fram til han ble utsatt for et uhell som endte med at han mistet et øye. En annen veteran fra Nimrod, Ernest Joyce, som hadde startet sin Antarktis-karriere på Robert F. Scotts Discovery-ekspedisjon, fikk ansvaret for hunder og sleder. Shackletons biograf, Roland Huntford, beskrev Joyce som «en merkelig blanding av svindel, fargeprakt og dyktighet», men hans innsats med depotlegging under Discovery-ekspedisjonen hadde imponert Shackleton. Ernest Wild, en underoffiser i Royal Naval, var bror av Frank Wild som seilte med Shackleton på «Endurance» som nestkommanderende. Flere hadde blitt hyret inn til gruppen temmelig hastig, noe som reflekterte den korte tiden Shackleton hadde satt av til innledende organisering av ekspedisjonen. Joseph Stenhouse, en ung offiser fra British India Steam Navigation Company, ble utnevnt til «Aurora»s styrmann etter å ha reist fra Australia til London for å få et møte med Shackleton. Arnold Spencer-Smith, en prest i Scottish Episcopal Church og tidligere skolemester, var med som erstatning for en av de opprinnelige ekspedisjonsmedlemmene som hadde blitt sendt på aktiv tjeneste i første verdenskrig. Victor Hayward, en økonomiassistent fra London med sans for eventyr, ble rekruttert fordi han hadde jobbet på en ranch i Canada. Selv om Rosshavsgruppens hovedoppgave var å legge ut forsyningsdepoter, omfattet Shackletons plan et vitenskapelig program for å utføre biologiske, meteorologiske og magnetiske undersøkelser i regionen. Leder for den vitenskapelige staben var Alexander Stevens, en skotsk geolog og forhenværende teologistudent. John Cope, en 21-åring som hadde studert ved Cambridge, var gruppens biolog og ble senere ekspedisjonens skipslege. To andre vitenskapsmenn ble tatt med fra Australia, fysikeren Dick Richards og kjemikeren Keith Jack. En australsk slektning av Spencer-Smith, Irvine Gaze, ble med som vitenskapelig assistent. Trøbbel i Australia. Mackintosh og kjernen av Rosshavsgruppen ankom Sydney i Australia i oktober 1914. De ble sjokkert over å oppdage at «Aurora» ikke var klar for en antarktisreise, men var avhengig av en kraftig overhaling. Videre hadde Shackleton tilsynelatende misforstått betingelsene for overtakelsen av fartøyet fra Mawson – selv ikke registrering av skipet i Shackletons navn hadde blitt gjort riktig. Mawson hadde fjernet mye av utstyret og forsyningene som hadde funnets om bord, blant annet essensielle navigasjonsinstrumenter og grunnleggende utstyr i fartøyets mannskapsrom som måtte erstattes. Problemet ble forsterket av at Shackleton hadde redusert Mackintosh' midler fra £2000 til £1000 under forventning om at resterende behov ble dekket av gaver og belåning av fartøyet. Det var ikke tilgjengelig midler for å dekke lønn og levekostnader for gruppen. Shackleton var nå om bord på «Endurance» på vei mot Antarktis, og dermed utenfor rekkevidde. Støttespillere av ekspedisjonen i Australia, spesielt Edgeworth David som hadde deltatt som vitenskapelig leder under Nimrod-ekspedisjonen, var bekymret over situasjonen Mackintosh' gruppe hadde havnet i. De hjalp til med å skaffe tilstrekkelig med midler for å holde ekspedisjonen i live, men flere av medlemmene trakk seg fra ekspedisjonen. Noen av erstatterne var rene noviser: Adrian Donnelly, en lokomotivingeniør uten erfaring til sjøs, meldte seg som andremaskinist, mens telegrafisten Lionel Hooke var en 18-årig elektrikerlærling. Til tross for disse problemene, var «Aurora» klar til å seile fra Sydney 15. desember 1914 med kurs for Hobart. Dit ankom hun 20. desember for å laste de siste forsyningene og bunkre før kurset ble satt sørover mot Rosshavet 24. desember, tre uker forsinket i forhold til den opprinnelige planen. Den 16. januar 1915 ankom ekspedisjonen Rossøya. Mackintosh valgte å etablere en landbase ved Cape Evans, Scotts hovedleir under Terra Nova-ekspedisjonen, og å finne en sikker vinterhavn i nærheten for «Aurora». Depotlegging, januar–mars 1915. Med tro på at Shackleton kunne forsøke å gjennomføre kryssingen allerede første sesong, valgte Mackintosh snarest å legge ut de to første depotene, ett ved 79°S nær Minna Bluff, et fremstående landemerke på Rossbarrieren, og ett lenger sør ved 80°S. I Mackintosh' øyne var dette minimum av det som var påkrevet for at Shackletons gruppe skulle klare seg over barrieren. Den forsinkede ankomsten til «Aurora» hadde gitt liten tid for akklimatisering av hunder og utrente menn, og dette medførte ulike syn på hvordan de skulle gå fram. Ernest Joyce, den klart mest erfarne polfareren i gruppen, foretrakk en forsiktig start og ønsket å utsette avreisen med minst én uke. Joyce hevdet at Shackleton hadde gitt ham selvstendig kontroll over sledeaktivitetene, et synspunkt Mackintosh avviste og som senere skulle vise seg å være uten hold. Mackintosh' syn vant fram, og 24. januar satte den første av tre grupper ut på sin ferd på isbarrieren. De to siste gruppene fulgte etter neste dag. Ytterligere uenighet mellom Joyce og Mackintosh oppstod angående hvor langt sør hundene skulle benyttes. Joyce ønsket ikke at de skulle gå lenger enn Minna Bluff, men Mackintosh' oppfatning av hastverk medførte at de ble med helt til 80°S. Et ytterligere tilbakeslag var at forsøkene på å frakte forsyninger med motortraktor mislyktes. Selv om depotene omsider ble lagt ut på de planlagte stedene, var hele operasjonen omgitt av problemer. Ikke alle forsyningene hadde nådd depotene, og alle de ti sledehundene som var med på depotleggingen omkom under tilbaketuren. Da alle gruppene samlet seg på Hut Point 25. mars var mennene utslitte og hadde forfrysninger, og tilliten til Mackintosh var betydelig svekket. Isforholdene i McMurdo-sundet gjorde det umulig å gjennomføre tilbaketuren til Cape Evans, så mennene var ble nødt til å oppholde seg ved Hut Point fram til 1. juni da isen ble ansett å være trygg. I denne perioden levde de under kummerlige forhold og var avhengige av å fange seler for å skaffe ferskt kjøtt og olje. Det skulle senere vise seg at denne første, tøffe sesongen med depotlegging var unødvendig. Shackleton hadde uttrykt i et brev sendt fra Sør-Georgia 5. desember 1914 (dagen «Endurance» forlot Sør-Georgia med kurs for Weddellhavet) til Ernest Perris i "Daily Chronicle" at han ikke hadde noen mulighet for å gjennomføre kryssingen denne sesongen. Hensikten at Mackintosh skulle motta denne beskjeden, men telegrammet ble aldri sendt. Tapet av «Aurora». «Aurora» avbildet i New Zealand etter isdriften. Da Mackintosh avmarsjerte 25. januar 1915 for å lede gruppene som skulle legge ut depoter, overlot han kommandoen over «Aurora» til overstyrmannen Joseph Stenhouse. Den prioriterte oppgaven for Stenhouse var å finne en ankringsplass for vinteren i overensstemmelse med Shackletons instruksjon om å unngå å ankre opp sør for Erebus istunge midtveis mellom Cape Evans og Hut Point. Denne oppgaven viste seg å være en langdryg og farefull prosess. Stenhouse manøvrerte i McMurdo-sundet i flere uker før han omsider bestemte seg for å overvintre i nærheten av hytta på Cape Evans. Etter en siste visitt til Hut Point 11. mars for å plukke opp fire mann som hadde returnert tidlig fra depotleggingen, bragte han skipet til Cape Evans og festet fartøyet med anker og trosser. Deretter lot han «Aurora» fryse inne i isen. Natt til 7. mai blåste det opp til storm, og «Aurora» løsnet fra moringene. Festet til et stort isflak ble hun ført ut til åpent hav. Forsøk på å oppnå radiokontakt med folkene på land mislyktes, og med maskinene ute av drift begynte fartøyet å drive nordover ut av McMurdo-sundet og ut i Rosshavet, fremdeles innefrosset i et isflak. Først 12. februar 1916 kom «Aurora» fri av isen og gikk til New Zealand, der hun ankom 2. april. Improvisasjon. Mackintosh hadde planlagt å benytte «Aurora» som ekspedisjonens hovedkvarter. Mesteparten av utstyret til landpartiet var derfor fremdeles om bord da fartøyet drev avgårde: personlig utrustning, mat, utstyr og drivstoff. Selv om slederasjonene beregnet for depotleggingen hadde blitt bragt i land, hadde de ti ekspedisjonsmedlemmene som var igjen på land ikke stort mer utstyr enn klærne de gikk i. Uten kjennskap til fartøyets posisjon eller når og om hun ville vende tilbake, var mennene avhengige av sitt eget initiativ og oppfinnsomhet for å kunne overleve og fullføre oppgaven med depotlegging. Mackintosh oppsummerte situasjonen på følgende måte: «Vi må være forberedt på muligheten for at vi må oppholde oss her, uten støtte, i to år. Vi kan ikke forvente å bli berget før det, så vi må ta vare på og være sparsommelige med det vi har, og vi må forsøke å utnytte de erstatningene vi kan sanke». Mat og materialer fra Scotts og Shackletons tidligere ekspedisjoner var det første de gjorde nytte av. Fra disse etterlatenskapene var de i stand til å lage klær og fottøy og annet utstyr – blant annet ble et stort seildukstelt omgjort til klesplagg. Selkjøtt og selolje ble utnyttet som tilleggskilder for mat og brensel. Ernest Wild fremstilte til og med «tobakk» fra sagflis, te, kaffe og tørkede urter. På dette viset forberedte gruppen seg på sledeturene som ventet dem i løpet av den andre sommersesongen. På den siste dagen i august oppsummerte Mackintosh arbeidet som hadde blitt gjennomført i løpet av vinteren i dagboken sin, og avsluttet med: «I morgen starter vi mot Hut Point». Depotlegging. Arbeidet for den andre sesongen var planlagt i tre trinn. Først måtte alle forsyningene, totalt 1700 kg, fraktes fra Cape Evans til Hut Point. Disse forsyningene skulle deretter transporteres fra Hut Point til et basedepot ved Minna Bluff. Avslutningsvis skulle det gjennomføres en reise videre sørover for å forsterke depotet ved 80°S og etablere nye ved 81°, 82°, 83° og endelig ved Mount Hope, nær foten av Beardmorebreen ved 83°30'S. Mount Hope til venstre, stedet for Rosshavsgruppens siste depot. Ni mann fordelt på tre grupper skulle gjennomføre sledeturene. Trinn én med trekking over sjøisen til Hut Point startet 1. september 1915 og pågikk ut måneden uten uhell. Neste trinn, videre transport til Minna Bluff, viste seg å bli mer problematisk med ugunstig vær, en vanskelig barriereoverflate og flere uoverenskomster mellom Mackintosh og Joyce angående metodikk. Nå foretrakk Mackintosh at mennene trakk sledene selv, mens Joyce ville bruke fire spreke hunder. Av de seks hundene som hadde overlevd vinteren, var to drektige og kunne ikke arbeide. Mackintosh tillot Joyce å fortsette sitt eget løp som leder for en gruppe på seks menn og hunder, mens han selv fortsatte å trekke selv sammen med Wild og Spencer-Smith. Metoden til Joyce viste seg å være den mest effektive, både med hensyn til mengden de klarte å frakte og påkjenningen for mennene. Depotet ved Minna Bluff var komplett 28. desember. Kort tid etter at hovedturen til Mount Hope hadde startet, 1. januar 1916, medførte en defekt primus at tre mann returnerte til Cape Evans der de ble gjenforent med Stevens. Forskeren hadde blitt værende igjen på basen for å ta værobservasjoner og holde utkikk etter skipet. De seks gjenværende fortsatte sørover, med Spencer-Smith som raskt ble svakere av den harde trekkingen og Mackintosh som klagde over et vondt kne. De kjempet videre og la ut nye depoter, mens de holdt næringsinntaket på et minimum. Hundene fikk imidlertid nok mat etter insistering fra Joyce: «Hundene er vårt eneste håp – våre liv avhenger av dem». Spencer-Smith kollapset da de nærmet seg Mount Hope og var ikke i stand til å fortsette. De andre etterlot ham i et lite telt og fortsatte de siste kilometerne og la ut det siste depotet ved Mount Hope 26. januar 1916. Ernest Wild la igjen et brev til sin bror Frank, som han regnet med var på vei over kontinentet fra Weddellhavet. Retur over barrieren. Gruppen vendte hjemover 27. januar, og plukket opp Spencer-Smith to dager senere. Han var nå fysisk hjelpeløs og måtte legges på sleden. Mackintosh ble snart ute av stand til å trekke og kunne bare vakle fremover ved siden av sleden. På dette tidspunktet hadde Joyce og Richards "de facto" overtatt ledelsen av gruppen. Polarveteranen Joyce konstaterte at han ikke hadde opplevd verre forhold en dette, men innså at de måtte fortsette framdriften så raskt de bare maktet. Mackintosh og Spencer-Smith trekkes på sleden. På tross av problemene hadde gruppen god progresjon fram til 17. februar, om lag 16 kilometer fra hoveddepoet, da de ble stoppet av en snøstorm. De måtte holde seg i teltene i fem døgn og gikk da tom for proviant. I desperasjon forlot de teltet dagen, men det viste seg snart umulig for Mackintosh og Spencer-Smith å gå videre. Joyce, Richards og Hayward kom seg gjennom snøstormen og fram til depotet, mens Wild ble igjen for å ta vare på de tjenesteudyktige. Denne turen, fram og tilbake til depotet, tok dem én uke. De vendte tilbake med mat og brensel for å forsørge sine kamerater, før marsjen fortsatte nordover. Innen kort tid måtte Mackintosh slå følge med Spencer-Smith på sleden, og ikke lenge etter kollapset Hayward også. De tre som fremdeles var på bena, var for svake til å kunne trekke tre invalide, så 8. mars meldte Mackintosh seg frivillig til å bli igjen i teltet mens de andre forsøkte å frakte Spencer-Smith og Hayward tilbake til Hut Point. Dagen etter døde Spencer-Smith, aldeles nedbrutt av utmattelse og skjørbuk, og ble begravet i isen. Joyce og Wild nådde Hut Point med Hayward 11. mars og gikk tilbake for å hente Mackintosh. Den 16. mars var de omsider tilbake på Hut Point. Fra transporten av forsyninger startet fra Cape Evans 1. september og fram til de overlevende var tilbake på Hut Point hadde det gått 198 dager. Dette var den lengstvarende sledeturen som noen sinne hadde blitt foretatt av noen ekspedisjon. Mackintosh og Haywards forsvinning. De fem overlevende depotleggerne kom sakte tilbake i form med en diett bestående av selkjøtt. Isen var for tynn til å risikere seg ut på den siste etappen til Cape Evans, og monotonien i dietten og omgivelsene trettende. Den 8. mai varslet Mackintosh at han og Hayward aktet å begi seg ut på den farefulle ferden over isen til Cape Evans. Mot sterke protester fra kameratene satte de av gårde, og i løpet av kort tid forsvant de inn i en snøstorm. De andre gikk for å se etter dem etter at stormen hadde stilnet, men fant bare spor som ledet til kanten av den oppsprukne isen. Mackintosh og Hayward ble aldri gjenfunnet. De måtte enten ha falt gjennom den tynne isen eller blir ført ut på havet på et isflak. Richards, Joyce og Wild ventet helt til 15. juli før de returnerte til Cape Evans, der de omsider ble gjenforent med Stevens, Cope, Jack og Gaze. På turen opplevde de en måneformørkelse som reduserte det allerede sparsomme vinterlyset i Antarktis. Berging. Etter «Aurora»s ankomst til New Zealand i april 1916, startet Stenhouse på oppgaven med å skaffe midler til reparasjon og utstyring av fartøyet så det kunne returnere til Antarktis å redde gruppen som var strandet. Dette viste seg å være vanskelig: ikke en lyd var hørt fra Shackleton siden «Endurance» hadde forlatt Sør-Georgia i desember 1914, og det virket sannsynlig at unnsetningsekspedisjoner var nødvendig for begge delene av ekspedisjonen. Endurance-ekspedisjonen var imidlertid helt tom for penger, og det var ingen åpenbare andre finansieringskilder. På grunn av de kaotiske økonomiske omstendighetene da «Aurora» hadde seilt fra Australia var private investorer vanskelig å finne. Til slutt ble myndighetene i Australia, New Zealand og Storbritannia enige om å spleise på utrustningen av «Aurora», under forutsetning at de fikk full kontroll med unnsetningsekspedisjonen. Den 31. mai samme år ankom Shackleton Falklandsøyene og kunngjorde sin historie om tapet av «Endurance» i Weddellhavet og sjøreisen til Elefantøya og videre til Sør-Georgia. Hans førsteprioritet var å besørge unnsetning av resten av Weddellhavsgruppen som var skipbrudne på Elefantøya, og først i desember ankom han New Zealand. Det var for sent til å påvirke organiseringen av unnsetningsaksjonen for Rosshavsgruppen; den nedsatte komiteen hadde utnevnt John King Davis til å lede ekspedisjonen og hadde dimittert Stenhouse og de andre offiserene på «Aurora». Davis hadde deltatt på Mawsons australasiatiske ekspedisjon få år tidligere, og hadde avslått Shackletons tilbud om kommando over «Endurance» eller «Aurora». Shackleton ble gitt anledning til å seile som ekstra offiser da skipet avgikk 20. desember. Den 10. januar 1917, da «Aurora» ankom Cape Evans, var de overlevende forbauset over å se Shackleton; de fikk først nå vite hvor bortkastet deres strev hadde vært. Etter en ukes resultatløs leting etter levningene etter Mackintosh og Hayward vendte «Aurora» nordover mot New Zealand med de sju overlevende fra det opprinnelige landpartiet. I etterkant. Minnesmerke over de tre omkomne ekspedisjonsmedlemmene ved Cape Evans. Hyttene på Cape Evans og Hut Point står fremdeles, og er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Et kors oppført i 1916 på Cape Evans til minne om de tre omkomne ekspedisjonsmedlemmene er også oppført på denne listen. «Aurora» gikk tapt mindre enn et år etter hun returnerte fra Rosshavet. Shackleton hadde solgt henne for £10 000, og hennes nye rolle var som kullbefrakter mellom Australia og Sør-Amerika. Hun forsvant i Stillehavet omkring 2. januar 1918 etter å ha forlist i en storm eller blitt senket av en fiendtlig farkost. Om bord befant James Paton seg, som hadde tjenstegjort som båtsmann helt siden Rosshavsekspedisjonen. Ernest Wild var også et offer for første verdenskrig; han døde av tyfoidfeber på Malta 10. mars 1918 mens han tjenestegjorde i Royal Navy i Middelhavet. Den 4. juli 1923 mottok Joyce og Richards Albertmedaljen for livredning av kong Georg V for innsatsen under den andre depotturen. Wild og Hayward mottok samme utmerkelse, posthumt. Den unge telegrafoperatøren, Lionel Hooke, ble ansatt i Amalgamated Wireless Australasia Ltd og utviklet flere teknologiske nyvinninger. Han ble administrerende direktør for selskapet i 1945 og styreformann i 1962. Hillestadtunnelen. Hillestadtunnelen er en veitunnel på Europavei 18 i Holmestrand kommune i Vestfold. Tunnelen er 717 meter lang. Den ble åpnet sammen med resten av ny E18 mellom Gutu og Helland 30. oktober 2001. Tunnelen har to løp, med to kjørefelt i hvert løp. Ski-VM 2015. Ski-VM 2015 skal arrangeres i Falun i Sverige. På FIS-kongressen i Antalya i Tyrkia 3. juni 2010 ble Falun tildelt mesterskapet i konkurranse med Lahtis i Finland, Zakopane i Polen og Oberstdorf i Tyskland. Alle søkerbyene har arrangert ski-VM tidligere. Falun har hatt ski-VM tre ganger tidligere, i 1954, 1974 og 1993. Løkentunnelen. Løkentunnelen er en veitunnel på Europavei 18 i Holmestrand kommune i Vestfold. Tunnelen er 702 meter lang. Den ble åpnet sammen med resten av ny E18 mellom Gutu og Helland 30. oktober 2001. Tunnelen har to løp, med to kjørefelt i hvert løp. Bolstadtunnelen (E18). Bolstadtunnelen er en veitunnel på Europavei 18 i Sande kommune i Vestfold. Tunnelen er 179 meter lang. Den ble åpnet sammen med resten av ny E18 mellom Gutu og Helland 30. oktober 2001. Tunnelen har to løp, med to kjørefelt i hvert løp. Sosialt miljø. Det sosiale miljøet (konteksten), er summen av de sosiale posisjoner og sosiale roller som påvirker individer av en gruppe. Sosialt miljø for et individ er den kulturen som han eller hun ble utdannet og / eller bor i, og de mennesker og institusjoner som personen samhandler med. Et gitt sosialt miljø vil ofte skape en følelse av solidaritet blant sine medlemmer, og de vil ofte være tilbøyelige til å holde sammen, stole på og hjelpe hverandre. Medlemmer av det samme sosiale miljøet vil ofte tenke på lignende måter, selv når deres konklusjoner er forskjellige. HTC Phoebus. HTC Phoebus, også kjent som HTC S520 og HTC Juno er en Windows Mobile-basert mobiltelefon (smartphone) som ble produsert av HTC. Den ble lansert i oktober 2007. Den ble solgt i USA som T-Mobile Shadow, og i Taiwan som Dopod C750. Eksterne lenker. Phoebus Bjørgetunnelen. Bjørgetunnelen er en veitunnel på Europavei 18 i Sande kommune i Vestfold. Tunnelen er 169 meter lang. Den ble åpnet sammen med resten av motorveien mellom Gutu og Helland 30. oktober 2001. Tunnelen har to løp, med to kjørefelt i hvert løp. Trinidad og Tobago under Sommer-OL 1996. Trinidad under Sommer-OL 1996. Tolv sportsutøvere, åtte menn og fire kvinner fra Trinidad og Tobago deltok i seks sporter, boksing, friidrett, badminton, bordtennis, sykling og svømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Trinidad og Tobago kom på delt 68. plass med to bronsemedaljer. Syklisten Gene Samuel var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kunståret 1847. Kunståret 1847 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1847. Ringerike Grand Prix 2010. Ringerike Grand Prix 2010 var den 35. utgaven av Ringerike Grand Prix ble arrangert fra 2. – 6. juni 2010. Rittet på fem etapper startet på Geilo og ble avsluttet i Hønefoss. Christer Rake fra Joker Bianchi vant rittet sammenlagt, kun ett sekund foran fjorårsvinner Russiske Sergej Firsanov fra Designa Køkken-Blue Water. Deltagere. Totalt var det 28 lag med ryttere fra hele 11 nasjoner som stiller til start med 6 ryttere hver. Lagkonkurransen. 2010 Presidentvalget i Russland 1991. Presidentvalget i 1991 var det første noensinne holdt i Russland. Boris Jeltsin søkte nominasjonen i kamp mot Nikolai Ryzkov, og vant med 57,3 % av stemmene. Dette gjorde en annen valgrunde unødvendig. Mariano Andújar. Mariano Andújar (født 30. juli 1983 i Buenos Aires) er en argentinsk profesjonell fotballspiller som siden 2006 har spilt i den argentinske klubben Estudiantes de La Plata.. Han spiller keeper, og er også en del av. Andújar har spilt for flere andre klubber i sin karriere, som Club Atlético Huracán fra Argentina og Palermo og Catania fra Italia. Han er også tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Nicolás Otamendi. Nicolás Hernán Otamendi (født 12. februar 1988 i Buenos Aires) er en argentinsk profesjonell fotballspiller som siden 2006 har spilt i den argentinske klubben Vélez Sársfield. Han spiller forsvar, og er også en del av. Otamendi er også tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Johan Henrik Hegermann-Lindencrone. Johan Hendrik Hegermann-Lindencrone i 1845 Johan Henrik Hegermann-Lindencrone (født 30. april 1765 i Fredrikshald, død 9. mai 1849 på gården Rolighed nær København) var en dansk offiser og bror til Diderik Hegermann. Johan Henrik ble 10 år gammel med i landkadettkorpset i København, og ble i 1783 sekondløytnant ved "søndenfjældske Infanteriregiment". I 1787 vendte han tilbake til landkadettkorpset som adjutant og "kommandersergent", og ble der frem til 1800. I 1789 ble han premierløytnant, og i 1793 ble han kaptein og "à la suite" i kronens regiment. I 1803 tok han avskjed fra yrket, men meldte seg frivillig til tjeneste i kongens livkorps etter Englands angrep på Danmark i 1807. Der ble han i slutten av 1807 forfremmet til major. I 1808 ble han sekondkommandant i København og kommandant for det sjællandske skarpskytterkorps. Fra 1811 til 1813 var han oberstløytnant og kommandant for Sjællands østkyst, hvor man fryktet en svensk landgang. I 1816 ble han oberst. I 1815 ble han kammerherre, og den 2. mai 1818 ble han opptatt i den danske adel, under navnet "Hegermann-Lindencrone". Tilnavnet Lindencrone stammet fra hans kone, forfatterinnen Mette Louise Christiane Frederikke (født Lindencrone), som han giftet seg med den 26. mai 1797. I 1823 ble han leder for det 2. livregiment, og denne kommandoen beholdt han frem til sin avgang i 1841. Fra 1828 til 1834 var han også sjef for kongens livkors. I 1826 ble han utnevnt til Kommandør af Dannebrog, i 1831 til generalmajor og i 1836 til Storkors av Dannebrog. Johan Henrik trakk seg fra stillingen i 1841, etter uttalelser i et brev til kong Christian VIII om en forestående reduksjon av hærens offiserer. Martín Palermo. Martín Palermo (født 7. november 1973 i La Plata), er en argentinsk profesjonell fotballspiller som siden 2004 har spilt i den argentinske klubben Boca Juniors. Han spiller i angrep, og er også en del av. Palermo har spilt for flere andre klubber i sin karriere, som Estudiantes de La Plata fra Argentina og Villarreal, Real Betis og Deportivo Alavés fra Spania. Han er også tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Polen under Sommer-OL 1992. Polen under Sommer-OL 1992. 201 sportsutøvere, 149 menn og femtito kvinner fra Polen deltok i tjueen sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Polen kom på 19. plass med tre gull-, seks sølv- og ti bronsemedaljer. Judoka Waldemar Legień var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Sergio Romero. Sergio Romero (født 22. februar 1987 i Bernardo de Irigoyen) er en argentinsk profesjonell fotballspiller som siden sommeren 2011 har spilt i den italienske klubben UC Sampdoria. Han spiller keeper, og er også en del av. Romero har spilt for en annen klubb i sin karriere: Racing Club de Avellaneda fra Argentina. Han er tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Diego Pozo. Diego Pozo (født 16. februar 1978 i Mendoza) er en argentinsk profesjonell fotballspiller som siden 2008 har spilt i den argentinske klubben Colón. Han spiller keeper, og er også en del av. Pozo har spilt for flere andre klubber i sin karriere, som Instituto, Talleres, Huracán og Godoy Cruz alle fra Argentina. Han er tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Ariel Garcé. Ariel Garcé (født 14. juli 1979), er en argentinsk profesjonell fotballspiller som siden 2007 har spilt i den argentinske klubben Colón. Han spiller midtbane, og er også en del av. Garcé har spilt for flere andre klubber i sin karriere, som Rosario Central, Olimpo, Monarcas Morelia og River Plate alle fra Argentina. Han er tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Javier Pastore. Javier Matías Pastore (født 20. juni 1989) er en argentinsk fotballspiller som spiller for den franske Ligue 1-klubben PSG. Han blir vanligvis kalt «El Flaco», og også «Huesito». Talleres. Javier Pastore startet sin karriere i den argentinske klubben Talleres. Pastore jobbet seg sakte opp til førstelaget. I 2007 gjorde han sin debut i argentinsk andre divisjon under vingene til manager Ricardo Gareca. Han spilte kun fem kamper i 2007 sesongen. Huracán. Under 2008 sesongen ble han lånt ut til Huracán i den argentinske toppdivisjonen. Pastore gjorde sin profesjonelle debut for Huracán den 24. mai 2008, i et 1-0 tap mot River Plate. Palermo. Den 11. juli 2009 gikk Pastore til Palermo. I slutten av juli 2011 ble det kjent at Pastore var blitt kjøpt opp av den franske fotballklubben Paris Saint-Germain for 42 millioner euro. Theobald Stein. Theobald Stein (født 7. februar 1829, død 16. november 1901) var en dansk billedhugger. Stein gikk på Kunstakademiet og var senere en periode hos medaljør Chr. Christensen, senere hos H.W. Bissen. Ved akademiet tok han flere av medaljene. I 1851 ble han tildelt De Neuhausenske Priser for en statuette av Ludvig Holberg, den finnes nå på Ny Carlsberg Glyptotek. Denne statuetten var utgangspunktet for skulpturen av Holberg i monumental målestokk som han arbeidet videre med 20 år senere og som ble støpt i bronse og plassert til høyre for hovedinngangen ved Det Kongelige Teater. Denne skulpturen og skulpturen av Niels Juel anses for hans hovedverk. Av andre offentlige verk er «Liden Gunver» som er plassert Kongens Have. Stein utførte også sinkskulpturene av Martin Luther, Jan Hus og John Wycliff som står på takterrassen på Marmorkirken i København og Ansgar som står i gatehøyde. Under N.L. Høyens oppsyn brukte han 30 år på restaureringen av Dronning Margrete Is sarkofag i Roskilde domkirke. Han var blant annet medlem av Akademiet, ble titulær professor og direktør ved Kunstakademiet 1893–1896. Han mottok flere utmerkelser for sin kunst og ble tildelt Dannebrogordenen. Stein er begravet på Holmens kirkegård. Polen under Sommer-OL 1968. Polen under Sommer-OL 1968. 177 sportsutøvere, 140 menn og trettisju kvinner fra Polen deltok i 16 sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Polen kom på ellevte plass med fem gull-, to sølv- og elleve bronsemedaljer. Vektløfteren Waldemar Baszanowski var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Vise, fra Utanmyra. «Vise, fra Utanmyra'"» (sv.: «"Visa från Utanmyra"»), også kjent som «O tysta ensamhet», er en svensk folketone – nr. 1 471 i standardverket "Svenska låtar" og nr. 107 i "August Bondesons visbok". Opphavet til melodien er ukjent, men den har navn fra Utanmyra på Sollerön, hvor den først ble nedtegnet etter hornspilleren Reser-Anna Larsson (født 1848). Kurt Atterberg brukte melodien som mellomspill i en opera. Olof von Dalin (1708–63) satte tekst til tonen og kalte sangen «O tysta ensamhet». Etter at jazzpianisten Jan Johansson populariserte melodien som «Visa från Utanmyra» i 1962, skrev Björn Lindroth i 1963 en ny tekst hvor han videreførte denne tittelen. Niko Valkeapää gjendiktet Lindroths tekst til samisk, som «Dušše oktii». Johansson innspilling ble brukt i filmen "Salmer fra kjøkkenet" (2003). Ekspanderende ammunisjon. Hullspissprosjektil, også kjent som «dumdumkule» Historie. Forløperen til moderne ekspanderende ammunisjon ble først produsert av Dum Dum Arsenal på 1870-tallet, en britisk ammunisjonsfabrikk som lå ved byen Dum Dum ved Calcutta i Vest-Bengal i India. Dermed fikk denne ammunisjonen klengenavnet "dumdum-kuler", et klengenavn som i dag er ukorrekt men likevel yndet av media. Den voldsomme ekspanderende effekten var ikke tilsiktet i utprøvingen. Det nye prosjektilet ble mye omtalt, og flere myter ble dannet i prosessen. Egenskaper. Ekspanderende prosjektiler er laget med en blyspiss eller hullspiss som gjør at den deformeres og ekspanderer ved penetrering og påfører store indre skader. Den er uegnet mot harde mål men spesielt velegnet til jakt fordi den overfører all bevegelsesenergien til byttet og dermed minsker sjansen for skadeskyting. Et helmantlet prosjektil vil derimot lett kunne passere gjennom byttet uten å drepe det. Lovlighet. I Haag-konvensjonens tredje erklæring av 1899, ble ekspanderende prosjektiler forbudt til bruk mot mennesker på grunn av de store indre skadene som oppstår når prosjektilet deler seg og ekspanderer. Ekspanderende ammunisjon er derimot påbudt ved storviltjakt i Norge. Dette fordi det øker sjansen for at dyret blir raskt avvlivet. Referanser. Declaration on the Use of Bullets Which Expand or Flatten Easily in the Human Body; July 29, 1899" Kontinentalcupen i skihopping for kvinner 2010/11. Kontinentalcupen i skihopping for kvinner 2010/11 ble arrangert i perioden 14. august 2010 – 10. mars 2011. Kontinentalcupen ble organisert av FIS (Det internasjonale skiforbundet). FIS-kongressen vedtok i Antalya i juni 2010 at det skal innføres en verdenscup for kvinner fra og med sesongen 2011/12. Sammenlagt. Dana Vasilica Haralambie tok Romanias første poeng i kontinentalcupen for kvinner da hun ble nummer 26 (sist) i Falun 25. september 2010. Sammenlagt. Ma Tong ble den første kineser som tok poeng i kontinentalcupen for kvinner, da hun ble nummer 27 i Braunlage 15. januar 2011. 17 år gamle Simona Senoner fra Italia døde plutselig 7. januar 2011, dagen før rennet i Schonach. Etter obduksjon konkluderte statsadvokaten i Konstanz med at hun døde av en kraftig virusinfeksjon. Senoner deltok i rennene i Heddal 17. og 18. desember 2010, men tok ikke kontinentalcuppoeng. Louise Hegermann-Lindencrone. Louise Hegermann-Lindencrone (fullt navn Mette Louise Christiane Frederikke Lindencrone) (født 4. desember 1778 i København, død 18. juni 1853 i København) var en dansk forfatterinne som virket under den danske gullalder. Hun var adelig – datter av godseier Johan Frederik Lindencrone (1746-1817) og Bolette Marie Harboe (1750-1800), og var gift med den norskfødte offiseren Johan Henrik Hegermann-Lindencrone. I 1797 kjøpte ekteparet eiendommen Rolighed ved Kalkbrænderiet i København. Her holdt hun salong for en liten krets i sommerhalvåret, med blant annet Adam Oehlenschläger, J.P. Mynster, Heinrich Steffens, F.C. Sibbern, B.S. Ingemann, M.F. Liebenberg, Andreas Saint-Aubain, Peder Hjort, Rudolph Bay, Abrahams og A.S. Ørsted. Hegermann-Lindencrone var forfatterinne til de to lesedramene "Eleonora Christina Uhlfeldt" (1817) og "Troubadouren" (1820), og til novellesamlingen "Danske Fortællinger" (1825). Historienes tema er kvinners sosiale situasjon og utviklingsmuligheter. "Troubadouren" utspiller seg i middelalderen, der sønnen til en trubadur bortføres og vekker hustruens morsfølelse og samfunnsmessige betydning. "Eleonora Christina Uhlfeldt" og to historier i "Danske Fortællinger" – "Faster Dorothea" og "Billedet", fremhever mer indflydelsesrige kvinner. Hennes korrespondanse med blant annet Peder Hjort, ble utgitt av denne i "Udvalg af Breve" i 1867. Tanum prestegård. Tanum prestegård er en prestegård ved Tanum kirke i Brunlanes i Larvik kommune. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren Hanna Winsnes (1789–1872) bodde her i årene 1830–1845, mens ektemannen Paul Winsnes var prest her. Huset har en historie tilbake til 1763, og er i dag fredet, men fremdeles i bruk som prestegård. Eier er Opplysningsvesenets fond. Familien Winsnes bodde her i 15 år. De kom hit etter kortere tids tjeneste i Hurdal, Trysil og Aurdal i Valdres. Ved siden av det etterfølgende oppholdet i Vang i Hedmark fra 1845 av, ble dette deres lengste faste bosted. Mens familien bodde her var Paul Winsnes stortingsrepresentant ved siden av prestekallet. Paret fikk i alt åtte barn fra 1818 til 1827, og i tiden i Tanum mottok Hanna Winsnes unge piker til husstellopplæring i prestegården. Samtidig var det i denne tiden at hun realiserte sitt forfatterskap. Den anonyme "Catechismi fem parter, udsatte i vers" var skrevet i tiden i Valdres, men utkom i 1831. I 1841 utkom først romanen "Grevens Datter" og deretter begynte en serie på i alt 17 bidrag over 4 år til månedstidsskriftet "Nat og Dag". Av disse 17 var noen noveller og episke dikt på under 10 sider, men også en roman ("Det første Skridt") på 166 sider. Alt dette var skrevet og utgitt under psevdonymet "Hugo Scwartz", som hun lenge voktet strengt. I 1845 utkom så et lite hefte med gåter, foruten første utgave av hennes hovedverk "Lærebog i de forskellige grene af husholdningen", som bygget på egne erfaringer fra prestegården og prestegårdsskjøkkenet, og husstellundervisningen som hun hadde gitt i eget hjem. Livet i prestegårdene er skildret i boken "Fra Hanna Winsnes' Præstegaard" (1911). Boken var redigert av oldebarnet, forfatteren Barbra Ring, og inneholdt et utvalg brev fra Hanna Winsnes til datteren Barbra W. Ring (1819–); datterens barndomserindringer, og en innledning av redaktøren. Winsnes dikt «Farvel til Tanum» fra samlingen "Smaa-Digte" (1848) gir også inntrykk fra hennes liv på gården. Avro 534 Baby. Avro 534 Baby (opprinnelig navn «Popular») var et britisk bygget, enseter, to-dekker sportsfly bygget kort tid etter første verdenskrig. Utvikling. Avro Baby var konvensjonelt bygget av bardunforsterkede spanter dekket med canvas. Det hadde to sett med like lange vinger plassert like over hverandre (unstaggered) hver med to par balanseror, sideroret var nesten sirkulært, selv om det var senere variasjoner av dette. Understellet var et en-akslet arrangement med den vanlige haleskinnen. De første Babies hadde en væskekjølet rekkemotor, produsert av Green Engine Co. Ltd. Det utviklet 35 hk.Enkelte varianter hadde en 60 hk (45 kW) ADC Cirrus 1 eller en 80 hk (60 kW) le Rhone. Prototypen fløy første gang 30. april 1919 og havarerte etter to minutter på grunn av pilotfeil. Andre prototype gjennomførte en vellykket tur 31. mai 1919. Flyet i bruk. Flyene ble brukt i distanseflyvninger tidlig på 1930-tallet av mange forskjellige piloter, men er best husket for flyvninger som ble gjennomført med Herbert Hinkler i cockpit. Den 31. mai 1920 fløy han non-stop fra Croydon til Torino på 9 timer og 30 minutter, en tur på 1 050 km., og ble tiljublet som tidenes rekordholder. Den 24. juli vant han andreplassen i Aerial Derby på Hendon, og den 11. april 1921 satte han ny distanserekord i Australia da han fløy sin nye Baby non-stop fra Sydney til sin hjemby Bundaberg 1 280 km. og gjennomførte turen på 8 timer og 40 minutter. Hinklers Baby er bevart i Queensland Museum i Brisbane. I juni 1922 ble en annen Baby den første som fløy mellom London og Moskva da den russiske kjøper hentet maskinen og fløy den hjem. Antarctic Baby (eller mesteparten av den) ledsaget Ernest Shackleton på hans siste Shackleton-Rowett ekspedisjon til Antarktis. Uheldigvis ble deres skip «Quest» forsinket på grunn av motorproblemer og var ikke istand til å hente de manglende deler som var blitt sendt til Rio de Janeiro og Avroen ble ikke brukt mot Sydpolen. Cédric Carrasso. Cédric Carrasso (født 30. desember 1981 i Avignon) er en fransk profesjonell fotballspiller som siden 2009 har spilt i den franske klubben Bordeaux. Han spiller keeper, og er også en del av. Carrasso har spilt for flere andre klubber i sin karriere, som Crystal Palace fra England og Guingamp, Toulouse og Marseille fra Frankrike. Han er tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Nødstopp. Nødstopp er en nødfunksjon som har til hensikt å stoppe en prosess eller en bevegelse som har blitt farlig. Nødstopp brytere er ofte rød på gul bakgrunn eller rødgul. Ifølge NEK 400 punkt 536.4.1.5 skal det sørges for utstyr for nødstopp av elektriske drevet utstyr som beveger seg eller har bevegelige deler, når slikt utstyr kan medføre skade. Eksempel på det er å stoppe et transportbånd eller en maskin der en person er kommet i fare for å bli skadet. Ifølge ”Forskrift om maskiner (arbeidstilsynet)” skal en aktivert stoppfunksjon opprettholdes ved at nødstoppinnretning forblir i sperret stilling inntil den blir frigjort. Det skal ikke være mulig å sperre nødstoppinnretningen uten at stoppfunksjonen utløses. Innretningen skal bare kunne frigjøres ved en tilsiktet handling. Frigjøringen av nødstoppfunksjonen skal ikke føre til at maskiner begynner å gå igjen, men gjøre det MULIG å starte maskinene på nytt. Marc Planus. Marc Planus (født 7. mars 1982 i Bordeaux), er en fransk profesjonell fotballspiller som siden 2002 har spilt i den franske klubben Bordeaux. Han spiller forsvar, og er også en del av. Planus har kun spilt for sin moderklubb helt siden starten av sin karriere. Han ble for øvrig tatt ut i den franske troppen til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika av landslagstrener Raymond Domenech. Umgebindehaus. __NOTOC__ Umgebindehaus er en byggeskikk som benytter elementer fra både laftebygg, bindingsverk og massivkonstruksjoner. Konstruksjonsmåten er særlig kjent fra områder i Schlesien, Oberlausitz og Nordböhmen og også inn i Sächsische Schweiz. Karakteristikk. Umgebinde", utenfor den laftede huskroppen. Det spesielle ved byggeformen er at taket eller annen etasje ikke bæres av huskroppen under. En definisjon kan være: "et bæresystem av tre («Umgebinde/ombinding»)som omgir en huskropp (stue) på to eller tre sider med det formål å bære overliggende tak eller overliggende etasje". Umgebindehus er i regelen et hus der første etasje har en boligdel og en virksomhetsdel. Disse er adskilt av en tverrgående gang med inngangsdør på husets langside. Som oftes forsøker en å legge boligdelen mot øst eller syd for å gi denne best mulig skydd mot vær og fuktighet. Virksomhetsdelen er for det meste utført i murverk av naturstein, senere i murstein. I virksomhetsdelen finner en typisk stall og boder. Ofte er disse rommene utført med hvelvtak i murverk og med høyloft over. I noen tilfeller er denne massivdelen utført i laft og huset omtalt som et «dobbelstuehus». Over tømmerstuen hviler den overliggende etasje eller tak på trestolper. Disse er knyttet sammen med knær eller skråband slik at de danner en stabil ramme. Tømmerkassen er dermed ikke koblet til bæresystemet og setninger i denne vil ikke overføres til overliggende konstruksjoner. Andre etasje er som oftest utført som en fagverkskonstruksjon, men kan også være utført i laft, noe som særlig forekommer i Nordböhmen Opprinnelse. Laftebygg var tradisjon i den opprinnelige slaviske befolkningen i områdene. Den tyske koloniseringen i middelalderen, hovedsakelig frankere og folk fra Thüringen brakte med seg bindingsverkskonstruksjonen, en lett, stabil og trebesparende byggemåte. Gjennom århundrene utviklet de lokale håndverkerne dermed en kombinasjon som overvant disse problemene. Mot slutten av det 18. århundre kom den typiske Umbebindebuen som ga hustypen navn. Umgebinde og veverier. Umgebindehus blir ofte knyttet til husveverier. Det hevdes at en mulig forklaring på byggemåten er at vibrasjonene og støyen fra en hjemmevevstol ikke skulle forplante seg til hele huset. Det er mer sannsynlig at konstruksjonen kom for å motvirke setningsskader. Uansett så gir et massivt laftet bygg et jevnt klima, et klima bedre egnet både til beboelse og veving. Særegenheter. En særegnehet ved mange Umgebindehus er buen over inngangsdøren. Denne er ofte utført i granitt eller sandstein. Buen er gjerne utstyrt med årstall for husets byggeår. Videre kan den ved sin kunstneriske utforming og påkostning gi et uttrykk for huseierens sosiale stand. Andre særtrekk er bordkledning og skiferkledning. En finner også forekomster av bordbekledning i gavlene som har en solstrålelignende utforming eller utforming som solur. Situasjonen i dag. Fremdeles finner en sammenhengende områder med Umgebindehus mange steder i Oberlausitz som for eksempel i Obercunnersdorf og Nordböhmen. Et større antall finner en i Ostthüringen, Westsachsen og sydøst i Sachsen-Anhalt. Kjente Umgebindehus er Reiterhaus i Neusalza-Spremberg og det såkalte "Schunkelhaus" i Obercunnersdorf med sin påfallende ikke-rettvinklede konstruksjon. Anthony Réveillère. Anthony Réveillère (født 10. november 1979), er en fransk profesjonell fotballspiller som siden 2009 har spilt i den franske klubben Lyon. Han spiller forsvar, og er også en del av. Réveillère har spilt for to andre klubber i sin karriere: Stade Rennais fra Frankrike og Valencia fra Spania. Han er tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Mats Felix Walschaerts. Mats Felix Walschaerts (født 9. juli 1988) er en norsk bandymålvakt fra Kjelsås, Oslo. Han har spilt for Ullevål Idrettslag opp gjennom alle aldersbestemte klasser fra smågutt, hvor han kom til fra Tåsen IL etter at de ikke klarte å stille lag for 11'er-bandy. Walschaerts debuterte for Ullevål IL i Eliteserien i 2006, etter å ha blitt tatt opp fra egen juniorstall som første års junior. Fra 2006 og frem til våren 2011 har Walschaerts notert seg for 117 kamper i Eliteserien og 7 kamper for aldersbestemte landslag. Fikk 4. plass under U17 VM i Drammen i 2005, og har to bronsemedaljer i Eliteserien med Ullevål. Walschaerts gikk på idrettsfag ved Bjerke videregående skole fra 2004 til 2007. Øst-Tyskland under Sommer-OL 1972. DDRs utøvere under olympiaden i München i 1972. Øst-Tyskland under Sommer-OL 1972. 297 sportsutøvere, 231 menn og sekstiseks kvinner, fra Øst-Tyskland deltok i atten sporter under Sommer-OL 1972 i München. Øst-Tyskland ble tredje beste nasjon med tjue gull-, tjuetre sølv- og tjuetre bronsemedaljer. Bokseren Manfred Wolke var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kunståret 1867. Kunståret 1867 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1867. Verk. a> verk "Pilgrims Going To Church" ferdigstilt i 1867. André-Pierre Gignac. André-Pierre Gignac (født 5. desember 1985 i Martigues) er en fransk profesjonell fotballspiller som siden 2010 har spilt i den franske klubben Marseille. Han spiller angrep, og er også en del av. Gignac har spilt for tre andre klubber i sin karriere, som er Lorient, Pau og Toulouse fra Frankrike. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Egbin gasskraftverk. Egbin gasskraftverk er et varmekraftverk ved Ikorodu utenfor Lagos i det sørvestre Nigeria. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 320 MW, fordelt på seks dampturbiner à 220 MW. Anlegget ble bygget ut fra 1980 med ferdigstillelse i 1986. Brenselkilden er naturgass, og ustabile forsyninger fører til at reell utnyttet effekt bare er 100–600 MW. Afam kraftverk. Afam kraftverk er et varmekraftverk i Nigeria. Det har en installert produksjonskapasitet på drøye 500 MW. Operatør er Shell. Brenselkilden er naturgass eller fyringsolje, og ustabile forsyninger fører til at reell utnyttet effekt bare er omlag 400 MW. I august 2009 var produksjonseffekten på 445 MW. Midtbø (Vinje). Midtbø er en gård i Vinje kommune, Telemark. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatterne Halldis (1907–1995) og Tarjei Vesaas (1897–1970) bodde her fra 1934. Gården, som ligger 5–6 km fra barndomshjemmet Vesås, var odelsgård for Tarjeis farmor. Det var farbroren Øystein Vesaas som eide gården i Tarjeis oppvekst, og Tarjei kjøpte gården i 1930, da onkelen var i gjeldsknipe. Tarjei Vesaas bosatte seg ikke fast på gården før han giftet seg i 1934. Huset og livet der er skildret i Halldis Moren Vesaas' to erindringsbøker "I Midtbøs bakkar" (1974) og "Båten om dagen" (1976), i enkelte andre artikler av henne om ektemannen – som «Tarjei Vesaas i kvardagslaget» (1967), og i Tarjei Vesaas selvbiografiske foredrag «Om skrivaren» (1959). Selvsagt også i sønnen Olav Vesaas' to biografier over foreldrene. Enkeltdikt av begge forfatterne skildrer også livet i heimen, på gården eller i landskapet; noen ganger konkret, andre ganger som metaforer for andre forhold. Av han kan nevnes dikt som «I Midtbøs bakkar» og «Morgon på Vinjevatnet». Hans romaner "Det store spelet" (1934) og "Kvinnor ropar heim" (1935) er også mulig å lese i lys av familiens livsløp, men det er få konkrete, stedbundne referanser i verket. Midtbø er fremdeles i familiens eie, og er ikke tilrettelagt for publikum. Rivarbukt. Rivarbukt (nordsamisk: Vuojatluokta), er ei bygd på nordsida av Langfjorden øst for Tappeluft i Alta kommune i Finnmark. Rivarbuktveien tar av fra Riksvei 882 i Tappeluft og ender i bygda. Bionyt. "BioNyt Videnskabens Verden" er et dansk tidsskrift utgitt av Foreningen af Yngre Biologer – Biologisk Forum. "BioNyt Videnskabens Verden" er utgitt siden 1980, først under navnet "BioNyt". "BioNyt Videnskabens Verden" er rettet mot videregående skoler – herav også mange i Norge – og konsentrerer seg om biologi, medisin og nyheter om naturvitenskap. Bladet har ca. 4 utgaver hvert år, og distribueres til betalende abonnenter. "BioNyt Videnskabens Verden" driver også ei nettside, som oppdateres med nyheter og informasjon rettet mot bladets målgruppe. Der finnes det også en meget omfattende lenkesamling, samt en omfattende samling av spørsmål og svar. Erling Fjellbirkeland. Erling Fjellbirkeland, født 1911,Bergen, død 1986 var en norsk organisasjonsmann. Han var direktør i Norges allmennvitenskapelige forskningsråd 1953–66, generalsekretær i Hovedkomiteen for norsk forskning. 1966–81 og styreformann i Studentsamskipnaden i Oslo 1951–68. I Oslo er Fjellbirkeland studentby oppkalt etter ham. Margarinfabrikken Norge. Margarinfabrikken Norges framside i Oslo Margarinfabrikken Norge var en serie lokaler som holdt til blant annet i Bodø, Tromsø og på Bjølsen i Oslo. Bedriften Margarinfabrikken Norge ble kjøpt opp av Norges Kooperative Landsforening (NKL) i 1911. Oslo. Etter dette ble Margarinfabrikken på Bjølsen (Stavangergata 42) bygget mellom 1926 og 1927 og satt i drift i 1929, noe som blant annet var starten på NKLs industrivirksomhet. Arkitekten bak bygningen er Thorvald Astrup. Bygningen er konstruert kraftig og har fem etasjer, med smale vertikale åpninger i fasaden mellom andre og fjerde etasje, noe som skaper en regelmessig søylestruktur. Første etasje har rundbuede vinduer, mens trappetårnet i femte etasje har en kuppel. Det har også vært en portbygning som tilbygg over to etasjer. Stavangergata 42 er oppført på byantikvarens gule liste, og hovedbygningen har vernestatus bevaringsverdig. Margarinfabrikken Norge i Oslo ble solgt for 47 millioner kr i 2006 til Omsorgsbygg Oslo KF, som bygde om fabrikken til Norges største barnehage. Barnehagen åpnet offisielt høsten 2010 og huset da 16 avdelinger og 288 plasser (storbarnsekvivalenter). Byggets karakter gir muligheter til spennende temarom, blant annet klatrerom og vannlekerom. Barnehagens utearealer er et større utendørsanlegg for opphold, leke- og læringsaktiviteter for barnehagen. Bodø. I 1936 åpner Margarinfabrikken Norge i Bodø. Tromsø. I 2003 selges Margarinfabrikken Norge på Elverhøy i Tromsø. Jules Ferry. Jules François Camille Ferry (født 5. april 1832 i Saint-Dié i Frankrike, død 17. mars 1893 i Paris) var en fransk politiker og statsminister i to perioder 23. september 1880 til 14. november 1881 og 21. februar 1883 til 6. april 1885. Han huskes både for sitt engasjement for laïcité (den franske formen for distanse mellom stat og religion), for utviklingen av almenskolen, for den franske nasjonalkjensle, og for imperiebyggende kolonipolitikk. Han ble i 1869 valgt som borgermester i Paris of han satt i Den nasjonale forsvarsregjeringen etter Napoleon IIIs fall under Den fransk-prøyssiske krig. Han var undervisningsminister i flere perioder og avskaffet i 1882 religionsundervisningen i de offentlige skoler, samt fratok statsstøtten til de private skoler som fortsatt underviste i religion. Tiltakene var innrettet særlig mot å svekke den katolske jesuittordenens skolevesen. Han sørget også for en sårt tiltrengt forbedring av lærerutdannelsen ved å få oppretter et stort antall nye seminarer (lærerskoler). Dette styrket særlig kvaliteten på de offentlige barneskolene. Kompetansekravene førte også til at de private skoler fikk høyere kvalitet. Samtidig ble offentlig barneskole kostnadsfri, det vil si det ble ikke krevd skolepenger. Obligatoriske folkeskoler ble innført i 1882. Ferrys språkpolitikk i forhold til skolenes undervisningsspråk skulle vise seg å spille en viktig rolle for utvidelsen og befestelsen av det franske språk, og på en slik måte at tiltakene førte til at en rekke regionale språk og dialekter helt eller delvis gikk under. Han var landets statsminister 1880–1881 og igjen i 1883–1885. Grunnen til hans avgang var at opposisjonen utsatte ham for heftig kritikk i forbindelse med et stort militært tilbakeslag på et punkt under den sino-franske krig. Ferry anses som en av det nye Frankrikes grunnleggere og som hovedmannen bak Frankrikes kolonipolitikk i Afrika etter 1870. Hans hovedmål var å gjenoppbygge landets stormaktsstilling. Det var ikke minst i hans annen statsministerperiode at han førte en ekspansiv kolonipolitikk. Fra 1883 konsentrerte han kreftene om å erobre Annam og Tonkin i Indokina. a> barn som symboliserer Ferrys engasjement som kolonisator, og et skolebarn som minner om hans innsats innen skolevesenet. Ferry hadde allerede ledet forhandlingene som førte til opprettelsen av et fransk protektorat i Tunis (1881), og han forberedte den traktat som den 17. desember 1885 åpnet for fransk okkupasjon av øya Madagaskar utenfor Afrikakysten. Han fremmet også de franske fremstøt i regionene Niger og Kongo. I Kongo utvidet Pierre Savorgnan de Brazza (for det meste uavhengig av regjeringen der hjemme) de franske Kongoterritorier. Også i Senegal utvidet franske styrker koloniens utstrekning. I mange år var Jules Ferry umåtelig upopulær i store deler av befolkningen. Men han hadde også tilhengere. I årene etter hans død ble Ferry alment ansett i sitt hjemland som en av de fremste av landets statsmenn under Den tredje republikk, og han ble hyllet for sin handlingskraftige patriotisme og sin parlamentariske dyktighet. Det ble reist minnesmerker over ham i Saint-Dié, Tunis og Haiphong. Liste over Norges største selskaper 2009. Liste over Norges største selskaper 2009 viser rangering, Selskap, Omsetning og Årsresultat for regnskapsåret 2009. JazzKamikaze. JazzKamikaze (startet i 2005) er et København-basert band med medlemmer fra Danmark, Norge og Sverige. Bandet kan ikke direkte settes i noen musikalsk bås. De spiller en blanding av be-bop, funk, fusion, rock og hip-hop. I Norge har de vært å høre på blant annet Kongsberg Jazzfestival og Molde jazzfestival. Priser. Jazzkamikaze ble i 2005 vinner av "Young Nordic Jazz Comets" Special Team Six. Special Team Six (ST6) er en multinasjonal politistyrke som ble dannet etter Kosovokrigen. Enheten er en del av FNs politi. Dens hovedoppgave er ganske enkelt å være politi og håndtere farlige situasjoner forårsaket av etnisk vold mellom albanere og serbere i Kosovo. Høyrisiko-arrestasjoner er også en oppgave for ST6, samt sikkerhet for diplomater. Foruten dette omfatter oppgavene det som politi-spesialstyrker vanligvis er opplært til, så som for eksempel gisselsituasjoner. Overspenningsvern. Overspenningsvern er en beskyttelse mot uventede endringer i en elektrisk spenning. Særlig plutselige og høye elektriske spenninger kan skade finere elektronisk utstyr (elektronikk), slike spenningsvariasjoner kan skyldes lynnedslag. Dersom det er sannsynlig at det kan oppstå skadelige overspenninger i et elektrisk anlegg, skal det monteres overspenningsvern i henhold til kravene gitt i fell § 25 og i NEK 400-4-44 punkt 443 og 534. I store deler av Norge er kraftnettet fortsatt IT-nett "(isolated terra)", hvor man i stedet for egen nøytral framføringsledning beskytter de tre kraftframføringslinjene med et overspenningsvern koblet til jord. Ved de lokale transformatorene er da nøytralpunktet (nullpunktet) hvor de tre (tre-fase) kraftlinjene møtes, beskyttet med overspenningsvern som fastslår forskjell mellom inn- og utgående spenning, samt nøytralpunktsavleder som kobler framføringsnettet til jord. På denne måten slipper man å framføre egen nøytral-ledning til forbrukerne. Typer. Overspenningsvern som blir brukt i elektriske installasjoner kan inndeles i tre hovedområder, "grovvern" "mellomvern" og "finvern". Queensland Museum. Queensland Museum er delstatsmuseum for den australske delstaten Queensland. Museet har fem avdelinger, to i Brisbane (South Brisbane og Woolloongabba) og delstatens regionale sentere Ipswich, Toowoomba og Townsville (ref). Museet mottar bevilgningene sine fra delstatsmyndighetene i Queensland. Historikk. Queensland Museum ble grunnlagt av Queensland Philosophical Socitiy 20. januar 1862. I den første tiden hadde museet flere midlertidige hjem i Brisbane, blant annet The Old Windmill (1862–1869), Parliament House (1869–1873) og General Post Office (1873–1879). Museets første profesjonelle kurator var Karl Theodor Staiger. I 1879 sto en ny museumsbyggning klar i William Street i Brisbane som var museets hjem frem til det flyttet inn i Exhibition Hall (nå kalt Old Museum) på Gregory Terrace i Brisbane forstaden Bowen Hills i 1899. I 1986 flyttet museet til Queensland Cultural Centre på South Bank ved siden av Queensland Art Gallery. Utstillinger. En av utendørs utstillingene er "Dinosaur Garden" med fullskala modeller av Tyrannosaurus rex og Triceratops dinosaurene. Museet har også utstilt «Mephisto», det eneste originale eksemplaret av den tyske første verdenskrigs stridsvognen A7V. Stridsvognen ble erobret av australske styrker under det andre slaget ved Villers-Bretonneux under første verdenskrig. Den australske flypioneren Herbert Hinklers Avro Avian er også utstilt. Undermuseer. I 1987 besluttet museet at de trengte mer plass for å utstille sin samling av hestedrosjer og kjerrer og åpnet Cobb & Co Museum i Toowoomba. Museum of Tropical Queensland er et undermuseum i Townsville. Naro-1. Naro-1, er en sørkoreansk bærerakett, som tidligere het "Korea Space Launch Vehicle" (KSLV). Dette er landets første egenutviklede bærerakett som ble skutt opp første gang 25. august 2009. Bæreraketten er konstruert av landets romfartsmyndighet, KARI, sammen med Korean Air der russiske Khrunichev bidro til første trinn. Utskytningen skjedde fra landets nye utskytnings- og forskningsinstallasjon, Naro romfartssenter. Det offisielle navnet til den første KSLV-raketten, KSLV-I er Naro, som er det samme som regionen der romfartssenteret ligger. Oppskytningen ble mislykket ettersom en ikke klarte å frigjøre satellitten som bæreraketten hadde med seg fra raketten. Satellitten kom dermed i gal posisjon og ble ubrukelig. Også det andre oppskytningsforsøket 10. juni 2010 ble mislykket fordi bæreraketten eksploderte åtte minutter etter oppskytning. Bæreraketten består av to trinn, med en startvekt på 140 tonn og en løftekapasitet på 100 kg. Liste over Milton Friedmans publikasjoner og akademiske artikler. Milton Friedman var en amerikansk økonom innenfor chicagoskolen Steinbjørn B. Jacobsen. Steinbjørn Berghamar Jacobsen (født 30. september 1937 i Sandvík, død 12. april 2012 i Tórshavn) var en færøysk lærer og forfatter. Han er særlig kjent for sine barnebøker, men skrev også dikt, noveller, romaner, skuespill og erindringer. Han gikk realskole i Tvøroyri, og var så til sjøs ved Grønland og Island frem til 1958. Han gikk deretter ved Askov højskole, og arbeidet som lærer ved en rekke skoler i Danmark i begynnelsen av 1960-årene. Jacobsen tok så eksamen i syv fag, og var så lærer ved Sankt Frans skúli i Tórshavn 1965–1966, og lærer i Húsavík på Sandoy 1966–1970. Han var også kommunalsekretær i Húsavíkar kommuna 1966–1970. Rektor ved Føroya Fólkaháskúli 1970–1980, og etter en periode utenlands fikk han fast jobb ved Tórshavnar kommunuskúli i 1981. Han hadde også årskontrakt ved Fróðskaparsetur Føroya 1982–1983, og permisjon 1989–1991. Jacobsen pensjonerte seg i 1997. Jacobsen var med på å stifte Folkefylkingen mot EEC ("Fólkafylkingin móti EEC") i 1971. Han var også aktiv i Havnar Ungmannafelag, og var styremedlem i Føroya Rithøvundafelag 1967–1979. Han var redaktør i "Varðin" sammen med Gunnar Hoydal 1977–1981, og styremedlem i det nystiftede Móðurmálslærarafelagið 1981–1987. Han ble tildelt M.A. Jacobsens Heiðursløn for barnelittertur i 1977, sammen med Bárður Jákupsson. Jacobsen ble senere tildelt prisen individuelt for henholdsvis skjønnlitteratur og barnelitteratur i 1981 og 1985. SC 07 Bad Neuenahr. SC 07 Bad Neuenahr er en tysk fotballklubb fra byen Bad Neuenahr-Ahrweiler, sør for Bonn i Rheinland-Pfalz. Klubben er sterkt dominert av suksessen til kvinnefotballaget, som ligger på en tiendeplass på evighetstabellen etter avsluttet sesong 10. __TOC__ Historie. Klubben ble stiftet i 1907, som navnet henspeiler på, og er dermed en av de eldste fotballklubbene i delstaten. Herrelaget har aldri hatt noen suksess å snakke om, og finnes godt nede i divisjonssystemet under navnet Ahrweiler, da SC 07 Bad Neuenahr er juniorpartner i en sammenslåing mellom de to klubbene. Kvinnelaget var også tidlig ute da de ble stiftet den 20. juni 1969, på et tidspunkt kvinnefotball var formelt forbudt av DFB, det tyske fotballforbundet. Laget ble fort regionens beste lag, og de kom med i det første tyske mesterskap i 1974. Imidlertid fikk de god motstand av Bonner SC og Bergisch Gladbach, og de kom ikke langt før de noe overraskende i 1978 vant hele mesterskapet. Dette er per avsluttet sesong lagets eneste seier. Imidlertid var laget etablert i toppen, og i 1980, 1981 og 1983 ble det semifinale. Også i cupen gikk det bra, i den første cuprunden, i 1980-81, ble det semifinale. Den påfølgende cupen og cupen i 1983-84 endte også med semifinale for laget. I 1985-86-cupen ble det også en semifinale, men deretter stoppet det. TuS Ahrbach tok over dominansen fra regionen, og Bad Neuenahr ble mer tilbaketrukket. Da Bundesliga ble startet opp i 1990, var Bad Neuenahr med i første sesong, men rykket ned. Laget rykket opp igjen i 1993, men rykket igjen rett ned i 1994. Laget lå an til å bli et heislag, da de rykket opp neste år for å rykke ned igjen i 1995-1996-sesongen. Laget greide å kvalifisere seg til den forente Bundesliga. Med ett poengs margin lyktes laget å ikke rykke ned i første sesong. Det samme skjedde i sesongen etter, men i neste sesong overrasket laget med en sjetteplass, poengmessig nærmere førsteplassen enn nedrykk. Etter fire sesonger på den nedre halvdel kom laget kraftig tilbake i 2004-05-sesongen, da laget presterte en femteplass. De fulgte opp med en fjerdeplass sesongen etter, og vinglet mellom de to plassene helt til de i 2008-09-sesongen igjen var rett over nedrykksstreken. De fulgte opp med en sjetteplass sesongen etter. I cupen fikk laget noen stygge resultater fram til de i 1998 kom til kvartfinalen. Deretter hadde Bad Neuenahr en god del hederlige tap, flere på straffer, mot blant annet mot storlagene 1. FFC Frankfurt og Turbine Potsdam. Nikolaj Ryzjkov. Nikolaj Ryzjkov (kyrillisk: Николай Иванович Рыжков, født 28. september 1928) er en tidligere sovjetisk tjenestemann og senere russisk politiker. Han var Sovjetunionens statsminister fra 27. september 1985 til 26. desember 1990, under Mikhail Gorbatsjov. Han ble innlagt på sykehus i desember 1990 med hjerteproblemer, og 26. desember vedtok Sovjetunionens høyesterett en lovendring som erstattet "ministerrådet" med "ministerkabinettet". Den nye strukturen var ikke på plass før 14. januar 1991, da Valentin Pavlov overtok som statsminister av USSR. Da Ryzjkov var tilbake etter sykehusoppholdet stilte han som kommunistpartiets kandidat ved Presidentvalget i Russland 1991. Boris Jeltsin vant dette valget med god margin, Ryzjkov fikk under 17% av stemmene, og han trakk seg etter dette fra politikken. Han ble senere valgt inn i Dumaen i 1995. I 2008 ble han gjort til Nasjonalhelt av Armenia. Lommedalen Golfklubb. Lommedalen Golfklubb ligger på Johnsrud Gård i Lommedalen, Bærum. Banen og klubben ble offisielt åpnet i 2004, og kan tilby sine medlemmer og gjester en fullverdig 9 hulls parkbane. Banen har totalt par 34, fordelt på tre par 3 hull, fem par 4 hull og ett par 5 hull. I tillegg har anlegget en stor driving range med 30 utslagsmatter, og et treningsanlegg for nærspill. I 2010 ble det lagt kunstgress på alle greener. Anema e core (sang). «Anema e core» er en italiensk sang med melodi av Salvatore d'Espositio og tekst av Domenico Titomanlio. Den originale napolitanske versjonen. Den ble først introdusert i 1950, fremført av tenoren Tito Schipa. Tre sett med engelsk tekst har blitt skrevet til denne sangen. «Until». Det første settet med engelsk tekst ble skrevet av Sylvia Dee og Sidney Lippman. Den best kjente innspillingen av denne sangen var med Dinah Shore og ble utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-4478 (78-plate) Den ble også spilt inn på plate av Dean Martin 19. november 1951 og utgitt av Capitol Records med katalognumrene 1938 (78-plate) og F-1938 (single). En innspilling av sangen ble gjort 16. desember 1951 av Johnny Desmond og utgitt av Coral Records med katalognummer Det var også instrumentalversjoner med Frankie Carle and His Orchestra samt the Freddy Martin Orchestra. «Anema e core»/«With All My Heart and Soul». Et annet sett med engelsk tekst ble skrevet av Manny Curtis og Harry Akst. Denne versjonen ble noen ganger spilt inn på plate under den italienske tittelen og noen ganger under den engelske titelen: «With All My Heart and Soul». I 1953 var den med i Broadway-musikalen "John Murray' Anderson's Almanac" med ny tekst av Curtis og Akst. Den største hitversjonen ble spilt inn av Eddie Fisher with Hugo Winterhalter's orchestra and chorus i Weston Hall, New York city, 11. februar 1954. Den ble utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-5675 (78-plate)og 47-5675 (single) (i USA). Den ble også utgitt på His Master' Voice EA 4167, på His Master's Voice (S) X 7981 og på His Master's Voice A.L. 3428 (sistnevnte i Norge). Perry Como with Mitchell Ayres' and His Orchestra spilte inn sangen i Manhattan Center, New York City, 28. august 1954 og utgitt av RCA Victor Records 20-4269 (78-plate). Produsent var Charles Grean. Michael Bublé har gjort en innspilling av sangen nylig. En innspilling, med Connie Francis, inneholder mesteparten av den italienske teksten med noen deler av Curtis' og Aksts tekst. «How Wonderful to Know». Et annet sett med engelsk tekst ble skrevet av Kermit Goell. Den ble spilt inn på plate av Joan Regan, Cliff Richard, Caterina Valente og Andy Williams. «Srcem i dusom». «Srcem i dusom», en versjon på serbokroatisk, ble spilt inn på plate i 1963 av den kroatiske jazz- og schlagersangeren Stjepan Dimi Stanic på etiketten PGP RTB. Norsk versjon. Georg Otto har skrevet en dansk tekst som den norske bygger på. Den norske tittelen er «Det skjønneste på jord». Listeplasseringer. Eddie Fishers versjon kom på den amerikanske Billboard Best Sellers In Stores-listen 31. mars 1954 og lå der i 14 uker med nummer 19 som høyeste plassering. Sangen lå også på Cash Box magazine best selling records-listen samme år med nummer 12 som høyeste plassering. Saigontraktaten. Saigontraktaten er betegnelse på to traktater som overførte store deler av kontrollen og suvereniteten over særlig Annam til Frankrike og disse sikret fransk kontroll over Indokina. __NOTOC__ Den første Saigontraktaten 1862. Den første Saigontraktaten ble undertegnet 5. juni 1862 mellom representanter for Det franske koloniriket og den siste uavhengige keiseren fra Nguyen-dynastiet, keiser Tự Đức. I denne traktaten avsto keiser Tự Đức både Saigon, øya Poulo Condor og de tre sørligste provinsene til det som skulle bli Cochinkina (Bien Hoa, Gia Dinh og Dinh Tuong) til Frankrike. Traktaten ble bekreftet av Huétraktaten som ble undertegnet 14. april 1863. Den andre Saigontraktaten 1874. Den andre Saigontraktaten ble undertegnet 15. mars 1874 og var en bekreftelse av den tidligere traktaten. Vietnam anerkjente Frankrikes fulle suverenitet over de tre provinsene som admiral La Grandière hadde erobret 1867. Den røde elv (Song Hong) ble åpnet for handel, sammen med havnene i Hanoi, Haiphong og Qui Nhon. Selv om Frankrike tilbakeleverte Hanoi, den vietnamesiske keiseren var tilbakeholden med å ta imot hjelp fra Kina. Dette førte til at både Frankrike og Kina hevdet suverenitet over Vietnam. I mars 1882 hevdet den første sivile guvernøren i Cochinkina, Le Myre de Vilers at traktaten fra 1874 ikke var oppfylt og Hanoi ble igjen okkupert 27. appril 1882. Lars H Krempig. Lars Haukanes Krempig (født 1969) er en norsk naturfotograf, bosatt i Alta. Krempig er oppvokst i fjellbygda Kyte på Voss. Han har studert pedagogikk ved Universitetet i Tromsø, vilt og fisk ved Norges Landbrukshøgskole og utmarksforvaltning ved Høgskolen i Hedmark. Han er spesielt kjent for sine bilder fra Nordkalotten, Svalbard, Grønland og Alaska, og har levert bilder til en rekke bøker og tidsskrifter. Han har arbeidet som friluftslivslærer på Øytun folkehøgskole siden 1997. Krempig er medlem av foreningen Norske Naturfotografer og er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Loongson. Loongson (også kjent som "Godson") er navnet på en familie av prosessorer utviklet av "Institute for Computing Technology" (ICT) hos Chinese Academy of Sciences i Folkerepublikken Kina. Loongson er produsert hos den italiensk-franske elektronikkprodusenten ST Microelectronics. Loongson-prosessorene er en lisensiert MIPS III kompatibel. BLX IC Design Corporation ble skapt gjennom et privat-offentlig samarbeid mellom ICT og Jiangsu Zhongyi Group. BLX har base i Beijing og har ansvaret for utviklingen av 32-bits og 64-bits Loongson-prosessorer. De har samtidig også ansvaret for å utvikle verktøy og referanseplattformer. Historie. I Kina er over 75% av innbyggerne uten tilgang til internett eller datamaskiner, og etterspørselen er enorm. I løpet av 2008 kjøpte kinesere 39.6 millioner datamaskiner. Intel og AMD er begge amerikanske selskap som dominerer prosessormarkedet i verden, og av frykt for spionasje inkluderer ikke den kinesiske regjering noen USA-produserte prosessorer eller hovedkort i deres militære utstyr. Med tanke på konsekvensen av å bli låst ute av det internasjonale markedet startet Kina en prosess for å skape sin egen teknologi, for å gjøre seg mer uavhengig av internasjonale aktører. Loongson er en milepæl i denne prosessen. Utviklingen av den første Loongson-prosessoren, Loongson 1, startet i 2001. Loongson 1 var en ren 32-bits prosessor som hadde maksimum hastighet på 266Mhz og var betenkt hovedsakelig som en prosessor for kasseapparat og andre integrerte datamaskiner. Den neste utgaven i Loongson-serien var Loongson 2. Denne serien var mer beregnet på vanlige datamaskiner, og den første versjonen hadde maksimum hastighet på 500Mhz. En oppdatert versjon, kalt Loongson 2E, kunne yte opptil 1Ghz. Alle prosessorene i Loongson 2-serien er 64-bits. Loongson 2F. Loongson 2F er den siste prosessoren i rekken av Loongson 2-prosessorer og ble utgitt tidlig 2008. Loongson 2F kan kjøre fireveis samtidige instruksjoner, har 5 utførelsesenheter (2 ALU, 2 FPU og 1 AGU). I tillegg har prosessoren integrert DDR2-kontroller og bruker maksimum 4W når den kjører på 1Ghz. Instruksjoner. Loongson 2F bruker et MIPS III instruksjonsett, men har i tillegg 12 unike instruksjoner. Loongson 3. Neste-generasjons Loongson prosessor, Loongson 3, er i stand til å kjøre på en hastighet mellom 1Ghz og 1,2Ghz, har 4 kjerner (10W) først og 8 kjerner (20W). Prosessoren ble lansert i April 2010. Loongson 3 implementerer over 200 nye instruksjoner for å hjelpe med x86-emulering. Dette vil gjøre det enklere for utviklere å porte x86-baserte programmer og operativsystemer til Loongson-plattformen. Loongson 3 er satt til å bli lansert i løpet av 2010. Kompatibilitet. Alle programmer og operativsystem kan bli portet til Loongson, og flere GNU operativsystemer med Linux kjernen har allerede blitt portet. Det eksisterer et eget nettverk av utviklere som jobber med Loongson støtte for Linux I Mars 2010 portet Lemote operativsystemet skapt av Google, Android, til Loongson-plattformen. Kompilatorer. GNU Compiler Collection er den primære kompilatoren for utvikling på Loongson-plattformen. I versjon 4.4 av GCC kan man angi attributene "-march=loongson2f" og "-mtune=loongson2f" for å optimalisere det kompilerte programmet for Loongson-prosessoren. Clisp, en Common Lisp kompilator, har også blitt portet til Loongson av Debian-teamet. ICT har også portet Open64, en avansert optimaliseringskompilator, til Loongson 2-serien. Programvare. Programvare som er fri og åpen kildekode kan lett bli optimalisert og kompilert til å fungere på Loongson. De mest populære programvarene som er fullstendig fri, som OpenOffice.org, Mozilla Firefox, Pidgin, VLC og Amarok har allerede blitt portet til Loongson. For.NET-utvikling finnes det en uoffisiell port av programmeringsspråket Mono Kommersielle produkter. Lemote FuLoong og YeeLoong, begge Loongson 2F-maskiner I Mars 2006 annonserte Lemote en Loongson 2-basert maskin kalt "Longmeng" (Dragedrøm). YellowSheepRiver lanserte en mini-PC med en 400Mhz Loongson 2-prosessor som heter "Municator YSR-639". Loongson-prosessorene har blitt implementert kontinuerlig av 2 kommersielle aktører. Lemote Technology i Kina, med deres YeeLoong netbook, FuLoong mini-PC og EMTEC sin Gdium Liberty netbook Begge aktørene har internasjonale forhandlere I 2010 lanserte Lemote en alt-i-ett datamaskin, kalt LynLoong, med Loongson 2F-prosessoren. Kaia Storvik. Kaia Storvik (født i 1976) er en norsk journalist, og siden 2010 sjefredaktør i Dagsavisen. Hun begynte som journalist i Dagsavisen i 2004 og har tidligere også arbeidet som journalist i Vårt Land, Dagbladet og Dagens Næringsliv. Ydre Nørrebro. Ydre Nørrebro – som ofte sammen med Indre Nørrebro blir kalt "Nørrebro" – er en bydel i Københavns kommune med 41.718 (2003) innbyggere. Med en befolkningstetthet på 19.733 innbyggere pr. km² er Ydre Nørrebro Københavns tettest befolkede område. Ydre Nørrebro var tidligere en administrativ bydel i København. En stor del av befolkingen studerer og/eller folk av annen etnisk herkomst enn dansk. Bydelen avgrenses mot syd-vest av Ågade og Frederiksberg kommune. Mot nord-vest er Ydre Nørrebro avgrenset mot Bispebjerg og Nordvestkvarteret av Ringbanen og Nørrebro stasjon. Mot nord-øst er bydelen avgrenset mot Ydre Østerbro av Lersø Park Allé, og til slutt er Ydre Nørrebro mot syd-øst avgrenset mot Indre Nørrebro av Jagtvej. Jens Carelius. Jens Jørgen Carelius Krogsveen (født 8.oktober 1982), kjent under artistnavnet Jens Carelius, er en låtskriver, gitarist, vokalist, produsent og grafisk designer fra Blommenholm i Bærum. Han ble først kjent for sin intrikate gitarteknikk (fingerpicking) og særegne stemme da han debuterte i januar 2008. Han har etter dette utviklet seg mer i en løsere retning, og henter både inspirasjon fra jazz, klassisk, blues og folk. Poetiske tekster er også viktig i hans musikk, og ligger langt fremme i hans lydbilde. Jens Carelius debuterte som sceneartist i 2008, og har siden den gang turnert Norge og utland, spilt på bla Øyafestivalen og by:larm. Carelius opptrer i forskjellige konstellasjoner, som solo, med sitt band The Legends, eller i diverse duoformater. Han er også en del av det Oslo-baserte musiker- og dikterfellesskapet Blues Run The Game,sammen med bl.a. musikerne Arild Hammerø og Siri Nilsen. Hans andre utgivelse, "The Beat Of The Travel", ble svært godt mottatt i pressen, og fikk bla karakter 6 i Dagbladet. Mange anmeldere holdt også platen som personlige favoritter av utgivelsene i 2009. 8. april 2011 slapp han platen "The Architect", en konseptplate hvor Carelius tok utgangspunkt i arkitekturen. Sammen med det grafiske utgjør de 11 sagene på platen rammeverket for dokumentarfilmen med samme navn, som kommer i 2012.. Avro Avian. Avro Avian var en serie med britiske skolefly/sportsfly konstruert og bygget av Avro på 1920-tallet. Til tross for at dette var fremragende fly kunne de ikke konkurrere med eller ta markedsandeler fra de Havilland Moth. Konstruksjon og utvikling. Avro 581 Avian prototype var tegnet og bygget for å delta i en konkurranse i 1926. Skroget var basert på Avro 576 autogyro, men ble bygget som en konvensjonell to-dekker og var utstyrt med en 70 hk (50 kW) Armstrong Siddeley Genet motor. Etter tester med denne prototypen ble det installert en ny motor, 85 hk. ADC Cirrus og solgt som Avro 581E til Herbert Hinkler, som brukte flyet på en serie med langdistanseflyvninger som kulminerte med en 15½-dag solo flyvning fra Croydon, Storbritannia til Darwin, Australia. Produksjonsmodellen fikk betegnelsen 594 og ble bygget i et større antall versjoner, vesentlig med Cirrus motorer. En versjon med skrog bygget med sveisede stålrør ble bygget i 1929 som Avro 616 Avian IVM for å møte krav fra oversjøiske kunder. Denne versjonen ble bygget i det største antall eksemplarer, ca. 190 ble bygget. Flyet i bruk. Selv om modellen ikke kunne konkurrere med de Havilland Moth som fløy mer enn et år tidligere ble Avain i stor grad brukt som et sivilt sportsfly eller skolefly og mange solgt utenlands. Avians ble bygget (eller sammensatt) i USA og Canada. Ellen Sæthre-McGuirk. Ellen Sæthre-McGuirk (født i 1975, USA) var fra 2000 til 2007 direktør ved Rogaland Kunstmuseum i Stavanger og har siden 2007 vært forsknings- og senterleder ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, som er lokalisert ved Høgskolen i Bodø. Siden 2008 har Sæthre-McGuirk vært engasjert i en førsteamanuensis II-stilling ved Handelshøyskolen BI, Oslo, hvor hun underviser i kultur og ledelse. Sæthre-McGuirk har vært prosjektansvarlig og utvikler for kunst- og kulturprosjekter i Norge og i utlandet. Hun var i perioden 2005 til 2007 styremedlem og styreleder for de nordiske institusjonene NKD (Nordisk kunstnersenter Dalsåsen) og NIFCA (Nordic Institute for Contemporary Art). Hun har en Ph.D. i kunsthistorie og -teori fra Katholieke Universiteit i Leuven, Belgia og en MA i Europeiske studier (moderne kulturhistorie og juss) fra samme institusjon. I tillegg har hun en bachelorgrad fra USA i journalistikk og i kunsthistorie. Lofoten International Art Festival. Lofoten International Art Festival (LIAF) er en festival for samtidskunst som avholdes annethvert år i Svolvær. LIAF er organisert under Nordnorsk Kunstnersenter og er støttet av Kultur- og kirkedepartementet, Nordland fylkeskommune, Finnmark fylkeskommune, Troms fylkeskommune og Vågan kommune. Bombeattentatene i Bagdad i 1950-51. Bombeattentatene i Bagdad i 1950-51 er benevnelsen på en rekke bombeattentat mot jødiske mål i Bagdad som fant sted mellom april 1950 og juni 1951. Attentatene skal ha vært en medvirkende årsak til en massiv jødisk emigrasjon fra Irak til Israel i perioden 1950-52 (se Operasjon Esra og Nehemja). Emigrasjonen startet allerede i 1949, men skjøt fart først etter at bombeattentatene startet. Over 100 000 jøder forlot Irak i perioden 1950-52. Etter emigrasjonen var det kun 5 000 jøder igjen i Badgad (av ca 100 000 før emigrasjonsbølgen). Det hersker usikkerhet om hvilke grupperinger som stod bak attentatene. Enkelte historikere har hevdet at det var arabiske ekstremister med antijødiske holdninger, mens andre hevder det ble iverksatt av sionister i den hensikt å skape fiendtlige holdninger til jøder i Irak og dermed skape en fortgang i den jødiske emigrasjonen fra Irak til Israel. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen er et statlig ressurssenter for barnehager, grunnskolen, videregående opplæring og høyere utdanning i Norge. Senteret ble etablert 1. januar 2007 og rapporterer direkte til Utdanningsdirektoratet. Senteret er lokalisert og administrativt lagt til Universitetet i Nordland. Senteret har flere målgrupper innenfor kunst- og kulturfeltet, og arbeider primært for målgruppene i skjæringsfeltet kunst- og kulturfeltet og utdanningsfeltet. Senteret arbeider aktivt med prosjekter og rapporter som offentliggjøres på senterets nettsider. Metylisocyanat. Metylisocyanat (MIC) er en organisk forbindelse med molekylformelen C2H3NO, ordnet som H3C-N=C=O. Andre navn på denne forbindelsen er isocyanatmetan og metylkarbylamin. Metylisocyanat hører til gruppen isocyanater, som er flittig brukt innen kjemisk industri. Metylisocyanat er et mellomprodukt i produksjonen av pesticider med karbamat (slik som karbaryl, karbofuran, metomyl og aldikarb). Det har også blitt brukt i produksjon av gummi og lim. Som et svært giftig og irriterende stoff er metylisocyanat helsefarlig for mennesker, og stoffet kom særlig i søkelyset etter Bhopal-katastrofen som inntraff inntraff 3. desember 1984 i den indiske byen Bhopal. Industrikatastrofen, som regnes som en av historiens verste, tok livet av nesten 8 000 mennesker i løpet av de første dagene og om lag 17 000 mennesker totalt. Fysiske egenskaper. Metylisocyanat (MIC) er en klar, fargeløs væske med skarp, tåregassaktig lukt. Den er svært brannfarlig, har et kokepunkt på 39,1 °C og et lavt flammepunkt. Den er reaktiv, flyktig og eksplosiv i blanding med luft. Terskelverdien er satt til 0,02 ppm. Metylisocyanat er vannløselig (6-10 deler per 100 deler), men den reagerer med vannet (se Reaksjoner). Fremstilling. Metylisocyanat fremstilles vanligvis av monometylamin (CH3NH2) og fosgen (CCl2O). Disse substansene reagerer ved en rekke temperaturer, men for storskala produksjon er det en fordel å kombinere disse reaktantene ved høyere temperatur i gassform. En blanding av metylisocyanat og to mol hydrogenklorid dannes, men N-metylkarbamoylklorid (MCC) dannes som en sideeffekt når blandingen kondenserer og etterlater seg en mol av hydrogenklorid som gass.none Sluttproduktet metylisocyanat fås ved å reagere MCC med et tertiært amin, som for eksempel dimetylanilin eller pyridin, eller ved å separere det ved hjelp av destillasjonsteknikker. none Metylisocyanat kan også fremstilles av N-metylformadid og luft. I den sistnevnte prosessen brukes det opp med en gang i en reguleringssløyfe der målet er å produsere metomyl. Det er også blitt hevdet at andre fremstillingsmetoder finnes. Reaksjoner. Metylisocyanat reagerer lett med mange substanser som inneholder NH- eller OH-grupper og noen andre forbindelser. Det reagerer også med seg selv for å danne en trimer eller polymerer med større molekylmasse. Metylisocyanat reagerer med vann for å danne 1,3-dimetylurea og karbondioksid med utviklingen av varme (325 cal/gr – 325 kalorier per gram MIC som reagerer). none Ved 25 °C brukes halvparten av MIC i løpet av ni minutter, gitt at reaksjonen skjer i overskudd av vann; hvis varmen ikke fjernes effektiv fra blandingen vil reaksjonshastigheten øke og raskt føre til at MIC begynner å koke. Dersom MIC er i overskudd, dannes 1,3,5-trimethlbiuret sammen med karbondioksid. Forbindelser som inneholder hydrogen festet til nitrogen, slik som ammoniakk eller primære eller sekundære aminer, vil raskt reagere med metylisocyanat og danne substituerte ureaer. Andre NH-forbindelser som for eksempel amider og ureaer reagerer mye langsommere med MIC. Alkoholer og fenoler som inneholder en OH-gruppe reagerer sakte med MIC, men reaksjonen kan bli katalysert av trialkylaminer eller dialkyntin dikarboksylat. none Oksimer, hydroksylaminer og enoler reagerer også med metylisocyanat slik at det dannes metylkarbamater. I disse reaksjonene dannes produktene som er omtalt nedenfor (Bruksområder). Dersom det brukes katalysatorer reagerer MIC med seg selv og danner en fast trimer, trimetylisocyanurat eller en polymer med større molekylmasse. none Natriummetoksid, trietylfosfin, jernklorid og visse andre metallforbindelser katalyserer dannelsen av MIC-trimeren, mens reaksjonen der det dannes en polymer med større molekylmasse katalyseres av visse trialkylaminer. Siden reaksjonen der det dannes en MIC-trimer er eksoterm (298 cal/1 gr MIC), kan den føre til voldsomme koking av MIC. Polymeren med stor molekylmasse hydrolyserer i varmt vann og det dannes trimetylcyanurat. Siden katalytiske metallsalter kan bli dannet fra urenheter i vanlig MIC og stål, må ikke dette produktet lagres i ståltønner eller -tanker. Bruksområder. Metylisocyanat er et mellomprodukt i produksjonen av karbamat-baserte pesticider, slik som karbaryl, karbofuran, metomyl og aldikarb. Forbindelsen har også blitt brukt i fremstillingen av gummi og lim. Farer. Metylisocyanat (MIC) er svært giftig. Terskelverdien satt av American Conference on Government Industrial Hygienist var 0,02 ppm. MIC kan skade kroppen ved innånding, svelging og kontakt i så små mengder som 0,4 ppm. Den kan føre til blant annet hoste, brystsmerter, dyspné, astma, irritasjon i øyne, nese og strupe samt hudskader. Utsettes man for større mengder (>21 ppm) MIC kan det resultere i pulmonalt ødem eller lungeødem, emfysem og blødninger, bronkial lungebetennelse og død. Selv om lukten av metylisocyanat med en konsentrasjon på 5 ppm ikke kan merkes av de fleste mennesker, gir dens potente tåregassaktige egenskaper en god pekepinn på forbindelsens tilstedeværelse (ved en konsentrasjon på 2-4 ppm blir vedkommendes øyne irritert, og ved 21 ppm kan vedkommende ikke lenger tåle tilstedeværelsen av metylisocyanat i luften). Forholdsregler må tas når man lagrer metylisocyanat på grunn av forbindelsens lette eksotermiske polymerisering (se Reaksjoner) og dens lignende følsomhet for vann. Bare rustfritt stål eller glass kan trygt brukes; MIC må oppbevares ved temperaturer under 40 °C (104 °F) og helst ved 4 °C (39 °F). Forbindelsens toksiske effekt kom til syne i Bhopal-katastrofen, da rundt 42 tonn metylisocyanat og andre gasser lakk ut fra reservoarer under bakken ved en fabrikk tilhørende Union Carbide India Limited (UCIL) den 3. desember 1984 og spredte seg over et tett befolket område, noe som umiddelbart drepte tusener mennesker og tok livet av ytterligere titusener i de etterfølgende ukene og månedene. Claus Deleuran. Claus Deleuran (4. august 1946 i Odense – 31. januar 1996) var en dansk tegneserietegner, -forfatter og historieformidler. Tegneseriene hans er blant de mest anerkjente danske tegneserier. Karrieren hans som tegneserietegner startet med "Bjarkes Saga" (1968), men tok først av, da han begynte å tegne for "Politisk Revy". Her startet han serien "Thorfinn" (1971–1974), som er blitt utgitt i album flere ganger. I 1977 tegnet han "Rejsen til Saturn". Figurene fra Thorfinn-serien blev også gjenbrukt i flere serier, særlig i 3-bindsverket om detektivene "Pirelli & Firestone" (1979–1982), som Claus Deleuran skapte i fellesskap med sin bror Jesper Deleuran, hvis tegnestil ikke er helt ulik hans egen, samt "Mikkeline på skattejagt" (1984). I 1987 og gikk Claus Deleuran i gang med det ambisiøse verket "Illustreret Danmarkshistorie for Folket " – en tegneserie med et vell av informasjoner, som kronologisk spente fra Verdens skapelse og framover. Serien gikk i avisen "Ekstra Bladet" og samtidig ble sidene samlet og utgitt i bokform. Midtveis i 9. bind i 1996 døde Claus Deleuran – serien hadde da passert år 1000. Claus Deleurans tegneserie "Rejsen til Saturn" blev etter hans død filmatisert. SEAC. SEAC, forkortelse for South East Asian Comand var en alliert militær kommandostruktur som hadde til formål å koordinere de allierte (særlig de britiske) styrkene i India, Burma, Malaya og Sumatra under andre verdenskrig. SEAC ble opprettet i 1943 under ledelse av Lord Mountbatten, og ble først oppløst etter den indonesiske nasjonalrevolusjonen i 1946 SEAC samordnet styrker fra Storbritannia, Australia, New Zealand og USA. Kommandoen hadde særlig ansvar for luftstyrker, og utstyrte fly under sin kommando med egne merker, ikke ulike dem brukt av det australske flyvåpenet. Nestkommanderende var den amerikanske generalen Joseph Stilwell. Fredrik Bekken. Fredrik Raaen Bekken (født 11. mars 1975 i Drammen) er en norsk konkurranseroer. Han tok bronse i dobbeltsculler under VM i 1999, og sølv under Sommer-OL 2000 i Sydney, sammen med Olaf Tufte. Marie Claire. "Marie Claire" er et kvinneblad som ble opprettet i Frankrike av Jean Prouvost. Den første utgaven av Marie Claire, ble utgitt i 1937. Bladet blir utgitt i over 23 land og det offisielle språket er engelsk. Bladet fokuserer mest på helse, skjønnhet og mote. Galveston-orkanen 1900. Galveston-orkanen 1900 gjorde landfall 8. september 1900 på øya med byen Galveston, og denne naturkatastrofen er fortsatt den mest ødeleggende og dødelige USA har vært utsatt for, selv etter Katrina. Navn. Siden skikken med å gi orkaner egen identifikasjon gjennom personnavn først ble innledet på 1950-tallet, har orkanen navn etter det første kjente stedet hvor den gjorde landfall. Orkanen er også blitt omtalt som "Great Galveston Hurricane", og særlig i eldre dokumenter som "The Galveston Flood". Lokalt har den også blitt referert til som "The Great Storm" eller "The 1900 Storm". Opprinnelse. Varselflagg for orkaner i USA På den tiden var det begrenset med værovervåkning, og til sjøs foregikk dette hovedsakelig gjennom observasjoner fra skip. Det er usikkert hvor orkanen oppsto og hvilke områder den kan ha nådd før den nådde kysten av USA. Det hersker derfor stor usikkerhet med hensyn til eventuelle ødeleggelser den kan ha medført i Karibien. Men det antas at det oppsto som en tropisk bølge fra vestkysten av Afrika. Den første sikre observasjonen skjedde 27. august rundt 1 600 km øst for Windwardøyene da et skip rapporterte om «usikkert vær». Stormen passerte Leewardøyene 30. august, sannsynligvis som et tropisk lavtrykk utfra målinger av atmosfærisk trykk på Antigua. Tre dager senere meldte Antigua om et kraftig tordenvær, etterfulgt av stille, varmt og fuktig vær. 1. september meldte det amerikanske National Weather Service om «storm of moderate intensity (not a hurricane)» («storm med moderat intensitet (ikke en orkan)») sørøst for Cuba. Over Cuba medførte værdannelsen et kraftig regnvær og senere over det sørlige Florida som tropisk «storm eller svak orkan». 6. september ble det rapportert at stormen passerte nord for Key West og i de tidlige morgentimene på fredag 7. september, New Orleans-kontoret til Weather Bureau office rapporterte om store ødeleggelser langs kysten av Louisiana og Mississippi. Nærmere detaljer om dette ble ikke kjent, da stormen rev ned telegraflinjer og slik avbrøt datidens muligheter for kommunikasjon. The Weather Bureaus hovedkontor i Washington, DC beordret stormvarsler bli sendt fra Pensacola i Florida til Galveston. Om ettermiddagen 7. september ble det observert store havbølger fra sørøst i Mexicogolfen og det trakk inn store skyer fra nordøst. Begge disse fenomenene er indikasjoner på en orkan fra øst. Weather Bureau office i Galveston heiste det doble firkantflagget som er varselflagg for orkaner slik at orkanvarsel slik ble sendt ut. Det amerikanske skipet "Louisiana" møtte orkanen kl 13.00 samme dag etter å ha forlatt New Orleans, og kaptein Halsey anslo vindstyrken til å være rundt 100mph (160 km/t), noe som ville ha tilsvart en kategori 2 orkan etter dagens Saffir–Simpson-skalaen. Galveston. Overlevende leter gjennom ruinene av ødelagte hus På denne tiden var byen Galveston en blomstrende by med 42 000 innbyggere. Byen var Texas' naturlige havn mot Mexicogolfen og dette gjorde byen til den største i Texas og den tids viktigste handelssenter. Byen sterke posisjon og økende rikdom førte også til en viss form for selvtilfredshet, slik at byen ikke hadde vært flink nok til å ta sine forholdsregler i forhold til en slik naturkatastrofe. Siden byen ble etablert i 1839 hadde den vært utsatt for flere stormer, men klart seg godt gjennom disse. Det hadde tidligere vært røster som tok til orde for å bygge et beskyttende dike mot sjøen, men dette ble av mange ansett som unødvendig og ikke gjennomført. I tillegg hadde imidlertid byutviklingen gjort området mer sårbart mot storm, da beskyttende sanddyner langs kysten ble fjernet for å fylle opp lavereliggende områder i byen. Tidlig om morgenen 8. september slo høye bølger inn med sterk vind mot Galveston og ved formiddagen lå lavereliggende områder under vann, mens vinden stadig øket i styrke. Vinden var så sterk at den ikke kunne måles da byens anemometer blåste ned, på dette tidspunktet hadde det målt en vindstyrke på 160 km/t. På denne tiden var byens høyeste punkt bare 2,7 meter over havet. Orkanen førte imidlertid til en stormflo på over 4,5 meter, som skylte over hele øya. Stormfloen rev bygninger av fundamenteringen og bølgende sto dem i biter. Mer enn3 600 hjem ble ødelagt og en vegg av vrakgods fløt i sjøen. Bare få bygninger overlevde, hovedsakelig solide herskapshus og andre sentrumsbygninger i Viktoriansk stil, og dette gjør i dag dette området til en av byen viktigste turistattraksjoner. Styrke. Orkanen hadde ved landfall en styrke på 217 km/t, noe som gjør den til en kategori 4 orkan på Saffir–Simpson-skalaen. Orkanens øye passerte over byen rundt kl 20.00. Det laveste lufttrykket ble målt til 964.4 hPa, og dette var så lavt at det ble antatt at det var en feilmåling. Dagens beregninger har anslått at det laveste trykket var på 936 hPa. Virkninger. a>t. Det er nesten 5 meter tykt nederst Da vinden ga seg var byen ødelagt og anslagsvis mellom 6 000 og 8 000 mennesker var døde, anslagene går helt opp til 12 000 Siden både telegraflinjer og broene til fastlandet var ødelagte, tok det tid før omfanget av katastrofen nådde omverdenen. Klokken 11.00 neste dag klarte den av de få båtene fra Galveston havn som hadde overlevd katastrofen "Pherabe", å ta seg fram til Texas City rett vest over på den andre siden av Galveston-bukten på fastlandet med seks mennesker ombord, og klarte å varsle Texas' guvernør Joseph D. Sayers og USAs president William McKinley. De anslo i meldingen at rundt 500 var døde, noe som da ble ansett for å være en overdrivelse. I Houston var man oppmerksom på at det hadde vært en ødeleggende storm og forberedte hjelpearbeid. Hjelpearbeide ble sendt til øya imiddelbart, og fant til sin overraskelse øya fullstendig rasert, og rundt 20 % av øyas befolkning omkommet. De fleste hadde druknet eller blitt knust av vrakgods fra det som bare timer tidligere hadde vært deres hjem. Mange av de som overlevde selve stormen, døde i dagene som kom, mens de satt innesperret i ruinene. Redningsmannskapene kunne høre skrikene fra innesperrede mens de prøvde å få ut de som var mulig å redde før de døde. Ytterligere 30 000 ble hjemløse som følge av orkanen. Det var for mange døde, slik at det ble umulig å gi alle en skikkelig begravelse raskt nok. Det ble derfor først forsøkt å dumpe de døde i sjøen, men disse ble skylt tilbake på strendene. Det ble derfor tent store bål for å kremere de døde på åpne flammer, men påkjenningen for både hjelpemannskapene og ikke minst de nærmeste pårørende som måtte være med på å selv legge sine egne døde på bålet var enorme. Myndighetene delte ut gratis whisky til mannskapene. Etter stormen ble det i perioden 1902-1904 bygget et 16 km lang dike og byen ble i perioden 1904-1910 hevet 5-6 meter fra bak diket og ned til rundt en meter ved bukten. Orkanens videre vandring. Samme natt endret vindretningen seg mot øst, og deretter mot sørøst ettersom orkanens øye begynte å bevege seg over Galveston-øya rett vest for byen. Rundt kl 23.00 gikk vindens i sørlig retning og døde ut. Den kommende morgenen var klar og en vind på 30 km/t møtte de overlevende. Stormen vandret mot inn i Oklahoma, og derfra fortsatte den over De store sjøer med fortsatt en vindstyrke som i Milwaukee i Wisconsin ble målt til rundt 65 km/t. Den skapte en del problemer før den passerte videre nord for Halifax i Nova Scotia 12. september 1900. Derfra forsvant den inn i Nord-Atlanterhavet, hvor den forsvant fra observasjoner etter å ha ødelagt en skonnert-flåte som fisket ved kysten av Newfoundland and Labrador i Canada. Også New York City merket stormen da utkanten av den nådde byen 12. september med en vindstyrke på rundt 100 km/t. The New York Times meldte om en fotgjenger som ble døde momentant da en skiltstang som traff ham, mens to andre ble slått bevisstløs. Deler fra bygninger løsnet og ble tatt av vinden, blant annet ble taktekkingen på byens hovedbrannstasjon revet av. Mindre båter i havnen fikk problemer, og høye bølger og sterke strømmer i Hudsonelva gjorde navigering vanskelig. Jógvan Brimheim Gunnarsson. Jógvan Brimheim Gunnarsson (født 20. juni 1992) er en norsk stand-up komiker og imitator fra Bømlo. Gunnarsson vant i 2007 VG Netts standupkonkurranse. Gunnarson flyttet til Norge fra Færøyene sammen med familien sin i 1994. Han startet komikerkarrièren i 2005 da han bidro med en sketsj på ungdomsskolens julefest. Han har også vært skuespiller i TV-serien «Den Døde Enken» som gikk på TV Haugaland i 2007. I 2009 opptrådte han i programmet «Veien til København» på TV 2. Seventeen. "Seventeen" er et amerikansk magasin for tenåringer. Bladet ble først utgitt i 1944 av Walter Annenberg`s Triangle Publications. Seventeen er for målgruppen 12-19 år. Det er et av de mest populære bladene i USA. Det konsentrerer seg mest om skjønnhet, kjendiser, hår og sminke og hudpleie. Oslo-karnevalet. Oslo-karnevalet var en stor festival som i årene 1983-1986 gikk av stabelen i Oslo sentrum med mellom 50 000 og 100 000 deltakere. Det første karnevalet ble arrangert 27. – 29. mai 1983 og de påfølgende karnevalene ble også lagt til månedsskiftet mai-juni (altså ikke før inngangen til fastetiden, som vanligvis er tidspunktet for karneval). Initiativ. Initiativtakerne til Oslo-karnevalet var ”Brødre og søstre”, en gruppe med tilknytning til de anarkistisk inspirerte husokkupantene i Skippergata 6/8 i Oslo. Denne gruppen ble oppløst samme år og erstattet av en ny karnevalskomité. Karnevalene 1984 og 1985. Ifølge en av initiativtakerne til Oslo-karnevalet, Henning Dahl, var karnevalet i 1983 deltakerorientert, mens de påfølgende karnevalene gradvis fikk mer og mer preg av å være arrangementer for et publikum: «I 1983 var menneskene deltakere – alle skulle delta og underholde seg sjøl. Fra 1984 ble menneskene publikum. Scener ble satt opp, underholdere leid og hyra inn til faste scener hvor NRK hadde kjøpt seg inn! Ikke rart det ble tull og uro.» Oslo kommune støttet karnevalene med statlige storby-midler, noe departementet i 1986 ikke lenger ville godta. Begrunnelsen var at disse midlene ikke skulle benyttes til engangsarrangementer. Karnevalene i 1984 og 1985 hadde vært preget av forsøpling og fyll. Derfor søkte karnevalskomiteen i 1986 om økonomiske tilskudd for å styrke vaktholdet. I 1985 hadde de kommunale kostnadene til renhold og opprydding etter karnevalet beløpt seg til hele 212 500 kroner (et svært høyt beløp på den tiden), noe som også ble ansett som kommunal støtte til arrangementet. Karnevalet 1986. Etter karnevalet i 1986 diskuterte man bruken av kommunale ressurser på Oslo-karnevalet som også dette året hadde vært preget av fyll, forsøpling og hærverk. Politiet hadde hatt ekstra mannskap ute, men måtte likevel se gjennom fingrene med mange overtredelser fordi de ikke hadde kapasitet til transportering og oppbevaring av personer. Ordfører Albert Nordengen uttrykte irritasjon over hvordan karnevalet hadde forløpt: «Vi kan overhodet ikke finne oss i at vi år etter år skal bli gjenstand for en slik behandling av sentrum (…). Det er det absolutt ikke tale om!» Slutten for karnevalet. Evalueringen av 1986-karnevalet medførte slutten for perioden med karneval i Oslo sentrum. Byens myndigheter, politikere og politi hadde sagt klart i fra om at arrangementet ikke lenger var velkomment. Kunståret 1800. Kunståret 1800 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1800. "Kunståret 1800" er ofte ansett å være begynnelsen på endringen fra den nyklassisitiske bevegelse basert på romersk kunst, til romantikken med større vekt på det følelsesmessige og som varte til omkring 1850. Oldtidens iranere. Iranere ble først nevnt i assyriske opptegnelser i det 9. århundre f.Kr. De var det dominerende folket gjennom hele antikken i Skytia og Persia (Øst-Europa, Sentral- og Vest-Asia). De er delt inn i en «vestlig» og «østlig» gren fra en tidlig periode, grovt sett tilsvarende henholdsvis Persia og Skytia. I senantikken ble de iranske bosetningene i Skytia marginalisert av de tyrkiske utvandringene. Det skytiske språket var for det meste utryddet i løpet av det 10. århundre, med unntak av ossetisk som snakkes i det nordlige Kaukasus. Persia ble styrt av sasanidene gjennom senantikken og falt til den islamske erobringen i det 7. århundre. Opphav. Kartet viser utstrekningen av Baktria-Margiana arkeologiske kompleks (ifølge "Encyclopedia of Indo-European Culture"). De iranske språkene utgjør en undergruppe av den indoiranske språkfamilien, som videre er en gren av den indoeuropeiske språkgruppen. Etter å ha nedstammet fra proto-indoiranerne, skilte protoiranerne seg fra indoarierne rundt tidlig i det 2. årtusen f. Kr. Protoiranere kan spores tilbake til Baktria-Margiana arkeologiske kompleks, en bronsealderkultur i Sentral-Asia. Området mellom Nord-Afghanistan og Aralsjøen har blitt hypotetisert for å ha vært regionen der protoiranerne første dukket opp etter delingen av de indoiranske stammene. Innen det første årtusen f.Kr. bosatte medere, persere, baktrerne og parterne seg på det iranske platået, mens andre folkegrupper som skyterne, sarmaterne, kimmerierne og alanerne bosatte seg i steppene nord for Svartehavet. Saka- og Skytia-stammene forble hovedsakelig i sør og spredte seg så langt vest som til Balkan og så langt øst som til Xinjiang. Delingen av protoiranerne i en «vestlig» og «østlig» gruppe er dokumentert i form av avestisk og gammelpersisk, de to eldste kjente iranske språkene. Liste. Mulige iranske folk fra antikken hvis betegnelse er usikker Steve Mandanda. Steve Mandanda (født 28. mars 1985 i Kinshasa), Kongo, er en kongolesisk fransk profesjonell fotballspiller som siden 2007 har spilt i den franske klubben Marseille. Han spiller keeper, og er også en del av. Mandanda har kun spilt for en annen klubb i sin karriere, Le Havre fra Frankrike. Han er tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Pjotr Prokopovitsj. Pjotr Petrovitsj Prokopovitsj (russisk:, født 3. november 1942) er en hviterussisk ingeniør og politiker, som var sentralbanksjef i Hviterusslands nasjonalbank fra 1998 til 2011. Han var parlamentsmedlem fra 1990 til 1995, og etter dette jobbet han som nestleder for den hviterussiske presidentens stab. De siste to årene før han ble sentralbanksjef var han første visestatsminister. Prokopovitsj gjennomgikk en hjerteoperasjon i april 2011, og Jurij Alymov ble utnevnt til fungerende sentralbanksjef mens Prokopovitsj var på rekonvalesens. I juli ble han løst fra stillingen. Den 28. juli 2011 ble Nadezhda Ermakova utpekt som ny sentralbanksjef. Sébastien Squillaci. Sébastien Squillaci (født 11. august 1980 i Toulon) er en fransk profesjonell fotballspiller som for øyeblikket spiller for Arsenal FC. Han spiller forsvar, og er også en del av. Før han gikk til Spania og Sevilla spilte Carrasso for flere andre franske klubber som Toulon, Lyon, Ajaccio og Monaco. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Cyril Argentine Alington. Cyril Argentine Alington (født 22. oktober 1872, død 16. mai 1955) var en engelsk skolemann, prest og profilert forfatter. Han var rektor på både Shrewsbury School og Eton College. Han var også hoffprest for Georg V og som domprost i Durham. Han fikk utdanningen sin på Marlborough College og Trinity College i Oxford og ble valgt til fellow ved All Souls College i Oxford i 1896. Han ble ordinert til anglikansk prest i 1901. Mens han jobbet som rektor var han også leder for rektorforeningen i landet fra 1924 til 1925. Fra 1933 til 1951 var han domprost i Durham. Han tok en Divinitatis Doctor, en doktorgrad i teologi, i 1917 og var hoffprest fra 1921 til 1933 og i tillegg til at han var fellow ved Trinity College fikk at et æresdoktorat ved Durham University i 1937. Alington er representert med en salme i "Norsk Salmebok". Bibliografi. Alington skrev over 50 bøker som omhandlet bøker om religion, biografier, historie, poesi og en serie detektivromaner. Han skrev også flere populære salmer Bundaberg. Bundaberg sentrum, General Post Office til høyre. Bundaberg er en by i delstaten Queensland i Australia. Byen ligger ved Burnett-elva omtrent 385 km nord for delstatshovedstaden Brisbane og 15 kilometer fra kysten. Bundaberg er regionalt senter for regionen Wide Bay-Burnett. Navnet er antatt å stamme fra en sammenkobling av "bunda" som betyr «viktig mann» på Kabi Aborginalsk og det tyske ordet "berg". Stedet er lokalt kjent som «Bundy». Den lokale aborginerstammen er Gurang Gurang-folket. Historikk. Den europeiske bosetningen av Bundaberg ble grunnlagt av tømmerhuggerene Bob og George Stewart og Lachlan Tripp i 1867. De første jordbrukerne fulgte kort tid etter. Tømmerhogst var den første etablerte industrien i Bundaberg. I 1868 ble det opprettet et sagbruk ved Burnett-elva. Bosetningen ble oppmålt og døpt Bundaberg i 1870. Kort tid etter ble sukkerrør innført og sukkerindustrien kom senere til å bli hjørnestensnæringen i Bundaberg. Den tidlige sukkerindustrien var avhengig av Kanakas-folket som arbeidet i nær-slaveri. Bundaberg fikk status som town i 1903 og city i 1913. Industri. Hovedindustrien i Bundaberg er basert på sukkerrør. Omfattende sukkerrøråkere er etablert i nærområdet og flere bedrifter baserer seg på å prosessere sukkeret. En av byens best kjente eksportartikler er Bundaberg Rum som er laget av melasse et biprodukt av sukkerprosesseringen. Det eksisterer også et omfattende vanlig jordbruk rundt Bundaberg. Tidligere Turisme er en viktig industri i Bundaberg. Bundaberg ligger nær den sørlige delen av Great Barrier Reef ikke langt fra Lady Elliot og Lady Musgrave-øya. De lokale strendene er også populære blant turistsmål. Klima. Bundaberg har et subtropisk klima med varme sommere og milde vintere. Transport. Bundaberg ligger ved slutten av Isis Highway (State Route 3). Mange ekspressbusser stopper også i Bundaberg. Bundaberg lufthavn har flyvninger til Brisbane og Lady Elliot-øya. Ved lufthaven er det også en campus av Central Queensland University. Småflyprodusenten Jabiru Aircraft holder til i Bundaberg. Alou Diarra. Alou Diarra (født 15. juli 1981), er en senegalesisk fransk profesjonell fotballspiller som siden august 2012 har spilt i den engelske klubben West Ham United FC. Han spiller midtbane, og er også en del av. Diarra har spilt for flere andre klubber i sin karriere, og den startet i Louhans-Cuiseaux, før ferden gikk videre til Bayern München og Freiburg fra Tyskland. Sommeren 2002 ble han Liverpool-spiller var han hele perioden på utlån i Frankrike i 3 forskjellige klubber, Le Havre, Bastia, hvor han i den siste klubben Lens ble kjøpt etter endt lån. Etter 2 år i Lens gikk turen videre til Lyon i Frankrike. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Mathieu Valbuena. Mathieu Valbuena (født 28. september 1984 i Gironde), er en fransk profesjonell fotballspiller som siden 2009 har spilt i den franske klubben Bordeaux. Han spiller midtbane, og er også en del av. Valbuena har spilt for en annen klubb i sin karriere: FC Libourne-Saint-Seurin fra Frankrike. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika og Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Diego Godín. Diego Roberto Godín Leal (født 16. februar 1986), er en uruguayansk profesjonell fotballspiller som siden 2010 har spilt i den spanske klubben Atlético Madrid. Han spiller forsvar, og er også en del av. Godín har spilt for tre andre klubber i sin karriere, Nacional og Cerro fra Uruguay samt Villarreal i Spania. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Jernbane i Sydney. Sydney har et større nettverk av passasjer og fraktjernbane. Passasjernettverket er en blanding av metro-undergrunnsbane sentrum med hyppige avganger som forgrener seg utover til pendlertog i forstedene. Passasjernettverket. Passasjertransporten i Sydney drives av RailCorp under merkenavnet Cityrail. Togene er i drift 20 timer i døgnet og på hverdager frakter de over 900 000 passasjerer i døgnet. Nettverket består av 2080km med spor og 306 stasjoner. Mesteparten av pendlertogene passerer igjennom "City Circle" som er en hesteskoformet undergrunnslinje i Sydney sentrum. Det foreligger flere planer om å bygge ut undergrunnslinjer i Sydney. Selv om togene har samme frekvens som undergrunnsbaner i sentrum av Sydney er det få som benytter togene som undergrunnsbane, de er først og fremst pendlertog. Tog. Alle passasjertogene i Sydney har dobbeltdekkervogner. Tanja Storsul. Tanja Storsul (født 1970) er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Storsul er medlem av Mediestøtteutvalget, og har forsket på de samfunnsmessige betydningene av sosiale nettfenomener som blant annet YouTube og Facebook. Hun har vært tett på digitaliseringen av fjernsynet. Hun skrev sin doktorgrad på temaet liberaliseringen av telemarkedene. Kitty Wentzel. Kitty Wentzel (født "Christiane Marie Bætzmann" 9. august 1868 i Christiania, død 20. november 1961 på Lillehammer) var en norsk journalist, skuespiller, billedhugger, skribent og kulturarbeider. Hun huskes i ettertid best for sin biografi om ektemannen, maleren Gustav Wentzel (1859–1927), og for kunstnerhjemmet Haukdalen i Lom. Faren Frederik Bætzmann (1841–1913) var redaktør i "Dagbladet" og "Aftenposten" og utenrikskorrespondent i Paris, moren Karen Marie Fougner (1840–1907) var skuespiller. Kitty giftet seg 17. mai 1889 med Gustav Wentzel, som hun hadde møtt i Paris den samme vinteren. Paret bodde først i Paris, siden i Oslo før de i 1892 bosatte seg i Kunstnerdalen i Asker, hvor de ble en del av Askerkretsen. Parets økonomi og kår forverret seg, de solgte huset i 1902 og ble skilt i vennskapelighet i 1908. Hun bodde et år i USA, var skuespiller i Hulda Garborgs kulturarbeide, og var fra 1913 til 1917 journalist i "Verdens Gang", senere for andre blad: "Ørebladet", "Urd" og "Hjemmenes Vel". Hun fulgte etter sønnene og eks-mannen til Lom og kjøpte i 1923 småbruket Haukdalen sammen med sønnen Bjørn. Hun utviklet hagen og selskapeligheten i Haukdalen til et personlig uttrykk. Hun er sammen med eksmannen begravet ved Lom stavkirke. Anne-Britt Gran. Anne-Britt Gran (født 1961) er professor i kulturforståelse og kulturpolitikk ved Handelshøyskolen BI, Oslo. Hun har vært ansatt ved BI siden 1999 og var med å utvikle bachelorprogrammet i Kultur og ledelse sammen med førsteamanuensis Donatella De Paoli. Gran er utdannet dr. philos fra Universitetet i Oslo, hvor hun disputerte i 2000 med avhandlingen "Hvite løgner/sorte myter – det etniske på moderitetens scene". Hun har tidligere vært tilknyttet Institutt for musikk og teater ved UiO (1988–2000) og NTNU hvor hun var hun postdoktor (2004–2007). Marouane Chamakh. Marouane Chamakh (arabisk مروان الشماخ, født 10. januar 1984 i Tonneins, Frankrike) er en marokkansk fotballspiller som spiller angrep for Arsenal. Selv om han ble født og vokste opp i Frankrike valgte Chamakh å spille for det på grunn av sine marokkanske foreldre. Vladimir Bukovskij. Vladimir Konstantinovitsj Bukovskij (russisk:; født 30. desember 1942 i Belebej, Basjkortostan, Det tidligere Sovjetunionen) er en berømt tidligere sovjetisk politisk dissident, forfatter og politisk aktivist. Bukovskij var en av de første til å avsløre den utbredte bruken av psykiatriske fengsler mot politiske motstandere av kommunist-regimet i Sovjetunionen. Han tilbrakte til sammen tolv år i forskjellige sovjetiske fengsler, arbeidsleirer og i psikhushkas som bestod av tvang-behandling på psykiatriske sykehus som ble brukt av myndighetene mot spesielle fengsler. I 1959 ble han utvist fra skolen han gikk på i hovedstaden Moskva for å ha opprettet og redigert sitt eget uautoriserte magasin. Det skulle ikke mye til før Bukovskij ble sendt til sovjetiske arbeidsleirer for anti-kommunistisk oppførsel. På 1960-tallet sonet han nesten 18 måneder for å ha arrangert flere poesi-kvelder av forbudte litterære verker. I desember 1965 organiserte han en massedemonstrasjon på Pushkin Square i Moskva til forsvar for forfatterne Andrej Sinjavskij og Julij Daniel som også var politiske dissidenter. Tre dager før den planlagte demonstrasjonen, ble Bukovskij arrestert av det hemmelige politiet og satt i arbeidsleirer frem til juli 1966. I januar 1967 ble han arrestert for å organisere en demonstrasjon i forsvar av Aleksander Ginzburg, Jurij Galanskov og andre dissidenter. Han tilbrakte de neste tre årene i fengsel og ble løslatt igjen iløpet av januar 1970. I 1971 klarte Bukovskij å smugle ut til Vesten ett over 150 sider stor rapport som dokumenterte den vedvarende og grove misbruket som foregikk på psykiatriske institusjoner av politiske grunner overalt i Sovjetunionen. Denne informasjonen kom ut til menneskerettighetesaktivister over hele verden (inkludert inne i landet) og var et påskudd for hans senere arrestasjon senere det samme året. I en rettssak i januar 1972 ble Bukovskij anklaget for å bakvaske den sovjetiske psykiatrien, ha mye kontakt med utenlandske journalister som var forbudt, og at han var i besittelse og drev med distribusjon av anti-kommunistisk materiale. Dette førte til 7 års fengsel, pluss at han bodde de neste 5 årene i eksil utenfor Sovjetunionen. Bukovskij er blant de 34 første menneskene som signerte ett Anti-Putin manifest som ble kalt «Putin må gå» som ble publisert på internett den 10. mars 2010. John Fawcett. John Fawcett (1740–1817) var en britisk teolog og salmedikter. I 1765 ble Fawcett pastor for en liten baptistmenighet i Wainsgate i Yorkshire i England. Han tjenestegjorde der i sju år, til tross for lite lønn og en voksende familie. I 1772 ble han klat til Carter's Lane Baptist Church i London, men på grunn av protester fra menigheten, som ikke ville at han skulle dra fra dem, ble han værende i Wainsgate. Fawcett har en salme, nr. 531 «Velsigna band som bind», i "Norsk Salmebok". Denne salmen skrev han i forbindelse med at han skulle forlate Wainsgate, men valgte å bli. (Originalsalmen heter «“Blessed Be the Tie that Binds») Zacharias Nielsen (1821–1892). Zacharias Nielsen (født 16. september 1821 i Sandavágur, død 15. januar 1892) var en færøysk sysselmann og politiker. Han var innvalgt på Lagtinget fra Vágar 1863–1891. Han var far til sysselmann Zacharias Nielsen. Haukdalen. Haukdalen er et småbruk i Lom kommune. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom skribenten Kitty Wentzel (1868–1961) bodde her i årene 1923–1961. Bruket ligger på solsiden, i Flatmogrenda, og har en historie tilbake til 1700-tallet. I 1923 kjøpte Kitty Wentzel plassen sammen med sønnen Bjørn og hans kone. Kittys eks-mann Gustav Wentzel og parets eldste sønn Jørgen bodde på Furuheim, 2 km unna. Kitty Wentzel bosatte seg i Lom i voksen alder, og utfoldet seg på flere områder. Hun stelte plassen og levde av det hun dyrket, arbeidet periodevis som journalist – hun var i 1926 korrespondent for Aftenposten i Paris, og drev «livskunst» med selskapelighet. Til tross for at ekteskapet med Gustav Wentzel var oppløst i 1908, holdt de kontakt, og hun skrev flere artikler og en bok om ham. Hun skrev også to andre bøker mens hun bodde på Haukdalen. Huset er skildret i Kitty Wentzels selvbiografi "Mitt livs karusell" (1960). Huset eies i dag av familien. Det er åpent for besøkende i sommermånedene, og det arrangeres malerkurs her. Rasmus Flo. Rasmus Flo (født 29. september 1851, død 30. november 1905) var en norsk lærer, filolog og målmann. Gjennom sitt arbeid med den første nynorsknormalen, fikk han stor påvirkning på utviklingen av skriftspråket. Liv og gjerning. Rasmus var bondesønn fra bygden Flo i Stryn kommune i Nordfjord. 20 år gammel gikk han ut fra seminaret på Stord. Han livnærte seg som lærer mens han leste seg frem til artium (1873) og i 1881 til filologisk embetseksamen. 1878-85 var han lærer på Kongsvinger mellomskole, så ett år vikar på Tromsø høyere skole og deretter to år lærer på Valdres kommunale mellomskule. ”Han høvde elles ikkje godt til aa vera skulemeister”, skriv Halvdan Koht, og han fikk vansker med å få seg arbeid. I studentårene stod Flo nær Olaus Fjørtoft, delte hans meninger og målsyn. Liksom Fjørtoft skrev han på bygdemålet, lett tiljevnet og mest mulig lydrett. Siden nærmet han seg Aasens norm, men kuttet vekk foreldede bøyningsendinger og noen døde konsonanter. I 1892 fikk Moltke Moe han med i arbeidet med Nordahl Rolfsens lesebok. Flo hjalp Moe med stilføring og rettskriving i nynorskutgaven av Rolfsens lesebok, et arbeid han passet svært godt til med sin sans for naturlig stil. Steinar Schjøtt fikk og hjelp av Flo med oversettelse til sin nye utgave av Snorre Sturlasons kongesagaer. Flo oversatte mange av skaldekvedene i verket. Flo stod i tillegg bak det tyngste arbeidet med bind to og tre av Austlids lesebok. Både gjennom leseboken (Rolfsens) og arbeid for Det Norske Samlaget fikk Flo påvirkning på utviklingen av nynorsk skriftspråk. Han var med i den første rettskrivingsnemnden for nynorsk (1899). I hovedsak var det han som satt opp forslaget til flertallet i nemnda (Flo og Arne Garborg), den såkalte midlandsnormalen. Flo skal ha vært den eneste som fikk rette på språkføringen til Garborg. Flo var med i Det Norske Samlaget sitt styre 1894-1903. Det samme året som han kom inn i styret tok han på seg å redigere forlaget sitt nystartede tidsskrift "Syn og Segn". Han var styrer fra det første heftet av "Syn og Segn" til han døde. I tidsskriftet skrev han om mange slags emner, både sagngranskning, samfunnsvitenskap, sjelelære, naturfag og geologi. Flo oversatte elles en av barnebokforfattaren Frederick Marryat sine bøker (Styrmann Stav, 1900). Flo levde et kravløst liv i små kår. Han døde i Kristiania (Oslo). Jorge Fucile. Jorge Ciro Fucile Perdomo (født 19. november 1984 i Montevideo), er en uruguayansk profesjonell fotballspiller som siden 2006 har spilt i den portugisiske klubben Porto. Han spiller forsvar, og er også en del av. Fucile har spilt for en annen klubb i sin karriere, Liverpool Montevideo fra Uruguay. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Andrés Scotti. Andrés Scotti (født 14. desember 1975 i Montevideo), er en uruguayansk profesjonell fotballspiller som siden 2010 har spilt i den chilenske klubben Colo-Colo. Han spiller forsvar, og er også en del av. Godín har spilt for flere andre klubber i sin karriere, som Central Español, Montevideo Wanderers og Nacional fra Uruguay, Rubin Kazan fra Russland, Argentinos Juniors fra Argentina, Huachipato fra Chile og Puebla fra Mexico. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Maxi Pereira. Victorio Maximiliano «Maxi» Pereira Paez (født 8. juni 1984 i Montevideo, Uruguay) er en uruguayansk fotballspiller som spiller høyreback i den portugisiske klubben SL Benfica. Han har spilt for klubben siden 2007. Tidligere har han også spilt for den uruguayanske klubben Defensor Sporting. Med Benfica vant han i 2010 den portugisiske ligaen. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Mauricio Victorino. Mauricio Victorino (født 10. oktober 1982 i Montevideo) er en uruguayansk profesjonell fotballspiller som siden 2007 har spilt i den chilenske klubben Universidad de Chile. Han spiller forsvar, og er også en del av. Victorino har spilt for tre andre klubber i sin karriere, Nacional og Plaza Colonia fra Uruguay og Veracruz fra Mexico. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Kirgisistans nasjonalbank. Kirgisistans nasjonalbank (kirgisk: Кыргыз Республикасынын Улуттук Банкы, engelsk: National Bank of the Kyrgyz Republic) er sentralbanken i Kirgisistan. Sentralbankens hovedmålsetting er nedfelt i sentralbankloven fra 1997, og er å opprettholde prisstabilitet, ved bruk av passende pengepolitiske tiltak. Kirgisistan hadde inflasjon på 37% i år 2000, deretter falt den til 2,1% i 2003, men har de siste årene steget igjen. I 2009 hadde de 24,5% inflasjon. Tang Ching-sung. Tang Ching-sung (forenklet kinesisk: 唐景嵩, tradisjonell kinesisk: 唐景崧, pinyin: "Táng Jǐngsōng", født 1841 i Guanyang i Guilin i provinsen Guangxi i Kina, død 1903) var en kinesisk general og statsmann. He kommanderte Yunnanhæren under Den sino-franske krig (august 1884 – april 1885), og bidro vesentlig til den kinesiske side i kampene i Tonkin (det nordlige Vietnam) ved å overbevise De sorte flaggs anfører Liu Yung-fu om å stille sine styrker til Kinas tjeneste. Hans dyktige, skjønt til slutt mislykkede, ledelse av beleiringen av Tuyen Quang (november 1884 – mars 1885) ble høyrost. Senere ble han guvernør for den kinesiske provins Taiwan. Etter ay Kina måtte avstå Taiwan til Japan mot slutten av den første sino-japanske krig (1894–1895) ble han president for den kortlivede Republikken Formosa. Barnets beste. Barnets beste i formen "det som er best for barnet", er et begrep som brukes i Barneloven §§43, 48, 55. Det brukes for å fokusere barnets behov og interesser. Barnets beste er i følge Barneombudet et vagt begrep og å lage regler som skal være dekkende for alle barns behov og livssituasjon er tilnærmet umulig. I utgangspunkt trenger barnet foreldre som samarbeider. De fleste er enige om at det normalt er et gode for barn å få omsorg og oppleve en trygg og stabil tilknytning til både far og mor. Uenigheter går ofte på hvilke virkemidler som må brukes for å bidra til dette. Barneloven pålegger foreldre å avtale samvær med barn etter samlivsbrudd utfra egen vurdering av hva som er best for barnet. Om enighet ikke oppnås er det tillagt domstolene og offentlige institusjoner å ta avgjørelsene. I lys av barnets beste vurderes og besluttes hvem barnet skal bo hos, hvor mye kontakt (også kalt ”samvær” og/eller ”omsorg”) foreldre, foresatte eller andre parter skal tillates å ha med barna og til hvem og av hvem bidrag skal betales. Historie. I U.S.A. representerte bruken av barnets beste-doktrinen et skifte i den offentlige familiepolitikken i begynnelsen av det 20. århundret. Barnets beste-doktrinen er et aspekt av uttrykket ”parens patriae”, som oppstod i det 17. århundret for å begrunne statens fullmakt til å overta ansvar for enkeltindivider, og i USA har uttrykket erstattet ”Tender Years”-doktrinen som baserte seg på at barn ikke takler endringer i oppvekstmiljøet særlig bra og at slike endringer ville være skadelig for barns utvikling. Inntil tidlig 1900-tall ble fedre normalt tildelt bosted (også kalt ”omsorg” i Norge) etter skilsmisse. Mange stater i USA skiftet tidlig på 1900-tallet til en standard som fullt og helt tilgodeså mor som primær omsorgsperson gjennom den såkalte ”Tender Years”-doktrinen. På 1970-tallet ble ”Tender Years”-doktrinen endret til den i dag kjente frasen "til barnets beste" som den fremste begrunnelsen for rettslige avgjørelser som omhandler barn og hvor de skal bo. Fordi den store majoriteten av dommere fortsatt legger en ikke ubetydelig vekt på tradisjonelle holdninger om at mor er hovedomsorgsperson, er det også mor som oftest blir tilgodesett i rettslige avgjørelser også i Norge. Barnets beste-doktrinen brukes også i saker hvor andre familiemedlemmer, som f.eks. besteforeldre, prøver saker om rett til å få treffe barnebarn, og også i saker der barnevernstjenesten er involvert. Noen foreldre, vanligvis samværsforelder som ikke barnet har bosted hos, mener at bruken av barnets beste-doktrinen i slike saker kan forhindre beskyttelse av velfungerende foreldres grunnleggende rett til å oppdra barnet på en måte omsorgsforeldre finner passende for barnet. Vurderingen av barnets beste. I barnefordelingssaker som følger av skilsmisse, opphør av partnerskap eller samboerforhold skal dommere vurdere, og beslutte, hva som er den beste løsningen for barnet. En vurdering av barnets beste brukes også for å avgjøre rettslige forpliktelser og rettigheter i saker der f.eks. besteforeldre hevder rettigheter i forhold til barnebarn, eller når biologiske foreldre prøver saker som omhandler barn som skal adopteres. Barnets beste-doktrinen er brukt av majoriteten av dommere for å begrunne rettslige avgjørelser i en vid rekke forhold knyttet til et barns velferd. Doktrinen implementeres ofte som et tiltak som potensielt kan ”frigjøre” barn fra konflikt mellom foreldrene. Doktrinen brukes av dommere blant annet for å fastslå hvem som skal ta avgjørelser om barnas medisinske helse, eller i andre forhold som anses viktig for barna. For å underbygge bruken av doktrinen i barnefordelingssaker bruker dommere som oftest sakkyndige psykologer og/eller andre eksperter som er ment å foreta undersøkelser for å vurdere levevilkårene for barna hos deres omsorgs- og samværsforeldre. Ofte benyttes uttrykk som ”stabilitet i barnas liv”, ”kontakter i nærmiljøet” og hver av foreldrenes ”evne” til å skape et ”stabilt hjemmemiljø” av retten i begrunnelsen for avgjørelser om bosted og samvær. Barnets beste-sjekklisten skal være veiledende for å vurdere barn og ungdoms ønsker og følelser relatert til spørsmålene retten skal avgjøre og sjekklisten er ment å sikre at barnas grunnleggende rettigheter iht. barnekonvensjonen kommer i første rekke. Sjekklisten gir en omfattende liste av emner som bør vurderes for å sikre at unge mennesker som kommer i kontakt med rettsvesenet blir sikret en fullstendig gjennomgang av fakta og at deres grunnleggende rettigheter som borgere blir fremmet og ivaretatt. I Norge er det barnets interesse som skal komme først og da brukes ofte begrepet barnets beste som hovedbegrunnelse. Kritikk av bruken av begrepet barnets beste. Barnets beste-standarden har fått omfattende kritikk av mange grupper, spesielt familie- og fedregrupper, hovedsakelig fordi doktrinen kan føre til marginalisering og fiendtliggjøring av barna fra en av foreldrene uten at dommere og myndigheter iverksetter tiltak for å forhindre dette. En slik marginalisering kan føre til ytterligere skjerpet konfliktnivå mellom foreldrene, som igjen fører til at barna blir lidende part. Kritikerne argumenterer med at kravene til bevisbyrde bør bli strengere når en av foreldrene påstår dårlig omsorgsevne hos den andre forelderen og at barnets beste-standarden bare bør benyttes i saker der fratagelse av foreldreansvar allerede har skjedd, dvs. i saker der en av foreldrene er dømt til å fratas foreldreansvar. Noen mener sågar at selv dette ikke er godt nok fordi dommeres avgjørelser etter deres mening altfor ofte er basert på antagelser og fordommer, heller enn faktiske forhold i saker som omhandler barn og foreldres omsorgsevne. Fernando Muslera. Néstor Fernando Muslera Micole (født 16. juni 1986 i Buenos Aires i Argentina) er en uruguayansk fotballspiller som spiller målvakt på det tyrkiske klubben Galatasaray. Han kom til klubben fra SS Lazio sommeren 2011. Tidligere har han også spilt for de to uruguayanske klubbene Montevideo Wanderers og Nacional. I 2009 vant han Cup Coppa Italia med Lazio. Han var en av de store heltene da Uruguay vant Copa Amerika i 2011. Muslera spilte et strålende mesterskap og reddet straffe i streffekonkuransen da Argentine ble slått ut. Muslera står (pr 4. september 2011) med 28 kamper for. Han debuterte i oktober 2005 mot og ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Muslera scorte sitt første mål i sin karriere den 8. april 2012 for Galatasaray, på straffespark mot Manisaspor. Dette var med på å sette en ny rekord for Galatasaray hvor alle utenlandske spillere scorte mål på en sesong. Samme kamp satte Muslera også en 16 kampers rekord uten å slippe inn mål, som er den beste i ligaen så langt. Nylig var det rykter om at Chelsea ville by €20 millioner for Fernando Muslera. Jan-Hendrik Salver. Jan-Hendrik Salver (født 1. mars 1969) er en tysk fotballdommer fra Stuttgart. Salver er én av ti tyske assistentdommere som dømmer kamper både i 1. Bundesliga og kamper organisert av FIFA. Hans hittil viktigste innsats var ved EM 2004 i Portugal, da han sammen med sin kollega Christian Schräer assisterte dommeren Markus Merk i finalen mellom Portugal og Hellas. Under VM 2006 assisterte han igjen Markus Merk i tre kamper. Under VM 2010 i Sør-Afrika er han sammen med Mike Pickel assistentdommer for Wolfgang Stark. Salver har pr. juni 2010 vært assistentdommer i 156 Bundesligakamper, 54 europacupkamper og 35 landskamper. Vasokonstriksjon. Vasokonstriksjon er innsnevring av blodårene som følge av sammentrekning av muskulære veggen av årene, spesielt de store arterier, små arterioler og vener, Prosessen er det motsatte av vasodilatasjon, utvidelsen av blodårene. Prosessen er spesielt viktig for å stoppe blødning og akutt blodtap. Når blodkar trekker seg sammen, blir blodstrømmen redusert, og dermed holdes kroppsvarme tilbake og vaskulær motstand øker. Dette gjør huden blekere fordi mindre blod når overflaten, og dette hindrer utstrålingen av varme. Generelt er vasokonstriksjon en mekanisme der kroppen regulerer og opprettholder gjennomsnittlig arterieblodtrykk. Medikamenter som forårsaker vasokonstriksjon, kalles vasokonstriktorer eller vasopressorer. Generalisert vasokonstriksjon resulterer vanligvis i en økning av systemisk blodtrykk, men det kan også oppstå i bestemte vev og forårsaker da en lokalisert reduksjon i blodstrømmen. Omfanget av vasokonstriksjon kan være lite eller alvorlig, avhengig av medikament eller omstendighet. Mange vasokonstriktorer kan også forårsake pupilldilatasjon. Medikamenter som forårsaker vasokonstriksjon inneholder antihistaminer, decongestants og sentralstimulerende midler som brukes til behandling av ADHD. Generell mekanisme. Mekanismen som fører til vasokonstriksjon er et resultat av den økte konsentrasjonen av kalsium (Ca 2 + ioner) i blodårenes glatte muskelceller. Spesifikke mekanismer for å generere en økt intracellulær konsentrasjon av kalsium avhenger av vasokonstriktor. Glatte muskelceller er i stand til å generere aksjonspotensialer, men denne mekanismen blir sjeldent brukt til kontraksjon i blodkar. Hormonelle eller farmakokinetiske komponenter er fysiologisk mer relevante. To vanlige stimuli for å fremkalle sammentrekninger av glatt muskulatur er sirkulerende adrenalin og aktivering av det sympatiske nervesystemet som direkte innerverer muskelen (gjennom utskillelse av noradrenalin). Disse forbindelsene samhandler med celleoverflatens adrenerge reseptorer. Slike stimuli resulterer i en signaloverføringskaskade som fører til økt intracellulært kalsium fra sarkoplasmatisk retikulum gjennom IP3- mediert kalsium-utskillelse, samt økt kalsium-innstrømming over sarcolemma gjennom kalsium-kanaler. Økningen i intracellulære kalsium-komplekser med calmodulin, som igjen aktiverer myosin lett-kjede kinase. Dette enzymet er ansvarlig for fosforylering av den lette kjeden i myosin slik at den stimulerer til sirkulasjon over broen. Når den har blitt hevet, synker den intracellulære kalsiumkonsentrasjonen tilbake til sitt basale nivå igjen gjennom en rekke proteinpumper og kalsium-vekslere lokalisert på cellemembranen og sarkoplasmatisk retikulum. Denne reduksjonen i kalsium fjerner stimulans nødvendig for kontraksjon, slik at cellen kommer tilbake til utgangspunktet. Faktorer og individuelle mekanismer. Faktorer som utløser vasokonstriksjon kan være av eksogen (ytre) eller endogen (indre) opprinnelse. Omgivelsestemperatur er et eksempel på førstnevnte. Kutan vasokonstriksjon vil oppstå når kroppen eksponeres for streng kulde. Eksempler på endogene faktorer er det autonome nervesystemet, sirkulerende hormoner og iboende mekanismer knyttet til blodkarene selv (også referert til som myogen respons). Eksogene medisiner. Eksempler kan være amfetaminer, antihistaminer og kokain. Mange er brukt i medisinen til å behandle hypotensjon og som lokal decongestant. Vasokonstriktorer brukes også klinisk til å øke blodtrykket eller for å redusere den lokale blodgjennomstrømningen. Administrasjonsmåte varierer. Medikamentene kan gis både systemisk og utvortes. For eksempel er pseudoefedrin tilgjengelig systemisk (dvs. oralt inntatte tabletter som Sudafed) og lokalt (for eksempel nesespray som fenylefrin Neo-synephrine og øyedråper til pupilldilatasjon) Endogene medisiner. Vasokonstriksjon er en kroppsmekanisme som forhindrer ortostatisk hypotensjon. Det er en del av en negativ feed back loop hvor kroppen forsøker å gjenopprette homeostase. Vasokonstriksjon forekommer også i overfladiske blodkar hos varmblodige dyr når deres omgivende miljø er kaldt. Denne prosessen sender oppvarmet blod til sentrum av dyret, og hindrer derved tap av varme. Patologi. Vasokonstriksjon kan være en medvirkende årsak til erektil dysfunksjon. En økning i blodstrømmen til penis forårsaker en ereksjon. Uønsket vasokonstriksjon kan også spille en rolle i sekundær hypertensjon. Luang Prabang. Luang Prabang, også skrevet Louang Prabang (lao: ຫລວງພະບາງ), er en by i Laos, med en folkemengde på om lag 50 000 innbyggere (2005). Fra 1300-tallet var byen i lange perioder hovedstad i riket Lan Xang, som geografisk til en viss grad tilsvarer dagens Laos. Legender forteller om byens tilkomst. Prins Fa Ngum flyktet til Angkor men kom tilbake, og med hjelp av en hær fra Angkor tok han makten i 1353 og valgte Luang Prabang som sin hovedstad. Byen har fått sitt navn fra en Buddhaskulptur ("Phrabang Buddha") som ble bragt dit fra Vientiane i 1512. På grunn av stridigheter ble hovedstaden i 1563 lagt til Vientiane. Luang Prabang ble i 1995 oppført på UNESCOs liste over Verdensarven, og betraktes som et enestående eksempel på en blandning mellom tradisjonell og kolonial arkitektur. Byen, som ligger ved Mekongfloden 42 mil nord for Vientiane, er kjent for en høy konsentrasjon av buddhistkloster og buddhistmunker. I dag (2010) har byen 33 tempel/kloster, hvorav noen ble bygd allerede på 1600-tallet. Lan Xang. Lan Xang var et tidligere kongedømme i Sørøstasia. Det omfattet omtrent dagens Laos. Laos' historie sies gjerne å begynne med komgedømmet Lan Xang. Riket ble grunnlagt i 1353 av kong Fa Ngum, som i 1354 ble Lan Xangs første regent. Navnet kommer av det laotiske "lâansâang", «million» + «elefant», og sikter til den sterke krigsmakten. Fa Ngums sønn, Samsenthai, som regjerte 1373 – 1416, befestet rikets kongelige administrasjon, og utviklet Luang Prabang til et viktig religiøst og handelsmessig sentrum. Volvo 262C. Volvo 262C er en bilmodell produsert av Volvo i perioden 1977–1981. Volvo i Göteborg sendte «byggesett» til Bertone i Torino, der bilene ble modifisert, montert og lakkert. Alle bilene hadde V6-motorer. Utstyrslisten var lang og omfattende og i standardutrustningen inngikk blant annet elektriske vindusheiser, sentrallås, skinnseter, elektriske speil, fartsholder, klimaanlegg, lettmetallfelger og elektrisk radioantenne. 262C skilte seg fra resten av 260-serien ved at den hadde senket tak, noe som gjorde bilen ca 10cm lavere. De første årene var taket kledt i vinyl. Modellen var betraktelig dyrere enn alle andre Volvo-modeller i sin tid og kun 6 622 biler ble konstruert. De aller fleste av disse ble eksportert til USA. Walter Gargano. Walter Gargano Alejandro Guevara (født 23. juli 1984 i Paysandú i Uruguay) er en uruguayansk fotballspiller som spiller defensiv midtbanespiller i den italienske klubben SSC Napoli. Han har spilt for klubben siden sommeren 2007. Tidligere har han spilt for den uruguayanske klubben Danubio FC Gargano har spilt (per mai 2010) 26 kamper for, som han fikk sin debut for den 31. mai 2006 i en vennskapskamp mot. Han var med på det uruguayanske laget som nådde semifinalen i Copa América i 2007. Han ble også tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Santiago Carrillo Solares. Santiago Carrillo Solares (født 18. januar 1915, død 18. september 2012) var en spansk politiker som var generalsekretær i kommunistpartiet i Spania mellom 1960 og 1982. I 1932 åpnet han Kommisjonen av Sosialistisk Ungdom i Spania og han ble redaktør av Renovación, som var avisen til det Sosialistiske Ungdomspartiet. Carrillo var en av medlemmene av den mest venstreorienterte fløyen innen ungdomsorganisasjonen. I 1933, da Sosialistisk Ungdom var blitt enda mer radikal, ble Santiago Carrillo valgt ut til å stille som generalsekretær for ungdomsorganisasjonen. Fra oktober 1934 til februar 1936 ble han satt i fengsel, på grunn av hans ivrige deltakelse i de mislykkede venstreorienterte kupp i 1934. Carrillo var på denne tiden medlem av den nasjonale revolusjonære komiteen i Spania. Etter utbruddet av den spanske borgerkrigen, bestemte han seg for å slutte seg til det spanske kommunistpartiet. Den 7. november 1936 ble Carrillo valgt ut til bystyremedlem for den offentlige orden i Madrids forsvarsråd, som fikk den øverste makten i den beleirede hovedstaden Madrid, etter at den spanske regjeringen forlot byen. I løpet av hans periode som bystyremedlem ble flere tusen mennesker fengslet, både militære og sivile, dette var inkludert både menn, kvinner og barn, som ble drept av kommunistiske grupper i Paracuellos-massakren som fant sted på Paracuellos del Jarama og Torrejón de Ardoz. Dette var den største massakren som ble utført innen den republikanske sektor under hele den spanske borgerkrigen. Carrillo har gjennom hele livet sitt, sterkt benektet ethvert kjennskap eller deltakelse til noen av disse massakrene i henhold til sine personlige memoarer, men mangfoldige og pålitelig beviser viser stort personlig engasjement fra Carrillo i massakrene som hovedsakelig ble begått av flere kommunistiske elementer. I august 1948 fikk Carrillo personlig møte den sovjetiske kommunistdiktatoren Josef Stalin, noe som Carillo skal ha satt meget stor pris på og snakket om i en lengre periode etter besøket. Carrillo ble generalsekretær i Spania i løpet av 1960 da han erstattet den tidligere generalsekretæren Dolores Ibárruri. I 1968, da Sovjetunionen invaderte Tsjekkoslovakia, begynte Carrillo å distansere sitt kommunistparti fra Moskva. Carrillo returnerte i all hemmelighet til Spania i 1975 etter at hans mangeårige spanske fascistiske venn, diktatoren Francisco Franco døde i november dette året. Han ble arrestert av det spanske politiet med en gang han kom tilbake til Spania, ble han løslatt i løpet av noen få dager. Carrillo ble valgt inn til den spanske kongressen som varamedlem til underhuset i det spanske parlamentet da han representerte Madrid distrikt i det første demokratiske valget i 1977. Carrillo ble gjenvalgt ved valgene i 1979 og 1982, men han ble tvunget til å forlate sin stilling som partileder den 6. november 1982, på grunn av de alt for få stemmesedlene som partiet ble tildelt ved parlamentsvalget i 1982. Álvaro Pereira. Álvaro Daniel Pereira Barragán (født 28. november 1985 i Montevideo) er en uruguayansk fotballspiller som spiller for Futebol Clube do Porto i Portugal, og på sitt landslag. Pereira debuterte for Uruguay sitt A-landslag 19. november 2008 i en vennskapskamp mot. Han spilte fast på landslaget på slutten av kvalifiseringen til fotball-VM i 2010, inkludert de to avgjørende kvalifiseringskampene mot. Han ble også tatt ut til Fotball-VM 2010. Ignaz Pleyel. Ignace Joseph Pleyel (født 18. juni 1757, død 14. november 1831) var en østerrikskfødt fransk komponist. Hans opprinnelige navn var "Ignaz Josef Pleyl" som han tilpasset den franske uttalelsesmåten da han tok fransk statsborgerskap i 1789. Nicolás Lodeiro. Marcelo Nicolás Lodeiro Benítez (født 21. mars 1989 i Paysandú i Uruguay) er en uruguayansk fotballspiller som spiller midtbane for Ajax i nederlandsk Eredivisie. Han har spilt for klubben siden januar 2010. Tidligere har han spilt for den uruguayanske klubben Nacional. Med Ajax vant Lodeiro i 2010 den nederlandske cupen KNVB Cup. Han ble uruguayansk mester med Nacional i 2009. Lodeiro står (per mai 2010) med tre kamper for. Han debuterte på i november 2009 i en VM-kvalifiseringskamp mot. Han ble også tatt ut til VM i fotball 2010. Franz Anton Hoffmeister. Franz Anton Hoffmeister (født 12. mai 1754, død 9. februar 1812) var en tysk komponist og musikkforlegger. Ignaz Schuppanzigh. Ignaz Schuppanzigh (født 30. november 1776, død 2. mars 1830) var en fiolinist, venn og lærer av Beethoven, og leder av grev Razumovsky sin private strykekvartett. Diego Pérez. Diego Fernando Perez Aguado (født 18. mai 1980 i Montevideo i Uruguay) er en uruguayansk fotballspiller som spiller defensiv midtbanespiller i den italienske Serie A-klubben Bologna. Han har spilt for klubben siden 2010. Tidligere spilte han for de uruguayanske klubbene Defensor Sporting, Peñarol og Monaco. Perez har (per mai 2010) spilt 50 kamper for, Han debuterte i 2001, og var med på det uruguayanske laget som vant bronse i Copa América i 2004. Han er også tatt ut til Fotball-VM 2010. Tiago Machado. Tiago Machado under Tour de Romandie 2010 Tiago Marchado (født 18. oktober 1985) er en portugisisk landeveisyklist som sykler for RadioShack-Nissan. Marat Sultanov. Marat Abdyrazakovich Sultanov (født 5. desember 1960 i Frunze (dagens Bisjkek) er en kirgisistansk økonom og politiker. Sultanov utdannet seg ved Moscow Institute of Steel and Alloys (MISA) i 1983, og fortsatte der som forskningsassistent. Senere ble han foreleser og amanuensis ved Kirgisistans nasjonale universitet. I 1992 begynte han i Kirgisistans nasjonalbank, først som fungerende visestyreformann, senere visestyreformann, og fra 1994 til 1998 var han sentralbanksjef. Etter dette ble han finansminster, en stilling han hadde fram til 2000, da han ble valgt inn i parlamentet. Her fikk han ansvaret for budsjett- og finanskomiteen. I 2006 ble han utnevnt til talsmann for parlamentet. Da Daniar Usenov dannet regjering i 2009 ble Sultanov igjen utnevnt til landets finansminister. Regjeringen ble imidlertid kastet av opposisjonen 7. april 2010. Lauritz Bernhard Sirevaag. Lauritz Bernhard Sirevaag (født 14. mars 1926 i Stavanger) er en norsk tidligere bankmann og politiker (H). Han satt på Stortinget for Rogaland fra 1969 til 1977, og var også i en årrekke aktiv i lokal- og fylkespolitikken i Sandnes og i Rogaland. På Stortinget satt Sirevaag i Sosialkomiteen i perioden 1969–1973 og i Industrikomiteen og Valgkomiteen i perioden 1973–1977. Han var Sandnes' ordfører 1967–1969, og satt i formannskapet i 1964–1967 og 1969–1971. I perioden 1987–1991 satt han i fylkesutvalget i Rogaland, før han fra 1991 til 1999 satt i fylkestinget. Sirevaag fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1998. Streber. Streber er en art i gruppen abborfisker. Den lever i ferskvann i Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Tsjekkia, Tyskland, Hellas, Italia, Kroatia, Moldova, Montenegro, Serbia, Slovakia, Slovenia, Sveits, Ukraina, Ungarn og Østerrike. Den blir opptil 22 cm lang TL, men 12 cm er en mer vanlig størrelse. Sebastián Abreu. Sebastián Abreu (født 17. oktober 1976) er en uruguayansk profesjonell fotballspiller som siden 2010 har spilt i den brasilianske klubben Botafogo. Han spiller angrep, og er også en del av. Abreus tidligere klubber er Defensor, San Lorenzo, Deportivo La Coruña, Grêmio, Tecos, San Lorenzo, Nacional, Cruz Azul, América, Nacional, Dorados Sinaloa, Monterrey, San Luis, UANL Tigres, River Plate, Beitar Jerusalem, River Plate, Real Sociedad og Aris. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Randers-Aalborg jernbane. Randers-Aalborg jernbane er en dansk jernbanestrekning mellom Aalborg og Randers. Den ble innviet 18. september 1869. Linjen er del av den Østjyske Længdebane som går mellom Padborg og Fredrikshavn. Anne Aakervik. Anne Aakervik (født 9. mai 1947 i Oslo) er en norsk tidligere politiker (Ap). Hun var vararepresentant til Stortinget for Oslo i perioden 1989–1993, og møtte som fast vara i en treårsperiode. Aakervik satt i Oslo bystyre fra 1983 til 1991. På Stortinget møtte hun fast for Sissel Rønbeck i en toukersperiode i oktober 1989, samt for Thorbjørn Berntsen fra november 1990 og ut perioden. Aakervik satt i Kommunal- og miljøvernkomiteen. Juan Guillermo Castillo. Juan Guillermo Castillo (født 17. april 1978 i Durazno) er en uruguayansk profesjonell fotballspiller som siden 2007 har spilt i den chilenske klubben Colo-Colo. Han spiller keeper, og er også en del av. Guillermo Castillo har spilt for flere andre klubber i sin karriere, Huracán Buceo, Defensor Sporting og Peñarol fra Uruguay og Botafogo fra Brasil og Deportivo Cali fra Colombia og Colo-Colo fra Chile. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Calaca kullkraftverk. Calaca kullkraftverk, også kjent under navnet "Batangas", er et varmekraftverk på Filippinene. Anlegget har en produksjonskapasitet på 600 MW, fordelt på to 300 MW-blokker – én fra 1984, og en fra 1995. Det brennes kull av lokal, lav kvalitet. Anlegget opereres av National Power Corporation (NPC). Magat-demningen. Magat-demninge] er en demning og et vannkraftverk i elva Magat – ei sideelv til vassdraget Cagayan på Luzon, Filippinene. Kraftverket har en kapasitet på 360 MW, og stod ferdig i 1984. Demningen gir både vannkraft og irrigasjon. Demningen er en steinfyllingsdam med et vannfall på 81 meter. Reservoaret som demmes opp er på 117 km². Egidio Arévalo Ríos. Egidio Arévalo Ríos (født 1. januar 1982), er en uruguayansk profesjonell fotballspiller som siden 2010 har spilt i den uruguayanske klubben Peñarol. Han spiller midtbane, og er også en del av. Arévalo Ríos har spilt for flere andre klubber i sin karriere, San Luis og Monterrey fra Mexico og Bella Vista og Danubio FC fra Uruguay. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Plussbank BMC. Plussbank BMC er et norsk UCI Continental-lag som har base og utspring på Sørlandet. Det ble dannet i 2010 og eies av den norske syklisten Thor Hushovd. Arbeidet med å danne et sørlandsk satsningslag startet tidlig i våren 2009. Med økonomisk støtte fra generalsponsor, Sparebanken Pluss, og hovedsponsorene, Igland Garasjen og Intersport, ble laget en realitet. Abnormal (band). Abnormal er et norsk punkrockband fra Oslo etablert i 1995. Historie. Medlemmene møttes igjennom Rockeklubben i Bjerke bydel i Oslo på begynnelsen av 1990-tallet. Panama under Sommer-OL 1996. Panama under Sommer-OL 1996. Sju sportsutøvere fra Panama deltok i fem sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medaljer. San Roque-demningen. San Roque-demningen er en demning og et vannkraftverk i elva Agno på Luzon, Filippinene – omlag 200 km fra Manila. Kraftverket har en kapasitet på 345 MW fordelt på tre turbiner, og stod ferdig i 2003. Demningen gir både vannkraft, flomkontroll og irrigasjon. Demningen er en 1.130 meter lang og inntil 200 meter høy magasindam med et vannfall på 12 meter. Reservoaret som demmes opp er på 12,8 km². Álvaro Fernández. Álvaro Fernández (født 11. oktober 1985 i Montevideo), er en uruguayansk profesjonell fotballspiller som siden 2007 har spilt i den chilenske klubben Universidad de Chile. Han spiller forsvar, og er også en del av. Fernández har spilt for flere andre klubber i sin karriere, Montevideo Wanderers Nacional og San Carlos fra Uruguay, Puebla fra Mexico og Vitória Setúbal fra Portugal. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Angat-demningen. Angat-demninge] er en demning og et vannkraftverk i elva Angat på Luzon, Filippinene – ikke så langt nord for Manila. Kraftverket har en kapasitet på 256 MW fordelt på ti turbiner, og stod ferdig i 1967. Demningen gir både vannkraft, vannforsyning til Manila, flomkontroll og irrigasjon. Demningen er en 568 meter lang og inntil 131 meter høy jordfyllingsdam med et vannfall på 12 meter. Angat-reservoaret som demmes opp er på 850 millioner m³. Berkedemningen. Berkedemningen er en demning for irrigasjon og energiproduksjon i Tyrkia. Den er anlagt på elven Ceyhan i det sørlige Anatolia. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 2001. Installert vannkraftproduksjon er 510 MW fordelt på fire turbiner. Holy Holy Holy. «Holy Holy Holy» er en engelsk salme. Den ble skrevet av presten Reginald Heber i 1826, mens melodien ble skrevet av J.P. Dykes i 1862. Gustav Jensen oversatte den til norsk i 1915 som «Hellig, hellig, hellig». Den er oversatt til over 100 språk. Martín Silva. Martín Silva (født 25. mars 1983 i Montevideo), er en uruguayansk profesjonell fotballspiller som siden 2002 har spilt i den uruguayanske klubben Defensor Sporting. Han spiller keeper, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Mexico under Sommer-OL 1968. Mexico under Sommer-OL 1968. 275 sportsutøvere, 233 menn og førtito kvinner fra Mexico deltok i tjue sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Mexico kom på 15. plass med tre gull-, tre sølv og tre bronsemedaljer. Rytteren David Bárcena Ríos var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Borçkademningen. Borçkademningen er en demning for energiproduksjon i Tyrkia. Den er anlagt som en av svært mange demninger på elva Çoruh i grensepvovinsen Artvin mot Armenia i nordøst. Installert vannkraftproduksjon er 300 MW, mens årsproduksjonen er på ca 1.039 GWh. Demningen er 86 meter høy, i betong. Reservoaret som demmes opp er på 11 km². Byggingen av anlegget startet i 1985 og den var ferdig i 2005. DS «Southern Cross». DS «Southern Cross» ("engelsk" for Sydkorset) var en dampdrevet ishavsskute på 521 brt som var konstruert av Colin Archer og bygget i 1886 ved Svinodden verft i Arendal. Som sedvanlig for ishavsskuter av denne typen var hun konstruert med oppbygd bro bak skorsteinen, der rekkverket var dekket med seilduk for å gi ekstra beskyttelse. Som selfangstskute gikk hun under navnet «Pollux», men i 1898 ble hun solgt som ekspedisjonsskip til antarktispioneren Carsten Borchgrevink og omdøpt «Southern Cross». Den 30. juli 1898 la «Southern Cross» ut fra Kristiania med kurs for London, der den offisielle avreisen til Southern Cross-ekspedisjonen, den første ekspedisjonen som overvintret på det antarktiske kontinent, fant sted 22. august. Reisen sørover gikk via Madeira og St. Vincent med ankomst Hobart på Tasmania i slutten av november. Den 19. desember fortsatte reisen sørover mot Antarktis, og etter å ha strevet i isen i 43 dager ankom ekspedisjonen bestemmelsesstedet Kapp Adare 19. februar 1899. Den 1. mars returnerte «Southern Cross» til Australia, mens en gruppe på ti mann ble igjen for å overvintre ved Kapp Adare. Den 28. januar 1900 var «Southern Cross» tilbake for å plukke opp de etterlatte ekspedisjonsmedlemmene. Deretter seilte de langs Rossbarrieren i 645 km før de returnerte til Australia. Etter Southern Cross-ekspedisjonen ble hun solgt til Newfoundland Sealing Company. I april 1914 forliste hun med hele besetningen på 173 utenfor Newfoundland. Gökçekayademningen. Gökçekaydemningen er en demning for irrigasjon og energiproduksjon i Tyrkia. Den er anlagt som en av svært mange demninger på elva Sakarya i det nordvestre Anatolia, 45 km øst for Eskişehir i provinsen Eskişehir. Den ligger 60 km nedstrøms fra Sariyardemningen. Installert vannkraftproduksjon er 300 MW fordelt på tre turbiner, mens årsproduksjonen er på ca 562 GWh. Demningen er 210 meter høy og 634 meter lang buedam i betong. Vannfallet (rated head) er på 115 meter. Reservoaret som demmes opp er på 20 km². Byggingen av anlegget startet i 1967 og den var ferdig i 1972. Senatorvalget i Arkansas 2010. Senatorvalget i Arkansas 2010 er et kongressvalg som avholdes 2. november 2010 i den amerikanske delstaten Arkansas. Det står mellom den sittende demokratiske senatoren Blanche Lincoln og den republikanske kongressrepresentanten John Boozman. Lincoln vant senatorvalget i 1998 mot Boozmans bror Fay Boozman. Hun ønsker en tredje periode, men valget regnes som et av de mest usikre, sjøl om Arkansas bare har valgt én republikansk senator siden 1879 (Tim Hutchinson satt fra 1997 til 2003). Demokratenes primærvalg. Blanche Lincoln møtte motstand fra venstresiden i partiet, som støttet viseguvernør Bill Halter. Man må ha over 50% av stemmene i primærvalget for å vinne, derfor ble det avholdt to valgomganger i Demokratenes primærvalg. Shaolintempelet. Shaolintempelet (kinesisk: 少林寺; pinyin: "Shàolínsì") er et buddhistisk tempel i distriktet Dengfeng nær byen Zhengzhou, hovedstad i provinsen Henan i det sentrale Kina. Shaolintempelet er framfor alt kjent som hjemstedet til shaolin kung fu, en av de mest tradisjonsrike kung fu-stilene, og chanbuddhismen, en av de største skoleretninger innen kinesisk og japansk buddhisme. Både kampsportsstilen og den buddhistiske skolen har senere blitt kjent i store deler av verden. Ifølge "Fortsatt biografier over eminente munker" (645) av Daoxuan ble det opprinnelige Shaolintempelet bygd i år 497 e.Kr. på nordsiden av fjelltoppen Shaoshi, som tilhører Songshan, et av Kinas hellige fjell. Tempelet ble bygd av keiser Xiaowen, under Det nordlige Weidynasti, for den indiske munken Batuo, som i tretti år hadde forkynt nikayabuddhismen i Kina. Keiseren hadde tatt inntrykk av munkens lære og tilbød ham en plass hos seg. Munken takket nei, men ville gjerne ha et stykke mark langt bort fra all sivilisasjon. Yang Xuanzhis "Fortegning over Luoyangs buddhisttempler" (547), og Li Xians "Ming Yitongzhi" (明一統志; 1461) inneholder samme fortelling. I "Jiaqing Chongxiu Yitongzhi" (嘉慶重修一統志; 1843) står det at templet ble bygd under det tyvende år av Tàihé (太和)-eraen under Den nordlige Weidynasti (dvs. 497 e.Kr.). Tempelet regnes, trass i at det er blitt ødelagt og gjenoppbygd atskillige ganger, fortsatt som et av Kinas eldste buddhisttempel. Tempelets mest kjente munk er Bodhidharma (ca 440-536), eller "Da Mo" som han også kalles på mandarin, den 28.ende zen-patriarken, som også han var kommet tilreisende fra det sørlige India (eller fra Persia?) til Kina for å forkynne sin buddhistiske lære. Keiseren bestemte seg for at han ikke likte læren, så Bodhidharma tok sin tilflukt i Shaolintemplet. Han hadde allerede erfart hvor vanskelig det var å meditere uten å sovne, og da han kom inn i templet så han at munkane pga dårlig fysisk helsa også hadde vanskelig for å meditere. Ifølge legenden trakk Bodhidharma seg da tilbake til en grotte for å finne en løsning på problemet (en annen versjon vil at Bodhidharma ble nektet adgang til tempelet før han viste seg verdig etter ni års meditasjon). Da han kom tilbake etter ni år i ensomheten skrev han to verk, hvis herkomst imidlertid trolig ikke går lengre tilbake enn 1600-tallet: "Yijin jing" ("Klassikeren om forvandling av muskler") samt "Xisui jing" ("Klassikeren om rensing av margen"). Det førstnevnte verket lærte munkene hvordan de kom til helse og styrket sine fysiske kropper. Det andre verket lærde munkene hvordan de skulle benytte seg av qi (eller "ch'i") for å renske beinmargen og slik styrke blodet og immunforsvaret, føre energi til hjernen og derigjennom nå opplysning. Det sistnvnte verket var vanskelig å forstå, og ble undervist kun til noen få utvalgte disipler. Under sine år ved tempelet innførte ifølge legenden Bodhidharma ikke bare chanbuddhismen og dens karakteristiske meditasjonsøvelser, og lærte også bort forsvarsteknikker ("De atten håndbevegelser av lohan") som han hadde med seg fra India. Disse teknikker i kombinasjon med verket "Yijin jing" gav munkene en enestående fysikk. En annen legende sier dessuten at Bodhidharma var med på å innføre bruken av te. Et flertall av dem som søkte tilflukt i tempelet var tidligere soldater og generaler. Med årene utviklet de en rekke teknikker som stadig ble finslipte. Disse teknikker fikk navnet "Shaolin quanfa" (eller "Chu'an Fa"): «Shaolins knyttnevemetode». Tempelets berømmelse begynte under Tangdynastiet (618 – 907). Tempelet var slett ikke fattig, og mange forsøkte å trenge seg inn i tempelet for å plyndre. Dette bidro til at munkenes ferdigheter i strid ble ytterligere forbedret. Omkring 600 ble tempelet stengt i nesten tretti år, trolig fordi munkene ble ansett som farlige. Omkring 650 e.Kr. åpnet et andre tempel i Fujian, som et tilfluktssted for munkene den tiden tempelet i Henan var okkupert. Shaolintempelets stele fra 728 beskriver hvordan shaolinmunkar hjelper den blivende keiser Li Shimin i hans kamp mot generalen Wang Shichong i befrielsen av Li Shimins sønn. Legenden beretter hvordan 13 munker (eller 113) beseiret 10.000 soldater og befridde sønnen. Da Li Shimin vel hadde erobret tronen skjenket han mer jord til Shaolintempelet og gav tempelet tittelen «Det første tempel». Da Li Shimins sønn senere selv ble keiser ble båndene mellom tronen og Shaolintempelet ytterligere styrket. For eksempel fikk høyere militære da stridstrening av munkene. Denna trening ble utviklet til Shaolins 72 never, som senere ble forøket til 140. Også Shaolins fem dyrestiler – tiger, slange, drage, leopard og trane – ble til på denne tid. Shaolinmunkene begynte nå å begi seg ut for å lære bort sine teknikker til andre og søke ny kunnskap selv. En av disse munker het Chueh Yuan. Han var en tidligere adelsmann, men hadde søkt seg til tempelet for å vinne fred og visdom. Chueh Yuan ble en dag vitne til hvordan en banditt prøvde å sparke ned en bonde uten å lykkes. Bonden nedtvang istedet banditten med en teknikk som Chueh Yuen aldri før hadde sett. Chueh Yuen spurte hvor bonden hadde lært seg teknikken, og ble da ført til oldingen Pai Yu-Fang. Pai Yu-Fang ble så overtalt til å bli med til tempelet. Dette førte til Shaolins Chi Na-teknikker (grepteknikker). Shaolintemrplet nådde sitt høydepunkt under Mingdynastiet (1368–1644), da flere hundre shaolinmunker fikk militær status og ledet egne felttog mot opprørere og japanske banditter. På midten av 1600-tallet ble Kina invadert av mandsjuene, som grunnla Qingdynastiet. Mange Ming-soldater tok tilflukt i tempelet, som derfor ble angrepet og nedbrent, og de munker som ikke hadde klart å flykte ble drept. De munker som unnslapp begav seg enten til andre asiatiske land eller var med i dannelsen av Triadene. Triadene kjempet mot invasjonsregimet i alle år. Ikke før ved begynnelsen av 1800-tallet åpnet Shaolintempelet igjen, men det var da forbudt å utøve stridskunst der (det ble senere belagt med dødsstraff). Håpet om å gjeninnsette Mingdynastiet var imidlertid levende fortsatt blant munkene, og det førte til et voldsomt sammenstøt der munkene ble konfrontert med moderne våpen og tapte. I 1928 satte Kinas leder Chiang Kai-shek fyr på tempelet, noe som medførte at mange uvurderlige dokumenter gikk tapt, likeså Shaolintempelets berømte stele. Chiang forbød all form av stridskunst, selv om han selv omgav seg med livvakter som var trent i kung fu. Da Folkerepublikken Kina ble grunnlagt i 1949 flyktet Chiang Kai-shek til Taiwan og tok med seg en masse rikdommer samt 100 mestere. Kulturrevolusjonen (1966–76) tømte Shaolintempelet for munker og buddhistisk materiale, slik at det ble stående bart i mange år. Ikke før kassasuksessen med Jet Lis film "The Shaolin Temple" (1982) begynte man å gjenoppbygge tempelet igjen, og Shaolin ble til en offisiell turistdestinasjon. Kampsportutøvere fra hele verden gir idag donasjoner for at tempelet skal fortsette. Rumensk ulkeabbor. Rumensk ulkeabbor er art i abborfamilien. Det er en fisk som lever i ferskvann som blir 10-12 cm lang. Den lever av vannlevende insektlarver, hovedsakelig døgnfluer, steinfluer og vårfluer. Den er endemisk til Romania, og fantes kun øverst i elven Argeş og i to av sideelvene: Râul Doamnei og Vâlsan. Etter at deler av artens habitat har blitt ødelagt, finnes den trolig kun i Vâlsan. Oymapinardemningen. Oymapinardemningen er en demning og vannkraftverk for energiproduksjon i Tyrkia. Den er anlagt på elven Manavgat i provinsen Antalya i det sørlige Anatolia. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1984. Installert vannkraftproduksjon er 540 MW fordelt på fire turbiner. Demningen er en 157 meter høy og 454 meter lang buedam i betong. Meshrano Jirga. Meshrano Jirga (pashto: مشرانوجرګه, De eldres hus) er overhuset (senatet) i Afghanistans tokamrede nasjonalforsamling, sammen med Wolesi Jirga («folkets forsamling» eller underhuset) som er hovedforsamlingen. Overhuset har 102 medlemmer. En tredjedel av disse (34) velges av distriktsrådene (én per provins) for tre år av gangen, en tredjedel (34) velges av provinsråd (én per provins) for fire år av gangen, og en tredjedel (34) utpekes av presidenten for en periode på fem år. Imidlertid ble valget for distriktsrådene ikke avholdt under parlamentsvalget i 2005. Som sådan utpekte hvert provinsråd også en av sine valgte medlemmer til å tiltre midlertidige seter i huset inntil valg for distriktsrådene er holdt. Halvparten av presidentens utpekte må være kvinner, to må representere funksjonshemmede og svaksynte, og to må tilhøre kuchi-folket. Meshrano Jirga har en større rolle som rådgiver enn som en lovgivende instans. Likevel har huset noe vetorett. Reserverte plasser for kvinnelige representanter. Etter å ha vært fraværende fra beslutningsprosessen i århundrer entret afghanske kvinner for første gang den politiske arenaen i 2001, etter Taliban-regimets fall. Innføringen av en bestemmelse om reserverte plasser i Loya jirga i 2002, som ble holdt i nød og som bestemte at 10 % av de i alt 1 600 plassene var reservert for kvinner, hadde grunnlaget for kvinnelig deltakelse i parlamentet blitt lagt. Den nye afghanske grunnloven av 2004 sikret reserverte plasser for kvinner og minoriteter i begge husene i parlamentet. I parlamentsvalget 2005 vant afghanske kvinner 89 seter. Ifølge Den interparlamentariske union holdt kvinner i 2009 67 seter (27,7 %) i Wolesi Jirga (underhuset) og 22 (21,6 %) i Meshrano Jirga (overhuset). Denne kvinnelige representasjonen er større enn verden gjennomsnitt på 18,5 %, samt større enn gjennomsnittet i USA på 16,8 % for «The House» og 15,4 % for Senatet. Sebastián Fernández. Sebastián Bruno Fernández Miglierina (født 23. mai 1985 i Montevideo) er en uruguayansk profesjonell fotballspiller som for øyeblikket spiller i den spanske klubben Málaga CF. Han spiller forsvar, og er også en del av. Fernández har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Miramar Misiones, Defensor Sporting og Banfield. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Storbritannia under Sommer-OL 1952. Storbritannia under Sommer-OL 1952. 273 sportsutøvere fra Storbritannia deltok i 18 sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. De kom på attende plass med en gull-, to sølv- og åtte bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Harold Whitlock var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Fond for lyd og bilde. Fond for lyd og bilde (tidligere navn Norsk Kassettavgiftsfond) ble er et fond opprettet av Kulturdepartementet i 1982. Fondet har som formål å gi økonomisk godtgjørelse til rettighetshavere i Norge for lovlig kopiering til privat bruk musikk og video. Fondet deler årlig ut midler til musikere og filmfolk. I 2009 til var budsjettet på 28,7 millioner kr. Fondet gir ut årsmelding med opplysninger om tildelingene. Lance Davids. Lance Davids (født 11. april 1985 i Cape Town) er en sørafrikansk profesjonell fotballspiller som spiller for den belgiske fotballklubben Lierse. Han spiller midtbane, og er også en del av det sørafrikanske landslaget. Davids har spilt for flere andre klubber i sin karriere, Ajax Cape Town og Supersport United fra Sør-Afrika, Djurgården fra Sverige og 1860 München fra Tyskland. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 på hjemmebane. Vajiralongkorn-demningen. Vajiralongkorn-demningen er en demning med vannkraftverk i provinsen Kanchanaburi i det vestlig-sentrale Thailand, nær grensen til Burma. Den regulerer elva Khwae Noi som renner ut i Siambukta vest for Bangkok. Installeert vannkrafteffekt er 300 MW, fordelt på tre turbiner. Demningen er en av Thailands største, en 92 meter høy og 1.019 meter lang steinfyllingsdam med betongdekke, og skaper et av landetm største reservoarer, på 8 860 mill m³ vannvolum. Anlegget ble startet i 1979 og ferdigstilt i 1984, og gir også irrigasjon til jordbruk. Siphiwe Tshabalala. Siphiwe Tshabalala (født 25. september 1984 i Soweto) er en sørafrikansk profesjonell fotballspiller som spiller for den sørafrikanske klubben Kaizer Chiefs. Han spiller midtbane, og er også en del av det sørafrikanske landslaget. Tshabalala har spilt en annen klubb i sin karriere, Free State Stars fra Sør-Afrika. Han er tatt ut til Fotball-VM 2010 på hjemmebane. Den 11. juni 2010, under åpningskampen mellom Sør-Afrika og Mexicos herrelandslag i fotball i fotball-VM 2010, skåret Tshabalala VMs første mål. Katlego Mphela. Katlego Mphela (født 29. november 1984) er en sørafrikansk profesjonell fotballspiller som spiller for den sørafrikanske klubben Mamelodi Sundowns. Han spiller angrep, og er også en del av det sørafrikanske landslaget. Mphela har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant andre Supersport United og Jomo Cosmos fra Sør-Afrika og Stade Reims og RC Strasbourg fra Frankrike. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 på hjemmebane. Teko Modise. Teko Modise (født 22. desember 1982) er en sørafrikansk profesjonell fotballspiller som spiller for den sørafrikanske klubben Orlando Pirates. Han spiller mindtbane, og er også en del av det sørafrikanske landslaget. Modise har spilt for to andre klubber i sin karriere, City Pillars og Supersport United fra Sør-Afrika. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 på hjemmebane. Reneilwe Letsholonyane. Reneilwe Letsholonyane (født 9. juni 1982), er en sørafrikansk profesjonell fotballspiller som spiller for den sørafrikanske klubben Kaizer Chiefs. Han spiller midtbane, og er også en del av det sørafrikanske landslaget. Letsholonyane har spilt for to andre klubber i sin karriere, PJ Stars og Jomo Cosmos fra Sør-Afrika. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 på hjemmebane. Sovjetunionen under Sommer-OL 1952. Sovjetunionen under Sommer-OL 1952. 295 sportsutøvere, 255 menn og 40 kvinner fra Sovjetunionen deltok i seksten sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. De var første gangen som Sovjetunionen deltok i et sommer-OL, de ble nest beste nasjon med 22 gull-, 30 sølv- og 19 bronsemedaljer. Vektløfteren Jakov Kutsjenko var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kagisho Dikgacoi. Kagisho Evidence Dikgacoi (født 24. november 1984) er en sørafrikansk profesjonell fotballspiller som spiller for den engelske klubben Crystal Palace. Han spiller midtbane, og er også en del av det sørafrikanske landslaget. Dikgacoi har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant andre Bloemfontein Young Tigers og Golden Arrows fra Sør-Afrika samt engelske Fulham. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 på hjemmebane. Matthew Booth. Matthew Paul Booth (født 14. mars 1977 i Cape Town) er en sørafrikansk profesjonell fotballspiller som spiller for den sørafrikanske klubben Mamelodi Sundowns. Han spiller forsvar, og er også en del av det sørafrikanske landslaget. Booth har spilt for flere andre klubber i sin karriere, Cape Town Spurs fra Sør-Afrika, FC Rostov og Krylia Sovetov fra Russland og Wimbledon FC fra England (lån). Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 på hjemmebane. Lucas Thwala. Lucas Thwala (født 19. oktober 1981 i Nelspruit) er en sørafrikansk profesjonell fotballspiller som spiller for den sørafrikanske klubben Orlando Pirates. Han spiller forsvar, og er også en del av det sørafrikanske landslaget. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 på hjemmebane. Dag Petter Søderman. Dag Petter Søderman (født 1973) er en norsk Reality-TV-deltaker som våren 2000 deltok og vant første sesong av reality-serien "Muldvarpen". Bernard Parker. Bernard Melvin Parker (født 16. mars 1986 i Boksburg i Sør-Afrika) er en sørafrikansk fotballspiller som spiller spiss i nederlandske Eredivisie-klubben FC Twente. Han har spilt for klubben siden juli 2009. Tidligere spilte han for det sørafrikanske laget Thanda Royal Zulu, og for Røde Stjerne i Serbia. Med Twente var Parker i 2010 med på å vinne ligaen i Nederland. Parker har (per juni 2010) spilt 29 kamper og har ni mål for, der han debuterte i 2007. Han representerte landet i Confederations Cup i 2009, og ble tatt ut til Fotball-VM 2010 på hjemmebane. Surprise Moriri. Surprise Moriri (født 20. mars 1980) er en sørafrikansk profesjonell fotballspiller som spiller for den sørafrikanske klubben Mamelodi Sundowns. Han spiller forsvar, og er også en del av det sørafrikanske landslaget. Moriri har spilt for en annen klubb i sin karriere, Silver Stars fra Sør-Afrika. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 på hjemmebane. Bongani Khumalo. Bongani Khumalo (født 6. januar 1987 i Manzini) er en sørafrikansk profesjonell fotballspiller som spiller for den greske klubben PAOK på utlån fra Tottenham Hotspur FC. Han spiller i forsvaret, og er også med på det sørafrikanske landslaget. Khumalo har spilt for blant andre Supersport United og Preston North End (lån). Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 på hjemmebane. Den 7. januar 2011 ble en overgang til den engelske klubben Tottenham Hotspur FC bekreftet. Siyabonga Sangweni. Siyabonga Sangweni (født 29. september 1981), er en sørafrikansk profesjonell fotballspiller som spiller for den sørafrikanske klubben Golden Arrows. Han spiller forsvar, og er også en del av det sørafrikanske landslaget. Sangweni har spilt for en annen klubb i sin karriere, Uthukela fra Sør-Afrika. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 på hjemmebane. Thanduyise Khuboni. Thanduyise Khuboni (født 22. mai 1986), er en sørafrikansk profesjonell fotballspiller som spiller for den sørafrikanske klubben Golden Arrows. Han spiller midtbane, og er også en del av det sørafrikanske landslaget. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 på hjemmebane. Óscar Pérez Rojas. Óscar Pérez Rojas (født 1. februar 1973 i Mexico by), er en mexicansk profesjonell fotballspiller som spiller for den mexicanske fotballklubben Cruz Azul. Han spiller som målvakt, og er også en del av. Pérez Rojas har spilt for to andre klubber i sin karriere, Jaguares de Chiapas og UANL fra Mexico. Han ble tatt ut til verdensmesterskapet 2010 i Sør-Afrika, og slapp inn ett mål mot vertsnasjonen i åpningskampen av mesterskapet. Wang Dulu. Wang Dulu (kinesisk: 王度盧, pinyin: "Wáng Dùlú"; født 1909 i Beijing i Kina; død 1977 i Qingdao) var en kinesisk forfatter som spesialiserte seg på wuxia-sjangeren. Han ble født i en mandsjuisk familie. I 1930-årene ble han populær med sine romaner med kinesisk stridskunst; han skrev omlag 30 wuxiaromaner. Han betraktes som den nordlige wuxialitteraturs «oppfinner» og far. Lin (gudinne). Lin opptrådte både som et annet navn for Frigg, men også som en av hennes tjenere. Illustrasjon av Carl Emil Doepler (1882). Lin (norrønt "Hlín", «den som verner» er en gudinne, åsynje, i norrøn mytologi, og er assosiert med gudinnen Frigg. Lin opptrer i et dikt i "Den eldre Edda" som ble satt sammen på 1200-tallet fra tidligere tradisjonelle kilder. Hun nevnes også i "Den yngre Edda", skrevet av Snorre Sturlason på samme tid, og i kjenninger i skaldekvad. Moderne norrøne filologer har teoretisert at Lin er et mulig annet navn for Frigg. Utifra de bevarte kildene alene er det få spor av henne, noe som gjør det vanskelig å trekke entydige svar. I de skriftlige kilder. I sin oversettelse av diktet sier Gro Steinsland at Lin er et navn på Odins ektemake Frigg, som også nevnes ved navn sist i verset, som hennes fryd. Det er som ektefelle at Frigg nevnes og Lin benyttes som omskrivning, eller kjenning. Linet er også det hodekledet som kvinner bærer som gifte kvinner. Det er også en direkte hentydning til at Lin er kjenning for Frigg ved henvisningen at det er den andre gangen hun bærer sorg. Første gangen var da Balder ble drept, den myten som hovedsakelig er knyttet til Friggs betydning. «Beles lyse bane» er for øvrig en kjenning for Frøy. I "Gylvaginning" i "Den eldre Edda" er Lin sitert i kapittelet om «Åsynjene» som den tolvte i en rekke av seksten gudinner. Den Høye (Odin) forteller Ganglere (tidligere i boken beskrevet som kong Gylve i forkledning) at Lin "«er sett til å ha omsut for dei som Frigg vil berge or ein eller annan fare; difor blir det sagt om den som bergar seg, at han ‘leiner’»." Mens Lin i "Voluspå" nevnes som et annet navn på Frigg er gjør denne henvisningen henne til en tjener av Frigg. Litt lengre ut i den samme teksten blir verset i "Voluspå" nevnt over sitert. I noen utgaver av "Skaldskaparmål" blir Lin nevnt i en liste med navnene 27 åsynjer. I skaldediktningen er navnet Lin hyppig brukt som kjenninger for kvinner. Eksempler er "Hlín hringa" («Lin-ringer»), "Hlín goðvefjar" («Lin-fløyel») og "arm-Hlín" («arm-Lin»). Skalden Kormak Ogmundsson (i "Kormarks saga") var en av de som brukte Lin eller lin som kjenninger. Det samme var også tilfelle med Tord Kolbeinsson, og Gissur Þorvaldsson. Lin eller lin ble også benyttet som litterære omskrivninger for kvinner i poesi av typen rímur i den umiddelbare tiden etter norrøn tid, blant annet av den islandske dikteren Einarr Gilsson på 1300-tallet. Betraktninger. Andy Orchard slår fast hva som åpenbart kan leses ut av "Voluspå", at Lin er et annet navn for Frigg og han legger til at tallrike bruk av navnet i skaldekvadene som omskrivning eller som kjenninger for kvinner har ikke dempet forvirringen. Også Rudolf Simek sier seg enig at Lin synes å være et annet navn for Frigg i "Voluspå" og at i skaldediktningen var Lin en velkjent mytologisk figur på 900-tallet. Simek mener at Snorre «misforsto henne som en gudinne i egen rett i sin lesning av verset i "Voluspå"». Imidlertid hevder Simek i den samme teksten at gudinnene Såga, Lin, Sjovn, Vår, og Vor må alle betraktes som ansvarlige for særskilte områder i den private sfære og likevel ble det skilt klart mellom dem slik at de på mange måter tilsvarer matronguddommer». Mytologiske forestillinger er sjelden sammenhengende når det finnes mange ulike og til dels motstridende fortellinger. Man skal også tenke seg et skille mellom generelle mytologiske myter og litterær bruk av mytene i mytologisk sammenheng. I tillegg viste Snorre påfallende liten interesse for de feminine maktene, inkludert Lin. I den grad Lin også var en selvstendig gudinne, kan hun ha vært en av de kvinnelige skytsgudinnene som tilhørte den hjemlige sfære, dyrket som en kvinnelig makt av kvinner. Det kan være mange aspekter med Lin, som med andre feminine makter, som har gått tapt i tiden etter norrøn hedendom. Navnet Lin kan også ha vært en personifisering av lin som hellig virkemiddel. En gammel norrøn ritalformel var "lin ok lauk", «lin og løk». En liten kniv funnet i en kvinnegrav i Fløksand i Norge bar innskriften "linalaukaR". Både løken og linet har et fruktbarhetsaspekt og ble kalt for «kvinners sæd», sier den svenske norrøne filologen Britt-Mari Näsström, og trekker fram linets betydning i bryllup: «Å gå under linet» var ensbetydende med å gifte seg. Carlos Salcido. Carlos Arnoldo Salcido Flores (født 2. april 1980 i Ocotlán i Mexico) er en meksikansk fotballspillersom spiller venstre back/midtstopper for Tigres UANL. Han har tidligere spilt for den meksikanske storklubben Guadalajara, den nederlandske klubben PSV Eindhoven og engelske Fulham FC. Med PSV ble Salcido to ganger nederlandsk mester, i 2007 og 2008. Salcido har (per mai 2010) 72 kamper og seks mål for, som han debuterte for i 2004. Han har blant annet representert sitt land under Confederations Cup i 2005 og VM i fotball 2006. Han er deltok også i Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Ricardo Osorio. Ricardo Osorio (født 30. mars 1980 i Huajuapan de León i Oaxaca), er en meksikansk profesjonell fotballspiller som fra juli 2010 spiller for Club de Fútbol Monterrey, etter å ha spilt for den tyske fotballklubben VfB Stuttgart i fire år. Han spiller forsvar, og er også en del av. Osorio har tidligere spilt for klubben Cruz Azul. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Pablo Barrera. Pablo Edson Barrera Acosta (født 21. juni 1987 i Tlalnepantla de Baz) er en mexicansk fotballspiller som spiller for Cruz Azul, og for det mexicanske landslaget. Barrera debuterte for sitt A-landslag 17. oktober 2007 i en vennskapskamp mot. Han scoret sitt første landslagsmål mot i CONCACAF Gold Cup den 5. juli 2009. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Israel Castro. Israel Castro (født 20. desember 1980 i Mexico by) er en mexicansk profesjonell fotballspiller som spiller for den mexicanske fotballklubben Pumas. Han spiller midtbane, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Viktor Tsjukarin. Viktor Ivanovitsj Tsjukarin russisk: Виктор Иванович Чукарин (født 9. november 1921 i Mariupol, død 25. august 1984 i Lviv) var en sovjetisk turner som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Tjukarin ble olympisk mester i turn fire ganger under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han vant gull individuelt i mangekamp, hopp og bøylehest og han var med på det sovjetiske laget som vant lagkonkurransen foran Sveits og Finland. Han vant også to sølvmedaljer, i ringer og skranke. Fire år senere, under Sommer-OL 1956 i Melbourne vant han tre gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Han ble olympisk mester i mangekamp, skranke og i lagkonkurransen. Han fikk sølv i frittstående og bronse i bøylehest. Han ble verdensmester i turn to ganger, i lagkonkurransen og i skranke, under Verdensmesterskapet i turn 1954 i Roma. I 1957 ble han, sammen med Larisa Latynina, den første idrettsutøver som fikk tildelt Leninordenen. Guillermo Franco. Guillermo Luis Franco Farquarson (født 3. november 1976 i Corrientes i Argentina) er en mexicansk profesjonell fotballspiller som for øyeblikket er kontraktsløs etter å ha spilt for den engelske fotballklubben West Ham United frem til mai 2010. Han spiller spiss, og er også en del av. Franco har spilt for flere andre klubber i sin karriere, som blant andre San Lorenzo og CF Monterrey fra Mexico og Villarreal fra Spania. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Paul Nicolás Aguilar. Paul Nicolás Aguilar (født 6. mars 1986 i Concordia i Sinaloa) er en mexicansk profesjonell fotballspiller som spiller for den mexicanske fotballklubben CF Pachuca. Han spiller forsvar, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Héctor Moreno. Héctor Moreno (født 17. januar 1988 i Culiacán i Sinaloa) er en mexicansk profesjonell fotballspiller som spiller for den spanske fotballklubben RCD Espanyol. Han spiller forsvar, og er også en del av. Moreno har spilt for én annen klubb i sin karriere, Pumas fra Mexico by. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Efraín Juárez. Efraín Juárez (født 22. februar 1988 i Mexico by) er en mexicansk profesjonell fotballspiller som spiller for den spanske fotballklubben Real Zaragoza på utlån fra skotske Celtic. Han spiller forsvar, og er også en del av. Juárez har tidligere spilt for Pumas de la UNAM i Mexico og FC Barcelona i Spania (ungdomsklubb). Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Jonny Magallón. José Jonny Magallón Oliva (født 21. november 1981 i Ocotlán i Jalisco) er en mexicansk fotballspiller som spiller i forsvar for Club Deportivo Guadalajara i den mexicanske fotballigaen, og for det mexicanske landslaget. Han debuterte for sitt A-landslag den 28. februar 2007, og ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Jorge Torres Nilo. Jorge Torres Nilo (født 16. januar 1988 i Tijuana i Baja California) er en meksikansk profesjonell fotballspiller som spiller for den meksikanske fotballklubben Tigres. Han spiller forsvar, og er også en del av. Torres Nilo har spilt for en annen klubb i sin karriere, Club Atlas fra Mexico. Han er tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Carl August Ehrensvärd (1745–1800). Carl August Ehrensvärd (født 5. mai 1745 i Stockholm, død 21. mai 1800 i Örebro) var en svensk greve, sjømilitær, kunstteoretiker, kunstner og arkitekt. Han var överamiral 1784-1789, kommandør over skärgårdsflottan 1789-1790 og generaladmiral 1792-1794. Carl August Ehrensvärd var sønn av Augustin Ehrensvärd, farfar til Albert Ehrensvärd og fetter av Gustaf Johan Ehrensvärd. Biografi. Som sønn av Sveaborgs arkitekt Augustin Ehrensvärd, vokste han opp på dennes festningsøy utenfor Helsingfors i Finland, der han i forbindelse med sin militærutdannelse også ble undervist av faren og av kunstneren Elias Martin. Under farens overbefal deltok han i 1761-1762 som løytnant i Pommerske krigen. Etter freden i Hamburg, vendte han tilbake til Finland, der han tjenestegjorde under den befalhavende majoren Henrik af Trolle. De ble venner, og dro 1766-1767 på en reise til Brest og andre franske krigshavner. Ehrensvärd ble i 1770 utnevnt til kaptein, deltok i 1772 under Sprengtporten i Gustav den tredjes statskupp og avanserte i 1777 til oberst. Ehrensvärd reiste 1780 til 1782 i Italia og publiserte to bøker der han med entusiasme skrev om antikkens kunst, sammen med Winckelmann. Ehrensvärd var 1789 överamiral (overadmiral) i første slaget ved Svensksund. På 1790-tallet var han bosatt på Tosterup i Skåne. Det siste ti året sitt var han flittig aktiv som tegner og utviklet en egen personlig, drastisk stil. Han forsøkte seg også som jordbruker og kjemiker og var en flittig brevskriver. Han hadde kontakter med blant annet arkitekten Olof Tempelman, skulptøren Johan Tobias Sergel, dikteren Johan Gabriel Oxenstierna og skipsbyggeren Fredric Henric af Chapman. Han var også opphavsmann til en satirisk nidtegning av kung Gustav III og dennes seksuelle omgang med sin dronning. Ehrensvärd ble innvalgt i 1790 som medlem nummer 254 av Kungliga Vetenskapsakademien. Adolfo Bautista. Adolfo Bautista Herrera (født 15. mai 1979 i Dolores Hidalgo i Guanajuato) er en mexicansk profesjonell fotballspiller som spiller for den mexicanske fotballklubben Guadalajara. Han spiller i angrep, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Alberto Medina. Alberto Medina (født 29. mai 1983 i Culiacán i Sinaloa) er en mexicansk profesjonell fotballspiller som spiller for den mexicanske fotballklubben Chivas de Guadalajara. Han spiller angrep, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Luis Ernesto Michel. Luis Ernesto Michel (født 21. juli 1979 i El Grullo i Jalisco), er en mexicansk profesjonell fotballspiller som spiller for den mexicanske fotballklubben Chivas de Guadalajara. Han spiller forsvar, og er også en del av. Michel har spilt for to andre klubber i sin karriere, Tapatio og Santos Laguna fra Mexico. Han er tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Bjørn Bergvall. Bjørn Bergvall (født 13. februar 1939 i Oslo) er en norsk seiler. Han representerer Kongelig Norsk Seilforening. Bergvall ble olympisk mester i båtklassen Flying Dutchman under Sommer-OL 1960 sammen med Peder Lunde jr. Rikardiansk ekvivalens. Rikardiansk ekvivalens eller ricardiansk ekvivalens tar utgangspunkt i regnskapsidentiteten at nåverdien av alle statens fremtidige utgifter kan ikke være større enn nåverdien av alle inntekter, med andre ord må offentlige låneopptak i dag betales med skatter en gang i fremtiden. Under svært strenge betingelser – blant annet at husholdningene har full innsikt i myndighetenes langsiktige budsjettbalanse – så følger det at husholdningene vil fullstendig internalisere alle beslutninger som offentlige myndigheter fatter. For eksempel dersom myndighetene lånefinansierer utgifter i dag, så vil husholdningene spare mer for å kompensere for økte skatter og/eller redusert offentlig tjenestetilbud i fremtiden. Selv om forutsetningene i en streng forstand ikke holder og husholdningene dermed ikke perfekt internaliserer det offentliges budsjettbalanse, er rikardiansk ekvivalens et naturlig utgangspunkt for å analysere finanspolitikk. For det første understreker det nødvendigheten av at offentlige budsjetter må balansere over tid. For det andre har antakelig summen av alle husholdningene i samfunnet like god innsikt i økonomiens funksjonsmåte, inkl. det offentliges langsiktige budsjettbalanse, som byråkrater og akademikere. For det tredje vil formidling informasjon om den økonomiske situasjonen og andre reformer som gjør husholdningene bedre i stand til å internalisere det offentliges budsjettbalanse, lede til bedre utfall. Den første som drøftet det som siden har blitt kjent som rikardiansk ekvivalens, var David Ricardo i "Essay on the Funding System" fra 1820. Der drøftet han hvorvidt det ville bety en forskjell om man offentlige myndigher finansierte en krig ved å heve skattene eller ta opp en lån. I en artikkel som ble publisert i 1974, analyserte Robert J. Barro det i en mer formell modell. Trond Moi. Trond Moi (født 28. desember 1969) er en norsk kokk og vinkelner fra Kvinesdal som synes New York er den mest interessante matplass. Moi er kjent fra media, sine bøker, fjernsyn og TV. Med Toralf Bølgen startet han Bølgen & Moi i 1995, en etekjede. Etter ett års kokkeskole i Kristiansand og læreperiode ved Hotel Sheraton i Oslo, studerte han i Frankrike hos Michel Guérard en tid. I 1989 var han ved kafe Holberg og "chef comis" for kjøkkensjefen der, Lars Erik Underthun da de fikk sølv i Bocuse d'Or 1991. Moi fikk tilbud om jobb på kjøkkenet hos Paul Bocuse etter avlagt siviltjeneste 1991. Men, fra 1991 jobbet han som lærer ved Gastronomisk Institutt i Stavanger. Moi var på Norges kokkelandslag fra 1993. I 1995 drev han Høvikodden restaurant som ble til Bølgen & Moi sammen med Toralf Bølgen som han tok med på Noma (restaurant) i desember 2010 og er en av hans favorittrestauranter; de andre er de to amerikanske French Laundry og Jean Georges, norske Bagatelle, samt de to franske Michel Guerard og George Blanc. Med Charlotte Mohn, Erling Sundal og Jan Vardøen deltok han i 4-stjerners middag (4.2.2011). Ringsveen. Ringsveen er et småbruk i Lillehammer kommune, fem kilometer fra sentrum. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom maleren Jakob Weidemann (1923–2001) bodde her i årene 1968–2001. Jakob Weidemann oppdaget stedet da han i 1967 utførte en monumentaldekorasjon på Maihaugen i 1967. Sammen med kona Anne (1921–2010) flyttet han hit fra Oslo i 1968, og de hadde siden stedet som base for liv og kunst. Bruket er på rundt 30 mål innmark og 200 mål skog. Bygningsmassen på steder omfatter hovedbygningen fra 1780, og tre små laftede stuer, et stabbur og noe annet. De fleste bygningene ble flyttet Ringsveen etter at Anne og Jakob Weidemann overtok i 1967. Weidemanns faste motivkrets i senere år var "skogbunnen", i abstrahert form, og det er få konkrete spor etter Ringsveen i hans kunst. Huset eies i dag av "Stiftelsen Ringsveen", som har til formål å stille huset til disposisjon som bolig for yngre kunstnere. Stiftelsen ble opprettet i 1999 av Jakob og Anne Weidemann, og mottok i tillegg til eiendommen Ringsveen en samling bondeantikviteter og en kapital på cirka åtte millioner kroner. Hovedbygningen er siden 2006 satt i stand av stiftelsen, men flere andre bygninger på stedet er i dårlig forfatning og kan bli revet. Mei Lanfang. Mei Lanfang (tradisjonell kinesisk: 梅蘭芳; forenklet kinesisk: 梅兰芳, pinyin: "Méi Lánfāng", født 22. oktober 1894 i Beijing i Kina, død 8. august 1961 samme sted) var en kinesisk skuespiller/sanger innen pekingoperaen. Meis familiebakgrunn var fra Taizhou i provinsen Jiangsu; familien hadde bakgrunn innet pekingopera (jingju) og kunju. Allerede som 11-åring innledet han sin karriere på scenen; den skulle vare i femti år. Hans spesialitet var kvinneroller som han spilte og sang på et meget mykt og dannet vis. Han ble også lagt merke til utenlands. Både Charlie Chaplin og Bertolt Brecht var fascinert av hans kunst; sistnevnte skrev en rekke essayas om det kinesiske teater i alminnelighet og om behandlingen av «fremmedgjøring» eller «desillusjon» i særdeleshet. Blant andre beundrere av Mei Lanfang var Douglas Fairbanks, Sergei Eisenstein og Vsevolod Meyerhold. I 1949 ble Mei sjef for Beijings pekingopera, og fikk også andre tunge kulturposter. Filmatisering. I 2000 ble det produsert en kinesisk dokumentarfilm om Mei Lanfang. Mei Lanfangs livshistorie ble i 2008 også til en spillefilm, redigert av Chen Kaige, med hongkongkineseren Leon Lai i hovedrollen, Chen Hong som hans første hustru og Zhang Ziyi som hans elskerinne. A Perfect Day (sang). «A Perfect Day» er en amerikansk parlor song med melodi og tekst av Carrie Jacobs-Bond (1862–1946). Hun skrev den på the Mission Inn, Riverside, California. Jacobs-Bond skrev teksten etter å ha sett solnedgangen over Mount Rubidoux fra sitt rom i fjerde etasje. Hun kom frem med melodien tre måneder senere da hun turnerte i Mojaveørkenen. I 1929 ved Lake Arrowhead, mens «A Perfect Day» ble spilt på grammofon, begikk Jacobs-Bonds eneste sønn, Frederick Jacobs smith, selvmord. I mange år har Mission Inn spilt «A Perfect Day» på sitt klokkespill på slutten av dagen. Popularitet. «A Perfect Day» ble en fenomenal suksess da den først ble publisert i 1910. Åtte millioner noteeksemplarer og fem millioner plater ble solgt i løpet av ett år. 25 milliioner noteeksemplarer ble solgt under Jacobs-Bonds levetid. Den var hennes mest ønskede nummer da Jacobs-Bond underholdt soldatene på amerikanske baser i Europa under den første verdenskrig. Populariteten til «A Perfect Day» ble så stor at til og med Jacob-Bonds indikerte i sin selvbiografi at hun hadde blitt «trett» av å høre den. Sammen med «Just Awearyin' for You» og «I Love You Truly» – begge publisert i 1901 som en del av samlingen "Seven Songs as Unpretentious as the Wild Rose" – forsterket «A Perfect Day» Carrie-Jacobs karriere som den første kvinnen som gjorde et levebrød av å komponere. Artister. Akkompagnert av Barbara Stanwyck på piano fremførte Sterling Holloway «A Perfect Day» i spillefilmen "Remember the Night" (1940). Norsk versjon. Otto Leisner har skrevet en dansk tekst som den norske bygger på. Den norske tittelen er «En deilig dag». Shanghai Store Teater. Shanghai Store Teater (kinesisk: 上海大剧院) er et teater, konserthus og operahus i Shanghai; det ligger ved nordsiden av Folkets plass i bydistriktet Huangpu. Bygningen ble tegnet av den franske arkitekt Jean-Marie Charpentier og har et gulvareal på 11 528 m². Det ble åpnet i 1998. Bakken (Risør). «Bakken» er en villa i Risør kommune, med adresse "Prestegata 11". Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren Dikken Zwilgmeyer (1853–1913) vokste opp og bodde her i årene fra 1860 til 1878. Huset ble påbegynt i 1797 men sto ikke ferdig før byen tollkasserer Wleugel kjøpte det i 1809. Da byfogden Peter Gustav Zwilgmeyer kom til Risør i 1860 hadde Wleugel dødd året før, og huset var til leie. Dikken Zwilgmeyer bodde her til hun var 25 år gammel, da flyttet hele familien til Kristiania. Hennes tolv bøker om Inger Johanne er lagt til et miljø som tilsvarer Risør i hennes oppvekst. Huset er i privat eie. En statue av Zwilgmeyers romanfigur Inger Johanne står i Risør sentrum. Gasolin' (album). "Gasolin (også kjent som "GAS 1") er debutalbumet til det danske rockebandet Gasolin'. Det ble utgitt 21. november 1971 av plateselskapet CBS, og ble bandets minst kommersielt suksessfulle albumutgivelse. Albumet ble produsert av bandet selv i København, og ble mikset i Trident Studios i London av lydtekniker Freddy Hansson sammen med Roy T. Baker. Omslagsbildet på albumet er en tegning av den belgiske tegneserieskaperen Hergé. Hergisheim. Hergisheim er en villa i Stavern. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatterne Gisken (1895–1985) og Herman Wildenvey (1885–1959) bodde her fra 1927. Wildenveys kom til Stavern i 1923, på leting etter et landsted. Leiligheten de hadde bodd i i København 1913–20 hadde brent ned, og forsikringsoppgjøret ble en innledende byggekapital. Tomten ble kjøpt på hennes initiativ, og hans brødre utførte byggearbeidene. De flyttet inn til jul i 1927, etter tidligere å ha bodd til leie i Stavern. Huset er skildret i hennes memoarer "Kjærlighet varer lengst" (1975), og i Tom Lotheringtons biografi om ham, "Wildenvey – et dikterliv" (1993). Navnet Hergisheim er dannet fra ekteparets fornavn. Huset eies i dag av familien. Wesselstuen. Wesselstuen eller Johnsrud er et gammelt bolighus i Vestby kommune. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren Johan Herman Wessel (1742–1785) ble født her. Wessel bodde i Vestby til han var 16 år gammel, i årene 1742–1758. De første seks årene bodde familien i dette huset, senere i prestegården, etter at faren Jonas Wesssel ble forfremmet til sogneprest. Huset var «kapellanstue», og ligger på prestegårdens jord. Johan Herman var en av tretten søsken, og hans brødre Ole Christopher Wessel og Caspar Wessel vokste også opp i dette huset. Huset eies i dag av Vestby kommune, og brukes til kulturarrangement og som selskapslokaler. Guangheteateret. Guangheteateret (kinesisk: 广和剧场, pinyin: "Guǎnghé Jùchǎng") er et teater i bydistriktet Qianmen i Beijing. Det huset lenge pekingopera-oppsetninger, og det var her at Mei Lanfang begynte sin karriere da han var ti år gammel. Den er det eldste teateret i byen. De første bygningene ble reist under den senere del av Mingdynastiet (1368-1644), og var en rik salthandelsmanns hjem. Anlegget ble omgjort til teater under Qingdynastiet av Qianlong-keiseren (1711-1799), og det ble fremført pekingopera her frem til 1970-årene. Etter det gikk publikumstilstrømningen tilbake. Forsøk i 1980-årene på å holde det i live som denselokale og kinofremvisninget slo feil, og stedet forfalt. Bygningen ble stengt i 2000 etter at den ble erklært utrygg. I april 2007 ble det kunngjort at området skulle saneres, men at teateret skulle erstattes med mer moderne fasiliteter annetstedst. Quetzaltenango. Quetzaltenango, også kjent under sitt mayiske navn Xelajú (), eller oftere som Xela (), er den nest mest folkerike byen i Guatemala, etter hovedstaden Guatemala by. Den er administrativt senter for departementet Quetzaltenango. Byen har en beregna befolkning på 300 000, som består av 65 % urfolk, 32 % mestiser og 3 % europeere. Quetzaltenango ligger i en fjelldal på meters høyde. Orchard Road. Orchard Road (乌节路 på kinesisk, Jalan Kebun (eller Jalan Orkid) på malai, 'ஓர்ச்சர்ட் சாலை på tamilsk) er Singapores største handlegate. Den er jevnlig besøkt av lokalbefolkningen så vel som å være en stor turistattraksjon. Ofte blir de omliggende områdene referert til som «Orchard». I 2009 gjennomgikk Orchard Road en ombygging for ca. $ da de satte opp nye gatelys, bokser for planter, urbane grønne rom, gatefliser og totempeler av blomster. Geografi. Orchard Road er en gate. Den starter i krysset ved, der Orchard Hotel ligger. Deretter strekker den seg sørøst over "Scotts Road/Paterson Hill"-krysset, Orchard undergrunnsstasjon, "Bideford Road", Somerset undergrunnsstasjon, "Central Expressway", Dhoby Ghaut undergrunnsstasjon og ender i krysset med "Handy Road" (like før "Prinsep Street"), der den går over i "Bras Basah Road". Gaten har en omfattende underjordisk infrastruktur, herunder de underjordiske gågatene mellom kjøpesentrene, og til andre gater i nærheten. Historie. Orchard Road fikk sitt navn fra muskat-, pepper- og frukthagene (Orchard betyr "frukthage" på engelsk) som pleide å ligge på hver side av gaten i 1840-årene. Næringsutviklingen startet først godt ut på 1930-tallet, og tok av på 1970-tallet. Veien ble allerede lagt på 1830-tallet, selv om veien ikke ble navngitt i George Colemans "Kart over Singapore" fra 1836. På 1830-tallet lå det en rekke blomst- og pepperplantasjer rundt Orchard Road. Senere kom plantasjer for Muskat og frukt (som senere gav veien sitt navn). Mot siste del av 1840-årene begynte kirkegårder å dukke opp langs veien. I 1846 lå det en stor kinesisk kirkegård rundt det som nå er Meritus Mandarin Hotel og Ngee Ann City. Senere ble en jødisk kirkegård etablert der Dhoby Ghaut undergrunnsstasjon ligger nå. I 1860-årene hadde Orchard Road et stort antall private hus og bungalower på åsene. Tidlig i 1890-årene kjøpte Kong Somdetch Phra Maha Chulalongkorn Paramindr (den øverste kongen av Siam) «Hurricane House» i nærheten av Orchard Road gjennom Tan Kim Ching, den thailandske konsulen i Singapore. To andre biter av tilstøtende eiendommer ble lagt til senere, noe som igjen ble til dagens Royal Thai Embassy på adressen 370 Orchard Road. Shopping. Den første butikken som er notert oppsatt langs Orchard Road var "Tangs", grunnlagt i 1934 og etablerte på Orchard Road på 1950-tallet. Orchard Road inneholder også en rekke eksklusive restauranter, kaffe kjeder, kafeer, nattklubber og hoteller. Det er også stedet for den offisielle residensen til president i Singapore; Istana. MRT (Mass Rapid Transit). Det er tre store undergrunnsstasjoner som ligger i nærheten av Orchard Road. Disse er "Orchard", "Somerset" og "Dhoby Ghaut". Disse tre stasjonene er viktige knutepunkter for pendlere, lokalbefolkning, studenter og turister som reiser til Orchard Road shopping-og forretningsdistrikt. Men på grunn av byggingen av ION Orchard, ble inngangen til Orchard flyttet under jorden under det kommende kjøpesenteret. Brecker Brothers. Brecker Brothers var en musikalsk duo med brødrene Michael (saxofon og EWI) og Randy Brecker (trompet og flygelhorn) som hadde kommersiell suksess med sine Jazz-fusion album på 70-, 80- og 90- tallet. De hadde en nevneverdig hit med singelen "East River" i 1979. Den kom så høyt som på 34 plass på singellisten "UK Singles Chart" I tillegg til å spille inn deres egne komposisjoner, stillte brødrene ofte som studiomusikere som for bandet "Parliament" på deres album "«Mothership Connection»" og på bandet "Casiopeas" album "«Casiopea»", samtidig som de hadde utgivelser hver for seg. Deres samarbeid stoppet i 2007 når Michael Brecker døde av leukemi. Alessandro Sandro Pertini. Alessandro Sandro Pertini (født 25. september 1896, død 24. februar 1990) var en italiensk sosialist som ble utnevnt til den syvende presidenten i den italienske republikken. Han satt som president i syv år mellom 1978 og 1985. Sandro Pertini var sterkt imot Italias deltakelse under den første verdenskrig, men tjenestegjorde likevel som løytnant og ble tildelt flere medaljer for sin tapperhet under krigen. I 1918 ble han en del av det politiske partiet United Socialist Party, PSU, og han slo seg deretter ned i byen Firenze, hvor han også tok eksamen i statsvitenskap med sin avhandling i 1924 som hadde tittelen La Cooperazione (Samarbeid). Etter mordet på PSU-lederen og den sosialistiske politikeren Giacomo Matteotti som ble begått av en gjeng revolusjonære fascister, ble Pertini enda mer forpliktet til kampen mot det totalitære fascistiske regimet til Benito Mussolini. Etter den 25. april 1945 (som var slutten på den andre verdenskrigen i Italia) ble han valgt inn til det første parlamentet i den nye italienske republikken (dette parlamentet skapte den moderne italienske grunnloven). Stera Mahkama. Høyesteretts medlemmer. De ni dommerne i tribunalet utnevnes for en ti års periode av presidenten med Wolesi Jirgas samtykke, underhuset i landets lovgivende forsamling. Presidenten velger én av de ni medlemmene til å tjene som høyesterettsjustitiarius. Den afghanske grunnloven tillater dommere å få opplæring i enten sivil eller islamsk lovgiving. Lovsaker med ingen bestemmelse i grunnloven eller andre stående lover skal bedømmes av Hanafi lovskole. Rettsvesenet skal også gjelde den sjiamuslimske lovskolen som tar for seg personlige forhold knyttet til dem som er av sjia-sekten, der dette er aktuelt. I 2006 utnevnte president Hamid Karzai flere nye, mer moderate medlemmer til høyesteretten. Likevel valgte han på nytt Faisal Ahmad Shinwari som høyesterettsjustitiarius. Til tross for striden rundt gyldigheten av Shinwaris juridiske attester fikk hans nominasjon lov til å fortsette, men mislyktes til slutt da han ble nedstemt i parlamentet. Karzai valgte da sin juridiske rådgiver, Abdul Salam Azimi, som etterfølger av Shinwari. Azimis nominasjon gikk gjennom parlamentet, og den nye høyesterettsjustitiariusen ble tatt i ed 5. august 2006. Den nåværende afghanske høyesterettsjustitiariusen Azimi betraktes som en moderat av nasjonale standarder. Machine Machine Records. Machine Machine Records var et plateselskap i Trondheim, startet i 1997 av Tor Erik Munkvold og Kjell Eirik Jakobsen. Machine Machine Records ga ut plater med artister som The Nomad Nipples, Basaflak og Askil Holm, samt samlerserien We Are Hello som blant annet ga ut artister som Gåte, Lasse Marhaug, Schtimm i samarbeid med Rec 90. Machine Machine Records hentet navnet sitt fra det norske punkbandet Blaupunkts låt «Maskin Maskin». Under en konsert med The Nomad Nipples opptrådde også Kåre Bernzen fra Blaupunkt som gjesteartist på akkurat «Maskin Maskin». Machine Machine Records var aktivt fra 1997 fram til 2001. We Are Hello. I 1998 utviklet Machine Machine Records samleplate-konseptet We Are Hello i samarbeid med Lasse Marhaug fra Jazzassin records. We Are Hello skulle vise frem ukjente norske band og artister og ha et musikalsk spekter som gikk fra alternativ pop og rock til visesang og støy. We Are Hello fikk raskt oppmerksomhet både regionalt men også nasjonalt. Utgivelsene ble i hovedsak finansiert og distribuert av bandene, men også av We Are Hello 3 releaseparty på UFFA var Knut Folkestad kjent fra Knut i bygget på NRK P3. We Are Hello fikk mye oppmerksomhet og på WAH 3 kom Rec 90 som medkonspiratør og EMI Norge som distributør. WAH 3 fikk god mottakelse i pressen og ble blant annet omtalt som «Norges viktigste samleplate-konsept» og nominert til årets plate av Natt og Dag, sammen med blant annet Motorpsycho som også vant denne prisen. I 2000 og fram til begynnelsen av 2001 endret konseptet seg, og fra å holde årlige releaseparties ble det istedet satset på hyppigere showcaser i form av We Are Hello Show, disse ble i hovedsak arrangert av Tor Erik Munkvold fra Machine Machine Records og Askil Holm fra Apache Records. I begynnelsen av 2001 etter utgivelsen av WAH 4.2 ble Machine Machine Records og We Are Hello lagt dødt. Kunståret 1745. Kunståret 1745 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1745. George Ball. George Wildman Ball (født 21. desember 1909, død 26. mai 1994) var en amerikansk diplomat. Han var statssekretær fra 1961 til 1968 for regjeringene til både John F. Kennedy (D) og Lyndon B. Johnson (D). Han hadde også en kortvarig stilling som USAs ambassadør til FN. Biografi. George Ball ble født i Des Moines, Iowa i 1909. I ung alder bodde han i Evanston, Illinois og han ble uteksaminert ved Northwestern University i Illinois. Han var statssekretær for økonomiske og landbruksrelaterte saker regjeringene til John F. Kennedy og Lyndon B. Johnson, og han var godt kjent for sin motstand mot eskalering i Vietnamkrigen. Han skal også ha ment at krigen kunne koste så mye som 300 000 menneskeliv i løpet av dens levetid. Kennedy svarte med latter og sa «Well, George, you're supposed one of the smartest guys in town, but you're crazier than hell. That will never happen». Krigen hadde ved sin slutt krevd nærmere 300 000 liv fra Sør-Vietnam, USA og allierte, samt estimert 600 000 liv på Nord-Vietnams side. Ball var også USAs ambassadør til FN fra 26. juni til 25. september 1968. Under Nixon-administrasjonen jobbet George Ball med forslag til amerikansk politikk i Persiabukta. Ball var også kritisk til USAs støtte til Israelsk politikk overfor de arabiske landene rundt. Ball var medforfatter av "The Passionate" (1992) som han skrev med sin sønn, Douglas Ball, som var en bok rettet mot amerikansk politisk holdning til Israel. Boken hevdet at den amerikanske støtten til Israel ville bli (og hadde allerede vært) kostbar både økonomisk og moralsk. Han brukte ofte aforismen «Nothing propinks like propinquity», som betyr at din tittel avgjør ingenting, men din påvirkningsmulighet til presidenten er hva som gir en makt. Hans økonomiske politiske ståsted kan sies å være elitistisk, da han var tilhenger av frihandel og ville ha opphør i det han mente var en foreldet nasjonalstatstenkning. Både før og etter hans politiske karriere jobbet han i Lehman Brothers Kuhn Loeb som administrerende direktør, og der jobbet han til han pensjonerte seg i 1982. Ball var en av de første nordamerikanere som deltok i Bilderberg-gruppen (årlig privat konferanse for "eliten" innen politikk og økonomi). Fra den andre siden. "Den andre siden" er et talk show som ble første gang sendt 8. januar i 2009. Programmet begynte som en torsdagsvariant av Studio 5. I januar 2010 ble programmet skilt ut som et eget program. Programmet sendes på tordager kl. 21.00 på FEM (TV). "Den andre siden" søker å være et åpent, ærlig og nysgjerrig talkshow som tar opp såkalt "«alternative» temaer på en ordentlig måte, men som også tør å stille kritiske spørsmål. Programmet tar pulsen på det som rører seg på den alternative fronten, nasjonalt og internasjonalt. Programlederne Mira Craig, Gro-Helén Sørum, Marianne Solberg Behn og Birgitte Lund Nakken bruker sine evner og innsikt i det åndelige i møte med fenomener vi ikke alltid kan forklare. Sesong 1. "Den andre siden" har tatt opp temaer som måneritualer, drømmetyding, livet etter døden og auravideotolking. Gjester var blant annet Hans Erik Dyvik Husby, Renate Olsen, Benedicte Thiis, Silverbird, Trond Engen og Margrethe Røed. Marcelo Salas. José Marcelo Salas Melinao (født 24. desember 1974 i Temuco), bedre kjent som Marcelo Salas, er en tidligere profesjonell fotballspiller fra Chile. Han er en av Chiles største fotballstjerner igjennom tidene og har fått kallenavnet: "El Matador". Etter å ha startet karrieren sin i Universidad de Chile, (75 kamper og 50 mål) byttet han klubb til River Plate, for deretter å dra videre til Italia, nærmere bestemt klubben Lazio. Etter å ha gjort sakene siden godt i Lazio, gikk turen til Juventus, hvor benken ble hans nye venn i fire år fremover. Det ble kun 18 kamper på disse årene. Etter ett kort utlånsopphold i River Plate, dro han tilbake til moderklubben og avsluttet sin karriere der. Han spilte 329 kamper for de ovennevnte klubbene tilsammen og scorte 155 mål. Han fortsatte med samme stil på landslaget, og var en av grunnene til Chiles gode VM i 1998. Salas spilte 71 kamper og leverte 37 mål på landslaget. Baruch Samuel Blumberg. Baruch Samuel Blumberg (født 28. juli 1925, død 5. april 2011) var en amerikansk lege og mottaker av Nobelprisen i fysiologi eller medisin for 1976 på grunn av sine «funn om nye mekanismer for opprinnelsen og spredning av smittsomme og farlige sykdommer.» Blumberg har identifisert flere farlige virus som f. eks. Hepatitt B-virus og han utviklet en vaksine for dette. Hans datter Jane Blumberg har giftet seg med generaldirektøren i BBC Mark Thompson. Blumberg har vært medlem av Fox Chase Cancer Center som holder til i Philadelphia siden 1964 og har holdt graden universitetsprofessor i medisin og antropologi ved University of Pennsylvania siden 1977. Samtidig satt han som Master of Balliol College mellom 1989 og 1994. Fra 1999 til 2002 var han også direktør for NASA Astrobiology Institute ved Ames Research Center, California Moffett Field. Quicksilver. Quicksilver (Pietro Django Maximoff) er en tegneseriefigur skapt av Stan Lee og Jack Kirby som opptrer i Marvel Comics' superhelttegneserier. Hans første opptreden var i "X-Men" nr. 4. Quicksilver var opprinnelig en superskurk og medlem av The Brotherhood of Evil Mutants, men gikk senere over til superheltgruppen Avengers sammen med sin søster Scarlet Witch. I 1997/98 ble det utgitt en egen 14 delers serie kalt "Quicksilver". Serien ble skrevet av Joe Edkin, John Ostrander og Tom Peyer. Bjarne Semb. Bjarne K. H. Semb (født 3. august 1939) er en norsk og svensk hjertekirurg. Han er en av verdens ledende spesialister på kunstige hjerter. Hans navn ble internasjonalt kjent i 1985 i forbindelse med hans arbeid med mekanisk hjerte og hjertetransplantasjon ved Karolinska sjukhusets thoraxklinikk. Biografi. Bjarne Semb har en medisinsk eksamen fra München i 1963 og medisinsk doktorgrad fra Oslo i 1971. Han er spesialist i allmenn kirurgi, thoraxkirurgi og var overlege i hjertekirurgi ved Rikshospitalet i Oslo. Han har skrevet flere vitenskapelige publikasjoner innen allmenn kirurgi, transplantasjonskirurgi og hjertekirurgi. Han deltok i den første fasen av nyretransplantasjonskirurgi i U.S.A. og som medhjelper hos Christiaan Barnard ved verdens første hjertetransplantasjoner i Sør-Afrika i 1968. Etter oppholdet i Sør-Afrika ble han tilknyttet Institutt for kirurgisk forskning ved Rikshospitalet i Oslo som universitetsstipendiat fra 1968 til 1970. I perioden fra 1970 til 1980 areidet han både ved Haukeland sykehus i Bergen og ved Rikshospitalet. Fra 1980 til 1984 var han assisterende overlege ved Rikshospitalet. Den svenske regjeringen utnevnte ham i 1984 til Sveriges eneste professur i thoraxkirurgi. Han ble ansatt av staten som professor oog överlege ved Karolinska Institutet og av Stockholms läns landsting som klinikksjef ved Thoraxkliniken, Karolinska Sjukhuset. I Sverige utførte han i 1985 den første vellykkede serien av hjertetransplantasjoner. 7. april 1985 gjennomførte han Europas første vellykkede implantasjon av et kunstig hjerta på en pasient som var i langt framskredet hjertesvikt, og som ikke kunne gjennomgå hjerettransplantasjon p.g.a. lever- och nyresvikt. Pasienten, den 52-årige forretningsmannen Leif Stenberg, levde deretter ganske normalt noen måneder, noe som motiverte til å videreføre det internasjonale utviklingsarbeidet av det kunstige hjertet. I 1986 opererte han inn et kunstig hjerte på en døende hjertesviktspasient. Det ble siden erstattet av et hjertetransplantat da et donorhjerte ble tilgjengelig. Pasienten ble helt frisk og kunne gå tilbake til sitt tidligere arbeide. Dett ble Europas første vellykkede såkalte bridge-to-transplant. Senere har mer enn et tusentalls slike inngrep blitt utført på døende hjertesyke pasienter som venter på donorhjerte, med samme gode pasientoverlevelse som etter vanlig hjertetransplantasjon. På 1980-tallet fantes i Sverige store motsetninger angående hjernedødsbegrepet og organdonasjon. Innenfor Thoraxkliniken ble det reist kritikk mot Semb og etikken ved hjertetransplantasjoner og bruken av det kunstige hjertet. Under trussel om oppsigelser fra flere narkoseleger forsøkte sykehusledelsen i januar 1987 å avskjede Semb som klinikksjef, men Semb brakte saken inn for landstinget som i november 1987 opphevet avskjedsvedtaket og tilkjente ham skadeserstatning. Samtidig fikk han full oppreisning fra Socialstyrelsen, Karolinska Institutet och Karolinska Institutets etiske komité. Hjernedødsbegrepet ble siden innført i svensk lov ved nyttår 1988. Semb fortsatte som professor og overlege ved Karolinska Institutet, men sa opp sin stilling som klinikksjef ved Thoraxkliniken. Kirurgisk arbeidet han deretter mest internasjonalt, særlig i Milwaukee, U.S.A., som gjesteprofessor og hjertekirurg ved Medical College of Wisconsin og Milwaukee Heart Associates, et internasjonalt referansesenter for hjerte- og karsykdommer som er vanskelige å behandle. Heder. Bjarne Semb er medlem av flere internasjonale hjertekirurgiske foreninger og har mottatt utmerkelser for sitt arbeid fra Norsk Kardiologisk Forening, International and American Biographical Institutes, Nobelkommittén Karolinska Institutet, Helsingfors universitet og Scandinavian Association for Thoracic and Cardiovascular Surgery. John Warcup Cornforth. John Warcup Cornforth (Født 7. september 1917 i Sydney, Australia) er en australsk vitenskapsmann som vant Nobelprisen i kjemi for 1975 på grunn av sitt arbeid med forskning på stereokjemi av enzym-katalysert reaksjoner. Han har vært døv siden tidlig i tenårene. Cornforth ble født i Sydney og utdannet ved Sydney Boys High School og University of Sydney hvor han møtte sin fremtidige kone Rita Harradence. John Cornforth hadde en stor innflytelse på arbeidet med å utvikle penicillin under den andre verdenskrigen. Han hjalp til med å skrive boken "The Chemistry of Penicillin". Han studerte organisk kjemi ved School of Chemistry ved Universitetet i Sydney og ble uteksaminert med førsteklasses æresbevisninger og universitetsmedaljen i 1937. Han ble tilbudt et stipend for å studere ved St. Catherine's College i Oxford, og han flyttet dit sammen med kjæresten Rita Harradence. Han ble tildelt Nobels fredspris i kjemi sammen med Vladimir Prelog fra Sveits i 1975 og han ble adlet i 1977. Han ble tildelt en Corday-Morgan medalje i 1953, Royal Medal i 1976 og en Copley Medal i 1982. Han er medlem av Royal Society, og han er fortsatt svært aktiv innen diverse forskning på kjemi ved University of Sussex. Han ble kåret til Australian of the Year i 1975 sammen med generalmajoren Alan Stretton. Mulgrew Miller. Mulgrew Miller (født 13. august 1955 i Greenwood i fylket Leflore, Mississippi, USA) er en amerikansk jazzpianist som forekommer i en rekke jazz ensembler. Barndomsårene ble fylt med musikk, for det meste gospel i den lokale kirken samt R&B og blues til dans. Miller holdt hele tiden på med litt jazz og startet en trio mens han gikk på high school som spilte på "coctail parties". Han har senere forklart at "[...]de ikke visste hva de holdt på med, men at de heller spilte med en tilnærming til jazz". Det blir sakt om Miller at han definitivt bestemte seg på å spille jazz da han hørte Oscar Peterson på TV. Mye av Millers pianospill kan sammenlignes med Petersons når det gjeller teknikk og fremførelse. Eric Williams. Eric Eustace Williams (født 25. september 1911, død 29. mars 1981) var den første statsministeren på øystaten Trinidad og Tobago. Denne stillingen hadde han fra 1956 til hans død i 1981. Han var også historiker, da spesielt innen karibisk historie. Han utdannet seg ved Oxford University og var en avgjørende politiker i frigjøringen av øystaten fra den britiske kolonimakten. Øyen fikk sin uavhengighet i 1962. Williams var motstander av slaveri. Han var etterkommer av de Boissière-familien som gjorde sin formue ved å selge afrikanske slaver ulovlig etter at slavehandelen ble avskaffet i 1807. Williams spesialisert seg på studiet av avskaffelsen av slavehandelen. I sin bok "Kapitalisme og slaveri" fra 1944 hevdet han at britene avskaffet slavehandelen for primært å tjene på det økonomisk, og ikke for altruismens skyld. I 1969 ble han en av de utvalgte ledere i verden til å legge inn en beskjed på en CD som skulle bli med Apollo 11 opp til Månen. Hans beskjed lød «It is our earnest hope for mankind that while we gain the moon, we shall not lose the world.» Ilya Prigogine. Ilya Prigogine, russisk Илья Романович Пригожин – Ilja Romanovitsj Prigozjin (født 25. januar 1917 i Moskva, Russland – død 28. mai 2003) var en russisk-født, naturalisert belgisk, fysisk kjemiker og nobelprisvinner i kjemi som gjorde seg mest bemerket for sitt arbeid angående dissipative strukturer, komplekse systemer og irreversibilitet. Prigogine ble født i Moskva bare noen få måneder før den russiske revolusjonen brøt ut i 1917. Hans far, Roman (Ruvim Abramovitsj) Prigozjin, var en kjemisk ingeniør ved Moskva teknologiske institutt, og hans mor, Julija Vikhman, var en berømt pianist i Russland. Fordi familien var svært kritisk mot det nye sovjetiske systemet, forlot de Sovjetunionen i 1921. De dro først til Tyskland, og i 1929 dro de videre til Belgia, der Prigogine ble tildelt et belgisk statsborgerskap i 1949. Prigogine studerte kjemi og fysikk ved Det frie universitetet i Brussel, der han i 1950 ble ansatt som professor. I 1959 ble han utnevnt til direktør for Det internasjonale Solvay-instituttet i Brussel, Belgia. Det samme året begynte han også å undervise ved University of Texas i Austin i USA, hvor han senere ble utnevnt Regental professor og Ashbel Smith professor på områdene fysikk og kjemi. I perioden mellom 1961 og 1966 var han tilknyttet Enrico Fermi Institute ved University of Chicago. I Austin, i 1967, ble han medgrunnlegger i det som nå blir kalt The Center for Complex Quantum Systems. Dette året returnerte han til Belgia, hvor han ble direktør for Senter for statistisk mekanikk og termodynamikk. Han var medlem av flere forskjellige vitenskapelige organisasjoner, og mottok flere priser, premier og til sammen 53 æresgrader. I 1955 ble Ilya Prigogine tildelt prisen for Francqui Eksact Sciences. For denne studien i irreversibel termodynamikk mottok han Rumford-medaljen i 1976, og i 1977 ble han tildelt Nobelprisen i kjemi. I [1989] ble han tildelt tittelen vicomte av kongen av Belgia. Helt frem til sin død satt han som president for International Academy of Science, og i 1997 ble han en av grunnleggerne av Den internasjonale kommisjonen for Fjernundervisning (KODE) som er et verdensomspennende akkrediteringsbyrå. Hans arbeid er av mange senere tids forskere blitt sett på som en bro mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap. Prigogine var gift med den polskfødte kjemikeren Maryna Prokopowicz (-Prigogine) i 1961. De fikk to sønner sammen. Prigogine er aller mest kjent på grunn av hans definisjon av dissipative strukturer og deres rolle i termodynamisk system som er langt fra likevekt. Dette var et funn som han ble tildelt Nobelprisen i kjemi for i 1977. Dissipative struktur-teorien førte også til banebrytende forskning innen selv-organiserende systemer, så vel som filosofiske spørsmål i dannelsen av kompleksitet på biologiske enheter, og en søken etter en kreativ og irreversible rolle i diverse realfag. I sin bok fra 1997, "The End of Safety", hevder Prigogine at determinisme ikke lenger er en levedyktig vitenskapelig tro. «Jo mer vi finner ut om vårt eget univers, jo vanskeligere blir det å tro på determinisme». Dette er en stor avgang fra tilnærmingene til andre berømte vitenskapsmenn som f. eks. Newton, Einstein og Schrödinger, som alle uttrykte forskjellige teorier i form av deterministiske likninger. Ifølge Prigogine, mister determinisme sin forklarende kraft i møte med irreversibilitet og ustabilitet. Norgesmesterskapet i kokkekunst. Norgesmesterskapet i kokkekunst (etablert 1990) arrangeres årlig i september ved Den norske matfestivalen i Ålesund, bortsett fra i 2008. Arrangør er Norges Kokkemesteres Landsforening (NKL) med regionale aktører som initiativtakeren Kokkenes Mesterlaug i Møre og Romsdal. I 1995 fikk kandidaten vite råvarene kvelden før konkurransen. Med sin medbrakte assistent måtte kandidaten levere en meny til dommerne rett før konkurransen, hvorpå de så hadde fem timer på å lage seks porsjoner (forrett, hovedrett, dessert). I bedømmelsen telte smaken 40 %. NM i konditorkunst. Arrangeres av Baker- og Konditorbransjens Landsforening, og hadde frem til og med 1998 et tema. Etter en pause gjenoppstod konkurransen i 2007. Oppgaven i 2009 var fire kategoier: Sjokoladekonfekt, hovedkake, småkaker, petit fours og show piece. Premien i 2009 var "Den gyldne kakespade" og 30 000 kroner. Årets kjøkkensjef. Norges Kokkemesteres Landsforening (NKL) deler også ut prisen Årets kjøkkensjef og er knyttet til ett bestemt kjøkken. Valget gjøres på kokkemesternes landsmøte på vårparten. Vinneren får 30 000 kroner, en karaffel og en nål. André Enghs gullnål. En annen nål er "Ecuyer Tranchant", André Enghs Gullnål. Den ble innstiftet av Kjøkkensjefenes Pensjons-stiftelse A/L i anledning av hans 75-årsdag den 20. oktober 1966, «som en heder for hans banebrytende arbeid for kokkefaget i Norge... gullnålen som er Norges Kokkemesteres Landsforenings høyeste utmerkelse, kan tildeles personer fra inn- eller utland, som gjennom sitt virke og innsats har arbeidet for kokkefagets fremme, det være seg faglig, litterært eller administrati.« Årets kokk. Årets kokk velges etter behov for å representere Norge i kommende Bocuse d'Or. Årets Hulda. På jentesiden deles Årets Hulda ut årlig. Den er navngitt etter matskribenten Hulda Garborg. Premien var 15 000 kroner og en statuet. Den ble arrangert av Kokkenes Mesterlaug Oslo i samarbeid med Opplysningskontoret for frukt og grønt og kommersielle aktører som TINE Christopher Soames. Arthur Christopher John Soames (født 12. oktober 1920 i Penn, England – død 16. september 1987) var en britisk konservativ politiker og svigersønn av den britiske statsministeren Winston Churchill. Han var EU-kommissær, og den siste britiske guvernøren av Sør-Rhodesia. Han hadde tidligere vært et langvarig medlem av parlamentet for Bedford i 16 år mellom 1950 og 1966. Soames var sønn av kaptein Arthur Granville Soames, en etterkommer av en bryggeri-familie som var blitt del av godseieraristokratiet, og hans kone Mary Hope Woodbine Parish. Hans foreldre skilte seg tidlig i livet hans, og moren hans giftet seg på nytt med den åttende baron Dynevor (etterkommer av den første og siste jarl Talbot). Etter endt militærtjeneste under den andre verdenskrig fungerte Soames som assisterende militærattaché til Frankrike. I 1958 ble han tatt opp i det kongelige råd. Personlig liv og virke. Lord Soames giftet seg med Mary Churchill, det yngste barnet av statsminister Winston Churchill og Clementine Hozier den 11. februar 1947. De fikk fem barn sammen, hvorav de mest kjente av dem er hans eldste sønn på Nicholas Soames som ble utnevnt til Statssekretær for det britiske Forsvarsdepartementet. Lord Soames døde av pankreatitt, i en alder av 66 år, og ble etter sin død gravlagt ved St. Martins kirke nær Woodstock i Oxfordshire. Jamie Parslow. Jamie Parslow (født 23. juni 1943 i California, USA) er en amerikansk fotograf og bildekunstner, bosatt i Oslo. Parslow studerte statsvitenskap ved universitetet i Berkeley på 1960-tallet. Senere flyttet han til New York og fotograferte blant annet for ulike musikkblader og for New York International Film Festival. I 1974 flyttet han til Norge med sin norske samboer. Tre år etter var han med på å etablere Fotogalleriet i Oslo. I Norge har han blant annet undervist ved Statens Kunstakademi, arbeidet som reisende utstillingsleder for Samtidsmuseet og som professor ved Institutt for fotografi i Bergen. Han har hatt en rekke utstillinger i inn- og utland. Parslow er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Krogstad Storband. Krogstad Storband (etablert i 1976) er et storband fra Eiker med utgangspunkt i Krokstadelva. Storbandet ble startet av Bjørn Sannerhaugen. Musikalsk leder er Trond Nilsen. Krogstad Storband har konsertert bl.a. i Konserthuset i Oslo, Ibsenhuset i Skien, Teateret i Drammen og diverse lokale scener på Østlandet, i tillegg til årlige spilleoppdrag i speilsalen på Grand Hotell i Oslo. Cevdet Sunay. Cevdet Sunay (født 10. februar 1899, død 22. mai 1982) var en tyrkisk militær offiser, politiker og Tyrkias femte president. Sunay ble født i Çaykara, Trabzon, i Det osmanske riket i 1899. Etter å ha gått grunnskolen i Erzurum og Edirne, ble han uteksaminert fra Kuleli Military High School i Istanbul. Under første verdenskrig kjempet han i front for Palestina i 1917 og han ble tatt til fange av britene i Egypt i 1918. Etter løslatelsen kjempet han først på den sørlige fronten, og deretter på vestfronten under den tyrkiske uavhengighetskrigen. Sunay fullførte sin militære utdannelse i 1927, og ble uteksaminert fra militærakademiet i 1930 som stabsoffiser. 19 år senere hadde han steget i gradene og ble i 1949 utpekt til general. Ti år senere ble han en fire-stjerners general som gjorde at han hadde mange meget viktige militære verv. I 1960 ble han utnevnt til hærsjef og senere felles stabssjef. 14. mars 1966 ble innhentet til den daværende presidenten Cemal Gürsels administrasjon og fungerte som en del av senatet. Da imidlertid Gürsel fikk sviktende helse, var det i henhold til grunnloven Sunays posisjon som skulle overta presidentvervet. Cevdet Sunay valgt til president av "Grand National Assembly of Turkey" den 28. mars 1966. Økende terroristvirksomhet, studentopptøyer og trusler om statskupp ble en del av hans virkelighet som president, men han opprettholdt sin posisjon på tross av dette. Han fullførte sitt presidentskap (7 år i Tyrkia) og ble politisk senator i 1973. Sunay giftet seg i 1929 og fikk tre barn. Han døde 22. mai 1982 i Istanbul. Hans legeme ble flyttet i 1988 til en permanent gravplass i Ankara. Riksvei 706. Riksvei 706 (Rv706) går mellom Fossestuvegen og Rotvoll rundkjøring i Trondheim. Den danner en omkjøringsveg nord for sentrum som ble åpnet 27. mai 2010. Den består av tidligere fylkesvei 715 fra Fossestuveien til Marienborg, Nordre avlastningsvei (Trondheim) til rundkjøringa på Nedre Elvehavn og Innherredsvegen til E6 Rotvoll rundkjøring. Prins Rahotep. Prins Rahotep var en kongelig person som tilhørte det 4. egyptiske dynasti. Han var kanskje sønn av farao Snofru og altså bror av Kheops, skjønt det også har blitt fremholdt at han kan ha vært sønn av farao Huni. Rahotep var gift med prinsesse Nofret. De fikk tre sønner, Djedi, Itu og Neferkau, og tre døtre, Mereret, Nedjemib og Sethtet. De to statuene av Rahotep og Nofret er et interessant funn. Statuene hørte med til graven deres. De to statuene var malt og malingen har ikke forsvunnet. Rahotep Rahotep Wannsee. Wannsee er en ortsteil i den syd-vestlige utkanten av Berlin i bydelen Steglitz-Zehlendorf. Området Wannsee ligger hovedsakelig mellom to sjøer, store og lille Wannsee og er et populært utfartssted for berlinere og turister. Historie. Wannsee ga navnet til Wannsee-konferansen som ble avholdt i 1942 for å finne en "Den endelige løsning" på jødespørsmålet. Beliggenhet. Wannsee ligger mellom to sjøer, Großer Wannsee og Kleiner Wannsee og er forbundet med vassdraget Havel, bare adskildt av Wannseebroen. Hoveddelen av Wannseområdet er dermed en kunstig øy. I den vestlige delen av Wannsee-området finner man Glienicke Brücke, som binder Wannsee sammen med byen Potsdam. Forøvrig finnes Alsenbrücke, Hubertusbrücke og Parkbrücke. I Wannsee finner man Schloss Glienicke, Jagdschloss Glienicke og Pfaueninsel. Siden 1990 har dette vært en del av parkene og palassene i Potsdam og Berlin som står på UNESCOs Verdensarvliste. Wannsee området er også kjent som "den grønne forstaden" på grunn av alle sine store villaer som ligger inne i store hager. Wannsee er et tradisjonelt utfartsområde for Berlinere for segling og bading. På østbredden av Grosser Wannsee ligger Strandbad Wannsee som i 2007 var 100 år gammelt. Området var viktig under den kalde krigen som rekreasjonsområde for befolkningen i Vest-Berlin. Transport. S-Bahn: Wannsee (S1, S3, S5); Bus: 116, 118, 211. Hovedveien Bundessrasse B1 går gjennom Wannsee. Aslak Aarhus. Aslak Aarhus (født 1952) er en norsk fotograf og filmskaper, bosatt i Asker. Aarhus har bakgrunn som fotoreporter fra internasjonale konfliktområder og har laget flere større multimedia-programmer fra Latin-Amerika og Afrika, for eksempel «Eldorado» og «Hvite skygger». Han har laget over 20 dokumentarer fra tre kontinenter for NRK og TV 2. Flere av filmprosjektene har han utført i samarbeid med Ole Bernt Frøshaug. I 2006 ble han tildelt Ole Bull-prisen for dokumentarfilmen «Ole Bull – himmelstormeren» der han var regissør. Aslak Aarhus er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Chung Il-kwon. Chung Il-kwon (født 21. november 1917 i Nord-Hamgyong i nåværende Nord-Korea, daværende Kriserriket Japan, død 17. januar 1994 i Seoul, Sør-Korea) (japansk navn: "Nakashima Ikken") var en sørkoreansk general under Koreakrigen. Han ledet sørkoreanske styrker det meste av krigen, deriblant under Operation Chromite, som var FN-styrkenes invasjonen av Incheon fra sjøsiden. Senere var han statsminister og to ganger ambassadør for Sør-Korea i USA. I periodene 17. desember 1963 – 24. juli 1964 og 17. desember 1966 – 29. juni 1967 var han sørkoreansk utenriksminister. John Boozman. John Nichols Boozman (født 10. desember 1950 i Fort Smith, Arkansas) er en amerikansk senator som representerer Det republikanske parti og Arkansas. Han ble valgt inn i Representantenes hus i valget i 2000, og representerte der det tredje kongressdistriktet frem til 2011. Han var republikanernes kandidat ved senatorvalget i Arkansas 2010 mot sittende senator Blanche Lincoln, og vant. Cordelia Bracht. Cordelia Bracht, tidligere Paula Bracht Brynildsen, (født 1964 i Argentina) er en norsk veterinær og tidligere reality-TV-deltaker som i 2001 vant andre sesong av reality-serien "Muldvarpen". Bracht ble ferdigutdannet veterinær i 1998 og har etter endt utdanning arbeidet både som hvalfangstinspektør og drevet egen dyreklinikk. Hun har siden 2011 vært ansatt ved Mostue + Lutro Dyreklinikk på Høvik. Hun er vitenskapelig rådgiver for Dyrevernalliansen. Bracht har vokst opp i flere land ettersom faren var diplomat. Hun er født i Argentina, men er opprinnelig tysk-kanadisk. Kom til Norge i 1980 og har bodd forskjellige steder i Norge (Blant annet Svalbard, Oslo, Trøndelag). Hun drev en dyreklinikk i Høyanger, inntil hun flyttet til Oslo. Rauf Denktaş. Rauf Raif Denktaş (født 26. januar 1924 i Paphos, Kypros, død 13. januar 2012 i Nikosia) var grunnlegger og den første presidenten i den tyrkiske republikken Nord-Kypros (TRNC), en de facto stat som bare er blitt anerkjent av Tyrkia. I 1957 begynte Denktaş innen den tyrkiske motstandsbevegelsen TMT. Han ble den første presidenten i TRNC og holdt denne posisjonen mellom 1983 og 2005. Han ble gjenvalgt som president ved valgene i 1985, 1990, 1995 og igjen i 2000. Den nye republikken har aldri blitt anerkjent av noen internasjonale organisasjoner som FN eller EU, eller noe annet land enn Tyrkia. Denktaş mottok mange utmerkelser og ble utnevnt til æresdoktor ved ulike universiteter i Tyrkia og i USA. Han var gift og hadde opprinnelig tre sønner og to døtre. Han mistet en sønn i en trafikkulykke. Hans eneste gjenlevende sønn Serdar Denktaş er også en politiker, og fra og med 2007, var han leder av det Nord-Kypriotiske demokratiske partiet. Denktaş var æresmedlem av The International Raoul Wallenberg Foundation. Cathrine Andersen. Cathrine Wilhelmsen (født som Andersen i 1973) er en norsk reality-tv-deltaker som i 2002 vant tredje sesong av reality-serien "Muldvarpen". Hun slo Anette Bjørnstad i finalen. Kremlefamilien. Kremlefamilien er en familie av sopper. Til familien hører kremler og risker, i tillegg til blant annet noen asiatiske arter. Gunderup kirke. __NOTOC__ Gunderup kirke er en romansk kirke som ligger øst for Gunderup by 15 km syd for Ålborg på Jylland. Kirken er fra 1100-tallet og fremstår fremdeles med sitt opprinnelige middelalderutseende selv om det har blitt foretatt endringer opp gjennom årene. Innvendig er kirken rikt dekorert med kalkmalerier. Gunderup kirkes kor og skip ble oppført i granittkvadre i tidsrommet 1150-1200. Tilbyggene - sakristiet, tårnet, våpenhuset og sideskipet - er kalket hvite, og disse delene er fra en mye senere periode; 1475–1525. Det indre av kirken. Kirkens indre er rikt dekorert med kalkmalerier fra forskjellige perioder. I sydkapellet finnes malerier som viser Jomfru Maria. Disse maleriene ble avdekket og konservert av Nationalmuseet i 1930. Døpefonten er laget av rødlig granitt, hugget ut og satt sammen i to deler.. Den hører til kirkens opprinnelige inventar fra perioden 1150-1200. På utsiden av selve døpefonten er det fire profilerte løver hvor hodene er menneskelignende og står ut. Løvene har spisse ører og er knyttet sammen med hverandre. To av dem har halene bundet sammen, de to andre har halene slynget rundt den bakerste delen av kroppen. Altertavlen er en fløytavle i overgangsstilen mellom gotikk og renessanse. Den er fra 1537-38 og maleriet i hovedfeltet er fra rundt 1760. Altertavlen er den eldste av sitt slag som finnes i Danmark. Altertavlens hovedfelt viser en fremstilling av Kristus. Når den er lukket, kan man se fire malerier som forestiller tro, kjærlighet, lydighet og tålmodighet. Den nyklassisistiske prekestolen kom til kirken i 1790 og er den ene av i alt tre bevarte prekestoler fra samme periode i Danmark. Gunderup kirke har et orgel av nyere dato. Orgelet er fra 1970, tegnet av arkitekt og bygget av orgelbygger. Våpenhuset. I våpenhuset er det to runestener, den ene av dem med en lang innskrift. Stenen er antakelig fra første del av 900-tallet og var på 1700-tallet plassert ved en gravhaug rett ved kirken. Den andre stenen er av svensk opprinnelse og fra 800-tallet, man vet ikke hvordan den har havnet i Danmark. Utenfor kirken. Kirkegården har to store minnesmerker; den ene er en obelisk reist til minne om falne etter det siste slaget i den andre slesvigske krig 3. juli 1864. Den andre er et minnesmerke over den tyske soldaten Pierre Stubler. Han var av tysk avstamning, født i Frankrike og utskrevet til den tyske hæren. Han deserterte fra de tyske okkupasjonstroppene i Danmark og ble skutt i Gunderup. Valentin Muratov. Valentin Ivanovitsj Muratov russisk: Валентин Иванович Муратов (født 30. juli 1928 i Serpukhov, død 6. oktober 2006 i Moskva) var en sovjetisk turner som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Muratov ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sovjetiske laget som vant lagkonkurransen foran Sveits og Finland. Fire år senere, under Sommer-OL 1956 i Melbourne vant han tre gull- og en sølvmedalje. Han ble olympisk mester i sprang, frittstående og i lagkonkurransen. Han fikk sølv i ringer. Han ble verdensmester svingstang under Verdensmesterskapet i turn 1954 i Roma. Galina Zybina. Galina Ivanovna Zybina russisk: Галина Ивановна Зыбина (født 22. januar 1931 i Leningrad) var en sovjetisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne, 1960 i Roma og 1964 i Tokyo. Zybina ble olympisk mester i friidrett under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Hun vant konkurranse i kulestøt for damer med et støt på 15,28 meter, som var ny verdensrekord, foran tyske Marianne Werner og Klavdija Totsjenova fra Sovjetunionen Fire år senere, under Sommer-OL 1956 i Melbourne, vant hun en sølvmedalje i kulestøt, gullmedaljen gikk til landsmannen Tamara Tysjkevitsj som vant konkurransen med 16,59 meter som var ny olympisk rekord. Zybina satte verdensrekord i kulestøt 16 ganger, første gangen 1952 med 15,19 meter og siste med 16,76 meter i 1956. Riksgåtto. Riksgåtto var en fast spalte i programmet Borgulfsen som ble sendt på NRK radio på åtti- og nittitallet. Programmet var en ellevill parodi på gjetteprogrammer med sterkt absurd tilsnitt. Spalten ble ledet av Knut Borge og Morten M, dessuten deltok som regel Ragnar «Joker» Pedersen. Spaltens struktur. Spalten hadde en fast oppbygging med velkommenmelding fra de to programlederne som opplyste om at de opererte med et mandat fra Gåteinstituttet i en tysk by som skiftet navn fra gang til gang, så gikk de gjennom premielisten som gjerne besto av gjeddedempere, fillepellere, snørrkatter og pingvinslynger, deretter ba de lyttere om å hente «tapir, kopimaskin, banan og appelsin» mens de «spiller en hyggelig plate»; denne platen varte rundt 5 sekunder og besto av skriking. Deretter ble selve gåten sendt. Denne ble nesten alltid introdusert av Knut Borge som hylte høyt: «Gååååååååta!». Denne gåten bestod som regel av en situasjon der de to programlederne foretok seg noe kryptisk a la dette: En person går til banken for å ta ut penger. Når han kommer frem møtes han av en vakt som slår ham ned og sier at han kan leies. Løsningen viser seg å være: «Bankbokser til leie». Andre eksempler på gåter er at de to herrene undersøker en dukke som ser ut som Bjartmar Gjerde og finner ut at det er noe som er løsnet inne i dukken. Dette blir til «Det er noe i Gjerde». Et tredje eksempel: de to herrene sitter på en veikro og er sjokkert over en rastafarianer som bestiller porsjon etter porsjon med middagsmat. Svar: «Han får aldri rasta færi`». Imidlertid, før vi får vite dette svaret opplyser Knut Borge alltid om at «det ringer aldri noen inn så derfor tilfaller premiene oss!» Etter at han sier dette ringer alltid Ragnar Pedersen inn og sier «Hei, det er meg!» Deretter gjetter han på gåten, imidlertid gjetter han alltid feil og samtalen blir brutt. Deretter ler programlederne høyt og sinnsykt mens de gotter seg over det faktum at innringeren svarte feil. Så får lytterne vite svaret, gjerne mens det fortelles at det er rart at ingen klarte det for det "var jo så lett". Så avrundes spalten. Hele sendingen var preget av skriking, pesing, snøfting og underlige lyder, gjerne ledsaget av utsagn som «Så tok hu tak i skjørtet på meg», «Det er så mye luft!» og «Var det feil bak?». Opptak av sendingene. NRK har ikke opptak av sendingene så det som finnes tilgjengelig i dag er privatopptak på torrentsider og youtube. Annet. Spalten har store likhetstrekk med Slik bur dei der som hadde samme opphavsmenn. Vladimir Prelog. Vladimir Prelog (født i Sarajevo i dagens Bosnia-Hercegovina (da ett protektorat i Østerrike-Ungarn) 23. juli 1906, død i Zürich i Sveits 7. januar 1998) var en bosniakroatisk organisk kjemiker. Han forsket blant annet på naturproduktkjemi, stereokjemi og kjemisk syntese. I 1975 mottok han Nobelprisen i kjemi. I åtterårsalderen flyttet Prelog sammen med sin familie til Zagreb og senere til Osijek i dagens Kroatia. Etter å ha tatt doktorgraden i Praha ble han lektor ved Universitetet i Zagrebs tekniske fakultet, hvor han i ble den første til å syntetisere adamantan og i samarbeide med legemiddelselskapet Pliva d.d. fremstilte han streptazol, en av de første sulfonamidene. Lavoslav Ružička inviterte Prelog til Eidgenössische Technische Hochschule Zürich i 1941. Der forsket Prelog i stereokjemi, naturproduktkjemi og strukturkjemi. Blant annet utformet han, Robert Cahn og Christopher Ingold de såkalte Cahn-Ingold-Prelog-reglene for navngiving av stereoisomerer. Stiftelsen Halten – Nekolai Dahls Minne. Stiftelsen Halten Nekolai Dahls Minne (Stiftelsen Halten NDM) er en norsk stiftelse som eier det meste av det nå avfolkede fiskeværet Halten i Frøya i Sør-Trøndelag. Stiftelsen ble etablert 29. november 1991 etter at værets siste eier, bedriften Nekolai Dahl ved Torstein Erbo gav stiftelsen brygga med kai, samt 38 andre eiendommer på Halten, foruten egenkapital. Bak stiftelsen står blant annet Sør-Trøndelag fylkeskommune og fylkets kystkommuner. I regi av stiftelsen er flere bygninger gjenreist. Stiftelsens formål er å forvalte alle fiskeværets eiendommer, ikke bare de som er gitt til stiftelsen. Hver tredje søndag i juli arrangeres Haltendagen. C.C. Peters. a> i Assens er utført av Christian Carl Peters. C.C. Peters (Christian Carl Peters), (født 26. juli 1822, død 17. september 1899) var en dansk billedhugger. C.C. Peters var utdannet ved Kunstakademiet i København og var også knyttet til H.W. Bissens atelier. Allerede i 1840 stilte han ut sitt første arbeide, en byste. Samtidig med at han vant den lille sølvmedalje i 1845 vakte han oppmerksomhet med en gruppe, «Hercules som Barn dræber 2 Slanger» som ble utført i marmor til Den danske Kunstforening i 1849. Den følgende vinteren, 1846–1847, utførte han så vel en figur for den store sølvmedaljen som «En Dreng, der spiller Terre». Sistnevnte arbeide mottok han De Neuhausenske Priser for i 1847. Han konkurrerte senere til den lille guldmedaljen, men da premien ikke ble tilkjent ham, foretrakk han i 1849 å søke om reisestipendium fremfor å konkurrere på ny. Dette fikk han også, men kom først til å benytte det fra 1850 og reiste da utenlands til Roma og Napoli. Hovedverker. Peters har utført en rekke bronsefigurer, blant annet «En dansende Favn, som spiller Fløjte» til Statens Museum for Kunst, «En dansende Bakkantinde», som Kunstforeningen kjøpte, en rekke figurer og 12 relieffer i forgylt bronse til altertavlen i Viborg domkirke (1876), «Diogenes med sin Lygte», som tilhører Studenterforeningen, «En dansende Fløjtespillerske» fra 1889, som ble kjøpt til museet i Odense, «Søhelten Willemoes» og «Ahasverus». I overnaturlig størrelse utførte han «Neptun» og «Merkur» til Nordre Toldbod i Esplanaden og Paulus, Chrysostomus og Gregor den store til takterrassen på Marmorkirken samt fem mytologiske figurer til galleriet i Frederiksborg slottsgård. Av andre store verk modellerte han i årenes løp blant annet en sittende Bertel Thorvaldsen i gips, som tilhører utstillingsfonden i Akademiet, «Abraham og Isak», en gipsgruppe som i 1863 vant den eibeschützske premie, evangelisten Johannes i marmor til Christiansborg slottskirke, dikterne Johannes Ewald og Johan Herman Wessel i marmor til Det Kongelige Teaters forsal, sjøhelten Willemoes i naturlig størrelse i gips. I relieff utførte han en stor frise i gips til Landbohøjskolens forsal som forestilte «Husdyrene i deres Forbindelse med Menneskene» (1859), «Diogenes, som søger Mennesker», også i gips, en stor fronton av greske guder utført i glassert brent leire med farver til det tekniske selskabs skole i Ahlefeldtsgade, to relieffer i bronse, «Handelsvirksomhed» og «Velgjørenhed», til grosserer Th. Suhrs gravmæle på Gentofte kirkegaard, «Tre Børn, som se Billeder» til Vesterbros Asyl. Endelig også en del byster, blant annet av Jens Christian Hostrup, legen H.C. Bendz m. fl. Nina Romasjkova. Nina Apollonovna Romasjkova Russisk: Нина Аполлоновна Ромашкова (født Ponomarjova 27. april 1929 i Sverdlovsk) var en sovjetisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Romasjkova ble olympisk mester i friidrett under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Hun vant konkurranse i diskos for damer med et kast på 51,42 meter, foran sine landsmenn Jelizaveta Bagrjanzeva og Nina Doembadse. Åtte år senere, under Sommer-OL 1960 i Roma, ble hun igjen olympisk mester i diskos for damer. De internasjonale øylekene 2015. De internasjonale øylekene 2015 (De 16. internasjonale øylekene) avholdes på Jersey sommeren 2015. Arrangør av øylekene er International Island Games Association. There Is a Gate That Stands Ajar. «There Is a Gate That Stands Ajar er en amerikansk vekkelsessalme (bess-dur, 6/8), skrevet av Silas Jonas Vail (melodi) og Lydia Baxter (tekst). Den ble publisert i Sankey's Sacred Songs i 1873. Elevine Heede oversatte salmen til norsk i 1875 under tittelen «En port til himlen åpen er». Kypros under Sommer-OL 1996. Kypros under Sommer-OL 1996. Sytten sportsutøvere, femten menn og to kvinner fra Kypros deltok i fem grener, bryting, friidrett, svømming, seiling og skyting under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var femte gangen Kypros deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Anninos Marcoullides var flaggbærer under åpningsseremonien. Interossimusklene. Interossimusklene (musculi interossei) er sju små og kraftige skjelettmuskler i metacarpus som abduserer og adduserer fingrene. Interossimusklene deles i palmare interossimuskler (Mm. interossei palmares) og dorsale interossimuskler (Mm. interossei dorsales) Den palmare gruppen består av 3 muskler som adduserer fingrene og den dorsale gruppen av fire muskler som abduserer fingrene. Både Mm. interossei dorsales og Mm. interossei palmares innerveres av N. ulnaris (C8, T1) Emancer. Emancer (tidligere Utumno) er et norsk Black Metal-band fra Luster i Sogn. Bandet er for tiden signert på det tsjekkiske plateselskapet Naga Productions, hvor de gav ut sitt til nå siste album "Twilight and Randomness" i 2008. Bandet startet i 1996 og byttet navn fra Utumno til Emancer i 2000. Volvo P1800. Volvo P1800 er en sportsbil som ble lagd av Volvo mellom 1961 og 1973. Volvo P1800 var den første Volvo-modellen med B18 motor, en motor som senere ble brukt i flere modeller, blant annet i Amazon og i 140-serien. P1800 var en sportslig utseende coupe, men i august 1971 ble en ny karroserivariant innført i form av 1800ES, der betegnelsen «ES» sto for «Estate», eller stasjonsvogn. Dette var en todørs sportkombi med bakluke i glass. Produksjonen av den vanlige coupeen opphørte i 1972, og fram til juni 1973 var 1800ES den eneste valgmulighet. P1800-modellen fikk stor popularitet gjennom den britiske TV-serien «Helgenen», der Roger Moore kjørte en hvit P1800 med registreringsnummer "ST 1". Av denne grunn har bilen gjerne blitt kalt «helgenen-bilen». Håkon Bjørn Ellingsen. Håkon Bjørn Ellingsen (født 1927 i Kristiansand) er en norsk offiser. Han var kontreadmiral og ble 1. juli 1983 kommandant på Akershus festning som den første fra Marinen til denne stillingen. Biografi. Etter Sjøkrigsskolen tok Ellingsen flere spesialkurser. Han hadde studieopphold i USA og England, Sjøforsvarets stabsskole, Forsvarets høgskole og NATO Defence College i Roma. Mye av hans tjeneste har vært på undervannsbåter som nestkommanderende og skipssjef. Geografisk har han vært stasjonert langs hele kysten fra Stavanger i syd til Ramsund i nord. Han har vært sjef for undervannsbåtinspeksjonen, stabssjef ved Forsvarskommando Nord-Norge og kommandant for Sjøstridskreftene i Sør-Norge. Ellingen ledet operasjonen mot fremmede ubåter i Skåneviksfjorden. Som kommandant på Akershus festning var han ansvarlig for den militære vakttjeneste ved Det kongelige slott, Bygdø Kongsgård og Skaugum og for alle parader i Osloområdet ved statsbesøk. Også ansvaret for paradene ved Stortingets høytidelige åpning og oppløsning hører inn under kommandanten på Akershus festning. Józef Pińkowski. Józef Pińkowski (født 17. april 1929 i Siedlce, Polen, død 8. november 2000 i Warszawa i Polen) var en polsk kommunist og politiker. Pińkowski var Folkerepublikken Polens statsminister fra 1980 to 1981. I Understand (Just How You Feel). «I Understand (Just How You Feel)» er en amerikansk sang, skrevet av Pat Best. Den ble publisert i 1953. Hitversjoner ble spilt inn på plate av The Four Tunes og June Valli. Innspillingen med The Four Tunes ble utgitt av Jubilee Records med katalognummer 5132 Innspillingen med June Valli ble utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-5740. Norsk versjon. Haugen, Wang og Fredriksen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Jeg forstår». Wally Solheim. Walborg (Wally) Solheim (født 1920, død 2005) var ei norsk kvinne som under andre verdenskrig arbeidet for Gestapo, hvor hun fungerte som lokkedue. Solheim kom fra Åse på Andøya i Nordland. Hun var datter av Mimmi Pernille Kind og Albert Johan Rudolf Solheim. Hennes bror, Thorvald, var konvoileder og krigsseiler på de alliertes side under krigen. For sin innsats ble han høyt dekorert. Wally Solheim hadde en sentral plass under bakholdsangrepet på Plasscaféen den 13. november 1944, da Gregers Gram og Edvard Tallaksen fra Oslogjengen skulle møte noen tyskere som utga seg for å være desertører. Wally skal ha overhørt samtalen Gram og Tallaksen hadde med tyskerne og da hun fikk bekreftet at det var Gram og Tallaksen gikk hun på toalettet. På veien ga hun midlertidig tegn til politimenn i caféen, som var sivilt kledd. Etter krigen ble hun dømt for angiveri i landssvikoppgjøret. Selv om det ble foreslått dødsstraff ble hun kun idømt 20 års fengsel – hun ble imidlertid benådet i 1950 på grunn av «psykiske problemer». Hun døde i 2005 – 85 år gammel. På sine eldre dager skulle hun ha forlangt kun å bli stelt av "etniske" nordmenn. Hennes niese – Eva Marie Solheim – ga i 2009 ut boka «Lokkeduen og sjøkapteinen», som omhandler Wally og Thorvald – søsken på hver sin side under krigen. Inselbergschanze. Inselbergschanze (norsk "Inselbergbakken") er en hoppbakke ved Brotterode i Tyskland. Bakken ligger på nordsiden av fjellet Seimberg, fire kilometer sørvest for fjellet Großer Inselsberg, som bakken har navn etter. Den har K-punkt 105 meter og bakkestørrelse 117 meter. Den har aldri hatt verdenscuprenn, men har blitt brukt omtrent årlig i kontinentalcupen siden 1995, i 2011 også i kvinnenes kontinentalcup. Like ved Inselbergschanze ligger fire mindre hoppbakker med størrelse K38, K28, K17 og K12, kalt Seimbergschanzen, "Seimbergbakkene". Skihoppanlegget som omfatter de fem hoppbakkene fikk i 2009 navnet "Werner Lesser II Skisprung Arena", oppkalt etter skihopperen Werner Lesser fra Brotterode. Anlegget er eid av WSV Brotterode e.V. Wintersportverein Brotterode ble stiftet 14. februar 1905, og samme dag hoppet to nordmenn 12-18 meter i et oppvisningsrenn i en provisorisk hoppbakke. Den første hoppbakken på stedet der dagens storbakke ligger, var en 45-metersbakke som ble bygd i perioden 1920-1924. Den fikk navnet Hagen-Schanze ("Hagenbakken") etter fylkesmannen (Landrat) Dr. Hagen, som donerte 20 000 mark til byggingen av bakken. Hagenbakken ble utbygd til 60-metersbakke på begynnelsen av 1930-tallet. I 1945 ble Hagenbakken omdøpt til Aufbau-Schanze ("Aufbau-bakken"). Etter at bakken var blitt utvidet til 80-metersbakke i årene 1954-55, fikk den i 1956 navnet Inselbergschanze, som den fremdeles heter. Bakken ble videre utbygd til K90 i 1968-69 og K105 i 2003-04. Bakkerekorden i Inselbergschanze er 123,5 meter, satt av Choi Yong-jik (Sør-Korea) i kontinentalcupen 12. februar 2005. Småbakkene har plastmatter til helårsbruk; storbakken mangler dette. Hinderløp. Hinderløp er en løpsøvelse innenfor friidrett, der atleten skal forsere hinder underveis i løpet. Hinderløp er en OL-gren. I 2009 hadde Norge en hinderløper som kvalifiserte seg til VM i friidrett, det var Bjørnar Ustad Kristensen. Distanser. Mesterskapsøvelsen er 3000 meter hinder. I tillegg løper juniorutøvere 2000 meter hinder, mens jenter/gutter løper 1500 meter. Cuba under Sommer-OL 1996. Cuba under Sommer-OL 1996. 164 sportsutøvere, 111 menn og femtitre kvinner fra Cuba deltok i femten sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Cuba kom på åttendeplass med ni gull-, åtte sølv- og åtte bronsemedaljer. Fekteren Rolando Tucker var Cubas flaggbærer under åpningsseremonien. Georges Marchais. Georges René Louis Marchais (født 7. juni 1920 i La Hoguette i Calvados, død 16. november 1997 i Paris) var leder og generalsekretær for det franske kommunistpartiet (PCF) mellom 1972 og 1994. Han stilte som presidentkandidat i det franske presidentvalget i 1981. Men i dette valget klarte han bare å samle sammen 15,34 % av befolkningens samlede stemmer, noe som ble ansett som ett stort tilbakeslag for hele kommunistpartiet. Han ble født inn i en romersk-katolsk familie og utdannet seg til å bli mekaniker sammen med Société Nationale d'Etude et de Construction de Moteurs d'Aviation. Han ble ferdig med mekaniker-utdannelsen sin like før utbruddet av den andre verdenskrigen. Etter Frankrikes kapitulasjon til Nazi-Tyskland den 24. juni 1940 registrerte Marchais seg i Nazi-Tyskland for å jobbe i en Messerschmitt-flyfabrikk som nesten utelukkende produserte jagerfly til det tyske Luftwaffe. Marchais reiste til Tyskland for å jobbe for nazistene før etableringen av STO-systemet ble kom i gang. Dette systemet gjorde at franske arbeidere ble tvunget til å arbeide i tyskernes fabrikker og anlegg. I 1946 ble han sekretær i fagforbundet til Metallarbeiderforbund som holdt til i den franske kommunen Issy-les-Moulineaux, og deretter ble han ansatt som sekretær for Seinen Metallurgisk Workers' Union Federation mellom 1953 og 1956. Han ble medlem av kommunistpartiet i 1947. I 1956 ble han utnevnt til medlem av den utvidede sentralkomité i partiet, og i 1959 ble han fullt medlem av denne og medlem av Politbyrået i samme slengen. Fra 1961 var han sekretær med ansvar for hele organisasjonen, deretter ble han utnevnt til junior generalsekretær i 1970. I desember 1972 ble han generalsekretær i kommunistpartiet, etter at den forrige sekretæren Waldeck Rochet gikk av med pensjon. I løpet av sitt mandat mistet kommunistpartiet sin plass i koalisjonen sammen med blant annet François Mitterrand sitt sosialistiske parti. I motsetning til flere vestlige land, støttet han den sovjetiske invasjonen av Afghanistan i 1979. I motsetning til det italienske kommunistpartiet, nektet han å endre navnet på det franske kommunistpartiet etter sammenbruddet til Sovjetunionen. Georges Marchais ble en kjent personlighet i Frankrike på grunn av hans vesen, lynne og noe bryske oppførsel under intervjuer med TV og presse. Under sine mange TV-opptredener, hadde han ofte en noe aggressiv og humoristisk tone mot journalistene og hans politiske motstandere. Lunderskov–Esbjerg-banen. Lunderskov–Esbjerg-banen er en dansk jernbanestrekning mellom Esbjerg og Lunderskov i Sydjylland. Den ble innviet 3. oktober 1874. Strekningen ble vedtatt 24. april 1868. Samtidig ble det vedtatt å anlegge Esbjerg havn. Vannis. Vannis er en type frossen dessert hvis hovedingrediens er rent vann som er frosset før konsumering. Saftis er en form for vannis som består av fryst, smakssatt vann. Shave ice og snow-cones består av frosset vann, som er hakket eller høvlet i små biter eller til en snøaktig konsistens, og deretter tilsatt smaksstoffer. Vannis skiller seg fra iskrem ved at de ikke i hovedsak er basert på melkeprodukter som fløte eller smør. 3000 meter hinder. 3000 meter hinder er en løpsøvelse innenfor friidrett, der atleten skal forsere hinder underveis i løpet. Det skal også passeres en vanngrav, noe som regnes for krevende fordi løperen lett mister rytmen når graven forseres. Werner Lesser. Werner Lesser (født 22. august 1932, død 15. januar 2005 i Brotterode) var en tysk skihopper som konkurrerte for DDR. I OL ble han nummer 8 i Cortina d'Ampezzo i 1956 og nummer 20 i Squaw Valley i 1960. I VM ble han nummer 53 i Falun i 1954 og nummer 8 i Lahtis i 1958. Han vant skiflygingsuka i Kulm i 1956. Hans deltok i Hoppuka fra 1955 til 1961, der hans beste plassering i enkeltrenn var 3. plass i Oberstdorf 29. desember 1956 og i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1958. Sammenlagt i Hoppuka tok han 4. plass i 1956/57 og 1957/58. Han ble østtysk mester fire ganger, i 1952, 1953, 1957 og 1961. Som idrettsutøver kalte han seg Werner Lesser II. Dette hadde bakgrunn i at da han var aktiv skihopper, bodde det ikke mindre enn seks personer i Brotterode med navnet Werner Lesser, som alle var aktive innen skisport. For å skille dem fra hverandre, ble de nummerert med romertall, og storhopperen ble dermed kjent som Werner Lesser II. Skihoppanlegget i Brotterode, med storbakken Inselbergbakken og fire småbakker, fikk ved den offisielle innvielsen i 2009 navnet "Werner Lesser II Skisprung Arena". Kamerun under Sommer-OL 1996. Kamerun under Sommer-OL 1996. Femten sportsutøvere, elleve menn og fire kvinner fra Kamerun deltok i fem sporter, boksing, bryting, friidrett, judo og vektløfting under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var niende gangen Kamerun deltok i et OL. De vant ikke noen medaljer. Friðrik Friðriksson. Friðrik Friðriksson (født 25. mai 1868, død 9. mars 1961) var en islandsk prest som i hovedsak blir husket for sitt arbeid med å etablere flere organisasjoner som fikk påvirkning på Island i det tjuende århundret. Han grunnla KFUK/KFUM på Island, samt både kor og fotballag. Friðrikson er representert med en oversettelse av salmen «Velsigna band som bind» i "Norsk Salmebok". Japan under Sommer-OL 1996. Japan under Sommer-OL 1996. 306 sportsutøvere, 157 menn og 149 kvinner fra Japan deltok i tjuesju sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Japan kom på 23. plass med tre gull-, seks sølv- og fem bronsemedaljer. Ryoko Tamuri var Japans flaggbærer under åpningsseremonien. Trodaltunnelen. Trodaltunnelen er en tunnel på europavei 39 i Masfjorden kommune i Hordaland. Den er 848 meter lang. Khmer Loeu. Khmer Loeu (ខ្មែរ លើ) er stammene av mon-Khmerfolk som lever i høylandet i Kambodsja. Selv om opphavet til denne gruppen er ikke klart, mener noen at de Mon-khmer-språklige stammene var del av den lange migrasjon av mennesker fra nordvest. Khmer Loeu finnes hovedsakelig i den nordøstlige provinsene Ratanakiri, Stung Treng og Mondulkiri. Den kambodsjanske regjeringen innførte begrepet "Khmer Loeu" – bokstavelig talt "høylandskhmer" – på 1960-tallet for å skape en følelse av enhet mellom høylandets stammegrupper og lavlandets etniske khmerer. Tidligere hadde de blitt betegnet som "Montagnarder" av den koloniale franske administrasjonen, og tradisjonelt har khmerene referert til disse gruppene som "phnong" og "Samré", som begge har nedsettende betydning. Noen av gruppene er faktisk språklig beslektet til khmerfolket, andre er fra en helt annen språklig og kulturell bakgrunn. Matrebergtunnelen. Matrebergtunnelen er en tunnel på europavei 39 i Masfjorden kommune i Hordaland. Den er 1 352 meter lang. Cookøyene under Sommer-OL 2004. Cookøyene under Sommer-OL 2004. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Cookøyene deltok i to sporter, friidrett og vektløfting under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var femte gangen Cookøyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Cookøyene Cookøyene under Sommer-OL 2008. Cookøyene under Sommer-OL 2008. Fire sportsutøvere, tre menn og én kvinne fra Cookøyene deltok i tre sporter, friidrett, svømming og vektløfting under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var sjette gangen Cookøyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Vektløfting Weightlifting. Cookøyene Elizabeth Serenade. «Elizabeth Serenade» er et britisk musikkstykke av komponisten Ronald Binge fra 1951. Med sin fengende og smektende melodi er den et kjent eksempel på British Light Music. Norsk versjon. Juul Hansen og Åse Gjødsbøl Krogh har skrevet norske tekster Fiji under Sommer-OL 2000. Fiji under Sommer-OL 2000. Sju sportsutøvere fra Fiji deltok i fem sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. De var tiende gangen Fiji deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Fiji under Sommer-OL 2004. Fiji under Sommer-OL 2004. Åtte sportsutøvere fra Fiji deltok under Sommer-OL 2004 i Athen. De var ellevte gangen Fiji deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Fiji under Sommer-OL 2008. Fiji under Sommer-OL 2008. Seks sportsutøvere, fire menn og to kvinner fra Fiji deltok i fem sporter, friidrett, judo, skyting, svømming og vektløfting under Sommer-OL 2008 i Beijing. De var tolvte gangen Fiji deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Guam under Sommer-OL 2000. Guam under Sommer-OL 2000. Sju sportsutøvere fra Guam deltok i fem sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var fjerde gangen Guam deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer Guam under Sommer-OL 2004. Guam under Sommer-OL 2004. Fire sportsutøvere fra Guam deltok i tre sporter, friidrett, bryting, sykling og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var femte gangen Guam deltok i et sommer-OL. De vant ingen medaljer. Guam under Sommer-OL 2008. Guam under Sommer-OL 2008. Seks sportsutøvere, fire menn og to kvinner fra Guam deltok i fem sporter, friidrett, bryting, judo, padling og svømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var sjette gangen Guam deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Utkantfestivalen. Utkantfestivalen er en norsk populærmusikkfestival som blir holdt på Skjerjehamn i Gulen. Festivalen ble første gang arrangert 3. – 5. august 2007. Den gang som en festramme rundt avdukingen av Knut Steens kontroversielle statue av folkekongen Olav V. Kiribati under Sommer-OL 2004. Kiribati under Sommer-OL 2004. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Kiribati deltok i to sporter, friidrett og vektløfting under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var første gangen Kiribati deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Vektløfteren Meamea Thomas var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kiribati under Sommer-OL 2008. Kiribati under Sommer-OL 2008. To mannlige sportsutøvere fra Kiribati deltok i to sporter, friidrett og vektløfting under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var andre gangen Kiribati deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Vektløfteren David Katoatau var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Ny østerriksk tunnelmetode. Ny østerriksk tunnelmetode, eller sprøytebetongmetoden (på tysk kjent som NÖT ("Neue Österreichische Tunnelbauweise") og engelsk ', NATM) er en metode for tunnelutbygging som ble utviklet på 1960-tallet av de østerrikske ingeniørene Leopold Müller, Ladislaus von Rabcewicz og Franz Pacher. Denne går ut på å anvende sprøytebetongelementer for å støtte, samt sikre tunnelen. Denne tunnelmetoden regnes for å være standard fremgangsmåte for utbygging av tunneler, og ble bl.a anvendt for å lage tunnelene til Københavns metrosystem. Marshalløyene under Sommer-OL 2008. Marshalløyene under Sommer-OL 2008. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Marshalløyene deltok i tre sporter, friidrett, svømming og taekwondo under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var første gangen som Marshalløyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Sena. Sena er en afrikansk folkegruppe som teller 1,2 millioner mennesker i Mosambik. Senaene bruker språket bantu. Mikronesia under Sommer-OL 2000. Mikronesia under Sommer-OL 2000. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Mikronesia deltok i tre sporter, friidrett, vektløfting og svømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var første gangen som Mikronesia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Mikronesia under Sommer-OL 2004. Mikronesia under Sommer-OL 2004. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Mikronesia deltok i tre sporter, friidrett, vektløfting og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var andre gangen som Mikronesia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Mikronesia under Sommer-OL 2008. Mikronesia under Sommer-OL 2008. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Mikronesia deltok i tre sporter, friidrett, vektløfting og svømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var tredje gangen som Mikronesia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. James Allen. James Oswald Allen (født 24. juni 1734 i Gayle, Wensleydale, Yorkshire, England, død 31. oktober 1804) var en engelsk prest og salmedikter. Allen utdannet seg med det å bli prest som mål. Han fikk først undervisning av to lokale prester, før han begynte på St. John’s College i Cambridge. Han ble med i to ulike menighetsgrupperinger, før han slo seg ned som prest i Gayle. Allen gav ut salmeboken "Christian Hymns" med 17 sanger, og han var redaktør for "Kendal Hymn Book" som kom i 1757 og "Appendix to the second edition" som kom i 1761. Han er representert med en salme i "Norsk Salmebok"; «Å la din Ånd nå med oss være», som står på bokmål på nummer 613 og nynorsk på nummer 614. Nauru under Sommer-OL 2000. Nauru under Sommer-OL 2000. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Nauru deltok i to sporter, friidrett og vektløfting under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var andre gangen som Nauru deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Nauru under Sommer-OL 2004. Nauru under Sommer-OL 2004. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Nauru deltok i en sport, vektløfting under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tredje gangen som Nauru deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Vincent Enyeama. Vincent Enyeama (født 30. august 1982) er en nigeriansk profesjonell fotballspiller som spiller for den franske fotballklubben Lille. Han spiller keeper, og er også en del av. Enyeama har spilt for tre andre klubber i sin karriere, Enyimba International og Heartland FC fra Nigeria, Bnei Yehuda fra Israel, og Hapoel Tel-Aviv også fra Israel Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Nauru under Sommer-OL 2008. Nauru under Sommer-OL 2008. Én mannlig sportsutøvere fra Nauru deltok i vektløfting under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var fjerde gangen som Nauru deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Austin Ejide. Austin Ejide (født 8. april 1984) er en nigeriansk, profesjonell fotballspiller for den israelske fotballklubben Hapoel Petah Tikva. Han er målvakt og også en del av. Ejide har spilt for flere andre klubber i sin karriere, Gabros International fra Nigeria, Étoile fra Tunisia og SC Bastia fra Frankrike. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Gunnar Alf Larsen. Gunnar Alf Larsen (født 27. desember 1919 i Oslo, død 24. desember 2003) var en norsk industriarbeider, embedsmann og politiker (Ap). Han satt tilsammen 22 år på Stortinget for Oslo mellom 1954 og 1977, og var også formann for Oslo Arbeiderparti 1974–1975. Etter den politiske karrieren var slutt var han Fylkesmann i Buskerud 1977–1979 og i Oslo og Akershus 1979–1988. Larsen var sjømann fra 1936. Under andre verdenskrig satt han først på Grini og senere i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Etter krigen arbeidet han som jerndreier ved Akers Mekaniske Verksted 1945–1951, før han gikk over til en stilling i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. Larsen ble vararepresentant til Stortinget i 1954, noe han var frem til 1965. Mesteparten av denne perioden møtte han fast for regjeringsmedlemmene Trygve Bratteli, Rakel Seweriin og Einar Gerhardsen. Fra 1965 til 1977 hadde Larsen fast plass. Larsen var fotballformann i Vålerenga Idrettsforening fra 1984 til 1986. Gunnar Alf Larsen var far til Svein Larsen. Dele Aiyenugba. Bamidele Mathew Aiyenugba (født 20. november 1983 i Jos) er en nigeriansk profesjonell fotballspiller som spiller for den israelske fotballklubben Bnei Yehuda. Han spiller keeper, og er også en del av. Aiyenugba har spilt for to andre klubber i sin karriere, Kwara Stars og Enyimba International fra Nigeria. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Palau under Sommer-OL 2000. Palau under Sommer-OL 2000. Fem sportsutøvere, tre kvinner og to menn fra Palau deltok i tre sporter, friidrett, vektløfting og svømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var første gangen som Palau deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Taye Taiwo. Taye Ismaila Taïwo (født 16. april 1985 i Lagos i Nigeria) er en nigeriansk fotballspiller som spiller venstreback for Dynamo Kiev, på lån fra AC Milan. Han har spilt for klubben siden 2011. Tidligere har han spilt for den nigerianske klubben Gabros International,Lobi Stars og Olympique Marseille. Med Marseille vant han det franske mesterskapet i 2010. Den 9. mai 2011 ble det offisielt at han hadde signert for den italienske klubben AC Milan, og vil spille i Serie A fra sommeren av. Taiwo har (per april 2011) spilt 48 kamper og scoret syv mål for det nigerianske landslaget, som han debuterte for i 2004. Han representerte landet sitt under VM 2010 i Sør-Afrika, og i Afrikamesterskapet i både 2006, 2008 og 2010. Palau under Sommer-OL 2004. Palau under Sommer-OL 2004. Fire sportsutøvere, to kvinner og to menn fra Palau deltok i tre sporter, friidrett, bryting og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var andre gangen som Palau deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Chidi Odiah. Chidi Odiah (født 17. desember 1983) er en nigeriansk profesjonell fotballspiller som spiller for den russiske fotballklubben CSKA Moskva. Han spiller forsvar, og er også en del av. Odiah har spilt for flere andre klubber i sin karriere, Eagle Cement og Julius Berger fra Nigeria og Sheriff Tiraspol fra Moldova. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Palau under Sommer-OL 2008. Palau under Sommer-OL 2008. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Palau deltok i tre sporter, friidrett, bryting og svømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var tredje gangen som Palau deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Papua Ny-Guinea under Sommer-OL 2000. Papua Ny-Guinea under Sommer-OL 2000. Fem sportsutøvere fra Papua Ny-Guinea deltok i tre sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var sjette gangen som Papua Ny-Guinea deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Danny Shittu. Daniel Olusola «Danny» Shittu (født 2. september 1980 i Lagos i Nigeria) er en nigeriansk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Millwall. Han har spilt hele sin karriere i engelsk fotball, og har tidligere spilt for Charlton Athletic FC, Blackpool FC, Queens Park Rangers FC, Watford FC og Bolton Wanderers FC. Shittu har (per mai 2010) spilt 15 kamper for det nigerianske landslaget, som han debuterte for i 2000. Han er tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Som en herlig guddomskilde. «Som en herlig guddomskilde» er en sang skrevet av Fred Blom i 1917. "Så at jeg får komme inn," "For med blodet har han frelst meg" På folkemunne går sangen under navnet «Han skal åpne perleporten» eller bare «Perleporten». Papua Ny-Guinea under Sommer-OL 2004. Papua Ny-Guinea under Sommer-OL 2004. Fire sportsutøvere, to menn og to kvinner fra Papua Ny-Guinea deltok i tre sporter, friidrett, svømming og vektløfting under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjuende gangen som Papua Ny-Guinea deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Dele Adeleye. Ayodele «Dele» Adeleye (født 25. desember 1988 i Lagos) er en nigeriansk profesjonell fotballspiller som spiller for den ukrainske fotballklubben Metalurh Donetsk. Han spiller forsvar, og er også en del av. Adeleye har spilt for to andre klubber i sin karriere, Shooting Stars fra Nigeria og Sparta Rotterdam fra Nederland. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Perleporten (Frelsesarmeen). "Perleporten" er et norsk musikkalbum utgitt i 2000 som et resultat av et samarbeid mellom Dagbladet, EMI og Frelsesarmeen. Dette var videreføring av ideen bak julemusikantene hvor mange norske artister stilte opp gratis til inntekt for Frelsesarmeen. Plata solgte til platina. Papua Ny-Guinea under Sommer-OL 2008. Papua Ny-Guinea under Sommer-OL 2008. Sju sportsutøvere, fire kvinner og tre menn fra Papua Ny-Guinea deltok i fem sporter, friidrett, boksing, svømming taekwondoog vektløfting under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var åttende gangen som Papua Ny-Guinea deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Rabiu Afolabi. Rabiu Afolabi (født april 1985 i Osogbo) er en nigeriansk profesjonell fotballspiller som spiller for den østerrikske fotballklubben Red Bull Salzburg. Han spiller forsvar, og er også en del av. Enyeama har spilt for flere andre klubber i sin karriere, NEPA Lagos fra Nigeria, Austria Wien fra Østerrike, Standard Liège fra Belgia, SSC Napoli fra Italia og FC Sochaux-Montbéliard fra Frankrike. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Johan J. Gjendem. Johan J. Gjendem (født 4. august 1924 på Fræna) er en norsk organist og salmedikter. Han arbeidet som organist i blant annet Røros kirke, Ullensvang kirke i Hardanger samt i Lund kirke og Grim kirke i Kristiansand. I tillegg virket han i en årrekke som lektor ved Agder Musikkonservatorium. Han har komponert kirkemusikk og skrevet fagartikler om orgel og kirkemusikk. Gjendem var en av Norges mest profilerte organologer og sentral i introduksjonen av den såkalte Orgelbevegelsen i Norge på 1960- og 70-tallet. Han var en kompromissløs talsmann for høynede kvalitetskrav innen orgelbyggerhåndverket. I denne egenskap var han også aktiv som orgelkonsulent for nye orgler. Gjendem har en salme i "Norsk Salmebok". Dette er bordverset «Alle vender augo sine til deg» som han har skrevet fritt etter Salme 145 i Salmenes bok. Kalu Uche. Kalu Uche (født 15. november 1982 i Aba) er en nigeriansk profesjonell fotballspiller som spiller for den spanske fotballklubben Espanyol. Han spiller midtbane, og er også en del av. Uche har spilt for flere andre klubber i sin karriere, Enyimba og Iwuanyanwu Nationale fra Nigeria, Espanyol fra Spania, Wisła Kraków fra Polen og Bordeaux fra Frankrike. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Dickson Etuhu. Dickson Paul Etuhu (født 8. juni 1982 i Kano i Nigeria) er en nigeriansk fotballspillersom spiller defensiv midtbanespiller i den engelske klubben Blackburn Rovers FC. Han har spilt for klubben siden 2008. Han har spilt hele sin karriere i engelsk fotball, og har tidligere spilt for Manchester City, Preston, Norwich og Sunderland Etuhu har (per mai 2010) spilt elleve kamper for det nigerianske landslaget, som han debuterte for i 2007. Han har representert sitt land i Afrikamesterskapet både i 2008 og 2010, og ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Sani Kaita. Sani Kaita (født 2. mai 1986) er en nigeriansk profesjonell fotballspiller som spiller for den franske fotballklubben AS Monaco FC. Han spiller midtbane, og er også en del av. Kaita har spilt for flere andre klubber i sin karriere, Alania Vladikavkaz, Kuban Krasnodar og Lokomotiv Moskva fra Russland og Kano Pillars fra Nigeria, samt Sparta Rotterdam fra Nederland. Han er tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Lukman Haruna. Lukman Haruna (født 4. desember 1990 i Jos) er en nigeriansk profesjonell fotballspiller som spiller for den franske fotballklubben AS Monaco. Han spiller midtbane, og er også en del av. Haruna har spilt for to andre akademiklubber i sin karriere, Global Crystal Academy og Moderate Stars Academy fra Nigeria. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Peter Odemwingie. Osazemwinde Peter Odemwingie, (russisk: Осаземвинде Питер Одемвингие; født 15. juli 1981 i Tasjkent i Usbekistan i den daværende Sovjetunionen) er en nigeriansk-russisk fotballspiller med russisk mor og nigeriansk far. Han vokste opp delvis i Russland og delvis i Nigeria. Han spiller for West Bromwich, og for. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. John Utaka. John Utaka (født 6. januar 1982) er en nigeriansk fotballspiller som spiller for Montpellier. Han var tatt ut til s tropp til Fotball-VM 2002 i Japan/Sør-Korea og til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Kunståret 1810. Kunståret 1810 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1810. Ragnar Grøm. Ragnar Grøm (Født 17. oktober 1927) er en norsk forfatter, salmedikter og forlagsmann. Grøm var formann i sentralstyret i Norges Kirkesangforbund i 14 år fra 1983 til 1997, og han er også æresmedlem av forbundet. Han var redaktør for "Norsk kirkesang" i 17 år og daglig leder av Norges Kirkesangforbunds forlag fram til det ble oppløst i 2001. Grøm har også skrevet flere bøker. Han var redaktør for Norges Kirkesangforbunds festskrift "Store Gud vi lover deg" og han har skrevet boken " Kyrkjespir og kyrkjespor" sammen med Tormod Tobiassen og Torstein Selvik. Alene har han skrevet boken "Med salmeboka gjennom kyrkjeåret". Begge de to siste bøkene ble utgitt på Samlaget. Han har oversatt en salme som er med i "Norsk Salmebok", salmen «Syng trøstig til Guds ære» som står på nummer 527. Oskar Fischer. Oskar Fischer (født 19. mars 1923 i Asch i Tsjekkoslovakia) er en tysk tidligere politiker (SED). Han var DDRs utenriksminister i perioden 1975–1990. Fischer ble som tysk soldat tatt til fange av sovjeterne under andre verdenskrig. Etter å ha blitt løslatt fra sovjetisk krigsfangenskap i 1946 gikk han inn i Freie Deutsche Jugend (FDJ), og han gikk etterhvert gradene i FDJ/SED-systemet. Fra 1955 til 1959 var han DDR-ambassadør til Bulgaria, før han tok en grad i samfunnsvitenskap ved kommunistpartiets høyskole i Moskva. Fra 1971 til 1989 satt han i sentralkomiteen i SED, og fra 1976 til 1989 var han også representant i Volkskammer. Mikhalis Sifakis. Mikhalis Sifakis (gresk: Μιχάλης Σηφάκης; født 9. september 1984) er en gresk profesjonell fotballspiller som spiller for den greske fotballklubben Aris Thessaloniki. Han spiller keeper, og er også en del av. Sifakis har spilt for to andre klubber i sin karriere, Olympiakos og OFI Kreta fra Hellas. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika og til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Alexandros Tzorvas. Alexandros Tzorvas (gresk: Αλέξανδρος Τζόρβας; født 12. august 1982 i Athen), er en gresk profesjonell fotballspiller som spiller for den italienske fotballklubben Palermo. Han spiller keeper, og er også en del av. Tzorvas har spilt for to andre klubber i sin karriere, Thrasyvoulos FC og OFI Kreta fra Hellas. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Loukas Vyntra. Loukas Vyntra (gresk: Λουκάς Βύντρα; tsjekkisk: Lukáš Vydra; født 5. februar 1981 i Město Albrechtice i Mähren-Schlesien-regionen) er en tsjekkisk-gresk fotballspiller med landskamper for. Han spiller forsvar for Panathinaikos. Han har tsjekkisk far og gresk mor. Klubbkarriere. Vyntra begynte proffkarrieren sin i fotballklubben Paniliakos i 1999, men gikk til Veria i 2000. I 2001 kom han tilbake til Paniliakos og spilte fast for dem inntil han ble kjøpt av topplaget Panathinaikos i 2003/2004-sesongen. Han var med på å vinne den greske serien og cupen den samme sesongen, men spilte bare fem seriekamper. Sommeren 2007 var tyske Hertha Berlin interessert i å kjøpe Vyntra, men Panathinaikos avslo dette. Han scorte mot Sevilla i UEFA-cupen i 2004/2005-sesongen. De første to ligamålene sine for Panathinaikos scorte han mot PAOK Thessaloniki den 8. februar 2009. Han har for det meste spilt høyreback for Panathinaikos, men siden 2008/09-sesongen har han blitt mer brukt som midtstopper, og til tider også som venstreback. Landslagskarriere. Vyntra deltok i Sommer-OL 2004 for det greske fotballandslaget. Han var med også i A-landslagstroppen til Confederations Cup i 2005, der han spilte to kamper. I 2008 var han med i troppen til fotball-EM, der han spilte en kamp. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Vangelis Moras. Vangelis Moras (gresk: Βαγγέλης Μόρας; født 26. august 1981 i Larisa), er en gresk profesjonell fotballspiller som fortiden er klubbløs. Han spiller forsvar, og er også en del av. Moras har spilt for to andre klubber i sin karriere, AEK Athen og AE Larisa fra Hellas. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Sokratis Papastathopoulos. Sokratis Papastathopoulos (gresk: Σωκράτης Παπασταθόπουλος; født 9. juni 1988 i Kalamata) er en gresk profesjonell fotballspiller som spiller for den italienske fotballklubben AC Milan. Han spiller forsvar, og er også en del av. Papastathopoulos har spilt for tre andre klubber i sin profesjonelle karriere, Genoa CFC, AEK Athen og Niki Volou fra Hellas. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Avraam Papadopoulos. Avraam Papadopoulos (gresk: Αβραάμ Παπαδόπουλος; født 3. desember 1984 i Melbourne) er en gresk profesjonell fotballspiller som spiller for den greske fotballklubben Olympiakos. Han spiller forsvar, og er også en del av. Papadopoulos har spilt for en annen klubb i sin karriere, Aris Thessaloniki fra Hellas. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Vasilis Torosidis. Vasilis Torosidis (gresk: Βασίλης Τοροσίδης; født 10. juni 1985 i Xanthi) er en gresk profesjonell fotballspiller som spiller for den greske fotballklubben Olympiakos. Han spiller forsvar, og er også en del av. Torosidis har spilt for en annen klubb i sin karriere, Skoda Xanthi fra Hellas. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Nikos Spyropoulos. Nikos Spyropoulos (gresk: Νίκος Σπυρόπουλος; født 10. oktober 1983 i Athen) er en gresk fotballspiller med landskamper for. Han spiller forsvar for Panathinaikos. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Stelios Malezas. Stelios Malezas (gresk: Στέλιος Μαλεζάς; født 11. mars 1985 i Katerini i Hellas) er en gresk fotballspiller som spiller midtstopper for PAOK i gresk Super League. Malezas begynte sin karriere i AEP Katerini og flyttet til PAOK i 2003. Han spiller nå mest som midtstopper, men av og til også på midtbanen. Den 6. februar 2009 signerte han ny kontrakt med PAOK, som strekker seg frem til 2013. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Kostas Katsouranis. Kostas Katsouranis (gresk: Κώστας Κατσουράνης; født 21. januar 1979 i Patras i Hellas) er en gresk fotballspiller som spiller som midtbanespiller i den greske klubben Panathinaikos. Han har tidligere spilt for Panakhaiki, AEK Athen og portugisiske Benfica. Klubbkarriere. Katsouranis debuterte i 1996 for den greske klubben Panakhaiki. Her ble han en fast del av laget frem til 2002, da han byttet til storklubben AEK Athen. Katsouranis spilte for athenklubben fram til 2006, og ble i 2005 også kåret til årets spiller i Hellas. Hans suksess for laget betydde senere i 2006 at han ble solgt til portugisiske SL Benfica til en pris av 3,8 millioner euro. I løpet av sommerferien i 2009 kjøpte den greske storklubben Panathinaikos den erfarne midtbanespilleren for et beløp på om lag 3 millioner euro. Landslagskarriere. Katsouranis debuterte for det greske landslaget den 20. august 2003 i en kamp mot. Han var med på det laget som sensasjonelt vant EM-gull i Portugal i 2004. Per juni 2010, har han for 68 kamper og åtte mål. Han ble også tatt ut til EM 2008 i Sveits og Østerrike, VM 2010 i Sør-Afrika og EM 2012 i Polen og Ukraina. Alexandros Tziolis. Alexandros Tziolis (gresk: Αλέξανδρος Τζιόλης; født 13. februar 1985 i Katerini i Pieria) er en gresk fotballspiller. Tziolis har spilt i klubben Panathinaikos siden juli 2005. Før det spilte han i Panionios. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Giorgos Karagounis. Giorgos Karagounis (gresk: Γιώργος Καραγκούνης; født 6. mars 1977 i Pyrgos, Hellas) er en gresk fotballspiller som spiller offensiv midtbanespiller i den engelske klubben Fulham. Han har spilt for klubben i ulike stadier av sin karriere, og har også spilt på Apollo Smyrnis, Inter Milan i Italia og Benfica i Portugal. Med Panathinaikos har Karagounis har vunnet 2 mesterskap og 1 cuptittel, og med Inter ble det 1 cuptittel. Landslag. Karagounis debuterte for i 1999 i en vennskapskamp mot, og siden har han vært et vanlig syn på landslaget. Han var med på laget som sensasjonelt vant EM-gull i Portugal i 2004. Her scoret han i åpningskampen mot vertsnasjonen og også turneringens første mål. Siden da har han også deltatt i EM i 2008 i Sveits og Østerrike, og han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Historie (databaser). En historie er en abstrakt modell som brukes for å beskrive utførelse av transaksjoner kjørt i et databasesystem. En historie representeres ofte ved en kronologisk liste av operasjoner utført av transaksjoner som kjøres sammen i systemet. Eksempler på en operasjon er lesing, skriving, avbrudd, fullføring (commit), låsing etc. Ikke alle operasjonstyper bør være med i alle historier, vanligvis representeres kun de operasjoner som er nødvendig for å beskrive et bestemt fenomen. Historier og historieegenskaper er fundamentale konsepter innenfor samtidighetskontroll. Formell beskrivelse av en historie. I dette eksempelet, representerer den horisontale aksen de forskjellige transaksjonene i historie D. Den vertikale aksen representerer rekkefølgen til operasjonene. Historien ovenfor består av tre transaksjoner T1, T2 og T3. Historien beskriver handlingene til transaksjonene slik databasehåndteringssystemet (DBMS) ser det. Først leser og skriver T1 til objekt X. Deretter fullfører transaksjonen. Så leser og skriver T2 til objekt Y og fullfører. Til slutt leser og skriver T3 til objekt Z og fullfører. Dette er et eksempel på en "seriell" historie, fordi handlingene til de tre transaksjonene ikke er flettet. Seriell. Transaksjonene utføres hver for seg, uten fletting (se eksempel ovenfor). I en seriell historie, er det ingen transaksjoner som starter før en kjørende transaksjon avslutter. Serialiserbar. En historie som er ekvivalent (gir samme resultat) med en seriell historie er serialiserbar. I historie E, er rekkefølgen operasjonene til transaksjonene ikke den samme som i D, men til resultatet av de to historiene er likt. Handlinger i konflikt. To eller flere handlinger er i konflikt hvis Konflikt-serialiserbarhet. En historie er konflikt-serialiserbar hvis historien er konflikt-ekvivalent med en eller flere serielle historier. An annen definisjon av konflikt-serialiserbarhet, er at en historie er konflikt-serialiserbar hvis og bare hvis det eksisterer en asyklisk presedensgraf for historien. G er konflikt-serialiserbar med , men ikke . View-serialiserbarhet. En historie er view-serialiserbar hvis den er view-ekvivalent med en seriell historie. Per definisjon er alle konflikt-serialiserbare historier view-serialiserbare (men ikke omvendt). Eksempelet ovenfor er både view-serialiserbar og konflikt-serialiserbar. Transaksjoner som utfører "blind write" (skriving uten å lese først), kan gi historier som er view-serialiserbare, men ikke konflikt-serialiserbare. Eksempelet er ikke konflikt-serialiserbart, men det er view-serialiserbart siden den har en view-ekvivalent seriell historie . Å bestemme om en historie er view-serialiserbar er NP-komplett, og view-serialiserbarhet har derfor liten praktisk anvendelse. Gjenopprettelig (recoverable)===. Transaksjoner som leser endringer gjort av andre, fullfører bare etter at transaksjonene som har endret verdiene fullfører. Disse historiene er gjenopprettelige. F er gjenopprettelig fordi T1 fullfører før T2, noe som gjør verdien lest av T2 korrekt. Dermed kan T2 også fullføre. I T2, må T2 avbryte hvis T1 avbyter, fordi verdien til A da viser seg å være feil. I begge tilfeller holdes databasen konsistent. Ugjenopprettelig. Hvis transaksjon T1 avbryter og T2 fullfører, men T2 avhenger av T1, har man en ugjenopprettelig historie. I dette eksempelet, er G ugjenopprettelig, fordi T2 leste verdien til A skrevet av T1, og deretter fullførte. Senere avbryter imidlertid T1, noe som gjør verdien som T2 leste gal. Siden T2 allerede har fullført er historien ugjenopprettelig. Unngå galopperende avbrudd. På engelsk kjent som "avoids cascading aborts (ACA)" eller "cascadeless". Hindrer at en transaksjons avbrudd fører til en rekke andre avbrudd ved å forby transaksjoner å lese data som er endret av en annen transaksjon som ikke er fullført. Følgende eksempler er de samme som under avsnittet om gjenopprettelighet. Selv om F2 er gjenopprettelig, unngår den ikke galopperende avbrudd. Dersom T1 avbryter, må T2 også avbryte for å opprettholde riktighet, siden T2 allerede har lest den ubekreftede verdien som T1 skrev. Den følgende historien er gjenopprettelig og unngår galopperende avbrudd. Legg imidlertid merke til at oppdateringen som T1 gjør av A, går tapt. Å unngå galopperende avbrudd er tilstrekkelig, men ikke nødvendig for at en historie skal være gjenopprettelig. Strikt. En historie er strikt, hvis en følgende gjelder for to transaksjoner T1 og T2: Dersom en skriveoperasjon av T1 skjer før en konflikterende operasjon av T2 (lesing eller skriving), må T1 fullføre før operasjonen som er i konflikt kan gjennomføres. Alle skrikte historier unngår galopperende avbrudd, men ikke omvendt. Hierarkisk forhold mellom serialiserbarhetsklasser. Følgende uttrykk illustrerer forholdet mellom klassene av serialiserbarhet Forholdet mellom klassene av serialiserbarhet Implementasjon. I praksis, anvender de fleste generelle databasesystemer konflikt-serialiserbare og gjenopprettelige (primært strikte) historier. Nittedal Teatersmie. Nittedal Teatersmie (etablert i 1994) også kjent som Teatersmia, er en frivillig teaterorganisasjon for barn og ungdom i Nittedal. Teatersmias visjon er «Alle er en liten stjerne på den store himmelen», og målsettingen er «Å skape et trygt, sosialt, morsomt og kreativt miljø, som ivaretar den enkeltes egenskaper og utvikling innenfor trygge rammer». Nittedal Teatersmie er den eneste teatergruppa, sammen med mange andre frivillige aktører som korps, dansegrupper osv, som underholdt under Ski-VM i Holmenkollen i 2011. De fikk også i oppdrag å lage stemning fra 1800-tallet under Baker Hansen's 150-årsjubileum i mai 2011. «Draken» (1587). «Draken» («Drakan») var også kjent som «Drakenäs Skeppet» fram til 1594, deretter som «Stora Skeppet» fram til 1599. I året 1599 var skipet kalt «Mars», «Julius Caesar» eller «Makalös». Det var et stort orlogsskip med fire master og et deplasement på 2400 tonn. Men det var også et skip som forårsaket en del bry for den svenske flottan fram til det ble tatt ut av tjeneste og forsøkt solgt i 1609-10. Bygging. Etter den nordiske syvårskrigens slutt i 1570 ble det statlige verftet i Björkenäs nord for Kalmar flyttet til Mönsterås og deretter til Drakenäs i nærheten lengre nordover ettersom skogene i sør var nesten helt oppbrukt. I de neste 35 årene fra 1579 var flere skip bygd for den svenske marinen, deriblant «Draken» som skulle ha blitt kjølstrekket i 1587 ifølge eldre dokumenter, men skipshistorikeren Jan Glete mente å ha identifiserte skipet som «Drakenäs Skeppet», som var kjølstrukket allerede i 1579. Byggingen av det store skipet skulle ha tatt lang tid, det er dokumenterte klagepunkter på både byggingen og skipet etter sjøsettingen i 1587. Tre forskjellige skipskonstruktører var ansvarlig for skipsbyggingen, Bertil Henriksson i 1579-80, Eskil Jakobsson i 1581-84 og Jakob Eriksson i 1585-89. Det var først i 1589 skipet ble sendt til Stockholm, men der måtte det ombygges før man kunne sette opp riggingen for å ha det operativt. I 1594 var «Draken» operativt i den svenske flåten, også kjent som «Stora Skeppet» på grunn av sin størrelse. «Stora Skeppet». Ifølge Axel Zettersten var «Draken» ett av de beste skipene i den svenske marinen, som dessuten hadde en stor esping, en stor robåt for mannskapet, som skulle være 23 alner langt og åtte alner bredt. Dette storskipet foretok en reise til Spania i 1595. I 1609 ble bestykningen tatt bort fra skipet som het «Makalös» siden 1599, og lagt fram for salg ved Skeppsholmen i Stockholm ifølge den spanske diplomaten Johan de Frennde. Spanjoleren mente å ha fått rede på opplysninger om storskipets deplasementet. Det skulle være på 1200 lester, og skulle ha en besetning på 200 sjømann under seil. Bare et annet samtidige skip, det norskbygde «St. Oluf», var også oppgitt for å ha et deplasement på 1200 lester eller opptil 3600 tonn. Størrelsen på besetningen på to hundre sjømenn henviste et skip på over 2000 tonn i deplasement med en rigging på fire master. «Makalös» var sist nevnt i 1611. Sif Vik. Sif Vik (født 1975) er en norsk kulturarbeider. Vik har studert russisk, statsvitenskap, Russland- og Øst-Europakunnskap. Hun har jobbet i ungdomskultursenteret Tvibit i Tromsø siden starten i 2001 og vært leder, og senere nestleder for senteret. Hun ble i 2006 valgt inn som styremedlem i NRK av daværende kulturminister Giske, og ble gjenvalgt i 2010 av kulturminister Huitfeldt. Vik har også styreverv i Polaria, Aurora kino, Ordkalotten internasjonale litteraturfestival og i Tromsø Internasjonale Filmfestival. Måneskinnssonaten. De tre første taktene i «Måneskinnssonatens» første sats Taktene 1-8 av «Måneskinnssonatens» andre sats De tre første taktene av «Måneskinnssonatens» tredje sats Piano Sonate No. 14 i cis-moll «Quasi una fantasia», («Nesten en fantasi») op. 27, nr. 2, av Ludwig van Beethoven, populært kalt «Måneskinnssonaten», er et av Beethovens mest kjente verker og ble skrevet i 1801. Det sies å være dedikert til Beethovens elev, 17 år gamle , som Beethoven var eller hadde vært forelsket i. Navnet «Måneskinssonaten» kommer fra en beskrivelse som musikk-kritiker Ludwig Rellstab gav i 1832, som sammenlignet sonaten med hvordan månelyset skinte på sjøen Vierwaldstättersee. Franz Liszt betegnet andre sats som «en blomst mellom to avgrunner». Helmer Andersen Gjedeboe. Helmer Andersen Gjedeboe eller Helmer Geitbuan (født 19. februar 1786 på gården Geitbuan i Orkdal, død 26. september 1854) var underoffiser ved 2. Trondhjemske Infanteriregiment. Han var en av delegatene på riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han stemte sannsynligvis med Selvstendighetspartiet. Orkdal ungdomslag reiste en bauta over ham 26. august 1929. Kunståret 1801. Kunståret 1801 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1801. I Got Lost in His Arms. «I Got Lost in His Arms» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Irving Berlin. Den var med i musikalen "Annie Get Your Gun" (1946). Sangen ble fremført av rollefiguren Annie Oakley. Oakley ble spilt av Ethel Merman Norsk versjon. Hartvig Kiran har skrevet en nynorsk tekst. Den nynorske tittelen er «Alt er tapt». Finn Arne Johannessen. Finn Arne Johannesen (født 18. mai 1955) er en norsk fotograf, bosatt i Oslo. Johannessen har fotografisk utdannelse fra Fotoskolan i Stockholm, og har studert ved Telemark pedagogiske høgskole. Fra 2001 har han undervist i digital foto ved Bjørknes Høyskole. Han har vært representert på Høstutstillingen, og har hatt en rekke utstillinger i inn- og utland. Han er blant annet innkjøpt av Preus Fotomuseum. Johannessen har vært aktiv i Forbundet Frie Fotografer, der han også har vært leder (1994). Han er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Mark Rutte. Mark Rutte (født 14. februar 1967 i Haag) er en nederlandsk politiker. Han har vært statsminister i Nederland siden 14. oktober 2010, og leverte 23. april 2012 regjeringens avskjedssøknad til dronning Beatrix. Han var fra 2006 vært partileder for det høyreliberale Volkspartij voor Vrijheid en Democratie (VVD) og dessuten fraksjonsleder i parlamentet inntil han ble statsminister i 2010. Liv. Rutte kommer fra en kristen familie og studerte historie, før han jobbet hos Unilever. Han er ugift og tilhører den protestantiske kirken i Nederland. Politikk. Fra 1988 til 1991 var Mark Rutte leder av det liberale ungdomspartiet JOVD og fra 1993 til 1997 satt han i voksenpartiets sentralstyre. 2002 ble han sosialminister og i 2004 undervisningsminister. I 2006 ble han fraksjonsleder for VVD. Valg 2010. I følge meningsmålinger i mai 2010 var VVD under Rutte det sterkeste partiet, med 36 (av 150) seter i parlamentet, større enn sosialdemokratene. De liberales vekst ble først og fremst begrunnet med kristen-demokratenes fall (de fikk bare 21 seter i spørreundersøkelsen). Valget 9. juni 2010 gav VVD 31 seter, noe som gjorde dem til Nederlands største parti, etterfulgt av sosialdemokratene. Dette var ikke deres beste valg noensinne, men dog første gang de størst blant partiene, mest på grunn av sosialdemokratenes tap. Politiske standpunkter. Rutte ved en valgbod i Amsterdam, februar 2010 Samtidig ga han utrykk for, at utlendinger må kunne bli satt ovenfor grenser. Man må ha mot til å si: „[...] dette fundamentet for sivilisasjon, dette språket, denne grunnloven og vårt fedrelands historie, er vårt!“ I mai 2009 mente Rutte at Holocaustfornektelse ikke lenger burde være straffbart, nettopp for å støtte opp under ytringsfriheten. Han hadde lenge ment at forbudet hadde vært «litt pussig». Han ble kritisert for denne uttalelsen, både innenfor og utenfor partiet. Rutte uttalte seg i mai 2010 til fordel for en strengere asylpolitikk. Dennis (navn). Dennis er et opprinnelig engelsk mannsnavn dannet som en engelsk form av "Dionysius", den latinske formen av det greske navnet "Dionysos", som er dannet av "dio", «av gudene», og Nysa, et mytologisk stedsnavn. Dionysos er det greske vinguden. "Dennis" har finlandsvensk navnedag 5. mai og svensk navnedag 7. august. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Ole Bernt Frøshaug. Ole Bernt Frøshaug (født 1954) er en norsk fotograf og filmskaper, bosatt i Oslo. Han har bakgrunn som samfunnsviter,og har hovedsakelig hatt Afrika og Latin-Amerika som arbeidsområder. Frøshaug har laget et tredvetalls dokumentarfilmer for TV 2, NRK og BBC, med fokus på politikk, miljø og kultur. Filmen «Hvitt lerret, svart hyene» vant i 2005 Prix Essai på Unescos store kunstfilmfestival i Paris som årets mest nyskapende kunstfilm. Filmen «Ole Bull – Himmelstormeren» gikk på norske kinoer i 2007 og høstet flere internasjonale priser. Ole Bernt Frøshaug har i en femårsperiode ledet film-og fotoenheten i Norad. I filmarbeidet har han ofte samarbeidet med Aslak Aarhus. Sammen med Svein Wilhelmsen startet han i 1998 turistkonseptet Basecamp Explorer i Kenya. Dette er et prosjekt som reklamerer med natur- og reiseopplevelser kombinert med miljømessig ansvarlig turisme. Senere har Basecamp også etablert destinasjoner i India, Frankrike, Kenya og på Svalbard. Frøshaug er tilknyttet billedbyrået Samfoto. Sigismund I av Polen. Sigismund I av Polen (litauisk "Žygimantas Senasis", født 1. januar 1467, død 1. april 1548) var konge av Polen og storfyrste av Litauen fra 1506 til sin død i 1548. Han var sønn av Kasimir IV av Polen og Elisabeth av Habsburg. Sigismund etter fulgte brødrene Johann I av Polen og Alexander av Polen på den polske tronen. I 1514 mistet han den litauiske byen Smolensk til Storfyrstedømmet Moskva, noe som styrket hans argumentasjon for at Polen-Litauen burde ha en stående hær. I 1515 allierte han Polen-Litauen med det tysk-romerske riket under Maximilian I av Det tysk-romerske rike, alliansen betydde at Habsburgerene giftet seg inn i broren Ladislaus II av Ungarns familie. På grunn av dette giftemålet kom senere Bøhmen og Ungarn under den Habsburgerene i 1526 da Sigismunds nevø Ludvig II av Ungarn døde. De polske krigene mot den tyske orden ble avsluttet i 1525, da stormesteren Albrecht av Preussen (som også var Sigismunds nevø) konverterte til protestantismen sekulariserte ordenen og ble polsk-litauisk vasall. I 1526 annekterte han Hertugdømmet Masovia etter at Janusz III av Masovia døde. Nihil novi-loven ble innført mens broren Alexander var konge. Loven medførte kongen ikke kunne vedta lover uten det polsk-litauiske parlamentets (Sejm) samtykke. Dette svekket sentralmakten og vanskeliggjorde Sigismunds forhold til adelen. På tross av dette klarte Sigismund å etablere og vedlikeholde en vernepliktshær i 1527. Sigismund forsøkte å holde fred med Krim-khanatet, naboen i sør, men var ute av stand til å stoppe de gjentatte grensetreffningene. Da Sigismund døde 1548 over tok sønnen Sigismund II August av Polen tronen. Private Barnehagers Landsforbund. Private Barnehagers Landsforbund er en interesseorganisasjon for private barnehager med kontorsted i Bodø. Forbundet har over 2000 medlemsbarnehager. PBL-A er forbundets arbeidsgiverseksjon og forhandler tariffavtale på vegne av sine medlemmer. Historie. Private Barnehagers Landsforbund ble stiftet i 1993 og hadde frem til 1996 kontorsted på Andenes i Andøy kommune, Nordland fylke. I 1996 flyttet forbundet kontorer til Bodø. Senere ble arbeidsgiverseksjonen, PBL-A, stiftet. Dette er den eneste arbeidsgiverorganisasjonen i Norge med hovedkontor utenfor Oslo. Dagens situasjon. Private Barnehagers Landsforbund har omtrent 80 medarbeidere. Administrerende direktør er Arild M. Olsen. Private Barnehagers Landforbund. Private Barnehagers Landsforbund er en interesseorganisasjon for private barnehager med kontorsted i Bodø. Forbundet har over 2000 medlemsbarnehager. PBL-A er forbundets arbeidsgiverseksjon og forhandler tariffavtale på vegne av sine medlemmer. Historie. Private Barnehagers Landsforbund ble stiftet i 1993 og hadde frem til 1996 kontorsted på Andenes i Andøy kommune, Nordland fylke. I 1996 flyttet forbundet kontorer til Bodø. Senere ble arbeidsgiverseksjonen, PBL-A, stiftet. Dette er den eneste arbeidsgiverorganisasjonen i Norge med hovedkontor utenom Oslo. Dagens situasjon. Private Barnehagers Landsforbund har omtrent 80 medarbeidere. Administrerende direktør er Arild M. Olsen. GET-ligaen 2009/10. Get-ligaen 2009/10 var den 71. sesongen i det øverste nivået i ishockey i Norge. Serien ble vunnet av Vålerenga. Seriespillet ble startet 12. september 2009 og avsluttet 2. mars 2010. Ligaen bestod av 10 lag helt til IK Comet ble slått konkurs, og ligaen måtte fortsette med 9 lag. De åtte beste lagene i ligaen får spille sluttspill, mens nummer 9 må spille kvalifisering for å unngå å rykke ned til 1. divisjon. Lagene spilte innbyrdes seks ganger i løpet av sesongen, tre hjemme- og tre bortekamper. Vålerenga Ishockey vant seriespillet foran Sparta Warriors og Stavanger Oilers. Sluttspillet ble spilt fra 4. mars 2010 til 8. april 2010. Stavanger Oilers ble norgesmestre for første gang etter å ha slått Vålerenga 4-2 i kamper. Frisk Asker fra Asker og Rosenborg fra Trondheim kvalifiserte seg for å kunne spille i 11. Lagene. Comet Halden Lillehammer Storhamar Dragons Lørenskog Manglerud Star Vålerenga Frisk Asker Stjernen Sparta Warriors Stavanger Oilers Beste målvakter. "De fem beste målmaktene ut fra gjennomsnittlig mål mot." Sluttspill. NM i ishockey 2010 var det 71. norgesmesterskapet i ishockey. Vålerenga var regjerende mestere. Sluttspillet ble spilt fra 4. mars 2010 til 8. april 2010. Stavanger Oilers ble norsk mester for første gang etter å ha slått Vålerenga 4-2 i kamper. Geir Hjertenes. Geir Hjertenes (født 4. februar 1975) er en norsk skuespiller. Han som spilte lederen for bomsegjengen i den norske filmen "Suit Fight" sammen med bl.a. Anne Marie Ottersen. Fedon Gizikis. Fedon Gizikis (gresk: Φαίδων Γκιζίκης; født 16. juni 1917 i Volos, død 27. juli 1999 i Athen) var en gresk militæroffiser og president i Hellas i perioden 1973-1974. Var en gresk offiser som i 1967 støttet opp om statskuppet til Georgios Papadopoulos og han har mottatt en rekke ledende militære stillinger under diktaturet som fulgte med statskuppet til den greske militærjuntaen. Gizikis ble tildelt presidentembedtet den 25. november 1973, etter at Papadopoulos ble styrtet av Dimitrios Ioannidis etter en intern maktkamp innen den greske politikken på 1970-tallet. Etter fallet av den greske militærjuntaen i 1974, beholdt Gizikis sin stilling som president i fire måneder inntil en ny gresk grunnlov kunne bli vedtatt av en ny nasjonalforsamling og da ble han erstattet av den neste presidenten Michail Stasinopoulos. Senere pensjonerte han seg fra militæret. I 1976 startet en militær rettssak mot ham i det greske Judicial Council, der han sammen med 88 andre tidligere høyere militære offiserer ble anklaget for forræderi og mytteri mot staten for å ha samarbeidet med den tidligere militærjuntaen. Han døde på det militære sykehuset i hovedstaden Athen i 1999. Han ble 82 år gammel. Kirsten Aagaard Hansen. Kirsten Dorothea Aagaard Hansen, (født 18. januar 1850 i Moss, død 20. desember 1902) var en norsk lærer, forfatter og salmedikter. Hansen er representert med to salmer i den svenske salmeboken fra 1986 og to salmer, en selvskrevet og en oversatt i "Norsk Salmebok". Hun var datter av Christian August Aagaard Hansen, lærer i Moss, senere rektor ved Horten høyere allmennskole, sokneprest i Berg i Troms og til slutt sokneprest i Vikedal i Ryfylke i Rogaland. Kirsten fikk en god utdannelse og behresket engelsk, fransk, tysk og latin. Hun var påvirket av vekkelsesbevegelsen starten av lars Oftedal, og salmenen hennes ble diktet og oversatt inn i denne tradisjonen. Arnt Sommerlund. Arnt Sommerlund (født 4. mai 1967 i Tromsø) er kommunikasjonssjef i Helse Møre og Romsdals HF. Sommerlund var ansvarlig redaktør i Romsdals Budstikke fra 2001 til 2006. I perioden 2004 og 2006 var han i tillegg til redaktør også adm. direktør i Romsdals Budstikke. Sommerlund har også vært ansvarlig redaktør i ITavisen.no, nyhetssjef i Telecom Revy, webredaktør ved Universitetet i Oslo og journalist i "iTromsø" (tidligere "Bladet Tromsø"). Sommerlund var i perioden 2009 til 2012 styreleder i Bjørnsonfestivalen, en internasjonal litteraturfestival. Mariano Rumor. Mariano Rumor (født 16. juni 1915, død 22. januar 1990) var en italiensk politiker, medlem av det kristendemokratiske partiet ("Democrazia Cristiana") og statsminister i Italia på 60- og 70-tallet. Rumor ble født i Vicenza, Veneto i det nordlige Italia. Etter hans eksamen ble han valgt til den konstituerte forsamlingen (som åpnet veien for det nye italienske parlamentet i den italienske republikken) i 1946. I 1963 ble han Italias innenriksminister, men vervet ble avsluttet bare et halvt år senere. Fem år senere ble han valgt til Italias statsminister. Frem til 1974 var han statsminister i to runder, med et opphold i 72-73 da han igjen var innenriksminister. Hans politiske karriere sluttet formelt etter hans stilling som utenriksminister fra 1974 til 1976. I 1973, da som innenriksminister, ble Mariano Rumor angrepet med bomber av Gianfranco Bertoli, en selverklært anarkist. Fire ble drept under bombingen, og 45 skadet, mens Rumor rømte levende fra det. Bertoli ble dømt til et liv i fengsel i 1975. Bertoli var en informant for Sifar på den tiden, og var tidlig på 1990-tallet knyttet til Operasjon Gladio. Søksmål viste at denne tilkoblingen var feil. Amin Gemayel. Amin Gemayel (Født 22. januar 1942 i Bikfaya, Libanon) var president i Libanon mellom 1982 og 1988, og han er leder for det libanesiske Kataeb-partiet. Gemayel ble valgt til president i Libanon av nasjonalforsamlingen den 21. september 1982, i stedet for broren Bashir Gemayel som hadde blitt valgt til president måneden før, men som hadde blitt myrdet før han fikk muligheten til å tiltrå som president. Etter å ha bestått sin juridiske eksamen i 1965 fra St. Joseph-universitetet i Beirut, konsentrerte Amine Gemayel seg om å bygge opp familiens forretning. Ved valget i 1969 ble han valgt til å etterfølge sin avdøde onkel, Maurice Gemayel, som et medlem av nasjonalforsamlingen, der han beseiret sin politiske motstander Fuad Lahoud med en margin på 54% mot Lahouds 41%. I 1972, i dette siste frie valget før borgerkrigen brøt ut ble han gjenvalgt av befolkningen med en enda større prosentmargin. På grunn av borgerkrigen som brøt ut i 1975 ble det ikke holdt frie valg i Libanon før etter nesten 25 år da Israel delvis trakk seg ut fra landet igjen i 2000. Mens hans yngre bror Bashir ble ansett som for politisk radikal, ble Amine Gemayel betraktet som en mer moderat politiker. Etter at han var ferdig som president i 1988 dro han i eksil for de neste tolv årene. Han bodde vekselsvis i Sveits, Frankrike og USA, hvor han underviste som professor ved Harvard University sitt Center for International Affairs (1988 – 1989) og ved University of Maryland, College Park. I 2000, derimot, kom han tilbake til Libanon og begynte å organisere motstanden mot regjeringen til den daværende presidenten Emile Lahoud, som han betraktet som en marionett for myndighetene i Syria. Da Gemayel ikke klarte å ta tilbake kontrollen over den da pro-syriske dominerte offisielle Kataeb-partiet grunnla han isteden et nytt parti kalt Al Qaida al Kataebiya, som hevdes å være den sanne etterfølgeren til det gamle Kataeb-partiet som i sin tid ble grunnlagt av faren hans. Han har i tillegg sluttet seg til Qornet Chehwan Gathering som er en gruppe anti-regjerings-politikere som kommer mange forskjellige politiske partier. I 2003 forsøkte Amine Gemayel å fungere som et mellomledd mellom USAs president George W. Bush og den irakiske diktatoren, Saddam Hussein. Selv om hans forsøk på å hindre den påfølgende Irak-krigen ikke var så veldig vellykket, bidro spekulasjonene om at han kunne være en kandidat til å bli den neste generalsekretæren i FN når Kofi Annan sin perioder opphører. Gemayel giftet seg med Joyce Tyan i desember 1967. De fikk en datter og to sønner sammen. Pierre Gemayel ble valgt inn til det libanesiske parlamentet i 2000, og han etablerte seg ett ry som en moderat opposisjonspolitiker før han ble utnevnt til statsråd i 2005. Han ble myrdet av uidentifiserte voldsmenn i Jdeideh, en forstad Beirut, den 21. november 2006. Selv om drapsmennene noen sinne har blitt funnet er det syriske myndigheter som er blitt anklaget for mordet. Gemayel kunne snakke flytende engelsk og fransk, og regnes som en forsker innen klassisk arabisk språk. I begynnelsen. "I begynnelsen, skapelsesmyter fra hele verden" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Tor Åge Bringsværd og Jens Braarvig og utgitt i 2000. Boken inneholder 28 skapelsesmyter fra ulike religioner og mytologier. Boken var den første i serien. Boken inneholder utdrag fra Koranen, Bibelens "første Mosebok," Enuma Elish, Hesiods "Theogonia", "Gylfaginning", "Kalevala", Popol Vuh, Rigveda, Manus lover, Kumulipo og Sefer jetsira. I tillegg er det blant annet tekster fra sumerisk, polynesisk, arabisk, persisk, mesopotamisk, australsk og inuittenes mytologi, og fra buddhisme, hopi- og maorikulturen. De fleste tekstene er oversatt til norsk for første gang i og med denne utgivelsen. "Bergens Tidende" kalte bindet en «lekker liten bok» og hevdet at redaktørene hadde skrevet et «perspektivrikt og tankevekkende forord». Muttrah. Muttrah er by i Oman med ca 150 000 innbyggere. Byen ligger i Muskatprovinsen like ved hovedstaden Muskat og er del av samme byagglomerasjon. Den har landets største havn, og en av de største i regionen. Byen var handelssenter også før oljen blei oppdaga og er det fremdeles. Har en suq (basar) ved navn Suq Muttrah. Sour al-Lawathiah er en liten bydel med mur rundt. Kølle (slagverk). Køller benyttes til forskjellige slagverkinstrumenter som blant annet pauker, melodisk slagverk, cymbaler og trommer. Køllen består av et hode som er montert på et tynt skaft. "Harde køller" (som til bruk for klokkespill, xylofon og lignende) har ofte hoder laget av messing, plast, nylon, akryl, tre eller andre harde materialer. "Bløte køller" er ofte innpakket i garn, bomull eller latex. Disse er oftest i bruk på marimba, vibrafon, pauker eller cymbaler. Svein Grønvold. Svein Grønvold (født i 1953) er en norsk fotograf, bosatt i Ski. Grønvold er oppvokst i Eidsvoll. Han er utdannet natur- og miljøvernkandidat fra Telemark distriktshøgskole. Tidligere har han arbeidet som informasjonskonsulent ved Forskningsparken i Ås, vært ansatt ved Norsk institutt for skogforskning (nå Institutt for skog og landskap) på Ås og hos Fylkesmannens miljøvernavdeling i Buskerud. Han har drevet som naturfotograf i hele sitt voksne liv, og illustrert flere bøker. Grønvold har vært hovedredaktør, medforfatter og fotograf for en rekke praktbøker og guidebøker om fjell og fjellvandring. Bøkene i «hytte til hytte-serien» ble utgitt på Gyldendal forlag i perioden 1987 til 2001 og beskriver detaljert kjente fjellområder som Jotunheimen, Hardangervidda, Rondane og Femundsmarka, Nordvestlandets fjellverden og Skarvheimen. Grønvold er medlem i foreningen Norske Naturfotografer og tilknyttet bildebyrået Samfoto. Amtshauptmannschaft Marienberg. Amtshauptmannschaft Marienberg var en forvaltningsenhet som eksisterte fra 1874 til 1939 innenfor kongeriket Sachsen og deretter Fristaten Sachsen. I 1939 ble den erstattet av Landkreis Marienberg, som eksisterte frem til 1952. I 1952 ble den nordlige delen av forvaltningsenheten utskilt som en del av den nye kretsen Kreis Zschopau, mens den resterende delen ble omdannet til Kreis Marienberg, som eksisterte frem til 1990. Ved Tysklands gjenforening i 1990, tok Kreis Marienberg tilbake det gamle navnet Landkreis Marienberg, og eksisterte frem til 1994. Amtshauptmannschaft Marienberg var oppkalt etter byen Marienberg i fjellkjeden Erzgebirge, hvor den hadde sitt forvaltningssete. Navnet "Marien Berg" går tilbake til 1523, og refererer til Jomfru Maria i Det nye testamente. Ved opprettelsen den 15. oktober 1874 var Amtshauptmannschaft Marienberg en del av Kreishauptmannschaft Zwickau. Den 1. oktober 1900 ble den østlige delen av Kreishauptmannschaft Zwickau skilt ut som det nye Kreishauptmannschaft Chemnitz, og Amtshauptmannschaft Marienberg ble overført til denne. Ved forvaltningsenhetens oppløsning i 1939 hadde den et areal på 397 km² og et folketall på 68 583 innbyggere. Gerichtsamtsbezirken. Amtsgericht Wolkenstein var underlagt Landgericht Chemnitz. De tre andre var underlagt Landgericht Freiberg. Over disse igjen stod Oberlandesgericht Dresden. Byer, landkommuner og gutsbezirke. Amtshauptmannschaft Marienberg var inndelt i 5 byer, et noe varierende antall landkommuner ("Gemeinden"), og 23 såkalte "Gutzbezirke". Melk galleri. MELK er et kunstnerdrevet visningsrom i Oslo for ny skandinavisk fotografi drevet av Behzad Farazollahi og Bjarne Bare. Visningsrommet ble opprettet i september 2009 og fokuserer på unge talenter innenfor kunstfotografi i Skandinavia med jevnlige utstillinger i galleriet samt som kuratorgruppe ved større kunstinstitusjoner og messer. Ready Teddy. «Ready Teddy» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Robert Blackwell og John Marascalco. Den ble først gjort populær av Little Richard i 1956. Blant annet Buddy Holly, Tony Sheridan og The Tornados har senere gjort coverversjoner av den, og den har blitt noe av en popstandard. Musikalsk er den et up tempo-rock and rollsang. Elvis Presley spilte den inn i Radio Recorders, Hollywood, 3. september 1956. Sangen ble utgitt på LP-platen "Elvis" (RCA Victor LPM-1382 ) i oktober 1956 og på EP-platen "Elvis Volume 2" (RCA Victor EPA-993) i desember 1956 Produsent var Steve Sholes Norske Per Granberg med Sigurd Jansens orkester spilte den inn i Oslo 9. oktober 1958. Arrangør var Sigurd Jansen. Den ble utgitt på singlen Philips 353 126 PF. Miles Dempsey. Miles Christopher Dempsey (født 15. desember 1896 i New Brighton i Wallasey i Cheshire, død 5. juni 1969 i Yattendon i Berkshire) var en britisk general under annen verdenskrig. Miles Dempsey er en direkte etterfølger av den aristokratiske adelsslekten O'Dempseys of Clanmalier, og studerte ved Shrewsbury School og Royal Military College, Sandhurst. Da han var ferdig med studiene i 1915 ble han med Royal Berkshire Regiment. Dempsey tjenestegjorde på vestfronten i Frankrike og ble tildelt Military Cross for sitt mot. Med den britiske annen armé ble Miles Dempsey i 1945 den første kommandøren for den britiske hæren til å krysse Rhinen. Etter krigen ble han utnevnt til øverstkommanderende for de britiske landstyrkene i Midtøsten. General Dempsey pensjonerte seg fra den britiske hæren i juli 1947, men hadde flere tillitsverv etter dette. Han ble blant annet utnevnt til et styreverv i det lokale bryggeriet. Miles Dempsey døde i Yattendon i Berkshire i 1969 i en alder av 72 år. Konstantinos Tsatsos. Konstantinos Tsatsos (gresk: Κωνσταντίνος Τσάτσος; født 1. juni 1899 i Athen, død 8. oktober 1987 samme sted) var en høyt aktet gresk diplomat, professor i juss, lærd vitenskapsmann og politiker. Han ble utnevnt til den andre presidenten i Den tredje greske republikk og satt som president mellom 1975 og 1980. Etter endt eksamen fra det juridiske fakultet ved det Nasjonale og Kapodistriske Universitet i Athen i 1918 ble han med i det greske diplomatiske korps. Etter å ha fullført sine doktorgradsstudier som han jobbet med mellom 1924 og 1928 i Heidelberg, Weimar-republikken i Tyskland. Han kom tilbake til Hellas hvor han ble professor innen lov og rett i 1933. I 1940 ble han arrestert og sendt i eksil for å ha motsatt seg det greske regimet under daværende statsminister Ioannis Metaxas. Under aksemaktens okkupasjonen av Hellas under den andre verdenskrig deltok Tsatsos i den greske motstandsbevegelsen før han flyktet til Midtøsten. Etter slutten av den andre verdenskrig kom han tilbake til Hellas i 1945 og han ble en del av politikken og ble minister for første gang. Han var medlem av det greske parlamentet og hadde flere forskjellige ministerposter frem til den greske militærjuntaen tok over makten i Hellas mellom 1967 og 1974. I 1975 ble han valgt inn som president av det greske parlamentet. Han trakk seg etter å ha sittet ferdig sin første fem-års periode. Konstantinos Tsatsos ble professor i filosofi i 1933 og siden 1962 satt han medlem av det greske akademiet som holder til i Athen. Hans mange enorme skriftlige arbeider inkluderer blant annet flere lærebøker angående juridisk teori, spørreundersøkelser om filosofi og historie, så vel som litterære verk, dikt, essays og oversettelser av antikke greske og romerske klassikere. I 1974 hadde han ansvaret for en parlamentarisk kommisjon som leverte det første utkastet til ny gresk grunnlov som kunne brukes etter at den greske militærjuntaen hadde kollapset. 1. divisjon ishockey for herrer. 1. divisjon ishockey for herrer er den nest øverste divisjonen i ishockey i Norge etter GET-ligaen. 1. divisjon er ingen proffliga, så det behøves ingen lisens for å spille i denne ligaen. Lagene må likevel søke Norges Ishockeyforbund om godkjennelse for å spille i ligaen. Opprykk. Det er ikke mulig å rykke direkte opp til GET-ligaen. De to beste lagene fra 1. divisjon og de to dårligste fra GET-ligaen spiller et internt seriespill med hjemme- og bortekamper. De to lagene med flest poeng får spille i GET-ligaen kommende sesong, mens de to dårligste må spille i 1. divisjon. Lagene. Narvik Rosenborg 2 Bergen Kongsvinger Nes Ringerike Furuset, Grüner, Hasle-Løren, MS Skien Comet Viking Kunståret 1510. Kunståret 1510 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1510. Norsk Fotografisk Fond. Norsk Fotografisk Fond (NoFoFo), er et disposisjonsfond for vederlag som utbetales på kollektiv basis til kunstnere som bor og virker i Norge og som bruker fotografi og andre kamerabaserte uttrykksformer. Fondets midler forvaltes av et styre på tre personer med to varamedlemmer. Styret velges av generalforsamlingen i Forbundet Frie Fotografer. NoFoFo bevilger som faste årlige avsetninger driftsstøtte til Fotogalleriet og Forbundet Frie Fotografer. Forøvrig er NoFoFos oppgaver å vurdere og tildele søknader om midler til prosjektstøtte, utstillingsstøtte, produksjon av katalogmateriale og andre relevante saker fra enkeltkunstnere. Det deles også ut stipend utifra samme kriterier som nevnt over. 1. divisjon ishockey for herrer 2009/10. 1. divisjon ishockey for herrer 2009-10 ble startet 23. september 2009 og avsluttet 28. februar 2010. Siden IK Comet ble slått konkurs under 10, vil de tre beste lagene fra denne sesongen spille kvalifisering om opprykk til 11. Ǧa‘far an-Numayrī. Ǧa‘far Muḥammad an-Numayrī (arabisk:; født 1. januar 1930 i Wad Nubawi Omdurman i Sudan, død 30. mai 2009), også kalt Gaafar Nimeiry og Jaafar Numeiri, var president i Sudan mellom 1969 og 1985. Han var sønn av en postmann og oldebarnet til en lokal stammeleder fra Wad Nimeiry-regionen i Dongola, guvernement Northern State. Hans fulle navn er egentlig Gaafar Muhammad en-Nimeiry. I 1952 ble Nimeiry uteksaminert fra Sudan Military College. På militærskolen ble han kraftig påvirket av ideene til Gamal Abdel Nassers frie offiserer, som fikk makten i Egypt det samme året. Senere ble han med i Khartoum-garnisonen til de frie offiserene. I 1966 ble Nimeiry uteksaminert fra United States Army Command College som har base i Fort Leavenworth i Kansas, USA. I 1969, sammen med fire andre offiserer var Nimeiry med og styrtet den sittende regjeringen til Ismail al-Azhari, og ble statsminister og leder for den revolusjonære Command Council (RCC). Han starter en kampanje med sikte på å reformere Sudans økonomi gjennom en nasjonalisering av banker og industrier samt enkelte jordreformer. Virke som president. Gjennom alle 1970-årene ble en rekke bilaterale investeringer og avtaler inngått mellom Sudan og flere andre nasjoner, deriblant Nederland i august 1970, Sveits den 17. februar 1974, og Egypt den 28. mai 1977 og Frankrike i juli året etter. Disse avtalene var med på å øke Sudans økonomi kraftig. I 1971 ble han valgt til president etter å ha vunnet en folkeavstemning med 98,6 prosent av stemmene. Han ble aller mest kjent for å ha undertegnet Addis Abeba-avtalen der autonomi blir gitt til den ikke-muslimske sørlige regionen i Sudan, noe som førte til en 11 år lang periode med fred og stabilitet til en region som ikke hadde vært vitne til annet enn borgerkrig og kraftig nød sammenhengende helt siden 1955, før Sudans uavhengighet. Nimeiry hadde en mer vestlig-vennlig politikk enn det forgjengerne hans hadde. Opprør og kuppforsøk. Sent i 1975 mislykkes et militært kupp utført av kommunistiske medlemmer av de sudanske væpnede styrker, ledet av brigader Hassan Hussein Osman, for å fjerne Nimeiry fra makten. Men Nimeirys nestleder ledet ett motkupp som brakte Nimeiry tilbake til makten i løpet av bare noen få timer etter statskuppet. Brigader Osman ble såret under kampene og senere ble han stilt for krigsrett, dømt til døden og senere henrettet. I 1976 var en styrke på rundt tusen opprørere under ledelse av opprøreren og geriljakrigeren Sadiq al Mahdi, som var bevæpnet til tennene og trent opp av Libya, krysset grensen fra Ma'tan som-Sarra og inn til Sudan. Etter å ha passert Darfur og Kordofan marsjerte opprørerne i tre dager med hus-til-hus kamper i Khartoum og Omdurman-området som drepte omtrent 3000 sivile mennesker og de skapte nasjonal harme mot Muammar al-Gaddafi som hadde vært leder av Libya siden ett kupp i 1969. Nimeiry og hans regjering ble såvidt reddet etter fra disse opprørerne med en kolonne med stridsvogner som tok over hovedstaden fra opprørerne. Nimeiry levde i eksil i Egypt mellom 1985 og 1999, i en villa som ligger i Heliopolis, Kairo. Han returnerte til Sudan i mai 1999 til en begeistrende velkomst som overrasket mange av hans kritikere. Etter Nimeirys død i mai 2009. Dino Mulac. Dino Mulac (født 13. november 1988) er en norsk fotballspiller som spiller i Kvik Halden FK. Trosvik IF. En av mange unggutter som har kommet opp fra Trosvik IF sitt talentarbeid. Men Dino er ikke som alle andre Trosvik-spillere som pleier å ta turen via bylag og juniorlaget før A-laget står for tur. Dino imponerte stort og ble toppscorer i romjulsturneringen i Østfoldhallen i 2009. Han ble dermed invitert til å trene med FFK, og tok godt vare på sjansen. Fredrikstad. Før 2010 sesongen ble han tatt opp til A-stallen til Fredrikstad. Han fikk sin debut hjemme mot Alta. Han scoret sitt første mål mot Strømmen i cupen i 3. runde. Sesongen 2011 ble ødelagt av skader, og før sesongen 2012 valgte han å gå til 2.divisjonsklubben Kvik Halden FK. Odillon Kashama. Odillon Kashama (født 5. mars 1991) er en norsk fotballspiller som spiller for Moss FK. Odillon ble født i Den demokratiske republikken Kongo, men flyttet til Norge som 11-åring. Rakkestad IF. Odillon startet karrieren sin i Rakkestad IF, og var tidlig kjent som en lynkjapp spiller. I 2007 meldte han overgang til juniorlaget til Fredrikstad FK. Fredrikstad. Før 2010 sesongen ble han tatt opp til A-stallen til Fredrikstad. Han fikk sin debut hjemme mot Glimt. Han scoret sitt første mål mot Skeid i cupens 2. runde. Moss. Kashama ble spilleklar for Moss FK i overgangsvinduet august 2011. TETs-23. TETs-23 (russisk: ТЭЦ-23), også kjent som "Moskva-23", er et gasskraftverk i Moskva. Det eies og opereres av kraftselskapet Mosenergo, og har en effekt på 1420 MW. Byggingen av kraftverket begynte i 1960, og første byggetrinn stod ferdig i 1966. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet ved en rekke anledninger. Solid HarmoniE. Solid harmoniE var en britisk popgruppe fra 1996 – 2001, men de ga ut kun ett album, "Solid HarmoniE" i 1998. Gruppen besto originalt av fem medlemmer: Rebacca Onslow, Elisa Cariera, Melissa Graham og Marianna Godman. Jenilca Giusti ble med gruppa i 2000, men gruppa bestemte seg senere for å gi seg så hun ble aldri offisielt medlem av gruppa. Gruppa utga 5 singler, alle kom i 1998. Plateselskapet til Solid Harmonie var Sony BMG, Jive og Zomba Music Group. Produsent var Max Martin. TETs-26. TETs-26 (russisk: ТЭЦ-26), også kjent som "Moskva Juzjnaja 26", er et varmekraftverk i Moskva. Det eies og opereres av kraftselskapet Mosenergo, og har en effekt på 1410 MW. Brenselstype er naturgass og mazut. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1975, og første byggetrinn stod ferdig i 1979. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet ved en rekke anledninger, senest i 2010 da en ny enhet på 420 MW kom på plass. Solid HarmoniE (album). "Solid HarmoniE" er det eneste albumet fra Solid HarmoniE. Det kom ut in 1998. TETs-27. TETs-27 (russisk: ТЭЦ-27), også kjent som "Moskva-27", er et varmekraftverk i Moskva. Det eies og opereres av kraftselskapet Mosenergo, og har en effekt på 1060 MW. Brenselstype er naturgass og biomase, men var tidligere kull og fyringsolje. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1990, og første byggetrinn stod ferdig i 1992. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet ved en rekke anledninger. Ved Rundarne. «Ved Rundarne» (I moderne rettskrivning kjent som «Ved Rondane») er et dikt av Aasmund Olavsson Vinje fra 1861. Diktet er hentet fra tekstsamlingen "Ferdaminni fraa Sumaren 1860". Det ble tonesatt av Edvard Grieg i 1870-årene. Melodien fra hans opus 33/9 har gjort det til ett av de mest kjente norske diktene. TETs-25. TETs-25 (russisk: ТЭЦ-25), også kjent som "Moskva-25", er et varmekraftverk i Moskva. Det eies og opereres av kraftselskapet Mosenergo, og har en effekt på 1370 MW. Grenselstype er naturgass og mazut. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1973, og første byggetrinn stod ferdig i 1976. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet ved en rekke anledninger. TETs-22. TETs-22 (russisk: ТЭЦ-22), også kjent som "Moskva Dzjerzjinsk 22", er et varmekraftverk i Moskva. Det eies og opereres av kraftselskapet Mosenergo, og har en effekt på 1310 MW, årsproduksjpon 8,73 TWh. Grenselstype er naturgass og kull, tidligere også mazut. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1956, og første byggetrinn stod ferdig i 1960. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet ved en rekke anledninger. TETs-20. TETs-20 (russisk: ТЭЦ-20), også kjent som "Moskva 22", er et varmekraftverk i Moskva. Det eies og opereres av kraftselskapet Mosenergo, og har en effekt på 730 MW, årsproduksjon 4,23 TWh. Grenselstype er naturgass og mazut. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1939, og første byggetrinn stod ferdig i 1952. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet ved en rekke anledninger. Liste over kriger Øst-Timor har deltatt i. Øst-Timor TETs-8. TETs-8 (russisk: ТЭЦ-8), også kjent som "Moskva-8", er et varmekraftverk i Moskva. Det eies og opereres av kraftselskapet Mosenergo, og har en effekt på 605 MW, årsproduksjon 2,92 TWh. Grenselstype er naturgass, og tidligere også mazut. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1925, og første byggetrinn stod ferdig i 1930. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet ved en rekke anledninger., senest i 2005. TETs-12. TETs-12 (russisk: ТЭЦ-12), også kjent som "Moskva-12", er et varmekraftverk i Moskva. Det eies og opereres av kraftselskapet Mosenergo, og har en effekt på 408 MW, årsproduksjon 2,74 TWh. Grenselstype er naturgass og fyringsolje. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1937, og første byggetrinn stod ferdig i 1941. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet ved en rekke anledninger. TETs-16. TETs-16 (russisk: ТЭЦ-16), også kjent som "Moskva-16", er et varmekraftverk i Moskva. Det eies og opereres av kraftselskapet Mosenergo, og har en effekt på 360 MW. Brenselstype er naturgass og fyringsolje. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1940, og første byggetrinn stod ferdig i 1945. Kraftverket har senere blitt utvidet i 1963 og fornyet ved en rekke anledninger. TETs-11. TETs-11 (russisk: ТЭЦ-11), også kjent som "Moskva-11", er et varmekraftverk i Moskva. Det eies og opereres av kraftselskapet Mosenergo, og har en effekt på 330 MW. Grenselstype er naturgass og mazut. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1931, og første byggetrinn stod ferdig i 1936. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet ved en rekke anledninger. TETs-9. TETs-9 (russisk: ТЭЦ-9), også kjent som "Moskva-9", er et varmekraftverk i Moskva. Det eies og opereres av kraftselskapet Mosenergo, og har en produksjonskapasitet på 250 MW. Grenselstype er naturgass. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1930, og første byggetrinn stod ferdig i 1933 og deretter i 1948. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet ved en rekke anledninger, bl.a i 1991 da det ble bygd med 250 MW gassturbinkapasitet. Volga Avtozavod kraftverk. Volga Avtozavod kraftverk (russisk: ТЭЦ Volzjkovo Avtozavoda) er et varmekraftverk i Toljatti i Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en effekt på 1172 MW. Brenselstype er naturgass. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1961, og første byggetrinn stod ferdig i 1967. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet ved en rekke anledninger, bl.a i 2004. Juzjnaja kraftverk. Juzjnaja kraftverk (russisk:, betyr "Sørlige kraftverk") er et varmekraftverk i St. Petersburg i Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en effekt på 800 MW. Brenselstype er naturgass og fyringsolje. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1961, og første byggetrinn stod ferdig i 1978. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet ved en rekke anledninger, med planer om ytterligere oppgradering. Jugo-Zapadnaja kraftverk. Jugo-Zapadnaja kraftverk (russisk:, betyr "Sørvestlige kraftverk") er et varmekraftverk under bygging i St. Petersburg i Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en effekt på 570 MW. Brenselstype er naturgass. Byggingen av kraftverket begynte i april 2009, og første byggetrinn skal stå ferdig i 2011. Severnaja kraftverk. Severnaja kraftverk (russisk:, betyr "Nordlige kraftverk") er et varmekraftverk under bygging i St. Petersburg i Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en effekt på 500 MW. Brenselstype er naturgass og mazut. Byggingen av kraftverket begynte i april 1970, og første byggetrinn sto ferdig i 1975. Apokryfe evangelier. "Apokryfe evangelier" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Halvor Moxnes og utgitt i 2001. Boken inneholder flere typer apokryfe evangelier: samlinger av Jesus-ord, dialog-evangelier, skildringer av Jesu barndom, og av Jesu nedfart til dødsriket. I sjangeren "Jesus-ord" finnes evangeliene Q-kilden (etter John S. Kloppenborgs utforming), Jakobs hemmelige bok og Tomasevangeliet. Sjangeren "dialog-evangelier" er representert ved Maria Magdalenas evangelium. De fem evangeliefragmentene er Petersevangeliet, Det hemmelige Markusevangeliet, Papyrus Egerton 2, Papyrus Oxyrhynchus 840 og «Frelserens evangelium». Det siste er nyfunnet, og ble offentliggjort i 1999, etter å ha ligget glemt i et museum i Berlin. Felles for evangeliefragmentene er at de bare inneholder enkeltepisoder, og at det ikke er mulig å datere eller knytte episodene til noen retning. "Papyrus Egerton 2" inneholder avsnitt om en helbredelse, om arrestasjonen av Jesus, og et ordskifte mellom Jesus og en skriftlærd. "Papyrus Oxyrhynchus 840" inneholder bare én episode: et ordskifte mellom Jesus og en fariseisk overprest, om forholdet mellom ytre og indre renselse. Skildringer av Jesu barndom finnes i Jakobs protoevangelium og i Tomas' barneevangelium. Skildringer av Jesu nedfart til dødsriket, og av hva han gjorde i tiden mellom gravleggelsen langfredag og oppstandelsen påskedag, er hovedsak i Bartolomeusevangeliet og Nikodemusevangeliet. Enkelte av de apokryfe evangeliene er skrevet tidligere enn, eller i det minste uavhengig av, de fire evangeliene som inngår i Bibelens kanon, og gir innsikt i utviklingen av den tidlige Jesustradisjonen. Andre apokryfe evangelier er skrevet senere, i dialog med de kanoniske evangeliene, og gir innsikt i senere faser av oldkirkens trosoppfatninger. Salomonøyene under Sommer-OL 2000. Salomonøyene under Sommer-OL 2000. To sportsutøvere fra Salomonøyene deltok under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var femte gangen som Salomonøyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Salomonøyene under Sommer-OL 2004. Salomonøyene under Sommer-OL 2004. To sportsutøvere, en kvinne og en mann fra Salomonøyene deltok i friidrett under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjette gangen som Salomonøyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Salomonøyene under Sommer-OL 2008. Salomonøyene under Sommer-OL 2008. Tre sportsutøvere, to kvinner og en mann fra Salomonøyene deltok i to sporter, friidrett og vektløfting under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var sjuende gangen som Salomonøyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Liste over sanger av Queen. Dette er en liste over sanger av Queen. 1971–1997. Sanger av Queen som ikke er utgitt 1971–1997 Tonga under Sommer-OL 2000. Tonga under Sommer-OL 2000. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Tonga deltok i to sporter, friidrett og vektløfting under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var femte gangen som Tonga deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Tonga under Sommer-OL 2004. Tonga under Sommer-OL 2004. Fem sportsutøvere, fire menn og en kvinne fra Tonga deltok i fire sporter, bueskyting, boksing, friidrett og judo under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjette gangen som Tonga deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Krasnodar kraftverk. Krasnodar kraftverk (russisk: "Krasnodarskaja TETs") er et varmekraftverk i Krasnodar i Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 743 MW. Brenselstype er naturgass og mazut. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1950, og første byggetrinn stod ferdig i 1954. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet ved en rekke anledninger. Tonga under Sommer-OL 2008. Tonga under Sommer-OL 2008. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Tonga deltok i to sporter, friidrett og vektløfting under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var sjette gangen som Tonga deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Zodiac-morderen. a> av Zodiac-morderen basert på vitneforklaring Zodiac-morderen var en seriemorder som opererte i nordre California på slutten av 1960-tallet. Han brukte navnet «Zodiac» i brev som han sendte til avisene i området på slutten av 1960-tallet og starten på 70-tallet. Disse brevene inneholdt blant annet fire kryptogrammer, hvorav tre aldri har blitt løst. Etterforskere er sikre på at han begått fem mord og to mordforsøk, og alle er tilsynelatende uten motiv. Han hevdet imidlertid selv å ha drept mange flere. Mannens identitet er fortsatt ukjent, og det er mange teorier om hvem morderen er. Mordene. Symbolet som Zodiac-morderen brukte som signatur for sin korrespondanse I brevene som Zodiac sendte inn til avisene, hevdet at han hadde begått 37 mord. Til dags dato er etterforskere sikre kun på fem av dem i tillegg til to mordforsøk som Zodiac var ansvarlig for. Lake Herman Road. De første mordene som ble forbundet med Zodiac-morderen, var skyteepisoden som innvolverte de to videregående skoleelevene Betty Lou Jensen og David Faraday den 20. desember 1968. Episoden fant sted på Lake Herman Road like innenfor bygrensen til Benicia. Paret var på sitt første stevnemøte og hadde planlagt å gå på en konsert på Hogan High School, omtrent tre kvartaler fra hjemmet til Jensen. Men paret dro istedenfor på besøk til en venn, og gikk deretter til en lokal resturant før de til slutt dro ut til Lake Herman Road. Omtrent klokka 22.15 parkerte Faraday sin mors Rambler på en velkjent "Lovers Lane" ("kjærlighetsmøteplass"). Ikke lenge etterpå (rundt klokka 23.00) ble likene deres funnet av en nærboende. Solano County Sheriff's Department etterforsket forbrytelsen, men det ble ikke funnet noen ledetråder. Med utgangspunkt i tilgjengelig tekniske data, har forfatteren Robert Graysmith foreslått et mulig scenario: en annen bil stoppet på stoppeplassen like før kl. 23.00 og parkerte ved siden av paret. Tilsynelatende gikk drapsmannen deretter ut av den andre bilen, mot Rambler-en, og beordret også muligens paret ut av den. Det virket som Jensen hadde forlatt bilen først, mens Faraday ble skutt i hodet da han trolig var på vei ut av bilen. Jensen ble skutt ned åtte–ni meter fra bilen i det hun forsøkte å rømme fra drapsmannen. Hun hadde blitt skutt fem ganger i ryggen. Blue Rock Springs. Like før midnatt den 4. juli 1969, kjørte Darlene Ferrin og Michael Mageau inn til Blue Rock Springs Park i Vallejo og parkerte omtrent seks og en halv kilometer fra stedet der drapene på Lake Herman Road hadde funnet sted. Mens paret satt i Ferrins bil, kom en annen bil inn på plassen og parkerte bak dem. Sjåføren gikk ut av bilen og langsmed passasjersiden på Ferrins bil. Han hadde en lommelykt og en ni mm Luger. Drapsmannen lyste inn i Mageaus og Ferrins øyne før han avfyrte totalt fem skudd mot dem. Flere av skuddene gikk gjennom Mageau og inn i Ferrin. Deretter gikk morderen bort fra bilen, men i det han hørte Mageaus stønn, gikk han tilbake og skjøt hvert av ofrene to ganger til før han til slutt dro sin vei. Den 5. juli 1969, klokka 00.40 ble Vallejo Police Department ringt opp av en mann som sa: «Jeg ønsker å rapportere et mord. Hvis dere går en mile [=1609 meter] øst på Columbus Parkway vil dere finne noen unger i en brun bil. De ble skutt med en ni-millimeter Luger. Det var også jeg som drepte de barna i fjor. Farvel.» Politiet sporet telefonen til en telefonkiosk på en bensinstasjon på Springs Road and Tuolumne. Dette er litt under en halv kilometer fra Ferrins hjem, og kun et par kvartaler unna Vallejo Police Department. Ferrin ble erklært død på sykehuset. Til tross for å ha blitt skutt i ansiktet, nakket og brystet, overlevde Mangeau skadene og kunne gi beskrivelser av gjerninsmannen. Ifølge Mageau var mistenkte «en hvit voksen mann, kortvokst – kanskje 170 centimeter høy, grov kroppsbygning... ikke kvapset, men ganske grov – muligens 90–100 kilo eller mer... kort og krøllete, lysebrunt, nesten blondt hår... og et stort ansikt.» Brev fra Zodiac. Den 1. august 1969 mottok "Vallejo Times Herald", "San Francisco Chronicle" og "The San Francisco Examiner" hvert sitt brev laget av drapsmannen. De tre nesten identiske brevene tok på seg ansvaret for drapene på Lake Herman Road og i Blue Rock Springs. Hvert av dem inneholdt videre en tredjedel av et 408-tegn langt kryptogram som drapsmannen hevdet at ville røpe hvem han var. Morderen forlangte at de skulle bli trykket på hver av avisenes framside. Dersom dette ikke skjedde, truet han med å «kruse rundt hele helga og drepe enslige folk i natten (...) inntil jeg ender opp med et dusin folk iløpet av helga». "The Chronicle" publiserte sin tredjedel av kryptogrammet på side fire på neste dags utgave. I en artikkel trykket sammen med koden ble Jack E. Stiltz, politisjefen i Vallejo, sitert med: «Vi kan ikke vite for sikkert at brevet ble skrevet av morderen, men det kan være tilfellet» og krevde at den som hadde skrevet brevet skulle sende et brev nummer to med flere fakta for å bevise sin autensitet. Drapstruslene ble ikke realisert, og alle tre delene av kryptogrammet ble til slutt publisert. Seks dager etter, den 7. august 1969, mottok "The San Francisco Examiner" et brev som begynte med «Kjære redaktør. Dette er Zodiac som snakker. Dette var første gangen som drapsmannen hadde identifisert seg med dette navnet. Brevet var et svar på Stilitz' krav om et brev med flere detaljer som ville bevise at han hadde drept Faraday, Jensen og Ferrin. I brevet var det skrevet detaljer om mordene som ennå ikke hadde blitt offentliggjort, samt en beskjed til politiet om at når de knekte koden hans, «ville de ha ham».» Den 8. august 1969 var det to lærere fra Salinas i California som knekte koden i 408-tegnskryptogrammet. Det inneholdt en beskjed der vedkommende hevdet å samle slaver for etterlivet. Intet navn dukker opp i den dekodede teksten, og skriveren sa at han ikke ville røpe identiteten sin fordi det ville sakke eller stoppe slaveinnsamlingen hans. De siste 18 bokstavene er det flere teorier på hva kan bety. Lake Berryessa. En skisse av Zodiac-morderen ved Lake Berryessa basert på vitneutsagnet til Bryan Hartnell Den 27. september 1969 hadde Pacific Union College-studentene Bryan Hartnell og Cecelia Shepard en piknik ved Lake Berryessa på ei lita øy som var forbundet til Twin Oak Ridge. En mann kom bort til dem ikledd en svart hette med påklippede solbriller over øynene i tillegg til et brystplagg med et hvitt kryss-sirkel-symbol på seg. Han hadde en pistol som Hartnell antok å være en .45 ACP (dvs. en pistol av typen.45 Autmatic Colt). Den ukjente mannen sa at han var en rømt forbryter fra Deer Lodge i Montana, hvor han skal ha drept en vakt og stjålet en bil. Videre forklarte han at han trengte deres bil og penger for å komme seg til Mexico. Shephart ble så tvunget til å binde Harnell med forhåndsoppkuttede lengder av ei klesnor som mannen hadde tatt med, før mannen selv bandt Shepard. Drapsmannen ettersjekket bindingene, og strammet Hartnells bånd etter å ha oppdaget at Shepard hadde bundet Hartnells hender løst. Hartnell trodde først at dette var et merkelig ran før mannen dro fram en kniv og knivstakk dem begge flere ganger. Gjerningsmannen gikk deretter de 450 metrene tilbake til Knoxville Road, tegnet kryss-sirkel-symbolet på Harnells bildør med en svart tusjpenn og skrev under det: «Vallejo/den 20-12-68/ den 4-7-69-18:30/av kniv» Omkring 50 minutter senere ringte gjerningsmannen sheriffens kontor i Napa County for å rapportere sine siste forbrytelser. I denne korte samtalen rapporterte han dobbeltmordet, omtrentlig hvor likene befant seg, og hvilken bil de kjørte. Telefonen, som var en betalingstelefon, ble funnet med røret hengende i lufta noen minutter senere på Napa bilvask i Napa. Dette var bare få kvartaler fra sheriffens kontor, men hele 43,5 kilometer unna åstedet. Detektivene sikret et vått håndbak-avtrykk fra telefonen, men fant ingen som det passet til. En mann og sønnen hans som fisket i nærheten, hørte rop om hjelp og fant de knivstukkede ungdommene. Napa County Sherrifs nestkommanderende Dave Collins og Ray Land var de første konstablene fra politiet som ankom stedet. Cecelia Shepard var ved bevissthet da Collins ankom, og gav ham en rekke detaljerte beskrivelser av gjerningsmannen. Hartnell og Shepard ble brakt til Queen of the Valley Hospital i Napa i ambulanse. Shepard falt i koma på vei til sykehuset og kom aldri til bevissthet igjen. Hun ble erklært død to dager etter. Hartnell overlevde, og fortalte historien til pressen. Napa County Sheriff-detektiv Ken Narlow, som ble satt på saken fra starten av, jobbet med å løse saken helt til han ble pensjonert i 1987. Presidio Heights. To uker senere, den 11. oktober 1969, satte en passasjer seg inn i passasjersetet til en taxi kjørt av Paul Stine i krysset Mason Street og Geary Street i San Francisco. Passasjeren ba om å bli kjørt til Washington Street og Maple Street i Presidio Heights. Av ukjente grunner, kjørte Stine et kvartal forbi Maple Street, til Cherry Street. Passasjeren skjøt deretter Stine en gang i hodet med en ni mm, tok Stines lommebok, bilnøklene, og rev av en del av Stines blodige skjorte. Dette ble observert av tre tenåringer på andre siden av gaten klokka 21.55. Disse ringte politiet mens forbrytelsen fortsatt holdt på. De så også at mannen tørket blod i taxien før han gikk nordover mot Presidio. To kvartaler fra åstedet så konstabel Don Fouke en hvit mann som kom gående på fortauet. Mannen gikk oppover ei trapp som ledet til forgården til et av hjemmene på den nordlige siden av gaten, og ble borte etter fem-ti sekunder. I etterkant har det blitt spekulert i om dette var morderen. Det var blitt gitt en beskjed over radio om å være på utkikk etter mistenkte som hadde svart hud, noe som førte til at konstabelen kjørte forbi ham uten å stoppe. Hvorfor dette rotet i beskrivelsene skjedde, er det ingen som har kunnet forklare. Et søk gjort like etter, ga ingen mulige mistenkte. De tre tenåringsvitnene jobbet med en polititegner for å lage et fantombilde av Stines drapsmann. Etter et par dager returnerte tegneren for å utarbeide en andreskisse av morderen. Detektivene Bill Armstrong og Dave Toschi ble satt til å etterforske mordsaken. Stine-brevet og busstrusselen. Brevet om Stine og busstrusselen Den 14. oktober 1969 mottok "The Chronicle" enda et brev fra Zodiac. En bit av Paul Stines skjorte medfulgte som bevis på at det var den virkelige morderen som hadde skrevet brevet. Zodiac skrev at han faktisk hadde snakket med politiet på mordnatten. Senere i brevet truet han med å drepe skolebarn på en skolebuss. Framgangsmåten var følgende: «bare skyt fremdekket, og plaff ned smårollingene i det de kommer hoppende ut.» Dette ble tatt på alvor, og skolebussene ble fulgt av politipatruljer med bevæpnede konstabler samt tidvis politifly til og fra skolen. Innringing til talkshow. Klokka 14.00 den 20. oktober 1969 ringte noen som hevdet å være Zodiac til Oakland PD. Innringeren krevde at enten L. Lee Bailey eller Melvin Belli, to framstående advokater, skulle møte opp på Jim Dunbars morgentalkshow på tv. Belli møtte opp, og programlederen oppfordret alle seere til å holde linja åpen. Etter hvert ringte det en som hevdet å være Zodiac flere ganger. Telefonsamtalene ble sporet av politiet, og innringeren ble identifisert til å være en pasient fra et psykiatrisk sykehus. 340 tegns kryptogram. Det 340-tegn lange kryptogrammet har aldri blitt dechiffrert. Flere mulige tolkninger er foreslått, men ingen av dem kan fastslås som den helt klart rette. Det andre Stine-brevet. Den 9. november 1969 sendte Zodiac-morderen et sjusiders langt brev hvori han påsto at to politimenn faktisk stoppet og snakket med ham tre minutter etter han hadde skutt Stine. "Chronicle" publiserte den 12. november både et utdrag fra brevet og påstanden hans. Melvin Belli-brevet. Den 20. desember 1969, nøyaktig ett år etter mordet på David Faraday og Betty Lou Jensen, sendte Zodiac et brev til Belli, og vedla enda et tøystykke fra Stines skjorte. I dette brevet framholdte Zodiac at Belli skulle hjelpe ham. Han skrev blant annet at han hadde en «ting» inni seg som påvirket ham, og som han syntes var vanskelig å holde kontroll over. Barna foreløpig var trygge fra bomben fordi det var så mye jobb med den, men han ville miste all kontroll over seg selv hvis han holdt seg tilbake fra å myrde flere. Han ba derfor Belli om hjelp før dette skjedde. Selv om brevet ble autentifisert av den medsendte tøystykkebiten fra Stines skjorte, var det likevel forskjeller fra tidligere brev og dette brevet. Mens tidligere brev hadde blitt skriblet vilkårlig, var Melvins brev skrevet mye mer omhyggelig. Det inneholdt likevel de samme uregelmessige stavelsene og tegnsettingen som i de tidligere Zodiac-brevene. Belli prøvde flere ganger å få Zodiac til å kontakte ham igjen, noe som ikke skjedde. Bortføringen av Kathleen Johns. På natta 22. mars 1970 var Kathleen Johns på vei fra San Bernardino til Petaluma for å besøke moren sin. Hun var gravid i 7. måned og hadde også med seg sin ti måneder gamle datter. I det hun svingte mot vest på Highway 132 nær Modesto, begynte en bil bak henne å tute og blinke med lysene. Hun svingte til siden av veien, og stoppet. Mannen i bilen bak henne mente han hadde observert at hennes høyre bakhjul slingret. Han tilbød seg å stramme hjulmutrene hennes. Etter å ha gjort seg ferdig, kjørte mannen sin vei. Likevel, da Johns startet bilet for å kjøre ut på veien igjen, datt hjulet nesten umiddelbart av bilen. Mannen kom imidlertid tilbake, og tilbød seg å kjøre henne til nærmeste bensinstasjon for å få hjelp. Hun og hennes datter ble med i bilen. I løpet av reisen kjørte bilen forbi flere bensinstasjoner, men mannen stoppet ikke. I omkring 90 minutter kjørte han fram og tilbake på veiene nær Tracy. Da Johns spurte hvorfor han ikke stoppet, forandret han samtaleemne. Da føreren omsider stoppet i et veikryss, hoppet Johns ut av bilen med datteren og gjemte seg på et jorde. Føreren lukket døra og kjørte av gårde. Johns haiket til politistasjonen i Patterson. Under forklaringen til politisersjanten på vakt, bemerket hun politiets fantomtegning av Paul Stines drapsmann som hang på veggen på politistasjonen, og gjenkjente ham som mannen som bortførte henne og hennes barn. Da bilen hennes ble funnet senere, var den utbrent Gjennom årene har Johns' versjon av hva som skjedde den natten, forandret seg. I de fleste rapporter står det at han truet med å drepe både henne og datteren hennes da han kjørte dem rundt, men det er minst én politirapport hvor det ikke står det. Johns' beretning til Paul Avery hos "The Chronicle" indikerer at bortføreren gikk ut av bilen og lette etter henne i mørket med ei lommelykt. Imidlertid, i annen en beretning hun gjorte til politiet, nevnte hun ikke noe om at han forlot bilen. Noen setter spørsmålstegn ved om hun virkelig var et Zodiac-offer grunnet alle de forskjellige versjonene hun har fortalt. Dette var den siste gangen noen rapporterte å ha sett Zodiac. Videre Zodiac-kontakt. Zodiac fortsatte å kommunisere med myndighetene resten av 1970 via brev og korthilsener til pressen. I et brev poststemplet 20. april 1970 skrev Zodiac «Mitt navn er _____» fulgt av 13 tegn. Zodiac hevdet i brevet at det ikke var han som var ansvarlig for den nylige bombingen av politistasjonen i San Francisco (han refererer her til den 18. februar 1970 og politisersjant Brian McDonnels død to dager etter bombingen i Park Station i Golden Gate Park). Han la likevel til at «Det er mer ære i å drepe en purk enn en sivilperson fordi en purk kan skyte tilbake». Sammen med brevet fulgte det med et diagram av en bombe som Zodiac sa at han skulle sprenge en skolebuss med. Nederst på diagrammet skrev han: «= 10, SFPD = 0.» ("SFPD" = San Francisco Police Department [politiet i San Francisco]). Zodiac sendte en korthilsen til "Chronicle" som var poststemplet den 28. april 1970. Påskrevet kortet var «Jeg håper dere koser dere når jeg får mitt SMELL» etterfulgt av Zodiacs kryss-sirkel-symbol. På baksiden av kortet truet Zodiac med å bruke bomben ganske snart med mindre avisen publiserte alle detaljer de ble tilskrevet. Han ville også se at folk begynte å ha på seg «noen fine Zodiac-pins». I et brev som var poststemplet den 26. juni 1970, uttalte Zodiac at han var opprørt over at han ikke hadde sett noen med Zodiac-pins på seg. Han skrev videre: «Jeg skjøt en mann som satt i en parkert bil med en.38.». Det er mulig at han her henviste til mordet på politisersjant Richard Radetich den 19. juni, ei uke tidligere: klokka 05:25 skrev Radetich ei parkeringsbot i patruljebilen sin i det noen skjøt ham i hodet med en.38-kaliber pistol. Radetich døde 15 timer senere. SFPD hevder at Zodiac ikke var involvert i dette mordet som har forblitt uløst. Inkludert i brevet var også et Phillips 66-veikart over San Francisco Bay. På Mount Diablo-fjellet hadde Zodiac tegnet en kryss-sirkel lik dem han tidligere hadde tegnet for å vise sin identitet. På toppen av kryss-sirkelen hadde han plassert siffrene: null - tre - seks - ni. Medfølgende instrukser forklarte at nullen skulle «settes til Mag. N». I tillegg inneholdt også brevet et 32-tegns budskap som drapsmannen hevdet ville, i sammenfall med koden, lede til lokaliseringen av bomben han hadde gravd ned og stilt inn til å gå av på høsten. Budskapet ble aldri avkodet, og den omtalte bomben ble aldri lokalisert. Drapsmannen signerte med «= 12, SFPD = 0». I et brev til "Chronicle" stemplet 24. juli 1970 tok Zodiac på seg ansvaret for å ha bortført Kathleen Johns. Dette var fire måneder etter hendelsen. Den 26. juli 1970 hadde Zodiac tatt utgangspunkt i en sang fra The Mikado: "I've Got a Little List" hvortil han hadde funnet på sin egen tekst om å lage en «liten liste» over måtene han skulle torturere «slavene» sine på i «paradis». Dette brevet var signert med et stort overdrevet kryss-sirkel-symbol og en ny score: «= 13, SFPD = 0.». Avslutningsvis stod det i brevet: «P.S. Mt. Diablo-fjell-koden dreier seg om Radians + # tommer langsmed radiansene.» I 1981 ble det gjennomført en grundig undersøkelse av radian-hintet av Zodiac-etterforsker Gareth Penn. Dette førte til oppdagelsen av at en radian-vinkel pekte til stedene der to av overfallene hadde funnet sted når den ble plassert over kartet i henhold til Zodiacs instrukser. Den 7. oktober 1970 mottok "Chronicle" et kort i samme format som et kartotekkort signert av Zodiac og 30px skrevet i blod. Kortets beskjed var formet av sammenlimte ord og bokstaver fra en utgave av "Chronicle" og det var ihullet 13 hull i kortet. Inspektørene Armstrong og Toschi var enige om at det var ganske sannsynlig at kortet kom fra den ekte Zodiac. Zodiacs brev til Paul Avery. Den 27. oktober 1970 mottok "Chronicle"-reporteren Paul Avery (som hadde dekket Zodiac-saken) et Halloween-kort signert med bokstaven "Z" og Zodiacs kryss-sirkel-symbol. Håndskrevet på kortet var notatet «Bø! Du er dødsens». Trusselen ble tatt på alvor og førte til et førstesideoppslag i "The Chronicle". Dette mordet skjedde fire år tidligere på et by-college i Riverside i Greater Los Angeles Area, noe som er mer enn 65 mil sør for San Francisco. Avery skrev om dette i "Chronicle" den 16. november 1970. Riverside-saken. Den 13. mars 1971, nesten fire måneder etter Paul Averys første artikkel om denne saken, sendte Zodiac et brev til "Los Angeles Times". I brevet gav han politiet (ikke Avery) æren for å oppdage hans «Riverside-aktivitet, men de finner bare de lette. Det er helsikes mange flere av dem der nede.». Koblingen mellom Cheri Jo Bates, Riverside og Zodiac er fremdeles uavklart. Paul Avery og Riverside Police Department mener at Bates-mordet ikke ble gjort av Zodiac, men sier at noen av Bates-brevene kan ha vært Zodiacs verk for å ta æren på falskt grunnlag. Den 30. oktober 1966 tilbrakte 18 år gamle Cheri Jo Bates kvelden i biblioteket på campus til det stengte klokka 21.00. Naboer fortalte at de hørte et skrik rundt 22.30. Bates ble funnet død neste morgen bare et lite stykke fra biblioteket mellom to forlatte hus som det var planlagt at skulle rives. I bilen hennes, en Volkswagen, hadde wirene i fordelerlokket blitt dratt ut. Bates selv hadde blitt banket opp og stukket til døde. Verken voldtekt eller ran så ut til å ha vært motiv ettersom det ikke var tegn til at klærne hennes var blitt tvunget av henne og lommeboka hennes var der med kontanter i. En manns Timex-klokke med et slitt armbånd ble funnet i nærheten. Klokka hadde stoppet på 00:24, men politiet mener at overfallet fant sted mye tidligere. En måned senere, 29. november 1966, ble det sendt nesten identiske maskinskrevne brev til Riverside politi og "Riverside Press-Enterprise". Brevet hadde tittelen «The Confession» (Tilståelsen). Forfatteren tok ansvaret for Bates mord og oppga detaljer om mordet som ikke var gjort offisielle. Forfatteren advarte om at Bates «er ikke den første, og hun vil ikke være den siste.» Den 30. april 1967, akkurat seks måneder etter Bates' mord, mottok Joseph Bates (Cheris far), "Press-Enterprise" og Riverside politi nesten identiske brev. I et håndskrevet rabbel, stod det i brevene til "Press-Enterprise" og politiet at: «Bates måtte dø. Det vil bli flere». Brevene hadde et uforståelig tegn i bunnen av noe som kunne likne bokstaven Z. I Joseph Bates' brev stod det det samme som i de to andre brevene, men signaturen manglet. Donna Lass' forsvinning. Den 22. mars 1971 kom et brev antatt å være sendt fra Zodiac til "Chronicle", adressert til Paul Averly. Forfatteren ga inntrykk av at det var han som var ansvarlig for Donna Lass' forsvinning den 6. september 1970. Brevet var laget som en collage av reklame- og magasinbladbokstaver og tok en scene fra en annonse for Forest Pines kondominat med teksten «Sierra Club», «søkte offer 12», «kikk gjennom[/blant] furuene», «gå forbi Lake Tahoe-områdene» og «omkring i snøen». Zodiacs kryss-sirkel-symbol var på returadressestedet. Det var imidlertid ikke med noe fast bevis, noe som Zodiac var kjent for å legge ved. Lass var sykepleier hos Sahara Tahoe. Den 6. september jobbet hun til ca. kl. 02:00 og hadde sin siste oppføring i sykepleierloggen kl. 01:50. Senere samme dag, mottok både Lass' arbeidsgiver og hennes utleier telefonsamtaler fra en ukjent mann som feilaktig hevdet at Lass hadde forlatt byen grunnet en nødsituasjon innen familien. Lass ble aldri funnet. Intet bevis foreligger som henviser til Donna Lass' forsvinning til å være ett av Zodiacs drap. Det eneste som kan utgjøre en kobling til Zodiac er at hun bodde bare noen kvartaler unna mordåstedet til Paul Stine. Santa Barbara-saken. Den 13. november 1972 hevdet en pensjonert detektiv i Santa Barbara County, Bill Baker, at mordene på det unge paret "Robert Domingos" og "Linda Edwards" i Santa Barbara County muligens kan ha vært en forbrytelse begått av Zodiac-morderen. Tirsdag 4. juni 1963 ble videregående-elevene Robert Domingos og Linda Edwards skutt og drept på en fjern strand. De var ikke på skolen den dagen fordi det var "Senior Ditch Day", en lokal tradisjon blant studenter som nærmer seg å bli ferdig å skolen. Istedenfor å feire med klassekameratene sine, valgte Domingos og Edwards å være alene på en isolert sandstrekning. Det virker som om drapsmannen ankom mens de badet. Edwards ble tvunget til å binde Domingos med tynt tau med en viss lengde (antakeligvis forhåndsklippet). Begge orfrene forsøkte imidlertid å flykte, og ble skutt flere ganger. Grunnet omstendighetene rundt skytingen antas det at drapsmannen hadde en viss erfaring med våpen. Likene ble lagt i et tomt skur som befant seg rundt ti meter fra åstedet. Edwards ble plassert oppå Domingos med ansiktet opp. Toppen av badedrakten var skåret opp med en skarp gjenstand (antakeligvis en kniv) slik at brystene hennes syntes. Drapsmannen hadde forsøkt å tenne på skuret med fyrstikker, men mislyktes. Likene ble ikke funnet før neste kveld på grunn av at stranden lå ganske isolert. De iøynefallende likhetene mellom dette drapet og Zodiacs drap på Lake Berryessa i 1969 er: kniven, pistolen, forhåndsklippet tau og tilsynelatende motivløst overfall på tenåringer på et fjernt sted. I tillegg var ammunisjonen var den samme i begge drapene. Det siste Zodiac-brevet. Etter «Pines»-kortet forble Zodiac stille i nesten tre år. "Chronicle" mottok så et brev fra Zodiac, poststemplet den 29. januar 1974 der Zodiac roser "The Exorcist" som «den beste satiriske komedien» som han noensinne hadde sett. Brevet inneholdt også ei remse av et vers fra "The Mikado" og et uvanlig symbol i bunnen av brevet som etterforskere ikke har klart å forklare. Zodiac konkluderte brevet med en ny score: «Meg = 37, SFPD = 0». Senere brev med mistenkelig opphav. Av senere brev sendt av allmennheten til mediapersoner, er det noen som har likheter med tidligere Zodiac-brev. "The Chronicle" mottok et brev med poststemplingsdato den 14. februar 1974 i hvilket skriveren informerte redaktøren om at initialene for Symbionese Liberation Army var et norrønt ord, "sla", som betyr å "drepe". Håndskriften ble dog ikke identifisert som Zodiacs. I et brev til "Chronicle", poststemplet den 8. mai 1974, klaget en anonym sender over en av spalteskriverne som brukte pseudonymet "Count Marco". Avsenderen hevdet at «Marco led av en alvorlig psykisk lidelse» og at han «alltid måtte føle seg overlegen». Signaturen lød «Det røde fantom (rød av sinne)». Det er uenighet om hvorvidt brevet er skrevet av Zodiac eller ikke (FBI mente at det sannsynligvis var det). Et brev datert 24. april 1978 ble til å begynne med erklært autentisk, men ble erklært falskt av tre eksperter mindre enn tre måneder etterpå. Dave Toschi, mordetterforsker fra San Francisco Police Department, som hadde jobbet med saken fra og med Stine-mordet, var antatt å ha lagd brevet. Dette blant annet fordi forfatteren Armistead Mauphin syntes at skriften var lik den i et fan-brev han hadde mottatt i 1976 som han trodde Toschi hadde skrevet. Toschi medgikk å ha skrevet fan-brevet, men nektet for å ha lagd Zodiac-brevet. Alle siktelser mot ham frafalt. Det er fortsatt usikkert hvem som skrev brevet. Det ble sendt et amerikansk julehilsen-kort til Chronible den 3. mai 2007. På utsiden av kortet: «Fra din hemmelige venn. Har du ikke gjettet hvem jeg er ennå? Vel, se inni og du vil finne ut...» – inni kortet: «...At jeg skal la deg få fortsette å gjette! Uansett, god ferie». Poststemplingen var imidlertid «1990» i Eureka, California og hadde nylig blitt oppdaget i deres fotofiler av en redaksjonell assistent. Inni konvolutten, sammen med kortet, lå en fotokopi av to U.S Postal-nøkler på en nøkkelring. Håndskriften likner på Zodiacs, men ble erklært inautentisk av dokumentkontrolløren Lloyd Cunningham. Dette er imidlertid ikke alle Zodiac-eksperter enig med ham i. Konvolutten var verken merket med returadresse eller et kryss-sirkel-symbol. "The Chronicle" har gitt alt materiale til Vallejo Police Department. Mistenkte. Mer enn 2500 mistenkte har blitt etterforsket uten å ha blitt siktet. Detektiver får fortsatt inn telefoner hver uke med forskjellige tips, teorier og spekulasjoner. Arthur Leigh Allen. Arthur Leigh Allen var en dømt barnemishandler fra Vallejo i California. I forbindelse med Zodiac-mordene, pekes Allen ofte ut som en av de hovedmistenkte. Dette er muligens på grunn av oppmerksomheten rundt navnet hans i bøkene til Robert Graysmith: "Zodiac" og "Zodiac Unmasked". Mistanken bygger på en del indisier. Blant annet var det en bekjent av ham som rapporterte ham til politiet på grunn av mistanke om at han var Zodiac. Grunnen til dette var at Allen hadde fortalt ham at han skulle til Lake Berryessa den natten mordene skjedde der. Det ble funnet blodige kniver i bilen hans under en etterforskning av dette. Under et forhør med politiet forklarte han at de blodige knivene i bilen hans hadde blitt brukt til å drepe kyllinger. Han fortalte dette selv om etterforskerne ennå ikke hadde spurt ham om det. Bryan Hartnell, som overlevde mordforsøket på Lake Berryessa, ble tatt med til Allens arbeidsplass på midten av 70-tallet. Der mente Hartnell at Allens høyde og stemme var den han husket fra Lake Berryessa. Allen eide et armbåndsur som var lagd av Zodiac-selskapet som han hadde fått i julegave fra moren sin i 1967. Denne hadde et kryss-sirkel-symbol som bakgrunn. Dette var det samme symbolet som senere skulle bli kjent som signaturen til Zodiac. Andre ting som Allen ifølge politirapporter skal ha sagt til vennen bare dager etter at han fikk klokka var at han ville drepe par tilfeldig, kalle seg selv for «Zodiac» og erte politiet via brev som omhandlet forbrytelsene hans. Disse brevene skulle han signere med kryss-sirkel-symbolet som han hadde på klokka. Videre ville han ha på seg sminke for å forandre utseende og sette på en lommelykt til løpet på geværet sitt for å kunne skyte om natten. I tillegg ville han lure kvinner til å stoppe bilene sine ved å hevde at det var et problem med dekkene deres, for deretter å løsne hjulmutrene deres og til slutt bortføre dem. Selv hevdet Allen at han ikke var Zodiac-morderen. I et intervju med ham, spurte journalisten flere ganger om han var Zodiac og om han var klar til å tilstå. Allen hevdet han ikke hadde noe med dette å gjøre. Lloyd Cunningham, en pensjonert håndskriftekspert fra politiet som jobbet i flere tiår med Zodiac-saken, har uttalt at «de ga meg bananbokser som var fulle av Allens håndskrift. Ingen av dem var så mye som i nærheten av Zodiacs». Heller ikke DNA funnet på konvoluttene (fra Zodiac-brevene) stemte overens med Arthur Leigh Allens DNA-profil. Richard Gaikowski. I april 2009 undersøkte en episode fra tv-serien MysteryQuest på History Channel den avdøde redaktøren Richard Gaikowski nærmere. Sendingen ble sendt den 30. september 2009. I perioden Zodiac-morderen myrdet, jobbet Gaikowski for en motkulturavis i San Francisco ved navn "Good Times". Politikvinnen som ble ringt opp av Zodiac like etter Blue Rock-hendelsen, har identifisert et opptak av Gaikowskis stemme for å være den samme som Zodiacs i tillegg til at Gaikowskis ansikt likner på fantomtegningen. Det finnes flere indisier, men de kan ikke utvilsomt binde Gaikowski til mordene. For eksempel hadde han i flere av artiklene han publiserte for "Good Times", for vane å korte ned navnet sitt til fire bokstaver, som «Gike» eller «Gaik». «GYKE» er synlig midt i Zodiacs tre-delte kode som han sendte til avisene den 31. juli 1969. Lawrence Kane. Den pensjonerte etterforskeren Harvey Hines mener Lawrence Kane er Zodiac-morderen. Kanes sist kjente bosted er i Nevada tidlig i 1999. Under Zodiac-morderens aktive periode, bodde Kane i Eddy Streed i San Francisco. Det som peker mot Kane som Zodiac-morderen, er at Darlene Ferrins søster hevder at Kane ofte skal ha forfulgt Ferrin i tiden før hun ble myrdet i tillegg til å hevde at Kanes håndskrift matcher Zodiacs. Kathleen Johns identifiserte Kane som hennes bortfører sent på 1980-tallet. Michael O' Hare / Gareth Penn. I boka "Times 17" anklaget Gareth Penn professoren Michael O'Hare for å være zodiac-morderen. Ifølge Penn, var O'Hares grunn for å drepe en del av et prosjekt der åstedene lagde geometriske formasjoner. Penn hevdet også at O'Hare skulle begå flere drap i famtiden, og at han skulle slutte Zodiac-historien med å begå selvmord. Ifølge FBI-rapporter sendte Penn flere merkelige beskjeder til O'Hare for å tilsynelatende framprovosere et svar. Penns merkelige oppførsel har i løpet av årene fått flere til å tro at Penn selv er Zodiac-morderen. Ted Kaczynski. Theodore «Ted» Kaczynski, også kjent som «Unabomberen», er en dømt amerikansk terrorist av polsk opprinnelse. Han er kanskje mest kjent for brevbombene som han sendte til flere universiteter og flyselskaper fra slutten av 1970-tallet frem til begynnelsen av 1990-tallet. Enkelte trekk ved Kaczynski peker i retning zodiac-morderen. Han bodde i San Francisco Bay Area på slutten av 1960-tallet, hadde kunnskapen til å konstruere bomber og kommuniserte med media etter å ha begått et mord. Han skal også ha ført ei kodet dagbok over sitt kriminelle liv den tiden Zodiac var aktiv. Både San Francisco Police Department og FBI hevder imidlertid at Kaczynski ikke har noe med Zodiac-mordene å gjøre. Kaczynskis fingeravtrykk og håndskrift passer ikke til Zodiacs. Han nevner ikke Zodiac i dagbøkene sine, og kilder avkrefter at han befant seg i California under fem av Zodiacs forbrytelsesdatoer. Bruce Davis. Bruce Davis er et tidligere medlem av Mansonfamilien. Mange etterforskere som jobbet med Zodiac-saken spekulerte i om Bruce Davis var Zodiac-morderen på grunnlag av likheter mellom mordene Mansonfamilien hadde begått og de Zodiac begikk. Han kunne ha vært i San Francisco Bay på slutten av 60-tallet og han er er en dømt morder.. Det som ikke passer så bra, er at Davis hadde langt hår i perioden der Zodiac-morderen var aktiv. Vitner forteller at Zodiac var kortklippet. Forøvrig ser ikke Davis' håndskrift ut til å matche Zodiacs. Jack Tarrance. I 2007 påsto Dennis Kaufman at stefaren hans, Jack Tarrance, var Zodiac-morderen. Kaufman gav FBI flere gjenstander. Blant dem, ei hette som liknet den som Zodiac brukte. Ifølge nye kilder, ble DNA-analysene gjort av FBI på disse gjenstandene erklært resultatløse i 2010. I senere tid har mange tvilt på Kaufmans påståelser. Kaufman hevdet å ha bevis på filmruller tatt av stefaren hans. Fotoene viste angivelig ofrene av forbrytelsene. Kaufman publiserte senere noen av disse bildene på sin egen webside. Bildene var veldig små, hadde lav oppløsning, og var så uklare at ingenting kunne identifiseres sikkert. FBIs hoveddokumentetterforsker i Quantico erkærte at sammenlikningen av håndskriftene var ukonkluderbar i 2010. Robert Tarbox' mistenkt. I 2009 sa advokaten Robert Tarbox at en sjøhandelsmann kom inn på kontoret hans i 1972 og tilsto at han var Zodiac-morderen. Ifølge Tarbox framsto sjømannen som klar i hodet og beskrev sine forbrytelser kort men troverdig nok til å overbevise advokaten. Mannen hevdet at han prøvde å stoppe seg selv fra mordtokt. Han kom aldri tilbake for å snakke med Tarbox igjen. Tarbox fikk en helsides annonse i "Vallejo Times-Herald", der han renvasket Arthur Leigh Allen, noe som var hans eneste grunn for å avsløre historien 30 år etterpå. Robert Graysmith, forfatter av flere bøker om Zodiac, har uttalt at Tarbox' historie kunne være sann. Steve Hodels far. Den pensjonerte detektiven Steve Hodel hevder i sin bok "The Black Dahlia Avenger" at hans far, George Hill Hodel, var den mistenkte i Black Dahlia-saken (herunder blant annet drapet på Elizabeth Short). Denne boken gjorde at tidligere konfindensielle filer og opptak fra Los Angeles statsadvokatkontor ble frigitt. Disse viste at han var en hovedmistenkt i Shorts mord. I en oppfølgerbok, hevdet Hodel at hans far også var Zodiac-morderen basert på blant nnet politifantomtegningen, likheten mellom Zodiacbrevene og Black Dahlia Avenger-brevene. Nåværende status. I april 2004 ble Zodiac-sakene merket som inaktive av politiet i San Francisco fordi andre saker som trengte mer ressurser. Dette er første gang San Francisco-politiet har avsluttet en uløst mordsak. Saken ble gjenåpnet på et tidspunkt i mars 2007. I andre politidistrikt har saken vært aktiv helt siden den ble åpnet. California Department of Justice har opprettholdt en åpen sak på Zodiac-drap siden 1969. Den 19. februar 2011 viste "America's Most Wanted" en sending om Zodiac-morderen. Et bilde har nylig dukket opp som avbilder Darlene Ferrin og en mann som likner veldig på politiets fantomtegning av Zodiac-morderen. Politiet tror at bildet ble tatt i San Francisco sommeren 1966 eller 1967, og håper at noen kan identifisere mannen på bildet. Man lurer på om mannen på bildet er Darlene Ferrins eks-mann, men dette er ikke bekreftet. Politiet ser ikke på Ferrins eks-mann som en mulig mistenkt per dags dato. Dokumentarer. Alle dokumentarene er på engelsk med mindre annet er spesifisert. Toljatti kraftverk. Toljatti kraftverk (russisk: "Toljattinskaja TETs") er et varmekraftverk i Toljatti i Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 710 MW. Brenselstype er naturgass. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1957, og første byggetrinn stod ferdig i 1960. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet ved en rekke anledninger. Avtozavod kraftverk. Avtozavod kraftverk (russisk: "Avtozavodskaja TETs") er et varmekraftverk i Nizjnij Novgorod i Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 580 MW. Brenselstype er naturgass og mazut. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1927, og første byggetrinn stod ferdig i 1931. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet ved en rekke anledninger. Tuvalu under Sommer-OL 2008. Tuvalu under Sommer-OL 2008. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne, fra Tuvalu deltok i to øvelser, friidrett og vektløfting, under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var første gangen Tuvalu deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Sotiris Ninis. Sotiris Ninis (gresk: Σωτήρης Νίνης; født 3. april 1990 i Himara i Albania) er en gresk fotballspiller som for tiden spiller i den greske klubben Panathinaikos. Ninis fikk allerede i svært ung alder sin debut for, og også det første målet hans kom i en kamp mot. Ninis er sett på som et av de største talentene i Europa og er fulgt opp av blant andre Arsenal FC og Inter Milan. Ninis spiller offensiv midtbanespiller, og kan spille både sentralt og på høyre kant. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika og til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Novo-Kemerovo kraftverk. Novo-Kemerovo kraftverk (russisk: "Novo-Kemerovskaja TETs") er et varmekraftverk i Kemerovo i Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 565 MW. Brenselstype er kull, naturgass og mazut. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1951, og første byggetrinn stod ferdig i 1955. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet ved en rekke anledninger. Thanasis Prittas. Thanasis Prittas (gresk: Θανάσης Πρίττας; født 9. januar 1979 i Thessaloniki) er en gresk profesjonell fotballspiller som spiller for den greske fotballklubben Aris Thessaloniki. Han spiller midtbane, og er også en del av. Prittas har spilt for to andre klubber i sin karriere, Skoda Xanthi og Iraklis Thessaloniki fra Hellas. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Aldobrandini Madonna. "Aldobrandini Madonna", også kjent som "Garvagh Madonna", er en oljemaling fra av den italienske renessansekunstneren Raphael. Den er del av samlingen i National Gallery i London. Sør-Kutzbass kraftverk. Sør-Kutzbass kraftverk (russisk: "Juzjno-Kuzbasskaja GRES") er et varmekraftverk i Kaltan ved Kemerovo i Kemerovo oblast, asiatiske Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 554 MW. Brenselstype er kull, naturgass og mazut. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1949, og første byggetrinn stod ferdig i 1952. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet ved en rekke anledninger. Volga-1 kraftverk. Volga TETs-1 kraftverk (russisk: "Volzjskaja TETs-1") er et varmekraftverk i Volzjskij nær Volgograd i Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 541 MW. Brenselstype er naturgass og mazut. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1949, og første byggetrinn stod ferdig i 1952. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet ved en rekke anledninger. Dimitris Salpingidis. Dimitris Salpingidis (gresk: Δημήτρης Σαλπιγγίδης; født 18. august 1981 i Thessaloniki) er en gresk fotballspiller med landskamper for. Han spiller i angrep for PAOK. Salpingidis sin første klubb var PAOK i hjembyen Thessaloniki. Som ung spiller ble han lånt ut til Larisa og Kavala, der han ble toppscorer i gresk andredivisjon. Tilbake i PAOK ble Salpingidis fast på laget i 2002, og ble utnevnt til klubbkaptein som 21-åring. I 2005/06-sesongen ble han toppscorer i den greske toppdivisjonen for PAOK. 16. august 2006 gikk han til Panathinaikos, og 20. august samme år scorte han hattrick i ligadebuten sin for Panathinaikos mot Egaleo. Han var med på å vinne den greske ligaen med Panathinaikos i 2009/10-sesongen. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika og til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Novosibirsk-3 kraftverk. Novosibirsk-3 kraftverk (russisk: "Novosibirskaja TETs-3") er et varmekraftverk nær Novosibirsk i Novosibirsk oblast, asiatiske Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 500 MW. Brenselstype er kull. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1939, og første byggetrinn stod ferdig i 1942. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet ved en rekke anledninger. New Zealand under Sommer-OL 2000. New Zealand under Sommer-OL 2000. 147 sportsutøvere fra New Zealand deltok i atten sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. New Zealand kom på 54. plass med en gull-, og tre bronsemedaljer. Rytteren Blyth Tait var New Zealands flaggbærer under åpningsseremonien. Pantelis Kapetanos. Pantelis Kapetanos (gresk: Παντελής Καπετάνος; født 8. juni 1983) er en gresk profesjonell fotballspiller som spiller for den rumenske fotballklubben Steaua București. Han spiller forsvar, og er også en del av. Kapetanos har spilt for to andre klubber i sin karriere, Iraklis Thessaloniki og AEK Athen fra Hellas. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Kurgan TETs-2 gasskraftverk. Kurgan-2 gasskraftverk (Kurgan TETs-2) er et gasskraftverk under bygging, som skal få en installert produksjonskapasitet på 220 MW, beliggende i Kurgan oblast i asiatisk Russland. Anlegget ble påbegynt i 2009. Anlegget må ikke forveksles med det eldre kraftverket Kurgan gasskraftverk (Kurgan TETs-1). Balakovo oljekraftverk. Balakovo kraftverk–4 (russisk: "Balakovskaja TETs") er et varmekraftverk nær Balakovo i Saratov oblast, Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 465 MW. Brenselstype er fyringsolje. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1959, og første byggetrinn stod ferdig i 1962. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet ved en rekke anledninger. New Zealand under Sommer-OL 2004. New Zealand under Sommer-OL 2004. 151 sportsutøvere fra New Zealand deltok i nitten sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. New Zealand kom på 24. plass med tre gull- og to sølvmedaljer. Friidrettsutøveren Beatrice Faumuina var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Sakmarskja kraftverk. Sakmarskaja kraftverk (russisk: "Sakmarskaja TETs") er et varmekraftverk nær Orenburg i Orenburg oblast, Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 455 MW. Brenselstype er naturgass og fyringsolje. Syzran gasskraftverk. Syzran gasskraftverk (russisk: "Syzranskaja TETs") er et varmekraftverk nær Syzran i Samara oblast, Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 450 MW. Brenselstype er naturgass. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1939, og første byggetrinn stod ferdig i 1947. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet ved en rekke anledninger. Utbyggingen fra 200 MW til 450 MW ble fullført i 2010. Ricardo Clark. Ricardo Clark (født 10. februar 1983 i Atlanta i Georgia) er en amerikansk profesjonell fotballspiller som spiller for den norske fotballklubben Stabæk, på lån fra Eintracht Frankfurt. Han spiller midtbane, og er også en del av. Clark har spilt for tre andre klubber i sin karriere, MetroStars, San Jose Earthquakes og Houston Dynamo fra USA. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Kaliningrad-2 kraftverk. Kaliningrad-2 kraftverk (russisk: "Kaliningradskaja TETs-2") er et varmekraftverk nær Kaliningrad, Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 450 MW. Brenselstype er naturgass. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1990, og første byggetrinn stod ferdig i 2005. Maurice Edu. Maurice Edu (født 18. april 1986 i Fontana i California) er en amerikansk fotballspiller som spiller midtbane for den skotske storklubben Rangers FC. Han har spilt for klubben siden 2008, da han kom etter å ha spilt sin første seniorår med Toronto FC i Major League Soccer. Edu har (per juni 2010) spilt 13 kamper og scoret ett for det amerikanske laget, som han debuterte for i 2007 i et oppgjør mot. Senere representerte han sitt land for Sommer-OL 2008 og han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. José Francisco Torres. José Francisco Torres (født 29. oktober 1987 i Longview i Texas) er en amerikansk profesjonell fotballspiller som spiller for den meksikanske fotballklubben CF Pachuca. Han spiller midtbane, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Tver TETs-3 kraftverk. Kaliningrad-2 kraftverk (russisk: "Tverskaja TETs-3") er et varmekraftverk nær Tver i Tver oblast, Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 450 MW. Brenselstype er mazut (en slags fyringsolje). Byggingen av kraftverket begynte omkring 1968, og første byggetrinn stod ferdig i 1973. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet ved en rekke anledninger. Arkhangelsk oljekraftverk. Arkangelsk oljekraftverk (russisk: Архангельская ТЭЦ, "Arkhangelskaja TETs") er et varmekraftverk nær Arkhangelsk i Arkhangelsk oblast, Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 440 MW. Brenselstype er mazut (en slags fyringsolje). Det planlegges omstilling til brenning av naturgass i produksjonen. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1968, og første byggetrinn stod ferdig i 1970. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet ved en rekke anledninger. Saratov-5 kraftverk. Saratov-5 kraftverk (russisk: "Saratovskaja TETs-5") er et varmekraftverk nær Saratov i Saratov oblast, Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 440 MW. Brenselstype er mazut (en slags fyringsolje) og naturgass. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1972, og første byggetrinn stod ferdig i 1976. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet ved en rekke anledninger. Edson Buddle. Edson Buddle (født 21. mai 1981 i New Rochelle) er en amerikansk profesjonell fotballspiller som spiller for den amerikanske fotballklubben Los Angeles Galaxy. Han spiller spiss, og er også en del av. Buddle har spilt for tre andre klubber i sin karriere Toronto, New York Red Bulls og Columbus Crew fra USA. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Saratov-2 kraftverk. Saratov-2 kraftverk (russisk: "Saratovskaja TETs-2") er et varmekraftverk nær Saratov i Saratov oblast, Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 296 MW. Brenselstype er mazut (en slags fyringsolje) og naturgass. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1951, og første byggetrinn stod ferdig i 1955. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet ved en rekke anledninger. New Zealand under Sommer-OL 2008. New Zealand under Sommer-OL 2008. 151 sportsutøvere fra New Zealand deltok i nitten sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. New Zealand kom på 25. plass med tre gull-, to sølv- og fire bronsemedaljer. Roeren Mahé Drysdale var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljevinnerne. New Zealand Robbie Findley. Robbie Findley (født 4. august 1985 i Phoenix i Arizona) er en amerikansk profesjonell fotballspiller som spiller for den engelske fotballklubben Gillingham, på lån fra Nottingham Forest. Han spiller spiss, og er også en del av. Findley har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Boulder Rapids Reserve, Los Angeles Galaxy og Real Salt Lake. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Herculez Gomez. Herculez Gomez (født 6. april 1982 i Los Angeles) er en amerikansk profesjonell fotballspiller som spiller for den meksikanske fotballklubben CF Pachuca. Han spiller spiss, og er også en del av. Gomez har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Kansas City Wizards og Los Angeles Galaxy fra USA. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Khabarovsk TETs-1 kraftverk. Khabarovsk-1 kraftverk (russisk: "Khabarovskaja TETs-2") er et varmekraftverk nær Khabarovsk i Khabarovsk kraj, Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 435 MW. Brenselstype er kull og naturgass. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1951, og første byggetrinn stod ferdig i 1954. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet ved en rekke anledninger. Komsomolsk-3 kraftverk. Komsomolsk-3 kraftverk (russisk: "Komsomolskaja TETs-3") er et varmekraftverk nær Komsomolsk-na-Amure i Khabarovsk kraj, Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 360 MW. Brenselstype er naturgass. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1980, og første byggetrinn stod ferdig i 1988. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet. Madonna del Velo (Raphael). "Madonna del Velo" og kjent som " Loretos madonna" eller "Madonna med slør", er et maleri som var ferdig omkring - av den italienske høyrenessanse maleren Raphael. Den befinner seg i Musée Condé i Chantilly, Frankrike. Dette er verket er et av de mest kopierte arbeidene til Raphael med over et hundrede kjente kopier, og avbilder jomfruen som leker med jesusbarnet med et delikat slør og Josef ser over skulderen hennes. Det var antatt å være et verk av Gianfrancesco Penni inntil og fikk sitt navn fra en kopi av Basilica della Santa Casa i Loreto, som en gang var antatt å være originalen. Dette bestemte eksemplaret ble gitt av pave Julius II til Santa Maria del Popolo. Pskov gasskraftverk. Pskov gasskraftverk (russisk: "Pskovskaja GRES") er et varmekraftverk nær Pskov i Pskov oblast, Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 430 MW. Brenselstype er naturgass. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1990, og første byggetrinn stod ferdig i 1996. Barnaul-3 kraftverk. Barnaul-3 kraftverk (russisk: "Barnaulskaja TETs-3") er et varmekraftverk nær Barnaul i Altaj kraj, Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap Kutzbassenergo, og har en produksjonskapasitet på 430 MW. Brenselstype er brunkull og naturgass. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1970, og første byggetrinn stod ferdig i 1976. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet. Barnaul-2 kraftverk. Barnaul-2 kraftverk (russisk: "Barnaulskaja TETs-2") er et varmekraftverk nær Barnaul i Altaj kraj, Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap Kutzbassenergo, og har en produksjonskapasitet på 339 MW. Brenselstype er fyringsolje og naturgass. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1957, og første byggetrinn stod ferdig i 1962. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet. Barbara Kendall. Barbara Kendall (født 30. august 1967 i Papakura), newzealandsk seiler som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney, 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Randal ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1992 i Barcelona. Hun vant klassen Lechner A-390 for damer foran kinesiske Znang Xiadong og Dorien de Vries fra Nederland. Fire år senere, under sommer-OL 1996 i Atlanta, kom hun på andre plass i Mistal-klassen, bak Lee Lai Shan fra Hongkong. Hun var New Zealands flaggbærer under åpningsseremonien. Randal har blitt verdensmester i brettseiling fire ganger, 1987, 1988, 1989 og 2002. Novosibirsk-2 kraftverk. Novosibirsk-2 kraftverk (russisk: "Novosibirskaja TETs-2") er et varmekraftverk nær Novosibirsk i Novosibirsk oblast, Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 340 MW. Brenselstype er kull, naturgass og mazut. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1930, og første byggetrinn stod ferdig i 1935. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet ved en rekke anledninger. Astrakhan-2 kraftverk. Astrakhan-2 kraftverk (russisk: "Astrakhanskaja TETs-2") er et varmekraftverk nær Astrakhan i Astrakhan oblast, Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 380 MW. Brenselstype er naturgass og mazut. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1980, og første byggetrinn stod ferdig i 1985. Vladimir-2 kraftverk. Vladimir-2 kraftverk (russisk: "Vladimirskaja TETs-2") er et varmekraftverk nær Vladimir i Vladimir oblast, Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 406,5 MW. Brenselstype er naturgass og mazut. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1958, og første byggetrinn stod ferdig i 1964. Det har siden blitt utvidet og modernisert. Sveits rundt 2010. Sveits rundt 2010 var den 74. utgaven av sykkelrittet Sveits rundt og ble arrangert fra 12. til 20. juni 2010. Rittet startet med en prolog i Lugano, og ble avsluttet med en tempoetappe i Liestal. Fränk Schleck vant sammenlagt. I tillegg til de 18 ProTour-lagene, ble BMC Racing Team, Cervélo TestTeam og Vacansoleil invitert. Volgodonsk-2 kraftverk. Volgodonsk-2 kraftverk (russisk: "Volgodonskaja TETs-2") er et varmekraftverk nær Volgodonsk i Rostov oblast, Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 426 MW. Brenselstype er naturgass og mazut. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1970, og første byggetrinn stod ferdig i 1977. Det har siden blitt utvidet og modernisert. Antonio del Rincón (maler). Antonio del Rincón (født ca. 1446 i Guadalajara, Spania, død 1500) var en spansk maler og kunstner, en hoffmaler til "los Reyes Católicos", Ferdinand II av Aragón og Isabella I av Castilla. Antonio del Rincón skal ha studert malerkunst i Italia, enten i Roma eller Firenze, muligens under Andrea de Castango eller Domenico Ghirlandajo. Da han vendte tilbake ble han utnevnt til hoffmaler av de katolske morakene, som han malte portrettene til. Han ble tildelt St. Jago ordenen for hans bidrag til hoffet, og har blitt ansett av kunsthistoriker fra det 19. århundre til «som grunnleggeren av den spanske maleriskolen» og «den første spanske maleren som utmerket seg». Kazan-3 kraftverk. Kazan-3 kraftverk (russisk: "Kazanskaja TETs-3") er et varmekraftverk nær Kazan i Tatarstan, Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap Tatenergo, og har en produksjonskapasitet på 420 MW. Brenselstype er naturgass og mazut. Det leveres også fjernvarme gjennom kogenerasjon. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1965, og første byggetrinn stod ferdig i 1968. Det har siden blitt utvidet og modernisert. Garret FitzGerald. Garret FitzGerald (irsk: Gearóid Mac Gearailt; født 9. februar 1926 i Dublin, død 19. mai 2011 samme sted) var Taoiseach og politiker fra Irland. Taoiseach er det irske ordet for landets regjeringssjef. Barndom og utdannelse. Garret FitzGerald ble født inn i en politisk aktiv familie. Hans far var den Londonfødte Desmond FitzGerald, som var utenriksminister ved sin sønns fødsel. Han hadde vært aktiv i Sinn Féin under Den irske uavhengighetskrig og stifter av en av forløperne til Fine Gael, partiet som støttet Den anglo-irske traktat i 1921 som la grunnen til Den irske fristaten. FitzGerald beskrev sine politiske visjoner til å være opprettelsen av et inkluderende Irland, både for protestantene i Nord-Irland og katolikkene i sør. FitzGerald ble blant annet utdannet ved jesuittenes Belvedere College og University College Dublin (UCD), hvor han ble ferdig uteksaminert med en BA-grad i 1946. Senere kom han tilbake igjen for å fullføre sin doktorgrad, som han ble tildelt i 1968. Han ble særlig interessert i politikk under den spanske borgerkrigen og den andre verdenskrigen. Etter endt universitetsutdanning fikk han i 1947 jobb i Aer Lingus, som er det statlige flyselskapet i Irland. Der fikk han ansvaret for den strategiske økonomiske planleggingen av flytransport. I løpet av denne tiden skrev han mange avisartikler og han ble oppmuntret til å skrive om emner som nasjonalregnskap og økonomi av redaktøren i The Irish Times. Han forble i jobben i Aer Lingus frem til 1959. Etter at han gjennomførte en studie av økonomien i irsk industri ble han foreleser i økonomi ved UCD. Politisk virke. FitzGerald ble valgt til Seanad Éireann i 1965 og ble deretter i 1969 valgt til Dáil Éireann som representant (TD) for partiet Fine Gael. Han var Irlands utenriksminister mellom 1973 og 1977. FitzGerald var partileder i Fine Gael mellom 1977 og 1987. Han satt som regjeringssjef for Irland i to perioder. Først fra juli 1981 til februar 1982, og deretter fra desember 1982 til mars 1987. Periodene ble bare avbrutt av Charles J. Haugheys ni måneder og tre dager i regjeringsposisjon mellom mars og desember 1982. Bil (gudinne). Bil (norrønt "Bil", mulig betydning «øyeblikk») er i norrøn mytologi ei åsynje, datter av Vedfinn og søster til Hjuke. Bil og Hjuke er et søskenpar som knyttes til den personifiserte guddommen Måne (hvis søster var Sol), og søskenparet fulgte Månes ferd over himmelen. Både Bil og Hjuke er kun nevnt i "Den yngre Edda", skrevet på 1200-tallet av islenderen Snorre Sturlason. Forskerteorier som behandler paret er knyttet til deres vesen, deres rolle som mulige personifiseringer av månekratere, eller månens faser, og det er spekulert på et forhold mellom den norrøne fortellingen om Bil og Hjuke, og det engelske barnerimet «Jack og Jill», og senere folkeminne i germanske Europa. Bil er blitt tolket som en tidlig kvinnelig utgave av «Mannen i månen». I kildene. I boken "Gylvaginning" som er samlet i "Den yngre Edda" hevder figuren Den Høye (Odin) at de to barna ved navnene Bil og Hjuke var avkommet til Vedfinn (norrønt "Viðfinnr"). Straks de to gikk vekk fra brønnen Byrge (norrønt "Byrgir") – de begge bar på deres skuldre stauren Simul som holdt spannet Sæg mellom dem. Måne tok fra jorda, og de fulgte deretter Måne over himmelen, «som ein kan sjå fra jorda». Hjuke er ellers ikke nevnt, men Bil blir nevnt i andre sammenhenger. Senere i teksten i "Gylvaginning" ved slutten av en opplisting av tallrike andre gudinner i norrøn mytologi, blir Bil listet sammen med Sol (den personifiserte sol) som gudinner; «talde mellom åsynjene; deira yrke er det fortalt om før.» Bil nevnes to ganger i "Skaldskaparmål" i "Den eldre Edda": hun opptrer i en liste med andre gudinner, og hun nevnes som en kjenning for «kvinne». Teorier. Ettersom de to ellers ikke er nevnt utenfor Snorres "Den yngre Edda" har det vært lett åt rekke slutningen at Bil og Hjuke har hatt liten mytisk betydning, eller at de har faktisk blitt diktet opp av Snorre. Anne Holtsmark hevdet i en artikkel i 1945 at Snorre kan ha kjent til eller hatt tilgang til et i dag tapt vers hvor Bil og Hjuke personifiserte den voksende og avtakende måne. Holtsmark teoretiserte videre at Bil kan ha vært en dise, en annen type av kvinnelig guddom. Grimm gir ytterligere eksempler fra germansk folkeminne opp til sin egen tid på 1800-tallet, og merker seg en mulig forbindelse mellom det tyske ordet "wadel" (fullmåne) og et dialektord for bunter med brensel, og skikken ved å hogge tre når det var fullmåne. Rudolf Simek hevder at det dunkelhet i navnene til objektene i fortellingen om Bil og Hjuke kan indikere at Snorre har hentet fortellingen fra et eventyr, og at formen på fortellingen om Mannen på månen (som inneholder en mann med en pæle og en kvinne med ei bøtte) er også funnet i moderne folkeminne i Skandinavia, England og nordlige Tyskland. a> kan ha en forbindelse til Bil og Hjuke. Landsbyen Bilsby i Lincolnshire, England (fra hvor det engelske etternavnet "Billing" er avledet fra) har blitt foreslått som en mulig navngivelse etter den norrøne guddommen Bil. Mordechai Gur. Mordechai Gur (Lt. Gen. Mordechai Gur, hebraisk: מרדכי "מוטה" גור‎, født 6. mai 1930, død 16. juli 1995) var en israelsk politiker og den tiende sjefen for generalstaben i det israelske forsvaret. Gur sluttet seg til Haganah (jødisk selvforsvarsstyrke) i ung alder og han meldte seg inn i den israelske hæren (IDF) da den ble grunnlagt i løpet av den israelske frigjøringskrigen i 1948. Militær karriere. Gur ble født i Jerusalem i 1930 og etter skolegangen gikk han inn i en militærutdannelse. Gur tjenestegjorde i IDF de første fire årene som fallskjermjeger og han ble et av symbolene på den "røde berets" brigade. På 1950-tallet ble han kompanisjef under kommando av Ariel Sharon. Han ble såret under et angrep for å beseire terror i Khan Younis i 1955 og han fikk med dette en æresmedalje av stabssjefen Moshe Dayan. I 1957 ble han utnevnt til adjutant av brigadesjefen. Etter å ha tjenestegjort i denne posisjonen dro Gur for å studere ved École Militaire (militær skole i Paris). Etter hans utdanning der gikk han tilbake til forsvaret der han senere ble utnevnt til kommandant for Golanibrigaden fra 1961 til 1963 og ledet i denne perioden et raid for å motvirke terrorisme i Nukiev. Han var en stor påvirkning for fallskjermstyrkene og deres militære metoder og Gur var med på å gjøre brigaden velkjent. Han hadde senere også flere verv i IDF. I 1966 ble Gur utnevnt som kommandant for den 55. fallskjermjegerbrigaden, som han ledet under Seksdagerskrigen i 1967. I et angrep i Jerusalem mot jordanere var Gur og hans tropper på Vestmuren og ved Tempelhøyden. Herfra er det tatt bilder og lydopptak som er dokumentert i boken "Har HaBayit BeYadeinu" fra 1974 (hebraisk: הר הבית בידינו, direkte oversatt: "Tempelhøyden i våre hender"). Opptaket og bildene er blitt av stor symbolsk verdi for Israels folk etter krigens slutt. Etter krigen ble Gur forfremmet til brigadegeneral (også kalt brigader) og han ble utnevnt til kommandant i IDF med ansvar for Gaza-stripen og den nordlige Sinai-halvøya. I 1969 ble han videre forfremmet til generalmajor og ble utnevnt som kommandant for den nordlige fronten i Israel, der palestinske terrorister fra PLO, støttet av Syria, angrep Israels nordlige bosetninger. Gur ledet i den forbindelse flere motangrep mot terroristene og troppene erobret et område helt nord på Golanhøyden (Shebaa) for å kunne forhindre videre angrep fra PLO. Som følge av avgangen til daværende general David Elazar grunnet kritikk fra Agranatkommisjonen ble Gur utnevnt til den 10. stabssjefen i det israelske forsvar i april 1974. Han tjenestegjorde i denne stillingen til 1978. Politisk karriere. Etter sin pensjonering fra IDF ble Gur ansatt som daglig leder for "Kur Mechanica". I 1981 ble han valgt inn til nasjonalforsamlingen (Knesset) som medlem av det politiske partiet Alliansen. Han forble i nasjonalforsamlingen til hans død i 1995. I 1984 ble han utnevnt som helseminister og var også medlem av Knessets sikkerhets-og utenrikskomité. I april 1988 ble han utnevnt til minister uten portefølje, en stilling han beholdt etter 1988 valget frem til 1990 da Alliansen trakk seg ut av koalisjonen. Alliansen ble en del av det israelske Arbeiderpartiet, og da de vant valget i 1992 ble Gur utnevnt til forsvarsminister, ansvarlig for å utarbeide den israelske økonomien for tider i krig og krise og i samspill med de jødiske nybyggerne på Vestbredden og Gazastripen. Sykdom. I 1995 ble Gur syk med uhelbredelig kreft. Ved for store smerter begikk han selvmord ved hjelp av et personlig håndvåpen. Han døde 16. juli 1995 i en alder av 65 år. En militærbase på Sharonsletten ble omdøpt i hans ære, kalt "Camp Mota Gur". Nøttepirker. Nøttepirker er et flatt, ca 20 cm langt hakkeformet verktøy som brukes innen fjellklatring til å pirke ut sikringer som er satt ved klatring på naturlige sikringer. Sikringene kan være av ulike typer, blant annet kiler, nøtter, muttere og hexer. En nøttepirker kan også brukes til å pirke bort løse steiner før man setter en naturlig sikring. Kunståret 1571. CaravaggioKrittegning av Ottavio Leoni (omkring 1621) Kunståret 1571 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1571. Bilsby. Bilsby er en engelsk landsby og verdslig sogn i distriktet East Lindsey i Lincolnshire, rett øst for Alford. I henhold til folketelling i 2001 var det 415 mennesker som bodde i landsbyen. Asserby og Thurlby er grender som er lokalisert innenfor sognet Bilsby, Det engelske etternavnet Billing er avledet fra Bilsby, og landsbyens navn kan være avledet eller navngitt etter den norrøne gudinnen Bil. Som man kan se av stedsnavn med endelsen "–by" var dette området befolket norrøn (hovedsakelig dansk) befolkning i tidlig middelalder. Kirken i Bilsby er dedikert til Den hellige treenighet. Kirken er dekket med stukk, og har et steintårn med brystvern av murstein. Prekestolens forstavn er av stammen til et tre med trappetrinn kuttet ut fra hverandre. Kirkeregisteret er datert fra 1679. Kirken som har 300 seter ble totalt renovert i i 1841–1844. Jernbanestasjonen Mumby Road lå tidligere her. I 1871 hadde sognet ti hus satt av for fattigfamilier for liten leie. I 1897 ville Thurlby ha vært et viktig knutepunkt mellom jernbanene Sutton and Willoughby Railway (del av East Lincolnshire Railway) og en planlagt jernbanelinje fra en ny havn ved Sutton-on-Sea til en annen i Warrington som var ment å bli bygget av Lancashire, Derbyshire and East Coast Railway. Leigh Howard. Leigh Howard (født 18. oktober 1989 i Geelong, Victoria) er en australsk profesjonell landeveissyklist som sykler for GreenEDGE. Howard har to gull og fire sølv fra VM i banesykling. I sitt første proffritt med HTC Columbia vant han fjerde etappe i Tour of Oman, og slo blant andre Daniele Bennati, Tom Boonen og Tyler Farrar. Arkeologiåret 1571. Arkeologiåret 1571 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1571. Liste over oldkirkens patriarker av Alexandria. Denne listen omfatter oldkirkens patriarker av Alexandria, dvs. fra grunnleggelsen av Alexandria bispedømme (rundt 43 e.Kr.) og frem til skismaet i 536. Biskoper av Alexandria (43–232). Gjennom de første århundrene er biskopene av Alexandria veldig usikre og historisk tvilsomme. De fleste i denne perioden må muligens anses som legender. Med få unntak er også årstallene veldig usikre. Paver av Alexandria (232–451). Fra 232 er det dokumentert at biskopen av Alexandria omtales som «pave». (Dette var knappe 300 år før tittelen ble brukt på biskopen av Roma.) Patriarker av Alexandria (451–536). Betegnelsen "patriark" for biskopene av Roma, Konstantinopel, Antiokia, Alexandria og Jerusalem ble offisielt tatt i bruk på konsilet i Kalkedon i år 451. Skisma i 536. Alexandria Liste over patriarker av Antiokia. Denne listen omfatter de tidlige patriarkene av Antiokia, dvs. fra grunnleggelsen av Antiokia bispedømme (rundt 34 e.Kr.) og frem til avspaltningen av de ulike kristne kirkene som hadde/har egne patriarker av Antiokia (687–1782). Biskoper av Antiokia (34–70). Gjennom de første århundrene er kunnskap om biskopene av Antiokia i stor grad hentet fra kristne overleveringer og tradisjon. Det gjør at årstall kan være noe usikre. Metropolitter av Antiokia (70–451). Med ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 ble Antiokia det viktigste bispedømmet i Midtøsten. Det fikk ansvaret for alle kristne i Asia og Afrika. Biskopen ble dermed erkebiskop og metropolitt. Patriarker av Antiokia (451–518). Metropolitten av Antiokia hadde lenge vært én av kristendommens tre viktigste biskoper (ved siden av Roma og Alexandria). Betegnelsen "patriark" for biskopene av Roma, Konstantinopel, Antiokia, Alexandria og Jerusalem ble offisielt tatt i bruk på konsilet i Kalkedon i år 451. Melkittiske patriarker av Antiokia (518–687). Den kirken som var trofast mot keiseren i Konstantinopel, ble kalt "melkittisk". Melkittiske eksilpatriarker av Antiokia (i Konstantinopel; 1098–1276). Den melkittiske patriarken tilbrakte sitt eksil i Konstantinopel. Melkittiske patriarker av Antiokia (1276–1342). Theodosios VI returnerte til patriarksetet i Antiokia. Melkittiske patriarker av Antiokia i Damaskus (1342–1724). Ignatius II flyttet patriarksetet til Damaskus. Se også. Antiokia Oslo Elveforum. Oslo Elveforum er et arbeidsfellesskap for 11 elvegrupper og ideelle foreninger som arbeider for å gjenskape Oslos elvenett fra Marka til fjorden. Leder av Oslo Elveforum er Ida Fossum Tønnessen (2010). Referanser. Miljø Miljø Gummidynamitt. Gummidynamitt er en type sprenggelatin som består av 5–8 % nitrocellulose og 92–95 % nitroglyserin. Gummidynamitten ble oppfunnet av Alfred Nobel og regnes som et meget kraftig sprengstoff som er relativt ufølsomt og helt vannbestandig. I 1917 startet produksjon av nitrocellulose ved Nytroglycerin Compagniet. Merkevaren Dynamex er en type gummidynamitt. Ida Fossum Tønnessen. Ida Fossum Tønnessen (født 29. mai 1942 i Bærum) er landskapsarkitekt, kommunal leder, kommunepolitiker (H) og organisasjonskvinne. Tønnesen ble uteksaminert som landskapsarkitekt fra Norges landbrukshøgskole i 1967. Hun drev eget konsulentfirma fram til 1978, da hun ble tilsatt som prosjektleder ved boligetatens utbyggingsavdeling i Oslo kommune. I 1985 ble hun direktør for kommunens park- og idrettsvesen. Seinere var hun seniorrådgiver i Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel for "Groruddalsprosjektet". Tønnessen var medlem av bystyret i Oslo fra 1976 til 1985 og av formannskapet fra 1980 til 1985. Hun var vararepresentant til Stortinget fra 1977 til 1985. Hun har hatt tallrike organisasjonsverv, blant annet i Det norske hageselskap (styreleder), Oslo Byes Vel (styremedlem), Oslo Elveforum (leder). Ján Mucha. Ján Mucha (født 5. desember 1982 i Belá nad Cirochou) er en slovakisk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den engelske klubben Everton og for som målvakt. Klubbkarriere. Mucha begynte sin fotballkarriere i den lokale klubben TJ Slovan Belá nad Cirochou. Derfra gikk han til MŠK Snina og deretter videre til Inter Bratislava. I sistnevnte klubb var han på førstelaget i to sesonger, men uten at han fikk spille noen seriekamper. Sommeren 2002 gikk han derfor til MŠK Žilina, og der var han med på å vinne det slovakiske mesterskapet to ganger. I 2005 var han på utlån i et halvt år hos 1. HFC Humenné. Sommeren 2005 skrev Mucha kontrakt for polske Legia Warszawa, og i 2005/2006-sesongen var han andrevalg som målvakt etter Łukasz Fabiański. Da Fabiański dro til Arsenal i 2007 ble Mucha førstevalg som målvakt. Med Legia vant han den polske cupen i 2007/2008 og den polske supercupen i 2008. I januar 2010 skrev Mucha under en treårskontrakt med engelske Everton, som han sluttet seg til i juli 2010. Internasjonal karriere. Mucha fikk sin landslagsdebut for den 6. februar 2008 i en vennskapskamp mot på Kypros i en kamp som endte 1-1. Han spilte seks av Slovakias kamper under kvalifiseringen til VM i fotball 2010. Mucha var for øvrig én av 23 spillere som ble tatt med i den slovakiske troppen til VM i fotball 2010 av landslagstrener Vladimír Weiss. Martin Petráš. Martin Petráš (født 2. november 1979 i Bojnice) er en slovakisk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den italienske klubben Cesena og for som forsvarspiller. Klubbkarriere. Petráš startet sin fotballkarriere i den lokale klubben Baník Prievidza i 1998 før han i 2000 dro til den tsjekkiske klubben FK Jablonec 97. Etter å ha spilt over 50 seriekamper på to sesonger dro han videre til storklubben Sparta Praha i 2002. Her fikk han moderat med spilletid fordelt på tre sesonger, hvor han blant annet scorte ett mål mot Ajax Amsterdam i Mesterligaen under første halvdel av 2005/2006-sesongen. I januar 2006 ble han lånt ut til FBK Kaunas, men fikk ingen kamper for klubben. Etter å ha returnert til Sparta Praha ble han umiddelbart lånt ut til den skotske klubben Heart of Midlothian FC, men etter kun å ha spilt fem kamper for Hearts returnerte Petráš igjen til Sparta Praha, hvor han ble løslatt fra kontrakten i juli 2006. Like etter dro han til Italia hvor han skrev under for Lecce og debuterte den 9. september 2006 i en seriekamp mot AlbinoLeffe. I januar 2007 gikk han på utlån til Treviso. I 2007 ble Petráš solgt til Triestina, hvor han tilbrakte to sesonger og spilte 44 kamper. I 2009 dro han til Cesena, som ved sesongslutt 2009/2010 rykket opp til Serie A. Internasjonal karriere. Petráš fikk sin landslagsdebut for den 6. februar 2002 i vennskapskampen mot og har siden spilt jevnlig for sitt landslag. Han var for øvrig én av 23 spillere som våren 2010 ble tatt med i den slovakiske troppen til VM i fotball 2010 av landslagstrener Vladimír Weiss. Charles Royds. Charles William Rawson Royds (født 11. februar 1876 i Rochdale, Lancashire; død 5. januar 1931 i City of Westminster, London) var en britisk Royal Navy-offiser som senere tjenestegjorde i Londons Metropolitan Police Service fra 1926 – 1931. Fra 1901 – 1904 var Royds Premierløytnant på RRS «Discovery» under Robert Falcon Scotts Discovery-ekspedisjon. Cape Royds i Antarktika ble oppkalt etter ham. Heggeriset. Heggeriset er ei lita grend i Engerdal kommune. Heggeriset er også et sted der det er masse fisk, og vakker natur. Det er også et fint sted og tilbringe sommerferien, det er både campingplass, badestrand og tannlege osv. I Heggeriset er det også fine fiske- og jaktmuligheter. Australia under Sommer-OL 2000. Australia under Sommer-OL 2000. 632 sportsutøvere, 349 menn og 283 kvinner fra Australia deltok i tjueseks sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Australia ble fjerde beste nasjon med seksten gull, tjuefem sølv- og sytten bronsemedaljer. Basketballspilleren Andrew Gaze var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kunståret 1446. Kunståret 1446 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1446. Hartley T. Ferrar. Hartley Travers Ferrar (født 28. januar 1879, død i april 1932) var en britisk geolog og medlem av Robert Falcon Scotts Discovery-ekspedisjon. Ferrar deltok på en rekke sledeekspedisjoner sammen med Ernest Shackleton og Edward Adrian Wilson, og sommeren 1903 utforsket de de vestlige fjellene i Victoria Land. Ferrarbreen, som ble oppdaget under ekspedisjonen, ble oppkalt etter ham. Vuvuzela. En vuvuzela (på setswana kalt "lepatata") er et sørafrikansk blåseinstrument på rundt en meters lengde, som vanligvis brukes av supportere på fotballkamper i Sør-Afrika. De krever en betydelig leppe- og lungestyrke for å blåses, og lager en høy, monoton lyd, som en tåkelur eller en elefant. Et lignende instrument, kalt "corneta" i Brasil og andre latinamerikanske land, brukes av fotballsupportere i Sør-Amerika, og denne typen horn eller trompeter av plast har vært brukt på mexicanske fotballstadion siden 1970-tallet. Kontrovers. Vuvuzelaene har vært kontroversielle. De har blitt knyttet til permanent støy-indusert hørselstap, vurdert som en mulig sikkerhetsrisiko fordi tilskuere ikke kan høre evakueringsbeskjeder og ansett å spre forkjølelse- og influensasmitte i større skala enn hosting og roping. Dyrevernorganisasjoner har uttrykt bekymring for at støyen vil skremme kjæledyr slik at de rømmer. Kommentatorer har beskrevet lyden som «irriterende» og har sammenlignet den med «en flokk støyende elefanter», «en øredøvende gresshoppesverm», «ei geit på vei til slakting» og «en gigantisk bikube full av veldig sinte bier». NRK Dagsrevyen viste en måling av lyden fra to vuvuzela til 127,4 decibel. Flere klubber har forbudt bruk av instrumentet på sine kamper, blant annet Fredrikstad Fotballklubb i Norge, og Arminia Bielefeld i Tyskland. Historie. 200px 200px Vuvuzelaen, som opprinnelig ble laget av blikk, ble populær i Sør-Afrika på 1990-tallet. Freddie «Saddam» Maake, en kjent Kaizer Chiefs FC-supporter, hevder å ha oppfunnet vuvuzelaen så tidlig som i 1965, ved å lage en aluminiumversjon fra et sykkelhorn hvor han fjernet gummiblæra for å kunne blåse i den med munnen. Han fant senere ut at den var for kort og skjøtet på et rør for å gjøre den lengre. Maake har fotos av seg selv hvor han holder aluminium-vuvuzelaen fra lokale kamper i Sør-Afrika på 1970- og 1980-tallet og internasjonale kamper i 1992 og 1996 og under VM i fotball i Frankrike i 1998. Han sier at instrumentet ble forbudt ettersom myndighetene vurderte det som et potensielt farlig våpen, noe som fikk han til å oppsøke et firma som kunne framstille den i plast. I 2001 begynte det sørafrikanske selskapet Masincedane Sport å masseprodusere en plastversjon av instrumentet, etter at selskapets grunnlegger Neil van Schalkwyk i 2001 mottok «SAB KickStart Award», et prosjekt opprettet av South African Breweries for å hjelpe unge sørafrikanske gründere. Det er hevdet at vuvuzelaen er basert på tradisjonelle kudu-horn og at det dermed har røtter i afrikansk historie, men dette er omstridt. I afrikanske landsbyer blåste man i kudu-horn for å samle landsbyboerne til møte. Et gammelt sørafrikansk ordtak sier at «bavianen kan drepes med masse støy», og under det siste kvarteret av en kamp blåser supporterne frenetisk i vuvuzelaene for å forsøke å «drepe» motstanderne. Den tidligere presidenten i Sør-Afrika, Nelson Mandela, tok med hundrevis av vuvuzelaer til Zürich i 2004 da tildelingen av VM i fotball 2010 skulle avgjøres. Prisen for en vuvuzela var i Sør-Afrika inntil nylig rundt 30 rand (rundt 25 kroner), men er på grunn av VM i fotball steget til 100-200 rand i turistområdene. Opprinnelsen til navnet. Opprinnelsen til navnet "vuvuzela" er omstridt. Det kan komme fra et zulu-ord som betyr «å lage støy». Det kan også ha bakgrunn i «vuvu»-lyden det lager, og vil da direkte oversatt bety «vuvu-ing». En tredje mulighet er at det kommer fra township-slang relatert til ordet for «dusj», enten fordi det «dusjer folk med musikk» eller fordi det ligner på et dusjhode. Det kan dog også være at township-slangen har hentet sitt navn på et dusjhode fra ordet vuvuzela, igjen på grunn av likheten i utseendet. Confederations Cup 2009 og VM i fotball 2010. Sørafrikansk supporter som blåser i en vuvuzela ved den endelige trekningen til VM i fotball 2010 Vuvuzelaen fikk internasjonal oppmerksomhet under oppkjøringen til Confederations Cup 2009 og VM i fotball 2010, som begge ble arrangert i Sør-Afrika. FIFA ønsket å forby bruk av vuvuzelaer under VM i fotball 2010 på bakgrunn av at hooligans kunne bruke instrumentet som et våpen og at firmaet kunne plassere reklame på vuvuzelaene. Det sørafrikanske fotballforbundet (SAFA) hevdet imidlertid at vuvuzelaer var av vesentlig betydning for en autentisk sørafrikansk fotballerfaring, og FIFA bestemte seg i juli 2008 for å droppe forbudet og tillate vuvuzelaer under Confederations Cup 2009. FIFA-presidenten Sepp Blatter var imot å forby vuvuzelaen, og sa «Vi bør ikke forsøke å europeisere et afrikansk VM i fotball». FIFA bestemte seg til slutt for også å godkjenne bruken av instrumentet også for VM i fotball 2010, unntatt vuvuzelaer som er lengre enn en meter. Enkelte fotballkommentatorer, spillere og utenlandske tilskuere argumenterte mot å tillate vuvuzelaer under Confederations Cup 2009. Under kampen mellom USA og Italia kalte BBC Sport-kommentatoren Lee Dixon lyden for «ganske irriterende». FIFA mottok klager fra flere europeiske kringkastingsselskaper som ønsket å forby instrumentet under VM i fotball 2010, fordi kommentatorenes stemmer «druknet» i lyden av vuvuzelaene. s trener Bert van Marwijk og s midtbanespiller Xabi Alonso talte også for et forbud. Alonso sa hornene gjorde det vanskelig for spillerne å kommunisere og konsentrere seg og at de bidro ingenting til atmosfæren. Under VM i fotball 2010 laget Hyundai og det sørafrikanske reklamebyrået Jupiter Drawing Room verdens største fungerende vuvuzela – 35 meter lang – på ei veibru under bygging i Cape Town. Vuvuzelaen drives av flere trykklufthorn festet til «munnstykket», og det vil bli blåst i ved starten av hver av VM-kampene. Lounès Gaouaoui. Lounès Gaouaoui (født 28. september 1977 i Tizi Ouzou) er en algirsk profesjonell fotballspiller som spiller for den algirske fotballklubben ASO Chlef. Han spiller keeper, og er også en del av. Gaouaoui har spilt for to andre klubber i sin karriere, JS Kabylie og USM Annaba fra Algerie. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Madjid Bougherra. Madjid Bougherra (født 7. oktober 1982 i Longvic i Frankrike) er en algirsk profesjonell fotballspiller som spiller for den skotske fotballklubben Rangers FC. Han spiller forsvar, og er også en del av. Enyeama har spilt for to andre klubber i sin karriere, Sheffield Wednesday og Charlton Athletic fra England. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Sofie Børud. Sofie Børud (født 11. august 1998) er norsk barnestjerne. Hun er lillesøsteren til barnestjernen Lisa Børud. Hun er datter av Elin og Thomas Børud. Sofie har gitt ut albumet "Gratis", og sammen med Lisa Børud har hun gitt ut "God Jul". Sofie er 2½ år yngre en Lisa. Hennes bestefar er Arnold Børud, og han skriver de fleste sangene til Lisa og Sofie Børud. Sofie er alltid med sin søster Lisa på konserter, og synger med på de fleste sanger. Sofie og Lisa Børud synger også duett på sangen «En du kan stole på» fra Lisas album "Mitt valg" fra 2010. Bête noire. Bête noire (fra fransk "black beast") er et begrep som brukes for noe som er fryktet eller hatet. Begrepet kan brukes for en ting, noe abstrakt, eller om et menneske. Nadir Belhadj. Nadir Belhadj (født 18. juni 1982) er en algirsk profesjonell fotballspiller som spiller for Al-Sadd. Han spiller forsvar, og er også en del av. Belhadj har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Olympique Lyonnais og RC Lens fra Frankrike. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Anthar Yahia. Antar Yahia, arabisk عنتر يحيى (født 21. mars 1982 i Mulhouse i departementet Haut-Rhin) er en fransk fotballspiller med algeriske foreldre som spiller for Bochum i tysk Bundesliga, og for det algeriske landslaget. Han bodde en korttid i Algerie i barndommen, før han vendte tilbake til Frankrike. Han spilte for det franske U18-landslaget, men gikk over til å spille for Algerie på U23-nivå. Han fikk sin første A-landskamp for Algerie den 15. januar 2004 i en vennskapskamp mot Mali. Han ble folkehelt i Algerie da han scorte det eneste målet i den avgjørende kvalifiseringskampen mot Egypt som førte til at Algerie kvalifiserte seg til fotball-VM 2010. Maria Magdalenas evangelium. "Maria Magdalenas evangelium" er et apokryft evangelium som bare er delvis kjent og bevart. Det forteller om et møte mellom disiplene, Maria og Jesus etter hans oppstandelse. Teksten er kjent gjennom et funn i Egypt i 1896, den såkalte "Berlin-kodeksen". Man kjenner bare et ufullstendig koptisk manuskript, og et lite fragment på gresk. Skriftet kan antagelig dateres til første del av 100-tallet. Evangeliet skildrer disiplenes uro og engstelse når Jesus gir dem befaling om å utbre hans budskap. I denne situasjonen blir de trøstet av Maria, som oppmuntrer dem, og forklarer Jesu ord for dem. Teksten skildrer deretter en diskusjon om hvorvidt Maria gjengir en sann versjon av Jesu budskap, som ender med tillit til Maria. En oversettelse av Einar Thomassen ble utgitt i samlingen "Apokryfe evangelier" i serien Verdens Hellige Skrifter i 2001. Rafik Halliche. Rafik Halliche (arabisk: رفيق حليش; født 2. september 1986 i Alger) er en algerisk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Fulham. Halliche gikk til den portugisiske klubben Benfica fra Alger-klubben Hussein Dey i januar 2008, og ble straks lånt ut til Madeira-klubben Nacional, der han fremdeles er på utlån to år senere. Han debuterte for det algeriske landslaget i en kamp mot Senegal 31. mai 2008, da han kom inn som innbytter for Anthar Yahia. Han spilte i den avgjørende kvalifiseringskampen mot Egypt til fotball-VM 2010 som Algerie vant. Han deltok også i Afrikamesterskapet 2010, og han er tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Det hemmelige Markusevangeliet. a>s freske fra Arenakapellet i Padoa. Det hemmelige Markusevangeliet forteller om et tilsvarende under, hvor Jesus vekker opp en rik ung mann. "Det hemmelige Markusevangeliet" eller Det mystiske Markusevangeliet er et apokryft evangelium som bare er delvis og indirekte kjent. Den amerikanske religionsforskeren Morton Smith fant under et besøk i Mar Saba-klosteret ved Jerusalem i 1958 et brev fra Klemens av Alexandria (ca 200) skrevet inn i en bok fra 1600-tallet. Klemens advarer i sitt brev mot den gnostiske sekten "karpokratianerne" og deres forvrengning av Markusevangeliet, og siterer i den forbindelse fra deres versjon av Markusevangeliet. Smith utga brevet og sitatet i sin bok "Clement of Alexandria and a Secret Gospel of Mark" i 1973. Autentisiteten til brevet og derved til evangeliet er omstridt, særlig ettersom originalen av boken og brevet ikke har vært tilgjengelig for andre forskere. Fragmentet inneholder to tillegg til Markusevangeliets tiende kapittel. En episode er lagt til mellom Mark 10:34 og 10:35; at Jesus vekker en ung mann opp fra de døde. I tillegg er det lagt til en delsetning i Mark 10:46 som viser tilbake til episoden, og til «"den unge mannen som Jesus elsket"». Fragmentet er kontroversielt fordi det kan oppfattes som en skildring av et homofilt forhold mellom Jesus og den unge mannen. Det er imidlertid like sannsynlig at det henvises til et dåpsrituale: dåpskandidater var ofte ikledd slike lette kjortler. En oversettelse av Einar Thomassen ble utgitt i samlingen "Apokryfe evangelier" i serien Verdens Hellige Skrifter i 2001. Andrea Árting. Andrea Súsanna Árting (født 23. desember 1891 i Tórshavn, død 30. mai 1988 i Tórshavn) var en færøysk fagforeningsleder og selvstyrepolitiker. Hun ble født utenfor ekteskap, som datter av redaktør Jacob Johansen og Súsanna Rasmussen. Andrea vokste opp hos onkelen og tanten på Rættará i Tórshavn. Onkelen var både båtbygger og aktiv politisk og kulturelt. Etter endt skolegang arbeidet Árting med tørrfisk og i butikk. Som 17-åring fikk hun tuberkulose og måtte være på sanatorium i et par år. Deretter reiste hun til Danmark, hvor hun arbeidet som tjenestepike i seks år. I 1922 giftet hun seg med fiskeren Johannes Frederik Árting, og var fra da av hjemmeværende husmor. Paret fikk fire barn sammen. I 1937 ble Andrea Árting valgt til formann i Tórshavns Arbeiderkvinnelag ("Havnar Arbeiðskvinnufelag"), som hadde blitt stiftet året før. De fleste av medlemmene var ansatt i fiskeindustrien, og man hadde problemer med å få noen til å ta på seg formannsvervet, da det fantes en overhengende risiko for å bli svartelistet av arbeidsgiverne. Som hjemmeværende var Árting mer uavhengig, og hadde også vist at hun ikke var redd for å ytre seg offentlig. Hun ble sittende som fagforeningsleder frem til 1977, og var også styremedlem i Føroya Arbeiðarafelag i det meste av perioden 1940–1958. Árting var æresmedlem og mottok lønn tilsvarende formannens frem til sin død i 1988. Árting var en av de første kvinnene som stilte som kandidat til det færøyske Lagtinget. Ved lagtingsvalget 1940 var hun Loysingarflokkurins kandidat, men ble ikke valgt. Ved folkeavstemningen i 1946 talte hun igjen for Færøyenes løsrivelse fra Danmark, og folkeavstemningen munnet til slutt ut i Hjemmestyreloven av 1948. Misnøyen med at Færøyene ikke fikk fullt selvstyre fra Danmark førte til stiftelsen av Tjóðveldisflokkurin i 1948, og Árting ble en av partiets mest trofaste støttespillere. Christopher Amott. Christopher Amott (født 23. november 1977 i Halmstad i Sverige) er en svensk gitarist og vokalist, Michael Amotts lillebror og medlem av de svenske metalbandene Arch Enemy og Armageddon. Biografi. Inspirert av storebror Michael Amotts band Carcass, begynte Christopher å spille gitar som 14-åring. Han spilte i lokale band, og begynte etterhvert på musikkstudier som 18-åring. Christophers spillestil var inspirert av gitarister som John Sykes, Yngwie Malmsteen, Uli Jon Roth, John Norum og Michael Schenker. Arch Enemys fødsel. Arch Enemy ble startet i 1996, mens Michael Amott studerte musikk. Han ba Christopher om å spille inn soloer for det nye bandprosjektet hans, og albumet "Black Earth" ble sluppet i 1996. Det ble blant annet enormt godt mottatt i Japan. Winter Quarters Bay. Winter Quarters Bay er en liten vik i McMurdo-sundet i Antarktis, lokalisert ca  km ( miles) sør for New Zealand ved 77°50'S. Havnen er den sørligste i Sørishavet, og har en isbrygge for lastoperasjoner om sommeren. Bukta er ca 250 m bred og lang, med en maksimal dybde på 33 m. Navnet Winter Quarters Bay refererer til Robert Falcon Scotts Discovery-ekspedisjon (1901–1904) som overvintret på stedet i to sesonger. En liten halvøy på den sørlige spissen av Rossøya former den naturlige havnen ved Winters Quarters Bay, og sørger for ly for skipene. Havnen har betjent de få skipene som har vært i stand til å bryte den 8–12 fot tykke pakkisen i McMurdo-sundet helt siden Discovery-ekspedisjonen i 1901–1904. I dag kommer to skip, hjulpet av isbrytere, Winter Quarters Bay årlig med drivstoff og forsyninger til den tilgrensende amerikanske McMurdo Station. Forsyningene dekker også Scott Base og andre feltstasjoner rundt om på Antarktika. Mer enn 50 års aktivitet ved McMurdo Station har forurenset bukta sterkt. Smeltende antarktisk is har avdekket tiår med søppel begravd under jordens reneste kontinent. Tiår med pumping av tusenvis av liter med ren kloakk, generert av innbyggere i McMurdo, tok slutt i 2003 da et permanent rensesystem ble satt i drift. George Egerton. George Egerton var en admiral og Second Sea Lord i Royal Navy for et par måneder i 1911. Han tjenestegjorde tidligere på HMS «Victorious», hvor Robert Falcon Scott var hans flaggkaptein. Alminnelig stør. Alminnelig stør eller europeisk stør er en art i gruppen stører. Det er en truet art. Den blir vanligvis 1-2 meter lang og veier 150 kg, men kan bli opptil 3,5 meter lang og 315 kg tung. Hannen blir kjønnsmoden i en alder av 12-14 år, hunnen mellom 16 og 18 år. Den blir opptil 40 år gammel. Den alminnelige støren finnes ved kysten av hele Europa unntatt Svartehavet. I likhet med mange andre stører gyter den i elver. Den eter skjell og krepsdyr. Sterlett. Sterlett eller småstør er en av de mindre artene i gruppen stører. Den kan bli 16 kg tung og 100–125 cm lang. Fargene varierer en del, men den har vanligvis en gulaktig bukside. Den lever av bentiske organismer som krepsdyr og insektlarver. Sterletten blir vanligvis 22–25 år gammel. Hannene blir kjønnsmodne etter 3–7 år, hunnene etter 4–12 år. Sterletten gyter mellom april og juni. Hunnene kan legge mellom 15 000 og 44 000 egg. Lovn. Lovn (norrønt "Lofn", betydning «den milde», muligens «trøst(er)», eller «kjærlig») var i norrøn mytologi en åsynje som knyttes til velvilje og vennlighet. Hun tilhørte Friggs søsterskap av åsynjer, og på vegne av Frigg ga hun menn og kvinner lov til å inngå ekteskap selv når andre forsøkte å forhindre det. Det var derfor godt å påkalle henne i denne hensikt. Det er Lovn som har gitt opphav til ordet «lovord», «lovprise» og tilsvarende. Lovn er bevitnet i "Den yngre Edda", skrevet på 1200-tallet av Snorre Sturlason, og i kjenninger i skaldekvad. I Den yngre Edda er Lovn beskrevet som mild og nennsom og den som sørget for bryllup, selv når det var forbudt. Hun er ingen betydningsfull gudinne og det er ingen egen myte knyttet til hennes navn. I kildene. I "Skaldskaparmål" i "Den yngre Edda" er Lovn inkludert i en liste på navnene til 27 åsynjer. Et annet sted i "Skaldskaparmål" opptrer Lovn som kjenning for «kvinne» i et verk av skalden Orm Steintorsson. Teorier. John Lindow sier at forskere har generelt fulgt Snorre etymologiske forbindelse med rotordet "lof-" i betydningen «lovprise». Sammen med mange andre gudinner har forskere teoretisert at Lovn, som med mange andre mindre gudinner, ganske enkelt er et annet navn for Frigg. Rudolf Simek har teoretisert at Snorre benyttet seg av kjenninger fra skaldedikt for å skrive kommentaren om gudinnen i "Gylvaginning" og kombinert etymologier med det norrøne personnavnet Lovn. Thiago Alcántara. Thiago Alcántara do Nascimento (født 11. april 1991 i Bari i Italia), kjent som Thiago, er en italiensk-født spansk-brasiliansk fotballspiller. Han spiller for storklubben FC Barcelona. Thiago Alcantara ble forfremmet til FC Barcelona 17. januar 2011, etter fire år på Barcelonas reservelag, Barcelona Atlétic. Thiago hadde da allerede debutert for Barcelona. Tidligere karriere. Thiago Alcántara ble født i den italienske byen Bari i 1991. Familien flyttet imidlertid tidlig, da henholdsvis til Spania og Brasil fordelt på ulike år. Dermed ble Thiago født i ett land, mens oppveksten foregikk i to andre land. Han viste tidlig talent og startet sin karriere i Flamengo. I en alder av 5 år flyttet han til Spania med faren, for å spille for Ureca. FC Barcelona. Thiago ble oppdaget av den katalanske stormakten FC Barcelona i 2004, og signerte til slutt en kontrakt. Han fikk ikke sin debut for førstelaget før i 2009. Han entret banen på bekostning av islendingen Eidur Gudjohnsen etter drøye timen i et oppgjør mot RCD Mallorca. Thiago fikk en del tillit i "pretemporada" foran sesongen 2009/2010. Han scoret imidlertid sitt første mål mot Racing Santander i 2010. Linje 1 (New Yorks undergrunnsbane). Linje 1 (1 Broadway - Seventh Avenue Local er en undergrunnslinje ved New Yorks undergrunnsbane. Den har fargen rød på rutekart. Linjen betjener 38 stasjoner mellom Van Cortlandt Park – 242nd Street i Bronx og South Ferry i Lower Manhatten. Kunståret 1524. Kunståret 1524 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1524. Orel kraftverk. Orel kraftverk (russisk: "Orlovskaja TETs") er et varmekraftverk nær Orel i Orjol oblast, Russland, omlag 360 km sørvest for Moskva. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 330 MW. Brenselstype er fyringsolje og naturgass. Kjøling og vanninntak kommer fra elva Oka. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1946, og første byggetrinn stod ferdig i 1948 med 2 MW, deretter 8 MW fra 1948. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet, med stor utbygging fra 1977. Jaroslavl-3 kraftverk. Jaroslav'l-3 kraftverk (russisk: "Jaroslavskaja TETs-3") er et varmekraftverk nær Jaroslavl i Jaroslavl oblast, Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap Yarenergo, og har en produksjonskapasitet på 345 MW. Brenselstype er fyringsolje (mazut) og naturgass. Kraftverket har seks turbiner, og leverer også fjernvarme. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1958, og første byggetrinn stod ferdig i 1961. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet. Jaroslavl-2 kraftverk. Jaroslav'l-2 kraftverk (russisk: "Jaroslavskaja TETs-2") er et varmekraftverk nær Jaroslavl i Jaroslavl oblast, Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap Yarenergo, og har en produksjonskapasitet på 325 MW. Brenselstype er fyringsolje (mazut) og naturgass. Kraftverket har seks turbiner, og leverer også fjernvarme. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1950, og første byggetrinn stod ferdig i 1955. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet, med stor utbygging fra 2004. Jaroslavl-1 kraftverk. Jaroslav'l-1 kraftverk (russisk: "Jaroslavskaja TETs-1") er et varmekraftverk nær Jaroslavl i Jaroslavl oblast, Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap Yarenergo, og har en produksjonskapasitet på 131 MW. Produserer årlig ca 470 GWh. Brenselstype er fyringsolje (mazut) og naturgass. Kraftverket har fire turbiner, og leverer også fjernvarme. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1930, og første byggetrinn stod ferdig i 1934. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet, med stor utbygging fra 1958. Volga-2 kraftverk. Volga TETs-2 kraftverk (russisk: "Volzjskaja TETs-2") er et varmekraftverk i Volzjskij nær Volgograd i Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap Volgogradenergo, og har en produksjonskapasitet på 220 MW. Brenselstype er naturgass og mazut. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1985, og første byggetrinn stod ferdig i 1988. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet bl.a fra 1991. Volgograd-3 kraftverk. Volgograd TETs-3 kraftverk (russisk: "Volgogradskaja TETs-3") er et varmekraftverk nær Volgograd i Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap Volgogradenergo, og har en produksjonskapasitet på 296 MW. Brenselstype er naturgass og mazut. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1973, og første byggetrinn stod ferdig i 1977. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet. Volgograd-2 kraftverk. Volgograd TETs-2 kraftverk (russisk: "Volgogradskaja TETs-2") er et varmekraftverk nær Volgograd i Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap Volgogradenergo, og har en produksjonskapasitet på 300 MW. Brenselstype er naturgass og mazut. Stasjonen har 7 turbiner og 10 kokere, og leverer også fjernvarme. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1952, og første byggetrinn stod ferdig i 1956. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet. Pervomajsk kraftverk. Pervomajsk kraftverk (russisk: "Pervomajskaja TETs-3", eller «Første mai kraftverk») er et varmekraftverk nær St. Petersburg i Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap og har en produksjonskapasitet på 330 MW. Brenselstype er naturgass og mazut. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1954, og første byggetrinn stod ferdig i 1957. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet, og er inne i et investeringsprogram for 2006-2015. Vyborg gasskraftverk. Vyborg gasskraftverk (russisk: "Vyborgskaja TETs") er et varmekraftverk utenfor St. Petersburg i Russland. Tross navnet ligger det ikke i Vyborg. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap og har en produksjonskapasitet på 255 MW. Brenselstype er naturgass. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1950, og første byggetrinn stod ferdig i 1954. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet, med et nytt renoveringsprogram 2008-2010 hvor kapasiteten skal økes med 20 MW. I himmelen, i himmelen. «I himmelen, i himmelen» er en svensk allehelegenssalme, trolig skrevet i 1620 av rektoren og kyrkoherden Laurentius Laurinius. Salmen er med i den svenske kirkens salmebøker helt fra 1600-tallet, liksom i mange friikirkelige sangbøker, og den kan høres i Rune Lindströms film "Himlaspelet" fra 1942 og i Ingmar Bergmans film "Sommarnattens leende". Laurinius' hustru, Margareta Larsdotter, dlde 22. juli 1620, samme år som salmen tros å ha blit tskrevet og kyrkoherde Isak Erici holdt en likpreken før avferden mest kisten fra hjemmet 30. juli. Prekenen, "En Christeligh Likpredikan", ble trykket i 1622 sammen med "I himmelen, i himelen" samt to andre salmevers av Laurinius. Teksten ble omarbeidet og utvidet fra originalens fem vers i forbindelse med en oversettelse av skriften, "Compendium Hafenrefferi", i 1650. I 1650-årene ble verset utvidet av en ukjent person til 18 strofer og blir oppgitt å være publisert i en kirkehandbok fra 1651, og i denne forlengede stand ble teksten ytterligere bearbeidet og minsket til 17 vers da den kom med i "Karolinska psalmboken" og ble anvendt fra 1695 til begynnelsen av 1800-tallet. Før 1814-års og 1816-års salmebokforslag ble salmen omarbeidet ganske kraftig av Johan Åström, og det er i hans form som salmen har blitt tatt med i de seneste salmebøkene for Svenska kyrkan, liksom i adskillelige frikirkelige sangsamlinger. Åstrøms versjon ble oversatt til engelsk av William Maccall (1812–1888) og fikk tittelen «In Heav'n above». Ingen av de versjonene som er publisert i salmebøkene er originalversjonen, men den eldre følger originalens begeistrede, litt barnslige ordelag vesentlig mye bedre enn senere bearbeidelser. Et eksempel på en frikirkelig variant er Olof Kolmodin (nr. 128) fra "Andelig Duworöst" med ti vers. Magnus Brostrup Landstad oversatte salmen til norsk. Den var med i utkastet til hans norske salmebok fra 1861. Det finnes flere melodier til salmen. Én er en temmelig typisk korall fra 1697-års korallbok, som går i E-moll og i fire fjerdelstakt. Det finnes også en såkalt "dalamelodi" av norsk-svensk opprinnelse som ble opptegnet i Skattungbyn og ble trykket i Anders Jobs "Dala Harpan". En tid ble én av salmens melodier (uklart hvilken) anvendt også for «Från Frälsaren på korsets karm». Ytterligere en melodi, av en ukjent komponist, ble anvendt i "Svenska Missionsförbundets Sångbok" fra 1894. I Norge ble den tonesatt til en folkemelodi fra Heldal i Telemark. GRES-24 gasskraftverk. GRES-24 gasskraftverk (russisk: "GRES-24") er et varmekraftverk utenfor Novomitsjurinsk i Rjazan oblast, Russland. Tross navnet ligger det ikke i Vyborg. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap og har en produksjonskapasitet på 310 MW. Brenselstype er naturgass. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1988, og første byggetrinn stod ferdig i 1990. Kraftverket ligger like ved Rjazan GRES kraftverk. Saransk-2 kraftverk. Saransk-2 kraftverk (russisk: "Saranskaja TETs-2") er et varmekraftverk med en installert produksjonskapasitet på 340 MW, beliggende utenfor Saransk i Mordovia i Russland. Årsproduksjonen er inntil 1,71 TWh årlig. Brenselskildene er kull, olje og naturgass. Anlegget ble påbegynt i 1955, og stod ferdig i 1958 (første byggetrinn, én turbin) og senere utvidet i to faser. Influensområde. Influensområdet til en kollektivrute (f.eks. en jernbanelinje eller en bussrute) er det området som befinner seg i rimelig avstand fra stasjoner eller holdeplasser. «Rimelig avstand» er et relativt og upresist begrep. Den øker betydelig hvis en f.eks. kan kjøre bil eller sykle fremfår å gå til stasjonen eller holdeplassen. Rundt større byer bruker derfor ofte innfartsparkering og matebusser for å øke kollektivtrafikkens influensområde. Sormovsk kraftverk. Sormovsk kraftverk (russisk: "Sormovskaja TETs") er et varmekraftverk med en installert produksjonskapasitet på 340 MW, beliggende utenfor Nizjnij-Novgorod i Nizjnij Novgorod oblast i Russland. Brenselskildene er mazut (fyringsolje) og naturgass. Anlegget ble påbegynt i 1968, og stod ferdig i 1974 (første byggetrinn) og ble utvidet igjen i 1981. Anlegget eies av TGK-6. Magnitogorsk kraftverk. Magnitogorsk kraftverk (russisk: "Magnitogorskaja TETs") er et varmekraftverk med en installert produksjonskapasitet på 300 MW, beliggende utenfor Magnitogorsk i Tsjeljabinsk oblast ved elva Ural, Russland. Brenselskildene er kull og naturgass. Anlegget ble påbegynt i 1951, og stod ferdig i 1954 (første byggetrinn, én turbin og én generator) og ble utvidet igjen i 1957 og senere. Bahamas under Sommer-OL 2000. Bahamas under Sommer-OL 2000. Tjuefem sportsutøvere, seksten menn og ni kvinner fra Bahamas deltok i tre sporter, friidrett, tennis og svømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Bahamas kom på delt 35. plass med to gullmedaljer. Friidrettsutøveren Pauline Davis-Thompson var Bahamas flaggbærer under åpningsseremonien. Tomsk GRES-2 kraftverk. Tomsk GRES-2 kraftverk (russisk: "Tomskaja GRES-2") er et varmekraftverk med en installert produksjonskapasitet på 300 MW fordelt på 6 turbiner, beliggende utenfor Tomsk i Tomsk oblast ved elva Ural, Russland. Brenselskildene er kull og naturgass. Anlegget ble påbegynt i 1943, og stod ferdig i 1945 (første byggetrinn, én turbin og én generator) og ble omstilt til gassfyring i 1963 og utvidet senere. Anlegget eies av TGK-11. Matebuss. En matebuss er en buss som brukes til å frakte passasjerer til og fra jernbane- eller T-banestasjoner – av og til også til bussholdeplasser, særlig i forbindelse med ekspressbusser. Matebusser brukes særlig ved stasjoner og holdeplasser utenfor de større byene, og i utkanten av dem. Matebussen bør korrespondere med det andre kollektivmiddelet, dvs. at passasjerenes ventetid minimeres. Overgangen mellom transportmidlene bør også være enklest mulig, særlig av hensyn til bevegelseshemmede og folk med mye bagasje (jf. universell utforming). Et godt matebussystem utvider banens influensområde og trafikkgrunnlag, i tillegg til bussene slipper å stå i kø langs veiene inn mot byen. Petrozavodsk kraftverk. Petrozavodsk kraftverk (russisk: "Petrozavodskaja TETs") er et varmekraftverk med en installert produksjonskapasitet på 280 MW fordelt på 3 turbiner, beliggende utenfor Petrozavodsk i Karelia, Russland. Brenselskildene er mazut og naturgass. Anlegget ble påbegynt i 1971, og stod ferdig i 1976 (første byggetrinn). Anlegget eies av TGK-1. Bahamas under Sommer-OL 2004. Bahamas under Sommer-OL 2004. Førtien sportsutøvere fra Bahamas deltok i tre sporter, blant annet friidrett under Sommer-OL 2004 i Athen. Bahamas kom på delt 52. plass med en gull- og en bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Debbie Ferguson-McKenzie var Bahamas flaggbærer under åpningsseremonien. Novomoskovsk GRES gasskraftverk. Novomoskovsk GRES kraftverk (russisk: "Novomoskovskaja GRES") er et varmekraftverk med en installert produksjonskapasitet på 261 MW fordelt på tre turbiner, beliggende utenfor Novomoskovsk i Tula oblast ved elva Don, Russland. Brenselskildene er mazut og naturgass. Anlegget ble påbegynt i 1930, og stod ferdig i 1934 (første byggetrinn). Siden er kraftverket utvidet og fornyet flere ganger. Anlegget eies av TGK-4. Det har vært en massiv omstilling til bruk av naturgass ved dette kraftverket, som en gang var Sovjetunionens største varmekraftverk. Tidligere het det "Stalinogorsk GRES". Pravoberezjnaja kraftverk. Pervoberezjnaja kraftverk (russisk: "Pervoberezjnaja TETs", eller «Høyre bredds kraftverk») er et varmekraftverk med en installert produksjonskapasitet på 244 MW fordelt på 3 turbiner, beliggende utenfor St. Petersburg i Leningrad oblast ved elva Neva, Russland. Årsproduksjonen er på inntil 1,98 TWh. ANlegget avgir også fjernvarme. Brenselskildene er fyringsolje (utfaset) og naturgass. Anlegget ble påbegynt i 1916, og stod ferdig i 1922 (første byggetrinn). Siden er kraftverket utvidet og fornyet flere ganger og senest i 2006. Det er planer om å utvide til 450 MW. Anlegget eies av TGK-1. Det har vært en sterk omstilling til bruk av naturgass ved dette kraftverket, som en gang var blant Sovjetunionens største varmekraftverk og det første som den nye kommunistiske regjeringen igangsatte i 1922. Tidligere het det "Rød Oktober kraftverk". Venus og Amor. "Venus og Amor" (også kjent som "Venus og Cupid") er et maleri fra ca. av den tyske maleren og grafikeren Hans Holbein den yngre, oppbevart i Öffentliche Kunstsammlung, Basel, Tyskland. Verket er Holbeins tidligste mytologisk maleri og avbilder den romerske kjærlighetsgudinnen Venus og hennes sønn Amor (Cupid). De blir vist foran en stor hengende grønn forheng og bak en lav parapet (brystvern). Venus blir avbildet med en åpen positur og oppriktig blikk. Cupid klatrer på parapeten mens han holder en kjærlighetspil i sin venstre hånd. Han har oransjerødt hår, i samme farger og tone som det fyldige ermet som dekker hans mors overarmer. "Venus og Amor" ble malt etter Holbeins retur til Basel etter et kort opphold i Frankrike. Mens han var i Frankrike fikk han adgang til samlingen til Francois I, og det er sannsynlig at dette verket var en av han tidlige respons på at han var blitt eksponert for samtidens italienske malere. Slik innflytelse kan bli sett i Venus gester, som minner mye om hvordan Jesus positur i Leonardos Nattverden fra. I tillegg synes det lange, ovale, idealiserte ansiktet å være modellert etter Leonardos avbildingen av jomfru Maria. a>", Leonardo da Vinci. Den høyre hånden og det skråstilte hodet til Venus reflektere Jesus positur i da Vincis maleri Portrettmalerier inspirert av Leonard var veldig populære i det nordlige Europa på 1520-tallet, og det er en alminnelig oppfatning at mange av Holbeins arbeider fra denne perioden var direkte forsøk på å forføre og vinne innpass hos potensielle rike velgjører. Kunsthistorikerne Oskar Bätschmann og Pascal Griener skrev i at på samme måte som "Lais fra Korint", strekker Venus sin åpne hånd «seg mot betrakteren og den potensielle samleren». Verken ble først nevnt da det kom i samleren Basilius Amerbach besittelse i som en gave fra hans fetter, Franz Rechburger. I Amerbachs inventarfortegnelser star det at verket er utformet etter en dame av Offenburgfamilien, men denne påstanden er ikke blitt støttet av kunsthistorikere. Web Gallery of Art bemerkes at «selv om Holbein benyttet et portrettstudium, har han idealisert modellen så mye at det ikke lenger kan bli ansett som et ekte portrett». Novgorod kraftverk. Novgorod kraftverk (russisk: "Novgorodskaja TETs") er et varmekraftverk med en installert produksjonskapasitet på 190 MW fordelt på 3 turbiner, beliggende 14 km nord for Velikij Novgorod i Novgorod oblast, Russland. Anlegget avgir også fjernvarme. Brenselskildene er kull og naturgass. Anlegget ble påbegynt i 1965, og stod ferdig i 1968 (første byggetrinn). Siden er kraftverket utvidet og fornyet flere ganger og senest i 2009. Det er planer om å utvide til 210 MW. Anlegget eies av TGK-2. Kamtsjatka-2 kraftverk. Kamtsjatka-2 kraftverk (russisk: "Kamtsjatskaja TETs-2") er et varmekraftverk med en installert produksjonskapasitet på 160 MW fordelt på 3 turbiner, beliggende utenfor Petropavlovsk i Kamtsjatka kraj, Russland. Anlegget avgir også fjernvarme. Brenselskildene er kull. Anlegget ble påbegynt i 1981, og stod ferdig i 1985. Anlegget eies av Kamtsjatenergo. Linje 1 (andre betydninger). Det er mange tunnelbanesystemer i verden som har en Linje 1. Darko Macan. Darko Macan (født 1966 i Zagreb) er en kroatisk forfatter, illustratør og tegneserieskaper. Han har sitt felt innen sjangrene science fiction og fantastisk litteratur. Han er også redaktør. Under pseudonymet Cecile Quintal har han skrevet en rekke artikler om tegneserier. Biografi. Macan er født og oppvokst i Zagreb, hvor han fortsatt bor. Han er utdannet innen historie og arkeologi ved University of Zagreb. Han har tegnet og skrevet en rekke tegneserier, hovedsakelig på kroatisk. I 1993 ble han introdusert til det USA|amerikanske tegneseriemarkedet da han og hans kroatiske landsmann Edvin Biuković leverte sitt arbeid til selskapet Dark Horse Comics. Han har også tegnet "Donald Duck" og "Mikke Mus" for Disney. Macan er nominert til Eisnerprisen to ganger (for "Grendel Tales: Devils and Deaths" og "Prayer to Sun"). Han har gitt ut over førti korte noveller innen science fiction og fantastisk litteratur, to science fiction romaner og tre barnebøker. Han har vunner fire SFERA priser og to ganger Grigor Vitez-prisen. Han er også redaktør for det kroatiske tegneseriemagasinet «"Q strip"». Pauline Davis. Pauline Davis-Thompson (født 9. juli 1966) bahamansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Davis-Thompson vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun var med på stafettlaget til Bahamas som kom på andre plass på 4 x 100 meter stafett for damer bak USA. De andre på laget var Eldece Clarke, Chandra Sturrup og Sevatheda Fynes. Fire år senere, under sommer-OL 2000 i Sydney ble hun olympisk mester på 4 x 100 meter. Stafettlaget fra Bahamas vant foran Jamaica og USA. De andre på laget var Sevatheda Fynes, Chandra Sturrup og Debbie Ferguson. På 200 meter ble hun nummer to bak amerikanske Marion Jones. Men Jones har i ettertid innrømmet doping og har tilbakelevert gullmedaljen. 8. desember 2009 besluttet IOK at Davis-Thompson var gullmedaljevinner på 200 meter under sommer-OL 2000 i Sydney. Hun var Bahamas flaggbærer under åpningsseremonien OL 2000 i Sydney. Dark Horse Comics. Dark Horse Comics er den største uavhengige utgiver av tegneserier i USA. Mike Richardson, eier av en rekke tegneseriebutikker i Portland, Oregon begynte å publisere en antologi under tittelen "Dark Horse Presents". Han investerte overskuddet i Dark Horse Comics. Selskapet er basert i Milwaukie, Oregon. Blant selskapets største innbringende sukseer har vært filmene "Star Wars", "Alien" og "Terminator", men også utgivelsene av Manga har vært betydelig. Landsskytterstevnet 2010. Landsskytterstevnet 2010 ble arrangert i Elverum i perioden 30. juli-7. august 2010. Arrangør var Elverum skytterlag i samarbeid med Det frivillige skyttervesen og Forsvaret. Dette var femte gang Elverum skytterlag arrangerte Landsskytterstevnet. Det var påmeldt 6450 skyttere til stevnet. Det ble konkurrert i følgende øvelser: baneskyting, feltskyting, stangskyting, felthurtigskyting og minneskyting. Militært norgesmesterskap i geværskyting ble også arrangert i forbindelse med landsskytterstevnet. Vest-Sibir kullkraftverk. Vest-Sibir kullkraftverk (russisk: "Zapadno-Sibirskaja TETs") er et varmekraftverk i Novokutznetsk i Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 600 MW. Brenselstype er kull, koks og kullgass. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1958, og første byggetrinn stod ferdig i 1963. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet. Vuka. Vuka er en sideelv til Donau øst i Kroatia. Elven er 114 km lang og dermed den 11. lengste i landet. Etymologi. Vuka er avledet av det sørslaviske ordet vuk i betydningen ulv. Geografi. Elven renner igjennom i fylkene Požega-Slavonia og Vukovar-Syrmia som begge er en del av den historiske regionen Slavonia. Vuka munner ut i Donau i byen Vukovar. Novo-Irkutsk kullkraftverk. Novo-Irkutsk kullkraftverk (russisk: "Novo-Irkutskaja TETs") er et varmekraftverk i Irkutsk i Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 520 MW. Brenselstype er kull. Det er 8 kokere og 5 turbiner. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1968, og første byggetrinn stod ferdig i 1975. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet. Bahamas under Sommer-OL 2008. Bahamas under Sommer-OL 2008. Tjuefem sportsutøvere, seksten menn og ni kvinner fra Bahamas deltok i fire sporter, boksing, friidrett, svømming og tennis under Sommer-OL 2008 i Beijing. Bahamas kom på delt 64. plass med en sølv- og en bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Debbie Ferguson-McKenzie var Bahamas flaggbærer under åpningsseremonien. Chlorocardium. "Chlorocardium" er et medlem av Laurbærfamilien. Den består kun av to arter: "Chlorocardium rodiei" og "Chlorocardium venenosum". "Chlorocardium" finnes i det nordlige Sør-Amerika. Vladivostok-2 kullkraftverk. Vladivostok-2 kullkraftverk (russisk: "Vladovostokskaja TETs-2") er et varmekraftverk i Vladivostok i Primorskij kraj, østlige Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 500 MW. Brenselstype er kull og kullgass. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1954, og første byggetrinn stod ferdig i 1970 med to kokere og to turbiner. Fram til 1984 ble det lagt til 5 kokere og 12 turbo-generatorer. Kraftverket har senere blitt utvidet og fornyet. Kapasiteten på 475 MW i 1988 ble fra 2008 oppgradert til 500 MW. Seversk kullkraftverk. Seversk kullkraftverk (russisk: "Severskaja TETs") er et varmekraftverk i Seversk i Tomsk oblast, østlige Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 738 MW. Brenselstype er kull fra Kutzbass, og kullgass. Det er 18 kokere og 15 turbiner, og det leveres også fjernvarme. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1953, og første byggetrinn stod ferdig i 1961, og ble fra 2007 oppgradert til 738 MW. Nerjungri kullkraftverk. Nerjungri kullkraftverk (russisk: "Nerjungrinskaja GRES") er et varmekraftverk ved Nerjungri i republikken Sakha, østlige Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 630 MW. Brenselstype er kull fra Sør-Jakutia, og kullgass. Det leveres også fjernvarme. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1980, og første byggetrinn stod ferdig i 1983, og ble fra 1980 oppgradert til 630 MW. Produksjonen er ikke koblet til strømnettet i Sør-Jakutia, men til nettet i Fjerne østen gjennom to 220 kV-linjer. Farthest North. Farthest North (noen ganger kjent som Furthest North) beskriver den nordligste breddegrad oppnådd av oppdagere før erobringen av Nordpolen gjorde uttrykket foreldet. De nordlige (Arktis) polarregionene er mye mer tilgjengelige enn de i sør, ettersom kontinentale landmaser strekker seg til høyere breddegrader og sjøreisene til regionen er relativt korte. Bijsk kullkraftverk. Bijsk kullkraftverk (russisk: "Bijskaja TETs") er et varmekraftverk i Bijsk i Altaj kraj, i det asiatiske Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 535 MW. Brenselstype er kull og kullgass. Det leveres også fjernvarme. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1954, og første byggetrinn stod ferdig i 1957. Ilm (gudinne). Ilm (norrønt "Ilmr") er en perifer norrøn gudinne, ei åsynje, i norrøn mytologi. Hun er såvidt attestert (mellom Idunn og Bil) innenfor en liste av åsynjer som finnes i noen utgaver av "Skaldskaparmål" i "Den yngre Edda" (denne listen blir ikke videreført i alle moderne utgivelser). Det finnes ingen annen informasjon om hennes navn. Den tyske folkeminneforskeren på 1800-tallet, Jacob Grimm, slo fast at gudinnens navn er hunkjønn, og at hankjønnsutgaven av det norrøne ordet "ilmr" betyr «vennlig duft» ("suavis odor"). Mark Knowles. Mark Knowles (født 4. september 1971 i Nassau) er en bahamansk tennisspiller som har deltatt i fem olympiske leker: 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney, 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Knowles har vunnet fire Grand Slam-titler, tre i double sammen med canadiske Daniel Nestor og en i mixed double sammen med Anna-Lena Grönefeld. Artemovsk kullkraftverk. Artemovsk kullkraftverk (russisk: "Artemovkaja TETs") er et varmekraftverk i Artjom (Artëm) i Primorskij kraj, i det østligste asiatiske Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 400 MW. Brenselstype er brunkull fra Artemovsk gruver. Det leveres også fjernvarme. I 2008 ble det bare produsert 195,2 GWh. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1930, og første byggetrinn stod ferdig i 1936. Det ble utvidet siste gang i 1984 og 2008. Linje 2 (New Yorks undergrunnsbane). Linje 2 (2 Seventh Avenue Express) er en undergrunnslinje ved New Yorks undergrunnsbane. Den har fargen rød på rutekart. Linjen betjener 61 stasjoner mellom Wakefield – 241st Street i Bronx og Brooklyn College – Flatbush Avenue i Lower Manhatten. Apatity kullkraftverk. Apatity kullkraftverk (russisk: "Apatitskaja TETs") er et varmekraftverk med en installert produksjonskapasitet på 323 MW, beliggende utenfor Apatity i Murmansk oblast på Kolahalvøya, Russland. Anlegget har 10 kokere. Brenselskildene er kull og kullgass. Anlegget ble påbegynt i 1955, og stod ferdig i 1959 (første byggetrinn, og ble fornyet igjen i 1999. Operatør er TGK-1 / Kolenergo. 7TP. 7TP var en polsk stridsvogn. Tidlig på 1930-tallet kjøpte Polen 50 Vickers 6 tonns stridsvogner, som da var veldig moderne. På grunnlag av disse utviklet de 7TP. Den var den første stridsvognen i Europa med dieselmotor og alle vognene hadde radio, veldig uvanlig på den tiden. De første stridsvognene hadde et dobbelttårn med hver sin 7,92 mm mitraljøse. De senere verisjonene hadde en Bofors 3,7 cm kanon fra Sverige og en 7,92 mm mitraljøse. Rett før krigsutbruddet i 1939 fikk man også en versjon med 40 mm frontpansring (den vanlige hadde 18 mm på fronten og 5 bak og på sidene og pansringen på den med 40 mm vil antageligvis ha økt tilsvarende over alt). Senere ble de brukt av okkupantene med navnet Tp (p for polsk) til opplæring og sikring. Jakutsk GRES kraftverk. Jakutsk GRES kraftverk (russisk: "Jakutskaja GRES") er et varmekraftverk med en installert produksjonskapasitet på 320 MW, beliggende utenfor Jakutsk i Sakha (Jakutia) i sibir, Russland. Anlegget er det eneste i verden som er bygget på permafrost. Brenselskildene er naturgass og dieselolje. Anlegget ble påbegynt i 1965, og stod ferdig i 1970 (første byggetrinn), mens den åttende og siste turbinen ble installert i 1982. I 2010 starter utskiftningen av tre av de åtte enhetene. Operatør er Jakutskenergo. Jacques Chaban-Delmas. Jacques Chaban-Delmas (født 7. mars 1915 i Paris, Frankrike – død 10. november 2000 i Paris) var en fransk gaullistisk politiker. Han fungerte som statsminister under den franske presidenten Georges Pompidou i perioden mellom 1969 og 1972. I tillegg, var han i nesten et halvt århundre, borgermester i havnebyen Bordeaux mellom 1947 og 1995, og han satt som minister for bystyret i Gironde departementet som byen Bordeaux er en del av. Chaban-Delmas deltok i grunnleggelsen av partiet Union for New Republic (UNR) og han ble valgt, mot president Charles de Gaulle vilje, til leder av den franske nasjonalforsamlingen. Han holdt denne stillingen frem til slutten av Charles de Gaulles presidentperiode i 1969. I motsetning til enkelte andre gaullister som f. eks. Jacques Soustelle, støttet han opp mot Charles de Gaulles politikk angående å avslutte den algeriske frigjøringskrigen mot Frankrike. Chaban-Delmas satt som minister for offentlige arbeider, transport og reiseliv fra juli 1954 til august 1955, Statsråd for bolig-og gjenoppbygging i september og november 1954. Ved årsskiftet 1957-1958 hadde han rollen som forsvarsminister for de bevæpnede franske styrker og i tillegg satt han som statsminister i Frankrike mellom 1969 og 1972. Chaban-Delmas pensjonerte seg fra det politiske liv i 1995, mot slutten av sin åttende periode som ordfører i byen Bordeaux. Han døde i 2000 i en alder av 75 år. Stade Chaban-Delmas som er en fotball og rugby-stadion i Bordeaux er blitt oppkalt til ære for Jacques Chaban-Delmas. USS «Jeannette». USS «Jeannette», originalt HMS «Pandora», var en kanonbåt i Royal Navy og ble kjøpt i 1875 av Allan Young før hans arktiske reise i 1875–76. Skipet ble senere kjøpt av James Gordon Bennett jr., eieren av "New York Herald", og døpt «Jeannette». Bennet var en arktisk entusiast, og han samarbeidet med og fikk bistand av regjeringen med å sette sammen en ekspedisjon til Nordpolen gjennom Beringstredet. Ved Mare Island Naval Shipyard ble «Jeannette» utstyrt med nye kjeler og annet utstyr. Skroget ble betydelig forsterket for å kunne tåle navigasjon i arktiske farvann. «Jeannette» skulle seile under marinen og følge marinens regler og disipliner, selv om hun var privateid. Mannskapet bestod av 30 offiserer og menn, samt tre sivile. Skipet inneholdt det siste innen vitenskapelig utstyr; og i tillegg til å nå Nordpolen gjennom Beringstredet, var vitenskapelige observasjoner en viktig del av ekspedisjonens mål. Anskaffelse og ombygging. I mars autoriserte kongressen deltakelse fra marineoffiserer på ekspedisjonen, og Løytnant George Washington DeLong – en veteran innen arktiske utforskninger – ble med Bennet til Europa for å skaffe et skip. Etter at «Jeannette» ble valgt, og døpt, seilte DeLong henne fra Le Havre til San Francisco, California i løpet av sommeren og høsten 1878. Arktisk reise. 8. juli 1879 seilte «Jeannette» ut fra San Francisco, og den amerikanske flåteministeren hadde tillagt henne, i tillegg til de opprinnelige oppgavene, å lete etter den forsinkede svenske ekspedisjonen i skipet «Vega». Ekspedisjonen, ledet av Adolf Erik Nordenskiöld, hadde lykkes i å passere Nordøstpassasjen. «Jeannette» presset på nordover mot Norton-sundet i Alaska og sendte den siste kommunikasjonen med Washington før hun startet nordover fra St Lawrence-bukta i Sibir den 27. august. Skipet seilte på tvers av Tsjuktsjerhavet og så Heraldøya 4. september. Kort tid etter ble hun fanget i pakkisen nær Vrangeløya. I de neste 21 månedene drev «Jeannette» vestover og stadig nærmere DeLong mål, selve Nordpolen. Han beskrev i journalen de viktige vitenskapelige hendelsene gruppen utførte. I mai 1881 ble to øyer oppdaget og navngitt Jeannetteøya og Henriettaøya. I juni ble Bennettøya øya oppdaget og hevdet for USA. Om natten den 12. juni begynte trykket fra isen å bli for stort, og «Jeannette» begynte å knuses. DeLong og han men begynte og laste forsyninger og utstyr av skipet og over på isen, og neste morgen sank «Jeannette». Blagovesjtsjensk kullkraftverk. Blagovesjtsjensk kullkraftverk (russisk: "Blagovesjtsensjtsjenskaja TETs") er et varmekraftverk med en installert produksjonskapasitet på 280 MW, beliggende utenfor Blagovesjtsjensk (betyr «Bebudelsen») i Amur oblast, Russland. Brenselskildene er brunkull. Anlegget ble påbegynt i 1970, og stod ferdig i 1976 (første byggetrinn) og ble startet fornyet fra 2009. Anlegget eies av Amurenergo. Abakan kullkraftverk. Abakan kullkraftverk (russisk: "Abakanskaja TETs") er et varmekraftverk med en installert produksjonskapasitet på 270 MW, beliggende utenfor Abakan i Khakasia, i asiatisk Russland. Anlegget leverer også fjernvarme. Brenselskildene er brunkull fra Borodino. Anlegget ble påbegynt i 1977, og stod ferdig i 1982 (første byggetrinn). Anlegget eies av TGK-13. Arkagalinsk GRES kullkraftverk. Arkagalinsk GRES kullkraftverk (russisk: "Arkagalinskaja GRES") er et varmekraftverk med en installert produksjonskapasitet på 224 MW, beliggende utenfor landsbyen Mjaundzja i Magadan oblast, i det nordøstlige asiatisk Russland. Anlegget leverer også fjernvarme. Brenselskildene er kull. Anlegget ble påbegynt i 1950, og stod ferdig i 1955 (første byggetrinn). Anlegget eies av Magadanenergo. British Westinghouse. British Westinghouse Electrical and Manufacturing Company var et datterselskap av det amerikanske "Westinghouse Electric and Manufacturing Company". British Westinghouse ble i 1919 datterselskap av "Metropolitan Vickers"; og etter at Metropolitan Vickers ble sammenslått med "British Thomson-Houston" i 1929, ble det en del av "Associated Electrical Industries" (AEI) in 1959. I 1967 ble AEI tatt over av The General Electric Company. George Westinghouse etablerte British Westinghouse i 1899 med kapital fra eget selskap og en mindre andel fra andre investorer. Selskapet første fabrikk ble påbegynt samme år i Trafford Park, Manchester. Produksjonen startet i 1902, samme år som konkurrenten British Thomson-Houston (BTH). General Electric var majoritetseier av BTH og konkurransen mellom BTH og British Westinghouse speilet moderselkapene GE og Westinghouse i USA. I 1917 fikk det britiske selskapet "Metropolitan Carriage Wagon Company" akjsemajoriteten i selskapet. Samme året innledet selskapet et samarbeid med "Vickers" og navnet ble endret til "Metropolitan Vickers". Vickers fikk kontroll over selskapet i 1919 da Metropolitan Carriage ble solgt til selskapet. Ralph Abernathy. Ralph Abernathy (Født 11. mars 1926 – 17. april 1990) var baptist og en av lederne for American Civil Rights Movement av det 20. århundre. Abernathy var en svært nær medarbeider av andre borgerrettighetsforkjempere som f. eks. Rosa Parks og Martin Luther King jr, og de var alle tre en viktig del av Southern Christian Leadership Conference som arbeidet for menneskers sivile rettigheter i USA. Etter å ha tjenestegjort i den amerikanske hæren under den andre verdenskrig, der han ble smittet med revmatisk feber, begynte han som student ved Alabama State University, i Montgomery, Alabama. Derfra ble han uteksaminert med en bachelorgrad innen matematikk i 1950. Ved Alabama State University, ble han senere ansatt som professor i matematikk. Liv og virke. Hans interesser gjaldt også filosofi og politisk aktivisme som ble utviklet mens han var utnevnt som Student Body President i Alabama State University, hvor han var medlem av Kappa Alpha Psi-brorskapet og han ledet mange student-demonstrasjoner som blant annet protesterte på mangelen av varme og varmt vann på sin sovesal og den elendige mat-serveringen i kantina. I 1951 ble han tildelt en Masters of Science i sosiologi fra Atlanta University (senere kalt Clark Atlanta University). Abernathy begynte på sin profesjonelle karriere i 1950, etter at han ble utnevnt til Personaldirektør ved Alabama State University og senere overtok han stillingen som professor innen samfunnsfag og matematikk. I denne perioden arrangerte han også ett radio show og han ble den første fargede mannen som opptrådte på radio i Montgomery. I februar 1952 ble han kalt inn som Senior Prest i First Baptist Church, som var den aller største kirken for svarte mennesker i Montgomery, Alabama, der han tjenestegjorde som prest i de neste 10 årene. Om kvelden før romekpedisjonen Apollo 11 skulle sendes ut i verdensrommet den 16. juli 1969, ankom Abernathy til Cape Canaveral sammen med flere hundre svarte og fattige amerikanere for å protestere på bruken av regjeringens romutforskning, mens mange amerikanere forble veldig fattige. Han ble møtt av Thomas O. Paine, daværende administrator av NASA, som han fortalte at i steden for å prioriterte romferd og forskning på verdensrommet så burde disse midlene brukes på å «mate de sultne, kle de nakne, pleie de syke og huse de hjemløse menneskene. I 1977 prøvde han uten hell for å bli en del av Congressional District i delstaten Georgia, men han tapte igjen for kongressmannen John Lewis. Han grunnla senere nonprofit-organisasjon, Foundation for Economic Enterprises utvikling (FEED), som skulle tilby større muligheter for undersysselsatte og arbeidsledige arbeidere av alle mulige raser og etnisiteter i Amerika. Gjennom en bevilgning fra det amerikanske bolig-og byutvikling, fikk han bygd ett Ralph David Abernathy Towers som var ett boligkompleks for bevegelseshemmede mennesker. Dette huset donerte han til kirken sin, West Hunter Street Baptist Church. Privatliv. Han giftet seg med Juanita Odessa Jones fra Uniontown, Alabama den 31. august 1952 og de produserte fem barn sammen, Ralph David Abernathy junior (født 16. august 1953, død 18. august 1953), Juandalynn Ralpheda, Donzaleigh Avis, Ralph David III og til slutt Kwame Luthuli Abernathy. Bare fire av barna deres vokste opp da deres førstefødte Ralph Junior døde allerede som spedbarn. I løpet av hans levetid ble Ralph Abernathy hedret med mer enn 300 forskjellige priser og medaljer, inkludert fem æresdoktorater. Han tjenestegjorde som representant for Nasjonalt råd for de eldre, Verdenskommisjonen for Sult, NAACP, den progressive nasjonale organisasjonen Baptist Convention, Kappa Alpha Psi-brorskap og han var medlem av minst 40 andre kjente organisasjoner. Abernathy døde ved Emory Crawford Long Memorial Hospital, på grunn av to blodpropper som oppstod i hans hjerte og lunger, fem uker etter at hans 64de fødselsdag, om morgenen den 17. april 1990. Hans sønn, Ralph David Abernathy, III, er en sosial aktivist som er leder for et fellesskapsstiftelse som blant annet finansierer utdanning og helse og forskjellige programmer innen afroamerikanske samfunn. Linje 3 (New Yorks undergrunnsbane). Linje 3 (3 Seventh Avenue Express er en undergrunnslinje ved New Yorks undergrunnsbane. Den har fargen rød på rutekart. Linjen betjener 34 stasjoner mellom Harlem – 148th Street i Harlem og New Lots Avenue i Brooklyn. Skansen (Stavanger). Skansen (også kalt Blokkhuset.) var Stavanger bys festning, med kanoner og vakter. Det tjente både som utsiktspost og skytterstilling. Den var plassert på Kuholmen, eller det som i dag heter Holmen, ytterst i Vågen. Når det ble bygget første gang vet vi ikke. I 1622 ble det vedtatt at blokkhuset på Kuholmen skulle gjenoppbygges. I 1644 var det fem jernkanoner, fem basser (små kanoner som lett kunne dreies rundt på en fast fot) og sju kobberkanoner. Kobberkanonene ble gitt av Jørgen Kaas, som var lensherre på Kongsgård i perioden 1601-1617. De sju kobberkanonene ble i 1665 overført til Akershus festning. I 1745 var det ti jernkanoner, kanskje de samme ti som i 1644. Skansen besto fra 1801 av to batterier som ble kalt for «Hjelperen» nede ved sjøen og hovedforskansingen "Prøvestenen" ovenfor. Prøvestenen ble anlagt i 1801. Det var 12 stykk såkalte 12 punds kanoner som ble installert tidlig på 1800-tallet av Stavanger by. To av kanonene sto på Hjelperen og de øvrige på Prøvestenen. I 1808 ble engelske krigsskip beskutt fra Skansen. I 1831 ble soldater innkvartert her under koleraepidemien, for å holde øye med karantenen på Plentingen. De ble i 1837 bare brukt av byen til å skyte salutt i anledning kongens fødselsdag. Det ble da brukt 2,5 pund krutt. I tillegg brukte Peder Valentin Rosenkilde kanonene til å skyte salutt med tidlig på 1830-tallet på 17de Mai. Kanonene ble kassert i 1840 da fire menn i Stavanger ble stilt for krigsrett for å nekte å skyte med dem. De ble frikjent fordi kanonene var livsfarlige å skyte med. Kanonene endte delvis som fortøyningspæler på byens brygger og delvis til pynt på Valberget. I tillegg til Skansen var Stavanger beskyttet med ti kanoner som var plassert på Kalhammaren. I 1837 hadde byen også en pram (lekter) med brannslukningsutstyr plassert i et naust på Skansen ("Pramsprøytehuset"). Den sorbiske mark. Den sorbiske mark (latin: "Limes Sorabicus", tysk: "Sorbenmark") var en grensemark langs den tyske kolloniseringsgrensen i øst, i det Østlige Francia, som eksisterte fra 800-tallet til året 965. Den bestod av flere mindre land som grenset mot sorberne. Grenseområdet synes å ha vært den østlige delen av Thüringen og ble noen ganger omtalt som "den thuringske mark". Benevnelsen «den sorbiske mark» forekommer fire ganger i den østfrankiske krønikeren Annales Fuldenses fra 800-årene, og i denne er det nedtegnet navn på tre regenter: Poppo, Thaculf og Radulf. I "Annales" hadde kommandørene av den sorbiske mark tittelen "dux Sorabici (limitis)". Andre steder er de omtalt som grever "(comites)", markgrever "(marchiones)" og hertuger av Thüringen "(duces Thuringorum)". Marken ble trolig primært styrt av huset Babenberg. Grensen mellom Thüringen og sorberne ble definert av den frankiske historikeren Einhard i 830-årene som elven Saale: "Salam fluvium, qui Thuringos et Sorabos dividit" – «elven Saale som deler thüringerne fra sorberne». På denne tiden var Erfurt det sentrale økonomiske sentrum i det østlige Thüringen. Den germanske maktsfære innenfor den sorbiske marken inkluderte trolig på en løselig måte landet øst for Saale så langt som til elvene Weiße Elster og Pleiße, hvor den kan ha vært styrt fra borger. Hvorvidt den sorbiske marken i seg selv bare utgjorde området vest for Saale, øst for den, eller begge sider, er uvisst. I 800-årene ble den sorbiske mark ofte hjemsøkt av opptøyer blant den slaviske befolkningen som betalte skatt til germanerne. Fra 937 til 965 utgjorde området en del av den store marca Geronis, og i denne perioden ble den sorbiske befolkningen passivisert i trelldom. Etter år 965 ble den en del av Markgrevskapet Meißen. Till Österland vill jag fara. «Till Österland vill jag fara» er en svensk åndelig sang fra midten av 1700-tallet og trolig skrevet av sjømannen Anders Flöija. De første strofene er hentet fra en nederlandsk modell, «Na Osterland wil ik varen». Øvrige strofer er en parafrase på Høysangen. Den alment kjente melodien går tilbake til salme 312 i 1695-års svenske salmebok, «På dig o Herre käre». Teksten er kjent gjennom flere skillingstrykk fra 1700-tallet, det eldste fra 1768. Visen ble første gang trykket i Jacob Niclas Ahlströms "300 nordiska folkvisor" i 1865. Deretter har den forekommet i flere sangbøker. Begrepet Österland refererer her til Det Hellige Land. Viktor Rydberg brukte motviet i sin roman "Vapensmeden". En variant av visen ble fremført av politikonstablene Kling & Klang i TV-serien "Pippi Langstrømpe i 1969 – da med teksten "«Till fjärran land skal du fara»". Rådgiver. Rådgiver er en yrkesbeskrivelse og -tittel for en person som tilbyr sin ekspertise innenfor et visst fagfelt gjennom rådgivning eller veiledning. Det finnes en rekke ulike typer rådgivere. I staten er rådgiver en byråkratstilling over førstekonsulent og under seniorrådgiver, normalt for personer med høyere grads eksamen og et par års erfaring. Tittelen er brukt tilsvarende i kommuner og fylkeskommuner, i private virksomheter og andre steder. Rådgiver kan også være tittelen på en sosiallærer eller sosialpedagogisk rådgiver i en skole. Rådgiver kan også svært generelt bety en person som gir råd til andre, ikke bare i profesjonell sammenheng. Man finner ordet brukt i sammenstillinger som f.eks. kommunikasjonsrådgiver, politisk rådgiver osv. Linje 4 (New Yorks undergrunnsbane). Linje 4 (4 Lexington Avenue Express) er en undergrunnslinje ved New Yorks undergrunnsbane. Den har fargen grønn på rutekart. Linjen betjener 54 stasjoner mellom Woodlawn i Bronx og Crown Heights – Utica Avenue i Brooklyn. Rådgivning. Rådgivning, konsultasjon og veiledning er pedagogisk eller annen faglig virksomhet, for å hjelpe og/eller bistå en eller flere personer, grupper eller organisasjoner i en eller flere typer av situasjoner. Beneath the Cross of Jesus. «Beneath the Cross of Jesus» er en salme. Teksten ble skrevet av den skotske presbtyerinske kvinnen Elisabeth Clepane i 1868, året før hun døde. Den ble først publisert i 1872, da den forekom anonymt i "The Family Treasure" sammen med flere av hennes andre dikt. Frederick C. Maker skrev melodi til diktet i 1881. Origiinaldiktet hadde fem vers, men i dag brukes kun tre vers i de fleste salmebøker. Norsk versjon. Elevine Heede har oversatt den til norsk. Den norske tittelen er «Ved korsets fot». Kunståret 1490. Kunståret 1490 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1490. Hendelser. Renessansen er i full sving på 1490-tallet, og Leonardo da Vinci maler i en realistisk, chiaroscurostil. Christopher Columbuss oppdagelser av den nye verden fanger den artistiske fantasien til både kunstnere og publikum. Tell Me the Story of Jesus. «Tell Me the Story of Jesus» er en amerikansk salme. Teksten ble skrevet av blinde Fanny Crosby. Den ble publisert i salmeboken "The Quiver of Sacred Song" i 1880. Melodien ble skrevet av R. J. Sweeney. Norsk versjon. Den norske tittelen er «La meg få høre om Jesus». Otahuhu kraftverk. Otahuhu kraftverk er et varmekraftverk utenfor Auckland i New Zealand. Det har en installert produksjonskapasitet på 408 MW, fordelt på to enheter (A og B) med gassturbiner med kogenerasjon. Anlegget ble bygget ut med ferdigstillelse først i 1968, deretter fornyet i 2000. Brenselkilden er naturgass, og utstyret ble levert av Siemens, m.fl. Operatør er Contact Energy. Rind. Rind (norrønt "Rindr", latin "Rinda") er gudinne i norrøn mytologi som er ulikt karakterisert: hun nevnes som åsynje, som jotne, og i et tilfelle som menneskelig prinsesse fra det som i dag er Russland eller Ukraina. Det vesentlige i myten om Rind er at hun ble gravid med Odin og fødte sønnen Våle. I en tolkning er hun en datter av Billing (norrønt "Billingr", «tvilling», kan tolkes som hermafroditt). Rind nevnes i flere kilder; "Balders drømmer", "Grogalder", "Gylvaginning" og hos danske Saxo. En redegjørelsen om Rind er i bok III av "Gesta Danorum", skrevet av Saxo Grammaticus på latin tidlig på 1200-tallet. Her blir hun kalt for "Rinda" og er datteren til kongen av rutenere (senere ukrainere). Etter at "Balderus" (Balder) er død konsulterte Odin synske for å få vite hvordan han skulle få hevn. På deres råd reiste Odin øst i forkledning som en kriger kalt "Roster". Der ble han to ganger avvist av Rinda. Han forvandlet seg da til en legekvinne ved navn "Wecha", og da Rinda ble syk kom Odin i form av Wecha og sa at han hadde medisin som lege henne, men som ville føre til en voldsom reaksjon. På råd fra Odin lot kongen Rinda ble tjoret fast til sengen. I sin hjelpeløs tilstand voldtok Odin henne, og fra denne hendelsen fødte Rinda senere "Bous" (Våle) som hevnet den døde Balderus. Odins forførelse av Rind er beskrevet utenfor "Gesta Danorum" i en linje i vers 3 av Sigurdkvadet (norrønt "Sigurðarkviða"), et dikt av Kormak Odmundsson (fra "Kormaks saga") hvor han priser Sigurd Håkonsson Ladejarl som hersket i Trøndelag og Midt-Norge på midten av 900-tallet. Som andre hyldningskvad er det antatt å være ekte framfor være en senere pseudohistorisk komposisjon. Kormaks vers nevner at "Óðinn seið til Rindar", «Odin seidet Rind», hans forførelse eller forhekselse av Rind, noe som er en ytterligere et bevis på Odin som seidmann og tilknytning til magi. I norrøn mytologi er Rind ikke en russisk prinsesse, det er den kristne Saxos forsøk på forklare de hedenske norrøne guddommene som vanlige mennesker med et opphav «langt borte i øst» slik også Snorre Sturlason gjør det i innledningen av "Ynglingesagaen". Tvert om i "Balders drømmer" står det i vers 11: "«Rind føder Våle / i vestersaler»". "Vestersaler" er en henvisning til Jotunheimen. Odin hadde flere forbindelser med jotunkvinner, blant annet Skade som førte til sønnen Sæming som ble stamfar til jarleslekten på Lade i Trøndelag. Hans egen mor Bestla er jotne, og med jotnekvinnen Grid har han sønnen Vidar som skal hevne hans egen død etter Ragnarok. Seksuelle forbindelser med andre makter var nødvendig for å få økt kraft til avkommet. Og Våle er eksepsjonell: en dag etter fødselen er han i stand til å drepe Hod, Balders drapsmann. Hensikten med Rind er ikke voldtekten, men sønnen Våle som var forutsagt til å hevne Balder. I følge Gro Steinsland krevde æreskrenkelsen av Balders død hevn. Drapet var komplisert. Balders blind bror Hod var den som skjøt pilen som felte Balder, men det var den svikefulle Loke som sto bak. Loke er Odins fosterbror, Hod er Odins sønn. Odin måtte hevne drapet, men Hod kunne ikke straffes av sin egne. Odin måtte ut av ætten og til jotnene for å skaffe en hevner. Å krenke en kvinne med voldtekt var en grov ugjerning i det norrøne samfunnet, og at Odin trådde over denne etiske grensen viser hvor presset situasjonen var. Friggs sorg er tung, for hun ser Ragnarok komme fra disse hendelser. Mentz Rynning. Mentz Rynning (født 20. oktober 1721 i Melhus, død 31. oktober 1788) var en norsk prest. Han var den første som oversatte Terents til dansk. Mentz Rynning var sønn av Ole Bersvendsen Rynning (død 1741), residerende kapellan i Melhus, og Mille Mentzonia Darre. I 1742 gikk han ut av Trondheim katedralskole, og ble året etter hører ved skolen. Han tok attestasen i 1747. Stillingen ved skolen beholdt han til 1754, da han dro til København. I 1755 ble han residerende kapellan til Strøm i Odalen, og i 1764 sogneprest til Vinger, hvor han ble til sin død. Rynning var en god latiner og er kjent for sin oversettelse av Terents, den første på dansk. Han ble også kjent i samtiden som en dyktig jordbruker og ivret for at bøndene i hans sognekall skulle ta i bruk forbedrede metoder. Han fikk Landhusholdningsselskabets sølvmedalje for dette arbeidet. Stratford kraftverk. Stratford kraftverk, inklusive "Taranaki gasskraftverk", er et varmekraftverk utenfor Auckland i New Zealand. Det har en installert produksjonskapasitet på 375 MW, med moderne gassturbiner med kogenerasjon. Anlegget ble bygget ut med ferdigstillelse først i 1978, deretter fornyet i 1998. Brenselkilden er naturgass, og kjølingen kommer fra Patea River. Operatør er blant andre Contact Energy. Carlo Landberg. Carlo Landberg (født Carl Landberg 24. mars 1848 i Göteborg, død 21. juli 1924 i Bern i Sveits) var en svensk orientalist som studerte arabisk. Han ble utnevnt til greve av kongen av Italia. Liv. Landberg studerte først i Uppsala, men dro tidlig til Italia, først og fremst av helsemessige årsaker, og fortsatte studiene der. I 1871 deltok han på den internasjonale arkeologisk-antropologiske kongressen i Bologna og reiste året etter til Østen, blant annet for å studere arabisk. Han var mer enn 11 år på reiser i Syria, Arabia og andre steder, og utga samtidig en rekke bøker, blant annet en oversettelse av H. C. Andersens eventyr til arabisk. Siden flyttet han til Leipzig for å studere arabisk under professor Fleischer og tok doktorgraden i 1883. På reisene sine hadde han oppdaget en mengde verdifulle håndskrifter, også noen avskrifter av tekster man trodde var gått tapt for alltid. Disse la han frem for orientalistkongressen i Leiden, hvor samlingen ble solgt til den nederlandske staten. Landberg utarbeidet selv en nøyaktig fortegnelse over samlingen. Samme år utga han en samling arabiske ordtak og talemåter. Etter jordskjelvet på Ischia 28. juli 1883 forsøkte Landberg, som hadde giftet seg rikt, å avhjelpe nøden på øya. Som en anerkjennelse av dette arbeidet utnevnte kongen av Italia ham til greve. Kong Oscar II av Sverige bekreftet grevetittelen og sørget for at den ble gyldig også i Sverige. Siden kalte Landberg seg grev Carlo Landberg. Han ble dessuten svensk kammerherre, og fra 1888 var han Sveriges og Norges generalkonsul hos khediven i Kairo. I 1889 organiserte han den internasjonale orientalistkongressen som ble avholdt i Stockholm og Kristiania, hvor han også var generalsekretær. I 1893 oppga han stillingen som generalkonsul for å dra ut på nye forskningsreiser. Vinteren 1898–99 var han en av lederne for den østerrikske ekspedisjonen til Sørarabia, men forlot ekspedisjonen på grunn av uenighet med D. H. Müller. Bildeling. Bildeling er en betegnelse på ordninger der en gruppe mennesker eier eller disponerer én eller flere biler i fellesskap, og på den måten slipper ansvaret for selv å eie bil(er). Bildeleordninger blir ansett som et middel til å redusere total bilbruk og også som et økonomisk alternativ for husholdninger og bedrifter. I Norge er det de siste åra opprettet bilkollektiver i en rekke byer. Trollmors vaggsång. «Trollmors vaggsång» er en svensk barnevise, skrevet av Margit Holmberg (1912–1989). Visa handler om en trollmor som synger ei vise med ordene "«Oajajajaj buff»" til sine elleve barn når de skal sove, ettersom de er de vakreste ordene hun kjenner til. Visa finnes under kategorien «lekevise» i "Nu ska vi sjunga" fra 1943, en sangbok for småskolen som har blitt brukt av flere generasjoner svensker. Kunståret 1491. Kunståret 1491 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1491. Hendelser. Renessansen er i full sving på 1490-tallet, og Leonardo da Vinci maler i en realistisk, chiaroscurostil. Christopher Columbuss oppdagelser av den nye verden fanger den artistiske fantasien til både kunstnere og publikum. Linje 5 (New Yorks undergrunnsbane). Linje 5 (5 Lexington Avenue Express) er en undergrunnslinje ved New Yorks undergrunnsbane. Den har fargen grønn på rutekart. Linjen betjener 45 stasjoner i to grener, den ene grenen går fra Eastchester – Dyre Avenue eller den andre fra Nereid Avenue (kun i rushtiden) i Bronx til New Lots Avenue eller Crown Heights – Utica Avenue i Brooklyn. Våle (guddom). En romantisk framstilling av Våle som bueskytter som går gjennom skogen. Illustrasjon ved Carl Emil Doepler (1882) Våle eller "Åle" (norrønt "Váli") er i norrøn mytologi en sønn av Odin som avlet fram som hevner av Balder ved en voldtekt av jotnekvinnen Rind. Våle er et produkt av to guddommelige makter, æsene og jotnene, og har krefter fra begge ættene og er således eksepsjonell: allerede ett år gammel hevnet han Balder ved å drepe Hod. Våle er skapskytter og djerv i strid. Det er forutsagt at Våle, som tilhørende tredjegenerasjons guder skal overta verden etter Odins død i Ragnarok sammen med broren Vidar. Våle er bevitnet i kildene; "Voluspå", "Vavtrudnesmål", "Gylvaginning", "Skaldskaparmål", "Balders drømmer", og latinske "Gesta Danorum" (bok III) som «Bo» eller «Bous». Hevnersønnen. Våle ble avlet ved voldtekt. Odin måtte ut av ætten for å skaffe seg en hevner som kunne drepe sønnen Hod som ved list var blitt lurt av Loke til å drepe Balder. Ved svik og list og seid voldtok Odin den unge jotundatteren Rind. «Igjen er gudenes vandelstavle flekket til. Jotnene har fått nok en sak å hevne», skriver Gro Steinsland i analysen av diktet "Voluspå". I kildene. Meningen er at Våle, som nyfødt, hevner Balder "før" han vasket og stelt og opptatt som medlem av ætten. Lokes sønn. Det finnes en annen Åle i norrøn mytologi som er en sønn av Loke. Snorre forteller at etter Lokes skyld i Balders død var bevis skapte æsene denne Våle om til en ulv som reiv i hjel broren Narve slik at dennes tarmer kunne brukes til binde Loke fast til fjellet. Linje 6 (New Yorks undergrunnsbane). Linje 6 (6 Lexington Avenue Local) er en undergrunnslinje ved New Yorks undergrunnsbane. Den har fargen grønn på rutekart. Linjen betjener 38 stasjoner mellom Pelham Bay Park i Bronx og Brooklyn Bridge – City Hall på Manhatten. Stasjoner. Symbolet linje 6s ekspressavganger i rushtiden Linje 7 (New Yorks undergrunnsbane). Linje 7 (7 Flushing Local and Express) er en undergrunnslinje ved New Yorks undergrunnsbane. Den har fargen lilla på rutekart. Linjen betjener 21 stasjoner mellom Flushing – Main Street i Queens og Times Square – 42nd Street på Manhatten. Stasjoner. Symbolet for linje 7s ekspressavganger i rushtiden Certina. Certina Kurth Frères SA er en sveitsisk produsent av eksklusive armbåndsur, opprinnelig grunnlagt i Grenchen i 1888 av Adolf og Alfred Kurth. Det er for tiden en del av Swatch-gruppen. Historie. Certina Kuth Frères SA ble grunnlagt i 1888 da Adolf og Alfred Kurth grunnla sin første urverksfabrikk i Grenchen. Fra starten av var det tre ansatte i fabrikken som var en del av familiehjemme. Certina begynte ikke å produsere hele klokker og tidsmålere, dette var noe som etterhvert ble gjort parallelt med produksjon av verkproduksjon for andre firmaer. I 1938 var det 250 ansatte i firmaet da det feiret sitt femtiårsjubileum. På denne tiden hadde Certina fått et rykte for å være nyskapende. I 1972 var over 900 mennesker ansatt i firmaet og 600 000 klokker ble produsert av Certina hvert år. Selskapet var rangert først i de fleste store juvelklokkeoversikter og firmaet mottok både "International Diamonds Awards" og "Golden Rose"-prisene. På denne tiden produserte Certina 375 000 klokkekompontenter hver dag og brukte 53 000 edelstener i produksjonen. Forbindelse med General Watch Co, Allgemeine Gesellschaft der schweizerischen Uhrenindustrie AG (ASUAG). I 1971 hadde familien som eide Certina bestemt seg for å gå med i General Watch Co, den da nydannede underavdelingen av ASUAG. Den japanske klokkeindustrien, som utmerket seg med pålitelighet og svært billlige produkter, hadde en voldsom fremgang og bidrog til å stanse Certinas ekspansjon. Restruktureringen til firmaet involverte ikke bare en søken etter å slå sine krefter sammen med andre men også til at de la ned sin egen verkproduksjon. Ved slutten av 1970-tallet var Certinas fabrikker flyttet til Biel. Under ny ledelse klarte bedriften å holde noen av sine gamle markdeder, deriblant i Skandinavia. Da SSIH- og ASUAG-selskapene slo seg sammen ble Certina en del av en organisasjon og sammen med Mido og Tissot har selskapet nå etablert seg i Le Locle. Navnet Certina. I 1906 ble Certina navnet brukt for første gang av fabrikanten. Adolf og Alfred Kurth kalte sine klokker «Grana», kortformen av «Granatus», det lantinske navnet for «Grenchen». I 1938 adopterte firmaet navnet «Certina», fra latin «certus» som betyr «trygg», «sikker» som sitt eksklusive kjennemerke. Marc Bartra. Marc Bartra Aregall (født 15. januar 1991 i Tarragona i Cataluña), kjent som Marc Bartra, er en spansk fotballspiller som spiller for den katalanske stormakten FC Barcelonas reservelag, Barça Atlètic. Han figurerer som høyre back på banen, men kan også benyttes som midtstopper. Tidligere karriere. Marc Bartra ble født litt utenfor smørøyet av Barcelona i 1991. Nærmere bestemt Tarragona, litt lenger sør i bondelandet. Her spilte han for en del lokale klubber som barn, og viste tidlig sitt talent som forvarsspiller. Han ble tidlig snappet opp av speidere fra storklubben FC Barcelona, og endte til slutt opp i klubbens juniorarkademi. FC Barcelona. Bartra flyttet med familien sin til Barcelona i en alder av 11 år, hvor han startet i klubbens verdenskjente juniorarkademi La Masía. Etter å ha imponert stort på dette nivået, ble han forfremmet til B-laget Barça Atlètic i 2009. Han gjorde sin første debut for førstelaget den 14. februar 2010, da han erstattet Jeffrén Suárez i en kamp mot Atlético Madrid på Vícente Calderón. Linje A (New Yorks undergrunnsbane). Linje A (A Eighth Avenue Express) er en undergrunnslinje ved New Yorks undergrunnsbane. Den har fargen blå på rutekart. Linjen betjener 65 stasjoner mellom Inwood – 207th Street i Bronx og de tre avgreningene Ozone Park – Lefferts Boulevard, Far Rockaway – Mott Avenue, Rockaway Park – Beach 116th Street (kun rushtid) i Queens. Linjen er kjent fra Billy Strayhorns melodi Take the A Train. Italia under Sommer-OL 1952. Italia under Sommer-OL 1952. 227 sportsutøvere, 204 menn og tjuetre kvinner fra Italia deltok i ti sporter, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Italia ble femte beste nasjon med fem gull,- ni sølv- og fire bronsemedaljer. Linje B (New Yorks undergrunnsbane). Linje B (B Sixth Avenue Express) er en undergrunnslinje ved New Yorks undergrunnsbane. Den har fargen oransj på rutekart. Linjen betjener 45 stasjoner mellom Bedford Park Boulevard i Bronx og Brighton Beach i Brooklyn. Indirekte frispark. Innen fotball er indirekte frispark noe som dømmes når noen regler blir brutt. Motstanderlaget får sette ballen i spill igjen med et uhindret spark fra det stedet forseelsen inntraff. De vanligste forseelsene er offside, obstruksjon og stygg munnbruk. En enkel regel sier at det skal idømmes indirekte frispark når en spiller begår en forseelse uten å være i fysisk kontakt med en spiller. De to unntakene for dette er hands (direkte frispark uten fysisk kontakt mellom spillere) og obstruksjon (spiller stopper motstander bevisst ved å stille seg i løpebanen). Det at et frispark er indirekte betyr at det ikke er tillatt å skyte ballen i mål på første berøring ved igangsetting. Motstanderlaget må ved indirekte frispark (som ved direkte) være 9,15 meter unna ballen når sparket tas. Om dette ikke overholdes får spilleren som ikke fulgte reglementet gult kort og sparket blir tatt på nytt. Når en spiller sparker ballen som første person etter dommeren har blåst, kan ikke den samme spilleren røre ballen igjen før en motstander eller en medspiller har rørt ballen. Om dette skjer blir det idømt indirekte frispark motsatt vei. Retningslinjene for indirekte frispark. Et indirekte frispark tildeles motstander hvis målvakten, innenfor eget straffesparkfelt begår en av • bruker mer enn seks sekunder når han kontrollerer ballen med hendene før han frigjør den for • berører ballen med hendene igjen etter at han har frigjort den for spill og den ikke er berørt av • tar ballen med hendene etter at den med hensikt er spilt til han fra en medspiller • tar ballen med hendene etter å ha mottatt den direkte fra et innkast tatt av en medspiller • spiller på en måte som ansees som farlig • stenger en motspiller fra å komme fram • hindrer målvakten i å frigjøre ballen fra hendene • begår enhver annen forseelse som ikke tidligere er nevnt i regel 12, hvor spillet stoppes for å advare eller vise ut en spiller. Isle of Capri. «Isle of Capri»' er en amerikansk populærmusikksang med melodi av Wilhelm Grosz (også kjent som Hugh Williams) og tekst av Jimmy Kennedy. Sangen ble publisert i 1934. Den ble spilt inn på plate av Lew Stone and his band med sang av trompeteren Nat Gonella 25. juli 1934 og utgitt av britiske Decca Records med katalognummer F 5132. Andre populære britiske innspilliger var med Ray Noble and his orchestra med sang av Al Bowlly august 1934 og med Gracie Fields 9. oktober 1934. Dern første hitversjonen var med Freddy Martin's orchestra med sang av Elmer Feldkamp, innspilt 3. desember 1934. Senere hitversjoner ble spilt inn av Wingy Manone i 1944 og senere av The Gaylords og av Jackie Lee. Frank Sinatra spilte inn sangen 1. oktober 1957. Den ble utgitt på hans album "Come Fly with Me" i 1958. Kort etter dens første utgivelse ble det gjort en coverversjon på spansk av Osvaldo Fresedo med sangeren Roberto Ray. Innspillingen med The Gaylords ble utgitt av Mercury Records med katalognummer 70350. Innspillingen med Jackie Lee ble utgitt av Coral Records med katalognummer 61149. Sangen ble en enorm verdensomspennende hit, sunget i utallige arragementer og oversettelser. Norsk versjon. Norsk tekstforfatter er ikke oppført på platen med The Sharks. Da sangen ble gitt ut på platen "De tusen sjøers land" av De syngende husmødre, ble Erik Diesen og Arne Bendiksen kreditert som tekstforfattere. Finn Evensen har skrevet enn norsk tekst med tittelen «Raymond, Roger og Ronny». Linje C (New Yorks undergrunnsbane). Linje C (C Eighth Avenue Local) er en undergrunnslinje ved New Yorks undergrunnsbane. Den har fargen blå på rutekart. Linjen betjener 40 stasjoner mellom 168th Street på Manhatten og Euclid Avenue i Brooklyn. Øyvind Norderval. 200px Øyvind Norderval (født 24. august 1953 i Ålesund) er en norsk teolog, prest og professor i kirkehistorie. Han er sønn av biskop Monrad Norderval. Norderval er cand. theol. fra Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo, 1978, avla praktisk teologisk eksamen samme sted 1979 og ble ordinert til prest i Oslo domkirke 16.12.1979. Han var vikarprest Oslo bispedømme 1980, forskningsstipendiat NAVF i kirkehistorie ved Det teologiske fakultet 1980-1983, universitetsstipendiat samme sted 1983-1987, Alexander von Humboldt-stipendiat i Kiel 1988-1989, amanuensisvikar i kirkehistorie ved Det teologiske fakultet 1989-1991, kapellan i Gamle Aker menighet, Oslo, 1991-1996, førsteamanuensis i kirkehistorie ved Religionsvitenskapelig institutt NTNU 1994-1995, førsteamanuensis ved Institutt for religionsvitenskap, Universitetet i Tromsø 1996 med kristendom som særskilt ansvarsområde, professor samme sted 2001-2008, professor i oldkirkens kirke- og teologihistorie ved Det teologiske fakultet 2008-. Norderval var leder for oppbyggingen av det nye religionsfaget ved Universitetet i Tromsø (1996–2004), der fagtilbudet som det eneste i landet kombinerer en studieretning i allmenn religionsvitenskap og en i teologi. Nordervals forskning har tyngdepunkt i oldkirkens kirke- og dogmehistorie og i nyere norsk kirkehistorie, men han har også publisert flere bidrag innenfor middelalderens kirkehistorie. Forskningsopphold. École Pratique de hautes études, Ve section: Sciences religieuses, Université de la Sorbonne, Paris, 1982-1983; Institut für Kirchengeschichte und altchristichen Archäologie, Die theologische Fakultät, Christian Albrechts Universität, Kiel, 1988-1989; Kirovbakken. Tårnet i Kirovbakken (K90) med pilar dekket av is Kirovbakken (russisk: Кировский трамплин) er en hoppbakke i Kirov i Russland. Bakken ligger ved Filejskajafjellet, ved elva Vjatkas venstre bredd, og har størrelse K90. I nærheten av K90-bakken ligger også to hoppbakker med størrelse K40 og K25. I tilknytning til hoppbakkene ligger også slalåmbakke og rulleskøyteløyper. K90-bakken har blitt brukt til interregionale og nasjonale renn. Den største bakken ble bygd i 1951, og senere ble det også bygd mindre bakker, administrasjonsbygning og hotell for tilsreisende idrettsfolk. Bakken har blitt utvidet flere ganger. Økonomisk vanskelige tider i Kirov bidro til at Kirovbakken ble stående og forfalle fra 1992. Hoppanlegget ble satt i stand igjen i 2002, og var da det eneste av hoppanleggene i Russland som var bragt opp til internasjonal standard. I 2007 ble lederne for skisenteret dømt for å ha brukt eiendommen hoppanlegget ligger på uten tillatelse. Byadministrasjonen i Kirov krevde i september 2009 at hele hoppanlegget måtte rives. Etter forhandlinger fikk skisenteret leie området, og hoppanlegget fikk bli stående, men K90-bakken ble likevel stengt på grunn av sikkerhetsmangler ved anlegget. Bakkerekorden i K90-bakken er 96,5 meter, satt av Dmitrij Vasiljev 25. januar 2004. En av pilarene som tårnet i K90-bakken hviler på blir sprøytet med vann om vinteren, slik at det danner seg et tykt islag når det fryser. Ispilaren brukes til isklatrekonkurranser. 27. juni 2010 brøt det ut brann i K90-bakken, og en del av tårnet ble ødelagt. Den russiske staten har bevilget penger til å reparere og oppgradere hoppanlegget, blant annet planlegges å bygge en helt ny K40-bakke ved siden av K90-bakken, samt å oppgradere K25-bakken. Ombyggingen skal være ferdig i 2013. Linje E (New Yorks undergrunnsbane). Linje E (E Sixth Avenue Express) er en undergrunnslinje ved New Yorks undergrunnsbane. Den har fargen blå på rutekart. Linjen betjener 32 stasjoner mellom Archer eller rushtidssidesporet fra Jamaica – 179th Street i Queens til og World Trade Center på Lower Manhatten. Rowan Robertson. Rowan Robertson (født 22. november 1971 i Cambridge) er en engelsk gitarist. Han ble med i bandet Dio i 1989 etter å ha sendt en demo til Dios fanklubb. Det første og eneste studioalbumet han var med på var "Lock up the Wolves" (1990). Han sluttet i bandet allerede året etter da Ronnie James Dio gikk tilbake til Black Sabbath, og Dio ble satt i pausemodus. Han var deretter med i en rekke band. Linje L (New Yorks undergrunnsbane). Linje L (L 14th Street–Canarsie Local) er en undergrunnslinje ved New Yorks undergrunnsbane. Den har fargen grå på rutekart. Linjen betjener 24 stasjoner mellom 8th Avenue på Manhatten til Canarsie – Rockaway Parkway i Brooklyn. Kampucheisk razorback. Kampucheisk razorback eller kambodsjansk razorback er en langhåret urhund med en såkalt "mothårskam" (ridgeback) på ryggen. Typen er unik for området mellom grensestrøkene mot Laos og hovedstaden Phnom Penh i Kambodsja. Den er svært sjelden. Kampucheisk razorback ble oppdaget i Mekongdalen i Kambodsja. Man antar at typen er nært beslektet med Boranhund, og da spesielt den varianten som kalles Phu Quoc hund. Den skiller seg imidlertid fra denne gjennom å være generelt større, ha bredere skalle og langhåret pels. Ørene er bredt ansatt og stående. Øynene er mørke og plassert framovervendt i skallen, som har markert stopp. Halen bæres sabelformet og har kraftig busket behåring (spesielt på undersiden). Hårkammen på ryggen er tydelig definert og består av inntil 5 cm lange pelshår som står opp som en børste. Pelsfargen kan variere og hundene kan dessuten ha ulike mønstre. Kampucheisk razorback kan bli opp mot 25-27 kg tung og 50-55 cm høy. Tispene er som regel betydelig mindre enn hannene. Kampucheisk razorback er utmerkede jakthunder, men det er kjent at disse hundene også spiser avfall etter mennesker når det ikke strekker til med annet bytte. I hjemlandet har ikke befolkningen et eget navn på hundetypen, som rett og slett kalles "hund". Som andre primitive hunder er den en ypperlig vakthund. Claude Schnell. Claude Schnell (født i Brooklyn i New York i USA) er en heavy metal-keyboardist. Schnell har spilt Magic, Rough Cutt, og Dio (1984–1989). Han deltok også på Y&T-albumet "Down For The Count". Han spilte først med Dio på Holy Diver-turneen, men deltok ikke på selve musikkalbumet. Linje G (New Yorks undergrunnsbane). Linje G (G Brooklyn–Queens Crosstown Local) er en undergrunnslinje ved New Yorks undergrunnsbane. Den har fargen lys grønn på rutekart. Linjen betjener 21 stasjoner mellom Long Island City – Court Square i Queens til Church Avenue i Brooklyn. Linjen er den eneste døgnåpene linjen som ikke går innom Manhatten. Canada under Sommer-OL 1984. Canada under Sommer-OL 1984. 409 sportsutøvere fra Canada deltok i 23 sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Canada kom på sjetteplass med ti gull-, atten sølv- og seksten bronsemedaljer. Svømmeren Alex Baumann var Canadas flaggbærer under åpningsseremonien. Wake the Town and Tell the People. «Wake the Town and Tell the People» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av Jerry Livingston og tekst av Sammy Gallop. Den ble publisert i 1955. Den bestselgende versjonen ble spilt inn på plate av Mindy Carson i 1955. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «La oss vekke hele byen». Innspillinger. De to Musica-platene er samme innspilling. Høgsfjord Ruteselskap. AS Høgsfjord Motorbaadselskab, senere AS Høgsfjord Ruteselskap var et ruteselskap på Vestlandet i perioden 1912-1937. På begynnelsen av 1900-tallet var Det Stavangerske Dampskibsselskab bortimot enerådende i lokalrutetrafikken på Ryfylkefjordene. Stavangerske var et byselskap og rutene gikk fra byen om morgenen med retur om ettermiddagen. For folk i Ryfylke betød dette i praksis at enhver bytur innebar en overnatting. I flere lokalsamfunn oppsto derfor mindre konkurrenter til det store selskapet, -rutelag som drev på bygdens premisser og gikk til byen om morgenen med retur om kvelden og hvor melketransport til meieri i byen typisk ble en viktig del av rutegrunnlaget. AS Høgsfjord Motorbaadselskab. Et slikt initiativ ble tatt våren 1912 på Gilje og i Frafjord innerst i Høgsfjorden. 6. mai 1912 ble stiftelsesmøte for AS Høgsfjord Motorbaadselskab arrangert i Dirdal. Det nye selskapet fikk adresse på Fossan og kontraherte snart Rogalands første motordrevne lokalrutebåt. Denne ble levert i juli 1913 som MS «Høgsfjord». Ruten var Høgsfjord-Stavanger-Høgsfjord alle virkedager og omvendt hver søndag. Ruten slet med lønnsomheten, mye fordi motoren i «Høgsfjord» viste seg lite driftsikker. Under første verdenskrig ble også drivstofftilgang et problem for motorfartøy. Konkurranse. I 1919 ble vurdert sammenslåing med en konkurent i farten på Høgsfjorden; Sandnæs-Stavanger-Høgsfjord Dampskibsselskab (SSH) i Sandnes, men man kom ikke til noen enighet. I 1922 hardnet konkurransen på Høgsfjorden da Høle & Forsand Dampskibsselskab ble etablert på Høle lengre ute i fjorden. Det nye selskapet kjøpte inn Stavangerskes vesle lokalrutebåt DS «Strand» som nå fikk navnet «Hølefjord» og ble satt inn i rute Hølefjorden (Bergvik-Forsand-Høle-Ims-Bersagel)-Stavanger og retur om ettermiddagen. Konkurransesituasjonen lettet noe i 1924 da SSH fikk økonomiske problemer og måtte avvikle. En av SSH's lokalrutebåter; DS «Oscar II» ble overtatt av et nystiftet selskap; Dampskibsselskabet Oscar II AS, som fortsatte i rutefart på Høgsfjorden hver sommer like frem til 1932. Høgsfjordselskapet fikk tilbud om å overta båten, men valgte å la være. AS Høgsfjord Ruteselskap. AS Høgsfjord Motorbaadselskab overtok etterhvert ansvaret for postføringen på Høgsfjord og Lysefjorden og kjøpte derfor en ny og større båt i 1925. Dette var DS «Torghatten», en gammel tidligere lokalrutebåt som var ombygd til lastebåt. Etter en ombygning der ny passasjerinnredning ble montert kom båten i fart som DS «Høgsfjord I». Med et dampskip i flåten ble eierselskapets navn endret til AS Høgsfjord Ruteselskap. Stadige motorproblemer og feil størrelse gjorde at der var stor misnøye med motorbåten «Høgsfjord» og den ble derfor besluttet solgt i 1928. Flere forsøk på salg mislykkes fordi man ikke synes man fikk god nok pris. I 1930 var man nær ved å bytte båten mot AS Riskafjords større DS «Gulos», men dette ble heller ikke noe av. I 1931 ble den likevel byttet bort som delbetaling for fryseskipet DS «Frost». «Frost» hadde fortid som kystruteskip «Mandal» fra 1874 og senere Haugesund Dampskibsselskabs første «Karmsund», -senere «Karmøy», -før det i 1914 ble fryseskip. Etter å ha blitt ombygd tilbake til rutebåt for passasjerer og gods ved Stavanger Støberi & Dok kom den i fart som DS «Lysefjord I». «Lysefjord I» viste seg snart for stor for vinterrutene og lå da typisk opplagt, men i sommertrafikken med et økende antall ferierende byfolk i ruteområdet, kom størrelsen vel med. Fusjon. I mellomtiden hadde også konkurrenten Høle & Forsand Dampskibsselskab utvidet sin kapasitet ved kjøpet av DS «Hølefjord I» i 1929. Stor og stabil melketransport fra ruteområdet til meieri i Stavanger gav selskapet gode økonomiske resultat. Likevel hadde det lenge vært klart for både Høle & Forsand Dampskibsselskab og AS Høgsfjord Ruteselskap og at det var lite hensiktsmessig med to selskap innenfor samme nærområde. Selskapene tok derfor kontakt med fylkesmannen i Rogaland for at han skulle megle frem en enighet om fusjon. Dette resulterte i at de to selskapene ble enige om å fusjonere 27. mai 1937. Det nye navnet ble AS Høgsfjord Rutelag, mens bussrutene ble drevet videre under sitt gamle navn Høle & Forsand Billag. Kilder. Artikkel om AS Høgsfjord Rutelag av Arne Ingar Tandberg og Per Alsaker i «Skipet» 2.1991. Gudrun Omdahl Onshuus. Gudrun Jofried Omdahl Onshuus (født på Hamar 17. juli 1899, død 9. juni 2010 i Drammen) var Norges eldste kvinne da hun døde, 110 år gammel. Ved sin bortgang var hun den aller siste gjenlevende nordmann som var født på 1800-tallet. Moren het Jessie Omdahl. Hennes far og onkel eide lærvarefabrikken Marcus & Ewald Omdahl. Selv jobbet Gudrun som kontoransatt der til hun gikk av med pensjon i 1965. Hun gikk også på pensjonatskole i Newcastle i ett år og tilegnet seg her engelsk. Onshuus giftet seg i 1925, men ble enke allerede i 1948. Hun bodde i Drammen mesteparten av sitt liv. Da hun var 103 år gammel, flyttet hun inn på Fjell bo- og servicesenter, hvor hun bodde resten av sitt liv. Onshuus var bestemor til Alf Onshuus Niño, som i 2008 var fange hos FARC-geriljaen. Andreas Däscher. Andreas Däscher (født 9. juni 1927 i Clavadel, Davos) er en sveitsisk tidligere skihopper. Han var med i OL i 1948, 1952, 1956 og 1960, med 6. plass i Cortina d'Ampezzo i 1956 som beste resultat. I VM deltok han i 1950, 1954 og 1958, med 23. plass i Lake Placid i 1950 som beste plassering. Han deltok i noen få enkeltrenn i den tysk-østerrikske hoppuka mellom 1954 og 1960, med 5. plass i Oberstdorf 29. desember 1956 som beste plassering. Däscher vant hopprennet Montgomery Cup i Gstaad i 1956 og 1957. Etter råd fra vitenskapsmannen Reinhard Straumann, som hadde publisert forskningsresultater om hoppstiler og svevkurve så tidlig som i 1926, begynte Andreas Däscher rundt 1950 å hoppe med strak kropp og armene inntil kroppen, i stedet for den tidligere Kongsbergknekken med knekk i hoften og armene ut fra kroppen. Denne hoppstilen ble dominerende helt fram til V-stilen kom rundt 1990. Stilen har hatt flere navn, både Däscher-stil, Windisch-stil (etter den tyske hopperen Erich Windisch) og fiskestil. I Norge ble den gjerne kalt finnestil, fordi de finske hopperne var blant de første som rendyrket denne stilen. Däscher var aktiv skihopper fra 1943. Han ble sveitsisk mester ni ganger. Etter at hoppkarrieren var over, arbeidet han som VVS-montør i Meilen. Jonathan dos Santos. Jonathan dos Santos Ramírez (født 26. april 1990 i Monterrey i Mexico), kjent som Jonathan, er en mexicansk fotballspiller som spiller for den spanske giganten FC Barcelonas reservelag, Barça Atlètic. Han opererer som offensiv midtbanespiller, og kan brukes på begge kantene og som midtspiss. Oppvekst. Jonathan ble født i den mexicanske byen Monterrey i 1990. Han viste tidlig interesse for fotball, noe som ble forsterket ytterligere da hans far Geraldo Francisco var en kjent brasiliansk fotballspiller på denne tiden. Moren var imidlertid fra Mexico, så Jonathan ble en blanding mellom to nasjoner. Giovani dos Santos og Éder dos Santos er Jonathans to brødre, hvor spesielt førstnevnte har slått til som fotballspiller i ulike storklubber i Europa. FC Barcelona. Speidere fra den spanske storklubben FC Barcelona oppdaget etterhvert Jonathan, og hentet ham til klubbens verdenskjente juniorarkademi La Masía. I sesongen 2009/2010 ble han hentet til Barça Atlètic av klubbens trener Luis Enrique. Han gjorde sakene sine bra, og ble etterhvert kalt opp til førstelaget av Josep Guardiola. Han gjorde sin debut for førstelaget den 28. oktober 2009, da han entret banen på bekostning av Seydou Keita i en kamp mot Cultural Leonesa i Copa del Rey. Internasjonal karriere. Mexicos landslagstrener Javier Aguirre har også blitt imponert over Jonathan, og han gjorde som følge av det sin debut mot den 30. september 2009. Han ble byttet inn på bekostning av Patricio Araujo etter drøye 70 minutters spill. Jonathan ble også kalt opp til troppen som skulle representere i VM 2010. Da troppen ble slanket til 23 spillere den 31. mai 2010 ble Jonathan imidlertid utelatt i tolvte time. Med det talentet han besitter ventes det likevel at han vil bli en profilert spiller i Mexico innen kort tid. Junghans. Junghans Uhren GmbH er Tysklands største ur- og klokkefabrikant. Selskapet ligger i Schramberg, Baden-Württemberg. 15. april 1861 ble det grunnlagt av Erhard Junghans under navnet Junghans og Tobler. Junghans' svoger, Jakob Zeller-Tobler, var kompanjong. Det vokste til å bli en av verdens største klokkefabrikanter. Ved begynnelsen av 1900-tallet var Junghans størst i verden med en årlig produksjon på tre millioner klokker. Selskapet begynte å produsere armbåndsur i 1927. Ved begynnelsen av 1950-tallet begynte formgiveren Max Bill å designe klokker og ur for Junghans og dette samarbeidet varte i mange år. Et kjent eksempel på arbeidene til Mill er vegguret han designet i 1956/57 og som er i samlingen til The Museum of Modern Art i New York. I 1962 designet han også mekaniske armbåndsur for Junghans, ur kjent ikke bare for sitt estetiske ytre, men også for sin presisjon. I 1972 var Junghans offisiell tidtager under de olympiske sommerlekene i München. På slutten av 1980-tallet kom Junghans med sin første radiostyrte bordklokke. I 1990 fulgte det første radiostyrte armbåndsuret, "MEGA 1". I 1995 presenterte Junghans den ypperste kombinasjonen av et radiostyrt armbåndsur drevet av solceller og et oppladbart batteri i en keramisk urkasse. Moldova i Eurovision Song Contest. Moldova har deltatt sju ganger i Eurovision Song Contest. De debuterte i 2005 og deres beste resultat var i 2005 da de kom på sjetteplass. Deres dårligste resultat var i 2008 da de kom på en 12 plass i semifinalen. Konkurransen i Moldova blir kringkastet av TV-kanalen TRM. Edouard Klablinski. Èdouardo Kablinski (født 7. august 1920, død 7. mars 1997) var en polsk syklist. Han er mest kjent for å vinne den første utgaven av Dauphine Libere i 1947. Han var også den første polske syklisten som deltok i Tour de France i 1947. Hans beste plassering i Tour de France var nummer 18, det var i 1948. Joseph Gaetjens. Joseph Edouard Gaetjens (født 19. mars 1924 i Port-au-Prince, Haiti; antatt død juli 1964 på Haiti) var en haitisk fotballspiller som spilte for USAs herrelandslag i fotball i VM i fotball 1950, og var den første amerikanske landslagsfotballspiller som skåret mot med vinnermålet da laget vant 1-0 over England. Det skulle gå 60 år innen en amerikaner igjen skåret mot England, noe som skjedde den 12. juni 2010 med Clint Dempsey under VM i fotball 2010 i Sør-Afrika. Tidlig liv. Gaetjens var sønn av en mor fra Haiti og en far med opprinnelse i Tyskland. Gaetjens’ oldefar, Thomas Gaetjens fra Bremen, hadde blitt sendt til Haiti av Fredrik Vilhelm III, konge av Preussen, som forretningsemissær. Familien var i utgangspunktet ganske rike, men på den tiden da Joseph ble født hadde formuen minsket betydelig, skjønt de tilhørte fortsatt Haitis bedrestilte. Da Joseph ble født fikk faren fødselen registrert ved den tyske ambassaden i tilfelle gutten noen gang ville ønske tysk statsborgerskap. Karriere. Gaetjens ble med i fotballklubben Etoile Haïtienne da han var 14 år gammel, og vant to haitiske ligamesterskap, Ligue Haïtienne, i 1942 og 1944. For å bli profesjonell fotballspiller dro han til New York på slutten av 1940-tallet for å studere regnskap ved Columbia University på et stipendium fra den haitiske regjeringen. Mens han var der, spilte han for fotballklubben New York Brookhattan i den amerikanske fotballigaen, og var med på å vinne ligaens skåringstittel. Hans suksess for laget førte til at han fikk oppmerksomhet fra det amerikanske landslaget og Gaetjens debuterte for laget i VM i fotball 1950 i Argentina. Gaetjens spilte tre kamper i verdensmesterskapet, men det mest minneverdige var en av de største «bombene» i verdensmesterskapets historie da det amerikanske laget beseiret den store favoritten England på stadion Belo Horizonte. Walter Bahr hadde tatt et skudd fra omtrent 22 meter og ballen gikk mot målmannen Bert Williams' høyreside. Det synes å ha vært enkel å avverge, men Gaetjens steg med hodet og traff ballen nok til at den gikk mot målmannens venstreside isteden. Williams betraktet senere målet for å vært et resultat av at ballen skrudde, men dette synet ble avvist av den engelske spilleren Laurie Hughes som da var den som markerte Gaetjens i kampen. Selv om Gaetjens ikke var amerikansk statsborger hadde han var villig til å bli det, og i følge de regler som den amerikanske fotballføderasjonen hadde på denne tiden var det likevel mulig å spille uten statsborgerskap. Imidlertid fikk Gaetjens aldri sitt amerikanske statsborgerskap. Da verdensmesterskapet i 1950 var over flyttet Gaetjens til Frankrike hvor han spilte for en kort tid for klubbene Racing Club de Paris og Olympique Alès innen han reiste tilbake til Haiti for å bli talsmann og entreprenør. Gaetjens forble aktiv i fotball og spilte for Etoile Haïtienne på nytt foruten også for Haitis landslag den 27. desember 1953 i en kvalifiseringskamp til VM mot Mexico. Død. Gaetjens var ikke interessert i politikk, men hans familie var. Han var i slekt med Louis Déjoie (hans oldefar Thomas ble gift med Leonie Déjoie), som tapte presidentvalget i Haiti i 1957 til François «Papa Doc» Duvalier, og selv om familien hadde også forbindelser til den nye presidenten ble Gaetjens’ yngre brødre assosiert med en ny gruppe av landsmenn i eksil i Den dominikanske republikk som ønsket å gjøre statskupp. Den 8. juli 1964, morgenen etter at Duvalier erklærte seg selv som «president på livstid» flyktet resten av familien fra Haiti, men Joseph Gaetjens ble igjen i den tro at regimet var uinteressert i ham siden han var kun en fotballspiller. Den samme morgenen ble han arrestert av nasjonens beryktede Tonton Macoute, det hemmelige politi, og det er antatt at han ble myrdet en gang den samme måneden. Hans lik ble aldri funnet. Joe Gaetjens ble posthum berømmet med en plass i USAs fotballandslags Hall of Fame i 1976, et museum i New York. I 2005 ble det laget en film hvor Gaetjens ble tolket av Jimmy Jean-Louis, "The Game of Their Lives". I filmen ble Gaetjens framstilt som en som drev med voodoo, noe som er rent sludder; Gaetjens var, som de fleste fra Haiti, praktiserende katolikk. Édouard Fachleitner. Edouardo Fachtleiner (født 24. februar 1921 i Santa Domenica Vittoria i Italia, død 18. juli 2008) var en fransk syklist. Han var italiensk statsborger inntil 23. juni 1939. I 1947 vant Fachleitner 11. etappe i Tour de France, og kom på andre plass sammenlagt. I 1948 vant han Dauphine Libere sammenlagt. I 1950 vant han GP de Romandie sammenlagt. Mari Kiviniemi. Mari Johanna Kiviniemi, (født 27. september 1968 i Seinäjoki) er en finsk politiker som fra 2010 til 2011 var statsminister i Finland. Hun representerer Det finske senterpartiet. Hun ble valgt til partileder den 12. juni 2010 og overtok som statsminister i Finland etter Matti Vanhanen 22. juni 2010. Mari Kiviniemi bor i Helsingfors og er Senterpartiets representant fra hovedstaden. Hun var handelsminister i perioden fra 2005 til 2006 og forvaltnings- og kommunalminister fra 2007 til hun ble statsminister i 2010. Hun ble etterfulgt av Jyrki Katainen 22. juni 2011. William Colbeck. William Robinson Colbeck (født 8. august 1871, død 1930) var en britisk skipsfører som deltok i to ekspedisjoner til Antarktis under den heroiske tidsalder for antarktiske utforskninger. Tidlig liv. Colbeck gikk på Hull Grammar School og tok deretter et seks måneders kurs i navigasjon. Han hadde sin læretid i handelsflåten mellom 1886 og 1890, hvor han seilte med «Loch Torridon» av Glasgow i Ostindiafarten. Etter å ha fått navigatørsertifikat i november 1890 i Calcutta, mønstret han på «Avon» av London som var i tjeneste for Government Emigrant Service. Han var tre år i denne tjenesten og fikk styrmannsertifikat i 1892 og skipsførersertifikat i 1894. Deretter arbeidet han for selskapet Thos. Wilson, Sons & Co. Ltd. i Hull. I 1898 ble han utnevnt til underløytnant i Royal Naval Reserve. Southern Cross-ekspedisjonen. I 1898 ble han invitert av nordmannen Carsten Borchgrevink til å delta i Southern Cross-ekspedisjonen til Antarktis. Dette skulle bli den første ekspedisjonen som overvintret på det antarktiske kontinentet. Colbeck hadde ansvaret for arbeidet med magnetiske observasjoner på ekspedisjonen. Som forberedelser til Southern Cross-ekspedisjonen hadde Colbeck tatt kurs i magnetisme ved Kew Observatory. Discovery-ekspedisjonen. «Discovery», «Morning» og «Terra Nova» i McMurdo-sundet i februar 1904. Etter å returnert til England i 1900, vendte Colbeck snart sørover igjen. Sent i 1902 ble han sendt som kaptein på skipet «Morning» for å etterforsyne Discovery-ekspedisjonen under ledelse av Robert Falcon Scott. Den 25. desember oppdaget de og gikk i land på Scott Island som de gjorde krav på for Storbritannia. Scotts ekspedisjonsskip «Discovery» lå fast i isen i McMurdo-sundet og Colbeck hadde med seg et brev til Scott med tillatelse til å bli enda ett år i isen «Morning» tok med seg ni av ekspedisjonsmedlemmene hjem. I januar 1904 var han igjen tilbake i McMurdo-sundet med «Morning». Denne gangen hadde han fått klar instruks om at med mindre «Discovery» snart kom seg ut av isen, skulle hun etterlates og Colbeck skulle bringe Scott og hans følge hjem. I et kappløp med tiden lyktes de med å få frigjort skipet, godt hjulpet av en gunstig endring i isforholdene. Denne ekspedisjonen avsluttet Colbecks karriere i Antarktis. Cape Colbeck i King Edward VII Land er oppkalt etter ham. Yazid Mansouri. Yazid Mansouri (født 25. februar 1978 i Frankrike) er en algirsk profesjonell fotballspiller som spiller for den franske fotballklubben FC Lorient. Han spiller forsvar, og er også en del av. Mansouri har spilt for to andre klubber i sin karriere, Le Havre og Châteauroux fra Algerie. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Ryad Boudebouz. Ryad Boudebouz (født 19. februar 1990 i Frankrike) er en algirsk profesjonell fotballspiller som spiller for den franske fotballklubben FC Sochaux-Montbéliard. Han spiller midtbane, og er også en del av. Sochaux er eneste klubb i hans profesjonelle karriere hittil. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Medhi Lacen. Mehdi Lacen (født 15. mai 1984 i Paris) er en algirsk profesjonell fotballspiller som spiller for den spanske fotballklubben Getafe CF. Han spiller defensiv midtbane, og er også en del av. Lacen har spilt for flere andre klubber i sin karriere, Stade Laval og ASOA Valence fra Frankrike og Deportivo Alavés fra Spania. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Kina under Sommer-OL 1988. Kina under Sommer-OL 1988. 273 sportsutøvere, 149 menn og 124 kvinner fra Kina deltok i tjuefem sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. Der var tredje gangen Folkerepublikken Kina deltok i et sommer-OL. De kom på ellevte plass med fem gull-, elleve sølv- og tolv bronsemedaljer. Basketballspilleren Song Tao var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Damen med hermelinen. "Damen med hermelinen" også kalt "Damen med røykskatten" (italiensk: "Dama con l'ermellino") er et maleri av Leonardo da Vinci, fra omkring –. Kvinnen på bildet er identifisert som Cecilia Gallerani, og ble sannsynligvis malt på et tidspunkt hun var elskerinnen til Lodovico Sforza, hertugen av Milano samtidig som Leonardo var i tjeneste hos hertugen. Maleriet er et av bare fire kvinneportretter malt av Leonardo, de andre er "Mona Lisa", "Ginevra de' Benci" og "La Belle Ferronière". Det er utstilt i Czartoryski Museum, Kraków, Polen og det anføres i museumsguiden at det er det første virkelige moderne portrettet. Da det ble stilt ut i The Museum of Fine Arts, Houston, ble det beskrevet som «signaliserer et gjennombrudd innen kunsten for det psykologiske portrettet». Subjekt og symbolisme. Det lille portrettet som vanligvis kalles "Damen med hermelinen" ble malt med olje på tre av Leonardo da Vinci. På den tiden det ble malt var bruken av oljemaling relativt nytt i Italia, da det først ble introdusert på 1470-tallet. Leonardo var en av kunstnerne som tok i bruk det nye middelet og var dyktig på å utnytte dets kvaliteter. Modellen er blitt identifisert med nokså stor sikkerhet til å være Cecilia Gallerani som var elskerinnen til Leonardos oppdragsgiver, Lodovico Sforza, kjent som Lodovico il Moro. Da portrettet ble malt var Cecilia omtrent seksten år gammel. Hennes familie var stor og var verken rik eller adelig. Faren hennes tjente en tid ved hertugens hoff. Cecilia var kjent for sin skjønnhet, akademiske evner, og poesi. I en alder av ti år ble hun forlovet med en ung adelmann av huset Visconti, men ekteskapet ble det ikke noe av. Cecilia ble elskerinnen til hertugen og fikk en sønn med ham, men han valgte å gifte seg med en mer adelig jente, Beatrice d'Este. Maleriet er i halvfigur, der kroppen til den unge kvinnen er vendt trekvart mot hennes høyre side, men hennes ansikt er vendt til venstre for henne. Blikket hennes er verken rettet rett fram, eller mot den som ser på, men mot en "tredje person" utenfor bildets ramme. I sine armer holder Cecilia et lite hvitt dyr som er beskrevet i maleriets tittel som en hermelin, men som bedre kan beskrives som en fritte (ilder). Cecilias kjole er forholdsvis enkel, noe som avslører at hun ikke er en adelskvinne. Håroppsetning hennes, kjent som en "coazone", holder håret hennes glatt inntil hodet med to hårbånd bundet til hver side av ansiktet og en lang flette bak. Håret hennes blir holdt på plass av en florlett slør med en vevd bord av gullvevde tråder, et svart bånd og et futteral over fletten. Det er flere tolkninger av betydningen av hermelinen i portrettet. Hermelinen, en røyskatt i sin vinterdrakt, var et tradisjonelt symbol for reinhet fordi det ble trodd at en hermelin heller ville dø enn å søle til sin hvite drakt: Leonard moret seg selv ved å sette sammen en bestiarie i alderdommeren; i den skrev han MODERASJON «Hermelinen viser en moderasjon ved aldri å spise mer enn en gang pr. dag, og den ville heller la seg fange av jegere enn å søke tilflukt i en skitten hule, for ikke å skitne til sin reinhet»; og han repeterer det i en annen notis, «Moderasjon begrenser alle laster. Hermelinen foretrekker å dø enn å skitne seg.» Hermeliner ble holdt som kjæledyr hos aristokratiet og dens hvite pels ble brukt på kantene til den aristokratiske bekledningen. For Ludovico il Moro hadde hermelinen også en personlig betydning i det han ble medlem av Hermelinsordenen i 1488 og brukte den som et personlig emblem. Forbindelsene mellom hermelinen og Cecilia kan referere til hennes reinhet og status som elskerinne. Alternativt, kan hermelinen være et ordspill på navnet hennes fordi det greske ordet for hermelin er "galay". Dette ville stemme med Leonardos plassering av en einebusk bak figuren i hans portrett av Ginevra de' Benci med referanse til hennes navn. Gitt at Gallerani fødte en sønn erkjent av Lodovico i mai 1491, og forbindelsen mellom røyskatter og graviditet i den italiensk renessanse kulturen, er det også mulig at dyret symboliserer Cecilias graviditet. I tillegg, har det blitt spekulert i at dyret i malerier synes ikke å være en hermelin, men en hvit ilder, en favorittfarge i middelalderen ettersom det var lettere å se et hvitt dyr i en tjukk undervegetasjon. Som i mange av Leonardos malerier, består komposisjonen av en pyramidespiral og modellen er fanget i bevegelsen når hun beveger seg til venstre, noe som reflekterer Leonardos livslange opptatthet med dynamikken i bevegelser. Trekvart portrettet i profil var en av hans nyvinninger. Il Moros hoffpoet, Bernardo Bellincioni, var den første som foreslo at Cecilia sitter som om hun lytter til noen som snakker som ikke er synlig på bildet. Verket viser spesielt Leonardos ekspertise i å male den menneskelige formen. Den utstrakte hånden til Cecilia var malt med mange detaljer. Leonardo maler hver enkelt kontur av hver fingernegl, hver rynke rundt hennes knoker, og til og med utbuling av senen i hennes bøyde finger. Bevaring. "Damen med hermelinen" har blitt detaljert undersøkt i laboratorium. Først i laboratorier i Warszawa hvor funnene ble publisert av K. Kwiatkowski i. I, ble maleriet undersøkt og restaurert ved Washington National Gallery Laboratories under ledelse av David Bull. Maleriet er malt med olje på en tynn treplate av valnøtt, omtrent 4 til 5 mm tykt som var grunnet med et lag hvit gesso og et lag brunaktig undermaling. Platen er i god forfatning bortsett fra et område oppe på venstre side av bildet. Størrelsen har aldri blitt endret, noe som en smal umalt stripe rundt alle fire sidene av maleriet beviser. Bakgrunnen har blitt overmalt med et tynt lag ikke avpasset svartmaling, sannsynligvis mellom og, da det skadede hjørnet ble restauret. Det har blitt antydet at det var Eugène Delacroix som malte bakgrunnen. Den tidligere fargen på bakgrunnen er en blålig grå. Røntgen og mikroskopisk analyse har avslørt et prikkete omriss tegnet med trekull på den grunnede overflaten, en teknikk Leonardo lærte i studioet til Verrocchio. Røntgen har også avslører at Leonardo hadde planlagt å omgi figuren med en bue eller et vindu, men skiftet mening. Overflaten på maleriet avslører at bortsett fra det svarte i bakgrunnen, og noe slitasje på grunn av reingjøring, er maleriet nesten helt fra mesterens hånd. Det har vært noe retusjering av modellens trekk med rødt, og kanten av sløret med okerfarge. Noen forskere tror at det også har vært gjort noe retusjering seinere med hånd. Leonardos fingeravtrykk har blitt funnet på overflaten av malingen noe som indikerer at han brukte fingrene til å blande de delikate penselstrøkene. Kwiatkowski fant ut at Leonardo brukte sin venstre hånd til å male pelsen til hermelinen. Herkomst. Maleriet ble ervervet i Italia av Adam Jerzy Czartoryski, sønn av Izabela Czartoryska og Adam Kazimierz Czartoryski i og ble tatt inn i familien Czartoryskis sine kunstsamlinger i Puławy i. Inskripsjonen i det øvre venstre hjørnet på maleriet, LA BELE FERIONIERE. LEONARD D'AWINCI., ble trolig lagt til av den som restaurerte det kort tid etter at det kom til Polen, og før bakgrunnen ble overmalt. Czartoryski var tydeligvis klar over at det var en Leonardo, selv om det ikke hadde blitt publisert noe om maleriet tidliger. Uheldigvis fines det ingen fortegnelser over tidligere eiere. "Belle Ferronière" er det Leonardo-portrettet i Louvre, hvor modellen bærer så stor likhet med Czartoryskis utgaven at modellen ansees å være den sammen. Maleriet ble flyttet mange ganger i det 19. århundre; Prinsesse Czartoryski reddet det foran invasjonen fra den russiske hæren i 1830, gjemte det, sendte til Dresden og videre til stedet hvor Czartoryski levde i eksil i Paris, Hôtel Lambert og returnerte det til Kraków i. I 1939, like etter den tyske okkupasjonen av Polen ble det tatt avnazistene og sendt til Kaiser Friedrich Museum i Berlin. I 1940 krevde Hans Frank, generalguvernøren i Polen, at det skulle returneres til Kraków, hvor det hengte i kontorene hans. Ved slutten av andre verdenskrig ble det oppdaget av de allierte troppene i Franks landsted i Bayern. Det har siden blitt returnert til Polen og ble nok en gang utstilt i Czartoryski Museum i Kraków. I boken fra 1877 om Leonardo blir det sagt at stedet hvor Cecilias portrett befinner seg er ukjent, men eierne fra det 18. århundre er nevnt: "Det er sagt at under det siste århundre har det originale portrettet av den nydelige Cecilia vært markien Boursane av Milan eie. Men hvor er det nå?". Kanskje kjøpte Adam Czartoryski maleriet fra dem. Nå er maleriet i gamlebyen i Warszawa og vises i det kongelige slott. Ɨ. Ɨ og ɨ ("I" med strek) er en bokstavvariant i det latinske alfabetet. Minuskelen brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet for å representere en urundet, trang, midtre vokal. I Unicode kodes bokstaven som U+0197 (Ɨ) og U+0268 (ɨ). I 09 Abdelkader Ghezzal. Abdelkader Ghezzal (født 5. desember 1984 i Frankrike) er en algirsk profesjonell fotballspiller som spiller for den spanske fotballklubben Levante, på lån fra Bari. Han spiller midtbane, og er også en del av. Ghezzal har spilt for tre andre klubber i sin karriere FC Crotone, Pro Sesto og AC Siena fra Italia. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Norsk Geografisk Selskap. Norsk Geografisk Selskap (tidligere Det norske Geografiske Selskab) er en forening som siden 1926 har gitt ut "Norsk Geografisk Tidsskrift". Blant initiativtakerne var geologen Hans Henrik Reusch, som ledet foreningen i 1898-1903, og igjen 1907-1909, og også var æresmedlem. I en tale i foreningen i januar 1890 foreslo polfareren Fridtjof Nansen en ekspedisjon, et forsøk på å nå Nordpolen og byggingen av polarskipet «Fram». De utga "Norsk Geografisk Aarbog" (1889–1921) og har siden 1926 gitt ut Norsk geografisk tidsskrift. Rafik Saïfi. Rafik Saïfi, (arabisk رفيق صايفي) (født 7. februar 1986 i Alger) er en algerisk fotballspiller som i 2009/10-sesongen spiller for Istres i fransk andre divisjon, på lån fra Al-Khor i Qatar, og for det algeriske landslaget. Saïfi var med på å vinne den algeriske ligaen i 1999 med MC Alger. Han dro til Frankrike og Troyes i Ligue 1 samme år, og var der i fem sesonger, også i 2003/04-sesongen da laget spilte i andre divisjon. I 2004 gikk han til Istres som da var nyopprykte til Ligue 1. Da Istres rykte rett ned igjen, gikk Saïfi videre til den nyopprykte klubben AC Ajaccio. De rykket også rett ned igjen, og Saïfi var dermed med på å rykke ned fra den franske toppdivisjonen tre ganger på fire sesonger. Etter Ajaccio dro han til enda en nyopprykt klubb, Lorient. Klubben reddet plassen i Ligue 1, og Saïfi ble værende i klubben frem til 2009, da han dro til klubben Al-Khor i Qatar. I februar 2010 ble han lånt ut til sin gamle klubb Istres i Ligue 2 i Frankrike for resten av 2009/10-sesongen. Saïfi debuterte for sitt A-landslag den 5. juni 1998 i enn vennskapskamp mot. Han scorte sitt første landslagsmål den 28. februar 1999 mot. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Erling Erland. Erling Erland (født 12. juli 1917 i Time, død 13. januar 1988) var en norsk sivilingeniør og politiker (ALP). Han satt på Stortinget for Rogaland i perioden 1973–1977. Erland var utdannet sivilingeniør ved NTH (1943). Han arbeidet mesteparten av yrkeskarrièren ved Stavanger Tekniske skole Erland var representant nr 8 til Stortinget for Rogaland i perioden 1973–1977., og satt i Forsvarskomiteen. Cherie Lunghi. Cherie Lunghi (Født 4. april 1952 i Nottingham, Storbritannia) er en britisk skuespillerinne som har opptrådt i filmer, på TV og teater. Hun er nok mest kjent for sin rolle som den fiktive karakteren Guinevere i filmen Excalibur fra 1981, filmen The Mission fra 1986 og som Bestyrerinnen Gabriella Benson i 1990-årenes TV-serie Bestyrerinnen og for hovedrollen i en serie annonser og reklame-kampanjer for Kenco kaffe. Hennes far, Alessandro Lunghi, hadde italiensk blod i årene og hennes mor var britisk. Etter at hennes far reiste tilbake til Italia, vokste Cherie opp i Vest-London sammen med sin mor og hennes tanter og onkler. Hun ble blant annet utdannet ved The Arts Educational School i London, der spilte Lunghi i roller som f. eks. Hedvig i stykket «Vildanden» av Henrik Ibsen og som karakteren Alice i stykket Alice in Wonderland. Etter endt eksamen fra Homerton College, Cambridge University og London Central School of Speech and drama, ble hun en del av The Royal Shakespeare Company på slutten av 1970-tallet, der hun fikk flere ledende roller som karakterene Perdita, Cordelia og Viola. Lunghi forlot The Royal Shakespeare Company for å forfølge sin karriere innen film. Mest sannsynligvis er hennes mest kjente rolle på film med karakteren Guinevere i 1981 med filmen Excalibur. Hun er mamma til den kjente britiske skuespillerinnen Nathalie Lunghi som stammer fra hennes forhold med regissør og filmprodusent Roland Joffe som hun møtte da hun spilte inn filmen The Mission på 1980-tallet. Rafik Djebbour. Rafik Djebbour (født 8. mars 1984 i Grenoble) er en algirsk profesjonell fotballspiller som spiller for den franske fotballklubben AEK Athen. Han spiller spiss, og er også en del av. Enyeama har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Auxerre og Panionios. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Økernsenteret. Økernsenteret er et kjøpesenter på Økern i bydel Bjerke i Oslo, og tilholdssted for bydelsadministrasjonen. Senteret ligger på sørsiden av Østre Aker vei halvannen kilometer sørøst for Sinsenkrysset. Da senteret ble bygget i 1970, var det med sine 18 etasjer Norges høyeste kontorbygg og et av de høyeste byggene i Oslo. Det var et av de første kjøpesentra som ble bygget for å avlaste Oslo sentrum. Arkitekter var Håkon Mjelva og Per Norseng. Økernsenteret har bank, postkontor, vinmonopol, og en rekke butikker plassert i to lavere paviljonger, mens kontorene ligger i høyblokk. T-banen i Oslos Økern stasjon ligger i tilknytning til senteret. Venezuela under Sommer-OL 1996. Venezuela under Sommer-OL 1996. Trettini sportsutøvere, trettifire menn og fem kvinner fra Venezuela deltok i tolv sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medaljer. Svømmeren Francisco Sánchez var Venezuelas flaggbærer under åpningsseremonien. Habib Bellaïd. Habib Bellaïd (født 28. mars 1986 i Bobigny) er en algirsk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Eintracht Frankfurt. Han spiller forsvar, og er også en del av. Bellaïd har spilt for to andre klubber i sin karriere, RC Strasbourg, US Boulogne og CS Sedan fra Frankrike. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Sjavn. Sjavn eller "Sjovn" (norrønt "Sjöfn", i sammenheng med "sjafni", «kjærlighet» er i norrøn mytologi en gudinne som er assosiert med kjærlighet. I den grad hun er en selvstendig gudinne var hun muligens den som fikk både menn som kvinner til å tenke på sex og ville man tenne attrå mellom mennesker var Sjavn den man påkalte. Hun er attestert i "Den yngre Edda", skrevet på 1200-tallet av Snorre Sturlason, og i tre kjenninger i skaldekvadene. I kildene. I "Gylvaginning" i "Den yngre Edda" gir Den Høye (Odin) en kort beskrivelse av 16 åsynjer. Den Høye lister Sjavn som den syvende og sier at hun er "«legg mykje vinn på å snu hugen hjå folk til kjærleik, både hjå kvinner og menn; og av hennar namn er elskhugen kalla ‘sjavne’.»" I "Skaldskaparmål" som også finnes i "Den yngre Edda" er Sjavn inkludert i en navnliste på 27 åsynjer. Denne delen er ikke alltid tatt med i moderne utgaver av teksten. I tillegg er navnet Sjavn tre ganger benytter som kjenning for «kvinne» i kvad. Teorier. I henhold til den informasjon som er gitt om Sjavn i "Gylvaginning" har forskeren John Lindow sagt at riktignok ordet "sjafni" opptrer i "Nafnaþulur" i "Skaldskaparmål" som et ord for «kjærlighet», men utenfor denne beskrivelsen er ingenting kjent om gudinnen. En del forskere har derfor antatt at Sjavn, som med andre gudinnenavn, kan være et annet navn for Frigg. Rudolf Simek mener at Snorre kan ha avledet sin etymologi om Sjavn fra det norrøne ordet "sefi" («sans», «følelse») eller fra "sefi" (i den mulige betydningen «forhold»), men de spredte referansene til Sjavn gir mulighet for mer utdypende forklaring om gudinnen. Etter sigende skal Sjavn ha blitt betraktet som en gudinne for «ekteskap og kjærlighet, eller en for forhold», og at Sjavn er blant flere gudinner nevnt i "Den yngre Edda" «som er matronlike skytsgudinner». Venezuela under Sommer-OL 2000. Venezuela under Sommer-OL 2000. Femti sportsutøvere, trettiseks menn og fjorten kvinner fra Venezuela deltok i sytten sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ikke noen medaljer. Adriana Carmona var Venezuelas flaggbærer under åpningsseremonien. Kongsbergknekk. Kongsbergknekk var en stil innen skihopping som ble utviklet på Kongsberg på begynnelsen av 1920-tallet av Jacob Tullin Thams og Sigmund Ruud. De begynte å hoppe mer framoverlent enn tidligere, men med en karakteristisk knekk i hoften. Armene holdt de ut til siden eller framover. Kongsbergknekken var den dominerende hoppstilen fram til finnestilen med strak kropp overtok på 1950-tallet. Den hopperen som kanskje særlig var kjent for Kongsbergknekken var Birger Ruud. Andre kjente hoppere med denne stilen var Kaare Walberg, Alf Andersen og Sven Selånger. Også Karl Hovelsen, som bodde i USA fra 1905 til 1922 og ble en pioner for skisporten der, hoppet med knekk i hoften. Sepp Bradl brukte Kongsbergknekk da han i 1936 var den første som hoppet over 100 meter. Hoppnormen ble ikke tilpasset Kongsbergknekken (med svak bøyning i hoften) før i 1936. Fra 1918 og fram til da hadde normens ideal vært å hoppe med strak kropp eller med opptrekk. Hassan Yebda. Hassan Yebda (født 14. mai 1984 i Saint-Maurice) er en algirsk profesjonell fotballspiller som spiller for den italienske fotballklubben Napoli. Han spiller midtbane, og er også en del av. Yebda har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Portsmouth FC, Le Mans UC72 og AJ Auxerre. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Adlène Guedioura. Adlène Guedioura (født 12. november 1985) er en algirsk profesjonell fotballspiller som spiller for den engelske fotballklubben Nottingham Forest, på lån fra Wolverhampton Wanderers. Han spiller midtbane, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Kom sol, kom regn. «Kom sol, kom regn» var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1962 og ble fremført på norsk av Inger Jacobsen. Melodien ble skrevet av Kjell Karlsen og teksten ble skrevet av Ivar Andersen. Sangen er i chansonstil, populær i konkurransens tidlige år. Jacobsen synger om jeg-personens følelser betreffende sin elsker og forteller ham "«kom sol, kom regn»" så vil hun alltid ha lykke når hun er med ham. Sangen ble fremført som tiende bidrag om kvelden 18. mars 1962 (etter Frankrikes Isabelle Aubret med «Un premier amour» og før Sveits' Jean-Philippe med «Le Retour». Da avstemningen var over hadde den fått to poeng, noe som gav den en tiendeplass blant 16 deltakere. Den uvanlig høye plasseringen for et forholdsvis lite antall poeng er fordi at i denne konkurransen mislyktes fire bidrag i å få poeng. Raïs M'Bolhi. Raïs M'Bolhi (født 25. april 1986 i Paris) er en algirsk profesjonell fotballspiller som spiller for den bulgarske fotballklubben Slavia Sofia. Han spiller keeper, og er også en del av. M'Bolhi har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Olympique de Marseille og Heart of Midlothian FC. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Adolphus Greely. Adolphus Washington Greely (født 27. mars 1844 i Newburyport, Massachusetts; død 20. oktober 1935 i Washington, D.C.) var en amerikansk polfarer, offiser i United States Army og mottaker av Medal of Honor. Skipet USS «General A. W. Greely» (AP-141) ble i 1944 oppkalt i hans ære, og i 1986 utga United States Postal Service et 22 cents frimerke i hans ære. Venezuela under Sommer-OL 2004. Venezuela under Sommer-OL 2004. Førtiåtte sportsutøvere, trettitre menn og femten kvinner fra Venezuela deltok i femten sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. De kom på delt 68. plass med to bronsemedaljer. Vektløfteren Julio César Luña var Venezuelas flaggbærer under åpningsseremonien. Foued Kadir. Foued Kadir (født 5. desember 1983 i Martigues, Frankrike) er en algirsk profesjonell fotballspiller som spiller for den franske fotballklubben Valenciennes FC. Han spiller forsvar, og er også en del av. Kadir har spilt for to andre klubber i sin karriere, AS Cannes og Amiens SC fra Frankrike. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Venezuela under Sommer-OL 2008. Venezuela under Sommer-OL 2008. 109 sportsutøvere, femtisju menn og femtito kvinner fra Venezuela deltok i tjueen sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på delt 80. plass med en bronsemedalje. María Soto var Venezuelas flaggbærer under åpningsseremonien. Carleton Gaidusek. Daniel Carleton Gaidusek (født 9. september 1923, død 12. desember 2008) var en amerikansk lege og forsker. Han var medmottaker (sammen med Baruch S. Blumberg) av Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1976 for deres felles arbeid med sykdommen Kuru, en meget farlig og smittsom sykdom som oftest settes i forbindelse med kannibalisme på Papua Ny-Guinea. Bardon og utdannelse. Gaiduseks far, Karol Gaidusek, var fra Smrdáky i Slovakia, og hans besteforeldre på morssiden var innvandrere fra Debrecen i Ungarn. De bodde i Yonkers i New York, hvor deres sønn Daniel ble født. Gaidusek var ferdig uteksaminert i 1943 fra Universitetet i Rochester (New York), hvor han studerte fysikk, biologi, kjemi og matematikk. Han fikk en MD fra Harvard University i 1946. Han utførte postdoktor-forskning ved Columbia University, Caltech og Harvard før han ble innkalt for å fullføre militærtjenesten ved Walter Reed Army Medical Service Graduate School som en forsknings-metamorfose. Han holdt en stilling ved Institut Pasteur i Teheran mellom 1952 og 1953. I 1954 begynte han å jobbe som gjesteforsker og professor ved Walter og Eliza Hall Institute of Medical Research i Melbourne i Australia. Det var der han begynte på arbeidet som kulminerte i en Nobelpris i medisin sammen med Blumberg. Seksuelle overgrep. I løpet av sine mange forskningsturer til Sør-Stillehavet hadde Gaidusek brakt med seg 56 små barn (hovedsakelig små gutter) tilbake til å leve sammen med ham i USA, og han ga dem muligheten til å gå high school og få en college-utdannelse. Han ble senere anklaget av ett av disse barna, som da var blitt en voksen mann, for å ha begått flere seksuelle overgrep mot disse barna i bytte mot at han betalte for deres utdannelse i USA. Gaidusek ble siktet for gjentatte overgrep mot barn i april 1996. Etterforskningen var i all hovedsak basert på inkriminerende oppføringer som ble funnet i hans personlige dagbok og uttalelser fra ett av de påståtte ofrene. Han erklærte seg skyldig i gjentatte seksuelle overgrep på flere små gutter i 1997, og av påtalemyndighetene i USA ble han dømt til 12 måneders fengsel. Etter at han ble løslatt i 1998, fikk han tillatelse til å tilbringe prøvetiden på fem år, uten tilsyn, i Europa. Han kom aldri tilbake til USA igjen, og han bodde i denne tiden blant annet i Amsterdam, Paris og i Nord-Norge. Gaidusek døde den 12. desember 2008 i Tromsø i Nord-Norge, i en alder av 85 år. Han jobbet og besøkte flere av sine forsker-kolleger i Tromsø på tidspunktet for hans død. Karim Matmour. Karim Matmour (født 25. juni 1985 i Strasbourg) er en algirsk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Eintracht Frankfurt. Han spiller midtbane, og er også en del av. Matmour har spilt for to andre klubber i sin karriere, RC Strasbourg, SC Freiburg og Borussia Mönchengladbach fra henholdsvis Frankrike og Tyskland. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Faouzi Chaouchi. Faouzi Chaouchi (født 5. desember 1984 i Algerie) er en algirsk profesjonell fotballspiller som spiller for den algirske fotballklubben ES Sétif. Han spiller keeper, og er også en del av. Chaouchi har spilt for to andre klubber i sin karriere, JS Bordj Ménaïel og JS Kabylie fra Algerie. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Joseph Dalton Hooker. Joseph Dalton Hooker (født 30. juni 1817 i Halesworth, Suffolk; død 10. desember 1911 i Sunningdale, Berkshire) var en britisk botaniker og oppdagelsesreisende. Han regnes som grunnleggeren av emnet geografisk botanikk, og var en av Charles Darwins nærmeste venner. I 20 år var han direktør for Royal Botanic Gardens i Kew, og etterfulgte sin far William Jackson Hooker i denne stillingen. Berte Rognerud. Berte Rognerud (født 29. mars 1907 på Østre Toten, død 27. januar 1997) var en norsk politiker (H). Hun satt på Stortinget for Oslo fra 1954 til 1973. Rognerud var utdannet med vinterlandbruksskole og fra Statens kvinnelige industriskole (1928). Mesteparten av hennes yrkesaktive liv arbeidet hun som Bestyrer ved Oslo arbeidskontors landbruksavdeling. Ved siden av stortingsplassen hadde Rognerud en rekke tillitsvev i Høyre-systemet. Hun var blant annet medlem i arbeidsutvalget 1958–1975 og leder for Høyrekvinners Landsforbund 1966–1975. Abdelkader Laïfaoui. Abdelkader Laïfaoui (født 29. juli 1981 i Alger) er en algirsk profesjonell fotballspiller som spiller for den algirske fotballklubben ES Sétif. Han spiller forsvar, og er også en del av. Laïfaoui har spilt for to andre klubber i sin karriere, NA Hussein Dey og CR Belouizdad fra Algerie. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Djamel Mesbah. Djamel Mesbah (født 9. oktober 1984 i Zighoud Youcef) er en algirsk profesjonell fotballspiller som spiller for den italienske fotballklubben AC Milan. Han er opprinnelig venstreback, men kan også brukes høyere oppe på banen. Han er også en del av. Mesbah har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet FC Luzern, FC Basel og UC Lecce. Han ble klar for Milan 18. januar 2012. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Djamel Abdoun. Djamel Abdoun (født 14. februar 1986 i Frankrike) er en algirsk profesjonell fotballspiller som spiller for den franske fotballklubben FC Nantes. Han spiller midtbane, og er også en del av. Enyeama har spilt for to andre klubber i sin karriere, Manchester City og AJ Ajaccio. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Rhône-streber. Rhône-streber er en art i abborfamilien. Det er en fisk som lever i hurtigstrømmende ferskvann. Den er endemisk til Rhône-vassdraget. Den blir opptil 22 cm lang og 100 gram tung. Rhône-streberen er pelagisk når den er ung, men blir bentisk ved en størrelse på 2 – 2,5 cm. Den lever av bl.a. insektlarver og små krepsdyr. Rhône-streber er truet på grunn av forurensning og at habitatene ødelegges. Adam Federici. Adam Jay Federici (født 31. januar 1985 i Nowra) er en australsk profesjonell fotballspiller som spiller for den engelske fotballklubben Reading FC. Han spiller keeper, og er også en del av. Federici har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Bristol City og Southend United fra Australia. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Michael Beauchamp. Michael Beuchamp (født 8. mars 1981 i Sydney) er en australsk fotballspiller som spiller i Melbourne Heart fra Australia, hvor han spiller forsvar. Han spilte i AaB fra 2008 til 2009, og fikk totalt 23 kamper, men slo aldri i gjennom. Etter AaB gikk han til til Al Jazira fra De forente arabiske emirater. Han kom til AaB fra tyske FC Nürnberg. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. David Carney. David Carney (født 30. november 1983 i Sydney) er en australsk profesjonell fotballspiller som spiller for den engelske fotballklubben Blackpool. Han spiller forsvar, og er også en del av. Carney har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Everton, Oldham Athletic, Sydney FC, Sheffield United, Norwich City og FC Twente. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Scott Chipperfield. Scott Kenneth Chipperfield (født 30. desember 1975 i Sydney i Australia) er en australsk fotballspiller som spiller som forsvar/midtbane for den sveitsiske klubben FC Basel i Sveitsisk Super League. Han har både australsk og sveitsisk statsborgerskap. Chipperfield er fast medlem av det australske landslaget og har tidligere spilt for Wollongong Wolves i hjemlandet. Han gikk til FC Basel i 2001 etter å ha prøvespilt for engelske Bolton Wanderers FC i 2000. Han ble tatt ut til å spille for det australske landslaget i VM i fotball 2006 og var involvert da laget slo i november 2005 da de kvalifiserte seg. I VM spilte han både som midtbanespiller og forsvarer, og var regnet som en av lagets beste spillere under turneringen. Kort tid etter mesterskapet, fikk han et bud fra Charlton Athletic, men FC Basel annonserte at han hadde signert en forlengelse av hans kontrakt som løper til juni 2009. Chipperfield har sagt at han er villig til å gå tilbake til Wollongong å spille fotball i fremtiden hvis et lag fra Wollongong kommer til A-League. Han ble også tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Mark Milligan. Mark Milligan (født 4. august 1985 i Sydney) er en australsk profesjonell fotballspiller som spiller for den japanske fotballklubben JEF United. Han spiller midtbane, og er også en del av. Milligan har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Sydney FC og Northern Spirit fra Australia. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Kunståret 1492. Kunståret 1492 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1492. Hendelser. Renessansen er i full sving på 1490-tallet, og Leonardo da Vinci maler i en realistisk, chiaroscurostil. Christopher Columbuss oppdagelser av den nye verden fanger den artistiske fantasien til både kunstnere og publikum. Brett Holman. Brett Holman (født 27. mars 1984 i Sydney) er en australsk profesjonell fotballspiller som spiller for den engelske fotballklubben Aston Villa FC. Han spiller midtbane/spiss, og er også en del av. Holman har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet NEC Nijmegen, Feyenoord og AZ Alkmaar fra Nederland. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Holmen ble meldt klar for den engelske klubben Aston Villa i midten av mai 2012, etter at klubbene hadde blitt enige om en avtale rundt spilleren. Holmans kontrakt med AZ Alkmaar gikk ut sommeren 2012. Nikita Rukavytsya. Nikita Rukavytsya (født 22. juni 1987 i Ukraina) er en australsk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Hertha BSC Berlin. Han spiller spiss, og er også en del av. Rukavytsya har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet KSV Roeselare i Belgia og Perth Glory i Australia. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Oscar Dickson. Oscar Dickson (født 2. desember 1823 i Göteborg, død 6. juni 1897 i Västergötland) var en svensk friherre og forretningsmann. Sammen med kong Oscar II av Sverige og Aleksandr Mikhaylovich Sibiryakov, var han beskytter for en rekke arktiske ekspedisjoner på 1800-tallet. Han sponset Adolf Erik Nordenskiölds undersøkelser i det russiske arktis og Grønland. Han ønsket også å sponse Fridtjof Nansens ekspedisjon med «Fram», men Nansen avslo dette tilbudet. Dickson var fra 1878 var medlem av Kungliga Vetenskapsakademien og i 1885 han ble utnevnt til baron av kong Oscar. Vin (stedsnavn). Vin (fra norrønt i betydningen naturlig eng eller gressbeite) er et stedsnavn og nyttes som ledd i norske gårdsnavn fra så tidlig som bronsealder, eller eldre jernalder. Navnet beskriver et område egnet for dyrking eller beite og tyder på at området kan ha vært ryddet av tidligere bosetting. Vin er brukt usammensatt (Vinje, Ven), men brukes vanlig som annet ledd, eksempelvis Grini (Granvin), Bryn (Bruvin), Økern (Øykrin) og Bergen (Bjørgvin). Det forekommer også som første ledd i eksempelvis Vinland, navnet Leiv Eiriksson gav til Canada, og Vereide (Vineid). Vin nyttes også i stedsnavn i Sverige (nevnte Ven), på Orknøyene og Shetland. Om det også forekommer i Danmark er mer usikkert. Vladimir Stojković. Vladimir Stojković (serbisk: Владимир Стојковић; født 28. juli 1983 i Loznica) er en serbisk profesjonell fotballspiller som spiller for den portugisiske fotballklubben Sporting CP. Han spiller keeper, og er også en del av. Stojković har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Wigan Athletic og Getafe CF fra Serbia. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Francis Leopold McClintock. Francis Leopold McClintock (født 8. juli 1819 i Dundalk, Irland; død 17. november 1907 i London) var en irsk oppdager i Royal Navy som er kjent for sine oppdagelser i Canadas arktiske øyer. I 1831 ble han med i Royal Navy som frivillig, og deltok på en rekke leteekspedisjoner etter John Franklin mellom 1848 og 1851. Under den første arktiske ekspedisjonen han ledet, målte og kartla McClintock Melvilleøya og oppdaget Prince of Wales Island og Prince Patrick Island. Som en del av kaptein Henry Kelletts ekspedisjon i 1852–1854 foretok McClintoc en reise på  miles med slede, og oppdaget 800 miles med tidligere ukjent kystlinje. Bojan Isailović. Bojan Isailović (serbisk: Бojaн Иcaилoвић; født 25. mars 1980 i Beograd) er en serbisk profesjonell fotballspiller som spiller for den polske fotballklubben Zagłębie Lubin. Han spiller keeper, og er også en del av. Isailović har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Gençlerbirliği og Røde Stjerne. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Aleksandar Luković. Aleksandar Luković (født 23. oktober 1982) er en serbisk profesjonell fotballspiller som spiller for den russiske fotballklubben Zenit Etter å ha meldt overgang fra den italienske fotballklubben Udinese Calcio i Juli 2010. Han spiller forsvar, og er også en del av. Luković har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Ascoli Calcio og Crvena Zvezda. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Tina Algrøy. Tina Charlotte Algrøy (født 25. oktober 1990) er en norsk fotballspiller som har spilt for Arna-Bjørnar i Toppserien siden 2007 og har landskamper på U-19- og U-23-nivå. Algrøy, som vokste opp i Eide på Sotra, spilte for Nest-Sotra til hun fylte 16 år. Algrøy blir brukt mye som spiss, hennes favorittposisjon, på klubblaget, og har fart som et sterkt våpen, men har også vist avslutningsevner i starten av 2010-sesongen, med ni mål etter ti serierunder. Algrøy deltok på det norske U-19-laget under EM-sluttspillet 2009. Hun fikk sin ungdomslandslagsdebut i siste kvalifiseringsrunde i Østerrike, hvor hun scoret tre av Norges 14 mål, og spilte også alle tre kampene i sluttspillet. Hun debuterte for U-23-landslaget under en turnering på La Manga i februar 2010. Hun er også med i en utviklingsgruppe på tolv spillere i kvinnelandslagets satsing mot OL 2012. Nenad Milijaš. Nenad Milijaš (født 30. april 1983 i Beograd), er en serbisk profesjonell fotballspiller som spiller for den engelske fotballklubben Wolverhampton Wanderers. Han spiller midtbane, og er også en del av. Milijaš har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Røde Stjerne og FK Zemun fra Serbia. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Radosav Petrović. Radosav Petrović (født 8. mars 1989 i Ub) er en serbisk profesjonell fotballspiller som spiller for den serbiske fotballklubben Partizan Beograd. Han spiller midtbane, og er også en del av. Petrović har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet FK Radnički Obrenovac og FK Jedinstvo Ub fra Serbia. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Danko Lazović. Danko Lazović (født 17. mai 1983 i Kragujevac) er en serbisk profesjonell fotballspiller som spiller for den russiske fotballklubben FK Zenit. Han spiller angrep, og er også en del av. Lazović har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Partizan og Bayer Leverkusen samt Feyenoord, Vitesse og PSV Eindhoven fra Nederland. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Milan Jovanović (1981). Milan Jovanović (født 18. april 1981 i Beograd) er en serbisk fotballspiller som spiller for den belgiske klubben RSC Anderlecht. Hans posisjon på banen er som oftest spiss, men har i de forskjellige klubbene ofte spilt på venstre kant. Jovanović er også en del av, og har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Shakhtar Donetsk og Lokomotiv Moskva, Standard Liege og Liverpool. Landslagsspill. Hans debut for kom i en kamp mot 2. juni 2007. De vant kampen 2-0, og Jovanović scoret kampens siste mål. Han var Serbias toppscorer i kvalifiseringen til VM 2010, og ble ventelig tatt ut i troppen til sluttspillet. I kampen mot 18. juni ble han matcvinner, i landets eneste kamp de vant under VM-sluttspillet. De røk imidlertid tidlig ut av verdensmesterskapet, etter en fjerdeplass i gruppespillet. Meritter. Shaktar Donetsk Lokomotiv Moskva Standard Liege Aleksandar Kolarov. Aleksandar Kolarov (serbisk: Александар Коларов; født 10. november 1985 i Beograd) er en serbisk profesjonell fotballspiller som spiller for den engelske fotballklubben Manchester City. Han spiller venstreback, og er også en del av. Kolarov har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Čukarički Stankom og OFK Beograd fra Serbia og SS Lazio fra Italia. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Zdravko Kuzmanović. Zdravko Kuzmanović (serbisk: Здравко Кузмановић; født 22. september 1987 i Thun, Sveits), er en serbisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben VfB Stuttgart. Han spiller midtbane, og er også en del av. Kuzmanovic har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet FC Basel og AFC Fiorentina fra Serbia. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Anđelko Đuričić. Anđelko Đuričić (serbisk: Анђелко Ђуричић; født 21. november 1980 i Pančevo) er en serbisk profesjonell fotballspiller som spiller for den portugisiske fotballklubben União Leiria. Han spiller keeper, og er også en del av. Djuričić har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Dinamo Pančevo og Hajduk Kula fra Serbia. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Antonio Rukavina. Antonio Rukavina (serbisk: Антонио Рукавина; født 26. januar 1984 i Beograd) er en serbisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben 1860 München. Han spiller forsvar, og er også en del av. Rukavina har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Borussia Dortmund og Partizan Beograd. Han har også vært ønsket av Rosenborg Ballklub. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Neven Subotić. Neven Subotić (født 10. desember 1988 i Banja Luka) er en serbisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Borussia Dortmund. Han spiller forsvar, og er også en del av. Subotić har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Mainz 05 og South Florida Bulls. Han var med i Serbias tropp til fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Gnå. Gnå (norrønt "Gná") er i norrøn mytologi ei åsynje som er budbringer for Frigg. Hun rir hesten Hovvarpne som kan løpe gjennom luft og vann. Både Gnå som Hovvarpne er bevitnet i "Den yngre Edda", skrevet på 1200-tallet av Snorre Sturlason. Forskerteorier har spekulert på om Gnå er en form for «gudinne for fylde/fullhet», og som mulig beslektet med Pheme/Fama i henholdsvis gresk og romersk mytologi. Hovvarpne og Odins hest Sleipner med sine åtte bein har blitt sitert som eksempler på oversanselige hester i norrøn mytologi. I kildene. "Hamskjerpe" og "Gardrova" referer til et par hester som avlet Hovvarpne. Det finnes ingen andre vitnemål om disse hestene. Snorre oppgir heller ikke noe kilde til disse versene. Den Høye avslutter med å si at av navnet Gnå kommer av det blir sagt at det er «gnævar», det som farer høyt. I en liste på navnene til 27 åsynjer i "Skaldskaparmål" som også er i "Den yngre Edda" nevnes dessuten Gnå. Denne teksten blir ikke alltid tatt med i alle moderne utgaver av teksten. Det må ha vært myter knyttet til Gnå for skaldene kjente til henne. Tjodolv den kvinværske kaller i kvadet "Ynglingatal" dødsgudinnen Hel for «Glitnes Gnå». Verset sitert overfor "kan" derfor være svært gammel, mener Anne Holtsmark. Teorier. Rudolf Simek mener at den etymologien som Snorre presenterer i "Gylvaginning" for navnet Gnå ikke kan være korrekt, dog er det uklart hva navnet ellers kan bety, skjønt Gnå har blitt teoretisert etymologisk som en «gudinne for fylde/fullhet». John Lindow mener at ordvekslingen mellom Gnå og vanene «merkelig», og synes det er uklart hvorfor det var spesielt vaner som vitnet Gnå fly gjennom luften. Den danske forskeren Ulla Loumand siterer Hovvarpne og Sleipner med de åtte bein som «utmerkede eksempler» på hester i norrøn mytologi som er i stand til «å formidle mellom jord og himmel, mellom Åsgard, Midgard og Utgard, og mellom verdener til dødelige menn og underverden.» Jacob Grimm foreslo på 1800-tallet at i motsetningen til Fama er ikke Gnå beskrevet med vinger, men heller er det Hovvarpne, som den bevingede hest Pegasus, som kan ha vært slektskapet til klassisk mytologi. Gojko Kačar. Gojko Kačar (serbisk: Гојко Качар; født 26. januar 1987 i Novi Sad) er en serbisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Hamburger SV. Han spiller forsvar, og er også en del av. Kačar har tidligere spilt for serbiske FK Vojvodina og tyske Hertha Berlin. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Miloš Ninković. Miloš Ninković (født 25. desember 1984 i Beograd) er en serbisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Dynamo Kiev. Han spiller midtbane, og er også en del av. Enyeama har spilt for en annen klubb i sin karriere, blant annet FK Čukarički fra Serbia. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Northbrookøya. Northbrookøyas beliggenhet i Frans Josefs land Northbrookøya (russisk Остров Нортбрук; "Ostrov Nortbruk") er en øy helt sør i Frans Josefs land i Russland. Det høyeste punktet på øya er 344 meter over havet. Northbrookøya er en av de mest tilgjengelige i øygruppa og ble derfor ofte benyttet som hovedbase for polekspedisjoner sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Øya er oppkalt etter jarlen av Northbrook, som var president i Royal Geographical Society mellom 1890 og 1893. Historie. Kapp Flora er et isfritt område sørvest på Northbrookøya (79°57′N 50°05′E) og er historisk viktig. Den britiske segleren og utforskeren Benjamin Leigh Smith forliste ved Kapp Flora i 1881. I 1896 møttes tilfeldigvis utforskerneFridtjof Nansen og Frederick George Jackson her. Jackson var leder for Jackson-Harmsworth-ekspedisjonen og hadde base ved Kapp Flora, da møtet skjedde 17. juni 1896. Et nes nord på øya, ved 80°55'N, heter Kapp Bruce etter William Speirs Bruce, en skotsk zoolog og oseanograf som hadde vært medlem av Jackson-Harmsworth-ekspedisjonen. I 1904 ble det vunnet ut kull omtrent 150 meter oppe i fjellsiden av utforskere fra den amerikanske Ziegler-Fiala-ekspedisjonen som måtte overvintre her etter at skipet sank ved Rudolføya. Etter en strabasiøs ildprøve kom sjømennene Valerian Albanov og Aleksander Konrad, som de eneste overlevende etter den mislykkede ekspedisjonen til «Svjataja Anna», til Kapp Flora i 1914. Albanov og Konrad ble reddet i tide av «St. Foka», mens de gjorde seg klar for å overvintre. Rahotep. Rahotep (eller mer passende Sekhemrewahkhaw Rahotep) var en egyptisk konge (farao) som styrte i løpet av andre mellomperiode. Den danske egyptologen Kim Ryholt har foreslått i sin bok "The Political Situation in Egypt " at Rahotep var den første konge av 17. dynasti. Rahotep er godt kjent fra en stele som er funnet ved Koptos som rapporterer om gjenoppbyggingen av tempelet. Rahotep «skryter av restaureringer i templer [han utførte] ved Abydos og Koptos.» Ellers er han kun kjent fra en stele av en embetsmann og fra buen til en kongesønn. 'Sekhemrewahkhaw "Mektig er Ra, varig av gjenferder" Hans etterfølger synes å være Sobekemsaf I Sverdrupøya. Sverdrupøya (russisk Остров Свердрупа; "Ostrov Sverdrupa") er en isolert øy i de sørlige områdene av Karahavet i Russland. Øya er dekket av tundravegetasjon. Øya ligger 120 km nord for Dikson på kysten av Sibir. Det nærmeste landområdet er Arktitsjeskij Institut-øyene, som ligger 90 km lenger nordøst. Sverdrupøya er 15 km lang og opp mot 10 km bred. Den har en bred bukt som åpner seg mot vest. Øya er dekket med pakkis og noe polynija om vinteren, og det er også mye isfjell om sommeren. Øya må ikke forveksles med Sverdrupøyene, en øygruppe i Dronning Elizabeth-øyene, i Nunavut i Canada. Begge er derimot kalt opp etter den norske polfareren Otto Sverdrup. Sverdrupøya hører til Krasnojarsk kraj og er en del av Det store arktiske statlige naturreservatet, det største naturreservatet i Russland og Europa. Linje D (New Yorks undergrunnsbane). Linje D (D Sixth Avenue Express) er en undergrunnslinje ved New Yorks undergrunnsbane. Den har fargen oransj på rutekart. Linjen betjener 41 stasjoner mellom Norwood – 205th Street i Bronx til Coney Island – Stillwell Avenue Parkway i Brooklyn. Linje F (New Yorks undergrunnsbane). Linje F (F Sixth Avenue Local) er en undergrunnslinje ved New Yorks undergrunnsbane. Den har fargen oransj på rutekart. Linjen betjener 45 stasjoner mellom Jamaica – 179th Street i Queens til Coney Island – Stillwell Avenue Parkway i Brooklyn. Linje N (New Yorks undergrunnsbane). Linje N (N Broadway Express) er en undergrunnslinje ved New Yorks undergrunnsbane. Den har fargen gul på rutekart. Linjen betjener 45 stasjoner mellom Astoria – Ditmars Boulevard i Queens til Coney Island – Stillwell Avenue Parkway i Brooklyn. Langøysundet bru. Langøysundet bru er en bjelkebro fra Taska til Langøyna på fylkesvei 365. Broen er 57 m lang og ble åpnet i desember 2003. Langøysundet bru har bare ett kjørefelt, men den har møteplass før og etter brua. Brua fikk sammen med fylkesveien Vakre vegers pris 2006. Kunståret 1493. Høyaltereet I Blaubeurer klosteret, 1493 Kunståret 1493 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1493. Hendelser. Renessansen er i full sving på 1490-tallet, og Leonardo da Vinci maler i en realistisk, chiaroscurostil. Christopher Columbuss oppdagelser av den nye verden fanger den artistiske fantasien til både kunstnere og publikum. Muhammadu Buhari. Muhammadu Buhari (Født 17. desember 1942) var den militære herskeren av Nigeria mellom 31. desember 1983 og 27. august 1985 da han ble styrtet i ett kupp. Buhari stilte som presidentkandidat i det nigerianske presidentvalget den 19. april 2003, men mislykkes. Hans etniske bakgrunn er Fulani og hans tro er islam, og hans familie er fra Katsina som ligger nord i Nigeria. Buhari kom for første gang i rampelyset i 1975 da han ble minister for olje-og naturressursene under den daværende statslederen, general Olusegun Obasanjo. Før dette var han sjef for det nyopprettede North Eastern State i Nigeria som ble dannet under regimet til Murtala Mohammed. Han ble senere leder for det nyopprettede Nigeria National Petroleum Corporation i 1977. I 1983 kom det tsjadiske soldater som invaderte og tok over 19 av øyene i Lake Tsjad, som da var en del av de nigerianske territoriene. Daværende Brigader Buhari, som var general kommandant ledet tredje panserdivisjon som vellykket gjennomført en blokade av Tsjad. Noe som førte til at de innvanderte territorier ble returnert tilbake til Nigeria. Den nigerianske hæren under Buhari forfulgte deretter den tsjadiske hæren så langt som 50 km inn inn på Tsjads territorium. Major-General Buhari ble valgt til å lede Nigeria etter å ha blitt valgt ut av middels og høyt rangerte militære offiserer etter et vellykket militært statskupp som styrtet den sivile presidenten Shehu Shagari den 31. desember 1983. Buhari ble utnevnt til Head of State og Commander-in-Chief for det nigerianske forsvaret, og Tünde Idiagbon ble utnevnt til sjef for generalstaben. Buhari ble selv styrtet i et nytt statskupp som ble ledet av general Ibrahim Babangida den 27. august 1985. Mange høytstående militære offiserer var innblandet i dette statskuppet. Keith Holyoake. Statue av Keith Holyoake i Wellington Keith Holyoake (født 11. februar 1904 i Mangamutu, død 8. desember 1983) var en politiker og statsminister fra New Zealand. Holyoake er den eneste personen som skal har vært innsatt som både statsminister og generalguvernør på New Zealand. Holyoake er en del av det politiske partiet National Party og ble utnevnt til statsminister fra 20. september 1957 til 12. desember 1957 og igjen mellom 12. desember 1960 og 7. februar 1972. Han ble utnevnt til generalguvernør i 1977 og tjenestegjorde i denne stillingen frem til 1980. Holyoake var den tredje lengst sittende statsministeren for New Zealand og satt med denne jobben i underkant av 12 år. Han ble bare forbigått av Richard Seddon som satt i litt over 13 år og William Massey som satt som statsminister i nesten 13 år. Han var også den første statsministeren for New Zealand som ble født i det 20. århundre. Før Holyoake ble statsminister satt han som landbruksminister i åtte år og han hadde ansvaret for Institutt for industriell og teknisk forskning, og han var minister for markedsføring inntil denne avdelingen ble avskaffet i 1953. I 1966 støtte Holyoake sin regjering USA og sendte en noe begrenset militær støtte til Vietnamkrigen. Denne beslutningen føre til bitre scener i valget senere samme året, selv om partiet hans, National Party, kun tapte ett enkelt sete i nasjonalforsamlingen. Gesso. Gesso er det italienske ordet for "kritt" (fra latin "gypsum" fra gresk "γύψος"), og er mineralet kalsiumkarbonat i pulverform som blir benyttet innen kunsten. Gesso er også betegnelsen når krittet er blandet med limvann og iblant også andre stoffer og benyttes som grunning når det påføres en panneau (treplate) eller et lerret. Gesso gir en slett, lite absorberende, hvit grunning for maleri, vanligvis med tempera eller olje. Gesso kan også modelleres i relief. Hensikten med gesso er først og fremst å hindre at stoffer i malingen kan "korrodere" i stykker underlaget. Samtidig vil limet fungere som en sperre for at stoffer i tre eller lerret kan bryte ned eller absorbere oljene i malingen og på den måten fremskynde aldringsprosessen innenfra. I dag benytter de fleste akrylbasert grunning og kaller den gesso. Ordet gesso brukes iblant om gips, det hvite mineralpulveret som blandes med vann til en masse, som stivner til fast form og benyttes av skulptører for former og avstøpninger. Pham Van Dong. Pham Van Dong (født 1. mars 1906 – død 29. april 2000) var en medarbeider av Ho Chi Minh. Han var statsminister i Nord-Vietnam fra 1955 til 1976, og var statsminister i det forente Vietnam mellom 1976 til han pensjonerte seg fra politikken i 1987. I 1925 i en alder av 18 år, begynte han sammen med medstudenter å iscenesette en sittned-aksjon for å sørge over døden til den berømte patriotiske forskeren Phan Chu Trinh. Omtrent på denne tiden utviklet han sin første politiske interesse for det kommunistiske partiet og i samlingen av Vietnam. I 1926 reiste han for første gang til Guangzhou sør i Kina for å delta på kurs drevet av Nguyen Ai Quốc (senere kjent som Ho Chi Minh) før han ble tatt opp som medlem av Vietnams revolusjonære Youth Association, forgjengeren til det vietnamesiske kommunistpartiet. I 1929 jobbet han for den revolusjonære foreningen i Saigon. Samme år ble han arrestert, stilt for retten av den franske kolonimakten og dømt til ti års fengsel. Han sluttet seg også til det indonesiske kommunistpartiet i 1940 og deretter fortsatte han å delta på aktiviteter som ble ledet av Ho Chi Minh. Etter at Ho Chi Minh kom til makten under den august-revolusjonen i 1945, ble Pham Văn dong utnevnt til finansminister i den nylig etablerte regjeringen i Den demokratiske republikken Vietnam. Fra 1954 satt han som utenriksminister i Vietnam Generelt ble Pham Văn dong i hjemlandet betraktet som en trofast kommunist og en stor nasjonalistisk leder, og en av de mest trofaste disipler til Ho Chi Minh. Han var en sentral skikkelse i Vietnams kamp for uavhengighet og enhet. I løpet av sine siste år innenfor kommunistpartiet ble han svært syk og han mistet muligheten til å bruke hendene sine. Han klarte blant annet ikke å holde en penn og trengte derfor noen til å skrive ned hans ord på papir for ham. Stavanger Amtssykehus. Stavanger Amtssykehus var et sykehus for Stavanger amt. 29. november 1773 ble Olavskleven 2 (østre del av dagens Kiellandshagen i Stavanger med matrikkelnummer 452) kjøpt av Stavanger amt for bruk som Radesykehus. Stavanger hadde allerde sitt eget hospital – Stavanger hospital, så dette sykehuset var for resten av amtet. Radesygehuset fikk plass til 12 pasienter med radesyke (syfilis). Radesykehuset ble forløpet for Stavanger amtssykehus. I 1837 ble det opprettet en komite for å få laget et nytt amtssykehus. Sykehuset i Kiellandshagen var i bruk som sykehus fram til 1842, da et nytt sykehus ble bygd på Pedersgjerdet (nå Tinghuset i Bergelandsgata). Det var like utenfor den daværende bygrensen for Stavanger. Erling Petersen. Erling Helmer Petersen (født 13. juli 1906 i Bærum, død 29. august 1992 i Oslo) var en norsk samfunnsøkonom og politiker (H). Han var professor ved Norges Handelshøyskole 1940–1952 og ved Universitetet i Oslo 1953–1974. Han satt på Stortinget i 20 år for Høyre i Oslo i perioden 1954 til 1973. Utdanning og bakgrunn. Petersen tok examen artium i 1925 og begynte deretter ved Universitetet i Oslo. Han tok eksamen i statsøkonomi allerede to år etter, og begynte deretter i Statistisk Sentralbyrå. I 1933 ble han universitetsstipendiat, og i 1939 tok han dr.philos.-graden med avhandlingen "Macro-dynamic Aspects of the Equation of Exchange". Petersen var onkel til Høyre-kollega Jan Petersen. Politisk karriere. Erling Petersen kom inn på varaplass på Stortinget for Oslo i 1950. Han kom inn på fast plass i 1954, og satt i Finans- og tollkomiteen i første stortingsperiode. Petersen ble gjenvalgt fire ganger, og satt i Utenriks- og konstitusjonskomiteen de neste 16 årene, i tillegg til kortere medlemskap i Finans- og tollkomiteen og i Valgkomiteen. Petersen satt i Høyres landsstyre i perioden 1968 til 1971. Samfunnsøkonomisk forskning. Petersen begynte å forske på egenhånd allerede mens han arbeidet ved SSB, og i 1932 fikk han H.M. Kongens gullmedalje for arbeidet med moderne kvantitetsteori. Han var professor «Norske bankers lærerstol i penge- kreditt- og bankvesen» ved Norges Handelshøyskole fra 1940 til 1952. I årene etter krigen var han også rådgiver for Norges Bank, og i utredningen "Pengeproblemer" (1945) foreslo han å langt på vei fryse bankinnskudd og å inndrive formuesøkningen som bedrifter og personer hadde hatt under krigen med en engangsskatt. Petersen var professor i statsøkonomi og statistikk ved Universitetet i Oslo fra 1953 til 1973. Han var også medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1948. Renato Dulbecco. Renato Dulbecco (født 22. februar 1914 i Catanzaro i Italia, død 20. februar 2012 i La Jolla i USA) var en italiensk-amerikansk virolog og forsker som vant Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1975 for sitt arbeid angående omvendt transkriptas. To år tidligere hadde han blitt tildelt "Louisa Brutto Horwitz Prize" fra Columbia University sammen med sine forsker-kollegaer Theodore Puck og Harry Eagle. Hans forskningsresultater ble viktige når det gjaldt videre forskning på kreftceller og hvordan disse skal bekjempes. Glafkos Klerides. Glafkos Klerides (født 24. april 1919 i Nicosia) er en gresk-kypriotisk politiker og den fjerde presidenten i Republikken Kypros. Under den andre verdenskrig tjenestegjorde han i det britiske Royal Air Force. I 1942 ble hans fly skutt ned over Tyskland, og han ble tatt til fange av nazistene. Han forble krigsfange til slutten av verdenskrigen. Etter krigen studerte han juss ved King's College i London, og derfra ble han uteksaminert i 1948. Senere praktiserte han i Kypros. Han var medlem av EOKA-organisasjonen, som ønsket å frigjøre Kypros fra det britiske styret, og han deltok i kampene under pseudonymet «Ypereides». Han var gift med Lila-Irene (død 6. juni 2007), og de fikk datteren Katherine sammen. Lille frøken Norge. "Lille frøken Norge" er en norsk film fra 2003. Filmen som er basert på et manus av Kjetil Indregard ble regissert av Hilde Heier. De største rollene har Ida Marie Dahr Nygaard, Amanda Kvakland, Ingrid Lorentzen, Bård Tufte Johansen og Marit Åslein. Kunståret 1494. Selvportrett av Lucas Van Leyden Kunståret 1494 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1494. Hendelser. Renessansen er i full sving på 1490-tallet, og Leonardo da Vinci maler i en realistisk, chiaroscurostil. Christopher Columbuss oppdagelser av den nye verden fanger den artistiske fantasien til både kunstnere og publikum. Børre Rognlien. Børre Rognlien (født 26. desember 1944 i Hurdal) er en norsk idrettsleder og politiker (H). Han er president i Norges idrettsforbund, valgt på Idrettstinget 8. mai 2011. Rognlien var i perioden 2007-2011 andre visepresident i forbundet. Rognlien er opprinnelig utdannet journalist. Han har blant annet arbeidet ved United Press International, Forsvarets pressetjeneste, som redaktør i "Hamar Dagblad" og som informasjonsdirektør i UNI forsikring. Rognlien har hatt en lang rekke stillinger og tillitsverv i norsk idrett. Han har blant annet vært både leder og generalsekretær i Oslo Idrettskrets, formann i Arbeidernes skøyteklubb, president i Norges Skøyteforbund, leder for organisasjonskomiteen for Ishockey-VM 1999, og grenleder for hurtigløp på skøyter under Lillehammer-OL. Rognlien har vært aktiv i lokalpolitikken i Oslo siden 1960-tallet, og har hatt mange verv både i lokallag i Bydel Østensjø og i Oslo Høyre. Han var Oslo Høyres andre nestleder fra 1992 til 1994, og var medlem av Oslo bystyre 1979–1983. Han har også sittet tre perioder som vararepresentant til Stortinget, og møtte fast for regjeringsmedlemmene Lars Roar Langslet og Jan P. Syse fra 1981 til 1985. I 2010 ble Rognlien tildelt St. Hallvard-medaljen for sin lange tjeneste for Oslo-idretten. Sibelco Nordic. Sibelco Nordic AS (i Enhetsregisteret), tidligere North Cape Minerals AS, er verdensledende produsent av olivin i Åheim i Vanylven kommune på søndre Sunnmøre. Asbjørn Aursand. Asbjørn Aursand (født 17. februar 1937 i Strinda) er en norsk tidligere skihopper som konkurrerte for Byåsen IL. Han var den første som hoppet over 100 meter på ski i Norge, da han hoppet 101,5 meter i Renabakken på sin 20-årsdag 17. februar 1957. Aursand har blant annet vært driftssjef i Granåsen. Bondeparagrafen. «Bondeparagrafen» var den vanlige betegnelsen på grunnlovens § 57. Denne paragrafen garanterte landdistriktene dobbelt så mange stortingsrepresentanter som bydistriktene, noe som gjorde at byene ble underrepresenterte på Stortinget i forhold til folketallet etterhvert som Norge i stadig større grad ble urbanisert. «Bondeparagrafen» ble innført i 1859. Opprinnelig var noe av idéen også å garantere representasjon til bybefolkningen, men etterhvert som befolkningsutviklingen gikk i byens favør ble landdistriktene kraftig overrepresenterte på Stortinget. Bestemmelsen kom under kritikk utover på 1800-tallet, men ble opprettholdt ved valgreformen i 1919. Det var først i 1952 at «bondeparagrafen» ble opphevet. Dette skjedde med Arbeiderpartiet og Høyres stemmer, da begge stod sterke i byene. Som en del av Ap/Høyre-kompromisset ble også St. Laguës modifiserte oppgjørsmetode med delingstall på 1,4 innført. Ankerhytten (Fjeldly). Ankerhytten (Fjeldly) ligger på Sandviksfjellet nedenfor fjellet Kvitebjørnen i Bergen. Den ble bygget i 1898. I 1981 ble den gjenoppbygget av KFUM og KFUK speiderne tilknyttet Biskopshavn kirke. Ankerhytten har fått en spesiell tilknytning til Bergens krigshistorie i og med eksplosjonen på Vågen 20. april 1944. En del av ankeret fra båten «Voorbode» som eksploderte landet bak hytten ca 3 km i luftlinje og over 400 moh fra eksplosjonsstedet. Derav fikk hytten Fjeldly sitt noe spesielle navn Ankerhytten langt til fjells. Cocullo. Cocullo er en bygd og kommune i provinsen L'Aquila i regionen Abruzzo i Italia. Gamle Sachsen. Gamle Sachsen (tysk: "Altsachsen") er det informative navnet på hjemlandet til det germanske folkeslaget sakserne i det nordvestlige hjørnet av det nåværende Tyskland. Området korresponderer geografisk med de nåværende delstatene Niedersachsen og Sachsen-Anhalt, og den historiske regionen Westfalen. Det gamle Sachsen er det området hvorfra de fleste angrep på Britannia fant sted fra det første århundre, og hvorfra øygruppen ble kolonisert. Regionen fikk navnet "gamle Sachsen" av de senere etterkommerne av anglosakserne, som emigrerte til de britiske øyer. De kalte sine nye kolonier i Wessex og andre steder for «det nye Sachsen» eller "Seaxna". I det nåværende Tyskland ble området kjent som "Sachsen", og ble senere kjent som "nedre Sachsen" (Niedersachsen) for å skille saksernes opprinnelige stammeterritorium fra det som senere ble "øvre Sachsen" eller kongeriket Sachsen i et område sørøst for det opprinnelige saksiske hjemlandet. I sitt verk "Historia ecclesiastica gentis Anglorum" fra året 731, skrev den anglosaksiske historikeren Beda den ærverdige at det gamle Sachsen var området mellom elvene Elben, Weser og Eider i den nordlige og nordvestlige delen av det moderne Tyskland, og at det var et territorium nord for grensene til romerriket. Historie. I sitt verk "De Origine et situ Germanorum" fra år 98, beskrev den romerske historikeren Tacitus syv germanske stammer som bebodde de nordlige kystene og det innlandet i det som senere ble kalt gamle Sachsen. Han omtaler stammene under navnene "reudigni", "aviones", "anglii" (anglere), "varini", "eudoses" (jydere), "suardones" og "nuithones", og skrev at de var beskyttet av elvene og skogene. Tacitus skrev at de dyrket den germanske gudinnen Nerthus, som han identifiserte som moder jord. "Aviones" knyttes til sakserne, og deres navn kan indikere at de bebodde den jyllandske halvøya, og muligens de nordfrisiske øyene, i nærheten av anglerne. I det 2. århundre skrev den greske historikeren og astronomen Klaudios Ptolemaios om stammen "Saxones" nord for de nordlige delene av elven Elben. Navnet er noen ganger tolket som avledet av ordet "Sax" eller steinkniv. I enkelte kopier av teksten er navnet på stammen skrevet "Axones", og det har vært spekulert i om dette er en feilstavelse av dem som Tacitus kalte "aviones". De befolket det «nordlige Albingia», en region som grenset mot de nordlige bankene til Elbens munning det som idag utgjør det vestlige Holstein. Gradvis ekspanderte de sørover, hvor de absorberte andre germanske stammer: Cheruskere, chamavi og chatti, såvel som de resterende delene av langobarderne og sveberne. Det er også mulig at de absorberte, eller var identiske med Chauci, en germansk stamme som ifølge Tacitus bebodde området og var høyt respektert blant germanske folk. Han beskrev dem som fredfulle og nøkterne. Fra dette området ble de østlige kystene av de britiske øyer plyndret av saksiske «pirater» i løpet av 200-tallet og 300-tallet, og tvang frem byggingen av marine forsvarsverker langs «den saksiske kysten» i det østlige Britannia. I åt 407 brøt det romerske forsvaret ved Rhinen sammen. Saksere, anglere og jyder reiste vestover og invaderte de fruktbare lavlandsområdene i Britannia. Den tradisjonelle datoen for denne invasjonen er år 449 og er kjent som "Adventus Saxonum". Den innledet en fire hundre års lang okkupasjonskrig og førte til dannelsen av flere saksiske kongedømmer i Britannia. Sussex (det sørlige Sachsen), Wessex (det vestlige Sachsen), Essex (det østlige Sachsen), sammen med andre nasjoner som ble dannet av anglere og jydere, utgjør fundamentet for det moderne England. Etter Vestromerrikets undergang i året 476, var sakserne bosatte i "Germania" i et løselig forbund med merovingerne og det frankiske kongedømmet. Sakserne forble likevel uavhengige og dyrket deres gamle germanske religion. Sentralt i den saksiske religionen stod dyrkelsen av Irminsul, «den mektige pillar», et hellig tre som knyttet sammen himmelen og jorden og som antas å ha eksistert i nærheten av det moderne Obermarsberg. Damkina. Damkina var en gudinne i Babylonia, som tilsvarte gudinnen Damgalnuna hos sumererne. Damkina ble sett på som gemalinnen til Ea og moren til Marduk. Cylindraspis. "Cylindraspis" er en utdødd slekt av store skilpadder, som levde på øygruppen Maskarenene i Det indiske hav. De utgjorde en egen utviklingslinje, og var ikke spesielt nære slektninger av andre kjempeskilpadder på isolerte øyer, som "Dipsochelys" på Seychellene, og "Chelonoidis" på Galápagos. Da Maskarenene ble oppdaget på 1500-tallet, var bestanden av skilpadder svært stor. Skip begynte å legge til på øyene for å ta ombord skilpadder, slik at mannskapet skulle få ferskt kjøtt. Fangsten utviklet seg til en rovdrift, som ble slutten på "Cylindraspis"-skilpaddene. I 1725 var de borte fra Mauritius, i 1795 forsvant de fra Rodrigues, og rundt 1830 døde de siste ut på Réunion. Hos alle tre grupper av øylevende kjempeskilpadder har skallet utviklet seg på tilsvarende måte. Skallet er blitt tynnere og lettere, åpningene foran og bak er større, og bukskjoldet ("plastron") er mindre. Dette skyldes at presset fra predatorer er borte, samtidig som konkurransen fra artsfrender om næring er sterkere. Arter med normalt hvelvet skall har en fordel når de skal ta seg fram i tett vegetasjon. Arter som lever på tørre øyer, har derimot ofte utviklet et sadelformet skall, og en lang hals, så de kan strekke seg etter høythengende vegetasjon. På Mauritius og Rodrigues levde én art med sadelformet skall side om side med en annen art med normalt skall. Vera Holmøy. Vera Louise Holmøy, er en norsk jurist, født 27. april 1931 i Oslo. Holmøy ble 1957 ansatt i Justisdepartementet, Lovavdelingen, byråsjef samme sted 1965 og underdirektør 1974. Høyesterettsdommer 1976–2001. Hun bl.a. utgitt "Ekteskapsloven med kommentarer" (sammen med Peter Lødrup, 2. utg. 2001). Fugger. Fugger er en schwabisk adelsslekt, som siden 1367 holdt sete i Augsburg. Den hører til de mest innflytelsesrike forretningsdynastier i europeisk nytid, og skjøv mange steder til side den tidligere dominerende Medici-slekten. Historie. Den første henvisning til navnet Fugger i Augsburg finnes i skattelistene fra 1357, hvor Hans Fugger var oppført. Hans eldste sønn, Andreas, ble rik på tekstilhandel og eiendomsinvesteringer, men hans sønn igjen, Lucas Fugger, satte formuen over ende. Denne slektsgrenen, "Fugger vom Reh", døde ut i 1494. Hans Fuggers yngre sønn, Jakob Fugger (d.e.), grunnla en ny gren av slekten, "Fugger von der Lilie" (etter liljen på slektsvåpenet). Også han ble rik på tekstilproduksjon, og i 1461 var han den tolvte rikeste mann i Augsburg. Ved hans død i 1469 overtok sønnen Ulrich (død 1510), som leverte klær til keiser Fredrik III og hans følge på deres reise til Trier. Slektene Fugger og Habsburg kom til å ha et nært og inntektsbringende forhold i tiden som fulgte. Ulrichs yngste bror Jakob (1459–1525) er det mest fremstående medlem av Fugger-slekten. Han ble adlet i mai 1511, og i 1519 ledet han et konsortium av tyske og italienske forretningsmenn som lånte Karl V 850.000 floriner så han kunne sikre seg valget til tysk-romersk keiser. Fugger alene lånte ham 543.000 floriner. Han regnes som en av historiens rikeste menn, ved siden av størrelser som Crassus og John D. Rockefeller. Kanonfestivalen. Kanonfestivalen var en musikkfestival som ble arrangert på Kristiansten festning i Trondheim 17. og 18. august 2010. Under gjennomføringen av festivalen ble det klart at forhåndssalget var langt under det som først var antatt. Festivalledelsen ble fritatt for sine plikter, og samarbeidspartnere tok over ansvaret med å gjennomføre dag to av festivalen. Tredje festivaldag ble avlyst. Den totale lineupen for Kanonfestivalen 2010 var i utgangspunktet Stage Dolls, Postgirobygget, Sie Gubba, Too Far Gone, Vømmølgutan, Asiago, Betty, Dina Misund, Ningun Extremo, Explicit Licks, Ingenium, Spring Collection, Slim Void, Johnny D og TomRom. Vømmølgutan trakk seg da det ble klart at festivalen var i økonomisk krise, og Postgirobygget forlot aldri Oslo. Hans Jakob Skaar Pedersen. Hans Jakob Skaar Pedersen (født 30. desember 1908, død 30. april 1946) var en norsk statspolitisjef og torturist. Han ble henrettet ved skyting den 30. april 1946 ved Sverresborg festning i Bergen. Bakgrunn. Pedersen ble født i Stavanger som sønn av apoteker Henrik Bernhard Petersen og konen Tyri Josefine. Familien flyttet flere ganger i Pedersens oppvekst. Faren var så streng at han en gang forlot en kinoforestilling i protest fordi personer i filmen kysset hverandre. Sønnen tok handelsgymnaset og arbeidet deretter på sakførerkontor i Florø, der han gjorde et svært godt inntrykk. I lengden ble Pedersen likevel gående arbeidsledig, og uttalte senere: «"Jeg ble derfor bitter mot den bestående samfunnsorden og syntes at demokratiet og parlamentarismen hadde spilt fallitt."» Han dro til sjøs i noen år, og på Den norske Amerikalinje ble han kjent med tyske nasjonalsosialister som overbeviste ham om at Vesten måtte stå sammen mot bolsjevismen og faren fra øst. Da han gikk i land i Egersund, der familien nå bodde, meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Kort etter invasjonen av Norge meldte også faren seg inn. Da hadde de seks barna hans vært NS-medlemmer i flere år allerede. Politimester. Våren 1941 avla Pedersen juridisk embetseksamen med haud. Han ble tilbudt en stilling som dommerfullmektig i Torridal med kontor i Kristiansand. I januar 1942 ble han konstituert som lensmann i Avaldsnes og ordfører i Kopervik og Stangeland, der han også var gruppefører for NS – en enkel oppgave, siden han var det eneste NS-medlemmet på stedet. Han hadde godt ord på seg for å gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon. Da Nils Olsen Tjilkårstad ble arrestert for å hjulpet en rømt russisk fange, hjalp Pedersen ham ut av fengselet. «"Han la en demper på tyskernes oppførsel her, og talte befolkningens sak når det kom til kontroverser,"» sa kjøpmann Frimann Skei i avhør. Da Fanny Wathne ble rammet av forordningene mot norske jøder høsten 1942, svarte Pedersen positivt på henvendelsen om hjelp, og mannen hennes erklærte etter krigen: «"Jeg er ikke i tvil om at Skaar Pedersens innskriden i vår sak gjorde meget til at min hustrus liv ble spart, og vår formue ikke inndratt."» Sommeren 1943 ble Pedersen politifullmektig i statspolitiet i Stavanger, der hans foreldre og lillesøsteren Åsta bodde. Han forble moderat den første tiden, holdt seg unna skjerpede forhør, advarte sine underordnede mot å bruke tortur, og refset en tjenestemann som hadde vært hardhendt mot en fange. Rogaland var et prioritert område for Gestapo som det sannsynlige utgangspunkt for en alliert invasjon i Norge. 29.november 1944 sprengte fem mann knottfabrikken i Hillevåg i luften. Så ble Gestapo-mannen Herbert Geicke likvidert, og i januar 1945 ble statspolitimannen Leonard Wickstrøm drept på åpen gate i Stavanger. Etter drapet på kollegaen Wickstrøm gikk Pedersen alltid bevæpnet, og holdt seg inne om kvelden. Han mottok trusselbrev og små likkister i posten. Enda mer skremt ble han over en liste utarbeidet av SS-"Obersturmbannführer" Friedrich Wilkens, sjef for sikkerhetspolitiet i Stavanger. Listen omfattet 11 av byens fremste borgere, deriblant banksjef John Myhre, direktørene Wilhelm Kavli og Sigurd Barstad, og skipsrederne Ole Bergesen og E.Bassøe. Pedersen var overbevist om at dette var en likvidasjonsliste. Dermed fikk han panikk da Wilkens selv, samt to andre tyskere, ble drept under en aksjon 4.april 1945 mot to norske agenter for SIS som lå i dekning i en hytte på Risholmen i Lutsivannet sør for Sandnes med en radiosender. Pedersen var til stede i Gestapo-huset i Eiganesveien 17 (det nåværende Solvang aldershjem) da den atten år gamle fangen Thor Kluge ble skamslått og brakk to bein i venstre hånd. Han slo også da tannlegen Einar Sundfør Årstad ble slått og sparket i to en halv time så to ribbein brakk, og nyrene ble skadet. Han holdt gårdbruker Udmund Tufte mens SS-"Sturmscharführer" Arnold Höllscher slo mannen med stokk under fotsålene. Selv fikte Pedersen til fangen Sverre Vesterhus 40-50 ganger. «"Jeg gjorde det for å spare norske fanger,"» forklarte Pedersen selv. «"Wilkens var nettopp skutt, og tyskerne var fulle, både kvinner og menn, og det var ikke godt å si hva de ville finne på. De var desperate."» Da nederlaget var et faktum i mai 1945, var tyskerne i Eiganesveien 17 ganske riktig stupfulle, og Höllscher ravet ned i kjelleren med en maskinpistol for å drepe fangene. De norske vaktene hindret dette. Pedersen samlet inn avdelingens våpen, låste dem inn og gav mannskapet ordre om å overgi seg fredelig. Selv satte han seg til å vente på arrestasjon, men da ingenting skjedde, ringte han selv politifullmektig Christian Benneche og ba om å bli arrestert. Dødsdommen. Pedersen satt en stund i fengsel i Lagårdsveien, der han fikk tilbakefall av malaria. Han gjentok at han hadde deltatt i mishandlingen for å spare uskyldiges liv, om tyskerne satte likvidasjonsplanene ut i livet. Høyesterettsdommer Johs. Andenæs påpekte at Gestapo-mannen Per Oppegaard slapp dødsstraff selv om han hadde opptrådt langt grovere enn Pedersen. Men bare en av dommerne i Høyesterett, Edvin Alten, stemte mot dødsstraff for Pedersen. Han var i mellomtiden blitt en sterkt troende kristen. Kvelden før henrettelsen fikk han besøk av fire fra familien, pluss presten. De lot ham vite at de var overbevist om hans uskyld, og var stolte av ham. Han bad dem dra hjem igjen. Den høye, atletiske Pedersen var gått ned sytten kilo. Kl 5 den følgende morgen ble han skutt på Sverresborg festning. Holger Tou, som hadde torturert fanger mens han var Pedersens underordnede, ble henrettet året etter. De etterlevende. Pedersen etterlot seg foreldre og søsken som mente dødsdommen var feil. I flere år samlet de inn materiale før de bad om gjenopptakelse i 1956 for å rense hans minne og derved utøve rettferdighet, skrev de til Gulating lagmannsrett. I november samme år ble begjæringen forkastet, siden de nye opplysningene ikke endret de fakta han var blitt dømt etter. Høyesterett var enig. I 1979 fikk søsteren Åsta Lie utgitt en diktsamling på Gyldendal. «"Vi skjønner ikke dette, at dødsstraff var det rette. For kall det ære eller skam, vi elsket ham."» Hun tok senere sitt liv ved å hoppe ut fra altanen i femte etasje på aldershjemmet. Elgin (Sør-Afrika). "For stedet i Skottland: se Elgin" Elgin (Sør-Afrika) er en rund dal i Overbergene (Western Cape), om lag 80-90 km øst for Cape Town innrammet av Kogelberg- Groenland og Hottentot Holland-fjellene. Dalen er sentrum for epledyrking i Sør-Afrika (65 prosent) og har også en voksende vinindustri. Byen Grabouw (om lag 60.000 innbyggere, anslått av kommuneledelsen høst 2009) er naturlig sentrum for handel og en omfattende industri i dalen. Elgindalen har et mildt middelhavsklima og i dalen finnes den høyest beliggende vingården i Sør-Afrika (Iona) Julius von Payer. Julius Johannes Ludovicus Ritter von Payer (født 1. september 1842 i Schönau ved Teplitz, død 29. august 1915 i Veldes (nå Bled i Slovenia)) var en østerriksk polarforsker og offiser i den østerrikske hæren. I 1872–74 ledet han den østerriksk-ungarske nordpolekspedisjonen sammen med Karl Weyprecht, hvor de blant annet i 1873 oppdaget arkipelet Frans Josefs land. NSB type 87. NSB type 87 er en dieselelektrisk motorvogn som tjenestegjorde i Norges Statsbaner i perioden mellom 1941 og 1981. Tjuefem motorvognene ble bygget av ved Strømmens Værksted i to serier. Sytten motorvogner (A) ble bygget i 1941 med Deutz motorer. Åtte motorvogner (B) ble bygget i 1952, med Scania Vabis motorer. A-serien ble tatt ut av tjeneste i 1969, mens B-serien ble tatt ut av tjeneste i 1981. To biler har blitt bevart, på Norsk Jernbanemuseum og av Norsk Jernbaneklubb. Kunståret 1495. Kunståret 1495 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1495. Hendelser. Renessansen er i full sving på 1490-tallet, og Leonardo da Vinci maler i en realistisk, chiaroscurostil. Christopher Columbuss oppdagelser av den nye verden fanger den artistiske fantasien til både kunstnere og publikum. Gulen Fiskarbondemuseum. Gulen fiskarbondemuseum er et museum på Byrknesøya i Gulen som viser hvordan fiskerbonden levde før. Museet ble åpnet 30. mai 1998 og består av en rekke forskjellige tradisjonelle kystbygninger som viser hvordan et kystbruk var på 1800-tallet. I sjøbua er det en utstilling av gamle gjenstander som i hovedsak er donert av Alf Sæternes. Museets oppgave er å ta vare på og synliggjøre historien til fiskarbonden. Historie. Museet ble åpnet av daværende direktør for Kystmuseet i Sogn og Fjordane Kristian Jansen. Navnet museet fikk er knyttet til den tradisjonelle leveveien i Ytre Gulen de siste 100 årene, en kombinasjon av fiske og jordbruk. Fastboende langs kysten hadde små muligheter til å livnære seg av bare jordbruk eller fiske alene. En måtte derfor utnytte ressursene både på land og på sjøen for å klare seg. Ofte var det en arbeidsdeling der mannen drog på fiske og kvinnen hadde ansvaret for gårdsdriften. Derfor er «fiskarbonde» en benevnelse som omfatter både mannen som var fisker og konen som var bonde. Fiskarbondemuseet ligger i Barvågen som er en liten våg på vestsiden av Byrknesøya like sørvest for sentrum på Byrknes. Museet består av et lite bruk på 3.5 dekar i en vestvendt helling mot Barvågen. I denne vågen er et eldre naust og sjøbumiljø. Bygningene har trekk som er svært typisk for Gulen; steinbygde naust, jordkjellere og oppbygget brønn for takvann. Våningshuset er fra 1844. Her er også et steinmurt båtnaust, sjøbu i to etasjer, eldhus, takvannsbrønn, utedo og jordkjeller. Hele området rundt Barvågen er av Gulen kommune regulert til spesialområde bevaring. I en av sjøbuene var den første butikken på Byrknes. Dette var butikken til Nils Karlsen også kalt «Karl-Nils». Bygninger. Stuen i første etasje i våningshuset er innredet som er typisk «fiskarbondestove» fra første delen av 1900-tallet. Her er blant annet en gammel skyveseng, en vedkomfyr, og en rokk til spinning. I rommet sør for stuen er en utstilling som tar for seg melkestell i gammel tid og de gjenstandene en da brukte. Her finnes en kinne og melkespann til å bære på ryggen. Her finnes en gammel skolestue med gamle Pulter og sjøbuloftet inneholder over 100 gjenstander som er knyttet til fiske og båt. Disse er samlet inn i Ytre Gulen av Historielaget på Byrknes. Gjenstandene gitt av Alf Sæternes (1906–1998) stammer fra gården Sæternes ved Brandangersundet. I Båtnaustet finnes en robåt av Nordfjordtypen som er en seksring på grunn av at det er seks årer i båten. Når været var lagelig kunne en sette opp en mast og segl og segle. Båten er sannsynligvis fra før 1910. Den kom opprinnelig fra Fivelsdal i Gulen. Ivan Obradović. Ivan Obradović (født 25. juli 1988 i Obrenovac) er en serbisk profesjonell fotballspiller som spiller for den spanske fotballklubben Real Zaragoza. Han spiller forsvar, og er også en del av. Obradović har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Partizan og FK Teleoptik fra Serbia. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Miloš Krasić. Miloš Krasić (født 1. november 1984 i Kosovska Mitrovica) er en serbisk profesjonell fotballspiller som spiller for den italienske fotballklubben Juventus. Han spiller offensiv midtbane, og er også en del av. Krasić har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet FK Vojvodina og Rudar Kosovska Mitrovica fra Serbia. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Marko Pantelić. Marko Pantelić (født 15. september 1978 i Beograd) er en serbisk profesjonell fotballspiller som spiller for den greske fotballklubben Olympiakos. Han spiller spiss, og er også en del av. Enyeama har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Hertha Berlin, Celta Vigo, Paris Saint-Germain, Sturm Graz og Røde Stjerne. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Dragan Mrđa. Dragan Mrđa (født 23. januar 1984 i Vršac) er en serbisk profesjonell fotballspiller som spiller for den sveitsiske fotballklubben FC Sion. Han spiller spiss, og er også en del av. Mrđa har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Zulte Waregem og Røde Stjerne. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Yellowstone-vulkanen. Yellowstone Caldera er en vulkanisk kaldera i Yellowstone National Park i Wyoming, USA. Yellowstone Caldera kalles også for «Yellowstone Supervulcano», det vil si at den er en supervulkan. Under parken er det et enormt magmalager som når som helst kan få utbrudd. Yellowstone hadde sist utbrudd for 640 000 år siden, og man har regnet ut at den har en syklus på litt under 700 000 år. Hvis Yellowstone får et nytt utbrudd, er det antatt den kan ødelegge tilnærmet alt liv på det nord-amerikanske kontinentet og fylle atmosfæren med aske i mer enn 4 år. NSB type 88. NSB type 88 er en dieselelektrisk motorvogn som tjenestegjorde i Norges Statsbaner i 1945-1973. Totalt seks to-vogn enheter ble bygget av Strømmens Værksted, med levering mellom 1942 og 1946, men ikke i drift før 1945. I 1958 ble de bygget om til tre-vogn enheter. Ingen av motorvognene har blitt bevart. Toget minnet mye om det elektriske NSB type 66. Begge ble kalt lyntog; toppfarten var da også høyere enn på noe annet norsk tog dengang. Utseendet, særlig i fronten, minner mye om det tyske høyhastighetstoget "Fliegender Hamburger"; også dette med banemotorer fra Maybach. Kapp Fligely. Kapp Fligely (russisk: Мыс Флигели; "Mys Fligely") er det nordligste punktet i Eurasia og Russland. Om man regner Frans Josefs land med til Europa er Kapp Fligely også det nordligste punktet i Europa. Kapp Fligely ligger 911 km fra Nordpolen. Stedet ligger nord på Rudolføya i øygruppen Frans Josefs land i Arkhangelsk oblast i Russland. Neset fikk navn etter den østerrikske-ungarske kartografen August von Fligely (1811–1879). Richard Kingson. Richard Kingson (født 13. juni 1978 i Accra) er en ghanesisk profesjonell fotballspiller som for øyeblikket er klubbløs. Han spiller keeper, og er også en del av. Kingson har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Sakaryaspor, Antalyaspor, Elazığspor, Ankaraspor, Galatasaray og Ankaraspor fra Tyrkia, samt Birmingham City og Blackpool i England. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Hans Sarpei. Hans Sarpei (født 28. juni 1976) er en ghanesisk profesjonell fotballspiller som har vokst opp i Tyskland. Fra sesongen 2010/11 av spiller han for den tyske fotballklubben FC Schalke 04. Han spiller forsvar, og er også en del av. Sarpei har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Wolfsburg og Bayer Leverkusen. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Kunståret 1496. Kunståret 1496 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1496. Elisabeth Kaasa. Elisabeth Kaasa er tidligere klinikkdirektør ved Kirurgisk klinikk, Vestre Viken HF. Kaasa er utdannet sykepleier. Hun gikk av som leder for enheten i april 2010, etter at det var blitt oppdaget triksing i ventelistene ved kirurgisk avdeling ved Sykehuset Asker og Bærum. Sykehusets administrerende direktør Erik Omland fratredte også av samme årsak. Statens Helsetilsyn gransker saken. Jonathan Mensah. Jonathan Mensah (født 13. juli 1990 i Accra), er en ghanesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den fransk fotballklubben Évian. Han spiller forsvar, og er også en del av. Mensah har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Ashanti Gold SC fra Ghana. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. John Mensah. John Mensah (født 29. november 1982 i Obuasi) er en ghanesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den franske fotballklubben Lyon. Han spiller forsvar, og er også en del av. Mensah har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Bologna, Bellinzona, Genoa, Chievo, Modena, Cremonese, Stade Rennais og Sunderland. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Sulley Muntari. Sulleyman Ali «Sulley» Muntari (født 27. august 1984 i Konongo) er en ghanesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den italienske fotballklubben AC Milan. Han spiller midtbane, og er også en del av. Muntari har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Portsmouth FC og Udinese Calcio. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Asamoah Gyan. Asamoah Gyan (født 22. november 1985 i Accra), er en ghanesisk profesjonell fotballspiller som spiller for Al Ain. Han spiller spiss, og er også en del av. Gyan har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Udinese Calcio, Modena FC, Rennes og Sunderland AFC. Klubbkarriere. Gyan startet sin karriere i hjemklubben Liberty Professionals, da han i 2003 begynte sin proffkarriere i den italienske klubben Udinese. Her var han frem til 2008 og fikk i underkant av 40 kamper for klubben og elleve mål. I denne perioden var han også lånt ut til Modena FC fra 2004 til 2006, hvor han var en sentral del av laget. I 2008 meldte han overgang til den franske klubben Rennes og fikk i en periode på to år i underkant av 50 seriekamper. Den 31. august 2010 meldte Rennes og den engelske klubben Sunderland AFC om at de hadde blitt enige om en overgang for Gyan i en overgangssum verdt 13 millioner pund, noe som ble ny overgangsrekord for Sunderland. Internasjonal karriere. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Daniel Adjei. Daniel Yaw Adjei (født 10. november 1989 i Dansoman), er en ghanesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den ghanesiske fotballklubben Liberty Professionals. Han spiller keeper, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Erik Brand Olimb. Erik Brand Olimb (født 23. oktober 1930 i Jevnaker, død 23. mai 2010) var en norsk sivilingeniør. Han var aktiv innafor transportsektoren, offshorevirksomhet og teknologisektoren i Norge. I perioden 1960 -1968 bygde Olimb opp Transportøkonomisk institutt (TØI) fra en liten virksomhet til en sentral forskingsinstitusjon. Som Jernbanedirektør (NSB) utviklet Olimb blant annet overordnet koordinering av strategiske fireårsplaner og budsjett. Olimb har bidratt til kompetanseoppbygging av norsk olje- og gassvirksomhet gjennom sitt arbeid i DNO og gjennom oppbyggingen av Norwegian Petroleum Consultants (NPC). I perioden 1990-1997 var Olimb administrerende direktør i Ingeniørforlaget og som ansvarlig redaktør i Teknisk Ukeblad fra januar 1991 til september 1996 utviklet han dette til et moderne teknologisk tidsskrift. Erik Brand Olimb hadde ei rekke sentrale verv og styreverv i en rekke foretak i inn- og utland og deltok i frivillige organisasjoner. Spesielt var han i ei årrekke aktiv i Norske sivilingeniørers forening, seinere Tekna. Gjennom sine siste år gjorde Olimb viktig arbeid for organisert rehabilitering av sivilingeniører og å for få seniorer med erfaring ut i arbeidslivet på ny. I 2007 ble Olimb tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Derek Boateng. Derek Owusu Boateng (født 2. mai 1983 i Accra) er en ghanesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den spanske fotballklubben Getafe CF. Han spiller forsvar, og er også en del av. Boateng har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Beitar Jerusalem og 1. FC Köln og AIK. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Kunståret 1497. Kunståret 1497 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1497. André Ayew. André Morgan Rami Ayew (født 17. desember 1989 i Seclin i Frankrike) er en ghanesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den franske fotballklubben Olympique de Marseille. Han spiller offensiv midtbane, og er også en del av. Ayew har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet AC Arles-Avignon og FC Lorient fra Frankrike. André er sønn av den tidligere toppspilleren Abédi Pelé og bror til Rahim Ayew og Jordan Ayew. Han ble for øvrig tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Prince Tagoe. Prince Tagoe (født 9. november 1986 i Accra) er en ghanesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Hoffenheim. Han spiller spiss, og er også en del av. Tagoe har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Hearts of Oak fra Ghana og flere klubber i Saudi-Arabia. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Samuel Inkoom. Samuel Inkoom (født 22. august 1989 i Sekondi-Takoradi) er en ghanesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den sveitsiske fotballklubben FC Basel. Han spiller forsvar, og er også en del av. Inkoom har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Asante Kotoko og Sekondi Hasaacas fra Ghana. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Kwadwo Asamoah. Kwadwo Asamoah (født 9. desember 1988 i Accra) er en ghanesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den italienske fotballklubben Juventus. Han spiller midtbane, og er også en del av. Asamoah har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Torino FC og AC Bellinzona fra Italia. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Stephen Ahorlu. Stephen Ahorlu (født 5. september 1985 i Kpandu) er en ghanesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den ghanesiske fotballklubben Heart of Lions. Han spiller keeper, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Lee Addy. Lee Addy (født 7. juli 1990 i Accra) er en ghanesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den serbiske fotballklubben Røde Stjerne Beograd. Han spiller forsvar, og er også en del av. Addy har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Tripoli SC fra Libanon. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Who Am I? «Who Am I?» er en britisk sang, skrevet av Tony Hatch. Petula Clark spilte inn sangen. Den ble utgitt på singlen Pye 7N17187 i Storbritannia i oktober 1966 og på singlen Warner Bros. i USA 5863. Produsent var Tony Hatch. Selv om den i stor grad overensstemte med formelen som ble innrettet i Clarks foregående arbeid med Hatch er «Who Am I?» distinkt ved å referere til anliggender i 1960-årenes sosiale bevissthet, særlig letingen etter meningen med livet. Utgaven av magasinet High Fidelity fra november 1967 inneholdt et essay av Glenn Gould, "The Search of Petula Clark". Gould ble foranlediget til å skrive det etter å ha hørt «Who Am I?» på radio. Sangen slo ham som et "«dokument av fortvilelse [som] katalogiserte symptom[ene] på skuffelse og tretthet»" i kontrast til den livfullheten som kom til uttrykk i Clarks tidligere hits: «Downtown», «My Love» og «A Sign of the Time». Gould observerte senere at hans essay anvendte Petula Clark "«som et springbrett til å undersøke hele den såkalte blomsterbarngenerasjonen i midten av 1960-årene». «Who Am I?» bekrefter barokkmoten fra midten av 1960-årene ved at den har cembalo i instrumenteringen. Norsk versjon. Bente Aaseth har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «En verden full av sol». Listeplasseringer. Petula Clarks versjon nådde en 21. plass på Billboard Hot 100-listen i slutten av 1966. Den nådde ikke opp på den britiske Top 50-listen. Rahim Ayew. Abdul Rahim Ayew (født 16. april 1988 i Tamale) er en ghanesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den egyptiske fotballklubben Zamalek SC. Han spiller offensiv midtbane, og er også en del av. Ayew har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Nania og Eleven Wise fra Ghana. Rahim er sønn av den tidligere toppspilleren Abédi Pelé og bror til André Ayew og Jordan Ayew. Han ble for øvrig tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Isaac Vorsah. Isaac Vorsah (født 21. juni 1988 i Accra) er en ghanesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben TSG 1899 Hoffenheim. Han spiller midtbane/forsvar, og er også en del av. Vorsah har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet All Blacks og Asante Kotoko, begge fra Ghana. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Matthew Amoah. Matthew Amoah (født 24. oktober 1980) er en ghanesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den nederlandske fotballklubben NAC Breda. Han spiller spiss, og er også en del av. Amoah har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Borussia Dortmund, Vitesse Arnhem og Fortuna Sittard. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Indosasanidene. Indosasanidene, kushano-sasanidene eller kushanshaer var en gruppe av de sasanidiske perserne som etablerte sitt styre på det nordvestlige indiske subkontinentet i det tredje og fjerde århundre e.Kr. på bekostning av nedadgående kushanere. De ble i sin tur i 410 e.Kr. fordrevet av Huna-folkets invasjoner. De var i stand til å gjenetablere noe styre etter at sasanidene hadde slått heftalittene i 565 e.Kr., men deres styre kollapset under arabiske angrep på midten av 600-tallet. Indosasanidenes første maktperiode. Kort tid etter sin seier over parterne utvidet sasanidene sitt herredømme i Baktria under regimet til Ardasjir I rundt 230 f.Kr. Deretter ble området utvidet til å inkludere de østlige delene av deres imperium (dagens India og Pakistan) under regimet til hans sønn Sjahpur I (240 -270). Dermed mistet kushanerne sine vestlige områder (inkludert Baktria og Gandhara) til kushanshaer, også kalt «kushanernes konger», en gruppe tilhørende Sasanide-dynastiet. Kartir, en mobadanmobad som tjenestegjorde som en rådgiver for minst tre av de tidlige kongene, tilskyndet forfølgelsen av ikke-zoroastrianere, det vil si kristne, buddhister, jøder, hinduer og særlig manikeerne, som i hovedsak kom fra og bodde i de østlige delene. Forfølgelsen tok slutt under regimet til Nerseh, i perioden 293-302. Rundt 325 var Sjahpur II direkte ansvarlig for den sørlige delen av imperiet, mens kushanerne opprettholdt sitt styre i nord frem til kidaritenes fremvekst. Kushanernes svekkelse og deres tap for sasanidene førte til fremveksten av en innfødt indisk dynasti, guptaene, i det 4. århundre. I 410 erobret heftalittene, eller indoheftalittene, Baktria og Gandhara og fjernet dermed indosasanidene midlertidig fra makten. Indosasanidenes andre maktperiode. Kushanshahenes (indosasanidenes) og kushano-heftalittenes landområder i 565 e.Kr. Heftalittene dominerte området frem til de ble beseiret i 565 e.Kr. av en allianse mellom goktyrkerne og sasanidene, og noe indosasanidisk herredømme ble gjenetablert. Kushano-heftalittene klarte å opprette rivaliserende stater i Kapisa, Bamiyan og Kabul. Den andre indosasanidiske perioden endte med sasanidenes overgivelse til Rashidun-kalifatet på midten 600-tallet e.Kr. Sind forble uavhengig frem til de arabiske invasjonene av India i begynnelsen av det 8. århundre. Kushano-heftalittene ble erstattet av hinduistiske shahier i midten av det 8. århundre. Religiøs innflytelse. Profeten Mani (210-276), grunnleggeren av manikeismen, fulgte sasanidenes ekspansjon i øst, noe som gjorde han ble påvirket av den blomstrende buddhistiske kulturen i Gandhara. Han sies å ha besøkt Bamiyan, hvor flere religiøse malerier er tilskrevet ham, og antas å ha levd og undervist der en stund. Han er også knyttet til historien om å ha seilt til området rundt Indusdalen i India i år 240 eller 241, og om å ha konvertert en buddhistisk konge, Turan-sjahen av India. Ved den anledning ser ulike trekk ved buddhismen ut til å ha gjennomsyret manikeisme: «Buddhistisk innflytelse var avgjørende for dannelsen av Manis religiøse tanke. Sjelevandringen ble en manikeisk tro, og den firedelte strukturen i det manikeiske samfunnet, delt inn i mannlige og kvinnelige munker («de utvalgte») og tilhengerne («de lyttende») som støttet dem, synes å være basert på den i den buddhistiske sanghaen» (Richard Foltz, "Religions of the Silk Road"). Kunstnerisk innflytelse. Indosasanidene drev handel med varer som sølvtøy og tekstiler. Sasanidisk kunst hadde innflytelse på kushan-kunst, og denne innflytelsen forble aktiv i flere århundrer nordvest på det indiske subkontinentet. Mynter. Indosasanidene opprettet et omfattende myntsystem med billedtekster i brahmi, pahlavi eller baktrisk, noen ganger inspirert av kushan-mynter, andre ganger i mer særegent sasanidisk stil. På forsiden av mynten vises vanligvis herskeren med utførlig hodebekledning og på baksiden enten det zororoastrianske ildalteret eller Shiva og hans okse Nandi. Nafplio. Nafplio (gresk: Ναύπλιο; alt. skrivemåter: "Nauplion", "Nafplion", "Navplion") er en by i Hellas. Nafplio er administrativ hovedstad i det greske fylket Argolida på halvøya Peloponnes. Byen ligger innerst i Argolis-bukten og har ca. 13 000 innbyggere. Nafplio var hovedstaden i Hellas mellom 1829 og 1834. Byens navn. I gresk mytologi var Nauplios sønn av havguden Poseidon og Amymone, en kvinne han reddet fra en satyr. Nauplios var en modig sjøfarer som ifølge myten grunnla Nafplio. Han hadde også en sønn, Palamedes, som gjorde en rekke oppfinnelser og døde i kamp under den trojanske krig. Borghøyden Palamidi er oppkalt etter ham. Historie. Kong Otto ankommer Nafplio. Maleri av Peter von Hess Nafplios opprinnelse ligger mer enn 3000 år tilbake i tid. Byen var opprinnelig utskipningshavn for bronsealderbyene Mykene, Tiryns, og deretter antikke Argos. I første del av middelalderen var byen under Bysants, som bygget fortet Akronafplia. I 1212 ble byen erobret av frankerne, som solgte den videre til Venezia i 1388. Byen fikk da navnet 'Napoli di Romania'. Italienerne avverget flere tyrkiske angrep, før de måtte gi tapt i 1540. Tyrkerne gjorde Nafplio til hovedstad i provinsen Morea. I 1686 tok venetianerne byen tilbake, og i 1711 bygget de den imponerende festningen som fortsatt pryder toppen av Palamidi. Festningen sto ferdig i 1715, og kort tid etter gjenerobret tyrkerne byen. Med unntak av et kort russisk intermesso i 1770, forble Nafplio tyrkisk frem til den greske frigjøringen i 1822. Frigjøringen fra tyrkerne ledet fram til etableringen av det moderne, selvstendige Hellas vi kjenner i dag. Nafplio var den første byen som ble gresk, derfor har byen en helt sentral posisjon i nyere gresk historie. Mang en skoleklasse fra Athen har vært på dagstur for å se hvor det greske flagget ble heist for første gang. Etter frigjøringen ble Nafplio utnevnt som hovedstad i den nye, greske staten. Den første parlamentsbygningen ("Palia Vouli"), huset til den første statsministeren og den første greske skolen (nå rådhus) er historiske minnesmerker fra denne tiden. En mer dyster levning er kulehullet i murveggen på kirken Agios Spyridon. Her ble statsminister Ioannis Kapodistrias skutt ned og drept av sine politiske fiender i september 1831. I sine første år var det nye Hellas under beskyttelse av stormaktene Storbritannia, Frankrike og Russland. De bestemte at landet skulle være et monarki. Valget falt på den 17 år gamle tyske prinsen Otto av Bayern. Kong Otto ankom Nafplio i 1833, men bare to år senere ble hovedstaden – og dermed også kongens hoff – flyttet til Athen. (Et stykke kuriosa: Selv om kongedømmet er avskaffet og har liten støtte blant grekere i dag, ble navnet Otto på 2000-tallet igjen brukt som en hedersbetegnelse. Kong Otto ble da kjælenavnet til den tyske fotballtreneren Otto Rehagel, som tok det greske landslaget til EM-gull i 2004.) Etter den korte perioden i rampelyset falt Nafplio tilbake i anonymiteten. Likevel er Nafplio kjent over hele Hellas, ikke bare for sin historie men også som en av landets vakreste byer. Nafplio i dag. Nafplio sett fra borgen på Palamidi Med sin romantiske gamleby i venetiansk stil, avslappende atmosfære, godt vinterklima og nærhet til Athen er byen blitt populær som helgeutflukt for velstående grekere. Om sommeren kommer også utlendingene på besøk, ikke minst via badebyen Toló 9 kilometer unna. For dem som er mer opptatt av kultur og historie enn strandliv, blir Nafplio ofte anbefalt som en base for utforsking av de mange severdighetene i omegnen. Historiske steder som Korint, Mykene, Epidaurus, Tiryns og Argos er godt innen rekkevidde. Nafplio har også sine egne severdigheter. Mest iøynefallende er de tre festningene Palamidi, Akronafplia og Bourtzi (sistnevnte ligger på en holme i sjøen). I gamlebyen finnes det også arkeologisk museum, folkemuseum, krigsmuseum og det bitte lille og kuriøse komboloi-museet, til ære for perlekjedene som mange greske menn bærer med seg overalt. Nafplio har to strender: Arvanitia, like over åskammen fra gamlebyen/parken, og Karathona, som ligger tre kilometer utenfor byen. Nærmeste store turiststrand er Toló, ni kilometer fra Nafplio. David Lovgren. David Lovgren (født 4. november 1969, Vancouver, British Columbia, Canada) er en kjent canadisk skuespiller. Han har blant annet dukket opp i filmen "Cool Runnings" fra 1993 og som gjeste-skuespiller i en episode av TV-serien X-Files (episoden Memento Mori fra 1997) og i flere andre filmer og TV-serier. Rondo amoroso. «Rondo amoroso», Op. 14, No. 7, er et norsk pianostykke skrevet av komponisten Harald Sæverud. Manuel Neuer. Manuel Neuer (født 27. mars 1986 i Gelsenkirchen) er en tysk profesjonell fotballspiller som spiller målvakt for den tyske fotballklubben FC Bayern München. Han er også en del av. Schalke 04. Neuer underskrev proffkontrakt med Schalke i 2005 etter å ha vært i klubbens ungdomssystem siden 1991. Han fikk sin Bundesliga debut i 2005 da han kom inn for en skadet Frank Rost. Den da 20-år gamle Neuer klarte samme sesong å kapre keeperplassen i FC Schalke 04 foran Frank Rost. 20. april 2011 annonserte Neuer at han ikke kom til å forlenge sin kontrakt med FC Schalke 04 som gikk ut etter 2011-2012 sesongen Bayern München. Den 1. juni 2011 bekrefte Schalke og Bayern München at Neuer kom til å spille for Bayern fra neste sesong. Neuer skrev under en femårskontrakt som varer til juni 2016. Overgangssummen var på 22 millioner Euro, noe som gjorde Neuer til tidenes nest dyreste keeper. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Tim Wiese. Tim Wiese (født 17. desember 1981 i Bergisch Gladbach) er en tysk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben 1899 Hoffenheim. Han spiller keeper, og er også en del av. Wiese har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet SC Fortuna Köln, Kaiserslautern og Werder Bremen fra Tyskland. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika og Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Isdyne. En isdyne (også kalt en isrygg eller en isfot) er en dannelse av is som samler seg ved bredden av mange arktiske strender og er også vanlig langs kysten av De store sjøer i løpet av vinteren. Isdyner dannes av is som blir skylt på land, snøfall og av sjøsprøyt som fryser til. De dannes når lufttemperaturen er under og vanntemperaturen er nær frysepunktet. Isdyner er vanligvis minst 2 m høye, men størrelsen er avhengig av stranden og været. Else Grete Broderstad. Else Grete Broderstad (født 22. november 1961) er administrativ leder ved Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø. Broderstad er cand.polit fra universitetet i Tromsø med oppgaven "Samepolitikk — interessemaksimering eller identitetsskaping". Christian Danielsen. Johan Christian Severin Danielsen (født i København 30. mars 1840, død i Århus 15. juli 1914, men begravd i Kbh.) var en dansk gravør, kjent både for sine vakre medaljer, mynter og bokbind. Han pleide å signere enten med «C.D.» eller med «Chr. Danielsen». Christian Danielsens foreldre var bøkkermester Johan Danielsen og hustru Dorothea Emilie Jensen. Fra midt i 1950-årene gikk han i lære hos gravør og medaljør Philip Christian Batz (1820–1890), og fulgte på samme tid tegneundervisningen ved Den tekniske Skole og på Kunstakademiet i København. Han mottok også noe privatundervisning hos professor Gustav Friederich Hetsch (1788–1864). Danielsen debuterte på utstillingen i Charlottenberg våren 1859, og startet i 1860 som selvstendig gravør i København i 1860. I 1866 ble Danielsen gift med bakerdatteren Laura Sophie Petersen (1839–1901) fra København. Praktbind. a> (første opplag kom i 1879). Gyldendalske Boghandels Forlag, Kjøbenhavn. Christian Danielsen utførte blant annet dekorative, originalbind for Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn), komponert av Henrik Olrik og N. Fristrup. De mest utbredte av Danielsens praktbind ble de han graverte for Ibsens samtidsdramaer og til nissebindet for P. Chr. Asbjørnsens som fikk pryde "Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg" (1879). I seddelpressen. I 1875 fikk han også i oppdrag å gravere den danske Nationalbankens nye hundrekroner seddel, og pengesedler for Finlands Bank, ettersom disse ble trykket hos H.H. Thiele i København, 1875-1887. I 1898 fikk han også utføre Hans Tegners fem-kroneseddel. Fra 1890 og livet ut var Christian Danielsen lærer ved Tegne- og Kunstindustriskolen for Kvinder. Jérôme Boateng. Jérôme Boateng (født 3. september 1988 i Berlin) er en tysk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Bayern München. Han spiller forsvar, og er også en del av. Boateng har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Hamburger SV, Hertha Berlin og Manchester City. Han er bror til AC Milan-spilleren Kevin-Prince Boateng, og ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Serdar Tasci. Serdar Tasci (født 24. april 1987 i Esslingen) er en tysk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben VfB Stuttgart. Han spiller forsvar, og er også en del av. Tasci har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Stuttgarter Kickers fra Tyskland. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Kunståret 1498. Kunståret 1498 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1498. Johann Ludwig Konrad Allendorf. Johann Ludwig Konrad Allendorf (født 9. februar 1693 i Josbach, Oberhessen, død 3. juni 1773 i Halle) var en tysk pedagog, luthersk prest og salmedikter. Liv. Allendorf var sønn av en luthersk prest. Han studerte fra 1711 i Gießen og fra 1713 under August Hermann Francke i Halle. I 1717 fikk han en stilling som huslærer hos Graf Henkel i Odersberg ved Westerwald. Fra 1723 var han lærer hos riksgreven Erdmann II. von Promnitz i Sorau (Niederlausitz). Da en av de luthersk utdannede Promnitzdøtrene i 1724 giftet seg med den reformerte fyrsten August Ludwig von Anhalt-Köthen hble Allendorf med som deres personlige sjelesørger til Köthen. I løpet av de to tiårene han tilbrakte der skrev han flere bøker med kirkesanger, blant dem den pietistiske "Cöthnischen Lieder" i 1736. Etter at fyrstinnen døde dro han i 1750 som prest til Wernigerode og derfra i 1755 til nabobyen Nöschenrode. Fra slutten av 1759 jobbet han som prest i St. Ulrich i Halle (Saale), hvor han også underviste ved et luthersk gymnas. Allendorf diktet tilsammen 132 salmer. I "Norsk Salmebok" er han representert med salmen «Jesus, din søte forening å smake» Mesut Özil. Mesut Özil (født 15. oktober 1988 i Gelsenkirchen) er en tysk profesjonell fotballspiller av tyrkisk opphav, som spiller for den spanske fotballklubben Real Madrid. Han spiller offensiv midtbane, og er en del av. Özil har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Werder Bremen, Schalke 04 og Rot-Weiss Essen fra Tyskland. I VM i fotball 2010 i Sør-Afrika slo han for alvor i gjennom. Özil skåret sitt første VM-mål mot. Piotr Trochowski. Piotr Trochowski (født 22. mars 1984 i Tczew i Polen) er en tysk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Hamburger SV. Han spiller midtbane, og er også en del av. Trochowski har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet St. Pauli og Bayern München fra Tyskland. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Dennis Aogo. Dennis Aogo (født 14. januar 1987 i Karlsruhe) er en tysk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Hamburger SV. Han spiller forsvar, og er også en del av. Aogo har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet SC Freiburg og Karlsruher SC fra Tyskland. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Sami Khedira. Sami Khedira (født 4. april 1987 i Stuttgart), er en tysk profesjonell fotballspiller som spiller for den spanske fotballklubben Real Madrid CF. Han spiller midtbane, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Marko Marin. Marko Marin (født 13. mars 1989 i Bosanska Gradiška) er en tysk profesjonell fotballspiller som spiller for den engelske fotballklubben Chelsea FC. Han spiller offensiv midtbane, og er også en del av. Marin har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Eintracht Frankfurt, Borussia Mönchengladbach og Werder Bremen fra Tyskland. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Marko Marin er opprinnelig av bosnisk herkomst, men skiftet til tysk pass som 20-åring. Chelsea. Den 28. april 2012 ble det klart at Marin meldte overgang fra Werder Bremen til Chelsea på en overgangssum verdt rundt seks millioner pund.Marin scoret sitt første mål for Chelsea i en treningskamp mot Seattle Sounders. Anna Sophia av Hessen-Darmstadt. Anna Sophia av Hessen-Darmstadt (født 17. desember 1638, død 13. desember 1683) var en tysk adelskvinne som hersket som prinsesse-abbedisse av Quedlinburg under navnet Anna Sophia II. Anna Sophia var datter av Georg II av Hessen-Darmstadt og Sophie Eleonore von Sachsen. Hun ble oppdratt luthersk og vokste opp til å bli strengt religiøs. Hun hadde mye kunnskap. I 1655, da hun var 17, gikk Anna Sophia inn i Quedlinburg kloster. I 1658 gav hun ut en bok med spirituelle meditasjoner kalt "Der treue Seelenfreund Christus Jesus". Først så lutherske teologer på boken henns som suspekt og argumenterte med at boken sidestilte menn og kvinner, men senere godtok man boken. Anna Sophia rettferdiggjorde arbeidet sitt slik det var vanlig i det 17. århundert; med å si at det var Gud som hadde gitt henne i oppgave å gjøre det. Hun var abbedisse og lutheraner samtidig, og forsvarte valget om å forbli ugift i boken sin. Anna Sophia gik gjennom en troskrise etter at søsteren hennes Elisabeth Amalia av Hessen-Darmstadt konverterte og ble katolikk. Hun vurderte å dra fra Quedlinburg for å følge søsterens eksempel, men gjorde til slutt ikke dette. Til tross for at hun led av kronisk hoste ble hun valgt til å etterførge Anna Sophia I som prinsesse-abbedisse i 1681. Anna Sophia II døde i 1683, etter bare to år som leder. Hun har skrevet salmen «Herre tal, din tenar lyder» som står som nummer 546 i "Norsk Salmebok". Finland i Eurovision Song Contest. Finland har vært med i Eurovision Song Contest siden 1961. Med unntak av 1970, 1995, 1997, 1999, 2001 og 2003. Landet har vunnet en gang, og det var i 2006 med Lordi som sang «Hard rock hallelujah». Stefan Kießling. Stefan Kießling (født 25. januar 1984 i Lichtenfels) er en tysk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Bayer Leverkusen. Han spiller spiss, og er også en del av. Kießling har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet 1. FC Nürnberg og Eintracht Bamberg fra Tyskland. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Sturmmann. "Sturmmann" var en tysk paramiliær grad som først ble tatt i bruk i 1921. Den ble først brukt i "Sturmabteilung" (SA) og senere også i "Schutzstaffel" (SS). Graden stammet opprinnelig fra første verdenskrig, da en "sturmmann" var en soldat i de fremre rekkene i de såkalte "sjokktroppene". Den ble senere tatt i bruk i Frikorpsene. Senere, da den ble tatt i bruk i SA, ble den hovedsakelig benyttet på rekrutter som hadde tjenestegjort i seks måneder i organisasjonen, og hadde vist at de tilfredsstilte organisasjonens krav. Cacau. Claudemir Jeronimo Barretto (også kalt Cacau) (født 27. mars 1981 i Santo André i Brasil) er en tysk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben VfB Stuttgart. Han spiller spiss, og er også en del av. Cacau har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Nacional Atlético Clube og 1. FC Nürnberg. Internasjonal Karriere. Selv om Cacau er født i Brasil, ble han aldri kalt opp til landslaget deres. I februar 2009 ble Cacau tysk statsborger, det betydde at han kunne bli kalt opp til s Han fikk sin debut for det tyske landslaget den 29. mai 2009 mot i en kamp som endte 1-1. Hans første landslagsmål for kom den 13. mai 2010, da han scoret 2 mål mot i en kamp Tyskland vant 3-0. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Kunståret 1499. Kunståret 1499 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1499. Gregory van der Wiel. Gregory van der Wiel (født 3. februar 1988 i Amsterdam) er en nederlandsk profesjonell fotballspiller som spiller for den nederlandske fotballklubben Ajax Amsterdam. Han spiller forsvar, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika og EM i fotball 2012. Eljero Elia. Eljero Elia (født 13. februar 1987 i Voorburg) er en nederlandsk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Werder Bremen. Han spiller angrep/spiss, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Den 73. Oscar-utdelingen. Den 73. Oscar-utdelingen ble avholdt 25. mars 2001 i Shrine Auditorium i Los Angeles. Det var Steve Martin som var vert, han ble nominert til Grammy for presentasjonen av showet, Beste film. "Gladiator" Beste mannlige skuespiller. "Gladiator" – Russell Crowe Beste kvinnelige skuespiller. "Erin Brockovich" – Julia Roberts Beste mannlige birolle. "Traffic – Benicio del Toro Beste kvinnelige birolle. "Pollock" – Marcia Gay Harden Beste regi. "Traffic" – Steven Soderbergh Beste originalmanus. "Almost Famous" – Cameron Crowe Miss Universe. Miss Universe er en internasjonal skjønnhetskonkurranse som arrangeres av Miss Universe Organization. Konkurransen ble startet i 1952 i California, USA av kleskjeden Pacific Mills. I 1996 overtok den kjente amerikanske forretningsmannen Donald Trump rettighetene til konkurransen etter å ha vært eid av blant andre Kayser-Roth; og Gulf and Western Industries. Miss Universe Organization, som arrangerer konkurransen, er et partnerskap mellom det amerikanske TV-selskapet NBC og Donald Trump, og har hovedsete i New York, USA. Organisasjonens president er Paula Shugart. Miss Universe Organization arrangerer også Miss USA, hvor vinneren representerer USA i Miss Universe; og Miss Teen USA, som er en tenåringsversjon av Miss USA, men hvor vinneren ikke konkurrerer internasjonalt. Norge har vunnet konkurransen én gang; Mona Grudt vant i 1990. Andre høye plasseringer innehas av Jorunn Kristiansen som kom på andreplass i 1959, og Aina Walle som kom på tredjeplass i 1973. Regjerende Miss Universe er Leila Lopes fra Angola, som ble kronet til Miss Universe 2011 i São Paulo, Brasil, den 12. september 2011. Tittelholdere. Dette er en liste over vinnerne av Miss Universe-tittelen siden den første konkurransen i 1952. ^"Justine Pasek fra Panama, som kom på andreplass i Miss Universe 2002, tok over for den opprinnelige vinneren, russiske Oksana Fedorova, som ble fratatt tittelen." Frankrike under Sommer-OL 1932. Frankrike under Sommer-OL 1932. 103 sportsutøvere, 96 menn og sju kvinner fra Frankrike deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Frankrike ble tredje beste nasjon med ti gull-, fem sølv- og fire bronsemedaljer. Frelserens evangelium. "«Frelserens evangelium»" er et apokryft evangelium som bare er kjent gjennom et fragment som ble ervervet av Ägyptisches Museum Berlin og først ble offentliggjort i 1999. Manuskriptet ble innkjøpt av museet i 1967, men ble ikke behandlet av konservatorer før i 1991. Manuskriptet er brannskadet, og er antagelig fra 500-tallet. Selve teksten er imidlertid eldre, og man har anslått en datering mellom år 150 og 200. Teksten er bare kjent i utdrag, og den første kjente siden er paginert som 97. Manuskriptet har imidlertid sannsynligvis bestått av flere tekster, og det er ikke mulig å si hvor langt evangeliet opprinnelig har vært. Teksten i fragmentet inneholder en avskjedstale av Jesus, lagt til tiden mellom avskjedsmåltidet skjærtorsdag og korsfestelsen. Disiplene får deretter en visjon av Jesus på en himmelsk trone. Her i himmelen ber Jesus om å få slippe døden på korset. Det påfallende med manuskriptet er at Jesus begrunner dette med at han vil at det jødiske folket skal slippe skyld og dom. Fragmentet avsluttes med en rekke «Jeg er..»-utsagn av Jesus til disiplene, og en trøste-tale rettet mot korset. En oversettelse av Einar Thomassen ble utgitt i samlingen "Apokryfe evangelier" i serien Verdens Hellige Skrifter i 2001. Denne oversettelsen bygger på professor Stephen Emmels korrigerte forståelse av teksten, som i 2001 ennå var upublisert, men som ble utgitt året etter. Punisk. Punisk er et utdødd semittisk språk som tidligere ble talt av punerne ved middelhavskysten av Nordafrika og på flere øyer i Middelhavet. Punisk utviklet seg fra fønikisk i de fønikiske koloniene ved Middelhavet. Språket er utelukkende kjent fra inskripsjoner og fra enkelte ord og navn i latinsk og gresk litteratur. Skuespillet "Poenulus" av Plautus inneholder noen få linjer på punisk. Etter at romerne hadde erobret det karthagiske riket, ble punisk gradvis fortrengt av latin, men språket eksisterte fortsatt på 400-tallet e.Kr. Seigo Narazaki. (født 15. april 1976 i Kashiba) er en japansk profesjonell fotballspiller som spiller for den japanske fotballklubben Nagoya Grampus. Han spiller målvakt, og er også en del av. Narazaki har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Yokohama Flügels og Nara Ikuei H.S. fra Japan. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Yuki Abe. (født 6. september 1981 i Ichikawa) er en japansk profesjonell fotballspiller som spiller for den japanske fotballklubben Urawa Red Diamonds. Han spiller midtbane, og er også en del av. Abe har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet JEF United Ichihara Chiba og Leicester City FC. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Jacksonøya. Plasseringa til Jacksonøya i Frans Josefs land Jacksonøya eller Frederick Jackson-øya (russisk Остров Джексона, "Ostrov Dzjeksona") er en øy i Frans Josefs land i Russland. Øya er en del av den mindre øygruppen Zitsjy land sentralt i Frans Josefs land. Jacksonøya strekker seg 40 km frå øst til vest, og er opp mot 30 km bred. Nordvest på øya ligger DeLong-bukta. Den er kalt opp etter den amerikanske polfareren George Washington DeLong. Bukta deler øya inn i nesten to like store halvøyer. I sør grenser bukten til Kapp Bystrow, som fikk navn i 1963 etter den russiske paleontologen A.P. Bystrow. Jacksonøya er kallt opp etter den engelske polfareren Frederick Jackson etter at han hjalp Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen under deres ekspedisjon. Koreas åtte provinser. Koreas åtte provinser er et begrep som i hovedsak stammer fra Joseondynastiet. Under det meste av dette dynastiets levetid var Korea delt i åtte provinser (do; 도; 道). Grensene forble så å si uendret fra 1413 til 1895 og etablerte et geografisk paradigme som fremdeles er tydelig på Koreahalvøya i dag; dagens administrative inndelinger, dialektene og de regionale skikker og særtrekk. De åtte provinsenes navn er også ført videre i form av andre. Før 1895. I 1413 (det 13. året Kong Taejong regjerte), ble den nordøstre grensa til Korea utvidet til elva Tumen. Landet ble reorganisert til åtte provinser: Chungcheong, Gangwon, Gyeonggi, Gyeongsang, Jeolla, P'unghae (endret navn til Hwanghae i 1417), P'yŏngan, og Yŏnggil (endret navn til Hamgyŏng i 1509). 1895-1896. De neste 500 årene forble dette den administrative inndelingen av landet, bare med mindre endringer. I det 32. året Kong Gojong regjerte, ble dette systemet avviklet 26. mai 1896, i en reform senere kjent som Gaboreformen. Den delte landet inn i 26 distrikter som fikk navn etter byen eller fylket som ble distriktets hovedstad. Andong, Chuncheon, Chungju, Daegu, Dongnae, Gangneung, Gongju, Haeju, Hamhŭng, Hanseong, Hongju, Incheon, Jeju, Jeonju, Jinju, Kaesŏng, Kanggye, Kapsan, Kyŏngsŏng, Naju, Namwon, P'yŏngyang, Ŭiju 1896. Det nye systemet med distrikter varte imidlertid ikke lenge. 4. august 1896 ble de åtte tidligere provinsene gjenopprettet, men fem av dem (Chungcheong, Gyeongsang, Jeolla, Hamgyŏng og P'yŏngan) ble delt i en nordlig og en sørlig del, slik at det tilsammen ble 13 provinser. Denne strukturen eksisterer mer eller mindre den dag i dag, og overlevde både det koreanske riket (1897–1910) og den japanske kolonialiseringen (1910–1945). Siden slutten av den andre verdenskrig og delingen av Korea i 1945 er det gjort enkelte omorganiseringer både i Sør- og Nord-Korea, i form av etableringen av større byer som selvstyrte områder på lik linje med provinser, samt etableringen av noen få nye provinser. Kulturell betydning. Grensene til de åtte opprinnelige provinsene fulgte stort sett geografiske grenser som fjellkjeder, elver og andre naturlige barrierer og ble derfor også de naturlige grensene til de koreanske dialektene og kulturelle forskjeller. Fordi de administrative grensene samsvarte med den virkelige verden har de opprinnelige grensene og navnene til provinsene overlevd i en eller annen form. Et eksempel på dette er rivaliseringen mellom innbyggere i Gyeongsang og Jeolla, som også representerer sentrum for to av Koreas historiske riker, henholdsvis Silla og Baekje. Mange av de eldste provinsene hadde sine egne regionale navn om seg selv, de mest kjente som fremdeles er i bruk er Honam, Yeongdong og Yeongnam. Navn. Med unntak av Gyeonggi (se note 2 under), tok hver provins sitt navn av Hanjategnet (Sino-koreanske tegn) for provinsens to viktigste byer. Se tabellen under. Oversikt over provinser. Tabellen under viser provinsene slik de skrives etter revidert romanisering, på Hangul og Hanja; hvor navnet kommer fra; hovedsteder og regionale navn; og de 13 provinsene som erstattet dem i 1896. Navn på hovedsteder og regioner ble aldri offisielle, også andre navn enn de nevnt under ble benyttet. De som er nevnt er trolig de mest benyttede. Noter. 1. Uttales «Ho-suh» ikke «Ho-zay-oh» som stavemåten antyder. 2. «Gwandong» er navnet på hele regionen, mens «Yeongseo» viser til den vestlige delen av provinsen, og «Yeongdong» den østlige. «Yeongdong» brukes oftest, særlig med tanke på jernbane og veiforbindelser som krysser Gangwon, og knytter Seoul til Yeongdong. 3. Provinsens navn betyr bokstavlig talt «område innenfor 500-"li" (200-km) radius» ("gi"; 畿) fra hovedstaden ("Gyeong"; 京), eller den kongelige hovedstaden Hanseong (dagens Seoul). Regionens navn «Gijeon» er ikke i bruk. Dagens term «Sudogwon» (hovedstadsregionen) brukes i dag for å beskrive Seoul-Incheonområdet og den delen av Gyeonggiprovinsen som utgjør det urbane hovedstadsområdet. 4. «Kwanbuk» ble brukt for dels å beskrive provinsen som helhet, dels den nordlige delen. «Kwannam» brukes for å omtale den sørlige delen av provinsen. 5. Dagens deling av provinsen i Nord og Sør skjedde i 1954. 6. «N» i «Naju» er uttalt «l» når den kommer etter en annen konsonant; «n» i «Jeon» i ordet «Jeonju» blir derfor endret til en «l»-lyd. 7. Jejudialekten benyttes på Jejuøya, som ble egen provins i 1946. Federal Reserve Bank of Minneapolis. Federal Reserve Bank of Minneapolis er en av sentralbankene i det amerikanske sentralbanksystemet Federal Reserve. Banken holder til i Minneapolis i Minnesota. Bankens president er Narayana Kocherlakota. Minneapolis Den fynske hovedbane. Den fynske hovedbane er en dansk jernbanestrekning mellom Middelfart og Nyborg på Fyn, den ble åpnet 8. september 1865. Fra 1. november 1866 endte strekningen i Strib, hvor det var skipsforbindelse til Fredericia. I 1872 ble en jernbanefærge satt i drift. Siden Lillebæltsbroen ble åpnet den 14. mai 1935 var banen direkte forbundet med Fredericia stasjon. Linjen ble i 1997 tilknyttet Storebæltforbindelsen og er i dag en av Danmarks mest trafikkerte regionalstrekninger. Italia under Sommer-OL 1932. Italia under Sommer-OL 1932. 112 mannlige sportsutøvere fra Italia deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Italia ble nest beste nasjon med tolv gull-, tolv sølv- og tolv bronsemedaljer. Kappgjengeren Ugo Frigerio var Italias flaggbærer under åpningsseremonien. Jakobs protoevangelium. Jakobs protoevangelium eller Jakobs barneevangelium er et apokryft evangelium som forteller om under rundt Jesu fødsel, Jomfru Marias fødsel og liv. Skriftet er den eldste kjente forekomsten av fortellingene om Anna, Marias mor og grunnlag for helgenlegendene knyttet til henne og til Maria, og har slik «hatt stor betydning i kirkehistorien». Evangeliet er antagelig skrevet mellom år 150 og 200. Det eldste kjente manuskriptet har tittelen Marias fødsel. Jakobs åpenbaring. Tittelen "Jakobs protoevangelium" ble etablert i løpet av 1500-tallet, i den latinske formen "Protoevangelium Jacobi". Den Jakob det er tale om er Jesu bror, og han opptrer også som jeg-person i evangeliet. Teksten består av 24 kapitler og en avslutning. De åtte første kapitlene skildrer Anna, Joakim og Marias fødsel. Den neste tredjedelen skildrer bebudelsen, budskapet til Josef, og deres familieetablering. Den tredje delen skildrer fødselen, Herodes' drap på guttebarn og under rundt dette. Innholdet i dette skriftet, og i andre barndomsevangelier som Tomas' barneevangelium, ble på 700/800-tallet samlet i en utbrodert legendeform i Pseudo-Matteus’ evangelium. En oversettelse av Einar Thomassen ble utgitt i samlingen "Apokryfe evangelier" i serien Verdens Hellige Skrifter i 2001. Løddesøl. Løddesøl er et lokalmiljø og egen krets nord i Arendal kommune, tidligere en del av Øyestad kommune. Stedet ligger imellom Rise og Rygene, og grenser mot Froland kommune. Løddesøl har 850 beboere (2010). Det har vært foreslått og diskutert blant bygdas innbyggere en overgang fra Arendal til Froland kommune en rekke ganger. Dette settes spesielt i sammenheng med gjentatt kamper opp gjennom årene for å hindre bygdeskolen Løddesøl oppvekstsenter fra å bli nedlagt av, hovedsakelig, økonomiske hensyn. Skole og barnehage. Stedet har egen barneskole og barnehage som nå driftes sammen av Arendal kommune som Løddesøl oppvekstsenter. Skolen har mellom 60 og 70 elever fra 1.-7. trinn, mens barnehagen har plass til 20 barn. Elevtallet er økende på skolen. Barnehagen holder til i egne lokaler ved siden av skolelokalene. Industri og handel. På stedet ligger blant annet Løddesøl Sagbruk & Høvleri og Løddesøl gård, som ble besøkt av TV 2 TV-serien ' med Hedda Kise og Charlotte Mohn i 2010. Tidligere var det to matbutikker på Løddesøl, nærmest på hver siden side av veien mellom Blakstad og Rygene (se nedenfor), kjent som henholdsvis "Oless butikk" og "Lauvraks butikk". Sistnevnte ble etter Trygve Lauvraks død i flere år drevet av Solveig Lindtveit. Samfunnshus, ungdomshus og bedehus. Løddesøl samfunnshus ligger i tilknytning til Løddesøl oppvekstsenter og inneholder foruten storsalen, som benyttes av skolen som gymsal, møterom, kjøkken og toaletter. Det årlige 17. mai arrangementet blir holdt ved samfunnshuset. Ungdomshuset Frihaug ligger like ved samfunnshuset og eies av Rise og Løddesøl Ungdomslag. Bedehuset på Løddesøl tilhører Øyestad menighet og det var i mange år barnehage i lokalene, i tillegg til aktiviteten bedehusets medlemmer står for. Vei og jernbane. Fylkesvei 408 går fra Blakstad til Rygene igjennom Løddesøl, og Fylkesvei 172, som går fra Bjorbekk til Froland over Nidelva, som renner igjennom Løddesøl, krysser denne. Fylkesvei 173 går fra Fylkesvei 172 ved Løddesøl til Rygene. Grimstadbanen (nedlagt 1961) gikk fra Rise stasjon til Grimstad igjennom Løddesøl, og hadde eget stoppested for Løddesøl. Arnold-Chiari-syndrom. Arnold-Chiaris syndrom (evt. Chiaris syndrom) er en medfødt misdannelse, hvor en del av lillehjernen (tonsilla) er presset ned i gjennom bunnen av kraniet (foramen magnum og ned i øverste del av ryggmargskanalen i nakken. Sykdommen kan være vanskelig å oppdage på grunn av manglende symptomer. Selv med symptomer, som for det meste først oppstår når personen er over 10 år, kan det være vanskelig å diagnostisere, da symptomene kan være veldig forskjellige fra person til person. De fleste blir diagnostisert, når de er eldre enn 10 år, ved en MR-scanning som er foretatt av andre årsaker. Historie. Arnold-Chiari-syndrom er oppkalt etter den østerrikske professoren og patologen Hans Chiari. Han skrev i 1891 en artikkel i det tyske medisinske ukemagasinet om endringer i lillehjernen på grunn av vann i hodet. Her inndelte han også sykdommen i 3 typer. Senere tilføyde patolog Julius Arnold og 2 av hans studenter ved universitetet i Heidelberg ytterlige beskrivelser og festet Arnold til sykdommens navn. Klassifikasjon. Type I – En del av lillehjernen har forskjøvet seg ned i gjennom bunnen av kraniet. Type II – Det samme som type I, men med ytterligere komplikasjoner som ryggmargsbrokk eller vannhode Type III – Lillehjernen bryter ut av en åpning i den bakerste delen av kraniet Andreas Kongelbæk. Andreas Kongelbæk (født 1866 i Brevik, død 1948) var en norsk postmester og politiker (H). Han var postbud i Brevik fra 1882, betjent ved Kragerø postkontor fra 1889, postfullmektig i Ålesund fra 1893, ekspeditør i Kristiania fra 1902 og postmester i Steinkjer 1903–1936. Kongelbæk var medlem av fellestyret for Høyre og Frisinnede Venstre i Nord-Trøndelag 1921–1930 og den første formannen i Nord-Trøndelag Høyre 1930–1934. Han var også styremedlem i en rekke selskaper og medlem av kommunale nemnder i Steinkjer. Chiari. Chiari er en by og kommune i den italienske provinsen Brescia i Lombardia i det nordlige Italia. Lukáš Vydra. Lukáš Vydra (født 23. august 1973) er en tsjekkisk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i mellomdistanseløp. Vydras største meritt er bronsen på 800 meter fra EM 1998 i Budapest. Han deltok på samme distanse ved VM 1997 i Athen, der han blev utslått i kvartfinalen. Folkets plass (Shanghai). Folkets park (forenklet kinesisk: 人民广场, tradisjonell kinesisk: 人民廣場, pinyin: "Rénmín Guǎngchǎng") er en stor offentlig folkepark ovenfor gaten Nanjing lu i bydistriktet Huangpu i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Der ligger blant annet Shanghais byregjerings hovedbygning. Historie. Forut for 1949, da Folkerepublikken Kina ble opprettet, var det som nå er Folkets Park del av Shanghais hesteveddeløpsbane. Etter at pengespill og hestekappløp ble forbudt av den nye regjeringen, ble en stor del av anlegget omgjort til Folkets Park. Dens hovedtribune ble benyttet som podium og tribuner ved store parader og demonstrasjonstog. I 1990-årene ble det foretatt store endringer. Byregjeringen, som inntil da hadde holdt hus ved The Bund, i den tidligere HSBC-bygningen, ble flyttet dit. Også Shanghais museum fikk nye lokaler her, etter å ha holdt til i en tidligere forretningsbygning. Senere tilkom også Shanghai Store Teater og Shanghais byplanleggingsutstillingshall. Noen deler av det tidligere veddeløpsbaneanlegget er blitt beholdt. Klubbhusets bygning er blitt til Shanghais kunstmuseum. Jakobs hemmelige bok. Jakobs hemmelige bok eller Apocryphon Iacobi er et apokryft evangelium som forteller om et møte mellom Jesus og Jakob, hans bror og Peter, etter oppstandelsen, hvor Jesus gir instruksjoner og forklaringer. Teksten er formet som et brev fra Jakob. Antagelig er både brevformen og den beskrevne åpenbaringssituasjonen senere tilføyelser, for å skape en ramme rundt det sentrale i teksten: Jesus-sitatene. Evangeliet er antagelig skrevet mellom år 100 og 150. Jesussitatene ser ikke ut til å være påvirket av de kanoniske evangeliene, noe som kan tyde på at skriftet er forholdsvis gammelt. Teksten har et gnostisk preg. En oversettelse av Einar Thomassen ble utgitt i samlingen "Apokryfe evangelier" i serien Verdens Hellige Skrifter i 2001. American Geographical Society. American Geographical Society (AGS) er en forening for profesjonelle geografer, dannet i 1851 i New York. De fleste medlemmene i forening er amerikanere, men blant dem har det også vært et betydelig antall medlemmer fra rundt om i verden. Foreningen oppfordrer til aktiviteter som utvider geografiske kunnskap, og presenterer og tolker denne kunnskapen slik at den kan forstås og brukes ikke bare av geografer, men av andre også, spesielt politikere. Foreningen utgir "Geographical Review", et kvartalsvis vitenskapelig tidsskrift viet utelukkende til geografi, og som inneholder originale og autoritative artikler om alle aspekter av geografi. Hver utgave inneholder også vurderinger av nyere atlas, monografier og bøker om geografi og beslektede felt. Kinesisk folkepark. Med kinesisk folkepark menes en offentlig park i Folkerepublikken Kina aqv det slag som ble anlagt etter kommunistenes seier i den kinesiske borgerkrig (1928–1949) under ledelse av Mao Zedong og Folkerepublikken Kinas grunnleggelse den 1. oktober 1949. Det nye styret gjennomførte omfattende forandringer i de fleste kinesiske byers byplanlegging. En av disse forandringer var innretningen av "folkeparker" (tradisjonell kinesisk: 人民公園; forenklet kinesisk: 人民公园; hanyu pinyin: "Rénmín Gongyúan"). Et fremstående eksempel på dette er storbyen Shanghais folkepark. Trass i at Kina er et land med en lang tradisjon innom området park- og hagearkitektur, fantes det før kommunistpartiets maktovertakelse svært få parker åpne for almenheten. De fleste parker hadde inntil da vært privat eiendom og tilhørt kinesisk eller og utenlandsk overklasse med residens i Kina. Folkepark Huaihai Lu. Huaihai lu (kinesisk: 淮海路, pinyin: "Huáihai Lù", shanghainesisk: [ɦuɑ²³hɛ³⁴lu²³], («Huaihaigaten») er en av Shanghais viktigste forretningsgater. Gaten går gjennom de sentrale deler av Puxi i øst-vestlig retning. Gaten ble anlagt i annen halvdel av 1800-tallet i den daværende franske konsesjon i Shanghai. Gatens navn under mye av den franske tiden var "Avenue Joffre", oppkalt etter Joseph Joffre i 1916. Gaten fikk sitt nåværende navn etter Huaihaikampanjen 1948-49, som ble vunnet av Folkets Frigjøringshær og innebar den kommunistiske seier under Mao Zedongs over den nasjonalistiske Guomindang-regjeringens styrker under Chiang Kai-shek i den kinesiske borgerkrig (1928–1949). Bartolomeusevangeliet. a> som får makt over Satan. Bartolomeusevangeliet eller Bartolomeus' spørsmål er et apokryft evangelium som forteller om Jesu nedfart fra korset til dødsriket, og om Bartolomeus' samtale med Beliar, hvor Bartolomeus får forklart hvordan Satans rike er innrettet. Teksten er vanskelig å datere. Enkelte trekk tyder på at det er skrevet på 100-tallet, særlig delen med nedstigningen til Helvete; mens andre deler virker yngre, trolig fra 200/300-tallet. Bartolomeusevangeliet er «et av de tidligste eksemplene på hvor opptatt de tidlige kristne var av Jesu nedfart til dødsriket». Mens Bartolomeus knapt nevnes i de fire kanoniske evangeliene, spiller han en aktiv helterolle i dette skriftet. Han tiltales av Jesus som «min elskede Bartolomeus», han er den som er vitne til Jesu nedfart, og som utspør Satan. Teksten forteller om Bartolomeus' møte med Satan, om Satans fall fra himmelen, og englenes og djevelenes tallog om hvordan Satan tukter synderne. Et innskutt bimotiv tidlig i teksten er en drøfting av Marias jomfruelighet, og en skildring av hennes himmelske visjoner og opphøyethet. En oversettelse av Einar Thomassen ble utgitt i samlingen "Apokryfe evangelier" i serien Verdens Hellige Skrifter i 2001. En annen skildring av Jesu nedfart til dødsriket finnes i Nikodemusevangeliet. Bartolomeus er også tilskrevet et annet apokryft skrift, "Jesu Kristi oppstandelse". Tyskland under Sommer-OL 1932. Tyskland under Sommer-OL 1932. 144 sportsutøvere, 135 menn og ni kvinner, fra Tyskland deltok i femten sporter under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Tyskland kom på niende plass med tre gull-, tolv sølv- og fem bronsemedaljer. Hans Wölpert. Johannes «Hans» Wölpert (født 13. mai 1898, død 1. januar 1957) var en tysk vektløfter som deltok de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Wölpert vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i den letteste klassen, fjærvekt opp til 60,0 kg bak franske Raymond Suvigny. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de to foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen og Paris. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Wölpert løftet sammenlagt 282,5 kilo, 5,0 kilo mindre enn gullvinneren. Fire år tidligere, under sommer-OL 1928 i Amsterdam, kom han på tredje i plass i fjærvekt bak Franz Andrysek fra Østerrike og italienske Pierino Gabetti. Wölpert løftet sammenlagt 282,5 kilo, 5,0 kilo mindre enn gullvinneren og samme vekt som sølvvinneren. Deeside gasskraftverk. Deeside gasskraftverk er et varmekraftverk nær et vernet Ramsar-område ved utløpet av elva Dee i Wales, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 500 MW, fordelt på moderne gassturbiner. Brenselkilden er naturgass. Naturgassen kommer fra gassfelter i Liverpoolbukta via gassterminalen Point of Ayr i en 27 km lang rørledning. Anlegget ble utbygd omkring årene 1990–1994. Anlegget må ikke forveksles med "Connah's Quay kraftverk" på 1 770 MW, som ligger i samme industriområde men som ikke er en del av Deeside kraftverk. Heiko Schwartz. Heiko Schwartz (født 21. september 1911, død 29. oktober 1973) var en tysk vannpolospiller og svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Schwartz vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det tyske laget som kom andre plass i vannpolo bak Ungarn. Schwartz spilte alle fire kampene og scoret fire mål. Fire år senere, under OL 1936 i Berlin, deltok han på 100 meter fri, men han klarte ikke å kvalifisere seg for finalen. Kunståret 1480. Kunståret 1480 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1480. Triosphere. Triosphere er et norsk heavy metal-band fra Trondheim, etablert høsten 2004 av Marius Silver Bergesen, Ida Haukland og Ørjan Aare Jørgensen. Biografi. Triosphere ga ut debutalbumet "Onwards" på FaceFront oktober 2006 med påfølgende utgivelse i Asia og USA gjennom japanske Spiritual Beast, og Europa våren 2007 gjennom Plastic Head Distribution. Triosphere har turnert Norge to ganger sammen med legendariske W.A.S.P. og gjort tre Europa-turneer; den første sammen med Kotipelto, Chris Caffery, Kamelot og igjen W.A.S.P., den andre var sammen med Jørn Lande’s Jorn. Tilslutt turnerte Triosphere i Tyskland og Nederland sammen med Arch Enemy og det legendariske thrash-bandet Destruction. Triosphere har spilt på festivalen Metal Inferno 2008 sammen med Threshold, og gjort flere festivaler sammen med artister som Sebastian Bach, Evergrey, Soilwork, Enslaved, Mayhem, After Forever, D-A-D, Kamelot og Dio. Bandet har opptrådt som «Special Guests» for Kamelot på Sentrum Scene i Oslo, spilt på Karmøygeddon Metal Festival samt vært support for Arch Enemy da de spilte på Jevnaker 24. april. 28. mai 2010 slapp Triosphere sin oppfølger" The Road Less Travelled". Hans Eckstein. Johann «Hans» Eckstein (født 15. desember 1908, død 15. mars 1985) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Eckstein vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1932 i Los Angeles. Han var målvakt på det tyske laget som kom andre plass i vannpolo bak Ungarn. Eckstein var målvakt i en av de fire kampene som laget spilte. Knut A. Jacobsen. Knut Axel Jacobsen (født 1956) er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har en doktorgrad fra University of California, Santa Barbara fra 1994, og ble professor ved UiB i 1999 etter å ha vært førsteamanuensis samme sted siden 1996. Han forsker blant annet innen hinduisme, sāṃkhya, yoga, sikhisme, indiske former for buddhisme, hinduismens gudinner, indiske helligdommer og spørsmål knyttet til de indiske diasporaene. Han har skrevet eller redigert rundt 25 bøker, blant annet de to monografiene om det religiøse tankesystemet sāṃkhya "Prakṛti in Sāṃkhya-Yoga" og "Kapila: Founder of Sāṃkhya and Avatāra of Viṣṇu", to bøker om yoga "Theory and Practice of Yoga" og "Yoga Powers", og tre bøker om de indiske diasporaene "South Asians in the Diaspora" (med P. Pratap Kumar), "South Asian Christian Diaspora" (med Selva J. Raj) og "Sikhs in Europe" (med Kristina Myrvold). Han er hovedredaktør for fembindsverket "Brill's Encyclopedia of Hinduism" (2009–13). Andre utgivelser inkluderer blant annet "Hva er hinduisme", "Hyllest til Gudinnen", "Bhagavadgita og andre hinduistiske skrifter, Yoga, Adi Granth, Sikhismen: historie, tradisjon og kultur". I 2006 ble han tildelt Bhai Gurdas Ji prisen av sikhsamfunnet i Norge. Tommaso Valguarnera. Tommaso Valguarnera, eller Wan Duomasi (født 1608 i Assoro ved Enna i Sicilia i Italia, død 1677 i Siam) var en katolsk prest og misjonær som virket i Kina og i Siam. Han inntrådte i jesuittordenen 6. mars 1627, og ble sendt til Orienten som misjonær den 26. mars 1640. Underveis ble han tatt til fange av «heretikere» og fengslet for åtte måneder i 1653. Deretter kom han til Macao. Han dro derfra til Juthia i Siam i 1655. Han var tilbake i Macao i 1668, og var jesuittenes visitator for Kina og Japan 1670-1674. Den 23. mars 1675 dro han igjen til Siam og bodde i Ayutthaya, hovedstaden, til sin død. Se også. Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen Kunståret 1481. Kunståret 1481 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1481. Red Dead Redemption. "Red Dead Redemption" er et action-eventyrspill satt i et western-miljø der du skal spille som John Marston og ta hevn på de som nesten drepte deg, spillet ble utviklet av Rockstar San Diego og utgitt av Rockstar Games. Det ble utgitt til Xbox 360 og PlayStation 3 i mai 2010. Red Dead Redemption er en åndelig oppfølger til "Red Dead Revolver", som ble gitt ut i 2004. Store deler av historien finner sted i 1911 i den gamle vesten i Amerika. Man spiller som John Marston, en tidligere forbryter, som jakter på sine tidligere gjengmedlemmer for å redde familien sin. Red Dead Redemption mottok stort sett positive anmeldelser, og fikk en samlet poengsum på 95/100 på både Metacritic og GameRankings, noe som gjør spillet til et av de høyest rangerte for både Xbox 360 og PlayStation 3 på begge nettstedene. Brevik Idrettslag. Brevik Idrettslag (stiftet 17. oktober 1893) er et norsk idrettslag fra Brevik i Telemark. Klubbens hovedaktivitet er fotball, men har også avdelinger for svømming og troppsturn. Klubbens farger er rødt, grønt og hvitt. Bandy. Klubben drev i mange år med bandy, men har ikke hatt seniorlag i idretten siden 1990-tallet. Brevik har én sesong bak seg i bandyens øverste divisjon (1968). Fotball. A-laget i fotball spiller i 2012 i 4. divisjon. Frankrike under Sommer-OL 1936. Frankrike under Sommer-OL 1936. 201 sportsutøvere, 190 menn og elleve kvinner fra Frankrike deltok i atten sporter under Sommer-OL 1936 i Berlin. Frankrike ble femte beste nasjon med sju gull-, seks sølv- og seks bronsemedaljer. André Gardère. André Gardère (født 8. mai 1913 i Gérardmer, død 22. februar 1977) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Gardère vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i florett bak Italia. De andre på laget var Jacques Coutrot, René Lemoine, René Bougnol, Edouard Gardère og René Bondoux. Kunståret 1400. Kunståret 1400 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1400. Bhagavadgita og andre hinduistiske skrifter. "Bhagavadgita og andre hinduistiske skrifter" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Knut A. Jacobsen og utgitt i 2001. Boken inneholder hellige tekster fra hinduismen. Tekstene er valgt ut fra hinduismens bhakti- eller hengivelseslitteratur; og omfatter fortellinger om gudenes liv, fra de store episke verkene "Bhagavadgita" og "Ramayana", og fra puranaene, samlinger med gudelegender. Boken inneholder også noen tilbedelsessanger skrevet av klassiske hinduistiske hellige. Boken består av åtte kapitler, hvorav utdragene fra Bhagavadgita og Ramayana er de største. Oslo Sjøskole. Oslo Sjøskole er et skoletilbud for elever i Osloskolen, primært knyttet til ungdomstrinnene. Skolen ligger på Hovedøya, og er adminitrert av Utdanningsetaten. Oslo kommune tok over driften fra sjøkaptein Jacob Stendal i 1961. Skolen hadde da eksistert som privat initiativ i to år. I 2009 hadde skolen besøk av nær 5000 elever som gjennomgikk et av undervisningstilbudene. Undervisning. Undervisningen var opprinnelig et praktisk tilbud til elever som hadde valgfag fiske og sjøfart og undervisningen foregikk ombord i båten «"Spero"». Båten hadde da kaiplass i Bjørvika. Siden 2009 har skolen tilbudt elevene opplæring i sjøvett og farvannskultur. Videre har skolen et undervisningsopplegg med tema "Livbergig i vann", et opplegg som gjennomføres i realistiske omgivelser i sjøen, i åpent vann. Historie. Fra 1973 leide skolen plass innenfor Revierhavnen på Hovedøya. Båten «"Sjøvett"» ble kjøpt inn som skolefartøy. På slutten av 1970-tallet etablerte skolen obligatorisk sjøvettopplæring for elever på daværende 8 trinn (nåværende 9. trinn). I 1982 ble motorseileren «"Iljernet"» kjøpt til skolen. I 1986 tok skolen over lokalene til Bugser og Bjergningskompaniet, i de nåværende lokalene på Hovedøya. I 2001 ble "«M/S Folden»" kjøpt inn som nytt skolefartøy, mens «"Sjøvett"» ble solgt i 2003 etter 30 års tjeneste som skoleskip. Over 100.000 elever i Osloskolen har mottatt opplæring i sjø og båtliv om bord i denne skuta. NP-komplett. a> av NP-problemene. Dersom dette ikke er tilfelle, er P = NP = NPC, noe som innebærer at alle problemer kan løses i polynomisk tid Innenfor informatikk og matematikk, er NP-komplette problemer en mengde med svært vanskelige problemer. Et problem blir ofte kalt "lett" dersom problemet kan løses på kort tid, og dette blir ofte målt som "polynomisk tid"; et vanskelig problem er et problem som ikke kan løses på kort tid. Et av matematikkens aller største åpne problemer i dag er om NP-komplette problemer er "lette". Clay Mathematics Institute utlyste i 2000 en liste på syv problemer, kalt "millenniumsproblemene", og de lovet en dusør på en million dollar dersom noen kunne løse et av problemene. I 2004 ble ett av problemene løst, men spørsmålet, som er hintet mot i bildet til høyre, hvor vidt NP = P er fremdeles åpent. Dette betyr at dersom ett av de NP-komplette problemene kan løses raskt, så kan alle NP-komplette problemer løses raskt. Det mest karakteristiske kjennetegnet på et NP-komplett problem er at det ikke finnes noen effektiv måte å løse det på. Selv om en gitt løsning lar seg "kontrollere" raskt, er det mye vanskeligere å finne løsningen i utgangspunktet. Tiden algoritmer som løser et slikt problem bruker, øker svært fort sammenlignet med størrelsen på problemet. Det fører til at det tar uforholdsmessig lang tid å løse selv middels store problemer. Bjørn Olav Tveit. Bjørn Olav Tveit (født 8. mai 1970 i Oslo) er forlegger og sakprosaforfatter fra Bærum. Han har jobbet i Gyldendal Norsk Forlag og Cappelen Damm, som utvikler, redaktør og forlagssjef hovedsakelig innen digital publisering, kart og oppslagsverk. Tveit er nå seniorrådgiver i Norsk kulturråd med digital kulturformidling som spesialområde, men driver også sitt eget Ørn forlag med tradisjonell og digital publisering innen emnene ornitologi, kultur og friluftsliv. Ny-Hellesund-vraket. Ny-Hellesund-vraket er et vrak etter en holk som ble funnet i august 1986 sydøst for Tøodden fyrlykt på Kapelløya i Ny-Hellesund i Vest-Agder. Vraket ble utgravd og undersøkt av arkeologer fra Norsk Sjøfartsmuseum i 1986 til 1988, som daterte trevirke fra vraket med dendrokronologiske metoder. Det viste seg at virket var felt i 1450 (+/- 20 år) i senmiddelalderen. Vraket ble funnet i saltvann, og dermed ikke så godt bevart som vrak i ferskvann og oksygensfattige farvann som Østersjøen. Det viser seg å være et flatbunnet fartøy uten kjøl, som har blitt tolket som en holk på 70 fot lengde og 23 fot bredde. Lasten ombord på skipet viser at det var et handelsskip som hadde vært i Estland, gulvheller av kalkstein som stammet fra Tallinn-området ble funnet sammen med sirkelrunde plater av kobber, datidens kobberbarrer. Wasen. a>.Wasen («japansk stil») er den japanske betegnelse på tradisjonelle fartøyer, både båter og skip, som er bygd med tradisjonelle byggeteknikker på de japanske øyene. Den japanske fartøybyggingen i eldre tid har sin opprinnelse i urfarkosten stokkebåten, som ble utvidet med planker og etter hvert ble til en egen unik båtbyggingstradisjon med forskjellige sammenføyingsmetoder og forskjellige byggemetoder. Mange fartøyer var bygd uten spant eller indre avstivning, med plankene kant mot kant sammen med tverrgående bjelker eller fast bunnseksjon med en byggemetode kalt "«yamato-gata»". Kalksvamper. Kalksvamper er en gruppe svamper som er delt inn i to delgrupper og består av omtrent 400 arter. Artene kjennetegnes ved at de har et indre skjelett som består av kalsiumkarbonat. Alle artene er marine og de fleste finnes på grunt vann ned til 40 m. Koreanske tradisjonelle fartøyer. Det første fotografiet av koreanere i historien. Dette fartøyet er et kystfartøy i året 1871 for godsfrakt og fiskeri. Notere bordkledningen med klinkede bordganger.Landet Korea lå ytterst ute på en stor halvøy mellom Japanhavet i øst og Østkinahavet i vest, som fra gammelt av hadde en maritim kultur med båtbyggingstradisjon, handelsvirksomhet og kommunikasjoner med fremmede kulturer som også kom i kontakt med hverandre med Korea som transittland. Den koreanske båtbyggingstradisjonen som også er fartøybygging for større fartøyer, er eiendommelig med «rabbete klinkbygging», solid konstruksjon og flat bunn som en flåte. De koreanske fartøybyggernes største bragd i historisk tid er byggingen av det sagnomsuste «skilpaddeskipet» med den lokale betegnelsen "geobukseon". Kvenlandsforbundet. Kvenlandsforbundet er en selvstendig kvenorganisasjon i Norge. Sammen med like organisasjoner i Sverige og Finland danner disse tre sammen Kvänlandsförbund-Kveenimaanyhdistys. Leder for foreningen i Norge er Bjørnar Seppola. El Grullo. El Grullo er en kommune sør i den meksikanske delstaten Jalisco. Den har et areal på 157,2 km². I 2005 hadde kommunen 21 825 innbyggere. Liste over kriger Sør-Ossetia har deltatt i. Sør-Ossetia Manndalen. Manndalen (Kvensk: Olmavankka, Samisk: Olmmáivággi) er et tettsted i Kåfjord i Troms. Bygda har i underkant av tusen innebyggere og primærnæringer har vært viktige så lenge det har bodd folk i dalen. Manndalen er blant annet kjent for læstadianisme, husflidsvirksomhet der manndalsgrena spiller en viktig rolle, og den internasjonale urfolksfestivalen Riddu Riđđu. Geografi. Bygda ligger omtrent 160 kilometer fra Tromsø etter E8/E6 via Nordkjosbotn og Skibotn. Landskapet domineres av fjell, og bosettinga strekker seg fra E6 ved sjøen nede i bygda og 13 kilometer opp i dalen. Gjennom hele dalen renner Manndalselva midt mellom fjellene i en u-dal og kommer ut ved sjøen. Fra Løkvoll nederst i dalen kan man se rett over fjorden til kommunesenteret Olderdalen. Dit kan man enklest komme ved å kjøre omtrent 30 kilometer via Birtavarre innerst i Kåfjord. Næringsliv. Jordbruk med sau, geiter og kyr, og fiske har gjennom generasjoner vært hovednæringa til bygda, i tillegg til nødvendige servicenæringer som for eksempel dagligvarehandel og andre tjenesteytelser. Saueoppdrett og melkeproduksjon er de to mest fremtredende formene for jordbruk som er i drift i dag. Øverst i dalen er det fremdeles setermed sau og geit i drift på sommeren. Annen næringsvirksomhet på stedet er blant annet husflid, sjøbueutleie, buss og bilutleie, pub, verksted og campingplass i tillegg til Senter for nordlige folk som blant annet huser samisk språksenter, museum, bibliotek, festivaladministrasjon og kontorer for Sametingets kulturminnevern. Historie. Manndalen var bosetningsområde for «de tre stammers møte», nordmenn, kvener og samer og er kjent som en bygd med sterke tradisjoner. Under 2. verdenskrig ble bygdas befolkning evakuert og tyskerne brente ned alt de kom over, historien sier at kun en utedo overlevde. Kåfjord var den sørligste kommunen i Norge som ble brent. Etter krigen ble det bygget provisoriske hus (Kåk) av restmateriale som ble gitt til befolkningen, men som så måtte betales tilbake til staten. Den mest kjente historien fra etterkrigstida er historien om kåken til Anton Sjåbakken som ble takstet til 2700 kroner, en årslønn på den tiden, noe han nektet å betale. Han skrev så det velkjente brevet om «Sjit helvedes kåken» til Kåfjord byggekontor som den eneste som protesterte på å måtte tilbakebetale restmaterialet som ble utlevert etter krigen. På Sandeng Kirkegård like ved Løkvoll ligger Jan Baalsruds urne etter hans eget ønske. Kompani Linge-soldaten ble så glad i Manndalen etter all hjelp han fikk i sin flukt fra tyskerne på veien mot Sverige at han ønsket å ha sitt siste hvilested her. Mange manndalinger var aktive i å skjule soldaten, gi ham mat og få ham over grensen til Sverige som var et nøytralt land under 2. verdenskrig. Befolkning. Blant annet grunnet uår i Finland kom det to store tilflyttingsbølger til Nord-Norge først på midten av 1700-tallet og siden på midten av 1800-tallet. De vandret og haiket med samer i sin flukt til "landet ved havet" som de hadde hørt så mye om. Opp Tornedalen, ned blant annet Skibotndalen og siden spredte de seg i blant annet i Lyngen-området, inkludert Kåfjord og Manndalen. Mange manndalinger regner seg derfor i dag som kvener, etterkommere av disse jordbrukerne og ryddningsmennene som kom og slo seg ned. Manndalen tilhørte sommerbeiteområdet til reindriftssamene fra Karesuando, som kom ned fra fjellet og brukte dalen om sommmeren mens dyrene beitet. Både de fastboende nordmenn, kvener og samer snakket både samisk, kvensk eller finsk og norsk før fornorskningsperioden (ca. 1850–1950) ga en knekk til det språklige og kulturelle mangfoldet i Nord-Norge. De eldste i bygda taler fremdeles samisk (tidligere kalt lappisk) seg imellom, og Manndalen er i dag et sentrum for revitalisering av sjøsamisk kultur og språk i Nord-Troms med blant annet samisk barnehage og samisk språksenter. Mange manndalinger regner seg derfor også som samer eller som etterkommere etter samer. På Manndalen skole får barna blant annet tilbud om både finsk- og samisk som andrespråk. Instituto Costarricense de Electricidad. Instituto Costarricense de Electricidad ("Det costaricanske elektrisitetsinstituttet"), forkorta ICE, er et statlig eid elektrisitets- og telekommunikasjonsselskap i Costa Rica. Selskapet hadde monopol på begge områdene fram til det i 2011 ble åpna opp for andre telekommunikasjonsselskaper i landet. ICE ble etablert 8. april 1949 for å løse elektrisitetsmangelen Costa Rica sleit med på 1940-tallet. I 1963 tok det også over landets telekommunikasjon. Institusjonen har nå utvikla seg til en gruppe statlige selskaper, kalt Grupo ICE, som omfatter selskapene Electricidad y Telecomunicaciones, Radiográfica Costarricense S.A. og Compañía Nacional de Fuerza y Luz. Telekommunikasjonsproduktene deres markesføres under merkenavnet Kölbi. Gunnar Hartvigsen. Gunnar Hartvigsen (født 1961 i Tromsø) er en norsk informatiker. Han er professor ved Institutt for informatikk, ved Universitetet i Tromsø. Hartvigsen gikk på Kongsbakken videregående skole fra 1977 til 1981, han ble cand.scient. i datafag ved Universitetet i Tromsø i 1987, og dr.scient. i informatikk i 1992. Hartvigsen ble amanuensis i 1989, førsteamanuensis i 2001 og professor fra 1994, 32 år gammel. I 2000 ble han professor II ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin og har fra 2007 vært faglig leder og senterleder for Tromsø telemedisinlaboratorium, ett av Norges 14 første sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Hans forskningsinteresser inkluderer ulike aspekter av telemedisin og medisinsk informatikk, spesielt elektronisk helseovervåkning, selvhjelpssystemer for personer med kroniske lidelser, medisinske sensorsystemer, menneske-maskin interaksjon (“CHI”) for mobile systemer, sosiale media og sosiale spill (“social computer and video games”) for personer med kroniske lidelser, elektroniske pasientjournaler, telemedisinske systemer for private hjem, kontekstsensitive kommunikasjon og elektroniske dokumenter. Hartvigsen var i perioden 2005-2009 prodekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø. Han har tidligere bl.a. vært instituttleder, instituttnestleder og undervisningsleder ved institutt for informatikk. I 2004-2006 var han leder for Nasjonalt fagråd for informatikk. I 2010 ble han medlem av NENT – Nasjonal forskningsetisk komite for naturvitenskap og teknologi. Han har siden 2007 vært styremedlem i Simula Research Laboratory. Hartvigsen har mottatt en rekke forskningsbevilgninger fra Norges forskningsråd (Tromsø Telemedicine Laboratory NOK 240 mill. (hvorav 80 mill. fra NFR) 2007-2014; Context-sensitive systems for mobile communication in hospitals NOK 4,4 mill. 2007-2010; Global Distributed Diary NOK 3,3 mill. 1996-2001; DiPato – Distributed Electronic Patient Record NOK 1,1 mill. 2000-2004), Helse Nord (Impact of Experience Sharing on Type 2 Diabetes Self-Management NOK 2,5 mill. 2011-2013; Self-help through a mobile ICT tool NOK 2 mill. 2005-2008), Tromsø forskningsstiftelse (Mobile phone-based health information for people with diabetes, NOK 1,2 mill., 2011-2014). Hartvigsen har hatt flere lengre forskningsopphold ved utenlandske universiteter: Faculty of Computer Science, University of Twente, Nederland (1994–95), Faculty of Medicine, of Technology (høst 2006), Department of Health Science and Technology, Aalborg Universitet, Danmark (høst 2006), ITACA, Technical University of Valencia (Juli 2011), University of California Davis / UC Davis (høst 2011- vår 2012, til sammen 6 måneder). Hartvigsen har skrevet to bøker: ”Forskerhåndboken” og sammen med Dag Johansen og Atle Måseide ”Informatikk og etikk”. Hartvigsen har publisert vel 230 vitenskapelige arbeider om sosiale media, social computer games, smarthusteknologi, elektroniske helsejournaler, elektronisk helseovervåkning og telemedisinske systemer, distribuerte applikasjoner, programvareagenter, adaptive brukergrensesnitt, filsystemer, undervisningsrelatert programvare, kunnskapsbaserte systemer, mobile agenter og etikk. Linje Q (New Yorks undergrunnsbane). Linje Q (Q Broadway Express) er en undergrunnslinje ved New Yorks undergrunnsbane. Den har fargen gul på rutekart. Linjen betjener 25 stasjoner mellom 57th Street på Manhatten til Coney Island – Stillwell Avenue Parkway i Brooklyn. Pavas. Pavas er det niende distriktet i kantonen San José i Costa Rica. Med sine 9,34 km² er det San Josés største distrikt. I 2011 hadde Pavas 71 384 innbyggere, og er dermed det mest befolka av alle landets 470 distrikter. Distriktet grenser til kantonen Escazú i sør, og til distriktene Uruca og Mata Redonda i henholdsvis nord og øst. Pavas har flere boligområder samt mye industri. Her ligger også den lille Tobías Bolaños internasjonale flyplass. Distriktet fikk sine første innbyggere på 1800-tallet, etter at landet var blitt uavhengig. Nabolag. Pavas' viktigste nabolag ("barrios") er Aeropuerto, Bribri, Favorita Norte, Favorita Sur, Geroma, Hispana, Libertad, Lomas del Río, Laureles, Llanos de Sol, María Reina, Metrópolis,Oscar Felipe, Pavas Centro,Pueblo Nuevo, Residencial del Oeste, Residencial Santa Fé, Rincón Grande, Rivera de Monte Galán, Rohrmoser, Roma, Rotonda, San Juan, San Pedro, Santa Bárbara, Santa Catalina, Tajo, Triángulo, Villa Esperanza og Zona Industria. Pål sine høner. «Pål sine høner», også kjent som «Pål på haugen», er én av de mest kjente norske folkevisene. Visa ble opprinnelig utgitt av Peter Christen Asbjørnsen i 1863 og ble skrevet ned på dialekt fra Gudbrandsdalen. I nyere visebøker har en gjengitt teksten på normert nynorsk. Visa forteller om hvordan Pål har mistet hønene sine til reven og hvordan han tok hevn over reven. Senere tar han seg opp og går til kvern for å male mel. Vendingen "«Pytt, sa'n Pål»" er fra denne visa. I Asbjørnens nedskrift sier han rett nok "skitt". En kan merke seg at visa handler mye om økonomiske forhold og at Pål blir fornøyd når han får skadebota dekket for de hønene han har tapt, i form av korn. Det finnes andre viser med samme tema, for eksempel «Eg gjette tulla». I eventyrforskningen har det blitt fremlagt at rev og ulv ofte har vært symboler på styresmaktene i enevoldstiden, fut og skriver. Tolker en det slik, ligger det et sosialkritisk budskap i bunnen. Melodi. Peter Christen Ambjørnsen trykket visa i fortellingen "Høyfjeldsbilleder" i sin eventyrsamling. Her skriver han at sangen blir sunget på en "«eiendommelig melodi»". Dette passer heller dårlig med den melodien som blir benyttet i dag, som er en klar og lett gjenkjennelig durtone i hallingrytme. Stundom har denne blitt benyttet til dans. Som danseslått er tonen skrevet opp etter spillemannen Jens A. Myro, fra Ål: "Hardingeleverket" nr. 180, bind VII (Sven Nyhus 1978) En variant av denne melodien er nedskrevet av Leopold Mozart i 1791. Han kalte den "«ein alte deutsches Volkslied». Den tonen er også nært beslektet med den engelske visen «Twinkle, Twinkle, Little Star». Kvederen Talleiv Røysland sang inn en egen versjon for NRK, en innspilling som senere dannet grunnlag for den mest kjente korversjonen, arrangert av Knut Nystedt Melodien er ellers behandlet om fuge. Linje R (New Yorks undergrunnsbane). Linje R (R Broadway Local) er en undergrunnslinje ved New Yorks undergrunnsbane. Den har fargen gul på rutekart. Linjen betjener 45 stasjoner mellom 71st Avenue i Queens til Bay Ridge – 95th Street i Brooklyn. Røde og gule kort for Toppserien 2010. Denne listen er basert på den relativt beskjedne informasjonen om kort gitt i Toppserien 2010. Listen må forstås som veiledende. Listen tar først røde, så gule kort. Spillere som har fått både røde og gule kort står nevnt to ganger. I kommentarfeltet vil det opplyses om karantenen er sonet eller ikke. Tabellen sorterer først etter klubb, og deretter internt etter etternavn. Listen er oppdatert etter 20. serierunde. Spillere som har fått kort for to klubber står oppført med begge klubbene, og i den klubben de ikke lenger spiller for, vil antallet kort stå i parentes. Spillere som har fått kort for sin gamle klubb, men ikke for sin nye, vil bare stå for sin gamle klubb. Spillere som bare har fått kort for sin nye klubb, vil bare stå oppført med sin nye klubb. Gry Kirsti Skjønhaug. Gry Kirsti Skjønhaug (født Solberg den 18. februar 1969 i Oslo) er en tidligere norsk toppspiller i badminton. Allerede i 1987 var hun på landslaget. Hun var også topp-konditor inntil en mel-allergi satte en stopper for den karrieren. Linje 1 (Mexico bys metro). Linje 1 (Línea 1) er en undergrunnslinje ved Mexico bys metro. Den har fargen rosa på rutekart og krysser sentrum av byen fra vest til øst. Linjen betjener 20 stasjoner mellom Observatorio og Pantitlán, og har over 16,6 km med spor. Linje 1 var den første linjen som ble konstruert. Den ble tatt i bruk den 4. september 1969 fra Chapultepec til Zaragoza; den 11. april 1970 fra Chapultepec til Juanacatlán; den 20. november 1970 fra Juanacatlán til Tacubaya; fra 10. juni 1971 fra Tacubaya til Observatorio og den 22. august 1984 fra Zaragoza til Pantitlán. Linje 1 korresponderer med linje 7 og 8 ved Tacubaya, med linje 3 ved Balderas, med linje 8 ved Salto del Agua, med linje 2 ved Pino Suárez, med linje 4 ved Candelaria, med linje B ved San Lázaro og med linjene 5, 9 og A ved Pantitlán. Denne linjen er konstruert under følgende avenyer: Camino a Belén, Arq. C. Lazo, Av. Jalisco, Gral. Pedro Antonio de los Santos, Chapultepec, Arcos de Belén, Jose María Izazaga, San Pablo, Carretones, Esteban Martín, Juan Pablo, Gral. Emiliano Zapata, Av. Ing. Eduardo Molina, Calz. Ignacio Zaragoza og Río Churubusco, Vognene som benyttes på linjen, er trenes MP-68 (laget i Frankrike i 1968), trenes NE-92 (laget i Spania i 1992) og trenes NM-83 (laget i Mexico mellom 1983 og 1991). Alle stasjonene er underjordiske bortsett fra Observatorio. Muhammad Ahmad. Muhammad Ahmad ibn Abd Allah al-Mahdi (født 12. august 1844 i Dunqula i dagens Sudan, død 22. juni 1885 i Omdurman) var en muslimsk opprørsleder i Sudan. Han var sterk motstander av den egyptiske overhøyhet i landet, og hadde som mål å gjøre slutt på det utenlandske styre og opprette en ren muslimsk stat. Han erklærte seg i 1881 som mahdi, direkte etterkommer etter Muhammed, og hans religiøse bevegelse var opphavet til en bred nasjonal oppstand i 1883. Store deler av Sudan kom under opprørernes kontroll, og i 1885 ble hovedstaden Khartoum inntatt. Al-Mahdi døde samme år, og hans etterfølgere led nederlag for de britiske styrker i 1898. Josef Freinademetz. Josef Freinademetz (kinesisk navn: 若瑟聖福 / 若瑟圣福, pinyin: "Shèngfú Ruòsè", født 15. april 1852 i Olies i Badia i Østerrike – nå del av Italia, død 28. januar 1908 i Taikia i Shandong i Kina) var en katolsk prest og kinamisjonær tilhørende Steylermisjonærene. Hen er blitt helligkåret i den katolske kirke. Freinademetz var fjerde barn av Giovanmattia og Anna Maria Freinademetz i Oies, en husklynge under byen Badia i de sørlige Dolomittene, som den gang var del av Østerrike men er del av Italia. Han studerte teologi i presteseminaret i Brixen og ble presteviet den 25. juni 1875. Han ble først utnevnt til kommuniteten i San Martino di Badia, ikke klangt fra hjemstedet. Under studiene og så tre år i San Martino følte Freinademetz seg sterkt kallet til å bli misjonær. Han kontaktet Arnold Janssen, grunnlegger av misjonshuset "Det guddommelige ords selskap" i Steyl i Nederland. Med tillatelse fra sine foreldre og sin biskop flyttet han til Steyl i august 1878, der han ble utdannet til misjonær. I mars 1879 gikk han og hans medbror Johann Baptist von Anzer ombord på et skip til Hongkong, der de steg i land fem uker etter. De ble der i to år. Freinademetz bodde i Sai Kung til 1880 og bygde et kapell på øya Yim Tin Tsai i 1879. I 1881 flyttet de til den sørlige del av provinsen Shandong, som var utpekt til misjonsområde for dem. Da de ankom hadde området 12 millioner innbyggere, hvorav 158 var blitt døpte. Freinademetz var svært altiv i utdannelsen av kinesiske lekfolk og prester. Han skrev en kateketisk lærebok på kinesisk, og betraktet katekesen som den viktigste del av deres misjonærarbeid. I 1898 ble han syk med laryngitt og tuberkulose, så Anzer, som var blitt biskop, og andre prester, overtalte ham til å reise til Japan for å komme seg. Han vendte tilbake til Kina etter en stund, selv om han ikke hadde fullt uty restituert sin helse. Han administrerte kirken da biskopen måtte reise til Europa i 1907. Det brøt da ut tyfus, og han hjalp alle han kunne helt til han selv ble smittet. Han trakk seg da tilbake til Taikia i det sørlige Shandong, hvor han døde. Freinademetz og Arnold Janssen ble kanonisert den 5. oktober 2003 av pave Johannes Paul II, samtidig som Daniele Comboni, en viktig afrikmisjonær. Augustin Henninghaus. Biskop Augustin Henninghaus, offisielt foto til bispevielsen i 1904 Biskop Augustin Henninghaus i en alder av 60 år Augustin Henninghaus (født 11. september 1862 i Menden i Tyskland, død 20. juli 1939 i Yanzhou i Kina) var en tysk kinamisjonær og biskop. Han ble presteviet for Steylermisjonærene i 1885 og året etter sendt til Kina. Den virket han flere steder i provinsen Shandong. I 1904 ble han misjonsbiskop av Yenchowfu i Shandong. Som biskop grunnla han søsterordenen Den hellige families oblatinner, som virker med ca 200 søstre i Kina og på Taiwan (2010). I 1935 gikk han i pensjon, og levde til sin død i 1939 i Kina. Linje 2 (Mexico bys metro). Linje 2 (Línea 2) er en undergrunnslinje ved Mexico bys metro. Den har fargen blå på rutekart og krysser sentrum av byen fra vest til øst i første del og nord til sør i nederste del. Linjen betjener 24 stasjoner mellom Cuatro Caminos og Tasqueña, og har over 20,7 km med spor. Linje 2 var den andre linjen som ble konstruert. Den ble tatt i bruk den 1. august 1970 fra Pino Suárez til Tasqueña; den 14. september 1970 fra Pino Suárez til Tacuba og den 22. august 1984 fra Tacuba til Cuatro Caminos. Den korresponderer med linje 7 ved Tacuba, med linje 3 ved Hidalgo, med linje 8 ved Bellas Artes, med linje 1 ved Pino Suárez og med linjene 8 og 9 ved Chabacano. Ved stasjonen Tasqueña møter den Tren Ligero, som går til Xochimilco. Linje 2 har 45 forholdsvis nye togsett av typen NM-02. 30 togsett ble laget ved fabrikken til Bombardier i Mexico, som tidligere var selskapet C.N.C.F, også kjent som "Constructora Nacional de Carros de Ferrocarril", forkortet ("Concarril"). De 15 andre togsettene er laget ved CAF i Spania. Tidligere hadde linjen togsett av modellene NC-82 og noen NM-83. Den 20. oktober 1975 skjedde den alvorligste metroulykken i Mexico by på denne linjen. 20 personer ble drept da tog kolliderte ved stasjonen Viaducto. Et tog tok imot passasjerer på stasjonen mens det ble truffet av et annet som ikke hadde fått signal om å stoppe. Etter denne ulykken ble det installert automatiske trafikklys på alle linjene. Linjen er bygget ved avenyene: Puerto Rico, Calz. de Tlalpan, Calz. San Antonio Abad, Pino Suárez, Seminario, República de Guatemala, Tacuba, Av. Hidalgo, Puente de Alvarado, Ribera de San Cosme, Calz. México – Tacuba og Calz. San Bartolo Naucalpan. Fra Tasqueña til San Antonio Abad er linjen overjordisk. Fra Pino Suárez til Panteones går den under jorden. Cuatro Caminos er også en underjordisk stasjon. Linje 3 (Mexico bys metro). Linje 3 (Línea 3) er en undergrunnslinje ved Mexico bys metro. Den har fargen olivengrønn på rutekart og krysser byen fra nord til syd. Linjen betjener 21 stasjoner mellom Indios Verdes og Universidad over 21,27km med spor. Linje 3 ble tatt i bruk den 20. november 1970 fra Tlatelolco til Hospital General; den 25. august 1978 fra Tlatelolco til La Raza; den 1. desember 1979 fra La Raza til Indios Verdes; den 7. juni 1980 fra Hospital General til Centro Médico; den 25. august 1980 fra Centro Médico til Zapata og den 30. august 1983: fra Zapata til Universidad Linjen korresponderer med linje 6 ved Deportivo 18 de Marzo, med linje 5 ved La Raza, med linje B ved Guerrero, med linje 2 ved Hidalgo, med linje 1 ved Balderas og med linje 9 ved Centro Médico. Linjen er bygget under følgende avenyer: Avenida de los Insurgentes Norte, Calz. Vallejo, Zoltan Kodaly, Zarco, Balderas, Niños Heroes, Dr. Pasteur, Av. Cuauhtémoc, Av. Universidad, Av. Copilco, Pedro Henriquez Ureña og Av. Antonio Delfín Madrigal. Togene er av type NM-79, produsert i Mexico i 1979, og type NM-83, produsert i Mexico mellom 1983 og 1991. Banen er underjordisk hele veien utenom stasjonene Indios Verdes, Deportivo 18 de Marzo, Potrero og Universidad, som er overjordiske. Notto R. Thelle. Notto Reidar Thelle (født 19. mars 1941) er professor emeritius ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo. Han var professor i økumenikk og missiologi samme sted 1996-2006. Thelle bor i Vikersund. Han er sønn av Notto Normann Thelle. Han er cand.theol. fra 1965 og dr.theol. fra 1983, og arbeidet som misjonsprest i Kyoto, Japan 1969-85. Han sier om seg selv at Thelle har utgitt flere bøker, og mottatt Emmausprisen for "Gåten Jesus" (2009) og Brobyggerprisen (2007). Han har utgitt flere av sine bøker på det egne forlaget "Oriens forlag". Erling Sundal. Erling Steinar Sundal (født 1974) er en norsk toppkokk fra Fosnavåg i Herøy i Møre og Romsdal. Han ble kjent i 2000, da han i sitt femte forsøk endelig vant norgesmesterskapet i kokkekunst. I sitt første forsøk med hysemousse var han akkurat startet hos Bølgen & Moi i Oslo. Han var kokk ved Anden Etage ved sitt tredje forsøk i 1999, og ble da også "Årets unge kokk". Sundal meldte så overgang til Bagatelle og vant så NM året etter og ble "souschef". Der ble han et par sesonger før han startet på Det norske kokkelandslaget og var frilans en tid. I 2003, samme året som han var utfordrer i Farmen (Norge), startet han ved det nystartede "Flavours" på Eiksmarka i Bærum med superkokkene Tom Victor Gausdal, Odd Stian Floer og Bjørn Cameron Alexander. I 2006 startet han og de samme medhjelperne, restauranten "Falcon Crest Wine & Dine" i Oslo. Med Sigurd Sollien var han programleder i TV 2-serien "Smaken av Norge" (2008). Han ble av Charlotte Mohn sterkt kritisert for sin rolle som frontfigur for REMA 1000 i serien "Mat for under hundrelappen" sendt 2009. Farmen 2003. Sundal deltok i realityserien Farmen på TV 2 i 2003. Her var han blant utfordrerne. For å få bli på gården, måtte han kjempe mot den andre mannlige utfordreren, Vegard Nielsen. Sundal valgte den eneste øvrige mannlige deltakeren som gjenstod på gården, Bjørn Tore Bekkeli som sin hjelper. Dette viste seg å være et særdeles lite gjennomtenkt valg av Sundal. Bekkeli så åpenbart på Sundal som en langt sterkere konkurrent enn Nielsen, og saboterte Sundal slik at han tapte. Bekkeli møtte da Nielsen til tvekamp senere, en kamp Bekkeli vant lett, og Bekkeli ble også Farmens vinner i 2003. Oddmund. "Oddmund" har norsk navnedag 15. juli. Utbredelse. Oddmund er mest utbredt i Norge, men det er ikke blant de mest brukte navnene. Navnet hadde en popularitetstopp som navn på guttbarn i 1930-årene. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kunståret 1401. Kunståret 1401 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1401. Airspeed AS.6 Envoy. Airspeed AS.6 Envoy var et britisk lett,to-motors transportfly konstruert og bygget av Airspeed Ltd. ved Portsmouth Aerodrome, Hampshire. Utvikling. Envoy var konstruert Nevil Shute Norway og A. H. Tiltman og var en to-motors utvikling av Courier. Konstruktøren Nevil Shute Norway som også skrev romaner under forfatternavnet Nevil Shute har i sin selvbiografi "Slide Rule" skrevet om sitt virke som flykonstruktør. Det var brukt den samme tre-konstruksjon, ytre vingepaneler og opptrekkbart understell som på Courier. Pototypen G-ACMT fløy første gang 26. juni 1934 og i juli 1934 ble flyet presentert for publikum under et flystevne på Hendon. Flyet i bruk. Den første produksjonmodellen av Envoy I G-ACVH ble brukt til demonstrasjoner for potensielle kunder, den andre ble levert til Lord Nuffield. Lord Nuffields fly var tiltenkt å delta i MacRobertson Air Race fra England til Australia i 1934, men flyet ble skadet og trukket fra løpet. Et annet fly, spesielt modifisert for løpet Betegnet som Airspeed AS.8 Viceroy med ekstra bensintanker kom så langt som til Athen før det måtte trekke seg på grunn av skader. Under andre verdenskrig kapret det tyske Luftwaffe noen maskiner og brukte de som skolefly og gav et fly til Finland i 22 januar som erstatning for en Dragon Rapide som ved et uhell var blitt skutt ned Etterkrigsbruk. Et av RAFs Envoy III som overlevde krigen ble registrert sivilt som G-AHAC og operert av et mindre flyselskap til det ble hugget opp i 1950. Varianter. Flyet ble bygget i ni varianter, med motorer med en ytelse fra fra 200 til 350 hk Kunståret 1402. Kunståret 1402 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1402. Kambodsjas historie. Kambodsjas historie strekker seg mer enn 6000 år tilbake i tid. Karbondatering av funn gjort i en hule ved Laang Spean nordvest i Kambodsja avslører at folk som laget potter bodde i Kambodsja så tidlig som 4200 f.Kr. Videre arkeologiske bevis indikerer at andre deler av regionen som nå kalles Kambodsja var bebodd fra rundt 1000 til 2000 f.Kr. av en neolittisk kultur. Hodeskaller og menneskebein funnet på Samrong Sen er fra 1500 f.Kr. Disse menneskene kan ha migrert fra Sørøst-Kina til den Indokinesiske halvøy, selv om enkelte mener at de kan ha kommet fra India. Arkeologer har sporet den første dyrking av ris og de første bronsearbeidene i Sørøst-Asia til disse menneskene. Innen det første århundret e.Kr., hadde innbyggerne utviklet relativt stabile, organiserte samfunn og snakket språk nært beslektet til khmerspråket kambodsjanerne snakker i dag. Kultur og tekniske ferdighetene til dette folket i det første århundre overgikk det primitive stadiet. De mest avanserte gruppene bodde langs kysten og langs de nedre delene av Mekongelva og deltaet i hus bygget på stylter hvor de dyrket ris, fisket og holdt husdyr. Nyere forskning har låst opp oppdagelsen av kunstige jordvoller datert til Kambodsjas yngre steinalder. Khmerfolket var blant de første innbyggerne i Sørøst-Asia. De var også blant de første i dette området til å vedta religiøse ideer og politiske institusjoner fra India og til å opprette sentraliserte kongeriker rundt store territorier. Den tidligste kjente kongedømmet i området, Funan, blomstret fra rundt første til sjette århundre e.Kr. Dette ble etterfulgt av Chenla, som kontrollerte store deler av det som i dag er Kambodsja, Vietnam, Laos, og Thailand. Kongedømmet Funan: 68-550. Kart over Funan rundt 3. århundre e.Kr. Kongedømmet Funan steg til storhet med base i den velstående og mektige hjembyen Oc Eo (i dag i Vietnam), kjent i Romerriket som Kattigara, som betyr den anerkjente by. Kontakten med det fjerne Romerriket fremgår av det faktum at romerske mynter har blitt funnet på arkeologiske steder som dateres fra det andre og tredje århundre. Det meste av utenrikshandelen Funan foretok var med områder mye nærmere hjemmet, med India, og da spesielt Bengalområdet i India. Handel med India startet før 500 f.Kr. (før den utstrakte bruken av sanskrit som språk i India). Med handelen kom indianisering av Funankulturen og religion hinduisme. Funan og de etterfølgende samfunn som bebodde denne delen av Sørøst-Asia skulle beholde hinduismen som religion i ca 900 år. Andre kulturelle påvirkninger skulle vare mye lenger. Den dag i dag spiser den moderne kambodsjaner med skjeer og fingrene på den indiske måten i stedet for å spise med pinner som mange andre kinesiske-influerte kulturer i Sørøst-Asia. Riket nådde sin største utstrekning under styret til Fan Shih-man tidlig i det tredje århundre, og strakk seg så langt sør som Malaysia og så langt vest som Burma. Funaneserne etablerte et sterkt system av merkantilisme og kommersielle monopoler som skulle bli et mønster for senere imperier i regionen. Eksport fra Funan riket var stort sett skogsprodukter og edle metaller, inkludert gullelefanter, elfenben, nesehornhorn, isfuglfjær og krydder som kardemomme. Fan Shih-man utvidet flåten og forbedret det funanesiske byråkratiet, og skapte et kvasi-føydalt mønster som beholdt lokale skikker og identiteter i stor grad intakte, spesielt i rikets ytterkanter. Chenla: 550-802. Khmerene, hadde som vasaller av Funan nådd Mekongelva fra den nordlige Menamelva via Mundalen. Chenla, deres første selvstendige stat, utviklet seg med funanesisk innflytelse. Gamle kinesiske opptegnelser nevner to konger, Shrutavarman og Shreshthavarman, som hersket i hovedstaden Shreshthapura som ligger i dagens sørlige Laos. Den enorme innflytelsen på identiteten til det som skulle komme til å bli Kambodsja kom fra det kambodsjanske kongedømmet Bhavapura, som hadde hovedsete i det som i dag er den kambodsjanske byen Kompong Thom. Den viktigste arven er kongen, Ishanavarman, som fullstendig erobret kongedømmet Funan i løpet av perioden 612-628. Han valgte sin nye hovedstad i Sambor Prei Kuk, og kalte den Ishanapura. Etter at Jayavarman I døde i 681 ble kongedømmet ustabilt, og i begynnelsen av 8. århundre brøt kongeriket opp i mange fyrstedømmer. Pushkaraksha, herskeren av Shambhupura utropte seg selv som konge av hele Kambuja. Kinesiske krøniker skriver at i det 8. århundre ble Chenla splittet i «land-Chenla» og «vann-Chenla». I løpet av denne tiden kontrollerte Shambhuvarman, sønn av Pushkaraksha, det meste av vann-Chenla fram til det 8. århundre, da malayer og javanesere overtok dominansen i flere khmerområder. Khmerriket 802 - 1431. Khmerriket markerte storhetsperioden for Khmer-sivilisasjonen og var det største sammenhengende imperium i Sørøst-Asia, og hadde hovedsete i det som i dag er Kambodsja. Riket hadde røtter tilbake til et lite indisk kongedømme, som igjen hadde røtter i Chenla og regjerte på et tidspunkt over deler av det som i dag er Laos, Thailand og Vietnam. Det viktigste ettermælet etter Khmerriket er Angkor, som var hovedstad da riket var på sitt mektigste. Angkor vitner om rikets enorme makt og velstand og variasjonen i religionene det omfavnet over tid. Både hinduisme og Mahayanabuddhisme var offisielle religioner før Theravadabuddhismen ble brakt inn fra Sri Lanka i det 13. århundre. Satellittbilder avslører at Angkor var det største før-industrielle urbane sentrum i verden, større enn dagens New York. Mye av årsaken til Khmerrikets suksess lå i plasseringen av Angkor i nærheten av Tonlé Sap, den unike innsjøen som også i dag står for mye av mattilgangen til Kambodsja. De mørke årene 1618- 1863. Det femtende til det nittende århundre var en periode med fortsatt nedgang og territoriale tap. Kambodsja nøt en kort periode med velstand i det sekstende århundre fordi konger som bygde sine hovedsteder i regionen sørøst for Tonle Sap langs Mekong, fremmet handelen med andre deler av Asia. Dette var perioden da spanske og portugisiske eventyrere og misjonærer først besøkte landet. Framgangen snudde igjen med den thailandske erobringen av den nye hovedstaden i Lovek i 1594. Som et protekturat av Siam ble Kambodsja en brikke i maktkampen mellom de to stadig kraftigere naboene, Siam og Vietnam. Vietnams bosetninger ved Mekongdeltaet førte til annekteringen av det området på slutten av det syttende århundre. Slike utenlandske inngrep fortsatte gjennom første halvdel av det nittende århundre. En vellykket invasjon av Vietnam avsluttet det siamesiske protektoratet i Kambodsja, og etablerte et kongedømme under fullt vietnamesiske overherredømme. Fransk koloni 1863 - 1953. I 1863 søkte kong Norodom, som hadde blitt innsatt av Thailand, beskyttelse av Frankrike fra thaiene og vietnameserne, ettersom spenningen vokste mellom dem. I 1867 signerte den thailandske kongen en avtale med Frankrike der han ga avkall på overherredømmet over Kambodsja i bytte mot kontrollen over provinsene Battambang og Siem Reap som offisielt var en del av Thailand. Provinsene ble avstått tilbake til Kambodsja i en grenseavtale mellom Frankrike og Thailand i 1906. Kambodsja fortsatte som fransk protektorat i årene 1863-1953, administrert som en del av kolonien Fransk Indokina, avbrutt av en japansk okkupasjon 1941-1945. Etter kong Norodoms død i 1904 manipulerte Frankrike kongevalget og Sisowath, Norodoms bror, ble plassert på tronen. Tronen ble ledig igjen i 1941 ved dødsfallet til Monivong, Sisowath sønn, og Frankrike godtok ikke Monivongs sønn Monireth, de følte han var for opptatt av uavhengighet. I stedet ble Norodom Sihanouk, et av Sisowaths barnebarn på morssiden, kronet. Franskmennene vurderte at den unge Sihanouk, som kun var 18 da han inntok tronen, ville være lettere å kontrollere. De tok imidlertid feil, og Sihanouk lanserte et «kongelige korstog for uavhengighet» som resulterte i fransk motvillig aksept av hans krav om en overføring av suverenitet. En delvis avtale ble truffet i oktober 1953. Sihanouk erklærte da at uavhengighet hadde blitt oppnådd og returnerte i triumf til Phnom Penh. Kongedømmet Kambodsja 1953 - 1970. Bestemmelsene fra Genève-konferansen om Indokina gjorde at Kambodsja var i stand til å forlange tilbaketrekningen av Viet Minh-styrkene fra sitt territorium. Nøytralitet ble et sentralt element i den kambodsjanske utenrikspolitikken på 1950- og 1960-tallet. Ved midten av 1960-tallet tjente likevel deler av Kambodsjas østlige provinser som baser for Den nordvietnamesiske hæren og Viet Congs styrker i krigen mot Sør-Vietnam, og havnen i Sihanoukville ble brukt til å få fram forsyninger til disse styrkene. Etterhvert som denne aktiviteten økte ble USA og Sør-Vietnam bekymret, og i 1969 begynte USA en fjorten måneders bombekampanje rettet mot de nordvietnamesiske stykene i Kambodsja, noe som bidro til destabilisering i Kambodsja. Prins Sihanouk fryktet for at konflikten mellom det kommunistiske Nord-Vietnam og Sør-Vietnam kunne smitte over til Kambodsja, og motsatte seg standhaftig den amerikanske bombekampanjen langs den vietnamesiske-kambodsjanske grensen og inne på kambodsjansk territorium. Prins Sihanouk politiske målsettting var å holde Kambodsja utenfor den pågående konflikten og var svært kritisk til de amerikanske myndighetene og deres allierte i den sør-vietnamesiske regjeringen. USA hevdet at bombingen fant sted ikke mer enn ti, og senere tjue miles (32 km) innenfor den kambodsjanske grensen, områder hvor befolkningen hadde blitt kastet ut av den nord-vietnamesiske hæren. Prins Sihanouk, som sto overfor interne stridighetene i sitt eget land på grunn av Røde Khmers framgang, ville ikke involvere Kambodsja i konflikten. Sihanouk ville at USA og Sør-Vietnam skulle holde krigen unna den kambodsjanske grensen. Sihanouk lyktes ikke å holde det kommunistiske Nord-Vietnam soldater ute fra Kambodsja territorium, men han var likevel villuge å tillate USA å bruke kambodsjanske luftrom og flyplasser til militære formål. Dette opprørt USA sterkt. USA så prins Sihanouk som en sympatisør med Nord-Vietnam. Ved hjelp av CIA ble det lagt planer om å kvitte seg med Sihanouk. Gjennom hele 1960-tallet ble Kambodsjas innerikspolitikk polarisert. Motstanden mot regjeringen vokste innenfor middelklassen og blant de venstreorienterte, inkludert Paris-utdannede ledere som Son Sen, Ieng Sary, og Saloth Sar (senere kjent som Pol Pot), som ledet et opprør under det hemmelige Kampucheas Kommunistiparti (CPK). Sihanouk kalte disse opprørerne Røde Khmer. Valget på nasjonalforsamlingen i 1966 viste imidlertid en betydelig dreining mot høyre, og general Lon Nol dannet en ny regjering som ble sittende frem til 1967. I løpet av 1968 og 1969, forverret opprøret seg. I august 1969 dannet Lon Nol en ny regjering. Khmerrepublikken og borgerkrigen 1970 - 1975. Prins Sihanouk ble styrtet mens han var på et utenlandsbesøk i 1970 i et militærkupp ledet av statsminister Lon Nol og prins Sisowath Sirik Matak med støtte fra USA. Sihanouk bosatte seg i Beijing, Kina, der han ble tvunget til å tilpasse seg til de kinesiske kommunistene. Røde Khmers opprørere brukte ham for å vinne territorium i regionene. Kongen oppfordret sine tilhengere til å hjelpe med å styrte Lon Nols pro-amerikanske regjeringen, noe som framskyndet utbruddet av borgerkrigen. Mellom 1969 og 1973 bombet sørvietnamesiske og amerikanske fly Kambodsja i et forsøk på å bekjempe Viet Cong og Røde Khmer. To millioner kambodsjanere ble gjort til flyktninger av krigen og flyktet til Phnom Penh. Overslagene over antall drepte kambodsjanere under disse bombetoktene varierer, det samme gjør synet på virkningene av bombingen. Den amerikanske Seventh Air Force hevdet at bombingen forhindret at Phnom Penh falt i 1973 ved å drepe 16 000 av 25 500 Røde Khmer-soldater som beleiret byen. Andre har hevdet at bombingen drev bøndene til å bli med i Røde Khmer. Det hevdes videre at Røde Khmer «ville ha vunnet uansett», selv uten amerikansk innblanding til å hjelpe rekrutteringen, men at USA i all hemmelighet spilte en stor rolle bak hovedårsaken til Røde Khmers suksess. Røde Khmer-årene 1975 - 1979. Mot slutten av krigen slo en amerikansk rapport fast at landet sto overfor hungersnød i 1975. 75 % av alle husdyr var drept og risplantingen for neste innhøsting måtte gjøres «med hardt arbeid av alvorlig underernærte mennesker». Røde Khmer nådde Phnom Penh og tok makten i 1975. Regimet, ledet av Pol Pot, endret det offisielle navnet på landet til Demokratisk Kampuchea, og var sterkt påvirket og støttet av Kina. De evakuerte umiddelbart byene og sendte hele befolkningen på tvangsmarsjer til rurale arbeidsprosjekter. De forsøkte å gjenoppbygge landets landbruk etter modell av det 11. århundre, forkastet vestlig medisin, og ødela templer, biblioteker, og alt de regnet som vestlig. Mellom en og to millioner kambodsjanere, av en befolkning på 8 millioner, døde ved henrettelser, overarbeid, sult og sykdom. Anslagene over hvor mange mennesker som ble drept av Røde Khmer-regimet varierer fra en til tre millioner. Denne epoken ga opphav til begrepet «Dødsmarkene», og fengselet Tuol Sleng ble beryktet for sine massedrap. Flere hundre tusen flyktet over grensen til nabolandet Thailand. Regimet rammet etniske minoritetsgrupper hardt, Chammuslimer ble massakrert og så mye som halvparten av befolkningsgruppen ble utryddet. På slutten av 1960-tallet levde anslagsvis 425 000 etniske kinesere i Kambodsja, men i 1984, som følge av Røde Khmers folkemord og utvandring, var det bare rundt 61 400 kinesere i landet. Yrkesgrupper, som for eksempel leger, advokater, og lærere, ble også rammet. Ifølge Robert D. Kaplan, var «briller like dødelige som jødestjernen [under andre verdenskrig]» da de ble sett på som et tegn på intellektualisme. Sambor Prei Kuk. Sambor Prei Kuk er et tempelkompleks fra pre-angkoriansk tid som ligger rett nord for byen Kompong Thom i Kambodsja. Det ligger på den østre bredden til innsjøen Tonle Sap, og den sentrale delen av komplekset kan deles inn i tre grupper. Strukturene i det totale arkeologiske området ble bygget over en lengre periode: den sørlige og nordlige gruppen ble bygget i det 7. århundre og den sentrale gruppen noe senere. Bygningene på Sambor Prei Kuk er karakteristiske for den pre-angkoreanske perioden med et enkelt ytre plan. Det viktigste materialet er murstein, men sandstein brukes også for visse strukturer. Verdensarvstatus. Området ble lagt til UNESCOs tentative verdensarvliste 1. september 1992 i kulturkategorien. Kunståret 1403. Kunståret 1403 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1403. Se solens skjønne lys og prakt. «Se solens skjønne lys og prakt» er en tysk salme skrevet av prest og teolog Christian Scriver i 1689. Birgitte Kaas Huitfeldt oversatte den til norsk i 1734. Den ble først utgitt i Pontoppidans salmebok i 1737. I Norsk Salmebok (1985) er den nummer 808. Arkadij Sjevtsjenko. Arkadij Nikolajevitsj Sjevtsjenko (født 11. oktober 1930, død 28. februar 1998) var en høytstående sovjetisk politiker og assisterende generalsekretær ved FN som spionerte for USA i to og et halvt år fra 1975, og endelig hoppet av i 1978. Sjevtsjenko var den øverste sovjetiske embetsmann noen sinne som hoppet av til Vesten. Som spion forsynte han amerikanerne med viktig informasjon om Sovjetunionens indre anliggender, og deres planer for SALT II-avtalen. Avhoppet kostet Sjevtsjenkos kone livet, og han selv ble dømt til døden in absentia i Moskva. Sjevtsjenko utga sine memoarer i 1985 med boken "Brudd med Moskva", som ble en bestselger. Observatorio metrostasjon. Observatorio er en metrostasjon på Linje 1 til Mexico bys metro. Den ligger i det administrative distriktet Álvaro Obregón, vest for bykjernen. Stasjonen fungerer som den vestlige endestasjonen til linje 1. Stasjonssymbolet avbilder en stilisert kuppel på et astronomisk observatorium. Den er oppkalt etter det nasjonale astronomiske observatoriet til Universidad Nacional Autónoma de México, som ligger på en bakketopp nær stasjonen. På grunn av lysforurensningen som oppsto ved urban vekst og bebyggelse, ble det gjort om til et planetarium. Stasjonen er en av de mest brukte i hele byen. Den er også byens vestlige bussterminal. Stasjonen befinner seg under bakken, og har ingen overgangsmuligheter til andre linjer. FeltOrnitologene. FeltOrnitologene er en landsdekkende ideell organisasjon som har til formål å fremme interessen for og kunnskapen om praktisk ornitologi i Norge, med fokus på forekomsten av sjeldne fugler ("bomber"). Foreningen ble etablert våren 1998 under navnet BombeVarsler'n (BV'n), og hadde som hovedbeskjeftigelse å drifte et varslingssystem med samme navn. Varslingssystemet gjorde det for første gang mulig for en observatør å umiddelbart formidle funn av sjeldne fugler til alle som var tilknyttet nettverket samtidig, gjennom en-til-mange-relasjon, hvilket ga andre fugleinteresserte muligheter til raskt å komme og se ("krysse") fuglen. Varslingssystemet var opprinnelig basert på personsøker-teknologi, men da Telenor la ned sitt personsøkernett høsten 2003, ble systemet flyttet over til en SMS-basert løsning (BV-mobil), som i 2011 ble erstattet av det svensk-utviklede, Internett-baserte systemet Bird Message Service (BMS), der en applikasjon på mobiltelefonen kommuniserer med en server over GPRS/3G. FeltOrnitologene fører også rangeringslister over de personene som har registrert flest fuglearter i Norge, og utgir tidsskriftet "Feltornitologen" (Årbok) en gang pr. år. Eksterne lenker. Ornitologisk Airspeed Ltd.. Airspeed Ltd ble grunnlagt i 1931 som Airspeed Aircraft i York England av grunnleggerne A. H. Tiltman og Nevil Shute Norway. Med seg hadde de personer som tidligere hadde arbeidet med bygging av luftskip (De tidligere luftskipene «R100» og «R101»). Med svak økonomi slet foretaket seg gjennom 1930-tallet. Dets første konstruksjon var Airspeed AS.4 Ferry som ble lansert i april 1932. Året etter flyttet virksomheten til Portsmouth hvor selskapet i 1934 ble slått sammen med skipsverftet Swan Hunter & Wigham Richardson Limited og ble til "Airspeed Ltd" i august samme år. I løpet av 1936 ble sportsflyet AS.8 Viceroy konstruert og bygget for å delta i en interkontinental flykonkurranse. Den største suksessen for selskapet kom først i 1937 med skoleflyet AS10 Oxford som i stor utstrekning ble brukt av flyvåpen i flere land for utdannelse av flyvere. Selskapets ideer ble lagt merke til av de Havilland som i 1940 kjøpte opp Swan Hunter & Wigham Richardson Limiteds aksjer i selskapet. Under andre verdenskrig ble der satset stort på å bygge glideflyet Horsa. Horsa ble bygget i over 3 800 eksemplarer og levert til Royal Air Force og USAAF. Det spilte en stor rolle under krigen med transport av luftbårne tropper under invasjonen i Frankrike i 1944. Etter krigen var det et svakt marked for nye fly, men Airspeed satset på å bygge om brukte fly fra krigen til sivile formål. Den svake økonomien gjorde sitt til at de resterende aksjer ble kjøpt opp av de Havilland i 1951 og dermed forsvant selskapet som en selvstendig flyfabrikk. Kunståret 1404. Kunståret 1404 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1404. Lennaert Nijgh. Lennaert Nijgh (født i Haarlem 29. januar 1945, døde i Harlem 28. november 2002) var en nederlandsk låtskriver. Nijgh ble kjent som tekstforfatter for Boudewijn de Groot, en barndomsvenn som han vokste opp med i Heemstede. De ble venner, selv om de gikk på forskjellige gymnas i Haarlem. Biografi. Nijghs første samarbeid med De Groot var en kort 8mm-film som Nijgh lagde og De Groot sang to sanger til. Nyhetsoppleseren Ed Lautenslager som ble imponert av sangene, så en framtid i Nijgh og De Groot som en låtskrivende duo og satte dem i kontakt med plateselskapet Phonogram Records. At De Groot på 1960-tallet kunne vokse til å bli en protestsanger og flower power trubadur, kunne han takke tekstene til Nijgh. Deres første hit var «Een meisje van 16», som var en oversettelse av Charles Aznavours «Une enfant (de seize ans)». Den andre, «Welterusten Meneer de President», stadfestet De Groots navn som protestsanger, noe som vakte blandede følelser hos sangeren selv, for han så seg selv ikke bare som en fortolker av samfunnskritiske sanger. Tekstene som Nijgh skrev opplevde De Groot på slutten av 1960-tallet som fjernere og fjernere fra hans image. Til det i 1968 kom til et brudd, skapte de fortsatt store slagere som «Het land van Maas en Waal», «Testament» og «Meester Prikkebeen». I 1973 ble samarbeidet tatt opp igjen med LP-en "Hoe sterk is de eenzame fietser". Albumet ble en stor (salgs)suksess. I 1999 ble Nijgh og De Groot slått til ridder av den nederlandske løves orden. Andre samarbeider. Nijgh har ikke bare skrevet kun for De Groot. Han skrev og oversatt musikaler og sangtekster for en haug av nederlandske artister, blant ander: Astrid Nijgh (hans kone), Jenny Aren, Flairck, Jasperins de Jong, Lisbeth List & Ramses Shaffy, Elly Nieman, Rob de Nijs og Cobi Schreijer. Et lite knippe av de mest kjente sangene: «Malle Babbe», «Jan Klaasen de Trompetter», «Dag Zuster Ursula», «Ik doe wat ik doe», «Pastorale» og «Avond» (som i 2005 overraskende endte på første plass på den nederlandske Top 2000). Som spaltist. Lennaert Nijghs statue i Haarlem Nijgh skrev nesten hele livet, til perioder da han ble rammet av skrivesperre. I Haarlem og omheng ble han også kjent gjennom sine spalter i Haalems Dagblad. Han skrev flere bøker (blant annet hans debutroman "Tobia") og nølte ikke for å ta fatt i mindre slående arbeid. Slik skrev Nijgh, tre år før sin død, med tittelen "Met Open Mond" den 150-årige historien til Van der Pigg, en ”helsekostbutikk” (drogisteri) i Harlem hvor boka fortsatt er mulig å kjøpe. På slutten av 2002 døde Nijgh etter et kort sykeleie, 57 år gammel. På Oude Groenmarkt i Haarlem ble det satt opp en statue til hans minne. Marmor statuen med bokstavene A og Z ble designet av billedhugger Marinus Boezem. Første og siste bokstav i det latinske alfabetet symboliserer, i følge Boezem, det materialet som blir brukt av diktere og forfattere for å skape sine kreasjoner. I november 2007 kom biografien "Testament" ut, på Nijghs femte dødsdag. Philippe Braastad-Tiffon. Philippe Braastad-Tiffon (født 1956) er en fransk konjakkprodusent (negociant) og kjellermester. Han er barnebarn av Sverre Braastad, men brøt ut av konjakkhuset Braastad etter uenighet om driften av huset. I 1999 etablerte han sitt eget selskap i Jarnac; Philippe Braastad-Tiffon SARL, som produserer både konjakk og brandy, under merkenavnet "Duquai". Philippe er også kjellermester hos Birkedal Hartmann. Ljudmila Aleksejeva. Ljudmila Mikhajlovna Aleksejeva (russisk: Людми́ла Миха́йловна Алексе́ева; født 20. juli 1927) er en russisk historiker, menneskerettighetsaktivist og en av få veteraner fra den sovjetiske dissidentbevegelsen fremdeles aktiv i dagens Russland. Aleksejeva ble født i Yevpatoria, Krim som på dette tidspunktet var en del av Sovjetunionen (nå en del av Ukraina). Aleksejeva ble utdannet som arkeolog, uteksaminert fra statsuniversitetet i Moskva i 1950. I 1952 sluttet Aleksejeva seg til kommunistpartiet i Sovjetunionen. Fra 1959 til 1968 jobbet Aleksejeva med etnografi og arkeologi. Mellom 1970 og 1977 arbeidet Aleksejeva ved Institutt for informasjons innen samfunnsvitenskap. I februar 1977 ble Aleksejeva tvunget til å emigrere fra Sovjetunionen. Hun og hennes familie slo seg deretter ned i USA, der hun fortsatte arbeidet med menneskerettigheter i hjemlandet. I 1990 publiserte Aleksejeva sin egen selvbiografi. I 1993, etter oppløsningen av Sovjetunionen, returnerte hun til hjemlandet. I 2000 ble Aleksejeva med i en kommisjon satt opp for å informere daværende president Vladimir Putin angående menneskerettighetsspørsmål, et trekk som utløste kritikk fra enkelte andre menneskerettighetsaktivister. I 2006 ble Aleksejeva anklaget av russiske myndigheter for engasjement i britisk etterretning og hun har flere ganger mottatt trusler fra forskjellige nasjonalistiske grupper i Russland. Philippe Braastad-Tiffon SARL. Philippe Braastad-Tiffon SARL er en fransk produsent av brennevin. De har ikke egne vinmarker, og er derfor en "negociant". Selskapet ble etablert av Philippe Braastad-Tiffon i 1999, etter at han brøt ut av konjakkhuset Braastad etter uenighet om driften av huset. De selger konjakk under merkenavnet "Duquai", og brandy under merkenavnet "Braastad-Tiffon". Semantisk web. Semantisk web (oversettelse fra engelske "Semantic web") er et begrep skapt av World Wide Web Consortiums (W3C) direktør, sir Tim Berners-Lee, for å beskrive teknologier og metoder for å få maskiner til å forstå meningen - eller semantikken - bak informasjonen som finnes på internett. I følge den originale visjonen om en semantiske web vil muligheten for en maskin å forstå meningen bak innholdet tillate automatiske intelligente agenter å få tilgang til data på internett på en mer intelligent måte. Agentene vil være i stand til å utføre instruksjoner automatisk og finne relatert informasjon på vegne av brukeren. Det finnes ingen fast definisjon på en "semantiske web" i dag. Begrepet blir for det meste brukt for å beskrive forskjellige metoder og teknologier som har blitt foreslått av W3C. Teknologiene det er snakk om inkluderer Resource Description Framework (RDF) – en familie av spesifikasjoner fra W3C, forskjellige dataformater (som XML, N3, Turtle og lignende), og notasjoner eller betegnelser som RDF Schema (RDFS) og Web Ontology Language (OWL). Historie. Når Tim Berners-Lee la frem idéen om World Wide Web i Mars 1989 var tanken at brukere skulle få fri tilgang til informasjon gjennom et nett av noder som var lenket sammen. Han kalte denne idèen og prosjektet som kom fra det HyperText. I det opprinnelige forslaget var det interaksjon mellom brukere og informasjon som stod i sentrum. Etter den beskrivelsen var aldri internett, eller World Wide Web, beregnet for å bli lest av maskiner, men av personer - brukere. Det semantiske web var en visjon av Berners-Lee som ble først nevnt i boken "Weaving the web" av nevnte person. Eksempel på en semantisk web. I 2001 ga Tim Berners-Lee, sammen med James Hendler og Ora Lassila (en av skribentene bak RDF-spesifikasjonene) ut den første vitenskapelige artikkelen om den semantiske web i Scientific American. Artikkelen begynner ved å gi et illustrativt eksempel på hvordan skribentene ser for seg en semantisk web. Eksempelet viser hvordan Lucy and Pete, med hver sin intelligent agent, klarer nærmest automatisk å hente informasjon fra flere kilder, sortere, presentere og dele til hverandre. Overnevnte eksempel er i dagens web ikke mulig, for data er beskrevet og presentert for å være leselig for mennesker. Maskiner vil ikke klare å vite hva som er en person anser som viktig, eller hva som er hjem. Sammenlignet med HTML. I HTML-syntaksen kan man definere "meta"-tagger. En av egenskapene til meta-taggene er "keywords", eller nøkkelord. Ved å spesifisere enkle nøkkelord vil søkemotorer som Google, Bing og Yahoo lese av nøkkelordene for å se om noen passer til søkeordet som brukeren har lagt til. Hvis "søkeagenten" leser "Doktor,Hartman,klinikk,fysisk,terapi" fra nøkkelordene spesifisert, vil den ikke forstå at Doktor Hartman jobber i en klinikk for fysisk terapi. Hadde det derimot vært egne tagger spesifisert for å beskrive jobber, plasser og andre faktiske egenskaper ville datamaskiner mye lettere forstått meningen bak dataen. For å vise forskjellene mellom HTML og RDF ved bruk av RDFa, vurder følgende eksempler som skal forklare at en artikkel er skrevet av Bob Dylan og skal forklare at han kjenner Neil Young og Joan Baez Denne artikkelen ble skrevet av Bob Dylan og handler om mine venner: Neil Young og Joan Baez. I det overnevnte eksempelet kan en agent lese hvem som er skribenten, en beskrivelse av nettsiden og noen nøkkelord til å binde til nettsiden. I eksempelet nedenfor har vokabularene Dublin Core og FOAF blitt brukt for å forklare til agenter hva som er meningen bak innholdet innenfor hver tagg. Denne artikkelen ble skrevet av Bob Dylan , og handler om mine venner: 2. juli 1893, med kurs mot Nordishavet. Nansens Fram-ekspedisjon i 1893–96 var et forsøk iverksatt av den norske forskeren og oppdageren Fridtjof Nansen på å nå den geografiske Nordpolen ved å utnytte de naturlige øst-vest-strømmene i Nordishavet. Til tross for stor skepsis hos andre polfarere, førte Nansen «Fram» til Nysibirøyene øst i Nordishavet, frøs henne inn i pakkisen, og ventet på at strømmene skulle frakte henne mot Nordpolen. Fremdriften i isen var lav og strømmene var uberegnelige. Etter 18 måneder ble Nansen utålmodig og forlot skipet med et hundespann. Med seg hadde han en utvalgt kompanjong, Hjalmar Johansen, og sammen satte de kursen mot Nordpolen. De nådde aldri frem til polpunktet, men de oppnådde rekord med en nordlig bredde på 86°13.6'N før de vendte om og tok til på den lange tilbakereisen over is og vann for å komme i sikkerhet på Frans Josefs land. I mellomtiden fortsatte «Fram» å drive vestover og nådde til slutt Atlanterhavet. Idéen til ekspedisjonen oppstod etter at vrakrester fra det amerikanske fartøyet «Jeannette» som hadde sunket utenfor nordkysten av Sibir i 1881 ble funnet utenfor sørvest-kysten av Grønland tre år senere. Vrakrestene hadde åpenbart blitt fraktet over Nordishavet, og kanskje også over selve polpunktet. Basert på dette og andre rester som ble samlet opp langs kysten av Grønland, utviklet meteorologen Henrik Mohn en teori om en transpolar strøm. Dette fikk Nansen til å tro at et spesialbygd skip kunne bli frosset fast i pakkisen og følge de samme strømmene som vrakrestene etter «Jeanette», og dermed komme nærmere Nordpolen. Nansen styrte konstruksjonen av fartøyet som hadde avrundet skrog og andre funksjoner utviklet for å tåle lengre tids trykk fra is. Skipet var sjelden i fare i løpet av perioden i isen og kom uskadd ut etter tre år. De vitenskapelige observasjonene som ble utført under denne perioden bidro betydelig til den nye disiplinen oseanografi, som i ettertid ble det viktigste fokuset i Nansens vitenskapelige arbeid. «Frams» drift og Nansens reiser med slede beviste definitivt at det ikke fantes noen vesentlig landmasse mellom de Eurasiatiske kontinentene og Nordpolen, og bekreftet den generelle karakteren av de nordpolare regionene som en dyp, islagt sjø. Selv om Nansen trakk seg tilbake fra oppdagelsesreiser etter denne ekspedisjonen, påvirket de metodene han sammen med Johansen hadde utviket for fremdrift og overlevelse alle de polare ekspedisjonene som fulgte de neste tretti år, både i nord og i sør. Bakgrunn. a> rundt tiden da han krysset Grønland. «Jeannette», en ombygd kanonbåt fra den amerikanske marinen, entret pakkisen nord for Beringstredet i september 1879 under ledelse av George Washington DeLong. Hun forble fast i isen i nærmere to år, drivende mot området ved Nysibirøyene, før hun ble knust og sank den 13. juni 1881. Mannskapet flyktet i båter og satte kursen mot den sibirske kysten, men de fleste, inkludert DeLong, omkom i ødemarken ved elven Lena. Tre år senere dukket relikvie fra «Jeannette» opp på motsatt side av verden, nær Qaqortoq på Grønlands sørvestkyst. De fastfrosne relikviene besto av klær med navn på medlemmer av mannskapet og dokumenter signert av DeLong, og de var uten tvil ekte. I et foredrag i 1884 ved Det Norske Videnskaps-Akademi hevdet Dr. Henrik Mohn, en av grunnleggerne av moderne meteorologi, at funn av relikvier etter «Jeannette» indikerte eksistensen av en havstrøm fra øst til vest over hele Nordishavet. Den danske guvernøren ved Qaqortoq skrev om funnene, og mente at en ekspedisjon frosset fast i det sibirske havet kanskje kunne krysse Nordishavet og ende opp i det sørlige Grønland hvis skipet bare var sterkt nok. Disse teoriene ble studert med interesse av den 23 år gamle Fridtjof Nansen, som da jobbet som kurator ved Bergen Museum mens han fullførte doktorgradstudiene. Nansen var allerede betatt av det frosne nordområdet; to år tidligere deltok han på en fire måneder lang reise ombord på fangstskuta «Vikingen», og den hadde inkludert en tre uker lang periode hvor de satt fast i drivisen. Nansen var en dyktig skiløper, og la planer om å lede den første kryssingen av innlandsisen på Grønland, et mål som ble forsinket på grunn av hans akademiske studier, men som suksessfullt ble gjennomført i 1888–89. Gjennom disse årene husket Nansen på teoriene med strømmene som gikk øst-vest i Arktis med de mulighetene for videre polarforskning disse medførte, og kort tid etter at han kom tilbake fra Grønland var han klar til å annonsere sine planer. Plan. I februar 1890 talte Nansen i et møte med Det norske Geografiske Selskab i Christiania. Etter å ha rettet oppmerksomheten mot de mange feilslåtte ekspedisjonene som hadde nærmet seg Nordpolen fra vest, vurderte han betydningen av funnene av vrakdeler fra «Jeannette» sammen med andre funn av drivved og deler fra Sibir eller Alaska som hadde blitt identifisert langs Grønlands kyst. «Setter vi alt dette sammen», sa Nansen, «går vi mot en konklusjon om at strøm en strøm går... fra det sibirske arktiske hav til østkysten av Grønland», sannsynligvis over Nordpolen. Det virket som at den opplagte tingen å gjøre var «å ta oss inn i strømmen på den siden av polen hvor den strømmet nordover, og ved dens hjelp trenge inn i de områdene hvor alle som hittil har jobbet mot [strømmen] har søkt forgjeves å nå.» Nansens plan krevde et lite, sterkt og manøvrerbart skip, drevet av seil og en motor, og i stand til å frakte drivstoff og proviant for tolv menn i fem år. Fartøyet skulle følge «Jeannettes» rute til Nysibirøyene, og i den omtrentlige posisjonen for «Jeannettes» havari, med de rette isforholdene «skal vi pløye vår vei inn blant isen så langt vi kan.» Skipet skulle så drive med isen mot Nordpolen og til slutt komme til havet mellom Grønland og Spitsbergen. Skulle skipet synke, en mulighet Nansen anså som lite sannsynlig, ville gruppen slå leir på et isflak og la seg drive mot sikkerhet. Nansen merket seg: «Hvis «Jeannette»-ekspedisjonen hadde hatt tilstrekkelig med forsyninger og hadde blitt på isflaket hvor relikviene ble funnet, ville resultatet utvilsomt ha blitt annerledes enn det var blitt.» Da Nansens plan ble offentlig kjent, var "The New York Times" entusiastiske og anså det som «overveiende sannsynlig at det er en forholdsvis kort og direkte rute over Nordishavet via Nordpolen, og at naturen i seg selv har skapt en metode for kommunikasjon på tvers av det.» De mest erfarne polfarerne var imidlertid mer avvisende. Den amerikanske oppdagelsesreisende Adolphus Greely kalte det en «ulogisk plan for selvdestruksjon»; hans assistent, løytnant David Brainerd, kalte det «en av de mest syke og ufornuftige planene noensinne å legge ut på», og spådde at det ville ende med katastrofe. Sir Allen Young, en veteran fra søket etter Sir John Franklins fortapte ekspedisjon, trodde ikke at et skip kunne bygges for å tåle det høye trykket fra isen: «Hvis det ikke oppstår noen hevelser i isen må den gå gjennom henne, uansett hvilket materiale hun er laget av.» Sir Joseph Hooker, som hadde seilt sørover med James Clark Ross i 1839–43, var av samme oppfatning, og mente risikoen ikke var verdt å ta. Den like erfarne Sir Leopold McClintock kalte imidlertid Nansens prosjekt den «mest eventyrlige planen noensinne under Royal Geographical Society». Den svenske filantropen Oscar Dickson, som hadde finansiert Nordenskiölds erobring av Nordøstpassasjen i 1878–79, var tilstrekkelig imponert til å tilby seg å dekke Nansens kostnader. Med norsk nasjonalisme på vei oppover provoserte imidlertid tilbudet fra unionpartneren Sverige frem fiendtlighet i norsk presse, og Nansen bestemte seg for å avslå Dicksons forslag og utelukkende satse på norsk bistand. Finansiering. Nansens opprinnelige kostnadsoverslag var på  kroner (2009-verdi ca 16,8 millioner kroner). Etter å ha holdt en lidenskapelig tale foran Stortinget, ble Nansen tildelt et tilskudd på  kroner; balansen ble reist fra private bidrag som inkluderte  kroner fra Kong Oscar II av Norge og Sverige. Royal Geographical Society i London gav 300 pund (2009-verdi ca  pund). Dessverre var Nansens opprinnelige overslag for lavt – skipet alene kostet mer enn den totale summen han hadde til rådighet. En fornyet appell til Stortinget førte til ytterligere  kroner, og en nasjonal appell økte den totale summen til  kroner. I følge hans egne opplysninger gjorde han opp de resterende manglene med egne resurser. Hans biograf Roland Huntford skriver imidlertid at det endelige underskuddet på  kroner ble klarert med to velstående tilhengere, Axel Heiberg og den landsforviste engelskmannen Charles Dick. Skip. Plan- og snitt-tegninger for «Fram», som avtalt mellom Nansen og skipsbygger Colin Archer. Til å tegne og bygge skipet valgte Nansen Colin Archer, Norges ledende skipsbygger og skipsingeniør. Archer var velkjent for et bestemt skrog-design som kombinerte sjødyktighet med en grunn dybdegang, og hadde vært en pioner innen utviklingen av spissgattede fartøy hvor det konvensjonelle akterspeilet var erstattet av en spiss akterstavn, noe som økte manøvrerbarheten. Nansen forteller at Archer lagde «planer etter planer for det prosjekterte skipet; den ene modellen etter den andre ble forberedt og forkastet». Til slutt ble det enighet om et design, og 9. juni 1891 signerte de to mennene kontrakten. Colin Archer, designer og bygger av «Fram». Nansen ønsket skipet ferdig iløpet av ett år; han var ivrig etter å komme avgårde før noen andre kunne bruke hans planer og komme ham i forkjøpet. Skipets viktigste ytre trekk var den runde formen på skroget, utformet slik at isen ikke kunne få tak i skipet. Baugen, akterenden og kjølen ble rundet av og sidene glattet slik at skipet, i Nansens ord, ville «gli som en ål ut av isens omfavnelser». For å gi skipet eksepsjonell styrke ble skroget omsluttet av søramerikansk greenheart, det hardeste tilgjengelige tømmeret. De tre lagene med tre som dannet skroget utgjorde en kombinert tykkelse på mellom 24 og 28 tommer (60–70 cm), som økte til rundt 48 tommer (1,25 m) i baugen som var ytterligere beskyttet av en fremstående jernstamme. Tillagt styrke ble tilført av tverrbjelker og avstivinger gjennom hele skrogets lengde. Skipet ble rigget som en tre-mastet skonnert med et samlet seilareal på ca 560 m², og hjelpemotoren på 220 hestekrefter var i stand til gi skipet en hastighet på 7 knop (13,1 km/t). Fart og seilekvaliteter ble imidlertid sekundært til kravet om å gi en trygg og varm høyborg under driftperioden som kunne vare i flere år, så det ble lagt ekstra vekt på isolering av bokvarterene. Skipets størrelse ble rundt 400 registertonn, noe som var betraktelig større enn det Nansen først hadde sett for seg. Med en lengde på 128 fot (39 m) og en bredde på 36 fot (11 m), hadde skipet et forhold på litt over tre til én, noe som gav henne et uvanlig stubbete utseende. Denne merkelige formen ble forklart av Archer: «Et skip som utelukkende er bygget med det hensyn å passe for [Nansens] formål må avvike vesentlig fra andre kjente fartøy.» Den 6. oktober 1892 ble skipet sjøsatt av Nansens kone Eva, etter en kort seremoni ved Archers verft i Larvik. Mannskap. For Grønlandsekspedisjonen i 1888–89 hadde Nansen gått bort fra tradisjonen med et stort mannskap, skip og backup, og valgte heller en liten veltrent gruppe. Ved å bruke de samme prinsippene for Fram-ekspedisjonen, valgte Nansen en gruppe på kun tolv personer av de flere tusen søknadene som strømmet inn fra hele verden. En av søkerne var 20 år gamle Roald Amundsen, fremtidig erobrer av Sydpolen, hvis mor hindret ham i å dra. Den engelske oppdageren Frederick Jackson søkte også om deltakelse, men Nansen ville bare ha med seg nordmenn på ferden og Jackson organiserte derfor sin egen ekspedisjon til Frans Josefs land. Otto Sverdrup, en erfaren seiler som hadde deltatt under kryssingen av Grønland, ble valgt til kaptein på skipet og til å fungere som ekspedisjonens nestleder. Theodor C. Jacobsen, som hadde erfaring fra Arktis som skipper på en slupp, mønstret på som skipets førstestyrmann, og den unge løytnanten Sigurd Scott Hansen tok ansvar for de meteorologiske og magnetiske observasjonene. Skipets lege, og ekspedisjonens botaniker, var Henrik Blessing som ble uteksaminert i medisin rett før ekspedisjonens avreisedato. Sekondløytnant og hundekjøringsekspert Hjalmar Johansen var så bestemt på å bli med på ekspedisjonen at han mønstret på som fyrbøter, den eneste stillingen som da var tilgjengelig. Likedan tok Adolf Juell, med 20 års erfaring til sjøs som styrmann og kaptein, stillingen som kokk på ekspedisjonen. Ivar Mogstad var overvokter ved Gaustad sinnssykeasyl, men hans tekniske ferdigheter som mekaniker og altmuligmann imponerte Nansen. Den eldste mannen i gruppa, i en alder av 40, var maskinsjefen Anton Amundsen (ikke i slekt med Roald Amundsen). Annenmaskinisten Lars Pettersen holdt sin svenske nasjonalitet hemmelig for Nansen, og selv om det tidlig ble oppdaget blant mannskapet, fikk han forsatt bli med på ekspedisjonen som den eneste ikke-norske i gruppen. De resterende medlemmene av mannskapet var Peter Hendriksen, Bernhard Nordahl og Bernt Bentsen, hvor sistnevnte sluttet seg til ekspedisjonen i Tromsø på svært kort varsel. Ferden til isen. Før ferden tok til bestemte Nansen seg for å avvike fra sin opprinnelige plan; han ville gjøre ferden kortere ved å følge Nordenskiölds rute gjennom Nordøstpassasjen, langs nordkysten av Sibir, fremfor å følge «Jeannettes» rute til Nysibirøyene via Beringstredet. «Fram» forlot Christiania 24. juni 1893, fulgt på vei av en kanonsalutt fra fortet og av tusener av fremmøtte som ville ønske dem lykke til. Dette var den første i en rekke med avskjeder etter som «Fram» seilte rundt kysten på ferden nordover. De nådde Bergen 1. juli (hvor det ble holdt en stor bankett i Nansens ære), Trondheim 5. juli og Tromsø, nord for polarsirkelen, en uke senere. Den siste norske anløpshavnen var Vardø, hvor «Fram» ankom 18. juli. Etter at de siste forsyningen var ombord tilbrakte Nansen, Sverdrup, Hansen og Blessing de siste timene på land i en badstue, hvor de ble slått med bjørkeris av to unge jenter. Den første etappen østover førte «Fram» over Barentshavet, mot Novaja Semlja, og deretter til den nordrussiske bosetningen i Khabarova der den første gruppen med hunder ble brakt ombord. Den 3. august lettet skipet anker og beveget seg forsiktig østover, de ankom Karahavet neste dag. Få skip hadde tidligere seilt i Karahavet, og kartene var dårlige og mangelfulle. Den 18. august ble en uutforsket øy oppdaget i området ved elven Jenisej og navngitt Sverdrupøya etter skipets kaptein. «Fram» forflyttet seg nå mot Tajmyrhalvøya og Kapp Tsjeluskin, det nordligste punktet på den eurasiske kontinentalmassen. Tung is sinket skipets fremdrift, og i slutten av august ble det et opphold i fire dager mens skipskjelen ble reparert og renset. Mannskapet opplevde også fenomenet dødvann, der et skips fremdrift blir hindret av friksjon forårsaket av et lag med ferskvann som ligger på toppen av tyngre saltvann. 9. september åpnet det seg opp en bred strekning med isfritt vann, og neste dag rundet «Fram» Kapp Tsjeluskin – det første skipet til å gjøre det etter Nordenskiölds «Vega» i 1878 – og ankom Laptevhavet. Isen hindret nå skipet i å nå munningen av Olenjok, hvor en ny gruppe med hunder ventet på å bli plukket opp, og skipet forflyttet seg nå seg nord og østover mot Nysibirøyene. Nansens håp var å finne åpent vann ved 80°N, for så å gå inn i pakkisen, men den 20. september kom isen til syne like sør for 78°N. «Fram» fulgte iskanten før hun stoppet i en liten bukt like forbi 78°N. 28. september kom de frem til at isen ikke ville bryte opp, og hundene ble flyttet fra skipet og ned til kenneler på isen. 5. oktober ble roret hevet til en sikker posisjon og skipet, i Scott Hansens ord, ble «godt og sikkert fortøyd for vinteren». Posisjonen var 78°49'N, 132°53'E. Drift (første fase). Den 9. oktober hadde «Fram» sitt første møte med trykket fra isen. Archers design viste seg raskt funksjonelt ved at skipet hevet og senket seg med isen, og isen fikk heller ikke tak i skroget. Ellers var de første ukene i isen skuffende; den uforutsigbare strømmen flyttet «Fram» i skiftende retninger, noen ganger nordover og andre ganger sørover. 19. november, etter seks uker, befant skipet seg sør for den breddegraden hvor hun gikk inn i isen. Etter at Solen forsvant den 25. oktober ble elektriske lamper fra en vinddrevet generator brukt for å holde skipet opplyst. Mannskapet slo seg ned i en komfortabel rutine der kjedsomhet og inaktivitet var de største fiendene. Mennene begynte å irritere hverandre, og enkelte ganger brøt det ut slagsmål. Nansen forsøkte å starte en avis, men prosjektet rant snart ut i sanden gjennom mangel på interesse. Små oppgaver ble foretatt og vitenskapelige observasjoner ble opprettholdt, men det var ingen hast. Nansen uttrykte sin frustrasjon i den private dagboken: «Jeg føler jeg må bryte gjennom dette ødet, denne treghet, og finne noen utløp for mine energier.» Og senere: «Kan ikke noe skje? Kunne ikke en orkan komme og rive opp denne isen?» Rett etter årsskiftet, i januar 1894, satte kursen nordover seg i stor grad. Den 80. breddegrad ble passert 22. mars. Hjalmar Johansen, «Frams» fyrbøter og hundekjøringsekspert, Nansens utvalgte mann for marsjen mot Nordpolen. Basert på den usikre retningen og liten hastighet på driften, beregnet Nansen at det kunne ta skipet fem år å nå polen. I januar 1894 hadde han diskusjoner med både Henriksen og Johansen om muligheten for å gjennomføre en sledetur med hunder fra «Fram» til Nordpolen, men de gjorde ingen umiddelbare planer. Nansens første forsøk på å mestre hundekjøring ble en pinlig fiasko, men han holdt ut og oppnådde gradvis resultater. Han fant ut at en skiløpers normale hastighet tilsvarte hastigheten til hunder som trakk lastede sleder. Menn kunne da gå på ski for egen maskin fremfor å ri på sleden, og samtidig kunne sledelasten økes tilsvarende. Dette utgjorde, ifølge biograf og historiker Roland Huntford, en revolusjon innen fremkomstmetoder i polare områder. «Fram» sitter fast i isen, mars 1894 Den 19. mai, to dager etter feiringen av nasjonaldagen, passerte «Fram» 81°N og selv om fremdriften knapt var én mile (1,6 km) om dagen, var der indikasjoner på at den økte sakte. Nansen ble stadig mer overbevist om at en sledeferd kunne bli nødvendig for å nå Nordpolen, og i september bestemte han at alle skulle trene på skigåing to timer om dagen. 16. november avslørte han sin intensjon for mannskapet: han og én kollega skulle forlate skipet og starte skituren mot Nordpolen når grensen for 83°N ble nådd. Etter at Nordpolen var nådd, skulle de to ta seg til Frans Josefs land og deretter krysse over til Spitsbergen hvor de håpet å finne et skip som kunne ta dem med hjem. Tre dager senere ble Hjalmar Johansen, den mest erfarne hundekjøreren i mannskapet, spurt om å bli med ham på reisen mot Nordpolen. Mannskapet brukte de neste månedene til å forberede det kommende forsøket mot Nordpolen. De bygde sleder som ville gjøre det lettere å ferdes over ujevnt terreng og kajakker etter Inuit-modellen, til bruk under de forventede kryssingene av åpent vann. Der var også en rekke forsøk på å lage spesialklær og annet utstyr. 3. januar 1895 begynte voldsomme og langvarige rystelser å riste skipet, og to dager senere gikk mannskapet ned på isen og forventet at skipet skulle bli knust. Trykket fra isen avtok imidlertid, og mannskapet kunne gå ombord igjen for å fortsette forberedelsene til Nansens ferd. Etter dette ble det registrert at «Fram» hadde drevet forbi Greelys nordligste punkt på 83°24'N, og den 8. januar var hun ved 83°34'N. Marsj mot Nordpolen. Nansen og Johansen omsider klare til å begi seg mot Nordpolen, 14. mars 1895. Nansen er den høye personen, andre fra venstre; Johansen står som nummer to fra høyre. Den 17. februar 1895 begynte Nansen på et avskjedsbrev til sin kone Eva, hvor han skrev at skulle han komme i knipe «skal du vite at ditt bilde vil bli det siste jeg ser.» Han leste også alt han kunne om Frans Josefs land, hans planlagte destinasjon etter Nordpolen. Arkipelet hadde blitt oppdaget i 1873 av Julius Payer, men var ikke fullstendig kartlagt. Øygruppen var tilsynelatende hjemsted for utallige bjørner og seler, og Nansen så på det som en god kilde til mat under ferden hjem til sivilisasjonen. Nansen og Johansen på sleder over den arktiske isen. Den 14. mars, med skipet ved 84°4'N, begynte de to omsider marsjen mot Nordpolen. Dette var deres tredje forsøk på å forlate skipet; 26. februar og igjen den 28. hadde skade på sleder tvunget dem til å vende tilbake etter kun kort tid. Etter disse uhellene gjorde Nansen en grundig overhaling av utstyret, der han minimerte reiselageret, beregnet vekten på nytt og reduserte konvoien til tre sleder, før han gav ordre om å starte på nytt. En støttegruppe følgte det to og delte leir den første natten. Neste dag kjørte Nansen og Johansen videre alene. Ferden foregikk hovedsakelig over flate snødekte områder. Nansen hadde satt av 50 dager til å dekke 356 nautiske mil (660 km) til Nordpolen, noe som krevede et gjennomsnitt på syv nautiske mil per dag. 22. mars viste en sekstantmåling at de hadde forflyttet seg 65 nautiske mil (120 km) mot nordpolen, med et gjennomsnitt på over ni nautiske mil (17 km) per dag. Dette hadde de oppnådd til tross for svært lave temperaturer, vanligvis rundt −40 °C, og mindre ulykker som tap av sledenes måleinstrumenter for registrering av kjørelengden. Etterhvert som overflaten ble ujevn, ble hastigheten redusert og det ble vanskeligere å komme seg frem på ski. En ny sekstantmåling den 29. mars, som viste 85°56'N, indikerte at den siste ukes hadde ferden ført dem 47 nautiske mil (87 km) nærmere Nordpolen, men den viste også at deres daglige gjennomsnitt hadde falt. Mer bekymringsfullt var det imidlertid at en teodolittmåling den dagen viste at de bare befant på 85°15'N, og at de på ingen måte visste hvilken av de to målingene som var korrekt. De innså at de kjempet mot en sørgående drift, og at avstanden de beveget seg ikke nødvendig kunne likestilles til nordlig posisjon. Johansens dagbok indikerte hans sviktende optimisme: «Mine fingre er alle ødelagt. Alle vottene er stivfrosne... Det blir verre og verre... Gud vet hva som vil skje med oss» Den 3. april, etter flere dager med vanskelige etapper, begynte Nansen personlig å lure om Nordpolen, tross alt, kanskje var utenfor rekkevidde. Med mindre overflaten ble bedre, ville ikke maten holde frem til polen og videre til Frans Josefs land. Dagen etter beregnet de posisjonen sin til skuffende 86°3'; Nansen betrodde i sin dagbok at: «Jeg blir mer og mer overbevist om at vi burde snu før tiden.» Etter å ha slått leir den 7. april foretok Nansen en rekognosering på truger hvor han kikket etter en vei videre, men han så bare «et veritabelt kaos avisblokker så langt som horisonten». Han avgjorde at de ikke skulle gå lengre nordover, og at de skulle dra til Kapp Fligely i Frans Josefs land. Nansen registrerte breddegraden for deres siste nordligste leir til 86°13.6'N, nesten tre grader forbi Greelys tidligere nordligste punkt. Tilbakeferd mot Frans Josefs land. Endring av retning mot sydvest gav mye bedre reiseforhold, sannsynligvis fordi kursen mot Frans Josefs land stort sett var parallell med de ujevne linjene i isen fremfor vinkelrett på dem. Fremdriften var god: «Hvis dette fortsetter», skrev Nansen 13. april, «vil tilbakeferden gå raskere enn jeg trodde.» Det samme dagboknotatet nevner imidlertid også et uhell denne dagen; begge mennenes klokker hadde stoppet. Selv om Nansens journal beskriver denne hendelsen mildt, var den potensielt alvorlig. Uten riktig tidsangivelse kunne de ikke beregne lengdegradene, og dermed var det vanskelig å opprettholde riktig kurs mot Frans Josefs land. De startet klokkene på nytt basert på Nansens antakelse om at deres lengdegrad var 86°E, men de var ikke lengre sikre på hvor de var. Hvis de var lengre vest enn Nansens antakelse kunne de bomme på Frans Josefs land fullstendig, og forflytte seg rett mot det åpne Atlanterhavet. Payers kart over Franz Josefs land fra 1874 var alt som var tilgjengelig for Nansen i begynnelsen av reisen. Kart over Frans Josefs land som viser Nansen og Johansens rute over øyene, august 1895 til juni 1896 Retningen av isens drift hadde snudd mot nord, og dette reduserte fremdriften for Nansen og Johansen. Frem til 18. april, elleve dagers reise fra lengst mot nord, hadde de kun forflyttet seg 40 nautiske mil (74 km) mot sør. De forflyttet seg nå over mye mer kupert terreng med vidåpne vannføringer. Rundt 20. april jublet de over synet av et stort stykke rekved som satt fast i et isflak, det første objektet fra omverdenen de hadde sett siden «Fram» hadde gått inn i isen. Johansen risset deres initialer, breddegrad og dato inn i rekveden. En dag eller to senere oppdaget de sporene etter en fjellrev, det første spor av levende vesen utenom hundene siden de forlot «Fram». Andre spor dukket snart opp, og Nansen begynte å tro at land kunne være nær. Breddegraden som ble beregnet 9. mai, 84°3'N, var skuffende – Nansen hadde håpet og trodd at de var lenger sør. Ettersom mai gikk, begynte de å se spor etter bjørn, og ved utgangen av måneden var der også rikelig med seler, måker og hvaler. Etter Nansens beregninger hadde de nådd 82°21'N den 31. mai, noe som plasserte dem kun 50 nautiske mil (93 km) fra Kapp Fligely, forutsatt at hans anslag av lengdegrad var riktig. Været ble etterhvert varmere jo lengre sør de kom, og isen begynte å bryte opp og gjorde det enda vanskeligere å forflytte seg. Siden 24. april var hundene med jevne mellomrom blitt avlivet for å gi mat til de andre, og i begynnelsen av juni var kun syv av de opprinnelige 28 hundene igjen. 21. juni kvittet de seg med alt overflødig utstyr og forsyninger for å kunne reise lett og leve av de nå rikelige forsyningene av sel og fugler. Etter en dags reise på denne måten bestemte de seg for å hvile på et isflak, gjøre kajakkene vanntette og bygge opp egen styrke. De forble i leir på isflaket en hel måned. Etter at de forlot leiren den 23. juli, fikk Nansen det første uomtvistelige glimtet av land. Han skrev: «Endelig har underverket skjedd – land, land, og etter at vi nesten hadde gitt opp vår tro på det!» I de følgende dagene kjempet de seg mot dette landområdet, som tilsynelatende aldri kom noe nærmere, men mot slutten av juli kunne de høre den fjerne lyden av brytende brenninger. 4. august overlevde de et angrep fra en isbjørn, og to dager senere så de kanten av isen – bare vann lå nå mellom dem å landområdet. Den 6. august ble de to siste samojedhundene avlivet, en hann med navn Kaifas og en hunn med navn Suggen, kajakkene ble bygd om til en katamaran ved å feste sledene og skiene på tvers av dem og et seil ble heist. Nansen kalte dette første landområdet «Hvidtenland». Etter å ha satt leir ved isfoten, besteg de en skråning og så seg rundt. Det var tydelig at de her befant seg i en øygruppe, men det de kunne se var ikke sammenlignbart med det ufullstendige kartet av Frans Josefs land. De kunne bare fortsette sørover i håp om å finne et geografisk element de med sikkerhet kunne fastslå posisjonen til. 16. august identifiserte Nansen foreløpig et nes som Kapp Felder, avmerket på vestkysten av Frans Josefs land på Payers kart. Nansens mål var nå å nå en hytte med forsyninger som hadde blitt etterlatt av tidligere ekspedisjoner i området kjent som Eira Harbour, ved den sørlige enden av øyene. Motvind og mye løs is gjorde imidlertid videre fremdrift i kajakkene farlig, og med en ny polar vinter i anmarsj besluttet Nansen den 28. august at de skulle bli der de var og vente på våren. Til Kapp Flora. Hytta på Frans Josefs land, dekket av snø, hvor Nansen og Johansen tilbrakte vinteren 1895–96. En tegning basert på Nansens fotografi. Som base for sitt vinterkvarter fant Nansen og Johansen en strand i en lun vik, med god tilgang til stein og mose som bygningsmaterialer. De gravde et tre meter dypt hull, reiste vegger over det ved å bruke løst fjell og stein, og trakk hvalrosskinn over toppen for å danne et tak. En improvisert pipe ble bygget av snø og hvalrossbein. Dette lyet, som de kalte «hullet», ble ferdig 28. september og skulle være deres hjem de neste åtte månedene. Situasjonen var ubehagelig, men ikke livstruende; der var god tilgang på bjørner, hvalross og sel til å fylle opp et lager av mat. Hovedfienden var kjedsomhet; å få tiden til å gå ble redusert til lesing av Nansens seilealmanakk og navigasjonstabeller i lyset fra spekklampen, og deretter lese dem igjen. Julen ble feiret med sjokolade og brød fra rasjonene på sleden. På nyttårsaften noterte Johansen at Nansen endelig hadde tatt til seg den mindre formelle formen for tiltale, etter å frem til da ha oppretthold formalitetene («Herr Johansen», «Professor Nansen») gjennom hele reisen. På nyåret lagde de enkle ytterkledninger – frakk og bukse – fra kasserte soveposer for å være klare til å ta opp igjen reisen når være ble varmere. Den 19. mai 1896, etter uker med forberedelser, var de klare. Nansen etterlot et notat i hytta for å informere en mulig finner: «Vi går sørvestover, langs land, for å krysse over til Spitsbergen». I over to uker fulgte de strandlinjen sørover. Ingenting av det de så syntes å stemme overens med det rudimentære kart over Frans Josefs land, og Nansen spekulerte i om de befant seg i ukjent land mellom Frans Josefs land og Spitsbergen. Den 4. juni endret forholdene seg slik at de kunne sjøsette kajakkene for første gang siden de forlot vinterkvarteret. En uke senere ble imidlertid Nansen tvunget til å stupe ut i det iskalde vannet for å redde kajakkene. De var fremdeles bundet sammen, men hadde drevet bort etter å vært dårlig fortøyd. Han klarte å få tak i håndtaket, og med et siste forsøk å hale seg selv ombord. Til tross for hans frosne tilstand, skjøt og hentet han to lomvier mens han padlet katamaranen tilbake. a>, 17. juni 1896 (et oppsatt fotografi tatt timer etter det opprinnelige møtet). Den 13. juni ble de angrepet av hvalrosser og kajakkene ble skadet, noe som førte til at de måtte stanse opp for å reparere dem. Den 17. juni, mens de forberedte seg på dra videre, mente Nansen at han hørte en hund bjeffe og han gikk for å undersøke. Han hørte så stemmer, og noen minutter senere møtte han et menneske. Personen han møtte var Frederick Jackson, som organiserte en egen ekspedisjon til Frans Josefs land etter å ha blitt avvist av Nansen. Jackson hadde basert sitt hovedkvarter ved Kapp Flora på Northbrookøya, den sørligste øya i øygruppen. Jacksons egen historie forteller at hans første reaksjon på dette plutselige møtet var å anta at denne personer var en forlist sjømann, kanskje fra ekspedisjonens forsyningsskip, «Windward», som var ventet å ta kontakt den sommeren. Da han nærmet seg så Jackson «en høy mann, kledd i en myk filthatt, løst kledd, romslige klær og langt loddent hår og skjegg, alt dunstende av sort olje». Etter et øyeblikks pinlig nøling, gjenkjente Jackson hans besøkende: «Du er Nansen, ikke sant?», og fikk svaret «Ja, jeg er Nansen.» Johansen ble så hentet, og de to ble tatt med til basen på Kapp Flora hvor de stilte opp for fotografer (i et tilfelle for å rekonstruere møtet mellom Jackson og Nansen) før de tok et bad og fikk en hårklipp. Begge mennene var ved tilsynelatende god helse til tross for ildprøven deres; Nansen hadde lagt på seg 9,5 kg siden starten av ekspedisjonen, og Johansen 5,9 kg. For å hedre sine redningsmenn ble øya hvor Nansen og Johansen hadde overvintret navngitt «Jacksonøya». De neste seks ukene hadde Nansen lite å gjøre annet enn å vente på «Windwards» ankomst. Han var bekymret over at han kanskje måtte tilbringe vinteren ved Kapp Flora, enkelte ganger angrende på at han og Johansen ikke hadde presset på mot Spitsbergen. Johansen noterte i dagboken sin at Nansen hadde forandret seg fra den nedlatende personligheten fra dagene på «Fram», og var nå dus og høflig, urokkelig på at han aldri ville gjennomføre en slik reise igjen. 26. juli ankom omsider «Windwards» og den 7. august, med Nansen og Johansen ombord, seilte hun sørover og nådde Vardø 13. august. En gruppe med telegrammer ble sendt for å informere verden om at Nansen var trygt tilbake. Drift (andre fase). En leie med vann åpnes foran «Fram», mai 1896. Før Nansen forlot «Fram» utnevnte han Sverdrup som leder for resten av ekspedisjonen med ordre om å fortsette driften mot Atlanterhavet, med mindre omstendighetene tilsa at de måtte forlate skipet og gå mot land. Nansen etterlot seg nøyaktige instruksjoner om å opprettholde det vitenskapelige arbeidet, spesielt sonderingen av havdypet og målinger av isens tykkelse. Han konkluderte: «Vi møtes i Norge, enten det er ombord på dette fartøyet eller uten henne.» Sverdrups viktigste oppgave var nå å holde mannskapet i aktivitet for å unngå lediggang og kjedsomhet. Han beordret en grundig vårrengjøring og satte gruppen til å skuffe bort noe av den omkringliggende isen som truet med å destabilisere skipet. Selv om der ikke var noen umiddelbar fare for skipet, overvåket Sverdrup likevel reparasjoner og overhaling av sleder og organiserte provianten i tilfelle det skulle bli nødvendig å forlate skipet og komme seg til land til fots. Da sommeren 1895 var i anmarsj og det ble varmere i været, gjenopptok Sverdrup de daglige skitreningene som Nansen hadde innført. Sammen med disse aktivitetene fortsatte programmet med meteorologiske, magnetiske og oseanografiske arbeider for fullt under Scott Hansen; «Fram» hadde blitt et bevegelig oseanografisk, meteorologisk og biologisk laboratorium. Ettersom driften fortsatte ble havet dypere; dybdelinjer gav påfølgende dyp på  fot ( m),  fot ( m) og  fot (610 m), en variasjon som indikerte at ingen uoppdagede landmasser var i nærheten. Den 15. november 1895 nådde «Fram» 85°55'N, kun 19 nautiske mil (35 km) sør for Nansens og Johansens nordligste punkt. Fra nå av gikk strømningene hovedsakelig mot sør og vest, selv om fremgangen i lange perioder nesten var ubetydelig. Inaktivitet og kjedsomhet førte etterhvert til økt alkoholforbruk, og Scott Hansen noterte at jul og nyttår passerte «med den vanlige varme punsjen, og påfølgende bakrus», og skrev videre at han «ble mer og mer forferdet over dette drukkenskap». I midten av mars 1896 var posisjonen 84°25'N, 12°50'E, noe som plasserte skipet nord for Spitsbergen. 13. juni åpnet et leie seg opp, og for første gang på nesten tre år ble «Fram» igjen et levende skip. Det gikk ytterligere to måneder, til 13. august 1896, før hun fant åpent vann la isen bak seg med et smell fra kanonene. Skipet kom ut av isen rett nord og vest for Spitsbergen, i nærheten av Nansens opprinnelige prognose, og beviste han rett og hans motstandere feil. Senere samme dag ble et skip sett – «Søstrone» en selfangstskute fra Tromsø. Sverdrup rodde over for nyheter og fikk vite at ingenting var blitt hørt fra Nansen. «Fram» besøkte Spitsbergen en kort periode, hvor den svenske oppdagelsesreisende og ingeniøren Salomon Andrée forberedte seg på å dra hjem til Sverige etter å ha oppgitt første forsøk på en ballongferd han hadde håpet skulle ta ham til Nordpolen. Etter kort tid på land begynte Sverdrup og hans mannskap på turen sørover til Norge. Gjenforening og mottakelse. a>, der Nansen og Johansen returnerte til norsk jord den 13. august 1896. I løpet av ekspedisjonen sirkulerte der rykter om at Nansen hadde nådd Nordpolen, det første så tidlig som i april 1894 i den franske avisen "Le Figaro". I september 1895 ble Eva Nansen informert om at meldinger «sendt fra Nordpolen» og signert av Nansen hadde blitt oppdaget. I februar 1896 kjørte "The New York Times" en meddelelse fra en antatt agent for Nansen i Irkutsk, Sibir, hvor de hevdet at Nansen hadde nådd nordpolen og funnet land der. Charles P. Daly fra American Geographical Society kalte dette «oppsiktsvekkende nyheter», og dersom sant, de viktigste oppdagelsene som er gjort gjennom tidene. Ekspertene var kritiske til alle slike rapporter, og Nansens ankomst til Vardø gjorde kritikken raskt berettiget. I Vardø ble han og Johansen møtt av professor Mohn, opphavsmannen til teorien om den polare driften, som var i byen ved en tilfeldighet. Nansen og Johansen ventet på at den ukentlige postbåten skulle ta dem sørover, og den 18. august ankom de Hammerfest til en entusiastisk mottakelse. Mangelen på nyheter om «Fram» plaget Nansen, men den 20. august fikk han nyheter om at Sverdrup hadde ført skipet til den lille havnen i Skjervøy, sør for Hammerfest, og at han nå fortsatte mot Tromsø. Dagen etter seilte Nansen og Johansen inn i Tromsø og sluttet seg til resten av mannskapet i en emosjonell gjenforening. Mandag 24. august møttes Nansen og den svenske ingeniøren Salomon Andrée, som var på vei hjem til Sverige etter å ha oppgitt første forsøk på å starte med ballong mot Nordpolen fra Spitsbergen. Etter dager med feiring og rekreasjon forlot skipet Tromsø 26. august. Turen sørover ble en triumferende reise, med mottakelser i hver havn. «Fram» ankom til slutt Christiania den 9. september, eskortert inn i havnen av en skvadron av krigsskip og ønsket velkommen av tusener – den største folkemengden byen noensinne hadde sett ifølge Huntford. Nansen og hans mannskap ble mottatt av kong Oscar og på vei til mottakelsen gikk de gjennom en triumfbue dannet av 200 turnere. Nansen og hans familie ble innkvartert i palasset som spesielle gjester av kongen. Johansen derimot forble i bakgrunnen, i stor grad oversett. Han skrev senere at «virkeligheten, tross alt, er ikke så fantastisk som den så ut for meg midt i vårt harde liv.» Kritikk og etterspill. Tradisjonelle tilnærminger til arktiske utforskninger hadde vært avhengige av store styrker, med en antakelse om at europeiske teknikker kunne overføres til det fiendtlige klimaet i polare strøk. Med årene hadde denne strategien brakt liten suksess og ført til store tap av mannskap og skip. I motsetning hadde Nansens metode med å bruke et lite, men godt trent mannskap, sammen med utnyttelsen av inuitter og samisk kompetanse i måtene å reise på, sikret at ekspedisjonen ble gjennomført uten et eneste havari eller et større uhell. Selv om ekspedisjonen ikke oppnådde målet med å nå Nordpolen gjorde den store geografiske og vitenskapelige oppdagelser. Sir Clements Markham, president i Storbritannias Royal Geographical Society, erklærte at ekspedisjonen hadde løst «hele problemet med arktisk geografi». Det ble nå fastslått at Nordpolen ikke lå på land og heller ikke på en permanent isbre, men på skiftende, uforutsigbar pakkis. Nordishavet var et dypt basseng, uten vesentlige landmasser nord for det eurasiske kontinentet &ndsah; skjulte vidstrakte landområder ville ha blokkert den frie bevegelsen av is. Nansen hadde bevist teoriene om den polare drivisen, og videre hadde han merket nærværet av corioliskraft som drev isen til høyre for vindretningen på grunn av virkningen av jordens rotasjon. Denne oppdagelsen skulle bli utviklet av Nansens elev, Vagn Walfrid Ekman, som senere ble den ledende oseanografen i sin tid. Fra sitt program for vitenskapelige observasjoner gav ekspedisjonen den første detaljerte oseanografiske informasjonen fra området; med tiden skulle de vitenskapelige data samlet under «Frams» ferd utgjøre seks utgitte bind. Gjennom hele ekspedisjonen fortsatte Nansen å eksperimentere med utstyr og teknikker. Han endret design på ski og sleder og undersøkte forskjellige typer klær, telt og utstyr for matlaging, og revolusjonerte med dette metoder for ferdsel i arktiske strøk. I perioden med polarforskning som fulgte hans hjemkomst søkte oppdagere rutinemessig Nansens råd om metoder og utstyr – en noen ganger valgte de å ikke følge dem, vanligvis til den prisen det kostet. Ifølge Huntford hadde Sydpolheltene Amundsen, Scott og Shackleton alle vært Nansens akolytter. Nansens status ble aldri seriøst utfordret selv om han ikke unnslapp kritikk. Den amerikanske oppdageren Robert Peary lurte på hvorfor Nansen ikke hadde returnert til skipet da hans fremstøt ble forhindret etter knappe tre uker. «Skammet han seg over å gå tilbake etter så kort fravær, eller hadde det vær en brudulje &hellip eller gikk han mot Frans Josefs land av sensasjonelle motiver eller forretningsmessige årsaker?» Adolphus Greely, som i utgangspunktet hadde avvist hele ekspedisjonen som umulig, innrømmet at han hadde blitt motbevist, men trakk likevel oppmerksomheten mot «den egenrådende» Nansens beslutning om å forlate sine kammerater hundrevis av kilometer fra land. «Det overgår forstanden», skrev Greely, «hvordan Nansen dermed kunne ha avveket fra den mest hellige plikt som følger kommandøren for en maritim ekspedisjon.» Nansens omdømme overlevde likevel; hundre år etter kalte den britiske oppdageren Wally Herbert «Frams» reise «en av de mest inspirerende eksempler på modig etterretning i historien om utforskning». «Fram»-ferden var Nansens siste ekspedisjon. Han ble utnevnt til et forskningsprofessorat ved Universitetet i Christiania i 1897 og til et fullt professorat i oseanografi i 1908. Han ble uavhengig velstående som følge av utgivelsene av hans beretninger om ekspedisjonen, og i den senere karrieren tjenestegjorde han i det nylige uavhengige kongedømmet Norge i ulike sammenhenger, og ble tildelt Nobels fredspris i 1922 som anerkjennelse for sitt arbeid på vegne av flyktninger. Hjalmar Johansen slo seg aldri til ro med et normalt liv. Etter år med rastløshet, gjeld og drukkenskap fikk han muligheten, gjennom Nansens innflytelse, til å bli med Roald Amundsens Sydpolekspedisjon i 1910. Johansen kranglet voldsomt med Amundsen i ekspedisjonens leir, Framheim, og ble utelatt fra gruppen som skulle forsøke å nå Sydpolen. Han begikk selvmord innen et år etter at han kom tilbake fra Antarktis. Otto Sverdrup forble kaptein på «Fram», og i 1898 tok han skipet, med nytt mannskap, til det kanadiske Arktisk for fire år med utforskning. I de senere årene bidro Sverdrup til å samle inn penger som gjorde at skipet ble restaurert og plassert i et permanent museum. Han døde i november 1930, syv måneder etter Nansens død. Nansens Farthest North-rekord varte litt over fem år. Den 24. april 1900 nådde en gruppe på tre italienere, fra en ekspedisjon ledet av Luigi Amedeo, 86°34'N etter å ha reist fra Frans Josefs land med hunder og sleder den 11. mars. Gruppen klarte knapt å komme seg tilbake; en av deres støttegrupper på tre menn forsvant fullstendig. Kilder til artikkelen. "Artikkelen er oversatt fra den engelske wikipedia-artikkelen, og litteraturhenvisningene i fotnotene ovenfor peker til sidetall i de engelske utgavene av bøkene. Her er påført opplysninger om norske utgaver der de finnes. Münchens undergrunnsbane. Münchens undergrunnsbane (München U-bahn) er en undergrunnsbane i München i Tyskland. Pr. juni 2010 består systemet av 6 linjer med 100 stasjoner fordelt på 103,1 km med spor. Den blir drevet av det lokale «Münchner Verkehrsgesellschaft». Nettverket er integrert med tarifforbundet, og tilknyttet Münchens S-Bahnsystem. Banenettet har 91 kilometer med linjer og 93 stasjoner. Historie. Det fantes planer for en undergrunnsbane i München allerede før annen verdenskrig, da nasjonalsosialistene pekte på hvor ineffektiv den daværende trikken var, som på den tiden var Münchens viktigste transportmiddel. Planleggelsen av undergrunnsbaneprosjektet ble stoppet da krigen kom, og banen ble først ferdig til de olympiske sommerlekene i München 1972. Horder. En portal utført av Horder i Vejlby kirke i Norddjurs kommune Høyre del av Horders portal fra Vejlby kirke Horder eller Horderus, trolig dansk stenhugger, født før 1175 og død etter 1175, også kalt Djurslandsmesteren, idet størstedelen av de verker som tilskrives ham finnes i romanske kirker på Djursland. I 1821 fantes det på gården Løvenholm mellom Randers og Grenå i Jylland, en romansk liksten som ble innsendt til Nationalmuseet i København. Stenen har på oversiden en bispefigur og på sidene en runeinnskrift, som slutter med ordet "Horderus" på stenens ene endeflate. Horderus er dog ikke nødvendigvis navnet på den som har lavet stenen. Senere ble det på Grenå kirkegård funnet et lignende sten, denne var dog uten runeinnskriften. I mange år sa ikke ordet Horderus den historiske forskningen noe, men etter hvert begynte kyndige i romansk granittskulptur å anta at Horderus måtte være et navn og en stenhuggersignatur. Man fant likheter med døpefonter og bildeprydede portaler på kirker i nærheten av fundstedene, og dro konklusjonen at man hadde med den samme granitskultptør å gjøre (også selv om de fleste verkene mangler signaturen). Hva som først og fremst karakteriserer denne stenmester, er de meget dygtig utførte tausnoninger, eller ornamentering med etterligning av tvinnet tau. Motivet gjenfinnes i mange romanske granittskulpturverker, men Horder skal ha vært en mester på området. Mange og regelmessige snoninger finnes på de kirkeportalene som er blitt tilskrevet ham, og billedverdenen rommer bibelske scener med dyrefremstillinger. Døpefontene er utstyrt med tau langs alle kanter og med bladranker i et eller to bånd på sidene. Fontenes føtter har også tau langs kantene, og innenfor dem er det fylt ut med bladverk som akantus eller dyrefigurer. Man har tidligere tilskrevet Horder et stort antall døpefonter, men man heller nå til den teori, at han nok snarere har vært inspirator for et eller flere verksteders brug av tausnoning og rankeslyng. Hornhoggormer. Hornhoggormer er en slekt av hoggormer, som lever i ørkenene i Nord-Afrika og Sørvest-Asia. Liste over kardinaler utnevnt av Gregor XII. Liste over kardinaler utnevnt av Gregor XII er en liste over de 14 kardinalene pave Gregor XII utnevnte i 2 konsistorier i perioden fra 9. mai 1408 til 19. september 1408. Kilde. Gregor 12 Norske Hollywoodfruer. Norske Hollywoodfruer er en norsk dokumentarserie sendt på TV3 i 2010. Serien følger norske Antoinette Kristensen, Kristine Dorow, Beatrice Prochazka og Siv Cotton og deres liv i Hollywood. Serien er en norsk versjon av Svenske Hollywoodfruer. Diamantstør. Diamantstør er en art i gruppen stører. Det er en anadrom fisk som finnes i Aserbajdsjan, Bulgaria, Georgia, Iran, Kasakhstan, Romania, Russland, Tyrkia, Turkmenistan og Ukraina. Den blir vanligvis rundt halvannen meter lang, men kan komme over to meter. Den veier opptil 115 kg og blir opptil 46 år gammel. Kuwait under Sommer-OL 1996. Kuwait under Sommer-OL 1996. Tjuefem sportsutøvere fra Kuwait deltok i ni sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var åttende gangen Kuwait deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer Bartholomä. Bartholomä er en by i Schwäbische Alb i den tyske delstaten Baden-Württemberg. Den har 2 144 innbyggere (2008). Byen er hovedsakelig en sovekommune. Bernat Martorell. Bernat Martorell eller Bernardo Martorell (født mellom og i San Celoni nær Barcelona, død i Barcelona) var en spansk maler som arbeidet i en tidlig renessanse stil. Lite er kjent om hans liv før selv om han var en ledende kunster ved midten av århundre i Catalonia. Kirgisistan under Sommer-OL 1996. Kirgisistan under Sommer-OL 1996. Trettitre sportsutøvere, tjueseks menn og sju kvinner fra Kirgisistan deltok i ni sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var første gangen Kirgisistan deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Chaotianmenbroen. Chaotianmenbroen (forenklet kinesisk: 朝天门大桥; tradisjonell kinesisk: 朝天門大橋; pinyin "Cháotiānmén Dàqiáo"), som spenner over Yangtzefloden i Chongqing i Folkerepublikken Kina, er pr 2010 verdens lengste buebro. Den ble åpnet den 29. april 2009. Den har et hovedspenn på 552 m og en total lengde på 1741 m. Johnny Jarvis. Johnny Jarvis er en britisk tv-serie i seks deler produsert i 1983. Den er dramatisert på grunnlag av romanen av samme navn. Serien ble regissert av Alan Dossor og produsert av Guy Slater for BBC. Hovedrollene ble spilt av Mark Farmer, Johanna Hargreaves, Ian Sears, Alrick Riley og Jamie Foreman. Serien blir dag sett på som en oppsummering av tidsånden i Storbritannia på starten av 1980-tallet. Serien ble sendt første gang mellom 10. november og 12. desember 1983. Seriens kjenningsmelodi er komponert av Gary Shail og musikken til serien var laget av John Altman. Serien ble vist på NRK med sendestart søndag 19. mai 1985. Bjørn Unnersaker. Bjørn Unnersaker er redaktør i PCWorld og MacWorld. Han er tidligere redaktør for studenteravisen Inside, utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, og har vært journalist i Kapital og IT-Bransjen. Theodor Jacobsen. Theodor Claudius Jacobsen (født 1855 i Tromsø, død 1933) var førstestyrmann på Nansens Fram-ekspedisjon over Nordishavet i 1893–96. Jacobsen tok styrmannseksamen i 1873, i en alder av 22 år, og jobbet senere som skipper under sel– og «bottlenosefangsten». I perioden 1891–92 jobbet han som kjentmann og islos til Spitsbergen og Novaja Zemlja. Eiji Kawashima. (født 20. mars 1983 i Yono) er en japansk profesjonell fotballspiller som spiller for den belgiske fotballklubben Lierse. Han er målvakt, og er også en del av. Kawashima har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Nagoya Grampus Eight, Omiya Ardija og Kawasaki Frontale fra Japan. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Marcus Tulio Tanaka. (født Marcus Túlio Lyuji Murzani Tanaka den 24. april 1981 i São Paulo) er en japansk profesjonell fotballspiller som spiller for den japanske fotballklubben Nagoya Grampus. Han spiller forsvar, og er også en del av. Tulio Tanaka har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Urawa Red Diamonds og Sanfrecce Hiroshima fra Japan. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Daiki Iwamasa. (født 30. januar 1982 i Suō-Ōshima), er en japansk profesjonell fotballspiller som spiller for den japanske fotballklubben Kashima Antlers. Han spiller forsvar, og er også en del av. Enyeama har spilt for to andre klubber i sin karriere, som er ungdomsklubbene Tokyo Gakugei University og Iwakuni High School fra Japan. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Yūichi Komano. (født 25. juni 1981 i Kainan) er en japansk profesjonell fotballspiller som spiller for den japanske fotballklubben Júbilo Iwata. Han spiller forsvar, og er også en del av. Komano har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Sanfrecce Hiroshima fra Japan. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Yuji Nakazawa. (født 25. februar 1978 i Yoshikawa) er en japansk profesjonell fotballspiller som spiller for den japanske fotballklubben Yokohama F. Marinos. Han spiller forsvar, og er også en del av. Nakazawa har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Tokyo Verdy og América Futebol Clube. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Yasuyuki Konno. (født 25. januar 1983 i Sendai) er en japansk profesjonell fotballspiller som spiller for den japanske fotballklubben FC Tokyo. Han spiller forsvar, og er også en del av. Enyeama har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Consadole Sapporo og Tōhoku High School fra Japan. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Guinea-Bissau under Sommer-OL 1996. Guinea-Bissau under Sommer-OL 1996. Tre mannlige sportsutøvere fra Guinea-Bissau deltok i to sporter, friidrett og bryting under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var første gangen Guinea-Bissau deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Yuto Nagatomo. (født 12. september 1986 i Saijō) er en japansk profesjonell fotballspiller som for øyeblikket er under kontrakt med den italienske fotballklubben Inter. Han spiller forsvar, og er også en del av. Nagatomo har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet FC Tokyo fra Japan. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Atsuto Uchida. (født 27. mars 1988 i Kannami i Shizuoka) er en japansk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Schalke 04. Han spiller forsvar, og er også en del av. Uchida har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Kashima Antlers og Shimizu Higashi High School fra Japan. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Guinea-Bissau under Sommer-OL 2000. Guinea-Bissau under Sommer-OL 2000. Tre sportsutøvere fra Guinea-Bissau deltok i to sporter, friidrett og bryting under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var andre gangen Guinea-Bissau deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Yasuhito Endō. (født 28. januar 1980 i Kagoshima) er en japansk profesjonell fotballspiller som spiller for den japanske fotballklubben Gamba Osaka. Han spiller midtbane, og er også en del av. Endo har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Kyoto Purple Sanga og Yokohama Flügels fra Japan. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Guinea-Bissau under Sommer-OL 2004. Guinea-Bissau under Sommer-OL 2004. Tre sportsutøvere, to kvinner og en mann fra Guinea-Bissau deltok i to sporter, friidrett og bryting under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tredje gangen Guinea-Bissau deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Nimengbeila. Nimengbeila er et område langs Benues sideelv Donga, på Mambilaplatået i grensetraktene mellom Nigeria og Kamerun, som er planlagt utbygd med inntil 3 900 MW vannkraft-kapasitet. Blant kraftstasjonene som skal anlegges finner vi blant andre "Mambila-demningen" (også kalt "Mombela"). Det ble inngått en MOU mellom Nigeria og Kina i oktober 2005 om utbygging av prosjektet for 2,3 mrd US$. Prosjektet ble koblet til bygging av oljeraffinerier med totalt 28 milliarder US$ i potensiell kinesisk kapital. Da de store raffineriprosjektene møtte finanskrisen ble også vannkraftprosjektet utsatt. Utbyggingen er forsinket, men viste våren 2010 framskritt på finansieringssiden, ifølge kinesiske kilder. I august 2009 krevde guvernør Muhammad Goje i delstaten Gombe at den føderale regjeringen i Nigeria mått e sikre finansieringen av både Mambila-demningen, og av Dandi Kowa-demningen og Kashimbila-demningen. Kengo Nakamura. (født 31. oktober 1980 i Kodaira) er en japansk profesjonell fotballspiller som spiller for den japanske fotballklubben Kawasaki Frontale. Han spiller midtbane, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Guinea-Bissau under Sommer-OL 2008. Guinea-Bissau under Sommer-OL 2008. Tre sportsutøvere, to menn og én kvinne fra Guinea-Bissau deltok i to sporter, friidrett og bryting under Sommer-OL 2008 i Sydney. Det var fjerde gangen Guinea-Bissau deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Daisuke Matsui. (født 11. mai 1981 i Kyoto) er en japansk profesjonell fotballspiller som spiller for den franske fotballklubben Grenoble Foot 38. Han spiller midtbane, og er også en del av. Matsui har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet AS Saint-Étienne og Le Mans Union Club 72 fra Frankrike. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Keisuke Honda. (født 13. juni 1986 i Settsu) er en japansk profesjonell fotballspiller som spiller for den russiske fotballklubben CSKA Moskva. Han er midtbanespiller, og er en del av. Honda har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Nagoya Grampus Eight og VVV-Venlo. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika og scoret Japans mål i åpningskampen mot. Dette førte til Japans første seier i et verdensmesterskap utenfor eget land. Han ble kåret til banens beste av FIFA. I den siste gruppespillkampen, mot, scoret Honda et vakkert mål på frispark fra ca. 28 meters hold. Mot slutten av kampen var han nest sist på scoringen som gav 3-1 til Japan. Dermed var Japan kvalifisert for gruppespillet, og Honda ble for andre gang kåret til banens beste spiller. Keiji Tamada. (født 11. april 1980 i Urayasu) er en japansk profesjonell fotballspiller som spiller for den japanske fotballklubben Nagoya Grampus Eight. Han spiller angrep, og er også en del av. Tamada har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Kashiwa Reysol og Narashino High School fra Japan. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Eir. Eir (norrønt "Eir", «hjelp», «nåde», «vern», «ro») er i norrøn mytologi ei gudinne, ei åsynje, for legekunst. Hun er også nevnt som en av flere møyer som sitter sammen med Menglad (som kan tolkes som Frøya). Eir er attestert i Edda-diktene, som er satt sammen fra eldre, tradisjonelle kilder på 1200-tallet av Snorre Sturlason, og i skaldekvadene, og dessuten i en runeinskripsjon som ble gjort i Bergen en gang rundt år 1300. Forskere i norrøn mytologi har stilt spørsmål ved om disse kildene referer til samme figur, og diskutert om Eir opprinnelig var en gudinne for legekunst eller en valkyrje. Som med mange andre mindre gudinner har det også blitt fremmet at Eir egentlig er Frigg. Som selvstendig gudinne har hun blitt sammenlignet med den greske gudinne Hygieia. "Den yngre Edda". I "Gylvaginning" i "Den yngre Edda" gir Den Høye (Odin) en kort beskrivelse av 16 åsynjer. Den Høye lister Eir som den tredje: "«Ho er ein framifrå lækjar»". I "Skaldskaparmål" i "Den yngre Edda" opptrer Eir enkelte utgaver i en liste over navn på valkyrjer, men Eir ikke oppført i listen over åsynjer i den samme teksten. Disse listene blir ikke alltid inkludert i moderne utgivelser av "Skaldskaparmål". Skaldekvad og runeinskripsjon. I skaldekvad opptrer Eir hyppig som kjenning for «kvinne», noe også flere andre navn på åsynjer blir benyttet som. En enkel konstruksjon er "Eir aura" («Eir av rikdom»), som opptrer i "Gisle Surssons saga". Navnet er også benyttet på samme vis av skaldene Kormark Ogmundsson og Hallfred Vandrædaskald på 900-tallet. Første linje henviser til at kvinne (eller kanskje ekteskap) gjør mannen ulykkelig, og en særskilt og ikke minst krevende kvinne, enten hun er knyttet til havet, eller gull i overført betydning, tar all søvn fra mannen. Eir ble også benyttet som kjenning i den islandske rímurpoesien på 1300-tallet og framover. Teorier. I henhold til at referansene er tilsynelatende noe ulike og muligens motstridende har Andy Orchard sagt at etymologien for navnet Eir synes å passe til rollen som en gudinne og tjener av Menglad best, men at man bør overveie at også valkyrjen har evnen til å vekke de døde. John Lindow er skeptisk til at noen gang har vært en dyrkelse av Eir som en gudinne og hevder at «uansett om vi stoler på Snorre og tenker oss muligheten av en gudinne Eir er det problematisk». Rudolf Simek mener at Eir kan opprinnelig ha vært ganske enkelt en valkyrje framfor en gudinne og lister Menglads tjener ved det samme navnet som en atskilt figur. Yoshito Ōkubo. (født 9. juni 1982 i Fukuoka) er en japansk profesjonell fotballspiller som spiller for den japanske fotballklubben Vissel Kobe. Han spiller angrep, og er også en del av. Ōkubo har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet VfL Wolfsburg og RCD Mallorca. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Kisho Yano. (født 5. april 1984 i Hamamatsu) er en japansk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben SC Freiburg. Han spiller angrep, og er også en del av. Yano har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Kashiwa Reysol og Júbilo Iwata fra Japan. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Shinji Okazaki. (født 16. april 1986 i Takarazuka) er en japansk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben VfB Stuttgart. Han spiller angrep, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Takayuki Morimoto. (født 7. mai 1988 i Kawasaki) er en japansk profesjonell fotballspiller som spiller for den italienske fotballklubben Catania. Han spiller angrep, og er også en del av. Morimoto har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Tokyo Verdy fra Japan. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Wittlich. Wittlich er en by i Bernkastel-Wittlich-distriktet i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz. Den har rundt 18 000 innbyggere (2008) og utgjør et senter for rundt 64 000 innbyggere i Eifel- og Mosel-områdene. Byen er den største mellom Trier og Koblenz og den fjerde største mellom Mainz og den tyske grensen til Belgia. Historie. Det er funnet spor i området etter bosettinger fra tredje årtusen før Kristus. I romertiden var det en større romersk vikka i området, like ved sideelven Lieser til Mosel, omtrent der hvor motorveien i dag går i bro over elven. Wittlich er første gangen nevnt i skriftlige kilder i et dokument fra 1065, og i 1300 fikk Wittlich byrettigheter av erkebiskop Diether von Nassau. Det er imidlertid blitt antatt at dette bare var en bekreftelse på de byrettighetene en antar at byen fikk allerede i 1291, og dette er bakgrunnen for at byen feiret sitt 700 årsjubileum i 1991. I 1912 ble Tysklands første ungdomsfengsel bygget i Wittlich, som fortsatt er en del av fengselskomplekset "Justizvollzugsanstalt Wittlich" i byen. When You Wish upon a Star. «When You Wish upon a Star» er en amerikansk sang med melodi av Leigh Harline og tekst av Ned Washington. Den ble introdusert i Walt Disney-filmen "Pinocchio" (1940) av Cliff Edwards (med stemmen til Timmy Gresshoppe) under rulleteksten på begynnelsen og i filmens sluttscene. Sangen vant en Academy Award for Best Original Song. Innspillingen med Cliff Edwards and Chours ble utgitt på Victor 26477A (i USA), på His Master's Voice BD 821 og på His Master's Voice A.L. 2902 (sistnevnte i Norge). En innspilling med Christian Rub (med stemmen til Geppetto), Cliff Edwards og Chorus ble utgitt på Victor 26479B i USA, på His Master's Voice B 823 og på His Master's Voice A.L. 2904 (sistnevnte i Norge). Sangen har – i likhet med Mikke Mus – blitt et ikon for The Walt Disney Company og blir anvendt i åpningssekvensene til Walt Disneys antologiserier ("From All of Us to All of You") og i mangfoldige versjoner på Walt Disneys Productions's åpningslogoer. Skipene i the Disney Cruise Line, the Disney Wonder og snart the Disney Dream bruker de syv første ikoniske notene av sangens melodi som deres hornsignaler. I tillegg benytter mange produksjoner i Disneys temaparker sangen, spesielt fyrverkerishowene og paradene. Fra ' (2009) bruker åpningssekvensen, som innleder alle kinoviste Disney-filmer, sangens melodi. Innflytelse. The American Film Institute rangerte «When You Wish upon a Star» som nummer syv på sin liste over 100 Greatest Songs in Film History, den høyest rangerte sangen fra en Disney-animasjonsfilm og også kun én av fire Disney-sanger som forekom på listen. De andre var «Someday My Prince Will Come» fra "Snøhvit og de syv dvergene" ("Snow White and the Seven Dwarfs") (som nummer 19), «Beauty and the Beast» fra "Skjønnheten og udyret" ("Beauty and the Beast") (som nummer 67) og «Hakuna Matata» fra "Løvenes konge" ("The Lion King"). Sangen nådde Top five i Billboard Record Buying Guide, en forløper for retail sales-listen. Populære versjoner innbefattet naturligvis Cliff Edwards, Horace Heidt, Guy Lombardo og Glenn Miller. I Danmark, Finland, Norge og Sverige har «When You Wish upon a Star» blitt en julesang. I Danmark, Finland, Norge og Sverige blir sangen spilt på TV hver juleaften i det tradisjonelle Disney-programmet og samlingen av familien til å se på dette har blitt en større skandinavisk juletradisjon. I 2005 valgte Julie Andrews den originale innspillingen med Cliff Edwards til albumet "Julie Andrews Selects Her Favorite Disney Songs" Coverversjoner. Coverversjoner av sangen har blitt gjort mange ganger, av mange ulike artister, fra Horace Heidt and his Musical Knights (Desember 1939) og the Glenn Miller orchestra i 1940 til endog Kiss' bassist, Gene Simmons, på hans selvbetitlede soloalbum (1978) Norske versjoner. Tola, Arne Bendiksen, Rolf Just Nilsen og Harald Mæle har skrevet norske tekster. Tolas versjon bærer tittelen «Stjernen i det blå».Bendiksens og Just Nilsens versjoner bærer tittelen «Ser du stjernen i det blå?». Mæles tittel heter «Når en stjerne faller». I filmen synges sangen av Øivind Blunck som alltid har den norske stemmen til Timmy Gresshoppe. Søksmål. Innehaveren av sangens rettigheter, Bourne Co. Music Publishers, saksøkte Twentieth Century Fox Film Corp., Fox Broadcasting Company, Fuzzy Door Productions, Cartoon Network, Walter Murphy og Seth MacFarlane for å forsøke å stanse distribusjonen av "Familien Griffin"-episoden "When You Wish upon a Weinstein" som parodierer sangen i en versjon kalt «I Need a You». En føderal dommer forkastet Bourne Co.s begjæring og hevdet at å parodiere sangen ikke krenket selskapets copyright. När juldagsmorgon glimmar. «När juldagsmorgon glimmar» er en julesang og julesalme med svensk tekst av Betty Ehrenborg-Posse i 1851. Originalteksten var på tysk. Melodien ble skrevet av Abel Burckhardt i 1845. Sangen ble først publisert i frikirkebevegelsens sangbøker, ble anvendt i søndagsskolens arbeid og inneholdt da referanser til barndomen ("«min barndoms dagar»", "«du käre barnevän»"), som i 1986 ble tatt bort da sangen ble innført i Den svenska psalmboken. Da ble det publisert en bearbeidelse som er gjort av en ukjent opphavsmann. Denne bearbeidelsen ble publisert allerede i 1906 i "Sjung, svenska folk!". Sangen inneholder også en dramatisk nerve som trekker sangerne med i hendelsesforløpet ("«jag vill till stallet gå»" og i den nyere versjonen "«och våra knän vi böjer»"). Melodien (2/2, D-dur) er en «tysk folkemelodi» (det vil si ukjent komponist) fra begynnelsen av 1800-tallet. I tyskspråklig versjon heter den «Wir hatten gebauet ein stattliches Haus» og er ikke en julesang. Den versjonen ble sunget da det tidligere Vest-Tysklands parlament i innførte den vesttyske forfatningen. Melodien blir også anvendt i Johannes Brahms' verk «Ouvertyren til en akademisk høytid». Sangen finnes også i en engelskpråklig versjon med juletema: «When Christmas Morn Is Dawning». Det finnes også en alternativ svensk tekst med samme melodi og med juletema, «När juletid er inne». Filmer og innspillinger. Salmen forekommer som filmmusikk i "Himlaspelet" fra 1942, "På dessa skudror" fra 1949, "Janne Vängman på nya äventyr" fra 1949, "Bara en mor" fra 1949 og "Het är min längtan" fra 1955. I tillegg er den innspilt på plate, som for eksempel på "Nu tändas tusen juleljus" fra 1980 med Agnetha Fältskog, "Jul i Kvinnabøske" fra 1986 med Hasse Anderson og "Min barndoms jular" fra 1987 med Kikki Danielsson. Parlamentsvalget i Belgia 2007. Parlamentsvalet i Belgia 2007 foregikk 10. juni 2007 og var et valg til begge kamrene i Belgias føderale parlament. Ingen av partiene stilte opp i hele landet, men bare i enten i de flamsk-språklige eller de franskspråklige valgkretsene. Noen av de flamsk-språklige partiene hadde inngått valgallianser, blant dem Christen Democratisch en Vlaams (CD&V) og Nieuw-Vlaamse Alliantie og Socialistische Partij Anders (med VlaamsProgressieven. Sammenlignet med valget i 2003 skjedde de største endringen på den flamsk-språklige siden da det her hadde kommet noen nye endringer: Vlaams Blok hadde blitt omdannet til Vlaams Belang, Agalev hadde byttet navn til Groen! og partiet Lijst Dedecker var nytt. Valget førte til at Guy Verhofstadts (Open VLD) koalisjonsregjering led nederlag. Etter lange forhandlinger, hvor Verhofstadt satt fortsatt som statsminister, lyktes det Yves Leterme (CD&V) til slutt å danne en ny koalisjonsregjering i mars 2008, som imidlertid måtte gå av allerede i desember samme år. Senatet. 40 av Senatets 71 plasser skulle velges gjennom direkte valg. GoExcellent. GoExcellent AB er en callcenterbedrift virksom i Nord-Europa og med hovedsete i Sverige. Totalt har bedriften drøyt 3 000 ansatte i seks land: Sverige, Finland, Norge, Danmark, Belgia og Nederland. Omsetningen er omtrent 95 millioner euro. Med rundt 20 millioner kundekontakter per år og virksomhet på 13 steder tilhører man Nordens største arbeidsgivere til ungdommer under 26 år. På flere steder tilhører man de største private arbeidsgiverne. Blant kundene finnes Canal Digital, DNA Finland, Fortum, Storstockholms lokaltrafik, Gigantti, PlusTV og Telia. Tele2, Bokklubben, RiksTV, Aspiro og Hello er blant GoExcellents norske kunder. Hovedkontoret er i Solna utenfor Stockholm og man har callcentre i blant annet Kalmar, Piteå, Östersund, København, Oslo og Helsingfors, hvert av disse med ca 200-300 arbeidsplasser. GoExcellent er også etablert i Belgia og Nederland, framfor alt som bemanningselskap. Arne Weinz, en av bedriftens hovedeiere, var med og grunnla bedriften Datasvar allerede 1991, og blir sett på som en pioner i callcenterbransjen. GoExcellent var blant de første NORDMA-godkjente callcentre i Norge høsten 2009. Historikk. Bedriften ble grunnlagt i år 2000 som Excellent AB av Arne Weinz, Patrik Winqvist og Johan Holm. Etter å ha vokst organisk, og gjennom diverse oppkjøp, fusjonerte man i 2006 med Tradimus AB (dokumentskanning, logistikk etc.). Etter ytterligere en sammenslåing med Personec år 2007 ble Aditro Group AB dannet med Nordic Capital som eier. Aditro tilbød outsourcingtjenester innenfor økonomi, HR, dokumenthåndtering, logistikk og kundeservice. De viste seg dog være vanskelig å selge løsninger over forretningsområdenes grenser og de forventede synergieffektene uteble. I 2009 valgte man derfor å separere kundeservicevirksomheten i den nå frittstående bedriften GoExcellent AB. Arvid Skogseth (1928). Arvid Skogseth (født 8. juni 1928) er en norsk toppkokk fra Byneset som startet sin karriere i 1946 og ble kokk på båt i utenriksfart. I utlandet ble han etterhvert han kjøkkensjef ved University Club og Hilton Inn i Milwaukee, USA, og på Savoy Hotel i London. Med Hroar Dege etablerte han "3 Kokker Mat og Vinhus" i 1969 på Lapsetorvet der han også var kjøkkensjef og Eyvind Hellstrøms før-franske læremester. På 70-tallet var han en av drivkreftene bak norsk kokesuksess i utlandet med kokkelandslaget, som lagleder i ompliadene 1976, 1980 og 1984. I 1984 startet han "Bryggen, Stuene ved Gamle Bybro" med bistro og creperi i Trondheim der han var læremester for blant andre Tore Namstad. Skogseth solgte seg ut i 1991 og fikk jobb som lærer ved Oslo kokk- og stuertskole. Parlamentsvalget i Belgia 2010. Parlamentsvalet i Belgia 2010 foregikk 13. juni 2010 og var et valg til begge kamrene i Belgias føderale parlament. Bakgrunn. Valget fant sted bare tre år etter det forrige valget, Parlamentsvalget i Belgia 2007, til tross for at valgperioden er fire år. Det tidlige valget ble gjennomført da koalisjonsregjeringen til Yves Leterme måtte gå av da det ikke lyktes å finne noen løsning på valgkretsen Brussel-Halle-Vilvoorde, som strekker seg over begge språkområdene, og hele tiden har vært kontroversiell. Etter at Vlaamse Liberalen en Democraten hadde gått ut av regjeringen, innleverte Leterme sin avskjedssøknad 22. april 2010. 26. april godkjente kong Albert II Letermes avskjedssøknaden, og 6. mai ble det utlyst nyvalg. Ingen av partiene stilte opp i hele landet, men bare i enten i de flamsk-språklige eller de franskspråklige valgkretsene. Forandringer fra valget i 2007 var at valgalliansen mellom Christen Democratisch en Vlaams (CD&V) og Nieuw-Vlaamse Alliantie ikke lenger eksisterte og de stilte til valg hver for seg. Likeens hadde samarbeidet mellom og Socialistische Partij Anders og VlaamsProgressieven opphørt. Valgresultat. Valget medførte i første rekke en stor framgang for de flamske separatistiske partiet N-VA og det sosialistiske partiet Parti Socialiste på den franskspråklige siden. De liberale partiene på begge sider, Vlaamse Liberalen en Democraten og Mouvement Réformateur mistet støtte, og det gjorde også det mer ekstreme flamske separatistpartiene Lijst Dedecker og det høyreekstreme Vlaams Belang. De franskspråklige høyreekstremistene i Front National tapte plassene sine i parlamentet, og det nye partiet Parti Populaire fikk ett mandat i Representantkammeret. Representantkammeret. Valget sto om alle de 150 plassene i Belgias representantkammer. Senatet. 40 av senatets 71 plasser skulle velges gjennom direkte valg. Sør-Koreas motorvei 35. Sør-Koreas motorvei 35 eller Tongyeong-Daejeon motorvei (koreansk: 통영대전고속도로) er en motorvei i Sør-Korea som sammen med en nordlig forlengelse mot Seoul, forbinder hovedstaden med Tongyeong på sørkysten av landet. Veien er 208,9 km lang og går gjennom provinsene Sør-Gyeongsang og Nord-Jeolla. Fartsgrensa på veien varierer fra 50 km/t til 100 km/t. Første del av veien ble åpnet i 1996, mens siste del i sør ble åpnet i 2005. Airspeed AS.4 Ferry. Airspeed AS.4 Ferry var et britisk tre-motors, 10-seters passasjerfly fra 1930-tallet bygget av Airspeed Limited i York som bygde fire eksemplarer. Konstruksjon og utvikling. Det var planlagt som et fly spesielt for å bedrive rundflyvninger. Flyet hadde en heller uvanlig konstruksjon (se foto under Eksterne lenker). Det var en to-dekker med en tredje motor montert på øverste vinge, i motsetning til det vanlige, den tredje motoren i nesen. Motorarrangementet gav flyveren en bedre utsikt. Alle tre motorene var nødvendigvis ikke de samme. De to motorene montert på nederste vinge var de Havilland Gipsy IIs, og motoren på øverste vinge var en de Havilland Gipsy III montert opp ned. Konstruktører var Airspeeds grunnleggere: A. H. Tiltman og Nevil Shute Norway. Flyet i bruk. Det første flyet G-ABSI "Youth of Britain II" fløy første gang 10. april 1932 fra Sherburn-in-Elmet, snart etterfulgt av den andre byggingen G-ABSJ "Youth of Britain III". I løpet av to år fraktet disse to flyene 92 000 passasjerer på kortere rundturer over britiske byer. Ved utbruddet av Andre verdenskrig ble det første flyet (G-ABSI) rekvirert av Royal Air Force i 1940, gitt militær registrering 968 og brukt som skolefly. Det andre flyet ble solgt til India til "Himalaya Air Transport and Survey Company Limited" i 1934 og fikk indisk registrering VT-AFO. Det ble brukt til å frakte pilegrimer fra Hardwar til Gaucher. Det ble ødelagt av vandaler etter en hangarbrann i 1936. Det tredje (G-ACBT) og fjerde (G-ACFB) flyet ble bygget for Midland and Scottish Air Ferries Ltd og ble brukt på en etablert rute mellom Renfrew, Campbeltown, Belfast og Speke. Selskapet opphørte i 1934 og flyene lagt ut til salg. G-ACBT ble ikke solgt og ble demontert i 1941. G-ACFB ble igjen tatt i bruk til rundflyvninger for et nytt selskap; Air Publicity Ltd. Det ble så rekviret av Royal Air Force i 1941 og brukt til opplæring av mannskaper. Brussel-Halle-Vilvoorde. Valgkretsene i Belgia. Ni av de elleve valgkretsene sammenfaller med provinsgrensene og bare Brussel-Halle-Vilvoorde går utover provinsgrensene Brussel-Halle-Vilvoorde er en valgkrets til Belgias representantkammer, og omfatter delvis det franskspråklige Brussel og og det flamsk-språklige Halle-Vilvoorde i regionen Flamsk Brabant i Flandern. Dette gjør valgkretsen kontroversiell, siden det belgiske partisystemet følger språkgrensene. Konstitusjonsdomstolen «Arbitragehof» eller «Cour d'arbitrage» mente den var i strid med den belgiske grunnloven i en kjennelse fra 2003. Forsøkene på å nå en politisk enighet om å endre denne har hittil vært miskykket, og førte til nyvalg i 2010, et år før den konstitusjonelle perioden var over. Piet Joubert. Petrus Jacobus Joubert (født 20. januar 1834, død 28. mars 1900), bedre kjent som Piet Joubert, var en boergeneral i Den sydafrikanske republikk fra 1880 til 1900. Han ble født i Cango i Oudtshoorn-distriktet, i Kappkolonien, og var etterkommer av en fransk hugenott som flyktet til Sør-Afrika like etter ediktet i Nantes av Ludvig XIV. Han ble tidlig forlatt foreldreløs, og migrerte senere til Transvaal-området (Den sydafrikanske republikk), hvor han slo seg ned i Wakkerstroom-distriktet like ved Laing's Nek nordøst i KwaZulu-Natal. Her begynte han med jordbruk, samtidig som han studerte jus. Politikk og krig. Han ble valgt inn i Volksraad som en representant for Wakkerstroom på 1860-tallet, samtidig som Marthinus Wessel Pretorius var inne i sin andre runde som president. Ved senere valg steg han i gradene, og i 1875 fungerte han som president mens Thomas François Burgers befant seg i Europa. Under den første britiske annekteringen av Transvaal, fikk Joubert et rykte på seg for å være uforsonlig, etter at han gjentatte ganger nektet å sitte i en ledende stilling under styresmaktene som da var, i motsetning til Paul Kruger og andre fremtredende boere. Istedenfor å ta den lukrative stillingen han ble tilbudt, tok han heller en ledende rolle i motstandsbevegelsen som senere førte til krigen i 1880-1881. Han ble deretter general i boerstyrkene, og et medlem i triumviratet som ledet og administrerte den provisoriske regjeringen som kom på plass i desember 1880 i Heidelberg. Under første boerkrig ledet han boerstyrkene ved slaget ved Laing's Nek, slaget ved Schuinshoogte og slaget ved Majuba Hill, og han fikk deretter gjennomført de første forhandlingene som senere ledet til Pretoriakonvensjonen. Bernhard Jensen. Bernhard Jensen (født 1853 i Våle, død 1915 i Kristiania) var en norsk skipsfører som deltok på den første ekspedisjoenn som overvinteret på det antarktiske kontinentet. Jensen deltok i ishavsfangsten i 17 år, de siste som fører av et selfangstdampskip, før han fikk hyre som annenstyrmann på en ekspedisjon til Antarktis fra 1894 til 1895 med skipet «Antarctic» under kaptein Leonard Kristensen. Carsten Borchgrevink, som også deltok på denne eksepdisjonen, valgte ut Jensen som kaptein over «Southern Cross» på sin ekspedisjon til Antarktis fra 1898 til 1900. Dette var den første ekspedisjonen som overvintert i Antarktis. Sobaekfjellene. Sobaekfjellene er en fjellkjede i Sør-Korea, som går sørvestover fra Taebaekfjellene, som er fjellkjeden som følger Koreahalvøyas østkyst. En anser at fjellkjeden får sin avslutning ved Jirifjellet (1915 moh) som også er Sobaeks høyeste fjelltopp. Sobaek former den sørlige delen av Baekdudaegan, som sees som den symbolske ryggraden til Korea. Den starter i nord ved Paektufjellet og fortsetter sørover og inkluderer både fjellkjedene Taebaek og Sobaek. Sobaek er den tradisjonelle grensa mellom regionene Honam og Yeongnam. Ole-Christian Fagerli. Ole-Christian Fagerli (født 1983) er en norsk terrengsyklist innen grenen rundbane. Fagerli sykler for Raumerrytter SK,og Team Herbalife 24 Raumerrittet. Wakkerstroom. Wakkerstroom («våken strøm») er den nest eldste byen i Mpumalanga-provinsen i Sør-Afrika, grunnlagt i 1859. Navnet er en afrikaans oversettelse av zulu-navnet til elva som flyter like ved byen, nemlig uThaka («våken»). Oppdrett av sauer og tamfe er områdets hovedindustri. Discovery Communications. Discovery Communications, Inc. (DCI) er et amerikansk fjernsynsnettverk. Selskapet startet som en enkelt kanal i 1985, The Discovery Channel. I dag har DCIs globale virksomhet mer enn 100 kanaler i mer enn 180 land på 39 språk med over 1500 millioner abonnenter over hele verden. Discovery Communications er basert i Silver Spring, Maryland. I Norge står DSI bak følgende kanaler: Discovery Channel, Discovery Science, Discovery World, Animal Planet og TLC Norge. Jirifjellet. Jirifjellet (koreansk: "Jirisan"; 지리산) er en fjelltopp i det sørlige Sør-Korea. Fjellet anses som ett av de tre viktigste i Sør-Korea, sammen med Hallafjellet og Seorakfjellet. Det ligger i den sørlige delen av Sobaekfjellene på grensa mellom fylkene Sancheong og Hamyang i Sør-Gyeongsang, og strekker seg 1.915 meter over havet, og blir dermed landets nest høyeste fjell etter Hallafjellet på Jejuøya. Rundt Juirisan ligger Jirifjellet nasjonalpark, som var Sør-Koreas første og største nasjonalpark, etablert 29. desember 1967. Den strekker seg inn i tre av landets provinser: Nord-Jeolla, Sør-Jeolla og Sør-Gyeongsang, der meste i sistnevnte, der en også finner den høyeste toppen "Cheonhwangbong". Sobaek former den sørlige delen av Baekdudaegan, som sees som den symbolske ryggraden til Korea. Den starter i nord ved Paektufjellet og fortsetter sørover og inkluderer både fjellkjedene Taebaek og Sobaek. I området finnes sju buddhisttempler. Hwaeomsa er det største og best kjente og inneholder flere av landets nasjonalskatter, det meste steinarbeider fra mellom år 600 og 900. I dalen finnes også "Samseong-gung", der en feirer en av landets skapelsesberettelser. Jirifjellet nasjonalpark. Jirifjellet nasjonalpark er en nasjonalpark i Sør-Korea, som ligger rundt Jirifjellet og strekker seg inn i provinsene Nord-Jeolla, Sør-Jeolla og Sør-Gyeongsang. Den ble opprettet 29. desember 1967 og ble landets første nasjonalpark, og fram til nå den største. Arealet på parken utgjør 471,75 km². Eksterne lenker. Sør-Korea Cecilie Forså Tobiassen. Cecilie Forså Tobiassen (født 18. november 1989) er en norsk fotballspiller. Hun spiller for Medkila Idrettslag, og har tidligere spilt for Landsås FK og Leknes fotballklubb. Tobiassen innehar to verdensmestertitler fra 2012. Olympia-Einkaufszentrum undergrunnsstasjon. Olympia-Einkaufszentrum (forkortet OEZ) er en undergrunnsstasjon på Münchens undergrunnsbanenettverk. Det er endestasjon for linjen U1. Det var endestasjon for linjen U3 frem til utvidelsen til Moosach sto ferdig i desember 2010. U3 utvidelsen til Olympia-Einkaufszentrum åpnet 28. oktober 2007. Karianne (singel). "Karianne" er en 12" singelplate fra den norske rockegruppen Cirkus Modern. Den ble utgitt i 1984 på Sonet Records. António Alberto Bastos Pimparel. António Alberto Bastos Pimparel (født 1. mai 1982 i Lisboa), også kjent som Beto, er en portugisisk profesjonell fotballspiller som spiller for den portugisiske fotballklubben FC Porto. Han spiller keeper, og er også en del av. Beto har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Sporting CP og Leixões fra Portugal. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Daniel Márcio Fernandes. Daniel Márcio Fernandes (født 25. september 1983 i Edmonton i Canada) er en portugisisk profesjonell fotballspiller som er under kontrakt med den tyske fotballklubben VfL Bochum. Hans posisjon på banen er målvakt, og han har også vært en del av. Fernandes har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet PAOK Saloniki og FC Porto. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Fábio Coentrão. Fábio Alexandre da Silva Coentrão (født 11. mars 1988 i Vila do Conde) er en portugisisk profesjonell fotballspiller som spiller for den spanske fotballklubben Real Madrid. Han spiller forsvar, og er også en del av. Coentrão har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet SL Benfica, Real Zaragoza og CD Nacional. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika og spilte samtlige av Portugals kamper i turneringen. Georg-Brauchle-Ring undergrunnsstasjon. Georg-Brauchle-Ring er en undergrunnsstasjon på Münchens undergrunnsbanenettverk. Stasjoner ligger under Georg-Brauchle-Ring, som er del av ringveisystemet rundt München. Stasjonen ligger på linjen U1. Georg-Brauchle-Ring åpnet 18. oktober 2003. Artisten Franz Ackermann står bak utsmykningen som består av 400 paneler. Rolando Jorge Pires da Fonseca. Rolando Jorge Pires da Fonseca (født 31. august 1985 i São Vicente i Kapp Verde), også kjent som bare Rolando, er en portugisisk profesjonell fotballspiller som spiller for den portugisiske fotballklubben FC Porto. Han spiller forsvar, og er også en del av. Fonseca har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Belenenses og Campomaiorense fra Portugal. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Namdalseid (tettsted). Namdalseid heter også administrasjonssenteret i Namdalseid. Tettstedet ligger ganske langt sør i kommunen, ikke så langt unna grensen til tidligere Beitstad. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Sérgio Paulo Barbosa Valente. Sérgio Paulo Barbosa Valente (født 27. juni 1980 i Porto), også kjent som Duda, er en portugisisk profesjonell fotballspiller som spiller for den spanske fotballklubben Málaga CF. Han spiller midtbane, og er også en del av. Duda har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Cádiz CF og Sevilla FC fra Spania. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Raul Meireles. Raul José Trindade Meireles (født 17. mars 1983 i Porto) er en portugisisk fotballspiller som spiller for Fenerbahçe SK, og er også en del av. Som oftest spiller han i en defensiv rolle sentralt på midtbanen. Imidlertid har han ved flere anledninger blitt bruk som kantspiller, med varierende hell. Meireles beskrives som en intelligent spiller med gode langpasninger og tungt skudd. Starten. Meireles startet sin profesjonelle karriere i CD Aves, hvor han var med på å rykke ned fra den portugisiske toppdivisjonen. I 2003 ble han solgt til Boavista FC. Porto. Sommeren 2004 ble Meireles kjøpt av den regjerende Champions League-mesteren FC Porto. Liverpool. 28. august 2010 signerte han for den engelske klubben Liverpool FC, som en direkte konsekvens av at Anfield-klubben solgte Javier Mascherano til FC Barcelona. Overgangssummen var på ca. 100 millioner NOK, og Meireles overtok trøye nummer 4 i klubben etter at Alberto Aquilani (som var den som hadde draktnummer 4 tidligere) gikk på lån til Juventus i samme overgangsvindu som Meireles kom til klubben i. Han gjorde sin Premier League-debut 12. september i en 0-0-kamp mot Birmingham City på St. Andrews. Første gang han spilte fra start, var i bortekampen mot Manchester United 19. september. Meireles hadde allerede funnet seg bedre til rette blant lagkameratene og samspillet innad i laget med flere gode kamper for Liverpool i november og store deler av desember 2010. Her kapret han også sitt første trofé fra klubben som Månedens (Liverpool-)spiller i november 2010. Etter at Kenny Dalglish ble manager for Liverpool så fikk Meireles fornyet tillit og scoret sitt første mål for Liverpool i hjemmekampen mot byrival Everton 16. januar 2011. De neste måla kom rimelig kjapt som rekke på en snor med 4 mål totalt på de 5 kampene i perioden 16 jan til 6 feb. 2 av disse målene toppet listen til LFC.tv's kåring for månedens mål for januar 2011, hvor det var målet mot Wolves som gikk helt til topps i kåringen. Det gode spillet til Meireles fortsatte under den nye manageren, noe som gjorde at han stakk av gårde med Månedens (Liverpool-)spiller for januar, sitt 2. trofé i januar og 3. siden november. Meireles ble første Liverpool-spiller til å bli kreditert et mål i innbyrdes ligamøter på Stamford Bridge siden Bruno Cheyrou ble matchvinner i sesongen 2003/04. Tidligere Anfield-legende Alan Hansen uttalte at Meireles ville bli den nye Terry McDermott i klubben fra Merseyside. Chelsea. I overgangsvinduet sommeren 2011s siste time leverte Meireles inn en skriftlig transfer-søknad og litt på overtid av overgangsvinduet ble det klart at Meireles var klar for Chelsea. Denne overgangen kom på £12 millioner. Fenerbahçe. Den 3. september 2012 ble det klart at Meireles skulle bli solgt til Fenerbahçe for 8 milioner pund. Landslagskarriere. Meireles gjorde sin debut for den 15. november 2006 mot, og var en del av troppen både til EM i 2008 og VM i 2010 hvor han spilte 3 av 4 kamper i EM-sluttspillet og alle 4 kampene for Portugal i VM-sluttspillet. I 2004 var han med Portugals landslag til OL i Athen og spilte alle tre kampene for landet der ettersom de ikke gikk videre fra gruppespillet. Ruben Amorim. Ruben Amorim (født 27. januar 1985 i Lisboa) er en portugisisk profesjonell fotballspiller som spiller for den portugisiske fotballklubben SL Benfica. Han spiller forsvar, og er også en del av. Amorim har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Belenenses fra Portugal. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika, etter at Nani medlte forfall grunnet skade. Culinary Olympics. Culinary Olympics (etablert 1896) er et kokkemesterskap som siden 1900 har vært avholdt hvert fjerde år i Tyskland. Det er kjent i Norge som kokke-OL med flere norske seiere, sist i 2008. Det drives av "Verband der Köche" og kalles i hjemlandet ved sitt opprinnelige navn Internationale Kochkunst Ausstellung (IKA) eller Olympiad der Köche. Fra Norge sendes vanligvis kokkelandslaget, tidligere var Norge representert ved individuelle restauranter. Pedro Mendes. Pedro Mendes (født 26. februar 1979 i Guimarães) er en portugisisk profesjonell fotballspiller som spiller for den portugisiske fotballklubben Sporting CP. Han spiller midtbane, og er også en del av. Mendes har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet FC Porto og Rangers FC. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Liédson. Liédson da Silva Muniz (født 17. desember 1977 i Cairu i Brasil) er en portugisisk profesjonell fotballspiller som spiller for den brasilianske fotballklubben Corinthians. Han spiller i angrep, og er også en del av. Líedson har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Flamengo og Coritiba fra Brasil samt Sporting Lisboa fra Portugal. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Fürstenried West undergrunnsstasjon. Fürstenried West er en undergrunnsstasjon på Münchens undergrunnsbanenettverk. Det er endestasjon for linjen U3. Stasjonen ligger ved Münchens bygrense i sørvest. Daniel Miguel Alves Gomes. Daniel Miguel Alves Gomes (født 7. august 1983 i Caracas i Venezuela), også kjent som Danny, er en portugisisk profesjonell fotballspiller som spiller for den russiske fotballklubben Zenit St. Petersburg. Han spiller vanligvis midtbane eller angrep, og er også en del av. Danny har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Sporting CP og Marítimo fra Portugal. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Donna bacalao. Donna Bacalao er en norsk klippfiskopera av Stig Nilsson (libretto) og Frode Alnæs (musikk) som fremføres årlig utendørs på Vikaneset i regi av Operaen i Kristiansund. Opraen ble satt opp for tredje gang i 2010. Operaen er regissert av Ronald Rørvik. Historien i Donna Bacalao. Fortellingen om Donna Bacalao utgir seg ikke for å være et historisk spill eller historisk korrekt. Folkeoperaen låner noen trekk av Kristiansunds historie som ramme. Resten er fiksjon. Forestillingen åpner med klippfiskarbeidernes frykt for fremtiden. Det er svart hav og for lite fisk. Overtro florerer, og Trollkjærringa, som egentlig ikke kan spå, mener undergangen er nær. Arvinger slåss om sitt, konkurrenter av avdøde ser sitt snitt til å komme høyere på strå. Den enes død er den andres brød. Den avdødes unge sønn kommer hjem fra utlandet for å overta forretningene på vegne av sin mor. Han er visjonær, men ses på som en jypling av de andre klippfiskbaronene i byen. På tross av dette er det den fremtidige Kristiansundskongen vi her ser konturene av, som skal bli større enn dem alle, inklusive den argeste konkurrenten i byen: skipsrederen og eksportøren Klæppfesk-Olsen. Nedgangstider, straffetoll på fisk og andre vanskeligheter driver flere av byens største aktører i konkurs, mens Kristiansundskongen og hans medhjelpere kjøper opp fiskevær og leverer råvarer til oppkjøpsskuter som kommer nordover, gir fiskerne de beste kredittene og finner opp en revolusjonerende ny og lufttett blikkemballasje, som loddes sammen og bevarer kvaliteten på råvaren over lang tid. Dermed gjør Kristiansundskongen det mulig også å nå fjerntliggende markeder som Brasil, Argentina og Cuba. Sunnmøringen Orre Heite kommer fra Ålesund for å spionere på kristiansundernes suksess. Ryktebørsen vingler fra den ene klippfiskbaronens side til den andre, alt etter hvem som betaler best. Det samme gjør Trollkjerringa: Hun spår hva som helst. Mot god betaling. Den store klippfiskbaronens fremtidige kone liker dessverre ikke fisk. Klakører og tjenerskap forsøker å gå sine velstående oppdragsgivere til hånde. Ja, her er både humor og alvor flettet sammen. Det spektakulære og spesialbygde utesceneområdet på Vikaneset i Kristiansund viser både små og storslåtte opptrinn fra klippfiskadelskapets selskapsliv og allmuens lørdagsdans. Her står borgerskap og allmue mot hverandre i stor kontrast. Tidsriktige bilder fra Kristiansunds historie blir gitt i en scenisk ramme som det neppe kan oppvises maken til i teaternorge. Her seiler ekte seilskuter inn i handlingen, og her flyr ekte sjøfugler ut og inn av scenelyset, mens om lag 150 aktører, noen av dem blant landets aller fremste sangere, fyller det digre scenerommet med den største produksjonen som Operaen i Kristiansund noen sinne har gitt seg i kast med. Innrammet av Vårherres egen scenografi. Parallelt med de store scenebildene, pågår et kammerspill mellom Donna Bacalao, Kongen og Ryktebørsen, som utspiller seg midt i det store spillet. Ryktebørsen er en storsjarmør. Både Trollkjærringa og Åttemannsenka advarer Donna Bacalao mot å ha noe å gjøre med denne sjarlatanen, som er en troløs ryktspreder, og som trolig er far til både den ene og den andre. Ryktebørsen har et godt øye til Donna Bacalao. Det samme har Kongen, på tross av Donna Bacalaos lave rang. Han tiltrekkes henne også fordi hun er lojal mot ham, og bringer ham etterretninger om Klæppfesk-Olsens forsøk på å kjøpe opp arbeidsfolk og ødelegge for Kongens forretninger. Donna Bacalao hengir seg til begge to, og blir gravid. Kongen sørger over sin rikdom, som ikke gjør ham lykkelig. Han elsker én som ikke elsker ham tilbake. Kongen kan uansett ikke bekjenne seg et eventuelt farskap. Av fornuft må han velge en kone av riktig rang og stand. Ryktebørsen vil gjøre hva som helst for å påta seg farskapet. Han elsker Donna av hele sitt hjerte. Men Donna vegrer seg og hun avviser ham i første omgang. Hun er sikker på at Kongen er far til barnet. Spørsmålet avgjøres av barnets øyenfarge. Er det Kongen som er faren vil barnet forårsake en sosial skandale og skape en umulig situasjon for Donna. Er Ryktebørsen faren, vil han kanskje like vel få den han elsker, og Donna Bacalao kan si ja til den hun innerst inne skulle ønske er det nye barnets far. Kongen har blå øyne. Donna Bacalao og Ryktebørsen har brune. Barnet har... Klinikum Großhadern undergrunnsstasjon. Klinikum Großhadern er en undergrunnsstasjon på Münchens undergrunnsbanenettverk. Det er endestasjon for linjen U6. Stasjonen betjener sykehuset Klinikum Großhadern samt en studentby. Kunståret 1410. Kunståret 1410 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1410. Malerier. Rundt omkring i Europa blir det malt fresker og veggtapeter. Pantitlán metrostasjon. Pantitlán er en metrostasjon på Mexico bys metronettverk. Den er endestasjon for linje Linje 1, 5, 9 og A. Den er den mest trafikkerte stasjonen på hele metronettverket, ettersom den er den eneste som brukes av fire forskjellige linjer. Stasjonen ligger i det administrative distriktet Iztacalco. Stasjonspiktogramet er omrisset av to flagg, siden Pantitlán betyr «mellom flagg» på nahuatl. Stasjonen ble tegnet av Aurelio Nuño Morales og Isaac Broid. Deler av filmen "Total Recall" ble filmet på stasjonen. Karlsplatz undergrunnsstasjon (Wien). Karlsplatz stasjon, opprinnelig «Akademiestraße», ble bygget i 1899 som startstasjonen til en linje av Wiens bybaner. Den 25. februar 1978 ble linje U1 forlenget fra Reumannplatz til Karlsplatz, og gjorde dermed den nevnte stasjonen til t-banestasjon. Karlsplatz stasjon er i dag ett av de største knutepunktene til Wiens undergrunnsbane. Her krysser linjene U1, U2 og U4 hverandre. Det finnes omstigningsmuligheter til Badner-banen, Trikken i Wien 1 og 62 og også til Busslinjene 4A og 59A. Utover dette stopper også trikkelinjene 2 og D samt buss nr.3a På den nærliggende stasjonen "Kärntner Ring, Oper". Kunståret 1411. Kunståret 1411 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1411. Malerier. "Paradishagens mester" (ukjent kunster) ca. 1410 Den store hvite flokk å se. «Den store hvite flokk å se» er en dansk salme skrevet av Hans Adolph Brorson. Den ble utgitt posthumt etter hans død i 1764. Melodien er en norsk folketone fra Heddal (1600) i Telemark. Den ble senere arrangert av Edvard Grieg (1907). Salmen er oversatt til flere språk, blant annet engelsk og tysk. Valmiki. Valmiki (sanskrit: वाल्मिकी, vālmikī) er i henhold til hinduistisk tradisjon forfatteren av det store indiske eposet "Ramayana". Han skal ha levd i Nord-India ca 400 f.Kr., og regnes som stamfar for indisk litteratur. Valmiki opptrer selv i den siste delen av Ramayana, hvor han er lærer for Sita og Ramas sønner. Også "Yoga Vasistha", som forteller om prins Rama før hendelsene i Ramayana, tilskrives Valmiki. Jean-Pierre Gibrat. Jean-Pierre Gibrat (født 14. april 1954 i Paris) er en tegneserieforfatter. Jacques Tardi. Jacques Tardi (født 30. august 1946 i Valence) er en fransk tegneserieforfatter. Tardi er blant tegneseriekjennere trolig mest kjent som skaper av tegneserien "Adeles utrolige eventyr". Han har blitt nominert til, og har mottatt flere priser både i tegneseriefora, og som åndsarbeider, både nasjonalt og over landegrensene. Brian Azzarello. Brian Azzarello (født i Cleveland i Ohio) er en amerikansk tegneserieforfatter. Azzarello har blant annet skrevet manus til krimserien "100 Bullets". Serien er illustrert av Eduardo Risso, og sammen fikk de Eisnerprisen i 2001 og Harveyprisen i 2002 for serien. Serien gikk i USA fra 1999 til 2009 og ble utgitt av Vertigo/DC Comics. Sammen med Risso har han også laget "Batman"-serien "Broken City" (2003). Han har også skrevet "Superman"-serien "For Tomorrow" (med Jim Lee, 2004-2005. Han har også skrevet westernserien "Loveless" (med Marcelo Frusin) og tegneserieromanen "Filthy Rich" (med Victor Santos, 2009). Azzarello har også skrevet for skrekkserien "Hellblazer". Deler av "100 Bullets" er utgitt på norsk. Calle Schewens vals. «Calle Schewens vals» er ei svensk vise med melodi og tekst av Evert Taube. Iblant kalles den «I Roslagens famn», fordi teksten begynner slik. Visa kom til da Evert Taube skulle bli medlem av ordensselskapet Pelarorden i 1931, da han ble «tatt til fange» og ikke ble sluppet fri før han på Albert Engströms ordre hadde skrevet ei vise om "«den Stockholmska skärgården och Roslagens högsommarlukt och småningom allt dunklare julinätter»". Carl von Schewen var en av medlemmene i ordenen, og det var han som ble udødeliggjort som Calle Schewen. «Calle Schewens vals» ble spilt inn av Karin Juel, akk. av Waldimirs orkester i Stockholm 7. mars 1936. Den ble utgitt på 78-platene His Master's Voice X 4582 i Sverige og His Master's Voice A.L. 2246 i Norge. «Calle Schewens vals» ble spilt inn av Gunnar Engedahl, sang, Erling Stordahl, trekkspill, Willy Andresens orkester 8. februar 1957. Den ble utgitt på 78-platen Odeon ND 7310 og på EP-platen "Sang og dans med Engedahl" (Odeon GEON 11) Melodien ble spilt inn på plate i 1998 av Göteborgs Sinfonietta med instrumentalt arrangement av Tomas Blanck, som også dirigerte. Denne innspillingen har også blitt ofte spilt på radio. Norske versjoner. Tom Brown og Einar Kristoffersen har skrevet norske tekster. I Browns versjon bærer den tittelen «Skipper'ns vals». Kristoffersens versjon heter «Kalle Sjømanns vals» Christophe Blain. Christophe Blain (født 1970 i Gennevilliers) er en fransk tegneserieskaper. Han er en av de største, yngre tegneserieskaperne i Frankrike. Han studerte økonomi før han begynte på kunststudier i Paris og Cherbourg. Han har arbeidet med David B. på 'La Révolte d'Hop Frog' og Lewis Trondheim og Joann Sfar på 'Donjon Potron-Minet'. I 2001 begynte han arbeidet på Piraten Isaac. SAGM. SAGM "(også kalt SAGMAN)" er en betegnelse for en konserverende løsning tilsatt et erytrocyttkonsentrat. SAGM-blandingen brukes ved blodtransfusjon (blodoverføring). SAGM er akronym for Saltvann, Adenin, Glucose, Mannitol og betegner stoffene de røde blodcellene er konservert i. Denne løsningen er svært effektiv for å konservere erytrocytter og kan holde liv i dem i 35 dager. SAGM fungerer som næring for de røde blodcellene, samt at det hindrer nedbrytning av disse. Med en enkel tulipan. «Med en enkel tulipan» er en svensk sang med melodi av Jules Sylvain og tekst av Sven Paddock. Den ble opprinnelig spilt inn på plate av Bo Hallman i 1938. Harry Brandelius, sang m. Waldimirs orkester spilte den inn i Stockholm 4. mars 1938. Sangen ble utgitt på 78-platene His Master's Voice X 6032 (i Sverige), på Zonophone JM 4 og på His Master's Voice A.L. 3191 (i Norge). Sangen handler om at istedenfor å kjøpe dyre smykker og liknende på fødselsdager så rekker det kun med en enkel tulipan. Melodien blir også brukt til «Jag är en liten undulat». Andy Diggle. Andy Diggle er en britisk tegneserieforfatter og tidligere redaktør av "2000 AD" et science fiction orientert tegneseriemagasin som utgis av IPC Media i Storbritannia. Andy Diggle har skrevet "The Losers" sammen med illustratøren Jock (Mark Simpson) og er utgitt på norsk av Egmont Serieforlaget i 2007. "The Losers" gikk som føljetong over 32 nummer fra august 2003 til mars 2006 utgitt av Vertigo. Andy Diggle har vært nominert til Eisnerprisen for " The Losers". "The Losers" har blitt filmatisert og hadde premiere i USA 23. april 2010. Terje Mørland. Terje Mørland (født 1971) er direktør i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Mørland er utdannet sivilingeniør fra NTNU (da NTH) fra 1990 til 1995. Tidligere har han jobbet i Norges Forskningsråd hvor han i perioden 1997-2004 var rådgiver og spesialrådgiver i området for Miljø og utvikling, har også jobbet i SINTEF. Fra 2005 har han vært forskningsdirektør med ansvar for stabsfunksjoner innen forsknings- og universitetspolitikk og forskningsadministrative tjenester. Han ble direktør i NOKUT i desember 2008. Fort-de-France. Fort-de-France er hovedstaden på Martinique, et fransk oversjøisk departement i Det karibiske hav. Den er også en av de større byene i Karibien. Herfra eksporteres blant annet sukker, rom, hermetisk frukt og kakao. Geografi. Fort-de-France ligger på vestkysten av øya, ved det nordlige innløpet til Fort-de-France-bukten, ved munningen av Madame-elven. Byen ligger på en smal slette mellom åsene og havet, men er forbundet med veier til hele resten av øya. Historie. I 1638 lot Jacques Duparquet, Martiniques første guvernør, festningen Saint-Louis bygge for å beskytte byen. Festningen ble snart ødelagt, men gjenoppbygget i 1669 under den nye generalguvernøren, markien av Baas. Byen het opprinnelig "Fort-Royal", og levde lenge i skyggen av Saint-Pierre, den eldste byen på Martinique. Navnet ble endret under revolusjonen til "Fort-la-République", og endelig til "Fort-de-France" på 1800-tallet. Det opprinnelige navnet lever videre på folkemunne i den kreolske formen «Foyal». Byen ble delvis ødelagt av jordskjelv i 1839 og av brann i 1890. Da Saint-Pierre ble tilintetgjort av vulkanen Montagne Pelée i 1902 overtok Fort-de-France posisjonen som Martiniques økonomiske sentrum, men den klarte aldri å leve opp til rivalens kulturelle renommé. Frem til 1918 var byen delvis omgitt av sumpmark, og gulfeber herjet ofte. Sumpen er nå drenert og omskapt til forstadsområder. Transport. Martinique Aimé Césaire internasjonale lufthavn ligger i en forstad til byen. Paraguay under Sommer-OL 1996. Paraguay under Sommer-OL 1996. Sju sportsutøvere, seks menn og en kvinne fra Paraguay deltok i fem sporter, friidrett, fekting, judo, seiling og svømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var sjuende gangen som Paraguay deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer Peru under Sommer-OL 1996. Peru under Sommer-OL 1996. Tjueni sportsutøvere, femten menn og fjorten kvinner fra Peru deltok i åtte sporter under 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medaljer. Skytteren og sølvmedaljevinneren fra forrige OL Juan Giha var Perus flaggbærer under åpningsseremonien. San Marino under Sommer-OL 1996. San Marino under Sommer-OL 1996. Sju sportstutøvere fra San Marino deltok i seks sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var niende gangen som San Marino deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Vishnu-Purana. Vishnu-Purana (sanskrit विष्णु पुराण) er en hellig tekst innen hinduismen, og er en av de atten Mahapuranaene. Den regnes som en av de viktiste puranaene, og har tilnavnet "Puranaratna" (Puranaenes juvel). Vishnu-Purana er formet som en dialog mellom vismannen Parashara og hans elev "Maitreya", og består av seks deler. Sentrale emner i teksten er skapelsesmyter, fortellinger om kamper mellom asurademonene og devaene, skildringer av Vishnus avatarer, og ættetavler og legender om fordums konger. Teksten er datert til ca år 500, og omfatter i sin helhet ca 7000 vers. Et lite utdrag, om Krishnas barndom, er oversatt og publisert på norsk i "Bhagavadgita og andre hinduistiske skrifter" i serien Verdens Hellige Skrifter; nr 3. Bokklubben, 2001. São Tomé og Príncipe under Sommer-OL 1996. São Tomé and Príncipe under Sommer-OL 1996. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra São Tomé og Príncipe deltok i en sport, friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var første gangen som São Tomé og Príncipe deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Friidrettsutøveren Sortelina Pires var landets flaggbærer under åpningsseremonien. São Tomé og Príncipe under Sommer-OL 2000. São Tomé and Príncipe under Sommer-OL 2000. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra São Tomé og Príncipe deltok i en sport, friidrett under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var andre gangen som São Tomé og Príncipe deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Friidrettsutøveren Naide Gomes var landets flaggbærer under åpningsseremonien. São Tomé og Príncipe under Sommer-OL 2004. São Tomé and Príncipe under Sommer-OL 2004. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra São Tomé og Príncipe deltok i en sport, friidrett under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tredje gangen som São Tomé og Príncipe deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Friidrettsutøveren Fumilay Fonseca var landets flaggbærer under åpningsseremonien. São Tomé og Príncipe under Sommer-OL 2008. São Tomé and Príncipe under Sommer-OL 2008. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra São Tomé og Príncipe deltok i to sporter, friidrett og padling under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var fjerde gangen som São Tomé og Príncipe deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Friidrettsutøveren Celma da Graça var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Utmerkelsesordenen (Jamaica). Utmerkelsesordenen (engelsk: "Order of Distinction") er en jamaikansk orden innstiftet 18. juli 1969 til belønning av viktige og fremragende fortjenester av Jamaica. Jamaicas generalguvernør er ordenskansler. Ordenen kan tildeles både jamaikanere og utlendinger. Utmerkelsesordenen rangerer som den sjette og siste i Jamaicas ordensvesen, etter Nasjonalheltens orden, Nasjonens orden, Ordenen for fremragende virke, Fortjenstordenen og Jamaicaordenen. Insignier. Ordenstegnet for Utmerkelsesordenen består av et trekantet metallstykke med utbuede kanter. Ordenens motto, «DISTINCTION THROUGH SERVICE», står skrevet langs kantene av ordenstegnet. Ordenstegnene for kommandører og offiserer skiller seg fra hverandre ved at midtmedaljongen for kommandører er svart og bærer Jamaicas riksvåpen som motiv, mens den for offiserer er firkantet og i gul emalje med riksvåpenet på. Ordenstegnet for kommandører er opphengt i båndet i et ledd utformet som to sammenslyngede bokstaver «J», et element ordenstegnet for offiserer mangler. Ordensbåndet er grønt med tre smale gule midtstriper og kantstriper i svart og gult. Grønt, gult og svart er fargene i Jamaicas flagg. Kommandører bærer ordenstegnet i bånd om halsen, offiserer i bånd på brystet. Tildeling. Utmerkelsesordenen tildeles av Jamaicas generalguvernør etter råd fra statsministeren. Den som er utnevnt til offiser, kan senere forfremmes til kommandør. Utenlandske ordensinnehavere regnes som æresmedlemmer. Det holdes investiturseremonier for nye ordensmedlemmer i generalguvernørens residens King's House i hovedstaden Kingston. Bhagavata-Purana. Bhagavata-Purana (sanskrit भागवतपुराण) eller Śrīmad Bhāgavatam er en hellig tekst innen hinduismen, og er en av de atten Mahapuranaene. Den regnes som en av de viktiste puranaene, og blir noen ganger endog presentert som «den femte veda», en påberopelse av ærestittel som også kreves for andre hinduistiske tekster. Hovedtema i puranaen er å «gi en samlet fremstilling av mytologien rundt guden Vishnu». Teksten er en instruksjon i et hellig liv; hvordan man gjennom bhakti (hengivelse) kan oppnå moksha (frihet, eller frelse). «Særlig har den 10. boken, som omhandler Krishna, inspirert senere bhakti-diktning på folkespråkene». Teksten er vanligvis datert til ca år 900/1000, men består som de fleste puranaene av tekst som er utformet gjennom lang tid. Verket omfatter i sin helhet ca 18 000 vers, fordelt på 12 bøker. Furre bru. Furre bru er en typisk fagverksbru av jern, og står på Løddesøl i Arendal kommune, på Fylkesvei 172. Konstruksjon er klinket og har en frihøyde på 4,3 meter og en lengde på omtrent 120 meter. Brua krysser Nidelva, og fartsgrensen er 60 km/t. Jamaicaordenen. Jamaicaordenen (engelsk: "Order of Jamaica") er en jamaikansk orden innstiftet 18. juli 1969 til belønning av fremstående jamaikanere og utlendinger. Jamaicas generalguvernør er ordenskansler. Jamaicaordenen rangerer som nummer fem av seks ordener i Jamaicas ordensvesen, etter Nasjonalheltens orden, Nasjonens orden, Ordenen for fremragende virke og Fortjenstordenen, men foran Utmerkelsesordenen. Inndeling. Jamaicaordenen har én klasse, der ordensinnehavere omtales som medlemmer. Den som tildeles ordenen tiltales "The Honourable" og får rett til å føre forkortelsen "OJ" etter sitt navn ("OJ (Hon.)" for utlendinger). Insignier. Ordenstegnet for Jamaicaordenen er i gull og består av et hvitemaljert kors med utsvungne armer som har korsender utformet som akiblader og -frukter i gull og svart emalje. Akiplanten ("Blighia sapida") har tradisjonelt vært viktig i Jamaicas kosthold. Midtmedaljongen er i gull og bærer Jamaicas riksvåpen som motiv. Medaljongen er omgitt av en grønnemaljert bord der ordenens motto, «FOR • A • COVENANT • OF • THE • PEOPLE •», står skrevet med gullbokstaver. Ordenstegnet er opphengt i et grønt ordensbånd og bæres i bånd om halsen. Brystbåndet har i tillegg en midtstripe i gult, svart og gult. Grønt, gult og svart er fargene i Jamaicas flagg. Tildeling. Jamaicaordenen tildeles av Jamaicas generalguvernør etter råd fra statsministeren. Ordenen ble tidligere tildelt utenlandske statsoverhoder, en funksjon som senere er overtatt av Ordenen for fremragende virke. Utenlandske ordensinnehavere regnes som æresmedlemmer. Det holdes investiturseremonier for nye ordensmedlemmer i generalguvernørens residens King's House i hovedstaden Kingston. Tadsjikistan under Sommer-OL 1996. Tadsjikistan under Sommer-OL 1996. Åtte sportsutøvere fra Tadsjikistan deltok i fem sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var første gangen som Tadsjikistan deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Tadsjikistan under Sommer-OL 2000. Tadsjikistan under Sommer-OL 2000. Fire sportsutøvere, to menn og to kvinner fra Tadsjikistan deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var andre gangen som Tadsjikistan deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Tadsjikistan under Sommer-OL 2004. Tadsjikistan under Sommer-OL 2004. Ni sportsutøvere, fem menn og fire kvinner fra Tadsjikistan deltok i fem sporter, friidrett, bueskyting, boksing, bryting og skyting under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tredje gangen som Tadsjikistan deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Bueskytteren Nargis Nabieva var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Yeongnam. Yeongnam (betyr «sør for passene») er en region som består av den tidligere provinsen Gyeongsang, som i dag er en del av Sør-Korea. Yeongnam var også en provins i samme området under Goryeoperioden. Regionen inkluderer dagens provinser Nord-Gyeongsang og Sør-Gyeongsang og de selvstyrte byene Busan, Daegu, og Ulsan. Navnet benyttes med en noe annen uttale i navnet til Yeungnam University. Markandeya-Purana. Markandeya-Purana (sanskrit मार्कण्‍डेय पुराण) er en hellig tekst innen hinduismen, og er en av de atten Mahapuranaene. Teksten er utformet som en dialog mellom vismannen Markandeya og Jaimini, som er en av Vyasas disipler. Teksten er vanligvis datert til ca år 600, men består som de fleste puranaene av tekst som er utformet gjennom lang tid. Verket omfatter i sin helhet ca 9 000 vers, fordelt på 137 kapitler. Puranaen har tre hoveddeler. I kapitlene 4-44 blir Jaimini undervist av «de fire kloke fuglene» fra Vindhyafjellene. Kapitlene 53-100 omhandler Manus fjorten tidsaldre. Et selvstendig element i denne delen av teksten er er de tretten kapitlene 81-93, som utgjør Devimahatmya, «Hyllesten til Gudinnen», en tekst som ofte gjengis frittstående. Kapitlene 111-137 er slektstavler. Et lite utdrag fra Devimahatmya er oversatt og publisert på norsk i "Bhagavadgita og andre hinduistiske skrifter" i serien Verdens Hellige Skrifter; nr 3. Bokklubben, 2001. Mark Saville, Baron Saville av Newdigate. Mark Oliver Saville, Baron Saville av Newdigate (født 20. mars 1936) er en engelsk dommer og medlem av Storbritannias høyesterett. Han har utdannelse fra Brasenose College i Oxford og fikk advokatbevilling i 1962 og ble Queen's Counsel i 1975. I 1985 ble han dommer i High Court of Justice og ble, i henhold til tradisjonen, samtidig Knight Bachelor. I 1995 ble han Lord Justice of Appeal og utnevnt til Det kongelige råd. I 1997 fikk han Life peer og tittelen "Baron Saville av Newdigate". Bloody Sunday-kommisjonen. 29. januar 1998 utnevnte statsminister Tony Blair ble lord Saville utnevnt til å leder undersøkelseskommisjonen etter Bloody Sunday i Derry i 1972. Rapporten ble langt fram 15. juni 2010 og la alt ansvar for tragedien på de britiske militære styrkene. Henrik Greve Blessing. Henrik Greve Blessing (født 29. september 1866 i Strømsø, død 20. mai 1916) var en norsk lege. Han deltok som ekspedisjonslege og botaniker under Nansens Fram-ekspedisjon over Nordishavet i 1893–96. Blessing mottok Fram-medaljen og ble også utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden «for vitenskapelig fortjeneste». Etter innsatsen i Arktis var han assistentlege ved Eg Sindsygeasyl i Kristiansand, før han i 1900 reiste til Afrika som lege i Zululand og Natal. I løpet av de fire årene han tilbrakte i Afrika, arbeidet han også med å bekjempe kvegpest. Fra 1914 til 1916 var han skipslege ombord på det flytende hvalkokeriet FLK «Solstreif» av Larvik. Tadsjikistan under Sommer-OL 2008. Tadsjikistan under Sommer-OL 2008. Tretten sportsutøvere, fem menn og fire kvinner fra Tadsjikistan deltok i fem sporter, boksing, bryting judo, skyting og vektløfting under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var fjerde gangen som Tadsjikistan deltok i et sommer-OL. De kom på delt 64. plass med en sølv- og en bronsemedalje. Det var landets første olympiske medaljer etter tre vinter- og fire sommer-OL. Friidrettsutøveren Dilshod Nazarov var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Zambia under Sommer-OL 1996. Zambia under Sommer-OL 1996. Åtte sportsutøvere, sju menn og en kvinne fra Zambia deltok i to sporter, boksing og friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De kom på delt 61. plass med en sølvmedalje. Bokseren Davis Mwale var landets flaggbærer underåpningsseremonien. Zimbabwe under Sommer-OL 1996. Zimbabwe under Sommer-OL 1996. Tretten sportsutøvere, tolv menn og en kvinne fra Zimbabwe deltok i seks sporter, boksing, friidrett, sykling, stuping, svømming og tennis under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medalje. Østerrike under Sommer-OL 1996. Østerrike under Sommer-OL 1996. Syttito sportsutøvere, femtiseks menn og seksten kvinner fra Østerrike deltok i sytten sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Østerrike kom på 57. plass med en sølv- og to bronsemedaljer. Seileren Hubert Raudaschl var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kunståret 1412. Kunståret 1412 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1412. Mokasinslanger. Mokasinslanger er en slekt av gruveslanger som lever i Nord- og Mellom-Amerika. Det vitenskapelige navnet "Agkistrodon" er dårlig latin, og er ofte blitt rettet til "Ancistrodon", men "Agkistrodon" er nå enerådende. Tidligere ble også en rekke asiatiske arter regnet til slekten, men de er nå plassert i egne slekter: "Calloselasma", "Deinagkistrodon", "Gloydius" og "Hypnale". Purpur. Purpur (gresk πορφύρα, porphyra; latin: purpura) er et lilla fargestoff som antagelig først ble fremstilt av oldtidens fønikere fra purpursneglen (murex). Det er blitt kalt for tyrisk purpur, ved at det kom fra fønikiske byen Tyr, og kongelig purpur, ved at det var så kostbart det ble assosiert med de kongelige. Fargestoffet var et naturlig purpurrød farge som ble verdsatt høyt i antikken ettersom det ikke bleknet, men faktisk ble mer skinnende og intens i fargen med værpåkjenning og sollys. Ifølge legenden ble fargen oppdaget av Herkules, da hunden hans kom tilbake til sin eier etter å ha tygget på en snegl, med munnen farget av purpur. Utgravninger tyder på at minoerne på Kreta kan ha fremstilt purpur, i så fall flere århundrer før fønikerne. Purpurfargen var umåtelig populær blant den romerske overklassen, og purpurfarget stoff var en av de dyreste luksusartiklene som fantes. Fargen ble fremstilt ved at snegler ble samlet i store fat og satt til å råtne. Man vet lite om den videre prosessen, men stanken fra de millioner av råtnende snegler som må ha gått med til purpurproduksjonen var ille nok til at det ble særskilt nevnt av antikkens forfattere. Fargesubstansen besto av en slimskret fra kjertel i en av de flere medium stor rovsneglene som er funnet i den østlige delen av Middelhavet. Disse er sjøsneglene "Bolinus brandaris", tornet farge-murex, (opprinnelig kjent som "Murex brandaris" (Carl von Linné, 1758)), den stripete farge-murex "Hexaplex trunculus", og steinskallete "Stramonita haemastoma". Fargestoffet er et organisk sammensetning av brom, en klasse sammensetning som ofte finnes i alger og en del annet sjøliv, men langt sjeldnere i biologien til landdyr. Heraldikk. Ettersom purpur var en kostbar og eksklusiv farge, har den gjennom flere hundre år vært brukt i kongelige kapper under kroninger og andre seremonier. Ofte er det purpur utenpå kappene, mens de er foret med hermelin. Det finnes mange avbildninger av slike kapper. Noen kapper er fortsatt bevart, blant annet ettersom de har vært i bruk opp til nyere tid. Purpur regnes som en av det sterkt begrensede antall farger i europeisk heraldikk. Purpurfargen blir riktignok sjelden brukt i våpenskjold, men purpur forekommer både som bunnfarge i skjold, og som farge på våpenfigurer. Purpur brukes i flere fyrstelige våpenkapper, blant annet i det norske kongevåpenet. Hetten inne i kongelige og andre fyrstelige kroner er ofte i purpur. Bakgrunn. Tyrisk purpur var kostbart: historikeren Theopompos fra 300-tallet f.Kr. rapporterte at «purpur for farging henter sin vekt i sølv i Kolofon» i Anatolia. Utgiftene til å skaffe seg purpurfargede tekstiler var et statussymbol og tidlige lover for luksus dikterte bruk og forbud mot dets bruk. Produksjonen av purpursneglen var etter fønikerne nøye kontrollert av det bysantinske rike og subsidiert av keiserens hoff som begrenset dets bruk for farging av silke for kun keiserlig bruk, slik at barn født av styrende keiser var "porphyrogenitos", «født i purpur», skjønt dette kan også ha med å gjøre ved det faktum at keiserhoffets fødeavdeling var kledd i purpurrød bergsort kjent som porfyr. I den hebraiske Bibelen ble fargestoffet ekstrahert fra "Bolinus brandaris" kjent som "argaman" (ארגמן). En annen farge som ekstrahert fra en beslektet havsnegle, "Hexaplex trunculus", produserte en indigoblå farge som ble kalt for "tekhelet" (תְּכֵלֶת‎), benyttet i tøy benyttet for rituelle hensikter. Mange andre arter verden over innenfor arten "Muricidae", eksempelvis "Plicopurpura pansa" (Gould, 1853), fra tropiske østlige Stillehavet, og "Plicopurpura patula" (Carl von Linné, 1758) fra sonen Karibia i den vestlige delen av Atlanterhavet, kan også produsere en lignende substans (som igjen blir til en varig purpurfarge når den utsettes for sollys) og denne evnen har tidvis også historisk blitt utnyttet av lokale beboere i de områdene hvor disse sneglene finnes. Det som kalles for purpursnegle på norsk, til tross for at den ikke er den eneste som kan produsere purpurfarge, "Nucella lapillus", fra nordlige Atlanterhavet, kan også produsere en rødlig purpur og fiolett farge. I naturen benytter sneglen sekretet som en del av dens rovdyroppførsel og er et antimikrobialsk kledning på eggmassene. Sneglen sekreter denne substansen når den blir rørt eller fysisk angrepet av mennesker. Derfor kan fargestoffet bli samlet inn enten ved «å melke» sneglene, noe som er mer arbeidskrevende, men som er fornybar ressurs, eller ved å samle inn sneglene og knuse skallene fullstendig, noe som er en destruktiv prosess. Forskeren David Jacoby har bemerket at «tolv tusen snegler av arten "Murex brandaris" gir ikke mer enn 1,4 gram av ren farge, nok til å farge kun en liten del av et enkelt klesplagg.» Kongelig blå. Leirtavle med kileskift, 600-500 f.Kr., som inneholder instruksjoner om blå- og purpurfarging av ull. Fønikerne produserte også indigoblå, tidvis også referert til som kongelig blå, som kom fra en annen art som var nær beslektet. Fønikerne etablerte et ekstra produksjonssenter på Iles Purpuraires, en rekke småøyer utenfor vestkysten av dagens Marokko, ved Mogador. De sneglene som ble høstet her i havet mot Atlanterhavet var "Hexaplex trunculus" (nevnt over), også kjent under sitt eldre navn "Murex trunculus" (Carl von Linné, 1758). Denne andre arten av murex er funnet i dag i Middelhavet og ved Atlanterhavskysten av Europa og Afrika, da særlig Spania, Portugal, Marokko og Kanariøyene. Historie. Arkeologiske data fra Tyr indikerer at sneglene ble samlet sammen i store kar og etterlatt til å oppløsning. Det produserte en fryktelig stank som faktisk ble nevnt av antikkens forfattere. Ikke mye er kjent om den påfølgende prosessen, og den faktiske antikke metoden for å masseprodusere fargestoffet fra sneglene har ikke med hell blitt rekonstruert; denne spesielle fargen beskrevet som «svartaktige levret blod» som ble verdsatt høyere enn alle andre, er antatt å ha blitt oppnådd ved å dobbeldyppe tekstilene, en gang i en indigofarge fra "Hexaplex trunculus" og en gang fra den purpurrøde fargen fra "Bolinus brandaris". Den romerske mytografen Julius Pollux, som skrev på 100-talet f.Kr., hevdet ("Onomasticon" I, 45–49) ble først oppdaget av Herakles, eller egentlig av hans hund da dennes kjeft var blitt farget purpur fra å tygge på snegler langs kysten i Midtøsten. Nyere arkeologiske undersøkelser av et vesentlig antall snegleskall fra murex på Kreta antyder at minorene kan ha vært de første som ekstraherte purpurfargen århundrer før folket i Tyr gjorde det. Datert fra innsamlet keramikk antyder at fargestoffet kan ha blitt produsert i løpet av den midtre minoiske perioden på 1900-1700-tallet f.Kr. Opphoping av knuste skall fra murexsnegler fra en hytte på arkeologiske funnstedet Coppa Nevigata i sørlige Italia kan indikere at det ble produsert purpurfarge her fra minst 1700-tallet f.Kr. Produksjonen av purpur for det bysantinske hoffet kom til en brå slutt da Konstantinopel ble herjet i 1204, en kritisk periode under det fjerde korstog. David Jacoby konkluderte med at «ingen bysantinsk keiser, ei heller noen latinsk hersker i de tidligere bysantinske områdene, kunne oppdrive de finansielle ressursene som var nødvendig for å drive produksjon av purpurfarge. På den annen side, fisking av murex og farging med ekte purpur er dokumentert i Egypt på 900 til 1200-tallet e.Kr.» I kontrast fant Jacoby ingen omtale av purpurfisking eller farging, heller ikke handel i fargestoff i noen vestlig kilde, selv ikke i frankiske Levanten. Vest-Europa vendte seg isteden til fargestoffet sinoberrødt ("vermilion") som ble framskaffet av insektet "Kermes vermilio", også kjent som karmosinrød eller høyrødt. Fargekjemi. Den fremste kjemiske bestanddelen for tyrisk purpurfarge ble avdekket av Paul Friedländer i 1909 og besto av 6,6′-dibromoindigo, en bestanddel som tidligere hadde blitt syntesert i 1903. Fargen var således vist å være en organisk bromid sammensetning. Imidlertid har det aldri blitt syntesert kommersielt. Gjennom en langvarig prosess av prøving og feiling klarte en engelsk ingeniør, John Edmonds, å gjenoppdage hemmeligheten hvordan å farge med tyrisk purpur. Han forsket på oppskrifter og observasjoner av faring fra 1400-tallet og fram til 1700-tallet, og undersøkte den biotekniske prosessen bak fermentering av vaid. Etter å ha samarbeidet med en kjemiker klarte Edmonds å komme opp med hypotesen at en alkalisk fermentering i et kar var nødvendig. Han studerte en ufullstendig oppskrift for tyrisk purpur som hadde blitt nedtegnet av Plinius den eldre. Ved å endre prosenten av sjøsalt i fargekaret og legge til pottaske, var han i stand til oppnå å farge ull i en purpurfarge. Tyrisk purpur. _________ _________ Dette er sRGB farge #990024, påtenkt for å bli vist på en skjerm med en gammakorrigering på 2,2. Det er en representasjon av RHS' fargekode 66A, som har blitt likestilt med «tyrisk rød», et begrep som ofte benyttes synonymt med tyrisk purpur. Snotra. Snotra (norrønt "Snotra", «Den vise» er en gudinne som er assosiert med visdom og den som vet hva som er høvelig framferd. Hun er kun attestert i "Den yngre Edda", skrevet på 1200-tallet av Snorre Sturlason, og moderne forskere har forsøkt redegjøre for gudinnen. I kildene. I "Gylvaginning" i "Den yngre Edda" gir Den Høye (Odin) en kort beskrivelse av 16 åsynjer og han liser Snotra som den trettende: "«Hon er klok og finsleg i åtferd; etter hennar namn blir ei kvinne eller ein man som er hóvsam, kalla ‘snotr’.»" I "Skaldskaparmål", som også finnes i "Den yngre Edda", er Snotra inkludert i en liste på 27 navn over åsynjer, skjønt denne listen er ikke alltid tatt med i moderne utgaver av "Skaldskaparmål". Med unntak av disse to kildene finnes det ingen andre referanser til Snotra. Betraktninger. Forskere som Andy Orchard og Rudolf Simek har hevdet at ettersom Snotra er ellers ikke attestert utenfor "Den yngre Edda" er det mulig at gudinnen er en oppfinnelse av Snorre. Orchard nevner muligheten for at Snorre kan ha hatt tilgang til en nå tapt kilde, skjønt den lille informasjonen som Snorre presenterer synes ¨være hva han har avledet fra navnets betydning. Simek plasserer Snotra blant andre ubetydelige gudinner, men mener at hun sammen med andre gudinner som blant annet Såga, Ilm og Sjavn kan betraktes som vagt definerte figurer som «kan bli sett på som kvinnelige skytsgudinner» som alle er ansvarlige for «særskilte områder i den private sfære, og dog kan de skilles særskilt mellom dem slik at de mange vis er tilsvarende til matroner». Dag Thorkildsen. Dag Thorkildsen (født 1951 i Oslo) er en norsk teolog, prest og professor i kirkehistorie. Han ble cand. theol. fra Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo, i 1977 og avla praktisk-teologisk eksamen samme sted i 1978. Han ble ordinert til prest i Hamar domkirke 19.12. 1978. Thorkildsen tjenestegjorde som vikarprest og sjømannsprest i 1979-80. I perioden 1980-1989 var han vitenskapelig assistent og vikarierende amanuensis i kristendomskunnskap ved Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo. Thorkildsen disputerte for den teologiske doktorgrad i 1989 på en avhandling om kirkestrid og unionsoppløsning (1905). Tyngdepunktet for hans forskning ligger innenfor norsk og nordisk historie og kirkehistorie etter reformasjonen, særlig kirkens og religionens betydning i nordisk nasjonsbygging på 1800- og 1900-tallet. Han har arbeidet særskilt med nasjonalismeteori, de religiøse vekkelsenes betydning på 1800-tallet, grundtvigianisme og dansk nasjonalisme, samt forholdet mellom stat og kirke. Han har vært en meget sentral deltaker i flere nordiske forskningsprosjekter innenfor disse feltene. Maxwell Cabelino Andrade. Maxwell Cabelino Andrade (født 27. august 1981), mest kjent som bare Maxwell, er en brasiliansk fotballspiller, som spiller venstreback og midtbane for Paris Saint-Germain FC i Frankrike. Tidligere spilte han for FC Barcelona i Spania. 29er. 29er (leses "tjuenier") er en form for terrengsykkel med hjul av størrelse 29 tommer. Standard hjulstørrelse for terrengsykler er 26 tommer. Fordelen med 29er hjul er at kontaktflaten mot underlaget øker og angrepsvinklen mot hindrer minker. Derfor vil det bli enklere å komme seg opp en bratt bakke og overvinne stor steiner og andre hindringer. Ulempene med 29er hjul er at de natuligvis veier mer. Det tar også lengre tid og fullføre en rotasjon. Dette vil igjen føre til en teoretisk tregere akselerasjon enn 26 tommers hjul har. Torshovkorpset. Torshovkorpset er et skolekorps fra Oslo for barn og unge med særskilte behov, sammensatte lærevansker eller en annen utviklingshemming. Korpset består av omtrent 75 aktive musikanter. Korpset ble stiftet i 1972. Historie. I 1876 ble Johan Anton Lippestads institutt opprettet på Torshov (da kalt Thorshaug) i Kristiania. Skoledriften ble overtatt av staten i 1892. I 1899 ble også internatdriften satt under offentlig drift. På et av skolens foreldremøter i 1971 kom beslutningen om å starte skolekorps. Det ble etablert en egen slagverkgruppe. Erik Kvebæk tok oppgavene som dirigent og instruktør i 1974. Han fortsatte til sin død i 2008. Korpset fikk Teskjekjerringprisen i 1980. Dongjinbroen. Dongjinbroen (forenklet kinesisk: 东津桥, tradisjonell kinesisk: 東津橋, pinyin: "Dōngjīn Qiáo") i Ganzhou i provinsen Jiangxi i Kina er en flytebro bygd over elvene Zhang og Gong under Song-dynastiet (960-1279). Den er omlag 400 meter lang, og består av treplanker lagt over omlag hundre båter som er sammenlenket med jernkjeder. Sutongbroen. Sutongbroen (forenklet kinesisk: 苏通大桥, pinyin: "Sudong Daqiao") er en skråkabelbro som med sitt 1088 meters hovedspenn er (2010) verdens lengste. Broens samlede lengde er på 8206 m; den har seks kjørebaner, og krysser elven Chang Jiang ved byen Nantong i nord og Changshu (ved Suzhou) i sør. Byggingen tok fem år, og broen ble åpnet 30. juni 2008. Jintangbroen. Jintangbroen (kinesisk: 金塘大桥, pinyin: "Jīntáng dàqiáo") er en motorveibro med en skråkabeldel i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Den ligger i øygruppen Zhoushan. Den er med sine i alt 26.540 meter (mellom Jintangøya og bydistriktet Zhenhai i Ningbo) den tredje lengste (2010) i Kina. Broen ble ferdig i 2009. Slovakia under Sommer-OL 1996. Slovakia under Sommer-OL 1996. Syttien sportsutøvere, femtiåtte menn og tretten kvinner fra Slovakia deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var første gangen som Slovakia deltok i et sommer-OL. De kom på 43. plass med en gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Humanistskolen. Humanistskolen er en privat ungdomsskole i Oslo med planlagt oppstart høsten 2013. Skolen er tuftet på et sekulært, humanistisk livssyn. Skolens læreplaner inkluderer kritisk tenkning som grunnleggende ferdighet i alle fag, i tillegg til de fem grunnleggende ferdighetene i den offentlige skolen. Faget filosofi erstatter RLE-faget, og i tillegg har skolen et eget dannelsesfag. Humanistskolens grunnverdier er nysgjerrighet, kritisk tenkning og medmenneskelighet. 31. oktober 2011 avslo Utdanningsdirektoratet Humanistskolens søknad om oppstart etter privatskoleloven. Ifølge direktoratet har kristne, men ikke sekulære humanister, rett til å starte livssynsskoler i henhold til privatskoleloven. Humanistskolen og Human-Etisk Forbund har uttalt at vedtaket er menneskerettsstridig. Saken er blitt anket inn til Kunnskapsdepartementet, og Humanistskolen har i media gitt uttrykk for at dersom skolen ikke blir godkjent, vil saken bli brakt inn for rettssystemet. Daglig leder for skolen er Ole Martin Moen. Bjørn Halvor Jensen. Bjørn Halvor Jensen (født 8. august 1930 på Vormsund i Nes på Romerike, død 9. juni 2010), var blant annet generalsekretær i Norsk Revmatikerforbund. I tillegg var han sterkt engasjert både nasjonalt og internasjonalt i arbeidet for revmatikere. Han var også styremedlem i Frambu Helsesenter. I 1988 ble han tildelt «Mor og Barn-statuetten» for «sitt arbeid for Frambu og Funksjonshemmede generelt». Fra 1953 hadde han en rekke verv som lokalpolitiker for Oslo Høyre. I 1961 startet han Bøler Høyre og i 1962 Bøler Unge Høyre. Som medlem av Oslo bystyre i 16 år fra 1968 – 1985 var han leder og medlem av en rekke styrer og utvalg. Han var sterkt opptatt av nærmiljøet, og arbeidet blant annet aktiv for å få bygget Bøler samfunnshus, og Bøler svømmehall. For sin innsats i bydelen ble han utnevnt til «Ridder av Don Quijote». Hans engasjement for nærmiljøet ga seg også uttrykk gjennom et sterkt engasjement som initiativtager for bygging av nye Bøler kirke (vigslet i 2011), hvor han etterhvert også satt som leder for byggekommiteen. Devimahatmya. Devimahatmya (sanskrit: देवीमाहात्म्यम् devīmāhātmyam) «Hyllest til Gudinnen (Devi)» er en hinduistisk religiøs tekst som skildrer gudinnen Durgas seier over demonen Mahishasura. Durga er en aktiv, stridende gudinne, og en av de mange manifestasjonene av Devi. Dette er det eldste kjente manuskriptet av Devimahatmya; et palmeblad fra 1000-tallet. Devimahatmya er også kjent under navnene Durgā Saptashatī () eller bare Saptashatī, Caṇḍī () eller Caṇḍī Pāṭha (). Diktet et en del av Markandeya-Purana, og ble skrevet på sanskrit ca år 600. Forfatterskapet tilskrives guruen Markandeya, og teksten er en av Puranaene, de hinduistiske gude- og heltesagnene. Hele teksten omfatter 700 vers, fordelt på 13 kapitler. Diktet er den sentrale teksten innen shaktismen, den hinduistiske retningen som vektleggende tilbedelsen av "Shakti" eller "Devi", den store Modergudinnen. Devimahatmya blir av religionshistorikerne vanligvis oppfattet som et forsøk på å forene den vediske mannsdominerte gudeverdenen med en enda eldre, eksisterende modergudinne-kult, som kan ha vært så gammel som 9 000 f.Kr. I dette forsøket på å fremstille guds vesen som et feminint aspekt, har Devimahatmya blitt utformet som en syntese av en rekke eldre myter, av både arisk og ikke-arisk opprinnelse. Et av flere elementer i teksten er skildringen av hvordan Gudinnen overvinner demoner som truer verdensordenen. Dette kan for det første sees i lys av hinduismens klassiske tema: konflikten mellom det rette, "dharma," og det urette, "adharma", det gode mot det onde. Dernest er det også med på å understreke at Gudinnens makt er stor nok til å hjelpe menneskene, og at hun derfor er verdt å tilbe. På norsk. Et lite utdrag er oversatt og publisert på norsk i "Bhagavadgita og andre hinduistiske skrifter" i serien Verdens Hellige Skrifter; nr 3. Bokklubben, 2001. Var (gudinne). Var (Norrønt "Vǫr", muligens i betydningen «den varsomme» er en gudinne som er knyttet til visdom, så vis at ingen kan skjule en hemmelighet for henne. Til tross for denne egenskapen er hun en mindre betydningsfull gudinne i den norrøne mytologien, attestert kun i "Den yngre Edda", skrevet på 1200-tallet av Snorre Sturlason, og to ganger i kjenninger i skaldediktningen. Moderne forskere har fremmet teorier om gudinnen. Hun må ikke forveksles med Vår. I kildene. I "Gylvaginning" i "Den yngre Edda" gir Den Høye (Odin) en kort beskrivelse av 16 åsynjer, og han lister Var som tiende: "«Ho er klok og fretten, så det er uråd å løyne noko for henne. Det er ein talemåte at ein blir ”var” det ein blir vis med.»" I "Skaldskaparmål" i "Den yngre Edda" opptrer hun også på en liste med navnene til 27 åsynjer. Betraktninger. Rudolf Simek sier det er usikkert om Var er en gudinne eller ikke slik det fortelles om i "Den yngre Edda" og om den etymologiske forbindelsen som blir oppgitt her, mellom "Vǫr" og "vǫrr", i betydning «varsom», «forsiktig», er korrekt. I det samme verket skriver Simek at andre gudinner som blant annet Såga, Ilm og Sjavn kan betraktes som vagt definerte figurer som «kan bli sett på som kvinnelige skytsgudinner» som alle er ansvarlige for «særskilte områder i den private sfære, og dog kan de skilles særskilt mellom dem slik at de mange vis er tilsvarende til matroner». Simek merker seg at den siste delen av navnet på en valkyrje Geiravar ("Geiravǫr") kan være identisk med navnet til gudinnen Var ("Vǫr"). Geiravar som navn kan da bety «spydgudinne». Det kan også være kun en hyppig benyttet endelse i kvinnelige personnavn. Andy Orchard kommenterer at «Snorres etymologiske tolkning er knapt inngående, og kan innebære at ikke hadde mer materiale» og avslutter med å slå fast at referanser til Var er ellers sjeldne. Bro (datanettverk). Innenfor kommunikasjonsteknologi er en bro en enhet som forbinder to nettverkssegmenter. Formelt fungerer en bro i henhold til IEEE 802.1D-standarden og opererer på lag 2 (linklaget) i OSI-modellen. En bro er mer avansert enn en hub, da den ikke ukritisk kringkaster innkommende signaler, men videresender datapakker basert på MAC-adressen. En svitsj er en bro med mer enn to porter. Plastposen. Plastposen er en norsk komedie fra 1986 regissert av Hans Otto Nicolayssen. Hovedrollen spilles av Jon Skolmen. Filmen ble relansert på DVD i 2006 som en del av serien "Norske filmklassikere". Handling. Filmen er en typisk forviklingskomedie. Reinert går ut en morgen for å kaste søppelposen sin. Samtidig ranes en kiosk i nabolaget. Plastposen kommer i veien for både ranerne og politimannen som jager dem, og skaper dermed en hel del forviklinger og misforståelser. «Morianen» (1565). «Morianen» («Morian»), det lübeckske eller lybske storskipet sjøsatt i året 1565, var også kjent under sitt kallenavnet «Styrschweden», tysk for «Styr Sverige». Dette storskipet ble bygd og sjøsatt som den lybske krigsflåtens flaggskipet under den nordiske syvårskrigen (1563–1570), under denne krigen hadde den tyske fristaden Lübeck som fremdeles var en del av hansaforbundet, allierte seg med Danmark-Norge mot Sverige. Som flaggskipet for admiral Bartholomeus Tinnappel deltok «Morianen» i det tredje slaget ved Öland den 26. juli 1566, men forulykket med total tap av besetningen natten til den 28. juli bare to dager senere under en storm utenfor Visby. «Morianen» under trussel. Ved sjøsettingen i tidlig i året 1565 i Travemünde var dette storskipet noe av de største som var bygd for den lybske flåten, beskrevet av samtidige observatører som «et skjønt skip», som først og fremst var bygget som et vaskeekte krigsskip. Flesteparten av krigsskipene under den nordiske syvårskrigen opprinnelige var handelsskiper. Svenskene tidlig ble kjent med byggingen av det nye flaggskipet, og etter Klas Horn hadde dratt ut med samlet styrke tidligere enn sine fiender, kunne han sperre inn de allierte krigsflåtene i København for flere dager fra 27. mai 1565. Etter å ha fortollet handelsfartøyene som seilte gjennom Øresund, dro han sørover med kurset satt mot «Morianen» i Travemünde. Den svenske admiralen vil ødelegge det nye flaggskipet i beddingen, det var fremdeles ikke ferdigstilt, og etter hans mening var blitt sårbart for et angrep på Travemünde. Men angrepet på Travemünde gikk ikke etter planen. Svenskene var dårlig kjent med det nordtyske farvannet utenfor elvemunningen av elven Trave sammen med havnebyen Travemünde, og måtte navigerte seg inn til havnestedet og beddingen. Lübeckerne som i forveien var varslet, kunne forberede et effektiv forsvar og begynte å losse ut ballasten på «Morianen» for å ta det under slep oppe i grunnere farvann oppstrøms i Trave vekk fra svenskene. Et blokkhus var reist for å forsvare adgangen til elven, og med det oppsto en ildstrid med svenskene utenfor Travemünde i dagene mellom 30. juni og 2. juni. Angrepet på Travemünde sluttet med ødeleggelsen av det berømte fyrtårnet. Dette fyrtårnet hadde speil for å kunne være synlig på flere sjømil fra kysten. Den allierte krigsflåten under kommando av den danske admiralen, Herluf Trolle, hadde fulgt etter svenskene fra den 1. juni etter det var mulig å seile ut med vinden fra København, og kom til den nordtyske kysten. Klas Horn hadde oppgitt angrepet på Travemünde og trukket seg ut på Østersjøen for å sikre transporten for leieknektene til Sverige. Ved 2. juni ble den svenske flåten oppdaget sør for Bornholm, og to dager senere kom det til et sjøslag utenfor Mecklenburgbukten, Slaget ved Bukow den 4. juni. Trolle hadde i forveien mistet det lybske flaggskipet «Der Engel» under en eksplosjonsulykke ved Falsterbo etter den 17. mai. Storskipet «Styrschweden». «Styrschweden» er en av de første storskipene som var bygget av sjømaktene som en direkte følge av utbruddet av den store krigen mellom Danmark-Norge, Lübeck og Sverige. Det skal ha tre dekker med en besetning på cirka ett tusen sjømenn, soldater og artillerister som et flaggskip. Den nordtyske fristaden hadde allierte seg med Danmark-Norge som svar på den svenske utenrikspolitiske påvirkningen på Østersjøhandelen og Erik XIVs begrensninger på deres særrettigheter innenfor handel i det svenske kongedømmet. Lübeckerne sjeldent hadde ekte krigsskiper i deres krigsflåter som for det meste besto av mobiliserte handelsskiper som fikk nytt utrustning for krigstjeneste, og flaggskipet «Der Engel» var ett av disse få unntaker. I midten av 1500-tallet ble krigsskipet etter hvert et artilleriskip med tyngre skipsartilleri og dermed en solid konstruksjon. «Morianen» tilhørte denne kategorien med sin ildkraft og mannskapsstyrke. «Morianen» er oppgitt å være lik stor som sin svenske rivalen, «Sankt Erik», som hadde et deplasement på over 350 lester, opptil cirka 1 100 tonn, og dermed av samme størrelsesgruppe som de danske flaggskipene «Jægermester» i 1565 og «Samson» i 1566. Det sistnevnte flaggskipet fra Danmark-Norge hadde to dekker og en kubrygge, mens det tyske flaggskipet «Morianen» skulle ha tre dekker. Som det første av disse meget store admiralskiper under krigen fikk dette kallenavnet "«Styrschweden»". «Morianen» i 1565. Den 9. juni 1565, bare dager etter skipet var ferdigstilt like etter å ha blitt reddet fra svenskene, kom det nye flaggskipet til Dragør der den allierte flåten hadde ankret i etterkjølet av Slaget ved Bukow. Knebel heiste sitt admiralsflagg på det nye storskipet, som var like stort som det danske flaggskipet «Jægermester» under Otto Ruds flagg. I et brev til byrådet i Lübeck forsikret admiralen om at den svenske flåtens størrelse med opptil 48 skip eller mer ikke skremte de allierte fra å søke et storoppgjør. Den 3. juli seilte Otto Rud og Knebel på deres flaggskip i spissen for en samlet styrke på 35 skip, hvorav 14 fra Lübeck, med kursen satt østover i retning Bornholm. Man hadde blitt enig om en ny plan under et møte den 22. juni, hvor begge flaggskipene skulle støtte hverandre med sine sekundanter, «Jægermester» med fire sekundanter og «Morianen» med to sekundanter. Et storskip under et sjøslag skulle ha assistanse av flere mindre skip, såkalte «sekundanter». Det blodige slaget ved Bornholm den 7. juli 1565 var «Morianen»'s ilddåp. I elleve timer sloss svenskene, danskene og tyskerne mot hverandre i et forrykende sjøslag der flaggskipene fra alle parter fant seg i midten av begivenhetene. Knebel kjempet meget hardt, og klarte å borde «Svenska Hector», og var i ferd med å erobre det da det svenske flaggskipet «Sankt Erik» kom til og gjorde alvorlige skader på riggingen. Ifølge en svensk beretning var stormasten felt med et kjedelodd. «Morianen» måtte trekke seg ut etter å ha kommet under angrep på flere hold, og med riggingen skadet ville ikke Knebel ta sjanser. Etter sjøslaget, som sluttet med et nederlag for Danmark-Norge og Lübeck med tapet av flaggskipet «Jægermester», viste det seg at det svenske storskipet på 900 tonn som Knebel hadde forsøkt å erobre, var så sterkt skadet at det var synkeferdig. Ifølge svenske opplysninger ble skipet berget, men andre ville at det hadde sunket. «Morianen» i 1566. Det nye flaggskipet kom i tjeneste under admiralsflagget av borgermesteren i fristaden, Bartholomus Tinnappel, som måtte erstatte flåtesjefen og admiralen for flåten, Friedrich Knebel, som var blitt meget syk. Tinappel seilte ombord på «Morianen» i spissen for en flåte på elleve krigsskip den 14. mai 1566 fra Lübeck og kom fram til København få dager senere. Mens Tinnappel planlagte årets sjøtoget sammen med sin danske allierte, ledet han også fordekte forhandlinger med svenskene om en separatfred mot tilgang til Narva. Men Erik XIV satt fram for harde vilkårer, så Tinnappel valgt å fortsette krigen. Den allierte krigsflåten under ledelse av den danske Hans Lauritzen-Baden for ut den 29. juni 1566, men ikke før man hadde blitt ydmyket av Klas Horn som for en andre gang hadde sperret inn de allierte i København og fortollet fartøyene ved Øresund. En stund fryktet lübeckerne et svensk angrep på deres ankerstedet på reden i København. Omsidig ble den svenske flåten funnet den 25. juli ved Ölands nordre odde av danske speiderfartøyer som straks etterpå meddelte deres oppdagelse til Lauritzen-Baden og Tinnappel. Det tredje slaget ved Öland under krigen den 26. juli hadde preg av en artilleristrid mellom flåtene i parallelle formasjoner, som av og til så voldsomme sammenstøter med stor tap av liv og store ødeleggelser. Den svenske taktikken om å opprettholde en sterk defensiv ildkraft for å bryte ned fiendeskip virket godt mot de allierte som fremdeles ikke hadde nok artilleristyrke og dermed flere leieknekter ombord for å entre fiendeskip. Under et av disse sammenstøtene kom det til et møte mellom det svenske flaggskipet «Sankt Erik» og «Morianen» som hadde gripet inn for å stoppe ødeleggelsen av det danske storskipet «Merkurius». Den svenske ildkraften ble for mye for «Morianen», som fikk stormasten skutt av med velplasserte kanonkuler fra «Sankt Erik». Tinnappel måtte trekke seg ut av stridighetene med alvorlige skader på riggingen. Etter sjøslaget hadde admiralene i den allierte flåten et rådslag, Tinnappel ønsket å gå til Danzig for reparasjoner på deres skipene, blant annet måtte de ha en ny stormast på «Morianen». Men Lauritzen-Baden ville ikke høre på den lübeckske borgermesteren, og istedenfor vil dra til Gotland for å begrave befalhaveren Kristoffer Mogensen på «Samson» i vigslet jord. Den allierte flåten ankret utenfor Visby tross advarsler fra lensherren på Gotland, Jens Bille, om at det ikke er trygt å ankre på en «ond grund», spesielt under hardt vær. Det hadde pågått stormvær både før og etter sjøslaget på Østersjøen. Om natten til den 28. juli kom en sterk storm over ankerstedet, og flåten på 36 skip ble rammet. De fleste lybske kapteiner hadde tatt deres forholdsregler, men tre skip forulykket sammen med tolv danske skip. «Meerweib» med en besetning på 300 mann, viseadmiralskipet «Josva» med 600 mann ombord og admiralskipet «Morianen» med 1 000 mann forsvant i havet. «Der Engel». «Der Engel», som på tysk betyr «engelen», var et storskip som hadde fungerte som flaggskipet for lübeckeren Friedrich Knebel som var utnevnt av byrådet i den nordtyske fristaden Lübeck som admiral for deres krigsflåte i 1563. Knebel skulle lede den lybske krigsflåten som en del av den allierte fellesflåten under den nordiske syvårskrigen (1563–1570) sammen med danskene mot Sverige. «Der Engel». Det nye flaggskipet for admiral Knebel deltok først i sjøkrigen fra mai 1564. I det forrige året hadde Knebel allerede utkjempet de første kampene mot svenskene under Slaget ved Gotska Sandön i spissen for en flotilje på syv skip. Ombord på «Der Engel» sluttet Knebel i spissen for ti skip seg til den dansk-norske krigsflåten på 26 skip i Øresund utenfor København. Det tyske admiralsskipet er beskrevet for ettertiden som «et lite skip», som hadde en besetning på to hundre sjømenn, men det danske flaggskipet i året 1564, «Fortuna», hadde en besetning i året 1562 på over 150 sjømenn, og som forøkes i krigstid til en besetning på 516 mann i juli 1563, flesteparten var soldater. «Der Engel» også hadde fått nytt utrustning, og betraktes som et ekte krigsskip som kunne ta opp kamp med de sterkeste krigsskipene. Året 1564. Det hendte under det første slaget ved Öland 30. til 31. mai 1564 der Knebel sloss ombord på «Der Engel» mot den større motstanderen, «Makalös», som hadde en bestykning på 173 skyts og en besetning på 800 mann som det sterkeste krigsskipet på Østersjøen. Sammen med flere andre skip gikk «Der Engel» til angrep på giganten og klarte å holde seg fast for at soldatene kunne strømme om bord på den svenske flåtens stoltheten i meget blodige sammenstøter. I slutten overga den svenske befalhaveren på «Makalös», Jakob Bagge, seg til den lübeckske admiral Friedrich Knebel som like etterpå beordret sine mennene om å bryte løs skipet fra det brennende «Makalös». Eksplosjonene som ødela og sendte den svenske giganten til havets bunn, forårsaket store skader på «Der Engel» som fikk brann i sin rigging som umiddelbart ble slukket av besetningen. Mange av soldatene ombord på flaggskipet og «Fuchsen» omkommet på det svenske storskipet de hadde forsøkt å plyndre. Sammen med over 700 svenskene var opptil 400 lybske leieknekter drept av eksplosjonene på «Makalös». Danskene forlangte å få den viktige krigsfangen, Jakob Bagge, ombord på «Der Engel» i deres varetekt, men Knebel overlistet disse ved å føre krigsfangene på land i Bornholm fram til en diplomatisk løsning kom på bordet. I løpet av sommeren ble skadene reparerte på «Der Engel», men dysenteri rammet besetningene i den allierte flåten. Først om høsten dro Knebel hjemover med skipene. Eksplosjonen i 1565. Om våren ble en flåte på tolv skip utrustet i Lübeck og senere sendt med Knebel som flåtesjef til København fra deres base i Travemünde den 17. mai 1565. Men danskene hadde ikke rustet deres flåte tidlig nok, og kunne ikke møte dem i Øresund utenfor Falsterbo. Knebel dro inn til København for å ta kontakt med danskene. Mens forhandlingene pågikk, lå den lybske flåten utenfor Falsterbo i dagene etter 17. mai. Mindre krutteksplosjoner var ikke uvanlig ombord på krigsskipene i 1500-tallet ettersom behandlingen av krutt var dels gjort med meget farefulle metoder, blant annet oppvarming av kruttet. På flaggskipet «Der Engel» fikk det katastrofale konsekvenser da en brann brøt løs med etterfølgende eksplosjoner. Mesteparten av besetningen omkommet, bare 140 mennesker overlevde eksplosjonsulykken, deriblant Knebel. Tapet av flaggskipet med hundrer av omkomne var ikke så merkbart for flåten i motsetningen til tapet av kassen med lønningene for den lybske flåtens mannskap. Knebel måtte flytte sitt flagg til et annet skip og dro til sjøs den 1. juni sammen med danskeren Herluf Trolle som fant og angrepet svenskene under Slaget ved Bukow den 4. juni 1565. Det nye flaggskipet som var under bygging i Travemünde, var blitt reddet fra det svenske angrepet på havnestedet, og skulle ha blitt utrustet under stor hastighet. «Morianen» ble tatt inn i den lübeckske flåten den 9. juni ved Dragør og deretter var klar for strid i slutten på juni. Funnene i 1886. Kanon fra «Der Engel» i Tøjhusmuseet. Skipsvraket etter «Der Engel» ble oppdaget i året 1886, og flere kanoner samt deler av kassen med myntene ble berget. Noen av kanonene som var støpt av den kjente Matthias Benningk, er nå utstilt for publikum i Tøjhusmuseet i København. Utseendet på «Der Engel» er ikke presist kjent for ettertiden, men et oljemaleri funnet i Sct. Jakobi Kirche, Lübeck av et uidentifiserte skip som minnetavle for skipsprest Sweder Hover som dør av sykdommer i oktober 1565, gjenviser et ekte orlogsskip som kan være «Der Engel» med to dekk og en kubrygge samt ett akterkastell med et halvdekk og ett forkastell. Det er en av de beste avbildninger av et krigsskip fra den nordiske syvårskrigen. Dette skipet med tre master hadde bemalte skjolder farget etter flagget eller bymerket langs relingen, på skansen og på mersekurvene. Lahmu. Lahmu var en beskyttelsesgud i Mesopotamia. Han og hans søster Lahamu var de første gudene som oppstod fra Apsu og Tiamat. Lahmu og Lahamu ble foreldre til Anshar og Kishar, som alle de andre gudene stammer fra. Lahmu og Lahamu nevnes aldri hver for seg. Lahamu. Lahamu er i Mesopotamisk mytologi en gudinne, som sammen med broren Lahmu var de første gudene som oppstod fra Apsu og Tiamat. De ble foreldre til Anshar og Kishar, som alle de andre gudene stammer fra. Lahamu fremstilles noen ganger som en slange. Mirabai. Mirabai (मीराबाई) (ca 1498- ca 1547) var en hinduistisk sanger og poet av høy kaste fra Rajasthan, omtalt som «dikterhelgen». Navnet kan også skrives Meera, Mira eller Meera Bai. Hennes diktning har særlig betydning for bhaktitilbedelsen av Krishna, innenfor dn hinduistiske vaishnavismetradisjonen. Omlag 1200-1300 bønneformede sanger (bhajan) skal angivelig være skrevet av henne. Det man vet om hennes liv er delvis hentet fra hennes egne sanger, og delvis legender som fortelles av hennes etterfølgere, og alt kan ikke regnes som autentisk. Blant annet er det ikke sannsynlig å koble henne med den samtidige sangeren Tansen, mens forbindelsen med Ravidas, en av forfatterne av Adi Granth, virker troverdig. Ti av hennes dikt er oversatt og publisert på norsk i "Bhagavadgita og andre hinduistiske skrifter" i serien Verdens Hellige Skrifter; nr 3. Bokklubben, 2001. Kunståret 1413. Kunståret 1413 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1413. Surdas. Surdas (मीराबाई) (1479–1581) var en hinduistisk sanger og poet fra Uttar Pradesh i Nord-India, omtalt som «dikterhelgen». Det man vet om hans liv er hentet fra "Ain-i-Akbari" og " Munshiat-e-Abul-Fazl", krøniker fra Akbars regjeringstid. I hinduistisk tradisjon tilskrives han opphavet til en samling dikt om Krishna kalt "Sur-sagar", som utgjør over 5 000 dikt. Enkelte av hans tekster inngår i sikhismens hellige bok Adi Granth. Tolv av hans dikt er oversatt og publisert på norsk i "Bhagavadgita og andre hinduistiske skrifter" i serien Verdens Hellige Skrifter; nr 3. Bokklubben, 2001. Bloody Sunday-kommisjonen. The Guildhall i Derry, hvor kommisjonen holdt til Bloody Sunday-kommisjonen, også kjent som Saville-kommisjonen eller Saville-rapporten etter dens leder Lord Saville av Newdigate, ble etablert i 1998 av statsminister Tony Blair etter at familiene for ofrene hadde aksjonert for å få en ny undersøkelse av hva som skjedde i Derry under Bloody Sunday. det ble publisert 15. juni 2010. Bakgrunn. Kommisjonen ble etablert for å komme fram til den endelige versjon av hva som skjedde under Bloody Sunday, søndag 30. januar 1972, og skulle komme i stedet for det tribunal som ble ledet av Lord Widgery som rapporterte 19. april 1972, bare 11 uker etter handlingene, og som ble beskyldt for å være en hvitvasking av de skyldige. Kommisjonens arbeid. Foruten lord Saville, besto kommisjonen også av dommerne Willian Hoyt og John Toohey. Den trakk seg tilbake 23. november 2004, men ble samlet igjen 16. desember for å høre vitnemålet til enda et sentralt vitne, kjent som vitne X. Kommisjonen vurderte mer enn 5 000 sider dokumentasjon og uttalelser fra rundt 2 500 personer. I tillegg hadde undersøkelseskommisjonen gått gjennom 920 muntlige vitnebeskrivelser og 110 videoopptak. Allikevel kostet kommisjonens arbeid langt større ressurser enn hva som var mening og dette høstet sterk kritikk. Også Lord Saville uttrykte skuffelse over at det hadde tatt så lang tid, og kostet så mye penger. Statssekretær for Nord-Irland Shaun Woodward sa i april 2009 at han var «dypt sjokkert» over forsinkelsene, og la til han var bekymret over hvilken virkning dette kunne få for familiene til de som hadde mistet sine kjære og til de skadde. 24. mars 2010 ble rapporten overlevert regjeringen, etter tolv års arbeid. Regjeringens jurister gikk deretter igjennom dem for å sjekke om den inneholdt opplysninger som kunne true rikets sikkerhet. Den ble deretter overlevert til Woodward som fastslo dato for offentliggjørelse. John Kelly, som var broren til den drepte Michael sa at familiene var redde for lekkasjer og misbrukt i partipolitikken og ba om offentliggjøring så snart som mulig. 26. mai 2010 ble det kunngjort at Saville-reporten ville bli offentliggjort 15. juni. Kommentarer i pressen la vekt på at kostnadene overskygget rapportens rettslige og moralske verdi. The Telegraph skrev kalt det «en GBP 191-millioners fiasko» og at «12 år etter at den ble etablert og etter en enorm kostnad, ville ikke Saville-rapporten tilfredsstille noen, bortsatt fra de dødes slektninger» Publisering. Resultatet ble offentliggjort 15. juni 2010. Denne morgenen samlet tusenvis av mennesker seg i gatene og gikk den samme ruten som demonstrantene hadde tatt på "Bloody Sunday". Mange bare bilder av de som hadde blitt skutt. Det gikk et jubelbrøl gjennom forsamlingen som hadde samlet seg utenfor Guildhall da rapporten ble lagt fram. Familiene til de involverte mottok kopier av rapporten inne i Guildhall. Rapportens konklusjoner. Rapporten konkluderte med at alle ofrene under «Bloody Sunday» var uskyldige og legger all skyld på det britiske militære. I følge rapporten var det også den britiske hæren som skjøt først. Saville sa at de britiske soldatene ikke skulle ha vært beordret inn i Bogside-området og at «oberst Wilford enten med overlegg hadde ignorert brigader MacLellans ordre eller uten noen god grunn ikke evnet å respektere de klare grensene på hva han hadde myndighet» («Colonel Wilford either deliberately disobeyed Brigadier MacLellan’s order or failed for no good reason to appreciate the clear limits on what he had been authorised to do»). Rapporten slo fast at fem britiske soldater med hensikt skjøt mot sivile som de visste ikke utgjorde noen trussel og to andre soldater skjøt mot sivile «i troen på at de kunne ha identifisert væpnede menn, men uten å ha forsikret seg om dette». Kommisjonen fant at selv om Martin McGuinness (den gang en IRA-aktivist, nå "Deputy First Minister" i Nord-Irland) hadde vært bevæpnet med en M1 (Thompson), deltok han ikke i noen handlinger som ga noen av soldatene noen grunn til å starte skytingen. Statsminister David Cameron. Den britiske statsministeren David Cameron ba i en tale til Underhuset om unnskyldning for hva som hadde skjedd, og beskrev de britiske soldatenes handlinger som «both unjustified and unjustifiable, it was wrong» og at det som skjedde i Londonderry ikke kunne forsvares. Han beklaget på vegne av regjeringen og hele landet. Han erkjente at de som var drept var ubevæpnede og at de britiske styrkene hadde skutt først. Han hevdet videre at dette var ikke en intendert handling., uten at dette svekker alvorligheten i saken. Cameron hadde 12. juni, tre dager før offentliggjøringen, uttalte at en ikke måtte klandre dagens militære, og militære talsmenn da dette var handlinger som hørte til i en annen tid og ikke hadde noe med dagens væpnede styrker å gjøre. Det var også nylig bestemt at "The Parachute Regiment" skulle vendte tilbake til Helmand-provinsen i Afghanistan for tredje gang på fire år. Familiene til ofrene signaliserte til forsamlingen utenfor Guildhall at de var glade for rapporten og Camerons unnskyldning. "The New York Times" kalte denne for «ekstraordinær» («an extraordinary apology»). Camerons unnskyldning ble av "Daily Mail" sett på som en videreføring av Labours håndtering av ubehagelig fortid ved «sealing off nagging historic disputes by saying sorry» («avslutte ubehagelige historiske stridsspørsmål ved å si 'beklager'»), imidlertid hevdet Belfast Telegraph at til tross for denne hensikten medførte dette en forlengelse av problemene Kritikk. Advokater som representerte soldatene som var involverte, uttalte umiddelbart etter offentliggjøringen at Lord Saville hadde håndplukket («cherry picked») bevisene og at han hadde vært under press for å komme med en kjennelse som ikke kom fram av det tilgjengelige bevismaterialet. Dette standpunktet ble også fremmet av en tidligere fallskjermjeger som skrev i avisen Belfast Telegraph at Saville-kommisjonen var ensidig og tok ikke opp i seg hendelsene den dagen slik han opplevde dem. Lederen av Ulster Unionist Party sir Reg Empey kritiserte også kommisjonens rapport, og stilte spørsmålstegn ved hva en oppnådde ved å gjenopplive de «mørkeste årene» i Nord-Irlands historie, 40 år senere, og etterlyste viljen til samme ressursbruk som her ble brukt til å etterforske 13 drepte i forhold til å etterforske skjebnen til de 3 600 menneskene som ble drepte av paramilitære grupper i den samme perioden. Dette siste perspektivet ble "Bloody Sunday" på en urettferdig måte ble løftet opp som mer viktige enn det store antallet av ofre for IRAs voldsbruk Tulsidas. Tulsidas (तुलसीदास) (1532–1623) var en hinduistisk filosof og poet fra Uttar Pradesh i Nord-India, omtalt som «dikterhelgen». Navnet kan også skrives som Tulasidas, Gosvāmī Tulsīdās og Tulasī Dāsa. Han er forfatteren av "Ramcaritmanas", en gjendiktning av Ramayana til språket avadhi, en forløper til moderne hindi. Tulsidas har også skrevet flere diktsamlinger. Han skal ha spilt en sentral rolle i utbredelsen av Rama-tilbedelsen, og for å dempe innflytelsen av Krishna-tilbedelsen i Nord-India. Hans diktning omfatter også skildringer av Rama som barn, tilsvarende skildringene av Krishnas barndom i andre tekster. To av hans dikt er oversatt og publisert på norsk i "Bhagavadgita og andre hinduistiske skrifter" i serien Verdens Hellige Skrifter; nr 3. Bokklubben, 2001. The Love of God. «Love of God», Hymn # 329, er en amerikansk salme. De to første versene ble skrevet av tyskfødte Frederick Martin Lehman i 1917 i Pasadena, California. Det tredje verset kom fra et jødisk dikt, "Hadranut", skrevet på arameisk i 1050 av Meir Ben Isaac Nehorai, en kantor i Worms, Tyskland. Lehman skrev melodien med hjelp av sin datter Claudia Lehman Mays, som også arrangerte den. Den er oversatt til mer enn 18 språk. Trygve Bjerkrheim oversatte den til norsk som «Guds kjærlgihet er langt, langt større» i 1951. Buddhas fortellinger. "Buddhas fortellinger" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Torkel Brekke og utgitt i 2001. Boken inneholder religiøse tekster fra buddhismen. Tekstene er fra "Dhammapada, Buddhacarita, Metta sutta, Mangala sutta, Therigatha, Milindapanha, Dighanikaya, Samyuttanikaya, Majjhimanikaya, Anguttaranikaya" og flere andre skrifter. Tripitaka – en tekst-kanon. Det første buddhistiske «konsilet» av munker ble angivelig samlet kort tid etter Buddhas død. Her samlet man to grupper med tekster: en om religionen og en med anvisninger for munkenes levesett. To senere konsiler ble samlet ca 300 f.Kr. og 250 f.Kr. Denne fokuseringen på å definere de sentrale delene av den opprinnelige læren kalles "Theravada", «de eldstes lære». For Theravadabuddhismens del består den religiøse litteraturen av tre hoveddeler, kjent som Tripitaka, «de tre kurver». Kunståret 1414. Kunståret 1414 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1414. Amalia. Amalia er et kvinnenavn dannet som en latinsk form av gamle gotiske navn som begynte med "Amal-". Dette navneleddet kan bety «arbeid», «modig, arbeidsom» eller «tilhører Amaliene». "Amalia" har svensk navnedag 20. april og finsk navnedag 19. mai. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Humanpatogen. Humanpatogen er et medisinisk begrep som betegner noe, vanligvis bakterier, virus eller parasitter som lager sykdom hos mennesker. Skathelle. Skathelle er en presisjonsidrett med røtter i Jostedalen i Sogn og Fjordane, der målet er å oppnå poeng og sett ut i fra hvor nære målet man klarer å kaste en steinhelle. Regler. Skathelle spilles vanligvis som et lagspill med tre kastere på hvert lag, og der to lag konkurrerer i en kamp. Man spiller på en rett bane der det er ca 25 meter mellom to steiner på rundt 3x2 cm kalt for målene. Rundt målene er det gjerne en sirkel med jord/grov sand for å bedre oversikteligheten og gjøre at hellene ikke spretter for mye. Hellene man kaster er naturstein man gjerne hogger til for å bli en effektiv kastehelle. Den bør være flat under, gjerne svakt buet oppå, og ha et godt grep for kastehånden. Vekt og størrelse er valgfri, men å ha styrke til å kaste en større helle er gjerne en fordel. Normalvekt ligger nok i overkant av kiloen, men kan både være lettere og tyngre etter egne preferanser. De seks kasterne på de to lagene i en kamp kaster annenhver gang mot et av målene. Laget som har hellen som ligger nærmest målet får tildelt 1 poeng. Hvis målet treffes og faller, vil man tildeles 3 poeng hvis dette er det første av de to målene som treffes i et sett, og 2 poeng hvis dette er det andre av de to målene. Poengsummen man tildeles ved slag på de respektive steinene forblir konstant til man begynner et nytt sett. Vinneren av hver runde er pliktig til å kaste først i den neste runden. Hvis flere spillere treffer målet er det det siste slaget som gjelder. Det kreves 5 poeng for å oppnå et sett, men man er også nødt til å lande på akkurat 5 poeng. Det er dermed mulig å oppnå et sett ved å slå målet både frem og tilbake på banen. Slår man derimot målet som gir 3 poeng to ganger på rad, vil man oppnå 6 poeng og dermed være 1 poeng over summen som gir sett. Man nedgraderes da til 1 poeng. Har man f.eks. 4 poeng og slår 3´er-målet, får man 2 poeng over, og er dermed tilbake på 2 poeng. Man har også muligheten til å slå seg opp igjen. Dvs at hvis en fra samme lag slår målet i samme runde som en annen fra det laget har slått seg ned, vil man kansellere ut det forrige slaget og bli stående på summen man hadde fra før. Man kan også velge å stå over å kaste i en runde av taktiske grunner. Første laget som når 5 sett står som vinnere. Lengden på matchene varierer stort utifra hvor mange ganger lagene slår seg ned igjen i poengsum. Mesterskap. Et årlig mesterskap holdes i Dølaheimen i Jostedalen en helg i juli. De siste årene har det ligget mellom 6-10 konkurrerende lag. Man spiller seg videre til dag to og finalene ved å slå ut laget man møter den første dagen. Vinneren og andreplassen blir premiert. Et mesterskap for kvinner holdes samtidig ved godt nok oppmøte. Her spiller man 3-settsmatcher med en noe kortere bane. Annet. Det er mulig å kaste Skathelle individuelt. Gammel Strand metrostasjon. Gammel Strand er en kommende metrostasjon på Københavns nye metroprosjekt, Cityringen. Gammel Strand stasjon kommer til å ligge på Gammel Strand, med hovedtrapper ut mot Højbro Plads. Gammel Strand kommer til å ligge i takstsone 1. Byggingen forventes å begynne 1. januar 2010 med ledningsarbeid og arkeologiske utgravninger. Selve utgravningen forventes å begynne i begynnelsen av 2013 og stasjonen forventes å stå ferdig ca. 1. januar 2017. Revmatisk feber. Revmatisk feber er en betennelsesreaksjon som følger en infeksjon med Gruppe A-streptokokker. Sykdommen utvikles to til tre uker etter en streptokokk-halsbetennelse og kan slå seg ned på hjertet, ledd, huden, eller hjernen. Den rammer vanligvis barn mellom 5 og 15 år og er en av hovedårsakene for at halsbetennelser med streptokokker skal behandles med penicillin eller andre antibiotika. Omtrent 0,1 – 3% av pasienter med en ubehandlet streptokokk-halsbetennelse blir angrepet, avhengig av halsbetennelsens alvorlighet. Årsak. Antistoffer dannet mot Gruppe A-streptokokkene angriper i noen tilfeller pasentens eget vev. Dette er en hypersensitivitetsreaksjon av type II (antistoffmediert). Det er usikkert hva som avgjører hvilket organ som blir rammet. Sykdommer som følge av revmatiskfeber. Glomerulonefritt etter streptokokkinfeksjon har en lignende sykdomsmekanisme, men regnes ikke som en følge av revmatisk feber. Kort og klassisk. Kort og klassisk er et norsk radioprogram på NRK P2. Programmet gir lytterne en daglig dose klassisk musikk, ispedd anekdoter, historier og konkurranser. I tillegg har det også ukentlige poster som "Ny lyd", hvor det presenteres samtidsmusikk, og "Plag Plagge" der komponist Wolfgang Plagge svarer på innsendte lytterspørsmål om klassisk musikk. Programmet varer en halv time, og sendes på ukedager kl. 13.03 med reprise samme kveld kl. 19.03. Kort og klassisk hadde sin siste sending fredag 28. januar 2011 Guohua Taishan kullkraftverk. Guohua Taishan kullkraftverk er et varmekraftverk under bygging i byen Taishan i prefekturet Jiangmen, i deltaet til «Vestelva» Xijiang nær dennes utløp i Tonggubukta og Sørkinahavet, i Guangdong-provinsen helt sør i Kina. Kraftverket vil nytte steinkull og antrasitt fra sør-Kina. Kraftverket bygges av Beijing Guohua Group men eies av Shenhua Group Co Ltd. Det er designet for en totalkapasitet på 9 000 MW. Med denne størrelsen vil anlegget være nesten dobbelt så kraftig som de nest største kullkraftverkene, også de beliggende i Kina. Utbyggingen startet i 2003. Taishan-kraftverket har siden 2003 en installert kapasitet på 4 000 MW, fordelt på 5 x 600 MW-blokker med standard 600 MW subkritiske turbiner installert i 2006. Disse ble blant annet tegnet av "Northwest Electric Power Design Institute". Ytterligere tre slike 600 MW-tuurbiner som skulle leveres siden ble etterhvert erstattet med 1 000 MW-enheter i fase 2 av utbyggingen. I september 2008 ble det inngått avtale om leveranse av 2 x 1 000 superkritiske turbiner, som kompletteres med en parallell bestilling av to identiske blokker som gjennom fase 2 gir 7 000 MW totalt i løpet av et par år. Enhetene tegnes av "Guangdong Electric Power Design Institute". Airspeed AS. 8 Viceroy. Airspeed AS.8 Viceroy var et britisk konkurransefly, en hastighetsversjon av Airspeed AS.6 Envoy bygget hos Airspeed Limited i Portsmouth. Viceroy ble bygget på bestilling av to britiske flyvere, T. Neville Stack og Sidney Lewis Turner for å delta i konkurransen England-Australia MacRobertson Air Race. Bare et fly ble bygget, registrert som G-ACMU. Flyet i bruk. Airspeed Viceroy startet løpet fra RAF Mildenhall, England, men etter flere problemer relatert til flyets pålitelighet, deriblant problemet knyttet bremsene på hovedhjulene ble flyet trukket tilbake fra løpet etter at det var kommet frem til Athen. Flygerne konkluderte med at det vat utrygt å fortsette, og at det var store sjaner for at de ikke kunne fullføre løpet. De returnerte til Portsmouth, hvor flyet ble lagret frem til juli 1936 da det ble solgt til et fransk selskap, SFTA og fløyet til Frankrike for deretter å bli fløyet videre til Spania hvor det var ment å brukes i den spanske borgerkrigen. Dokumentasjon vedrørende flyets bruk under borgerkrigen på republikanernes side er mangelfull. Hensikten var å foreta nødvendige forandringer slik at det kunne brukes som bombefly og fotografier viser at det fikk ny merking og ma med Paul Harris Fellow-medaljen om halsen Paul Harris Fellow er en utmerkelse eller æresbevisning som er opprettet av Rotary International. Tildeling. I de fleste land hvor Rotary International har sin utbredelse utdeles æresbevisningen fra klubber og av og til distrikter for å hedre en rotarianer eller ikke-rotarianer for sitt virke i Rotary, eller for sitt samfunnsgagnlige arbeid. Paul Harris Fellow (PHF) kan bare gies til enkeltpersoner, ikke organisasjoner eller bedrifter. Det er den lokale Rotaryklubb som sender en begrunnet søknad til Rotary International samtidig som klubben må gi en økonomisk støtte til Rotarys arbeide. Utførelse. Den består av et sertifikat, en medalje og en jakkeknapp. Mottakere. Mottakeren får utmerkelsen for sitt samfunnsgagnlige arbeid både innenlands og utenlands. Arkitekturåret 1410. Den astronomiske klokken i Praha, med klokke, kalender, og bevegelige figurer Arkitekturåret 1410 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1410. Per Jan Ingebrigtsen. Per Jan Ingebrigtsen (født 19. juni 1946 på Stord) er en norsk forfatter, teaterinstruktør og lærer. Ingebrigtsen underviser ved Stord vidaregåande skule og har drama, norsk og samfunnsfag i fagkretsen. Innimellom har han også jobbet som forfatter og teaterinstruktør på heltid, da som oftest med base i Bergen. Noen av skuespillene hans er oversatt til svensk og engelsk. Skuespill i bokform. Alle bøkene er innkjøpt av Norsk Kulturråd. Regi/instruksjon. Per Jan Ingebrigtsen har hatt regi/instruksjon på et utall skuespill/musikaler, blant annet «Susannah» av Jon Fosse, og «østlandsversjonen» av Rødt Lys. Bakgrunnsstoff. Ingebrigtsen, Per Jan Ingebrigtsen, Per Jan Ingebrigtsen, Per Jan Ingebrigtsen, Per Jan Arkitekturåret 1411. Arkitekturåret 1411 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1411. Arkitekturåret 1412. Arkitekturåret 1412 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1412. Balve. Balve er en by i delstaten Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Den ligger i "Hönnetal" som er en small dal dannet av elva Hönne. I 2008 hadde byen 12 095 innbyggere. Liste over ordførere i Høylandet. Liste over ordførere i Høylandet kommune i Nord-Trøndelag. Høylandet Arkitekturåret 1413. Arkitekturåret 1413 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1413. Palmas metro. Palmas metro (Metro de Palma) er en lett undergrunnsbane i Palma de Mallorca, som er den største byen på Mallorca. Metroen ble åpnet 25. april 2007 og består av én linje med ni stasjoner og 8,3 km med spor (meterspor). Metroen går for det meste undergrunn med unntak av en 2,6 km lang strekning ved Son Sardina. Togene får strømforsynning gjennom en pantograf. Pittsburgh Pirates (andre betydninger). Pittsburgh Pirates har vært og er idrettslag i Pittsburgh i Pennsylvania i USA. Fort Duquesne. Fort Duquesne (originalt kalt Fort Du Quesne, og uttalt "du-kain") var et fort i tømmer som ble bygd i 1754 av Kaptein Claude-Pierre Pécaudy de Contrecoeur. Det var kalt opp etter den franske koloni-guvernøren Marquis Duquesne. Det lå ute på deltaet mellom elvene Monongahela og Allegheny, Pennsylvania, der byen Pittsburgh senere skulle bli anlagt. Nærmere bestemt lå det der dagens Point State Park ligger ytterst på spissen av deltaet. Bakgrunn. Allerede i 1669 hadde Robert de La Salle kommet til stedet der elven Ohio ble dannet, "The forks of Ohio" som dette deltaet kalles. Franskmennene ville forbinde Fransk Canada og Fransk Louisiana via elvene. Andre oppdagere kom senere, men det var ikke før rundt 1740 at den engelske Kapteinen William Trent kom dit første gang, og begynte å gjøre handel med de lokale indianerstammene. I januar 1754 satte 41 engelskmenn opp det lille Fort Prince George for Virgina, ved utbruddet av krigen mot franskmenn og indianere. Bare måneder etter, den 14. april, kom en styrke med franskmenn og indianere til området, og de 44 stykkene som var på fortet overgav seg. Franskmennene, med Kaptein Claude-Pierre Pécaudy de Contrecoeur satte igang byggingen av Fort Duquesne. Fort Duquesne ble holdt av franskmennene omtrent hele krigen. Det ble angrepet 3 ganger, første gang i 1755 av General Edward Braddock, med Oberst George Washington ved sin side (Braddock-ekspedisjonen). Det angrepet ble slått tilbake. Senere i krigen, september 1758 ble fortet angrepet av en mindre styrke under ledelse av General James Grant. Engelskmennene kunne ikke heller denne gangen ta fortet, og led store tap. Dette ble kjent som Slaget ved Fort Duquesne. Grants felttog var en fortropp til General John Forbes ekspedisjon, og han ankom med en større styrke den 25. november 1758. Også her var George Washington med. Franskmennene flyktet, og ødela Fort Duquesne før de dro. Forbes bygde et mye større fort på stedet, Fort Pitt. Han grunnla også sammen med George Washington byen Pittsburgh. Dagens beliggenhet. Fortet lå i dagens Point State Park i Pittsburgh. Det er markert hvor noen av veggene stod. Buddhacarita. "Buddhacarita" (eller Buddhacaritaṃ, devanagari बुद्दचरितं – «Buddhas gjerninger») er et indisk epos, fra 100-tallet, skrevet av Aśvaghoṣa (ca 80-ca150) på sanskrit. Det er et hellig skrift i buddhismen, og er svært populært og utbredt. Teksten omfatter 28 vers, og er en biografisk framstilling av Buddhas liv. Teksten har blitt beskrevet som «den viktigste biografiske kilden til Buddhas liv. Dessuten er det den tidligste teksten som legger an en poetisk stil for å beskrive Buddhas liv som en fortelling. [...] det spesielle med Buddhacarita er at den bryter ut fra en lærd filosofisk diskurs og over i en mer poetisk, følsom tilbedelse av Buddha, med vekt på det personlige opplevelsesaspektet.» Et utdrag av Buddhacarita er oversatt til norsk og utgitt i boken Buddhas fortellinger, 2001. A Tribe Called Quest. A Tribe Called Quest ble dannet i 1988 av Q-Tip, Phife Dawg og Ali Shaheed Muhammad. Navnet fant vennene fra Jungle Brothers på, og det var også de som ga Q-Tip hans debut på låta "Black is Black". Senere fulgte Quests første singel «Description of a Fool», som igjen førte til at Q-Tip fikk medvirke på De la Souls «3 Feet High & Rising» og Dee-Lites «Groove is in the heart». Med albumet "People's Instinctive Travels and the Paths of Rhythm" fra 1990 kom A Tribe Called Quest med ett på alles lepper. Albumets tilbakelente stil spredte seg også ut til det brede publikum, ikke minst på grunn av sangen «Can I Kick It?», som samplet Lou Reed-låta «Take A Walk on the Wild Side». Var debuten banebrytende, så var det likevel ingenting sammenlignet med "The Low End Theory", som satte nye standarder med dets fortellinger om voldtekt og plateindustriens baksider. Eller som den abstrakte poet Q-Tip uttrykte det i sangen «Check the Rhime»: «Industry rule number 4080 – record company people are shady». Albumet er også hyllet for måten den viser frem den musikalske, kulturelle og historiske koblingen mellom hip-hop og jazz, og kom på 154. plass da "Rolling Stone" kåret tidenes 500 beste album. På "Midnight Marauders" fra 1993 viste gruppen en hardere lydside, hvilket blant annet kom til uttrykk på hitsinglen «Award Tour». I 1996 spilte gruppen inn undergrunnshyllesten "Beats, Rhymes and Life", før de i 1998 utga deres siste album "The Love Movement". Etter dette har både Q-Tip og Phife gitt ut soloalbum, med større eller mindre grad av suksess. Med singelen «(ICU) Doin' It» gjenoppsto gruppen i 2004, men det forventede comebackalbumet så aldri dagens lys. Liste over Frankfurts undergrunnsstasjoner. Liste over undergrunns- og bybanestasjoner tilhørende Frankfurts undergrunnsbane. Knock. Knock er et lite sted i Irland, (County Mayo), som ble verdenskjent innen den katolske verden etter at jomfru Maria åpenbarte seg sammen med Josef og evangelisten Johannes for 15 godkjente vitner den 21. august 1879. Synet varte to timer i pøsende regnvær. To kirkelig nedsatte kommisjoner fant rapporten om dette tillitsverdig i henholdsvis 1879 og 1936. Stedet er etterhvert utviklet til et messe- og meditasjonssenter som tar mot store mengder besøkende, spesielt fra 14 til 22. august hvert år. Den 30. september 1979 besøkte også daværende pave, Johannes Paul II stedet. Stedsnavnet Knock finnes også flere steder i Storbritannia Festhalle/Messe undergrunnsstasjon. Festhalle/Messe er en undergrunnsstasjon tilhørende Frankfurts undergrunnsbane. Den ble tatt i bruk i 2001 etter ti års byggearbeid. Den er betjent av linje U4 og ligger langs D-strekningen som går mellom Frankfurt Hauptbahnhof og. Ved den overjordiske stasjonen stopper trikkelinjene 16 og 17. Stasjonen er delt i to nivåer - mellom bakkenivå og plattformnivå er det en vrimlehall på et mellomnivå som fordeler trafikantene mellom nedgangen til plattformene og de forskjellige utgangene. Innganger til stasjonen befinner seg like ved og inngangen til. Dessuten har Messeturm en egen tilgang. På grunn av det høye besøkerantallet ved messebegivenheter er øyplattformen mellom de to sporene konstruert med større bredde enn på de andre stasjonene på linjen. Plattformhallen har dobbel høyde og får dagslys gjennom to glasskjegler som er plassert på bakkenivå. Beihai kullkraftverk. Beihai kullkraftverk er et kullkraftverk i Beihai i provinsen Guangxi i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på 2 stk 300 MW turbiner. Det er videre 2 x 660 MW enheter under bygging. Yanshi kullkraftverk. Yanshi kullkraftverk er et kullkraftverk i Nanshi i provinsen Henan i det nordlig-sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på 2 stk 300 MW turbiner. Luxembourg under Sommer-OL 1996. Luxembourg under Sommer-OL 1996. Seks sportsutøvere fra Luxembourg deltok under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var nittende gangen Luxembourg var med i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Hexi kullkraftverk. Hexi kullkraftverk er et kullkraftverk i Baotou provinsen Indre Mongolia i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 200 MW fordelt på 2 stk 600 MW turbiner. Operatør er et energiselskap eid av Baotou kommune. Lanzhou Aluminium kullkraftverk. Lanzhou Aluminium kullkraftverk er et kullkraftverk i Lanzhou i provinsen Qinghai i det vestlige Kina, like overfor grensa til Gansu og millionbyen Lanzhou som er grenseby umiddelbart øst for anleggsstedet. Det har en installert produksjonskapasitet på 900 MW fordelt på 3 stk 300 MW turbiner. Anlegget ble ferdig med trinn en i 2008, men er fortsatt under utbygging. Operatør er et aluminiumsverk som også nytter den produserte kraften – Lanzhou Aluminium. Luxembourg under Sommer-OL 2000. Luxembourg under Sommer-OL 2000. Sju sportsutøvere fra Luxembourg deltok i fire sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var tjuende gangen Luxembourg var med i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Xihai kullkraftverk. Xihai kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Qinghai i det vestlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 270 MW fordelt på 2 stk 135 MW turbiner. Anlegget er fortsatt under ferdigstilling. Pingshi kullkraftverk. Pingshi kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shandong i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på snart 1800 MW fordelt på 6 stk 300 MW turbiner, de to siste av turbinsettene er under utbygging. Anlegget er inne i sin tredje utbyggingsfase som gir totalt 1.800 MW kapasitet Hejin kullkraftverk. Hejin kullkraftverk er et kullkraftverk i Hejin i provinsen Shanxi i det sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 700 MW fordelt på 2 stk 350 MW turbiner. Luxembourg under Sommer-OL 2004. Luxembourg under Sommer-OL 2004. Ti sportsutøvere, seks menn og fire kvinner fra Luxembourg deltok i seks sporter, bueskyting, friidrett, sykling, svømming, tennis og triatlon under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tjueførste gangen Luxembourg var med i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Luxembourg under Sommer-OL 2008. Luxembourg under Sommer-OL 2008. Tolv sportsutøvere fra Luxembourg deltok i sju sporter, friidrett, sykling, svømming, seiling, bordtennis turn og triatlon under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var tjueandre gangen Luxembourg var med i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Säg, känner du det underbara namnet. Allan Törnberg blir fri til å bli gjengitt i 2026. Da har han vært død i 70 år. Norsk versjon. Den norske tittelen er «Si, kjenner du det skjønne Jesunavnet». Juanacatlán metrostasjon. Juanacatlán er en metrostasjon på Mexico bys metro. Den ligger i Miguel Hidalgo-distriktet og blir betjent av Linje 1. Stasjonssymbolet er en sommerfugl, og navnet kommer fra nahuatl-ordet "Xonacatlan", som betyr «løkstedet» (noen ganger misforstått som «sommerfuglstedet»). Stasjonsbygningen rommer også kontorer til Metroens fagforening, hvor vinduene avbilder fronten av et metrotog. Stasjonen ligger under Avenida Pedro Antonio de los Santos, og betjener San Miguel Chapultepec- og Condesadistriktene. Bengbu-2 kullkraftverk. Bengbu-2 kullkraftverk er et kullkraftverk i byprefekturet Bengbu, provinsen Anhui i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Anlegget ble påbegynt i 2006 og stod ferdig i 2009. Anlegget har kogenerasjon med moderne generatorer. Putian kraftverk. Putian kraftverk er et varmekraftverk i byprefekturet Putian i provinsen Fujian i det sørøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.560 MW fordelt på fire enheter à 390 MW hver. Anlegget ble påbegynt i 2005 og stod ferdig i 2009. Brenseltypene er LNG og naturgass, og dette er et kombinasjonssyklus verk med både damp- og gassturbiner. Det eksisterer planer om å doble kapasiteten med ytterligere 4 x 390 MW enheter, noe som ville brakt totaleffekten opp i 3.120 MW. Xigu kullkraftverk. Xigu kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Gansu i Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 660 MW. Anlegget ble påbegynt i 2005 og stod ferdig i 2009. Hyaluronidase. Fil:Hyaluronidase-1OJN.png|right|thumb|Bånddiagram av hyaluronidase basert på PDB Hyaluronidase er et enzym som bryter ned hyaluronsyre. Hjelper bakterier å komme seg under huden (subcutaneous) Qinzhou kullkraftverk. Qinzhou kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Guangxi i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Anlegget stod ferdig i 2007. Det er ytterligere 2 x 1.000 MW enheter under bygging. Kaifeng kullkraftverk. Kaifeng kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Henan i det nordlig-sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 x 600 MW. Anlegget stod ferdig i 2008. Nedlagte enheter inkluderer 1 x 50 MW og 4 x 135 MW. Luohe kullkraftverk. Luohe kullkraftverk er et kullkraftverk i byen Luohe i provinsen Henan i det nordlig-sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600–660 MW, fordelt på to like store enheter. Anlegget stod ferdig i 2009. Det er konkrete planer om utvidelse med ytterligere 2 x 600 MW, men utbygging er (2012) ikke startet. Xiagang kullkraftverk. Xiagang kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Jiangsu i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.100 MW. Anlegget ble påbegynt i 2001 og stod ferdig i 2009. Operatør og eier er selskapet "Jiangsu Solong Power Co". Fugu kullkraftverk. Fugu kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shaanxi i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.800 MW. Anlegget stod ferdig i 2008. Liaocheng kullkraftverk. Liaocheng kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shandong i det nordøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.460 MW. Anlegget ble påbegynt i 1950 og stod ferdig i 2003, med ny utvidelse i 2009. Hyaluronsyre. Hyaluronsyre er en viktig bestanddel av grunnsubstansen i bindevev. Finnes også bl.a. i leddvæske og i væsken i øyet. Kjemisk er den et mucopolysakkarid. Dens fysiologiske betydning er i første rekke at den hindrer passasjen av væske og faste partikler gjennom bindevevet. Eggcellen er f.eks. omgitt av hyaluronsyre. Denne barrieren løses av hyaluronidase som finnes i sædcellen, og befruktning kan derved finne sted. Huangdao kullkraftverk. Huangdao kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shandong i det nordøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.960 MW. Anlegget ble påbegynt i 1975 og stod ferdig i 2007. Heze kullkraftverk. Heze kullkraftverk (Heze I) er et kullkraftverk i provinsen Shandong i det nordøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1700 MW. Anlegget ble påbegynt i 1955 med ny utbyggingsrunde i 1990, og stod ferdig med dagens kapasitet i 2006. Zhanhua kullkraftverk. Zhanhua kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shandong i det nordøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.320 MW. Anlegget ble påbegynt i 1975 og stod ferdig etter totalt fire utbyggingsrunder i 2008. Laiwu kullkraftverk. Laiwu kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shandong i det nordøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 975 MW. Anlegget ble påbegynt i 1968 og stod ferdig etter fire utbyggingsrunder i 2009. Longkou kullkraftverk. Longkou kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shandong i det nordøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 000 MW. Anlegget ble påbegynt i 1980 og stod ferdig i 1996. Shengli kullkraftverk. Shengli kullkraftverk, også kjent under navnet "Dongying" etter Dongyingprefekturet som det ligger i, er et kullkraftverk i provinsen Shandong i det nordøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Anlegget ble påbegynt i 2000 og stod ferdig i 2004. Operatør er selskapet "Cathay International". Baiyanghe kullkraftverk. Baiyanghe kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shandong i det nordøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Anlegget stod ferdig i 2009. Luneng Liaocheng kullkraftverk. Luneng Liaocheng kullkraftverk er et kullkraftverk i Liaocheng i provinsen Shandong i det nordøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Anlegget stod ferdig i 2006. Det opereres av energiselskapet "Luneng". Guodian Liaocheng kullkraftverk. Guodian Liaocheng kullkraftverk er et kullkraftverk i Liaocheng i provinsen Shandong i det nordøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW, fordelt på 2 x 600 MW. Anlegget stod ferdig i 2004 med utvidelse i 2009. Operatør er China Goudian Group som eier 36,6%, mens China Light & Power eier 29,4% og resten eies av to mindre eiere. Danmark under Sommer-OL 2000. Danmark under Sommer-OL 2000. Nittisju sportsutøvere, femtitre menn og førtifire kvinner fra Danmark deltok i seksten sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Danmark kom på 30. plass med to gull-, tre sølv- og en bronsemedalje. Seileren Jesper Bank var Danmarks flaggbærer under åpningsseremonien. Liaocheng kraftvarmeverk. Liaocheng kraftvarmeverk er et kullkraftverk med kogenerasjon i Liaocheng i provinsen Shandong i det nordøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 570 MW. Anlegget ble påbegynt i 1986 og stod ferdig i 2003. Jakob Hellman. Jakob Hellman, født 1965, er en svensk sanger, gitarist og låtskriver. Hellman gjorde stor suksess i Sverige med debutalbumet ...och stora havet i 1989, der bl.a. "Vara Vänner" og "Hon Har Ett Sätt" tilhørte høydepunktene. Han vant to Grammis-statuetter, først i 1988 som årets nykommer, siden i 1990 som årets mannlige artist. I 2003 ble debutskiva kåret til det beste svenske musikkalbumet noensinne av magasinet Nöjesguidens lesere. Suksessen til tross har Hellman aldri fulgt opp med flere musikkalbum. Han har imidlertid opptrådt noen få ganger på hyllestplater til bl.a. Cornelis Vreeswijk og Olle Adolphson, og gjort et par turneer siden slutten av 90-tallet. Yantai kullkraftverk. Yantai kullkraftverk er et kullkraftverk i byen Yantai nord i provinsen Shandong i det nordøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 550 MW. Anlegget ble påbegynt i 1955 og stod ferdig i 1976, med ytterligere utvidelse fullført i 2005. Regjeringen Neergaard III. Regjeringen Neergaard III var Danmarks regjering 9. oktober 1922 – 23. april 1924. Endringer: 10. oktober 1922, 16. oktober 1922 Nanshan Longkou kullkraftverk. Nanshan Longkou kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shandong i det nordøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 520 MW. Anlegget ble påbegynt i 2000 og stod ferdig i 2006. Regjeringen Thorvald Stauning I. Regjeringen Thorvald Stauning I var Danmarks regjering 23. april 1924 – 14. desember 1926. Det var Danmarks første sosialdemokratiske regjering. Beijiang kullkraftverk. Beijiang kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Tianjin i det nordlige Kina. Det har opprinnelig en installert produksjonskapasitet på 1 000 MW, som ble doblet i 2009. Anlegget ble påbegynt i 1968 og stod ferdig i 2009. Diandong kullkraftverk. Diandong kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Yunnan i det sørvestlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.400 MW. Anlegget ble påbegynt i 2004 og stod ferdig i 2007. Operatør er selskapet "Yunnan Diandong Energy Co", og anlegget ble bygget ut av SEPCO. Diandong Yuwang kullkraftverk. Diandong Yuwang kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Yunnan i det sørvestlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Anlegget stod ferdig i 2009. Tegnestiften. "Tegnestiften" var et norsk ungdomsprogram som gikk på NRK-TV i 1969. Programmet gikk ca annenhver måned og ble satt opp på fredager. Programskaper var Kalle Fürst mens redaksjonen bestod av Lasse Østmark, Else-Merethe Christiansen, Kirsten Eva Bell og Terje Mosnes. Kameraoperatør og klipper var Liv Benkow. Siri Stafsnes og Geir Øvrevik var også sentrale medarbeider. Studiopptakene av programmet ble gjort i Centralteatret. Huadian Shimen kullkraftverk. Huadian Shimen kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Hunan i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW, utvidet i tre byggetrinn til 600 – 1.000 – 1.200 MW mellom årene 1996 og 2006. Brenseltypen er antrasitt. Operatør er China Huadian Corporation. Kokere, seks turbiner, og generatorer er levert av Harbin Co. Guodian Feixian kullkraftverk. Guodian Feixian kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Indre Mongolia i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Operatør er et energiselskap eid av Guodian Group og av Fei fylke. Huadian Baotou kullkraftverk. Huadian Baotou kullkraftverk er et kullkraftverk i Baotou i provinsen Indre Mongolia i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Operatør er Huadian Group. Jingda kullkraftverk. Jingda kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Indre Mongolia i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 660 MW. Erodos kullkraftverk. Erodos kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Indre Mongolia i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 660 MW. Guodian Heze kullkraftverk. Guodian Heze kullkraftverk (Heze II) er et kullkraftverk i provinsen Shandong i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 660 MW, fordelt på 2 x 300 MW turbiner. Det stod ferdig i 2003. Operatør er Guodian Group, mens kraftverket eies 36,6% av China Guodian Group, med 29,4% av China Light & Power, og resten av to mindre eiere. Baotou Donghua kullkraftverk. Baotou Donghua kullkraftverk er et kullkraftverk i Baotou i provinsen Indre Mongolia i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Zhunda kullkraftverk. Zhunda kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Indre Mongolia i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Huazhunge'er kullkraftverk. Huazhunge'er kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Indre Mongolia i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Liyan kullkraftverk. Liyan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shandong i det nordøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 620 MW. Anlegget ble påbegynt i 1995 og stod ferdig i 2004. Operatør er energiselskapet Lineng. Chengdu Jintang kullkraftverk. Chengdu Jintang kullkraftverk er et kullkraftverk i Chengdu i provinsen Sichuan i det sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1200 MW. Huayingshan kullkraftverk. Huayingshan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Sichuan i det sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Danmark under Sommer-OL 2004. Danmark under Sommer-OL 2004. Nittito sportsutøvere, førtiåtte menn og førtifire kvinner fra Danmark deltok i seksten sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Danmark kom på 30. plass med to gull- og seks bronsemedaljer. Roeren Eskild Ebbesen var Danmarks flaggbærer under åpningsseremonien. Regjeringen Madsen-Mygdal. Regjeringen Madsen-Mygdal var Danmarks regjering 14. desember 1926 – 30. april 1929. Endringer: 3. oktober 1928, 6. oktober 1928 Regjeringen Thorvald Stauning II. Regjeringen Thorvald Stauning II var Danmarks regjering 30. april 1929 – 4. november 1935. Endringer: 24. november 1932, 31. mai 1933. Jingfengranqi kullkraftverk. (Huadian Beijing) Jingfengranqi kullkraftverk er et kullkraftverk i hovedstadsprovinsen Beijing i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW, fordelt på tre enheter. Zhangye kullkraftverk. Zhangye kullkraftverk er et kullkraftverk ved byen Zhangye, midt i provinsen Gansu i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Xingtai Guotai kullkraftverk. Xingtai Guotai kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Hebei i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW, også oppgitt (i 2008) til 1.800 MW. Xiangfan kullkraftverk. Xiangfan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Hubei i det sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.400 MW, en fordobling av opprinnelig utbygd ytelse. Operatør er energiselskapet Huadian Group. Guodian Shiheng kullkraftverk. (Guodian) Shiheng kullkraftverk, også kjent under fasebetegnelsene "Shiheng I" og "Shiheng II", er et kullkraftverk i byen Feicheng i provinsen Shandong i det nordøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.860 MW, fordelt på 2 x 315 MW (fase I 1988) og 2 x 315 MW (fase II 1997), alle kinesiske turbiner. Et utvidelsesprogram i 2007 økte kapasiteten med 2 x 300 MW til brutto 1.860 MW. Det brennes bitumenøst kull. Operatør er det tidlig etablerte joint venture Shandong Zhonghua Power Company, som eies med 36,6% av China Guodian Corporation og 23,6% av China Light % Power. Lineng kraftverk. Lineng kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shandong i det nordøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Operatør er energiselskapet Huaneng. Huaneng Yudu kullkraftverk. Huaneng Yudu kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shanxi i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Operatør er energiselskapet Huaneng. Taiyuan kullkraftverk. Taiyuan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shanxi i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Operatør er energiselskapet Datang. Jingyuan kullkraftverk. Jingyuan kullkraftverk er et kullkraftverk ved en kullgruve nær millionbyen Lanzhou i provinsen Gansu i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW, fordelt på 2 x 300 MW enheter. Pr 2008 er totalytelsen oppgitt til 2 000 MW. Det er bygget ut i to faser, en ferdig i 1997 og en i 2007 (2 x 320 MW).I etetrtid er det innfaset ytterligere 2 x 300 MW gjennom en tredje fase. Anlegget eies av provinsregjeringen i Gansu, og driftes av Meiya Power Company Ltd. Xunjiansi kullkraftverk. Xunjiansi kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Yunnan i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Kunming-2 kullkraftverk. Kunming-2 kullkraftverk er et kullkraftverk ved storbyen Kunming i provinsen Yunnan i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Operatør er Huadian Group Kaiyuan kullkraftverk. Kaiyuan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Yunnan i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Operatør er Datang Group. Qujing kullkraftverk. Qujing kullkraftverk er et kullkraftverk ved en kullgruve, beliggende i byen Qujing nær millionbyen Kunming i provinsen Yunnan i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 200 MW, en dobling av den opprinnelige kapasiteten på 600 MW fra første utbyggingstrinn (1999). Eier er "State Development & Investment Company", mens operatør er Meiya Power Company Ltd (MPC). Utbyggingen i to faser var sluttført i henholdsvis 1999 og 2004. Efaner. Efaner, eller sandrasleormer, er en slekt av hoggormer som lever i tørre strøk i Afrika og Asia. De er nattaktive og ganske små med en maksimal lengde på 90 cm. Hodet er pæreformet og nakken er tynn. Karakteristisk for slekten er at de prøver å skremme fiender ved å bøye kroppen i C-form. Der buktningene på kroppen møtes blir de kjølformede skjellene gnidd mot hverandre så det oppstår en fresende lyd. Efaner har et svært giftig bitt og er vanlige i store deler av utbredelsesområdet. De forårsaker derfor mange dødsfall blant mennesker. Sammensetningen av giften varierer mellom artene, og motgift som virker mot bitt fra én art kan ha liten virkning mot bitt fra andre arter. Behandlingen kompliseres ved at efanenes systematikk er komplisert og forvirrende. Inntil 1980-årene antok man at det bare var to arter: "Echis coloratus" i Arabia, Jordan, Israel og østre Egypt; og "E. carinatus" i resten av utbredelsesområdet. Det er nå beskrevet mange nye arter, og molekylærgenetiske metoder viser at efanene kan fordeles på fire klader. "E. carinatus" i nåværende betydning er begrenset til Asia fra østre Arabia og videre østover. Suyuan-Jiawang kullkraftverk. Suyuan-Jiawang kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Zhejiang i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 540 MW. Anlegget stod ferdigbygd i 2008. Jianbi kullkraftverk. Jianbi kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Zhejiang i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 100 MW, utvdiet fra opprinnelig 600 MW. Operatør er "China Guodian Corp". Longhua-Yanji kullkraftverk. Longhua-Yanji kullkraftverk er et kullkraftverk i Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 400 MW. Anlegget stod ferdigbygd i 2008. Tributt. Tributt (fra latin: "tributum" = bidrag, offentlig skatt; substantivert partisipp perfektum passiv av "tribuere" = tilstå, yte) er en ytelse som man er skyldig noen. Uttrykket benyttes om for eksempel løsepenger eller den regelbundne avgift som en vasall må yte til en sentralmakt. Songyu kullkraftverk. Songyu kullkraftverk er et kullkraftverk i byprefekturet Xiamen i provinsen Fujian i det sørøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW, fordelt på fire like store enheter. Anlegget stod ferdigbygd i 2008. Operatør er "Xiamen Huaxia International Electric Power Development Co Ltd". Yunfu kullkraftverk. Yunfu kullkraftverk er et kullkraftverk i nordlige områder av provinsen Guangdong i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 x 600 MW. Anlegget stod ferdigbygd i 2008. Operatør er Guangdong Yudean Group Co. Yongfu-Hongyuan kullkraftverk. Yongfu-Hongyuan kullkraftverk er et kullkraftverk i Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Anlegget stod ferdigbygd i 2008. Yangshan-Xinqu kullkraftverk. Yangshan-Xinqu kullkraftverk ("Yangshan Xinqu" betyr «Nye Yangshan») er et kullkraftverk i byfylket Yangshan, nord i provinsen Guangdong i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Anlegget stod ferdigbygd i 2008. «Gamle Yangshan» kullkraftverk, eller bare "Yangshan kullkraftverk", har effekt 185 MW og utgjør første byggetrinn av komplekset. Operatør er Guangdong Yudean Group Co. Zhunneng kullkraftverk. Zhunneng kullkraftverk er et kullkraftverk i Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Anlegget stod ferdigbygd i 2008. Qinghe kullkraftverk. Qinghe kullkraftverk er et kullkraftverk i Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Anlegget stod ferdigbygd i 2008. Operatør er China Power Investment Corporation Co Ltd. Pingxiang kullkraftverk. Pingxiang kullkraftverk er et kullkraftverk i Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Anlegget stod ferdigbygd i 2008. Pingshi-B kullkraftverk. Pingshi-B kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Guangdong i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Anlegget stod ferdigbygd i 2008. Guiguang Heshan kullkraftverk. Guiguang Heshan kullkraftverk er et kullkraftverk i fylket Heshan i byprefektuet Laibin, provinsen Guangxi i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW, oppgitt til 1 000 MW i 2008. Siden 2008 har 3 x 110 MW enheter blitt nedlagt, og før den tid bel 2 x 50 MW enheter stengt. Dermed er det bare tilbake 2 enheter, à 300 – 330 MW hver. Anlegget stod ferdigbygd i 2006. Operatør er selskapet Datang Group. Juilong kullkraftverk. Juilong kullkraftverk er et kullkraftverk i Chongqing-provinsen i det sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Anlegget ble påbegynt i 2000 og stod ferdigbygd i 2005. Operatør er det lokale selskapet Chongqing Juilong Electric Power. Yuedian kullkraftverk. Yuedian kullkraftverk, også kjent som "Yuelian kullkraftverk" eller også "Lianzhou kullkraftverk", er et kullkraftverk i Lianzhou, nord i Guangdong-provinsen i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 520-600 MW. Anlegget stod ferdigbygd i 2006. Operatør er selskapet Guohua Group og selskapet Guangdong Yudean Group Co. Minquan kullkraftverk. Minquan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Henan i det nordlig-sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 200 MW. Anlegget stod ferdigbygd i 2005. Huadian Guang'an kullkraftverk. Huadian Guang'an kullkraftverk er et kullkraftverk beliggende langt øst i provinsen Sichuan, i det sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.400 MW, en dobling av den opprinnelig utbygde ytelsen. Anlegget stod ferdigbygd i 2005. Operatør er Huadian Group. Ma'anshan Wannengda kullkraftverk. Ma'anshan Wannengda kullkraftverk, også kjent som "Maanshan Nr 2", er et kullkraftverk i Wannengda i byprefekturet Ma'anshan, Anhui-provinsen i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.320 MW. Anlegget stod ferdigbygd i 2008. Harbin kullkraftverk. Harbin kullkraftverk er et kullkraftverk i Heilongjiang-provinsen i det nordlige Kina. Det hadde ved installasjon en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW, men fikk utvidelse til 2.800 MW med byggetrinn tre. Anlegget er bygd ut i totalt tre utbyggingstrinn. Danhe kullkraftverk. Danhe kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shanxi i Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Anlegget stod ferdigbygd i 2008. Gongxian kullkraftverk. Gongxian kullkraftverk er et kullkraftverk under bygging i byprefekturet Yibin i provinsen Sichuan, sentrale Kina. Det får en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Anlegget ble påbegynt høsten 2008, og skal eies og opereres av China Huadian Corporation. Huolinhe kullkraftverk. Huolinhe kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shaanxi i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Anlegget stod ferdigbygd i 2008. Hebi-Xinghe kullkraftverk. Hebi-Xinghe kullkraftverk er et kullkraftverk i det nordlige Henan i sentral-nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Anlegget stod ferdigbygd i 2008, da totaleffekten var oppgitt til 2.200 MW, fordelt på seks brennere og generatorer. Jiamusi kullkraftverk. Jiamusi kullkraftverk er et kullkraftverk beliggende nordøst i provinsen Heilongjiang, i det nordøstligste Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW frodelt på 4 x 300 MW enheter. Anlegget stod ferdigbygd i 2008. Samtidig ble 4 eldre generatorer (nr 11-14) nedlagt. Operatør er China Huadian, mens eieren er Heilongjiang Electric Corp. Fengcheng kullkraftverk. Fengcheng kullkraftverk er et kullkraftverk i det østlige Liaoning i Kina, i fjellkjeden som grenser mot Nord-Korea. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Anlegget stod ferdigbygd i 2008. Dingzhou kullkraftverk. Dingzhou kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Hebei i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Anlegget stod ferdigbygd i 2008. Jiangyin Sulong kullkraftverk. Jiangyin Solung kullkraftverk er et kullkraftverk i progvinsen Jiangsu, i det østlige Kina. Kommunen ligger langs elva Chang Jiang. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 1.210 MW. Anlegget stod ferdigbygd i 2006. Operatør er Guodian Group. Patrick Appleford. Patrick Appleford (født 1925) er en britisk komponist, salmedikter og prest. På 1960-tallet var han knyttet til 20th Century Church Light Music Group, en gruppe han også var med på å starte opp. Han har krevet flere samlinger med nye salmer og sanger, hvorav mange har kommet inn i salmebøker i ulike land. I "Norsk Salmebok" har han to sanger. Som prest har han jobbet i kirken All Saints Popular fra 1952 til 1958. Derfra ble han hentet som foreleser til Bishops' College i Cheshunt, vie en stilling som undervisningssekretær i USPG til domprost i Lusaka i Zambia. Fra 1975 og fram til han ble pensjonist i 1990 var han ansvarlig for utdanning i Chelmsford bispedømme. Han har skrevet musikk sammen med komponisten Jeffrey Wilson. Guodian Tianshenggang kullkraftverk. Guodian Tianshenggang kullkraftverk er et kullkraftverk i Zhejiang-provinsen i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.210 MW. Anlegget stod ferdigbygd i 2006. Operatør er selskaper "China Guodian Corporation". "Anlegget må ikke forveksles med Tianshenggang kullkraftverk i Jiangsu, som opereres av det lokale "Tianshenggang Electric Power Generation Company"." Suyuan-Jianbi kullkraftverk. Suyuan-Jianbi kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Zhejiang i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.485 MW. Anlegget stod ferdigbygd i 2005. Pingwei kullkraftverk. Pingwei kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Anhui i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.400 MW fordelt på 4 like store enheter, som ble utvidet fra opprinnelig 1.200. Operatør og eier er China Power International (CPIC). Ma'anshan kullkraftverk. Ma'anshan kullkraftverk, også kalt "Maanshan Nr 1", er et kullkraftverk i byprefekturet Ma'anshan, provinsen Anhui i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.320 MW, fordelt på to like store generatorer. Ialt 7 små generatorer fra det første utbyggingstrinnet har siden blitt faset ut. Kraftverket ble bygget ut i to faser. Operatør og eier er "China Datang Corporation". Regjeringen Thorvald Stauning III. Regjeringen Thorvald Stauning III var Danmarks regjering 4. november 1935 til 15. september 1939. Endringer: 20. juli 1937 Datang Luohe kullkraftverk. Datang Luohe kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Anhui i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 400 MW, utvidet fra opprinnelig 600 MW. Det eksisterer planer om utvidelse med ytterligere 1 x 1 000 MW, slik at totaleffekten blir 3 400 MW. Eier er "China Datang Corporation". Datang Tianjiaan kullkraftverk. (Anhui) Datang Tianjiaan kullkraftverk, kan også transkriberes "Tianjia'an", er et kullkraftverk i provinsen Anhui i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.100 MW, utvidet fra opprinnelig 600 MW, fordelt på 2 like store enheter. Eier er "China Datang Corporation". Anlegget ligger på samme sted som Huainan Tianji kullkraftverk. Zhujiang kraftverk. Zhujiang kraftverk er et varmekraftverk ved millionbyen Guangzhou i provinsen Guangdong i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.900 MW, for delt på 4 x 300 MW kullfyrte enheter, og 3 x 350 MW gassfyrte enheter. Brenselstypene er kull, naturgass og gass i form av flytende LNG. Johann Christoph Arnschwanger. Johann Christoph Arnschwanger (født 28. desember 1625 i Nürnberg, død 10. desember 1696) var en tysk salmedikter. Arnschwangers skrev rundt 400 åndelige sanger. Flere av disse ble kjente. I "Norsk Salmebok" er han representert med salmen «Jesus, når jeg skuer» som står på nummer 326. 71 år gammel døde han i Nürnberg 10 desember 1796. Nayong kullkraftverk. Nayong kullkraftverk er flere kullkraftverk i provinsen Guizhou i det sørlige Kina. Matou kullkraftverk. Matou kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Hebei i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Xibaipo kullkraftverk. Xibaipo kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Hebei i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Hanchuan kullkraftverk. Hanchuan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Hubei i det sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW, en fordobling fra første byggetrinn. Operatør er selskapet Hubei Hanxin Power Generation Co. Ltd. Xinhai kullkraftverk. Xinhai kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Jiangsu i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 000 MW. Operatør og eier er selskapet "Xinhai Electric Power Generation Co". Hunjiang kullkraftverk. Hunjiang kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Jilin i det nordøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Tieling kullkraftverk. Tieling kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Liaoning i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Yaomeng kullkraftverk. Yaomeng kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Henan i det nordlig-sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.400 MW, en fordobling av den opprinnelige ytelsen fra fire x 300 MW blokker i første byggetrinn. Det eksisterer planer om ytterligere 2 x 900 MW enheter slik at anlegget kommer opp i 4.200 MW effekt, men utbyggingen her er ennå ikke (2012) satt i gang. Anlegget har en superkritisk blokk levert av Doosan. Årsproduksjonen skal opp i 15,5 TWh elektrisk kraft. Årlig utslipp er 16 millioner tonn CO2. Hongyanchi Guodian kullkraftverk. Hongyanchi (Guodian) kullkraftverk er et kullkraftverk beliggende sør-sørøst i millionbyen Urumqi, i provinsen Xinjiang i det nordvestlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 880 MW, utvidet fra opprinnelig 600 MW ved utbygging i to faser. Operatør er selskapet Guodian Group. På nøyaktig samme sted ligger også Hongyanchi Huadian kullkraftverk, som er en gruppe av fire enheter / generatorer med 800 MW effekt. ZhenXiong kullkraftverk. ZhenXiong kullkraftverk er et kullkraftverk under bygging i provinsen Yunnan i det sørvestlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Anlegget skal stå ferdigbygd i 2011. Bakkantbeslag. Bakkantbeslag er en sperremekanisme som brukes som supplement til lås i slagdører. Et bakkantbeslag består av to beslag som henholdsvis monteres på dørblad og dørkarm. Beslaget som monteres på dørbladet har en eller flere tapper som treffer et innfelt beslag i dørkarmen. Dersom en dør benyttes som rømningsvei skal slagretningen være identisk med rømningsretningen, normalt utover. I slike tilfeller må hengslene monteres på dørbladets ytterside og dermed tilgjengelig for en potensiell inntrenger. Normalt vil det da være en enklere operasjon å frikoble hengslene enn å bryte opp låsen, og bakkantbeslaget danner da et ekstra mekanisk festepunkt i dørbladets bakkant som fortsatt holder døren på plass dersom hengslene er frikoblet. Arkitekturåret 1414. Arkitekturåret 1414 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1414. Dørautomatikk. Dørautomatikk er en betegnelse på elektrisk styring av åpning og lukking av dører. En dørautomatikk kan styres fra mange forskjellige impulsgivere, eksempelvis adgangskontroll, porttelefon, albuebryter eller radar. Dersom det benyttes dørautomatikk på dører med to fløyer brukes normalt en dørkoordinator som sørger for at dørene lukkes i riktig rekkefølge. Nordstrandveien (Oslo). Nordstrandveien i Oslo går fra Mosseveien og først syd-østover opp Nordstrandskråningen til kryss med Solveien, deretter østover Nordstrandplatået og videre ned til E6 i Skulleruddumpa. Veien ble anlagt i 1864 fra den nye Ljabrochausséen ved fjorden opp til Kongeveien (nå Ekebergveien) og den nye kirken (dengang kalt Sæter kapell) som sto ferdig i 1865-66. Veien ble til å begynne med kalt Sæterveien, senere Kirkeveien, og først fra 1904 har navnet vært Nordstrandveien. Veien forbinder i dag E18 (Mosseveien) og E6 (Europaveien). I forslag til Lokal trafikkplan sommeren 2010, har veien status som lokal samleveg. Ved krysset med Solveien ligger den tidligere Nordstrand middelskole, som nå brukes av Steinerskolen på Nordstrand. Litt lenger opp i veien ligger Nordstrand skole, og bak den Nordstrand videregående skole. Veien passerer under Ekebergbanen ved Sæter holdeplass, og krysser deretter Ekebergveien i knutepunktet Sæter. Her finnes flere ulike butikker samt restaurant, bank og postkontor. På strekningen Sæter – Langbølgen trafikkeres veien av bussrute 79 (Holmlia – Grorud), og på strekningen Oberst Rodes vei til Skullerud går rute 74 (Vika – Mortensrud). Dørblad. Dørbladet er den delen av en dør som beveger seg ved åpning. I slagdører er dørbladet festet til dørkarmen med hengsler og i skyvedører beveger dørbladet seg i horisontale glideskinner. Ved plassering av elektriske komponenter i dørbladet på slagdører benyttes normalt en karmoverføring. Dørpumpe. En dørpumpe eller dørlukker er en enhet som fungerer som en automatisk lukkemekanisme på en slagdør. Dørpumpe anvendes der man av forskjellige grunner ønsker at en dør skal lukkes automatisk, og bruker enten mekanisk eller hydraulisk kraft til å lukke døren. Kraften overføres gjennom dreiemomentet som blir mellom dørpumpen og armen som er festet på dørbladet. Man må da bruke tilsvarende kraft på å åpne døren som det dørpumpen vil lukke døren med. En dørautomatikk fungerer imidlertid som en dørpumpe med elektrisk motor til også å åpne døren. På moderne dørpumper har man ofte anledning til å justere bl.a. lukkekraft, lukkehastighet og endeslag. Sammen med dørpumpe benyttes ofte en holdemagnet som gjør at døren kan holdes oppe så lenge magneten er strømbelagt. Ved å koble holdemagneten til brannsentral kan man få en automatisk lukking av døren ved utløst brannalarm. Det finnes også mekaniske dørholdere, men disse er ikke godkjent i Norge for bruk i brannskiller. I nyere dørpumper kan både magnetiske og mekaniske dørholdere integreres i dørpumpens glideskinne. Dersom det benyttes dørpumpe på dører med to fløyer brukes normalt en dørkoordinator som sørger for at dørene lukkes i riktig rekkefølge. Espagnolettlås. En espagnolettlås er en mekanisk lås som gir en flerpunkts avlåsning. Den anvendes hovedsakelig på dører, vinduer og skap. Bevegelse av espagnolettlåsens håndtak vil overføres mekanisk til to eller flere stag eller bolter som beveges ut av karmen og som dermed låser døren eller vinduet. Ved bruk av tofløyede dører ser man ofte at det brukes dørvridere på den aktive fløyen (gangfløy) og espagnolettlås på den passive fløyen. Et alternativ til espagnolettlås da er å bruke kantskåte med hevearm i enden av dørbladet. Sæter (Oslo). a> på EkebergbanenSæter er et område i Bydel Nordstrand i Oslo. Navnet forbindes først og fremst med den senterpregete bebyggelse omkring krysset mellom Ekebergveien og Nordstrandveien og området rundt, herunder holdeplassen på Ekebergbanen. Navnet kommer fra en av de opprinnelige gårdene i strøket. Bolighuset på Vestre Seter står fortsatt i Seterveien nedenfor Ekebergbanen. Andersen-dammen (egentlig Andersson-dammen) ved Nordstrand videregående skole var gårdsdam for denne gården, og har navn etter en av gårdens eiere, Mathilde Caroline Andersson. Hengelås. En hengelås er en selvstendig låseenhet som låser sammen to legemer med gjennomføring. Den er satt sammen av et låshus og en bøyle. Hengelåser finnes både med innstøpt sylinderlås og kodelås, og man kan få hengelåser med og uten smekkfunksjon, dvs. om det er mulig å låse uten nøkkel i sylinderen. Vanlige bruksrområder er containere, postkasser, garderobeskap og påhengsmotorer. Selv om det finnes FG-godkjente hengelåser regnes ikke avlåsing med hengelås som særlig innbruddssikker, da bøyler opptil ca. 1 cm i diameter raskt kan klippes med standard verktøy. Hengsler. Hengsler er beslag som benyttes som mekanisk forbindelse mellom to legemer som skal rotere i forhold til hverandre innenfor en begrenset vinkel. Hengsler benyttes mest for å feste dører og vinduer til karm, og i lukkemekanismer i møbler for oppbevaring. Typer hengsler. Av disse er det kun lagerhengsler som kan demonteres mens døren er lukket. Det finnes også hengsler med innebygget fjærbelastning som gjør at en dør vil lukkes igjen automatisk hvis den åpnes og slippes. Disse brukes utstrakt i svingdører, men har normalt ikke tilstrekkelig lukkekraft til å lukke dører med lås, derfor brukes normalt dørlukker istedet. Vår (gudinne). Vår (norrønt "Vár") er gudinne, åsynje, som er i norrøn mytologi den som vokter over eder som mennesker inngår, og avtaler mellom kvinner og menn, og hun straffer de som bryter disse. Vår er blant annet attestert i Den yngre Edda som ble skrevet på 1200-tallet av Snorre Sturlason. Syn nevnes også i kjenninger i skaldediktningen, og i en runeinskripsjon. Vår må ikke forveksles med Var. I kildene. I "Gylvaginning" i "Den yngre Edda" forteller Den Høye (Odin) Ganglere (kong Gylve i forkledning) om åsynjene, og han lister Vår som den niende: «Ho lyder på eidane som folk sver, og på dei avtalene som kvinner og menn gjer seg imellom; slike avtaler heiter difor «vårar». Og ho tek hemn over dei som svik.» Første linje henviser til at kvinne (eller kanskje ekteskap) gjør mannen ulykkelig, og en særskilt og ikke minst krevende kvinne, enten hun er knyttet til havet, eller gull i overført betydning, tar all søvn fra mannen. Betraktninger. I henhold til den seremonielle, maritime referanse til Vår i "Trymskvadet" mener forskeren Andy Orchard at «alderen til slikt et rituale er langt fra klart». Den svenske forskeren Britt-Mari Näsström argumenterer at, slik som med mange mindre gudinner, var Vår opprinnelig ett av Frøyas mange navn og som «senere ble oppfattet som en uavhengig gudinne». Rudolf Simek sier Vår må regnes blant andre kvinnelige guddommer som burde bli betraktet som vagt definerte figurer og som må bli sett på som kvinnelige skytsgudinner som var ansvarlige for særskilte områder i den private sfære, og dog ble det skilt klart mellom dem slik at de på mange måter tilsvarte de germanske matroner». Kantskåte. Kantskåte er en mekanisk dørlås. Kantskåte benyttes på tofløyede dører uten midtstolpe der det ikke er rømningskrav. Skåtet monteres i den passive fløyen og kan åpnes og lukkes med en hevearm. Denne er mekanisk koblet mot to låsestag som stikker ut i topp og bunn av dørbladet og låser det til karmen. De fleste kantskåter er innfelt i dørbladet, men det finnes også utenpåliggende skåter. Kantskåte har rent mekanisk den samme funksjonen som en espagnolettlås, men er vanskeligere å åpne og kan ikke åpnes når dørene er lukket. Det finnes også "automatskåter" der den aktive fløyen treffer en utløserarm i skåtet slik at den passive fløyen er låst når døren er lukket og frigjort når den aktive fløyen åpnes. Magnetkontakt. En magnetkontakt (MK) er en elektronisk signalgiver som i hovedsak brukes til å indikere mekanisk plassering. En vanlig magnetkontakt er en passiv komponent som gir et potensialfritt signal. Plasserer man et magnetisk legeme foran magnetkontakten vil kretsen være lukket, og fjerner man det magnetiske legemet vil kretsen være åpen. Aktuelle anvendelsesområder er samlebånd, roboter og adgangskontroll. Regjeringen Thorvald Stauning IV. Regjeringen Thorvald Stauning IV var Danmarks regjering 15. september 1939 til 10. april 1940. Motorlås. En motorlås er en elektromekanisk låskasse for elektronisk styrt avlåsing av en dør. I motorlåsen sitter en likestrømsmotor som driver en reile eller falle ut og inn av et mekanisk sluttstykke. Motorlåser med reile har normalt en magnetkontakt som indikerer når døren er lukket slik at styringselektronikken kan forhindre at reilen skyves ut mens døren er i åpen stilling og derved hindre lukking. Motorlåsen erstatter den mekaniske låskassen i en dør, og kan normalt påmonteres dørvridere, sylinderlås og knappevrider som en vanlig låskasse. Styring av låsen gjøres normalt fra en egen styreenhet som monteres ved døren, og fordi motorlåsen fysisk er montert i dørbladet vil man være avhengig av karmoverføring for å få frem nødvendig kabling. Dersom en motorlås skal styres med adgangskontroll gjøres dette normalt via et potensialfritt signal til styreenheten. Tuamotu. Tuamotu eller Tuamotuøyene (fransk: "Îles Tuamotu") er en kjede av atoller i Fransk Polynesia og den lengste kjeden av atoller i verden, med en utstrekning over Stillehavet av omtrentlig samme størrelse som Vest-Europa. Administrativ inndeling. Tuamotus kommuner er: Anaa, Arutua, Fakarava, Fangatau, Hao, Hikueru, Makemo, Manihi, Napuka, Nukutavake, Pukapuka, Rangiroa, Reao, Takaroa-takapoto, Tatakoto og Tureia. Administrativt er Tuamotu en del av "subdivision administrative des (Îles) Tuamotu-Gambier", en av fem administrative områder ("subdivisions administratives") innen Fransk Polynesia. Tuamotu har to valgdistrikt ved valg til Fransk Polynesias nasjonalforsamling. De elleve østligste kommunene sammen med Gambierøyene for seg, og de fem vestligste kommunene Arutua, Fakarava, Manihi, Rangiroa og Takaroa for seg. Befolkning. Ved folketellingen i 2002 hadde Tuamotu sammen med Gambier-øyene 15.862 innbyggere. 769 innbyggere bor innenfor en radius av 215 nm fra Mururoa og Fangataufa der det er utprøvd franske atomvåpen. Talespråket i Tuamotu er Tuamotisk, en samling av polynesiske dialekter. Puka-Puka og Gambier-øyene har sine egne språk. Økonomi. Den viktigste inntektskilden nå for tiden er dyrking av sorte perler og tilberedelse av kopra. Vanilje blir dyrket på noen få øyer. Jordbruk på øyene er overveiende til selvforsyning. Inntektene fra turisme er liten, spesielt sammenlignet med turistindustrien i det nærliggende Selskapsøyene. En beskjeden infrastruktur for turisme kan finnes på de to atollene Rangiroa og Manihi, med apparatdykking og snorkling som spesialitet. Geografi. Til tross for arkipelets store utstrekning, er det totale landarealet bare omkring 885 km². Klimaet er tropisk uten adskilte årstider. Årlig middeltemperatur er det forholdsvis konstante 26°C. Det finnes ingen innsjøer eller vassdrag. Eneste ferskvannskilde er oppfanget regnvann. Midlere årsnedbør er 1400 mm. Fordelingen av regn gjennom året er også ganske jevn, men september og november er de to tørreste månedene. Arkipelets geologiske stabilitet er høy, da det ble dannet i den svakt aktive plategrensen Påskeøya fraktursone. Det har ikke forekommet vulkanske utbrudd i historisk tid. Andre øyer og atoller i det sydøstre området. "De to atollene som tidligere ble brukt til franske atomvåpentester:" Planter og dyreliv. Det beskjedne jordsmonnet på koralløyene tillater ikke en artsrik vegetasjon. Kokosnøttpalmen er spesilet økonomisk verdifull som basis for kopraproduksjon. Spiselige vekster omfatter bl.a. yams, taro og brødfrukt. Pandanus-blader blir tradisjonelt vevd til takdekke (selv om bølgeblikkstak dominerer istedet nå til dags), og blir brukt til andre bruksgjenstander som matter og hatter. Dyrelivet er hovedsakelig begrenset til sjøfugler, insekter og firfisler. Tuamotu har bare 57 fuglearter, men av disse er ti endemiske, inkludert en lorikeet, en kingfisher og flere monarker og duer. 13 arter er globalt truet og en art er notert som utryddet. Dyrelivet under vann er derimot artsrikt. De vakre og dyrerike revene gjør Tuamotu til en av verdens mest naturskjønne dykkerdestinasjoner. Geologi. Alle Tuamotus øyer er lavtliggende koralløyer. Hovedsakelig består de av tykke sandavleiringer på toppen av korallrev. Makatea, sydvest for Palliser-øyene, er en av tre store fosfat-forekomster i Stillehavet. De to andre er øya Banaba i Kiribati, og øylandet Nauru. Selv om Gambier-øyene i sydøst er administrativt tilknyttet Toamotu, er øyene geologisk og kulturelt særskilte. Historie. De tidligste arkeologiske funnene tyder på at vestre Tuamotu ble befolket ved innvandring fra Selskapsøyene omkring 700 f.Kr. På øyene Rangiroa, Manihi og Mataiva finnes det flate seremoniplattformer (kalt "marae") laget av korallblokker. Plattformenes alder er ikke kjent. Ingen av disse besøkene hadde politiske følger, da øyene var under det tahitiske "Pomare-dynastiets" innflytelses-sfære. Ved begynnelsen av det 18. århundre ankom de første kristne misjonærene. Øyenes perler ble introdusert på det europeiske markedet sent på 1800-tallet. Etter at kong Pomare V ble tvunget til å abdisere, ble øyene underlagt Frankrike som oversjøisk territorium. Tuamotu fikk verdensomspennende berømmelse i 1947, da Thor Heyerdahl nådde Raroia på balsaflåten Kon-Tiki etter å ha seilt fra Syd-Amerika. Risikoklassifisering. Risikoklassifisering er en del av de bygningstekniske forskrifter som utstedes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). For å avgjøre hvilke krav som stilles til brannsikkerhet, klassifiseres alle bygg i 6 risikoklasser utifra byggets funksjon. Klassifiseringen avgjør hvilke krav som settes til rømningsveier, slukkeutstyr og varsling. Risikoklasser må ikke forveksles med brannklasser som er en klassifisering av bygningskomponenter og deres evne til å motstå brann. Arkitekturåret 1415. Arkitekturåret 1415 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1415. Rømning. Rømning eller evakuering er et sentralt begrep innenfor personsikkerhet som omhandler flytting av mennesker fra et farlig område til et trygt område. I tekniske sammenhenger brukes begrepet om personers mulighet til å flykte fra en nødsituasjon i en bygning. I de fleste land finnes lovgiving som regulerer krav om rømningssikkerhet. Dette innbefatter i all hovedsak rømningsveier, samt informasjon om og merking av disse. I Norge er alle bygninger delt inn i seks risikoklasser ut ifra bygningens funksjon, og i hver klasse finnes det et sett regler som omhandler rømning. Eksempler på slike krav er antall rømningsveier, dørbredde og automatisk åpning ved utløst brannalarm. Personellkontroll og mønstring. I spesielt utsatte installasjoner eller bygninger ønsker man i noen tilfeller å ha kontroll på hvilke personer som til enhver tid befinner seg inne i bygget eller sonen. Det finnes da forskjellige systemer som basert på RFID eller tilkobling til adgangskontroll kan registrere når en person går ut eller inn. Når området er evakuert kan man da få en oversikt over hvilke personer som fortsatt befinner seg i farlig område enten ved at man ved rømning har blitt registrert utpassert eller manuelt registrerer seg på et mønstringspunkt i sikkert område. Tilbakerømning. De siste årene har det blitt utvidet fokus på begrepet "tilbakerømning". Med dette menes at dersom en rømningsvei er blokkert skal man kunne komme seg tilbake til området man forlot uten å måtte bruke nøkkel, adgangskort eller lignende. Solenoidlås. Solenoidlås type Abloy EL 582 En solenoidlås er en elektromekanisk lås for elektronisk åpning og låsing av en dør som normalt erstatter mekanisk låskasse. I en vanlig mekanisk låskasse er dørvrider koblet direkte til falle eller reile. I en solenoidlås er det plassert en elektrisk clutch mellom dørvrideren og fallen slik at fallen kun trekkes inn i låskassen av dørvrideren kun når solenoidlåsen har signal om å åpne. Har solenoidlåsen signal om å låse vil dørvrideren ikke kunne påvirke fallen. Normalt skilles det mellom solenoidlåser der man er avhengig av elektronisk åpning for å passere begge veier, eller låser hvor dørvrider alltid er aktiv på innsiden. Fordi man har en fysisk adskillelse av dørvrider og falle må dørvrideren ha en egen fjærbelastning i en solenoidlås. Siden låsen er montert i dørbladet trenger man også en karmoverføring for å få frem nødvendig kabling med mindre det brukes batteridrift. Solenoidlåser er mest utbredt på hoteller, cruiseskip etc. hvor man benytter offline adgangskontroll, men man finner også solenoidlåser tilkoblet tradisjonelle adgangskontrollsystemer hvor det ikke stilles strenge krav til sikkerhet. Det finnes også utenpåliggende solenoidlåser kan monteres på standard låskasse. Arkitekturåret 1416. Arkitekturåret 1416 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1416. Arkitekturåret 1417. Arkitekturåret 1417 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1417. Jan Christian Vestre. Jan Christian Vestre (født 9. oktober 1986 i Haugesund) er politisk rådgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe og leder av Utdanningspolitisk forum i Oslo Arbeiderparti. Han har tidligere vært leder av Elevorganisasjonen (2006–2007), medlem av det regjeringsoppnevnte utvalget for fag- og yrkesopplæring (NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida) og politisk rådgiver i Arbeidernes ungdomsfylking. Vestre studerer jus ved Universitetet i Oslo og er sentralstyremedlem i Arbeidernes ungdomsfylking. Vinaya pitaka. Vinaya pitaka er den første av «de tre kurvene» i Tripitaka, som er en kanon av hellige tekster innenfor Theravādaskolen av buddhismen. Navnet er det samme i pali og sanskrit, og betyr «disiplinens kurv». Vinaya pitaka inneholder regler for munkeordnene, og fortellinger om hvordan reglene oppsto. Tekstene er felles for alle grener av buddhismen, noe som kan tyde på at de er svært gamle. Vinyana pitaka er kjent i seks ulike versjoner, hvorav tre fremdeles er i levende bruk: paliversjonen, en tibetansk versjon og en kinesisk versjon. Vinaya. Vinaya er et ord på pāli, såvel som på sanskrit, som kan oversettes med «utledning», «utdannelse» eller «disiplin». Vinaya utgjør rammeverket av regler innenfor det buddhistiske klosterfellesskapet eller sangha, og er grunnlaget for de kanoniske tekstene som kalles Vinaya pitaka. Buddhas lærdommer deles gjerne inn i de to kategoriene dharma eller læren og vinaya eller klosterdisiplinen. Regjeringen Thorvald Stauning V. Regjeringen Thorvald Stauning V var Danmarks regjering 10. april 1940 – 8. juli 1940. Arkitekturåret 1418. Arkitekturåret 1418 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1418. Sutta pitaka. Sutta pitaka er den andre av «de tre kurvene» i Tripitaka, som er en kanon av hellige tekster innenfor Theravādaskolen av buddhismen. Navnet "sutta" er en pali-form av ordet sutra. er det samme i pali og sanskrit, og betyr «lærens kurv». Sutta pitaka består av fem tekstsamlinger, "Nikaya", med tilsammen 10 000 læresetninger, samtaler og enkeltutsagn, som tilskrives Buddha eller hans nære venner. Arkitekturåret 1419. Arkitekturåret 1419 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1419. Xunchang-1 gasskraftverk. Xunchang-1 gasskraftverk er et kombinert og gasskraftverk i byen Xunchang, fylket Gong, omlag 40 km fra Yibin i Sichuan, sentrale Folkerepublikken Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 3.048 MW med «Jenbacher» gassturbiner med kogenerasjon levert av General Electrics. Anlegget stod ferdig i 2009 for testkjøring i mars samme år. Brenseltypen er naturgass og kraftverkene skal primætrt gi elektrisitet til gruveindustrien i Sichuan. Eier er Sichuan Coal Group. Xunchang-2 gasskraftverk. Xunchang-2 gasskraftverk er et kombinert og gasskraftverk i byen Xunchang, fylket Gong, omlag 40 km fra Yibin i Sichuan, sentrale Folkerepublikken Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 3.048 MW med «Jenbacher» gassturbiner med kogenerasjon levert av General Electrics. Anlegget stod ferdig i 2009 for testkjøring i mars samme år. Brenseltypen er naturgass og kraftverkene skal primætrt gi elektrisitet til gruveindustrien i Sichuan. Eier er Sichuan Coal Group. Regjeringen Thorvald Stauning VI. Regjeringen Thorvald Stauning VI var Danmarks regjering, en samlingsregjering, 8. juli 1940 – 4. mai 1942. Kontrollministrene fra Venstre og Det Konservative Folkeparti, som var trått inn 10. april 1940, fikk nå fagministerier. Xiamen Øst gasskraftverk. Xiamen Øst gasskraftverk er et varmekraftverk i Xiamen i provinsen Fujian i det sørøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 780 MW, fordelt på 2 like store enheter. Det eksisterer urealiserte planer om å doble kapasiteten ved kraftverket. Brenseltypene er LNG og naturgass, og dette er et kombinasjonssyklus-verk med både damp- og gassturbiner. Operatør er Dongya Electric Co. Jinjiang gasskraftverk. Jinjiang gasskraftverk er et varmekraftverk i provinsen Fujian i det sørøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.400 MW fordelt på 4 like store enheter, utvidet de senere årene fra 700 MW. Brenseltypene er LNG, og dette er et kombinasjonssyklus verk med både damp- og gassturbiner. Hengmen gasskraftverk. Hengmen gasskraftverk er et varmekraftverk i provinsen Guangdong i det sørøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1400 MW. Brenseltypene er (subsidiært) fyringsolje, (primært) LNG og naturgass, og dette er et kombinasjonssyklus verk med både damp- og gassturbiner. ShenZhen Qianwan kraftverk. (ShenZhen) Qianwan gasskraftverk er et varmekraftverk i provinsen Guangdong i det sørøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 170 MW, fordelt på tre like store enheter. Brenseltypene er LNG og naturgass, og dette er et kombinasjonssyklus verk med både damp- og gassturbiner. Anlegget stod ferdig i 2007. Operatør er ShenZhen Group og Guangdong Yudean Group Co. Anleggets utstyr er hovedsakelig levert av kinesiske "Dongfang Electric", i samarbeid med Mitsubishi. Huizhou gasskraftverk. Huizhou gasskraftverk er et varmekraftverk i provinsen Guangdong i det sørøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.050 – 1.170 MW fordelt på tre like store enheter. Brenseltypene er LNG og naturgass, og dette er et kombinasjonssyklus verk med både damp- og gassturbiner. Anleggets utstyr er hovedsakelig levert av kinesiske "Dongfang Electric", i samarbeid med Mitsubishi. Operatør er selskapet Guangdong Yudean Group Co. ShenZhen Øst gasskraftverk. ShenZhen Øst gasskraftverk er et varmekraftverk i provinsen Guangdong i det sørøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1050 MW. Brenseltypene er LNG og naturgass, og dette er et kombinasjonssyklus verk med både damp- og gassturbiner. Operatør er selskapet ShenZhen Group. Vikeplikt. Vikeplikt er plikten om å vike for andre trafikanter. Begrepet er beskrevet i trafikkreglenes § 7.1: «Trafikant som det skal vikes for, må ikke hindres eller forstyrres. Den som har vikeplikt, skal tydelig vise dette ved i god tid å sette ned farten eller stanse.» Wangting gasskraftverk. Wangting gasskraftverk er et varmekraftverk i provinsen Jiangsu i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 700 MW. Brenseltypene er naturgass, og dette er et kombinasjonssyklus verk med både damp- og gassturbiner. Zhangjiagang gasskraftverk. Zhangjiagang gasskraftverk er et varmekraftverk i provinsen Jiangsu i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 700 MW. Brenseltypene er naturgass, og dette er et kombinasjonssyklus verk med både damp- og gassturbiner. Qishuyan gasskraftverk. Qishuyan gasskraftverk er et varmekraftverk i provinsen Jiangsu i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 700 MW. Brenseltypene er naturgass, og dette er et kombinasjonssyklus verk med både damp- og gassturbiner. Lanzhou Meiya gasskraftverk. Lanzhou Meiya gasskraftverk er et varmekraftverk i provinsen Qinghai i det vestlige Kina, like overfor grena til Gansu og millionbyen Lanzhou som er grenseby. Det har en installert produksjonskapasitet på 512 MW. Brenseltypene er naturgass, og dette er et kombinasjonssyklus verk med både damp- og gassturbiner. Operatør er Meiya Power Company Ltd. Midtåsen (andre betydninger). Midtåsen er en bolig i Sandefjord hvor Anders Jahre bodde. Shanghai Chemical gasskraftverk. Shanghai Chemical gasskraftverk, også kalt "Shanghai Petrochemical gasskraftverk", er et varmekraftverk i provinsen Shanghai i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 375 – 600 MW. Brenseltypene er naturgass, og dette er et kombinasjonssyklus verk med både damp- og gassturbiner. Anlegget ligger inne på området til Shanghai Chemical Complex. Jiangyou gasskraftverk. Jiangyou gasskraftverk er et varmekraftverk i provinsen Sichuan i det sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 700 MW. Brenseltypene er naturgass, og dette er et kombinasjonssyklus verk med både damp- og gassturbiner. Hangzhou Banshan gasskraftverk. (Hangzhou) Banshan gasskraftverk er et varmekraftverk ved Hangzhou i provinsen Zhejiang i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1050 MW. Brenseltypene er naturgass, og dette er et kombinasjonssyklus verk med både damp- og gassturbiner. Sølvkveite. Sølvkveite er en art i gruppen båndfisker. Tross populærnavnet er den kun fjernt beslektet med kveiter; nærmeste felles overgruppe er egentlige beinfisker med sine 28 000 arter. Derimot er sølvkveita nært beslektet med sildekongen. Den blir opptil tre meter lang. Den lever på 300-600 meters dyp. Changshan kraftverk. Changshan gasskraftverk er et varmekraftverk i Changshan i provinsen Zhejiang, i det sørøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1320 MW. Brenseltypene er naturgass, og dette er et kombinasjonssyklus verk med kogenerasjon. Shijiazhuang gasskraftverk. Shijiazhuang gasskraftverk er et varmekraftverk i Shijiazhuang i provinsen Hebei, nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 780 MW. Brenseltypene er naturgass, og dette er et kombinasjonssyklus verk med kogenerasjon. Det ble ferdigstilt i 2008. Wujing gasskraftverk. Wujing gasskraftverk er et varmekraftverk i Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Brenseltypene er naturgass, og dette er et kombinasjonssyklus verk med kogenerasjon. Det ble ferdigstilt i 2008. Gaotang kraftverk. Gaotang gasskraftverk er et varmekraftverk i Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 300 MW. Brenseltypene er naturgass, og dette er et kombinasjonssyklus verk med kogenerasjon. Det ble ferdigstilt i 2008. Najing-2 gasskraftverk. Najing-2 gasskraftverk er et varmekraftverk i Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 250 MW. Brenseltypene er naturgass, og dette er et kombinasjonssyklus verk med kogenerasjon. Det ble ferdigstilt i 2008. Suzhou gasskraftverk. Suzhou gasskraftverk er et varmekraftverk i Suzhou i provinsen Jiangsu, østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 120 MW. Brenseltypene er naturgass, og dette er et kombinasjonssyklus verk med kogenerasjon. Det ble ferdigstilt i 2008. Dushanzi gasskraftverk. Duzhanzi gasskraftverk er et varmekraftverk under bygging i Xinjiang i det vestre Kina. Det får en installert produksjonskapasitet på 300 – 375 MW. Brenseltypene er naturgass, og dette blir et kombinasjonssyklus verk med kogenerasjon. Penny's Bay kraftverk. Penny's Bay kraftverk er et varmekraftverk beliggende øst på Lantau Island i Hongkong i det sørlige Kina. Det får en installert produksjonskapasitet på 300 MW. Brenseltypene er dieselolje, og kraftverket er et reserveanlegg som kjøres ved nettutfall eller ved overetterspørsel. Anlegget eies av Castle Peak Power Company Limited (CAPCO), et joint venture mellom China Light & Power (40%) og Exxon Mobile (60%). Kenitra oljekraftverk. Kenitra oljekraftverk er et varmekraftverk i Kenitra i det vestlige Marokko. Det får en installert produksjonskapasitet på 300 MW. Brenseltypene er fyringsolje. Al-Shemal kraftverk. Al-Shemal kraftverk er et varmekraftverk i Irak. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.400 MW. Brenseltypene er fyringsolje. Al-Hartha kraftverk. Al-Hartha kraftverk er et varmekraftverk i Irak. Det har en installert produksjonskapasitet på 400 MW, men utvides til 800 MW. Brenseltypene er fyringsolje. Sucat kraftverk. Sucat kraftverk er et midlertidig stengt varmekraftverk på Filippinene. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Brenseltypen er fyringsolje. Kraftverket er midlertidig, og det er (2010) foreløpig ikke kjent hvordan anlegget skal brukes i framtiden. Det har vært foreslått å omstille verket fra olje- til kullfyring. Rumaila kraftverk. Rumaila kraftverk er et varmekraftverk i Irak. Det har en installert produksjonskapasitet på 500 MW. Brenseltypen er fyringsolje. Tufts Cove kraftverk. Tufts Cove kraftverk er et varmekraftverk ved havet i byområdet Dartmouth i provinsen Nova Scotia, Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 415 MW fordelt på 5 blokker. Det er to rene naturgass-blokker på 49 MW hver, og tre kombinerte olje- og gassblokker. Brenseltypen ved oljedrift er fyringsolje. Kraftverket stod ferdig i 1965. Operatør er Nova Scotia Power. Queen Elisabeth gasskraftverk. Queen Elisabeth gasskraftverk er et varmekraftverk ved elva South Saskatchewan i Saskatchewan i Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 386 MW, fordelt på to eldre dampturbiner og seks små, nye gassturbiner. Brenseltypen er naturgass. Kraftverket er stod ferdig i 1959. Eier og operatør er selskapet SaskPower. Brandon kraftverk. Brandon kraftverk er et varmekraftverk i Manitoba i Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 350 MW. Brenseltypen er kull og naturgass. Kraftverket er stod ferdig i 1958. Gullmakreller. Gullmakreller ("Coryphaenidae") eller dolfiner (ikke å forveksle med delfiner) er en familie av abborfisker med kun to arter. Disse blir fra 1,2 til 2,4 meter lange og lever i stimer i tropiske og subtropiske havområder over hele verden. De vokser hurtig, men blir bare omtrent fire år gamle. De to artene er "Coryphaena hippurus", eller "mahi-mahi", og den mindre "Coryphaena equiselis". Begge er populære blant sportsfiskere, og de er gode matfisker. Abhidhamma pitaka. Abhidhamma pitaka er den tredje av «de tre kurvene» i Tripitaka, som er en kanon av hellige tekster innenfor Theravādaskolen av buddhismen. Navnet "abhi – dhamma" kan tolkes på to ulike måter, ettersom førsteleddet "abhi" er tvetydig – enten "høy" eller "om", og det kan derfor bety enten «den høyeste læren» eller «om læren», dvs "meta-læren". Abhidhamma pitaka består av sju tekstsamlinger. Tekstene består for det meste av detaljerte lærde gjennomganger av Buddhas undervisning, organisert i lister, skjematiske oversikter og sammendrag. Tekstsamlingen er kjent i to versjoner: fra Theravāda-skolen og fra den tibetanske/kinesiske Sarvastivada-skolen. Tilsvarende samlinger av abhidharma-tekster finnes også i mahayanabuddhismen. Theravāda-skolens tekstsamling består av disse sju delene. Missouri Waltz. «Missouri Waltz» er Missouris offisielle delstatssang. Bakgrunn. «Missouri Waltz», som essensielt sett hadde vært en ministrelsang ble delstatssang gjennm en lov antatt av the General Assembly 30. juni 1949. Melodien ble skrevet av John Valentine Eppel. den ble arrangert av Frederic Knight Logan.Teksten ble skrevet av J.R. Shannon. Den ble første gang publisert i 1914 og ble betraktet som en mislykkenhet, men i 1939 hadde sangen økt i popularitet og seks millioner eksemplarer hadde blitt solgt. Beka-Virtuos-Trio, Trækkspill, Violin og Klarinett spilte den inn i Kristiania i november 1919. Melodien ble utgitt på den akustiske 78-platen Beka 78077. Mandolinkvinetten Espana, Kristiania, spilte den inn i november 1919. Den ble utgitt på den akustiske 78-platen Beka 78114. Harry S. Truman. Salget økte meget etter at Harry S. Truman fra Missouri ble USAs president i 1945. Det ble fortalt at det var hans favorittsang. Skjønt, da han ble spurt om sine følelser overfor sangen, ble følgende svar publisert av Det hvite hus: "«Presidentens holdning til sangen? He kan "take it or leave it". Er den virkelig hans favoritt? Nei. Spiller han den ofte? Nei. Høres Margaret noensinne synge den? Nei. Hva er presidentens reaksjon på at sangen har blitt antatt av Missouri som delstatssang? Se svaret på første spørsmål»". Selv om sangen ofte ble forbundet med Harry S. Trumea, påstod aldri presidenten at den var hans favorittsang. I realiteten hadde han dette å si om den i et TV-intervju: "«Hvis De lar meg si hva jeg synes, gir jeg... i den, men jeg kan ikke si det høyt, for det er Missouris sang. Den er like dårlig som «The Star Sprangled Banner» så langt som melodi betraktet». Sangen blir spilt av University of Missouris Marching Missou på hver hjemmekamp i amerikansk fotball i en unik marsjstil i 3/4-dels takt. Norsk versjon. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Missouri-vals». Innspilling. Åse Wentzel og Thor Raymond, Robert Normann og hans kvartett. Innspilt 10. mai 1955. Utgitt på 78-platen Ordeon ND 7259 og på EP-platen GEON 2 Ronnie Lee Gardner. Ronnie Lee Gardner (født 16. januar 1961, død 18. juni 2010) ble henrettet ved arkebusering i den amerikanske delstaten Utah like etter klokken 8:20 norsk tid, den 18. juni 2010. Gardner ble idømt dødsstraff for drapet på advokaten Michael Burdell, som han skjøt da han forsøkte å rømme fra et rettshus i 1985. Gardner hadde da vært i retten tiltalt for drapet på bartenderen Melvyn Otterstrom, som han også ble dømt for til slutt. Milindapanha. "Milindapanha" er en religiøs tekst fra buddhismen. Den er skrevet ca 100 f.Kr. og er i form en angivelig samtale mellom kong Menander I av det indo-greske kongedømme og en buddhistisk lærd kalt "Nagasena". Navnet betyr «Milindas spørsmål»; kong Menander var kjent som "Milinda" på pali. Milindapanha, eller Milinda panha, er en del av tekstsamlingen "Khuddakanikaya", som igjen er en del av Sutta pitaka, den «andre kurven» i theravadabuddhismens kanon tripitaka. Milindapanha finnes i burmesiske versjoner, men ikke i Thailand og Sri Lanka. Teksten regnes for å være en sammenredigering av enkeltavsnitt, og en kinesisk-buddhistiske versjon av teksten er kortere enn Theravada-versjonen. Den engelske pali-oversetteren Thomas William Rhys Davids (1843–1922) har karakterisert teksten som «undoubtedly the masterpiece of Indian prose, and indeed is the best book of its class, from a literary point of view, that had then been produced in any country». Utdrag fra teksten er oversatt til norsk og utgitt i samlingen "Buddhas fortellinger," 2001. Terje Ness. Terje Ness (født 1968) er en prisbelønt kokk fra Norge, mest kjent for seieren i Bocuse d'Or i 1999. Han er opprinnelig fra Førde. Hans mor var diettkokk på sykehuset i byen. Ness gikk i lære ved Sunnfjord Hotell 1987, fikk fagbrev 21 år gammel i 1989, var hos Frode Aga ved Hallingstuene på Geilo samt steder i Hemsedal og Stavanger. Deretter arbeidet han hos Eyvind Hellstrøm på Bagatelle fra 1994 til 2000, der han i 1997 ble kjøkkensjef. I et eget arrangement ble han Årets kokk i 1997, hvilket brakte ham til Bocuse d'Or i 1999 som han da vant. Ness gikk i 2000 over til kjøkkenet ved "Oro" i Tordenskiolds gate (Oslo) sammen med Björn Svensson, Sven Erik Renaa og Lise Finckenhagen. "Oro", som betyr gull, fikk en stjerne i Michelinguiden i 2001. Etter uenigheter med eierne Bengt Wilson og Lars Erik Underthun forlot han "Oro" i 2004 og startet i 2005 "Haga restaurant" på Haga Golfpark. Haga Restaurant fikk det påfølgende året en stjerne i Michelinguiden. I tillegg er Ness medeier i "Cru vin og kjøkken". I 2009 ervervet han seg "Oro" på nytt, denne gang sammen med Rune Pal og Johan Svedlund. Sommeren 2010 tok han og Rune Pal over restaurantdriften på Nobels Fredssenter: "Alfred". Året efter startet Ness og Pal restauranten "Onda" på Aker Brygge. Når fjordene blåner. «Når fjordene blåner» er et norsk dikt av John Paulsen. Den ble tonesatt i 1907 av Alfred Paulsen. Arnulf Øverlands galleri. Arnulf Øverlands galleri ble etablert i 2007 og ligger i Wirum-brygge på Innlandet i Kristiansund. Galleriet viser internasjonal kunst, men hovedvekten ligger på salgsutstillinger med norske malere. Mellom hver utstilling vises det arbeider av, og arbeidsplassen til, Arnulf Øverland (født 1889 i Kristiansund, død 1968 i Oslo). Kinesisk tekultur. Den kinesiske tekultur er en betydelig del av kinesisk kultur og den eldste tekultur i verden. Den japanske teseremoni har sine røtter i Kina, men ble over århundrene videreutviklet på sitt eget vis. Også i Kina finnes det en egen teseremoni, som kalles "tekunst" (pinyin: "Cháyì", forenklet kinesisk: 茶艺, tradisjonell kinesisk: 茶藝). Under kulturrevolusjonen ble den offentlige tekultur og svært mange tehus stengt, og da overlevde den bare i deler av det sørlige og vestlige Kina, foruten på Taiwan. Men det gikk ikke ut over kinesernes prefereanse for te, og det er mange kinesere som utelukkende drikker usøtet grønn te. I sammenheng med Folkerepublikken Kinas kraftige økonomiske oppsving kommer igjen den gamle tekulturen sterkt til gjeldende. Tedyrking og tesorter. Blader av grønn te, teskål Kinesisk te dyrkes fortrinnsvis i Kinas sørlige deler. Grønn te kommer fra de østkinesiske provinser Zhejiang, Anhui og Fujian, oolongte fra Fujian eller Taiwan, gul te fra Hunan og rød te fra Sichuan og Yunnan. Det forekommer også at man istedenfor gul te regner parfyrmert te (som jasminte) som den sjette hovedsorten. Historie. Kina er tedyrkingens vugge. Det lar seg ikke fastslå når den tok til, men det er kjent at te var underlagt beskatning allerede i 221 f.Kr., under Qindynastiet. Te ble den gang fortrinnsvis benyttet medisinsk. Under Tangdynastiet (618-907) ble te servert i hilsningsseremonier i det keiserlige hoff, og dermed vet man at den var i bruk i de øvre samfunnslag. På denne tid begynte buddhistiske munker å drikke te under sine ofte timelange meditasjonsøkter i klostrene, for å holde seg åpne. Denne bruk skal ha begynt i "Lingyang"klosteret på det hellige fjell Taishan, og derfra ha spredt seg til andre klostre. Etterhvert begynte munkene selv å dyrke te. Under Tangdynastiet ble verdens første bok om te skrevet, "Chajing" av Lu Yu, som hadde vokst opp som foreldreløst barn i et buddhistkloster. Han fikk tilnavnet «teguden». På denne tid begynte også eksporten av te, først til Korea og Japan. Under Song-dynastiet ble tedyrking ytterligere befestet og utbredt i de øvre samfunnslag. Det ble gjennomført konkurranser for å identifisere landets beste te. Samtidig ble tekokingskunsten forfinet. Under Yuandynastiet ble tedrikking utbredt i alle samfunnslag. Under Mingdynastiet grunnla Zhu Quan, den 17. bønn av mingkeiseren Hongwu, som levde et tilbaketrukket eneboerliv, en ny skole innen tekunsten. Det var fra tidlig av mange tehus i Kina, men de måtte stenge under Kulturrevolusjonen. Men senere kom mange av dem tilbake. Under Mao Zedong flyktet mange intellektuelle og ogtså mange "temestere" til Taiwan. I vanlige kinesiske familier er derfor gjerne tekulturen bare rudimentært i bruk, selv om den opplever en renessanse i noen mer velstående kretser. I Teseremoni. Den kinesiske teseremoni ble aldri så raffinert utviklet som den japanske, men den fikk på den annen side et sterkere rotfeste i den alminnelige befolkning. Teseremonien har forskjellige varianter i Kina, og det benyttes forskjellige tesorter. For den ganskje kjente "Gongfu Cha" rengjørt temesteren først teskålene og tekannen med varmt mann. Så legges blader av oolongte i kannen, og varmt vann helt over. Denne første overhellingen fører til at bladene åpner seg og før ut mye av bitterheten – dette første tevannet blir straks slått i teskålene men ikke drukket. Den helles ut. Så fylles kannen på nytt med varmt vann, og det hele får trekke fra ti til tretti sekunder. Så helles det i de forskjellige teskålene, men «skiktvis», slik at teblandingen som hver av gjestene får nyte, blir så lik som mulig. Prosedyren fortsetter så, inntil femten ganger. Hver gang lar man teen trekke i kannen i ti sekunder lenger enn gangen før. Hver gang gir det nye smaksnyanser. For at teen ikke skal «arbeide videre» på egen hånd, blir den gjerne helt over på en egen tekanne og skjenket ut derfra. Det finnes forfinede varianter der man gir teen en ytterligere mellomstasjon i et duftbeger før den helles i drikkeskålene. Shall We Meet? «Shall We Meet?» er en amerikansk salme. Elihu Rice skrev melodien og sendte den til Rev.Robert Lowry, daværende redaktør ved musikkavdelingen i søndagsskoleavisa "Young Reaper" i Philadelphia. Den ble først publisert i dette tidsskriftet i 1866. Teksten ble skrevet av Horace L. Hastings i 1858. Norsk versjon. Den norske tittelen er «Skal vi møtes hist ved floden». Carl Panzram. Carl Panzram (født 28. juni 1891, død 5. september 1930) var en amerikansk seriemorder. Panzram var født i Minnesota som sønn av prøyssiske innvandrere, Johann «John» og Matilda Panzram, og oppvokst på familiens gård. Carl Panzram ble dømt for å ha drept 22 mennesker og ble i september 1930 henrettet ved henging. I sin selvbiografi (Killer: A Journal of a Murder) skrev Panzram at han var en «person med sinne». Filmen "Killer: A Journal Of Murder" fra 1996 var basert på Panzrams siste leveår. Kubjelle (instrument). Kubjelle er en idiofon og slagverksinstrument som benyttes i mange forskjellige musikkstilarter. Navnet har den fått etter vanlig kubjelle, som ble benyttet for å kunne høre og samle kyr. Sefer jetsira. Sefer jetsira (hebraisk ספר יצירה, «formingens bok») er jødedommens eldste kjente esoteriske skrift. Det består for det meste av spekulasjoner om hvordan det skjedde da Gud skapte verden. Teksten kan virke uorgansiert og tunglest. I henhold til jødisk folklore er boken skrevet av Adam, som ga den videre til Noa og siden til Abraham. Hentydningen til skriftet i en babylonsk versjon av Talmud kan tyde på at det er gammelt, men det trenger ikke å være i den formen vi nå kjenner det. Enkelte elementer i skriftet kan tyde på et babylonsk opphav, og språklig kan det muligens dateres til ca 200 f.Kr., eventuelt år 200 e.Kr. Enkelte religionshistorikere mener at teksten, slik den nå er kjent, faller naturlig inn i en kontekst av jødiske kabbalahtekster fra 900-tallet. Kabbalismens lære om sefirot som verdens grunnmønster stammer fra Sefer jetsira. Utdrag fra boken er oversatt til norsk og utgitt i samlingen "I begynnelsen", 2000. Trepanasjon. Trepanasjon eller trepanering (på nylatin "trepanatio", et ord dannet av "trepan", igjen avledet av gresk "trypanon", «bor»), er en eldgammel operasjonmetode som går ut på å åpne eller lage hull i kroppsvev på levende mennesker, særlig å bore, sage, skjære eller slipe ut stykker i hodeskaller. Metoden har blitt brukt som egen behandling og ved kirurgiske inngrep i hjernen. Trepanasjonsåpninger, og stedvis også kraniedeformasjoner, er kjent siden steinalderen i Europa og Sør-Amerika og kan også ha hatt rituell hensikt. Trepanasjoner foretas gjerne med egne kirurgiske instruemnter som blir kalt trepan eller trepanerer. Historikk. Trepanasjon er det eldste kirurgiske inngrepet man kjenner til. Et gammelegyptisk papyrus fra ca. 3500 f.Kr. omtaler åpne skalleskader. Det har blitt funnet kranier med spor etter denne behandlingsmåten fra yngre steinalder i Europa og førkolumbiske indianerkulturer i Sør- og Mellom-Amerika. Den opprinnelige grunnen for inngrepet er uviss, men det ble kanskje foretatt for å slippe ut, eventuelt inn, ånder ved ekstrem hodepine eller psykiske lidelser. Det er vanskelig å si om pasienten fikk deler av selve hjernen fjernet fordi det kun er funnet kranier. Det finnes imidlertid flere hodeskaller der det er blitt dannet kallus-vev rundt skaden og skallebeinet har vokst videre, noe som viser at operasjonen har vært vellykket i den forstand at pasienten har overlevd inngrepet. Det er også eksempler på flere trepanasjonsåpninger i samme skalle. I et medisinsk leksikon som ble samlet av romeren Celsus i det første århundret etter Kristi fødsel, blir trepanasjon angitt som en siste utvei ved traumatiske hjerneskader. Hensikten var da å la blod og annen væske renne ut og dermed minske trykket i kraniet. Celsus påpeker at hjernehinnen ikke må skades. I dag brukes trepanasjon ved nevrokirurgiske inngrep. Kirurgene borer da en rekke hull i hodeskallen som til sammen danner en sirkelformet skallebit på størrelse med en håndflate som man deretter sager løs for å kunne utføre kompliserte hjerneoperasjoner. Etter operasjonen settes biten tilbake i kraniet og gror fast igjen. Thermtech. Thermtech AS er et teknologiselskap med hovedkontor på Paradis utenfor Bergen. Thermtech AS er eier og leverandør av den patenterte TCC®-teknologien. Det er en avansert friksjonsbasert teknologi som kan brukes til å behandle ulike typer avfall. Selskapet har i senere år hovedsakelig fokusert på behandling av oljeholdig borekaks. Teknologien blir levert til internasjonale selskaper som TWMA, Halliburton, M-I SWACO, Baker Hughes og Scomi Oiltools for operasjoner over hele verden. Thermtech er medlem i INTSOK og ble i 2008 kåret av Deloitte FAST 50 til det raskest voksende teknologiselskapet i Norge. Lismarka skole. Lismarka skole er en fådelt skole midt i Lismarka, i Ringsaker kommune. Det er ca. 60 elever ved skolen, som ble ferdig bygd i 1980. Av disse går 22 på mellomtrinnet, som har to lærere. The Showdown. "The Showdown" er et progressiv metal-musikkalbum fra Lande. Albumet ble utgitt 5. november 2010 på Frontiers Records. Albumet er mikset av Achim Köhler og har materiale skrevet av den svenske gitarist og låtskriveren Magnus Karlsson. Albumomslaget er designet av Rodney Matthews. En musikkvideo til sporet «Judgement Day» ble innspilt i april 2010 og regissert av Thomas Tjader. Gud är trofast! Så ljöd sången. «Gud är trofast! Så ljöd sången» er en salme om Guds trofasthet med melodi (3/4, Ass-dur) og tekst beabreidet av Allan Törnberg i 1951. I tre strofer blir ordene "«Gud är trofast»" gjentatt i alt ni ganger, som for riktig å innprente det. Men som om det ikke er nok slutter sangen med: "«Sjung det i all evighet»". Allan Törnbergs bearbeidelse blir fri til å bli gjengitt i 2026. Da har opphavsmannen vært død i 70 år. Underwood (skrivemaskin). En Underwood-skrivemaskin fra rundt 1923 Underwood var en amerikansk skrivemaskinprodusent etablert i 1895 av tysk-amerikaneren John T. Underwood. Underwood ble i starten av 1960-årene kjøpt opp av firmaet Olivetti. He Lives. «He Lives» er en amerikansk salme, som ellers er kjent gjennom dens første linje «I Serve a Risen Saviour». Den ble skrevet i 1933 av Alfred Henry Ackley (1887–1960) og fortsetter å være populær den dag i dag. Hymnen diskuterer den opplevelsen, som hevdes av kristne, av at Jesus Kristus bor i deres hjerter. Den blir mislikt og utesluttet av noen kristne evangelister på grunn av at appellen til opplevelsene blir skildret som mer pålitelig enn ordene i Den hellige skriften og kan føre til heresi. Norsk versjon. Thorvald Gundersen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Han lever». Tricky. Tricky (egentlig Adrian Nicholas M. Thaws, født 27. januar 1968) er en engelsk musiker og skuespiller. Han har samarbeidet med blant andre Björk, Cyndi Lauper, Elvis Costello, Grace Jones, Massive Attack, PJ Harvey og Red Hot Chili Peppers. Gethsemane. «Gethsemane» eller «My Jesus, I Wold Ne'er Forget» er en amerikansk salme skrevet av Edward Payson Hammond under et besøk i Getsemane-hage i 1866. Sangen ble oversatt til bokmål i 1886 og til nynorsk av Johannes Barstad i 1889. Den ble videre bearbeidet i 1906. Den norske tittelen er «Hin time i Getsemane». Salmen er oversatt til mange språk, blant annet gassisk og svensk. Originalversjonen har fem strofer. De norske utgavene har fire strofer. Den himmelske renhets palass. Den himmelske renhets palass, eller "Qianqing"palasset (kinesisk: 乾清宫, pinyin: "Qiánqīng Gōng") er et palass i Den forbudte by i Beijing i Kina. Den er den største av de tre hallene i det indre hoff (de to andre er Enhetshallen og Den jordiske ros palass), og ligger i nordre del av Den forbudte by. Under Qingdynastiet var palasset ofte benyttet som audienshall for keiseren, som her holdt sine rådslag med Storrådet. Den himmelske renhets palass er et byggverk med dobbelt taksprang, satt på en hvit marmorplattform. Den er knyttet til Den himmelske renhets port i sør med en elevert gangvei. Under Mingdynastiet residerte keiseren her. Her var det ni rom i to etasjer, men 27 senger. Dette var et sikkerhetstiltak; keiseren kunne hver kveld bestemme seg for hvilken seng han ville overnatte i. Denne ordningen ble videreført inn i Qingdynastiet. Men da Yongzheng-keiseren besteg troen fant han det ikke passende at han skulle bo samme stedet der hans forgjenger, den ærverdige Kangxi-keiseren, hadde bodd i seksti år. Han flyttet dermed inn i Den mentale kultivasjons hall, en mindre hall litt vest for palasset. Den himmelske renhets palass ble de omgjort til keiserlig audienshall, der han holdt hoff, mottok ministre og emissærer, og holdt banketter. Sentralt i palasset, på en forseggjort plattform, er en trone og et skrivebord. Her skrev keiseren notater og undertegnet dokumenter under rådsmøter med sine ministre. En caisson med en sammenkveilet drage er innsatt i taket. Over troen er en skrifttavle med teksten «正大光明» ("Zhèng dà guāng míng"), håndskrevet av Shunzhi-keiseren. Dette kan oversettes på flere måter: «Vær anstendig, ærlig og storsinnet», eller «Ha ingen hemmelighet og gjør ingen skammelig dåd». Fra Yongzheng-keiseren og fremover plukket i hemmelighet keiseren selv ut sin etterfølger; ett eksemplar av dette hans testamente ble gjemt bak denne skrifttavlen, og et annet hadde han alltid på sin person. Rock of Ages (hymne). «Rock of Ages» er en populær kristen hymne av pastor Augustus Montague Toplady. Den ble skrevet i 1763 og først publisert i "The Gospel Magazine" i 1776. Bakgrunn. Ifølge en berømt og ubekreftet historie, fikk Toplady inspirasjon fra en hendelse i det trange passet Burrington Combe mellom bratte klipper i Mendip Hills i England. Toplady, en predikant i den nærliggende landsbyen Blagdon, reiste langs passet da han ble fanget i en storm. Han ble slått av tittelen og skriblet ned begynnelsen av teksten på et spillekort. Kløften som man mener skal ha beskyttet Toplady er nå markert som the "Rock of Ages" på steinen, samt på noen kart, og blir også gjenspeilt i navnet på en nærliggende tebutikk. Melodier. Den blir vanligvis sunget til hymnemelodien «Toplady» av Thomas Hastings eller til «Redhead 76» av Richard Redhead. Anvendelser. Hymnen var én av favorittene til Prins Albert, som bad om at den måtte spilles på hans dødsleie, noe også sydstatsgeneralen J.E.B. Stuart gjorde. Den ble også spilt i begravelsen til William Ewart Gladstone. I sin bok "Hymn That Have Helped" fortalte W.T. Stead "«da the SS London gikk ned i Biscayabukten 11. januar 1866 var den siste tingen som den siste mannen hørte, mens båten forlot det undergangdømte fartøyet, stemmene til passasjerene som sang «Rock of Ages»». Hymnen blir betraktet som én av de Great Four Anglican Hymns fra 1800-tallet. Johannes Maas, en leder for Worldwide Faith Movement, kommenterer om denne hymnen: "«Ordene i denne hymnen er blant de mest dypsindige, inspirerende, oppmuntrende, hellige, fromme og dyrebare ordene som har blitt skrevet»". Oversettelser. Hymnen forekommer på andre språk, på tysk (som «Fels der Ewigkeit») og svensk (som «Klippa, du som brast för mig»). Det finnes også oversettelser på latin av William Ewart Gladstone som «Jesus, pro mer perforatius» samt av den kanadiske språkforskeren Silas Tertius Rand som «Rupes saecolurum te». Etter å ha lest denne versjonen skrev Gladstone til Rand: "«Jeg innrømmer med en gang at Deres versjon var mer nøyaktig enn min»". På norsk bærer den tittelen «Klippe du som brast for meg», eller bare «Klippe du som brast». Trond Norén Isaksen. Trond Norén Isaksen (født 22. juli 1981) er en norsk historiker. Han er kjent for sitt arbeid med historien til det norske kongehus, og for sin store kunnskap om kongehus generelt. Biografi. Norén Isaksen ble kjent for et vidt publikum da han i 2002 sterkt kritiserte boken «Norges førstedamer: Fem portretter» av Anne Grosvold og Anne Torjusson Diesen. Norén Isaksen gjorde oppmerksom på 74 faktafeil, noe som førte til at boken ble trukket og revidert. Norén Isaksen sa at han var vant til at det var mange feil i kongebiografier, «Men i dette tilfellet var det så ille at troverdigheten til boka ble svekket. Som når de skrev at tyskerne invaderte Norge i 1939. Da måtte jeg si fra til forlaget.» Norén Isaksen skrev en rekke artikler om dynastisk historie, men han markerte seg for alvor i 2003, da han ga ut sin første bok, «Dronningen vi ikke fikk», en dobbeltbiografi om Olav V og kronprinsesse Märtha, med hovedvekt på forholdet dem imellom og Olavs forhold til Märtha etter hennes død. Isaksen avla i 2006 mastergrad i historie ved Universitetet i Oslo med en oppgave om Bernadottene og det norske tronfølgerspørsmålet, det vil si hvordan en svensk monark på et uavhengig Norges trone ville ta seg ut i unionens litt over femti siste leveår. Norén Isaksen fulgte senere opp med sin andre biografi, også denne om en «dronningsubstitutt», prinsesse Astrid, i 2007. Gjennom bøkene sine skildrer Norén Isaksen den norske kongefamilien gjennom de mindre sentrale skikkelsene, da den første hovedperson døde rett før hun skulle bli dronning, og den andre ble gjort overflødig da hennes lillebror giftet seg. Isaksen har også markert seg som formidler og skribent om kongelige tema, både i norske og utenlandske publikasjoner. I flere anledninger, som ved bortgangen til Sven O. Høiby, den famøse farskapssaken Tor Bomann-Larsen tok opp i sin biografi om Haakon VII og fødselen til prins Sverre Magnus og den påfølgende navnediskusjonen. Utenom studier og bokutgivelser har Trond Norén Isaksen jobbet både på Slottet og på Stortinget. Clavia Nord Electro. Nord Electro 2 med 61 tangenter Clavia Nord Electro (eller bare Nord Electro) er en digital synthesizer, produsert av Clavia i Sverige. Nord Electroen emulerer (simulerer) elektromekaniske tangentinstrumenter, slik som Rhodes-piano, Wurlitzer elektrisk piano, klavinet og Hammondorgel. I tillegg finnes det ulike effekter som er vanlig å bruke sammen med originalinstrumentene. Blant annet har Nord Electroen emulering av Leslie-forsterkeren, forvrengning, vibrato, chorus-effekt og wah-wah. I orgelseksjonen finnes det lysdioder som angir posisjonene til såkalte "drawbars", som finnes på et ekte hammondorgel. Nord Electroen har knapper som kan styre hver enkelt drawbar, noe som gjør at man kan styre lyden av orgelet på samme måte som på et ekte hammonorgel. Den første Nord Electroen ble introdusert i 2001. Instrumentet har blitt oppgradert til Nord Electro 2 og 3, med flere lyder og funksjoner. Alle utgavene finnes både med 61 og 73 tangenter, i tillegg til Rack-versjon (uten tangenter). Nord Electroen har vært en stor suksess for Clavia, noe som har bidratt til utviklingen av scenepianoet Nord Stage. Dette er en utvidelse av Nord Electroen, med opptil 88 veide tangenter og bedre akustiske pianolyder i tillegg til emulering av en analog synthesizer. Departementsjefstyret. Departementsjefstyret er den alminnelige betegnelsen for det styret Danmark hadde under okkupasjonen fra Regjeringen Scavenius opphørte å fungere 29. august 1943 til Regjeringen Vilhelm Buhl II overtok 5. mai 1945. I denne perioden var Danmark uten fungerende regjering og riksdagen og sentraladministrasjonen ble ivaretatt av departementenes sjefer og direktører. De rapporterte dels til den tyske okkupasjonsmakten og dels til det hemmelige «Samarbejdsudvalget under besættelsen» (Trettenmannsutvalget) som besto av politikere. Bakgrunn. Sommeren 1943 kom det til alvorlige uroligheter og streiker i flere provinsbyer og samtidig var det en økende sabotasjevirksomhet. Som følge av dette fremsatte den tyske riksfullmektigen i Danmark, dr. Werner Best, en rekke krav til den danske regjeringen i slutten av august, blant annet krav om dødsstraff for sabotasjehandlinger. Regjeringen bestemte seg for å avvise de tyske kravene. Det medførte at øverstkommanderende for de tyske troppene i Danmark, general Hermann von Hanneken, innførte militær unntaksestilstand i hele Danmark den 29. august 1943. Med dette var regjeringen forhindret i å utøve sin virksomhet og den leverte inn sin avskjedssøknad til kongen. Kong Christian X nektet å motta avskjedssøknaden og Danmark kom i den situasjon at regjeringen ikke fungerte selv om den formelt sett ikke var avskjediget. Etter hvert utviklet det seg en praksis hvor sjefene for de enkelte departementene sendte ut anordninger med lovkraft på strengt nødvendige områder og dessuten foretok nødvendige ansettelser og avskjedigelser av sentraladministrasjonens personale. Denne ordningen ble til "Departementsjefstyret" som fungerte inntil den tyske okkupasjonen opphørte og en ny regjering trådte i funksjon 5. mai 1945. Departementsjefstyrets uformelle leder var utenriksdepartementets direktør, Nils Svenningsen, som ivaretok kontakten med de tyske myndigheter, dels direkte med riksfullmektigen, dr. Best, og dels gjennom stiftsamtmann Peter Herschend, Vejle, til den tyske øverstbefalende, som hadde sitt hovedkvarter i Silkeborg. Selv om de danske politikerne formelt sett ikke hadde makten hadde de en viss innflytelse på Departementsjefstyret via det såkalte Trettenmannsutvalget. Denne ordningen var helt enestående i de tyskbesatte områdene og ved hjelp av den klarte man å unngå at tyskerne overtok den sivile forvaltningen av Danmark. Regjeringen Vilhelm Buhl I. Regjeringen Vilhelm Buhl I var Danmarks regjering 4. mai 1942-9. november 1942. Endring: 16. juli 1942 U1 (Münchens undergrunnsbane). U1 er en linje ved Münchens undergrunnsbane. Den har fargen grønn på rutekart og krysser byen nord til syd. Linjen betjener 15 stasjoner over 12 km med spor. U1 ble åpnet i 1980 sammen med U2 (som da het U8). I begynnelsen var U1 kun en seksjon av U2 men da utvidelsen til Rotkreuzplatz sto ferdig i 1983 ble det en egen linje. På den travle sentrumsdelen av linjen går U1 og U2 med 5 minutters mellomrom selv utenfor rushtiden. Stasjoner. Münchens undergrunnsbane Westfriedhof undergrunnsstasjon. Georg-Brauchle-Ring er en undergrunnsstasjon på Münchens undergrunnsbanenettverk. Westfriedhof ligger på linjen U1 og var endestasjon for linjen før utvidelsen til Georg-Brauchle-Ring sto ferdig i 2003. Westfriedhof ligger på grensen mellom bydelene Moosach og Neuhausen-Nymphenburg. Regjeringen Scavenius. Regjeringen Scavenius var Danmarks regjering 9. november 1942–29. august 1943. Regjeringen innleverte sin avskjedssøknad til kongen 29. august 1943 og opphørte samtidig med å fungere. Etter dette fungerte Departementsjefstyret inntil den tyske okkupasjonen opphørte og en ny regjering trådte i funksjon 5. mai 1945. Gern undergrunnsstasjon. Gern er en undergrunnsstasjon på Münchens undergrunnsbanenettverk. Gern ligger på linjen U1. Erling Engan. Erling Engan (født 14. juni 1910 i Saltdal, død 9. mai 1982) var en norsk gårdbruker og politiker (Sp). Han satt på Stortinget for Nordland fra 1954 til 1973. Engan var utdannet med landbruksskole, og overtok farsgården Engan i 1938. Han arbeidet også for forsikringsselskapet Brage fra 1947 til 1954. Han var medlem Senterpartiets landsstyre i periodene 1951–1954 og 1958–1973. Fra 1951 til 1979 satt han i Saltdal formannskap. På Stortinget satt Engan i Administrasjonskomiteen, Sjøfarts- og fiskerikomiteen og Samferdselskomiteen. I siste periode på Stortinget var han nestformann i partiets gruppestyre. Erling Engan fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1980. Rotkreuzplatz undergrunnsstasjon. Rotkreuzplatz er en undergrunnsstasjon på Münchens undergrunnsbanenettverk. Rotkreuzplatz ligger på linjen U1. Den var endestasjon for U1 fremtil utvidelsen til Westfriedhof sto ferdig i 1998. Stasjonen ligger under Rotkreuzplatz ("Røde Kors-plassen"). On grid inverter. On grid inverter er et elektronisk apparat som har som hensikt å omgjøre elektrisk energi til samme fase og spenning som det offisielle strømnettet og legge denne effekten inn uten vesentlig endring av fasevinkel (typisk fasveinkel >0,97). Spenningen som kan omgjøres til å legge på nettet er typisk 12-66v DC fra mindre solcellepaneler, eller 24-120v ac fra vindturbiner. Større systemer, typisk over 2kw er laget for inngangspenning over 150v DC opp til 600v for størrelser tilpasset husbruk. Fordelen med en slik omformer er at selv digitale nymoderne strømmålere vil i nesten uvesentlig grad registrere induktiv last og vil redusere din strømregning med den effekten som blir lagt inn på nettet, så lenge den er midre enn ditt totale forbruk. Markedsprisen pr 2010 er ca 10,- nr pr w og kan derfor være en fornuftig investering hvis man har effekt som ellers vil gå til spille. Maillingerstraße undergrunnsstasjon. Maillingerstraße er en undergrunnsstasjon på Münchens undergrunnsbanenettverk. Maillingerstraße ligger på linjen U1. Stasjonen ligger under Maillingerstraße og Nymphenburger Straße og på bydelsgrensen mellom Maxvorstadt og Neuhausen Maillingerstraße har fått navn etter den bayerske krigsministeren og generalen Joseph Maximilian von Maillinger. Stiglmaierplatz undergrunnsstasjon. Stiglmaierplatz er en undergrunnsstasjon på Münchens undergrunnsbanenettverk. Stiglmaierplatz ligger på linjen U1. Stasjonen ligger under plassen med samme navn. Stiglmaierplatz har fått navnet etter billedhuggeren Johann Baptist Stiglmaier. Sendlinger Tor undergrunnsstasjon. Sendlinger Tor er en undergrunnsstasjon på Münchens undergrunnsbanenettverk. Sendlinger Tor ligger på linjene U1, U2, U3, U6. Stasjonen har plattformer på to nivå, det øverste og eldste nivået (åpnet 19. oktober 1971) betjener U3 og U6 mens det nedre nivået (åpnet 18. oktober 1980) betjener U1 og U2. Fraunhoferstraße undergrunnsstasjon. Fraunhoferstraße er en undergrunnsstasjon på Münchens undergrunnsbanenettverk. Fraunhoferstraße ligger på linjene U1 og U2 Fraunhoferstraße som stasjonen ligger under er oppkalt etter den bayerske optiker og fysiker Joseph von Frunhofer. Kolumbusplatz undergrunnsstasjon. Kolumbusplatz er en undergrunnsstasjon på Münchens undergrunnsbanenettverk. Kolumbusplatz ligger på linjene U1 og U2 Kolumbusplatz som stasjonen ligger under er oppkalt etter oppdageren Christoffer Columbus. Candidplatz undergrunnsstasjon. Candidplatz er en undergrunnsstasjon på Münchens undergrunnsbanenettverk. Candidplatz ligger på linjen U1 Candidplatz som stasjonen ligger under er oppkalt etter den flamske maleren Peter Candid. Wettersteinplatz undergrunnsstasjon. Wettersteinplatz er en undergrunnsstasjon på Münchens undergrunnsbanenettverk. Wettersteinplatz ligger på linjen U1 Sportsklubben Rapp. Sportsklubben Rapp (stiftet 15. april 1898) er et norsk idrettslag fra Trondheim. De ble stiftet som en fotballklubb, men driver i dag kun med håndball. Håndballgruppa ble startet først i 1946, men ble etterhvert dominerende. I 2012 har klubben kvinnelag i 5. divisjon. Klubben spiller sine kamper i ulike haller i Trondheim. Gjennom årenes løp har klubben også hatt undergrupper for tennis (fra 1907), bandy (fra 1919), ski (fra 1921), boksing (fra 1924), friidrett (fra 1925), skøyter (fra 1929), bridge (fra 1944) og orientering (fra 1945). Rapp var en av ni klubber som var med på å stifte Norges Bandyforbund i 1920. St.-Quirin-Platz undergrunnsstasjon. St.-Quirin-Platz er en undergrunnsstasjon på Münchens undergrunnsbanenettverk. St.-Quirin-Platz ligger på linjen U1 Stasjonen er kjent for sin særegene arkitektur, blant annet for glasskuppelen over plattformen. Mangfallplatz undergrunnsstasjon. Mangfallplatz er en undergrunnsstasjon på Münchens undergrunnsbanenettverk. Mangfallplatz er endestasjon på linjen U1 Bart De Wever. Bart Albert Liliane De Wever (født 21. desember 1970 i Mortsel) er en belgisk-flamsk nasjonalistisk politiker. Han er partiformann i Nieuw-Vlaamse Alliantie. Generelt. De Wever er utdannet som historiker (lisensiat katolsk universitet Leuven og UFSIA, aggregat). Som student var han medlem av det Liberalsk Flamske Forbundet i Antwerpen, av KVHV-Antwerpen og KVHV-Leuven. Han var redaktør fra "Tegenstroom" ('Motstrøm'), et flamsk blad og fra "Ons Leven" ('Vårt Liv'). Hans opinion og visjon om verden finner man i columner i noen flamske aviser (som i "De Morgen" og "De Standaard"). De Wever kaller seg selv konservativ. Han har beundring for den konservative filosofen Edmund Burke og dens burkeanske konservatismen. Han liker også gjerne den britiske psykiateren Anthony Daniels (bedre kjent under hans pseudonym Theodore Dalrymple). De Wever giftet seg med Veerle Hegge den 12. januar 2008 og er far av fire barn. Politisk karriere i N-VA. De Wever er medlem i det Daglige Rådet, er partistyremedlem og partirådgivermedlem. I 1996 ble han valgt ut som disktriktsrådgivermedlem fra Berchem i Antwerpen kommune og i 2004 ble han kåret til flamsk parlementsmedlem. Etter et kongress fra partiet i det samme året ble han kåret – som enige kandidat – til partiformann med 95% av alle stemmene. De Wever var som formann i N-VA, kartellpartner av CD&V, én av medlemmene i de langsomme forhandlingene i 2007 for en reform av en ny belgisk føderal regjering. De flamske valgene den 7. juni 2009 ledet De Wever og hans parti til en seier med 13% av stemmene. Året etter, ved føderalvalgene den 13. juni, vant De Wever og hans N-VA valget, med et meget stort resultat (31.7% av stemmene for statusen hans i Flanderns Senat). Han fikk personlig 785.776 fortrinnsrett stemmegivninger. Torsdag, den 17. juni 2010 utnevnte Kong Albert II ham til "informatør", rett etter valgene i 2010. De Wever aksepterte denne oppgaven, men mislyktes, etter at sosialistene i Vallonia forkastet hans skriftlig arbeid for å kunne danne en ny regjering. Ett år etter valgene da Elio Di Rupo fra det samme sosialistiske partiet skrev ferdig "sitt" arbeid, gjorde De Wever akkurat det samme og skjøt ned arbeidet. De Wever håpet at han skulle få støtte i sin beslutning av de andre flamske høyrepartiene, men de var uenige med ham. I sommeren 2011 bestemte De Wever at han skulle trekke seg i forhandlingene, fordi han mente at arbeidet til Di Rupo ikke var tilfredsstillende og at N-VA ikke kunne akseptere "et slikt tilbakeskritt" for flamlenderne. Norsk Jernbaneskole. Norsk jernbaneskole er et utdanningssenter for jernbanesektoren, organisatorisk underlagt Jernbaneverket. Skolen blei oppretta i 2005, som en konsekvens av at Jernbaneverket fikk ansvaret for utdanning av lokomotivførere gjennom en offentlig fagskole for yrket. I tillegg til lokførerutdanninga tilbyr skolen en rekke korte og lange kurs innen forskjellige jernbanefag – sveisekurs, sikkert arbeid ved spor, leder for elsikkerhet, hovedsikkerhetsvakt (tidl. sikkerhetsmann), signalgiver/bremseprøver (tidl. sporskifter) og faglige kurs for lærlinger innen jernbanefeltet. Skolen har sin hovedaktivitet på Grorud i Oslo, i de gamle lokalene til Jernbaneverkets signalskole. Mange kurs gjennomføres andre steder, blant annet i Trondheim, der skolen en periode hadde en liten avdeling med førerkurs for arbeidsmaskiner. Skolen fikk en stor utvidelse av bygningsmassen våren 2010, og våren 2011 åpnet et simulatorsenter ved skolen, med seks simulatorplasser for lokomotivførere og en egen simulator for togledere. Disse to delene av simulatoren kan kjøres separat eller i samhandling. Førerplassen i togsimulatoren er basert på Flytogets materiell (motorvognsett type 71), mens togledersimulatoren er basert på togledersentralen i Oslo. Norsk jernbaneskole har i overkant av 30 ansatte, der omtrent en tredjedel arbeider kun med lokførerutdanning. Skolesjef (pr. 2012) er Eva Ervik, med Kai Erik Jensen som assisterende skolesjef. Skolen er delt i tre avdelinger: Lokomotivførerutdanning (Fagskole), Trafikk (internopplæring i Jernbaneverket for togekspeditører og togledere), og avdeling for jernbanefag (kurs innen bane, spor, signaler, strømforsyning og trafikksikkerhet). Fagskolen er organisert med et styre bestående av representanter for jernbaneforetak, Norsk Lokomotivmannsforbund, Norsk Jernbaneforbund, og plasser avsatt til student- og ansattrepresentant. Styret ledes av Jernbaneverkets organisasjons- og personaldirektør, i skrivende stund er dette Vigdis Saure. Rektor for fagskolen, Kai Erik Jensen, er sekretær for styret. Avdeling for jernbanefag ledes av Kjersti Timberlid, mens avdeling for trafikkfag ledes av skolesjefen. Norsk Jernbaneskole må ikke forveksles med NSB-skolen, sjøl om begge disse historisk har sitt utspring i den samme jernbaneskolen, dengang alt som var jernbane i Norge var en del av NSB. Norsk jernbaneskole må heller ikke blandes med «Jernbaneskolen», som er et undervisningsbygg tilhørende Teologisk Fakultet ved Universitetet i Oslo. Sjølve jernbaneutdanninga flytta ut fra dette bygget alt i 1992 (da til Tomtekaia ved Oslo S), men navnet på bygget er beholdt. NSB-skolen. NSB-skolen er NSBs utdanningssenter for egne ansatte, og i beskjeden grad også noen eksterne kurs. De største enkeltaktivitetene ved skolen er grunnutdanning av konduktører til NSBs tog, samt intern grunn- og etteropplæring av kjørende personale (konduktører og lokomotivførere). Skolen har siden 2004 holdt til på Sundland i Drammen, på det gamle verkstedområdet til NSB der. I dag holder flere utdanningsinstitusjoner og andre bedrifter til i det samme bygningskomplekset, i tillegg til at NSBs datterselskap Mantena driver vedlikehold av tog på samme område. I nordenden av området foregår det diverse annen jernbaneaktivitet, særlig innen godstrafikk. NSB-skolen har i drift en egen togsimulator, basert på selskapets motorvognsett type 72. Denne ble i 2010 supplert med en ny simulator basert på selskapets kommende togsett type 74/75 (Stadler Flirt). NSB-skolen flyttet i 2010 inn i et nytt stort bygg på Sundland. Navnet ble samtidig endret til NSB Kompetansesenter. I nybygget er det bl.a. plassert fullskalamodeller av vogner basert på materielltypene 73 og 74, for praktisk opplæring av personale. Tidligere har NSB-skolen holdt til på i Blindernveien på Blindern i Oslo (til 1992) og på Tomtekaia ved Oslo S (1992–2004). Kjøttkontrolltekniker. En kjøttkontrolltekniker utfører kontroll av kjøtt ved et slakteri. Han/hun ser etter skader og patologi i skrottene, og utøver tilsyn etter hygienereglementet for slakterier. Kjøttkontrollteknikeren er assistent til tilsynsveterinæren og er ansatt i mattilsynet. Liste over stortingsrepresentanter fra Flora kommune. Liste over stortingsrepresentanter fra Flora kommune er en oversikt over stortingsrepresentanter som er født, oppvokst, eller over tid, bosatt i Flora kommune. Flora Anna selvtredje. Anna selvtredje er en fremstilling som har Anna, Jomfru Maria og Jesusbarnet samlet som en gruppe. Ofte er Anna avbildet sittende med Maria på fanget, som i sin tur har Jesusbarnet på fanget Ombordansvarlig. Ombordansvarligen er den personen i toget som har ansvaret for passasjerenes sikkerhet i toget og ved av- og påstigning. Ombordansvarlig-funksjonen het tidligere togfører, men denne hadde noe mer ansvar i forhold til sjølve toget enn hva dagens ombordansvarlig har. Den ombordansvarlige i NSBs tog er som regel en konduktør, men i unntakstilfeller kan også en lokomotivfører brukes som ombordansvarlig. I et persontog er det ofte flere konduktører, men det er alltid kun en av disse som er ombordansvarlig. Den ombordansvarlige kan identifiseres ved at han/hun bærer blått luebånd i uniformsluen. Det er også ombordansvarlig som gir avgangssignal (grønt flagg/lampe i bue) til føreren ved avgang fra stasjon. Arkitekturåret 1429. Arkitekturåret 1429 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1429. Frits Kiær. Georg Fredrik («Frits») Egidius Kiær (født 1861, død 1941) var en norsk høyesterettsadvokat og politiker. Han var Akers ordfører fra 1908 til 1910. Kiær har fått Frits Kiærs vei på Ullernåsen oppkalt etter seg. Frits Kiær var far til Thorry Kiær. Carl Eduard Rotwitt. Carl Eduard Rotwitt, (født 2. mars 1812, død 8. februar 1860) var en dansk politiker (statsminister). Rotwitt kom inn i Folketinget i 1849 og sluttet seg til Bondevennernes Selskab. Etter at regjeringen Hall gikk av ble han utpekt til statsminister av Frederik VII. Rotwitt var statsminister og justisminister i perioden 2. desember 1859 – 8. februar 1860. Rotwitt døde etter noen få måneder i statsministerstolen. Sonya Tayeh. Sonya Tayeh (født i Brooklyn, New York) er en amerikansk koreograf i stilen combat jazz. Hun bor nå i Los Angeles, California der hun har Tayeh Dance Company, og underviser som danseinstruktør også på blant annet Edge Performing Arts og Millenium Dance Complex. Hun er kjent fra programmet So You Think You Can Dance som koreograf og gjestedommer. Taishang Huang. Taishang Huang (kinesisk: 太上皇, pinyin: "Tàishàng Huáng") er en kinesisk tittel, en hederstittel til ev fratrådt keiser, som kanskje kan oversettes "Fortjent opphøyd keiser". Det er en tittel som ble benyttet om enkelte keisere etter at de hadde abdisert (frivillig, eller tilsynelatende frivillig) til fordel for en sønn. Tittelen dukker opp, som låneord eller i oversettelse, også i japansk (太上天皇, "Daijō Tennō"), koreansk (상황, "Sang-hwang") og vietnamesisk historie ("Thái thượng hoàng"). Den første keiseren til å motta denne tittelen er Gaozu, (566-635), også kjent som grunnlegger av Tang-dynastiet (618-907), Li Yuan. Gaozu regjerte fra 618-626, da han abdiserte til fordel for sin sønn, keiser Taizong (Li Shimin), (599-649). Táng gikk i oppløsning 272 år etter keiser Gaozus' død. Selv om en "taishang huang" ikke lenger var en regjerende keiser, var det tilfeller der han i realiteten var den som utøvde den virkelige makt, kanskje mer eller mindre bak kulissene. Dette gjaldt for eksempel Qianlong-keiseren i Kina og flere av keiserne av Tran-dynastiet i Vietnam. Arkitekturåret 1428. Arkitekturåret 1428 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1428. Delling. Delling (norrønt "Dellingr", muligens «gryning» (eller «soloppgang») eller «den lysende») er en uklar og lite kjent gud av æsene i norrøn mytologi. Han er attestert i "Den eldre Edda" som ble satt sammen på 1200-tallet fra tidligere tradisjonelle kilder, og "Den yngre Edda", skrevet på samme tid av Snorre Sturlason. I begge tilfeller er Delling beskrevet som far av Dag, den personifiserte dagen. "Den yngre Edda" legger til at han var den tredje ektefellen til Natt, den personifiserte natten. Delling har en viss betydning som en del av opphavsmyten i norrøn mytologi: Delling er far til Dag slik Mundelfare er far til Sol og Måne, og har således en viss betydning for balansen i det norrøne kosmos, men det finnes ingen bevart myte knyttet til Delling. Delling nevnes også i den legendariske saga "Hervors saga". Det er mulig at Delling opptrer både i et engelske etternavn og i et stedsnavn. Det er uklart om den Delling som er nevnt over er den samme som nevnes i "Håvamål". Det er også en Delling som nevnes som dørvokter hos Menglad i diktet "Fjolsvinnsmål". Den eldre Edda. I et vers av det omdiskuterte diktet "Odins ravnegalder" (norrønt "Hrafnagaldr Óðins") som derfor ikke blir inkludert i alle moderne utgivelser av "Den eldre Edda", er Dag, en hest og en vogn beskrevet, og Dag referer til seg selv som «sønn av Delling». Den yngre Edda. I "Gylvaginning" i "Den yngre Edda" uttaler Den Høye (Odin i forkledning) at Delling er en gud av åsætt og var den tredje ektefelle til Natt. Paret har sønnen Dag som har trekkene til sin «fars folk» som blir beskrevet som «lys og fagre». Odin plasserer både Dellings sønn Dag og hans hustru Natt i himmelen slik at de kan ri over den med sine hester og vogner hele døgnet. Hervors saga. I den legendariske saga "Hervors saga" benyttes også begrepet «Dellings dør» (norrønt "Dellings durum") to ganger, blant annet av Odin i en gåte. Teorier. Jacob Grimm hevdet på 1800-tallet at "Dellingr" er en likestilt utgave av "Deglingr" som inkluderer navnet på sønnen "Dagr". Grimm la til at om endelsen "–ling" sannsynligvis referer til avstamning, og at grunnet dette kan "Dellingr" ha vært «stamfar Dagr før ham», eller at rekkefølgen var blitt omvendt, noe Grimm hevdet ofte skjedde i gamle slektslister. Benjamin Thorpe sier at Delling kan ha vært daggry personifisert tilsvarende hans sønn Dag var dagen personifisert. John Lindow har uttalt at det er en del forvirring om referansen til Delling i "Håvamål", og at «Dellings dør» kan enten ha vært en metafor for soloppgang eller referansen kan referere til dvergen av det samme navnet. Det engelske familienavnet Dallinger har blitt foreslått at det er avledet av Dellingr. Det engelske stedsnavnet Dalbury (sør for Derbyshire) er avledet fra Dellingeberie som igjen er avledet fra Dellingr. Honninggrevling. Honninggrevling er et mårdyr med vid utbredelse i Afrika og deler av Asia. Arkitekturåret 1427. Arkitekturåret 1427 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1427. Arkitekturåret 1426. Arkitekturåret 1426 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1426. Dutar. Dutar (persisk: دو تار, usbekisk: "dutor"; også skrevet dotar eller doutar) er en tradisjonell langhalset lutt med to strenger som spilles i Sentral-Asia og Sør-Asia. Instrumentets navn kommer fra det persiske ordet for «to strenger», و تار "dotār" (herati dutar i Afghanistan har fjorten strenger. Når instrumentet spilles blir strengene vanligvis plukket av uighurer i Vest-Kina og klimpret og plukket av usbekere, tadsjikere, turkmenere og afghanere. I Vest-Bengal og Bangladesh spilles instrumentet av baul-samfunnet og blir kalt dotara. Enkelte typer dotara har fire strenger i stedet for to. Da instrumentet ble utviklet i hendene til gjeterne tidlig i det 15. århundre, ble strengene laget av tarmene til unge geiter. Med den kommende silkeveien ble strenger laget av tvunnet silke. Moderne instrumenter har også silke- eller nylonstrenger. Dutar gir fra seg en varm og rolig tone. Typiske størrelser for det pæreformede instrumentet varierer mellom en og to meter. Haj Ghorban Soleimani (1922 -2008) var en kjent dutar-spiller. Arkitekturåret 1425. Arkitekturåret 1425 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1425. Rubab. __NOTOC__ Rubab eller robab (persisk: رُباب "rubāb", tadsjikisk/usbekisk: "рубоб") er et luttlignende instrument fra Afghanistan og Nordvest-Pakistan. Det har fått sitt navn etter det arabiske "rebab" som betyr «spilles med en bue», men strengene på det sentralasiatiske instrumentet blir plukket og har tydelige forskjeller i konstruksjon. "Rubab" brukes i hovedsak av tadsjikiske, pashtunske og iransk-kurdiske klassiske musikere. Rubab er en type kort lutt hvis kropp er skåret ut av et enkelt stykke tre, med en membran som dekker det hule rommet som stolen er festet på. Instrumentet har tre melodistrenger stemt i kvarter, tre bordunstrenger og 11 eller 12 resonansstrenger. Instrumentet er laget av stammen til morbærtreet, hodet av dyrhuden på f.eks. en geit, og strengene enten av fordøyelsessystemet (fra tarmene til unge geiter, brakt til trådstørrelse) eller nylon. Rubab er kjent som «løven av instrumenter» og er en av de afghanske nasjonalinstrumentene (sammen med zerbaghali). Instrumentet spiller ofte en viktig rolle i klassisk afghansk musikk. Andre steder er det kjent som "kabuli rebab". Det er forgjengeren til det nordindiske sarod, men har i motsetning til sistnevnte tverrbånd. Da den muslimske musikeren Mardana ble den første disippel av Guru Nának ble rabab en viktig del av sikh-musikk. Men selv om instrumentets navn også kommer fra rubab, er punjabi-instrumentet konstruert på en annen måte. Rubab er attestert fra det 7. århundre. Det er nevnt i gamle persiske bøker, og mange sufi-poeter nevner det i sine dikt. Det er et tradisjonelt instrument i Khorasan og er i dag mye brukt i land som Afghanistan, Iran, Pakistan, Tadsjikistan og Usbekistan. Instrumentene som lages i Iran er litt annerledes enn de i Afghanistan. I Tadsjikistan spilles et lignende men noe ulik "rubab-i-pamir" (pamiri rubab), med en tynnere kropp og nakke. Rubab fra Pamir-området har seks strenger, der hver av dem er festet med bestemte mellomrom nedover langs nakken, i likhet med den femte strengen på en amerikansk banjo. Denne konstruksjonen er valgt fremfor at strengene går fra hodet til stolen. Sekretærfugl. Sekretærfugl ("Sagittarius serpentarius") er en særpreget rovfugl som lever i åpent landskap i Afrika sør for Sahara. Nils Yngvar Ustvedt. Nils Yngvar Ustvedt (født 29. april 1868 i Aker, død 16. oktober 1938) var en norsk lege og politiker (H). Ustvedt ble cand. med. i 1892 og dr. med. i 1900. Spesialfeltet hans var epidemiologi, og Ustvedt foretok flere studiereiser på kontinentet og India. Tilbake i Norge arbeidet han ved Ullevål sykehus, samtidig som han hadde flere undervisningsstillinger ved universitetet. Ustvedt var aktiv Høyre-politiker, og var leder for Den konservative Forening i Christiania (det senere Oslo Høyre) fra 1908 til 1910. Han satt i Christiania bystyre i periodene 1898–1901 og 1901–1904. Ustvedt var stortingsrepresentant 1913–1915, og satt i Budgetkomiteen. Nils Yngvar Ustvedt var far til Hans Jacob Ustvedt. Tanbur. Tanbur (persisk: تنبور "tanbūr"; også kjent som tambur) er en betegnelse på en rekke forskjellige, langhalsede lutter med tverrbånd som har opprinnelse i Midtøsten eller Sentral-Asia. Ifølge "New Grove Dictionary of Music and Musicians" «presenterer terminologien en komplisert situasjon. I dag beskriver betegnelsen "tanbur" (eller "tambur") en rekke ulike men samtidig relaterte og langhalsede lutter brukt i kunst og folkeminner. Lignende eller identiske instrumenter har også andre navn.» Lignende instrumenter er blant annet setar og tar. Tanbur er kjent siden to tusen år. Instrumentene fikk sin hellige status først i det 15. århundre, men siden den gang har de ikke blitt brukt for verdslig musikk eller underholdning. Tanbur spilles ofte sammen med rammetrommen daf. Siden sumerernes tid har instrumentene blitt et religiøst symbol i mange land. For eksempel sies det at kong David skal ha spilt tanbur som akkompagnement til sin poesi, mest sannsynlig i en religiøs sammenheng. I dag brukes tanbur fortsatt av Ahl-e Haqq og i noen land i Midtøsten og Sentral-Asia, samt til dels i Mandsjuria. Didrik Pining. Didrik Pining (født omtrent 1428 trolig i Hildesheim, død 1491 i Vadsø) var en norsk adelsmann og guvernør av Island. Han er muligens av tysk opphav. Han er mest kjent fordi at enkelte hevder han kan ha oppdaget Amerika på 1470-tallet, nesten tjue år før Columbus. Noen av påstandene om Pining er kontroversielle fordi informasjon om ham generelt er sparsom og delvis motstridende. Fridtjof Nansen gir i sin bok de mest etterprøvbare detaljene om hans liv (In Northern Mists; Arctic Exploration in Early Times.) Liste over stortingsrepresentanter for Oslo 1907–1921. Liste over stortingsrepresentanter for Oslo 1907–1921 dekker alle som representerte Christiania (Oslo) på Stortinget mellom 1907 og 1921. I disse årene var valgordningen i Norge slik at stortingsrepresentanter ble valgt i enmannskretser, og en kandidat trengte 50 % av stemmene for å bli valgt. Den såkalte bondeparagrafen og Christianias sterke vekst hadde gjort at byen var kraftig underrepresentert på Stortinget. Med kun 4 av 114 stortingsmenn kom det stadig krav om at byen måtte få bedre representasjon, og i 1902 kom saken for første gang til Kristiania formannskap. Stortinget var imidlertid lite interessert i å gi byen flere representanter, da dette var antatt å tjene Høyre. Ordningen med enmannskretser favoriserte de store partiene, og resultatene ble relativt forutsigbare. Arbeiderpartiet vant i alle år de to østkant-kretsene, mens Høyre (og samarbeidspartnerne i Frisinnede Venstre/Samlingspartiet) fikk de tre øvrige. Referanser. Oslo Karin Rehnqvist. Karin Rehnqvist (født 21. august 1957 i Stockholm) er en svensk komponist og professor. Hun komponerte bryllupsmusikken til bryllupet mellom kronprinsesse Victoria og Daniel Westling. Rehnqvist utdannet seg først til musikklærer, men studerte fra 1980 komposisjon hos blant andre Gunnar Bucht ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. Hennes gjennombrudd som komponist ble "Davids nimm" (1983) for tre solostemmer. Allerede her finner det som skulle bli Rehnqvists kjennemerke: Den nære tilknytningen til svensk folkemusikk. Dette skjer ifølge komponisten selv ikke med noen effektsøkende eller nostalgisk hensikt, men ligger på et mer strukturelt plan. "Davids nimm" er, selv om den bygger på en pols, et i høy grad eksperimentelt verk, der den grunnleggende melodien bearbeides videre til ugjenkjennelighet (blant annet ved at den spilles baklengs) og gjennom transformasjonen blir til noe helt annet og nytt. Flere av Rehnqvists verk har blitt spesialskrevet for sangerne Lena Willemark og Susanne Rosenberg, begge med bakgrunn innenfor folkemusikken. Til disse hører, foruten "Davids nimm", også "Puksånger-lockrop" for to kvinnestemmer og slagverk (1989). Dette er et provoserende stykke, som blant mye annet kan sees som en satire over den misogyni som finnes i det nordiske folkdypet (her anskueliggjort av finske ordspråk). I "Puksånger-lockrop" spiller også kaukingen en svært viktig rolle. Kauking (svensk: kulning) er et viktig innslag også i Rehnqvists mest kjente stykke, "Solsången" (1994) for en kvinnestemme, to kvinnelige resitører og kammerorkester, med en tekst delvis hentet fra det islandske 1200-tallskvadet "Solarljóð", men også med innslag av Gunnar Ekelöf og andre moderne poeter. Rehnqvist har vært kordirigent og har også komponert en hel del kormusikk, blant annet har hun tonesatt Bo Bergmans "Bara du går över markerna" (1995). Da hun var «composer in residence» hos Scottish Chamber Orchestra og Svenska Kammarorkestern i Örebro 1999-2003 komponerte Rehnqvist blant annet orkesterverket "Arktis Arktis!" (1999–2001). Blant Rehnqvists nyere komposisjoner kan også nevnes barneoperaen "Sötskolan" (1999) og "Ljus av ljus" (2004) for barnekor og symfoniorkester. Karin Rehnqvists musikkhistoriske betydning består i at hun, uten å teknisk eller kunstnerisk gi avkall på den moderne kunstmusikken, har lyktes i å gjenskape og samtidig radikalt fornye forbindelsen mellom den svenske kunstmusikken og folkemusikken, en forbindelse som var svært levende i den svenske senromantikken med navn som Hugo Alfvén og Kurt Atterberg, men som mellomgenerasjonene fra 1940-tallet og framover bevisst helt hadde brutt med. Som kvinnelig komponist kan Rehnqvist også sies å ha brutt gjennom flere barrierer innen kunstmusikken, barrierer som mange av hennes eldre kvinnelige kolleger har måttet kjempe mot. Hun ble i 2009 den første kvinnelige komposisjonsprofessor i Sverige ved Kungliga Musikhögskolan. Ludvig Olai Botnen. Ludvig Olai Botnen (født 1910 i Angledalen, Førde, død 1987) var en norsk journalist og politiker (Venstre), bosatt i Florø. Redaktør og Venstre-politiker. Stortingsrepresentant 1961-1969. Utdanning og yrkeserfaring. Botnen arbeidet som journalist i aviser i Sunnfjord og i Hordaland Folkeblad før han ble redaktør i Firda Folkeblad fra 1934. Han har også vært lærer og rektor ved handelsskolen i Florø. Verv. Tillitsverv i presseorganisasjoner og i Sunnfjord Sogelag. Tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 1980. Dørstopper. En dørstopper er en innretning som benyttes for å begrense åpningen av en slagdør, i hovedsak for å unngå skade på dør og omkringliggende elementer. En dørstopper monteres vanligvis på gulv eller vegg, og har et mykt materiale – normalt gummi – på den siden som vender mot døren. Det finnes også dørstoppere for montering på dørbladet. Vanlige skader som kan oppstå ved mangel på dørstopper er hull i gipsvegg etter å ha blitt truffet av dørhåndtak, eller ødelagte hengsler som følge av at døren har blitt forsøkt åpnet utover den vinkelen den er ment for. På den annen side kan dørstoppere montert på gulv være vanskelig å oppdage, og fornuftig plassering av dørstoppere er viktig for å hindre at personer snubler i dem. I noen sammenhenger vil en holdemagnet også fungere som dørstopper i tillegg til å kunne holde døren åpen. Noen dørpumper kan også monteres med åpningsbegrenser i glideskinnen. Dalbury Lees. "All Saints Church", Alle helgenkirken i Dalbury. Dalbury Lees er et verdslig sogn i sørlige Derbyshire. Det ligger omtrent 10 km fra både Burton-on-Trent og Derby, og akkurat under 6 km fra Egginton. I sognet ligger landsbyene Dalbury og Lees som er omtrent 3,2 km fra hverandre. Dalbury Lees har vært kjent som Dalbury og som Dalbury with Lees, men Dalbury Lees er den foretrukne formen. Historie. Navnet Dalbury har sin opprinnelse i den norrøne guddommen Delling, en form for solgud i norrøn mytologi. Hvis etymologien er riktig var det antagelig en del norrøn, antagelig dansk bosetning her på 900-tallet. Dalbury er nevnt to ganger i "Dommedagsboken" hvor det ble stavet "Delbebi" og "Dellingeberie". Boken nedtegnet føst at det var tre "bovate" som var "berewicks" til herregodset Mickleover som på den tiden tilhørte klosteret Burton. Klosteret holdt flere gods, blant annet Appleby Magna, Winshill og Stapenhill – alle disse lå innenfor Derbyshire på den tiden. Dalbury er den minste av de to landsbyene med kun en håndfull hus, en kirke, og på 1800-tallet også en skole som tok imot opp til seksti elever. Lees på den andre side er større med rundt førti hus og flere gårder. Puben Black Cow er det kommunale sentrum for landsbyen og gressengen på motsatt side er hyppig benyttet for landsbyens festivaler, sammenkomster og salg fra biler. En ny landsbyhall ble på 2000-tallet fullført ved hovedvegen gjennom landsbyen. Oberst Rodes vei (Oslo). Oberst Rodes vei i Oslo starter ved Raschs vei, og går omtrent rett sørover til den slutter ved Munkerudvollen. Den første (nordlige) del av veien utgjorde tidligere grensen mellom Bydel Ekeberg-Bekkelaget og Bydel Lambertseter. Etter sammenslåingen av bydelene i 2004, ligger veien nå i sin helhet i Bydel Nordstrand. Veien har sitt navn etter oberst Hans Henrik Rode (1767 – 1830), og veien het til å begynne med Hans Henrik Rodes vei. Oberst Rode bodde sine siste år på gården Søndre Hellerud, som lå ved dagens kryss mellom Oberst Rodes vei og Lambertseterveien. I forslag til Lokal trafikkplan sommeren 2010 har veien status som lokal samlevei nord for Nordstrandveien. Veien trafikkeres mellom Raschs vei og Nordstrandveien av bussrute 74 (Vika – Mortensrud). Mellom Freidigveien og Vangen passerer Oberst Rodes vei «Niffen», idrettsanlegget til Nordstrand Idrettsforening. Anlegget består i hovedsak av Nordstrandshallen og to kunstgressbaner. Ved krysset med Nordstrandveien er Oberst Rodes vei stengt for trafikk på sydsiden av krysset. Trafikk til den sørlige delen av veien skjer via andre veier i området. Chrysler LA-motor. Chrysler LA-motorer er en motorfamilie i 90° V, støtstag Over Head Valve konfigurasjon, bygget av Chrysler fra 1964 til dags dato. Den er en videreutvikling av A-motoren, og "L"en i "LA" står for "Light" – "Lett". En LA er ca 22kg lettere enn den eldre A-motoren. LA-motorene er støpt og bygget på Chryslers Mound Road Engine plant i Detroit i Michigan og fabrikker i Canada og Mexico. LA-motorene er stort sett forbundet med V8 motorer, men familien omfatter også V6 motorer og V10 motorer. Michael Leegaard. Michael Nicolai Leegaard (født 1. mai 1859 i Larvik, død 23. mai 1936 i Oslo) var en norsk ingeniør og politiker (H). Han var Stortingsrepresentant for Kristiania i perioden 1910–1912. Leegaard arbeidet i Statens havnevesen fra 1885 til 1931. Han var også aktiv i organisasjonslivet, og var blant annet formann for Den Norske Ingeniørforening 1912–1915. Leegaard var blant initiativtagerne til Norsk Teknisk Museum, og var medlem av styret og formann 1920–1934. Leegaard ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1932. Jes Holtsø. Jes Holtsø (født 30. desember 1956) er en dansk scenograf, skuespiller og sanger. Jes Holtsø spilte med i de fleste filmene om Olsenbanden i rollen som Børge. Jes Holtsø huskes også opp gjennom 1970-tallet i rollen som William Olsen, sønn av Flytteman Olsen i serien Huset på Christianshavn, og i filmen "Ballade på Christianshavn" i 1971. Jes Holtsø hadde i tillegg også en rolle i filmen "Stine og drengene" i 1969. Han var dessuten også rekvisitør i filmen "Olsen-banden ser rødt". Han arbeider i dag som scenetekniker på Det Kongelige Teater og synger på fritiden. Morgan De Sanctis. Morgan De Sanctis (født 26. mars 1977 i Guardiagrele) er en italiensk profesjonell fotballspiller som spiller for den italienske fotballklubben SSC Napoli. Han spiller keeper, og er også en del av. De Sanctis har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Udinese og Juventus fra Italia. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Federico Marchetti. Federico Marchetti (født 7. februar 1983), er en italiensk profesjonell fotballspiller som spiller for den italienske fotballklubben SS Lazio. Han spiller keeper, og er også en del av. Marchetti har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Torino FC og AlbinoLeffe fra Italia. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Leonardo Bonucci. Leonardo Bonucci (født 7. februar 1987 i Viterbo) er en italiensk profesjonell fotballspiller som spiller for den italienske fotballklubben Juventus. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Bonucci har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Pisa Calcio og Denizlispor fra Italia. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Domenico Criscito. Domenico Criscito (født 30. desember 1986) er en italiensk profesjonell fotballspiller som spiller for den italienske fotballklubben Genoa CFC. Han spiller forsvar, og er også en del av. Criscito har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Juventus fra Italia. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Salvatore Bocchetti. Salvatore Bocchetti (født 30. november 1986 i Napoli) er en italiensk profesjonell fotballspiller som spiller for den russiske fotballklubben Rubin Kazan. Han spiller forsvar, og er også en del av. Bocchetti har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Ascoli, Frosinone og Genoa CFC fra Italia. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Angelo Palombo. Angelo Palombo (født 25. september 1981 i Ferentino i Provinsen Frosinone) er en italiensk profesjonell fotballspiller som spiller for den italienske fotballklubben Sampdoria. Han spiller midtbane, og er også en del av. Palombo har tidligere spilt for Fiorentina. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Claudio Marchisio. Claudio Marchisio (født 19. januar 1986 i Chieri i Provinsen Torino) er en italiensk profesjonell fotballspiller som spiller for den italienske fotballklubben Juventus. Han spiller midtbane, og er også en del av. Uten om Juventus, har Marchisio bare spilt for Empoli FC, hvor han ble lånt ut under 2007-08 sesongen sammen med lagkamerat Sebastian Giovinco. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Simone Pepe. Simone Pepe (født 30. august 1983 i Albano Laziale), er en italiensk profesjonell fotballspiller som spiller for den italienske fotballklubben Juventus. Han spiller midtbane, og er også en del av. Pepe har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Palermo, Piacenza og Cagliari. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Boubacar Barry. Boubacar Barry (født 30. desember 1979 i Abidjan) er en ivoriansk profesjonell fotballspiller som spiller for den belgiske fotballklubben Lokeren. Han spiller keeper, og er også en del av. Barry har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Beveren og Rennes. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Heinz Field. Heinz Field er en arena i Pittsburgh i Pennsylvania. Arenaen er i hovedsak hjemmebane for NFL-laget Pittsburgh Steelers og NCAA-laget University of Pittsburgh Panthers. Det lokale H.J. Heinz Company kjøpte navnerettighetene i 2001. Heinz Field ligger på Pittsburghs "North Side", bare 40 meter fra der Three Rivers Stadium stod. Arenaen er designet med tanke på Pittsburghs historie med stålproduksjon, og ca 13.200 tonn stål er brukt i byggingen. Steelers har solgt ut alle hjemmekamper, som de har gjort siden 1972. Planlegging og finansiering. Pittsburgh Steelers hadde delt Three Rivers Stadium med Pittsburgh Pirates fra 1970 til 2000. Three Rivers hadde vist seg å være for stor for Pirates, og arkitekturen favoriserte am. fotball fremfor baseball. Pirates ville derfor bygge en ny baseballarena, og hadde startet med arbeidet om med den nye PNC Park. Det ble foreslått at Three Rivers skulle bygges om til en permanent fotballarena, men Steelers' eiere var imot denne løsningen. Steelers spilte i en divisjon der de øvrige lagene alle hadde nye arenaer, og de følte at de også måtte bygge nytt for å være konkuransedyktige, med tanke på fasiliteter for spillere osv. Man begynte derfor å arbeide med en finansieringsplan for å få to nye arenaer. Det ble først fremmet forslag om å finansiere begge arenaene gjennom skatter. Dette ble nedstemt. Byen kom da opp med en plan B, kalt nettopp det; "Plan B". Av motstandere ble denne kalt "Scam B". Denne ny planen, som i tillegg til Heinz Field og PNC Park, også omfattet en utvidelse av David L. Lawrence Convention Center og nedbetaling av gjelden på Three Rivers Stadium ble verdsatt til $809 millioner, der $233 millioner var avsatt til Heinz Field. Steelers stilte med $76.5 millioner til "Plan B". Sluttpris på Heinz Field var $281 millioner. Design. Populous (da HOK Sports) fikk i oppdrag å designe både Heinz Field og PNC Park. Rooney-familien (Steelers' eiere) ønsket at man (fritt oversatt) "gjenkjenner Pittsburghs historie, og bringer inn et element som viser hvor Pittsburgh er på vei i fremtiden". Populous satte seg derfor to kriterier; Å gjenspeile byen og folket i byen. Derfor brukte de en base av mur, som mange av Pittsburghs broer og gamle bygninger. De brukte stål i det øvre dekket, fasadene og støttepilarene, som viser til byens stålindustri. Sekskant-former inspirert av Steelers logoen ble innlemmet i stålpillarene som holder glassfasaden, og setene i arenaen ble i "Steelers-gull", og er godt synelig i det åpne designet. Arenaen sitter på en tung base av stein, og blir tynnere og lettere høyere opp der stålet overtar. For å knytte designet til dagens Pittsburgh, ble glassfasader brukt på ytterveggene, samt at den sørlige enden ble åpen slik at Pittsburgh by ble en del av opplevelsen på Heinz Field. center Åpning og hendelser. Arenaen ble tatt i bruk den 18. August, 2001 med en konsert av bandet 'N Sync. Den første kampen var en treningskamp for Steelers mot Detroit Lions 25. August, 2001. Steelers vant 20–7, med 57.829 tilskuere. Den første offisielle kampen på Heinz Field var mellom Pittsburgh Panthers og East Tennessee State, den 1. September, 2001. Panthers vant 31–0 og quarterback David Priestley scoret den første touchdownen med et 85-yard løp. Steelers skulle ha spilt sin første sesongkamp de 16. September mot Cleveland Browns, men NFL utsatte hele runden etter 11. September-angrepet på USA. Derfor ble deres første sesongkamp på Heinz field spilt 7. Oktober mot Cincinnati Bengals. Steelers vant 16–7. Steelers kicker Kris Brown scoret de første NFL poengene i stadionet med et 26-yard field goal, og quarterback Kordell Stewart scoret den første NFL-touchdownen med et 8 yard løp. Heinz Field var 1. Nyttårsdag 2011 vertsarena for NHL Winter Classic. Pittsburgh Penguins møtte Washington Capitals i denne spesielle utendørs ishockeykampen. Washington vant. Debatt om gresset. Den største debatten om Heinz Field går på gresset. På grunn av at en NFL-sesong går fra august til desember, og Pennsylvania kan ha harde vintrer, er ofte banen dårlig sent i sesongen. gresset er 1 tomme høyt (25mm), halvparten av de fleste andre NFL-baner. Det et er varmet fra undersiden, og vannet med en blanding av varmtvann og kjøleveske slik at det kan gro året rundt. Mange har kritisert forholdene på Heinz Field, blant annet Gene Upshaw, sjef for National footbal league Players Association banen etter at den ble kåret til NFLs nest verste i en undersøkelse i 2006. Steelers bestemte seg for å legge nytt gress etter en kamp mot Miami Dolphins i november 2007. Scott Brown far avisen Pittsburgh Tribune Review som kalte banen et "gjørmehull" etter en kampen. Steelers' wide reciver Hines Ward kalte banen "Horribel" etter samme kamp, men sa dagen etterpå at han at "alle vil beholde gresset". Også quarterback Ben Roethlisberger var glad for gresset etter han fikk en hjernerystelse i 2008 Han uttalte: (fritt oversatt) "Jeg er glad vi ikke var på FieldTurf. Det gresset — du vet, det myke Heinz Field — hjalp sikkert litt". Tondo (kunst). Tondo (italiensk «kule», «tallerken», «rundmedaljong», fra latin "rotundus" «rund») er et sirkelrundt maleri eller relieff. Innen kunsten begynte tondoen å benyttes i ungrenessansens Italia. Et kjent eksempel er Rafaels "Albamadonnen". U2 (Münchens undergrunnsbane). U2 er en linje ved Münchens undergrunnsbane. Den har fargen rød på rutekart og krysser sentrum av byen fra nord til øst. Linjen betjener 27 stasjoner over 24,4 km med spor. På den travle sentrumsdelen av linjen går U1 og U2 med 5 minutters mellomrom selv utenfor rushtiden. Stasjoner. Münchens undergrunnsbane Påskemorgen slukker sorgen. «Påskemorgen slukker sorgen» er en salme skrevet av N.F.S. Grundtvig i 1843. Ludvig M. Lindeman skrev melodi til den i 1864. Den har opprinnelig ni strofer. World Hip Hop Dance Championships. World Hip Hop Dance Championships er en internasjonal hiphopdansekonkurranse som er laget og arrangert av Hip Hop International. Konkurransen ble holdt for første gang i Miami der 8 nasjoner var med for å konkurrere om tittelen «verdens beste dansegruppe». I 2011 var det med over 2300 dansere fra 37 land: Australia, Argentina, Bahamas, Belgia, Brasil, Canada, Colombia, Danmark, Filippinene, Finland, Frankrike, Guam, Hellas, Irland, Italia, Japan, Korea, Kuwait, Kypros, Malaysia, Mexico, Nederland, New Zealand, Puerto Rico, Romania, Russland, Singapore, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Afrika, Thailand, Trinidad og Tobago, Tyskland, Ukraina, Uruguay, USA og Zimbabwe. Land som tidligere har konkurrert er Indonesia, Kina, Marokko, Nigeria, Norge, Polen og Portugal. Regler. Gruppene som er med i konkurransen må inkludere mellom 5 og 8 medlemmer og kan konkurrere i 3 forskjellige aldersdivisjoner: junior (7-12 år), varsity (13-17), adult (18+) og megacrew (åpne aldre, 15 til 40 medlemmer). Det er 8 internasjonale dommere for konkurransen, fire som fokuserer på dyktighet og fire som fokuserer på opptreden. Gruppene må lage dansenumre på 2 minutter som i hvert fall inkluderer 3 forskjellige hiphopdansestiler fra. World Hip Hop Dance Championships inkluderer også internasjonale dansebattles i locking, popping og allstyles for solodansere og voksne breakdance-crews på 3 medlemmer. Jhajjar kullkraftverk. Jhajjar kullkraftverk er et kullkraftverk under bygging i delstaten Haryana i India. Anleggsarbeidet startet i 2009 og skal være ferdig i 2012. Eier blir China Light & Power. Anlegget ble utbygd i årene 1979–1995. Brenselstypen blir 5,2 mill tonn kull årlig fra gruvene i Jharkhand.. Lyophyllaceae. Lyophyllaceae er en familie av skivesopper som omfatter 157 arter. Til familien regnes blant annet sotgråhatter og knippesopper. Giurgiulești. Giurgiulești er en kommune i provinsen Cahul i Moldova. Kommunen har 3 074 innbyggere. Geografi. Giurgiulești er det sørligste punktet av Moldova ved utløpet av Prut i Donau. Kommunen grenser til Romania og Ukraina og har én landsby. Økonomi. Giurgiulești har en hadde opprinnelig en 340 meter lang grense mot Donau. Ved et makeskifte med Ukraina i 1999 ble grensen forlenget til 590 meter. Det er anlagt en havn ved bredden. Byggingen av en oljeterminal startet i 1996 og ble fullført i 2006. En flyplass er planlagt ca 25 kilometer fra havnen. Provinsen Rhinland. Provinsen Rhinland (tysk: "Provinz Rheinland"), også kjent som Rhinprovinsen ("Rheinprovinz") og Rhinpreussen ("Rheinpreußen"), var en provins som eksisterte fra 1822 til 1918 innenfor Kongedømmet Preussen og deretter fra 1918 til 1946 innenfor Fristaten Preussen og Weimarrepublikken. I mai 1939 hadde den et areal på 24 477 km² (hvis vi ser bort fra Hohenzollern Land), og en befolkning på 7 931 942 innbyggere. Provinsens overpresident og andre statlige forvaltningsorganer hadde sitt sete i Koblenz. Düsseldorf var i tillegg forvaltningshovedstaden for "Provinsialforbundet Rhinprovinsen". Dette var et eget forvaltningsorgan for overkommunale oppgaver med hovedorganene "Landeshauptmann" og Provinsiallanddagen. Provinsen grenset i nord til Nederland, i øst til provinsen Westfalen og provinsen Hessen-Nassau (fra 1918: Folkestaten Hessen), i øst og sør til Storhertugdømmet Hessen, i sørøst til Kurpfalz, i sørvest til Saarland, og i vest til Frankrike, Belgia og Luxembourg. Provinsen ble opprettet den 22. juni 1822 og eksisterte frem til 23. august 1946 etter slutten på andre verdenskrig. Den var lokalisert i den historiske regionen Rhinland mellom de to byene Bingen am Rhein og Kleve. Wienerkongressen i 1815 overførte Rhinland fra Frankrike til Preussen, og denne provinsen ble etablert på grunnlag av De forente hertugdømmene Jülich-Kleve-Berg, de kirkelige provinsene Kurfyrstedømmet Köln og Kurfyrstedømmet Trier, fristadene Aachen og Köln og nær hundre små kirkelige og adelseter. Den nordligste delen av provinsen befant seg i det som idag er Nordrhein-Westfalen, den sørlige delen i Rheinland-Pfalz og i Saarland. Mindre deler tilhørte dagens Hessen (Landkreis Wetzlar) og Belgia (Eupen-Malmédy). Den tidligere Regierungsbezirk Sigmaringen i Provinsen Hohenzollern, idag Baden-Württemberg, var bare i militære anliggender underlagt overpresidenten i Rhinprovinsen. Versaillestraktaten og tiden etter første verdenskrig. Franske tropper forlater Mainz i 1930. Som følge av Versaillestraktaten annekterte Belgia de delene av Rhinland som hadde vært en del av hertugdømmet Limburg, og som senere hadde tilhørt det østerrikske Huset Habsburg som en del av de østerrikske Nederlandene. Eupen, Malmedy og Sankt Vith ble omdannet til den østlige belgiske kantonen Eupen-Malmédy. Eupen og Sankt Vith forble dominert av tysk kultur og språk, og idag er tysk det tredje offisielle språket, ved siden av fransk og nederlandsk. Under sin okkupasjon fra 1919 til 1930 oppmuntret Frankrike til etableringen av en uavhengig Rhinens republikk, basert på tradisjonelle anti-prøyssiske holdninger. Separatistene mislyktes imidlertid i å oppnå tilstrekkelig støtte blant befolkningen. I Versaillestraktaten var det blitt presisert at hele Rhinland skulle demilitariseres for å sørge for en buffersone mellom Tyskland på den ene siden, og Frankrike, Belgia, Luxembourg og i en mindre grad også Nederland på den andre siden. Dette innebar at ingen tyske soldater var tillatt i området etter at de allierte styrkene var trukket tilbake. Vanskelig å tillate fra et tysk perspektiv, tillot også traktaten de allierte å okkupere Rhinland på nytt etter eget forgodtbefinnende, dersom de allierte unilateralt mente at den tyske siden var ansvarlig for noen som helst krenkelse av traktaten. Remilitariseringen av Rhinland. I det siste frie valget i Tyskland den 5. mars 1933, vant nasjonalsosialistene 33 av 35 valgdistrikter. De to eneste distriktene hvor partiet ikke hadde flertall var i to av fire distrikter i Rhinprovinsen – Köln-Aachen og Koblenz-Trier. Disse distriktene ble vunnet av Det katolske sentrumspartiet. Som en krenkelse av Versaillestraktaten, og i ånden til Locarnotraktaten, ble Rhinland remilitarisert av Nazi-Tyskland lørdag den 7. mars 1936. Okkupasjonen ble gjort med svært liten militær makt: Troppene ankom på traktorer og ingen bestrebelser ble gjort for å forhindre dem, selv om Frankrike hadde en overveldende militær styrke like i nærheten. Frankrike kunne ikke handle på grunn av politisk ustabilitet på denne tiden, og ettersom remilitariseringen fant sted i en helg, kunne ikke den britiske regjeringen diskutere nødvendige reaksjoner før den påfølgende mandag. Som et resultat av dette, ble begge lands regjeringer tvunget til å se på remilitariseringen som en "fait accompli". Hitler tok en stor sjanse da han sendte soldatene til Rhinland. Han ba dem om å «vende tilbake og ikke gjøre motstand», dersom de ble stanset av den franske hæren. Frankrike prøvde likevel ikke å stanse dem, fordi landet akkurat avviklet det franske parlamentvalget i 1936 og presidenten ikke ønsket å starte en krig med Tyskland midt oppi dette. Den britiske regjeringen reagerte ikke prinsippielt mot handlingen; Lord Lothian uttalte seg at "«tyskerne tross alt bare har gått inn i deres egen bakgård»", selv om han kritiserte måten det ble gjort på. Winston Churchill forsvarte likevel en militær aksjon gjennom samarbeid mellom briter og franskmenn. Remilitariseringen av Rhinland ble også forsvart av deler av den lokale befolkningen, på grunn av en gjenoppvåknet tysk nasjonalisme og en fastlåst bitterhet over den allierte okkupasjonen av Rhinland frem til 1930 og av Saarland frem til 1935. En sidevirkning av de franske okkupasjonene av Rhindalen var avkommet av franske soldater og tyske kvinner. Disse barna ble ansett som en vedvarende fransk forgiftning av tysk kultur. De ble utstøtt av det bredere tyske samfunnet og ble kjent under det rasistiske skjellsordet «Rhinlandbastarder». Barn av fedre blant de franske kollonitropper i Afrika møtte en særlig avsky og ble mål for de nazistiske steriliseringsprogrammene i 1930-årene. En kjent skikkelse som ble født på denne tiden var den amerikanske poeten Charles Bukowski. Han ble født i Andernach i Rhinprovinsen i 1920 som sønn av en tysk mor og en far av polsk avstamning. Faren tjenestegjorde blant USAs hærstyrker, etter det tyske nederlaget under første verdenskrig i 1918. Andre verdenskrig. Under andre verdenskrig ble det utkjempet to større militære felttog i Rhinland. Det første var den allierte Operasjon Market Garden fra 17. til 26. september 1944, som hadde som formål å hjelpe den andre britiske armé med å passere gjennom den nordlige flanken av Siegfriedlinjen og på denne måten trenge seg inn i det industrialiserte Ruhrområdet. Operasjonen mislyktes, og i de fem påfølgende måneder – fra 19. september 1944 til 12. februar 1945, kjempet den første armé fra USA en kostbar krig i slaget om Hürtgenskogen for å erobre et 129 km² lite område. Det tett skogvokste og ravinepregede terrenget forhindret de allierte styrkene i å avansere gjennom luftstøtte, artilleri og flytting av våpen, og favoriserte de tyske forsvarstroppene. De amerikanske styrkene mistet 32 000 soldater, mens tapene på tysk side var omkring 12 000. Den militære nødvendigheten av disse ofrene har i ettertiden vært omstridt blant militære historikere. Tysk infanteri i Hürtgenskogen, november 1944 Etter en vinter med en langvarig fastlåst situasjon, satte de allierte styrkene i det nordvestlige Europa tidlig i 1945 seg som mål å komme frem til Rhinen. Fra deres vinterbaser i Nederland, ble den første Canadiske armé under ledelse av general Henry Crerar, med støtte fra den andre britiske armé under ledelse av Miles Dempsey, forflyttet til Rhinland i den første uken av februar 1945. Operasjon Veritable varte i flere uker – fra 8. februar til 11. mars 1945, og endte med at den vestlige siden av Rhinen ble rensket for tyske tropper. Støtteoperasjonen fra den første armé fra USA, Operasjon Grenade, var planlagt å falle sammen med denne fra elven Rur i sør. Operasjonen ble imidlertid utsatt i to uker grunnet oversvømmelser av Rurdalen. a> på østbanken av Rhinen, den 25. mars 1945. Den 7. mars 1945 ble den siste intakte broen over Rhinen ved Remagen erobret av et infanterikompani fra den niende divisjon fra USA. Den tredje armé under ledelse av general George Patton krysset også elven dagen før den mye forventede kryssingen av Rhinen i tredje uke av mars 1945 av den 21. armégruppe (den første canadiske og den andre britiske armé) under ledelse av Feltmarskalk Bernard Law Montgomery. Operasjon Varsity var et massivt, luftbårent angrep i sammenheng med Operasjon Plunder, som var kryssingen med amfibiske kjøretøy. Tidlig i april 1945 var Rhinen blitt krysset av alle de allierte styrkene som hadde operert vest for Rhinen, og kampene om Rhinland var over. I de offisielle historiene til det britiske og det Canadiske forsvaret, refererer Rhinland til kampene vest for Rhinen i februar og mars 1945, mens de resterende operasjonene på elven og øst for denne er kjent som «kryssingen av Rhinen» ("Rhine Crossing"). Begge begrepene er offisielle ærestitler i styrkene til Samveldet av nasjoner. Slutten på provinsen. Etter andre verdenskrig ble den nordlige delen av Rhinprovinsen, som bestod av de tre "Regierungsbezirke" Aachen, Düsseldorf og Köln omdannet til "Nordrheinprovinsen" ("Nordrheinprovinz"), som igjen var en del av den britiske okkupasjonssonen. I juni 1946 besluttet det britiske parlamentet å oppløse de prøyssiske provinsene i den britiske okkupasjonssonen. Beslutningen ble iverksatt den 23. august 1946, i form av «Forordning nr 46: Angående oppløsning av provinsene i det tidligere landet Preussen i den britiske sonen og deres nydannelse som selvstendige land» ("Betreffend die Auflösung der Provinzen des ehemaligen Landes Preußen in der Britischen Zone und ihre Neubildung als selbständige Länder"). Samme dag ble Nordrheinprovinsen slått sammen med provinsen Westfalen til den nye tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Dette inngikk i de franske territoriale kravene etter krigen om å tilegne seg hele den vestlige delen av Rhinen. Den sørlige delen med de to "Regierungsbezirke" Koblenz og Trier ble del av den franske okkupasjonssonen. I en overgangstid dannet de sammen med deler av Nassau (Montabaur) den provisoriske provinsen Rheinland-Hessen-Nassau. Den 30. august 1946 ble dette området innlemmet i den nye tyske delstaten Rheinland-Pfalz. I juli 1946 var fortsatt mer enn 100 kommuner, på begge sider av Saar, innlemmet i Saarland. Gjennom en overføring av områder mellom Rheinland-Pfalz og Saarland den 8. juni 1947, ble disse områdene i stor grad flyttet tilbake til Rhinland. I påfølgende folkeavstemninger besluttet det sørlige Rhinland og det tidligere bayerske Pfalz å beholde status quo for sine grenser, og dermed også for den nye tyske delstaten Rheinland-Pfalz. Den nåværende landegrensen mellom Nordrhein-Westfalen og Rheinland-Pfalz faller sammen med en relativ skarp dialektgrense mellom de ripuariske og nederfrankiske dialektene i nord og den moselfrankiske dialektgruppe i sør. Religion. Provinsen Rhinland var overveiende katolikker, med en stor minoritet av evangelisk kristne. Regierungsbezirke. Provinsen Westfalen var inndelt i fem Regierungsbezirke. Disse utgjorde den nest høyeste forvaltningsenheten innenfor den prøyssiske stat. Hver enkelt Regierungsbezirk ble ledet av en regjeringspresident. Landkretser og bykretser. Hver enkelt av de tre Regierungsbezirke var inndelt i kretser. Landkretsene og bykretsene var det tredje forvaltningsnivået i provinsen. Kreis Blankenheim, som ble opprettet den 20. april 1816, ble oppløst den 16. mars 1818 og innlemmet i Kreis Gemünd. I 1821 ble Kreis St. Vith innlemmet i Kreis Malmedy. Den 24. oktober 1829 ble Kreis Gemünd en del av Kreis Schleiden. Som følge av første verdenskrig og Versaillestraktaten ble Kreis Malmedy og Kreis Eupen den 10. januar 1920 innlemmet i Belgia. I oktober 1932 ble Kreis Geilenkirchen slått sammen med Kreis Heinsberg, i det som fra 1949 ble kalt Selfkantkreis Geilenkirchen-Heinsberg. Etter opphøret av provinsen Rhinland i 1947, fortsatte Regierungsbezirk Aachen å eksistere innenfor den tyske delstaten Rheinland-Pfalz frem til 1. juli 1972. Landkreis Düsseldorf ble oppløst i 1929. Dens kommuner ble delvis innlemmet i byene Düsseldorf, Duisburg og Mülheim an der Ruhr, og delvis innlemmet i den nye Kreis Düsseldorf-Mettmann. Kommuner og Gutsbezirke. Det laveste forvaltningsnivået bestod av byer og «forsamlinger» ("Gemeinde"), tilsvarende bykommuner og landkommuner. I tillegg bestod de såkalte "Gutsbezirke" som en tredje forvaltningsenhet, og som en levning fra føydalsamfunnet. Den kommunale strukturen var således preget av dualismen mellom landsbyer hvor frie bønder eide sine egne jordområder (kommuner) på den ene siden, og grender, landsbyer eller bydeler hvor adelen hadde sine egne hovedkvarter i riddergods med selvstendige "Gutsbezirke" på den andre. Riddergodsenes herskaplige grunneiendommer var basert på forfatningen til det gamle føydale lensvesenet i de tyske statene. I oversikten nedenfor er kommuner og "Gutsbezirke" for enkelhets skyld slått sammen. Provinsen Rhinland hadde 3 283 kommuner den 1. desember 1900. Antallet var redusert til 3 219 den 1. desember 1910. Provinziallandtag. Den lovgivende forsamlingen Provinziallandtag (Provins-landdag) i Rhinprovinsen var i arbeid i perioden 1826 til 1933, og hadde sete i Düsseldorf. Jørn Atle Støa. Jørn Atle Støa (født 24. oktober 1975 på Hønefoss) er en gitarist og komponist. Utdanning fra Norges Musikkhøgskole og Rytmisk Musikkonservatorium i København, med elektrisk gitar som hovedinstrument. Han har jobbet med artister som Alexander Rybak, Maria Haukaas Storeng, Jan Erik Larssen, Trine Rein, Odd Rene Andersen, Stian Barsnes Simonsen og mange flere. Støa har deltatt på en rekke innspillinger blant annet skrevet, produsert og synger på «Først på ballen» – Hønefoss ballklubbs låt i tippeligaen. Støa produserer sammen med Trond Lien Fartsfylt Juleshow, RÅTT SHOW og showet EN KVELD MED GUTTA (RYBAK, Barsnes-Simonsen med fler) Som komponist har Jørn Atle Støa over 80 registrerte titler i TONO, med komposisjoner til musikaler, revy, pop og jazz. Fra 2009 samarbeider Jørn Atle Støa med Stian Barsnes Simonsen om bok- og CD serien om Fnøkkel og Gnøkkel fra Planeten Melo. Utgivelse 2010. Bryllupet mellom kronprinsesse Victoria og Daniel Westling. Bryllupet mellom kronprinsesse Victoria og Daniel Westling fant sted lørdag 19. juni 2010 i Storkyrkan i Stockholm. Mer enn 1000 gjester var invitert til bryllupet og kongelige og statsledere fra hele verden deltok i bryllupet, som ble dekket av media fra hele verden. Datoen. 19. juni er samme dato som bryllupet mellom Carl XVI Gustaf og Silvia Sommerlath fant sted i 1976. Det var også denne dato at Oscar I og Josefine av Leuchtenberg giftet seg i 1823 og Karl XV og Louise av Nederland giftet seg i 1850. I det valgte året, 2010, er det 200 år siden brudens forfader, den franske marskalken Jean Bernadotte, ble valgt til svensk tronfølger. Aktiviteter. Ankomst til Stockholms konserthus for gallaforestilling fredag kveld. I de to ukene fra Sveriges nasjonaldag til bryllupet ble det arrangert en rekke festligheter under navnet "Love Stockholm 2010". Disse foregikk i innerstaden og inkluderte musikk, kunst, kultur, mat, mote, design og historie. Utgiftene til disse ble dekket av sponsorer. De tre siste dagene før bryllupet var det en rekke offisielle arrangementer. Onsdag 16. juni inviterte landshövdingene til middag på Østindiafareren «Götheborg». Torsdag 17. juni gav kongeparet en privat middag på Drottningholm slott. Fredag 18. juni var det først privat lunsj på Sturehov. Deretter holdt Sveriges regjerings en mottagelse for Sveriges kommuner og landsting i Stockholms stadshus. Denne ble fulgt av regjeringens middag i Eric Ericsonhallen. Sveriges Riksdag inviterte deretter til en gallaforestilling i Stockholm konserthus. Der opptrådte blant andre Roxette med sin egen låt "«The Look»". Andre artister var Peter Jöback, Salem Al Fakir, Sarah Dawn Finer, Helen Sjöholm og Lisa Nilsson. Bryllupsdagen. Vielsen ble etter kongens ønske foretatt av erkebiskop Anders Wejryd. Han ble assistert av biskop emeritus Lars-Göran Lönnermark, biskop i Lunds stift, Antje Jackelén og Åke Bonnier d.y., domprost i Stockholms domkirke. Den musikalsk ansvarlige var organist Gustaf Sjökvist, som også var ansvarlig for musikken ved bryllupet i 1976. Original bryllupsmusikk ble komponert av Karin Rehnqvist, den første kvinne noen gang til å komponere musikk til et kongelig bryllup. Victoria var kledt i en hvit brudekjole med et flere meter langt slep. Hun hadde det samme diadem som hennes mor brukte da hun giftet seg og et slør like langt som brudekjolens slep. Hun gikk inn i kirken sammen med sin far og ble møtt av Daniel. De to stod foran alteret under hele seremonien og knelte under forbønnen etter vielsen, som ble foretatt av erkebiskop Anders Wejryd. I talen understreket han betydningen av å støtte hverandre i ekteskapet. Seremonien ble avsluttet ved at de svenske sangerne Agnes Carlsson og Björn Skifs sang "When you tell the world you are mine", skrevet spesielt for paret. Da de kom ut av kirken, ble de stående en stund og vente på kareten som skulle kjøre dem rundt i Stockholm før de under kryssede sverd gikk opp i vognen. Brudgommen ble på bryllupsdagen gjort til prins av Sverige, fikk tittelen hertug av Västergötland og ble utnevnt til ridder av Serafimerordenen. Gjestelisten. Til vielsen i Storkyrkan var det invitert 1200 gjester. Brudens familie var representert ved 44 medlemmer av kongens familie og 30 fra dronningens familie. Fra brudgommens familie var 32 personer invitert. Et større antall av kongeparets venner var blant gjestene. Brudeparets personlige venner talte 90 personer. Det var kongelige gjester fra regjerende kongehus i Belgia, Danmark, Japan, Jordan, Liechtenstein, Luxembourg, Monaco, Nederland, Norge, Spania og Storbritannia, samt medlemmer av tidligere regjerende kongehus i Bulgaria, Hellas, Jugoslavia, Romania og fra flere tyske fyrstehus. Islands og Finlands presidentpar var også til stede. Fra Riksdagen var representanter fra presidiet, partiledere, gruppeordførere og komitéledere invitert, til sammen 54 riksdagsmedlemmer med følge. Regjeringens medlemmer var til stede, sammen med utvalgte statssekretærer. Også tidligere statsminister og talmenn i riksdagen var invitert, det svenske Sametingets president likeså. Representanter for det svenske forsvaret, Svenska kyrkan og andre trossamfunn, domstolene, forvaltningen og landshøvdinger var også blant gjestene, sammen med utvalgte representanter for svensk næringsliv, fagforeninger og andre organisasjoner. De kongelige akademier var representert, likeså organisasjoner og institusjoner som har kongelig beskytterskap. 38 representanter med følge fra mediene, herunder sjefredaktører, redaktører og journalister, sto på den offisielle gjestelisten. Et fulltallig corps diplomatique, det vil si ambassadører og andre diplomatiske representanter, var også blant gjestene. Bryllupets gjesteliste ble kritisert fordi man inviterte gjester fra undertrykkende og udemokratiske regimer, som Nord-Korea, Eritrea, Sudan, Saudi-Arabia, Zimbabwe, Hviterussland, Iran, Egypt, Cuba, og Libya, mens ikke alle av det svenske folkets valgte representanter ble invitert. Hoffet besvarte kritikken ved å vise til at hoffets utarbeidelse av gjestelisten bestemmes av Sveriges utenrikspolitikk og diplomatiske forbindelser og at hoffet ikke har en annen holdning enn det svenske Utrikesdepartementet til hvilke utenlandske diplomater som inviteres. Utrikesdepartementet forsvarte invitasjonen av diplomater fra diktaturland med at det er i henhold til tradisjonen. Til bryllupsmiddagen i Rikssalen på Stockholms slott var det invitert 558 gjester. Mediedekning. Begivenheten ble dekket av media fra hele verden. Fra Norge var det 76 akkrediterte medierepresentanter. Andre land som hadde mange journalister var Finland (57), Spania (42), Storbritannia (38), Frankrike (36), Danmark (34), Japan (22), Nederland (19) og Belgia (17). Den svenske mediedekningen av bryllupet ble kritisert av "Aftonbladets" kultursjef Åsa Linderborg for å ha vært overveldende positiv, og for ikke å ha problematisert det fundamentalt udemokratiske ved monarkiet som styreform. En meningsmåling avisen "Dagens Nyheter" offentliggjorde dagen før vielsen viste at 46 % av svenskene støtter monarkiet som styreform, og at støtten til kongehuset er 40 %. Diverse. Fra januar til april 2010 ble Storkyrkan rengjort og renovert til bryllupet. Kostnaden ble beregnet til 12,4 millioner kroner. Det var om lag 20 år siden sist Storkyrkan var rengjort på antikvarisk vis. Det var en som var villig til å dø i mitt sted. «Det var en som var villig til å dø i mitt sted» er en kristen amerikansk sang skrevet av Carrie E.Breck i 1900. Melodien ble skrevet av Grant Colfax Tullar før 1911. Thomas Bull Barratt oversatte den til norsk i 1911. Manus lover. Manus lover (sanskrit: मनुस्मृति, Manusmṛti), og kjent som Mānava-Dharmaśāstra (मानवधर्मशास्त्र) er en lærebok i riktig livsførsel – dharma, og er en av de tidligste tekstene i Dharmashastratradisjonen i hinduismen. Teksten har form av undervisning gitt av Manu, hinduismens «første menneske», til en gruppe lærde. Teksten ble et standardverk som alle senere bøker i Dharmaśāstratradisjonen forholdt seg til. Ifølge hinduistisk tradisjon skal teksten være Brahmas egne ord. Vanligvis dateres teksten til en gang mellom 200 f.Kr. og 200 e.Kr. I tillegg til etikk for de fire kastene, som er tekstens hoveddel, inneholder verket en kort drøfting av lovens kilder, og et åpningskapittel som skildrer verdens skapelse. Avsnittet om skapelsen er oversatt til norsk og utgitt i antologien "I begynnelsen", 2000. Manu (hinduisme). Manu er i indisk mytologi en halvgud, en dødelig skapning med guddommelige status, som overlevde den store oversvømmelsen. Manu ble advart av gudene om den forestående katastrofen, og bygget seg en båt. Som den eneste overlevende fra den gamle verden ga han navn til den nye menneskeslekten, og ble et forbilde i gudstro og livsførsel. Tinamuer. Tinamuer (Tinamiformes) eller pampashøns (Tinamidae) er en gruppe med flygedyktige primitive nåtidsfugler, som finnes i Mellom- og Sør-Amerika. Tinamuene er søstergruppeen til strutsefuglene og omfatter 46 arter, fordelt i to underfamilier og ni slekter. Beskrivelse. Tinamuene er slanke, kompakte fugler. Hodet er lite og nebbet kort og slankt. Artene har små vinger og er generelt dårlige flygere. Tre av tærne på føttene er rettet forover, og den bakoverrettede tåen kan i noen tilfeller være fraværende. Noen av artene er knyttet til skogene, mens andre lever i mer åpent terreng. Hos tinamuene er det slik at hannene ruger, mens hunnene forsvarer et territorium. Evolusjon. For omkring 75,2 (± 5,0) millioner år siden separerte Paleognathae i to linjer. Den ene førte til dannelsen av Struthioniformes (strutsefugler), den andre ledet til Tinamiformes (tinamuer).. Arter og slekter. Kalinowskistinamuen ("Nothoprocta kalinowskii"), som er kjent fra kun tre eksemplarer, ble tidligere regnet som en egen art, men nyere forskning har fastslått at den egentlig er en underart av fjelltinamuen ("Nothoprocta ornata"). Den listes derfor ikke opp nedenfor. Eric Ericsonhallen. Eric Ericsonhallen er et konsertlokale i Stockholm. Det var tidligere lokaler for Skeppsholmskyrkan. Eric Ericsonhallen er oppkalt etter den svenske dirigenten og korlederprofilen Eric Ericson og drives av Eric Ericson International Choral Centre (EIC). Hallen ble innviet i mai 2009 og rommer, foruten konsertsalen også kontorlokaler for blant annet EIC og Körsam. Jonathan Soriano. Jonathan Soriano Casas (født 24. september 1985 i Barcelona i Cataluña), best kjent som Jonathan Soriano, er en spansk fotballspiller som på nåværende tidspunkt spiller for FC Red Bull Salzburg. Karriere. Til tross for at Soriano spiller i Barça Atlètic, er han faktisk en del av erkerivalen RCD Espanyols juniorarkademi. Han gjorde sin debut for klubbens førstelag da han fremdeles spilte for reservelaget, i sesongen 2002/2003. Soriano ble værende i Espanyol fra 2001 til 2009, da han skiftet over til klubbens erkerival FC Barcelona. I løpet av denne tiden hadde han spilt 69 kamper for Espanyols reservelag, og funnet veien til nettmaskene 32 ganger. Før førstelaget fikk han prøve seg 43 ganger, hvor han scoret tre mål. Før Soriano skiftet beite til FC Barcelona i 2009, var han imidlertid innom flere mindre klubber på lån. I 2006 fikk han blant annet 17 opptredener for den andalucíanske klubben Almería, hvor det ble nettsus seks ganger. Året etter ble han lånt ut til Polo Ejido. Her spilte han 12 kamper, og scoret to mål. I begynnelsen av 2009, før han senere det samme året skiftet beite til FC Barcelona, fikk han prøve seg i Albacete. Hos de hvite ble det 11 opptredener og totalt ett mål. I slutten av juli 2009 ble det altså en offisiell overgang fra Espanyol til den katalanske stormakten FC Barcelona, hvor han var ment som en forsterkning til klubbens reservelag, Barça Atlètic. Han gjorde sin debut for klubbens førstelag den 28. oktober 2009 mot Cultural Leonesa. Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs. Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs (født 8. desember 1817, død 12. oktober 1896) var en dansk godseier, politiker og statsminister. Krag-Juel-Vind-Frijs var landstingsmann fra 1858 til 1880 og stemte i 1863 for novemberforfatningen. Etter nederlaget i krigen i 1864 ble han leder av det nye partiet Nationale Godsejere, og det lyktes partiet å danne regjering i 1865, Regjeringen Frijs. Krag-Juel-Vind-Frijs var i tillegg til statsminister også utenriksminister i regjeringen. Ragnhild Noer. Ragnhild Noer (født 1959 i Oslo) er en norsk jurist og høyesterettsdommer. Noer gikk på Orkdal vidaregåande skole og gjennomførte juridisk embetseksamen i 1985. Hun var saksbehandler i Justis- og politidepartementets lovavdeling i to år fra 1985. Fra 1987 til 1989 var hun dommerfullmektig ved Lyngen sorenskriverembete. Høsten 1989 ble hun amanuensis ved Institutt for rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Fra 1990 til 1991 jobbet hun som programsekretær ved NRK Troms. Fra 1991 til 2005 jobbet hun for Regjeringsadvokaten, hvor hun fra 1994 også fikk møterett for Høyesterett. Hun hadde permisjon fra Regjeringsadvokatembetet i perioden 1997 til 1998 for å arbeide som sekretær for Barnefordelingsprosessutvalet. I perioden 2001 til 2002 var hun seniorrådgiver for Miljøverndepartementet. Fra høsten 2005 og frem til hun ble utnevnt til høyesterettsdommer av justisminister Storberget i 2010 var hun lagdommer ved Borgarting lagmannsrett. Hun har utgitt boka "Prosessnøkkelen" som har kommet i ti utgaver siden 1984. Neican. "Neican" (kinesisk: 内参, forkortet fra "neibu cankao ziliao" (参考资料), ordrett «interne referanserapporter» eller «internt referansematerial») er interne rapporter med begrenset spredning beregnet for høyt rangerte embetsmenn og politikere i Folkerepublikken Kina. Ifølge kinesiske regelverk for massemediene, skal visse typer eller grader av nyheter ikke publiseres for almenheten, men forbeholdes intern rapportering. Dette omfatter alt som redaksjonen oppfatter som skadelig for det kinesiske kommunistiske partis eller regjeringens omdømme, en trussel mot sosial stabilitet og enhet, eller andre hendelser som korrupsjon, sosial uro og større forretningssvindel. "Neican"materialet skal holde lederskapet oppdatert om anliggender som ansees som for sensitive til å bli rapportert i de vanlige massemedier. De er dermed ment å gi en mer realistisk og mindre sensurert versjon av begivenhetene enn massemediene. De kan ha likhetstrekk med undersøkende journalistikk, og forberedes av journalister som arbeider for offisielle partiorganer som nyhetstjenesten Xinhua eller Folkets Dagblad. Dette innebærer at en stor del av den informasjonsinnhentelse som foretas av kinesiske medier ikke meldes videre til almenheten, men bare i "neican"form. "Neican"enes popularitet har tiltatt sterkt ut over 2000-årene, med en stadig større leserskare. Noen "neican"er på lavere nivå er blitt inntekstkilder for sine utgivere (som for eksempel ministerier), som forsøker å øke abonnenttallene. "Neican" er blitt kritisert for å være sene og ikke effektive. Ofte gir de informasjon som allerede er tilgjengelig på internet, skjønt ikke i kinesisk tradisjonell presse, som er underlagt sensur og der det råder en stor grad av selvsensur. De er også til tider preget av at de vil tekkes sine utgivere eller overordnede, slik at ubehagelige opplysninger nedtones eller utelates. Uttrykket "neican" benyttes også av noen om boklitteratur som ikke er i vanlig salg, men er tilgjengelig for dem med særlige tillatelser. De Havilland DH.88 Comet. "Denne artikkel er om hastighetsflyet Comet, For passasjerflyet med samme navn, se de Havilland Comet de Havilland DH.88 Comet var et to-motors britisk fly fra 1934 bygget av de Havilland spesielt for å delta i MacRobertson Air Race. Utvikling. Til dette løpet tilbød flyfabrikken de Havilland å bygge et begrenset antall fly som kunne yte en toppfart på over 322 km/t, forutsatt det kom inn bestillinger på tre eksemplarer, noe som var nødvendig for å dekke deler av utviklingskostnadene. Salgsprisen ville bli £5,000. de Havilland mottok tre bestillinger og startet byggingen. Flykroppen bestod av et skjelett av trekonstruksjoner kledd med furufiner, vinger av spanter kledd med duk. En lang strømlinjet nese inneholdt bensintanken. En midtplassert cockpit for to, lavt plassert slik at hele skroget virket som en ubrutt linje mot halen. Motorene var standard Gipsy Six, samme som var i bruk på Dragon Rapide passasjerfly, men med høyere kompresjon og trimmet for bedre ytelse. Propellene var to-bladede. Understellet opptrekkbart og ble felt inn i hjulbrønner bak motorene. DH 88 kunne holde en høyde på 1 200 m. på en motor. Testing av flyene begynte seks uker før løpets start. På løpsdagen tok flyene plass sammen med 17 andre kandidater, varierende fra et nytt Douglas DC-2 passasjerfly til to eldre ombygde Fairey Fox bombefly. "Black Magic". Førstemann ut kl. 06.30 den 20. oktober var Jim og Amy Mollison i sin G-ACSP "Black Magic". De gjennomførte en tur uten problemer frem til Bagdad, og nådde Karachi kl. 10 på formiddagen på løpets andre dag, og satte dermed ny England-India rekord. Problemene begynte for Mollison da landingshjulene ikke lot seg trekke inn og de returnerte til Karachi for reparasjoner. Ytterligere problemer oppstod da de måtte foreta en ikke planlagt stopp for å fylle bensin i Jobbolpore, men fant ikke egnet drivstoff. Bensin og olje som de fikk fra det lokale busselskapet var ikke egnet, et stempel skar seg og en oljeledning sprakk. De klarte å fortsette til Allahabad på en motor hvor de måtte gi seg. "Grosvenor House". Den skarlagenrøde G-ACSS tilhørte Mr. A.O. Edwards og fikk navnet "Grosvenor House" etter «Grosvenor House Hotel». en hotellkjede Edwards drev. Den ble fløyet av Charles W. Scott og Tom Campbell Black. Da Mollison fikk problemer i Karachi tok disse to over ledelsen og kom først frem til Allahabad. Tross uvær over Bengalbukten nådde de Singapore med to timers ledelse til KLMs DC-2 på andreplass. De fortsatte mot Darwin, men over Timorhavet mistet høyre motor kraften. Etter reparasjonen i Darwin satte de avsted på nytt, men gjentatte motorproblemer tvang dem til å fly de to siste etapper på en motor. Tross disse problemer hadde de nå en klar ledelse og etter siste pålagte stopp i Charleville fortsatte de mot Melbourne og krysset målstreken på kl. 15.33 (lokal tid) den 23. oktober. Deres offisielle tid var 71 timer og 18 sekunder. "G-ACSR". Tredje flyet, G-ACSR måtte foreta en ikke planlagt stopp i Bagdad på grunn av oljelekasje og ble forsinket på grunn av reparasjoner. men ble det fjerde fly til å passere målstreken med en tid på 108 timer, 13 minutter og 45 sekunder. På returen til Storbritannia bragte de med seg film fra løpet og satte ny rekord for rundturen på 13½ dag. Etter løpet. G-ACSR, med nytt navn "Reine Astrid" fløy juleposten fra Brussel til Leopoldville i Belgisk Kongo i 1934. Det ble så solgt til den franske regjering, registrert som F-ANPY og satte ny rekord Croydon-Le Bourget på 52 minutter den 5. juli 1935. Det fløy senere prøveflyvninger Paris–Casablanca og Paris—Algerie. "Black Magic" ble solgt til Portugal for en planlagt flyvning fra Lisboa til Rio de Janeiro. Reregistert som CS-AAJ "Salazar" ble det foretatt en serie med flyvninger London til Lisboa, beste tid 5 timer 17 minutter i juli 1937. To nye Comet. En fjerde Comet, F-ANPZ, ble bygget for den franske regjering. Denne hadde et lite lasterom for post i nesen. Den femte og siste Comet G-ADEF med navnet "Boomerang" ble bygget for Cyril Nicholson, og fløyet av Tom Campbell Black (kjent som føreren av "Grosvenor House") i et forsøk på å sette London-Cape Town rekord. De nådde Kairo på tiden 11 timer og 18 minutter som var rekord, men Cape Town forsøket måtte avbrytes på grunn av problemer med oljetykket. Flyene i dag. " Grosvenor House" har blitt restaurert til flyvedyktig stand, slik det var under MacRobertson race og er bevart på Shuttleworth Collection, Old Warden i England. "Black Magic" ble funnet i en heller sørgelig tilstand i Portugal i 1979. Det er for tiden under restaurering i Derby, England. G-ADEF styrtet og havarerte i Sudan 22. september 1935. Besetningen reddet seg ut i fallskjerm. G-ACSR og F-ANPZ blee ødelagt under hangrabrann i Istres i Frankrike i juni, 1940. Flyvedyktig Replika. En flyvedyktig full-scala replika av DH.88 Comet ble bygget i 1993 av Thomas W.Wathen i Santa Barbara, California. N88XD er malt som "Grosvenor House".og bærerer dens registering G-ACSS Avslutning. DH.88 kunne ha blitt de siste hastighetsfly med trevirke som byggemateriale, hadde det ikke vært for knappheten på metall under Andre verdenskrig. Erfaringene med DH.88 kom til nytte under konstruksjon ag bygging et av krigens fineste fly, de Havilland Mosquito. De rene linjer på DH.88, og de sterke fargene, spesielt på "Grosvenor House", har gjort flyet til en virkelig klasiker. Antje Jackelén. Antje Jackelén, født 4. juni 1955 i Herdecke i Tyskland, er biskop i Lunds stift. Jackelén ble 17. oktober 2006 valgt til ny biskop. Hun ble bispeviet i Uppsala domkyrka den 15. april 2007 og hilst velkommen i Lunds domkyrka den 21. april. Jackelén har tidligere arbeidet som prest i Stockholms og Lunds stift. Hun har også vært professor ved Lutheran School of Theology at Chicago. Bispevalget ble avgjort allerede i første valgomgang, da hun fikk over halvparten av stemmene; det er første gang dette har hendt i Svenska kyrkan. Antje tok ved valgspråket "Gud är större", hentet fra. Hun medvirket ved bryllupet mellom kronprinsesse Victoria og Daniel Westling 19. juni 2010. Samyuttanikaya. Samyuttanikaya er en buddhistisk religiøs tekstsamling. Det er den tredje av fem samlinger ("nikaya") innenfor Sutta pitaka, som er en av «de tre kurvene» i Tripitaka, Theravadabuddhismens kanon. Sutta pitaka er den av de tre kurvene som inneholder læreutsagn fra Buddha om buddhismens innhold. Teksten består av et antall «sutta»-er (sutra), religiøse læresetninger. De ulike versjonene har ulikt antall suttaer. En engelsk oversettelse har 2889; andre anslag varierer så mye som fra 2904 til 7762. Teksten er organisert i fem hovedkapitler, "vagga", og disse er videre inndelt i kapitler "samyutta". Utdrag fra teksten er oversatt til norsk og utgitt i samlingen "Buddhas fortellinger" (2001). Lars-Göran Lönnermark. Lars-Göran Lönnermark, født 26. august 1939, er en svensk biskop emeritus. Han var biskop i Skara mellom 1989 og 2004. I 1988 ble han utnevnt til hovpredikant i hovförsamlingen i Stockholm, og 1. april 2007 til överhovpredikant. Lars-Göran Lönnermark etterfulgte da överhovpredikant Henrik Svenungsson, biskop emeritus i Stockholm. Lönnermark deltok ved bryllupet mellom kronprinsesse Victoria og Daniel Westling 19. juni 2010.Han deltok også i dåpen av prinsesse Estelle 22. mai 2012. Majjhimanikaya. "Majjhimanikaya" er en buddhistisk religiøs tekstsamling. Det er den andre av fem samlinger ("nikaya") innenfor Sutta pitaka, som er en av «de tre kurvene» i Tripitaka, Theravadabuddhismens kanon. Sutta pitaka er den av de tre kurvene som inneholder læreutsagn fra Buddha om buddhismens innhold. Teksten består av 152 «sutta»'er (sutra), hovedsakelige dialoger mellom Buddha og hans disipler. Av disse suttaene kan nevnes den niende, "Sammaditthi Sutta", om «Fullkommen forståelse» (et begrep fra den åttedelte veien; den tiende "Satipatthana Sutta" om meditasjon og rensing av sinnet; den 72., "aggi-Vacchagotta Sutta", hvor nirvana sammenlignes med en ild; og den 118., "Anapanasati Sutta", om pusteteknikk under meditasjon. Utdrag fra teksten er oversatt til norsk og utgitt i samlingen "Buddhas fortellinger," 2001 og i boken "Oppmerksomhetstrening, kjernen i buddhistisk meditasjon" av Nyanaponika Thera (Solum forlag, 1988). Daniel Yeboah. Daniel Yeboah (født 13. november 1984 i Dabou) er en ivoriansk profesjonell fotballspiller som spiller for den ivorianske fotballklubben ASEC Mimosas. Han er målvakt, og er også en del av. Yeboah har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet SC Bastia og US Créteil-Lusitanos fra Frankrike. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Aristide Zogbo. Aristide Benoît Zogbo (født 30. desember 1981 i Abidjan) er en ivoriansk profesjonell fotballspiller som spiller for den israelske fotballklubben Maccabi Netanya. Han spiller keeper, og er også en del av. Hamidou har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Issia Wazi og Ittihad El-Shorta. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Benjamin Angoua. Benjamin Angoua (født 28. november 1986 i Abidjan) er en ivoriansk profesjonell fotballspiller som spiller for den franske fotballklubben Valenciennes FC. Han spiller forsvar, og er også en del av. Angoua har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Budapest Honvéd FC og Africa Sports. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Anguttaranikaya. "Anguttaranikaya" er en buddhistisk religiøs tekstsamling. Det er den fjerde av fem samlinger ("nikaya") innenfor Sutta pitaka, som er en av «de tre kurvene» i Tripitaka, Theravadabuddhismens kanon. Sutta pitaka er den av de tre kurvene som inneholder læreutsagn fra Buddha om buddhismens innhold. Verket flere tusen suttaer (sutra) fra Buddha og hans disipler, organisert i 11 avsnitt, etter hvor mange dhammagjenstander som det henvises til i hver sutta. Utdrag fra teksten er oversatt til norsk og utgitt i samlingen "Buddhas fortellinger," 2001. Souleymane Bamba. Souleymane «Sol» Bamba (født 13. januar 1985 i Ivry-sur-Seine i Frankrike) er en ivoriansk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyrkiske fotballklubben Trabzonspor. Han spiller forsvar, og er også en del av. Bamba har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Paris Saint-Germain FC, Dunfermline Athletic FC og Hibernian FC. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Siaka Tiéné. Siaka Tiéné (født 22. februar 1982 i Abidjan) er en ivoriansk profesjonell fotballspiller som spiller for den franske fotballklubben Paris Saint-Germain FC. Han spiller forsvar, og er også en del av. Tiéné har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Valenciennes FC, AS Saint-Étienne og Stade Reims fra Elfenbenskysten. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Guy Demel. Guy Demel (født 13. juni 1981 i Orsay i Frankrike) er en ivoriansk profesjonell fotballspiller som spiller for den engelske fotballklubben West Ham United. Han spiller forsvar, og er også en del av. Demel har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Hamburger SV, Borussia Dortmund og Arsenal FC. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Jeg så ham som barn med det solrike øye. Jeg så ham som barn med det solrike øye er en dansk salme skrevet av prest og salmedikter Vilhelm Birkedal i 1858. Den har opprinnelig syv strofer. Scheidplatz undergrunnsstasjon. Scheidplatz er en undergrunnsstasjon på Münchens undergrunnsbanenettverk. Scheidplatz ligger på linjene U2 og U3 Scheidplatz som stasjonen ligger under er oppkalt etter Karl Friedrich Scheid. Hohenzollernplatz undergrunnsstasjon (München). Hohenzollernplatz er en undergrunnsstasjon på Münchens undergrunnsbanenettverk. Hohenzollernplatz ligger på U2-linjen. Josephsplatz undergrunnsstasjon. Josephsplatz er en undergrunnsstasjon på Münchens undergrunnsbanenettverk. Josephsplatz ligger på U2-linjen. Stasjonen ligger under plassen med samme navn som har navnet sitt fra domkirken St. Joseph. Innsbrucker Ring undergrunnsstasjon. Innsbrucker Ring er en undergrunnsstasjon på Münchens undergrunnsbanenettverk. Innsbrucker Ring ligger på U2 og U5 linjene. Stasjonen har navnet sitt fra ringveien Innsbrucker Ring. Andreu Fontàs. Andreu Fontàs Prat (født 14. november 1989), best kjent som Andreu Fontàs, er en spansk fotballspiller som hører til i FC Barcelonas reservelag, Barça Atlètic. Han opererer også for Spanias U20-lag. Karriere. Fontàs ble formet som fotballspiller i Club Deportiu Banyoles, hans lokale klubb. Etter elleve år i klubben ble han lånt ut til Girona FC i sesongen 2006/2007. Han var i hovedsak tiltenkt en rolle på reservelaget, men hans raske progresjon og imponerende opptredener førte til at han fikk sin debut for førstelaget forholdsvis tidlig. Fontàs mottok raskt eksklusive tilbud fra klubber som Atlético Madrid og RCD Espanyol. Han valgte imidlertid å takke nei, og meldte i 2007 overgang til FC Barcelona, som var hans store drøm. Han begynte dermed i klubbens reservelag, Barça Atlètic. Fontàs fikk sin debut for klubbens førstelag 31. august 2009, mot Sporting de Gijón på hjemmebane Camp Nou. Midtstopperen entret banen på bekostning av Gerard Piqué etter drøye 84 minutter. Turnpike Lane undergrunnsstasjon. Turnpike Lane undergrunnsstasjon er en stasjon på Piccadilly-linjen i London. Den ligger i sone 3. Stasjonen ble åpnet 19. september 1932. Arkitektonisk er stasjonen et godt bevart eksempel på modernistisk stil fra 1930-tallet. Stasjonens består av en stor mursteinsbyggning med to ventilasjonstårn. Jesus kär, var mig när. «Jesus kär, var mig när» er en svensk bønnesalme, skrevet av Lina Sandell-Berg i 1852. Den består av to korte strofer på en tysk 1800-talls melodi. Den bygges opp omkring motsatsparene "dag"-"natt", "glede"-"sorg". I begge versene fokuseres det på veien til målet: «Livets väg», «din stig». I vers 1 ber vi at Jesus skal være nær oss, i vers 2 at han skal holde oss nær seg. Saphinaz Amal Naguib. Saphinaz-Amal Naguib (født 1947) er egyptolog og professor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo. Hun har en mastergrad fra Universitetet i Kairo 1974, ble dr.philos. ved Universitetet i Bergen i 1989 og har siden 1996 vært professor ved Universitetet i Oslo, tidligere var hun førsteamanuensis samme sted. Hennes fagfelt er egyptisk mytologi, koptisk hagiografi og islamske kulturendringer. Hun har blant annet utgitt "Den egyptiske dødeboken, og tekster om livets vei" (2001), "Mosques in Norway. The Creation and Iconography of Sacred Space" (2001) og "The Intangible Heritage of the Mediterranean. Tradition, Adaptation and Innovation" (2002), og artiklene «Survivals of Pharaonic Religious Practices in Contemporary Coptic Christianity» (2008) og «The aesthetics of otherness in museums of cultural history» (2004). Eldrid Johansen. Eldrid Johansen (født i Oslo i 1973) er en norsk skuespiller, sanger, barnebokforfatter og religionshistoriker. Hun har skuespillerutdanning fra Bårdar Akademiet, og er cand.philol. fra Universitetet i Oslo 2000 med en avhandling om "Nephthys, gudinnen i skyggen". Hun har vært sangpedagog, kordirigent og jobber i tillegg til å skrive barnebøker som frilans sanger og skuespiller. Hun debuterte med barneboka "Sara vil bli stjerne" (2005) i Damms leseløveserie, og har skrevet flere bøker i serien: tre om Sara, fem om Bjørnar som får en valp og to grøsserløver. Hun var medredaktør av "Den egyptiske dødeboken, og tekster om livets vei" (2001) og "Hilsen fra Lykkelandet, 60- og 70-tallets Norge på postkort," (2006) sammen med Steffen R.M. Sørum. I 2010 skrev hun "MEG OGSÅ, bok for barn og ungdom som opplever sykdom i familien," sammen med designer og illustratør Tone Bergan, utgitt av Oslo universitetssykehus. Jaa9 & OnklP. Jaa9 & OnklP er en norsk hiphop-gruppe med rapperne Jaa9 og OnklP. Begge to er medlem av rapkollektivet Dirty Oppland. De slo igjennom med hitten "Kjendisparty", de lagde også en sang med Rune Rudberg, den het Stank Ass Ho. OnklP har også gitt ut soloalbumet "Det kunne vært deg". OnklP og Jaa9 vant Alarmprisen 2005 i klassen hip hop for albumet "Sjåre Brymæ". Deretter lagde de albumet "Bondedramatikk – En Gateplate" med sanger som Fredag og Grisegutt. i 2008 ble de signert til Sony og ga ut albumet "Sellout" i 2009, albumet hadde hitten "Glir Forbi" Jaa9 & OnklP blir også kalt for bonderapperne innen norsk HipHop. Ferrari GG50. Ferrari GG50 er en konseptbil fra italienske Ferrari, laget til bilutstillingen i Tokyo i 2005 for å markere at bildesigneren Giorgetto Giugiaro hadde designet biler i femti år. Bilen var utstyrt med en V12-motor med 540 hestekrefter og en sekvensiell automatisk girkasse. Bilen er en såkalt 2+2 coupé, ikke ulik Ferrari 612 Scaglietti, mens enkelte interiørdetaljer er hentet fra Ferraris Formel 1-biler. Tradisjonalistisk konservatisme. Den tradisjonalistiske konservatismen, også kjent bare som tradisjonalismen, er en politisk filosofi som vektlegger naturrett, moralsk orden, tradisjoner, hierarki, landbruk, klassisisme og høykultur. Mange tradisjonalister utenfor USA støtter monarkiet. I sin moderne form utviklet den europeiske tradisjonalismen seg på 1700-tallet, spesielt blant motstandere av den franske revolusjon. I USA ble tradisjonalismen imidlertid ikke en betydningsfull bevegelse før på midten av 1900-tallet, da en gruppe av intellektuelle, blant dem Russell Kirk, Richard Weaver og Robert Nisbet, samlet seg i motstand mot individualismen, liberalismen og moderniteten. Jurisdiksjon (den katolske kirke). I den katolske kirke betegner jurisdiksjon (a) en prelats (f.eks. biskops) lovgivende og forvaltningsmessige myndighet; eller (b) området der prelatens myndighet gjelder. Jurisdiksjons"område". En prelat er leder for et bispedømme eller et lignende «område». Disse omtales gjerne generelt som "jurisdiksjoner" fordi det fins flere slike enheter av høyere eller lavere rang enn vanlige bispedømmer (patriarkat, storerkebispedømme, metropolitanerkebispedømme, erkebispedømme, bispedømme, territorialprelatur, territorialabbedi, militærordinariat, personalprelatur, apostolisk vikariat, eksarkat, ordinariat, apostolisk prefektur, apostolisk administrasjon og misjon "sui iuris"). De fleste av disse utgjør ikke bare rettslige, men også territorielle enheter, dvs. har en definert geografisk utstrekning. Militærordinariater og personalprelaturer er derimot ikke «områder» i territoriell forstand, men omfatter en definert gruppe av personer. Jurisdiksjons"myndighet". Enhver prelat har ledelses-, forvaltnings- og læremyndigheten over sitt jurisdiksjonsområde. Det er f.eks. bare han som kan ordinere prester. En mer omfattende myndighet ligger hos patriarkene. Det er vanligvis bare disse som kan ordinere eller avsette biskoper, endre omfanget eller grensene av bispedømmer, vedta og tolke kirkelover osv. Mens paven er patriarken for den latinske kirke, har flere orientalske katolske kirker egne patriarker, som har tilsvarende myndighet innenfor sine særkirker. Flommen i Sør-Frankrike 2010. Flommen i Sør-Frankrike var en flom som spesielt rammet Var-departementet i Frankrike den 15. og 16. juni 2010. Store nedbørsmengder i Sør- Frankrike førte til alvorlige flommer i avdelingen av Var på kvelden av 15. juni 2010. I tillegg til generell flom var det også springflo. Meteorologer sier flommen er den verste i regionen siden 1827 med mer enn 400 mm nedbør på mindre enn 24 timer. Minst 25 mennesker omkom. De verst rammede kommunene var Les Arcs, Figanières, Roquebrune-sur-Argens, Trans-en-Provence og subprefecture av Draguignan. Latinsk ritus. Den latinske ritus er den kristne ritus som brukes i størsteparten av den katolske kirke, dvs. bare med unntak av de orientalske katolske kirker. Kirken som bruker den latinsk ritus er den "romersk"-katolske kirke ("i egentlig forstand"; men merk at "romersk-katolsk" på norsk også brukes om "hele" den katolske kirke), men omtales også som den latinske kirke, den romerske kirke eller, i historiske sammenhenger, som vestkirken. Ritusen har sitt opphav i det oldkirkelige patriarkatet Roma. Paven, som er biskop av Roma, er overhodet for den romersk-katolske kirke og fungerer som patriark for den latinske ritus. De aller fleste katolikker, nærmere bestemt 98,5 %, følger den latinske ritus; på verdensbasis utgjør dette over 1,1 milliarder mennesker. Dermed er den latinske ritus den mest brukte kristne ritusen. Biskopen av Roma ble i oldkirken betegnet som "Vestens patriark" i motsetning til "Østens patriarker" i Konstantinopel, Antiokia, Alexandria og Jerusalem. Betegnelsene "vestkirken" og "Vestens patriark" er ikke lenger i offisiell bruk, siden den latinske ritus ikke lenger bare er begrenset til «Vesten» (i betydningen Vestromerriket eller «Aftenlandet»). Ørkenkobraer. Ørkenkobraer er en slekt av giftsnoker som lever i Midtøsten. Inntil 2007 ble alle ørkenkobraer regnet til arten "Walterinnesia aegyptia", men de østlige populasjonene er nå skilt ut som "Walterinnesia morgani". De blir lange, og voksne eksemplarer er svarte. "W. morgani" skiller seg ut ved at unge individer har røde tverrbånd, og ved at alle skjellene på undersiden av halen er todelt. Navnet «ørkenkobra» er litt misvisende, ettersom de ikke kan spile ut nakkeskjoldet på samme måte som egentlige kobraer. Begge artene forekommer hovedsakelig i ørken og halvørken. "W. morgani" er likevel også funnet i jordbruksområder, i Zagrosfjellene, og helt opp til 2000 meter over havet i Elburzfjellene. Denne arten ble også nylig funnet bare 100 kilometer fra Middelhavet i det sørøstlige Tyrkia. Utbredelse og levevis er lite kjent, og de blir ofte forvekslet med den harmløse bjelkesnoken "Dolichophis jugularis". Ospedale degli Innocenti. Babyboks ved «Ospedale degli Innocenti» Ospedale degli Innocenti («Hittebarnshospitalet», «Hittebarnshuset» eller «Hittebarnsherberge» også kjent på italiensk som "Lo Spedale degli Innocenti"), var et hittebarnehjem i Firenze, tegnet av Filippo Brunelleschi, som fikk oppdraget i. Det blir regnet som et fint eksempel på tidlig italiensk renessansearkitektur. Hospitalet som har ni travé loggia og vender ut mot Piazza Santissima Annunziata, ble bygget og administrert av "Arte della Seta" eller Firenzes (silke)laug. Dette lauget var et av de mest velstående i byen og, som de fleste laug, engasjerte det seg innen velgjørenhet. Fasaden består av ni halvsirkelformede buer som vokser ut fra søylene. De halvsirkelformede vinduene synes å senke bygningen mot jorden og er en gjenoppvekkelse av den klassiske stilen, uten de spisse hvelvingene. I spandrillene (hjørneflate mellom bue og innfatning) er blå glaserte terrakotta medaljonger med relieffer av småbarn som antyder funksjonen til bygningen. Det horisontale er understreket ved at bygningen er lenger enn den er høy. Over hver halvsirkelform hvelving er et tabernakelvindu (et rektangulært vindu med et trekantet pediment på toppen). Den reine og klare følelsen for proporsjoner reflekteres i bygning. Høyden av søylene er den samme som avstandene mellom søylene og bredden på en arkade er lik høyden på en søyle, noe som gjør at hver nisje er en kube. De enkle proporsjonene på bygningen avspeiler en ny tid, av sekulær utdannelse og en følelse av opphøyet orden og klarhet. Halve lengden til søylene er også høyden til entablementet, som er passende for et klarttenkende samfunn. Barna ble noen ganger forlatt i vannfatet som var befant seg ved frontportalen. Men, dette fatet ble fjernet i og erstattet med et hjul for å sikre en hemmelig tilflukt (babyboks). En dør fikk et spesielt horisontalt roterende hjul som brakte babyen inni bygningen uten at forelderen ble sett. Dette tillot folk å etterlate babyene sine anonymt, slik at du kunne bli tatt hand om av barnehjemmet. Dette systemet var i drift inntil institusjonen ble lukket i. I dag huser bygningen et lite museum med kunst fra renessansen. Bygningshistorie. Hittebarnhospitalet ble bygget i flere faser og bare første fase (-) var under Brunelleschis direkte overoppsyn. Seinere faser la til en loftetasje (), men utelot søylene som det ser ut til at Brunelleschi så for seg, og utvidet bygningen med en hvelving mot sør (). Den hvelvede passasjen til venstre for loggiaen ble bygget seinere. Siden loggiaen var startet opp før hospitalet var påbegynt, ble ikke hospitalet formelt åpnet før i. Design. Brunelleschis design var basert på klassisk romersk, italiensk romansk og seingotisk arkitektur. Loggiaen var en velkjent bygningstype, slik som Loggia dei Lanzi. Men bruken av runde søyler med klassisk riktige kapitéler, i dette tilfellet med kompositt søyleorden, sammen med dossereter (eller verderlagssteinblokker) var en nyhet. Det var også, de runde buene og de segmenterte sfæriske kuplenes bak dem. De arkitektoniske elementene ble alle også uttrykt i gråfarget stein som skilte seg ut fra hvitfargen på veggene. Dette motivet kom til å bli kjent som "pietra serena" (italiensk: mørk stein). En nyhet var også den proporsjonale logikken. Høyden på søylene var for eksempel heller ikke tilfeldig. Dersom det trekkes en horisontal linje langs toppen på søylene, blir det dannet et kvadrat av lengden på søylen og avstanden fra en søyle til den neste. Dette ønske om regularitet og geometrisk orden kom til å bli et viktig element i renessansearkitekturen. Tondiene. Over hver søyle er en keramisk tondo. Disse var opprinnelig ment av Brunelleschi å være slette konkaviteter (hulhet), men ca., fikk Andrea della Robbia i oppdrag å fylle dem. Designet viser en baby i svøpt i klær på et blått hjul, som henspiller på det horisontale hjulet i veggen hvor småbarna kunne bli snurret inni bygningen. Noen få av tondiene er fortsatt av de originale, mens noen andre er kopier fra det nittende århundre. Emblemet til American Academy of Pediatrics er basert på en av tondiene. Piazza Santissima Annunziata. Hittebarnhospitalet definerer den østre siden av Piazza Santissima Annunziata, de to andre hovedfasadene ble bygget seinere og imiterer Brunelleschis loggia. Plassen (piazza) ble ikke tegnet av Brunelleschi, som det noen steder står i guidebøkene. Den vestre fasaden, Loggia dei Servi di Maria, ble utformet av Antonio da Sangallo den eldre på 1520-tallet. Den ble bygget for tiggermunk-ordenen, Servi di Maria, men er i dag et hotell. Nordsiden av piazzaen består av Basilica della Santissima Annunziata, Kirken til den hellige bebudelsen. Selv om bygningen er mye eldre, ble fasaden oppført i av arkitekten Giovanni Battista Caccini. Rytterstatuen av Ferdinand I av Toskana ble laget av den kjente billedhuggeren, Giambologna (pseudonym for Jean de Boulogne) og plassert der i. Fontenen ble bygget i. Vincenzio Borghini som administrator av Ospedale degli Innocenti. Ospedale degli Innocenti var en veldedig institusjon som var ansvarlig for velferden til forlatte barn. Det representerte det sosiale og humanistiske i Firenze under den tidlige renessansen. Men, det kan også forklares med hvordan investorer benyttet Firenzes velgjørenhetsinstitusjoner som sparebanker. Forholdet mellom velgjørenhet og de italienske bystatene kan belyses ved å benytte Innocenti som studieobjekt. Men hospitalet er fremdeles en viktig sted som et uttrykk for medfølelse og omsorg til tross for dets ubehagelige undergang. I 1552 ble Don Vincenzio Borghini utnevnt til spedalingo, eller formann, for Innocenti. Han ble ansatt av Cosimo de' Medici, storhertugen av Toskana. Borghinis utdannelse som en benediktinermunk formet livene til barna på herberget. Innocenti var ansvarlig for å ta vare på forlatte barn og gjorde det mulig for dem å slutte seg til samfunnet igjen. 5. februar 1445 ble det første forlatte barnet tatt imot, noe som var ti dager etter åpningen. Babyene ble tatt imot av ammer og avvenne. Lærere ble leiet inn for å undervise lesing og skriving for guttene. Guttene ble lært forskjellige ferdigheter i forhold til deres evner. Jentene ble regent som det svakere kjønn, skrøpelig og mest sårbare. De ble sendt til lærerinnene som lærte dem å sy, lage mat og andre sysler som ble forventet av kvinner. Hospitalet ga medgift til jentene og de hadde mulighet til å bli gift eller bli nonner. I det seine 1520-tallet ble det bygget en utvidelse mot sør langs Via de’Fibbiai. Dette var for ment for kvinnene som ikke ble gift eller ble nonner. Etter fem måneder som leder ønsket Borghini å fjerne ammene som svindlet hospitalet. En av hovedgrunnene var at ammene øket antallet graviditeter. Noen ville ty til ku- eller geitemelk for å fø barna. Mødrene forlot enkelte ganger sine egne barn for å amme et barn på hospitalet. Enkelte ville til og med etterlate sine hos Innocenti, leies inn som ammer og ende opp med å amme sitt eget barn for betaling. Betalingen fra hospitalet fortsatte også etter at et barn hadde død. Det var tre alvorlige år med sult, 1556-57, 1567 og 1569-70. Dette kom av ubalansen mellom befolkningstallet og jordbruksproduksjonen. Det ble vanskelig å redusere kostnader samtidig som det var stor pågang av barn. Under det 16. århundre hadde en økende befolkning og økte kornpriser innvirkning på Innocenti. I 1557 var det også problemer med å opprettholde forsyninger av korn siden Innocentis lagerhus ble oversvømmet. Herberget led under stor gjeld. Det største problemet var å finne en balanse mellom utgifter og inntekter. Cosimo og Francesco hadde en ustabil organisasjon mellom privat veldighet og bank som hele tiden tok ut penger. De hadde brukt Innocenti som deres personlige velgjørenhetssparebank. Herbergets gjeld økte fra tre hundre tusen til syv hundre tusen lire men, dets årlige driftsutgifter var små (ett hundre tusen lire). 75 prosent av hospitalets gjeld var beløp som var lånt fra investorer. Konsekvensen av herbergets gjeld førte til at jentene og guttene ikke fikk bli. Borghini ba om at barna skulle bli tatt hand om av folk med høy status og godt omdømme. Guttene måtte forlate institusjonen når de var atten år gammel. Jentenes ble forsøkt å plassert i adelsfamilier med økt medgift for de som ønsket å gifte seg. Kvinner som ikke ble nonner eller gifte fikk undervisning under handel og manuelt arbeid. Men på grunn av overbefolkning ble noen tvunget ut av herberget og ble prostituerte. Andre problemer slik som vold i hjemmet og at de ble missbrukt forekom også. Xiao Jing. "Xiao Jing" eller "Klassikeren om barnlig pietet" (kinesisk: 孝經, pinyin: "Xiàojīng"; også romanisert "Hsiao Ching") er et konfucianisk klassisk verk som gir anvisninger og råd om barnlig pietet; det vil si, hvordan man skal føre seg mot en foresatt (som en far, en eldre bror, en hersker). Dokumentet ble antagelig til omlag 400 f.Kr. Det anses tradisjonelt å være frukten av en samtale mellom Konfucius og Zeng Zi (曾子), en av hans disipler. Buster (båt). Buster er fritidsbåter av aluminium, produsert i Finland av Fiskars. Båtene er kjent for å være lette og solide, samt å ha gode sjøegenskaper. De siste modellene er lakkerte, i motsetning til tidligere da de ble levert i ubehandlet aluminium. Guan Zhong. Guan Zhong (født 725 f.Kr. i Yingshang i det som nå er Anhui i Kina, død 645 f.Kr.) var en kinesisk filosof og politiker. Guan Zhong levde i det som nå er provinsen Anhui i Kina. Han var en av grunnleggerne av den legalistiske skole. Guan Zhong står som forfattere av boken "GuanZi", som egentlig ble skrevet i hans navn av hans disipler. Brita Pollan. Brita Pollan (født 22. desember 1939) er en norsk forfatter og religionshistoriker som har jobbet som universitetslektor ved Universitetet i Oslo. Hun er cand.philol. fra 1989 med avhandlingen "Sjamanistiske trekk i samiske eventyr: en religionshistorisk eventyrforståelse", og hennes spesialområde er religionspsykologi og samisk religion. Hun har skrevet flere fagbøker, og redigert "Samiske beretninger" (1997) – som er et utvalg fra Just Qvigstads "Lappiske eventyr og sagn" (1927–29), og "Noaidier" (2002) i serien Verdens Hellige Skrifter. Som skjønnlitterær forfatter har hun skrevet diktsamlingene "I bildet" (1971) og "Nordover: avskjed med en bror" (2008) og prosaverket "Klara, utviklingshistorier" (1980). L'Ampolla. L'Ampolla (eller La Ampolla på kastiljansk) er en kommune i Cataluña i Spania. Tilhører provinsen Tarragona, og folketalet lå i 2009 på omlag 3.118. Historie. L'Ampolla ble offisielt dannet i 1989 etter å ha blitt oppløst fra Perelló etter flere år med rettssaker. L'Ampolla ble erklært som en egen kommune i 1937, men ble kansellert mot slutten av den spanske borgerkrigen. Populært turistmål. I kommunen L'Ampolla er det lokalisert en rekke nydelige strender, noe som har gjort stedet til et populært turistmål. I tillegg er stedet i nærheten av den kjente nasjonalparken Delta del Ebro. Den har fremmet økt turisme, noe økonomien har tjent på. L'Ampolla er også kjent for sin fiske. Det er noe av kommunens kjennetegn, hvor store deler av befolkningen er svært engasjert. Når det gjelder landbruk, så er ris den desidert viktigste avlingen. Hanen. Hanen er en medlemsbasert bransjeorganisasjon for bygdeturisme og gardsmat i Norge. Steve Gohouri. Lohoré Steve Ulrich Gohouri (født 8. februar 1981 i Treichville) er en ivoriansk profesjonell fotballspiller som for øyeblikket står uten kontrakt etter sist å ha spilt for Wigan Athletic FC ut 2011/2012-sesongen. Han spiller forsvar, og er også en del av. Gohouri har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Paris Saint-Germain (juniorlaget) og Bologna FC 1909 (reservelaget). Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Christine Amadou. Christine Amadou (født 1958) er en norsk skjønnlitterær oversetter og universitetslektor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Hun ble cand.philol. i 1995 med avhandlingen "Fortolkernes keisere: allegori og tradisjon i Bysants", og dr.art. i 2006 med avhandlingen "Med byen som arena, en studie av hellige asketer i Konstantinopel på 400-tallet". Som idehistoriker har hun skrevet akademiske og populære artikler og redigert antologien "Østkirken" (2002) i serien "Verdens Hellige Skrifter". Som oversetter har hun blant annet oversatt Amin Maalouf, Simone Weil, Albert Camus, Jean Cocteau, Eric-Emmanuel Schmitt og Pierre Bayard – alle fra fransk. Seydou Doumbia. Seydou Doumbia (født 31. desember 1987 i Yamoussoukro) er en ivoriansk profesjonell fotballspiller som spiller for den russiske fotballklubben CSKA Moskva. Han spiller angrep, og er også en del av. Doumbia har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet ASEC Mimosas og Young Boys. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Cheik Tioté. Cheick Ismaël Tioté (født 21. juni 1986 i Yamoussoukro) er en ivoriansk profesjonell fotballspiller som spiller for den engelske fotballklubben Newcastle United. Han spiller midtbane, og er også en del av. Tioté har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Roda JC, Anderlecht og Twente. Tiote er aller mest kjent for sinne ballvinneregenskaper, som har gjort han til en ekstremt viktig brikke i Newcastles. Hans aggresivitet for å vinne tilbake ballen, og sette i gang angrep har gjort han ettertraktet, men har også ført til mange kort. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. John Skien. John Skien (født 1944 i Stavanger) er en norsk journalist og programleder. Han var lærer i 10 år før han begynte som frilansjournalist i NRK. Han begynte på heltid i NRK i 1975, der har han blant annet vært programleder for Norge Rundt flere ganger i tillegg til sin lange journalistkarriere. John Skien mottok Kringkastingsprisen for 2010. Gervinho. Gervais Yao Kouassi, også kjent som Gervinho (født 27. mai 1987 i Anyama) er en ivoriansk profesjonell fotballspiller som spiller for den engelske fotballklubben Arsenal FC. Han spiller angrep, og er også en del av. Gervinho har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Le Mans UC72 og KSK Beveren fra Elfenbenskysten. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Liste over maronittiske patriarker av Antiokia. Denne listen omfatter de maronittiske patriarkene av Antiokia, dvs. fra maronittene begynte å utnevne egne patriarker i 687 og frem til i dag. For patriarker før 687 se liste over patriarker av Antiokia. Ekstern lenke. Antiokia, maronittisk ! Falkenstenbatteriet. Falkenstenbatteriet var et batteri som, ble anlagt som utenverk for Karljohansvern i 1902, en oppgave det delte med Brårudåsen batteri. Bakgrunnen for opprettelsen av batteriet var den økte spenningen i forholdet med Sverige opp mot unionsoppløsningen i 1905. Batteriet skulle dekke området Falkensten-Borrevannet og hadde en hovedskuddretning mot vest og sydvest. Selve batterifronten har en lengde på 50 meter og har åpne stillinger med plass for fire posisjonskanoner. Batteriet var til å begynne med underlagt posisjonsartilleriet, men ble i 1903 overført til festningsartilleriet. Arkitekturåret 1424. Arkitekturåret 1424 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1424. Bygninger. Jami Masjid moské i Ahmadabad, interiør fra bønnesalen Arkitekturåret 1423. Arkitekturåret 1423 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1423. Meltzerprisen. Meltzerprisen er en rekke forskningspriser som deles ut av Lauritz Meltzers høyskolefond og deles ut for fremragende forskning eller forskningsformidling ved Universitetet i Bergen. Meltzerfondets ærespris. Æresprisen tildeles for fremragende vitenskapelig virksomhet ved Universitetet i Bergen Pris for yngre forskere. Prisen tildeles for fremragende arbeid utført av yngre forskere Koffi Ndri Romaric. Christian Koffi Ndri, også kjent som Romaric, (født 4. juni 1983 i Abidjan) er en ivoriansk profesjonell fotballspiller som spiller for den spanske fotballklubben Sevilla FC. Han spiller midtbane, og er også en del av. Romaric har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Le Mans UC72 og KSK Beveren. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Emmanuel Koné. Emmanuel Koné (født 31. desember 1986 i Abongoua) er en ivoriansk profesjonell fotballspiller som spiller for den franske fotballklubben Internaţional. Han spiller midtbane, og er også en del av. Koné har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet ASEC Mimosas og CFR Cluj. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Abdul Kader Keïta. Abdul Kader Keïta (født 6. august 1981 i Abidjan) er en ivoriansk profesjonell fotballspiller som spiller for tiden for Al-Sadd. Han spiller angrep, og er også en del av. Keïta har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Lyon og Lille fra Frankrike. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Ivar Otto Irgens Mogstad. Ivar Otto Irgens Mogstad (født 7. juni 1856 i Aure, død 1928) var en norsk oppdagelsesreisende. Frem til «Frams» avgang mot Nordishavet hadde han jobbet som overvokter ved Gaustad sinnsykeasyl. Han ble valgt med på Nansens Fram-ekspedisjon på grunn av sine tekniske ferdigheter som mekaniker og altmuligmann, og hadde blant annet ansvar for hundene når Nansen ikke befant seg på «Fram». Som medlem av Fram-ekspedisjonen mottok Mogstad Fram-medaljen, og han mottok også Royal Geographical Societys medalje i bronse. Mogstadsvei i Trondheim er også oppkalt etter ham. Arkitekturåret 1422. Arkitekturåret 1422 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1422. Ruan Lingyu. Spesielt minnenummer om Ruan Lingyu, "Lianhua Huabao", 1. april 1935 Ruan Lingyu (kinesisk: 阮玲玉, pinyin: "Ruǎn Língyù", med slektshjemstavn i Xiangshan i Guangdong men født i Shanghai 26. april 1910 som Ruan Fenggeng 阮凤根, skolenavn Ruan Yuying 阮玉英, selvmord 8. mars 1935) var en av de største kinesiske stumfilmstjernene mot slutten av 1920- og i begynnelsen 1930-tallet. Hun spilte i 29 stumfilmer, både for filmselskapet Mingxing og for filmselskapet Lianhua. Hun har fått tilnavnet «Kinas Greta Garbo». Karriere og selvmord. Med sine roller i melodramaene "Love and Duty" og "Three Modern Women" (1932), begge regissert av Bu Wancang, begegynte hennes samarbeid med venstreorienterte regissører. I "Xiao Wanyi" ("Little Toys", 1933), en film av Sun Yu, spilte Ruan en leketøymaker. Hennes neste film, "Shennü" ("The Goddess", 1934; regi: Wu Yonggang), fremheves ofte som den kinesiske stumfilmens høydepunkt. I den spiller Ruan Lingyu en prostituert alenemor. Senere samme år kom "New Women", en av hennes siste filmer. I denne filmen av regissør Cai Chusheng spiller hun en dannet kvinne som drives i døden av samfunnet. Historien er inspirert av skuespillerinnen Ai Xias endelikt – hun hadde begått selvmord året før. Massiv kritikk i boulevardpressen fremtvang at store deler av ble klippet ut. Ruan Lingyus privatliv ble også nådeløst verngt ut og inn, og hennes vedvarende rettsstrid med sin fraskilte ektemann ble tema for sladrespaltene. Det gikk ikke bedre enn at Ruan til slutt tok en overdose barbiturater den 8. mars 1935. Dødsfallet gikk dypt inn på mange, og hun ble fulgt til graven av en sørgeskare på 200.000, som strakk seg ut over tre kilometer. Tre kvinner skal ha begått selvmord av sorg over henne. Selv den kinesiske intellektuelle Lu Xun ble dypt berørt av hennes selvmord og skrev et essay som fordømte boulevardpressens fremferd. Mange av filmene med Ruan Lingyu er senere gått tapt eller finnes bare i beskadigede kopier. En fullstendig rull av "Love and Duty", som man trodde var gått tapt, ble funnet i 1990-årene i Uruguay. Hennes liv og endelikt er blitt materiale for en stor mengde kinesisk litteratur, film, drama og forskning. Regissøren Stanley Kwan stod i 1992 bak filmen "Ruan Lingyu" som handler om Ruans liv. I den spilles hun av Maggie Cheung. Lianhua (filmselskap). Lianhua (tradisjonell kinesisk: 聯華影業公司; forenklet kinesisk: 联华影业公司; pinyin: "Liánhuá yǐngyè gōngsī") var et av Kinas to større filmselskap i Shanghai under 1930-årene. Det andre var Mingxing. Det første navnet på selskapet var "Lianhua produksjoner". Det er også kjent under en rekke oversatte (til engelsk) navn, som "China Film Company", "United China Film Company" og "United Photoplay Service". Etter selskapets storhetstid var dets fulle navn "Lianhua Film Production and Processing Company, Ltd." Selskapet var viktig for fremveksten av musikksjangeren shidaiqu. Minxin. Minxin (kinesisk: 民新, pinyin: "Mínxīn"), eller "China Sun Film Company", var et filmselskap i den kinesiske films barndom. Det ble stiftet i 1922 i Hongkong av Li Minwei. I 1926 flyttet det nordover til Shanghai, etter at økonomisk usikkerhet gjorde filmproduksjon i Hongkong nærmest umulig. Mot slitten av 1920-årene kom Minxin i økonomisk hardst vær og klarte ikke å hevde seg overfor sin hovedkonkurrent, filmselskapet Mingxing, og andre filmstudioer. Li Minweis venn Luo Mingyou hjalp til med å redde selskapet, ved det at det i 1930 gikk over i det nydannede selskapet Lianhua, som ble et av de store selskapene i 1930-årene. I 1936 overtok Li Minwei "Lianhua Studio Nr. 1" og gjorde det til grunnlag for et nytt og uavhengig Minxin-filmselskap. Arkitekturåret 1421. Arkitekturåret 1421 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1421. Unionsmesteren. Kalkmaleri i Undløse kirke som viser Jesu fødsel i nærvær av den hellige Birgitta (til høyre). Unionsmesteren (også kalt Undløsemesteren) (ukjent f.år, aktiv i perioden ca. 1410 – ca. 1440) var en dansk kalkmaler. Han har arbeidet på begge sider av Øresund; dagens Sverige og Danmark og står blant annet bak kalkmalerier i Strängnäs domkirke i Sverige og tårnfaget i Nødebo kirke på Sjælland. Hans hovedverk «Oppstandelsen» finnes i Undløse kirke på Sjælland og ble til fra 1430. Verket er tatt opp i den danske Kulturkanonen. Noe av det som karakteriserer Unionsmesteren er hans måte å tegne ranker på og mannsansikter med litt lange neser. Videre er han en av de svært få kalkmalere som klarer å få frem en særskilt karakter i hver person. Arkitekturåret 1420. Arkitekturåret 1420 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1420. Arkitekturåret 1320. Arkitekturåret 1320 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1320. Arkitekturåret 1309. Arkitekturåret 1309 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1309. Arkitekturåret 1330. Arkitekturåret 1330 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1330. Arkitekturåret 1469. Arkitekturåret 1469 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1469. Arkitekturåret 1458. Arkitekturåret 1458 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1458. Dušan Kuciak. Dušan Kuciak (født 21. mai 1985 i Žilina) er en slovakisk profesjonell fotballspiller som spiller for den rumenske fotballklubben FC Vaslui. Han spiller keeper, og er også en del av. Kuciak har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet West Ham United og MŠK Žilina. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Dušan Perniš. Dušan Perniš (født 28. november 1984 i Nitra) er en slovakisk profesjonell fotballspiller som spiller for den skotske fotballklubben Dundee United. Han spiller keeper, og er også en del av. Perniš har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet MŠK Žilina og ZŤS Dubnica fra Slovakia. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Marek Čech (slovakisk fotballspiller). Marek Čech (født 18. januar 1983 i Trebišov) er en slovakisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyrliske fotballklubben Trabzonspor. Han spiller forsvar, og er også en del av. Čech har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet FC Porto og Sparta Praha. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Ján Ďurica. Ján Ďurica (født 10. desember 1981 i Dunajská Streda) er en slovakisk profesjonell fotballspiller som spiller for den russiske fotballklubben Lokomotiv Moskva. Han spiller forsvar, og er også en del av. Ďurica har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Artmedia Bratislava og Hannover 96. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Peter Pekarík. Peter Pekarík (født 30. oktober 1986 i Žilina) er en slovakisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Wolfsburg. Han spiller forsvar, og er også en del av. Pekarík har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet MSK Žilina og Dubnica fra Slovakia. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Kornel Saláta. Kornel Saláta (født 24. januar 1985 i Kamenica nad Hronom) er en slovakisk profesjonell fotballspiller som spiller for den russiske fotballklubben FC Rostov. Han spiller forsvar, og er også en del av. Saláta har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Artmedia Petržalka, Slovan Bratislava og Matador Púchov fra Slovakia. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Radoslav Zabavník. Radoslav Zabavník (født 16. september 1980 i Košice) er en slovakisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Mainz 05. Han spiller forsvar, og er også en del av. Zabavník har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Sparta Praha og CSKA Sofia. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Kamil Kopúnek. Kamil Kopúnek (født 18. mai 1984 i Trnava) er en slovakisk profesjonell fotballspiller som spiller for den italienske fotballklubben Bari. Han spiller midtbane, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Ján Kozák (1980). Ján Kozák (født 22. april 1980 i Košice), er en slovakisk profesjonell fotballspiller som spiller for den greske fotballklubben Larissa. Han spiller midtbane, og er også en del av. Kozák har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Slovan Bratislava og Slavia Praha. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Juraj Kucka. Juraj Kucka (født 26. februar 1987 i Bojnice) er en slovakisk profesjonell fotballspiller som spiller for den italienske fotballklubben Genoa. Han spiller midtbane, og er også en del av. Kucka har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Podbrezová, MFK Ružomberok og Sparta Praha. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Zdeno Štrba. Zdeno Štrba (født 9. juni 1976 i Krásno nad Kysucou) er en slovakisk profesjonell fotballspiller som spiller for den slovakiske fotballklubben MŠK Žilina. Han spiller midtbane, og var frem til han trakk seg i oktober 2010 også en del av. Štrba har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Skoda Xanthi fra Hellas og Matador Púchov fra Slovakia. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Filip Hološko. Filip Hološko (født 17. januar 1984 i Piešťany) er en slovakisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyrkiske fotballklubben Beşiktaş. Han spiller angrep, og er også en del av. Hamidou har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Slovan Liberec og Manisaspor. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Martin Jakubko. Martin Jakubko (født 26. februar 1980 i Chminianska Nová Ves) er en slovakisk profesjonell fotballspiller som spiller for den russiske fotballklubben Saturn Moskva Oblast. Han spiller angrep, og var frem til 2011 også en del av. Jakubko har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet FC Moskva og FC Khimki fra Russland. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Erik Jendrišek. Erik Jendrišek (født 26. oktober 1986 i Trstená), er en slovakisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben SC Freiburg. Han spiller angrep, og er også en del av. Jendrišek har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Kaiserslautern og Hannover 96 fra Slovakia. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Stanislav Šesták. Stanislav Šesták (født 16. desember 1982 i Demjata) er en slovakisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben VfL Bochum. Han spiller angrep, og er også en del av. Šesták har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet MŠK Žilina og Slovan Bratislava fra Slovakia. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Róbert Vittek. Róbert Vittek (født 1. april 1982 i Bratislava) er en slovakisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyrkiske fotballklubben Trabzonspor. Han spiller angrep, og er også en del av. Vittek har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet 1. FC Nürnberg og Lille OSC fra Slovakia. I fotball-VM 2010 i Sør-Afrika scoret han fire mål og ble Slovakias toppscorer. Mjølkeråen. Mjølkeråen er et boligområde i Åsane bydel i Bergen, omgitt av Byfjorden i vest, Salhus i nord, Morvik i sør, Nyborg og Ulset i øst. Her ligger Mjølkeråen skole, eneboliger, rekkehus, blokkbebyggelse og næringsvirksomheter, blant disse Åsane Byggsenter. I området ligger det også noen gårdsbruk, og i nordøst ligger fjellet Veten. Hovedveiene er Morvikvegen, Slettestølsvegen og Salhusvegen. Mjølkeråen er poststed for grunnkretsene Hitland, Lokketo, Mjølkeråen, Toppe, Slettestølen og Søre Toppe, som hadde til sammen 3 584 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 7,36 km², av dette 0,09 km² ferskvann. U3 (Münchens undergrunnsbane). U3 er en linje ved Münchens undergrunnsbane. Den har fargen oransj på rutekart og krysser sentrum av byen fra nordvest til sørøst. Linjen betjener 25 stasjoner over 19 km med spor. U3 ble påbegynt på slutten av 1960-tallet for å stå ferdig til Sommer-OL i 1972. Stasjoner. Münchens undergrunnsbane U4 (Münchens undergrunnsbane). U4 er en linje ved Münchens undergrunnsbane. Den har fargen turkis på rutekart og krysser sentrum av byen fra nordvest til sørøst. Linjen betjener 13 stasjoner over 9,3 km med spor. U4 er den minste av linjene ved Münchens undergrunnsbane- Stasjoner. Münchens undergrunnsbane U5 (Münchens undergrunnsbane). U5 er en linje ved Münchens undergrunnsbane. Den har fargen gull på rutekart og krysser sentrum av byen fra vest til sør-øst. Linjen betjener 18 stasjoner over 15,4 km med spor. U5 deler mye av banetrasén med U4. Stasjoner. Münchens undergrunnsbane Arkitekturåret 1080. Arkitekturåret 1080 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1080. Bygninger. Værnes kirke som den fremstår i dag Arkitekturåret 1100. Arkitekturåret 1100 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1100. Bygninger. Værnes kirke som den fremstår i dag Arkitekturåret 1180. Arkitekturåret 1180 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1180. Bygninger. Alstadhaug kirke som den fremstår i dag Arkitekturåret 1250. Arkitekturåret 1250 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1250. Bygninger. Alstadhaug kirke som den fremstår i dag Arkitekturåret 1640. Arkitekturåret 1640 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1640. ABC-øyene (De små Antiller). ABC-øyene (papiamento: "ABC islanan", nederlandsk: "ABC-eilanden") er en fellesbetegnelse på de nederlandske øyene Aruba, Bonaire og Curaçao. De ligger i Det karibiske hav like nord for kysten av Venezuela og er de tre vestligste av De små Antillene. Aruba ligger lengst mot vest, Curaçao ligger i midten og Bonaire lengst mot øst. Curaçao er den mest folkerike av øyene med innbyggere (2011). Aruba har innbyggere (2010), mens Bonaire har innbyggere (2009). Curaçao er også den største øya i areal, med et areal på 444 km². Bonaire er nest størst med 288 km² og Aruba er minst med 193 km². Øyene ble utforsket av Alonso de Ojeda i 1499. I 1643 kom de under nederlandsk kontroll ved Det nederlandske Vestindiske kompani. Fra 1954 tilhørte ABC-øyene De nederlandske Antillene, men Aruba gikk i 1986 ut og ble en egen stat innen Kongeriket Nederlandene og i 2010 fulgte Curaçao etter og fikk samme status. Bonaire ble i 2010 en kommune med særstatus tilhørende Nederland. Bonaire og de nederlandske besittelsene lengre nord i Karibia, St. Eustatius og Saba, omtales som Karibisk Nederland eller BES-øyene, men utgjør ingen enhet administrativt eller politisk. ABC-øyene (Alaska). ABC-øyene er en fellesbetegnelse på de amerikanske øyene Admiraly, Baranof og Chichagof. De er en del av Alexanderøyene som ligger utenfor sørøstkysten av Alaska. De er alle blant USAs ti største øyer. Arkitekturåret 1952. Arkitekturåret 1952 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1952. Arkitekturåret 1299. Arkitekturåret 1299 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1299. Bygninger. Alstahaug kirke som den fremstår i dag Arkitekturåret 1202. Arkitekturåret 1202 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1202. Bygninger. Vangen kirke som den fremstår i dag Arkitekturåret 1300. Arkitekturåret 1300 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1300. Vác. Vác (slovakisk "Vacov," tysk "Waitzen", latinsk "Vacium") er en by nord i Ungarn ved Donaus venstre bredd. Byen ligger i fylket Pest ved Donaukneet ca 34 kilometer nord for Budapest og har ca 33 000 innbyggere. Historie. Magyarene slo seg til ved Donaukneet i 896. Kong Stefan I av Ungarn grunnla i Vác det første bispesetet i Ungarn, men dokumentene fra stiftelsen er ikke bevart. Den eldste skriftlige kilde hvor byens navn fremkommer, er en almanakk fra 1074 (Yburg), der byen omtales som Watzenburg. Bykjernen fra middelalderen var opprinnelig del av et festningsområde ved elvebredden. Kong Géza I oppførte på festningsområdet en domkirke til jomfru Maria, hvor han selv ble bisatt i 1077. Sin første blomstringstid opplevde byen under biskop Miklós Báthory (ca 1435 til 1506) som bygget bispesetet i renessansestil. Deretter fulgte det osmanske herredømmet. Krigshandlingene mot slutten av den osmanske tiden og oppstanden under Franz II Rákóczi førte til utflytting av byen og ødela infrastrukturen. 1731 ødela en brann det meste av middelalderbyen. Gjennom den senere bl.a. tyske innvandringen fulgte en ny oppsving i det økonomiske liv. Mot slutten av det 18. århundret ble Vác oppført i barokkstil. Den første jernbanelinjen mellom Vác og Pest ble bygget i 1846. Severdigheter. Katedralen, også kalt dom, ble bygget mellom 1761 og 1777 etter oppdrag fra biskop Christoph Anton von Migazzi etter planer av den østerrikske hoffarkitekt Isidore Canevale. Katedralen er oppført i senbarokk-klassisistisk stil. Det er den femte kirken som er reist i bispedømmet siden etableringen av bispesetet i det 11. århundret. Hovedalteret er laget over temaet Maria Besøkelsesdag og fresken i kuppelen dreier seg om treenighetens seier. Begge verk er laget av maleren Franz Anton Maulbertsch (1724–1796). Den eneste triumfbuen i Ungarn ble også reist på oppdrag fra biskop Migazzi i 1764 og av arkitekt Canevale til ære for Maria Teresia av Østerrike og i forbindelse med hennes besøk i byen. Tårnet på det nordlige hjørnet av middelalderfestningen er det eneste i behold fra middelalderens bygninger i byen. Forøvrig er byens arkitektur preget av barokkstilen. Hans Brüggemann. Hans Brüggemann (f. ca. 1480 – d. ca. 1540) (aktiv i perioden ca. 1514 – ca. 1521) var en tysk billedskjærer. Brüggemann var født i Walsrode, Lüneburger Heide, Tyskland og arbeidet som billedskjærer i Slesvig-Holstein i årene rundt 1520. Han er i dag kjent for Bordesholmalteret, som ble utført til Bordesholm kloster syd for Kiel. Alteret ble flyttet til Schleswig domkirke i 1666. Bordesholmalteret er tatt opp i den danske Kulturkanonen. Sigismund av Det tysk-romerske rike. Sigismund av det tysk-romerske rike, født 15. februar 1368 i Nürnberg, død 9. desember 1437 i Znojmo i Mähren var av huset Luxembourg og sønn av keiser Karl IV. Sigismund var kurfyrste av Brandenburg fra 1378 til 1388 og fra 1411 til 1415, konge av Ungarn og Kroatia fra 1387, romersk-tysk konge fra 1411 böhmisk konge fra 1419 og tysk-romersk keiser fra 1433 til sin død. I 1396 gjennomførte Sigismund et korstog mot tyrkerne, som endte med nederlag ved Nikopolis. I hans regjeringstid falt konsilet i Konstanz (1414–1418) og husitterkrigene (1419–1436) Da Sigismund i 1419 overtok som böhmisk konge etter sin bror Vaclav, fantes en voldsom motstand fra husittene mot en fyrste som hadde medvirket til Jan Hus' bålferd i Konstanz 1415. Sigismund kunne derfor først holde sitt inntog i Praha 1436. "Se liste: Böhmens regenter" U6 (Münchens undergrunnsbane). U6 er en linje ved Münchens undergrunnsbane. Den har fargen blå på rutekart og krysser sentrum av byen fra nord til sørvest. Linjen betjener 26 stasjoner over 27,4 km med spor. Linjen er den eldste av linjene på Münchens undergrunnsnettverk. Den første tunnelen ("Lindwurmtunnel") mellom Sendinger Tor og Goetheplatz ble bygget mellom 1938 og 1941 som del av et planlagt S-Bane nettverk. Pågrunn av dette er plattformen på Goetheplatz lengre enn 120m. Deler av linjen, fra Garching-Hochbrück og Studentenstadt undergrunnsstasjon går på bakkenivå. Stasjoner. Münchens undergrunnsbane Arkitekturåret 1926. Arkitekturåret 1926 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1926. Byggverk. Mausoleumet over jugolaviske soldater i Olomouc John Iversen Wolden. John Iversen Wolden (født 10. september 1860 i Orkdal, død 1950) var en norsk gårdbruker og politiker (V). Han var stortingsrepresentant i periodene 1904–1909 og 1913–1930. Wolden var utdannet fra Underoffisersskolen i Trondheim (1881–1882), og var i tillegg til å arbeide som gårdbruker også tilknyttet Forsvaret. Han nådde fanejunkers grad. I perioden 1911–1933 var Wolden direktør for Orkedalens Sparebank. Wolden ble valgt inn i Orkedalens herredsstyre i 1895, og satt frem til 1925. Han var også ordfører fra 1902 til 1916. Wolden ble valgt inn på Stortinget for Søndre Trondhjems Amt i 1902, og kom med unntak av perioden 1910–1912 til å sitte frem til 1930. I perioden 1907–1921, da representantene ble valgt i enmannskretser, representerte han Sør-Trøndelags valgkrets nr. 3 Orkedalen. Wolden var i alle år medlem i Jernbanekomiteen, og fra 1927 også Utenriks- og konstitusjonskomiteen. Arkitekturåret 1270. Arkitekturåret 1270 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1270. Kabul Times. "Kabul Times" var den første engelskspråklige papiravisen i Afghanistan. Avisen ble grunnlagt i 1962. Etter kuppet i 1978 ble avisen omdøpt til "New Kabul Times" og den begynte å utgi kommunistisk retorikk som minnet om dager under den kalde krigen og som var svært kritisk overfor den vestlige kulturen. Under kommunistenes regime var avisen under oppsyn av Afghanistans demokratiske folkeparti. Siden 2002 har "Kabul Times" vært en dagsavis. Martin Halvorsen Handberg. Martin Halvorsen Handberg (født 18. juli 1867 i Melhus, død 26. september 1940) var en norsk gårdbruker og politiker (H, senere Bp). Han var stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag 1910–1912 og fra 1928 frem til sin død. Handberg satt i Børsa herredsstyre fra 1895, fra 1898 også i formannskapet. I perioden 1904 til 1922 var han ordfører. Fra 1921 til 1931 satt han i Fylkesutvalget i Sør-Trøndelag Handberg satt på Stortinget for første gang i perioden 1910–1912, og tilhørte da Jernbanekomiteen. Han kom inn igjen i 1928, og etter et kort opphold i Lønningskomiteen satt han i Utenriks- og konstitusjonskomiteen resten av stortingskarrièren. Arkitekturåret 1150. Arkitekturåret 1150 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1150. Bygninger. Ringsaker kirke som den ser ut i dag Arkitekturåret 1199. Arkitekturåret 1199 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1199. Bygninger. Ringsaker kirke som den ser ut i dag Arkitekturåret 1070. Arkitekturåret 1070 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1070. Gustaf Sjökvist. Gustaf Sjökvist (født 1943) er en svensk professor, dirigent, organist og korleder. Han var domkantor i Storkyrkan i Stockholm fra 1967 til 1981, siden har han vært domorganist der. Han har også vært musikklærer på Spånga gymnasium. Sjökvist var musikalsk ansvarlig ved bryllupet mellom kronprinsesse Victoria og Daniel Westling, en rolle han også hadde ved bryllupet mellom Carl XVI Gustaf og Silvia Sommerlath i 1976. Flommen i Sentral-Europa 2010. Silesian University of Technology i Gliwice, Polen den 18. mai Flom i Sentral-Europa var en rekke ødeleggende vær-fenomener som fant sted over flere sentraleuropeiske land i mai-juni 2010. Polen ble hardest rammet, og også Østerrike, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Slovakia, Serbia og Ukraina ble berørt. Minst trettisju personer døde i flommen og om lag 23.000 mennesker ble evakuert. Byen Krakow erklært unntakstilstand. Flommene fremtvang nedleggelse og flytting av elementer fra Auschwitz museum. Fra den 20. mai fikk Polen bistand fra flere EU-land. Vredens dag (film). "Vredens dag" er en dansk film instruert av Carl Th. Dreyer fra 1943. Den er også kjent under titlene «Day of Wrath» og «Dies Irae». Filmen er et tragisk kjærlighetsdrama som finner sted i hekseforfølgelsenes tid. Manus er skrevet av Mogens Skot-Hansen, Poul Knudsen og Dreyer selv, med utgangspunkt i norske Hans Wiers-Jenssens skuespill Anne Pedersdotter. Filmen er tatt opp i den danske Kulturkanonen. Arkitekturåret 1130. Mariakirken og Bryggen i Bergen i 1817 Arkitekturåret 1130 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1130. Arkitekturåret 1170. Arkitekturåret 1170 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1170. Bygninger. Mariakirken og Bryggen i Bergen i 1817 Kastellet (Oslo). Kastellet er navnet på et område i Bydel Nordstrand i Oslo. Området har sitt navn etter Kastellet gård, opprinnelig husmannsplass under Nordseter gård. Plassen ble frasolgt som egen gård i 1784. Bygningene lå like syd for dagens Kastellet trikkeholdeplass på Ekebergbanen. Eiendommen strakte seg fra Bråten i syd til Sørli i nord, og fra Kongeveien (nå Ekebergveien) i øst til sjøen i vest. På Kastellet finner vi også Kastellet brannstasjon. Kastellet lå lenge i grenselandet mellom skolekretsene og de tidligere bydelene Bekkelaget og Nordstrand. I 2004 sto den nye Kastellet skole ferdig, og omtrent samtidig ble bydelene slått sammen, slik at både Bekkelaget, Kastellet og Nordstrand nå er skolekretser i Bydel Nordstrand. Kastellet er også en av grunnkretsene i Oslo, men grunnkretsen omfatter bare et mindre område mellom Ekebergveien og Solveien, og er således atskillig mindre enn skolekretsen med samme navn. Bryllupet mellom Carl XVI Gustaf og Silvia Sommerlath. Bryllupet mellom Carl XVI Gustaf og Silvia Sommerlath ble feiret den 19. juni 1976, etter at forlovelsen ble kunngjort på Stockholms slott den 12. mars samme år. Vielsen skjedde i Storkyrkan der Svenska kyrkans daværende erkebiskop Olof Sundby forrettet. Ved bryllupet var brudgummen kledd i admiralsuniform. Til denne bar han Serafimerordenen, Svärdsordenen og krasjanen til Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden. Silvia hadde en brudekjole fra Dior i Paris, skapt av Marc Bohan, med slep som ble båret av to lakeier. Til denne bar hun det samme kamédiadem som kongemoren prinsesse Sibylla bar ved sitt bryllup. I brudebuketten hadde hun hvite orkidéer. I kirken var det 1200 inviterte gjester, deriblant mange statsoverhoder og monarker. Finlands president Urho Kekkonen hadde hedersplass ved siden av brudens foreldre. Til bryllupslunsj ble det servert kald consommé med kaviar, smørdeigsinnbakt laksesufflé, skogsduer med gåselever, og markjordbær med melk. Som dessert fikk gjestene is med pisket fløte. 300 gjester var innbudt. Popgruppen ABBA hadde verdenspremiere på låten "Dancing Queen" i en TV-sendt galla dagen før bryllupet, for anledningen tilegnet Silvia Sommerlath som Sveriges dronning. Nürnbergs undergrunnsbane. Nürnbergs undergrunnsbane (Nürnberg U-bahn'") er en undergrunnsbane i Nürnberg i Tyskland. Pr. 2011 består systemet av 3 linjer med 46 stasjoner fordelt på 36 km med spor. Banen blir drevet av VAG Nürnberg ("Verkehrsaktiengesellschaft Nürnberg"). Verstärkerlinien (forsterkerlinjer). Forsterkerlinjene er ekstra linjer som opererer på strekningene gjennom sentrum av byen. Disse linjene har egne nummer slik at de ikke forveksles med de ordinære linjene. Fremtidlige utvidelser. DT-3 førerløst tog på U3 U3 Nord. Den nordlige delen av U3 linjen skiller lag med U2 tunnelen nord for Rathenauplatz og går vest under de nordlige delene av Nürnberg. Denne utvidelsen vil bestå av fem stasjoner hvorav kun en (Maxfeld er fullført (pr. juni 2010). To av stasjonene (Kaulbachplatz og Fridrich-Ebert-Platz) er under bygging og er forventet ferdig i 2011. De siste to stasjonene (Klinikum Nord og endestasjonen Nordwestring) er forventet ferdig i 2013. U3 Süd. Den sørlige delen av U3 skiller lag med U2 tunnelen sør for Rothenburger Straße og går vestover. To stasjoner (Sündersbühl og Gustav-Adolf-Straße er ferdige. Resten av banetraseen er fremdeles på planleggingsstadiet. Banens endestasjon kommer til å bli Gebersdorf Nord i Fürth. Ytterlig utvidelse langs en nedlagt jernbanestrekning til Zirndorf er under vurdering. Historie. Byggingen av undergrunnsbanen i Nürnberg begynte 20. mars 1967 og ble innledet av Tysklands transportminister Georg Leber og Nürnbergs "Oberbürgermeister" ("overborgermester") Dr Andreas Urschlechter. 1. mars 1972 ble den første banesterkningen (U1) mellom Langwasser Süd og Bauernfeindstraße. U1 har blitt gradvis utvidet til dagens utstrekking. 28. januar 1984 åpnet U2 mellom Plärrer og Schweinau. U2 har gradvis blitt utvidet og går nå helt til Lufthaven. I begynnelsen var t-banetogene identiske med togene som var i bruk ved Münchens undergrunnsbane og det var vanlig for de to banene å hjelpe hverandre ved større arrangementer, slik som Sommer-OL 1972 i München. I 2004 kjøpte Nürnberg undergrunnsbane 6 eldre togsett fra München. I midlertid var disse blitt såpass modifisert at de ikke kunne sammenkobles med Nürnbergs togsett. Nürnberg har beholdt Münchens blå og hvite fargemønster for disse togsettene siden det ville bli for dyrt å male om vognene siden de har kort tid før de vil bli tatt ut av bruk. Nürnbergs nye og moderne togsett (DT-2 og de førerløse DT-3) er ikke kompatible med Münchens undergrunnsbane. Nürnbergs nyeste undergrunnslinje, U3, åpnet 14. juni 2008 og består av moderne førerløse tog. Alle stasjonene langs U3-linjen har sensorer som overvåker skinnegangen og stopper togene automatisk hvis et objekt eller en person faller på skinnegangen. Det Keiserlige Utnevnelsesministerium. Det Keiserlige Kinesiske Utnevnelsesministerium var det ministerium som utnevnte kinesiske adelsmenn til høye stillinger i den kinesiske stat. Utnevnelsesministeriumet ble opprettet av den andre Hàn-keiseren, Han Huidi i 193 f.Kr. Ministeriumet, sammen med alle de 5 andre hoved-ministeriumene, ble oppløst av Puyi i 1911, etter at han måtte abdisere. Tommerup kloster. Tommerup kloster (svensk: Tommarps kloster) var et kloster i Tommerup i dansk Skåne. Klosteret ble opprettet i 1161 av erkebiskop Eskil og Valdemar den store på grunnen av en eldre kjøpstadskirke og som datterkloster av Prémontre. Klosteret tilhørte Premonstratenserordenen, som eide flere klostre i Skånelandene. Etter reformasjonen ble klosteret solgt til Mogens Gyldenstjerne som arvelig len, og denne lot bygningene rive ned. Ruinene ligger nå syd for byens kirke. I 2005 begynte man arkeologiske utgravninger på området. Le Bourget lufthavn. Paris – Le Bourget lufthavn er en flyplass som ligger nord-nordøst for Paris. Den brukes nå for general aviation (business jets) såvel som til flystevner. Paris Air Show, hvor luftfartens siste nyvinninger blir presentert, arrangeres her i juni måned hvert annet år. Flyplassen åpnet i 1919 og var den eneste flyplass i frem til byggingen av Orly lufthavn i 1932. Den er mest kjent for Charles Lindberghs landing etter sin historiske atlanterhavsflyvning i 1927, Flyplassen ble stengt i 1977 for internasjonal trafikk, og i 1980 for regional trafikk. Den er nå kun forretningsfly som har adgang til å benytte flyplassen. Liste over band på Møllafestivalen. Liste over band på Møllefestivalen er en liste over band som har spilt på Møllafestivalen i Gjerstad. 2006. Festivalen dro publikum fra ti nasjoner, blant annet New Zealand, Malta, Sveits og England. 13 konserter ble holdt av både lokale og internasjonale artister. 2007. Mayhem var trekkplasteret i 2007. De spilte inn plata "Ordo Ad Chao" i studioet på Mølla, og hadde slippfest på festivalen. Ti norske band og to utenlandske hold tilsammen tolv konserter. Campus Grimstad. Campus Grimstad er et universitets-campus i Teknologiparken i Grimstad, etablert i 2010, og tatt i bruk fra høstsemesteret samme år. Campusen ble offisielt åpnet av Kronprinsesse Mette-Marit 31. august. Bygningsmassen er på 25 000 kvadratmeter og blir brukt av 2 500 ingeniør-, sykepleier-, økonomi- og lærerstudenter. Området inneholder også rundt 400 studenthybler. Målet er å samle Universitetet i Agders student- og fagmiljø i Aust-Agder i ett. Ki-Adi-Mundi. Ki-Adi-Mundi er en fiktiv karakter i "Star Wars"-sagaen. Ki-Adi-Mundi er en vis jediridder i Jedirådet i tiden rundt blokkeringen av Naboo og Klonekrigen. I filmene blir han spilt av Silas Carson. Fiktiv biografi. Ki-Adi-Mundi kommer fra planeten Cerea. Hans potensial ble oppdaget av en ung An'ya Kuro og ble brakt til Jeditempelet på Coruscant i en alder av fire år, eldre enn det som var normalt. Han bestod prøvene for å bli en jediridder i en alder av 25 år. Han blir tatt opp til rådet etter at jedimester Micah Giiett døde under Yinchorri-konflikten. Kjempende side om side med storheter som Mace Windu og Yoda er han en av de få overlevende i slaget på Geonosis i '. I begynnelsen av Klonekrigen er han for en kort stund mesteren til Anakin Skywalker mens man tror at Obi-Wan Kenobi var død. Under Klonekrigen blir han utnevnt til general og leder styrker av Republikkens klonesoldater mot separatistene. Han er av de første jediene som stifter bekjentskap med General Grieveous når de duellerer under et slag på planeten Hypori. Klonekrigen brer seg over hele galaksen og på hjemplaneten Cerea blir hele familien til Mundi drept men han kommer over sorgen ved å iherdig hengi seg til Jediordenen. I ' er Ki-Adi-Mundi på planeten Mygeeto og leder Republikkens soldater i kamp mot separatistene. Det er akkurat når Ki-Adi-Mundi går i spissen for en motoffensiv at Ordre 66 blir erklært av Palpatine. Jediridder Mundi blir dermed skutt ned av sine egne og er i filmen den første av ofrene for Ordre 66. Bækkeskov kloster. Bækkeskov Kloster (svensk: Bäckaskog) var et kloster i det nordøstlige danske Skåne. Klosteret tilhørte Premonstratenserordenen, som eide flere klostre i Skånelandene. Klosteret ble opprettet etter at premonstratenserklosteret i Væ var brent ned i 1213. Munkene flyttet til et sted mellom Iføsjøen og Oppmannasjøen, som i middelalderen var forbundet av en bekk. Mellom de to sjøene opprettet de så et nytt kloster, som ble viet til Jomfru Maria og fikk navnet Bækkeskov. Etter reformasjonen i 1536 ble klosteret omdannet til Bækkeskov slott av familien Ramel. Det bodde dog fremdeles munker der, så sent som i 1547. Av de opprinnelige klosterbygninger er kirken fra slutten av 1200-tallet bevart som klosterets nordfløy. Deler av slottets vestfløy, herunder kjøkkenet, stammer også fra klostertiden. Jim Kelly. Jim Kelly (født 5. mai 1946 i Paris i Kentucky) er en amerikansk kampsportutøver, tennisspiller og skuespiller som hadde sin storhetstid på 1970-tallet, mye takket være hans rolle i Bruce Lee-filmen "Enter the Dragon" (1973). Han hadde utover 1970-tallet og tidlig 1980-tall sentrale roller i mindre kjente kampsportfilmer som blant annet "Black Belt Jones" (1974), "Golden Needles" (1974), "Black Samurai" (1977), "Freeze Bomb" (1978) og "One Down, Two To Go" (1982). Hans filmkarriere har vært svært beskjeden etter 1982. Kelly vokste opp i småbyen Paris i Kentucky. Han var innom idretter som basketball, amerikansk fotball og friidrett før han satset på kampsport. I 1975 ble han profesjonell tennisspiller. Kelly har etter filmkarrieren arbeidet som profesjonell tennistrener. Don't Let's Be Beastly to the Germans. «Don't Let's Be Beastly to the Germans» er en satirisk, patriotisk sang som var populær i Storbritannia under den andre verdenskrig. Den var skrevet av Noel Coward. Selv om sangen var populær da den ble fremført live (Winston Churchill forlangte flere ekstrafremførelser da han først hørte den), lot ikke humoren seg så godt oversette på radio og skapte en del bråk, noe som førte til at BBC forbød spilling av den. Den svenske sangeren Karin Juel med pianoakkompagnement av Kåre Siem spilte den inn i Oslo i oktober 1945. Den ble utgitt på 78-platen HMV A.L. 2830. Ås kloster. Ås Klosters segl fra 1377 med teksten "S'QVENTUS S'MARIE DE ASYLO" Ås kloster, også kalt Asylum, lå ved Viskans utløp i Kattegat, ca. 14 km nord for Varberg i det tidligere danske Halland. Historie. Ås kloster var et munkekloster under cistercienserordenen, stiftet i 1192 og anlagt i 1194 ved flytting fra det i 1161 grunnlagte Sorø kloster. Ifølge kong Valdemars jordebok ga Valdemar II kongsgården Ås til klosteret. Hvor denne gård presist lå, er i dag usikkert. Klosteret eide omkring 250 gårder på egnen. Institusjonen nøt stor anseelse, således er et par av kong Magnus Erikssons og dronning Blankas tidlig døde barn begravet her. Klosteret ble stengt på 1500-tallet, og kirken og bygningene ble siden ødelagt under Grevens Feide i 1535, slik at kun noen jordhauger og dammer sto igjen. Etter reformasjonen ble det inndratt til kronen, og ble heretter til Åskloster kongsgård. Ruinene etter klosteret er nylig blitt gjenoppdaget. U1 (Nürnbergs undergrunnsbane). U1 er en linje ved Nürnbergs undergrunnsbane. Den har fargen blå på rutekart og går fra byen Fürth nordvest for Nürnberg igjenom sentrum til Langewasser i den sørøstlige delen av Nürnberg. Linjen betjener 27 stasjoner over 18,5 km med spor. U11 er en forsterkerlinje for U1. Den har fargen oransj på rutekart og går fra Eberhardshof til Messe. Åpningsdatoer. Nürnbergs undergrunnsbane James Bannatyne. James Bannatyne (født 30. juni 1975 i Lower Hutt) er en newzealandsk profesjonell fotballspiller som spiller for den newzealandske fotballklubben Team Wellington. Han er målvakt, og var frem til 2010 også en del av. Bannatyne har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Miramar Rangers og Football Kingz fra New Zealand. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Glen Moss. Glen Moss (født 19. januar 1983 i Hastings) er en newzealandsk profesjonell fotballspiller som spiller for den australske fotballklubben Gold Coast United. Han spiller keeper, og er også en del av. Moss har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Wellington Phoenix og New Zealand Knights fra New Zealand. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Andrew Boyens. Andrew Victor Boyens (født 18. september 1983 i Dunedin), er en newzealandsk profesjonell fotballspiller som spiller for den amerikanske fotballklubben Chivas USA. Han spiller forsvar, og er også en del av. Boyens har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Dunedin Technical, Toronto FC og Red Bull New York. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Rød saus. Rød saus er en samlebetegnelse på dessertsauser laget på grunnlag av røde bær. De beste røde sausene lages gjerne på basis av konsentrert bringebær- eller kirsebærsaft, eller en blanding av disse, men kun fantasien setter grense for variantene. Man kan bruke blandinger med jordbær, solbær, rips, blåbær eller til og med tyttebær og heggebær, sålenge den ønskede røde fargen beholdes. Silt råsaft, eller konsentrert saft (fra safting) kokes opp. Blandingen skal ikke være utspedd like mye som saft til drikking. Ekstra sukker tilsettes etter smak. Sausen jevnes med potetmel eller maisenamel utrørt i vann (potetmel gir ofte klarere saus). Rød saus serveres helst avkjølt eller lunken, og benyttes særlig til riskrem, og til melkebaserte puddinger som rispudding, semulepudding, mandelpudding, vaniljepudding eller panna cotta, men også til fruktbaserte desserter, til arme riddere eller til iskremdesserter. Åshild Kanstad Johnsen. Åshild Kanstad Johnsen (født 23. oktober 1978) er en norsk billedkunstner og frilans illustratør. Åshild K. Johnsen er utdannet innen visuell kommunikasjon ved Kunsthøgskolen i Bergen der hun studerte fra 2003 til 2008. Hun debuterte som barnebokforfatter med billedboka "Kubbe lager museum" i 2010. Boka vant sølv i klassen «Billedbok» i Årets vakreste bøker 2011. Åshild K. Johnsen bor og arbeider i Bergen. Hun er datteren til designeren og grafikeren Augon Johnsen (født 1953) og storesøsteren til billedkunstneren Mari Kanstad Johnsen (født 1981). Tony Lochhead. Tony James Lochhead (født 12. januar 1982 i Tauranga) er en newzealandsk profesjonell fotballspiller som spiller for den newzealandske fotballklubben Wellington Phoenix FC. Han spiller forsvar, og er også en del av. Lochhead har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Orange County Blue Star og New England Revolution fra USA. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Winston Reid. Winston Reid (født 3. juli 1988 i Auckland) er en newzealandsk fotballspiller som spiller for den engelske fotballklubben West Ham United. Reid kom til West Ham i begynnelsen av august 2010 etter tidligere å ha spilt i danske FC Midtjylland. Reid spiller forsvar, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika, der han scorte utligningsmålet mot i åpningskampen. Egyptisk kobra. Egyptisk kobra er en giftsnok som er utbredt i Afrika. De nært beslektede kobraene på Den arabiske halvøy og i Vest-Afrika er nå skilt ut som egen arter. Arten kan bli mellom lang, og som andre kobraer kan den spile ut nakkeskjoldet for å skremme fiender. Egyptisk kobra finnes i ulike halvtørre naturtyper fra savanne til halvørken, men den er avhengig av litt vann og vegetasjon, og forekommer ikke i ørken. Det er denne arten som i oldtidas Egypt ble kalt uraeusslange, og som var symbol for faraos makt. Kleopatra begikk selvmord ved å la en aspisslange bite seg. Flere slangearter ble kalt aspis, men hun brukte sannsynligvis en egypisk kobra, selv om andre arter, for eksempel hornhoggorm er foreslått. Den isolerte populasjonen i Marokko ble før regnet som underarten, men den skiller seg genetisk ikke ut fra "Naja haje" i snever betydning. Tommy Smith (1990). Thomas Jefferson «Tommy» Smith (født 31. mars 1990 i Macclesfield) er en engelsk-født newzealandsk profesjonell fotballspiller som spiller for den engelske fotballklubben Ipswich Town FC. Han spiller forsvar, og er også en del av. Smith har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Stevenage Borough FC og Brentford FC fra England. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Andrew Barron. Andrew John Barron (født 24. desember 1980 i Auckland) er en tidligere newzealandsk fotballspiller som sist spilte for den newzealandske fotballklubben Team Wellington. Han spilte midtbane, og var også en del av. Barron har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Canterbury United og Lisburn Distillery fra New Zealand. Ved siden av fotballen jobbet Barron fulltid som investeringsrådgiver. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Leo Bertos. Leo Bertos (født 20. desember 1981 i Wellington) er en newzealandsk profesjonell fotballspiller som spiller for den newzealandske fotballklubben Wellington Phoenix. Han spiller midtbane, og er også en del av. Bertos har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Barnsley FC, Rochdale AFC, Chester City FC, Barrow AFC, York City FC, Scarborough FC, Worksop Town FC og Perth Glory FC. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. U2 (Nürnbergs undergrunnsbane). U2 er en linje ved Nürnbergs undergrunnsbane. Den har fargen rød på rutekart og går fra Nürnberg lufthavn (Flughafen) nord for Nürnberg gjennom sentrum til Röthenbach (Röthenbach) i den sørvestlige delen av Nürnberg. Linjen betjener 16 stasjoner over 13,1 km med spor. U21 er en forsterkerlinje for U1. Den har fargen gul på rutekart og går fra Ziegelstein til Röthenbach. Banen deler tunnel igjennom sentrum av Nürnberg med U3. I september 2009 mottok banen førerløse tog av typen DT-3, samme type som er i bruk på U3. Fra januar 2010 har linjen vært kjørt utelukkende med førerløse tog. Referanser. Nürnbergs undergrunnsbane Tim Brown (fotballspiller). Tim Brown (født 6. mars 1981 i Congleton i England) er en newzealandsk profesjonell fotballspiller som spiller for den newzealandske fotballklubben Wellington Phoenix FC. Han spiller midtbane, og er også en del av. Brown har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Richmond Kickers og Newcastle Jets FC. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Ryd kloster. Den oppdemmede sjøen og slottet mellom 1890 og 1905 Ryd Kloster (også Rude, Ryde, Rye og Rüdekloster) var et kloster i Lyksborg (tysk: Glücksburg) ved Flensborg Fjord i Angel. Klosterkomplekset var ca. 350 m langt og 200 m bredt og besto av korsgang og gård, søylesalsfløy, legbroderfløy med kjøkken og spisesal, kirke og kirkegård samt sykehus og herberg. Det ble oppført i 1210 av biskop Niels og tilhørte cistercienserordenen. Munkene kom fra det nedlagte Guldholm kloster ved Langsøen nær Slesvig by, som man var blitt flyttet fra pga. uro i klostersamfunnet. Klosteranlegget var oppkalt etter landsbyen Ryde og tilhørte Munkbrarup sogn. Ryd Kloster hadde mange besittelser i omegnen. Stednavn som Munkvolstrup eller Munkbrarup minner fortsatt om det. Munkene på Ryd Kloster skrev i siste halvdel av 1200-tallet middelalderkrøniken "Rydårboken" (på latin "Annales Ryenses"). Den omhandler Danmarks historie fra sagntiden til 1288. Munkene på klosteret menes å ha anlagt en vannmølle nord for Flensborg fjord ved Munkemølle. Den er for lengst forsvunnet, men mølledemning og dam kan fortsatt ses. Det finnes også en rekke sjeldne plante- og sneglearter som munkene kan ha innført. I år 1259 skal kong Christoffer I ha blitt forgiftet under nattverden av abbed Arnfast fra Ryd kloster. Det skjedde etter årelange stridigheter med erkebiskop Jakob Erlandsen om makten i riket skulle gå til kirken eller staten. Enkedronningen Margarete Sambiria lot Arnfast etterlyse. Kanskje var anklagene grunnløse, men det kan ikke ha vært enkelt for et kloster å ha hatt en leder som var etterlyst for mord. Klosteret hadde videre valgt side i erkebispestriden til fordel for Jakob Erlandsen, og ble i en periode nødt til å lukke pga. stridighetene. Ryd Kloster besto til 1541. I 1582 ble det revet ned av Frederik IIs bror Hans den Yngre, som brukte materialene til å bygge Lyksborg slott i årene 1583-87. Klosteret under sjøen. Klosterets presise beliggenhet ble oppdaget 12. desember 1961 av slottsherren Prins Friedrich Ferdinand til Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, i forbindelse med en tømming av voldgraven omkring Lyksborg slott. Klosterets fundamenter fremsto tydelig i voldgravens mudrete bunn. Før vannet ble ledet tilbake i sjøen i 1962, stillet Bundesmarine mannskap til rådighet til prøveutgravninger. Herved fikk man først og fremst kjennskap til den typiske cistercienserkirkegård med murte ca. 1/2 meter dype graver av munkesten. I en av gravene fantes et velbevart skjelett med usedvandlige fine tenner. Konserveringen under vann forklarer murverk og skjeletters friske tilstand. Det er videre blitt avdekket flere hundre meter av munkenes vannledninger, i form av uthulte trestammer med jernringer rundt sammenføyningene. Jeremy Christie. Jeremy Christie (født 22. mai 1983 i Whangarei) er en newzealandsk profesjonell fotballspiller som spiller for den amerikanske fotballklubben FC Tampa Bay. Han spiller midtbane, og er også en del av. Christie har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Perth Glory og Wellington Phoenix. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Axel Aubert (skuespiller). Axel Aubert, født 27. oktober 1973 i Fredrikstad, er skuespiller med virke i Norge og Sverige. Aubert gikk på Teaterhögskolan i Stockholm 1997-2001, og har bl.a hatt engasjement på Dramaten, Östgötateatern, Nationaltheatret og Oslo Nye Teater. Christer Fjellstad. Christer Fjellstad (født 26. januar 1984) er en norsk fotballspiller. Han har tidligere spilt for Notodden FK, Pors, Odd og Gjerpen IF, og kom til Bryne FK før sesongen 2010, som han har kontrakt med ut 2012. Han spiller midtstopper i forsvaret. Han er nå spillende assistenttrener for Nybergsund. U3 (Nürnbergs undergrunnsbane). U3 er en linje ved Nürnbergs undergrunnsbane. Den har fargen turkis på rutekart og går fra Maxfled (Maxfled undergrunnsstasjon) rett nord for sentrum av Nürnberg igjenom sentrum til Schweinau (Gustav-Adolf-Straße) rett vest for sentrum av Nürnberg. Linjen betjener 9 stasjoner over 5,3 km med spor. I 2011 vil banen bli utvidet med to stasjoner og få ny nordlig endestasjon ved Friedrich-Ebert-Platz. Banen deler tunnel igjennom sentrum av Nürnberg med U2. Banen benytter førerløse tog av typen DT-3 Åpningsdatoer. Nürnbergs undergrunnsbane Arkitekturåret 1261. Arkitekturåret 1261 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1261. Arkitekturåret 1075. Arkitekturåret 1075 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1075. Queen Rock Montreal. "Queen Rock Montreal" er et konsertalbum av det engelske bandet Queen. Det ble sluppet i 2007 som en dobbel CD / trippel LP 28. oktober i Australia, 29. oktober i Europa og 30. oktober i USA. Det ble innspilt i Montreal, Quebec, Canada ved The Montreal Forum 24.- og 25. november 1981, på dagen ti år før vokalisten Freddie Mercury døde av komplikasjoner på grunn av AIDS. Belize under Sommer-OL 2000. Belize under Sommer-OL 2000. To sportsutøvere, en kvinne og en mann fra Belize deltok i friidrett under Sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ikke noen medaljer. Arkitekturåret 1190. Arkitekturåret 1190 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1190. Bygninger. Århus domkirke slik den ser ut i dag Golden Harvest. Golden Harvest er et kinesisk filmselskap med base i Hongkong. Selskapet ble grunnlagt av Raymond Chow, Leonard Ho og Leung Fung i 1970. Golden Harvest er særlig kjent for å ha produsert de fleste filmene med Bruce Lee – og noe senere Jackie Chan og Jet Li. De er også kjent for å ha produsert Teenage Mutant Ninja Turtles-filmene, samt actionkomedien "Verdens sprøeste bilrace" og dens oppfølgere. Homburgbanen. Homburgbanen ("Homburger Bahn") er en tysk jernbanestrekning som går mellom Friedrichsdorf og Frankfurt am Main. Den ble åpnet i 1860 med endestasjon i Homburg, derav navnet. Strekningen Frankfurt – Friedrichsdorf er i dag del av Frankfurts S-bane. Strekningen Friedrichsdorf – Friedberg trafikkeres av lokaltog. I 1895 ble jernbanen mellom Homburg og Usingen satt i drift, denne gikk fra en ny stasjon, "Homburg neu", som lå rundt 250 m syd for Homburg stasjon. Stasjonene hadde forbindelse via et skiftespor. I 1901 ble også forbindelsen til Friedberg satt i trafikk. Disse stasjonene ble erstattet av den nåværende stasjonen i 1907, slik at en hadde en gjennomgående forbindelse. I 1912 hadde hele strekningen mellom Frankfurt og Friedberg fått dobbeltspor. Etter andre verdenskrig ble det ene sporet mellom Friedrichsdorf og Friedberg etter hvert fjernet på grunn av manglende trafikk. Rydårboken. Rydårboken (latin: Annales Ryenses) er en årbok fra middelalderen fra Ryd kloster ved Flensborg fjord skrevet i siste halvdel av 1200-tallet. Boken omhandler Danmarks historie fra sagntiden til 1288. Den er utarbeidet som en fedrelandshistorie fra sagntiden til 1288, og gir en kort sammenhengende fortelling om hver konge. Fra kong Dan til Svend Estridsen har beretningen nærmest krønikeform, men fra og med år 1157 skifter teksten karakter og blir til en årbok. Denne oppbygging følger eksemplet fra Lundeårboken. I begge avsnitt utnyttes eldre kilder (bl.a. fra Saxo Grammaticus og klostrene i Sorø og Colbaz), men det er også en del stoff, som ikke kjennes fra andre steder. I årboken finnes også den første dokumentasjon av franciskanernes ankomst til Danmark. Den latinske tekst er kun overlevert i en enkelt avskrift fra middelalderen, mens der kjennes hele tre avskrifter på dansk fra samme tid. De danske tekstene avviker dog en del fra hverandre. Boken har kommet til å spille en vesentlig rolle for yngre årboksarbeider og historieskrivning, f.eks. blir den benyttet av Arild Huitfeldt i hans verk "Danmarks Riges Krønike". Belize under Sommer-OL 2004. Belize under Sommer-OL 2004. To sportsutøvere, en kvinne og en mann fra Belize deltok i friidrett under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Emma Wade var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Arkitekturåret 1128. Arkitekturåret 1128 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1128. Belize under Sommer-OL 2008. Belize under Sommer-OL 2008. Fire sportsutøvere, tre menn og én kvinne fra Belize deltok i to sporter, friidrett og taekwondo under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Jonathan Williams var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Velt alle dine veie. «Velt alle dine veie(r)» er en tysk salme skrevet av prest og salmedikter Paul Gerhardt i 1653 («Befiehl du deine Wege»). Den synges til en melodi av Hans Leo Haßler («Mein G'müt ist mir verwirret», 1601). Magnus Brostrup Landstad oversatte den til norsk i 1861 som «Velt alle dine veie» og Anders Hovden oversatte den til nynorsk i 1923 som «Velt all din veg og vande». Teksten bygger på salme 37,5 i Bibelen. Benin under Sommer-OL 2000. Benin under Sommer-OL 2000. Fire sportsutøvere, tre menn og en kvinne fra Benin deltok i tre sporter, friidrett, taekwondo og tennis under Sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ingen medaljer. Benin under Sommer-OL 2004. Benin under Sommer-OL 2004. Fire sportsutøvere, to menn og to kvinner fra Benin deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ingen medaljer. TEN-pluggen. TEN-pluggen var et norskprodusert TV-program for ungdom som gikk på NRK fra 1961 til 1967. Programmet ble ledet av Ada Haug Grythe og var det første norskproduserte ungdomsprogrammet som ble sendt på NRK. Totto Osvold var også programleder i en periode. Programmet ble sendt på lørdagene og inneholdt mye popmusikk og diverse dokumentarinnslag og intervju fra ungdomsmiljøer. Det hadde tidvis også mer alvorlig innhold, slik som hungersnød og bistandarbeid. I januar 1965 ble den amerikanske skuespilleren Michael Douglas og hans far, Kirk Douglas, intervjuet i programmet. Dette skjedde i forbindelse med at de var på Rjukan for innspillingen av filmen "Heltene fra Telemark". Benin under Sommer-OL 2008. Benin under Sommer-OL 2008. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Benin deltok i tre sporter, friidrett, taekwondo og svømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Bermuda under Sommer-OL 2000. Bermuda under Sommer-OL 2000. Seks sportsutøvere, fire menn og to kvinner fra Bermuda deltok i fire sporter, friidrett, seiling, svømming og hestesport under Sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ikke noen medaljer. Dalsnuten. Dalsnuten er et fjell i Sandnes kommune i Rogaland. Det ligger øst for Gandsfjorden ovenfor Dale. Fjellet har en høyde på 323 meter over havet. Dalsnuten er et populært turmål i Sandnes og en av de mest besøkte toppene i kommunen. I 2009 startet Sandnes idrettslag et motbakkeløp; Dalsnuten 323 som har målgang ved varden på toppen av Dalsnuten. Fra parkeringsplassen på Gramstad finnes det en turløype til Dalsnuten. I forbindelse med Sandnes 150 års jubileum fikk kommunen en kikkert fra kommunene Klepp, Time, Hå, Gjesdal og Randaberg. Den ble plassert på Dalsnuten. Bermuda under Sommer-OL 2004. Bermuda under Sommer-OL 2004. Ti sportsutøvere, fem menn og fem kvinner fra Bermuda deltok i seks grener, friidrett, seiling, svømming, stuping, triatlon og hestesport under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ingen medaljer. Den serbisk-ortodokse kirke. Sankt Sava-katedralen i Beograd er den største i verden. Den er dedikert den hellige Sava, grunnleggeren av den serbisk-ortodokse kirken og en viktig figur i middelalderens Serbia. Den serbisk-ortodokse kirke (serbisk: Српска Православна Црква / Srpska Pravoslavna Crkva) er den nationale kirke i Serbia og tilhører de autokefale ortodokse kirker. Den er verdens nest eldste slavisk-ortodokse kirke og ledes av det serbiske patriarkat samt synoden i Beograd. Patriarken er leder av den serbisk-ortodokse kirke. Han er også erkebiskop av Peć og (metropolitt) av Beograd og Karlovci. Hans fulle tittel er "Hans Hellighet erkebiskop av Peć, metropolitt av Beograd og Karlovci, serbisk patriark". Dagens patriark er Irinej fra 22. januar 2010. Idet mange serbere er emigrert til utlandet, har kirken en rekke trossamfunn over hele verden. Grunnlegger av Den serbisk-ortodokse kirke regnes for å være apostelen Andreas. Per Tangvald. Per (Peter) Tangvald (født 27. september 1924, død 22. juni 1991) var en norsk seiler og eventyrer. Han ble født i Oslo av Thor Tangvald (1898–1964) og Rigmor Tangvald, født Rødland (1901–1977). I 1959 satt han ut i sin 32 fots seilbåt «Dorothea», og seilte jorden rundt for resten av sitt liv. Han var stadig i norske ukeblader med sine livshistorier. Han var gift sju ganger, og hans femte kone Lydia ble skutt av pirater 20. februar 1979. Hans sjette kone Ann druknet da hun falt overbord i 1984. Han omkom i 1991 sammen med sin datter Carmen på ni år i forliset med båten «L'Artemis de Pytheas» som han selv hadde bygget i Fransk Guyana, og var uten motor og strøm. Sønnen overlevde forliset, som var ved kysten av Bonaire på de Nederlandske Antiller. Tangvald spilte en rolle "Mytteriet på Bounty" med Marlon Brando i hovedrollen, og han ga også ut en bok som er kjent internasjonalt. I TV-serien Folk i farta sesong 2 besøkte Alex Rosén sønnen i Karibien, og sammen fant de vrakrestene og stedet hvor faren omkom da sønnen var 15 år. Bermuda under Sommer-OL 2008. Bermuda under Sommer-OL 2008. Seks sportsutøvere, tre menn og tre kvinner fra Bermuda deltok i fire sporter, friidrett, svømming og triatlon og hestesport under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ikke noen medaljer. Rolf Erik Tveten. Rolf Erik Tveten (født 14. november 1987 i Ålesund) er en norsk politiker (H). Han har mastergrad i industriell økonomi og teknologiledelse (sivilingeniør) fra NTNU fra 2012. Tveten har jobbet som skipsmekaniker, og var praktikant hos Høyres stortingsgruppe sommeren 2008, kommunikasjonsrådgiver for stortingsgruppen i 2009, praktikant i Geelmuyden.Kiese sommeren 2010 samt praktikant i Fokus Bank i Trondheim sommeren 2011. Fra juni 2012 er Tveten ansatt som rådgiver for Høyre-leder Erna Solberg. Tveten var 1. nestleder i Møre og Romsdal Unge Høyre 2005–2006, leder i Ålesund Unge Høyre i 2006, leder i Sør-Trøndelag Unge Høyre 2007–2008 og medlem av Unge Høyres sentralstyre 2008–2012 (1. nestleder 2010–2012). Han er 6. vararepresentant til Stortinget fra Sør-Trøndelag fra 2009. Camilla Strandskog. Camilla Strandskog (født 4. desember 1984 i Oslo) er en norsk politiker (H). Strandskog har bachelorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo fra 2007, og fra 2008 studerer hun til mastergrad i rettsvitenskap samme sted. Hun var SFO-assistent ved Huseby skole 2003–2004, vikarlærer ved Huseby skole 2003–2005, politisk rådgiver i Oslo Unge Høyre i 2007 og valgkampmedarbeider i Høyre i 2009. Hun var rådgiver i Oslo Høyre fra 2010 og frilanser i Burson-Marsteller fra 2011, og er fra august 2011 byrådsssekretær for Torger Ødegaard, byråd for barn, kultur og utdannelse i Oslo. Hun var formann i Den Konservative Studenterforening (DKSF) 2007–2008, medlem av universitetsstyret ved Universitetet i Oslo 2007–2008, medlem av Studentparlamentets arbeidsutvalg 2007–2008, medlem av Norsk Studentunions landsstyre 2008–2009 samt medlem av Unge Høyres sentralstyre 2008–2012 (internasjonalt ansvarlig 2008–2012 og 2. nestleder 2010–2012). Camilla Strandskog er datter av Tore Strandskog, leder i Ullern Høyre, og eldre søster av Andreas Strandskog og Tobias Strandskog. Andreas Strandskog er tideligere leder av Oslo Unge Høyre og Tobias Strandskog er medlem av arbeidsutvalget i Oslo Unge Høyre. Bosnia-Hercegovina under Sommer-OL 2000. Bosnia-Hercegovina under Sommer-OL 2000. Ni sportsutøvere fra Bosnia-Hercegovina deltok i fire sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var tredje gangen Bosnia-Hercegovina deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Bosnia-Hercegovina under Sommer-OL 2004. Bosnia-Hercegovina under Sommer-OL 2004. Ni sportsutøvere, sju menn og to kvinner fra Bosnia-Hercegovina deltok i åtte sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var fjerde gangen Bosnia-Hercegovina deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Bosnia-Hercegovina under Sommer-OL 2008. Bosnia-Hercegovina under Sommer-OL 2008. Fem sportsutøvere, fire menn og én kvinne fra Bosnia-Hercegovina deltok i fire sporter, friidrett, judo, skyting og svømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var femte gangen Bosnia-Hercegovina deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Johan Kahl. Johan Kahl (født 1721, død 1746) var en svensk salmedikter. Han var sønn av en rådmann i Visby. Kahl diktet rundt 50 salmer fram til 1745, året før han døde 24 år gammel, og han var representert i salmeboken Sions Sånger fra 1745, samt den svenske kirkens salmebøer fra 1819 og 1937. Han har også en salme i "Norsk Salmebok". Jesus, du meg frelser. «Jesus, du meg frelser» er en kristen amerikansk sang skrevet av salmedikteren Louise M. Rouse (født 1886, gift med Walter R. Rouse, født 11. juni 1890). Melodien, i G-dur,ble komponert av Dora Boole i 1878. Bhutan under Sommer-OL 2000. Bhutan under Sommer-OL 2000. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Bhutan deltok i bueskyting under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var femte gangen Bhutan deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Bhutan under Sommer-OL 2004. Bhutan under Sommer-OL 2004. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Bhutan deltok i bueskyting under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjette gangen Bhutan deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Bhutan under Sommer-OL 2008. Bhutan under Sommer-OL 2008. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Bhutan deltok i bueskyting under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var sjuende gangen Bhutan deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Henrik Kampmann. Henrik Kampmann (født 6. mai 1750, død 4. april 1828) var en dansk prest og salmedikter. Han var prest i Farum. Som salmeforfatter ble han godt representert i "Evangelisk-kristelig Psalmebog til Kirke- og Huus-Andagt" i 1798 og han er representert i den svenske kirkens salmebok fra 1912, og i "Norsk Salmebok", der med salmen «Gud har fra evighet givet sin Sønn oss til Herre». Kampmann begynte på universitet, men på grunn av økonomiske problemer måtte han avslutte studiene og jobbe som huslærer. I 1773 tok han teologisk embedseksamen på bare ett år, før han så ble lærer igjen. I 1779 ble han sogneprest i Farum, et embede han beholdt fram til sin død i 1828. Han forble ugift hele livet. Teologisk var Kampmann preget av luthersk ortodoksi, og han var interessert i vitenskap. Da en kommisjon skulle utarbeide "Evangelisk-kristelig Psalmebog til Kirke- og Huus-Andagt" i 1798, ble Kampmann oppfordret til å sende inn salmer. Han gjorde dette i flere omganger, og fikk til slutt rundt femti salmer med i boken. I 1823 gav han selv ut en samling med 66 salmer som han hadde skrevet eller oversatt. Santiago de Compostela-katedralen. Santiago de Compostela-katedralen, Catedral de Santiago de Compostela, i byen Santiago de Compostela i nordvest-Spania er bygget over det som etter tradisjonen blir regnet for å være graven til apostelen Jakob den eldre. Katedralen var et veldig viktig pilegrimsmål i middelalderen og framover. Mange av de store middelalderkatedralene i Frankrike ligger langs pilegrimsveiene hit, og er bygget slik at kravene som blir satt til folket om bønn og bot, høytidelige lovnader og religiøse forberedelser på ferden skulle kunne tilfredsstilles. Pilegrimsferder til katedralen Santiago de Compostela, som på fransk har navnet "Cathédrale de Saint-Jacques-de-Compostelle", er også vanlige i vår tid. Apostelen Jakob den eldre ble halshogd i Jerusalem, slik det går fram av kapittel 12, vers 2 i Apostelgjerningene i Det nye testamentet. Henrettelsen skal ha skjedd i påsken i år 44. Sagn gjør greie for hvorledes det hadde seg at liket til slutt ble gravlagt i nordvest-Spania, og på begynnelsen av 800-tallet ble det funnet bein som ble godtatt av biskop og pave som Jakobs relikvier (selv om den den armenske Jakobskirken i Jerusalem gjør krav på å ha Jakobs hodeskalle). Sankt Jakob er i den katolske kirken regnet som pilegrimshelgen, og ble fra 1300-tallet ofte avbildet i den kristne kunsten med pilegrimsstav, pilegrimsflaske, vadsekk og en pilegrimshatt som det er festet et kamskjell i. Pilegrimene som kommer til katedralen i Santiago de Compostela får også utdelt skjell fra kysten noen kilometer unna. Det er uvisst hva som er den egentlige meningen med dette skjellet, eller den historiske bakgrunnen for å knytte et skjell til Sankt Jakob, men en kan finne en slags begrunnelse i legendene som omhandler hendelser som gikk for seg i forbindelse med at liket hans ble fraktet over havet før gravleggingen. Interiør. Den vidkjente "Botafumeiro", et stort røkelseskar som henger fra taket i et tretti meter langt reip, blir satt i store svinginger av seks menn når det er i bruk. Katedralen Santiago de Compostela er et av de mest representative eksemplene på de store romanske kirkebygningene som ble oppført i middelalderen for å fremme den katolske relikviekulten med sine tilhørende pilegrimsaktiviteter, og kan sees på som en fullbyrdelse av ideene som arkitektonisk kom til uttrykk i de tilsvarende franske kirkebygningene, som for eksempel Basilique Saint-Martin i byen Tours, Basilique Saint-Sernin i byen Toulouse og Saint-Martial i Limoges. Byggingen av katedralen, som opprinnelig var i romansk stil, tok til i (grunnarbeider fra) over restene av en eldre kirke, og den ble innviet i. I dag er det bare den romanske sørportalen ("Puerta de las Platerías") som står igjen i opprinnelig form av fasadene på denne katedralen. Talløse utvidelser og endringer gjennom tidene har ført til stilblandinger innendørs og utendørs, og både gotikk, barokk og andre stilarter er representert. Vestfasaden er således i barokkstil ("churriguerra" på spansk), bygget i tiden –, mens tårnene som er integrert i fasaden, er fra middelalderen. Flere utvidelser og tilbygg er gjort i renessansestil og barokk. Mye av den nåværende utsmykkingen og pryden skriver seg fra 1500- til 1700-tallet. Katedralen er en av de største kirkebygningene i Europa. Den er treskipet med tønnehvelv, og har et stort tverrskip med sideskip og galleri. Koret er avsluttet i en halvsirkelformet apside med omgang og radialt orienterte kapell. Til sammen har katedralen ni tårn. I 1985 ble gamlebyen i Santiago de Compostela, og med det katedralen, ført opp på verdensarvlisten til UNESCO. Jakob Knudsen. Jakob Christian Lindberg Knudsen (født 14. september 1858, død 21. januar 1917) var en dansk prest og forfatter. Han ble Cand.theol i 1881 og jobbet som Valgmenighedspræst i Mellerup i perioden 1890-1896. Jakob Knudsen er blant annet forfatter til salmene «Se, nu stiger solen» (1891) og «Tunge, mørke natteskyer» (1890). Den førstnevnte står i "Norsk Salmebok". Stone Cold Classics. "Stone Cold Classics" er et samlealbum av det engelske rockebandet Queen. Det ble utgitt 11. april 2006, i sammenheng med en episode av den amerikanske TV-serien "American Idol", hvor deltakerne fremførte sanger av Queen. Liste over kriger Indonesia har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Indonesia har vært delaktig i. Indonesias kriger. Indonesia Pedro Arias de Avila. Pedro Arias de Avila (født i 1440 – død 15. mars 1531), også kalt Pedrarias Davila, var en spansk conquistador og kolonisator. Han var den første spanske guvernøren over de nyoppdagede territorier på fastlandet av den Nye verden. Dávila var adelig, og giftet seg med en venninne til dronning Isabella I av Castilla. Han var offiser i krigen mot maurerne i Granada og i Nordafrika. I 1514, da han var bortimot 70 år gammel, ble han sendt av Ferdinand II av Aragón som kommandør av den til da største spanske ekspedisjonen til den nye verden med 19 seilskip og 1500 mann for å opprette Castilla de Oro og etablere seg som guvernør. Han seilte til Santa María la Antigua del Darién i Panama hvor oppdageren av Stillehavet, Vasco Núñez de Balboa, var borgermester. Dávila erstattet ham, inngikk ekteskapsallianse med ham med en av sine døtre, men lot ham siden henrette. En annen av hans døtre, født i hans alderdom, ble gift med hans lojale løytnant, den framgangsrike conquistadoren og ulykksalige oppdageren Hernando de Soto. I 1519 grunnla Pedrarias Dávila Panama by og flyttet hovedstaden dit i 1524. Han sendte Gil González Dávila nordover på en oppdagelsesreise og i 1524 sendte han ytterligere en ekspedisjon under ledelse av Francisco Hernández de Córdoba. Dávila var den tredje parten i den opprinnelige utforskingsalliansen mellom Francisco Pizarro og Diego de Almagro som senere førte til oppdagelsen av Peru, men han trakk seg ut mot en mindre kompensasjon. I 1526 ble han erstattet av Pedro de los Ríos som guvernør av Castilla de Oro, og dro da til León i Nicaragua, hvor han ble gjort til guvernør den 1. juli 1527, og bodde her fram til han døde i 1531, 91 år gammel. Striden med Balboa. Juli 1514 ankom Pedro Davila med sin flåte kolonien Santa Maria de Antigua på Darien-kysten (den østlige delen av Panama) Kolonien var blitt etablert i 1510 av Enciso og Balboa. Enciso var overhodet i kolonien, men innbyggerne, under ledelse av Balboa, hadde gjort opprør og avsatt Enciso, og hadde sendt ham bort. Enciso hadde reist tilbake til Spania og lagt fram sin sak for kongen, som med rapporten fra Enciso som utgangspunkt hadde satt igang etableringen av Castilla de Oro med Pedrarias Davila som den nye guvernøren. Enciso ble utnevnt som Aguacil Major (politisjef) og fulgte med tilbake til Santa Maria. Målet var å få kontroll på den opprørske kolonien. Pedrarias Davila tok straks kontroll over den gamle kolonien, og Balboa og de andre kolonistene underkastet seg straks den nye guvernøren uten motstand. Med Balboas raske underkastelse kunne Davila ikke straks arrestere Balboa, men han ventet på en anledning. Anledningen kom da Balboa i all hemmelighet forsøkte å sette igang en ny ekspedisjon over Panamatangen til Sydhavet, som han og hans menn hadde oppdaget i 1513. Da det ble avslørt, ble Balboa straks arrestert for oppvigleri mot guvernøren. Kort tide etter kom det skip fra Spania med melding om at kongen hadde mottatt rapport om Balboas oppdagelse av Sydhavet, som var blitt tatt i besittelse på vegne av spanskekongen, i tillegg til gull og sølv av stor verdi som Balboa hadde ervervet og sendt til kongen. Kong Ferdinand anerkjente Balboas innsats og påla Pedrarias Davila å behandre Balboa med respekt. Davila var nødt til å sette Balboa fri igjen. Istedet bandt han Balboa til seg ved formelt å gifte bort sin datter, som befant seg i Spania, til Balboa. Med den nye svigerfar-svigersønn-relasjonen fikk de et tilsynelatende godt forhold til hvernandre. Men Pedrarias ventet tydeligvis fremdeles på en anledning til å få tatt Balboa. Han var fortsatt bekymret for Balboas innflytelse over de gamle kolonistene og hans iver etter å utforske Sydhavet. Pedrarias Davila utsatte i det lengste med å gi klarsignal til en slik utforskning,men lot ham tilslutt få reise i 1518. Balboa organiserte en ekspedisjon med 300 av sine lojale menn og et ukjent antall indianere og negerslaver. Han fikk bygget deler til sjalupper som ble fraktet over panamatangen og satt sammen på Sydhavskysten. Pedrarias mottok med stigende bekymring rapporter om Balboas framgangsrike utforsking av de sydlige kystene og Perleøyene som lå utenfor. Noen skumlet om at Balboa planla å skape sitt eget styre på Sydhavskysten og dermed unnslippe guvernørens autoritet. Pedrarias innkalte da Balboa i 1519 til et møte og lot ham arrestere. I den påfølgende rettssak ble han dømt til døden og henrettet ved halshugging. Guvernørens konkurrent om makten var ryddet av veien. Requirimiento. I mellomtiden hadde guvernøren drevet med egen utforsking av kystene av sitt eget guvernat Castilla de Oro. Før han reiste fra Spania hadde han mottatt retningslinjer for hvordan han skulle gå fram for å ta kontroll over guvernatet. Ettersom dominikanermunkene i Santo Domingo hadde kritisert de spanske myndigheter i Den Nye Verden for behandlingen av urbefolkningen,-indianerne-, som ble slaktet ned som dyr, utarbeidet kong Ferdinand i 1513 et "Requirimiento", et dokument som skulle legalisere erobringen av nytt land gjennom en mer human måte å møte indianerne på. Målet med erobringen var, i tillegg til å finne gull, å kristne de innfødte. Indianerne skulle bli presentert for spanjolenes ønske om å kristne dem,noe som spanjolene mente indianerne burde forstå var av det gode. Dersom de lot seg kristne frivillig, skulle de bli behandlet på beste vis. Men dersom de nektet og gjorde motstand, hadde spanjolene rett til å ta kontroll over dem med sverdet i hånd. Pedrarias Davila ble på sine ekspedisjoner fulgt av egne notariuser, som skulle sørge for at dokumentet skulle bli lest opp for indianerne. Problemet var at indianerne rømte eller grep til våpen før spanjolene rakk å lese dokumentet for dem, og de ifangetagne indianerne som fikk lest opp dokumentet for seg,- på spansk!-, skjønte naturlig nok ingen ting. Guvernøren skjønte ganske snart at det var nytteløst. Men dokumentet legaliserte erobringen av indianernes land, og Davila sørget alltid for at dokumentet ble lest opp før en indianerlandsby ble angrepet. For å sikre seg at indianerne ikke rømte sin vei, ble dokumentet lest opp på en høyde utenfor landsbyen før angrep, slik at notarius kunne bevitne og notere at alt hadde gått riktig for seg. Mange av guvernørens menn moret seg kostelig over hvordan opplesningen av Requirimiento straks legaliserte deres væpnede angrep på uforberedte indianerlandsbyer. Det beste var å gjøre det i gryningen mens indianerne enda sov, så sikret de seg at indianerne ble overrumplet og ikke rakk å yte motstand. Indianerne ble så ført bort for å brukes som slaver, eller "kristnes under tilsyn", som spanjolene omtalte det som. Ved inngangen til nye regioner ble dokumentet gjerne lest til et tre, for så å marsjere inn og bemektige seg befolkningen. Grunnleggelsen av Panama By. Santa Maria lå i et område med ugunstig klima, slik at svært mange av de nyankomne kolonistene døde som fluer av gulfeber o.l. Pedrarias Davila sendte derfor ut rekognoseringspatruljer for å finne et bedre sted å anlegge en ny koloni på, uten at det lyktes i første omgang. Men straks Balboa var ryddet av veien, bestemte Davila seg for å ta den forjettede Sydhavskysten i øyesyn, og oppdaget at klimaet der var mye gunstigere enn nordkysten langs Karibien. Et stykke vestover på kysten fant han et sted som var svært bra, og grunnla her Panama By.Da byen var ferdig i 1524 gav han ordre om at kolonistene i Santa Maria skulle forlate den gamle kolonien og flytte til Panama. De som var for syke til å forflytte seg ble etterlatt til å dø. Etter kort stund ble Santa Maria slukt av den omkringliggende jungelen, og i dag er det ikke spor igjen. Panama By ble bygget etter mønster av Santo Domingo, Den Nye Verdens første by. Panama By ble praktfull, med katedral, torg og elegante hus til byens elite. Utryddelsen av indianerne i Nicaragua. Rundt byen ble jorden dyrket opp ved hjelp av indianere og svarte slaver. Men indianerne døde som vanlig ganske raskt, og av mangel på arbeidskraft ble det sendt ut ekspedisjoner for å bemektige seg flere indianere ved hjelp av det berømmelige "Requirimiento". I 1522 sendte Pedrarias Davila like godt en ekspedisjon helt til Nicaragua-sjøen, der kysten var godt befolket med indianere som gjorde lite motstand. På denne ekspedisjonen ble tusenvis av indianere fraktet som arbediskraft til Panama under påskudd om at de skulle "kristnes under tilsyn", med arbeidstjeneste som motytelse. Denne praksis var godt kjent i Santo Domingo,innført av Columbus i 1498.Det sies at Stillehavskysten av Nicaragua allerede da,pga. denne ekspedisjonen, ble helt avfolket. Strid med Francisco Pizarro. I Pedrarias Davilas tjeneste var det en mann ved navn Francisco Pizarro. Han hadde skaffet seg et Repartimiento, et landområde med "tilsyn" over indianerne som bodde der, bygget seg en herregård og blitt "selvstendig næringsdrivende". Men rykter om et gullrike i sør vekket hans interesse, og sammen med noen andre satte han igang ekspedisjoner sørover langs Sydhavskysten for å forsøke å finne dette landet. Dette likte Pedrarias Davila dårlig, igjen fryktet han å miste kontrollen. Da det holdt på å gå riktig galt med en av ekspedisjonene, der mesteparten av ekspedisjonen var strandet på en øy mens et skip dro for å hente hjelp i Panama, nedla Davila forbud mot videre utforsking sørover, og sendte egne skip til de strandede for å hente dem hjem. Men Pizarro ville ikke gi seg, og greide i all hemmelighet å organisere en ny ekspedisjon, der han endelig nådde Inkariket i 1526 og med selvsyn kunne se rikdommene. Strid med Cordoba. Davilas fall. Ved tidligere ekspedisjoner ble det oppdaget av Nicaragua var et fruktbart og rikt område. Cordoba ble utnevnt til guvernør av området, men fortsatt under Pedro Davila i rang, og sendt nordover for å etablere en koloni (stedet kolonien ble etablert bærer fortsatt guvernørens navn: Cordoba). Imidlertid var han egenrådig som alle andre, og forsøkte å løsrive seg fra Davilas autoritet. På samme måte som med Balboa ble Cordoba arrestert og henrettet i 1526. Imidlertid ble det ikke sett på med blide øyne av den nye kongen i Spania, Karl 5. Straks han hørte om dette ble det bestemt at Pedrarias Davila skulle erstattes av en ny guvernør. Da var imidlertid Davila allerede 85 år gammel! Da den nye guvernøren de los Rios ankom og overtok, flyttet Davila til Cordoba i Nicaragua og levde der til sin død i 1531. Etterord. Pedraria Davila var en hard administrator av Castilla de Oro. Han er mest kjent for å legge hindringer i veien for berømte conquistadorer som Balboa og Pizarro, for utøvelse av det beryktede Requirimiento, grunnleggelsen av Panama By,-den første spanske by på det amerikanske fastland-, og for utryddelsen av indianerne på Stillehavskysten av Nicaragua. Himmelske Fader. «Himmelske Fader» er en norsk salme, skrevet av Elias Blix og første gang trykket i Norsk Barneblad nr 7/1896. Melodien ble skrevet av S. H. Geitvik. Salmen har opprinnelig fem strofer, men de fleste nyere salmebøker har sløyet strofen om ramnungar. Teksten. Til alle stader når ditt store rike. Stjernor du styrer og alt liv som yrer, alt ned til mauren i mold! Ramn-ungar ropar, og du gjev dei mette. alt gjev du føda, signar landsens grøda, Manns barnet vilde du i nåde verna, miskunn og milde tèr du oss så gjerna, fører som fader fram i lange rader borni du vann ved din son. Sonen du sende som vår frelsar trugen. Alle som vende heilt til honom hugen, dei han òg frelsar og som brøder helsar, leier dei fram til ditt fang. Fader, du sæle, høgt i himmelstova! Med barnemæle me ditt namn vil lova. Takk, at du vilde med ein faders milde Fu Lei. Fu Lei (kinesisk: 傅雷, stilnavn "Nu'an" 怒安, født 1908 i Nanhui nær Shanghai i Kina, død 1966) var en godt kjent kinesisk oversetter og kunstkritiker. Han studerte kunst og kunstteori i Frankrike fra 1928 til 1932. Etter hjemkomsten underviste han i Shanghai og virket som journalist og kunstkritiker til han begynte med oversettelsesarbeid. Hans oversettelser var høyt skattet, og omfattet verker av blant annet Voltaire, Balzac og Romain Rolland. Han utviklet sin egen stil, "Fu Lei-stil", og sin egen oversettelsesteori. Han ble brennemerket som høyreorientert i 1957, men holdt det gående til 1966, da han ved Kulturrevolusjonens tidligste fase begkk selvmord sammen med sin hustru. Hans familiebrev til sønnen Fou Ts'ong, en kjent pianist, ble publisert posthumt og ble en bestselger i Kina. No Cars Go. "No Cars Go" er en sang av det canadiske indierock-bandet Arcade Fire. Det er den tredje singelen fra bandets andre studioalbum, "Neon Bible". Utgivelsesdatoen ble satt til 23. juli 2007, men ble senere utsatt til den 6. august 2007. Sangtittelen er tatt fra bandmedlem Brendan Reeds soloprosjekt. Sangen ble først gitt ut på bandets selvutgitte debut-EP, "Arcade Fire", og ble gjeninnspilt for "Neon Bible". På noen av utgavene av singelen blir B-siden kalt for «Surf City Eastern Block», mens andre kaller den for «Surf City Eastern Bloc». «No Cars Go» ble brukt av Fox Sports i en montage som ble vist under deres dekning av Super Bowl XLII, og senere i løpet av sesongen i 2007, på programmet "NFL on Fox". Etter Super Bowl nevnte bandet at de vurderte å gå til sak mot kanalen, da de påstod at FOX ikke hadde søkt om tillatelse til å bruke sangen. Sangen ble brukt i dokumentarfilmen "Love The Beast" av Eric Bana, i 2009. I Storbritannia ble sangen brukt i en av reklameklippene for Top Gears tiende sesong, samt under en av ITVs dekninger av UEFA Champions League i 2007/08. Den ble også brukt i sesong 6 av Wheeler Dealers, et motorprogram på Discovery Channel. Skjold kirke (Bergen). Skjold kirke er en kirke på Skjold i bydelen Fana i Bergen kommune. Grunnsteinen til Skjold kirke ble lagt ned 6. juni 1997 av biskop Ole D. Hagesæther og kirken ble vigslet av biskopen 5. april 1998. Det er en brukskirke som foruten våpenhuset og kirkerommet også rommer menighetssal, kirkestue, egen ungdomsavdeling, kontorer og forskjellige smårom. Arkitekturåret 1211. Arkitekturåret 1211 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1211. Spelle litt for galleri. "Spelle litt for galleri" er et norsk musikkalbum med Nordre Sving. Det ble redigert 2. mars 1970. Platens betegnelse var RCA CAS 76. Karl Arne Jespersen. Karl Arne Sjo Jespersen (født 1967) er en norsk næringslivsleder og tidligere politiker (H). Han var 2. nestleder i Unge Høyre 1992–1994, og har også vært distriktssekretær i Europabevegelsen i Rogaland og fylkessekretær i Vestfold Høyre. Jespersen var administrerende direktør i Nikita Hair 2002–2004, og deretter salgsdirektør for Securitas AB. Fra 2008 er han kjedeleder i Systemhus Norge AS. Queens diskografi. Queens diskografi (utgitt plater) består av femten studioalbum (en som også er et soundtrackalbum), fem konsertalbum, ti samlealbum, 48 singler og en rekke andre opptredener. Queen er en engelsk rockegruppe som besto av vokalist Freddie Mercury (død 1991), gitarist Brian May, bassist John Deacon, og trommeslager Roger Taylor. Queen ble grunnlagt i 1970 og utga deres første album som het kun "Queen" i 1973. Til tross for at de ikke ble en umiddelbar suksess, fikk Queen etter hvert økende popularitet med deres andre album, som også het "Queen", i 1974. Deres single fra 1975, «Bohemian Rhapsody», ble liggende som nummer 1 på hitlistene i ni uker (og ytterligere fem uker i 1991) og er den tredje mestselgende singel gjennom alle tider i Storbritannia. Gruppas samlealbum i 1981, "Greatest Hits", er det mestselgende album i britisk historie med 5,6 millioner solgte kopier ved 2009. Gruppas samlealbum fra 1991, "Greatest Hits II", var også en av de ti mestselgende album gjennom alle tider i Storbritannia, med 3,7 millioner kopier solgt per 2009. I 1972 signerte Queen en produksjonsavtale med Trident Studios. Senere i deres karriere, signerte Queen en innspillingskontrakt med EMI, og med Elektra i USA. Gruppa kom til å bli værende hos EMI resten av karrieren, skjønt i 1983 opphevet de avtalen med Elektra og signerte på nytt med Capitol Records. I 1990 opphevet de på nytt deres amerikanske kontrakt og signerte på nytt med Hollywood Records. I 1991 ble hele platekatalogen til Queen remasteret og utgitt på CD i USA, og 13 album (alle studioalbumene opp til "The Works" foruten "Live Killers" og "Greatest Hits") ble remastret i Abbey Road Studios og utgitt på CD og kassett i Storbritannia mellom juli 1993 og mars 1994. Queens albumkatalog vil bli remastret på nytt og gjenutgitt i Storbritannia og resten av verden, inkludert USA, i løpet av 2011 for å feire gruppas 40 årsjubileum (foruten også at det er gått 20 år siden Mercury døde). De nye utgivelsene vil komme på Universals platemerke Island Records da gruppas kontrakt med EMI er nå avsluttet. Bolivia under Sommer-OL 2000. Bolivia under Sommer-OL 2000. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Bolivia deltok i tre sporter, friidrett, svømming og tennis under Sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ikke noen medalje. Folkemusikprisen i Danmark. Folkemusikprisen i Danmark eller Den danske folkemusikpris ble innstiftet i 1995 i forbindelse med Skagen Festivals 25 års jubileum i et samarbeid mellom festivalen og Danmarks Radio. Prisen gis som bidrag til musikere eller andre som har ytt en særlig innsats innenfor folkemusikkens utvikling eller utbredelse. Bolivia under Sommer-OL 2004. Bolivia under Sommer-OL 2004. Sju sportsutøvere, fire menn og tre kvinner fra Bolivia deltok i fem sporter, friidrett, judo, svømming, skyting og turn under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ikke noen medalje. Trygve Rønningen. Trygve Rønningen (født 7. juni 1968 på Dokka i Oppland) er en norsk journalist, programleder og -medarbeider. Fra 2006 til 2011 var han programdirektør i medieselskapet MTG Norge. Har studerte administrasjon og ledelse ved Hedmark distriktshøgskole, før han i 1988 ble ansatt som journalist på Valdreskontoret til Oppland Arbeiderblad. Rønningen var vernepliktig journalist i Forsvarets Forum i 1989. I 1990 ble han ansatt som journalist i VGs Rampelys-redaksjon. Da TV 2 var under etablering i 1991, var Rønningen av de første som ble ansatt i programvirksomheten. Der hadde han det første året rollen som prosjektleder, og dernest som programleder for det daglige magasinprogrammet "God ettermiddag, Norge!". Fra 1994 var Rønningen underholdningssjef i TV 2, og deretter program- og planleggingssjef fra 1997 til 2000. Rønningen var i denne perioden også programleder for en rekke TV-programmer, inkludert "Jeopardy" og "Nå eller aldri". Rønningen har senere også ledet TV-programmene "Big Brother" og "7". I 2000 etablerte Rønningen sammen med tre medgründere det interaktive TV-selskapet Cee.tv, med blant andre Telenor på eiersiden. I 2003 ble Rønningen ansatt som programdirektør i P4 Radio Hele Norge. Fra 2006 var han programdirektør i MTG Norge, med hovedfokus på videreutviklingen av TV3 og etableringen av Viasat 4 frem til han sluttet 6. september 2011.. Trygve Rønningen er nå daglig leder i det norske TV-produksjonsselskapet Mastiff. Mastiff er en del av Zodiak Media Group. Trygve Rønningen har skrevet en rekke artikler og medvirket som skribent i flere tidsskirfter og bøker. Han skrev og utga i 1994 biografien til artist-fenomenet Sputnik. Han har hatt flere tillitsverv, deriblant som styremedlem i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Bolivia under Sommer-OL 2008. Bolivia under Sommer-OL 2008. Sju sportsutøvere, fire menn og tre kvinner fra Bolivia deltok i fem sporter, friidrett, sykling, svømming, skyting og vektløfting under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ikke noen medalje. Arkitekturåret 1228. Arkitekturåret 1228 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1228. Surinam under Sommer-OL 1996. Surinam under Sommer-OL 1996. Sju sportsutøvere, fem menn og to kvinner fra Surinam deltok i tre sporter, friidrett, badminton og svømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De var åttende gangen som Surinam deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Kolossalorden. Kolossalorden er en arkitektonisk søyleorden med søyler eller pilastre som strekker seg over to eller flere etasjer, ofte i hele fasadens høyde. Søyler i vanlig etasjehøyde kan flankere vindus- eller døråpninger i hver etasje mellom kolossalsøyler eller -pilastre. Kolossalordenen kan gjøre bruk av alle de klassiske søyleordener; dorisk, jonisk, korintisk osv. Systemet kom i bruk under renessansen, og et tidlig eksempel er kirken "Sant'Andrea" i Mantova av Alberti, påbegynt i 1472. Michelangelo brukte kolossalsøyler i fasadene på Capitol i Roma, oppført fra 1564 til 1568. Kolossalordenen ble særlig utbredt under manierismen og barokken og ble tatt opp igjen under historismen. Arendal Guttemusikkorps. Arendal Guttemusikkorps (AGMK) er et musikkorps i Arendal. Korpset er kommunens største pr. 2009 med 76 medlemmer. Korpset ble stiftet 28. oktober 1921 og er medlem i Norges Musikkorps Forbund (NMF) med tilhørighet NMF Agder krets. En kan bli med som musikant i korpset til 31. juli det året en fyller 19 år, og musikanter i skolekorpset kan bli aspiranter i amatørkorps fra 1. august det året de fyller 15 år. Gjersjøelva. Gjersjøelva, elv i Oppegård kommune, Akershus, renner fra Gjersjøen og nordover ut i Bunnefjorden. Elva har således et samlet fall på 40 meter. Det nederste stykket danner elva grense mot Oslo. En av de første vannsager i Norge lå ved Gjersjøelva (like etter 1500), og den ble som del av gården Hvitebjørn 1529 kjøpt av Henrik Krummedike. Gjersjøelva het tidligere Hvitebjørnselven. Fiskeslag som finnes i elva er gjedde, abbor, gjørs, mort, brasme, sørv, ål og ørekyte. I nedre del av elva går det laks og sjøørret. Orkanen Celia. Orkanen Celia er den første orkanen og tredje navngitte syklonen i orkansesongen i Stillehavet 2010. Celias opphav var et bredt lavtrykksområde, som ble dannet 17. juni. Det var gunstige forhold for videre utvikling av lavtrykket, og meteorologer kunne tidlig 19. juni konstatere at det hadde utviklet seg til det tropiske lavtrykket 4-E. Senere samme morgen styrket det tropiske lavtrykket seg til en tropisk storm og ble navngitt Celia. Celia økte i styrke og ble ventet å styrke seg til orkan innen 48 timer. Etter en periode med rask økning i styrke var Celia blitt en kraftig tropisk storm. Sterkt vindskjær begrenset imidlertid videre intisifisering inntil 20. juni, da Celia ble oppgradert til sesongens første kategori 1-orkan. Den 21. juni økte orkanen i styrke til en kategori 2-orkan. Den 24. juni vokste orkanen til maks intensitet, men i løpet av de neste 48 timene ble orkanen svekket idet den beveget seg inn i et mer stabilt område med forstyrrende vinder og lite fuktighet. Orkanen ble etterhvert nedgradert til en tropisk storm, og stormen løste seg til slutt opp den 28. juni. Vi unge. "Vi unge" (fra 1965: "Vi unge mener") var et norsk aktualitetsprogram for ungdom som gikk på NRK-TV fra 1961 til 1966. Programleder var Ada Haug. Andre som tidvis var programleder var Egil Teige, Sten Rune Sterner, Inger Johanne Agerup, Rolf Riktor, Rolf Clemens, Bjørn Haavind, Arve Granlund, "Vi unge" ble sendt på søndagene og hadde vanligvis et mer alvorlig innhold enn det samtidige TEN-pluggen (også det ledet av Ada Haug). Neijiang kraftverk. Neijiang kraftverk er et "kompleks" av tre integrerte kullkraftverk, i byen Neijiang i Sichuan, sentrale Kina. Byen ligger i Chengdu-Chongqing økonomiske sone, og har betydelig vekst. Kraftverket består av tre enheter med en rekke blokker, med en samlet kapasitet på 1 000 MW. Kokerne er levert av Foster Wheeler. Årlig produksjon er omlag 3,64 TWh. 300 MW-blokken i "Bai Ma" er den største kombinasjonsblokken for kullfyring i Kina, og den gjør "Bai Ma" til et kraftvarmeverk som også leverer fjernvarme. Det eksisterer konkrete planer om ytterligere utvidelse av kraftkapasiteten i Neijiang. Den tropiske stormen Blas. Satellitbilde av den tropiske stormen Blas Den tropiske stormen Blas er den tredje syklonen og andre navngitte stormen i orkansesongen i Stillehavet 2010. Et bredt lavtrykksområde ble registrert av National Hurricane Center (NHC) den 12. juni. Lavtrykket ble fem dager senere bedre organisert, med kraftig konveksjon nær sentrum av systemet. På grunnlag av dette ble systemet oppgradert til det tropiske lavtrykket 3-E. Et annet tropisk lavtrykk (2-E) hadde kort tid før dannet seg vest for 3-E. Bare én time etter at systemet var oppgradert til tropisk lavtrykk, ble det oppgradert på nytt og navngitt den tropiske stormen Blas. Blas var kraftig den 19. juni med en vindstyrke på 100 km/t. Senere denne dagen ble forholdene mindre gunstige for utviklingen etterhvert som den tropiske stormen beveget seg vestover. Som et resultat av dette begynte Blas forsiktig å svekkes. Manuel Beingolea. Manuel Beingolea (Lima, 1881–1953) var en peruansk skribent, journalist og offentlig funksjonær. Hans litterære verk, som ble til innenfor den modernistiske strømingen, begrenset seg til den fortellende sjangeren (historier og én roman). Sammen med andre representanter for sin generasjon, som Clemente Palma og Ventura García Calderón (slutten på 1800- og begynnelen på 1900-tallet), tilførte han den peruanske litteraturen utarbeidelsen av novellen under moderne normer, en sjanger hvor Abraham Valdelomar og Enrique López Albujar senere kom til å bemerke seg. Mariátegui beskrev Beingolea som «en forteller med fin humor og ekskvisitt fantasi som dyrker, i novellen, dekadentismen av det sjeldne og det ekstraordinære». Mundra kullkraftverk. Mundra kullkraftverk eller "Mundra UMPP" er et kullkraftverk under bygging i byen Mundra i Gujarat i India. Den er det første av flere såkalte "Ultra Mega"-kraftverk regjeringen ønsker bygget innen 2017. Prosjektet ble gitt til Tata Power i 2007, og har internasjonal finansieringsstøtte. Anlegget får 5 x 830 MW superkritiske enheter fra Doosan-Alstom. Kraftverket vil bli Indias største når det står fullført, med en produksjonskapasitet på netto 4 000 MW. Det er bestilt utstyr fra Toshiba. Clemente Palma. Clemente Palma Román (født i Lima 3. desember 1872, død i Lima 13. august 1946) var en peruansk forfatter, sønn av Ricardo Palma. Clemente Palma tilhørte den modernistiske strømningen og var en av de første som dyrket denne i Peru. Da Palmas far var direktør for Nasjonalbiblioteket i Peru, fikk han muligheten til å lese verkene til en rekke utenlandske forfattere, særlig russiske. I 1899 avsluttet han sine litterære studier ved Universidad Nacional Mayor de San Marcos med sin tese "El Porvenir de las Razas en el Perú". Fra 1902 til 1904 var Palma konsul for Peru i Frankrike og fra 1919 til 1930 var han parlamentsmedlem og støttet regjeringen til Augusto B. Leguía. Palma var også aktiv innenfor pressebransjen. Han var direktør for bladene "Prisma" (1906–1908) og "Variedades" (1908–1931) og for avisen "La Crónica" (1912–1929). Sipat kraftverk. Sipat kraftverk er et kullkraftverk under bygging i landsbyen Sipat 25 km utenfor Bilaspur i Chhattisgarh i det østlig-sentrale India. Prosjektet har statlig og internasjonal finansieringsstøtte, og får 3 x 660 superkritiske enheter fra Doosan-Alstom i fase I, parallelt med 2 x 500 MW ikke-kritiske i fase II. Kraftverket vil bli et av Indias største når det står fullført, med 2 680 MW. Operatør blir det statlige NTPC. Wangqu kullkraftverk. Wangqu kullkraftverk er et kullkraftverk i byen Wangqu i provinsen Shanxi, i det sentral-østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 200 MW fordelt på 2 like store turbiner á 600 MW hver. Kontrakten på utbyggingen ble effektuert i 2003. Operatør er Shenhua Luneng Group. De to blokkene er superkritiske, og levert av Doosan-Babcock. Dongfang Electric har også levert utstyr. Operatør er et lokalt etablert driftsselskap. Dighanikaya. "Dighanikaya" eller "Digha nikaya" er en buddhistisk religiøs tekstsamling. Det er den første av fem samlinger ("nikaya") innenfor Sutta pitaka, som er en av «de tre kurvene» i Tripitaka, Theravadabuddhismens kanon. Sutta pitaka er den av de tre kurvene som inneholder læreutsagn fra Buddha og hans disipler om buddhismens innhold. Dighanikaya består av 34 dialoger; delt i tre grupper: Sīlakkhandhavagga, Mahavagga og Patika-vagga. Blant de mest kjente «sutta»ene (sutra) fra verket er nr 16, Maha-parinibbana Sutta, som skildrer Buddhas siste dager og død; nr 31 Sigalovada Sutta hvor buddha drøfter trosutøvelse og etikk for lege buddhister. Videre nr 2 Samaññaphala og nr 1 Brahmajala Sutta om universets historie og fremtid; og nr 9 Potthapada Suttaen som anbefaler og veileder i samathameditasjon. Khuddakanikaya. "Khuddakanikaya" eller "Khuddaka nikaya" er en buddhistisk religiøs tekstsamling. Det er den femte av fem samlinger ("nikaya") innenfor Sutta pitaka, som er en av «de tre kurvene» i Tripitaka, Theravadabuddhismens kanon. Sutta pitaka er den av de tre kurvene som inneholder læreutsagn fra Buddha om buddhismens innhold. Samlingen består av 18 tekster eller bøker, som alle er tilskrevet enten Buddha eller hans disipler. Blant de mest kjente avsnittene er "Dhammapada", "Metta sutta", "Mangala sutta", "Theragatha" ("Brødrenes sanger"), "Therigatha" ("Søstrenes sanger") og jakataene inngår. "Milindapanha" og to andre deler finnes i burmesiske versjoner, men ikke i Thailand og Sri Lanka. Antonio Sanchez. Antonio Sanchez (født 1. november 1971) er en meksikansk jazztrommeslager fra Mexico by. Innen jazz er fusion, bop og samtidsmusikk de sjangrene han oftest kategoriseres innenfor. Sanchez har vunnet tre Grammypriser og regnes av mange kritikere og musikere som en av de mest fremtredende trommeslagere i sin generasjon. Biografi. Sanchez ble født i 1971 og han ble raskt interessert i trommer. Som 5-åring begynte han å spille aktivt og ved tenårene hadde han allerede begynt å spille profesjonelt. Han ble tidlig en aktiv musiker i Mexico bys kulturelle miljø, der han spilte alt fra rock til jazz og latin til fusion. Utdannelse. Rundt tiårskiftet 80/90-tallet gikk Sanchez på Mexicos nasjonale musikkonservatorium i hovedstaden. Her begynte han som 17-åring og han ble uteksaminert med en grad i klassisk piano og komposisjon. Sammen med flere andre introduksjoner til varierte musikalske emner øvde han intensivt på trommer som fremdeles var hans store favorittinstrument. Sanchez fikk tilbudet om et stipend til videre studier fra musikkonservatoriet, hvilket han tok imot i 1993. Etter dette flyttet han til Boston, Massachusetts for å studere jazz ved Berklee College of Music. Etter hans eksamen fikk Sanchez et stipend for en mastergrad i jazzimprovisasjon ved Bostons New England Conservatory som han fullførte. Karriere. Mens Sanchez gjennomførte mastergraden anbefalte hans lærer Danilo Perez ham for Paquito D'Rivera og "Dizzy Gillespie's United Nations Orchestra". Sanchez fikk spille trommer på turné med orkesteret og dette skulle være et springbrett for hans karriere. I 1997 ble Sanchez invitert til å bidra på en turné med en akustisk trio sammen med Perez Sanchez. Fra dette samarbeidet framstod det Grammy-nominerte albumet "Motherland". Turneen ga Sanchez videre mer oppmerksomhet i jazzmiljøet. Det var med dette oppdraget han ble hørt av den kjente jazzgitaristen Pat Metheny, og Metheny inviterte han straks til å delta i sin gruppe Pat Metheny Group. Sanchez ble offisielt medlem i 2002 og bidro på to album med gruppen. Den allerede Grammyvinnende Pat Metheny utvidet sin prishylle med "Speaking of Now" fra 2003 som var det første albumet Sanchez deltok på. Albumet vant prisen for "Beste album innen samtidsjazz". Det andre albumet, "The Way Up" ble utgitt i januar 2005 og ble også tildelt en Grammy. Senere har Sanchez også deltatt på flere sideprosjekter i Methenys regi. Blant annet med The Pat Metheny Trio som ga ut "Day Trip" i 2008 som også fikk bred anerkjennelse blant kritikere. I tillegg til å spille med Metheny, D'Rivera og Perez har Antonio Sanchez spilt med mange ensembler ledet av artister som Michael Brecker, hvorav han spilte inn albumet "Wide Angles". Det albumet vant en Grammy for «Beste store ensemble» i 2004. Sanchez har også spilt med David Sanchez (albumene "Melaza" og "Travesia" som begge ble Grammy-nominert), Charlie Haden, John Patitucci, Chris Potter, Avishai Cohen (Antonio opptrer på "Colors" og "Unity"), Marcus Roberts, Dave Samuels, Claudia Acuña, og Luciana Souza samt mange flere. Sanchez sammen med Metheny og Burton i 2008. I 2007 spilte han inn sin første soloplate, "Migration". På albumet spiller flere kjente jazzfigurer, derav blant annet Pat Metheny, Chick Corea, Chris Potter, David Sanchez og Scott Colley. All About Jazz kalte det «Et av de beste debutalbumene i 2007.» Selv sa Sanchez dette om albumet: «Jeg ville ikke at folk skulle kunne stemple utgivelsen som et trommeslagers verk. [...] Jeg ville at det skulle være noe som kunne være fra hvilken som helst instrumentalist. Jeg tenkte som en musiker og dermed ikke på hvordan jeg selv kunne vise mitt talent på trommene. Jeg ville at musikken skulle være melodisk og tilgjengelig, samt at det var et godt samspill.» Det kan virke dristig å gi muligheten til kjente etablerte musikere å spille på sin debutplate, men kritikere mener at Antonio ikke har kommet i skyggen av den grunn. Sanchez benytter sin innspilling til å vise en helhet i musikken, men likevel er det plass til både uvanlige taktarter og improviserte soloer. Helheten og forståelsen av det harmoniske landskapet i musikken mener han selv kommer av at han lærte klassisk piano som yngre. Antonio har bodd i New York City siden 1999 og han sluttet seg til New York University i 2006. Han har holdt kurs på flere kontinenter og han har besøkt flere musikkinstitusjoner for å holde foredrag og undervisning. Antonio har mottatt flere stipender og utmerkelser fra blant annet «Buddy Rich Memorial Scholarship», «The Zildjian Award», «The Boston Jazz Society Scholarship Achievement Award» og «Berklee's Most Outstanding Performer Award». Musikalsk signatur og påvirkning. Antonio Sanchez i 2007 under en konsert med The Joshua Redman Trio Antonio krediterer sin mor for sin interesse for musikk, og forklarer i et intervju med About.com at han begynte å høre på rock, for så å gå videre til fusion og deretter "rett-frem jazz". «Det bare virket for meg som jazz var den perfekte arena for å uttrykke seg fullt ut på sitt instrument.» Han beskriver selv at band som The Beatles, The Rolling Stones, The Cream, The Who, Jimmy Hendrix, Santana, The Police, Led Zeppelin og spesielt Rush hadde en enorm påvirkning for hvordan han skulle komme til å tolke trommespill i fremtiden. Blant jazz- og fusionmusikere hørte han mye på musikere han senere fikk spille med, blant annet Chick Corea og Pat Metheny. Som student ved Berklee fikk Antonio undervisning fra flere kjente musikere som Kenwood Dennard, Casey Scheurell, Jamey Hadad, Victor Mendoza, John Ramsay, Ed Uribe, Hal Crook, og Bill Pierce som har påvirket Sanchez i stor grad. Antonio var meget aktiv i Bostons musikalske fellesskap og han opptrådte og gjorde innspillinger samtidig som han avsluttet sin studier ved Berklee. Han har fått spille sammen med flere Boston-baserte musikere som Gary Burton, Mick Goodrick og Danilo Perez blant andre. Disse har både påvirket og utvidet Sanchez' musikalske forståelse. Til Seattle Times sier Sanchez: «Jeg har alltid vært tiltrukket av det rommet du får når du ikke har et akkordinstrument med i bandet, spesielt sakstrioer som Sonny Rollins' «Freedom Suite» og «Way Out West». [...] Jeg elsker dette rommet som trommeslager. Det tillater meg å spille litt mer livlig, uten å komme i veien.» På hans album "Migration" mener han selv at han endelig har oppnådd en egen "sound". På albumet "Day Trip" mikser Pat Metheny ballader med post-bop jazz. En noe uvanlig sammensetning, der Sanchez spiller både enkle takter og komplekse rytmiske figurer sammen med tidvis hyppige synkoper fra bassist og gitarist. Med tittelsangen «Is This America?» viser trioen til orkanen Katrina i USA i 2005. Pat Metheny har dette å si om Sanchez: «Han er virkelig en trommeslager jeg trodde aldri ville bli født. [...] Da jeg først hørte ham, var jeg egentlig ikke forberedt på å høre noe virkelig bra. Det tok meg faktisk litt tid å forstå det faktum at vi [(gruppen)] har fått alle disse nye mulighetene.» Ifølge Allaboutjazz.com benytter Sanchez trommer fra Yamaha, cymbaler og stikker fra Zildjian og trommeskinn fra Evans. Omtale. Listet nedenfor finnes noen kritikere og musikere sitert ved omtale om Antonio Sanchez. Isn't Anything. "Isn't Anything" er debutalbumet til det irsk-britiske bandet My Bloody Valentine, utgitt i 1988. Albumet kom til å inspirere en rekke britiske band, og sammen med bandets tidligere EP-utgivelser spilte "Isn't Anything" en viktig rolle for utviklingen av musikksjangeren shoegaze. Ralph Miliband. Ralph Miliband, født 7. januar 1924, død 21. mai 1994, var en britisk professor i statsvitenskap, med tilknytning til London School of Economics. Han blei født som Adolphe Miliband av polsk-jødiske föreldre i Brussel, men foreldrene flykta derfra etter Tysklands invasjon i 1940. Miliband var marxist og tilhørte "det nye venstre" i Storbritannia. Han har gjort banebrytende studier av hvordan statsmakten fungerer under kapitalismen og hvordan en overklasse tross radikale reformer lykkes å beholde et nærmest totalt grep over statsmakt og økonomi. Miliband er far til labourpolitikerne David Miliband og Ed Miliband. Metta sutta. "Metta sutta" eller "Karaṇīya Mettā Sutta" er en religiøs tekst fra buddhismen. Teksten er 10 vers lang, og er en del "Uraga Vagga", den første del av «boken» "Sutta Nipita"; og samtidig også en del av «boken» "Khuddakapatha"; begge bøkene inngår i "Khuddakanikaya"-samlingen. Teksten er en meditasjonstekst som anbefales for å oppnå indre harmoni, konsentrasjon og «oppvåking». Teksten gjenspeiler, og skal bidra til å framme utvikling av, «Metta» ("kjærlig vennlighet"), en av de ti kvalitetene i Paramita. I teksten beskriftes femten moralske karakteristika som er viktige for å oppnå Metta; blant annet oppriktighet ("suju"), vilje til å bli korrigert ("suvaco"), varsomhet ("mudu") og fravær av arroganse ("anatimani"). Teksten brukes ofte i religiøse seremonier i theravadatradisjonen. I følge legender skal Buddha selv ha instruert en gruppe munker i å bruke denne meditasjonsteksten for å motstå trakassering fra fiendtlige guder. Teksten finnes på norsk i "Buddhas lære" av Walpola Sri Rahula, 1991; og i samlingen "Buddhas fortellinger", 2001. Gustaf Sjökvists kammarkör. Gustaf Sjökvists kammarkör ble startet i 1994 og ledes av professor Gustaf Sjökvist. Koret har cirka 35 medlemmer og har sin base i Storkyrkan i Stockholm, hvor Gustaf Sjökvist er organist. GSKK har gjennom årene samarbeidet med artister som Barbara Hendricks, Edita Gruberova, Håkan Hagegård og The Real Group, og med dirigenter som Emmanuelle Haim og Peter Dijkstra. Diskografien består av et titalls CD-innspillinger, med verk av blant andre Lars Edlund, Hugo Alfvén og Nils Lindberg. GSKK har uroppført en rekke verk av Lars Edlund, Sven-David Sandström, Kerstin Jeppsson, Jan Sandström og Georg Riedel. GSKK turnerer ofte, både i og utenfor Sverige; blant annet har koret gitt konserter i USA, Marokko, Taiwan, Frankrike og Italia. I bryllupet mellom kronprinsesse Victoria og Daniel Westling sang koret sammen med Storkyrkans kör under vielsen i Storkyrkan. Lars Erik Underthun. Lars Erik Underthun (født 1957) er en prisbelønt norsk kokk, golfspiller og forretningsmann fra Røa. Han gikk yrkesskole på Sogn videregående skole (1974), gikk i lære på Hotel Continental og hos Hroar Dege på 3 kokker der han ble forfremmet til kjøkkensjef de siste 4 av 8 år. Han tok også kjøkkensjef-linjen ved Norsk Hotellhøgskole i Stavanger og var innom Hotel Boule D'or i Barbezieux-Saint-Hilaire nordom Bordeaux. Som medlem i Oslo Golfklubb var han med på det norske herrelandslaget i 1985. På denne tiden etablerte han "Carte Blanche" med Ingvar Nilsen i Smedstad Hotell og ble i 1988 hyret inn til "Holberg" (Årstidene) på SAS-hotellet etter Gunnar Forsell. Han oppnådde i 1991 en stjerne i Michelinguiden for sitt nystartede Spisestedet Feinschmecker som han eier med Bengt Wilson. Restauranten mistet imidlertid stjernen i 2012. Underthun og Wilson var også med å starte Restaurant Oro i 2000 med Terje Ness, der stjernen kom i 2001, men etterhvert solgte Underthun seg ut. I tiden 1998-2003 var han ofte å se i NRK-programmet Kokkekamp. Mangala sutta. "Mangala sutta" eller "Mahāmangala Sutta" er en religiøs tekst fra buddhismen. Teksten er en del "Culla Vagga", den andre delen av «boken» "Sutta Nipita"; og samtidig også en del av «boken» "Khuddakapatha"; begge bøkene inngår i "Khuddakanikaya"-samlingen. Teksten gjengir 38 «velsignelser», eller personlige målsettinger for et liv i pakt med Buddhas lære. Disse er samlet i ti grupper, med en stigende grad av åndelig bevissthet. Teksten finnes på norsk i "Buddhas lære" av Walpola Sri Rahula, 1991; og i samlingen "Buddhas fortellinger", 2001. Storkyrkans kör. Storkyrkans kör er, sammen med kirkemusikerne, stammen for den musikalske virksomheten i Storkyrkan, Stockholms domkirke. Koret dannet således sammen med Gustaf Sjökvists kammarkör den sanglige rammen rundt bryllupet mellom kronprinsesse Victoria og Daniel Westling. Koret har omlag 40 medlemmer (avhengig av hvor mange som trenges for de respektive verk) og virksomheten omfatter først og fremst konsertvirksomhet i Storkyrkan, gudstjenestemusikk, turnéeer samt radio-, TV- og grammofoninnspillinger. Koret gjør som regel en utenlandsturné per år og deltar i ca 20 konserter. Repertoaret varierer fra tidlig gregoriansk musikk fram til nåtiden og nyskrevet musikk. Blant de tilbakevendende verkene finnes Händels Messias som koret har framført i Storkyrkan mer enn 100 ganger i løpet av de siste 40 årene, samt dessuten også fremført i andra kirker. Korets leder i mer enn 40 år er Gustaf Sjökvist. Therigatha. "Therigatha" (på norsk "Søstrenes sanger") er et religiøst skrift fra buddhismen; en samling på 73 korte dikt som skal ha blitt framsagt av buddhistiske nonner i den tidlige sanghatradisjonen. Diktene er en viktig kilde til forståelsen av kvinnesynet i buddhismens første tid. Therigatha er en del av "Khuddakanikaya", som er den siste av de fem tekstsamlingene ("nikaya") som utgjør "Sutta Pitaka", «den andre kurven» i Tipitaka, theravadabuddhismens kanon av hellige tekster. Blant de 73 diktene finnes blant annet dikt tillagt en mor som har mistet sitt barn, dikt av en tidligere prostituert, av en rik arving som forlot sitt liv i luksus, og av Buddhas fostermor Mahapajapati Gotami. Nina Sjøen. Nina Sjøen (født 1961) er en norsk kokk og prisbelønt konditor, senere matskribent og matstylist. Hun er utdannet ved handelsskole og kokkeskole. Som kokk jobbet hun ved Restaurant Blom i Oslo 1985-86, Spisestedet Feinschmecker 1986-90, Bagatelle 1990-95. Utenlands har hun praksis fra Le Gavroche i London, Auroel i New York og Westin Stanford i Singapore, samt Malaysia og New Zealand. I 1996 gikk Sjøen inn i Tante Sofies hus, en del av Jacob's på Holtet i Oslo. Senere ble hun frilans og skrev bøker. Liste over artister på Kongsberg Jazzfestival. Utvalg av nasjonale artister. Kongsberg Jazzfestival artister Trefningen i Sør-Ossetia 2004. Da Mikheil Saakashvili ble valgt som president i Georgia i 2003, gjorde han det klart at hans mål var å sørge for at de to utbryterrepublikkene Sør-Ossetia og Abkhasia skulle returneres til Georgia, om nødvendig med militære midler. Han valgte NATO, og da spesielt USA, som sine viktigste politiske allierte, og mottok finansiell og materiell støtte fra vestlige land. Amerikanske militære rådgivere ble sendt til Georgia for å trene de georgiske soldatene. Målet var å bygge opp en profesjonell hær som kunne kjempe mot militante. Georgia sendte også store mengder tropper til Irak og Afghanistan, og etterhvert hadde de den tredje største kontingenten der (etter USA og Storbritannia). Georgia fikk motta gratis våpen og utstyr fra USA, Israel, Tyskland og de baltiske statene. Georgias forsvarsutgifter nådde under Saakashvili nye høyder, og Georgia kunne føre en mer bestemt politikk ovenfor separatistene enn før. I mai 2004 hadde georgiske styrker lyktes å gjenetablere kontrollen i provinsen Adsjaria, og vendte nå oppmerksomheten mot Sør-Ossetia, som var delt i en georgisk kontrollert og en løsrevet sone. I midten av Juni stengte georgiske styrker Ergenti-markedet, som var en av de viktigste handelsrutene for skattefrie varer fra Russland. Som en gjengjeldelse, blokkerte ossetiske soldater hovedveien mellom Georgia og Russland i flere dager. Georgiske tropper ble sendt inn for å gjenetablere kontroll over hovedveiene, og utplasserte militære patruljer for å kontrollere dem. Den 7. juli avskar fredsbevarende tropper en russisk konvoi, noe som førte til diplomatiske vanskeligheter mellom Tbilisi og Moskva. De neste dagene ble rundt 50 georgiske politimenn avvæpnet og tatt til fange av ossetiske militante, og Saakashvili svarte med å stanse de pågående fredssamtalene. Like etter ble georgiske tropper sendt inn i grenseområdene, og angrep separatistene med artilleri. Tropper ble også sendt inn for å frigjøre de tilfangetatte tjenestemennene, og lyktes i å frigjøre 47 av de 50 politimennene innen 9. juli. Vanskelighetene mellom Georgia og Russland ble forverret under krisen, spesielt etter at den russiske dumaen utgav en resolusjon som støttet Sør-Ossetia. De uanerkjente statene Abkhasia og Transnistria, samt russiske kosakker og nord-ossetere, lovte å støtte Sør-Ossetia dersom Georgia trappet opp konflikten. Hundrevis av russiske frivillige ble sendt til Sør-Ossetia for å beskytte separatistregjeringen. En våpenhvileavtale ble nådd den 13. august, etter flere netter med skyting og bombekaster-ild. Avtalen ble underskrevet av den georgiske statsministeren Zurab Zhvania og den "de facto" presidenten i Sør-Ossetia, Eduard Kokoity. Avtalen viste seg å være skjør, og ble brutt like etter undertegningen. Den blodigste trefningen fant sted mellom den 18. og 19. august. Natt til 19. august ble flere drept på begge sider i trefninger, og som en gjengjeldelse tok georgiske styrker over flere strategiske høyder nær landsbyen Trianakhana, som tidligere var befestet av sør-ossetiske styrker støttet av russiske frivillige. Like etter den vellykkede operasjonen, uttalte Mikheil Saakashvili at han «ville gi freden en siste sjanse» for Sør-Ossetia, og gjorde det klart at de georgiske troppene som ikke var fredsbevarende styrker, skulle trekkes ut fra konfliktsonen i bytte mot en ekte fred. Senere den samme dagen overlatte de georgiske styrkene høydene til de sammensatte fredsbevarende styrkene. Det ble rapportert at 16 georgiske tropper og dusinvis av ossetiske og russiske frivillige ble drept under kampene i august. Maxfeld undergrunnsstasjon. Maxfeld er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Maxfeld er endestasjon for U3-linjen frem til utvidelsen til Friedrich-Ebert-Platz vil stå ferdig i 2011. Rathenauplatz undergrunnsstasjon. Rathenauplatz er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Rathenauplatz ligger på linjene U2 (samt forsterkerlinjen U21) og U3. Rathenauplatz var endestasjon for U2 fremtil utvidelsen til Rennweg i mai 1993. Stasjonen ligger under Rathenauplatz som har navn etter Walther Rathenau. På hver vegg langs plattformen er det 750m² store mosaikker av Walther Rathenau og Theodor Herzl. På den nordvestlige delen av stasjonen har man bygget stasjonen rundt deler av Nürnbergs bymur. Wöhrder Wiese undergrunnsstasjon. Wöhrder Wiese er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Wöhrder Wiese ligger på linjene U3 (samt forsterkerlinjen U21) og U3. Kodori-krisen. Kodori-krisen (2001) fant sted da tsjetsjenske militante gikk til angrep på abkhasiske styrker i Kodoridalen, Abkhasia, i oktober 2001. Krisen fikk ikke nevneverdig oppmerksomhet i media, som var mest opptatt av den daværende aktuelle amerikanske invasjonen av Afghanistan. Kampene krevde 40 liv. Den 4. oktober 2001 gikk en gruppe tsjetsjenske og georgiske soldater, ledet av kommandanten Ruslan Gelajev, inn i Kodoridalen fra den georgisk-kontrollerte delen, og angrep landsbyen Giorgievskoje. Den 8. oktober ble et helikopter med FN-observatører skutt ned, og 9 ble drept. Den 18. oktober uttalte abkhasiske myndigheter at deres styrker hadde gjenopprettet kontroll over de lavtliggende, abkhasiske delene av Kodoridalen, og at mesteparten av de invaderende styrkene hadde forlatt dalen og trukket seg inn i georgisk-kontrollert territorium. Jens Barland. Jens Barland (født 18. mai 1966 på Smøla) er en norsk medieforsker og tidligere redaktør. Han har siden 2009 vært PhD-kandidat ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Tidligere har han vært i en redaktørstilling i Aftenposten fra 2005. Barland var sjefredaktør og administrerende direktør i Stavanger Aftenblad fra januar 2000 til oktober 2002. Det vakte stor oppsikt da han offentliggjorde at avisens korrespondent i Brussel, Stein Viksveen, var siktet for spionasje. Stor offentlig oppmerksomhet fikk også saken der journalister i avisen kjøpte ecstasy. Barland jobbet i Dagbladet i 1987-1999. Barland har Master of Arts i International Relations fra United States International University lokalisert i Nairobi. Han er også Diplomøkonom fra Handelshøyskolen BI, har kristendom grunnfag fra Det teologiske Menighetsfakultet, og journalistikk fra Mediehøgskolen Gimlekollen. Barland har vokst opp i Stokke. Leonard Kristensen. Leonard Kristensen (født 18. september 1857 på Nøtterøy, død 29. juni 1911) var en norsk skipsfører og antarktispioner. Kristensen var kapetin på «Antarctic» som i 1894–95 seilte til Sørishavet på en hvalfangstekspedisjon ledet av Henrik Johan Bull. Ekspedisjonen er blitt berømt fordi en gruppe på åtte mann, inkludert Bull og Kristensen, greide å komme seg i land på Kapp Adare den 24. januar 1895. Dette er den første dokumenterte ilandstigning på det antarktiske kontinent. Opernhaus undergrunnsstasjon. Opernhaus er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Opernhaus ligger på linjene U3 (samt forsterkerlinjen U21) og U3. I nærområdet rundt stasjonen ligger Germanisches Nationalmuseum, hovedkvarteret til Bundesagentur für Arbeit, Nürnberg transportmuseum, Straße der Menschenrechte og Staatstheater Nürnberg. Plärrer undergrunnsstasjon. Plärrer er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Plärrer ligger på linjene U1 (samt forsterkerlinjen U11), U2 (samt forsterkerlinjen U21) og U3. Plärrer er en av to stasjoner på Nürnbergs undergrunnsnettverk som har overgang mellom alle tre linjene. Frem til 24. september 1988 var Plärrer endestasjon for U2. Rothenburger Straße undergrunnsstasjon. Rothenburger Straße er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Rothenburger Straße ligger på linjene U2 (samt forsterkerlinjen U21) og U3. Stasjonen ble bygget med bruk av ny østerriksk tunnelmetode. Teknisk-naturvitenskapelige fag. Teknisk-naturvitenskaplige fag er de fagområdene som ligger til grunn for teknisk-naturfaglig virksomhet. Til disse fagene hører grunnleggende fag som matematikk og fysikk, og i tillegg de fagområdene som er spesielle for naturvitenskap og teknologi. Denne listen er ikke utfyllende. Mange av vitenskapene er dessuten overlappende slik at det oppstår spesialområder som astrofysikk, biogeografi, geofysikk og mineralogi. Teknologi kan defineres som anvendelse av vitenskap til løsning av praktiske oppgaver. Eksempler på dette er utvikling av nye materialer og anvendelsen av disse, utvikling av verktøy for å bearbeide råvarer til ferdige produkter, og utvikling av ny kommunikasjonsteknologi. De fagområdene som ligger til grunn for disse aktivitetene inngår også i begrepet teknafag. Helge Blakkisrud. Helge Blakkisrud (født 1967) er en norsk statsviter. Han leder avdeling for Russland og Eurasia ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). For tiden er han gjesteforsker ved UC Berkeley, hvor han arbeider med prosjektet “Non-Recognized States in the Post-Sovjet Area” og sin PhD-avhandling om utviklingen av russisk føderalisme i perioden 1991–2008. Siden 1994 har han vært redaktør for tidsskriftet "Nordisk Østforum". Paris Air Show. Paris Air Show ("Salon International de l'Aéronautique et de l'Espace, Paris-Le Bourget") er en internasjonal messe for fly- og romfartsindustrien. Den holdes på Le Bourget lufthavn nær Paris hvert annet år. (år med oddetall], og alternerer både med Farnborough Air Show og en tysk messe i Berlin. Paris Air Show er et kommersielt foretagende, organisert av den franske fly- og romfartsindustrien hvis formål er å demonstrere nye militære og sivile fly for potensielle kunder. Den er en av de mest prestisjefyllte i verden. Tradisjonelt er det her noen av de viktigste salgskontrakter blir avtalt, og bekjentgjort under messen som en del av konkurransen mellom produsentene. Alle betydningsfulle internasjonale produsenter, så vel som militærestyrker i mange land deltar på Paris Air Show. I tillegg til besøkende fra industrien er det under de siste dager av messen et stort antall publikummere både fra Frankrike og og mange andre Europesiske land som besøker messen. Historie. Paris Air Show kan trekke sin historie tilbake til det første ti-år av 19-tallet. I 1908 var det på bilutstillingen i Paris en del av utstillingen som var viet fly, og fra 1909 en egen utstilling som bene ble gjenopptatt i 1919, og fra 1924 ble de arrangert hver annet år bare avbrutt av andre verdenskrig. Utstillingene ble fortsatt holdt i Grand Palais, og fra 1949 ble demonstrasjoner av flyvninger holdt på Orly lufthavn. I 1953 ble utstillingene flyttet fra Grand Palais til Le Bourget, og fra 1960 – 70 tallet fikk utstillingen en rival i det engelske arrangement, Farnborough Air Show. Dynasti (andre betydninger). Et dynasti er en arvefølge av herskere eller symbolske statsoverhoder. Sündersbühl undergrunnsstasjon. Sündersbühl er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Sündersbühl ligger på linjen U3. Gustav-Adolf-Straße undergrunnsstasjon. Gustav-Adolf-Straße er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Gustav-Adolf-Straße er endestasjon på linjen U3. Gaten Gustav-Adolf-Straße som stasjonen ligger under er oppkalt etter den svenske kongen Gustav Adolf av Sverige. Derfor bruker man også lysstoffrør med de svenske fargene blått og gult. Ziegelstein undergrunnsstasjon. Ziegelstein er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Ziegelstein er på linjen U2 og er endestasjon for forsterkerlinjen U21. Flughafen undergrunnsstasjon. Flughafen er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Flughafen er endestasjon for linjen U2. Stasjonen betjener Nürnberg lufthavn. Herrnhütte undergrunnsstasjon. Herrnhütte er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Herrnhütte er på linjen U2 og forsterkerlinjen U21. Fra stasjonen åpnet i januar 1996 og frem til utvidelsen til Flughafen sto ferdig i november 1999 var Herrnhütte endestasjon for U2. Rossiya. Rossiya (russisk: ФГУП «Государственная транспортная компания «Россия») er et russisk flyselskap som eies av den russiske staten. Flyselskapet har base i St. Petersburg og flyr ruteflyvninger, charterflyvninger samt VIP-flyvninger for den russiske stat. Historie. Rossiya ble etablert i 1992 og er eid av den russiske stat. I 2006 fusjonerte den russiske staten Rossiya Airlines med Pulkovo Aviation Enterprise, og det dannet Rossiya. Det nye selskapet begynte med flyvninger 29. oktober 2006, og flyr i dag til destinasjoner i Europa, Afrika og Asia. Nordostbahnhof undergrunnsstasjon. Nordostbahnhof er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Nordostbahnhof er på linjen U2 og forsterkerlinjen U21. Schoppershof undergrunnsstasjon. Schoppershof er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Schoppershof er på linjen U2 og forsterkerlinjen U21. Fra stasjonen åpnet i januar 1996 og frem til utvidelsen til Herrnhütte sto ferdig i november 1999 var stasjonen endestasjon for linje U2. Rennweg undergrunnsstasjon. Rennweg er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Rennweg er på linjen U2 og forsterkerlinjen U21. Stasjonen har blitt dekorert av lokale grafittikunsterne. Sankt Leonhard undergrunnsstasjon. St. Leonhard er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. St. Leonhard er på linjen U2 og forsterkerlinjen U21. Schweinau undergrunnsstasjon. Schweinau er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Schweinau er på linjen U2 og forsterkerlinjen U21. Fra stasjonen sto ferdig i januar 1984 og frem til utvidelsen til Röthenbach sto ferdig i september 1986 var Schweinau endestasjon for U2. Jakub M. Godzimirski. Jakub M. Godzimirski (født 1957) er en polsk/norsk sosialantropolog, statsviter, forsker og oversetter. Han har magistergrad i sosialantropologi fra Universitetet i Warszawa i 1981 og forsvarte sin doktorgradsavhandling ved Institutt for kunst, Det polske vitenskapsakademi i 1987. Siden 1995 har Godzimirski vært ansatt som seniorforsker på Avdeling for Russland og Eurasia (tidligere Senter for Russlandsstudier ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, hvor han leder energiprogrammet. Forskningen hans fokuserer på russisk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk, europeisk integrasjon, Sentral- og Øst-Europa og energipolitikk. Hohe Marter undergrunnsstasjon. Hohe Marter er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Hohe Marter er på linjen U2 og forsterkerlinjen U21. Nürnbergs fjernsynstårn ligger i nærheten av stasjonen. Röthenbach undergrunnsstasjon. Röthenbach er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Röthenbach er endestasjon for linjen U2 og forsterkerlinjen U21. Main-Donaukanalen befinner seg i stasjonens nærområde. Anitras dans. «Anitras dans» er stykke nummer 16 i Edvard Griegs scenemusikk til Henrik Ibsens "Peer Gynt". Det ble skrevet 1874-75, opus 22. Stykket inngår som nummer tre i "Peer Gynt Suite 1", opus 46. Det ble utgitt av Grieg i 1888. Eberhardshof undergrunnsstasjon. Eberhardshof er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Eberhardshof er på linjen U1 og er endestasjon for forsterkerlinjen U11. Stasjonen var endestasjon for U1 fra den sto ferdig i juni 1981 og frem til utvidelsen til Jakobinenstraße sto ferdig i mars 1982 Lund domkirke. Lund domkirke er et kirkebygg i Lund, Skåne i Sverige. Den ligger i det sentrale Lund i parken Lundagård, er stiftskirke i Lunds stift og forsamlingskirke for Lunds domkyrkoförsamling. Lund domkirke ble bygget på 1100-tallet etter at Lund hadde blitt sete for Nordens erkebiskop. Byen Lund – og domkirken – var på dette tidspunktet dansk. Inntil reformasjonen i 1536 var Lund domkirke sete for Europas største erkebiskopdømme og ble i middelalderen omtalt som Metropolis Dania; Danmarks moderstad. Ved freden i Roskilde i 1658 ble Lund, sammen med Skåne, Halland og Blekinge, svensk. Domkirken fremstår som sterkt preget av flere ombygginger og restaureringer. Blant annet ble tårnene fra middelalderen revet på 1800-tallet. Bygningen. Koret på et stikk fra 1866 a>ets hjørne samt et større tårn ved midtkvadraten. Kirken ble reist av sandstein av steinhuggere fra Rhinen og Italia og den er romansk. Lund domkirke anses å være Nordens fremste etterfølgere til keiserdomen i Speyer. Det er vanskelig å datere domkirkens egentlige grunnleggelse. I "Knut den helliges gavebrev", datert 21. mai 1085, omtales en domkirke bygget på 1080-tallet. Mye tyder allikevel på at dette ikke dreier seg om samme domkirke og at byggingen av den nåværende domkirken ble påbegynt tidlig på 1100-tallet; Lund ble erkestift og sete for erkebiskopen i 1104. Kryptens høyalter ble innviet i. 1. september ble domkirkens høyaltere innviet og hele kirken som ble viet til St. Lavrans, kunne tas i bruk. I herjet en omfattende brann kirken. Da kirken ble reist igjen ble det føyet til en ny lektoriemur, nye hvelvinger og ny fasade i vest. I løpet av samme århundre ervervet man to bronsestatuer som i dag finns i midtskipet. Viktig inventar som ble anskaffet på det 1300-tallet er officiantsstolen, korstolene og alterskapet (1398). Det astronomiske uret kom til omtrent 1424. Mellom - ble kirken restaurert av Adam van Düren. Tilbygg som kan nevnes fra denne tiden er blant annet den nordre korfløyen, strebepilar med buer, påbyggingen av tårnet og et brønnkar i krypten. I 1592 ble prekestolen oppført. Lund universitet ble innviet den 28. januar 1668 i domkirken. Mellom - ble det utført store restaureringsarbeider på domkirken. Omfattende ytre fasadepartier fikk ny sandsteinsbekledning. I var apsiden så forfallen at den holdt på å styrte ned. Det ble da lagt planer om å rive hele absiderondellen og erstatte kirken med en rett korvegg mot øst. Kong Gustav III beordret imidlertid at apsiden skulle tilbakestilles, noe som ble utført etter veldig omfattende nedtagnings- og ommurningsarbeider. Dette arbeidet ble gjort på 1780-tallet. Da kongen i besøkte kirken fant han dessuten ut at krypten var svært forfallen og beordret at også denne skulle settes i stand. I ble St. Dionysii kapell revet rett vest for koret og Peder Lykkes kapell nord for det tidigere nevnte kapellet. Det førstnevnte kapellet stod ferdig på 1330-tallet mens det siste stod klart så seint som. I ble et gjennomgripende forandringsarbeid av domkirken påbegynt, som under ledelse av Carl Georg Brunius skulle komme til å pågå i mange tiår. Fram til konsentrerte man seg i hovedsak på forandring av interiøret. Orgelet fra ble fjernet, alteret fra ble tatt ned og korstolene fra middelalderen flyttet. En bred steintrappe mellom langhuset og koret ble oppført. Mange murer i tverrskipet og koret fikk ny sandsteinsbekledning. Gravsteiner ble tatt opp og slette kalksteinsgolv ble lagt ned i stedet for. Mellom årene 1845-1846 gjennomgikk krypten en omfattende restaurering. Med et spesiallaget heveverktøy som var laget lykkes man å korrigere de vanskelige setningene i vegger og hvelvninger. Suksessivt ble samtlige søyler tatt ned grunnen forbedret og søylene satt på plass igjen. Ved den fortsatte ombyggingen av domkirken fikk Carl Georg Brunius fornyet tillit som byggeleder. Han ble seinere etterfulgt av Helgo Zettervall. De viktigste forandringene som disse to nå gjennomførte var en veldig omfattende fornyelse av hele vestpartiet. De middelalderske tårnene ble revet og erstattet av nye med spissere tårn. Hensikten med restaureringen var at domkirken skulle få en mer konsekvent, idealisert, romansk stil. Man brydde seg lite eller ingenting om kirkebyggets tidigere historie. Tårnene. Domkirkens tårn, iblant kalt "Lunna pågar" (Lunds gutter), er 55 meter høye. De ble bygget ved Helgo Zettervalls omfattende restaurering, da man helt rev ned tårnene fra middelalderen. Tårnene, med sine pyramideformede tak, utgjør et kjennemerke i Lunds bysilhuett og er tydelig synlig fra sletten vidt omkring. Den eldste kirkeklokken ble støpt i 1513. Tårnene er ikke åpne for allmennheten. Portalen. Som dører til hovedinngangen finnes to dører av bronse laget av Carl Johan Dyfverman. De inneholder sammenlagt 24 relieffer med motiv hentet fra Bibelen, først og fremst det gamle testamentet. Over døren finnes en støpt tympanon av betong med tre menn som motiv: Jesus Kristus, Knut den hellige og St. Lavrans. Midtskipet. a>s apsidemosaikk. Sentralt plassert er den gamle altertavlen. Til venstre i bildet prekestolen. Det er i midtskipet som domkirkens hovedgudstjeneste på søndager forrettes. Midtskipet omsluttes av åtte pilarer på hver side som avgrenser midtskipet fra sideskipet. Taket over midtskipet var opprinnelig av tre. På 1200-tallet var hvelvingene oppdelt i seks deler noe som på 1800-tallet ble byttet ut mot firedelte hvelvinger. Høyaltertavlen fra 1300-tallet med Marias himmelkroning i midten og Kristus omgitt av 40 helgener. Kortrappen. Tidligere ble kirken delt opp i to deler av en fem meter høy mur kalt lektoriemur. Den skilte kirken i en del for prestene og en for allmennheten. På 1800-tallet ble denne muren revet og den nåværende trappen ble bygget. Ved kortrappen står to bronseengler som ble laget på 1200-talet i Tyskland. De er dermed domkirkens eldste inventarer. De avbildede englene er Mikael og Gabriel og de sitter på toppen av to høye søyler med hele løver som føtter. Alteret. Tidligere fantes alteret for de allmenne gudstjenestene foran lektoriemuren. Da denne ble revet manglet midtskipet alter helt fram til 1990 da dagens alter, utført av Janne Ahlin, ble innviet. Altertavlen i høykoret ble gitt i gave til domkirken av Ide Pedersdatter Falk i 1398. Det viser Marias himmelkroning i midten og Kristus omgitt av 40 helgener. Altertavlen er ca. syv og en halv meter bred og har en høyde på tre meter. Den har opprinnelig vært dobbeltfløyet, men bare det ene sett fløyer er bevart. I 1830 ble det satt inn 14 figurer fra andre tavler i felter som var tomme. Prekestolen. Prekestolen finnes i kirkens midtskip. Den ble laget i 1592 i sandstein, kalkstein, marmor og alabast. Billedhugger var tyskeren Johannes Ganssog. På korgen finnes relieffer som forestiller fem ulike scener av bibelen. På den nederste delen syns ett forgylt løvehode med tilhørende poter. Sitteplasser. Midtskipets sitteplasser består tildels av permanente trebenker ved hovedinngangen lengre nede og flyttbare stoler nærmere alteret. Høykoret. Figur på en av korstolene fra 1370-tallet. Taket i høykoret domineres av en seks meter høy apsidemosaikk som forestiller Jesus. Den ble utført av Joakim Skovgaard 1925-1927. Som materiale til mosaikken ble det benyttet glass fra Venezia og naturstein. Under mosaikken finnes tre vinduer med glassmalerier med motiv fra skapelsesberetningen utført i 1930 av Emanuel Vigeland. Langs hele høykorets sider står 78 korstoler som stammer fra 1370-tallet og som benyttes også i dag til mindre gudstjenester. Disse var opprinnelig tenkt brukt av prestene og hadde da en annen plassering i prestenes kirkedel. Stolene er rikt dekorert med utskjæringer fra blant annet gamle testamentet. Dåpskapellet. Dåpskapellet ligger i det nordre tverrskipet. Dette kapellet benyttes for mindre og mer private andakter. Derfor har man ikke gjøre omvisninger i dette kapellet. Tidligere var dåpskapellet erkebiskopens eget kapell. Kapellets alter ble innviet den 1. september 1146. Ovenfor dette henger en baldakin. En Mariaskulptur fra 1300-tallets første halvdel befinner seg ved kapellets østre vegg. Døpefonten stammer fra 1200-tallet og er hugget av kalkstein fra Gotland. På kapellets vegger i nord og øst finnes glassmalerier utført i av Emanuel Vigeland. På den østre veggen har vinduene dåpsrelaterte motiver, mens den i nord har motiv fra Jesu gravfestelse og gjenoppstandelse. Den berømte danske erkebiskopen Anders Sunesens sarkofag er plassert ved nordveggen. Domkirkens nattverdssølv ble laget i 1995 av og oppbevares i et skap i dåpskapellet. Den sjuarmede lysestakens kapell. Domkirkens søndre tverrskipskapell domineres av en 3,5 meter høy sjuarmet lysestake av bronse. Lysestaken skal påminne om templet i Jerusalem der en liknende lysestake finnes. Den ble laget på slutten av 1400-tallets av Harmen Bonstede i Hamburg. Til Lund ble den sendt i deler. Man kan fortsatt se merkene etter monteringsanvisningene. Ved foten er det fire løver. Mellom lysarmene og foten finnes evangelistenes symboler. Lysestaken var tidigere plassert i høykoret, sammen med et sakramentskap og en officiantstol. Sakramentskapet er fem meter høyt og har blitt brukt til oppbevaring av nattvertsbrødet. Officiantstolen er samtidig med og har en utformning som likner korstolene i høykoret og benyttes av prestene. På kapellets søndre vegg finnes en relieff i stein som forstiller domkirkens tre beskyttere. Det er datert til omkring 1510 og tilskrives Adam van Düren. Under det finnes montrer med blant annet eldre bibler til allmenn beskuelse. Krypten. Lunds domkirkes krypt har stort sett vært uendret siden 1123. Krypten kjennetegnes av sine mange og tettstående pilarer. Pilarene skiller seg mye fra hverandre stilmessig. Bak disse står arkitekten Donatus. Den mest kjente søylen er den som Jätten Finn klamrar seg fast i, i følge sagnet. En del mener allikevel at søylen skal forestille bibelens Samson. Lengre sør finnes enda en karakter ved en søyle og dessuten med en liten figur ovenfor. Disse vet man ikke hvem de skal forestille, en del bruker å kalle disse figurene for "Finns hustru og barn" (delvis spøkefullt). Kryptens hovedalter er det eldste alteret i hele kirken. Det ble innviet den 30. juni 1123 av erkebiskop Ascer. I krypten finnes flere sarkofager, kister og gravheller. Steinhuggeren Adam van Düren står bak to kunstverk i krypten. Et av disse er en sarkofag til den siste erkebiskopen Birger Gunnersen som står ved det tidigere alterplassen. Den andre er et brønnfat ved en vannkilde i kryptens nordre del. På brønnkaret finnes satyriske bilder og tekster på plattysk. Nordre sideskip. Det astronomiske uret stammer fra 1400-tallet. Det astronomiske uret. I Lund domkirke finnes et astronomisk ur – " Horologium Mirabile Lundense" – som stammer fra 1400-tallet. Men det forfalt med tiden og ble demontert i 1837. I 1923 ble det rekonstruert av arkitekt Theodor Wåhlin. Når uret spiller kan man høre In dulci jubilo fra kirkens minste orgel samtidig som seks trefigurer, som forestiller stjernetydere med tjenere, passerer Maria med Jesubarnet. Uret spiller to ganger om dagen, kl.12.00 og 15.00 hver dag, foruten søndag da den tidligste spillingen skjer kl 13.00 for ikke å forstyrre høymessen. Øverst på uret finnes to riddere, som markerer timeslagene. Den øverste urskiven er det astronomiske uret. Den viser blant annet månens ulike faser og hvor solen går ned. Den nederste urskiven er en kalender. Ved hjelp av denne kan man blant annet regne ut når ulike bevegelige kirkelige helligdager inntreffer og hvilken ukedag som faller på en bestemt dato. Midt i kalenderen står St. Lavrans domkirkens skytshelgen og vid sidene finnes de fire evangelistenes symboler. Den nåværende urskiven strekker seg fra 1923 til 2123, deretter må en ny fremkaffes for at uret skal kunne benyttes. Høsten 2009 og vinteren 2010 gjennomgikk uret en omfattende renovering. Gjeninnvielsen fant sted den 27. april 2010. Det søndre sideskipet. I domkirkens søndre sideskip finns en informasjonsdisk, en lysglobus og diverse utstillinger. Orgler. I Lunds domkirke er det fem orgler. Den største er et galleriorgel som ble bygget 1932–1934 av det danske firmaet Marcussen & Søn. Orgelet har 102 stemmer fordelt på fire manualer og pedal. Til sammen blir dette 7 074 piper. I 1992 ble det renovert av det samme firmaet. Den minste orgelet befinner seg i det astronomiske uret. Den spiller In dulci jubilo daglig. De tre andre orglene er i krypten, dåpskapellet og koret. Statuer. Presten og predikanten Henric Schartau står på enstatue ved Lund domkirke. Statuen, laget av Peter Linde, var en gave til domkirkerådet som ble tatt imot av Christina Odenberg og avduket i slutten av oktober 2003 av K G Hammar. Men det hadde vært planer om en statue på nesten hele 1900-tallet. Funksjoner. Foruten kirkelige funksjoner er domkirken også plassen for den høytidelige doktordisputasen. Også Lund kommunes offisielle feiring av Sveriges nasjonaldag har ved flere tilfeller funnet sted i domkirken. Messe undergrunnsstasjon. Messe er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Messe er på linjen U1 og er endestasjon for forsterkerlinjen U11. Fra stasjonen sto ferdig i 1972 og frem til 1972 helt stasjonen Neuselsbrunn etter bydelen den ligger i. Den ble så omdøpt til Messezentrum og fra 1999/2000 omdøpt til dagens navn Messe. Navnet kommer av nærheten til messekomplekset Messe Nürnberg. Rama Yade. Rama Yade (født Mame Ramatoulaye Yade 13. desember 1976 i Ouakam, Senegal) er en fransk politiker som er medlem av partiet Union pour un Mouvement Populaire, og har vært statssekretær i statsminister François Fillons regjering siden 2007, først som statssekretær i utenriksdepartementet med ansvar for menneskerettigheter fra mai 2007 til juni 2009, deretter som statssekretær i helse- og idrettsdepartementet med ansvar for idrett. Hid. HID – High Intensity Discharge er type belysning der ulike metaller og gasser i pæren blir aktivert med startpulser fra en tilknyttet høyspenningsballast før lys blir produsert. HID-belysning kjennetegnes normalt med større energieffektivitet enn vanlige glødelamper og en kaldere fargetemperatur på lyset. HID belysning er vanlig i f.eks mer eksklusive frontlykter på biler, dykkerlykter, medisinsk utstyr, etc. Give a Little Whistle. «Give a Little Whistle» er en amerikansk sang med melodi av Leigh Harline og tekst av Ned Washington. Den ble fremført av Cliff Edwards (som Timmy Gresshoppe) og Dickie Jones (som Pinocchio) i Walt Disney-tegnefilmen "Pinocchio" fra 1940. En innspilling med Edwards og Jones ble utgitt på Victor 26478A (i USA), på His Master's Voice BD 821 og på His Master's Voice A.L. 2902 (sistnevnte i Norge). Norsk versjon. Rolf Just Nilsen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Bare plystre». République solidaire. République solidaire (norsk: Solidarisk republikk) er et fransk parti startet av den tidligere franske statsministeren Dominique de Villepin 18. juni 2010. Det er ventet at de Villepin vil stille i presidentvalget i Frankrike 2012 mot sittende president Nicolas Sarkozy. Tidligere minister Brigitte Girardin er partiets generalsekretær Frankrike Loja (Flekkefjord). Loja er en poll i Flekkefjord kommune som danner avslutningen på Stolsfjorden / Flekkefjorden. Den har utløp via "Løgene", som er en delvis naturlig kanal til Grisefjorden ved Loga. Innerst i fjorden ligger Flikka, som kan være opphav til fjordnavnet, med nabogården Lavoll. Lavoll og Flikka var endestopp for båtskyss for reisende til de indre deler av vestfylket. Selv om der er tidevannsforbindelse til havet, er vannet lite saltholdig, og har brukt å fryse til, med metertykk is vinterstid. Det var vanlig å sage is i blokker, og lagre i ishus langs bredden, for å hente ut utover sommeren til kjøling av fersk fisk, spesielt makrell. Loja ble også arena for et NM i kajakk. Selv om vannet egentlig er velegnet til det bruk, med rimelig rolige vind- og strømforhold og god plass, har det blitt få større stevner. Thomas A. Anderson. Thomas A. Anderson (alias «Neo») er en fiktiv karakter i "The Matrix"-filmene. Mens han lever «uvitende» i the Matrix lever han et dobbeltliv. Thomas A. Anderson arbeider for et firma som jobber med programvarer, men etter arbeid kaller han seg Neo og driver med Hacker-virksomhet. Dette navnet, Neo, blir brukt om ham resten av filmen da han kobles ut av Matrixen og blir med i menneskenes krig mot maskinene. Somalia under Sommer-OL 1996. Somalia under Sommer-OL 1996. Tre mannlige sportsutøvere fra Somalia deltok i friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var fjerde gangen som Somalia deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Abdi Bile var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Somalia under Sommer-OL 2000. Somalia under Sommer-OL 2000. To sportsutøvere, en menn og en kvinne fra Somalia deltok i friidrett under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var femte gangen som Somalia deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Ibrahim Mohamud Aden Gedi var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Somalia under Sommer-OL 2004. Somalia under Sommer-OL 2004. To sportsutøvere, en menn og en kvinne fra Somalia deltok i friidrett under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjette gangen som Somalia deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Mohamed Ahmed Alim var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Somalia under Sommer-OL 2008. Somalia under Sommer-OL 2008. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Somalia deltok i friidrett under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var sjuende gangen som Somalia deltok i et OL, de vant ikke noen medalje. Humberto Suazo. Humberto Andrés Suazo Pontivo (født 10. mai 1981 i San Antonio) er en chilensk fotballspiller som spiller for Real Zaragoza på utlån fra CF Monterrey. Aaron Clapham. Aaron Daniel Clapham (født 15. januar 1987 i Christchurch), er en newzealandsk profesjonell fotballspiller som spiller for den newzealandske fotballklubben Canterbury United. Han spiller midtbane, og er også en del av. I 2007 var han med og spilte for New Zealand U20 i U20 VM i Canada. Clapham har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Dandenong Thunder og Saint Francis University. Aarons søster Sara Clapham spiller for øvrig på New Zealands kvinnelandslag i fotball. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Simon Elliott. Simon Elliott (født 10. juni 1974 i Wellington) er en newzealandsk profesjonell fotballspiller som spiller for den amerikanske fotballklubben San Jose Earthquakes. Han spiller angrep, og er også en del av. Elliott har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Columbus Crew, Los Angeles Galaxy og Fulham FC. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. David Mulligan. David James Mulligan (født 24. mars 1982 i Liverpool i England) er en newzealandsk profesjonell fotballspiller som spiller for den newzealandske fotballklubben Auckland City. Han spiller midtbane, og er også en del av. Mulligan har spilt for flere engelske klubber i sin karriere, blant annet Scunthorpe United FC og Port Vale FC fra England. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Jeremy Brockie. Jeremy Brockie (født 7. oktober 1987 i Christchurch) er en newzealandsk profesjonell fotballspiller som spiller for den newzealandske fotballklubben Newcastle Jets. Han spiller angrep, og er også en del av. Moss har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Team Wellington og Canterbury United fra New Zealand. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Rory Fallon. Rory Fallon (født 20. mars 1982 i Gisborne) er en newzealandsk profesjonell fotballspiller som spiller for den engelske fotballklubben Plymouth Argyle FC. Han spiller angrep, og er også en del av. Fallon har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Swansea City AFC og Swindon Town FC fra England. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Chris Wood (newzealandsk fotballspiller). Christopher Grant Wood (født 7. september 1991 i Auckland) er en newzealandsk profesjonell fotballspiller som under kontrakt med den engelske fotballklubben West Bromwich Albion FC. I sin tid hos WBA har han vært utlånt til Barnsley og Brighton & Hove Albion. Han spiller angrep, og er også en del av. Wood har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Waikato FC fra New Zealand. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Justo Villar. Justo Villar (født 30. juni 1977 i Cerrito) er en paraguayansk profesjonell fotballspiller som spiller for den spanske fotballklubben Real Valladolid. Han spiller keeper, og er også en del av, der han også er lagkaptein. Villar har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Club Libertad og Club Sol de América fra Paraguay. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Diego Barreto. Diego Daniel Barreto Cáceres (født 16. juli 1981 i Lambaré) er en paraguayansk profesjonell fotballspiller som spiller for den paraguayanske fotballklubben Cerro Porteño. Han spiller keeper, og er også en del av. Barreto har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Sol de América og Locarno FC. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Saudi-Arabia under Sommer-OL 1996. Saudi-Arabia under Sommer-OL 1996. Tjueni sportsutøvere fra Saudi-Arabia deltok i fem sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var sjette gangen som Saudi-Arabia deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medalje. Saudi-Arabia under Sommer-OL 2000. Saudi-Arabia under Sommer-OL 2000. Atten sportsutøvere fra Saudi-Arabia deltok i fem sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var sjuende gangen som Saudi-Arabia deltok i et sommer-OL. De kom på delt 61. plass med en sølv- og en bronsemedalje. Saudi-Arabia under Sommer-OL 2004. Saudi-Arabia under Sommer-OL 2004. Sportsutøvere fra Saudi-Arabia deltok i flere sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var åttende gangen som Saudi-Arabia deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medalje. Baihua. Baihua, egentlig baihuawen (kinesisk: 白話文 / 白话文, pinyin: "Báihuàwén" = «hverdagslig tale»), der det moderne alminnelige kinesiske standardspråk. Det utgjør det grammatiske og leksikalske grunnlag for normert moderne mandarin. I motsetning til klassisk kinesisk er "baihua" mer forståelig for de bredere lag av den nordkinesiske befolkning, og dermed mye bedre tilgjengelig som talenorm. Derfor anses overgangen fra klassisk kinesisk til "baihua" i lærebøkene tillagt en svært stor betydning i den kinesiske moderniserings- og demokratiseringsprosess i overgangstiden rundt Qing-dynastiets fall. Bland de viktigste pådrivere for dette språknormeringsskiftet var intellektuelle som Hu Shi, Chen Duxiu og Lu Xun. Saudi-Arabia under Sommer-OL 2008. Saudi-Arabia under Sommer-OL 2008. Femten mannlige sportsutøvere fra Saudi-Arabia deltok i fem sporter, friidrett, skyting, svømming, vektløfting og hestesport under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var niende gangen som Saudi-Arabia deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medalje. Pop-korn. "Pop-korn" var et norsk musikalsk ungdomsprogram som gikk på NRK-TV fra 1964 til 1968. Programmet hadde hovedvekt på popmusikk og ble den første tiden ledet av Vidar Lønn-Arnesen og Cathrine Blom, og noe senere av Svein Erik Børja. Regiansvarlig var Bjørn Haavind. "Pop-korn" ble sendt fra Centralteatret med publikum til stede. Programmet ble sendt ca. annenhver måned og gikk på lørdagskveldene. Den 16. april 1971 sendt NRK, etter flere års pause, en enkeltepisode av programmet. Rune Larsen hadde i 1964 sin TV-debut i dette programmet. Engelhart Cornelius Østby. Engelhart Cornelius Østby (født 18. desember 1847, død 15. april 1912) var en norsk-amerikansk forretningsmann og juvelér. Han var også én av de norske passasjerene som reiste med RMS «Titanic» på dens jomfruferd. Østby fungerte også som direktør i High Street Bank og tillitsperson ved Citizens Savings Bank. Familie. Østby ble født i Kristiania (nå Oslo) og var sønn av Christian Østby og Josephine Dorothy Paulson. Han giftet seg med Lizzy Macy Webster (1854–1899) den 7. juni 1876 og sammen fikk de fem barn; fire sønner og ei datter. Utdanning og jobb. Etter endt utdannelse og å ha tilbrakt seks år i lære ble han en suksessfull juvelér i Kristiana. Han emigrerte til USA i 1869 etter at foreldrene og en av brødrene hans hadde emigrert dit tre år i forveien. Østby drog til Providence på Rhode Island og slo seg ned her. Han arbeidet blant annet for firmaet Hunt & Owen, men flyttet senere over til daværende Arnold & Webster. Hos sistnevnte var han i ni år leder for design og gravering. Han gikk også inn i kompaniskap med Nathan Barton og dannet sammen med ham firmaet Østby & Barton, et firma hvor en rekke skandinaver ble ansatt. Firmaet ble etterhvert verdens største produsent av gullringer og dens økende virksomhet førte til at de firmaet måtte flytte lokaler på grunn av plassmangel. Han fortok seg en rekke forretningsreiser til Europa og han drog ofte innom Norge på disse reisene. Han var stort sett på utkikk etter utvikling innen produksjon og design og mye innom Paris og han gjerne ville kartlegge det europeiske markedet. I januar 1912 drog han igjen til Europa da han hadde behov for ferie. Datteren Helene ble med ham på denne reisen. Sammen drog de rundt i de sørlige delene av Europa – blant annet til Nice i Frankrike – og helt til Egypt. Det var i Nice at muligheten om å reise hjem til Amerika med Titanic bød seg. I Paris kom de i kontakt med Anna og Frank Warren som de tidligere hadde møtt i Egypt. Ekteparet Warren hadde også billetter til Titanic. Ombord på Titanic. Engelhart Østby og datteren Helene reiste på 1. klasse og gikk ombord entret skipet i Cherbourg – ombord på Titanic lå de to i hver sin lugar. Etter kollisjonen med isfjellet natt mellom 14. og 15. april møtte Engelhart og Helene hverandre først i korridoren mellom lugarene deres. Deretter gikk de sammen med herr og fru Warren opp til båtdekket. Da de fire kom frem til livbåt 5 gikk Engelhart tilbake til lugaren sin for å hente varmere klær. Dette var siste gang Helene så sin far i live. Helene kom seg ombord i livbåt 5 og overlevde. Engelhart Østbys omkom i forliset og liket hans ble funnet i sjøen. Han ble registrert som lik nummer 234 og identifisert av en ansatt i Østby & Barton. Hans lik ble fraktet tilbake til Providence og begravet ved Swan Point den 11. mai 1912. Yan Lianke. Yan Lianke (kinesisk: 阎连科, pinyin: "Yán Liánkē"; født 1958 i fylket Song i Luoyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk forfatter. I 1978 ble han med i Folkets Frigjøringshær. I 1985 avsluttet han sine studier ved Henan-universitetet, og i 1991 tok han ytterligere en eksamen ved Folkets Frigjøringshærs Kunsthøyskole. Han bor i Beijing. To av hans mest kjente verker er "Tjen Folket" (2005) og "Landsbyen Dings drøm" (2006, på norsk heter boken "Landsbyens blod"). Begge er blitt forbudt i Folkerepublikken Kina. Jesus, din søte forening å smake. Jesus, din søte forening å smake er en salme som på norsk er mest kjent som salmen Hans Nielsen Hauge sang på da han fikk sin kallsopplevelse. I Landstads reviderte salmebok så vel som i den danske salmeboken har den sju vers. I Norsk Salmebok er to vers tatt bort og vers fire kraftig omskrevet i forhold til den danske teksten av Peder Jacobsen Hygom, som igjen er en oversettelse fra den tyske salmen «"Jesus-Sophia, ich such' und verlange"» som er kreditert Johann Ludwig Conrad Allendorf. Historie. Salmen ble første gang trykket på tysk i 1712 i salmeboken "Anmuthiger Blumenkranz aus dem Garten der gemende Gottes, in sich Fassend allwerhand göttlichen Gnaden- und Liebeswirkungen, ausgedrückt in geistlichen lieblichen Liedern zum Dienst der Liebhaber des Lobes Gottes gesammelt". Salmeboken ble anvendt i et såkalt filadelfisk samfunn, en frikirkelig menighet som skulle være for sanne gjenfødte kristne. Forbildet var menigheten i Filadelfia, i motsetning til statskirken med sitt «sardiske babel». Forfatteren var anonym i denne salmeboken, men navnet hans ble oppgitt i salmeboken "Einige gestreiche Lieder", som kom ut i 1733. Salmen ble oversatt til dansk av Peder J. Hygom og trykket i Pontoppidans salmebok i 1740. Den kom også med i "Guldbergs salmebok", i "Christiania-tillegget" og i "Landstads kirkesalmebog". I 1869 ble den trykket i første utgave av Elias Blix' "Nokre salmar" under tittelen «Jesu! din samfund i Anden at smaka». I 1891 ble den trykket i fjerde utgave av "Nokre salmar" i ny oversettelse. Blix' oversettelse bygget på den danske teksten til Hygom. Salmen ble sentral i den pietistiske vekkelsesbevegelsen. I siste vers ble kvinnen fra Kanaan holdt frem som et forbilde, fordi hun utrettelig bad til Jesus. Den er trykket i "Norsk Salmebok" som nummer 641, i en noe forkortet versjon som bygger på Hygoms oversettelse. Melodi. Salmen fikk sin egen melodi, og fra Danmark ble tonen kjent i Norge gjennom Niels Schiørrings koralbok fra 1781. Melodien ble tilskrevet komponisten Johann B. König, 1738 Siden er salmen omformet til mange folketonevarianter. I "Norsk Salmebok" står den til en folketone fra Gudbrandsdalen, men en folketone fra Ryfylke (nummer 249) blir også mye anvendt. Melodien er også blitt brukt som grunnlag for komposisjoner for orgel, blant andre av Ludvig Nielsen. Bennys badekar. "Bennys badekar" er en dansk tegnefilm fra 1970 av Jannik Hastrup og Flemming Quist Møller. Filmen handler om Benny som flykter fra de voksnes verden til en magisk verden i bunnen av badekaret sitt. Her møter han to sjørøvere, tre havfruer, en blekksprut og flere andre havdyr. "Bennys badekar" ble tatt opp i Kulturkanonen i 2006. Romania under Sommer-OL 1992. Romania under Sommer-OL 1992. 172 sportsutøvere, 104 menn og sekstiåtte kvinner fra Romania deltok i atten sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Romania kom på fjortende plass med fire gull-, seks sølv- og åtte bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Costel Grasu var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Alfred Rieck. Alfred Rieck (født 5. august 1914, død 14. august 2000) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Rieck vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Italia. De andre roerne på laget var Helmut Radach, Hans Kuschke, Heinz Kaufmann, Gerd Völs, Werner Loeckle, Hans-Joachim Hannemann, Herbert Schmidt og Wilhelm Mahlow var styrmann. Hans Kuschke. Hans Kuschke (født 25. februar 1914, død 30. november 2003) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Kuschke vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Italia. De andre roerne på laget var Alfred Rieck, Helmut Radach, Heinz Kaufmann, Gerd Völs, Werner Loeckle, Hans-Joachim Hannemann, Herbert Schmidt og Wilhelm Mahlow var styrmann. Heinz Kaufmann. Heinz Kaufmann (født 20. september 1913, død 24. juni 1950) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Kaufmann vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Italia. De andre roerne på laget var Alfred Rieck, Helmut Radach, Hans Kuschke, Gerd Völs, Werner Loeckle, Hans-Joachim Hannemann, Herbert Schmidt og Wilhelm Mahlow var styrmann. Hans-Joachim Hannemann. Hans-Joachim Hannemann (født 5. april 1915, død 6. mars 1989) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Hannemann vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Italia. De andre roerne på laget var Alfred Rieck, Helmut Radach, Hans Kuschke, Gerd Völs, Werner Loeckle, Heinz Kaufmann, Herbert Schmidt og Wilhelm Mahlow var styrmann. CCTV-tårnet i Beijing. CCTV-tårnet i Beijing er pr 2010 det høyeste byggverk i Beijing i Folkerepublikken Kina. Det drives av det nasjonale TV-selskap CCTV, og har et utsiktsdekk på 238 meters høyde. Med antennen medregnet rager det opp til en høyde på 405 meter. Tårnet ble bygd i 1992 i bydistriktet Haidian, nær Yuyuantanparken. Kroksporet. Kroksporet er en liten grend i Stor-Elvdal kommune i Hedmark. Kroksporet ligger i overkant av 30 kilometer sør for kommunesenteret Koppang. Fylkesvei 606 går gjennom grenden. Det var tidligere stoppested ved jernbanen på Kroksporet. Det har også vært tjærefabrikk på Kroksporet. Soldaten og Jenny. "Soldaten og Jenny" er en dansk film fra 1947, skrevet og regissert av Johan Jacobsen etter Carl Erik Soyas skuespill "Brudstykker af et Mønster". Filmen er et drama om to utstøtte og deres forhold til den konvensjonelle omverden. "Soldaten og Jenny" var i 1948 første mottaker av Bodilprisen for beste film. Filmen er senere blitt tatt opp i den danske Kulturkanonen. Palazzo Ducale (Mantova). Palazzo Ducale di Mantova er et bygningskompleks i Mantova fra det 14. til det 17. århundre. Det meste stammer fra Gonzagafamilien. Byggingene er forbundet med korridorer og gallerier og i det indre er det gårdsrom og haver. Palasset omfatter omkring 500 rom med omtrentlig areal på m². Palasset er mest kjent for Mantegnas fresker i "Camera degli Sposi", men har også andre arkitektoniske og kunstneriske verdier. Eksterne lenker. Ducale Allround-VM på skøyter 2013. Vikingskipet er arena for VM allround 2013 Allround-VM på skøyter 2013, det 71. for kvinner og det 107. for menn, blir avholdt 15.-17. februar 2013 i Vikingskipet i Hamar, Norge. VM 2013 Herbert Schmidt. Herbert Schmidt (født 28. januar 1914, død 18. september 2002) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Schmidt vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Italia. De andre roerne på laget var Alfred Rieck, Helmut Radach, Hans Kuschke, Gerd Völs, Werner Loeckle, Heinz Kaufmann, Hans-Joachim Hannemann og Wilhelm Mahlow var styrmann. Wilhelm Mahlow. Wilhelm Mahlow (født 18. januar 1914, død ukjent) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Mahlow vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var styrmann på den tyske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Italia. Roerne på laget var Alfred Rieck, Helmut Radach, Hans Kuschke, Gerd Völs, Werner Loeckle, Heinz Kaufmann, Hans-Joachim Hannemann og Herbert Schmidt Helmut Radach. Helmut Radach (født 1. februar 1915) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Radach vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Italia. De andre roerne på laget var Alfred Rieck, Hans Kuschke, Heinz Kaufmann, Gerd Völs, Werner Loeckle, Hans-Joachim Hannemann, Herbert Schmidt og Wilhelm Mahlow var styrmann. Gerd Völs. Gerd Völs (født 22. desember 1909) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Völs vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Italia. De andre roerne på laget var Alfred Rieck, Hans Kuschke, Heinz Kaufmann, Helmut Radach, Werner Loeckle, Hans-Joachim Hannemann, Herbert Schmidt og Wilhelm Mahlow var styrmann. Werner Loeckle. Werner Loeckle (født 4. mai 1916, død 20. mars 1996) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Loeckle vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Italia. De andre roerne på laget var Alfred Rieck, Hans Kuschke, Heinz Kaufmann, Helmut Radach, Gerd Völs, Hans-Joachim Hannemann, Herbert Schmidt og Wilhelm Mahlow var styrmann. Holger Lissner. Holger Lissner (født 15. juli 1938 i Rynkeby), er en dansk prest og salmedikter. Biografi. Han har blant annet vært høyskolelærer i Løgumkloster i perioden 1971–79 og prest i Sønder Bjert i perioden 1980–2003.Lissner ble pensjonert i 2003. Holger Lissner har arbeidet mye med salmer, både som salmedikter og som (med)utgiver av samlinger av nye salmer og av korverker. Han har også skrevet de gjendiktninger av gudstjenestens ledd, som inngår i «Spillemandsmessen», en gudstjeneste med dansk spillemannsmusikk. I Norge er han kjent for adventssalmen «Nå tenner vi vår adventskrans» som står i "Norsk Salmebok". John Ditlev-Simonsen. John Peder Ditlev-Simonsen (født 18. oktober 1898, død 10. januar 2001) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Ditlev-Simonsen vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den norske båten «Silija» som kom på andre plass i 8-meter klassen bak den italienske båten «Italia». Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Silija» besto av John Ditlev-Simonsen, Olaf Christian Ditlev-Simonsen, Nordahl Wallem, Hans Struksnæs, Lauritz Schmidt og Jacob Tullin Thams. Ditlev-Simonsen var også en framgangsrik bandyspiller med to norgesmesterskap for Ready (1918 og 1925). Arkitekturåret 1123. Arkitekturåret 1123 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1123. Bygninger. Gravering av koret i Lund domkirke 1866. Gravering av krypten i Lund domkirke 1866. Tore Littmarck. Tore Littmarck (født 23. januar 1921, død 3. desember 2007) var en svensk prest, salmedikter og komponist. Littmarck begynte yrkeskarrieren sin som speiderkonsulent for KFUM i Sverige. Han ble senere generalsekretær for Sveriges KFUM, fra 1964 til 1970, og var engasjert internasjonalt i bevegelsen. Fra 1970 og fram til han ble pensjonist i 1986 var han kyrkoherde i Gamla Uppsala kirke. Han var engasjert i økumenikk, og var sekretær for Svenska ekumeniska nämnden på slutten av 1980-tallet. I denne perioden var han også redaktør for boken "Ekumeniken i praktiken". Han skrev flere bøker og holdt radioandakter. Han var også kjent fra et TV-program på 1960-tallet der ungdom sang hans viser. I Svenska kyrkan sin salmebok fra 1986 er han representert med tre salmer og en i et senere tillegg, og i "Norsk Salmebok" har man tatt med salmen «Herre, du vandrer forsoningens vei». Arkitekturåret 1145. Arkitekturåret 1145 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1145. Bygninger. Gravering av koret i Lund domkirke 1866. DS «Antarctic» (1871). DS «Antarctic» var en dampdrevet polarskute som deltok på to ekspedisjoner til Antarktis. Hun ble bygget på Holmen i Drammen i 1871 som "skruefregattskib" og målte 226 brt. Under navnet «Cap Nor» gikk hun i selfangst i Arktis fra 1872, de elleve første sesongene med Gullik Jensen fra Nøtterøy som skipper. I 1893 ble hun solgt til Svend Foyn og bygget om for å delta i en hvalfangstekspedisjon til Antarktis under det passende navnet «Antarctic». Ekspedisjonen er blitt historisk fordi en gruppe på åtte mann greide å komme seg i land på Kapp Adare, den første dokumenterte ilandstigning på det antarktiske kontinent. I løpet av ekspedisjonen døde Svend Foyn, og etter hjemkomsten skiftet fartøyet eier flere ganger. «Antarctic» ble benyttet på en rekke forskningsekspedisjoner til Spitsbergen og Grønland. I 1901 kjøpte den svenske geologen Otto Nordenskjöld fartøyet for å benytte henne som ekspedisjonsskip på nok en antarktisekspedisjon. Etter å ha bragt den svenske antarktisekspedisjonen til Antarktishalvøya, overvintret «Antarctic» på Falklandsøyene. Da ekspedisjonen skulle hentes ut etter vinteret, sprang skuta lekk og forliste 12. februar 1903. Først i november samme år, etter en strabasiøs overvintring, ble ekspedisjonsmedlemmene reddet av et fartøy fra den argentinske marinen som hadde kommet for å lete etter den savnede ekspedisjonen. Antarcic-ekspedisjonen. Antarctic-ekspedisjonen ble organisert og ledet av Henrik Johan Bull, en norsk forretningsmann som hadde bosatt seg i Australia i slutten av 1880-årene. Bull planla en sel- og hvalfangstekspedisjon i antarktiske farvann. Med økonomisk støtte fra Svend Foyn, grunnlegger av den moderne hvalfangst, gikk han til anskaffelse av selfangstskuta «Cap Nor» som var tatt ut av ishavsfangsten og lå i opplag i Sandefjord. Ifølge Bull var skuta vanskjøtet, og hun gjennomgikk større reprasjoner og oppgraderinger. Hun ble døpt om til det passende navnet «Antarctic». «Antarctic» avreiste fra Tønsberg 20. september 1893 med Leonard Kristensen som kaptein. I de følgende månedene hadde «Antarctic» suksess med selfangst rundt subantarktiske øyer, men det var dårlig med hval. Skipet seilte videre sørover gjennom et isbelte oginn i Rosshavet, men hval var fremdeles ikke å finne. Den 19. januar 1895 ble det gjennomført en ilandstigning på Foyn Island i øygruppen Possession Islands, der James Clark Ross hadde plantet det britiske flagget i 1841. Den 24. januar var skipet i nærheten av Kapp Adare på den nordligste delen av Victoria Land på det antarktiske kontinentet. Ross' ekspedisjon hadde ikke vært i stand til å komme i land der i 1841, men da «Antarctic» nærmet seg land, ble forholdene rolige nok til å kunne låre en lettbåt. En gruppe med Bull, Kristensen, Borchgrevink og flere andre satte dermed kursen mot en rullesteinstrand nedenfor forberget. Gruppen hevdet at dette var den første ilandstigningen på det antarktiske fastlandet, men muligens var den amerikanske kapteinen John Davis i land på den antarktiske halvøy i 1821. Ekspedisjonsfartøy i arktiske farvann. Etter tilbakekomsten fra Antarktis ble «Antarctic» benyttet på flere ekspedisjoner til Spitsbergen og Grønland. I 1897 ble hun kjøpt av den svenske polarforskeren Alfred Gabriel Nathorst som fikk utført omfattende reparasjoner i Kristiania. Nathorst benyttet skuta på en ekspedisjon til Svalbard i et forsøk på å finne Andrées ballongekspedisjon. I 1899 solgte Nathorst fartøyet til dansken Georg Carl Amdrup som sommeren 1900 gjennomførte en ekspedisjon til Øst-Grønland. Året etter ble «Antarctic» benyttet av svensken Gerard De Geer på en ekspedisjon til Spitsbergen. Den svenske antarktisekspedisjonen. Den svenske geologen Otto Nordenskjöld hadde deltatt på «Antarctic»s reise til Grønland i 1900. I 1901 kjøpte han inn polarskuta til sin egen ekspedisjon som hadde til hensikt å utforske de østre og nordre delene av den antarktiske halvøy. «Antarctic» forlot Göteborg 16. oktober 1901 med nordmannen Carl Anton Larsen som kaptein. De nådde Sør-Shetlandsøyene 11. januar 1902, og fortsatte videre nedover østsiden av Antarktishalvøya til 60°10'S før de snudde nordover 1. februar. Etter å ha satt igjen en gruppe på seks mann som skulle overvintre på Snow Hill Island, fortsatte «Antarctic» til Sør-Georgia. Der valgte Larsen ut en plass for en framtidig hvalfangststasjon som han kalte Grytviken. Etter å ha overvintret på Falklandsøyene satte «Antarctic» kursen sørover 5. november 1902 for å hente ut de som hadde overvintret. På grunn av vanskelige isforhold satte skuta seg imidlertid fast i isen flere ganger, og etter å ha kommet løs ved Pauletøya var hun lekk. Larsen ville forsøke å strandsette henne på øya, men den 12. februar sank «Antarctic» om lag 40 kilometer før de kom fram. Besetningen hadde imidlertid lyktes i å berge en del forsyninger og utstyr, og de fortsatte den tunge veien til fots mot Pauletøya. Først den 28. februar nådde de fram og begynte å bygge en steinhytte. I slutten av oktober 1903 besluttet den argentinske marinen å sende korvetten «Uruguay» for å lete etter ekspedisjonen. Den 7. november ble Nordenskjölds gruppe funnet på Seymourøya, og to dager senere ble Larsen og resten av skipsbesetningen funnet. Besetningsmedlemmet Ole Christian Wennersgaard hadde omkommet i løpet av vinteren. Fronden. Fronden var en periode med borgerkrigslignende uroligheter i Frankrike mellom 1648 og 1653, i tiden under kardinal Mazarins regentskap da Ludvig XIV var umyndig. Ordet "fronde" betyr «slynge», og henspiller på de våpen den parisiske pøbelen knuste motstandernes vinduer med. Konflikten foregikk i to omganger: "Parlementsfronden" (1648–49) var en reaksjon på skattepolitikken og byråkratiet som hadde blitt etablert under kardinalene Richelieu og Mazarin. Oppstanden hadde sitt utspring hos parlementet (en type domstol) i Paris, men hadde også støtte blant byens befolkning. Det ble reist barrikader i Paris, og kongefamilien måtte flykte fra byen. Etter freden i Westfalen vendte fyrst Condé tilbake med sin hær og beleiret Paris. Konflikten endte etter lite blodsutgytelse med freden i Rueil i mars 1649. "Fyrstefronden" (1649–53) ble ledet av misfornøyde adelsmenn og prinser, som Gaston av Orléans (kongens onkel), den ovennevnte fyrsten av Condé, Henri de Turenne og flere andre. Opprørerne hadde støtte fra Spania, men innbyrdes motsetninger gjorde alliansen mellom fyrstene ustabil, og Mazarin seiret endelig i 1653. Hajo Meyer. Hajo Meyer (f. 1924) er en tysk nederlandsk forfatter som har skrevet boken "Het einde van het Jodendom" (The End of Judaism) i 2003, der Israel anklages for å misbruke Holocaust for å rettferdiggjøre forbrytelser mot etniske palestinere. Han er leder for organisasjonen A Different Jewish Voice. John Lerfald. John Johnsen Lerfald (født 25. januar 1872 i Hegra, død 1952) var en norsk gårdbruker og politiker (B). Han ble født på gården Søndre Leirfall, og kjøpte senere Østre Bjertem. Han var innvalgt i Hegra herredsstyre i seks perioder, og var ordfører for Høyre fra 1911 til 1921. Han var også listekandidat til Stortinget for Høyre. I 1921 meldte han overgang til Bondepartiet, og Lerfald var ordfører for Bondepartiet fra 1921 til 1922, formann i Hegra Bondeparti fra 1921, medlem av Nord-Trøndelag Bondepartis fylkesstyre fra 1921 til 1938 og 2. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag fra 1931 til 1936. Lerfald var gift med Mali Bjørngård (1873–1967), som han fikk sønnen Jon Leirfall (1899–1998) med. Goped. Goped er sparkesykkel med bensinmotor, bensinmotoren er ofte samme motor som brukes på en motorsag. Motorene kommer i forskjellige størrelser. Goped blir regnet som et leketøy for "voksene barn". Det har lenge blitt diskutert om goped er lov i Norge. Det er lov, men kun på baner som er laget til goped`er. All bruk av goped på offentlig vei er strengt forbudt og vil bli straffet. Gregers Lundh. Gregers Andreas Lundh (Født 15. september 1953 i Oslo) er en norsk prest, komponist, skuespillforfatter og salmedikter. Lundh har skrevet tre skuespill som har blitt satt opp på Gjøvik. I 2003 skrev han «Tecknomesse», en gudstjeneste som samlet rundt 3700 konfirmanter på Gjøvik. Han bidrar også på flere plateinnspillinger. I "Norsk Salmebok" er han representert med salmen «Fader, du har skapt meg». Lundh var på 1970-tallet medlem av visegruppen Kari Hansa og Gregers Hes. Han har vært lektor ved St. Sunniva skole i Oslo. Han var pr. 2009 sogneprest i Engehaugen kirke. Fedrenes løgner. Fedrenes løgner er en roman av forfatteren Tom Egeland. I følge forlagets omtale er det en skjønnlitterær roman om fire generasjoner menn. Romanen er trykt i et samlet opplag på 53 000. Wild Willy's Gang. Wild Willy's Gang er et norsk heavy metal / hardrock-band. Bandet er oppkalt etter trommeslager Willy Bendiksen som startet bandet i 1993. Det begynte som et partyband, men etter hvert ble det bestemt at det skulle gis ut et musikkalbum, og debutalbumet "Camouflage" kom i 2005. Bandet har hatt flere vokalister, og både Eirikur Hauksson og Jørn Lande har vært med. Bandet er kjent for å være bra konsertband. Biørn Christian Lund. Biørn Christian Lund (født 8. mai 1738, død 4. oktober 1809) var en dansk prest og salmedikter. Lund begynte å studere teologi i 1756, men måtte to ganger avbryte studiene for å arbeide som huslærer. I ett av hjemmene han jobbet i, ble han sterkt påvirket av herrnhuttisk tankegods. I 1759 fikk han teologisk embedseksamen, og arbeidet etter dette som prest flere steder i Danmark. Fra 1803 var han blind på grunn av skriving og lesing i dårlig lys. Lund gav ut flere bøker og skrev mange salmer og katekismeforklaringer for ungdom, alle sterkt preget av hernhuttisk teologi. I "Norsk Salmebok" er han representert med salmen «Min Jesus, lat mitt hjarta få slik lengsel etter deg». Nectocaris pteryx. "Nectocaris pteryx" er en utdødd art av blekkspruter kjent fra det midt-kambriske Burgess Shale. Den var predator eller åtseleter. Ludämilie Elisabet av Schwarzburg-Rudolstadt. Ludämilie Elisabet av Schwarzburg-Rudolstadt (1640-72). Ludämilie Elisabeth av Schwarzburg-Rudolstadt (født 7. april 1640, død 12. mars 1672 i Rudolstadt) var en tysk grevinne og salmedikter. Ludämilie Elisabet var datter av Ludvig Günther, regjerende greve av Schwarzburg-Rudolstadt, og hans hustru Emilie av Oldenburg. Den unge grevinnen begynte tidlig med religiøs diktning, delvis inspirert av såvel sin svigerinne Emilie Juliane von Barby-Mühlingen og av dikteren og juristen Ahasverus Fritsch (som senere ble kansler hos hennes bror, fyrst Albrekt Anton av Schwarzburg-Rudolstadt). Hun er representert i flera svenske salmebøker, i den danske salmeboken fra 1912 og med to salmer i "Norsk Salmebok". Ludämilie Elisabet døde bare 32 år gammel sammen med sine to søstre, i en meslingepediemi. Universal Orlando Resort. Universal Orlando Resort er en fornøyelsespark i Orlando, Florida. Parken er et felles samarbeid mellom NBC Universal og Blackstone Group. Anlegget består av tre temaparker (Universal Studios Florida, Universal's Islands of Adventure og The Wizarding World of Harry Potter), Universal CityWalk, Wet 'N Wild, og tre Loews Hotels. Universal Orlando Resort er det største eiendom som eies av Universal Studios Theme Park, det er også det nest største parken i Greater Orlando, etter Walt Disney World Resort. Beliggenhet. Universal Orlando er plassert sør for International Drive Resort. Parken er direkte tilgjengelig fra I-4 via Exit 74B, som munner ut i østgående kjørefelt på Universal Boulevard, og vestover til Hollywood Way. Universal Studios Florida. Universal Studios Florida, åpnet den 7. juni 1990, og er en ordentlig temapark som lar besøkende "Ride the Movies". Temaene i Universal Studio's tatt ut fra de største filmene og får gjestene til å føle at de er på filmsettet. Parken består av seks temaer områder – Hollywood, Production Central, New York, San Francisco / Amity, World Expo og KidZone. Universal's Islands of Adventure. Islands of Adventure åpnet i mai 1999. Parken består av sju "øyer", hver med sitt eget tema. Besøkende starter i Port of Entry og komme seg gjennom de forskjellige øyene – Marvel Super Hero Island, Toon Lagoon, Jurassic Park, The Lost kontinentet, Seuss Landing og den nyeste The wizarding world of Harry Potter. Universal CityWalk. Universal CityWalk omfatter mange restauranter, butikker og klubber. Det er også her man finner Margaritaville, NBA City Cafe, NASCAR Cafe, Hard Rock Cafe og Hard Rock Live, og Emeril's. Klubbene på CityWalk omfatter Latin Quarter, The Groove, Pat O'Briens, Rising Star, Bob Marley, Red Kokos, og Cigarz. Resorts. Anlegget har tre offisielle hoteller: Loews Royal Pacific Hotel, Hard Rock Hotel og Loews Portofino Bay Hotel. Alle tre hotellene har fått AAA Four Diamond rating, og ligger i nærheten av Universal Orlando fornøyelsesparkene. Hotellene tilbyr gjestene gratis vann, drosje eller shuttle buss til Universal Orlando fornøyelsesparkene. Eikesdal. Eikesdal (omtales også i bestemt form, Eikesdalen) er en dal og ei bygd øst i Nesset kommune, Romsdalen. Dalen strekker seg fra Eikesdalsvatnet i vest, til gården Finnset innerst i dalen mot øst. I bygda dominerer jordbruk og turisme som næringer. Den mest kjente severdigheten i dalen er det høye fossefallet Mardalsfossen. Dalen er en v-dal formet av den nå regulerte elva Aura, og har svært bratte fjellsider. Elva utløper fra den regulerte Aursjøen. Eikesdal var lenge tilgjengelig kun via Eikesdalsvatnet med båt, ferge eller slede vinterstid. I 1991 ble fylkesvei 191 fra Eresfjord til Øverås ved vestsiden av vannet forlenget langs nordsida av vannet, og inn til dalen. Gårdsnavn i dalen er fra vest Mardal, Utigard, Austigard, Oppigard, Sæter og Finnset Goli-gruva. Goli-Gruva eller Kobbergruva Goli er en nedlagt kobbergruve i Goliåsen ved Dålåtjønn i Sauland i Hjartdal Kommune. Den blei drevet i flere perioder på 1800-tallet og fram mot 1920. Fra den tida har gruva ligget øde. Du kan fremdeles finne rester etter utvinna kobber i gruva og i området. Hemichromis lifalili. "Hemichromis lifalili" er en art i gruppen juvelciklider. Det er en fisk som lever i ferskvann i Afrika, i Kongo-vassdraget unntatt i Katanga og Kasai. Den blir opptil 8,2 cm lang SL. Den nært beslektede "Hemichromis guttatus" kalles også «rød juvelciklide» på norsk. Hard Rock Café Barcelona. Hard Rock Café Barcelona er en del av restaurantkjeden Hard Rock. Kjeden ble grunnlagt i 1971 av amerikanerne Peter Morton og Isak Tigrett. I 1979 startet kjeden å dekke veggene med rock 'n' roll memorabilia, en tradisjon som utvidet til hele kjeden. Hver restaurant har en unik fremtoning, med musikalske klenodier fra verdensberømte artister, samt mange fra landets egne artister. I 2006 ble Rock Hard solgt til urbefolkningen Seminole Tribe of Florida. Restauranten i Barcelona ble åpnet 10. november 1997, og er plassert i toppen av hovedgågata La Ramblas. Den største Hard Rock Cafe-restauranten er i Orlando, Florida. For tiden er det omtrent 150 Hard Rock steder i over 50 land. Se også. Hard Rock Café for mer generell informasjon om kjeden. Eksterne lenker. Barcelona Pærehaven. "Pærehaven" eller "Liyuan" (kinesisk: 梨园, pinyin: "Líyuán") var det første kjente kongelige teater- og musikkakademi i Kina. Det ble grunnlagt under Tangdynastiet av keiser Xuanzong (712–755). Det kan ha vært det første institusjonalserte musikkakademi i verdenshistorien. Tangdynastiet omtales av og til som «de hundre underholdningers era». Under denne tid opprettet Ming Huang en skuespillerskole ved navn "Pærehaven" for opptredender av primært musikalsk art. Skuespillerne ble gjerne kalt "barn av pærehaven". Under senere dynastier ble "Pærehaven" benyttet som synonym for alt hva angikk kinesisk opera. NM i landeveissykling 2010. Norgesmesterskapet i landeveissykling 2010 ble arrangert fra 19. til 27. juni 2010 i Trøndelag. Det er et fellesprosjekt av fem sykkelklubber: Trondhjems Velocipedklubb (TVK), IL Stjørdals Blink, Gauldal Sykleklubb, IL Sverre (Levanger) og Oppdal Sykkelklubb. Gateritt. Stjørdal, 60 min + 5 runder Gateritt. Stjørdal, 35 min + 5 runder Eksterne lenker. Sykling landevei MF «Mardøla». MF «Mardøla» er en bilferge bygget i 1959 som MF «Volda» for Møre og Romsdal Fylkesbåtar. Fergen ble omdøpt til «Mardøla» i 1974, og trafikkerte Eikesdalsvatnet mellom Øverås og Eikesdal frem til 1991. Etter at fylkesvei 191 ble åpnet i 1991 var behovet for fergen borte. Det dukket senere opp et marked innen turisme og fergen ble kjøpt privat og brukes til cruise på vannet, samt til utleie for spesielle anledninger. Eksterne lenker. Mardøla MF MF Mardøla Hemichromis guttatus. "Hemichromis guttatus" er en art i gruppen juvelciklider. Det er en liten fisk som lever i ferskvann og brakkvann. Den lever i kystelver fra vestre del av Elfenbenskysten til Kamerun, unntatt nedre del av Volta-vassdraget. Hard Rock Café Berlin. "Hard Rock Café Berlin" er en del av restaurantkjeden Hard Rock. Kjeden ble grunnlagt i 1971 av amerikanerne Peter Morton og Isak Tigrett. I 1979, starten kjeden å dekke veggene med rock 'n' roll memorabilia, en tradisjon som utvidet til hele kjeden. Hver restaurant har en unik fremtoning, med musikalske klenodier fra verdensberømte artister, samt mange fra landets egne artister. I 2006, ble Rock Hard solgt til urbefolkningen Seminole Tribe of Florida. Restauranten i Berlin ble åpnet 18. mai 1992, i 2010 sto nye lokaler klare noen hundre meter nærmere sentrum. Den største Hard Rock Cafe-restauranten er i Orlando, Florida. For tiden er det omtrent 150 Hard Rock steder i over 50 land. Se også. Hard Rock Café for mer generell informasjon om kjeden. Eksterne lenker. Berlin Holger Danske (opera). Holger Danske er en dansk opera i tre akter fra 1789 med musikk av F.L.Æ. Kunzen og libretto av Jens Baggesen. "Holger Danske" er den første opera skrevet i Danmark. Operaen henter handlingen fra gamle sagn. "Holger Danske" anses som Kunzens hovedverk. Da operaen ble uroppført fikk den dårlig mottakelse. En av grunnene var at man på dette tidspunkt ikke hadde noen erfaring med opera og dessuten falt Baggesens tekst ikke i smak. Kulturkanonen. Holger Danske er tatt opp i den danske Kulturkanonen. Hard Rock Café Athen. Hard Rock Café Athen er en del av restaurantkjeden Hard Rock Café. Kjeden ble grunnlagt i 1971 av amerikanerne Peter Morton og Isak Tigrett. I 1979, starten kjeden å dekke veggene med rock 'n' roll memoriabilia, en tradisjon som utvidet til hele kjeden. Hver restaurant har en unik fremtoning, med musikalske klenodier fra verdensberømte artister, samt mange fra landets egne artister. I 2006, ble Rock Hard solgt til urbefolkningen Seminole Tribe of Florida. Restauranten i Athen ble åpnet 14. september 2004. Den største Hard Rock Cafe-restauranten er i Orlando, Florida. For tiden er det omtrent 150 Hard Rock steder i over 50 land. Se også. Hard Rock Café for mer generell informasjon om kjeden. Eksterne lenker. Athen Hard Rock Café Bucuresti. Hard Rock Café Bucuresti er en del av restaurantkjeden Hard Rock Café. Kjeden ble grunnlagt i 1971 av amerikanerne Peter Morton og Isak Tigrett. I 1979, starten kjeden å dekke veggene med rock 'n' roll memorabilia, en tradisjon som utvidet til hele kjeden. Hver restaurant har en unik fremtoning, med musikalske klenodier fra verdensberømte artister, samt mange fra landets egne artister. I 2006, ble Rock Hard solgt til urbefolkningen Seminole Tribe of Florida. Restauranten i Bucuresti ble åpnet 20. januar 2008. Den største Hard Rock Cafe-restauranten er i Orlando, Florida. For tiden er det omtrent 150 Hard Rock steder i over 50 land. Se også. Hard Rock Café for mer generell informasjon om kjeden. Eksterne lenker. Bucuresti Ole Johan Sagafos. Ole Johan Sagafos (født 1956 i Skien) er en norsk kommunikasjonsarbeider og tidligere politiker (H). Han var viseformann i Unge Høyre 1980–1982. I Forsvarets månedsmagasin, "Forsvarets Forum", var han redaksjonssekretær 1980–1984 og redaktør 1984–1985. Sagafos er fra 1985 ansatt i Norsk Hydros informasjonsavdeling, hvor han i dag er assisterende kommunikasjonsdirektør. Han er forfatter av et bedriftshistorisk verk utgitt i 2005. Jetsurfers. Jetsurfers er et norsk band fra Oslo. Bandet har gitt ut tre studioalbum, ett konsertalbum og en samleplate. Historie. Thorstein Elvestad og Bjørn Nilsen grunnla Jetsurfers i 1999. De rekrutterte Vidar Fredsvik og Knut Carlsson. EP-en "Jetsurfers - Saloon", som hadde seks spor, ble utgitt av Coco Pelli Records samme år. Blant mange av spillejobbene de hadde etter utgivelsen var en del akustiske opptredener i fengsler i den sørlige delen av Norge. Sent i 2000 ga Grammofon AS Electra ut deres første studioalbum, "Jetlagged in Jetland". Albumet fikk gode anmeldelser av norske kritikere, og låtene ble hyppig spilt på radiostasjoner i hele Skandinavia. I mai 2001 erstattet Audun Norgaard Carlsson på bass. Lars Linkas erstattet Vidar Fredsvik på gitar, tidlig i 2002. Grammofon AS Electra ga ut deres andre studioalbum, "Wildcards", i 2002. Låta «Fireworks» ble en hit hos mange radiostasjoner, og bandet møtte nok en gang god kritikk. Plateselskapet gjorde ikke stort for å promotere det, så albumet gjorde det ikke like bra som debuten. Rundt midten av 2003 spilte Jetsurfers regelmessig på utestedet Muddy Waters i Oslo. Bandet spilte inn konsertalbumet "An Evening at Muddy Waters" her. Plata solgte godt på konsertene deres og gjennom den offisielle hjemmesiden. Lars Linkas forlot bandet tidlig i 2004, han ble erstattet av Cato Monrad. Monrad ble med akkurat i tide til innspillingen av nye låter, og feiringen av Jetsurfers femårs jubileum. Han ble erstattet av Ulf H. Aass senere det året. One Stop Entertainment ga ut samlealbumet "Five Years Down the Road" i Norge i juli 2005. Albumet inneholder både nye innspillinger og remastrede versjoner av tidligere utgitte låter. Låtene på dette albumet fikk mye oppmerksomhet fra radiostasjoner over hele Europa grunnet en kampanje gjort av Comstock Records (Arizona, US). Jetsurfers har vært veldig aktiv på turne gjennom årene. Bandet har hatt over 500 spillejobber, blant annet oppvarming for Mick Taylor, Johnny Winter, Hellbillies og Buddy Miller. De har også spilt på en del norske festivaler. Dette omfattende turneprogrammet har gjort bandet kjent som «et av Norges beste liveband». Perris Records og DWM Music Company distribuerer Jetsurfers' tidlige plater i USA. I 2007 ga Musikkoperatørene ut plata "Western Reality". Bandet promoterte plata ved å blant annet gjøre opptreden på God Morgen Norge. Innflytelser. Gruppen har nevnt Bob Dylan, The Rolling Stones, Johnny Cash, Georgia Satellites, The Allman Brothers Band og Steve Earle som noen av sine innflytelser. Jorge Valdivia. Jorge Luis Valdivia Toro (født 19. oktober 1983 i Maracay i Venezuela) er en chilensk fotballspiller. Valdivia spiller for Al-Ain FC i De forente arabiske emirater som angrepsspiller. Valdivia er også en del av den chilenske landslagstroppen som deltar i VM i fotball 2010. Jorge Valdivias kallenavn er «El Mago» («Trollmannen»). Valdivia ble født i Venezuela og flytta til Chile som treåring. Jetlagged in Jetland. "Jetlagged in Jetland" er debutalbumet til det norske rockebandet Jetsurfers. Det er utgitt i 2000 på Grammofon AS Electra. Plata er innspilt av Jetsurfers, Frank Jaklin og Pål Kibu i Tempo Recording Studio. «'Til She Finds Me» ble gitt ut som singel. Sporliste. Alle låter er skrevet av Bjørn Nilsen, unntatt hvor annet står. Vega (sanger). Mercedes Mígel Carpio, alias Vega, (født 18. februar 1979 i Córdoba) er en spansk sanger og låtskriver. Hun deltok i Operación Triunfo i 2002, men ble ikke en av finalistene – konkurransen ble likevel hennes springbrett til berømmelse. I've Got no Strings. «I've Got No Strings», også kjent som «I Got no Strings», er en amerikansk sang fra Walt Disneys animasjonsfilm "Pinocchio", fremført av Dickie Jones (med stemmen til Pinocchio). Han danser med flere dukker: en nederlandsk dukke, ei fransk dukke, ei russisk dukke og kosakker. Innspillingen med Dickie Jones ble utgitt av Victor Records med katalognummer 26479A (i USA), på His Master's Voice BD 822 og på His Master's Voice A.L. 2903 (sistnevnte i Norge). Melodien ble skrevet av Leigh Harline og teksten ble skrevet av Ned Washington. Barbra Streisand har også spilt inn sangen. Den ble utgitt på hennes album "My Name Is Barbra" med et 1960-talls arrangement av Peter Matz. The Nostalgia Critic anvendte denne sangen i sin anmeldelse av "End of Days" og dubbet en imitasjon av Arnold Schwarzenegger oppå originalinnspillingen. Atrahasis. "Atrahasis" er et epos skrevet på akkadisk, og er et av de eldste kjente fortellingene i verdenslitteraturen. Det er nedskrevet ca 1700 f.Kr., og er et sentralt verk i den bevarte babylonske litteraturen, skrevet med kileskrift. Atrahasiseposet har navn etter hovedpersonen "Atrahasis", og skildrer menneskenes skapelse og hvordan Atrahasis og hans familie er de eneste av menneskeslekten som overlever en stor oversvømmelse. Atrahasiseposet har flere fellestrekk med mytesamlingen Enuma Elish når det gjelder skildringen av menneskenes tilblivelse. Skildringen av den store oversvømmelsen har likhetstrekk med flere av de sumeriske og babylonske mytene, og med fortellingen om Noah i Første Moseboks kapittel 6-9. Fortellingene om Utnapishtim og Ziusudra ligner på Atrahasis, og det samme gjør Gilgamesj, som antagelig er yngre enn Atrahasis – selv om Gilgamesj er det eldste nedskrevne verket vi kjenner. Navnet Atrahasis kan oversettes som «Den overmåte vise». Historien. Før menneskene fantes styrte gudene Anu og An i himmelen, og Enlil og Enki på jorden. Laverstående guder arbeidet for dem med å grave diker og kanaler. Etter å ha arbeidet i 3600 år gikk de til streik, og de høyerestående gudene skapte 14 mennesker, 7 menn og 7 kvinner. Etter at menneskene hadde levd i 1200 år var de blitt så mange at de forstyrret Enlils søvn, og han ville utrydde dem. Enki motsetter seg planene, og avslører dem til Atrahasis. Atrahasis bygger en båt, og fyller den med alle slags dyr. Etter 7 dager og 7 netter holder regnet opp, og Atrahasis ofrer til gudene. Gudene lager deretter lover for menneskene. Arkitekturåret 1310. Arkitekturåret 1310 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1310. Akerendam. «Akerendam» VOC-ship var et nederlandsk handelsskip som under sin jomfrutur i 1725 kom ut av kurs og forliste utenfor Runde på Sunnmøre en stormfull natt til 8. mars samme år. Seglskuta var en staslig 145 fots lang tremaster, solid bygget, med et imponerende akterspeil og rikt utsmykket med skulpturarbeider av den nederlandske kunstneren Pieter Hogendijck. Navnet Akerendam kommer fra det nederlandske herskapshuset Akerendam i Beverwijk. Skipet tilhørte det Nederlandske Ostindiske kompani Vereenigde Oostindische Compagnie (V.O.C.A) (Amsterdam),som drev utstrakt handelsvirksomhet med utgangspunkt i de nederlandske koloniene i Øst-Asia. Den 19. januar 1725 kastet Akerendam sammen med «Gaasperendam» og «Kockenge» loss fra fra øya Texel med kurs for Batavia. Alle tre skutene hadde store pengerforsendelser med til koloniene. Skipene kom normalt tilbake med krydder og andre ettertraktede varer som så ble solgt videre i hele Europa. Men under en av vinterstormene i Nordsjøen mistet Akerendam følget, kom ut av kurs og havnet på nordsiden av Runde på Sunnmøre hvor hun forliste. Verken kapteinen Nicolaas de Roy eller besetningen på 200 overlevde. Skipet. «Akerendam» ble bygget i 1724 i Amsterdam for (V.O.C.A). Det 145 fot lange skipet var 850 tonn, hadde et kanondekk med 40 kanoner og et mannskap på 200. Kapteinen var Nicolaas De Roy. Det ostindiske kompaniets skip gikk i hovedsak i trafikk mellom Nederland og Batavia (Djakarta) med gull - og sølvpenger. Akerendam førte en pengetransport med 230 851 floriner pluss to måneders hyre til sjøfolkene og de militære som var ombord. Mange av myntene ombord i akerendam var nyslåtte. Lasten hadde en verdi på omkring 2500 kilo rent sølv på den tiden. Forliset. Om morgenen den 8. mars 1725 oppdager beboere på gården Goksøyr på Runde at vinterstormen hadde skylt i land vrakgods på stranda. Lite visste rundeværingene om hvilket drama og katastrofe som hadde utspilt seg utenfor Kvalneset og Rundetinden natt før. De nærmeste ukene ble det gjort funn av omkomne og vrakgods i et stort område omkring Runde. Bergingsarbeid 1725. Den 19. mars samme år ble det etter datidens lover og praksis holdt offentlig auksjon over noe av vrakgodset, bl.a tønnestaver, seilduk, jernbånd og ett eller flere 50-liters fat med fransk vin. Forliset vakte stor oppsikt i distriktet. Etter at en av pengekistene var ilandført av Haugsholmen oppsto det strid om hvem eide de, eieren eller staten. Men man ble enige om en avtale der den norske stat sørget for vakthold, mens den hollandske stat, under ledelse av Ole Haugsholmen drev bergingsarbeid. I løpet av sommeren og høsten 1725 lykkes det å berge fire nye kister på land. Det ble gjort nye forsøk på å finne flere av skipets kister året etter, men uten resultat. Forliset gikk etterhvert i glemmeboka, og myntene som opp gjennom tiden ble funnet på Runde ble koblet til sagnet om et skip fra den spanske armada fra 1500-tallet. Rundeskatten. 6. juli 1972 oppdager de tre sportsdykkerne Bengt-Olof Gustafsson, Stefan Persson og Eystein Krohn-Dale det som nå er omtalt som Rundeskatten: Nærmere 57 000 gull og sølvmynter, en myntmengde, variasjon og verdi som er rangert som et av verdens rikeste. 5975 av disse var gullduktater. Året etter blei stedet undersøkt av Bergen Sjøfartsmuseum. Etter 250 år på havbunnen,ble det totalt undersøkt i underkant av 57 000 mynt, hvorav 6624 gullmynter, resten sølv. Over 400 ulike mynttyper ble funnet, hvorav ca. 15 var ukjente til da. En del av dem ble tatt med til sjøfartsmuseet, en annen til Myntkabinettet i Oslo, mens de tre dykkerne fikk to tredjedeler av skatten. 7 % av funnet gikk til den nederlandske staten. Funnet førte til ei lovendring som gjorde alle vrak eldre enn 100 år automatisk freda. I 1979 kjøpte mynt og seddelsamler Jan Olav Aamlid 6000 gull og sølvmynter fra Rundeskatten på en auksjon i Zürich, Sveits, hvor han betalte 882 000 Sveitsiske Franc. I 1979 var kjøpet det største noensinne notert fra et sunket skip og den største summen betalt for et enkelt kvanta med mynter. Alle de 40 jernkanonene er identifisert på et område på 40x 20 meter. To av de 3 omlag 3 meters kanonene er tatt opp. En er gitt til et museum i Nederland, den andre ligger på Runde. Rederiet V.O.C.A. Det nederlandske Ostindiske kompani (nederlandsk: Vereenigde Oostindische Compagnie, forkortet V.O.C, («forente østindiske kompani») var et nederlandsk handelskompani stiftet 20. mars 1602 da det ble tildelt monopol på kolonivirksomhet i Asia av Generalstatene. Det var den første multinasjonale korporasjonen i verden, og det var det første selskapet som utstedte aksjer. Det forble viktig i handelen i nesten to århundrer før det gikk konkurs og ble oppløst i 1798. Logoen til Amsterdam-kammeret i VOC VOC bestod av seks kamre (Kamers) i Amsterdam (V.O.C.A), Middelburg (for Zeeland), Enkhuizen, Delft, Hoorn og Rotterdam. Delegater fra disse kammerne samlet seg som "Heeren XVII" (de sytten herrene). Skipsbygging. Ved begynnelsen på 1600-tallet hvar det to ledende sjømakter, med hver sin byggestil innen skipsbygging; «den engelske stilen» med et avrundet tverrsnitt med større dypgang og største bredde over vannlinjen, og «den hollandske stilen» med et rektangulært tverrsnitt med nesten flat bunn og største bredde i vannlinjen. Et trekk ved den hollandske metoden var de bygde spanter som et svar på problemet med å skaffe seg krumvokst tømmer. I den første halvdelen av 1600-tallet var de nederlandske skipene ledende innenfor krig og handel, deriblant kunne et hollandsk handelsskip frakte mer for mindre utgifter enn et engelsk handelsskip. Det dansk-norske skipsbyggingsmiljøet kom under sterk innflytelse med overførte håndverkstradisjoner fra blant annet Nederland. Nederlenderne som utkonkurrerte de tyske kjøpmennene (fra Hansa-forbundet) i handelen relatert til Norge og Østersjøen, hadde ikke bare innført nye teknikker innen skipsbygging, men også forårsaket endringer mellom sjømaktene i Nord-Europa om kontroll over den innbringende handelsvirksomheten i Østersjøen. Kulturminner under vann. I følge Norsk Maritimt Museum kan kulturminner under vann kan være mer enn 100 år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last og annet som har vært ombord. Automatisk fredete kulturminner eldre enn 1537.Slike kulturminner kan man finne i vassdrag, på sjøbunnen langs vår kyst eller innen økonomisk sektor av Nordsjøen. Kulturminnelovens formål fremgår av § 1: Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål. Rundeskatten. Rundeskatten er den verdifulle lasten som det nederlandske frakteskipet Akerendam hadde med seg på sin jomfrutur i 1725 da det kom ut av kurs og forliste nordøst for Runde fyr på øya Runde på Sunnmøre en stormfull natt til 8. mars samme år. Skatten ble oppdaget 6. juli 1972 av de tre sportsdykkerne Bengt-Olof Gustafsson, Stefan Persson og Eystein Krohn-Dale. De tre sportsdykkerne fant nærmere 57 000 mynter, hvorav 6624 gullmynter, resten sølv. Året etter ble stedet undersøkt av Bergens Sjøfartsmuseum. Over 400 ulike mynttyper ble funnet, hvorav omtrent femten var ukjente til da. Funnet er ett av de største skattefunn i Europa, og finnerne fikk 75 prosent, norske stat 15 prosent, og Nederland 10 prosent. Verdien ble da anslått til en plass mellom 30 og 40 millioner norske kroner. I 1979 kjøpte mynt og seddelsamler Jan Olav Aamlid 6000 gull og sølvmynter fra Rundeskatten på en auksjon i Zürich, Sveits, hvor han betalte 882 000 Sveitsiske Franc. I 1979 var kjøpet det største noensinne notert fra et sunket skip og den største summen betalt for et enkelt kvanta med mynter. Av de 15 prosentene som Den norsk stat beholdt, ble mynter og gjenstander fordelt på Myntkabinettet i Oslo og Bergens Sjøfartsmuseum. I 1973 gjennomførte Sjøfartsmuseet utgraving på eit større område ved Runde Fyr. En rekke mynter og gjenstander ble hentet opp og fraktet til Bergen. I januar 2011 ble deler av skattene fra Sjøfartsmuseet flyttet tilbake til øya, for utstilling i Runde Miljøsenter. Eg ser deg ut før gluggjin. «Eg ser seg ut før gluggjin» er ei nordisk skjemtevise om en kvinne som gir sin elsker beskjed om at han ikke må komme, ved å synge beskjeden som ei vuggevise til barnet som hun holder i armene. Arkitekturåret 1245. Arkitekturåret 1245 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1245. Hans Hvide Bang. Hans Hvide Bang (født 1922, død 13. februar 1999) var en norsk fotograf og filmskaper. Bang var på flere områder en pioner innen norsk naturfilm. Omkring 1950 overvintret han på Grønland med et enkelt filmkamera av «opptrekkstypen». Den gang var overvintringen i seg selv et vågestykke, der man var avhengig av hva man kunne oppnå med rifla i ødemarka for å sikre forsyninger, og av værgudene og isforholdene for å bli hentet hjem av fangstskute neste sommer. Deler av filmen fra oppholdet ble vist på fjernsyn, da NRK mange år senere Han filmet mye for Per Høst, og gjorde blant annet vesentlige deler av opptakene til filmen «Same Jakki» (1957). Som stillfotograf dokumenterte han samisk liv og levesett på 1950-tallet. Da Helge Ingstad dro på sin første Vinlandsferd til New Foundland var Bang fotograf. Han hadde også oppdrag for NRKs naturredaksjon og for BBC. Bang arbeidet for Redningsselskapet, og laget film om deres virksomhet. Et av hans stillbilder, en redningsskøyte i storm, er blant Norges mest publiserte bilder. Han var medlem av foreningen Norske Naturfotografer og tilknyttet bildebyrået Samfoto. Arkitekturåret 1517. Arkitekturåret 1517 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1517. Wang Fu. Wang Fu (kinesisk: 王符, født ca 78 e.Kr. i fylket Zhenyuan i Gansu i Kina, død 163） var en konfuciansk filosof. Han er best kjent for teksten Qian fu lun som gikk inn for den konfucianske modell for styresett. Kai Rittun. Kai Rittun (født 3. januar 1962 i Oslo) er en norsk grafiker, tegner og maler. Kai Rittun har utdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1981–1986) og Statens Kunstakademi (1986–1991) i Oslo. Han har deltatt på en mengde utstillinger flere steder i Norge, deriblant Høstutstillingen og separatutstillinger i Kunstnerforbundet og Norske Grafikere. Arbeidene hans er blitt innkjøpt av blant andre Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Nordnorsk Kunstmuseum, Norges Bank og Asker Kommune. Kai Rittun er kjent blant annet for sine tresnitt i svart-hvitt. Motivene er ofte hentet fra naturen og tegningen er en grunnleggende del av arbeidet. Uttrykket er ikke sjeldent ekspressivt. Kai Rittun er sønn av billedkunstnerne Bea (født 1940) og Thorstein Rittun (født 1929). Han vokste opp i kunstnerkolonien Borettslaget Trolltun på Bøler i Oslo. I dag bor og arbeider han på Bislett i Oslo. Kokkekamp. Kokkekamp (startet 24. august 1998) var en norsk TV-serie ledet av Brita Garden på utlån fra Sportsrevyen, og en innkjøpt etterligning av det engelske "Ready, steady, cook" fra BBC. I hver episode hadde man to lag (rødt og grønt). Hvert lag hadde hver sin kjendis og kjendiskokk, der kjendisen hadde forelagt kokken råvarer for ikke mer enn hundre kroner. Kjendiskokken hadde så tjue minutter på å lage en tre-retters middag som kjendisen i etterkant ga et navn. Publikum avgjorde hvilket lag som vant (rødt eller grønt). I første sesong (1998) ble det sendt mandager klokken 19.35 og hadde seeroppslutning mellom 12 og 21 prosent. I sin vurdering etter premieren, uttalte VG at «litt av svakheten med et slikt program, er at vi som seere ikke kan være med på å bedømme sluttresultatet. Styrken med «Kokkekamp» var at NRK hadde valgt kunnskapsrike deltagere, dyktige kokker...» I andre sesong fikk man konkurranse fra TV Norge der Ole Martin Alfsen ledet et likens program. Lars Barmen, Harald Osa, Arne Jermstad, Hans Robert Bruun, Frode Aga, Bent Stiansen, Terje Ness, Odd Ivar Solvold, Lars Erik Underthun, Sonja Lee, Paula Flores Halvorsen Livet i Finnskogarna. «Livet i Finnskogarna» er et musikkstykke som var ett av Calle Jularbos mest kjente. Vanligvis blir det spilt på trekkspill. Psevdonymet Svarta Masken har skrevet en svensk tekst. På den turnéen som etterfulgte Hasseåtage-revyen "Gröna Hund" (oppført i 1962) fremførte Tage Danielsson en tekst som han hadde skrevet selv: «Först går det upp, så går det ned, så går det upp...». Arkitekturåret 1527. Arkitekturåret 1527 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1527. Helene Ragnhild Østby. Helene Ragnhild Østby (født 30. november 1889, død 15. mai 1978) var en norsk-amerikansk forretningskvinne. Hun var også én av de 31 norske passasjerene som reise med RMS «Titanic» på dens jomfruferd i 1912. Mot slutten av sitt liv jobbet hun som frivilig ved "Rhode Island Hospital". Familie. Helene Østby ble født i Providence i staten Rhode Island i USA. Hun hadde fire brødre og var eneste datter av juveléren Engelhart Cornelius Østby (1847–1912) og Lizzie May Webster (1854–1899). Hun giftet seg aldri. Ombord på Titanic. I januar 1912 dro hun sammen med sin far på ferie til Europa. De drog til de sørlige delene av Europa og helt ned til Egypt. Da de var i Nice i Frankrike de hørte at det var mulig å reise tilbake til Amerika med Titanic. De kjøpte billetter og gikk ombord i Cherbourg. De reiste sammen på 1. klasse, men sov i hver sin lugar. Etter at Titanic kolliderte med et isfjell natt mellom 14. og 15. april 1912 gikk hun ut i korridoren utenfor lugaren sin. Her møtte hun faren Engelhart og sammen med ekteparet Warren, som de hadde møtt i Egypt tidligere samme år, gikk de fire opp til båtdekket. De klarte å ta seg frem til livbåt 5, men Engelhart gikk snart tilbake til lugaren for å hente varmere tøy. Helene ble igjen og kom seg ombord i livbåt 5; hun overlevde forliset mens faren omkom. Farens lik ble senere funnet. Helene søkte White Star Line om erstatning på tilsammen 38 976 norske kroner for skadene og tapene etter forliset. Senere liv. Etter Titanic-forliset drog hun tilbake til Providence. I 1914 ble hun, samt hennes bror Harold og en av døtrene hans medeier av farens bedrift – «Østby & Barton». Samme år reiste de på forretningsreise til Tyskland. Harold og datteren hans drog tilbake til Amerika rett før krigens utbrudd, mens Østby ble igjen. Da krigen brøt ut flyktet hun først gjennom Flandern, for så å ta seg over til England hvor hun klarte å flykte tilbake til USA. Østby drog tilbake til Europa i 1930 og bodde i Brussel i ti år. Da andre verdenskrig brøt ut forlot hun Brussel og flyktet til Lisboa. Her bodde hun i tre måneder før hun kom tilbake til Providence i 1941. Hun drog aldri mer tilbake til Europa og bodde i Providence resten av sitt liv. Hun døde i 1978 og ble gravlagt i nærheten av sin far. Julie Wilhelmsen. Julie Wilhelmsen (født 1969) er forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (). Wilhelmsen arbeider med sitt PhD-prosjekt om Den andre tsjetsjenske krig og undersøker hvordan global konflikt nører opp under lokale kriger. Wilhelmsen har også skrevet om sammenfall i russiske og kinesiske interesser i Sentral-Asia og om russiske tilnærmingsmåter til kampen mot terrorisme. Hun har en mastergrad i postsovjetiske og russiske studier fra London School of Economics og er cand. polit. fra Universitetet i Oslo. Tidligere har hun vært ansatt som forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Wilhelmsen er styremedlem i Den norske Helsingforskomité og har også arbeidet i Utlendingsdirektoratet. Hun har tidligere arbeidet i Initiatives for Change-bevegelsen og som volontør for Moder Theresa i Calcutta. Anne-Lise Kristensen. Anne-Lise Kristensen (født 1965) er Helse- og sosialombud i Oslo kommune. Kristensen er utdannet sosionom fra Høgskolen i Oslo, 1991. Hun har 1. avdeling juss fra Universitetet i Oslo, 2002 og helserett fra Høgskolen i Lillehammer, 2010. Kristensen har tidligere arbeidet ved Helse- og sosialombudets kontor, blant annet som kontorsjef. Før stillingen som ombud i Oslo var hun pasient- og brukerombud i Buskerud fylke. Det var et enstemmig forretningsutvalg som vedtok å tilby Kristensen stillingen i møte 21. juni 2010. Kvelertak (album). "Kvelertak" er debutalbumet til det norske heavy metal / punk-bandet Kvelertak. Albumet ble utgitt 21. juni 2010 på Indie Recordings. For bandet vant de Spellemannprisen 2010 i klassene rock og årets nykommer. Weitzmans rovtetra. Weitzmans rovtetra er en art i gruppen karpelakser. Det er en liten, revirhevdende tetra som blir 4 cm lang. Hannen har en høy ryggfinne. Karl Yngvar Dale. Karl Yngvar Dale (født 24. juli 1963 i Ålesund) er en norsk spesialist i klinisk psykologi og forsker. Dale studerte ved Universitetet i Bergen og var ferdig utdannet psykolog i 1989. Høsten 2008 disputerte han ved Universitetet i Tromsø og oppnådde graden PhD i psykologi. Han har klinisk og administrativ erfaring fra psykisk helsevern og rusomsorg. Dale har kompetanse innen kompliserte traumatiske stressreaksjoner, voldsrisikohåndtering, lokalbasert psykisk helsearbeid og helsetjenesteorganisering. Dale er for tiden førsteamanuensis ved Høgskolen i Molde. Ola Borge Mannsåker. Ola Borge Mannsåker (født 24. desember 1965) er norsk statsviter, med offentlig administrasjon, økonomi og språk som støttefag. Mannsåker har vært gruppeleder i Arbeiderpartiet i Bydelsutvalget i Søndre Nordstrand. Han var politisk rådgiver på Stortinget siden 2003. Mannsåker ble tilsatt som ny direktør ved Oslo bystyres sekretariat i Oslo kommune i mars 2010. Han tiltrådte stillingen 20. september 2010. Fairey Fox. Fairey Fox var et britisk bombefly og jagerfly en-motors to-dekker fra 1920- og 1930-tallet Det var opprinnelig bygget i Storbritannia for RAF, men produksjon og bruk fortsatte i Belgia lenge etter at flyet var trukket tilbake fra engelsk tjeneste. Over 100 Fox var fortsatt i bruk i de belgiske flyvåpen under den tyske invasjonen i 1940. Selv om de var fullstendig underlegne av det tyske "Luftwaffe" gjennomførte de 75 tokt og endatil skjøt ned en tysk Messerschmitt Bf 109. To Fairey Fox stilte til start i 1934 i kappløpet England – Australia MacRobertson Air Race. Det ene av flyene havarerte i Italia og begge besetningsmedlemmer omkom. Det andre gjennomførte løpet, men kom sist i mål. Kunståret 1245. Kunståret 1245 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1245. Verk. Li Kan, "Bambus og stein" Proclamation Island. Douglas Mawsons gruppe krever Proclamation Island for den britisk kronen 13. januar 1930 Proclamation Island er en liten, berglendt øy som ligger to kilometer utenfor Enderby Land i Antarktis. Den ligger 5 km vest for Cape Batterbee og rett øst for Aagaard Islands, og øyas høyeste punkt rager om lag 244 moh. Proclamation Island ble oppdaget av British Australian New Zealand Antarctic Research Expedition (BANZARE) under ledelse av Douglas Mawson 1929–1931. Den 13. januar 1930 leste de opp en kunnkjøring (eng: "proclamation") der de krevde suverenitet over øya på vegne av den britiske kronen. En steinvarde og plakett reist av Mawsons gruppe er oppført på listen over historiske steder og kulturminner i Antarktis og er beskyttet av bestemmelsene som er gitt i Antarktistraktaten. Leif Rustand. Leif Rustand (født 26. april 1953) er en norsk naturfotograf, bosatt i Stathelle. Rustand begynte med fotografering i tenårene, og har i mange sammenhenger blitt premiert for sine naturbilder. Alt i 1978 vant han bladet Villmarkslivs naturfotokonkurranse. I løpet av årene er han premiert med hele 15 «gullbilder» i dette bladet. I 1993 vant han konkurransen til International Federation of Wildlife Photography. Hele seks ganger har han hevdet seg i toppen i denne årlige IFWP-konkurransen. I 1995 vant han også den finske Kajana-fotokonkurransen. Rustands bilder har illustrert en rekke bøker. Han er medlem i foreningen Norske Naturfotografer og tilknyttet bildebyrået Samfoto. Fred Friberg. Fred Friberg (født 1946 i Hvittingfoss, død 10. mai 1996) var en norsk journalist og fotograf. Friberg var utdannet ingeniør. Han arbeidet også en tid som ingeniør ved Kongsberg Våpenfabrikk før han satset på å gjøre sin foto- og naturinteresse til levevei. Hans hovedfelt var menneskets kulturhistorie, forholdet mellom mennesker og natur og sosialantropologiske temaer. Han fotograferte blant annet på Grønland og Svalbard, i sentral-Asia, Vest-Himalaya, Sinkiang, Peking, Pakistan, Tyrkia, Kurdistan, USA, Libanon, Jordan, Karibien, Sveits, Pyreneene og Korsika. Hans reportasjer og bilder er publisert i en rekke tidsskrifter og bøker. Han var bosatt på Hvittingfoss, og hans naturinteresse ga seg utslag i stor aktivitet for Kongsberg og Omegns Turistforening. Friberg var medlem av foreningen Norske Naturfotografer og tilknyttet bildebyrået Samfoto. Festivalgata (Kongsberg Jazzfestival). Festivalgata (også kallt "Jazzgata") er et av spillestedene under Kongsberg Jazzfestival. I uken festivalen holdes, blir Christian Augusts gate i Kongsberg stengt for biltrafikk samtidig som en scene og publikumstelt blir satt opp. Alle konsertene som blir holdt i Festivalgata er gratiskonserter, og dette er både en arena for lokale og tilreisende artister. Gaten er oppkalt etter Christian August (1768 – 1810), prins av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg. The Future Sound of London. The Future Sound of London (forkortet FSOL) er en britisk musikkgruppe som lager elektronisk musikk. Gruppen ble dannet i andre halvdel av 1980-årene. Nedbørstasjon. Nedbørstasjon er en meteorologisk stasjon som bare måler værforhold knytta til nedbør. Nedbør er et mer lokalt varierende fenomen enn de fleste andre værelementer, og det derfor av interesse å ha et tettere nett for nedbørmålinger enn det som trengs for for eksempel vind og temperatur. De vanligste elementene som observeres på nedbørstasjoner er nedbørmengde, nedbørtype, snødybde og snødekke. Manuelle nedbørstasjoner. De tradisjonelle nedbørstasjonene, som i Norge har eksistert sia andre halvdel av 1800-tallet, er enkelt instrumentert med ei målebøtte som samler opp nedbøren. En gang i døgnet helles så den oppsamla mengden over i et måleglass, der en kan lese av hvor mye nedbør som har falt det foregående døgnet. Dersom nedbøren har falt som snø, hagl eller sludd, må den tines før den helles over i måleglasset. Nedbørmengden angis i tidels millimeter, men slik at det oppgis å ha falt 0,1 millimeter, dersom det kommer minst én dråpe vann ut av målebøtta. Dersom observatøren i løpet av døgnet har observert nedbør uten at det kommer noe ut av bøtta (for eksempel på grunn av fordamping), oppgis nedbørmengden til 0,0 millimeter. Døgn da det ikke har falt noe nedbør i det heile tatt, markeres derimot som tørre ved en strek (–) eller et annet symbol i nedbøroversikter. Manuell nedbørmåling foregår også på værstasjoner (som i tillegg måler f.eks. temperatur, lufttrykk og vind). På disse stasjonene er det vanlig at bøtta tømmes to (og tidvis fire) ganger i døgnet. Snødybden måles en gang i døgnet ved avlesning på en målestav med centimeterskala. Snødekket vurderes samtidig og angis etter en skala fra null til fire. Christian Reisen. Christian Reisen (født 1664 i Overhalla, død 1711 i London) var en norsk signetstikker. Han var antageligvis sønn av sogneprest Poul Reisner og Maren von Aphelen. Han var gullsmedsvenn, og reiste ut til Storbritannia i læretiden. Reisen arbeidet i to år hos en gullsmed i Aberdeen, før han begynte som signetstikker og steinskjærer i London fra 1666. Han satt fengslet fire år i Tower of London, siktet for å ha skåret stempler for falskmyntneri, men ble til slutt frikjent. Reisen var far til, og lærermester for, steinskjæreren Carl «Charles» Christian Reisen. Cape Bruce. Douglas Mawsons gruppe krever Cape Bruce for den britisk kronen 18. februar 1931 Cape Bruce er nordenden av en liten øy på østsiden av Oom Bay i Mac. Robertson Land i Antarktis. Den er skilt fra fastlandet rett vest for Taylorbreen. En ilandstigning ble foretatt her den 18. februar 1931 av British Australian and New Zealand Antarctic Research Expedition (BANZARE) under ledelse av Douglas Mawson. Mawson kalte opp øya etter Stanley Bruce, statsminister i Australia 1923–29. En steinvarde og plakett reist av Mawsons gruppe er oppført på listen over historiske steder og kulturminner i Antarktis og er beskyttet av bestemmelsene som er gitt i Antarktistraktaten. Kirsti Ruud. Kirsti Ruud (født 12. juli 1989) er en norsk landeveissyklist. Hun er Norgesmester i lagtempo 2008. Augusto Constancio Coello. Augusto Constancio Coello (født 1884, død 1941) var en forfatter fra Honduras. Han har skrevet teksten til nasjonalsangen "Tu bandera es un lampo de cielo". Poetry for the Poisoned. "Poetry for the Poisoned" er det niende studioalbumet fra det amerikanske progressiv/power metal-bandet Kamelot. Albumet ble utgitt 1. september 2010 i Japan, 10. september i Europa, og 17. september i Nord-Amerika. Innspillingen foregikk i Tyskland i Gate Studios i Wolfsburg, med produsentene Sascha Paeth og Miro. Albumet debuterte på VG-lista på en 7. plass, og fikk terningkast fem i Verdens Gang. Kulturminner under vann. Kulturminner under vann kan være mer enn 100 år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last og annet som har vært ombord, i følge Norsk Maritimt Museum. Kulturminner eldre enn 1537 er automatisk fredet. Slike kulturminner kan man finne i vassdrag, på sjøbunnen langs vår kyst eller innen økonomisk sektor av Nordsjøen. Kulturminnelovens formål fremgår av § 1: Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål. Akerendam. Et av de mest kjente kulturminnene under vann i Norge er Akerendam. Akerendam (VOC-ship), en nederlandsk "austindiafarer" et frakteskip som under sin jomfrutur i 1725 kom ut av kurs og forliste utenfor Runde på Sunnmøre en stormfull natt til 8. mars samme år. Skipet tilhørte det Nederlandske Ostindiske kompani Vereenigde Oostindische Compagnie (V.O.C.A) (Amsterdam),som drev utstrakt handelsvirksomhet med utgangspunkt i de nederlandske koloniene i Øst-Asia. Den 19. januar 1725 kastet Akerendam loss fra fra øya Texel i Nederland sammen med "Gaasperendam" og "Kockenge" med Batavia som mål. Alle tre hadde skulle bringe store pengerforsendelser til koloniene. Men under en storm i Nordsjøen mister Akerendam følget, kom ut av kurs og havnet på nordsiden av Runde hvor hun forliste. Verken kapteinen Nicolaas de Roy eller besetningen på 200 overlevde. Skipet var en 145 fot lang tremaster, solid bygget med et imponerende akterspeil og rikt utsmykket med skulpturarbeider av kunstneren "Pieter Hogendijck". Ba Ren. Ba Ren (kinesisk::巴人; født 19. oktober 1901 i Fenghua i provinsen Zhejiang i Kina, død 25. juli 1972) var en kinesisk forfatter, litteraturkritiker, oversetter og diplomat. Hans fødenavn var "Wang Renshu" (王任叔). Ba Ren ble lærerutdannet og ble folkeskolelærer i 1920. I 1923 begynte han å skrive dikt og noveller. Året etter ble han medlem av det kinesiske kommunistiske parti. Han ble et ledende medlem av Venstrefløyforfatternes forbund. Da den annen sino-japanske krig utbrøt bodde han i Shanghai, og utgav der antikrigslitteratur. I 1941 dro han til Indonesia og fortsatte sitt arbeide i antikrigsbevegelsen. Han vendte tilbake til Kina i 1948. Etter opprettelsen av Folkerepublikken Kina var han landets ambassadør i Indonesia. Han ble forfulgt til døde under Kulturrevolusjonen. Evelyn Robert de Rothschild. Sir Evelyn Robert Adrian de Rothschild (født 29. august 1931) er en britisk finansmann og et medlem av Rothschild familien. Tidlige liv. Evelyn de Rothschild var sønn av Anthony Gustav de Rothschild (1887–1961) og Yvonne Cahen d'Anvers (1899–1977). Han er oppkalt etter sin onkel Evelyn Achille de Rothschild som døde i strid under den første verdenskrig. Evelyn de Rothschild oppholdt seg mange av sine barneår i USA under den andre verdenskrig. Han var elev ved Harrow School og deretter studerte økonomi ved Trinity College på Cambridge University men, da han ikke hadde noe ønske om å gå inn i familiens bankvirksomhet, avsluttet han sine studier før han hadde tatt embetseksamen. Født inn i stor rikdom, Evelyn de Rothschild ble en av Englands mest ettertraktede ungkarer. Han tilbrakte mye av sin ungdom med å reise, feste, kjøre eksotiske sportsbiler, nyte fullblods hesteveddeløp og spille polo. Det var ikke før i en alder av 26 at han bestemte seg for å bli med i N M Rothschild & Sons bankvirksomhet for å bli opplært i familiebedriften. I 1961 gikk faren av som sjef for banken og fetteren Victor Rothschild tok over som styreformann. Theodor Hesselberg. Hans Theodor Hesselberg (født 7. januar 1885 i Lierne, død 10. november 1966 i Oslo) var en norsk meteorolog. Han var prestesønn, og vokste opp på Vossevangen. Hesselberg tok eksamen ved Voss middelskole i 1899, og examen artium i Trondheim i 1902. Han var cand.real. fra 1908, og ble uteksaminert som dr.philos. fra Universitetet i Kristiania i 1913. Han var assistent for Vilhelm Bjerknes fra 1908, og fortsatte som Bjerknes' assistent ved Geofysisk Institutt i Leipzig 1912–1914. Direktør for Det norske meteorologiske institutt 1915–1955. President for Den internasjonale meteorologiske organisasjon (IMO) 1935–1946, og sentral i å omskape IMO til Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). Sammen med assistenten B.J. Birkeland var han en av de første til å oppdage og kartlegge den globale oppvarmingen i det 20. århundre. Eldprøva. "Eldprøva" (også kjent som "Ildprøven") var en norsk TV-quiz som ble sendt på NRK i 1980 og 1987. Programleder, dommer og utspørrer var Per Øivind Heradstveit. Eldprøva var en spørrekonkurranse der deltagerne ble plassert i en stol, fikk en lyskaster i ansiktet og derefter bombardert med spørsmål i høyt tempo. «Ofrene» fikk ingen hjelpemidler og heller ingen betenkningstid. Først fikk deltakerne to minutter til å svare på spørsmål fra sin spesialgren, deretter to minutter til å svare på allmenne spørsmål. Deltakerne måtte ha et høyt kunnskapsnivå og en rask reaksjonsevne. Programkonseptet var såpass tøft at det ble ansett som en stor påkjenning for såvel deltagere som programleder. Programmet ble raskt omstridt og NRK fikk en rekke klager via telefon fra sinte seere. Sendingene i 1980 gikk annenhver lørdag fra 27. september til 8. november. I siste sending skulle de fire vinnerne fra de forrige episodene delta i en finale der premien var 10 000 kroner. De fire finalistene var Rolf Hageland (f. 1934) fra Kristiansand, Knut Ivar Kristiansen fra Gulskogen, Kjell Hofstad (f. 1937) fra Oslo og Thor Dybhavn (f. 1936) fra Fredrikstad. Thor Dybhavn gikk av med seieren. Sendingene i 1987 gikk hver lørdag fra 16. mai til 20. juni. Finalen ble vunnet av Odd Fredriksen. Produksjon. Roald Øyen var produsent i 1980, mens Egil Teige hadde samme funksjon i 1987. Nymåneselskapet. Nymåneselskapet (kinesisk: 新月社) var et kinesisk litterært selskap grunnlagt av dikteren Xu Zhimo i 1923. Det bestod frem til 1931. Det tok sitt navn etter "The Crescent Moon", et dikt av Rabindranath Tagore. Blant sine medlemmer talte selskapet, i tillegg til Xu Zhimo, også den ledende forfatter og skolemann Hu Shi, dikteren Wen Yiduo, forfatterne Liang Shih-chiu og Shen Congwen, Rao Mengkan, og sosiologen Pan Guangdan. Nymåneselskapet var den av Ny kultur-bevegelsen. Go Skateboarding Day. Go Skateboarding Day er en internasjonal rullebrettdag og holdes 20. juni hvert år. Mange byer og steder har konkurranser og opplegg arrangert av rullebrettbutikker og andre organisasjoner. Li Kan (maler). Li Kan, "Bambus og stein" Lǐ Kàn (Li K'an, tradisjonell: 李衎, forenjlet: 李衎); (født ca. i Beijing, død ca.) var en kinesisk maler under Yuan-dynastiet (1271–1368). Hans stilnavn var 'Zhong Bin' og hans tilnavn var 'Xi Zhai'. Li hadde bodd en stund i en bambusdal, som var inspirasjonen til mange av hans arbeider. Hans raffinerte teknikk med blekkstrøk med bambus ble anerkjent for deres realisme, og fulgte i stilen til Wen Tong. The Girl That I Marry. «The Girl That I Marry» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Irving Berlin. Den var med i musikalen "Annie Get Your Gun" (1946). Sangen ble fremført av Frank Butler. Butler ble spilt av Ray Middleton i den opprinnelige Broadway-oppsetningen. Middleton foreviget den også på plate. Andre hitversjoner i 1946 var med Frank Sinatra og Eddy Howard. Howards versjon ble spilt inn i september 1946 og utgitt på 78-platen Majestic 23588. The Boss (album). "The Boss" er Diana Ross' niende soloalbum og ble utgitt den 23. mai 1979. Lydbildet på albumet var sterkt preget av disco, og albumet ble sertifisert til gullplate noen måneder senere, med salgstall på 850 000 solgte i USA. Bakgrunn. Ross hadde, sammen med flere artister på Motown – selskapet, vært skeptiske til discoens inntog i musikken, men etter suksessen med singelen «Love Hangover» og albumet "Diana Ross" fra 1976, anerkjente Ross musikkstilen, og omfavnet den. Etter at soul/pop albumet "Ross" fra året før, ikke var suksessen Ross hadde ventet seg, rekrutterte hun låtskriverduoen Ashford & Simpson, som på den tiden hadde hatt flere hits innenfor disco-sjangren. Albumets første singel, «The Boss» ble en stor radio-hit, og solgte alene 250 000 kopier i USA, men stoppet opp på 19. plass på den amerikanske singel-listen. Albumet ble sett på som så sterkt at flere låter ble vurdert som singler, med sangen «No One Gets the Prize» lansert i England (#59), og «It's My House» lansert som andre singel i USA, til tross for at den i dag er kjent og ble en stor radio hit, og Ross framfører den i turnéne, viste den seg aldri på salgslisten i USA. Mottakelse. Med gode salgstall, men med dårlige plasseringer å vise til for singlene, skal dette albumet ha vært Ross en dårlig erfaring med Motown-selskapet som på denne tiden hadde store problemer med og promotere sin største kvinnelige stjerne. Albumets cover skapte oppmerksomhet da det var en lettkledd Ross som viste seg på forsiden og hele 5 av albumets åtte låter dukket opp på Ross sin turné det året, hvor en forestilling på Caesars Hotel i Las Vegas ble filmet for NBC. Sporliste. Alle sanger skrevet og produsert av Ashford & Simpson. Karl Kringen. Karl Kringen (født 29. april 1914 i Flora, død 6. april 1998) var en norsk jernbanemann og politiker (Ap). Han var medlem av Hegra og Stjørdal kommunestyrer i tilsammen 30 år, og var ordfører i Hegra 1958–1959. Krigen var 5. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1961–1965. Johan Fornes. Johan Fornes (født 1899, død 1970) var en norsk gårdbruker og politiker (B). Han var gårdbruker på Østre Fornes i Hegra. Han representerte Bondepartiet i Hegra kommunestyre i et par perioder før andre verdenskrig, og var ordfører 1956–1957. I Got the Sun in the Mornin' (and the Moon at Night). «I Got the Sun in the Mornin' (and the Moon at Night)» er en amerikansk sang, skrevet av Irving Berlin. Den var med i musikalen "Annie Get Your Gun" (1946). Sangen ble fremført av rollefiguren Annie Oakley. Oakley ble spilt av Ethel Merman i den opprinnelige Broadway-oppsetningen. Andre sangere som har spilt inn sangen innbefatter June Christy with the Stan Kenton Orchestra, Doris Day, Betty Hutton (i filmversjonen av "Annie Get Your Gun"), Judy Garland og Bernadette Peters. Øivind Berghs danseorkester Engelsk sang: Jack Geddes. Innspilt i Oslo 13. august 1947. Utgitt på 78-platene Telefunken T-8342 og Musica A-8344. Stig Bergendorff og Gösta Bernhard har skrevet en svensk tekst med tittelen «Jag har solen och månen». Per Grundén med orkester Dirigent: Hans Schreiber. Innspilt i Stockholm 19. august 1949. Utgitt på 78-platene His Master's Voice X 7540 (i Sverige) og på His Master's Voice A.L. 3023 (i Norge) Senatorvalget i Sør-Carolina 2010. Senatorvalget i Sør-Carolina 2010 er et kongressvalg som avholdes 2. november 2010 i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det står mellom den sittende republikanske senatoren Jim DeMint og den demokratiske militærveteranen Alvin Greene. Det var forventet at DeMint skulle vinne greit i valget 2. november, men etter at Demokratene overraskende valgte Alvin Greene som sin kandidat regnes det nesten som sikkert at DeMint vinner. Kommunestyrevalg i Skatval. Kommunestyrevalg i Skatval kommune i Nord-Trøndelag. Skatval ble opprettet som egen kommune ved delingen av Nedre Stjørdal den 1. januar 1902, og ble slått sammen med Stjørdal, Lånke og Hegra til den nye Stjørdal kommune den 1. januar 1962. 1910. I 1910 stilte ikke Jordbrukernes liste igjen, men man stilte heller fellesliste mellom Høyre og Venstre. Enkelte profilerte lokalpolitikere ble imidlertid ikke tilgodesett en akseptabel listeplassering under nominasjonen, noe som førte til at man i tillegg fikk rene lister for Høyre og Venstre. Det er også grunn til å tro at Næringspolitisk liste utgikk fra Arbeiderpartiet. 1919. a> (1. fra v., fremste rekke)Johan Belsvik (1. fra v., miderste rekke) Josef Hasenöhrl. Josef Hasenöhrl (født 5. mai 1915, død 13. mars 1945) var en østerriksk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Hasenöhrl vant en olympisk sølvemedalje i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i singelsculler bak Gustav Schäfer fra Tyskland. Hasenöhrl var løytnant i Wehrmacht og døde i strid i Luxembourg på slutten av andre verdenskrig. Leslie Southwood. Leslie Frank «Dick» Southwood (født 18. januar 1906, død 7. februar 1986) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Southwood ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Sammen med Jack Beresford vant han dobbeltsculler foran Willy Kaidel og Joachim Pirsch fra Tyskland og polske Roger Verey og Jerzy Ustupski. Odes Bajsultanov. Odes Khasaevitsj Bajsultanov (russisk:; født 17. januar 1965 i Belerotsje i Tsjetsjenia) er en tsjetsjensk politiker. Han har siden 2007 vært den tsjetsjenske delrepublikkens statsminister. Basjultanov har eksamen fra Groznyj statsuniversitet (matematisk-fysisk fakultet) i 1994. Basjultanov er fetter av president Ramzan Kadyrov og har hatt verv og stillinger i det pro-russiske statsapparatet siden 2003. Willi Kaidel. Willi Kaidel (født 20. april 1912, død 2. april 1978) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Kaidel vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1936 i Berlin. Sammen med Joachim Pirsch kom han på andre plass i dobbeltsculler bak Jack Beresford og Leslie Southwood fra Storbritannia. Joachim Pirsch. Joachim Pirsch (født 26. oktober 1914, død 25. august 1988) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Pirsch vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1936 i Berlin. Sammen med Willy Kaidel kom han på andre plass i dobbeltsculler bak Jack Beresford og Leslie Southwood fra Storbritannia. Roger Verey. Roger Roland Verey (født 14. mars 1912 i Lausanne, død 6. september 2000 i Kraków) var en polsk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Verey vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1936 i Berlin. Sammen med Jerzy Ustupski kom han på tredje plass i dobbeltsculler bak Jack Beresford og Leslie Southwood fra Storbritannia og tyskerne Joachim Pirsch og Willy Kaidel. Jerzy Ustupski. Jerzy Ustupski (født 1. april 1911 i Zakopane, død 3. oktober 2004 i Zakopane) var en polsk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Ustupski vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1936 i Berlin. Sammen med Roger Verey kom han på tredje plass i dobbeltsculler bak Jack Beresford og Leslie Southwood fra Storbritannia og tyskerne Joachim Pirsch og Willy Kaidel. Ustupski var med i Armia Krajowa under andre verdenskrig og kjempet i Warszawaoppstanden i 1944. Mot alle vindar. "Mot alle vinder" (originaltittel: "Against the Wind") er en australsk dramaserie på 13 episoder som gikk på australske Seven Network i 1978. Hovedrollene ble spilt av Mary Larkin og Jon English. Regien var ved George T. Miller og Simon Wincer. Serien ble første gang vist på norsk TV (NRK) våren/sommeren 1981. NRK sendt den i reprise sommeren 1990 samt høsten 2000 og 2001. Handling. Handlingen starter i Irland på slutten av 1700-tallet. Opprøret mot engelskmennene ulmer. Den 18-årige Mary deltar i opprøret og blir forvist til syv års straffearbeide i Australia, som er britenes nye koloni. I Australia treffer Mary eksforbryteren Jonathan og stifter etterhvert familie med ham. Soundtrack. Serien var opphav til den populære sangen «Six Ribbons», som ble fremført av seriens hovedrolleinnehaver, Jon English. Sangen toppet hitlistene i Norge sommeren 1981. Både serien og sangen bidro i betydelig grad til å fremme English's musikkkariere. Liste over ordførere i Flatanger. Liste over ordførere i Flatanger kommune i Nord-Trøndelag. Flatanger Svarthalset spyttekobra. Svarthalset spyttekobra er en kobra som er utbredt i store deler av Afrika sør for Sahara. Den er kjent for at den kan sprute gift mot øynene til angripere. Red Hot Rhythm & Blues. "Red Hot Rhythm & Blues" var Diana Ross sitt sjette og siste soloalbum for RCA Records som hun signerte med i 1981. Etter at hun forlot Motown i 1981 for en 20-millioners avtale med RCA, ble Ross sine album møtt med mindre og mindre interesse i USA, og salgstallene dalte gjennom 1980-tallet. Albumet var ment som et cover-album med gamle R'n'B klassikere, men flere av låtene ble skrevet for Ross. Den berømte motefotografen Herbert "Herb" Ritts stod bak coveret på platen. Mottakelse. Albumet ble møtt med gode kritikker, og Ross gjennomførte en TV-spesial med samme navn, hvor hun framførte låtene og spilte rollen som en aldrende R'n'B sangerinne. Luther Vandross var en av de som produserte låter til albumet. Både Ross og RCA var skuffet over resultatet av deres 7-årige avtale, og ingen av partene var interesserte i å underskrive en ny avtale. Albumet led av promoteringen, og stoppet opp på #73 på den amerikanske salgslisten. Også singlene ble dårlig promotert, for ingen av de kom seg inn på singel-listen i USA. Togo under Sommer-OL 1996. Togo under Sommer-OL 1996. Fem mannlige sportsutøvere fra Togo deltok i friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var femte gangen som Togo deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Togo under Sommer-OL 2000. Togo under Sommer-OL 2000. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Togo deltok i to sporter, friidrett og judo under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var sjette gangen som Togo deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Togo under Sommer-OL 2004. Togo under Sommer-OL 2004. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Togo deltok i to sporter, friidrett og padling under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjette gangen som Togo deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Hugh Robert Mill. Hugh Robert Mill (født 28. mai 1861 død 5. april 1950) var en skotsk geograf og meteorolog som hadde stor innflytelse i utviklingen av geografiopplæring og meteorolgi som en vitenskap. Han ble uteksaminert fra University of Edinburgh i 1883. I 1892 ble han utnevnt til bibliotekar i Royal Geographical Society i London, en stilling han besatt i den perioden selskapet involverte seg i de ledende britiske ekspedisjonene i «den heroiske tidsalder for antarktiske utforskninger». Han var en fortrolig venn av Scott og Shackleton, men spesielt av William Speirs Bruce som ledet Scotia-ekspedisjonen fra 1902 til 1904. Han utløste Bruces overgang fra medisin til polarforskning ved å anbefale ham til Dundee-ekspedisjonen 1892–93 til Anarktis samt til ekspedisjoner til Arktis. I 1923 publiserte han den første omfattende biografien om Shackleton. Mill er minnet gjennom oppkalling av Millsbreen, en sidebre til Beardmorebreen. Harro Harring. Harro Paul Harring (født 28. august 1798 i Vobbenbøl i Nordfrisland, død 21. mai 1870 på Jersey) var en dansk forfatter og politisk eventyrer. Harro Harring utdannet seg først til maler ved Københavns kunstakademi, siden i Dresden og igjen i København. I 1821 reiste han til Hellas forå delta i frihetskrigen, men vendte snart tilbake til Roma og derfra til Wien og München, hvor han malte og skrev stykker for Theater an der Wien. I 1828 tok han tjeneste i den russiske hæren i Warszawa, men han vendte snart tilbake til Vest-Europa på grunn av Julirevolusjonen. På grunn av forskjellige avisutgivelser ble han politisk forfulgt, og bega seg derfor til Sør-Frankrike, hvor han traff Mazzini og deltok i hans tog til Savoia. Nå ble han arrestert i Sveits og utvist. Han dro til England, og siden til Helgoland, hvor han igjen ble utvist. Siden dro han til Jersey og forskjellige steder på fastlandet, før han bega seg til Rio de Janeiro, hvor han levde av å skrive i fem år. Da revolusjonen brøt ut i Europa i 1848, vendte han tilbake, men han ble igjen utvist og truet med fengsel, først i Hamburg, og i 1850 i Kristiania, hvor han hadde angrepet den norske statsforfatningen i skuespillet "Testamentet fra Amerika". Etterpå dro han til London, og i 1854 var han i Hamburg, men måtte igjen flykte til Sør-Amerika. To år senere vendte han tilbake til Europa, hvor han levde resten av livet i fattigdom i London og på Jersey. Gunnar Opeide. Gunnar Opeide (født 1945, død 2005) var en norsk slavist og førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø. Gunnar Opeide gikk på Strinda gymnas og begynte deretter å studere filologi ved Universitetet i Oslo, hvor han tok russisk hovedfag og ble "cand. mag." i 1973. Hovedfagsoppgaven hans handlet om den russiske forfatteren Nikolaj Tsjernysjevskij. Han deltok i Jon Elsters prosjekt «Reading Marx» og var fungerende byråsjef i Kultur- og vitenskapsdepartementet, før han i 1989 ble stipendiat ved Universitetet i Tromsø. Her var han førsteamanuensis i russisk kultur- og litteraturvitenskap fra 1993. Opeide oversatte Dostojevskijs "Opptegnelser fra et kjellerdyp" til norsk. Han skrev også en innføring i russisk historie, som utkom etter hans død med tittelen "Russisk historie fra Rjurik til Gorbatsjov". Togo under Sommer-OL 2008. Togo under Sommer-OL 2008. Fire sportsutøvere, tre menn og en kvinne fra Togo deltok i fire sporter, friidrett, judo, padling og tennis under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var sjuende gangen som Togo deltok i et sommer-OL. De kom på delt 80. plass på medaljestatistikken med én bronsemedalje. Det var Togos første olympiske medalje. Varp. Et varp eller verp, også kalt et kast, er en haug med stein eller pinner som er kastet sammen for å markere eller minnes en opprivende hendelse, for eksempel et mord, en henrettelse eller liknende. Skikken med å kaste en sten eller en annen gjenstand der hvor det er foregått noe spesielt finnes i mange land, og regnes som en urgammel skikk. I folketroen knytter det seg også ofte forestillinger om at det kan hende en noe ondt dersom man går forbi varpet uten å kaste noe på. Ordet «varp» er i slekt med det norske «verpe» og tysk "werfen" «kaste». Noen eksempler. Biskop Jens Nilssøn, som reiste vidt og bredt på Østlandet i forbindelse med sine visitasreiser på slutten av 1500-tallet, beretter at han så noen slike varp på Kjølveien mellom Hadeland og Toten: «Saa fore wi derfra i nord offuer Kiølveigen 1 mil til nogle kaars staaendis vdj it varp, som wi haffde paa den høyre haand paa en backe. Och haffde wi tilforn 3 eller 4 varp 1 fiering imellum huert». På andre siden av elva for Neset i Bygland, hvor Sigurd Sordal ble henrettet i 1790-årene for drapet på sin kjæreste, finnes et digert varp. Det er kjent fra mange steder at slike haug aktualiserte og holdt liv i sagnet som knyttet seg til stedet. Folk kom på og gjenfortalte historien hver gang de passerte. Eg tykkjer so vondt um tulla mi; men no hev ho sloppe sorgi si! Så rømte han bygda. Han fikk seg arbeid annetsteds, men ble stadig mer stille og når de hadde fri og de andre undommene hadde dans og fest satt han for seg selv og leste han i Bibelen. To år senere vendte han tilbake rede til å ta sin dom og sin straff. Han skulle halshugges på Steglefloti, hvor det ble reist en avrettingstribune i form av en stegle. Da Sigurd ble hentet ut gjorde han først et sprang så langt at ingen har gjort det etter ham, så tok han til å synge på slåtten sin, som senere fikk bære navn etter ham, Sigurd Sordals slått. «Daa steig ei ung, raudleitt gjenta fram, Bergit Spræle heitte ho, og ropar: "Eg vil gifta meg med Sigurd" "Men eg vil døy!" svara Sigurd med same.» Straks øksa falt og hodet trillet ned på steglet sprang de fallesyke frem for å sikre seg friskt blod, som de trodde var dem til hjelp mot nye anfall. Liket ble liggende, overlatt til seg selv uten å komme i kristen jord. Til sist slåss kråker og skjærer om liket. Sri Lanka under Sommer-OL 1996. Sri Lanka under Sommer-OL 1996. Ni sportsutøvere fra Sri Lanka deltok i tre sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medalje. World Cyber Games. Kart over land som deltar i WCG World Cyber Games (WCG) er en internasjonal e-sport-arrangement (eller «Cyber Games Festival») som siden 2006 arrangeres av det sørkoreanske firmaet World Cyber Games Inc i samarbeid med Samsung og Microsoft. Det offisielle motto for WCG er «Beyond the Game», som også er tittelen på en dokumentar som fokuserer på et legendarisk WCG-rivaleri. World Cyber Games ble planlagt i 2000, og den første festivalen ble holdt i 2001. Arrangementet er influert av De Olympiske leker med spillerlandsbyer for spillerne og siden 2004 en annen vertsby hvert år. WCG er den største årlige spillfestivalen i verden, med mer enn en million besøkende hvert år. Den fører sammen spillere fra hele verden for å la dem glede seg over spillmiljøet. Hvert deltakerland har kvalifisering før de sender de beste spillerne for å representere seg. I 2007 deltok over 700 spillere fra over 70 land i Seattle, med Spike TV som WCGs offisielle mediapartner. Gaoming. Utsyn over Gaoming fra en høy boligblokk Gaoming (kinesisk: 高明区; pinyin: "Gāomíng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Foshan i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Gaoming Anders Næs. Anders Næs (født 29. august 1992) er en norsk fotballspiller som spiller for Nest-Sotra. Han har 19 kamper på U-landslag. Næs var lenge under kontrakt med Brann, men har ingen obligatoriske kamper for klubben. Han ble utlånt til Løv-Ham i en og en halv måned våren 2010, men dette ble forlenget ut 2010-sesongen da den opprinnelige lånetiden løp ut. Deretter ble låneperioden utvidet til hele 2011-sesongen. I 2010 spilte han som innbytter for Brann, mens han var utlånt til Løv-Ham, i en treningskamp mot Leeds. Næs skåret det avgjørende målet i siste serierunde i 2010-sesongen som sikret Løv-Ham spill i kvalifiseringen til eliteserien. Etter at Løv-Ham og Fyllingen ble slått sammen etter 2011-sesongen gikk Næs til Fana. Halveis i 2012-sesongen gikk Næs fra Fana til Nest-Sotra. Sri Lanka under Sommer-OL 2000. Sri Lanka under Sommer-OL 2000. Atten sportsutøvere fra Sri Lanka deltok i fire sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. De kom på delt 64. plass med en sølvmedalje. Det var landets første olympiske medalje, først bronse som seden har blitt oppgradert til sølvmedalje etter at Marion Jones fra USA ble fratatt sin gullmedalje på grunn av doping. Hans Bovim. Hans Bovim (født 31. mai 1915, død 4. april 2010) var forkjemper for friskoler, motstandsmann under andre verdenskrig, og rektor ved Kristelig Gymnasium 1955-1985. Under andre verdenskrig var han aktivt med i motstandsbevegelsen mot den tyske okkupasjonen av Norge, og var fange i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland og på Grini (etter arrestasjon i juni 1942). Han hadde verv i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag og Den norske Santalmisjon og var en av grunnleggerne av Norsk Lærerakademi. Forkjemper for friskoler. «Våren 1970 vedtok Stortinget den første privatskoleloven som sikrer godkjente privatskoler offentlig støtte.» Han «hadde i skrift og tale argumentert for denne loven» gjennom artikler og foredrag, hevdes det. Det kantonesiske kjøkken. a> (Grillet kjøtt), en kantonesisk spesialitet Sursøtt svinekjøtt, en kantonesisk matrett som er godt kjent utenfor Kina Det kantonesiske kjøkken (kinesisk: 粵菜, pinyin: "Yuecai") er et av Kinas åtte store kjøkken. Maten fra provinsen Guangdong er rettesnoren, men kjøkkenet er blitt utbredt over hele Kina og også utenlands slik at det er oppstått en rekke varianter. Tradisjonelt ble hovedstaden Guangzhou ansett for å være det kulinariske høysetet for kjøkkenet, men fra 1970-årene har Hongkong overtatt den stillingen. Gulaorou, også kjent som fritert svinekjøtt i søt-sur saus, er en kinesisk rett som er svært populær i det kantonesiske kjøkken og som også finnes på menyen i de fleste kinarestauranter utenfor Kina. Kunståret 1310. Kunståret 1310 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1310. Claudio Morel Rodríguez. Claudio Morel Rodríguez (født 2. februar 1978 i Asunción) er en paraguayansk profesjonell fotballspiller som spiller for den argentinske fotballklubben Boca Juniors. Han spiller forsvar, og er også en del av. Rodríguez har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet San Lorenzo fra Argentina. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Denis Caniza. Denis Caniza (født 29. august 1974) er en paraguayansk profesjonell fotballspiller som spiller for fotballklubben Club Nacional. Han spiller forsvar, og er også en del av. Caniza har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Cruz Azul og León. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Og ble der medlem i en eksklusiv klubb som har spilt og deltatt i 4 VM-sluttspill på rad (1998, 2002, 2006 og 2010) Julio César Cáceres. Julio César Cáceres López (født 5. oktober 1979 i San José de los Arroyos) er en paraguayansk profesjonell fotballspiller som spiller for den brasilianske fotballklubben Atlético Mineiro. Han spiller forsvar, og er også en del av. Cáceres har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet River Plate og Boca Juniors fra Argentina. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Carlos Bonet. Carlos Bonet Cáceres (født 2. oktober 1977 i Asunción) er en paraguayansk profesjonell fotballspiller som spiller for den paraguayanske fotballklubben Club Olimpia. Han spiller midtbane, og er også en del av. Bonet har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Cruz Azul og Libertad. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Bureau of Ocean Energy Management, Regulation and Enforcement. Bureau of Ocean Energy Management, Regulation and Enforcement (BOEMRE) var en amerikansk føderal etat i Innenriksdepartementet som forvaltet USAs gass-, olje- og mineralressurser på kontinentalsokkelen. Etaten hadde hovedkontor i Washington, DC og mottok det meste av sine inntekter fra olje- og naturgasselskaper som leide land fra den føderale regjeringen. Etaten forvaltet derfor en av de største inntektskildene etter skatteetaten. Etaten hadde også ansvar for å føre tilsyn med at olje- og gasselskapene etterlevde regelverk innen helse, miljø og sikkerhet. Fra 1. oktober 2011 ble etaten delt i to: Bureau of Ocean Energy Management og Bureau of Safety and Environmental Enforcement. Paulo da Silva. Paulo da Silva (født 1. februar 1980 i Asunción) er en paraguayansk profesjonell fotballspiller som spiller for den spanske fotballklubben Real Zaragoza. Han spiller forsvar, og er også en del av. Da Silva har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Sunderland, Perugia og Cerro Porteño. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Kunståret 1320. Kunståret 1320 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1320. Århus-Gvammen (veitunnel). Tunnel Århus-Gvammen er en planlagt veitunnel på ' mellom Århus i Seljord Kommune og Gvammen i Hjartdal kommune i Telemark. Hovedmål for prosjektet er å korte reisetiden og gi bedre fremkommelighet spesielt for tunge kjøretøy ved å unngå Nutheimskleivene, samt øke trafikksikkerheten langs den avlastede strekningen. Omleggingen av veien gjennom tunnel fra Gvammen til Århus vil korte inn avstanden mellom Notodden og Seljord med ca 10 km og redusere kjøretiden for tunge kjøretøy med 18 minutter. Lengden på tunnelen vil bli 11, 620 km og vil streke seg tvers under Mælfjell på Lifjellområdet. Prosjektet er planlagt gjennomført i perioden 2013 til 2017. Death in the Rockinghorse Factory. "Death in the Rockinghorse Factory" er det andre studioalbumet til det norske rockebandet Barbie Bones. Det ble utgitt på EMI i 1992, og vant Spellemannprisen for beste rockealbum samme år. Aureliano Torres. Aureliano Torres Román (født 16. juni 1982 i Asunción) er en paraguayansk profesjonell fotballspiller som spiller for den argentinske fotballklubben San Lorenzo. Han spiller forsvar, og er også en del av. Torres har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Real Murcia og Sol de América. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Antolín Alcaraz. Antolín Alcaraz Viveros (født 30. juli 1982) er en paraguayansk profesjonell fotballspiller som spiller for den engelske fotballklubben Wigan Athletic FC. Han spiller forsvar. Alcaraz har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant andre Club Brugge og Florentia. Han er en del av, og ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Jeg er din venn. "Jeg er din venn" er Gro Anita Schønns andre soloalbum. Den ble utgitt i 1971. Platens betegnelse var RCA LPNES 305 Anders Fjell. Anders Martin Fjell (født 17. april 1974) er en norsk psykolog og professor i psykologi ved Universitetet i Oslo. Han forskning har primært fokusert på endring i sentralnervesystemet som følge av naturlig aldring hos mennesker. Édgar Barreto. Édgar Osvaldo Barreto Cáceres (født 15. juli 1984 i Asunción) er en paraguayansk profesjonell fotballspiller som spiller for den italienske fotballklubben Atalanta Calcio. Han spiller midtbane, og er også en del av. Barreto har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet den nederlandske klubben NEC Nijmegen og Reggina Calcio fra Italia. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Cristian Riveros. Cristian Miguel Riveros Núñez (født 16. oktober 1982 i Saldívar) er en paraguayansk profesjonell fotballspiller som spiller for den engelske fotballklubben Sunderland. Han spiller midtbane, og er også en del av. Riveros har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Cruz Azul og Club Libertad. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Víctor Cáceres. Víctor Cáceres (født 25. mars 1985 i Asunción) er en paraguayansk profesjonell fotballspiller som spiller for den paraguayanske fotballklubben Club Libertad. Han spiller midtbane, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Født på solsiden. "Født på solsiden" (originaltittel: "To the Manor Born") var en britisk situasjonskomedie som gikk på BBC One fra 1979 til 1981. "Født på solsiden" var en komiserie som harselerte med den britiske overklassen. Hovedrollene som de to britiske overklassemenneskene Audrey fforbes-Hamilton og Richard DeVere ble spilt av Penelope Keith og Peter Bowles. Serien ble skapt av Peter Spence. Jula 2007 sendt BBC en julespesial av serien. "Født på solsiden" ble meget populær da den gikk på TV i Storbritannia. Serien ble sendt på NRK fra 1980 til 1982, og i reprise sommeren 2004, 2005 og i 2006. Den ble sendt på TVNorge i 1997. Handling. Audrey fforbes-Hamilton (Penelope Keith) er en fornem enke med adelig bakgrunn som er kommet i den pinlige situasjon at hun må selge hovedhuset på familiegodset. Spesielt ille er det at det er den nyrike ungkaren Richard DeVere (Peter Bowles) som kjøper huset. Hun anser ham som en mann helt uten sans for adelige tradisjoner og fornemme vaner. Audrey og hennes trofaste tjener flytter inn i det lille gjestehuset, mens Richard og hans mor, Mrs Polouvicka, tar godset i bruk til Audreys store fortvilelse. Fra sitt lille krypinn følger Audrey med på hva DeVere foretar seg i herskapshuset. Hennes langsiktige mål er å vinne tilbake eiendommen for atter en gang å bli fruen i huset. Om serien. Cricket House. Huset som ble brukt i eksteriørscenene i serien "Født på solsiden" slo i gjennom med et brak da serien kom på britiske skjermer i 1979. Kombinasjonen av kjente skuespillere og den britiske fascinasjonen for klassespørsmål og sosial status sikret serien imponerende høye seertall. Siste episode hadde hele 24 millioner seere, hvilket er det høyeste seertallet noen sinne for et enkeltprogram på britisk fjernsyn. Romjula 2007 sendte BBC en julespesial som bestod av en enkeltstående episode som skildrer Audrey og Richards etter 25 år. Det stormfulle forhold har endt i ekteskap og det lykkelige paret forbereder nå feiring av sitt sølvbryllup. Denne ble sendt på NRK nyttårsaften 2008. Eksteriørscenene ble innspilt Cricket St Thomas i Somerset, England. Hovedhuset som ble benyttet heter Cricket House og var eid av manusforfatterens svigerfar på den tiden serien ble innspilt. Mari Wendelbo. Mari Wendelbo (født 9. april 1957 i Rauland) er en norsk musiker. Hun var medlem av det norske new wave-bandet Cirkus Modern fra 1983 til 1986. I tillegg har hun medvirket både på turneer og innspillinger med blant andre "Can Can" og "Barbie Bones". I nyere tid har hun fortsatt som soloartist, og gitt ut flere soloalbum. Kunståret 1248. Kunståret 1248 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1248. Niels-Otto Hægeland. Niels-Otto Hægeland (født 17. juni 1930) er en norsk politiker og tolltjenestemann. Hægeland har arbeidet tilsammen 44 år i tollvesenet, som tolldistriktssjef i Agder tolldistrikt fra 1989 til 1991. Hægeland har hatt kommunalpolitiske og fylkespolitiske engasjementer som representant for Kristelig Folkeparti i Vennesla og Vest-Agder. I 20 år fra 1972 var han medlem av fylkestinget, hvorav åtte år som fylkesordfører på heltid. Han har hatt sentrale tillitsverv i Kristelig Folkeparti, blant annet medlem av sentralstyret og landsrådet og som medlem av fylkesstyret i Vest-Agder, hvorav ti år som formann. Jesper Bank. Jesper Bank (født 6. april 1957 i Fredericia) er en dansk seiler som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles, 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona og 2000 i Sydney. Bank ble olympisk mester i seiling under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Sammen med Steen Secher og Jesper Seier vant han solingklassen foran USA og Storbritannia. Åtte år senere, under sommer-OL 2000 i Sydney, vant han sin andre olympiske gullmedalje i seiling, også denne gangen i solingklassen. De andre på båten var Henrik Blakskjær og Thomas Jacobsen. Steen Secher. Steen Secher (født 9. april 1959) er en dansk seiler som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Secher ble olympisk mester i seiling under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Sammen med Jesper Seier og Jesper Bank vant han solingklassen foran USA og Storbritannia. Fire år tidligere, under Sommer-OL 1988 i Seoul, vant han en bronsmedalje i seiling, også denne gangen i solingklassen. De andre på båten var Jesper Bank og Jan Mathiasen. Langrenn under Vinter-OL 1956 – 15 kilometer menn. Mennenes 15 kilometer i langrenn under Vinter-OL 1956 ble avholdt i Snow Stadium ("Lo Stadio della neve") nær Cortina d'Ampezzo, 30. januar. 61 løpere fra 20 nasjoner deltok i øvelsen. Løpet endte med en komfortabel seier til nordmannen Hallgeir Brenden foran svenske Sixten Jernberg og sovjetrusseren Pavel Kolchin som hadde sekundstrid om de to neste plassene. Referanser. 15 kilometer menn Kunståret 1370. Kunståret 1370 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1370. Jesper Seier. Jesper Seier (født 21. september 1965) er en dansk seiler som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona. Seier ble olympisk mester i seiling under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Sammen med Steen Secher og Jesper Bank vant han solingklassen foran USA og Storbritannia. Det var Danmark eneste gullmedalje under OL 1992. Problemer innad i Høyre. Problemer innad i Høyre er en singel fra det norske heavy metal-bandet Black Debbath. Singelen ble utgitt i 1999. To av sporene på singelen er ikke utgitt på noen album. Henrik Blakskjær. Henrik Blakskjær (født 8. juli 1971) er en dansk seiler som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Blakskjær ble olympisk mester i seiling under Sommer-OL 2000 i Sydney. Sammen med Jesper Bank og Thomas Jacobsen vant han solingklassen foran Tyskland og Norge. Hoppo. Hoppo er tittelen til den tolloppsynsmann som ble utnevnt av Qing-hoffet for å innkreve toll og salgsskatt og regulere handelen med utlandet gjennom havnebyen Guangzhou sør i Kina. Hoffet etablerte senere Kantonsystemet mot slutten av 1700-tallet, som strengt regulerte den kinesiske utenrikshandel og bestemte at den bare kunne skje via Guangzhou. Thomas Jacobsen (seiler). Thomas Jacobsen (født 13. september 1972) er en dansk seiler som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney. Jacobsen ble olympisk mester i seiling under Sommer-OL 2000 i Sydney. Sammen med Jesper Bank og Henrik Blakskjaer vant han solingklassen foran Tyskland og Norge. Mongo Norway (a guide to nightlife in Oslo). Mongo Norway (a guide to nightlife in Oslo) er en singel fra det norske heavy metal-bandet Black Debbath. Singelen ble utgitt på Duplex Records i 2001 og inneholder fire spor. Martin Schanke (singel). Martin Schanke er en singel fra det norske heavy metal-bandet Black Debbath. Singelen ble utgitt på Duplex Records i 2001 og inneholder fire spor. Den egyptiske dødeboken, og tekster om livets vei. "Den egyptiske dødeboken, og tekster om livets vei" er en samling religiøse, filosofiske og etiske tekster fra egyptisk mytologi i oldtidens Egypt. Boken er redigert av Saphinaz Amal Naguib og Eldrid Johansen og ble utgitt i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter i 2001. Samlingen omfatter ulike tekster fra et langt tidsspenn; fra Det gamle rike (2700-2150 f.Kr.) til Ptolemeertiden (300-30 f.Kr.). Tekstene. De lengste enkelttekstene i samlingen er Den egyptiske dødeboken og visdomstekstene "Ptahhoteps lære", "Anis lære" og "Den livstrettes samtale med sin ba-ånd". Ellers inneholder boken "Den store Atonhymnen" og andre hymner til ære for guder, eksempler på «Harpespillerens sanger», «brev til de døde», «sarkofagtekstene» og Plutarks tekst "Om Isis og Osiris". Tekstene er i all hovedsak oversatt til norsk for første gang i og med denne utgivelsen. Den femte statsmakt (singel). Den femte statsmakt er en singel fra det norske heavy metal-bandet Black Debbath. Singelen ble utgitt på Duplex Records i 2004 og inneholder tre spor. Anette Hoffmann. Anette Hoffmann-Møberg (født 5. mai 1971) dansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney Hoffmann ble olympisk mester i håndball under 1996 i Atlanta. Hun var med på det danske damelandslaget som vant håndballturneringen foran Sør-Korea og Ungarn. Fire år senere, under 2000 i Sydney vant hun sin andre olympiske gullmedalje i håndball. Danmark beseiret Ungarn med 31- 27 i finalen. Hoffmann ble verdensmester i håndball i 1997 i Tyskland. Gitte Sunesen. Gitte Sunesen (født 11. desember 1971) dansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Sunesen ble olympisk mester i håndball under 1996 i Atlanta. Hun var med på det danske damelandslaget som vant håndballturneringen foran Sør-Korea og Ungarn. Sunesen ble verdensmester i håndball i 1997 i Tyskland. Motörhedda Gabler. Motörhedda Gabler er en singel fra det norske heavy metal-bandet Black Debbath. Singelen ble utgitt på Duplex Records i 2006 og inneholder to spor. Striden om Ibsens møblement. Striden om Ibsens møblement er en singel fra det norske heavy metal-bandet Black Debbath. Singelen ble utgitt på Duplex Records i 2006 og inneholder tre spor. N M Rothschild & Sons. N M Rothschild & Sons (vanligvis kjent som Rothschild) er investeringsbanken til familien Rothschild. Selskapet ble grunnlagt i 1811 i City of London og er nå et globalt selskap med over 40 kontorer på verdensbasis. Selskapet fungerer som finansrådgivere til noen av de viktigste selskapene, største landene og rikeste familiene i verden. Giusto de' Menabuoi. Giusto de' Menabuoi (født ca. i Firenze, død i Padova) var en italiensk maler fra den tidlige renessansen. I Lombardia laget han en fresko av "Dommedag" i klosteret i Viboldone, Milano. Han flyttet så til Padova hvor han fullførte freskoer i Chiesa degli Eremitani, Basilica di Sant'Antonio da Padova og særlig i dåpskapellet (Battistero di Padova) i Duomo (Duomo di Padova) (). Fina Buzzacarini var en av hans beskyttere. Kunståret 1391. Kunståret 1391 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1391. Arne B. Mollén. Arne B. Mollén (født 1913, død 2000) var en norsk idrettsleder. Han var president i Norges Fri-idrettsforbund fra 1952 til 1955, og ble senere leder for Norges olympiske og paralympiske komité i seksten år, fra 1969 til 1985. Han hadde da vært viseformann fra 1965. Mollén ble tildelt Den olympiske orden av Den internasjonale olympiske komité i 1989. I 1991 ble han som den første idrettsleder tildelt Fearnleys olympiske ærespris. Indra Øverland. Indra Øverland (født 1973) er forsker med det tidligere Sovjetunionen som spesialfelt. Han tok sin PhD-grad ved Scott Polar Research Institute ved University of Cambridge i 2000 og har utgitt et vidt spekter av publikasjoner relatert til energipolitikk, bistand og urfolk i det tidligere Sovjetunionen. For sin PhD-avhandling mottok han Toby Jackman-prisen ved Cambridge. Han har tidligere arbeidet i Kommunal- og regionaldepartementet, Flyktninghjelpen (tidl.:Flyktningerådet) og i NordForsk. Han er fungerende leder av Avdeling for Russland og Eurasia ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og førsteamanuensis II ved Universitetet i Tromsø. Blant hans større arbeider inngår ' (Routledge, 2010), ' (Ashgate, 2009), ' (Eburon, 2010). Mest kjent er han kanskje for å ha bidratt til teoretiseringen av ressursforbannelsen med begrepet “slippery slopes”. Begrepet henspiller på de vanskelige beslutningene autoritære og halvautoritære statsledere må treffe i valget mellom å slå ned på opposisjon eller tillate misnøye å ulme, og hvilken rolle inntekter fra naturressurser spiller når slike beslutninger treffes. Flying Dutchman. Flying Dutchman (FD) er en 20 fots jolle tilpasset rask konkurranseseiling. Båttypen ble utviklet tidlig på 1950-tallet. Under Sommer-OL 1960 ble Flying Dutchman tatt opp som øvelse. Jollen veier 165 kg. Din o Jesus, din å være. «Din o Jesus, din å være» er en dansk salme, skrevet av prest og salmedikter T.W. Oldenburg i 1840. Melodien ble skrevet av O.C. Zinck i 1801. Scott Niedermayer. Scott Niedermayer (født 31. august 1973 i Edmonton, Alberta, vokst opp i Cranbrook, British Columbia) var en canadisk ishockeyspiller. Han er den eldre broren Rob Niedermayer som spiller i New Jersey Devils og fetter til Jason Strudwick som spiller i Edmonton Oilers. Som ishockeyspiller. Han ble draftet som nr 3 i NHL Entry Draft 1991 av New Jersey Devils. Som ishockeyspiller var han kjent som sine gode skøyteferdigheter, herunder stor hurtighet. Dette gjorde at Niedermayer ofte deltok i spillets offensive faser. På slutten av karrieren var han kaptein for Anaheim Ducks. Han la opp etter 2009-2010-sesongen og var på dette tidspunktet den eneste spilleren som har vunnet alle de viktigste nordamerikanske og internasjonale mesterskapene gjennom sin karriere. Privat. Niedermayer er kjent for sitt aktive politiske engasjement, blant annet er han engasjert i klimaspørsmål og en uttalt støttespiller for PETA. Flora Danica (porselen). Flora Danica er et servise som ble utviklet av Den kongelige Porcelænsfabrik, nå Royal Copenhagen på slutten av 1700-tallet. Det skulle være en gave fra Christian VII til den russiske keiserinnen Katarina II, men hun døde før det ble ferdig. Serviset ble tatt i bruk 29. januar 1803 til kongens fødselsdag. Utformingen av Flora Danica-serviset ble et livsverk for en en av tidens største porselensmalere Johann Christoph Bayer. Han begynte i 1790 og arbeidet med det i 12 år, til det ble avbrutt etter kongelig ordre. Men i 1802 kunne fabrikken levere et servise med de forskjellige håndformede og håndmalte porselensdelene. Serviset er dekorert med bilder av 700 hele ville planter, som er utvalgt fra det botaniske verket "Flora Danica". Av de delene eksisterer fremdeles litt over. En del benyttes ved statsbegivenheter på Christiansborg slott, andre er permanent stilt ut på Rosenborg slott. Flora Danica-serviset er tatt opp i den danske kulturkanonen over dansk design og kunsthåndverk. Blott en dag. «Blott en dag» er en svensk salme av Lina Sandell-Berg (1832–1903), skrevet i 1865. Den fikk en lettere tekstbearbeidelse i 1872. I begynnelsen hadde hver linje en stavelse mindre ("«en dag, ett ögonblick i sänder»"), men dette ble endret av forfatteren selv for at teksten skulle harmonere med melodien til Oscar Ahnfelt fra 1872. Opprinnelig lød en tekstlinje i første vers "«Han som har mer än moders hjärta»", men etter påtrykk fra kritikere så ble ordene byttet ut med "«Han som bär för mig et faders hjärta»". Evangeliekvartetten med Walfred Andersens strykeensemble spilte den inn i Oslo 27. juni 1938. Utgitt på 78-platen Telefunken T-8209. Einar Ekberg med orkester spilte inn sangen 24. september 1951. Sangen ble utgitt på 78-platen Odeon D 6298 (i Sverige) og på EP-platen Odeon GEON 22 (i Norge). Forbundskoret, Dir. Elling Enger. Innspilt 20. april 1955. Utgitt på 78-platen Jubilo Nr. 2. Roland Lundgren og Curt Petersen spilte den inn 24. mai 1965. Sangen ble utgitt på singlen Harmoni HS 203. Originalteksten med «moders hjärta» finnes innspilt med Carola Häggkvist på albumet "Blott en dag" (1998). Den ble utgitt på single i Sverige og i Norge, men lyktes ikke i å komme på salgslistene. Salmen er én av de sangene som er vanlige i forbindelse med begravelser i Sverige. Teksten finnes i en oversettelse på engelsk av Andrew L. Skoog («Day by day, and by each passing moment») Teksten. 1.Blott en dag, et ögonblick i sänder, vilken tröst vad än som kommer på. Allt ju vilar i min Faders händer skulle jag, som barn väl ängslas då. Han som bär för mig en faders hjärta han ju ger åt varje nyfödd dag, dess beskärda del av fröjd och smärta 2.Själv han er mig alla dagar nära för var särskild tid med särskild nåd. Varje dags bekymmer vill han bära han som heter både Kraft och Råd. om än omviss syns min vandrings stig, som din dag så skall din kraft ock vara 3.Hjälp mig då att vila tryggt och stilla blott vid dina löften Herre kär, ej min tro och ej den tröst förspilla som i ordet mig förvarad är. Hjälp mig Herre att vad helst mig händer, taga ur din trogna faders hand. Blott en dag, et ögonblick i sänder tills jag nådd det goda land. Kunståret 1375. Kunståret 1375 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1375. Dissosiativ identitetsforstyrrelse. Dissosiativ identitetsforstyrrelse (forkortet DIF), tidligere kjent som multippel personlighetsforstyrrelse, kjennetegnes av a) eksistensen hos en person av to eller flere personligheter, eller personlighetstilstander, b) minst to av disse personlighetene tar kontroll over personens adferd og c) en svikt i å gjenkalle personlig informasjon som er såpass omfattende at den ikke er forenlig med vanlig glemsomhet. DIF antas å gjenspeile en manglende evne til å integrere ulike aspekter ved identitet, hukommelse og bevissthet. Hver personlighetstilstand kan oppleves som om den har en tydelig personlig historie, selvbilde og identitet, inkludert et eget navn. Personer med denne forstyrrelsen erfarer store hull i hukommelsen av personlig historie. I tillegg har de alvorlige tilpasningsvansker overfor familie, jobb og venner. Videre opplever de følelsesmessig ustabilitet, redusert impulskontroll, spiseforstyrrelser, selvskading og tap av realitetstestende evne (derealisasjon). Etiologi. Dissosiative fenomener antas å oppstå som forsvarsrespons, både under og etter traumatiske opplevelser. Alvorlige og vedvarende seksuelle og fysiske overgrep er ansett å være den viktigste etiologiske faktoren i utviklingen av patologisk dissosiativ symptomatologi og forsvarsmekanismer. Jo tidligere misbruket inntreffer, desto mer alvorlige blir symptomene. Kunståret 1378. Kunståret 1378 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1378. Kunståret 1372. Kunståret 1372 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1372. Kunståret 1371. Kunståret 1371 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1371. Thor A. Nagell. Thor A. Nagell er frilansjournalist i Møre og Romsdal og har reist i over 60 land i alle verdensdeler og levert stoff fra inn- og utland til 70-80 aviser og over 130 fag- og bransjeblad. Biografi. Nagell har lang utdannelse (åtte år) fra universitetene i Trondheim, Bergen og Oslo med fagene psykologi, historie, sammenlignende politikk og statsvitenskap. Han har også tatt pedagogisk seminar. Han har jobbet som lærer, bokhandler og som political/labor analyst ved Den amerikanske ambassade i Oslo. Siden 1985 har han jobbet i media som journalist i Nordmørsposten og Romsdals Budstikke, som politisk reporter i Dagens Næringsliv og Norpress (medlem av Stortingets presselosje). Han har også vært redaksjonssjef i Lofotposten og ansvarlig redaktør i Driva. 1. september 2000 startet han som frilanser med base i Molde – midt i Møre og Romsdal. Han har også vært engasjert som lærer/coach/redaktør ved Journalistutdanninga ved Høgskulen i Volda. I forbindelse med at det i 2013 er 100 år siden grunnlaget for industristedet Sunndalsøra ble lagt, skal Sunndal kommune gi ut ei bok om Sunndalsøras historie. Denne boken ble først gitt i oppdrag til forfatterne Tommy Fossum og Petter Erik Innvik, uten at kommunen åpnet en anbudsrunde, som de er lovpålagte å gjøre ved kommunale innkjøp over 500 000 kroner. I kjølvannet av at boka til slutt ble lagt ut på anbud, Selv om Nagell leverte inn et lavere anbud prismessig, fikk Fossum og Innvik oppdraget. Dette medførte at Nagell protesterte og hevdet i sin klage, at han var langt mer kvalifisert enn Fossum/Innvik som fikk oppdraget. Nagell antyder i sin klage at anbudskommiteen er innhabil. Nils Ferlin. Nils Johan Einar Ferlin (født 11. desember 1898, død 21. oktober 1961) var en svensk dikter. Liv og karriere. Nils Ferlin ble født i Karlstad i Värmland der faren arbeidet i avisa Nya Wermlands-Tidningen. I 1908 flyttet familien til Filipstad og faren startet sin egen avis. Faren døde imidlertid bare et år seinere, og familien måtte flytte til enklere boforhold i industriområdet for at Nils skulle kunne fortsette skolegangen fram til han var 16 år. Ferlin hadde også en kort karriere som skuespiller. Han debuterte som 17-åring i "Salomé" av Oscar Wilde og fortsatte i en omreisende teatertrupp. Selv om mange av Ferlins dikt er melankolske, inneholder de også mye humor. Flere av dem er tonesatt og ble tidlig populære viser, for eksempel "Valsmelodi", som er et angrep på musikkindustrien. Han solgte over 300 000 diktsamlinger i løpet av livet og betegnes fortsatt som en folkekjær poet I Sverige. Han kan også regnes med blant «Klarabohemerna» («Bröderna i Klara»), innflyttede arbeiderforfattere som holdt til i Klarakvarteren i Stockholm i første halvdel av 1900-tallet. Det er flere statuer av Nils Ferlin I Sverige: én i Filipstad der han er framstilt sittende på en benk, én på bytorget i Karlstad som viser ham stående på et bord, og én ved Klara kyrka i Stockholm der dikteren tenner en sigarett. Il Pleut de L'or. Michael von der Heide i Oslo, 24. mai Il Pleut de L'or er det sveitsiske bidraget til Eurovision Song Contest 2010 i Oslo. Sangen er skrevet Michael von der Heide, Pele Lorraino og Heike Kospach. Sangen ble framført av Michael von der Heide den 27. mai 2010, men kom bare på 17. plass i den 2. semifinalen. Kunståret 1373. Kunståret 1373 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1373. Kunståret 1374. Kunståret 1374 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1374. Charles Nungesser. Charles Eugene Jules Marie Nungesser født 15. mars 1892 i Paris antatt dødsdato 8. mai 1927 i Atlanterhavet, var en fransk eventyrer og et flygeress under Første verdenskrig. Nungesser vokste opp i Paris der han studerte ved École des Arts et Métiers. Interessene for studier var ikke store og han tilbragte en stor del av sin studietid med andre aktiviteter. Etter avsluttet skolegang reiste han til Sydamerika for å lete etter en slektning som han ikke hadde hørt fra på et par år. Etter at han hadde tilbragt en tid i Rio de Janeiro søkte han seg videre til Buenos Aires der han fikk arbeide som bilmekaniker. Hans arbeide førte ham til motorsporten som racerbilfører og han ble mer og mer opptatt av dette.Ved utbruddet av Første verdenskrig brøt han opp og vendte tilbake til Frankrike og meldte seg til tjeneste ved kavaleriet Da hans tropp ble overfalt av en tysk tropp ble hans overordnede oppmerksom på hans evner og initiativ. For sin deltakelse i denne trefningen fikk han Médaille militaire, og hans ønske om å ble overført til flyvåpenet innvilget. Etter flyverutdannelse ble han plassert i de franske luftstridskreftene. Allerede under et av sine første oppdrag lykkedes han i å treffe et tysk Albatros og han fikk det franske krigskorset. Etter at han en stund hadde vært ved Escadrille N.65, blev han overført til den fransk-amerikanske enheten Escadrille Lafayette som fransk sambandsmann mellom de amerikanske pilotene og den franske ledelsen av Escadrillen. Til tross for at Nungesser var en høyt dekorert militærflyger fikk han flere ganger refselser. Han forsvant flere ganger fra sin militærtjeneste for å slå seg ned på forskjellige barer i Paris. Dessuten gjennomførte han flere flyvninger til tross for at var satt under flyforbud. Han blev flyveresss i april 1916, da han hadde registrert sin femte nedskytning. Dette medførte at han ble kjent for den franske almenheten og da hans seire økte blev han i folkets øyne en helt. Helteglorien gjorde at den militære ledelsen til en viss grad måtte se gjennom fingrene når han uten tillatelse uteblev fra tjenesten. Under sin tid som kampflyver var Nungesser med i flere havarier og ulykker og på grunn av skadene hadde han periodevis behov for hjelp for å ta seg ombord i flyet. Hans verste havari inntraff i januar 1916, da han brakk begge benene. Hans sluttresultat fra krigen var 43 bekreftede nedskytninger. Det plasserte han som det tredje franske flyveresset etter René Fonck og Georges Guynemer. Han ble dekorert med medaljer fra Frankrike, Belgia, Montenegro, USA, Portugal, Russland og Serbia. Etter fredsslutningen i 1918 forsøkte han å starte egen flyverskole men fikk ikke elever nok og han måtte gi opp. Han bestemte seg for å dra til USA, der flere piloter fra krigen arbeidet med flyoppvisninger. Her pågikk det flere filminnspillinger hvor det var bruk for dyktige flyvere og stuntpiloter og Nungesser dro til California. Han fikk bl. a arbeide i filmen The Dawn Patrol. Under oppholdet i USA hørte han om Orteigprisen og han innså at han med det rette flyet skulle kunne legge beslag på hele prisen på 25 000 dollar. När han returnerte til Frankrike med båt sa han til sine venner som avskjed at på den neste reise til USA skulle komme luftveien. Under båtturen tilbake funderte han på hvordan han skulle gjennomføre sin flyvning. Han kontaktet Pierre Levasseur som fikk i oppdrag å løse flyproblemet. Han overtalte François Coli til bli andrepilot og navigatør. Levasseur konstruerte flybåten Levasseur PL 8 som var forsynt med ekstra store bensintanker foe å klare en flyvning over Atlanterhavet. Flyet ble malt ide farger som som Nungesser hadde hatt på sitt fly under krigen og ble døpt "White Bird". Alle forberedelser var avklart innen start og den 8. mai 1927 startet Nungesser og Coli fra Paris. Under flyvningen ut mot kysten observeres deres fly av flere tilskuere på marken. Man ser flyet forlate kysten, men siden opphører alle spor etter flyet og besetningen. Når man etter noen dager ikke hører noe fra USA settes det igang en internasjonal leteaksjon. Alle fartøy i området og langs den planlagte ruten blir kontaktet, men uten at noe resultat blir oppnådd. To uker senere lander Charles Lindbergh etter sin soloflyvning over Atlanterhavet i Paris. Han får så mye oppmerksomhet at letingen etter Nungesser og Coli kommer kommer i skyggen. Nungessers mor fikk møte Lindbergh som kunne bekrefte at han ikke hadde sett noe spor etter sønnens fly. Flere ulike spekulasjoner on hva som hadde hendt med Nungesser og Coli har i ettertid blitt lansert. NBC viste i sin serie "Unsolved Mysteries" i 1989 en teori at flyet hadde nådd USA og havarert i et skogsområde i Maine. Som bevis hadde man iakttagelser fra en person som i 1927 hadde hørt et fly som fløy over området samt et kraftig smell da flyet havarerte mot marken. Flere år etter havariet fant en jeger en flymotor. Med disse to indisier gjorde NBC en ettersøkning i området og man fant rester etter en flykropp. Om delene kom fra det savnede Levasseurflyet kunne ikke bekreftes. Forfatteren Clive Cussler og organisasjonen NUMA har framført teorier om at de kan ha navigert feil og havarert i Saharaørkenen. Men de fleste flyhistorikere anser at Nungesser og Coli havarerte i Atlanterhavet, og at flyet ligger på havets bunn. I 1970 kom den franske filmen Les as des as med Jean-Paul Belmondo i rollen som Nungesser. Filmen bygger på mange legender som ble skapt om Nungesser fra tiden under Første verdenskrig frem til søket etter flyet i 1927. Canadisk TV gjorde i 1999 barnefilmen "Dead Aviators", som bruker forsvinningen av Nungessers fly som en bærende del av handlingen. Luca Kleve-Ruud. Luca Kleve-Ruud (født 27. april 1978 i Pescara, Italia) er en norsk pressefotograf, bosatt på Billingstad utenfor Oslo. Kleve-Ruud har bakgrunn fra Fotojournalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Som fotograf har han blant annet arbeidet for Redd Barna, Røde Kors og Amnesty. Hans bilder er publisert i en rekke tidsskrifter og bøker. Tilknytning. Kleve-Ruud har arbeidet som pressefotograf i Dagsavisen. Han er nå tilknyttet Dagens Næringsliv, bildebyrået Samfoto og Redd Barna. Oscar Lövgren (hymnolog). Oscar Georg Lövgren (født 18. april 1899 i Norra Råda, Värmlands län, død 19. august 1980) var en svensk hymnolog, salmedikter, teolog og æresdoktor. Han har gitt ut flere hymnologiska bøker, blant annet om Lina Sandell-Berg, Oscar Ahnfelt, Fanny Crosby og «Solskinnssangeren» J.A.Hultman. For sitt store "Psalm- och sånglexikon", utgitt 1964 ble han i juni 1971 utnevnt til teologisk æresdoktor av Uppsala universitet. Kunståret 1376. Kunståret 1376 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1376. Kunståret 1377. Kunståret 1377 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1377. World Cup i ishockey. World Cup i ishockey, eller "World Cup of Hockey", ble tidligere kalt "Canada Cup", og er en ishockeyturnering med Canada, USA og de beste europeiske ishockeylandslagene. World Cup spilles på sensommeren/tidlig om høsten, i forkant av at de nasjonale ligaene starter. Dette gjør at de beste spillerne kan delta. Turneringen ble spilt første gang i 1976 og deretter i 1981, 1984, 1987 og 1991. Disse turneringene het Canada Cup. Fra 1996 ble turneringen spilt under navnet World Cup og ble samtidig utvidet fra seks til åtte lag. Disse blir delt inn i to avdelinger, en nordamerikansk (NA) og en europeisk (E). I den nordamerikanske spiller Canada, USA, Russland og Slovakia. I den europeiske avdelingen spiller Sverige, Finland, Tsjekkia og Tyskland. Sivilt personell. Sivilt personell er militærvesenets benevnelse på funksjonærer og andre ansatte som ikke har noen militær grad, men som likevel er ansatt i militæret. Sivilt personell har ingen uniformsplikt. Skap. Skap er normalt et møbel som man kan lukke med dører. Formålet med skap er å oppbevare gjenstander eller installasjoner, og beskytte disse ved å lukke dem inne. Mindre oppbevaringsrom kalles også for skap, og skap kan også være innebygget i vegger. Skap kan ha hyller eller skuffer, eller stang for opphenging av klær. Kunståret 1379. Kunståret 1379 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1379. Åhusborgen. Ruinene etter biskop Eskils borg Åhusborgen (opprinnelig Aose-hus), ligger i Åhus by, i det nordøstlige Skåne, og var en av landsdelens viktigste og eldste borger fra middelalderen. I dag ligger bispeborgen som en ruin på Helgeåens nordlige side, knapt 1 km fra dens utmunning i Østersjøen. Historie. I år 1149 fikk erkebiskop Eskil Åhus og en del av Bornholm av kong Svend Grade, som plaster på såret etter at han var blitt tatt til fange av kongen. Bygningen ble formentlig oppført av den maktfulle Eskil, og gikk i arv til de forskjellige erkebispene frem til reformasjonen. Borgen nevnes første gang i forbindelse med at kong Christoffer, i stridigheter med Jakob Erlandsen, inntok "Aose hus" (huset ved elvemunningen). Borgen ble ødelagt, men ble senere bygget opp igjen, hvor den skiftet form fra det som egentlig var et biskoplig palass til en borg. Den sto ferdig i 1286, og teglstensborgen stammer formentlig fra denne andre byggefase. Det var ofte stridigheter omkring den, og i 1358, måtte erkebiskop Jacob Nielsen Kyrning overlevere 60 av sine riddere med rustninger, til den svenske kongesønn Erik Magnussen, som hadde omringet bispehoffet i Åhusborgen og fengslet erkebiskopen. Ved Valdemar Atterdags personlige inngripen ble erkebiskopen dog løslatt, etter et kortere fengselsopphold. Erkebispene var ikke særlig heldige med deres besittelse av Åhusborgen. Verst gikk det i 1390, hvor den daværende kirkeleder Magnus falt ned fra vindebroen og døde av kvestelsene han pådro seg. Altervinens rolle i det den tragiske hendelse er ikke ganske klar. Under urolighetene omkring Christian II ble borgen besatt av svenske tropper i 1525-26, for i 1569 å bli rasert etter en storming av hertug Karl under den nordiske syvårskrigen. Anlegget ble med tiden skjult under nedraste jordvoller og lå hengjemt frem til utgravningen i 1892-93. Borgen. Det stensatte borghus var omgitt av en ringmur og veldige borgbanker med tilhørende voldgraver. Av det opprinnelige voldanlegget gjenstår kun deler av den steile borgbanken på nordsiden av ruinen, samt mindre deler av ringmuren. Selvet borgbygningen, palatiet, er formet som en langstrakt rektangulær bygning, nesten 20 m lang og 10 m bred. De opp mot 2 m tykke murene, er oppført av kløvde kampesten. Ved bygningens dører spores bruk av skånsk sandsten. Inngangen var fra vest, hvor man via en trapp kom til borgens smale forrom med trappe videre til de øvre etasjer. Fra forhallen førte også en trapp ned til en bygning på palassets vestside. Denne tilbygning tolkes som palassets kjøkken, hvorfra maten lett kunne anbringes inn til hovedrommet i palassets sentrale del. Borgens hovedrom måler innvendig 10 x 7 m, og har trolig vært mannskapsrommet, også kalt borgestuen. Fra dennes sydøstlige hjørne har en dør ledet inn til tårnet, hvis grunnplan har vært kvadratisk på ca. 3 x 3 m. Ved dets sydlige yttermur finnes den nederste delen av en hemmelighet, dvs. en latrine, som har gått rett ut i Helgeån. Funn av kobber i nærheten av tårnet kan tyde på at tårnet har hatt et kobbertak. Man må anta at den relativt smale bygning ikke har vært mere enn 2 etasjer høy, og at riddersalen, dvs. borgherrens representajonslokale og evt. soverom, har ligget på den øvre etasje. Borgens hovedbygning er en miniatyr av kontinentets store representasjonsbygninger, hvor de militære aspektene er helt underordnet de estetiske, praktiske og manifeste kravene. Denne typen av hallbygninger har sine røtter i Bysants, og ble utviklet i Europa i middelalderen. Unnskyld at jeg spør. "Unnskyld at jeg spør" var et norsk forbruker- og humorprogram som gikk på NRK-TV i 1978, 1981 og 1984. Programledere den første tiden var Kari Storækre, Frantz Saksvik og Elisabeth Raastad. Programmet hadde fokus på problemer som vanlige folk hadde i hverdagen, blant annet den «lille manns» kamp mot byråkratiet. Programmet gjorde det i en humoristisk tone, men med alvorlige undertoner. Hensikten med programmet var å forsøke å hjelpe enkeltmennesker til å løse noen av dagliglivets mindre problemer - problemer som mange synes det var håpløst å gi seg i kast med. "Unnskyld at jeg spør" var inspirert av det britiske "That's Life!" Svenskene hadde sin egen versjon kalt "Sånt är livet". I 1986 ble NRK trukket for retten og dømt etter et innslag som hadde blitt sendt i 1984. NRK anket, men i 1988 ble dommen stadfestet og NRK måtte betale firmaet 300 000 i oppreisning. Om programmet. "Unnskyld at jeg spør" ble meget populært da det gikk første gang i 1978. Programmet gikk på lørdager i 1978-81 og på søndager i 1984. Programmet ble av ukjente grunner tatt av sendeskjemaet etter siste sendingene høsten 1978. NRK selv hevdet det var på grunn av en presset situasjon med den planlagte visningen av de Olympiske vinterlekene i 1980. Andre hevdet imidlertid at det ble stoppet på grunn av at programmet satte fokus på ting som var ubehagelig for enkelte involverte. I kjølvannet av hvert program som ble sendt i 1978 ble NRK utsatt for trusler om advokat og rettssak av enkeltpersoner og etater som følte seg uthengt. Blant annet gikk en fabrikant i Sandefjord så langt som å forlange 3,5 millioner av NRK på grunn av den oppmerksomhet hans produkt fikk i ett av programmene. Alle krav ble imidlertid trukket tilbake. Våren 1981 var programmet tilbake på skjermen seks nye programmer. Etter en lengre pause returnerte programposten i 1984, med blant annet Toppen Bech som en av programlederne. Denne sesongen skapte forholdsvis mye bølger da NRK i 1986 ble trukket for retten med krav om et erstatningsbeløp på 3,5 millioner kroner fra firmaet Eva Dataslank. Firmaet ble satt under programmets kritiske lys i en episode som gikk den 8. april 1984. NRK ble dømt til å betale 300 000 i oppreisning, men anket dommen. I 1988 ble imidlertid dommen bekreftet i lagmannsretten og NRK ble tvunget til å betale erstatningssummen samt motpartens saksomkostninger. Det vakte også reaksjoner da NRK i april besluttet å fjerne Kari Storækre som programleder på grunn av at hennes daværende mann, Arne Treholt, hadde blitt anklaget for spionasje. NRK mente at hun ville være til skade for programmet. Avgjørelsen ble imidlertid omgjort etter noen uker og Storækre ble gjeninnsatt som programleder i siste program. Tommaso da Modena. Tommaso da Modena – "Albertus Magnus" malt i. Tommaso da Modena (født cirka, død) var en italiensk maler, sønn av maleren Barisino dei Barisini (død). Tommasos gikk i lære i Venezia og arbeidet også for hoffet til Karl IV. Tommasos verker omfatter portretter av førti dominikanermunker for kapitelhuset i "San Niccolò" i Treviso, malt i en lineær stil med interessante karakterstudier, og en altertavle, "Madonnan med St Wenzel og St Dalmasius", med fløydører i borgen Karlstein, Böhmen (nåværende Tsjekkia), der han arbeidet sammen med Theoderik av Praha. Han fikk mange etterfølgere blant de mindre betydelige malerne fra Böhmen. Andrea Bowen. Andrea Lauren Bowen (født 4. mars 1990 i Columbus i Ohio) en en amerikansk skuespiller kjent blant annet for sin rolle som Julie Mayer i "Frustrerte fruer". Chen Hongshou. Chen Hongshou (kinesisk: 陈洪绶, pinyin:"Chén Hóngshòu", født 1598 i Zhuji i provinsen Zhejiang i Kina, død 1652) var en betydelig kinesisk maler i Ming/Qing-overgangen. Hans stilnavn var "Zhanghou" (章侯), ellers benyttet han psevdonymene "Laolian" (老莲), "Fuchi" (弗迟), "Yunmenseng" (云门僧), "Huichi" (悔迟), "Chiheshang" (迟和尚) og "Huiseng" (悔僧). Han ble tidlig foreldreløs, og begynte allerede i barndommen å male. To ganger oppholdt han seg i Beijing; annen gang lyktes han i komme inn i det keiserlige akademi og studere maleriene i palassene, blant annet keiserportrettene der. Han ble etterhvert svært berømt, og ble omtalt som "Den sørlige mester" (i spann med Cui Zizhong, "den nordlige mester"); altså ble han betraktet som en av de to fremste malere i Kina på denne tiden. De ble kalt «Chen i sør og Cui i nord». Etter den siste Ming-keisers selvmord i 1644 trakk Chen seg tilbake til sine hjemlige trakter. Han nektet å male for de nye makthavere, og ble derfor satt i fengsel for en kortere periode, uten at det endret på hans innstilling. Deretter tilbragte han ett år i et buddhistisk tempel i Shaoxing. Så levde han somk priovatperson og livnærte seg av å inntektene fra sine salg av egne malerier. Hans levned er kjent først og fremst ved hans samtidige, forfatteren Zhou Lianggong, som utgav verket "Tuhualu" med flere kunstnerbiografier. Chen Hongshous verker spenner over et vidt spektrum. Han har etterlatt seg mesterlige landskaps-, blomster- og fuglemalerier, svært pregnante personportretter, og rikholdige illustrasjoner til kinesiske nøkkelverker som "Fortellinger fra myrlandet" og "Romansen om Vestkammeret" av Wang Shifu. Kunståret 1325. Kunståret 1325 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1325. Kunståret 1352. Kunståret 1352 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1352. Jonathan Santana. Jonathan Santana (født 19. oktober 1981 i Buenos Aires i Argentina) er en paraguayansk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyrkiske fotballklubben Kayserispor. Han spiller midtbane, og er også en del av. Santana har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet River Plate og San Lorenzo fra Argentina. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Enrique Vera. Enrique Daniel Vera Torres (født 10. mars 1979 i Asunción), er en paraguayansk profesjonell fotballspiller som spiller for den meksikanske fotballklubben Club Atlas. Han spiller midtbane, og er også en del av. Vera har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet LDU Quito og Universidad Católica. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Néstor Ortigoza. Néstor Ortigoza (født 7. oktober 1984 i San Antonio de Padua i Argentina) er en paraguayansk profesjonell fotballspiller som spiller for den argentinsk fotballklubben Argentinos Juniors. Han spiller midtbane, og er også en del av. Moss har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Club Atlético Nueva Chicago fra Argentina. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Óscar Cardozo. Óscar René Cardozo Marín (født 20. mai 1983 i Juan Eulogio Estigarribia) er en paraguayansk profesjonell fotballspiller som spiller for den portugisiske fotballklubben SL Benfica. Han spiller angrep, og er også en del av. Cardozo har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Newell's Old Boys og Club Nacional i henholdsvis Argentina og Paraguay. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Nelson Haedo Valdez. Nelson Antonio Haedo Valdez (født 28. november 1983), er en paraguayansk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Borussia Dortmund. Han spiller angrep, og er også en del av. Valdez har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Werder Bremen og Tembetary. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Lucas Barrios. Lucas Barrios (født 13. november 1984 i San Fernando i Buenos Aires) er en paraguayansk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Borussia Dortmund. Han spiller angrep, og er også en del av. Barrios har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Club Atlas og Colo-Colo fra Paraguay. Han skal etter 1. juli 2012 spille for den kinesiske klubben Guangzhou Evergrande Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika, der han spilte fem kamper for Édgar Benítez. Édgar Milciades Benítez Santander (født 8. november 1987) er en paraguayansk profesjonell fotballspiller som spiller for den meksikanske fotballklubben Pachuca. Han spiller angrep, og er også en del av. Benítez har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Sol de América og Libertad fra Paraguay. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Rodolfo Gamarra. Rodolfo Gamarra (født 10. desember 1988 i Asunción) er en paraguayansk profesjonell fotballspiller som spiller for den paraguayanske fotballklubben Club Libertad. Han spiller angrep, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Darío Verón. Darío Verón (født 26. juli 1979 i San Ignacio) er en paraguayansk profesjonell fotballspiller som spiller for den meksikanske fotballklubben Pumas. Han spiller forsvar, og er også en del av. Verón har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Pachuca og Cobreloa. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Heidi Astrup. Heidi Astrup (født 31. mai 1972) er en dansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Astrup ble olympisk mester i håndball under OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det danske damelandslaget som vant håndballturneringen foran Sør-Korea og Ungarn. Astrup har blitt europamester i håndball i to ganger og bronsevinner under VM 1995 i Østerrike / Ungarn. Susanne Munk Wilbek. Susanne Munk Wilbek under kamp i Viborg den 7. september 2011. Susanne Munk Wilbek (født Munk Lauritsen, 12. oktober 1967) dansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Hun er gift med Ulrik Wilbek. Lauritsen ble olympisk mester i håndball under 1996 i Atlanta. Hun var målvakt på det danske damelandslaget som vant håndballturneringen foran Sør-Korea og Ungarn. Lauritsen har spilt 171 landskamper for Danmark som målvakt og scoret 3 mål. Anne Dorthe Tanderup. Anne Dorthe Tanderup (født 24. april 1972 i Århus) var en dansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Tanderup ble olympisk mester i håndball under 1996 i Atlanta. Hun var med på det danske damelandslaget som vant håndballturneringen foran Sør-Korea og Ungarn. Tanderup ble verdensmester i håndball i 1997 i Tyskland. Hun har spilt 88 landskamper for Danmark i perioden 1991 til 1997 og har scoret 179 mål. Gitte Madsen. Gitte Madsen (født 24. mars 1969 i Herning) er en dansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Madsen ble olympisk mester i håndball under OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det danske damelandslaget som vant håndballturneringen foran Sør-Korea og Ungarn. Anja Hansen. Anja Byrial Hansen (født 1. november 1973) er en dansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Hansen ble olympisk mester i håndball under OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det danske damelandslaget som vant håndballturneringen foran Sør-Korea og Ungarn. Synklinal. Synklinal er et geologisk uttrykk for en nedbøyd del av en foldet berggrunn. Når en del av jordskorpa presses sammen i forbindelse med at to tektoniske plater beveger seg mot hverandre, kan berggrunnen krølles sammen, altså foldes. Folden som dannes går opp og ned i en bue. De folder som er nedrettede kalles synklinaler. De opprettede delene kalles antiklinaler. Tonje Kjærgaard. Tonje Kjærgaard (født 11. juni 1975) dansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney Kjærgaard ble olympisk mester i håndball under 1996 i Atlanta. Hun var med på det danske damelandslaget som vant håndballturneringen foran Sør-Korea og Ungarn. Fire år senere, under 2000 i Sydney vant hun sin andre olympiske gullmedalje i håndball. Danmark beseiret Ungarn med 31- 27 i finalen. Kjærgaard ble verdensmester i håndball i 1997 i Tyskland. Conny Hamann. Conny Hamann-Boeriths (født 16. september 1969) er en dansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Hamann ble olympisk mester i håndball under OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det danske damelandslaget som vant håndballturneringen foran Sør-Korea og Ungarn. Claudio Bravo. Claudio Andrés Bravo Muñoz (født 13. april 1983) er en chilensk profesjonell fotballspiller som spiller for den spanske fotballklubben Real Sociedad. Han målvakt og er også en del av. Bravo har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Colo-Colo fra Chile. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Per M. Ristvedt. Per Magne Ristvedt (født 28. mars 1965) er partner i advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co. siden 2000. Ristvedt fikk møterett for Høyesterett i 2002. Han var Managing Partner i Wikborg Rein fra 2003 til 2011. Flere styreverv, blant annet styreleder i Pareto Securities AS og medlem i Hovedstyret i Advokatforeningen. Ristvedt har publisert flere rettsvitenskapelige bøker og forfattet en rekke juridiske artikler. Tidligere dommerfullmektig og vitenskapelig assistent ved det juridiske fakultet. Studieopphold Harvard Law School m.m. Janne Kolling. Janne Kolling (født 12. juli 1968 i Århus) dansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney Kolling ble olympisk mester i håndball under 1996 i Atlanta. Hun var med på det danske damelandslaget som vant håndballturneringen foran Sør-Korea og Ungarn. Fire år senere, under 2000 i Sydney vant hun sin andre olympiske gullmedalje i håndball. Danmark beseiret Ungarn med 31- 27 i finalen. Kolling ble verdensmester i håndball i 1997 i Tyskland. Hun har spilt 250 landskamper for Danmark, dermed er hun den som har spilt flest kamper på damelandslaget og hun har scoret 756 mål, kun Camilla Andersen har scoret flere landskampsmål Marianne Florman. Marianne Florman (født 24. mars 1964) er en dansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Florman ble olympisk mester i håndball under OL 1996 i Atlanta. Hun var med på det danske damelandslaget som vant håndballturneringen foran Sør-Korea og Ungarn. Hun har spilt 107 landskamper for Danmark og scoret 170 mål. Tina Bøttzau. Tina Nielsen Bøttzau (født 11. juni 1971) dansk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Bøttzau ble olympisk mester i håndball under 1996 i Atlanta. Hun var med på det danske damelandslaget som vant håndballturneringen foran Sør-Korea og Ungarn. Fire år senere, under 2000 i Sydney vant hun sin andre olympiske gullmedalje i håndball. Danmark beseiret Ungarn med 31- 27 i finalen. Bøttzau ble verdensmester i håndball i 1997 i Tyskland. Miguel Pinto. Miguel Ángel Pinto Jerez (født 4. juli 1983 i Santiago de Chile) er en chilensk profesjonell fotballspiller som spiller for den chilenske fotballklubben Universidad de Chile. Han spiller keeper, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Johann Christoph Bayer. Johann Christoph Bayer (født 7. november 1738, død 20. desember 1812) var en tysk-dansk porselensmaler. Han var født i Nürnberg og kom til Danmark i 1768. Bayer var ansatt ved Den kgl. Porcelainsfabrik 1776 – 1802. Hans hovedverk er dekorasjonene på Flora Danica-serviset, som er tatt opp i den danske Kulturkanonen. Luis Marín Barahona. Luis Antonio Marín Barahona (født 18. mai 1983 i Santiago de Chile) er en chilensk profesjonell fotballspiller som spiller for den chilenske fotballklubben Unión Española. Han spiller forsvar, og er også en del av. Marín har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Audax Italiano og Lota Schwager fra Chile. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Juan Manuel Santos. Juan Manuel Santos Calderón, 1. februar 2007. Juan Manuel Santos Calderón (født i Bogotá, Republikken Colombia, 10. august 1951) er en colombiansk journalist, økonom og konservativ politiker for "Partido Social de Unidad Nacional" ("det sosiale for nasjonal enhet" – også kalt "U-partiet," spansk: "Partido de «la U»", som Santos er en av grunnleggerne og lederne av). Han er valgt til å være landets president fra 7. august 2010 til 7. august 2014 etter å ha beseiret motkandidaten Antanas Mockus i det nasjonale presidentvalget i 2010. Santos har tidligere tjent som landets forsvarsminister (og var da involvert i flere politiske skandaler, inkludert en intervensjon i Ecuador mot FARC-geriljaen) og minister for finans og offentlig kreditt. Santos kommer fra en rik og svært tradisjonell colombiansk familie; hans grandonkel Eduardo Santos var landets 20. president fra 1938 til 1942, mens hans fetter Francisco Santos Calderón var president Uribe Vélez' visepresident. Pablo Contreras. Pablo Andrés Contreras Fica (født 11. september 1978 i Santiago de Chile) er en chilensk profesjonell fotballspiller som spiller for den greske fotballklubben PAOK. Han spiller forsvar, og er også en del av. Contreras har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Sporting CP og Colo-Colo. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Ismael Fuentes. Ismael Ignacio Fuentes Castro (født 4. august 1981 i Linares) er en chilensk profesjonell fotballspiller som spiller for den meksikanske fotballklubben Jaguares de Chiapas. Han spiller forsvar, og er også en del av. Fuentes har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Colo-Colo og Rangers FC. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Waldo Ponce. Waldo Ponce (født 4. desember 1982) er en chilensk profesjonell fotballspiller som spiller for den chilenske fotballklubben Universidad Católica. Han spiller forsvar, og er også en del av. Ponce har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Vélez Sarsfield og VfL Wolfsburg fra Chile. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Den 31. august 2010, like før overgangsvinduet i Europa stengte, ble det offentliggjort at Ponce ble lånt ut til den spanske klubben Racing Santander ut sesongen. Mauricio Isla. Mauricio Aníbal Isla Isla (født 12. juni 1988) er en chilensk profesjonell fotballspiller som spiller for den italienske fotballklubben Udinese Calcio. Han spiller forsvar, og er også en del av. Isla har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Universidad Católica fra Chile. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Arturo Vidal. Arturo Vidal (født 22. mai 1987 i Santiago de Chile) er en chilensk profesjonell fotballspiller som spiller for den italienske fotballklubben Juventus. Han spiller midtbane, og er også en del av. Vidal har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Bayer Leverkusen, Colo-Colo og Melipilla fra Chile. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Gary Medel. Gary Medel (født 3. august 1987 i Santiago de Chile) er en chilensk profesjonell fotballspiller som spiller for den spanske fotballklubben Sevilla. Han spiller forsvar, og er også en del av. Medel har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Universidad Católica og Boca Juniors. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Gonzalo Jara. Gonzalo Alejandro Jara Reyes (født 29. august 1985 i Santiago) er en chilensk profesjonell fotballspiller som spiller for den engelske fotballklubben West Bromwich Albion. Han spiller forsvar, og er også en del av. Jara har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Colo-Colo og Huachipato fra Chile. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Carlos Carmona. Carlos Carmona (født 21. februar 1987) er en chilensk profesjonell fotballspiller som spiller for den italienske fotballklubben Atalanta BC. Han spiller midtbane, og er også en del av. Carmona har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Reggina fra Italia samt CD O'Higgins og Coquimbo Unido fra Chile. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. G.N. Brandt. G.N. Brandt, (Gudmund Nyeland Brandt) (født 17. mars 1878, død 30. april 1945) var en dansk landskapsarkitekt. Blant alle hans verker står Mariebjerg kirkegård som noe av det ypperste. For dette mottok han Eckersbergmedaljen i 1937 og C.F. Hansen-medaljen i 1945. Mariebjerg kirkegård er tatt opp i den danske Kulturkanonen. Marco Estrada. Marco Andrés Estrada Quinteros (født 28. mai 1983 i Viña del Mar) er en chilensk profesjonell fotballspiller som spiller for den franske fotballklubben Montpellier. Han spiller midtbane, og er også en del av. Estrada har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Universidad de Chile og Everton de Viña fra Chile. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Gonzalo Fierro. Gonzalo Fierro (født 21. mars 1983) er en chilensk profesjonell fotballspiller som spiller for den brasilianske fotballklubben Flamengo. Han spiller midtbane, og er også en del av. Fierro har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Colo-Colo fra Chile. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Rodrigo Millar. Rodrigo Javier Millar Carvajal (født 3. november 1981 i Arauco) er en chilensk profesjonell fotballspiller som spiller for den chilenske fotballklubben Colo-Colo. Han spiller midtbane, og er også en del av. Millar har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Once Caldas og Huachipato fra Chile. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Rodrigo Tello. Rodrigo Tello (født 14. oktober 1979 i Santiago de Chile) er en chilensk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyrkiske fotballklubben Beşiktaş. Han spiller midtbane, og er også en del av. Tello har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Sporting CP og Universidad de Chile. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Alexis Sánchez (fotballspiller). Alexis Alejandro Sánchez Sánchez (født 19. desember 1988 i Tocopilla) er en chilensk profesjonell fotballspiller som spiller for den spanske fotballklubben FC Barcelona. Han spiller angrep, og er også en del av. Sánchez har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Colo-Colo og River Plate. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Cobreloa. Sanchez startet sin seniorkarriere i ungdomsklubben Cobreloa i 2005, der han fikk ett år før han ble hentet til den italienske klubben Udinese. Han fikk 40 kamper og scorte 9 mål for Cobreloa. Udinese. Sanchez skrev under for Udinese i 2006, og ble umiddelbart lånt ut. Det bar tilbake til Chile, men denne gangen til topplaget Colo-Colo. Han fikk godt med spilletid, og Udinese var fornøyd med utviklingen av Sanchez, og lånte han ut til argentinske River Plate året etter. Chielineren fortsatte utviklingen, og begynte og imponere da han fikk sjansen for Udinese også. Nå begynte også storklubbene i Europa og få øynene opp for den tekniske, lille vingen. Men det var etter Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika han fikk sitt store gjennombrudd for Chile, og fulgte opp suksessen med en fantastisk sesong for Udinese, og han endte opp på 12 ligascoringer i Serie A. Sommeren 2011 siklet de fleste storklubbene i Europa etter Sanchez, og hans opphold i Udinese nærmet seg slutten. FC Barcelona. Sommeren 2011 signerte Sanchez en femårskontrakt med FC Barcelona, der han fikk tildelt draktnummer 9 etter Bojan Krkic. Kunståret 1350. Kunståret 1350 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1350. Esteban Paredes. Esteban Efraín Paredes Quintanilla (født 1. august 1980 i Santiago de Chile) er en chilensk profesjonell fotballspiller som spiller for den chilenske fotballklubben Colo-Colo. Han spiller angrep, og er også en del av. Paredes har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Santiago Morning og Universidad de Concepción fra Chile. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Kunståret 1351. Kunståret 1351 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1351. Fabián Orellana. Fabián Orellana (født 27. januar 1986 i Santiago de Chile) er en chilensk profesjonell fotballspiller som spiller for den italienske fotballklubben Udinese Calcio. Han spiller angrep, og er også en del av. Orellana har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Colo-Colo og Audax Italiano fra Chile. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Kunståret 1353. Kunståret 1353 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1353. Kunståret 1354. Kunståret 1354 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1354. Kunståret 1355. Kunståret 1355 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1355. Kunståret 1356. Kunståret 1356 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1356. Cuong Vu. Cuong Vu (født 19. september 1969 i Saigon) er en vietnamesisk vokalist og trompetist. Han er best kjent gjennom sine samarbeid med flere anerkjente jazzmusikere som blant annet Pat Metheny, Laurie Anderson, David Bowie, Dave Douglas, Myra Melford, Cibo Matto, Mitchell Froom, og Chris Speed. Han er i dag medlem av Pat Metheny Group. Biografi. Vu ble født i Saigon i 1969, men flyttet allerede som seksåring sammen med sin familie til Bellevue, Seattle, Washington. Som liten ble han interessert i den amerikanske popmusikken, men han bevarte den tradisjonelle musikken fra Vietnam i sin forståelse av musikk. Da Vu var 11 år gammel begynte han å spille trompet etter å ha fått en trompet i gave fra sin mor. Som ungdom spilte han i flere band og ble snart interessert i jazz. Han ble inspirert av artister som Michael Brecker, Pat Metheny, og Mike Stern. Innenfor jazz var det den moderne jazzen og eldre stilarter som bebop og swing som tiltrakk hans oppmerksomhet. Vu gikk videre til musikkstudier etter å ha mottatt et stipend fra New England Conservatory of Music. Han uteksamineres med en grad i jazzstudier her. Under hans studier møtte han andre musikere som han snart begynte å spille sammen med og Vu gjorde sitt navn kjent i det lokale jazzmiljøet. Han fikk også en forkjærlighet for klassisk musikk og han lyttet mye til komponister som Ludwig van Beethoven, Arnold Schönberg, Witold Lutosławski og György Ligeti. Vu flyttet til New York City i 1994 og etablerte seg også her som en av de mest "innovative og allsidige" unge trompetister i jazzmiljøet. Han blir beskrevet som en artist som du kan plassere i flere sjangere, og at han dermed er en meget allsidig musiker. Vu har spilt med blant annet Laurie Anderson, David Bowie, Dave Douglas, Cibo Matto, Gerry Hemingway, Bobby Previte, Mark Helias, Andy Laster, Orange Deretter Blue, Mitchell Froom, Matthias Lupri og Chris Speed. Han har turnert med Pat Metheny Group som trompetist og vokalist. Vu har også vært med i flere andre grupper som blant annet en trio sammen med Stomu Takeishi og Ted Poor. Andre grupperinger er "JACKhouse", "Scratcher" og "VU-TET". Vu har også tre soloutgivelser som på hans hjemmeside beskrives som en blanding av jazz, pop, og funk. I 2003 mottok han, sammen med Pat Metheny Group en Grammy Award («Best Contemporary Jazz Album») for albumet "Speaking of Now". I 2005 var han også med på gruppens seneste studioalbum "The Way Up" som også vant en Grammy. Myanmar. Myanmar, offisielt Republic of the Union of Myanmar (burmesisk: ပြည်ထောင်စု သမ္မတ မြန်မာနိုင်ငံတော်, "Pyidaunzu Thanmăda Myăma Nainngandaw"), tidligere kjent som Burma, er et land i Asia med grenser mot Bangladesh og India i vest, Kina i nordøst, Laos i øst og Thailand i sørøst. Landet har over 2 000 km kystlinje mot Andamanhavet og Bengalbukta. Fra 1962 til 2011 ble landet styrt av en militærjunta, under sterk internasjonal kritikk. Det første valget i Burma på 20 år ble avholdt i november 2010. Til tross for at landets nye parlament og regjering av januar 2011 er dominert av representanter med bakgrunn fra militærjuntaen, har de i løpet av 2011 gjennomført en rekke reformer som har ledet landet i en mer demokratisk retning. Hovedstaden ble flyttet til Naypyidaw fra Rangoon 7. november 2005. Navn. Navnene "Burma" og "Myanmar" er begge romaniseringer av statens navn på burmesisk og ifølge daværende miljøvernminister sa Erik Solheim i 2012 at "Burma" forbindes av noen innbyggere med det britiske koloniherredømmet. Begge navnene er i dag brukt hyppig til å fremme politiske budskap, blant annet ved å benytte "Burma" for å vise opposisjon til det nåværende militærdiktaturet, som offisielt har tatt navnet "Myanmar". Det er ulikt hvorvidt stater har anerkjent navnbyttet, og enkelte benytter "Union of Burma" eller "Union of Myanma". Fullt offisielt navn på burmesisk er "Pyidaunzu Thanmăda Myăma Nainngandaw" og dets kortform er "Myanma Naingngandaw". Naturgeografi. Myanmar har grense mot fem land: Bangladesh (193 km lang grense), India (1 463 km), Folkerepublikken Kina (2 185 km), Laos (235 km) og Thailand (1 800 km). Landets høyeste fjell, Hkakabo Razi (5 881 meter), ligger helt i nord. Myanmars lengste og viktigste elv er Irrawaddy som er nesten 2 170 km lang. Majoriteten av Myanmars befolkning bor langs elven. Den største innsjøen er Indawgyi. Demografi. Det finnes mer enn hundre etniske grupper og undergrupper i Myanmar, hvorav de syv mest folkerike er: burmanere (som utgjør ca. 60 prosent av befolkningen), fulgt av shan-, karen-, chin-, kachin-, karenni-, mon- og arakan-(rakhine-)folkene. Disse syv etniske gruppene har hver sin (del)stat («fylke»). Legg merke til at ordet "burmaner" refererer til en av de etniske gruppene, mens betegnelsen "burmeser" tidligere ble brukt om alle borgere av Burma. Burmaner handler altså om etnisitet og burmeser om nasjonalitet. De etniske minoritetene kalles derfor ofte ikke-burmanere. Mens 80-90 prosent av befolkningen i landet er buddhister, tilhører store deler av de etniske minoritetene kristendommen, islam eller hinduismen. Religion. 87 % er buddhister, resten er kristne, muslimer og hinduer. Historie. Det har bodd folk i den delen av Asia som vi i dag kjenner som Myanmar i mer en 11 000 år, men den første identifiserbare sivilisasjonen innenfor landets nåværende grenser oppsto trolig for omkring 5000–3500 år siden, da Monfolket begynte å migrere dit. De dannet sitt første kongedømme (Suwannaphum) der (i et område som trolig tilsvarer dagens Tanintharyi) omkring år 300 f.Kr. Fra midten av 800-tallet dominerte Monfolket hele den sørlige delen av dagens Burma, samtidig som det i det nordlige Burma ble dannet løselige koalisjonsgrupper i form av småkongedømmer (småstater). Burma var et uavhengig kongedømme helt til landet ble okkupert av britene og innlemmet i Britisk India i to omganger. Nedre Burma (kystområdene med byen Yangon) på 1850-tallet. De indre delene av Burma med hovedstaden Mandalay fortsatte som eget kongedømme under sin siste konge, Thibaw i 30 år til. Da ble britiske tropper og kanonbåter satt inn mot Mandalay. Kongen ble avsatt og deportert til eksil i India og hele landet ble formelt en del av britisk India.Japan okkuperte landet under andre verdenskrig, men Storbritannia tok det tilbake i 1945. Etter krigen var det et stort ønske i Burma om uavhengighet fra Storbritannia. General Aung San (far til Aung San Suu Kyi) hadde under krigen fått en sterk posisjon både som geriljaleder og politisk leder, og ledet forhandlingene med Storbritannia. Aung San hadde lyktes både med uavhengighetsforhandlingene, og landets mange politiske og etniske grupper hadde blitt enige om en konstitusjon. Like før uavhengigheten, under et regjeringsmøte ble Aung San drept i et attentat. Landet ble uavhengig i 1948, da som Unionen Burma med U Nu som statsminister. Økonomisk så situasjonen lys ut, med et BNP som ett av de sterkeste i Asia. Politisk var situasjonen mer ustabil. Store deler av landet var enten kontrollert av kommunistgeriljaen eller ulike etniske grupper som ønsket løsrivelse fra unionen. Et militærkupp ledet av general Ne Win i 1962 gjorde slutt på det demokratiske Burma. Ne Win ledet landet i 26 år, men i 1990 ble demokratiske valg gjennomført. Aung San Suu Kyi og hennes parti Nasjonalligaen for demokrati (NLD) vant valget suverent, men militærregimet nektet å gi fra seg makten, og styrer fortsatt landet med jernhånd. I 1989 endret regimet landets offisielle navn fra Burma til Myanmar, samtidig som navnet på mange byer ble endret, som f.eks. hovedstaden som endret navn fra Rangoon til Yangon. Navneskiftet er omstridt, og bruken av Myanmar er fortsatt begrenset de fleste steder i verden. I norsk presse og dagligtale kalles landet normalt Burma, mens UD bruker Myanmar. I november 2005 annonserte militærjuntaen at landets hovedstad skulle flyttes fra Yangon til Pyinmana. Fergeulykke 2009. Minst 50 personer fryktes omkommet etter at en passasjerferge sank i Burma. Ulykken skjedde sent søndag kveld (15. november norsk tid) i et område som ble hardt rammet av Syklonen Nargis i fjor. Trebåten med nesten 180 passasjerer om bord seilte på elva Ngawun i Irrawaddy-deltaet da den kolliderte med en oljelekter. Militærstyret 1962–2011. Burma var under militærstyre fra 1962 til 2011, fra 1988 til 2011 ledet av Det statlige rådet for gjenopprettelse av lov og orden (SLORC), som i 1997 skiftet navn til Det statlige freds- og utviklingsrådet (SPDC). Regimet ble kraftig anklaget for ikke å respektere menneskerettighetene. Motstand og politisk opposisjon mot regimet blir ikke tolerert. Aung San Suu Kyi ble valgt som statsminister i 1990, men ble nektet å tiltre stillingen av militæret. Både hun og nestlederen i hennes parti, Tin Oo, har siden den gang tilbragt mesteparten av sin tid i husarrest. Aung San Suu Kyi satt sammenhengende i husarrest fra mai 2003 og frem til 13 november 2010 -da hun ble løslatt. Siden slutten av 1980-tallet har hun sittet i husarrest eller fengsel i til sammen 13 år. I 2005 ble det utgitt to fyldige rapporter om de vanskelige forholdene for Burmas rundt hundre ulike etniske minoriteter. Den britiske menneskerettighetsforskeren Guy Horton publiserte i mai den 600 sider tykke rapporten "Dying Alive", som bl.a. kartlegger tallrike og systematiske overgrep mot minoritetsfolkene som lever på flukt fra regjeringssoldater i grenseområdene mot Thailand. Denne rapporten dannet deler av grunnlaget for en annen viktig rapport, fra Václav Havel og biskop Desmond Tutu, og tilsammen bidro disse rapportene til at Burma for første gang ble formelt diskutert i FNs sikkerhetsråd høsten 2005. Det ble forøvrig ikke vedtatt noen FN-resolusjon overfor militærjuntaen. Politikk og administrasjon. Militærjuntaen Det statlige freds- og utviklingsrådet (SPDC) ble formelt oppløst i mars 2011, og makten ble overlatt til sivile myndigheter i form av den lovgivende forsamlingen Pyidaungsu Hluttaw og Burmas regjering, ledet av landets president. En ny grunnlov av 2008 banet vei for de sivile institusjonene, som kom sammen første gang i januar 2011 og fikk formell makt i mars 2011 da SPDC ble oppløst. Til tross for at institusjonene er dominert av personer med bakgrunn fra SPDC, har 2011 vært et år med positive reformer i landet. Administrativ inndeling. Myanmar er delt inn i 14 administrative enheter, 7 av disse kalles delstater og 7 kalles divisjoner. Divisjonene har en majoritetsbefolkning av burmanere, mens delstatene har andre folkegrupper i majoritet. Utenriksforhold. Omkring 40 prosent av Myanmars befolkning tilhører en av de over hundre etniske minoritetene i landet. Forholdet til Thailand er anstrengt på grunn av varig uro og uenighet om grenseområdene mellom landene. I grenseområdene foregår det stadig kamper mellom opprørssoldater fra karen-folket og burmesiske regjeringsstyrker. Dette har ført til en strøm av karen-flyktninger til Thailand, som i 2004 offisielt huset 180 000 karenske flyktninger. Illegal grensekryssing (bl.a. i forbindelse med narkotikasmugling) forekommer hyppig over grensen mellom Thailand og Myanmar. Rettsvesen og menneskerettigheter. Militærjuntaen styrer med jernhånd. All politisk opposisjon og demokratibevegelse blir slått hardt ned på. Verst går det ut over Burmas mange minoriteter. Flere menneskerettighetsrapporter viser at det foregår omfattende etnisk rensing i Burma. Et eksempel er Shan-folket som holder til i Øst-Burma. Flere hundre tusen av shanbefolkningen har flyktet over grensen til Thailand, som nekter å gi dem status som flyktninger. De oppholder seg dermed ulovlig i landet, må leve i skjul og kan ikke sette opp permanente flyktningleirer. I 2001 ga kvinneorganisasjonen SWAN – Shan Women's Action Network ut rapporten «Licence to Rape» om hvordan den burmesiske hær bruker voldtekt som et våpen mot sivilbefolkningen. Rapporten dokumenterer 625 voldtekter mellom 1996 og 2001. Andre rapporter har senere vist at dette er en omfattende og organisert strategi som også brukes mot andre etniske minoriteter i Burma. Næringsliv. Myanmar er rikt på naturressurser som petroleum, naturgass, metall og mineraler. Landet er også blant verdens to største produsenter av opium, og narkotikahandelen er økende. Turisme. Siden 1992 har myndighetene i Burma oppfordret til turisme. Før den tid var det kun mulig å få visum for en uke. I dag får man visum for 28 dager som turist, med mulighet for å overstige visumet for 3 US dollar per dag etter endt visum. Til tross for at myndighetene har oppfordret til turisme, er den store strømmen uteblitt. Årlig mottar landet rundt 750 000 turister, flesteparten fra Asia. Den vanligste måten å komme til Burma på er med fly. Det går ruter til Yangon fra Singapore, Bangkok, Bangladesh, Jakarta, Kunming, Calcutta og Moskva Deler av landet er stengt for turister, og det anbefales ikke å prøve å besøke stengte områder. Myndighetene er tungt inne i turistindustrien, og har utviklet «resorts» langs kysten. Kjente områder er Ngapali Beach, Ngwe Saung og The Bayview Beach Resort. Bagan, som er et arkeologisk område med mer enn 4 400 pagoder, er et yndet sted for turistene. Det samme gjelder Inle lake og Mandaly. Veinettet i Burma er til dels svært dårlig, så den beste måten å reise rundt i landet er med fly. Alle internasjonale banker er nå ute av landet, derfor er bruk av kreditt- og bankkort kun mulig ved svært få hoteller, og en må veksle dollar inn i lokal valuta. Kjente personer. Av kjente personer fra Burma på 1900-tallet kommer man ikke utenom frihetskjemperen Aung San og hans datter, vinner av Nobels fredspris i 1991, Aung San Suu Kyi som ble løslatt fra husarrest i Yangon etter 15 år 13. november 2010. Burmeseren U Thant var generalsekretær i FN fra 1961 til 1971. U Nu, også kjent som Thakin Nu (25. mai 1907–14. februar 1995) var Burmas første statsminister og en av de ledende politiske aktørene i det 20. århundre. Han var statsminister nesten sammenhengende mellom 1948 og 1962. Avsatt i et militærkupp i 1962. General Thura Tin Oo (født 3. mars 1927 i Pathein), en pensjonert general, var tidligere øverstkommanderende for Burmas væpnede styrker og en høyt dekorert soldat, demokratiforkjemper og nestleder i NLD. Han har sittet i husarrest nesten uavbrutt siden 1988. Charm Tong er en menneskerettighetsaktivist fra Shanfolket, som flyktet fra Burma til Thailand som seksåring. Hun har blitt internasjonalt kjent for sin innsats for å bedre forholdene for flyktningene fra Burma i Thailand og kvinners rettigheter. Hun vant Studentenes Fredspris i 2007. Nevnes bør også forfatteren kjent under pseudonymet George Orwell, som i unge år var britisk politimann i Burma. Erfaringene herfra forteller han om bl.a. i boken "Dager i Burma". Kunståret 1357. Kunståret 1357 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1357. Kunståret 1358. Kunståret 1358 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1358. Kunståret 1359. Kunståret 1359 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1359. Kunståret 1360. Kunståret 1360 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1360. Gare Montparnasse. Gare de Paris-Montparnasse er en av Paris seks store jernbanestasjoner, som ligger på grensen mellom 14.- og 15. arrondissementet. Herifra kan man ta tog til sydvest-delen av Frankrike; stasjonen er blant annet utgangspunkt for TGV-Atlantique til Bordeaux, Nantes med flere. Stasjonen er den fjerde største i Paris med rundt 50 millioner reisende per år. Totalt fire av Paris Metros linjer betjener stasjonen, nemlig 4, 6, 12 og 13. Det er dog rimelig langt mellom plattformene til linje 4 og 12 og plattformene til 6 og 13 for å være en t-banestasjon. Mellom disse finnes en lang, flyplass-lignende korridor med rullebånd i midten. Avsporingen i 1895. Vraket av Granville-Paris-ekspressen etter bremsesvikten den 22. oktober 1895. Gare Montparnasse ble kjent for avsporingen den 22. oktober 1895, da et tog mellom Granville og Paris kjørte over avsperringene. Maskinen fortsatte å gå, og kjørte gjennom stasjonsbygningen og gjennom en 60 centimeter tykk vegg før den stupte ut på Place de Rennes, tre til fire meter nedenfor. Alle ombord i toget overlevde, den eneste som omkom var en dame på gaten nedenfor som ble truffet av togrestene. Ulykken ble forårsaket av en dårlig fungerende brems. Historien bak togkrasjet med bildet er inkludert i barneboken fra 2007, "The Invention of Hugo Cabret" av Brian Selznick. Store deler av historien foregår rundt stasjonen. Det finnes et museum i Brasil, Rio Grande do Sul, hvor man har gjenskapt togulykken. Eksterne lenker. Frankrike Joachim de Knagenhielm. Joachim de Knagenhielm (født 1727 i Kaupanger, død 1796 i Bodø) var en norsk jurist og amtmann. Knagenhielm var første amtmann i Nordre Bergenhus Amt (fra 1919 Sogn og Fjordane) fra 1763 til 1771, og amtmann i Nordland fra 1771 til 1789. Knagenhielm tok juridisk embedseksamen i København i 1757, og var sekretær for en kommisjon som behandlet grensene mellom Norge og Sverige. Omkring 1760 ble han fullmektig i Bergenhus Stiftsamt, som den gangen omfattet de senere fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre. Knagenhielm var sentral i arbeidet med å skille den nordlige delen av amtet ut som en egen administrativ enhet, og dette skjedde i 1763 med grunnleggelsen av Nordre Bergenhuus Amt. Kunståret 1289. Kunståret 1289 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1289. Kunståret 1269. Kunståret 1269 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1269. Wei Zhongxian. Wei Zhongxian (kinesisk: 魏忠賢, født 1568 i Suning i Kina, død 19. oktober 1627) var en av de mektigste og mest beryktede hoffevnukker i kinesisk historie. Hsan dominerte styre og stell i Kina årene 1624–27. Han var opprinnelig en skurk og gambler, med fødenavnet Wei Si (魏四). Han tok det skritt å gjøre seg selv til evnukk og tok tilflukt til de keiserlige palass for å unnslippe sine kreditorer. Wei hadde der en beskytter i sjefsevnukken Wang An, noe som gav ham innpass i kretsen rundt Wanli-keiseren. Under navnet Li Jinzhong (李进忠) tok han opp tjeneste under Madam Ke (客氏), ammen til den fremtidige Ming-keiseren Tianqi. Paret begynte å manipulere Tianqi-keiseren, som gav ham det nye navn Wei Zhongxian. Keiseren overdro etterhvert til Wei absolutt makt over hoffet. Wei forfulgte enhver som opponerte mot hans beslutninger, og det kostet mange embedsmenn deres liv eller frihet. Senere utropte han seg selv til "Ni tusen år" (九千歲), en tittel som innebar at han var rikets nest mektigste mann idet keiseren selv gjerne ble titulert som "Ti tusen år" (萬歲). Wei bygde også mange templer og oppsatte mange statuer til sin egen ære. I 1627 brast hans kontroll ved keiserens død. Den nye keiser, Chongzhen, eliminerte ham med det samme. Han ble tvunget til selvmord (skjønt noen kilder mener han ble henrettet ved kvelning). Kunståret 1210. Kunståret 1210 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1210. Puerto Rico under Sommer-OL 1996. Puerto Rico under Sommer-OL 1996. Sekstini sportsutøvere, førtisju menn og tjueto kvinner fra Puerto Rico deltok i seksten sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De kom på delt 71. plass med en bronsemedalje. Puerto Rico under Sommer-OL 2000. Puerto Rico under Sommer-OL 2000. Tjueni sportsutøvere, tjuetre menn og seks kvinner fra Puerto Rico deltok i ti sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ikke noen medalje. Puerto Rico under Sommer-OL 2004. Puerto Rico under Sommer-OL 2004. Førtitre sportsutøvere, trettito menn og elleve kvinner fra Puerto Rico deltok i femten sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ikke noen medalje. Basketballspilleren Carlos Arroyo var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Puerto Rico under Sommer-OL 2008. Puerto Rico under Sommer-OL 2008. Tjueto sportsutøvere, sytten menn og fem kvinner fra Puerto Rico deltok i åtte sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ikke noen medalje. Bokseren McWilliams Arroyo var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Qatar under Sommer-OL 1996. Qatar under Sommer-OL 1996. Tolv sportsutøvere fra Qatar deltok i fire sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var femte gangen som Qatar deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Friidrettsutøveren Ibrahim Ismail Muftah var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Ricardo Canales. Ricardo Gabriel Canales Lanza (født 30. mai 1982 i La Ceiba) er en honduransk profesjonell fotballspiller som spiller for den honduranske fotballklubben CD Motagua. Han spiller keeper, og er også en del av. Canales har tidligere spilt i klubben CD Victoria, også den på Honduras. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Kunståret 1396. Kunståret 1396 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1396. Noel Valladares. Noel Valladares (født 3. mai 1977 i Comayagua) er en honduransk profesjonell fotballspiller som spiller for den honduranske fotballklubben Club Deportivo Olimpia. Han spiller keeper, og er også en del av. Valladares har også spilt for CD Motagua fra Honduras. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Qatar under Sommer-OL 2000. Qatar under Sommer-OL 2000. Sytten sportsutøvere fra Qatar deltok i fem sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var femte gangen som Qatar deltok i et sommer-OL. De kom på delt 71. plass med en bronsemedalje. Donis Escober. Donis Salatiel Escober Izaguirre (født 3. februar 1980 i San Ignacio), er en honduransk profesjonell fotballspiller som spiller for den honduranske fotballklubben Club Deportivo Olimpia. Han spiller keeper, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Víctor Bernárdez. Víctor Salvador Bernárdez Blanco (født 24. mai 1982 i La Ceiba) er en honduransk profesjonell fotballspiller som spiller for den belgiske fotballklubben Anderlecht. Han spiller forsvar, og er også en del av. Bernárdez har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet CD Motagua fra Honduras. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Qatar under Sommer-OL 2004. Qatar under Sommer-OL 2004. Femten mannlige sportsutøvere fra Qatar deltok i fire sporter, friidrett, skyting, svømming og vektløfting under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjette gangen som Qatar deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medalje. Eek Transport. Eek Transport AS er en transportbedrift som ble etablert i 1973 i Sauherad kommune i Telemark. Bedriften ble stiftet som AS i 1992 og eies av Kåre, Morten, Reidar og Anita Eek. Hovedkontoret ligger i Hjuksebø i Sauherad ved Notodden kommune. Eek Transport er landsdekkende og har daglig ruter til/fra de fleste stedene sør for Namsos. Til sammen drives virksomheten av 150 ansatte som disponerer en oppdatert utstyrspark på 79 biler: skapbiler, vogntog, biler m/kran samt vare og budbiler. Osman Chávez. Osman Danilo Chávez Güity (født 29. juli 1984 i Santa Fe) er en honduransk profesjonell fotballspiller som spiller for den honduranske fotballklubben Platense. Han spiller forsvar, og er også en del av. Chávez har tidligere spilt for CD Motagua. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Qatar under Sommer-OL 2008. Qatar under Sommer-OL 2008. Tjueto sportsutøvere fra Qatar deltok i sju sporter, friidrett, fekting, skyting, bueskyting, svømming, taekwondo og vektløfting under Sommer-OL 2008 i Sydney. Det var sjuende gangen som Qatar deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medalje. Johnny Palacios. Johnny Eulogio Palacios Cacho (født 20. desember 1986 i La Ceiba) er en honduransk profesjonell fotballspiller som spiller for den honduranske fotballklubben Club Deportivo Olimpia. Han spiller forsvar, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika, der også hans to brødre Wilson og Jerry Palacios ble tatt ut. De ble dermed de første tre brødrene som representerte et land under et Verdensmesterskap i fotball. Oscar Boniek García. Oscar Boniek García Ramírez (født 4. september 1984 i Tegucigalpa) er en honduransk profesjonell fotballspiller som spiller for den honduranske fotballklubben Club Deportivo Olimpia. Han spiller forsvar, og er også en del av. Boniek García har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet CD Marathón fra Honduras. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Mauricio Sabillón. Mauricio Alberto Sabillón Peña (født 11. november 1978 i Quimistán) er en honduransk profesjonell fotballspiller som spiller for den kinesiske fotballklubben Hangzhou Greentown. Han spiller forsvar, og er også en del av. Sabillón har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet CD Marathon fra Honduras. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Snømugg. Snømugg er en betegnelse på muggsopp som angriper gress og korn. Angrep av soppen kan gi flekker eller større flater med dødt gress på eng, golfbaner, fotballbaner og lignende. Snømuggen etterlater grå flekker av dødt gress Snømugg må ikke forveksles med isbrann, som skyldes vekslende mildvær og frost, slik at smeltevann fryser til is og skader gresset. Angrep av snømugg viser seg når snøen forsvinner om våren. Man ser da gjerne at gresset har et mugglag med en rosa-oransje farge. Denne fargen forsvinner etterhvert og etterlater sammenklistret gråhvitt gress. Angrepet kan vise seg som flekker eller større områder av dødt gress, eller bare at gresset står tynnere enn vanlig. Medvirkende årsaker til utbrudd. Snømuggen vokser på gresset under snøen om vinteren. En mild men snørik vinter, der det er lite tele i jorden, gir gode forhold for snømuggen. Soppen trenger vanligvis minst 2 måneders snødekke. En annen fordel for snømuggen er hvis det står igjen mye raigras når snøen kommer. Hvor mye som står igjen, avhenger av når engen ble slått siste gang før vinteren og om beitedyr har fått gnage ned gresset. Hvor godt rustet gresset er for vinteren avhenger av hvor mye opplagsnæring det har. Hvis det gjødsles mye sent på året eller det er rikelig med regn, vil gresset bruke av opplagsnæringen til fortsatt vekst utover høsten og derfor stå dårligere rustet til vinteren. Høstkorn, korn som sås om høsten, kan også angripes. Soppen kan da både stamme fra smitte på såkornet og ligge i jordsmonnet. Arter. Soppen Monographella nivalis var. nivalis blir referert til som den vanligste årsaken. Navnene Michrodochium nivale og Fusarium nivale er to mye brukte synonymer for denne soppen. Soppen Fusarium culmorum trekkes også frem. Emilio Izaguirre. Emilio Arturo Izaguirre Girón (født 10. mai 1986 i Tegucigalpa) er en honduransk profesjonell fotballspiller som spiller for den skotske fotballklubben Celtic. Han spiller forsvar, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. 18. august 2010 skrev han under på en fireårskontrakt medScottish Premier League-klubben Celtic. Izaguirre åpnet 2011-2012-sesongen for Celtic i åpningskampen mot Hibernian med brakk ankelen i den neste kampen 7. august mot Aberdeen. Izaguirre Ankelen måtte opereres og det ble da klart at han ville være ute i fire til seks måneder. Celtic fornyet likevel kontrakten med ham 27. august 2011, da Izaguirre skrev en ny kontrakt med klubben fram til 2015. Izaguirre Gjenopptok trening i desember 2011. Arkitekturåret 1396. Arkitekturåret 1396 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1396. Hendry Thomas. Hendry Bernardo Thomas Suazo (født 23. februar 1985 i La Ceiba) er en honduransk profesjonell fotballspiller som for øyeblikket står uten kontrakt etter sist å ha spilt for Wigan Athletic FC ut 2011/2012-sesongen. Han spiller midtbane, og er også en del av. Thomas har tidligere spilt for Club Deportivo Olimpia fra Honduras. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Ramón Núñez. Ramón Fernando Núñez Reyes (født 14. november 1985 i Tegucigalpa), er en honduransk profesjonell fotballspiller som spiller for den engelske fotballklubben Leeds United. Han spiller midtbane, og er også en del av. Núñez har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant andre Cruz Azul og CD Chivas USA. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Wilson Palacios. Wilson Palacios (født 29. juli 1984 i La Ceiba) er en honduransk profesjonell fotballspiller som spiller for den engelske fotballklubben Stoke City. Han spiller midtbane, og er også en del av. Moss har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Club Deportivo Olimpia, Wigan Athletic FC og Birmingham City FC Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika, sammen med sine to brødre Jerry og Johnny Palacios. De ble dermed de første tre brødrene som representerte et land under et Verdensmesterskap i fotball. Danilo Turcios. Danilo Turcios (født 8. mai 1978 i Sonaguera) er en honduransk profesjonell fotballspiller som spiller for den honduranske fotballklubben Club Deportivo Olimpia. Han spiller midtbane, og var frem til 2011 også en del av. Turcios har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Defensor Sporting og CD Motagua fra Honduras. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Sergio Mendoza. Sergio Mendoza (født 23. mai 1981 i El Progreso) er en honduransk profesjonell fotballspiller som spiller for den honduranske fotballklubben CD Motagua. Han spiller forsvar, og er også en del av. Mendoza har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Real España og Club Deportivo Olimpia fra Honduras. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Carlos Pavón. Carlos Pavón (født 9. oktober 1973), er en honduransk profesjonell fotballspiller som spiller for den honduranske fotballklubben Real España. Han spiller angrep, og var frem til Fotball VM i 2010 også en del av som landets mestscorende gjennom alle tider. Pavón har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet SSC Napoli og Los Angeles Galaxy. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Jerry Palacios. Jerry Nelson Palacios Suazo (født 1. november 1981 i La Ceiba) er en honduransk profesjonell fotballspiller som spiller for den kinesiske fotballklubben Hangzhou Greentown. Han spiller angrep, og er også en del av. Palacios har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet CD Motagua og Club Deportivo Olimpia fra Honduras. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika, sammen med brødrene Johnny og Wilson Palacios. De ble dermed de første tre brødrene som representerte et land under et Verdensmesterskap i fotball. Georgie Welcome. Georgie Wilson Welcome Collins (født 9. mars 1985 i Roatán) er en honduransk profesjonell fotballspiller som spiller for den honduranske fotballklubben CD Motagua. Han spiller angrep, og er også en del av. Welcome har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Arsenal fra Honduras. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Walter Julián Martínez. Walter Julián Martínez Ramos (født 28. mars 1982 i Tegucigalpa) er en honduransk profesjonell fotballspiller som spiller for den honduranske fotballklubben CD Marathón. Han spiller angrep, og er også en del av. Martínez har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Deportivo Alavés og Beijing Guoan. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Roger Espinoza. Roger Espinoza Ramírez (født 25. oktober 1986 i Puerto Cortés) er en honduransk profesjonell fotballspiller som spiller for den amerikanske fotballklubben Kansas City Wizards. Han spiller angrep, og er også en del av. Moss har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Arizona Sahuaros fra USA. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Rudolph Rothe. Rudolph Rothe (født 18. oktober 1802, død 30. januar 1877) var en dansk slottsgartner og etatsråd. I perioden 1828-33 arbeidet Rothe som kombinert anleggsgartner og privatsekretær for A.W. Moltke til Bregentved 1829-33. Senere ansatt som slottsgartner ved Fredensborg 1833-49. Kulturkanonen. Hans utforming av Jægersborg Dyrehave er tatt opp i den danske Kulturkanonen. Edgar Álvarez. Edgar Álvarez (født 9. januar 1980), er en honduransk profesjonell fotballspiller som spiller for den italienske fotballklubben AS Bari. Han spiller angrep, og er også en del av. Álvarez har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet AS Roma og Cagliari Calcio fra Italia. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Australsk maurpiggsvin. Australsk maurpiggsvin er en art av maurpiggsvin med utbredelse både i Australia, Tasmania og Ny-Guinea. Kroppslengden er 30–45 cm, og vekten 2,5–8 kg. Hanndyrene er størst. Dyret har lange pigger. Marco Wölfli. Marco Wölfli (født 22. august 1982 i Grenchen) er en sveitsisk profesjonell fotballspiller som spiller for den sveitsiske fotballklubben BSC Young Boys. Han spiller keeper, og er også en del av. Wölfli har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet FC Solothurn og Thun fra Sveits. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Johnny Leoni. Johnny Leoni (født 30. juni 1984 i Sion) er en sveitsisk profesjonell fotballspiller som spiller for den sveitsiske fotballklubben FC Zürich. Han spiller keeper, og er også en del av. Leoni har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet FC Sion fra Sveits. Han ble tatt ut i den sveitsiske troppen til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika, men har til dags dato enda ikke spilt en kamp for det sveitsiske herrelandslaget. Stephan Lichtsteiner. Stephan Lichtsteiner (født 16. januar 1984), er en sveitsisk profesjonell fotballspiller som spiller for den italienske fotballklubben Juventus. Han spiller forsvar, og er også en del av. Lichtsteiner har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Lille OSC, Grashoppers og Lazio. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Reto Ziegler. Reto Ziegler (født 16. januar 1986 i Genève) er en sveitsisk profesjonell fotballspiller som spiller for den italienske fotballklubben Juventus. Han spiller forsvar, og er også en del av. Ziegler har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Grasshopper Club Zürich, Hamburger SV og Sampdoria. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Steve von Bergen. Steve von Bergen (født 10. juni 1983 i Neuchâtel) er en sveitsisk profesjonell fotballspiller som spiller for den italienske fotballklubben Cesena. Han spiller forsvar, og er også en del av. von Bergen har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet FC Zürich og Neuchâtel Xamax fra Sveits. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Ujoli. Ujoli er medlemsbladet til Fagforbundet Ungdom, som er Fagforbundets ungdomsorganisasjon. Selve ordet er fra swahili og betyr solidaritet. Ansvarlig redaktør er Linn Hemmingsen. Stéphane Grichting. Stéphane Grichting (født 30. mars 1979 i Sierre) er en sveitsisk profesjonell fotballspiller som spiller for den franske fotballklubben AJ Auxerre. Han spiller forsvar, og er også en del av. Grichting har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet FC Sion fra Sveits. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Mario Eggimann. Mario Eggimann (født 24. januar 1981 i Brugg) er en sveitsisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Hannover 96. Han spiller forsvar, og er også en del av. Eggimann har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Karlsruher SC og FC Aarau. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Benjamin Huggel. Benjamin Huggel (født 7. juli 1977), er en sveitsisk profesjonell fotballspiller som spiller for den sveitsiske fotballklubben FC Basel. Han spiller midtbane, og er også en del av. Huggel har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Eintracht Frankfurt fra Tyskland. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Gökhan Inler. Gökhan Inler (født 27. juni 1984 i Olten) er en sveitsisk profesjonell fotballspiller som spiller for den italienske fotballklubben SSC Napoli. Han spiller midtbane, og er også en del av. Inler har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet FC Zürich, Udinese og FC Basel fra Sveits. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Marco Padalino. Marco Padalino (født 8. desember 1983 i Lugano) er en sveitsisk profesjonell fotballspiller som spiller for den italienske fotballklubben UC Sampdoria. Han spiller midtbane, og er også en del av. Padalino har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Calcio Catania og FC Lugano. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Xherdan Shaqiri. Xherdan Shaqiri (født 10. oktober 1991 i Gnjilane i Kosovo) er en sveitsisk profesjonell fotballspiller som spiller for fotballklubben FC Basel i den sveitsiske ligaen Axpo Super League. Han spiller midtbane, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Xherdan Shaqiri ble født i en etnisk albansk familie, som senere flyttet til Basel, Sveits. Som ung startet han sin fotball kariere i SV Augst og FC Basels ungdomsklubb. Han deltok i u15 Nike cup turneringen i 2007 der han ble kåret til den beste spilleren i turneringen. Shaqiri skrev under sin første profesjonelle kontrakt med FC Basel den 2 januar i 2009, 17 år gammel. Gelson Fernandes. Gelson Fernandes (født 2. september 1986 på Kapp Verde) er en sveitsisk profesjonell fotballspiller som spiller for den italienske fotballklubben Udinese Calcio på utlån fra franske AS Saint-Étienne. Han spiller midtbane, og er også en del av. Fernandes har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Manchester City FC og FC Sion. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Pirmin Schwegler. Pirmin Schwegler (født 9. mars 1987 i Ettiswil) er en sveitsisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Eintracht Frankfurt. Han spiller midtbane, og er også en del av. Schwegler har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Bayer Leverkusen og BSC Young Boys. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Blaise Nkufo. Blaise Nkufo (født 25. mai 1975 i Kinshasa i Zaire) er en sveitsisk profesjonell fotballspiller som spiller for den amerikanske fotballklubben Seattle Sounders FC. Han spiller midtbane, og er også en del av. Nkufo har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet FC Twente og Hannover 96 fra Sveits. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Jon Fitje. Jon Fitje (født 1883 på Fitje ved Sandane i Gloppen kommune, død 1929) var en luthersk misjonsprest tilknyttet Det norske misjonsselskap. Han var misjonær i Kina fra 1909 til 1929. Han var gift med Cecilie Fitje, som var med på misjonsreisa til Kina, og han var onkel til misjonæren Gjertrud Fitje, som også kom til Kina. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Albert Bunjaku. Albert Bunjaku (født 29. november 1983 i Gjilani i SFR Jugoslavia) er en sveitsisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben 1. FC Nürnberg. Han spiller angrep, og er også en del av. Bunjaku har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Erfurt og Paderborn fra Sveits. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Grafite. Edinaldo Batista Libânio, også kjent under artistnavnet Grafite, (født 2. april 1979 i São Paulo) er en brasiliansk profesjonell fotballspiller som spiller for den arabiske fotballklubben Al Ahli. Han spiller angrep, og er også en del av. Grafite har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Le Mans UC 72 og Grêmio FBPA. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Fernando Llorente. Fernando Llorente Torres (født 26. februar 1985 i Pamplona) er en spansk, profesjonell fotballspiller for den spanske klubben Athletic Bilbao. Han er angrepsspiller og også en del av. Llorente har også spilt kamper for det baskiske landslaget. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Javi Martínez. Javier «Javi» Martínez Aginaga (født 2. september 1988 i Estella) er en spansk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben FC Bayern München. Han er defensiv midtbane, og er også en del av. Martínez har tidligere spilt for Osasuna og Athletic Club, også det i Spania. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Ideye Aide Brown. Ideye Aide Brown (født 10. oktober 1988 i Yenagoa) er en nigeriansk profesjonell fotballspiller som spiller for den franske fotballklubben FC Sochaux. Han spiller midtbane, og er også en del av. Brown har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Neuchâtel Xamax fra Sveits. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika som erstatning for en skadet John Obi Mikel. Michael Dawson (fotballspiller). Michael Dawson (født 18. november 1983 i Northallerton) er en engelsk profesjonell fotballspiller som spiller for den engelske fotballklubben Tottenham Hotspur. Han spiller midtstopper, og er også en del av. Dawson har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Nottingham Forest fra England. Han ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i Sør-Afrika. Liste over Minervas redaktører. Dette er en liste over redaktører for tidsskriftet "Minerva". Mike Robertson (programmerer). Michael Douglas Robertson, til daglig Mike Robertson (født 19. august 1950 i Derry, Nord-Irland) er en norsk programmerer som er mest kjent for å ha utviklet BBS-programvaren MBBS. Han bosatte seg i Norge i 1971. Blant hans første prosjekter var banksystemer og analytiske programmer for daværende Andresens Bank på en stormaskin av typen Honeywell Bull 6030. Sammen med James Brian Gallagher (født 1946) opprettet han i 1982 selskapet Gallagher & Robertson, som spesialiserer seg på kommunikasjonsprogramvare mellom forskjellige IT-systemer. Deres epost-system G&R Gmail (som ikke må forveksles med Gmail fra Google) var på mange måter forut for sin tid. Skulerud. Skulerud er et lite tettsted i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Det var tidligere knutepunkt. Skulerud var endestasjon på Urskog–Hølandsbanen. Skulerud har også den øverste gjestehavn (2 * 20 meter) i Haldenkanalen. Pyramidetekstene. Pyramidetekstene er en type religiøse tekster fra oldtidens Egypt, i perioden kjent som Det gamle rike, dvs 2630-2151 f.Kr. Pyramidetekstene regnes som de eldste kjente religiøse tekstene. Tekstene er skrevet på gammelegyptisk, og ble risset inn på veggene i pyramidene ved Saqqara under det femte og det sjette dynasti. Det eldste tekstene er datert til 2400-2300 f.Kr. I motsetning til sarkofagtekstene og dødeboken var pyramidetekstene en sjanger som utelukkende ble skrevet for faraoene og deres dronninger, og de var ikke illustrert. Noen av tekstene i Dødeboken utgjør et senere utviklingstrinn av den samme sjangeren som pyramidetekstene. Nest etter Palermosteinen er pyramidetekstene den eldste kjente omtale av Osiris, som kom til å bli den viktigste dødsrike-guddommen i egyptisk mytologi. Tekstene har preg av å være besvergelser som skal beskytte faraoens levninger, oppvekke hans legeme etter døden, og hjelpe ham med å stige opp til himlene, som var dødens mål i henhold til Det gamle rikets tro. Besvergelsene nevnte opp all måter som faraoene kunne bruke for å reise til himmelen: på ramper, stiger, trapper og ved å fly. Tekstene inneholder også bønner til gudene om hjelp, og endog trusler overfor guder som ikke vil hjelpe. Utgivelser. Tekstene ble først oppdaget i 1881 av Gaston Maspero, og ble raskt oversatt til tysk, fransk og engelsk. Masperos utgave omfattet 228 tekster, fra Unaspyramiden. Unas var den siste farao i femte dynasti. Etter hvert ble det funnet flere tekster i pyramider fra det sjette dynasti: Pepi I, Pepi II og tre av hans dronninger, og Teti. Kurt Sethes første utgivelse av tekstene omfattet i alt 714 ulike besvergelser; og senere er det funnet flere, slik at man nå kjenner 759 pyramidetekster. En ny oversettelse, hvor formularene følger en mer korrekt rekkefølge som følger tekstenes plassering på veggene, er gitt ut av James P. Allen, Then Ancient Egyptian Pyramid Texts (2005). Fagforbundet Ungdom. Fagforbundet Ungdom er Fagforbundets ungdomsorganisasjon, som har vel medlemmer. Medlemsmassen er de medlemmer i Fagforbundet som er under 30 år gamle. Leder av organisasjonens styre er Ola Harald Svenning. Agnolo Gaddi. Agnolo Gaddi (født ca., død i Firenze) var en italiensk maler som var virksom til 1396. Han var sønn og elev av maleren Taddeo Gaddi. Taddeo Gaddi, var selv en hovedelev av den florentinske mesteren Giotto. Agnolo var en innflytelsesrik og produktiv kunstner som var den siste store florentinske maleren som stylistisk nedstammet fra Giotto. Giorgio Vasari har med en biografi over Agnolo Gaddi i hans "Lives of the Most Excellent Painters, Sculptors, and Architects". Sun Yaoting. Sun Yaoting (tradisjonell kinesisk: 孫耀庭, forenklet kinesisk: 孙耀庭, pinyin: "Sūn Yàotíng", Wade-Giles: "Sun Yao-t'ing"; født 29. desember 1902, død 17. desember 1996 i Beijing) var den siste overlevende keiserlige evnukk i Kinas historie. Tong Guan. Tong Guan (født 1054 i Kina, død 1126), stilnavn "Daofu" (道夫), var en kinesisk hoffevnukk, general og politisk rådgiver under keiser Huizong av Songdynastiet. I boken "Fortellinger fra myrlandet", en av de fire store klassiske romaner, beskrives Tong Guan som motstander av de 108 røverne i Liangshan. Han opptrer særlig i de senere kapitler av boken. Torbjørn Tandberg. Torbjørn Tandberg (født 1956) er en norsk fotograf, bosatt i Drammen. Tandberg har bakgrunn fra Telenor, der han i mange år jobbet med teknisk montasje. Han begynte med fotografering i 1978, og på 2000-tallet har han hatt dette som levevei. Hans bilder er publisert i en rekke tidsskrifter og bøker. Tandberg er en av landets mest premierte konkurransefotografer, og har blant annet blitt priset som «Årets fotograf» i Norge tre ganger, i Sverige fire ganger. I ulike fototevlinger har han også vunnet mange reiser rundt i verden, blant annet til Nepal, USA, Frankrike, Thailand og India. Han er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Lisa-Marie Woods. Lisa-Marie Woods (født 23. mai 1984 i Tønsberg) er en norsk kvinnelig fotballspiller. Woods ble født i Tønsberg, men vokste opp på Lindeberg i Oslo. Hun ble først med i den lokale klubben, Lindeberg Sportsklubb, og dro derfra videre til Trosterud Idrettslag. I den sistnevnte klubben deltok hun i Norway Cup. Woods fant etter hvert veien over til Vålerenga, og også her stilte hun i Norway Cup. Hun forlot klubben i 2001, da hun fikk tilbud fra Asker. Woods' unge alder til tross, allerede i første sesong for Asker fikk hun spille, og hun scoringsdebuterte mot det da nyopprykkede Røa. Woods spilte i sin første cupfinale det året, men finalen endte med tap for Asker mot Trondheims-Ørn. Året etter spilte Woods i finalen i Norway Cup igjen, en finale som endte med tap for Liungen, men Woods ble "Woman of the match". I 2003 var Woods ferdig på videregående, og valgte å studere i USA, først ved Oakland University i Michigan, så ved Middle Tennessee State University i Murfreesboro, Tennessee. I sommermånedene spilte Woods for Asker. I 2005 ble Woods cupmester for Asker. De to påfølgende årene var Woods med på cupfinaletap mot Røa og Kolbotn. Woods startet deretter en kort utenlandskarriere som begynte med at hun spilte for Ottawa Fury i sommermånedene da toppseriesesongen tok et langt opphold i anledning Beijing-OL. Deretter gikk turen såvidt innom Asker igjen, før Woods i 2009 var nær å forhandle fram en kontrakt med 1. FFC Turbine Potsdam. Det ble ikke noe av, og i stedet gikk turen til W-league-laget FC Indiana i Indianapolis i USA. Oppholdet i klubben ble en uforbeholden suksess, men Woods valgte likevel å dra tilbake til Norge og laget hun hadde tapt sist cupfinale for, Kolbotn. Woods rakk bare de fem siste kampene for Kolbotn, men imponerte tidligere Asker- og nåværende landslagstrener Eli Landsem nok til at hun fikk debutere på landslaget. Debuten ble kort og smertefull, hun spilte de siste minuttene mot Nederland og ble stygt skadet. Hun kom seg imidlertid relativt fort. Etter avsluttet 2009-sesong byttet Woods klubb til Stabæk. Woods markerte seg allerede tidlig i 2010-sesongen, og hun var en av de store spillerne i vårsesongen. Woods ble også hyppig brukt på landslaget, og hun scoret sitt første mål i Algarve Cup mot Island. Høstsesongen ble også en suksesshistorie, og Woods ble kåret til årets spiller i Toppserien. Imidlertid ble året avsluttet svært uheldig for Woods. Det dukket opp rykter om at hun skulle slutte i Stabæk, og disse ryktene økte i antall og spekulasjon fram til hun selv valgte å ta ordet i intervju med Fotballmagasinet. Stabæk bekreftet ingenting før 20. desember, og i en bisetning på en sak som egentlig angikk noe annet, så den 21. desember tok Budstikka tak i saken. Stabæk uttalte seg i diplomatiske vendinger, men situasjonen gjorde skade på begge parter. Woods dro videre til Fortuna Hjørring den 31. januar. Woods gjorde det bra i Fortuna Hjørring, og hun scoret 15 seriemål, 6 cupmål og 1 Championse League-mål fra seriestart i august til pausen i november. Det holdt til foreløpig fjerdeplass. Woods benyttet pausen til å dra til Australia for å spille for Perth Glory. Oppholdet der ble svært kort, og Lisa-Marie Woods dro vekk fra klubben etter noen få dager. Woods dro tilbake til Fortuna Hjørring og spilte videre der etter at vinterferien var over. Deretter dro hun videre til Ottawa Fury, der hun debuterte i juni 2012. Regnbuenasjonen. a>, som er kreditert for å ha satt sammen ordet "Regnbuenasjonen" Regnbuenasjonen er et begrep satt sammen av den sørafrikanske erkebiskopen Desmond Tutu for å beskrive Sør-Afrika etter Apartheid (fra 1994), etter landets første heldemokratiske valg i 1994. Begrepet ble videre definert av president Nelson Mandela under hans første måned som statsleder, da han proklamerte: «Each of us is as intimately attached to the soil of this beautiful country as are the famous jacaranda trees of Pretoria and the mimosa trees of the bushveld – a rainbow nation at peace with itself and the world.» ("enhver av oss er nært knyttet til dette vakre landets jord, på samme måte som de kjente jacaranda-trærne i Pretoria og mimosa-trærne i Bushveld er – en regnbuenasjon i fred med seg selv og verden") Identitet. En oversikt over alle migreringene som tilsammen utgjorde regnbuenasjonen Begrepet var ment som et samleuttrykk for flerkulturell enhet og samlingen av mennesker fra mange forskjellige nasjoner, i et land som tidligere var kjent for et strengt skille mellom sorte og hvite. Under en rekke kringkastede opptredener, talte Tutu om "Guds regnbuefolk". Dette spilte på det gamle testamentets historie om Noah og syndefloden, og regnbuen som fulgte som symbol for fred. Ved siden av dette er også regnbuen et tegn for håp og en lys fremtid for mange av de innfødte kulturene i Afrika (f.eks. xhosa-kulturen). National Intelligence Service (Sør-Afrika). National Intelligence Service (NIS) var en sikkerhetstjeneste i republikken Sør-Afrika som tok over for det eldre South African Bureau of State Security i 1980. Ettersom NIS etter hvert ble assosiert med apartheid-tiden i Sør-Afrika, ble tjenesten erstattet av South African Secret Service og National Intelligence Agency i 1994. Forsvarer. I norsk straffeprosess er forsvarer betegnelsen på den talsmann en siktet eller tiltalt har rett til å la seg bistå av. En slik rett har den siktede på ethvert trinn i saken og han kan selv velge hvem han vil bruke som forsvarer. Det frie forsvarervalg er en grunnleggende menneskerett og nedfelt i artikkel 6 nr. 3 i den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). I norsk straffeprosess er regelen også lovfestet i straffeprosessloven § 94. Som regel vil forsvarer være en advokat, men med særskilt tillatelse fra retten kan det brukes også en «annen skikket person». I Høyesterett kan bare advokater som har møterett for Høyesterett ivareta tiltaltes forsvar. I nesten alle straffesaker vil siktede ha rett på "offentlig forsvarer", dvs. en advokat som staten betaler for ham. Ønsker siktede en bestemt advokat som forsvarer, vil denne nesten uten unntak bli oppnevnt, i andre tilfeller vil tingretten oppnevne en av de faste forsvarere ved domstolen. Unntak fra retten til selv å velge forsvarer gjøres bare hvis valget fører til en vesentlig forsinkelse av saken fordi den valgte forsvarer er opptatt når saken er berammet eller skal avvikles. Den offentlige forsvarer skal ivareta samfunnets interesse i at ingen uskyldig blir dømt og at alt som taler til tiltaltes fordel, kommer frem i saken. Tiltalte kan derfor ikke instruere den offentlige forsvarer som f.eks. kan prosedere på at det ikke er ført bevis for tiltaltes skyld selv om tiltalte har tilstått – noe som skjedde i den kjente Hollekim-saken der Alf Nordhus var forsvarer og der tiltalte ble frikjent. Forsvareren kan fremlegge bevis i saken, han kan be påtalemyndigheten innkalle vitner eller selv innkalle dem, og han kan avhøre vitner og sakkyndige. Liu Jin. Liu Jin (kinesisk: 劉瑾, pinyin: "Liú Jĭn", henrettet 1510) var en kinesisk hoffevnukk unden Mingdynastiet. Han stammet fra fylket Xingping i Shaanxi. Liu Jin ble så mektig ved hoffet at han i en periode godt kunne ansees som Kinas virkelige hersker. Liu Jin begynte å komme til makt under Zhengde-keiserens tid. Denne keiseren førte et kostbart hushold som la tunge byrder på folk, og ettersom han foretrakk livet i sorgløs sus og dus, nektet han etterhvert å ta imot sine egne ministre i audiens og leste heller ikke de memoralier som ble fremsendt til ham. Han fremmet evnukkenes sterkere rolle i hoffet. Den sterkeste ble Liu Jin. Mange av Lius beslutninger ble tatt dårlig imot. Da han oppfordret enker til gjengifte, fikk han mange mot seg, ettersom dette stred mot neokonfucianismens syn. Det kom til opprør (fyrsten av Anhuas opprør), rettet mot Liu Jin, men det ble slått ned. Men så ble Liu selv anklaget for opprørsplaner. Keiseren ble overbevist om at anklagene var sanne, og beordret Liu torturert til døde, ved de tusen kutts død. Det hevdes at Liu led i to dager før han døde av 300-400 kutt og stikk. Liu var også meget korrupt, etter det som fortelles. Etter at han ble arrestert ble det i hans residens angivelig funnet 12.057.800 tael (449,750 kg) gull og 259.583.600 tael (9,682,470 kg) sølv. Mengden er så høy at det kan dreie seg om en overdrivelse. Lingchi. Lingchi (kinesisk 凌遲, pinyin: "Língchí", «ydmykende og langsomt»), i den vestlige verden gjerne omtalt som de tusen kutts død, var en kinesisk torturpreget henrettesesmetode kjent siden 900-tallet og som tidvis ble benyttet i Kina til den ble avskaffet fra straffeloven i 1905. Straffen, som nok var reservert til bare de aller verste forbrytelser, innebar at den dømte, levende eller død, ble langsomt skåret i og til slutt delt i små biter. Lovbøkene beskriver ikke fremgangsmåten i detalj, og utførelsen varierte dermed. Noen keisere forlangte at den straffedømte skulle leve i tre dager etter at prosessen ble påbegynt; det var også tidvis et mål at han skulle levende oppleve hele amputeringer. Det er imidlertid også kjent at det var vanlig å gi bedøvende stoffer i forkant, og at det ikke var uvanlig at den dømte eller hans venner bestakk torturbøddelen for å sørge for at et dødelig stikk til hjertet ble tilført først, eller tidlig, i prosessen. Det finnes fotografier fra den siste lovlig utførte "lingchi", den 9. april 1905. Det var "Fu Zhu Li" (gammel romanisering: "Fou-chou-li"), en vakt i den mongolske prins "Ao-Han-Quan"s tjeneste, som ble henrettet fordi han til nyttårsfesten i februar hadde drept sin herre. Nkandla. Nkandla, også kalt Inkandla, er en landsby i Zululand-området i KwaZulu-Natal-provinsen, Sør-Afrika. Det bor omtrent 160 000 mennesker i Nkandla-regionen, spredd over et forholdsvis stort område. Fattigdommen er stor, med over 90% arbeidsløshet. Over 1 av 4 i området bærer på hiv-smitte. Det er også mange foreldreløse i Nkandla, siden aids tar livet av mange middelaldrende foreldre. Landsbyen er fødebyen til Jacob Zuma, Sør-Afrikas president. Akatisi. Akatisi er manglende evne å sitte stille. Det er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika og ved Parkinsons sykdom. Poznańs festning. Poznańs festning (tysk: "Festung Posen") – et sett av festninger bygget i byen Poznań (Polen) i det nittende og tidlig tjuende århundre, den tredje største systemet av sitt slag i Europa. Taddeo Gaddi (maler). Taddeo Gaddi (født ca. -, død) var en italiensk middelaldermaler og arkitekt. Som maler laget han alterstykker og murmalerier og er primært bemerket som en elev og tilhenger av Giotto. Som arkitekt er han kreditert designet av Ponte Vecchio. Liv og kunst. Han var sønn av Gaddo Gaddi, en kunstner som lite er kjent om, Taddeos kunstutdannelse kam hovedsakelig gjennom at han var elev av, og assistent til, maleren Giotto di Bondone. Cennino Cennini referer til Taddeo som Giottos fadderbarn og hevder at deres relasjon varte i 24 år. Tidlige verk som ' (c.1325-1330, tempera på treplate) demonstrerer en subtil omarbeiding av Giottos stil. Hans kanskje mest kjente verker er en serie fresker som avbilder livene til Jomfru Maria og Kristus i Giugni kapellet ("opprinnelig" Baroncelli kapellet) i Santa Croce i Firenze (-). "Englenes kunngjøring til hyrdene" (avbildet til høyre) viser Taddeos interesse i lys og dets effekter. Hans studier av solformørkelser spesielt førte etter hvert til en alvorlig øyeskade i 1339. Som arkitekt er Taddeo Gaddi kreditert med designet av Ponte Vecchio i Firenze, og likeså nabobygget Ponte Santa Trinita, som ble ødelagt i det 16. århundre. Taddeo Gaddi fikk fire sønner, tre av dem er kjente kunstnere: Giovanni Gaddi, Agnolo Gaddi og Niccolò Gaddi. Der er ikke noe som tyder på at hans fjerde sønn, Zanobi, var en seriøs kunstner. Zuluriket. Zuluriket var en stat av zuluer i det som i dag er Sør-Afrika. Det lille kongedømmet kom i konflikt med britene i 1870-årene og ble erobret. Zulukrigen. 11. desember 1878 leverte britene et ultimatum til 14 høvdinger som representerte Cetshwayo. Vilkåren var uakseptable for Cetshwayo og britiske styrker krysset Tugelaelva mot slutten av desember 1878. Krigen fant sted i 1879. Tidlig i krigen slo zuluene britene i slaget ved Isandlwana den 22. januar, men ble senere slått på dagen ved Rorke's Drift. Krigen endte med at zuluene ble slått i slaget ved Ulundi den 4. juli. Cetshwayo ble fanget en måned senere og sendt i eksil til Cape Town. Britene tok kontroll over Zuluriket og delte det i 13 små underkongedømmer. Det brøt raskt ut konflikt mellom disse underkongedømmene, og i 1882 fikk Cetshwayo reise til England. Her møtte han blant andre dronning Victoria før han kom tilbake til Zululand for å gjeninnsettes som konge. I 1883 ble Cetshwayo igjen konge over et område som var mye mindre enn det opprinnelige kongedømmet hans. Senere samme år ble Cetshwayo angrepet av Ulundi, et av de 13 underkongedømmene som var støttet av boerne. Cetshwayo ble skadet og flyktet. Han døde i februar 1884 og sønnen, Dinuzulu på bare 15 år, tok over tronen. Kabul Weekly. "Kabul Weekly" er Afghanistans største avis målt i opplag (2010), både i hovedstaden og provinsene. Avisen startet opp i 1991, men ble stengt etter at den publiserte en artikkel som beskyldte mujahedin-regjeringen i 1994. Den gjenoppstartet sitt opplag umiddelbart etter Talibans fall, og har siden vært avisen lest av folk flest i Afghanistan. "Kabul Weekly" utkommer en gang i uken på onsdag, på språkene engelsk, dari (persisk) og pashto. Den har et opplag på 10 000 og er én av få afghanske aviser som har omfattende engelsk innhold (to andre er "Daily Outlook Afghanistan" og "Kabul Times"). Avisen leses derfor av både lokalbefolkningen og tilreisende. "Kabul Weekly" er en uavhengig avis som dekker mesteparten av landets provinser. Det er mer enn en avis for leserne. Den følger streng journalistisk etikk og støttes av en gruppe afghanske og utenlandske ansatte. Avisen er selvfinansiert og betaler sine utgifter gjennom egne reklameinntekter. Hold fast hva du har. Hold fast hva du har er en salme av Jonas Dahl. Den ble først publisert i Luthersk Kirketidende i 1898 nr. 16. Siden kom den med i Landstads reviderte salmebok, hvor den stod på nr. 680. Teksten. 1. Hold fast hva du har! Du fikk da som barn de til dåpen dig bar, En rett til Guds rike, en høiættet arv, Guds nåde og styrke og frihet og fred 2. Hold fast hvad du har! Du så mens som liten i hjemmet du var, de åpne Guds himler, hvor engler med fred og glede og renhet steg op og steg ned. Og Jesus oplukket sin favn imot dig 3. Hold fast hvad du har! Guds bud som en lykte din barnehånd bar, Og Guds evangeliums sol kastet skinn Så vakkert og varmt i ditt barnlige sinn, Og mørket som lokket med lystenes lek, 4. Hold fast hva du har! Bevar din samvittighet ærlig og klar, Fold hendene daglig enfoldig til bønn Din barnetro vedstå i lys og i lønn! Så mange gav gull og berømmelse hen 5. Hold fast hva du har! Vær trofast mot hjemmet mot mor og mot far! Og se til din Frelser i stort og i smått, Så går det deg vel, og så får du det godt I ungdom og alder, og evig hos Gud! Innspillinger. Salmen er ikke spilt inn, men i NRKs arkiv finnes et opptak gjort i 1976 med en gruppe fra Oppsal skoles pikekor dirigert av Marit Tennfjord og med Johan Varen Ugland ved klaveret. BANZARE. Douglas Mawsons gruppe gjør krav på Mac. Robertson Land for den britiske kronen under BANZARE. British Australian New Zealand Antarctic Research Expedition (BANZARE'") var en forskningsekspedisjon til Antarktis mellom 1929 og 1931 som omfattet to reiser i løpet av de to australske somrene. Ekspedisjonen var et samarbeide innen Det britiske samveldet og formålet var mer geopolitisk enn vitenskapelig. Storbritannia, Australia og New Zealand finansierte ekspedisjonen. Lederen av BANZARE var Douglas Mawson, og som ekspedisjonsskip ble benyttet RRS «Discovery», tidligere benyttet av Robert Falcon Scott på Discovery-ekspedisjonen i 1901–04. BANZARE kartla kystlinjen av det antarktiske kontinentet og oppdaget Mac. Robertson Land og Princess Elizabeth Land, også ved hjelp av et småfly. Ekspedisjonens geopolitiske innhold kom til syne gjennom Mawsons proklamering av britisk suverentitet over de fem områdene der det ble foretatt ilandstigninger. Disse områdene ble i 1933 overdratt til Australia. BANZARE hadde også veitenskapelig innhold og publiserte 13 bind rapporter om geologi, oseanografi, jordmagnetisme, zoologi og botanikk mellom 1937 og 1975. Augon Johnsen. Augon Johnsen (født 10. april 1953 i Skien) er en norsk grafisk designer, illustratør og billedkunstner som særlig har arbeidet med grafikk. Augon Johnsen er utdannet ved Bergen Kunsthåndverksskole der han tok diplomeksamen i 1982. Han drev Dynamo Bergen Designstudio sammen med Bernt Endre. Da jobbet han også med idéutvikling og fotografi. Siden 1988 har han vært frilans illustratør og grafisk designer med oppdrag blant annet som avistegner for Bergens Tidende. Han har også laget bokomslag for flere norske forlag og identitetsdesign innen kultur og næringsliv. Augon Johnsen har vært representert på en rekke utstillinger, deriblant tre ganger på Statens Høstutstilling og like mange ganger på Sørlandsutstillingen. Han er innkjøpt av Riksgalleriet, Norges Bank, kunstforeninger og flere andre. Augon Johnsen bor og arbeider i Bergen, dit han flyttet i 1976. Han er faren til tegnerne Åshild (født 1978) og Mari Kanstad Johnsen (født 1981). Skåredalen skole. Skåredalen skole er en barne- og ungdomsskole i Haugesund kommune. Skolen stod ferdig i 2002.Skåredalen skole er en 1. – 10. skole med i overkant av 500 elever. Skåredalen skole har også en basketballbane(ute) hvor det arrangeres årlig streetbasket-turnering. Johan Ernst Mowinckel. Johan Ernst Mowinckel (født 23. mai 1759 i Bergen, død 26. mars 1816 i Bergen) var en norsk kjøpmann og konsul. Han var sønn av kjøpmann Johan Ludwig Mowinckel, opprinnelig fra Hannover i Tyskland, og var oldefar til Johan Ludwig Mowinckel og Agnes Mowinckel, samt tippoldefar til Sigmund Mowinckel. Mowinckel beyngte som junge ved Det norske Kontor i Bergen i 1774. I 1776 avla han geselleksamen. Han var handelsforvalter i sjøstuen i Engelgården 1778–1783, og løste borgerskap i byen som kjøpmann og krambodhandler i 1784. Mowinckel etablerte handelshuset Mowinckel & Co. med krambod, bondehandel og bolig i Strandgaten og med pakkboder i Sandviken. Virksomheten omfattet nordlandshandel, bondehandel, fiskeeksport og import av korn, salt med mer. Cole Peverley. Cole Peverley (født 3. juli 1988) er en newzealandsk fotballspiller som spiller for NZFC-klubben Team Wellington. Han ble tatt ut til New Zealands herrelandslag i fotball til VM i fotball 2010 som erstatning for Tim Brown, som var blitt skadet i en oppkjøringskamp, men ettersom Brown kom tilbake fra skade i tide, ble Peverley utelatt fra troppen. Haqiqat-e Inquilab-e Saur. "Haqiqat-e Inquilab-e Saur" (persisk: حقيقت انقلاب ثور, «Saurrevolusjonens sannhet») var en dagsavis i Afghanistan. På midten av 1980-tallet hadde den et opplag på 50 000 og var den viktigste trykte avisen i landet. Navnet 'Saur' refererer til revolusjonen i 1978, Saur-revolusjonen Vicente del Bosque. Vicente del Bosque González'", marki av Del Bosque (født 23. desember 1950), er en spansk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Han trener for tiden Spanias herrelandslag i fotball, og tok over etter Luis Aragonés som vant EM i fotball 2008 med laget. Han er kjent for å ha trent Real Madrid fra 1999 til 2003, som var en svært suksessrik periode i klubbens historie. Han har jobbet i flere år med assistenttrener Toni Grande. I 2010 fortsatte han suksessen da han førte Spania til VM-gull mot Nederland (1-0) etter mål i andre ekstraomgang av Andres Iniesta. I 2012 gjorde han det spanske laget historiske da de ved å vinne EM vant sitt tredje strake mesterskap på rad. Spanias konge adlet 3. februar 2011 Vicente del Bosque González og ga ham den arvelige tittelen marki av Del Bosque ("marqués de Del Bosque"). Jacob N. Vik. Jakob Nilsson Vik (12. mars 1882 i Kvam, død 1960) var en norsk gårdbruker, meieribestyrer og politiker (B). Han var sosialminister fra 1931 til 1933, og satt også på Stortinget fra Hordaland fra 1928 til 1945. Vik var utdannet fra Stend landbruksskule (1903) og Statens meieriskule i Brandbu (1906). Ved siden av arbeidet som gårdbruker på gården Vik i Kvam herad var han i en årrekke meieribestyrer, og var blant annet også formann i Hardanger Meieribolag og styremedlem i De Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Vik ble valgt inn i Kvam herredsstyre i 1919. I perioden 1922–1931 var han ordfører, og i 1928 ble han også valgt inn på Stortinget. Der satt han frem til 1945, først i Skog- og vassdragskomiteen, deretter i Finans- og tollkomiteen, Sosialkomiteen og Militærkomiteen. Jacob N. Vik var Norges sosialminister fra 1931 til 1933 i regjeringene Kolstad og Hundseid. Sørlandsutstillingen. Sørlandsutstillingen er en årlig vandreutstilling av norsk samtidskunst der billedkunstnere fra sørlandsfylkene Aust- og Vest-Agder samt Telemark kan delta. 4. januar 1969 åpnet den første Sørlandsutstillingen. Det var sørlandsmalerne Bjørn Krogstad og Øyvind Brune som i 1968 tok initiativ til utstillingen. De gjorde et grundig forarbeid og kontaktet Christianssands Kunstforening, som allerede i mai 1968 satte opp et reglement for hvordan utstillingen skulle organiseres og gjennomføres året etter. Initiativtagerne Krogstad og Brune sørget blant annet for et økonomisk fundament for utstillingen, ved å få den inn på Norsk kulturråds budsjett. Andre landsdelsutstillinger er Østlandsutstillingen, Den midtnorske kunstutstilling, Vestlandsutstillingen og «Nordnorsken» (Den Nord-Norske Kunstutstilling). Disse spiller en stor rolle for kunstnermiljøene i Norge ved siden av den årlige, landsdekkende Høstutstillingen i Oslo. Kunståret 1366. Kunståret 1366 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1366. Héctor Vergara. Héctor Vergara (født 15. desember 1966) er en canadisk fotballdommer fra Winnipeg, som dømmer i den amerikanske ligaen Major league Soccer. Han ble aktiv som dommer i 1984, og dømmer som assistentdommer/linjedommer. Han har dømt tre verdensmesterskap i fotball, i 2002, 2006 og sist i Fotball-VM 2010 der han var assistentdommer for Benito Archundia fra Mexico. Hans første internasjonale kamp var kampen mellom og den 22. mai 1995. Henrik Andrén. Henrik Andrén, (født 21. juli 1968) er en svensk assistentdommer, som vanligvis jobber som idrettsleder i Karlstad. Før sesongstart i 2009 hadde han dømt i 251 offisielle kamper. Andrén er også en FIFA-akkreditert dommer og var dommer under Fotball-EM 2008 med Peter Fröjdfeldt og Stefan Wittberg. I Confederations Cup 2009 i Sør-Afrika dømte han sammen med Martin Hansson og Fredrik Nilsson, noe han også gjorde i Fotball-VM 2010. Hans første internasjonale kamp var kampen - i 1999. Paolo Calcagno. Paolo Calcagno (født 29. januar 1966 i Nichelino) er en italiensk fotballdommer som dømmer i den italienske ligaen Serie A. Han ble aktiv som dommer i 1994, og dømmer som assistentdommer/linjedommer. Han har dømt ett verdensmesterskap i fotball, i 2010, der han var assistentdommer for Roberto Rosetti fra Italia, samt at han var dommer i Fotball-EM 2008 i Sveits og Østerrike. Hans første internasjonale kamp var kampen mellom og den 30. mars 2005. Stefano Ayroldi. Stefano Ayroldi (født 25. april 1967 i Bari) er en italiensk fotballdommer som dømmer i den italienske ligaen Serie A. Han ble aktiv som dommer i 1995, og dømmer som assistentdommer/linjedommer. Han har dømt ett verdensmesterskap i fotball, i 2010 der han var assistentdommer for Roberto Rosetti fra Italia. Hans første internasjonale kamp var kampen mellom og den 1. mars 2006. Mike Pickel. Mike Pickel (født 8. april 1975) er en tysk fotballdommer fra Rheinland, som dømmer i den tyske Bundesligaen. Han ble aktiv som dommer i 1987, og dømmer som assistentdommer/linjedommer. Han har dømt ett verdensmesterskap i fotball, i Fotball-VM 2010 der han var assistentdommer for Wolfgang Stark fra Tyskland. Tor Sekse. Tor Sekse (født i Sola 8. september 1930) er en norsk næringslivsleder. Han til sosialøkonomisk embedseksamen i 1956 ved UiO, med spesialpensum internasjonal handel. 1956-1958 Handelsdepartmentet. Utredningsarbeid, primært om nordisk økonomisk samarbeid og internasjonale markedsplaner. 1960-1962 Norges Banks hovedkontor. Konsulent i Penge- og kredittpolitisk avdeling. 1962-1964 Det internasjonale Pengefond. (IMF) Economist. 1964-1976 Adm. dir. i Stavanger Sparekasse. 1976-1991 Adm. dir. i Sparebanken Rogaland, landets første distriktsparebank.Fratredelse ved oppnådd pensjonsalder. Tor Sekse har vært formann for og medlem av en lang rekke styrer, representantskap, råd, komiteer Fermín Martínez Ibáñez. Fermín Martínez Ibáñez (født 4. juli 1966 i Pamplona) er en spansk fotballdommer, som dømmer i den spanske ligaen. Han ble aktiv som dommer i 1982, og dømmer som assistentdommer/linjedommer. Han har dømt ett verdensmesterskap i fotball, i Fotball-VM 2010 der han var assistentdommer for Alberto Undiano Mallenco fra Spania. Ostekake. Ostekake dandert med blåbær og bringebær. Ostekake er en kakelignende pai, som pleier å inneholde ingrediensene kesam (eller en annen usaltet kremost), egg, melk og sukker. Historie. Allerede i den romerske antikken ble en type ostekake fremstilt av rømme og kesam. Det har blitt hentet oppskrifter ut av Cato den eldres samling, hvor han henviser til to typer: "libum" and "placenta". Av de to ligner placenta mest på moderne ostekaker, siden den har en skorpe som blir bakt separat. Varianter. Det finnes mange forskjellige varianter av ostekaker, som gjerne har et særskilt nasjonalt eller historisk preg. I USA blir den mest alminnelige ostekaken dandert på en seng av oppsmuldrede kjekssmuler, mens den i Sveits og Tyskland ofte blir dandert på et dekke bakt med gjær. I Sverige finnes det en nasjonal variant kalt ostkaka, som blir laget ved å tilsette osteløype til melk før den blir stekt i ovnen. Denne kaken har sine røtter fra Hälsingland og Småland. Ostekaker blir ofte tilsatt bær (som f.eks: bringebær, blåbær, bjørnebær, rips, kirsebær, etc.) for å heve smaksnivået og kvaliteten på kaken. En annen mulighet er å tilsette fruktsaft fra en sitrusfrukt som appelsin, sitron eller grapefrukt. I USA er ostekake med jordbær («Strawberry cheesecake») en populær variant (bildet), en kake som blir dekket med en søt jordbærmasse etter baking. En annen populær variant er New York Cheesecake, som har en litt mer fyldig konsistens. Ostekake med og uten bunn. Ved baking av ostekake med bunn blir først og fremst bunnen lavet, derefter blir kesammassen helt over, og tilslutt baker man kaken. Et særegent tilfelle kan sies å være den ', som både består av ost "og" sjokolade. En forenklet variant av ostekaken er den uten bunn. Her blir ingrediensene ganske enkelt blandet sammen med kesammassen og semule- eller maisgryn. Et annet eksempel på en bunnløs ostekake er den korsikanske Fiadone. Brytekake. Denne kaken blir bakt på vanlig måte, men blir tatt ut av ovnen ca. 10 minutter før baketiden er over for å bli dekket med et marengslag, før den settes tilbake og las bake ferdig. Ved avkjøling trenger fuktigheten fra ostemassen gjennom marengsen og lager små perler. Kokt ostekake. Det finnes en litt annerledes type ostekake, som i motsetning til de andre ikke blir stekt, men derimot kokt. Melk, sukker, smør blir i dette tilfellet kokt sammen med en ostekrem. Så bruker man enten en kesam som er tilsatt tre skjeer planteolje eller en kremost, som man blander med kakemassen og nyvispet eggehvite. Ostekaken blir så lagt inn i en form med ferdigbakt bunn, og blir så bakt til den får en gyllen farve. Ostebløtkake. Ostebløtkake hører per def. "ikke" til kategorien ostekake. Grunnen til det er at kesammassen (uten egg, men med desto mer kremfløte) ikke blir bakt sammen med resten av kaken, men derimot blir lagt på den ferdig preparerte kakebunnen, hvor den med hjelp av gelatin (eller lignende) kan stivne i løpet av en natt i et kjøleskap. Ernst Fritiof Lönegren. Ernst Fritiof Lönegren (født 15. juli 1862, død 18. oktober 1937) var en svensk biskop, forfatter og salmedikter. Han begynte å studere i Lund i 1881 og ble ordinert i 1887, og ble samme år fengselsprest i Linköping. Han ble senere kyrkoherde i Öved i Lund stift, forstander for diakonianstalten i Stockholm og hoffprest. Han ble foreslått som biskop av Linköping i 1908, og ble valgt til biskop av Härnösand i 1909. Lönegren skrev i flere tidsskrifter og gav ut bladet «Olivebladet» mellom 1899 og 1909. Han skrev også flere bøker. Lönegren har skrevet salmen «Din kjærleik, Jesus, evig er» som står i "Norsk Salmebok" Ptahhoteps lære. "Ptahhoteps lære" er en tekst i "visdomslære"-sjangeren (sebayt) fra oldtidens Egypt. Teksten tilskrives vanligvis Ptahhotep, en lokal borgermester under farao Isesi i under det femte dynasti (ca 2414-2375 f.Kr.). Ptahhoteps lære er en samling utsagn og råd fra forfatteren til sin sønn. Forfatteren ønsker å formidle videre visdommen fra sine forfedre, som hadde «lyttet til gudene». Utsagnene formidler slike dyder som ærlighet, selvbeherskelse og nestekjærlighet. Sentrale tema er respekten for andres visdom, og erkjennelsen av at menneskenes kunnskap er begrenset. Man skal søke å unngå åpen konflikt, og streve etter rett og rettferdighet. Andre råd gjelder opptreden i høyerestående personers nærvær, og valg av arbeidsgiver. Respekt og takknemlighet for gudenes inngripen er et gjennomgangstema. Teksten er kjent fra en papyrus i Bibliothèque nationale, og to i British Museum. De tre versjonene er ikke identiske. Skriftet er gjort kjent for moderne lesere gjennom Christian Jacqs bok "The Living Wisdom of Ancient Egypt", 1999. Et utvalg av teksten er publisert på norsk i "Den egyptiske dødeboken, og tekster om livets vei," 2001. Bird EP. "Bird EP" er den første utgivelsen Thomas Dybdahl ga ut under sitt eget navn, den er utgitt i 2000. Låtene er skrevet og spilt inn mellom høsten 1999 og februar 2000. Spilt inn av Dybdahl på Dime Recordings. Coverdesign er gjort av Dybdahl selv. Trykkfeil. På noen opplag er låta «On a Dime» skrevet som «On a Clime». Sporliste. Alle sanger er skrevet og komponert av Thomas Dybdahl Kunståret 1390. Kunståret 1390 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1390. Ostkaka. Ostkaka er en svensk ostekake som opprinnelig kommer fra Hälsingland og Småland Kaken blir tradisjonelt servert varm sammen med syltetøy, krem, fløte eller is. Oppskrift. Ostkaka blir tradisjonelt laget ved å tilsette løype til melk og lar kaseinet koagulere. Krem, smør, egg, mandler blir så tilsatt for å lage deigen. Den blir derefter bakt i ovnen og servert lun, aldri varm, siden det vil nøytralisere den særegne smaken. Tradisjonelt blir Smålandsvarianten tilberedt i en romslig kobberkjele. Dette har gitt utslag i en tradisjon som tillater gjestene å servere seg fra midten av kaken, for å unngå spor av kobber som har kunnet blande seg inn i kakedeigen hvor den berører kjelen. Feiring. Siden 2004 feirer man i Sverige hvert år "Ostkakans dag" på den 14. november. Dagen ble lansert av "Ostkakans vänner", som ble stiftet i våren 2003. Anis lære. a> i Kairo har et av papyrusene med teksten til Anis lære. "Anis lære" er en tekst i "visdomslære"-sjangeren (sebayt) fra oldtidens Egypt, fra perioden kjent som Det nye riket. Teksten tilskrives Ani, en hoff-skriver hos dronning Ahmose-Nefertari fra det attende dynasti (ca 1550-1290 f.Kr.). Teksten er utformet som farens råd og belæring til sin sønn. Den drøfter emner som respekt for gudene, respekt for mødre, ærlighet og selvbeherskelse. Teksten adskiller seg fra andre, tidligere verk i samme sjanger ved at den er skrevet til en mann av folket, og ved at teksten avsluttes med sønnens kommentarer og innvendinger til rådene. Teksten er kjent fra en delvis komplett papyrus, datert ca 1000 f.Kr., som finnes i Det egyptiske museet i Kairo og fra fragmenter i andre samlinger. Skriftet er gjort kjent for moderne lesere gjennom Christian Jacqs bok "The Living Wisdom of Ancient Egypt", 1999. Et utvalg av teksten er publisert på norsk i "Den egyptiske dødeboken, og tekster om livets vei," 2001. Kunståret 1395. Kunståret 1395 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1395. Gertrud Vasegaard. Gertrud Vasegaard (født 23. februar 1913, død 7. juli 2007) var en dansk keramiker. Tilknyttet Bing & Grøndahls porselensfabrikk, 1945-48, fast ansatt 1949-59; tilknyttet Den Kongelige Porcelænsfabrik 1959-62, 1973-75. Teserviset fra 1956. Vasegaards teservise fra 1956 er tatt opp i den danske Kulturkanonen. Serviset består av åtte deler; med runde kopper, firkantet dåse, sekskantet tekanne og et åttekantet kakefat. Det ble fremstilt av Bing og Grøndahl. Teserviset er utstilt ved Det danske Kunstindustrimuseum i Bredgade 68. Kunståret 1441. Kunståret 1441 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1441. Anatholios. Anatholios er en salmedikter som blir oppgitt som forfatter av salmen «Tårnhøye bølger går langt ifra havn». Teksten er kjent i en oversettelse av John Mason Neale som er den som oppgir Anatholios som kilde. Ordet kan være en henvisning til det greske ordet "anatole" som er gresk og betyr soloppgang, men som også var en betegnelse på Lilleasia. Ordet kan altså også være en henvisning til området salmen eller forfatteren av salmen kom fra. Rasmus Langeland. Rasmus Olsen Langeland (født 8. februar 1873 i Sunnylven, død 1954) var en norsk gårdbruker og politiker (B). Han satt på Stortinget for Møre fra 1922 til 1945, og var arbeidsminister 1931–1933. Langeland ble innvalgt i Borgund herredsstyre i 1913, og satt frem til 1922. Samme år ble han stortingsrepresentant, og satt frem til 1945. Langeland satt først i Lønningskomiteen i to perioder, før han gikk over til Jernbanekomiteen. Han satt deretter i Finans- og tollkomiteen og i Skog- og vassdragskomiteen. I regjeringene Kolstad og Hundseid 1931–1933 var Langeland arbeidsminister. Han var også Bondepartiets nestleder 1930–1935. Rasmus Olsen Langeland var far til Olav Rasmussen Langeland, som fulgte i farens politiske fotspor som stortingsrepresentant. Grégoire Maret. Grégoire Maret (født 13. mai 1975) er en sveitsisk-amerikansk vokalist og munnspillspiller. Han ble uteksaminert i 1998 fra Jazz Harmonica Institutt of New School University med en grad i «Fine Arts». Han ble tidlig interessert i jazz og Maret har spilt med flere kjente jazzprofiler som Reggie Workman, Charles Toll Iver, Charles Fambrough, Patato Valdez, Max Roach, Pat Metheny, Tito Puente, Duke Ellington, Pete Sims og Ray Brown. I dag er Maret medlem i Pat Metheny Group og han var med på deres hittil seneste utgivelse "The Way Up" som vant en Grammy for "Best Contemporary Jazz Recording". Maret ble født i Genève i Sveits i 1975. Det meste av oppveksten var imidlertid i USA da hans mor var herfra. I USA studerte han musikk og siden 1998, hans siste skoleår, har han turnert og spilt i flere land. I 1995 ble han med i kvartetten Grégoire Maret-Leo Tardin som han turnerte med i Europa ved siden av studiene frem til 1999. Maret er i dag medlem av flere jazzgrupper, blant annet Jimmy Scott sekstett, Jacky Terrasson kvintett og Pat Metheny Group. Kos (musikkalbum). "Kos" er et norsk musikkalbum fra 1972 med Steinar Fjeld. Platens betegnelse var Musica MUSLP 216. Dietrich Thurau. Dietrich («Didi») Thurau (født 9. november 1954 i Frankfurt) er en tidligere tysk landeveissyklist. Han største triumfer var å vinne klassikeren Liège-Bastogne-Liège, Tyskland rundt og overrasket feltet i 1977 Tour de France ved å vinne 4 etapper og samtidig holde den gule trøya fra prologen hele 15 dager ut i rittet. Thurau vant også 29 seksdagersritt iløpet av karrieren. Seksdagersritt. Seksdagersritt, i profesjonell banesykling en konkurranseform mellom to- eller tremannslag over seks døgn, hvor syklistene på hvert lag stadig avløser hverandre. Man får bl.a. poeng for å vinne innlagte spurtrunder. Seksdagersritt oppstod i Storbritannia i 1870-årene, men ble først populært i USA. Her ble den første konkurransen arrangert i New York 1891 (Madison Square Garden) som et individuelt løp, fra 1899 som parløp. Opprinnelig gjaldt det å sykle lengst mulig, og man kjørte kontinuerlig. Nå sykler man bare en viss periode ettermiddag og kveld hvert døgn. Seksdagersritt gir anledning til veddemål og er en stor publikumsattraksjon, og er særlig populært i Frankrike, Belgia, Tyskland, USA og Danmark. Den norske eliteserien i bandy. Eliteserien er den øverste divisjonen i norsk bandy. Den består av åtte lag og danner utgangspunktet for sluttspillet om Norgesmesterskapet. Nasjonal eliteserie har eksistert siden 1932, og fra og med 1976 har vinneren fått tittelen seriemester. Denne tittelen regnes imidlertid ikke for å være like gjev som norgesmesterskapet. Stabæk Idrettsforening vant mesterskapet i 2012. Avvikling. Alle åtte lag spiller mot de øvrige to ganger, hjemme og borte. I tillegg arrangeres det fire bonusrunder der motstander blir bestemt ut i fra tabellposisjon på gitte tidspunkter av sesongen. 1. Antall poeng (to for seier, ett for uavgjort, null for tap). 3. Målforskjellen (antall skårede mål minus antall baklengsmål). De to svakest plasserte lagene spiller enkel kvalifiseringsserie med de to best rangerte lagene i den nest øverste divisjonen. De to øverste lagene etter dette kvalifiseringsspillet får spille i Eliteserien sesongen etter. De seks øverste lagene går videre til sluttspillet, der lag 3 og 4 på tabellen spiller hvert sitt oppgjør mot lag 5 eller 6. Vinnerne av disse oppgjørene møter lag 1 og 2 i semifinaler. Vinnerne av semifinalene møtes i NM-finalen. Historie. Det nasjonale seriesystemet ble innført i 1932 og gjeninnført etter krigen i 1947. Før 1932 hadde man hatt regionale seriespill i tillegg til et cupspill om NM-tittelen. Seriespillet har blitt arrangert på mange ulike måter. Nedenfor følger en oversikt over hvordan den øverste divisjonen har blitt avviklet. I sesongene 1956 – 1959, samt i 1973 ble det ikke arrangert sluttspill og vinneren av serien ble utropt til Norgesmester. Drafn (1956, 1959 og 1973), Sagene (1958) og Skiold (1957) ble mester i disse sesongene. Eksterne lenker. Eliteserien Presidentvalget i Polen 2010. Presidentvalget i Polen 2010 er et presidentvalg som avholdes i Polen. Polens president Lech Kaczyński døde i en flystyrt 10. april, og polsk lov krever at det holdes valg innen 60 dager. Første valgomgang ble avholdt 20. juni med ti kandidater. Siden ingen fikk over 50 prosent av stemmene, gikk de to kandidatene som fikk flest stemmer, videre til en ny valgomgang. Denne holdes 4. juli. De to kandidatene som står igjen, er Polens formann i Sejmen og fungerende president Bronisław Komorowski fra Platforma Obywatelska (Borgerplattformen) og Jarosław Kaczyński fra partiet Prawo i Sprawiedliwość (Lov og rett). Ørestadsselskabet. Ørestadsselskabet var et dansk firma som ble opprettet den 24. juni 1992. Selskapet ble i oktober 2007 splittet i to. I 2007 ble selskapet oppdelt i to selskaper, Metroselskabet og Arealudviklingsselskabet I/S (det tidligere Københavns Havn A/S), som fremover ivaretar hvert av de to hovedformål. De nye selskapers oppgaver, utover å drive den eksisterende metro og utvikle Ørestaden, blir å bygge ut metroen med Cityringen, samt å byutvikle gamle havnearealer i nordhavnen. Ørestadsselskabet var eid av Københavns kommune (55%) og staten (45%) ved den danske trafikkministeren. Farah. Farah (arabisk:فرح) er et arabisk navn, som betyr "glede" og "lykke" Liste over utøvere i Tour de France 2010. Liste over utøvere i Tour de France 2010 Se også. Utøvere i Tour de France 2010 Badminton under Sommer-OL 2008 – Singel menn. Dette er resultatene fra herrenes singelturnering i badminton fra Sommer-OL 2008 som gikk i Beijing University of Technology Gymnasium i Beijing. Turneringen var en knock-out-turnering der kampene gikk over best av tre games. Hvert game gikk til 21, og en spiller måtte vinne med to poeng for å ta gamet. Det ble gjort en seeding av de åtte beste spillerne som ble plassert i de forskjellige seksjonene for å ikke møte hverandre før en eventuell kvartfinale. De andre 32 spillerne ble plassert gjennom trekning. Sudan under Sommer-OL 1996. Sudan under Sommer-OL 1996. Fire sportsutøvere fra Sudan deltok i to sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De var sjuende gangen som Sudan deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Sudan under Sommer-OL 2000. Sudan under Sommer-OL 2000. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Sudan deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. De var åttende gangen som Sudan deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Sudan under Sommer-OL 2004. Sudan under Sommer-OL 2004. Fem sportsutøvere, fire menn og en kvinne fra Sudan deltok i en sport, friidrett under Sommer-OL 2004 i Athen. De var niende gangen som Sudan deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Sudan under Sommer-OL 2008. Sudan under Sommer-OL 2008. Ni sportsutøvere, fem menn og fire kvinner fra Sudan deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. De var tiende gangen som Sudan deltok i et OL, der de tok et sølv. Colijn de Coter. Colijn de Coter (født ca. -, død ca. -) var en tidlig nederlandsk maler som hovedsakelig lagetalterstykker. Han arbeidet hovedsakelig i Brussel og Antwerpen i dagens Belgia. Hans navn ble noen ganger oppgitt til være "Colijn van Brusele" (Colijn av Brussels), noe som indikerer at han kom fra Brussel eller i det minste bodde der det meste av hans arbeidsliv. Han signerte også mange malerier med "Coliin de Coter pingit me in Brabancia Bruselle" ("Colijn de Coter malte med i Brussel i regionen Brabant"). De Coter ble født ca. 1440-1445. Det kan sluttes fra et dokument fra 1479 i arkivene i Brussel, som navngir ham som en ektemann, maler og leieboer i et hus; med andre ord må han allerede være voksen dette året. Et annet dokument, datert 1483, refereres han som "Colijn van Brusele" (Colijn av Brussel). Dette dokumentet angir at han var medlem av Sint-Lucasgildet i Antwerpen og dekorerte en hvelving i laugets kapell iVår frues katedral i Antwerpen. Arkivene til Brusselbrorskapet av St. Eloy lister opp tre utbetalinger til Colijn de Coter i - for å ha malt etkirketabernakel. Fra arkivene til dette brorskapet kan vi også dedusere at malerens død sannsynligvis var i perioden -. Selv om det ikke er bevist tror kunsthistorikere at Colijn de Coter ledet et innflytelsesrikt verksted med mange elever. Denne konklusjonen er basert på mangfoldighet i stil og kvalitet på verkene som er tilskrevet ham. Leidenmaleren Cornelis Engebrechtsz. kan ha vært en av hans elever. Radio Television Afghanistan. Radio Television Afghanistan (RTA; persisk: ‏رادیو تلویزیون ملی افغانستان) er det statlige kringkastingsselskapet i Afghanistan. Dette statlige organet har to nasjonale TV-stasjoner, Afghanistan National Television (ANTV) og RTA (som bærer samme navn som organisasjonen). Det har også en radiostasjon, Radio Afghanistan, samt Radio Television Afghanistan Musicians og Radio Afghanistan Theatre, der de to sistnevnte er dedikert til henholdsvis musikk og teaterstykker. Radio Television Afghanistan har hovedkvarter i Kabul, men også regionale kontorer. For tiden har selskapet rundt 3 000 ansatte. Radio Afghanistan er operatør for Radio Kabul. Etter at Taliban kom til makten ble det forbudt å sende fjernsynssendinger. Etter Talibans fall mot slutten av 2001 ble det igjen lov å se på fjernsyn og tillatt å spille musikk over radio. Overføringene finner fremdeles sted i begrenset omfang. Radio Afghanistan sender 18 timer i døgnet, hvorav sju timer sendes på mellom- og kortbølger og når ut til ca. 50 % av landet. I løpet av de resterende elleve timene blir det sendt programmer regionalt i Kabul på FM. Mark Egan. Mark Egan (født 1951 i Brockton, Massachusetts) er en amerikansk jazz bass gitarist og trompetist, kanskje mest kjent for deltakelsen i Pat Metheny Group fra 1977 til 1980. Egan har vært med på å lage tre platina- og tre gullplater, og har gjort innspillinger med bl.a. Sting, Arcadia, Roger Daltrey and Joan Osborne. Han har opptrådt med The Gil Evans Orchestra, Marianne Faithfull, David Sanborn, John McLaughlin and Sophie B. Hawkins, og har spilt på lydsporene til filmer og tv-show som "Aladdin", "The Color of Money," "A Chorus Line", NBC Sports, ABC's "All My Children," "CNN/Headline News" og mange tv-reklamer. Mark fortsetter med å turnere og lage innspillinger verden rundt, både med gruppen sin og med Elements (ikke å forveksle med bandet Elements fra Grenland), Bill Evans, Larry Coryell og flere andre artister.. Han ble påvirket av faren til å begynne å spille trompet i 10-årsalderen. Han spilte trompet helt til han var ferdig med «high school», og byttet til bass i 15-årsalderen. Da han begynte ved Frost School of Music ved universitet i Miami, studerte han med jazzpedagogen Jerry Coker. Mens han var i Miami ble han også venner, og opptrådte sammen med Jaco Pastorius, Ira Sullivan, Pat Metheny, Danny Gottlieb, Clifford Carter og mange andre inspirerende musikere. Mark flyttet til New York i 1976 og er fortsatt aktiv i New York-miljøet. Egan har sluppet 6 album som leder. En av de siste "As We Speak". sammen med gitarist John Abercrombie og trommis Danny Gottlieb som han tidligere spilte sammen med i Pat Metheny Group. Han har sluppet 10 innspillinger med gruppen Elements som han leder sammen med Danny Godtlieb. Han har også laget 3 musikkvideoer: "Om Yoga & Meditation," "Music on the Edge," og "Bass Workshop," en opplæringsvideo om å spille bass. Han har vært med på lydsporene til flere filmer som "Two Moon Junction", "Object of My Affection", "Du har m@il" og "The Color of Money". Laurie Island. «Omond House» oppført av Scotia-ekspedisjonen i 1903 Laurie Island er den nest største øya i øygruppen Sør-Orknøyene i Sørishavet med et flateinnhold på 50 km². Høyeste punkt ligger 940 moh. Scotia-ekspedisjonen under ledelse av William Speirs Bruce overvintret på Laurie Island i 1903. De etablerte en meteorologisk stasjon i Scotia Bay og overleverte denne til argentinske meteorologer da de forlot øygruppen i 1904. Stasjonen Orcadas er fremdeles i drift (2007) og er dermed den eldste forskningsstasjonen i kontinuerlig drift i Antarktis. Stasjonen har en bemanning på om lag 14 personer om vinteren og 45 om sommeren. Området rundt Scotia Bay er oppført på listen over historiske steder og kulturminner i Antarktis og er beskyttet av bestemmelsene som er gitt i Antarktistraktaten. Kulturminnene består av "Omond House", en steinhytte bygget av Scotia-ekspedisjonen i 1903, den argentinske meteorologistasjonen med et magnetisk observatorium, bygget i 1905 og kjent som "Moneta House", og en gravplass med tolv graver, den eldste fra 1903. Byggelekeplassen. Byggelekeplassen eller «skrammellekeplassen» er en lekeplass for barn utformet av den danske landskapsarkitekten C.Th. Sørensen. I 1931 ga Sørensen ut boken "Parkpolitik i Sogn og Købstad". Her formulerte han mange tanker rundt det offentlige rom; om beplantningsoppgaver, parker og anlegg, lysanlegg og kolonihaver. Han hadde flere ideer når det gjaldt fritidsarealer for barn og fant opp begrepet «skrammellekeplasser» – eller byggelekeplassen. Ideen var at barna på egen hånd kunne bygge lekeplassene av overflødig materiale fra byggeplassene. I 1943 ble den første «skrammellekeplassen» etablert i Emdrup og senere ble de etablert over hele landet. Fremdeles leker danske barn på byggelekeplassene rundt om i Danmark. Byggelekeplassen er tatt opp i den danske Kulturkanonens barnekanon. Badminton under Sommer-OL 2008 – Singel kvinner. Dette er resultatene fra kvinnenes singelturnering i badminton fra Sommer-OL 2008 som gikk i Beijing University of Technology Gymnasium i Beijing. Turneringen var en knock-out-turnering der kampene gikk over best av tre games. Hvert game gikk til 21, og en spiller måtte vinne med to poeng for å ta gamet. Det ble gjort en seeding av de åtte beste spillerne som ble plassert i de forskjellige seksjonene for å ikke møte hverandre før en eventuell kvartfinale. De andre 32 spillerne ble plassert gjennom trekning. Stedfortrederkrig. En stedfortrederkrig (engelsk: "proxy war") er en krig som offisielt utkjempes mellom to parter, men hvor hver av disse partene er alliert med eller støttet av andre, større makter, og der det egentlige målet med krigen først og fremst er å flytte maktbalansen mellom stormaktene. Med andre ord er en slik krig resultatet av at motstridende krefter bruker tredjeparter som erstatning for å kjempe mot hverandre direkte. Mens motstridende krefter i enkelte tilfeller har brukt regjeringer som stedfortredere, er det langt mer vanlig at voldelige ikke-statlige aktører, leiesoldater eller andre tredjeparter går med i krigen. Håpet er at disse gruppene kan angripe en motstander uten at det utarter til en fullskala krig. Stedfortrederkriger har også blitt utkjempet sammen med fullskala konflikter. Det er nesten umulig å kjempe en ren stedfortrederkrig, ettersom gruppene som støtter en bestemt nasjon vanligvis har sine egne interesser som kan avvike fra selve nasjonens. Stedfortrederkriger fungerer vanligvis best i kalde kriger, ettersom de blir nødvendige i gjennomføringen av en væpnet konflikt mellom minst to krigførende parter mens den kalde krigen fortsetter. Under den kalde krigen støttet USA således ofte én part i en krig, mens Sovjetunionen støttet motparten. Mange mente at de to landene bare gikk inn i disse stedfortrederkrigene fordi den andre parten hadde en interesse her. Dip. a> er en klassisk meksikansk dip. Dip er en saus eller røre som man dypper, "dipper", ulik mat eller snacks i. Ingrediensene i en dip kan variere fra søtt, til surt bittert og salt. En vanlig dip i Norge er rømmedip, som er laget av rømme og krydder (gjerne med ferdig krydderblanding fra pose) og som serveres til eksempelvis potetgull eller grønnsaker, som selleri, agurk- eller gulrotstaver. De fleste pizza-restauranter tilbyr egne dip varianter. Tsjad under Sommer-OL 1996. Tsjad under Sommer-OL 1996. Fire sportsutøvere, tre menn og en kvinne fra Tsjad deltok i en sport, friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var sjuende gangen Tsjad deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medalje. Friidrettsutøveren Kaltouma Nadjina var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Tsjad under Sommer-OL 2000. Tsjad under Sommer-OL 2000. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Tsjad deltok i en sport, friidrett under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var åttende gangen som Tsjad deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medalje. Friidrettsutøveren Kaltouma Nadjina var landets flaggbærer under åpningsseremonien. NM i bandy for herrer. Norgesmesterskapet i bandy for herrer er en årlig turnering som kårer Norges beste bandyklubb. NM har blitt arrangert siden 1912 og vinnerlaget blir tildelt kongepokal. Drafn og Stabæk er tidenes mestvinnende norske klubber med 19 mesterskap hver. Stabæk er regjerende mester. Avvikling. Grunnlaget for NM-tittelen er eliteserien på åtte lag. De seks øverste lagene i eliteserien går videre til et sluttspill, der lag 3 og 4 på tabellen spiller hvert sitt oppgjør (best av tre kamper) mot lag 5 eller 6. Vinnerne av disse oppgjørene møter lag 1 og 2 i semifinaler (best av fem kamper). Vinnerne av semifinalene møtes i NM-finalen som avgjøres i en enkelt kamp. Vinneren av denne kampen kan titulere seg norsk mester i bandy. Finalearenaer. NM-finalene i bandy har blitt arrangert på 15 ulike arenaer. Inkludert omkamper har 39 finaler blitt avholdt i Oslo, 26 i Drammen, 20 i Bærum, 6 i Mjøndalen og 1 i hver av byene Hamar, Moss og Sarpsborg. Tsjad under Sommer-OL 2004. Tsjad under Sommer-OL 2004. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Tsjad deltok i en sport, friidrett under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var niende gangen som Tsjad deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medalje. Friidrettsutøveren Kaltouma Nadjina var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Tsjad under Sommer-OL 2008. Tsjad under Sommer-OL 2008. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Tsjad deltok i en sport, friidrett under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var niende gangen som Tsjad deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medalje. Friidrettsutøveren Hinikissia Albertine Ndikert var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Badminton under Sommer-OL 2008 – Double menn. Dette er resultatene fra herrenes double i badminton under Sommer-OL 2008 i Beijing. Turneringen bestod av en utslagsdel, og kampene ble spilt med best-av-tre games. Hvert sett ble spilt til 21 poeng, og hvert game måtte vinnes med en margin på to poeng, unntatt når spillet ble vunnet av en spiller som nådde 30 poeng selv om ledelsen bare var ett poeng. De fire beste parene i turneringen ble seedet, slik at de ikke møttes før i en eventuell semifinale. Resten av spillerene ble plassert ved trekning. Portugal under Sommer-OL 1996. Portugal under Sommer-OL 1996. 106 sportsutøvere fra Portugal deltok i atten sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Portugal kom på delt 41. plass med en gull- og en bronsemedalje. Friidrettsutøveren Fernanda Ribeiro var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Janet Jackson (album). "Janet Jackson" er Janet Jacksons første album, utgitt på plateselskapet A&M Records, utgitt 21. september 1982. På denne tiden var det hennes far, Joe Jackson, som fungerte som hennes manager, og det var ham som fikk avtalen med A&M Records i land, til tross for Janet på denne tiden var mer kjent som skuespiller i flere populære TV-serier i USA. Bakgrunn. Jackson var opptatt av at hennes første album skulle lages på hennes premisser, og hun ønsket ikke bidrag fra noen av hennes populære familiemedlemmer. De fleste av låtene var sterkt inspirert av disco-lyden som på dette tidspunkt var utdatert, og som bidro til albumets skuffende salgstall. Angela Winbush og Renè Moore produserte de fleste av sangene og sto bak albumets første singel. Jackson var, fra starten, ikke interessert i noe karriere som sanger, og var bekymret over og bli stemplet som «Michael Jacksons lillesøster», et stempel hennes eldre søster, LaToya Jackson ofte møtte i forbindelse med hennes sangkarriere. Jackson arbeidet på denne tiden på flere populære TV-serier som "Good Times", "Diff'rent Strokes", og senere "Fame". Omslaget på LP-en viste et bilde av Janet i svømmebassenget til Jacksons hjem i Encino i California. Mottakelse. Albumet møtte blandete kritikker, de fleste enige om at Jacksons stemme var for tynn til å bære låtene. Magasinet "Rolling Stone" ga LP-en en 2-er, og skrev blant annet at bare singelen «Young Love» sto ut blant låtene. Fem låter ble sluppet som singler, men bare de to første, «Young Love» og «Come Give Your Love to Me» dukket opp på den amerikanske singel-listen på 64. og 58. plass. Albumet nådde, til Janets skuffelse, kun en 63. plass. Breimyrbakkene. Breimyrbakkene er et skihoppanlegg i Holmestrand kommune i Vestfold. Anlegget ligger på østsiden av Breimyråsen mellom Island og Gullhaug, og består av fem hoppbakker med størrelse K61, K40, K20, K10 og K5. Det er eid av Botne skiklubb. K61-bakken var arena for NM mellombakke for kvinner i 2010 og veteran-NM i 2008. Den første hoppbakken i Breimyråsen ble bygd i 1933. Siste større ombygging av anlegget ble gjort i 2005. Portugal under Sommer-OL 2000. Portugal under Sommer-OL 2000. Sekstito sportsutøvere fra Portugal deltok i tretten sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Portugal kom på delt 69. plass med to bronsemedaljer. Sandvolleyballspilleren Miguel Maia var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Povl Stegmann. Povl Christian Stegmann (født 26. juli 1888, død 30. november 1944) var en dansk arkitekt. Han er særlig kjent for å ha tegnet Aarhus Universitets bygninger i samarbeide med Kay Fisker og C.F. Møller. Aarhus Universitet er tatt opp i den danske Kulturkanonen. Under den tyske okkupasjonen ble Povl Stegmann skutt og drept utenfor sitt hjem i Aalborg, som offer for Petergruppens vilkårlige terror mot avholdte dansker. Han hadde vært på et møte og da han kom tilbake til sin leilighet, ventet to menn fra Petergruppen på ham. Den ene av drapsmennene var Kai Henning Bothildsen Nielsen, som under okkupasjonen var den mest aktive dansken når det gjaldt gjengjeldelsesterror. Portugal under Sommer-OL 2004. Portugal under Sommer-OL 2004. Sekstien sportsutøvere fra Portugal deltok i elleve sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Portugal kom på 60. plass med to sølv- og en bronsemedalje. Nuno Delgado var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Rebbie Jackson. Maureen Reilette Brown (født Jackson 29. mai 1950)er en amerikansk sanger, kjent som Rebbie Jackson. Rebbie Jackson er født og oppvokst i Gary, Indiana som den eldste av den musikalske Jackson-familiens ni søsken og Michael Jacksons storesøster. Hun opptråde profesjonelt første gang sammen med resten av familien i Las Vegas, Nevada, på MGM Grand Hotel And Casino i 1974. Hun opptrådte også med sang og dans i tv-serien «The Jacksons» som gikk på amerikansk TV i 1976. I en alder av 34 år utga Jackson sitt første album i 1984. Albumet "Centipede" (#63) inneholdt låter fra Smokey Robinson, Prince og Michael Jackson som skrev tittelsangen "Centipede" (#24) med han og søsteren LaToya Jackson som korister med Weather Girls, som ble anerkjent gull i slutten av 1984, og som per dags dato står som Rebbie Jacksons best-selgende singel. I slutten av 1980-årene, hadde Jackson fått utgitt to LP-er til, "Reaction" fra 1986 og "R U Tuff Enuff" fra 1988. Etter en 10-års periode kom Jackson tilbake med albumet "Yours Faithfully" som ble utgitt i 1998, og som inneholdt sangen "Fly Away" skrevet av Michael. Albumet inneholdt også bidrag fra produsenter som Elliot Kennedy, Keith Thomas og fra hennes barn. Jackson er sterkt involvert i sin tro som Jehovas Vitner, en tro hun deler med sin mor. Det var hennes mor, Katherine Jackson som fikk omsorgsretten til Michael Jacksons barn, men det er blitt kjent at det er Rebbie som kommer til og ha den daglige omsorgen for ungene. Jackson har vært gift siden 1968 med Nathaniel Brown. Portugal under Sommer-OL 2008. Portugal under Sommer-OL 2008. Syttisju sportsutøvere fra Portugal deltok i seksten sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Portugal kom på 46. plass med en gull- og en sølvmedalje. Friidrettsutøveren Nelson Évora var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Badminton under Sommer-OL 2008 – Double kvinner. Dette er resultateme fra kvinnenes double i badminton under Sommer-OL 2008 i Beijing. Turneringen bestod av en knock-out turnering, og kampene ble spilt med best-av-tre games. Hvert sett ble spilt til 21 poeng, og hvert game måtte vinnes med en margin på to poeng, unntatt når spillet ble vunnet av en spiller som nådde 30 poeng selv om ledelsen bare var ett poeng. De fire beste parene i turneringen ble seedet, slik at de ikke møttes før i en eventuell semifinale. Resten av spillerene ble plassert ved trekning. Påtalebegjæring. Påtalebegjæring er et uttrykk som brukes når noen anmelder et forhold hos politiet for å avgjøre om fornærmede vil at gjerningsmannen skal bli straffet. Hvis fornærmede ønsker gjerningsmannen begjært straffet vil politiet følge opp saken, og blir gjerningsmannen funnet, vil han/hun bli tiltalt for forbrytelsen og dømt av en domstol. Unntaket er hvis gjerningsmannen blir begjært straffet og saken løses i konfliktråd. Velger derimot fornærmede å ikke begjære gjerningsmannen straffet vil ikke politiet følge opp saken. Gooey butter cake. Gooey butter cake er en type kake som opprinnelig kommer fra den amerikanske byen St. Louis, Missouri. Den blir vanligvis servert til kaffen, og ikke til dessert. Første gang den ble lagd regnes for å være i året 1943 av en St. Louis Baker. Et sagn om kakens opprinnelse finnes i "Saint Louis Days...Saint Louis Nights" (ISBN 0-9638298-1-5), en kokebok publisert på midten av 90-tallet av til St. Louis. Kaken sies først å ha blitt lagd ved et uhell som oppsto en gang på 30-tallet, hvor en tysk-amerikansk baker forvekslet forholdene mellom sukker og mel. Liste over ostekaker. Liste over ostekaker nevner tilsammen 8 ostekaker fra 7 forskjellige land International Railway Journal. "International Railway Journal" () er et månedlig, internasjonalt magasin publisert av Simmons-Boardman Publishing Corporation (Falmouth, Cornwall, United Kingdom). Magasinet ble først publisert i 2001. RS (andre betydninger). rs. .rs, Serbias nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for internett. Schirin Zorriassateiny. Schirin Zorriassateiny (født 3. april 1964 på Lørenskog i Akershus) er en norsk tidligere utøver av rytmisk gymnastikk og danser. Hun har norsk mor og iransk far og er oppvokst i Oslo. Hun har en rekke norske og nordiske titler i rytmisk sportsgymnastikk, og representerte Norge under Sommer-OL 1984. Hun er 167 cm høy og veide 55 kg som utøver. Hun representerte Rustad Idrettslag i Oslo. Hun arbeider som lærer og instruktør innen yoga, rosenterapi og dans. Zorriassateiny er utdannet fra Norges Idrettshøyskole, Den norske balletthøyskole og fra Axelssons Body Work School i Oslo, hvor hun studerte rosenmetoden. Hun arbeidet som profesjonell danser fra 1988, etter at hun la opp som RG-utøver. Fra 1997 begynte hun også med yoga og har tatt internasjonale kurs innen emnet, og har siden også undervist i idrett, dans og yoga. Cecilie Østrem Salsten. Cecilie Marie Østrem Salsten (født Østrem den 30. desember 1968 i Oslo) er en norsk tidligere utøver av rytmisk sportsgymnastikk. Hun har sju norske mesterskap og konkurrerte for Osloklubben Rustad turn. Østrem Salsten trente på Rustad i Oslo sammen med den kjente RS-utøveren Schirin Zorriassateiny. Hun er bosatt på Hamar hvor hun arbeider som lærer innen idrettsfag. Hun er gift med den tidligere ishockeyspilleren, nå sportsjef i Norges Ishockeyforbund, Petter Salsten. Kunståret 1270. Kunståret 1270 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1270. Malerier. Mu Qi, "Guanyin, aper, og trane", Daitoku-ji, Kyoto, Japan Hongtashan. Hongtashan (forenklet kinesisk: 红塔山；tradisjonell kinesisk: 紅塔山; pinyin: "Hóngtǎshān") er et populært sigarettmerke i Folkerepublikken Kina. Sigarettene er laget av en preparert tobakk som gir produktet relativt høye sukker- og nikotinnivåer. Merket ble etablert i 1969, og navnet kommer fra det viktigste produksjonsstedet, "Den røde pagodes høyde" (= Hong Ta Shan) i Yuxi i provinsen Sichuan. Sigarettene er fortrinnsvis solgt innenlands, men det er også noe eksport. Emilia Fahlin. Emilia Fahlin (født 24. oktober 1988 i Örebro, Sverige, er en svensk profesjonell syklist. Fahlin har siden 2007 syklet for Team Columbia-HTC. Brilliance China Auto. Brilliance China Auto, også kjent som Huachen (华晨), er en kinesisk bilprodusent basert i Shenyang. Utenfor Europa selges deres personbiler under navnet Zhonghua. Brilliance BS4 lisensproduseres av den nordkoreanske bilprodusenten Pyeonghwa Motors under navnet "Pyeonghwa Hwiparam II". Chery. Chery er en kinesisk bilprodusent som ble grunnlagt i 1997 i byen Wuhu i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. De første bilene, som kom i produksjon i 1999, var basert på chassiet fra SEAT Toledo. I 2001 kjøpte SAIC 20 % av selskapet som inntil da var heleid av byen Wuhu. Samme år ble man Kinas første bileksportør da man begynte å selge biler til Syria. Gunn Hilleren. Gunn Hilleren (født 15. august 1967 i Ringsaker) er en norsk amatørsyklist. Hun sykler for Torshov Sykkelklubb. Lifan. Lifan (kinesisk: 力帆, pinyin: "Lì fān") er en produsent av lastebiler, biler og motorsykler med base i Chongqing i Folkerepublikken Kina. Selskapet ble etablert i 1992 av Yin Mingshan. Perseptuelle sett. Perseptuelle sett er forventningen til en person, til å se eller oppfatter noe basert på tidligere erfaring. Begrepet handler om å tolke inntrykk ut i fra tidligere erfaringer og da ofte ved å stenge andre intrykk ute. Det benyttes gjerne i forbindelse med rigide forståelser av virkeligheten. Perseptuelle sett er når forventninger og setting leggger føring for hvordan vi tolker virkeligheten. Perseptuelle sett kan produseres av tidligere opplevelser som fører til forventning og av motivasjonelle og emosjonelle tilstander. Teknisk kan vi si at perseptuelle sett er en redusert terskel for å persipere en viss type stimuli. Geely. Geely Automobile (kinesisk: 吉利汽車, pinyin: "Jílì Qìchē") er en kinesisk bilprodusent. Geely Automobile innledet sin virksomhet i 1997 i Luqiao under navnet "Guoron Holding", og er blitt til en av Kinas største bilprodusenter. Hovedkontoret ligger i Hangzhou, hovedstaden i provinsen Zhejiang. Selskapet har produksjonsenheter (2010) for komplette biler i byene Linhai, Ningbo og Luqiao i Zhejiang, samt i Shanghai, i Xiangtan i Hunan, Jinan i Shandong, og i Lanzhou i Gansu. Dessuten har den deleproduksjon i Chengdu i Sichuan. Yuetang. Yuetang (kinesisk: 岳塘区; pinyin: "Yuètáng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Xiangtan i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 206 km² og teller ca. 330.000 innbyggere (2003). Det er sete for Xiangtans regjering. Yuetang ligger ved munningen av elven Lian Shui 涟水 inn i elven Xiang Jiang 湘江. Eksterne lenker. Yuetang Yuhu. Yuhu (kinesisk: 雨湖区; pinyin: "Yǔhú Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Xiangtan i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 74 km² og teller ca. 370.000 innbyggere (2003). Eksterne lenker. Yuhu Cai (stat). Cai (kinesisk: 蔡, pinyin: "Cài", Wade-Giles: "Ts'ai", eller 蔡国, "Càiguó") var et rike i den kinesiske oldtid under Zhou-tiden. Etter at kong Wu av Zhou (周武王) hadde knust Yin-dynastiet (殷), gav han sin lillebror Shu Du 叔度 landet Cai som len. Dette ble til staten Cai. I 447 f.Kr. ble den erobret av staten Chu. Territoriet var i det som er provinsen Henan, sørvest i fylket Shangcai (上蔡县). Gudrunfeltet. Gudrunfeltet er lokalisert i blokk 15/3 og ligger om lag 55 km nord for Sleipnerfeltet. Sigrun er lokalisert 11 km sørøst for Gudrun. Gudrun er et felt med høy temperatur og høyt trykk. Vanndypet i området er om lag 109 meter. Statoil Petroleum AS har, på vegne av rettighetshaverne i utvinningstillatelse 025 fått godkjenning av plan for utbygging, anlegg og drift av Gudrunfeltet. Produsert olje og rikgass vil bli transportert til Sleipner via separate rørledninger. Boring. Gudrun som er et HTHT-felt (høyt trykk og høy temperatur), planlegges bygd ut med sju produksjonsbrønner, hvorav to er oljeprodusenter og fem gassprodusenter. Brønnene vil produsere fra tre forskjellige soner. Brønnene vil bli boret fra en oppjekkbar plattform. Selve Gudruninnretningen vil bli bygd ut med 16 brønnslisser. Beredskap. En har valgt å bruke fritt fall livbåter for evakuering til sjø. Prosess. Gudrun innretningen er planlagt med et prosessanlegg for delvis prosessering av olje og gass, samt behandling av produsert vann. Olje, gass og produsertvann separeres gjennom to trinns separasjon. Oljen fra innløpsseparator blandes med ferskvann for å vaske oljestrømmen slik at saltinnholdet reduseres. Oljen føres til andre trinns separator der den separeres på et lavere trykk og vann og gass fjernes. Etter dette kjøles oljen og tilslutt pumpes denne ustabiliserte oljen gjennom rørledning til Sleipner A innretningen for videre behandling. Den separerte gassen fra innløpsseparator kjøles og væske fjernes fra gassen. Gassen fra andre trinns separator kjøles, væske fjernes og gassen rekomprimeres til innløpsseparator trykk gjennom to trinns kompresjon. Gassen blandes med gass fra innløpsseparator og eksporteres i rørledning til Sleipner A for videre behandling. Det produserte vannet som skilles ut føres til et fullskala renseanlegg for produsert vann. Renseanlegget består av hydrosykloner, avgassingstank og flotasjonsenhet. Det produserte vannet slippes ut til sjø etter rensing. Strøm. Det vil ikke være kraftgenerering på Gudrun. En sjøkabel vil forsyne Gudrun med elektrisk kraft fra Sleipner. For å sikre kraftforsyning til nødfunksjoner, dersom kraftforsyning fra Sleipner faller ut, blir en dieseldrevet nødstrømsgenerator installert. Boligmodul. Boligkvarteret skal bygges med 40 lugarer. Det planlegges med en fast bemanning på 14 personer om bord per skift. Understell. Stålunderstell ble bygget på Aker Verdal og installert i 2011. Stålunderstell er en fagverksplattform (engelsk "jacket") består av fire bein, og er pælefundamentert. Det skal bære en dekksvekt på 19.000 tonn. Toppen av jacketen er 26*40m og bunnen 40*40m. Vekten av understellet er ca 7 100 tonn og pælene ca 3 500 tonn. Jacketen har fire støpte knutepunkter, og resten sveist. Avstanden fra undersiden av dekket og midlere vannstand vil være 25 m. Fundamentet består av fire 84 tommers vertikale skjørtepæler i hvert hjørne. De er pælt 48m ned i bakken. Tilknytning til andre anlegg. De eksisterende anleggene på Sleipner modifiseres for å kunne ta i mot og videreprosessere olje og gass fra Gudrun. Modifikasjoner vil være knyttet til mottakssystem, innløpsseparator, olje- og gassmåling, Gudrun strømforsyning og CO2 fjerningskapasitet. Kårstøanlegget vil motta olje fra Gudrun, modifikasjones med hensyn til vannutskilling og vannbehandling, behandling av voks og asfaltener og tilpasning av prosesstoget. Pavescenen. PavescenenPavescenen en en utendørs-scene som står i "Kølabånnsparken". Den ble kjøpt inn av Kongsberg Jazzfestival etter at den var benyttet som scene foran slottet under norgesbesøket til Pave Johannes Paul II i 1989. Initiativtaker den gangen var Robert Johnsen, som også skaffet sponsorer og skrev kontrakt den 7. juni 1989. Scenen er nå benyttet under frikonserten på Kongsberg Jazzfestival. Ny scene. Det planlegges å lage en ny scene med økonomisk ramme på 4,2 millioner kroner. Det er arkitektkontoret Snøhetta som skal stå for designet på den nye scenen som etter planen skal stå ferdig til jazzfestivalen i 2012. Mu Qi. Mu Qi, "Guanyin, aper, og transe", Daitoku-ji, Kyoto, Japan. Mu Qi (Wade-Giles: "Mu-ch'i", japansk: 牧谿, "Mokkei"), også kjent som "Fa Chang" eller "Muqi Fachang", var en kinesisk maler og Chan (Zen) munk som levde under det sørlige Song-dynastiet, ca. 1200-1270 e.kr. (Mu Qi var hans navn som maler, Fa Chang som en munk; hans personlige navn er uvisst). Han var født i Sichuan og flyttet til hovedstaden i det sørlige Songriket Lin An (nå Hangzhou). Blant hans læremestre innen maleri var sannsynligvis abbeden hans Wu Jun og maleren Liang Kai. Hans arbeider regnes blant de mest uttrykksfulle innen Chan (også kalt Zen) maleristilen. Viktige verk som tilskrives Mu Qi: nå i Daitoku-ji i Kyoto er en triptyk av Guan Yin flankert av en apefamile på den ene siden og en trane på den andre siden; "Tiger"; "Drage"; og verket som mye reprodusert "Seks persimmoner". Andre verk som enkelte ganger er tilskrevet Mu Qi eller som å være "i stilen til Mu Qi" inkluderer forskjellige naturstudier og et Lohan maleri i Seikadomuseumet. Grøsserne. Grøsserne – originaltittel Goosebumps – er en amerikansk grøsserserie for barn skrevet av R.L Stine. Serien handler om forskjellige barn som opplever skumle ting, og det finnes over 50 bøker i denne serien. R.L Stine har også skrevet noen «Grøssernes mysterier» der man kan velge forskjellige muligheter osv. Det finnes også en serie «Grøsserne 2000». Men det er flest grøsserne. De fleste av dem er skrevet på 1990 tallet. Noen grøsserne er f.eks: "The night of the living dummy" eller "One day in Horrorland". Noen av bøkene er oversatt til norsk. Rosenterapi. Det er ikke noe som heter Rosenterapi, se Rosenmetoden i stedet Det som står under inneholder i tillegg mye feilinformasjon. Rosenterapi (engelsk, "Rosen Method Bodywork") er en alternativ fysikalsk behandling eller terapimetode som nytter lett kroppslig berøring, massasje og positivt ladede ord. I noen tilfeller nyttes også rolig bakgrunnsmusikk til behandlingen. Formålet er å fremme muskulær avspenning for å lindre smerter og spente muskler. Behandlingsmetoden er basert på et en teori om at det er en sammenheng mellom kronisk muskelspenning og fortrengte traumer og undertrykkede følelser. Det finnes ingen vitenskapelig dokumentasjon som gjør at vi med sikkerhet kan si noe om, eller hvordan denne metoden virker. Terapeuter benytter metoden for å løse opp fysiske spenninger og fortrengte følelser gjennom muskelavslapning, selvforståelse og økt velvære. Rosenterapi er utviklet av den amerikanske fysioterapeuten Marion Rosen (f. 1914). Hun hadde gjennom sitt arbeid sett en effekt av massasje, avspenning og pusteteknikker, og utviklet en egen behandlingform basert på egne erfaringer. Metoden krever en del fra pasientene, da det er lagt opp til egenutvikling mellom behandlingene. Egenmotivasjon og egendisiplin sies derfor å være en forutsetning for god effekt av behandlingen. I Norge består rosenterapeututdanningen av rundt 700 timers teoretisk og praktisk opplæring. Utdanningen gis ved Axelssons Body Work School i Oslo. Norske rosenterapeuter er gjerne organisert i Norske Rosenterapeuters forening, som har ca. 170 medlemmer. Rosenterapi fikk en del medieomtale i Norge i 2009 da fysioterapeuten Märtha Louise også ble rosenterapeut. Både Märtha Louises valg og rosenterapi ble satt i et kritisk søkelys. En av kritikerne var økonom og redaktør Trygve Hegnar. Arne Walderhaug. Arne Walderhaug (født i 1949 i Oslo) er en norsk fotograf og journalist. Han har fotografisk utdannelse fra West Surrey College of Art and Design, England. På 1980-tallet var han leder i Forbundet Frie Fotografer og for Fotogalleriet i Oslo. Han er blant annet representert i samlingene til Bibliotheque Nationale Paris, Preus Museum og Robert Meyers samling. Han begynte sitt journalistiske arbeid som frilanser for Adresseavisen, Akershus Arbeiderblad og Dagbladet. Fra 1984 til 1990 var han redaktør for tidsskriftet Fritt Fram. I 1990 grunnla han avisen Blikk, som første frittstående avis for homofile og lesbiske. Fram til 2002 arbeidet han i avisen, der han også var redaktør. I år 2000 investerte finansmannen Christen Sveaas i Blikk, som da ble redesignet og relansert som magasin. Senere har Walderhaug vært leder for arrangementene Oslo Gay pride (-2004) og Europride Oslo 2005. Han har også arbeidet for HivNorge. Fra 2007 har han vært prosjektleder for et fellesprosjekt mellom Blue Diamond Society (BDS) i Kathmandu, Nepal og Landslaget for lesbiske og homofile (LLH) i Norge, finansiert av Norad. Walderhaug er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Utstillinger. Senere har Walderhaug deltatt i flere kollektivutstillinger, blant annet på Preus Museum og på Stenersenmuseet. Eksterne lenker. Walderhaug, Arne Walderhaug, Arne Shaun Bartlett. Thurston Shaun Bartlett (født 31. oktober 1972 i Cape Town, Sør-Afrika) er en sørafrikansk fotballspiller (angriper) som for tiden ikke spiller for noen fotballklubb, etter at han i 2009 avsluttet sitt spill for Bloemfontein Celtic. Oppvekst. Bartlett vokste opp hos sin bestemor i Factreton på Cape Flats, og begynte å spille for menighetslaget i området, hvor han tidlig utviklet sine fotballferdigheter. Han var også en dyktig cricket-spiller. Klubbspill. Bartlett begynte karrieren hos laget fra sin hjemby, Cape Town Spurs, og flyttet så til Major League Soccer (USA) og Colorado Rapids i begynnelsen av sesongen 1996. I 1997 ble han solgt til MetroStars halvveis i sesongen. Bartlett forlot USA og MLS uten å sette store spor, og returnerte til hjemlandet sitt. Han ble senere lånt ut til FC Zürich, og ble overflyttet dit for godt i 1998. Han ble lånt ut til Charlton Athletic FC i 2000, og flyttet dit i 2001 etter å ha blitt solgt for 2 millioner pund. Bartlett vant prisen for årets mål i Premier League i 2000–1 for sin volley mot Leicester City. Han bli sluppet fra klubben i 2006. Han signerte så med det sørafrikanske laget Kaizer Chiefs, og sommeren 2008 pensjonerte han seg fra profesjonell fotball. Etter flere diskusjoner returnerte han til fotballens verden igjen samme år, denne gangen for Bloemfontein Celtic. Internasjonal karriere. Bartlett gjorde sin første internasjonale debut i en vennskapskamp mot 26. april 1995. Han er for øyeblikket den som har scoret nest flest mål for Sør-Afrikas landslag med 28 mål på 74 kamper. Han hjalp landet sitt vinne Afrikamesterskapet 1996 og spilte under VM i fotball 1998 i Frankrike, hvor han scorte to mål. Kunståret 1215. Kunståret 1215 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1215. Kunståret 1000. Kunståret 1000 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1000. Malerier. Yi Yuanji, "Ape og katter" (fragment) Lars Erik Gudim. Lars Erik Gudim (født 25. desember 1965 i Sarpsborg) er en norsk trombonist, komponist, arrangør og band-leder. Han har studert ved Norges Musikkhøgskole, først trombone og fra 1989 komposisjon med eksamen i 1991. I tillegg til å arbeide som musiker og dirigent har Gudim også skrevet arrangementer/bestillingsverk for bla.a. Kringkastingsorkesteret, NRK, Festspillene i Nord-Norge, Forsvarets musikk, Oslo Filharmoniske Orkester, Brass-seksjonene i Gøteborgs Symfoniker og Bergen Filharmoniske Orkester, NASOL`s sommerkurs, Operaen i Kristiansund, Østfold Brass, Sverre Olsrud, Roger Fjeldet, Geir Holm samt flere av Oslo-områdets teater/revy-scener og en mengde korps og storband. Av solister Gudim har samarbeidet med kan nevnes Dee Dee Bridgewater, Bart van Lier, Eddie Daniels, Bob Mintzer, Django Bates, Nils Petter Molvær, Nils Landgren, The Real Group, Jukka Linkola, Bugge Wesseltoft og Staffan William-Olsson. Arbeid som dirigent. Her kun et utvalg av orkestere og band som har vært ledet av Gudim. Kvænangsvalmue. Kvænangsvalmue ("Papaver lapponicum ssp. kvaenangense"), er en flerårig plante i valmuefamilien. Kvænangsvalmue er bare observert i Burfjorddalen i Kvænangen og Vassbotndalen i Alta, og er en underart av kolavalmue ("Papaver lapponicum") som ellers finnes på Kolahalvøya og Grønland. Kvænangsvalmue er fredet og er listet på den norske rødlisten og ansett som en svært truet art. Kvænangsvalmuen er en flerårig blomst som blir 15-30 cm høy og vokser på elveører eller åpen grus i fjellet. Langskaftede blader og smale med smalt lansettformete, godt skilte fliker som ofte er tannet eller fliket på nytt. Blomsterskaftet er tynt, stivt opprettet med tiltrykte hår og en mindre tydelig hårring under blomsten. Gule kronblader som oftest faller av tidlig etter blomstring. Den største kjente populasjonen er på ca 1000 individer og befinner seg rundt fjellet Riddevarre i Kvænangen. Per Berntsen. Per Olav Berntsen (født 19. april 1953 på Åmot i Modum) er en norsk fotograf og bildekunstner. Han er oppvokst i Eggedal, nå bosatt i Tinn, Telemark. Berntsen har fotografisk utdannelse fra Trent Polytechnic / Derby College of Art. Han er blant annet representert i samlingene ved Museum of Modern Art i New York, Bibliothèque Nationale i Paris, Nasjonalmuseet for Kunst i Oslo, Preus Museum i Horten, Henie Onstad Kunstsenter, Bergen kunstmuseum, Stenersenmuseet og Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan. I 1983 og i 1996 ble han tildelt Statens treårige arbeidsstipend, i 2002 Statens toårige arbeidsstipend og i 2004 Statens garantiinntekt for kunstnere. Berntsen er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Utstillinger. Berntsen har også deltatt i en rekke gruppeutstillinger. (It's No) Sin. «(It's No) Sin» er en amerikansk populærmusikksang fra 1951 med melodi av George Hoven og tekst av Chester R. Shill. Populære innspillinger av sangen ble gjort av The Four Aces og av Eddy Howard. Innspillingen med The Four Aces ble utgitt av Victoria Records med katalognummer 101. Dette var gruppas første listeplasserte plate og førte til at den fikk kontrakt med et større plateselskap, Decca Records. Innspillingen med Eddy Howard ble utgitt av Mercury Records med katalognummer 5711. Knud Pfeiffer har skrevet en dansk tekst. Den danske tittelen er «Er det synd». Raquel Rastenni, sang med Radiodanseorkesteret spilte inn sangen i Københvn i 1952. Den ble utgitt på 78-platene His Master's Voice X 8043 (i Danmark) og på His Master's Voice A.L. 3229 (i Norge). Sangen fikk nytt liv i 1964 av The Duprees, en gruppe som gjorde et antall innspillinger med hits fra 1950-årene. Denne sangen må ikke forveksles med «Sin», en annen populær sang fra denne perioden. Kolavalmue. Kolavalmue er en flerårig art i valmuefamilien. Denne planten har en flerårig rosett med flikete blad ved bakken. Blomstene sitter enkeltvis på enden av lange, hårete, bladløse stengler. Blomstene er gule, og melkesaften har også gul farge. Kolavalmue tilhører seksjonen "Meconella" i valmueslekten ("Papaver"). Andre arter i samme seksjon er islandsvalmue, polarvalmue, alpevalmue og sibirvalmue. Disse valmuene vokser i Arktis og i høyfjellet lenger sør. Polyploidi er vanlig, og avgrensingen mellom de ulike artene er omstridt. Denne arten har 2n=56 kromosomer og er dermed en oktoploid art. Avgrensingen mot islandsvalmue "P. radicatum" er omstridt, men forskerne mener nå at "P. radicatum" bare skal brukes de dekaploide valmuene rundt Nord-Atlanteren. Kolavalmuene i Norge ble tidligere regnet til to endemiske underarter: «kvænangsvalmue» "P. l." subsp. "kvaenangense" i Burfjorddalen i Kvænangen, og «talvikvalmue» "P. l." subsp. "scandinavicum" i Vassbotndalen i Alta. Russiske forskere har beskrevet tre arter fra Khibiny på Kolahalvøya: "P. lapponicum" s. str., "P. chibinense" og "P. tolmatchevii". Alle disse valmuene regnes nå til underarten "P. l." subsp. "lapponicum". Underarter. Tabellen viser de nå anerkjente underartene til kolavalmue. "P. hultenii" og "P. labradoricum" har fått status som egne arter. Jennifer Grey. Jennifer Grey (født 26. mars 1960 i New York City i New York) er en amerikansk skuespiller. Hun er best kjent for rollene som Frances «Baby» Houseman i filmen "Dirty Dancing" (1987) og som Jeanie Bueller i "Ferris Bueller's Day Off" (1986). Tidlig liv. Grey ble født i New York og er datter av skuespilleren Joel Grey og den tidligere skuespilleren og sangeren Jo Wilder. Grey er også barnebarn av komikeren og musikeren Mickey Katz. Hun gikk på Dalton School, en privatskole på Manhattan, og studerte både dans og skuespill. Karriere. Jennifers kommersielle debut kom da hun var 19, i en reklamefilm for Dr Pepper. Etter noen andre småroller fikk hun rollen som den sjalu søsteren Jeanie i hitfilmen "Skulk med stil" fra 1986. Året etter fikk hun sin største rolle noensinne, som Frances «Baby» Houseman i "Dirty Dancing", hvor hun spilte mot Patrick Swayze, som hun også hadde spilt mot i "Red Dawn". Tidlig på 1990-tallet undergikk Grey en neseoperasjon som var så mislykket at hun måtte ha en ny operasjon for å reparere skadene. Resultatet var at ansikten hennes ble så forandret at selv nære venner ikke kjente henne igjen, og den store endringen i utseende hadde negative følger for hennes karriere. Om denne erfaringen sa hun selv at «Jeg gikk i operasjonssalen som en celebritet – og kom ut anonym. Det var som å være i et vitnebeskyttelsesprogram, eller som å være usynlig.» Hun vurderte en kort stund å starte på nytt med nytt navn, men valgte å fortsette med sitt opprinnelige navn. I 1999 dukket hun opp igjen i den kortvarige ABC-situasjonskomedien "It's Like, You Know...", hvor hun portretterte en variasjon av seg selv, en kjempende skuespiller kalt Jennifer Grey. I en episode i serien gjorde hun narr av seg selv med en historie om en høyt publisert neseoperasjon. Grey spilte også sammen med Shirley MacLaine, Liza Minnelli og Kathy Bates i CBS' TV-film "The West Side Waltz", tilpasset av Ernest Thompson fra hans skuespill, i en episode av "Venner for livet" som Mindy, og hun hadde i 2000 en mindre rolle filmen "Bounce" med Gwyneth Paltrow og Ben Affleck. Hennes eneste Broadway-rolle var i "The Twilight of the Golds" (1993). Grey har opptrådt i HBO-serien "John from Cincinnati" som Daphne, Meyers forlovede. Personlig liv. Etter å ha vært forlovet med Matthew Broderick (som spilte hennes bror i "Skulk med stil") og Johnny Depp, og etter et forhold med George Stephanopoulos, giftet Grey seg 21. juli 2001 med skuespilleren og regissøren Clark Gregg ("The New Adventures of Old Christine"). De har en datter kalt Stella (født 3. desember 2001) sammen. Paret hadde hovedrollene i Lifetime-filmen "Road to Christmas". Grey bor i Los Angeles i California sammen med sin familie. La Toya Jackson (album). "La Toya Jackson" er La Toya Jacksons første album, utgitt på plateselskapet Polydor Records, utgitt i 1980. Jackson hadde fra starten en plan om å ikke følge resten av familien inn i musikken, og studerte til å bli advokat. Hennes far, Joe Jackson, fikk henne til å droppe studiene til fordel for en karriere innenfor sang. Jackson var med under Jackson-familiens show i Las Vegas i 1974, og opptrådde flere ganger under TV-serien "The Jacksons" som gikk på amerikansk fjernsyn i 1976. Hun var den første av Jackson-søstrene som gikk solo. Albumet ble i 2006 re-lansert. Bakgrunn. Jackson var fremdeles på denne tiden sterkt religiøs, og hadde problemer med flere av albumets tekster. Hun var heller ikke interesset i og ha etternavnet på LP-en fordi hun ville se hva hun kunne klare som en individuel artist, og ikke som Michael Jacksons lillesøster. Michael Jackson bidro med en låt til LP-en, orginialt skrevet for Donna Summer under tittelen «Fire Is the Feeling» som ble til «Night Time Lover» for La Toya. En annen låt på LP-en, «Lovely Is She» ble skrevet av Jacksons selv sammen med lillesøsteren Janet Jackson. Jackson promoterte LP-en på flere populære TV-show i USA og Europa, men de store salgstallene uteble. Mottakelse. Albumet ble mottatt med blandede kritikker. Flere aviser var negative til LP-en, men mange komplimenterte Jackson for sin stemme, en stemme hun senere i karrieren ble slaktet for. "The Evening Independent" skrev blant annet at Jackson hadde «en attraktiv, behagelig stemme som er voksen og kontrollert». To singler ble sluppet fra LP-en, «If You Feel the Funk» (#103) og «Night Time Lover» med broren Michael som korist. Ingen av singlene kom inn på den amerikanske topp 100-listen, men førstesingelen gjorde det bedre med en 17. plass på den amerikanske dance/club-listen og 40. plass på Billboard R&B-listen. Singelen gjorde det bedre i Europa, hvor den nådde 42. plass i Tyskland og 18. plass i Nederland. Singelen ble også lansert i England, uten at den nådde singel-listen. Den andre singelen floppet, til tross for Michaels bidrag, og nådde som beste en 59. plass på Billboards R&B-liste. Albumet stoppet på 116. plass på Billboard 200, og er Jacksons beste plassering hittil. The Ballad of High Noon. «The Ballad of High Noon» (eller «Do Not Forsake Me, oh My Darling») er en amerikansk sang med melodi av Dmitri Tiomkin og tekst av Ned Washington. Den ble introdusert i filmen "Sheriffen" ("High Noon"), hvor den ble sunget under rulleteksten på begynnelsen av Tex Ritter. Den fikk 1952 Academy Award for Best Original song. I filmmusikkontekst blir «The Ballad of High Noon» hyllet ikke bare for sin integrasjon i "Sheriffen"s filmmusikk, men også for å kaste lys tekstmessig over temaene med ære og forpliktelse, som definerer filmen. Norsk versjon. Simensen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Sheriffen». Badminton under Sommer-OL 2008 – Mixed double. Dette er resultatene fra mixed double i badminton under Sommer-OL 2008 i Beijing. Turneringen bestod av en knock-out turnering, og kampene ble spilt med best-av-tre games. Hvert sett ble spilt til 21 poeng, og hvert game måtte vinnes med en margin på to poeng, unntatt når spillet ble vunnet av en spiller som nådde 30 poeng selv om ledelsen bare var ett poeng. De fire beste parene i turneringen ble seedet, slik at de ikke møttes før i en eventuell semifinale. Resten av spillerene ble plassert ved trekning. Jin (språk). Jin (kinesisk: 晋, pinyin: "jìn", eller jinyu, 晋语, "jìnyǔ") er et kinesisk språk som tales av omkring 45 millioner mennesker fremforalt i provinsen Shanxi, men også i deler av Indre Mongolia og tilgrensende områder i Shaanxi, Henan og Hebei. Jin har tradisjonelt blitt regnet som en variant av nordkinesisk, mandarin, men regnes nå oftere som et språk. Regnet som eget språk (noe som er rimelig med tanke på forskjellene mellom kinesiske dialektgrupper) er det verdens 26. største. Et særdrag for jin er mengden sammentrekninger av to tegn/ord til ett. Det er et fenomen som forekommer også i standardkinesisk, men ikke i like høy grad. Hui (språk). Hui (kinesisk: 徽, pinyin: "huī", huiyu 徽語 / 徽语, "huīyǔ", eller huizhouhua (徽州話 / 徽州话, "huīzhōuhuà") er en av de mange dialekter eller språk som tilhører den større språkgruppr som går under benevnelsen kinesisk. Dialekten tales av cirka 3,2 millioner innbyggere i den historiske Huizhou-regionen i Anhui-provinsen. Trass i det relativt lave antall brukere finnes hui i ganske mange varianter. Nesten hvert eneste fylke der hui tales har sin egen dialekt, og forskjellene er så store at folk som bare bor noen få landsbyer unna kan ha vanskeligheter med å forstå. Hui-dialektens stilling som egen dialektgruppe er omstridt och den regnes iblant som en variant av gan- eller wu-dialektene. Hakka (språk). Hakkas viktigste utbredingsområder i Kina. Hakka (tradisjonell kinesisk: 客家話, forenklet kinesisk: 客家话, pinyin: "Kèjiāhuà") er en av de mange dialekter eller språk som tilhører den større språkgruppe som går under benevnelsen kinesisk. Det store flertall av dem som benytter språket tilhører hakka-folket. Språkets navn kommer av "hak" 客 (mandarin: "kè") «gjest» og "ka" 家 (mandarin: "jīa") «familie». Blant dem som selv benytter språket kalles det "hak-ka-fa/-va" 客家語, "hak-fa/-va", 客語, "tu-gong-dung-fa/-va" 土廣東話, eller "ngai-fa/-va" "亻厓"話 («vårt språk»). Språkhistorie. Hakkaene kom ved forskjellige migrasjonsbølger fra det nordlige Kina til de sørlige områder de nå har som sitt kjerneområde. Migrasjonene var for det meste utløst av kriger og uroligheter. Hakkaene forbedre kom fra dagens Henan og Shaanxi, og de tok med seg det kinesiske talemål som var utbredt der den gang. (Senere er talemålet i disse områdene utviklet seg til dialekter av moderne mandarin.) Hakka er et nokså konservativt språk, og er generelt mye nærmere middelalderkinesisk en noe annet moderne kinesisk språk. Man kan finne mange arkaiske trekk i moderne hakka, som de finale konsonanter, noe man også hører i andre moderne sørkinesiske språk, men som er gått tapt i mandarin. Gjennom folkets vandringer kan hakka ha plukket opp elementer fra de språkene som de kom i kontakt med underveis. Man finner vokabular som hakka har felles med min og she (hmong-mien). Dialekter. Ettersom hakkaene kom nordenfra i forskjellige migrasjonsbølger og disse tildels ble nokså spredt, har hakkaspråket utviklet mange dialekter, i Guangdong, Fujian, Jiangxi, Guangxi, Sichuan, Hunan, Guizhou, Hainan, Taiwan og Singapore. Den dialekten som "de facto" oppfattes som standard for språket, er meixianhua, som tales i Meixian i det indre østlige Guangdong. Den offisielle kinesiske romaniseringssystemet som ble utviklet for hakka i 1960, tar utgangspunkt i meixianhua. Fingerplanen. Fingerplanen er en plan for Københavns utvikling. Planen ble til i 1947 hos Egnsplankontoret («Teknisk kontor for udvalget til planlægning af Københavnsegnen») på initiativ av det private firmaet Dansk Byplanlaboratorium. I stedet for en byutvikling som sprikte i alle retninger skulle man sørge for at byen vokste ut i «fingre» med S-banen i midten av hver finger og med grønne områder mellom fingrene. Et av resultatene av planen var at man anla Vestskoven som én av de grønne kilene i denne fingerplanen. Bakgrunnen for planen. Danske myndigheter hadde i mellomkrigsårene nedsatt en kommisjon – Hovedstadkommissionen – og et Egnsplansutvalg som skulle planlegge hvordan man skulle imøtekomme den hastigt stigende befolkningsveksten i København og de omkringliggende kommuner. Bortsett fra en rapport om de grønne områdene i 1936, hadde utvalget inntatt en noe avventende stilling i påvente av utfallet av Hovedstadskommissionens virksomhet. Hovedstadskommissionens arbeid trakk ut og i 1945 tok professor Steen Eiler Rasmussen hos Dansk Byplanlaboratorium affære for å få fortgang i planene. Dansk Byplanlaboratorium ønsket at man skulle koordinere de forskjellige initiativene og planene og innkalte til et møte i mars 1945. Her kom de med forslag om en overordnet plan som skulle vise hvor boliger, arbeidsplasser og rekreasjonsområder best kunne plasseres og knyttes sammen med et hensiktsmessig trafikksystem. Både Arbejdsministeriet og kommunene rundt København viste tidlig interesse for planen og ministeriet støttet den også økonomisk. Denne støtten kom fordi man antok at det ville oppstå kaos innen sysselsettingen etter krigen. Derfor ønsket man å gjenopplive Egnsplansutvalget slik at de kunne kommentere de forslagene til beredskapsplaner som måtte komme. Et arbeidsutvalg under Egnsplansutvalget opprettet derfor et sekretariat kalt Egnsplankontoret. Dette kontoret skulle ta seg av det praktiske arbeidet med den overordnede planen. Den unge byplanlegger og arkitekten Peter Bredsdorff ble ansatt som leder. Allerede tidlig i 1947 kunne arbeidsutvalget drøfte den første ideskissen og i januar 1948 ble "Skitseforslag til Egnsplan for Storkøbenhavn" offentliggjort. På forsiden av skissen var det tegnet en hånd med utstrakte fingre lagt over København og av dette fødtes navnet "Fingerplanen". Planen. Utgangspunktet for planen var at det indre København skulle være hovedstadsområdets sentrum. Prinsippet for Peter Bredsdorff og hans medarbeidere var at det over alt i hovedstaden skulle være så kort avstand som mulig mellom boliger, arbeidsplasser og grønne områder på basis av kollektivtrafikk. Mellom fingrenes bolig og arbeidsplasser skulle sporvogner og busser være det bærende systemet. Det var imidlertid grenser for hvor langt disse transportsystemene kunne strekke seg. Derfor måtte en utbygging av S-tognettet sørge for forbindelse mellom de planlagte nye boligkvarterene, de sentrale byområdene og de produksjons- og servicesentre man forestilte seg opprettet mellom fingrene og håndflaten. En prosjektert ringvei kunne krysse S-baneradialene i disse sentrene. Lokale innkjøpssentre ville man legge ved de enkelte S-togsstasjonene lenger ute med kort avstand til nærliggende bloggbebyggelse og til litt fjernere villaområder. S-tognettet var den grunnleggende strukturen i fingerplanen og skulle sikre at man kunne komme til hovedstaden på under 45 minutter selv fra ytterste omegn. Det som antakelig var mest oppsiktsvekkende med Fingerplanen var at man mellom fingrene avsatte plass til grønne kiler med rekreasjonsområder, landbruk og gartneri. Fingerplanen søkte på denne måten å kombinere land og by. Når det ble flere biler kunne det anlegges nye veier i god avstand fra bebyggelsen til avlastning for de eksisterende utfartsveiene. Planleggerne bak fingerplanen ventet imidlertid ikke et bilproblem i umiddelbar fremtid og mente folk i første omgang ville satse på en bedre bolig og la bilen komme i andre rekke. Fingerplanen er sterkt inspirert av den engelske planleggeren Ebenezer Howard og hans tanker om de såkalte Garden cities. Ideen var at man i stedet for å utvide storbyer med nye områder, skulle skape vesentlige satellittbyer med effektiv offentlig og privat transport til bysenteret. Planen på 2000-tallet. Planen har aldri blitt offisielt vedtatt i noe forum, men det pedagogisk visuelle uttrykket i planen har vist seg å være så sterkt at beslutningstakere både lokalt og sentralt har fulgt planens tanker. I 2007 kom landsplandirektivet "Fingerplan 2007". Kulturkanonen. Fingerplanen er tatt opp i Danmarks kulturkanon. Peter Bredsdorff. Peter Bredsdorff (Christian Erhardt Bredsdorff) (født 26. november 1913, død 16. januar 1981) var en dansk arkitekt og byplanlegger. Han er særlig kjent for "Fingerplanen", en plan for hvordan København skulle utvikles. Bredsdorff var i en rekke år leder av Københavns Kommunes byplankontor og det var i egenskap av dette at han i 1947 utarbeidet "Fingerplanen". "Fingerplanen" er tatt opp i den danske Kulturkanonen. I tillegg til sitt virke som utøvende arkitekt underviste han i byplanlegging ved Kunstakademiets Arkitektskole i perioden 1939–1973 og var fra 1955 professor samme sted. Min (språk). Min (kinesisk: 閩方言 / 闽方言, pinyin: "Min fangyan") er navnet på en gruppe språk som hører til den større språkgruppen som går under navnet kinesisk. Min finnes i et stort antall forskjellige varianter og snakkes av ca 60 millioner mennesker hovedsakelig i Fujian-provinsen, men også i Guangdong og Hainan i Folkerepublikken Kina. En variant av min er taiwansk, som nesten har fått status av halvoffisielt språk på Taiwan. Undergrupperinger. Min har større variasjonsbredde innen sine tilhørende språk og dialekter enn noen annen kinesisk språkfamilie. Min deles gjerne inn i fem til ni språk; de avhenger av om man skal betrakte visse talemål som egne språk eller som dialekter. Hva gjelder de sistnevnte, leizhou og hainanese, forekommer det at de betraktes som ett minnan-språk, med fellesbetegnelsen "qiongwen", istedet som to språk i språkgruppen minnan. Betegnelsene på språkene kan variere og slik skape noe uklarhet. Minnanspråket i det vestlige Guangdong kalles av og til "hoklo" (et ord som kanskje bedre kunne reserveres for en befolkningsgruppe), og det på Hainan som "qiongwen" eller "qiongzhouhua". Minnan er den dominerende språkgruppen som tales av kinesere på Filippinene, der det kalles lan-nang -- det dreier seg i det alt vesentlige om "hokkien". På Taiwan er [minnan kjent som "hō-ló-oē" og er svært utbredt. I Singapore, Malaysia, Indonesia og andre steder i Sørøstasia er det blant kineserne minnanspråkene hokkien og teochew dominerer. I'm Gonna Wash That Man Right Outa My Hair. «I'm Gonna Wash That Man Right Outa My Hair» er en amerikansk sang fra musicalen South Pacific med melodi av Richard Rodgers og tekst av Oscar Hammerstein II Den blir fremført av den kvinnelige hovedrollefiguren Nelly Forbush og sykepleierskene. Forbush ble opprinnelig spilt av Mary Martin fra 1949. Hennes rollefigur har blitt trett av en mann, Emil De Brech, synger i dusjen og påstår at hun vil glemme ham. Vennene viser henne støtte ved å harmonisere. «I'm Gonna Wash That Man Right Outa My Hair» ble tilpasset som kommersiell jingle for hårfargingsmiddelet Clairol i 1970-årene. Vildandens sång. «Vildandens sång» eller «Vildandens klagan» eller bare «Vildanden» er en meget populær svensk slager fra 1950-årene i Thory Bernhards innspilling. Sangen blir iblant oppgitt å være tradisjonell, det vil si å ikke ha kjent opphavsmann, men være nedtegnet av kapellmester Leon Landgren. Iblant blir Johan Bernhard Gauffin angitt som tekstforfatter og Elna Nilsson-Rydman som komponist. Teksten skildrer en stakkars hunnand, hvis partner blir skutt. Tongyong pinyin. Tongyong pinyin (kinesisk: 通用拼音, "Tōngyòng pīnyīn", «universell metode for å stave lyd») er et romaniseringssystem som var i offisiell bruk i Republikken Kina på Taiwan fra 2002 til 2008. Romaniseringssystemet ble til i 2002 som et kompromiss etter en lang og vanskelig debatt om å gi avkall på det ganske krevende Gwoyeu Romatzyh-systemet og det for utlendinger vanskelig forståelige zhuyin til fordel for Folkerepublikken Kinas offisielle romaniseringssystem, Hanyu pinyin. Siden 1. januar 2009 benyttes ikke systemet lenger offisielt. Motstanderne mot å innføre hanyu pinyin henviste til den spesielle politiske situasjonen mellom Fastlandskina og Taiwan samt til at hanyu pinyin inneholder endel bokstaver som ikke er helt selvsagte med hensyn til uttale, for eksempel "x", "z", "zh" og "q". Tongyong Pinyin ble da en løsning på denne langdragne konflikt. Likhetene mellom hanyu pinyin og tongyong pinyin er tilstrekkelig store for at ikke skapet alt for store problemer for personer som har lært seg hanyu pinyin (opplistes forskjeller og likheter mellom hanyu pinyin og tongyong pinyin.) Foruten forskjeller i hvorden visse stavelser staves, er det litt forskjell på hvordan toner markeres. Bibliometri. Bibliometri er metoder for, og fagområdet som analyserer litteratur og forfatterskap ut fra rent statistiske kriterier. De to viktigste metodene er siteringsanalyse og innholdsanalyse. Utviklingen av fagområdet har pågått siden 1960-tallet og er nært tilknyttet utviklingen av bibliografiske databaser og datateknologiens mulighet til analyse. Bibliometrisk siteringsanalyse benyttes særlig ved beregning av vitenskaplige artikler og vitenskapsfolks relative innflytelse. At en artikkel blir hyppig sitert regnes som en indikator på høy kvalitet på forskningen. Siteringsanalyse samler inn data fra hvilke artikler som siteres og kalkulerer artikler, forskere og tidsskrifters relative innflytelsesfaktor ("impact factor"). Særlig selskapet ISI har en dominerende posisjon i levering av søketjenester basert på bibliometri. Teknikker utviklet innen bibliometrien var inspirasjonskilden da Google i 1998 utviklet en algoritme (kalt PageRank) for rangering av søkeresultatene ved søkemotorsøk på internett. Byneset historielag. Byneset historielag er et historielag fra Byneset i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag. Det ble stiftet 17. oktober 1994, som et resultat av et prosjekt igangsatt av Landbrukskontoret i Trondheimsdistriktet: «Miljø og Næringsutvikling, Byneset» Å kartfeste gamle stier og ferdselsårer var et av delprosjektene. En lokal gruppe arbeidet med dette, og ut fra denne oppsto Byneset historielag. Hassan Kamranifar. Hassan Kamranifar (persisk: حسن کامرانی فر; født 19. april 1972 i Teheran) er en iransk fotballdommer, som dømmer i iransk liga. Han ble FIFA-dommer i 2001, og dømmer som assistentdommer/linjedommer. Han har dømt ett verdensmesterskap i fotball, i Fotball-VM 2010 der han var assistentdommer for Khalil Al Ghamdi fra Saudi-Arabia. Han har også dømt i Afrikamesterskapet 2010 og Sommer-OL 2008. Danzhouhua. Danzhouhua (kinesisk: 儋州話 / 儋州话) er en av de mange dialekter eller språk som tilhører den større språkgruppe som går under navnet kinesisk. Dialekten bestraktes som en variant av kantonesisk og tales av ca 400.000 personer i fylket Danzhou på øya Hainan. Bechir Hassani. Bechir Hassani (født 22. september 1969) er en tunisisk fotballdommer, som dømmer i den tunisiske toppligaen. Han ble aktiv FIFA-dommer i 2003, og dømmer som assistentdommer/linjedommer. Han har dømt ett verdensmesterskap i fotball, i Fotball-VM 2010 der han var assistentdommer for Eddy Maillet fra Seychellene. Han har også dømt i Confederations Cup 2009, Sommer-OL 2008 og Afrikamesterskapet i fotball 2010 og 2008. Evarist Menkouande. Evarist Menkouande (født 14. november 1974) er en kamrunsk fotballdommer, som dømmer i den kamerunske ligaen. Han ble aktiv som FIFA-dommer i 2004, og dømmer som assistentdommer/linjedommer. Han har dømt ett verdensmesterskap i fotball, i Fotball-VM 2010 der han var assistentdommer for Eddy Maillet fra Seychellene. Han har også dømt i Confederations Cup 2009, Sommer-OL 2008 og Afrikamesterskapet i fotball 2010 og 2008. Saleh Al Marzouqi. Saleh Al Marzouqi (arabisk: صالح محمد المرزوقي; født 2. desember 1970) er en fotballdommer fra De forente arabiske emirater, som dømmer i sin hjemlige liga. Han ble aktiv som FIFA-dommer i 2005, og dømmer som assistentdommer/linjedommer. Han har dømt ett verdensmesterskap i fotball, Fotball-VM 2010 der han var assistentdommer for Khalil Al Ghamdi fra Saudi-Arabia. Volvo P1900. Volvo P1900 er en sportsbil som ble lagd av bilfabrikken Volvo mellom 1956 og 1957. Bilen ble i begge produksjonsår markedsført som «Volvo Sport». I ettertid fikk den betegnelsen «P1900». Opprinnelsen til tallet 1900 er ukjent, og i motsetning til den senere modellen P1800, hvor tallet «1800» reflekterte motorstørrelsen på 1.8 liter, hadde de fleste P1900 en 1.4 liters motor. Historien til Volvos første sportsmodell startet da Volvos daværende direktør Assar Gabrielsson så Chevrolets nye sportsbil Corvette i 1953. Gabrielsson innledet et samarbeid med firmaet Glasspar i California som fikk i oppdrag å ta fram karosseriet till P1900. Volvo i Sverige bygde en rørramme og utstyrte denne med motor, tretrinns girkasse og hjuloppheng fra Volvo PV444. Motoren, en rekkefirer på 1,4 liter, ble noe trimmet i forhold til utgaven i PV og fikk 70 hestekrefter. Noen få P1900 ble utstyrt med B16B motor og firetrinns girkasse. Produksjonen av P1900 var kostbar og etterspørselen etter modellen var lavere enn hva Volvo forventet. Volvos nye direktør fra 1956, Gunnar Engelau, besluttet dermed å legge ned produksjonen i 1957. Bilen ble dermed tilvirket i kun ett år, fra 1956-1957, og det ble produsert 67 biler pluss fire prototyper. Senere har det vist seg at det ble produsert 68 biler, da to biler hadde fått chassisnummer «20». Se også. Volvo P1800 Rafael Ilyasov. Rafael Ilyasov (født 20. desember 1973) er en usbekisk fotballdommer, som dømmer i den usbekiske ligaen. Han ble aktiv som FIFA-dommer i 2001, og dømmer som assistentdommer/linjedommer. Han har dømt ett verdensmesterskap i fotball, Fotball-VM 2010 der han var assistentdommer for Ravshan Irmatov fra Usbekistan. Hans første internasjonale kamp var kampen mellom og i 2001. Bahadyr Kochkarov. Bahadyr Kochkarov (født 13. mai 1970) er en kirgisisk fotballdommer, som dømmer i den kirgisiske ligaen. Han ble aktiv som FIFA-dommer i 1997, og dømmer som assistentdommer/linjedommer. Han har dømt ett verdensmesterskap i fotball, Fotball-VM 2010 der han var assistentdommer for Ravshan Irmatov fra Usbekistan. Den Kongelige Livgarde. Vaktskifte foran Amalienborg i København Den Kongelige Livgarde, i dagligtale kalt Livgarden, er en enhet i det danske forsvaret. Livgarden ble opprettet av Frederik III 30. juni 1658. I tillegg til å fungere som monarkens og hennes families vaktkorps, er livgarden også et infanteriregiment som inngår i hæren. Navnet. Regimentet har opp gjennom historien hatt forskjellige navn. Det ble opprettet under navnet Kongens Livregiment/ Regiment de Garde til Fods (eventuelt etterfulgt av sjefens navn). Den første sjefen var Frederik Ahlefeldt. I 1684 skiftet regimentet navn til Den Kongelige Livgarde til Fods, som det het inntil 1867. Historie. Bakgrunnen for opprettelsen av regimentet var at Frederik III innså at freden i Roskilde som var inngått med svenskene 26. februar 1658, antakelig ville bli kortvarig. Regimentet besto som det eneste danske regiment på daværende tidspunkt utelukkende av soldater fra det danske området, hærens øvrige regimenter rekrutterte også utlendinger. Kommandospråket i livgarden var også fra starten av dansk, mens det i resten av hæren var tysk. Med disse tiltakene håpet kongen å sikre seg en større lojalitet fra regimentet. Opprettelsen av regimentet foregikk ved at man slo sammen flere eksisterende kompanier. Dette var Frederik Ahlefeldts norske kompani sammen med to andre norske kompanier fra garnisonen i Bohus, Niels Pallesen Rosenkrantzs kompani av gønger, Ulrich von Dewitz sjællandske kompani, Holger Mormanns skånske kompani og Christopher Gjeddes kompani. Første gang regimentet var i kamp, var etter at svenskene hadde brutt freden og var gått i land i Korsør, 8. august 1658. Under den etterfølgende beleiringen av København 1658–59 utgjorde livgarden rundt 20% av den danske styrken. I nyere tid har Livgarden også vært et av de regimenter i Hæren som sender ut personell til internasjonale operasjoner. Personell fra Livgarden har vært utsendt til Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Kosovokrigen, Eritrea, krigen i Afghanistan og krigen i Irak. 24. mars 2006 omkom en konstabel fra livgarden, da hans vogn ble rammet av en veisidebombe i Al-Hartha i Basra-provinsen i Irak. Konstabelen var Jesper Nielsen fra Struer i Nordvestjylland. Fram til november 2010 hadde regimentet i tillegg mistet 14 soldater i Helmand i Afghanistan. Organisasjon. I/Livgarden inngår som panserinfanteribataljon i Hærens 1. Brigade, mens II/Livgarden inngår som utdanningsbataljon i Hærens 2. Brigade. Vakttjenesten. Livgardens vakttjeneste avhenger av kongefamiliens oppholdssted. Amalienborg har vært hovedresidens siden 1794. Fredensborg har vært brukt siden 1863, Marselisborg ved Århus siden 1902 og Gråsten slott siden 1935. Christiansborg slott benyttes ved særlige anledninger. Det karakteristiske røde, mangekantede skilderhuset kan føres tilbake til innvielsen av det første Christiansborg i 1740. Livgarden bestrider også vakten hvis det for eksempel kommer ambassadørbesøk eller ved andre kongelige begivenheter slik som bryllup eller barnedåp. Kongevakt. Det opprettes kongevakt når dronning Margrethe II bor på det omhandlede slott. Det betyr at når dronningen er på Amalienborg slott, er det kongevakt på Amalienborg. Er hun på Fredensborg, er det kongevakt der. Joseph Han Yingjin. Joseph Han Yingjin (født 1958 i Shanxi i Kina) er en kinesisk katolsk biskop av Sanyuan i Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Han Yangjin begynte på det katolske presteseminaret i 1986. Han ble presteviet i 1992 og virket først i presteseminaret. Året etter ble han utnevnt til sogneprest. Han studerte ved to universiteter og ble i 2007 nominert til bispekandidat. Året etter gav pave Benedikt XVI sin approbasjon. Han ble bispeviet 24. juni 2010. Hans forgjenger, biskop Joseph Zong Huaide, var hovedkonsekrator; andre biskoper som medvirket var Anthony Dang Mingyan av Xi'an, Louis Yu Runchen av Hanzhong, Joseph Tong Changping av Weinan, Nicholas Han Jide av Pingliang og Joseph Li Jing av Yinchuan/Ningxia i regionen Ningxia Hui. Alle var approbert av Vatikanet og av den kinesiske regjering. Den 83 år gamle biskop Joseph Lan Shi av Sanyuan, som ble hemmelig bispeviet i 2000 og ikke anerkjent av regjeringen, kunne ikke delta ved ordinasjonen men gav den sin tilslutning. Bispedømmet Sanyuan har 40.000 katolikker i 52 menigheter, og 36 prester og ca 80 nonner (2010). Kaprun-ulykken. Bilde av banen før ulykken som viser en av vognene og den delen av banen som gikk i friluft samt åpningen til tunnelen. Kaprun-ulykken var en brann som inntraff 11. november 2000 der 155 mennesker omkom og bare tolv overlevde. Kabelbanen gikk mellom den østerrikske landsbyen Kaprun og toppen av fjellet Kitzsteinhorn. Den var smalsporet, med en sporvidde på 946 mm. Traséen var 3900 meter lang, og 3300 meter av traséen gikk gjennom en tunnel, som endte i den øvre stasjonen, som var en del av «Alpincenter»-bygningen, som også inneholdt restauranter og butikker. Tunnelåpningen hadde en garasjeport som ble rullet ned når tunnelen ikke var i bruk, for å hindre innbrudd i Alpincenteret via tunnelen. Tunnelen ble også brukt som garasje, hvor vognene ble oppbevart over natten. Ulykken. Klokken 9.00 gikk 161 passasjerer og én fører ombord i vognen. Rett etter at vognen kjørte inn i tunnelen, tok det fyr i en vifteovn som var installert i førerrommet nederst i vognen. Bak ovnens varmeelement gikk det oljeledninger som inneholdt brannfarlig hydraulikkolje. Oljeledningene ble smeltet av ilden fra den brennende vifteovnen. Dette fikk oljen til å sprute ut på gulvet og dryppe ned på skinnegangen. Ild fra vifteovnen antente oljen som hadde sprutet ut på gulvet i førerhuset. På grunn av tunnelens vinkel oppførte ikke brannen seg som en normal tunnelbrann, der røyk og ild sprer seg i begge retninger. Røyken og ilden ble sendt oppover, akkurat som i en skorstein. Røyken nådde alpinsenteret hvor den øvre stasjonen holder til. To arbeidere så røyken og løp ut av stasjonen, men de måtte evakuere alle personene som var i butikkarkaden. Fire mennesker var fortsatt inne i bygget etter evakueringen. Brannmenn tok seg inn i bygningen for å redde de fire menneskene som var igjen inne i alpinsenteret. Én av de som fortsatt var igjen, som lå nærmest inngangen, ble reddet. De andre ble forgiftet av røyken. Føreren og hans eneste passasjer som var i vognen som var på vei nedover, døde av røykforgiftning. Hovedstrømledningen med en spenning på 16 kV som forsynte skianlegget på Kitzsteinhorn gikk langs traséen. Ilden fra den brennende vognen brente av kabelen slik at det ble strømbrudd over hele Kitzsteinhorn. Taubaner, stolheiser og skitrekk stoppet. Oppe i alpinsenteret gikk strømmen også. Dette fikk elektriske dører til å slutte å virke. Årsak og etterhendelser. Kabelbanen har aldri blitt gjenåpnet etter ulykken, og har blitt erstattet med en funitel, en type taubane hvor gondolene blir trukket av to trekk-kabler. Stasjonene har blitt forlatt og tunnelen lukket igjen Vognene hadde to brannslukkere ombord, utenfor passasjerenes rekkevidde. Det var heller ikke røykdetektorer ombord, og det var heller ingen måter å få kontakt med føreren, kontrollrommet eller brannvesenet. Vifteovnene som var installert ombord var ikke egnet for bruk i kjøretøy, men for bruk i boliger. En designfeil i ovnene førte til overoppheting som antente oljen som dryppet ned på varmeelementet. Ma Lin (maler). a>, "Landskap i solnedgang" 夕陽秋色圖. Blekk og farge på silke. Nezu kunstinstitutt, Tokyo. Ma Lin (forenklet kinesisk: 馬麟, tradisjonell kinesisk: 马麟, pinyin: Mǎ Lín, Wade-Giles: "Ma Lin"); var enkinesisk hoffmaler under Song-dynastiet som arbeidet under det tidlige til midtre 13. århundre. Konkrete fødsels- og dødsår er ukjent. Ture Schwebs. Ture Schwebs (født 6. juli 1950) er en norsk litteraturviter, forsker og fagbokforfatter. Schwebs er førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen. Han har hovedfag i nordisk litteratur fra Universitetet i Bergen, og arbeidet 10 år i videregående skole, før han i 1990 ble han tilsatt ved HiB. Schwebs har i sin forskning særlig konsentrert seg om medie- og norskfaglige emner. Hans forskningsinteresser er knyttet til tekstformer og sjangrer i nye medier, tekstkulturens forhold til den digitale informasjonsteknologien og til barn og unges ikt-bruk. Schwebs er forfatter, sammen med Helge Østbye, av læreboken "Media i samfunnet", som kom første gang i 1988. Denne boken er nå er i sin femte utgave, og er mange norske mediestudenters første møte med disiplinen. En annen bok, som var viktig i sin samtid, er "Skjermtekster" fra 1994, med Schwebs som redaktør. I 1996 kom han med CD-ROMen "Rom for norsk". Schwebs er videre forfatter av "Tekst.no", første gang utgitt i 2001, sammen med Hildegunn Otnes. Hans foreløpig siste bok utkom i 2010: "Tekst 2 null", forfattet sammen med Jon Hoem. World Barista Championship. Gwilym Davies, vinner av WBC i 2009. World Barista Championship (WBC) er det offisielle navnet på VM i baristakunst. WBC er en årlig konkurranse i baristakunst som ble startet opp i 2000. Formatet for konkurransen er basert på NM i baristakunst, som ble startet opp i 1998. Konkurransen eies og organiseres i samarbeid mellom Specialty Coffee Association of America (SCAA) og Specialty Coffee Association of Europe (SCAE). Mesterskapet i klassisk baristakunst går ut på å servere 12 kaffedrikker (4 espresso, 4 cappuccino og 4 egenkomponerte signaturdrikker) i løpet av 15 minutter. Drikkene blir vurdert av 4 dommere ut ifra smak, presentasjon, renhold, kreativitet og teknisk arbeid. I tillegg til klassisk baristakunst arrangeres "VM i Latte art", "VM i Cup tasting" og "VM i Coffee in Good Spirits" som en del av WBC. WBC 2010 ble arrangert i London, England fra 23. til 25. juni. Valmueslekta. Valmueslekta, "Papaver", er en slekt i valmuefamilien. Michael Stevenson. Michael Stevenson (født 10. juli 1984 i Säffle) er en svensk syklist som sykler for det norske continentallaget Sparebanken Vest-Ridley. I 2010 ble han svensk mester på landevei. Eli Årdal Berland. Eli Årdal Berland (født 29. mars 1952) er en norsk lokalpolitiker fra Høyre og ordfører i Fjell kommune i Hordaland siden 2010, da hun etterfulgte Lars Lie etter hans død. Hun ble da kommunens første kvinnelige ordfører. I Fylkestinget har hun representert Høyre siden 2003. Lørdagsredaksjonen. "Lørdagsredaksjonen" var et norsk direktesendt underholdningsprogram som gikk på NRK-TV fra 1980 til 1982. Programmet ble både skapt og ledet av Erik Bye, mens Stein Roger Bull og John Andreassen var henholdsvis prosjektleder og regissør. Programmet gikk sent på lørdagskveldene og var sammensatt av samtaler, musikk, reportasjer, alvor og humor. Det var også faste musikalske innslag med Rolf Just Nilsen. Hovedgjesten i den første sendingen var den Édith Piaf-aktuelle skuespilleren Britt Langlie. Hovedtema for premieren var prøvesprengning av atomvåpen og Bye hadde i den forbindelse satt i stand et intervju med fredsprisvinneren Linus Pauling. Temavalget gjorde at Bye ble utsatt for tildels mye kritikk. Kritikken gikk i hovedsak ut på at et slikt alvorlig tema ikke passet på en lørdagskveld. Programmet ble også gjenstand for debatt i Stortinget. Om programmet. "Lørdagsredaksjonen" ble omdiskutert på grunn av at det tok opp en rekke alvorlige temaer. Reaksjonene kom i hovedsak på grunn av at programmet gikk på lørdagskveldene. Atomvåpen, kjemiske våpen, gisseldramaet i Teheran, Fredsprisen, Alta-konflikten, og afghanske geriljaledere med sovjetiske "sommerfuglminer" var blant de temaer som ble tatt opp i de årene programmet gikk. Reaksjonene var særlig sterke etter første sending, hvor prøvesprengning av atomvåpen var hovedtema. Den sterkeste kritikken mot programmet kom fra Morgenbladet, mens en journalist i VG brukte ord som «vulgærpropaganda» og beskyldte Bye for å drive politisk agitasjon. Bye sa til sitt forsvar at programmet gikk sent på kvelden og de rene underholdningsprogrammene gikk tidligere på kvelden. Han mente dessuten at de som lager TV-programmer oftere burde «forsøke å gjøre fjernsynet til noe annet enn et avslappingsmiddel». I januar 1981 ble programmet også gjenstand for debatt i Stortinget. Bakgrunnen var en episode der temaet var sivil ulydighet i forbindelse med Alta-konflikten. Bye ble like etter programmet beskyldt for å oppfordre til slike metoder. Ap-representanten Kjell Magne Fredheim var særlig krass i sin kritikk, mens SVs Stein Ørnhøi tok Bye i forsvar. NRK-sjef Torolf Elster var også tilstede under debatten, men tok overfor pressen avstand fra Fredheims beskyldninger. "Lørdagsredaksjonen" har blitt beskrevet som det programmet hvor Bye viste sitt sterkeste og klareste politiske engasjement i løpet av karrieren. Musikk. Sangen «Hersker og narr», som ble fremført av Rolf Just Nilsen i programmet, ble i 1985 innspilt og utgitt på nytt av Erik Bye på hans album "Vandring på Vår Herres Klinkekule". Bye uttalte at sangen var tilegnet Nilsen. Shamisen. a> fra Tokyo med Shamisen, ca 1870 Shamisen eller samisen (japansk: 三味线), er et tre-strengs musikkinstrument spilt med et plekter kalt "bachi". Uttalen i japansk er vanligvis «shamisen» (i det vestlige Japan, og ofte i kilder fra Edo-perioden: «samisen»), men noen ganger «jamisen» når den brukes som et suffiks (f.eks Tsugaru-jamisen). Konstruksjon. Shamisen er like lang som en gitar, men halsen er mye slankere og uten bånd. Den trommelignende avrundete og rektangulære kroppen, kjent som «dō», er oppspent foran og bak med hud, og har form som en banjo. Huden er vanligvis fra en hund eller katt, men i det siste har en spesiell type papir blitt brukt og nylig har ulike typer plast også blitt prøvd. På huden til noen av de beste shamisene kan man fortsatt se merker etter brystvortene til katten, og plasseringen av disse på shamisen viser at skinnet er sentrert korrekt. Halsen er vanligvis konstruert slik at det er delt inn i tre eller fire biter som passer ihop og er låst sammen. Faktisk er enkelte konstruert slik at de enkelt kan demonteres og stues bort for å spare plass. Stemmepinnene var tradisjonelt skåret ut av elfenben, men fordi dette har blitt en sjelden ressurs brukes nå andre materialer som ulike typer av tre og plast. De tre strengene ble tradisjonelt laget av silke men nå er nylon mer vanlig. Den laveste ligger inntil en liten forhøyning ved stemmepinnene slik at det skapes en karakteristisk summelyd som kalles «sawari» (noe som minner om summingen i en sitar, som kalles «jivari»). Den øvre delen av dō er nesten alltid beskyttet av et dekke kjent som en dōkake, og musikerne har ofte et liten tøystykke på sin venstre hånd for at den skal gli lettere opp og ned på halsen. Dette tøystykket er kjent som en yubikake. Det kan også være et dekke på hodet av instrumentet, kjent som en tenjin. Spilling. I de fleste sjangere av shamisen, blir strengene plukket med et stort plekter som kalles bachi, Det er trekantet i fasong og ligner et ginkgoblad. Bachi ble tradisjonelt laget av elfenben, skilpaddeskall, eller horn fra vannbøffel. Imidlertid har noen av disse materialene blir sjeldne, om ikke ulovlige, så i dag blir bachi også laget av tre eller plast. Lyden av en shamisen ligner i noen henseender den amerikanske banjoen, ved at den trommelignende hudbekledde kroppen forsterker lyden av strengene. Som i «clawhammerstilen» til amerikanske banjospillere, blir bachi ofte brukt til å slå både på strengene og huden, og dette skaper en svært perkussiv lyd. I kouta (小呗, bokstavelig oversatt «kort sang») og noen ganger i andre sjangere, blir shamisen spilt med fingrene. Stemming. Shamisen spilles og stemmes etter sjanger. Det er et utall stilarter i Japan, og stemming, tonalitet og notasjon varierer til en viss grad. Det finnes forskjellige stemminger for shamisen, men tre av de mest anerkjente stemmingingene på tvers av sjangere er honchoshi (本 调子), ni agari (二 上がり), og San sagari (三 下がり). "Honchoshi" betyr "hjemmestemming" eller "basisstemming", og det heter så fordi andre stemminger tar utgangspunkt i denne stemmingen. Her er den første og tredje strengen stemt en oktav fra hverandre, mens den midterste strengen er stemt en kvart over 1. strengen. Et eksempel på dette er D, G, D. "Ni agari" betyr "hevet to" eller "opp en sekund," og dette viser til det faktum at tonehøyden på den andre strengen er hevet (fra honchoshis kvart), til en kvint Et eksempel på dette er D, A, D. "San sagari," som betyr "senket tre" eller "senket tredje" refererer til stemming av shamisen som honchoshi og så senke tredje streng (strengen med høyest tonehøyde) ned ett helt trinn, slik at instrumentet blir stemt i kvarter. For eksempel: D, G, C. Notasjon. Musikken kan være skrevet med vestlige noter, men tabulatur er mer vanlig. Måter å stemme instrumentet på kan være felles i ulike sjangre, men navnet på hvor man skal trykke (kalles tsubo på japansk) på halsen er det ikke. Derfor blir tabulatorene ulike fra sjanger til sjanger. For eksempel noteres det fra 0 (løs streng) i min'yo-stilen, mens i jiuta- stilen er det kalt etter oktav. Der betyr «1» den løse strengen og den første tonen i oktaven, i neste oktav starter 1 på nytt. Det er også andre navn i Tsugaru-stilen. For å gjøre forvirringen komplett skal noen toner spilles litt lysere i noen sjangere enn i andre, og siden både navnet på posisjonen og posisjonen selv blir ulik for hver sjanger er det vanskelig for en utøver å lese tabulator i en sjanger han ikke har fått grundig opplæring i. Tabulatur kan skrives i tradisjonell vertikal japansk stil der man leser fra høyre mot venstre, eller i en mer moderne horisontal stil fra venstre mot høyre. Det siste er ganske likt moderne gitartabulatur. I den tradisjonelle stilen brukes kinesiske tegn og eldre symboler for å angi styrkegrader, men elementer fra den vestlige notasjon har også blitt importert som fermate og taktartangivelse. Verdalsøra ungdomsskole. Verdalsøra ungdomsskole ble åpnet 28. februar 1970. Da hadde skolen vært i bruk siden høsten 1968 da det første kullet ungdomsskoleelever begynte. Rommene ble tatt i bruk etter hvert som de ble ferdige, og svømmehallen sto ferdig i februar 1970. Verdalsøra ungdomsskolekrets omfattet Verdalsøra barneskole-, Ness skole- og Vinne skolekrets. Ungdomsskolen ble bygget som en 4-parallellers skole. I november 1970 flyttet Stiklestad Folkeboksamling (Verdal Bibliotek) inn i lokaler på skolen, og så lenge folkebiblioteket var her, var det et kombinasjonsbibliotek mellom folkebiblioteket og skolebiblioteket. Da det første kullet hadde gått sine tre år ble det åpnet opp for et 10. frivillig år, en ordning som varte i noen få år, men som tok slutt da interessen forsvant. Frem til 1975 var det kursplaner på skolen, men fra skoleåret 1975/76 gikk man over til ordningen med sammenholdte klasser. Underveis var Ørmelen skolekrets blitt opprettet, og da elevene i denne kretsen kom til 7. klasse, fortsatte de der og Ørmelen ble således skilt ut fra Verdalsøra skolekrets. De siste elevene fra Ørmelen gikk ut ved Verdalsøra i 1979. Til da hadde det vært trangt på skolen, og det hadde til tider vært både 5 og 6 paralleller ved skolen. Derfor var det nødvendig med utvidelse. Et storklasserom ble bygget til østfløyen. Ganske snart ble rommet delt i to ordinære klasserom. Formingssalen (sløydsalen) ble også utvidet. I 1983/84 flyttet Verdal Folkebibliotek (Stiklestad Folkeboksamling) ut, og skolen tok lokalene i bruk selv. Utviklingen på Ørmelen og Verdalsøra for øvrig førte til at Ørmelen Ungdomsskolekrets ble lagt ned og elevene flyttet til Verdalsøra Ungdomsskole i 1994. Samme år ble elevene fra Ness skolekrets flyttet til Vuku Ungdomsskole. Dette førte til en god del flere elever ved skolen. I 19989/99 ble skolen på nytt utvidet med to klasserom, men fremdeles er den for liten selv om alle klassene nå har sitt eget klasserom. Utvidelse er planlagt, en utvidelse som vil bety mer rom for både elever, lærere og administrasjon. Kunståret 1254. Kunståret 1254 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1254. Maleri. a>, "Landskap i solnedgang" 夕陽秋色圖. Blekk og farge på silke. Nezu kunstinstitutt, Tokyo. Lungeurt. Lungeurt er en art i rubladfamilien. Den har vært brukt som medisinsk urt. De ovalue, flekkete bladene representerer lunger ifølge signaturlæren. Larvene til rubladmøllen "Ethmia pusiella" lever av bladene. Den store Atonhymnen. "Den store Atonhymnen" er en religiøs tekst fra oldtidens Egypt. Teksten ble funnet i farao Kheperkheprure Ais klippegrav ved el-Amarna, og tilskrives farao Akhnaton (ca 1351-1334 f.Kr.) i det attende dynasti. Teksten er en av de viktigste kildene til den monoteistiske egyptiske religionen atonismen, og formulerer tanken om at Aton som den eneste gud, og som universets skaper og livgiver. Teksten kan minne om Salme 104 i Bibelens "Salmenes bok". Flere lignende solhymner ble skrevet i denne monoteistiske perioden. Brødrene "Suty" og "Hor", som var ingeniører i farao Amenhotep IIIs tjeneste, skrev bare noen tiår tidligere hymner til Ra og til Aton. Mu Yuxin. Mu Yuxin (født 9. mai 1970) er en kinesisk fotballdommer, som dømmer i den kinesiske ligaen. Han ble aktiv som dommer i 1984, og dømmer som assistentdommer/linjedommer. Han har dømt ett verdensmesterskap i fotball, Fotball-VM 2010 der han var assistentdommer for Subkhiddin Mohd Salleh fra Malaysia. Jeffrey Goh Gek Pheng. Jeffrey Goh Gek Pheng (født 15. desember 1971) er en singaporsk fotballdommer, som dømmer i den singaporske ligaen. Han ble FIFA-dommer i 2006, og dømmer som assistentdommer/linjedommer. Han har dømt ett verdensmesterskap i fotball, Fotball-VM 2010 der han var assistentdommer for Subkhiddin Mohd Salleh fra Malaysia. Den livstrettes samtale med sin ba-ånd. "Den livstrettes samtale med sin ba-ånd" er en religiøs tekst fra oldtidens Egypt, fra Mellomriket-perioden (ca 1986-1633 f.Kr.) Teksten tilhører "visdomslære"-sjangeren (sebayt) og skildrer en dialog mellom en mann og hans ba – sjelen. Mannen mener at sjelen har sviktet ham, eller truer med å forlate ham eller føre ham raskere mot døden. Mannen mener videre at livet er tungt å bære, men sjelen svarer ham, og gir ham livsmotet tilbake. Det er bare funnet et eksemplar av teksten, og den er ikke komplett. Teksten er skrevet med hieratisk skrift, en forenklet kursivvariant av hieroglyfer; den er publisert på norsk i "Den egyptiske dødeboken, og tekster om livets vei," 2001. Jammers Minde. Leonora Christinas originalmanuskript til "Jammers-Minde". Nedenunder ses hennes mann Corfitz Ulfeldts portrett. Frederiksborg slott. "Jammers Minde" er en selvbiografisk bok skrevet av kong Christian IVs datter Leonora Christina. Leonora Christina satt fengslet i Blåtårn på Københavns slott i perioden 1663—1685 mistenkt for delaktighet i ektefellen Corfitz Ulfeldts påståtte landsforræderi. Før hun begynte å skrive på "Jammers Minde", hadde hun avsluttet en fransk selvbiografi henvendt til den europeiske offentligheten. Hun fikk manuskriptet smuglet ut i 1673. Hun startet derpå å skrive "Jammers Minde" i Blåtårn, men verket ble først ferdig etter løslatelsen i 1685 under oppholdet i Maribo kloster. Boken er en skildring av hennes liv under de 22 årene hun satt i fangenskap; et selvforsvar og samtidig en beskrivelse av et smertefullt fengselsliv. I mange år befant manuskriptet seg i utlandet og det ble første gang utgitt i 1869. Originalmanuskriptet befinner seg i dag på Frederiksborgmuseet. Boksing under Sommer-OL 2008 – Lett fluevekt. Dette er resultatene fra Lett fluevekt-klassen i boksing under Sommer-OL 2008. Konkurransen er den letteste klassen som det ble konkurrert i under lekene, og klassen er for de bokserne som veier mindre enn 48 kg. 29 boksere var kvalifisert til konkurransen etter Verdensmesterskapet i boksing 2007, og ni andre kvalifiseringsturneringer. Kalender. Alle klokkeslett er China Standard Time (UTC+8) Kunståret 1250. Kunståret 1250 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1250. Maleri. a>, "Landskap i solnedgang" 夕陽秋色圖. Blekk og farge på silke. Nezu kunstinstitutt, Tokyo. Kunståret 1315. Kunståret 1315 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1315. New York Cheesecake. New York Cheesecake er en amerikansk ostekake som inneholder mye krem. Kaken stammer, som navnet antyder, fra New York City, og har en mer fyldig og myk konsistens enn de fleste andre ostekaker. De er vanligvis litt mindre enn gjennomsnittet for ostekaker og har gjerne en form for glasur på toppen. Ofte er den utformet som en rund terte, men kan også ha lik fasong som andre ostekaker. Ved enkelte anledninger kan man bruke cottage cheese sammen med sitron for å få en særegen smak. New York-style cheesecake danner sammen med Italian-style de to mest populære variantene av ostekake i USA. Det finnes mange teorier om hvor kaken kan ha oppstått, og en hevder at Arnold Reuben, en eier av Turf Restaurant i 49th og Broadway i New York City, utviklet oppskriften for New York cheesecake i 1929 efter å ha spist et styke ostepai hos en venn. En annen teori mener at den oppsto på et jødisk konditori i New York, hvor den i etterkant har blitt veldig populær rundt om i hele verden. Arkitekturåret 1315. Arkitekturåret 1315 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1315. Castelldefels-ulykken. Jernbaneulykken ved Castelldefels skjedde den 23. juni 2010 da et passasjertog overkjørte en gruppe mennesker som krysset sporene til Platja de Castelldefels stasjon i badebyen Castelldefels nær Barcelona. Tolv mennesker omkom og minst fjorten ble skadet. Av de skadede og omkomne menneskene ble alle unntatt én rumensk kvinne på 45 år oppgitt som ungdommer under 28 år. Elleve av de omkomne var av latinamerikansk bakgrunn, fra Ecuador, Bolivia og Colombia. Dette var den dødligste togulykken i Spania siden ulykken ved Chinchilla de Monte-Aragón i juni 2003, hvor 19 ble drept og 38 skadet. Historien før ulykken inntraff utspilte seg først ved at en gruppe på omlag 700 ungdommer skulle feire "Noche de San Juan" (Sankthansaften) i badebyen Castelldefels. De skal så ha tatt et lokaltog inn til stasjonen i Castelldefels. Da de reisende skulle gå ut av stasjonen, oppsto det en så stor trengsel inne i fotgjengertunnelene fra plattformen til stasjonsbygningen at 30 personer krysset jernbanesporene for å komme seg raskere frem til stranden. De lokale myndighetene hadde satt av tolv sikkerhetsvakter for å sørge for å veilede folkemengden på vei tilbake fra stranden, men de kom fem minutter for sent til å stoppe uhellet. Samferdselsministeren, Jose Blanco, mente at skiltingen på stedet var god nok, og hevdet at det var de kryssende passasjerenes egen feil. Dette er ikke første gang Spania har opplevd tragiske uhell ved transportmidler. Terrorbombingen av pendlertog i 2004 og flyulykken i Madrid 2008 tok mange liv, noe som har ført til at myndighetene i det senere har utvidet og forbedret det psykiske helsevernet betraktelig. Det har vært noe usikkerhet rundt det faktiske antall omkomne i ulykken, da det først var antatt tolv døde, så tretten, men etter at man hadde identifisert alle likene, fant man ut at det réelle antallet allikevel bare var tolv. Offentlig administrasjon. Offentlig administrasjon (engelsk "Public administration") er «overføringen av politikk til den virkeligheten borgerne ser hver dag» Offentlig administrasjon er et akademisk fag i skjæringspunktet mellom statsvitenskap og jus (og også med berøringspunkter til andre samfunnsvitenskaper), som fokuserer på omformingen av politikk til praksis. École nationale d'administration er et av de mest kjente lærestedene som tilbyr studier i offentlig administrasjon, og utdanner særlig ledere for den franske statsadministrasjonen. Davishavet. Davishavet er et havområde langs kysten av det antarktiske kontinentet mellom West isbrem i vest og Shackleton isbrem i øst. Øst for Davishavet ligger Mawsonhavet. Havområdet ble kartlagt Den australasiatiske antarktisekspedisjonen (1911-14) fra ekspedisjonsskipet «Aurora» og navngitt av Douglas Mawson etter kapteinen på «Aurora» John King Davis, som også var nestkommanderende på ekspedisjonen. Syria under Sommer-OL 1996. Syria under Sommer-OL 1996. Sju sportsutøvere fra Syria deltok i fem sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Syria deltok for åttende gang i et sommer-OL. De kom på 49. plass med en gullmedalje, det var landets første olympiske gullmedalje. Friidrettsutøveren Ghada Shouaa var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Syria under Sommer-OL 2000. Syria under Sommer-OL 2000. Åtte sportsutøvere, seks menn og to kvinner fra Syria deltok i fire sporter, boksing, friidrett, svømming og skyting under Sommer-OL 2000 i Sydney. Syria, som deltok for niende gang i et sommer-OL, vant ikke noen medalje. Boksing under Sommer-OL 2008 – Fluevekt. Dette er resultatene fra fluevekt-klassen i boksing under Sommer-OL 2008. Konkurransen er den nest letteste klassen som det ble konkurrert i under lekene, og klassen er for de bokserne som veier mellom 48 og 51 kg. 26 boksere var kvalifisert til konkurransen etter Verdensmesterskapet i boksing 2007, og ni andre kvalifiseringsturneringer. Kalender. Alle tidspunkt er China Standard Time (UTC+8) Syria under Sommer-OL 2004. Syria under Sommer-OL 2004. Seks sportsutøvere, fem menn og en kvinne fra Syria deltok i fem sporter, boksing, friidrett, judo, skyting og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Syria deltok for tiende gang i et sommer-OL. De kom på delt 71. plass med en bronsemedalje. Friidrettsutøveren Mohammad Hazzory var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Syria under Sommer-OL 2008. Syria under Sommer-OL 2008. Åtte sportsutøvere, seks menn og to kvinner fra Syria deltok i fem sporter, friidrett, svømming, skyting, triatlon og vektløfting under Sommer-OL 2008 i Beijing. Syria, som deltok for ellevte gang i et sommer-OL, vant ikke noen medalje. Vektløfteren Ahed Joughili var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Elburzfjellene. Elburzfjellene (også Elburz, Elburs, og på persisk Alborz) er en fjellkjede i det nordlige Iran. Den ligger mellom Det kaspiske hav og det iranske høylandet, og er omtrent lang og opptil bred. Den høyeste toppen er vulkanen Damavand, 5610 moh. Løvehale. Løvehale eller hjerteurt er en art i leppeblomstfamilien. Den kommer opprinnelig fra Sentral-Asia, men finnes nå over hele verden. Den har blitt brukt som medisinsk urt. Weichsel (glasial). Weichsel eller Weichselistiden er den siste istiden i Nord-Europa fra ca. 115 000 til 10 000 år tilbake. På den tiden lå store deler av Nord-Europa og Nord-Amerika dekket av is. Perioden fulgte eem interglasial (ca. 130 000–115 000 år siden), den siste mellomistiden. Under Weichselistiden levde det mennesker i de sørlige deler av Europa. Paleolittisk kunst viser blant annet at det i perioder har vært arktisk fauna, og dermed arktisk klima, i det sørlige Europa, mot Middelhavet. Etymologi. Navnet et gitt etter den polske elven Wisła, som på tysk heter Weichsel. Navnet sikter dermed til isdekket i Nord-Europa. På engelsk brukes navnet "Wisconsin glaciation" for den samme perioden. Det navnet kommer dermed av at Nord-Amerika lå dekket av is. De to begrepene brukes dermed separat for den samme tidsperiode og klimatiske fase. Retardasjon. Retardasjon (fra latin, forsinkelse), er det motsatte av akselerasjon, det vil si et bevegende legemes reduksjon av hastighet per tidsenhet. Castelldefels. Castelldefels er en by i provinsen Barcelona i Catalonia i Spania. Byen har omkring 60 000 innbyggere. Den ligger like nord for massís del Garraf og er den siste byen på kysten før comarcaen Garraf. Byen har godt transportnett til Barcelona. Andre nærliggende byer er Gavà, Viladecans, Sant Boi de Llobregat, Sitges og El Prat de Llobregat. Den 23. juni 2010 ble tretten mennesker drept da de krysset jernbanesporet på jernbanestasjonen i byen, og kolliderte med et høyhastighetstog på vei mot Barcelona. Corydoras gracilis. "Corydoras gracilis" er en art i gruppen pansermaller. Det er en liten beinfisk som lever i ferskvann i Amazonas-vassdraget. Den blir opptil 2,3 cm lang SL. Harpespillerens sanger. "Harpespillerens sanger" er en type religiøse tekster fra oldtidens Egypt, fra Mellomriket-perioden (ca 1986-1633 f.Kr.) Tekstene er trolig framført i forbindelse med begravelser. De er vanligvis gjengitt ved siden av bilder av harpister, og man antar derfor at de har vært sunget. Budskapet i tekstene er å skildre gledene ved tilværelsen etter døden. Det er et mønster i de religiøse ytringene fra Mellomriket at man diskuterte meningen med livet, og enkelte av sangene uttrykker tvil om det hinsidige, og legger vekt på gledene i det jordiske livet. I farao Intefs grav står en tekst som vektlegger det dennesidige, mens tre tekster i presten Neferhoteps grav utfolder et fullt spekter av tankemåter: tvil, drøfting og konvensjonelle tanker om dødsrikets gleder. En av sangene, som vektlegger jordelivet, er publisert på norsk i "Den egyptiske dødeboken, og tekster om livets vei," 2001. Platja de Castelldefels stasjon. Platja de Castelldefels stasjon er en mindre holdeplass på Rodalies Barcelonas R2 linje som betjener badedistriktet til Castelldefels (rundt 2 km syd for selve byen), cirka 17 minutter med tog fra Barcelona Sants. Den er mindre enn 200 meter fra stranden, og er veldig trafikkert om sommeren, og nesten forlatt på vinteren. I 2010 påkjørte et RENFE høyhastighetstog på vei fra Alicante til Barcelona en gruppe på 30 mennesker som krysset jerbaneskinnene, hvorpå 13 omkom. Barnevogn. En sammenleggbar vogn, gjerne kalt reisetrille, tilpasset litt større barn. Barnevogn er et transportmiddel for mindre barn. Barnevogner kommer i en rekke størrelser og utforminger. De er tilpasset barns ulike aldre og størrelse, samt ulike behov for de voksne. Mange vogner kommer med utskiftbare deler slik at vognen kan kan tilpasses med barnets endrede behov ettersom det vokser. Spedbarn bruker gjerne en liggevogn, før de litt større barna går over til sittevogn. Mange sittevogner kommer med nedfallbar rygg, slik at de lett kan justeres når barnet trenger hvile. Sarkofagtekstene. "Sarkofagtekstene" eller "kistetekster" er en type religiøse tekster fra oldtidens Egypt, fra Mellomriket-perioden (ca 1986-1633 f.Kr.) Tekstene utgjør en videreføring av pyramidetekstene, men representerer en «demokratisering av døden», i og med at de var rettet mot vanlige folk, og ikke bare faraoene. Det finnes omlag 2000 varianter av disse tekstene, og de er ikke bare kjent fra sarkofagveggene, mens også fra gravvegger, papyrus, hjerteskrin, steler og mumiemasker. Noen av disse skriveflatene var små, så flere av tekstene finnes både i en lang versjon og i en kortversjon. Innholdet i tekstene er springende og variert, også innenfor en og samme tekst. I ett og samme kapittel finnes «beskrivelser, bønn, dialoger, forbannelser, hymner... vevet inn i hverandre». Hensikten med tekstene var å hjelpe den avdøde til å bli integrert i den andre verden, ved å avbilde gjenstander som den avdøde hadde behov for, og ofte gjennom at den døde knyttes til en bestemt guddom, og «tilegner seg gudens makt og virke». Sarkofagtekstene inneholder ofte «referanser til skapelsesmytene og til Osirismyten». Fire av sarkofagtekstene er publisert på norsk i "Den egyptiske dødeboken, og tekster om livets vei," 2001. Framstillingen her er basert på innledningen der. Om Isis og Osiris. "Om Isis og Osiris" er en tekst av den greske filosofen Plutark (45-120); det er det 26. essayet i hans "Moralia", en tekstsamling som ble redigert etter hans død. Teksten er den eneste sammenhengende versjonen av Osirismyten; om Osiris' død, og Isis' innsats for å vekke ham til live. Plutarks tolkning og gjenfortelling av denne myten fra egyptisk mytologi er et eksempel på det fagfolk kaller en «interpretatio graeca», det vil si en gresk tolkning av egyptisk kultur. Fjellfinnbakken. Fjellfinnbakken er en gammel sommerboplass for svenske samer som drev med reindrift ovenfor Lyngseidet i Nord-Troms. Disse samene kom fra Karesuando-området og forlot Fjellfinnbakken på midten av 60-tallet. Japansk ostekake. Japansk ostekake er en type ostekake som er noe mer lett og luftig enn de italienske og amerikanske typene. Kakens hovedingredienser er kremost og egg, noe som gir den en mindre fyldig, men mer kake-aktig substans. Den japanske ostekaken hevdes av enkelte å være en avstamning fra "kasutera", en dessert som portugiserne tok med seg til Japan i det 15. århundre. Arkitekturåret 1312. Arkitekturåret 1312 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1312. Arkitekturåret 1311. Arkitekturåret 1311 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1311. Arkitekturåret 1321. Arkitekturåret 1321 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1321. Panikklidelse. Panikklidelse er en angstlidelse som kjennetegnes av tilbakevendende alvorlige panikkanfall. Det kan også innebære betydelige atferdsendringer som varer i minst en måned, og vedvarende bekymringer for konsekvensene ved å få et nytt anfall. Sistnevnte kalles forventede anfall (DSM-IVR). Panikklidelse er ikke det samme som agorafobi, selv om mange med panikklidelse også lider av agorafobi. Bakgrunn. Panikklidelse er en potensielt invalidiserende lidelse, men tilstanden kan kontrolleres og bli godt behandlet. På grunn av de intense symptomene som følger med panikklidelse kan det bli mistatt for å være en livstruende fysisk sykdom, som for eksempel hjerteinfarkt. Denne misforståelsen forverrer ofte situasjonen, eller utløser nye anfall. Mennesker oppsøker ofte sykehuset eller legevakten når de har panikkanfall. Omfattende medisinske tester kan utføres for å utelukke andre forhold. Coryell et al. har funnet at dødsrater hos mennesker med panikklidelse er større enn i befolkningen generelt. I studien sin fant han at 20 prosent av dødsfallene hos 113 tidligere psykiatriske pasienter med panikklidelse som ble fulgt over 35 år skyldtes selvmord. Fordi folk med panikklidelse ofte også har andre angstlidelser, er det uklart om panikklidelse var den viktigste årsaken til selvmord. Denne studien fant også at menn med panikklidelse hadde dobbelt så stor risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer, sammenlignet med menn i den generelle befolkningen. Symptomer og tegn. Mennesker med panikklidelse har som regel en rekke intense episoder av ekstrem angst under panikkanfall. Disse anfallene varer vanligvis i ca ti minutter, men kan være så kortvarige som 1-5 minutter og vare så lenge som tjue minutter eller eventuelt til medikamentell intervensjon iverksettes. Anfallene kan imidlertid komme og gå over en periode på flere timer. Intensiteten og spesifikke symptomer på panikk kan variere over denne tiden. Vanlige symptomer på et anfall kan være høy puls, svetting, svimmelhet, åndenød, skjelving, ukontrollerbar frykt, hyperventilering, osv. Noen mennesker opplever dette på regelmessig basis. De ytre symptomene på et panikkanfall fører ofte til negative sosiale konsekvenser (f.eks. forlegenhet, sosial stigmatisering, sosial isolasjon og liknende.). Så mange som 36 % av alle personer med panikklidelse har også agorafobi. Begrensede symptomanfall ligner på panikklidelse, men har færre symptomer. De fleste mennesker med panikklidelse opplever både panikkanfall og begrensede symptomanfall. Årsaker. Det er ingen enkelt årsak til panikklidelse, men at det går igjen i familier tyder på at arv spiller en betydelig rolle i å bestemme hvem som får det. Man ser også at panikklidelse eksisterer som en komorbid tilstand til flere lidelser med høy arvelighet, som for eksempel bipolar lidelse, og en genetisk predisposisjon for alkoholisme. En antar også at psykologiske faktorer som belastende livshendelser, livsoverganger, og det å tenke på måter som overdriver relativt normale kroppslige reaksjoner spiller en rolle i utvikling av panikklidelse. Ofte blir de første anfallene utløst av fysisk sykdom, høy stressbelastning, eller bestemte typer medisiner. Personer som har lett for å ta på seg overdrevent mye ansvar kan utvikle en tendens til å få panikkanfall. Mennesker med post-traumatisk stress lidelse (PTSD) viser også en mye høyere forekomst av panikklidelse enn den generelle befolkningen. Sentralstimulerende midler er en forholdsvis vanlig årsak til panikkanfall. Flere SSRI-preparater har også bivirkninger i begynnelsen av behandlingen som kan forverre tilstanden, og har blitt mistenkt for å kunne forårsake førstegangs panikkanfall hos ellers friske individer som behandles for depresjon. Flöttmann beskriver panikklidelse fra et psykodynamisk perspektiv. Frykt er karakteristisk for hvert utviklingsmessige trinn på grunn av skyldfølelse eller symbiotisk tilknytning. Det finnes forskere som mener enkelte personer med panikklidelse har en kjemisk ubalanse i det limbiske systemet og forekomsten av nevrotransmitteren GABA-A. Den reduserte produksjonen av GABA-A sender feil informasjon til amygdala, som regulerer kroppens "fight or flight"-respons, og fører på denne måten til fysiologiske symptomer på panikkanfall. Opprettholdende og dempende faktorer for panikklidelse. Nylig har forskere begynt å identifisere opprettholdende og dempende faktorer ved forskjellige aspekter ved panikklidelse. En slik opprettholdende faktor er partialtrykket av karbondioksid som har betydning for angstfølsomhet. Pasienter som får pustetrening som påvirker partialtrykket av karbondioksid i blodet, kan få senket angstfølsomheten. En annen opprettholdende faktor er hypokondriske bekymringer, noe som påvirker forholdet mellom angstfølsomhet og panikksymptomer. En nylig identifisert moderator av panikklidelse er genetiske variasjoner i genet som koder for galanin. Disse genetiske variasjonene påvirker forholdet mellom forekomst av panikklidelse hos kvinner og nivået på alvorlighetsgraden av symptomer på panikklidelse. Bruk av rusmidler og panikklidelse. En voksende mengde dokumentasjon viser at det er en sammenheng mellom bruk av rusmidler og panikklidelse. Flere studier har funnet at røyking øker risikoen for panikkanfall og panikklidelse hos unge mennesker. Mekanismen for hvordan røyking øker panikkanfall er ikke fullt ut forstått, men noen hypoteser er utarbeidet. Røyking kan føre til panikkanfall ved å forårsake endringer i lungefunksjon (f.eks. ved følelse av kortpustethet). Disse endringene i lungefunksjon kan føre til panikkanfall siden luftveissymptomer er et fremtredende kjennetegn ved panikk. Luftveisabnormaliteter er funnet hos barn med stor grad av angst, noe som antyder at en person med disse vanskene kan være utsatt for panikkanfall. Nikotin kan bidra til panikkanfall. På den annen side kan abstinensssymptomer fra nikotin også forårsake betydelige angstsymptomer som kan bidra til panikkanfall. Rundt 30 % av personer med panikklidelse bruker alkohol og 17 % bruker andre psykoaktive stoffer. Bruk av rusmidler eller alkohol gjør generelt symptomene på panikklidelse verre (American Psychiatric Association: Praksisretningslinje for behandling av pasienter med panikklidelse). De fleste sentralstimulerende stoffer (koffein, nikotin, kokain, amfetamin) kan forventes å forverre tilstanden, siden de direkte øker symptomer på panikk, som for eksempel puls. Mens alkohol i utgangspunktet hjelper for enkelte symptomer ved panikklidelse, kan alkoholmisbruk på lengre sikt føre til utvikling eller forverring av panikklidelse, spesielt gjelder dette ved alkoholforgiftning eller alkoholabstinenser. Denne effekten er ikke enestående for alkohol, men kan også oppstå ved langvarig bruk av legemidler som har en lignende virkningsmekanisme som alkohol. Et eksempel på dette kan være benzodiazepiner. Omtrent 10 % av pasientene vil oppleve betydelige abstinenssymptomer, som kan inkludere panikkanfall, ved seponering av benzodiazepiner. En betydelig andel pasienter som kommer i kontakt med psykisk helsevern på grunn av angstlidelser som panikklidelse og sosial fobi, har utviklet disse tilstandene som følge av misbruk av alkohol eller beroligende medikamenter. Angstproblematikk kan eksistere uavhengig før man utvikler en problematisk bruk av alkohol eller beroligende midler, men alkohol og beroligende kan videreutvikle eller forverre den underliggende angstlidelsen. Vedvarende bruk av alkohol eller beroligende medikamenter kan gjøre at pasienter blir betydelige mindre mottakelige for effektiv angstbehandling. Symptomene på panikklidelse kan midlertidig forverre seg i løpet av alkoholabstinenser eller benzodiazepinabstinenser. "The World Council of Anxiety" anbefaler ikke benzodiazepiner som langsiktig behandling av angstlidelser på grunn av en rekke problemer knyttet til langvarig bruk. Dette inkluderer toleranseutvikling, psykomotorisk svekkelse, nedsatt hukommelse og kognitiv funksjonsevne, fysisk avhengighet og abstinenssymptomer ved seponering av benzodiazepiner. Diagnostikk. De diagnostiske kriteriene i DSM-IV-TR for panikklidelse krever uventede, tilbakevendende panikkanfall, i minst en måned med en betydelig og relatert atferdsendring, en vedvarende bekymring for flere anfall, eller en bekymring for konsekvenser av anfall. Det er to typer av panikklidelse, en med og en uten agorafobi. Diagnosen er ekskludert ved panikkanfall som skyldes bruk av et rusmiddel/medikament eller en medisinsk tilstand, eller ved panikkanfall som bedre forklares av andre psykiske lidelser. Diagnosen stilles vanligvis etter et klinisk intervju gjennomført av en psykiater/lege eller psykolog. ICD-10, diagnosesystemet som brukes i Norge, deler panikklidelse og agorafobi opp i to separate diagnoser. Behandling. Psykoterapi er vanligvis førstevalg for behandling av panikklidelse. Når psykoterapi ikke er et alternativ, kan medikamentell behandling benyttes. SSRI-preparater er ansett som et førstevalg ved medikamentell behandling for panikklidelse. I tillegg kan mennesker med panikklidelse trenge behandling for andre psykiske problemer. Komorbid depresjon, personlighetsforstyrrelse og alkoholmisbruk er kjente risikofaktorer for manglende behandlingseffektivitet. Som ved mange andre lidelser kan det å ha støtte fra familie og venner som forstår tilstanden, bidra til å styrke tilfriskning også ved panikklidelse. Gjeldende retningslinjer for behandling fra American Psychiatric Association og American Medical Association anbefaler primært enten kognitiv-atferdsterapi eller en av en rekke medikamentelle intervensjoner. Det finnes dokumentasjon som tyder på at en kombinasjon av disse behandlingsformene er det mest effektive. Psykoterapi/samtalebehandling. Kognitiv atferdsterapi (CBT) og en utprøvd form for psykodynamisk psykoterapi har vist seg effektiv i behandling av panikklidelse med og uten agorafobi. En rekke randomiserte kliniske studier har vist at CBT oppnår panikk-fri status hos 70-90 % av pasientene. Noe bedring kan bli observert etter forholdsvis kort tid - rundt 6 til 8 uker. Psykoterapi kan forbedre effektiviteten av medisinering, redusere sannsynligheten for tilbakefall for pasienter som har avbrutt medisinering, og tilby hjelp til mennesker med panikklidelse som ikke har respondert som ønsket på medisinering. Målet med kognitiv atferdsterapi er å hjelpe en pasient med å omorganisere tankeprosesser og engstelige tanker omkring en opplevelse som frembringer panikk. Ved kognitiv atferdsterapi kan man kontrollert forsøke å indusere panikkangst. Poenget ved symptominduksjon er at øvelsene skal etterligne de mest skremmende symptomene ved et panikkanfall. Symptominduksjon bør gjentas tre til fem ganger per dag frem til pasienten har liten eller ingen angst i forhold til de symptomer som blir indusert. Ofte vil det ta uker før pasienten ikke føler noe angst i forhold til de induserte symptomene. Med gjentatte forsøk lærer en person gjennom erfaring at disse symptomene ikke trenger å fryktes, og han eller hun blir mindre sensitiv for disse opplevelsene. For pasienter med panikklidelse med agorafobi vil kognitiv atferdsterapi vanligvis innbefatte in vivo eksponering. Dette innebærer at pasienten sammen med en terapeut gradvis blir eksponert for den faktiske situasjonen som provoserer panikk. En annen form for psykoterapi som har vist effekt i kontrollerte kliniske studier, er panikk-fokusert psykodynamisk psykoterapi. Denne formen for behandling fokuserer på rollen som avhengighet, separasjonsangst, og sinne spiller i å forårsake panikklidelse. Den underliggende teorien antar at på grunn av biologisk sårbarhet og/eller tidlige traumatiske erfaringer vil mennesker med panikklidelse ha en fryktbetinget avhengighet av andre for å føle trygghet, noe som fører til separasjonsangst og defensivt sinne. Behandling innebærer først å utforske de stressorene som fører til panikkepisoder, deretter en utforskning av psykodynamikken i konfliktene som er underliggende og forsvarsmekanismene som bidrar til panikkanfallene. Behandlingsformen retter oppmerksomhet mot temaer som overføring og separasjonsangst i terapeut-pasient-forholdet. Komparative kliniske studier tyder på at muskelavslapningsteknikker og pusteøvelser ikke er effektivt i å redusere panikkanfall. Faktisk kan pusteøvelsene øke risikoen for tilbakefall. Medisinering. Til tross for økt fokus og anbefalinger om bruk av antidepressiva og andre legemidler eller metoder for behandling av angst heller en benzodiazepiner, blir benzodiazepiner fremdeles ofte brukt som behandling for panikklidelse. Epidemiologi. File:Panic disorder world map - DALY - WHO2002.svg|thumb|Uførhet-justert leveår for panikklidelse per 100.000 innbyggere i 2002. [121] [122] [123] [124] [125] [126] [127] [128] [129] [130] [131] [132] 133] Panikklidelse er et alvorlig helseproblem som i mange tilfeller kan bli behandlet. Tilstanden forekommer hos opp til 3 prosent av den voksne befolkningen. Lidelsen er assosiert med andre psykiske lidelser, inkludert personlighetsforstyrrelser og rusmisbruk. Risiko for selvmord og selvmordsforsøk er høyere hos pasienter med panikklidelse enn hos pasienter med andre psykiske lidelser, inkludert depresjon. Lidelsen starter typisk i tidlig voksen alder, ca halvparten av alle mennesker som har panikklidelse, utvikler tilstanden før 24 års alder. Kvinner har dobbelt så høy risiko som menn for å utvikle panikklidelse. Panikklidelse kan pågå over måneder og år, avhengig av hvordan og når behandling eller hjelp blir søkt. Dersom tilstanden forblir ubehandlet, kan den forverre seg til et punkt hvor personens liv blir dominert av panikkanfall og forsøk på å unngå eller skjule disse anfallene. Det finnes også noe dokumentasjon for at mange individer (særlig de som utvikler symptomer i tidlig alder) kan oppleve en naturlig tilfriskning senere i livet. Panikklidelse hos barn. En retrospektiv studie har vist at 40 % av voksne personer med panikklidelse rapporterte at deres symptomer begynte før fylte 20 år. I en artikkel som undersøker panikklidelse blant ungdom, Diler et al. (2004) ble det kun funnet noen få tidligere studier som har undersøkt forekomsten av panikklidelse hos ungdom. Det rapporteres at disse studiene har funnet at symptomene på panikklidelse hos ungdom er nesten helt like de som finnes hos voksne. De samme komorbide lidelser som er sett hos voksne, er også rapportert hos barn med panikklidelse. Last og Strauss (1989) undersøkte et utvalg på 17 tenåringer med panikklidelse og fant høy forekomst av komorbid angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. Diler et al. (2004) fant lignende resultater i sin studie hvor 42 ungdommer med panikklidelse ble undersøkt. Sammenlignet med ungdom uten panikkangst hadde barn med panikklidelse høyere forekomst av komorbid depresjon og bipolar lidelse. Til tross for dokumentasjon som påpeker forekomst av panikkelidels blant barn og unge, eksisterer det så langt i DSM-IV-TR kun følgende seks angstlidelser hos barn: separasjonsangstlidelse, generalisert angstlidelse, spesifikk fobi, tvangslidelse, sosial angstlidelse (sosial fobi), og post-traumatisk stress lidelse (PTSD). Panikklidelse er unntatt fra denne listen. Angelus Temple. Angelus Temple er en stor rotundeformet kirke i Echo Park, Los Angeles i California. Arkitekten var Brook Hawkins. Bygget hadde 5 300 sitteplasser opprinnelig, men etter en ombygning i 2002 er kapasiteten redusert til 3 500. I 1992 fikk bygningen status som "National Historic Landmark" i USA. Hjørnesteinen har inskripsjonen (oversatt) "Dedikert til den økumeniske og verdensvide evangeliseringens sak". Angelus Temple ble bygget i 1923 på initiativ av Aimee Semple McPherson. Omtrent samtidig (1927) etablerte hun og ledet pinsesamfunnet International Church of the Foursquare Gospel, hvor Angelus Temple var den sentrale kirken. Kirken og menigheten var sentral i den amerikanske pinsevekkelsen i første halvdel av det 20. århundre. Menigheten hadde en tilbakegang mot slutten av de 20. århundre, men har senere opplevd vekst og framgang. Særlig i arbeidet "Dreamcenter" som ønsker å hjelpe fattige og vanskeligstilte. Kulturministeriet. Kulturministeriet er et dansk departement som ble opprettet i 1961 som Ministeriet for Kulturelle Anliggender med Julius Bomholt som den første ministeren. Ministeriets ansvarsområder er: Skapende kunst, musikk, teater, film, biblioteker, arkiver, museer, kulturminnevern og -bevaring, arkeologi og fortidsminner samt videregående utdanning innenfor de kunstneriske områdene. I tillegg til dette kommer almenkulturelle formål, opphavsrett, radio og tv, idrett samt kulturelle forbindelser med utlandet, herunder Norden og EU. Kulturministeriets vesentligste oppgaver vedrører departementets og styrenes ministerrådgivning og lovgivningsmessige initiativer samt de styremessige oppgaver i forhold til bl.a. de statlige og statsanerkjente kulturinstitusjonene og institusjoner som mottar tilskudd. Ministerområdet omfatter 42 statsinstitusjoner. Det ytes driftstilskudd til rundt institusjoner. Fra 23. februar 2010 er Per Stig Møller fra Det Konservative Folkeparti kulturminister. Nag Hammadi-skriftene. Nag Hammadi-skriftene eller Nag-Hammadi-biblioteket er en samling tekster fra gnostisismen, som ble funnet nær den egyptiske byen Nag Hammadi i 1945. Funnet omfatter 12 lærinnbundne kodekser av papyrus, hver av dem inneholder flere skrifter. Alle tekstene er skrevet på koptisk, men er trolig oversatt fra gresk. De aller fleste av skriftene i samlingen er gnostiske – i alt femtito, men samlingen inneholder også tre verk fra Corpus Hermeticum og en bearbeidet oversettelse av Platons "Staten". Det mest kjente av verkene er trolig "Tomasevangeliet," som bare er kjent i sin helhet fra Nag Hammadi-funnet. Den engelske forskeren James Robinson mener at bøkene kan ha tilhørt et kloster viet til Pakhomios i nærheten, og at de ble gravd ned etter at biskop Athanasius av Alexandria i et hyrdebrev fra 367 kritiserte den ukritiske bruken av ikke-kanoniske tekster. Funnet. Tekstene ble funnet av bønder i desember 1945, men ble ikke rapportert eller forsøkt solgt før i oktober 1946. Via en lokal prest ble et av manuskriptene ("Codex III") solgt til det koptiske museet i Egypt, hvor man så betydningen av funnene. Den første referansen til funnet ble offentliggjort i 1948. Over flere år ble bindene solgt enkeltvis via antikvitetshandlere, kjøpt av myndighetene og overført til museet. Et enkelt av bindene ble solgt utlands, og ble i 1951 kjøpt av Carl Gustav Jungs institutt i Zürich, som en fødselsdagsgave til Jung. Dette bindet, som utgjør "Codex I" eller "Jung Codex", ble det første som ble offentliggjort, det skjedde delvis i 1956 og fullstendig i 1975; hvoretter bindet ble returnert til Egypt. Tekstene befinner seg nå samlet i det koptiske museet i Kairo. Funnet beskrives vekselvis som "tolv" eller "tretten" bind. Det består av 11 gode bind, et ufullstendig bind, og løsark til et trettende bind, som lå innenfor permene til Codex VI. Guangfeng. Guangfeng (kinesisk: 广丰县; pinyin: "Guǎngfēng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Shangrao i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Wksterne lenker. Guangfeng Liste over verdensrekorder i vektløfting. Dette er en liste over verdensrekorder i vektløfting for disipliner som inngår i olympiske leker. Det registreres rekorder i hver vektklasse for løftene rykk, støt og sammenlagt for begge løftene. Nørrebro stasjon. Nørrebro stasjon er en S-togs-stasjon på Ydre Nørrebro på grensen mellom Nørrebro og Nordvestkvarteret. Nørrebro stasjon er en hevet stasjon som ligger nøyaktig der hvor S-banen (Ringbanen) passerer Nørrebrogade. Stasjonens karakteristiske velvede tak, som danner perronghallen, er fredet og ble ved en større restaurering ført tilbake til sitt opprinnelige grønne utseende. Den nåværende stasjonen ble åpnet 15. mai 1930 i forbindelse med anleggelsen av den nye Godsbanering (i dag Ringbanen). Samtidig stengte men den gamle stasjonen, som lå i nåværende Nørrebroparken. Fra 2. april 1934 ble stasjonen en S-togsstasjon. Stasjonen havde frem til 2005 billettsalg og kiosk i bygningen under perrongene. I 2005 ble billettsalget og kiosken bygget sammen til en stor Kort & Godt-butikk. Stasjonen er blant de travleste på Ringbanen. Etter hærverksproblemer er de offentlige toalettene på stasjonen lukket. Også ventesalene ved perrongene er permanent avlåst. Historie. Det fantes tidligere en Nørrebro stasjon som var en mellomstasjon for Nordbanen og Klampenborgbanen. Ved den nåværende stasjonen lå tidligere også Lygten stasjon (København L), som var endestasjon for København-Slangerupbanen. Stasjonsbygningen ligger der ennå. Kommende metrostasjon. Københavns metros cityring vil stoppe ved Nørrebro stasjon. Cityringen forventes å åpne i 2018. M4 vil ha Nørrebro som nordlig endestasjon. Stasjonen vil bli etablert som underjordisk metrostasjon, og vil bli plassert på Folmer Bendtsens Plads øst for S-togsstasjonen. I forbindelse med byggingen av metrostasjonen, vil butikkene under s-togstasjonen bli fjernet, så Ringbanen ikke skaper barriereeffekt. Det forventes utover dette at Nørrebro stasjon vil være utgangspunkt for en potensiell metrolinje til Brønshøj. Byggingen vil begynne mars 2010 med letningsarbeider og arkeologiske utgravninger. Selve utgravningen forventes å begynde primo 2012 og stasjonen forventes å stå ferdig primo 2016. Tanzania under Sommer-OL 1996. Tanzania under Sommer-OL 1996. Sju sportsutøvere, seks menn og en kvinne fra Tanzania deltok i to sporter, friidrett og boksing under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medalje. Shanghai Airlines. Shanghai Airlines (kinesisk: 上海航空公司, pinyin: "Shànghǎi Hángkōng Gōngsī") er et luftfartsselskap med hovedkvarter i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Det er datterselskap under China Eastern Airlines. Selskabet flyr både innenlandske og internasjonale ruter. Selskapet bruker som hjemmebaser de to shanghainesiske lufthavner Pudong internasjonale lufthavn og Hongqiao lufthavn. Historie. Selskapet ble stiftet i 1985 og hadde sine første flyvninger samme år. Det ble stiftet av Shanghais regionale regjering som det første uavhengig drevne lokale luftfartsselskap i Folkerepublikken Kina. Det hadde til at begynne med bare tillatelse til å fly innenriks, men selskapet vant tillatelsen til å fly internasjonalt i september 1997. Selskapet ble børsintrodusert på Shanghaibørsen i oktober 2002. Selskapet begynte å fly innenriks fraktruter i mai 2004. Det er (2010) det femte største selskap i Kina målt etter luftflåtens størrelse. Shanghai Airlines var fra desember 2007 til 2010 medlem av flyselskapsammenslutningen Star Alliance, og er deretter medlem av SkyTeam. Horg (kult). Horg(norrønt "hǫrgr", flertall "hǫrgar") er en norrøn betegnelse på et offersted eller en form for alter i førkristen tid i Norden. Horg henger sammen med hov i den betydning at begge er former for kultsteder. Det norrøne ordet "hǫrgr" betyr steinsetting, en haug eller en røys. Kildene er uklar hvordan en horg så ut og hvordan ritualene artet seg. Hov (fra norrønt "hof") er språklig sett det samme som tyske "Hof", bondegård, og går ofte igjen i norske og islandske stedsnavn.En grov forenkling er at horg var ritualer utendørs og hov innendørs, men dette skillet må ikke oppfattes absolutt ettersom Snorre Sturlason kaller "Vengolv", hallen til åsynjene, for horg og hov kunne også eksistere utendørs. En vanskelighet med et klart skille er at begge begrepene ble tidvis koblet sammen. I "Voluspå" nevnes det at «horg og hov høyt tømret» siden tidenes morgen. Under arkeologiske utgravinger på et areal på Ranheim i Trondheim i 2010 ble det gjort funn av et førkristent anlegg som ble tolket som et kultsted, et ve, der det også var en kunstig steinsamling som ble tolket som en horg. Etymologi. Begrepet horg stammer fra urgermanske "*har(u)gaz". Det kan gjenfinnes i gammelhøytyske "haruc" (flertall "harugâ") og angelsaksiske "hearg" (flertall "heargas"), hvor det har overlevd i stedsnavn som eksempelvis Harrow, i dag en bydel i London, og betyr hellig sted. I Sverige ble formen "harge" benyttet mens danskene benyttet "harr", som antagelig inngår i det moderne navnet Har(r)eskoven. I nærheten av Sumba på Færøyene finnes en lokalitet kalt Hørg. I Norge finnes stedsnavnet Horg. Jacob Grimm lister opp i verket "Deutsche Mythologie" ordet "haruc" og nevner at det kan oversettes med blant annet de latinske begrepene "fanum, delubrum" (tempel, helligdom), "lucus, nemus" (lund) og det greske "temenos" (hellig grunn). Teksten "nemus plantavit: forst flanzôta, edo haruc, edo wih" (han plantet en lund, eller haruc (horg) eller wih (vi)) var ifølge Grimm et tegn på at "haruc" liksom "wih" opprinnelig betydde hellig lund. I det angelsaksiske diktet "Beowulf" finnes ordet "heargtrafum". Britt-Mari Näsström mener disse referansene tyder på at horgen var en gammel form for kultplass, og oversetter "heargtrafum" som «horgteltet», et sted hvor folk ofret for å unnslippe uhyret Grendel i "Beowulf". I det germanske lovverket "Lex Ripuaria" fra 600-tallet er begrepet "harahus", «hellig-hus», blitt overlevert fra hedensk tid, det refererer til en form for domshus, opprinnelig oppført i tre. Opprinnelse. Begrepet horg har vært i almen bruk i tidlig middelalder og i vikingtiden. Flere kilder understreker den religiøse funksjonen og enkelt henviser til en steinsetting hvor det antagelig også var oppstilt former for gudestatuer rundt. Det synes også som det enkelte steder ble oppført en bygning om horgen, men det synes som de fleste sto ute i friluft. Selve steinsetting ble antagelig benyttet til ofringer, for eksempel slaktoffer for dyr, selv om enkelte forskere har diskutert muligheten for menneskeofringer i norrøn tid. En ikke ulik formulering finnes i "Heidreks saga" hvor en kong Alf nevnes som «rødfarget horgen» under et diseblot. Det norrøne diktet "Voluspå" forteller at æsene i den mytologiske urtiden bygde «horg og hov». Dette gjelder også for vanene før vanekrigen: «Hov og horger har han (Njord) i mengde, men er ikke født hos æser». Snorre Sturlason forteller i "Gylvaginning" at horg kunne (unntaksvis?) oppfattes som en bygning: «Dei bygde ein annansal og; det var Horg, som gydjene (åsynjene) åtte. Det var eit særs fagert hus; folk kallar det Vengolv». I sin oversettelse fra 1902 kommenterte den islandske filologen Finnur Jónsson at en horg måtte bety hus, kanskje da helst et «tempel for gudinnene». Den norske autoriteten innenfor norrøn mytologi, Gro Steinsland, kommenterer at Jónssons oppfatning at horg var et begrep knyttet til helligsteder for kvinnelige guddommer, men slår fast at de også var benyttet for mannlige guddommer, noe som bevitnes i stedsnavn som Odinshorg og Torshorg i Sverige. Med støtte hos den danske arkeologen Olaf Olsen (1966) synes det som om horgen var en betegnelse på en steinsatt helligdom utendørs med eventuelt kultbilder oppstilt, og i enkelte tilfeller har det opprinnelige enkle kultstedet fått en overbygning som beskyttelse og således blitt en bygning, det vil si hov. Antagelig var ritualene hovedsakelig like uansett betegnelse ettersom de hyppig nevnes i kildene som et par, «horg og hov». Det også var sannsynlig med store lokale variasjoner i utformingen av horgen som helligdom, noe som har årsak i forskjellene i lokale tradisjoner og økonomiske ressurser. I kildene. I Eddadiktet "Hyndleljod" snakker gudinnen vennlig om sin favoritt Ottar (se over) for at han har dyrket henne så trofast ved sin horg. Denne er bygd av stein og farget rød av ofret blod. I "Landnåmabok" fortelles det om Aud som var kristen, men likevel holdt ætten hennes horg. En tilsvarende referanse fra religionsskiftet finnes i det faste uttrykket «brenne hov» og «bryte ned horg», noe som også er en bekreftelse av at førstnevnte var bygd i tre og sistnevnte i stein. Dette kommer til uttrykk i "Olav Tryggvasons saga" hvor kongen «bryte ned og brenne hov og horg». I "Flateybok" fortelles det om Olav den helliges kristning: «både hamrer og horger, vann og tre og alt annet blot.» Her blir horg koblet sammen med "hamrer" som antagelig betyr «klippeframspring». Senere dukker sammenstillingen «haug og horg» opp, eksempelvis i "Sverres saga" hvor det står at «vi skal ikke ofre til hedenske guder og ikke til haug eller horg.» Forbudet dukker også opp i lovtekster, blant annet "Gulatingsloven": «Om en mann bygger (...) haug eller hov og kaller det horg...» Ritualer. Under en offerseremoni fungerte en horg antagelig som et alter hvor det kunne plasseres en skål samlet opp blodet fra et offerdyr. Ofringer av forskjellige dyr til maktene var en alminnelig praksis, men de egentlige rituelle handlingene omtales kun sjeldent i kildene. Det fremgår dog at man ved blot dyppet "blóthlauth" (sammenbuntete kvister) i blodet, og deretter skvettet blod på deltagerne til ritualene. Dette var en del av en kultisk innvielse. Shanghai Longhua lufthavn. Shanghai Longhua lufthavn (kinesisk: 上海龙华机场) er en flyplass i bydistriktet Xuhui sørvest for sentrum i Shanghai i Folkerepublikken Kina, ved bredden av elven Huangpu. Den betjener almen flytrafikk og benyttes også til politi-, brann- og redningsinnsatser sørvest for byen. Flyplassen ble åpnet i 1930-årene med en sirkelrund Art Deco-terminal og var Shanghais flyplass til 1950-årene, da Shanghai Hongqiao internasjonale lufthavn. Den forble i kommersiell bruk til 1966. Liste over flyplasser i Sør-Korea. Liste over sørkoreanske flyplasser, gruppert etter type og sortert etter plassering. Eksterne lenker. Sør-Korea Flyplasser Liste over sørkoreanske flyselskaper. Liste over sørkoreanske flyselskaper, som per 2010 opererer i Sør-Korea Rásteluoppal. Rásteluoppal et sted i Porsanger i Finnmark. Øvre og nedre Rásteluoppal er to vann som er delt av ett sund 71 moh. Elven Fielbma renner inn i øvre Rásteluoppal og videre ut av nedre Rásteluoppal. I øvre Rásteluoppal ligger en holme tilhørende familien Hoëm. Rásteluoppal grenser til Skoganvarre naturreservat på vestsiden. Rester etter tyske forlegninger fra andre verdenskrig på østsiden. De tyske forlegningene gikk sammenhengende ifra Øvre Rásteluoppal og ned til forbi Skoganvarre. Lasarettmoen var det tyske feltsykehuset på vestsiden av elven. Hensar Weihe. Petur Hentze «Hensar» Weihe (født 8. april 1910 i Sørvágur, død 12. april 1988) var en færøysk fisker, kjøpmann og politiker (SB). Han var kommunestyremedlem i Sørvágs kommuna 1939–1942 og 1959–1963, og var borgermester i to år. Weihe var innvalgt på Lagtinget fra Vágar 1946–1950. Johannes Heftye (1792–1856). Johannes Thomassen Heftye (født 1792, død 1856) var en norsk forretningsmann og politiker. Heftye var sønn av handelsmannen Thomas Johannessen Heftye (1767–1827), en sveitsisk immigrant som stiftet familieselskapet Thos. Joh. Heftye & Søn. Han var far til Thomas Heftye (1822–1886) og bestefar til Thomas Heftye (1860–1921), og også eldre bror til Henrik Heftye og svoger til skipsrederen Mogens Thorsen. Johannes Heftye bale valgt inn på Stortinget i 1827 for valgkretsen Christiania. Han satt i én periode. Kongens Fald. "Kongens Fald" er en historisk roman skrevet av den danske forfatteren Johannes V. Jensen. Romanen handler om landsknekten Mikkel Thøgersen, som er ansatt hos kong Christian II. Perioden som beskrives strekker seg fra slutten av 1400-tallet til midten av 1500-tallet og begivenhetene er dominert av Grevefeiden og Stockholms blodbad. "Kongens Fald" kom ut i tre deler i årene 1900–01. Første del, "Forårets død", andre del, "Den store sommer" og siste del, "Vinteren". "Kongens Fald" er tatt opp i Danmarks kulturkanon. Amundsen race. Amundsen Race hundekjøringsløp (420 km) som går fra Östersund i Sverige til Røros i Norge. Ketil Reitan er initiativtaker. 14. september (avis). "14. september" var en avis som ble utgitt på Færøyene 1947–1994. Den fungerte som Tjóðveldisflokkurins partiavis og talerør. Avisens navn kommer av at folkeavstemningen på Færøyene 1946 var lagt til nettopp denne datoen. Folkeavstemningen gav et knapt flertall for selvstyre fra Danmark, men resultatet ble underkjent av Danmark, noe som ledet an til stiftelsen av Tjóðveldisflokkurin i 1948. Kretsen rundt Tjóðveldisflokkurin begynte dog å utgi "14. september" allerede i 1947, med D.P. Danielsen som første redaktør. Avisen gikk inn under finanskrisen i 1994. B.o.B. Bobby Ray Simmons, Jr. (født 15. november 1988 i North Carolina), også kjent som Bobby Ray og B.o.B, er en amerikansk rapper, sanger-låtskriver, multiinstrumentalist og plateprodusent. Han har fortiden kontrakt med Grand Hustle og Atlantic Records. Han har figurert på toppen av norske hitlister med låter som "Nothin' On You" med Bruno Mars, "Airplanes" med Hayley Williams, vokalist i Paramore, "Magic" og "Strange clouds" med Lil Wayne. Grønfjelldal skole. Grønfjelldal skole er en grunnskole i Grønfjelldalen i Rana kommune. Lokaliseringen av skolen etter 1945 utløste strid. Byggearbeidet startet 1946 på Snasen, men ble stanset etter at et vedtak i skolestyret ble forelagt formannskapet i Nord-Rana. I mai 1952 fattet Nord-Rana formannskap et vedtak om brøyting og skolebuss; diskusjonen om stedsvalg ble imidlertid ikke avsluttet før 21. februar 1957. Da ble det vedtatt å holde fast ved Snasen som skolestedet. Skolebygget ble oppført med sløydrom, gymnastikksal og lærerbolig. Skolen stod ferdig i 1959 med samlede byggekostnader på kr 236,000,-, hvorav kr 113,000 ble finansiert gjennom tilskudd fra Nordland fylke. Debatten om beliggenheten hadde skapt splid i dalen. I begynnelsen av 1980-årene kom skolen med lærer Bjørn Skogly i spissen til å samle folket om kulturelle aktiviteter – i første rekke musikk. Som et ledd i dette ble skolen omdannet til en kombinert skole- og grendehus. Norsk kulturråd bevilget kr 50,000,- til arbeidet som et prøveprosjekt for andre lokalsamfunn. Natt til den 3. mars 2007, brant Grønfjelldal skole ned til grunnen. Den 7. november 2009 stod et nytt skolebygg ferdig, og den 22. juni 2010 vedtok Rana kommunestyre at skolen settes i drift høsten 2010. Saken skapte debatt og oppmerksomhet utenfor kommunens grenser, da det ble foreslått å legge ned den nyoppførte skolen for å spare penger i en rasjonalisering av skoledriften i Rana. Den nye skolen ble tatt i bruk i august 2010, med en felles administrativ og pedagogisk ledelse med Storforshei barne- og ungdomsskole. Skolens administrative og pedagogiske ledelse. Grønfjelldal skole har hatt følgende formenn i skolekommisjonen (skolestyret), samt administrative lærere og rektorer, siden 1923. Norsk Grammofonkompani. Norsk Grammofonkompani A/S var et norsk plateselskap. Det ble etablert i 1935 av Kåre Gytfeldt. Den første adressen var Storgaten 26 i Oslo, men flyttet i 1937 til Klingenberggaten 5. Selskapet produserte hovedsakelig materiale til "Reklamekvarteret" i NRK. Gytfeldt oppholdt seg i England i 1940-45 og solgte i 1949 selskapet til Odd Knudsen. Selskapet spesialiserte seg på reklameplater, og på plater med kristne artister, blant annet Åge Samuelsen. De populære Doffen-platene med Einar Sissener ble også utgitt av Norsk Grammofonkompani A/S. Det gjorde også noen plateopptak med islandske artister. I 1950-årene kunne en også få innspilt sine egne plater der, enten ved å levere inn lydbånd eller å leie studio. Det stod også for leveranser av plater med lydeffekter til teatrene. Selskapet hadde sitt eget platepresseri på Hønefoss med Ulf Corneliussen som leder. Norsk Grammofonkompani A/S innstilte sin virksomhet i 1980-årene. Litteratur. Valle, Tom: "Norske diskografier. Nr. 17 Norsk Grammofonkompani 1949-" ISBN-82-90831-21-8 Yuhua (Changsha). Yuhua (kinesisk: 雨花区; pinyin: "Yǔhuā Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Changsha i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 114 km² og et innbyggertall på ca. 440.000 (2003). Distriktet ligger ved elven Xiangjiang. Samferdsel. Høyhastighetsbanen Wuhan-Guangzhou har holdeplass her. Eksterne lenker. Yuhua Wallander – Lekkasjen. Wallander – Lekkasjen er en svensk thriller fra 2009. Det er den sjuende filmen i den andre omgangen med Krister Henriksson som Kurt Wallander. Filmen ble sluppet på DVD den 18. november 2009. Handling. Ystad rammes av flere og flere godt planlagte ran av verditransporter, der biler står i brann, motorveier blir avsperret og mange millioner forsvinner. Aspirantene Isabelle og Pontus er befinner seg tilfeldigvis på en øvingskjøring på akkurat rett sted og tar opp jakten, som slutter med at Pontus tas til fange. Kurt Wallander og hans kollegaer jobber på brei front og finner et spor som leder til Sven Adelgren, en eldre venn og tidligere politikollega av Wallander, som nå arbeider hos Seceuro, som har ansvaret for flere av de ranede transportene. Samtidig arbeider Svartman med en sak der en orienteringsløper blir myrdet et eller annet sted ute i skogen. Når Svartman finner et orienteringskart og seinere følger i orienteringsløperens fotspor går han rett inn i løvens hule og det er nære på at han møter samme skjebne. Wulingyuan (Zhangjiajie). Wulingyuan (kinesisk: 武陵源区; pinyin: "Wǔlíngyuán") er et bydistrikt i byprefekturet Zhangjiajie i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 397 kvadratkilometer og teller ca. 440.000 innbyggere. Ziyang (Yiyang). Ziyang (kinesisk: 资阳区; pinyin: "Zīyáng Qū" ) er et bydistrikt i byprefekturet Yiyang i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 572 km² og teller 400.000 innbyggere (2003). Langsnutet maurpiggsvin. Langsnutet maurpiggsvin er en art av maurpiggsvin som hører hjemme på Ny-Guinea. Det langsnutede maurpiggsvinet har en lang og bøyd snute, og ikke så lange pigger. Dets viktigste føde er meitemark. Ziyang (Ankang). Ziyang (kinesisk: 紫阳县; pinyin: "Zǐyáng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Ankang i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Ziyang Yueyanglou. Yueyanglou (kinesisk: 岳阳楼区, pinyin: "Yuèyánglóu Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Yueyang i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Arealet er på 304 km² og innbyggertallet på ca. 550.000. Distriktet er sentrum og lokalregjeringsssete for Yueyang. Halfdan Ditlev-Simonsen. Halfdan Ditlev-Simonsen (født 15. februar 1894 i Flosta, død 24. februar 1962 i Oslo) var en norsk idrettsutøver, idrettsleder og skipsreder. Han ble født inn i en familie aktiv innen idrett og shipping. Han var sønn av skipsreder Olaf Ditlev-Simonsen og bror av John, Olaf Christian, Sverre og Aage Ditlev-Simonsen som alle utmerket seg i ulike idrettsgrener. Idrettskarriere. Halfdan Ditlev-Simonsen regnes som en pionér innen norsk bandy. Han ble i 1911 del av Norges Fotballforbunds komité for å organisere bandyidretten som dengang var ny i Norge. I 1920 ble han Norges Bandyforbunds første formann, et verv han hadde i fire år. Ditlev-Simonsen var med på å ta 13 NM-gull for Ready i perioden 1912 til 1927. Han er dermed den spilleren med flest norgesmesterskap. Under mesterskapet i 1925, da bandy ennå ble spilt med sjumannslag, besto Readys lag av fem brødre Ditlev-Simonsen (Halfdan, John, Olaf, Sverre og Aage), pluss to andre spillere. Han skrev bandydelen av bokverket Idrætsboken som ble utgitt i 1923. Ditlev-Simonsen representerte Ready også i fotball og debuterte for det norske i 1915 mot. Norge tapte 8-1, og han skåret Norges eneste mål. Totalt fikk han sju landskamper og skåret fire mål. Han drev også med tennis og var president i Norges Tennisforbund fra 1923 til 1926. Redervirksomhet. Ditlev-Simonsen var fra 1914 skipsreder i Oslo, med dispasjøreksamen fra 1915. Han var aktiv i rederorganisasjonene, blant annet formann i Oslo nye rederiforening fra 1927 til 1931 og formann i rederforbundets tekniske utvalg fra 1923-1930. Han utga i 1954 boka "En reder ser tilbake". Junshan. Junshan (kinesisk: 君山区, pinyin: "Jūnshān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Yueyang i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Junshan har et areal på 623 km² og teller ca. 230.000 innbyggere (2003). Count Your Blessings. «Count Your Blessings» er en amerikansk salme, skrevet av Edwin Othello Excell (melodi) og Johnson Oatman, Jr (tekst). Den forekom først i "Songs for Young People", samlet og utgitt av Edwin O. Excell i Chicago, Illinois, i 1897. Den blir generelt betraktet som Oatmans fineste hymne. Det har blitt skrevet at «Count Your Blessings» "«Lik solstrålen lyser opp de mørkeste stedene på jorden». Norsk versjon. Den norske tittelen er «Tell velsignelsene». Balestrands skytterlag. Balestrands skytterlag er en skytterklubb fra Balestrand i Sogn og Fjordane. Klubben ble stiftet før 1905. Klubben har fostret to skytterkonger, Lars L. Ese d.y. og hans sønn Lars Hallvard Ese. Port Lockroy. Port Lockroy har blitt restaurert og omgjort til et museum. Port Lockroy er en naturlig havn på Wiencke Island i Antarktis. Den ble oppdaget i 1903 av en fransk ekspedisjon under ledelse av Jean-Baptiste Charcot. Port Lockroy ble benyttet som havn for flytende hvalkokerier, og under andre verdenskrig etablerte Storbritannia en base her, "Base A" på den lille Goudier Island, i forbindelse med Operasjon Tabarin. Etter krigen fortsatte basen som en forskningsstasjon fram til 1962. I 1996 ble Port Lockroy ryddet og restaurert og er nå et museum og postkontor, operert av United Kingdom Antarctic Heritage Trust. Den tidligere basen ble i 1995 oppført på listen over historiske steder og kulturminner i Antarktis og er beskyttet av bestemmelsene som er gitt i Antarktistraktaten. Port Lockroy anløpes av en rekke cruiseskip. Port Lockroy er navngitt etter Edouard Lockroy, en fransk politiker som hjalp Charcot med å skaffe statlig støtte til den franske ekspedisjonen. Step Up. Step Up er en dansefilm fra 2006 regissert av Anne Fletcher med Channing Tatum og Jenna Dewan i hovedrollene. Handling. Tyler Gage (Channing Tatum) er en rebell fra feil side av Baltimore som dømmes til samfunnstjeneste som vaktmester på en eliteskole (MSA) som blant annet utdanner dansere. Han er utenfor, men utstråler en selvtillit som gjør at ballettdanserinnen Nora Clark (Jenna Dewan) får øynene opp for hans talent som hiphopdanser. Nora er på desperat søk etter en dansepartner til eksamensshowet, mens Tyler er på søken etter et bedre liv. De kommer fra totalt forskjellige verdener, men når deres skjebne møtes slår det en gnist rundt dem – både på og utenfor dansegulvet. Oppfølgere. I 2008 kom oppfølgeren ut, og i 2010 kom den tredje i Step Up-serien Step Up 3D ut i 3D på kino. Wallander – Skytteren. Wallander – Skytteren er en svensk thriller fra 2009. Det er den åttende filmen i den andre omgangen med Krister Henriksson som Kurt Wallander. Filmen ble sluppet på DVD den 16. desember 2009. Handling. En skarpkytter skaper frykt Ystad og hans offer er personer som har tilknytning til en juvelkupp. Snart forstår Wallander at det finnes koblinger til en kriminell organisasjon. I et mislykket forsøk på å skyte de to siste som er koblet til kuppene dras Wallanders kollega, Pontus inn i en jakt på liv og død. Wallander tvinges nå å lede en etterforskning hvor et navn har blitt lagt til skytterens liste – Pontus Ung. Samtidig dukker Pontus far opp som vil få Pontus til å slutte som politimann, Pontus far er advokat og veldig krevende. Pappen har med seg Pontus ikke planlagte sønn (for Pontus del), Anton. Skagerrakmila. Skagerrakmila er ett årlig løp på en mil i Arendal som holdes av arrangøren IK Grane, Øyestad IF og Friidrettsstiftelsen Aust-Agder. Historikk. Første gang løpet ble avholdt var i 1990. Det viste seg så at løypa var noe for kort, og den ble så utvidet til de korrekte 10 000 meterne. Rekorden for antall deltakere er ifra 1992, da med 464 løpere. Raskeste tid har fra Etiopia, med 30,01 fra 2005 (pr 2010). Start og målområdet er i Pollen i Arendal sentrum. Løpet er blitt kvalifisert som kvalitetsløp i treningsbladet. Det avholdes også et 500 meters barneløp i forbindelse med Skagerrakmila. 20-års jubileum. 2010 var løpets 20-års jubileum, og det deltok 350 løpere. Løpet ble vunnet av (32,59) og Solveig Pedersen (29,09), begge fra Kristiansand IF. Pedersen vant med dette kvinneklassen for syvende gang. Hun vant også året etter med tiden 38,11, nesten ett minutt foran andreplassen i kvinneklassen. Tianyuan. Tianyuan (kinesisk: 天元区; pinyin: "Tiānyuán Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zhuzhou i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Distriktet har et areal på 150 km² og teller ca. 120.000 innbyggere (2003). Det er sentrum og regjeringssete for Zhuzhou. Hetang. Hetang (kinesisk: 荷塘区; pinyin: "Hétáng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zhuzhou i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Distriktet har et areal på 152 km² og teller ca. 220.000 innbyggere (2003). Lusong. Lusong (kinesisk: 芦淞区; pinyin: "Lúsōng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zhuzhou i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Distriktet har et areal på 67 km² og teller ca. 190.000 innbyggere (2003). Shifeng. Shifeng (kinesisk: 石峰区; pinyin: "Shífēng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zhuzhou i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Distriktet har et areal på 166 km² og teller ca. 250.000 innbyggere (2003). Jim Beach. Jim Beach (1942 –) er manageren for det engelske rockebandet Queen og dets medlemmer. Han overtok som manager for bandet i 1978 etter at han hadde opptrådt på deres vegne som advokat. Han er også film- og tv-produsent. Sønnen Ol Beach er keyboardist i rockebandet Wire Daisies, som ble oppdaget av Queens Roger Taylor. Jim Beach bor i Montreux i Sveits. Blåveispiken. «Blåveispiken» er en norsk sang med melodi av Kurt Foss og Reidar Bøe. Teksten ble skrevet av Arne Paasche Aasen. Innspillingen med Foss og Bøe solgte i 100.000 eksemplarer. Teksten handler om en mann som går og rusler på Ringerike og møter en jentunge på en fem, seks år. Bernhard Brim skrev en færøyisk tekst. Den færøyiske titttelen er «Soljugentan». Connie, Simme og ljomlid spilte den inn i desember 1957. Sangen ble utgitt på 78-platen Harmoni 443 og på singlen Harmoni 451-S i 1958. Ludo Verbies har skrevet en nederlandsk tekst. Den nederlandske tittelen er «Lentekind». Nederlandsk innspilling. Orkester Zonder Nam o.l.v. Ger de Roos, met zang des Marketentsers en Musketiers. Utgitt på 78-platen Philips P 17208 H. Spike Edney. Philip 'Spike' Edney (født 11. desember 1951) er en Britisk musiker som ha deltatt i mange forskjellige band. Det viktigste har vært samarbeidet med Queen siden 1984. Samarbeidet har vært så tett at han har blitt kalt det femte medlemmet i Queen. I midten av 70-tallet gjorde han opptak og turnerte med bandet The Tymes og Ben E. King. Han var multiinstrumentalist og spilte keyboard, bass, gitar og trombone. På slutten av 70-tallet var han musikalsk leder for Edwin Starr. På starten av 80-tallet arbeidet han med Duran Duran, the Boomtown Rats, Dexys Midnight Runners, Bucks Fizz, Haircut 100 og the Rolling Stones. For det meste spilte han keyboard med Queen, siden dette er hovedinstrumentet, men han spilte også rytmegitar og sang kor. Han har spilt med bandet på turnéene siden 1984, og var et selvfølgelig valg for Roger Taylors side-prosjekt The Cross og for Brian Mays Band da de turnerte i 1993 og 1998. I 1994 startet han SAS Band (Spike's All Stars), en gruppe med stadig utskiftende besetning som noen ganger inkluderte musikere fra Queen, Whitesnake, Free, Roxy Music, Toto, Spandau Ballet og soloartister som Fish, Roy Wood, Leo Sayer, Kiki Dee og Paul Young. Siden den avdøde Freddie Mercury var pianisten i Queen, tok han over denne rollen i turnéene med Queen + Paul Rodgers i 2005, 2006 og 2008. Han spilte pianostemmene på et Korg Triton keyboard, i tillegg til alle keyboardstemmene. På turnéen i 2005/2006 refererte Roger Taylor til ham som «trollmannen». Han har også vært keyboardist for Londonutgaven av produksjonen "We Will Rock You" siden premieren i 2002. Multiinstrumentalist. En multiinstrumentalist er en musiker som spiller en rekke instrumenter. Hvis man ønsker å ta en akademisk grad innen musikk ("Bachelor of Music") er det ofte påkrevet å lære minst to instrumenter (hvis man ikke tar graden innen komposisjon). Personer som for eksempel spiller piano og gitar er normalt ikke regnet som multiinstrumentalister. Klassisk musikk. De europeiske "Piffari-", "Stadtpfeifer-" og e var multi-instrumentalister, som spilte trompet, barokktrombone, skalmeie, zink, blokkfløyte samt strenginstrumenter. Eksempler på musikere med en "Stadtpfeifer"-utdannelse er Gottfried Reiche, Johann Joachim Quantz, Johann Christof Pezel og Sigmund Theophil Staden. Også mange europeiske kirkemusikere på 1600- og 1700-tallet var multiinstrumentalister, som spilte en rekke instrumenter. Georg Philipp Telemann spilte for eksempel fiolin, gambe, blokkfløyte, fløyte, obo, skalmeie, barokktrombone og kontrabass. En av nutidens multiinstrumentalister er den tyske kantoren Helmut Kickton som utøver kirkemusikk på orgel, fiolin, bratsj, cello, kontrabass, blokkfløyte, eufonium, gitar og pauker. Jazz-, moderne-, samtidsmusikk. Mange profesjonelle musikere har som mål å bli multiinstrumentalister. Denne prosessen kommer i mange forskjellige former. Noen jazzsaksofonister tilbys oppdrag hvor de er også pålagt å spille for eksempel klarinett. Så de bruker tid på å lære forskjellene og deretter fortsette å utvikle deres evne over resten av sin musikalske karriere. Mange kjente jazzmusikere, som for eksempel James Morrison, Don Burrows, Mark Taylor og Lachlan Davidson, har blitt detaljerte multiinstrumentalister. Popmusikk. Innen popmusikken er ofte multiinstrumentalistene soloartister som heller overdubber flere spor selv, enn å ansette studiomusikere, men de kan også finnes i band eller arbeider under ulike pseudonym. Dog når man spiller live, vil de fleste multiinstrumentalistene konsentrere seg om deres viktigste instrument og / eller vokal, og leie eller rekruttere backingmusikere (eller bruke en sequencer) til å spille andre instrumenter. I de fleste tilfeller vil en multiinstrumentalist spille flere typer tangentinstrumenterer og strengeinstrumenter, som piano, synthesizer, orgel, gitar, bassgitar og mandolin, og kanskje også perkusjon og trommer. De kan også spille messing- og treblåseinstrumenter, selv om dette er ganske sjeldne innen populærmusikk. Stemmen er noen ganger, om enn sjelden, oppført blant en multiinstrumentalists instrumentale repertoar. Noen musikere har flyttet grensene for menneskelig musikalske ferdigheter på ulike instrumenter. Den britiske artisten Roy Castle satte en gang verdensrekord ved å spille den samme melodien på 43 ulike instrumenter på fire minutter. Anton Newcombe, frontmann for The Brian Jonestown Massacre, hevdet i dokumentarfilmen "Dig!" å kunne spille 80 forskjellige instrumenter. The Rolling Stoness Brian Jones var en av de første popmusikere til å være en profilert multiinstrumentalist, og er fortsatt regnet som en av de mest kjente multiinstrumentalister gjennom alle tider. Multiinstrumentalisten Jurij Landman ikke bare spiller flere strengeinstrumenter, men også skaper flere skreddersydde instrumenter med alternative skalering, konstruksjoner og streng kombinasjoner for å oppnå nye spilleteknikker. Hans arbeid er i hovedsak basert på resonans, tremolo og overtoner. Det finnes en rekke artister i pop, rock og elektronisk musikk som er kjent for sine ferdigheter på mange instrumenter. Noen mindre kjente multiinstrumentalistene inkluderer AJ McLean (Backstreet Boys), skuespilleren Hugh Laurie og Serj Tankian (System of a Down). John Reid (musikk). John Reid (født 1949 i Paisley, Skottland) er manager innen musikk. For tiden bor og arbeider han i Australia. Mellom 1975 og 1978, var Reid manager for de britiske rockebandene Queen og Kevin Ayers. I 25 år var han manager for Elton John, men dette forholdet endte med et bittert søksmål i år 2000 på grunn av et brev fra sin revisor med detaljer om Eltons utgifter som ble funnet av Benjamin Pell og publisert i Daily Mirror I Australia er han mest kjent som dommer i den australske utgaven av X Factor. Guccio Gucci. Guccio Gucci (født 26. mars 1881 i Firenze, død 2. januar 1953 i Milano) var en italiensk forretningsmann, motedesigner og grunnleggeren av The House of Gucci. Han var sønn av en handelsmann fra Italias nordre produksjonsregion. Grunnleggingen av Gucci. Guccio Gucci var en håndverker som ble født i Firenze. Guccio Gucci grunnla The House of Gucci i Firenze i 1906, og som en liten familie eid skinn og saleributikk. Han begynte å selge skinnvesker til ryttere i 1920-årene. Som ung mann, bygget han raskt et rykte for kvalitet, og ansatte de beste håndverkerne han kunne finne for å arbeide i atelieret hans. I 1938 utvidet han sin virksomhet til Roma. Snart var hans enkeltmannsforetak omgjort til en familiebedrift, da sønnene hans Aldo, Vasco, Ugo og Rodolfo begynte i selskapet. I 1951 åpnet Gucci butikken sin i Milano, og to år senere utvidet selskapet seg til utlandet med åpningen av Manhattan butikken. De siste åra hans bodde Gucci nær Rusper i West Sussex i England. Wallander – Dødsengelen. Wallander – Dødsengelen er en svensk thriller fra 2010. Det er den niende filmen i den andre omgangen med Krister Henriksson som Kurt Wallander. Filmen ble sluppet på DVD den 20. januar 2010. Handling. En kor av unge kvinner på gjestespill gjør suksess på premieren i en kirke utenfor Ystad. Når et av medlemmene, 18-årige Miranda Dahno, forsvinner sporløst fra skolen der koret bor blir politiet tilkalt. Til å begynne med tyder det meste på at Miranda har gitt seg av frivillig – men snart finner man spor som peker mot det motsatte. Den spennende jakten på både offer og gjerningsmann leder Kurt Wallander, politiaspiranten Isabelle og deres kollegaer mot flere personer som har stått Miranda nær … for grensen mellom kjærlighet og hat kan være hårfin. Stonington Island. East Base på Stonington Island Stonington Island er en liten øy i Antarktis. Den ligger på vestkysten av den antarktiske halvøy, et par kilometer nordøst for Neny Island i østre del av Marguerite Bay. Under United States Antarctic Service (USAS) Expedition (1939–1941) ble Stonington Island valgt ut som beliggenhet for den østlige basen, "East Base". Basen var bemannet fra 11. mars 1940 til 22. mars 1941. Stonington Island har også vært benyttet som base for British Antarctic Survey i perioder fra 1946 til 1975 ("Base E"), Ronne-ekspedisjonen og flere andre antarktisekspedisjoner. Base E ble ryddet og restaurert i 1992. Øya er oppkalt etter Stonington i Connecticut, hjemmehavnen til sluppen «Hero» med kaptein Nathaniel Palmer som fikk øye på det antarktiske kontinent i 1820. Bygningene etter East Base og Base E er oppført på listen over historiske steder og kulturminner i Antarktis og er beskyttet av bestemmelsene som er gitt i Antarktistraktaten. Tanzania under Sommer-OL 2000. Tanzania under Sommer-OL 2000. Fire sportsutøvere, tre menn og en kvinne fra Tanzania deltok i en sport, friidrett under Sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ikke noen medalje. Tanzania under Sommer-OL 2004. Tanzania under Sommer-OL 2004. Åtte sportsutøvere, seks menn og to kvinner fra Tanzania deltok i en sport, friidrett under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ikke noen medalje. Tanzania under Sommer-OL 2008. Tanzania under Sommer-OL 2008. Ni sportsutøvere, sju menn og to kvinner fra Tanzania deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ikke noen medalje. Senegal under Sommer-OL 1996. Senegal under Sommer-OL 1996. Elleve mannlige sportsutøvere fra Senegal deltok i tre sporter, friidrett, judo og bryting under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medalje. Friidrettsutøveren Ibou Faye var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Senegal under Sommer-OL 2000. Senegal under Sommer-OL 2000. Tjueåtte sportsutøvere fra Senegal deltok i seks sporter, friidrett, boksing, bryting, svømming og basketball under Sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ikke noen medalje. Senegal under Sommer-OL 2004. Senegal under Sommer-OL 2004. Seksten sportsutøvere, ti kvinner og seks menn fra Senegal deltok i seks sporter, friidrett, judo, bryting, svømming, fekting og bordtennis under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ikke noen medalje. Svømmeren Malick Fall var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Senegal under Sommer-OL 2008. Senegal under Sommer-OL 2008. Femten sportsutøvere fra Senegal deltok i sju sporter, friidrett, judo, bryting, padling, svømming, fekting og taekwondo under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ikke noen medalje. Taekwondoutøveren Bineta Diedhiou var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Alberto Santos-Dumont. "For byen som har fått navn etter ham, se Santos Dumont Alberto Santos-Dumont (født 20. juli 1873 i Brasil. død 23. juli 1932 i Brasil) var en tidlig flypioner. Familien var eiere av av stor kaffeplantasje, men Santos-Dumont viet seg selv til vitenskapelige studier i Paris. Santos-Dumont tegnet, bygde og fløy det første praktiske styrbare luftskip. Han ble dermed den første person til å demonstrere at planlagt og kontrollert flyvning var mulig. Denne "erobring av luften", spesielt en flyvning rundt Eiffeltårnet den 19. oktober 1901, gjorde ham til en av de mest berømte personer tidlig på 1900-tallet. I tillegg til hans pionerarbeide med luftskip, foretok Santos-Dumont sin første flyvning med et motordrevet fly den 23. oktober 1906. Barndom. Santos-Dumont ble født i den brasilianske byen Palmira, i dag med navn Santos Dumont. Han vokste opp som den sjette av åtte søsken, på en kaffeplantasje som var eiet av hans familie i São Paulo. Hans fransk-fødte far var ingeniør og gjorde utstrakt bruk av arbeidsbesparende oppfinnelser på sin store plantasje. Så vellykkede var disse oppfinnelsene at han samlet seg en stor formue og ble kalt "Brasils kaffekonge". Den unge Alberto var fascinert av alt som hadde med maskiner å gjøre, og ennå mens han var et barn lærte han å kjøre damptraktorer og lokomotiver som ble brukt på farens plantasje. Han var også en beundrer av Jules Verne og hadde lest alle hans bøker, ennå før sin tiende fødselsdag. Han skrev i sin selvbiografi at drømmen om å fly kom til ham mens han han lå på bakken og beundret den strålende himmel i de lange solfyllte ettermiddagene over plantasjen. Etter skikken hos de velstående familiene på den tiden så fikk han privat skolegang hjemme. Etter denne første skolegang ble den unge Alberto sendt til alene til en større by for videre utdannelse. Han studerte for en tid i "Colégio Culto à Ciência", i Campinas. Flytting til Frankrike. I 1891 ble Albertos far utsatt for en ulykke mens han inspiserte plantasjen. Han falt av hesten og skadet seg med den følge at han ble lammet. Han bestemte seg for å selge plantasjen og flytte til Europa med sin unge hustru og sine mindreårige barn. Sytten år gammel forlot Santos-Dumont det prestisjefylte universitetet og dro til Paris. Kort etter sin ankomst kjøpte han en bil. Senere fordypet han seg i sine studier i fysikk, kjemi, mekanikk og elektrisitet, ved hjelp av en privat lærer. Balloger og styrbare luftskip. Santos-Dumont beskriver seg selv som den første «"luftens sportsmann"» Han starte sine flyvninger med å leie en erfaren ballongfører og tok sine første turer i ballong som passasjer, men endte straks opp med å føre balongen selv. Kort etter konstruerte han sine egne ballonger. I 1898 fløy Santos-Dumont den første ballongen han hadde konstruert: «"Brésil"». Etter mange ballongoppstigninger vendte han seg mot styrbare ballonger med fremdriftsmaskineri, heller enn å drive omkring etter vinden. Mellom 1898 og 1905 bygget og fløy han elleve stybare ballonger. Med restriksjoner og flykontroll fremdeles ti-år inn i fremtiden kunne han fly over Paris boulevarder i høyde med hustakene med et av sine luftskip og lande foran fasjonable fortausrestauranter for lunch. Ved en anledning fløy han en morgen til sin egen leilighet like ved Champs-Élysées og heller ikke langt fra Triumfbuen. For å vinne en premie som var satt opp av den franske «oljekongen»; Henri Deutsch de la Meurthe bestemte Santos-Dumont for å bygge en større ballong, hans «dirigible Number 5» som han fikk et uhell med. Den 8. august 1901 under et en flyvning begynte den å lekke vannstoffgass slik at den falt mot bakken. Han var ikke istand til å styre unna taket på et hotel. En kraftig ekspolosjon ble resultatet, men Santos-Dumont overlevde hengende i et tre og ved hjelp av tilskuere kunne han klatre ned uten skader. Høydepunktet i hans karriere som luftskipspilot kom da han vant "Deutsch de la Meurthe" prisen. Utfordringen var å fly fly fra Parc Saint Cloud til Eiffeltårnet og tilbake på under tretti minutter. Vinneren måtte holde en gjennomsnittlig fart på minst 22 km/t for å holde seg innen det tilmålte tidsrom Santos-Dumonts bedrifter gjorde ham til en celebritet i Europa og over hele verden, Han vant flere priser og fikk mange betydningsfulle venner. I 1904 reiste han til USA og ble invitert til Det hvite hus for å møte President Theodore Roosevelt. Publikum fulgte med i hans gjøremål. Pariserne kalte ham "le petit Santos". Han var og er fremdeles en helt i sitt hjemland Brasil. Arbeide med fly. Selv om Santos-Dumont fortsatte å arbeide med luftskip som var hans fremste interesse så fattet han interesse for å bygge fly. I 1905 hadde han bygget sitt første fly. Tilslutt fikk han oppfylt sin drøm om å manøvrere det. Den 23. oktober 1906 kunne han føre flyet foran en skare av et interessert publikum. Han fløy en distanse på 120 meter i en høyde på to – tre meter. Dette er en vel dokumentert hendelse, bevitnet av den franske aeroklubben.Aéro-Club de France Den 12 nvember 1906 lykkedes Santos-Dumont i å sette den første verdensrekord som ble godkjent av den franske aeroklubben ved å fly 220 meter på 21 sekunder. Santos-Dumonts siste konstruksjon var Demoiselle, en endekker. Dette ble brukt som hans personlige transportmiddel, men han lot andre gjøre bruk av konstruksjonen og I 1909 begynte Santos-Dumont et samarbeide med den franske sykkelfabrikanten Adolphe Clément og hans selskap om å bygge "Demoiselle No 19". De planla en produksjon for 100 enheter, de bygde 50, men bare 15 ble solgt (til en pris på 7 500 francs). Det var verdens første serieproduserte fly. Demoiselle var det siste flyet som ble bygget av Santos-Dumont. Han var så entusiastisk for flyvning at han friga tegningene gratis. Armbåndsur. Armbåndsur var allerede blitt oppfunnet av Patek Philippe et ti-år tidligere, men Santos-Dumont spilte en viktig rolle i å popularisere menns bruk av lommeuret. Tidligere var det vanligvis kvinner som brukte det som et smykke, mens menn foretrakk lommeur I 1904 under et møte med Patek Phillipee beklaget Santos-Dumont til sin venn problemet med å kontrollere tiden med sitt lommeur mens han med begge hendene var opptatt med å føre flyet og Santos-Dumont spurte om Cartier kunne komme opp med et alternativ som ville tillate ham å holde begge hender på kontrollene. Cartier arbeidet med problemet og resultatet ble en lite ur i en lærstropp som kunne bæres rundt håndleddet. Santos.Dumont startet aldri på noen flytur uten dette personlige arbåndsuret og han brukte det til kontroll da han satte sin personlige rekord på flyvningen på 220 m. som han gjennomførte på 21 sekunder den 12. november 1906. Senere år. Santos-Dumont kjøpte en av de meget få Le Zèbre biler. Den er nå utstilt på São Paulos bilmuseum. Santos -Dumont fortsatte med å bygge fly. Hans siste tur som pilot ble foretatt med en Demoiselle 4. januar 1910. Turen endte med et havari, men årsaken ble aldri klarlagt. Det var få vitner. Santos-Dumont ble alvorlig syk noen få måneder senere. Han erfarte dobbeltsyn og svimmelhet, noe som gjorde det umulig for ham å kjøte bil, langt mindre å fly, Han fikk diagnosen multippel sklerose. Han måtte stenge sin virksomhet og si opp ansatte, Hans sykdom førte til en stadig forverrende depresjon. I 1911 flyttet Santos-Dumont fra Paris til Bénerville, en landsby i Normandie, ved havet hvor han tok opp astronomi som hobby. Hans nye naboer som ikke kjente til hans fortid og at han var en berømthet i Paris få år tidligere ble mistenksomme på hans store tyske kikkert, de la merke til hans aksent og trodde han var tysk spion som skulle spionere på den franske marine. Denne mistenksomhet førte til at hans leilighet ble gjennomsøkt av det franske militærpoliti. Fortørnet over anklagene så vel som hans depressive tilstand førte til at han brente alle sine papirer. I 1918 (noen kilder sier 1916), forlot han Frankrike for å dra til sitt fødeland for aldri å returnere til Europa. Hans retur til Brasil fikk tragiske følger. En velkomstkomite bestående av vitenskapsmenn hadde leid et sjøfly i den hensikt å gi ham en flyvende velkomst der han returnerte ombord i en luksusdamper. Sjøflyet havarerte og alle ombord omkom. Dette førte til at Santos-Dumonts psykiske tilstand bare ble forverret. I Brasil kjøpte Santos-Dumont en liten eiendom i Petrópolis, en mindre by nær Rio de Janeiro, og i 1918 bygde han sitt hus der. Privatliv. Santos-Dumont forble ugift hele sitt liv. Det synes som han var spesielt tiltrukket av en gift Kubansk-Amerikansk kvinne ved navn Aída de Acosta. Hun er den eneste person, bortsett fra ham selv som har fått lov til å fly et av hans luftskip. Ved at han tillot henne det er hun sansynlivis den første kvinne til å ha ført et luftskip. Helt til sin død hadde han et bilde av henne på sitt skrivebord, alltid sammen med med en vase med friske blomster. Ved Santos-Dumonts død ble det sagt at hun hadde uttalt at hun knapt kjente mannen. Død. Alberto Santos-Dumont var blitt alvorlig syk og deprimert på grunn av sin multippel sklerose og at hans oppfinnelser ble brukt i krigføring. Han døde 59 år gammel og ble gravlagt på en gravlund i Rio de Janeiro. Det finnes mange monumenter etter hans arbeider og huset i Petrópolis er nå et museum. Han kom aldri til å gifte seg, og det er ikke kjent om han hadde noen barn. Hans Homberger. Hans Homberger (født 31. oktober 1908, død 1986) var en sveitsisk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Homberger vant to olympiske medaljer i roing, en sølv- og en bronsemedalje under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på de sveitsiske firerne, både med og uten styrmann. Sammen med roerne Hermann Betschart, Alex Homberger, Karl Schmid og Rolf Spring som var styrmann vant han sølv i firer med styrmann bak Tyskland. Den sveitsiske fireren uten styrmann kom på tredje plass bak Tyskland og Storbritannia. Det var de samme roerene som på fireren med styrmann Homberger var også med på den sveitsiske åtteren som ble nummer fire bak USA, Italia og Tyskland. Miniatyrgevær. Miniatyrgevær er et finkalibret gevær (ofte .22 Long Rifle), for sportsskyting på kort hold. Geværet brukes i skytesport og det konkurreres i nasjonale og internasjonale mesterskap. Øvelsen hvor miniatyrgeværet nyttes kalles 50 m rifle, tidligere frigevær for herrer, standardgevær og sportsgevær for damer. Øvelsen er en miniatyrversjon av 300 m rifle hvor deltagerne skyter på kortere avstand, geværet har mindre kaliber, men utover dette er programmet likt. 2010 NBA-draftet. 2010 NBA-draftet var NBAs årlige draftbegivenhet i 2010 som fant sted i Madison Square Garden i New York den 24. juni. Begivenheten ble mediadekket av ESPN. Det første draftet ble gjort av Washington Wizards som vant trekningen den 18. mai 2010. Valgene. Draftet ble delt opp i to runder der de 30 NBA-lagene i prinsippet skulle velge spiller etter tur, men noen av klubbene har byttet rettighetene til disse trekkene mot spillere eller penger tidligere i sesongen slik at andre klubber trekker deres trekk til sitt eget lag. Hermann Betschart. Hermann Betschart (født 19. desember 1910, død 1950) var en sveitsisk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Betschart vant to olympiske medaljer i roing, en sølv- og en bronsemedalje under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på de sveitsiske firerne, både med og uten styrmann. Sammen med roerne Hans Homberger, Alex Homberger, Karl Schmid og Rolf Spring som var styrmann vant han sølv i firer med styrmann bak Tyskland. Den sveitsiske fireren uten styrmann kom på tredje plass bak Tyskland og Storbritannia. Det var de samme roerene som på fireren med styrmann Betschart var også med på den sveitsiske åtteren som ble nummer fire bak USA, Italia og Tyskland. Alex Homberger. Alex Homberger (født 26. oktober 1912 i Schaffhausen, død 15. april 2007 i Muskegon i Michigan i USA) var en sveitsisk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Homberger vant to olympiske medaljer i roing, en sølv- og en bronsemedalje under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på de sveitsiske firerne, både med og uten styrmann. Sammen med roerne Hermann Betschart, Hans Homberger, Karl Schmid og Rolf Spring som var styrmann vant han sølv i firer med styrmann bak Tyskland. Den sveitsiske fireren uten styrmann kom på tredje plass bak Tyskland og Storbritannia. Det var de samme roerene som på fireren med styrmann Homberger var også med på den sveitsiske åtteren som ble nummer fire bak USA, Italia og Tyskland. Friidrettsstiftelsen Aust-Agder. Friidrettsstiftelsen Aust-Agder (stiftet 1988) er en stiftelse i Aust-Agder med formål om å øke interessen for friidrett. Stiftelsen samarbeider med Aust-Agder Friidrettskrets med å utvikle friidretten i kretsen gjennom tiltak og oppgaver, i tillegg til å gi økonomisk bidrag og støtte. Stiftelsen har flere medlemsbedrifter som bidrar med økonomisk støtte. Karl Schmid. Karl Schmid (født 29. juni 1910, død 14. mai 1998) var en sveitsisk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Schmid vant to olympiske medaljer i roing, en sølv- og en bronsemedalje under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på de sveitsiske firerne, både med og uten styrmann. Sammen med roerne Hans Homberger, Alex Homberger, Hermann Betschart og Rolf Spring som var styrmann vant han sølv i firer med styrmann bak Tyskland. Den sveitsiske fireren uten styrmann kom på tredje plass bak Tyskland og Storbritannia. Det var de samme roerene som på fireren med styrmann Schmid var også med på den sveitsiske åtteren som ble nummer fire bak USA, Italia og Tyskland. Togavsporingen i Merano 2010. Togavsporingen i Merano skjedde i den 12. april 2010 nær Merano i Italia, da et tog på vei mellom Latsch og Kastellbell sporet av pga. et jordskred, en ulykke som drepte ni og skadet 28 reisende. Klokken 9.03, italiensk tid, avsporet et tog av type Stadler GTW, drevet av "STA Südtiroler", etter å ha kjørt inn i et uforutsett jordskred. Ni passasjerer omkom, 28 ble skadet, hvorav syv alvorlig. Jordskredet skal ha bli forårsaket enten ved at et vannanleggsrør skal ha sprukket, eller ved at en ventil uheldigvis skal ha fått åpnet seg uten menneskelig tilsyn. Toget var på vei mellom Mals og Merano på Vinschgau-banen i Syd-Tirol. I Syd-Tirol, som ligger i Nord-Italia snakkes det hovedsakelig en form for tysk som ligner den som snakkes i Sveits og Syd-Tyskland. Uhellet var til sin tid det dødligste i Europa siden togkollisjonen i Halle den 15. februar 2010, og det dødligste i Italia siden Viareggio-avsporingen den 29. juni 2009. Da toget ble funnet, var det dekket med gjørme fra jordskredet, så redningsmannskapet måtte hente frem spader og hakker for å finne passasjerene i toget. En reporter fra Sky Italia sa at røyk veltet ut fra toget og at helikoptre fløy rett over ulykkesstedet Oslo Sporveisbetjenings Skytterlag. Oslo Sporveisbetjenings Skytterlag (OSSL) er en skytterklubb etablert januar 1921 som Kristiania Sporveisfunksjonerers Idrettsforening. Klubben har 60 medlemmer, og har egne lokaler på Ryen i Oslo. Slåttøya. Slåttøya er en årlig mindre musikkfestival som avholdes på den lille halvøya Slottøya innerst i Færvikkilen ved Færvik på Tromøy. Festivalen ble første gang avholdt i 2005, og har har musikk innen sjangeren rock, country og folkemusikk. I 2010 spilte ClutterBillies for sjette år på rad. Sagene Idrettsforening. Sagene Idrettsforening (stiftet 9. juli 1921) er et norsk idrettslag fra Sagene i Oslo. Klubben driver med bandy, fotball, innebandy, landhockey og sykling. Sagene ble norgesmester i bandy i 1958 og 1966 og norgesmester i bandy for damer i 2005. Klubben har, blant annet med brødrene Thorleif og Ørnulf Andresen, vunnet en rekke NM i sykkel. I dag har Sagene fotballag i 3. divisjon og innebandylag i Eliteserien for menn. Historie. Sagene IF ble stiftet som Sagene Ballklubb av Bjarne Thoresen, Ingvald Johnsen, Trygve Nikolaisen og Sverre Nikolaisen som alle ønsket å starte et fotballag i nærmiljøet. Etter at friidrett og boksing ble inkludert som aktiviteter, ble navnet i 1927 endret til det nåværende Sagene Idrettsforening. Klubben var opprinnelig medlem av Arbeidernes Idrettsforbund og ble medlem av det nye nasjonale idrettsforbundet da A.I.F. fusjonerte med Landsforbundet for idrett i 1940. NBA Defensive Player of the Year. NBA Defensive Player of the Year er en pris som deles ut årlig til den beste forsvarsspilleren i den amerikanske profesjonelle basketballigaen NBA. Prisen har blitt gitt til 16 forskjellige spillere. Både Ben Wallace og Dikembe Mutombo har vunnet prisen fire ganger hver, mens Dwight Howard er den eneste som har vunnet den tre ganger. Sidney Moncrief, Mark Eaton, Dennis Rodman, Hakeem Olajuwon og Alonzo Mourning har alle vunnet den to ganger hver. Dwight Howard er også den yngste spilleren til å vinne prisen. Avstemmingen. Prisen har blitt utgitt siden 1982-83-sesongen, og fremstemmelsen av en vinner skjer gjennom at 124 sportspersonligheter stemmer. Stemmingen skjer ved at alle de 124 sportspersonlighetene setter opp en liste over de tre mest aktuelle kandidatene, øverst står den de helst vil skal vinne. Deretter telles stemmene opp ved at den øverst på lista får tre poeng, den andre får to, og den tredje personen på lista får ett poeng. Etter alle stemmene er talt opp slik, legges poengsummene sammen, og den personen med flest poeng vinner. Altså trenger vinneren ikke nødvendigvis å være den som står øverst på flest av stemmesedlene. Liv Løberg. Liv Løberg (født 28. mai 1949) er en norsk hjelpepleier, organisasjonsleder og tidligere politiker for FrP, mest kjent for å ha forfalsket egne vitnemål og dertil påtatt seg betrodde stillinger, noe hun ble dømt til fengselsstraff for i 2012. Utdannelse og karriere. Løberg fullførte ikke gymnaset. Hun har et års hjelpepleierutdannelse tatt ved Aker sykehus i 1969. Fra 1994 til 1998 var Løberg trygdesjef ved St. Hanshaugen-Ullevål trygdekontor. Hun var personalsjef ved Meteorologisk institutt 1998–2000 og økonomisjef ved Oslo ortopediske universitetsklinikk, før hun ble divisjonsdirektør ved Laboratoriemedisinsk divisjon ved Ullevål universitetssykehus. I 2004 gikk hun over i stilling som spesialrådgiver, før hun ble ansatt som kontorsjef ved Norges veterinærhøgskole. Hun var kontorsjef ved Institutt for produksjonsdyrmedisin 2007–2008 mens i 2012 ble hun tatt for å ha forfalsket dokumenter som gorde et hun ble ansatt i disse yrkene Løberg er vararepresentant til Stortinget. Hun er også medlem av kommunestyret i Vestby og fylkestinget i Akershus for Fremskrittspartiet og nestleder i Akershus Fremskrittsparti. Hun var partiets ordførerkandidat i Vestby i 2007. Straffesak og dom. I juni 2010 avslørte avisen VG at Løberg hadde forfalsket to engelske og ett norsk vitnemål. dette gjaldt blant annet vitnemål fra London School of Economics og Norges Handelshøyskole. Løberg innrømmet forfalskningen. Hun sa samtidig opp sin stilling som administrasjonssjef i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH), trakk seg fra alle verv i FrP, og ble deretter sykemeldt. I 2011 ble Løberg tiltalt for bedrageri, dokumentforfalskning og falsk forklaring for offentlig myndighet. I tillegg tok påtalemyndigheten forbehold om inndragning. 24. april 2012 ble Liv Løberg av Oslo tingrett enstemmig dømt til fengsel i ett år og to måneder, hvorav fem måneder betinget. Hun ble dømt for å ha forfalsket vitnemål for å skaffe seg lederjobber, samt for grovt bedrageri. Hun fikk også inndratt én million kroner. Zaragoza metrostasjon. Zaragoza er en metrostasjon tilhørende Mexico bys metro. Den befinner seg i bydelen Venustiano Carranza-distriktet, øst for sentrum av Mexico by. Stasjonen befinner seg på Linje 1. Den er oppkalt etter General Ignacio Zaragoza på grunn av den nærliggende Avenida Ignacio Zaragoza, og stasjonssymbolet avbilder ham; «Helten av Slaget om Puebla» – ridende på sin hest. Selv om Zaragoza ikke lenger er endestasjonen for Linje 1 (ivaretatt av Pantitlán stasjon etter utvidelsen av linjen i 1984), spiller den en stor og viktig rolle i metrosystemet. Den er også et knutepunkt for utallige forstadsbusser som ikke kjører inn til sentrum. Indios Verdes metrostasjon. Indios Verdes er en stasjon på Mexico bys metros Linje 3. Den er linjas nordlige endestasjon. Stasjonen ligger langs Avenida de los Insurgentes Norte, nær starten på México–Pachuca-motorveien, i colonia Lindavista. Indios Verdes er metroens mest brukte stasjon. I 2008 hadde den i gjennomsnitt 141 192 passasjerer daglig. Indios Verdes betyr «grønne indianere», og stammer fra Indios Verdes-statuene, som ble plassert ved stasjonen da den åpna, men som nå er flytta. Statuene er av bronse, men fuktigheten og været gjorde dem grønne. Stasjonens piktogram forestiller de to Indios Verdes-statuene. Stasjonen har overgang til Indios Verdes metrobusstasjon. Ved Indios Verdes ligger Ticomán-verkstedet, hvor metrovognene blir reparert. Chapultepec metrostasjon. Chapultepec er en stasjon på Mexico bys metros Linje 1. Den ligger ved Chapultepecparken i distriktet Cuauhtémoc. Stasjonens logo er en gresshoppe. Chapultepec betyr «gresshoppehaugen» på nahuatl. Chapultepec metrostasjon er et viktig knutepunkt for mikrobusser. Den har ikke overgang til andre metrolinjer. Flommen i NØ-Brasil 2010. Flom i nordøstlige Brasil i andre halvdel av juni 2010 var forårsaket av kraftig regn. Flommen rammet Alagoas og Pernambuco, hvor hele landsbyer har blitt ødelagt med flere titalls mennesker mistet livet og hundrevis savnet. Regnet er ventet å fortsette. President Luiz Inácio Lula da Silva sammenkallte til hastemøte. Fordelingen av bistand er komplisert fordi de berørte byer er isolerte, landlige områder med få intakte veier. I Pernambuco ble 79 bruer på kritiske områder ødelagt av flom. Thorry Kiær. Thorvald («Thorry») Meyer Kiær (født 6. januar 1888 i Aker, død 29. juni 1968 i Oslo) var en norsk industrimann. Han var administrerende direktør i Orkla i perioden 1938–1958. Thorry Kiær var sønn av høyesterettsadvokat Frits Kiær, og gikk etter diplomingeniørgraden fra Dresden Technische Hochschule i 1911 inn i familieselskapene. I 1913 ble han direktør i selskapet Dubrowka utenfor St. Petersburg, og ledet dette frem til det ble nasjonalisert etter Oktoberrevolusjonen. I perioden 1918–1938 ledet Kiær ulike deler av familievirksomheten innenfor skog og treforedling. Han gikk ut av nettverket av familiebedrifter da han i 1938 flyttet til Løkken Verk for å ta over Orkla. Orkla var på denne tiden Norge største produsent av svovel- og kobberkis, og Kiærs år i direktørstolen var preget av store overskudd og påfølgende reinvesteringer i annen norsk industri. Under andre verdenskrig var Løkken-gruvene viktige for den tyske okkupasjonsmakten, og Kiær søkte samarbeid med tyskerne for å holde hjulene i gang. Etter frigjøringen ble Kiær etterforsket for landssvik, men det ble ikke reist tiltale fordi han ble oppfattet å ha vært i en tvangssituasjon. Posthumt navn. Et posthumt namn (kinesisk: 諡號/謚號 / 谥号, pinyin: "Shì hào"; japansk: "shigō/tsuigō"; koreansk: "siho"; vietnamesisk: "thụy hiệu") er et navn som er blitt tildelt en person etter dennes død, ofte som en hedersutmerkelse. Bruken er vanlig i flere østasiatiske land, framfor alt hva gjelder monarker og keisere i Japan, Kina, Korea og Vietnam. I Japan får moderne keisere (etter Meijirestaurasjonen) navnet på sin regjeringsperiode som navn etter sin død, som for eksempel Meiji. Historisk har det posthume navnet ofte blitt konstruert ved forskjellige kombinasjoner av tidigere keiseres navn, eller fra navnet til keiserens fødested. Også vanlige borgere kan få et posthumt navn, "kaimyo", etter buddhistisk tradisjon, men slike navn benyttes i virkeligheten sjelden. I Kina har keiseren helt siden keiser Wendi under Handynastiet fått posthume navn. Ettersom de posthume navnene ofte ble uholdbart lange (de inkluderte en mengde karakterisikker av keiseren) benyttet man oftest heller keiserens tempelnavn, eller en kortere variant av det posthuma navnet, etter hans død. For eksempel lyder Shunzhi-keiserens fullstendige posthume navn "Tǐ tiān lóng yùn dìng tǒng jiàn jí yīng ruì qīn wén xiǎn wǔ dà dé hóng gōng zhì rén chún xiào zhāng huáng dì" (體天隆運定統建極英睿欽文顯武大德弘功至仁純孝章皇帝, noe som selvsagt blir en smule uhåndterlig i hverdagslig bruk. Rolf Spring. Rolf Spring (født 19. mars 1917) var en sveitsisk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Spring vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var styrmann på den sveitsiske fireren som kom på andre plass bak Tyskland. roerne på båten var Hans Homberger, Alex Homberger, Hermann Betschart og Karl Schmid Spring var også styrmann på den sveitsiske åtteren som ble nummer fire bak USA, Italia og Tyskland og på toeren som kom på femte plass. Den islamske utviklingsbank. Den islamske utviklingsbank (engelsk: "Islamic Development Bank", IsDB'") er en multilateral utviklingsbank og finansieringsinstitusjon med hovedsete i Jeddah i Saudi-Arabia. Utviklingsbanken ble grunnlagt ved det første møtet mellom finansministrene i Den islamske konferanse ("Organization of the Islamic Conference", OIC) den 18. desember 1973. Banken begynte offisielt sin virksomhet den 20. oktober 1975 (islamsk tidsregning: 15. Shawwal 1395H). Ahmed Mohammed Ali Al-Madani er bankens nåværende president. Banken har 932 ansatte. Det finnes 54 aksjeinnehavere som alle er medlemsstater i OIC. På bakgrunn av innbetalt kapital er de største aksjeinnehaverne i banken fra disse landene: Saudi-Arabia, Sudan, Kuwait, Libya, Tyrkia, De forente arabiske emirater, Iran, Egypt, Indonesia og Pakistan. Den islamske utviklingsbank fungerer også som en observatør i FN. Struktur. IsDB består av to organer, juntaen og styret. En gang i året møtes medlemslandenes utsendinger (guvernører). Hvert land sender en guvernør og en stedfortredende guvernør. De fleste av disse er finansministre i de respektive landene med sine representanter. Juntaen fastsetter budsjettet og makten til utviklingsbanken. Som utøvende organ blir styret enig med juntaen om budsjettet. Styret består av 14 personer. Syv av dem representerer de største aksjeinnehaverne i banken, de andre medlemslandene velger de syv øvrige i ledelsen. Virksomhet. De største aksjeinnehaverne er markert med grønt Bankens virksomhet går ut på å delta i egenkapital og gi lån til produktive prosjekter og bedrifter, samt gi økonomisk bistand til medlemslandene i andre former for økonomisk og sosial utvikling. Banken forsøker å fremme økonomisk utvikling og sørge for sosiale fremskritt i medlemsland og muslimske samfunn i ikke-medlemsland på individuell basis, så vel som i fellesskap og samsvar med prinsippene for sharia eller islamsk rettsvitenskap. Banken følger islamske prinsipper som forbyr åger, og tilbyr rentefrie lån hovedsakelig for infrastrukturelle prosjekter med sosio-økonomiske fordeler. Banken har fullmakt til å akseptere innskudd og mobilisere finansielle ressurser ved hjelp av måter som støttes av sharia. Den islamske utviklingsbank har også ansvar å bistå i markedsføringen av utenrikshandel, spesielt med tanke på kapitalvarer, blant medlemslandene; tilby teknisk assistanse til medlemslandene og utvide treningsfasiliteter for personell engasjert i utviklingsarbeid i muslimske land til å samsvare med sharia. Bankens tjenester som samsvarer med sharia er lån, leasing, avdragssalg, Istisna'a, deltagelse i egenkapital og finansiering. Myntenheten som brukes av banken er islamsk dinar. Bankens finansår følger den islamske månekalenderen. Arabisk er bankens offisielle språk, men engelsk og fransk er i tillegg brukt som arbeidsspråk. Fernand Vandernotte. Fernand Vandernotte (født 12. juli 1902, død 20. januar 1990) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Vandernotte vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på den franske båten som kom på tredje plass i firer med styrmann bak Tyskland og Sveits. De andre roerne på båten var Marcel Vandernotte, Marcel Cosmat, Marcel Chauvigné og Noël Vandernotte var styrmann. Fernand Vandernotte var bror til Marcel og onkel til Noël Marcel Vandernotte. Marcel Vandernotte (født 9. juli 1909, død 15. desember 1993 i Nantes) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Vandernotte vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på den franske båten som kom på tredje plass i firer med styrmann bak Tyskland og Sveits. De andre roerne på båten var Fernand Vandernotte, Marcel Cosmat, Marcel Chauvigné og Noël Vandernotte var styrmann. Marcel Vandernotte var bror til Fernand og onkel til Noël Noël Vandernotte. Noël Vandernotte (født 25. desember 1923) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Vandernotte vant to olympiske bronsemedaljer i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var styrmann den franske båten som kom på tredje plass i firer med styrmann bak Tyskland og Sveits. De andre roerne på båten var Marcel Vandernotte, Fernand Vandernotte, Marcel Cosmat og Marcel Chauvigné. Han var også styrmann på den franske båten som kom på tredje plass i toer med styrmann bak Tyskland og Italia sammen med roerne Marceau Fourcade og Georges Tapie Vandernotte var den yngste mannlige medaljevinneren, med 12 år og 233 dager under OL 1936. Noël Vandernotte var sønn til Fernand og nevø til Marcel Ibex (band). Ibex var et kortlivet rockeband fra Liverpool i 1969. Det er mest kjent for å ha hatt Freddie Mercury som medlem. Freddie Mercury het Freddie Bulsara på den tiden, og ble senere verdensberømt sammen med bandet Queen. De andre medlemmene i bandet var Mike Bersin på gitar, Mick Smith på trommer og John 'Tupp' Taylor (senere Jim Capaldis manager) på bass. Bandet skiftet navn til Wreckage i oktober 1969, men avsluttet samarbeidet bare en måned senere. 9. september, 1969, holdt bandet en konsert på The Sink i Liverpool. På denne konserten deltok også musikere som senere skulle danne bandet Queen: Roger Taylor og Brian May. Dette var deres første opptreden sammen. Etter at Ibex ble oppløst spilte Mercury først sammen med bandet Sour Milk Sea, deretter ble han med i bandet Smile sammen med Taylor og May. En solo samleboks med Mercury, som ble utgitt posthumt i 2000, inneholdt en demo av Wreckage ved navn «Green», og en coverversjon av The Beatles' låt «Rain» som Ibex hadde gjort live. Det eksisterer liveopptak av «Crossroads», «Communication Breakdown», «Jailhouse Rock», og «We're Going Wrong», men disse har aldri blitt utgitt offentlig. Bandet kom sammen igjen i 2005 for å spille på The Official International Queen Fan Club Convention. Harry Hamilton fra tributebandet Flash Harry tok Mercurys plass som sanger. De var også støttemusikere for Flash Harry i deres forestilling i Royal Albert Hall i 2006. Marcel Cosmat. Jean Marcel Cosmat (født 3. juli 1910, død 29. mars 2010) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Cosmat vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på den franske båten som kom på tredje plass i firer med styrmann bak Tyskland og Sveits. De andre roerne på båten var Marcel Vandernotte, Fernand Vandernotte, Marcel Chauvigné og Noël Vandernotte var styrmann. Zhijiang Dong. Zhijiang (kinesisk: 芷江侗族自治县; pinyin: "Zhǐjiāng dòngzú Zìzhìxiàn") er et autonomy fylke for dongfolket i byprefekturet Huaihua i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Zhijiang Marcel Chauvigné. Marcel Chauvigné (født 24. september 1911 i Nantes, død 2. juli 1972 samme sted) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Chauvigné vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på den franske båten som kom på tredje plass i firer med styrmann bak Tyskland og Sveits. De andre roerne på båten var Marcel Vandernotte, Fernand Vandernotte, Marcel Cosmat og Noël Vandernotte var styrmann. Beihu. Beihu (kinesisk: 北湖区; pinyin: "Běihú Qū" ) er et bydistrikt i byprefekturet Chenzhou i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 815 kvadratkilometer og teller 300 000 innbyggere (2003). Det er regjeringssete for prefekturet Chenzhou. Marceau Fourcade. Marceau Fourcade (født 26. januar 1905, død ukjent) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Fourcade vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på den franske båten som kom på tredje plass i toer med styrmann bak Tyskland og Italia, sammen med Georges Tapie og Noël Vandernotte var styrmann. Suxian. Suxian (kinesisk: 苏仙区; pinyin: "Sūxiān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Chenzhou i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1.357 kvadratkilometer og teller 340.000 innbyggere (2003). Georges Tapie. Georges Tapie (født 19. februar 1910, død 2. januar 1964) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Tapie vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på den franske båten som kom på tredje plass i toer med styrmann bak Tyskland og Italia, sammen med Marceau Fourcade og Noël Vandernotte var styrmann. Six (band). Six er en irsk popgruppe som be dannet på fjernsynsprogrammet "Irish Popstars" i 2002. Programmet ble sendt søndagskvelder på RTÉ One høsten og vinteren 2001-02. Bandet ble ledet av Louis Walsh som også medvirket som dommer i fjernsynsprogrammet. De kom ut med albumenet This Is It i 2001. Singler. Irland Allkunne.no/artikler. Liste over alle artikler i allkunne.no The Official International Queen Fan Club. The Official International Queen Fan Club er den offisielle fanklubben for rockebandet Queen. Den har base i London, England, og ble startet i 1973 av Pat og Sue Johnstone like etter at Queen ga ut sitt første album. Medlemstallet har på verdensbasis vårt oppe i 20 000 medlemmer. Det blir sendt ut magasiner hvert kvartal med siste nytt om bandet, tilbud om bandartikler, og med en personlig hilsen fra et av medlemmene i bandet. På slutten av 1980-tallet begynte de med årlige samlinger (conventions) på ulike steder i England, og dette holder de på med ennå. I følge Guinness rekordbok er klubben den fanklubben for rockeband som har vart lengst. This Is It (Six-album). "This Is It" er det første og eneste albumet fra popgruppa Six, utgitt i 2001. Lasarettmoen. Lasarettmoen ligger 2 km ovenfor Skoganvarre imot Karasjok. Lasarettmoen ligger på vestsiden av elva forbundet med via en en hengebro til en parkeringsplass ved E6. Her kan du se ruinene etter et av de største feltsykehusene Wehrmacht hadde i Finnmark. Anlegget var ikke fullført da tyskerne trakk seg tilbake fra Finnmark høsten 1944. De satte da fyr på, og sprengte anlegget. Området ligger urørt slik det ble forlatt og ruinene etter brakkene, rester av senger, ovner, rør og bygningsdeler er fremdeles synlig. Her ble mange soldater fra Østfronten behandlet, men også sivilbefolkningen fikk behandling. Det var også enkelte russiske krigsfanger her. Det var opptil 70 000 soldater på det meste i Porsanger på slutten av andre verdenskrig. Informasjonsskilt er plassert ved parkeringsplass ved E6. Step Up 3D. Step Up 3D er en dansefilm regissert av Jon Chu med Sharni Vinson og Rick Malambri i hovedrollene. Filmen er oppfølgeren til Step Up (2006) og (2008). Filmen er den første dansefilmen som er blitt satt opp i 3D, selv om StreetDance 3D ble utgitt før Step Up 3D. I Norge hadde Step Up 3D premiere på kino 13. august 2010. Handling. Luke (Rick Malambri) er en foreldreløs gatedanser som gjør alt han kan for å unngå å bli kastet ut av det eneste hjemmet han har – et nedkjørt varehus i New York som er tilfluktssted for unge dansere fra hele verden. De som bor her er som en familie, og har sin egen dansegruppe som de kaller The House of Pirates. For at crewet skal kunne overleve må de slå rivalene i The House of Samurai i en kommende konkurranse der de beste dansegruppene i hele verden møtes i kampen om en stor pengepremie. Vi følger Luke gjennom byens mangfoldige undergrunnsmiljøer på jakt etter nye talenter som kan hjelpe gruppen til å vinne konkurransen. Omsider finner han de to danserne han trenger, Natalie (Sharni Vinson) og Moose (Adam Sevani). Uten at Luke er klar over det, bærer Natalie på en hemmelighet som truer med å ødelegge deres gryende forhold og alt gruppen har bygd opp. Gruppen har satt sammen et killer dansenummer – som blir stjålet av The House of Samurai. Da har The House of Pirates lite tid igjen før konkurransen, men Moose tilkaller sitt gamle crew, MSA Crew fra for hjelp. De deltar i dansekonkurransen, og The House of Pirates vinner. Produksjon. Step Up 3D startet produkjsonen tidlig vår 2009, og er den første dansefilmen i 3D som er laget. Selv om konkurrenten "StreetDance 3D" fra Storbritannia ble utgitt før det, startet dem produksjonen i august 2009. Soundtrack. I USA ble soundtrack-CD'en gitt ut 27. juli 2010 under selskapet Atlantic. Thomas Bristow. Thomas Richard Martin Bristow (født 15. november 1913, død 31. juli 2007) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Bristow vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på den britiske båten som kom på andre plass i firer uten styrmann bak Tyskland. De andre roerne var Alan Barrett, Peter Jackson og John Sturrock. Nanyue (Hengyang). Nanyue (kinesisk: 南岳区, pinyin: "Nányuè Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Hengyang i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 179 km² og teller ca. 50.000 innbyggere (2004). The A-Z of Queen, Volume 1. "The A-Z of Queen, Volume 1" er et samlealbum av det engelske rockebandet Queen og ble utgitt i 2007. Albumet består av en lyd-CD og en video-DVD med musikkvideoer og liveopptak. Den kan kun kjøpes på Wal-Mart og Amazon.com. Noen av videoopptakene er av Paul Rodgers som spiller sammen med Brian May og Roger Taylor som Queen + Paul Rodgers i 2005. Alan Barrett. Alan John Barrett (født 1912) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Barrett vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på den britiske båten som kom på andre plass i firer uten styrmann bak Tyskland. De andre roerne var Thomas Bristow, Peter Jackson og John Sturrock. John Sturrock. John Duncan «Jan» Sturrock (født 20. mars 1915 i Weymouth, død 20. juli 1974 i Weymouth,) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Sturrock vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på den britiske båten som kom på andre plass i firer uten styrmann bak Tyskland. De andre roerne var Alan Barrett, Peter Jackson og Thomas Bristow. Peter Herbert Jackson. Peter Herbert «Jacko» Jackson (født 1913, død 5. februar 1983) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Jackson vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på den britiske båten som kom på andre plass i firer uten styrmann bak Tyskland. De andre roerne var Alan Barrett, John Sturrock og Thomas Bristow. The 12" Collection. "The 12" Collection" er et samlealbum av det engelske rockebandet Queen. Det inneholder ulike 12"-singel-opptak og remikser. «Bohemian Rhapsody» ble aldri utgitt som 12"-singel, og på omslaget står det at den er inkludert på grunn av lengden. «The Show Must Go On» ble utgitt som singel, men ble aldri utvidet og er med på dette albumet i samme format som før. Det står ikke hvorfor i omslaget. Stephen «tWitch» Boss. Stephen Boss, mest kjent som «tWitch», er en hiphopdanser fra Montgomery, Alabama, mest kjent for å ha kommet på andre plass i "So You Think You Can Dance", den fjerde sesongen. Navnet tWitch kan bety mye, mener han, men bruker som oftest dette; «to Win i trustingly choose humility». Danser på TV. Første gang tWitch var med på tv, var på "Star Search", der han kom på andre plass, mens vinneren ble Super Cr3w-medlemet «DoKnock». Han var også med på konkurransen "The Wade Robson Project" på MTV, der han kom på 3. plass. tWitch er mest kjent for å ha kommet på andre plass i den fjerde sesongen av "So You Think You Can Dance", der det stod mellom ham og hiphopdanseren Joshua Allen. Et nummer som han fremførte sammen med Katee Shean, «Mercy», koreografert av Mia Michaels ble Emmy-nominert i 2009. I 2010 ble tWitch plukket ut til en av de 12 «All-Stars» som skal danse med deltagerne i hiphop i So You Think You Can Dance (sesong 7). Filmer. I 2007 var han danser i filmen "Hairspray" i scenen «You Can't Stop the Beat». Han har fått tildelt en ganske stor rolle i den nye dansefilmen "Step Up 3D", som Jason, og rollen Taz, også en ganske stor rolle, i filmen Koreograf. tWitch har blant annet koreografert for koreanske artiser som Se7en, og har undervist på South County Classical Ballet i forskjellige dansestiler i nesten 2 år. Liste over mottakere av Nobels fredspris. Det norske nobelinstitutt i Oslo Liste over mottakere av Nobels fredspris er en oversikt over mottakere av Nobels fredspris fra etableringen av prisen i 1901 og frem til i dag. Nobels Fredspris er en pris som utdeles hvert år av Den norske nobelkomité «til den person som har arbeidet mest eller best for brorskap mellom nasjoner, for avskaffing eller minsking av armeer samt for arbeid og fremming av fredskongresser». Fredsprisen er én av fem Nobelpriser som ble etablert ut i fra Alfred Nobels testamente av 1895. I følge testamentet skal nobelprisene i kjemi, fysikk, litteratur og medisin utdeles av Nobelstiftelsen i Stockholm, mens fredsprisen deles ut av Den norske Nobelkomite, som består av fem mennesker valgt av Stortinget. Den første fredsprisen ble utdelt i 1901 til Frédéric Passy og Henri Dunant. Mottakeren får en medalje, et diplom og en pengepremie som varierer fra år til år. Den første prisen var på 150 782 svenske kroner, mens i 2008, da Martti Ahtisaari ble tildelt prisen var premien på 10 millioner svenske kroner. Fredsprisen deles ut hvert år den 10. desember; samme dato som Alfred Nobel døde. Utdelingen har i de senere år foregått under en seremoni i Oslo rådhus. Nobels fredspris anses for å være en av verdens mest prestisjetunge priser. Referanser. Nobels fredspris Chengbu Miao. Chengbu (kinesisk: 城步苗族自治县; pinyin: "Chéngbù miáozú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for miaofolket i byprefekturet Shaoyang i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Eksterne lenker. Chengbu Guzhang. Guzhang (kinesisk: 古丈县; pinyin: "Gǔzhàng Xiàn") er et fylke i det autonome prefektur Xiangxi i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Guzhang Boksing under Sommer-OL 2008 – Bantamvekt. Dette er resultatene fra bantamvekt-klassen i boksing under Sommer-OL 2008. Konkurransen er den tredje letteste klassen som det ble konkurrert i under lekene, og klassen er for de bokserne som veier mellom 51 og 54 kg. Det ble ikke bokset noen bronsefinale, så det ble delt ut to bronsemedaljer ble utdelt. 26 boksere var kvalifisert til konkurransen etter Verdensmesterskapet i boksing 2007, og ni andre kvalifiseringsturneringer. Kalender. Alle tidspunkt er China Standard Time (UTC+8) Prosjekt 211. Prosjekt 211 (forenklet kinesisk: 211工程, pinyin: "211 gōngchéng") er et prosjekt omfattende drøyt hundre nøkkeluniversiteter og -høyskoler for det 21. århundre, initiert i 1995 av Utdanningsministeriet i Folkerepublikken Kina. Prosjektet tar sikte på å kultivere Kinas akademiske elite på høyt nivå. Tidligere talte man i Folkerepublikken om satsing på 30 eliteuniversiteter, men dette ble i 1990-årene ansett for å være et alt for beskjedent nivå. Tallet 211 kommer ved å sette sammen "21" som en forkortelse av det 21. århundre, og "1" som forkortelse av 100, det omtrentlige antall læresteder man satser på. Torbjørn Willassen. Torbjørn Willassen var en norsk musiker og låtskriver. Han er best kjent som «Tobben» fra viseduoen Tobben & Ero, som han sammen med Jan Ero Olsen hadde sin storhetstid med på 70-tallet. Torbjørn skrev melodier til dikt av diktere som Knut Hamsun, Aasmund Olavsson Vinje og Bjørnstjerne Bjørnson. Torbjørn er også kjent for å være en ganske flink gitarist. «Han var en stor gitarist. Han hoppet inn for Trond Graff på en av Pussycats konserter, og da kunne han alle sangene. Da hadde de ikke spilt sammen før.» fortalte NRK-journalist Per Kristian Olsen i 2008, i forbindelse med Tobbens død. Den 27. november 2008 døde Torbjørn på Universitetssykehuset Nord-Norge, etter å ha hatt kreft i to år. «For to uker siden besøkte jeg han på sykehuset, og da spurte han om vi skulle dra ut på turné igjen. Men så fikk han lungebetennelse og da ble han plutselig verre.» sa hans lengeværende kollega Jan Ero Olsen i et intervju. Jan Ero Olsen. Jan Ero Olsen (født 1. mai 1946) er en norsk musiker og låtskriver. Han er best kjent som «Ero» fra viseduoen Tobben & Ero, som han sammen med Torbjørn Willassen hadde sin storhetstid med på 70-tallet. Helgdsagskväll i timmerkojan. «Helgdagskväll i timmerkojan» er ett av den svenske forfatteren Dan Anderssons mest velkjente dikt. Det inngikk i novelle- og diktsamlingen "Kolvaktarens visor", som ble utgitt i 1915. Diktet ble tonesatt av Sven Scholander i 1926. «Helgdagskväll i timmerkojan» er ofte innspilt på plate og var innledningssporet på Thorstein Bergmans første LP med Dan Andersson-viser, som ble utgitt i 1967. Andre artister som har spilt inn visa er for eksempel Harry Brandelius, Peter Carlsson, Staffan Hellstrand, Hootenanny Singers samt Sofia Karlsson. Svend-Olof Sandberg, Håkan von Eichwalds orkester, spilte den inn i Stockholm 14. september 1939. Sangen ble utgitt på 78-platene Sonora 3432 i Sverige samt Sonora 517 og Telefunken T-8196 i Norge. Xidianuniversitetet. Xidianuniversitetet (kinesisk: 西安电子科技大学, pinyin: "Xidian Dàxué") er et universitet grunnlagt i 1931 i Ruijin i provinsen Jiangxi i Kina. Det har i dag sitt hovedsete i Xi'an, i provinsen Shaanxi. Det ble grunnlagt som det kinesiske kommunistpartis første tekniske skole, som "Radioskolen for Den sentrale militærkomité" (中央军委无线电学校). Senere ble den reetablert i Zhangjiakou i Hebei, og flyttet til Xi'an i 1958. Den var en av de første nasjonale nøkkeluniversiteter i 1959. Den skiftet navn til "Folkets frigjøringshærs institutt for telekommunikasjonsingeniørkunnskap" (中国人民解放军军事电信工程学院) i 1960. I 1966 ble nvnet skiftet til "Det nordvestre institutt for telekommunikasjoningeniørskunnskap" (西北电讯工程学院), og var da ikke lenger noe militært institurr. I 1988 fikk det navnet "Xidianuniversitetet". Husmannspolka. «Husmannspolka» er en opprinnelig tradisjonell vise med tekst av Alf Prøysen. Alf Prøysen med gitar spilte den inn i Oslo 17. september 1948. Visa ble utgitt på 78-platen Columbia GN 1060. Ulf Peder Olrog gjorde en svensk bearbeidelse. På svensk heter den «Kökspolka». Ingalill og Harry Brandelius med Puttes köksgäng spilte inn visa i Stockholm 23. oktober 1953. Den ble utgitt på 78-platene His Master's Voice X 7939 (i Sverige) og på His Master's Voice A.L. 3379 (i Norge) Orkesterleder var Putte Wickman. Minzu-universitetet. Det sentrale universitet for nasjonale minoriteter eller Minzu-universitetet (kinesisk: 中央民族大学, pinyin: "Zhōngyāng Mínzú Dàxúe") et kinesisk statlig universitet grunnlagt den 11. juni 1952. Det har sitt sete i bydistriktet Haidian i Beijing. John Andreassen. John Andreassen (født 26. august 1943 i Oslo) er en norsk TV-producer som har stått bak en rekke TV-produksjoner for NRK. Han er (per 2000) landets eneste professor i flerkameraproduksjon, og har tidvis undervist på Høgskolen i Lillehammer. Han har vært ansatt i NRK siden 1964. Andreassen har vært producer for TV-program som blant annet "Den store klassefesten", "LørDan" og "Lørdagsredaksjonen". Andreassen har ved siden av en rekke TV-programmet også bidratt til åpningen av Lillehammer-OL, Ski-VM 1997 i Trondheim, åpningsshowet på Gardermoen i 1998, Eurovision Song Contest i 1986 og millenniumshowet på Rådhusplassen i Oslo. Andreassen ble i 2008 tildelt Gullrutens fagpris. Den europeiske kringkastingsunion beskrev ham i 1989 som en av Europas fremste TV-produsenter. Kjem du ikvell. «Kjem du ikvell» er en opprinnelig tradisjonell sang med tekst av Alf Prøysen. Alf Prøysen med orkester spilte den inn i Oslo i oktober 1950. Visa ble utgitt på 78-platen Columbia GN 1193. Ulf Peder Olrog gjorde en svensk bearbeidelse. På svensk heter visa «Kom nu i kväll (Nattfriarschottis)». Ingalil og Harry Brandelius med Puttes köksgäng spilte den inn i Stockholm 23. oktober 1953. Visa ble utgitt på 78-platene His Master's Voice X 7939 (i Sverige) og på His Master's Voice A.L. 3379 (i Norge). Orkesterleder var Putte Wickman. Det kinesiske vitenskapsakademi. Det kinesiske vitenskapsakademis bibliotek i Beijing Det kinesiske vitenskapsakademi (forenklet kinesisk: 中国科学院; tradisjonell kinesisk: 中國科學院; pinyin: "Zhōngguó Kēxuéyuàn", på engelsk: "The Chinese Academy of Sciences" [CAS]), tidligere kjent som "Academia Sinica", er Folkerepublikken Kinas nasjonale akademi for naturvitenskaper. Det deler historiske røtter med "Academia Sinica" i Taipei. Det har sitt hovedkvarter i Zhongguancun i bydistriktet Haidian i Beijing, og har avdelinger landet rundt. Det er en institusjon underlagt Kinas Statsråd, det vil di regjeringen. Akademiet har initiert hundrevis av kommersielle selskaper, blant annet selskapet Lenovo. Masterbloggen. Masterbloggen er en norsk blogg som formidler forskningsfunn fra mastergradsoppgaver. Bloggen ble lansert 25. januar, 2010 av Forening for masterformidling (MaFo). Initiativtaker og styreleder er Anne Aaby. Formålet med Masterbloggen. «Formålet med Forening for masterformidling er tilgjengeliggjøring av masterstudenters kunnskapsproduksjon.». Masterbloggen.no er et av verktøyene MaFo benytter, i tillegg til andre sosiale medier som Twitter, Facebook og LinkedIn. Masteroppgaven. Masterbloggen springer ut i fra oppfatningen av at masteroppgaver i stor grad har vært en glemt ressurs. MaFo ønsker gjennom Masterbloggen å tilgjengeliggjøre kunnskap som masteroppgavene inneholder. Masteroppgaver er tuftet på vitenskapelig metode og studentene er veiledet av universiteters og høgskolers vitenskapelige ansatte. Masterstudenters kunnskapsproduksjon er også i stor grad redusert til individuell kompetanse. Masterstudenter som leverer innlegg til Masterbloggen svarer for oppgaven sin til et bredere publikum enn sensor og fakultet. Dette har som mål å øke deres kompetanse og skal gi rom for en bredere evaluering av masteroppgaven. Dessuten skal det stimulere til dialog rundt vitenskapelige arbeider. Lærestedene utfordres også som får sine publikasjoner belyst i offentligheten gjennom Masterbloggen. Masterbloggen benytter seg av publiseringssystemet (CMS) Wordpress. Kinesisk suppeskje. Kinesisk suppeskje (kinesisk: 湯匙, pinyin: "Tāngchí" = «suppeskje», japansk: 散り蓮華, ちりれんげ, "chirirenge" = «nedfalt lotusblad») er en skje av en distinkt utforming som kan være av svært varierende størrelser. Den er gjerne laget av porselen, men masseproduseres også i blant annet melamin. Suppeskje Willem de Vries Lentsch. Willem de Vries Lentsch (født 10. september 1886, død 6. mars 1980 i Amsterdam) var en nederlandsk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. De Vries Lentsch vant en olympisk bronsemedalje i seiling under Sommer-OL 1936 i Berlin. Sammen med Adriaan Maas var han med på den nederlandske båten «Bem II» som kom på tredje plass i starbåt-klassen bak den tyske båten «Wannsee» og «Sunshine» fra Sverige. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Der ligger et land mot den evige sne. «Der ligger et land mot den evige sne» er en norsk fedrelandssang med melodi av Rikard Nordraak og tekst av Bjørnstjerne Bjørnson. Den ble skrevet til 17. mai 1859 i Bergen og delvis omarbeidet i 1863, da den siterte strofen ble tilføyd. The Cross. The Cross er et britisk rockeband som ble annet i 1987 av "Queens" trommeslager Roger Taylor. "The Cross" besto foruten Roger Taylor på sang och gitar, av Spike Edney (keyboard), Clayton Moss (gitar), Peter Noone (bass) og Josh Macrae (trommer). I begynnelsen fungerte "The Cross" mest som Roger Taylors kompband, og han laget alle låtene til den føste platen (bl.a. "Heaven For Everyone", som senere ble spilt inn av "Queen" og ble en verdenshit). Etter den første innspillingen bidro imidlertid hele bandet med låter. Bandet ble oppløst i 1993, og Roger Taylor fortsatte sin solokarriere. Taiping yulan. "Taiping yulan" (tradisjonell kinesisk: 太平御覽, forenklet kinesisk: 太平御览, pinyin: "Tàipíng Yùlǎn"), eller "Keiserlig lektyre fra regjeringsperioden Taiping", er en massiv encyclopedi kompilert av en rekke embedsmenn på oppdrag av det kinesiske keiserhoff under Songdynastiet. Hovedredaktør var Li Fang. Kompilasjonen fant sted mellom 977 og 983, under Taiping Xingguo-æraen. Verket er på 1000 bind og 55 seksjoner, med 4,7 millioner tegn. Den tar med sitater fra 2579 forskjellige dokumenter av en rekker sjangere – bøker, dikt, oder, ordspråk, steler og annet. Det sies at keiser Taizong av Song skal ha tatt for seg verket etter at det var ferdig, og klarte å lese det gjennom på ett år ved å lese tre bind hver dag. Anita Bärwirth. Anita Bärwirth (født 30. august 1918, død 13. juli 1994) var en tysk kvinnelig turner som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Bärwirth ble olympisk mester i turn under Sommer-OL 1936 i Berlin. Hun var med på det tyske laget som vant lagkonkurransen for damer foran Tsjekkoslovakia og Ungarn. Det var åtte lag fra åtte nasjoner som deltok i lagkonkurransen for damer. Erna Bürger. Erna Bürger (født 26. juli 1909, død 26. juni 1958) var en tysk kvinnelig turner som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Bürger ble olympisk mester i turn under Sommer-OL 1936 i Berlin. Hun var med på det tyske laget som vant lagkonkurransen for damer foran Tsjekkoslovakia og Ungarn. Det var åtte lag fra åtte nasjoner som deltok i lagkonkurransen for damer. Isolde Frölian. Isolde Frölian (født 8. april 1908, død 6. november 1957) var en tysk kvinnelig turner som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Frölian ble olympisk mester i turn under Sommer-OL 1936 i Berlin. Hun var med på det tyske laget som vant lagkonkurransen for damer foran Tsjekkoslovakia og Ungarn. Det var åtte lag fra åtte nasjoner som deltok i lagkonkurransen for damer. Friedl Iby. Friedl Iby (født 6. april 1905, død 18. april 1960) var en tysk kvinnelig turner som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Iby ble olympisk mester i turn under Sommer-OL 1936 i Berlin. Hun var med på det tyske laget som vant lagkonkurransen for damer foran Tsjekkoslovakia og Ungarn. Det var åtte lag fra åtte nasjoner som deltok i lagkonkurransen for damer. Jiangzhou. Jiangzhou (kinesisk: 江州区; pinyin: "Jiāngzhōu Qū" ) er et bydistrikt i byprefekturet Chongzuo i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 2.902 kvadratkilometer og teller ca 340.000 innbyggere (2004). Gertrud Meyer. Gertrud «Trudi» Meyer (født 13. juli 1914, død 23. oktober 1999) var en tysk kvinnelig turner som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Meyer ble olympisk mester i turn under Sommer-OL 1936 i Berlin. Hun var med på det tyske laget som vant lagkonkurransen for damer foran Tsjekkoslovakia og Ungarn. Det var åtte lag fra åtte nasjoner som deltok i lagkonkurransen for damer. Julie Schmitt. Julie Schmitt (født 6. april 1913 i Cham, død 10. desember 2002 i München) var en tysk kvinnelig turner som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Schmitt ble olympisk mester i turn under Sommer-OL 1936 i Berlin. Hun var med på det tyske laget som vant lagkonkurransen for damer foran Tsjekkoslovakia og Ungarn. Det var åtte lag fra åtte nasjoner som deltok i lagkonkurransen for damer. Paula Pöhlsen. Paula Pöhlsen (født 11. september 1913) var en tysk kvinnelig turner som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Pöhlsen ble olympisk mester i turn under Sommer-OL 1936 i Berlin. Hun var med på det tyske laget som vant lagkonkurransen for damer foran Tsjekkoslovakia og Ungarn. Det var åtte lag fra åtte nasjoner som deltok i lagkonkurransen for damer. Käthe Sohnemann. Käthe Sohnemann (født 6. mai 1913) var en tysk kvinnelig turner som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Sohnemann ble olympisk mester i turn under Sommer-OL 1936 i Berlin. Hun var med på det tyske laget som vant lagkonkurransen for damer foran Tsjekkoslovakia og Ungarn. Det var åtte lag fra åtte nasjoner som deltok i lagkonkurransen for damer. Six. Six er de engelske ordet for tallet seks. Taunusbanen. Taunusbanen ("Taunusbahn") er en tysk jernbanestrekning som går mellom Brandoberndorf og Friedrichsdorf. Den ble åpnet i 1895 mellom Homburg og Usingen, og ble opprinnelig kalt "Usinger Bahn". Strekningen blir betjent av S-Bahn-lignende tog med fast takt mellom Brandoberndorf og Bad Homburg, i rushtiden også Frankfurt Hauptbahnhof. Banen gikk opprinnelig fra en ny stasjon, "Homburg neu", som lå rundt 250 m syd for Homburg stasjon som hadde forbindelse til Frankfurt. Stasjonene hadde forbindelse via et skiftespor. Disse stasjonene ble erstattet av den nåværende stasjonen i 1907, slik at en hadde en gjennomgående forbindelse. Hundene i Riga (film). Hundene i Riga, svensk film fra 1995 av Per Berglund med Rolf Lassgård, Björn Kjellman, Charlotte Sieling og Paul Butkevich m.fl. Filmen basert seg på romanen Hundene i Riga av Henning Mankell som er den andre i serien om Kurt Wallander. Handling. En livbåt flyter i land ved den skånske kysten. I båten befinner det seg to menn som har blitt myrdet. Etterforsker Kurt Wallander fra politiet i Ystad tilkalles til plassen. Ved hjelp av politiet i Latvia blir begge mennene identifisert. For å lette utredningen ble en politimann tilkalt fra Latvia for å hjelpe til å løse saken. Men når politimannen vender tilbake til Latvia blir han myrdet. Kurt Wallander flyr til Latvia for å forsøke å finne ut hvorfor politimannen ble myrdet. Hepingli. Hepingli (forenklet kinesisk: 和平里, tradisjonell kinesisk:和平里, pinyin: "Hépínglĭ") er et stort subdistrikt i Beijing i Kina. Det ligger i byens nordøstlige deler mellom Annen ringvei og nordlige del av Tredje ringvei. Subdistriktet avgrenses mot vest av "Andingmen Waidajie" og i øst av "Hepingli Dongjie". Mesteparten ligger i bydistriktet Chaoyang, men den sørligste delen rundt Jordens tempel er i Dongcheng. De fleste boligblokkene er bygd i 1950- og 1960-årene. Navnet Heplingli, som betyr «fredelig plass», ble gitt i 1952 under Asia and Pacific Rim Peace Conference som ble holdt i Beijing. Shanghaiuniversitetet. Universitetet i sin spede begynnelse i 1920-årene Shanghaiuniversitetet (kinesisk: 上海大学, pinyin: "Shanghai Dàxué") er et universitet grunnlagt i 1922 og gjenopprettet i 1994 i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Det hadde i 2005 rundt 38.000 studenter og knapt 2.500 vitenskapelig ansatte. Hermann Stork. Hermann Stork (født 30. august 1911, død 12. juni 1962) var en tysk stupere som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Stork vant en olympisk bronsemedalje stuping under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass i tårnstup bak Marshall Wayne og Elbert Root begge fra USA. Käthe Köhler. Käthe Köhler (født 10. november 1913) var en tysk kvinnelig stupere som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Köhler vant en olympisk bronsemedalje stuping under Sommer-OL 1936 i Berlin. Hun kom på tredje plass i ti meter tårnstup for damer bak Dorothy Poynton Hill og Velma Dunn begge fra USA. Fordums frukter, friske frø. "Fordums frukter, friske frø" er debutalbumet til den norske viseduoen Tobben & Ero. Det er utgitt i 1972, og produsert av Johnny Sareussen. Fordums frukter, friske frø inneholder både originale låter av Torbjørn Willassen, men også gamle dikt som det er blitt satt ny melodi til, derav tittelen Fordums frukter, friske frø; fordums frukter i form av dikt fra gamle mestere som Aasmund Olavsson Vinje, Arnulf Øverland, Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun, mens de nye frøene – melodiene og fremførelsene – var friske. Albumet lå åtte uker på VG-lista i 1972, med nummer seksten som beste plassering. Albumet ble gjenutgitt i 1995 av Karusell. Musikere. Denne listen er ukomplett, hvis du vet noe mer om musikerne på platen er det bra om du tilføyer dem til listen. T-banestasjon. T-banestasjoner er jernbanestasjoner som betjener et t-banesystem, ofte kjent ved navn som "undergrunnsbane", "tunnelbane", "metro" etc. De befinner seg ofte under bakken, på bakken og i enkelte tilfeller over bakkenivå, i hevede traséer. En t-banestasjon kan betjene én eller flere linjer og ha plattformer for av og påstigning i flere nivåer eller knyttet til forskjellige tunneler i samme plan. 176 byer har t-baner med en samlet lengde på mer enn 8 000 km og mer enn 7 000 stasjoner. På gatenivå markerer ofte t-baneselskapets logo inngangen til stasjonen. Informasjonstavler som viser linjenettet og avgangs- og ankomsttider er også viktige elementer på stasjonen. Ofte har én stasjon flere inn- og utganger for å gjøre det enklere og raskere for passasjerene og komme til og fra. Disse kan være kombinert med fotgjengerunderganger, -overganger, -tunneler, -broer og liknende installasjoner og konstruksjoner som gir økt tilgjengelighet. Stasjoner er mange steder knyttet direkte til store bygninger eller sentre som har stor publikumstilstrømning. Noen stasjoner, spesielt langs linjer som kjører fullautomatiserte tog, er hele plattformen skjermet fra sporene med en vegg, oftest av glass, med automatiske dører. De åpner seg på samme måte som heisdører når et tog er stoppet for av- og påstigning og på denne måten elimineres faren for at passasjerer faller i sporene ved et uhell eller hopper foran toget og blir overkjørt eller skadet av de stømførende skinnene. Den største t-banestasjonen i verden er komplekset rundt Châtelet/Les Halles i Paris. Enkelte t-banesystemer som i Montreal, Stockholm, Praha og Moskva er kjent for sin vakre arkitektur og kunstneriske utsmykning. Metroen i Paris er berømt for sine stasjonsinnganger i art nouveau, mens anlegget i Athen er kjent for utstilling av arkeologiske funn som ble gjort under byggingen. I større grad enn på jernbaner og busslinjer, har t-banestasjoner ofte karakteristisk design som bidrar til å gi den enkelte stasjon en egen identitet. Noen har skulpurer eller fresker. Baker Street-stasjon i London er dekorert med fliser som viser Sherlock Holmes. Tunnelen til Concorde-stasjonen i Paris har fått fliser med teksten fra Menneskerettighetserklæringen. I Valencia i Spania har hver eneste stasjon en egen skulptur i billetteringsområdet. Toru Sagara. Toru Sagara (født 25. juni 1976) er en japansk fotballdommer, som dømmer i den japanske ligaen. Han ble FIFA-dommer i 2007, og dømmer som assistentdommer/linjedommer. Han har dømt ett verdensmesterskap i fotball, Fotball-VM 2010 der han var assistentdommer for Yuichi Nishimura fra Japan. Jeong Hae-sang. Jeong Hae-sang (født 1. juni 1971) er en sørkoreansk fotballdommer, som dømmer i den sørkoranske ligaen. Han ble FIFA-dommer i 1984, og dømmer som assistentdommer/linjedommer. Han har dømt ett verdensmesterskap i fotball, Fotball-VM 2010 der han var assistentdommer for Yuichi Nishimura fra Japan. Bjørn Nilsen (musiker). Bjørn Nilsen er en norsk musiker født i 1968. Han er tidligere kjent for å være låtskriver, vokalist og gitarist i rockebandet Jetsurfers. I 2010 ga han ut første plata med sitt nye prosjekt, Nilsen's Southern Harmony. Redouane Achik. Redouane Achik (født 21. april 1972) er en marokkansk fotballdommer, som dømmer i den amerikanske ligaen. Han ble FIFA-dommer i 1984, og dømmer som assistentdommer. Han har dømt ett verdensmesterskap i fotball, Fotball-VM 2010 der han var assistentdommer for Koman Coulibaly fra Mali. Inacio Manuel Candido. Inacio Manuel Candido (født 21. januar 1971) er en angolansk fotballdommer, som dømmer i den angolanske ligaen. Han ble FIFA-dommer i 2005, og dømmer som assistentdommer. Han har dømt ett verdensmesterskap i fotball, Fotball-VM 2010 der han var assistentdommer for Koman Coulibaly fra Mali. Siegfried Lerdon. Siegfried Lerdon (født 8. august 1905, død 9. oktober 1964) var en tysk fekter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Lerdon vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i florett bak Italia og Frankrike. De andre på laget var August Heim, Erwin Casmir, Julius Eisenecker, Stefan Rosenbauer og Otto Adam. August Heim. August Heim (født 13. mars 1904, død 8. mai 1976) var en tysk fekter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Heim vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i florett bak Italia og Frankrike. De andre på laget var Siegfried Lerdon, Erwin Casmir, Julius Eisenecker, Stefan Rosenbauer og Otto Adam. Célestin Ntagungira. Célestin Ntagungira (født 11. mai 1966) er en rwandisk fotballdommer, som dømmer i den rwandiske ligaen. Han ble FIFA-dommer i 1997, og dømmer som assistentdommer. Han har dømt to verdensmesterskap i fotball, i 2006, der han var assistent for Coffi Codjia fra Benin, og i Fotball-VM 2010 der han begge var assistentdommer for Jerome Damon fra Sør-Afrika. Han har i tillegg dømt i tre Afrikamesterskap, samt i Sommer-OL 2008. Valseslanger. Valseslanger er en gruppe av gravende slanger som er utbredt i Sør- og Sørøst-Asia. Lengden er alltid mindre enn én meter. Skjellene er glinsende, og buken har et svart-hvitt mønster. Hodet er lite, og halen er kort. De eter relativt store, langstrakte byttedyr, som andre slanger, åler og ormepadder. Alle valseslanger hører til slekten "Cylindrophis". De ble tidligere regnet til familien Aniliidae sammen den søramerikanske arten falsk korallslange, men er nå plassert i en egen familie, Cylindrophiidae. En fylogenetisk studie utført av Vidal & Hedges viser at de tilhører overfamilien Uropeltoidea sammen med dvergvalseslanger og skjoldhaler. Enock Molefe. Enock Molefe (født 6. juni 1968) er en sørafrikansk fotballdommer, som dømmer i den sørafrikanske ligaen. Han ble FIFA-dommer i 2000, og dømmer som assistentdommer. Han har dømt ett verdensmesterskap i fotball, Fotball-VM 2010 der han var assistentdommer for Jerome Damon fra Sør-Afrika. Han har i tillegg dømt i tre Afrikamesterskap, samt i Sommer-OL 2008. Svein Haftorn. Svein Haftorn (født 30. januar 1925 i Drammen, død 28. juli 2003 i Trondheim) var en norsk zoolog, ornitolog og professor. Haftorn publiserte over hundre vitenskapelige artikler om fugler samt en rekke populærvitenskapelige bøker og tidsskriftartikler. Hans hovedverk var «Norges fugler» (1971). Haftorn ble cand. real. i 1952 mottok sin dr. philos grad i 1957. Han var initiativtaker til å stifte Norsk Ornitologisk Forening hvor han var formann fra 1958 til 1966. Haftorn var også redaktør av foreningens vitenskapelige tidsskrift, «Ornis Norvegica», til sin død. Haftorn var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Det Norske Videnskaps-Akademi og mottok i 2003 Kongens fortjenstmedalje i gull. Sigbjørn Langaas. Sigbjørn Langaas (født 15. november 1977 i Tønsberg) er en norsk fotballspiller som spiller for Kjelsås i 2. divisjon. Han har tidligere spilt for Pors Grenland, Sogndal, FK Tønsberg og Husøy og Foynland IF. Langaas er forsvarsspiller, og han brukes primært som midtstopper. Han er oppvokst i Borre/Horten. Hans ungdomsklubber var Borre IF og Ørn-Horten. Han har kallenavnet "Siggen". Anhuikjøkkenet. Anhuikjøkkenet (kinesisk: 徽菜, pinyin: "Huicai") er et av Kinas åtte store kjøkken. Matkulturen fra traktene rundt Huangshanfjellene i provinsen Anhui er selve utgangspunktet, men kjøkkenet forekommer også i andre deler av Kina med en viss variasjon som følge. Anhuikjøkkenet er kjent for sin bruk av viltvoksende urter, og sine enkle tilberedelsesmetoder. Braissering og stuing er vanlige metoder. Steking og woking er sjeldnere benyttet enn i de andre store regionale kinesiske kjøkken. Det finnes tre regionale hovedretninger, én rundt floden Yangtze, én rundt elven Huai, og den tredje i det sørlige Anhui. Anhuikjøkkenet har likhetstrekk særlig med Jiangsukjøkkenet. Johann Georg Wagler. Johann Georg Wagler (født 28. mars 1800 i Nürnberg, død 23. august 1832) var en tysk zoolog. Julius Eisenecker. Julius Eisenecker (født 21. mars 1903, død 12. oktober 1981) var en tysk fekter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Eisenecker vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i florett bak Italia og Frankrike. De andre på laget var Siegfried Lerdon, Erwin Casmir, August Heim, Stefan Rosenbauer og Otto Adam. Gulaorou. Gulaorou (kinesisk: 古老肉; pinyin: "Gǔ lǎo ròu"), også kjent som "frittert svinekjøtt i søt-sur saus" (jfr. engelsk: "sweet and sour pork"), er en kinesisk rett som er svært populær i det kantonesiske kjøkken og som også finnes på menyen i de fleste kinarestauranter utenfor Kina. Retten skal ha blitt utviklet fra den eldre Jiangsuretten "svinekjøtt i sukker- og eddiksaus" (糖醋里脊; "táng cù lǐ jǐ"). Retten har sitt opphav i 1700-tallets (evt. tidligere) Guangdong. Dokumenter viser at den kjente familien Long i det blomstrende Shunde-distriktet benyttet svinekjøtt i søt-sur saus for å teste sine kokkers kulinariske ferdigheter. Retten spredte seg til Nordamerika tidlig på 1900-tallet, da kinesiske immigrantarbeidere gikk over fra gruve- og jernbanearbeide til matlaging. Den opprinnelige betydning av den amerikanske termen "chop suey" sikter til svin i søt-sur saus. Stefan Rosenbauer. Stefan Rosenbauer (født 24. mars 1896, død 18. august 1967) var en tysk fekter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Rosenbauer vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i florett bak Italia og Frankrike. De andre på laget var Siegfried Lerdon, Erwin Casmir, August Heim, Julius Eisenecker og Otto Adam. Otto Adam. Otto Adam (født 24. november 1909, død 1977) var en tysk fekter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Adam vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i florett bak Italia og Frankrike. De andre på laget var Siegfried Lerdon, Erwin Casmir, August Heim, Julius Eisenecker og Stefan Rosenbauer. Birger Cederin. Gustaf Birger Hjalmarsson Cederin (født 20. april 1895, død 22. mars 1942) var en svensk fekter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Cederin vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med det svenske fektlaget som kom på andre plass i lagkonkurransen i kårde bak Italia. De andre på laget var Hans Granfelt, Sven Thofelt, Gustav Almgren, Gustaf Dyrssen og Hans Drakenberg. Hans Granfelt. Hans Olof Clemens Granfelt (født 26. oktober 1897 i Stockholm, død 5. september 1963 i Danderyd) var en svensk friidrettsutøver og fekter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1936 i Berlin. Granfelt vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med det svenske fektlaget som kom på andre plass i lagkonkurransen i kårde bak Italia. De andre på laget var Birger Cederin, Sven Thofelt, Gustav Almgren, Gustaf Dyrssen og Hans Drakenberg. Granfelt deltok i diskos under Sommer-OL 1920 i Antwerpen Jean-François Paul de Gondi. Jean-François Paul de Gondi, kardinalen av Retz (født 29. september 1613 i Montmirail, død 24. august 1679 i Paris) var en fransk prelat, memoarforfatter og politisk agitator under fronden. Liv. Kardinalen av Retz var nevø av erkebiskop Henri de Gondi av Paris, og ble tidlig satt inn på en geistlig løpebane av faren. I 1643 ble han onkelens koadjutor, og fikk gjennom denne stillingen stor innflytelse hos befolkningen i Paris. Han brukte denne innflytelsen til å motarbeide Mazarin, og i 1649 var han hovedmannen bak fronden, et opprør mot Mazarins regentskap. Han ble arrestert i 1652 og holdt i fangenskap først i Vincennes, senere i Nantes. I 1654 lyktes det ham å flykte fra Nantes, og han førte i de neste årene et omflakkende liv i utlandet. Etter Mazarins død i 1661 ga Ludvig XIV ham tillatelse til å vende tilbake til Frankrike, hvor han ga avkall på erkebispedømmet og i stedet ble utnevnt til abbed i Saint-Denis. De siste årene av sitt liv levde han i ro, dels i Saint-Denis og dels i Roma, hvor han deltok i tre konklaver. Memoarforfatter. Kardinalen av Retz er særlig berømt for sine memoarer, som han skrev i de rolige årene mot slutten av livet, og hvor han skildrer begivenhetene og personlighetene i den perioden da han spilte en politisk rolle (1646–1655). Nid. Nid (norrønt "níð") er et sentralt norrønt begrep for en sosial skamplett som indikerte tap av ære og status som en kjeltring i vikingtiden og middelalderen. En person som ble berørt av skampletten ble karakterisert som en "niding". En niding er en skurk eller til og med en illgjerningsmann. Betydning. Det førkristne Norden var preget av sed og skikk ved at visse samfunnsmessige regler ble opprettholdt. De som brøt disse, store eller små, brakte ikke bare skam på seg selv, men også over ætten. Var det umulig å gjøre opp for seg, eksempelvis ved å betale en bot, sperret det norrøne samfunnet ikke nidinger inne, men sperret dem "ute" ved å gjøre dem fredløse. Ære var viktig i det norrøne samfunnet og var knyttet til personlig integritet. Nid var forbundet til ære som det motsatte begrep. Et beslektet begrep er "ergi", «umandighet», og viser til den som spilte kvinnens rolle i et homoseksuelt forhold. Som begrep. Nid betyr «hån», «forhånelse», og har sin opprinnelse fra germansk "Neid". Mellomengelsk beholdt et beslektet begrep i "nithe" i betydning «misunnelse», «hat». Nid har blitt bevart i norsk språk, men benyttes først og fremst i sammenstillinger av begrepet: "niding", "nidingsverk", "nidvise", "nidskrift" og andre. Egil Skallagrimsson rettet nidstang mot sin fiende Eirik Blodøks for å håne og vise forakt for ham, men også på magisk vis påkalle ulykke mot ham. Gustav Almgren. Gustav Adolf Almgren (født 6. november 1906, død 31. august 1936 i Göteborg) var en svensk fekter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Almgren vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med det svenske fektlaget som kom på andre plass i lagkonkurransen i kårde bak Italia. De andre på laget var Hans Granfelt, Sven Thofelt, Birger Cederin, Gustaf Dyrssen og Hans Drakenberg Dijonsennep. Dijonsennep er en type lys sennep uten eller med svært lite sukker og iblant hvitvin. Dijonsennepen lages av sennepsfrø fra svartsennep (latinsk artsnavn: "Brassica nigra"). På 1600-tallet var Dijon i Frankrike sentrum for sennepsproduksjonen og i 1776 startet "Grey & Poupon" sin kjente fabrikk. Dijon står fortsatt for 90% av Frankrikes sennepsproduksjon. Wirbelwind IV. Flakpanzer IV "Wirbelwind" var en tysk flakpanzer (selvdrevet pansret luftvern) basert på chassiet til Panzer IV. Den ble bygd som en arvtaker til den tidligere luftforsvarsstridsvognen Möbelwagen. Wirbelwind var i bruk under andre verdenskrig, fra den ble utviklet i 1944 til krigens slutt i mai 1945. I begynnelsen av krigen hadde ikke Wehrmacht noen særlig interesse i selvdrevet pansret luftvern, men da de allierte fikk overlegen luftstøtte trengte de mer mobile og effektive luftvernskanoner. Tårnet til Panzer IV ble fjernet og erstattet av en åpen topp med 112.5 i firling. En lukket topp hadde vært å foretrekke, men dette var ikke mulig grunnet all røyken de fire kanonene lagde. Kanonen til Wirbelwind viste seg å ikke være så effektiv som Ostwind sin enkle 37 mm luftvernkanon. Ostwind hadde større rekkevidde og ble derfor foretrukket fremfor den eldre Wirbelwind. Kombinasjonen av panser og høy skuddtakt gjorde at Wirbelwind også var effektiv mot bakkemål. Löwensenf. Löwensenf er en sennepsprodusent i Düsseldorf i Tyskland, grunnlagt i 1903 som "Erste lothringische Essig- und Senffabrik" av Otto og Frieda Frenzel i Metz som da lå i Tyskland (Lothringen). Etter første verdenskrig, da Elsass-Lothringen ble en del av Frankrike flyttet Otto og Frieda Frenzel produksjonen til Düsseldorf. Her ble Löwensenf-resepten til, og gav sine eiere store inntekter. I 1920 lanserte man den første tyske Dijonsennepen. Disiplin i VM i fotball 2010. Denne artikkelen tar for seg spillernes disiplin i VM i fotball 2010. Utdeling av gule og røde kort er det viktigste disiplinære tiltaket, eller straffen, mot spillere som gjør noe galt eller oppfører seg på en usportslig måte under kampene i fotball-VM 2010. Enhver fotballspiller som får et rødt kort blir utvist fra banen og automatisk utestengt fra landets neste kamp, enten gjennom et direkte rødt kort eller to gule kort. Etter et direkte rødt kort vil FIFA gjennomføre en høring og de kan forlenge denne utestengelsen utover én kamp. Hvis utestengelsen forlenges utover VM-sluttspillet (f.eks. hvis en spiller blir utvist i kampen der laget hans røk ut), vil den gjelde til og med lagets neste internasjonale kamp(er) i konkurransesammenheng. Spillere får også én kamps karantene hvis de blir tildelt to gule kort fra begynnelsen av gruppespillet til slutten av kvartfinalerunden. Etter ferdigspilte kvartfinaler vil spillerne få fjernet et enkelt gult kort. Imidlertid strekker ikke en slik karantene seg utover VM-sluttspillet dersom spilleren ble tildelt det andre gule kortet i lagets siste kamp i turneringen. Tidligere fikk spillere én kamps karantene dersom de ble tildelt to gule kort i gruppespillet eller i sluttspillet, men denne regelen ble imidlertid endret for å gi spillerne en bedre sjanse til å spille finalen dersom deres lag skulle klare å komme så langt. Etter lag. Spania er det eneste laget som til nå ikke har fått noe gult eller rødt kort i VM-sluttspillet. Etter spiller. NB: Suspensjoner markert i "kursiv" er inaktive suspensjoner. Thailand under Sommer-OL 1996. Thailand under Sommer-OL 1996. Trettisju sportsutøvere, tjuefem menn og tolv kvinner fra Thailand deltok i ti sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Thailand, som deltok for ellevte gang i et sommer-OL, kom på delt 47. plass med en gull- og en bronsemedalje. Reblochon. Reblochon er en ost fra Savoie i Frankrike. Den lages av kumelk, er lett presset og får et relativt kraftig skall der det utvikles et tynt lag hvitmugg. Smaken er mild med mye karakter, med innslag av hasselnøtt. Dens historie går tilbake til 1300-tallet. På denne tid betalte bøndene arrende i forhold til hvor meget melk buskapen gav. De dager jordeierne kom for å kontrollere, ble derfor ikke kyrene ordentlig melket, og bøndene betalte på dette vis lavere arrende. Når jordeierne var gått, ble den siste melken, "le reblache", melket. Den er særlig fet. Det er med denne melken som osten Reblochon ble produsert. Reblochon er også den ost som benyttes når man lager tartiflette, den franske potetgratengen fra Savoieområdet. Brillat-Savarin. Brillat-Savarin er en fransk fet kremet ost laget av kumelk og fløte. Den er oppkalt etter den franske statsmannen og forfatteren Jean Anthelme Brillat-Savarin som skal ha sagt: "Un dessert sans fromage est une belle à qui il manque un œil". – «»En dessert uten ost er en skjønnhet som mangler et øye.» Tomme de Savoie. Tomme de Savoie er en ost fra Savoie i Frankrike. Den er en smaksrik hardost. Escargot. Escargot er en fransk matrett. Ordet "escargot" er det franske ordet for snegler. Det dreier seg om hvitløksgratinerte snegler som ofte spises direkte ut av skallet, eller på annen måte med sneglen først trukket ut på kjøkkenet. Orkanen Alex. Orkanen Alex var den første orkanen og navngitte tropiske syklonen i den atlantiske orkansesongen 2010. Det var første gang siden 1995 at en orkan har oppstått i Atlanterhavet så tidlig som i juni måned. Alex var også den kraftige orkanen i juni måned på 53 år. Meteorologisk historikk. En stor tropisk bølge beveget seg langs det vestlige Afrika i flere dager før så å nå Atlanterhavet 12. juni. Den tropiske bølgen beveget seg sakte vestover. På sin ferd over Atlanterhavet var det meste av konveksjonen, eller tordenværet, knyttet til bølgen innenfor Den intertropiske konvergenssonen. National Hurricane Center (NHC) nevnte bølgen første gang 20. juni, da den krysset Windwardøyene på vei inn i det sørøstlige karibiske hav. På dette tidspunktet var vindskjæret bare så vidt fordelaktig for utvikling av systemet. Systemet beveget seg gjennom Karibia og økte og minsket i styrke. 21. juni utviklet systemet seg så mye at NHC varslet om 50% risiko for at det kunne utvikle seg til et tropisk lavtrykk innen to dager. Dagen etter ble det derimot mindre organisert da konveksjonen spredte seg over Puerto Rico, Hispaniola, Jamaica og de østlige deler av Cuba, selv om forholdene lå tilrette for eventuell utvikling. 24. juni begynte sirkulasjonen sør for Jamaica gradvis å styrke seg, selv om konveksjonen var spredt og dårlig organisert. Senere samme dag økte nedbørsmengden over sentrum av systemet og det atmosfæriske trykket sank over hele regionen. Systemet ble så oppgradert til tropisk lavtrykk. Morgenen etter hadde lavtrykket økt i styrke og ble oppgradert og navngitt den tropiske stormen Alex. Tidlig den 27. juni traff Alex land rett nord for Belize by i Belize. Etter å ha beveget seg over land økte et område med tordenvær over sentrum av syklonen og dette ble bedre definert etter hvert som stormen krysset Yucatán-halvøya. Det fleste tropiske sykloner svekkes og blir mindre organiserte over land, men NHC bemerket at Alex' struktur minnet mer om enn orkan enn en storm i oppløsning. Etter en stund avtok tordenværet betraktelig og Alex ble nedgradert til tropisk lavtrykk etter som den nærmet seg den meksikanske kystlinjen. Sent den 27. juni beveget lavtrykket seg inn over Mexicogulfen. Mens Alex fremdeles befant seg over Yucatán-halvøya bemerket NHC muligheten for at Alex kunne komme til å øke kraftig i styrke på grunn av lavt vindskjær og veldig varme havtemperaturer, muligens til en større orkan, som vil kategori 3 eller høyere på Saffir-Simpson-skalaen. Tidlig 28. juni var noe av tordenværet tilbake over sentrum av lavtrykket og Alex styrket seg til en tropisk storm. Neste dag førte kombinasjonen av økt vindskjær og noe kjøligere havtemperaturer til at konveksjonen over stormsenteret ikke utviklet seg spesielt mye. På dette tidspunktet var Alex i ferd med å bevege seg sakte bort fra det nordvestlige kysten av Yucatán-halvøya. Etter hvert som Alex beveget seg ut over havet ble forholdene mer gunstige for utvikling av den tropiske stormen. Alex forble en nokså omfattande storm, som 29. juni dkket hele den vestlige halvdelen av Mexicogulfen. Stormen førte til regn langs kysten av både Texas og Louisiana mens stormsenteret lå flere hundre kilometer unna. På grunnlag av data innhentet av «hurricane hunters», eller «orkanfly», nådde Alex orkanstatus sent på kvelden den 29. juni. Alex var den førte orkanen i Atlanterhavet i juni måned siden orkanen Allison i 1995. Forberedelser. Umiddelbart etter dannelsen 25. juni ble et tropisk storm-varsel sendt ut for hele østkysten av Quintana Roo på Mexicos Yucatán-halvøy. Kort tid etter ble varselet utvidet til også å omfatte østkysten av Belize. Regjeringen i Honduras utstette sent 25. juni et tropisk storm-varsel for øyene Roatan, Guanaja og Utila og fastlandskysten fra Limón til grensen mot Guatemala. Konsekvenser. I de sentrale delene av Det karibiske hav førte systemet til regn over De store Antillene. I Den dominikanske republikk førte regn til flom og gjorde nødvendig evakuering av mer enn 3000 mennesker. Det meste av flommen bestod av oversvømte elver. I hovedstaden Santo Domingo ble over 160 hus oversvømt, én person omkom og én person ble savnet. I nabolandet Haiti ble det rapportert om mindre flomproblemer i Gonaïves. Værmyndigheter på Jamaica utstedte flomvarsel for hele landet, da den tropiske bølgen forårsaket tordenvær over hele øya. To personer i Guatemala og to personer i Honduras ble rapportert omkommet som følge av stormens herjinger. Ved Estelí i Nicaragua ble seks personer funnet omkommet i en flomstor elv. I El Salvador druknet to personer da de ble tatt av sterk strøm nær San Miguel. Gnostiske skrifter. "Gnostiske skrifter" er en norsk bok med et utvalg tekster fra gnostisismen, redigert av Ingvild Sælid Gilhus og Einar Thomassen, utgitt i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter i 2002. Gnostisismen var en religiøs retning som oppstod tidlig i vår tidsregning. Retningen ble av biskop Ireneus og andre kirkefedre bekjempet som kjettere, blant annet på grunn av dens verdensfornektende dualisme. Kjennskapen til gnostikerne var lenge preget av motstandernes fremstillinger, men i og med funnet av Nag Hammadi-skriftene i 1945 har bevegelsen egne fremstillinger blitt bedre kjent. "Gnostiske skrifter" inneholder hele eller deler av tekstene "Peters brev til Filip, Johannes' hemmelige bok, Herskermaktenes natur, Gnostikeren Justins Baruksbok, Torden, fullkommen forstand, Ptolemaeus' brev til Flora, Sannhetens evangelium, Brev til Rheginos, Den tredelte traktat, Filipsevangeliet" og "Poimandres". I tillegg gjengis avsnittet fra Apostlenes gjerninger om Simon Magus, Irenaeus' kommentarer om Simon i sitt verk mot gnostikerne, og diktet «Sangen om Perlen» fra "Apostelen Thomas' gjerninger". Med unntak av bibelteksten er alt oversatt til norsk for denne boken. Peters brev til Filip. "Peters brev til Filip" er en religiøs tekst fra gnostisismen, antagelig skrevet sist på 100-tallet eller tidlig på 200-tallet. Teksten er kjent fra Nag Hammadi-skriftene, som ble funnet i 1945, og finnes også i Codex Tchacos. Teksten, som altså angis å være skrevet av apostelen Peter, skildrer en samtale mellom Jesus og disiplene etter oppstandelsen. En slik "åpenbaringsdialog" var en vanlig sjanger i gnostiske tekster, og brukes også i "Johannes' hemmelige bok" og i "Poimandres". Tilskrivingen til Peter, og brev-formen i det første avsnittet, er trolig en senere tilføyelse. I enkel form, med spørsmål og svar, fremlegges de sentrale punktene i den gnostiske trosforståelsen. Et sentralt punkt er «eonenes» vesen og rolle i verdensaltet. Eonene ble fremstilt av Faderen før tiden; en ulydig eon kjent som «Moderen» eller «Visdommen» manifesterer seg i et avkom kalt «Den hovmodige». Den hovmodige skaper verden som en ufullstendig og karikeert versjon av den åndelige verden. Kristus ble sendt til jorden «for å opplyse de innesperrede åndsmenneskene om deres egentlige opphav og identitet, og for å gi dem kraft til å bli fri». Teksten er gjengitt på norsk i samlingen "Gnostiske skrifter", 2002. Østlig bølge. En østlig bølge eller tropisk bølge er et atmosfærisk tråg, et langstrekt lavtrykksområde fra nord til sør som flytter seg fra øst til vest i tropene og skaper områder med skyet vær og tordenvær. Det kan også oppstå bølger som går vestover i bakparten av frontsoner i subtropiske og tropiske områder. Disse kan av og til også kaller østlige bølger, men er ikke egentlig tropiske bølger. De blir dannet av omvendte tråg og deler mange av de samme egenskapene som tropiske bølger. Alle østlige bølger oppstår i den østlige luftstrømmen på sørsiden av en subtropisk rygg og et belte med høytrykk som ligger nord og sør for den intertropiske konvergenssonen (ITCZ). Østlige bølger blir generelt ført vestover av de østlige passatvindene i tropene og subtropene nær ekvator. Disse kan være medvirkende til utviklingen av tropiske sykloner i Nord-Atlanteren og nordøst i Stillehavet. Moisés Arias. Moisés Arias (født 18. april 1994 i New York City) er en amerikansk skuespiller. Han er best kjent som Rico i Hannah Montana. Han har også vært med i "Wizards of Waverly Place" der han spilte rollen som "Max's samvittighet". Norges herrelandslag i bandy. Norges herrelandslag i bandy representerer Norge i internasjonal bandy for menn. Laget trenes av Espen Tho og administreres av Norges Bandyforbund. Norge spilte sin første offisielle landskamp i 1927 mot Sverige og har tatt medalje i Verdensmesterskapet i bandy to ganger, sølv i 1965 og bronse i 1993. Historie. Norges Bandyforbund ble stiftet i 1920, og forbundet avslo tidlig et tilbud om å delta i europamesterskapet i kanadisk ishockey. I stedet gikk man inn for å få til en landskamp i sjumanns bandy mot Sverige. Kampen ble spilt på Dælenenga i Oslo i februar 1921. Norges lag, som besto av spillere fra Trygg og Ready, vant overraskende 7-3. Sverige nektet imidlertid like før kampstart å godkjenne kampen som offisiell landskamp og den opptrer derfor ikke i offisielle statistikker. Det ble også spilt kamper mellom et norsk sammensatt lag og svenske og finske lag i Stockholm i 1922, men den første offisielle landskampen ble spilt på Frogner Stadion i Oslo 6. februar 1927 med 11-mannslag. Motstander var Sverige som vant 3-1. I perioden 1927-1939 spilte Norge en landskamp hvert år, alle mot Sverige og alle med tap, bortsett fra på Marienlyst i Drammen i 1939 der resultatet ble 2-2. Vinteren 1940 ble det i tillegg til kampen mot Sverige også spilt en landskamp mot Finland. Denne hadde sammenheng med Finlands deltakelse i vinterkrigen, og det ble besluttet at alle inntekter av kampen skulle gå til humanitært arbeid i Finland. Kampen ble spilt i sterk kulde på Bislett stadion, fikk resultatet 2-1 til finnene og samlet 11 000 tilskuere, noe som er publikumsrekord for bandy i Norge. Det var naturlig nok ingen landslagsaktivitet i krigsårene, og den første landskampen etter andre verdenskrig ble spilt i februar 1947 og endte med nok et nederlag mot Sverige. OL i 1952. Bandy var oppvisningsidrett under Vinter-OL i 1952. Finland, Norge og Sverige deltok, mens Sovjetunionen avslo invitasjonen om å bli med. Norge tapte den første kampen på Dælenenga med 3-2 for Finland etter å ha ledet 2-0. Dagen etter var det duket for Norge mot Sverige. Kampen ble sett av ca 1500 tilskuere, deriblant den svenske prins Bertil. «Norsk bandys største dag» endte med 2-1 seier til Norge, etter skåringer av Drafn-spillerne Cato Helgerud og Einar «Bror» Andersen. Dette var den første norske landskampsseieren noensinne, 25 år etter den første landskampen. Den siste kampen, Sverige mot Finland, ble spilt på Bislett. Svenskene vant 4-0 og dermed også OL-turneringen. Norge tok andreplassen, mens Finland ble nummer tre. De første verdensmesterskap. Det første verdensmesterskap i bandy ble arrangert i Finland i 1957. Norge deltok ikke, i protest mot Sovjetunionens intervensjon i Ungarn. Neste gang VM ble arrangert, i 1961, sto Norge som arrangør. Tidligere landslagsspiller og senere IOC-medlem Jan Staubo ledet arrangementskomiteen. Norge endte på fjerde- og sisteplass etter tre strake tap. I åpningskampen mot Sverige på Herøya i Porsgrunn tapte Norge 1-2 etter å ha ledet 1-0. I Mjøndalen to dager senere beseiret Sovjet Norge klart med 9-1, mens i den siste kampen mot Finland i Drammen, tapte Norge 3-4. Finnenes seiersmål kom helt mot slutten av kampen. Norge kom sist også i VM i 1963, men klarte denne gang uavgjort 2-2 mot Finland. VM 1965. Norsk bandys hittil fremste prestasjon kom i Bandy-VM i Sovjetunionen i 1965. Norge tok sølv etter å ha slått Finland og spilt uavgjort mot Sverige. Dette var første gang det ble spilt bandy-VM i Sovjetunionen. Norge-Sverige. Norges åpningskamp foregikk i Ivanovo foran 15 000 tilskuere. Sverige tok ledelsen 1-0, men ti minutter før pause utlignet Thorodd Presberg. Etter et kvarter av andre omgang gikk svenskene på nytt opp i ledelsen, og da forventet de fleste at kampen ville være avgjort. Sverige trakk seg imidlertid bakover på banen for å ri på ledelsen og Norge tilrev seg et overtak og skapte flere sjanser og farlige situasjoner. Grunnet Norges underdogstempel og Sveriges harde spill var publikum på norsk side, så da 19-åringen Kjell Ivar Engebretsen skåret på en elegant backhand fire minutter før full tid, var det overveldende begeistring på tribunen. Etter kampslutt ble flere av de norske spillerne båret på gullstol av elleville russere som hadde stormet banen. Norge-Sovjetunionen. Norges andre kamp ble spilt mot de russiske hjemmefavorittene i Sverdlovsk, ved Uralfjellene. Det var 28 000 tilskuere, enkelte kilder melder om 30 000, og billetter ble solgt på svartebørs før kampen. Norge tapte til slutt 4-0, noe som ble ansett som et hederlig resultat siden de to foregående kampene mot Sovjet hadde endt med henholdsvis 1-8 og 1-9-tap. I tillegg brente Roar Løwer Nilsen et straffeslag etter 26 minutter på stillingen 0-1. Norges lagkaptein og senterhalf Ole Jonny Friise fikk masse ros etter kampen og ble utpekt til den beste forsvarsspilleren i kampen. I tillegg fikk Norges målvakt Kjell Eriksen god omtale. Norge-Finland. Den siste og avgjørende kampen ble spilt i Kursk. Norge vant 1-0 i en nervepirrende kamp. Kampens eneste mål kom etter corner. Einar «Bror» Andersen mottok ballen, men spilte den videre til Roar Løwer Nilsen da han så at veien mot målet var sperret. Nilsen skjøt, og ballen gikk inn gjennom en liten luke i den finske muren. Seieren var et faktum. Ole Jonny Friise ble kåret til banens beste spiller. Mesterskapene etter 1965. Norge har ikke klart å gjenskape resultatet fra 1965 i noe verdensmesterskap siden. Norge deltok ikke i VM i 1969 på grunn av Sovjets innmarsj i Tsjekkoslovakia året før. I mesterskapet i 1971 maktet man en seier mot Finland i 1971 (det ble spilt dobbel serie). I 1973 var det beste resultatet uavgjort mot finnene. I 1975 på hjemmebane ble det seier både mot Sverige og Finland (dobbel serie), likevel endte det med 4. plass. I 1985 møtte Norge for første gang USA i VM-sammenheng og vant 5-1. Norge kom dermed ikke sist i mesterskapet for første gang på 20 år. Norge har slått USA i alle mesterskap siden. Bronse i 1993. I 1993 ble bandy-VM spilt i Vikingskipet på Hamar. Norge stilte bedre forberedt enn på lenge og spilte bronsefinale mot Finland. Den vant Norge overraskende 5-3. I VM i USA i 1995 ble Norge for første gang dårligere enn nummer fire. Kasakhstan deltok for første gang og slo Norge 4-2 i den avgjørende kampen. Norge havnet derfor utenfor semifinalene. I alle mesterskap siden 1995, med unntak for mesterskapet i Arkhangelsk i 1999, har Norge tapt for Kasakhstan og blitt nummer fem i turneringen. I 2004-VM i Ungarn var man nær den helt store sensasjonen da Norge spilte uavgjort 6-6 etter å ha ledet til like før slutt mot Sverige. Største seier/tap. Norge – Hviterussland 32 – 0, Haparanda, Sverige, 29. mars 2001. Norge – Russland: 0 – 22, Kazan, Russland, 1. februar 2005. Jomfru Mortensens Trio. Jomfru Mortensens Trio ble startet da Folque ble oppløst i 1984. Gruppen bestod av Jenn Mortensen, Lars Helljesen og Morten Bing, alle tidligere medlemmer av Folque. De spilte årlige konserter på Norsk Folkemuseum som en aukustisk trio. Da de i 1987 spilte i Collettgården på museet, ble konserten tatt opp på bånd. Repertoaret var først og fremst Folque-låter, men også noen viser og instrumentaler Folque aldri spilte inn. Ikke uten min datter. "Ikke uten min datter" (originaltittel: "Not Without My Daughter") er en omstridt amerikansk dramafilm fra 1991 med Sally Field og Alfred Molina i hovedrollene. Regien var ved Brian Gilbert. Filmen var basert på Betty Mahmoodys selvbiografiske bok "Not Without My Daughter", fra 1987. Både boka og filmen handler om en amerikansk kvinne og hennes barn som i 1984 blir lurt med til Iran av sin iranskfødte mann. Hun ankommer landet like etter den iranske revolusjon og blir etterhvert tvunget til å underkaste seg de strenge muslimske levereglene i landet. Etterhvert klarer hun å rømme landet sammen med sin datter. Både boka og filmen har i ettertid blitt utsatt for mye kritikk og nærmest diskreditert. Kritikken har gått ut på at både filmen og boka hadde overdrevet de faktiske forhold betydelig og for å forsøke å demonisere både det iranske samfunnet og iranere. Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre stjerner for dramaturgien, men mente samtidig at den spilte på forakt overfor iranere på en slik måte at hvis den hadde det handlet om en annen gruppe, så hadde den lett blitt avskrevet som fordomsfull og rasistisk. Filmanmelderen i "The New York Times" kom med tilsvarende kritikker mot filmen. Filmen har fått 50% på Rotten Tomatoes (2010). "Aftenpostens" filmanmelder skrev følgende: «Underveis gjør hun ingen forsøk på å forstå den fremmede religion og kultur, men lever ut sin amerikanske fremmedfrykt. Rasistisk kan man ikke kalle filmen, men heller ikke bare tiltalende slik sett. Man merker ånd og tone fra den omdiskuterte "Midnight Express", og en av de involverte fra dengang er også med på dette». Handling. Den amerikansk kvinnen Betty (Sally Field) gifter seg med den iranskfødte legen Moody Mahmoody. Paret lever lykkelig i Wisconsin og får en datter, men mot midten av 1980-tallet vil han hjem til Iran og besøke sin familie. I Teheran får hun overraskende vite at ektemannen vil bli i sitt hjemland, og at han har fått sparken som lege i Wisconsin. Hun er dermed ikke lenger amerikansk statsborger og kan ikke forlate Iran med sin datter. Hun gjennomlever halvannet års helvete før hun får kontakt med motstandsbevegelsen som forsøker å skaffe mor og datter ut av landet. Priser og popularitet. Filmen ble i 1991 tildelt en Golden Screen, mens Sheila Rosenthal året etter ble tildelt en Young Artist Award. Sally Field ble samme år nominert til nidprisen Razzie Award i kategorien «verste kvinnelige skuespiller». Filmen ble ingen stor publikumssuksess i USA, hvor en innbrakte $14,8 millioner. Den havnet dermed på en 83-plass over de mest innbringende filmene for 1991. Den hadde et besøk på 199 000 på norske kinoer og ble dermed den femte meste sette filmen i Norge i 1991. Dokumentarfilm. I 2002 lagde den finske forfatteren og dokumentarskaperen Alexis Kouros dokumentarfilmen "Without My Daughter". Denne filmen forteller historien fra ektemannens ståsted, Sayed Bozorg Mahmoody. Filmen skildrer en far som uttrykker ønske om å treffe den datteren han har vært avskåret fra å treffe i over 20 år. Mahmoody hevdet at hans tidligere kone hadde diktet opp mye av handlingen som ble beskrevet i filmen og boka. Han hevdet videre at hun utgav boka på et tidspunkt hvor det var en anstrengt stemning mellom Iran og USA. Videre forteller han hvordan hun fikk med seg William Hoffer som medforfatter. Hoffer er mannen bak en annen film som har fått rasistanklager rettet mot seg, nemlig: "Midnight Express" (1978), som skildrer et grusomt opphold i et tyrkisk fengsel. Sayed Bozorg Mahmoody døde i august 2009. Visning i forbindelse med Fotball VM i 1998. Det iranske landslaget overveide å trekke seg fra videre deltakelse i VM i fotball 1998, etter at den franske kanalen M6 hadde vist filmen. «Dette er en film som omtaler Iran på en helt feil måte», erklærte landslagsspilleren Mohammad Khakpour på en pressekonferanse like før kampen mot USA. Til journalistenes store overraskelse gikk tre av Irans stjernespillere kraftig ut mot filmen i stedet for å snakke fotball. De hevdet den ble vist på kanalen M6 for å destabilisere det iranske laget foran kampen mot USA søndag. Like etter planla det tyske Rupert Murdoch-eide TV-selskapet VOX å sende filmen, men trusler og protester gjorde at filmen ble tatt av sendeskjemaet. Annet. Den norske regissøren Nils Gaup ble forespurt om å regissere filmen, men takket nei. Vassfjellet Opp. Vassfjellet Opp er et motbakkeløp i Melhus. Det arrangeres av IL Trønder-Lyn og ble første gang arrangert i 2010. Løypa starter på Kvål og har målgang på toppen av Vassfjellet. Løypa er 8,5 km lang og med 690 meters stigning. Løpet går på grusvei og i myrlendt skogsterreng. Ola Berger og Marthe Kristoffersen vant tidenes første utgave av Vassfjellet Opp i 2010. I alt 66 løpere fullførte. I 2011 satte Lars Skjeset løyperekord med 42.49. 3. Utgave av løpet vil bli avviklet 16. juni 2012. Torden, fullkommen forstand. "Torden, fullkommen forstand" er en dikt med gnostisk innhold, skrevet senest år 350. Teksten ble funnet som en del av Nag Hammadi-skriftene i 1945. Det er opprinnelige skrevet på gresk, men den bevarte teksten er en koptisk oversettelse. Teksten er en monolog fremsatt i første person av et kvinnelig vesen, av åndelig natur. Teksten består av en rekke «jeg er»-utsagn som er både gåtefulle og paradoksale. Kvinnen som taler fremstilles som bindeleddet mellom det skapte og den skjulte guddommen. Teksten kan være påvirket av hyllester til Isis i egyptisk mytologi, og til «Sophia», den personifiserte visdommen, i gresk mytologi. Teksten har hatt vid utbredelse. Utdrag har blitt brukt av Toni Morrison som epigram i romanene "Jazz" og "Paradis". Umberto Eco siterte det i romanen "Foucalts pendel". Filmregissøren Jordan Scott brukte diktet i en kortfilm fra bymiljøer, hvor teksten gikk som voiceover. Det er brukt i en episode av tv-serien "Millennium", og har blitt brukt av musikkgrupper som Current 93, Nurse With Wound, Tulku og Aarni. Teksten er gjengitt på norsk i samlingen "Gnostiske skrifter", 2002. Eckhard Baur. Eckhard Baur (født i 1965 i Tyskland) er en tysk jazztrompetist, komponist og orkesterleder bosatt i Norge siden 1995. Han har sin utdannelse i jazzmusikk fra musikkakademiet i Köln og musikkonservatoriet i Mainz. Etter endt utdannelse var han med i en rekke band i Tyskland og Sveits, og fikk i 1989 utmerkelsen "beste unge jazzgruppe i Baden-Württemberg" med kvintetten "Cornichon". Han var kapellmester for TV2's serie skal vi danse? i perioden 2006 – 2009. Eckhard er ansatt som amanuensis ved Universitetet i Oslo, Institutt for musikkvitenskap, i tillegg til å jobbe som frilans musiker, orkesterleder, komponist og arrangør. Diskografi. Utgivelser med "The swing pack" ("Sinatra Songbook") Youjiang. Youjiang (kinesisk: 右江区; pinyin: "Yòujiāng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Baise i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Youjiang er administrasjonssete for Baise. Arealet er på 3.713 kvadratkilometer og teller 330.000 innbyggere (2004). Lingyun. Lingyun (kinesisk: 凌云县; pinyin: "Língyún Xiàn") er et fylke i byprefekturet Baise i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Lingyun Pingguo. Pingguo (kinesisk: 平果县; pinyin: "Píngguǒ Xiàn") er et fylke i byprefekturet Baise i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Pingguo Pinghua. Pinghua (forenklet kinesisk: 平话; tradisjonell kinesisk 平話; pinyin: "pínghuà", eller 广西平话 / 廣西平話 / "Guǎngxī pínghuà", det vil si «Guangxi-pinghua») er et språk eller en dialekt innen den større gruppen språk som kalles kinesisk. Det tales i deler av den autonome region Guangxi, og i en liten del av provinsen Hunan. Det har noen likhetstrekk med kantonesisk, men betraktes ikke som en variant av dette språket. Koreansk won. Koreansk won (圓) var en valuta som ble benyttet i Korea mellom 1902 og 1910. En won ble oppdelt i 100 "chon" (錢). Etymologi. Wŏn er et kognat fra kinesisk yuan og japansk yen. Alle de tre ordene betyr «rund form». En wŏn er delt i 100 chŏn (전; 錢; McCune-Reischauer: "chŏn"; Revidert romanisering: "jeon"), som betyr «penger». Historie. Koreansk won ble benyttet som den koreanske valutaen fra 1902 og erstattet den tidligere yang til kursen 1 won = 5 yang. I 1909 ble Koreas sentralbank (韓國銀行) opprettet i Seoul og benynnte å utstede moderne valuta. Won var lik japanske yen og ble erstattet av denne i 1910 da Japans kolonialisering av Korea startet. I 1910 ble sentralbanken gitt navnet Bank of Joseon (朝鮮銀行), og benynnte i stedet å utstede sedler i yen og "sen". Da andre verdenskrig tok slutt i 1945, ble Korea delt i to okkupasjonssoner, henholdsvis sør og nord for den 38. breddegrad. Dermed ble det også beyttet ulike valutaer i de to landene. Med en gang erstattet begge okkupasjonssonene yen med nye koreanske won. I den amerikansk-okkuperte sørsonen ble sørkoreansk won tatt i bruk, mens nordkoreansk won ble tatt i bruk i nord av den sovjetiske okkupasjonsmakten. I sør ble det bare benyttet sedler som til å begynne med sirkulerte sammen med sedler pålydende både japanske og koreanske yen, samt japanske mynter. Mynter. Mynter ble preget i verdiene ½, 1, 5, 10 og 20 chon, ½, 5, 10 og 20 won. Alle hadde statens navn, Daehan (대한; 大韓), og det koreanske æranavnet, Gwangmu (광무; 光武) og Yunghui (융희;隆熙), mens spesifikasjonene ellers var like de tilsvarende myntene for japanske yen. Sedler. Det ble ikke utstedt sedler i won. Seddler i koreanske yen ble utstedt av Dai Ichi Ginko (First National Bank (of Japan), 株式會社第一銀行). American University of Afghanistan. The American University of Afghanistan (AUAF; pashto: د افغانستان امريکايي پوهنتون / persisk: دانشگاه امریکایی افغانستان, norsk: «Det amerikanske universitetet i Afghanistan») er Afghanistans første private institusjon for høyere utdanning. Universitet ble grunnlagt i 2006 og drives som en ideell organisasjon. AUAF tilbyr tre undergraduate-programmer, samt intensive, engelskspråklige forberedelseskurs og profesjonell trening for faglig utvikling. Det hadde 259 undergraduate-studenter per høst 2009. Universitet ligger i Kabul. Campusen til AUAF ligger i Kart-e-Seh-området av hovedstaden. Det er foreslått å bygge en ny campus nærmere Darul Aman-paasset i Kart-e-Seh. Campusen omfatter i dag tre hovedbygninger. Azizi-bygningen huser klasserom og fakultetskontorer. Bayat-bygningen huser administrasjon, to datarom og flere klasserom. C-bygningen (mangler fortsatt offisielt navn) huser biblioteket, kjemi- og biologilabaratorier og klasserom. Universitets styreleder er dr. Akram Fazel, mens dr. C. Michael Smith og dr. Sharif Fayez er presidentene (sistnevnte er grunnleggende president). Dr. Athanasios Moulakis er visepresident. Kunståret 1330. Kunståret 1330 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1330. Kunståret 1331. Kunståret 1331 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1331. Kunståret 1332. Kunståret 1332 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1332. Kunståret 1333. Kunståret 1333 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1333. Liste over vinnere av Homofrydprisen. Dette er en Liste over vinnere av Homofrydprisen som er en årlig pris som skal gå til en eller flere personer, bedrifter eller organisasjoner som i løpet av det siste året har utmerket seg på en positiv måte i kampen for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner. Homofrydprisen og æresprisen er de to mest høythengende hedersprisene i den norske homobevegelsen. Prisene deles ut under den årlige festivalen Skeive dager. Knut Johannes Sverre. Knut Johannes Sverre (født i 1989) var tidligere leder av Røde Kors Ungdom. 27. juni 2010 - 8. juli 2012 etter Camilla Helgesen, hvor han under hennes styre satt som politisk nestleder. I 2012 overtok Charlott Nordström ledervervet. Santos-Dumont Demoiselle. Santos-Dumont "Demoiselle" var et tidlig fly fra 1907-08 bygget i Frankrike av den brasilianske luftfartspioner Alberto Santos-Dumont. Det var en lettvekts endekker (tomvekt 140 kg.) med bardunforsterkede vinger montert på toppen av et åpent, triangulært skrog som bestod av et rammeverk bygget av forsterkede bambusrør. Pilotens sete var plassert under vingen og mellom hjulene. Bak på skroget var det montert et haleski og en enhet som funksjonerte både som høyde- og sideror som piloten opererte ved hjelp av et ratt. Opprinnelig betegnet som (Santos-Dumont No. 19). Santos-Dumont brukte en væskekjølt Dutheil & Chalmers motor med en ytelse på 20 hk som var montert i forkant av vingen. Senere endret oppfinneren på plasseringen av motoren og monterte den lavere, i front av piloten. Flyet ble så sterkt skadet at det ikke lot seg reparere da det havarerte i 1908. Santos-Dumonts neste Demoiselle, No. 20, hadde en 24-hk. Antoinette motor og noe mer forsterkede vinger. Den hadde også en form for balanseror i vingene. På grunn av strukturelle problemer og for svak motor introduserte Santos-Dumont ytterligere modifiseringer på No. 21: forsynte den med kortere skrog av bambus. Motoren ble flyttet tilbake til sin opprinnelige plass foran vingen og vingespennet ble øket. Konstruksjonen av No. 22 var ellers tilsvarende til No. 21, men med en Darracq motor. Demoiselle kunne bli bygget på 15 dager. Det hadde fremragende egenskaper og lett oppnå en fart på 100 km/t. Demoiselle var det siste fly som ble bygget av Santos-Dumont. Han demonstrerte flyvninger med det i Paris, og nærliggende steder. Demoiselle utstyrt med en to-sylindret motor ble svært populær. Det senere flyveresset fra Første verdenskrig, Roland Garros demonstrerte det i Belmont Park, New York, i 1910. Santos-Dumont var så entusiastisk for flyvning at han friga tegningene uten vederlag for interesserte som ønsket å bygge flyet. I 1909 begynte Santos-Dumont et samarbeide med den franske sykkelfabrikanten Adolphe Clément og hans selskap om å bygge "Demoiselle No 19"for salg. De planla å bygge 100 enheter. Dette var verdens første serieproduserte fly. Et eksemplar av No. 21 med en Darracq motor er bevart og er utstilt i Det franske luft- og romfartsmuseum i Paris. Flere flydyktige replika ble bygget av Personal Plane Services Ltd for filmen "Disse dristige menn i de farlige fly" i 1965. Andre er blitt bygget senere. Liste over vinnere av Årets æreshomo. Dette er en Liste over vinnere av Årets æreshomo eller Æresprisen) som er en årlig pris som skal gå til en person eller flere som på en utmerket måte har gjort en særskilt innsats for homofiles stilling i det norske samfunn. Homofrydprisen og æresprisen er de to mest høythengende hedersprisene i den norske homobevegelsen. Prisene deles ut under den årlige festivalen Skeive dager. Trond André Bolle. Trond André Bolle (født 5. juli 1968 på Vestby i Follo i Akershus, død 27. juni 2010 i Afghanistan) var en norsk offiser. Han var kommandosoldat og orlogskaptein i Marinejegerkommandoen. Han ble drept 27. juni 2010 da kjøretøyet han satt i ble rammet av en veibombe på et ISAF-oppdrag i byen Almar i Faryab-provinsen i Afghanistan. Bolle ble i statsråd 21. januar 2011 tildelt Krigskorset med sverd. Bakgrunn. Bolle vokste opp på Vestby. Han flyttet senere til Lena på Toten, hvor han bodde med kone og barn. Han har også to brødre som har gjort utenlandstjeneste for Forsvaret. Tjeneste. Bolle begynte i marinejegerkommandoen i 1989. Han tjenestegjorde i det tidligere Jugoslavia og i Kosovo, og hadde flere tjenesteperioder i Afghanistan. Under tenesten i det tidligere Jugoslavia var Bolle nestleder i en etteretningsgruppe som skaffet informasjon til NATO. Etter å ha deltatt i operasjoner i Afghanistan i 2005, ble Bolle innstilt til utmerkelsen Krigskorset med sverd. Forsvarssjef Sverre Diesen ønsket på denne tiden å gjeninnføre den høyeste norske militære utmerkelsen. Han ønsket å tildele dette til Bolle og brukte hans innsats til å argumentere for gjeninnføringen. Da Diesen var på besøk hos norske styrker i Afghanistan i 2005, fikk Bolle vite at forsvarssjefen ønsket å hedre ham. Krigskorset ble imidlertid først gjeninnført i 2009 og Bolle ble tildelt utmerkelsen post mortem. Bolle var i Afghanistan da den norske leiren i «Banken» i Meymaneh by ble angrepet i 2006. Det utviklet seg til en av de lengste skuddvekslinger de norske styrkene har vært med på i Afghanistan. 5. februar 2011 kom det for dage at Bolle hadde tjenestegjort for E 14, en hemmelig avdeling i Forsvarets etterretningstjeneste. Han skal ha blitt rekruttert fra Marinejegerkommandoen i 1998, og var i en periode nestkommanderende for avdelingen. Dødsfallet. Bolle ble drept søndag 27. juni 2010 under tjeneste i ISAF i Afghanistan. Han var en del av en motorisert patrulje (Military Observation Team, MOT) på et ISAF-oppdrag i byen Almar i Faryab-provinsen da kjøretøyet han satt i ble rammet av en veibombe, også kalt IED. I kjøretøyet satt ytterligere tre norske soldater, Andreas Eldjarn, Simen Tokle og Christian Lian. Alle fire mistet livet i det som er det største tapet av norsk personell i en enkelthendelse i forbindelse med krigen i Afghanistan. Bolle bodde i Østre Toten kommune. Den første norske soldaten som ble drept i Afghanistan i 2004, Tommy Rødningsby, kom også fra denne kommunen. Bolle ble dermed den andre soldat fra Østre Toten kommune som mistet livet i Afghanistan. Khalid Skah-saken. Etter at bilbomben tok livet av Bolle, ble det kjent at han var en av to kommandosoldater som var med på en privat operasjon der de to barna til friidrettsstjernen Khalid Skah ble hentet ut av Marokko i juli 2009. Saken skapte store overskrifter i media, og brakte Marokko og Norge inn i en diplomatisk konflikt. Utmerkelser. Bolle er tildelt følgende medaljer: Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner med tre stjerner, Forsvarets operasjonsmedalje i bånd for Afghanistan med markering for fire tjenesteperioder, Sjøforsvarets vernedyktighetsmedalje med tre stjerner, NATO-medaljen i bånd for tjeneste i det tidligere Jugoslavia, NATO-medaljen i bånd for tjeneste i Kosovo, NATO-medaljen Non-Article 5 i bånd for tjeneste i ISAF, samt NAIS-medaljen i gull med én stjerne. Han ble etter sin død hedret med Forsvarets medalje for falne i strid. Motstandsmannen Gunnar Sønsteby uttalte den 29. juni 2010 at Bolle i høyeste grad har gjort seg fortjent til Krigskorset med sverd, og burde få tildelingen post mortem. Bolle ble i statsråd 21. januar 2011 tildelt Krigskorset med sverd «for personlig utvist tapperhet og særlig fremragende ledelse under internasjonale operasjoner i Afghanistan i perioden oktober 2005 til februar 2006.» Utmerkelsen ble overrakt Bolles kone og sønn under en seremoni på Akershus festning 8. mai 2011. Under samme seremoni ble også Eirik Johan Kristoffersen og Jørg Lian tildelt medaljen. Frankfurts regionalbaner. Frankfurts regionalbaner utgjør sammen med S-Bahn og delvis også Frankfurts undergrunnsbane ("U-Bahn") regionen Frankfurts offentlige transportnett. I tilleg kommer undergrunns-, trikk- og bussnett i byene. Mr. Bojangles. «Mr. Bojangles» er en populær amerikansk countrysang som ble skrevet av og innspilt med countryartisten Jerry Jeff Walker (født 1942) i 1968. Sangen har seinere blitt tolket av en mengde andre sangere og band, ofte i jazz- eller folkrockstil, og regnes av mange som en moderne klassiker, evergreen eller standardlåt. Versjonen med The Nitty Gritty Dirt Band oppnådde en 9. plassering på Billboards salgslister over poplater i 1971. Bakgrunn. «Mr. Bojangles» ble direkte inspirert av livshistorien til en hjemløs, alkoholisert gateartist og steppedanser som Walker møtte tilfeldig i et fengsel i New Orleans etter en massearrestasjon i 1965 knyttet til en mordetterforskning. Politiet hadde gitt denne personen kallenavnet «Mister Bojangles», trolig etter den afro-amerikanske danseren Bill Robinson (1878–1949) som var kjent fra flere filmer og sceneopptredener i USA, særlig på 1930-tallet, under artistnavnet «Bojangels». Slangordet «bojangles» har blitt forklart med både «sorgløs» og «kranglefant». Coverversjoner. Blant berømte artister som har spilt inn «Mr. Bojangles», kan nevnes Sammy Davis Jr., Chet Atkins, Whitney Houston, Billy Joel,Bob Dylan, Don McLean, The Byrds, Harry Belafonte, Frank Sinatra, Elton John, Arlo Guthrie, Nina Simone, John Denver, Neil Diamond, Robbie Williams, Jim Croce, Michael Jackson og Cat Stevens. I Norge er versjonen med jazzsangeren Radka Toneff (1952–1982) særlig kjent. Den er med på hennes debutalbum "Winter Poem" fra 1977. I Sverige hadde Family Four en versjon med svensk tekst på 1970-tallet. Varier furniture. Etableringen av selskapet og eierstruktur. Variér Furniture er en norsk stolprodusent som ble etablert som eget selskap sommeren 2006. Produktene som idag kjennes som Variér produkter ble tidligere solgt under Stokke merket, kjent for blant annet Tripp Trapp stolen. I 2006 ble selskapet solgt til Credo Partners, med en eierandel på 51%. Rune Stokke, eier av Stokke beholdt 40 % eierandel, mens det resterende er eiet av de ansatte. Varier sine største markeder. Varier Furniture har en eksportandel på over 90 %. Italia og Tyskland er de største markedene, men stolene er å få kjøpt i alle verdensdeler ettersom de selger i mer enn 50 land. Filosofien bak produktene. Variér grunnlag for sin eksportsuksess handler om hva de selv betegner "The Human idea" – det å kunne fusjonere kunnskapen om hva som er bra for menneskekroppen med estiske vakre former og godt design. Varier sine produkter. Human design: En symbiose mellom moderne design og funksjon. En funksjon som handler om hva som er best for mennesket. Stolene i kolleksjonen har vunnet flere anerkjente priser, bla Merket for Godt Design i Norge. Stolene i denne kolleksjonen er tegnet at den japanske designeren Kita og de to norske designerne Olav Eldøy og Peter Opsvik, hvorav flest er tegnet av Olav Eldøy. Produktene som inngår i denne kolleksjonen er blant annet Peel, også kjent som appelsinskall-stolen. Dette er også Varier sin mest-selgende stol. Human Instrument: En kolleksjon av alternative arbeidsstoler. Stolene er laget etter noen enkle prinsipper om hva som er best for menneskekroppen. Kolleksjonen inneholder i første rekke stoler designet av den norske designeren Peter Opsvik. Kolleksjonen inneholder også verdens første knelestol, kjent som Variabel Balans Variér sine produkter har fått en stor tilhengerskare blant wellness- og designorientere mennesker på grunn av sitt fokus på hva som er bra for kroppen pakket inn i unike former. Ettersom produktene er laget for å vare lenge med god kvalitet og enkle funksjonsløsninger, og dermed en motsats til bruk og kast samfunnet, tiltrekker også produktene seg i økende grad verdibaserte konsumenter. Produksjon og Showroom. Hovedkontoret og produksjonen holder sted i Norge, nærmere bestemt nabokommunen til Ålesund, Skodje. De har også Showroom i Oslo, som kun kan besøkes etter avtale Diverse. Produktene får veldig mye omtale rundt omkring i verden. Blant annet sitter Lisa Simpsons i The Simpson på en Variable fra Variér®, i den amerikanske serien Dharma and Greg er Variable balans® et sentralt element i en av episodene m.m. Kunståret 1337. Kunståret 1337 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1337. Kunståret 1339. Kunståret 1339 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1339. Solløkka. Solløkka er et område som ligger på Helgerød innerst i Lahellefjorden ca.5 kilometer fra Sandefjord. Strandområdet ligger i sørlig retning med utsikt over Stauperøyene som som ligger ytterst i Vestfjorden mellom Tjøme og Sandefjord. Fjellet Oksås ligger rett ved. Helgerød Idrettsplass ligger også rett i nærheten, med fotballbaner, BMX løype, Tarzanløpe og skatebane. Boksing under Sommer-OL 2008 – Fjærvekt. Dette er resultatene fra fjærvekt-klassen i boksing under Sommer-OL 2008. Konkurransen er den fjerde letteste klassen som det ble konkurrert i under lekene, og klassen er for de bokserne som veier mellom 54 og 57 kg. Det ble ikke bokset noen bronsefinale, så det ble delt ut to bronsemedaljer. 28 boksere var kvalifisert til konkurransen etter Verdensmesterskapet i boksing 2007, og ni andre kvalifiseringsturneringer. Kalender. Alle tidspunkt er China Standard Time (UTC+8) Kunståret 1336. Kunståret 1336 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1336. Kunståret 1338. Kunståret 1338 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1338. Socotrarevet. Socotrarevet er et undersjøisk rev 4,6 m under havoverflata ved fjære sjø, som ligger i Østkinahavet. Revet er gjenstand for en grensekonflikt mellom Sør-Korea, som anser den for å ligge innenfor landets økonomiske sone. Det samme gjør Kina. Sør-Korea referer til revet som Ieodo (이어도/離於島; MR: Iŏdo) eller Parangdo (파랑도/波浪島; MR: P'arangdo), mens Kina referer til revet som Suyan Rock (苏岩礁). Revet er i dag fundament for Korean Ieodo Ocean Research Station. Stasjonen får mannskap og forsyninger ved hjelp av helikopter til en helipad på stedet. Revet ligger 149 km sørvest for Maradoøya som ligger like ved Jejuøya. Japans nærmeste territorium til revet er Torishimaøya (鳥島) 275 km unna, mens Kinas nærmeste territorium er Yushandaoøya (余山島) 287 km unna. Historie. En mulig referanse til øya eksisterer i den kinesiske boka "Shan Hai Jing", som nevner et «Surev» i Østkinahavet. Det er uklart om det er en referanse til Socotrarevet, siden boka inkluderer materiale knyttet til kinesisk mytologi. Det finnes ingen bevis for at øya noen gang har vært bebodd. «Parangdo» og «Ieodo» er navn for en mytisk øy som innbyggerne på Jeju mener huset åndene til fiskere som hadde omkommet på havet. Sørkoreanske myndigheter har knyttet en direkte forbindelse mellom mytene og dagens rev, og hevder at ordtaket «den som ser Parangdo vender ikke tilbake» refererer til farene som sjøfarende kunne oppleve når brenningene slo mot revet. Socotrarevet koreanske navn ble offisielt «Ieodo» 26. januar 2001, vedtatt av Korea Institute of Geology. Det er uklart om det med "Ieodo" faktisk menes Socotrarevet. Det er heller ikke klart om revet noen gang ble okkupert eller erklært som en del av Korea. Maximilianstraße undergrunnsstasjon. Maximilianstraße er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Maximilianstraße er på linjen U1 og forsterkerlinjen U11. Bärenschanze undergrunnsstasjon. Bärenschanze er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Bärenschanze er på linjen U1 og forsterkerlinjen U11. Gostenhof undergrunnsstasjon. Gostenhof er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Gostenhof er på linjen U1 og forsterkerlinjen U11. Weißer Turm undergrunnsstasjon. Weißer Turm er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Weißer Turm er på linjen U1 og forsterkerlinjen U11. Fra den åpnet i 1978 og frem til Bärenschanze åpnet i 1980 var stasjonen endestasjon for U1. Stasjonen har navnet sitt fra tårnet Weißer Turm (det hvite tårnet) som var del av Nürnbergs bymur. I nærheten av Weißer Turm ligger kirkene St. Elisabeth og St. Jakob samt fontenen Ehekarussell. Lorenzkirche undergrunnsstasjon. Lorenzkirche er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Lorenzkirche er på linjen U1 og forsterkerlinjen U11. Stasjonen har navnet sitt fra kirken St. Lorenz som ligger i nærheten av stasjonen. Aufseßplatz undergrunnsstasjon. Aufseßplatz er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Aufseßplatz er på linjen U1 og forsterkerlinjen U11. Fra den sto ferdig i 1975 og Weißer Turm sto ferdig i 1978 var stasjonen endestasjon for U1. Stasjonen har navnet sitt fra plassen Aufseßplatz som den ligger under. Arnstein Mykletun. Arnstein Mykletun (født 1973 i Bergen) er seniorforsker ved Avdeling for Genetikk, miljø og psykisk helse ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, etter å ha blitt overflyttet fra Avdeling for samfunn og psykisk helse. Mykletun er også professor II i folkehelse ved Universitetet i Bergen. Mykletun var leder av ekspertgruppen oppnevnt av regjeringen som den 3. februar 2010 gav råd om reduksjon i sykefravær. Tiltakene dannet grunnlag for den nye IA-avtalen.. Mykletun er utdannet dr. psychol. (2006), psykolog (cand. psychol., 2002) og sosiolog (cand. polit., 2000) fra Universitetet i Bergen og har publisert innen epidemiologi, psykiatri, arbeidsmedisin og folkehelse. Mykletun mottok i 2006 Meltzerprisen for yngre forskere. I 2010 mottok han Åse Gruda Skards pris for popularisering av psykologisk kunnskap. Mykletun er også involvert i en pågående tilsynssak hvor Datatilsynet er kritisk til UiBs oppbevaring og bruk av data fra helseundersøkelser og trygdedata. Simon Magus. Simon Magus ("Simon trollmannen") var en religiøs leder fra Samaria, som er nevnt i Apostlenes gjerninger 8:9-24. Ifølge flere forfattere fra oldkirken var Simon den første gnostikeren og ledet en egen sekt hvor han hadde en sentral, muligens guddommelig rolle. Hans angivelig magiske evner er en del av bildet, det samme er forholdet til den prostituerte Helena, som skildres som «hans Tanke». Simon skal ha forfattet noen skrifter, som er kjent ved navn, men ellers er tapt: "De fire verdenshjørnene" og "Kjetterens preken". De faktiske, kjente omstendighetene rundt Simons liv og gjerning er få, og er preget av at kirkefedrene utviklet historien om ham til er arketypisk kjetterrolle. Epifanius fremstiller ham i "Panarion" som begynnelsen og roten til det mangegreinede treet som utgjorde gnostisismen. I henhold til de apokryfe "Petersaktene" møttes apostelen Peter og Simon på Forum Romanum i Roma hvor de konkurrerte i mirakler og magi; Peter vant og Simon omkom da han flyktet. Mytestoffet om Simon levde lenge, og bidro blant annet til Faustmyten. Irenaeus' fremstilling av Simon, i hans verk "Adversus Haereses" – «Mot kjetterne», er oversatt til norsk i samlingen "Gnostiske skrifter", 2002. Tomas' gjerninger. "Tomas' gjerninger" eller "Apostelen Thomas' gjerninger" ("Acta Thomae") er et apokryfisk skrift fra oldkirken, skrevet på gresk ca år 220-240, enten i Roma eller i Lilleasia. Det tilhører de apokryfe apostelgjerningene, en sjanger som skildrer de kristne apostlenes liv og gjerningene i tiden etter det som skildres i Bibelens skrift "Apostlenes gjerninger". Det skildrer apostelen Thomas' liv, misjonsvirksomhet og martyrdød i India. Verket begynner med å skildre Jesus' møte med apostlene etter oppstandelsen, hvor han gir dem misjonsbefalingen. Thomas blir tildelt ansvaret for India. Thomas vegrer seg, og kommer ikke avgårde før Jesus selger ham til en indisk handelsmann. Når han kommer til India får Thomas i oppdrag å bygge et palass til Kong Gundafor. Selv om teksten i noen henseende har et legendepreg, har det hatt stor betydning for de indiske Thomaskristne, som kilde til deres tidlige kirkehistorie. Selv om handlingen angivelig skal finne sted i India knytter navn og andre ting skriftet til persisk eller romersk miljø, og mange forskere antar at det har blitt skrevet i et syrisk områrde, muligens i Edessa i nord. Fortellingen skildrer tretten "gjerninger" og fortellingen om Tomas' martyrdød. Noen elementer er Tomas' forkynnelse, omvendelse, kvinner som velger kyskhet, forfølgelse og fengsling. Det er mange skildringer av dåp og nattverd, og flere liturgiaktige hymner og bønner er flettet inn i teksten. Et innskutt element i skriftet er det gnostiske diktet «Sangen om perlen», som Thomas framfører mens han sitter i fengsel. Diktet er av syrisk opphav og har antagelig hatt et frittstående liv; det inneholder flere typiske eventyrelementer. Skriftet er skrevet av den jødisksyriske gnostikeren og sektgrunnleggeren Bardaisan (154–222). På konsilet i Trient ble det endelig avgjort at skriftet ikke skulle tilhøre den bibelske kanon. Teksten er oversatt til norsk i antologien "Tidligkristne apokryfer", 2011. «Sangen om perlen» er også oversatt i antologien "Gnostiske skrifter", 2002. Melinda Elvenes. Melinda Victoria Elvenes (født 1986 i Maun, Botswana) er en av de to vinnerne av Frøken Norge-konkurransen i 2010. Hun representerte Norge i Miss Universe-finalen i Las Vegas i USA den 23. august 2010. Den andre vinneren, som representerte Norge i Miss World, var Mariann Birkedal fra Stavanger. Melinda er født i byen Maun i Botswana i det sørlige Afrika. Hennes far er norsk, mens hennes mor er botswansk. Hun flyttet til Larvik i 1998 og har i flere år danset hos Studio Nille. Elvenes har fullført en bachelorgrad i utviklingslære, samtidig som hun arbeider som modell og servitør. Elvenes er den første kvinnen med afrikansk opphav som har vunnet Frøken Norge-konkurransen. Hennes farfar er skøyteløper Hroar Elvenes. Sveti Vlas. Sveti Vlas (bulgarsk: Свети Влас, navn etter St. Blasius) er en mindre by i Bulgaria ved Svartehavet. Sveti Vlas er en del av Nesebâr kommune i Burgas oblast. Byen ligger om lag 37 km fra Burgas Internasjonale Lufthavn ved Burgas, og kun 5 km nord for Slântsjev Brjag på kysten. Det fins et par mindre strender, noen restauranter og hoteller. Hover Sogn. Hover Sogn er et sogn i Ringkøbing-Skjern kommune i Danmark. Inntil kommunalreformen i 1970 lå det i Hind Herred (Ringkjøbing amt). Hover kirke ligger i Hover Sogn. Svindinge Sogn. Svindinge Sogn er et sogn i Nyborg Provsti (Fyens Stift) i Danmark. Sognet ligger i Nyborg kommune. Inntil kommunalreformen i 2007 lå det i Ørbæk kommune (Fyns Amt) og inntil kommunalreformen i 1970 lå det i Gudme Herred (Svendborg Amt). Herregården Glorup og Svindinge Kirke ligger i Svindinge Sogn. Klampenborg. Klampenborg er en forstad til København og den ligger ved Øresund mellom Taarbæk og Skovshoved og opp mot Dyrehavsbakken. I byen finnes blant annet Bellevue strand, Bellevue Teatret, Klampenborg Galopbane og bebyggelsen Bellavista tegnet av Arne Jacobsen. Klampenborg har egen stasjon på Kystbanen, med forbindelse til S-banen. Stasjonen åpnet i 1864. Store Lars og Litle Lars. Store Lars og Litle Lars var en humoristisk norsk tegneserie, tegnet og skapt av Bjarne Restan. Denne serien gikk i Det Røde Magasin fra nummer 22 i 1927 til nummer 25 i 1929. Serien er av de aller tidligste norske helsides tegneseriene som gikk i samme avis sammenhengende i mer enn 1 år. Serien om "Store Lars og Litle Lars" består av totalt over 50 hele avissider med ni bilder pr side med tekst under hvert bilde. Johannes' hemmelige bok. "Johannes' hemmelige bok" eller "Johannes-apokryfeen" er et gnostisk skrift fra 100-tallet. Skriftet skildrer en dialog mellom Jesus og apostelen Johannes etter oppstandelsen. Johannes spør, og Jesus forklarer skapelsen, syndefallet, menneskets plass i skaperverket, mulighetene for frelse og sjelenes plass etter døden. Teksten regnes som «et særlig viktig skrift. Det er blitt kalt «den gnostiske bibelen par excellence», og gir en utførlig fremstilling av den setianske grunnmyten». Setianisme er en moderne samlebetegnelse på en gruppe gnostiske skrifter fordi «Adam og Evas sønn Set der regnes som stamfar til gnostikernes åndelige slekt, og også opptrer som frelser. Et annet fellestrekk er at mange av tekstene gir alternative tolkninger til Første Mosebok.» I "Johannes' hemmelige bok" skildres et dualistisk gudehierarki hvor "Faderen" er den høyeste. Han skaper, gjennom sin Tanke (Moderen/Barbelo) en verden av guddommelige vesener, eoner. Av disse er Sønnen den fremste, og Sofia (Visdommen) den laveste. Det er Sofia som, uten Faderens samtykke og uten den høyere mannlige medvirkning, skaper et misfoster kalt "Jaldabaoth", en karikatur av Jahve. Jaldabaoth blir deretter verdens skaper, og fanger sjelelige mennesker i jordiske kropper. Et skrift med samme navn blir omtalt i Irenaeus' verk "Adversus Haereses" – «Mot kjetterne» – fra 185, og dersom det er det samme skriftet må det altså være eldre enn dette. Det er kjent i fire ulike varianter, to korte og to lange, deriblant tre versjoner blant Nag Hammadi-skriftene. Alle disse versjonene er fra 300-tallet, og er koptiske oversettelser av en opprinnelig gresk tekst. At det fantes hele tre eksemplarer i Nag Hammadi-samlingen er et indisium på tekstens betydning. Teksten er gjengitt på norsk i samlingen "Gnostiske skrifter", 2002. Ole-Hermann Gudim Lundberg. Ole-Hermann Gudim Lundberg (født 16. juli 1964), er en norsk regissør og skuespiller fra Fredrikstad. Han har vært mest aktiv i Fredrikstad og Østfold hvor han bl.a. i 1986 var gründer av Fredrikstad Barne- og Ungdomsteater. I 2008 startet han «Sceneteppe», som var tenkt en sammenslutning av etablerte barne- og ungdomsteatre i Fredrikstad. I dag driftes og eies Sceneteppe av Plankebyen Kulturfabrikk. Han var også mannen bak oppstarten av «Plankebyen Ungdomsteater» i 2007. Som regissør har han flere titals større produksjoner bak seg, men benyttes også som skuespiller i alt fra farser, revyer, teater, musikaler, events, film og TV. Regissør. Ole-Hermann Gudim Lundberg har vært aktiv utøver i en årrekke med oppdrag som koreograf, skuespiller, kursholder, regissør, instruktør og eventmaker. Han er medlem i Norsk Sceneinstruktørforening og har et tett samarbeid med Svein Gundersen (1949) (komponist) og Hans-Petter Thøgersen (dramatiker). Sammen driver de tre produksjonselskapet Kulturværste AS i Fredrikstad. Peder Bjerve. Peder Bjerve (født 23. mai 1896, død 30. august 1988) var en norsk mølleeier og politiker (V). Bjerves gård på Gråbrek ved Stjørdalshalsen hadde møller for korn, bein- og fiskemel. Han var medlem av Stjørdal kommunestyre for Venstre i fem perioder, og var ordfører 1938–1941 og i 1945. Bjerve ble under andre verdenskrig tillatt å fortsette som ordfører av Nasjonal Samling, men som den jøssingen han var, ble han allerede i september 1941 byttet ut med Agnar Nordback fra Nasjonal Samling. Etter frigjøringen ble Bjerve konstituert som ordfører av fylkesmannen fra mai 1945 og ut året. Han var bror av Petter Jakob Bjerve, direktør i SSB og finansminister (Ap). Dream Street. "Dream Street" er Janet Jacksons andre album, utgitt på plateselskapet A&M Records, utgitt den 22. september 1984. Jackson valgte på dette albumet og gå bort fra «tyggegummi-pop»-preget fra hennes første album, og gikk i retning av den rene pop-sjangeren. På denne tiden var Jackson fast skuespiller i den populære TV-serien "Fame" i USA. Dette er Jacksons siste album før hun i 1986 nådde toppen av salgslisten verden rundt med albumet "Control". Bakgrunn. Jackson delte tiden sin mellom innspilling av episodene til "Fame" og innspillingen av hennes andre album. Hun uttalte senere at hun ikke var særlig fornøyd med TV-serien, og sluttet etter en sesong. På denne tiden var hun også kjæreste med James DeBarge som hun senere i 1984 skulle gifte seg med. I motsetning til Jacksons første album, var nå fleste parten av brødrene hennes med på enten produseringen av låtene eller som korist. Mottakelse. Albumet ble enda en skuffelse for Jackson, da albumets plassering ikke nådde høyere enn 147. plass i USA, Jacksons dårligste album-plassering noensinne. Igjen var mottakelsen fra kritikerne blandet, med de samme synspunktene fra forrige album. Albumets første singel var «Don't Stand Another Chance» som var produsert og skrevet av Marlon Jackson nådde 101. plass i USA, som Jackson framførte under Fame-turneen med seriens skuespillere i 1984. Den andre singelen var en duett med Cliff Richard ved navn «Two to the Power of Love» som nådde en skuffende 83. plass i Richards hjemland, England, men var en topp 10 – hit i Sør-Afrika. Den siste singelen fra albumet var «Fast Girls» som ikke nådde singel-listen i USA. There Is a Life in a Look. «There Is a Life in a Look» er en amerikansk salme med tekst av Amelia Mathilda Hull. Den ble først publisert i "Pleasant Hymns for Boys and Girls" av Miss H.W. Soltau i 1860. Melodien ble skrevet av Edward G. Taylor i 1860. Erik Nyström oversatte den til svensk i 1875 under tittelen «Et blick på den korsfäste livet dig ger». Norsk versjon. Den norske tittelen er «Det er liv i et blikk». Blake McGrath. Blake McGrath (født 21. november 1983) er en kanadisk profesjonell danser, koreograf, skuespiller og popartist, mest kjent for å ha vært med i MTV-serien DanceLife, og vært blant de 6 beste i "So You Think You Can Dance". Han har også opptrådt for Michael Jackson i 2001, og danset med andre artister som Madonna, Britney Spears, Janet Jackson, Ashanti, Destiny's Child, Jewel og P!nk. Han har også koreografert mye for "So You Think You Can Dance Canada", i tillegg til at han er en tredje dommer for programmet. McGrath har også vært med i filmer som Chicago, Rent, Butterbox og Life with Mikey. Han har nettopp gitt ut sin første singel som popartist, «The Night». Ylva. Ylva er et opprinnelig svensk kvinnenavn, dannet som en feminin form av "Ulf", en moderne form av det norrøne navnet "Ulfr", som betyr «ulv». "Ylva" har norsk og svensk navnedag 11. april. Finlandsvensk navnedag er 13. september. Utbredelse. I Norge får ca 60 nyfødte navnet hvert år, og pr.1.1.2010 var det 880 i Norge med navnet – Sverige har over 10.000, Danmark bare 40 med navnet Ylva. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Sigurd Haanes. Sigurd Haanes (født 1. august 1913 i Oslo, død 3. april 1943) var en norsk skihopper og pilot. Han var sønn av Thorgny Haanes og Hedvig Kristine Clausen, bror av tennisspiller Johan Haanes. Han kom på fjerdeplass i FIS verdensmesterskap i skihopp i 1937 in Chamonix, og holdt lengderekorden i Holmenkollen i 1940. Haanes representerte Sportsklubben Njård fra Oslo. Etter den tyske invasjonen var han del av et skikompani. Han reiste senere til Storbritannia og ble med i luftvernet som pilot. Han døde i en flyulykke i Calverley i 1943. Reidar Foss. Toralf Reidar Foss (født 26. juni 1891, død 24. november 1972 i Stjørdal) var en norsk pressemann. Han var redaktør i "Stjørdalingen" 1924–1945. Det er uklart når Foss meldte seg inn i Nasjonal Samling under andre verdenskrig, da ulike kilder oppgir 1940 og 1941. Foss var allikevel presseleder for NS i Stjørdal krets fra 7. november 1940, og videre gruppeleder og kretspropagandaleder og leder i NS' hjelpeorganisasjon (NSH) i Stjørdal. Han ble innsatt som ordfører i Stjørdal av okkupasjonsstyret sommeren 1942 og satt frem til 1944. Etter krigen ble han avsatt av eierne som redaktør i "Stjørdalingen" og erstattet med motstandsmannen Johan Arnstad. Jon Haarberg. Jon Haarberg (født 1953 i Oslo), er en norsk professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har utgitt flere bøker, blant andre "Vinje på vrangen. Momenter til revurdering av en nasjonal klassiker", og sammen med Hans H. Skei "Dikt fra antikken til vår tid. Vestens lyrikk gjennom 2700 år". Han er en av forfatterne i verket "Verdenslitteratur. Den vestlige tradisjonen". Han har gjennom mange år forsket på det tekstlige grunnlaget for utgivelsen av Petter Dass' verker, og spesielt hans katekismesanger. Haarberg er medlem av Det norske vitenskapsakademi. Zhongyuanmandarin. Zhongyuanmandarin (tradisjonell kinesisk: 中原官話, forenklet kinesisk: 中原官话, pinyin: "Zhōngyuán guānhuà") er en dialektgruppe innen det kinesiske språket mandarin. Det er talemålet i Henan, de sentrale deler av Shaanxi og den sørlige del av Shandong, de områder som utgjør den sentralkinesiske slette. Språket tales også i store deler av Xinjiang vest i Folkerepublikken Kina, ettersom en stor del av den kinesiske tilvandring dit er skjedd fra den sentralkinesiske slette. Zhongyuanmandarin betraktes som en av røttene til moderne standard mandarin. Guanzhongdialekt. Guanzhongdialekt, eller "Guanzhong hua" (kinesisk: 关中话), er en dialekt av Zhongyuanmandarin. Den tales i Guanzhongregionen i provinsen Shaanxis midtre regioner, blant annet i provinshovedstaden Xi'an. Dialektvarianten i Xi'an anses som den normerende, og dialekten kalles også "Shaanxi hua" (陕西话) eller "Xi'an hua" (西安话). Dialektene i det sørlige og i det nordlige Shaanxi er vesentlig forskjellig fra Guanzhongdialekten. Guanzhongdialekten gjennomgår (2010) en vedvarende assimilering til standard mandarin, men bibeholder fremdeles mye grammatikk og uttale som stammer fra klassisk kinesisk. Erik Møller. Erik Møller (født 7. november 1909, død 24. mars 2002) var en dansk arkitekt. Han er særlig kjent for Århus rådhus som han tegnet sammen med Arne Jacobsen. Århus rådhus er tatt opp i Kulturkanonen. Et annet av Møllers hovedverker er Industriens Hus på Rådhuspladsen i København. Møller var ansatt hos Arne Jacobsen og de samarbeidet i konkurransen om Århus rådhus, som de vant. Arne Jacobsen hadde andre oppdrag i København på dette tidspunktet, slik at det ble Møller som flyttet til Århus for å lede prosjektet med oppføringen. Innbyggerne i Århus rettet sterk kritikk mot bygningsprosjektet og ville blant annet ha et rådhustårn. Dette kravet måtte arkitektene bøye seg for til syvende og sist. Fra slutten av 1930-årene hadde han eget arkitektfirma og inngikk senere partnerskap med to andre arkitekter. Shaojiang min. Ni språk av min-gruppen, "shaojiang" i orange. Shaojiang min, eller Shaojiang (tradisjonell kinesisk: 邵將, forenklet kinesisk: 邵将, pinyin: "Shàojiàng") er et av de kinesiske språk tilhørende språkgrunnen min. Det anslås at det tales av omlag 870 000 personer (2000). Det er talemål hovedsakelig i områdene Shaowu, Guangze, Jiangle og Shunchang, alle i den nordvestlige del av provinsen Fujian, vest for elven Futunxi. Puxian. Puxian (forenklet kinesisk: 莆仙话, tradisjonell kinesisk: 莆仙話, pinyin: "Púxiān huà") er et språk tilhørende den kinesiske språkgruppe min. Det tales i byprefekturet Putian nordøst i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina, og dessuten godt representert i provinshovedstaden Fuzhou. Det har vært en stor utvandring fra disse kinesiske kystområdene, og språket er også godt representert i land som Malaysia og Singapore. Språket er også kjent under navnevariantene "henghua", "hinghua", "hingwha" og "xinghua". Hurdal Glassverk. Hurdal Glassverk var et foretak som ble oppretta i 1755 med det formål å produsere glass. Verket var i drift til 1895. Glassverket var fra oppstarten til det ble nedlagt spesialisert i å produsere kronglass til vinduer. Det produserte også drikkeglass og var fra 1842 en del av "Interessentskapet for Hurdal, Biri og Hadeland Glasværker", selskapet som seinere ble Christiania Glasmagasin. One for the Thumb. Den femte ringen, på tommelen. One for the thumb var et lokalt Pittsburgh-uttrykk og kamprop i påvente av Pittsburgh Steelers femte Super Bowl seier. Vinnerlaget får en ring etter en seier i Super Bowl, og uttrykket spiller på det. «One for the thumb» ble først uttalt av Steelers' defensive tackle «Mean» Joe Greene da han sa «One for the thumb in '81» etter Steelers' seier i Super Bowl XIV i 1979 (Super Bowl spilles tidlig i januar det påfølgende år). Steelers måtte likevel vente i 26 år fra de vant Super Bowl i 1979 til neste gang i 2005. Greene, som la opp etter 1981 sesongen fikk likevel sin tommelring, da han var ansatt som "special assistant for player personnel" i Steelers. Han fikk også en i 2008, og er dermed en av bare fire stykker utenfor Rooney-familien (Pittsburgh Steelers' eiere) med ringer fra alle Steelers' seks Super Bowl seiere. Brunpelikan. Brunpelikan ("Pelecanus occidentalis") er den minste av de åtte pelikanartene, men den er likevel en relativt stor fugl, med en lengde på 106–137 cm, en vekt mellom 2,75 og 5,5 kg og vingespenn på mellom 1,83 og 2,5 m. Brunpelikanen finnes først og fremst ved kysten, men også ved store sjøer sør i Nord-Amerika, og i Mellom-Amerika, Karibien og nord i Sør-Amerika. Den har lang hals, stort nebb, en sekk i undernebbet og korte føtter med svømmehud mellom tærne. I hekketiden er den gul på hodet og hvit på halsen. Når den ikke hekker er hodet gulspraglete. Reiret bygges på bakken eller i et tre, av pinner og vegetasjon, ofte på øyer. Eggene er hvite, vanligvis to eller tre i tallet. Brunpelikanen ruger på de i omtrent en måned. Brunpelikanen jakter først og fremst på fisk i havet ved kysten. Den dykker med hodet først for å fange fisk. Vannet blir deretter tømt ut av nebbsekken, som kan romme 13 liter, før fisken svelges. Det hender at måker prøver å stjele fisken ut av nebbet til pelikanen mens den tømmer ut vannet. Otto Weitling. Otto Weitling (født 12. januar 1930 i Haderslev) er en dansk arkitekt som sammen med Hans Dissing stiftet arkitektfirmaet Dissing+Weitling som en videreføring av Arne Jacobsens arkitektkontor. De har blant annet tegnet Storebæltsbroen, som er tatt opp i Danmarks kulturkanon. Weitling ble uteksaminert fra Kunstakademiets Arkitektskole i København i 1956. Fra 1964 var han i kompaniskap med Arne Jacobsen og etter hans død i 1971 med Hans Dissing. Deres modernistiske verker er berømte både innen og utenfor Danmarks grenser. Yinhai. Yinhai (kinesisk: 银海区, pinyin: "Yínhǎi Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Beihai i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 423 km² og et folketall på 130.000. Mathieu Kérékou. Mathieu Kérékou, 10. februar 2005. Mathieu Kérékou eller Ahmed Kérékou (født 2. september 1933, Kouarfa, nær Natitingou, Dahomey) er en beninsk offiser og politiker som var landets president fra 1972 til 1991 og deretter fra 1996 til 2006. Etter å ha tatt makten i et militært statskupp i 1972 styrte han landet i 17 år, mesteparten av denne tiden under en offisiell marxistisk-leninistisk ideologi, hvor landet i 1975 skiftet navn fra Dahomey til Folkerepublikken Benin, som det het fram til 1990, selv om landet hadde avskaffet kommunismen året før, før han ble fratatt makten av nasjonalkonferansen i 1990. Han ble deretter beseiret i presidentvalget i 1991, men vant andre runde av presidentvalget i 1996, og ble gjenvalgt i det omstridte valget i 2001. Hans Dissing. Hans Dissing (født 28. februar 1926, død 2. oktober 1998) var en dansk arkitekt som sammen med Otto Weitling stiftet arkitektfirmaet Dissing+Weitling som en videreføring av Arne Jacobsens arkitektkontor. De har blant annet tegnet Storebæltsbroen, som er tatt opp i Danmarks kulturkanon. Dissing ble uteksaminert fra Kunstakademiets Arkitektskole i København i 1955. Allerede i studietiden arbeidet han hos Arne Jacobsen og etter hans død i 1971 videreførte han firmaet sammen med Hans Dissing. Deres modernistiske verker er berømte både innen og utenfor Danmarks grenser. Den namibiske selvstendighetskrigen. Den namibiske selvstendighetskrigen, som varte fra 1966 til 1988, var en geriljakrig hvor det nasjonalistiske South-West Africa People's Organization (SWAPO) og enkelte andre kjempet mot Apartheid-regimet i Sør-Afrika. Under Første verdenskrig hadde Sør-Afrika erobret Tysk Sørvest-Afrika fra Det tyske keiserriket, og annekterte dette området. I 1966 vedtok FN en resolusjon som avviklet Sør-Afrikas mandat over området, og plasserte det under administrasjon av FN. Sør-Afrika anerkjente ikke denne resolusjonen, og fortsatte å styre over regionen. Som et resultat av dette valgte nasjonalistbevegelsen SWAPO å gå til krig mot Sør-Afrika. Den 26. august var den første store trefningen, da SWAPO gjennomførte et angrep på sørafrikanske styrker i Omugulugwombashe. Slaget markerte det første slaget i Namibias kamp for selvstendighet, og er idag en allmenn fridag i Namibia. FN kaller datoen «Namibia-dagen», men i Namibia blir den referert til som «Heltenes dag». Krigen var i stor grad asymmetrisk, og SWAPO var hele tiden underlegen de sørafrikanske styrkene i både teknologi og militær styrke. Til tross for dette, greide organisasjonen i lyktes i krigen, delvis på grunn av at krigen i Angola bidrog til at kapasiteten til de sørafrikanske styrkene ble spredt, og delvis på grunn av folkelig støtte og støtte fra andre land. Angola, Zambia, Cuba og USSR var hele tiden direkte involvert, og SWAPO brukte Angola som en base for sine angrep. Norge støttet SWAPO aktivt fra 1974. Krigen endte med Namibias selvstendighet den 21. mars 1990, og valg ble avholdt. SWAPO vant 55 av 72 seter i nasjonalforsamlingen, og kunne dermed danne regjeringsmakt med klart flertall. Til tross for at Namibia ble selvstendig, beholdt Sør-Afrika kontrollen over den viktige havnebyen Walvis Bay, som tidligere var blitt grunnlagt av britene i deres forsøk på å komme tyskerne i forkjøpet i regionen. Sør-Afrika fortsatte også å kontrollere flere småøyer langs kysten av Namibia, de såkalte «Pingvinøyene». Dette innebar at farvannene utenfor store deler av Namibias kyst forble under sørafrikansk suverenitet. Først i 1994 ble suvereniteten overført til Namibia. Herskermaktenes natur. "Herskermaktenes natur" (gresk/engelsk: The Hypostasis of the Archons) er et gnostisk skrift fra 200-tallet. Verket er en gnostisk tolkning av den jødisk-kristne skapelseshistorien fra første Mosebok kapittel 1-6, med vekt på å rette opp de kristne «misforståelsene». Selv om teksten har en anti-jødisk tendens, forutsetter den god kjennskap til både jødiske skrifter og gnostisk tolkningstradisjon. "Herskermaktenes natur" er på samme måte som "Johannes' hemmelige bok" preget av setianismen. Setianisme er en moderne samlebetegnelse på en gruppe gnostiske skrifter fordi «Adam og Evas sønn Set der regnes som stamfar til gnostikernes åndelige slekt, og også opptrer som frelser. Et annet fellestrekk er at mange av tekstene gir alternative tolkninger til Første Mosebok.» I tillegg til nytolkningen av skapelseshistorien inneholder skriftet en original historie om "Norea", som skal være Evas datter og Sets søster, men som ikke er nevnt i første Mosebok. En kvinnelig heltinne er sjeldent i gnostiske tekster, men Norea opptrer også i Nag Hammadi-skriftene "Tanken på Norea" og "Om verdens opprinnelse". «I "Herskermaktenes natur" ønsker Mørkets makter å voldta Norea for å få makt over hennes åndeleige sjel, men hun redder seg ved å rope opp til Gud. Engelen Eleleth kommer til henne, og han forteller henne om hvordan verden er blitt til, om den onde og dumme skaperguden og ikke minst om Noreas egen opprinnelse hos Faderen, den øverste gud. Å erkjenne denne opprinnelsen er å innse sin udødelighet.» Skriftet, som er en koptisk oversettelse av en gresk original, ble opdaget i "Codex II" blant Nag Hammadi-skriftene i 1945. Teksten er gjengitt på norsk i samlingen "Gnostiske skrifter", 2002. Frostanfall. Frostanfall er kraftige frysninger, som ved for eksempel stigende feber. Man kan da fryse så man skjelver og hakker tenner. Frostanfall kan opptre ved malaria . Ved frostanfall bør det tas blodprøve for å sjekke at det skyldes bakterier, deretter er det vanlig med antibiotika-kur. Marien Ngouabi. Marien Ngouabi, også stavet N'Gouabi (født 31. desember 1938, Ombellé, Cuvette, Mellomkongo, Fransk Ekvatorial-Afrika; myrdet 18. mars 1977, Brazzaville, Folkerepublikken Kongo) var en brazzavillekongolesisk offiser og sosialistisk politiker fra kouyou-folkegruppen som styrte Republikken Kongo, som han omdøpte til Folkerepublikken Kongo (fransk: "République Populaire du Congo"), som han erklærte som Afrikas første marxistisk-leninistiske stat, som landets første militære president fra 1. januar 1969 til han ble myrdet 18. mars 1977. Da han hadde tatt makten i landet grunnla han Parti Congolais du Travail, "Det kongolesiske arbeiderparti", som ble landets eneste lovlige parti fram til 1990. Ngouabis folkerepublikk knyttet nære økonomiske og politiske bånd til USSR, og ble en del av landets innflytelsesfære, men landet beholdt også et nært politisk forhold til den tidligere kolonimakten Frankrike (se "Françafrique"). Til tross for at Ngouabi styrte landet som diktator og undertrykte opposisjonen, blir hans dødsdag 18. mars feiret som "Marien Ngouabi-dagen" i Kongo-Brazzaville, mens landets eneste universitet er Marien Ngouabi-universitetet ("Université Marien Ngouabi") i Brazzaville. Dødsmaskinen. "Dødsmaskinen" (originaltittel: "Silent Rage") er en amerikansk actionthriller og sciencefictionfilm fra 1982 med Chuck Norris i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Brian Libby og Ron Silver. Regi er ved Michael Miller. Handling. John Kirby (Brian Libby) har problemer med nervene, og en dag bryter han sammen, går amok og dreper to mennesker med øks. Under den etterfølgende arrestasjonen blir han livstruende skadet av politiet. En lege, Philip Spires, redder imidlertid livet hans med et nytt forsøksmedikament. Bivirkningen er at medikamentet endrer hans cellestruktur slik at han nærmest blir usårlig. Sinnssykdommens hans forsterkes ytterligere, og helt uten kontroll over egne handlinger rømmer han fra sykehuset og begynner å myrde for fote. Byens sheriff, Dan Simmens (Chuck Norris), får i oppgave å stoppe ham. En oppgave som synes meget vanskelig. Om filmen. Filmen ble dårlig mottatt av "Varietys" filmanmelder. "Dødsmaskinen" ble ikke satt opp på norske kinoer, men ble utgitt på video av VCM rundt 1983-84. Denne videoutgivelsen var en klippet versjon på rundt 95 minutter som fikk tittelen "Dødsmaskinen". Filmen ble i 2009 nyinnspilt som "Indestructible". Denne ble lansert direkte på video i USA og er svært lite kjent. New Born Day. "New Born Day" er debutalbumet til det norske rockebandet Ruphus. Albumet ble spilt inn i Rosenborg Studios i september 1973, og albumet ble utgitt samme året. Historie. Bandet hadde fått platekontrakt med Polydor våren 1973. Samme sommer gikk turen til et hus i Meråker, hvor Ruphus forberedte seg en hel måned før gruppen gikk i studio med produsent Stein Robert Ludvigsen. Albumet inneholder hardt­slående rock, med klare referanser til utenlandske storheter som King Crimson, Jethro Tull, Yes og Savage Rose (det siste takket være Gudny Aspaas' kraftige stemme). Kort tid etter utgivelsen av albumet sluttet Hans Petter Danielsen i gruppa, og de gjenværende seks laget singlen «Flying Dutchman Fantasy», som hadde B-siden «Opening Theme». Disse låtene ble bonusspor på gjenutgivelsen av platen fra 1993. Platen ble også gitt ut i Vest-Tyskland av plateselskapet Brain, i 1978. Sporliste. Alle låter er skrevet av Ruphus. Cuatro Caminos metrostasjon. Cuatro Caminos (spansk for «Fire veier») er en underjordisk stasjon på Mexico bys metros Linje 2. Den ligger i det kommunen Naucalpan i delstaten México (Edomex). Stasjonen er den nordlige endestasjonen til Linje 2, og er et viktig knutepunkt for regional transport mellom Det føderale distriktet og Edomex. Den ble den første stasjonen på nettverket utafor Det føderale distriktet da den åpna i 1984 som en forlengelse av linja som tidligere hadde gått til Tacuba. Stasjonens symbol er en siluett av kuppelen til den nærliggende tyrefektingsarenaen Toreo de Cuatro Caminos, som stasjonen er oppkalt etter. Musikkgruppa Café Tacvba ga i 2003 ut albumet "Cuatro Caminos", som er oppkalt etter området rundt stasjonen. Allende metrostasjon. Allende er en underjordisk stasjon på Linje 2 til Mexico bys metro. Den ligger i byens historiske sentrum, ved Calle Tacuba og Calle Motolinía. Den ligger omtrent midt mellom Plaza de la Constitución og Palacio de Bellas Artes Stasjonen er oppkalt etter Calle Allende, som ligger like ved. a> med en av inngangene til stasjonen Stasjonen er spesiell i den forstand at de to plattformene, som fungerer for tog i hver sin retning, ikke er forbundet med hverandre, og man må gå ut av stasjonen og krysse Calle Tacuba for å komme seg fra en plattform til en annen. Det er bare ved stasjonene Allende og Tezozómoc at dette er tilfellet. Stasjonssymbolet er en byste av Ignacio Allende, en av heltene fra Mexicos uavhengighetskrig, som stasjonen er oppkalt etter. Allende stasjon har ingen overgangsmuligheter til andre linjer. Sevilla metrostasjon. Sevilla er en stasjon på Mexico bys metros Linje 1. Den ligger i distriktet Cuauhtémoc sentralt i Mexico by, ved colonia Roma og Juárez. Stasjonens logo er en akvadukt fordi stasjonen er bygget under en akvadukt som ble bygget i 1779 under kolonitiden, og som i dag går langs Avenida Chapultepec. Stasjonen er oppkalt etter Calle Sevilla. I nærheten av stasjonen ligger Paseo de la Reforma, den amerikanske ambassaden, Zona Rosa-området og skyskraperen Torre Mayor. Sannhetens evangelium. "Sannhetens evangelium" er et gnostisk skrift fra ca 140-180. Skriftet er, til tross for navnet "evangelium", en prekenaktig fremstilling av Frelsen, og om at det er nødvendig å lære Faderen å kjenne. «Til grunn ligger en tanke om at verden er blitt til ved uvitenhet – verden er i virkeligheten ikke annet enn uvitenheten selv, som fortettet seg til materie. Når Faderen blir kjent, oppløses verden i intet. Da vender Altet – som er navnet på de barn som er utgått fra Faderen – tilbake til sitt opphav». Skriftet har «en egenartet poetisk styrke». Skriftet tilhører den valentianistiske retningen innen gnostisismen, og er muligens forfattet av Valentinus selv. Det inneholder sitater fra, eller henvisninger til, flere av bøkene i det nye testamente: Matteus, Johannes, Galaterbrevet, Efeserbrevet, Kolosserbrevet, Korinterbrevene, Åpenbaringen og Hebreerbrevet. Det er nevnt av Irenaeus i "Adversus Haereses" – «Mot kjetterne» – fra 185. Skriftet, som er en koptisk oversettelse av en gresk original, ble oppdaget i "Codex I" blant Nag Hammadi-skriftene i 1945. Teksten er gjengitt på norsk i samlingen "Gnostiske skrifter", 2002. Kunståret 1335. Kunståret 1335 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1335. Escuadrón 201 metrostasjon. Escuadrón 201 (spansk for «Skvadron 201») er en underjordisk stasjon på Mexico bys metros Linje 8. Stasjonen er oppkalt etter Escuadrón 201, en mexicansk jagerflyskvadron som deltok i Stillehavskrigen under andre verdenskrig på den allierte siden. Stasjonens symbol er Escuadrón 201s våpen. Escuadrón 201 stasjon ligger i Iztapalapa øst i byen, nær krysset mellom Eje 3 Oriente og Eje 8 Sur. Kunståret 1334. Kunståret 1334 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1334. Henrietta. Henrietta er en opprinnelig engelsk form av kvinnenavnet "Henriette", en fransk feminin form av "Henry", som er et mannsnavn med opprinnelse i det middelhøytyske navnet "Haimirich", som betyr «hjemmets hersker». En mer utbredt engelsk form av "Henriette" er "Harriet". "Henrietta" har finsk-svensk navnedag 19. januar og svensk navnedag 22. august. Utbredelse. Navnet "Henrietta" ble tatt i bruk i England på 1600-tallet som følge av at den franske prinsessen Henriette Marie giftet seg med kong Karl I av England. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Absolute Greatest. "Absolute Greatest" er et samlealbum av det britiske rockebandet Queen. Albumet inneholder 20 av deres mest berømte hit'er i hele sin karriere på en CD for aller første gang, og er tilgjengelig i flere formater. Dette inkluderer singel-utgaven, en 2 CD spesialutgave med lydkommentarer av Brian May og Roger Taylor, en 52 siders innbundet bok med to CD-er, digital nedlasting og en samleboks med LP-er. Hvert spor har blitt remastret fra de originale tapene. En promo på bandets offisielle nettside, Queen Online, ga fansen muligheten til å gjette plasseringer av låtene på albumet og vinne en premie hvis deres svar var riktig (et nytt spor ble avslørt daglig). Prisvinneren ble deretter valgt i et tilfeldig utvalg.. Kunståret 1329. Kunståret 1329 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1329. Kunståret 1328. Kunståret 1328 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1328. Ranshart. "Ranshart" er det andre albumet til det progressive rockebandet Ruphus. Albumet er produsert av gruppen selv, og er spilt inn i Roger Arnhoff studios, i oktober 1974. Albumet ble utgitt samme år. Ranshart har med årene fått status som en norsk albumklassiker. Platen inneholder «bare» fem spor, men de er til gjengjeld lange. Historie. Våren 1974 sluttet Rune Sundby i bandet, så Freddy Dahl, som tidligere hadde spilt i Junipher Greene, erstattet han en kort stund. Innen høsten kom, var både Gudny Aspaas og Dahl ute av bandet, og dermed sto Ruphus uten vokalister. Rune Østdahl ble ny vokalist, mest fordi stemmen hans lignet stemmen til Jon Anderson i Yes. Derfor ligger det en viss Yes-innflytelse over albumet, helt ned til detaljene på plateomslaget. Platen fikk imidlertid dårlig mottakelse. I 1978 ble albumet gitt ut i Vest-Tyskland, av platselskapet Brain. I 1999 ble Ranshart gjenutgitt på CD av Pan Records. I motsetning til gjenutgivelsen av New Born Day, hadde ikke denne noen bonusspor. Mazda MX-5. thumb Mazda MX-5 så dagens lys i 1989 ved Mazda sin fabrikk i Hiroshima. Den første versjonen som vi ofte kaller "NA", eller den med vippelyktene, skulle greie seg nokså utseendemessig uforandret helt til 1997. MX-5en kom i hovedsak i 1,6 og 1,8 liters utgaver, kun den førstnevnte i de første årene. MX-5en, eller Miata i USA og Roadster i Japan, var et resultat av japansk, britisk og amerikansk samarbeid om design og konsept. Flere forslag var på bordet før et ble valgt, og alle fokuserte på å bringe tilbake det enkle og klassiske som man savnet med gode gamle engelske roadstere. Kombinert med japansk pålitelighet måtte det bli en suksessformel. Det har nok Mazda bevist, da MX-5 er solgt i over eksemplarer per. februar 2011. Bilen er siden 2005 inne i sin tredje generasjon. Tieshangang. Tieshangang (kinesisk: 铁山港区, pinyin: "Tiěshāngǎng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Beihai i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 394 km² og teller 160.000 innbyggere. Røwde & Co. Røwde & Co er landest eldste gummigrossist. Selskapet ble grunnlagt i 1900 av Peter Mathias Britanius Røwde og omsatte de første årene manufakturvarer og gummifotøy. I 1950 ble Røwdehjul stiftet som eget selskap for primært å være agent for dekk- og slangesalget i Norge. Selv om selskapet ble oppløst i 1995, er Røwdehjul fortsatt varemerket for engrosvirksomheten. I dag teller sortimentet over 900 artikler (dekk, felg, nav mm.). Røwde & Co leverer i dag hjulkomponenter til spesialhjul for landbruket, industri og sport/fritid. Gunnar Aagaard Andersen. Gunnar Aagaard Andersen (født 14. juli 1919, død 29. juni 1982) var en dansk multikunstner og professor ved Kunstakademiet. Aagaard Andersen var en svært produktiv kunstner og er representert i flere museer både i og utenfor Danmark. "Polyetherstolen" fra 1964 er tatt opp i Danmarks kulturkanon under design og kunsthåndverk. Kunståret 1324. Kunståret 1324 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1324. Kunståret 1322. Kunståret 1322 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1322. Verk. a>, "Høstfarger over Qiao og Hua-fjellene" (venstre halvdel) Kunståret 1327. Kunståret 1327 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1327. Verk. Ren Renfa, "To hester (detalj)" Insurgentes metrostasjon. Insurgentes er en stasjon på Mexico bys metros Linje 1. Den ligger i distriktet Cuauhtémoc, i utkanten av Zona Rosa. Stasjonens logo er en kirkeklokken fra Dolores Hidalgo, et symbol for Mexicos uavhengighetskrig, som foregikk fra 1810 til 1821. Stasjonen er bygget i en særegen stil. De utvendige veggene skal forestille førspansk arkitektur, mens veggene på innsiden av stasjonen er dekorert med symboler fra Paris Métro og London Underground. Stasjonen ligger under Glorieta de los Insurgentes, hvor blant annet Avenida de los Insurgentes og Avenida Chapultepec møtes. Den har overgang til Insrgentes metrobusstasjon. Osterøy museum. Osterøy museum er et kulturhistorisk museum for Osterøy og de nærmeste bygdene. Museet skal samle, ta vare på og ellers dokumentere kulturminner fra dette området. Museet, som ble etablert i 1920, ligger vakkert til på en sandbanke på Gjerstad. Tunet har i alt ti tilflyttede bygninger, der man har samlet kunnskap om det gamle bondesamfunnet, skolene på veiløse steder i Osterfjorden, eller oppdateres på nyere tiders industri og håndverk. Bygninger. Byggeskikken på Strilelandet er godt representert, med røykstuer og lemstuer, loft, ildhus murt i stein og grindbygd løe. Til samlingen hører også anlegg på rot; museet eier to kvernhus som står på opprinnelig plass. Det mangfoldige næringslivet på Osterøy er representert med to garveribyggninger: Barkhuset på Brakvatnet og Garverimuseet på Valestrand, og to smier: Gjerstad låsfabrikk fra 1880-årene og Mjedlesmia i Mjeldalen – en bygdesmie fra 1917. Samlinger. Museet har en samling på vel 12 000 gjenstander; innbo, tekstiler og redskaper knyttet til landbruk, håndverk og småindustri. I 1996 mottok Osterøy museum en verdifull samling med vogner og utstyr for hest fra en lokal samler, Mons Jakobsen. Deler av samlingen blir utstilt i det nye museumsbygget, som i tillegg til utstilling også rommer magasin, kontor og verksted. Arkiv. Kommunearkiv og lokalhistoriske arkiv utgjør en viktig del av museet. Arkivet etter kommunene Hosanger og Hamre frem til kommunesammenslåingen i 1964 finnes her. Likeledes deler av haus. Lokalhistorisk arkiv inneholder blant annet bedrifts-, organisasjons- og gårdsarkiv. Museet ser det som viktig at arkivene til lokale bedrifter blir tatt vare på. Utstillinger. Hver sommer lager museet en utstilling over ulike emner. Utstillingene står fra slutten av mai og ut september. Skoleelever og studenter får, så langt det er mulig, skreddersydde opplegg for museumsbesøkene sine. Søndagskafe og museumsbod. Søndagerserveres kaffe/te eller saft til spesialiteten – stompekaker. Osterøy museumslag. Osterøy museumslag ble stiftet i 1999 og er en venneforening som vil arbeide for å fremme museumsinteressen. Politécnico metrostasjon. Politécnico er den nordlige endestasjonen på Mexico bys metros Linje 5. Den ligger i distriktet Gustavo A. Madero. Stasjonens logo er logoen til Instituto Politécnico Nacional, som er et av byens største universiteter. Logoen består av et tannhjul, en stilisert bygning og forkortelsen IPN. Boulevard Puerto Aéreo metrostasjon. Boulevard Puerto Aéreo er en stasjon på Mexico bys metros Linje 1. Den ligger i distriktet Venustiano Carranza. Stasjonens logo skal forestille Boulevard Puerto Aéreo, som stasjonen ligger under. Fram til 1997 het stasjonen Aeropuerto og hadde et fly som logo, siden den lå nær den tidligere plasseringen til Mexico by internasjonale lufthavn. Dette ble senere en kilde til forvirring da den nåværende lufthavnen betjenes av Terminal Aérea metrostasjon, og stasjonen endret derfor navn og logo. Gómez Farías metrostasjon. Gómez Farías er en stasjon på Mexico bys metros Linje 1. Den ligger i distriktet Venustiano Carranza. Stasjonens logo er en bok som skal forestille den mexicanske grunnloven, som ble undertegnet i 1857. Den er oppkalt etter Valentín Gómez Farías, som var en av de som underskrev grunnloven og senere ble president. Sommerspillet. Sommerspillet var en av TV 2 sine sommersatsinger sommeren 2010. Programserien hadde sendestart 3. juli, og ble sendt hver lørdag (unntatt 9. juli grunnet VM i fotball 2010, ble sendt fredagen istedenfor) frem til 21. august, fra klokka 20 til 21. Programmet ble gjestet av artister og kjendiser, og hadde konkurranser der seerne kunne delta. Programmet ble sendt direkte fra kaikanten i Pollen i Arendal. Programledere var Katarina Flatland og Sturla Berg-Johansen. Balbuena metrostasjon. Balbuena er en stasjon på Mexico bys metros Linje 1. Den ligger i distriktet Venustiano Carranza, nordøst for sentrum av byen. Stasjonens logo består av fire blomster, og skal forestille blomstene i det omliggende nabolaget Jardín Balbuena («Balbuenas hage»), som er oppkalt etter den spanske dikteren Bernardo de Balbuena, som skrev diktet «La Grandeza Mexicana». Moctezuma metrostasjon. Moctezuma er en stasjon på Mexico bys metros Linje 1. Den ligger i distriktet Venustiano Carranza, nordøst for sentrum av byen. Stasjonens logo er en stilisert tegning av fjærkronen til den astekiske tlatoanien Moctezuma II, som stasjonen er oppkalt etter. En etterlikning av fjærkronen er utstilt på metrostasjonen; originalen befinner seg på et museum i Wien. Stasjonen ligger under Avenida Ignacio Zaragoza. Det er overgang til trolleybuss Linje F. Liste over kriger Nederland har deltatt i. Nederland Merced metrostasjon. Merced er en stasjon på Mexico bys metros Linje 1. Den ligger i distriktet Venustiano Carranza. Stasjonens logo skal forestille en kasse med epler. Navnet kommer fra klosteret Convento de la Merced. Utenfor stasjonen ligger La Merced-markedet, et av de største markedene i Mexico by. Stasjonen er forbundet med markedets innvendige korridorer. Kunståret 1321. Kunståret 1321 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1321. Cuauhtémoc metrostasjon. Cuauhtémoc er en stasjon på Mexico bys metros Linje 1. Den ligger i distriktet Cuauhtémoc, ved den nordlige enden av Avenida Cuauhtémoc. Stasjonens logo skal forestille et ørnehode. Stasjonen og avenyen den ligger under er oppkalt etter azteker-herskeren Cuauhtémoc, hvis navn betyr «En som har nedsteget som en ørn», eller «Dalende ørn», på nahuatl. I nærheten av stasjonen ligger nabolagene Juárez og Roma, samt museet Ripley's Believe It or Not! og Mexico bys voksmuseum. Kunståret 1323. Kunståret 1323 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1323. Kunståret 1326. Kunståret 1326 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1326. Lindesnes Fyrmuseum. Lindesnes Fyrmuseum er et etatsmuseum for Kystverket. Det ble offisielt åpnet av statsråd Helga Pedersen i september 2008. Museet ligger i tilknytning til Lindesnes fyr i Lindesnes kommune og drifter fyret. Museet inngår i et nettverk av fire museer, de såkalte Kystverkmuseene: Lindesnes Fyrmuseum, som skal lede og koordinere nettverksarbeidet, Jærmuseet, Sunnmøre Museum og Museum Nord. Hele Kystverkets virkefelt skal dekkes av Lindesnes Fyrmuseum. Det innebærer fyr og fyrhistorie, merketjenesten, lostjenesten, moderne trafikkovervåkning og miljø- og sikkerhetsberedskap. Nettverket som helhet skal bidra til dokumentasjon, bevaring, forskning og formidling. God Will Take Care of You. «God Will Take Care of You» er en amerikansk salme, skrevet av Civilla D. Martin i 1904. Den forekom først i "Songs of Redeption and Praise" av John A. Davis i 1905. Melodien ble skrevet av Walter S. Martin. Civilla D. Martin erindret: "«Jeg var liggende i en sykeseng i en bibelskole i Lestershire, New York. Min ektemann tilbrakte flere uker på skolen og laget en sangbok til skolens president. «God Will Take Care of You» ble skrevet en søndag ettermiddag mens min ektemann gikk til en prekenavtale. Da han vendte tilbake ga jeg teksten til ham. Han satte seg umiddelbart ned ved sitt lille Bilhorn-orgel og skrev melodien. Den kvelden sang han og to av lærerne den ferdige sangen. Den ble så trykt i sangboken han sammenstilte for skolen. Norske versjoner. De norske titlene er «Gud skal bevare deg» og «Gud vil ta hånd om deg» I'll Live for Him. «I'll Live for Him» er en amerikansk salme, med tekst av C.A. Dunbar. Den forekom først i "Salvation Echoes" (Alliance, Ohio, 1882). Melodien ble skrevet av Ralph E. Hudson. Norsk versjon. Den norske tittelen er «Mitt liv, mitt alt jeg gir». Dongxing (Fangchenggang). Dongxing (kinesisk: 东兴; pinyin: "Dōngxīng") er et byfylke i byprefekturet Fangchenggang i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Isabel la Católica metrostasjon. Isabel La Católica er en stasjon på Mexico bys metros Linje 1. Den ligger i distriktet Cuauhtémoc. Stasjonens logo skal forestille en av karavelene i Christoffer Columbus' ekspedisjon som oppdaget Amerika. Stasjonens navn kommer av avenyen Avenida Isabel La Católica, som er oppkalt etter Isabella I av Castilla, som finansierte Columbus' ekspedisjon til Amerika. Minbei. Ni språk av min-gruppen, "minbei" i rødt. Minbei eller Min bei (tradisjonell kinesisk: 閩北語, forenklet kinesisk: 闽北话, pinyin: "Mǐnběi", = nordlig min) er språk tilhørende den kinesiske språkgruppen min. Det tales i områdene rundt byfylket Jian'ou i provinsen Fujian; andre minbeitalere bor i de tilgrensende deler av provinsen Zhejiang. Minbei er en av hovedspråkene innen min-gruppen. Den andre større hovedgruppen kalles minnan. Dialektene i det østligere deler av byprefekturet Nanping anses vanligvis ikke som minbei, men som et eget min-språk: Shaojiang. Kunståret 1340. Kunståret 1340 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1340. Since Jesus Came into My Heart. «Since Jesus Came into My Heart» er en amerikansk salme, skrevet av Charles H. Gabriel (melodi) og Rufus H. McDaniel (tekst) i 1914. McDaniel skrev teksten etter sønnens død. Norsk versjon. Otto Udd-Johansen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Da Jesus kom». Wuyishan (Nanping). Wuyishan (kinesisk: 武夷山; pinyin: "Wǔyíshān") er et byfylke i byprefekturet Nanping i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Fylket tar sitt navn fra det kjente fjellområdet Wuyishan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Området betjenes av Wujishan lufthavn. Joseph de Ferrières de Sauvebœuf. Joseph de Ferrières de Sauvebœuf portrettert i uniformen til 6. alpejegerbataljon Joseph de Ferrières de Sauvebœuf (født 25. april 1918 i Bruyères-le-Châtel, død 21. mai 1944 ved Pontecorvo i Italia) var en fransk offiser, som kjempet i De frie franske styrker under andre verdenskrig. Han deltok i slaget om Narvik og utmerket seg på en slik måte at han ble tildelt Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. Etter utbruddet av andre verdenskrig meldte de Ferrières seg i oktober 1939 til tjeneste i 6. alpejegerbataljon. Avdelingen ble i mai 1940 sendt til Norge med det franske ekspedisjonskorps, for å stå i mot de tyske invasjonsstyrkene. de Ferrières var da fenrik ("aspirant"). Avdelingen ble satt inn i slaget om Narvik der de Ferrières gjorde seg bemerket for sin innsats og ble anført på divisjonsordren. I statsråd 20. mars 1942 ble de Ferrières tildelt det norske Krigskorset med sverd som belønning for sin innsats. Innstillingen om tildeling omtalte hans innsats: «Den 1. mai inspiserte han sin peloton med det vakreste eksempel på mot og selvfornektelse. Hele tiden i ildlinjen orienterte han sine grupper og holdt deres moral oppe. Den 15. mai gikk han til angrep i spissen for pelotonen og innpodet sine menn forakt for faren.» Etter den allierte tilbaketrekningen fra Norge først i juni 1940 fortsatte de Ferrières kampen. Han ble evakuert til Brest i Bretagne, men kom seg allerede etter tre dager over Den engelske kanal til Storbritannia. Der sluttet han seg, etter at Frankrike hadde kapitulert, til De frie franske styrker under Charles de Gaulles ledelse. de Ferrières ble i oktober 1941 sendt til Afrika og kom i november samme år til Libanon. I januar 1942 ble han ble overført til Fremmedlegionens 13. halvbrigade og beordret til Libya. Han kjempet i mai-juni 1942 i slaget ved Bir Hakeim, deltok i oktober 1942 ved El Alamein og kjempet deretter i mai 1943 i felttoget i Tunisia. Etter kampene i Tunisia ble han forfremmet til løytnant. I april 1944 ble han satt inn i kampene i Italia, der han 21. mai falt ved Pontecorvo. de Ferrières ble utnevnt til ridder av Æreslegionen og ble etter sin død utnevnt til medlem av Frigjøringsordenen. Han mottok Croix de Guerre og en rekke andre franske utmerkelser. Candelaria metrostasjon. Candelaria er en stasjon på Mexico bys metros Linje 1 og Linje 4. Den ligger i distriktet Venustiano Carranza. Stasjonens logo skal forestille en and og motivet kommer fra nabolaget La Candelaria de los Patos (det spanske ordet "pato" betyr «and»), der hovednæringen var andeoppdrett fram til for noen tiår siden. Candelaria har også et alternativt navn, Palacio Legislativo, på grunn av det meksikanske underhuset som ligger i nærheten. Plattformen for Linje 1 er underjordisk, mens Linje 4s plattform befinner seg over gateplan. Gus Mears. Henry Augustus "«Gus»" Mears (født 1873, død 4. februar 1912) var en engelsk forretningsmann, entreprenør og grunnlegger av Chelsea FC (sammen med broren Joseph Mears) den 10. mars 1905. Chelsea FCs grunnleggelse. I 1896 gikk Gus, sammen med broren Joseph, inn som deleiere av Stamford Bridge Athletics Ground (SBAG) i Fulham, vest i London. Siden 1877 var Stamford Bridge en friidretts- og andre utenomsporslige arrangementer. Da Gus og broren gikk inn som medeiere i 1896, hadde de en visjon om å skape en arena for å iscenesette store førsteklasses fotballkamper. Vendepunktet for brødrene kom i 1904, da den tredje medeieren av SBAG døde, og da sto de som eiere av SBAG og drømmen kunne realiseres, men problemer dukket opp, Great Western Railway ville kjøpe tomten og bruke den som dumpingsplass for kull, noe som ville legge drømmen i grus. Gus var på nippet av å selge, men så fikk fotballentusiast Fredrick Parker involverte seg og fikk Gus til å ombestemme seg. Mears-brødrene hadde aldri i tankene å grunnlegge en ny klubb, han prøvde å leie ut Stamford Bridge til Fulham FC, men Fulham sa at årsleien på £1 500 var for mye. Derfor bestemte Gus å grunnlegge et eget lag til Stamford Bridge, navnet ble til slutt Chelsea FC Det var Chelsea FCs sin grunnleggelse. Tacuba metrostasjon. Tacuba er en stasjon på Mexico bys metros Linje 2 og Linje 7. Den ligger i distriktet Miguel Hidalgo. Stasjonens logo er tre blomster, siden Tacuba kommer fra nahuatlordet "Tlacopan", som betyr "blomsterlandet", og var et tepanekisk kongedømme. Tacuba stasjon var tidligere Linje 2s vestlige endestasjon. Drop, Drop Slow Tears. «Drop, Drop Slow Tears» er en engelsk salme. Teksten er et dikt skrevet av Phineas Fletcher. Det ble utgitt i samlingen "Poetic Miscellanies" i 1633. Melodien ble skrevet av Orlando Gibbons i 1623. Norsk versjon. Martinussen (eller Marthinussen) har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Fall, tåre fall». Brabazon-komiteen. Brabazon-komiteen ble satt sammen av den britiske regjering under andre verdenskrig for å forsikre om at britisk flyindustri ville være konkurransekraftig på et internasjonalt marked den dag krigen var over. Komiteens formann var John Moore-Brabazon, som var den første engelskmann som hadde ført et motorisert luftfartøy og var innehaver av Storbritannias første flysertifikat. Han hadde vært transportminister, og ble seinere minister for militærflyproduksjon (Minister of Aircraft Production). Han ble i 1942 utpekt av Winston Churchill til å lede komiteen som uoffiselt skulle få hans navn. Innen komiteen kom i gang, var han utnevnt til baron Brabazon of Tara. Den første komiteen. Komiteen kom første gang sammen i desember 1942. Det ble satt opp retningslinjer for hva slags fly man forventet ville kunne være konkurransekraftige på et fremtidig sivilt marked. Man så også på motortyper. Produksjonen av disse flyene skulle ta til så fort krigsinnsatsen tillot det. Under ingen omstendigheter skulle utviklingen av disse flyene gå ut over krigsproduksjonen. Konklusjon. Til tross for komiteens arbeid, måtte man tidlig se seg slått av fly som Douglas DC-4 og Lockheed Constellation. Likevel ble et par av flyene som kom ut av komiteens arbeid, som de Havilland Comet, de Havilland Dove og Vickers Viscount, en betinget suksess. Bibliografi. «The Brabazon Committee and British airliners 1945-1960», Mike Phipp 2007 Boksing under Sommer-OL 2008 – Lettvekt. Dette er resultatene fra lettvekt-klassen i boksing under Sommer-OL 2008. Konkurransen er den femte letteste klassen som det ble konkurrert i under lekene, og klassen er for de bokserne som veier mellom 57 og 60 kg. Det ble ikke bokset noen bronsefinale, så det ble delt ut to bronsemedaljer. 27 boksere var kvalifisert til konkurransen etter Verdensmesterskapet i boksing 2007, og ni andre kvalifiseringsturneringer. Kalender. Alle tidspunkt er China Standard Time (UTC+8) Mette Gundersen. Mette Gundersen (født 24. juni 1972) er en norsk politiker fra Arbeiderpartiet. Hun har utdannelse og arbeidserfaring innen reiseliv. Hun har vært representant i Kristiansand bystyre siden 1999. Hun var vararepresentant til Stortinget for Vest-Agder 2001-2005. Hun var Statssekretær i Kulturdepartementet 2005-2007. Hun var varaordfører i Kristiansand 2007–2011. Hun er fra 2012 1. nestleder i KS. His Master's Voice. HMV-plate fra 1920-årene med den klassiske «Nipper»-logoenHis Master's Voice er et britisk platemerke. Det blir kjennetegnet av Francis Barrauds maleri av foxterrieren "Nipper", som lytter til herrens stemme fra en grammofon. Maleriet ble tatt i bruk som varemerke av det britiske plateselskapet The Gramophone Company i 1910 og av det amerikanske Victor Talking Machine Company (senere RCA Victor Records, i dag en del av BMG Ariola) i 1902. I 1931 slo The Gramophone Company seg sammen med Columbia Records og dannet EMI. His Master's Voice ble ett av merkene til dette selskapet, fra 1967 eksklusivt for klassisk musikk. His Master's Voice i Norge. Brødrene Johnsen A/S hadde det norske agenturet fra 1904. Selskapet foretok de aller første norske plateinnspillingene, blant annet med Adolf Østbye, i Grand Hotel 8. til 10. desember 1904. I 1907 ble Solveig Johnsen sjef for grammofonavdelingen. Folketeateret var opptakssted til omkring krigsutbruddet i 1940. Da begynte en å anvende en rekke steder, slik som Videnskapsakademiet (Drammensveien 78), Godlia kino og fra 1945 Masken teater (Kr. Augustsgate 15). Etter den andre verdenskrig overtok også Robert Levin som innspillingssjef. I april 1955 sa EMI opp avtalen med Brødrene Johnsen A/S og agenturet ble overtatt av ABG (Anders Backer Grøndahls grammofonselskap) 1. januar 1956. A.J. Poole ble sjef. Selskapet opphørte mot slutten av 1956. Fra 1. februar 1957 distribuerte Iversen & Frogh A/S His Master's Voice-innspillingene, noe det gjorde frem til 1968. I 1969 ble EMIs datterselskap EMI Norsk A/S etablert og His Master's Voice ble ett av dets merker. Til 1. januar 1956 ble de amerikanske RCA-platene utgitt i Norge på His Master's Voice-etiketten. Mad-Croc. En boks Mad-Croc Energy Drink. Mad-Croc Energy Drink er en nederlandsk energidrikk, som blant annet selges i Norge. Drikken inneholder taurin, B-vitaminer og koffein. I 2010 inngikk Mad-Croc en sponsoravtale med rallysjåføren Petter Solberg. Autonaut. __NOTOC__ Autonaut er et norsk band som ble etablert i mars 2006. Medlemmer. Bandet består av Vegard Klykken på bassgitar og vokal, Eivind Engedal på gitar, Marius Wang på trommer, og Peter Power på keyboard. Flere av medlemmene kommer fra det oppløste bandet Lu:d som ga ut EP-en "Silent Rodeo" i 2004 og CD-en "This is Nighttime" i 2005. Utgivelser. Bandet ga ut EP-en "Half" i 2006, og EP-en "Autonaut" ble sluppet i 2010. De har spilt inn musikkalbumet "songs from le belle endroit" i Frankrike som forventes utgitt på høsten 2010. Annet. Autonaut ble kåret til «Ukas Urørt» av NRK Urørt-redaksjonen i uke 21, 2010. Minnan. Minnan eller Min nan, eller sørlig min (forenklet kinesisk: 闽南语, tradisjonell kinesisk: 閩南語, pinyin: "Mǐnnányǔ", POJ: "Bân-lâm-gú") er den største grupperingen innen de kinesiske min. De tales primært i provinsen Fujian i Kina, men også i noen nærliggende provinser, på Taiwan og blant utenlandskinesere, især i Sørøstasia. De viktigste minnanspråkene er "hokkien (Quanzhou–Zhangzhou)", "taiwansk", "teochew" og "hainanesisk". Geografisk fordeling. Minnanspråkene tales i Fastlandskina først og fremst i de sørlige deler av provinsen Fujian, dessuten i to deler av provinsen Zhejiang (på Zhoushanøyene nord for Ningbo og i en del av byprefekturet Wenzhou), i to deler av provinsen Guangdong (den østlige del som grenser mot Fujian, og i varianten Qiong-Wen på Leizhouhalvøya lengst vest i provinsen), og på øyprovinsen Hainan. På Taiwan kalles språket gjerne hoklo (etter en folkegruppe med hjemstavn i det sørlige Fujian), og det språket tar opp i seg elementer fra flere av Fastlandets minnanspråk. Fra Fujian emigrerte minnan-talende til mange oversjøiske områder, i tillegg til Taiwan. Det er utbredt i Indonesia, Malaysia og Singapore, og kalles der gjerne "hokkien", "hokkienesisk" eller "fukien". Et annet minnan-språk, teochew, med hjemstavn i Chaoshanregionen i Guangdong. Minnan dominerer blant kineserne på Filippinene – det anslås at 98,5 prosent av alle kinesisktalende på Filippinene hokkien. Der kaller de selv dette språket gjene som "lan-nang" eller "Lán-lâng-oē" («vårt folks språk»). Skrift. Minnan skrives av kinesere den kinesisk skrift, men med tillegg av noen tegn som ikke trenges i mandarin, men som gjerne også benyttes i kantonesisk. Minnan kan også romaniseres, altså skrives med latinske bokstaver. Det dominerende romaniseringssystemet kalles Pe̍h-oē-jī (POJ), og ble utviklet av presbyterianske misjonærer på Taiwan. Det finnes også blandingssystemer som kombinerer kinesiske tegn og latinske bokstaver. Tidlige skrifter på minnan stammer fra 1500-tallet. Et eksempel er «Doctrina Christiana en letra y lengua china», antagelig skrevet i 1587 av spanske dominikanere på Filippinene. Et annet eksempel er 荔鏡記 («Lichispeilets romanse») fra 1566, som muligens er den eldste bevarte minnan-tekst. Breaker! Breaker! "Breaker! Breaker!" er en amerikansk action- og kampsportfilm fra 1977 med Chuck Norris i hovedrollen. Regi er ved Don Hulette. "Breaker! Breaker!" var den første hovedrolle-filmen til Chuck Norris. Handling. Trailersjåfør og karateeksperten John David (Chuck Norris) leter etter sin yngre bror som har forsvunnet på mystisk vis i nærheten av en amerikansk småby. Etterhvert finner han ut at byen drives av en korrupt dommer (George Murdock) som, ved hjelp av medspillere, lurer forbipasserende trailersjåfører inn til byen for å rane dem. Det utvikler seg til et voldelig oppgjør mellom John og byens kjeltringer. Om filmen. Statens filmkontroll forbød i 1980 filmen å vises på norske kinoer. Ben Hecht. Ben Hecht (født 28. februar 1894, død 18. april 1964) var en amerikansk Oscar-vinnende manusforfatter, regissør, filmprodusent, dramatiker og romanforfatter. Mercedes GP. Mercedes Grand Prix Limited, kjører under navnet Mercedes AMG Petronas Formula One Team, forkortet til Mercedes GP, er et Formel 1-team og konstruktør. Laget ble formet den 16. november 2009 da Mercedes-Benz og selskapet Aabar kjøpte 75,1% (Mercedes 45,1%, Aabar 30%) av Brawn Grand Prix, teamet som vant både fører- og konstruktørmesterskapet i 2009 med Mercedes-motorer. Teamsjefen Ross Brawn og Nick Fry eier fortsatt 24,9% av teamet, og de har fått oppgaven i å drive det for Mercedes-Benz. Teamets hovedsponsor er oljeprodusenten Petronas, som forlot BMW Sauber etter 2009-sesongen. Teamet er en fortsettelse av det gamle Mercedes-Benz-teamet som kjørte i 1954 og 1955, noe som markerer bilprodusentens comeback i sporten etter 55 år. Teamet debuterte under Australias Grand Prix 2010 med syv-ganger verdensmester Michael Schumacher, som kommer tilbake til sporten etter tre år, og Nico Rosberg, som forlot Williams før Formel 1-sesongen 2010. Resultater. "Hovedartikkel: Mercedes GPs Formel 1-resultater" Den tredelte traktat. "Den tredelte traktat" er et gnostisk skrift fra år 250-300. Skriftet tilhører den valentianistiske retningen innen gnostisismen. Det inneholder en fremstilling av «det valentinianske mytologiske systemet, som ønsker å forklare hvordan sjelen og materien kunne bli til, når det i utgangspunktet bare var ånd som fantes». Skriftet gjør rede for kosmologien, frelsesforståelsen, demiurgens rolle og til sist gjenopprettelsen ("apokatastasis"). Skriftet, som er en koptisk oversettelse av en gresk original, ble oppdaget i "Codex I" blant Nag Hammadi-skriftene i 1945. Det kan være vanskelig å forstå, muligens fordi oversetteren ikke har forstått den greske originalen. Teksten er gjengitt på norsk i samlingen "Gnostiske skrifter", 2002. Vladimir Tikhonov. Vladimir Tikhonov (, født 5. februar 1973) eller Park No-ja () er en russiskfødt professor i Øst-Asia studier, språk og områdekunnskap ved Universitetet i Oslo. Han ble født i St.Petersburg i en jødisk familie, etter å ha emigrert til Sør-Korea i 1999 byttet han til det koreanske navnet Park No-ja og ble sør-koreansk statsborger i 2001. Han har særlig forsket på koreansk buddhisme, ideologi i Sør-Korea og sosialdarwinisme i Øst-Asia. Han har også oversatt en rekke verk fra koreansk og japansk. Han ble kåret til en av Det humanistiske fakultets i Oslos fremragende forskertalenter 2005. I 2004 gjendiktet han sammen med Erling Kittelsen koreanske dikt i samlingen "Hanen har galt. Helten har gjort alt han måtte gjøre"; han har også vært medredaktør av "Zen" (2007) i serien Verdens Hellige Skrifter. Avdeling Q. Avdeling Q er en bokserie av den danske forfatteren Jussi Adler-Olsen. Serien handler om kriminaletterforsker og antihelt Carl Mörck og hans medhjelper Hafez el-Assad. De to utgjør til sammen den nyopprettede "Avdeling Q" i Danmarks krimavsnitt, som tar for seg foreldede saker av særlig alvorlig karakter. Det har per juli 2012 kommet fire bøker i serien. Dette er Kvinnen i Buret fra 2006, Fasandreperne fra 2008, Flaskepost fra P. fra 2009 og Journal 64 fra 2012 Filmrettigheter. Filmrettighetene til bøkene om «Avdeling Q» er kjøpt opp av Lars von Trier og Peter Aalbæk Jensens selskap Zentropa. Zentropa planlegger i følge en pressemelding sammen med tyske ZDF og svenske SVT å produsere en TV-serie og en spillefilm basert på bøkene. EWI. EWI er en forkortelse for engelsk Electronic Wind Instrument (Elektronisk blåseinstrument). Det er en MIDI-kontroller med en fasong som kan ligne en klarinett eller en saksofon. Siden den kommuniserer via MIDI så kan den kobles til annet elektronisk musikkutstyr som f. eks. synthesizere, samplere eller datamaskiner. De har blitt benyttet i jazz av grupper som Hawk On Flight. Markedsledende merker er Akai og Yamaha. Fingersetningen ligner den som saksofonister bruker og derfor er det lett for enhver treblåser å spille på EWI siden fingersetningene på treblåseinstrument er relativt like. En ting som er annerledes med EWI er at man må dra tommelen over en sensor for å skifte oktav. På den siste modellen (EWI 4000s) kan man endre en innstilling slik at man får samme fingersetning som et messinginstrument (trompet, tuba etc). Derfor erstatter den også den tidligere EVI-en (Electronic Valve Instrument). De siste modellene har innebygd lydgenerator og trenger ikke MIDI-tilkoblingen for å fungere (kun forsterker). Det finnes 100 preprogrammerte lyder i den, men ved hjelp av datamaskin kan man lage egne lyder og man kan kjøpe lyder på internett. Siden den kan kommunisere via MIDI kan den styre hva som helst av elektronisk musikkutstyr med MIDI-tilgang. I praksis er derfor antall lyder ubegrenset. Advokat Lur. Advokat Lur (engelsk Sylvester Shyster) er en figur skapt av Walt Disney og Win Smith. Figurens første opptreden var i 1930 i historien «Mikke Mus i Death Valley». Advokat Lur er som navnet tilsier advokat, men han har nok aldri forsvart en hederlig person (det går rykter om at han var Skrue McDucks advokat en gang). Tvert imot – han er alltid på parti med kjeltringene og spesielt Svarte Petter har han samarbeidet en del ganger med. Første gang han traff Mikke og Minni Mus, i 1930, prøvde han å svindle til seg Minnis onkel; Mortimers bondegård. Nå er det en stund siden han har vært i konfrontasjon med Mikke, men alderen begynner vel å ta på. Det vites ikke mye om ham, men advokat Lur ble nok født en gang på 1880- eller 1890-tallet. Aktivisme. En venstreradikal politisk aktivist holder appell ved en demonstrasjon 1. mai i Sverige Aktivisme er en overlagt handling for å skape sosial eller politisk forandring. Denne handling utfolder seg som regel som støtte eller opposisjon til en ofte kontroversiell sak eller et omdiskutert argument. Aktivisme innbefatter ofte strategier for utbredelse av ideologiske synspunkter, hvor fysiske eller symbolske handlinger brukes som argumentasjon. Filipsevangeliet. "Filipsevangeliet" eller Filipevangeliet er et apokryft gnostisk skrift fra år 250-300. Skriftet tilhører den valentianistiske retningen innen gnostisismen. Det inneholder ingen episk fremstilling av Jesu liv – slik man kan tro av navnet evangelium, men består av en rekke «korthugne og ofte gåtefulle sentenser. Formen og tolkningsproblemene som ofte melder seg, kan bero på at skriftet egentlig er en samling notater som er ment å være utgangspunkt for muntlig framstilling. Teksten henspiller ofte på ritualer og ideer i tilknytning til dåpen, og det er nærliggende å tenke seg at den er skrevet til bruk i dåpsundervisning.» Dåp skal i følge Filipsevangeliet foregå ved full neddykking, salving med olje og nattverd. Det trekkes sammenligningen mellom dåpen og en brudekammer hvor det skjer en forening med ens «åndelige og egentlige selv». Teksten inneholder også avsnitt som kan tolkes som støtte til ideen om et forhold mellom Jesus og Maria Magdalena. Teochew. Teochew (tradisjonell kinesisk: 潮州話, forenklet kinesisk: 潮州话, IPA: tiε5 tsiu1 uε7, pinyin: "Cháozhōuhuà") er et minnanspråk som er hjemmehørende i den kinesiske provinsen Guangdong østligste områder, og som er nærmest beslektet hokkien og taiwansk. Det tales av han-kinesere, og ved folketellingen i 1984 var det over 25 som talte det bare i Folkerepublikken Kina. Det er også utbredt utenfor, slik at man kan regne med minst 47 millioner teochewtalende i inn- og utland. Språket har klart forskjellig grammatikk enn kantonesisk og mandarin, og er i det hele tatt uforståelig for dem som taler disse språk. Teochew har de mest konservative idiomer innen det kinesiske språkområde, ved det at det har beholdt uttalestrukturer og oppbygning som har mer til felles med klassisk kinesisk enn med det moderne allmenkinesiske språk. Disse mer enn tusen år gamle trekkene gjør språket til et særlig interessant forskningsprosjekt blant sinologer. Teochew står sterkt blant mange utenlandskinesere. Det er nesten én million som har teochew som morsmål i Malaysia. I Hongkong er det nest størst. De mange utvandringsbølger fra språkets hjemstavnsområder gjør at det står sterkt også i kinesiske miljøer for eksempel Taiwan, Singapore, Thailand, Indonesia (Java/Bali), Vietnam, Kambodsja, Brunei, Australia, New Zealand og USA. Taiwansk. Minnan-dialektens utbredningsområde på Taiwan og det kinesiske fastlandet. Taiwansk er det mørkegrønne området på øya Taiwan (i øst). Taiwansk er en variant av minnan-språket som tales av ca 70 prosent av befolkningen på Taiwan. Det er en versjon av hokkien som har tatt opp i seg mange elementer fra andre minspråk. Sammen med mandarin er taiwansk ett av de to store språk på øya. Det er ca. 15 millioner taiwansktalende. Noen standardtaiwansk finnes egentlig ikke, men man fornemmer dialekten som fremhersker i Tainan som den mest normative. Kjærlighet på tunga. "Kjærlighet på tunga" er Tre Små Kinesere sitt gjenforenings-album utgitt den 14. juni 2010. Albumet er produsert av Ulf Risnes og albumet skulle egentlig vært Ulf Risnes' andre soloalbum, men fordi lydbildet var så likt Tre Små Kinesere, ble gruppa gjenforent med Truls Waagø som ny bassist. Linghua. Linghua (eller Linglinghua, eller Linglingkinesisk) er et lokalt kinesisk språk i bruk i byprefekturet Yongzhou i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det er ett av de uklassifiserte kinesiske språk. Morbier (ost). Morbier er en halvhard ost fra Jura i Frankrike, som uvanlig nok har et lager av treaske i midten. Før benyttet gjeterne sot fra ystekaret for å skille morgen- og kveldsmelken fra hverandre, og dette ble så til den Morbier-osten. Nå produseres ikke osten på denne måte, men osten deles fortsatt i to deler og et lag av aske og salt tilsettes for å få fram det karakteristiske utseendet. Osten er produsert av pasteurisert eller upasteurisert kumelk. Den er ganske mild i smaken, men flere smaker fremtrer om den romstempereres. Fettgehalten ligger på 45% i tørrmassen. Swaziland under Sommer-OL 1996. 'Swaziland under Sommer-OL 1996. Seks sportsutøvere fra Swaziland deltok i tre sporter, blant annet boksing og friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var femte gangen som Swaziland deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Prästost. Prästost i pakker og på fat. Prästost er en grynpipet hardost av kumelk, i nær slekt med Svecia og med 45–50 % fett i tørrsubstansen. Opperinnelig ble den produsert av tiendemelk på smålendske prestegårder, hvorved man til ystemelken tilsatte eldre og gjæret ostemasse. Prästost finnes ofte i mellom- og vrllagrrd variant med en nor sterkere smak. Herrgårdsost. Herrgårdsost er en svensk rundpipet hardost av emmentalertype, i sin milde variant lagret to til fire måneder. Varemerket "Herrgård" eies av bransjeorganisasjonen Svensk Mjölk, men osten produseres på lisens av Arla, Norrmejerier og Skånemejerier. Svecia. Svecia er en svensk grynpipet hardost med lett syrlig, frisk smak – ved lengre lagring noe amper – som er en av de mest solgte ostene i Sverige. Den finnes med varierende fettgehalt. Om spisskummen og iblant også karve og kryddernellik tilsettes, kalles den "Kryddost". Norsklåt. "Norsklåt" er et musikkalbum utgitt av Grethe Kausland og Dizzie Tunes i 1973. Kjærlighed fra Gud. «Kjærlighed fra Gud» er en dansk salme om Guds kjærlighet, skrevet av prest Jens Nicolai Ludvig Schjørring (1825–1900). Den har ofte blitt anvendt ved brylluper. Schjørring skrev salmen i 1854 på den tiden han var kapellan i Lyderslev kort etter forlovelsen med en lærerdatter som var tjenestejente i prestegården og som pleide ham da han var syk. Selv skrev han: "«Det som førte oss sammen var vår lengsel etter Guds kjærlighet og vårt ønske om å tjene Herren i hans forsamling. Marie ville være tjenerinne, og senere lærte hun seg også å være en Herrens tjenerinne. Sangen er født i stillhet. Den er skrevet til min Marie uten andre tanker enn at den skulle bli til henne til glede samt enkelt og rett på sak å uttale hvilke følelser som rørte seg hos meg under vår kjærlighets første møte og fremvekst»". Tre år senere, i 1857, kom teksten på trykk. Den ble også tatt med i tilleggene til "Roskilde Konvents Psalmebog" samt i "Psalmebog for kirke og hjem 1912". Det finnes flere melodier til salmen. Den mest sungne er sannsynligvis den til H.S. Thompson (A-dur, 4/4), som er en amerikansk visemelodi («Lilly Dale») til teksten "«Twas a calm still night»" og som kom til Danmark på midten av 1800-tallet gjennom noen mormonmisjonærer. Grevé. Et stykke lagret grevéost med synlige saltkrystaller. Grevé er et ostevaremerke som tilhører organisasjonen Svensk Mjölk. Grevé benyttes om en rundpipet svensk hardost med en nøttelignende, noe søtaktig smak. Den er inspirert av den sveitsiske Emmentaleren, men er litt mer kompakt. Polen under Sommer-OL 1972. Polen under Sommer-OL 1972. 290 sportsutøvere, 252 menn og trettiåtte kvinner fra Polen deltok i tjueto sporter under Sommer-OL 1972 i München. Polen kom på sjuende plass med sju gull-, fem sølv- og ni bronsemedaljer. Vektløfteren Waldemar Baszanowski var landets flaggbærer under åpningsseremonien. I Løvens Tegn. "I Løvens Tegn" er et musikkalbum av PK & DanseFolket, utgitt i 2010. Aller beste. "Aller beste" er en samleplate av Steinar Engelbrektson Band, utgitt 31. mai 2010. Jødiske skrifter. "Jødiske skrifter" er en norsk bok med et utvalg tekster fra jødedommens etterbibelske religiøse litteratur, redigert av Bente Groth, utgitt i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter i 2002. Innholdet. "Jødiske skrifter" inneholder seks grupper av tekster Redaktøren har valgt å ikke inkludere tekster som er apokryfe eller psevdoepigrafiske, og tekstene fra Dødehavsrullene. Alt er oversatt til norsk for denne boken. Mer om innholdet. Jødiske tekster fra tiden etter Tempelets fall (år 70) er delvis samlet i Talmud. Andre deler av den rabbinske undervisningen, eller jødiske fortellertradisjonen ble samlet i egne midrashsamlinger, fra 400-tallet. Midrash består av to sjangre eller deler: Halakha – lovstoffet og de religiøse forpliktelsene; og Aggada – fortellingene. Det jødiske bønnelivet er baserte på faste, nedskrevne bønner. Det finnes bønner for døgnets tider, for årets høytider og for livsfaser. Her omfatter utvalget blant annet «Amida» eller «Attenbønnen», tidebønnen «Shema Israel», «Sørgendes Kaddish», en bønn som fremsies av eldste sønn ved foreldrenes bortgang, og Tkhines, nyere bønner for bruk i hjemmet, nedskrevet på jiddisk på 1600-tallet. Zohar, og kabbalistisk tradisjon, baserer seg på at fortellingene i Mosebøkene kan forstås på fire nivå: den faktiske historien, de underliggende betydninger og de allegoriske forklaringene, den religiøse lærdommen og for det fjerde "Sod", det hemmelige, esoteriske nivået. Utvalget fra "Zohar" er gjort fra verkets kommentarer til skapelsesberetningene i "Første Mosebok". Utvalget fra de "Hasidiske fortellingene", som Buber samlet i flere bind fra og med 1906 inntil den samlede utgaven "Die Erzählungen der Chassidim" utkom i 1947, er konsentert om legender om Jisraél ben Elingézer, grunnleggeren av den hasidiske retningen. 3. divisjon fotball for herrer 2009. 3. divisjon fotball for herrer 2009 var det fjerde øverste nivået i norsk fotball året 2009, og bestod av 297 lag fordelt på 24 avdelinger. Vinneren av hver avdeling spiller play-off mot en annen avdelingsvinner om å rykke opp til 2. divisjon. Antall lag som rykker ned til 4. divisjon bestemmes i den gjeldende kretsen avdelingen tilhører. Ed Wood (film). «Ed Wood» er en amerikansk dramakomedie fra 1994, regissert av Tim Burton og har Johnny Depp, Martin Landau, Sarah Jessica Parker og Bill Murray i de fremste rollene. Filmen var en dramatisering av Edward Davis Wood liv, en eksentrisk regissør av B-filmer, spilt av Johnny Depp. Filmen handler om hvordan Ed Wood, «kongen av B-filmen», gjorde tre av sine mest kjente kultfilmer. Filmen handler også om regissørens vennskap med glemte grøsserfilm-stjerne, Bela Lugosi i slutten av livet til denne. Tim Burton insisterte på gjøre filmen i svarthvitt, noe som ble grunnen til at selskapet Columbia Pictures oppga å produsere den. Filmen ble da overtatt av Walt Disney Pictures, som utga den under sitt underselskap Touchstone Pictures. Filmen ble ikke en kassasuksess, men ble tatt vel imot av filmkritikerne og fans av Wood og Lugosi. PRAMAC. PRAMAC er et europeisk konsern med hovedsete i Casole d'Elsa i Toscana, Italia med fabrikker over hele verden. Selskapet er en av verdens ledende produsenter av strømaggregater i størrelsesorden 1-3360 kVA, samt også en betydelig aktør innen fornybar energi og internt håndteringsmateriell. Selskapet er et aksjeselskap og er notert på Borsa Italiana, en del av London Stock Exchange Group. Varemerket PRAMAC er kjent for den skarpe grønne fargen de har på alle sine produkter, ikke ulikt det de norske selskapene Bring og #Ruter har opprettet de senere år. Historie. Mario Campinoti og Spartaco Benini startet på midten av 1960-tallet selskapet L'Europea. Hensikten var produksjon av byggevarer for det lokale markedet. I 1988 overtok L'Europea aksjemajoriteten i selskapet Lifter og i 1994 ble de fusjonert til det nye selskapet PRAMAC, hvor også GMI ble innlemmet i 2001. PRAMAC har lenge vært en av verdens ledende produsenter av små (PRAMAC Power Systems) og store (PRAMAC Power Engineering) strømaggregater og i 2005 ble Atlas Copco sin produksjon av stasjonære strømaggregater innlemmet i divisjonen PRAMAC Power Engineering. Året etter ble PRAMAC Lab stiftet og i 2007 fant børsnoteringen sted, hvorpå man samtidig fikk større fokus på fornybar energi og startet med produksjon av solcellepaneler og vindmøller i et nytt selskap kalt PRAMAC Swiss. I 2008 valgte man å gå tilbake til navnet PRAMAC Lifter for sine produkter innen internt håndteringsmateriell. Det amerikanske selskapet Powermate, en ledende produsent av mindre strømaggregater, ble overtatt i 2008 og innlemmet i divisjonen PRAMAC Power Systems. Skir (album). "Skir" er Majorstuen hittil siste plateutgivelse. Albumet ble utgitt den 25. januar 2010. Jorun jogga. "Jorun jogga" er et musikkalbum utgitt av Majorstuen i 2004. Onsøyen. En bygning på gården Onsøyen i 1980 Onsøyen er en gård ved Elset, By og Haugen på Byneset i Trondheim kommune. Gården har vært i samme slekt i rundt 600 år. Man savner opplysninger om gårdens eldste historie, men vet at det var tre oppsittere i 1519. Gården ble samlet på midten av 1500-tallet, og siden delt i to for en kortere periode i 1647. Etymologi. Gården er nevnt ved navn i Fagrskinna (ca. 1220). Førsteleddet i gårdsnavnet er trolig gudenavnet Odin. Odin brukes relativt sjeldent i stedsnavn, men ettersom bruken ser ut til å ha vært på høyden i yngre jernalder, kan man anta at bosetningen ble etablert i denne perioden. Eldre skrivemåter av Onsøyen er "Otthensø" (1514–1521), "Odensøy" (ca. 1550), "Ombø" (1559), "Offuense" (1626), "Onsøe" (1631) og "Onsøien" (1723). Navnet er mest sannsynlig utledet av gammelnorsk "Odinsyn". Gårdens areal er på 110 dekar innmark og 650 dekar utmark. Sam Asgari. Sam Sebastian Asgari Mollestad (født 10. mars 1994) er en komponist, DJ og musikkprodusent fra Stabekk som lager disco og electronica under aliaset «Stabekk Diskotek». Asgari har norsk far og iransk mor. Han har innspilt og produsert musikkalbumet "The Soundscape" (promoalbum [ingen offisiell utgivelse]) på det selvstendige selskapet Mollywood Productions, der han blant annet samarbeider med Tor Erik Hermansen. Han laget i 2008 musikken til filmen "Din puls har banket min imod", om Henrik Wergeland, i samarbeid med Anders Grindheim Bratterud. I 2010 sto han egenhendig for musikken til filmen "Dylan Thomas – A friend of Sgt. Pepper's". I 2011 ble Sam Asgaris musikk brukt i filmen "Jørleif Uthaug, en moderne klassiker" om Jørleif Uthaug, dette soundtracket ble beskrevet som "Følelsesladd og sterkt" av Lars Saabye Christensen under filmens premiere på Galleri KB i Tønsberg. I mars 2011 ga Asgari ut nu-disco EPen «Tiger (Da Funk)», under aliaset «Stabekk Diskotek». EPen besto av én låt «"Searching For Love"», og én DJ-mix «"Late Night Funk"» (med den norske rapperen Son of Light). I januar 2012 signerte Asgari under en innspillingsavtale med Warner Music Norge, som Stabekk Diskotek. 23. mars 2012 ga Sam Asgari ut singelen "Streets of Oslo", under aliaset Stabekk Diskotek, på Warner Music Norway. Asgaris musikk er tydelig inspirert av funkgrupper som Funcadelic, Daft Punk, Prince og Dr. Dre. Aktiv bruk av wah-wah gitarer, trommemaskiner og synthesizere er essensielt i Asgaris musikk. Som DJ har han spesialisert seg innen sjangeren french touch, der han sampler 80-talls musikk i nye produksjoner. Hans remix av Thomas Bangalters «Club Soda» spilles på radioen i Storbritannia, men har ikke slått igjennom på samme måte i Norge. I likhet med norske artister som Prins Thomas og Tommy Tee lager Asgari musikk som ofte kjennetegnes som «music of black origin» (musikk med svart opprinnelse), altså internasjonal musikk som rap, disco og funk, som naturligvis spilles mer i USA og sentraleuropeiske land enn i Norge. Majorstuen (album). "Majorstuen" er Majorstuens debutalbum. Albumet ble utgitt den 13. januar 2002. Orleysa (album). "Orleysa" er et musikkalbum utgitt av Orleysa i 1991. Dette var gruppa sitt debutalbum. Daniel Philliskirk. Daniel Philliskirk (født 10. april 1991 er en engelsk fotballspiller som spiller for Chelsea i den engelske eliteserien. Han spiller primært som en tilbaketrukket spiss eller andrespiss, men har også spilt kamper som midtbane- og offensiv midtbanespiller. Yi Tso-lin. Yi Tso-lin (forenklet kinesisk: 易作霖, tradisjonell kinesisk: 易作霖, pinyin: "Yì Zuòlín", født 19. juli 1897 i Nantong i Jiangsu i Kina, død 29. mars 1945 i Rugao), eller Yi Chien-lou, var en kinesisk lingvist, skolemann og filantrop. Han gav betydelige bidrag til studiet av moderne kinesisk fonetikk, fonologi og grammatikk. Svanshornet. "Svanshornet" er et musikkalbum utgitt av Orleysa i 1993. Dette er bandets hittil siste utgivelse. Front de libération nationale. Algeries flagg, brukt av FLN under Algeriekrigen. Front de libération nationale (fransk for "Den nasjonale frigjøringsfront"; arabisk: جبهة التحرير الوطني; "Jabhat at-Taḩrīr al-Waţanī"), forkortet FLN, er et algirsk sosialistisk og nasjonalistisk politisk parti som også er sterkt påvirket av algirsk islam, siden denne religionen var en viktig faktor i å bygge en algirsk nasjonalisme som kontrasterte de fransk-algirske "pieds-noires". FLN ble grunnlagt 1. november 1954 som en sammenslåing av flere andre, mindre grupper, med det mål å løsrive Algérie fra Frankrike. Partiet kjempet dermed mot Frankrike, støttet av muhammedanske "harkis", og mot de franske ekstremistiske terroristorganisasjonene Front algérie française og Organisation de l'armée secrète i den svært blodige Algeriekrigen fra 1954 til 1962 som den absolutt viktigste algirske motstandsorganisasjonen. Under krigen besto FLN av både en militær del ("Armée de libération nationale, ALN") og en politisk del, offisielt en provisorisk regjering ("Gouvernement provisoire de la République algérienne, GPRA"). FLN, og også den franske hæren, ble kjent for sin omfattende bruk av terror mot både franskmenn og mot algirere som ikke støttet FLNs uavhengighetskamp, ikke minst mot "harki"ene som hadde støttet Frankrike. Etter å ha forhandlet fram Algéries uavhengighet og separasjon fra Frankrike i 1962 i Évianfreden ble den radikale Ahmed Ben Bella i 1963 landets president på vegne av FLN, og han styrte fram til han ble styrtet i et kupp i 1965. Algérie ble en ettpartistat med FLN som eneste lovlige parti, og flerpartisystemet ble ikke innført før i 1988. Likevel styrte ikke FLN Algérie direkte i hele denne perioden på grunn av Houari Boumediènes militære styre fra 1965 til 1978. I tillegg til å føre en sosialistisk, men ikke marxistisk økonomisk politikk, har FLN blir karakterisert som et populistisk nasjonalistisk parti, som har fremmet solidaritet med andre vanskeligstilte arabiske land, som Palestina og Vest-Sahara. Til tross for islamsk innflytelse på partiet, går det inn for en sekulær stat, og kjempet mot islamister i den algirske borgerkrigen. I hele Algéries historie etter løsrivelsen fra Frankrike, med unntak av årene 1990-96, har FLN vært en viktig del av Algéries politiske system. FLN er fremdeles landets største parti med en oppslutning på 22.98% i valget i 2007 (en sterk nedgang fra 34,3% i valget i 2002) og sitter i regjeringen sammen med støttende partier, og regner seg som det algirske folks representant. Algéries nåværende president Abdelaziz Bouteflika er partiets nåværende leder, mens generalsekretæren er Abdelaziz Belkhadem. Andrés Palop. Andrés Palop Cervera (født i Alcudia de Carlet i Valencia i Spania 22. oktober 1973) er en spansk fotballspiller. Palop er keeper for Sevilla FC i den spanske eliteserien Primera División. Palop har tidligere spilt for Valencia CF. Dichogami. Dichogami er atskillelse av kjønnsfunksjoner i tid hos hermafrodittiske (tvekjønnete) organismer (for atskillelse i rom, se herkogami). Selv om hermafrodittiske organismer er i stand til å sjølbefrukte er dette som regel ufordelaktig, pga. innavlsdepresjon. Mange organismer har derfor evolvert mekanismer for å unngå sjølbefruktning og det å atskille hannlig og hunnlig funksjon i tid er en slik mekanisme. Dichogami er svært vanlig hos blomsterplantene der de fleste artene er hermafroditter. Hos blomsterplanter kan man skille mellom forholdene hos hver enkelt blomst og hos individet som helhet. Enkeltblomster kan ha kjønnsfunksjonene atskilt i tid, men hvorvidt sjølbefruktning er mulig innad i individet avhenger av hvorvidt blomstene er synkrone eller ikke. Slik befruktning mellom blomster innad i samme individ kalles hos planter nabopollinering (geitonogami). Hvis hannlig funskjon er først aktiv kalles blomsten førsthannlig (protandrisk) og hvis hunnlig funksjon er først kalles den førsthunnlig (protogyn). Solaris (album). "Solaris" er et musikkalbum utgitt av Slagr i 2007. Dette er bandet sitt debutalbum og albumet solgte meget godt. Albumet ble produsert av Andreas Mjøs. Storbritannia under Sommer-OL 1956. Storbritannia under Sommer-OL 1956. 203 portsutøvere fra Storbritannia deltok i 18 sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne og Stockholm. De kom på åttende plass med seks gull-, sju sølv- og elleve bronsemedaljer. Bryteren George MacKenzie var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Erik Ring Jensen. Erik Ring Jensen (født 2. februar 1953) er en norsk tidligere musiker og trommeslager. Han ble kjent på 1980-tallet, da han var trommeslager i Bjølsen Valsemølle. Han deltok på albumet "Fem på midnatt", som ble utgitt i 1982. Han ga seg året etter, og ble senere erstattet av Jan Roger Fjeldberg og Knut Lanseng. I dag jobber han for nettsiden www.musikkweb.no. De unge tapre. "De unge tapre" (originaltittel: "Red Dawn") er en krigsfilm fra 1984 regissert av John Milius og skrevet av Milius og Kevin Reynolds. Handling. Filmen handler om en fiktiv tredje verdenskrig hvor USA blir invadert av kommunistiske tropper av russiske og kubanske soldater. En gruppe ungdom i Colorado rømmer til fjellene og driver geriljavirksomhet under navnet «Wolverines», som var navnet på sportslaget på skolen deres. Bare deler av USA blir okkupert, og ungdommene venter på at amerikanske styrker skal komme å hjelpe dem og drive fienden ut. I mellomtiden driver de å angriper tropper og leirer, og gjør livet surt for okkupantene. Skuespillere. Flere av skuespillerne ble senere kjent i andre roller, som Patrick Swayze og Jennifer Grey som spilte i hovedrollene mot hverandre i kassasuksessen "Dirty Dancing" som har solgt for over 214 millioner amerikanske dollar (2009), og har solgt over en million eksemplarer i VHS og DVD utgaver. Charlie Sheen i filmene "Platoon" (Oscar-vinner), "Wall Street" og "Young Guns", og ikke minst i TV-serien "Two and a Half Men". C. Thomas Howell har spilt i en rekke mindre kjente filmer, men også noen mer kjente, som "Haikeren". Lea Thompson har som Cheen også en egen TV-serie; "Caroline in the City", og hun har blant annet spilt moren til Michael J. Fox i "Tilbake til fremtiden"-trilogien. Abd al-Qādir. Abd al-Qādir bin Muhyi ad-Din eller `Abd al-Qādir al-Jazā'irī (arabisk: عبد القادر الجزائري; stavet med fransk ortografi: "Abd el-Kader ben Muhieddine" eller "Abd el-Kader el-Djazaïri"; kabyle: Σebdelqader Adziri; født 1807 eller 6. mai eller 6. september 1808 i Muaskar/Mascara, nær Oran, Muskar, nå i Algerie; død 26. mai 1883 i Damaskus, Syria), vanligvis kjent som Al-Amir Abd al-Qādir og Abdel Kader med flere variasjoner, var en algirsk muslimsk lærd sufi og politisk og militær leder som den franske erobringen av det algirske innlandet på midten av det nittende århundre. Han var sønnen til Muhyi al-Din al-Hasani, en qadari-sufi-shayk, en berber fra Ifran-stammen og en hevdet etterkommer etter profeten Muhammad. Abd al-Qādir ble gjort til amir i 1832, to år etter franskmennene hadde begynt sin erobring av Algerie, og støttet av en rekke lojale stammer. Opprøret hadde framgang og opprørerne ledet av al-Qādir vant flere seire fram til 1842, men opprøret ble til slutt beseiret av den franske marskalk og generalguvernør. Thomas Robert Bugeaud. I 1837 undertegnet al-Qādir og marskalk Buguead Tafna-traktaten, hvor al-Qādir anerkjente fransk styre i Oran og Alger mot at franskmennene anerkjente hans styre i de gjenværende to tredjedelene av landet nord for Sahara. I 1839 gjenopptok al-Qādir motstanden mot erobringen, og hadde framgang fram til 1842. I 1847 ble al-Qādir tvunget til å overgi seg på grunn av den stadig større og brutale franske hæren i Algerie og på grunn av hans vanskeligheter med å oppnå støtte fra de fleste stammene øst i landet. I 1847 overga han seg til Christophe Léon Louis Juchault de Lamoricière mot at Lamoricière lovet at han kunne fritt dra til Alexandria eller Acre, men Frankrike nektet å anerkjenne dette løftet, og al-Qādir måtte derfor gå i eksil i Frankrike. Han ble holdt fanget i Toulon og Pau til han ble frigjort av Napoléon III i 1852. Han mottok deretter en årlig pensjon på 100.000 francs mot å sverge at han aldri igjen skulle skape uro i Algérie. Al-Qādir bodde deretter i Bursa og Damaskus til sin død i 1883, og besøkte senere også Paris etter å ha blitt invitert av keiser Napoléon, hvor han ble møtt av både offentlig og folkelig fransk respekt. I 1860 beskyttet han maronitter fra drusere i en konflikt i Libanon, og ble belønnet med Æreslegionen for sin innsats for å beskytte kristne. Al-Qadirs sønn var en av lederne for et opprør mot kolonisasjonen i Kabylia i 1870, da Frankrike var i krig mot Preussen. I tillegg til å ha vært en dyktig militær leder ble al-Qādir kjent for sin ridderlige adferd ovenfor franskmennene. Al-Qādir er særlig merkbar for å ha bygd opp et rike som omfattet to tredjedeler av Algerie nord for ørkenen, som sammenlignet med andre muhammedanske opprør mot koloniseringen av Afrika, som for eksempel Abd el-Krim i Marokko og "Mahdi" Muhammad Ahmad i Sudan, var særlig spesielt siden det kombinerte en religiøs vekkelse med et moderniseringsprogram, som var nødvendig for å kunne kjempe effektivt mot den moderne franske hæren. Al-Qādirs stående hær besto av 10.000 mann opplært av europeiske rådgivere og utstyrt med moderne våpen, mens riket hans ble styrt av et styringsapparat bygd opp etter europeisk mønster som sørget for en puritansk islamsk lovgivning. I Algérie blir al-Qadir regnet som landets nasjonalhelt, den første som kjempet for algirsk uavhengighet. Likevel er al-Qadir lojalitet omstridt, og i et brev til Napoléon viser han lojalitet ovenfor den franske keiseren. Al-Qadirs grønne og hvite banner ble senere brukt som Algéries nasjonalflagg under algeriekrigen. Herkogami. Herkogami er atskillelse av kjønnsfunksjoner i rom hos hermafrodittiske (tvekjønnete) organismer (for atskillelse i tid, se dichogami). Selv om hermafrodittiske organismer er i stand til å sjølbefrukte er dette som regel ufordelaktig, pga. innavlsdepresjon. Mange organismer har derfor evolvert mekanismer for å unngå sjølbefruktning og det å atskille hannlig og hunnlig funksjon i rom er en slik mekanisme. Herkogami er svært vanlig hos blomsterplantene der de fleste artene er hermafroditter. Herkogami vil si at pollen i utgangspunktet avleveres og mottas på ulike plasser i blomsten. Ofte er det pollinatorens bevegelse i blomsten som fører til at fremmed pollen avsettes og blomstens eget pollen fjernes, men det kan også være bevegelser i blomsterdeler som besørger dette. Lea Thompson. Lea Katherine Thompson (født 31. mai 1961 i Rochester i Minnesota) er en amerikansk skuespiller og regissør. Lea har en egen TV-serie; Caroline in the City, og har spilt i en rekke filmer, blant annet som moren til Michael J. Fox i Tilbake til fremtiden-trilogien. Hun har også spilt i flere teateroppføringer. …og bas igjen. "...og bas igjen" er et musikkalbum utgitt av Slinkombas i 1982. Dette ble bandets siste plate før bandet ble oppløst. Albumet ble gjenutgitt i 2008 med debutalbumet "Slinkombas". Slinkombas (album). "Slinkombas" er et musikkalbum utgitt av Slinkombas i 1979. Dette er bandets debutalbum og albumet ble gjenutgitt i 2008 med oppfølgerplaten "...og bas igjen" fra 1982. Joseph Mears. Joseph Theophilus «JT» Mears (født 1871 i Hammersmith i London, død oktober 1935) var en engelsk forretningsmann som er mest kjent for å være en av grunnleggerne av Chelsea FC. Joseph Mears ble født i 1871 i Hammersmith i London som eldste sønn av Joseph Mears. I 1896 kjøpte Mears sammen med sin bror Gus Stamford Bridge Athletics Ground som resulterte i etableringen av Chelsea Football Club i 1905. Selv om han aldri var styreleder, var Joseph en «dominerende påvirker» i klubben etter brorens død i 1912 sammen med sønnen, Joe, og sønnesønnen, Brian, som begge senere tjenestegjorde som styreledere i klubben. I 1907 kjøpte Mears selskapet Thames Electric & Motor Launch Co i Eel Pie Island. Han bygget opp en stor flåte av passasjerbåter på Thamesen. I 1919 formet Mears selskapet til å bli Joseph Mears Launches & Motors Ltd, og anskaffet en garasje i Richmond, sammen med flere busser. Selskapet var intakt inntil 1945 da det gikk inn i det nyetablerte selskapet Thames Launches Ltd. Mears etablerte Joseph Mears Cinemas Ltd som bygget op en del kinoer rundt om i Richmond-området. Mears var Mayor of Richmond fra 1931 til 1932. Mears døde i oktober 1935 og er gravlagt i Richmond Cemetery i London. Mears etterlot seg en estimert formue på £30m. Nå må du være spretten og sprek. "Nå må du være spretten og sprek" er et musikkalbum utgitt av Stensgård & Midtliens kvartett i 1981. Den militære høyskole. Den militære høyskole var en høyskole for offiserer i Norge. Den ble etablert 17. februar 1817 på Akershus festning. Opprinnelig var den beregnet på artilleri- og ingeniøroffiserer, men i 1826 ble den også åpnet for marineoffiserer. Likevel var det få marineoffiserer som studerte der. Fra 1901 tilbød Den militære høyskole en toårig utdannelse som kvalifiserte for generalstabstjeneste. Høyskolen ble obligatorisk for medlemmer av generalstaben fra 1850. Den militære høyskole ble nedlagt i 1940. Jubilée (album). "Jubilée" er et musikkalbum utgitt av Stensgård & Midtliens kvartett i 1988. Sigurd Sparr. Sigurd Sparr (født 27. august 1907, død 1990) var en norsk offiser, revisor og politiker (H). Han tok examen artium i 1926, og ble uteksaminert fra Krigsskolen i 1930. Han var løytnant i distriktstjeneste 1930–1938, gikk ved Den militære høyskole 1932–1934, avla revisoreksamen, og arbeidet i fire år som distriktssjef innen forsikring. I 1938 kom han inn i fast tjeneste i Forsvaret, og tjenestegjorde som kaserneoffiser ved Befalsskolen for ingeniørvåpenet frem til andre verdenskrig. Under krigen deltok han i kampene ved Stryken, Hov i Land, Biri og Vestre Gausdal. Sparr arbeidet i Oslo Teleadministrasjon og som avdelingssjef ved Grorud Kjemiske fra kapitulasjonen og frem til han ble sendt i krigsfangenskap i Tyskland i 1943. Han ble befridd av russerne, og lærte seg russisk frem til han kom tilbake til Norge i 1945. I 1946 ble han utnevnt til major og sjef for Hærens sambandsskoler. I 1950 ble han oberstløytnant og sjef for Trøndelag sambandsbataljon. I 1954 ble Sparr utnevnt til oberst og sjef for Kombinert regiment nr. 13, og var formann i Nord-Trøndelag Høyre 1959–1960. Etter en kort periode som sjef for Sambandsregimentet ble han utnevnt til generalmajor og sjef for Distriktskommando Nord-Norge i 1961. Han var "Land Deputy" ved NATOs nordkommando, nestkommanderende i Hæren, landkommandør og kommandør for Landstridskreftene i Sør-Norge 1964–1972. Rundsnu. "Rundsnu" er et musikkalbum utgitt av Stensgård & Midtliens kvartett i 1980. Dette er bandets debutalbum. Boksing under Sommer-OL 2008 – Super lettvekt. Dette er resultatene fra super lettvekt-klassen i boksing under Sommer-OL 2008. Konkurransen er den sjette letteste klassen som det ble konkurrert i under lekene, og klassen er for de bokserne som veier mellom 60 og 64 kg. Det ble ikke bokset noen bronsefinale, så det ble delt ut to bronsemedaljer. 27 boksere var kvalifisert til konkurransen etter Verdensmesterskapet i boksing 2007, og ni andre kvalifiseringsturneringer. Kalender. Alle tidspunkt er China Standard Time (UTC+8) Ein fot i hårr ende. "Ein fot i hårr ende" er et musikkalbum utgitt av Stensgård & Midtliens kvartett i 1982. Så flisen' fyk! "Så flisen' fyk!" er et musikkalbum utgitt av Stensgård & Midtliens kvartett i 1984. Milstein. "Milstein" er et musikkalbum utgitt av Sør-Fron Spelemannslag i 2003. Luftens siste mester. "Luftens siste mester" (originaltittel: "The Last Airbender") er en amerikansk action-, eventyr- og fantasyfilm fra, regissert av M. Night Shyamalan. Det er en realfilm basert på den første sesongen av den animerte TV-serien '. Toradertrioen frå Hallingdal. "Toradertrioen frå Hallingdal" er et musikkalbum utgitt av Toradertrioen i 1975. Dette var bandets debutalbum. Takk for sist (album). "Takk for sist" er et musikkalbum utgitt av Toradertrioen i 1976. På fest med Toradertrioen. "På fest med Toradertrioen" er et musikkalbum utgitt av Toradertrioen i 1978. Dette var det første albumet med Arne Henry Sandum og Arne Moslåtten i bandet. Me dreg i gang att. "Me dreg i gang att" er et musikkalbum utgitt av Toradertrioen i 1979. Uppatt og atte. "Uppatt og atte" er et musikkalbum utgitt av Toradertrioen i 1981. Dette ble gruppens siste plate før den ble oppløst. Vintermåne (album). "Vintermåne" er et musikkalbum utgitt av Vintermåne i 2002. Dette er bandet sitt debutalbum. Søde julenat. "Søde julenat" er en juleplate utgitt av Vintermåne i 2005. Albumet inneholder nye og gamle julesanger. Kunståret 1341. Kunståret 1341 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1341. Edward Davis Wood. Edward Davis Wood, Jr. (født 10. oktober 1924 i Poughkeepsie, New York (USA), død 10. desember 1978) bedre kjent som Ed Wood, var en filmskaper fra USA. Har blitt kalt tidenes verste regissør og han vant en Golden Turkey Awards to år etter sin død. Wood er særlig kjent for filmen "Plan 9 from Outer Space". Skolesangboka. "Skolesangboka" er et musikkalbum utgitt av Vintermåne i 2009. Dette er bandets hittil siste utgivelse. Kunståret 1342. Kunståret 1342 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1342. Herrelaus. "Herrelaus" er et musikkalbum utgitt av Yggdrasil i 1998. Dette er bandets første og foreløpig eneste plate. Kunståret 1343. Kunståret 1343 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1343. Leave It There. «Leave It There» er en amerikansk salme, skrevet av afrikansk-amerikanske Charles A. Tindley i 1916. En person som var konstant bekymret besøkte Tindley en dag. Etter å ha lyttet på ham en stund, svarte Tindley: "«Mitt råd til Dem er å legge alle Deres bekymringer i en sekk, ta dem til Herren og forlat dem der». Norsk versjon. Den norske tittelen er «Ta med byrden til Gud». Den er hentet fra andre linje i refrenget: "«Take your burden to the Lord...» Kunståret 1344. Kunståret 1344 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1344. Kunståret 1345. Kunståret 1345 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1345. Twilight of the Idols (In Conspiracy with Satan). "Twilight of the Idols (In Conspiracy with Satan)" er et musikkalbum utgitt av Gorgoroth i 2003. Albumet inneholder en låt som er på norsk Kunståret 1346. Kunståret 1346 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1346. Kunståret 1347. Kunståret 1347 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1347. It's All a MadCon. "It's All a MadCon" er et musikkalbum utgitt av Madcon i 2004. Dette er bandets debutalbum og inneholder superhiten «Doo Wop». Kunståret 1348. Kunståret 1348 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1348. Kunståret 1349. Kunståret 1349 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1349. Johannes Juul. Johannes Juul (født 7. oktober 1887, død 5. november 1969) var en dansk elektroinstallatør og oppfinner. Juul sto bak Gedsermøllen i 1957; en trebladet vindmølle i moderne design. Verket er tatt opp i Danmarks kulturkanon og finnes på Elmuseet i Bjerringbro. Even Me. «Even Me» er en britisk salme, skrevet av Elizabeth Harris Codner i 1860. Melodien ble skrevet av William B. Bradbury i 1862. Alternative melodier er «Etiam et Mihi» av John B. Dykes i the "Hymnal Companion to the Book of Common Praise" (1877) og «Showers of Blessing (Maclagan)» av William D. Maclagan i the "Collection of Hymn Tunes" (1884). Elizabeth Harris Codner skrev dette i i april 1860: "«Et selskap med unge venner som jeg hadde iakttatt med et ærlig ønsket håp deltok på et møte, hvor detaljer ble gitt om vekkelsesarbeid iirland. De kom tilbake høyst imponert. Min frykt var for at deres ull forble tørr, og jeg forsøkte å overtale dem om det priviligiet og ansvaret over å få en del i den utøsende velsignelsen. På følgende søndag, ikke frisk nok til å gå ut, hadde jeg tid til en stille nattverd. Disse barna var fremdeles i mitt hjerte, og jeg lengtet etter å () en ærlig individuell appell. Uten anstrengelse syntes ord å bli gitt meg og de tok form av en hymne»", som idet den passerte fra den ene til den andre av de unge menneskene, "«ble et kraftens ord»". Norsk versjon. E. Heide har skrevet norsk tekst. Den norske tittelen er «Herre, du velsinger alle». Bilbaos metro. Bilbaos metro (metro bilbao) er en undergrunnsbane i Bilbao i Spania. Pr. juni 2010 består systemet av 2 linjer med 38 stasjoner fordelt på 40 km med spor (meterspor). De nåværende linjene er lagt ut i en "Y" form. Systemet har overganger til trikk, pendertog, buss og tog. Systemet var den fjerde undergrunnsbanen i Spania (etter Madrid, Barcelona og Valencia). Arkitektarbeidet ved metroen har vært utført av den britiske arkitekten Norman Foster. I 2007 hadde metroen 86 millioner passasjerer noe som tilsvarer 126 turer pr. innbygger i Bilbao. Utvidelser. Linje 3 er under bygging og er planlagt å åpne i 2012. Utvidelser av de eksisterende linjene (1 og 2) med to nye stasjoner er også under bygging og er forventet ferdig i løpet av 2010 I tillegg er Linje 4 og 5 på planleggingsstadiet. Design. Stasjonsinngangene er laget av glass og blir kalt "fosteritos" etter arkitekten Norman Foster som designet dem. Stasjonsområdet med plattformene er bygget som store haller noe som gir mye rom. Billettområdet befinner seg i en halvetasje over plattformene. I 1998 vant Sarriko metrostasjon Brunelprisen for jernbanedesign. Kunståret 1319. Kunståret 1319 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1319. Kunståret 1316. Kunståret 1316 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1316. Kunståret 1317. Kunståret 1317 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1317. Kunståret 1314. Kunståret 1314 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1314. An InCONvenient Truth. "An InCONvenient Truth" er et musikkalbum utgitt av Madcon den 1. desember 2008. Albumets største hit er «Liar». Kunståret 1313. Kunståret 1313 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1313. Kunståret 1312. Kunståret 1312 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1312. Who Will Open Mercy's Door? «Who Will Open the Mercy's Door?» er en amerikansk salme. Teksten ble skrevet av i Ina D. Ogdon i 1912. Melodien ble skrevet av Bentley D. Ackley i cirka 1905. Norsk versjon. Den norske tittelen er «Hvem vil åpne Nådens dør?» Liste over norsk militærpersonell drept i tjeneste i etterkrigstiden. Dette er en oversikt over norsk militærpersonell drept i tjeneste i etterkrigstiden. Oversikten omfatter personell drept i strid, såvel som i ulykker i tjeneste og under permisjon. Kunståret 1318. Kunståret 1318 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1318. Verk. -1318: Parente di Giotto maler "«Fremstillingen av Jesubarnet i tempelet»" i Basilica Inferiore, Assisi Tilbake til fremtiden II. Tilbake til fremtiden II (Orig. 'Back to the Future Part II') er en science fiction-komedie fra 1989, oppfølgeren til "Tilbake til fremtiden" (1985). Filmen er regissert av Robert Zemeckis og skrevet av Zemeckis og Bob Gale. Filmen som er den andre i trilogien og ble innspilt samtidig med den siste, Tilbake til fremtiden III, og disse ble utgitt med et halvt års mellomrom. Eike (hjul). Eike (også eke eller hjulspik) er en av flere staver som stråler ut fra senteret av et hjul. Eikene forbinder hjulets nav med den ytre delen, felgen. Hjul med eiker dukket først opp i bronsealderenen og var en videreutvikling av enkle og betydelig tyngre skivehjul. Eikene i gamle trehjul ble trykkbelastet, mens dagens moderne eikete hjul blir belastet i form av drag/spenning, noe som gir en betydelig vektbesparelse og bedre stabilitet. Slike hjul brukes for eksempel i sykler, motorsykler, rullestoler og biler. Kunståret 1311. Kunståret 1311 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1311. Eerily Howling Winds – The Antediluvian Tapes. "Eerily Howling Winds – The Antediluvian Tapes" er et samlealbum utgitt av Ancient den 16. februar 2005. James McGill Buchanan. James McGill Buchanan (Født 3. oktober 1919 i Murfreesboro, Tennessee) er en amerikansk økonom som er mest kjent for sitt arbeid angående offentlige økonomisk teori som han i 1986 ble tildelt en Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel for. Buchanans økonomiske arbeider igangsatte en forskning på hvordan politikernes egeninteresse og ikke-økonomiske krefter påvirker den amerikanske regjeringens økonomiske politikk. Buchanan ble uteksaminert fra Middle Tennessee State College i Murfreesboro i 1940. Han fullførte sin M.S. fra University of Tennessee i 1941. Han tilbrakte de senere krigsårene i staben til admiral Nimitz som var utstasjonert i Honolulu under den andre verdenskrig. Det var i løpet av denne tiden at han møtte og senere giftet seg med sin kone Anne. Han fikk sin doktorgrad fra University of Chicago i 1948 hvor han var svært påvirket av Frank H. Knight. Det var også på universitetet ved Chicago at han for første gang leste og fant mye opplysende arbeid angående forskeren og økonomen Knut Wicksell og hans arbeider. Buchanan har i tillegg vært grunnleggeren av en ny skole med tilhold i delstaten Virginia som lærer elevene om politisk økonomi. Buchanans mange arbeider inkluderer blant annet flere omfattende tekster om offentlig økonomi, den offentlige gjelden, stemmegivning, strengere analyse av teorien om logrolling, makroøkonomi, og frihetlig teori. Night Visit. "Night Visit" er et musikkalbum utgitt av Ancient den 1. juni 2004. Kunståret 1300. Kunståret 1300 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1300. Proxima Centauri (Ancient-album). "Proxima Centauri" er et musikkalbum utgitt av Ancient i 2001. Kunståret 1301. Kunståret 1301 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1301. God Loves The Dead. "God Loves The Dead" er et musikk-EP utgitt av Ancient i 2001. Kunståret 1302. Kunståret 1302 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1302. Tordenskioldeika. Tordenskjoldeika i Kjølhalskogen i Horten er et av Norges eldste trær. Om denne eika sies det at Peter Wessel Tordenskjold brukte eiketreet som pullert da skulle fortøye skipet sitt, og når skipet skulle kjølhales ble trossa slått rundt treet. Eika ble fredet ved kongelig resolusjon 9. desember 1921. Hvor gammelt treet er, er det ikke mulig å si, men den går for å være minst 800, kanskje bortimot 1000 år. Treet har blitt støttet opp og boltet, for å holde stammen sammen. Semele. Semele (gresk: Σεμέλη, "Semelē") er i gresk mytologi en datter av boiotiske helten Kadmos og Harmonia. I en av de mange opphavsmytene til Dionysos, var Semele hans mor som hun unnfanget med Zevs. I en annen versjon av Dionysos' opphavsmyte er han sønn av Persefone. Navnet «Semele», som andre elementer i Dionysoskulten (eksempelvis "thyrsos" og "dityrambe"), er ikke gresk, men trakisk-frygisk; avledet fra urindoeuropeiske rot "*dgem" i betydningen «jord». Hennes sønn var en gud som døde for å kunne bli gjenfødt. Det synes som om bestemte elementer i kulten om Dionysos og Semele ble overtatt av trakere fra den lokale befolkningen da disse utvandret til Anatolia og hvor trakerne deretter ble kalt for frygere. Disse kultelementene ble deretter overført til senere greske kolonister langs kysten av Anatolia. Den greske historikeren Herodot, som har gitt en redegjørelse om Kadmos, har beregnet at Semele levde 1600 år før sin egen tid, eller en gang for 2000 f.Kr. Semele er bevitnet som identifisert med den etruskiske gudinnen "Semla", avbildet på baksiden av et bronsespeil på 300-tallet f.Kr. Muligens fra etruskisk innflytelse ble Semele i Roma identifisert med gudinnen "Stimula". Lokaliseringer. De mest vanlige stedene for fortellingene om Semele er palasset som utgjorde akropolis i Theben, og som ble kalt for Kadmeia. Da geografen Pausanias besøkte Theben på 100-tallet e.Kr. ble han vis brudekammeret hvor Zevs skal ha besøkt henne og avlet Dionysos. Ettersom en orientalsk sylindersk segl med inskripsjoner er funnet i palasset som kan bli datert til 1300-1200-tallet f.Kr., har myten om Semele antagelig mykensk opprinnelse eller av enda tidligere opprinnelse. Ved den mytiske bunnløse innsjøen og det forhistoriske stedet Lerna ved østkysten av Peloponnes skal Dionysos ha gått ned i Hades for å redde sin mor. Han ble ledet av hyrden Prosymnos til nedgangen ved at denne rodde ham ut til midten av innsjøen. Semele ble dyrket i Athen ved den årlige festivalen Lenaia da en årsgammel okse, symbolsk på Dionysos, ble ofret til henne. En niendedel ble brent ved alteret på gresk vis; resten ble revet og spist rått av de som ofret. Aiskhylos har skrevet en tragedie om Semele. Det har siden gått tapt, bortsett fra noen få linjer som er sitert av andre skribenter, og et papyrusfragment fra Oxyrhynchos, P. Oxy. 2164. Elise Mathilde Heilmann. Elise Mathilde Henriksen Heilmann (født 1. juni 1866 på Nøtterøy, død 19. januar 1944 i Kristiansand) var Norges første politikvinne. Familiebakgrunn. Datter av Rasmus Sanne Henriksen (1841 – 1922) og hustru Lise Marie Larsdatter. Mathilde Henriksen var den nest eldste av tolv søsken. Hun giftet seg 7. juli 1917 med forretningsfører Nils Heilmann Rasmussen og tok fra da av etternavnet Heilmann. Liv og virke. Man vet lite om hennes liv før 1900. Men ved århundreskiftet dukker hun opp som forretningsdame i Bergen. Her oppsøkte hun på fritiden ”"vildfarne og forkomne, faldne kvinder"” og begynte å gi dem husly og mat. I en periode på to år var hun bestyrerinne for ”Kvindehjemmet på Grini” i vestre Bærum. Fra 1907 til 1910 bestyrte hun ”Indremissionens Redningshjem for Kvinder” i Bergen. 1.7.1910 ble hun ansatt ved Kristiansand politikammer som Norges første kvinnelige politibetjent. Det nyopprettede arbeidsfelt brakte Mathilde Henriksen i direkte kontakt med de mest vanskeligstilte i samfunnet, blant dem også prostituerte kvinner. Ifølge instruksen skal hun ”"ved inspektion paa gaden"” se til at barn og kvinner ikke forulempes eller ”"øver uorden"”, men ”"faar tilstrækkelig beskyttelse og veiledning"”. Man konstaterer raskt at ”"Mathilde Henriksen viser sig overmaade skikket til denne vanskelige stilling"”. En stilling som hun for øvrig beholdt til hun ble pensjonert ved oppnådd aldersgrense i 1932. Hun fortsatte imidlertid å bistå politiet under viktige saker også i årene som fulgte. Rykter og dramatisk rettssak. Etter et par år i tjenesten begynte det å versere rykter om at Mathilde Henriksen førte et usedelig liv og hadde barn uten å være gift. I februar 1913 ble hun derfor, av politimesteren, suspendert fra sin stilling. Hun anla injuriesak mot opphavsmannen til ryktene, en kollega ved politikammeret i Kristiansand. Tiltalte nektet å la seg avhøre. Riksadvokaten beordret derfor sak reist ved Borgarting og Agder lagdømme, en sak som i det videre forløp ble viet stor oppmerksomhet i landets presse. Hele 60 vitner ble innkalt. Dommen falt i august 1913. Utfallet var til Mathilde Henriksens fordel: hun vant saken og ble umiddelbart gjeninnsatt i sin stilling. Politisekretæren, som var kilden til bakvaskelsene, fikk 1 ½ års fengselstraff og måtte i tillegg betale en større skadeserstatning til Mathilde. Kvinnelig politi etter Mathilde. Ved Mathilde Heilmanns avgang i 1932 foreslo politimesteren at stillingen skulle inndras til fordel for en mannlig politibetjent. Daværende politifullmektig, Rynning-Tønnessen senior, argumenterte med mannens fysiske overlegenhet og mente at ansettelse av en kvinnelig politibetjent ”"er at pynte seg med en blomst i knaphullet når man ikke har sko på benene"”. Denne holdningen førte til en rekke protester fra kvinneorganisasjoner og humanitære foreninger. Politiet i Kristiansand måtte gi etter for opinionspresset. Men det skulle ta tid før det ble alminnelig akseptert at kvinner kunne trekke i politiuniform. I dag er situasjonen en helt annen. Det kvinnelige innslaget i Agder politidistrikt omfatter nå 65 stillinger (2010). Kvinnenettverket, ledet av Hjørdis Tingstad Solås, bærer navn etter pioneren og kaller seg ”"Mathildes Efterfølgere"”. Anerkjennelse. Polititjenesten ga Mathilde Heilmann en unik anledning til å utøve sine sterke sosiale interesser. Ved 75-årsdagen i 1941 ble hun treffende karakterisert med disse ordene: ”"Mange hjem i Kristiansand minnes henne med takknemlighet for hva hun betød for dem i en vanskelig situasjon. Ikke så å forstå at hun overalt var like elsket, hun kunne være streng, måtte nok også være det undertiden. Men bak et strengt ytre banket det et varmt hjerte"”. I ettertid har politiet ved to anledninger hedret Mathilde Heilmann for hennes pionerinnsats. Første gang i år 2000, da politikorpset, under ledelse av politimester Ansten Klev, la ned krans på graven. Senest på Kristiansand kirkegård i 2010, hundre år etter ansettelsen. Politimester Kirsten Lindeberg minnet Mathilde Heilmann med disse ordene: ”"Hennes drivkraft lå i å være til hjelp for andre, og hun utviste et sjeldent sosialt engasjement sett i forhold til sin tid. Hun må ha vært modig og uredd"”. Kunståret 1303. Kunståret 1303 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1303. Colegio Militar metrostasjon. Colegio Militar er en stasjon på Mexico bys metros Linje 2. Den ligger i distriktet Miguel Hidalgo, nordvest for byens sentrum, langs Calzada México–Tacuba. Stasjonens logo er våpenskjoldet til krigsskolen, som lå i det nærliggende nabolaget Popotla fra 1920 til 1976. Normal metrostasjon. Normal er en stasjon på Mexico bys metros Linje 2. Den ligger i distriktet Miguel Hidalgo, nordvest for byens sentrum, nær Calzada México–Tacuba. Stasjonens logo skal forestille hovedbygningen til lærerskolen Escuela Normal de Maestros, som stasjonen er oppkalt etter. San Cosme metrostasjon. San Cosme er en stasjon på Mexico bys metros Linje 2. Den ligger i distriktet Cuauhtémoc. Stasjonens logo skal forestille en balkong fra en lokal kolonihistorisk bygning kjent som "La Casa de los Mascarones". Navnet på stasjonen kommer fra gaten Avenida Ribera de San Cosme. a> fra San Cosme i 1847. Revolución metrostasjon. Revolución er en stasjon på Mexico bys metros Linje 2. Den ligger i distriktet Cuauhtémoc, langs Avenida Puente de Alvarado, ikke langt fra byens historiske sentrum. Stasjonens logo forestiller Monumento a la Revolución, et minnesmerke for Den meksikanske revolusjon, som også har gitt stasjonen dens navn. Stasjonen ligger i nærheten av Avenida de los Insurgentes, som er en av de viktigste gatene i Mexico by. Revolución metrobusstasjon like ved. Hidalgo metrostasjon. Hidalgo er en stasjon på Mexico bys metros Linje 2 og Linje 3. Den ligger i distriktet Cuauhtémoc. Stasjonens logo skal forestille Miguel Hidalgo, en av hovedmennene bak Mexicos uavhengighetskrig. Gaten stasjonen ligger ved, er også oppkalt etter han. Stasjonen ligger i nærheten av Paseo de la Reforma og Alameda Central. Bellas Artes metrostasjon. Bellas Artes er en stasjon på Mexico bys metros Linje 2 og Linje 8. Den ligger i distriktet Cuauhtémoc. Stasjonens logo skal forestille operahuset og museet Palacio de Bellas Artes som også har gitt stasjonen dens navn. Stasjonen ligger i krysset mellom Avenida Juárez og Eje Central Lázaro Cárdenas i den østlige delen av Alameda Central, rett vest for byens historiske sentrum. Plattformene for Linje 2 er dekorert med etterlikinger av mesoamerikansk kunst. Linje 8s plattformer er utsmykket med veggmalerier med meksikanske og franske motiver. Nearer, My God, to Thee. «Nearer, My God, to Thee» er en britisk salme skrevet av Sarah F. Adams i 1840. Den ble publisert i "Hymns and Anthems" i 1841 som salme nummer 13. Teksten er løselig basert på Første mosebok 28, 11-19, historien om Jakobs drøm. Melodien ble skrevet av Lowell Mason i 1856 (F-dur, 4/4). Etter sigende var «Nearer, My God, to Thee» den siste melodien bandet på Titanic fremførte før skipet sank. Gustav Jensen har skrevet den norske oversettelsen. Den norske tittelen er «Nærmere deg min Gud». Salmen blir ofte fremført under begravelser. Øystein Dolmens versjon. I 2012 sang Øystein Dolmen salmen for Elvira Nikolaisen på TV-programmet Hver gang vi møtes. Den ble utgitt på EPen «Hver gang vi møtes -Elvira Nikolaisens dag» 2. mars 2012. Operatunnelen. Operatunnelen er en motorvei-tunnel under Oslo sentrum, mellom Ryen og Filipstad. Tunnelen er en del av Europavei 18 og består av fire deler, fra vest til øst Festningstunnelen, Bjørvikatunnelen, Ekebergtunnelen og Svartdalstunnelen. Hvor Ekebergtunnelen og Svartdalstunnelen er en arm av Europavei 18. Åpning av tunnelen. Den åpnet 20. september 2010 da Bjørvikatunnelen ble tatt i bruk og da ble alle tunnelene slått sammen til Operatunnelen. Navnet Operatunnelen ble valgt etter en avstemning blant leserne av avisen Aften. Kunståret 1304. Kunståret 1304 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1303. Pino Suárez metrostasjon. Pino Suárez er en stasjon på Mexico bys metros Linje 1 og Linje 2. Den ligger i distriktet Cuauhtémoc, i den sørlige delen av byens historiske sentrum. Stasjonens logo skal forestille en pyramide. Grunnen til dette er at pyramiden (som var dedikert til Ehécatl den astekiske vindguden) ble oppdaget under byggingen av stasjon. Overgangspassasjen mellom Linje 1 og Linje 2 er bygget rundt pyramidens alter. Stasjonen er oppkalt etter José María Pino Suárez som var visepresident under Francisco I. Madero. Pino Suárez stasjon er en svært trafikkert stasjon ettersom den binder sammen nettverkets to mest brukte linjer. San Antonio Abad metrostasjon. San Antonio Abad er en stasjon på Mexico bys metros Linje 2. Den ligger i distriktet Cuauhtémoc. Stasjonens logo skal forestille Antonius den store, siden et kloster dedisert til han ble etablert i området etter at spanjolene erobret Tenochtitlan. Avenyen som stasjonen ligger langs, Avenida San Antonio Abad, er også oppkalt etter ham. Den skifter navn til Calzada de Tlalpan lenger sør. Stasjonen er den første stasjonen på bakkenivå på den sørlige delen av Linje 2. Peter Weiss. Peter Ulrich Weiss (f. 8. november 1916 i Potsdam, d. 10. mai 1982 i Stockholm var en tysk-svensk forfatter, maler, grafiker og filmskaper. Efter en oppvekst i det daværende tyske riket, hvor hans østerriksk-ungarskfødte, jødiske far forsøkte å assimilere familien, bosatte den seg 1935 ikke desto mindre i London, hvor Weiss studerte fotografi. Her debuterte han også som kunstmaler. Året efter flyttet familien til Tsjekkoslovakia, hvor Weiss studerte ved kunstakademiet i Praha. Da Det tredje riket okkuperte tsjekkisk Sudetenland, emigrerte familien endelig til Borås i Sverige, mens Peter Weiss selv flyttet til Stockholm i 1940, hvor han senere studerte ved kunstakademiet. Ved siden av å arbeide som lærer i filmteori ved Stockholms «Högskole» (idag «Folkuniversitetet»), utga han flere skjønn- og faglitterære verk på svensk, samtidig som han produserte seksten dokumentarfilmer, som kombinerer sosialt engasjement med avantgardistiske uttrykksformer. I 1946 ble Weiss svensk statsborger. Fra og med 1960 begynte Peter Weiss imidlertid å utgi sine tekster på tysk, sitt opprinnelige morsmål, og de første, modernistiske tekstene vakte gjenklang i Tysklands litteraturmiljø. Det er også i denne tiden han ble knyttet til Gruppe 47, en innflytelsesrik krets av unge forfattere og kritikere, som arbeidet for å fornye tysk litteratur og sprog efter «nullpunktet», dvs. nazismens undergang. Hans litterære gjennombrudd fant sted i 1964 med teaterstykket "Forfølgelsen av og mordet på Jean Paul Marat fremstilt av pasienter på hospitalet Charenton under ledelse av herr de Sade" («Die Verfolgung und Ermordung Jean Paul Marats dargestellt durch die Schauspielgruppe des Hospizes zu Charenton unter Anleitung des Herrn de Sade»), som gjerne forkortes "Marat/Sade", samt «Auschwitz-oratoriet i elleve sanger» fra 1965, "Ransakingen" («Die Ermittlung»), som i likhet med hans hovedverk, tre-bindsromanen "Motstandens estetikk" («Die Ästhetik des Widerstands»), som ble utgitt mellom 1975 og 1981, er oversatt til en rekke sprog, deriblant norsk. Referanser. Weiss, Peter Weiss, Peter Weiss, Peter Weiss, Peter Weiss, Peter Weiss, Peter Weiss, Peter Zócalo metrostasjon. Zócalo er en stasjon på Mexico bys metros Linje 2. Den ligger i distriktet Cuauhtémoc. Stasjonens logo skal forestille Mexicos riksvåpen. Stasjonen ligger ved torget Plaza de la Constitución (også kjent som Zócalo), midt i Mexico bys historiske sentrum. I stasjonens nærområde ligger Palacio Nacional og Mexico bys katedral. Veggene i stasjonen har bilder som viser Zócalos utvikling opp gjennom årene. Den har også tre store utstillingsmontere som viser området slik det har sett ut i tre peridoder, fra aztekernes tid fram til i dag. Det finnes en fotgjengertunnel mellom Zócalo og Pino Suárez metrostasjon. Viaducto metrostasjon. Viaducto er en stasjon på Mexico bys metros Linje 2. Den ligger på grensen mellom distriktene Benito Juárez og Iztacalco. Stasjonens logo skal forestille en viadukt, og representerer veikrysset mellom Calzada de Tlalpan (som stammer fra før kolonitiden) og motorveien Viaducto Miguel Alemán. The Halls of Eternity. "The Halls of Eternity" er et musikkalbum utgitt av Ancient i 1999. Operasjon Black Tiger. "Operasjon Black Tiger" (originaltittel: "Good Guys Wear Black") er en amerikansk politisk thriller og actionfilm fra 1978 med Chuck Norris i hovedrollen. Regien er ved Ted Post. Filmen gikk på norske kinoer i 1983. Handling. Under fredsforhandlingene om Vietnam i Paris 1973, får kommandogruppen "Black Tiger" i oppdrag å befri CIA agenter i fangenskap. Fem av de elleve overlever, men fem år senere blir medlemmer av kommandogruppen drept en etter en. John T. Booker (Chuck Norris), en av kommandogruppens gjenlevende medlemmer, forsøker å finne ut hvem som står bak drapene og hvorfor. Den kvinnelige journalisten Margaret (Anne Archer) slår seg sammen med ham. Det hele utvikler seg til en kamp på liv og død der Brooker må ta i bruk sine kampsportferdigheter. Om filmen. Filmen ble satt opp på norske kinoer høsten 1983. Den ble lunkent mottatt av Aftenpostens anmelder, som blant annet beskrev den som forvirrende og kjedelig: «"Men på grunn av forvirringen og kjedsommeligheten mister man fort kontakten med filmens figurer, og dens problemer er mest for de voldsglade".» Det Glemte Riket. "Det Glemte Riket" er et samlealbum utgitt av Ancient i 1999. Boksing under Sommer-OL 2008 – Weltervekt. Dette er resultatene fra weltervekt-klassen i boksing under Sommer-OL 2008. Konkurransen er den femte tyngste klassen som det ble konkurrert i under lekene, og klassen er for de bokserne som veier mellom 64 og 69 kg. Det ble ikke bokset noen bronsefinale, så det ble delt ut to bronsemedaljer. 27 boksere var kvalifisert til konkurransen etter Verdensmesterskapet i boksing 2007, og ni andre kvalifiseringsturneringer. Kalender. Alle tidspunkt er China Standard Time (UTC+8) Mad Grandiose Bloodfiends. "Mad Grandiose Bloodfiends" er et musikkalbum utgitt av Ancient i 1997. The Cainian Chronicle. "The Cainian Chronicle" er et musikkalbum utgitt av Ancient i 1996. Svartalvheim (album). "Svartalvheim" er et musikkalbum utgitt av Ancient i 1994. Dette er bandets debutalbum. Harald Brede. Betjent Harald Brede er en fiktiv person fra serien om Oslodetektiven Knut Gribb. Sammen med overkonstabel Finn Jerven er han Gribbs faste medarbeider, og opptrer ved detektivens side i brorparten av fortellingene. Brede er noen år eldre enn Gribb, og i de tidlige historiene var han noe av en kvinnebedårer, men ettersom serien og personene utviklet seg tok Brede etter hvert rollen som matglad, lett overvektig familiefar, mens rollen som kvinnebedårer ble overtatt av Jerven. Brede er født og oppvokst på Toten, og i nyere hørespill fremstilles han med Hedmarksdialekt. Eerily Howling Winds. "Eerily Howling Winds" er en demo-EP utgitt av Ancient i 1993. Høvik Verk. Høvik Verk, opprinnelig Høvik Glassverk var en norsk bedrift opprettet i 1855 med det formål å produsere flasker. Glassverket var i drift til 1933, mens den øvrige produksjon fortsatte til 1972. Den første glasshytta ble bygd av Thomas Graham Smyth i 1855 på Høvikstranda i Bærum. Flaskeproduksjonen gikk ikke så bra og i 1859 ble glasshytta erstattet av en ny og moderne hytte. Foretaket ble etterhvert overtatt av "Interessentskapet for Hurdal, Biri og Hadeland Glasværker", det selskapet som senere ble Christiania Glasmagasin. Høvik Glassverk begynte i 1874 å produsere lampeglass og lampekupler. Denne nye produksjonen ga grunnlaget for etablering av en lampe- og metallvarefabrikk noen år senere med produksjon av bl. a lysarmatur, Parafinlamper og primus. Lampeproduksjonen (Høvik belysning) ble i 1972 flyttet til Halden og i 1999 overtatt av Glamox. All produksjon er opphørt og lokalene brukes til andre formål. Det Glemte Riket (1994). "Det Glemte Riket" er en musikk-EP utgitt av Ancient i 1994. Finn Jerven. Overkonstabel Finn Jerven er en fiktiv person fra serien om Oslodetektiven Knut Gribb. Sammen med betjent Harald Brede er han detektivens nærmeste medarbeider, og har opptrådt som detektivens hjelp og støtte i en rekke fortellinger. Jerven er den yngste av Gribbs medarbeidere, og fremstilles gjerne som en stor kvinnebedårer. Trolltaar. "Trolltaar" er en musikk-EP utgitt av Ancient i 1995. Jevne Glassverk. Jevne Glassverk ble anlagt av De Kongelige Norske Glasværker på Fåberg i Gudbrandsdalen i 1792for å lage vindusglass. Produksjonen kom i gang i 1793. Da lønnsomheten ble dårligere på grunn av økt konkurranse og tap markedet i Danmark, solgte staten verket til private eiere i 1824. De la om produksjonen til en billigere kvalitet, men de økonomiske problemene fortsatte, og siste ordinære driftsår var 1835. I 1839 opphørte all drift da de to siste glassblåserne av Gleisnerslekten forlot glassverket for å arbeide ved Hurdal glassverk. Da hadde disse to stått for driften siden de ankom med sine familier i 1834. Vindusglass ble produsert i Norge fra 1755 ved Hurdal Glassverk. Verket laget kronglass av engelsk type, blåst som store runde skiver. Fra 1766 ble det også produsert norsk taffelglass ved Biri glassverk. Dette var et grovere og billigere glass, kjent som «fensterglas» eller «grønt ordinair vinduesglas». Taffelglass ble laget ved å blåse en sylinder av glass, som så ble åpnet i begge ender, skåret opp på langs, og brettet ut til en noenlunde plan skive. Jevne glassverk ble opprettet for å lage taffelglass av bedre kvalitet, egnet for de større glassrutene som ble moderne i 1790-årene, og som også var best egnet til innramming av bilder. Glasset herfra ble kalt «lægerglas» og var tynnere, klarere og jevnere enn glasset fra Biri. Det kunne også levere skiver i større format. Litteratur. Byggforvaltning 733.181 "Eldre vinduer. Vindusformer og materialer". SINTEF Byggforsk, Oslo 1989. Sun Yirang. Sun Yirang (kinesisk: 孫詒讓, pinyin: "Sūn Yíràng", født 1848 i Rui'an i provinsen Zhejiang i Kina, død 1908) var en kinesisk filolog og lingvist. Hans viktigste verker er "Mozi Jiangu" (墨子間詁, en korrigert og definitiv versjon av "Mozi") og "Zhouli Zhengyi" (周禮正義, en viktig kommentar til "Zhouritene". Han bidro også til studiet av bronseskrift og orakelskrift. Hans verk "Qiwen Juli" (契文舉例), publisert posthumt av Luo Zhenyu, var det første arbeide om tolkningen av orakelbenskrift. Schimmelmanns glassverk. Schimmelmanns glassverk var et foretak som ble oppretta i 1779 på garden Hov på Hurum i Buskerud med det formål å produsere flasker. Produksjonen starta i 1782. Verket var i drift til 1832. Verket ble etablert på initiativ fra Carsten Anker. Det var oppkalt etter den dansk-norske finansminister Heinrich Carl lensgreve von Schimmelmann. Surya-demningen. Surya-demningen, også kjent som "Dhamni-demningen" med "Dhamni vannkraftverk", er en demning 100 km nord for Mumbai og 25 km vest for Jawhar, i delstaten Maharashtra i det vestre India. Anlegget ble ferdigstilt i 1990. Den har omlag 1/10 av kapasiteten til Koyna-demningen. Høyden er 59 meter, og elven som demmes opp er Surya, og anlegget ligger 5 km ovenfor Kavdas-demningen i samme vassdrag. Det demmes opp 175-285 millioner m³ vann i "Surya-reservoaret". Arne Steen. Arne Steen (død 21. juni 2007 i Tadsjikistan) var en norsk offiser. Han og medoffiser Morten Lødøen ble drept i en trafikkulykke i Tadsjikistans hovedstad Dusjanbe under et oppdrag for OSSE. Heshen. Heshen (kinesisk: 和珅, pinyin: "Héshēn"; Wade-Giles: "Ho-shen", født 1750 i Beijing i Kina, død 22. februar 1799) var en ledende mandsjuisk mandarin ved keiserhoffet i Beijing i Qianlong-keiserens senere leveår. Han fikk keiserens tillit i løpet av 1780-årene og ble en av Kinas mektigste menn. Hans innflytelse over keiseren ble styrket av ekteskapsbånd. Han anses som å ha misbrukt keiserens tillit og presedert egenvillig over et etterhvert svært korrupt styringsverk som utpinte befolkningen. Heshens iver etter å berike seg selv skal ha gått kraftig ut over viktige infrastrukturarbeider. Dikebyggingen rundt floden Huang He fikk ikke tilført nok midler og dikene forfalt; dette førte til store naturkatastrofer da elven flommet over. De mange opprør som plaget Qing-dynastiet i 1790-årene er blitt ansett som konsekvenser av vanstyret. Heshen satte i gang store felttog mot opprørerne, men en stor del av finansieringen av kampen mot Den hvite lotus stakk han i egen lomme. Straks Qianlongkeiseren døde ble Heshen arrestert på ordre av den nå fritt regjerende Jiaqing-keiseren, anklaget og kjent skyldig i omfattende korrupsjon og mange forbrytelser, og tvunget til å begå selvmord. Kavdas-demningen. Kavdas-demningen, også kjent som "Suryanagr-demningen", er en demning 100 km nord for Mumbai i delstaten Maharashtra i det vestre India. Den ble påbegynt 1975 og ferdigstilt i 1979. Elven som demmes opp er Surya, og "Kavdas-reservoaret" ligger 5 km nedenfor Surya-demningen i samme vassdrag.. Billy Bishop. William Avery «Billy» Bishop (født 8. februar 1894, død 11. september 1956) var et canadisk flyveress fra første verdenskrig. Han var offisielt godskrevet for 72 nedskytinger, noe som gjorde ham til Canadas fremste flyveress, noen kilder sier i hele Det britiske imperiet. Bishop ble i sin karriere til slutt luftmarskalk. Tidlig liv. Bishop var født i Owen Sound, Ontario som den andre av tre søsken. Da han var 15 år gammel fikk han erfare sitt første møte med det som senere skulle bli hans virke; flyvning. Han bygde et fly av pappkartonger og tau og kastet seg ut fra taket på familiens tre-etasjes hus. Han søster kunne hjelpe ham uskadet ut av restene. I 1911, sytten år gammel, ble han innskrevet ved Royal Military College of Canada (RMC) Kingston, Ontario, hvor hans bror, Worth var blitt uteksaminert fra i 1903. Bishop strøk første året ved RMC etter å ha blitt tatt i juks. Tjeneste i første verdenskrig. Bishop som kadett, cirka 1914 Da første verdenskrig brøt ut i 1914, forlot Bishop RMC og sluttet seg til et kavaleri-regiment. Han ble utnevnt til offiser og skulle sendes til fronten i Europa, men på grunn av at han fikk lungebetennelse da regimentet ble sendt måtte han holde seg i Canada. Etter å ha kommet seg fra sykdommen ble han overført til infanteriet, til et regiment som var stasjonert i London (Ontario). Bishop viste et naturlig talent for gevær og han ble en eksellent skarpskytter, Hans regiment ble deretter sendt til fronten og de forlot Canada for England den 6. juni 1915 med et orlogsfartøy, "Caledonia" i en konvoi. Da konvoien nærmet seg Irland ble den angrepet av en tysk U-båt og to av skipene ble senket med tap av 300 mann. Bishops skip unngikk å bli torpedert og han ankom Plymouth havn 23. juni. Som observatør. Bishop ble fort frustrert av det krevende livet i skyttergravene. I juli 1915 etter å ha sett et fly komme tilbake fra tokt skal han ha sagt at «det er rent der oppe, jeg sverger at du får hverken skitt eller hestemøkk på skoene. Hvis du dør blir det iallefall en ren død». Han ble overført til Royal Flying Corps og siden det ikke var noe ledig på flyskolen for piloter valgte han å bli observatør/skytter. Første flyet han fikk trene seg i som skytter var en Avro 504. Som observatør viste han gode evner i å ta luftfotografier og han ble snart satt til å instruere andre observatører i å bruke fotoapparatet. Hans skvadron ble beordret til Frankrike i januar 1916, utstyrt med R.E.7 rekognoseringsfly. Bishops første tokt var som utkikk for for britisk artilleri. I de følgende måneder fløy Bishop både rekognosering og bombetokter. Under en take-off i april 1916 fikk Bishops fly motorproblemer under start og havarerte. Han ble stygt skadet i et kne, fikk et sykehusopphold og permisjon for å reise til Canada for rekreasjon. Bishop returnerte til England i september 1916, ble nå akseptert for opplæring som flyver ved Central Flying School. Hans første solo var i en Farman «Shorthorn». I luftkamp. I november 1916 etter at han hadde fått «vingen» ble Bishop knyttet til en skvadron som holdt til i Essex hvor han fløy BE.2c. Bishop mislikte å fly over London nattestid på leting etter tyske luftskip og han søkte om å bli overført til fronten i Frankrike. Den 17. mars 1917 kom Bishop til en skvadron i Frankrike hvor han skulle fly Nieuport 17 jagerfly. På den tiden var den gjennomsnittlige levealder for en ny pilot der bare 11 dager og tyske flyvere skjøt ned fem allierte for hver tysk som ble skutt ned. Bishops første tokt ble ingen suksess, han fikk problemer med flyet og var nær ved å bli skutt ned av antiluftskyts og kom vekk fra den gruppen han fløy sammen med. Den 24. mars etter en crashlanding under en øvelse i front av en general ble han beordret tilbake til flyskolen for mer opplæring. Men før han kunne reise ønsket hans overordnede at han ikke skulle dra før en avløser var på plass. Neste dag kunne han notere seg for en seier og beslutningen om å sende ham på nytt til flyskolen ble trukket tilbake. I tillegg til de vanlige patruljetokter med sin skvadron fløy Bishop mange uoffisielle «ensom ulv»-tokter. Som et resultat økte tallet på hans nedskytinger. Hans mekaniker malte nesen på flyet blått for å markere hans femte seier og at han nå var blitt et flyveress. Bishop og flyet med den blå nesen ble lagt merke til på tysk side og han ble referert til som «Helvetes håndtlanger». Ernst Udet kalt ham «Det største engelske speider-esset». Den 30. april overlevde Bishop et møte med Manfred von Richthofen, «den røde baron» og Bishop fikk Distinguished Service Order for å ha skutt ned to tyske fly mens han ble angrepet av fire. Den 2. juni 1917 fløy Bishop alene på et tokt bak fiendens linjer for å angripe en tysk feltflyplass. Her hevdet han å ha skutt ned tre tyske fly som var i ferd med å angripe ham, og at han samtidig fikk skadet flere fly på bakken. For denne bedriften fikk han Victoria Cross (VC), selv om enkelte hevdet at han måtte ha overdrevet sine bedrifter. Tilbake til Canada. Bishops utmerkelser med Victoria Cross lengst til venstre Han returnerte hjem til Canada i 1917, hvor han ble sett på som en helt og hans beretninger fra fronten i Europa hjalp til å styrke moralen hos det canadiske folk som etterhvert var blitt trett av krigen. Han giftet seg og etter bryllupet ble han sendt til den britiske krigs-delegasjonen i Washington DC for å hjelpe amerikanerne med å bygge opp sitt flyvåpen. Mens han var der skrev han sin selvbiografi "Winged Warfare". Retur til Europa. Da han dro tilbake til England i april 1918, ble han forfremmet til major og fikk kommandoen over en skvadron kalt «Flying Foxes». Dette var en ny skvadron og Bishop fikk friheten til å velge flere av pilotene. Skvadronen var blitt utstyrt med SE5a speiderfly og etablerte seg i Frankrike 22. mai 1918. Den 27. mai fløy Bishop solo til fronten. Han skjøt ned et tysk observasjonsfly på dette første toktet og fulgte opp med to nye nedskytinger neste dag. Fra 30. mai til 1 juni skjøt Bishop ned ytterligere seks fly, noe som bragte hans seire til 59 og kunne notere seg som topp flyveress blant de allierte. Den canadiske regjering ble etterhvert bekymret over hvilken effekt det ville ha på moralen til det canadiske folk hvis Bishop skulle bli drept, og den 18. juni ble han beordret til å returnere til England for å bistå med å organisere det nye "Canadian Flying Corps". Bishop mislikte at denne beordring kom like etter at han hadde returnert til Frankrike. Han skrev til sin kone at han «aldri hadde blitt så opprørt i sitt liv». Ordren spesifiserte at han måtte forlate Frankrike innen middag den 19. juni. Samme morgen bestemte han seg for en tur opp solo og etter bare 15 minutters kamp kunne han notere seg for fem nye seire. Han skjøt ned tre og hadde forårsaket at to andre kolliderte med hverandre. Den 5. august ble Bishop forfremmet til oberstløytnant og fikk tittelen "Officer Commanding-designate of the Canadian Air Force Section of the General Staff, Headquarters Overseas Military Forces of Canada." Han var ombord en båt underveis til Europa etter å ha besøkt Canada da nyheten kom om at krigen var over. Bishop ble løst fra sitt militære engasjement den 31. desember og returnerte til Canada. Ved krigens slutt kunne han notere seg for 72 nedskytinger, inklusive to ballonger. Etterkrigskarriere. Etter krigen etablerte Bishop et flyselskap sammen med et annet flyveress William Barker, men selskapet fikk en meget kort levetid. Etter juridiske og finansielle problemer og et alvorlig havari ble selskapet oppløst. I 1921 flyttet Bishop med sin familie til England hvor han gjorde en bedre karriere. Han var æresgjest under et samling av tyske flyveress i Berlin og ble utnevnt til æresmedlem i forsamlingen. Likevel, familiens formue forsvant etter havariet og i 1929 måtte de flytte tilbake til Canada. Her fikk han stilling som visepresident i et oljeselskap. Andre verdenskrig. Luftmarskalk William Avery Bishop i 1942 I 1938 ble Bishop utnevnt til æresmarskalk i det canadiske flyvåpen med ansvar for rekruttering. Han var så vellykket i denne stillingen at flyvåpenet måtte avslå mange søknader. Han skapte et system for opplæring av piloter over hele Canada. I alt ble over 167 000 utdannet for tjeneste i det canadiske flyvåpen under andre verdenskrig. I 1942 var han med i filmen "Captains of the Clouds", i rollen som seg selv. Filmen var Hollywoods hyldest til det canadiske flyvåpen. Krigen med sitt press hadde tæret på Bishops helse og han trakk seg fra sin stilling i flyvåpenet for å returnere til privat virksomhet i Montreal før han trakk seg tilbake fra all virksomhet i 1952. Hans sønn kommenterte senere at Bishop i 1944 på sin 50. fødselsdag så ut som en 70-åring. Likevel Bishop forble aktiv innen luftfartens verden og spådde en fantastisk vekst i den sivile luftfart. Hans virke for å bringe en form for organisering på dette feltet førte til dannelsen International Civil Aviation Organization (ICAO) i Montreal. Han skrev sin andre bok på denne tiden "Winged Peace". Air Marshall William Avery Bishop museum Ved utbruddet av Koreakrigen fikk han tilbud om å vende tilbake til rollen med å stå for rekruttering til flyvåpenet, men han måtte avslå dette av helsemessige årsaker. Han døde 11. september 1956 mens han tilbragte vinteren i Palm Beach i Florida. Han er gravlagt i Greenwood Cemetery i Owen Sound, Ontario. Utmerkelser. I tillegg til Victoria Cross og Distinguished Service Order & Bar, ble Bishop utnevnt til "Companion" av Order of the Bath og mottok Military Cross, Distinguished Flying Cross og Canadian Efficiency Decoration. Han ble også Mentioned in Despatches. Frankrike hedret Bishop med Æreslegionen og tildelte han to ganger Croix de guerre med palme. Bishop ble også tildelt 1914–15 Star, British War Medal, Victory Medal, Canadian Volunteer Service Medal med spenne, War Medal, Kong Georg Vs jubileumsmedalje, Kong Georg VIs kroningsmedalje og Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje. Trivia. Billy Bishop Toronto City lufthavn er oppkalt etter ham. Roger Kluge. Roger Kluge (født 5. februar 1986 i Eisenhüttenstadt) er en tysk bane- og landeveissyklist. Under OL i Beijing tok han sølv i poengrittet og femteplass i madison. Han syklet for Team Milram i 2010, men sykler nå for Argos-Shimano. Chamera-demningen. Chamera-demningen er en demning med et vannkraftverk på elva Ravi i det nordvestre i India. Anlegget har et totalt installert vannkraftpotensial på 840 MW, og sto ferdig i 2003. Loharinag Pala vannkraftverk. Loharinag Pala vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk under bygging i elva Ganges i India. Anlegget får et totalt installert vannkraftpotensial på 600 MW, og skal stå ferdig i 2011. The Octagon. "The Octagon" er en amerikansk action- og kampsportfilm fra 1980 med Chuck Norris i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Karen Carlson, Tadashi Yamashita og Lee Van Cleef. Regi er ved Eric Karson. Handling. Scott James (Chuck Norris) er en tidligere kampsportekspert som på grunn av tragiske opplevelser har vendt ryggen til sitt tidligere liv. Men han endrer etterhvert oppfatning da en ung rik kvinne kontakter ham for å få ham til å infiltrere og ødelegge et internasjonalt forbrytersyndikat som drepte hennes far, og som nå truer henne. Forbryterligaen holder til i mellom-Amerika og er kun kjent under navnet "The Octagon". Forbryterligaen har sitt hovedsete i et fort som er voktet av ninjaer. Til sitt sjokk oppdager Scott at lederen er Seikura, hans egen halvbror. På grunn av fiendskap har de to har ikke sett hverandre siden tenårene. Om filmen. "The Octagon" innbrakte ca $19 millioner på amerikanske kinoer og havnet dermed på en 37-plass over de mest innbringende filmene som gikk på amerikanske kinoer i 1980. Den ble innspilt i Los Angeles. Filmen ble ikke satt opp på norske kinoer, men ble utgitt på video i 1982 av OVC. Kunståret 1305. Kunståret 1305 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1305. William Pitt Amherst. William Pitt Amherst, "baron Amherst", brorsønn til Jeffrey Amherst, generalguvernør i Ostindia, født 1773 i Bath i Somerset i England, død 1857 i Knole House i Kent), arvet 1797 onkelens tittel, og tjenestegjorde som hoffmann og diplomat. I 1816 ble han utsendt på sendeferd til Kina for å utvirke bedre vilkåre for større fordeler det britiske Ostindiakompanis faktori i Kanton. Av de kinesiske myndighetene ble han mottatt med utstudert distanse og nedlatenhet og måtte gjøre vendereis uten engang å ha oppnådd en audiens hos keiseren, ettersom han hadde nektet å underkaste seg kravet om det han oppfattet som en utmykende hyllningsseremoni (den såkalte "kowtow") overfor Jiaqing-keiseren. Ettersom Amherst allerede i forkant nektet å utføre kowtow foran en dragefigur som var ment å symbolisere den kinesiske keiser, var utsiktene til noe gjennombrudd små. Amherst hadde på sin side så forlangt at en av de utsendte mandariner skulle knele ned på ett ben foran et portrett av den britiske konge, noe som ble nektet. Sendeferden slo feil i etterkant av dette, på grunn av en situasjon som nok var konstruert fra kinesisk side for å uleilige sendeferden. Man kan, i lys av hvor meget som stod på spill for britene, undres over hvorfor de tviholdt så sterkt på ikke å hilse keiseren etter landets skikk. Ett svar, som forsterker det som ligger i deres lojalitet til egen trone og eget land, ligge i at datidens engelske protestantisme var sterkt antikatolsk, og så på kneling som tilbedelsesgester, og oppfattet en rekke kinesiske skikker som beslektet og dermed like «fordervet» som de katolske. I 1823 ble Amherst generalguvernør i Ostindia, en stilling han innehadde til 1828. Den viktigste hendelsen under hans embetstid var krigen med Burma (1824–1826), som ble utløst av burmesernes erobringstokt mot Assam og deres krav på overhøyhet over kompaniets besittelser i østre del av Bengalen. Krigen, som på grunn av det vanskelige klimaet og de britiske styrkers utilfredsstillende utrustning og proviantering krevde store offer i menneskeliv og kostnader, endte i 1826 med at kongen av Ava i Yandabu-traktaten måtte avtre Assam, Arakan og Tenasserim. Samme år ble lord Amherst opphøyd til. earl. En tronstrid i Bharatpur foranlediget Amherst til å sende styrker dit i 1827, og den klarte å erobre området. Amhersts generalguvernørstid forløp ellers rolig, og danner overgangen fra de store erobringers tid til den av lord Bentinck innledede sosiale reformperiode. Etter sin hjemkomst til England (1828) tilbrakte Amherst sine siste dager i tilbaketrukkethet. Uri-demningen. Uri-demningen er en demning med et vannkraftverk på elva Jhelum i det nordvestre i India. Anlegget har et totalt installert vannkraftpotensial på 480 MW. Den ble påbegynt 1989 og sto ferdig i 1997. Pong-demningen. Pong-demningen, også kjent under navnet "Maharana Pratap Sagar", er en demning med et vannkraftverk på elva Beas i det nordvestre i India. Anlegget har et totalt installert vannkraftpotensial på 396 MW. Anlegget sto ferdig i 1975. Dulhasti-demningen. Dulhasti-demningen, også kjent under navnet "Dul Hasti", er en demning med et vannkraftverk på elva Chenab i det nordvestre i India. Anlegget har et totalt installert vannkraftpotensial på 360 MW. Sharavathi vannkraftverk. Sharavathi vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk på elva Sharavathi i delstaten Karnataka i det sørvestre i India. Anlegget har et totalt installert vannkraftpotensial på 1.035 MW. Det sto ferdig i 2007. Operatør er Karnataka Power Co Ltd (KPCL). Gerusoppa vannkraftverk. Gerusoppa vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk ved Gerusoppa-fallene på elva Sharavathi, nær havet i delstaten Karnataka i det sørvestre i India. Anlegget har et totalt installert vannkraftpotensial på 240 MW. Operatør er Karnataka Power Co Ltd (KPCL). Camilla Hansen. Camilla Hansen er en norsk fotballspiller som for tiden spiller for Manglerud Star Toppfotball. Hansen har tidligere spilt for Honningsvåg Turn & Idrettsforening, Alta IF, Linderud, Nittedal, Skeid og VIF. Eline Lossius Østerud. Eline Lossius Østerud er en norsk fotballspiller som for tiden spiller for Manglerud Star Toppfotball. Østerud har tidligere spilt for Hølen IK, Soon IF og Kolbotn. Eline ble kåret til årets juniorspiller av Kolbotn IL 2009 Varahi vannkraftverk. Varahi vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk ved Gerusoppa-fallene på elva Varahi, i delstaten Karnataka i det sørvestre i India. Anlegget har et totalt installert vannkraftpotensial på 239 MW etter byggetrinn 1, og skal utvides med ytterligere 230 MW i byggetrinn 2, slik at total produksjonskapasitet når 469 MW. Operatør er Karnataka Power Co Ltd (KPCL). Hilde Moe. Hilde Moe er en norsk fotballspiller som for tiden spiller for Manglerud Star Toppfotball. Moe har tidligere spilt for Skjetten. Nagjhari vannkraftverk. Nagjhari vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk på elva Kalinadi, i delstaten Karnataka i det sørvestre i India. Anlegget har et totalt installert vannkraftpotensial på 870 MW når det står endelig ferdigbygd omkring 2011. Operatør er Karnataka Power Co Ltd (KPCL). Kathrine Kronkvist. Kathrine "«Mini»" Kronkvist er en norsk fotballspiller som for tiden spiller for Vålerenga's damelag i den norske toppserien. Kronkvist har tidligere spilt for Skjetten. Lene Vorkinn. Lene Vorkinn er en norsk fotballspiller som for tiden spiller for Manglerud Star Toppfotball. Vorkinn har tidligere spilt for Lesja, Lillehammer FK, Nittedal og Skeid. Marit Sørvig. Marit Sørvig er en norsk fotballspiller som for tiden spiller for Manglerud Star Toppfotball. Sørvig har tidligere spilt for Donn. Anette Heimli Jokstad. Anette Heimli Jokstad er en norsk fotballspiller som for tiden spiller for Kolbotn IL. Jokstad har tidligere spilt for Manglerud, Skjetten, Linderud og Grei. Bracebridge vannkraftverk. Bracebridge vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk på elva Muskoka i det østlige Canada. Anlegget har et totalt installert vannkraftpotensial på 600 MW. Det er opprinnelig fra 1894, men er siden oppgradert og fornyet. Kunståret 1307. Kunståret 1307 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1307. Des Joachims vannkraftverk. Des Joachims vannkraftverk, også kjent under navnet "Deep River", er en demning med et vannkraftverk på elva Ottawa i det sentral-sørligeCanada. Anlegget har et totalt installert vannkraftpotensial på 429 MW. Det er opprinnelig fra 1951, men er siden oppgradert og fornyet. Operatør er selskapet Ontario Power Generation. Pouget vannkraftverk. Pouget vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk i Frankrike. Anlegget har et totalt installert vannkraftpotensial på 445 MW. Génissiat-demningen. Génissiat-demningen er en demning med et vannkraftverk i Frankrike. Det er anlagt i øvre deler av elva Rhône. Anlegget har et totalt installert vannkraftpotensial på 396 – 420 MW. Selve damanlegget er 104 meter høyt, og er en gravitasjonsdam i elva. Vouglans-demningen. Vouglans-demningen er en demning med et vannkraftverk i elven Ain i Frankrike. Anlegget har et totalt installert vannkraftpotensial på 262 MW. Det stod ferdig utbygd i 1968. Dukan-demningen. Dukan-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Lille Zab, en del av vassdraget til Tigris i Irak. Anlegget har et totalt installert vannkraftpotensial på 400 MW. Det stod ferdig utbygd i 1959. Li (navn 李). Li (kinesisk: 李, pinyin: "Lǐ", også skrevet Lee) er det vanligste slektsnavn i Kina og i hele verden. Navnet er utbredt i store deler av Østasia, og gjengis litt forskjellig alt ettersom: Lý (Vietnam), Lee (Hongkong, Taiwan, Korea, Filippinene, Malaysia, Singapore), Lei (Macao) og Lie (Indonesia). Historiske røtter. Under Tang-dynastiet (7.-9. århundre) var Li keiserfamiliens slektsnavn. Keiserens makt og prestisje bidro til at alle hans slektninger, og mange andre, holdt fast ved eller tok dette etternavnet. I løpet av Kinas historie ble stadig nye folkegrupper innlemmet og assimilert i det kinesiske folk. For å tilpasse seg denne nye realitet valgte mange av disse nykinesere seg han-kinesiske slektsnavn. "Li" var da et favorittnavn. Hyppighet. Lee/Li er Kinas hyppigste slektsnavn. I 2008 fantes det ca 103 millioner mennesker med dette navn. Bakhtiari-demningen. Bakhtiari-demningen er en demning med et vannkraftverk under utbygging i elva Bakhtiari, en del av vassdraget til Dez i Iran. Anlegget får et totalt installert vannkraftpotensial på 1.500 MW. Det ble påbegynt i 2009 og skal etter planene stå ferdig utbygd i 2016. Karkheh-demningen. Karkheh-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Dez i Iran. Anlegget har et totalt installert vannkraftpotensial på 520 MW. Det stod ferdig utbygd i 1963. Rudbar-demningen. Rudbar-demningen er en demning med et vannkraftverk under utbygging i elva Rudbar, en del av vassdraget til Dez i Lorestan i Iran. Anlegget får et totalt installert vannkraftpotensial på 450 MW, og årsproduksjonen blir omlag 990 GWh. Det ble påbegynt i 2007 og skal etter planene stå ferdig utbygd i 2012. Turlough Hill vannkraftverk. Turlough Hill vannkraftverk er et pumpekraftverk med øvre og nedre reservoar, beliggende i Irland. Anlegget har et totalt installert vannkraftpotensial på 292 MW. Det ble påbegynt i 1968 og stod ferdig utbygd i 1974. Kunståret 1308. Kunståret 1308 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1308. Seimareh-demningen. Seimareh-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Seimareh, en del av vassdraget til Karkheh i Iran. Anlegget har et totalt installert vannkraftpotensial på 480 MW, og årsproduksjonen er omlag 850 GWh. Det ble påbegynt i 1997 og stod ferdig utbygd i 2009. Ohashi-demningen. Ohashi-demningen er en demning med et vannkraftverk i Japan. Anlegget har et totalt installert vannkraftpotensial på 615 MW. Shiroyama vannkraftverk. Shiroyama vannkraftverk er et pumpekraftverk i elva Sagami i Japan. Anlegget har et totalt installert vannkraftpotensial på 250 MW. Det ble påbegynt i 1960 og stod ferdig utbygd i 1965. Kaptsjagaj-demningen. Kaptsjagaj-demningen er en demning med «run-of-river» vannkraftverk (elvekraftverk) i elva Ili i Kasakhstan. Installert total vannkrafteffekt er 364 MW, med årsproduksjon på 920 GWh. Anlegget ble påbegynt i 1965 og stod ferdig utbygd i 1970. Slaget ved Las Navas de Tolosa. Slaget ved Las Navas de Tolosa (spansk: "la Batalla de Las Navas de Tolosa") eller slaget ved Al-Uqab (arabisk: معركة العقاب), i samtidens kronikker også enkelt kjent som "Slaget" ("La Batalla"), var et viktig vendepunkt i "Reconquista" – gjenerobringen av Iberia for de kristne fra muslimene – og i Spanias historie i middelalderen. Styrkene til Alfonso VIII av Castilla forente seg i dette slaget med hærene til de rivaliserende kristne kongene, Sancho VII av Navarra og Pedro II av Aragón mot det berberske, muhammedanske Almohad-dynastiet, som styrte den sørlige halvdelen av den iberiske halvøy. På de kristne kongenes side kjempet også soldater fra fire ridderordener: Santiago-ordenen, Calatravaordenen, Tempelridderne og Johanittene. Almohadkalifen an-Nāṣir li-Dīn Allah Muḥammad bin al-Manṣūr (kalt Amir al-Mu'minin – "Miramamolín" (kalifens tittel) i de spanske kronikkene, ellers kjent som Muhammad al-Nasir) ledet almohadhæren, som inkluderte soldater fra hele almohadenes rike. De fleste av almohadenes soldater kom fra den afrikanske delen av riket, som inkluderte dagens Marokko, Algerie og Tunisia, og også områder så fjerne som dagens Senegal og Mauritania, samt mesteparten av den sørlige halvdelen av Iberia. Bakgrunn. Iberiske "taifas" og kristne riker i 1031.a>) I 1195 hadde kong Alfonso VIII av Castilla blitt beseiret av almohadene i den såkalte katastrofen ved Alarcos. Etter denne seieren hadde almohadene inntatt viktige byer som Trujillo, Plasencia, Talavera, Cuenca og Uclés. Deretter hadde kalif Muhammad an-Nasir krysset Gibraltarstredet med en mektig hær, og invaderte de kristnes territorium og inntok Calatravaordenen befestning i Salvatierra. Da var den muslimske trusselen mot de iberiske, kristne kongedømmene så stor at pave Innocens III formanet europeiske riddere til å dra på korstog mot muslimene i Iberia. Erkebiskop Rodrigo Jiménez de Rada av Toledo organiserte koalisjonen av de iberiske kongedømmene, som kom til å bestå av rundt 50.000 soldater under Alfonso VIIIs kommando (mens kongene Sancho VII og Pedro II ledet hver sin flanke i hæren), mot muslimenes hær som skal ha vært på 200.000 mann. Det var enkelte uenigheter innenfor den kristne koalisjonen som ble samlet for å gå imot almohadene: franske og andre europeiske riddere var ikke vant med den iberske sommerheten, og enda viktigere motsatte de seg Alfonso VIIs humanitære behandling av jøder og muhammedanere som tidligere hadde blitt beseiret i den kristne erobringen av Malagón og Calatrava la Vieja. Før dette hadde de skapt problemer i Toledo, hvor de ulike kristne korstogshærene samlet seg, hvor de angrep og myrdet i jødekvarteret i byen. Også mer enn 30.000 mann deserterte og dro hjem over Pyreneene. Slaget. Alfonso krysset fjellkjeden som beskyttet almohadenes leir ved å snike seg gjennom Despeñaperros-passet ledet av en lokal gjeter. Dermed kom den kristne hæren overraskende på almohadenes hær. I følge legender omringet kalif an-Nasir teltet sitt med en livvakt av slavekrigere lenket sammen for å kunne forsvare kalifen. Den navarresiske styrken ledet av sin konge Sancho VII brøt seg gjennom denne livvakten. Kalifen kom seg likevel unna, men hæren hans ble fullstendig knust, og mistet i følge kildene omtrent 100.000 mann på slagmarken. De kristnes tap var forholdsvis mye mindre, og blir beregnet til omtrent 2000 døde (noe som faktisk er mer enn legendene skal ha det til). De kristne tapene var spesielt høye blant ridderordenene. De falne inkluderte Pedro Gómez de Acevedo (Calatrava-ordenens bannermann), Alfonso Fernández de Valladares (Santiago-ordenens kommandant), Pedro Arias (Santiago-ordenes mester, døde av såre fra slaget 3. august) og Gómez Ramírez (Tempelordenens mester). Ruy Díaz (Calatrave-ordenens mester) var så hard såret at han måtte frasi seg sin kommando. Kalifen Muhammad an-Nasir døde allerede neste år i et slag i Marrakech etter å ha flyktet fra slaget. Etter slaget tok kongedømmet Navarra i bruk et nytt våpenskjold til minne om Sanchos bedrift i slaget. Dette nye skjoldet besto av et nettverk av gull kjeder ("sic") på en rød bakgrunn med en smaragd i midten. Dette er fremdeles Navarras våpenskjold, slik det også framstilles i Spanias riksvåpen. Etterspill. Almohadenes knusende nederlag i slaget var et viktig bidrag i å framskynde almohadenes tilbakegang både i Iberia og i Maghreb. Dette styrket framgangen til den kristne Reconquista som et par århundre tidligere hadde blitt begynt av kongeriker nord på halvøya, og førte til en kraftig tilbakegang for den allerede sviktende makten til maurerne på den iberiske halvøy. Kort tid etter slaget erobret castillanerne Baeza og Sevilla, som begge var store befestede byer nær slagmarken, og som kunne brukes som utgangspunkt for å erobre Andalucía. Deretter erobret Ferdinand III av Castilla Córdoba i 1236, Jaén i 1246 og Sevilla i 1248; og siden erobret han Arcos, Medina-Sidonia, Jerez de la Frontera og Cádiz. Etter denne serien av seire var det bare Ferdinands død som hindret castillanerne i å krysse Gibraltar og føre krigen inn i amlohadenes kjerneområder. Ferdinand III døde i Sevilla 30. mai 1952, og pest spredte seg over de sørlige delene av Iberia mens hæren og flåten hans forberedte seg på å krysse Gibraltarstredet. På Middelhavskysten forsatte Jaime I av Aragón med å erobre Balearene fra 1228 til 1232 og Valencia, som overga seg 28. september 1238. Fram til 1252 hadde almohadriket nesten blitt ødelagt på grunn av press fra en annen framvoksende afrikansk stormakt, marinidene, en ny assosiasjon av maghrebiske berberstammer. I 1269 brøt endelig det betydelig svekkede amlohadiske riket sammen da den siste kalifen ble myrdet. Dette året hadde marinidene tatt kontrollen over Maghreb og mesteparten av almohadenes tidligere imperium, med unntak av de tapte områdene i Iberia. Senere forsøkte marinidene å gjenvinne disse tapte områdene, men de ble beseiret i et avgjørende slag av Sancho IV av Castilla, Ferdinands barnebarn, og enda senere av Alfonso IV av Portugal i slaget om Río Salado i 1340, som blir regnet som det siste store slaget mellom kristne og muhammedanske hærer på den iberiske halvøy. I 1294 gjenerobret Sancho Tarifa, nøkkelen til kontrollen over Gibraltarstredet; og Granada, Almería og Málaga var da de eneste gjenværende store muslimske byene i Iberia. Disse tre byene utgjorde så kjernen i Nazhariemiratet Granada, som var en vasallstat under Castilla helt til emiratet ble endelig erobret av de katolske monarkene. Las Navas de Tolosa Bighorn-demningen. Bighorn-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Bighorn like før denne renner ut i North Saskatchewan i Alberta det sentrale Canada. Anlegget har et totalt installert vannkraftpotensial på anslagsvis 120-400 MW. Det er fra 1972, og kraftproduksjonen begynte i 1975. Årsproduksjonen er nok til å forsyne drøye 58.000 husholdninger. Demningen demmer opp Abrahamsjøen (Abraham Lake), som er det største kunstige reservoar i delstaten. Arealet er 53,7 km². Operatør er selskapet TransAlta Co. Kunståret 1309. Kunståret 1309 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1309. Erich Krempel. Erich Krempel (født 18. august 1913, død 1992) var en tysk sportsskytter som deltok i de olympiske leker, 1936 i Berlin. Krempel vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i 50 m pistol bak svenske Torsten Ullman. Det var 43 skyttere fra nitten nasjoner som deltok i konkurransen som ble avholdt 6. og 7. august 1936. Li (navn 利). Li (kinesisk: 利, pinyin: "Lì") er den vanligste romanisering av det kinesiske slektsnavnet 利. I Hongkong, og blant mange utenlandskinesere, er stavemåten Lee vanligere. Navnet må ikke forveksles med Li, Kinas kanskje vanligste navn, som skrives både 李 og uttales Lǐ (fallende og stigende tone). Nathan Delfouneso. Nathan Delfouneso (født 2. februar 1991 i Tyseley i Birmingham) er en engelsk fotballspiller som spiller for klubben Aston Villa FC. Han er et av Englands aller største talenter, og det ryktes at han innen få år vil få fast plass både på landslaget og på et godt klubblag i Premier League, hvor Aston Villa ser ut til å ha grepet. Speidere fra blant annet klubber som Liverpool, Chelsea, United og Barcelona har vært og sett på Delfouneso, men ingen har villet å gi summen som Villa krever for spilleren. Som spillertype er han veldig lik Emilie Heskey, dagens A-lagsspiss på Aston Villa. Stor og sterk han er 186 cm høy, samt som han innehar god fart til å rykke fra motstanderen. På 15 kamper har han kun scoret tre mål for Villa, men på juniorlaget til både klubb- og landslag har han vært mer effektiv. Kunståret 1306. Kunståret 1306 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1306. Charles des Jammonières. Charles André des Jammonières (født 18. april 1902, død ukjent) var en fransk sportsskytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin, 1948 i London og 1956 i Melbourne. Jammonières vant en olympisk bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass i 50 m pistol bak svenske Torsten Ullman og Erich Krempel. Det var 43 skyttere fra nitten nasjoner som deltok i konkurransen som ble avholdt 6. og 7. august 1936. Jammonières deltok også i 25 m silhuettpistol men ble utslått i den innledende runden. Abitibi Canyon vannkraftverk. Abitibi Canyon vannkraftverk er et vannkraftverk og en demning i elven Abitibi, beliggende 80 km nord for Smooth Rock Falls og langt nordøst i provinsen Ontario i Canada. Denne elva renner nordover og munner ut i James Bay ved Moosonee, helt sør Hudson Bay. Vannkraftverket får kraft fra egen demning i elva. Kraftverket har en installert kapasitet på ca. 349 MW fordelt på 5 turbiner. Det stod ferdig i 1936 og drives av energiselskapet "Ontario Power Generation". Otter Rapids vannkraftverk. Otter Rapids vannkraftverk er et vannkraftverk og en demning i elven Abitibi, beliggende 120 km nord for Smooth Rock Falls og langt nordøst i provinsen Ontario i Canada. Denne elva renner nordover og munner ut i James Bay ved Moosonee, helt sør Hudson Bay. Vannkraftverket får kraft fra egen demning i elva. Kraftverket har en installert effekt på ca. 182 MW, og stod ferdig utbygd i 1963. Det drives av energiselskapet "Ontario Power Generation". Li (navn 黎). Li (kinesisk: 黎, pinyin: "Lí") er et kinesisk slektsnavn som betyr «morgengry». Det er vanlig særlig i det sentrale og i det sørlige Kina. I Hongkong og Macao romaniseres det vanligvis som Lai. Navnet er også et av de vanligste vietnamesiske navn, men der skrives det Lê. Navnet må ikke forveksles med Li, Kinas kanskje vanligste navn, som skrives både 李 og uttales Lǐ (fallende og stigende tone). Kunståret 1369. Kunståret 1369 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1369. Ralph Berzsenyi. Ralph Berzsenyi (født 26. februar 1909 i Fiume, død 10. juni 1978 Budapest) var en ungarsk sportsskytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Berzsenyi vant en olympisk sølvmedalje i skyting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i 50 m rifle liggende med 296 poeng bak norske Willy Røgeberg som vant på maksimale 300 poeng. Det var 66 skyttere fra tjuefem nasjoner som deltok i konkurransen som ble avholdt 8. august 1936. A Force of One. "A Force of One" er en amerikansk actionkriminal- og kampsportfilm fra 1979 med Chuck Norris og Jennifer O'Neill i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Ron O'Neal, Clu Gulager og Bill Wallace. Regi er ved Paul Aaron. Handling. I San Francisco blir to narkospanere blir funnet døde i sjøen uten ytre tegn til vold. Når ytterligere to spanere blir drept mistenker politiet at morderen er ekspert på karate og «silent killing». Omtrent samtidig har narkotikaomsetningen i byen blusset opp og det blir tydelig at de drepte var på sporet av noe avslørende. Politisjefen hyrer karatemesteren Matt Logan (Chuck Norris) til å trene sine styrker for bedre å kunne møte politimorderen. Etterhvert blir Logan selv involvert i saken. Om filmen. "A Force of One" innbrakte $20 millioner på amerikanske kinoer i 1979. Filmen hadde kinopremiere i Norge sommeren 1985, men ble utgitt på video allerede i 1982 av OVC. VGs anmelder beskrev den som «brukbar spenning» og gav den terningkast fire. Aftenpostens anmelder gav den middelmådig omtale og skrev blant annet: «"Langt på vei er dette en troverdig historie, som gir innblikk i et infisert narkomiljø og i politiets vanskelige oppgaver. Takket være Chuck Norris i hovedrollen som karateeksperten han har drevet en kjede skoler i USA - har filmen fått et realistisk tilsnitt, tross enkelte feilgrep av den usikre regissøren Paul Aaron."» Island Falls vannkraftverk. Island Falls vannkraftverk er et vannkraftverk og en demning i elven Abitibi, beliggende 40 km nordøst for Smooth Rock Falls og langt nordøst i provinsen Ontario i Canada. Denne elva renner nordover og munner ut i James Bay ved Moosonee, helt sør Hudson Bay. Vannkraftverket får kraft fra egen demning i elva. Johanna av Castilla. Johanna (født 6. november 1479, død 12. april 1555) var dronning av Castilla og Aragón i våre dagers Spania. Hun var sinnssyk det meste av livet, og kalles derfor også Johanna den vanvittige (spansk "Juana la Loca"). Johanna var den siste hersker av huset Trastámara, og med hennes ekteskap med Filip (den smukke) av Burgund begynte habsburgernes regjeringstid i Spania. Barndom. Johanna ble født i Toledo, hovedstaden i kongeriket Castilla. Hun var datter av Isabella I av Castilla og Ferdinand II av Aragón (begge av huset Trastámara). Hun var et intelligent barn, og lærte seg alle de iberiske språk, såvel som fransk og latin. Samtidig var hun en skjør og reservert ung kvinne, i en slik grad at det vakte oppmerksomhet. Ekteskap. Ekteskapskontrakten mellom Johanna og Filip (fra 1496). Seksten år gammel ble hun forlovet med Filip av Burgund, og i 1496 giftet de seg. Med Filip fikk hun seks barn; to ble keisere og fire ble dronninger. Johanna skal ha elsket sin ektemann svært meget, og hans sidesprang og forsøk på å frarøve henne arveretten gikk sterkt inn på henne. Da hennes to eldre søsken, Johan (fyrste av Asturias) og Isabella (dronning av Portugal) døde, og deretter også Isabellas sønn Miguel, ble Johanna arving til de spanske kongerikene. Hennes to yngre søsken var Maria (dronning av Portugal) og Katarina (dronning av England). Den kastiljanske Cortes anerkjente i 1502 Johanna som arving til Castillas trone, og hun fikk tittelen fyrstinne av Asturias. Samme år sverget den aragonske Cortes troskap til henne. Dronning av Castilla. Portrett av Filip og Johanna, malt i Flandern omkring 1500 Da hennes mor, Isabella I, døde i november 1504, ble Johanna regjerende dronning av Castilla. Filip ble konge "iure uxoris" (dvs. i kraft av sitt ekteskap). Johannas far, Ferdinand II, opphørte samtidig å være konge av Castilla, men Isabellas testamente gav ham rett til å styre når Johanna måtte være fraværende eller uten vilje til selv å herske, frem til (den fremtidige) Karl Is 20. fødselsdag. Ferdinand ignorerte dette og titulerte seg selv konge av Castilla, med sin datter Johanna som dronning. I 1505 fikk han Cortes med på å gjøre ham til formynder for den stadig mer sinnssyke Johanna, men han møtte motstand fra Filip. De preget begge mynter med seg selv som konge av Castilla og Johanna som dronning. Striden om kronen. Ferdinand forsøkte å vinne fransk støtte ved å gifte seg med Germaine de Foix, Ludvig XIIs niese, men dette gjorde bare Filip mer populær. I januar 1506 forlot han Flandern sammen med sin kone, og drog mot Castilla. De forliste utenfor kysten av England og oppholdt seg der som Henrik VIII og Katarina av Aragóns gjester. De reiste ikke videre før 21. april, og kom hjem til gryende borgerkrig. Filip kan ha planlagt å gå i land i Andalucia for å samle støtte mot Ferdinand blant adelen der, men valgte istedet La Coruña på nordvestkysten av den iberiske halvøy. Her gikk den kastiljanske adelen over på Filips side, og da denne endelig møtte sin svigerfar 20. juni 1506, sa Ferdinand fra seg kravet på Castilla. De ble enige om å utelate Johanna fra statsstyret, på grunn av hennes sviktende mentale helse. Imidlertid gikk Ferdinand straks tilbake på avtalen, og selv om han trakk seg ut av Castilla, holdt han fast på retten til å gripe inn på sin datters vegne. Filips død. 9. juli 1506 ble Filip og Johanna kronet til konge og dronninger av Castilla og León. 25. september samme år døde Filip plutselig av tyfus mens han oppholdt seg i Burgos (det gikk rykter om at han skulle ha blitt forgiftet på Ferdinands ordre). Johanna var da svanger med deres sjette barn. Hun forsøkte å styre landet selv, men uroen vokste; et regentkonsil under Ximénes de Cisneros, erkebiskopen av Toledo, klarte ikke å bringe landet under kontroll. Hungersnød og pest tok livet av store deler av befolkningen, kanskje så mye som halvparten. Kong Ferdinand vendte tilbake til Castilla i juli 1507; hans inntog sammenfalt med at pesten og hungersnøden avtok i styrke, slik at mange fikk inntrykk av at hans gjenkomst hadde bragt landet hell. Ferdinand IIs forstanderskap. Ferdinand møtte Johanna i Hornillos 30. juli 1507. Han presset henne til å gi fra seg makten over Castilla, hvilket hun motstrebende gikk med på, men hun nektet å underskrive avståelsen. Heretter fungerte hun som dronning bare i navnet, som ble riksforstander av Castilla i 1510. Johanna ble sendt til Santa Clara-klostret i Tordesillas, hvor hun ifølge enkelte kilder bragte med seg sin avdøde husbonds legeme. Dronning av Castilla og Aragón. Johanna med to av sine barn (til høyre den senere Karl I) Heller ikke gjennom sin annen hustru fikk Ferdinand en mannlig arving, og dermed falt hans riker til Johanna ved hans død. Han mislikte dattersønnen Karl (I), som var født og oppvokst i Flandern, og ville først gjøre Karls lillebror Ferdinand (I) til arving. Imidlertid lot han seg overtale til å gjøre om beslutningen, og da han døde i 1516 ble kongedømmene Castilla, León og Aragón, samt deres oversjøiske besittelser, overlatt Johanna og Karl. Mens Karl ennå var i Flandern, ble Aragón styrt av Ferdinand IIs uekte sønn Alonso de Aragón, mens Castilla og León fremdeles ble administrert av erkebiskopen av Toledo. En gruppe adelsmenn under ledelse av hertugen av Infantado forsøkte å gjøre prins Ferdinand (Johannas nevø) til konge, men mislyktes. I 1517 ankom Karl I Asturias ved Biscayabukten. 4. november møtte han og hans søster Eleonore Johanna i Tordesillas. Hun lot Karl regjere sammen med henne som medkonge, men fortsatte selv sitt tilbaketrukne liv. Den kastiljanske Cortes viste sin misbilligelse overfor Karl ved å titulere ham "Deres høyhet", heller enn "Deres majestet", som de forbeholdt Johanna. Imidlertid anså ingen henne for å være istand til å styre. Comunerosopprøret. I 1520 brøt Comunerosopprøret ut. Opprørerne motsatte seg det de oppfattet som en fremmed hersker. For å gi opprøret legitimitet vendte de seg til Johanna, som formelt fremdeles var den egentlige herskerinne. Hun var ikke uten velvilje, men av frykt for at en støtteerklæring til opprørerne ville skade både landet og hennes sønn, avstod hun fra å gi noen slik støtte. Året etter seiret Karl I i slaget ved Villalar, og med det var opprøret over. Senere liv. Karl lot sin mor være innesperret i Santa Clara-klostret resten av hennes liv. Oppholdet tæret hardt på hennes mentale og fysiske helse. Hun fryktet at noen av nonnene ville ta livet av henne (en beskyldning som hverken har latt seg bevise eller motbevise), og hadde blant annet problemer med å spise, sove, bade og kle på seg. Mot slutten av livet var hennes helse svært skral, og hun hadde vondt for å bevege seg. Langfredag, 12. april, 1555 døde hun, 75 år gammel. Hun er gravlagt i det kongelige kapell i Granada, sammen med sine foreldre, sin ektemann og sin nevø Miguel de la Paz. I Tordesillas kan man idag besøke klostret hvor hun ble holdt innesperret i femti år av sitt liv, og der finnes også en statue av henne. Władysław Karaś. Władysław Karaś (født 31. august 1893 i Kielce, død 28. mai 1942) var en polsk sportsskytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Karaś vant en olympisk bronsemedalje i skyting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass i 50 m rifle liggende med 296 poeng bak norske Willy Røgeberg som vant på maksimale 300 poeng og Ralph Berzsenyi fra Ungarn. Det var 66 skyttere fra tjuefem nasjoner som deltok i konkurransen som ble avholdt 8. august 1936. Kunståret 1290. Kunståret 1290 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1290. Iroquois Falls vannkraftverk. Iroquois Falls vannkraftverk er et vannkraftverk og en demning i elven Abitibi, beliggende i byen Iroquois Falls vest for Abitibi Lake, og langt nordøst i provinsen Ontario i Canada. Denne elva renner nordover og munner ut i James Bay ved Moosonee, helt sør Hudson Bay. Vannkraftverket får kraft fra egen demning i elva. Twin Falls vannkraftverk. Twin Falls vannkraftverk er et vannkraftverk og en demning i elven Abitibi, beliggende vest for byen Iroquois Falls og umiddelbart ca 10 km vest for Abitibi Lake, nordøst i Ontario, Canada. Denne elva renner nordover og munner ut i James Bay ved Moosonee, helt sør Hudson Bay. Vannkraftverket får kraft fra egen demning i elva. Gangbei. Gangbei (kinesisk: 港北区; pinyin: "Gǎngběi Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Guigang i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Arealet er på 806 kvadratkilometer og befolkningen på 610 000 innbyggere (2004). Kunståret 1291. Kunståret 1291 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1291. Abitibi (elv). Abitibi er en elv som renner nordover i det nordøstre Ontario, og munner ut i James Bay helt sør i Hudson Bay, Canada. Den renner fra en stor, naturlig innsjø – Abitibisjøen (Abitibi Lake), og videre vestover er den øverst oppdemmet med to store reservoarer ovenfor byen Iroquois Falls, som har navn fra Ojibwa-indianerne etter et angivelig Irokeser-angrep på stedet. Elvas lengde er 547 km, og nedslagsfeltet er 29 500 km². Etter Iroquois Falls blir elvedalen brattere og tar en mer nordlig retning, og Abitibi Canyon er en mye besøkt attraksjon. Her er elven nederst demmet opp ved Abitibi Canyon vannkraftverk 100 km nord før Smooth Rock Falls, og 4 km nordøst for Fraserdale. På dette stedet renner den 120 km lange "Little Abitibi River" ut i hovedvassdraget. Her møtes også elvedalen av Highway 634, og av Ontario Northland Railway som går sørover mot Ottawa og dessuten videre nordover til Hudson Bay. Smooth Rock Falls ligger ved den lengre og mektigere naboelva Mattagami, som Abitibi-elva renner sammen med og danner den 104 km lange Moose River, som renner ut i James Bay ved Moosonee. Elva ble utforsket av Hudson Bay Company og åpnet for pelshandel, etterhvert også for papirindustri. Kunståret 1292. Kunståret 1292 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1292. Kunståret 1293. Kunståret 1293 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1293. Kunståret 1294. Kunståret 1294 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1294. Almohadene. Almohadene, Almohad-dynastiet eller Almohadriket (arabisk: الدولة الموحدية; Almohad fra arabisk الموحدون; "al-Muwahhidūn", i.e. "monoteistene" eller "de unitære") var et berbersk, muslimsk dynasti av kalifer (islams høyeste politiske og religiøse tittel, også kalt "Amīr al-Mu'minīn" – "de trofaste kommandant") grunnlagt i begynnelsen av det tolvte århundre som erobret store deler av Nord-Afrika til så langt øst som Libya, og også al-Andalus, den da muslimske delen av Iberia som i dag er det sørlige Portugal og Spania. I sin regjeringsperiode fra 1130 til sin død i 1163 beseiret Abd al-Mu'min al-Kumi, den eneste berberen fra Nedroma i Tlemcen i den marokkanske almoravidhæren, det daværende almoraviddynastiet, og han utvidet også makten sin til større deler av Maghreb og andre deler av det nordlige Afrika, og han ble i 1149 amir av Marrakech. Almohadene var mer fundamentalistisk islamske enn sine forgjengere, og behandlet religiøse minoriteter, "dhimmi"ene, svært dårlig. Al-Andalus, det mauriske Iberia, ble styrt fra Nord-Afrika til almohadene flyttet sin hovedstad fra Marrakech til Sevilla i 1170. I 1212 ble riktignok kalifen Muhammad an-Nasir beseiret av en kristen allianse av kongedømmene Castilla, Aragón, Navarra og Portugal med europeiske allierte i slaget ved Las Navas de Tolosa i Sierra Morena-fjellene i det sørlige Spania, og dette katastrofale nederlaget ble slutten på almohadenes dominans. Nesten alle de mauriske besittelsene på den iberiske halvøy gikk tapt kort tid senere, og de store muslimske byene Córdoba og Sevilla ble erobret av kristne i 1236 og 1248. Almohadene forsatte å styre i sine afrikanske besittelser, helt til disse litt etter litt ble tapt på grunn av stamme- og regionopprør, som førte til at det rivaliserende dynastiet marinidene ble grunnlagt i 1215, og disse endte opp med å ta over de fleste av almohadenes landområder. Den siste almohadkalifen, Abu al-Ula al-Wathiq Idris, mistet alle sine landområder unntatt Marrakech, hvor han i 1269 ble myrdet av en slave. I dag er almohadenes hellige sted og graver bevart i Marokko, likeså også gravene til deres rivaler og fiender almoravidene. Muwahhadi-kalifene fra 1121 til 1269. a>.*Ibn Tumart, 1121-1130 Den tropiske stormen Bill. Den tropiske stormen Bill var en tropisk storm som rammet den amerikanske gulfkysten sommeren 2003. Bill var den andre stormen i den atlantiske orkansesongen 2003. Bill utviklet seg fra en tropisk bølge 29. juni nord for Yucatán-halvøya. Stormen organiserte seg sakte etter som den beveget seg nordover og nådde en vindstyrke på 95 km/t kort tid før den traff land sør i Louisiana. Over land beveget Bill seg mot nordøst og svekket seg fort. Fuktighet fra stormen kombinert med kald luft fra en kaldfront førte til 34 tornadoer. Bill ble ekstratropisk 2. juli og ble absorbert av kaldfronten senere samme dag. Idet stormen traff land i Louisiana førte den til moderat stormflo og økt tidevann. I en by nordøst i delstaten førte stormfloen til at en dike brøt sammen, med mange oversvømte hus som resultat. Moderat kraftig vind kombinert med våt jord gikk hardt utover mange trær. Deler fra trær traff så enkelte hus og strømlinjer, som resulterte i at hundretusener mistet strømmen. To personer druknet på grunn av høye bølger i Florida. Lenger inn i landet førte tornadoer fra stormen til lokal moderat skade. På sin ferd forårsaket den tropiske stormen Bill til sammen fire dødsfall og rundt 50 millioner amerikanske dollar i skade. Kunståret 1295. Kunståret 1295 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1295. Maleri. ca. 1295: Duccio maler "«Madonna med tre fransiskanere»" Kunståret 1296. Kunståret 1296 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1296. Wawaitin vannkraftverk. Wawaitin vannkraftverk er et vannkraftverk og en demning i elven Mattagami, beliggende like ovenfor byen Timmins, og langt nordøst i provinsen Ontario i Canada. Denne elva renner nordover og munner ut i James Bay via elva Moose, helt sør i Hudson Bay. Vannkraftverket får kraft fra egen demning i elva. Det har en installert kapasitet på ca. 11 MW. Det drives av energiselskapet "Ontario Power Generation". Sandy Falls vannkraftverk. Sandy Falls vannkraftverk er et vannkraftverk og en demning i elven Mattagami, beliggende like nedenfor byen Timmins, og langt nordøst i provinsen Ontario i Canada. Denne elva renner nordover og munner ut i James Bay via elva Moose, helt sør i Hudson Bay. Vannkraftverket får kraft fra egen demning i elva. Det har en installert kapasitet på ca. 5 MW. Det drives av energiselskapet "Ontario Power Generation". Lower Sturgeon vannkraftverk. Lower Sturgeon vannkraftverk er et vannkraftverk og en demning i elven Mattagami, beliggende omlag 20 km nedenfor byen Timmins, og langt nordøst i provinsen Ontario i Canada. Denne elva renner nordover og munner ut i James Bay via elva Moose, helt sør i Hudson Bay. Vannkraftverket får kraft fra egen demning i elva. Det har en installert kapasitet på ca. 14 MW. Det drives av energiselskapet "Ontario Power Generation". Little Long vannkraftverk. Little Long vannkraftverk er et vannkraftverk og en demning i nedre del av elven Mattagami, beliggende 50 km nord for byen Smooth Rock Falls, og langt nordøst i provinsen Ontario i Canada. Denne elva renner nordover og munner ut i James Bay via elva Moose, helt sør i Hudson Bay. Vannkraftverket får kraft fra egen demning i elva. Det har en installert kapasitet på ca. 133 MW. Det drives av energiselskapet "Ontario Power Generation". Smoky Falls vannkraftverk. Smoky Falls vannkraftverk er et vannkraftverk og en demning i nedre del av elven Mattagami, beliggende 80 km nord for byen Smooth Rock Falls, og langt nordøst i provinsen Ontario i Canada. Denne elva renner nordover og munner ut i James Bay via elva Moose, helt sør i Hudson Bay. Vannkraftverket får kraft fra egen demning i elva. Det har en installert kapasitet på ca. 52 MW. Det drives av energiselskapet "Ontario Power Generation". Harmon vannkraftverk. Harmon vannkraftverk er et vannkraftverk og en demning i nedre del av elven Mattagami, beliggende 110 km nord for byen Smooth Rock Falls, og langt nordøst i provinsen Ontario i Canada. Denne elva renner nordover og munner ut i James Bay via elva Moose, helt sør i Hudson Bay. Vannkraftverket får kraft fra egen demning i elva. Det har en installert kapasitet på ca. 136 – 141 MW, fordelt på 2 generatorer. Det drives av energiselskapet "Ontario Power Generation". Anlegget stod ferdig utbygd i 1965. Kipling vannkraftverk. Kipling vannkraftverk er et vannkraftverk og en demning i nedre del av elven Mattagami, beliggende 150 km nord for byen Smooth Rock Falls, og langt nordøst i provinsen Ontario i Canada. Denne elva renner nordover og munner ut i James Bay via elva Moose, helt sør i Hudson Bay. Vannkraftverket får kraft fra egen demning i elva. Det har en installert kapasitet på ca. 132 – 157 MW. Det drives av energiselskapet "Ontario Power Generation". Anlegget stod ferdig i 1966. Bombus gerstaeckeri. "Bombus gerstaeckeri" (Morawitz) er en oligotrofe humleart som er knyttet til planteslekten "Aconitum", kanskje enda mer enn den nære slektningen lushatthumle "Bombus consobrinus" som finnes i Norge. Det sies at den kun trekker på "Aconitum". Men den er en sjelden gang observert på sølvtistel "Carlina acaulis". Mange forskere har ment at den har vært en underart av lushatthumle, og er derfor ofte blitt beskrevet som "Bombus consobrinus gerstaekeri". Størrelse. Målene kan variere, og særlig lengden er unøyaktig da bakkroppen kan trekkes sammen eller strekkes ut. Dronninger: Lengde 20-26 mm, Vingespenn: 32-36 mm Arbeidere: Lengde 15-17 mm, Vingespenn: 26-30 mm Hanner: Lengde 14-16 mm, Vingespenn: 26-32 mm Kjennetegn. "Bombus gerstaeckeri" minner en del om lushatthumle. Hodet som er påfallende langt er helt svart. Brystet og det første bakkroppsledd har gulbrune hår som hos lushatthumle. Bakkroppsledd 2 og 3 er helt svarthåret mens bakroppsledd 4, 5 og 6 er hvitehåret. Bolet. Det er gjort få bolfunn. De bolene som har vært funnet er svært små med få arbeidere. Enkelte mener at "B. gerstaeckeri" av og til ikke produserer arbeidere i det hele tatt, bare droner og dronninger. Utbredelse. Ikke i Norge. Den finnes i Alpene på planten "Aconitum" fra 800-2500 m over havet. Ilja Frank. Ilja Mikhajlovitsj Frank (født den - død 22. juni 1990) var en sovjetisk vinner av Nobelprisen i fysikk i 1958 sammen med sine medforskere Pavel Tsjerenkov og Igor Tamm, som også var fra Sovjetunionen. Han mottok Nobelprisen for sitt inngående arbeid med å forklare fenomenet tsjerenkovstråling. Frank ble ferdig uteksaminert fra Statsuniversitetet i Moskva i 1930. Forskeren Pavel Tsjerenkov oppdaget i 1934 at lyset slippes ut av ladede partikler som reiser i svært høye hastigheter gjennom vann. Frank og Tamm ga ut den teoretiske forklaringen på denne effekten, som oppstår når partikler reiser gjennom en optisk transparent medium med hastigheter som er større enn lysets hastighet i dette mediet. Denne oppdagelsen resulterte i en utvikling av stadig nye metoder for å oppdage og måle farten til høyhastighets kjernefysiske partikler og den ble av stor betydning innen forskning på kjernefysikk. Tsjerenkovstråling er et begrep som fremdeles blir mye brukt innen biomedisinsk forskning for deteksjon av radioaktive isotoper. Franks arbeid omfattet også samarbeid med Tsjerenkov og Tamm når det gjaldt forskning på elektronisk stråling. Frank hadde også spesialisert seg på studiet av gammastråling og nøytronstråler. Han ble senere leder for avdelingen for fysikk ved Moscow State University i 1944 og han ble utnevnt til medlem av Academy of Sciences for Sovjetunionen i 1946. Frank var den ene sønnen til den berømte russiske matematikeren Mikhail Frank og han var en nevø av den kjente kristne filosofen Semen Frank. Kunståret 1297. Kunståret 1297 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1297. Verk. Glassbeholder til ukjent bruk, som bærer navnet; Sultan `Umar II av Jemen. Brokken hals. Formet glass, emaljert og forgylt dekorasjon, Syria eller Egypt, 1295-1297. Louvre, Paris Den tropiske stormen Ana. Den tropiske stormen Anas bane Den tropiske stormen Ana var den første syklonen i den atlantiske orkansesongen 2003 og den eneste syklonen som har oppstått i Atlanterhavet i april måned. Ana utviklet seg til en subtropisk syklon fra et ikke-tropisk lavtrykk 20. april 2003 vest for Bermuda. Stormen beveget seg mot øst-sørøst og ble bedre organisert. 21. april ble Ana en tropisk syklon med en vindstyrke på 95 km/t. Den tropiske stormen snudde så mot øst-nordøst og ble gradvis svekket på grunn av vindskjær og en kaldfront som nærmet seg. 24. april ble Ana en ekstratropisk syklon. Stormen førte til lett regn på Bermuda og restene av den førte til nedbør på Azorene og i Storbritannia. To personer døde da en båt forliste ved kysten av Florida på grunn av dønninger assosiert med stormen. Kina under Sommer-OL 2008. Denne artikkelen omhandler Kina under Sommer-OL 2008. Kina var vertslandet for Sommer-OL 2008 som i hovedsak ble avholdt i hovedstaden Beijing. Som vertsland fikk Kina en automatisk kvote for hver konkurranse, men utøverne måtte kvalifisere seg gjennom kvalifiseringskravene som var satt av Kinas olympiske komité på vanlig måte. 639 utøvere ble kvalifisert for deltakelse, og Kina hadde dermed OLs største tropp. Dette var en betydelig større tropp enn troppen til Sommer-OL 2004, som bestod av 407 utøvere. Kinesiske utøvere fra alle provinsene kvalifiserte seg til å konkurrere i alle de 28 olympiske øvelsene. Av de totalt 639 utøverne konkurrerte 469 i sitt første OL, 165 deltok i Athen i 2004, 37 deltok i Sydney i 2000, mens tre utøvere: stuperen Guo Jingjing, skytteren Tan Zongliang og basketballspilleren Li Nan, hadde sin fjerde olympiske deltakelse, da de også deltok i Atlanta i 1996. Den gjennomsnittlige alderen på OL-utøverne var 24,2 år. Kina sendte tilsammen 1099 personer til OL, inkludert 460 ledere og trenere. Under åpningsseremonien gikk Kina inn som det siste landet på Beijings nasjonalstadion. De ble ledet av basketballspilleren Yao Ming og den ni år gamle skoleeleven Lin Hao som hadde reddet to skolekamerater under jordskjelvet i Wenchuan 2008 Kina var det landet som fikk flest medaljer, med 51 gullmedaljer, 21 sølvmedaljer og 28 bronsemedaljer. For dette ble Kina tildelt Laureus World Team of the Year for 2009. Flere kommentatorer påpekte at Kina både som arrangør- og utøverland anså OL som en betydelig PR-mulighet: «En spektakulær åpningsseremoni, i like spektakulær arkitektur, vil være en manifestasjon av det moderne Kinas teknologiske kompetanse og samfunnsmodellen sin suksess.» BordtennisBordtennis. 13. august 14. august 16. august 18. august 13. august 14. august 15. august 17. august Bueskyting Bueskyting. Som vertnasjon fikk Kina automatisk kvalifisert seks utøvere (tre for menn og tre for kvinner). Kina valgte Xue Haifeng, Jiang Lin og Li Wenquan for mennene og Zhang Juanjuan, Chen Ling, og Guo Dan for kvinnene. Xue og Zhang, som var med på å ta sølv i lagkonkurransen, var begge veteraner fra Sommer-OL 2004. Dette som var Kinas fjerde sølv i bueskyting noensinne. Den 14. august, tok Zhang Juanjuan Kinas første gullmedalje i bueskyting, da hun vant den individuelle konkurransen. Friidrett Friidrett. Totalt 77 friidrettsutøvere deltok for Kina i friidrett. Kina tok to bronsemedaljer, begge for kvinner. Den største skuffelsen var derimot at nasjonalhelten og storfavoritten Liu Xiang ble skadet under oppvarmingen til 110 meter hekk, og dermed ikke kunne starte. Turn Apparatturn. Finale lag Finale lag Mediadekning. De viktigste rettighetene til OL-dekningen i Kina var eiet av China Central Television (CCTV), og lekene ble det første OL noensinne som ble kringkastet i høy HDTV. Foruten HDTV, kringkastet CCTV i digitalt kabel-TV. Live-sendingene ble sendt på CCTV-1, CCTV-5 og CCTV-12, med reprisesendinger på ITV-2 og CCTV-7. Internettsiden CCTV.com ble kringkastet via fastlandet og Macao, i over 3800 timer. Radiodekningen ble gitt av China National Radio (CNR). Over 100 millioner så lekene online i Kina, ifølge Timo Lumme, markedsføringsdirektør for IOC. Sponsorer. Den amerikanske sportsklærbedriften Nike hadde den største draktsponsorkontrakten med Kina, og de leverte klær til 22 av 28 sporter, mens Adidas hadde rettighetene for volleyball og fotballkonkurransene. De siste fire sportene var det Li-Ning som leverte, som var skyting, turn, stuping og bordtennis. Jamesbukta. Jamesbukta (engelsk: "James Bay", fransk: "Baie James") er en bukt i Canada ved Hudson Bays sørende, som Jamesbukta utgjør et bihav til. Jamesbukta har kyster mot provinsene Quebec og Ontario. Øyene i bukta utgjør en del av Nunavut-territoriet. Ved mange av de elvene som renner ut i Jamesbukta finnes flere av Canadas største vannkraftsprosjekter og elvene er også svært viktige for turisme og friluftsliv. Historie. Jamesbukta ble oppdaget av den første européeren i 1610 da Henry Hudson seilte inn i den etter å ha utforsket selve hovedbukta som idag bærer hans navn. Jamesbukta har fått sitt navn etter den britiske sjøkaptein Thomas James som utforsket området grundigere i 1631. Jamesbukta har hatt stor betydning i Canadas historie ettersom dens kystområder utgjør de mest beboelige områdene av Hudson Bay, og ga grunnlaget for Hudson's Bay Company og britiske ekspansjonen inn i Canada. Pelshandelen fra områdene lengre sør – helt ned til Øvresjøen, skjedde i lange perioder langs den nordlige ruten over elvene Mattagami og Missinaibi og via Hudsonbukta til Europa med skip, selv om denne ruten mistet betydning mot slutten av 1800-tallet. Oppdagerne Pierre-Esprit Radisson og Médard Chouart, Sieur des Groseilliers grunnla den første handelsstasjonen ved Jamesbukta – Rupert House. Karl II ga deres selskap monopol på pelshandelen og omfattende pelshandel fortsatte helt fram til 1940-tallet. Handelen ble et viktig utgangspunkt for britiske bosettinger hele veien vestover til Rocky Mountains, med Winnipeg som viktig utpost i vest. Næringsliv. Gjennom James Bay-prosjektet ble området på nytt aktuelt i andre halvdel av 1900-tallet, da provinsene Quebec og Ontario igangsatte arbeider for å installere vannkraftverk langs flere av elvene. Siden 1971 har regjeringen i Quebec utviklet svært store vannkraftsprosjekter i elvene som renner nord til Jamesbukta, ikke minst i elven La Grande. Creeindianerne i området protesterte mot utbyggingen av demninger, og miljøvernere har protestert mot delvis tørrlegging av våtmarker for trekkfugl som følger av oppdemming. I 1992 vant motstanderne en viktig seier da New York State Power Authority, Quebecs største kunde, trakk seg fra avtaler om leveranser fra Hydro-Québec og skapte store problemer med avsetning av overdsstrøm. James Bay-prosjektets fase 2 har blitt lagt på is, men fortsatt produseres det mer enn 15 000 MW langs elvene – tre ganger mer enn Niagarafallene. Turisme. Flere hundre elver flyter ut i Jamesbukta. Områdets geografi gjør at alle disse elvene ligner hverandre med brede og grunne munninger preget av våtmark i James Bay Lowlands («Jamesbuktas lavland») og bratte og dype elvedaler med canyons lengre oppe i vassdragene. Mange av elvene er vernet gjennom det nasjonale programmet Canadian Heritage River, og turister som vil oppleve villmark, jakt eller fiske besøekr særlig Missinaibi-elven som har sterkt vern. Mange kanoturister starter ekspedisjonene ved Moosonee ved Jamesbuktas sørlige bredde, der elven Moose renner ut. Derifra tar de gjerne Ontario Northland Railway sørover til Cochrane. Lengre nord, på østbredden av Jamesbukta ved Rupert-elvens munning, ligger Waskaganish. Det lille samfunnet fikk nylig vegforbindelse og trekker en del turister der det ligger ved munningene av Broadback, Pontax og Rupert. An Eye for an Eye. "An Eye for an Eye" er en amerikansk actionkriminal- og kampsportfilm fra 1981 med Chuck Norris i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Christopher Lee, Richard Roundtree, Matt Clark og Mako. Regi er ved Steve Carver. Handling. Sean Kane (Chuck Norris) er en politispaner i San Francisco på jakt etter noen narkoselgere. Under ett av oppdragene blir hans kollega Dave (Terry Kiser) skutt og drept. Like etter blir kjæresten til hans partner også drept, og det viser seg etterhvert at hans undercoveroppdrag var nær ved å sprenge en narkoliga. Sean slutter jobben i politiet og sverger hevn over de skyldige. Om filmen. Innspilt i San Francisco vinteren 1981. Den innbrakte $7,7 millioner på amerikanske kinoer i 1981. Statens filmkontroll forbød i 1981 filmen å vises på norske kinoer. En noe forkortet versjon på 89 minutter ble utgitt på video av In Video rundt 1983-84. Siri Sunde. Siri Sunde (født 15. mai 1958 i Bergen) er en norsk teolog. Utdanning og karriere. Sunde har cand.theol.-grad fra Universitetet i Oslo fra 1994. Hun ble prestevikar i Ringsaker prestegjeld i 1995. Hun ble ordinert i Åmot kirke, Nordre Land prestegjeld i 1996 og jobbet som kapellan i Nordre Land 1996–97 og fra 1999. I januar 2009 ble hun innsatt som sokneprest i Brøttum sokn i Ringsaker prosti. Sunde var sentral i den såkalte Sunde-saken, som dreier seg om hvorvidt en homofil som har inngått partnerskap, kan være prest i Den norske kirke. Siri Sunde-saken. Sunde ble tilsatt som kapellan i Nordre Land prestegjeld i august 1996 etter å ha vikariert som prest samme sted siden desember 1995. Hun inngikk partnerskap i juni 1997, og søkte permisjon etter råd fra biskop Rosemarie Köhn (Hamar bispedømme). Hun var i permisjon i påvente av Kirkemøtets behandling av homofilisaken, og deretter i påvente av biskop Köhns fremleggelse av saken for Lærenemnda i Den norske kirke. Kirkemøtet vedtok i november 1997 at personer som lever i homofilt samliv, ikke kan inneha kirkelig tjeneste som vigslet prest, diakon eller kateket. I oktober 1998 ble saken om Sundes prestestilling avvist i Lærenemnda som en forvaltningssak og sendt tilbake til biskop Köhn. Saken ble behandlet videre, bl.a. med samtaler med fagforeningene, og februar 1999 gjorde Rosemarie Køhn det klart at Sunde fikk fortsette som kapellan i Nordre Land. I denne sakens anledning la Køhn fram uttalelsen «Tro mot sannheten i kjærlighet». Kirkens Bymisjon i Oslo hadde allerede kommet hamarbiskopen i forkjøpet, ved at en annen lesbisk prest som hadde inngått partnerskap, ble ansatt som prest. Senere er de blitt fulgt opp av flere kvinnelige og mannlige kolleger. Salakovac vannkraftverk. Salakovac vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i Bosnia-Hercegovina. Det er lokalisert i landets viktigste elv, Neretva, som renner sørvestover ut i Adriaterhavet, og vannkraftverket ligger 15 km nord for Mostar. Installert vannkraftkapasitet er 210 MW. Demningen er en 70 meter høy gravitasjonsdam med flere bruksområder. Grabovica vannkraftverk. Grabovica vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i Bosnia-Hercegovina. Det er lokalisert i landets viktigste elv, Neretva, som renner sørvestover ut i Adriaterhavet, og vannkraftverket ligger 40 km ovenfor Mostar. Installert vannkraftkapasitet er 117 MW. Mostarsko Blata vannkraftverk. Mostarsko Blata vannkraftverk er en demning med vannkraftverk under utbygging i Bosnia-Hercegovina. Den blir lokalisert i landets viktigste elv, Neretva, som renner sørvestover ut i Adriaterhavet, og vannkraftverket vil ligge like ovenfor Mostar. Installert vannkraftkapasitet blir 60 MW. Jablanica vannkraftverk. Jablanica vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i Bosnia-Hercegovina. Den er lokalisert i landets viktigste elv, Neretva, som renner sørvestover ut i Adriaterhavet, og vannkraftverket ligger 50 km ovenfor Mostar, ved byen Jablanica. Installert vannkraftkapasitet er 151 MW. Demningen er en 85 meter høy flerbruksdam, og demmer opp et større reservoar i elva. Rama vannkraftverk. Rama vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i Bosnia-Hercegovina. Den er lokalisert i Rama-sideelven til landets viktigste elv, Neretva, som renner sørvestover ut i Adriaterhavet. Vannkraftverket ligger 70 km ovenfor Mostar, ved byen Prozor. Installert vannkraftkapasitet er 161 MW. Demningen demmer opp et større reservoar i elva like sør for byen Prozor. Demningen er en 100 meter høy jordfyllingsdam, med flere bruksområder. Den stod ferdig i 1968, men står (2012) under oppgradering. Trebinje vannkraftverk. Trebinje vannkraftverk er et kompleks med to demninger og tre vannkraftverk, bygget ut i to faser i Bosnia-Hercegovina. Anleggene er lokalisert i landets sørligste elv, Trebišnjica, som renner sørøstover ut i Adriaterhavet. Tre vannkraftverk knyttet til to demninger yter ialt 442 MW, med en årsproduksjon på 2,19 TWh. Om man regner med kraftverkene på hver side av grensen, gir reservoarene en vannkrafteffekt på totalt 658 MW. Dubrovnik vannkraftverk. Dubrovnik vannkraftverk er et vannkraftverk nær Cavtat i Kroatia, som får kraft fra vann gjennom 16 km lange rørledninger fra "Grancevo-demningen" og Trebinje vannkraftverk (II) i Bosnia-Hercegovina. Anlegget får vann fra elva Trebišnjica, som renner nordvestover mot Neretva. Installert vannkraftkapasitet Dubrovnik vannkraftverk er 216 MW, fordelt på 5 like store turbiner Pale vannkraftverk. Pale vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i Bosnia-Hercegovina. Det er lokalisert i landets sentrale vassdrag, Bosna, som renner nordover og munner ut i elven Sava. Vannkraftverket ligger ved byen Pale, 15 km øst for Sarajevo. Installert vannkraftkapasitet er 50 MW. Bočac vannkraftverk. Bočac vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i Bosnia-Hercegovina. Det er lokalisert i et av landets sentrale vassdrag, Vrbas, som renner nordover og munner ut i elven Sava. Vannkraftverket ligger ved byen Bočac, 20 km sør for Banja Luka. Installert vannkraftkapasitet er 110 MW. Anlegget stod ferdig i 2010. Jajce vannkraftverk. Jajce vannkraftverk er et kompleks med to demninger med vannkraftverk i Bosnia-Hercegovina. Det er lokalisert i et av landets sentrale vassdrag, Vrbas, som renner nordover og munner ut i elven Sava. Vannkraftverket ligger ved byen Jajce, 50 km sør for Banja Luka. Installert vannkraftkapasitet er 78 MW. Demningene er bygd ut i to faser – "Jajce I" og "Jajce II" – og danner et reservoar ved byen Jajce. Kristian Ruth. Kristian Ruth (født 23. juli 1985 i Asker) er en norsk seiler. Han representerer Asker Seilforening. Ruth deltok under sommer-OL for Norge i 2008 i Beijing med en 10. plass i Laser-klassen. Han har deltatt i verdensmesterskapet i Laser fire ganger, i 2007, 2008, 2009 og 2010. Hans beste resultat i et ISAF Grade 1-seilas er 1. plass i Melbourne 2007. Hans beste plassering på verdensrankingen er en 8. plass (fra 2009), og hans beste plassering i verdenscupen sammenlagt er en 12.plass (fra 2009). Cathrine Gjerpen. Cathrine Margrethe Gjerpen (født 18. september 1987 i Oslo) er en norsk seiler. Hun representerer Kongelig Norsk Seilforening. Gjerpen deltok under sommer-OL for Norge i 2008 i Beijing med 28. plass i Laser Radial-klassen. Hun har deltatt i to verdensmesterskap i Laser Radial, i 2005 og 2007, med 63. plass i 2005 som beste resultat. Gjerpen kom på syvendeplass i EM i Laser Radial i 2009. Hennes beste internasjonale plassering i et ISAF Grade 1-seilas er syvendeplass i Kieler Woche i 2008. Kunståret 1298. Kunståret 1298 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1298. Kunståret 1299. Kunståret 1299 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1299. Peer Moberg. Peer Moberg (født 14. februar 1971 i Oslo) er en norsk seiler. Han representerer Bundefjorden Seilforening og Kongelig Norsk Seilforening. Moberg deltok under sommer-OL for Norge i 1996 i Atlanta med bronse i Laser-klassen. Moberg deltok også i 2000 i Sydney med 10. plass i Laser, i 2004 i Athen med 21. plass i Laser, og i 2008 i Beijing med 19. plass i Finnjolle. Moberg har deltatt i syv verdensmesterskap i Laser, med bronse i 2001 som beste resultat. I europamesterskap i Laser tok han sølv i 2001 og bronse i 2001. I 1992 vant han bronse i VM i Europajolle. Han har seilt Finnjolle siden 2005, og deltok i verdensmesterskapet i 2007 med 26. plass. Hans beste internasjonale plassering i Finnjolle i et ISAF Grade 1-seilas er niendeplass i Finn Gold Cup i Australia i 2008. Lise Birgitte Fredriksen. Lise Birgitte Vaksdal Fredriksen (født 24. oktober 1979 i Bærum) er en norsk seiler. Hun har representert Asker Seilforening og Kongelig Norsk Seilforening. Fredriksen deltok under sommer-OL for Norge i 2004 i Athen med 9. plass i Yngling-klassen sammen med Karianne Eikeland og Beate Kristiansen, og i 2008 i Beijing med en ny 9. plass i Yngling-klassen, denne gangen sammen med Alexandra Koefoed og Siren Sundby. Hun deltok i verdensmesterskapet i Yngling i 2007 og 2008 med henholdsvis 19.- og 10. plass. Alexandra Koefoed. Alexandra Vaksvik Koefoed (født 25. mars 1978 i Oslo) er en norsk seiler. Hun representerer Kongelig Norsk Seilforening. Koefoed deltok under sommer-OL for Norge i 2008 i Beijing med 9. plass i Yngling-klassen, sammen med Lise Birgitte Fredriksen og Siren Sundby. Hun deltok i verdensmesterskapet i Yngling i 2007 og 2008 med henholdsvis 19.- og 10. plass. Frode Bovim. Frode Bovim (født 22. august 1977 i Oslo) er en norsk seiler. Han har representerer Soon Seilforening. Bovim deltok under sommer-OL for Norge i 2004 i Athen med fjerdeplass i 49er-klassen sammen med Christoffer Sundby, og i 2008 i Beijing med 13. plass i 49er-klassen, denne gangen sammen med Christopher Gundersen. Han tok sølv i verdensmesterskapet i 49er i 2003 og bronse i europamesterskapet i 49er i 2002, begge ganger sammen med Christoffer Sundby. Eivind Bøksle. Eivind Bøksle (født 2. august 1950) er en norsk opera- og visesanger fra Kristiansand, kjent blant annet som programleder i radio. Bøksle studerte sang, bass, baryton og pedagogikk ved Norges musikkhøgskole 1975, Statens Operahøgskole 1979, og Mozarteum i Salzburg og har vært hyrt inn som frilans ved alle norske operascener samt Rikskonsertene. Bøksle har vært Mephisto i Faust, Dulcamara i Elskovsdrikken av Donizetti, Colline i La Bohème, Sarastro i Tryllefløyten og kjendis i kokkekamp 1999. For NRK P2 har han siden 90-tallet vært operamedarbeider og ledet diverse operaprogram, flere direktesendinger fra Metropolitan Opera i New York City, sammen med blant andre Nina Krohn. Bøksle har også ledet Visebølgen ved flere anledninger. Med broren Ivar Bøksle (far til Helene Bøksle) har han flere plateutgivelser fra 1972 og utover. Faren Birger Bøksle er også kunstner. Ke Jiusi. Ke Jiusi (kinesisk: 柯九思, pinyin: "Kē Jiǔsī", Wade-Giles: "K'o Chiu-ssu") (født ca. i Xianju i Zhejiang provinsen, død) var en kinesisklandskapsmaler,kalligraf, og poet under Yuan-dynastiet (1271–1368). Stilnavnet hans var 'Jingzhong' (敬仲) ogpseudonymer var 'Dan qiusheng' (丹丘生) og Wuyun geli'(五云阁吏). Kes malerier følger i stilen til Wen Tong, med bruk av dristige og delikate penslestrøk i en rolig atmosfære. Kes poesi innbefatter "Samlingen til Dan Qiushen" (丹丘生集). Have You Any Room for Jesus? «Have You Any room for Jesus?«er en amerikansk salme. Teksten ble skrevet av en anonym opphavsperson, men ble tilpasset av Daniel W. Whittle i 1878. Melodien ble skrevet av C.C. Williams samme år. Den svenske teksten ble skrevet av Petrus Andersson Palmer i 1879. Den ble bearbeidet av Gunnar Melkstam i 1986. Svensk tittel er «Har du inte rum för Jesus». Den ble brukt som filmmusikk i "Körkarlen" (1958). Rudolf Mößbauer. Rudolf Mössbauer (født 31. januar 1929 i München, Tyskland, død 14. september 2011 i Grünwald, Landkreis München) var en tysk fysiker og professor ved California Institute of Technology i tidsrommet 1961-1964 og ved den tekniske høyskolen i München fra 1964. Han ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1961 for sin oppdagelse av Mössbauer-effekten 1957. Prisen delte han med Robert Hofstadter som fikk den for andre oppdagelser. Visebølgen. Visebølgen er et norsk radioprogram, først sendt 2. oktober 1993 den dagen NRK startet sending i tre kanaler, og NRK P2 ble lansert som den nye "Kulturkanalen". Premieren ble ledet av Eivind Bøksle som intervjuet Lars Klevstrand. Siden har programmet vært sendt ukentlig, gjerne søndag med reprise mandag. Artister som ellers var med i den første sesongen, var Lillibeth Lunde Elgstøen, de svensk Olle Adolphson og Bellman. I 1996 fikk vi høre Alf Cranner, samt Ingrid Sahlin-Sveberg intervjue Gösta Taube som var broren til den avdøde svenske trubadur Evert Taube. Året etter ble Gert Palmkrantz intervjuet, han var lydmann til den avdøde svenske trubadur Cornelis Vreeswijk. Ellers har man portrettert den svenske Zarah Leander samt de norske Geirr Tveitt (fortalt av Birgitte Grimstad) og Petter Dass. Programmet var fremdeles i gang i 2006. Fra 2007 gikk det fast lørdager klokken 1900 etter Bluesasylet. Fremdeles ledet av Eivind Bøksle har episodene vært blant andre en serie "Årgangsviser fra 19xx" der "xx" er årstallet, for eksempel 1967. Morten Brenne. Morten Brenne (født 1958 i Sarpsborg) er en norsk trumpetist, dirigent og produsent. Han er utdannet ved Norges Musikkhøgskole. Brenne arbeider for Rikskonsertene og som frilans trompetist og studiomusiker i Oslo-området. Han spiller også i bandene Ophelia Ragtime Orchestra og Penthouse Playboys, og han har spilt i Oslo Groove Company og Sandvika Storband. Eugene Wigner. Eugene Wigner (født 17. november 1902 i Budapest, Østerrike-Ungarn, død 1. januar 1995 i Princeton, New Jersey) var en ungarsk-amerikansk fysiker og matematiker. Han ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1963 «for hans bidrag til teorien om atomkjerne og elementærpartikler, særlig gjennom sin oppdagelse og anvendelse av den grunnleggende symmetri-prinsippene». Li Ao. Li Ao (kinesisk: 李敖, pinyin: "Lǐ Áo"; født 25. april 1935 i Harbin i provinsen Heilongjiang i Kina) er en kinesisk forfatter, historiker og politiker i Taiwan. Ringve videregående skole. Ringve videregående skole lå på Lade, ca 4 km nordøst for Trondheim sentrum. Ringve videregående skole er fra 1. august 2011 slått sammen med Brundalen videregående skole og aktiviteten flyttet til nybygde lokaler på Brundalen. Den nye skolen får navnet Charlottenlund videregående skole. Lokalene etter Ringve videregående skole er midlertidig i to år overtatt av Strinda videregående skole. Bjerknes. Bjerknes er et norsk, vanlig forekommende gårdsnavn. Andre skrivemåter er Bjerkenes, Bjørknes, Bjertnes, Birkenes og Bjarkenes. Wu Jingzi. Wu Jingzi (tradisjonell kinesisk: 吳敬梓, forenklet kinesisk: 吴敬梓, pinyin: "Wú Jìngzǐ", Wade-Giles: "Wu Ching-tse", født 1701 i det som nå er Chuzhou i provinsen Anhui i Kina, død 11. januar 1754 i Yangzhou i Jiangsu) var en kinesisk forfatter og embedsmann. Wu kom fra en velstående mandarinfamilie, og forsøkte å gå i faren Wu Linqis fotspor. Men som mandarin havnet han på lavt nivå. Fattigdommen drev ham i 32 års alder til Nanjing, der han ble kjent med mange mandariner. Wu ble influert av konfucianismen i sitt forfatterskap, kanskje ved kontakt med filosofene Yan Yuan (颜元) og Li Gong (李塨). I Nanjing i 1740 begynte han på sin mest kjente roman: "Rulin Waishi". Det er et museum til hans minne i hans hjemby i fylket Quanjiao, nå Chuzhou. Yan Yuan. Yan Yuan (kinesisk: 颜元, pinyin: "Yán Yuán", Wade-Giles: "Yen Yuan"; født 27. april 1635 i Boye i Baoding i Zhili i Kina, død 30. september 1704 i Zhili), var en kinesisk filosof som grunnla en skole for mer tradisjonell konfucianisme enn den da mer fremherskende neokonfucianismen som hadde dominert i seks hundre år i Kina. Genocide (Bloodthorn-album). "Genocide" er et musikkalbum utgitt av Bloodthorn i 2006. Dette er bandets hittil siste utgivelse. Toppidrett (skolefag). Toppidrett er et valgfritt programfag i norsk videregående skole. Faget er knyttet til utdanningsprogram for idrettsfag, og skal gi elevene kompetanse og praktisk erfaring innen toppidrett, eller eliteidrett, og omfatter treningsplanlegging, basistrening og ferdighetsutvikling. Sentralt i faget er elevens praktiske prestasjonsutvikling og tilegning av nye ferdigheter. Paula Seling. Paula Seling (rumensk: [ˈpa.u.la ˈse.liŋɡ], født 25. desember 1978 i Baia Mare) er en rumensk sanger, komponist og radio-DJ. Eurovision Song Contest 2010. I 2010 representerte hun Romania under Eurovision Song Contest 2010 på Fornebu, Norge, sammen med rumensk-norske Ovi. De ble til slutt nr. 3 i finalen med sangen "Playing with Fire". Terje Sølsnes. Terje Sølsnes, tidligere Terje Sølsnes Jørgensen, (født 10. mars 1945) er en forhenværende norsk kanalvert og programleder. Han er mest kjent som hallomann for NRK Fjernsynet i flere tiår, programleder for Frokost-TV på slutten av 1980-tallet, leder i Barne-TV og for flere innsamlingsaksjoner, blant andre sammen med Toppen Bech. Ellers har han vært konferansier og impresario i firmaet "Sølsnes Arrangementer", hatt idealistiske engasjement for Kreftforeningen, Radiumhospitalet og Politihestenes venner. Sølsnes spilte President Roosevelt i Annie (musikal), regissert av Daniel Bohr ved Bryggeteatret i 1993, og senere samme år spilte Sølsnes gymlærer Tarzan i den Daniel Bohr-regisserte Gummi-Tarzan samme sted. I 2001 konkurrerte han mot Toppen Bech i kokkekamp. Sølsnes er utdannet ved Oslo Handelsgymnasium og var med på etableringen og oppbyggingen av datasystemene for Bankenes Betalingssentral (BBS). I 1979 startet han som programpresentør for NRK der han forøvrig kommenterte Nyttårshopprennet i 1996 grunnet umulig sikt for Arne Scheie. Berja senter. Berja senter er et kjøpesenter i Kongsberg sentrum. Senteret ble ombygget og hadde åpning i oktober 2009. OLGA (beregningsprogram for flerfasetransport). OLGA er et beregningsprogram for transport av olje, gass og vann i samme rørledning, såkalt flerfasetransport. Navnet er en forkortelse av ”oil and gas simulator”. Hovedproblemet med flerfasetransport er at det dannes væskeplugger i rørledningene, noe som skaper store problemer i mottager-enden på plattformen eller landanlegget. Programmet gjør det mulig å beregne væskestrømmen og føre den sikkert til mottaksstedet på land, på en plattform eller et produksjonsskip gjennom rørene. Historie. Ideen til regneverktøyet ble unnfanget i 1979 av to forskere ved IFE: Dag Malnes og Kjell Bendiksen. Første versjon av OLGA ble finansiert av Statoil og var klar i 1980. Verktøyet ble utviklet videre av IFE i samarbeid med SINTEF på 1980-tallet. 1. januar 1984 ble det inngått en felles industriavtale mellom Statoil, IFE og SINTEF om å videreutvikle OLGA. IFE hadde hovedansvar for videreutviklingen av modellen, mens de tekniske eksperimentene ble utført i SINTEFs laboratorium på Tiller. I dag har selskapet SPT Group rettighetene til OLGA. Verktøyet har vært under kontinuerlig videreutvikling som fortsatt pågår, blant annet i prosjektet HORIZON II hvor IFE og SPT Group samarbeider. OLGA har en global markedsandel på ca 90%. Teknologien anses som en sentral suksesshistorie for norsk petroleumsforskning. OLGA har gjort det mulig å bygge ut olje og gassfelt på dypere hav og lenger fra land enn det som ville vært mulig uten denne teknologien, for eksempel, Troll, Ormen Lange og Snøhvit. Sporfelt. Sporfelt er en teknikk som benyttes innen skinnegående materiell for å avklare om en viss strekning, en blokk, er belagt av et tog eller ledig. Sporfeltteknikken er utsatt for jernstøv fra hjul og bremser. Dette kan føre til at blokken signallegges som belagt selv om den er ledig. Sporfelt er i mange land erstattet av akseltellere. The Hand that Was Nailed to the Cross. «The Hand that Was Nailed to the Cross» er en amerikansk salme. Teksten ble skrevet av Harriet H. Pierson i 1905. Melodien ble skrevet av Daniel B. Towner. Norsk versjon. Den norske tittelen er «Den hånd som ble såret». Renie Thorleifsson. Renie Janne Kleivdal Thorleifsson (født 4. november 1958) er en norsk programleder og gravende journalist opprinnelig fra Bergen. Hun er kjent fra NRK der hun tok over etter Hilde Hummelvoll i 1991 som leder for det sterkt kritiske Forbrukermagasinet sammen med blant andre Are Fiva og Egil Teige. Dette ble i 1993 til Forbrukerrefleks som hun ledet med Egil Teige frem til 1996, da hun var med å starte Brennpunkt (NRK). I denne serien var hun i 2007 sentral i utrykningsteamet "Oppdraget" for å «avsløre urett og urettferdighet», og i 2010 fortsatt med, tross at hun og redaktør Per Anders Johansen i 2002 ble truet med rettssak og fengsling av meglerhuset "Krogsveen". På 80-tallet var Thorleifsson filmskuespiller. Med Trond Brænne laget hun barneserien Atte Katte Noa for Barne-TV (1988) og for NRK P2 var hun også radioreporter (1989). Utover forbrukerstoffet ledet hun fire episoder av Hvem er du? (1992), sommer-serien Helt typisk med Frank Dehli og Veslemøy Kjendsli (1992), TV-aksjonen for Amnesty International sammen med Christian Borch (1999) og fikk være med i Kokkekamp samme året. 'Mid Scenes of Confusion. «'Mid Scenes of Confusion» er en engelsk salme. Teksten ble skrevet av David Denham. Den ble publisert i "The Saint's Melody" i 1837. Melodien ble skrevet av Henry R. Bishop. Norsk versjon. Den norske tittelen er «Hjem, hjem mitt kjære hjem» (Hentet fra første linje i refrenget: "«Home, home, sweet, sweet home»") The Broken Heart. «The Broken Heart» er en engelsk salme. Den ble skrevet av Thomas Dennis i cirka 1907. Norsk versjon. Den norske tittelen er «Har du lest historien om det kors» (Hentet fra første linje i første vers: "«Have you read the story of the cross»"). Harebakken Senter. Harebakken Senter er et kjøpesenter på Harebakken like utenfor Arendal sentrum. Senteret ble åpnet i 1985, og ble utbygd i 1999 og 2005/2006. Det har alle butikker på ett plan, med garasje i kjelleren. Totalt er der 700 parkeringsplasser og med reservert plass med lademulighet for elbil. Senteret inneholder i underkant av 50 butikker, og er eid av O.G.Ottersland Eiendom AS. Senteret ble kåret til «Årets Markedsfører i Aust-Agder 2006», utdelt av Aust-Agder Markedsforum. Fyll jorden med lovsång. «Fyll jorden med lovsång» er en opprinnelig kristen amerikansk sang med melodi av George C. Stebbins. Peder Bergström skrev en svensk tekst omkring 1890. Christer Rødsæther Yndestad. Christer Rødsæther Yndestad (født 24. juli 1990) er en norsk håndballspiller som spiller for Fyllingen Håndball. Avro 504. Avro 504 var et to-seters britisk skole-, jager- og bombefly fra første verdenskrig. Avro 504 ble konstruert i april 1913 som en forbedret variant av skoleflyet Avro 500. Første prototypen fløy første gang fra Brooklandsbanen i juli 1913 med en Gnome Monosoupape stjernemotor. Avro 504 ble bygget i tre, finer og duk. Skroget var en konstruksjon av trelister kledd med finer og duk. Vingene av spanter kledd med duk. Flyet var en dobbeltdekker hvor undre vinge var plassert i nedre kant av skroget og øvre vinge ble holdt oppe av fire stag på hver av de undre vingehalvdeler og fire rette stag opp fra skroget. Den øvre vingen var plassert nærmere nesen enn den undre (staggert). Under flyet var det fast understell montert på flykroppen ved vingens framkant. Mellom og foran begge hjulene var det montert en støtte som skulle forhindre at propelleren berørte bakken. Piloten og observatøren satt i hver sin åpne sittebrønn plassert under og bak vingen. Motoren som drev en to-bladet propeller var plassert i flyets nese. På vingene under de ytre støttene var det montert en meie (bøyle) som skulle forhindre at vingespissene berørte marken under landing og start. Flyget var opprinnelig ikke bevæpnet, men når man oppdaget at flyet kunne anvendes i flere ulike roller med noen varianter forsynt med maskingevær, mens andre varianter fikk bombefester montert under vingenel. Avro 504 ble bygget i over 8 300 eksemplarer bare i Storbritannia. Dessuten ble det bygget på lisens i Danmark, Belgia, Canada, Australia, Japan og Kina samt kopiert i Russland. Antagelig var det totale antall som ble bygget over 11 000 eksemplarer.. Efter første verdenskrigs slutt forsatte byggingen og det ble utviklet nye varianter. De siste modellene forlot fabrikken 1932 og ble levert til RAFs fem flyskoler. De tidigere modellene som var igjen ved krigens slutt ble solgt i et stort antall til det sivile markedet. Over 300 eksemplarer av 504K ble registrert i det sivile luftfartøyregister i England. De ble anvendt som skolefly og som sportsfly. Militært bruk. Før første verdenskrig kjøpte både Royal Flying Corps (RFC) og Royal Naval Air Service (RNAS) et mindre antal Avro 504, og ved krigens utbrudd ble de satt inn som observasjonsfly i Frankrike. RNAS utdannet med sine Avro 504 en spesiualgruppe som skulle bombe Zeppelinfabriken i Friedrichshafen: Tre fly startet den 21. november 1914 fra Belfort, underveis til Friedrichshafen blev et av flyene skutt ned mens de to andre lykkedes i å bombe fabrikken som fremstilte vanstoffgassen. RFC monterte i løpet av vinteren 1917-1918 et Lewis maskingevær over den øvre vingen og brukte flyet som jagerfly, det forble i den rollen til krigens slutt. Men det store bruksområdet under og etter krigen og som skolefly forble det i tjeneste helt frem til RAF faset ut den siste Avro 504 i 1933. I Norge kjøpte Hærens flyvevæsen tre Avro 504 som var i bruk fra 1925 til 1928. I sivilt bruk. Etter krigen fantes et stort antall brukte Avro 504 på markedet, mange selskap kjøpte opp flyet for å anvende det som transportfly og privatpersoner kjøpte til fornøyelsesflyvning. Flyklubber og flyskoler kjøpte mange som som ble brukt til klubb- og skolfly. Varianter. Avro 504 ble bygget i minst 25 varianter. Såvel engelsk som svensk Wiki inneholder en liste over de fleste variantene. Museumsfly og flydyktige replika. A mindre antall museumsfly of flydyktige eksemplarer finnes av 504, nesten hundre år etter den første så dagens lys. og fløy for første gang. IMMAGINE&POESIA. IMMAGINE&POESIA (BILDE&POESI) er en internasjonale, kunstnerisk, litterær bevegelse som ble grunnlagt i Alfa Teatro, Torino, Italia, i 2007 under beskyttelse av Aeronwy Thomas, datteren til Dylan Thomas. Planleggingsmedlemmene var: Aeronwy Thomas, poet og forfatter, Gianpiero Actis, maler, Silvana Gatti, maler, Sandrina Piras, poet og Lidia Chiarelli, koordinator og ideolog i bevegelsen. Den amerikanske poeten Lawrence Ferlinghetti ble medlem av "IMMAGINE&POESIA"s æreskomité i 2009. Beverly Matherne, en professor ved Northern Michigan University, er en høyt verdsatt poet i bevegelsen. Marit Prema Risto er representant for "IMMAGINE&POESIA" i Norge. Manifestet. Manifestet har blitt oversatt til 28 språk. Det består av 10 punkter. Det fjerde punktet foreslår»øyeblikk av kryssbefruktning» for kunstnere og poeter, for å støtte tesen om at en litterær tekst kan inspirere skapelsen av figurativ kunst, og vice versa: Resultatet er en ny og fullstendig kunstform. Utstillinger. Siden 2007 har bevegelsen organisert poesiopplesninger og utstillinger hvor bilde og ord er koblet sammen. Gu An. Gu An (forenklet kinesisk: 顧安, tradisjonell kinesisk: 顾安, pinyin: Gù Ān, Wade-Giles: Ku An; (født ca. i Huaidong (淮東 – dagens Kunshan i Zhenjiang i Kina), død etter). Gu An sitt stilnavn var Dingzhi (定之) ogpseudonymet var Yuna Jushi (迂那居士). Han var en berømt kinesisk maler under Yuan-dynastiet. Gu An utmerket seg innen bambusmaleri, spesielt bambus som vifter i brisen. Sagene skoles musikkorps. Sagene Skoles Musikkorps er et skolekorps tilknyttet Sagene skole ved Sagene bydel i Oslo. Historie. Korpset ble dannet i 1905 av lærer Per Kviberg. Instrumenter ble kjøpt på avbetaling eller lånt ut av "skolekorpsenes far", musikkhandler William Farre. Aktiviteten avtok under første verdenskrig, men i 1921 så korpset igjen dagens lys, og i 1923 ble Sagene Ungsdomskorps dannet av tidligere skolekorpsmedlemmer. Korpset ble drevet av skolens lærere, og dets høye beskytter var Sagene Skoles rektor Anna Sethne. Omkring årtusenskiftet samarbeidet korpset med de to andre korpsene i bydelen, Bjølsen skoles musikkorps og Lilleborg skoles musikkorps, under navnet BjølSaLi, men startet for seg selv omkring 2006 under ledelse av dirigent Sissel Larsen. I dag teller korpset cirka 30 medlemmer. Almost Persuaded. «Almost Persuaded» er en engelsk salme skrevet av Philip B. Bliss. Melodien er «Cæsarea», også skrevet av Bliss. Hymnen ble publisert i "The Charm: A Collection of Sunday School Music" i 1871. "«Han som nesten er overtalt er nesten frelst og å være nesten frelst er å være fullstendig fortapt»" var ordene som Rev. Mr. Brundage avsluttet én av sine prekener med. P.P. Bliss, som var blant tilhørerne, var meget imponert over tanken og begynte umuddelbart på komposisjonen, som viste seg å bli én av hans mest populære sanger. "«Én av de mest imponerende tilfellene, da denne salmen ble fremført, var i the Agricultural Hall i London i 1874, da Mr. Gladstone var nærværende. På slutten av prekenen bad Mr. Gladstone menigheten om å bøye sine hoder, mens jeg sang «Almost Persuaded». En dødsens stillhet rådet gjennom hele tilhørerskaren på femten tusen, mens sjeler gjorde sine beslutninger for Kristus»". Norsk versjon. Den norske tittelen er «Nesten kristen». Gao Kegong. Gao Kegong (forenklet kinesisk: 髙剋恭, tradisjonell kinesisk: 高克恭, pinyin: "Gaō Kègōng", Wade-Giles: "Kao K'o kung") (født, død) var en kinesisk maler født under Yuan-dynastiet som var kjent for sine landskapsmalerier. Han var en god venn og kollega av Zhao Mengfu, og maleriene hans viser en artistisk kombinasjon mellom Han og andre minoriteter under Yuan-dynastiet. Fuzhouhua. Fuzhouhua eller Fuzhoudialekt (forenklet kinesisk: 福州话, tradisjonell kinesisk: 福州話, pinyin: "Fúzhōuhuà", på selvsamme dialekt men i Singapore og Malaysia: "hók-ciŭ-uâ", lokalt omtalt som 平話 "bàng-uâ") er et språk innen språkgruppen mindong som tales i Fuzhou og de omliggende områder i det nordøstlige Fujian i Kina. Språket tales av i underkant av ti millioner mennesker. Tradisjonelt kalles det en dialekt, men etter moderne lingvistikk regnes det som et eget språk. Fuzhoudialekten slik den tales i byen Fuzhou går for å være standarddialekt. Fuzhoudialekten har også fulgt med den kinesiske emigrasjon til noen oversjøiske områder, særlig i sørøstasiatiske land som Malaysia og Indonesia. Byen Sibu i Malaysia kalles "Nye Fuzhou" på folkemunne grunnet de mange fuzhounesere som kom tidlig på 1900-tallet. Språket står også sterkt i New York Citys "Chinatown". Óli Dahl. Óli Dahl (født 26. juni 1915 i Funningur, død 30. oktober 1992) var en færøysk lærer, redaktør og forfatter. Han var utdannet lærer fra Føroya Læraraskúli fra 1938, og var lærer i Gjógv, Elduvík, Funningsfjørður, Viðareiði og Klaksvík 1953–1982. Han var redaktør i "Norðlýsið" 1962–1974. Dahl skrev dikt, barnebøker, noveller og en roman. Han dro ofte inn færøysk historie og tradisjoner inn i sin prosa. Han ble tildelt Tórshavn byråds barnebokpris ("Barnabókheiðursløn Tórshavnar Býráðs") i 1979. Mango (dialekt). Mango eller man (kinesisk: 蠻講/蠻話), også kjent som Taishun manjiang (泰順蠻講), er et kinesisk språk tilhørende gruppen mindong. Det tales i byen Taishun i fylket Cangnan i byprefekturet Wenzhou sørøst i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Dette er kanskje det kinesiske språk som har lengst avstand forståelsesmessig fra de to kinesiske hovedspråk mandarin og kantonesisk. Det har i tillegg betydelige substater fra et utdødd språk som formodentlig var austronesisk, eller kanskje tai-kadai. Runar Kvant. Runar Kvant er programleder i P4 sin storbyradio P5 Radio Halve Norge AS (desember 2009-). Han har tidligere jobbet i Jærradiogruppen som programleder (1997–2009). Terry Bradshaw. Terry Paxton Bradshaw (født 2. september 1948 i Shreveport i Louisiana) er en tidligere quarterback for Pittsburgh Steelers i NFL. Han spilte 14 sesonger fra 1970 til 1983. Han er den andre av tre sønner som Bill og Novis Bradshaw fikk. Terrys yngre bror, Craig Bradshaw, spilte for Houston Oilers i 1980. De er bare det andre brødreparet som har spilt quarterback i NFL, etter Edward og Joey Sternaman i 1927 og var de første quarterback-brødrene som spilte mot hverandre i en kamp. Bradshaw er i dag ekspertkommentator og co-host av programmet "Fox NFL Sunday" på tv-kanalen Fox. Han er også kjent som skuespiller, og har en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Han har også gitt ut 6 album i sjangerene western og gospel. I løpet av seks år vant han fire Super Bowl titler med Pittsburgh (1974, 1975, 1978 og 1979), og ble den første quarterbacken som greide dette. (Bare Joe Montana har siden oppnådd dette.) Han ble valgt inn i Pro Football Hall of Fame i 1989, hans første år med valgbarhet. High school og college. Bradshaw gikk på Woodlawn High School og ledet fotballaget Knights til AAA High School Championship finalen hvor de tapte for Sulphur Tors 12-9. Mens han gikk på Woodlawn, satte han en nasjonal rekord i spydkast på 74,6 meter (245 feet). Dette gjorde at han ble nevnt i "Sports Illustrated" artikkelen "Faces In The Crowd". Bradshaw bestemte seg for å begynne på Louisiana Tech University i Ruston, Louisiana. Han har mye affeksjon for hans "alma mater". Han var medlem av Tau Kappa Epsilon broderskapet. Han var aktiv i Fellowship of Christian Athletes og holdt taler på mange banketter og samlinger. I 1969 var Terry Bradshaw av de fleste profesjonelle talentspeidere regnet som det største talentet i Amerikansk College fotball. Som junior kastet han for totalt 2 890 yards, og rangerte dermed som #1 i NCAA, og ledet laget sitt til en 9-2 statistikk, og en 33-13 seier over Akron i Rice Bowl. I sin senior sesong, kastet han for totalt 2 314 yards, rangert som #3 i NCAA, og ledet laget til en 8-2 statistikk. Nedgangen i produktivitet skyldtes for det meste at han spilte bare 10 kamper det året, og han ble tatt ut i andre halvdel i en rekke kamper fordi laget hans hadde bygd opp en solid ledelse. Som quarterback, passet Bradshaw for det meste til Larry C. Brewer (1948–2003) og Tommy Spinks (1948–2007). Som resultat av dette er Brewer og Spinks blant de beste recivereene i Louisiana Techs historie. I 1996 ble Bradshaw innlemmet College Football Hall of Fame. NFL karriere. Terry Bradshaw var den første spilleren som ble valgt i 1970 NFL Draften av Pittsburgh Steelers; Steelers vant førstevalget i draften etter et myntkast med Chicago Bears siden begge lag hadde 1-13 statistikker i 1969 sesongen. (Forøvrig ville Steelers med dagens regler fått førstevalget automatisk siden Bears' ene seier kom mot nettopp Steelers i uke 8 av sesongen. Myntkast er i dag det siste av 7 muligheter for å avgjøre en tvist om rekkefølge til et draftnummer, og har enda ikke blitt brukt om et førstevalg.) Uansett, Bradshaw var sett på som førstevalget, uansett hvem som hadde hatt valget. Bradshaw ble starter for Steelers i 1970, selv om de i 1969 hadde draftet quarterback-talentet Terry Hanratty. Bradshaw slet tungt de første sesongene på flere plan, og brukte noen sesonger med å tilpasse seg. (Han kastet 210 interceptions i løpet av karrieren.) Han ble ofte latterliggjort i media for sin bakgrunn som «bondetamp» og påståtte lave intelligens. Dette gjorde at Bradshaw ble innesluttet, og følte seg ikke velkommen i Pittsburgh. Han ble mye sittende inne i leiligheten sin. Bradshaw hadde bruk for støtte når det gikk tungt, men fant den ikke, og følte at hovedtrener Chuck Noll ikke satte pris på han (Noe han senere innså ikke var sant, og gav Noll en i februar 2003 da Noll introduserte Bradshaw inn i Pittsburgh Sports Hall of Fame). Den eneste han følte som stod ved ham var Steelers' eier Art Rooney. Fansen som heiet når det gikk bra brydde han seg ikke om, siden de buet når det gikk dårlig. Bradshaw har senere uttalt at han slet med depresjoner og angstanfall før kamper. Slike anfall ble hyppigere etter hans tredje skilsmisse på 90-tallet, og han søkte hjelp. Da ble det konstatert at han led av kliniske depresjoner, og går i dag på medisiner for dette. At Bradshaw hadde disse lidelsene ble ikke fanget opp av omgivelsene da han var aktiv, fordi Bradshaw skjulte det godt med å være smilende, leende og jovial. Det er blitt sagt at han er en dyktigere skuespiller enn man tror, og sikkert skarpere enn de fleste som kalte ham dum. Chuck Noll hadde tro på Bradshaw, men det betydde ikke at han ikke ville sette han ut av laget når han spilte dårlig. I 1974 mistet Bradshaw plassen til Joe Gilliam. Gilliam, en av de første afro-amerikanske quarterbackene i NFL, likte å kaste ballen, mens Steelers var kjent for å springe med ballen. Steelers vant alle treningskampene før sesongen med Gilliam, og begynte bra i sesongen. Men etterhvert ble motstanderne obs på Gilliam, og da ble han forutsigbar. Han kastet alltid ballen. Midtveis i sesongen vant Bradshaw plassen tilbake, og så seg ikke tilbake noen gang. Han fikk tillit fra Noll, og viste seg verdig denne. Steelers hadde med sitt mektige Steel Curtain-forsvar, running backene Franco Harris og Rocky Bleier, samt de to rookie wide reciverene Lynn Swann og John Stallworth. Sammen med en Terry Bradshaw som begynte å blomstre, var dette et komplett lag, sterke nok til kunne vinne Super Bowl. De vant divisjonen sin og fortsatte i samme tempo gjennom sluttspillet. I AFC Championship finalen mot Oakland Raiders, kastet Bradshaw i fjerde quarter en touchdown-pasning til Lynn Swann som sikret seieren 24-13. Steelers var klare for sin første Super Bowl, men kritikerne gav seg ikke. De kalte Steelers for det første laget som hadde kommet til Super Bowl uten en quarterback. Bradshaw fortalte dem hvor skapet skulle stå. Han ville vise seg som en mann for de store anledninger. Han var best når det gjaldt. I Steelers’ 16-6 Super Bowl IX seier over Minnesota Vikings som fulgte, fullførte Bradshaw 9 pasninger utav 14 forsøk, og lot Franco Harris springe med ballen mye. Harris satte rekord for antall yards sprunget i en Super Bowl. Bradshaws fjerde-quarter touchdown pasning avgjorde kampen og hjalp Steelers til deres første Super Bowl seier. Palladiussystemet. Palladiussystemet er det russiske offisielle system for kyrillisering av kinesisk. Det er utviklet av den russiske sinolog Pjotr Kafarov, som hadde navnet "Palladius" som russisk-ortodoks munk. Han bygde på tidligere arbeider av Nikita Bitsjurin og Vasilij Vasiljev. Det ble popularisert i 1888 med Pavel Popovs kinessisk-russisk ordbok (). Sammenlignende oppstilling. Nedenstående oppstilling viser hvordan palladiussystemet korresponderer med de to viktigste romaniseringssystemer av kinesisk som er i bruk i verden: Pinyin og Wade-Giles. Unntak. Navnene på byene "Beijing" og "Nanjing" kyrilliseres som Пеки́н (i stedet for Бэйцзин) og Нанки́н (i stedet for Наньцзин), slik som gjerne "Peking" og "Nanking" lenge var i bruk i mange vestlige land også etter at pinyin ellers var gjennomgående akseptert. Hongkong (pinyin: "Xianggang") kan kyrilliseres både Сянга́н (Xianggang) og Гонко́нг (Hongkong); det siste er det vanligste. Stavelsen "hui" skrives ikke "хуй" men son "хуэй" (Huizu – Хуэйцзу) eller, mindre hyppig, som "хой" (Anhui – Аньхой) av estetiske grunner, ettersom хуй (chuj) er et vulgært ord for penis på russisk og flere andre slaviske språk. Eldre dokumenter har bruk av variantene "мэн — мын, мэнь — мынь, фэн — фын, фэнь — фынь, пэн — пын"; slik er Aomen (Macao) vanligvis skrevet «Аомынь» på russisk. De fleste moderne tekster inneholder «э», med noen unntak. Hayden kullkraftverk. Hayden kullkraftverk er et kullkraftverk i Hayden i Routt County, delstaten Colorado i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 446 MW fordelt på to blokker. Dette er delstatens niende største fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1962 og stod ferdig i 1976. Brenselkilden er kull. Operatør er Xcel Energy. Harrington kullkraftverk. Harrington kullkraftverk er et kullkraftverk nordøst for byen Amarillo i delstaten Texas i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.066 MW fordelt på tre blokker. Dette er en av delstaten største kullkraftfverk. Anlegget ble påbegynt omkring 1972 og stod ferdig i 1980. Brenselkilden er kull. Operatør er Xcel Energy. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 8.454.511 tonn. Lansing kullkraftverk. Lansing kullkraftverk er et kullkraftverk nordøst for byen Lansing i Allamakee County, delstaten Iowa i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 339 MW fordelt på fire blokker. Operatør er Alliant Energy. Anlegget ble påbegynt omkring 1945 og stod ferdig i 1948, med utvidelser fram til 1977. Brenselkilden er kull. Anleggets årlige utslipp av CO2 er 2,1 – 2,25 millioner tonn. Wood River kullkraftverk. Wood River kullkraftverk er et kullkraftverk ved byen Alton i Madison County, delstaten Illinois i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 500 MW fordelt på to blokker. Årlig kraftproduksjon er omlag 3,04 TWh. Operatør er Dynegy. Anlegget ble påbegynt omkring 1950 og stod ferdig i 1964. Brenselkilden er kull. Anleggets årlige utslipp av CO2 var 3,14 millioner tonn i 2006. Meredoisa kullkraftverk. Meredoisa kullkraftverk er et kullkraftverk ved byen Meredoisa i delstaten Illinois i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 354 MW fordelt på tre blokker. Årlig kraftproduksjon er omlag 1,95 TWh. Operatør er Ameren. Anlegget ble påbegynt omkring 1945 og stod ferdig i 1948, med utvidelser fram til 1960. Brenselkilden er kull. Anleggets årlige utslipp av CO2 var 2,14 millioner tonn i 2006. Eagle Valley kullkraftverk. Eagle Valley kullkraftverk er et kullkraftverk ved byen Martinsville i Morgan County, delstaten Indiana i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 302 MW fordelt på fire blokker. Årlig kraftproduksjon er omlag 1,58 TWh. Operatør er AES ENergy. Anlegget ble påbegynt omkring 1945 og stod ferdig i 1949, med utvidelser fram til 1956. Brenselkilden er kull. Anleggets årlige utslipp av CO2 var 1,596 millioner tonn i 2006. Cobb kullkraftverk. Cobb kullkraftverk er et kullkraftverk ved byen Muskegon i delstaten Michigan i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 313 MW fordelt på to blokker. Årlig kraftproduksjon er omlag 2,34 TWh. Operatør er CMS Energy. Anlegget ble påbegynt omkring 1945 og stod ferdig i 1948, med utvidelser fram til 1957. Brenselkilden er kull. Anleggets årlige utslipp av CO2 var 2,28 millioner tonn i 2006. Dunkirk kullkraftverk. Dunkirk kullkraftverk er et kullkraftverk ved Eriesjøen, utenfor byen Dunkirk i Chautauqua County, upstate New York i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 313-592 MW fordelt på fire blokker. Årlig kraftproduksjon er omlag 3,65 TWh. Operatør er NRG Energy. Anlegget ble påbegynt omkring 1945 og stod ferdig i 1950, med utvidelser fram til 1960. Brenselkilden er kull. Anleggets årlige utslipp av CO2 var 3,565 millioner tonn i 2006, og 3,786 mill tonn i 2007. Russell kullkraftverk. Russell kullkraftverk er et kullkraftverk ved byen Rochester i delstaten New York i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 253 MW fordelt på fire blokker. Årlig kraftproduksjon er omlag 1,32 TWh. Operatør er Energy East. Anlegget ble påbegynt omkring 1945 og stod ferdig i 1948, med utvidelser fram til 1957. Brenselkilden er kull. Anleggets årlige utslipp av CO2 var 1,433 millioner tonn i 2006. Sunbury kullkraftverk. Sunbury kullkraftverk er et kullkraftverk ved tettstedet Shamokin Dam i Snyder County, delstaten Pennsylvania i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 425 MW fordelt på fire blokker. Årlig kraftproduksjon er omlag 1,91 TWh. Operatør er Corona Power / Integrys. Anlegget ble påbegynt omkring 1945 og stod ferdig i 1949, med utvidelser fram til 1953. Brenselkilden er kull. Anleggets årlige utslipp av CO2 var 2,724 millioner tonn i 2006, mot 2,081 millioner tonn i 2007. Pulliam kullkraftverk. Pulliam kullkraftverk er et kullkraftverk ved byen Green Bay i delstaten Wisconsin i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 410 MW fordelt på seks blokker. Årlig kraftproduksjon er omlag 2,52 TWh. Operatør er Integrys. Anlegget ble påbegynt omkring 1940 og stod ferdig i 1943, med utvidelser fram til 1964. Brenselkilden er kull. Anleggets årlige utslipp av CO2 var 2,99 millioner tonn i 2006. Keephills kullkraftverk. Keephills kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Alberta i Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 800 MW fordelt på 2 kokere/turbiner. Anlegget ble utbygd i 1981–1990. Brenselstypen er kull. Sheerness kullkraftverk. Sheerness kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Alberta i Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 800 MW fordelt på 2 kokere/turbiner. Anlegget ble utbygd i 1980–1984. Brenselstypen er kull. Norocholai kullkraftverk. Norocholai kullkraftverk er et kullkraftverk under bygging i Sri Lanka. Det får en installert produksjonskapasitet på 900 MW fordelt på 3 kokere/turbiner. Anlegget blir utbygd i 2006–2010. Brenselstypen er kull. Det siktes mot en årsproduksjon på omlag 1,66 TWh. Rathen. Rathen er et kursted og en kommune i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kurstedet ligger under fjell-landskapet til Elbsandsteingebirge i Sächsische Schweiz. Kommunen har 394 innbyggere (31. desember 2009) og er en del av Sächsische Schweiz. Rathen var en kommune i Kreis Pirna fra 1952 til 1990, og i Landkreis Pirna fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Landkreis Sächsische Schweiz, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Oversikt over Rathen fra fjellet Bastei Jeg løfter opp til Gud min sang. «Jeg løfter opp til Gud min sang» er en norsk salme, skrevet av Magnus Brostrup Landstad. Den blir av mange sett på som Landstads mestersalme. Salmen hadde opprinnelig ni strofer. AlBa kraftverk. AlBa kraftverk er et varmekraftverk med kombinert gassdrift og oljedrift i Bahrain. Det har en installert produksjonskapasitet på 1000 MW. Brenselstypen er naturgass og olje. Dette er landets største kraftverk. Assalouyeh kraftverk. Assalouyeh kraftverk er et varmekraftverk med kombinert gassdrift og oljedrift i Iran. Det har en installert produksjonskapasitet på 750 MW. Brenselstypen er naturgass og olje. Dette er et av landets største varmekraftverk. Bidadi gasskraftverk. Bidadi gasskraftverk er et planlagt varmekraftverk med kombinert gassdrift og oljedrift under prosjektering i delstaten Karnataka i det sørvestre India. Det skal få en installert produksjonskapasitet på 1.400 MW, fordelt på fire like store enheter. Brenselstypen blir naturgass, og det er satt igang sourcing-arbeid for å finne selgere av naturgass til anlegget. Dersom det realiseres blir dette delstatens kraftigste strømprodusent. Rathmannsdorf. Rathmannsdorf er en kommune i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen i nærheten av byene Hohnstein og Pirna. Fra kurbyen Bad Schandau ligger kommunen omkring 2 km langs elven Elben i naturområdet Elbsandsteingebirge, og grenser til nasjonalparken Sächsische Schweiz. Sammen med de tre andre kommunene Bad Schandau, Porschdorf og Reinhardtsdorf-Schöna danner Rathmannsdorf forvaltningsfellesskapet Bad Schandau. Rathmannsdorf har 1 030 innbyggere (31. desember 2009). Rathmannsdorf var en kommune i Kreis Pirna fra 1952 til 1990, og i Landkreis Pirna fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Landkreis Sächsische Schweiz, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Dapenghua. Dapenghua (hanzi: 大鵬話; IPA: [tʰaj pʰuŋ wa], kinesisk: "Dàpénghuà") er en kinesisk dialekt som i utgangspunktet bare ble talt på Dapenghalvøya i provinsen Guangdong. Men den kinesiske migrasjon har gjort at dialekten har funnet stor utbredning, blant annet i Hongkong, Portsmouth og New York City. Dialekten er en form for junhua og var derfor benyttet av soldater i Dapengfortet. Det er en blanding av kantonesisk og hakka. Foshan Shakou kraftverk. Foshan Shakou kraftverk er et varmekraftverk i sørlige deler av Kina, beliggende i prefekturet Foshan i provinsen Guangdong, omlag 150 km nordøst for Hongkong. Det har en installert produksjonskapasitet på 280 MW. Brenseltypene er tungolje, og fyringsolje. Det ble ferdigstilt i 2003. Dapenghalvøya. Kart som viser "Dapeng Peninsula" Dapenghalvøya eller Dapengbandao (tradisjonell kinesisk: 大鵬半島, forenklet kinesisk: 大鹏半岛, hanyu pinyin: "Dàpéngbàndǎo") er en halvøy øst i bydistriktet Longgang i byprefekturet Shenzhen i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Dapengbandao omfatter subdistriktene Kuichong, Dapeng og Nan'ao. Den er omgitt av Mirsbukten (sørvest) og Dayabukten. Dialekten dapenghua dominerer i befolkningen. Siden slutten av Ming-dynastiet har halvøya hatt befestningen Dapengcheng, som skulle forsvare mot japanske sjørøvere. Under annen opiumskrig ble det drøftet om halvøya skulle annekteres som del av det britiske Hongkong, men slik ble det ikke. Under Kulturrevolusjonen ble regionen rammet av en alvorlig hungersnød. Halvøya har en storslagen strand, "Xichong", på sin søndre del. Dongguan kraftvarmeverk. Dongguan kraftvarmeverk er et varmekraftverk med trigenerasjon under bygging i prefekturet Dongguan, provinsen Guangdong i det sørlige Kina. Det får en installert produksjonskapasitet på 120 MW. Brenseltypene er kull, kullgass og syngass, og anlegget skal som det første i Kina utstyres med gassifikasjonsanlegg for tregenerasjon hvor energien omdannes til både elektrisitet, fjernvarme, og kuldeenergi. Det skal bli ferdigstilt i 2011. Yangpu gasskraftverk. Yangpu gasskraftverk er et varmekraftverk i provinsen Hainan i sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 448 MW fordelt på 2 x 139 MW generatorer. Brenseltypene er naturgass. Marius Almås Johansen. Marius Almås Johansen (født 1975) fra Stokmarknes er en norsk grafiker og musiker. Han spilte gitar i Abbeys Adoption før bandet tok navnet Madrugada fram til 1996. Utga cd´en "Wrought", samle cd fra rockemiljøet i Vesterålen. Han fikk god kritikk for sin avgangseksamen ved Avdeling for spesialisert kunst, Kunsthøgskolen i Bergen i 2010. Denne utstillingen skal også vises i bl.a. Nyksund, og Stokmarknes. Zhumadian Zhongyuan gasskraftverk. Zhumadian Zhongyuan gasskraftverk er et varmekraftverk under bygging i provinsen Henan i nordlig-sentrale Kina. Det får en installert produksjonskapasitet på 754 MW med gassdrift, foruten de eksisterende 2 x 330 MW kull-fyrte enheter. Det er beregnet å få en årsproduksjon på 2,64 TWh. Brenseltypen blir naturgass. Anlegget bygges ut som et CDM-prosjekt under FN (UNFCCC). Zainsk kondensatkraftverk. Zainsk kondensatkraftverk er et varmekraftverk i Russland. Det får en installert produksjonskapasitet på 2.400 MW, og avgir i tillegg til elektrisitet også fjernvarme med 110 Gcal/t. Brenseltypen blir naturgass og kondensatgass av råolje. Operatør er energiselskapet Tatenergo. Trachycarpus princeps. Trachycarpus princeps er en svært ettertraktet palme i Trachycarpus-slekten og kommer opprinnelig fra sørlige sentral-Kina i et fjerntliggende område der hvor Kina, Tibet og Burma møtes. Beskrivelse. Palmen kan bli inntil 7 meter høy med en stammediameter på 20 cm. Det er en av de enkleste palmene i Trachycarpus-slekten å gjenkjenne, og trolig den vakreste. De vifteformede palmebladene er nærmest sirkulære og har en lys middels grønn overside og en meget spesiell blåhvit underside. Det er nettopp den blåhvite undersiden som gjør plamen så ettertraktet blant palmeentusiaster. Som de fleste av de andre palmene i Trachycarpus-slekten er også stammen til T. princeps dekket av et tett teppe av mørkebrune fibrer. Utbredelse. Trachycarpus princeps vokser på bratte og smale kalksteinsklipper, i et begrenset og svært utilgjengelig område. Det kan forklare hvorfor palmen først på 90-tallet ble viden kjent. Å samle frø fra palmen kan være en risikosport; derfor er plamen fortsatt nokså uvanlig å finne i salg, og som oftest kun som relativt små eksemplarer fra gartneri som spesialiserer seg på sjeldne arter. Sannsynligvis er palmen nokså kuldeherdig, men trolig noe mindre hardfør en vindmøllepalmen. Den trenger en solrik, fuktig men veldrenert plantested. Naberezjnyje Tsjelny kraftverk. Naberezjnyje Tsjelny kraftverk er et varmekraftverk i Naberezjnyje Tsjelny i den europeiske delen av Russland. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.180 MW, og avgir i tillegg til elektrisitet også fjernvarme med 4.092 Gcal/t. Brenseltypen blir naturgass og fyringsolje. Operatør er energiselskapet Tatenergo. Nizjnekamsk-1 kraftverk. Nizjnejkamsk kraftverk nr 1 er et varmekraftverk med kogenerasjon i Nizjnekamsk i den europeiske delen av Russland. Det har en installert produksjonskapasitet på 940 MW, og avgir i tillegg til elektrisitet også fjernvarme med 3.885 Gcal/t. Brenseltypen blir naturgass og fyringsolje. Operatør er energiselskapet Tatenergo. Nizjnekamsk-2 kraftverk. Nizjnejkamsk kraftverk nr 2 er et varmekraftverk med kogenerasjon i Nizjnekamsk i den europeiske delen av Russland. Det har en installert produksjonskapasitet på 420 MW, og avgir i tillegg til elektrisitet også fjernvarme med 1.954 Gcal/t. Brenseltypen blir naturgass og fyringsolje. Operatør er energiselskapet Tatenergo. Riverside gasskraftverk. Riverside gasskraftverk er et varmekraftverk i delstaten Minnesota i det nordlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 511 MW, fordelt på 3 blokker med moderne gassturbiner. Anlegget har kogenerasjon og leverer fjernvarme i Minneapolis-området. Operatør er Xcel Energy Co. Anlegget ble bygget ut i årene 2006–2009, som erstatning fra det gamle og utrangerte Riverside kullkraftverk, som ble lagt ned. "Anlegget må ikke forveksles med Riverside Energy gasskraftverk (Wi), Riverside kraftverk (Ok), Riverside kullkraftverk (Mn), eller Riverside kraftstasjon (Md)." Cunningham gasskraftverk. Riverside gasskraftverk er et varmekraftverk vest for stedet Hobbs i delstaten New Mexico i det sørvestlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 487 MW, fordelt på 4 blokker med moderne gassturbiner. Operatør er Xcel Energy Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1955–1997, i fire etapper. Brenselkilden er naturgass. Jones gasskraftverk. Jones gasskraftverk er et varmekraftverk sørøst for byen Lubbock i delstaten Texas i det sørvestlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 486 MW, fordelt på 2 blokker med moderne gassturbiner. Operatør er Xcel Energy Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1968–1974. Brenselkilden er naturgass eller som en reserveløsning også fyringsolje. Nichols gasskraftverk. Nichols gasskraftverk er et varmekraftverk nordøst for byen Amarillo i delstaten Texas i det sørvestlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 457 MW, fordelt på 3 blokker med moderne gassturbiner. Operatør er Xcel Energy Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1957–1968. Brenselkilden er naturgass. Dapengcheng. Dapengcheng, eller Dapengfortet (hanzi: 大鹏城; pinyin: "Dapengcheng", dapenghua: "Tʰaj pʰuŋ saŋ"), eller "Dapengsuocheng", er en befestet landsby i subdistriktet Dapeng i bydistriktet Longgang i byprefekturet Shenzhen i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Landsbyen ligger 55 kilometer fra sentrum i Shenzhen. Hoveddialekten er dapengdialekt, en blanding av hakka og kantonesisk. Dapengfortet ble bygd i 1394 som forsvarsverk mot sjørøvere. Den ble etterhvert til en landsby under Ming-dynastiet og Qing-dynastiet. I 1571 ble den i førti dager beleiret av japanske sjørøvere utstyrt med stiger. Plant X kraftverk. Plant X kraftverk, oftest bare kalt "Plant X", er et varmekraftverk sør for byen Earth i Lamb County i delstaten Texas i det sørvestlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 442 MW, fordelt på 4 blokker med moderne gassturbiner. Operatør er Xcel Energy Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1950–1964. Brenselkilden er naturgass, eller som en reserveløsning også fyringsolje. Fyrtøyet. "Fyrtøyet" (dansk originaltittel "Fyrtøjet") er et eventyr skrevet av H.C. Andersen i 1835. Handling. "Fyrtøyet" handler om en soldat som kommer marsjerende bortover landeveien. På veien møter han en gammel heks som ber han hente et fyrtøy, som ligger gjemt i et hult tre. I det hule treet er det tre kamre. I hvert kammer er det en kiste som inneholder henholdsvis koppermynter, sølvmynter og gullmynter. Hver kiste blir bevoktet av en hund, med henholdsvis øyne så store som tekopper, møllehjul og tinntallerkener. Soldaten fyller lommene sine med gullmynter og blir heist opp i treet med fyrtøyet i hånden. Da spør han heksen om hva hun skal bruke fyrtøyet til, men da hun ikke vil ut med språket, hugger soldaten hodet av henne. Soldaten hadde snart brukt opp alle pengene og en mørk og kald kveld kom han til å huske på fyrtøyet. Idet han slo ild, sprang hunden med øyne så store som tekopper frem og sa: «Hva befaler min herre.» Soldaten ba hunden skaffe ham litt penger og det gjorde den. Senere fikk soldaten den ideen at han ville se prinsessen. Han kalte på hunden med øyne så store som tekopper. Han ba hunden hente prinsessen. Det gjorde den og straks etter kom den spankulerende med prinsessen sovende på ryggen. Vel hjemme neste morgen fortalte prinsessen om en merkelig drøm hun hadde hatt om at hun hadde ridd på en hund bort til en soldat som hadde kysset henne. Senere følte soldaten trang til å se prinsessen igjen og han lot derfor hunden hente henne. Men hoffdamen så det og løp etter. Da hun så hvilket hus hunden løp inn i, tegnet hun et kors på døren. Soldaten la imidlertid merke til korset og gjorde derfor et kors på alle dører slik at hoffdamen ikke kunne finne igjen huset. Men dronningen var klok og bant en pose med bokhvetegryn fast til prinsessen og klippet et lite hull i posen. Da hunden kom for å hente prinsessen igjen, drysset grynene ut og kongens menn fikk arrestert soldaten. Der satt den arme soldaten i mørket og den følgende dag skulle han henges. Men ved daggry ba han en forbipasserende gutt hente fyrtøyet hans. Det gjorde gutten og da soldaten senere sto ved galgen og skulle fremsi sitt siste ønske, ba han om lov til å ta seg en pipe for siste gang. Da han fikk overrakt pipen, slo han ild tre ganger og alle de tre hundene trådte frem. Da ba soldaten dem om å slå i hjel kongen, dronningen og alle soldatene deres, og det gjorde de. Soldaten ble da kronet til konge og han fikk prinsessen til ekte. Bryllupet varte i åtte dager. H.C. Andersen avslutter eventyret med setningen: "...og hundene sad med til bords og gjorde store øjne." Etatsstyring. Etatsstyring er betegnelsen på et departements styring av underliggende virksomheter som for eksempel direktorater. Målet med etatsstyringen er å påvirke og følge opp underliggende virksomheters oppgaveløsning og resultater. Et annet kjennetegn ved etatsstyringen er at departement/regjering har mulighet for å instruere en underliggende virksomhet i alle typer saker. Noen forvaltningsorganer er ved lov gitt en faglig uavhengig rolle. Typiske eksempler på slike organer er ombud, tilsyn og klagenemder. Stig-Ove Sandnes. Stig-Ove Sandnes (født 25. januar 1970 i Molde) er tidligere assisterende generalsekretær i Norges Fotballforbund (NFF). Han er fra 1. mai 2010 administrerende direktør i TIL Fotball AS. Ensom ulv. "Ensom ulv" (originaltittel: "Lone Wolf McQuade") er et amerikansk actiondrama og kampsportfilm fra 1983 med Chuck Norris i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av David Carradine og Barbara Carrera. Regi er ved Steve Carver. "Ensom ulv" regnes av mange for å være en moderne western. Den var inspirasjonskilde for TV-serien "Walker, Texas Ranger". Handling. J.J. McQuade (Chuck Norris) er en Texas Ranger med uante evner inne karate som foretrekker å jobbe alene. Han får i oppdrag og spore opp en bande som driver våpensmuggling, bandelederen er en mester innen kamsport. Jakten begynner, og de to karatekjempene møtes tilslutt i det store oppgjøret, mann mot mann. Om filmen. "Ensom ulv" innbrakte $12 millioner på amerikanske kinoer og havnet dermed på en 57-plass over de meste innbringene filmene i USA i 1983. Filmen fikk bra omtale av den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert. Han gav den 3 og en halv av maksimalt fire stjerner. Filmen fikk middelmådig omtale av Aftenpostens anmelder. A. B. Brown kraftverk. A. B. Brown kraftverk er et varmekraftverk med integrert gasskraftverk og kullkraftverk i delstaten Indiana i USA. Kraftverket ligger ved Ohio River på grensen mellom fylkene Posey County og Vanderburgh County. Det har en installert produksjonskapasitet på 707 MW, fordelt på fire turbiner – to kullfyrte på 2 x 265 MW, og to nyere gassfyrte enheter på 2 x 88 MW. Anlegget ble påbegynt omkring 1976 og stod ferdig med første kullenhet i 1979, mens gassenhetene ble installert gjennom omstilling av driften i 1991 og 2002. Brenselkilden er kull og naturgass. Det er betydelige avfallsproblemer ved kraftverket. Ole Petter Petersen. Ole Petter Petersen (født 28. april 1822, død 1901) var en norsk-amerikansk prest. Han blir regnet som grunnleggeren av metodismen i Norge og medgrunnlegger av den norske og danske metodismen i USA. Ole Petter Petersen ble født i Fredrikstad som sønn av skipssnekkeren Peter Hansen og hans kone Catherine. Peter Hansen forlot familien i 1825, og ett år senere døde Catherine. Petersen ville bli prest, men hans lave sosiale status og mangel på mulighet for høyere utdanning gjorde at han slo fra seg tanken og dro i 1836 til sjøs i stedet. I 1845 var han i land i Charleston i South Carolina og hørte en rekke prekener som fikk ham i kontakt med metodismen. Han ble senere ordinert til misjonsprest i metodistkirken. Washington Prairie Norwegian Methodist Church som ligger utenfor Decorah i Iowa blir regnet for moderkirken for den norsk-amerikanske metodismen. Petersen grunnla kirken, før han returnerte til Norge og grunnla den første metodistmenigheten der. I "Norsk Salmebok" finner man salmen «O Jesus Krist, jeg flyr til deg», skrevet av Charles Wesley, i en oversettelse av Petersen. Farman MF.7. Maurice Farman MF.7 "Longhorn" var et fransk rekognoseringsfly som ble utviklet før første verdenskrig og som ble brukt både hos det franske og engelske flyvåpen i den første fase av krigen som treningsfly. Konstruksjon og utvikling. Det hadde en enkel Renault «pusher» motor. Navnet kommer fra dets lett kjennelige frontmonterte høyderor og karakteristiske «meier» Serviceerklæring. En serviceerklæring skal på en konkret, kortfattet og forståelig måte gi brukerne av en virksomhet informasjon om forhold som er sentrale for dem, som for eksempel hva som er virksomhetens oppgaver, hvilke tjenester den yter, hvilke rettigheter og plikter som knytter seg til tjenestene, hvilke innsyns- og klagemuligheter brukerne har, og hva som er saksbehandlingstidene for de tjenestene som er sentrale for brukerne. Serviceerklæringer er ett av virkemidlene i arbeidet med å skape en brukerrettet offentlig forvaltning. De skal være en slags "varefakta" på offentlige tjenester og bidra til å tydeliggjøre hva brukerne kan forvente av en offentlig virksomhet. Ola & the Janglers. Ola & the Janglers var en svensk rockegruppe på 1960-tallet. Medlemmene var Ola Håkansson, Christer Idering, Johannes Olsson, Lennart Gudmundsson og Leif Johansson. Senere ble Idering erstattet av Claes af Geijerstam på gitar og Gudmundsson ble erstattet av Åke Eldsäter på bass. Offentlig forvaltning. Offentlig forvaltning omfatter virksomheter som utfører og ivaretar forvaltningsmessige oppgaver. Statsforvaltningen og kommuneforvaltningen er en del av offentlig forvaltning. Martha Genenger. Martha Genenger (født 11. november 1911 i Krefeld, død 1. august 1995) var en tysk svømmer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Genenger vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1936 i Berlin. Hun kom på andre plass på 200 meter bryst for damer bak Hideko Maehata fra Japan Paris kraftverk. Paris kraftverk er navnet på et varmekraftverk i USA. Det ligger i Paris sørøst for byen Union Grove i Kenosha County, Wisconsin. Det har en installert produksjonskapasitet på 40 MW, fordelt på 4 gassturbiner med kogenerasjon. Operatør er energiselskapet Wisconsin Electric Power Co (WE Energies). Brensel er primært naturgass, men de fire gassturbinene kan også anvende fyringsolje. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1990–1995. "Anlegget må ikke forveksles med Paris gasskraftverk i Texas." Alfredo Stroessner. Alfredo Stroessner Matiauda, hvis etternavn også staves Strössner or Strößner (November 3, 1912, Encarnación – August 16, 2006, Brasília), var en paraguayansk militæroffiser og diktator fra 1954 til 1989. Hans regjeringstid på 35 år er en de lengste av alle statsledere utenom monarker, i Amerika kun forbigått av Fidel Castro. Før han ble president var han general og øverstkommanderende over landets militære styrker. Liv frem til kuppet. Faren hans var Hugo Stroessner som hadde emigrert fra Hof, Bayern, Tyskland, faren jobbet i Paraguay som bokfører i et bryggeri. Han giftet seg med Heriberta Matiauda og fikk tre barn med henne. Som 16 åring ble han tatt opp i militærakademiet i Asunción og ble forfremmet til løytnant to år senere. Han deltok i Chacokrigen 1932-35. I 1948 ble han brigadegeneral, den yngste i Sør-Amerika noensinne. Allerede i 1953 ble han øverstkommanderende. Kupp og diktatur. På 6. mai 1954 gjorde han kupp mot president Federico Chávez. Etter en kort periode med en overgangspresident ble han selv valgt til president i juli 1954. Han ble tatt i ed 15. august 1954. Etter det ble han gjenvalgt åtte ganger, alltid med uforklarlig høye stemmeandeler. Stroessner erklærte unntakstilstand kort tid etter han tok makten og fornyet denne alle 90 dager gjennom hele presidentperioden. Han regjerte autoritær med hard hånd. Hans klare antikommunistiske holdning gjorde at han kunne ha gode forbindelser med USA frem til president Carters tid. Han var partileder for det konservative Colorado partiet som var eneste tillate parti siden 1947. Senere var flere partier tillatt, men uten at disse hadde tilgang til makt. Selv om hans diktatur gav landet mer stabilitet en noensinne siden uavhengigheten, måtte en høy pris betales for det. Borgerrettigheten ble ikke tatt hensyn til og torturering, bortføring og korrupsjon var vanlig. Man antar at omtrent 3000 mennesker «forsvant» under Stroessners regjeringstid. Dette kunne dokumenteres etter at arkiver om forbrytelsene («Archivos del Terror») ble funnet i 1992 i en politistasjon i en av Asuncíons forsteder. Økonomi. Betydelige deler av statsbudsjettet gikk til militæret, anslag er så høy som 33%. Stroessner har forsøkt å bedre landets infrastruktur, særlig ved bygging av veier. Bygging av verdens største demning, Itaipu-demningen hadde stor innflytelse på landets økonomi (den kinesiske De tre kløfters demning har større kapasitet, men har ikke forbigått Itapu i årsproduksjon så langt), selv om minst 80.000 Paraguayanere måtte flytte. Salg av strøm til omkringliggende land gav inntekter for infrastrukturutbygging. Soldater som hadde avtjent sin tid fikk tilbud om 20 hektar land til en svært god pris, noe som over 10.000 soldater gjorde. Diktaturets ende. Økende motstand mot Stroessners diktatur utover 1980 tallet svekket hans regime. Den katolske kirken hadde i økende grad blitt kritisk og var den delen av samfunnet Stroessner ikke kunne kontrollere. Besøket av pave Johannes Paul II i 1988 ga opposisjonen mer selvtillit. Den 3. februar 1989 gjorde general Andrés Rodríguez kupp mot Stroessner og førte Paraguay til et mer demokratisk styre i de neste fire år. Stroessner gikk i eksil til Brasil for å unngå arrestasjon for forbrytelsene under diktaturet hans. Han døde i Brasilia, 93 år gammel på 16. august 2006. Concord gasskraftverk. Concord gasskraftverk er et varmekraftverk i delstaten Wisconsin, USA, beliggende i Jefferson County. Kraftverket er et peak-demand-kraftverk som fyres på naturgass, med en kapasitet på 388 MW fordelt på fire omtrent like store blokker. Anlegget stod ferdig i 1993. Operatør er WE Energies, og to av turbinene kan som reserveløsning fyres med fyringsolje. Stensrudtjern (Oslo). Stensrudtjern ligger sydøst i Oslo, ved fylkesvei 155 Enebakkveien. Det er anlagt en badeplass med sandstrand ved vannet, og det er grillplass og toaletter i området. Vannet har en gul-brun fage på grunn av mye skog og myr omkring. Bunnvannet blir sjelden sirkulert, og inneholder en del salter og noe hydrogensulfid. I vannet finnes både storvokst suter og karuss. Det er tatt suter på over 2 kilo i tjernet. Vannet huser også noen rødlistede arter, herunder 'liten bruskigle' og 'liten skredder'. Begge artene er sjeldne nasjonalt, men relativt vanlige i Oslo-området. Økosystemet er ikke truet og vannet er heller ikke truet av gjengroing, slik det nedenforliggende Gjersrudtjern er. Statistikk om VM i fotball 2010. Denne artikkelen tar for seg statistikk om VM i fotball 2010 som finner sted i Sør-Afrika. "Informasjon på denne siden ble sist oppdatert 7. juli 2010, 22:38 CEST." Målgivende pasninger. Tabellen nedenfor voser de ti spillerne med flest målgivende pasninger (pr. 4. juli 2010). Banens beste. Tabellen nedenfor viser spillerne som har blitt kåret til banens beste ("Man of the Match") flest ganger. Spillere i fet skrift er fortsatt med i turneringen. Disiplin. 24 spillere har hittil blitt suspendert etter å ha blitt tildelt gule kort i to kamper rett etter hverandre (tolv spillere), et enkelt rødt kort (seks spillere) eller et gult kort etterfulgt av et rødt kort (seks spillere). Foreløpig tabelloversikt. Alle de 32 lagene er rangert etter kriterier som har blitt brukt av FIFA for tidligere turneringer. Detaljert statistikk. Fet skrift indikerer at denne nasjonen har den høyeste verdien. (1): per hele kamp, ikke hver omgang. Liste over trikkesystemer i Sveits. Dette er en liste over trikkesystemer i Sveits. Den inkluder eksisterende og avsluttede trikker, men ikke fremtidige. Trikker. Trikk i Lausanne ved Bourdonnette Trikk som stopper ved St. Gallen Nebenbahnhof. Dvergvalseslanger. Dvergvalseslanger er en gruppe slanger som er utbredt i Sørøst-Asia. Bare noen få eksemplarer er funnet, og en vet nesten ingenting om levesettet. Man antar at de graver ganger i løs jord, eller skjuler seg i løvstrø. Lengden er mellom 20 og De eter sannsynligvis meitemark og insektlarver. Alle dvergvalseslanger hører til slekten "Anomochilus". De ble tidligere enten regnet til familien Aniliidae sammen med valseslanger og falsk korallslange, eller til familien Uropeltidae sammen med skjoldhaler. De er nå plassert i en egen familie, Anomochilidae. Karl Jansen. Karl Jansen (født 28. mai 1908, død 14. november 1961) var en tysk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Jansen vant en olympisk bronsemedalje vektløfting under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass i den nest letteste klassen, lettvekt opp til 67,5 kg bak Anwar Mesbah fra Egypt og Robert Fein fra Østerrike som begge fik gull. Det var totalt fem vektklasser og vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Jansen løftet sammenlagt 327,5 kilo, 15,0 kilo mindre enn gullvinnerne Anwar Mesbah og Robert Fein som satte ny verdensrekord med 342,5 kg. Goose Creek gasskraftverk. Goose Creek gasskraftverk er et varmekraftverk i Piatt County, Illinois mellom tettstedene Lodge og De Land. Det har en installeert kapasitet på 450 MW fordelt på 6 like store turbiner, og brenselskilden er naturgass. Det ble ferdigstilt i 2002, og kjøpt av Ameren i 2006. Operatør er Union Electric Co. Guan Daosheng. Guan Daosheng (管道升; født i Huzhou, død) var enkinesisk dikter og maler under Yuan-dynastiet. Hun var gift med Zhao Mengfu og hadde talent både for kalligrafi og maling med blekkbambus og hadde spesielt finstemte og elegante streker. Hennes kalligrafien, sammen med ektemannens og sønnen Zhao Yongs ble samlet på en rull avkeiser Ren, som kommenterte at det var sjelden at en ektemann, kone og sønn alle var talentfulle innen kalligrafi. Hun skrev inn dikt i maleriene sine og brukte en dikterstil som sjelden ble brukt av kvinner. I hennes dikt vises hun omsorg for sin mann og barn, men gjør det på en humoristisk måte. I et av diktene hennes opponerte hun mot at hennes ektemann skulle ta en konkubine. Adolf Wagner (vektløfter). Adolf Wagner (født 27. juni 1911, død 9. april 1984) var en tysk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Wagner vant en olympisk bronsemedalje vektløfting under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass i vektklassen, mellomvekt opp til 75,0 kg bak Khadr Sayed El Touni fra Egypt og sin landsmann Rudolf Ismayr. Det var totalt fem vektklasser og vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Wagner løftet sammenlagt 352,50 kilo, 35,0 kilo mindre enn gullvinneren Khadr Sayed El Touni som satte ny verdensrekord med 387,50 kg. Kunståret 1262. Kunståret 1262 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1262. Páll Patursson. Páll Patursson (født 1894 i Kirkjubøur, død 1967 i Tórshavn) var en færøysk kongsbonde. Han var eldste sønn av Jóannes Patursson og Guðny Eiriksdóttir, og tok over som kongsbonde på Kirkjubøargarður etter sin far. Han gjorde på mange måter det historiske miljøet på gården levende, og tok gjestfritt imot tilreisende. Patursson var utdannet agronom fra Stend jordbruksskole fra 1916. Patursson skrev flere verker med historisk innhold, med skuespillet «Sverri kongur» (1954) om kong Sverre Sigurdsson som det mest kjente. I likhet med sin far var Páll Patursson en kjent norgesvenn, og i 1966 ble han ridder av St. Olavs Orden. Kunståret 1235. Kunståret 1235 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1235. The Light of the World Is Jesus. «The Light of the World Is Jesus» er en amerikansk salme, skrevet av Philip P. Bliss i 1875. «"En gang var Dr. [Earl S.] Taylor i Calcutta under en solformørkelse. I dagevis før denne hendelsen så han byens gater fylt med pilegrimer på vei til ulike hellige steder, hvor de håpet å tilbe og bade i elva Hooghly, rett nedenfor Ganges, under tiden for formørkelsen og håpet derved å avstyre det onde. Da den skjebnesvangre timen med mørke til slutt kom stimlet hundretusener av innfødte sammen i de hellige vannene, terrorisert av formørkelsen og laget et stort klagekor, fordi de fryktet at en stor kraft av ondskap skulle svelge solguden. Mens Dr. Taylor så ned fra Y.M.C. Building og var vitne til det forskrekkelige beviset på hedensk overtro hørte han en gruppe innfødte kristne synge på sitt møte: «The whole world was lost in the darkness of sin; The light of the world is Jesus»». Norsk versjon. Den norske tittelen er «Han er lyset i dalen». Václav Pšenička. Václav Pšenička (født 26. oktober 1906 død 25. april 1961 i Praha) var en tsjekkoslovakisk vektløfter som deltok de olympiske leker 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin Pšenička vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i den tyngste vektklassen, tungvekt over 87,5 kg bak sin landsmann Jaroslav Skobla. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de to foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen og Paris. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Pšenička løftet sammenlagt 375,5 kilo, 2,5 kilo mindre enn gullvinneren. Fire år senere, under OL 1936 i Berlin vant han en ny sølvmedalje, med 402,5 kg ble han nummer to bak tyske Josef Manger som vant med 410,00 kg som var ny verdensrekord. Lawrence Schiller. Lawrence Julian Schiller (født 28. desember 1936) er en amerikansk Emmy-vinnende filmprodusent, regissør, manusforfatter og journalist. Richard Avedon. Richard Avedon (født 15. mai 1923 i New York, USA, død 1. oktober 2004 i San Antonio, Texas, USA) var en amerikansk fotograf. Han var aktiv i nærmere 60 år, og arbeidet for de største motemagasinene og motehusene. Han portretterte verdensledere, kjendiser, kunstnere, samt den vanlige og den uvanlige amerikaner. Dette resulterte i 13 store utstillinger, med tilhørende kunstbøker. I 1991 tildelt han Hasselbladsprisen. Bakgrunn. Faren Jacob Israel Avedon var sønn av russisk-jødiske immigranter, og drev moteforretningen "Avedon’s Fifth Avenue" inntil han mistet alt i Børskrakket i 1929. Moren var også svært opptatt av mote og kunst, og som ung gutt leste Richard motemagasinene foreldrene abonnerte på, og dekorerte vegger og tak på rommet sitt med bildene han likte best. Som 9-åring fikk han sitt første kamera, og tok særlig bilder av sin vakre, schizofrene søsteren Louise. Og hans første modell utenfor familien var den russiske komponisten Sergej Rakhmaninov, som bodde i nabolaget. Hans store inspirasjonskilde var den ungarske fotojournalisten Martin Munkácsi (1896 – 1963) som hadde revolusjonert motefotograferingen ved rett og slett å få modellene til å bevege seg. Avedon observerte Munkácsi i aksjon da han var ganske ung. Dette var hans første fotografiske leksjon, og merkelig nok var dette var den eneste gangen de to fotografene møttes. Avedons bilder tatt med 10 års mellomrom er dedikert Munkácsi – og inspirasjonen er mer enn tydelig. Han fikk utvidet sin fotografiske praksis og opplæring i den amerikanske handelsflåten under andre verdenskrig, hvor han i to år tok passbilder, noe som ga han en erfaring han senere sa var viktig for hans fremtidige karriere. Deretter var Avedon elev ved The New School for Social Research under Alexey Brodovitch. Arbeider. Brodowitch var også art director for motemagasinet "Harper's Bazaar". Han ansatte Avedon som fotograf, og ganske snart var han en av tidenes best betalte motefotografer. Fra 1945 jobbet Avedon for "Harper's Bazaar", også under legendariske sjefredaktør Carmel Snow. Fra 1966 for "Vogue", og var på dette tidspunktet en berømt og etablert fotograf. I "Vogue" ble han etter hvert den ledende fotografen og hadde de fleste forsidene fra 1973 til slutten av 1988. Avedon hadde sin første store utstilling på Metropolitan Museum of Art i New York i 1974. Utstilt var også en serie portretter tatt over tid av hans kreftsyke far. Bildene vekket høylytt debatt, og Avedon ble kritisert for utlevere faren, gjøre ham til business. Selv sier han at bildene ikke må sees på som bilder av hans far, men som av menneskeheten. Norman Rosten. Norman Rosten (født 1. januar 1913, død 7. mars 1995) var en amerikansk poet, dramatiker og romanforfatter. Biografi. Norman Rosten ble født 1. januar 1913 i New York. Han vokste opp i Hurleyville i New York og ble uteksaminert fra Brooklyn College, New York University og University of Michigan. Ved sistnevnte møtte han Arthur Miller og begge vant Avery Hopwood Award. I 1979 ble Rosten utnevnt til poet laureate i Brooklyn av bydelslederen Howard Golden. Utenom poesi skrev Rosten librettoen til Ezra Ladermans opera "Marilyn". Han skrev også manuset til Sidney Lumets "Vu du pont", som var en filmatisering av Arthur Millers "A View from the Bridge". Arbeidet hans har blitt inkludert i "The New Yorker". Rosten døde 7. mars 1995. Bus Stop (TV-serie). "Bus Stop" er en TV-serie på 26 episoder som ble sendt på ABC fra 1. oktober 1961 til 25. mars 1962. Marilyn Maxwell spilte hovedrollen som Grace Sherwood, eieren av en busstasjon og kafé i den fiktive byen Sunrise i Rocky Mountains i Colorado. Serien var basert på William Inges Broadway-teaterstykke, "Bus Stop", og Inge var manuskonsulent for serien. Handlingen i serien foregikk på busstasjonen og kaféen. I de andre hovedrollene spilte Richard Anderson, som statsadvokaten Glenn Wagner, Rhodes Reason, som sheriffen Will Mayberry, Joan Freeman, som servitrisen Elma Gahrigner, Bernard Kates, som rettsmedisineren Ralph, og Buddy Ebsen, som Virge Blessing. Santa Monica – UCLA Medical Center. Santa Monica–UCLA Medical Center er et sykehus i Santa Monica i California i USA. Historie. Sykehuset ble åpnet i 1926 og er en del av UCLA Health System. Det er også internasjonalt kjent for sitt voldtektssenter, Rape Treatment Center, og senter for seksuelt misbrukte barn, Stuart House. The McGuire Sisters. The McGuire Sisters var en amerikansk sangtrio som bestod av søstrene Christine McGuire (født 30. juli 1926), Dorothy McGuire (født 13. februar 1928, død 7. september 2012) og Phyllis McGuire (født 14. februar 1931). Blant deres mest kjente sanger er «Sincerely» og «Sugartime». Leviathan melvillei. "Leviathan melvillei" er en utdødd spermhval. Den nederlandske amatørarkeologen Klaas Post (nå tilknyttet det naturhistoriske museet i Rotterdam) snublet over fossilet av en hval i november 2008 på sin siste dag med feltundersøkelser i Cerro Colorado i Pisco-Ica-ørkenen i Peru. Den franske forskeren Olivier Lambert kom senere til og beskrev det 12-13 millioner år gamle fossilet. Fossilet fikk senere navnet "Leviathan melvillei". Dyret var sytten meter langt og hadde enorme huggtenner, hele 36 centimeter lange. Det har mest sannsynlig jaktet på delfiner og andre hvaler. Hvalen har det største bittet av alle kjente hvaler. Funnet av hvalen ble først publisert to år senere, 30. juni 2010, i det engelske tidsskriftet Nature. Fossilet er i samlingen til det naturhistoriske museet i Lima, hovedstaden i Peru. Balderas metrostasjon. Balderas er en stasjon på Mexico bys metros Linje 1 og Linje 3. Den ligger i det administrative distriktet Cuauhtémoc. Stasjonen befinner seg på hjørnet mellom Avenida Balderas, som den har navnet sitt etter, og Avenida Arcos de Belén. Rett ved ligger den historiske bygninga La Ciudadela, som tidligere var et militærkvartell. I nærheten ligger også La Ciudadela-markedet, hvor det selges tradisjonelt meksikansk håndverk. Stasjonssymbolet er en kanon, og refererer til kanonen som står i La Ciudadela-hagen like ved stasjonen. Christopher Gundersen. Christopher Maxo Guldahl Gundersen (født 16. oktober 1983 i Oslo) er en norsk seiler. Han representerer Vestfjordens Seilforening. Gundersen ble verdensmester i Europajolle i 2004, og tok bronse i VM i Europajolle i 2003. Han deltok under sommer-OL for Norge i 2008 i Beijing med 13. plass i 49er sammen med Frode Bovim. Christopher begynte på Medisinstudiet på Universitetet i Oslo høsten 2009. Han bor i Oslo og giftet seg sommeren 2010 med seileren Siren Sundby. Salto del Agua metrostasjon. Salto del Agua er en stasjon på Mexico bys metros Linje 1 og Linje 8. Den ligger i det administrative distriktet Cuauhtémoc. Inngangen til Linje 1 ligger langs Avenida Arcos de Belén, på grensa mellom colonia Centro og Doctores. Inngangen til Linje 8 ligger langs Eje Central Lázaro Cárdenas, i colonia Centro. De to plattformene er forbundet med en underjordisk passasje. Stasjonen er oppkalt etter Salto del Agua-fontena, som ligger like ved stasjonen. Fontena står i enden av Chapultepec-akvedukten, som starter ved Chapultepec. Den er imidlertid en kopi; den opprinnelige fontena befinner seg på et museum i Tepotzotlán. Stasjonens symbol er en fontene, som representerer Salto del Agua-fontena. Det er overgangsmulighet til trolleybuss Linje A. San Lázaro metrostasjon. San Lázaro er en stasjon på Mexico bys metros Linje 1 og Linje B. Den ligger i det administrative distriktet Venustiano Carranza. Inne i stasjonen, ved Linje B Stasjonen er forbundet med byens østlige bussterminal, Terminal de Autobuses de Pasajeros de Oriente (TAPO). San Lázaro stasjon ligger også rett bak Palacio Legislativo de San Lázaro, Mexicos underhus. Like ved ligger også Mexicos riksarkiv. Stasjonssymbolet er et damplokomotiv, ettersom togstasjonen San Lázaro tidligere befant seg på stedet. Den var hovedstasjonen på den inter-oseaniske linja, som forbandt Mexicogolfen med Stillehavet. Alt som er igjen i dag, er noen skinner. Plattformen til Linje 1 befinner seg under bakken, mens Linje Bs plattform ligger over bakkenivå. Cuitláhuac metrostasjon. Balderas er en stasjon på Mexico bys metros Linje 2. Den ligger i det administrative distriktet Miguel Hidalgo. Stasjonen befinner seg på hjørnet mellom Calzada México–Tacuba og Avenida Cuitláhuac, som den har fått navnet sitt fra. Cuitláhuac var den nest siste aztekiske herskeren. Stasjonssymbolet representerer skjoldet som ble brukt av aztekerne i slaget mot spanjolene på «La Noche Triste», 30. juni 1520, like ved stedet hvor stasjonen ligger. Slaget ble vunnet av aztekerne under ledelse av Cuitláhuac. Det er overgangsmulighet til trolleybuss Linje I. Jim Ronny Andersen. Jim Ronny Andersen (født 4. mai 1975 i Songdalen) er en norsk badmintonspiller. Han representerer Kristiansand Badmintonklubb. Andersen har vunnet single i NM i badminton fem ganger, double fire ganger, og han har tre seiere i mixed double. Han deltok under sommer-OL for Norge i 2004 i Athen der han spilte seg frem til 16. delsfinalen og kom dermed på delt 9. plass. Eurosko. Eurosko-kjeden er Norges og Nordens største skokjede med over 217 butikker i Norge og 93 butikker i Sverige. Kjeden ble etablert i 1983 og eies og driftes av selvstendig skokjøpmenn. Overordnet mål for dannelsen av kjeden var at butikkene skulle selge sko til hele familien til bedre priser enn noen enkelt butikk kunne klare ved å stå helt alene. Hans Olav Uldal. Hans Olav Stephansen Uldal (født 16. desember 1982 i Arendal) er en norsk friidrettsutøver, mest kjent som mangekjemper. Uldal ble norgesmester i tikamp i 2005, og deltok under sommer-OL for Norge i 2004 i Athen med 27. plass i tikamp. Han representerer Idrettsklubben Grane. ECCO. ECCO Sko er en dansk skoprodusent som lager sko i mellom-prisklassen. Selskapet ble grunnlagt av Karl Toosbuy i 1963 i Bredebro. ECCO selges i 3 700 butikker over hele verden, og produserer 17,5 millioner par sko årlig. Virksomheten eies av grunnleggerens datter, Hanni Toosbuy Kasprzak. Omsetningen var i 2008 på 5,37 milliarder danske kroner. Selskapet beskjeftiger 16 328 ansatte. ECCO har egne garverier i Nederland, Kina, Indonesia og Thailand, og deltar i et forskningsprogram som har til formål å redusere den miljøpåvirkning som skjer grunnet garvingen. Ecco's sko produseres på fabrikker i Slovakia, Japan, Thailand, Indonesia, Portugal, Kina og India. Gull-Funn. Gull-Funn er en butikkjede for ur og smykker, og er en del av Panorama-gruppen. Kjeden har omtrent 60 butikker i Norge. Daglig leder er Unni Svorstøl. Trine Pilskog. Trine Pilskog (født 1. desember 1972 i Hareid) er en norsk tidligere mellomdistanseløper. Hun representerte Hareid Idrettslag, Oppdal Idrettslag og Idrettsklubben Tjalve. Pilskog ble norgesmester på 1500 m i 1997, og har i tillegg vunnet en rekke sølv- og bronsemedaljer i NM på 800 m og 1500 m. Hun deltok under sommer-OL for Norge i 2004 i Athen der hun med tiden 4.08,61 løp inn til en 10. plass i forsøksheatet og ble slått ut. Christoffer Sundby. Jon Christoffer Sundby (født 26. september 1978 i Arendal) er en norsk seiler. Han representerer Soon Seilforening. Sundby ble verdensmester i Europajolle i 1997, etter å ha tatt sølv i 1996. Han har også VM-sølv og EM-bronse i 49er, begge ganger sammen med Frode Bovim. Sundby deltok under sommer-OL for Norge i 2000 i Sydney med 13. plass i 49er og i 2004 i Athen med fjerdeplass i samme båtklasse. Han er bror til seiler og olympisk mester Siren Sundby. Karianne Eikeland. Karianne Eikeland (født 16. november 1972 i Bergen) er en norsk seiler. Hun har representert Bergens Seilforening, Kongelig Norsk Seilforening og Asker Seilforening. Eikeland ble verdensmester i Europajolle i 1992 og tok sølv i Europajolle i VM i 1996. Hun ble verdensmester i Snipe i 2000 og 2001 sammen med Janett Krefting, og de tok i tillegg sølv i 2002. Eikeland deltok under sommer-OL for Norge i 2004 i Athen med 9. plass i Yngling sammen med Beate Kristiansen og Lise Birgitte Fredriksen. Beate Kristiansen. Beate Kristiansen (født 22. januar 1968 i Moss) er en norsk seiler. Hun representerer Moss Seilforening. Kristiansen tok sølv i VM i kjølbåt i 1994, og bronse i VM i Yngling i 2001. Hun deltok under sommer-OL for Norge i 2004 i Athen med 9. plass i Yngling sammen med Karianne Eikeland og Lise Birgitte Fredriksen. Herman Horn Johannessen. Herman Horn Johannessen (født 5. april 1964 i Oslo) er en norsk seiler. Han representerer Kongelig Norsk Seilforening. Johannessen ble europamester i båtklassen 470 for Norge i 1991 sammen med Pål McCarthy, og verdensmester i båtklassen Mumm 30 for Italia i 2001 og 2002. Han tok bronse for Norge i Soling under Sommer-OL 2000 i Sydney sammen med Espen Stokkeland og Paul Davis. Sammen tok de også sølv i EM i Soling i 1995 samt bronse i 1997. Johannessen deltok i sitt første sommer-OL i 1988 i Seoul med trettendeplass i 470-klassen sammen med Karl-Einar Jensen. Så deltok han i 1992 i Barcelona med femteplass i 470 sammen med McCarthy, og i 1996 i Atlanta med niendeplass i Soling sammen med Stokkeland og Davis. Go to Jesus. «Go to Jesus» er en amerikansk salme. Teksten ble skrevet av Fanny Crosby og publisert i "Joy to the World" av John Sweeney, Tullius O'Kane & C.C. McCabe (Cincinnati, Ohio: Hitchcock & Walder, 1879), nummer tre. Melodien er «Medan» av John R. Sweeney. Norsk versjon. Anders Hovden har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Gå til Jesus». Rigmor Galtung. Rigmor Galtung (født 21. januar 1969) er en norsk komiker og skuespiller. Hun er av slekten Galtung, gikk ved Hartvig Nissens skole og er kjent for sine imitasjoner, blant andre av Gro Harlem Brundtland. Andre figurer har vært «Siv og Kristin», «Rosemarie», «Wenche M.» og «Åse K.». I 2010 ga Galtung ut boken «Fullt lys og stummende mørke» hvor hun forteller om sitt liv med en bipolar lidelse. Lead Me to Calvary. «Lead Me to Calvary» er en amerikansk salme, med tekst av Jennie E. Hussey i 1921. Den forekom først i "New Songs of Praise and Power". Melodien ble skrevet av William J. Kirkpatrick. Norske versjoner. De norske titlene er «Led meg til Golgata» (Tekst: Yngvar Johansen) og «Vis meg veien». Kara (band). Kara (Hangul: 카라) er en sørkoreansk jentegruppe på fem medlemmer fra DSP Media. Gruppen ble dannet i 2007. Medlemmene er Gyuri, Seung-yeon, Hara, Nicole, Ji-young. Getere. Grafisk framstilling av en befestet bosetning oppdaget ved Popeşti i sørlige Romania. Getere (gresk: "getai"; latin: "getae") er det navnet som oldtidens grekere betegnet flere trakiske stammer på begge sider av Donaus nedre løp, i det som i dag er den nordlige delen av Bulgaria og Romania. Dette området var innlandet til de greske koloniene ved kysten av Svartehavet, noe som førte geterne i kontakt med grekerne fra en tidlig dato. 600-tallet f.Kr.. Fra 600-tallet f.Kr. og framover kom getere i økonomisk og kulturell kontakt med grekerne som på denne tiden etablerte kolonier langs den vestlige siden av "Euxeinos Pontos" (Εὔξεινος Πόντος), det vil si Svartehavet. Geterne er nevnt for første gang hos historikeren Herodot i hans fortelling om Dareios I av Persias krig mot Skytia i år 513 f.Kr. I henhold til Herodot skilte geterne seg fra andre trakiske stammer i deres religion, sentrert rundt guden ("daimon") Zalmoxis, og som en del getere kalte for Gebeleizis. Mellom 400- og 200-tallet f.Kr. var geterne hovedsakelig underlagt styret til det blomstrende odrysiske kongedømmet (en sammenslutning av trakiske stammer). I løpet av denne tiden tjenestegjorde mange getere som soldater og ble kjent for sitt utmerkede kavaleri. Etter at det odrysiske rike gikk i oppløsning begynte mindre getiske fyrstedømmer å samle seg. Den persiske ekspansjonen. Før Aleksander den store gikk mot Persia hadde han ført krig mot geterne og rasert deres bosetninger. I 313 f.Kr. dannet geterne en allianse med Kallatis, Odessos og andre greske kolonier mot Lysimakhos, en makedonisk leder og arvtaker etter Aleksander den store, som holdt en festning ved Tirizis (dagens Kaliakra). Geterne blomstret særlig i løpet av den første halvdelen av 200-tallet f.Kr. Rundt 200 f.Kr. nådde autoriteten til den getiske fyrsten Zalmodegicos så langt som til den pontisk greske kolonien Istros ved Donaus munning i Svartehavet, noe en samtidig inskripsjon viser. Andre sterke fyrster omfattet Zoltes og Rhemaxos (rundt 180 f.Kr.). Flere getiske herskere preget deres egne mynter. De antikke forfatterne Strabon og Dio Cassius forteller at geterne praktiserte en herskerkult og det er bekreftet av arkeologiske levninger. Strid med Roma. I 72-71 f.Kr. ble Marcus Terentius Varro Lucullus den første romerske kommandant som marsjerte mot geterne. Det ble gjort for å angripe de vestlige pontiske allierte til Mitridates VI av Pontos, men romerne hadde begrenset militær suksess. Et tiår senere beseiret en allianse av skytere, getere, bastarnere, og greske kolonister Gaius Antonius Hybrida ved Istros. Denne seieren over Romerriket gjorde det mulig for Burebista, en konge av geterne og dakerne, å dominere regionen for en kort tid (60-50 f.Kr.). På midten av 100-tallet f.Kr. organiserte Burebista et kongeriket som besto av etterkommere av de som grekerne kalte getere, foruten også dakere, det navnet som romerne hadde gitt til folket i den samme regionen. Augustus satte som mål å underkaste hele Balkan og benyttet et fiendtlig angrep fra bastarnerne over Donau som påskudd for å angripe geterne og trakerne. Han ga Marcus Licinius Crassus ansvaret for planen. I 29 f.Kr. beseiret Crassus bastarnerne med hjelp av den getiske fyrsten Rholes. Crassus lovte ham hjelp for hans støtte mot den getiske herskeren Dapyx. Etter at Crassus hadde nådd så langt som til Donaudeltaet lot han Rholes utpekes som konge og dro deretter tilbake til Roma. I 16 f.Kr. invaderte sarmatere, antagelig et iransk folk, getisk område og ble drevet tilbake av romerske tropper. Geterne ble plassert under kontrollen av den romerske vasallkongen i Thrakia, Rhoemetalces I. I år 6 e.Kr. ble provinsen Moesia opprettet, og opptok geterne sør for Donau. Geterne nord for Donau fortsatte som uavhengige stammer utenfor Romerriket. Kultur. I henhold til Herodot var geterne «de edleste foruten også de mest retteferdige av alle de trakiske stammene.» Da perserne, ledet av Dareios I av Persia, drev krig mot skyterne, overga de trakiske stammene på Balkan seg til Dareios mens han marsjerte mot Skytia. Bare geterne ga motstand. Da Lysimakhos forsøkte å undertrykke geterne ble han selv beseiret av dem. Den getiske kong Dromichaetes tok ham til fange, men behandlet ham godt og overbeviste således Lysimakhos at det var en større fordel å ha geterne som allierte enn som fiender, og ble til sist løslatt. I henhold til Diodorus ble Lysimachus underholdt i Dromichaetes' palass ved Helis hvor mat ble servert på tallerkener av gull og sølv. Oppdagelsen av en fornem grav ved Sveshtari i 1982 antyder at Helis var lokalisert i dets nærhet, hvor levninger av en stor antikk by er blitt funnet blant et dusin andre takiske gravhauger. Som nevnt over var geternes hovedgud var Zalmoxis som de noen ganger kalte Gebeleizis. Plinius den eldre har i hans "Naturalis Historia" nevnt en stamme som er kalt for "Tyragetæ", åpenbart en dakisk-trakisk stamme som bodde ved elven Tyras (dagens Dnestr). Deres stammenavn synes å være en bokstavelig kombinasjon av "Tyras" og "Getæ", sammenlign med navnene til to andre stammer Thyssagetæ og Massagetæ. Den romerske poeten Ovid under hans lang landflyktighet i Tomis (dagens rumenske havneby Constanța) skal ha skrevet et dikt (som nå har gått tapt) på getisk språk. I hans "Epistulæ ex Ponto" («Brev fra Svartehavet»), forsikrer han at to betydelige, men adskilte språk ble snakket av flere stammer i Skytia, hvilket han refererte til som getisk og sarmatisk. I henhold til Hieronymus var geterne gul- og rødhårete. Antikkens kilder. Strabon er en av de første antikke kildene som nevner getere og dakere. Han hevdet i sin bok "Geographica" (ca 7 f.Kr.-20 e.Kr.) at dakerne levde i de vestlige delene av Dakia, «mot Germania og ved kildene til Donau», og at geterne i de østlige delene, mot Svartehavet, både sør og nord av Donau. Geografen skrev også at dakerne og geterne snakket det samme språket, etter å ha hevdet det samme om geterne og trakerne. Plinius den eldre i hans "Naturalis Historia", ca. 77-79 AD, ga et tilsvarende syn: «... selv om ulike folk har okkupert de tilstøtende kystene, ved et sted "Getae", som romerne kaller "Daci"...» Appian, som begynte å skrive sin historie om Romerriket under keiser Antoninus Pius fra 138 til 161, merket seg: «Men bortenfor disse elvene i steder de styrer, noe av kelterne over Rhinen og geterne over Donau, som de kaller dakere.» Junianus Justinus, historiker på 200-tallet e.Kr., skrev i sitt "Sammendrag av Pompeius Trogus" at dakerne er nevnt som etterkommere av getere: «Daci quoque suboles Getarum sunt» («Dakerne er også ætlinger av getere»). Dio Cassius la til sin "Romersk historie" en gang rundt 200 e.Kr.: «Jeg kaller folket dakere, navnet som er benyttet av de innfødte på dem selv foruten også av romerne, skjønt jeg er ikke uvitende at noen greske forfattere referer til dem som getere, enten det er riktig begrep eller ikke...» Han viste også at dakerne levde på begge sidene av nedre Donau; de som er sør for elven (i dagens nordlige Bulgaria) i Moesia, er kalt for moesianere, mens de som levde nord for elven er kalt for dakere. Han argumenterte at dakerne er «getere eller trakere av dakiske stamme». Moderne tolkninger. Det er en diskusjon blant forskere om forholdet mellom getere og dakere, og det omfatter også tolkningen av oldtidens tekstkilder. En del historikere som blant annet Ronald Arthur Crossland hevder at selv antikkens grekere benyttet to betegnelser «gjensidig eller med en del forvirring». Således er det generelt betraktet at de to gruppene var beslektet til en viss grad, men det er ingen enighet om hva det nøyaktige slektskapet besto av. Samme folk. Utstrekningene av dakiske, getiske og moesianske byer som i henhold til navneforskning ender på «dava» eller «deva», dekker Dakia, Moesia, Thrakia og Damatia og viser lingvistisk kontinuitet. Strabon, foruten også en rekke andre antikke kilder, har fått en del moderne historikere til overveie at om den trakiske etniske gruppen skulle bli delt, må en av disse inndelingene bli «dakisk-getisk». Lingvisten Ivan Duridanov har også identifisert det «dakisk lingvistisk område» i Dakia, Skytia Minor, Nedre Moesia og Øvre Moesia. Romerske forskere har gått lengre med identifikasjonen, historikeren Constantin C. Giurescu hevder de to var identiske. Arkeologen Mircea Babeş snakker om en «veritabel etnisk-kulturell enhet» mellom geterne og dakerne. I henhold til Glanville Price viser den antikke teksten til geografen Strabon at getere og drakere var ett og det samme folket. Andre som støtter en felles identitet mellom getere og dakere med antikke kilder omfatter forfatterne James Minahan og Catherine B Avery som hevder at folket som grekerne kalt "Getae", getere, ble kalt for "Daci", dakere, av romerne. Det samme synet ble også fremmet av en del britiske historikere som blant annet Sandler Berkowitz David og Philip Matyszak. Den bulgarske historikeren og spesialist på Thrakia, Alexander Fol, konkluderer med at getere ble kjent som dakere i skriftene til Julius Cæsar, Strabon og Plinius den eldre da romerske observatører benyttet seg av navnet til en dakisk stamme for å referere til alle ikke-erobrete beboere nord for Donau. En del forskere mener at getere og dakere var det samme folket ved ulike stadier av deres historie og diskuterer deres kultur som «getisk-dakisk». Samme språk, ulike folk. Historikeren og arkeologen Alexandru Vulpe fant en bemerkelsesverdig ensartethet i den getisk-dakiske kulturen, men han er en av de få rumenske arkeologer som trekker et skarpt skille mellom getere og dakere, og argumenterer imot den tradisjonelle posisjonen til rumensk historiografi som betrakter de to folkene som ett og det samme. Uansett valgte han å bruke begrepet «getisk-dakisk» som et konvensjonelt konsept for de trakiske stammene som var bosatt i landområdet som ble til Romania, ikke nødvendigvis i betydningen «absolutt etnisk, lingvistisk eller historisk enhet». Den rumenske idehistorikeren og historiografen Lucian Boia uttaltet at «ved et bestemt punkt ble frasen getisk-dakisk opprettet i rumensk historiografi for å antyde en enhet mellom getere og dakere». Boia fremmet et skeptisk syn og argumenterte at antikkens forfattere skilte mellom to folk og behandlet dem som to adskilte grupper innenfor det trakiske "ethnos". Boia mener at det ville være naivt å anta at Strabon var kjent med trakiske dialekter såpass godt, og hevdet at Strabon hadde «ingen kompetanse innenfor feltet trakiske dialekter». Den siste påstanden er bestridt, en del studier har bevitnet Strabons pålitelighet og kilder. Det er ingen grunn til å overse Strabons påstand at dakere og getere snakket det samme språket. Boia understrekt også at en del rumenske forfattere siterte Strabon vilkårlig. Ettermæle. Ved slutten av 300-tallet e.Kr. skal Claudius Claudianus, keiser Honorius og patrisieren Stilicho hoffpoet, jevnlig ha benyttet etnonymet «getere» for å referere poetisk, om enn ganske misvisende, til vestgoterne. I løpet av 400- og 500-tallet benyttet flere forfattere (Marcellinus Comes, Paulus Orosius, Johannes Lydos, Isidor av Sevilla, Prokopios fra Cæsarea) det samme etnonymet getere til flere ulike folk som invaderte Østromerriket, blant disse gotere, gepidene, kutrigurere, og slavere. Eksempelvis, i den tredje boken til "Krigenes historie" av bysantinske Prokopios, forteller han: «Det var mange gotiske nasjoner i tidligere tider, akkurat som det er det i dag, men den største og den viktigste av dem alle er goterne, vandalene, vestgoterne, og gepaedere. I gamle tider var de imidlertid kalt for "sauromatæ" og "melanchlaeni"; og det var også de som kalte disse nasjonene for getiske.» Geterne var også antatt å ha vært forfedrene til goterne av Jordanes i hans "Getica", skrevet på midten av 500-tallet. Jordanes overtok de tidligere antagelsene til Orosius. The Old Rugged Cross. «The Old Rugged Cross» er en populær kristen amerikansk sang, skrevet i 1912 av evangelist og sangleder George Bennard (1873-1958). George Bennard var født i Youngstown, Ohio, men ble oppfostret i Iowa. Etter sin omvendelse under et Frelsesarmémøte, ble han og hans hustru brigadeledere før de forlot organisasjonen til fordel for Metodistkirken. Som metodistevangelist skrev Bennard det første verset til gospelsangen «The Old Rugged Cross» i Albion, Michigan, høsten 1912. Charles A. Gabriel, en velkjent gospelsangkomponist, hjalp ham med harmoniene. Den fullstendige versjonen ble første gang fremført 7. juni 1913 av et kor på fem, akkompagnert av en gitar. Sangen ble publisert i 1915, og den ble popularisert under Billy Sundays evangeliseringskampanje av to medlemmer av hans kampanjestab: Homer Rodeheaver (som kjøpte rettighetene til sangen for $ 500) og Virginia Allen, som kanskje var den første til å spille den inn på plate i 1921. «The Old Rugged Cross» har en sentimental populær sangform med et vers/refreng-mønster i 3/4-takt, og teksten taler om opphavsmannens kristne opplevelse fremfor tilbedelse av Gud. Bennard trakk seg tilbake til Reed City, Michigan, og i byen finnes et museum tilegnet hans liv og prestegjerning. Den britiske TV-dramatikeren Dennis Potter har anvendt denne gospelsangen på en fremtredende måter i flere av sine skuespill, mest notabelt i "Pennies from Heaven" (1978). Sangen spiller også en større rolle i "Gridlock" (2007), en episode av den langlivete sci-fi dramaserien "Dr. Who". Norsk versjon. Carl Hanson har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen som er mest kjent, er «Det gamle ærverdige kors». Det finnes nemlig to norske utgaver av teksten. Den ene begynner slik: «I det fjerne jeg skuer et eldgammelt kors», den andre «På en høy langt her fra» Kunståret 1280. Kunståret 1280 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1280. Kunståret 1281. Kunståret 1281 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1281. Frank Dehli. Frank Svein Dehli (født 5. februar 1935 i Oslo) er en norsk journalist og TV-kjendis. Etter å ha gått Statens gymnastikkskole var han idrettsoffiser ved en Befalsskole (1955), vært til sjøs (Marokko, Algerie, Sicilia og Spania) og i industrien, studerte han realfag ved Universitetet i Oslo før han i 1960 tok Journalistakademiet. Han var så hos Adresseavisen i fem år, før han sommeren 1967 startet for NRK og Dagsrevyen. Dehli var det som ledet sendingen under månelandingen i 1969. Han var også kanalvert i 1993, og gikk i 1995 over fra nyhetsavdelingen til pressetjenesten. Siden 1990 har han også vært skipper på charterbåter i Middelhavet. Han er far til matematikeren Magnus Dehli Vigeland som i 1997 vant Abelkonkurransen og 1999-2000 ledet Newton (TV-program). Kunståret 1282. Kunståret 1282 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1282. Kunståret 1279. Kunståret 1279 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1279. Kunståret 1278. Kunståret 1278 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1278. Jon-Erik Lunøe. Jon-Erik Lunøe (1962) er daglig leder i OBOS Prosjekt AS. Lunøe har tidligere vært administrerende direktør i Selvaagbygg, NCC Bolig, direktør for forretningsutvikling i NCC Construction, samt prosjekteringsleder og prosjektleder i NCC Construction. Han har jobbet i ILO (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen) i tre år samt Lamprell Sharjah (Emiratene) i tre år. Lunøe har også innehatt en rekke styreverv. Lunøe har utdannelse fra UMIST (University of Manchester Institute of Science and Technology), Manchester, – er utdannet sivilingeniør (1985) og har en mastergrad i Project Management (1987). I 2009 nedbemannet Selvaagbygg ved en samlet vurdering av ansiennitet, kompetanse og sosiale forhold. Dette var en viktig prinsippsak for Fellesforbundet som mente at ansiennitet skulle gjelde. Retten kom fram til at Selvaagbygg hadde rett til å fravike ansiennitetsprinsippet og foreta en samlet vurdering, men at oppsigelsen av de enkelte var ugyldig fordi vurderingen var gjort uten at forholdene var objektive nok. Selvaagbygg valgte ikke å anke dommen fra tingretten. Samuel Chao Chung Ting. Samuel Chao Chung Ting (født 27. januar 1936 i Michigan, USA) er en amerikansk fysiker og nobelprisvinner. Han mottok Nobelprisen i fysikk i 1976 sammen med fysikeren Burton Richter, for deres oppdagelse av den subatomære J / ψ partikkelen. Han er blant de sentrale forskerne for det internasjonale Alpha Magnetic Spectrometer-prosjektet planlagt for installasjon på den internasjonale romstasjonen i løpet av 2011. Samuels foreldre reiste tilbake til hjemlandet Kina rundt to måneder etter Samuels fødsel på grunn av den japanske invasjonen. Han ble stort sett undervist hjemme, av sine foreldre. Etter andre verdenskrig, ble hans foreldre professorer i ingeniørtjenester og psykologi ved National Taiwan University i Taipei, Taiwan. Fra 1948 deltok Samuel på den prestisjetunge Provincial Chien-Kuo High School (建国 中学, nå kalt Municipal Taipei Chien-Kuo Senior High School) som ligger i Taipei. Etter endt High School studerte han ett år ved National Cheng Kung University i Tainan. I 1956 ble Samuel invitert til å studere ved University of Michigan i USA. Der studerte han ingeniørfag, matematikk og fysikk. I 1959 ble han tildelt en BA i både matematikk og fysikk, og i 1962 tok han en doktorgrad innen fysikk. I 1963 arbeidet han ved den europeiske organisasjonen for kjernefysisk forskning, som senere skulle bli til CERN. Fra 1965 underviste han som professor ved Columbia University, og han arbeidet ved Deutsches Elektronen-Synchrotron (DESY) i Tyskland. Siden 1969 har han vært professor ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). Han er også medlem av det amerikanske National Academy of Sciences, det kinesiske vitenskapsakademiet og ved Taiwans Academia Sinica. I 1976 ble han tildelt Nobelprisen i fysikk, som han delte med Burton Richter ved Stanford Linear Accelerator Center for deres oppdagelse av J / ψ meson kjernefysiske partikkel. Som Nobelkomiteen uttalte, fortjente de prisen «for deres banebrytende arbeid i oppdagelsen av en tung elementærpartikkel av en helt ny type». Funnet av denne partikkelen ble gjort i 1974 da Ting var leder for et forskerteam ved Brookhaven National Laboratory som utforsket nye regimer med høy energi innen partikkelfysikk. Sin-Itiro Tomonaga. Sin-Itiro Tomonaga (født 31. mars 1906 i Tokyo, Japan – død 8. juli 1979) var en japansk fysiker som hadde stor innflytelse på utviklingen av kvantisering av partikkelfysikk. For sine mange kjente arbeider ble han sammen med forskerne Richard Feynman og Julian Schwinger tildelt Nobelprisen i fysikk for 1965. Etter endt skolegang i 1937 flyttet han og begynte å arbeide i Leipzig der han blant annet samarbeidet med forskergruppen til den kjente forskeren Werner Heisenberg. To år senere returnerte han til Japan på grunn av utbruddet av den andre verdenskrig, men da hadde han gjort ferdig sin doktorgrad angående kjernefysikk som han hadde skrevet sin avhandling om mens han arbeidet i Leipzig. I Japan ble han utnevnt til professor ved Tokyo University of Education (en forløper til det senere Tsukuba University). Under krigen studerte han blant annet magnetron, meson teori, og «super-mange-time»-teori. Etter at krigen var over ble han invitert av den amerikanske fysikeren Robert Oppenheimer til å arbeide ved Institute for Advanced Study ved Princeton Township. Ehrenkreuz der Bundeswehr für Tapferkeit. Ehrenkreuz der Bundeswehr für Tapferkeit ("Bundeswehrs æreskors for tapperhet") er en tysk utmerkelse. Medaljen ble innstiftet 13. august 2008 av en tyske forsvarsministeren Franz Josef Jung som den høyeste rangen av Ehrenzeichen der Bundeswehr. Korset ble første gang tildelt 6. juli 2009 til fire tyske ISAF-soldater etter at de hadde assistert andre soldater etter en selvmordsbombe i Afghanistan. Bakgrunn. Bakgrunnen for etableringen av utmerkelsen var Tysklands militære bidrag i internasjonale oppdrag utenlands. Styrkene deltok også i kamp og dermed kom spørsmålet om belønning av innsats i strid opp. I 2008 ble Ehrenkreuz der Bundeswehr für Tapferkeit etablert som en ny høyeste grad av Ehrenzeichen der Bundeswehr. Utmerkelsen tildeles for tapperhet i stridsinnsats i felt. Utforming. Ehrenkreuz der Bundeswehr für Tapferkeit er gjort i gull i en utførelse som er basert på den felles utforming av Ehrenzeichen der Bundeswehr, et likearmet bjelkekors med utsvingte armer. Korset er utformet med markering av en ytre bord eller kant. Dette er det tradisjonelle symbol for Tysklands militære styrker og går tilbake til Jernkorset fra Napoleonskrigenes tid. Det er i dag merke for Bundeswehr. Midtmedaljongen over korsmidten har ørnen fra Tysklands riksvåpen omgitt av en eikekrans. Medaljebåndet er svart med kantstriper i gull og rødt. Fargene svart, rødt og gult er fargene fra Tysklands flagg. Båndstripene har samme fargesammensetning som medaljebåndet. En eikebladsspenne markerer at utmerkelsen er tildelt for personlig tapperhet. Eikeblader og -kranser benyttes i militær sammenheng som symboler for tapperhet, styrke og patriotisme. Tildeling. De første tildelinger av Ehrenkreuz der Bundeswehr für Tapferkeit fant sted i 2009, da personell som hadde utmerket seg med innsats i Afghanistan ble hedret. Frivilligbørs. Frivilligbørs er en markedsplass der næringsliv, frivillige organisasjoner og offentlige tjenesteprodusenter kan møtes for å inngå sosiale partnerskap og kontrakter om kortsiktig eller langsiktig samarbeid. Valuta som gjelder på frivilligbørs er tid, arbeidsinnsats, kompetanse, samarbeid og lokalt engasjement. Penger er ikke anvendbar valuta. Frivilligbørsen kan gjennomføres som en børs-/auksjonsliknende arrangement, hvor meklere og tilretteleggere hjelper bedrifter, organiasjoner og offentlige tjenestesteder til å oppdage samarbeidsmuligheter, behov og tilbud. En slik "børs" kan også gjennomføres som en nettjeneste. Hensikten er ikke å erstatte private eller offentlige tjenester med frivillig innsats, men å berike lokalsamfunn gjennom økt engasjement og frivillig innsats. Norges første frivilligbørs fant sted 6. mars 2008 i Bærum, etter modell fra Nederland hvor man har arrangert slike ”Beursvloer” i mer enn 10 år. I 2006 startet man frivilligbørs i Tyskland, hvor KPMG og Bertelsmann Stiftung har tatt det nasjonale ansvaret. I 2010 etablerte Askim kommune en frivilligbørs. When They Ring the Golden Bells. When They Ring the Golden Bells er en amerikansk salme, skrevet av Daniel De Marbelle i 1887. De Marbelle skrev en gang: "«I årevis var jeg så travel at jeg ikke hadde tid til Gud og så rik at jeg ikke trengte Ham. Gud måtte roe meg ned og ta min suksess bort, slik at Han kunne tale til meg om hjemmet på den andre siden av elva». Norsk versjon. Den norske tittelen er «Hist bakom floden». Minzhong. Ni språk av min-gruppen; "minzhong" i fiolett. Minzhong, eller sentral min (forenklet kinesisk: 闽中, tradisjonell kinesisk: 閩中, pinyin: "mǐnzhōng") er et språk innen den kinesiske språkfamilien min. Det tales i de indre deler av provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina, nærmere bestemt i de sentrale delene av prefekturet Sanming og i fjellfylkene Yong'an og Shaxian. Rundt 3,5 millioner mennesker taler språket. Farman MF.11. Maurice Farman MF.11 "Shorthorn" var et fransk rekognoseringsfly og lett bomber utviklet under første verdenskrig av Farman Aviation Works. Konstruksjon og utvikling. Det var i hovedsak en Farman MF.7 med en kraftigere motor, mer robust og og et mer aerodynamisk skrog, cockpit var montert på stag over den undre vinge. Flyet var også utstyrt med maskingevær som ble betjent av observatøren som derfor var plassert foran piloten. Flyet i bruk. MF.11 ble brukt av både britiske og franske luftstridsstyrker på vestfronten tidlig under første verdenskrig. Som lett bomber fløy den det første bombetokt under krigen den 21. desember 1914 da en FM.11 fra Royal Naval Air Service angrep tysk artilleri nær Ostende, Belgia. MF.11 ble trukket fra førstelinje på Vestfronten i 1915, men fortsatte å bli brukt av franske styrker i Makedonia og i Midtøsten, mens britiske styrker også brukte den i Dardanellene, Afrika og Mesopotamia. I Italia ble MF.11 lisensbygget av Societa Italiano Aviazione, et Fiat selskap. Disse gikk under betegnelsen SIA 5. Fra tidlig 1915 ble de utstyrt med et fast foroverrettet maskingevær. Flyet var utstyrt med en 100 hk Fiat A.10 motor. I 1916 kjøpte Australia noen MF.11 som treningsfly. Pe̍h-oē-jī. Pe̍h-ōe-jī (POJ; kinesisk: 白話字; pinyin "báihuà zì") er et romaniseringssystem for de kinesiske språk som er fremherskende i provinsen Fujian og på Taiwan. Det ble utviklet av presbyterianske kinamisjonærer på 1800-tallet, og kalles også "Church Romanization". POJ benyttes særlig om minspråkene taiwansk og hokkien, men kan generelt benyttes om minnanspråkene. Det finnes en variant ved navn Pha̍k-fa-sṳ som særlig egner seg for hakka, basert på Siyen-dialekten av det språket. Dambura. Dambura (også referert til som danburra i Nord-Afghanistan, Tadsjikistan og Usbekistan, dombura i Tadsjikistan og Usbekistan, dumbura blant basjkirer og tatarer, dombra i Kasakhstan og dombira eller 冬不拉 i Xinjiang i Kina) er langhalset lutt som er i utbredt bruk i sentralasiatiske land. Navnet kommer fra det persiske "tanbur" og instrumentet deler noen av sine egenskaper med det tyrkiske komuz. Dutaren fra Turkmenistan er også nært beslektet. Det samme er tambura. Typer. Bilde av en dombra på et frimerke fra Kasakhstan Instrumentet er litt forskjellig fra sted til sted. Den kasakhstanske dombra har tverrbånd og spilles ved å klimpre med hånden eller plukke strenger hver for seg, med et trykk på instrumentets hovedoverflate av og til. Mens strengene tradisjonelt er laget av sener, er moderne damburaer vanligvis laget ved hjelp av nylonstrenger. Damburaer fra Turkestan og Badakhshan mangler tverrbånd, og har en kropp og hals skåret ut fra et enkelt stykke tre, vanligvis fra morbærtreet eller aprikostreet. Damburaen spilles ved mye hamring og skraping på instrumentet for å få en perkussiv lyd. De to strengene er laget av nylon (i moderne tid) eller tarmer. De krysser en kort stol til en nål i den andre enden av kroppen. Det er et lite lydhull på baksiden av instrumentet, mens toppen består av et tykt trelag. Dette laget er ikke behandlet med noe ferniss, filing/sliping av noe slag, og som med alle andre afghanske instrumenter finnes det noe dekorasjon. Dumburaen er det tilsvarende instrumentet til basjkirere og tatere. En som spiller instrumentet slår på alle strengene samtidig. Den øverste strengen gir borduntonen og den nedre gir melodien. En dumbura brukes av soloartister så vel som av musikkgrupper. Sørvestmandarin. Sørvestmandarin (forenklet kinesisk: 西南官话, tradisjonell kinesisk: 西南官話, pinyin: "Xīnán Guānhuà"), også kjent som "Huguang" (湖广), er en gren av mandarin, og tales i størsteparten av det sørvestlige Kina. Språket dekker et stort geografisk område med provinsene Sichuan, Yunnan, Chongqing, Guizhou, det meste av Hubei, det sørvestlige Hunan, nordlige Guangxi, og det sørlige Shaanxi og Gansu. Det finnes også språkøyer i Jiangxi. Sørøstmandarin tales av omlag 200 millioner mennesker, og det favner dermed en tredjedel av alle mandarintalende. Trass i en tykk aksent er sørvestmandarin som den tales i Yunnan og Guizhou nokså lik nordlig mandarin; det er bare mindre regionale forskjeller innen uttale og grammatikk. Dette skyldes at befolkningen i denne delen av Kina i sin tid er tilvandret fra nord. Kunståret 1178. Kunståret 1178 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1178. Malerier. a>, "Nedtagelsen fra korset", 1178 (Baptisteriet i Parma) Tønsberg bystyre 2007–2011. Tønsberg bystyre fra 2007 til 2011 Kommunevalget 2007 ble avholdt søndag 9. september og mandag 10. september 2007. Valget var det første i Tønsberg hvor det ble gjennomført direkte ordførervalg, og sittende ordfører Per Arne Olsen ble gjenvalgt. Flertallskonstellasjonen fra forrige valg bestående av Høyre, FrP og KrF ble gjenvalgt, men Høyre og FrP gikk såpass mye frem at de fikk flertall i bystyret alene. De to partiene valgte likevel å fortsette samarbeidet med KrF. Før dette valget hadde bystyret vedtatt å redusere antallet representanter fra 49 til 39. Ved Stortingsvalget 2009 ble ordfører Per Arne Olsen valgt inn på Stortinget som FrPs andre representant fra Vestfold, og sa fra seg vervet fra og med bystyrets møte i november. Bystyret valgte da sittende varaordfører, Petter Berg, som ny ordfører, og gruppeleder for FrP, Bent Moldvær, som ny varaordfører. Representanter. Bystyret har ved periodens start en snittalder på 47 år med Olaf Holter (H) på 74 år som eldste representant og Anette Eliassen (H) på 25 år som yngste representant. Det er 24 (62%) menn og 15 (38%) kvinner ved periodens start. Chaim Rumkowski. Rumkowski, ytterst til høyre, tester suppe ved et av de mange suppekjøkkener drevet av Judenrat Mordechai Chaim Rumkowski (27. februar 1877 – 28. august 1944) var en polsk jøde som fungerte som den av tyske nazistiske myndigheter utnevnte leder av Judenrät, de jødiske myndigheter i ghettoen i Łódź under den annen verdenskrig. Før den nazistiske invasjonen av Polen var Rumkowski forretningsmann og styrer av et hjem for foreldreløse. 13. oktober 1939 utnevne den nazistiske okkupasjonsregjeringen ham til Judenälteste, eller leder for Judenrat, i Łódź. I denne posisjonen rapporterte han direkte til lederen for den nazistiske ghettoadministrasjonen, Hans Biebow, og hadde personlig ansvaret for å skaffe varme, arbeid, mat, hus og helsetjenester til ghettobefolkningen. Han viet mennesker når rabbinere måtte stanse arbeidet, hans navn ble brukt som kallenavn på ghettoens valuta (Chaimki) og hans ansikt ble brukt på ghettoens frimerker. Han huskes av mange for sin rystende og tragiske tale, Gi Meg Deres Barn. Rumkowski og hans familie ble til slutt deportert til drapssenteret Auschwitz, der de ble drept 28. august 1944. Kunståret 1170. Kunståret 1170 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1170. Malerier. Ukjent kunstner, "Kalksteinsskulptur av presten Aaron i Det gamle testamentet", ca. 1170 Adam Czerniaków. Adam Czerniaków (30. november 1880 – 23. juli 1942) var en polsk-jødisk ingeniør og senator i Sejmen. Han var født i Warszawa, Polen og begikk selvmord i Warszawaghettoen 23. juli 1942. Han utdannet seg til ingeniør og underviste i det jødiske samfunns skole i Warszawa. Fra 1927 til 1934 tjenestegjorde han som medlem av Warszawas byråd og i 1931 ble han valgt til det Polske Senat. 4. oktober 1939, få dager etter byens overgivelse til nazistene ble han gjort til leder av det 24 medlemmer sterke Judenrat og ble gjort ansvarlig for å implementere nazistiske ordre i det jødiske samfunn. Zurna. To zurnaer; en tyrkisk til venstre og en syrisk til høyre. Zurna (også kalt surnay, zurla, latvisk horn, surla, sornai, zournas, zurma eller armensk Զուրնա) er en type treblåseinstrument med dobbelt rørblad og konisk boring som forekommer på Balkan. Instrumentet er til utendørs bruk og spilles vanligvis sammen med davul (basstromme) i anatolisk folkemusikk. Navnet kommer fra tyrkiske "zurna", som igjen kommer fra det persiske ordet سرنای "surnāy", bestående av سور "sūr" («bankett, festmåltid») og نای "nāy" («siv, rør»). Zurna går også under navnet sopile i Midtøsten og Italia. I Europa kjenner man zurnaen først og fremst under navnet skalmeie. I Tyrkia spilles instrumentet tradisjonelt i bryllup. Zurnaen stammer trolig fra Persia i tiden rundt 700 e.Kr. I perioden 900-1000 e.Kr. kom instrumentet til Europa og ble veldig populær helt frem til 1700-tallet. Utformingen forandret seg noe i løpet av disse 700 årene, men ikke mye. Zurnaen ble i hovedsak forlenget slik at den kunne gi fra seg mørkere lyd, rørbladene av takrør ble skiftet og etter hvert utviklet man et deksel rundt rørbladene slik at de ikke trengte å være inne i munnen. Instrumentet brukes mye i kurdisk folkemusikk i Nord-Kurdistan i det østlige Tyrkia og i Armenia. Det brukes for det meste utendørs da det er veldig høylytt og kombineres ofte med en stor tromme. I en større gruppe har man en mindre (20-35 cm) zurna som spiller melodien og en større (40-60 cm) som fungerer som en bordun. Å spille med de større bordunpipene er spesielt vanlig på Balkan. Instrumentet er ofte laget av tre fra kirsebær- eller plommetre og er formet som en trakt ved utblåset og en holder for rørbladene ved munnstykket. Med åtte hull (ett på undersiden) kan man spille ulike toner. Andre nært beslektede instrumenter omfatter sorna, rhaita, suona, sopila, skalmeie, birbynė, tuiduk og surma-horn. Kunståret 1173. Kunståret 1173 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1173. Kunståret 1176. Kunståret 1176 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1176. Jesuittreduksjoner. Jesuittreduksjoner var et system av misjonsstasjoner, først og fremst i Sør-Amerika, opprettet av munker fra Jesuittordenen. Ordenen hadde i begynnelsen av 1600-tallet fått lov av det spanske kongehuset til å misjonere i Paraguay som den gangen var større enn dagens stat. Kjerneområdet var det som i dag er det sørøstlige Paraguay mot grensen til Argentina. I motsetning til andre forsøk på misjon ville jesuittene omvende befolkningen til kristendommen, men ikke nødvendigvis til europeisk kultur. Det førte til en blanding av kulturen av de lokale Guaraní-stammene og kristendommen. Reduksjonen fungerte bra og klarte å eksportere landbruksprodukter og føre befolkningen til et relativt velstående liv. Mot slavehandlere som gjorde området usikker ble lokale militser dannet. Reduksjoner ble etterhvert grunnlagt i omkringliggende land Argentina, Brasil og Bolivia. Reduksjonenes suksess skal ha vært en av grunnene som førte til utvisningen av Jesuittordenen fra spanske og portugisiske områder i 1767. Reduksjonene klarte ikke å bevare sin selvstendighet uten de europeiske munkene, men Guaranífolket klarte å redde mye av sine tradisjoner på grunn av jesuittenes beskyttelse. Selv om noen historiker ser kritisk på reduksjonene som instrument for jesuittordenens berikelse med mer, mener de fleste at under de gitte omstendighetene Guarani- og Chiquitos-indianerne i Bolivia har fått en forholdsvis god behandling under jesuittenes styre. Flere av bygningen og ruiner etter reduksjonene er i dag på UNESCOs verdensarvliste, så som misjonsstasjonene i Chiquitos og São Miguel das Missões i Brasil. Den franske erobringen av Algerie. Den franske erobringen av Algerie (fransk: "La Conquête de l'Algérie (par la France)") begynte i 1830 og var i stor grad ferdig i 1847, da opprørslederen Abd al-Qādir overga seg, selv om væpnet motstand mot erobringen fortsatte helt fram til begynnelsen av det tjuende århundre, da de siste ørkenstammene endelig ble beseiret. Ved påskudd av Alger-regenten Husayn Deys fornærmelse mot den franske konsulen i 1827 invaderte Frankrike i 1830 og erobret fort hovedstaden Alger og andre byer langs den algirske Middelhavskysten. Til tross for indre urolige forhold i Frankrike ble det igjen og igjen besluttet å beholde kontrollen over området, og i de følgende årene ble stadig større hærstyrker satt inn for å slå ned motstand i det algirske innlandet. Den algirske motstanden var i utgangspunktet delt mellom styrkene under Ahmed Bey i Constantine, som styrte på vegne av den osmanske sultanen og som hovedsakelig opererte øst i landet, og de nasjonalistiske kabylene i vest. En fredsavtale med de berberske nasjonalistene under Abd al-Qādir i 1837 gjorde at franskmennene da kunne fokusere på å beseire de osmansklojale styrkene, noe de gjorde i erobringen av Constantine i 1837. Abd al-Qādir fornyet senere sin motstand mot okkupasjonen, men ble i 1842 endelig drevet inn i Marokko av en stor og hardhendt fransk ekspedisjon. Dette førte to år senere til den første fransk-marokkanske krig, hvor Marokko ble beseiret og derfor måtte jage alQādir ut av landet. I 1847 overga al-Qādir seg for siste gang, men i det algirske innlandet fortsatte motstanden ledet av for eksempel kabylen Lalla Fadhma N'Soumer, og Frankrike måtte bruke flere tiår for å kunne pasifisere innlandet og de algirske delene av Sahara. Ikke før i 1902 overga den siste stammesjefen i sørvest, Shayk Bouamama, seg, etter å ha motstått erobringen siden 1882, da praktisk talt hele landet var under fransk kontroll. Invasjonen og erobringen førte til at Algérie ble gjort til en fransk koloni, og de nordlige delene av landet ble i 1848 omgjort til franske "départements", integrerte deler av Frankrike (mens de sørlige delene fremdeles var under den franske hærs okkupasjon) på samme måte som for eksempel Corsica. Erobringen ble etterfulgt av en fransk og europeisk utvandringbølge til Algerie. Slik var den franske erobringen en forutsetning for den følgende og svært blodige algeriekrigen på midten av 1900-tallet. Bakgrunn. De nordlige delene av Algérie ble ført erobret for Det osmanske riket av Hayreddin Barbarossa i 1517. I de følgende århundrene utgjorde de nordlige delene av Algérie noen av de såkalte "Barbareskstatene", som angrep europeiske og amerikanske skip under osmansk beskyttelse. Før invasjonen i 1830 ble deler av Algérie styrt av det osmanske regentskapet Alger, og hadde da ligget under osmansk styre i nærmere 300 år. Erobringen av Algérie ble igangsatt i Bourbonrestaurasjonens siste dager av kong Karl X for å øke hans popularitet blant franskmennene og særlig i Paris, hvor det bodde mange venteraner fra napoleonskrigene. Han trodde at dette ville føre til økt patriotisme blant franskmennene og overskygge hans innenrikspolitikk ved å utkjempe "trefninger med deyen." Algerie var i 1830 bare delvis under osmansk kontroll. Deyen styrte hele regentskapet Alger (egentlig "Al-jazā’ir"), men hadde bare direkte kontroll i og rundt Alger, mens beyliker styrte noen av de ytre områdene, slik som Oran og Constantine (som i motsetning til de to andre nevnte byene ikke ligger ved kysten, men omtrent 80 km inn i landet). Resten av regentskapets territorium, som inkluderte mye av innlandet, var nominelt under osmansk kontroll, men ble i virkeligheten styrt av lokale berberske og arabiske stammeledere. Deyen styrte også i stor grad uavhengig av den osmanske regjeringen i Konstantinopel, selv om tyrkiske janitsjarsoldater utplassert i Alger støttet (eller kontrollerte, avhengig av det historiske perspektivet) deyen. Regentskapets territorium delte i vest grense med Sultanatet Marokko og i øst med det osmanske regentskapet Tunis. Den vestlige grensa var nominelt Tafnaelva, men var i virkeligheten porøs på grunn av stammebåndene som gikk på tvers av elva. 1827-30: Vifte-affæren og blokade av Alger. a> var franskmennenes påskudd for invasjonen. I 1790-åra hadde den første franske republikk avtalt å kjøpe hvete for den franske hær fra to jødiske handelsmenn i Alger, og Karl X var tilsynelatende ikke interessert i å betale tilbake republikkens gjeld til handelsmennene. Disse handelsmennene, som hadde ubetalt gjeld til Husayn Dey, osmanernes hersker i Alger, hevdet de ikke kunne betale sin gjeld før Frankrike betalte sin gjeld til dem. Deyen hadde forsøkt å forhandle med den franske konsulen Pierre Deval for å finne en løsning uten å oppnå resultater, og han hadde mistanker om at Deval hadde sammensverget seg med handelsmennene mot ham, særlig da den franske regjeringen ikke gjorde noe forsøk på å tilbakebetale handelsmennene i 1820. I tillegg ble deyen irritert da Devals nevø Alexandre, konsulen i Bône, befestet franske varehus i Bông og La Calle og slik gikk imot tidligere avtaler. Etter et konfliktfylt møte mellom deyen og Deval 29. april 1827, hvor Deval nektet å komme med tilfredsstillende svar, angrep deyen Deval med sin vifte (og dermed ble saken kjent som "Affaire de l'Éventail" – Vifte-affæren). Karl X brukte denne fornærmelsen mot sin diplomatiske utsending til å først kreve en unnskyldning fra deyen og ga deyen i juni et ultimatum, og så til å sette i gang en blokade mot havna i Alger. Blokaden varte i tre år, og kom først og fremst til å skade franske handelsmenn som da ikke kunne handle i Alger, mens barbareskpiratene likevel klarte å slippe gjennom blokaden. Da Frankrike i 1829 sendte en ambassadør til deyen med et forslag om å starte forhandlinger, svarte deyen med å skyte kanonkuler mot at av de blokaderende skipene. Franskmennene bestemte seg for at tiden var kommet for å vise større styrke. Etter ambassadørens mislykkede besøk utnevnte Karl Jules de Polignac, en ytterliggående konservativ til statsminister, noe som skapte uro i den liberale franske opposisjonen, som da utgjorde et flertall i nasjonalforsamlingen. Polignac begynte forhandlinger med Muhammad Ali av Egypt for essensielt å dele opp Nord-Afrika, men Ali, som var under sterk britisk innflytelse, til tross for at han formelt var en osmansk vasall, slo senere fra seg forslaget. Da den folkelige opinionen snudde seg mot Polignac og kongen, tenkte kongen at en utenrikspolitisk seier, som for eksempel å erobre Alger, ville snu opinionen mot dem igjen. Fra 1827 til 1830 ble det utkjempet flere mindre trefninger mellom franskmenn og algeriere, og på fransk blir blokaden og hendelsene rundt denne kjent som "Guerre d'Alger" – Algerkrigen. Erobringen av det osmanske regentskapet. "Angrepet på Alger fra havet" 29. juni 1830, malt av Theodore Gudin. 1830: Alger. Dette førte til at admiral Guy-Victor Duperré overtok kommandoen over en armada på 567 krigs- og transportskip i Toulon og satte ut mot Alger. Ved å følge en plan som opprinnelig hadde blitt utarbeidet av Napoléon I for en invasjon av Algérie i 1808 landsatte general Louis Auguste Victor de Ghaisne de Bourmont 34.000 soldater 27 km vest for Alger, ved Sidi Ferruch, 14. juni 1830. For å møte den franske hæren sendte deyen 7000 janitsjarer, 19.000 soldater fra beyene av Oran og Constantine og 17.000 kabyler. Franskmennene opprettet et sterkt brohode og rykte fram mot Alger, noe de var i stand til delvis på grunn av sitt overlegne artilleri og sin bedre organisering. 19. juni beseiret franskmennene deyens hær i slaget ved Staouéli, og inntok Alger 5. juli etter et tre uker langt felttog. Deyen gikk med på å kapitulere mot at han beholdt sin egen frihet og tilbudet om å beholde sin personlige formue. Fem dager senere dro han i eksil i Napoli med sin familie. De tyrkiske janitsjarene forlot også området, og dro tilbake til Tyrkia. Slik endte 313 år med osmansk styre i Algérie. Selv om franskmennene formelt hadde gått med på å bevare friheten, eiendommen og religionsfriheten til innbyggerne, begynte de straks å plyndre byen, og arresterte og drepte folk for vilkårlige grunner, og okkuperte eiendom og ødela religiøse steder. Fram til midten av august hadde de siste restene av de tyrkiske autoritetene systematisk blitt deportert uten at de fikk en mulighet til å avvikle sine formuer. Et estimat tyder på at mer enn 50 millioner francs gikk over til private eiere under plyndringen, som kom til å bli en viktig faktor i det senere forholdet mellom den franske okkupasjonsmakten og de innfødte algerierne. En fransk kommisjon skrev i 1833 at franskmennene drepte folk ut i fra enkle antagelser om forbrytelser uten rettssaker, og det var alltid tvil om hvorvidt disse folkene var skyldige, at de massakrerte folk som ikke bedrev noen farlig aktivitet og at de "overgikk barbarenes barbarskap." En viktig sideeffekt av utkastelsen av tyrkerne var at den skapte et maktvakuum i store deler av området, hvor motstand mot den franske okkupasjonen umiddelbart begynte å oppstå. Nyhetene om Algers fall hadde knapt nådd Paris da Karl X ble styrtet i julirevolusjonens "tre strålende dager" i juli 1830, hvor Karls fetter Ludvig Filip, "borgerkongen," som skulle styre over et konstitusjonelt monarki. Den nye regjeringen besto av liberale som hadde motsatt seg Alger-ekspedisjonen, og nølte med å fortsette erobringen det gamle regimet hadde begynt. Det viste seg riktignok at seieren over deyen var enormt populær blant folket, og Ludvig-Filips nye regjering trakk bare en del av invasjonsstyrken ut av området. General Bourmont, som hadde sent soldater for å okkupere Bône og Oran, trakk disse styrkene tilbake med den intensjon å vende tilbake til Frankrike for å gjeninnsette Karl på den franske tronen. Da det ble klart at hans soldater ikke støttet denne planen, sa han opp stillingen og gikk i eksil i Spania. Ludvig-Filip erstattet han som lederen for Alger-invasjonen med Bertrand Clausel (eller "Clauzel") i september 1830. Beyen i Titteri, som hadde tatt del i slaget ved Staouéli, forsøkte å koordinere motstand mot franskmennene sammen med beylikene som styrte Oran og Constantine, men de var uenige om motstandens lederskap. Clausel ledet en fransk kolonne på 8000 mann til Médéa, Titteris hovedsat, og mistet 200 mann i trefninger. Etter å ha utstasjonert 500 mann i Blida okkuperte han Médéa uten å møte motstand, siden beyen hadde flyktet. Etter å ha installert en støttende bey og en garnison dro han tilbake mot Alger. Da han igjen kom til Blida lærte han at garnisonen der hadde blitt angrepet av kabyler, og hadde drept noen kvinner og barn da de forsvarte seg mot angrepet, slik at byens befolkning hadde gått til opprør mot dem. Clausel bestemte seg for å trekke ut den garnisonen da styrken dro tilbake til Alger. 1836-7: Constantine. "Ekspedisjonen mot Constantine i 1836." Ahmed Bey av Constantine hadde suksessfullt ledet folket sitt i å fortsette å motsette seg å bli underlagt fremmed styre, og forsatte å spille en viktig rolle i motstandskampen mot det franske styret, delvis fordi han selv håpet at han kunne bli Algers neste dey. Marskalk Clausel og Ahmed kranglet diplomatisk om Ahmeds motvilje mot å anerkjenne det franske styret over Bône, som han fremdeles regnet som osmansk territorium, og Clausel bestemte seg for å angripe beyen. I november 1836 ledet Clausel 8700 mann inn i Constantinbeyens område, men ble slått tilbake i den følgende beleiringen av byen, og nederlaget førte til at Clausel ble avsatt. Han ble erstattet av Charles-Marie Denys de Damrémont, som i 1837 ledet en ekspedisjon som suksessfullt inntok byen, til tross for at Damrémont ble drept under slaget. Han ble etterfulgt av Sylvain Charles Valée. Kolonisasjonen begynner. a>"-bosetterne var barna til de franske soldatene som deltok i erobringen. Bilde fra 1905 Bertrant Clausel innførte en formel sivil administrasjon i Alger, og begynte å rekruttere "zouave"er, innfødte støttespiller for de franske styrkene, med det mål å innføre en ordentlig kolonial tilstedeværelse. Han grunnla sammen med andre et kompani for å få tak i jordbruksland og subsidiere europeiske bønder til å bosette seg, og startet slik et landkappløp. Clausel så Mitidja-slettas landbrukspotensiale, og han så for seg at det der kunne produseres bomull i stor skala. I sin andre termin som Algéries generalguvernør brukte han sin stilling til å gjøre private landinvesteringer og oppfordret hæroffiserene og byråkratene i hans administrasjon til å gjøre som ham. Denne utviklingen skapte personlig interesse blant regjeringsansatte for større fransk involvering i Algérie. Kommersielle interesser, som hadde innflytelse hos regjeringen, begynte også å se en fremtid med lønnsom landspekulering ved å utvide den franske okkupasjonssonen. Over en tiårsperiode utviklet de store jordbruksland, bygde opp fabrikker og forretninger og utnyttet billig, lokal arbeidskraft. Clausel forsøkte også å utvide Frankrikes innflytelse inn i Oran og Constantine ved å forhandle med beyen av Tunis om å forsyne "lokale" herskere som ville operere under fransk administrasjon. Beyen nektet, siden han så de opplagte konfliktene dette ville føre til. Den franske utenriksministeren motsatte seg Clausels forhandlinger med Marokko om å utnevne en marokkansk bey i Oran, og tidlig i 1831 ble han erstattet av general Pierre Berthezène. Berthezène var en svak administrator som motsatte seg kolonisering. Hans verste militære feilsteg var da han ble tilkalt for å støtte beyen i Médéa, hvis støtte til franskmennene og hvis korrupsjon hadde ført den lokale befolkningen til å gå imot ham. Berthezène ledet soldatene til Médéa i juni 1831 for å hente ut beyen og den franske garnisonen. På deres vei tilbake til Alger ble styrten kontinuerlig plaget av kabylske motstandere, og ferden utviklet seg til en panikkretrett som Berthezène ikke klarte å kontrollere. De franske tapene under denne retretten var betydelige (over 300 mann), og kabylenes seier førte til økt motstandsvilje, som førte til angrep på koloniale bosettinger. De voksende koloniale finansinteressene begynte å insistere på at en sterkere mann skulle lede erobringen, og derfor utnevnte Ludvig-Filip Anne-Jean-Marie-René Savary til den franske hærens kommandant i Algérie i slutten av 1831. Savary gjenerobret kontrollen over Bône og Bougie, byer som Clausel hadde ført tatt og så mistet på grunn av kabylenes motstand. Han fortsatte også kolonisasjonspolitikken, og å ekspropriere eiendom. Savarys undertrykkelse av den algirske motstanden var brutal, og det militære nærværet ble utvidet til området rundt byen. I 1833 ble han tilbakekalt på grunn av hans i overlag voldelige undertrykkelse, og ble erstattet av Théophile Voirol. Den nye øverstkommanderende klarte å suksessfullt okkupere Oran, og en annen fransk general, Louis Alexis Desmichels, ble tildelt en uavhengig kommando som fikk kontrollen over Arzew og Mostaganem. 22. juni 1834 annekterte Frankrike formelt de okkuperte områdene av Algérie, som hadde en antatt muslimsk befolkning på to millioner, som en militær koloni. Denne ble styrt av en militær guvernør som hadde både sivil og militær autoritet, inkludert utøvende makt. Hans autoritet var formelt begrenset til et område med "begrenset okkupasjon" nær kysten, men i virkeligheten førte den franske koloniale ekspansjonen i landet innenfor disse områdene til en fortsatt motstand fra den lokale befolkningen. Begrenset okkupasjon-politikken ble formelt avviklet i 1840, til fordel for en full kontroll-politikk. Voirol ble i 1834 erstattet av Jean-Baptiste Drouet d'Erlon, som ble koloniens første guvernør, og som fikk i oppdrag å hanskes med den stadig større trusselen fra Abd al-Qādirs opprørere, samt å forsette Frankrikes så langt mislykkede forsøk på å beseire Ahmed Bey av Constantine. 1832-4 og 1835-7: Al-Qādirs førte opprør. Lederen for et religiøst brorskap, qadari-sufi-shayken Muhyi ad-Din al-Hasani, en Banu Ifran-berber, som hadde vært fengslet av osmanerne for å ha motsatt seg deyens styre, begynte å angripe franskmennene og deres "makhzen"-allierte (den marokkanske styrende eliten) i Oran i 1832. Samme år valgte et stammeråd for området nær Mascara Muhyi ad-Dins sønn den tjuefem år gamle `Abd al-Qādir (ofte kalt "Abd-el-Kader" med ulike varianter), til å overta farens plass i å fortsette kampen. Al-Qādir ble anerkjent som "Amīr al-Mu'minīn" – De trofastes kommandant, og han fikk fort støtte fra stammene i de vestlige områdene. I 1834 skrev han under en traktat med general Desmichels, som da var den militære kommandanten i Oran-provinsen. I traktaten godtok han motvillig den franske administrasjonen mot at han ble anerkjent av Frankrike som hersker for områdene i Oran-provinsen som ikke var under fransk kontroll, og autoriserte at al-Qādir kunne sende konsuler til franskokkuperte byer. Traktaten medførte ikke at al-Qādir måtte anerkjenne fransk styre, noe som ble pyntet på i den franskspråklige traktatversjonen. Abd al-Qādir brukte freden han hadde skaffet med denne traktaten til å øke sin innflytelse blant stammene i det vestlige og sentrale Algérie. Mens d'Erlon tilsynelatende ikke enset trusselen fra al-Qādir, gjorde general Camille Alphonse Trézel, da Orans kommandant, nettopp det, og forsøkte å få noen av stammene til å trekke tilbake støtten til l-Qādir. Da han lykkes i å overtale to stammer nær Oran til å akseptere fransk autoritet, avsatte Abd al-Qādir soldater til å flytte disse stammene til innlandet, bort fra fransk innflytelse. Trézel svarte med å sende en kolonne fra Oran for å beskytte disse stammenes territorium 16. juni 1835. Etter en utveksling av trusler, trakk al-Qādir sin konsul ut av Oran og kastet ut den franske konsulen fra Mascara, og erklærte slik en "de facto"-krig. De to hærene møttes i et blodig men resultatløst slaget ved Sig-elva. Da franskmennene, som da hadde små forsyninger, begynte å trekke seg tilbake mot Arzew ledet al-Qādir 20.000 mann mot den svekkede styrken, som han jaget bort i slaget ved Macta, hvor 500 franskmenn ble drept. Katastrofen førte til at grev d'Erlot ble kalt tilbake til Frankrike. General Clausel ble igjen utnevnt til generalguvernør for å erstatte d'Erlon. Han ledet i desember 1835 et angrep mot Mascara, som al-Qādir hadde forlatt etter å ha hørt om Clausels angrepsplaner. I 1836 okkuperte han Tlemcel, og opprettet der en garnison før han dro tilbake til Alger for å planlegge et angrep mot Constantine. Abd al-Qādir fortsatte sine angrep mot franskmennene i Tlemcen, slik at forsterkningstropper under Thomas-Robert Bugeaud, en veteran fra napoleonskrigene som hadde erfaring med irregulær krigføring, ble sendt fra Oran for å sikre kontrollen over Tafnaelva og for å forsyne garnisonen. Al-Qādir flyktet før Bugeaud kom fram, men bestemte seg for å gjøre motstand på breddene til Sikkakelva. 16. juli 1836 vant Bugeaud en avgjørende seier over al-Qādir i slaget ved Sikkak, hvor han bare mistet mindre enn femti mann sammenlignet med 1000 fra al-Qādirs styrke. Dette slaget var et av få formelle slag al-Qādir utkjempet – ellers holdt han seg til en svært effektiv og modernisert geriljakrigføring – og etter dette nederlaget fokuserte han så mye han kunne på nettopp geriljakrig. 1839-47: Al-Qādirs andre opprør. I mai 1837 hadde general Thomas-Robert Bugeaud forhandlet fram Tafnatraktaten med al-Qādir, hvor han effektivt anerkjente al-Qādir kontroll over store deler av det algirske innlandet nord for Sahara. Al-Qādir brukte freden denne trakten skapte til å befeste sin stilling blant stammene forskjellige steder i innlandet, og han opprettet nye byer lang unna de franskkontrollerte områdene. Han jobbet også med å motivere befolkningen under fransk kontroll til å gjøre både fredelig og militær motstand. Han planla å igjen føre krig mot franskmennene, og krevde ut i fra traktaten at han skulle kontrollere landet som inkluderte hovedveien mellom Alger og Constantine. Da franske soldater gikk imot dette kravet i slutten av 1839 ved å marsjere gjennom et fjellpass kjent som "Jernportene" ("Portes de Fer"), hevdet al-Qādir at dette stred med traktaten, og fornyet sitt kall til "jihad" mot de europeiske erobrerne. Gjennom 1840 utkjempet han geriljakrig i provinsene Alger og Oran, og Valées manglende evne til å finne en tilstrekkelig løsning på problemet førte til at han ble avsatt og erstattet av general Bugeaud i desember 1840. Al-Qādir overgir seg 23. desember 1847, malt av Régis Augustin. Bugeaud satte i gang en brent jord-strategi, sammen med bruk av mobile kavalerikolonner ikke ulike de brukt av Amir al-Qādir, for å erobre stadig mer av al-Qādirs land. Disse soldatenes taktikk var hardhendt, og det gikk hardt ut over befolkningen. Al-Qādir ble til slutt tvunget til å opprette et mobilt hovedkvarter, som var kjent som "smala" eller "zmelah". I 1843 utførte franske soldater ledet av Henri d'Orléans et suksessfullt raid mot leiren mens al-Qadir var borte fra den, og de tok fler 5500 soldater og hjelpere til fange sammen med hele al-Qādirs krigskasse. Al-Qādir ble tvunget til å flykte til å flykte inn i Marokko, som han hadde fått noe støtte fra, og særlig fra stammene i grenseområdene. Da fransk diplomati for å få utlevert alQādir fra Marokko mislyktes, brukte franskmennene militære midler i 1844 for å tvinge sultanen til å skifte mening. Al-Qādir var til slutt omringet av franske og marokkanske styrker, og ved den algirsk-marokkanske grensen valgte han i desember 1847 å overgi seg til Christophe Léon Louis Juchault de Lamoricière under forutsetning at han skulle kunne gå i eksil i Midtøsten. Franskmennene brøt denne avtalen. og holdt ham fanget i Frankrike til 1852, da han fikk lov til å flytte til Damaskus av Napoléon III, og han bodde der det meste av sitt gjenværende liv til han døde i 1883. Han mottok senere en årlig pensjon på 100.000 francs mot at han ikke skulle skapt uro i Algérie. I dag er han Algeries nasjonalhelt – den første som kjempet for algirsk uavhengighet – og ble også respektert i Frankrike, som utnevnte ham til ridder av Æreslegionen. Pasifisering av innlandet. De franske såkalte pasifiseringsfeltogene ("Campagnes de pacification") kan regnes fra etter erobringens begynnelse i 1830 til 1871, samtidig som den franske kolonisasjonen av landet begynte. Disse felttogene dreide seg om å "pasifisere" de erobrede områdene, samtidig som den franske administrasjonen sakte utvidet sitt område sørover, og inkluderte hele Algérie nord for Sahara i 1870. Også etter al-Qadir ble beseiret fortsatte algirerne å motsette seg den franske erobringen av landet. Lokale opprør fant sted nesten kontinuerlig Amir Abd al-Qādirs sønn var en av dem som ledet et av de større opprørene mot kolonisasjonen i Kabylia i 1870-1, da Frankrike var i krig mot Preussen. Shayk Muhammad Ayt Mokrani startet 16. mars 1871 det såkalte Mokrani-opprøret ("Révolte des Mokrani"), som har blitt regnet som det viktigste algirske opprøret etter den opprinnelige erobringen. Franskmennene endte med å slå ned opprøret, og 5. mai 1871 ble shayken drept. Opprøret førte til at omtrent 100.000 algirere døde, at Mokrani-familien måtte gå i eksil i sør, at mange algirere måtte flykte, spesielt til Syria, at en kabylske "opprørsgruppe" (de såkalte "Kabyles de Pacifique") ble deportert til Ny-Caledonia og var en av årsakene til at indigénat-loven, som ga lovlig mindreverdig status til innbyggere i de franske koloniene, ble vedtatt 1881. Kabylsk motstand under Lalla Fadhma N'Soumer. a> motstanden på 1850-tallet, malt i 1990. Kabylia ("Kabylie; Tamurt n Leqbayel") var i stor grad uavhengig fra den franske administrasjonen i Alger etter al-Qadirs fall, og var da den eneste uavhengige regionen i det nordlige Algérie. Frankrikes press mot kabylene økte, og det gjorde også kabylenes vilje til å motsette seg franskmennene og forsvare landet. "Lalla" Fadhma n'Soumer (kabylsk: "Lla Faḍma n Sumer" eller "Lalla Faḍma n Sumer"), en religiøs mystiker og eneboer, ble en av kabylenes motstandsledere i årene ca. 1849 til 1857. Et vendepunkt i Lalla Fadhmas liv var da en mystisk mann som kalte seg Mohamed ben Abdallah (Profetens navn) men som er mer kjent som Bou Baghla ankom Kabylie i omtrent 1849. Antageligvis var han en av Abd al-Qadirs tidligere offiserer som hadde nektet å overgi seg sammen med al-Qādir i 1847, og som heller flyktet til Kabylie. Derfra startet han en krig mot franskmennene og deres allierte, hvor han ofte benyttet geriljataktikker. Bou Baghla var en uforsonlig kriger, og han snakket et veldig veltalende arabisk. Han var òg veldig religiøs, og enkelte legender hevder at han utførte mirakler. Bou Baghla dro ofte til Summer for å snakke med de høyt rangerte medlemmene i det religiøse samfunnet, og Lalla Fadhma ble snart tiltrukket til hans sterke personlighet. Samtidig var den ubøyelige krigeren tiltrukket til kvinnen som var villig til å bruke alle midler til å fremme kampen mot franskmennene. Med sine inspirerende taler overbeviste hun mange menn til å kjempe som "imseblen", frivillige klare til å dø som martyrer, og sammen med andre kvinner deltok hun selv i kampene ved å skaffe mat, medisiner og komfort til soldatene, selv om det ikke later til at hun selv brukte våpen. Tradisjonelle kilder hevder at det var et sterkt bånd mellom Lalla Fadhme og Bou Baghla. Hun regnet dette som et bryllup mellom likeverdige heller enn den tradisjonelle underkastelse som mannens slave. Faktisk skilte Bou Baghla seg da fra sin første kone (Fatima Bint Sidi Aissa) og sendte tilbake en slave han hadde hatt som konkubine (Halima Bint Messaoud) til hennes tidligere eier. Men Lalla Fadhma var likevel ikke helt fri, siden hun i kabylenes kultur var bundet til sin mann, som var den eneste som kunne fri henne, noe han nektet til tross for at han ble tilbudt bestikkelser. Dermed forble forholdet mellom de to platonsk, selv om det var offentlig kjent hva de følte for hverandre. Fadhma var selv tilstede i mange av slagene Bou Baghla var involvert i, ikke minst slaget ved Tachekkirt, som Bou Baghlas styrker vant 18.-19. juli 1854, hvor den franske general Jacques Louis Randon først ble fanget men senere klarte å unnslippe. 26. desember det året ble Bou Baghla drept, og enkelte kilder hevder det skyldes forræderi på hans side, og dermed hadde ikke motstanden noen karismatisk og effektiv leder. Derfor holdt soldatene og de utsendinger fra stammene i Kabylie et stort råd i et tilfluktssted på toppen av Azru Nethor-fjettet i nærheten av landsbyen hvor Lalla Fadhma ble født, hvor de ble enige om å gi Lalla Fadhma, støttet av hennes brødre, kommandoen over opprøret. N'Soumers motstand fortsatte helt til 1857, da den nyutnevnte franske marskalken Jacques Louis Randon startet "pasifiseringen" av Kabylie. 17. mai startet marskalken et angrep med 45.000 soldater, hvorav 35.000 var franskmenn og resten var lokale algirske soldater. Det var opplagt at kabylene ikke kunne stå imot dette angrepet, selv om kabylenes forsvarslinjer klarte en stund å holde det tilbale. Ved å bruke artilleri brøt franskmennene gjennom forsvaret, og nesten alle de større stammene kapitulerte 28. juni. Tradisjonelle kilder hevdet at Lalla Fadhma hadde beordret at soldatene skulle bindes fast til hverandre, slik at ingen kunne rømme. Selv var Lalla Fadhma en av de siste som overga seg. 11. juli inntok franskmennene kabylenes siste landsby, Takhlijt n At Aadsou, men det er ikke helt klart hva som egentlig skjedde. Sammen med to hundre andre kvinner og barn ble Lalla Fadhma send til en fangeleir i Zaouia i Béni Slimane i Tablat under fransk lokaladministrasjon. Seks år senere døde hun i Béni Slimane. Felttoget i Sahara. Hvis en tar hele Algerie i betraktning hadde Frankrike i 1848 bare kontroll over et lite område nord i landet, hvor det aller meste av befolkningen var konsentrert, og ikke før etter 1870 begynte de for alvor å overta kontrollen over den algirske delen av Sahara, en utvikling som kan ses i sammenheng med kappløpet om Afrika på slutten av 1800-tallet heller enn i sammenheng med erobringen av det nordlige Algérie. Fjellene hadde lenge beskyttet innbyggerne i disse områdene fra fransk kontroll. De franske såkalte Sahara-felttogene ("Campagnes du Sahara") varte fra omtrent 1882 til 1902, og først etter 1900 ble store ørkenområder lagt under fransk kontroll. Sør for fjellene førte de blodige slagene om Laghouat og Touggourt, samt kapituleringen til Beni-M’zab av M'Zab og kapituleringen til Souf til at Algérie nå strekte seg inn i den store ørkenen. Den siste shayken i sørvest som overga seg var Shayk Bouamama i 1902, som da hadde gjort opprør mot franskmennene siden 1882, og det regnes som slutten på motstanden mot selve erobringen av Algerie. En annen viktig episode i denne erobringen av Sahara var massakren av den franske oppdageren Paul Flatters' ekspedisjon i 1881 av tuareger. Slaget ved Tit, hvor den franske løytnant Cottenest beseiret tuareglederen Mohammed Ag Bessa i 1902, regnes som "hevnen" for denne massakren. Etterspill. Selv om kolonisasjonen ikke var så særlig tett knyttet til nasjonalfølelse på begynnelsen av 1800-tallet sammenlignet med situasjonen på slutten av århundret, ble erobringen etter hvert en prestisjesak for Frankrike. Store deler av den franske hær ble satt inn for å pasifisere landet, styrker som ellers kunne ha bidratt til å styrke landets nasjonale sikkerhet. For eksempel den franske forfatter Victor Hugo var skeptisk til franskmennenes voldelige erobring av Algérie. For algirerne ble den franske erobringen en demografisk katastrofe. Befolkningen ble anslått til 3 millioner i 1830, og sank til ca. 2,5 millioner i 1856. Deretter steg den antageligvis til 2,7 millioner i 1861, for så å falle dramatisk til 2,1 millioner i 1871...Bare hungersnøden i 1868 skal ha ført til at 300-500.000 mennesker døde. Peter Montagnon har hevdet at mellom 500.000 og én million algirere døde i erobringen fra 1830 til 1870. Denne demografiske katastrofen er ikke særlig kjent. Koloniseringen av Algérie førte til en stadig større fransk og europeisk utvandring til Algérie. De europeiske innbyggerne i de fransk-algirske provinsene, kjent som pieds-noirs, utgjorde 10% av befolkningen, over én million mennesker, da Algérie ble uavhengig i 1862. De diskriminerende lovene ovenfor de innfødte, muslimske algirerne førte til en stadig større spenning i samfunnet Algirske bosettere, og dette førte til slutt til massakrene i Sétif, Guelma og Kherrata i 1945, hvor opptil 15.000 algirere ble myrdet. Etter at "Front de libération nationale" ble grunnlagt i 1954, utkjempet algirerne en svært blodig frigjøringskamp i algeriekrigen fram til 1962, da landet endelig ble uavhengig etter så mye som 132 års fransk styre. Fransk Algerie. Fransk Algérie, malt av Alexandre Vuillemin i 1877. Fransk Algerie eller "L'Algérie française", også kjent som "den franske kolonisasjonen av Algérie" (fransk: "La colonisation française de l'Algérie"; arabisk: الاستعمار الفرنسي للجزائ eller الجزائر تحت الإحتلال الفرنسي – "den franske okkupasjonen av Algérie") varte fra landet ble erobret fra formelt osmansk styre til landets uavhengighet i 1962, og var dermed et av de områdene som har vært lengst under fransk styre i historien. Landet var ført en fransk koloni fram til 1848, og de nordlige delene av landet ble deretter formelt annektert av Frankrike som integrerte deler av landet, mens de sørlige delene forble under okkupasjon av den franske hær. Algirere regnet ofte hele denne perioden som en fransk okkupasjon. I franskstyrt Algérie førte omfattende utvandring til at landet fikk en stor europeisk befolkning av såkalte "pieds-noirs", men denne var likevel liten sammenlignet med den muslimske befolkningen, og utgjorde bare omtrent 10 % av landets befolkning. Ellers var det franske styret i Algérie kjennetegnet ved en utbredt lovlig diskriminering mot algirske berbere og arabere. Disse fikk tilbud om å bli franske borgere, men måtte da formelt underkaste seg fransk lov heller enn muslimsk lovgivning. Mange algirske jøder gjorde dette, men de aller fleste algirske muslimer foretrakk den islamske loven, og ble dermed utsatt for omfattende lovlig diskriminering. Til slutt startet den algirske opprørsbevegelsen "Front de libération nationale" opprør og startet det som kom til å bli Afrikas blodigste frigjøringskrig, den svært voldelige algeriekrigen, hvor begge sider brukte omfattende tortur og terror; mellom 350.000-1 million algirere i det som også betegnes som folkemordet i Algerie. I 1962 ble partene endelig enig om Algéries uavhengighet i Évianfreden, som også førte til at de aller fleste fransk-algirerne forlot landet. Blessed Assurance. «Blessed Assurance» er en amerikansk salme. Teksten ble skrevet av Fanny Crosby i 1873. Melodien, som nå kalles «Assurance», ble skrevet av Phoebe P. Knapp samme år. Crosby erindret: "«Min venn, Mrs. Joseph F. Knapp, komponerte en melodi og spilte den om igjen to eller tre ganger på piano. Hun spurte så hva den sa. Jeg svarte: «Blessed assurance, Jesus is mine»". Geraldine Page og Rebecca de Mornay fremførte hymnen i den Oscar-vinnende spillefilmen "Drømmen om Bountiful" ("The Trip to Bountiful") Norsk versjon. Den norske tittelen er «Salige visshet». Wynton Marsalis. Wynton Learson Marsalis (født 18. oktober 1961) er en amerikansk jazz- og klassisk trompetist og komponist. Han innehar også stillingen som "kunstnerisk leder" ved Jazz at Lincoln Center. Som artist og komponist har han vist omfattende kunnskap om jazz og jazzhistorie samtidig til å være en klassisk virtuos. Har har gitt ut en rekke klassiske og jazz album, fått «Grammyprisen» i begge sjangere, og ble i 1997 den første til å motta «Pulitzerprisen» for en jazzutgivelse. Liv og kariere. Dolores (født Ferdinand) og Ellis Marsalis Jr. (en lærer og jazzpianist fra New Orleans) fikk sønnen Wynton som den nest eldste av seks sønner: Branford (1960), Wynton (1961), Ellis III (1964), Delfeayo (1965), Mboya Kinyatta (1971), og Jason (1977). Marsalis viste i tidlig alder en sterk interesse for musikk. Han fikk sin første trompet bare seks år gammel av Al Hirt. I en alder av åtte år, spilte Marsalis tradisjonell New Orleans musikk i bandet "Fairview Baptist Church band", ledet av banjospilleren Danny Barker. Da han var fjorten år, ble han invitert til å spille med orkesteret "New Orleans Philharmonic". I 1978 flyttet Marsalis til New York for å studere ved "Juilliard School of Music". To år etter, i 1980, ble han med i "Jazz Messengers" og studerte under trommeslageren og bandlederen Art Blakey. I 1981 turnerte Marsalis med Herbie Hancock kvartett gjennom USA og Japan. I sin kariere har Marsalis spilt med artister som Sarah Vaughan, Dizzy Gillespie, Harry Edison, Clark Terry, og Sonny Rollins. Marsalis har også gitt forelesninger og holdt "Workshops", også i Norge. Norgesbesøk. I 1995 holdt Marsalis en konsert på Kongsberg Jazzfestival. I forkant av denne konserten, holdt han en workshop der unge norske jazzartister deltok. Kunståret 1171. Kunståret 1171 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1171. Stiftelsen TISIP. Stiftelsen TISIP er en privat FoU-stiftelse. Stiftelsen holder til i Trondheim og samarbeider nært med Avdeling for Informatikk og e-læring (AITeL) ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. TISIP har som formål å drive forskning og kompetanseformidling for å øke verdiskapningen i samfunnet. Deres spesialitet er forskning knyttet til e-læring og andre anvendelser av IKT. Stiftelsen har 5 fast tilsatte. Den faglige virksomheten er organisert som prosjekt med ansatte fra HiST og en lang rekke nasjonale og internasjonale institusjoner som stiftelsen samarbeider med. Thorleif Hjeltnes har ledet TISIP siden oppstarten i 1985. Historie. Stiftelsen ble etablert den 17. desember 1985 basert på gaver fra Den Norske Dataforening/Trøndelag og Norsk Data A/S. Fra 1985 til 1990 deltok stiftelsen i utvikling av pedagogisk programvare for Datasekretariatet i Kirke- og undervisningsdepartementet. Programsystemet Winix, som var forløperen til dagens e-læringsplattformer, var et av prosjektene. Fra 1994 til 2008 hadde TISIP en sentral rolle i gjennomføringen av NITOL – Noregsnettet med IT for Open Læring. Dette prosjektet la grunnlaget for en omfattende fjernundervisningsaktivitet hos HiST, NTNU, HSH og UiA. Fra 1992 til 2009 har TISIP deltatt i og ledet en lang rekke EU-prosjekt innen området e-læring. Prosjektet QUIS – Quality, Interoperablitity and Standards in e-Learning fra 2005–2006 ble ledet av TISIP med NTNU, Mittuniversitetet, Universitetet i Roma og Számalk Education and Inforamtion Technology Ltd, HU som partnere. Fra 1990 har TISIP samarbeidet med UNINETT AS med oppdrag innen News, støtte til brukere av oppringte forbindelser og LAN for tilknytning av skoler til Uninett, m.m. TISIP har utgitt 14 databøker på norsk i samarbeid både med Tapir og Gyldendal Akademisk. Flere av bøkene er i tillegg oversatt til engelsk og utgitt på Wiley. Høsten 2009 startet TISIP egen fagskole, TISIP Fagskole, innen IT-administrator. Tilbudet er godkjent av NOKUT. Priser. TISIP mottok i 2005 sammen med Gyldendal Akademisk Rosingprisen for språk. Fagskole. TISIP Fagskole er en fagskole drevet av Stiftelsen TISIP. Fagskolen holder til på campus i Trondheim og tilbyr utdanning i IT-administrator. I Will Sing the Wondrous Story. «I Will Sing the Wondrous Story» er en amerikansk salme. Teksten ble skrevet av Francis H. Rowley i 1886. Originalteksten begynte med "«Can't you sing the wondrous story…»". Ira Sankey endret den før han publiserte hymnen i 1887-utgaven av hans "Sacred Songs and Solos". Melodien ble skrevet av Peter Bilhorn i 1886. Alternativ melodi er «Ryfrydol» av Rowland H. Pritchard, skrevet i 1830. Rowley skrev om sangen: "«Jeg var prest i the First Church of North Adams [Massachusetts] på den tiden hymnen ble skrevet i 1886, så vidt jeg kan huske. Kirken og fellesskapet opplevde en periode med uvanlig interesse for religiøse saker, og jeg ble assistert av en bemerkelsesverdig ung sanger med navn Peter Bilhorn. En kveld etter at gudstjenesten var ferdig sa han: «Hvorfor skriver du ikke en hymne som jeg setter musikk til? I løpet av natten kom disse mest upretensisøse og helt uverdige versene til meg. For noen år siden gikk jeg ned en London-gate en kveld rundt klokken elleve. Jeg oppdaget foran meg en gruppe Frelsesarmé-folk som holdt en gudstjeneste, og mens jeg kom nærmere dem falt det meg inn at hymnen de sang var kjent. Så gikk det opp for meg at det var denne»»." Norsk versjon. Den norske tittelen er «Syng for meg den gamle sangen». Tainted Love. Tainted Love er en sang skrevet av Ed Cobb, og originalt innspilt av Gloria Jones i 1965. Sangen ble internasjonalt populær etter at Soft Cell gjorde en coverversjon i 1981, som gikk til #1 på den britiske singellisten. Sangen er senere også blitt innspilt med andre artister, også på andre språk, som den spanske «Falso Amor» med La Unión. Sangen har også blitt samlet flere ganger, som på Rhiannas «SOS». Kunståret 1174. Kunståret 1174 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1174. That Beautiful Land. «That Beautiful Land» er en amerikansk salme. Teksten ble skrevet av Mrs. F.A.F: Wood White i 1876. Melodien ble skrevet av J.M. Hagan. Sangen «Never Grow Old» har en meget lik tekst og en nesten identisk melodi. Det er uklart hvilken sang som kom først. Norsk versjon. Den norske tittelen er «Jeg har hørt om et land». Kunståret 1175. Kunståret 1175 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1175. Kunståret 1172. Kunståret 1172 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1172. Pha̍k-oa-chhi. Pha̍k-oa-chhi (kinesisk: 白話字) er et latinsk alfabetsystem benyttet for romanisering av nanchangdialekten av det kinesiske språket gan. Pha̍k-oa-chhi bygger på Pe̍h-ōe-jī, det fremherskende romaniseringssystemet for minnan, og har også likhetstrekk med "Pha̍k-fa-sṳ" for hakka og Bàng-uâ-cê for mindong. Motsvarigheten for teochew heter "Pêh-uē-jī". Midt-Georgia gasskraftverk. Midt-Georgia gasskraftverk, også kjent som "Mid Georgia Cogen", er et gasskraftverk i delstaten Georgia i det sørøstre USA. Det ligger i byen Kathleen i Houtston County, og eies av NorthernStar Generation, mens det tidligere ble eid av energiselskapet Sonat. Kraftverket har en produksjonskapasitet på 308 MW, fordelt på to gassturbiner med utstyr fra General Electric og Nooter. Anlegget ble innviet i 1998. Selkirk gasskraftverk. Selkirk gasskraftverk er et gasskraftverk ved Bethlehem i delstaten New York, USA. Det eies av Atlantic Power Corporation, og har en installert brutto produksjonskapasitet på 345 MW. Brendelskilden er naturgass. "Anlegget må ikke forveksles med Selkirk kraftverk i Canada." Karripasta. Karripasta (her Penang type) surret med kokosfløte, som starten på en Thai curry Thailandsk kyllingcurry med brødet roti Karripasta er jevne, våte blandinger av friske og tørkede krydder og urter, røtter og noen andre ingredienser. Karripasta brukes i curry (krydrete retter med grønnsaker og fisk eller annen sjømat eller kjøtt i saus) og er en viktig del av det nasjonale kjøkken i Thailand, Malaysia, Indonesia og Singapore. Fremstilling og ingredienser. Det er vanlig å lage karripasta i hurtigmikser, der alle ingrediensene has i samtidig og kjøres til en jevn puré. Blender og matkvern kan også brukes. Tradisjonelt har karripasta vært laget ved å støte ingrediensene i en morter av stein, først de våte, deretter has de tørre i. De tørre krydderne med unntak av pepperkorn ristes i tørr panne før de legges i morteren. I Malaysia heter granittplaten med tilhørende kjevle som brukes "batu giling". Tradisjonen sier at å lage karripasta er en ferdighet som unge kvinner må vise for å være et godt koneemne. Chili ble innført til Sørøst-Asia på 1500-tallet av portugisere, og karripastaen i dagens form kan derfor ikke være eldre enn fra den tid. Før chillien kom besto nord-thailandsk karripasta av sjalottløk, vill ingefær, fiskesaus, pepperkorrn og salt. Hvilke varianter som er sterkest, gis det ulike opplysninger om i litteraturen. I Malaysia heter karripastaen "rempah". I India brukes mange typer krydderpastaer som også kalles karripasta, blant dem "Bafaad" karripasta fra Goa, med cirka 20 krydder, mest brukt til oksekjøtt. Laos har ikke tørre kryddere i sine krydderpastaer, transporten over land fra kysten ble for dyr for de arabiske kjøpmennene i tidlig moderne tid, og det nasjonale kjøkken etablerte seg med bruk av bare friske ingredienser. Bruk. Karripasta brukes først og fremst i curry, gryteretter med grønnsaker og enten fisk og skalldyr eller kjøtt, eller vegetarisk. Nudler er vanlig i curries. Når man skal lage curry, skal thailandsk karripasta freses ved middels varme, deretter has kokosfløte i (i Nord-Thailand brukes ikke alltid kokos) og blandingen stekes forsiktig til fettet i kokosen perler. Dette utvikler det fulle smakspotensialet i blandingen og gir currien en rundere smak enn ellers. Ikke alle oppskrifter har fresing, noen har pastaen rett i kokosmelk eller kokosfløte. I malayisk "rempah" freses alltid karripastaen i olje før kokos has i. Både kokosmelk/-fløte og sukker (ofte palmesukker) har den virkning i en curry at de demper den intense styrken i karripastaen. Karripasta oppbevares kjølig. Hjemmelaget kan oppbevares i lukket glass eller boks i kjøleskap i tre uker og i fryser i noen måneder, vakuumpakket i uåpnet plastpakning har holdbarhet på flere år. Pasco gasskraftverk. Pasco gasskraftverk er et gasskraftverk ved Dade City i delstaten Florida, USA. Det eies av Atlantic Power Corporation, og har en installert brutto produksjonskapasitet på 121 MW. Brendelskilden er naturgass. Orlando gasskraftverk. Orlando gasskraftverk er et gasskraftverk ved Orlando i delstaten Florida, USA. Det eies av Atlantic Power Corporation, og har en installert brutto produksjonskapasitet på 129 MW. Brendelskilden er naturgass. Lake gasskraftverk. Lake gasskraftverk er et gasskraftverk ved Umatilla i delstaten Florida, USA. Det eies av Atlantic Power Corporation, og har en installert brutto produksjonskapasitet på 121 MW. Brendelskilden er naturgass. Auburndale gasskraftverk. Auburndale gasskraftverk er et gasskraftverk ved Auburndale i delstaten Florida, USA. Det eies 100% av Atlantic Power Corporation, og har en installert brutto produksjonskapasitet på 155 MW. Brenselskilden er naturgass. Chambers kullkraftverk. Chambers kullkraftverk er et varmekraftverk ved Carney's Point i Salem County, delstaten New Jersey, USA. Det eies 40% av Atlantic Power Corporation, og har en installert brutto produksjonskapasitet på 400 MW, fordelt på turbiner à 285 – 115 MW. Brenselskilden er pulverisert kull, og anlegget har kogenerasjon. Midland gasskraftverk. Midland gasskraftverk er et gasskraftverk i byen Midland i delstaten Michigan i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.500 MW, med kogenerasjon i gassturbiner. Brenselkilden er naturgass. Det leveres fjernvarme til et Dow Chemical-anlegg i nærheten. Arbeidet med anlegget var opprinnelig tiltenkt bygging av et kjernekraftverk, men etter Three Mile Island-ulykken i 1979 ble dette stilt i bero. I 1984, da kjernekraftverket var 85% ferdigstilt, ble planne endret og det ble installert gasskraft-utstyr som stod ferdig i 1991. Deler av det opprinnelige utstyret ble flyttet til Davis-Besse kjernekraftverk. Oh How Happy Are They Who the Savior Obey. Charles Wesley, som skrev den «Oh How Happy Are They Who the Savior Obey» er en engelsk salme. Teksten ble skrevet av Charles Wesley og publisert i "Hymns and Secret Poems" i 1749. Melodien er av William H. Monk. Den ble publisert i "Hymns Ancient and Modern" i 1889. Norsk versjon. Den norske tittelen er «Å, hvor salig den er som har frelseren kjær». Liste over kriger Sør-Afrika har deltatt i. Referanser. Sør-Afrika Shiqihua. Shiqihua eller Shiqidialekt er en dialekt av kantonesisk. Det tales av ca 160.000 personer i distriktet Shiqi i byprefekturet Zhongshan i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det er noe forskjellig fra standard kantonesisk, med litt annet ordtilfang og en litt annen uttale. Riverside kraftstasjon. Riverside kraftstasjon er et varmekraftverk i delstaten Maryland i USA. Anlegget ligger ved Patapsco River i Dundalk, Baltimore County, og har en installert produksjonskapasitet på 261 MW. Brenselstypen er naturgass og fyringsolje. Anlegget ble påbegynt omkring 2002 og stod ferdig i 1942, med nye blokker installert i 1944, 1948 og 1951. Moderniseringen til gassdrift startet i 2008. Operatør er Constellation Power, som har sine historiske røtter her fra Baltimore Power & Light. "Anlegget må ikke forveksles med Riverside kraftverk (Ok), Riverside gasskraftverk (Mn), Riverside kullkraftverk (Mn), eller Riverside kraftverk (Ok)." Liste over stasjonene til Toulouses metro. Dette er en liste over stasjonene til Toulouses metro i Frankrike. Linje B. Linje B åpnet den 30. juni 2007. Labège extension (planlagt - 2013). "NB: Dette er ikke de virkelig navnene til stasjonene, bare indikasjoner på stedene rundt" Near the Cross. «Near the Cross» er en amerikansk salme. Teksten ble skrevet av Fanny Crosby og publisert i "Bright Jewels" av William B. Bradbury (New York City: Biglow & Main, 1869). Melodien ble skrevet av W. Howard Doane. Norsk versjon. Den norske tittelen er «Nær ditt kors». Bethlehem gasskraftverk. Bethlehem kraftverk (engelsk: "Bethlehem Energy Center") er et varmekraftverk i Pennsylvania i det østlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.103 MW, med 8 kogenerasjons-gassturbiner. Operatør er energiselskapet Calpine Corp. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass, og bare subsidiært fyringsolje. "Anlegget må ikke forveksles med Bethlehem Energy kraftverk i New York." Brazos Valley gasskraftverk. Brazos Valley gasskraftverk er et varmekraftverk i Richmond i Texas, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 594 MW, med kogenerasjons-gassturbiner. Operatør er energiselskapet Calpine Corp. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass, og bare subsidiært fyringsolje. Jiaoliaomandarin. Jiaoliaomandarin (forenklet kinesisk: 胶辽官话, tradisjonell kinesisk: 膠遼官話, pinyin: "Jiāoliáo guānhuà") er en dialekt av mandarin som tales på Shandonghalvøya (kalt Jiaodong) fra Qingdao til Yantai, og Liaodonghalvøya (Daliandialekten), fra Dalian til Dandong, og dessuten noen østlige deler i provinsen Heilongjiang, i det nordøstlige Kina. Channel gasskraftverk. Channel gasskraftverk er et varmekraftverk i Houston i Texas, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 608 MW, med 2 kogenerasjons-gassturbiner. Operatør er energiselskapet Calpine Corp. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2001. Brenselkilden er naturgass. Corpus Christi gasskraftverk. Corpus Christi gasskraftverk er et varmekraftverk i Corpus Christi i Texas, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 500 MW, med 2 kogenerasjons-gassturbiner og 2 dampturbiner. Operatør er energiselskapet Calpine Corp. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass, og bare subsidiært fyringsolje. Decatur gasskraftverk. Decatur gasskraftverk er et varmekraftverk i Decatur i Alabama, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 795 MW, med 3 kogenerasjons-gassturbiner og 3 dampturbiner. Operatør er energiselskapet Calpine Corp. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass, og bare subsidiært fyringsolje. Delta gasskraftverk. "Må ikke forveksles med Delta kraftverk i Mississippi." Delta gasskraftverk er et varmekraftverk i Pittsburg i California, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 857 MW, med 3 kogenerasjons-gassturbiner og én dampturbin. Operatør er energiselskapet Calpine Corp. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass, og bare subsidiært fyringsolje. Lanyinmandarin. Lanyinmandarin (kinesisk: 兰银官话, pinyin: "lányín guānhuà") er en dialekt innen den kinesiske språk mandarin. Det tales i det nordvestlige Kina i provinsen Gansu (med hovedstaden Lanzhou) og den autonome region Ningxia (med hovedstaden Yinchuan), og i nordlige deler av den autonome region Xinjiang. Det kan skrives med arabisk alfabet (se "Xiao'erjing"), slik som også zhongyuanmandarin kan. Språket dungan, et kinesisk språk benyttet i Kirgisistan, er i samme kategori mandarindialekter. Freeport gasskraftverk. Freeport gasskraftverk er et varmekraftverk i Freeport i Texas, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 236 MW, med en kogenerasjons-gassturbin og en ampturbin. Operatør er energiselskapet Calpine Corp. Fjernvarme leveres til et Dow Chemical-anlegg i byen. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2007. Brenselkilden er naturgass, og bare subsidiært fyringsolje. JCI Norway. JCI Norway er en frivillig organisasjon og del av det internasjonale nettverket Junior Chamber International. Foreningen ønsker å skape positive endringer i samfunnet gjennom medlemmens personlige utvikling. For å bli medlem av JCI Norway må man være mellom 18 og 40 år. JCI Norway er politisk og religiøst nøytralt. Læring gjennom praktisk ledertrening er et nøkkelord for foreningens aktiviteter. Visjon. JCI Norway skal utvikle unge ledere til beste for samfunnet. Målet er å tilby unge mennesker utviklingsmuligheter til å skape positive forandringer i lokalsamfunnet. JCI sin historie internasjonalt. Forløperen for Junior Chamber International var The Young Men's Progressive Civic Action (YMPCA) som ble dannet 13. oktober 1915 i USA. I 1916 skiftet foreningen navn til "Junior Citizens" (JCs´eller "Jaycees"). På forespørsel fra St. Louis Junior Chamber of Commerce endret de navnet til "Junior Chamber of Commerce". Etter første verdenskrig kontaktet organisasjonen liknende grupper i USA, og 30 byer var representert ved et innledende møte i St. Louis den 21. januar 1920. På kongressen i juni samme år ble bevegelsen Junior Chamber offisielt født. Henry Giessenbier vant valget som den foreløpige presidenten av the U.S. Junior Chamber of Commerce (USJCC) ved akklamasjon. Den 14. mai 1925 ble Lincoln Junior Chamber JCI UK stiftet, som den første foreningen utenfor USA. Det første formelle forsøket på å lage en internasjonal organisasjon kom i forbindelse med de Olympiske Leker i Los Angeles i 1932, men det var ikke før i 1944 at beslutningen om å lage Junior Chamber International (JCI) ble tatt på et møte i Mexico by. Den første internasjonale konferansen ble holdt i Mexico by i 1944. Raul Garcia Vidal fra Mexico ble valgt til Junior Chamber Internationals første president. Costa Rica, El Salvador, Guatemala, Honduras, Mexico, Nicaragua, Panama and the United States of America var landene som opprinnelige formet JCI. JCI i Norge. I Norge oppstod den første kontakten med JCI i 1949, men organisasjonskomiteen ble først konstituert den 11. september 1956. Med det ble Yngres avdeling av Oslo Handelsstandsforening (OHF) til Oslo Junior Chamber med ca. 400 medlemmer. I 1958 ble Junior Chamber Norway offisielt tatt opp som medlem i Junior Chamber International. JC Oslo var eneste lokalforening, og frem til 1961 var JC Oslo og JCI Norway én og samme forening. JC Bergen ble den andre norske foreningen i 1961. Etter det fulgte i 1962 JC Trondheim, JC Lillehammer, JC Haugesund, JC Kristiansand og JC Aalesund. På nasjonalkongressen på Gjøvik i 1974 fantes det 53 lokalforeninger, og JC Mandal ble den 54. foreningen rett etter kongressen. I dag er det 13 lokalforeninger i JCI Norway. Public speaking konkurransen. JCI Norway har arrangert nasjonal talekonkurranse siden 1992. I konkurransen kjemper deltakere fra alle lokalforeninger om tittelen "Årets Taler". Talen skal være på mellom fem og syv minutter, og deltakerne blir bedømt etter innhold, fremføring og evne til å fenge publikum. “Årets taler” er JCI Norways kandidat i den europeiske Public speaking konkurransen på JCIs Europakongress året etter. Fire ganger har en kandidat fra JCI Norway vunnet den europeiske finalen: Marianne Nordli i 1994, Hanne Sofie Løkkevik i 2007, Line Jackson Ræstad i 2009 og Ola Norén i 2012. Vinneren av den europeiske Public speaking konkurransen representerer Europa i Public speaking konkurransens endelige finale på JCIs Verdenkongress samme år. I denne finalen er det fire deltakere, én fra hvert av de fire geografiske områdene i JCI. Bakgrunn for Public speaking konkurransen i JCI Norway. Det har blitt arrangert Public speaking konkurranser i JCI Norway siden 1960-tallet, men det var først i 1990 da Ingunn M. Ruud fra JCI Oslo tok med seg idéen om en Public speaking konkurranse fra Europakongressen i Skottland, at konkurransen slik vi kjenner den i dag ble til. I 1992 ble konkurransen offisielt arrangert for første gang. Vandretrofeet "Draumsoga det Sterke". Vinneren av JCI Norways Talekonkurranse får sitt navn inngravert på vandretroféet "Draumsoga det Sterke". Troféet ble innstiftet i 1995 av Marianne Nordli, og har form av et 92 cm langt sverd som er en kopi av et funn ved Snartemo, Hægebostad i Vest-Agder. Sverdet er oppkalt etter et sitat fra Snorre Sturlason, og "Draumsoga det Sterke" symboliserer at vinneren i Talekonkurransen brukte sitt skarpeste våpen; ordets makt. Internasjonale vinnere i Public speaking. 2012 Ola Norén JCI Innovation JCI Norway, under JCI European Conference - Braunschweig, Tyskland Internasjonale vinnere i debating. 2012 2. plass under JCI European Conference - Braunschweig, Tyskland (Gro Sandvold, Stina Birkeland og Jørn Baltzersen) 2010 2. plass under JCI World Congress - Osaka, Japan 2007 Verdensmestere under JCI World Congress - Antalya, Tyrkia (Per Egenæss Stilling, Gro Sandvold og Jørn Baltzersen) TOYP - Ten Outstanding Young Persons award. JCI TOYP tjener til å formelt anerkjenne unge mennesker som utmerker seg i sine utvalgte felt og skaper positiv forandring. Ved å anerkjenne disse unge menneskene, hever JCI statusen for sosiale ansvarlige ledere i denne verden. De nominerte motiverer sine kolleger til å søke fortreffelighet og tjene andre. Deres historier om funn, besluttsomhet og oppfinnsomhet har inspirert unge mennesker til å bli bedre ledere og skape bedre samfunn. Siden 1983 har JCI beæret over 200 personer fra 47 nasjoner. Før 1983 var TOYP kjent som TOYM (Ten Outstanding Young Men) og kun avholdt i USA. Mottakere av inkluderer velkjente personligheter som John F. Kennedy, Henry Kissinger, Elvis Presley, Jackie Chan, Wayne Gretzky og mange flere, alle navngitte før fylte 40 og før de hadde oppnådd nasjonal fremtredende. Personer valgt de siste årene har representert høyden av fremgangen i mange menneskelige bestrebelser. Mange har gått videre til enda større prestasjoner. Alle har fortsatt å tjene menneskeheten på en rekke ulike måter. Kategorier. Vinnere fra den norske finalen går videre til den europeiske finalen på "JCI European Conferense" i mai/juni, før ' blir annonsert i forbindelse med "JCI World Congress" i november. Gilroy gasskraftverk. Gilroy gasskraftverk er et varmekraftverk i Gilroy i California, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 269 MW, med 2 kogenerasjons-gassturbiner på 128 MW fra 1988, og tre turbiner fra 2002 som produserer 141 MW. Operatør er energiselskapet Calpine Corp. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. Hay Road gasskraftverk. Hay Road gasskraftverk er et varmekraftverk i Wilmington i Delaware, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.130 MW, med 8 kogenerasjons-gassturbiner. Operatør er energiselskapet Calpine Corp. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1989. Brenselkilden er naturgass, subsidiært fyringsolje. Hidalgo gasskraftverk. Hidalgo gasskraftverk er et varmekraftverk i Edinburg i Texas, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 374 MW, med 2 kogenerasjons-gassturbiner og 2 dampturbiner. Operatør er energiselskapet Calpine Corp. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2000. Brenselkilden er naturgass. Hog Bayou gasskraftverk. Hog Bayou gasskraftverk er et varmekraftverk i Mobile i Alabama, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 237 MW, med 1 kogenerasjons-gassturbin og 1 dampturbin. Operatør er energiselskapet Calpine Corp. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2001. Brenselkilden er naturgass. Eugene Galeković. Eugen-Josip Galeković (født 12. juni 1981 i Melbourne) er en australsk fotballkeeper som spiller for Adelaide United i A-League og for. Han har kroatisk opprinnelse, og har vært keeper i Adelaide United siden 2007. Oneta gasskraftverk. Oneta gasskraftverk er et varmekraftverk i Coweta i Oklahoma, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 1.134 MW, med 4 kogenerasjons-gassturbiner og 3 ampturbiner. Operatør er energiselskapet Calpine Corp. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass. Pasadena gasskraftverk. Pasadena gasskraftverk er et varmekraftverk i Pasadena i Texas, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 771 MW, med 3 kogenerasjons-gassturbiner. Operatør er energiselskapet Calpine Corp. Kraftverket stod utbygd ferdig i 1998. Brenselkilden er naturgass. Pine Bluff gasskraftverk. Pine Bluff gasskraftverk er et varmekraftverk i Pine Bluff i Arkansas, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 215 MW, med 2 kogenerasjons-gassturbiner. Operatør er energiselskapet Calpine Corp. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2001. Brenselkilden er naturgass. Ye Must Be Born Again. «Ye Must Be Born Again» er en amerikansk salme. Teksten ble skrevet av William True Sleeper i 1877. Melodien ble skrevet av George C. Stebbins, mens han hjalp Dr. George Pentecost med evangeliske møter i Worcester, Massachusetts. Stebbins skrev i "Memoirs and Reminiscences": "«Under disse møtene var ett av temaene som det ble talt om «Gjenfødelse». Da han presenterte sannheten og forsterket den ved å referere til ulike avsnitt i Skriften, siterte Dr. Pentecost Vårherres ord til Nikodemus: «Sannelig, sannelig, sier jeg deg, du må bli født på ny». Det falt meg inn at ved å ta linjen «Verily, verily, I say unto thee» fra tredje vers og føye det til linjen «Ye must be born again» og ved å overføre ordet «I» fra midten av første linje til begynnelsen, slik at det lyder «I verily, verily say unto thee. Ye must be born again»», ville disse avsnittene falle inn i en rytmisk form. Og om bruken av noen gjentakelser kunne bli tilgjengelig for en musikalsk setting og også for et refreng til hymnen, hvis noen passende vers kunne bli funnet... Jeg talte til Rev. Sleeper, én av pastorene i byen som noen ganger skrev hymner, om mitt inntrykk og spurte ham om han kunne skrive noen vers om temaet for meg. Han handlet med en gang etter min idé og kom kort etter til meg med hymnen... Før møtene var avsluttet hadde en musikalsk setting blitt gjort»." Norsk versjon. Den norske tittelen er «Du må fødes på ny». South Point gasskraftverk. South Point gasskraftverk er et varmekraftverk i Mohave Valley i Arizona, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 530 MW, med kogenerasjons-gassturbiner. Operatør er energiselskapet Calpine Corp. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2001. Brenselkilden er naturgass. Sutter gasskraftverk. Sutter gasskraftverk er et varmekraftverk i Yuba City i California, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 578 MW, med kogenerasjons-gassturbiner. Operatør er energiselskapet Calpine Corp. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2001. Brenselkilden er naturgass. Blue Spruce gasskraftverk. Blue Spruce gasskraftverk er et varmekraftverk i Aurora i Colorado, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 310 MW, med 7 gassturbiner. Operatør er energiselskapet Calpine Corp. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2003. Brenselkilden er naturgass. Zion gasskraftverk. Zion gasskraftverk er et varmekraftverk i Zion i Illinois, USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 503 MW, med 3 kogenerasjons-gassturbiner. Operatør er energiselskapet Calpine Corp. Kraftverket stod utbygd ferdig i 2002. Brenselkilden er naturgass. Delta Township gasskraftverk. Delta Township gasskraftverk er et varmekraftverk under bygging i Delta Township i Pennsylvania, USA. Anlegget får en installert produksjonskapasitet på 565 MW, med kogenerasjons-gassturbiner. Utbygger er energiselskapet Calpine Corp. Kraftverket skal etter planene stå ferdig i 2011. Brenselkilden blir naturgass. Thou Knowest, Lord. «Thou Knowest, Lord» er en salme. Teksten ble skrevet av skotske Jane Borthwick og publisert i "Thoughts for Thoughtful Hours" i 1859. Melodien, «Central Church», ble skrevet av amerikanske William P. Merril i 1895. Norsk versjon. Liv Rise har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Du kjenner Gud». Fingersymbaler. Fingersymbaler, også kjent som zill (fra tyrkisk "zil"; «symbaler»), er små symbaler av metall som brukes i magedans og lignende forestillinger. De kalles "sājāt" (صاجات) på arabisk. Instrumentet ligner på tibetanske tingshabjeller. Egenskaper. Et sett av zill består av fire symbaler, to for hver hånd. Moderne fingersymbaler kommer i en rekke størrelser, men de vanligste har en diameter på ca. 5 cm. Fingersymbaler i forskjellige størrelser og utforminger vil skape lyder som skiller seg i volum, tone og resonans. For eksempel vil en danser som opptrer sammen med et orkester bruke større fingersymbaler med mer volum, mens en kabaretdanser vil bruke fingersymbaler med en mer delikat lyd. Amerikanske stammedansere bruker vanligvis langt større fingersymbaler med en roligere tone. De som lager fingersymbaler bruker vanligvis kobber i stedet for bronse, som brukes for større symbaler, men det kan også brukes mange andre legeringer. Noen fingersymbaler kan dekkes med et tynt lag av metall for å få en sølvblank farge eller lysere overflate. Fingersymbaler varierer i utforming og kan være blanke, mørke, glatte, enkle eller graverte. Moderne dansere bruker elastikk for å sikre grepet på fingersymbalene, en strikk festet til tommelen og en til langfingeren. Fingersymbaler beregnet for profesjonell bruk har to hull som gjør det mulig å tre elastiske strikker gjennom fingersymbalene, mens billigere utgaver (inkludert utgaver for turister) bare har ett hull. Fingersymbaler kan spilles på flere måter, enten for å skape ringetoner eller en ujevn «clack»-lyd. Tino di Camaino. Tino di Camaino (født ca. i Siena, død ca. i Napoli) var en italiensk billedhugger. Han var sønn av arkitekt Camaino di Crescentino og elev av Giovanni Pisano, som han hjalp i arbeidet med fasaden til Katedralen i Siena. Seinere fulgte Tino sin mester til Pisa, hvor han ble ansvarlig for arbeidet medkatedralen i. Fire år seinere laget han gravmonumentet over keiser Henry VII. Etter hvert utførte han liknende arbeider i Siena og Firenze, blant annet det berømte gravstedet til biskop Orso i Santa Maria del Fiore og gravstedet til Gastone della Torre i museet Santa Croce. Fra arbeidet han in Napoli, under kong Robert I av Napoli. Igjen laget han flere gravmonumenter, blant andre til Catherine av Østerrike i San Lorenzo Maggiore og dronning Maria av Ungarn i Santa Maria Donnaregina. Andre arbeider er i Badia Cava dei Tirreni Bibliografi. Enzo Carli, "Tino Di Camaino: Scultore" (Firenze: Felice Le Monnier, 1934) Kunståret 1267. Kunståret 1267 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1267. Malmtog. Malmtog er et godstog som frakter malm. I Norge kjøres malmtog idag på Ofotbanen, Nordlandsbanen og Kirkenes–Bjørnevatnbanen, tidligere har det blitt kjørt malm på mange andre baner, blant andre Rørosbanen og Treungenbanen. The Siamese Cat Song. «The Siamese Cat Song» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Sonny Burke og Peggy Lee. Lee fremførte den i Walt Disney-filmen "Lady og Landstrykeren" ("Lady and the Tramp") Hun spilte inn sangen 20. desember 1954. Den ble utgitt av Decca Records på 78-plate og single med katalognummer 9 29427. Norsk versjon. Rolf Just Nilsen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Siameserkattenes sang». Bernardo Daddi. Bernardo Daddi (født ca., død) var en tidlig italiensk renessansemaler og lærling hos Giotto. Han var også influert av Sienakunsten til Lorenzetti. Daddis fødested er ukjent. Han er først nevnt i 1312. Daddi fokuserte på religiøse motiver og altertavler. Et triptyk som han malte i er i Uffizi, og det er flere tavler i National Gallery of Art og Walters Art Gallery. Daddi ble den ledende maleren i Firenze i sin generasjon. Hans siste arbeid er tidfestet til, og han døde antagelig året etter. Amoydialekt. Amoy ("Xiamen") er en dialekt av hokkien som har sin hjemstavn i området i og rundt havnebyen Xiamen («Amoy») sør i provinsen Fujian i Kina. Den ligger ganske nær taiwansk, og utenfor Kina kalles den gjerne "hokkien" ettersom den er den dialekten av språket hokkien som har høyest prestisje. Både "amoy" og taiwansk er blandinger av dialektene i de eldre havnebyene Zhangzhou og Quanzhou. Lan-nang. Lan-nang, eller egentlig Lán-nâng-ōe (咱人話, også 咱儂話), er en filippinsk variant av den kinesiske språket hokkien. Navnet "Lán-nâng-ōe" betyr 'vårt (lán) folks (lâng) språk (ōe)'. Bakgrunnen er amoydialekten med sin hjemstavn i og rundt havnebyen Xiamen i Kina, og det er mye av ordforrådet som er nokså typisk nettopp for det gamle Xiamen og Choan-chiu. Lan-nang er svært dominerende i den kinesiskættede bvefolkning på Filippinene. Dialekten er karakterisert av innlån fra tagalog (eller cebuano, blant kinesere i Visayas) spansk og kantonesisk. Godt over 90 prosent av alle kinesisktalende filippinskkinesere taler denne dialekten. Gåsværulykka. Gåsværulykka var en ulykke som skjedde 22. mai 1941 på Gåsvær i Vikna. Da tok noen fiskere i land en gjenstand som de hadde fått i garnet. Den lignet på en flottør, men var en mine. Gjenstanden eksploderte, og 12 mennesker omkom, 5 av disse var barn. F040/F050. F040/F050 er malmvogner produsert av Kiruna Wagon for LKAB 2005-2006. Vognene bygges i to varianter, F040 har selvstendig bremseutrustning og sentralkoling i begge ender. F050 er beregnet på å opereres i par. Bare en vogn (mastervogn) har styreutrustning for bremsene (trykklufttank osv.), og styrer bremsesylinderne på begge vogner (master- og slavevogn). F050 har trekkstang mellom vognene i paret, og sentralkobling i de ytre endene. Vognene har større lastekapasitet enn tidligere vogner. Hele Ofotbanen/Malmbanan er nå bygget for 30 t akseltrykk, med unntak av noen sidespor i Narvik Havn, og med de større vognene er dermed transportkapasiteten økt vesentlig. An Evening Prayer. «An Evening Prayer» er en amerikansk salme, skrevet av C. Maude Battersby og arrangert av Chas H. Gabriel i cirka 1911. Sangen har blitt fremført av en rekke artister, innbefattet Elvis Presley og Mary Robbins. Presley spilte inn sin versjon 18. mai 1971 i RCA Studio B, Nashville. Den ble utgitt på LP-platen "He Touched Me" (RCA Victor LSP 4690 i april 1971. Produsent var Felton Jarvis. Robbins' versjon ble utgitt på LP-platen "What God Has Done" (Columbia CL 2448, Columbia CS 9248 og Columbia ALS 9248) i 1965. Norsk versjon. Den norske tittelen er «Hvis jeg har såret noen sjel i dag» (Etter første linje i første vers: "«If I have wounded any soul today»"). Taihuhua. Taihuhua (kinesisk: 太湖话, pinyin: "Tàihúhuà", uttales [T'aai Ggoe Ggwaa]) er samlebetegnelse for de nordlige dialekter innen den kinesiske språket Wu. Navnet er knyttet til Taisjøen, en stor innsjø i det sørlige Jiangsu. Det tales taihuhua-dialekter i Shanghai, og i Suzhou, Wuxi og Changzhou (i provinsen Jiangsu) og i Hangzhou, Shaoxing, Ningbo, Huzhou og Jiaxing i provinsen Zhejiang. Underdialekter. De følgende underdialekter hører inn under dialektgruppen taihuhua. Søren Pape Poulsen. Søren Pape Poulsen (født 31. desember 1971) er en dansk politiker som fra 1. januar 2010 er borgermester i Viborg Kommune, valgt for Konservative Folkeparti. Liste over øyer i Møre og Romsdal. Dette er en liste over øyer i Møre og Romsdal. Listen er inndelt etter kommuner, og tar ikke med øyer i innsjøer. Merk at det kan brukes flere stavemåter for samme stedsnavn, som -ø og -øy, -skjer og -skjær. Noen øyer og skjær refereres til både i entall og flertall, og enkelte øyer kan ha samme navn. Øya Giske sett fra sukkertoppen i Ålesund. Vigra i bakgrunnen. a> i forgrunnen, Hangholmen i midten. Havnen på sørsiden av Grip. Kilder. Møre og Romsdal Harry Wu. Harry Wu, eller Wu Hongda (kinesisk: 吳弘達, pinyin: "Wú Hóngdá", født 8. februar 1937 i Shanghai i Kina), er en kinesisk systemkritiker. Da Mao Zedong kom til makten i 1949 mistet hans familie alt. Som 18-årig begynte Harry Wu å studere geologi i Beijing. I 1956 tog han avstand fra Sovjetunionens invasjon av Ungarn og ble stemplet som kontrarevolusjonær. Etter fluktforsøk i 1960 ble han sendt til en arbeidsleir (laogai) på livstid. I 1979 ble han løslatt og ble leder av et laboratorium. I forbindelse med sin forskning kom han i 1985 til USA. Harry Wu reiste etter hendelsene på Den himmelske freds plass i 1989 i all hemmelighet til Kina for å støtte dissidenter. Han ble arrestert i 1995, men løslatt etter press fra USA. Wu Zhen. Wu Zhen (forenklet kinesisk: 吴镇, tradisjonell kinesisk: 吳鎮, pinyin: "Wú Zhèn", født, død) var en maler under Yuan-dynastiet i Kina. Han fulgte Dong Yuan-skolen innen maleri. I pakt med trendene på den tiden tenderte Wus verk mindre mot naturalisme (det vil si å male akkurat hva øye ser) og mer mot abstraksjon, fokusert på dynamisk balanse av elementene, og personifisering av naturen. Maleriet hans "Det sentrale fjellet", datert 1336, er kanskje hans beste verk og viser veldig klart hans stil. Det er et symmetrisk bilde, med et stort fjell i sentrum og to andre på hver side. Fjellene har avrundete topper, og faktisk er alle Wus linjer i dette maleriet glatte, kurvede og flytende. Maleriet er en omtolkning av det tradisjonelle landskapsmaleriet da det bringer en abstrakt stil og penselføring til landskapet, primært for å skape et verk som fokuserer på balanse. Al Qouwat al Lubnania. Forces Libanaises ("Al Qouwat al Lubnania") er et kristent høyrefløy-parti og en milits i Libanon, grunnlagt av Bashir Gemayel i 1976 som en militær gren av Den libanesiske front. Gruppen var en av de viktigste partene under den libanesiske borgerkrigen, og det ble utkjempet mange slag mot Den libanesiske nasjonalbevegelsen og PLO. I 1982 ble Gemayel drept, og det nye lederskapet gjennomførte flere endringer, blant annet begynte de å opptre selvstendig ovenfor Den libanesiske front. Styrken overlevde borgerkrigen, og etter Taif-avtalen la de ned våpnene og ble et politisk parti. Idag ledes partiet av Samir Geagea. Faye Wong. Faye Wong, eller Wang Fei (kinesisk: 王菲, pinyin: "Wáng Fēi", født 8. august 1969 i Beijing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk sangerinne og skuespillerinne. Som skuespillerinne er hun kjent blant annet fra filmene "Chungking Express" (regissert av Wong Kar-wai) og 2046. Hun sang også titelsangen til Zhang Yimous film "Hero", og sangen «Eyes On Me», som er den gjennomgående sang i spillet Final Fantasy VIII. Lung Sihung. Lung Sihung (kinesisk: 郎雄, pinyin: "Lang Xiong", født Lang Yisan, 郎益三, 1930 i Suqian i provinsen Jiangsu i Kina, død 2002 i Taipei på Taiwan) var en taiwansk filmskuespiller. Lung kom som soldat i nationalisthæren til Taiwan i 1949 men begynte kort deretter å arbeide som skuespiller. For det internasjonale publikum ble han kjent etter at Ang Lee hadde bedt ham spille hovedrollen i filmen Pushing Hands i 1991. Han medvirket senere i flere av Lees filmer (som Snikende tiger, skjult drage). Lung, som var aktiv katolikk, ble 1993 tildelt Sankt Silvesterordenen av pave Johannes Paul II. Kunståret 1385. Kunståret 1385 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1385. Bjarne Rabben. Bjarne Rabben (født 19. juni 1907 i Ålesund, død 4. juli 2003 på Herøy i Møre og Romsdal) var en norsk forfatter, lokalhistoriker, lyriker, politiker, salmedikter og talsmann for avholdssaken. Rabben ble født utenfor ekteskap og hadde oddsene mot seg. Av skolegang hadde han bare folkehøgskole og småbrukerskole. Men han kom til fosterforeldre på Moltustranda på Herøy og ble boende der resten av livet. 15 år gammel fikk han et dikt på trykk i "Sunnmørsposten". Ikke lenge etter finner man også dikt og noveller av ham i "Gula Tidend" og "For Bygd og By". Han gav ut ut diktsamlinger, romanen "I Skarvågen" (1941), flere salmer og annet skjønnlitterært stoff. Også mange av diktene hans er tonesatte. Rabben engasjerte seg sterkt for avholdssaken og reiste mye rundt i losjer og avholdsforeninger. I 1952 gav han ut " Kjeld Andersen og den fyrste norske fråhaldsrørsla", og han var reisesekretær for International Organisation of Good Templars (IOGT) og Det Norske Totalavholdsselskap i 37 år. Det viktigste arbeidet til Bjarne Rabben var som lokalhistoriker og skribent av lokalhistorisk litteratur. Han gav ut totalt 8 bind av "Herøysoga", fullførte og utvidet Jakob Bjørlykke og Ola Lisets gårdshistorie for Sande og Rovde og gav ut "Folk ved havet", fiskersoga for Sunnmøre og Romsdal i tre bind. I tillegg til dette gav Rabben ut flere andre lokalhistoriske bøker og skrev mye i tidsskrifter og blader. Han var flere år formann i Sunnmøre Historielag. Han var òg drivkraften bak historielaget Herøy Sogelag, som ble stiftet i 1936. Der han var formann i 36 år, fram til 1972. Han redigerte også årsskriftet til historielaget i femti år. Da Rabben og kona flyttet til aldersbolig, gav han hele det lokalhistoriske tilfanget sitt til Herøy sogelag, slik at det ble tatt vare på og tilgjengelig for framtidig forsking. Bjarne Rabben fikk Kongens fortjenestemedalje i både sølv og gull. I tillegg fikk han Herøy kommune sin kulturpris og en rekke andre priser. I 2004 ble det avduket en byste laget av Ola Stavseng på Herøy gard, der Rabbens skrivestue er satt opp igjen. Chen Hao. Chen Hao (kinesisk: 陈好; pinyin: "Chén Hǎo", født 9. desember 1979 i Qingdao i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk skuespillerinne, fotomodell og sangerinne. Liste over utøvere i Giro d'Italia 2006. Liste over utøvere i Giro d'Italia 2006 T-Mobile Team Germany (TMO). Utøvere i Giro d'Italia 2006 Liste over utøvere i Vuelta a España 2006. Liste over utøvere i Vuelta a España 2006 Se også. Utøvere i Vuelta a España 2006 Liste over utøvere i Vuelta a España 2005. Liste over utøvere i Vuelta a España 2005 Se også. Utøvere i Vuelta a España 2005 Ugolino di Nerio. a>ske inskripsjon er på sløret til jomfruen. Ugolino di Nerio (født ca. i Siena, død sannsynligvis også i Siena) var en italienskmaler som arbeidet i sin hjemby Siena og i Firenze mellom og. Han var en tilhenger av Duccio di Buoninsegna og flere av Nerio scener er tydelig inspirert av Buoninsegnas Maestà. Han var en ledende mester som bidro til å spre sienamaleriene til Firenze ved at han fikk oppdragene med å male i de to hovedkirkene der, Santa Maria Novella og Santa Croce. Biografi og arbeider. Nerio ble født omkring 1280 i Siena inn i en familie av malere. Hans far og søsken, Guido og Muccio, var også kunstnere. Nerio eneste verk som er signert er altertavlen til hovedalteret i Saint Croce, datert omkring; signaturen er gått tapt, men er registret av Vasari. Dette verket ble flyttet fra hovedalteret i for å gi plass til et ciborium designet av Vasari, og det ble delt opp og de gjenværende delene ble solgt til W. Young Ottley, en engelsk samler. I dag er tavlene spredd på flere museer rundt om i verden; National Gallery, London har elleve. Studier av dette verket har resultert i at det har blitt rekonstruert. Han steg fram som en uavhengig mester omkring, med noen tidlige malerier som Madonna Contini Bonaccossi i Palazzo Pitti, i en stil knyttet til Duccio, men fra ca. vokste en distinkt moden stil fram, spirituell og elegant. Hans valg av lysere farger er kanskje påvirket av Simone Martini. Alterstykkene for Santa Croce var det viktigste oppdraget i en serie arbeider som fransiskanerne ga ham; minst deler av åtte polyptyker finnes fortsatt. Andre viktige polyptyker er i Cleveland Museum of Art og i Clark Art Institute, Williamstown, Massachusetts. Hans mest kjente Madonna er i Chiesa della Misericordia, San Casciano i Val di Pesa og der er ett i Louvre (illustrert over). Ifølge Vasari døde Nerio i Siena. Årungen. Årungen er et vann som ligger 33 meter over havet i Ås og Frogn kommuner i Akershus. Vannets areal er 1,2 km². Tilsiget kommer fra Østensjøvannet og flere mindre bekker. Avløpet er Årungselva nordover til Bunnefjorden. På østsiden av vannet er det tilrettelagt med turstier og rasteplasser. Her er det også atkomst til Årungen Rostadion riksanlegg Førsteleddet i navnet kommer antakelig av norrønt ǫlr, 'or', og Årungen betyr i så fall 'sjøen der det vokser or omkring'. Vannet er grunt og næringsrikt, og tilsig fra landbruket gir årlig oppblomstring av giftige blågrønnalger. Sjøen er likevel fiskerik, med gjedde, abbor, mort og ål, og vannkvaliteten er i bedring. Våtmarksområdet i sydenden er også viktig for dyre- og plantelivet. Bånkall gård. Bånkall gård sett fra vest. Bånkall gård er en historisk gård og ligger i Bydel Grorud mellom Romsås og Vestli. De tidligste kjente kilder på bosetning på Bånkall er Biskop Eysteins jordebok fra 1396. Bånkall gård var skysstasjon på Trondheimsveien i perioden 1836 til 1846. Gården hadde da åtte hester og fire reservehester. Tidlige skrifter viser at gården var et møtested for handel mellom varetransport langs veien og oppkjøpere som reiste ut til Bånkall fra byen. Fra 1846 var gården hvilestue fram til Trondheimsveien endret trasé rundt 1860. Etymologi. Bånnkall omtales i Biskop Eysteins jordebok som "Barna Karls Rudi", eller Barnakarlsrud, i betydningen rydningen til mann med mange barn. Siden har navnet endret form til dagens Bånkall. Navneendingen rud viser til at dette var en nyrydningsgård, altså gården ryddet at en mann med mange barn. Hatanagi vannkraftverk. Hatanagi vannkraftverk er et kompleks med to demninger og installsjoner i elven Ōi i prefekturet Shizuoka i det sørøstre Japan. "Hatanagi I" er en demning som er 125 meter høy og 275 meter bred, og en betong gravitasjonsdam. Den eies av Chubu Electric Power Company og har en total, installert produksjonskapasitet på 137 MW. Anlegget ble bygget ut i årene 1957–1961. Oppdemmingen skaper reservoaret kalt Hatanagisjøen, som er et av reservoarene for pumpekraftverket her, og som bruker reservoaret fra "Hatanagi II" som nedre reservoar. "Hatanagi II" er en mindre demning nedenfor "Hatanagi I", sistnevnte skaper en produksjonskapasitet på 85 MW. Dette er også et pumpekraftverk, som skaper nedre reservoar for "Hatanagi I". Hele komplekset er et resultat av aktiv investeringspolitikk på 1950-tallet. ligger i en nasjonalpark, kalt Minami-alpenes nasjonalpark. Anleggene baserer seg også på vannkilder som brukes til drikkevann. Kunståret 1240. Kunståret 1240 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1240. Kunståret 1241. Kunståret 1241 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1241. Kunståret 1242. Kunståret 1242 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1242. Kunståret 1239. Kunståret 1239 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1239. Kunståret 1238. Kunståret 1238 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1238. Malerier. Wuzhun Shifan – selvportrett Gaddo Gaddi. Gaddo Gaddi (født ca., død ca.) var en italienskmaler og mosaikkmaker fra Firenze innen dengotiske kunststilen. Nesten ingen av arbeidene hans er bevart. Han var far til Taddeo Gaddi. Han fullførte mosaikken på fasaden til Santa Maria Maggiore i Roma. Mosaikken "«Kroningen av Jomfruen»" over døren på innsiden av Santa Maria del Fiore i Firenze, datert, er også tilskrevet Gaddo Gaddi. Liste over utøvere i Tour de France 2004. Liste over utøvere i Tour de France 2004 Utøvere i Tour de France 2004 Slaget ved Fort Duquesne. Slaget ved Fort Duquesne, som fant sted 14. september 1758, var et mislykket forsøk av general John Forbes' britisk-koloniale hær i å speide på Fort Duquesne i Ohio-dalen under krigen mot franskmenn og indianere. Forbes hadde mellom 6000 og 8000 mann, inkludert en kontingent fra Virginia ledet av George Washington. Forbes, som var svært syk, greide ikke å holde tritt med fremrykningen og ga kommandoen over hæren til sin NK, oberstløytnant Henry Bouquet, en sveitsisk offiser, som kommanderte en bataljon i det "Kongelige Amerikanske Regiment". General James Grant, øverstkommanderende for 77th Regiment of Foot (Montgomerie's Highlanders), fikk i ordre av Bouquet å rekognosere rundt Fort Duquesne. Slaget. Den 11. september 1758, ledet Grant 800 mann for å rekognosere området rundt Fort Duquesne foran Forbes' hovedstyrke. Bouquet mente fortet var holdt av 500 franskmenn og 300 indianere, en styrke for stor til å kunne angripes av Grants styrke. Grant, som ankom periferien av fortet den 13. september, trodde fortet inneholdt bare 200 fiender, og sendte en liten oppklaringstropp på 50 mann. Disse så ingen fiender utenfor fortet; brente ned et lagerhus og returnerte til Grant, 3 km fra fortet. Morgenen etter delte Grant styrken sin opp i flere deler. Et kompani fra 77., under en kaptein McDonald, avanserte med trommer og piper som en avledningsmanøver. En styrke på 400 menn lå på vent for å ta fienden i bakhold da de skulle ut av fortet for å angripe McDonald, og flere hundre menn under Virginia-majoren Andrew Lewis var gjemt ved styrkens bagasjevogner i håp om et overraskelsesangrep derfra. Den fransk-indianske styrken var mye større enn antatt, og bevegde seg raskt. De overmannet McDonalds avledningsstyrke og overrumplet styrken som var ment å angripe dem. Lewis forlot sine posisjoner og dro for å hjelpe resten av styrken, men den fransk-indianske styrken hadde tatt et høydedrag og tvang dem til å gjøre retrett. Indianerne brukte skogen til sin fordel; (fritt oversatt) "skjult av tykk skog, kunne ikke deres tunge og ødeleggende ild besvares effektivt". I de ensidede kampene i skogen ble den britisk-amerikanske styrken påført et tap på 342 menn, 232 alene fra 77. regiment, inkludert Grant, som ble tatt til fange. 5 av 8 offiserer i Andrew Lewis' Virginia-kontingent ble drept, 1 såret og Lewis selv ble tatt til fange. Likevel greide mesteparten av Grants styrke å flykte og slutte seg til Forbes og Bouquet. Den Fransk-indianske styrken hadde bare 8 drepte og 8 skadde. Etterspill. Selv om franskmennene hadde slått tilbake det første angrepet, forstod den franske kommandanten Lignery at hans styrke på rundt 600 mann ikke kunne holde Fort Duquesne mot den britiske hovedstyrken som var ti ganger så stor. Franskmennene fortsatte å holde Fort Duquesne frem til 26. november, da de i ly av mørket satte fyr på fortet og forlot det. Da de britiske styrkene marsjerte opp til de rykende ruinene, ble de møtt med et forferdelig syn. Indianerne hadde halshugd mange av de døde Highlanders-soldatene og tredd hodene deres på skarpe staker på veggene av fortet, med kiltene deres på utstilling nedenfor. Britene og amerikanerne bygde et nytt fort på samme sted, og kalte det Fort Pitt etter den britiske statsministeren William Pitt, som hadde gitt ordre om å ta den strategisk viktige dalen. Liste over utøvere i Tour de France 2003. Liste over utøvere i Tour de France 2003 Utøvere i Tour de France 2003 Øverlandselva. Øverlandselva er ei elv i Bærum kommune i Akershus. Den starter i Østernvann ved Fossum, og renner ut i Engervannet ved Sandvika. Elva er lang, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Elva var tidligere sterkt forurenset og tjente som en åpen kloakk med utløp i Engervannet. Berrimah gasskraftverk. Berrimah gasskraftverk er et varmekraftverk i forstaden Berrimah like utenfor Darwin i Nordterritoriet, Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på brutto 32,5 MW, fordelt på 2 turbiner. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd med ferdigstillelse i 1979. Operatør er det regionale energiselskapet Power & Water. Channel Island kraftverk. Channel Island kraftverk er et varmekraftverk ved byen Darwin i Nordterritoriet, Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på brutto 223 MW, fordelt på 3 turbiner. Brenselkilden er naturgass fra Bonaparte Gulf utenfor kysten, og subsidiært fyringsolje. Anlegget ble utbygd med ferdigstillelse i 1985. Operatør er det regionale energiselskapet Power & Water. Weddell gasskraftverk. Weddell gasskraftverk er et varmekraftverk ved Palmerston utenfor byen Darwin i Nordterritoriet, Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på brutto 88 MW, fordelt på to like store, hypermoderne gassturbiner. Det er planer om å installere en tredje turbin innen 2013. Brenselkilden er naturgass fra Bonaparte Gulf utenfor kysten. Anlegget ble utbygd med ferdigstillelse av første blokk i 2008. Operatør er det regionale energiselskapet Power & Water. Duker. Duker er betegnelsen på en slekt av aper i familien bladaper. Dukene omfatter tre arter som hører hjemme i Sørøst-Asia. De er dyr med oppsiktsvekkende farger. Forskjellige kroppsdeler har forskjellige farger. Disse apene holder til i tropiske skoger. De holder sammen i flokker med flere titalls dyr, hvor det er flere hunnindider enn hannindivider. Owen Springs kraftverk. Owen Springs kraftverk er et varmekraftverk ved byen Alice Springs i Nordterritoriet, Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på brutto 37 MW, fordelt på 3 turbiner for dieselolje à 10,9 MW hver levert av M.A.N, samt én 4 MW turbin for fyring med naturgass. Sistnevnte ble installert i 2008, de tre siste fra 2009 til 2010. Brenselkilden er naturgass, og primiært dieselolje. Anlegget ble utbygd med ferdigstillelse i 2010. Operatør er det regionale energiselskapet Power & Water. Phosphate Hill gasskraftverk. Phosphate Hill gasskraftverk er et varmekraftverk utenfor Mount Isa i Queensland, Australia. Det har en installert produksjonskapasitet på brutto 42 MW, fordelt på 9 turbiner, hovedsakelig gassturbiner. Brenselkilden er naturgass. Anlegget ble utbygd med ferdigstillelse i 2000. Gong Qiuxia. Gong Qiuxia og Hu Rongrong, 1937 Gong Qiuxia (kinesisk: 龚秋霞) ble født i 1918 nær Shanghai i provinsen Jiangsu i Kina, med navnene 龚莎莎 og 龚秋香. Hun var en ledende filmstjerne og shidaiqusangerinne. I 1940-årene ble hun betraktet som en av De syv store sangstjerner. I 1933 reiste hun Kina rundt og omkring i Sørøstasia som medlem av Shanghai-truppen "Plommeblomsttruppen" (梅花歌舞团). Et av teaterstykkene hun var med var "Fem tiger-generalene" (五虎将). I 1936 var hun med i sin første film (父母子女). I 1937 opptrådte hun i filmen 压岁钱 og ble nå for alvor med i filmarbeide. Hennes mest kjente roller var som modne husmødre. Fra 1938 til 1980 var hun med i mange filmer. Filmen 四千金 (Fire døtre) gjorde at hun fikk tilnavnet «storesøster». I 1930-årene var hun en av Kinas største mandopopsangerinner, på høyde med Zhou Xuan og Bai Hong. Hassi R'Mel kraftverk. Hassi R'Mel kraftverk er et kombinert solkraftverk og gasskraftverk ved gassfeltet Hassi R'Mel i Algerie. Det har en installert produksjonskapasitet på brutto 25 MW fra solenergi med traudesign, og 130 MW fra naturgass i moderne, kombinerte gassturbiner. Varmen fra solfangerne brukes i en egen dampturbin. Anlegget ble utbygd fra 2007 med ferdigstillelse i 2010. Selkirk kraftverk. Selkirk kraftverk er et varmekraftverk ved Selkirk i delstaten Manitoba, Canada. Det eies av Manitoba Hydro, og har en installert brutto produksjonskapasitet på 132 MW. Brendelskilden er kull og naturgass. Anlegget stod ferdig i 1961, men fra 2002 ble det startet et progam for overgang til fyring med mer naturgass. "Anlegget må ikke forveksles med Selkirk gasskraftverk i USA." Shidaiqu. Shidaiqu (kinesisk: 時代曲, pinyin: "shídàiqǔ") er en fusjon av kinesisk folkemusikk og europeisk jazz som oppstod i Shanghai i Kina i 1920-årene. Uttrykket ("shídàiqǔ" betyr «æraens sanger» på mandarin. Når det synges på kantonesisk, kalles det 粵語時代曲, og når det synges på amoydialekt kalles det 夏語時代曲. Shidaiqu var fremherskende i Shanghai fra 1920-årene av, og nådde sitt høydepunkt i 1940-årene. Så døde den ut i 1952 da det nye kommunistiske styre stengte nattklubbene og stanset popmusikkproduksjonen. Tradisjonen flyttet så til Hongkong og nådde nye høyder der i 1950-årene og 1960-årene, da den ble fortrengt av taiwansk pop (sunget på mandarin), og senere av cantopop. Noen betrakter shidaiqu som en tidlig form for mandopop. Liste over utøvere i Vuelta a España 2004. Liste over utøvere i Vuelta a España 2004 Se også. Utøvere i Vuelta a España 2004 La Tania. La Tania er et skisportområde i de franske alpene. Det ligger mellom Courchevel (2 km) og Méribel (5 km). La Tania ble i hovedsak bygd som innkvartering for deltakerne i Vinter-OL 1992 i Albertville. Navnet betyr «bjørnehule», og er navnet på en av de to tradisjonelle grendene ("La Tagna et Formier") som området ble anlagt på. Arkitekturen består hovedsakelig av hytter i tradisjonell stil og noen boligblokker bygget i en form som er tilpasset skogen som bakteppe. Arkitekten for byggefeltet er Jacques Labro, som også har jobbet med projektering av Avoriaz. La Tania er en satellittbygd til Courchevel og har umiddelbar tilgang til Les Trois Vallees (de 3 daler) skiområde: det største sammenhengende skiområdet i verden med 600 km løyper. Ermine gasskraftverk. Ermine gasskraftverk er et varmekraftverk under bygging i Saskatchewan i Canada. Det får en installert produksjonskapasitet på 94 MW, fordelt på to nye gassturbiner. Brenseltypen er naturgass. Kraftverket ble påbegynt 2008 og skal stå ferdig i 2010. Eier og operatør er selskapet SaskPower. Landis gasskraftverk. Landis gasskraftverk er et varmekraftverk ved Landis i Saskatchewan i Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 79 MW, fordelt på en eldre dampturbin. Brenseltypen er naturgass. Kraftverket stod ferdig i 1975, med oppgradering i 1979. Eier og operatør er selskapet SaskPower. Meridian gasskraftverk. Meridian gasskraftverk er et varmekraftverk ved Lloydminster i Saskatchewan i Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 220 MW, fordelt på to eldre dampturbiner og seks små, nye gassturbiner. Brenseltypen er naturgass. Kraftverket er stod ferdig i 1999. Eier og operatør er selskapet TransAlta. Cory gasskraftverk. Cory gasskraftverk er et varmekraftverk ved Saskatoon i Saskatchewan i Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 228 MW, fordelt på 2+1 gassturbiner med kogenerasjon. Brenseltypen er naturgass. Kraftverket stod ferdig i 2003. Eier og operatør er selskapet ATCO Power. North Battleford gasskraftverk. North Battleford gasskraftverk er et varmekraftverk under bygging ved North Battleford i Saskatchewan i Canada. Det får en installert produksjonskapasitet på 260 MW, fordelt på en gassturbiner med kogenerasjon, og en dampturbin. Brenseltypen blir naturgass. Kraftverkets utbygging startet i juni 2010 og anlegget skal stå ferdig i 2013. Eier og utbygger er selskapet Northland Power. Khania kraftverk. Khania kraftverk er et varmekraftverk ved Khania på Kreta i Hellas. Det har en installert produksjonskapasitet på 120 MW, fordelt på 2 gassturbiner. Brenseltypen er hovedsakelig fyringsolje. Kraftverket ble påbegynt i 1995 og stod ferdig i 1998. Eier og operatør er selskapet ATCO Power. Emfesz gasskraftverk. Emfecz kraftverk er et varmekraftverk under bygging ved Nyirtass i Ungarn, en liten by nær grensen til Ukraina. Det får en installert produksjonskapasitet på 2.400 MW, fordelt på 3 gassturbiner à 800 MW hver. Brenseltypen blir naturgass. Kraftverket ble påbegynt i 2009 og skal stå ferdig i 2013. Eier og utbygger er selskapet Emfesz, som eies 100% av ukrainske Group DF. Borzești kraftverk. Borzești kraftverk er et varmekraftverk ved Onești i Romania. Det har en installert produksjonskapasitet på 655 MW, fordelt på syv generatorer og like mange dampturbiner. Brenseltypen er kull og naturgass. Kraftverket ble påbegynt i 1955 og sto ferdig i 1969. Eier er selskapet Energie Gratis. Buzău kraftverk. Buzău kraftverk er et varmekraftverk ved Buzău i Romania. Det har en installert produksjonskapasitet på 207 MW, fordelt på fem generatorer og like mange dampturbiner. Brenseltypen er kull, koks og naturgass. Kraftverket sto ferdig i 1967. Fântânele gasskraftverk. Fântânele gasskraftverk er et varmekraftverk i Mureș fylke i Romania. Det har en installert produksjonskapasitet på 25 MW, fordelt på fem generatorer og like mange dampturbiner. Brenseltypen er naturgass. Kraftverket sto ferdig i 1969. Eier er selskapet Electrocentrale București (Elcen S.A). Iași kraftverk. Iași kraftverk er et varmekraftverk ved Iași i det østlige Romania. Det har en installert produksjonskapasitet på 150 MW, fordelt på tre generatorer og like mange dampturbiner. Brenseltypen er kull, koks og naturgass. Kraftverket sto ferdig i 1967. Progresu kraftverk. Progresu kraftverk er et varmekraftverk ved București i Romania. Det har en installert produksjonskapasitet på 200 MW, fordelt på fire generatorer og like mange dampturbiner. Brenseltypen er kull, koks og naturgass. Pitești Sud kraftverk. Pitești Sud kraftverk er et varmekraftverk ved Pitești i Romania. Det har en installert produksjonskapasitet på 397 MW, fordelt på to generatorer og like mange dampturbiner. Brenseltypen er kull og naturgass. Det utvinnes 136 MW elektrisitet og 261 MW fjernvarme. Anlegget ble utbygd 1969–1983. Pitești Gavana kraftverk. Pitești Gavana kraftverk er et varmekraftverk ved Pitești i Romania. Det har en installert produksjonskapasitet på 562 MW, fordelt på én dampturbin og åtte kokere for fjernvarme. Brenseltypen er kull og naturgass. Det utvinnes kun 6 MW elektrisitet, hovedvirksomheten er produksjonen av 556 MW fjernvarme. Anlegget ble utbygd 1963–1980. Palas kraftverk. Palas kraftverk er et varmekraftverk ved Constanța i Romania. Det har en installert produksjonskapasitet på 100 MW, fordelt på to dampturbiner. Brenseltypen er koks og naturgass. Eier og operatør er Eletrocentrale Bucuresti (Elcen S.A). Barry gasskraftverk. Barry gasskraftverk er et varmekraftverk ved Sully i Vale of Glamorgan, 12 km vest for Cardiff i det sørlige Wales i Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 230 MW, fordelt på en gassturbin og en dampturbin, med kombinasjonssyklus. Brenseltypen er naturgass. Eier og operatør er Centrica. Dunston kullkraftverk. Foto av de siste gjenværende rester av anlegget. Dunston kullkraftverk var to varmekraftverk vest for Dunston i Gateshead i det østlige Storbritannia, ved elva Tyne. De hadde en installert produksjonskapasitet på 330 MW, fordelt på to anlegg, "Dunston A" og "Dunston B". Anleggene leverte kraft til Newcastle upon Tyne og eksisterte fra 1910 til 1986. De ble revet i 1986 for å gi plass for et kjøpesenter, eid av Costco. Kraftverkene figurerte i en del tv-serier i England. Roosecote kraftverk. Roosecote gasskraftverk er et omstilt varmekraftverk i Roose(cote) like utenfor Barrow-in-Furness i Cumbria, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 229 MW med fyring på naturgass, men hadde fra 1954 også kulldrift på 120 MW. Dagens moderne anlegg har kombinasjonssyklus-drift, og får gassen direkte fra Rampside gassterminal som kraftverket er integrert i. Anlegget ble utbygd omkring årene 1950–1954, og omstilt til gassdrift i 1991. Operatør er selskapet Centrica. Wanze. Wanze er en vallonskkommune i provinsen Liège, Belgia. Den består av de tidligere kommunene Wanze, Antheit, Bas-Oha, Huccorgne, Moha og Vinalmont. Sædballe. Sædballe er et tettsted i Langeland kommune i Danmark. Før kommunereformen i Danmark i 2006 lå Sædballe i Sydlangeland kommune. Tettstedet er i en aviskåring regnet som et av de "«mest mærkværdige stednavn i Danmark»", og veiskilt herfra blir hyppig stjålet. Sæd (dansk tettsted). Sæd er en landsby i Tønder kommune i Danmark. I 2007 hadde den et innbyggertall på 181, og mistet da bystatusen sin, på grunn av et minimumskrav på 200 innbyggere. Thor Cogen gasskraftverk. Thor Cogen gasskraftverk er et varmekraftverk under bygging i Seal Sands like utenfor Billingham i Durham, Storbritannia. Det skal få en installert produksjonskapasitet på 1.020 MW med fyring på naturgass, med kogenerasjon. Det skal leveres fjernvarme til et oljeraffineri like ved. Anlegget blir utbygd omkring årene 2009–2012. Utbygger er selskapet PX Limited. Wilton kraftverk. Wilton kraftverk er et varmekraftverk sør for Middlesbrough i North Yorkshire i det sentrale Storbritannia, ved elva Tees. Det har vært ulike kraftverkenheter her siden 1952, fyrt historisk på olje] og kull, men siden omstilt til fyring med biomasse og naturgass. Dagens installerte produksjonskapasitet er 227 MW. Operatør er selskapet SembCorp Utilities, tidligere var det bl.a Enron Wuxihua. Wuxihua eller Wuxidialekt (forenklet kinesisk: 无锡话; tradisjonell kinesisk: 無錫話; pinyin: "Wúxí huà") er en kinesisk dialket, en underdialekt av wu-språk-dialekten taihuhua. Wuxihua tales i byprefekturet Wuxi i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Dialekten har mange fellestrekk med shanghainesisk og suzhouhua, men den kan ikke lett forstås verken i Shanghai eller i Suzhou. Derimot er den mye tettere beslektet med changzhouhua, uten noen gjensidige forståelsesproblemer. Changzhouhua. Changzhous plass i provinsen Jiangsu Changzhouhua eller Changzhoudialekt (forenklet kinesisk: 常州话; tradisjonell kinesisk: 常州话; pinyin: "Chángzhōu huà") er en kinesisk dialekt, en underdialekt av wu-språk-dialekten taihuhua. Changzhouhua tales i byprefekturet Changzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Dialekten har mange fellestrekk med shanghainesisk og suzhouhua, men den kan ikke lett forstås verken i Shanghai eller i Suzhou. Derimot er den mye tettere beslektet med wuxihua, uten noen gjensidige forståelsesproblemer. In the Silent Midnight Watches. «In the Silent Midnight Watches» er en amerikansk salme. Teksten ble skrevet av Arthur C. Coxe i 1842. En alternativ tekst ble skrevet av E. Gustav Johnson. Melodien, «Midnight», ble skrevet av Andrew L. Skoog i 1894. En alternativ melodi, «Sinclair», ble komponert av George F. Root. Norsk versjon. Den norske tiittelen er «I den tause midnattstime». Shanghainesisk. Shanghainesisk (kinesisk: 上海閒話, [z̥ɑ̃̀héɦɛ̀ɦʊ̀] på shanghainesisk, pinyin: "Shànghǎihuà"), eller Shanghaidialekt (forenklet kinesisk: 上海话 eller 沪语; tradisjonell kinesisk: 上海話 eller 滬語), er en dialekt innen wu-kinesisk, og tales i Shanghai og i tilgrensende områder. Uttrykket «shanghainesisk» kommer fra engelsk (Shanghainese). Shanghainesisk er en representativ underdialekt av nordlig wu, og tales av over 14 millioner. Status. Shanghainesisk har ingen offisiell status. Shanghais administrasjons- og undervisningsspråk er standardmandarin. Selv om shanghainesisk lenge hadde en temmelig høy status, synes språket å tape terreng. Det finnes en tradisjonell form for kinesisk opera som fremføres på shanghainesisk ("hùjù" 沪剧), men det finnes lite eller ingen popmusikk på språket. Siden 1990-årene er bruken av det i radio blitt heller sporadisk. Ved tilflytningen fra andre deler av Kina og ved innflytelsen fra standardkinesisk gjennomgår shanghainesisk raske og stadige endringer i glosetilfang og syntaks. Mange språkforskere gir derfor opp shanghainesisk som representativt forskningsobjekt som wu-språk, og forholder seg derfor istedet til wu-dialektene som tales i Suzhou eller Wenzhou. For mange unge mennesker i Shanghai er førstespråket blitt mandarin. Karen Mok. Karen Mok (kinesisk: 莫文蔚, pinyin: "Mò Wénwèi", jyutping: "Mok6 man4 wai3", født 2. juni 1970 i Hongkong) er en kinesisk sangerske, skuespillerinne, designer, komponist og modell. Hennes fødenavn er Karen Joy Morris, og hun er eurasisk. Nailed to the Cross. «Nailed to the Cross» er en amerikansk salme. Teskten ble skrevet av Carrie E. Breck i 1899. Melodien, «Kampala», ble skrevet av Grant C. Tullar. Norsk versjon. De norske titlene er «Hver en synd naglet fast» og «Det var en som var villig til å dø i mitt sted» (Hentet fra første linje i første vers: "«There was one who was willing to die in my stead»"), sistnevnte ble skrevet av Thomas Ball Barratt. Vivian Hsu. Vivian Hsu (kinesisk: 徐 若瑄, pinyin: "Xú Ruòxuān", Wade-Giles: "Hsü Jo-hsüan", opprinnelig Xu Shujuan (徐淑娟, "Xú Shújuān", "Hsu Su-chuan"; født 19. mars 1975 i Taichung på Taiwan) er en kinesisk popsangerinne (mandopop), skuespillerinne og modell. Hun skriver sine egne sanger. Hennes berømmelse er stor i hjemlandet, og også i hele Østasia, ikke minst i Japan. Zhang Zilin. Zhang Zilin (kinesisk: 张梓琳, pinyin: "Zhāng Zǐlín", født 22. mars 1984 i Shijiazhuang i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk modell. Hun vant skjønnhetskonkurransen Miss World i 2007. Ina-Yoko Teutenberg. Ina-Yoko Teutenberg (født 28. oktober 1974 i Düsseldorf) er en tysk landeveissyklist som spesialiserer seg i spurter og kortere temporitt. Hun har vunnet fem verdenscupseire (pr. juni 2010) og ble som best nummer to sammenlagt i 2006. Teutenberg ble også tysk mester i landeveissykling 2009. Som en sterk spurter har Teutenberg vunnet mange etappeseire i etapperitt, blant annet Giro d'Italia, Tour de l'Aude, Giro della Toscana og Tour of Chongming Island. Teutenberg deltok i OL i Sydney 2000, men fullførte ikke landeveisrittet. Hun har kjørt profesjonelt for Team HTC-Columbia siden 2005. Hennes eldre brødre Lars og Sven har også vært profesjonelle sykkelryttere. Though Your Sins Be as Scarlet. «Though Your Sins Be as Scarlet» er en amerikansk salme. Teksten ble skrevet av Fanny Crosby i 1887. Melodien ble komponert av W. Howard Doane. Norsk versjon. Den norske tittelen er «Er din synd som skarlagen». Sun Yat-sen-drakt. Sun Yat-sen-drakt (eller "-dress"), også kalt Mao-dress, betegner en uniformsliknende drakt som i Kina er mest kjent som "Zhongshan-drakt" (kinesisk: 中山装, pinyin: "Zhōngshān zhuāng" («Sun Yat-sen-dress») men i Vesten er blitt mer knyttet til den kommunistiske diktatoren Mao Zedongs tid. Sun-Yat-sen-dressen var en popularisert versjon av en japansk studentuniform med jakke og bukse etter vestlige forbilder og brøt med kinesiske drakttradisjoner. Den ble i litt ulike varianter båret som offisersuniform i Republikken Kina fra 1920-tallet og i den kommunistiske folkerepublikken fra 1949. Som Mao-dress var uniformen standardantrekk for Folkets frigjøringshær og medlemmer av Kinas kommunistiske parti, også av kvinner. Drakten bestod da av et praktisk, enkelt og billig antrekk av slitesterke bomullstoffer: jakke med enkel knapperad, fire lommer og rund krage (igjenkneppet i halsen), langbukser, skyggelue eller sikspens og sko. Uniformene var gjerne grønne eller blå og kunne også være vattert. I andre kommunistland. Tilsvarende uniformer har blitt båret av ledere og partimedlemmer i flere andre kommunistland i Asia. Bildegalleriet under viser noen eksempler. Lover den Herre. «Lover den Herre» er en tysk salme, skrevet av salmedikteren Joachim Neander i 1679. Den tyske tittelen er «Lobe den Herren, der mächtighen König der Ehren». På bokmål lyder den nyeste oversettelsen «Lovsyng vår Herre, den mektige konge med ære». Den nynorske tittelen er «Lova vår Herre, den mektige kongen med æra». Den er inspirert av Salme 103, 1-6 og Salme 150 i Bibelen. Salmen er også oversatt til dansk, engelsk og svensk. Ehrenzeichen der Bundeswehr. Ehrenzeichen der Bundeswehr (norsk: "Forbundsforvarets ærestegn") er en tysk militær utmerkelse innstiftet 29. oktober 1980 av forbundspresident Karl Carstens. Etableringen fant sted i anledning 25-årsjubileet for Bundeswehr, Tysklands forsvar. Utmerkelsen omfatter en medalje og æreskors i flere varianter, i alt fem trinn med til sammen sju varianter. Bakgrunn og utvikling. Etableringen av "Ehrenzeichen der Bundeswehr" kom til etter initiativ av forsvarsminister Hans Apel, som var medlem av Helmut Kohls regjering. "Ehrenzeichen der Bundeswehr" var de første særskilte militære utmerkelsene i Forbundsrepublikken Tysklands historie. Opprinnelig ble utmerkelsene tildelt for lang eksemplarisk og utmerket tjeneste. Etter at Tyskland i flere tilfeller bidro med militære styrker til internasjonale oppdrag utenlands, der styrkene også deltok i kamp, kom spørsmålet om belønning av innsats i strid opp. I 2008 kom det til en ny høyeste grad, som tildeles for tapperhet i stridsinnsats i felt. Utmerkelsen fikk da nye statutter. Samtidig ble det i to av de eksisterende gradene innført en måte å anerkjenne ekstraordinær individuell innsats med eller uten fare for eget liv. "Ehrenzeichen der Bundeswehr" har dermed utviklet seg fra å være en anerkjennelse av lang og tro innsats, til også å belønne ekstraordinær personlig innsats og tapperhet i strid. Inndeling. De forskjellige trinn er uavhengig av hverandre på en slik måte at samme person kan tildeles flere varianter av utmerkelsen med rett til å bære alle. Utforming. a> av "Ehrenmedaille der Bundeswehr", samt båndstripe Utformingen av utmerkelsen varierer etter trinn. Medaljen er rund, mens utmerkelsen for øvrige trinn er utformet som et kors med utsvingte armer. Medaljen er i bronse og bærer på advers et bjelkekors med lett utsvingte armer. Bjelkekorset er det tradisjonelle symbol for Tysklands militære styrker og går tilbake til Jernkorset fra Napoleonskrigenes tid. Det er i dag merke for Bundeswehr. Ørnen fra Tysklands riksvåpen er plassert over korsmidten. Motivet er omgitt av en eikekrans. Revers har innskriften «FÜR BESONDERE VERDIENSTE» ("for særlige fortjenester") over tre linjer, tre eikeblader og «BUNDESWEHR» i en bue nederst. Også motiver på baksiden er omgitt av en eikekrans. Eikeblader og -kranser benyttes i militær sammenheng symboler som for tapperhet, styrke og patriotisme. Æreskorset, med sine forskjellige valører og varianter, har ens grunnleggende utforming: Et likearmet bjelkekors med utsvingte armer. Korset er utformet med markering av en ytre bord eller kant. Midtmedaljongen over korsmidten har samme motiv som medaljen, det vil si korset med ørnen omgitt av en eikekrans. Æreskorset er utført i gull, sølv og bronse. I de to variantene av æreskorset i gull og sølv, som tildeles for særskilt fremragende innsats, er hovedkorsets ytre kant rød. Æreskorset for tapperhet er identisk med æreskorset i gull, men har en eikebladsspenne i gull på medaljebåndet. Medaljebåndet for alle varianter av utmerkelsen er svart med kantstriper i gull og rødt. Fargene svart, rødt og gult er fargene fra Tysklands flagg. Båndstripene har samme fargesammensetning som medaljebåndet. Valør og variant markeres med en miniatyrvariant av utmerkelsen påsatt i midten av båndstripen. Tildeling. "Ehrenzeichen der Bundeswehr" tildeles av forsvarsministeren som belønning for lang og tro tjeneste og i anerkjennelse av personell som på en forbilledlig måte har utført sin plikt. Utmerkelsen kan tildeles både militært og sivilt personell. Hvert enkelt trinn kan tildeles direkte uten tidligere oppnåelse av lavere trinn. Tildeling av æreskorset i gull krever en minste tjenestetid på 20 år. For sølv er tjenestetiden minimum ti år og for bronse fem år. Æresmedaljen i bronse kan tildeles etter en minste tjenestetid på sju måneder. Æreskorset i gull og sølv med røde kanter skjer på bakgrunn av enestående enkeltinnsats, slik som livredding. Ved tildeling av æreskorset i sølv og gull med rød innramming er det ikke krav om minste tjenestetid. Tildeling av æreskorset for tapperhet kan skje på bakgrunn av enkeltinnsats som i tapperhet går langt ut over det som kan forventes. Utmerkelsen kan tildeles posthumt. Den kan i særlige tilfeller også tildeles utenlandske sivile og militært personell fra andre land, når disse har ytt fremragende innsats for Bundeswehr. Første tildeling fant sted 6. november 1980. De første tildelinger av æreskorset for tapperhet fant sted i 2009 og gikk til personell som hadde utmerket seg med innsats i Afghanistan. Audie Murphy. Audie Leon Murphy (født 20. juni 1925 i Kingston i Hunt County i Texas, død 28. mai 1971 på Brush Mountain nær Catawba i Roanoke County i Virginia, var en amerikansk soldat som kjempet under andre verdenskrig og senere skuespiller. Murphy er kjent for å være den høyest dekorerte soldaten i den amerikanske hæren under andre verdenskrig, der han på tre år fikk 38 medaljer, hvor 32 er amerikanske, fem er franske og en belgisk. Jesus, Lover of My Soul. Charles Wesley, som skrev den «Jesus, Lover of My Soul» er en salme, skrevet av Charles Wesley. Den ble publisert i "Hymns and Sacret Poems" i 1740. Noen har kalt den for den vakreste salmen på det engelske språk. Melodien, «Aberystwyth (Parry)», ble skrevet av walisisk-amerikanske Joseph Parry. Den ble publisert i Stephens' "Ail Lyfr Tonau ac Emynau", 1879. Bakgrunnshistorie. "«Mrs. Mary Hoover, fra Bellefonte, Pennsylvania, hvis bestemor var heltinnen i historien, har fortalt denne familietradisjonen til sin pastor. Charles Wesley prediket i området til sognet Killyleagh, County Down, Irland, da han ble angrepet av menn, som ikke likte hans doktriner. Han søkte tilflukt i et hus lokalisert i det som var kjent som the Island Barn Farm. Farmerens kone, Jane Lowrie Moore, fortalte at han måtte skjule seg i melkehuset, nede i hagen. Straks kom mobben og krevde rømlingen utlevert. Hun forsøkte å berolige dem med forfriskninger. Da hun gikk ned til melkehuset henviste hun Mr. Wesley til å ta seg gjennom bakvinduet og skjule seg under hekken, hvorved det rant en liten bekk. På det skjulestedet, med ropene til forfølgerne rundt seg, skrev han denne udødelige hymnen. Etterkommerne til Mrs. Moore bor fremdeles i huset, som er mye av det samme som det var på Wesleys tid»." Norske versjoner. Salmen er oversatt til norsk av H.P. Bergh (str. 1-3) i 1874 og av Karl Marthinussen (str. 4) i 1939. Den norske tittelen er «Jesus du som har meg kjær». Royal Aircraft Factory B.E.2. Royal Aircraft Factory B.E.2 ("Blériot E'"xperimental") var et britisk en-motors, to-seters to-dekker som var i bruk hos Royal Flying Corps (RFC) under første verdenskrig. Det ble bygget i ca. 3 500 eksemplarer og brukt som jagerfly, til avskjæring av fienden, som lett bomber, til trening og rekognosering. B.E.2 var konstruert av Geoffrey de Havilland som en videre utvikling av B.E.1, og fløy første gang i februar 1912 med de Havilland selv som prøveflyver. Den 12. august 1912 satte det britisk høyderekord på 3 219 m. Det ble opprinnelig bygget som et rekognoseringsfly og sendt til Frankrike kort tid etter krigens utbudd. B.E.2a og b ble avløst i løpet av 1915 av B.E.2c som var så omfattende modifisert at det nærmest var å betrakte som et nytt fly. c-varianten ble etterhvert avløst av den endelige varianten; B.E.2e, med kallenavnet Quirk i 1916. I krigens siste ble B.E.2 for det meste trukket tilbake fra førstelinje, men fortsatte å bli brukt som natt-jager på let etter tyske Zeppeliner til å lete etter U-båter og som skolefly. Forut for dette hadde det vist seg som en effektiv nattjager, der den kunne notere seg for flere nedskytinger av Zeppeliner over London. En B.E.2f har blitt restaurert til flydyktig stand av The Vintage Aviator Ltd i New Zealand. I've a Message from the Lord. «I've a Message from the Lord» er en amerikansk salme, skrevet av William A. Ogden i 1887. Ivar Lindestad har skrevet en svensk tekst, som den norske bygger på. Svensk tittel er «Se och lev». Blant annet Einar Ekberg har spilt inn den svenske versjonen på plate. Den norske tittelen er «Se og lev». Robert Sheckley. Robert Sheckley (16. juli, 1928 – 9. desember, 2005) var en Hugo-vinnende og Nebula-vinnende amerikansk forfatter. Han ble først publisert i sci fi magasiner på 1950-tallet og hans kjappe stil i tallrike noveller og romaner var var kjennetegnet av absurd sort humor og totalt uforutsigbarhet. Han ble gitt Author Emeritus av Science Fiction and Fantasy Writers of America i 2001. I Norge huskes han kanskje særlig for radioversjonen av hans The Prize of Peril, som på norsk fikk navnet I Skuddet og der Nils Ole Oftebro spilte forvirret unggutt og Bjørge Lillelien hadde rollen som blodtørstig reality-programleder. Serien gikk på NRK radio i Ungdommens radioavis først som krimserie i påsken 1984 og siden i reprise (også i Ungdommens radioavis) tirsdag 18. mars i 1986. Serien var en blanding av hørespill og opplesning. Bai Ling. Bai Ling (forenklet kinesisk: 白灵, tradisjonell kinesisk: 白靈, pinyin: "Bái Líng", født 10. oktober 1970 i Chengdu i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk skuespillerinne. Hun virket i tre år i en militær teatertrupp i Tibet, og etterpå ble hun teaterskuespillerinne i Beijing. Hun engasjerte seg i demonstrasjonene på Den himmelske freds plass i 1989, og emigrerte i 1991 til USA. Fala Chen. Fala Chen (forenklet kinesisk: 陈法拉; tradisjonell kinesisk: 陳法拉; pinyin: "Chén Fǎlā", født 24. februar 1982 i Chengdu i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk-amerikansk skuespillerinne. Hennes slektsbakgrunn er fra Zhejiang, hun kom med sine foreldre til Georgia i USA da hun var 15 år. Fala Chen har vunnet en rekke skjønnhetskonkurranser. Det cubanske kuppet i 1952. I 1948 ble Carlos Prío Socarrás valgt som Cubas president. Han lyktes i å opprette flere offentlige prosjekter, og etablerte blant annet en nasjonal bank. Imidlertid lyktes han ikke i å bekjempe korrupsjon, og hans regjeringstid huskes for den utstrakte volden mellom politiske fraksjoner. Den tidligere regjeringen hadde heller ikke lyktes i å overvinne dette, og mange ble skuffet over at de nye styresmaktene heller ikke klarte det. Til tross for at det var planlagt valg i på sommeren i 1952, dukket det snart opp rykter om et planlagt militærkupp. Socarrás trodde ikke på disse ryktene, og unnlot å handle. Snart viste det seg imidlertid at ryktene stemte, og den 10. mars tok Fulgencio Batista og hans tilhengere kontrollen over radio – og TV-stasjoner over hele landet, og erobret militære utposter og politistasjoner. Socarrás lyktes ikke i å gjenetablere sin posisjon, og etter et mislykket motstandsforsøk, flyktet han fra landet med et fly. Jia Lanpo. Jia Lanpo (kinesisk: 贾兰坡, født 25. november 1908 i Yutian i provinsen Hebei i Kina, død 8. juli 2001) var en kinesisk paleontolog, antropolog og prehistoriker. Professor Jia var en av grunnleggerne av kinesisk antropologi. I april 1931 ble han med på utgravingene etter Pekingmennesket i Zhoukoudian, og samarbeidet der med flere av verdens mest kjente antropologer den gang, blant annet med Pierre Teilhard de Chardin, Henri Breuil, Davidson Black, Franz Weidenreich og Pei Wenzhong. Han overtok etter sistnevnte som leder av Zhoukoudian-utgravningene i 1935. Etter 1949 innehadde han mange ledende akademiske stillinger. Hans kremerte levninger ble begravet i Zhoukoudian ved siden av sine kolleger Pei Wenzhong og Yang Zhongjians aske. Boksing under Sommer-OL 2008 – Mellomvekt. Dette er resultatene fra melomvekt-klassen i boksing under Sommer-OL 2008. Konkurransen er den fjerde tyngste klassen som det ble konkurrert i under lekene, og klassen er for de bokserne som veier mellom 69 og 69 kg. Det ble ikke bokset noen bronsefinale, så det ble delt ut to bronsemedaljer. 27 boksere var kvalifisert til konkurransen etter Verdensmesterskapet i boksing 2007, og ni andre kvalifiseringsturneringer. Schedule. All times are China Standard Time (UTC+8) Only a Step. «Only a Step» er en amerikansk salme. Teksten ble skrevet av Fanny Crosby i 1873. Melodien ble skrevet av William H. Doane. Historie. Ira David Sankey skrev følgende: "«Redaktøren for et religiøst tidsskrift sendte meg den følgende hendelsen, som inntraff da han holdt møter i en liten by. En kveld var en fremstående mann i landet, ikke en kristen, i byen. Etter å ha hørt den fine syngingen gikk han på møtet i få minutter foe å lytte på én sang eller to. Han hørte kun én sang og gikk så av gårde, men da ble sangen med ham. Så hvorfor ikke ta den? Ordene forble hos ham og ble gjentatt om og om igjen. De kom tilbake til ham neste dag og vekket en granskning betreffende ham selv som til slutt ledet ham til anger og en lykkelig omvendelse. Mange mennesker gråt dan han fortalte om sin opplevelse foran kirken». Norsk versjon. Den norske tittelen er «Bare ett skritt til Jesus». Sun (navn). Sun er en romanisering av det utbredte kinesiske slektsnavnet som skrives (tradisjonelt 孫 og forenklet 孙; på pinyin: "Sūn". Det kan også romaniseres Suen (Hongkong og blant kantonesisktalende generelt), Tôn (Vietnam), Son (Japan), Soon (blant hokkientalende), Suan (på Filippinene) og Sng. I Hongkong og blant andre kantonesisktalende romaniserer også navnet Xin (辛) som Sun. Spareskillingsbanken. Spareskillingsbanken er en sparebank som ble etablert i Kristiansand i 1877. Banken har kontor i Festningsgaten 11 i kvadraturen. Banken kjøpte eiendommen i 1911, og har siden holdt til der. Banken har Kristiansandsregionen som sitt hovedmarked og via internett har den kunder også utenfor kjerneområdet, gjerne kunder som har tilknytning til regionen. Banken er selvstendig, dvs. at den ikke er formelt knyttet til noen bankgrupperinger. Produkttilbud og eierandeler. Bankens produkttilbud er tradisjonell bankvirksomhet, primært for personkundemarkedet, håndverksbedrifter samt mindre næringskunder. Utlån til private kunder utgjør hele 83% av porteføljen, til næringsvirksomhet 17% (2011). Utlån innen Kristiansand utgjør 78%, mens ca 20% er fordelt noenlunde likt mellom kunder i nabokommuene og på resten av landet. Banken er medeier i Norne Securities AS og agent for selskapet. Banken er også medeier i Frende Forsikring AS og selger selskapets person- og skadeforsikringer. Boligkredittselskapet Verd Boligkreditt AS ble etablert i 2009 av Spareskillingsbanken sammen med Sparebanken Vest og 8 andre frittstående sparebanker. Autorisasjonsordningen (AFR). Spareskillingsbanken er tilsluttet AFR, og rådgiverne er autorisert. Utdeling til almennyttige formål. Spareskillingsbanken opprettet i 2009 Skillingsfondet som årlig deler ut gaver til almennnyttige formål i Kristiansandsregionen. I 2009 og i 2010 ble det delt ut 2,5 mill. kroner. I 2011 kr. 2,25 mill. Kunståret 1368. Kunståret 1368 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1368. Kunståret 1367. Kunståret 1367 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1367. Jiang Yu. Jiang Yu (kinesisk: 姜瑜, pinyin: "Jiāng Yú", født 1964 i Beijing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk diplomat som nå (2011) er pressetalsperson for det kinesiske utenriksdepartement. Hun fikk denne rollen i 2006. Hun har tidligere vært postert blant annet ved FN i New York City og ved det nasjonale kinesiske nyhetsbyrået Xinhuas kontor i Hongkong. Montargis. Montargis er en kommune i departementet Loiret i regionen Centre det sentrale nordlige Frankrike. Byen ligger omkring 110 km syd for Paris og 70 km øst for Orléans i Gâtinais. Montargis er den nest største byen i Loiret, etter Orléans. Den ligger nær en stor skog og har småindustri og landbruk som hovednæringer. Kunståret 1365. Kunståret 1365 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1365. Kunståret 1364. Kunståret 1364 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1364. Kunståret 1363. Kunståret 1363 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1363. Kunståret 1362. Kunståret 1362 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1362. Kunståret 1361. Kunståret 1361 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1361. Liste over norske kortbaneflyplasser. Denne artikkelen inneholder en liste over norske kortbaneflyplasser. Sikulisk. Sikulisk (gresk "Sikeloi", latin "Siculi") er et utdødd språk som muligens er av vestitalisk opprinnelse. Språket ble talt av sikulene (navnet på folkegruppene som bodde på Sicilia) i de østre og indre delene av Sicilia før gresk og latin tok over. Også i Mellom-Italia fantes språket. Sikulisk er i dag relativt ukjent. Dette er fordi de eneste sporene man har av det, er noen enkeltstående glosser og fire innskrifter fra 400-tallet f.Kr, samt mynter datert til 700- og 600-tallet f.Kr Slektskap med indoeuropeisk. Språket er ganske sannsynlig å være av indoeuropeisk. Ifølge noen forfattere (Varro, Diodorus Siculus), kom de sikulisktalende til Sicilia fra fastlandet på Italia (hvor det antakelig for det meste var indoeuropeiske språk). Verbformen "pibe" "«drikke»", en andreperson-entall-presens-imperativ-aktiv, har samme betydning i latin "bibe" og sanskrit "piba". Dette er et godt argument for at språket er indoeuropeisk. Haunting Ground. Haunting Ground, kjent i Japan som Demento (デメント), er et survival horror-spill utviklet av Capcom Production Studio 1 og publisert av Capcom for PlayStation 2 i 2005. Spillet deler mange likheter med Clock Tower 3. Spillet var egentlig i utvikling som Clock Tower 4. Handling. Spilleren styrer Fiona Belli, en ung kvinne som våkner i et mystisk slott som ser ut til å ligge i Italia. Hun har akkurat vært involvert i en bilulykke med sine foreldre, men minnene om ulykken er uklare. Når hun våkner befinner hun seg i et metallbur i et slakterrom. Siden buret ikke er låst, klatrer hun ut, men blir skremt av et stort, snerrende dyr som løper forbi henne. Fiona begynner fort å se seg om etter svar og en vei ut av slottet. På veien møter hun en hvit schæferhund ved navn Hewie som blir hennes faste følgesvenn gjennom spillet. Ettersom Fionas situasjon blir stadig mer forstyrrende finner hun ut at hun er bærer av Azoth, noe slottets beboere er ute etter. Gameplay. Fiona, den spillbare karakteren, må bli guidet gjennom og rundt Belli Castle for å finne en vei ut. På ferden må spilleren løse forskjellige puslespill, låse opp dører og slippe unna, gjemme seg eller forsøke å slåss mot slottets beboere. Fiona har selskap av Hewie, og de to må jobbe sammen for å løse enkelte puslespill eller utmanøvrere sine forfølgere. Gjennom spillet vil slottets beboere jage etter og angripe Fiona, og hvis unngått lenge nok, gir de seg for en viss tid. Selv om det går an å angripe tilbake med spark, Hewies biting eller alkymiske lagde våpen, ligger spillets fokus på at spilleren skal unngå fiendene lenge nok til å finne et gjemmested. Slottets beboere jager Fiona individuelt inntil de blir stoppet i en bosskamp, hvorav en ny fiende vil jage etter henne. To skapninger eksisterer i tillegg til slottets vedlikeholdere, og selv om begge er ufarlige for Fiona, kan de alarmere den jaktende fienden om hennes stedsbefinnelse og skape panikk. Den første er små flytende kuler av sterkt blått lys kjent som Luminescents. Disse følger Fiona og lager en høy lyd hvis de kommer fysisk kontakt med henne. Den andre er små, groteske foster-liknende homunculi som fester seg selv til Fionas ben og gir utløp for et skjærende hyl. Hewie joiner Fiona tidlig i spillet, medfølgende forskjellige spillerstyrte kommandoer for å utføre handlinger som bjeffing eller snerring når han oppdager en felle eller trussel. Han kan bli kommandert til å bli, følge, angripe, hente og gi labb. For å vedlikeholde et godt forhold med sin nye kamerat må Fiona uttrykke kommandoer til Hewie, gi ham belønning eller irettesette ham avhengig av om han adlyder eller ikke. Å rose eller vitalisere Hewie når han blir skadet vedlikeholder også hans interesse. Hewie vil ignorere Fionas kommandoer og vandre avgårde hvis han ikke får nok oppmerksomhet, og hvis han blir konsekvent feilbehandlet kan han angripe henne. Ved lettere vanskelighetsgrader kan Hewie bli slått bevisstløs ved å ha påtatt seg for mange skader, men kan bli revitalisert. I Hard modus blir han drept etter å ha fått samme antall skader, noe som ender spillet. Når møtt med enkelte hendelser eller forlengede fiendeangrep og jakting, blir Fiona redd. Hvis hun forblir redd over en lenger periode vil hun gå inn i panikkmodus og løpe. Panikkmodus forårsaker uklarheter på skjermen, fargene forsvinner i omgivelsene hennes og en freeze-frame effekt, samt at kontrollen vibrerer i takt, gir uttrykk for Fionas raske hjerteslag. Spilleren kan ikke stoppe Fiona fra å løpe og må avverge at hun løper inn i vegger eller objekter. Ved å løpe inn i et annet scenario gjør at hun kollapser og kryper bort; ved dette punktet vil mer skade drepe henne. Panikkmodus endes ved å unngå fienden lenge nok. Karakterer. Fiona (som har fått stemme av Cornelia Hayes) er den atten år gamle jenta som spilleren styrer. Hun hadde nylig flyttet hjemmefra for å begynne på college og var på besøk hos dem da bilulykken inntraff. Hennes mor Ayla døde momentant, og selv om hennes far Ugo overlevde ulykken, ble han nesten umiddelbart drept av en mann med kniv. Til tross for at Fiona ikke er veldig atletisk (hvilket vissnok skal være grunnen til at faller i mange scener), gjør hun opp for dette med sitt kvikke sinn. Hewie er en hvit schæferhund som Fiona finner lenket i slottets utegård, og redder. Spillerens sammenhengende behandling av Hewie bestemmer hvor godt og raskt han hjelper Fiona gjennom spillet. Debilitas (som har fått stemme av Lex Lang og Clement von Franckenstein) er vedlikeholder av slottets hage. Til tross for hans enorme og truende utseende er Debilitas mentalt forstyrret og har mentaliteten til et barn. Ved synet at Fiona vil han jage etter henne i den tro at hun er en stor dukke. Hvis Fiona kommer for nær under en jaktsekvens, vil Debilitas ta tak i henne og, gjennom en bjørneklem, knuse henne til døde. Han er den eneste fienden i spillet du ikke trenger å drepe. Daniella (som har fått stemme av Moira Quirk) lager mat og gjør husarbeid rundt om i slottet. Hun virker å være i sene tjueårene og er vakker av utseende, men bevegelsene hennes er robotaktige og oppførselen hennes er urovekkende. Hun viser seg til slutt å være en homunculus, et menneskelaget produkt. I begynnelsen virker Daniella emosjonsløs, men til Fionas forferdelse opplever hun at Daniella har tendenser til ustabile humørsvingninger og maniske latteranfall. Daniella ser ut til å være gal, hvorpå hun blander morderiske intensjoner og å fullstendig ignorere Fiona for å gjøre renhold i stillhet på slottet. Til tross for hennes vakre utseende hater hun å se seg selv i speilet, og vil forskrekket begynne å hyle ved synet av sin egen refleksjon. Daniella jakter etter Fiona ut av sjalusi for at Fiona kan få barn og innehar Azoth, noe Daniella tror vil gjøre henne selv menneskelig, og fullstendig. Daniella kan drepe Fiona enten ved å spidde henne med en lang glassbit eller en glohet smijernsstang, avhengig av spillerens handlinger. Riccardo (som har fått stemme av Greg Ellis) er slottets grunneier. Han påstår selv å være en stor alkymist og mener at ingenting kan drepe ham. Som en munk-liknende figur ser det i begynnelsen ut som om han er personen med ansvaret for slottet, men i realiteten er han bare er en tjener. Riccardo søker etter Fionas Azoth fordi han trenger den for å bli født på ny. I motsetning til de andre forfølgerne virker ikke Riccardos intensjon å drepe Fiona, men heller slå, fike til og sparke henne. Dette til tross, om Fiona kommer for nær ham under en jaktsekvens, kan han la seg rive med og drepe henne med pistolen sin. Han er smart og bestemt, og vil skremme henne ved å avfyre pistolen i luften. Han kan drepe henne ved å treffe hodet. Som en av to kloner av Lorenzo, kan Riccardo rent teknisk regnes som Fionas onkel. Lorenzo Aureolus Belli (som har fått stemme av Robin Atkin Downes som ung/voksen mann og Enn Reitel som gammel mann) er en bakgrunnsfigur i mesteparten av spillet og gjør alt hva han kan for å hjelpe Fiona. Lite er visst om han, utenom faktumet at han er veldig gammel. Lorenzo lagde to kloner: Ugo Belli og Riccardo Belli, men kun Ugo ble gitt Azoth. Riccardo feilet i forsøket på å ta Azoth fra Ugo, men skjønte at Ugos datter Fiona hadde fått Azoth i arving fra sin far. Etter at Fiona har nedkjempet Debilitas, Daniella og Riccardo, og møter Lorenzo som da avslører sine intensjoner, som er å få Azoth for å oppnå udødelighet, forteller han at han hjalp henne for å bringe henne nærmere seg. Lorenzo er urokkelig bestemt og vil ikke gi opp å jakte, og ethvert forsøk på å drepe ham mislykkes da han bare gjenoppstår. Østensjøvannet (Ås). Østensjøvannet ligger 90,4 meter over havet mellom gårdene Holstad og Østensjø helt øst i Ås kommune i Akershus, like ved grensen til Ski kommune. Vannet kalles også Holstadvannet. Området er et viktig våtmarksområde, og ble fredet som naturreservat i 1992. Bortsett fra strandlinja langs E18 er det ferdselsforbud i området fra 1. april til 30. september. Vannet er svært næringsrikt, og har en rik og variert strand- og vannvegetasjon. Vannet drenerer mot vest gjennom Bølstadbekken (lenger ned Syverudbekken) til Årungen, og vannet påvirker derfor også vannkvaliteten i Årungen. Royal Aircraft Factory R.E.7. Royal Aircraft Factory R.E.7 var et britisk to-seters lett bombe- og rekognoseringsfly konstruert av Royal Aircraft Factory og bygget på kontrakt hos flere andre fabrikker; "Coventry Ordnance Works" , "Austin Motor Company", "Napier & Son" og "Siddeley-Deasy" for Royal Flying Corps. Utvikling. Utviklet fra R.E.5 var R.E.7 konstruert for å kunne frakte tyngre last og også for eskorte og rekognosering. Det var en todekker med ulik lengde på de to vingepar (undre vinge kortere) hadde haleski og fast understell. Det hadde opprinnelig en 120 hk Beardmore motor og fire-bladet propeller. Flyet ble først brukt av Royal Flying Corps i Frankrike tidlig 1916. Flyet hadde to åpne sittebrønner med observatørens under den øvre vinge og pilotens bak. Flyet i bruk. Det ble snart klart at flyet ikke var egnet til eskorte på grunn av det begrensede område som kunne dekkes av det monterte Lewis maskingevær men R.E.7 hadde en brukbar lastekapasitet og ble derfor brukt som bomber. Det kunne frakte en 150 kilos bombe, men nå med en sterkere motor, enten en 150hk RAF 4a eller 160hk Beardmore. Over en fjerdedel av de fly som ble bygget ble brukt i Frankrike midtårs 1916, men med den langsomme fart og den begrensede høyde de kunne fly i gjorde at de ble sårbare for fiendtlige fly eller antiluftskyts. De ble derfor trukket fra frontlinjetjeneste og brukt som treningsfly. De fikk også et annet anvendelsesområde, til slepemålsflyvning for skyteøvelser ved at de slepte en seildukspose i et langt tau, trolig var dette de første som ble benyttet til dette formål. Lars Larsen Forsæth. Lars Larssen Forsæth (født 1759, død 1839) var gardbruker, klokker og eidsvollsmann fra Klæbu. Forsæth var gardbruker på farsgarden Forset i hjembygda Klæbu. Fra 1812 var han i tillegg klokker i Klæbu. Også med i forlikskommisjonen. Han stod for bygginga av Klæbu kirke, og bygde også ei demning i Nidelva. I 1814 var Forsæth utsending fra Søndre Trondhjems amt til riksforsamlingen på Eidsvoll. Der sluttet han seg til selvstendighetspartiet. 17. mai 1814 var han med i deputasjonen som møtte den nyvalgte kongen, Christian Frederik. Forsæth ble tildelt både Dannebrogordenen og senere borgerdådsmedaljen. Han døde på Forset-garden i 1839. Han var bror av Paul Larsen Forsæth. Ein Kessel Buntes. Ein Kessel Buntes ("En kjele med farve") var et svært populært tv-show i det tidligere DDR og siden i det gjenforente Tyskland. Det ble sendt i årene 1972 til 1992. Som navnet antyder ble programmet sendt i farver først fra Friedrichstadtpalast og senere fra Palast der Republik, så vel som fra andre prominente musikkhaller i byer i DDR. Åpningsvignetten vise en serie berømte klokker i Øst-Berlin, slike som den i Rotes Rathaus og Verdenstidsuret på Alexanderplatz, som viste sendetidspunktet som var kl. 20.00. Valget av dette tidspunktet var ikke tilfeldig, det var da nyhetene ble sendt på vestfjernsynskanalen ARD. Hestesport under Sommer-OL 2008 – Dressur. Den individuelle dressurkonkurransen under Sommer-OL 2008 fant sted mellom 14. og 19. august, ved Hong Kong Sports Institute i Hongkong. Konkurransen gikk ikke i Beijing og Kina, siden Kina har strengere lover om innførsel av dyr. Første runde av konkurransen var den samme som FEI Grand Prix Test brukte i lagkonkurransen. Grand Prix Test består av en andel bevegelser som hver rytter utfører med hesten sin. Fem dommere vurderer innsatsen, og gir poeng fra 0 til 10. De 25 beste deltakerene gikk videre til andre runde, som bestod av en Grand Prix Special Test, som brukte de samme bevegelsene som i første runde, men krevde at rytterene fullførte de på kortere tid. De 15 beste parene i andre runde avanserte til finalen. I denne runden, en Grand Prix Freestyle Test, designet konkurrenter sin egen koreografi satt til musikk. Dommere i denne runden vurderte her den kunstneriske fortjeneste av ytelsen og musikk så vel som de tekniske aspektene ved dressuroppvisningen. Johan Milmar Ugland. Johan Milmar Ugland (født 18. august 1881 i Fjære i Grimstad, død 1. januar 1960 i Grimstad) var en norsk skipsreder. Biografi. Ugland var sønn av Oline Dorthea Nedenes (1852–1938) og skipsreder Jørgen Halvorsen Ugland (1835–1915). Han gikk på middelskolen i Grimstad, men sluttet før eksamen. Han reiste til sjøs som 17-åring i 1898, og ble styrmann i 1901. Han tok skippereksamen i Storbritannia i 1909 og ble sjøkaptein. Han tok senere både spansk og amerikansk skippersertifikat. Han giftet seg i Punta Arenas i Chile 15. mai 1915 med Sara «Sarita» Lund (1892 – 1981). Hun bodde i Norge mens han seilte og jobbet i Sør-Amerika på 1920-tallet. Sammen fikk de fire barn, Evy Kaarvang (1916–2004), Lisen Ugland Bergshaven (1919 –), Johan Jørgen Ugland (1921 – 2010) og Andreas Kjell Lund Ugland (1925 –). De kjøpte sammen sveitservillaen «Saritas hus» i Grimstad i 1926. Han var i en periode varaordfører i Fjære kommune, og fikk reist Fjære kapell for Fjære menighet. Etter å ha arbeidet i Sør-Amerika i en årrekke bestemte Ugland å starte rederiet Uglands Rederi i 1930 med 200 000 i aksjekapital. På slutten av 1950-tallet ble Ugland syk og overlot driften av rederiet til sine to sønner Johan Jørgen og Andreas Kjell. Ugland døde første nyttårsdag 1960. Hans kone døde 8. juni 1981. Hestesport under Sommer-OL 2008 – Dressur lag. Lagkonkurranse i dressur under Sommer-OL 2008 fant sted mellom 13. og 14. august, ved Hong Kong Sports Institute i Hongkong. Konkurransen gikk ikke i Beijing og Kina, siden Kina har strengere lover om innførsel av dyr. Kristian Bragstad. Kristian Bragstad (født 31. mai 1865 i Inderøy, død 26. oktober 1943 i Steinkjer) var en norsk lege og politiker (H). Han var cand.med. fra 1893, kommunelege i Beitstad og Namdalseid og med privatpraksis i Steinkjer fra 1893, lege ved Steinkjer tuberkulosehjem og Steinkjer isolasjonslokaler fra 1904, distriktslege i Stod og Steinkjer fra 1918 og senere fylkeslege. Han var dessuten styremedlem i flere industriforetak og banker. Bragstad var medlem av Steinkjer bystyre fra 1902, og var ordfører i 1918. Han var den første formannen for fellesstyret for Høyre og Frisinnede Venstre i Nord-Trøndelag 1921–1930. Han var bror av folkehøyskolebestyrer Johannes Bragstad, overrettssakfører Peder Martin Bragstad og elektroteknikkprofessor Ole Sivert Bragstad og svoger til stortingsmann og landbruksminister Hans Konrad Foosnæs. Nærevannet. Nærevannet ligger 131 meter over havet i Ski kommune, øst for Ski by. Nærevann var hovedvannkilden for Ski tettsted fra 1935 til 1985, og var reservekilde fram til 1988, med de restriksjoner det medførte for ferdsel ved og på vannet. Vegetasjonen er representativ for næringsrike innsjøer på Østlandet, og området ble vernet som naturreservat i 1992. Det er nå ikke ferdselsforbud i området, men seilbrett er forbudt i tiden 1. april til 1. august. Vannet er et populært fiskevann; Her finnes gjedde, abbor, mort, brasme og sørv. I de senere år er det også fanget gjørs her, men det er foreløpig ikke kjent hvordan denne arten har kommet hit. Vannet drenerer via Midsjøvannet og Rullestadtjern til Gjersjøen og Bunnefjorden. Kunståret 1430. Kunståret 1430 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1430. DS «Sarita». DS «Sarita» var en norsk tankskip (dampskip) eid av Uglands Rederi. Hun ble bestilt av rederiet Anglo Saxon Petroleum Co. fra London og bygget ved Craig, Taylor & Co. i Stockton-on-Tees i Storbritannia i 1914. Hun ble døpt «Melania». I 1930 ble hun kjøpt av Uglands Rederi og omdøpt til «Sarita» etter skipsreder Johan Milmar Uglands kone. Skipet gikk på grunn i 1931 og måtte repareres med store omkostninger som følge. 14. juli 1940 ble hun torpedert og senket av den tyske undervannsbåten U-A underveis til Trinidad fra Saint Vincent med ballast. Alle 29 om bord ble reddet av det britiske skipet «Dunstan». Sjøforklaringen ble holdt i Rio de Janeiro 22. august samme år. J. J. Ugland. J. J. Ugland er et rederi i Grimstad, etablert som Uglands Rederi i 1930 av skipsreder Johan Milmar Ugland. Etter å ha arbeidet i Sør-Amerika i en årrekke bestemte Ugland å starte sitt eget rederi med 200 000 i aksjekapital. Han etablerte Uglands Rederi 30. juni 1930 i Grimstad, og døper sin første tankbåt DS «Sarita» etter sin kone. Skipet var et tidligere Aneglo Saxon skip og het opprinnelig «Melania». Skipet ble forøvrig torpedert og senket under andre verdenskrig av den tyske ubåten U-A 14. juli 1940. Alle 29 ombord ble reddet. Selskapet led hardt økonomisk under krigen, da selskapet kun hadde ett skip igjen, men klarte etter freden å bli bygget opp til et respektabelt rederi, med seks skip og 235 ansatte i 1955. På slutten av 1950-tallet ble Ugland syk og overlot driften av selskapet til sine to sønner Johan Jørgen Ugland og Andreas Kjell Lund Ugland. Johan Milmar Ugland døde første nyttårsdag 1960, og selskapet ble formelt overtatt av sønnene, og kona Sarita gikk inn i styret. Hun sørget for at døtrene Evy Kaarvang og Lisen Ugland Bergshaven også fikk sin andel med 24 prosent hver, mens sønnene fikk 26 prosent hver. Selskapet hadde ved Uglands død elleve skip. Rederiet hadde i 1965 landets største malmskipsflåte. Sønnene overtok resten av aksjene i 1988, da døtrene gikk ut av selskapet med 100 millioner kroner og seks skip, og startet sammen Bergvang Shipping med Lisens sønn som leder. I 1996 overtok Johan Jørgen selskapet alene. Etter hans død i 2010 overtok Knut Nikolai Tønnevold Ugland aksjemajoriteten på 55 prosent. J. J. Ugland selskapet eier offshorebedriften Nymo, med avdelinger i Grimstad og Eydehavn. Tåsen Idrettslag. Tåsen Idrettslag (stiftet 25. mai 1924) er et norsk idrettslag som holder til på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Klubben driver med bandy, fotball, innebandy og tennis, tidligere også med friidrett. Tåsen ble nummer to i NM i bandy i 1967. Stiftelsen. Tåsen IL ble stiftet av overingeniør Sundby som ønsket å sikre et idrettstilbud til ungdommen i forbindelse med boligutbyggingen på Tåsen i begynnelsen av 1920-tallet. Omtrent samtidig som klubben ble stiftet, planla naboklubben Lyn bygging av Ullevaal Stadion. Klubbene i Aker ble spurt om å låne ut penger til anlegget og det nystartede Tåsen IL besluttet å gå inn med 1000 kroner i prosjektet for at banen også kunne brukes av Tåsen-ungdommen. Bandy. Klubbens fremste meritter er innen bandysporten. Tåsen debuterte i 1. divisjon i 1956 og etablerte seg på 1960-tallet i toppserien. I 1966 vant de sin avdeling i seriespillet, og i 1967 spilte de seg fram til NM-finalen som de imidlertid tapte 2-1 for Strømsgodset. Laget var senest i den øverste divisjonen mot slutten av 1990-tallet, men kom i søkelyset i negativ forstand da de høsten 2000 trakk laget fra serien. Dette var angivelig på grunn av mangel på spillere, ledere og penger. Tennis. I tilknytning til klubbhuset ligger tre tennisbaner og en plasthall. Hallen ble reist i 1966 og var Norges første tennishall av plast. Invasion U.S.A.. "Invasion U.S.A." er en amerikansk actionfilm fra 1985 med Chuck Norris i hovedrollen. Richard Lynch spiller også en sentral rolle. Regi var ved Joseph Zito, mens Menahem Golan og Yoram Globus var produsenter. Filmen handler om en stor gruppe terrorister fra Sovjet som forsøke å innta hele USA ved å skape panikk og spre terror. Filmen har et heroisk preg. "Invasion U.S.A." ble dårlig mottatt av filmanmelderne. Den ble i 1986 etterfulgt av den mindre kjente "Avenging Force". Handling. En stor gruppe terrorister fra Sovjet og Latin-Amerika forsøker å innta hele USA ved å skape panikk og spre terror. Ut av TV-skjermene over hele USA velter bilder av vold og terrorangrep. Folk strømmer ut på gatene i full forvirring, bomber eksploderer, terroren florerer i byene. Eks-CIA agenten Matt Hunter (Norris) synes å fremstå som myndighetenes eneste håp. Men Hunter har levd et tilbaketrukket liv i Floridas Everglades og nekter å jobbe for CIA igjen. Samtidig med dette har terrorleder Rostov til stadighet mareritt om sitt forrige møte med Hunter, og bestemmer seg derfor for å drepe ham. Men da terrorbanden slår til mot hans bolig i sumpene og dreper hans beste venn, ombestemmer Hunter seg. Rostov får dermed en mektig fiende å hanskes med. Om filmen. Den innbrakte $17,5 millioner på amerikanske kinoer. Filmen fikk dårlig omtale av den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert, som blant skrev: «"Invasion U.S.A." is a brain-damaged, idiotic thriller, not even bad enough to be laughable"». Den har bare fått 27% på Rotten Tomatoes (2011). "Invasion U.S.A." ble ikke satt opp på norske kinoer, men i februar 1987 utgav Mayco en klippet versjon på video. Denne ble en av de meste utleide filmene våren 1987 og lå øverst på Videotoppen i slutten av mars. Dagbladets anmelder gav filmen terningkast to. Nettsiden CINERAMA gav den kun terningkast en i 2005 og skrev blant annet følgende: «"Er alt galt med denne historien kan man spørre seg, og svaret må nok bli ja. Nettopp på grunn av dette, så vil jeg faktisk anbefale filminteresserte i å se Invasion U.S.A.. Den kan stå som et oppslagsverk på hvordan ganske mange actionfilmer fra 80-tallet var, og om ikke annet så er det jo moro å se en kalkun av denne dimensjonen, spesielt hvis du vet om det på forhånd."». Tasqueña metrostasjon. Tasqueña (også omtalt som Taxqueña) er den sørlige endestasjonen på Mexico bys metros Linje 2. Den ligger i det administrative distriktet Coyoacán, ved Avenida Tasqueña og Canal de Miramontes. Stasjonen ligger ved byens sørlige bussterminal, Terminal Central de Autobuses del Sur, hvorfra det går busser til landets sørlige delstater. Stasjonen er den eneste med overgang til Tren Ligero, som går videre sørover til Xochimilco. Stasjonssymbolet er en nymåne. Navnet på stasjonen kommer fra den nærliggende Avenida Tasqueña, som i sin tur er oppkalt etter byen Taxco. Tasqueña stasjon er overjordisk. Ved stasjonen ligger det et togverksted. Tlatelolco metrostasjon. Tlatelolco er en stasjon på Mexico bys metros Linje 3. Den ligger i Tlatelolco i det administrative distriktet Cuauhtémoc, like nord for sentrum av byen. Stasjonssymbolet er siluetten til den kjente, triangulære bygninga Torre Insignia, som befinner seg i Tlatelolco. Stasjonen ligger i et boligblokkområde ved Eje 2 Norte Manuel Gonzáles, ikke langt fra Plaza de las Tres Culturas. Christian Meaas Svendsen. Christian Meaas Svendsen (født 26. februar 1988 på Kongsberg) er en norsk jazzbassist fra Kongsberg. Han startet sin jazzkariere i Kongsberg Storband og er utdannet ved Norges Musikkhøgskoles linje for utøvende jazzmusikk, og gikk før det et år på Toneheim folkehøgskole. I 2007 fikk Svendsen Kongsberg Jazzfestivals talentstipend på,- kr. Under Kongsberg Jazzfestival i 2010 ble Svendsen omtalt som "Festivalens travleste musiker" av Laagendalsposten da han holdt syv konserter i forskjellige konstellasjoner i løpet av festivalen. I 2011 mottok han Kongsberg Kommunes kulturstipend pålydende 25.000,- kr. for sitt arbeid med byens tradisjonelle julejam. Sammen med sin kvintett Mopti vant han jazzintro prisen for 2012 In Tenderness He Soght Me. «In Tenderness He Sought Me» er en amerikansk salme. Teksten ble skrevet av W. Spencer Walton og publisert i "The Coronation Hymnal" i 1894. Melodien ble skrevet av Adoniram J. Gordon samme år. Norsk versjon. Den norske tittelen er «Han søkte meg i nåde». Norges kokkelandslag. Norges kokkelandslag (etablert 1979) består av norske kokker. En av oppgavene er å representere Norge i Kokke-OL hvert fjerde år, samt i de jevnlig arrangerte VM. Det var Edgar Ludl på 1980-tallet og Harald Osa på 1990-tallet som ledet an. Under ledelse av Sven Erik Renaa ble Norge beste nasjon i VM (Luxembourg, 2006), beste nasjon i "varm mat" (Chicago, 2007) og vinner av det seneste OL (Erfurt, 2008). Laget ligger i trening ett år før viktige konkurranser, som til OL i 1988 da laget besto av Harald Osa, Lars Erik Underthun, Hans Robert Bruun, Lars Barmen, Arne Brimi, Bent Stiansen, Siegfried Thallinger og Eyvind Hellstrøm. Jostein Medhus (kaptein), Sven Erik Renaa (team manager), Alexander Berg, Espen Aunaas, Jan Robin Ektvedt, Ronny Kolvik, Ørjan Johannesen Øyvind Novak. commis Miriam Jenssen og Stian G. Iversen, samt Steffen Engelhard (rådgiver). Hans Robert Bruun. Hans Robert Bruun (født 12. april 1945) er en norsk kokk og -konditor, kjent fra fjernsyn og kokkelandslaget. Han er utdannet konditor med kokk som videreutdanning ved Etterstad videregående skole. Etter trettifem år ved Hotel Continental sin Anden Etage og Theatercafeen, meldte han i 2001 sammen med Geir Texnes, overgang til Bengt Wilson sin nye Grand Café, der han var inntil konkursen i 2003. Fra 2003 til 2010 jobbet Bruun på Oslos største cateringselskap Matspecialen AS der han bla. var med å bygge opp nytt konditori. Med Toppen Bech laget han seks episoder av NRK-sommerserien På besøk i 1993, der de to sjekket kjøleskapet til kjendisene Ola Thune, Randi Bratteli, Erling Kagge, Erik Dammann, Åse Kleveland og Arve Tellefsen. For TV 2 ledet han ukesprogrammet "Snaddermat for 2" fra høsten 1993, og for NRK var han kjendiskokk i Kokkekamp i flere episoder fra 1998 til 2003. Det var Erik Bye som tok første bit av Bruun og Ingrid Espelid Hovigs bløtkake under NRK's store jubileumssending den 20. august 1985. Tre år etter var han med i Kokke-OL. Bruun figurerte også i flere Fjernsynskjøkkenet og ble portrettert i hennes bok "Ingrid og hennes kokker". Kunståret 1433. Kunståret 1433 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1433. Kunståret 1434. Kunståret 1434 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1434. Softly and Tendery Jesus Is Calling. «Softly and tenbderly Jesus Is Calling» er en amerikansk salme, skrevet av Will L. Thompson. Den ble publisert i "Sparkling Gems, Nos. 1 and Nos. 2" av J. Calvin Bushey (Chicago, Illinois: Will L. Thompson & Company, 1880). Hymnen ble fremført av Cynthia Clawson i den Oscar-vinnende spillefilmen "Drømmen om Bountiful "("The Trip to Bountiful)" fra 1985. Den ble også fremført i minnegudstjenesten for borgerrettighetslederen Martin Luther King Jr. på the Ebenezer Baptist Church i Atlanta, Georgia, 8. april 1968. Historie. "«Da den verdenskjente predikanten, Dwight Lyman Moody, lå på sitt dødsleie i sitt hjem i Northfield, Massachusetts, avla Will Thompson et spesielt besøk for å undersøke hans tilstand. Den behandlende legen nektet å la ham komme inn i sykeværelset og Moody hørte dem snakke rett utenfor døren til soveværelset. Han gjenkjente Thompsons stemme og ropte på ham om å komme til hans sengekant. Moody tok poeten/komponisten fra Ohio i hånden og den døende evangelisten sa: Will, jeg ville heller ha skrevet «Softly and Tenderly Jesus Is Calling» enn noe annet jeg har vært i stand til å gjøre i hele mitt liv» Norsk versjon. Den norske tittelen er «Stille og inderlig». Kunståret 1435. Kunståret 1435 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1435. Jule….. «Jule...» er et norsk musikkalbum fra 1973 med Gro Anita Schønn, Stein Ingebrigtsen samt Terje Fjærns kor og orkester. Platens betegnelse var RCA YNJL 1-804. Kunståret 1436. Kunståret 1436 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1436. Kunståret 1437. Kunståret 1437 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1437. Liste over norske storband. Dette er en alfabetisk liste over norske storband. Norske storband Kunståret 1438. Kunståret 1438 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1438. Kunståret 1439. Kunståret 1439 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1439. Kunståret 1431. Kunståret 1431 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1431. Roza Otunbajeva. Roza Isakovna Otunbayeva (født 23. august 1950 i Osj) er en kirgisisk politiker, og har vært president i Kirgisistan siden 3. juli 2010. Hun kom til makten etter opptøyene i Kirgisistan 2010, da president Kurmanbek Bakijev ble styrtet. Lancia Megagamma. Lancia Megagamma var en konseptbil designet av ItalDesign for Lancia i 1978. Den ble presentert på bilutstillingen i Torino samme år, og var en forgjenger til de moderne MPV-bilmodellene. Bilen ble aldri satt i produksjon da Lancias eier, Fiat, og direktør Umberto Agnelli, anså konseptet som for risikabelt. Nissan Prairie fra 1981 var den første moderne MPV-modellen på samme basis som Megagamma-konseptet, og senere kom modeller som Renault Espace, Honda Odyssey, Chrysler Voyager, Renault Scenic, Volkswagen Touran, Ford S-Max og flere andre til. Lancia produserer også flere MPV-modeller, deriblant Zeta ogPhedra. Megagamma var utstyrt med en 2,5-liters boksermotor med fire sylindre, utstyrt med Bosch Jetronic-bensininnsprøytning, og motoren hadde en ytelse på 140 hestekrefter ved 5 400 o/min, og et dreiemoment på 209 Nm ved 3 000 o/min. Bilen hadde forhjulsdrift, motoren var montert foran, og den var bygget på plattformen fra Lancia Gamma. Kunståret 1432. Kunståret 1432 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1432. Chen (etternavn). Chen (tradisjonell kinesisk: 陳, forenklet kinesisk: 陈; pinyin: "Chén", Wade-Giles: "Ch'en") er et av de vanligste av de kinesiske slektsnavn. I kinesiske språk utbredt i oversjøiske områder i Sørøstasia, og i Surinam, blir det gjerne romanisert Chan, Chin, Chun, Tan, Tang eller Ting. Det er særlig vanlig i Guangdong, Fujian, Zhejiang, Hongkong, Macao og på Taiwan. Sunny Chan Kam-Hung. Sunny Chan Kam-Hung (tradisjonell kinesisk: 陳錦鴻, forenklet kinesisk: 陈锦鸿, pinyin: "Chén Jǐnhóng", jyutping: "Can4 Gam2 Hung4"; født 1. januar 1967 i Hongkong) er en hongkongkinesisk fjernsins- og filmskuespiller. Han startet sin karriere hos HKATV i 1990. Sharon Chan Man-Chi. Sharon Chan Man-Chi (kinesisk: 陳敏之, født 17. januar 1979 i Hongkong) med slektsbakgrunn fra Zhongshan i Guangdong) er en hongkongkinesisk film- og fjernsynsskuespiller og modell. Timok. Timok (serbisk og bulgarsk: Тимок, latin: "Timacus") er en sideelv til Donau som renner øst i Serbia og vest i Bulgaria. Vassdraget består av mange kortere elver, hvorav flere bærer det samme navn (Timok). Fra den øverste kilden i systemet ("Svrljiški Timok") til munningen i Donau (som "Veliki Timok") er Timok 203 km lang. Elven renner hovedsakelig gjennom Serbia, og bare de siste 15 km danner den grensen mellom Serbia og Bulgaria. Svrljiški Timok. Timok starter som "Svrljiški Timok" (Сврљишки Тимок) nord i Svrljigfjellene nær landsbyen Šesti Gabar. Den renner vestover og passerer mange landsbyer før den kommer til landsbyen Svrljig, som har gitt navn til denne delen av elven. Etter at den har passert flere landsbyer møter den Trgoviški Timok og sammen danner de Beli Timok. Beli (Hvite) Timok. Flom i Zaječar (2010)"Beli Timok" (Бели Тимок; «Hvite Timok») fortsetter nordover, parallelt med grensen mellom Serbia og Bulgaria. Elven renner blant annet forbi den større landsbyen Grljan, og par kilometer senere renner den gjennom Zaječar som er den største byen langs elva. Her møter Beli Timok elven Crni Timok fra øst, og fortsetter som Veliki Timok. Lengden til Beli Timok er 51 km (115 km med Svrljiški Timok) og den har et nedslagsfelt på 2 167 km². Tidlegere ble den kalt "Knjaževački Timok" (Књажевачки Тимок). Veliki (Store) Timok. Den siste delen av elven blir kalt "Veliki Timok" (Велики Тимок; «Store Timok») eller bare Timok. Elven renner ikke gjennom større befolkningsområder (men renner bare 7 km fra Negotin). 15 km før elva munner ut i Donau blir Timok en grenseelv, og passerer de bulgarske landsbyene Bregovo og Balej. Elvemunningen er det nordvestligste punktet i Bulgaria og dessuten det laveste punktet i Serbia, bare 28 meter over havet. Middelvannføringen er 24 m³/s, men dette kan i perioder øke til 40 m³/s. Timok er en del av nedslagsfeltet til Svartehavet. Strma reka-Trgoviški Timok. "Trgoviški Timok" (Трговишки Тимок) har sitt utspring på vestsiden av Balkanfjellene, like nedenfor det høyeste fjellet i Serbia, Midžor, mindre enn en kilometer fra den bulgarske grensen, som "Strma reka" (Стрма река; «bratt elv»). Elven renner østøver og sør for fjellet Jadovnik, før den renner nordover og blir Trgoviški Timok. Ved landsbyen Knjaževac renner elven sammen med Svrljiški Timok fra sørvest og danner Beli Timok. Crni (Svarte) Timok. "Crni Timok" (Црни Тимок; «Svarte Timok») har sitt utspring på nordsiden av fjellet Veliki Maljenik i Kučaj øst i Serbia. Den renner hovedsakelig nordøstover og forbi mange små landsbyer. I denne dalen finnes også Gamzigrad, en viktig arkeologisk utgraving fra romertiden. Ved Zaječar, etter 84 km, munner elven ut i Beli Timok, og de danner sammen Veliki Timok. Flere av sideelvene kommer fra det kraftig forurensete området i Bor, der det graves ut kopper, og disse forurenser Crni Timok, som igjen er den største forurensingskilden til Timok. Økonomi og økologi. Ved Čokonjar ble Sokolovica vannkraftverk opprettet i 1947-1951. Elven har potensial for ytterligere vannkraftutbygging, men dette er ikke blitt utnyttet. Det økologiske systemet i elven er kraftig ødelagt på grunn av gruvedrift og tungmetallindustri i Bor og Krivelj, og forurenser Donau med bly, kobber og kadmium. Elvedalen er en naturlig rute for vei og jernbane mellom Niš og Prahovo. Martin Spinnangr. Martin Spinnangr (født i 1987) også kjent som «Spinny» var en tideligere norsk sandvolleyballspiller fra Farsund (oppvokst i Vanse) i Vest-Agder. Han spilte i par med Tarjei Skarlund. Martin ble sammen med Skarlund norgesmester i 2009, men fikk sitt definitive internasjonale gjennombrudd i sanden i Vågen i Stavanger i 2010, da han kom på 2. plass i Grand Slam. Etter et 2011 så langt uten de store resultatene, slo Martin nok en gang til i Stavanger ved å nå semifinale etter å ha slått ut de regjerende verdensmesterne Emanuel Rego og Alison Cerutti i kvartfinalen. Det ble til slutt en flott 4. plass for Skarlund/Spinnangr. Spinnangr spilte på sandvolleyballlaget i Sommer-OL 2012 og endte på 9. plass. 19. august 2012 la Tarjei Skarlund opp karrieren som sandvolleyballspiller. Martin Spinnangr stod uten makker frem til 17. oktober 2012 da også han la opp. Stempelloven 1765. Stempelloven av 1765 ("Stamp Act") var en britisk stempellov om beskatning av de nordamerikanske kolonier fra mars 1765. Loven påla en stempelavgift på rettsdokumenter, tollpapirer, vertshusbevillinger, testamenter, forretningsavtaler, aviser, pamfletter, almanakker etc. Til og med spillkort måtte ha et stempel som beviste at skatten var betalt. Loven ble vedtatt av det britiske parlamentet i 1764. Hovedformålet med loven var å skaffe inntekter for å nedbetale den britiske statsgjelden som hadde blitt tatt opp for å finansiere Storbritannias deltakelse i Den franske og indianske krig (1754–63). De nordamerikanske kolonistene protesterte kraftig mot de nye skattene. På prinsipielt grunnlag nektet de å anerkjenne at det britiske parlamentet hadde rett til at utskrive skatter i Nord-Amerika sålenge koloniene ikke var representert i parlamentet. Slagordet var «ingen skattlegging uten representasjon» ("no taxation without representation"). Dermed ga striden om "Stempelloven av 1765" anstøtet til en mer generell motstand mot kolonistyret. Loven ble avskaffet i 1766, kun ett år etter at den ble innført. Årsaken var de voldsomme protestene som de nye skattene hadde foranlediget. Kolonistenes motstand mot den britiske overhøyheten forsvant imidlertid ikke etter at loven ble trukket tilbake, og slik sett innledet striden om stempelavgiften konfliktene som førte til den amerikanske revolusjon, hvor 13 kolonier i 1776 formelt erklærte seg uavhengige fra Storbritannia gjennom å underskrive USAs uavhengighetserklæring. Chang. Chang (kinesisk: 常, pinyin: "Cháng") er et kinesisk slektsnavn. Det ble i 2006 rangert som det 87. mest hyppige slektsnavn i Kina. Rescue the Perishing. «Rescure the Perishing» er en amerikansk salme. Fanny Crosby skrev teksten i 1869. Melodien ble skrevet av H. William Doane i 1870. Den forekom i "Songs of Devotion" (New York City: Biglow & Main, 1870). Norsk versjon. Elevine Heede skrev en norsk tekst i 1875. Den norske tittelen er «Søk de forvillede». Innspillinger (i utvalg). Arvid Gundersen og Oddbjørn Lønskog m. orgel, piano, gitar. Innspilt 21. september 1964. Utgitt på EP-platen "Jeg er en kristen" (Odeon GEON 76) Shao. Shao (kinesisk: 邵, pinyin: "Shào"; Hongkong kantonesisk romanisering: "Shiu"; Gwoyeu Romatzyh: "Shaw") er et utbredt kinesisk slektsnavn. Det tilsvarer "So" (koreansk), "Tiểu" (vietnamesisk); og Siu/Chow/Sho i andre kinesiske romaniseringssystemer. Slektsnavnet anses å nedstamme fra herskerslekten "Shao Thao" i oldtidens Kina. Kongens tro undersått og bror, 召公, prins Shao, skal være stamfar for alle som arvet navnet Shao. Whispering Hope. «Whispering Hope» er en amerikansk salme, skrevet av Septimus Winner i 1868. Noen salmebøker angir Alice Hawthorne som opphavsperson. Det var ett av Winners psevdoynmer. Norsk versjon. Den norske tittelen er «Herlige håp». Julian Seymour Schwinger. Julian Seymour Schwinger (født 12. februar 1918 i New York City, USA – død 16. juli 1994 i Los Angeles, California) var en amerikansk teoretisk fysiker. Han er mest kjent for sitt arbeid angående teorien om kvantisering, og særlig for å ha utviklet en invariant perturbasjonsteori. Schwinger blir anerkjent som en av de aller største fysikere av det tjuende århundre fordi han var ansvarlig for mye av forskningen rundt den moderne kvantefeltteorien, inkludert en differensiell form av fysisk integrering, og bevegelseslikningene for kvantefelt. Han utviklet den første elektrosvake modellen, og det første eksempelet på nedkomst i 1 +1 dimensjoner. Han er ansvarlig for teorien om flere nøytrinoer og teorien om den spinn 3 / 2 feltet. Schwinger var den fysikeren som oppdaget at nøytrinoer kommer i flere forskjellige varianter, en variant for elektron og ett for myon. I dag er det kjent for å være nøyaktig tre nøytrinoer, den tredje er en partner i tau lepton. På 1960-tallet, hadde Schwinger formulert og analysert det som i dag er kjent under navnet Schwinger-modellen, som forklarer kvantisering i ett rom og en tidsdimensjon. Han forsøkte også å formulere en teori angående kvantisering med punkter av magnetiske monopoler. Dette var et program som ble møtt med noe begrenset suksess i hans samtid fordi slike monopoler som Schwinger brukte hadde et sterkt samspill når Quantum-kostnadene var så små som det han brukte den gangen. Etter å ha overvåket mer enn sytti forskjellige doktoravhandlinger som professor, ble Schwinger kjent som en av de mest profilerte utdannede rådgiverne i fysikk. Fire av hans elever vant senere Nobel-prisene innen fysikk eller kjemi. Dette var Roy Glauber, Benjamin Roy Mottelson, Sheldon Glashow og Walter Kohn. Schwinger hadde et meget blandet forhold til sine kolleger, hovedsakelig på grunn av hans kilde teori. Schwinger anså kilde teori som en fullgod erstatning for felt teori, selv om det egentlig bare er en annen synsvinkel, en versjon av effektiv feltteori. Kilde teori behandler kvante felt som langdistanse fenomener, og krever ikke en veldefinert kontinuum grense. Kilde teorien ble ansett som altfor formell og mangler skilnadane fra kvantefeltteori, og kritikken av hans fysikk-kolleger ved Harvard University gjorde at Schwinger valgte å forlate dette fakultetet i 1972 til fordel for Universitetet i Los Angeles, California (UCLA), hvor han fortsatte å finne kilden til teori reformulationer til kvantefeltteori teoretiske resultater. Noe som han brukte resten av karrieren sin på. Schwinger ble i fellesskap tildelt Nobelprisen i fysikk for 1965 på grunn av sitt arbeid angående kvante-elektrodynamikk (QED), sammen med forskerne Richard Feynman og Shinichiro Tomonaga. Schwinger's priser og utmerkelser innen fysikk og kejmi var ganske mange allerede før han ble tildelt Nobels fredspris i 1965. Disse prisene inkludere den første Albert Einstein Award (1951), det amerikanske National Medal of Science (1964), forskjellige æres D.Sc. grader fra Purdue University (1961) og fra Harvard University (1962), og han ble tildelt en Nature of Light Award av det amerikanske National Academy of Sciences (1949). Han døde i en alder av 74 år i 1994 i Los Angeles, California. Steinkrossen ved Hesthamer. Steinkrossen ved Hesthamer er et kors til minne om lagmann Sigurd Brynjulfson fra Aga. Han druknet i Samlafjorden, sannsynligvis i september 1303. Kroppen hans dreiv i land ved Hesthamar. Etter en tid ble det satt opp et minnesmerke for lagmannen. Det var opprinnelig et kors i kleberstein på toppen av bautaen. Denne ble revet på midten av 1800-tallet. Det nye korset som er festet med moderne jernbånd ble satt opp i 1914. The Shepherd of Love. «The Shepherd of Love» er en amerikansk salme, skrevet av Albert Simpson Reitz i 1911. Norsk versjon. Kristian Sundsdal har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Den hyrde så god». Midsjøvannet. Midsjøvannet ligger 129 meter over havet i Ski kommune i Akershus, øst for Ski by. Vannet har tilløp fra Nærevannet, og drenerer via Rullestadtjern til Gjersjøen og Bunnefjorden. Vannet med strandsone ble vernet som naturreservat i 1992. Plantelivet er fredet, og motorisert ferdsel er forbudt. Vannet huser gjedde, abbor og flere andre arter, og er en populær fiskeplass. Det er også anlagt en badeplass ved vannet. Fanny Crosby. Frances Jane Crosby (24. mars 1820 – 12. februar 1915) - vanligvis kjent som Fanny Crosby, men kan også bli referert til som Frances van Alstyne - var en amerikansk lyriker, som blei mest kjent for de protestantisk-kristelige hymnene hun skreiv. Hun tilhørte metodistene hele livet, og var en av de fremste sangforfattere. Sjøl om hun var blind fra hun var liten, skreiv hun mer enn 8000 hymner. Hun var dessuten kjent for at hun talte offentlig. Mens hun levde var hun en av USAs mest kjente kvinner. Fram til 2010 finnes hennes arbeid i de fleste amerikanske kristelige sangbøkene. Noen av de best kjente sangene er "Blessed Assurance", "Jesus Is Tenderly Calling You Home", "Praise Him, Praise Him" og "To God Be the Glory". Fordi noen av utgiverne nølte med å la en forfatter ha mange sanger i sangbøkene de utga, blei det til at Fanny brukte nesten 100 ulike aliaser i løpet av karrieren. Nor Silver Nor Gold. «Nor Silver Nor Gold» er en amerikansk salme. Teksten ble skrevet av James M. Gray i 1900 og først publisert i "Hymns of Faith and Praise" (1901). Melodien ble skrevet av Daniel B. Towner. Norsk versjon. Den norske tittelen er «Ved sølv eller gull». Kunståret 1177. Kunståret 1177 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1177. The Hallejuah Side. «The Hallelujah Side» er en amerikansk salme. Johnson Oatman Jr. skrev teksten i 1898. Melodien ble skrevet av J. Howard Entwisle. Norsk versjon. Den norske tittelen er «Tenk at jeg på halleluja-siden kom». Kunståret 1179. Kunståret 1179 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1179. Western (magasin). Western var et norsk magasin utgitt av Bladkompaniet i perioden 1956–80. Bladet inneholdt noveller, føljetonger, tegneserier og faktastoff innen westernsjangeren. Både norske og utenlandske forfattere og illustratører ble benyttet, de norske oftest under amerikansk-klingende pseudonymer. Blant forfatterne kan nevnes Kjell Hallbing, Finn Arnesen, Sverre Årnes, Jan H. Jensen med flere. Også Gunnar Staalesen var representert med to noveller, deriblant «Oppgjør i Puma Saloon», vinnerbidraget i en konkurranse arrangert i 1976. Where Is My Boy Tonight? «Where Is My Boy Tonight?» er en amerikansk salme, skrevet av Robert Lowry. Den ble publisert i "The Fountain" (1877). Norsk versjon. Den norske tittelen er «Hvor er mitt barn i kveld» Reinhardtsdorf-Schöna. Reinhardtsdorf-Schöna er en kommune sørvest for byen Bad Schandau i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Sammen med de tre andre kommunene Bad Schandau, Porschdorf og Rathmannsdorf danner Reinhardtsdorf-Schöna forvaltningsfellesskapet Bad Schandau. Reinhardtsdorf-Schöna har 1 510 innbyggere (31. desember 2009). Reinhardtsdorf-Schöna var en kommune i Kreis Pirna fra 1952 til 1990, og i Landkreis Pirna fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Landkreis Sächsische Schweiz, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Runes of Magic. Runes of Magic (RoM) er et MMORPG-spill (Massivt Multiplayer Online-Rollespill) utviklet av Runewaker Entertainment og utgitt til de engelske og tyske markedene av Frogster Interactive. Spillet ble lansert den den 19. mars 2009 og har siden den gang hatt to ekstra tilleggspakker i "Elven Prophecy" (utgitt den 15. september 2009) og "The Elder Kingdoms" (utgitt den 22. april 2010, men ble ikke fullt ut tilgjengelig før den 18. mai 2010). Kunståret 1012. Kunståret 1012 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1012. Rullestadtjern. Rullestadtjern ligger i Ski kommune i Akershus, nordøst for Ski by. Vannet er næringsrikt med frodig sumpvegetasjon, og er en viktig vannfuglbiotop. Sammen med sumpområdene rundt ble vannet fredet som naturreservat i 1992. Reservatet brukes som undervisningsområde for skolene omkring, men det er ferdselsforbud i tiden 1. april til 30. september. Oluf Moe. Oluf Moe (født 1925 i Grong, død 26. juli 2006) var en norsk gårdbruker og politiker (H). Han var formann i Nord-Trøndelag Høyre 1976–1981, ordfører i Grong 1982–1983 og medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1984–1987. Moe ble ordfører da Agnar Gartland måtte fratre grunnet sykdom. James M. Barry kraftverk. James M. Barry kraftverk er et varmekraftverk i Bucks ved Mobile-elva i Mobile County, delstaten Alabama i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.657 MW, fordelt på 7 turbiner. Brenselkilden er kull og naturgass. Operatør er energiselskapet Alabama Power, et heleid datterselskap av Southern Company. Totale utslipp av CO2 i 2007 var 12,8 mill tonn. Kunståret 1019. Kunståret 1019 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1019. Greene County kraftverk. Greene County kraftverk er et varmekraftverk i Demopolis ved Black Warrior-elva i delstaten Alabama i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.220 MW, fordelt på 11 turbiner. Brenselkilden er kull, fyringsolje og naturgass. Operatør er energiselskapet Alabama Power, et heleid datterselskap av Southern Company. Theodore gasskraftverk. Theorodre gasskraftverk er et varmekraftverk med kogenerasjon, beliggende i Mobile County i delstaten Alabama i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 274 MW, fordelt på 1 turbin. Brenselkilden er kun naturgass. Operatør er energiselskapet Alabama Power, et heleid datterselskap av Southern Company. Sara Blengsli Kværnø. Sara Blengsli Kværnø (født 28. juli 1982) er en norsk badmintonspiller som kommer fra Grong. Hun er pr. 2010 ranket som nr. 1 i Norge, og er også flere ganger norgesmester og har tatt kongepokalen fem ganger (2010). Blengsli Kværnø er for tiden masterstudent i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Nina Heggelund. Nina Heggelund (født 5. februar 1953 i Stavanger) er en norsk journalist og politiker (H). Hun var Oslos samferdselsbyråd i 1986 i byrådet Svelland. Heggelund studerte juss og statsvitenskap. Hun var sekretær i Høyres Stortingsgruppe 1976–1978, fylkessekretær i Finnmark Høyre 1978–1981, politisk sekretær under Vidkunn Hveding i Olje- og energidepartementet 1981–1983, medlem i Oslo bystyre 1983–1987 og Oslos samferdselsbyråd i 1986. Som journalist har Heggelund olje og energisaker som spesialfelt. Hun har blant annet arbeidet i "Dagens Næringsliv", "Teknisk Ukeblad" og som frilanser. White Bluff kullkraftverk. White Bluff kullkraftverk er et varmekraftverk utenfor byen Redfield i delstaten Arkansas i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.659 MW, utvidet fra opprinnelig 945 MW, fordelt på 2 turbiner. Årsproduksjonen er omlag 6,28 TWh elektrisk kraft. Brenselkilden er kull. Operatør er energiselskapet Entergy, mens største eier er energi-kooperativet Arkansas Electric. Utslippet av CO2 i 2007 var 10,9491 mill tonn. Ouachita gasskraftverk. Ouachita gasskraftverk er et varmekraftverk i Ouachita Parish i delstaten Louisiana i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 858 MW, fordelt på 6 turbiner, og produserer omlag 800 GWh elektrisitet årlig. Brenselkilden er naturgass. Operatør er energiselskapet Entergy. Anlegget ble bygget ut med etablering i 2002. I 2006 ble en langsiktig leveringskontrakt med Dynegy terminert. Eiere av Ouachita-anlegget er 50:50 GE Energy og Cogentrix Energy. Lansing Smith kraftverk. Lansing Smith kraftverk er et varmekraftverk i Bay County, delstaten Florida i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 890-945 MW, fordelt på 4 turbiner. Brenselkilden er kull, fyringsolje og naturgass. Operatør er energiselskapet Gulf Power, et heleid datterselskap av Southern Company. McDonough kraftverk. Jack McDonough kraftverk er et varmekraftverk i Cobb County, delstaten Georgia i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 490 MW, fyrt på kull, i tillegg til en 78 MW-enhet for olje- og gass-fyring med 2 turbiner fra 1971. Operatør er energiselskapet Georgia Power, et heleid datterselskap av Southern Company. Kunståret 1064. Kunståret 1064 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1064. Malerier. Yi Yuanji, "Ape og katter" (fragment) Kraft kullkraftverk. Kraft kullkraftverk er et varmekraftverk i Chatham County, delstaten Georgia i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 281 MW fra på kull, og 144 MW fra naturgass. Sistnevnte med to turbiner ble installert 1969–72. Operatør er energiselskapet Georgia Power, et heleid datterselskap av Southern Company. Steinar Saghaug. Steinar Saghaug (født 3. mai 1947 i Sør-Odal) er en norsk politiker (Ap). Han var Oslos samferdselsbyråd 1995–1997 i byrådet Gerhardsen. Saghaug er utdannet med handelsskole og postskole. Han arbeidet deretter i Postverket, mens han hadde diverse tillitsverv i Norsk Postforbund og LO. I perioden 1978–1990 var han gruppesekretær, nestleder og sekretariatsleder i Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Fra 1995 til 1997 var han Oslos byråd for miljø og samferdsel, og i perioden 1999–2003 var han medlem i Oslo bystyre. Saghaug har vært leder for Østmarkas Venner siden 1997. Han har også hatt tillitsverv blant annet i Europabevegelsen i Oslo/Akershus. Birger Hernes. Birger Hernes (født 26. januar 1934) er en tidligere norsk industrileder og politiker (H). Han var medlem av Stjørdal kommunestyre 1976–1983, 2. viseformann i Nord-Trøndelag Høyre 1977–1978 og medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1980–1987. I 1983 var han Høyres kandidat til vervet som fylkesordfører i Nord-Trøndelag, og han fungerte som gruppeleder 1984–1987. Hernes var 2. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1981–1989 og møtte ialt seks uker på Stortinget som vararepresentant for Wenche Frogn Sellæg. Han var administrerende direktør ved Nobø Electro i Stjørdal frem til årsskiftet 1995/1996. Hernes har også vært formann i NHO Nord-Trøndelag. McIntosh 5 kraftverk. C. D. McIntosh Jr kraftverk nr 5 er et oljekraftverk med tilleggsenheter for gassdrift i Polk County, delstaten Florida i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 364 – 370 MW, fordelt på 1+1 turbiner. Dette er et av delstatens mindre fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1999 og stod ferdig i 2002. Brenselkilden er olje eller naturgass. Operatør er energiselskapet Lakeland Electric. "Anlegget må ikke forveksles med McIntosh 3 kraftverk som ligger på samme sted, eller med McIntosh gasskraftverk i Alabama, eller med McIntosh kraftverk i Georgia, som eies av Georgia Power." McIntosh 3 kraftverk. McIntosh kraftverk nr 3 er et varmekraftverk i delstaten Florida i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 594 MW, fordelt på 3 blokker / turbiner. Dette er et av delstatens mindre fossile kraftverk målt etter installert produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt omkring 1970 og stod ferdig i 1982. Brenselkilden er kull, fyringsolje og naturgass. Operatør er energiselskapet Lakeland Electric. "Anlegget må ikke forveksles med McIntosh 5 kraftverk som ligger på samme sted, eller med McIntosh gasskraftverk i Alabama, eller med McIntosh kraftverk i Georgia, som eies av Georgia Power." Lom (elv). Lom (Bulgarsk: Лом, Latin: Almus) er en elv nordvest i Bulgaria. Elven er en sideelv til Donau fra høyre og munner ut ca 1 km øst for sentrum av byen Lom. Lom har sitt utspring ved foten av Midžor (2168 m), som er den høyeste fjelltoppen i de vestre Balkanfjellene, ved grensen til Serbia. Elven passerer landsbyene Gorni Lom, Dolni Lom, Sredogriv, Falkovets, Ruzhintsi, Drazhintsi, Belo Pole, Roglets, Drenovets, Topolovets, Knyazheva Mahala, Kriva Bara, Vasilovtsi, Staliyska Mahala, Traykovo, samt tre bydeler i byen Lom: Momin Brod, Dalgoshevtsi og Golintsi. McManus kraftverk. McManus kraftverk er et varmekraftverk med enheter for oljefyring i Glynn County, delstaten Georgia i det sørøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på totalt 597 MW, fordelt på 115 MW i 2 dampturbiner installert 1952–59, samt 10 gassturbiner på 482 MW installert 1964–72. Eier er Georgia Power, et heleid datterselskap av Southern Company. Porschdorf. Porschdorf er en tidligere kommune i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Fra 1. januar 2012 er den en del av kommunen Bad Schandau. Sammen med Bad Schandau, Reinhardtsdorf-Schöna og Rathmannsdorf var Porschdorf tidligere en del av forvaltningsfellesskapet Bad Schandau. Porschdorf har 1 242 innbyggere (31. desember 2009). Kommunen befinner seg i krysningspunktet mellom de to elvene Polenz og Sebnitz ved sideelven Lachsbach like i nærheten av dennes munning ut i Elben. Den befinner seg omkring 130 meters høyde over havet og består av stedene Prossen, Waltersdorf og Neuporschdorf. Kommunen omfatter også Lilienstein, som er en av de mest berømte fjellformasjonene i Elbsandsteingebirge. På en slette under fjellmassivet ligger den såkalte «Kaiserstrasse», som ble bygd av Napoléon Bonaparte i 1813. Porschdorf var en kommune i Kreis Pirna fra 1952 til 1990, og i Landkreis Pirna fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Landkreis Sächsische Schweiz, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Rosenthal-Bielatal. Rosenthal-Bielatal er en kommune i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen på grensen til Tsjekkia. Kommunen ble opprettet den 1. januar 1994 gjennom en sammenslåing av de to kommunene Rosenthal og Biealatal, og er en del av Sächsische Schweitz. Rosenthal-Bielatal har 1 689 innbyggere (31. desember 2009). Rosenthal-Bielatal var en kommune i Landkreis Pirna fra 1. januar til 1. august 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Landkreis Sächsische Schweiz, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Osam. Osam (bulgarsk Осъм, latin: Assamus) er en sideelv til Donau nord i Bulgaria. Elven har sitt utspring ved foten av Levskifjellet i Balkanfjellene 1 821 meter over havet. Osam oppstår ved sammenløpet av Den svarte Osam (Черни Осъм) – som anses som den egentlige kildeelven – og Den hvite Osam (Бели Осъм). Elven munner ut i Donau nær byen Nikopol. Osam renner gjennom bl.a. byene Lovetsj (hvor elven passerer under den innebygde broen oppført 1931), Trojan, Letnitsa og Levski. Teach Me Thy Way, O Lord. «Teach Me Thy Way, O Lord» er en amerikansk salme. Teksten ble skrevet av Benjamin M. Ramsey i 1919. Melodien, «Camacha», ble også skrevet av Ramsey. I noen kilder er også Ray Mascher angitt som medopphavsperson. Norsk versjon. Den norske tittelen er «Lær meg å bede, Gud». Beesley's Point kraftverk. Beesley's Point kraftverk, også kjent som "B. L. England kraftverk", er et varmekraftverk i Cape May County, delstaten New Jersey i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 450 MW fordelt på tre blokker. Anlegget har 5 turbiner for fyringsolje, fire av dem med en effekt på bare 2 MW hver, den siste turbinen på 148 – 176 MW. Brenselkilden for de øvrige turbinene er kull. Anlegget har et renseanlegg for SO2 som gir kommersielt salgbar gips som biprodukt. Kunståret 1160. Kunståret 1160 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1160. AES Hawaii kullkraftverk. AES Hawaii kullkraftverk er et varmekraftverk i Oahu County på Oahu, delstaten Hawaii i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 180 MW fordelt på tre blokker. Brenselkilden er bildekk og årlig 650 000 tonn kull importert fra Indonesia. Eier er energiselskapet AES. Per Haugum. Per Haugum er en norsk advokat Han er utdannet cand. jur. ved Universitetet i Oslo. Haugum var direktør for Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) fra 2001 til 2010. I Need to Be Filled. «I Need to Be Filled» er en amerikansk salme. Teksten ble skrevet av Ada Habershon i 1910. Robert Harkness skrev melodien. Norsk versjon. Den norske tittelen er «Jeg trenger din fylde». Fisk kullkraftverk. Fisk (Street) kullkraftverk er et varmekraftverk i Chicago, fylket Cook County i delstaten Illinois i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 590 MW fordelt på en blokk for kullfyring, og 8 backup-enheter som kan støtte med brenning av kerosen. Kraftverket stod ferdig i 1968og eier er energiselskapet Midwest Generation. Flint Creek kullkraftverk. Flint Creek) kullkraftverk er et varmekraftverk ved Gentry i Benton County, delstaten Arkansas i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 528 MW fordelt på 1 turbin. Brenselkilden er kull fra Wyoming. Kraftverket stod ferdig i 1978 og eier er energi-kooperativet Arkansas Electric. Bad Schandau. Bad Schandau (før 1920 Schandau) er en by og et statlig anerkjent kursted og rekreasjonssted langs elven Elben i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Byen er hovedsete i forvaltningsfellesskapet Bad Schandau og har 2 882 innbyggere (31. desember 2009). Byen består av bydelen Bad Schandau og de fire bydelene Krippen, Postelwitz, Schmilka og Ostrau. Historie. Tyske bosettere ervervet slettene ved Elben mellom Rathmannsdorf og Postelwitz av føydalherren Hohnstein og grunnla en handelsplass på stedet. Schandau blir nevnt første gang i kjente skriftlige kilder 1445 og fikk som følge av sin viktige plassering som handelssentrum også bystatus i 1467. Fra ca 1800 er Schandau kursted. Carolabroen (Carolabrücke) ble oppført i 1877 og i 1920 ble byen tildelt tittelen "Bad". Fra 1936 er byen Kneippkurort en særlig betegnelse for tyske kursteder. Bad Schandau var en by i Kreis Pirna fra 1952 til 1990, og i Landkreis Pirna fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var byen innlemmet i Landkreis Sächsische Schweiz, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Bad Schandau ble sterkt berørt av flom i Elben både i 1845, 2002 og 2006. Således sto flomvannet 16./17. august 2002 9,78 m over middelvannsstande, 4,28 meter over bredden og 3,46 meter opp langs kirkeveggen. Byggverk og severdigheter. Bad Schandaus byprofil langs Elbens høyre bredd preges av hoteller fra slutten av 1800-tallet (Gründerzeit), de to broene og Sankt Johanniskirche. Fra 2002 til 2007 ble det utført omfattende saneringsarbeider på hotellene langs Elben; det mest kjente av dem fra slutten av 1800-tallet var "Hotel Dampschiff." Den kompakte evangeliske Sankt Johanniskirken med sitt åttekantede vesttårn er bevart i sin form fra 1679. Barokktoppen på kirketårnet ble bygget etter en bybrann i 1711. Særlig verdifullt er renessansealteret av sandstein, utført av Hals Walther for Dresdner Kreuzkirche. Alteret sto opprinnelig (fra 1760 til 1902) i Annenkirche (Annakirken) i Dresden. Rådhuset på markedsplassen er fra 1863 og enkelte renessansebygg, bl.a. Brauhof Gambrinus, preger indre by. Kurstedene og den 3500 m² store botaniske hagen fra 1900, med over 1500 plantesorter befinner seg ved inngangen til Kirnitzschtal. På stoppestedet til Kirnitzschtalbahn står den såkalte istidsstenen for å dokumentere at isen fra Skandinavia rakk helt hit i Pleistocen. Den katolske kirke i klassisistisk villastil fra Sankt Petersburg (19. århundre) er oppført ved personheisen til Ostrau. Bygningen som ble oppført ved hjelp av russisk diplomati, benyttes nå som sakralbygg av kirken. Den historiske personheisen til Ostrau er en 50 meter høy frittstående jernkonstruksjon. Hotelleieren Rudolf Sendig oppførte den elektrisk drevne heise i 1904 og den ble innviet påskesøndag 1905 og ble restaurert 1989 til 1990. Heisen som er utført med jugendstilornamentikk, bringer passasjerene til utsikt over Sächsische Schweiz omkring Bad Schandau, bl.a. fjellkjeden Schrammsteine. Fritidsbadet Schrammstein-Bad ble gjenåpnet i 2002. Den smalsporete trikkelinjen Kirnitzschtalbahn trafikkerer strekningen Bad Schandau – Lichtenhainer Wasserfall. Hestesport under Sommer-OL 2008 – Feltritt. Hestesport under Sommer-OL 2008 – Feltritt fant sted fra 9. til 12. august 2008 på Hong Kong Sports Institute i Hongkong. Harry L. Oswald gasskraftverk. Harry L. Oswald gasskraftverk er et varmekraftverk utenfor byen Wrightsville i delstaten Arkansas i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 548 MW. Brenselkilden er naturgass. Operatør og eneste eier er energi-kooperativet Arkansas Electric. Harry D. Mattison gasskraftverk. Harry D. Mattison gasskraftverk er et varmekraftverk utenfor byen Tontitown i delstaten Arkansas i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 340 MW. Brenselkilden er naturgass. Operatør og eneste eier er energiselskapet American Electric Power. Anlegget ble påbegynt 2007, og har to enheter på 170 MW hver. Come Together (album). "Come Together" er et studioalbum fra Ike & Tina Turner, gitt ut i 1970. Dresden gasskraftverk. Dresden gasskraftverk er et varmekraftverk under bygging ved byen Dresden i delstaten Ohio i USA. Det skal få en installert produksjonskapasitet på 580 MW. Brenselkilden blir naturgass. Operatør og eneste eier er energiselskapet American Electric Power. Anlegget ble påbegynt 2007, og byttet eier da AEP kjøpte det prosjekterte anlegget 19. september 2007. I 2009 stoppet arbeidene opp som følge av den økonomiske krisen, og det er avtalt å gjenoppta utbyggingen i 2012. Seychellene under Sommer-OL 2008. Seychellene under Sommer-OL 2008. Ni sportsutøvere fra Seychellene deltok i seks sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Badmintonspilleren Georgie Cupidon var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Darby gasskraftverk. Darby gasskraftverk er et varmekraftverk ved byen Mount Sterling i delstaten Ohio i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 480 MW. Brenselkilden er naturgass. Operatør og eneste eier er energiselskapet American Electric Power, som kjøpte det i november 2006. H.C. Andersen-slottet. __NOTOC__ H.C. Andersen-slottet (også kalt Tivolislottet) er navnet på den bygningen som ligger på H.C. Andersens Boulevard overfor København rådhus på hjørnet av Tivoli. Bygningen er tegnet av arkitekt Vilhelm Klein i såkalt Rosenborg-stil (Historisme) og ble oppført i 1892–93 på initiativ av bl.a. Carlsbergs Carl Jacobsen til bruk for Kunstindustrimuseet. Den inngår i den «dannelsesruten» av monumentale, offentlige bygninger som ble plassert i byens sentrum etter vollenes fall. De øvrige bygningene på ruten er Polyteknisk Læreanstalt, Astronomisk observatorium, Kommunehospitalet, Botanisk haves veksthus, Geologisk Museum, Statens Museum for Kunst, København rådhus og Ny Carlsberg Glyptotek. Kunstindustrimuseet. Det var i denne bygningen at Kunstindustrimuseets første samling ble bygget opp med blant annet omfattende innkjøp på Verdensutstillingen i Paris 1900 av art nouveau-gjenstander og med kunsthåndverk utformet av danske kunstnere som Thorvald Bindesbøll, Effie Hegermann-Lindencrone, Arnold Krog, Herman A. Kähler, Johan Rohde, Harald Slott-Møller og Jens Ferdinand Willumsen. Om bygningen. «Slottet» er oppført som en firefløyet bygning med en indre, overdekket gård eller vestibyle med overlys. Murene er i røde mursten med dekorative detaljer i sandsten og taktekking av skifer. Innvendig har bygningen i store trekk bevart den opprinnelige planen og en stor del av sine opprinnelige overflater og utsmykning. «Slottet»s praktrom er vestibylen med rundbuede «arkadeganger» i sidene og en lang rekke oppbyggelige setninger på sorte stenplater hele veien rundt. Senere bruk. Etter at Kunstindustrimuseet flyttet til Frederiks Hospital i Bredgade i 1926 ble bygningen benyttet til en rekke forskjellige formål, bl.a hovedkontor for De Forenede Bryggerier, Gymnastikinstitut, Officersforening og Garnisonsbibliotek. Tivoli overtok den i 1978 og ga den sitt nåværende navn. En sidefløy huser i dag Tivoligardens kaserne. Lawrenceburg gasskraftverk. Lawrenceburg gasskraftverk er et varmekraftverk ved byen Lawrenceburg i delstaten Indiana i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.096 MW. Brenselkilden er naturgass. Operatør og eneste eier er energiselskapet American Electric Power, som kjøpte det i januar 2007. Kraftverket ligger ved siden av Tanner's Creek kraftverk, som er et kullkraftverk. Alexandre Darracq. Pierre Alexandre Darracq (1855–1931) var en fransk bilprodusent og mannen bak det som senere ble bilprodusenten Alfa Romeo. Han ble født i Bordeaux, Frankrike, og begynte etter militæret å arbeide hos Hurtu, som produserte symaskiner. Darracq vant en gullmedalje på verdensutstillingen i Paris i 1889 for en symaskin han hadde designet, og i 1891 sluttet han i jobben for å starte sitt eget selskap, Gladiator Cycle Company. Selskapet gjorde det bra, men Darracq solgte seg ut i 1896 og startet et nytt selskap kort tid senere, Automobiles Darracq S.A., hvor han drev med produksjon av elektriske biler og motorsykler. I 1904 produserte Darracq mer enn ti prosent av alle Frankrikes automobiler. Selskapet hans involverte seg i Grand Prix-racing, og vant en rekke store løp, blant annet den amerikanske Vanderbilt Cup. Selskapet satte også to fartsrekorder, i henholdsvis 1904 og 1905. Suksessen i racing gjorde det mulig for Darracq å utvide horisonten, og han inngikk lisenssamarbeider med blant annet Adam Opel i Tyskland, med Cavaliere Ugo Stella i Italia og med en gruppe investorer i Spania. Selskapet som senere ble Alfa Romeo ble stiftet som Società Anonima Italiana Darracq, SAID, i 1906, og var eid av Darracq sammen med en gruppe italienske investorer. I 1912 solgte Alexandre Darracq sin eierandel til et britisk konsern, og startet i stedet et casino i Deauville. Etter 1. verdenskrig pensjonerte han seg og slo seg ned på den franske riviera. Alexandre Darracq døde i sitt hjem i Monte Carlo i 1931, og ble gravlagt sammen med sin hustru Louise (1850–1920) i familiemausoléet i Paris. Mosambik under Sommer-OL 2008. Mosambik under Sommer-OL 2008. Fire sportsutøvere fra Mosambik deltok i tre sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Friidrettsutøveren Kurt Couto var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kunståret 1161. Kunståret 1161 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1161. Malta under Sommer-OL 2008. Malta under Sommer-OL 2008. 6 sportsutøvere fra Malta deltok i fire sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Judokaen Marcon Bezzina var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Liebstadt. Liebstadt er en by i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Byen er en del av forvaltningsfellesskapet Bad Gottleuba-Berggießhübel og har 1 351 innbyggere (31. desember 2009). Byen befinner seg i overgangen mellom Osterzgebirge og Elbtalschiefergebirge ca 15 km sørvest for Pirna. Med sine 1351 innbyggere er Liebstadt i folketall den minste byen i Sachsen. Liebstadt var en by i Kreis Pirna fra 1952 til 1990, og i Landkreis Pirna fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var byen innlemmet i Landkreis Sächsische Schweiz, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Dominica under Sommer-OL 2008. Dominica under Sommer-OL 2008. To sportsutøvere fra Dominica deltok i friidrett under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Den tidligere friidrettsutøveren Jérôme Romain var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Turk kraftverk. John W. Turk kraftverk er et varmekraftverk under utbygging sørvest i delstaten Arkansas i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Brenselkilden er kull. Operatør og hovedeier er energiselskapet American Electric Power, som også driver en utbedring og utbygging av anlegget. Kunståret 1167. Kunståret 1167 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1167. Gabon under Sommer-OL 2008. Gabon under Sommer-OL 2008. Fire sportsutøvere fra Gabon deltok i tre sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Judokaen Mélanie Engoang var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Djibouti under Sommer-OL 2008. Djibouti under Sommer-OL 2008. To sportsutøvere fra Djibouti deltok i friidrett under Sommer-OL 2008 i Beijing. Dette var syvende gang Djibouti deltok i OL, de vant ingen medaljer. Den gamle friidrettsstjernen Salah Houssein Ahmed var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Libya under Sommer-OL 2008. Libya under Sommer-OL 2008. Syv sportsutøvere fra Libya deltok i fem sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var niende gangen Libya deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Judokaen Mohamed Ben Saleh var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Liechtenstein under Sommer-OL 2008. Liechtenstein under Sommer-OL 2008. To sportsutøvere fra Liechtenstein deltok i to sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var femtende gangen Liechtenstein deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Friidrettsutøveren Marcel Tschopp var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kambodsja under Sommer-OL 2008. Kambodsja under Sommer-OL 2008. Fire sportsutøvere fra Kambodsja deltok i to sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Maratonløperen Hem Bunting var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kunståret 1162. Kunståret 1162 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1162. F. B. Culley kullkraftverk. F. B. Culley kullkraftverk er et varmekraftverk ved byen Newburgh i Warrick County, delstaten Indiana i USA. Det ligger ved Ohio River og har en installert produksjonskapasitet på 369 MW fordelt på 3 enheter. Brenselkilden er kull. Utbyggingen skjedde 1965–1973. Operatør og hovedeier er energiselskapet Vectren Corp. Anlegget ligger ved siden av Warrick kullkraftverk. Guinea under Sommer-OL 2008. Guinea under Sommer-OL 2008. Fem sportsutøvere fra Guinea deltok i tre sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Hekkeløperen Fatmata Fofanah var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Botswana under Sommer-OL 2008. Botswana under Sommer-OL 2008. Tolv sportsutøvere, ti menn og to kvinner fra Botswana deltok i tre sporter, boksing, friidrett og svømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Svømmeren Samantha Paxinos var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Uganda under Sommer-OL 1996. Uganda under Sommer-OL 1996. Ti sportsutøvere, sju menn og tre kvinner fra Uganda deltok i fire sporter, friidrett, boksing, bordtennis og vektløfting under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Uganda kom på delt 71. plass med en bronsemedalje. Bordtennisspilleren Mary Musoke var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Sri Lanka under Sommer-OL 2008. Sri Lanka under Sommer-OL 2008. 8 sportsutøvere fra Sri Lanka deltok i seks sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Friidrettsutøveren Susanthika Jayasinghe var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Uganda under Sommer-OL 2000. Uganda under Sommer-OL 2000. Tretten sportsutøvere, ni menn og fire kvinner fra Uganda deltok i fem sporter, friidrett, boksing, bordtennis, svømming og bueskyting under Sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ikke noen medalje. Bokseren Muhamed Kizito var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Charles P. Crane kraftverk. Charles P. Crane kraftverk er et varmekraftverk i Baltimore County, 23 km øst for Baltimore i delstaten Maryland i USA. Det ligger ved Ohio River og har en installert produksjonskapasitet på 400 MW fordelt på 2 enheter. Brenselkilden er kull og fyringsolje. Utbyggingen skjedde 1960–1963. Operatør og hovedeier er energiselskapet Constellation Energy Group. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 2,24 millioner tonn CO2. Uganda under Sommer-OL 2004. Uganda under Sommer-OL 2004. Elleve sportsutøvere, ni menn og to kvinner fra Uganda deltok i fire sporter, friidrett, boksing, svømming og vektløfting under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ikke noen medalje. Bokseren Joseph Lubega var landets flaggbærer under åpningsseremonien. John P. Madgett kullkraftverk. Madgett kraftverk til venstre, Alma kraftverk til høyre. John P. Madgett kullkraftverk er et varmekraftverk i Buffalo County, nær tettstedet Alma, i delstaten Wisconsin i USA. Det ligger ved Ohio River og har en installert produksjonskapasitet på 400 MW. Brenselkilden er kull. Utbyggingen skjedde 1975–1979. Operatør og hovedeier er Dairyland Power Cooperative. Det ligger ved siden av Alma kullkraftverk ved bredden av Mississippi River. Alma kullkraftverk. Madgett kraftverk til venstre, Alma kraftverk til høyre. Alma kullkraftverk er et varmekraftverk i Buffalo County, nær tettstedet Alma, i delstaten Wisconsin i USA. Det ligger ved Ohio River og har en installert produksjonskapasitet på 400 MW, fordelt på fem enheter. Brenselkilden er kull. Utbyggingen skjedde 1940–1947. Operatør og hovedeier er Dairyland Power Cooperative. Det ligger ved siden av John P. Madgett kullkraftverk ved bredden av Mississippi River. Uganda under Sommer-OL 2008. Uganda under Sommer-OL 2008. Tolv sportsutøvere, ti menn og to kvinner fra Uganda deltok i fem sporter, friidrett, boksing, badminton, svømming og vektløfting under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ikke noen medalje. Bokseren Ronald Serugo var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Blåbærgranskog. Blåbærgranskog er en skogtype (biotop) som opptrer på næringsfattig og middels tørr grunn. Det er en artsfattig vegetasjonstype, men den vanligste granskogstypen i Norge. Feltsjiktet domineres av blåbær, med innslag av tyttebær, smyle, skogstjerne, stri kråkefot, maiblom og stormarimjelle. I bunnsjiktet er det etasjehusmose, furumose, sigdmoser og fjærmoser som dominerer. Tunisia under Sommer-OL 1996. Tunisia under Sommer-OL 1996. Femtien sportsutøvere, førtifem menn og seks kvinner fra Tunisia deltok i ni sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Tunisia kom på delt 71. plass med en bronsemedalje. Iskander Hachicha var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kunståret 1195. Kunståret 1195 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1195. Burkina Faso under Sommer-OL 2008. Burkina Faso under Sommer-OL 2008. Seks sportsutøvere fra Burkina Faso deltok i fire grener, friidrett, fekting, judo og svømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Hekkeløperen Aïssata Soulama var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Burundi under Sommer-OL 2008. Burundi under Sommer-OL 2008. Tre sportsutøvere, to kvinner og en mann fra Burundi deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Langdistanseutøveren Francine Niyonizigiye var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Caymanøyene under Sommer-OL 2008. Caymanøyene under Sommer-OL 2008. Fire sportsutøvere, tre menn og én kvinne fra Caymanøyene deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Friidrettsutøveren Ronald Forbes var landets flaggbærer under åpningsseremonien. De forente arabiske emirater under Sommer-OL 2008. De forente arabiske emirater under Sommer-OL 2008. Ni sportsutøvere fra De forente arabiske emirater deltok i seks sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Taekwondoutøveren Maitha Al Maktoum var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Lavfuruskog. Lavfuruskog er vår tørreste og mest kontinentale skogtype. Den finnes særlig i dalene oppover i fjelltraktene på Østlandet, spesielt på veldrenert morenemark. I bunnsjiktet er det dominans av lavarter som reinlav, kvitkrull og islandslav. I noe fuktigere områder kan mjølbær inngå. Se også. Norges skoger Litauen under Sommer-OL 1996. Litauen under Sommer-OL 1996. Sekstien sportsutøvere, førtifem menn og seksten kvinner fra Litauen deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var fjerde gangen Litauen var med i et sommer-OL. De kom på delt 71. plass med en bronsemedalje. Svømmeren Raimundas Mažuolis var Litauens flaggbærer under åpningsseremonien. Königstein (Sächsische Schweiz). Königstein er en by i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Byen er hovedsete i Sächische Schweitz og har 2 341 innbyggere (31. desember 2009). Byen befinner seg mellom Pirna og den tsjekkiske grensen langs munningen av Biela. Utsikt fra Festung Königstein over Königstein Königstein var en by i Kreis Pirna fra 1952 til 1990, og i Landkreis Pirna fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var byen innlemmet i Landkreis Sächsische Schweiz, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Königstein festning som er en av Europas største fjellborger, ligger på fjellet Königstein like vest for landsbyen. Kunståret 1220. Kunståret 1220 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1220. Kunståret 1225. Kunståret 1225 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1225. Kunståret 1190. Kunståret 1190 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1190. Kunståret 1197. Kunståret 1197 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1197. George Barris (fotograf). George Barris er en amerikansk fotograf. Han vokste opp i New York før andre verdenskrig. Interessen for fotografi hadde han fra ung alder og under krigen fikk han jobb i publisitetsavdelingen i United States Army. Mange av bildene som han tok av general Dwight D. Eisenhower ble publisert. Etter krigen jobbet Barris som frilanser i Hollywood og fotograferte mange av filmstjernene på 1950-tallet og 1960-tallet, inkludert Elizabeth Taylor på settet til "Cleopatra". Barris er sannsynligvis best kjent for bildene han tok av Marilyn Monroe. Han fotograferte henne sommeren 1962, få uker før hun døde, og de planla å utgi en bok sammen. Zhang Jie. Zhang Jie (kinesisk: 张洁, pinyin: "Zhāng Jié"; Wade-Giles: "Chang Chieh", født 1937 i Beijing i Kina) er en kinesisk forfatterinne. Hennes gjennombruddsroman fra 1979, "Ai，shi bu neng wangji de" («Kjærlighet, må man ikke glemme»), skapte debatt i Kina ved å moralisere om utenomektenskapelig kjærlighet. Hun ble den første som ble tildelt Kinas fremste litterære pris Mao Dun-prisen to ganger (1985 og 2005). Mads Asprem. Mads Michael Asprem (født 16. april 1961 i Levanger) er en norsk forretningsmann og tidligere politiker (H). Han har examen artium fra Levanger videregående skole fra 1979 og bachelorgrad i økonomi fra Wharton School i Philadelphia fra 1983, og er MBA-kandidat fra University of Chicago fra 1987. Asprem var ansatt i Storebrand fra 1984 og som konsulent i Monitor Company 1987–1989. Han var fra 1991 ansatt i Morgan Stanley, hvor han senere var administrerende direktør. I 1994 og 1995 ble han kåret til Europas beste finansanalytiker innen papir- og emballasjeaksjer av tidsskriftet "Institutional Investor". Han var viseadministerende direktør i Merrill Lynch 2000–2005. I 1995 etablerte Asprem skogplantingsselskapet Green Resources, hvor han var styreleder 2004–2006 og overtok som administrerende direktør i 2006. Selskapet sysselsetter flere tusen ansatte, og har pågående prosjekter i flere afrikanske land. Asprem var en tid formann i Levanger Unge Høyre, medlem av Nord-Trøndelag Unge Høyres arbeidsutvalg, medlem av Unge Høyres landsstyre og hovedtillitsvalgt under førstegangstjenesten, og deltok på Unge Høyres elitekurs i 1977. Han var 3. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1981–1985, og fungerte som 2. vararepresentant mens Wenche Frogn Sellæg var statsråd. Asprem møtte ialt elleve dager på Stortinget i 1982, i en alder av 20 år og 5 måneder, og var dengang den yngste som hadde møtt på Stortinget siden 1814. Denne rekorden ble først tangert av Ingrid Fiskaa i 1998, som var fem dager yngre enn det Asprem var i 1982. Nordre Pollen naturreservat. Nordre Pollen naturreservat ligger nord for Pollevannet i Ås kommune, Akershus. Reservatet ble etablert i 2005, og representerer en klassisk kystnær barskogstype ved Oslofjorden. Likevel er variasjonen stor, med lavfuruskog, bærlyng-barblandingsskog, blåbærgranskog og rik lågurtgranskog, samt innslag av andre skogtyper. Like i nærheten ligger Pollen naturreservat, med edellauvskog, som ble vernet allerede i 1982. Olaf Rustad. Olaf Fredrik Rustad (født 13. mai 1857 i Christiania, død 26. mai 1924) var en norsk skipsreder og politiker (H). Rustad begynte i rederiet Winge & Co. i 1872. Han gikk gradene i selskapet, og endte opp som eneinnehaver fra 1900. I 1903 gikk han over til Det Søndenfjelds Norske Dampskibsselskab, der han var direktør frem til 1919. Fra 1901 til 1907 satt Rustad i Christiania formannskap/kommunestyre. Han ble innvalgt på Stortinget for Hammersborg krets i Christiania i 1913, og ble gjenvalgt to ganger. Rustad satt i Næringskomitéen alle tre perioder, og i siste periode også i Valgkomiteen. Wei Wei. Wei Wei (kinesisk: 魏巍, pinyin: "Wèi Wēi", født 16. januar 1920 i Zhengzhou i Kina, død 24. august 2008 i Beijing) var en kinesisk forfatter. Hans mest kjente verk, skrevet mellom 1959 og 1978, var 《东方》 ("Dōngfāng", «Østen»), som han i 1982 fikk Mao Dun-prisen for. Dan River kullkraftverk. Dan River kullkraftverk er et kullkraftverk i Rockingham County i delstaten Nord-Carolina i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 276-290 MW fordelt på 3 enheter med 2 x 70 MW turbiner og 1 x 150 MW. Brenselkilden er kull. Anlegget stod ferdig utbygd i 1949. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 7,2306 mill tonn CO2. Stromae. Paul van Haver (født 12. mars 1985 i Brussel), bedre kjent som Stromae [stromaj], er en franskspråklig artist og låtskriver av belgisk-rwandisk opprinnelse. Han har utmerket seg både i hip-hop og elektronisk musikk. Han ble først kjent med sangen «Alors on danse», som lå på førsteplass på hitlistene i flere uker i en rekke land i Europa. Biografi. Paul van Haver ble født av rwandisk far og belgisk mor. I en alder av elleve viste Paul van Haver allerede interesse for musikk og gikk på l'Académie Musicale de Jette, hvor han studerte musikkhistorie og lærte å spille trommer. I 2000 opptrådte han som rapper under artistnavnet Opmaestro, som han senere endret til Stromae («Maestro»). Det var under dette aliaset van Haver ble kjent. I en alder av 18 grunnla han en rapgruppe som het Suspicion, sammen med rapperen «Jedi» i Eichof. De produserte blant annet sangen og musikkvideoen «Faut que t'arrête le rap». Jedi bestemte seg for å forlate rapduoen litt senere. For å finansiere sin private videregående utdanning, jobbet van Haver deltid i turistnæringen, men hans prestasjoner på skolen var ikke opp til standarden. Det var først senere, da han hadde begynt på l'Institut National de Radioélectricité et Cinématographie, at han ga ut sitt første album, "Juste un cerveau, un flow, un fond et un mic". I 2008 signerte han en 4-års platekontrakt med Because Music og Kilomaître. I 2009 jobbet Paul som læregutt ved den musikalske radiostasjonen NRJ i Brussel. Vincent Verbelen, Music Manager, ble imponert over talentet til Stromae da han hørte hans første singel «Alors on danse», og bestemte seg for å lufte låta på NRJ for første gang. Responsen fra lytterne var av en ekstrem entusiasme. Salget steg raskt til nummer én i Belgia i løpet av bare noen få uker. Vertigo Records, en etikett med Mercury Records Frankrike (Universal Music Group), signerte ham for en verdensomspennende lisensieringsavtale kort tid etter dette. I mai 2010 hadde han nådd førsteplass på hitlistene i Hellas, Nederland, Tyskland, Østerrike, Sveits, Italia, Danmark, Belgia og Tsjekkia. Edwardsport kullkraftverk. Edwardsport kullkraftverk er et kullkraftverk i Knox County i delstaten Indiana i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 160 MW. Brenselkilden er kull. Anlegget stod ferdig utbygd i 1918. Lee kullkraftverk. Lee kullkraftverk er et kullkraftverk i Anderson County, delstaten Sør-Carolina i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 370-402 MW, fordelt på 3 enheter. Brenselkilden for anlegget er kull. Anlegget stod ferdig i 1951. Operatør er Duke Energy. "Anlegget må ikke forveksles med Lee gasskraftverk i Illinois." I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 2.501.476 tonn CO2. Lincoln kraftverk. Lincoln kraftverk er et varmekraftverk i Lincoln County, delstaten Nord-Carolina i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Brenselkilden for anlegget er fyringsolje og naturgass. Anlegget stod ferdig i 1995. Operatør er Duke Energy. Madison kraftverk. Madison kraftverk er et varmekraftverk i Butler County, delstaten Ohio i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 677 MW. Brenselkilden for anlegget er fyringsolje og naturgass. Anlegget stod ferdig i 2000. Operatør er Duke Energy. Sigurd Astrup (1873). Sigurd Astrup (født 6. august 1873 i Christiania, død 1949) var en norsk forretningsmann og politiker (H). Astrup var sønn av Harald Astrup og bror av Eivind Astrup, Henning Astrup og Thorvald Astrup. Han var farfar til Sigurd Haraldssøn Astrup og Eivind Astrup, og oldefar til Nikolai Astrup. Sigurd Astrup gikk inn som medeier i familieselskapet Astrup & Søn i 1907, og fra 1914 var han eneeier. Han satt i en årrekke som direktør og styremedlem i Den norske Creditbank, og var også involvert i en rekke forsikringsselskaper. Astrup var også aktiv i mange frivillige lag og foreninger, blant annet som formann i Norske Selskab, Norges Standardiseringsforbund og Norges Handelsstands Forbund. Astrup var stortingsrepresentant for Christiania i perioden 1925–1927. Han satt i Finanskomiteen. Cherokee County (Sør-Carolina). Kart over Sør-Carolina der Cherokee County er markert med rødt. Cherokee County er et fylke i den amerikanske delstaten Sør-Carolina. Det ligger nord i staten og det grenser mot York County i øst, Union County i sør og mot Spartanburg County i vest. Det har også grense mot delstaten Nord-Carolina i nord. Cherokee Countys totale areal er 1 029 km² hvorav 12 km² er vann. I 2000 hadde fylket 52 537 innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i byen Gaffney. Fylket ble etablert i 1897 av land fra fylkene York County, Union County og Spartanburg County. Noblesville kraftverk. Noblesville kraftverk er et varmekraftverk i Hamilton County, delstaten Indiana i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 300 MW. Brenselkilden for anlegget er fyringsolje og naturgass. Anlegget stod ferdig i 1950. Operatør er Duke Energy. Rockingham kraftverk. Rockingham kraftverk er et varmekraftverk i Rockingham County, delstaten Nord-Carolina i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 825 MW. Brenselkilden for anlegget er fyringsolje og naturgass. Anlegget stod ferdig i 2000. Operatør er Duke Energy. Wheatland kraftverk. Wheatland kraftverk er et varmekraftverk i Knox County, delstaten Indiana i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 480 MW. Brenselkilden for anlegget er fyringsolje og naturgass. Anlegget stod ferdig i 2000. Operatør er Duke Energy. kraftverket produserer for såkalt «peak demand». Woodsdale kraftverk. Woodsdale kraftverk er et varmekraftverk i Butler County, delstaten Ohio i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 200 MW. Brenselkilden for anlegget er fyringsolje og naturgass. Anlegget stod ferdig i 1992. Operatør er Duke Energy. Hanging Rock gasskraftverk. Hanging Rock gasskraftverk er et varmekraftverk i Ironton i Lawrence County, delstaten Ohio i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 240 MW, fordelt på 2 blokker. Brenselkilden for anlegget er naturgass. Anlegget stod ferdig i 2003. Operatør er Duke Energy. Washington gasskraftverk. Washington gasskraftverk er et varmekraftverk i Beverly i Washington County, 110 km sørøst for Columbus i delstaten Ohio i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 240 MW, fordelt på 5 turbiner. Brenselkilden for anlegget er naturgass. Anlegget stod ferdig i 2003. Operatør er Duke Energy. "Anlegget må ikke forvelskes med Washington County gasskraftverk i Georgia." Dicks Creek kraftverk. Dicks Creek kraftverk er et varmekraftverk i Butler County, 50 km nord for Cincinnati i delstaten Ohio i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 172 MW, fordelt på 5 turbiner. Brenselkilden for anlegget er naturgass og fyringsolje (i én turbin). Anlegget stod ferdig i 1969. Operatør er Duke Energy. Fayette gasskraftverk. Fayette gasskraftverk er et varmekraftverk utenfor Masontown i Fayette County, delstaten Pennsylvania i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 620 MW, fordelt på 3 turbiner. Brenselkilden for anlegget er naturgass. Anlegget stod ferdig i 2003. Operatør er Duke Energy. "Anlegget må ikke forveksles med Fayette kullkraftverk i Texas." Vermillion gasskraftverk. Vermillion gasskraftverk er et varmekraftverk i Cayuga i Vermillion County, 65 km vest for Indianapolis i delstaten Indiana i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 640 MW, fordelt på 8 turbiner. Brenselkilden for anlegget er naturgass. Anlegget stod ferdig i 2000. Operatør er Duke Energy som eier 75% av anlegget. Lee gasskraftverk. Lee gasskraftverk er et varmekraftverk ved Dickson i Lee County, 160 km vest for Chicago i delstaten Illinois i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 640 MW, fordelt på 8 turbiner à 80 MW hver. Brenselkilden for anlegget er naturgass. Anlegget stod ferdig i 2003. Operatør er Duke Energy. "Anlegget må ikke forveksles med Lee kullkraftverk i Sør-Carolina." Toya. "Toya" er en norsk barnefilm fra 1956 basert på Barnetimeboka fra 1955 ved onkel Lauritz. Med et statsstipend på 70 000 kroner ble Toya-Film A/S etablert og Eric Heed hyret inn til regi av et manus ved Knut Vidnes og Gunnar Olram som også var onkel Gunnar. Filmretten og halvparten av inntektene gikk til Flyktninghjelpen. Foruten å være innspilt i Tananger var filmen, som den første langfilm, innspilt i Stavanger. Til premieren ved "Scala kino" i Oslo ankom flyktningebarna i tog på Østbanestasjonen. Filmen ble svært populær og en gjenganger på kinoene. Handling. Flyktninge-jenta Toya var Aleidis Skard som foruten å være datter av regissøren, bor i Fjordvik hos pleieforeldrene onkel Harald Heide Steen og tante Gøril Havrevold. Hun rømmer fra mottaket oppover Kirkegata etter en uenighet, men Stavanger's sangidol «Spurven» het Trygve og bringer henne inn i et Eventyrland i det trygge Norge, med jøtuler, nøkker og nisser og troll. Musikken ble skrevet av Maj Sønstevold, herunder den triste jødisk-inspirerte tittelmelodien, samt den gledesfylte "Eventyrvisa" sunget av Magne Ove Larsen som var Trygve til et skramleorkester. Begge ble utgitt av Phillips. Politimesterene Olav Refsnes Lea (Stavanger) og Christian Wilhelm Rynning-Tønnesen (Kristiansand) var også med i ettersøkingen som også gikk ut via kringkastingen. Søster Agnethe var sangeren Torhild Lindal. __NOTOC__ Little Brown Jug (sang). «Little Brown Jug»er en amerikansk sang, skrevet av Joseph Winner i 1869, men ble opprinnelig kreditert «Eastburn» (Winners mellomnavn). Det var opprinnelig ei drikkevise. Den fortsatte å være velkjent som folkesang til begynnelsen av 1900-tallet. I likhet med mange sanger som gjør referanser til alkoholholdig drikke oppnådde den fornyet popularitet under forbudstiden. I 1939 spilte Glenn Miller inn og kringkastet sitt instrumentale swingarrangementet av melodien med stor suksess. Norsk versjon. Thorbjørn Egner har skrevet en norsk tekst til ei barnevise. Den heter «Amandus Dukkemann». Xola metrostasjon. Xola er en stasjon på Mexico bys metros Linje 2. Den ligger i det administrative distriktet Benio Juárez. Stasjonen befinner seg mellom Avenida Xola og Calzada de Tlalpan i colonia Moderna og Alamos. Den har fått navnet sitt fra Avenida Xola. Opphavet til ordet «Xola» er usikkert. Stasjonen er overjordisk. Stasjonssymbolet er en palme. Grunnen til det er at eieren av huset som tidligere sto der hvor stasjonen befinner seg, på 1920-tallet planta et stort palmetre på stedet, som ble til et landemerke. Etter hvert ble det planta en lang rekke med palmer langs Calle Xola, og noen av dem står der fremdeles. Deportivo 18 de Marzo metrostasjon. Deportivo 18 de Marzo er en stasjon på Mexico bys metros Linje 3 og Linje 6. Den ligger i det administrative distriktet Gustavo A. Madero, ved Avenida de los Insurgentes Norte, i colonia Tepeyac. Stasjonssymbolet er en aztekisk ballspiller. Stasjonen er oppkalt etter idrettsanlegget Deportivo 18 de Marzo, som ligger like ved. Den het opprinnelig "Basílica", ettersom den ligger bare en kilometer fra Guadalupe-basilikaen. Da stasjonen "La Villa", som ligger enda nærmere basilikaen, skifta navn til La Villa-Basílica, fikk "Basílica" sitt nåværende navn, "Deportivo 18 de Marzo". Stasjonen er overjordisk og har overgang til metrobusstasjonen Deportivo 18 de Marzo. Ole Tobias Tveit. Ole Tobias Tveit (født 1996 i Kristiansand) er en norsk barneskuespiller. Han har spilt rollen som Tobias i filmen Yohan - Barnevandrer. Han har spilt rollen som Kavring i forestillingen Brødrene Løvehjerte på Agder Teater. I 2010 spiller han rollen som Pinky i forestillingen Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels skatt i Kristiansand Dyrepark. MK «Rovdehorn» (1919). Kilder. Rovdehorn Mixiuhca metrostasjon. Mixiuhca er en stasjon på Mexico bys metros Linje 9. Den ligger i det administrative distriktet Venustiano Carranza. Steinplankett på den østgående plattformen som symboliserer stasjonen Stasjonen er oppkalt etter nabolaget den befinner seg i, colonia Magdalena Mixiuhca. Stasjonssymbolet er en siluett av en kvinne som holder en nyfødt baby, ettersom Mixiuhca betyr «Fødestedet» på nahuatl. En aztekisk legende sier at en kvinne fødte et barn nettopp her. Chilpancingo metrostasjon. Chilpancingo er en stasjon på Mexico bys metros Linje 9. Den ligger på hjørnet mellom Eje 3 Sur Baja California og Avenida de los Insurgentes Sur i Colonia Roma i det administrative distriktet Cuauhtémoc. Stasjonen er oppkalt etter den nærliggende Calle Chilpancingo, som har navnet sitt etter byen Chilpancingo. Stasjonssymbolet er en veps, ettersom Chilpancingo betyr «Vepsestedet» på nahuatl. Stasjonen har overgang til metrobusstasjonen Chilpancingo. Calzada de Tlalpan. Calzada de Tlalpan er en aveny i Mexico by. Veien ble bygd fra 1535 til 1551 av visekong Antonio de Mendoza tvers over Texcocosjøen for å forbinde Tlalpan med Mexico by, som på den tida befant seg på ei øy i den nå nesten helt inntørka innsjøen. Calzada de Tlalpan starter i Tlalpan sør i byen i et veikryss ved La Joya, hvor den møter den sørlige enden av Avenida de los Insurgentes og starten av motorveien til Cuernavaca. Litt lenger nord krysser den blant annet Anillo Periférico, passerer Estadio Azteca, før den går gjennom Coyoacán og Benito Juárez, hvor den krysser Viaducto Miguel Alemán og skifter navn til Avenida San Antonio Abad, som fortsetter inn til byens historiske sentrum. Den sørlige strekninga av metroens Linje 2, fra Tasqueña til Viaducto, følger Calzada de Tlalpan. Hansa-Brandenburg B.I. Hansa-Brandenburg B.I var et ubevæpnet militært rekognoseringsfly, en todekker fra første verdenskrig benyttet av Austro-Hungarian Air Service. Tidlige modeller var kjent som Hansa-Brandenburg, type D, mens senere modeller med mer kraftig motor ble betegnet FD. Dette var et av de første fly som var konstruert av Ernst Heinkel, som på den tiden arbeidet for Hansa-Brandenburg. Det var en helt konvensjonel to-seters to-dekker med vingepar av ulik lengde, (staggered). Flyger og observatør satt etter hverandre i en åpen cockpit. Flyet ble produsert på lisens av den tsjekkiske produsenten Aero både under krigen og etter (men da kjent som Ae 10). Erfaringer høstet med denne modellen gav Aero basis for flere sivile og militære varianter gjennom 1920-tallet. Brian Jensen. Brian Paldan Jensen (født 8. juni 1975 i København) er en dansk fotballspiller som spiller i Burnley. Han er målvakt. Han har tidigere spilt for Boldklubben af 1893, AZ, Hvidovre og West Bromwich Albion. Big Stone kullkraftverk. Big Stone kullkraftverk er et varmekraftverk utenfor Milbank i delstaten Sør-Dakota i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 480 MW. Operatør er Otter Tail Power Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1970–1975. Brenselkilden er kull. Margarita (navn). Margarita er et opprinnelig latinsk kvinnenavn, dannet som en latinsk form av det greske navnet "Margarites", som igjen har opprinnelse i persiske "margaron", «perle». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Stanton kullkraftverk. Stanton kullkraftverk er et varmekraftverk 4 km øst for Stanton i Mercer County, delstaten Nord-Dakota i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 202 MW. Operatør er Great River Energy Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1960–1966. Brenselkilden er kull. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 1.563.756 tonn. I likhet med de andre kullkraftverkene i delstaten, ligger også dette anlegget i kullområdene i fjellene nordvest for delstatshovedstaden Bismarck. Heskett kullkraftverk. R. M. Heskett kullkraftverk er et varmekraftverk 3,5 km nord for Mandan i Morton County i delstaten Nord-Dakota i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 100 MW, fordelt på 2 enheter. Operatør er Montana-Dakota Utilities Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1950–1963. Brenselkilden er kull. Årlige utslipp av CO2 var i 2006 på ialt 682.083 tonn. I likhet med de andre kullkraftverkene i delstaten, ligger også dette anlegget i kullområdene i fjellene nordvest for delstatshovedstaden Bismarck. Laskin kullkraftverk. Laskin kullkraftverk er et varmekraftverk utenfor Aurora i delstaten Minnesota i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 110 MW, fordelt på 2 enheter. Operatør er Minnesota Power Co. Anlegget ble bygget ut i årene 1950–1953. Brenselkilden er kull. Hoot Lake. Hoot Lake er et lite sted og en innsjø ved Fergus Falls i Otter Tail County, delstaten Minnesota i det sentrale USA. Det er et kraftverk her bestående av et kullfyrt anlegg med et lite, integrert vannkraftverk. Kullkraftverket har installert 196 MW, fordelt å 8 + 64 + 84 MW enheter, mens vannkraftverket bare yter 1 MW. Operatør er Otter Tail Power Co. Vannklraftverket er fra 1919, mens kullanlegget ble bygget ut i årene 1945–1964. Brenselkilden er kull. Knophs oversikt over Norges rett. "Knophs oversikt over Norges rett" er tittelen på en videreføring av boken Norges rett som professor Ragnar Knoph utgav i 1934 som innføringsbok i forbindelse med en ny studieordning ved Universitetet i Oslo. Boken hadde ry som en fremragende innføring. Den ble utgitt i annen utgave i 1937 – året før Knoph døde – og i tredje utgave i 1948. Sin nåværende tittel fikk boken i fjerde utgave i 1966. Bakgrunnen var at ny lovgivning og rettspraksis hadde gjort det nødvendig med en så gjennomgripende bearbeiding at store deler av den originale teksten var borte. Utgaven fra 1966 var mer omfangsrik og de ulike kapitler var omskrevet av ledende jurister på vedkommende felt før de var bearbeidet av redaktørene som var professorene Birger Stuevold Lassen og Knut S. Selmer. I denne formen har boken kommet i en rekke nye utgaver – siste utgave er 13. utgave fra 2009 med professor Kåre Lilleholt som redaktør. Mill Creek gasskraftverk. Mill Creek gasskraftverk er et varmekraftverk under bygging utenfor Anaconda, delstaten Montana i det vestlige USA. Det får en installert produksjonskapasitet på 200 MW fordelt på 4 like store blokker. Brenselkilden for anlegget vil være naturgass. Anlegget skal stå ferdig sent i 2010. Utbygger er Northwestern Energy. "Anlegget må ikke forveksles med Mill Creek kullkraftverk i Kentucky, eller Mill Creek kraftverk i Sør-Carolina." Glanford Brigg kraftverk. Glanford Brigg kraftverk er et varmekraftverk 8 km øst for Scunthorpe, i Humberside, Storbritannia. Det har en installert produksjonskapasitet på 272 MW fordelt på fire like store blokker. Brenselkilden for anlegget er destillatolje og naturgass. Anlegget ble bygget ut 1991–1993. Operatør er Centrica. I 2006 slapp anlegget ut 193 579 tonn CO2. Kenny Garrett. Kenny Garrett (født 9. oktober 1960 i Detroit, Michigan, USA) er en amerikansk jazzsaksofonist og fløytist som har vunnet Grammy Award. Han ble kjent da han var medlem av Duke Ellington Orchestra, og Miles Davis sitt band som ganske ung mann. Biografi. Kenny Garrett ble født i Detroit, Michigan 9. oktober 1960. Hans far var snekker og amatørtenorsaksofonist som kun spilte som en hobby. Garretts kariere skjøyt fart da han ble med i "the Duke Ellington Orchestra" i 1978, senere ledet av Dukes sønn Mercer Ellington. Tre år senere spilte han i "Mel Lewis Orchestra" og "Dannie Richmond Quartet". I 1984, spilte han inn sin første plate som bandleder, "Introducing Kenny Garrett," på plateselskapet CrissCross. Etter dette spilte han inn to album på plateselskapet Atlantic Records; "Prisoner of Love" og "African Exchange Student". Etter dette signerte han avtale med plateselskapet Warner Bros. Records, og har siden det holdt seg til dem. I løpet av sin kariere har han spilt med en rekke storheter innen jazz, blant annet Miles Davis, Art Blakey, Freddie Hubbard, Woody Shaw, McCoy Tyner, Pharoah Sanders, Brian Blade, Marcus Miller, Chick Corea, John McLaughlin, Herbie Hancock, Bobby Hutcherson, Ron Carter, Elvin Jones, og Mulgrew Miller. Norgesbesøk. Garrett har holdt konserter to ganger under Kongsberg Jazzfestival i 1996 og 1999, og under Oslo Jazzfestival i 2011. Medvirkende. Med Miles Davis Med Marcus Miller Med andre artister (Kun et utvalg av de over 230+ innspillingene han har medvirket til) Mountain Creek gasskraftverk. Mountain gasskraftverk er et varmekraftverkbeliggende utenfor Dallas i Texas i det sørlige USA. Anlegget har en installert produksjonskapasitet på 893 MW, fordelt på 5 blokker av ulik størrelse. Operatør var tidligere TXU, men er siden 2002 energiselskapet Exelon Corp. Kraftverket ble utbygd omkring årene 1938–2003 i mange etapper. Brenselkilden er naturgass. Croydon kraftverk. Croydon kraftverk er et oljekraftverk i Bristol Township i Bucks County, delstaten Pennsylvania i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 497 MW, fordelt på 8 like store blokker / turbiner. Operatør er Exelon Corp. Brenselkilden er fyringsolje. Reidar Bruu. Reidar Bruu (født 11. september 1903 i Christiania, død 2. november 1989) var en norsk forretningsmann og politiker (H). Han satt på Stortinget for Oslo fra 1954 til 1969. Bruu var utdannet ved Oslo Handelsgymnasium og ved Krigsskolen. Han ble medinnehaver av manufakturforretningen Brødrene Bruu i 1926. Reidar Bruu ble valgt inn i Oslo bystyre i perioden 1951-1955. Fra 1954 satt han også på Stortinget, og ble gjenvalgt tre ganger. Bruu var styreformann i Televerket 1969-1973 og styreformann for Den norske Opera 1969-1975. Solen (navn). Solen er et bretonsk mannsnavn og kvinnenavn. Navnet er antakelig relatert til den skotske helgenen Solonius, som også har gitt opphav til navnet på den tidligere bretonske kommunen Saint-Solen. Som kvinnenavn, kan navnet også ha opprinnelse i det lavlatinske navnet "Sollemnia", dannet av "sollemnis", «religiøs». Den franske formen av navnet er Solène. Utbredelse. Navnet "Solen" er sjeldent. Det er kjent brukt i Frankrike som mannsnavn og kvinnenavn og i USA som mannsnavn. Kjente personer med navnet. Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår. Southeast Chicago gasskraftverk. Southeast Chicago gasskraftverk er et varmekraftverk 3141 E 96th Street i Chicago i delstaten Illinois i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 352 MW, fordelt på 8 like store blokker / turbiner. Operatør er Exelon Corp. Brenselkilden er naturgass. Det stod ferdig i 2002. West Medway kraftverk. West Medway kraftverk er et varmekraftverk 3141 E 96th Street i West Medway i delstaten Massachusetts i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 173 MW, fordelt på 3 like store blokker / turbiner. Operatør er Exelon Corp. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. Det ble kjøpt fra Boston Edison i 2002. "Anlegget må ikke forveksles med Medway gasskraftverk i Storbritannia." Hillabee gasskraftverk. Hillabee gasskraftverk er et varmekraftverk i delstaten Alabama i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 870 MW. Operatør er energuselskapet Constellation Energy Group. Brenselkilden er naturgass. Nationalsozialistischer Deutscher Studentenbund. Nationalsozialistischer Deutscher Studentenbund (forkortet NSDStB, «Nasjonalsoisalistisk tysk studentforbund») ble grunnlagt i 1926 som en underavdeling innen det tyske nazipartiet NSDAP. Denne organisasjonen hadde som oppgaver å integrere universitetsutdannelse og det akademiske liv innenfor rammen av det nasjonalsosialistiske verdensbildet. Perryman kraftverk. Perryman kraftverk er et varmekraftverk i delstaten Maryland i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 353 MW. Operatør er energiselskapet Constellation Energy Group. Brenselkilden er naturgass og fyringsolje. West Valley gasskraftverk. West Valley gasskraftverk er et varmekraftverk i delstaten Utah i det nordlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 200 MW. Operatør er energiselskapet Constellation Energy Group. Brenselkilden er naturgass. Handsome Lake gasskraftverk. Handsome Lake gasskraftverk er et varmekraftverk i delstaten Pennsylvania i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 267 MW. Operatør er energiselskapet Constellation Energy Group. Brenselkilden er naturgass. Safe Harbor vannkraftverk. Safe Harbor vannkraftverk er et vannkraftverk i delstaten Pennsylvania i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 277 MW. Operatør er energiselskapet Constellation Energy Group. Colorado Bend gasskraftverk. Colorado Bend gasskraftverk er et varmekraftverk i delstaten Texas i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 550 MW. Operatør er energiselskapet Constellation Energy Group. Brenselkilden er naturgass. European-African-Middle Eastern Campaign Medal. European-African-Middle Eastern Campaign Medal er en militær dekorasjon som ble tildelt medlemmer av USAs væpnede styrker. Den ble først opprettet den 6. november 1942 av Executive Order 9265 som ble utstedt av daværende president Franklin D. Roosevelt. Dekorasjonen var ment for å anerkjenne medlemmer av den amerikanske hæren som hadde utført sin militærtjeneste enten i Europa, Nord-Afrika eller i Midtøsten mellom i løpet av den andre verdenskrig fra 7. desember 1941 og frem til 2. mars 1946. Berømte personer som har blitt tildelt denne utmerkelsen er blant annet Paul Tibbets, William Simpson og Nicholas Colasanto som også er blitt tildelt flere andre høye utmerkelser for det de gjorde under den andre verdenskrig. Alvær-gruppen. Alvær-gruppen var en større motstandsgruppe som hadde tilholdssted i Bergen under andre verdenskrig. Den fikk sitt navn etter den 22 år gamle journalisten Roald Alvær, som var den førstetiltalte i en stor prosess i Reichskriegsgericht (rikskrigsretten) i Berlin. Gruppen bidro med ulike typer illegal virksomhet frem til vinteren 1942, da den ble rullet opp av tysk etterretning. Flere av gruppens medlemmer ble arrestert, og den 1. april 1942 ble disse sendt til Tyskland som NN-fanger, hvor de ble stilt for retten tiltalt for henholdsvis motstandsarbeid, spionasje og våpenlagring. Fjorten medlemmer av Alvær-gruppen ble allerede den 16. oktober 1942 arkebusert i Berlin-Tegel. 17 andre medlemmer som slapp unna dødsstraff fikk lange opphold på tukthus i konsentrasjonsleiren "Sonnenburg", mens tre fikk mindre fengselsstraffer. Roger Allan Ivin. Roger Allan Ivin (født 18. desember 1975) er en norsk bassist, vokalist og låtskriver. Han vokste opp i Balestrand/Hafslo i Sogn og Fjordane. Han tok utdannelse ved musikkgymnaset på Sandane i Gloppen 1991-1994, og flyttet så til Oslo. Han representerte Norge i den internasjonale Ungdommens Kulturmønstring i 1993. Mønstringen fant sted i Paris. Han har siden bodd i Bergen og Sogndal. Her jobbet han som musiker på heltid, blant annet som medkomponist og bassist i visepopgruppen Fabel. Bandet ga ut fire kritikerroste album i perioden 1995–2002. Fabel var nominert til Spellemannprisen 1997, mottok NRK P1s pris for Årets beste norske album to ganger, og deres siste album, "Smil", fikk totalt elleve 5’ere på terningen fra kritikere landet over. Januar 2011 flyttet Roger Allan tilbake til Oslo. I 2004 ga han ut solo EP’en "The voice of Ray Allen". Ivin er for mange bedre kjent som "Allen D. Rocker" – slap-bassisten i rockabillybandet Green Granadas. Bandet ga ut sitt debutalbum "Slidin’ All Over" i 2007, og deres andre album "Ready Set Go", produsert av Yngve Leidulv Sætre, kom ut september 2011. Gruppa deltok i Norske Talenter på Tv2 våren 2011 og nådde helt til semifinalen. Roger Allan hadde sin teaterdebut høsten 2010 i rolla som bassist Joe B. Mauldin i "Buddy Holly the Musical". Stykket gikk 37 ganger på Folketeatret i Oslo og Heine Totland spilte hovedrolla som Buddy Holly. Ivin har som musiker blant andre jobbet med Tone Damli Aaberge, Eva Weel Skram, Olav Stedje, Oddvar og Jorunn Torsheim, "Orbo & The Longshots", "Good Time Charlie", Heine Totland og Trang fødsel. Han har i tillegg jobberfaring frå Sogndal Kulturhus, PVest Sogn & Fjordane Radio, Vesterland Feriepark og Sogndal Hotell. Apache kullkraftverk. Apache kullkraftverk er et kullkraftverk i Apache County, delstaten Arizona, USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 408 MW, fordelt på to blokker / turbiner. Operatør er Tuscon Electric Power Co. Brenselkilden er kull. Martin Drake kullkraftverk. Martin Drake kullkraftverk er et kullkraftverk i El Paso County, delstaten Colorado, USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 257 MW, fordelt på 3 blokker / turbiner. Operatør er Colorado Springs kommune. Brenselkilden er kull. Ray D. Nixon kullkraftverk. Ray D. Nixon kullkraftverk er et kullkraftverk i El Paso County, delstaten Colorado, USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 207 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør er Colorado Springs kommune. Brenselkilden er kull. Ingebrigt Bjørø. Ingebrigt Bjørø (født 17. juni 1879 i Austevoll, død 8. februar 1944) var en norsk blikkenslager. Han var stifter og første formann i Kristelig Folkeparti. Bjørø var selvstendig næringsdrivende i Os, og var aktiv i lokalpolitikken der. Han var medlem i Os kommunestyre og styreformann i Os sparebank, samt aktiv i kirkelige organisasjoner som Indremisjonen og Kinamisjonen. Bjørø tok initiativ til Kristelig Folkeparti i 1933 etter stridigheter rundt nominasjonskampen til Venstres liste i Hordaland, der Nils Tveit fikk den antatt sikre fjerdeplassen. Kristenfløyen i Hordaland Venstre ønsket heller å få Nils Lavik nominert, og dannet dermed sitt eget parti, med Lavik på førsteplassen. I stortingsvalget 1933 lykkes KrF å få inn Lavik på Stortinget på Tveits bekostning. Ingebrigt Bjørø satt som leder av KrF frem til 1938, da vervet gikk over til Lavik. Welsh corgi pembroke. Welsh corgi pembroke er en gjeterhund med litt spesielle egenskaper og har eksistert i Wales i mange hundre år. Hunden er en hasegjeter, en som napper kyrne i hasene for å få dem til å gå dit den vil. Når så kyrne sparker for å bli kvitt plageånden, smetter den unna på sine korte ben. I grevskapene Cardiganshire og Pembrokeshire levde bøndene vesentlig av kvegdrift. Jorden som i hovedsak var eiet av kronen, var karrig og gårdene små og fattigslige, så buskapen måtte være av det hardføre slaget. Denne buskapen skulle passes, føres over til nytt beite, ja endog føres hele den lange veien til storbyen London for salg, og denne jobben ble corgiens. Størrelsen var idéell og pelsen kort og vannavstøtende. Gjeterhunden var sunn, robust, intelligent, lettlært, modig, oppmerksom, den var familiekjær og kunne bli meget gammel. Disse egenskapene gjorde corgien til en verdifull hjelper for menneskene i disse landområdene, og har vært med på å sikre rasens egenart frem til våre dager. At gjeterhunden virkelig ble verdsatt finner vi bevis for i Howell the Good’s lov (konge i South Wales på 900-tallet) – hvor hundens verdi blir satt lik verdien av en ungokse, en betydelig sum for disse fattige bøndene. Corgiens opprinnelse og typer. Selve ordet corgi er sammensatt av de walisiske ordene ”cor” som betyr dverg og ”ci” som betyr hund. Navnet brukes på to hunderaser, cardigan fra Cardiganshire og pembroke fra Pembrokeshire. Selv om disse deler navn og hjemland, er det to forskjellige raser både av opphav og utseende. Cardiganen regnes for å være den eldste av de to og har nære slektsbånd med dachslignende hunder som kom til Wales med kelterne for mer enn 3000 år siden. Den har vært krysset med andre gjeterhundraser opp igjennom tidene, den største synlige arven fra dette kan sees i rasens utallige fargevarianter. Rasen finnes i rød, sobel, trefarget, brindle og den spesielle blue merle som ofte følges av ett eller to blå øyne. Cardiganen er den største og kraftigste av de to corgiene, har alltid hatt lang hale og kjennetegnes av sine store ører som gir den et mildt og litt skøyeraktig utrykk. Pembrokeshire ligger langs kysten av Wales og hundene her kom derfor lettere i kontakt med verden utenfor enn hundene i innlandet av Cardiganshire. Opprinnelsen til pembroken var trolig lokale lavbeinte hunder som ble krysset med hunder av spisshundtype som kom til Wales med reisende fra kontinentet og Skandinavia. Pembroken er den minste av corgiene, blir født både med kort og lang hale og skal ha et kjekt og reveaktig preg. Den vanligste fargen er rød, men den finnes også som sobel og trefarget. Det finnes et walisisk sagn om at pembroken var en gave til menneskene fra alvene, og at spor etter seletøyet som alvene brukte på hundene fremdeles kan sees på pelsen til pembroken. Dronning Elisabeths hund. På 1930-tallet ble den engelske kongefamilien oppmerksom på welsh corgi pembroke, og prinsessene Elisabeth og Margareth fikk først Dockie og deretter Jane og Cracker. Corgier har siden fulgt dronning Elisabeth til dags dato. Etter hvert som det ble kjent at kongefamilien foretrakk corgi, fikk rasen en enorm popularitet i England. Walt Disney-filmen om Candy var også med på å gjøre corgien kjent. En slik eksplosiv økning i etterspørselen er ikke ønskelig for noen raser, men i dag har registreringstallet stabilisert seg på et sunt nivå – og fremdeles er corgi en av Storbritannias mest populære raser. Corgi i Norge. Til Norge kom welsh corgi på slutten av 1940-tallet, men oppdrett startet ikke før omkring ti år senere. I 1967 ble det importert en ung hann fra England som tok dommerne med storm og endte som mestvinnende hund uansett rase på kennelklubbens utstillinger i Norge – Bamsestatuettvinner i 1968. Også i 1983 ble Bamsestatuetten vunnet av en Pembroke corgi. De første corgi-kullene ble levert til ”gamle” schaeferhund-mennesker, og dette var bruks- og utstillingsinteresserte eiere som deltok flittig på utstillinger med hundene sine, og gjorde rasen mer kjent. Norsk Welsh Corgi Klubb ble stiftet i 1971. NWCK er tilknyttet Norsk Kennel Klubb og er den klubb som innehar det offisielle ansvaret for begge corgirasene i Norge. Dette er en klubb ikke bare for alle heldige eiere av en Welsh Corgi, men også for de som har spesiell interesse for disse hundene fra Wales. Polk kraftverk. Polk kraftverk er et kullkraftverk i Polk County, delstaten Florida, USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 326 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er Tampa Electric Co. Brenselkilden er kull. Indiantown kraftverk. Indiantown kraftverk er et kullkraftverk i Martin County, delstaten Florida, USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 395 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Brenselkilden er kull. Anders Todal. Anders Arnson Todal (født 18. mars 1883 i Otnes i Halsa, død 6. mars 1956) var en norsk skolemann, gårdbruker og politiker (V). Han var elev ved ulike lærerkurs i norsk, pedagogikk og gymnastikk, elev ved Nordmøre amtsskule 1900–1901 og elev ved Levanger lærerskole 1901–1904. Han var lærer i Åsen 1905–1933 og ved Skogn folkehøgskole 1915–1916. Han var klokker i Åsen kirke fra 1918 og kjøpte gården Vatn i Åsen fra svigerfaren i 1930. Todal var konstituert skoledirektør i Nidaros bispedømme 1933–1942 og 1945–1953. Han var styremedlem i Norges Lærerlag 1917–1933, styremedlem i Noregs Ungdomslag 1917–1921 og formann i Noregs Mållag 1932–1936. Han var medlem av Åsen herredsstyre 1910–1945, herav varaordfører 1913–1919 samt ordfører 1919–1922 og 1925–1931. Han var formann i Nord-Trøndelag Venstrelag 1931–1945. Todal var innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag 1931–1933 og var da medlem av Stortingets kirke- og skolekomité. Under andre verdenskrig ble Todal arrestert 9. oktober 1942 og satt fengslet på Misjonshotellet i Trondheim frem til 13. oktober, i Lofjorden i Åsen frem til 11. november, på Vollan 12.–19. november og på Falstad 20. november 1942–22. februar 1943. Todal ble i 1954 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Adolphe Appian. "Le Haut du bois des roches (Rossillon)" () Adolphe Appian (født, død) var en fransk landskapsmaler og grafiker. Appian var sterkt influert av Camille Corot og Charles-François Daubigny og ble vel ansett for sine malerier med motiv fra sør og øst i Frankrike. Hans koloritt, som intil var dempet og rolig, ble med årene mer klangfull og lyskraftig. Kilder. Svensk uppslagsbok, Lund 1929 Mitchell kraftverk (Georgia). Mitchell kraftverk er et varmekraftverk i Dougherty County, delstaten Georgia, i det sørøstre USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 163 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør er Georgia Power Co. Brenselkilden er kull og fyringsolje. Installasjonen av de tre oljefyrte turbinene skjedde i 1971. "Anlegget må ikke forveksles med Mitchell kullkraftverk i Vest-Virginia, Dean H. Mitchell kraftverk i Indiana, eller med Mitchell kraftverk i Pennsylvania." Svend Matthiesen. Svend Matthiesen (født 17. desember 1830 i Grong) var en norsk gårdbruker og politiker (V). Han avla eksamen ved Klæbu seminar i 1849 og var lærer og kirkesanger i Grong fra 1850. Han holdt omgangsskole i bygden i tolv år for en beskjeden lønn på én speciedaler i uken. Han giftet seg i 1853 til gården Grong, som han drev frem til 1897. Matthiesen var styreformann i Grong Sparebank 1862–1867, deretter kasserer sammesteds i over 40 år. Han var også medlem av Grong herredsstyre 1860–1907, herav medlem av formannskapet i 27 år samt ordfører 1872–1880 og 1892–1907. Videre var han valgmann 1865–1903, forlikskommissær 1867–1897, medlem av amtsutvalget og amtskatteutvalget i ti år, vararepresentant til Stortinget fra Nordre Trondhjems amt 1871–1882 og fast innvalgt representant 1901–1903. Fra 1884 var han første formann i Grong Venstreforening. Han ble tildelt Borgerdådsmedaljen i sølv. __NOTOC__ Muscatine kullkraftverk. Muscatine kraftverk er et kullkraftverk i Muscatine County, delstaten Iowa, USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 294 MW, fordelt på 4 blokker / turbiner. Operatør er Muscatine county. Brenselkilden er kull. Prairie Creek kraftverk. Prairie Creek kraftverk er et kullkraftverk i Linn County, delstaten Iowa, USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 245 MW, fordelt på 4 blokker/turbiner. Operatør er Interstate Power & Light Co. Brenselkilden er kull. Louisa kullkraftverk. "Må ikke forveksles med Louisa gasskraftverk i Virginia." Louisa kullkraftverk er et kullkraftverk i Louisa County, delstaten Iowa, USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 812 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør er MidAmerican Energy Co, og Old Doninion Electric Corp. Brenselkilden er kull og naturgass. Meredosia kraftverk. Meredosia kraftverk er et varmekraftverk i Morgan County, delstaten Illinois, USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 354 MW, fordelt på 3 blokker/turbiner. Operatør er Ameren Energy Gen Co. Brenselkilden er kull. Dohna. Dohna er en by i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Byen er hovedsete i forvaltningsfellesskapet Dohna-Müglitztal og har 6 215 innbyggere (31. desember 2009). Byen ligger sør for Heidenau ved inngangen til elven Müglitz som en port til Osterzgebirge. Dohna var en by i Kreis Pirna fra 1952 til 1990, og i Landkreis Pirna fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var byen innlemmet i Landkreis Sächsische Schweiz, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Det syriske sosialistiske nasjonale parti. Det syriske nasjonalsosialistiske parti, eller SSNP (Arabisk: الحزب السوري القومي الاجتماعي‎, eller: al-Hizb as-Sūrī al-Qawmī al-Ijtimā'ī) er et sekulært nasjonalistisk parti i Syria og Libanon. Partiet jobber for etablering av et såkalt "Stor-Syria", som skulle dekke hele Den fruktbare halvmåne og inkludere dagens Syria, Libanon, Irak, Jordan, Israel, Den palestinske selvstyremyndigheten, Kypros, Kuwait, Sinai, det sørlige Tyrkia og deler av det sørvestlige Iran. Partiet er den nest største politiske grupperingen i Syria, etter Ba'ath-partiet, og har over 100,000 medlemmer. Partiet ble grunnlagt i Beirut i 1932 og har siden spilt en viktig rolle innen libanesisk politikk, blant annet gjennom kuppforsøk i 1949 og 1961. Under Israels invasjon av Libanon i 1982 kjempet de mot de israelske styrkene, og allierte seg i sammenhengen med Amal-bevegelsen og Hizbollah. I Syria ble partiet betydelig i 1950-årene, og har siden økt i oppslutning. I 2005 ble det legalisert og ble med i Ba'ath-partiet. Duck Creek kraftverk. Duck Creek kraftverk er et varmekraftverk i Fulton County, delstaten Illinois, USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 441 MW, fordelt på 1 blokk/turbin. Operatør er Ameren Energy Gen Co. Brenselkilden er kull. Ole Langhammer. Ole Henriksen Langhammer (født 27. november 1868 i Kvam i Nord-Trøndelag, død 1955) var en norsk gårdbruker og politiker (B). Han gikk først amtsskolen, deretter ved Mære landbruksskole, før han var elev ved Kavaleriets underoffisersskole og rideskole i Kristiania. Han var underoffiser 1890–1904, deretter gårdbruker på slektsgården Langhammer i Kvam. Han var også en tid fylkesrevisor i Nord-Trøndelag. Han hadde en rekke offentlige og organisatoriske verv. Langhammer var ordfører i Kvam fra 1909 og 1913–1925. Han periode var han også formann (ordfører) i Nord-Trøndelag fylkesting. Han var innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag 1925–1933, og var 1. vararepresentant 1934–1936. Han var nevø (søstersønn) av Ola Five. Decatur kullkraftverk. Decatur kullkraftverk er et varmekraftverk i Macon County, delstaten Illinois, USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 335 MW, fordelt på 7 blokker / turbiner. Operatør er Archer Daniels Midland Co. Brenselkilden er kull. Øyvind Pål Farstad. Øyvind Pål Farstad (født 25. oktober 1963) er en norsk bildekunstner og skulptør. Han er utdannet ved Statens kunstakademi i Oslo, og ved Vestlandets kunstakademi i Bergen. Han har en allsidig kunstner og bruker humor, i en særegen form, men på en måte som gjerne belyser et sosialt eller politisk tema. Farstads kunstneriske praksis har gjerne et perspektiv nedenfra, og bruker gjenstander, handlinger og meninger som bryter med det som vanlilgvis karkateriseres som kunst. Hans bidrag på Høstutstillingen i 1997 var en blå plastpose med klær. I 2006 inviterte Nordnorsk Kunstnersenter to kunstnere til å gjøre hvert sitt prosjekt i Svolværs offentlige rom, Maria Udd og Øyvind Pål Farstad. Farstad valgte leserbrevspaltene i Lofotposten som arena for sitt prosjekt, ”Debatten fortsetter…”. I en serie leserbrev fra mars til juni 2006 tok han opp aktuelle saker i Svolvær. Under eget navn og en rekke dekknavn angrep han problemstillinger fra ulike vinkler og lot argumentene utvikle seg gjennom innlegg og motinnlegg. Øyvind Pål Farstad arbeider nå som lærer ved Kunstskolen i Bergen. Norrøna skofabrikk. Norrøna skofabrikk i Hamar, hvor den eldste bygningen til høyre er fra 1905. Norrøna skofabrikk er en tidligere skofabrikk som lå i Falsensgate 12 i Hamar. Fabrikken hadde for øvrig eget utsalg i Torggata 13. Bedriften ble etablert i 1900 og eksisterte helt frem til 1996. Mot slutten var den et datterselskap under Alfa skofabrikk på Brandbu. Da Norrøna ble nedlagt hadde bedriften 13 ansatte, hvorav tre av disse ble overført til Alfa skofabrikk. If Jesus Goes with Me. «If Jesus Goes with Me» er en amerikansk salme, skrevet av C. Austin Miles i 1908. Norsk versjon. Yngvar Johansen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Han vandrer med mig». Universitetet i Kabul. Universitetet i Kabul (engelsk: Kabul University, pashto: دکابل پوهنتون, persisk: دانشگاه کابل) ligger i Afghanistans hovedstad Kabul. Det ble grunnlagt i 1931, men offisielt åpnet for klasser i 1932. Kabul University har om lag 7 000 studenter, hvorav 1 700 er kvinner. Universitetet er fortsatt i prosessen med å komme seg tilbake etter den lange perioden med krig og kaos i landet. Hovedbygningen ble ombygd ca. 500 meter fra den gamle bygningen, som har nesten samme design. Universitetet i Kabul har i alt 14 fakulteter: landbruk, økonomi, farmasi, islamske studier, juss, språk og litteratur, naturvitenskap, ingeniørvitenskap, journalistikk, veterinærmedisin, samfunnsvitenskap, psykologi, geovitenskap og de skjønne kunster. Navn. Det er noe diskusjon om navnet på universitetet. Universitetet er offisielt kjent med det pashtunske navnet "Da Kābul Pohantūn" (دکابل پوهنتون). Nylig har det vært foreslått å bruke tre forskjellige offisielle navn på pashto, persisk (دانشگاه کابل - "Dāneshgāh-e Kābul") og engelsk ("University of Kabul"); mest av alt fordi persisktalende studenter føler seg diskriminert av det statlige forbudet av det persiske ordet for universitet. Dette førte til et sammenstøt mellom studenter og politiet i november 2008, siden de fleste persisktalende studenter krevde å fjerne forbudet mot persiske ord. Tidligere hadde ministeren for kultur, informasjon, turisme og ungdomssaker, Karim Khoram, offisielt forbudt bruken av persiske uttrykk i statlige institusjoner og i statskontrollert media, og en ung journalist som jobbet for en statlig avis ble bøtelagt for bruk av det persiske ordet for universitet i en rapport. (Et lignende sammenstøt fant sted et par uker tidligere i den hovedsakelig persisktalende byen Mazar-e Sharif nord i Afghanistan. Som et resultat av dette ble universitetets offisielle navn endret fra pashto ("Pohantūn-e Balkh") til persisk ("Dāneshgāh-e Balkh").) Historie. Biologiklasse ved Universitetet i Kabul sent på 1950-tallet eller tidlig på 1960-tallet. Universitetet i Kabul ble etablert i 1931 under styret til Mohammed Nadir Shah og daværende statsminister Mohammad Hashim Khan, og åpnet sine dører ett år senere for studenter fra hele landet. Etter å ha dratt nytte av samarbeid med regjeringene i Frankrike, Tyskland, Russland og USA ble universitetet en av de ledende institusjonene av sitt slag i Asia, og det intellektuelle hjertet av landet. I 1960-årene var campusen fylt med studenter som tatt utdanning i utlandet, og påvirket den nye generasjonen med sine tanker om temaer som kommunisme, feminisme og kapitalisme. Blant de mer kjente studentene som ble påvirket i denne perioden var Ahmed Shah Massoud, Gulbuddin Hekmatyar, dr. Faiz Ahmad, og Saydal Sokhandan. Mange forskjellige politiske grupperinger ble også påvirket av universitetet, som for eksempel Khaliqi, Parcham, Sholay, Ikhwani etc. Gjenoppbygging. Et av datarommene i universitetets campus. Det er anslått at det trengs 64 millioner amerikanske dollar for å gjenoppbygge universitetet til et grunnleggende nivå igjen. I januar 2004 hadde campusen bare 24 datamaskiner og et stetoskop. Som en del av dets gjenoppbyggingsprogram har Kabul University inngått partnerskap med fire utenlandske universiteter, blant annet Purdue University og University of Arizona. I 2007 donerte Iran 800 000 amerikanske dollar til odontologi-fakultetet ved Kabul University. Iran har også gitt 25 000 bøker til universitetet. I dag er hovedbiblioteket i universitetet det best utstyrte biblioteket i Afghanistan. Biblioteket er utstyrt med mange datamaskiner, bøker og magasiner som i hovedsak er gitt av Iran. Eksterne lenker. Kabul Afghanistan Dean H. Mitchell kraftverk. Dean H. Mitchell kraftverk er et varmekraftverk i Lake County, delstaten Indiana, USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 384 MW, fordelt på 3 blokker / turbiner. Operatør er Northern Indiana Public Service Co. Brenselkilden er kull. "Anlegget må ikke forveksles med Mitchell kullkraftverk i Vest-Virginia, Mitchell kraftverk i Pennsylvania, eller Mitchell kraftverk (Georgia) i Georgia" Torhild Lindal. Torhild Lindal (født 28. september 1931, død 16. januar 1980) var en norsk sangstjerne fra Fredrikstad, også kjent skuespiller fra musikaler og enkelte filmer. Hun debuterte ved Edderkoppen i 1952, ble hovedstadens første musikalstjerne i 1956, giftet seg med artisten Kurt Foss i 1958, og ga ut femten singleplater. Referanser. __NOTOC__ Copper kraftverk. Copper kraftverk er et varmekraftverk i Pulaski County, delstaten Kentucky, USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 344 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er East Kentucky Power Coop Co. Brenselkilden er kull. Heidenau (Sachsen). Heidenau er en by i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Byen har 16 379 innbyggere (31. desember 2009). Byen ligger sør for Dresden i den øvre elvedalen langs munningen av elven Müglitz. Heidenau var en by i Kreis Pirna fra 1952 til 1990, og i Landkreis Pirna fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var byen innlemmet i Landkreis Sächsische Schweiz, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Cane Run kraftverk. Cane Run kraftverk er et varmekraftverk i Jefferson County, delstaten Kentucky, USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 645 MW, fordelt på 3 blokker / turbiner. Operatør er Louisville Gas & Electric Co. Brenselkilden er kull. D. B. Wilson kraftverk. D. B. Wilson kraftverk er et varmekraftverk i Ohio County, delstaten Kentucky, USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 566 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør er Western Kentucky Energy Co. Brenselkilden er kull. Kenneth C. Coleman kraftverk. Kenneth C. Coleman kraftverk er et varmekraftverk i Hancock County, delstaten Kentucky, USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 602 MW, fordelt på 3 blokker / turbiner. Operatør er Western Kentucky Energy Co. Brenselkilden er kull. R. D. Green kraftverk. R. D. Green kraftverk er et varmekraftverk i Webster County, delstaten Kentucky, USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 586 MW, fordelt på 2 like store blokker / turbiner. Operatør er Western Kentucky Energy Co. Brenselkilden er kull. Nitrazepam. Nitrazepam er et benzodiazepin, og blir markedsført i Norge av legemiddelfirmaene Actavis og Meda som det aktive virkestoffet i synonympreparatene Apodorm og Mogadon. Apodrom fåes i styrke på 2,5 og 5mg, mens Mogadon kun fåes i styrke på 5mg. Nitrazepam er et hypnotika/sedativa som administreres til personer med søvnproblemer. Selv om stoffet også innehar angstdempende, muskelavslappende og krampedempende egenskaper blir det sjeldent administrert for andre grunner enn søvnproblemer. Nitrazepam er et såkalt nitrobenzodiazepin, et nitrogenoksidert derivat av klonazepam; som i hovedsak betyr at stoffet er mer skadelig for lever enn andre vanlige benzodiazepiner. Sjansen for kronisk benzodiazepinforgiftning er derfor større ved bruk av dette benzodiazepinet fremfor andre lignende benzodaizepiner. Nitrazepam er et B-preparat (sterktvirkende middel) som kun kan administreres av lege eller psykiater. Misbruk av dette stoffet forekommer, det har mye større misbrukspotensiale enn de mest hyppige utskrevne sovemidlene zopiklon (Imovane) og zolpidem (Stilnoct); fordi det gir en mer omfattende rusvirkning både alene og i kombinasjon med andre rusmidler. Utskrivningen av nitrazepam-preparater har økt betraktelig etter at flunitrazepam (Flunipam) ble flyttet fra reseptgruppe B til A (narkotikum), fordi det kreves spesialtillatelse til utskrivning av A-preparater. Bivirkninger og toksisitet. Man kan oppleve en rekke bivirkninger ved bruk av nitrazepam, de fleste er doserelaterte og vil forverres samtidig med toleranseutvikling. De vanligste bivirkningene er døsighet, ataksi, konsentrasjonsvansker, svimmelhet, økt appetitt og hangover-følelse dagen etter inntak. Mindre sjeldne og svært sjeldne bivirkninger er hodepine, utslett på kroppen, påvirkning av åndedrettsfunksjonen, hallusinasjoner, euforisk følelse og depresjon. Forgiftning og dødsfall ved bruk av nitrazepam alene er svært sjeldent registrert, muligheten er der men det skal store doser til for å gjøre det dødelig. Ved lettere eller moderate forgiftninger er det vanlig å oppleve antoregrad amnesi, andre hukommelsesforstyrrelser og langvarighet av de vanlige bivirkningene. I kombinasjon med alkohol eller andre sedative stoffer øker muligheten betraktelig for livstruende tilstander som respirasjonsdepresjon, delirium og nevrologiske skader. Toleranse og abstinenser. Ved hyppig eller langvarig bruk av nitrazepam vil toleransenivået ovenfor stoffets egenskaper utvikles, dette gjelder forholdsvis også for alle andre benzodiazepiner og benzodiazepin-lignende legemidler. Bruker man nitrazepam hver dag utviker man farlig raskt toleranse, det kommer etter ca én uke og nivået øker helt til man slutter med den hyppige bruken. Dette gjør at man krever støre og større doser og effektene blir gradvis svakere. Om man bruker stoffet hver dag i over tre uker eller lengre vil man kunne oppleve både fysiske og psykiske abstinenser ved rask sepponering eller brå slutt på medisinen. De vanligste abstinenssymptomene er videre eller forverret søvnløshet, muskelspasmer og skjelvninger, kvalme og oppkast, angst og depresjoner, i de verste tilfeller panikk og kraftige epileptiske anfall. Farmakologiske egenskaper. Nitrazepam (1,3-Dihydro-7-nitro-5-fenyl-2H-1,4- benzodiazepin-2-en) blir metabolisert i lever via cytokrom P450 familien (hovedsakelig enzym CYP3A4). Stoffet binder seg til GABAA reseptoren i sentralnervesystemet der det øker konsentrasjonen og forsterker effekten av GABA (γ-aminosmør-syre som er vår største og viktigste hemmende substans i hjernen). Stoffet er en full agonist ved GABAA som vil si at det innehar alle egenskapene som benzodiazepin, likevel er selektiviteten noe større ved reseptortype α1/α5 (som produserer de hypnotiske egenskapene) og stoffet er derfor best egnet som søvnmiddel. Brame kraftverk. Brame kraftverk er et varmekraftverk utenfor Boyce, Rapides Parish i delstaten Louisiana i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.563 MW, fordelt på 3 blokker / turbiner. Operatør er Cleco Power Inc. Anlegget ble bygget ut i årene 1970–1982, med treje blokk i 2002. Brenselkilden er 2 mill tonn brunkull (lignitt) årlig, men det er også enheter som kan bruke fyringsolje og naturgass. Shall You? Shall I? «Shall You? Shall I?» er en amerikansk salme, skrevet av James McGranahan i 1887. Sangen er angitt som «Subject from M.E.I.» Historie. Blant tilhørerne var en velutdannet mann, tydelig under påvirkning av alkohol. Han sa etterpå at han hadde glemt eller mislyktes i å høre den meget dugelige prekenen. Men han hørte sangen, og i dagevis etterpå klang «Shall You? Shall I?» i ørene hans, inntil han slutt ga sitt hjerte til Gud. Han er nå en trofast prest i Metodistkirken»». Norsk versjon. G.M.J. har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Skal det bli du?». Ivan Rovnyj. Ivan Andrejevitsj Rovnyj (Иван Андреевич Ровный) (født 30. september 1987 i St. Petersburg, Russland) er en russisk profesjonell landeveissyklist. Han startet karrieren i Tinkoff Restauranter i 2006 som senere ble til Katjusja. I 2010 og 2011 syklet han for UCI ProTour-laget Team RadioShack. Teche kraftverk. Teche kraftverk er et varmekraftverk utenfor Baldwin, i St. Mary Parish, delstaten Louisiana i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 430 MW, fordelt på 3 blokker / turbiner. Operatør er Cleco Power Inc. Anlegget ble bygget ut i årene 1950–1971. Brenselkilden fyringsolje og naturgass. Hjertøya. Hjertøya i forgrunnen, sett fra Molde. Hjertøya er en øy i Molde kommune, ti minutter sør for Molde sentrum. Øya er smal og ca. 3 km lang. Arealet er 0,42 km². Hjertøya er et mye brukt friluftsområde, og det går rutebåt fra Molde i juni, juli og august. På Hjertøya ligger Fiskerimuseet, som hører til Romsdalsmuseet. Den tyske billedkunstneren Kurt Schwitters bodde en periode på øya. R. S. Nelson kraftverk. R. S. Nelson kraftverk er et varmekraftverk i Calcasieu Parish, delstaten Louisiana, USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 615 MW, fordelt på 1 blokk / turbin. Operatør er Entergy Co. Brenselkilden er kull. Big Cajun kraftverk. Big Cajun kraftverk er et varmekraftverk utenfor New Roads i Pointe Coupee Parish i delstaten Louisiana, USA. Hovedanlegget ble utbygd i årene 1980–1983. "Big Cajun I" er et gasskraftverk som er ute av drift, og som operatøren Louisiana Generating Co søker om å få omgjøre til en 230 MW-enhet med kullfyring. Dette avventer fortsatt godkjennelse. "Big Cajun 2" har en installert produksjonskapasitet på 1.871 MW, fordelt på 3 blokker / turbiner. Operatør er Louisiana Generating LLCo. Brenselkilden er kull. Anlegget brukes også i forsøk med fyring med biomasse i en egen brenner. Det eksisterer planer om å bygge ut kraftverket med ytterligere 705 MW, i "Big Cajun II Unit 4", som har vært igjennom offentlige søknadsprosesser men ikke nødvendigvis vil bli utbygd. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 14,2 millioner tonn CO2. Liste over kriger Kypros har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Kypros har vært delaktig i. Kypros Bad Gottleuba-Berggießhübel. Bad Gottleuba-Berggießhübel er en by og et kursted sør for Dresden i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Byen ble opprettet under kommunereformen i 1999 gjennom en sammenslåing av de to kurstedene Bad Gottleuba og Berggießhübel og de to landkommunene Langenhennersdorf og Bahratal. Byen ble i januar 2000 hovedsete i forvaltningsfellesskapet Bad Gottleuba-Berggießhübel og har 5 885 innbyggere (31. desember 2009). Overblikk over Gottleubatal og Bad Gottleuba. I bakgrunnen ser man Hartmannsbach Byen ligger sør for Dresden i den øvre elvedalen langs munningen av elven Müglitz. De to kurstedene Gottleuba og Berggießhübel, såvel som de to landkommunene Langenhennersdorf og Bahratal, var en del av Kreis Pirna fra 1952 til 1990, og i Landkreis Pirna fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1999 var de selvstendige kommuner i Landkreis Sächsische Schweiz Bad Gottleuba-Berggießhübel var en by i Kreis Pirna fra 1952 til 1990, og i Landkreis Pirna fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var byen innlemmet i Landkreis Sächsische Schweiz, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Frank Mangs. Frank Fridolf Mangs (født 19. august 1897 i Yttermark, Finland, død 31. juli 1994) var en finlandssvensk evangelist, predikant, forfatter og sanger. Mangs var tidlig virksom i Ekenäs (Finland), Uppsala og Göteborg (Sverige). 1932-1947 var han predikant i Betlehemskirken i Oslo. Møtene i Calmeyersgate samlet 4-5000 mennesker. Under sin gjerning gjorde han seg kjent som omkringreisende predikant og gjorde blant annet syv reiser til USA. Den tyrkiske invasjonen av Kypros. Den tyrkiske invasjonen av Kypros (Gresk: Τουρκική εισβολή στην Κύπρο, Tyrkisk: Kıbrıs Barış Harekâtı) var et tyrkisk overraskelsesangrep på Kypros. Tyrkias begrunnelse for invasjonen var at en gresk militærjunta hadde tatt makta gjennom et kupp. De tyrkiske troppene gikk i land på Nord-Kypros den 20. juli 1974, etter et forgjeves forsøk på å få Storbritannia til å intervenere. Tungt utstyrte tropper gikk i land like før solnedgang, og klarte å erobre 3 prosent av Kypros innen en våpenhvile ble tvunget igjennom. 5000 gresk-kyprioter hadde innen da flyktet fra hjemmene sine. Til tross for at FN lyktes i å tvinge gjennom en våpenhvile i den tidlige fasen, feilet de i å løse konflikten raskt nok. Den greske militærjuntaen kollapset dagen etter at våpenhvilen trådte i kraft, og Tyrkia krevde at kypriotiske myndigheter umiddelbart aksepterte Tyrkias krav om opprettelse av en tyrkisk stat nord på øya og en befolkningsutveksling. Når det ble klart at partene ikke kom til enighet, fornyet Tyrkia sine angrep. Tyrkiske tropper hadde stor fremgang, og erobret 38 prosent av øya. Innen nok en våpenhvile var nådd, hadde tusenvis av grekere flyktet fra nord. Den nye våpenhvilen innebar en deling av øya, og en fungerende buffersone under FNs oppsyn ble innsatt. Etter delingen var det store folkestrømmer begge veier, da tyrkisk-kyprioter ønsket å bo i den tyrkiske sonen mens gresk-kyprioter ønsket å bo i områdene som fortsatt ble styrt av de kypriotiske myndighetene. Innen 1975 var det kun 20,000 grekere igjen i nord for våpenhvilelinjen. Den 13. februar 1975 erklærte Tyrkia opprettelsen av Den tyrkiske republikken Nord-Kypros, som frem til idag kun er anerkjent av Tyrkia. Den tyrkiske politikken, som gikk ut på å tvinge en tredjedel av øyas greske befolkning bort fra hjemmene sine i det okkuperte nord og å forhindre dem i å returnere, blir ofte sett på som etnisk rensning. Quis ut Deus? Quis ut Deus? er en latinsk setning som betyr "Hvem er som Gud?". Denne setningen er en bokstavelig oversettelse av Mikael (, oversatt "Micha'el" or "Mîkhā'ēl") og er ofte assosiert med Erkeengelen Mikael. Denne setningen står skrevet på skjoldet hans. Hohnstein (Sächsische Schweiz). Hohnstein er en by og en kommune sør for Dresden i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Byen ligger på en høyslette i nærheten av elvedalen til Polenz Byen er i areal kretsens største kommune og har 3 567 innbyggere (31. desember 2009). Hohnstein var en by i Kreis Sebnitz fra 1952 til 1990, og i Landkreis Sebnitz fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var byen innlemmet i Landkreis Sächsische Schweiz, og siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Burg Hohenstein fra ca 1200 preger landsbybildet. Ideal. Et ideal er en idé eller et prinsipp som virker perfekt og som en ønsker å oppnå. B. C. Cobb kraftverk. B. C. Cobb kraftverk er et varmekraftverk i Muskegon County, delstaten Michigan i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 313 MW fordelt på 2 enheter. Brenselkilden er kull. Utbyggingen skjedde 1965–1968. Operatør og hovedeier er energiselskapet CMS Energy Co. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 2,2783 millioner tonn CO2. Dan E. Karn kraftverk. Dan E. Karn kraftverk er et varmekraftverk i Essexville i Bay County, delstaten Michigan i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 544 MW fordelt på 4 enheter. Brenselkilden er kull. Utbyggingen skjedde 1957–1961. Operatør og hovedeier er energiselskapet CMS Energy Co. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 4,2612 millioner tonn CO2. Like ved ligger J. C. Weadock kraftverk. J. C. Weadock kraftverk. J. C. Weadock kraftverk er et varmekraftverk i Essexville, delstaten Michigan i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 313 MW fordelt på 2 enheter. Brenselkilden er kull. Utbyggingen skjedde 1952–1958. Operatør og hovedeier er energiselskapet CMS Energy Co. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 2,1037 millioner tonn CO2. Like ved ligger Dan E. Karn kraftverk. Odd Hjorth-Sørensen. Odd Hjorth-Sørensen (født 1918 i Vang (Hedmark), død i september 1973) var en norsk journalist og forfatter, kjent for barnebøker. Etter den andre verdenskrig ledet han Forsvarets pressetjeneste før han i 1949 ble presseattaché i Washington i en 4-års periode. Han var så redaktør av flypostavisen Nytt fra Norge 1955–58 før frilansen tok ham. Han giftet seg med den danske skuespilleren Hanne Holbek i 1969 og hennes barn var med i Hjorth-Sørensens film Bjurra som ble skrevet med Kåre Bergstrøm og hadde premiere i 1970. I 1972 kåserte han en uke for radiolytterne i Som dagene går. Johnny Unitas. John Constantine «Johnny» Unitas (født 7. mai 1933, død 11. september 2002 i Timonium i Maryland), kalt «the Golden Arm» og ofte «Johnny U», var en amerikansk fotballspiller som spilte fra 1955 til 1973 for det meste for Baltimore Colts. Han satte mange rekorder som quarterback, og var National Football Leagues MVP i 1959, 1964 og 1967. Blant annet kastet han en touchdownpassning i 47 kamper etter hverandre (mellom 1956-1960), en rekord som fortsatt står. Han blir ofte omtalt som den beste quarterbacken gjennom tidene, mens andre holder en knapp på Joe Montana. Han ble NFL World Champion med Colts i 1958 og i 1959, og vant Super Bowl V i 1971. Kampens by San Francisco. "Kampens by San Francisco" (originaltittel: "Slaughter in San Francisco") er en kinesisk-amerikansk action- og kampsportfilm fra 1974 produsert, skrevet av regissert av Wei Lo. Hovedrollen (og filmens helt) spilles av Don Wong, mens Chuck Norris har en sentral birolle som gangstersjef for et forbrytersyndikat i San Francisco. Filmen har fått dårlig mottakelse av filmanmelderne og har blitt beskrevet som ufrivillig komisk. Chuck Norris skal selv har uttalt at han angret på at han medvirket i filmen. Om filmen. Filmen ble ikke satt opp på norske kinoer, men ble utgitt på video rundt 1982 av CP Entertainment. Det blir ofte, utifra diverse videocover og omtaler, feilaktig fremstilt som om Chuck Norris har hovedrollen i denne filmen. Norris har imidlertid kun en birolle. Eckert kraftverk. Eckert kraftverk er et varmekraftverk ved byen Lansing i Ingham County, delstaten Michigan i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 375 MW fordelt på 6 enheter. Brenselkilden er kull. Utbyggingen skjedde 1952–1970. Operatør og hovedeier er lokale myndigheter. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 2,32524 millioner tonn CO2. Virginia kraftverk. Virginia kraftverk er et varmekraftverk i Virginia i St Louis County, delstaten Minnesota i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 30 MW fordelt på 4 enheter. Brenselkilden er kull. Operatør og hovedeier er lokale bymyndigheter. Sherburne County kraftverk. Sherburne County kraftverk er et varmekraftverk ved Becker i Sherburne County, delstaten Minnesota i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.129 MW fordelt på 3 enheter. Brenselkilden er hovedsakelig kull. Utbyggingen skjedde 1970–1987. Operatør og hovedeier er Xcel Energy. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 18.003.648 tonn CO2. Labadie kraftverk. Labadie kraftverk er et varmekraftverk ved Labadie i Franklin County, delstaten Missouri i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.389 MW fordelt på 4 enheter. Brenselkilden er hovedsakelig kull. Utbyggingen skjedde 1968–1973. Operatør og hovedeier er energiselskapet Ameren. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 17.459.154 tonn CO2. New Madrid kraftverk. New Madrid kraftverk er et varmekraftverk i New Madrid County, delstaten Missouri i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW fordelt på 2 enheter. Brenselkilden er hovedsakelig kull. Utbyggingen skjedde 1970–1977. Operatør og hovedeier er energiselskapet Associated Electric Cooperative. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 7,647 mill tonn CO2. Meramec kraftverk. Meramec kraftverk er et varmekraftverk i St Louis County, delstaten Missouri i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 923 MW fordelt på 4 enheter. Brenselkilden er hovedsakelig kull. Utbyggingen skjedde 1950–1961. Operatør og hovedeier er energiselskapet Ameren Co. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 6,635 mill tonn CO2. R. D. Morrow kraftverk. R. D. Morrow kraftverk er et varmekraftverk i Lamar County, delstaten Mississippi i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 400 MW fordelt på 2 enheter. Brenselkilden er hovedsakelig kull. Utbyggingen skjedde 1975–1978. Operatør og hovedeier er energiselskapet South Mississippi Electric Power Association. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 3,168 mill tonn CO2. Liste over ordførere i Røyken. Liste over ordførere i Røyken omfatter alle ordførere i Røyken kommune i Buskerud siden innføringen av formannskapslovene i 1837. Kilder. Røyken Hardin kullkraftverk. Hardin kullkraftverk er et varmekraftverk utenfor byen Hardin i Big Horn County, delstaten Montana i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 116 MW fordelt på 1 enhet. Brenselkilden er kull. Utbyggingen skjedde 2002–2006. Operatør og hovedeier er energiselskapet Montana-Dakota Utilities Co. Sächsische Schweiz. "Die Barbarine" er et kjent landemerke i Sächsische Schweiz Sächsische Schweiz er et landskap sørøst for Dresden på begge sider av Elben i Fristaten Sachsen i Tyskland. Landskapet utgjør den tyske delen av Elbsandsteingebirge, som er delt mellom Tyskland og Tsjekkia. Den tsjekkiske delen er kjent som Böhmische Schweiz. Sächsische Schweiz er kjent for sine bisarre fjellformasjoner og elvedaler. Området har omkring 1,000 fjelltopper som er egnet for klatring, og er et yndet sted for fjellklatrere fra inn- og utland. Navnet Sächsische Schweiz oppstod i andre halvdel av 1700-tallet. De to sveitsiske kunstnerne Adrian Zingg og Anton Graff ble i 1766 ansatt ved Kunstakademiet i Dresden. De beskrev området som likt deres hjemsted i Jurafjellene, og benyttet navnet i sin brevveksling. Landskapet var tidligere kjent som henholdsvis "Meißner Hochland", "Meißnisches Oberland" og "Heide über Schandau". Populært heter det seg at benevnelsen stammer fra Wilhelm Leberecht Götzinger, som gjennom sine publikasjoner gjorde den kjent for et større publikum. I moderne tid er de to kretsene Landkreis Sächsische Schweiz (1994–2008) og Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge (2008–) oppkalt etter dette området. Cape Fear kullkraftverk. Cape Fear kullkraftverk er et varmekraftverk i Chatham County, delstaten Nord-Carolina i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 329 MW fordelt på 2 enheter. Brenselkilden er kull. Utbyggingen skjedde 1952–1958. Operatør og hovedeier er energiselskapet Progress Energy Co. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 1.977.162 tonn CO2. Giday WoldeGabriel. Giday Woldegabriel er en etiopisk geolog ved Los Alamos National Laboratory. Han var en av de som oppdaget tre hodeskaller av Homo sapiens idaltu ved Herto Bouri i Etiopia i 1997. Funnet gir støtte til «Ut av Afrika»-hypotesen. Han var en av dem som gjorde at flere forskere fikk forske i Etiopia. L. V. Sutton kraftverk. L. V. Sutton kraftverk er et varmekraftverk ved Wilmington i New Hanover County, delstaten Nord-Carolina i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 672 MW fordelt på 3 enheter. Brenselkilden er hovedsakelig kull. Utbyggingen skjedde 1952–1972. Operatør og hovedeier er energiselskapet Progress Energy Co. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 3.159.267 tonn CO2. Roanoke Valley kraftverk. Roanoke Valley kraftverk er et varmekraftverk utenfor Weldon i Halifax County, delstaten Nord-Carolina i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 240 MW fordelt på 2 enheter. Brenselkilden er hovedsakelig kull. Utbyggingen skjedde 1950–1961. Operatør og hovedeier er energiselskapet E.ON America Co. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 2,3041 mill tonn CO2. W. H. Weatherspoon kraftverk. W. H. Weatherspoon kraftverk er et varmekraftverk i Robeson County, delstaten Nord-Carolina i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 166-342 MW fordelt på 3 enheter. Brenselkilden er hovedsakelig kull. Utbyggingen skjedde 1946–1952. Operatør og hovedeier er energiselskapet Progress Energy Co. I 2006 hadde hele anlegget utslipp på 1.200.517 tonn CO2. Terje Martinsen (1944). Terje Martinsen (født 1944 i Heggedal) er en norsk lærer, politiker (Ap) og lokalhistoriker. Han var Røykens ordfører i perioden 1995 til 1999. Martinsen er utdannet cand.mag. med norsk, historie, engelsk og latin. Han arbeidet i flere år i Forsvaret, og oppnådde kapteins grad. Martinsen arbeidet senere ved Hovedgården Ungdomsskole, Røyken videregående skole og som kultursjef i i Røyken kommune. Han gikk inn i lokalpolitikken i 1990 for Arbeiderpartiet, og ble ordfører 1995–1999. Martinsen har utgitt de lokalhistoriske verkene "Røyken: bygda og menneskene" (2004) og "Heggedal: fra 1800 -tallet fram til våre dager" (2008). Oslo og Follo busstrafikk. Oslo og Follo Busstrafikk AS (OFB) var et busselskap som ble stiftet i 1928. Inntil 1963 eller 1964 var selskapets navn Prinsdalsruten AS. Opprinnelig hadde selskapet garasjeanlegget sitt i Prinsdal (der hvor det nå er ICA-butikk) men flyttet i 1988 til Rosenholm. De første rutene trafikkerte det sydlige Oslo, primært langs Mosseveien samt i Follo. Første rute gikk fra Jernbanetorget, via Mosseveien, Ljabruveien, Øvre Prinsdals vei og Høgåsveien til dagens holdeplass Mellomveien, da kalt Samfundet, hvor endeholdeplassen var. Senere ble denne ruten forlenget til Fløisbond, og etter hvert også med forgrening til Ingieråsen og forlengelse Fløisbond-Tårnåsen. Ruten ble i 1964 koblet med en vestgående rute, til en ny pendelrute 40/73 Lysaker-Kolbotn over Majorstua. En annen og tidlig OFB-rute var 79 Hauketo-Bøler via Lambertseter, opprettet i 1960 og forelenget til Trasop i 1963. Fra 1961 med sommerkjøring til Hvervenbukta, og på 1970-tallet forlenget til Grorud. Selskapet vokste og kjøpte opp både ruter, bl.a. Siggerud, Ingierstrand-Svartskog og Øyene, senere også busselskaper og gjorde dem om til datterselskaper med egne navn, men bussene hadde samme farger som OFB, samt bokstavene OFB i logoen. Bussene var dyprøde med blå/grå vannrett stripe som gikk like nedenfor vinduene og fra vinduene og opp var de hvite. Turbussene var på 1960- og 70-tallet blå og grå. I tillegg hadde OFB fra 1995 kjøringen av bybussene i Lillehammer på kontrakt for det fylkeskommunale OpplandsTrafikk, samt noen avganger på Land-Ekspressen mellom Lillehammer og Oslo også på kontrakt for OpplandsTrafikk. Siden OFB ikke hadde tilegnet seg disse rutene gjennom oppkjøp av selskap, men gjennom anbud utstedet fra OpplandsTrafikk gikk disse under navnet Oslo og Follo Busstrafikk AS avd Oppland. Bussene var dekorert med OpplandsTrafikk sine farger men over de bakerste siderutene sto navnet på driftselskapet som var Oslo og Follo Busstrafikk selv om bussene gikk i trafikk på Lillehammer. I 1997 ble selskapet kjøpt opp av Norgesbuss. 74, 74E (disse er nå linje 504), 79, 80, 80E, 81A, 81B, 82E, 83, 84 (nå nedlagt), 85, 86 (nå nedlagt) og 87. I dag er selskapet blitt gjenoppstått i Drammen av AutoReiser AS. Grunnen til at de valgte å ta i bruk navnet er at flere av sjåførene tidligere kjørte for OFB, samt at de fleste kundene er fra Oslo og Follo. OFB har i dag 2 turnebusser til utleie og selskapet holder til ved Konnerud i Drammen. Schiller kullkraftverk. Schiller kullkraftverk er et kullkraftverk i Rockingham County, delstaten New Hampshire i det nordøstlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 150 MW, fordelt på 5 blokker / turbiner. Operatør er delstaten. Anlegget ble bygget ut i årene 1950–1957. Brenselkilden er kull. Årlig utslipp av CO2 i 2006 var på 593.000 tonn. På nattbordet. På nattbordet er en kjent daglig spalte i den norske avisen "Dagens Næringsliv". Spalten er på nest siste side i avisen (i kulturseksjonen som DN kaller «Etter børs»). I spalten intervjues personer om sine – ofte nokså ensporede – lesevaner. Spalten ble grunnlagt av Per Bang i 1989, og han skrev den sammenhengende frem til han selv valgte å pensjonere seg da han ble 85 år. Siden 2006 har spalten vært skrevet av Bjørn Gabrielsen. Spalten er en av avisas mest leste. Cai Yong. Cai Yong (kinesisk: 蔡邕, pinyin: "Cài Yōng"; født 133 i fylket Qi ved Kaifeng i Kina, død 192) var en fløytist og kalligraf i Han-Kina. Han forfattet musikkverket "Qíncāo" (琴操) og andre verker, ikke bare om om musikk. Hans datter var musikeren Cai Wenji. Four Corners kraftverk. Four Corners kraftverk er et varmekraftverk ved et reserovar nær stedet Fruitland i San Juan County, delstaten New Mexico i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på fordelt på 5 enheter. Brenselkilden er kull. Operatør og hovedeier er lokale bymyndigheter. Utbyggingen skjedde 1963–1970. Utslippene av CO2 i 2006 var tonn. Reid Gardner kraftverk. Reid kraftverk er et varmekraftverk nordøst for Las Vegas i Clark County, delstaten Nevada i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 612 MW fordelt på 4 enheter. Brenselkilden er kull. Operatør og hovedeier er Sierra Pacific Resources. Utbyggingen skjedde 1963–1983. Utslippene av CO2 i 2006 var 5,259 mill tonn. Feng Youlan. Feng Youlan (forenklet kinesisk: 冯友兰, tradisjonell kinesisk: 馮友蘭, pinyin: "Féng Yǒulán", Wade-Giles: "Feng Yu-lan"; født 4. desember 1895 i Tanghe i provinsen Henan i Kina, død 26. november 1990) var en av 1900-tallets betydeligste kinesiske filosofer. Feng Youlans betydning skyldes i vesentlig grad hans hovedverk, "Kinesisk filosofis historie", som ble oversatt til engelsk av Derk Bodde. Verket er blitt oppdatert både i Beijing og i Taipei, med "Zhongguo zhexue shi xinbian" i 6 bind (Beijing) og 7 bind (Taipei). Feng Youlan studerte filosofi først ved Pekinguniversitetet, og i USA fra 1919 til 1923 under professorene John Dewey og Frederick J. E. Woodbridge ved Columbia University i New York. Han var senere professor ved Zhongzhouuniversitetet i Kaifeng. North Valmy kraftverk. North Valmy kraftverk er et varmekraftverk nordvest for Battle Mountain i Humboldt County, langt nord delstaten Nevada i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 521 MW fordelt på 2 enheter. Brenselkilden er kull. Operatør og hovedeier er Sierra Pacific Resources. Utbyggingen skjedde 1980–1988. Utslippene av CO2 i 2006 var 4,387 mill tonn. He Jin. He Jin (forenklet kinesisk: 何进, tradisjonell kinesisk: 何進, pinyin: "Hé Jìn", Wade-Giles: født 135 i Nanyang i Kina, død 22. september 189 i Luoyang) var en kinesisk general under Han-dynastiet. I 184 ble han øverstkommanderende for den keiserlige hær. Årene etter slo han ned De gule turbaners opprør. Da keiser Ling døde i 189 brøt det ut en maktkamp, og de sentrale hoffevnukkene («de ti evnukker») vendte seg mot He Jin og myrdet ham. Dette snikmordet var en av begivenhetene som utløste borgerkrig og førte til oppløsningen av sentralmakten i Kina og Han-dynastiets undergang. AES Cayuga kraftverk. AES Cayuga kraftverk er et varmekraftverk sørvest for Syracuse, nær Lansing i Tompkins County, upstate New York i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 322 MW fordelt på to enheter. Årlig produksjon er 2,411 TWh. Brenselkilden er kull. Operatør og hovedeier er AES. Utbyggingen skjedde 1950–1955. Utslippene av CO2 i 2006 var 52 370 486 tonn. Henanopera. thumb Henanopera (kinesisk: 豫剧; pinyin: "Yùjù"), eller Henan bangzi (河南梆子; "Hénán Bāngzi") er en form for kinesisk opera, særlig populær i provinsene Henan og Hubei. Henanoperaen ble til sent under Ming-dynastiet og tidlig under Qing-dynastiet. Det er fire hovedformer. "Xiangfu"-tone opera høres rundt Kaifeng, "Yudong"-tone i Shangqiuområdet. "Yuxi"-tone høres rundt Luoyang, og "Shahe"-tone rundt Luohe. "Yudong" og "Yuxi" er hovedformene, med "Yudong" som uttrykk for komedie og "Yuxi" for tragedie. Andreas Ove Ugland. Andreas Ove Ugland (født 1955) er en shipping-milliardær, bankmann, eiendomsinvestor og båtrace-kjører fra Grimstad. Faren er Andreas Kjell Lund Ugland (1925 –) som var hovedaksjonær i Uglands Rederi fra 1960 til 1996 sammen med broren Johan Jørgen Ugland (1921 – 2010). Han er skilt fra sin tidligere modell-kone Inger Narten Ugland (1955 –) fra Arendal. Sammen har de tre barn. Ugland er gift på ny. Ugland bor og driver sine forretninger fra Caymanøyene. Ugland har sammen med sin bror Johan Benad Ugland et bilmuseum i Sørlandsparken i Kristiansand, og sammen med sin andre bror, Knut Axel Ugland, driver de tre bank på Caymanøyene. Han har i flere år drevet med offshore-båtrace, i de siste årene i Class one, med båten «Jotun». Vedea. Vedea er en elv sør i Romania med kilde på Cotmeanaplatået. Den er en sideelv til Donau og munner ut 12 kilometer øst for Zimnicea. Vedea er 224 km lang hvorav 33 km er regulert. Geografi. Vedea renner gjennom de rumenske fylkene Argeș, Olt og Teleorman. Viktige byer langs elven er Roșiori de Vede og Alexandria. Etymologi. Navnet Vedea kommer av det dakiske (indo-europeiske) ordet "wed" som betyr vann. Sideelver. Vedea har følgende sideelver fra venstre: Vedița, Cotmeana, Tecuci, Burdea, Râul Câinelui, Teleorman. Sideelvene fra høyre er: Eiul, Brătășanul, Tisăr, Ciorâca, Cupen, Plapcea, Florișoru, Dorofei, Bratcov, Bărâcea, Gearanta, Valea Găuriciu, Valea Viei Richard Weigner. Richard Weigner (født 1873 i Arendal) var en norsk boktrykker og redaktør. Han dro til sjøs etter fullført middelskole, men et ulykkestilfelle satte en stopper for hans planer om en sjømilitær karrière. Weigner gikk i boktrykkerlære hos "Egersundsposten", og kom som utlært boktrykker til "Stenkjær Avis" i 1896. Han var kjøpte avisen og trykkeriet i 1900, og var avisens redaktør 1896–1907 og 1908–1909. I 1909 ble avisen slått sammen med "Inntrøndelagen", og Weigner drev senere eget boktrykkeri i Steinkjer. World Hip Hop Dance Championships 2009. World Hip Hop Dance Championships er en internasjonal hiphopdans-konkurranse arrangert av Hip Hop International. Konkurransen ble arrangert første gang i 2002. I 2009 var det åtte dommere, der fire bedømte fremførelse og fire bedømte koreografi og dans. "Hip Hop International" har også gitt ut DVD-er med opptak fra hiphop-gruppene. Dakota Johnson. Dakota Mayi Johnson (født 4. oktober 1989 i Austin i Texas) er en amerikansk modell og skuespillerinne. Hun er datter av Don Johnson og Melanie Griffith, og barnebarn av Tippi Hedren – alle skuespillere. Personlig. Dakota var innlagt grunnet alkohol- og narkotikaavhengighet i 30 dager før jul i 2007. 17. etappe av Giro d'Italia 2010. 17. etappe av Giro d'Italia 2010 ble kjørt den 26. mai 2010. Etter drøyt 50 kilometer stakk en stor gruppe fra hovedfeltet og sammenlagtkanonene tok det rolig på etappen med Caisse d'Epargne i front for å sikre at tetgruppen ikke truet David Arroyos rosa trøye. I utbrytergruppen satt ryttere som Danilo Hondo, Aleksandr Jefimkin, Ignatas Konovalovas, Leonardo Duque, Mikhail Ignatjev og Nicki Sørensen og sammen med tretten andre ryttere opparbeidet de seg en ledelse på 11 minutter og 26 sekunder. 28 kilometer før mål satte Ignatjev inn et rykk og skaffet seg en ledelse på fjorten sekunder, men Sørensen tettet luken og de gjenværende rytterne smårykket på hverandre, men ingen klarte å skaffe seg en avgjørende luke. Med rundt to kilometer å sykle dro Damien Monier til og de nærmeste konkurrentene, Kruijswijk og Hondo, klarte ikke å svare fort nok. Franskmannen tråkket inn til karrierens første proffseier og Cofidis første etappeseier i årets Giro. Hovedfeltet rullet i mål 9 minutter og 52 sekunder bak Monier etter at Liquigas satte opp tempoet de siste kilometrene i et forsøk på å ta noen sekunder på konkurrentene til Basso og Nibali i sammendraget. Referanser. 17 Nils Christian Brandtzæg. Nils Christian Brandtzæg (født 14. februar 1860 i Abelvær, død 3. januar 1945 i Abelvær) var en norsk kjøpmann, væreier og politiker (H). Han startet hermetikkfabrikken AS Brandtzægs Preservering Co. i Abelvær i 1900, og etter en brann i 1929 fikk firmaet navnet AS Brandtzæg Canning. Han innehadde dessuten en rekke offentlige verv og tillitsverv innen næringslivet. Han var medlem av Nærøy herredsstyre i 30 år, og var ordfører flere ganger. Forøvrig var han medlem av arbeidskomiteen for Namdalsbanen, medlem av Norges Fiskeriråd, mangeårig formann i Namdalens Aktie-Dampskibsselskab, og blant stifterne av Nærøy Sparebank. Brandtzæg var Høyre og Frisinnede Venstres felles førstekandidat til Stortinget fra Nord-Trøndelag i 1921 og 1924, men ble ikke valgt. Han var også Samlingspartiets kandidat til vararepresentant i 1906, og ble valgt i det ordinære valget, men tapte mot Ole Severin Aavatsmark i omvalget noe senere. Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 1927. Andreas Kjell Lund Ugland. Andreas Kjell Lund Ugland (født 30. desember 1925 i Grimstad) er en norsk sivilingeniør, forretningsmann, investor og tidligere skipsreder. Familieliv. Ugland er sønn av skipsreder Johan Milmar Ugland (1881–1960) og Sara «Sarita» Lund (1892–1981). Han giftet seg med Aud Oda Thompson (27. november 1925 –) i 1952, og har tre sønner, Johan Benad Ugland, Andreas Ove Ugland og Knut Axel Ugland. __NOTOC__ Karriere. Ugland ble sivilingeniør i 1949 på King's College i Newcastle. I 1951 begynte han å arbeide i Uglands Rederi som faren eide. Da faren døde i 1960, overtok han Uglands Rederi som hovedaksjonær sammen med broren Johan Jørgen Ugland med 26 prosent av aksjene hver. I 1966 opprettet han rederiet Ugland Management Co. Han gikk ut av rederivirksomhetene i 1996, og han og kona delte formuen med sine tre sønner. Verv. Han har sittet i styret i Det norske Veritas, Lloyd's of London og American Bureau of Shipping. Han har også vært visepresident i Norges Rederiforbund, og president i organisasjonen Intertanko. La Raza metrostasjon. La Raza er en stasjon på Mexico bys metros Linje 3 og Linje 5. Den ligger ved Avenida de los Insurgentes Norte i det administrative distriktet Gustavo A. Madero, nord i byen. Stasjonen er oppkalt etter Monumento a La Raza, som befinner seg like ved. Stasjonssymbolet er siluetten av dette pyramideforma monumentet. Linje 3s plattform er undergrunns, mens Linje 5s plattform ligger over bakkenivå. Stasjonen har metrosystemets lengste kulturelle utstillingsområde, i form av den såkalte «Túnel de la Ciencia» («Vitenskapstunnelen»). Denne permanente utstillinga ble installert av Universidad Nacional Autónoma de México (UNAM) i den svært lange tunnelen mellom de to linjene. Stasjonen har overgang til metrobusstasjonen La Raza. Kunståret 1818. Kunståret 1818 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1818. Den libanesiske front. Den libanesiske front (Arabisk: الجبهة اللبنانية‎| Jabhat al-Lubnaniyya), eller "Front libanais" på fransk, også kjent som "Kufur-fronten", var en koalisjon av for det meste kristne partier i Libanon. Den libanesiske front, eller LF, var ment til å motvirke Den libanesiske nasjonalbevegelsen (LNM). Etiopía / Plaza de la Transparencia metrostasjon. Etiopía / Plaza de la Transparencia er en stasjon på Mexico bys metros Linje 3. Den ligger i det administrative distriktet Cuauhtémoc. Plaza de la Transparencia stasjon Stasjonen i krysset mellom Avenida Chapultepec og Avenida Xola, en rundkjøring som tidligere het Glorieta de Etiopía, og som stasjonen er oppkalt etter. Fram til 27. mars 2009 het den bare "Etiopía", men fikk navnet "Plaza de la Transparencia" i tillegg i forbindelse med åpninga av Instituto de Acceso a la Información Pública del Distrito Federal («Det føderale distriktets institutt for tilgang til offentlig informasjon»), for at folk lettere skal være klar over hvor de skal gå for å få tilgang til den offentlige informasjonen som de har krav på. Stasjonssymbolet er en silhuett av et løvehode, som spiller på det tidligere riksvåpenet til Etiopia, med logoen til Instituto de Acceso a la Información Pública del Distrito Federal nederst til venstre. Charles Hard Townes. Charles Hard Townes (født 28. juli 1915 i Greenville Sør-Carolina) er en amerikansk fysiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1964 sammen med Nikolaj G. Basov og Aleksandr M. Prochorov for grunnleggende arbeid innen kvanteelektronikk, noe som har ført til bygging av oscillatorer og forsterkere basert på maser-laser prinsippet. Jiu. Jiu (latinsk "Rabon"; ungarsk "Zsil") er en elv sør i Romania. Elvens kilde er nær Petroșani der elvene Jiul de Vest og Jiul de Est møtes. Jiu renner sørover gjennom de rumenske fylkene Hunedoara, Gorj og Dolj før den munner ut i Donau 12 kilometer vest for fergestedet Bechet. Elven er 331 km lang og har et nedslagsfelt på 10 070 km². Den øvre Jiudalen rundt Petroșani og Lupeni er det største kullgruveområdet i Romania. Byer og landsbyer. Jiu renner fra kilden til munningen gjennom følgende byer: Petroșani (Jiul de Est), Lupeni (Jiul de Vest), Bumbești-Jiu, Turcinești, Târgu Jiu, Filiași og Craiova. Koryolink. Koryolink (Chosŏn'gŭl: 고려링크) er et joint venture mellom det egyptiske selskapet Orascom Telecom Holding og det statlige Korea Post and Telecommunications Corporation (KPTC) i Nord-Korea, og er per juli 2010 ett av to mobilselskaper i landet, og det eneste med 3G-tjenester. Ifølge BusinessWeek har Orsacom selv oppgitt abonnementsmassen i Nord-Korea til 125 661 i mai 2010. I mars 2011 hadde selskapet rapportert 535 133 kunder. Orsacom eier 75 prosent av Koryolink og er kjent for å investere i mobilselskap i utviklingsland. Foreløpig dekker mobilnettet i Nord-Korea hovedstaden Pyongyang og fem andre byer og åtte motorveier og jernbanestrekninger. Konkurrenten SunNet har et GSM-nett men har dårlig kvalitet og avbrudd på tjenestene. Mobilbrukere på nettet bruker prefikset +850 (0)192. Orascom Telecom Holding fikk en molbillisens for 3G-nett i Nord-Korea i januar 2008. Målet er at mobilnettet skal dekke hele landet. Tjenestene ble lansert i desember 2008 med en kundebase på 5 300. I oktober 2011 hadde selskapet 800 000 abonnenter. Ifølge Wall Street Journal 7. januar 2012 hadde selskapet ved utgangen av tredje kvartal 2011 nådd 809 000 abonnenter. Selskapet deltar i oppussingen av Ryugyong Hotel siden april 2008, der det er montert glasspanel og telekommunikasjonsantenner, uten at de endelige planene er offentliggjort. Det er forbudt for vanlige innbyggere og utlendinger å benytte mobiltelefoner i Nord-Korea så dette er bare for offisiell bruk. Administrerende direktør er Ahmed Abou Doma. Litauen under Sommer-OL 2000. Litauen under Sommer-OL 2000. Sekstien sportsutøvere fra Litauen deltok i femten sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var femte gangen Litauen var med i et sommer-OL. De kom på 33. plass med to gull- og tre bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Romas Ubartas var Litauens flaggbærer under åpningsseremonien. El Rosario metrostasjon. El Rosario er en stasjon på Mexico bys metros Linje 6 og Linje 7. Den er endestasjon for begge linjene. Den ligger i det administrative distriktet Azcapotzalco, nord i byen. Stasjonen befinner seg i colonia El Rosario, som betyr «Rosenkransen» på spansk, og har navnet sitt etter denne. Stasjonssymbolet er en rosenkrans. Plattformene til de to linjene ligger på samme nivå og er forbundet med ei bru. Ved stasjonen er det et stort stoppested for lokalbusser og trolleybusser. Coyoacán metrostasjon. Coyoacán er en stasjon på Mexico bys metros Linje 3. Den ligger i det administrative distriktet Benito Juárez. Stasjonen befinner seg mellom Avenida Universidad og Avenida Coyoacán. Den har fått navnet sitt etter den sistnevnte. Opprinnelig skulle den hett "Bancomer", siden Centro Bancomer ligger over stasjonen, men dette ble endra ettersom "Bancomer" er et merkenavn. Stasjonssymbolet er en coyote med en prikk i midten. Coyoacán betyr «Coyotestedet» på nahuatl. Prikken representerer et vannhull, siden det tidligere var mange vannkilder i området. Litauen under Sommer-OL 2004. Litauen under Sommer-OL 2004. Femtini sportsutøvere, førtisju menn og tolv kvinner fra Litauen deltok i tretten sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjette gangen Litauen var med i et sommer-OL. De kom på 45. plass med en gull- og to sølvmedaljer. Basketballspilleren Saulius Štombergas var Litauens flaggbærer under åpningsseremonien. Ski- og Fotballklubben Trygg. Ski- og Fotballklubben Trygg (stiftet 9. september 1907) var et norsk idrettslag fra Oslo. Klubben holdt til på Oslo vest og spilte en viktig rolle innen bandy, ishockey og fotball i tiden fra stiftelsen til andre verdenskrig. Trygg var med på å stifte både Norges Bandyforbund og Norges Ishockeyforbund. Klubben ble norgesmester i bandy i 1921 og i ishockey i 1935 og 1938. I 1947 gikk Trygg sammen med en annen vestkantklubb, Mercantile, og sammenslutningen gikk under navnet Mercantile/Trygg fram til laget gradvis forsvant på 1950-tallet. Da Mercantile gjenoppsto i 1969 var Trygg-navnet borte. Stiftelsen. 9. september 1907 møttes ni gutter, alle under 15 år gamle, i Skovveien 12 i Kristiania og stiftet en fotball- og skiklubb. Disse var Bjarne og Haakon Holmsen, Ragnar og Thorvald E. Johnsen, Aage og Leif Tandberg, Thor Siegwarth, Rudolf Bøhme og Jacob Krefting. Det 10. medlemmet, Erling Aarberg, ga klubben navnet Trygg. Klubbens stiftere holdt til i strøket omkring Bondejordet på Frogner, vestkantens store friareal på denne tiden. Bandy. Trygg var en av pionerklubbene i norsk bandy. Klubben debuterte i norgesmesterskapet i 1915 og vant NM i bandy i 1921. I tillegg tapte Trygg hele ti NM-finaler i perioden 1915-1930, de fleste mot Ready. Fra 1920-1932 ble klubben Oslo-mester seks ganger, men etter at nasjonalt seriespill ble innført høsten 1932 levde Trygg en heistilværelse mellom de to øverste divisjonene. Trygg var blant de ni klubbene som stiftet Norges Bandyforbund 17. oktober 1920. Rolf Gjertsen var formann i forbundet fra 1928 til 1930. Fotball. Trygg ble grunnlagt som en fotballklubb, og klubben vant C-klassen i Oslo da den debuterte i seriesystemet i 1910. Klubben spilte i B-serien fram til 1915 og holdt seg deretter i A-serien helt til 1932, da den tapte kvalifiseringskampen mot B.14. Trygg spilte seg etter hvert opp igjen i det øverste selskap men rykket endelig ned i 1936. Sin beste cupprestasjon gjorde klubben i 1920 da den spilte seg til åttedelsfinalen. Trygg hadde dessuten flere landslagsspillere i fotball, viktigst var Jacob Berner som spilte 25 landskamper fra 1923-1930. Ishockey. Det var Trygg som innførte ishockey til Norge, etter et initiativ fra Rolf Gjertsen. 12. november 1932 startet klubben ishockeygruppe med Gjertsen som formann. Opprinnelig ønsket Trygg at bandy- og ishockeysporten skulle legges under felles ledelse, men da bandyforbundet ikke var interessert i dette tok klubben initiativ til å opprette et eget ishockeyforbund. Norges ishockeyforbund ble stiftet 18. september 1934 med Rolf Gjertsen som formann og Ludvig Christiansen som nestformann. I 1935 vant Trygg det første norgesmesterskapet, og klubben vant også i 1938. Klubben rykket imidertid ned året etter. Skisport. Trygg ble medlem av Kristiania skikrets i januar 1909. Av skiidrettene var det i hopp klubbens medlemmer utmerket seg mest. Kaare Gletisch (1919) og Per Østern (1922) vant begge yngste klasse i Holmenkollrennet. Skiidrett fikk aldri en dominerende stilling i klubben. Dette kan ha sammenheng med klubbens store satsing på bandy og ishockey. Sammenslutning med Mercantile. Selv om Trygg i 1932 hadde 200 medlemmer i junioravdelingen, gikk det nedover med rekrutteringen utover 1930-tallet. Da aktiviteten skulle tas opp igjen etter frigjøringen i 1945, slet klubben dessuten med dårlig økonomi og manglende tilgang på treningsbane. De samme problemene gjorde seg gjeldende også i en annen vestkantklubb, Mercantile Ski- og Fotballklubb, så de to klubbene valgte å slå seg sammen i 1947. Det viste seg imidlertid at vanskelighetene vedvarte for sammenslutningen, så Mercantile/Trygg hensov gradvis på 1950-tallet. I 1954 la klubben ned fotballavdelingen og endret navn til kun Mercantile. Klubbens avdelinger for ishockey og ski levde videre noen år, men også disse forsvant. Klubbens aldermannsliga i fotball opprettholdt imidlertid et passivt medlemskap i Norges Fotballforbund. Dette gjorde det mulig å gjenoppta aktiviteten i 1969. Ved omstarten ble kun Mercantile-navnet tatt i bruk. Klubben har senere blitt lagt ned og gjenopptatt enda en gang. Litauen under Sommer-OL 2008. Litauen under Sommer-OL 2008. Syttien sportsutøvere fra Litauen deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var sjuende gangen Litauen var med i et sommer-OL. De kom på 56. plass med to sølv- og tre bronsemedaljer. Basketballspilleren Šarūnas Jasikevičius var Litauens flaggbærer under åpningsseremonien. Hainanesisk. a>), publisert av "The Bible Society of Great Britain". Hainanesisk eller hainanhua (forenklet kinesisk: 海南话; tradisjonell kinesisk: 海南話), også kjent som qiongwen (琼文) eller qiongyu (琼语), er et kinesisk språk innen språkgruppen minnan. Det tales på øya Hainan. Noen lingvister medregner i dette språket varianten leizhou min, som snakkes på Leizhouhalvøya, skjønt andre ser på det som et eget minnanspråk. Hainanesisk ligger ellers langt fra de øvrige minnanspråk, slik at de er gjensidig uforståelige (gjelder teochew, hokkien og taiwansk). Honduras under Sommer-OL 2000. Honduras under Sommer-OL 2000. Tjue sportsutøvere, atten menn og to kvinner fra Honduras deltok i tre sporter, friidrett, svømming og fotball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var sjuende gangen Honduras deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Honduras under Sommer-OL 2004. Honduras under Sommer-OL 2004. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Honduras deltok i tre sporter, friidrett, svømming, judo og bordtennis under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var åttende gangen Honduras deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Honduras under Sommer-OL 2008. Honduras under Sommer-OL 2008. Tjuefem sportsutøvere, tjuetre menn og to kvinner fra Honduras deltok i fem sporter, friidrett, svømming, roing, taekwondo og fotball under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var niende gangen Honduras deltok i et sommer-OL. De vant ingen medaljer. Tyrkia under Sommer-OL 1996. Tyrkia under Sommer-OL 1996. Femtitre sportsutøvere fra Tyrkia deltok i ni sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Tyrkia kom på nittende plass med fire gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Mõisaküla. Mõisaküla er en by og kommune i Viljandi fylke i det sørlige Estland. Det er en liten by by med drøyt 1 000 innbyggere. Arealet er bare 2,2 km². Byen ligger 200 km fra Tallinn, 100 km fra Tartu og 80 km fra Pärnu. Byen vokste fram med jernbanen fra 1895. Võhma. Võhma er en by og kommune i Viljandi fylke i det sørlige Estland. Det er en liten by by med drøyt 1 000 innbyggere. Arealet er bare 1,9 km². Byen ligger 130 km fra Tallinn, 90 km fra Tartu og 90 km fra Pärnu. Byen stammer fra 1500-tallet, men fikk først sitt oppsving men anleggelsen av jernbane gjennom de sentrale deler av landet. Det ble videre opprettet store slakterier fra 1928 og inn i Sovjettiden. På 1980-talletarbeidet omlag 800 personer i skalteriene, men de ble nedlagt i 1996. Kommunen fikk byrettigheter i 1993. Kommunen ligger nordøst for Soomaa nasjonalpark, som er en viktig fritidsressurs. Võru. Võru er en by og kommune i Võru fylke i det sørøstlige Estland. Byen er administrasjonssenter både for egen bykommune, for den omkringliggende Võru kommune som ligger rundt byen, og for Võru fylke. Det er en middelsstor by med drøyt 14 500 innbyggere. Arealet er bare 13,2 km². Byen ligger ved Tamulasjøen. Byen stammer fra 1784, etablert på ordre fra Katarina II av Russland. Det var Riga-guvernøren George von Browne som formelt grunnla byen. Kjemikeren Moses Wolf Goldberg bodde her i barndommen. I 1995 ble det av Estlands kulturdepartement grunnlagt et institutt for sørestisk kultur, kalt "Võru-instituttet". Byen er vennskapsby med Landskrona i Sverige, men har ingen norsk vennskapsby. Andrew Ridgeley. Andrew John Ridgeley (født 26. januar 1963) er en engelsk popsanger, gitarist og miljøaktivist. Tidlig på 1980-tallet dannet han, sammen med George Michael, popduoen Wham!. Tidlig liv. Ridgeley ble født i Windlesham, Surrey. Foreldrene hans er Jennipher og Albert Ridgeley. Hans nå avdøde mor var britisk og hans far egyptisk-italiensk. Han vokste opp i Bushey, Hertfordshire, og gikk på Bushey Meads School. Hans mor underviste på Bushey Heath Primary School, og hans far arbeidet for Canon. Da George Michael ble tatt opp på skolen, meldte Ridgeley seg frivillig som fadder. Etter år med å spille i ulike grupper, dannet Michael og Ridgeley Wham! De prøvde seg deretter på flere fremstøt mot ulike plateselskap. De signerte etterhvert kontrakt med Innervision Records. Etter Wham. I årene som har gått etter at Andrew Ridgeley og George Michael skilte lag, har Ridgeley hatt en karriere som solomusiker, dog ikke så kjent som Michael. Ellers er det naturvernet som for en stor del har opptatt ham, og han har vært arrangør av flere veldedighetskonserter til fremme av natur og miljøvern. Årsaken til det store engasjementet for miljøsaken ligger i at han og broren Paul ble syke etter å ha surfet langs en strand i England. Utslipp i havet ble her antatt å være forårsaken. Privatlivet lever Ridgeley sammen med sin kjære Keren Woodward, kjent fra gruppen Bananarama, i landlige omgivelser i det sørengelske Cornwall. Ridgeley er en lidenskapelig golfspiller. Kunståret 1898. Kunståret 1898 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1898. Verk. a>et "La raison probante" som en del av serien "Intimités" i 1898. Ciudad Azteca metrostasjon. Ciudad Azteca er den nordlige endestasjonen til Mexico bys metros Linje B. Den ligger i kommunen Ecatepec i delstaten México, nord for Mexico by. Stasjonen har navn etter colonia Ciudad Azteca («Aztekerbyen»), hvor den befinner seg. Stasjonssymbolet er en aztekisk hieroglyf som symboliserte hovedstaden deres Tenochtitlan. Stasjonen ligger over bakken, og har en utgang i hver retning ved Avenida Hank González. Ved stasjonen ligger linjas vognverksteder. Oceanía metrostasjon. Oceanía er en stasjon på Mexico bys metros Linje 5 og Linje B. Den ligger på grensa mellom de administrative distriktene Venustiano Carranza og Gustavo A. Madero, nordøst i byen. Stasjonen er oppkalt etter Avenida Oceanía, som den ligger ved. Stasjonssymbolet er en kenguru, som er typisk for kontinentet Oseania. Linje 5s plattform ligger på bakkenivå, mens Linje B befinner seg over bakkenivå. Det er overgangsmulighet til trolleybuss Linje G. Face to Face with Christ, My Savior. «Face to Face with Christ, May Savior» er en amerikansk salme. Teksten ble skrevet av Carrie E. Breck i 1898. Melodien ble skrevet av Grant C. Tullar. Norsk versjon. T. B. Barratt har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Tenk når jeg min frelser skuer». Sig, haver du en venn. «Sig, haver du en venn» er en norsk skillingsviseparodi med melodi av Bjarne Amdahl og tekst av Alf Prøysen. Den var med i musikalen "Hu Dagmar", som ble satt opp på Sommerteateret i Frognerparken i 1964 med Nora Brockstedt i rollen som Dagmar. Brockstedt spilte også inn sangen på plate. Den ble utgitt på singlen Karusell KM 36 i 1965. En versjon med Alf Cranner ble utgitt på LP-platen "Almuens opera" (Nor-Disc 2413 002) i 1970. Et NRK-opptak med Alf Prøysen ble utgitt på CD-platen "Original Prøysen – Så seile vi på Mjøsa – 28 viser (1966–69)" (Kirkelig Kulturverksted FXCD1243) i 1993. Ålesaks. En ålesaks minner om en lystregaffel med tre spisser som brukes til ålefiske. Ålesaksen eller ålejernet har imidlertid ikke spisse tinder, men de er fjærende og med mothaker slik at ålen blir sittende fast mellom tindene. Geir Mork. Geir Mork (født 29. august 1955 i Ålesund) er konsernsjef i Gyldendal ASA. I sin ungdom studerte Mork på Universitetet i Oslo, der han var aktiv på den politiske venstresiden. Han var med i ml-bevegelsen, men ble ekskludert fra Norges Kommunistiske Studentforbund på 1970-tallet. I 1990 forsvarte han dr.philos.-graden på en avhandling om Arne Garborg. I 1991 ble Mork ansatt som litterær sjef i Gyldendal Norsk Forlag, der han ble direktør fra 1995. Fra 2000 har han hatt stillingen som konsernsjef i forlagsgruppen. Natalia. Natalia er et kvinnenavn dannet av det latinske uttrykket "dies natalis", «fødselsdag», i betydningen «Jesu fødselsdag», med andre ord «jul». "Natalia" har svensk navnedag 29. desember og polske navnedager 27. juli og 1. desember. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Reisebüro der DDR. Reisebüro der DDR («DDRs reisebyrå») var den statlige reiseorganisasjonen i DDR. Reisebyrået hadde flere reiserelaterte funksjoner; Byråets hovedkontorer lå i Haus des Reisens ved Alexanderplatz i Øst-Berlin. Everybody's Somebody's Fool. «Everybody's Somebody's Fool» er en amerikansk popsang, skrevet av Jack Keller (melodi) og Howard Greenfield (tekst). Den ble en nummer én-hit for Connie Francis i midten av 1960. Selv om «Everybody's Somebody's Fool» ble skrevet som en bluesaktig ballade, forestilte Francis seg sangen som et nummer i polkastil, slik at den ville klare seg godt i det vesttyske markedet. Produsent Arnold Maxin fulgte Francis' råd på sessionen 7. april 1960 i Olmstead Stdios, New York City, da Francis spilte inn sangen med the Joe Sherman orchestra. Den ble utgitt på singlen MGM MGM-45-1086. I USA var det meningen at «Everybody's Somebody's Fool» skulle tjene som B-siden til sporet «Jealous of You (Tango Della Gelosia)», som i likhet med Francis' foregående A-sidehit «Mama» var en ballade av italiensk opprinnelse, men de fleste radiostasjonene valgte å spille «Everybody's Somebody's Fool» istedet. Francis' instinkt med hensyn til «Everybody's Somebody's Fool»s vesttyske hitpotensiale viste seg å være korrekt. Fremført som «Die Liebe is ein Spiel» ble sangen den bestselgende singlen i 1960 i Vest-Tyskland, hvor den engelskspråklige versjonen nådde en 25. plass. Oversatte versjoner av sangen innbefatter de med Celly Campelo (på portugisisk som «Alguém e bobo de alguém», Marketta Joutsi (på finsk som «Pajunköyttä») og Siw Malmkvist (på svensk som «Tunna Skivor»). Etter «Everybody's Somebody's Fool» begynte Francis selv å spile inn alle sine singleutgivelser på flere ulike språk. Britiske Jean Campbell spilte inn en coverversjon på singlen Embassy 4 WB 407 i 1960. «Everybody's Somebody's Fool» ble spilt inn på nytt i 1979 av Debbie Boone, som tidligere hadde hatt Top 20 C&W-hit med sine nyinnspillinger av Connie Francis-hitene «My Heart Has a Mind of Its Own» og «Breakin' in a Brand New Broken Heart». Boones versjon nådde imidlertid bare en 48. plass på C&W-listen. Sangen har også vært albumspor med Lynn Anderson, Ann Breen, Sierra Hull, Margo, Jody Miller, Marie Osmond, Sandy Posey og Bobby Vee. Arrangementet har blitt lagt merke til for sin orgelinnledning. Det er det eneste stedet i dette arrangementet som har orgel. Norske versjoner. En tekstforfatter, som ikke er angitt i innspilingsjournalen, har skrevet en norsk tekst med tittelen «Hvorfor gråte tårer». Den finnes også i Ottar Johansens oversettelse, «Det hender i blant». Arne Bendiksens norske tekst bærer tittelen «Det er kart at det hender iblant». P. G. Roness har skrevet en norsk tekst. Den heter «Åh, John». Haus am Werderschen Markt. Haus am Werderschen Markt er en bygning i Berlin-distriktet Mitte som i 1935-39 ble bygget som utvidet bygg for Reichsbank og som senere ble brukt som regjeringsbygg. I løpet av den tiden bygget har eksistert har det blitt brukt som bygning for Riksbanken, hovedbygg for sentralkomiteen i SED og siden 1999 (etter et påbygg gjort i årene 1997-99) som Utenriksministerium i det gjenforente Tyskland. Hippie trail. a> var en vanlig transportmåte på hippie trail. Hippie trail er en betegnelse som brukes for å beskrive reisene som hippier og andre unge ryggsekkreisende tok fra Europa og Nord-Amerika over land til Sør-Asia, hovedsakelig India og Nepal, i 1960- og 1970-årene. Det var spesielt mange unge fra Europa og USA som benyttet denne ruten. Man ønsket gjerne å reise så billig som mulig, i hovedsak for å forlenge tiden borte fra hjemmet og komme langt av gårde. Reisene kunne gjennomføres ved "thumbing" (haiking) eller ved bruk av billige, private busser som trafikkerte ruten. Det gikk også tog på noen strekninger av ruten, spesielt fra Øst-Europa til Tehran eller østover til Mashhad i Iran gjennom Tyrkia (med en fergeforbindelse over Vansjøen). Fra disse byene kunne offentlige eller private transportmidler tas for å dekke resten av turen. Reisene var delvis inspirert av det 18. århundrets dannelsesreiser. Vanlig rute. Reisen startet vanligvis fra land i Vest-Europa, ofte fra byene London eller Amsterdam. Mange fra USA tok Icelandair til Luxembourg. Reisen gikk gjerne gjennom steder som Istanbul, Tehran, Herat, Kabul, Peshawar, Lahore, Delhi og Varanasi (da kjent som Benares) med Goa, Kathmandu, Dhaka eller Bangkok som vanlige destinasjoner. Kathmandu har fortsatt en vei, Jochen Tole, med kallenavnet "Freak Street" til minne om de mange tusen hippier som gikk via den. En alternativ rute gikk fra Tyrkia via Syria, Jordan og Irak til Iran og deretter østover. Videre reiser til Sør-India, Sri Lanka (da kalt Ceylon) og Australia ble noen ganger også gjennomført. Ruten ble sterkt påvirket av politiske endringer på slutten av 1970-tallet. Sovjetunionen invaderte Afghanistan og sjahen ble avsatt av en islamsk revolusjon i Iran. Likevel fant reiseorganisasjonene Sundowners og Topdeck en banebrytende rute gjennom Balutsjistan. Topdeck fortsatte med å arrangere reiser ut Iran-Irak-krigen og senere konflikter, men tok sin siste tur i 1998. Med mindre streng immigrasjonskontroll i Iran har det til en viss grad blitt mulig å følge ruten igjen. Imidlertid gjør pågående konflikter i Irak, Afghanistan og deler av Pakistan det både farlig og vanskelig å ferdes langs den originale ruten. Nye reiser. I de senere år har nye hippieruter blitt dannet, mest av alt på grunn av økningen i antall lavprisflyselskaper, og disse har fulgt den opprinnelige hippie trail kjent fra 1960- og 1970-årene. Eksempler på slike nye hippie trail er reiser mot Nord-Afrika (Marokko, Tunisia etc.) og andre destinasjoner som kan nås med lavprisflyselskapene. I tillegg arrangeres det Banana Pancake Trail til Asia. Loránd Eötvös. Loránd Eötvös (også kjent som (baron) "Roland (von) Eötvös"; * 27. juli 1848 i Buda; † 8. april 1919 i Budapest) var en ungarsk fysiker og fjellklatrer som spilte en viktig rolle i Ungarns intellektuelle og politiske liv på 1800-tallet. Virke. I dag er Eötvös mest kjent for arbeider innen væskers overflatespenning og gravitasjon, spesielt det svake ekvivalensprinsippet, som fikk betydning for relativitetsteorien, samt tidevannskreftene på jordas overflate. Som ungarsk kultur- og undervisningsminister reformerte Loránd Eötvös landets høyere skolevesen og gav matematikkundervisningen en betydningsfull posisjon. Denne innflytelsen varer fremdeles ved, idet ungarske gymnasiaster hyppig vinner konkurranser som den internasjonale matematikkolympiaden. Fra 1886 til sin død underviste Loránd Eötvös ved Universitetet i Budapest. Eötvös var også en kjent fjellklatrer med flere førstebestigninger i Dolomittene, oftest gjennomført sammen med fjellføreren Michel Innerkofler, eksempelvis Sextener Rotwand 1878. Han var dessuten mangeårig president i den ungarske turistforeningen. The Jon Eddy Band. The Jon Eddy Band er en rockegruppe fra USA. Leif Magne Helgesen. Leif Magne Helgesen (født 24. september 1960 i Antsirabe på Madagaskar) er en norsk teolog og prest. Helgesen var daglig leder for Kirkens Bymisjon Vestfold 1994-2000. Han var stedlig representant for Kirkens Nødhjelp på Balkan 2000-2003. Han hadde en hovedrolle i Pasjon 2004 i Stavanger. Han har vært sokneprest på Svalbard fra 2006. Struppen. Struppen er en kommune i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen er en del av Sächs. Schweiz. Struppen har 2 563 innbyggere (31. desember 2009). Kommunen befinner seg i en bred dal som lenker sammen elven Elben. De to stedene Thürmsdorf og Weißig i kommunen er ststlig anerkjente kursteder. Struppen var en kommune i Kreis Pirna fra 1952 til 1990, og i Landkreis Pirna fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Landkreis Sächsische Schweiz, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Sibu. Sibu er en by i den malaysiske delstaten Sarawak, og ligger ved elven Rajang på øya Borneo. Befolkningen var på 167 427 innbyggere ved folketellingen i 2000, og byen var dermed på det tidspunkt delstatens tredje største. Leizhouhua. Leizhouhua eller leizhou min, er et kinesisk språk. Det kan også betraktes som en dialekt, da av minnanesiske språket qiongwenhua. Leizhouhua tales på Leizhouhalvøya, sørvest i provinsen Guangdong. Språket er tett beslektet med hainanesisk, som tales på øya rett sør for Leizhonghalvøya. Språket dominerer særlig i Leizhou og Xuwen og andre steder på halvøya, men det har dessuten fulgt med kinesiske migranter til California, Taiwan, Malaysia, Singapore og Hongkong. I alt tales det av rundt fire millioner mennesker. Chao-opera. Chao-opera (tradisjonell kinesisk: 潮劇, forenklet kinesisk: 潮剧, hanyu pinyin: "Cháojù", jyutping: "ciu4 kek6") eller Teochewopera, også kalt "Chaozhouopera" eller "Chiuchowopera", er en form for kinesisk opera. Den fremføres fortrinnsvis i Shantou, Chaozhou, Jieyang, Hongkong, det sørlige Fujian, Taiwan, Malaysia, Thailand, Frankrike og i andre områder der det bor mange kinesere av språket teochew. Historie. Operaformens historie går tilbake til 1500-tallet. «Emosjonsnedtegnelsene» (荔镜记), skrevet i Ming-dynastiets Jiajing-æra i år 1566, er et vitnemål om dette. Pansit. Pansit eller pancit betegner en rekke retter med nudler på Filippinene. Det var kineserne som bragte retten til Filippinene, men den har bredt seg ut i de forskjelligste varianter i hele befolkningen. Selve ordet kommer fra språket hokkien: "Pian i sit" (kinesisk: 便ê食; POJ: "piān-ê-si̍t"), som betyr «lett og raskt kokt». Ørnafjellet (Bergen). Ørnafjellet (329 moh.) er et fjell i Bergen. Toppen ligger nordøst for Skjenafjellet rett opp fra Gravdal og mellom Liavatnet og Skåleviksvatnet ca. 5 km nordvest for Bergen sentrum. Ørnafjellet ligger nord for Lyderhorn, og er et flott utsiktspunkt og er en av flere populære ruter for turgåere til Lyderhorn. Vest for Ørnafjellet ligger to vann som heter Skåleviksvatnet og Søre Skåleviksvatnet. På nordsiden av Ørnafjellet ligger Kvarven fort. Opp til Ørnafjellet og Lyderhorn er det mange turstier fra ulike retninger. Rundatjønn. Rundatjønn er en innsjø på Bortelid i Åseral kommune. Det er et populært fiskevatn med grei parkeringsplass til bilen. Det er også satt ut benker og bord her, så man kan nyte nistemat på turen. Stedet er, som Kløyvstøl på Ljosland, tilrettelagt for at rullestolbrukere kan fiske her. A Little Talk with Jesus. «A Little Talk with Jesus» er en amerikansk salmesang om bønnefellesskap forfattet av Anne Louise Ashley-Greenstreet i 1871. Teksten ble oversatt til svensk av Lina Sandell-Berg i 1879 som «En liten stund med Jesus». Hver strofe, av i alt seks (bortsett fra det siste), begynner med "«En liten stund med Jesus»". Det sjette og siste verset blir avsluttet med "«En evighet med Jesus Och allt, ja allt är gott». Melodien er hentet fra "Ahnfeldts sånger" (1872) samme som til «Hos Guds är idel glädje» og blir i "Musik til Sionstoner" (1909) angitt å være komponert av Oscar Ahnfelt, mens utgiveren av "Nya Pilgrimssånger" henviser til "Sionstoner" for melodien. Den ble oversatt til norsk i 1902, Tabu (Erik og Kriss). "Tabu" er et musikkalbum utgitt av Erik og Kriss i 2009. Albumet inneholder landeplager som «Svigermors drøm» og «Rundt fingeren». Stortingsvalget 1906 i Stjørdalen. Stortingsvalget 1906 i Stjørdalen ble avholdt den 13. august og 2. september 1906, og var Stjørdalen krets i Nordre Trondhjems amts deltagelse i stortingsvalget 1906. Første valgomgang ble avholdt 13. august, men gav ikke tilstrekkelig flertall (50 %) til at man kunne unngå en andre valgomgang 2. september. Det skulle velges én stortingsrepresentant og én personlig vararepresentant for perioden 1907–1909. Stjørdalen krets omfattet valgsognene Meråker, Hegra, Lånke, Stjørdal, Skatval, Frosta, Åsen, Skogn og Frol (Levanger landsogn). Det var 4 606 stemmeberettigede i kretsen ved første valgomgang, og 4 604 stemmeberettigede ved andre valgomgang. Av disse avla henholdsvis 2 545 og 2 781 personer sin stemme, hvorav henholdsvis 2 529 og 2 778 stemmer ble godkjent. De fleste velgerne stemte på både en kandidat som stortingsrepresentant og en annen kandidat som vararepresentant. Brukseier Bernhard Øverland (V) fra Stjørdal ble valgt til stortingsrepresentant, og Andreas Galtvik (V) fra Frosta til hans personlige vararepresentant. Høyres kandidater til disse vervene, Andreas Thyholt og Ole Gundersen, kom på klar andreplass i alle valgene. Resultatet var ventet, og forandret ikke den politiske situasjonen i kretsen. __NOTOC__ Vararepresentant. a> ble valgt til Øverlands varamann Sunday People. "Sunday People" er et musikkalbum utgitt av The Monroes i 1983. Dette var bandets debutalbum og for albumet var bandet den første artisten som vant prisen Årets spellemann. Og selve tittelsporet ble en landeplage. Kunståret 1802. Kunståret 1802 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1802. Face Another Day. "Face Another Day" er et musikkalbum utgitt av The Monroes i 1985. Albumet inneholdt en ny landeplage med navnet «Cheerio» som ble innspilt på nytt 20 år senere som «Tsjeriåu» med Ravi og DJ Løv. Numakuma. Numakuma (沼隈町; -cho) var en by i det tidligere distriktet Numakuma i prefekturet Hiroshima i Japan. I 2003 hadde byen en populasjon på 12 511 innbyggere, og en tetthet på 404,49 personer pr. kvadratkilometer. Totalarealet var på 30,93 km². Byen ble sammenslått inn i den utvidede byen Fukuyama 1. februar 2005. Mesterfjellet skole. Mesterfjellet skole er en ungdomsskole i Larvik kommune. Den holder til i murbygningen til tidligere Larvik Høiere Kommunale Almenskole i Kristian Fredriks vei 3, som ble oppført i 1918. Mesterfjellet skole ble etablert i 1960-årene. Torstrand skole og Mesterfjelelt skole har til sammen 365 elever. Josef Tal. Josef Tal (født 18. september 1910, død 25. august 2008) var en israelsk komponist og musiker. Han skrev tre operaer på hebraisk, fire tyske operaer, flere dramatiske scener, seks symfonier, tretten konserter, kammermusikk, instrumentale verker og diverse elektroniske komposisjoner. Han blir regnet som en av grunnleggerne av den israelske kunstmusikken. Hans første møte med musikken kom da han var med i den jødiske synagogen. I 1934 emigrerte hele familien hans til Palestina, der befolkningen bestod av nærmere 80% muslimer på dette tidspunktet. Josef Tal jobbet en stund som fotograf i Haifa og i Hadera for en kortere periode. Deretter flyttet hele familien videre til Kibbutz Beit Alpha og senere til Kibbutz Gesher, hvor Tal var ment å vie hele sin tid til å lage sin egen musikk. Fordi familien fant det for vanskelig å tilpasse seg den nye sosiale virkeligheten i de jødiske kibbutzene, bosatte familien seg i Jerusalem, hvor Tal etablerte flere faglige og sosiale relasjoner. Han utførte flere jobber som pianist, ga pianotimer og av og til spilte han harpe sammen med det nystiftede Palestina Orchestra som ble oppløst i 1937. I 1951 ble Tal utnevnt til foreleser ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem, hvor han i 1961 etablerte Senter for elektronisk musikk i Israel. Han publiserte flere vitenskapelige artikler og skrev mange musikalske oppføringer som er oppført i Encyclopaedia Hebraica. I 1965 ble han utnevnt til senior professor og senere til formann for det musikkvitenskaplige Institutt ved Det hebraiske universitetet. Dette var en stilling han beholdt til 1971. Blant hans mange elever var de fremtidige komponistene Ben-Zion Orgad, Robert Starer, Naomi Shemer, Jacob Gilboa, sammen med Yehuda Sharett, musikkviteren Michal Smoira-Cohn, cellist Uzi Wiesel, pianistene Walter Hautzig, Bracha Eden og Jonathan Zak, i tillegg til sopranen Hilde Zadek. Takashi Murakami. Takashi Murakami (født i Tokyo, Japan) er en produktiv moderne japansk kunstner som arbeider både med billedkunst, malerier, samt digitale og kommersielle medier. Han er berømt for å ha visket ut flere av grensene mellom høy og lav kunst. Han tilegner populære temaene fra massemedier og populærkultur, og deretter gjør han dem til tredve fots skulpturer, malerier, eller til salgbare kommersielle varer som figurer eller telefoner. Takashi Murakami gikk på Tokyo National University of Fine Arts and Music, i første omgang var han der for å studere mer tradisjonell japansk kunst. Han forfulgte senere en doktorgrad i Nihonga, som er en blanding av kunst fra både vest og øst i verden. Denne kunsten kan dateres helt tilbake til slutten av det 19. århundre. I 2008 havnet Takashi Murakami på Time Magazine sin liste over «100 mest innflytelsesrike personer». Da var han den eneste visuelle kunstneren som noen sinne var blitt inkludert på en slik liste. I november 2003 rapporterte ArtNews at Murakami sine kunstner-arbeider å være blant de mest ønskede i hele verden. I mai 2008 ble Murakami sitt kunstverk «My Lonesome Cowboy" som ble laget i 1998 solgt for $ 15 200 000 på den kjente Sotheby's auksjon i Storbritannia. Dette kunstverket forestilte en skulptur av en gutt som onanerer. Müglitztal. Müglitztal er en kommune i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen er en del av forvaltningsfellesskapet Dohna-Müglitztal. Müglitztal har 2 110 innbyggere (31. desember 2009). Kommunen befinner seg 22 km sørøst for Dresden, og ble opprettet den 1. mars 1994 gjennom en sammenslåing av de tidligere kommunene Burkhardswalde, Maxen, Mühlbach og Weesenstein i den daværende Landkreis Pirna. Müglitztal var en kommune i Landkreis Pirna fra 1. mars til 1. august 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Landkreis Sächsische Schweiz, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Torstrand skole. Torstrand skole er en barneskole i Larvik. Den holder til i en bygning, som ble oppført av murmester Thorenfeldt i 1913/14. Adressen er Kristian Fredriks vei 1. Blant overlærerne kan en nevne Ivar Stavik, Johannes Bredvei og Liv Høeg. Bente Leikvold er nåværende rektor. Sammen med Mesterfjellet skole har Torstrand skole 365 elever. Thor Heyerdahl var elev ved Torstrand skole. Panteones metrostasjon. thumb Panteones er en stasjon på Mexico bys metros Linje 2. Den ligger i det administrative distriktet Miguel Hidalgo, nordvest i det føderale distriktet, ved Calzada México–Tacuba. "Pantéon" betyr «kirkegård» på spansk, og stasjonens navn og logo kommer fra kirkegårdene som ligger i nærheten. Everything's Forgiven. "Everything's Forgiven" er et musikkalbum utgitt av The Monroes i 1987. Etter denne utgivelse tok bandet en pause. Popotla metrostasjon. Metro Popotla er en stasjon på Mexico bys metros Linje 2. Den ligger i Miguel Hidalgo i Mexico by, nordvest for byens sentrum, nær Calzada México–Tacuba. Stasjonens navn kommer fra en by som en gang lå i området. Logoen viser et Taxodium mucronatum, som referer til "Árbol de la Noche Triste", som oversettes fritt til «nattesorgens tre», hvor den spanske conquistadoren Hernán Cortés stoppet sin retrett fra Tenochtitlán, og gråt etter å ha blitt slått av Cuitláhuac etter slaget La Noche Triste. Treet overlevde til det 20. århundre, før det ble ødelagt i en brann. Det finnes en plankett der hvor treet en gang stod. Long Way Home. "Long Way Home" er et musikkalbum utgitt av The Monroes i 1993. Dette ble bandets siste plate, da duoen ga seg senere det året. Nasjonalordenen Juan Mora Fernández. Nasjonalordenen Juan Mora Fernández (spansk: "Orden Nacional Juan Mora Fernández") er en costaricansk orden innstiftet 11. juli 1991 av president Rafael Ángel Calderón Fournier og utenriksminister Bernd H. Niehaus Quesada. Ordenen har navn etter Juan Mora Fernández, Costa Ricas første valgte statssjef. Den tildeles utelukkende utlendinger som et ledd i Costa Ricas diplomati og internasjonale forbindelser. Ordenen administreres av utenriksdepartementet. Tildelingsspørsmål behandles av et ordensråd bestående av presidenten, eller en representant for denne, utenriksministeren og viseutenriksministeren, samt protokollsjefen i utenriksdepartementet. Insignier. Ordenstegnet for Nasjonalordenen Juan Mora Fernández består av en hvitemaljert stjerne med fem tagger utformet som korsarmene i et malteserkors. Midtmedaljongen har et portrett av Juan Mora Fernández omgitt av en blåemaljert bord med innskriften «JUAN MORA FERNANDEZ». Ordensstjernen har ordenstegnet lagt på en femtagget stjerne. Ordenstegnene er gjort i sølv eller gull avhengig av grad. Ordensbåndet er rødt med kantstriper i hvitt, blått og hvitt. Fargene er hentet fra Costa Ricas flagg. Tildeling. Nasjonalordenen Juan Mora Fernández tildeles som belønning for fremragende innsats for Costa Rica og for landets internasjonale forbindelser. Ordenen tildeles ved dekret fattet av Costa Ricas president og utenriks- og kulturministeren etter innstilling fra ordensrådet. Nasjonalordenen Juan Mora Fernández er særlig tildelt andre lands statsoverhoder og diplomatiske representanter. Storkors med gullstjerne tildeles utelukkende statssjefer, mens storkors med sølvstjerne kan tildeles regjeringssjefer, ministre, kardinaler, prinser, ambassadører av øverste rang og personer med tilsvarende status. Regjeringsmedlemmer, lavererangerende ambassadører, erkebiskoper, biskoper og andre med tilsvarende status kan utnevnes til storoffiserer. De tre laveste gradene tildeles også etter regler der bestemte grupper og funksjoner er tiltenkt en bestemt grad av ordenen. Norske innehavere. Ambassadør Knut Vollebæk har mottatt storkors med sølvstjerne av Nasjonalordenen Juan Mora Fernández. Absolute Monroes. "Absolute Monroes" er en samleplate utgitt av The Monroes i 1993. Dette ble bandets siste utgivelse. 18. etappe av Giro d'Italia 2010. 18. etappe av Giro d'Italia 2010 ble kjørt den 27. mai 2010. Olivier Kaisen og Alan Marangoni stakk i fra etter 21 kilometer, men HTC-Columbia med en seiersulten André Greipel i front av hovedfeltet hadde ikke tenkt å la et brudd gå inn i den siste flate etappen i årets Giro. Bruddkameratene klarte kun å opparbeide seg et forsprang på vel 3 minutter og hovedfeltet kunne konsentrere seg om å kjøre de inn med minst mulig distanse igjen til mål. Selv om ryttere som Tyler Farrar og Wouter Weylandt hadde reist hjem var det nok av spurtkanoner i feltet til å skape en spennende innspurt, med Greg Henderson, Graeme Brown og Danilo Hondo langt fremme i feltet. Men når avgjørelsens time kom var det André Greipel som var sterkest av samtlige. Rytteren som kom til Giroen for å sope inn etappeseire og vinne poengkonkurransen hadde hatt et skuffende ritt etter sytten etapper, mye på grunn av at han ble syk to dager før start i Amsterdam, men i Brescia viste han seg som en av verdens beste spurtere og sikret seg utgavens første, og karrierens andre etappeseier i Giro d'Italia. Referanser. 18 Svein Thøgersen. Svein Thorleif Thøgersen (født 23. juni 1946 i Sarpsborg) er en norsk tidligere roer. Han representerte Ormsund Roklub. Sammen med Frank Hansen tok han sølv i dobbeltsculler under sommer-OL i 1972 i München. Han vant sølv i europamesterskapet i 1971, også i dobbeltsculler sammen med Frank Hansen. Lohmen (Sachsen). Lohmen er en kommune i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen er en del av Stadt Wehlen. Lohmen har 3 186 innbyggere (31. desember 2009). Kommunen befinner seg sør for Dresden, mellom Pirna og Nasjonalparken Sächsische Schweiz. Lohmen var en kommune i Landkreis Sebnitz fra 1952 til 1990 og i Landkreis Sebnitz fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Landkreis Sächsische Schweiz, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Ole Nafstad. Ole Sverre Nafstad (født 20. februar 1946 i Bærum) er en norsk tidligere roer. Han representerte Bærum Roklubb. Han tok sølv under Sommer-OL i 1976 i Montreal i firer uten styrmann sammen med Arne Bergodd, Finn Tveter og Rolf Andreassen. Nafstad tok også sølv i europamesterskapet i firer uten styrmann i 1971, samt bronse i 1973. Han deltok også i Sommer-OL 1972 i München. Buddha-statuene i Bamiyandalen. Buddha-statuene i Bamiyan (persisk: بت های باميان - "but hay-e bamiyaan") var to monumentale statuer av stående buddhaer skåret inn i en klippevegg i Bamiyandalen i Hazarajat-regionen i det sentrale Afghanistan. Statuene var fra det 6. århundre, og lå 230 km nordvest for Kabul i en høyde på 2 500 meter. Statuene, den minste bygget i år 507 og den andre og største i år 554, representerte det klassiske, blandede uttrykket som man forbinder med Gandhana-kunst. De ble bygget for å overvåke ruten mellom Bamiyan og Balkh. Statuene hadde en høyde på henholdsvis 37 og 55 meter, men er nå ødelagt; det eneste som gjenstår er konturer og noen rester av de utskårne nisjene i fjellveggen. De viktigste elementene ble hugget direkte fra klipper av sandstein, men detaljer ble modellert i leire blandet med strå og belagt med stukkaturer. Dette belegget, som praktisk talt har blitt slitt vekk for lenge siden, ble malt for å forsterke uttrykkene til ansikter, hender og folder i klær; den store statuen ble malt karminrød og den lille i flere farger. De nedre delene av statuenes armer ble laget av den samme blandingen av leire og strå, men ble i tillegg støttet av trerammer. Det antas at de øvre delene av buddhaenes ansikter ble laget av store tremasker eller avstøpninger i tre. Rekken av hull som kan sees på bilder var mellomrom som holdt treknagger som bidro til å stabilisere de ytre stukkaturene. Statuene overlevde Mahmud av Ghaznis erobring av Afghanistan på 1100-tallet og ble bare ødelagt i mindre grad av religiøst motivert ødeleggelse i etterfølgende århundrer. Da UNESCO og utenlandske ikke-statlige organisasjoner satte av ressurser til oppussing av statuene i stedet for å løse andre problemer, forklarte den Taliban-styrte regjeringen at disse var uttrykk for avgudsdyrkelse, og at de dermed ville bli ødelagt. De ble med hensikt sprengt og ødelagt av Taliban i mars 2001, på ordre fra lederen mulla Muhammed Omar, etter at Taliban-regjeringen erklærte at de var «avguder» (som er forbudt i henhold til sharia-lov). Internasjonal opinion fordømte på det sterkeste ødeleggelsen av Buddha-statuene, som ble sett på som et eksempel på intoleranse av Taliban og islamisme. Blant annet Japan og Sveits har lovet støtte til gjenoppbygging av statuene. Kirnitzschtal (kommune). Kirnitzschtal er en tidligere kommune i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kirnitzschtal ble opprettet den 1. mars 1994 gjennom en sammenslåing av de tre kommunene Lichtenhain, Ottendorf og Saupsdorf. Frem til 1. august 1994 var den en kommune i Landkreis Sebnitz. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Landkreis Sächsische Schweiz, og den 1. august 2008 ble den en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Kommunen befinner seg sør for Dresden og vest for Sebnitz. Kommunen er en del av forvaltningsfellesskapet Sebnitz. Den 1. oktober 2012 ble den innlemmet i Sebnitz gjennom kommunesammenslåing. Kirnitzschtal hadde 2 126 innbyggere per 31. desember 2009. Mittelndorf i kommunen Kirnitzschtal sett fra Affensteinen Chilseo. Chilseo ("Chilseo-myeon") et myeon i fylket Haman i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. Dette er videre inndelt i ni ri. Chilseo grenser i nord til Nakdongelva som gir gode vilkår for den viktigste næringa; landbruket. Flateinnholdet er 35,95 km², og innbyggertallet 6 292 (2007). Blant severdighetene er tempelet Musansa og fotspor etter dinosaurer i Daechi-ri. Ett vannrenseanlegg som opereres av byen Masan ligger i Chilseo. Landskapet er flatt og fominert av ris-felt, og graskledde bakketopper. Barneskolen ligger i Chilwon, sør i myeonet, sammen med et tempel og tre kristne kirker. Et tradisjonelt marked for lokal omsetning av landbrukspårodukter har åpent hver helg. Ungdomsskolen og videregående skole ligger i tettstedet Chilseo, lengre nord. Her finnes også en kristen kirke. Sør-Koreas motorvei 45, fra Yeoju øst for Seoul til Masan helt i sør i landet går gjennom Chileso på en nord-sør-akse. Louis Néel. Louis Eugène Félix Néel (født 22. november 1904 i Lyon, død 17. november 2000 i Brive-la-Gaillarde) var en fransk fysiker som i 1970 mottok Nobelprisen i fysikk for sitt grunnleggende arbeid og oppdagelser innen antiferromagnetisme og ferrimagnetisme som har ledet til viktige tillegg til faststoffysikken. Han delte prisen sammen med svenske Hannes Alfvén som fikk prisen for grunnleggende arbeid og oppdagelser innen magnetohydrodynamikken med fruktbare anvendelser innen ulike områder av plasmafysikken. Finn Tveter. Finn Ivar Tveter (født 19. november 1947 i Oslo) er en norsk jurist og tidligere roer. Tveter er direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund og har tidligere vært advokat for Forbrukerrådet og har sittet i styret i Bankklagenemnda. Som roer representerte han Norske Studenters Roklubb, og har også vært formann i klubben. Tveter tok sølv under Sommer-OL i 1976 i Montreal i firer uten styrmann sammen med Ole Nafstad, Arne Bergodd og Rolf Andreassen. Han var også med på å ta bronsemedalje i verdensmesterskapet i firer med styrmann i 1970, og deltok også i OL i 1972 i München. Myonnøytrino. Myonnøytrino er en subatomer leptonpartikkel med symbol νμ og ingen netto elektrisk ladning. Sammen med myonet danner det andre generasjon av leptoner, og derav navnet "myonnøytrino". Det ble først hypotesert tidlig på 1940-tallet, og ble senere oppdaget i 1962 av Leon Lederman, Melvin Schwartz og Jack Steinberger. Oppdagelsen førte til Nobelprisen i fysikk i 1988. Jack Steinberger. Jack Steinberger (født 25. mai 1921 i Bad Kissingen, Bayern) er en tysk-amerikansk fysiker som i 1988 mottok Nobelprisen i fysikk. Han ble tildelt prisen på bakgrunn av "metoden med nøytrinostråler og påvisningen av leptonenes dobbeltstruktur gjennom oppdagelsen av myonnøytrino". Prispengene ble delt med Leon M. Lederman og Melvin Schwartz. Steinberger emigrerte til USA i 1934 og tok sin doktorgrad ved University of Chicago i 1948. Han virket som professor ved Columbia University, New York, fra 1950 – 1971. Fra 1968 arbeidet han ved CERN i Geneve. På starten av 1960-tallet utførte Lederman, Schwartz og Steinberger eksperimenter ved Brookhaven National Laboratory hvor de brukte partikkelaksellerator for å generere en stråle av nøytrinoer, partikler som ikke har noen merkbar masse eller elektrisk ladning. Det var kjent at når nøytrinoer treffer materie, så genereres noen ganger elektroner eller elektronlike partikler som kalles myoner. Det var derimot ikke kjent om dette kom av at det fantes ulike typer nøytrinoer. Lederman, Schwartz og Steinberger viste at dette var tilfelle og kalte den tidligere uidentifiserte typen av nøytrinoer som genererte myoner for myonnøytrino. Denne oppdagelsen ledet til innsikten i at leptonene, den familien av partikler som elektroner og nøytrinoer tilhører, danner «familier» av partikler. Dette er nå en del av standardmodellen som beskriver oppbyggingen og kategoriseringen av elementærpartiklene. Fujiankjøkkenet. Fuijiankjøkkenet (forenklet kinesisk: 闽菜, POJ: "Bân chhài", eller 福建菜 POJ: "Hok-kiàn chhài", pinyin: "Mĭn cài" eller "Fújiàn cài") er et av Kinas åtte store kjøkken. Maten fra provinsen med samme navn er selve det riktningsgivende, men kjøkkenet er i dag ikke bare spredt i store deler av Kina men også utenlands med en viss variasjon som følge. Fujiankjøkkenet er også grunnlaget for den mat som er vanlig på Taiwan. Tsjudere. Tsjuder eller Tjuder (slavisk:чудь, finsk-ugrisk: tshuudi, tšuudi, čuđit) betegner i tidlige russiske annaler forskjellige finsk-ugriske folkeslag i området som nå er Finland, Estland og Nordvest-Russland. Tsjuder i krønikene. Nestorkrøniken beskriver tsjuder som grunnleggere av rusernes første statsdannelse sammen med vepsere, Ilmenslavere og vikinger. I andre gamle østslaviske krøniker refererer navnet "tsjude" til flere finske stammer, og spesielt proto-estiske grupper. I 1030 vant prins Jaroslav I av Kiev en militær kampanje mot tsjudene og grunnla en festning i Jurjev (nåtidens Tartu i sydøstre Estland) for senere skattlegging. Festningen ble omtalt ødelagt av en annen tsjude-stamme ("sosolene") allerede i 1061. På grensen mellom Estland og Russland finnes fortsatt Tsjudskoje ("Tsjude-sjøen" på russisk). Det er også omtale av tsjuder i andre områder enn Estland, som "Zavolosjka Tsjudi" i Russland mellom mordovere og komier. Tsjuder i folklore. I russiske legender er tšuudi typisk opphøyde, vakre og "med bleke øyne". Etymologisk kan tsjude forbindes med flere gamle østslaviske ord som "tsjuzoi" for 'fremmed', "tsjudnji" for 'merkelig', "tsjud" for 'rar', eller "tsjudnji" for vidunderlig. I komiene folklore-tradisjon har ordet tsjude betegnet ulike skikkelser som (1) Komi-helter og hedninger; (2) Gammel-troende; (3) andre folkeslag enn komiene selv; (4) røvere. Betydningen av røvere finnes også i samisk folklore. I Nils Gaups film Veiviseren (1987) spiller de rollen som samenes motstandere. Historisk bruk av betegnelsen. I russiske middelalderkilder var "čud’" et av de vanligste navnene på folkeslag i nordvestre Russland, en fellesbetegnelse på folk som snakket østersjøfinske språk. Avledningene "tsjukna" og "tsjukonets" har vært brukt på russisk som nedsettende betegnelse av finner og estere, så sent som under vinterkrigen 1939-40. Navnet Tsjuder eller nordlige Tsjuder har vært brukt synonymt med Vepser av noen antropologer. Ved folketellingen i 2002 dukket betegnelsen opp i Arkhangelsk fylke som angivelsen av folkeslag. Arne Bergodd. Arne Bergodd (født 16. august 1948 i Drammen) er en norsk tidligere roer. Han representerte Drammens Roklubb. Bergodd tok sølv under sommer-OL i 1976 i Montreal i firer uten styrmann sammen med Finn Tveter, Ole Nafstad og Rolf Andreassen. Han var også med på å ta bronse i firer uten styrmann i EM i 1973, og deltok også i Sommer-OL 1972 i München, hvor han kom på 7. plass i toer med styrmann (vant B-finalen). Wolfgang Paul. Wolfgang Paul (født 10. august 1913 i Lorenzkirch, Sachsen, død 7. desember 1993 i Bonn) var en tysk fysiker som i 1989 mottok Nobelprisen i fysikk. Han fikk prisen på bakgrunn av "utviklingen av ionefellen". Han delte halvparten av prispengene med Hans Georg Dehmelt. Den andre halvparten fikk Norman Ramsey. Han tok teknisk doktorgrad ved Technische Hochschule Berlin i 1939, og virket som professor i eksperimentell fysikk ved universitetet i Bonn fra 1952. Sammen med Hans Dehmelt utviklet han den såkalte ionefellen, som man kan benytte for å fange og studere et enkelt elektron eller ion med stor presisjon. Sør-Afrika under Sommer-OL 1996. Sør-Afrika under Sommer-OL 1996. Åttifire sportsutøvere, sekstifire menn og tjue kvinner fra Sør-Afrika deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Sør-Afrika kom på 27. plass med tre gull- en sølv og en bronsemedalje. Bokseren Masibulele Makepula var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Club Alpino Italiano. Club Alpino Italiano (CAI) er en paraplyorganisasjon for de (italienskspråklige) klatreforeningene i Italia. Alpinklubben arrangerer klatrekonkurranser, driver hytter, merker og vedlikeholder stier, og arbeider for å beskytte miljøet i Alpene. Hovedkvarteret ligger i Milano. Foreningen ble dannet i 1863 på initiativ av Quintino Sella i Torino. I dag har den ca 315 000 medlemmer fordelt på over 400 avdelinger og 300 undergrupper, og disponerer over 700 redningshytter og over 400 alpinistbivuakker over hele Alpene og i Apenninene. Ved siden av CAI finnes det i Italia også tysk- og ladinskspråklige alpeforeniger i Sydtirol. Rolf Andreassen. Rolf Siljan Andreassen (født 3. april 1949 i Drammen) er en norsk tidligere roer. Han representerte Drammens Roklubb. Andreassen tok sølv under Sommer-OL i 1976 i Montreal i firer uten styrmann sammen med Finn Tveter, Ole Nafstad og Arne Bergodd. Han var også med på å ta bronse i firer uten styrmann i EM i 1973, og deltok også i Sommer-OL 1972 i München. Hans Georg Dehmelt. Hans Georg Dehmelt (født 9. september 1922 i Görlitz, Tyskland) er en tysk-født amerikansk fysiker, som mottok Nobelprisen i fysikk i 1989 sammen med Wolfgang Paul for «utviklingen av ionefellen». Prisen ble også delt med Norman Ramsey, for «oppfinnelsen av metoden med separerte oscillerende felt og dens anvendelse i hydrogen-maser og andre atomklokker». Dehmelt studerte fysikk ved universitetet i Göttingen og tok doktorgrad i 1950. I 1952 flyttet han til USA og Duke University i Nord-Carolina. I 1961 ble han professor ved University of Washington i Seattle. Sammen med Wolfgang Paul utviklet han den såkalte ionefellen, som man kan benytte for å fange og studere et enkelt elektron eller ion med stor presisjon. Hans Magnus Grepperud. Hans Magnus Grepperud (født 10. mai 1958 i Oslo) er en norsk tidligere roer. Han representerte Ormsund Roklub. Grepperud ble verdensmester i toer uten styrmann i Luzern i Sveits i 1982 sammen med Sverre Løken. De fortsatte med bronse under VM i 1983 i Duisburg i Tyskland, og tok også bronse under Sommer-OL i 1984 i Los Angeles. Sverre Løken. Sverre Bertrand Løken (født 27. juli 1960 i Bærum) er en norsk tidligere roer. Han representerte Norske Studenters Roklubb. Løken ble verdensmester i toer uten styrmann i Luzern i Sveits i 1982 sammen med Hans Magnus Grepperud. De fortsatte med bronse under VM i 1983 i Duisburg i Tyskland, og tok også bronse under Sommer-OL i 1984 i Los Angeles. Norman Foster Ramsey jr.. Norman Foster Ramsey jr. (født 27. august 1915 i Washington, DC, død 4. november 2011) var en amerikansk fysiker som mottok Nobelprisen i fysikk i 1989. Han mottok prisen på bakgrunn av "oppfinnelsen av metoden med separerte oscillerende felt og dens anvendelse i hydrogen-maser og andre atomklokker". Han fikk tildelt halvparten av prispengene, mens den andre halvdelen ble delt av den amerikanske fysikeren Hans G. Dehmelt den tyske fysikeren Wolfgang Paul. Ramsey studerte fysikk ved Columbia University i New York, og tok doktorgraden der i 1940. Han tok også en doktorgrad ved University of Cambridge i 1954. Fra 1947 har han undervist ved Harvard University og har siden 1966 vært Higgins professor der. I 1949 utformet Ramsey en metode for å studere atomer gjennom å utsette dem for to separerte oscillerte elektromagnetiske felt. De interferensmønsteret som da oppstod ga muligheten til å studere atomenes egenskaper med forbedret presisjon. En sideeffekt av metoden var at atomenes svingninger i det elektromagnetiske feltet kunne benyttes til å måle tid med høy presisjon. Denne teknikken har senere blitt brukt ved konstruksjon av cesiumatomur. På 1950-tallet deltok Ramsey i utviklingen av hydrogen-maser, en mikrobølgestrålende slektning til laseren. Du sa æ va en drøm (EP). "Du sa æ va en drøm" er et musikk-EP utgitt av Thomas Brøndbo i 2006. Låten «Du sa æ va en drøm» toppet radiolistene en stund senere. Melanie Griffith. Melanie Griffith (født 9. august 1957 i New York City i New York) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er datter av Tippi Hedren og Peter Griffith, og gift med Antonio Banderas – alle skuespillere. Personlig. Melanie ble operert for hudkreft i desember 2009. Martin Ryle. Martin Ryle (født 27. september 1918 i Brighton, død 20. oktober 1984 i Cambridge, Cambridgeshire) var en britisk fysiker og nobelprisvinner. Ryle og landsmannen Antony Hewish mottok Nobelprisen i fysikk i 1974 «for banebrytende arbeider innen radioastrofysikken: Ryle for sine observasjoner og oppfinnelser, særskilt apertursynteseteknikken, og Hewish for sin innsats ved oppdagelsen av pulsarene». Etter å ha tatt en fysikkgrad ved University of Oxford i 1939 jobbet Ryle ved Telecommunications Research Establishment med design av antenner for flyvende radarutstyr under andre verdenskrig. Etter krigen ble han partner ved the Cavendish Laboratory. Fokuset i hans tidlige arbeider ved Cambridge var på radiobølger fra solen. Ryles interesse flyttet seg imidlertid raskt til andre områder og å utforske de han tidlig bestemte at Cambridge-gruppen skulle utvikle nye observasjonsteknikker for. Som et resultat ble Ryle drivkraften i etableringen og forbedringen av astronomisk interferometri og apertursyntese som har bidratt til å oppgradere kvaliteten på radioastronomiske data. Buffet. Buffet (på norsk også i formen buffé) er et begrep som kommer fra fransk og latin og som opprinnelig betyr «praktbord». Det kan betegne forskjellige ting knyttet til servering av mat. Odd Aalen. Odd Olai Aalen (født 6. mai 1947 i Oslo) er en norsk statistiker og er internasjonalt kjent for sin forskning på forløps- og overlevelsesanalyse. Aalen vokste opp i Oslo og fullførte Oslo katedralskole i 1966. Han tok fysikk- og matematikkstudier ved Universitetet i Oslo og ble cand.real. med hovedfag i statistikk 1972. Deretter begynte han på doktorgradsstudier ved University of California i Berkeley, USA. Etter doktorgraden jobbet han som forsker ved Københavns Universitet og Universitetet i Tromsø, før han i 1982 ble medisinsk statistikker ved Universitetet i Oslo. Han ble professor fra 1985 og har nå en stilling ved Avdeling for biostatistikk. Han ble den første rene statistiker som ble fast ansatt ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Han har jobbet med å integrere kunnskap fra statistikkfaget i medisinstudiet. I 1992 ble han medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Fra 1997 til 1999 var han leder for Norsk statistisk forening. Under sine tidlige studieår videreutviklet han den matematiske teknikken for overlevelsesanalyse som nå kalles Nelson-Aalen-estimatoren. Denne et svært hyppig brukt teknikk for beregning av risiko innen medisinsk forskning med livsløpsdata, forsikringsmatematikk og analyse av antatt levetid for tekniske komponenter. Hans mest siterte vitenskaplige artikkel er "Nonparametric inference for a family of counting processes" fra 1978. Tre Små Kinesere (EP). "Tre Små Kinesere" er en musikk-EP utgitt av Tre Små Kinesere i 1988. Utgivelsen inneholder den senere hiten «Soleplassland». Pumindian. Pumindian (kinesisk: 普閩典 eller 閩拼方案) er et romaniseringssystem for de kinesiske minnanspråkene, og skal være særløig velegnet for amoydialekten. Navnet er fra "Mandarin-Minnan-ordboken" (forenklet kinesisk: 普通话闽南语词典, tradisjonell kinesisk: 普通話閩南語詞典, pinyin: "Pǔtōnghuà Mǐnnányǔ Cídiǎn"), som benytter systemet, men dets offisielle navn er Minnan-dialekt-stavingssystemet (forenklet kinesisk: 闽南方言拼音方案, tradisjonell kinesisk: 閩南方言拼音方案, pinyin: Mǐnnán Fāngyán Pīnyīn Fāng'àn"). Nordøstmandarin. Nordøstmandarin, eller Dongbeiguanhua (forenklet kinesisk: 东北话; tradisjonell kinesisk: 東北話; pinyin: "Dōngběihuà"), er en dialekt av det kinesiske språket mandarin. Det tales i det nordøstlige Kina ("Dongbei"), i provinsene Heilongjiang, Jilin og Liaoning og i østlige deler av den autonome region Indre Mongolia. Dialektens røtter. Nordøstmandarin er en relativt ung dialekt, ettersom den er knyttet til innvandringen av hankinesere til Mandsjuria fra midten av 1800-tallet og ut over 1900-tallet. Før denne tiden var det aller meste av Mandsjuria sperret område; Qing-dynastiets herskere ville ikke ha kinesere i dette området. Politikken ble ikke endret før Russland og Japan begynte å interessere seg for det nordslige Kina. De fleste av innvandrerne kom fra provinsene Shandong og Hebei (den gang Zhili), og bragte med seg sine varianter av mandarin. Interaksjonen med andre folkegrupper representert i Mongolia har gitt dialekten enkelte innslag i form av innlånte ord fra for eksempel tungusisk, japansk og russisk. Underdialekter. Forskjellene mellom underdialektene er små. Man regner med blant annet Norsk statistisk forening. Norsk statistisk forening (NSF) er en organisasjon for forskere og utøvere av matematisk statistikk. Foreningen er en fortsettelse av den statistikerklubb som ble stiftet 7. januar 1919 og senere konstituert i 1936. Organisasjonen har lokalavdelinger i Oslo, Bergen og Trondheim. NSF utgir medlemsbladet Tilfeldig gang (en: «random walk») som kom første gang ut i 1984. Navnet henspiller på den matematiske modellen som beskrives av suksessive tilfeldig endringer. Norsk statistisk forening er sammen med søsterforeningene i Danmark, Sverige og Finland ansvarlig for utgivelsen av forskningstidsskriftet Scandinavian Journal of Statistics (SJS). Annethvert år arrangerer NSF "Norsk statistikermøte", hvor Sverdrupprisene deles ut. Sveits under Sommer-OL 1996. Sveits under Sommer-OL 1996. 114 sportsutøvere fra Sveits deltok sytten sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De kom på 17. plass med fire gull og tre sølvmedaljer. Skjoldhaler. Skjoldhaler er en familie av gravende slanger som kun finnes i det sørlige India og på Sri Lanka. De er forholdsvis små med en lengde på Skallen er ikke så fleksibel som hos andre slanger, og overkjevebeinet er vokst sammen med kraniet. På halen har de et stort skjold av keratin, som har forskjellig utforming hos de ulike artene. Skjoldhalene lever i løs jord, og har en spiss snute som de graver med. En antar at de lever av virvelløse dyr, som meitemark. Det er i De vestlige Ghatfjellene at en finner de fleste artene av skjoldhaler, og her lever de i områder med fuktig klima. Arten "Uropeltis ellioti" er den eneste som har en videre utbredelse i India. På Sri Lanka er det minst atten arter av skjoldhaler, og flere nye arter i slekten "Rhinophis" er blitt beskrevet herfra i 2009 og 2011. Sichuanmandarin. Sichuanmandarin eller sichuanhua eller sichuanesisk (forenklet kinesisk: 四川话; tradisjonell kinesisk: 四川話; pinyin: "Sìchuānhuà"; Wade-Giles: "Szŭ-ch'uan-hua", sichuanesisk: "ʂːtsʰuən‘huaː") er en dialekt innen dialektgruppen sørvestmandarin (西南官话), en gren av det kinesiske språket mandarin. Språket tales av ca 120 millioner mennesker i provinsen Sichuan og i byprovinsen Chongqing, og i tilgrensende deler av Hubei, Guizhou, Yunnan, Hunan og Guangxi. Dialekter. Sichuanesisk har mindre dialektspenn enn alle de andre mandarinspråk. Men det er mulig å inndele språket i fire dialekter: Minjiangdialekten (岷江小片), Chengdu-Chongqing-dialekten (成渝片), Renshou-Fushun-dialekter (仁富小片) og Ya'an-Shimian-dialekten (雅棉小片). Minjiang, Ya'an-Shimian og Renshou-Fushun tales for det meste i det sørlige og i det vestlige Sichuan der befolkningen i større grad nedstammer fra den eldre sichuanesiske befolkning enn dagens befolkning i nordlige eller østlige Sichuan. Disse dialektene har bevart mange særtrekk fra bashu (de gamle sichuaneseres språk), og kalles derror ofte for gammelsichuanesisk. Derimot er Chengdu-Chongqing gjerne kale nysichuanesisk og har få rester etter bashu. Savagnin. Savagnin er en druesort brukt i Jura, Frankrike, som eneste tillatte druesort i Vin Jeaune. Savagnin er trolig i familie med Gewürtztraminer og Klevner de Heiligenstein. Douglas D. Osheroff. Douglas D. Osheroff (født 1. august 1945 i Aberdeen, Grays Harbor County, Washington) er en doktor i fysikk ved Cornell University fra 1973. Osheroff mottok Nobelprisen i fysikk i 1996. Kungliga Vetenskapsakademien sin begrunnelse for Nobelprisen var "oppdagelsen av Superfluid i helium-3". Han delte prisen med landsmennene David M. Lee og Robert C. Richardson. På begynnelsen av 1970-tallet arbeidet Lee, Osheroff og Richardson i lavtemperaturlaboratoriet ved Cornell University. Her oppdaget de at heliumisotopen helium-3 kan bli superfluid ved en temperatur som kun ligger rundt to tusendeler av en grad over det absolutte nullpunktet. Dette superfluide kvantehydrogenet skiller seg fra den som ble oppdaget og studert på 1930-tallet, og som hadde rundt tusen ganger høyere temperatur enn den normale heliumisotopen helium-4. Den nye formen av helium-3 har svært spesielle egenskaper som ikke kan forklares med klassisk fysikk, men krever kvantefysikkalske forklaringer Yugandialekt. Yugandialekt (tradisjonell kinesisk: 餘干話, forenklet kinesisk: 余干话) er en dialekt av det kinesiske språket gan. Det tales i Yugan i provinsen Jiangxi. Vin Jeaune. Vin Jeaune er vin fra Jura i Frankrike. Den må være laget av druesorten Savagnin, og lagret 6 år på fat. Den egenartede aromaen kommer av at det på samme måten som for Fino Sherry dannes et mugglag på overflaten av vinen mens den ligger på fat. Nicky Kuiper. Nicky Kuiper (født 7. juni 1989 i Arnhem) er en nederlandsk fotballspiller som spiller for Twente i Eredivisie. Han har tidligere spilt for Vitesse. Meritter. Twente Frederick Reines. Frederick Reines (født 16. mars 1918 i Paterson, Passaic County, New Jersey, død 26. august 1998 i California) var en amerikansk fysiker. Reines mottok Nobelprisen i fysikk i 1995 for "påvisningen av nøytrinoer". Han delte prisen med landsmannen Martin Lewis Perl. Reines tok en Master of Science i fysikk i 1941 og tok senere en doktorgrad i fysikk ved New York University i 1944. Han begynte å jobbe ved Los Alamos Scientific Laboratory under ledelse av Richard Feynman og deltok i Manhattanprosjektet for å produsere den første atombomben. Hypotesen om nøytrinoens eksistens er fra 1930-tallet. Nøytrino «oppstod» som en hypotetisk partikkel i et brev fra 1930 av Wolfgang Pauli (Nobelprisen i 1945). På den tiden var det kjent at mange atomkjerner endte sine liv ved å sende ut en elektron. Denne prosessen, som kalles betahenfall, ga forskerne mye hodebry, blant annet ved at fysikkens hellige lover – energiprinsippet – ikke syntes å gjelde. For å gjenopprette orden i fysikkens lovbok kom Pauli med det han kalte en «desperat løsning» – kjernen sendte ikke ut elektronet alene. Den ble fulgt av en annen småpartikkel, som ikke hadde elektrisk ladning og reagerte svært lite med sine omgivelser. Den lille partikkelen, som etterhvert fikk navnet nøytrino, tok en del av energien med seg og forsvant sporløst i det tomme intet. Energibalansen ble som forventet, bare man tok hensyn til den andelen som nøytrinoet hadde tatt med seg. Det drøyde enda helt til 1956 før Reines og hans kollega Clyde L. Cowan lykkes med å påvise nøytrinoets eksistens. Lonely Woman. Lonely Woman er en norsk jazzkvintett som ble etablert i 2002 bestående av Tine Asmundsen (bass), Vidar Johansen (saksofon), Roy Nikolaisen (trompet), Rune Klakegg (piano), Svein Christiansen (trommer). Navnet "Lonely Woman" gjenspeiler Asmundsen som eneste kvinne i bandet, samtidig som dette er tittelen på en melodi av Ornette Coleman fra albumet "The Shape of Jazz to Come" (1959). I 2010 holdt "Lonely Woman" konsert på Kongsberg Jazzfestival med David Murray som gjesteartist. Melvin Schwartz. Melvin Schwartz (født 2. november 1932 i New York City, New York, død 28. august 2006 i Twin Falls County, Idaho) var en amerikansk fysiker. Schwartz mottok Nobelprisen i fysikk i 1988 "for metoden med nøytrinostråler og påvisningen av leptonenes dobbeltstruktur gjennom oppdagelsen av myonnøytrinoet". Prisen ble delt med Jack Steinberger og Leon M. Lederman Schwartz voks opp i New York og studerte fysikk ved Columbia University, hvor han tok doktorgrad i 1958. Han var professor ved Stanford University i perioden 1966–83. På begynnelsen av 1960-tallet utførte Lederman, Schwartz og Steinberger eksperimenter ved Brookhaven National Laboratory hvor de brukte en partikkelakselerator for å generere en stråle av nøytrinoer, partikler som ikke har noen merkbar masse eller elektrisk ladning. Det var kjent at når nøytrinoer traff materie, ble det noen ganger generert elektroner eller elektronlike partikler som kalles myoner. Det var derimot ikke kjent om dette kom av at det fantes ulike typer nøytrinoer. Lederman, Schwartz og Steinberger viste at dette var tilfelle og kalte den tidligere uidentifiserte typen av nøytrinoer som genererte myoner for myonnøytrino. Denne oppdagelsen ledet til innsikten i at leptonene, den familien av partikler som elektroner og nøytrinoer tilhører, danner «familier» av partikler. Dette er nå en del av standardmodellen som beskriver oppbyggingen og kategoriseringen av elementærpartiklene. Botswana under Sommer-OL 2000. Botswana under Sommer-OL 2000. Sju mannlige sportsutøvere fra Botswana deltok i to sporter, friidrett og boksing under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var sjette gangen Botswana deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medalje. Botswana under Sommer-OL 2004. Botswana under Sommer-OL 2004. Elleve sportsutøvere, ti menn og en kvinne fra Botswana deltok i to sporter, friidrett og boksing under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjuende gangen Botswana deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medalje. Ernst Ruska. Ernst August Friedrich Ruska (født 25. desember 1906 i Heidelberg, død 25. mai 1988 i Vest-Berlin) var en tysk fysiker. Ruska mottok Nobelprisen i fysikk i 1986 «for hans fundamentale elektronoptiske arbeid og konstruksjon av det første elektronmikroskopet». Den andre halvdelen av prisen ble tildelt Gerd Binnig og Heinrich Rohrer «for deres konstruksjon av Scanning tunneling mikroskop». Etter å ha fullført sin filosofiske doktorgrad i 1933, fortsatte Ruska å jobbe innen elektronoptikk, først ved Fernseh Ltd i Berlin-Zehlendorf og deretter hos Siemens-Reiniger-Werke AG. Hos Siemens var han involvert i å utvikle det første kommersielt produserte elektronmikroskopet i 1939. I tillegg til å utvikle teknologi for elektronmikroskop mens han var hos Siemens, jobbet Ruska også ved andre vitenskapelige institusjoner og oppmuntret Siemens til å sette opp et laboratorium for gjesteforskere. Dette laboratoriet ble først ledet av Ruskas bror Helmut, en lege som utviklet bruken av elektronmikroskopet for medisinske og biologiske applikasjoner. I 1960 mottok han også Albert Lasker Basic Medical Research Award. Trollfoss. Trollfoss i Lardal kommune er Vestfolds største fossefall. Fossen er en del av Daleelva som renner fra Svartangen og ut i Numedalslågen. Brunei under Sommer-OL 1996. Brunei under Sommer-OL 1996. Én mannlig sportsutøver fra Brunei deltok i friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var første gangen Brunei deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Johan Benad Ugland. Johan Benad Ugland (født 1953) er en investor, bonde, bankmann og milliardær fra Grimstad. Han er eldste sønn av Andreas Kjell Lund Ugland (1925 –) som var hovedaksjonær i Uglands Rederi fra 1960 til 1996 sammen med broren Johan Jørgen Ugland (1921 – 2010). Johan Benad Ugland tok maritim utdannelse i England og USA på sent 1960-tallet, tidlig 1970-tallet. Han driver Storegra Gård, hvor han har odelsrett. Han er gift og har fire barn. Ugland har sammen med sin bror Andreas Ove Ugland et bilmuseum i Sørlandsparken i Kristiansand, og sammen med sin andre bror, Knut Axel Ugland, driver de tre bank på Caymanøyene. Etter 25 år i utlandet flyttet han hjem til Norge i 1993. Han har stått sentralt i utviklingen av Sørlandets Teknologisenter, og står bak byggingen av Campus Grimstad. Selskapet hans, J. B. Ugland Holding, har fire forretningsområder; shipping, eiendom, industri og investeringer. I 2008 var han oppført med 423 227 611 i personlig formue. I 2008 solgte Ugland unna mesteparten av shippingvirksomheten, blant annet 46 skip, til indiske Sivasankaran. Prisen var 1.6 milliard. I 2009 kjøpte han Fyresdals største eiendom, Austre-Nape, for 8,5 millioner norske kroner. Eiendommen er på 40 000 dekar. Han har planer om å bygge et kraftverk på eiendommen, og har fått tillatelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat. Brunei under Sommer-OL 2000. Brunei under Sommer-OL 2000. To mannlige sportsutøvere fra Brunei deltok i to grener, friidrett og skyting under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var andre gangen Brunei deltok i et sommer-OL, men landets representanter vant ingen medalje. Gerd Binnig. Gerd Binnig (født 20. juli 1947) er en tysk fysiker. Binning mottok Nobelprisen i fysikk i 1986 sammen med Heinrich Rohrer «for deres konstruksjon av Scanning tunneling mikroskop» (STM). Den andre halvdelen av prisen ble tildelt Ernst Ruska «for hans grunnleggende elektronoptiske arbeid, og for konstruksjon av det første elektronmikroskopet». I 1978 aksepterte han et tilbud fra IBM om å bli en del forskningsgruppe i Zürich. Her møtte han Heinrich Rohrer som han senere skulle dele Nobelprisen i fysikk med. Siden 1994 har Binning drevet et eget selskap for programvare til bildeanalyse. Brunei under Sommer-OL 2004. Brunei under Sommer-OL 2004. Én mannlig sportsutøver fra Brunei deltok i friidrett under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tredje gangen Brunei deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Fedrenes ord. Fedrenes ord ("Pirke Avot",) er en jødisk etisk og religiøs tekst. Teksten kan dateres til ca 200, og er en del av lovboken Misjná, som igjen er en del av Talmud. Denne lille delen av Talmud er svært populær og utbredt, og er kjent under flere navn: "Fedrenes ord", "Fedrenes etikk" eller "Fedrene". Den inneholder visdomsord og læresentenser, ofte knyttet til navngitte rabbier, som forklarer etiske og moralske spørsmål utfra torahen og Tanákh. Teksten er utgitt på norsk i samlingen "Jødiske skrifter", 2002. Heinrich Rohrer. Heinrich Rohrer (født 6. juni 1933 i Buchs, Sankt Gallen) er en sveitsisk fysiker. Rohrer mottok Nobelprisen i fysikk i 1986 sammen med Gerd Binnig for deres konstruksjon av Scanning tunneling mikroskop (STM). Den andre halvdelen av prisen ble tildelt Ernst Ruska or hans grunnleggende elektronoptiske arbeid, og for konstruksjon av det første elektronmikroskopet. Roher begynte på EHT Zürich i 1951, hvor han studerte sammen med Wolfgang Pauli. Hans doktoravhandling var om hans arbeid med å måle lengdeendringer i superledere ved magnetfeltinduserte superledende overganger, et prosjekt startet av Jörgen Lykke Olsen. I løpet av forskningen fant han ut at han måtte gjøre det meste av forskningen om natten, etter at byen hadde stilnet, fordi målingene var så følsomme mot vibrasjoner. Studiene ble avbrutt av militærtjeneste i det sveitsiske fjellinfanteriet. I 1961 giftet han seg med Rose-Marie Egger. Bryllupsreisen til USA inkluderte en begrenset forskning på termisk ledningsevne av type II-superledere og metaller sammen med Bernie Serin ved Rutgers University i New Jersey. Burkina Faso under Sommer-OL 2000. Burkina Faso under Sommer-OL 2000. Fire sportsutøvere, tre menn og en kvinne fra Burkina Faso deltok i tre sporter, boksing, judo og friidrett under Sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ikke noen medaljer. Tkhines. "Tkhines" (, jiddisch for «bønner») er trykte samlinger med jiddisk-språklige bønner for jødiske kvinner, først trykket på 1600-tallet. Den tradisjonelle jødiske religiøse litteraturen var skrevet på hebraisk, et språk som de fleste voksne jødiske menn med religiøs skolering behersket. Fra og med utgivelsen av "Seyder Tkhines" («en kjede av bønner») i Amsterdam i 1648 ble det etablert et religiøst språk for den jødiske kvinnen. Tekstene i Seyder Tkhines er skrevet for å fremsies av en kvinne. Dette er den eldste, og mest utbredte av Tkhines-samlingene. Et utvalg av bønnene er utgitt på norsk i samlingen "Jødiske skrifter", 2002. Burkina Faso under Sommer-OL 2004. Burkina Faso under Sommer-OL 2004. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Burkina Faso deltok i tre sporter, boksing, judo og friidrett under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ikke noen medaljer. Coventure. Coventure (tidligere Sørlandets Teknologisenter) er et selskap i Grimstad som engasjerer seg som aktive medeier i innovative forretningsideer. Selskapet bidrar både med finansiering og kompetanse til nye selskaper, og har i en årrekke deltatt med å opprette over 50 selskaper og skapt over 500 arbeidsplasser. I starten var fokuset på IT-selskaper, men er idag innen alle felt. Coventure er Universitetet i Agder sin kommersialiseringsenhet. Burundi under Sommer-OL 2000. Burundi under Sommer-OL 2000. Seks sportsutøvere, fem menn og en kvinne fra Burundi deltok i en sport, friidrett under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var andre gangen Burundi deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Burundi under Sommer-OL 2004. Burundi under Sommer-OL 2004. Seks sportsutøvere, fem menn og en kvinne fra Burundi deltok i en sport, friidrett under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var andre gangen Burundi deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Caymanøyene under Sommer-OL 2000. Caymanøyene under Sommer-OL 2000. Tre sportsutøvere, to kvinner og en mann fra Caymanøyene deltok i to sporter, friidrett og seiling under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var sjette gangen Caymanøyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Once a Hero. "Once a Hero" er et musikkalbum utgitt av Cato Sanden i 1987. Caymanøyene under Sommer-OL 2004. Caymanøyene under Sommer-OL 2004. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Caymanøyene deltok i to sporter, friidrett og seiling under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjuende gangen Caymanøyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. James Cronin. James Watson Cronin (født 29. september 1931 i Chicago, Illinois) er en amerikansk fysiker Cronin mottok Nobelprisen i fysikk i 1980 «for oppdagelsen av brudd mot fundamentale symmetriprinsipper i nøytrale K-mesoners henfall». Han delte prisen med Val Fitch. Den sentralafrikanske republikk under Sommer-OL 2008. Den sentralafrikanske republikk under Sommer-OL 2008. Tre sportsutøvere fra Den sentralafrikanske republikk deltok i to sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Friidrettsutøveren Mireille Derebona var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Skål for dette landet. "Skål for dette landet" er et musikkalbum utgitt av Cato Sanden i 1989. Dette ble hans første album på norsk. The Warrior Within. "The Warrior Within" er en amerikansk dokumentarfilm fra 1976 som omhandler ulike former for orientalsk kampsport. Regien er ved Burt Rashby. Dokumentaren både skildrer og inneholder intervju med en rekke ulike kampsporteksperter på 1970-tallet, blant dem Dan Inosanto, Hui Cambrelen, Mike Stone, Master Moses Powell og Chuck Norris. Filmen ble utgitt på video i Norge på 1980-tallet under tittelen "Chuck Norris Work Out". Norris har imidlertid en marginal rolle i dokumentaren. Ekvatorial-Guinea under Sommer-OL 2008. Ekvatorial-Guinea under Sommer-OL 2008. Tre sportsutøvere fra Ekvatorial-Guinea deltok i to sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Friidrettsutøveren Emilia Mikue Ondo var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Chile under Sommer-OL 2000. Chile under Sommer-OL 2000. Femti sportsutøvere, førtitre menn og sju kvinner fra Chile deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. De kom på delt 71. plass med en bronsemedalje. Tennisspilleren Nicolás Massú var landets flaggbærer under åpningsseremonien. El Salvador under Sommer-OL 2008. El Salvador under Sommer-OL 2008. Elleve sportsutøvere fra El Salvador deltok i ni sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Vektløfteren Eva María Dimas var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Elfenbenskysten under Sommer-OL 2008. Elfenbenskysten under Sommer-OL 2008. 23 sportsutøvere fra Elfenbenskysten deltok i fem sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Friidrettsutøveren Affoue Amandine Allou var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Chile under Sommer-OL 2008. Chile under Sommer-OL 2008. Tjuesju sportsutøvere fra Chile deltok i seksten sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på delt 70. plass med en sølvmedalje. Tennisspilleren Fernando González var landets flaggbærer under åpningsseremonien. My Country. "My Country" er et musikkalbum utgitt av Cato Sanden i 1991. Albumet består mest av låter på engelsk og inneholder to på norsk. Elfenbenskysten under Sommer-OL 2000. Elfenbenskysten under Sommer-OL 2000. Fjorten sportsutøvere fra Elfenbenskysten deltok i fem grener under Sommer-OL 2000 i Sydney. Utøverne fra Elfenbenskysten vant ikke noen medaljer. Filippinene under Sommer-OL 2008. Filippinene under Sommer-OL 2008. Femten sportsutøvere fra Filippinene deltok i åtte sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer, selv om den filippinske regjeringen hadde lovt en millionsum til den som vant Filippinenes første gullmedalje i et OL. Bokseren Manny Pacquiao var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Elfenbenskysten under Sommer-OL 2004. Elfenbenskysten under Sommer-OL 2004. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Elfenbenskysten deltok i tre grener, friidrett, svømming og taekwondo under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ingen medaljer. Storvasshammartunnelen. Storvasshammartunnelen er en veitunnel Snillfjord kommune. Fylkesvei 714 ble opprinnelig bygget med en trase langs Slørdalsvatnet, ved foten av Storvassknubben (283 moh). På grunn av flere ras ned på veien, som blant annet var skolevei i kommunen, ble det bygget en tunnel på stedet, slik at veien langs vatnet kunne stenges permanent. Bay Shore kraftverk. Bay Shore kraftverk er et kullkraftverk i Lucas County like nord for storbyen Toledo, ved bredden av Eriesjøen helt nrod i delstaten Ohio i det østlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 499 MW, fordelt på 3 blokker / turbiner. Operatør er First Energy Corp. Anlegget ble bygget ut i årene 1957–1968. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 3,979 mill tonn. Colombia under Sommer-OL 2000. Colombia under Sommer-OL 2000. Førtiåtte sportsutøvere, trettini menn og ni kvinner fra Colombia deltok i ni sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. De kom på delt 49. plass med en gullmedalje. Vektløfteren María Isabel Urrutia var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Gambia under Sommer-OL 2008. Gambia under Sommer-OL 2008. Tre sportsutøvere fra Gambia deltok i to sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Bokseren Badou Jack var landets flaggbærer under åpningsseremonien. O. H. Hutchings kraftverk. O. H. Hutchings kraftverk er et kullkraftverk i Montgomery County, delstaten Ohio i det østlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 414 MW, fordelt på 6 blokker / turbiner. Operatør er DPL Corp. Anlegget ble bygget ut i årene 1945–1953. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 0,597 mill tonn. Amida. ʿAmidá (hebraisk עֲמִידָה [ʿămīdā]) eller Attenbønnen er den sentrale, mest brukte bønnen i jødedommen. Bønnen framsies stående, helst vendt mot Jerusalem. I ortodokse forsamlinger fremsies den først stille av den enkelte før den gjentas av hazzánen, bønnelederen. Den inngår både i sjaharít (morgongudstenesten), "minhá" (ettermiddagsgudstenesten) og "musáf" (tilleggsgudstenesten etter morgongudstenesten på sabbaten, ved rosj hódesj (nymåne) og på høytidsdager). Bønnen kalles «attenbønnen» fordi den opprinnelig skal ha inneholdt atten lovprisningsledd; dens navn shmone-esre kommer fra jiddisch "shmoine-esre" og derfra fra hebraisk שְׁמונֶה עֶשְׂרֶה [šəmōne ʿesre], "atten". I dag inneholder den nitten ledd. De tre første og de tre siste leddene brukes alltid, mens bruken av de tretten midterste leddene varierer med situasjonen. Bønnen finnes på norsk i samlingen "Jødiske skrifter", 2002. Grenada under Sommer-OL 2008. Grenada under Sommer-OL 2008. Ni sportsutøvere fra Grenada deltok i seks sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Friidrettsutøveren Alleyne Francique var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Ashtabula kullkraftverk. Ashtabula kraftverk er et kullkraftverk ved Eriesjøen i Ashtabula County, delstaten Ohio i det østlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 256 MW, fordelt på 1 blokker / turbiner. Operatør er First Energy Corp. Anlegget ble bygget ut i årene 1945–1953. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 1,686 mill tonn. Guatemala under Sommer-OL 2008. Guatemala under Sommer-OL 2008. Tolv sportsutøvere fra Guatemala deltok i ni sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Badmintonspilleren Kevin Cordón var landets flaggbærer under åpningsseremonien. American Football League. American Football League var en profesjonell liga for amerikansk fotball mellom 1960 og 1969. Den ble startet av Lamar Hunt etter at han hadde vært mislykket i sitt forsøk i å kjøpe NFL-laget Chicago Cardinals for å flytte dem til Dallas, Texas. AFL var en direkte konkurrent til National Football League, men ble av NFL sett på som mindreverdig. Utover 1960-tallet begynte AFL-klubbene å kjøpe opp talentene fra college (som ble draftet av lag fra begge ligaene), med bedre kontrakter enn det NFL-lagene tilbød. Dette gjorde at NFL tok AFL mer på alvor som en trussel mot egen eksistens, og begynte å arbeide for en sammenslåing. I 1966 ble det annonsert at de to ligaene skulle slås sammen, men det ble ikke endelig før 1970. AFL ble da til American Football Conference. AFL lag. I dag er bare 2 av NFLs 8 divisjoner oppsatt med bare gamle AFL-lag; AFC West (Broncos, Chargers, Chiefs, og Raiders) og AFC East (Bills, Dolphins, Jets, og Patriots). I tillegg spiller Bengals i AFC North og Tennessee Titans (tidligere Houston Oilers) spiller i AFC South. AFL Mesterskap kamper. "Fra og med 1966 gikk vinneren videre til Super Bowl." De forente arabiske emirater under Sommer-OL 2000. De forente arabiske emirater under Sommer-OL 2000. Fire mannlige sportsutøvere fra De forente arabiske emirater deltok i tre sporter, friidrett, svømming og skyting under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var femte gangen De forente arabiske emirater deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Lake Shore kraftverk. Lake Shore kraftverk er et kullkraftverk ved bredden av Eriesjøen i Cuyahoga County, nordøst for Cleveland i delstaten Ohio i det østlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 256 MW, fordelt på 1 blokker / turbiner. Operatør er First Energy Corp. Anlegget ble bygget ut i årene 1959–1962. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 1,422 mill tonn. Niles kraftverk. Niles kraftverk er et kullkraftverk i Trumbull County, delstaten Ohio i det østlig-sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 266 MW, fordelt på 2 like store blokker/turbiner. Operatør er Orion Power Midwest LP / Reliant Energy. Anlegget ble bygget ut i årene 1951–1954. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 1,2889 mill tonn. De forente arabiske emirater under Sommer-OL 2004. De forente arabiske emirater under Sommer-OL 2004. Fire mannlige sportsutøvere fra De forente arabiske emirater deltok i tre sporter, friidrett, svømming og skyting under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjette gangen som de deltok i et sommer-OL, de kom på en delt 54. plass med en gullmedalje. Dette var nasjonens første medalje i et OL. Sooner kullkraftverk. Sooner kullkraftverk er et kullkraftverk i Noble County, delstaten Oklahoma i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 138 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er First Energy Corp. Anlegget ble bygget ut i årene 1976–1980. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 7,308 mill tonn. Zohar. "Zohar" (hebraisk זֹהַר [zohar] "stråleglans") er et bokverk som regnes som det sentrale verket i kabbalá, den jødiske mystikktradisjonen. Det er skrevet på middelalderarameisk og på rabbinsk hebraisk. "Zohar" er en kommentar til Toráen, de fem "Mosebøkene". Zohar, og kabbalistisk tradisjon, baserer seg på at fortellingene i Mosebøkene kan forstås på fire nivå: den faktiske historien, de underliggende betydninger og de allegoriske forklaringene, den religiøse lærdommen og for det fjerde "Sod", det hemmelige, esoteriske nivået. "Zohar" er et omfattende verk, med mange enkelttekster og teksttyper. De ulike bøkene som inngår i "Zohar" inkluderer eksegese såvel som teosofisk teologi, mytisk kosmogoni, mystisk psykologi og noe som kan oppfattes som antropologi. Verket inneholder blant annet en diskusjon om Guds natur, om universets opprinnelse og sammenhenger, om sjelenes egenskaper, synd, frelse, det ondes problem og lignende emner. Verket er antagelig skrevet i Spania på slutten av 1200-tallet, av Moses de León (ca 1250 – 1305), men tilskrives tradisjonelt rabbineren "Shimon bar Johai" som levde i Galilea på 200-tallet. Chouteau kullkraftverk. Chouteau kullkraftverk er et kullkraftverk i Mayes County, delstaten Oklahoma i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 010 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er Grand River Dam Authority. Anlegget ble bygget ut i årene 1980–1985. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 7,926 mill tonn. I samme fylke ligger Chouteau gasskraftverk på 520 MW. Hugo kullkraftverk. Hugo kullkraftverk er et kullkraftverk i Choctaw County, delstaten Oklahoma i det sentrale USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 446 MW, fordelt på 1 blokker / turbiner. Operatør er Western Farmers Electric Cooperative. Anlegget ble bygget ut i årene 1980–1982. Brenselkilden er bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 3,547 mill tonn. Aggada. Aggada eller Aggadah (arameisk אגדה: fortellinger, tradisjon; pl. "Aggadot" eller (ashkenazi) "Aggados") er jødiske religiøse tekster. Selv om tekstene har vært nedskrevne siden 400/500-tallet, regnes de som en del av jødedommens «muntlige tradisjon», i motsetning til den skriftlige tradisjonen. Den muntlige tradisjonen representerer den autoritative tolkningen av og undervisningen om tanakh, som er jødenes navn på det gamle testamente. Aggada-tekster finnes både innenfor Talmud og i Midrashsamlinger. Aggada er det episk fortellende stoffet i den jødiske religiøse litteraturen, i motsetning til Halakha, som inneholder resonnerende tekster om lovene og de religiøse forpliktelsene. Enkelt sagt er Aggada en samling av rabbinske prekener som har innkorporert i seg et allsidig innhold av folklore, historiske anekdoter, moralske formaninger og praktiske råd for mange av livets situasjoner, fra forretningsliv til helselære. Eksempler på slike tekster er utgitt på norsk i antologien "Jødiske skrifter", 2002. John Ødemark. John Terje Ødemark (født 1966) er en norsk litteraturviter, kulturhistoriker og folklorist, tilknyttet Universitetet i Oslo. Han ble cand.philol. i litteraturvitenskap i 1998 med avhandlingen "Deletegn, narrative, estetiske og kulturelle former i Carlos Fuentes' roman Terra nostra (tiempo de fundaciones)" og fullførte hovedoppgave i folkloristikk i 2002 med "Ilden ved templet og flammer i hjertet, Mimesis og kulturoversettelse i Motolinias Historia de los indios de Nueva España og andre tekster av fransiskanske misjonæretnografer i Ny Spania (1524–1555)". I juni 2010 disputerte han som dr.philos. med "Translating Tlaloc, Accommodating Vico. Lorenzo Boturini and the Semiotic Character of Cultural Otherness. A Study in the History and Theory of Cultural Translation". Han har skrevet for ulike tidsskrift, og redigert en utgave av "Popol Vuh" for serien "Verdens hellige skrifter". Linxia (Gansu). Linxia (forenklet kinesisk: 临夏; tradisjonell kinesisk: 臨夏; pinyin: "Línxià") er et autonomt prefektur for huikinesere i provinsen Gansu i det vestlige Kina. Befolkningen anslås (2004) til 1,9 millioner. Byen Linxia var i sin tid et viktig stoppested på Silkeveien. Kulturminner. Binglingtempelet i prefekturet er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Administrative enheter. Det autonome prefektur Linxia har jurisdiksjon over ett byfylke (市 "shì"), 5 fylker (县 "xiàn") og 2 autonome fylker (自治县 "zìzhìxiàn"). Airbourne. Airbourne er et australsk hardrock-band som stammer fra Warrnambool, Victoria, Australia, hvor de fikk en jevn fanskare med sin harde rock sound. Airbourne påvirkninger inkluderer band som Judas Priest, Thin Lizzy, Angel City, Rose Tattoo, DC og Motörhead. Formasjon (2003). Bandet ble dannet i 2003 av brødrene Joel og Ryan O'Keeffe. Joel plukket opp sin første gitar i en alder av 11 og Ryan fikk sitt første trommesett på samme alder med Joel være 15 på den tiden. Det tok brødrene flere år for å finne likesinnede musikere med samme smaken på å lage Rock 'N' Roll musikk i hjembyen. Joel ble introdusert til gitarist David Roads, da de to jobbet på Hotel Warrnambool. Bringe sine gitarer til å arbeide, og etter sitt skift, jamming på sangen ideer, ble Dave snart spurt om å delta i O'Keeffe brødrene for en jam i deres hus. Bassist Justin Street ferdig bildet i 2003, da Ryan løp inn i ham mens snubler full hjem fra en fest en kveld. Det viste seg sin nye kompis spilte bass, og var interessert i å spille med et band som var ute for å flytte til Melbourne. Til slutt var Airbourne født. " Ready To Rock"(2003-2006). Airbourne uavhengige åtte låter EP"Ready To Rock", innspilt med Adam Jakobson på bass, ble utgitt i 2004. Tidlig i 2005 flyttet bandet til Melbourne. Senere samme år, signerte bandet en fem album platekontrakt med Capitol Records, og har siden støttet Mötley Crüe, Motörhead og The Rolling Stones, så vel som å spille i flere sommer musikk festivaler. " Runnin Wild"(2006-2008). I 2006 Airbourne flyttet til USA for å begynne arbeidet med sin første internasjonale album,"Runnin 'Wild", med legendariske produsent Bob Marlette. "Runnin 'Wild"ble utgitt i Australia 23. juni 2007. Tre singler ble sluppet fra albumet, "Runnin' Wild", "Too Much, Too Young, Too Fast", en spillbar spor på"Guitar Hero; World Tour"og "Diamond in the Rough". Den 19. februar 2007 avbestilling Capitol Records sin platekontrakt med Airborne, men albumet var fortsatt gitt ut i Australia gjennom EMI. Bandet har nå signert med Roadrunner Records for distribusjon gjennom resten av verden. Blant alle de oversjøiske hype, Airbourn fremdeles ikke klarte å bli spilt på noen av de store australske Radio nettverk til 2010. 2. september 2008 hadde MetalSucks et eksklusivt intervju med Joel O'Keeffe. På spørsmålet med store sammenligninger til DC, sier Joel, «Å, kompis, i denne dag og alder, hvem du er når du kommer ut, spesielt hvis du er fra Australia, og du høres ut som vi gjør, du kommer til å bli sammenlignet med alle som er der ute. Det spiller ingen rolle hvem du er, du kommer til å få i forhold til noen. Å bli sammenlignet med den beste rock and roll band i bransjen, som fortsatt går i dag og er i ferd med å ut et nytt album, er det ingen større kompliment..." På fredag 28. november på Astoria i London, Dan Hawkins (Stone Gods/The Darkness) ble Airborne på scenen for å spille AC / DC klassisk Whole Lotta Rosie. Hawkins spilte Joel's gitar (white Gibson Explorer), mens Joel sunget uten å spille gitar. " No Guts, No Glory" (2009-dd). Etter et intervju med Airbourne rytme gitarist, David Roads, bekreftet han at bandet skulle inn i studio i slutten av januar 2009 å jobbe med nytt materiale. I 17 januar spørsmålet om Kerrang! magazine, avslørte Joel O 'Keeffe at bandet hadde begynt å skrive posten i Criterion Hotel, selve puben spilte de sine første konserter i sin hjemby Warnambool. "Vi får alle våre utstyr plugget inn og få sett for Aussie pub rock skrevet i en Aussie pub rock!", Uttalte Joel. Sangen «Heads Are Gonna Roll" (omtalt på en spesiell utgave av " "Runnin 'Wild") var ventet å bli på neste album, men er ikke. En ny sang, «Born To Kill» ble spilt for første gang live på Logan Campbell Centre, Auckland, New Zealand 7. oktober 2009. Sangen var den første nye materialet som skal spilles live siden 2008, indikerer det kan vises på det nye albumet. På tirsdag, 19. januar 2010, en ny sang, "No Way But The Hard Way" ble spilt på BBC Radio 1 Rock show, og som den første singelen til albumet den ble gjort tilgjengelig på iTunes 9. februar 2010. Det nye albumet, kalt"No Guts. No Glory.", ble utgitt i 2010 8. mars (UK, Europa, Canada, Japan, Australia og New Zealand) og så på April 20 (USA). Sanger i andre medier. Et annet sted Airborne har fått eksponering det siste året er i WWE. Deres sang, "Stand Up For Rock and Roll», var den offisielle kjenningsmelodien for WWE's Royal Rumble 2008. ((kilde www | url = http: / / www.wwe.com/shows/royalrumble/|tittel=Royal Rumble | accessdate = 2008-01-06 | utgiver = WWE)) De utfører også en versjon av Mr. Kennedy 's inngangen tema "Turn Up The Trouble" som har erstattet Jim Johnston' s originale versjonen. I filmen"The Lost Boys: The Tribe", en oppfølger til den opprinnelige"Lost Boys", sangen "Too Much, Too Young, Too Fast" spilles i bilen som Chris og Nicole kjøre til deres nye hus. Sangen blir også brukt i traileren til 2009 komedien"Jeg elsker deg Beth Cooper". Sangen «Let's Ride" vises i 2008 filmen"College". Sangen "Diamond i Rough" stadig brukes under NRL spill på fredag kveld og søndag ettermiddag når overgangen til reklamepausene. Medlemmer. Gitaristene bruke Gibson Explorer s, Gibson SG s (Joel eier en 2007 Antique Ebony '61 nyutgivelsa SG) og Marshall forsterkere, Kerry King JCM800 er uten "Beast" § aktivert. De har også noen ganger bruke DSL 100, Handwired Marshall Plexi reissues og noen JMP Mk. 2 er med sine hovedinstrumenter. Bassist Justin Street bruker primært Fender Precision Bass es. Joel er en av karakterene i boken Sex Tips fra Rock Stars av Paul Miles å bli utgitt av Omnibus Press i juli 2010. Prods Oktor Skjærvø. Prods Oktor Skjærvø, eller P. Oktor Skjaervo (født 30. desember 1944 i Steinkjer) er en norsk-amerikansk professor i iransk språk ved Harvard University, Massachusetts. Han har en mastergrad fra Københavns universitet 1974 med avhandlingen "Undersøkelser til verbalsystemet i gammelpersisk og vestlig middel-iransk", og dr.philos. fra Universitetet i Oslo 1981 med "The Paikuli inscription, restoration and interpretation. Restored text, translation, and commentary." Fra 1985 var har redaktør ved "Encyclopædia Iranica" i New York og i 1991 ble han "Aga Khan Professor of Iranian Studies" ved Harvard. Foruten gammeliranske språk underviser han i zoroastrismen og manikeismen. På norsk har han utgitt antologien "Zarathustras sanger, de eldste iranske skriftene" i serien Verdens hellige skrifter, 1993. Buenavista metrostasjon. Buenavista er den vestlige endestasjonen til Mexico bys metros Linje B. Den ligger mellom Avenida de los Insurgentes og Eje 1 Norte i det administrative distriktet Cuauhtémoc, like nord for sentrum av byen. Navnet kommer fra den nærliggende togstasjonen Buenavista, som ble stengt for passasjertrafikk i 1999, men som gjenåpna i 2008 som sørlig endestasjon for det nye Tren Suburbano, som går til Cuautitlán i delstaten México. Stasjonssymbolet er et lokomotiv sett forfra. Det er overgangsmulighet til metrobusstasjonen Buenavista. Iztacalco metrostasjon. Iztacalco er en stasjon på Mexico bys metros Linje 8. Den ligger i det administrative distriktet Iztacalco. Stasjonen er oppkalt etter det administrative distriktet som den befinner seg i. Iztacalco betyr «I saltets hus» på nahuatl, og refererer til at aztekerne henta salt på stedet. Stasjonssymbolet er siluetten av San Matías-kirka, den eldste katolske kirka i området. Det er overgangsmulighet til trolleybuss Linje M. Avenida Río Churubusco. Avenida Río Churubusco er en aveny i Mexico by. Den starter øst i byen, ved Benito Juárez internasjonale flyplass, som en avkjørsel fra Anillo Periférico. Den første strekninga går den sørvestover gjennom Iztacalco, og utgjør en del av Eje 4 Norte. Deretter går den rett vestover, og blir en del av Circuito Interior. Den går gjennom Coyoacán og krysser Avenida de los Insurgentes, hvor den skifter navn til Avenida Río Mixcoac. Avenyen er oppkalt etter elva Churubusco, som tidligere rant der hvor veien går i dag. Avenida Juárez. Avenida Juárez er en gate i Mexico bys historiske sentrum. Den går fra Paseo de la Reforma, østover langs med Alameda Central, til den krysser Eje Central Lázaro Cárdenas, hvor Palacio de Bellas Artes og Torre Latinoamericana befinner seg. Derfra fortsetter den mot Zócalo som Calle Francisco I. Madero. Gata er oppkalt etter president Benito Juárez. I Alameda Central, langs Avenida Juárez, står minnemonumentet Hemiciclio a Juárez til ære for ham. Torleif Elgvin. Torleif Elgvin (født 21. februar 1950) er en norsk teolog og ekspert på dødehavsrullene. Elgvin er fra Steigen i Nordland. Elgvin har vært prest i Alta, var rektor ved Israelsmisjonens "Caspari Center for Biblical and Jewish Studies" i Jerusalem 1986-93 og tok doktorgraden på Dødehavsrullene ved det hebraiske universitetet i Jerusalem i 1998 med avhandlingen "An analysis of 4QInstruction". Han var førsteamanuensis ved Frikirkens teologiske høgskole fra 1998 og ved Høgskolen i Staffeldtsgate fra 2004. Elgvin har siden 1998 vært leder i fagforumet Collegium Judaicum ved Menighetsfakultetet. Han var leder for det nordiske nettverket for Dødehavsforskere 2003-2007, og har siden 1992 deltatt i utgiverteamet for Dødehavsrullene. I 2004 redigerte han "Dødehavsrullene" i Bokklubbenes serie Verdens hellige skrifter. Han arbeider pr 2010 med å gi ut Dødehavsfragmentene i den norske Schøyen-samlingen. Hans øvrige forfatterskap omfatter "Hør Israel! Ved disse ord skal du leve!, tekster og tider i 5. Mosebok" (2000) og "Mine lepper spiller fløyte, jødiske bønner før Jesus" (2003); foruten flere artikler; i "Tidsskrift for teologi og kirke": «Tempelrullen fra Qumran» (1985), «Nyere bidrag til Qumranforskningen» (1997), «Forbannet er den som henger på treet» (1998), «En apokalyptisk katekisme fra Qumran» (1999); og i "Norsk tidsskrift for misjon" «The Caspari Center in Jerusalem: a personal view on its history» (2002). Scanning tunneling mikroskop. Scanning tunneling mikroskop (STM) er et ikke-optiskt mikroskop med tilstrekkelig oppløsning til å kunne skille enkeltatomer. Virkemåten beror på den kvantmekaniske tunneleffekten av elektroner fra en spiss som sveiper over en overflate. Instrumentet ble oppfunnet av Gerd Binnig og Heinrich Rohrer i 1982 ved IBM i Zürich. Oppfinnelsen ga dem Nobelprisen i fysikk i 1986. Farid ud din Attar. Farid ud din Attar (فریدالدین) var dikternavnet til Abū Hamīd bin Abū Bakr Ibrāhīm (ابو حمید ابن ابوبکر ابراهیم) (muligens født 1136, død ca 1220) som var en persisk sufisk forfatter. Han regnes for å være en av de tre store forfatterne innenfor sufismen, sammen med Sanai og Jalal ad-din Rumi. Hans mest kjente verk er "Fuglenes forsamling" (Maqamat-e toyur), som kom i norsk utgave i 2002. Han skrev også "Minnesmerke over de hellige" (Tazkiratú l-awliya), en samling biografier over hellige menn, og flere andre verk: "Prøvelsenes bok" (Mushibat-nama) og "Gudsboken" (Elahi-nama). Én tradisjon tilskriver ham hele 27 verk, men det er påvist at flere av disse er skrevet etter hans død. Selv nevner han 8 verk i innledningen til en av bøkene sine. Lite er kjent om hans liv, men tilnavnet "Attar" kommer av "itr" «parfyme», så trolig var han apoteker eller parfymehandler som sin far. Det framgår ellers av bøkene at han må ha vært både lærd, og selvbevisst. Attars verk må hatt stor utbredelse. Anekdoter og episoder som bare er kjent fra hans helgenbiografier gjengis også i europeisk middelalderlitteratur på 1200- og 1300-tallet, riktignok løsrevet fra sin islamske kontekst. Cry (Churchill Kohlmans sang). «Cry» er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av Churchill Kohlman. Sangen ble først spilt inn på plate av Ruth Casey på Cadillac-etiketten Johnnie Rays og The Four Lads' versjon. Den største hitversjonen ble spilt inn på plate i New York City av Johnnie Ray og The Four Lads 16. oktober 1951. Innspillingen ble utgitt av OKeh Records med katalognummer 6840 Lynn Andersons versjon. Lynn Anderson hadde en større suksess i countrymusikkmarkedet med sin versjon fra 1972, utgitt på singlen Columbia 4-45529. Arrangør var Cam Mullins. Produsent var Glenn Sutton. André van Duins versjon. Den nederlandske sangeren/komikeren André van Duin hadde en nederlandsk Top 40 nummer én-hit i 1982 med en nederlandske versjon betitlet «Als je huilt». Da van Duin fremførte denne sangen på TV anvendte han et spesielt par briller som sprøytet vann (tårer) på publikum. Crystal Gayles versjon. Crystal Gayle hadde sin egen hitversjon med sangen i 1986. Den ble utgitt på singlen Warner Bros. Records 7-28689. Produsent var Jim Ed Norman for Jen Productions Inc. André van Duins versjon. Den nederlandske sangeren/komikeren André van Duin hadde en nederlandsk Top 40 nummer én-hit i 1982 med en nederlandsk versjon betitlet «Als je huilt». Norsk versjon. Tola har skrevet en norsk versjon. På norsk bærer den også tittelen «Cry». Sør-Koreas motorvei 45. Sør-Koreas motorvei 45 eller Jungbu Naeryuk motorvei (som betyr "den sentrale innlandsmotorveien") (koreansk: 중부내륙고속도로) er en motorvei i Sør-Korea, som går nord-sør, mellom Yeoju øst for Seoul og Masan, helt i sør, og ligger som navnet antyder deler landet omtrent i to deler øst og vest for veien. Veien ble konstruert i tre etapper, først Yeoju til Chungju deretter Sangju til Gimcheon og til slutt Hyeonpung til Masan. Delen mellom Chungju og Sangju ble ferdigstilt i 2004, og siste del som ble bygd var mellom Gimcheon og Hyeonpung. En sidevei er Sør-Koreas motorvei 451 mellom Hyeonpung til den nordre delen av Daegu. Fartsgrensa på veien varierer fra 50 km/t til 100 km/t. Sør-Koreas motorvei 10. Sør-Koreas motorvei 10 eller Namhae motorvei (koreansk: 남해고속도로) er en motorvei i Sør-Korea, som går langs sørkysten av landet, mellom byene Suncheon og Busan. Sør-Koreas motorvei 1. Sør-Koreas motorvei 1 eller Gyeongbu motorvei (koreansk: 경부 고속도로) (Asiavei 1) er den nest eldste og den mest trafikkerte motorveien i Sør-Korea. Årsaken til det er at den forbinder de fleste av landets største byområder, fra Seoul i nordvest til Suwon, Daejeon, Gumi, Daegu og Busan i sørøst. Veien er 416 km lang, og har normalt en hastighetsgrense på 100 km/t. Bussfelt på Sør-Koreas motorvei 1. Konstruksjonsarbeidet startet i februar 1968, og 21. desember samme år åpnet strekningen Seoul-Suwon, men forlengelsen til Osan ble åpnet 30. desember. Den siste delen av veien, som går i fjellrike områder mellom Daejeon og Daegu åpnet 7. juli 1970. Tilsammen 9 millioner mennesker var involvert i byggearbeidet som tok to år og fire måneder å gjennomføre. Prisen tilsvarte 25 prosent av statsbudsjettet, og byggeprosjektet er det største så langt i landet. I 1987 ble det startet arbeid med å utvide deler av veien fra to felt i hver retning til tre felt. Enkelte deler utvides også etter dette til både fire og fem kjørefelt i hver retning fram til 1996. Et eget bussfelt åpner mellom Seoul og Sintanjin i 1995 til bruk i ferier, høytider og helger. Veiens hittil største ulykke inntraff 14. juli 2000 da åtte kjøretøy, inkludert tre busser og en varebil, kolliderte nær Gimchon. Ulykka kostet 18 menneskeliv og førte til over hundre skadde mennesker. 25. august 2001 reorganiseres de sørkoreanske motorveiene, alle unntatt nr. 1 får nye nummer, men kilometermerkingen endres fra nord-sør til sør-nord. I 2002 overtar Seoul by ansvaret for den nordligste delen av motorveien, på en 9 km lang strekning mellom Yangjae og Hannambrua. I 2008 blir bussfeltet permanent mellom Seoul og Osan også mellom rushtidene på hverdager og helt til Sintanjin i helgene. Albert Ball. Albert Ball født 1896 i Nottingham, død 7. mai 1917 var en engelsk kaptein og flyveress under første verdenskrig. Ball vokste opp i Nottingham hvor han fikk sin grunnleggende utdannelse ved King's School i Grantham, Nottingham High School og Trent College. Da første verdenskrig brøt ut i 1914 søkte Ball seg til den britiske arméen, han ble plassert først som fotsoldat i 7. (Robin Hood) bataljonen ved Nottinghamshire and Derbyshire regimentet. Samtidig som han fikk sin første utdannelse til soldat tok han private flytimer ved flyplassen på Hendon ennå mens regimentet var i England. Etter en kort tid søkte han om forflytning til Royal Flying Corps (RFC) og hans søknad ble innvilget i 1915. Han fikk militær flyutdannelse i Norwich, for å fortsette ved RFC Central Flying School hvor han fikk «vingen» 26. januar 1916. Tre uker senere ble han forflyttet til en flyskvadron i Frankrike. Her fikk han først fly B.E.2c. Så fort han fikk en mulighet til det valgte han å fly skvadronens en-seters Bristol Scout som gav han anledning til å gjennomføre mer frie oppdrag på egen hånd. Balls angrepstaktikk og flykunnskap vakte oppmerksomhet hos hans høyere befal og for å dra nytte av hans kunnskap og evner ble han forflyttet i mai 1916 til en annen skvadron hvor han fikk fly F.E.2b og den franske Nieuport 11. I august 1916 ble han satt til å fly den nye Nieuport 17 som han under de kommende måneder kom til å vinne mange luftseire med. Han benyttet seg av taktikken med å møte fienden ved å komme inn under hans fly bakfra og med sitt maskingevær som var montert på øvre vinge, sende en serie med skudd i det fiendtlige flyets buk. Han fikk Military Cross 27. juni 1916, og Distinguished Service Order. I oktober 1916 fikk han reise hjem til England på permisjon og en propagandareise for RFC. Betegnelsen flyveress som ble brukt i Tyskland og Frankrike var ikke innført av den britiske militærledelsen, men med sine 12 nedskutte fly og et luftskip var han den første britiske pilot som ble allment kjent som flyveress. Mens han var i England blev han utnevnt til flight commander i en nyoppsatt skvadron som var utrustet med den nye S.E.5. Ball som anså at flyet ikke var ferdig for å kunne brukes i kamp fikk lov til fortsatt å fly Nieuport 17 for sin egen del når skvadronen ble forflyttet til Vert Galand i Frankrike i april 1917. Hans S.E.5 som til slutt kom til skvadronen var blitt sterkt modifisert, blant annet var vindskjermen senket for å minske luftmotstanden og øke farten, den faste Vickers mitraljøsen var blitt erstattet med en løs bevæpning. Mellom 26 april og 6. mai 1917 deltok han i 26 luftkamper over Frankrike, han vant 11 luftseirer mot fiendtlige fly og tvang to fly til å gå i marken ukontrollert samt flere andre til å nødlande. På kvelden 7. mai 1917 var elleve fly fra hans skvadron ute på oppdrag når de støtte på en gruppe tyske fly fra Jasta 11. På grunn av skumringen var sikten dårlig. Både Lothar von Richthofen og Ball havarerte med sine fly bakom de tyske linjer. Ball omkom i styrten mens Richthofen overlevde og ble kreditert for nedskytningen av Ball. Bare fem av de britiske fly vendte tilbake til Vert Galand etter luftkampen. Av hans bekreftede seire er også et luftskip, 27 fly på egen hånd samt et hvor han er delaktig, dessuten seks som ble tvunget til å nødlande. Han ble tildelt Victoria Cross post mortem den 8. juni 1917. Det finnes i dag utstilt på Sherwood Foresters Museum i Nottingham England. Jacqueline. Jacqueline er et opprinnelig fransk kvinnenavn dannet som en feminin form av Jacques, den franske formen av Jakob. Navnet betyr opprinnelig «den som holder i hælen». Utbredelse. Navnet er kjent brukt i Storbritannia fra 1600-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Young Guns (film). "Young Guns" er en amerikansk action- og westernfilm fra 1988 med Emilio Estevez, Kiefer Sutherland, Lou Diamond Phillips og Charlie Sheen i noen av de ledende rollene. Regien er ved Christopher Cain. Filmens handling er delvis fiksjon og delvis fakta, og tar utgangspunkt i mytene rundt Billy the Kid. "Young Guns" ble i 1990 etterfulgt av "Young Guns II" (med omtrent samme rollebesetning). Handling. New Mexico 1878: En gjeng lovløse gutter blir tatt hånd om av den innvandrede engelskmann Tunstall (Terence Stamp) som prøver å få skikk på gjengen, gi dem skolegang osv. Til gjengjeld skal de unge mennene beskytte ham mot Lawrence Murphy (Jack Palance), som forsøker å drive Tunstall vekk fra sitt område. En kveld når de ungene mennene er borte fra gården dukker Murphy’s menn opp og likviderer Tunstall. Når de får greie på hva som har skjedd og ønsker Bonney (Emilio Estevez) umiddelbart livet av Murphy og hans menn. Brewer (Charlie Sheen) prøver å roe gemyttene og sier de ikke må gjøre noe overilt. Det ender med at de blir utnevnt til sheriffassistenter ved hjelp av Tunstall’s gode venn Alex, og får tillatelse til å fange inn mennene bak Tunstall’s død. Ting kompliseres imidlertid når arrestasjonene ender i flere drap. De mister som følger av dette sine utnevnelser og blir ansett som forbrytere. Bonney blir på grunn av sitt aggressive gemytt kjent under benevnelsen Billy the kid. Gjengen ender opp på flukt der de blir jaget av de mest råbarkede revolvermenn. Om filmen. "Young Guns" innbrakte $45,7 millioner på amerikanske kinoer og havnet dermed på en 22-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1988. Filmen fikk blandet mottakelse av filmkritikerne. Anmelderne i de amerikanske avisene "The New York Times, Chicago Sun-Times" og "Los Angeles Times" var blant de mest begeistrede, mens "Washington Post" og "Time Magazine" var noe mer kritiske. Filmen har oppnådd 40% på Rotten Tomatoes og 50% på Metacritic. "Young Guns" ble satt opp norske kinoer i januar 1989. VGs anmelder (Jon Selås) gav den terningkast tre og mente den hadde mye godt spill, men også at den var voldsforherligende: «"Young Guns" er en knallhard film. Mye godt spill og fin tidstegning imponerer. Men når filmen — tross sin realisme — beveger seg i retning av westernsjangerens egne mytebilder, er det vanskelig å følge med. I stedet for å fungere som en film om voldens umulighet — selv når volden er den eneste lov som hersker — blir historien vridd til et eventyr der mange av de harde scenene blir nokså ekkel underholdningsvold"». Aftenpostens anmelder gav den middels bra omtale og skrev: «"Emilio Estevez som Billy the Kid er passe vill, underfundig og ubalansert og tegner et troverdig bilde av den skytegale tenåring. Trence Stamp og Jack Palance fyller rollene som henholdsvis engelskmannen og den korrupte handelsmann på en livfull måte. Brukbart for dem som sogner til pistoldueller og bandeoppgjør, noe slitsomt for dem med annen smak"». Dagbladets anmelder gav den terningkast tre. DVDarkivet gav den 7/10 i 2003. Priser. 1989: Tildelt en «Bronze Wrangler» ved Western Heritage Awards. 1988: Nominert til kritikerprisen ved Deauville Film Festival (regissør Christopher Cain) Abu-Mansur Daqiqi. Abu Mansur Muhammad Ibn Ahmad Daqiqi Balkhi (Tusi) (persisk: ابو منصور محمد بن احمد دقیقی), tidvis referert til som "Daqiqi" (også "Dakiki" eller "Daghighi", persisk: دقیقی), var en tidlig persisk poet fra Tous i Iran eller i Balkh, nå en by i Afghanistan. Han levde fra 935/942 til 976/980. Daqiqi støttet nasjonalistiske tendenser i persisk litteratur og forsøkte å skape Irans episke historie, som begynte med historien om Zarathustra og Gashtasb. Spørsmål har blitt stilt om hvorvidt Daqiqi hadde noen zoroastrianske tanker i bakhodet, eller om han rett og slett fremmet sasanidenes kulturelle trender i kjølvannet av samanidenes dominans. En stor del av hans arbeid ble tatt med i eposet "Shahname" («Kongenes bok») av den persiske poeten Firdausi. Daqiqi ble myrdet av sin nærmeste slave. Noen forskere spekulerer i at Daqiqi skrev mer, men innholdet var for kontroversielt til å bli inkludert i "Shahname" og gikk senere tapt. Andre dikt av han overlevde og ble utgitt i blant annet "Le premier poet Persan" av G. Lazard. Joe Lovano. Joseph Salvatore "Joe" Lovano (født 29. desember 1952) er en jazzsaksofonist fra Cleveland, Ohio, USA. Siden sluten av 80-tallet har Lovano vært en av verdens ledende tenorsaksofonister. Han har mottatt Grammyprisen for sine utgivelser. Han er gift jazzsangerinnen Judi Silvano. Oppvekst. Som unggutt fra Cleveland, Ohio, ble Lovano tidlig eksponert for jazz gjennom faren, Tony «Big T» Lovano. Han hadde særlig John Coltrane, Dizzy Gillespie, og Sonny Stitt som sine forbilder. Han tok sine studier ved Berklee College of Music, hvor han studerte under Herb Pomeroy og Gary Burton. Han hadde også en slags lærlingstilling i "Woody Herman's Thundering Herd" og "Mel Lewis Jazz Orchestra". Senere arbeid. I begynnelsen på 80-tallet startet Lovano å arbeide med John Scofields kvartett og en "bassløs" trio med Paul Motian og Bill Frisell. I 1993 spilte han inn en plate sammen med gitarlegenden Bill DeArango, også fra Cleveland, platen "Anything Went". DeArango døde dement i 26. desember 2006 bare to timer etter at Lovano hadde besøkt han. For tiden regnes Lovano som jazzartist på høyeste internasjonalt nivå. Har har vært lærer for Jeff Coffin etter han fikk "NEA Jazz Studies Grant" i 1991. Lovano har spilt på saksofoner av merket siden 1991. Han har sin egen serie kallt "Borgani-Lovano". Norgesbesøk. I 1993 og 2007 besøkte Lovano Kongsberg Jazzfestival, der han også i 2010 står på plakaten sammen med McCoy Tyner. Porteføljestyring. Porteføljestyring er en betegnelse på metoder som benyttes av ledelsen i virksomheter for utvelgelse og prioritering av prosjekter og programmer i en virksomhet. Samlingen av disse prosjektene og programmene omtales som virksomhetens portefølje, derav navnet. Office of Government Commerce (OGC) definerer porteføljen i denne sammenheng som "alle investeringer i forandringer som kreves for at virksomheten skal nå sine strategiske mål". Oversikt. Det finnes mange tilnærminger til porteføljestyring som tema, men felles er hensikten om å fokusere på de riktige prosjektene. Programmer og prosjekter kan feile som følge av mangel på overordnet styring, og særlig i større virksomheter vil det være et behov for å kunne innhente informasjon som kan sette virksomheten i stand til å håndtere dette. Porteføljestyring må ikke forveksles med prosjektstyring og programstyring, selv om disse er relaterte begreper. Der sistnevnte handler om å styre enkeltprosjekter- og programmer, handler porteføljestyring om å styre "de riktige" prosjektene og programmene. Porteføljestyring ser alle prosjekter og programmer i virksomheten under ett, men erstatter ikke prosjekt- og programstyring. Porteføljestyring er derfor mer enn individuell prosjektutvelgelse. Alle prosjekter, prosesser og beslutninger i virksomheten, samt investeringer i produkter og teknologier, koordineres i porteføljestyring. Porteføljestyring er også en dynamisk prosess, der virksomhetens portefølje over nye prosjekter (og prosjekter under utvikling) oppdateres kontinuerlig. Nye prosjekter blir evaluert, valgt og prioritert; eksisterende prosjekter kan prioriteres, stoppes eller ned-prioriteres; og ressurser blir allokert og re-allokert til aktive prosjekter. Slike beslutningsprosesser er de mest synlige formene for IT-styring, og inkluderer komiteer, styrer, og andre som er ansvarlige for beslutningene. Beslutningene som foretas i porteføljestyring er karakterisert ved at de baserer seg på informasjon som er usikker eller i endring, flere mål og strategiske overveielser, avhengighet mellom prosjekter, og kan involvere mange beslutningstakere og beslutningsområder. Den overordnede beslutningsprosessen omfatter således et antall mindre beslutningsprosesser innen virksomheten, så som "kjør/stopp" vurderinger av enkeltprosjekter, utvikling av nye prosjekter, og periodiske vurderinger av hele porteføljen. Office of Government Commerce (OGC) har gjennom flere år utviklet en modenhetsmodell for bl.a. porteføljestyring. Denne heter Portfolio, Programme and Project Management Maturity Model (P3M3) og er en arvtager til Capability Maturity Model (CMM) fra Software Engineering Institute (SEI). Modellen er et resultat av beste praksis fra et høyt antall virksomheter i Storbritannia. Mål med porteføljestyring. I følge Cooper m.fl. er det fire hovedmål med porteføljestyring. Maksimere verdi. Verdimaksimering vil si å allokere ressurser for å maksimere verdien av porteføljen totalt sett. For å kunne maksimere verdien av porteføljen trenger må man måle verdien av de enkelte prosjektene og programmene i porteføljen opp mot hverandre. Det finnes mange måter å måle verdien av et program eller prosjekt på, f.eks. som NPV, ECV, PI, eller med andre scoringsmodeller. Slike sammenlignbare verdier kan rangeres i forhold til hverandre. Disse danner et grunnlag for utvelgelse av nye prosjekter, og vurderinger av eksisterende prosjekter. Balanse. Det andre hovedmålet med porteføljestyring er å oppnå en ønsket balanse i porteføljen. En slik balanse oppnås gjennom måling ut fra parametere som risiko, kort- og langsikt, produktkategori, prosjekttype, teknologi m.m.. For å balansere porteføljen må prosjektene representeres med målbare verdier. Typiske kriterier et prosjekt måles på kan være gevinst, understøttelse av forretningsstrategi, strategisk tyngde, og sannsynlighet for kommersiell og teknisk suksess. Forankring i virksomhetsstrategi. Strategisk forankring innebærer å sikre at uansett hensyn, så skal den totale porteføljen reflektere virksomhetens overordnede målsetninger og strategi. For å sikre dette må man ta hensyn til hvorvidt hele porteføljen understøtter virksomhetens strategi. Videre må man se om ressursbruken i de forskjellige prosjektene i porteføljen reflekterer virksomhetens strategiske prioriteringer. I følge Weill & Ross (2004) er oversikt over ressursbruk i IT prosjekter blant de mest effektive mekanismene i forankringsprosesser. I følge Cooper m.fl. er det hovedsakelig to måter å sikre porteføljens strategi på. Den ene er en "bottom up" tilnærming, der man inkluderer strategiske kriterier i utvelgelsen av prosjekter. Den andre er en "top-down" tilnærming, der man plasser prosjekter i "bøtter", og så setter av ressurser til disse ut fra virksomhetens overordnede strategi. Rett antall prosjekter. Det siste hovedmålet er å sikre en balansert allokering av ressurser som er nødvendig for de prosjekter som skal kjøres, i forhold til ressursene man har tilgjengelig. Dette målet er overordnet de andre, fordi ressursene man har alltid er begrenset. For å sikre dette målet kan man foreta en kapasitetsanalyse av ressursene man har tilgjengelig versus behovet de ulike prosjektene i porteføljen har. I en slik analyse rangerer man prosjektene fra verst til best, gjennom å beregne prosjektenes verdier (som f.eks. NPV, ECV, eller med scoringsmodeller). En annen metode er å ta utgangspunkt i virksomhetens strategiske mål for den inneværende perioden, og regne ut hvor mange prosjekter i ulike faser som skal til for å nå et eller flere av disse målene. Guyana under Sommer-OL 2008. Guyana under Sommer-OL 2008. Fire sportsutøvere fra Guyana deltok i to sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Svømmeren Niall Roberts var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Haiti under Sommer-OL 2008. Haiti under Sommer-OL 2008. Syv sportsutøvere fra Haiti deltok i tre sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Judokaen Joel Brutus var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Yoshitomo Nara. Yoshitomo Nara (født 4. januar 1959 i Hirosaki i Japan) er en japansk popartist og kunstner. Nara jobber i Tokyo, hans kunstverk er utstilt på museer over hele verden. Han er ved utdannet University of Fine Arts and Music i Aichi (1983–87) og deretter ved Kunstakademie Düsseldorf (1988 og 1993) i Tyskland. Nara kom for alvor i søkelyset for kunstverdenen under Japans pop art-bevegelse, som oppstod på 1990-tallet. Han reflekterer i sin kunst innflytelsen vestlig popkultur, tegneserier, Walt Disney-animasjoner og vestlig rock har på den japanske kulturen etter andre verdenskrig. Japans tolkning av det kom til uttrykk i manga- and animetegneseriene, som kan kjennes igjen i hans kunstverk. Nara har hatt nærmere 40 separatutstillinger over hele verden siden han begynte som kunstner i 1984, blant annet i New York City for Marianne Boesky Gallery og i Los Angeles for Blum & Poe. Hongkong under Sommer-OL 2008. Hongkong under Sommer-OL 2008. 34 sportsutøvere fra Hongkong deltok i elleve sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Banesyklisten Wong Kam-po var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Hope Bay. Kart over den antarktiske halvøy og omkringliggende øyer som viser Hope Bay (A) Hope Bay (spansk: "Bahía Esperanza") på Trinityhalvøya er en 5 km lang og 3 km bred bukt lengst nord på den antarktiske halvøy. Den argentinske forskningsstasjonen Esperanza i desember 2004 Bukta ble oppdaget 15. januar 1902 av den svenske antarktisekspedisjonen under ledelse av Otto Nordenskjöld. Han kalte den opp til minne om vinteren som ble tilbrakt der av J. Gunnar Andersson, S.A. Duse, Toralf Grunden, og José María Sobral etter at ekspedisjonsskipet «Antarctic» sprang lekk i isen og forliste. De ble omsider berget av den argentinske korvetten «Uruguay». Ruinene etter en steinhytte de bygde er fremdeles synlige og er oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Den tidligere britiske "Base D" ble etablert her i februar 1945 i forbindelse med Operasjon Tabarin. Den brant delvis ned i 1948 og ble stengt ned i 1964. Den 8. desember 1997 overførte British Antarctic Survey stasjonen til Uruguay, som døpte den om til Estación Científica Antártica Ruperto Elichiribehety (ECARE). Den argentinske forskningsstasjonen Esperanza ble etablert her i 1952 og består av totalt 43 bygninger. I 1978 ble Emilio Palma født ved basen, det første mennesket som er født i Antarktis. En byste av José de San Martín, en grotte med en statue av Virgen de Luján og en flaggstang oppført i 1955 ved den argentinske forskningsstasjonen står på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Irak under Sommer-OL 2008. Irak under Sommer-OL 2008. Fire sportsutøvere fra Irak deltok i to sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Roeren Hamzah Al-Hilfi var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Knut Axel Ugland. Knut Axel Ugland (født 1959) er en norsk investor og milliardær fra Grimstad. Han er sønn av Andreas Kjell Lund Ugland (1925 -) og Aud Oda Thompson (1925 -). Han er samboer med Tina Kirkaas, og sammen med deres to barn bor de i en 1 077 kvadratmeter bolig på Ågreneset i Grimstad, hvor de siden 2002 har hatt en islandsheststall med eget slakteri, og en garasje på over 600 kvadratmeter. I tillegg til avl på islandshester har Ugland også sterk interesse for jakt. Sammen med sine to brødre Johan Benad Ugland og Andreas Ove Ugland overtok han farens formue i 1996, da faren trakk seg fra shipping. Knut Axel Ugland eier investorselskapet Knut Axel Ugland Holding, som i 2008 hadde eiendeler for 1,5 milliardær og i 2007 et driftsresultat på 1 milliard. I 2008 står han oppført med en personlig formue på over 400 000 norske kroner., og er ifølge Kapital god for over en milliard. Sammen med sine brødre driver han bank på Caymanøyene. Talent (plateselskap). Talent Produksjon A/S er et norsk plateselskap som ble etablert i november 1972. Direktør var Arve Sigvaldsen. Talent Studio stod ferdig i 1975. Det ble drevet av Jan Erik Kongshaug og Arve Sigvaldsen. Selskapet markerte seg med albumseriene "Treff", "Frem fra Glemselen" og "Countryfest". Fra 1979 gikk de over til en label på alle sin produksjoner Artister (i utvalg). Selskapet heter i dag Talent.as og drives av Arve Sigvaldsen. Foruten å ha 5000 innspillinger tilgjengelig på nettet, er selskapet spesialister på digitalisering, mastering og restaurering av gamle innspillinger. Jordan under Sommer-OL 2008. Jordan under Sommer-OL 2008. Syv sportsutøvere fra Jordan deltok i fem sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Bordtennisspilleren Zeina Shaban var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Włodzimierz Lubański. Włodzimierz Lubański (født 28. februar 1947 i Gliwice-Sośnica, Polen) er en tidligere polsk fotballspiller som hadde rollen som spiss for. Han blir regnet som den beste målscoreren gjennom tidene for det polske landslaget og blant de beste polske spissene noensinne. For landslaget spilte Lubański til sammen 65 landskamper mellom 1963 og 1980, han scoret 44 mål (hvis alle OL-kamper blir regnet med, så blir tallene 80 landskamper og til sammen 50 mål). Han scoret til sammen fem hat-trick i løpet av sin internasjonale fotballkarriere. Blant annet hadde han den sjeldne bragden av å score fem mål i en enkelt kamp mot Luxembourg i 1969. Lubański fikk sin internasjonale debut da han bare var 16 år og 188 dager gammel, og han ble dermed den yngste spilleren noensinne som spilte for det polske landslaget. Han ledet landet sitt til gull under OL 1972 i München. Han fikk ikke være med på VM 1974, fordi den engelske landslagsspilleren Roy McFarland hadde taklet ham i en kvalifiseringskamp like før mesterskapet skulle begynne. I denne taklingen skadet han korsbåndet i det ene beinet så kraftig at det satte ham ut av fotballspill i to år. Lubański kom tilbake til fotballbanen under VM 1978, men han klarte aldri å komme helt tilbake til sine tidligere nivåer av dyktighet på fotballbanen. På klubbnivå tilbrakte Lubański det meste av sin karriere i klubben Górnik Zabrze og han spilte også for KSC Lokeren. Av det polske fotballforbundet blir han regnet som den mest fremragende polske fotballspilleren i løpet av de siste 50 årene. Lubański er assisterende trener i sin tidligere klubb KSC Lokeren. Max Immelmann. Max Immelmann, født 21. september 1890 i Dresden, død 18. juni 1916, var et tysk flyveress under første verdenskrig. Kallenavn: "Adler von Lille". Tidlig liv. Han var født i Dresden. Etter å ha forlatt skolen sluttet han seg til "Eisenbahnregiment Nr. 2" i 1911, i håp om å bli vervet som soldat. Han forlot armeen i mars 1912. I løpet av 1913 – 1914 studerte han mekaniske fag i Dredsen og returnerte til militærtjeneste som reserveoffiser ved utbruddet av første verdenskrig. Han ble flyttet til "Eisenbahnregiment Nr. 1", men etter kort tid overført til det som da var det tyske flyvåpen. Krigstjeneste. Da krigen startet ble Immelmann kalt til aktiv tjeneste, overført til "Luftstreitkräfte" og sent til Johannisthal Air Field for pilottrening i november 1914. Han ble først stasjonert i det nordlige Frankrike for å fly rekognoseringstokter, Den 3. juni ble han skutt ned av et fransk jagerfly. men klarte å manøvrere seg ned trygt utenfor de tyske linjer. Han fikk Jernkorset, fordi han hadde maktet å lande trygt uten vesentlige skader på flyet. "Som en hauk, jeg dukket--- og fyrte av mitt maskingevær. For et øyeblikk trodde jeg at jeg ville fly rett inn i hans fly. Jeg hadde fyrt av omtrent 60 skudd da mitt gevær satte seg fast. Det var en fortvilet situasjon for de fastlåste geværet krevde at jeg måtte bruke begge hender. Jeg måtte fly. fullstendig uten å holde i stikka". Løytnant William Reid kjempet tilbake som en helt, fløy med sin ene hånd mens han holdt en pistol i den andre. Likevel, 450 skudd fra Immelmann hadde sin virkning. Reid fikk fire skudd i sin venstre arm, hans motor stoppet og forårsaket en crashlanding. Immelmann landet like ved, tok Reid til fange og gav ham førstehjelp. Immelmann spøkte med stillingen som tidvis å være Tysklands ledende flyveress. Vekslet i stillingen med et annet ess; Oswald Boelcke. Han lå etter Boelcke da han noterte sin sjette seier, og den andre til å få "Royal House Order of Hohenzollern" for denne bedrift den 15. desember. Immelmann skjøt ned sitt syvende og hadde nå en ubestridt ledelse. Immelmann var den første pilot til å få "Pour le Mérite", Tysklands høyeste militære æresbevisning, han fikk denne den dagen han kunne notere seg for sin åttende nedskytning. En medalje som også ble kjent som "Blue Max" som en æresbevisning til Immelmann. Han fikk medaljen overbragt av Keiser Wilhelm II den 12. januar 1916. Oswald Boelcke fikk sin samtidig. Boelcke scoret igjen, to dager senere. Immelmann ville følge ham i racet om å være det fremste flyveress i de neste fire måneder. De stod likt den 13. mars med elleve hver, for så å miste ledelsen den 19. Tok igjen ledelsen påskedag 23. april; 14 mot 13, og mistet det igjen for alltid 1. mai. Det var på denne tid, 25. april at Immelmann fikk en lærdom om de forbedringer som var gjort med britiske fly og den taktikk britiske jagerpiloter benyttet. Som det tyske ess han var, beskrev han sitt angrep mot to britiske Airco DH.2, "De arbeidet fantastisk sammen... og sendte en serie på 11 skudd inn i mitt fly. Bensintanken, bardunene i skroget, understellet og propellen ble truffet. Det var langt fra noen hyggelig situasjon..." Den 31. mai fløy Immelmann, Max Ritter von Mulzer, og en annen tysk pilot og angrep en formasjon på syv britiske fly. Immelmann fløy en Fokker E.IV, og skjøt med det synkroniserte gevær gjennom propellen, men synkroniseringen fungerte ikke og han skjøt av tuppen på den ene propellbladet, noe som førte til ubalanse i motoren. Ristingen av den ubalanserte propellen rystet motoren løs fra sine fester enda før har rakk på slå av tenningen og foreta en nødlanding i glideflukt. Immelmanns død. Immelmann døde når hans Fokker E.III havarerte ved Sallaumines i det nordlige Frankrike. Det er delte meninger om hvordan han ble skutt ned. Tyskerne hevder at ble truffet av sitt eget luftvern, mens britene hevder at han ble skutt ned av et britisk jagerfly. Sent op kvelden den 18. juni 1916, ledet Immelmann en sveit på fire Fokker E.III Eindecker for å lete opp flere F.E.2b som fløy rekognosering over Sallaumines i det nordlige Frankrike. Britene hadde akkurat krysset frontlinjen nær Arrasi den hensikt å fotografere en tysk infanteristilling og artilleristillinger i området. Senere samme kveld møtte han på ny britiske fly nær landsbyen. Han sendte en salve som øyeblikkelig drepte piloten på et av flyene. Dette var hans 17. seier. Piloten på det andre flyet han angrep og som Max Ritter von Mulzer skjøt ned få minutter senere, ble ført av sekondløytnant G.R. McCubbin med korporal J. H. Waller som skytter/observatør. De ble kreditert for å ha skutt Immelmann ned. På tysk side hadde mange sett Immelmann og var ikke overbevist om at han hadde blitt truffet av fiendtlig ild. Imidlertid fikk McCubbin Distinguished Service Order og Distinguished Service Medal, ble forfremmet og fikk æren for nedskytingen. På tysk side ble det hevdet at tapet av Immelmann skyldes tysk antiluftskyts. Andre, deriblant hans bror, Hans Immelmann mente at flyets maskingevær som var synkronisert med propellen kunne ha sviktet, med katastrofale følger. Dette er ikke usannsynlig, da tidlige versjoner av mekanismen ofte sviktet på denne måten. Dette hadde jo hendt Immelmann to ganger tidligere, men han hadde da vært istand til å lande uten havarier. Skade på propellen synes ikke å ha vært den primære årsak. Strukturelle feil på skroget kan ha forårsaket havariet. Andre observasjoner kunne bekrefte at fra 2 000 meter virket som halen løsnet fra Immelmanns Fokker, vingene løsnet og det som var igjen av skroget falt rett ned med den 25 år gamle oberstløytnant ombord til den sikre død. Hans legeme ble funnet av tyske soldater i det forvridde vraket. Immelmann fikk en statlig begravelse og ble gravlagt i sin hjemby Dredsen. Dagens Luftwaffe har gitt en av sine skvadroner navnet "Immelmann Squadron" til hans ære. Fokker Eindecker. Immelmann vil for alltid bli forbundet med Fokker Eindecker, Tysklands første jagerfly og det første som var bevæpnet med maskingevær som var synkronisert for å kunne skyte forover gjennom propellen. Sammen med Oswald Boelcke og andre piloter var Immelmann en av de viktigste som skapte det som ble kalt "Fokkerbølgen" som forårsaket så mange tap av britiske og franske flymannskaper gjennom 1915. Immelmann turn. Av de mange flyveress fra første verdenskrig, både på engelsk, fransk og tysk side er det Immelmanns navn som huskes idag, snart hundre år senere fordi det har gitt navn til en flyakrobatisk øvelse som fremdeles praktiseres under flyoppvisninger; "Immelmanns tørn", en flymanøver som består av en halv loop etterfulgt av en halv roll på toppen for så å havne på rett kjøl, kalles i dag for Immelmanns tørn. Jemen under Sommer-OL 2008. Jemen under Sommer-OL 2008. Fem sportsutøvere fra Jemen deltok i fire sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Friidrettsutøveren Mohammed Al-Yafaee var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Tang Di. Tang Di (Kinesisk: 唐棣, Pinyin: Táng Dì, Wade-Giles: T'ang Ti; (født ca. i Zhejiang provinsen i Kina, død -) stilnavn: Zihua (子華), pseudonym: Dunzhai, var en kinesisklandskapsmaler under Yuan-dynastiet (1279–1368). __TOC__ Biografi. Tang Dis poesi og malerier ble hyllet av det lokale aristokratiet mens han ennå var en ung kunstner. Han studerte først Chao Meng-fus stil inne landskapsmaleri. Seinere benyttet han også stilretningene til Wei Yen, Li Ch'eng, og Kuo Hsi. I malte Tang Di "«Fiskere vender tilbake til en rimkledd strand»". Kapp Verde under Sommer-OL 2008. Kapp Verde under Sommer-OL 2008. To sportsutøvere fra Kapp Verde deltok i to sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var fjerde gangen Kapp Verde deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Turneren Wania Monteiro var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Klüvers Big Band. Klüvers Big Band (etablert i 1977) er et storband fra Århus i Danmark, ledet av Jens Klüver. Norgesbesøk. I 2010 besøker Klüvers Big Band Kongsberg Jazzfestival sammen med Marius Neset & Bobo Moreno. Pascal Paoli. Pascal Paoli (født som Filippo Antonio Pasquale di Paoli, den 6. april 1725 – død 5. februar 1807), var en korsikansk patriot som kjempet mot fransk styre over Korsika på 1700-tallet. Han ble utnevnt til president og Commander in Chief for det væpnede styrker på Korsika av Executive Council of General i den korsikanske Riksdagen på Korsika. Paoli utformet og skrev selv den korsikanske grunnloven til den første demokratiske republikken i den moderne tid. I 1729 gikk startskuddet for en korsikansk opprørsbevegelse som til slutt endte med selvstendighet for Korsika etter 14 års selvstendighet. Selv etter at Korsika var blitt selvstendig så var landet fremdeles under sterk påvirkning av flere stridende klaner som slåss mot hverandre. I november 1755 ratifiserte befolkningen på Korsika en ny grunnlov som erklærte Korsika som en suveren nasjon som var uavhengig av Republikken Genova. Dette var den første grunnloven som ble skrevet under opplysningstiden prinsipper. Den nye presidenten som var hovedforfatter av den nye grunnloven var samtidig opptatt med å bygge en ny og moderne stat, for eksempel, grunnla han et universitet i Corte. Å se at de i praksis hadde mistet kontrollen over Korsika gjorde at Genova svarte med å selge Korsika til Frankrike ved hjelp av en rekke hemmelige traktater som ble underskrevet i 1764, og dermed ble de Genovesiske troppene erstattet av det franske militæret. Paoli fortsatte å kjempe en innbitt geriljakrig mot Frankrike fra fjellene, men i 1769 ble han slått i slaget ved Ponte Novu av kraftig overlegne styrker og han tok deretter tilflukt i England der han opprettet en eksilbevegelse for et fritt Korsika. Korsika ble offisielt en fransk provins i 1770. Den amerikanske Sons of Liberty ble kraftig inspirert av Paoli og hans kamp mot overmakten. Ebenezer McIntosh, en av lederne for Sons of Liberty, oppkalte sin sønn etter Paoli og kalte ham Paschal Paoli McIntosh til ære for ham. I 1768, beskrev en redaktør i avisa New York Journal at Paoli var det «det største mennesket på jorden». Mange stedsnavn i USA er blitt oppkalt etter ham. Dohma. Dohma er en kommune i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen er en del av forvaltningsfellesskapet Pirna. Dohma har 2 089 innbyggere (31. desember 2009). Kommunen befinner seg 3 km sør for Pirna på en høyslette mellom elvene Bahre og Gottleuba. Dohma var en kommune i Kreis Pirna fra 1952 til 1990, og i Landkreis Pirna fra 1990 til 1. august 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Landkreis Sächsische Schweiz, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Kunståret 1287. Kunståret 1287 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1287. Bahretal. Bahretal er en kommune i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen er siden år 2000 en del av forvaltningsfellesskapet Bad Gottleuba-Berggießhübel. Bahretal har 2 261 innbyggere (31. desember 2009). Kommunen Bahretal må ikke forveksles med "bydelen" Bahretal. Den sistnevnte er en del av Bad Gottleuba-Berggießhübel, og var en selvstendig kommune frem til 1999. Kommunen befinner seg sør for Pirna og nord for Bad Gottleuba-Berggießhübel. Bahretal var en kommune i Kreis Pirna fra 1952 til 1990, og i Landkreis Pirna fra 1990 til 1. august 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Landkreis Sächsische Schweiz, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Utsikt over Gersdorf mot Friedrichswalde. Helt i bakgrunnen ser man elvedalen mellom Dresden og Pirna (til høyre). Østerport stasjon. Østerport stasjon er en jernbanestasjon i Østerbro i København, Danmark. Den blir betjent av S-tog, Kystbanen og andre regionale tog, samt InterCity tog. Stasjonen blir brukt av rundt 30 000 passasjerer hver dag. Historie. Stasjonen ble designet av Heinrich Wenck og bygget i 1897 under navnet «Østbanegaarden». Den opprinnelige stasjonsbygningen finnes fremdeles i dag, men er imidlertid ikke i bruk. Den var i starten endestasjon på Kystbanen, men da stasjonen ble forbundet med Nørreport stasjon i 1917 ble endestasjonen flyttet til Københavns hovedbanegård. I 1934 begynte også S-tog å gå fra stasjonen. Når Cityringen vil stå ferdig i 2018, vil metrolinjene M3 og M4 betjene stasjonen. Det finnes planer om å legge metrostasjonen på "Oslo Plads" mellom "Kristianiagade" og "Østbanegade" med gangveier til. En undergang mellom plattformene vil forenkle de reisendes tilgang til og fra S-tog, regionaltog og fjerntog. Marmorkirken metrostasjon. Marmorkirken er en fremtidig metrostasjon på Københavns metro. Marmorkirken stasjon kommer til å ligge ved Marmorkirken, med hovedtrapper ut imot Store Kongensgade. Marmorkirken stasjon vil ligge i takstsone 1. Første byggetrinn begynte i 2009 med ledningsarbeider og arkeologiske utgravninger. Selve utgravningen forventes å begynne i midten av 2011 og stasjonen forventes å stå ferdig i løpet av 2017. Komorene under Sommer-OL 2008. Komorene under Sommer-OL 2008. Tre sportsutøvere fra Komorene deltok i to sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Friidrettsutøveren Ahamada Feta var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Saint Vincent og Grenadinene under Sommer-OL 2008. Saint Vincent og Grenadinene under Sommer-OL 2008. To sportsutøvere fra Saint Vincent og Grenadinene deltok i friidrett under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Friidrettsutøveren Kineke Alexander var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Øst-Timor under Sommer-OL 2008. Øst-Timor under Sommer-OL 2008. To sportsutøvere fra Øst-Timor deltok i maraton under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Mariana Diaz Ximenez var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Systrand. Systrand eller Systrond er et tradisjonelt navn på bygda som strekker seg fra Fatlaelva i øst til Hella lengst vest i Leikanger kommune. Navnet har ingen offisiell status og SSB benytter benevnelsen Hermansverk/Leikanger på bygda og tettstedet. Innbyggernavnet på personer fra bygda er "systrending". Bygda har hatt flere storgårder. Den mest kjendte av dem er Husabø, kongsgård på Halvdan Svartes tid. Bygda utgjorde et eget skipreide. Tidligere hadde bygda to sentrumsdannelser 3 km fra hverandre, Hanahaug og Hermansverk, begge med butikker, hotell, rutebåtanløp, post o.l. Hanahaug hadde "Leikanger" som offisielt poststedsnavn. I siste halvdel av 20. århundre ble de fleste sentrumsfunksjonene på Hanahaug nedlagt. Hermansverk er nå Systrands eneste sentrum. Hanahaug har fortsatt anløp av hurtigbåt fra Bergen og ett hotell (Leikanger Fjord Hotel). Arkeologiske undersøkelser har påvist jordbruk på Systrand eldre enn 4500 år. Etymologi. Navnet kan bety «Bygda som vender mot sør». Det finnes ingen tilsvarende «nordstrand» i området, men Balestrand, som ligger rett vest for Systrand og som fram til 1850 var en del av Leikanger kommune, kan tenkes å ha fungert som referanse for betegnelsen «sørstrand». Petermann Island. Adeliepingviner på Petermann Island. Deres ekskrementer gir det grå fjellet et rosa skjær. Petermann Island er en liten øy på vestkysten av den antarktiske halvøy, beliggende rett sør for Booth Island og Lemaire Channel. Petermann Island er en to kilometer lang, lav avrundet øy som her hjemsted for verdens sørligste koloni av bøylepingviner. Det er også en stor forekomst av adeliepingviner her. Øya ble oppdaget av en tysk ekspedisjon i 1873–74 som kalte den opp etter geografen August Petermann. Den franske antarktisekspedisjonen 1908–10 under ledelse av Jean-Baptiste Charcot benyttet en liten vik på sørøstsiden av øya som vinterhavn for sitt ekspedisjonsskip «Pourquoi-Pas?». Viken ble gitt navnet Port Circumcision fordi den ble oppdaget 1. januar 1909 (Jesu omskjæringsdag). Rester av hyttene bygd av ekspedisjonen er ikke lenger synlig, men en steinvarde oppført på Megalestris Hill står fortsatt med en kopi av en blyplakett med mannskapsliste. Varden er oppført på listen over historiske steder og kulturminner i Antarktis og er beskyttet av bestemmelsene som er gitt i Antarktistraktaten. På øya finnes også rester av en nødhytte bygget av Argentina i 1955 og et kors til minne om tre medlemmer av British Antarctic Survey som omkom i 1982 under et forsøk på å krysse havisen fra Faraday Station til Petermann Island. Saint Kitts og Nevis under Sommer-OL 2008. Saint Kitts og Nevis under Sommer-OL 2008. Fire sportsutøvere fra Saint Kitts og Nevis deltok i friidrett under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Virgil Hodge var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Marifjøra. Marifjøra er et sted i Luster kommune ved utløpet av Maradalen, havn for bygdene i Indre Hafslo. Like ved Marifjøra ligger gården Hunshamar med den gamle tingstua for indre Hafslo. Huset eldste bygningsdeler skriv seg antagelig fra 1300-tallet. Tinglaget utgjorde tidligere et eget skipreide. Marifjøra var endepunkt for det som fram til riksveireformen 1. januar 2010 var Norges korteste riksvei, bare 245 meter fra avkjøringen ved daværende riksvei 55. Riksvei 603 heter nå fylkesvei 603, og fortsetter som fylkesvei 336 til Eikum (5 kilometer). Min Zhen. "«Paddemagikeren»" (蛤蟆仙人图), privat samling, Japan Min Zhen (kinesisk: 閔貞; født i Nanchang i Jiangxi, død ca.) var en kinesisk kunstmaler og seglskjærer, som bodde mesteparten av livet i Hubei. Han var kjent for sine malerier av menneskelige figurer og for enkelte ganger å benytte fingermaling. Han ble tidlig foreldreløs og blir fra tid til annen knyttet til De åtte eksentrikerne fra Yangzhou. Myanmar under Sommer-OL 2008. Myanmar under Sommer-OL 2008. Seks sportsutøvere fra Myanmar deltok i fem sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Padleren Phone Myint Tayzar var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kampfar. Kampfar er et norsk pagan/black metal-band som ble startet 1994. Bandet er opprinnelig fra Fredrikstad. De har til nå fem fulllengdere ute, samt to EP-er. Kampfar er for tiden signet på det østerrikske selskapet Napalm Records. Parwin Pazhwak. Parwin Pazhwak (født 1967 i Kabul) er en afghansk kunstner og en moderne dikter og forfatter som bruker det persiske språket. Hun har pashtunsk bakgrunn. Parwin ble født inn i Pazhwak-familien, som er sterkt engasjert i litteratur og politikk, og hennes far og mor heter henholdsvis Ne'matulla Pazhwak og Afifah Pazhwak. Parwin er barnebarn av Abdul Rahman Pazhwak. Hun gikk på den franske Malalai-skolen og fullførte medisinstudiet i Avicenna Medical Institute. Etter Sovjetunionens invasjon av Afghanistan, tilbrakte hun to år i Pakistan som en flyktning i transitt før hun flyttet til Canada som asylsøker. Hun bor nå i Ontario sammen med sin mann og barn. Pazhwak betrakter sine dager som student som de beste i hennes liv, og livet i eksil som noen av hennes vanskeligste dager. Hennes litterære verker inkluderer moderne persisk poesi, noveller og malerier for barn. Hun har elleve kunstverk i alt til nå. To av hennes mest kjente bøker er "Darja dar Shabnam" («"Hav i dugg"») og "Negin-ha wa Setara-ha" («"Edelsten og stjerner"»). Tom Dooley. «Tom Dooley» er amerikansk Skillingsvise og folkesang fra North Carolina i USA fra slutten av 1800-tallet. The Kingston Trio hadde en meget stor hit med den i 1958 i engelsk utgave med tittelen «Hang Down Your Head, Tom Dooley». Hvem som har oversatt denne til norsk er ukjent. Den 1. mai 1868 ble Thomas G. Dula hengt for mordet på Laura Foster i 1866, som han hadde tatt livet av. Doola stakk henne ihjel med en kniv, fordi hun hadde vært utro mot ham. Han hadde akkurat vendt tilbake fra den amerikanske borgerkrigen. Han var sliten, nedbrutt og i sterk psykisk ubalanse da han begikk ugjerningen. Melodien er eldre enn teksten. Visa er innspilt på norsk på albumet "Frem fra Glemselen kap. 8" med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Thomas Dybdahl og Lillebjørn Nilsen fremførte sangen live i TV-programmet "Store studio" i 2009. Jonas Fjeld har skrevet en humoristisk norsk tekst med tittelen «Trond Bone». Denne versjonen ble spilt inn av Jonas Fjeld Band og utgitt på LP-platen "Endelig (Uff, ikke nå igjen)" (Mercury 9114 200) i 1975. Kjemiske stridsmidler i Skagerrak. Kjemiske stridsmidler i Skagerrak er kjemiske våpen som ligger i tyske skip, senket i Norskerenna i Skagerrak. Historikk. Etter andre verdenskrig ble det behov for å fjerne store mengder med kjemiske våpen som tyskerne hadde for kjemisk krigføring, blant annet sennepsgass, sarin, tabun, fosgen og lewisitt. Det ble bestemt av de allierte at det beste var å senke denne ammunisjonen i havet, og store mengder ble lastet på skip som ble så senket utenfor Sverige, Danmark og Norge i 1945 og 1946. I Skagerrak er det dokumentert senket 36 skip, uten at det er kjent om det er kjemiske stridsmidler i alle. Dumpingen ble godkjent av norske myndigheter. Lokalisering. Området hvor skipene ligger er på 14 × 4 kilometer, og ligger omtrent 25 nautiske mil sørøst for Arendal. Det anslås at mengden av kjemisk stridsmidler er på 168 000 tonn. Området er avmerket i sjøkart 305 og 306 (østre og vestre del av Norskerenna). Kun 20 av skipene er kartlagt av Kystverket (2010). Skader. I Østersjøen har flere fiskere fått alvorlige skader etter å ha fått sennepsgass i fiskeredskapene. Gassen er tyngre enn vann omdannes til klumper med sennepsgass i både væske og damp-form inni, som kan blant annet feste seg til fiskeredskaper. Sennepsgass har også blitt tatt opp av danske fiskere. Det er utgitt en egen brosjyre av Kystverket som informerer om de kjemiske stridsmidler i Skagerrak og farene med disse. Best of Cato Sanden. "Best of Cato Sanden" er en samleplate utgitt av Cato Sanden i 1992. Tages. Tages var et svensk rock and roll-band fra Göteborg. Tommy Blom var vokalist. Fosgen. Fosgen (Karbonylklorid – COCl2) er en gass brukt til kjemisk krigføring. Fosgen er kun stabil i ren tilstand, og løses dårlig opp i vann. Gassen er meget giftig, og ble blant annet brukt i første verdenskrig. Gassen ble oppfunnet i 1811 og blir fremstilt ved å la karbonmonoksid og Klorgass reagere med aktivt kull som katalysator. Når gassen kommer i kontakt med fuktighet, som for eksempel i lungene, dannes saltsyre. Fosgen er en av flere kjemiske stridsmidler i Skagerrak som ble dumpet etter andre verdenskrig i Norskerenna. Trianglen metrostasjon. Trianglen er en kommende metrostasjon på Københavns metro. Trianglen stasjon kommer til å ligge ved Trianglen, på hjørnet mellom Øster Allé og Blegdamsvej. Trianglen stasjon kommer til å ligge i takstsone 1. Byggingen vil begynne i januar 2011 med ledningsarbeider og arkeologiske utgravninger. Selve utgravningen forventes å begynne i midten av 2013 og stasjonen forventes å stå ferdig senest 2016. Helge Borglund. Helge Borglund (født 24. juni 1945) er en norsk sanger fra Hamar. Han platedebuterte for RCA i 1960-årene, men er kanskje best kjent for de tyve platene i "Frem fra Glemselen"-serien med Rita Engebretsen 1974-2002. Borglund har også sunget på to plater i "Countrytreff"-serien og på én plate i "Treff"-serien. Albumdiskografi. "for diskografi i Frem fra Glemselen-serien, se egen diskografi" Tabun. Tabun (Etyldimetylamidocyanofosfat) er en kjemisk substans brukt til kjemisk krigføring. Tabun ble oppfunnet av Gerhard Schrader i Tyskland i 1936. Tabun ble brukt i Iran–Irak-krigen 1983-1988, og Egypt mistenkes for å ha brukt tabun i borgerkrigen i Nord-Jemen 1963-1967. Tabun løses lett opp i vann, og er blant kjemiske stridsmidler i Skagerrak som ble dumpet etter andre verdenskrig. Poul Henningsens Plads metrostasjon. Poul Henningsens Plads er en kommende metrostasjon på den fremtidige Cityringen til Københavns metro. Poul Henningsens Plads stasjon kommer til å ligge på en ukjent plass på hjørnet av Tåsingegade og Reersøgade, med hovedtrapper ut imot Jagtvej. Til tross for navnet kommer Poul Henningsens Plads stasjon "ikke" å ligge på Poul Henningsens Plads, som ligger rett i nærheten på hjørnet av Østerbrogade og Jagtvej. Poul Henningsens Plads stasjon kommer til å ligge i takstzone 1. Byggingen vil begynne i mai 2011 med ledningsarbeider og arkeologiske utgravninger. Selve utgravningen forventes å begynne i starten av 2013 og stasjonen forventes å stå ferdig i løpet av 2016. Young Guns II. "Young Guns II" er en amerikansk western- og actionfilm fra 1990 med Emilio Estevez, Kiefer Sutherland, Lou Diamond Phillips, Christian Slater og William Petersen i hovedrollene. Regi er ved Geoff Murphy. Filmen er en oppfølger til "Young Guns" fra 1988. Filmens populære soundtrack, "Blaze of Glory", ble skrevet og fremført av Jon Bon Jovi. Han ble tildelt både en Golden Globe og en ASCAP Award for filmmusikken. Han ble i tillegg nominert til en Oscar og en Grammy. Handling. Handlingen starter i 1950 – i ørkenen i New Mexico. En olding kontakter en ung advokat for å få den benådningen som guvernør Lew Wallace hadde lovet ham i 1879. Den gamle mannen utgir seg for å være den lovløse legenden Billy the Kid, og forteller så den opprivende historie om hvordan sheriff Pat Garrett jaktet på ham og gjengen hans slik at den ble utryddet. Det meste av filmen skildrer gjengens flukt over grensen til Mexico. Om filmen. "Young Guns II" innbrakte $44,1 millioner på amerikanske kinoer og havnet på 30-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1990. Den første filmen innbrakte omtrent det samme. Filmen har fått blandet mottakelse av kritikerne. Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den to av fire stjerner og skrev blant annet at: «"Young Guns II" presents the strange spectacle of actors who have apparently done more of that than the filmmakers have - so that we sense there's more to these people than meets the eye. The screenplay feels unfinished, the direction is ambling, but the performances are interesting"». Den har fått 33% på Rotten Tomatoes. Den fikk bare terningkast to av VGs filmanmelder (Jon Selås). Anmelderen mente den var rotete og inneholdt mye klisjeer. Per Haddal i Aftenposten gav den middels god omtale. Dagbladets anmelder gav den terningkast fire. Priser. 1991: Tildelt en Golden Globe for beste filmmusikk (Jon Bon Jovi) 1991: Tildelt en ASCAP Award for beste filmmusikk (Jon Bon Jovi) 1991: Nominert til en Oscar for beste filmmusikk (Jon Bon Jovi) 1991: Nominert til en Grammy for beste filmmusikk (Jon Bon Jovi) 1991: Nominert til en Young Artist Award (Balthazar Getty) Soundtrack. "Blaze of Glory" var både tittelen på sangen og på albumet som ble utgitt i forbindelse med filmen i 1990. Dette var Jon Bon Jovis første soloalbum. Albumet havnet på tredjeplass på Billboard-200, og på andreplass på den britiske UK Albums Chart. Singelen "Blaze of Glory" havnet på førsteplass på Billboards Hot-100. Sangen var skrevet spesifikt for filmen og det ble også brukt klipp fra filmen i musikkvideoversjonen. Farrukhi Sistani. Abul Hasan Ali ibn Julugh Farrukhi Sistani (?-1037) var en persisk poet. Han levde i Ghaznavid-riket. Han var en av de fremste mesterne i den panegyriske diktskolen i hoffet til Mahmud av Ghazni. Han skrev først og fremst gaseler og panegyriske dikt. Farrukhi er best kjent for det enkle språket sitt og sine skarpsinnede tanker. Temaet som går igjen i nesten alle gaselene hans er kjærlighet og livsglede, som han tok for seg i en mer subtil form. Både poeter og vitenskapsmenn har gjennom tidene verdsatt elegansen og friskheten i hans stil. Han begynte sin karriere ved å skrive et såkalt qasida (en form for dikt i før-islamsk Arabia) kalt «En karavane av vakre prestekjoler» (persisk: با کاروان حله) og presenterte det for Asa'ad Chaghani, visiren av saffaride-kongen av Sistan. Dette diktet var så vakkert og mesterlig at Farrokhi fikk fast opphold i hoffet. Farrukhi var også en musikkmester og kunne spille barbat. Han hadde en fin stemme og kunne synge også. Han flyttet senere til hoffet til ghaznavidene, først Mahmud og deretter hans sønn, Masud. Han etterlot seg en divan med 9 000 vers. Han døde i år 1037. Lars Åke Augustsson. Lars Åke Augustsson (født 1949 i Bengtsfors i Dalsland) er en svensk forfatter, journalist og oversetter. Han har bakgrunn fra den svenske ml-bevegelsen, som han sluttet seg til i 1968. Han var leder i Clarté i Örebro og med i ledelsen av Sveriges Kommunistiske Partis Örebro-avdeling. Han skrev for avisen Gnistan og tidsskriftet Clarté, blant annet reportasjer fra reiser til Albania. På 1970-tallet var han også aktiv i foreningen og bladet Kulturfront. Han har utgitt en rekke bøker. I 2002 mottok han den litterære Ivar Lo-prisen, utdelt av svenske LO. Ole Petter Pollen. Ole Petter Pollen (født 16. september 1966 i Rygge) er en norsk seiler. Han representerer Moss Seilforening. Pollen ble verdensmester i Europajolle i 1985, og tok sølv i båtklassen Flying Dutchman under Sommer-OL i 1988 i Seoul sammen med Erik Bjørkum. Pollen og Bjørkum tok også bronse i VM i Flying Dutchman i 1989, samt sølv i EM i 1988. Pollen deltok også i Sommer-OL 1992 i Barcelona med Knut Frostad som makker. Vibenshus Runddel metrostasjon. Vibenshus Runddel er en fremtidig metrostasjon på den såkalte Cityringen til Københavns metro. Stasjonen vil ligge ved Vibenshus Runddel, på hjørnet mellom Jagtvej og Nørre Allé. Vibenshus Runddel stasjon kommer til å ligge i takstsone 1. Byggingrn vil begynne i løpet av 2010 med ledningsarbeider og arkeologiske utgravninger. Selve utgravningen forventes å begynne i slutten av 2012 og stasjonen forventes å stå ferdig i løpet av 2016. Erik Bjørkum. Erik Bjørkum (født 26. februar 1965 i Sandefjord) er en norsk seiler. Han representerer Sandefjord Seilforening. Bjørkum tok sølv i båtklassen Flying Dutchman under Sommer-OL i 1988 i Seoul sammen med Ole Petter Pollen. Bjørkum og Pollen tok også bronse i VM i Flying Dutchman i 1989, samt sølv i EM i 1988. Skjolds Plads metrostasjon. Skjolds Plads er en kommende metrostasjon på Københavns metro. Skjolds Plads stasjon kommer til å ligge i Haraldsgade, med hovedtrapp ut mot Tagensvej. Den vil bli betjent av Linje M3 og M4 på den fremtidige Cityringen. Skjolds Plads Station kommer til å ligge i takstsone 1. Byggingen vil begynne i midten av 2010 med ledningsarbeider og arkeologiske utgravninger. Selve utgravningen forventes å begynde i slutten av 2011 og stasjonen forventes å stå ferdig i starten av 2016. Hanne Hogness. Hanne Hogness (født 16. februar 1967 i Trondheim) er en norsk tidligere håndballspiller. Hun spilte for Sverresborg Idrettsforening, Ås Idrettslag og Toten Håndballklubb. Hogness spilte hovedsakelig på høyre kant, og spilte 186 kamper og skåret 378 mål for Norges damelandslag i håndball. Hun vant sølv under Sommer-OL i 1988 i Seoul og i 1992 i Barcelona, og tok bronse i VM i 1986 i Nederland. Hun la opp som aktiv håndballspiller i 1994. Stig Hansén. Stig-Olof Arne Hansén (født 17. mars 1954 i Malmö) er en svensk forfatter og journalist. Han har bakgrunn fra den svenske ml-bevegelsen, og var med i Sveriges Kommunistiske Parti fra 1976. På slutten av 1970-tallet arbeidet han en periode som industriarbeider ved Volvo, før han begynte å skrive på heltid. Han var ansatt i SKPs avis Gnistan i 1981-82, og arbeidet for avisen fram til 1987. Han har besøkt Kina flere ganger, og skrevet reportasjer derfra. Karin Singstad. Karin Irene Singstad Vidal (født 29. desember 1958 i Trondheim) er en norsk tidligere håndballspiller. Hun spilte for Sverresborg Idrettsforening. Singstad spilte 83 kamper og skåret 33 mål for Norges damelandslag i håndball, og tok sølv under Sommer-OL i 1988 i Seoul samt bronse i VM i 1986 i Nederland. Annette Skotvoll. Annette Skotvoll (født 1. september 1968 i Trondheim) er en norsk tidligere håndballspiller. Hun spilte for Sjetne Idrettslag og Byåsen Idrettslag. Skotvoll var målvakt, og spilte 250 kamper og skåret to mål for Norges damelandslag i håndball. Skotvoll var med på å vinne seks mesterskapsmedaljer på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet, deriblant to sølv i Sommer-OL; i 1988 i Seoul og i 1992 i Barcelona, bronse i VM i 1986 og VM i 1993 samt sølv i EM i 1996 og bronse i EM i 1994. Hun deltok også i Sommer-OL 1996 i Atlanta, der Norge kom på 4. plass. Ridder (ordensklasse). a>. Ukjent nederlandsk kunstner, ca. 1520–30 Ridder er en ofte benyttet betegnelse på medlemmer i eller en grad innen en orden. Betegnelsen stammer fra middelalderens riddere og ridderskap. De første sekulære ordener innstiftet av regjerende fyrster, som Hosebåndsordenen (1348), Annunziataordenen (1362), Ordenen det gylne skinn (1430) eller Elefantordenen (1457), har kun én klasse der medlemmene betegnes som "riddere". Senere er det etter mønster av disse kommet til nye ordener av samme type. I snever forstand utgjør disse de egentlige ridderordener. Medlemskap i slike ordener kunne være forbeholdt adelige eller medføre opphøyelse i adelsstanden for nyutnevnte medlemmer. I Danmark er betegnelse «blå ridder» brukt om en ridder av Elefantordenen og «hvit ridder» om en storkorsridder av Dannebrogordenen. Betegnelsen "ridder" er i disse ordenene ikke begrenset til adelige og utnevnelse til ridderklassen av slike ordener medfører som regel heller ikke tildeling av adelskap. I noen lands ordener er riddergraden delt i to klasser, den høyere klasse gjerne omtalt som "ridder av 1. klasse" og under denne "ridder" eller "ridder av 2. klasse". Dette gjelder i de to norske ordenene, St. Olavs orden og Den kongelige norske fortjenstorden. "Ridder av 1. klasse" tilsvarer da offiser i ordener organisert etter mønster av Æreslegionen. Forkortelsen R benyttes ofte for "ridder", R* eller R1 for ridder av 1. klasse og R2 for ridder av 2. klasse. Surinam under Sommer-OL 2008. Surinam under Sommer-OL 2008. Fire sportsutøvere fra Surinam deltok i to sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Den tidligere svømmeren Anthony Nesty var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Nanset. Øvre Nanset Nanset er et tettsted i Larvik kommune, før 1988 Hedrum kommune. Nanset har navn etter gården Nannasetr, som blant annet omfattet nåværende Larvik tettsted. De første husene på Nanset ble bebygget i trekanten mellom Dr. Holms vei, Nansetveien og Greveien av skipsredere, skipsførere, handelsfolk samt håndverksmestre fra Larvik fra 1880-tallet, fordi det var lavere skatter i Hedrum kommune. I 1896 ble stedet ved kongelig resolusjon lagt inn under bygningslovens bestemmelser. Senere ble Kjærmannskogen revet og bebyggelsen strakte seg nordover. Karakteristisk for husene på Nanset er at de har navn. Veiene på Nanset er oppkalt etter norske forfattere (Jonas Lie, Nordahl Grieg), nasjonale personligheter (slik som Kong Haakon VII, Roald Amundsen og Fridtjof Nansen) samt personer fra vikingtiden (slik som Dronning Gyda og Leiv Eriksson). Nanset har egen skole (Nanset skole), idrettsforeninger (Larvik Turn og Nanset Idrettsforening), to korps (Nanset Skolekorps og Nanset Ungdomsmusikkorps) samt eget postkontor. En skateboardbane er anlagt på Månejordet. Nanset kirke er beliggende på Hovland. Berit Digre. Berit Digre Nord (født 3. april 1967 i Trondheim) er en norsk tidligere håndballspiller. Hun spilte for Sjetne Idrettslag. Digre spilte 46 kamper og skåret 26 mål for Norges damelandslag i håndball, og tok sølv under Sommer-OL i 1988 i Seoul. David M. Lee. David Morris Lee (født 20. januar 1931 i Rye, Westchester County, New York) er en amerkiansk fysiker ved Yale University fra 1959. Lee mottok Nobelprisen i fysikk i 1996. Kungliga Vetenskapsakademien sin begrunnelse for Nobelprisen var oppdagelsen av Superfluid i helium-3. Han delte prisen med landsmennene Douglas D. Osheroff og Robert C. Richardson. På begynnelsen av 1970-tallet arbeidet Lee, Osheroff og Richardson i lavtemperaturlaboratoriet ved Cornell University. Her oppdaget de at heliumisotopen helium-3 kan bli superfluid ved en temperatur som kun ligger rundt to tusendeler av en grad over det absolutte nullpunkt. Dette superfluide kvantehydrogenet skiller seg fra den som ble oppdaget og studert på 1930-tallet, og som hadde rundt tusen ganger høyere temperatur enn den normale heliumisotopen helium-4. Den nye formen av helium-3 har svært spesielle egenskaper som ikke kan forklares med klassisk fysikk, men krever kvantefysikkalske forklaringer Gohrisch. Gohrisch er en kommune i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen er en del av Sächs. Schweiz. Gohrisch har 2 132 innbyggere (31. desember 2009). Gohrisch var en kommune i Kreis Pirna fra 1952 til 1990, og i Landkreis Pirna fra 1990 til 1. august 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den en del av i Landkreis Sächsische Schweiz, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Burnus. Burnus (på arabisk "burnus" eller "selham") er en type vid, fotsid kappe med hette. Burnuser er et tradisjonelt ytterplagg som blir båret av menn, både blant berbere og arabere, i ørkenområdene i Nord-Afrika. Plagget har vanligvis ingen ermer og bæres åpen foran. De er ofte laget av hvitt ulltøy, men finnes i mange farger. Marte Eliasson. Marte Eliasson (født 27. september 1969 i Trondheim) er en norsk tidligere håndballspiller. Hun spilte for Sverresborg Idrettsforening. Eliasson spilte 145 kamper og skårte 179 mål for Norges damelandslag i håndball, og hun var med på lagene som tok sølv under Sommer-OL i 1988 i Seoul og bronse i EM i 1994. Unsuri. Abul Qasim Hasan Unsuri (persisk: ابوالقاسم حسن عنصری بلخی) var en persisk (tadsjikisk) poet i det 9. og 10. århundre. Han døde i år 1039/1040. Han sies å ha blitt født i Balkh, som i dag ligger i Afghanistan. Han ble etter hvert poet i det kongelige hoffet og tildelt tittelen "Malik-us Shu'ara" («Kongen av poeter»). Det sies at hans divan inneholdt 30 000 kupletter (tistavelses linjer med parvise rim), hvorav bare 2 500 finnes i dag. Unsuri jobbet ved hoffet til sultan Mahmud av Ghazni (998-1030) og hans sønn, sultan Masud I av Ghazni (1030–1040). Blant ghaznavidene nøt han prestisje og respekt. Cato Sanden (album). "Cato Sanden" er et musikkalbum utgitt av Cato Sanden i 1984. Dette er hans debutalbum og for albumet fikk han sin første Spellemannpris under Spellemannprisen 1984 som soloartist. Vibeke Johnsen. Vibeke Johnsen Fjellestad (født 16. oktober 1968 i Oslo) er en norsk tidligere håndballspiller. Hun spilte for Sverresborg Idrettsforening. Johnsen var målvakt, og spilte 25 kamper for Norges damelandslag i håndball. Hun var med på laget som tok sølv i Sommer-OL 1988 i Seoul. Sara Bareilles. Sara Beth Bareilles (født 7. desember 1979 i Eureka i California) er en artist som slo igjennom med Love Song i 2007. Senere har hun kommet med albumene Careful Confessions, Little Voice og Kaleidoscope Heart. Hun har senest i år (2010) kommet med en ny singel; King of Anything. I'm not gonna write you a love song. Det var i 2007 hun kom ut med sitt store gjennombrudd, Love Song, som lå på flere topplister verdenover. Guatemala under Sommer-OL 2000. Guatemala under Sommer-OL 2000. Femten sportsutøvere, fjorten menn og en kvinne fra Guatemala deltok i sju sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ikke noen medalje. Guatemala under Sommer-OL 2004. Guatemala under Sommer-OL 2004. Atten sportsutøvere, elleve menn og sju kvinner fra Guatemala deltok i sju sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ikke noen medalje. Hege Frøseth. Hege Kirsti Frøseth Bjørnebye (født 20. desember 1969 i Trondheim) er en norsk tidligere håndballspiller. Hun spilte for Byåsen Idrettslag. Frøseth var målvakt, og spilte 82 kamper for Norges damelandslag i håndball. Hun var med på laget som tok sølv i Sommer-OL 1992 i Barcelona. Hun er gift med fotballspilleren Stig Inge Bjørnebye. Den sentralafrikanske republikk under Sommer-OL 2000. Den sentralafrikanske republikk under Sommer-OL 2000. Tre sportsutøvere, to kvinner og en mann fra Den sentralafrikanske republikk deltok i to sporter, bueskyting og friidrett under Sommer-OL 2000 i Sydney. De var sjette gangen som Den sentralafrikanske republikk deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Den sentralafrikanske republikk under Sommer-OL 2004. Den sentralafrikanske republikk under Sommer-OL 2004. Fire sportsutøvere, to kvinner og to menn fra Den sentralafrikanske republikk deltok i tre sporter, judo, friidrett og taekwondo under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjuende gangen som Den sentralafrikanske republikk deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Henriette Henriksen. Henriette Henriksen Løge (født 12. juni 1970 i Stavanger) er en norsk tidligere håndballspiller og trener. Hun spilte for blant andre Idrettslaget Vestar. Henriksen spilte 38 kamper og skåret 26 mål for Norges damelandslag i håndball, og var med på laget som tok sølv i Sommer-OL 1992 i Barcelona. Styves Ark. "Styves Ark" er et musikkalbum utgitt av Gisle Børge Styve i 2002. Dette er hans hittil eneste plateutgivelse. Backus-Naur form. Backus–Naur Form (BNF) er en metasyntaks for å uttrykke kontekstfrie grammatikker. Formen er oppkalt etter John Backus og Peter Naur, som utviklet BNF for å kunne bruke kontekstfrie grammatikker til å beskrive syntaksen til programmeringsspråk. SDF er en alternativ metasyntakser for samme formål, men som har sitt opphav i universell algebra. Syntax Definition Formalism. Syntax Definition Formalism (SDF) er en metasyntaks for å beskrive syntaksen til programmeringsspråk, basert på universell algebra. Costa Rica under Sommer-OL 2000. Costa Rica under Sommer-OL 2000. Sju sportsutøvere, fem menn og to kvinner fra Costa Rica deltok i fem sporter, friidrett, sykling, svømming, triatlon og tennis under 2000 i Sydney. De kom på delt 69. plass med to bronsemedaljer. Karina Fernández var landets flaggbærer under åpnigsseremonien. New Steps. "New Steps" er et musikkalbum utgitt av Cato Sanden i 1993. Mona Dahle. Mona Dahle Sivertsen (født 24. august 1970 i Trondheim) er en norsk tidligere håndballspiller. Hun spilte for Byåsen Idrettslag og Stabæk Håndball. Dahle spilte 114 kamper og skårte 151 mål for Norges damelandslag i håndball og var med på lagene som tok sølv i Sommer-OL 1992 i Barcelona og bronse i EM i 1994. Hun deltok også i Sommer-OL 1996 i Atlanta, der Norge kom på 4. plass. Costa Rica under Sommer-OL 2004. Costa Rica under Sommer-OL 2004. Tjue sportsutøvere, sytten menn og tre kvinner fra Costa Rica deltok i seks sporter, sykling, svømming, judo, skyting, taekwondo og fotball under 2004 i Athen. De vant ikke noen medalje. David Fernández var landets flaggbærer under åpnigsseremonien. Siri Eftedal. Siri Eftedal Seland (født 22. mai 1966 i Skien) er en norsk tidligere håndballspiller. Hun spilte for Gjerpen Idrettsforening. Eftedal spilte 110 kamper og skårte 258 mål for Norges damelandslag i håndball og var med på lagene som tok sølv i Sommer-OL 1992 i Barcelona og bronse i EM i 1994. Costa Rica under Sommer-OL 2008. Costa Rica under Sommer-OL 2008. Åtte sportsutøvere, seks menn og to kvinner fra Costa Rica deltok i fem sporter, friidrett, sykling, stuping, terrengsykling og taekwondo under 2008 i Beijing. De vant ikke noen medalje. Kappgjengeren Allan Segura var landets flaggbærer under åpnigsseremonien. Djibouti under Sommer-OL 2000. Djibouti under Sommer-OL 2000. To utøvere, en mann og en kvinne fra Djibouti deltok i en gren, friidrett under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var femte gangen Djibouti deltok i et sommer-OL. Deltagerne vant ikke noen medaljer. Angelo Dibona. Angelo Dibona (født 7. april 1879 i Cortina d’Ampezzo; død 21. april 1956 samme sted) var en Syd-Tirolsk fjellfører og en av verdens beste fjellklatrere tidlig på 1900-tallet. Dibona vokste opp i Cortina d’Ampezzo og oppdaget tidlig fjellklatring. I 1900 gikk han inn i den østerrikske keiserens jegerkorps. På grunn av sine usedvanlige klatreferdigheter og gode språkkunnskaper opparbeidet han seg et godt ry som fjellfører og fikk prominente klienter, eksempelvis kong Albert I av Belgia. Sammen med fjellførerkollegene og gikk Dibona tallrike nye klatreruter. Han var en av de første som tok i bruk sikringsbolter, noe som brakte ham i konflikt med friklatreren Paul Preuß – en nærmest fanatisk motstander av sikring og tauteknikk. Etter egne opplysninger slo Angelo Dibona inn tilsammen 15 bolter gjennom hele sin klatrekarriere og dette er selvfølgelig et latterlig lavt tall sammenlignet med dagens forhold. Under første verdenskrig kjempet Dibona som høyt dekorert alpejeger på Østerrikes side. Etter krigen uteble de utenlandske turistene, noe som ødela ham finansielt og gjorde at han måtte innskrenke aktiviteten til Syd-Tirol. I 1920-årene arbeidet han som skilærer. Angelo Dibona var hele livet hjemmehørende i Dolomittene, men utvidet sine sensasjonelle klatreaktiviteter til hele alpeområdet, og andre steder. Totalt tilskrives Angelo Dibona ca. 70 førstebestigninger. Djibouti under Sommer-OL 2004. Djibouti under Sommer-OL 2004. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Djibouti deltok i en sport, friidrett under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjette gangen Djibouti deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medalje. Oliver (sang fra 1979). «Oliver» var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1979 og ble fremført på norsk av Anita Skorgan. Melodien ble skrevet av Skorgan og teksten ble skrevet av Philip A. Kruse. Sangen er et moderat up tempo-nummer, hvor jeg-personen retter seg mot en tidligere elsker (Hun synger at hun slo opp med ham for fire uker siden), som hun ser på et diskotek. Hun forteller at dersom han hendelsevis går forbi henne, vil hun be ham om en dans, fordi hun tror at han savner henne og er forberedt på å gi ham nok en sjanse. En engelskspråklig versjon ble utgitt på plate etter konkurransen. Sangen ble fremført som sekstende bidrag om kvelden 31. mars 1979 (etter Sveriges Ted Gärdestad med «Satellit» og før Storbritannias Black Lace med «Mary Ann»). Da avstermningen var ferdig hadde den fått 57 poeng og havnet på en ellevteplass blant 19 deltakere. Anita Skorgan spilte også inn sangen. Den ble utgitt på singlen Snowflake CLS-1002. «Oliver» lå på VG-lista i ti uker i 1979 med nummer seks i to uker som høyeste plassering. Dominica under Sommer-OL 2000. Dominica under Sommer-OL 2000. Fire sportsutøvere, to menn og to kvinner fra Dominica deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var andre gangen Dominica deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Dominica under Sommer-OL 2004. Dominica under Sommer-OL 2004. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Dominica deltok i en sport, friidrett under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tredje gangen Dominica deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Friidrettsutøveren Chris Lloyd var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Per Sætersdal. Per Albert Sætersdal (født 18. mai 1964 i Bergen) er en norsk tidligere roer. Han representerte Fana Roklubb. Sætersdal tok sølv under Sommer-OL i 1992 i Barcelona i dobbeltfirer sammen med Kjetil Undset, Lars Bjønnes og Rolf Thorsen. Han tok bronse i singelsculler, lettvekt i VM i 1990. Sætersdal deltok også i Sommer-OL 1988 i Seoul med 11. plass i dobbeltsculler sammen med Kjell Voll. Chile under Sommer-OL 2004. Chile under Sommer-OL 2004. Tjueto sportsutøvere, seksten menn og seks kvinner fra Chile deltok i elleve sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. De kom på 39. plass med to gull- og en bronsemedalje. Svømmeren Kristel Köbrich var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Den dominikanske republikk under Sommer-OL 2000. Den dominikanske republikk under Sommer-OL 2000. Tretten sportsutøvere, elleve menn og to kvinner fra Den dominikanske republikk deltok i fem sporter, friidrett, boksing, judo, svømming og vektløfting under Sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ikke noen medalje. Den dominikanske republikk under Sommer-OL 2004. Den dominikanske republikk under Sommer-OL 2004. Trettitre sportsutøvere, sytten menn og seksten kvinner fra Den dominikanske republikk deltok i ni sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. De kom på delt 54. plass med en gullmedalje. Friidrettsutøveren Félix Sánchez var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Han ble også landets første olympiske mester da han vant 400 meter hekk. Den dominikanske republikk under Sommer-OL 2008. Den dominikanske republikk under Sommer-OL 2008. Tjuefem sportsutøvere fra Den dominikanske republikk deltok i åtte sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på 46. plass med en gull- og en sølvmedalje. Friidrettsutøveren Félix Sánchez var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Djengis Khan internasjonale lufthavn. Djengis Khan internasjonale lufthavn (fram til 31. desember 2005 kjent som Bujant Ukhaa lufthavn) (mongolsk: Чингис Хаан олон улсын нисэх онгоцны буудал, "Tsjingis Khaan olon ulsyn nisekh ongotsny byydal") er en internasjonal flyplass i Bujant Ukhaa (i Ulan Bator) og den største i Mongolia. Flyplassen er oppkalt etter den mongolske herskeren Djengis Khan. Flyplassen er Ulan Bators lufthavn, og ligger 18 km sørvest for bysenteret. Historie. Flyplassen ble åpnet i 1961, og ble en internasjonal lufthavn i 1986. Den var tidligere kjent som Bujant Ukhaa lufthavn, men endret navn 31. desember 2005 i forbindelse med Djengis Khans 800-årsbursdag. Flyselskaper og destinasjoner. De mongolske flyselskapene Eznis Airways og Aero Mongolia benytter seg også av lufthavnen til reiser innenlands. Korsikas historie. Det eldste kjente spor etter mennesker på Korsika er et 9500 år gammelt skjellet av en gravlagt kvinne. Sør for byen Sarténe, sørvest på øya finnes det flere menhirer (steinstøtter med religiøs betydning) som har flere bilder av innhugde menneskeansikter. Fra 600 f. Kr til 1000 e. Kr.. Ca. 600 år før Kristus ble greske kolonister etablert i byen Alalia på kystsletten øst på Korsika. Da romerne tok kontroll over øya i 250 f. Kr. gjorde de om byen til øyas administrasjonsby under navnet Aleria. Byen ble herjet av vandalene i 455 etter Kristus og den har ligget i ruiner siden den gang. Etter at romerne forlot Korsika etter vandalenes herjinger, opplevde øya en urolig tid med en rekke angrep av sjørøvere og pirater. Men samtidig kom det en større innvandring av kristne flyktninger fra Nord-Afrika som var fordrevet fra sine sine hjemland av vandalenes herjinger. Denne innvandringen og misjoneringen fra de kristne, blir ansett som den endelige kristningen av Korsika. I år 774 etter Kristus erobret den frankiske kongen Karl Martell øya Korsika, og gav øya som gave til paven i Roma ett års tid senere. Denne overrekkelsen ble senere bekreftet av kongen Karl den store i år 795. Cirka rundt år 900 ble imidlertid Korsika okkupert av de muslimske maurerne som kom seilende fra Nord-Afrika, og befolkningen på Korsika ble tvunget til å konvertere til islam, eller ville de bli torturert og drept. Men denne konverteringen til islam skjedde kun formelt, fordi kristendommen allerede da var grunnfestet på Korsika, og befolkningen beholdt sin kristne tro i det skjulte, samtidig som de måtte praktiserte islam så de skulle unngå å bli myrdet. Under katolsk styre. De muslimske maurernes styre på Korsika var upopulært, og på 1070-tallet henvendte den korsikanske befolkning seg til paven i Roma med en bønn om hjelp til å få fjerne de muslimske maurerne fra makten. Paven fikk hjelp fra Pisa, som fordrev maurerne fra Korsika i 1077. Øya ble nå en del av det katolske pavedømmet. Landet ble dermed delt opp i bispedømmer som ble styrt av biskoper fra Pisa. Etter en stund meldte også Genova sin interesse for Korsika, og det oppsto flere konflikter mellom Genova og Pisa angående handelsvirksomheten med Korsika. Paven forsøkte å løse konflikten ved å dele opp bispedømmene mellom de to bystatene, men dette forsterket istedet motsetningene, istedet for å senke dem. Et sjøslag ved Toscana-kysten mellom de to rivalene endte i 1284 med seier til Genova, som dermed overtok den økonomiske kontrollen over hele Korsika. Men den administrative kontrollen var fortsatt hos paven. Paven gav øya Korsika til kongen av Aragon i 1297 som betaling for en gammel gjeld. Øya fikk dermed en aragonsk guvernør,og Aragon etablerte byen Corte midt på øya som skulle fungere som administrasjonsby. Men Genova hadde fremdeles den økonomiske kontrollen over øya. Fra 1300-tallet til 1700-tallet. I 1348 rammet Svartedauen øya på samme måte som den gjorde i store deler av Europa på denne tiden. Over 50% av øyas befolkning døde som følge av Svartedauen. Genova overlot etter det administrasjonen av handelen på øya til handelshuset Maona i 1378. Handelshuset gikk konkurs i 1453, og kontrollen over handelen gikk videre til den genuesiske banken St. George. I 1516 ble Aragon forent med det tidligere kongedømmet Castilla og de to områdene fikk sammen navnet Spania. Spania kom raskt i krig med Frankrike, og i 1553 gikk franske styrker i land på Korsika og okkuperte øya som en del av krigsspillet mot Spania. Etter lange fredsforhandlinger med Spania forlot de franske styrkene øya i 1556, men en fransk offiser med korsikanske røtter, Sampiero Corsa, ble igjen på øya og organiserte en motstandsbevegelse mot genovesernes reelle overherredømme på øya. Sampiero Corsa ble myrdet under interne stridigheter på Korsika i 1563, men motstandskampen mot overherredømmet fortsatte frem til 1569, da genuesiske styrker knuste opprørerne og tok egenhendig kontroll over hele øya. Spania, som ikke hadde gjort noe forsøk på å gjenoppta administrasjonen av øya, overlot formelt også den politiske administrasjonen av øya til Genova. I nesten 200 år styrte Genova på øya Korsika med hard hånd som koloni. Genova opprettet blant annet olivenplantasjer og igangsatte omfattende tvangsarbeid av den korsikanske befolkningen. Men samtidig sørget Genova for at befolkningen ble flyttet fra de usunne kystslettene som ofte var befengt med malaria og andre dødelige sykdommer. Befolkningen ble flyttet til nye byer i fjellskråningene høyere oppe på øya. Det er der de fleste typisk korsikanske småbyene finnes i dag. Opprør, borgerkrig og selvstendighet. Året 1729 kom startskuddet for en opprørsbevegelse som endte med 14 års korsikansk selvstendighet. Dette året innførte genoveserne harde skatter og avgifter overfor øyas innbyggere, hvis de ikke gjorde som myndighetene bestemte. Den store skattleggingen av befolkningen på Korsika førte til sterke protester fra befolkningen som bodde der, og den økte i styrke da korsikanerne grep til våpen og ble militante mot genoveserne i 1733. I 1735 erklærte Korsika seg som ett selvstendig kongedømme, med den tyske baronen og eventyreren Carl von Neuhof ble utnevnt til regjerende konge. Etter harde forhandlinger med Genova forlot imidlertid Kong Neuhof øya allerede etter 8 måneder i embetet i 1736. Og da var Korsika igjen under Genova sitt herredømme. Motstanden mot genoveserne var fortsatt sterk på Korsika, og i 1745 startet motstandskampen mot Genova igjen. Lederen for den korsikanske motstandskampen ble myrdet i 1753, men motstandskampen ble raskt overtatt av Pascal Paoli, en patriotisk korsikaner som inntil da hadde levd i eksil i Napoli. Han lyktes med å drive ut motstanderne i 1755, og øya ble erklært som selvstendig republikk med Pascal Paoli som president. Byen Corte ble valgt som hovedstad, der også et universitet ble etablert i 1763. Korsika fikk Europas første demokratiske grunnlov, der også kvinnene fikk stemmerett. Utdanning og skolegang ble høyt prioritert av de korsikanske myndighetene. Men den selvstendige korsikanske republikken fikk bare leve i 14 år. Selv om Genova ikke hadde noen kontroll over øya lengre, eller kanskje nettopp derfor, overlot Genova kontrollen over Korsika til Frankrike som betaling for en gammel gjeld i 1768, og en fransk militær styrke på 10 000 mann rykket inn i Korsika for å ta kontroll over landet deres. Fransk styre. I slaget ved Ponte Novo nord på øya ble de korsikanske forsvarsstyrkene beseiret av franskmennene i løpet av våren 1769, og Korsika kom under fransk styre kort tid senere. Pascal Paoli flyktet til Storbritannia, og der etablerte han en eksilbevegelse for et fritt Korsika. Under den franske revolusjon dro Paoli tilbake til Korsika i 1790 og der ble en sentral personlighet innen revolusjons-styringen av øya. Paoli førte administrasjonen i en mer nasjonalistisk retning enn den hadde vært styrt i tidligere. Dette var noe revolusjonsledelsen i Paris ikke så på med blide øyne. I 1793 ble Paoli dømt til døden in absentia. Paoli svarte på dommen med å henvende seg til Storbritannia, som den gangen var i krig mot Frankrike, og ba dem om støtte for ett fritt Korsika fra Frankrike. I 1794 gikk en større britisk styrke i land på Korsika etter et sjøslag ved Calvi (der admiral Nelson mistet sitt ene øye). Til Paolis store skuffelse overtok britene selv styret av øya ved å innsette en britisk guvernør. Paoli gikk igjen i eksil i London, og ble der frem til sin død i 1807. Etter en fredsinngåelse mellom Frankrike og Storbritannia ble Korsika levert tilbake til Frankrike i 1796, og øya har helt siden den gang vært en del av fransk territorium. Lenge var befolkningen innadvendt og fiendtlig innstilt til franskmennene, og en indre del av Korsika forble avsondret og hadde liten kontakt med utenverdenen fram til siste halvdel av 1800-tallet. Napoleon Bonaparte. Øyas største sønn heter Napoleon Bonaparte, som gjorde Frankrike til den dominerende makten i Europa fra 1790-årene fram til hans fall i 1814. Napoleon ble født i byen Ajaccio, på Korsika i 1769, samme året som Frankrike igjen innlemmet Korsika som en del av Frankrike. Som 15-åring ble Napoleon sendt til Paris for å få en militær utdannelse, og han ble general allerede i 1792, Napoleon ble utnevnt til fransk førstekonsul i 1799 og til keiser i 1804. Korsikanerne så imidlertid på ham som en forræder, og hans familie ble drevet ut av deres borgerlige hjem i byen Ajaccio, før de ble kalt til Paris for å bli guvernører av erobrede land eller bli en del av det keiserlige hoff som jobbet rundt Napoleon Bonaparte. Korsikanerne fikk ikke øynene ordentlig opp for Napoleon før hans legeme ble ført hjem fra St. Helena i 1840 og tatt imot i Paris under store hedersbevisninger fra myndighetene. Også i Ajaccio ble han feiret med blant annet fyrverkeri og prosesjoner, og byen har siden feiret deres store sønn hvert år på nesten den samme måten som de gjorde den gangen. 1800-tallet. På slutten av 1800-tallet ble det satt igang store prosjekter som skulle sørge for større og bedre veier som skulle være bedre å ferdes på. Det ble også innført en obligatorisk skolegang med fransk som undervisningsspråk. Korsikanske borgere ble utkalt til å delta i de franske krigene, og mange unge korsikanere ofret sine liv for Frankrike. Så mye som 20 000 korsikanere døde under den første verdenskrig, flere tusener døde også under den 2. verdenskrig. Med bare litt over 200 000 innbyggere på Korsika var det dermed en betydelig andel av befolkningen deres som strøk med for Frankrike under verdenskrigene. Korsikanerne er seg selv svært bevisst sine ofre som de gjorde for Frankrike, og i hver eneste by er det satt opp minnesmerker med navn på unge soldater fra disse stedet som ofret sine liv i verdenskrigene og i de mange kolonikrigene. Nasjonalisme. Nasjonalismen på Korsika har levd videre frem til denne dag. I 1974 ble organisasjonen FLNC etablert. Dette var en nasjonalistbevegelse som kjempet for et selvstendig Korsika. I årene etter gjennomførte FLNC flere terroraksjoner mot franske institusjoner og administrasjon på Korsika. På 1980-tallet roet dette seg gradvis ned samtidig som befolkningen på Korsika oppnådde stadig flere rettigheter. Den siste store terroraksjonen fra korsikansk side kom i 1999, siden den gang har det vært stille. Siden 2002 har Korsika hatt indre selvstyre, og kravet om full selvstendighet står derfor svakt i det korsikanske samfunnet. Men fortsatt er befolkningen opptatt av sin korsikanske identitet, og bruker aktivt sine nasjonalistiske symboler, slik som det korsikanske flagget. På de tospråklige veiskiltene er det franske stedsnavnet ofte strøket over med spraymaling. Men korsikanere som er under 40 år har mer beskjedne kunnskaper om det korsikanske språket, da fransk er det språket som brukes til daglig. Crossroads of My Life. "Crossroads of My Life" er et musikkalbum utgitt av Cato Sanden i 1999. Ecuador under Sommer-OL 2000. Ecuador under Sommer-OL 2000. Ti sportsutøvere, sju menn og tre kvinner fra Ecuador deltok i fem sporter, friidrett, boksing, judo, skyting, svømming og vektløfting under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var tiende gangen Ecuador deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Friidrettsutøveren Martha Tenorio var landets flaggbærer under åpningsdseremonien. Dürrröhrsdorf-Dittersbach. Dürrröhrsdorf-Dittersbach er en kommune i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Kommunen ble opprettet gjennom en sammenslåing av de to tidligere kommunene Dürrröhrsdorf og Dittersbach og har 4 415 innbyggere (31. desember 2009). Kommunen befinner seg sør for Dresden og mellom Pirna og Stolpen. Dürrröhrsdorf-Dittersbach var en kommune i Landkreis Sächsische Schweiz fra 1994 frem til 1. august 2008, og siden 1. august 2008 har den vært en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Ecuador under Sommer-OL 2004. Ecuador under Sommer-OL 2004. Sytten sportsutøvere, ti menn og sju kvinner fra Ecuador deltok i sju sporter, friidrett, boksing, judo, skyting, svømming, vektløfting og tennis under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var ellevte gangen Ecuador deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Vektløfteren Alexandra Escobar var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Cross My Heart. "Cross My Heart" er et musikkalbum utgitt av Cato Sanden i 2001. Denne platen skulle vise seg og bli hans siste plateutgivelse. Ecuador under Sommer-OL 2008. Ecuador under Sommer-OL 2008. Tjuefem sportsutøvere fra Ecuador deltok i ni sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var tolvte gangen Ecuador deltok i et sommer-OL. De kom på delt 71. plass med en sølvmedalje. Vektløfteren Alexandra Escobar var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Egypt under Sommer-OL 2000. Egypt under Sommer-OL 2000. Åttini sportsutøvere fra Egypt deltok i nitten sporter under sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ikke noen medalje. Martin L. Perl. Martin L. Perl, (født 24. juni 1927 i Brooklyn, New York) er en amerikansk fysiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysikk 1995 «for oppdagelsen av tau, og for banebrytende bidrag til leptonfysikk». Perl delte prisen med sin landsmann Frederick Reines. Perl tok eksamen som kjemiingeniør ved Polytechnic Institute i Brooklyn i 1948. Deretter gikk han over til fysikk og tok en filosofisk doktorgrad ved Columbia University i 1955. Perl oppdaget tauonen som er en tyngre slekting av elektronen. Oppdagelsen innebar det første tegn på at en tredje «familie» av fundamentale partikler eksisterte. Eksistensen av den tredje familien har stor betydning for fysikernes tiltro til dagens teoretiske modell, den såkalte standardmodellen. Uten den tredje familien skulle modellen ha vært ufullstendig. I 2009 mottok Perl en æresdoktorgrad fra Universitetet i Beograd. Du står i veien. "Du står i veien" er et musikkalbum utgitt av Flying Norwegians i 1981. Kort tid etter plateutgivelsen ble bandet oppløst. Egypt under Sommer-OL 2004. Egypt under Sommer-OL 2004. Nittisju sportsutøvere fra Egypt deltok i sytten sporter under sommer-OL 2004 i Athen. De kom på 46. plass med en gull- en sølv og tre bronsemedaljer. Egypt under Sommer-OL 2008. Egypt under Sommer-OL 2008. 103 sportsutøvere fra Egypt deltok i sytten sporter under sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på delt 80. plass med en bronsemedalje. Bryteren Karam Gaber var landets flaggbærer under åpningsseremonien. New Day (album). "New Day" er Flying Norwegians sin debutalbum utgitt i 1974. Spanerne. "Spanerne" (originaltittel: "Stakeout") er en amerikansk action og krimkomedie fra 1987 med Richard Dreyfuss, Emilio Estevez og Madeleine Stowe i de ledende rollene. Regi er ved John Badham. "Spanerne" ble godt mottatt av kritikerne og ble en av de best besøkte filmene på amerikanske kinoer i 1987. Den ble i 1993 etterfulgt av "Spanerne 2". Handling. De to Seattle-baserte detektivene Chris Lecce (Richard Dreyfuss) og Bill Reimers (Emilio Estevez) blir noe uvillig satt til å overvåke et hus nattestid hvor den vakre kvinnen Maria Maguire (Madeleine Stowe) bor. Hennes kjæreste, en farlig voldsforbryter, har nylig rømt fra fengsel og nå mistenker politiet at han vil forsøke å besøke sin elskede. Situasjonen kompliseres da Chris innleder et forhold til kvinnen som er intetanende om hans oppdrag. Om filmen. Filmen ble innspilt i Vancouver, Canada. "Spanerne" innbrakte $56,7 millioner på amerikanske kinoer og havnet på en åttendeplass over de mest innbringende filmene i USA i 1987. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre av fire stjerner og skrev blant annet: «"All I can say is that "Stakeout" is an example of a movie that would have been a lot better if the filmmakers had been prepared to trust the human dimensions of their characters - to follow these people where their personalities led. Instead, Badham takes out an insurance policy by adding the assembly-line violence"». Den har fått så mye som 83% på Rotten Tomatoes. VGs anmelder gav den terningkast fem og skrev blant annet at: «"Dette er noe så sjeldent en hikstende morsom kriminalfilm. Tøff er den, spennende også, men det beste er det avslappende humoren som gjør filmen til en slags slentrende underholdning"». Filmen fikk også meget bra omtale av Per Haddal i Aftenposten. Dagbladets anmelder gav den terningkast fire. DVDarkivets anmelder gav den 7 av 10 oppnåelige i 2002 og skrev blant annet: «"En ny 80-talls buddy-politifilm ute på DVD. Denne er bare småspennende, men har et par gode actionscener, og er dessuten morsom mesteparten av tiden. Det romantiske fungerer også ganske bra"». Jorunn Horgen. Jorunn Horgen (født 6. desember 1966 i Hokksund) er en norsk tidligere brettseiler. Hun representerte Eikeren Brettseilerklubb. Horgen ble verdensmester i brettseiling seks ganger, i 1984 (Mistral), 1986, 1987, 1989, 1991 og 1992 (Board). Hun ble europamester fire ganger, i 1986, 1987, 1989 (alle i Board) samt i 1992 (Lechner A390). I tillegg har hun flere sølv- og bronsemedaljer fra både VM og EM, totalt 19 medaljer. Horgen var norsk flaggbærer under sommer-OL 1992 i Barcelona, der hun også deltok med 8. plass i brettseiling. Hun deltok også i 1996 i Atlanta med 5. plass. I 1987 mottok hun Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris. I 2011 var hun med i tredje utgave av Mesternes Mester på NRK. Ekvatorial-Guinea under Sommer-OL 2000. Ekvatorial-Guinea under Sommer-OL 2000. Fire sportsutøvere, to menn og to kvinner fra Ekvatorial-Guinea deltok i to sport, friidrett og svømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var femte gangen som Ekvatorial-Guinea deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Ekvatorial-Guinea under Sommer-OL 2004. Ekvatorial-Guinea under Sommer-OL 2004. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Ekvatorial-Guinea deltok i friidrett under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjette gangen som Ekvatorial-Guinea deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Wounded Bird. "Wounded Bird" er et musikkalbum utgitt av Flying Norwegians i 1976. Det amerikanske plateselskapet A&M vurderte å gi ut platen i USA, men valgte til slutt å ikke gjøre det. Filippinene under Sommer-OL 2000. Filippinene under Sommer-OL 2000. Tjue sportsutøvere, elleve menn og ni kvinner fra Filippinene deltok i ni sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ikke noen medalje. Donald Geisler var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Filippinene under Sommer-OL 2004. Filippinene under Sommer-OL 2004. Seksten sportsutøvere, tolv menn og fire kvinner fra Filippinene deltok i seks sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ikke noen medalje. Christopher Camat var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Gabon under Sommer-OL 2000. Gabon under Sommer-OL 2000. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Gabon deltok i tre sporter, boksing, judo og friidrett under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var sjette gangen Gabon deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Live (Flying Norwegians). "Live" er et konsertalbum utgitt av Flying Norwegians i 1977. Konserten er fra avslutningskonserten 10. januar samme år. Gabon under Sommer-OL 2004. Gabon under Sommer-OL 2004. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Gabon deltok i tre sporter, boksing, judo og friidrett under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjuende gangen Gabon deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Pjotr Kapitsa. Pjotr Leonidovitch Kapitsa (russisk: Пётр Леонидович Капица; født i Kronstadt, død 8. april 1984 i Moskva) var en sovjetisk fysiker. Han mottok Nobelprisen i fysikk i 1978 for sine "grunnleggende oppfinnelser og oppdagelser innen lavtemperaturfysikken". Kapitsa mottok den ene halvdelen av prispengene, mens den andre halvdelen ble delt av Arno Penzias og Robert Woodrow Wilson. Kapitsa ble i 1966 innvalgt som utenlandsk medlem av Kungliga Vetenskapsakademien. Jarle Fagerheim. Jarle Fagerheim (født 24. august 1989) er en norsk politiker og organist. Han var 1. kandidat for Miljøpartiet De Grønne til fylkestingsvalget i Rogaland i 2007. Han har også vært partisekretær og leder av valgkomiteen. I perioden 2011–2015 sitter han i Oslo bystyres kontrollutvalg. I 2010 tok han initiativ til Ungdom for human narkotikapolitikk (UHN) og ble valgt til leder. UHN er ungdomsorganisasjonen til Foreningen for human narkotikapolitikk. Siden 2009 har han vært styremedlem i Nordisk fredsakademi. Fagerheim er oppvokst i Klepp på Jæren og debuterte som gudstjenesteorganist da han var 13 år gammel. Som 15-åring holdt han sin første solokonsert i Stavanger Domkirke. Han fikk 2. pris i Fridthjov Anderssen-konkurransen for unge organister i 2007 og 3. pris i 2006. Som frilansmusiker har han spilt i en rekke kirker i Stavanger- og Osloområdet. Han har også vært akkompagnatør (orgel og piano) og repetitør for blant andre Ullern kammerkor. Til daglig jobber han i Accruity AS. Nikolaj Basov. Nikolaj Gennadijevitsj Basov (russisk: Николай Геннадиевич Басов; født 14. desember 1922 i Usman, død 1. juli 2001 i Moskva) var en sovjetisk fysiker. Sammen med Charles H. Townes og Aleksandr M. Prochorov mottok Basov Nobelprisen i fysikk i 1964 «for grunnleggende arbeid innen kvanteelektronikk, som har ført til bygging av oscillatorer og forsterkere basert på maser-laser-prinsippet». This Time Around (Flying Norwegians). "This Time Around" er et musikkalbum utgitt av Flying Norwegians i 1979. Nørrebros Runddel metrostasjon. Nørrebros Runddel er en fremtidig undergrunnsstasjon på den Københavns metro. Stasjonen kommer til å ligge ved Nørrebros Runddel, på hjørnet mellom Jagtvej og Nørrebrogade. Området er i dag en del av Assistens Kirkegårds Avdeling G, og Metroselskapet må derfor flytte hele kirkegården for å gjøre plass til stasjonen. Dette skapte noe kontrovers da dette ble kjent, da enkelte mente det var respektløst og uetisk å flytte rundt på døde lik. Nørrebros Runddel stasjon kommer til å ligge i takstsone 1. Første byggetrinn startet den 5. oktober 2009 med ledningsarbeider og arkeologiske utgravninger. Selve utgravningen forventes å begynne i starten av 2011 og stasjonen forventes å stå ferdig i sin helhet rundt 1. januar 2015. Aleksandr Prokhorov. Aleksandr Mikhajlovitsj Prokhorov (russisk:; født 11. juli 1916 i Atherton, Queensland, død 8. januar 2002 i Moskva) var en sovjetisk fysiker. Prokhorov utviklet sammen med Nikolaj G. Basov teknikken for forsterkning av elektromagnetiske bølger ved stimulert emisjon som ligger til grunn for oppfinnelsen av maseren og laseren. For dette mottok han i 1964 Nobelprisen i fysikk sammen med Basov og Charles H. Townes. Cheswick kraftverk. Cheswick kullkraftverk er et kullkraftverk i Allegheny County, delstaten Pennsylvania i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 637 MW, fordelt på 1 blokker/turbiner. Operatør er energiselskapet Reliant Energy. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1965–1970. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 3 161 mill tonn. Gambia under Sommer-OL 2000. Gambia under Sommer-OL 2000. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Gambia deltok i friidrett under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var femte gangen Gambia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Gambia under Sommer-OL 2004. Gambia under Sommer-OL 2004. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Gambia deltok i friidrett under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjette gangen Gambia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Friidrettsutøveren Jaysuma Saidy Ndure var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Leon Cooper. Leon Neil Cooper (født 28. februar 1930 i New York) er en amerikansk fysiker og nobelprisvinner. Cooper mottok Nobelprisen i fysikk i 1972 sammen med John Bardeen og John Robert Schrieffer for deres felles utviklingen av teorien om superlederegenskapen, mest kjent som BCS-teori Cooper gikk ut fra Bronx High School of Science i 1947 og mottok en Bachelor of Arts i 1951, en Master of Arts i 1953 og en filosofisk doktorgrad i 1954 fra Columbia University. Han tilbrakte et år ved Institute for Advanced Study og underviste ved University of Illinois og Ohio State University før han kom til Brown University i 1958. Han har utført forskning ved ulike institusjoner, inkludert Institute for Advanced Study og Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning (CERN) i Genève, Sveits Elrama kraftverk. Elrama kraftverk er et kullkraftverk i Washington County, delstaten Pennsylvania i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 510 MW, fordelt på 4 blokker / turbiner. Operatør er energiselskapet Reliant Energy. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1950–1960. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 2,44 mill tonn. Portland kraftverk. Portland kraftverk er et kullkraftverk i Northampton County, delstaten Pennsylvania i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 427 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er energiselskapet Reliant Energy. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1955–1962. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 2,1590 mill tonn. Nuuks Plads metrostasjon. Nuuks Plads er en fremtidig undergrunnsstasjon på den såkalte Cityringen til Metroen i København. Nuuks Plads stasjon kommer til å ligge ved Landsarkivet for Sjælland, Lolland-Falster og Bornholm, med hovedtrapper ut imot Jagtvej. Nuuks Plads stasjon kommer til å ligge i takstsone 1. John Robert Schrieffer. John Robert Schrieffer (født 31. mai 1931 i Oak Park, Cook County, Illinois) er en amerikansk fysiker og nobelprisvinner. Schreiffer mottok Nobelprisen i fysikk i 1972 sammen med John Bardeen og Leon Cooper «for deres felles utviklingen av teorien om superlederegenskapen, mest kjent som BCS-teori». Etter uteksamineringen fra Eustis High School i 1949 ble ansatt ved Massachusetts Institute of Technology hvor han i to år jobbet med elektroteknikk før han byttet til fysikk i sine yngre år. Han fullførte en Bacheloroppgave under ledelse av John C. Slater i 1953. Schrieffer fulgte en interesse for faststoffysikk og begynte ved University of Illinois at Urbana-Champaign, hvor han ble ansatt umiddelbart som forskningsassistent til John Bardeen. Etter å ha jobbet seg frem til et teoretisk problem med elektrisk ladning på halvlederoverflater tilbrakte Schrieffer et år i laboratoriet hvor han overførte teorien til flere overflateproblem. I sitt tredje år sluttet han seg til Bardeen og Cooper i utviklingen av teorien for superledning. Wateree kraftverk. Wateree kraftverk er et kullkraftverk i Richland County, delstaten Sør-Carolina i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 772 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er energiselskapet SCANA. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1968–1971. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 4,6640 mill tonn. Frederiksberg Allé metrostasjon. Frederiksberg Allé Station er en fremtidig undergrunnsstasjon på den såkalte Cityringen til Københavns metro. Frederiksberg Allé Station kommer til å ligge i Platanvej, med hovedtrapper ut imot Frederiksberg Allé. Frederiksberg Allé Station kommer til å ligge i takstsone 1. Første byggetrinn vil begynne i midten av 2010 med ledningsarbeider og arkeologiske utgravninger. Selve utgravningen forventes å begynde i starten av 2012 og stasjonen forventes at stå ferdig i sin helhet i løpet av 2015. Williams kraftverk. Williams kraftverk er et kullkraftverk i Berkeley County, delstaten Sør-Carolina i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 633 MW, fordelt på 1 blokker / turbiner. Operatør er energiselskapet SCANA. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1970–1973. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 3,5660 mill tonn. Canadys kraftverk. Canadys kraftverk er et kullkraftverk i Colleton County, delstaten Sør-Carolina i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 427 MW, fordelt på 3 blokker / turbiner. Operatør er energiselskapet SCANA. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1960–1967. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 2,9480 mill tonn. Enghave Plads metrostasjon. Enghave Plads er en kommende metrostasjon på "Cityringen" til Københavns metro. Stasjonen kommer til å ligge ved Enghave Plads, mellom Haderslevgade og Flensborggade. Enghave Plads stasjon kommer til å ligge i takstsone 1. Første byggetrinn vil begynne i løpet av 2010 med ledningsarbeider og arkeologiske utgravninger. Selve utgravningen forventes å begynne i starten av 2012 og stasjonen forventes å stå ferdig i sin helhet i starten av 2015. Cope kraftverk. Cope kraftverk er et kullkraftverk i Orangeburg County, delstaten Sør-Carolina i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 417 MW, fordelt på 1 blokker / turbiner. Operatør er energiselskapet SCANA. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1963–1966. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2007 var totalt 3,7760 mill tonn. Sheldon Lee Glashow. Sheldon Lee Glashow (født 5. desember 1932 i New York) er en amerikansk fysiker ved Harvard University i Cambridge, Massachusetts. Glashow mottok Nobelprisen i fysikk i 1979, sammen med Abdus Salam og Steven Weinberg, «for deres bidrag til teorien om forenlig svak og elektromagnetiske vekselvirkninger mellom elementærpartikler, deriblant forutsigelsen av den svake nøytrale strømmen» Glashow ble født i New York av jødiske immigranter fra Russland og ble uteksaminert fra Bronx High School of Science i 1950. Glashow var i samme avgangsklasse som Steven Weinberg. Han fikk en bachelor of arts fra Cornell University i 1954 og en filosofisk doktorgrad i fysikk fra Harvard University i 1959 under veiledning fra Julian Seymour Schwinger, nobelprisvinner i fysikk. Etter uteksamineringen ble Glashow en del av University of California, Berkeley og jobbet som førsteamanuensis fra 1962 til 1966. Han var professor ved MIT i 1974. W. S. Lee kullkraftverk. W. S. Lee kullkraftverk er et kullkraftverk ved Pelzer, delstaten Sør-Carolina i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 355 MW, fordelt på 3 blokker/turbiner. Operatør er energiselskapet Duke Energy. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1950–1958. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 1 656 246 tonn. McMeekin kullkraftverk. McMeekin kullkraftverk er et kullkraftverk ved Columbia, delstaten Sør-Carolina i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 294 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er energiselskapet SCANA. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1955–1958. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 1.467.091 tonn. Tennessee Eastman Kingsport kullkraftverk. Tennessee Eastman Kingsport kullkraftverk er et kullkraftverk i Kingsport, delstaten Tennessee i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 194 MW, fordelt på 19 blokker / turbiner. Operatør er selskapet Eastman Chemical. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1935–1994. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 3.737.797 tonn. Arno Allan Penzias. Arno Allan Penzias (født 26. april 1933 i München, Tyskland) er en amerikansk fysiker ved Bell Laboratories i Holmdel, New Jersey. Penzias og Robert Woodrow Wilson mottok Nobelprisen i fysikk i 1978 for oppdagelse av den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen. Penzias og Wilson delte halvparten av prispengene, mens den andre halvdelen ble tildelt Pjotr Kapitsa. Kunståret 1730. Kunståret 1730 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1730. Rachel Covey. Rachel Covey (født 15. juni 1998) er en ung amerikansk skuespillerinne best kjent for sin rolle som Megan Philip i filmen Eventyr i New York. Burton Richter. Burton Richter (født 22. mars 1931 i Brooklyn, New York) er en amerikansk fysiker. Richter og Samuel Chao Chung Ting ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1976 «for deres ledende innsats ved oppdagelsen av en tung elementærpartikkel av ny type». Partikkelen kalles i dag J / ψ partikkelen. Ghana under Sommer-OL 2000. Ghana under sommer-OL 2000. Tjueto sportsutøvere, seksten menn og seks kvinner fra Ghana deltok i to sporter, friidrett og boksing under Sommer-OL i Sydney. De vant ikke noen medalje. Herrer. Herre 100 meter Boksing. Herrer lett weltervekt (– 63.5 kg) Herrer lett mellomvekt (– 71 kg) Herrer lett tungvekt (– 81 kg) Twin Oaks kraftverk. Twin Oaks kraftverk er et kullkraftverk ved Bremond, delstaten Texas i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 349 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er energiselskapet Optim Energy. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1988–1991. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 2.755.368 tonn. Ghana under Sommer-OL 2004. Ghana under sommer-OL 2004. Tretti sportsutøvere fra Ghana deltok i to sporter, friidrett og fotball under Sommer-OL i Athen. De vant ikke noen medalje. Ghana under Sommer-OL 2008. Ghana under sommer-OL 2008. Ni sportsutøvere, åtte menn og én kvinne fra Ghana deltok i to sporter, friidrett og boksing under Sommer-OL i Beijing. De vant ikke noen medalje. Val Logsdon Fitch. Val Logsdon Fitch (født 10. mars 1923 i Merriman, Cherry County, Nebraska) er en amerikansk fysiker ved Princeton University. Fitch mottok Nobelprisen i fysikk i 1980 oppdagelsen av brudd mot fundamentale symmetriprinsipper i nøytrale K-mesoners henfall. Han delte prisen med James Cronin. Fitch gikk ut fra Gordon High School og begynte på Chadron State College hvor han gikk i tre år før han ble tatt opp i U.S. Army i 1943. Senere gikk han ut fra McGill University med en Bachelorgrad i elektroteknikk i 1948 og fullførte en filosofisk doktorgrad i fysikk i 1954 ved Columbia University. Under andre verdenskrig var han en del av Manhattanprosjektet ved Los Alamos. Han er et medlem av fakultetet ved Princeton University India under Sommer-OL 2000. India under Sommer-OL 2000. Sekstifem sportsutøvere, førtifire menn og tjueen kvinner fra India deltok i 13 sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. India kom på delt 71. plass med en bronsemedalje. Erwin Bischofberger. Erwin Bischofberger (født 1. mai 1936 i Sveits) er en svensk katolsk prest tilhørende jesuittordenen. Han er professor emeritus i medisinsk etikk ved Karolinska institutet. Han har publisert en rekke bøkerr. J. T. Deely kullkraftverk. J. T. Deely kraftverk er et kullkraftverk ved San Antonio, delstaten Texas i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 932 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er energiselskapet CPS Energy Co. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1975–1978. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 9.363.706 tonn. India under Sommer-OL 2004. India under Sommer-OL 2004. Syttitre sportsutøvere, førtiåtte menn og tjuefem kvinner fra India deltok i 14 sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. India kom på delt 69. plass med en sølvmedalje. Friidrettsutøveren Anju Bobby George var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Lars Cavallin. Lars Cavallin (født 15. august 1940) er en katolsk prest og teolog. Han har forfattet flere bøker om den katolske kirke. Limestone kullkraftverk. Limestone kullkraftverk er et kullkraftverk ved Jewett, delstaten Texas i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 706 MW, fordelt på 2 blokker/turbiner. Operatør er energiselskapet NRG Energy Co. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1980–1986. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 13 055 769 tonn. Riccardo Giacconi. Riccardo Giacconi (født 6. oktober 1931 i Genova, Italia) er en italiensk fysiker og pioner innen røntgenastronomi. Han avla sin doktorgrad ved universitetet i Milano i 1954. Giacconi mottok Nobelprisen i fysikk i 2002 for sine "banebrytende innsatser innene astrofysikken, som har ledet til oppdagelsen av kosmiske røntgenkilder". Han mottok halvparten av prispengene, mens amerikaneren Raymond Davis jr. og japaneren Masatoshi Koshiba delte den andre halvparten. For å oppdage kosmisk røntgenstråling, som absorberes av jordens atmosfære, trengs det et instrument plassert i rommet. Giacconi konstruerte et slikt instrument. Han oppdaget den første røntgenkilden utenfor vårt solsystem og ble den første som kunne konstatere at universet har en røntgenstrålende bakgrunn. Giacconi konstruerte også de første romteleskopene, som har blitt brukt til å ta nye og skarpere bilder i røntgen av universet. India under Sommer-OL 2008. India under Sommer-OL 2008. Femtisju sportsutøvere fra India deltok i tretten sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. India kom på 50. plass med en gull- og to bronsemedaljer. Skytteren Rajyavardhan Singh Rathore var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Guinea under Sommer-OL 2000. Guinea under Sommer-OL 2000. Seks sportsutøvere, tre menn og tre kvinner fra Guinea deltok i fire sporter, boksing, judo, svømming og friidrett under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var sjuende gangen Guinea deltok i et OL, de vant ikke noen medalje. Guinea under Sommer-OL 2004. Guinea under Sommer-OL 2004. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Guinea deltok i tre sporter, judo, friidrett og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var åttende gangen Guinea deltok i et OL, de vant ikke noen medalje. San Miguel kraftverk. San Miguel kraftverk er et kullkraftverk ved Christina, delstaten Texas i det sørlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 390 – 410 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er energiselskapet South Texas Electric Cooperative. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1980–1982. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 3.589.409 tonn. El Salvador under Sommer-OL 2004. El Salvador under Sommer-OL 2004. Sju sportsutøvere, fem kvinner og to menn fra El Salvador deltok i seks grener under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var åttende gangen som El Salvador deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Johannes Georg Bednorz. Johannes Georg Bednorz (født 16. mai 1950) er en tysk fysiker og nobelprisvinner. Bednorz mottok Nobelprisen i fysikk i 1987, sammen med Karl Alexander Müller, «for deres viktige gjennombrudd i oppdagelsen av superledning i keramiske materialer». I 1968 startet Bednorz sine studier i mineralogi ved Universitetet i Münster. Etter å ha jobbet en stund ved IBMs lab i Zürich startet han på sin filosofiske doktorgrad ved EHT Zürich, veiledet av professor Heini Gränicher og Karl Alexander Müller (som var professor ved ETH Zürich i tillegg til å jobbe for IBM). I 1982 flyttet han tilbake til IBMs lab i Zürich. Der deltok han i Müllers pågående forskning på superledning. Fykse. Fykse er ei grend i Kvam herad i Hordaland med 187 innbyggere (2012). Grenden ligger på østsiden av fjorden Fyksesund omtrent syv kilometer øst for Norheimsund. I 1999 ble Fykse tildelt fylkesmannen i Hordaland sin kulturlandskapspris for sin skjøtsel av kulturlandskapet. Bøndene i bygda driver med sau. Noen av gårdene driver med frukt. Ellers består næringslivet av en gårdsrestaurant som serverer mat lagd av lokale råvarer, pølsemakerverksted, et gjestetun med overnatting i Botnen innerst i Fykesundet og et lokalt småkraftverk i Steinstø like sør for Fykse. Fykse er endepunkt for fylkesvei 132 som tar av fra fylkesvei 7. Det går lokale veier videre nordover til Klyve og sørover til Bjørke. Kai Erik Steen. Kai Erik Steen (født 6. mai 1985) er en norsk fotballdommer. Han representerer Gneist Idrettslag og ble av Norges Fotballforbund satt opp til å dømme 1. divisjon fotball for herrer 2009. Debutkampen i 1. divisjon var den 2. august 2009 i kampen mellom Bryne og Skeid. Steen har også dømt kamper i eliteserien i futsal. Vinteren 2010 ble Steen tildelt dommerstipendet fra Hordaland Fotballkrets (HFK) under deres kretsting. Grenada under Sommer-OL 2000. Grenada under Sommer-OL 2000. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Grenada deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var femte gangen Grenada deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Friidrettsutøveren Hazel-Ann Regis var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Grenada under Sommer-OL 2004. Grenada under Sommer-OL 2004. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Grenada deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjette gangen Grenada deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Friidrettsutøveren Alleyne Francique var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Guyana under Sommer-OL 2000. Guyana under Sommer-OL 2000. Fire sportsutøvere, tre menn og en kvinne fra Guyana deltok i friidrett under Sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ikke noen medalje. Guyana under Sommer-OL 2004. Guyana under Sommer-OL 2004. Fire sportsutøvere, tre kvinner og en mann fra Guyana deltok i tre sporter, friidrett, svømming og vektløfting under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ikke noen medalje. Arthur Leonard Schawlow. Arthur Leonard Schawlow (født 5. mai 1921 i Mount Vernon, Westchester County, New York, død 28. april 1999 i Palo Alto, Santa Clara County, California) var en amerikansk fysiker ved Stanford University i Stanford, California. Schawlow mottok Nobelprisen i fysikk i 1981, sammen med Nicolaas Bloembergen "for deres bidrag til utviklingen av laserspektroskopien". De delte den ene halvparten av prispengene, mens den andre halparten ble tildelt den svenske fysikeren Kai M. Siegbahn for hans utvikling av den høyoppløselige elektronspektroskopien. Haiti under Sommer-OL 2000. Haiti under Sommer-OL 2000. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Haiti deltok i tre sporter, friidrett, judo og tennis under Sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ikke noen medalje. Haiti under Sommer-OL 2004. Haiti under Sommer-OL 2004. Sju sportsutøvere, seks menn og en kvinne fra Haiti deltok i tre sporter, boksing, friidrett, judo og taekwondo under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ikke noen medalje. Hongkong under Sommer-OL 2000. Hongkong under Sommer-OL 2000. Trettien sportsutøvere fra Hongkong deltok i ni sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ikke noen medalje. Hongkong under Sommer-OL 2004. Hongkong under Sommer-OL 2004. Trettitre sportsutøvere fra Hongkong deltok i ti sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. De kom på delt 69. plass med en sølvmedalje. Trine Tangeraas. Trine Tangeraas (født 26. februar 1971 i Kristiansand) er en norsk tidligere fotballspiller. Hun spilte på Idrettslaget Sandviken og Fotballklubben Donn. Tangeraas spilte 19 kamper og skåret fire mål for Norge, og ble europamester i 1993 og tok bronse i sommer-OL 1996 i Atlanta. Tangeraas ble norgesmester i fotball i 1995 med Sandviken, etter at hun var med på å tape finalen med Donn i 1994. Utah Smelter kullkraftverk. Utah Smelter kullkraftverk er et kullkraftverk ved innsjøen Great Salt Lake utenfor Magna i delstaten Utah i det nordvestlige USA, omlag 15 km vest for Salt Lake City. Det har en installert produksjonskapasitet på 182 MW, fordelt på 4 blokker / turbiner. Operatør er energiselskapet Rio Tinto Co. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1940–1958. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 1.225.805tonn. Kypros under Sommer-OL 2000. Kypros under Sommer-OL 2000. 22 sportsutøvere fra Kypros deltok i fire sporter, friidrett, svømming, seiling og skyting under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var sjette gangen Kypros deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Kypros under Sommer-OL 2004. Kypros under Sommer-OL 2004. 20 sportsutøvere fra Kypros deltok i sju sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjuende gangen Kypros deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Carbon kullkraftverk. Carbon kullkraftverk er et kullkraftverk utenfor Helper, omtrent midt i delstaten Utah i det nordvestlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 189 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er energiselskapet MidAmerican Energy Co., som eies av Berkshire Hathaway. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1952–1957. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull fra nærområdet. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 1.536.505 tonn. Kypros under Sommer-OL 2008. Kypros under Sommer-OL 2008. Sytten sportsutøvere fra Kypros deltok i seks sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var åttende gangen de deltok i et sommer-OL. De vant ingen medaljer. Ilok. Ilok er den østligste by og kommune i Vukovar-Syrmia fylke i Kroatia. Byen ligger på en høyde over Donau som her danner grensen mot Vojvodina i Serbia. Byen Ilok har 5 897 innbyggere og kommunen 8 351 (2001). I byen finnes et fransiskanerkloster og Ilok slott. Byen er knyttet til byen Bačka Palanka i den serbiske provinsen Vojvodina med en bro over Donau. Navn. Byens navn på kroatisk er Ilok, tysk Illok, ungarsk Újlak og på tyrkisk Uyluk. Újlak betyr på ungarsk «nytt sted». Befolkning. Ifølge folketellingen i 2001 var befolkningen sammensatt av 76,94% kroater, 12,50% slovakere, 6,78% serbere og 1,17% ungarere. Kommuneinndeling. Kommunen omfatter i tillegg til Ilok by, landsbyene Bapska, Šarengrad, Radoš og Mohovo. Ilok har den største slaviske minoritet i Kroatia. Historie. Ilok har en lang historie og det er gjort arkeologiske funn fra førhistorisk tid i byen. Romerne inntok byen på 100 og 200-tallet og oppførte en festning ved navn "Cuccium". Mot slutten av 500-tallet slo slaverne (dagens kroater) seg ned i byen. Ilok lå kortvarig under det midlertidige bulgarske riket til ungarerne fikk kontroll over byen. 1365 ble byen forlent til Nikola Kont. 1526-1688 lå byen under osmanerne. Fra 1566-1569 hadde Ilok 238 muslimske og 27 kristne hjem. I 1572 fantes det 386 muslimske og 18 kristne familier. I 1699 besto byen av 1160 hus og i byen fantes to moskeer. 1697 forlente den østerrikske keiseren Leopold I byen Ilok til den italienske militære leder Livio Odescalachi som belønning for hans innsatser i slaget ved Wien og den muslimske befolkningen rømte fra byen. Innen det habsburgske riket tilhørte Ilok den administrative enheten kongeriket Slavonia, en provins som tilhørte både kongeriket Kroatia og kongeriket Ungarn. Mellom 1849 og 1868 var Slavonia habsburgsk kronland og i 1868 ble det forent med kongeriket Kroatia for å forme Kongeriket Kroatia og Slavonia. Ilok tilhørte monarkiet frem til den første verdenskrigens slutt og Østerrike-Ungarns oppløsning 1918, da byen kortvarig var omfattet av Slovenernes, kroatenes og serbernes stat og senere Kongeriket Jugoslavia. 17. oktober 1991 under Kroatia-krigen ble ikke-serbere fordrevet fra byen av Den jugoslaviske folkehæren og serbiske paramilitære. Husene deres ble plyndret og ødelagt og byen ble lagt underlagt Den Serbiske Republikken Krajina. Området ble i 1995 tilbakeført til Kroatia, unntatt øya Šarengrad i Donau som fremdeles okkuperes av Serbia. Økonomi. Ilok er det regionale sentrum for vindyrkingen. Fremfor alt blir det dyrket druesortene Traminer, Burgunder og Graševina. Vinhøsten foregår i slutten av september og begynnelsen av oktober. Nordisk fredsakademi. Nordisk fredsakademi (NFA) er en ideell forening som driver undervisning og informasjon om fred og konfliktløsing. NFA er bygd opp av fredsforsker Johan Galtung og hans verdensomspennende nettverk. Foreningen arrangerer et årlig symposium i Jondal i august, med påfølgende kursuke for fordypning. Styret består av Laila Bergsagel (leder), Johan Galtung, Synøve Faldalen og Jarle Fagerheim. NFA har også en lokal ressursgruppe i Jondal. Laos under Sommer-OL 2000. Laos under Sommer-OL 2000. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Laos deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var femte gangen Laos deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Kunståret 1788. Kunståret 1788 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1788. Laos under Sommer-OL 2004. Laos under Sommer-OL 2004. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Laos deltok i tre sporter, bueskyting, friidrett og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjette gangen Laos deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Kontinuumsmekanikk. Modell av strømninger i et rør Kontinuumsmekanikk er grenen av mekanikk som tar for seg analyse av kinematikk og den mekaniske atferden til materialer modellert som sammenhengende masse fremfor partikler. Fundamentale fysiske lover som bevaring av masse, av bevegelsesmengde og av energi kan anvendes på modeller for å utlede differensiallikninger som beskriver atferden til slike objekter, og informasjon om det studerte materialet gjennom konstituerende relasjoner. Terry Eagleton. Terry Francis Eagleton (født 22. februar 1943 i Salford, England) er en britisk litteraturteoretiker som blir ansett som en av de mest innflytelsesrike levende litteraturkritikerne i Storbritannia. Eagleton er professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Lancaster og er gjesteprofessor ved National University of Ireland, Galway. Han har skrevet over 40 bøker, blant annet om litteraturteori. Han har også skrevet flere artikler og politiske kommentarer for flere aviser, blant annet "New Statesman", "Red Pepper" og "The Guardian". Eagleton har også utgitt en trilogi om irsk kultur. Laos under Sommer-OL 2008. Laos under Sommer-OL 2008. Fire sportsutøvere, to menn og to kvinner fra Laos deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var sjette gangen Laos deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Bremo Bluff kraftverk. Bremo Bluff kraftverk er et varmekraftverk nær Bremo Bluff, delstaten Virginia i det østlige USA. Det ligger mellom Charlottesville og Richmond, og har en installert produksjonskapasitet på 254 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er energiselskapet Dominion Co. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1950–1958. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 1.534.214 tonn. Jomfruøyene under Sommer-OL 2000. Jomfruøyene under Sommer-OL 2000. Ni sportsutøvere, seks menn og tre kvinner fra De amerikanske Jomfruøyene deltok i fem sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Jomfruøyene, som deltok for åttende gangen i et Sommer-OL, vant ikke noen medalje. Originals. "Originals" er en samleplate utgitt av Flying Norwegians i 1994. Denne utgivelsen inneholder låter fra bandets to første plater, "New Day" og "Wounded Bird". Jomfruøyene under Sommer-OL 2004. Jomfruøyene under Sommer-OL 2004. Seks sportsutøvere, fem menn og en kvinne fra De amerikanske Jomfruøyene deltok i fire sporter, friidrett, seiling, svømming og skyting under Sommer-OL 2004 i Athen. Jomfruøyene, som deltok for niende gang i et Sommer-OL, vant ikke noen medaljer. Kuwait under Sommer-OL 2008. Kuwait under Sommer-OL 2008. Åtte sportsutøvere, bare menn fra Kuwait deltok i fem sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Skyteren Abdullah Alrashidi var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Jomfruøyene under Sommer-OL 2008. Jomfruøyene under Sommer-OL 2008. Sju sportsutøvere, seks menn og én kvinne fra De amerikanske Jomfruøyene deltok i fem sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Jomfruøyene, som deltok for tiende gang i et Sommer-OL, vant ikke noen medalje. Lesotho under Sommer-OL 2000. Lesotho under Sommer-OL 2000. Seks sportsutøvere, fire menn og to kvinner fra Lesotho deltok i tre grener, boksing, friidrett og taekwondo under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var sjuende gangen Lesotho deltok i et OL, men landets deltagere vant ikke noen medalje. Lesotho under Sommer-OL 2008. Lesotho under Sommer-OL 2008. Fem sportsutøvere fra Lesotho deltok i to sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var niende gangen Lesotho deltok i et OL, men troppen vant ikke noen medalje. Maratonløperen Simon Tsotang Maine var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Cogentrix Richmond kullkraftverk. Cogentrix Richmond kullkraftverk er et kullkraftverk nær Richmond, delstaten Virginia i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 230 MW, fordelt på 4 blokker / turbiner. Operatør er energiselskapet Cogentrix Co. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1990–1992. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 2.336.309 tonn. Lesotho under Sommer-OL 2004. Lesotho under Sommer-OL 2004. Tre sportsutøvere, to kvinner og en mann fra Lesotho deltok i to grener, friidrett og taekwondo under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var åttende gangen Lesotho deltok i et OL, men troppen vant ikke noen medalje. Screaming Bloody Murder. "Screaming Bloody Murder" er det femte studioalbumet til det kanadiske rockebandet Sum 41. Det ble, etter mange utsettelser, utgitt 29. mars 2011 gjennom plateselskapet Island Records. Sangen «Skumfuk» er nå tilgjengelig for nedlastning på Internett, samt bandet bekreftet at det vil bli utgitt en sang på 12 minutter som blir tilgjengelig for nedlastning via deres hjemmesider. Frontvokalist Deryck Whibley har uttalt at albumet vil ha et mer «metal»-preg over seg enn det tidligere "Underclass Hero" der de musikalsk beveger seg litt nærmere albumet "Chuck" de gav ut i 2004. Albumet er det første med gitarist Tom Thacker. 5. november 2009 postet frontmann Deryck Whibley på deres MySpace-side at Gil Norton vil være produsent for det nye albumet og at de hadde skrevet rundt 20 sanger for det nye albumet. Sum 41 fullførte innspilling av alle instrumenter til det nye albumet 17. mars 2010, der Whibley uttalte at det kun gjensto å spille inn vokal til sangene ved hans private hjemmestudio. Personell. Sum 41 live i 2008 Kapp Verde under Sommer-OL 2000. Kapp Verde under Sommer-OL 2000. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Kapp Verde deltok i friidrett under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var andre gangen Kapp Verde deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Novella d'Andrea. Novella d'Andrea (født i Bologna, død 1333) var en italiensk advokat og professor i kirkerett ved universitetet i Bologna. Hun var datter av Giovanni d'Andrea, professor i kanonisk rett ved Bolognas universitet, ble utdannet av sin far, og underviste selv ved det at hun overtok hans forelesninger som vikar under hans franvær. Ifølge Christine de Pisan underviste hun skjult bak et draperi for at ikke studentene skulle bli distrahert av hennes skjønnhet. Hun giftet seg med advokaten Giovanni Caldesimus og døde ung. Hennes far gav sitt verk om Gregor X navnet "Novellae" etter henne. Også hennes søster, Bettina d'Andrea, underviste i jus og filosofi, ved universitetet i Padova, der også hennes mann arbeidet, til sin død i 1335. Kapp Verde under Sommer-OL 2004. Kapp Verde under Sommer-OL 2004. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Kapp Verde deltok i tre sporter, boksing, friidrett og turn under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tredje gangen Kapp Verde deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Mecklenburg kullkraftverk. Mecklenburg kullkraftverk er et kullkraftverk ved Clarksville i Mecklenburg County, delstaten Virginia i det østlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 140 MW, fordelt på 2 blokker / turbiner. Operatør er energiselskapet Dominion Power Co. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1990–1992. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 914.092 tonn. Longview kullkraftverk. Longview kullkraftverk er et kullkraftverk under bygging ved Maidsville i delstaten Vest-Virginia i det østlige USA. Det får en installert produksjonskapasitet på 695 MW. Utbygger er det Massachusetts-registrerte energiselskapet GenPower Co. Anlegget skal stå ferdig i 2011. Brenselkilden blir kull fra Vest-Virginia. Libanon under Sommer-OL 2008. Libanon under Sommer-OL 2008. Seks sportsutøvere fra Libanon deltok i fire sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var femtende gangen Libanon deltok i et sommer-OL, de vant ingen medaljer. Skyteren Ziad Richa var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Liberia under Sommer-OL 2008. Liberia under Sommer-OL 2008. Tre sportsutøvere fra Liberia deltok i friidrett under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Tikjemperen Jangy Addy var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Liste over kriger Marokko har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Marokko har vært delaktig i. Etter 1956. Marokko Malawi under Sommer-OL 2008. Malawi under Sommer-OL 2008. Fire sportsutøvere fra Malawi deltok i to sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var åttende gangen Malawi deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Svømmeren Charlton Nyirenda var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Fuglenes forsamling. "Fuglenes forsamling" (persisk منطق الطیر, "Mantiqu 't-Tayr") er et episk dikt skrevet på persisk i 1177 av Farid ud din Attar. Diktet er et sentralt verk i persisk litteratur og innenfor den sufistiske troen. Verket skildrer en reise som gjøres av gruppe fugler, ledet av en hærfugl. Fuglene søker å møte fuglekongen, som bor ved fjellet Qaf, og heter Simurgh. Navnet Simurgh er et ordspill på egennavnet til en fugl i persisk mytologi og "si murgh", som betyr "tretti fugler". Reisefølget skaller av underveis, og bare 30 fugler fullfører vandringen. Simurgh er et av de mange gudssymbolene i teksten, og reisen er, på samme måte som Pilegrims vandring, en fabel om å komme nærmere Gud/Allah. Både fjellet, et tre og en kilde der utgjør referanser til Koranen. Før reisen tar til kommer 11 av fuglene med sine reservasjoner og innsigelser, «hver av dem representerer en mennesketype og en type begjær som skaper bånd til denne verden» Hver av innsigelsene blir kommentert av hærfuglen. Reisen fører dem deretter gjennom syv daler, som svarer til syv etapper eller stadier ("maqam") på erkjennelsens vei: Lengselens dal, Kjærlighetens dal, Den dype innsiktens dal, Behovløshetens dal, Enhetens dal, Undringens dal og til sist Fattigdommens og utslettelsens dal. Den religiøse fordypelsens vei ("tariqa") er et vanlig motiv i islams fromhetsliv, og særlig hos sufistene. Antall stadier man skal gjennom varierer fra tekst til tekst, og en av Attars andre bøker, "Prøvelsenes bok", bruker han hel e 40 stadier. Det siste og endelige stadiet er vanligvis oppgivelsen av selvet. "Fuglenes forsamling" er utgitt på norsk i 2002, i serien Verdens Hellige Skrifter. Arne Rustes oversettelse er gjort ut fra Peter Averys gjendiktning fra persisk til engelsk, og er ettersett av Finn Thiesen. Monki. Monki er en svensk klesforretningskjede. Sammen med Weekday ble Monki en del av H&M-konsernet i 2008, da H&M kjøpte opp Monkis moderselskapet Fabric Scandinavien. Kjedens mål er å selge moteriktige klær for jenter til en lav pris og samtidig skille seg ut fra konkurrentene med en særegen visuell fremtoning. Den første butikken åpnet i Göteborg i 2006. Monki er etablert med en lang rekke butikker i Sverige, Norge, Danmark, Tyskland og Finland. Administrerende direktør er Lasse Karlson, som også er medgründer. Maldivene under Sommer-OL 2008. Maldivene under Sommer-OL 2008. Fire sportsutøvere fra Maldivene deltok i to sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var femte gangen Maldivene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Svømmeren Aminath Rouya Hussain var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Laramie River kullkraftverk. "Anlegget må ikke forveksles med Wheatland kraftverk i Indiana." Laramie River kraftverk er et kullkraftverk ved Wheatland i delstaten Wyoming i det vestlige USA, beliggende 150 km nord for byen Cheyenne. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 710 MW, fordelt på 3 like store blokker / turbiner. Operatør er energiselskapet Basin Electric Power Cooperative. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1970–1972. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 15.248.626 tonn. Naughton kullkraftverk. Naughton kullkraftverk er et kullkraftverk ved Kemmerer i sørvestre strøk av delstaten Wyoming i det vestlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 707 MW, fordelt på 3 blokker / turbiner. Operatør er energiselskapet PacifiCorp, som eies av Berkshire Hathaway. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1960–1971. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 5.855.902 tonn. Mali under Sommer-OL 2008. Mali under Sommer-OL 2008. 17 sportsutøvere fra Mali deltok i fire sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Taekwondoutøveren Daba Modibo Keita var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Wyodak kullkraftverk. Wyodak kullkraftverk er et kullkraftverk ved Gilette i delstaten Wyoming i det vestlige USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 362 MW, fordelt på 1 blokker / turbiner. Operatør er energiselskapet PacifiCorp, som eies av Berkshire Hathaway. Anlegget ble bygget ut i årene omkring 1960–1971. Brenselkilden er sub-bitumenøst kull. Utslippene av CO2 i 2006 var totalt 2.872.883 tonn. Weekday. Weekday er en svensk klesforretningskjede. Sammen med Monki ble Weekday en del av H&M-konsernet i 2008, da H&M kjøpte opp Monkis moderselskapet Fabric Scandinavien. Weekday er etablert med butikker i Sverige, Norge, Danmark, Tyskland og Finland. Weekday henvender seg til både gutter og jenter og har egne varemerker som Weekday MTWTFSS, Weekday Extended, Store Made, Cheap Monday og Sunday Sun. Kjeden fører også en vintagelinje og Weekday Collaboration, et samarbeid med unge designere. Kolleksjonene i Weekday Collaboration selges i et begrenset opplag og i en tidsavgrenset periode. Weekday stiller etiske krav til sine fabrikker og er medlem av Fair Wear Foundation. Weekdays butikker er alle ulike, men preges blant annet av skarpe hjørner og vinkler og en labyrintaktig planløsning. Sota Sæter. Sota Sæter (819 moh) er en bemannet turisthytte i den sørlige enden av dalføret Bråtå og innsjøen Liavatnet ved Breheimen i Skjåk kommune i Oppland. Sota er eiet og drevet av Den Norske Turistforening (DNT), og ligger i nær tilknytning til Tverrådalskyrkja, Fortundalsbreen og Jostedalsbreen. Sota Sæter består av ti frittstående bygninger av ulik utforming på ett tun, og har tilsammen 72 soveplasser fordelt på ulike romstørrelser. Historie. Sota Sæter var tidligere bosted for fjellmannen og jegeren Svein Kvitingen (1856–1939), som i 1894 ble kontaktet av DNT angående en avtale om losji og enkel servering i Sveinstugu. Etter hans død drev Edvard Grimstad stedet og flere hytter ble satt opp. Fra 1954 drev Edvards sønn Torbjørn Grimstad Sota Sæter, og som utøvende kunstsmed utsmykket han Sota med flere smijernsarbeid som fortsatt eksisterer. I 1989 ble Sota Sæter kjøpt opp av Berit og Gunnar Bugge som satte igang med omfattende restaurering av området, og i 1994 videresolgte de Sota til DNT Oslo og Omegn, som fortsatt eier stedet med Jorun Svingen som bestyrer. Laurent Koscielny. Laurent Koscielny (født 10. september 1985 i Tulle i Frankrike) er en fransk fotballspiller som spiller forsvar for Arsenal. Han skrev under for Arsenal 7. juli 2010. Han fikk sin landslagsdebut i november 2011 mot USA. Koscielny har vært tilnærmet fast inventar i Arsenals forsvarsrekke i Premier League-sesongen 2011/2012, i lag med Thomas Vermaelen og Per Mertesacker. Ingjerd Hoëm. Ingjerd Hoëm (født 1960) er en norsk sosialantropolog og professor ved sosialantrologisk institutt, Universitetet i Oslo. Hoëm har utført feltarbeid i Tokelau, Samoa, New Zealand og på Salomonøyene, og har tidligere vært forskningsleder ved "Institutt for stillehavsarkeologi og kulturhistorie" ved Kon-Tiki Museet. Hun ble dr.philos. i 1995 med avhandlingen "A sense of place, the politics of identity and representation", som drøftet politiske uavhengighetsprosesser på Tokelau. Hun har redigert samlingene "Polynesia" og "Drømmetiden" i serien Verdens Hellige Skrifter. Rasmus Reinvang. Rasmus Reinvang (født 1970) er en norsk religionshistoriker. Han arbeider som seniorkonsulent i Klima- og miljøgruppen i Econ Pöyry. Reinvang tok hovedfag i 1999 med oppgaven "A critical survey of the dialogue between Yājñavalkya and Maitreyī in Brhadāranyaka Upanisad 2.4 & 4.5". Han har bidratt til flere av bindene i serien Verdens Hellige Skrifter, blant annet som redaktør av "Shiva, endeliktets gud". Han har tidligere undervist ved Københavns universitet og Universitetet i Gdańsk, arbeidet i WWF og vært medforfatter til bøkene "Når Gud bestemmer menyen: regler om mat og drikke i verdensreligionene" (2004) og "Logos og Dharma" (2006) og skrevet artikkelen «Konstruksjonen av India» i "Samtiden," 1999. Mark Teeuwen. Marcus Jacobus Teeuwen (født 1966 i Nederland) er professor i japansk språk og kultur ved "Institutt for kulturstudier og orientalske språk", Universitetet i Oslo. Han har en doktorgrad fra 1996 med avhandlingen "Watarai Shinto: An Intellectual History of the Outer Shrine in Ise", underviste ved University of Wales 1994–99 og er siden 1999 professor i Oslo. Han arbeider særlig med shintoismen, og har alene eller sammen med andre blant annet skrevet "Shinto in history: Ways of the kami" (2000), "Buddhas and kami in Japan: Honji suijaku as a combinatory paradigm" (2003), "The culture of secrecy in Japanese religion" (2006) og "A new history of Shinto" (2009) og redigert "Shinto, Japans eldste myter" (2005) og "Zen" (2007) i serien Verdens Hellige Skrifter. Kunståret 1842. Kunståret 1842 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1842. Stanley Cavell. Stanley Cavell (Født 1. september 1926 i Georgia, USA) er en amerikansk filosof. Han er blitt utnevnt til professor emeritus innen estetikk og General Theory of Value ved Harvard University. Han ble født inn i en jødisk familie i Atlanta, Georgia der han begynte å studere musikk og han gikk ut med en Bachelor of Arts i musikk ved Berkeley Universitet i 1947. Kort tid etter å ha blitt akseptert på Juilliard universitet, ga han opp å studere musikk og han endret studieretning til filosofi. Han studerte ved UCLA før han fullførte utdannelsen ved Harvard. Hans første undervisningsposisjon var ved Berkeley, men han returnerte senere til Harvard, der han ble utnevnt til professor i estetikk og General Theory of Value i 1963. For studieåret 1970-1971 var han professor på fakultet ved Senter for humanistisk ved Wesleyan University. Cavell mottok en MacArthur Fellowship i 1992. I 1997 ble han professor emeritus ved Harvard universitet. Cavell er bosatt i Brookline, Massachusetts sammen med sin kone. Deres voksne sønn, David, bor like i nærheten. Cleanth Brooks. Cleanth Brooks (født 16. oktober 1906 – død 10. mai 1994) var en innflytelsesrik amerikansk litteraturkritiker og professor ved en rekke amerikanske universiteter. Han er mest kjent for sine bidrag til nykritikk fra midten av det tjuende århundre og fremover, og for hans revolusjonerende undervisning i poesi ved flere forskjellige amerikanske høyere utdanningsinstitusjoner. Hans mest kjente verk er boken «The Well Wrought Urn», som er en studie i poetisk struktur og kom ut for første gang i 1947. og boken «Moderne poesi og tradisjon» fra 1939. Han argumenterer blant annet sterkt for betydningen av tvetydighet og paradoks som en måte å forstå poesi på. Samtidig som han studerte ved University of Oxford, fortsatte Brooks sine vennskap med andre kjente litteraturkritikere som f.eks. Rhodes Scholar og Robert Penn Warren. I 1935 grunnla Brooks og Robert Warren et tidsskrift ved navn The Southern Review. Frem til 1942, samarbeidet de om å redigerte tidsskriftet og de utga arbeider av mange innflytelsesrike forfattere, inkludert Eudora Welty, Kenneth Burke, og Ford Madox Ford. Tidsskriftet var aller mest kjent for sin kritikk av amerikansk litteratur og dens kreative skriving, noe som markerte den som en av de ledende tidsskrifter fra denne tiden. I tillegg ledet Brooks og Warrens samarbeid til en nyskaping i undervisning av poesi og litteratur. Ved Louisiana State University, tilskyndet av elevenes manglende evne til å tolke dikt, satte de to sammen et eget hefte som modellerte nærlesning gjennom eksempler. Heftet ble en suksess på universitetet og la senere grunnlaget for en rekke bestselgende lærebøker om poesi og hvordan den lettere skulle forstås. Mellom 1941 og frem til 1975, holdt Brooks mange forskjellige akademiske stillinger og han mottok en rekke fremstående stipender og æresdoktor. I 1941 arbeidet han som gjesteprofessor ved University of Texas, Austin. Fra 1947 til 1975, var han en engelsk professor ved Yale University, hvor han også hadde en stilling som professor innen retorikk. Han ble utnevnt til professor emeritus i retorikk i 1960, og han holdt denne stillingen frem til han ble pensjonert. Brooks hadde flere andre stillinger, inkludert arbeidet som kulturattaché for den amerikanske ambassaden i London mellom 1964 og 1966. Videre holdt han ett høyt aktet medlemskap i American Academy of Arts and Sciences ved National Institute of Arts and Letters, og det amerikanske Philosophical Society. Lucien Matte. Lucien Matte (født 1907 i Quebec i Canada, død 1975) var en kanadisk katolsk prest tilhørende jesuittordenen, mest kjent for å ha reorganisert det etiopiske skolesystem. Matte ble utdannet University of Montreal og Laval der han tok grader i filosofi, naturvitenskaper, teologi og pedagogikk. Han trådte inn i jesuittordenen i 1930 og ble presteviet i 1938. I 1945 ble han bedt av keiseren av Etiopia, Haile Selassie, og å reorganisere landets skolesystem. Pater Matte reorganiserte systemet fra folkeskolenivå av og oppover, grunnla University College of Addis Ababa i 1954 og ble i 1961 rektor for det nylig opprettede Haile Selassie-universitetet. Pater Matte kom til Sudbury i Canada i 1962 da han ble utnevnt til rektor for University of Sudbury. I anerkjennelse for hva presten hadde gjort for Etiopia donerte Haile Selassie $10,000 til universitetets bygningsfond. John Ashbery. John Ashbery (født 28. juli 1927 i New York) er en amerikansk poet og forfatter som har utgitt mer enn tjue bøker med dikt og har vunnet nesten samtlige av de største amerikanske prisene for poesi, inkludert Pulitzer-prisen i 1976 for poesi. Fra midten av 1950-tallet mottok han et Fulbright Fellowship samtidig som han bodde i Frankrike. Han fungerte som kunst-redaktør for den europeiske utgaven av avisa "New York Herald Tribune" samtidig oversette amerikanske bøker til fransk og moderne fransk litteratur til engelsk. I denne perioden bodde han sammen med den kjente franske poeten Pierre Martory. Etter hans hjemkomst til USA fortsatte han sin karriere som kunstkritiker for forskjellige magasiner i New York, samtidig som han jobbet i redaksjonen for "ARTNews" frem til han sluttet i 1972. Flere år senere, begynte han som redaktør i avisa "Partisan Review" der han arbeidet frem til 1980. I 1963 ble Ashbery kjent med reklamemannen, poeten og kunstneren Andy Warhol. De møttes for første gang på en planlagt poesi-lesing ved Literary Theatre i New York. Tidlig på 1970-tallet begynte Ashbery å undervise ved Brooklyn College. En av hans studenter var blant annet poeten John Yau. På 1980-tallet forflyttet han seg til Bard College hvor han ble professor i språk og litteratur, en posisjon han hadde fram til 2008 da pensjonerte seg. Siden den da har han fortsatt med å vinne flere priser for sin poesi. Han er medlem av Akademiet av amerikanske poeter. Ashbery bor delvis i New York og delvis i hans leilighet i Hudson i New York som han deler med sin partner, David Kermani. Carlos Veiga. Carlos Alberto Wahnon de Carvalho Veiga (født 21. oktober 1949 i Mindelo) er en kappverdisk politiker. Han var statsminister på Kapp Verde fra 4. april 1991 til 29. juli 2000, og stilte som kandidat ved presidentvalget i både 2001 og 2006, for «Bevegelsen for demokrati», MpD. Han ble imidlertid ikke valgt som president. Veiga var statsminister under president António Mascarenhas Monteiro, og gikk av i juli 2000 for å stille som kandidat ved presidentvalget i 2001. Han ble etterfulgt av Gualberto do Rosário. Han tapte imidlertid predidentvaget med 17 stemmer for Pedro Pires, som representerte Det afrikanske partiet for Kapp Verdes uavhengighet (PAICV). Han stilte som presidentkandidat igjen i 2006, men tapte nok en gang for Pires. Jac. van Ginneken. Jac. van Ginneken (født 21. april 1877 i Oudenbosch i Noord-Brabant i Nederland, død 22. oktober 1945 iNijmegen) var en nederlandsk lingvist og katolsk prest tilhørende jesuittordenen. Han virket ved Universitetet i Nijmegen med nederlandsk språk og litteratur, og komparative studier av de indoeuropeiske språk og sanskrit. Spesielle trekkrettigheter. Spesielle trekkrettigheter (SDR) er eiendeler som øker et lands valutareserver uten noe behov for en faktisk overføring av midler fra andre land. Metoden blir brukt av nasjonene som er medlem ved Det internasjonale pengefondet (IMF), en SDR representerer et krav til utenlandske valutaer som det kan byttes om til. I dag er den amerikanske dollaren verdens viktigste valuta-aktivum, og SDR blir derfor lite brukt. Noen land, spesielt Kina og Russland (samt FN), favoriserer økte substanser og funksjonene til SDR. Den nominelle verdien av hvert lands eiendeler blir avledet fra en kurve av verdens valutaer, i dette tilfellet et fast beløp på japanske yen, amerikanske dollar, britiske pund og valutaen euro. Hver enkelt andel av disse fire valutaene bidrar sammen til den nominelle verdien av et SDR som blir revurdert med jevne mellomrom, vanligvis hvert femte år. SDR er merket med ISO 4217 og har valutakode XDR. Den ble opprettet av Det Internasjonale pengefondet i 1969 og var opprinnelig ment å være den primære eiendelen holdt i utenlandske valutareserver under Bretton Woods fastkurssystemet men etter sammenbruddet av dette systemet tidlig på 1970-tallet, har den hatt en langt mindre viktig rolle i verdenssamfunnet. Anvari. Anvari (1126–1189), fullt navn Awhad ad-Din 'Ali ibn Mohammad Khavarani eller Awhad ad-Din 'Ali ibn Mahmud (persisk: انوری اوحد الدین علی ابن محمد), var en av de største persiske poetene. Han ble født i Abivard (nå i Turkmenistan) og døde i khorasanisk Balkh (nå i Afghanistan), og studerte vitenskap og litteratur ved det kollegiale instituttet i Toon (nå Ferdows i Iran). Han utdannet seg til en berømt astronom og poet. Anvaris dikter ble samlet i en divan, og inneholder panegyrikk, eulogier, satire og annen litteratur. Hans elegi «"Tårer i Khorasan"», oversatt til engelsk i 1789, regnes som en av de vakreste diktene i persisk litteratur. "The Cambridge History of Iran" kaller Anvari «en av de største skikkelsene i persisk litteratur.» Til tross for sin skjønnhet, krevde hans dikt ofte mye hjelp til tolkning siden de var komplekse og vanskelige å forstå. Anvaris panegyriske dikt til ære for seldsjukkenes sultan Ahmed Sanjar (1117–1157), herskeren av Khorasan, gjorde at han vant kongelig gunst og lot ham fortsette å være under beskyttelse av to av etterfølgerne til Sanjar. Imidlertid falt han i unåde hos kongedømmet i oktober 1185, da hans profeti om katastrofer mislyktes, og han ble tvunget til å leve et liv i vitenskapelig tjeneste. Han tok til slutt sitt eget liv i 1189. Jan ten Berge. Johannes Josephus (Jan) ten Berge S.J. (født 14. desember 1892 i Leens i Nederland, død 23. desember 1978) var en nederlandsk katolsk prest tilhørende jesuittordenen og misjonær i Indonesia. Under annen verdenskrig var han motstandsmann i Nederland. Han var bror av dikteren Willem ten Berge. Gualberto do Rosário. Gualberto do Rosário (født 12. oktober 1950) er en kappverdisk politiker. Han var statsminister på Kapp Verde fra 29. juli 2000 til 1. februar 2001. Som partileder for «Bevegelsen for demokrati», MpD, var han fungerende statsminister for Carlos Veiga, da Veiga gikk av i juli 2000 for å stille som kandidat ved presidentvalget i 2001. Rosário hadde da vært visestatsminister sidenn 1998. I oktober 2000 ble han deretter valgt som statsminister, men gikk av i august 2001. Han stilte i 2008 stille som uavhengig kandidat ved kommunsvalget i St. Vincent, og han har også vært jordbruksminister under statsminister Veiga. Joop Beek. Joop Beek, egentlig Josephus Beek (født 12. mars 1917 i Amsterdam i Nederland, død 17. september 1983 i Jakarta i Indonesia) var en nederlandsk og senere indonesisk, katolsk prest tilhørende jesuittordenen som fikk en viss politisk innflytelse i Indonesia som viktig, men tilbaketrukket politisk rådgiver for president Soeharto fra 1965 til 1975. Han var overbevist om at kommunistene og islamistene på hver sin måte utgjorde store farer for det indonesiske samfunn. Joop Beek kom til landet da det fremdeles var nederlandsk koloni i 1938, og underviste ved en av jesuittenes skoler i Yogyakarta på Java. Under den japanske okkupasjon satt han internert, og måtte vende tilbake til Nederland i 1946. Etter noen år i Maastricht ble han i 1952 sendt tilbake til Yogyakarta. Det ble han etterhvert mer og mer involvert i studentarbeid og kjent med de politiske strømninger og understrømmer som gjorde seg gjeldende. Calheta de São Miguel. Calheta de São Miguel er en by som ligger på nordøstkysten av øya Santiago i staten og øygruppa Kapp Verde. Byen hadde 5 457 innbyggere i 2005, og tilhører kommunen São Miguel. Chamaedorea radicalis. Chamaedorea radicalis er en flott liten dverg-palme fra tropiske Mexico, nordvest i landet, hvor palmen vokser i skyggen av store trær i fjellene opp til 1400 meter over havet. Beskrivelse. Chamaedorea radicalis med frukt til modning Det er en saktevoksende palme som blir inntil 1,2 meter høy. Utseende kan minne mye om den populære Kentia-palmen som mange har som stueplante. Den vokser naturlig i tilnærmet regnskogsforhold med konstant fuktig og kjølig luft. Den misliker full sol og må plantes i skygge, alternativt delskygge. Til tross for at palmen kommer fra tropene, på grensen til subtropene, passer den utmerket i et temperert klima med milde vintrer, og det sies at palmen kan tåle kortvarige temperaturer ned mot -12 grader celcius. Palmen har fjærformede blader og gamle individ kan ha en kort liten stamme bestående av gamle bladrester. Det er ikke uvanlig at små individ blomstrer, og hunnpalmen får flotte røde bær som er en flott kontrast til det friske bladverket. Petrus Josephus Zoetmulder. Zoetmulder mellom 20 og 30 år Petrus Josephus Zoetmulder (født 29. januar 1906 i Utrecht i Nederland, død 7. juli 1996) var en nederlandsk katolsk prest tilhørende jesuittordenen og spesialist på gammeljavanesisk. Han ble misjonær i Indonesia og basert i Yogyakarta på øya Java. Han tok i 1951 indonesisk statsborgerskap. Cavaquinho. Cavaquinho "(uttales: kavaki'njo)" er et opprinnelig portugisisk strengeinstrument med 4 strenger. Den er en forgjenger til ukulelen og ser ut som en liten gitar. Portugisiske sjømenn spredte instrumentet till de portugisiske koloniene over hele verden, blant annet Brasil, der cavaquinhoen fortsatt har en framstående rolle innen samba. Cavaquinhoen var med sin lille størrelse enklere å ta med på skip enn en vanlig gitar, og fikk derfor stor utspredelse. Ulike typer cavaquinho har ulike strenger, flere sorter har stålstrenger, men den opprinnelige portugisiske cavaquinhoen har nylonstrenger, akkurat som «etterkommeren» ukulele fortsatt har. Snow Hill Island. 1 Trinityhalvøya, 2 James Ross Island, 6 Snow Hill Island Snow Hill Island er en nesten fullstendig snødekt øy utenfor den nordlige delen av Antarktishalvøya. Geografi. Snow Hill Island ligger i Weddellhavet cirka 50 km øst for Trinityhalvøya. Den er skilt fra James Ross Island i nordøst gjennom Admiralty Sound. Den ubebodde øya er av vulkansk opphav og har et areal på cirka 300 km². Den er ca. 32 km lang og ca. 10 km bred, med høyeste punkt ca. 170 moh. Historie. Snow Hill Island ble oppdaget 6. januar 1843 av en britiske antarktisekspedisjon under ledelse av James Clark Ross. Ross var ikke i stand til å avgjøre om det dreide seg om en øy, eller om det var en del av fastlandet. Den svenske antarktisekspedisjonen under ledelse av Otto Nordenskjöld fastslo i 1902 at det dreide seg om en øy og benyttet den som base for å utforske de omkringliggende øyene og Nordenskjöldkysten langs den antarktiske halvøya. Restene av trehytta de bygde som vinterkvarter er oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis og er beskyttet av bestemmelsene som er gitt i Antarktistraktaten. Arthur Coleman Danto. Arthur Coleman Danto (Født i 1924) er en amerikansk kunstkritiker og professor i filosofi. Han er aller mest berømt for å være en av de mest innflytelsesrike kunstkritikerne i hele USA. Han er også kjent for sitt arbeid med filosofisk estetikk og filosofi gjennom historien, men han har også bidratt betydelig til en rekke andre felter. Hans interesser spenner over tanker, følelser, kunstfilosofi, teorier om representasjon, filosofisk psykologi, estetikk, og han har filosofene Maurice Merleau-Ponty og Arthur Schopenhauer som forbilder og idoler. Arthur Danto la hovedgrunnlaget for den institusjonelle definisjonen av kunst som søkte å besvare spørsmålene fra de nye fenomenet tyvende århundres kunst. Definisjonen av begrepet "kunst" er tema for konstant strid og mange bøker og tidsskriftartikler har blitt publisert for å diskutere svaret på dette spørsmålet, Arthur Danto var kunstkritiker for avisen The Nation fra 1984 til 2009, og har også publisert en rekke artikler i mange andre tidsskrifter og magasiner. I tillegg er han redaktør av "The Journal of Philosophy" og han er medvirkende redaktør for Naked Punch Review og Artforum. Han har også utgitt en rekke bøker med poesi, diktsamlinger og korte essays. Pauletøya. 1 Trinityhalvøya, 5 Dundee Island, 10 Pauletøya Pauletøya (engelsk: "Paulet Island") er en liten øy utenfor den nordlige delen av Antarktishalvøya. Geografi. Pauletøya ligger i Weddellhavet cirka 40 km. nordøst for Trinityhalvøya og fem km. sørøst for Dundee Island. Den ubebodde øya er av vulkansk opphav og har en diameter på cirka 1,6 km. Det høyeste punktet ligger ca. 353 moh. Geotermisk varme fører til at store deler av øya er isfri. Øya er tilholdssted for en koloni på over 200 000 adeliepingviner. Historie. Pauletøya ble oppdaget av den britiske antarktisekspedisjonen 1839–1843 under ledelse av James Clark Ross. Ross navnga øya etter lord George Paulet. Øya ble kjent gjennom den svenske antarktisekspedisjonen under ledelse av Otto Nordenskjöld. Ekspedisjonsskipet «Antarctic» sank 12. februar 1903 ca. 40 km fra øya og besetningen tok seg fram til øya under stort besvær. De nådde fram først 28. februar og begynte å bygge en steinhytte der gruppen overvintret i ti måneder før unnsetningen kom fram. Restene av steinhytta er oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis og er beskyttet av bestemmelsene som er gitt i Antarktistraktaten. Stanley Eugene Fish. Stanley Eugene Fish (Født 19. april 1938 i Providence, Rhode Island) er en amerikansk litterær teoretiker og juridiske lærd. Han blir ofte forbundet med postmodernismen. Han arbeider som professor i juss ved Florida International University i Miami, så vel som professor emeritus ved College of Liberal Arts and Sciences ved University of Illinois i Chicago. I tillegg er han forfatter av 10 bøker. Professor Fish har også vært gjesteforeleser ved University of California, Berkeley, Johns Hopkins University, Columbia University, og ved Duke University. Fish ble utdannet ved University of Pennsylvania og han ble tildelt sin doktorgrad fra Yale University i 1962. Han underviste i engelsk ved University of California, Berkeley og ved Johns Hopkins University før han ble professor i Arts and Sciences i engelsk og professor i juss ved Duke University mellom 1986 og 1998. Fra 1999 til 2004 var han ansatt som dekan ved College of Liberal Arts and Sciences ved University of Illinois i Chicago. Han holdt også flere foredrag ved Institutt for statsvitenskap og juss, og han var formann i komiteen for religionsvitenskap. Fish er gift med forskeren Jane Tompkins. Han er også en fjern slektning av den kjente forfatteren Theodore Sturgeon. George Dickie. George Dickie (født i 1926 i Palmetto, Florida) er professor emeritus i filosofi ved University of Illinois i Chicago og er en innflytelsesrik filosof i USA. Hans institusjonelle kunstteori som han underviser i, har inspirert både tilhengere som produserte diverse variasjoner av denne kunstteorien, så vel som de innbitte kritikere av denne teorien. Blekkspruten Paul. I forkant av VM-finalen 2010 velger Paul korrekt Spania som vinner. Blekkspruten Paul (født 26. januar 2008 i Atlanterhavet nær Weymouth, Dorset, død 26. oktober 2010 i Oberhausen) var en blekksprut av arten "Octopus vulgaris" som holdt til i det offentlige akvariet Sea Life i Oberhausen i Tyskland. Paul, som iblant ble omtalt som en «synsk blekksprut» eller som et orakel, var berømt for sine påståtte evner til å forutsi resultatene av fotballkamper som spilte. Blekkspruten Paul døde 26. oktober 2010. I begynnelsen fikk Paul hele tiden fikk velge mellom en østers som lå i en plastbeholder med Tysklands flagg på og en med motstanderens flagg på. Paul, som sannsynligvis er født i Weymouth i England, men allerede tidlig ble flyttet over til Tyskland, begynte å «spå» allerede til EM i 2008. Der var systemet relativt enkelt, han valgte konsekvent Tyskland, og han bommet dermed i første og siste kamp. Siden da hadde Paul utviklet seg, og han valgte også bokser med andre flagg enn det tyske. Under VM i Sør-Afrika fikk han mye oppmerksomhet, etter som han i tur og orden valgte rett. Først valgte han Tyskland over Australia, deretter Serbia over Tyskland, så Tyskland over England, og så Tyskland over Argentina. Det ble imidlertid et oppstyr da Paul spiste østersen i beholderen med det spanske flagget på i stedet for det tyske foran semifinalen. Tyske fans kom med trusler om å lage paella av Paul. Hva verre var, hadde blekkspruten rett denne gangen også. Blekkspruten valgte imidlertid det tyske flagget i bronsefinalen og det spanske i finalen, og begge stemte. Blekksprutens popularitet i Spania ble så stor etter s seier at Madrids zoologiske hage, godt hjulpet av pengesterke investorer, lovte store summer for å få Paul til Spania. I tillegg skal ordføreren av den spanske byen Carballiño, Carlos Montes, ha gjort Paul til æresborger av Spania. Sannsynligheten for at Paul tar rett er i utgangspunktet svært liten, og et veddeselskap anser oddsen for de 7 kampene til å være en til 870. Blant de merkeligste reaksjonene er den til David Spiegelhalter, professor i statistikk, som anså at Paul hadde ødelagt hans livsverk fordi studenter under forelesningene hans stadig viste til Paul da han forklarte hvor liten sannsynlighet det var for å vinne på å tippe. Dataanalytikeren José Mérida har imidlertid påpekt at det bare trengs 178 individer for å oppnå en sannsynlighet på over 50% for at ett av individene skal gjette alle kampene riktig; og at det helt sikkert var tusener på tusener over hele verden som prøvde å gjette disse resultatene, både mennesker og dyr. For eksempel gjettet dyrene i Chemnitz Zoo i Tyskland feil på alle Tysklands gruppekvalifiseringskamper; pinnsvinet Leon gikk for Australia, dvergflodhesten Petty for Serbia, mens marsvinet Jimmy og tamarinen Anton gikk for Ghana, papegøyen Mani for Singapore den nederlandske blekkspruten Pauline for hjemlandet sitt, noe også den kinesiske blekkspruten Xiaoge fra Qingdao gjorde. Sjimpansen Pino og penselsvinet Apelsin i Tallinn zoo, Estland spådde Nederland som VM-vinner, mens krokodillen Harry fra Australia satset på Spania. Denis Donoghue. Denis Donoghue (født i 1928 i Irland) er en irsk litteraturkritiker. Han er for tiden ansatt som professor i engelsk ved New York University. Han ble født i Tullow i grevskapet Carlow, inn i en katolsk familie, og han vokste opp i Warrenpoint, County Down i Nord-Irland, der faren var med i Royal Ulster Constabulary. Han ble utdannet av det katolsk kristne Christian Brothers University i Newry, County Down. Han studerte latin og engelsk ved University College i Dublin, tok endelig eksamen i 1949 og begynte deretter ved det irske Royal Academy of Music. Han fullførte utdannelsen til en doktorgrad ved Cambridge University i 1957, returnerte deretter til Dublin, og ble senere ansatt som professor ved universitetet der. Han var svært påvirket av den kjente filosofen og professoren T.S. Eliot. Frøya Fotballklubb. Frøya Fotballklubb (stiftet i 1995) er en fotballklubb på Frøya i Sør-Trøndelag. I sesongen 2012 spiller laget i 3. divisjon fotball for herrer, avdeling 10. Frøya 2 spiller i sesongen 2012 i 5. divisjon fotball for herrer, avdeling 3. Bačka Palanka. Bačka Palanka (serbisk kyrillisk: Бачка Паланка, slovakisk: Báčska Palanka, ungarsk: Bácspalánka, tysk: Plankenburg, tyrkisk: Küçük Hisar), er en bykommune ved Donau sør i Okrug Južna Bačka i provinsen Vojvodina nord i Serbia, på grensen til Kroatia. Etymologi. Navnet kommer av palisade (tysk: Palanke, fransk: panlanque, ungarsk: palánk). Under tyrkerkrigene betegnet dette en liten permanent festning som var laget av grav, mur og "palisader". Flere navn på steder i Bosnia, Serbia og Makedonia viser til denne typen forsvarsverk på Balkan. Geografi. Byen ligger på Donaus venstre bredd, ca 45 kilometer oppstrøms fra Novi Sad. Kommunen omfatter landsbyene Obrovac, Karađorđevo (Gestüt), Tovariševo, Mladenovo, Čelarevo, Gajdobra, Nova Gajdobra, Silbaš, Parage, Despotovo og Pivnice og i tillegg to landsbyer i Okrug Srem (Neštin og Vizić). Byen er forbundet med den kroatiske byen Ilok med en 740 meter lang bro over Donau. Solhverv (sang). «Solhverv» var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1963 og ble fremført på norsk av Anita Thallaug. Melodi og tekst ble skrevet av Dag Kristoffersen. Sangen er i chansonstilen, som var populær i konkurransens tidlige år. Sangens jeg-person beskriver sine følelser når hun er sammen med sin kjæreste og sammenlikner den lykken hun vet hun vil ha med ham med den lykkelige vitenen at våren snart vil komme når vintersolverv inntreffer. Sangen ble fremført som femte bidrag om kvelden 23. mars 1963 (etter Østerrikes Carmela Corren med «Vielleicht geschieht ein Wunder» og før Italias Emilio Pericoli med «Uno per tutte»). Da avstemningen var over hadde sangen fått fryktede null poeng, noe som ga den en trettendeplass (delt) blant 16 deltakere. Dette var første gang at Norge mislyktes i å få poeng i konkurransen og landet kom til å gjøre krav på den uønskede rekorden med flest null poeng. I den norske finalen ble den sunget av Nora Brockstedt (med stort orkester) og av Jan Høiland (med lite orkester), men Brockstedt var fullbooket og hadde ikke tid til å reise til London. Anita Thallaug ble valgt ut istedet, men spilte aldri sangen inn på plate. Jan Høiland med Jørg Petter Røeds orkester spilte den inn 11. februar 1963. Sangen ble utgitt på singlen Columbia 45GN 1755, men den ble aldri noen bestselger i Norge. MS «Høgsfjord» (1913). MS «Høgsfjord» var Rogalands første motordrevne lokalrutebåt da den ble levert og satt i fart i Ryfylke for AS Høgsfjord Motorbaadselskab sommeren 1913. Upålitelig motor og høy byggepris gjorde den til en lite heldig båt for eierselskapet. Den ble solgt som delbetaling for en eldre dampbåt i 1931. Som «Dalsfjord» fikk den senere et langt liv i lokalrutefart i Sogn og Fjordane. Kilder. Høgsfjord Høgsfjord Rutenere. Rutenere er en betegnelse for de ukrainere som bodde innenfor det gamle Donaumonarkiets grenser, dvs. i Øst-Galicia og Karpato-Ukraina. Rutenerne hørte i 1920- og 1930-årene dels under Polen, dels under Tsjekkoslovakia, etter den annen verdenskrig hovedsakelig under Sovjetunionen (til 1991) og Ukraina. De fleste er ortodokse kristne, men fra unionen i Usjgorod 1646 eksisterte det også en rutensk-katolsk kirke under Roma, men med bysantinsk ritus. Let Me Touch Your Mind. "Let Me Touch Your Mind" er et studioalbum fra Ike & Tina Turner, gitt ut i 1972. Sweet Rhode Island Red. "Sweet Rhode Island Red" er et studioalbum fra Ike & Tina Turner, gitt ut i 1974. Airwaves. "Airwaves" er et studioalbum fra Ike & Tina Turner, gitt ut i 1978. Gangnan. Gangnan (kinesisk: 港南区; pinyin: "Gǎngnán Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Guigang i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 225 kvadratkilometer og teller 600 000 innbyggere (2004). Tantang. Tantang (kinesisk: 覃塘区; pinyin: "Tántáng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Guigang i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 502 kvadratkilometer og teller 540 000 innbyggere (2004). Xiangshan (Guilin). Xiangshan (kinesisk: 象山区; pinyin: "Xiàngshān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Guilin i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Xiangshan har et areal på 88 km² og teller ca. 210.000 innbyggere (2004). Diecai. Diecai (kinesisk: 叠彩区; pinyin: "Diécǎi Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Guilin i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Diecai har et areal på 52 km² og teller ca. 130.000 innbyggere (2004). Xiufeng (Guilin). Xiufeng (kinesisk: 秀峰区; pinyin: "Xiùfēng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Guilin i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Xiufeng har et areal på 49 km² og teller ca. 110.000 innbyggere (2004). Qixing. Qixing (kinesisk: 七星区; pinyin: "Qīxīng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Guilin i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Qixing har et areal på 74 km² og teller ca. 200.000 innbyggere (2004). Jinchengjiang. Jinchengjiang (kinesisk: 金城江区; pinyin: "Jīnchéngjiāng Qū" ) er et bydistrikt i byprefekturet Hechi i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 2.340 km² og teller 310.800 innbyggere (2004). Babu (Hezhou). Babu (kinesisk: 八步区; pinyin: "Bābù Qū") er et bydistrikt i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Babu tilhører byprefekturet Hezhou. Det har et areal på 5.334 km² og teller 930.000 innbyggere (2004). Xingbin. Xingbin (kinesisk: 兴宾区; pinyin: "Xīngbīn Qū" ) er et bydistrikt i byprefekturet Laibin i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 4.404 km² og teller ca en million innbyggere (2004). Merete Myklebust. Merete Myklebust (født 16. mai 1973 i Ålesund) er en norsk tidligere fotballspiller. Hun spilte for Trondheims-Ørn og Spjelkavik Idrettslag. Myklebust spilte 60 kamper og skårte to mål for Norge. Hun var med på lagene som ble verdensmestere i 1995 i Sverige, og som tok bronse under sommer-OL i 1996 i Atlanta. På klubbnivå har hun seks seriemesterskap; i 1994, 1996, 1997, 1998, 1999 og 2001, og seks norgesmesterskap; i 1994, 1995, 1996, 1997, 2000 og 2001, alle med Trondheims-Ørn. Chengzhong (Liuzhou). Chengzhong (kinesisk: 城中区, pinyin: "Chéngzhōng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Liuzhou i Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 125 km² og teller 120.000 innbyggere (2004). Yufeng. Yufeng (kinesisk: 鱼峰区; pinyin: "Yúfēng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Liuzhou i Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 98 km² og teller 220.000 innbyggere (2004). Liunan. Liunan (kinesisk: 柳南区; pinyin: "Liǔnán Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Liuzhou i Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 162 km² og teller 300 000 innbyggere (2004). Liubei. Liubei (kinesisk: 柳北区; pinyin: "Liǔběi Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Liuzhou i Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 282 km² og teller 330.000 innbyggere (2004). Qingxiu. Qingxiu (kinesisk: 青秀区; pinyin: "Qīngxiù Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Nanning i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 872 km² og teller ca. 440.000 innbyggere (2004). Xingning (Nanning). Xingning (kinesisk: 兴宁区, pinyin: "Xīngníng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Nanning i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 751 km² og teller ca. 273.000 innbyggere (2004). Jiangnan (Nanning). Jiangnan (kinesisk: 江南区; pinyin: "Jiāngnán Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Nanning i Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1.154 km² og teller 420.000 innbyggere (2004). I dette distriktet finner vi Nanhai Jiangnan kullkraftverk med 1.200 MW effekt. Xixiangtang. Xixiangtang (kinesisk: 西乡塘区; pinyin: "Xīxiāngtáng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Nanning i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1.118 bzw. 1.298 km² og teller 717.000 innbyggere (2004). Liangqing. Liangqing (kinesisk: 良庆区, pinyin: "Liángqìng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Nanning i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1.369 km² og teller 208.000 innbyggere (2004). Yongning (Nanning). Yongning (kinesisk: 邕宁区; pinyin: "Yōngníng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Nanning i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1.295 / 1.249 km² og teller 314.573 innbyggere (2005). Qinnan. Qinnan (kinesisk: 钦南区; pinyin: "Qīnnán Qū" ) er et bydistrikt i byprefekturet Qinzhou i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1.972 km² og teller ca. 570.000 innbyggere (2004). Qinbei. Qinbei (kinesisk: 钦北区; pinyin: "Qīnběi Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Qinzhou i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 2 685 km² og teller ca. 650 000 innbyggere (2004). Wanxiu. Wanxiu (kinesisk: 万秀区, pinyin: "Wànxiù Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Wuzhou i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 406,92 km² og teller ca. 170.000 innbyggere (2004). Dieshan. Dieshan (kinesisk: 蝶山区, pinyin: "Diéshān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Wuzhou i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 312,54 km² og teller ca. 190.000 innbyggere (2004). Changzhou (Wuzhou). Changzhou (kinesisk: 长洲区; pinyin: "Chángzhōu Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Wuzhou i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 377,76 km² og teller ca. 120.000 innbyggere (2004). Yuzhou (Yulin). Yuzhou (kinesisk: 玉州区, pinyin: "Yùzhōu Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Yulin i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1.252 km² og teller 910.000 innbyggere (2004). Det er sentrum og administrasjonssete for byprefekturet. Acetonperoksid. Acetonperoksid (triacetontriperoksid, peroksyaceton, TATP, TCAP) er et organisk peroksid og et kraftig sprengstoff. Det har form som et hvitt krystlinsk pulver med en distinkt sur lukt. Det er i nær slekt med den organiske peroksiden HMTD. Kjemisk formel for acetonperoksid i sin trimer-form er C9H18O6 Det er meget følsomt for varme, friksjon og mekaniske støt. Stoffets ustabilitet forverres kraftig av urenheter. Normalt er det nokså stabilt når det er helt rent og har en nøytral Ph (fritt for syre). Stoffet er tilnærmet uoppløselig i vann, men oppløselig i aceton, etanol, isopropanol og andre ketoner. Acetonperoksid er vanskelig å oppdage med tradisjonelle kjemiske detektorer som påviser nitrogenholdige stoffer, men en type sniffere (detektorer) som påviser stoffet er utviklet ved Technion i Haifa. Historie. Acetonperoxid ble oppdaget i 1895 av Richard Wolffenstein. Han var den første kjemiker som brukte uorganiske syrer som katalysatorer. Han var også den første forskeren som mottok et patent for bruk av denne peroksiden som et eksplosiv. I 1900 beskrev Bayer og Villiger i samme journal hvordan de syntetiserte dimer og også hvordan syrer ble brukt for å syntetisere begge peroksidene. Informasjon om disse prosedyrene, inklusive de relative størrelsesforhold mellom monomer, dimer, og trimer er også oppgitt i en artikkel av Milas and Golubović. Andre kilder inkluderer krystallstrukturer og 3d analyse i "The Chemistry of Peroxides" redigert av Saul Patai (pp. 396–7), og i "Textbook of Practical Organic Chemistry" av Vogel. Kjemi. Acetonperoksid forekommer i flere forskjellige varianter, monomer, dimer, tri-cyclo og tetramer. Alle formene er mer eller mindre ustabile. Monomer-varianten er den mest ustabile, mens tetramer-varianten er den mest stabile. Tetramer-varianten tåler oppvarming til 120 grader C. i 4 timer uten at den detonerer. Når man snakker om acetonperoksid er det som oftest tri-cyclisk acetonperoksid som menes (TCAP). TCAP kan enkelt lages ved å reagere aceton med konsentrert hydrogenperoksid sammen med en liten mengde saltsyre eller fortynnet svovelsyre som katalysator. Både monomer, dimer og tri-cyclo variantene av stoffet dannes ved denne fremstillingsmetoden, men fortrinnsvis tri-cyclo varianten. Acetonperoksid i tetramer variant kan produseres ved hjelp av tinn(IV)klorid som katalysator, sammen med benzen-1,4-diol. Tørr acetonperoksid detonerer uinnpakket og med stor kraft, selv i små mengder på 4 gram hvis det utsettes for slag, friksjon eller varme. Acetonperoksid fuktet med vann er mer stabil enn når det er tørt. Spaltingsproduktene som oppstår når TCAP detonerer er aceton og ozon. TCAP gjennomgår en såkalt entropisk eksplosjon med veldig lite varmeutvikling. TCAP fordamper og mister 68,6% av sin masse i løpet av 14 dager hvis det ligger åpent ved temperatur 25 grader C. Terrorisme. Triaceton triperoksid er relativt enkelt å fremstille og har blitt brukt i flere terroristangrep. På grunn av den høye følsomheten og derav følgende sjanse for uønsket detonasjon på grunn av slag, friksjon, og gnister så har triaceton triperoksid fått tilnavnet «Satans mor» i enkelte terroristgrupper. I 2006 forsøkte terrorister å detonere bomber med flytende eksplosiver ombord i minst 10 interkontinentale flyvninger fra England og til USA og Canada. Et medlem av en fransk gruppe som motarbeider fotobokser, Front national anti-radars (FNAR), mistet begge hendene da en bombe basert på TATP detonerte. Northwest Airlines Flight 253 ble forsøkt sprengt av al-Qaeda 25. desember 2009. Bomben bestod blant annet av TATP. Richard Reid prøvde 22. desember 2001 å sprenge American Airlines Flight 63 med en bombe skjult i skoen. Denne bomben hadde en utløser lagd av triaceton triperoksid. I juli 2005 ble den egyptiske kjemistudenten Magdi el Nashar pågrepet i Kairo. Han skal ha laget bomber av acetonperoksid eller undervist andre i hvordan en kan lage slike. Det ble funnet eksplosiver i en leilighet i Leeds som var leid av el Nashar og noen av disse var basert på acetonperoksid. Arrestasjonen er senere koblet til et mislykket terrorangrep i London 7. juli 2005. En gruppering som sa de stod bak dette angrepet er tidligere også koblet med Madrid-bombene i mars 2004. Det ble i dette tilfellet forsøkt brukt triaceton triperoksid som ble fremstilt ved hjelp av chapatimel. Under tester lyktes de å sprenge flere ladninger i et nedlagt steinbrudd, men mislyktes under selve aksjonen. Hjemmelagd acetonperoksid ble funnet i Vollsmose utenfor Odense i en aksjon 5. september 2006 da dansk politi pågrep mistenkte terrorister. Det ble funnet triaceton triperoksid i en leilighet under en aksjon gjennomført av dansk etterretningstjeneste i 4. september 2007. Åtte militante islamister ble arrestert og i henhold til dansk etterretningstjeneste forberedte de en terroraksjon og hadde direkte forbindelse til ledelsen i al-Qaida. Det er antatt at TATP kan ha blitt brukt da Pan Am Flight 103 ble sprengt og styrtet nær byen Lockerbie 21. desember 1988. I Lockerbie-saken fastslo etterforskningen at en sprengladning tilsvarende 340-450 gram plastisk sprengstoff ble detonert i flyets fremre bagasjerom. Passasjerer og flydeler ble spredt over en 130 km lang strekning som dekket et område på 2189 km². For å bekjempe terrorisme jobbes det med detektorer som kan påvise stoffet. De fleste bombedetektorer påviser nitrogenholdige sprengstoff og vil ikke påvise triacetontriperoxid. Ved Technion i Haifa er det utviklet en detektor som kan oppdage bomber som inneholder triacetontriperoxid. I 2008 ble to personer pågrepet og senere løslatt etter at måleinstrumentene ved atomkraftverket i Oskarshamn ga utslag på sprengstoffet triacetontriperoxid. Uhell. På Grorud i Oslo omkom i 2005 en 17-åring og hans 19 år gamle bror fikk skader på synet og måtte amputere begge bena under kneet da hjemmelagd fyrverkeri eksploderte. Tre andre som var tilstede overlevde. En 13-åring ble skadet i Hongkong 28. mars 2009 når han prøvde å tenne på triaceton triperoksid en annen 14-åring hadde hatt med. Hjemme hos han fant politiet senere ytterligere seks flasker med sprengstoffet. Politiet mener at han lagde sprengstoffet av nysgjerrighet. Den skadete gutten og to andre tenåringer ble senere arrestert på bakgrunn av tiltaler om å eie eksplosiver. Brian David Josephson. Brian David Josephson (født 4. januar 1940 i Cardiff, Wales) er en britisk fysiker. Josephson ble tildelt den ene halvparten av Nobelprisen i fysikk 1973 "for hans teoretiske forutsigelser av egenskapene til en superstrøm gjennom en tunnelbarriere, spesielt de fenomenene som allment benevnes Josephson-effektene". Den andre halvparten ble tildelt Leo Esaki og Ivar Giæver. I 1982 ble Josephson også tildelt Faradaymedaljen. Tone Gunn Frustøl. Tone Gunn Frustøl (født 21. juni 1975 i Songdalen) er en norsk tidligere fotballspiller. Hun spilte for Asker, Sandviken, Donn og Amazon Grimstad. Frustøl spilte 32 kamper og skårte ett mål for Norge. Hun var med på lagene som ble verdensmestere i 1995 i Sverige, og som tok bronse under sommer-OL i 1996 i Atlanta. Al-Farabi. Abū Naṣr al-Fārābī, fullt navn Muhammad ibn Muhammad ibn Tarkhan ibn Uzalagh al-Farabi (arabisk: أبو نصر محمد الفارابي‎ "Abū Naṣr Muḥammad al-Fārābī", persisk: محمد فارابی), var en muslimsk polyhistor og en av de største vitenskapsmennene og filosofene i den islamske verden i sin tid. Han var også en kosmolog, logiker, musiker, psykolog og sosiolog. I Vesten var han kjent som Alpharabius, Alfarabi eller helt enkelt Farabi. Han ble født i år 872 og døde en eller annen gang i tidsrommet mellom 14. desember 950 og 12. januar 951. Historikerne er uenige om hans bakgrunn. En del mener at han ble født i det nåværende Turkmenistan, andre at det var i Afghanistan. Det er bevist at han i år 901 begynte sin høyere utdanning i Bagdad. Al-Farabi skapte et detaljert verk som kommenterer det som skulle ha vært ett av Aristoteles' verk. Senere ble det imidlertid oppdaget at det dreide seg om et neoplatonisk verk. Neoplatoniske verk tilskrives ofte Aristoteles da de ble oversatt til arabisk i denne perioden. Al-Farabi fikk stor innflytelse på datidens musikk, matematikk, medisin og filosofi. Selv ble han sterkt påvirket av Aristoteles og nyplatonismen. Al-Farabi banet vei for Ibn-Sina (Avicenna) som ble født 30 år etter Al-Farabis død. En kommentar av Aristoteles' metafysikk, skrevet av nettopp Al-Farabi, skulle komme til å gi Ibn-Sina en ledetråd inn i Aristoteles' verden. Al-Farabi så religion som en slags symbolsk sannhet. Han trodde imidlertid ikke på skjebnen, som etter alt å dømme er et grunnleggende begrep i den islamske verden som han tilhørte. Han anses dessuten for å ha vært tenkeren som skilte logos i to ulike grupper; idéen og beviset. Hans navn kan ha gitt opphav til det portugisiske ordet "alfarrábio", som betyr gammel, kjedelig eller tykk bok. Kjersti Thun. Kjersti Thun (født 18. juni 1974) er en norsk tidligere fotballspiller. Hun spilte for Asker og Konnerud. Thun spilte 12 kamper og skårte ett mål for Norge, og var med på laget som tok bronse under sommer-OL i 1996 i Atlanta. På klubbnivå ble hun norgesmester med Asker i 2000 og skåret ett mål i finalen mot Bjørnar, og i 2005 med to mål i finalen mot Team Strømmen. Hun ble seriemester og seriens toppskårer med Asker i 1999. Horst Ludwig Störmer. Horst Ludwig Störmer (født 6. april 1949 i Frankfurt am Main) er en tysk fysiker. Störmer ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1998, sammen med Robert B. Laughlin og Daniel C. Tsui, "for deres oppdagelser av en ny form for kvantevæske med fraksjonelt ladde eksitasjoner". Störmer fikk doktorgrad i fysikk i 1977, ved Universität Stuttgart i Tyskland. Han var direktør for Physical Research Laboratory, Bell Laboratories i perioden 1992–97. Han er professor ved Columbia University, New York, og direktør for fysikk ved Lucent Technologies' Bell Labs siden 1998. Han ble belønnet med Nobelprisen for å ha oppdaget at elektroner opptrer sammen i sterke magnetiske felt, og kan danne nye typer «partikler» med ladninger som er en brøkdel av elektronets ladning. Störmer og Tsui gjorde oppdagelsen i 1982 under et eksperiment der de utnyttet ekstremt sterke magnetfelt og lave temperaturer. Innen ett år etter oppdagelsen lyktes det Laughlin å forklare resultatet de fikk. Gjennom teoretisk analyse viste han at elektronene i et sterkt magnetfelt kan kondensere og danne en slags kvantevæske, besleket med de kvantevæsker som oppstår ved superleding og i flytende helium. Mauritania under Sommer-OL 2008. Mauritania under Sommer-OL 2008. To sportsutøvere fra Mauritania deltok i friidrett under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Friidrettsutøveren Souleyman Chebal Moctar var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Ingrid Sternhoff. Ingrid Sternhoff (født 25. februar 1977) er en norsk tidligere fotballspiller. Hun spilte for Sportsklubben Haugar, Kolbotn Idrettslag og Klepp Idrettslag. Sternhoff var målvakt, og spilte to kamper for Norge. Hun var med på lagene som ble verdensmestere i VM i 1995 i Sverige og som tok bronse under sommer-OL i 1996 i Atlanta. Montenegro under Sommer-OL 2008. Montenegro under Sommer-OL 2008. 19 sportsutøvere fra Montenegro deltok i seks sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer, men fikk en fjerdeplass i Vannpolo. Vannpolospilleren Veljko Uskoković var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Palestina under Sommer-OL 2008. Palestina under Sommer-OL 2008. Fire sportsutøvere, to menn og to kvinner, fra Palestina deltok i to sporter, svømming og friidrett under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Friidrettsutøveren Nader Almassri var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Al-Sijzi. Abu Sa'id Ahmed ibn Mohammed ibn Abd al-Jalil al-Sijzi (forkortet al-Sijistani eller bare al-Sijzi) var en persisk astronom og matematiker fra Sistan. "Sijistan" eller "Sistan" er en region øst i dagens Iran. Dets historiske navn er Sakastan fra navnet Saka som var øst-iranske innbyggere i regionen. Sakastan er nevnt mange ganger i "Shahname". Det antas at al-Sijzi ble født rundt 945 e.Kr. og levde frem til ca. år 1020. Innen vitenskap fokuserte han mest på astronomi. Han hadde mye kunnskap om litteratur som han brukte til sin fordel. Han dedikerte arbeidet sitt til 'Adud al-Dawla og prinsen av Balkh. Han jobbet også i Shiraz der han gjorde astronomiske observasjoner i 969-970. Han arbeidet også mye med geometri. Al-Biruni skrev at al-Sijzi trodde på et heliosentrisk system der Jorden var i bevegelse og at han oppfant et astrolabium kalt «Zuraqi». Al-Sijzi var en matematiker som gjennomførte en spesiell studie av skjæringspunktene i kjeglesnitt og sirkler. Han erstattet den gamle kinematiske tredelingen av en vinkel med en rent geometrisk løsning (skjæringspunktet i en sirkel og en likesidet hyperbel.) Blériot XI. Blériot XI er et fly som er en videreutvikling av den endekker som Louis Blériot brukte ved flyvningen over den engelske kanalen 1909. Flyet var et av de mest brukte i teden for første verdenskrig og satte i årene 1910-1911 en lang rekke høyde- hastighets- og utholdenhetsrekorder. Fra 1910 fantes Blériot XI-flyet i tjeneste både i Frankrike og Italia. 1912 ble det kjøpt inn et antall Bleriot XI for Royal Flying Corps som ble fordelt til marinen og hæren i England. Under det første krigsåret var Blériot XI de alliertes mest anvente speidefly. Når Italia gikk med i krigen i 1915 bestod deres militærfly av seks divisjoner utrustet med denne flytypen Totalt ble Blériot XI bygget i fem ulike grunnmodeller. Samtlige var utrustet med Gnôme roterende stjernemotor. De skilte seg fra verandre i detaljer som understell, høyde- og sideror. XI-2 var to-seters, mens XI-3 var tre-seters og utstyrt med en kraftigere motor som utviklet 140 hk. Bevæpningen kunne være pistol, revolver eller karabin avhengig av besetningens valg av våpen. Det ble gjort visse forsøk på fast bevæpning ved å henge opp 25 kilos bomber på utsidan av flykroppen. Allerede i 1911 prøvde Major Brooke-Popham å montere fast bevæpning på sitt fly, men han ble beordret til å fjerne det. Norge har hatt et eneste Blériot XI. Det ble anskaffet av Tryggve Gran og brukt til hans flyvning over Nordsjøen i juli 1914. Turen tok 4 timer og 10 minutter og var da ny rekord for Blériot XI. Etter flyvningen ble flyet kjøpt av det som senere ble Hærens flyvevæsen og sammen med fire Farman MF.7 utgjorde det Norges luftflåte ved krigens urbrudd i 1914. Regjeringens sikkerhetsutvalg. Regjeringens sikkerhetsutvalg er det øverste organet for å diskutere sikkerhetsspørsmål i Norge og består av statsministeren, utenriksministeren, forsvarsministeren, justisministeren og finansministeren. Utvalgets møter, der også blant andre sentrale etterretningsfolk noen ganger er tilstede, er underlagt den strengeste sikkerhetsgraderingen i Norge. Bente Kvitland. Bente Kvitland (født 23. juni 1974) er en norsk tidligere fotballspiller. Hun spilte for Trondheims-Ørn og Asker. Kvitland spilte 37 kamper og skårte ett mål for Norge og var med på laget som ble olympiske mestere i 2000 i Sydney. Hun har vunnet fem norgesmesterskap og tre seriemesterskap med Trondheims-Ørn. Namibia under Sommer-OL 2008. Namibia under Sommer-OL 2008. Ti sportsutøvere fra Namibia deltok i fire sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Terrengsyklisten Manie Heymans var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Den indre tyske grense. Et hvitt skilt på en stang med den tyske påskriften «Halt! Hier Grenze» (Stans! Her er det grense) og under i mindre bokstaver, «Bundesgrenzschutz» (føderal grensevakt).I bakgrunnen piggtrådgjerde med åpen port, bak den trær og vakttårn. Den indre tyske grense (Tysk: "innerdeutsche Grenze" eller "deutsch–deutsche Grenze"; opprinnelig også "Zonengrenze") var grensen mellom Den tyske demokratiske republikk (DDR) og Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) fra 1949 til 1990. Om man ikke inkluderer den separate grensen som ble utgjort av Berlinmuren var grensen 1381 km lang og gikk fra Østersjøen til det daværende Tsjekkoslovakia. Den ble de facto etablert 1. juli 1945 som grense mellom de vestlige og sovjetiske okkupasjonssonene. På den østlige siden var grensen en av verdens mest bevoktede steder; definert av en ubrutt rekke av høye metallgjerder og vegger, piggtråd, alarmer, anti-kjøretøy grøfter, vakttårn og minefelt. Den ble patruljert av 50 000 bevæpnede DDR-vakter som stod overfor titusener vesttyske, britiske og amerikanske vakter og soldater. I grenseområdene bak selve grensen befant det seg en million NATO og Warszawapakt-soldater som ventet i tilfelle krig. Grensen var en fysisk manifestasjon av metaforen «Jernteppet» som skilte den sovjetiske og den vestlige blokken under den kalde krigen. Den markerte grensen mellom to ideologier; demokratiet og kommunismen. Grensen ble bygget av myndighetene i DDR i faser mellom 1952 til det sene åttitall og var laget for å stoppe den massive flukten fra øst til vest. Rundt 1000 mennesker døde i forsøket på å komme over grensen i de 45 årene den eksisterte. Den førte til økonomisk og sosial nedgang på begge sider av gensen; særlig tyskere som levde nær grensen på øst-siden led under harde restriksjoner. Den mer kjente Berlinmuren var en fysisk adskilt, mindre utbygget og mye kortere barriere som omringet Vest-Berlin, mer enn 170 km øst for den indre tyske grensen. 9. november 1989 annonserte Günter Schabowski i DDRs kommunistparti åpningen av Berlinmuren og den indre tyske grense. I løpet av de neste dagene drog millioner av østtyskere vestover. Hundretusener flyttet permanent i de følgende månedene etterhvert som flere kryssningspunkter ble åpnet og bånd mellom lenge adskilte samfunn ble nå re-etablert etterhvert som grensekontroller utviklet seg til rene formaliteter. Den indre tyske grense ble ikke fullstendig forlatt før 1 July 1990, nøyaktig 45 år på dagen siden den ble etablert og kun tre måneder før tysk gjenforening skjedde. Lite gjenstår av den indre tyske grenses engang så sterke hindringer. Det området den en gang utgjorde har blitt erklært en del av det europeiske grønne beltet og forbinder nasjonalparker og naturreservater langs grensen til det gamle jernteppet fra polarsirkelen til Svartehavet. Museer og minnesmerker langs den gamle grensen minnes delingen og gjenforeningen av Tyskland og noen steder er deler av de gamle grensesperringene inkorperert i minnesmerkene. Vitalij Ginzburg. Vitalij Lazarevitsj Ginzburg, russisk Виталий Лазаревич Гинзбург (født i Moskva, død 8. november 2009 i Moskva) var en russisk fysiker. Ginzburg tok doktorgrad i fysikk ved Universitetet i Moskva i 1940. Han var tidligere sjef for teorigruppen på P.N. Lebedev Physical Institute i Moskva. I 2003 mottok han Nobelprisen i fysikk "for banebrytende innsatser innen teorien for superledere og superfluider". Han fikk halvparten av prispengene, mens russiske Aleksej Abrikosov og britiske Anthony J. Leggett mottok den andre halvparten. Han har også mottatt Wolfprisen i fysikk. Fehrbellin. Victoria, den romerske seiersgudinnen ved Hakenberg i Fehrbellin Fehrbellin er en kommune i landkretsen Ostprignitz-Ruppin i Brandenburg i Tyskland, 60 km nordvest for Berlin og 12 km sør for Neuruppin. Fehrbellin nærmere bestemt Hakenberg, var 18. juni Juliansk kalender/28. juniGregoriansk kalender 1675 åsted for Slaget ved Fehrbellin som var del av den Den skånske krig mellom Sverige og Brandenburg-Preussen. Ingeborg Hovland. Ingeborg Hovland (født 3. oktober 1969) er en norsk tidligere fotballspiller. Hun spilte for Klepp Idrettslag. Hovland var målvakt, og spilte elleve kamper for Norge. Hun var med på laget som ble olympiske mestere i 2000 i Sydney. Two door cinema club. Two door cinema club er et elektropop/Indie rock band fra Nord Irland dannet i 2007. Debutalbumet deres heter Tourist History og kom ut 1. mars 2010. Bandet består av Alex Trimble, Kevin Baird, Sam Halliday. Irland Swaziland under Sommer-OL 2008. Swaziland under Sommer-OL 2008. Fire sportsutøvere fra Swaziland deltok i to sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Friidrettsutøveren Temalangeni Dlamini var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Uruguay under Sommer-OL 2008. Uruguay under Sommer-OL 2008. Tolv sportsutøvere fra Uruguay deltok i seks sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Seileren Alejandro Foglia var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Oman under Sommer-OL 2008. Oman under Sommer-OL 2008. Fire sportsutøvere fra Oman deltok i tre sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var første gang en kvinne representerte Oman under OL, og de vant ingen medaljer. Friidrettsutøveren Abdullah Al Sooli var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Silje Jørgensen. Silje Jørgensen (født 5. mai 1977 Kristiansand) er en norsk tidligere fotballspiller. Hun spilte for Klepp Idrettslag. Jørgensen spilte 42 kamper og skårte to mål for Norge, og ble olympisk mester i 2000 i Sydney. Raymond Davis jr.. Raymond Davis jr. (født 14. oktober 1914 i Washington, DC, død 31. mai 2006 i Blue Point, New York) var en amerikansk kjemiker. Han tok doktorgrad i kjemi ved Yale University i Connecticut i 1942, og var professor ved "Department of Physics and Astronomy" ved University of Pennsylvania. Davis jr. ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 2002 "for banebrytende innsats innen astrofysikken, spesielt for deteksjon av kosmiske nøytrinoer". Han delte halvparten av prispengene med japaneren Masatoshi Koshiba, mens den andre halvparten ble tildelt amerikaneren Riccardo Giacconi. Raymond Davis jr. konstruerte en nøytrinodetektor som bestod av en stor tank med 600 tonn væske, plassert dypt nede i en gruve. I løpet av tretti år lykkes han i å fange totalt nøytrinoer fra Solen og kunne dermed bevise at Solens energi kommer fra fusjon. I en annen gigantisk detektor, kalt Kamiokande, kunne en gruppe forskere ledet av Masatoshi Koshiba bekrefte Davis' resultat. Monica Knudsen. Monica Knudsen (født 25. mars 1975 i Arendal) er en norsk tidligere fotballspiller. Hun spilte for blant andre Asker, Donn og Fortuna Hjørring. Knudsen spilte 87 kamper og skårte seks mål for Norge og ble olympisk mester i 2000 i Sydney. Hun ble norgesmester i 2000 og seriemester i 1998 og 1999 med Asker. Åsmund Brøvig. Åsmund Brøvig (født 7. januar 1966 i Kristiansand) er en norsk regissør, journalist og mediegründer, mest kjent for sitt humanitære arbeid for utviklingshemmede i Moldova. Han arrangerte det første norske kulturarrangement i Moldova i 2006, med Ibsen som tema, og var med på etableringen av Norges første TV-kanal for og med utviklingshemmede, «empo TV». Åsmund Brøvig reiste til Moldova i 2003 med sangeren Torstein Sødal for å arrangere en konsert i Operahuset i Chișinău. Han var den første som inviterte utviklingshemmede i det post-sovjetiske samfunnet til å opptre på en offentlig scene. Siden returnerte han til Moldova for å arrangere konserter og turneer til barnehjemmene for utviklingshemmede under prosjektnavnet Another Smiling Face. 3. oktober 2009 etablerte Brøvig Moldovas første offentlige musikkfestival for utviklings- og funksjonshemmede. I 2009 bidro han til etableringen av Norges første TV kanal for og med utviklingshemmede, Tellus TV, som senere skiftet navn til empo TV. Brøvigs utsagn «Det er bare de som ikke kan gi som er fattige» fra et intervju gitt til VGnett, ble kåret til Norges nest best sitat av Foreningen for StatementBank-redaktør i 2007. Intervjuet ble gitt i forbindelse med at VGnett skrev flere bakgrunnsartikler om Moldova, da Norges fotballandslag møtte Moldova i VM kvalifiseringen i Chișinău, samme året. Brøvig hadde med seg 70 utviklingshemmede til kampen, hvor det moldovske fotballforbundet gav gruppen gratis inngangsbilletter. 15. september 2005 arrangerte Brøvig en forbønnsmesse utenfor katedralen i Chișinău. 5000 lys ble delt ut til de fremmøtte som viste solidaritet med Moldovas ofre for trafficking. Begivenheten gikk direkte på den moldovske statskanalen «Moldova 1» i 2 timer, mens NRK filmet og viste et redigert opptak på TV aksjonens dag 23. oktober, som det året bl.a var viet ofre for menneskehandel. Fra 2006-2008 var også Brøvig ansvarlig for musikkonkurransen GBOB-Challenge (The Global Battle of the Bands) i Moldova og måtte gå flere runder med det britiske konsulatet for å skaffe visum til vinnerbandenes finaledeltakelse i London. Siden 2008 har han produsert motorsportprogrammene «Pole Position» på Viasat Sport, med dekning av NM rundene i Roadracing og Snøscootercross. Han var tidligere frilansjournalist, fotograf og redigerer for Østlandets Blad, TV 2, og NRK Østlandssendingen, og produksjonsmedarbeider i Norsk Radio og TV AS. Han reiste med grunnleggeren av Troens Bevis, Aril Edvardsen, til Brasil, India, Romania, Kenya, Burundi, Kongo, Abkhazia, Sovjetunionen og deretter flere turer til Russland og Sibir, og produserte videoprogrammer fra reisene for NRT. Leon M. Lederman. Leon Max Lederman (født 15. juli 1922 i New York City) er en amerikansk matematiker og fysiker. Lederman ble tildelt Nobelprisen i fysikk 1988, sammen med Melvin Schwartz og Jack Steinberger, "for metoden med nøytrinostråler og påvisningen av leptonenes dobbeltstruktur gjennom oppdagelsen av myonnøytrino". Han har også mottatt Wolfprisen i fysikk. Lederman tok doktorgrad ved Columbia University, New York, i 1951, og ble professor ved samme universitet i 1958. Han var sjef for Fermi National Accelerator Laboratory in Batavia, Illinois mellom 1979 og 1989. På starten av 1960-tallet utførte Lederman, Schwartz og Steinberger eksperimenter ved Brookhaven National Laboratory hvor de brukte partikkelaksellerator for å generere en stråle av nøytrinoer, partikler som ikke har noen merkbar masse eller elektrisk ladning. Det var kjent at når nøytrinoer treffer materie, så genereres noen ganger elektroner eller elektronlike partikler som kalles myoner. Det var derimot ikke kjent om dette kom av at det fantes ulike typer nøytrinoer. Lederman, Schwartz og Steinberger viste at dette var tilfelle og kalte den tidligere uidentifiserte typen av nøytrinoer som genererte myoner for myonnøytrino. Denne oppdagelsen ledet til innsikten i at leptonene, den familien av partikler som elektroner og nøytrinoer tilhører, danner «familier» av partikler. Dette er nå en del av standardmodellen som beskriver oppbyggingen og kategoriseringen av elementærpartiklene. Liste over kriger Brunei har deltatt i. Brunei Kristin Bekkevold. Kristin Bekkevold Strøm (født 19. april 1977 i Hamar) er en norsk tidligere fotballspiller. Hun spilte for blant andre Fotballaget Fart, Raufoss og Asker. Bekkevold spilte 12 kamper og skårte ett mål for Norge og ble olympisk mester i 2000 i Sydney. Hun ble norgesmester i 2000 med Asker. Noaidier (bok). "Noaidier" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Brita Pollan og utgitt i 2002. Boken inneholder skildringer av noaidienes (sjamanenes) utøvelsen av tradisjonell samisk religion. Tekstene spenner seg i tid fra "Historia Norwegiæ" fra sent 1100-tall til intervju med med en nålevende sjaman, Eirik Myrhaug. Utvalget omfatter både skeptiske og sympatiserende fortellinger. Den største delen av tekstene er fra Isaac Olsens nedtegnelser, Just Qvigstads samlinger og Richard Berghs tradisjonsstoff om Johan Kaaven. Hemmelig, muntlig tradisjon. Samisk religion er i utgangspunktet en ikke-skriftlig religion, basert på en muntlig tradering. Samisk religion var også delvis basert på en trinnvis innvielse og opplæring, og kunnskap om den samiske religionens verdensbilde, trosforestillinger og religiøse praksis er derfor i utgangspunktet ikke tilgjengelig for uinnvidde. Daniel C. Tsui. Daniel C. Tsui (født 28. februar 1939 i Boafeng, Henan) er en kinesisk-amerikansk fysiker. Tsui mottok Nobelprisen i fysikk i 1998, sammen med Horst Ludwig Störmer og Robert B. Laughlin, "for deres oppdagelser av en ny form for kvantevæske med fraksjonelt ladde eksitasjoner". Han ble belønnet med Nobelprisen for å ha oppdaget at elektroner opptrer sammen i sterke magnetiske felt, og kan danne nye typer «partikler» med ladninger som er en brøkdel av elektronets ladning. Störmer og Tsui gjorde oppdagelsen i 1982 under et eksperiment der de utnyttet ekstremt sterke magnetfelt og lave temperaturer. Innen ett år etter oppdagelsen lyktes det Laughlin å forklare resultatet de fikk. Gjennom teoretisk analyse viste han at elektronene i et sterkt magnetfelt kan kondensere og danne en slags kvantevæske, besleket med de kvantevæsker som oppstår ved superleding og i flytende helium. Tsui tok doktorgrad i fysikk ved University of Chicago i 1967, og har vært professor ved Princeton University siden 1982. Fisher price detective. "Fisher Price Detective – et barns møte med verdens brutale virkelighet" er en norsk kortfilm på 1:24 min. fra 2004. Filmen fikk i 2004 vandreprisen Den gyldne saks i minuttfilmkonkurransen på kortfilmfestivalen Minimalen i Trondheim. Christine Bøe Jensen. Christine Bøe Jensen (født 3. juni 1975 i Hammerfest) er en norsk tidligere fotballspiller. Hun spilte for blant andre Grand Bodø og Kolbotn. Jensen spilte 18 kamper og skårte to mål for Norge. Hun ble olympisk mester i 2000 i Sydney. Robert B. Laughlin. Robert B. Laughlin (født 1. november 1950 i Visalia, California) er en amerikansk fysiker. Laughlin mottok Nobelprisen i fysikk i 1998, sammen med Horst Ludwig Störmer og Daniel C. Tsui, «for deres oppdagelser av en ny form for kvantevæske med fraksjonelt ladde eksitasjoner». Han ble belønnet med Nobelprisen for å ha oppdaget at elektroner opptrer sammen i sterke magnetiske felt, og kan danne nye typer «partikler» med ladninger som er en brøkdel av elektronets ladning. Störmer og Tsui gjorde oppdagelsen i 1982 under et eksperiment der de utnyttet ekstremt sterke magnetfelt og lave temperaturer. Innen ett år etter oppdagelsen lyktes det Laughlin å forklare resultatet de fikk. Gjennom teoretisk analyse viste han at elektronene i et sterkt magnetfelt kan kondensere og danne en slags kvantevæske, besleket med de kvantevæsker som oppstår ved superleding og i flytende helium. Laughlin tok doktorgrad i fysikk ved Massachusetts Institute of Technology i 1979, og har siden 1989 vært professor ved Stanford University I 2008 holdt Laughlin «The Lars Onsager Lecture» ved NTNU. Melvilleøya (Australia). Melville Island er en øy i Nordterritoriet i Australia. Det er den største øya i øygruppen Tiwiøyene. Den er skilt fra fastlandet ved Clarencestredet i sør og ved Dundasstredet i øst. Melville Island har et areal på 5 786 km² og er Australias nest største øy. Melvilleøya (Canada). Meville Island er en øy i Canada. Øya er delt mellom Nordvestterritoriene og Nunavut. Øya har et areal på 42 149 km² og er ikke bebodd. Another Smiling Face. "Another Smiling Face" er et aktivt og ideelt prosjekt i Moldova, siden 2003, der utviklingshemmede barnehjemsbarn blir integrert kreativt på scenen under konserter, festivaler og TV program. Første opptreden fra en utviklingshemmet. Den første gangen utviklingshemmede fikk opptre fra en offentlig scene i Moldova, var da Torstein Sødal holdt konsert i operahuset i Chisinau 5. april 2003, sammen med landets ledende symfoniorkester, TeleRadio Orchestra. Gjesteartist var Natalia Barbu og dirigent var Ilie Croituru. Den lille jenta Ala fra barnehjemmet for jenter i Hincesti sang solo, og den 12 år gamle gutten Victor fra barnehjemmet for gutter i Orhei, sang duett med Sødal. Sangen de sang var en spesial komponert melodi av Kjetil Høyer Jonassen. Melodien fikk moldovsk tekst av poeten Galina Furdui etter ideer til innhold fra konsertens produsent Åsmund Brøvig. Brøvig har siden arrangert flere konserter for og med barna og driver dette prosjektet på sin fritid. Navnet Another Smiling Face ble unnfanget på kontoret til avdøde kringkastingspresident i TeleRadio, Ilie Telescu. Telescu og Brøvig gjorde flere prosjekter sammen, blant annet NRK sendingen "Unity of Prayer" i samarbeid med Marion Klaseie og Norges første offisielle kulturelle arrangement i Moldova, på oppdrag fra Ambassadør Leif Arne Ulland, i forbindelse med Ibsen året i 2005. TeleRadio har hele tiden vært en nær samarbeidspartner til ASF i Moldova. Økonomi. Another Smiling Face ble støttet økonomisk fra det norske Utenriksdepartementet med henholdsvis 150 000 NOK og 200 000 NOK i 2005 og 2006. Også Norges ambassade i Bucuresti gjennom Småpottfondet har bidratt med mindre beløp. Prosjektet drives ellers gjennom mindre gaver og arrangementer fra enkelt personer i Norge. Første festival. 3 oktober 2009 etablerte Another Smiling Face den første årlige musikkfestivalen for utviklings og funksjonshemmede i Moldova. 700 barn og unge ble transportert fra landets ulike institusjoner til festivalen, der totalt 1500 mennesker samlet seg i parken Dendrarium, i hovedstaden Chisinau. TeleRadio sin TV kanal "Moldova 1" gjorde opptak og sendte festivalen på nasjonal TV i etterkant. Kjente artister fra Moldova stilte gratis opp og inviterte barna kontinuerlig opp på scenen. Artistene. På den første festivalen opptrådte flere kjente artister sammen med barna; I tillegg fremførte flere grupper med blinde og svaksynte sine innslag organisert av organisasjonen Vita. Festivalen ble iscenesatt av Victoria Dobrogeanu i samarbeid med Vlad Costandoi og Valeriu. Dobrogeanu organiserte også sammen med artistene Alexa og Serj Kuzenkoff en 20 stopp lang sommer turne for å samle inn penger til transporten av barna til festivalen i forkant. Teknisk arrangør var Sensmusic ved Gheorghe Negura og Alexandru Grosu. I 2005 gjestet bluesartisten fra California, Darrell Mansfield, Moldova med turne til flere barnehjem. I 2004 besøkte sangeren fra Norge, Arild Bordøy, barnehjemmene og spilte inn en livsglad musikk video med barna. I 2003, 2004 og 2008 besøkte Torstein Sødal barna og deltok på store konserter for og med barna. Fotballkampene. I 2005 da Norge spilte EM kvalifiseringskamp i fotball, fikk ASF med seg 20 barn på A-landskampen på Republican stadion, i tett snødrev. Dagen før var 100 barn med på U21 kampen, da solskinnet strålte over Dinamo stadion i Chisinau. ASF måtte gå flere runder med det moldovske fotballforbundet før de til slutt fikk 10 gratis billetter til barna. Den norske spilleren Vidar Riseth gikk etter A-landskampen og hentet ut drakter fra begge lag, som han gav til barna som minne fra kampen. Åsmund Brøvig stilte i etterkant opp på fotballmagasinet "Fotbal Hedbo" til kanalen "Moldova 1" for å kritisere den gjerrige holdningen til fotballforbundet. Ingen fra forbundet ville stille opp i programmet. I 2007 var det moldovske forbundet mye mer imøtekommende, da Norge på nytt gjestet Moldova til VM kvalifisering. På Moldovas offisielle pressekonferanse delte lagets kaptein ut 50 gratis billetter til ASF sin koordinator Victoria Dobrogeanu, som hadde tatt med seg to sterkt funksjons og utviklinghemmede gutter fra dagsenteret Speranta. 70 barn og voksne med utviklingshemming, med deres ledere, utgjorde en stor kontingent på tribunen. Still Riding. "Still Riding" er Flying Norwegians' comeback-album, utgitt i 1996. Dette ble den aller siste utgivelsen med bandet. Liste over kunstverk av Picasso 1901–1910. Referanser. 1901-1910 Monica Sandve. Monica Sandve Langeland (født 3. desember 1973 i Stavanger) er en norsk tidligere håndballspiller. Hun spilte for Nordstrand IF. For Norge spilte hun 94 landskamper og skårte 245 mål, og var med på lagene som tok bronse i sommer-OL i 2000 i Sydney, sølv i VM i 2001 og sølv i EM i 2002. Russell Alan Hulse. Russell Alan Hulse (født 28. november 1950 i New York) er en amerikansk fysiker. Hulse mottok Nobelprisen i fysikk i 1993, sammen med sin landsmann Joseph Taylor jr., "for oppdagelsen av en ny type pulsar, en oppdagelse som åpnet nye muligheter for studiet av gravitasjon". Hulse, og hans tidligere lærer Taylor, oppdaget den første binære pulsaren i 1974. Pulsarer er raske roterende nøytronstjerner som sender ut korte regelmessige pulser av radiostråling. Uregelmessigheten i pulsene fra pulsaren PSR 1913+16 fikk dem til å dra konklusjonen om at denne pulsaren hadde en ledsager i form av en annen nøytronstjerne som svevde rundt i en tett bane. Oppdagelsen av denne pulsaren gjorde det også mulig å kunne oppdage gravitasjonsbølger for første gang. De to stjernenes sammenlagte sterke gravitasjonsfelt påvirker frekvensen på radiopulsene som sendes ut, og Taylor og Hulse kunne vise at stjernene roterte mye raskere nær hverandre. Det ble foreslått att dette kom av at stjernene taper energi når de sender ut gravitasjonsbølger. Dette var det første eksperimentelle beviset på gravitasjonsbølgers eksistens, etter at det ble foreslått av Albert Einstein i hans relativitetsteori. Jeanette Nilsen. Jeanette Nilsen (født 27. juni 1972 i Skien) er en norsk håndballspiller. Hun er målvakt for Njård IL. Nilsen har tidligere spilt for blant andre Nordstrand IF, Larvik, Gjerpen og Kolding. For Norge spilte hun 91 landskamper og skårte 2 mål, og ble verdensmester i 1999 og europamester i 1998. Hun har også sølv fra VM i 1997 og EM i 1996 samt bronse fra sommer-OL i 2000 i Sydney. Å for et spill. «Å for et spill» (Engelsk tittel: «It's Only a Game») var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1973 og ble fremført på engelsk og fransk – med noe tekst på spansk, italiensk, nederlandsk, tysk, irsk, serbokroatisk, hebraisk, finsk, svensk – av Bendik Singers (en vokalkvartett bestående av Bjørn Kruse, Philip A. Kruse, Ellen Nikolaysen og Anne Karine Strøm). Det gjør den til det eneste bidraget, bortsett fra det irske, til å inneholde det irske språket. I den norske uttagingen, Melodi Grand Prix, ble sangen kalt «Å for et spill» og kun sunget på norsk. Melodi og norsk tekst ble skrevet av Arne Bendiksen. Den engelske teksten ble skrevet av Bob Williams. Sangen er skrevet som en serie med forslag til hvordan en skal beile til en kvinne, hvor alle sangerne er enige om at en ikke skal ta prosessen for alvorlig eller bruke for mange utsmykkede kosenavn i prosessen. Den ble fremført som femte bidrag om kvelden 7. april 1973 (etter Vest-Tysklands Gitte med «Junger Tag» og før Monacos Marie med «Un train qui part»). Da avstemningen var ferdig hadde sangen fått 59 poeng, noe som gav den en sjuendeplass blant 17 deltakere. Bendik Singers spilte den også inn. Sangen ble utgitt på singlen Triola TN 654. Claudio Arrau. Claudio Arrau León (født 6. februar 1903, død 9. juni 1991) var en chilensk-amerikansk pianist kjent for sine tolkninger av en rekke verker av komponister helt fra barokken til 1900-tallet, særlig Beethoven, Schubert, Chopin, Schumann, Liszt, Brahms og Debussy. Arrau er anerkjent som en av de største pianistene i det tjuende århundret. Arrau ble født i Chillán i Chile, sønn av Carlos Arrau, en oftalmologist som døde da Claudio var bare ett år gammel, og Lucrecia León Bravo de Villalba, som var pianolærer. Arrau tilhørte en gammel, prominent familie i Sør-Chile. Claudio Arrau nedstammet fra Lorenzo de Arrau, en spansk ingeniør som ble sendt til Chile av kong Carlos III av Spania. Karl Alexander Müller. Karl Alexander Müller (født 20. april 1927 i Basel) er en sveitsisk fysiker. Müller mottok Nobelprisen i fysikk i 1987, sammen med Johannes Georg Bednorz, «for deres oppdagelse av et superledende oksid i keramisk materiale». Müller ble utdannet fra Eidgenössische Technische Hochschule Zürich, og var lektor ved Universität Zurich frem til han i 1963 ble ansatt ved IBMs forskningssenter i Rüschlikon. Her jobbet han frem til han gikk av med pensjon, og beskjeftiget seg spesielt med lave temperaturer, herunder oksidforbindelsers varmeledningsegenskaper. Elisabeth Hilmo. Elisabeth Hilmo (født 29. november 1976 i Trondheim) er en norsk tidligere håndballspiller. Hun var strekspiller, og spilte for blant andre Selbu, Byåsen og Larvik. For Norge spilte hun 180 landskamper og skårte 282 mål, og ble verdensmester i 1999 og europamester i 1998 og i 2004. Hun har også sølv fra VM i 1997 og EM i 1996 samt bronse fra sommer-OL i 2000 i Sydney. Robert Coleman Richardson. Robert C. Richardson (født 26. juni 1937 i Washington, DC, USA) er en amerikansk doktor i fysikk ved Duke University, fra 1966. Richardson mottok Nobelprisen i fysikk i 1996. Vetenskapsakademien sin begrunnelse for Nobelprisen var oppdagelsen av Superfluid i helium-3. Han delte prisen med landsmennene Douglas D. Osheroff og David M. Lee. På begynnelsen av 1970-tallet arbeidet Richardson, Lee og Osheroff i lavtemperaturlaboratoriet ved Cornell University. Her oppdaget de at heliumisotopen helium-3 kan bli superfluid ved en temperatur som kun ligger rundt to tusendeler av en grad over det absolutte nullpunkt. Dette superfluide kvantehydrogenet skiller seg fra den som ble oppdaget og studert på 1930-tallet, og som hadde rundt tusen ganger høyere temperatur enn den normale heliumisotopen helium-4. Den nye formen av helium-3 har svært spesielle egenskaper som ikke kan forklares med klassisk fysikk, men krever kvantefysikkalske forklaringer Alexis Pappas. Alexis Constantin Georg Pappas (født 16. oktober 1915 i London død 12. februar 2010 i Oslo) var en norsk kjemiker og professor i kjemi ved Universitetet i Oslo. Foreldrene til Pappas var greske og hans far ble tilbudt jobb for Atlas Remfabrikk. Alexis ble født i eksil i London ettersom Første verdenskrig hindret flyttingen til Norge. Pappas vokste opp i Oslo og han fullførte Frogner gymnas i 1934. På universitetet studerte det nye fagfeltet polymerkjemi. I 1940 ble han cand.real. på en oppgave om uran veiledet av Ellen Gleditsch. Fra 1947 til 1952 var han statsstipendiat med studieopphold ved Institut du Radium og Collège de France i Paris. Deretter arbeidet han med forskning på kjernekjemi ved Massachusetts Institute of Technology i Boston. I 1952 kom han tilbake til Oslo og forsvarte avhandlingen "A Radiochemical Study of Fission Yields" for dr.philos.-graden i 1954. Her ledet han den nye kjernekjemiske gruppe under Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd. Niels Bohr anbefalte Pappas å delta i det nystartede atomfysiske forskningssenteret CERNs eksperimenter i Uppsala. I 1957 fikk Pappas et gaveprofessorat finansiert av Landsforeningen mot kreft. Det neste tiåret forsket han på opptak av radioaktivt strontium i menneskekroppen. Denne forskningen var svært viktig under den Kalde krigens tid, da det var behov for kunnskap om stråleskader i forbindelse med prøvespregninger eller i tilfelle atomkrig. Fra 1962 til han gikk av med pensjon i 1985 var han professor i kjernekjemi ved Universitetet i Oslo. Priser og utmerkelser. 1973-1993 nestformann i Statens Atomtilsyn 1968–1983 Norges faste delegat til CERN 1966–1970 var han president i Norsk kjemisk selskap 1993 Æresmedlem i Norsk kjemisk selskap 1959 Innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi 1979 Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1980 Vitenskapsakademiets Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning Joseph Hooton Taylor jr.. Joseph Hooton Taylor jr. (født 29. mars 1941 i Philadelphia, Pennsylvania) er en amerikansk radioastronom. Han tok doktorgrad ved Harvard University i 1968. Han underviste ved University of Massachusetts, Ahmerst, mellom 1969 og 1981, og ble senere professor ved Princeton University i 1986. Taylor jr. mottok Nobelprisen i fysikk i 1993, sammen med sin landsmann Russell Alan Hulse, "for oppdagelsen av en ny type pulsar, en oppdagelse som åpnet nye muligheter for studiet av gravitasjon". Taylor jr., og hans medhjelper Hulse, oppdaget den første binære pulsaren i 1974. Pulsarer er raske roterende nøytronstjerner som sender ut korte regelmessige pulser av radiostråling. Uregelmessigheten i pulsene fra pulsaren PSR 1913+16 fikk dem til å dra konklusjonen om at denne pulsaren hadde en ledsager i form av en annen nøytronstjerne som svevde rundt i en tett bane. Oppdagelsen av denne pulsaren gjorde det også mulig å kunne oppdage gravitasjonsbølger for første gang. De to stjernenes sammenlagte sterke gravitasjonsfelt påvirker frekvensen på radiopulsene som sendes ut, og Taylor og Hulse kunne vise at stjernene roterte mye raskere nær hverandre. Det ble foreslått att dette kom av at stjernene taper energi når de sender ut gravitasjonsbølger. Dette var det første eksperimentelle beviset på gravitasjonsbølgers eksistens, etter at det ble foreslått av Albert Einstein i hans relativitetsteori. Jamaica under Sommer-OL 2000. Jamaica under Sommer-OL 2000. Førtiåtte sportsutøvere, tjueto menn og tjueseks kvinner fra Jamaica deltok i fire sporter, friidrett, seiling, svømming og triatlon under Sommer-OL 2000 i Sydney. Jamaica kom på 53. plass på medaljestatistikken med fem sølv- og fire bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Deon Hemmings var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Ann Cathrin Eriksen. Ann Cathrin Eriksen (født 9. september 1971 i Bodø) er en norsk tidligere håndballspiller. Hun spilte for Byåsen. For Norge spilte hun 127 landskamper og skårte 119 mål, og ble verdensmester i 1999 og europamester i 1998. Hun har også bronse fra sommer-OL i 2000 i Sydney. Liste over æresmedlemmer i Norsk kjemisk selskap. Liste over æresmedlemmer i Norsk kjemisk selskap Eksterne lenker. Norsk kjemisk selskap Jamaica under Sommer-OL 2004. Jamaica under Sommer-OL 2004. Førtisju sportsutøvere, tjueto menn og tjuefem kvinner fra Jamaica deltok i fire sporter, friidrett, badminton og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Jamaica kom på 34. plass på medaljestatistikken med to gull-, en sølv- og to bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Sandie Richards var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Girye kullkraftverk. Girye kullkraftverk eller "Girye UMPP" er et av Indias såkalte "Ultra Mega Power Plants (UMPP)", et kullkraftverk på 4 000 MW under prosjektering for utbygging av Reliance Power fra 2009. Anlegget bygges i området Sindhudrug ved kysten av Maharashtra, nær elven Vaghotan og dens utløp. Det planlegges sjøveis innførsel av 12-15 millioner tonn kull per år til kraftverket. Prosjektet er fortsatt usikkert, det er (2009) foreslått alternativ lokalisering til Dighe i Maharashtra. Hofsfoss. Hofsfoss eller Øvre Hofsfoss er en foss med en fallhøyde på cirka 12 meter. Fossen ligger i nedre del av Ådalselva, som er en elvestrekning i Begnaelva, cirka 2 km nord for Hønefossen i Ringerike kommune. Fossen blir, sammen med Nedre Hofsfoss (også kalt Follumfoss), utnyttet til kraftproduksjon gjennom Hofsfoss kraftverk. Richard E. Taylor. Richard E. Taylor (født 2. november 1929 i Medicine Hat, Alberta) er en canadisk fysiker. Taylor mottok Nobelprisen i fysikk i 1990, sammen med amerikanerne Jerome I. Friedman og Henry Way Kendall, "for deres banebrytende undersøkelser om sterkt uelastisk spredning av elektroner mot protoner og bundne nøytroner, som spilte en avgjørende rolle i utviklingen av kvarkmodellen innen partikkelfysikken". Forkningen som førte til Nobelprisen ble i fellesskap utført ved Stanford Linear Accelerator Center (SLAC) ved Stanford i California. I en rekke eksperimenter mellom 1967 og 1973 brukte de partikkelakseleratorer for å rette en stråle av elektroner med høy energi mot protoner og nøytroner. De fant at den måten elektronene spredtes ved kollisjonene indikerte at både protoner og nøytroner består av små elektrisk ladede partikler. Etterhvert ble det klart at disse partiklene motsvarte kvarkene som hadde blitt foreslått av Murray Gell-Mann og George Zweig i 1964. Taylor tok doktorgrad ved Stanford University i 1962, og frem til 1968 inngikk han i forskerlaget ved Stanford Linear Accelerator Center. Han ble professor ved Stanford i 1970. Tadri kullkraftverk. Tadri kullkraftverk eller "Tadri UMPP" er et av Indias såkalte "Ultra Mega Power Plants (UMPP)", et kullkraftverk på 4 000 MW under prosjektering for utbygging i distriktet Karwar i Uttar Kannada ved kysten av Karnataka, mens delstaten ønsker det bygget nær utløpet av elven Ghataprabha i distriktet Belgaum. Det planlegges sjøveis innførsel av 12-15 millioner tonn kull per år til kraftverket. Prosjektet er fortsatt (2010) usikkert og det er ikke igangsatt anbudsprosess. Jerome Isaac Friedman. Jerome Isaac Friedman (født 28. mars 1930 i Chicago, Cook County, Illinois) er en amerikansk fysiker. Friedman mottok Nobelprisen i fysikk i 1990, sammen med amerikanerne Richard E. Taylor og Henry Way Kendall, "for deres banebrytende undersøkelser om sterkt uelastisk spredning av elektroner mot protoner og bundne nøytroner, som spilte en avgjørende rolle i utviklingen av kvarkmodellen innen partikkelfysikken". Forkningen som førte til Nobelprisen ble i fellesskap utført ved Stanford Linear Accelerator Center (SLAC) ved Stanford i California. I en rekke eksperimenter mellom 1967 og 1973 brukte de partikkelakseleratorer for å rette en stråle av elektroner med høy energi mot protoner og nøytroner. De fant at den måten elektronene spredtes ved kollisjonene indikerte at både protoner og nøytroner består av små elektrisk ladede partikler. Etterhvert ble det klart at disse partiklene motsvarte kvarkene som hadde blitt foreslått av Murray Gell-Mann og George Zweig i 1964. Friedman tok doktorgrad ved University of Chicago i 1956. Etter å ha undervist ved Stanford University, hvor han møtte Kendall og Taylor, flyttet han til Massachusetts Institute of Technology (MIT) hvor han ble professor i fysikk i 1983 Tilaiya kullkraftverk. Tilaiya kullkraftverk eller "Tilaiya UMPP" er et av Indias såkalte "Ultra Mega Power Plants (UMPP)", et kullkraftverk på 3.960 MW under prosjektering og utbygging av Reliance Power fra 2009. Anlegget bygges ved Tilaiya-demningen i delstaten Jharkhand i det østre India. Det planlegges sjøveis innførsel av 12-15 millioner tonn kull per år til kraftverket. Det får 6 x 660 MW enheter med superkritiske turbiner. Jamaica under Sommer-OL 2008. Jamaica under Sommer-OL 2008. Trettisju sportsutøvere fra Jamaica deltok i tre sporter, friidrett, sykling og hestesport under Sommer-OL 2008 i Beijing. Jamaica kom på 14. plass på medaljestatistikken med seks gull-, tre sølv- og to bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Veronica Campbell-Brown var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Paul Davis (seiler). Paul Martin Davis (født 10. februar 1958 i Toronto i Canada) er en norsk-canadisk seiler. Han representerer Asker Seilforening, som han også har vært formann for. Davis ble verdensmester i båtklassen Soling for Canada i 2002 og i 2009. Han deltok under sommer-OL for Norge i 1996 i Atlanta med 9. plass i Soling, og i 2000 i Sydney der han tok bronse sammen med Herman Horn Johannessen og Espen Stokkeland. Sammen med Johannessen og Stokkeland tok han også sølv i EM i Soling i 1995 samt bronse i 1997. Henry Way Kendall. Henry Way Kendall (født 9. desember 1926 i Massachusetts, død 15. februar 1999 i Wakulla Springs State Park, Florida) var en amerikansk fysiker Kendall mottok Nobelprisen i fysikk i 1990, sammen med amerikanerne Richard E. Taylor og Jerome Isaac Friedman, "for deres banebrytende undersøkelser om sterkt uelastisk spredning av elektroner mot protoner og bundne nøytroner, som spilte en avgjørende rolle i utviklingen av kvarkmodellen innen partikkelfysikken". Forkningen som førte til Nobelprisen ble i fellesskap utført ved Stanford Linear Accelerator Center (SLAC) ved Stanford i California. I en rekke eksperimenter mellom 1967 og 1973 brukte de partikkelakseleratorer for å rette en stråle av elektroner med høy energi mot protoner og nøytroner. De fant at den måten elektronene spredtes ved kollisjonene indikerte at både protoner og nøytroner består av små elektrisk ladede partikler. Etterhvert ble det klart at disse partiklene motsvarte kvarkene som hadde blitt foreslått av Murray Gell-Mann og George Zweig i 1964. Kendall tok doktorgrad ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) 1955. Han forsket ved Stanford University i perioden 1956–61, hvorpå han flyttet tilbake til MIT i 1967 som professor. Kendall grunnlag også Union of Concerned Scientists, en forening som engasjerer seg i spørsmål innen alt fra global oppvarming og forurensning til USAs rakettforsvar og kjerneenergi. Malawi under Sommer-OL 2000. Malawi under Sommer-OL 2000. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Malawi deltok i friidrett under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var sjette gangen Malawi deltok i et OL, de vant ikke noen medalje. Malawi under Sommer-OL 2004. Malawi under Sommer-OL 2004. Fire sportsutøvere, to menn og to kvinner fra Malawi deltok i to sporter friidrett og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjuende gangen Malawi deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Sasan kullkraftverk. Sasan kullkraftverk eller "Sasan UMPP" er et kullkraftverk under bygging i Madhya Pradesh i India. Den er et av flere såkalte "Ultra Mega"-kraftverk regjeringen ønsker bygget innen 2017. Prosjektet ble gitt til Reliance Power i 2007, og har internasjonal finansieringsstøtte. Anlegget får 6 x 660 MW superkritiske enheter. Kraftverket vil bli blant Indias største når det står fullført, med en produksjonskapasitet på netto 3 960 MW. Utslippene av CO2 forventes å bli 26-27 mill tonn årlig. Anlegget skal stå ferdig i 2013. Espen Stokkeland. Espen Stokkeland (født 4. juli 1968 i Kristiansand) er en norsk seiler. Han representerer Kongelig Norsk Seilforening og Færder Seilforening. Stokkeland tok bronse i båtklassen Soling under sommer-OL i 2000 i Sydney sammen med Herman Horn Johannessen og Paul Davis. Sammen med Johannessen og Davis tok han også sølv i EM i Soling i 1995 samt bronse i 1997, og kom på niendeplass i Soling under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Kuwait under Sommer-OL 2000. Kuwait under Sommer-OL 2000. Tjueni sportsutøvere fra Kuwait deltok i seks sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var niende gangen Kuwait deltok i et sommer-OL. De kom på delt 71. plass med en bronsemedalje, nasjonens første olympiske medalje. Krishnapatnam kullkraftverk. Krishnapatnam kullkraftverk eller "Krishnapatnam UMPP" er et kullkraftverk under bygging i Andhra Pradesh i India. Den er et av flere såkalte "Ultra Mega"-kraftverk regjeringen ønsker bygget innen 2017. Prosjektet ble gitt til Reliance Power i 2008, og har internasjonal finansieringsstøtte. Anlegget planla opprinnelig 5 x 800 MW superkritiske enheter, men endret bestillingen underveis til 6 x 660 MW enheter. Kraftverket vil bli blant Indias største når det står fullført, med en produksjonskapasitet på netto 3 960 MW. Anlegget skal stå ferdig med de to første enhetene i 2015, mens full ferdigstillelse vil ta ytterligere et par år. Kuwait under Sommer-OL 2004. Kuwait under Sommer-OL 2004. Elleve sportsutøvere fra Kuwait deltok i tre sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tiende gangen Kuwait deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Akaltara kullkraftverk. Akaltara kullkraftverk eller "Akaltara UMPP" er et av Indias såkalte "Ultra Mega Power Plants (UMPP)", et kullkraftverk på 4 000 MW under prosjektering for utbygging ved Akaltara i delstaten Chhattisgarh i India. Det er derimot (juni 2010) knyttet stor usikkerhet til prosjektet grunnet uenighet om lokaliseringen. Delstaten krever 12 % gratis kraft for å gå med på den føderale regjeringens forslag. Petteri Nummelin. Timo Petteri Nummelin (født 25. november 1972, i Åbo) er en finsk profesjonell ishockey back. Han ble drafted av Columbus Blue Jackets i 2000 NHL Entry Draft som 133 val. Nummelin spiller for Sveits Ice Hockey league HC Lugano. Nummelin startet sin profesjonelle karrière med TPS i den finske SM-ligaen. Etter tre sesonger spilt Nummelin flyttet til svenske laget Frölunda HC. Nummelin ble overført etter to sesonger for å spille Sveits HC Davos. Nord-Amerika oppdaget Nummelin ferdigheter og to år senere ble hun kalt til å spille et lag NHL Columbus Blue Jackets. Nummelin har også spilt i NHL team, Minnesota Wild. Nummelin representerte Finlands ishockeylag i OL 2006 i Torino. Nummelins far var ishockey karrière TPS legende Timo Nummelin. Barh kraftverk. Bahr kraftverk er et kullkraftverk under bygging ved Barh i delstaten Bihar i India. Anlegget skal bygges ut i to faser, og får hhv 3 x 660 MW og 2 x 660 MW superkritiske enheter. Kraftverket vil bli blant Indias større når det står fullført, med en produksjonskapasitet på 3 300 MW. Det er bestilt utstyr fra Russland. North Karapura kraftverk. North Karapura kraftverk er et kullkraftverk under bygging ved Karapura i delstaten Jharkhand i India. Anlegget skal bygges ut med 3 x 660 MW superkritiske enheter. Kraftverket vil bli blant Indias større når det står fullført, med en produksjonskapasitet på 1 980 MW. Det er igang anbudsprosess for utstyret. Irak under Sommer-OL 2000. Irak under Sommer-OL 2000. Fire sportsutøvere fra Irak deltok under Sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ikke noen medalje. Irak under Sommer-OL 2004. Irak under Sommer-OL 2004. Tjuefem sportsutøvere, tjuefire menn og en kvinne fra Irak deltok i sju sporter, boksing, friidrett, judo, svømming, taekwondo, vektløfting og fotball under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ikke noen medalje. Oman under Sommer-OL 2000. Oman under Sommer-OL 2000. Seks mannlige sportsutøvere fra Oman deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var femte gangen som Oman deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Oman under Sommer-OL 2004. Oman under Sommer-OL 2004. To mannlige sportsutøvere fra Oman deltok i to sporter, friidrett og skyting under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjette gangen som Oman deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Jemen under Sommer-OL 2000. Jemen under Sommer-OL 2000. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Jemen deltok i friidrett under Sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ikke noen medalje. Voksen (Oslo). Voksen er et prestegjeld og boligstrøk i Oslo vest, mellom Røa og Bogstad. Området hadde innbyggere i 2006. Strøket har fått navn etter Voksen gård, og navnet kommer fra norrønt "Vágsin", sammensatt av "Vágr" (våg) og "vin" (eng). Området huser både Voksen skole og Voksen kirke. Maxi Priest. Maxi Priest (født 10. juni 1961 i London) er en engelsk reggae sanger av jamaicansk opphav. Han er mest kjent for synge reggae musikk med en R&B innflytelse. og har hatt flere hits i både i Storbritannia og i USA. En av hans meste kjente sanger er coverversjonen av Cat Stevens «Wild World». Karriere. Maxi Priest ble født i Lewisham i London, og er nest yngst av en søskenflokk på 9. Foreldrene hans flyttet fra fra Jamaica til England for å skape flere muligheter for familien, og under oppveksten hørte han mye på gospel, reggae, R&B og Popmusikk. Onklen hans, Jacob Miller, var et stort reggae ikon, og frontfigur i bandet Inner Circle. Priests musikk karriere startet da han begynte å synge på Sør-Londons reggae lydsystem Saxon Studio International. Han ga ut to album «You're Safe» (1985) og «Intentions» (1986), men hans første store album var den selvtitulerte «Maxi Priest» (1988), som sammen med hans coverversjon av Cat Stevens "«Wild World»", etablerte ham som en av de beste britiske reggae sangere noen gang. Maxi Priest er en av kun to britiske reggae artister/band (sammen med UB40) som har en amerikansk Billboard nummer en plassering: «Close to You» i 1990. En duett med Roberta Flack, «Set the Night to Music», nådde den amerikanske Top Ten i 1991. Hans duett med Shaggy i 1996, «That Girl», ble også en hit i USA, den kom som nummer tjue. I siste halvdel av sin karriere, har Priest foretrukket å arbeide sammen med andre artister, både etablerte og up-and-coming. Han har jobbet med Sly & Robbie, Shaggy, Beres Hammond, Jazzie B, Apache Indian, Roberta Flack, Shurwayne Winchester, [Shabba Ranks] og [Lee Ritenour]. Det ble rapportert i noen aviser i Birmingham-området, inkludert [Birmingham Mail] den 13. mars 2008, at Priest skulle erstatte [Ali Campbell] som den nye vokalisten i UB40, og at han hadde spilt inn en coverversjon av [Bob Marley]s «I Shot the Sheriff» med bandet, basert på informasjon fra anonym kilde nær bandet. Priest hadde blitt med UB40 på turné i 2007. En uttalelse fra bandets talsmann Gerard Franklyn konstaterer at «Maxi samarbeider med bandet i å spille inn materiale, men han vil ikke bli den nye vokalisten, som vil bli Duncan Campbell, broren til Ali og Robin Campbell. Han vil bare bli vist med dem for denne nye innspillingen». Jemen under Sommer-OL 2004. Jemen under Sommer-OL 2004. Tre mannlige sportsutøvere fra Jemen deltok i tre sporter, friidrett, svømming og taekwondo under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ikke noen medalje. Jordan under Sommer-OL 2000. Jordan under Sommer-OL 2000. Åtte sportsutøvere fra Jordan deltok i seks sporter, friidrett, hestesport, bordtennis, svømming, skyting og taekwondo under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var sjette gangen Jordan deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. LP 4. "LP 4" er et musikkalbum utgitt av Jarle Zimmermann i 1982. Albumet ble utgitt etter at Flying Norwegians var oppløst. Jordan under Sommer-OL 2004. Jordan under Sommer-OL 2004. Åtte sportsutøvere fra Jordan deltok i fem sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjuende gangen Jordan deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Farakka kraftverk. Farakka kraftverk er et kullkraftverk beliggende i nærheten av Farakka-demningen i området Murshidabad i delstaten Vest-Bengal i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 1600 MW fordelt på 3 x 200 mw og 2 x 500 mw blokker/turbiner. Operatør er det indiske selskapet West Bengal Power Development Corp Ltd. Anlegget ble utbygd i årene 1990–1996. Brenselstypen er kull. Kjølevann kommer fra reservoaret bak Farakka-demningen. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 10,638 TWh, og utslippene av CO2 var 10,4795 mill tonn. Nepal under Sommer-OL 2000. Nepal under Sommer-OL 2000. Fem sportsutøvere, tre kvinner og to menn fra Nepal deltok i tre sporter, friidrett, skyting og svømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var niende gangen som Nepal deltok i et OL, de vant ikke noen medalje. Mirnyj (forskningsstasjon). Russisk frimerke utgitt i forbindelse med 50-årsjubileet for etableringen av Mirnyj Mirnyj (russisk: Мирный, "fredfull") er en russisk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende i Queen Mary Land. Stasjonen ble åpnet 13. februar 1956 av den første russiske antarktisekspedisjonen. Den benyttes som hovedbase for Vostok som ligger 1400 km fra kysten. Mirnyj består av 30 bygninger og har en sommerbemanning opptil 169, mens om lag 60 forskere og teknikere overvintrer. Gjennomsnittstemperaturen her ligger på –11°C, og det er over 200 dager årlig med vindstyrke over 15 m/s. De viktigste forskningsområdene er glasiologi, seismologi, meteorologi, observasjon av polarlys, kosmisk stråling og marinbiologi. Tre minnesmerker etter omkomne ekspedisjonsmedlemmer er oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis og er beskyttet av bestemmelsene i Antarktistraktaten. Nepal under Sommer-OL 2004. Nepal under Sommer-OL 2004. Seks sportsutøvere, tre kvinner og tre menn fra Nepal deltok i fire sporter, friidrett, skyting, taekwondo og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tiende gangen som Nepal deltok i et OL, de vant ikke noen medalje. Nepal under Sommer-OL 2008. Nepal under Sommer-OL 2008. Åtte sportsutøvere, fem kvinner og tre menn fra Nepal deltok i seks sporter, friidrett, judo, skyting, taekwondo, svømming og vektløfting under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var ellevte gangen som Nepal deltok i et OL, de vant ikke noen medalje. Ropar kraftverk. Ropar kraftverk er et kullkraftverk beliggende i området Chandigarh i delstaten Punjab i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 420 MW fordelt på to blokker/turbiner. Operatør er det indiske selskapet PSEB Co. Brenselstypen er kull. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 8,952 TWh, og utslippene av CO2 var 9,9678 mill tonn. Kunståret 1909. Kunståret 1909 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1909. Tanda kullkraftverk. Tanda kullkraftverk er et kullkraftverk beliggende i området Ambedkarnagar i delstaten Uttar Pradesh i India, ikke langt fra elva Sarayu. Det har en installert produksjonskapasitet på 440 MW. Brenselstypen er kull. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 3,114 TWh, og utslippene av CO2 var 3,6615 mill tonn. Gandhinagar kullkraftverk. Gandhi Nagar kullkraftverk er et kullkraftverk beliggende i området Gandhinagar i delstaten Gujarat i det vestre India. Det har en installert produksjonskapasitet på 870 MW fordelt på 5 x 120 mw blokker/turbiner, installert 1977–1998. Operatør er det indiske selskapet GSEB Co. Brenselstypen er kull. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 4,276 TWh, og utslippene av CO2 var 5,35425 mill tonn. Satpura kullkraftverk. Satpura kullkraftverk er et kullkraftverk beliggende i området Sarni ved Tawademningen i elva Satpura (ei sørlig bielv til Narmada) i sørlig-sentrale deler av delstaten Madhya Pradesh i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 143 – 1 200 MW fordelt på no blokker/turbiner. Kraftverkets utstyr ble installert 1967–1984. Operatør er det indiske selskapet MPPG Co., og brenselstypen er kull. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 6,687 TWh, og utslippene av CO2 8,9773 mill tonn. Hans H. Lilienskiold. Hans Hansen Lilienskiold (noen steder Johannes Lilienskiold; født i Bergen ca 1650, død i København 12. januar 1703) var en dansk-norsk embetsmann, kjent som forfatter av flere topografiske verk fra sin tid som amtmann i Finnmark 1684-1701. Han var sønn av Bergens borgermester, og fikk en betydelig arv etter foreldrene. Han studerte ved Københavns universitet fra 1668, og gjorde en flerårig dannelsesreise før han ble ansatt i statstjenesten, først som ambassaderåd i Stockholm, siden som viselagmann og lagmann i Bergen fra 1679. Han ble amtmann i 1684 og ble pålagt boplikt i Vardø fra 1687. Han ble fratatt embetet i 1701, men fikk en oppreisning da han ble utnevnt til amtmann i Møre og Romsdal i 1702. Denne stillingen rakk han aldri å tiltre pga sykdom. Lilienskiold etterlot seg flere bind med manuskripter, flere av dem illustrert og håndkolorert av ham selv. To bind er reiseskildring fra dannelsesreisen gjennom Europa, to bind er generell nordisk historie, mens tre bind er topografiske skildringer av Finnmark: hovedverket "Speculum boreale", foruten "Finmarchens beskrifuelsis" og "Om Findmarchen". I "Finnmarkens beskrivelse" forteller han blant annet om samiske offerplasser og gir referat fra en rettssak mot noaiden Anders Poulsen i 1691. Dette er det eldste kjente tilfelle av at en noaide selv forklarer tegnene på sin runebomme. Korba kullkraftverk. Korba kullkraftverk er et kullkraftverk beliggende i Korba i delstaten Chhattisgarh i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 200 MW samt ytterligere 500 MW under utbygging (fase 3). Operatør er det indiske selskapet NTPC. Brenselstypen er kull. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 15,472 TWh, og utslippene av CO2 var 14,939 mill tonn. Nashik kullkraftverk. Nasik kullkraftverk er et kullkraftverk beliggende i Eklahare i distriktet Nashik, delstaten Maharashtra i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 880 MW fordelt på 2 x 125 MW og 3 x 120 MW turbiner. Installasjonen skjedde fra 1970 til 1981. Brenselstypen er kull. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 5,936 TWh, og utslippene av CO2 var 7,6102 mill tonn. Ramagundem kullkraftverk. Ramagundem kullkraftverk, eller "Ramagundem (R'Gundem) STPS", er et kullkraftverk beliggende i distriktet Karim Nagar, i delstaten Andhra Pradesh i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 663 MW fordelt på 4 x 500 MW, samt 3 x 200 MW og endelig i enhet "B" er det installert 1 x 63 MW turbiner. Installasjonen skjedde fra 2000 til 2006. Brenselstypen er kull. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 18,989 TWh, og utslippene av CO2 var 18,27197 mill tonn. Kothagudem kullkraftverk. Kothagudem kullkraftverk, eller "K'Gudem STPS", er et kullkraftverk beliggende i Kothagudem i delstaten Andhra Pradesh i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 060 MW fordelt på 4 x 60 MW, samt 4 x 110 MW og endelig 2 x 250 MW turbiner. Brenselstypen er kull. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 7,698 TWh, og utslippene av CO2 var 8,2543 mill tonn. Khaperkheda kullkraftverk. Khaper Kheda kullkraftverk, eller "K'kheda STPS", er et kullkraftverk beliggende et stykke fra Nagpur i delstaten Maharashtra i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 840 MW fordelt på 4 x 210 MW turbiner. Operatør er NTPC. Brenselstypen er kull. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 5,989 TWh, og utslippene av CO2 var 6,5082 mill tonn. Bhusawal kullkraftverk. Bhusawal kullkraftverk, eller "K'kheda STPS", er et kullkraftverk beliggende ved byen Bhusawal i delstaten Maharashtra i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 483 MW fordelt på 2 x 210 MW turbiner og én 63 MW-enhet. Brenselstypen er kull. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 2,885 TWh, og utslippene av CO2 var 3,2015 mill tonn. Vijayawada kullkraftverk. Vijayawada kullkraftverk er et kullkraftverk beliggende ved Vijayawada i delstaten Andhra Pradesh i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 260 MW fordelt på 6 x 210 MW turbiner. Anlegget ble utbygd i årene 1979–1995. Brenselstypen er kull. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 9,074 TWh, og utslippene av CO2 var 8 954 414 tonn. Thoothukudi kullkraftverk. Tuticorin kullkraftverk, også kalt "Thoothukudi", er et kullkraftverk beliggende ved Tutucorin (Thooyhukudi) i delstaten Tamil Nadu langt sør i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 050 MW fordelt på 5 x 210 MW turbiner. Brenselstypen er kull. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 7,446 TWh, og utslippene av CO2 var 87 647 325 tonn. Mettur kullkraftverk. Mettur kullkraftverk er et kullkraftverk beliggende ved Mettur i delstaten Tamil Nadu i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 840 MW fordelt på 4 x 210 MW turbiner. Kjølevann kommer fra elva Kaveri hvor Mettur-demningen demmer opp Stanley-reservoaret, hvilket forsyner også kullkraftverket. Brenselstypen er kull. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 6,253 TWh, og utslippene av CO2 var 6 519 863 tonn. Tenughat kullkraftverk. Tenughat kullkraftverk er et kullkraftverk beliggende ved Tenughat i Bokaro-distriktet, i delstaten Jharkhand i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 420 MW fordelt på 2 x 210 MW turbiner. Kjølevannet kommer via Tenughat-demningen i elva Damodar. Brenselstypen er kull. Årlig produksjon i 2006-07 var totalt 2,389 TWh, og utslippene av CO2 var 3 173 861 tonn. Troy Polamalu. Troy Aumua Polamalu (født 17. april 1981 i Garden Grove i California, men stammer fra Amerikansk Samoa) er en profesjonell amerikansk fotballspiller som spiller Strong Safety for Pittsburgh Steelers i NFL. Han er en av Steelers' viktigste spillere og har vunnet to Super Bowl med dem, i 2006 og 2009. Villa de Cortés metrostasjon. Villa de Cortés er en stasjon på Mexico bys metros Linje 2. Den ligger sør for byens sentrum, langs Calzada de Tlalpan i distriktet Benito Juárez. Stasjonen befinner seg på bakkenivå. Stasjonens logo skal forestille en hjelm av samme typen som de spanske conquistadorene brukte. Under ledelse av Hernán Cortés invaderte de aztekerimperiet på 1500-tallet. Området rundt stasjonen har vært kjent som "Villa de Cortés" siden kolonitiden. Nativitas metrostasjon. Nativitas er en stasjon på Mexico bys metros Linje 2. Den ligger ved Calzada de Tlalpan i distriktet Benito Juárez, rett sør for sentrum av byen. Stasjonen befinner seg på bakkenivå. Stasjonens logo skal forestille en "trajinera", som er en kanalbåt som fremdeles blir brukt på kanalene i Xochimilco. Navnet Nativitas viser til en innsjø som tidligere eksisterte i nærheten av dagens stasjon. General Anaya metrostasjon. General Anaya er en stasjon på Mexico bys metros Linje 2. Den ligger i distriktet Coyoacán. Stasjonen befinner seg på bakkenivå. Stasjonens logo skal forestille en offiser som står ved siden av en kanon. Stasjonen er oppkalt etter general Pedro María Anaya som ledet de meksikanske styrkene ved Churubusco under den meksikansk-amerikanske krigen. Slaget foregikk ved et kloster ikke langt fra der stasjonen ligger. Klosteret er nå gjort om til museet Museo Nacional de las Intervenciones. Parlez-moi d'amour. «Parlez-moi d'amour» er en fransk sang fra 1930 med melodi og tekst av Jean Lenoir. En engelskspråklig oversettelse ble skrevet av Bruce Sievirer og er kjent som «Speak to Me of Love» eller «Tell Me About Love». Sangen skiller seg ut for sin romantiske tone i melodien og teksten. Lucienne Boyer var den første som spilte den inn på plate og gjorde sangen populær i Frankrike, USA og i resten av verden. Norsk versjon. Poul Henningsen har skrevet en dansk tekst, som den norske bygger på. Den norske tittelen er «Si de ord du vet». Nicolai Lundius. Nicolai Andreas Lundius eller Nicolai Lundii Lappi (muligens 1659–1726) var en svensk prest av samisk herkomst. Han er kjent for verket "Descripio Lapponiæ", som er skrevet i 1670-årene, og er en av de eldste beskrivelsene av den samiske noaiden. Lundius ble trolig født i Nasafjäll og vokste opp i Kvikkjokk. Han ble student i Uppsala i 1674, og det oppgis i den forbindelse av han var sønn av Andreas Petri Lundius, som var den første svenske samiske prest da han ble utnevnt til pastor i Arvidsjaur i 1640. "Descripio Lapponiæ" ble antagelig skrevet på oppfordring fra Johannes Schefferus i forbindelse med hans "Lapponia", og har sannsynligvis blitt til mellom 1674 og 1679. Lundius kjenner og henviser til skriftene fra Samuel Rheen (1671) og Johannes Tornaeus (1670-tallet). Brigitte. Brigitte er et kvinnenavn dannet som en fransk og tysk form av det keltiske navnet "Brighid", dannet av "briganti" / "brig", «høy, mektig», eller muligens "brigh", «styrke, kraft». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Katja Epstein. Katja Ebstein (egentlig "Karin Witkiewicz", født 9. mars 1945 i Girlachsdorf, Niederschlesien) er en tysk sanger og skuespiller. Hun har gitt ut mer enn tredve album i genrene schlager, pop, chanson, kabaret og musical. Willi Opitz. Willi Opitz (født 25. juli 1928 i Goddula-Vesta, død 20. mars 2011 i Potsdam) var en tysk jurist, tidligere generalmajor i Stasi og tidligere rektor for Stasis høyskole. Ada Yonath. Ada E. Yonath (født 22. juni 1939 er en israelsk krystallograf. Hun er mest kjent for sin pionerinnsats innen ribosomenes struktur, et arbeide hun ble tildelt Nobelprisen i kjemi for i 2009. Hun er direktør for "Helen and Milton A. Kimmelman Center for Biomolecular Structure and Assembly" ved Weizmanninstituttet i Israel. Hun mottok Nobelprisen i kjemi i 2009 sammen Venkatraman Ramakrishnan og Thomas A. Steitz for sin forskning på ribosomenes struktur og funksjoner, og ble med det den første israelske kvinne som vinner Nobelprisen. Yonaths nobelpris var Israels niende, og landets andre innen kjemi. Beijings Kveldsnyheter. "Beijings Kveldsnyheter" (kinesisk: 北京晚报; pinyin: "Běijīng Wǎnbào") er en dagsavis i Folkerepublikken Kina fra Beijing. Den ble startet 15. mars 1958. Sichuan Ribao. "Sichuan Ribao" (kinesisk: 四川日报; pinyin: "Sìchuān Rìbào") er en ledende avis fra Chengdu i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Hove gård. Hove gård er en gård på Hove på Tromøy, der hovedbygningen er fra omtrent 1725, og ble oppført etter at den opprinnelige bygningen brant. Første gang gården nevnes er i 1595. Gården drives idag av Hove leirsenter og leies ut. Eiere. 19. mai 1659 ble gården pantsatt mot et lån på 20 000 riksdaler. 31. mai 1663 ble den solgt til Oluf Jensen Brun. Det var så forskjellige eiere frem til 1737, hvor Mathias Jensen Aalholm kjøpte gården. Gåren var i familiens eie frem til 1891, hvor den ble solgt av skipsreder Nils Aalholm til skipsbygger Anders Henriksen Friisø som eide Friisøen Skibsverft. Den ble så solgt i 1913, denne gang til apoteker Onsager og A. Evensby, som igjen solgte den til trelasthandler Chr. Hauge. Han hugget ut skogen tilhørende gården. Skogen ble så vernet av Tromøy herredstyre som vedtar «Vernevedtægter» i 1914 etter lov om «Værneskogens bevarelse og mod skogenes ødelæggelse» av 1893. Hauge solgte gården videre i 1915 til Knut Engelskjøn. Under andre verdenskrig ble gården okkupert av tyskerne, og det ble anlagt en luftvernskole (Feld Flakartillerie-schule (Nord) 50). Området ble bygget ut med over 70 bygninger av tyskerne. Etter krigen overtok det norske forsvaret, og anla rekruttskole for luftvernartilleriet. Skolen opphørte i 1963, og Statens Bygge- og Eiendomsdirektorat (dagens Statsbygg) utviklet stedet til leirsenter. Eiendommen ble i 1998 solgt til Arendal kommune, som siden 2002 har lagt driftsansvaret til Hove drifts- og utviklingsselskap, et selskap som er eid 100% av kommunen. Jordbruk og poteter. Det har igjennom tidene blitt drevet omfattende jordbruk på gården, og det hevdes at stedet er det første i Norge hvor det ble dyrket poteter. Dette er dokumentert i toldskriver Nils Aalholms hagedagbok for 31. mai 1757, hvor det står skrevet i hagedagboken for 31. mai 1757 at det er «observeret Potatoes at opkomme». I 1773 ble det satt 5 015 poteter på gården. Hove gård kunne på 1800-tallet, sammen med andre gårder nær Hovekilen, utvikle et moderne jordbruk basert på salg av produkter i Arendal. Det var grei transport av varer via sjøveien inn til byen. Folkeswing. Folkeswing kalles også «4-takt swing» og er en norsk dans skapt med basis i swingdans og folkedans. Utenfor de større byene er det denne dansen de fleste nordmenn forbinder med begrepet «swing». Turene går ofte opp på 4 taktslag – altså én takt. Fasting-swing er en form for norsk folkeswing, basert på kursaktiviteten til Johan Fasting, og er vidt utbredt i landet. Denne formen er i hovedsak basert på studier av tradisjonsdansere. Streaking. a> utøver streaking under et sportsarrangement. Streaking innebærer at man tar av seg klærne sine og løper naken gjennom et offentlig område. Det er tale om offentlig nakenhet med glimt i øyet, som i stedet for å sjokkere er det ment å underholde potensielle tilskuere. Papua Ny-Guineas bank. Papua Ny-Guineas bank (Bank of Papua New Guinea) er sentralbanken i øystaten Papua Ny-Guinea. Historie. Papua Ny-Guinea fikk sin selvstendighet fra Australia 16. september 1975. Før landet fikk egen sentralbank var det en filial av Australias sentralbank som fungerte som sentralbank. I 1971 nedsatte "Select Committee on Constitutional Development" en bank-komité, som anbefalte at det ble etablert en egen banknæring i landet. I 1973 ble sentralbankloven ("Central Banking Act") vedtatt, og 1. november samme år hadde sentralbanken sin første virkedag. I 1973 begynte også regjeringen også å planlegge innføringen av en egen valuta, og en arbeidsgruppe i Finansdepartementet og Australias sentralbank sin filial i Port Moresby begynte å arbeide med disse planene. I april 1975 ble Papua Ny-Guineas nye valuta tatt i bruk; Kina og toea. Den nyeste sentralbankloven er fra år 2000. Sentralbanksjef. Den første, og hittil lengstsittende sentralbanksjefen var Henry ToRobert, som satt fra 1973 til 1993. Etter han overtok Mekere Morauta, som satt fra juli 1993 til september 1994. Morauta har også senere vært statsminister i Papua Ny-Guinea. Deretter hadde Koiari Tarata stillingen i nesten fire år, før John Vulupindi overtok i fire måneder i 1998. Morea Vele var sentralbanksjef en kort periode fram til 1999, da Leonard Wilson Kamit overtok. Han satt helt til 2009, da Loi Bakani overtok. Bakani ble utnevnt 9. november 2009, og ble utnevnt for en periode på syv år. Sentralbanken har to visesentralbanksjefer: Benny Popoitai innehar den ene stillingen, mens den andre er for tiden ubesatt. Modern Family. Modern Family er en amerikansk tv-komedie, filmet som en fiktiv dokumentarfilm. Serien er skapt av Christopher Lloyd og Steven Levitan, og episodene varer i 22 minutter hver. Første episode ble vist 23. september 2009 på tv-kanalen ABC. Første sesong hadde 24 episoder. Serien ble nominert til 14 Emmy-priser sommeren 2010. Nino. Utbredelse. "Nino" er det nest vanligste kvinnenavnet i Georgia, etter "Tamar". Mannsnavnet "Nino" er nokså vanlig i Slovenia, og er også brukt i Italia. Kjente personer med navnet. Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår. Postimees. Tittelbladet til førsteutgaven av "Perno Postimees" anno 1857. "Postimees" er en estisk dagsavis med et opplag på mellom 61 000 og 72 000 og dette gjør avisen til Estlands nest største avis, etter løssalgsavisen "SL Õhtuleht". "Postimees" betyr «postmann» eller «budbringeren». Historie. Etter tillatelse fra Alexander II fikk "Perno Postimees ehk Näddalileht" trykketillatelse i 1856. Avisen kom ut i Pärnu i perioden 1857–1863 som et åttesiders ukeblad på estisk. Redaktør var Johann Voldemar Jannsen. Den andre estisk-språklige avisen som fikk trykketillatelse samme år, Tartu-avisen "Tallorahwa Postimees", gikk inn etter bare to år. I 1864 forlot Jannsen "Perno Postimees", og ga sammen med forlagsmannen Laakman ut ei konkurrerende avis, "Eesti Postimees", som snart ble mer populær enn "Perno Postimees". Begge avisene var viktige i den estisk nasjonale bevegelsen i siste halvdel av 1800-tallet. I 1882 solgte Jannsen "Eesti Postimees", og denne ble i de neste tre årene redigert av Karl August Hermann. I 1884 kjøpte Karl August Hermann avisen, og flyttet redaksjonen til Tartu. "Pärnu Postimees" eksisterte fram til 1885. Under ledelse av Hermann kom den nystartede avisen "Postimees" i Tartu som en etterfølger til Pärnu-avisen, først som ukeavis (1886/87), deretter 1887-91 tre ganger i uken. I 1891 ble "Postimees" den første estiske dagsavisen. Både "Eesti Postimees" og "Postimees" var talerør for motstanden mot tsarens russifisering av Estland. I 1896 solgte Hermann "Postimees" til et eiendomsselskap. En medeier ble også den estiske journalisten og politikeren Jaan Tõnisson. Han ble gjennom "Postimees" en sentral person i presselandskapet i den selvstendige republikken Estland i 1918. Han var medeier i avisen fram til 1930 og avisen sjefredaktør i årene 1896 til 1935. Da Estland ble besatt av Sovjetunionen i juni 1940 som følge av Molotov–Ribbentrop-pakten, ble også pressefriheten avskaffet. "Postimees" kom da ut som et talerør for kommunistene, og ble 28. september 1940 erstattet av avisen "Tartu Kommunist" fram til 24. juni 1941, da Estland ble besatt av Tyskland under Operasjon Barbarossa. Under den tyske okkupasjonen av Estland utkom avisen fra 13. juli 1941 til 16. september 1944, fra august 1944 under navnet "Uus Postimees", mens den fra 1945 tok tilbake det gamle navnet "Postimees". Fra 1. mai 1948 og fram til 1990 ble den gitt ut som en kommunistisk avis under navnet "Edasi" («Fremad»). Postimees i dag. Etter den nye selvstendigheten ble "Postimees" utgitt på nytt i 1991. Eier er "Eesti Meedia Gruppe", hvor det norske mediekonsernet Schibsted i dag eier 92,5 % av aksjene. Til Postimees-gruppen hører også regionavisene "Tartu Postimees", "Pärnu Postimees", "Sakala", "Virumaa Teataja", "Järvamaa Teataja" og "Valgamaalane". Fra og med 1995 kommer Postimees også ut i en intetnettutgave. Fra og med 2005 kommer det også en russisk-språklig utgave av dagsavisen, med et opplag på 25 000. Hovedredaksjonen ligger i Tallinn, med regionkontor i Tartu og Pärnu. Ibn al-Nadim. Abu'l-Faraj Muhammad bin Is'hāq al-Nadim (persisk: ابو الفرج محمد بن إسحاق النديم), kjent under navnet Ibn al-Nadim, var en sjiamuslimsk lærd, bibliotekar og bokhandler. Noen forskere anser han som en perser, men dette er ikke sikkert. Han døde 17. september 995 eller 998. Han er kjent som forfatter av "Kitab al-Fihrist", et encyclopedisk verk. Liv. Svært lite er egentlig kjent om hans liv. Han var en bokhandler, en kalligraf som kopierte manuskripter for salg, akkurat som hans far tidligere hadde vært. Han bodde i Bagdad, og i noen tilfeller har han nevnt et opphold i Mosul. I 988 e.Kr., året boka hans ble samlet sammen, rapporterer han at han var i Konstantinopel (Dar al-Rum). Blant sine lærere nevner han al-Sirafi (død 978-9), 'Ali b. Harun b. al-Munazhzhim (død 963) and filosofen Abu Sulayman al-Mantiqi. Han tilhørte kretsen til en sønn av 'Ali b. 'Isa «den gode visir» av Banu al-Jarrah, som han berømte for sin dyptgående kunnskap om grekernes, persernes og indernes logikk og vitenskap. Ibn al-Nadim møtte også den kristne filosofen Ibn al-Khammar i sitt hus. Med disse mennene, hvorav ingen var ortodokse sunnimuslimer, delte han en beundring for filosofi og særlig for Aristoteles, og den greske og hinduistiske vitenskapen i antikken (før-islamsk tid). "Kitāb al-Fihrist". Han oppga kun titlene på de bøkene som han selv hadde sett, eller hvis eksistens var garantert av en troverdig person. John Berryman. John Berryman (Født som John Allyn Smith jr. den 25. oktober 1914 Mcalester, Oklahoma – død 7. januar 1972 i Minneapolis, Minnesota) var en amerikansk poet og forfatter. Han var en sentral skikkelse innen amerikansk poesi i den andre halvdel av det 20. århundre og han ble ofte regnet som en av grunnleggerne av den konfesjonstro skolen av poesi. Han var forfatter av «The Dream Song», som er en leken og vittig, og likevel morbid poesi. Berryman ble ferdig uteksaminert fra Columbia University i 1936. En pamflett med tittelen Poems ble utgitt av ham i 1942 og dette var hans første ordentlig bok. Han har siden den gang gitt ut flere diktsamlinger, pamfletter og romaner. I 1926, da Berryman var tolv år gammel, begikk faren hans, John Allyn Smith Sr, en bankmann i Minneapolis, selvmord da han skjøt seg selv. Etter farens død, giftet moren seg på nytt med en annen mann og det var da den senere poeten fikk etternavnet Berryman etter morens nye mann. Visjonen om at faren hadde begått selvmord hjemsøkte til stadighet John Berrymans poetiske fantasi, og dette temaet står det indirekte om i boken Dream Songs flere ganger. John Berryman var alkoholiker, og Som voksen slet Berryman med alkoholisme og depresjon noe som gjorde at han ikke klarte å skrive god poesi. Om morgenen den 7. januar 1972, drepte Berryman seg ved å hoppe fra Washington Avenue Bridge i Minneapolis, Minnesota. Jesus, Savior, Pilot Me. «Jesus, Savior, Pilot Me (The Sailor's Hymn)» er en amerikansk salme. Teksten ble skrevet av Edward Hopper og publisert i "The Sailor's Magazine" (1871) og i "The Baptist Praise Book" (1871). Det maritime temaet gjenspeiler Hoppers prestegjerning ved the Curcxh of the Sea and Land i New York City, hvor han møtte sjøfolk fra hele verden. Melodien er «Pilot», komponert av John E. Gould i 1871. Alternativ melodi er «Toplady», skrevet av Thomas Hastings i 1830. Norsk versjon. Bernhard Fjærestrand har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Jesus, Frelser, los du meg» William H. Whyte. William H. Whyte (født i 1917 i West Chester, Pennsylvania – død 12. januar 1999 i New York City) var en amerikansk urbanist, organisatorisk analytiker og journalist. Mens Whyte jobbet med New York City Planning Commission i 1969, begynte han å bruke direkte observasjon for å beskrive atferd i bymessige omgivelser. Med forskningsassistenter som brukte utstyr som stillbildekameraer, film-kameraer og notatblokker, beskrev Whyte substansen i det urbane offentlige liv på en objektiv og målbar måte. Disse observasjonene han gjorde seg kom senere ut i bokform. Noen av hans andre bøker er blant annet: «Is Someone Listening?» (1952), «Open Spaces» (1959) og «Cluster Development» (1964). Karl August Hermann. Karl August Hermann (født i Võhma ved Põltsamaa, død 11. januar 1909 i Tartu) var en estnisk språkviter, journalist og komponist. Han var en representant for den estniske nasjonale bevegelsen, og var i en periode både eier og redaktør av den estiske avisen "Postimees", samt medlem i "Gelehrte Estnische Gesellschaft". William Foote Whyte. William Foote Whyte (født 27. juni 1914 – død 16. juli 2000) var en amerikansk sosiolog som var mest kjent for sine inngående etnografiske studier angående amerikansk urban sosiologi. Whyte som hadde sin bakgrunn fra den øvre amerikanske middelklasse, viste tidlig interesse for blant annet skriving økonomi og sosiale reformer. Etter endt eksamen fra Swarthmore College, ble han valgt inn for Junior Fellows-programmet, der mye av hans forskningen på sosiologi ble gjort. Han studerte til en doktorgrad ved University of Chicago, samtidig som han skrev flere artikler som ble publisert i University of Chicago Press i 1943. Han tilbrakte ett år med undervisning ved Universitetet i Oklahoma, men han utviklet polio under den andre verdenskrig og tilbrakte derfor de neste to årene med mye fysioterapi ved Warm Springs Foundation. Rehabiliteringen hans var bare delvis vellykket; Whyte måtte gå ved hjelp av en stokk resten av livet, og i sine siste år måtte han bruke krykker. Whyte kom senere tilbake til University of Chicago som professor, før han sluttet seg til New York State School of Industrial and Labor Relations ved Cornell University i 1948. Han skrev hundrevis av artikler i aviser og over 20 bøker, inkludert hans egen selvbiografi. Han regnes som en pioner innen industriell sosiologi. Han tjenestegjorde som president for American Association Sociology fra 1981. Da han døde etterlot han seg sin kone, Kathleen, og de to sønnene og de to døtrene de hadde sammen. Bjarne Thorsen. Bjarne Winter Thorsen (født 9. januar 1922, død 15. februar 2001) var motstandsmann under 2. verdenskrig, og senere marineoffiser i det norske forsvaret. Han var medlem av etterretningsgruppen Theta. 2. verdenskrig. Da Norge ble invadert av Tyskland 9. april 1940, var Thorsen gymnasiast, og slo seg sammen med en rekke samtidige for å bekjempe tyskerne fra innsiden. Thorsen flyktet over Nordsjøen og vervet seg i det britiske forsvaret. Han ble opplært i bruk av radio, telefoni og hemmelige koder som skulle brukes i operasjoner i Norge. Etter fem ukers opplæring hos britene, ble han sendt tilbake til Bergen via Sotra, med en hemmelig sender. I desember 1941 ble det kjente «Theta»-kontoret opprettet i et kjellerlokale i Øvregaten. Her ble senderen installert, og hemmelige beskjeder sendt til britene. I løpet av et år reiste han til og fra Storbritannia seks ganger, alle gangene krysset han Nordsjøen. Thorsen jobbet som kurer for britene og leverte hemmelige beskjeder til nordmenn i motstandsgrupper i Bergen. Theta-gruppen klarte via en speider på Hurtigruten å spore opp tyskernes slagskip Tirpitz i nærheten av Trondheim. Informasjonen ble sendt britene via radio 17. januar 194]. Dette førte til at britene utførte flere viktige angrep mot skipet. I oktober 1942, fattet den tyske etterretningen interesse for rykter om Theta-gruppen i Bergen. Tysk etterretning sendte ut falske beskjeder for å villede Theta, men motstandsgruppen bet ikke på. Under en razzia i Enhjørningsgården på Bryggen samme år ble Theta-lokalet funnet av tysk etterretning, men medlemmene av gruppen klarte å flykte. I 1990 ga Thorsen ut boken "Usynlige soldater", som handler om Thetas arbeid under krigen, sammen med Bjørn Rørholt. Utmerkelser. Thorsen mottok som tjueåring St. Olavsmedaljen med ekegren og var den yngste som til da hadde mottatt denne utmerkelsen. Han ble tildelt den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom. Thorsen mottok også Kongens fortjenstmedalje i gull. Erskine Caldwell. Erskine Caldwell (født 17. desember 1903 i Georgia, død 11. april 1987 i Arizona, USA) var en amerikansk forfatter. Hans mest kjente bøker er romanene Tobacco Road fra 1932, som kom ut på norsk i Sigurd Hoels oversettelse i 1935 under tittelen "Fattigmannsveien", og Guds vesle åkerlapp "(originaltittel "God's Little Acre")" fra 1933. Som forfatter egnet han seg særlig til temaer som fattigdom, rasisme og sosiale problemer som alkoholisme og arbeidsløshet i hjemlandet. Noe som gjorde at han fikk flere positive omtaler og kritikker fra så vel leserne som fra litteraturkritikerne. På 1930-tallet eide og drev Caldwell en liten bokhandel i Maine sammen med sin kone Helen. I 1939 giftet han seg med fotografen Margaret Bourke-White, som han utga tre foto-dokumentarbøker sammen med. Dette ekteskapet varte til 1942. Under den andre verdenskrig skaffet Caldwell seg papirer fra Sovjetunionen slik at han kunne dra til Ukraina og jobbe som utenrikskorrespondent. I Ukraina dokumenterte han krigens grusomheter. Alle intrigene i det stalinistiske regimet fikk ham til å komponere en fire siders novelle ved navn «Melding for Genevieve», som ble utgitt da han kom tilbake til USA i 1944. I denne historien, blir en kvinnelig journalist henrettet av en eksekusjonspelotong etter å ha blitt dømt for spionasje i en hemmelig rettssak. Caldwell døde av komplikasjoner av emfysem og lungekreft den 11. april 1987, i Paradise Valley, Arizona. Han ble gravlagt i Scenic Hills Memorial Park, Ashland, Oregon. Abu Zayd al-Balkhi. Abu Zayd Ahmed ibn Sahl al-Balkhi (arabisk: أبو زيد أحمد بن سهل البلخي‎) var en muslimsk polyhistor; geograf, matematiker, fysiker, psykolog og vitenskapsmann. Han levde i Perserriket fra år 849/850 til 934, i perioden som er kjent som den islamske gullalderen. Han ble født i Shamistiyan i den persiske provinsen Balkh i Khorasan (nå Afghanistan) og var en disippel av al-Kindi. Han var også grunnleggeren av «Balkhī-skolen» for terrestrisk kartlegging i Bagdad. Al-Balkhi skrev mer enn 60 bøker på arabisk. Av de mange bøkene som er tilskrevet ham i "al-Fihrist" av Ibn al-Nadim, kan "Matematikkens eksellense; på visshet i astrologi". Hans "Tall for klima" ("Suwar al-aqalim") bestod i hovedsak av geografiske kart. Hans stod også bak det medisinske psykologiske verket "Masalih al-Abdan wa al-Anfus" ("Næring for kropp og sjel"). Sanne Salomonsen. Sanne Salomonsen (født 30. desember 1955) er en dansk rockesanger. Hun blander gjerne soul inn i musikken sin. Hun har utgitt både dansk- og engelskspråklige musikkalbum, og er en av Danmarks mest populære artister. Hun har opptrådt siden 1975, og flere sanger med bandet Sneakers var sammenhengende på de danske hit-listene fra 1979 til 1985. Hun har også vært medlem i Anne Linnet Band. Albumet "Where Blue Begins" fra 1991 nådde 12. plass i Norge. Sanne Salomonsen har medvirket i tre spillefilmer; "Historien om en moder" (1979), "Forræderne" (1983) og "Smuglerkongen" (1985). Nils Kristen Jacobsen. Nils Kristen Jacobsen (født 13. august 1908 i Skjervøy i Troms, død 25. januar 1993) var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra 1945 til 1973. Jacobsen var sønn av fisker og småbruker Jacob Andreas Jakobsen (1852–1922) og ektefelle Anne Jensine Nilsen (1866–1947). Guiping. Utsyn fra fjellene over Guiping sentrum Guiping (kinesisk: 桂平; pinyin: "Guìpíng") er et byfylke i byprefekturet Guigang i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. I byfylket flyter elvene Qian og Yu sammen; de er elven Xijiangs viktigste nordlige og sørlige sideelver. Kulturminner. Stedet for oppstanden i landsbyen Jintian ("Jintian qiyi dizhi" 金田起义地址) ble i 1961 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Jintianoppstanden (kinesisk: 金田起义, pinyin: "Jintian qiyi") fant sted i landsbyen Jintian i fylket Guiping. Det brøt ut 11. januar 1851, og markerer begynnelsen på Taipingopprøret, Kinas og verdens mest blodige borgerkrig. Ett av de åtte panelene på Monumentet for folkets helter i Beijing er viet til denne oppstanden, som av det kommunistiske parti ble betraktet som en særdeles viktig revolusjonær begivenhet i Kinas historie. Pingnan (Guigang). Pingnan (kinesisk: 平南县; pinyin: "Píngnán Xiàn") er et fylke i byprefekturet Guigang i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Pingnan Heshan (Laibin). Heshan (kinesisk: 合山; pinyin: "Héshān") er et byfylke i byprefekturet Laibin i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Xincheng (Laibin). Xincheng (kinesisk: 忻城县; pinyin: "Xīnchéng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Laibin i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Tusi Mos embedssete ("Mo tusi yashu", 莫土司衙署), Mo Zhen 莫震, ble i 1996 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Xincheng Luchuan. Luchuan (kinesisk: 陆川县; pinyin: "Lùchuān Xiàn") er et fylke i byprefekturet Yulin i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Luchuan Bobai. Bobai (kinesisk: 博白县; pinyin: "Bóbái Xiàn") er et fylke i byprefekturet Yulin i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Bobai San Marino under Sommer-OL 2008. San Marino under Sommer-OL 2008. Fire sportsutøvere fra San Marino deltok i tre sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Skyteren Daniela Del Din var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Sierra Leone under Sommer-OL 2008. Sierra Leone under Sommer-OL 2008. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne, fra Sierra Leone deltok i to sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Friidrettsutøveren Solomon Bayoh var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Claude Cohen-Tannoudji. Claude Cohen-Tannoudji (født 1. april 1933 i Constantine, Fransk Algerie) er en fransk fysiker. Cohen-Tannoudji ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1997, sammen med Steven Chu og William D. Phillips, "for utviklingen av metoder for å kjøle og fange atomer med laserlys". Cohen-Tannoudji tok doktorgrad i fysikk ved École Normale Supérieure, Paris, i 1962, og ble senere professor ved Collège de France i 1973. De nederlandske Antillene under Sommer-OL 2008. De nederlandske Antillene under Sommer-OL 2008. Tre mannlige sportsutøvere fra De nederlandske Antillene deltok i tre sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ingen medaljer. Friidrettsutøveren Churandy Martina var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Klauvnes. Klauvnes ligger på nordsiden av Uløya i Nordreisa kommune i Troms fylke. Klauvnes har fire gårder, hvorav bare en er bebodd på helårsbasis. Gården Myra ble bygd og drevet av Nils Kristen Jacobsen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra 1945 til 1973. Klauvnes er fergeleie for Uløybukt (nordsiden av Uløya) som del av fergeruten Rotsund, Hamnes, Klauvnes. Indramayu kullkraftverk. Indramayu kullkraftverk er et kullkraftverk under utbygging i regionen Vest-Java i Indonesia. Det får en installert produksjonskapasitet på 1 000 MW. Utlysning for utbyggingen vil foretas av staten. Anlegget er en del av 10 000 MW-planen som skal bidra til å dekke økte behov i 2011. Dette er det største av de nye kullkraftverkene, som totalt skal gi 3 312 MW ny produksjonskapasitet. William Daniel Phillips. William Daniel Phillips (født 5. november 1948 i Wilkes-Barre, Luzerne County, Pennsylvania) er en amerikansk fysiker av italiensk og walisisk opphav. Phillips ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1997, sammen med Steven Chu og Claude Cohen-Tannoudji, «for utviklingen av metoder for å kjøle og fange atomer med laserlys». Phillips tok doktorgrad i fysikk ved Massachusetts Institute of Technology, Cambridge, i 1976 med en avhandling om magnetisk moment i proton i H2O. Senere utførte han arbeid med Bose-Einstein-kondensasjon. Phillips er også professor i fysikk ved University of Maryland, College Park. Muara Tawar kraftverk. Muara Tawar kraftverk er et gasskraftverk under utbygging i regionen Vest-Java i Indonesia. Det får en installert produksjonskapasitet på mellom 920 MW og 1 200 MW, med kombinasjonssyklus-prosesser. Utlysning for utbyggingen vil foretas av staten. Anlegget er en del 10nbsp;000 MW-planen som skal bidra til å dekke økt kapasitetsbehov i 2011. Det blir det største av gasskraftverkene som skal bygges, og som ialt skal bidra med 1nbsp;660 MW av den økte produksjonskapasiteten. Øvre Cisokan vannkraftverk. Muara Tawar kraftverk er et gasskraftverk under utbygging i regionen Vest-Java i Indonesia. Det får en installert produksjonskapasitet på 1.000 MW, fordelt på 4 turbiner à 250 MW hver. Utlysning for utbyggingen vil foretas av staten. Anlegget er en del 10.000 MW-planen som skal bidra til å dekke økt kapasitetsbehov i 2011. Det blir det største av gasskraftverkene som skal bygges, og som ialt skal bidra med 1.204 MW av den økte produksjonskapasiteten. Robert Woodrow Wilson. Robert Woodrow Wilson (født 10. januar 1936 i Houston, Harris County, Texas) er en amerikansk fysiker Bell Laboratories i Holmdel, New Jersey. Wilson og Arno Penzias mottok Nobelprisen i fysikk i 1978 "for deres oppdagelse av kosmisk mikrobølgebakgrunnsstråling i mikrobølger". Wilson og Penzias delte halvparten av prispengene, mens den andre halvparten ble tildelt Pyotr Kapitsa. Pemeron kraftverk. Pemeron kraftverk er et gasskraftverk på Bali i Indonesia. Det har en installert produksjonskapasitet på 183 MW. Utbyggingen startet i 2003. Kalimantan gasskraftverk. Kalimantan gasskraftverk er et varmekraftverk sør på Kalimantan i Indonesia. Det har en installert produksjonskapasitet på 114 MW. Eneste brenselskilde vil være naturgass. Utbyggingen startet i 2003 og ble ferdigstilt i 2005. Till You Know What I Mean. "Till You Know What I Mean" er et musikkalbum av Jarle Zimmermann fra 2006. William Alfred Fowler. William Alfred Fowler (født 9. august 1911 i Pittsburgh, Allegheny County, Pennsylvania, død 14. mars 1995 i Pasadena, Los Angeles County, California) var en amerikansk fysiker. Fowler ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1983 "for hans teoretiske og eksperimentelle studier av kjernereaksjoner som er av betydning for de kjemiske elementenes dannelse i universet". Han delte prisen med Subramanyan Chandrasekhar, og fellesnevneren var stjernenes utvikling Bat Out of Hell. "Bat Out of Hell" er det andre albumet fra den amerikanske artisten Meat Loaf, utgitt oktober 1977. All musikk og alle tekster er skrevet av Jim Steinman. Albumet er det femte mest solgte i verden, med omtrent 43 millioner solgte kopier. Steinmans musikalske stil på dette albumet er tydelig inspirert av blant andre Richard Wagner, Phil Spector og Bruce Springsteen. Produsent, multiinstrumentalist og gitarist Todd Rundgren setter også sitt tydelige preg på albumet. Senere har Meat Loaf gitt ut oppfølger-albumene "Bat Out of Hell II: Back Into Hell" i 1993, og "Bat Out of Hell III: The Monster Is Loose" i 2006. Struktur. Albumet har et lydbilde som preges av dramatikk og er til tider pompøs og svulstig, og minner av og til om opera. Samtidig er det lagt stor vekt på melodi og rytme, med rytmiske passasjer som tidvis grenser til progressiv rock. Flere av sangene starter stille og bygger seg opp til dramatiske crescendo, sterkt underbygget av dramatiske tekster. Tekstene omhandler i all hovedsak «tenåringsangst» og dels tragiske historier dratt ut i det nesten parodiske, noe som faktisk var Steinmans intensjon. De skulle være ekstreme og grense til det latterlige, samtidig som de skulle røre ved lytterenes følelser. Noe av kritikken som kom fra musikkpressen var bruken av «pubertale klisjeer», da de fleste ikke så det parodiske ved dem. Tittellåten «Bat Out of Hell» er albumets beste eksempel på dette, der Steinman ville presentere «den ultimate bilkræsj-sangen». «Paradise By the Dashboard Light» var Steinmans versjon av «den ultimate bilsex-sangen». På albumet finnes også ballader som «Two out of Three Ain't Bad» og «You Took the Words Right out of My Mouth (Hot Summer Night)». Tekstmessig er de godt på linje med resten av albumet, med sine lett tragiske kjærlighetshistorier. Steinmans tekster er personlige, uten å være biografiske. Meat Loafs intense sangstil reflekterer det personlige i både musikken og tekstene. Bakgrunn. Jim Steinman startet innspillingene med tre låter som han hadde skrevet til en musikal, "Neverland", med ønsket om å videreutvikle disse sangene – «Bat Out of Hell», «Heaven Can Wait» og «All Revved Up with No Place to Go» (som da hadde tittelen «The Formation of the Pack»), med dette nye prosjektet. Steinman, Rundgren, Meat Loaf og medlemmer fra Rundgrens band Utopia spilte inn albumet over en tidsperiode på omtrent to år, da enkelte av musikerene de ønsket å ha med var opptatt på annet hold. Steinman ville at Roy Bittan og Max Weinberg, som kom fra Bruce Springsteens E Street Band, skulle spille på så mange sanger som mulig. Dermed måtte innspillingen også foregå utenom disses forpliktelser overfor Springsteen. Samtidig tok det tid å skaffe et plateselskap som var villig til å gi ut albumet. Etter en rekke avslag fikk de kontrakt med Cleveland International, en underavdeling av Epic Records. Albumet ble, etter mye om og men, utgitt 21. oktober 1977. Albumet solgte dårlig og sangene ble lite spilt på radio, og hovedpersonene bak albumet, Steinman, Rundgren og Meat Loaf, klaget på plateselskapet og mente det var for dårlig markedsføring rundt utgivelsen. Det ble heller ikke spesielt godt mottatt av musikkritikere, som ikke helt forsto Steinmans «humor». Derfor tok det relativt lang tid før albumet begynte å selge. Gjennombruddet kom først i Storbritannia og i Australia der musikkvideoen til «Bat Out of Hell» ble en publikumsfavoritt. Først langt inn i 1978, etter en lang rekke konserter og stor egeninnsats fra de tre «hovedpersonene», begynte "Bat Out of Hell" å selge i hjemlandet USA og er nå blitt et av verdens mest solgte musikkalbum. Sporliste. All tekst og musikk er skrevet av Jim Steinman. Georges Charpak. Georges Charpak (født 1. august 1924 i Davrovica i nåværende Ukraina, daværende Polen, død 29. september 2010 i Paris, Frankrike) er en polsk-fransk fysiker. Charpak ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1992 "for hans oppfinnelse og utvikling av partikkeldetektorer, spesielt trådkammeret". Charpaks oppfinnelse muliggjør oppdagelsen av svært kortlevde og sjeldne partikler. Detektoren leverer data direkte til tilkoblede dataer som kan analysere store mengder data. Dette gjør det mulig å studere forløp med både større oppløsning og tettere tidsintervall enn det som tidligere var mulig med for eksempel boblekammer. Charpak tok doktorgrad i kjernefysikk ved Collège de France i Paris i 1954, og begynte å jobbe ved CERN i Geneve i 1959. I 1984 ble han Joliot-Curie professor ved École Supérieure de Physique et Chimie i Paris, og i 1985 ble han medlem av det franske vitenskapsakademiet. Bali oljekraftverk. Bali oljekraftverk er et varmekraftverk på øya Bali i Indonesia. Det har en installert produksjonskapasitet på 325 – 428 MW. Brenseltypen er dieselolje. Operatør er det statlige energiselskapet PT Indonesia Power. Mrica vannkraftverk. Mrica vannkraftverk er et vannkraftverk på øya Java i Indonesia. Det har en installert produksjonskapasitet på 306-819 MW. Operatør er PT Indonesia Power. Spania under Sommer-OL 1996. Spania under Sommer-OL 1996. 294 sportsutøvere, 199 menn og 95 kvinner fra Spania deltok i nitten sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Spania kom på 13. plass med fem gull, seks sølv- og seks bronsemedaljer. Seileren Luís Doreste var Spanias flaggbærer under åpningsseremonien. Kamojang vannkraftverk. Kamojang vannkraftverk er et vannkraftverk på øya Java i Indonesia. Det har en installert produksjonskapasitet på 360 – 375 MW. Operatør er PT Indonesia Power. Brantas vannkraftverk. Brantas vannkraftverk er et vannkraftverk på øya Java i Indonesia. Det har en installert produksjonskapasitet på 281 MW. Brenseltypen er dieselolje. Operatør er Pembangkitan Jawa Bali. Bukit Asam kullkraftverk. Bukit Asam kullkraftverk er et varmekraftverk sør på øya Sumatra i Indonesia. Det har en installert produksjonskapasitet på 260 MW. Brenseltypen er indonesisk kull. Operatør er PT Indonesia Power. Asam kullkraftverk. Asam kullkraftverk er et varmekraftverk på øya Kalimantan i Indonesia. Det har en installert produksjonskapasitet på 200 MW. Brenseltypen er indonesisk kull. Operatør er PT Indonesia Power. Masatoshi Koshiba. Masatoshi Koshiba (japansk: 小柴 昌俊 "Koshiba Masatoshi"; født 19. september 1926 i Toyohashi, Aichi) er en japansk astrofysiker. Koshiba mottok Nobelprisen i fysikk i 2002 «for banebrytende innsats innen astrofysikken, spesielt for påvisningen av kosmiske nøytrinoer». Han delte halvparten av prispengene med amerikaneren Raymond Davis jr., mens den andre halvparten ble tildelt amerikaneren Riccardo Giacconi for banebrytende bidrag til astrofysikken, som har ledet til oppdagelsen av kosmiske røntgenkilder». Koshiba ble uteksaminert fra Universitetet i Tokyo i 1951 og fikk en filosofisk doktorgrad i fysikk ved Universitetet i Rochester, New York, i 1955. Labuan Angin kullkraftverk. Labuan Angin kullkraftverk er et varmekraftverk i regionen Vest-Java, beliggende vest på øya Java i Indonesia. Det har en installert produksjonskapasitet på 230 MW. Brenseltypen er indonesisk kull. Operatør er PT Indonesia Power. Anlegget ble bygget ut på 2000-tallet. Jim Steinman. James Richard «Jim» Steinman (født 1. november 1947 i New York City) er en amerikansk plateprodusent, låtskriver og pianist. Steinman er kjent for sine dramatiske, pompøse og svulstige sanger, med tilhørende følelsesladde tekster. Hans største inspirasjonskilder er Phil Spector ved produksjonsteknikk, Bruce Springsteen med instrumentering og tekster, og Richard Wagner når det gjelder pompøsitet og dramatikk. Han har skrevet en rekke sanger for andre artister, og er mest kjent for sangene på Meat Loaf-albumene "Bat Out of Hell", "Dead Ringer" og "Bat Out of Hell II: Back Into Hell", samt en rekke andre sanger for Meat Loaf. Han skrev også sangen «Total Eclipse of the Heart» for Bonnie Tyler, som han også har produsert album for. Andre artister som har spilt inn Steinmans sanger er blant andre Celine Dion, Barbara Streisand, Barry Manilow, The Sisters of Mercy og Boyzone. Steinman har også skrevet flere musikaler, og har samarbeidet med Andrew Lloyd Webber. Kenya under Sommer-OL 1996. Kenya under Sommer-OL 1996. Femtito sportsutøvere fra Kenya deltok i fem sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var niende gangen Kenya deltok i et sommer-OL. De kom på 38. plass på medaljestatistikken med en gull-, fire sølv- og tre bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Paul Tergat var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Game & Watch. Game & Watch var en håndholdt konsoll utviklet av Nintendo. Noen av spillene var laget til Nintendo DSi som DSiWare. Wallace Stevens. Wallace Stevens (født 2. oktober 1879 i Reading, Pennsylvania, død 2. august 1955) var en amerikansk modernistisk poet og forfatter. Han utdannet seg ved Harvard University og deretter ved New York Law School der han tok endelig eksamen i 1903. Etter det jobbet han en stund som journalist for forskjellige aviser. Han tilbrakte det meste av sitt liv på å jobbe som advokat for forsikringsselskapet Hartford som holder til i Connecticut. På en tur tilbake til sitt fødestedet Reading i 1904 møtte Stevens på sin fremtidige kone Elsie Viola Kach som arbeidet som stenograf. Han giftet seg med henne i 1909, til tross for de kraftige innvendingene fra hans foreldre, som betraktet henne som en kvinne fra lavere klasse. Som The New York Times rapporterte i en artikkel i 2009, «Ingen fra familien hans deltok ved bryllupet, og Stevens besøkte aldri eller snakket aldri med hans foreldre iløpet av resten av sin levetid». Deres felles datter, Holly, ble født i 1924. Holly ga etter farens død ut en samling av hans dikt og brev som faren ikke hadde rukket å gi ut mens han levde. Etter å ha arbeidet i flere forskjellige advokatfirmaer i New York mellom 1904 og 1907, ble han ansatt den 13. januar 1908, som advokat for den amerikanske Bonding Company. I 1914 var han blitt vise-president for New York-kontoret til det kjente kausjonist-byrået Company of St. Louis som hadde hovedkontoret i Missouri. Etter at han vant Pulitzer-prisen i 1955, ble han tilbudt en stilling ved fakultet ved Harvard University, men avslo dette tilbudet fordi det ville ha krevdat han måtte gi opp sin daværende jobb. Stevens kan ha blitt døpt katolikk i april 1955 av Arthur Hanley, daværende kapellan for St. Francis Hospital i Hartford, Connecticut, der Stevens tilbrakte sine siste dager mens han led av magekreft. Denne påståtte konverteringen på hans dødsleie ble mye omstridt, spesielt av Stevens datter, Holly. Stevens døde den 2. august 1955 i en alder av 75 år. Han ble gravlagt i Hartford i Cedar Hill Cemetery. "Mannen med den blå gitar" 2003. Charles Simic. Charles Simic (Født 9. mai 1938) er en serbisk-amerikansk poet, journalist og forfatter, og var medredaktør i magasinet Paris Review. Han ble utnevnt til den femtende konsulenten i Poem to Library of Congress i 2007. Han begynte å gjøre et navn for seg selv i begynnelsen til midten av 1970-årene som en litterær minimalistisk poet som skriver avvisende dikt som i likhet med diktene til til den tidligere William Blake, har sine dype røtter i observerte gjenstander som tjener til å ekstrapolere universet. Han skriver tankefullt om så forskjellige emner som f. eks. jazz, kunst og filosofi. Han øver betydelig innflytelse ikke bare som poet, men som oversetter, essayist og filosof. Irland under Sommer-OL 2000. Irland under Sommer-OL 2000. Sekstifire sportsutøvere, førti menn og tjuefire kvinner fra Irland deltok i ti sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. De kom på delt 64. plass med en sølvmedalje. Friidrettsutøveren Sonia O'Sullivan var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Irland under Sommer-OL 2004. Irland under Sommer-OL 2004. 46 sportsutøvere fra Irland deltok i ni sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ikke noen medalje. Edward Henry Palmer. Edward Henry Palmer (født 7. august 1840 i Cambridge, Storbritannia, død i august 1882) var en engelsk orientalist som studerer orientalismen som ble innført av den palestinske forfatteren Edward Said. Hans viktigste skrifter var uten tvil «The Desert in Exodus» fra 1871, «Dikt av Beha-ed-Din» som kom ut i flere bind i perioden 1876-1877, ordbok med arabisk grammatikk (1874), Jerusalem, byen Herodes og Saladin (1871) og en fullstendig oversettelse av den muslimske Koranen fra 1880. Irland under Sommer-OL 2008. Irland under Sommer-OL 2008. Femtifire sportsutøvere fra Irland deltok i tolv sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på delt 61. plass med en sølv. og to sølvmedaljer. Seileren Ciara Peelo var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Potemkin. Potemkin, Potyomkin (russisk: Потёмкин) eller Potyomkina/Potemkina (russisk: Потёмкина) i kvinnelig form, er et russisk etternavn som er avledet fra det russiske ordet Потёмка "Potyomka" som betyr «mørk». Frank O'Hara. Frank O’Hara (født 27. juni 1926 i Baltimore, USA, død 25. juli 1966) var en amerikansk poet, forfatter og kunstkritiker som sammen med andre poeter som John Ashbery, James Schuyler, Barbara Guest og Kenneth Koch, var et sentralt medlem av New York School of Poetry. Med finansiering og stipender fikk O’Hara gå på Harvard University, der han delte rom med den fremtidige kunstner og forfatter Edward Gorey. Selv om han tok hovedfag i musikk og gjorde noe komponering, var O’Hara sitt oppmøte uregelmessig og hans interesser for musikk var ikke alltid forenlig med det han ellers hadde lyst til. O’Hara studerte også filosofi og teologi ved Harvard, og han skrev noe impulsivt poesi på fritiden. O’Hara var i sine ungdomsår sterkt påvirket av visuell kunst og av moderne musikk, som var hans første kjærlighet. Til tross for sin kjærlighet for musikk som han beholdt hele livet, så endret likevel O’Hara sitt hovedverk og han ble ferdig uteksaminert fra Harvard i 1950 med en grad i engelsk. Så gikk han videre med gradsstudier ved University of Michigan i Ann Arbor, Michigan. Mens han var i Michigan, vant han en Hopwood Award og han fikk sin MA i engelsk litteratur i 1951. Denne høsten flyttet O’Hara til en leilighet i New York City sammen med Joe LeSueur, som skulle bli hans romkamerat og iblant hans elsker de neste 11 årene. Det var i New York City at han begynte å undervise ved The New School. Han var hele sitt liv kjent for sine ekstreme omgjengelighet, lidenskap, og varme mot andre mennesker, O’Hara hadde derfor hundrevis av venner og elskere gjennom hele sitt liv, mange av disse kom fra New York sine kunst og poesi-verdener. Kort tid etter ankomst til New York, ble han ansatt i resepsjonen på Museum of Modern Art og der begynte han å skrive mer seriøst. O’Hara var aktiv i New Yorks kunstverden. Han jobbet som anmelder for forskjellige kunst-magasiner, og i 1960 ble han utnevnt til assisterende kurator for en maleri og skulptur-utstilling for Museum of Modern Art. Han var også venner med kunstnerne Willem de Kooning, Norman Bluhm, Larry Elver og Joan Mitchell. O’Haras poesi var generelt selvbiografisk, mye av det var basert på observasjoner på hva som skjedde rundt ham i det øyeblikket han skrev diktene sine. Tidlig om morgenen 24. juli 1966 ble han påkjørt av en strandbil på Fire Island, og døde dagen etter av sprukket lever, i en alder av 40 år. Han ble begravet i Green River-kirkegården på Long Island. På stengrunn. "På stengrunn" med undertittel "16 Sanger av Rudolf Nilsen", er et musikkalbum av Lillebjørn Nilsen, Carl Morten Iversen, Kari Svendsen, Jon Arne Corell, Steinar Ofsdal og Lars Klevstrand fra 1973. Albumet ble gjenutgitt i 2001 med fire ekstra bonusspor. Eric Allin Cornell. Eric Allin Cornell (født 19. desember 1961 i Palo Alto, California) er en amerikansk fysiker. Cornell ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 2001, sammen med tyskeren Wolfgang Ketterle og landsmannen Carl E. Wieman, "for oppnåelsen av Bose-Einstein-kondensasjon i fortynnede gasser av alkaliatomer og for tidlige fundamentale studier av egenskapene til kondensater". I 1924 gjorde den indiske fysikeren Bose viktige teoretiske beregninger på lyspartikler. Han sendte resultatene til Einstein, som utvidet teorien til en viss type atomer. Einstein forutså at dersom man kjøler ned en gass av slike atomer ved svært lave temperaturer, ville alle atomene plutselig samles i lavest mulig energitilstand. Prosessen ligner den når væskedråper dannes fra en gass, og kalles derfor kondensasjon (Bose-Einstein-kondensasjon). Først i 1995 lyktes Cornell og hans medarbeidere å oppnå denne ekstreme materietilstanden. Cornell og Wiemann fikk deretter frem et rent kondensat på rundt rubidiumatomer ved 20–nK (nanokelvin), dvs 0,000 000 02 grader over det absolutte nullpunkt. Uavhengig av Cornell og Wiemans arbeid, gjorde Ketterle tilsvarende eksperimenter på natriumatomer. Kondensatet som han lykkes i å fremstille inneholdt mer atomer og kunne derfor brukes til å undersøke fenomenet nærmere. Ved hjelp av to separate kondensatorer, som fikk ekspandere inn i hverandre, kunne man få frem svært tydelige interferensmønster. Dette eksperimentet viste altså at kondensaten inneholdt helt koordinerte atomer. Cornell tok doktorgrad i fysikk ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i 1990. Han var forsker ved National Institute of Standards and Technology (NIST) og senere professor ved University of Colorado. Grigorij Potemkin. Grigorij Aleksandrovitsj Potemkin, russisk: Григо́рий Алекса́ндрович Потёмкин, uttales "Patjómkin" (født, død) var en russisk adelsmann med tittel av fyrste, generalfeltmarskalk, statsmann, og fra 1774 "de facto" ektefelle og med-regent med Katarina den store. Han var så dominerende i sin samtid at det ble sagt at «når han ikke var tilstede ved hoffet, snakket man ikke om annet enn han, og når han var tilstede, så man ikke annet enn ham». Han er særlig kjent for hans innsats for å befolke de øde områdene i det sørlige Ukraina som kom under russisk kontroll ved Küçük Kaynarca-traktaten av 1774 etter Den russisk-tyrkiske krig (1768-1774). Blant byene som ble grunnlagt av Potemkin er Odessa, Kherson, Mykolajiv, Sevastopol og Dnipropetrovsk. Bakgrunn. Moren Daria Potemkina malt i 1770-årene Potemkin ble født ikke langt fra Smolensk, som sønn av Alexander Potemkin og Daria Skuratowa. Familien var adelig, men også fattig med militære tradisjoner, på et relativt lavt nivå. Faren Alexander skal ha vært en relativt eksentrisk person, noe som særlig gikk ut over moren, og da denne døde i 1746, flyttet Potemkin med moren og søstrene til Moskva. I Moskva sørget en slektning for hans utdannelse, først hos den lokale presten, som kanskje i første rekke bidro til å utvikle hans sans for musikk. Potemkin var en svært ambisiøs mann, og det eksisterer en rekke anekdoter om ham med varierende muligheter for verifisering. Men han var interessert i poesi, filosofi, teologi, samt gresk og latin, så da universitetet i Moskva ble opprettet i 1755 ble han tatt opp i det første kullet og ble uteksaminert i 1757. Her var han blant de 12 beste studentene og ble belønnet med en gullmedalje og sendt til audiens hos keiserinne Elisabeth. Han hadde allerede som barn blitt skrevet inn i Den keiserlige garden, slik skikken var for adelige barn. Han meldte seg her til tjeneste og ble umiddelbart underoffiser. Han deltok her under statskuppet 8. juli 1762 som avsatte Peter III til fordel for hans ektefelle Katarina II, og kom slik på hennes liste over de som skulle belønnes for sin innsats under kuppet. Potemkin ble forfremmet til løytnant og fikk 10 000 rubler, tittelen "kammerjunker", som ga ham adgang til hoffet samt et mindre gods. Offiser. Som offiser gjorde Potemkin seg bemerket med sin energi og organisasjonsevne. I side disponeringer kan det virke som om han systematisk forsøkte å gjøre seg bemerket overfor keiserinnen. Men i 1766 mistet han det ene øyet, sannsynligvis som følge av en betennelse, noe som skjemmet hans for øvrig gode utseende, men som ikke ødela hans suksess hos kvinnene. Han ble imidlertid som følge av denne vansiringen svært deprimert, og stengte seg inne i et halvt år. Men det følgende året var han i aktiv tjeneste, og hadde sommeren 1767 kommandoen av to av de kompaniene som overvåkte og sikret Katarina IIs kommisjon som arbeidet med å gi Russland en grunnlov. Ved årsskiftet 1768-1769 reiste han ut i krig mot tyrkerne og gjorde seg såpass godt bemerket at han i en alder av 30 år ble utnevnt til "kammerherre" og etter Katarinas ønske en fast del av hoffet. Katarina den store. Katarina den store, i midten av 40-årene, malt omtrent på det tidspunktet Potemkin var hennes favoritt Under krigen mot tyrkerne gjorde Potemkin seg bemerket i felt, og hadde også innledet en korrespondanse med keiserinnen, hvor den språklig dyktige Potemkin stille seg til keiserinnens disposisjon på hvilken som helst måte, og kan betraktes som en søknad. Keiserinnens svar er ikke kjent, men Potemkins overordnede, feltmarskalk Peter Rumiantsev hadde merket seg kontakten og sendte gode rapporter på Potemkin og sendte ham som sin personlige representant til St. Petersburg for å rapportere keiserinnen om krigens gang. Detaljene fra dette besøket hos Keiserinnen er ikke kjent, men hun og Potemkin opptok en hyppig korrespondanse etter at han kom tilbake til fronten i 1771. Forholdet til den 10 år eldre keiserinnen får en ny vending da han, etter egen søknad direkte til henne, 1. mars 1774 blir utnevnt til keiserinnens "generaladjutant", noe som den gang var ensbetydende med å være hennes favoritt, hvilket innebar å være hennes elsker og nærmeste rådgiver. Dette gjorde ham til Russlands mektigste mann for de følgende 17 årene. Etter at Katarina senere fikk andre favoritter, synes det som at Potemkins politiske innflytelse ikke ble redusert. Dette skyldes ikke minst at han selv var aktiv med å finne disse kandidatene, og sørget for at de ikke hadde potensial til å bli politiske rivaler for ham. Han ble etter at forholdet ble avviklet utnevnt til russisk greve, øverstkommanderende for hæren og guvernør for "Novorossija" «Nye Russland», som de erobrede områdene etter Den russisk-tyrkiske krig (1768-1774) i Ukraina ble kalt. Korrespondansen mellom dem var like intens og han ble gitt store gaver. Det hersket i sin samtid rykter om at de var hemmelig gift, og språkbruk i brevene kan tyde på dette, men dette har senere verken latt seg påvise eller avkrefte. Guvernør. Som guvernør over Novorossija hadde han svært frie fullmakter og i realiteten styrte dette som et enevelde. Han oppmuntret til både russisk og fremmed innvandring for å fremme utviklingen av området. Han grunnla en rekke byer, blant dem Odessa, Kherson, Mykolajiv, Sevastopol og Dnipropetrovsk, samt den russiske Svartehavsflåten. I 1783 gjennomførte han anneksjonen av Krim til Russland, og ble tildelt ærestittelen prins av Taurus (Светлейший князь Таврический) etter det navnet som Krim hadde i antikken. I 1787 organiserte han besøket fra Katarina den store til området, og fra denne reisen stammer begrepet "Potemkinby", sannsynligvis et myte lansert av hans politiske motstandere for å redusere hva han hadde oppnådd og dempe den suksessen som hennes besøk hadde vært. Besøket var en en provokasjon for Det osmanske riket og førte til krigen mellom 1787 og 1792, og som endte med russisk seier og med innlemmingen av Krim-khanatet i Russland som følge av Jassytraktaten, blant annet på grunn av Potemkins innsats, både i felt mens kampene pågikk, og som russisk delegasjonsleder ved inngåelsen av Jassytraktaten. Han sparte verken menn, penger eller seg selv når det gjaldt å gjennomføre sine ambisiøse planer som kolonisering av de enorme områdene i det sørlige Ukraina. Dette førte til at han fikk flere politiske fiender. Men han regnet aldri inn de totale kostnadene i sine prosjekter, og rundt 3/4 av prosjektene ble aldri gjennomført. Ambisiøs og arrogant. Potemkin var en svært ambisiøs mann, og alle hans disposisjoner, særlig i yngre år, synes å være styrt av å komme lengst mulig, og helst inn på den 10 år eldre keiserinnen, etter at han møtte henne i forbindelse med kuppet i 1762. Han er sagt å være arrogant overfor sine jevnbyrdige, men imøtekommende, vennlig, ivaretakende og omsorgsfull overfor de som var så uheldige å stå lengre ned på den sosiale rangstigen i det sterkt klassedelte samfunnet i det russiske keiserdømmet. Katarina og Potemkin hadde en felles ambisjon om russisk kontroll over det sørøstlige Europa, på bekostning av Det osmanske riket. Det er imidlertid karakteriserende for den arroganse han behandlet Katarina med, da han under annekteringen av Krim-khanatet i 1783 ikke tok bryet med å holde henne informert om utviklingen og hun måtte etterspørre rapporter for å unngå ydmykelsen om å være den siste som visste de faktiske forhold. Samtidig viser dette hvor avhengig hun har følt av Potemkin, særlig på sine eldre dager. Akademisk. Potemkins gode resultater fra studietiden viser et anlegg til abstrakt, akademisk tenkning, og dette var etterspurt og lite utbredt kompetanse ved det russiske hoffet. Han ble ansett av mange, herunder keiserinnen, for å være et mangesidig menneske med bred kompetanse og et administrativt geni som imidlertid manglet selvkontroll. De høye ambisjonene, men også evnen og viljen til å tilegne seg nye kunnskaper var fellestrekk mellom Katarina og Potemkin. Begge ble de etter hvert preget av opplysningstiden. Han viste religiøs toleranse og ga beskyttelse til nasjonale minoriteter. Etter at han ble øverstkommanderende for den russiske hæren (formelt fra 1784), fremmet han en mer human disiplin og krevde at offiserene skulle ivareta soldatene på en faderlig måte. Forfengelig. Han var forfengelig og var svært glad i å motta ordener, ofte etter egen oppfordring. Men da han ba kong Georg III og å få Hosebåndsordenen, undervurderte han den engelske selvfølelsen. Men etter Katarinas oppfordring, ble han i 1776 av keiser Josef II av Det tysk-romerske rike tildelt adelstittelen fyrste av Det tysk-romerske riket. Han bet negler, hadde en noe klumpede kroppsform og lite elegant fysisk framtoning, som i stadig større grad ble preget av at han ikke nektet seg noe med hensyn til mat og drikke. Men hans sterke personlighet førte til at han gjorde et sterkt inntrykk på andre mennesker, særlig kvinner. Psykiske problemer. Potemkin vekslet mellom et meget høyt aktivitetsnivå, men også stor passivitet og handlingslammelse, også når han var i felt. Han kunne i lange perioder trekke seg tilbake hvor han verken arbeidet, stelte seg og knapt nok kledde på seg. Han mistet fullstendig hodet etter de innledende nederlagene i Den russisk-tyrkiske krig (1787–1792) og måtte reddes av general Aleksandr Suvorov Hans skiftende aktivitetsnivå, og tilsvarende voldsomme humørsvingninger, som også gikk ut over Katarina, har i ettertiden gitt et inntrykk av at han i dag ville ha blitt kalt for å ha en bipolar lidelse. Siste år og død. Potemkins grav i St. Jekatarina-kirken Mot slutten av livet ble det stadig mer klart at han led av mentale lidelser, sannsynligvis forsterket som følge av komplikasjoner etter en SOI. Denne adferden innebar blant annet voldelige angrep på medarbeiderne og offentlige uttalelse om at han hadde til hensikt å erobre Polen, Tyrkia og Egypt. Han døde 16. oktober 1791 mens han var på reise til Nikolajev. Dødsfallet inntraff mens følget var på en åpen steppe, rundt 25 km fra Iaşi (Jassy), hvor han hadde sin hovedresidens og hvor han ledet forhandlingene med Det osmanske riket om den kommende Jassytraktaten. Dødsfallet kom etter at han hadde spist en hel gås mens han hadde meget høy feber. Den polske historikeren Jerzy Łojek antyder at hans død kan være som følge av forgiftning, da hans pågående galskap gjorde ham til en belastning for det russiske hoffet Secret Mission. Secret Mission var en norsk popgruppe som en kort periode på nittitallet oppnådde en viss suksess. Gruppen huskes best for hiten Silent spring fra 1991. Vokalist i gruppen var Kjersti Bergesen som senere ble kjent som programleder på TV 2. Besetning var Kjersti Bergesen (vokal), Kåre Kalvenes (synth/gitar), Yngve Sætre (synth), Ove Jansen (bass), Magnar Torstad (trommer) og Dag Igland (gitar). Carl Wieman. Carl Edwin Wieman (født 26. mars 1951 i Corvallis, Benton County, Oregon) er en amerikansk fysiker. Wieman ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 2001, sammen med tyskeren Wolfgang Ketterle og landsmannen Eric Allin Cornell, "for oppnåelsen av Bose-Einstein-kondensasjon i fortynnede gasser av alkaliatomer og for tidlige fundamentale studier av egenskapene til kondensater". I 1924 gjorde den indiske fysikeren Bose viktige teoretiske beregninger på lyspartikler. Han sendte resultatene til Einstein, som utvidet teorien til en viss type atomer. Einstein forutså at dersom man kjøler ned en gass av slike atomer ved svært lave temperaturer, ville alle atomene plutselig samles i lavest mulig energitilstand. Prosessen ligner den når væskedråper dannes fra en gass, og kalles derfor kondensasjon (Bose-Einstein-kondensasjon). Først i 1995 lyktes Cornell og hans medarbeidere å oppnå denne ekstreme materietilstanden. Cornell og Wiemann fikk deretter frem et rent kondensat på rundt rubidiumatomer ved 20–nK (nanokelvin), dvs 0,000 000 02 grader over det absolutte nullpunkt. Uavhengig av Cornell og Wiemans arbeid, gjorde Ketterle tilsvarende eksperimenter på natriumatomer. Kondensatet som han lykkes i å fremstille inneholdt mer atomer og kunne derfor brukes til å undersøke fenomenet nærmere. Ved hjelp av to separate kondensatorer, som fikk ekspandere inn i hverandre, kunne man få frem svært tydelige interferensmønster. Dette eksperimentet viste altså at kondensaten inneholdt helt koordinerte atomer. Wieman tok doktorgrad i fysikk ved Stanford University i 1997, og er professor i fysikk ved University of Colorado. Trinidad og Tobago under Sommer-OL 2000. Trinidad under Sommer-OL 2000. Nitten sportsutøvere, fjorten menn og fem kvinner fra Trinidad og Tobago deltok i tre sporter, friidrett, taekwondo og svømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Trinidad og Tobago kom på delt 61. plass med en sølv- og en bronsemedalje. Wolfgang Ketterle. Wolfgang Ketterle (født 21. oktober 1957 i Heidelberg) er en tysk fysiker. Ketterle ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 2001, sammen med amerikanerne Carl Wieman og Eric Allin Cornell, "for oppnåelsen av Bose-Einstein-kondensasjon i fortynnede gasser av alkaliatomer og for tidlige fundamentale studier av egenskapene til kondensater". I 1924 gjorde den indiske fysikeren Bose viktige teoretiske beregninger på lyspartikler. Han sendte resultatene til Einstein, som utvidet teorien til en viss type atomer. Einstein forutså at dersom man kjøler ned en gass av slike atomer ved svært lave temperaturer, ville alle atomene plutselig samles i lavest mulig energitilstand. Prosessen ligner den når væskedråper dannes fra en gass, og kalles derfor kondensasjon (Bose-Einstein-kondensasjon). Først i 1995 lyktes Cornell og hans medarbeidere å oppnå denne ekstreme materietilstanden. Cornell og Wiemann fikk deretter frem et rent kondensat på rundt rubidiumatomer ved 20–nK (nanokelvin), dvs 0,000 000 02 grader over det absolutte nullpunkt. Uavhengig av Cornell og Wiemans arbeid, gjorde Ketterle tilsvarende eksperimenter på natriumatomer. Kondensatet som han lykkes i å fremstille inneholdt mer atomer og kunne derfor brukes til å undersøke fenomenet nærmere. Ved hjelp av to separate kondensatorer, som fikk ekspandere inn i hverandre, kunne man få frem svært tydelige interferensmønster. Dette eksperimentet viste altså at kondensaten inneholdt helt koordinerte atomer. Ketterle tok doktorgrad i fysikk i 1986, ved Ludwig-Maximilians-Universität München og Max-Planck-Institut for kvanteoptikk i Garching. Han er nå professor ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). Trinidad og Tobago under Sommer-OL 2004. Trinidad under Sommer-OL 2004. Nitten sportsutøvere, ti menn og ni kvinner fra Trinidad og Tobago deltok i fire sporter, friidrett, skyting, taekwondo og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Trinidad og Tobago kom på delt 71. plass med en bronsemedalje. Friidrettsutøveren Ato Boldon var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Byen med det store hjertet. "Byen med det store hjertet" er et musikkalbum av Lillebjørn Nilsen fra 1975. Albumet lå 4 uker på VG-lista med 13 plass som beste plassering. Trinidad og Tobago under Sommer-OL 2008. Trinidad under Sommer-OL 2008. Tjueåtte sportsutøvere, sytten menn og elleve kvinner fra Trinidad og Tobago deltok i fire sporter, friidrett, skyting, bordtennis og svømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Trinidad og Tobago kom på delt 59. plass med to sølvmedaljer. Svømmeren George Bovell var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Martinus J.G. Veltman. Martinus J.G. Veltman (født 27. juni 1931 i Waalwijk) er en nederlandsk fysiker. Veltman ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1999, sammen med sin landsmann Gerardus 't Hooft, "for sine avgjørende innsatser innen kvantestrukturen til teorien for elektrosvak vekselvirkning i fysikken". 't Hooft og Veltman utviklet det matematiske grunnlaget for den såkalte "standardmodellen" for elementærpartikler som beskriver alle kjente grupper av slike partikler. Gjennom dette arbeidet kan egenskaper hos gamle og nye partikler beregnes og forutsies bedre. Han tok doktorgrad i fysikk ved universitetet i Utrecht i 1963, hvor han også var professor i perioden 1966–81. Han var også professor ved University of Michigan fra 1981 og frem til han gikk av med pensjon. Libanon under Sommer-OL 2000. Libanon under Sommer-OL 2000. Seks sportsutøvere, fire menn og en kvinne fra Libanon deltok i fire sporter, friidrett, skyting, svømming og vektløfting under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var trettende gangen Libanon deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Libanon under Sommer-OL 2004. Libanon under Sommer-OL 2004. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Libanon deltok i tre sporter, friidrett, skyting og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var fjortende gangen Libanon deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Iran under Sommer-OL 2000. Iran under Sommer-OL 2000. Trettifem sportsutøvere, trettifire menn og en kvinne fra Iran deltok i tolv sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Iran kom på 27. plass med tre gull- og en bronsemedalje. Bryteren Amir Reza Khadem var Irans flaggbærer under åpningsseremonien. Iran under Sommer-OL 2004. Iran under Sommer-OL 2004. Trettiåtte sportsutøvere, trettisju menn og en kvinne fra Iran deltok i ti sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Iran kom på 29. plass med to gull- to sølv og to bronsemedaljer. Arash Miresmaeili var Irans flaggbærer under åpningsseremonien. Iran under Sommer-OL 2008. Iran under Sommer-OL 2008. Femtifem sportsutøvere, femtito menn og tre kvinner fra Iran deltok i tretten sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Iran kom på delt 51. plass med en gull- og en bronsemedalje. Roeren Homa Hosseini var Irans flaggbærer under åpningsseremonien. Abu Ma'shar al-Balkhi. Ja'far ibn Muḥammad Abū Ma'shar al-Balkhī (født 10. august 787 i den persiske provinsen Balkh (nå i Afghanistan), død 9. mars 886 i al-Wasit i Irak), også kjent som al-Falaki, Albumasar eller Ibn Balkhī (også Albusar og Albuxar'") var en persisk matematiker, astronom, astrolog og islamsk filosof. Mange av hans verk ble oversatt til latin og var godt kjent blant mange europeiske astrologer, astronomer og matematikere ("mathematici") i den europeiske middelalderen. Han skrev også om Perserrikets antikke historie. Astrologi og naturfilosofi. Richard Lemay har hevdet at skriftene til Albumasar var svært sannsynlig den viktigste opprinnelige kilden til Aristoteles' teorier om naturen for europeiske forskere, og disse kildene strekker seg tilbake til tiden rundt midten av det 12. århundre. Det var ikke før senere i det 12. århundre at de opprinnelige bøkene til Aristoteles om naturen begynte å bli tilgjengelige på latin. Verkene til Aristoteles om logikk hadde vært kjent tidligere, og Aristoteles var allment anerkjent som «logikkens mester». Men i løpet av det 12. århundre forvandlet Aristoteles seg til «mester for dem som vet», og spesielt en mester i naturfilosofi. Det er spesielt interessant at arbeidet til Albumasar (eller Balkhi) i spørsmålet er en avhandling om astrologi. Dens latinske tittel er "Introductorium in Astronomiam", en oversettelse av det arabiske "Kitab al-mudkhal al-kabir ila 'ilm ahkam an-nujjum", og avhandlingen ble skrevet i Bagdad i år 848 e.Kr. Den ble oversatt til latin først av John av Sevilla i år 1133, og igjen, mindre bokstavelig og forkortet, av Herman av Kärnten i 1140 e.Kr. Amir Khusrav nevner at Abu Mashar kom til Benaras (Varanasi) og studerte astronomi der i ti år. Verk. Oversettelse av Albumasars verk "De Magnis Coniunctionibus" («De store konjunksjoner») til latin (Venezia, 1515). Port-Martin. Port-Martin var den første franske forskningsstasjonen i Antarktis, beliggende ved Cape Margerie i Frankrikes kravsone Terre Adélie. Den ble etablert 20. januar 1950 av en ekspedisjon ledet av Paul-Emile Victor, på dagen 110 år etter at Jules Dumont d'Urville oppdaget Terre Adélie. Stasjonen ble ødelagt av brann natten mellom 23. og 24. januar 1952 og erstattet av den nye basen Dumont D'Urville 62 km lenger vest i 1956. Port-Martin hadde en bemanning på 11 personer vinteren 1950 og 17 i 1951. Det ble gjennomført forskning innen seismologi, meteorologi, glasiologi, etc. Restene etter basen er oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis og er beskyttet av bestemmelsene som er gitt i Antarktistraktaten. Zjores Alfjorov. Zjores Ivanovitj Alfjorov (født 15. mars 1930 i Vitsebsk, Hviterussland, tidligere Sovjetunionen) er en russisk fysiker og matematiker Alfjorov ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 2002, sammen med tyskeren Herbert Kroemer, "for utviklingen av halvlederheterostrukturer for høyastighets- og optoelektronikk". De delte halvparten av prispengene, mens den andre halvparten ble tildelt amerikaneren Jack Kilby. Alfjorov tok doktorgrad i fysikk og matematikk ved A.F. Ioffe Physico-Technical Institute i St. Petersburg (daværende Leningrad), og har undervist ved dette instituttet siden 1987. Hei fara! Norske folkeviser. "Hei fara! Norske folkeviser" er et musikkalbum med Lillebjørn Nilsen fra 1976. Israel under Sommer-OL 2000. Israel under Sommer-OL 2000. Trettini sportsutøvere, tjueni menn og ti kvinner fra Israel deltok i ni sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. De kom på delt 71. plass med en bronsemedalje. Friidrettsutøveren Rogel Nachum var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Liste over nasjonalparker i Sør-Korea. Liste over nasjonalparker i Sør-Korea er en oversikt over de land og sjøarealene som sørkoreanske myndigheter har vernet, og der det meste av menneskelig aktivitet er forbudt. Områdene dekker tilsammen 3,7 prosent av landets areal, og en typisk nasjonalpark er gjerne et plassert i et fjellområde, eller i et kystområde. Den største er Jirifjellet nasjonalpark i sørvest, og dette var også landets første nasjonalpark, opprettet 29. desember 1967. Den største marine nasjonalparken er Dadohae marine nasjonalpark på 2 321,51 km² hvorav 1 986,68 km² er vann. Den minste er Wolchul nasjonalpark på 56,1 km². Nasjonalparkene blir sett etter av Korea National Park Service (KNPS) som ble etablert i 1987. Unntaket er Hallafjellet nasjonalpark på øya Jeju. NKPS opererer sin egen politistyrke og har siden 1998 vært underlagt det sørkoreanske Miljøverndepartementet. Eksterne lenker. Nasjonalparker Sør-Korea Ballade! På turné. "Ballade! På turné" er et musikkalbum med Ballade! fra 1978. Dette var gruppas debutalbum. Israel under Sommer-OL 2004. Israel under Sommer-OL 2004. Trettiseks sportsutøvere fra Israel deltok i tretten sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. De kom på 52. plass med en gull- og en bronsemedalje. Ariel Zeevi var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Leif Panduro. Leif Panduro (født 18. april 1923 ved Frederiksberg, død 16. januar 1977) var en dansk forfatter og dramatiker. Gjennom sin karriere skrev han romaner, noveller, filmmanuskripter. m.m. Panduro debuterte i 1957 med "Av, min guldtand", året etter utkom "Rend mig i traditionerne", som i ettertiden har blitt en klassiker innenfor dansk litteratur. Han ble begeistret mottatt av publikum som en stor humorist. Panduro hentet sine temaer fra den moderne hverdagen, og det var påfallende hvor sikkert han traff tidens mennesker. Han hadde et hjerte som banket for de skadeskutte i samfunnet, og han understreket «at der er ikke alle som kan indpasses i det normale liv». Hans bøker er ofte satiriske og samfunnskritiske, uten direkte å kritisere folk i all allminnelighet. Leif Panduro hadde en særdeles vanskelig barndom. Han vokste opp på et barnehjem, etter at hans foreldre – kort etter hans fødsel – ble skilt. Hans mor, Anne Johanne Panduro, ble innlagt ved et psykiatrisk sykehus (hun var sannsynligvis Bipolar). Under krigen var hans far (farens navn var Aage Petersen) nazisympatisør, og han ble likvidert av den danske motstandsbevegelsen. Leif Panduros romaner handler om mennesker som sliter med å akseptere seg selv og sine omgivelser. Det er snakk om mennesker som søker helhet og sammenheng, noe de hverken finner i seg selv eller i tiden. Leif Panduro regnes i dag som en av de store forfatterne i Danmark. Priser. I 1976 ble han medlem av Det Danske Akademi. Rasmus Bengtsson. Rasmus Bengtsson (født 26. juni 1986 i Malmö) er en svensk fotballspiller som spiller for Twente i Nederland. Han spiller vanligvis midtstopper. Karriere. Bengtsson kommer fra rekruttlaget til Malmö FF og debuterte på A-lags nivå da han spilte for Trelleborgs FF i 2006. Mens han var hos Trelleborgs skiftet han spillerposisjon fra spiss til midtstopper. August 2009 gikk Bengtsson til Hertha BSC på en treårskontrakt. Før han signerte for Hertha var han angivelig nær å signere en kontrakt med SS Lazio i Italia. Bengtsson sa senere at han ikke hadde noe interesse av å signere for Lazio og når Bengtsson signerte kontrakt med Hertha fikk dette svært dårlige reaksjoner i den italienske klubben som mente at Bengtsson allerede hadde signerte kontrakt med dem. Lazio tok saken til FIFA og anmeldte Bengtsson. Sommeren 2010 signerte Bengtsson kontrakt med FC Twente etter at han gikk gratis fra Hertha Berlin siden de rykket ned fra Bundesliga. Oslo 3. Da Lillebjørn Nilsen spilte på Øya festivalen på avslutningsdagen den 14. august 2010, åpnet han selvfølgelig med låten «Bysommer» og stemningen sto nærmest i taket; om det hadde vært noe tak da. Den siste Øya-dagen ble av enkelte beskrevet som en perfekt bysommer-dag, mye takket være denne sommerslageren. «Stilleste gutt på sovesal 1». "Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen" «Stilleste gutt på sovesal 1» handler mest om ensomhet og hjemmelengsel. Sangen er en selvopplevd historie, der Lillebjørn forteller om da han skulle på sommer feriekoloni på landet, og hvordan han misstrivdes og lenget hjem. Av sangen kommer det tydelig frem at Lillebjørn er en «ekte» bygutt. «Stilleste gutt på sovesal 1» har også blitt en essensiell del av den norske musikkhistorien. Sporliste. CD (1990) "GRCD 4037" (Grappa) 1990 (36:17) CD (2010) "GRCD 4366" (Grappa) 06.12.2010 (36:17) Medvirkende. Steinar Ofsdal (Cello), Svein Gundersen (bass), Trond Villa (fiolin), Samina Farooqi og Tahmina Farooqi (kor), Freddy Lindquist (strings) Israel under Sommer-OL 2008. Israel under Sommer-OL 2008. Førtitre sportsutøvere, tjuetre menn og tjue kvinner fra Israel deltok i tolv sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på delt 80. plass med en bronsemedalje. Padleren Michael Kolganov var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kurt Hager. Hager (2 fra høyre) i 1989 på Underholdningskunstkongress sammen med DDR-kunstnere Kurt Hager (født 24. juli 1912 i Bietigheim (Württemberg), død 18. september 1998 i Berlin) hadde som medlem i Sentralkomiteen i SED og Politbyåret i Sentralkomiteen i SED ansvaret for Kultur- og utdanningspolitikken i DDR. Han gikk for å være SEDs sjefsideolog. Herbert Häber. Herbert Häber (* 15. november 1930 i Zwickau) var medlem av Politbyrået i Sentralkomiteen i SED i DDR. Politisk fall. Häber hadde som leder av Vestavdelingen i Sentralkomiteen i SED nære kontakter med politikere i Vest-Tyskland. Honeckers dialogpolitikk og ønsket om nærmere sammenarbeid med Vest-Tyskland gjorde ham til en ideell talsmann for Honeckers vestpolitikk i Politbyrået. Imidlertid støtte Honeckers tysk-tyske dialog på økende motstand i Sovjetunionen på det tidlige åttitall og særlig hos Konstantin Tsjernenko og Dmitrij Ustinov. Honecker måtte avlyse en planlagt reise til Vest-Tyskland. Dette skjedde samtidig med at Konrad Naumann ble støtt ut av sentralkomiteen i SED og Häber ble politisk isolert. Han fikk et nervesammenbrudd og ble lagt inn på sykehus 18. august 1985 i Berlin. Der ble han av Honecker diktert sin avskjedsøknad "på grunn av medisinske grunner". Sentralkomiteen i SED gikk med på hans uttredelse 22. november 1985 "etter eget ønske". Til mars 1986 var han på sykehus. Deretter var han til 1989 medarbeider ved Akademie für Gesellschaftswissenschaften beim Politbüro des ZK der SED. Live at Sioux Falls. "Live at Sioux Falls" er et konsertalbum med Lillebjørn Nilsen og Steinar Ofsdal fra 1979. Albumet – som for det meste består av viser og folkemusikk – ble først utgitt i USA i 1979 med engelske sangtitler, og året etter ble det også utgitt i Norge (1980) på LP og kassett. I 2006 ble albumet digitalt remastret og re-utgitt på CD med både engelske og norske sangtitler, og er også tilgjengelig for digital nedlasting fra Phonofile. Albumet består i sin helhet av konsertopptak fra en konsert med Lillebjørn Nilsen og Steinar Ofsdal på Nordland Fest, på skole området til Augustana College i Sioux Falls i staten South Dakota i USA. Opptakene ble gjort den 13. og 14. juli i 1979. Ifølge Lillebjørn Nilsen selv, er dette ett av de albumene han selv liker best. Sporliste og utgivelser. LP USA (1979) " " (Skandisk Music) (43:41) LP/KASSETT NORGE (1980) " " (NorDisc) (43:41) Paul Verner. Paul Verner taler på en foranstaltning i regi av SEDs distriktledelse i Berlin i 1970 Paul Verner (* 26. april 1911 i Chemnitz; † 12. desember 1986 i Berlin) var medlem i Politbyrået i Sentralkomiteen i SED i DDR og formann for Den Nasjonale Front. Han gikk lenge for å være "nr 2" i DDRs maktpyramide, noe som forandret seg da Egon Krenz ble tatt opp i Politbyåret i 1983. I mai 1984 ble det annonsert at Verner trakk seg fra sine verv på grunn av helsen. Mardakert-trefningene 2010. Mardakert-trefningene (2010) fant sted da 20 aserbajdsjanske styrker gjennomførte et grenseraid mot Nagorno-Karabakh-republikken. Kamphandlinger brøt ut, og 4 armenske soldater og en aserbajdsjansk soldat ble drept. De aserbajdsjanske styrkene trakk seg ut etter kort tid. Liket til den døde soldaten ble etterlatt. Neste dag gjengjeldte de armenske styrkene ved å angripe en aserbajdsjansk posisjon, hvor én aserbajdsjansk soldat ble drept. Günter Mittag. Günter Mittag (* 8. oktober 1926 i Stettin; † 18. mars 1994 i Berlin), var fra 1963 til høsten 1989 medlem av Politbyrået i Sentralkomiteen i SED. Han var i den andre halvpart i sitt liv Sentralkomiteens sekretær for de planøkonomiske næringslivsspørsmål. Bakgrunn og utdannelse. Mittag ble født inn i en arbeiderklassefamilie. Fra 1843 var han hjelpemann i et Flak-regiment i Luftwaffe. Fra 1943 til 1945 tok han sin utdannelse hos Deutsche Reichsbahn. I 1956 tok han et fjernstudium og ble slik diplomøkonom. I 1958 ble han Dr. rer. oec. i Dresden ved Hochschule für Verkehrswesen med arbeidet «Die Überlegenheit der sozialistischen Organisation und Leitung im Eisenbahnwesen der DDR gegenüber dem kapitalistischen Eisenbahnwesen». Politiske verv. Mittag ble medlem i KPD i 1945 og ble i 1946 medlem i SED gjennom tvangssammenslåingen mellom SPD og KPD. I 1947 ble han medlem av SEDs kretsledelse i Greifswald og overtok i årene etterpå sentrale lederposisjoner i FDGB. I 1958 ble han sekretær i politbyråets økonomikommisjon. I 1962 ble han medlem i sentralkomiteen og i 1963 i Volkskammer. I årene 1963 til 1971 og igjen fra 1979 til 1989 var han medlem i DDRs Statsråd. Fra 1979 til 1989 var han medlem i det nasjonale forsvarsråd. Ballade! Ekstranummer. "Ballade! Ekstranummer" var det siste musikkalbumet til Ballade!, og ble utgitt i 1980. For albumet fikk bandet sin eneste Spellemannpris under Spellemannprisen 1980. Kunståret 1857. Kunståret 1857 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1857. Milu Yuan. Miluparken, eller Milu Yuan (forenklet kinesisk: 麋鹿园, tradisjonell kinesisk 麋鹿園, pinyin: "Mílù Yuán"), er en stor offentlig park i det sørlige Beijing i Kina. Ved siden av å være en offentlig park er det et økologisk forskningssted som fungerer som naturpark for dyr. Blant attraksjonene der er "Davidshjorten", en hjort som nesten døde ut mot slutten av Qing-dynastiet. Hjortene ble reintrodusert der i 1980-årene. Der var de tidligere i stort antall i den vesentlig større parken som blant annet omfattet omfattet det nåværende parkområdet (den keiserlige jaktpark). Margarete Müller. Margarete Müller, født "Knietzsch", (* 18. februar 1931 i Neustadt/Oberschlesien) var en høytstående funksjonær i SED i DDR. Ved siden av Ingeburg Lange og Margot Honecker var hun en av de få kvinnene i DDRs øverste maktsirkel. Liv. Müller gikk fra 1937 til 1945 på folkeskole. Deretter arbeidet hun fra 1946 til 1948 som garner, deretter til 1950 som traktorfører ved MAS (Maskin-Utleie-Stasjon) i Salow. I 1950 begynte hun sin læretid på Lehr- und Versuchsgut Gustavshof og dessuten et studium på Fachschule für Landwirtschaft i Demmin. I 1951 ble hun medlem av SED. Fra 1953 til 1958 studerte hun ved Leningrads landbruksvitenskapelig institutt i Puschkin. Deretter var hun agronom ved MTS Brohm og var til 1963 representant for LPG Kotelow, likeledes medlem av SED-ledelse i distriktet Neubrandenburg. Fra 1963 til 1989 var hun medlem av Sentralkomiteen og kandidat for medlemskap i Politbyrået i Sentralkomiteen i SED. Hun var på samme tid representant i Volkskammer og fra 1971 til 1989 medlem av DDRs Statsråd. Fra 1973 til 1976 ledet hun Kooperative Abteilung Pflanzenproduktion og senere LPG Pflanzenproduktion Friedland. I 1989/90 trådte hun tilbake fra sine funksjoner og ble ekskludert fra SED-PDS. Tour de France 2011. a>, en 4,5 km lang vei som kun er farbar ved lavvann. Tour de France 2011 var den 98. utgaven av Tour de France og ble arrangert fra 2. til 24 juli 2011. Som i 2008 startet rittet med en vanlig fellesstart, ikke med en prolog. Første etappe var 180 km og gikk fra Passage du Gois til Mont des Alouettes. Det var femte gang Touren startet i Vendée-regionen. Rittet ble avsluttet på Champs-Elysées i Paris 24. juli. Australieren Cadel Evans vant løpet, etter å ha overtatt ledelsen under tempoetappen på den nest siste dagen. Han ble den første australske vinner av løpet, og i en alder av 34, er han den eldste vinneren etter 2. verdenskrig. Andy Schleck fra Luxembourg ble nummer to, tredje år på rad, mens hans bror Frank Schleck ble tredjemann. Mark Cavendish ble den første britiske vinner av den grønne poengtrøya og Samuel Sánchez fra Spania vant klatretrøya. Deltakere. I tillegg til de 18 ProTeam var fire franske profesjonelle kontinentallag invitert: Cofidis, Europcar, FDJ og Saur-Sojasun. Norge var representert ved Thor Hushovd (Garmin-Cervélo) og Edvald Boasson Hagen (Team Sky) som tok to etappeseire hver. Marino Lejarreta. Marino Lejarreta Arrizabalaga (født 14. mai 1957 i Berriz) er en tidligere spansk profesjonell landeveissyklist. Hans største seier var sammenlagtseieren i Vuelta a España i 1982. Han har også tre seire i Clásica de San Sebastián (1981, 1982, 1987). Han vant også Catalonia rundt i 1980 og 1989. Lejarreta er den syklisten som har fullført alle tre Grand Tours i samme sesong flest ganger. Han gjorde det i 1987, 1989, 1990 og 1991. Kaki. Kaki, kakifrukt eller kakiplomme ("kaki" [柿] eller "shizi" [柿子] på kinesisk) er gule eller røde bær som kan minne om tomater. De er også kjent under navnene persimon og den særlige typen sharon. Kakitreet kommer fra Kina og hører til ibenholtfamilien. Kaki er en av de eldste artene av dyrkede frukttrær; i Kina har arten vært dyrket i mer enn 2000 år. Planten formerer seg ved partenogenese. Treet kan bli opp til 10 meter høyt og minner i form om epletrær. Kineserne har tradisjonelt prist treet for fire «dyder»: Det lever lenge, det gir god skygge, det benyttes av fugler til redeplasser, og det er ikke lett henfallen til skadelige parasitter. Bærene har også tradisjonelt blitt tilskrevet mange gunstige helsevirkninger, blant annet for hjerte og blodomløp. Fruktene har også vært mye dyrket i Korea og Japan; sammen med Kina står landene for 90 prosent av verdens produksjon. Særlig i Japan har man fremdyrket en rekke varianter av frukten. Trevirket benyttes dessuten i møbelproduksjon i de samme landene. Planten ble på 1800-tallet også introdusert i California, middelhavslandene og i høytliggende tropiske områder, som i Brasil. Kakiplommer inneholder opptil 20 % sukker, mye A-vitamin, noe kalium og C-vitamin. Kakifrukt blir ofte høstet umoden, og inneholder da mye garvesyre som gir en besk smak. Den kan modnes i romtemperatur, og går da fra å være gule og sure til å bli røde og søte. Fruktkjøttet er saftig og kan minne om gelé. Kakifrukt holder seg ikke så lenge, og blir ofte tørket. Sharon-typen inneholder ikke garvesyre, og kan dermed spises uten ettermodning. Denne frukten ble utviklet i Israel og har navn etter Sharon i Israel. Den dyrkes også i Albania, Makedonia, Italia, Spania, Portugal, Brasil, Sør-Afrika og New Zealand. Helten med tusen ansikter. a>universet. Regissør George Lucas dro veksler på Campbell teorier om helten i arbeidet med den første filmen Helten med tusen ansikter (engelsk tittel "The Hero with a Thousand Faces", første gang utgitt 1949) er bok om komparativ mytologi av amerikaneren Joseph John Campbell (1904–1987), religionshistoriker og forsker på komparative mytologier. Campbell har et omfattende forfatterskap, men "Helten med de tusen ansikter" (utgitt på norsk 2002 kan betraktes som hans hovedverk. Her diskuterer Campbell sin teori om den arketypiske heltens reise som kan gjenfinnes i verdens mytologier. Campbells begrep monomyte står sentralt for de grunnleggende mønstre som Campbell mener å ha avdekket i mange av fortellinger fra verden over. Siden boken har kommet ut har Campbells teori blitt bevisst benyttet av et stort mangfold av moderne forfattere og skribenter. Det best kjente eksempelet er kanskje George Lucas som har anerkjent sin gjeld til Campbell for å ha gitt teorien bak fortellingene i filmene om Star Wars. Den ideelle organisasjonen Joseph Campbell Foundation, som er opprettet for å ivareta forfatterskapet, og det amerikanske forlaget New World Library utga i juli 2008 en ny utgave av boken som en del av Campbells samlede verker. Sammendrag. Campbell undersøkte teorien at betydningsfulle myter fra over hele verden som har blitt bevart i flere tusen år deler alle en grunnleggende struktur som Campbell kaller for en monomyte. I sin utredning av monomyten beskrev Campbell en rekke etapper, eller faser, langs denne reisen. Helten begynner i den vanlige verden, og mottar et kall fra en uvanlig verden bestående av merkelige makter og hendelser («et kall til eventyr»). Om helten aksepterer kallet til å reise til den merkelige verden må helten møte og gjennomgå en rekke oppgaver og prøvelser («en vei av prøvelser»), og han må møte disse prøvelsene enten alene, eller få støtte. Ved reisens mest kritiske punkt må helten overleve en meget vanskelig oppgave, ofte med hjelpemidler som er ervervet i løpet av reisen. Om helten overlever kan han motta en stor gave («målet», «fordelen» eller «velsignelsen») som ofte involverer en viktig selverkjennelse. Helten må deretter beslutte om han skal reise tilbake med denne gaven («tilbakereise til den vanlige verden»), ofte møter han nye utfordringer på reisen hjem. Om helten lyktes å komme tilbake vil velsignelsen eller gaven han har mottatt bli benyttet til å forbedre verden («anvendelsen av velsignelsen»). Svært få myter inneholder samtlige av de nevnte fasene – en del myter kan inneholde mange av dem, mens andre bare inneholder noen få elementer; en del myter kan ha et fokus på en av fasene, mens andre myter kan handle om mange fasene, men i en annen rekkefølge. Disse fasene kan bli organisert på en rekke måter, inkludert en inndeling i tre seksjoner: "Avreise" (tidvis kalt "Adskillelse"), "Innvielse" og "Hjemkomst". «Avreise» handler om helten som begynner sitt søken og vågestykke, «Innvielse» handler om heltens ulike eventyr i løpet av reisen, og «Hjemkomst» handler om heltens reise hjem med kunnskap og evner som er anskaffet i løpet av reisen. Klassiske eksempler på monomyten som har vært fremmet av Campbell og andre forskere omfatter fortellingene om egyptiske Osiris, greske Prometheus, indiske Buddha, og Moses og Kristus fra "Bibelen", skjønt Campbell refererer til mange andre klassiske myter fra et mangfold av kulturer som markerer hans grunnleggende struktur. Selv om Campbell diskuterer heltens reise ved hjelp av freudianske begreper og sammenhenger som ble populære på 1940- og 1950-tallet, er den monomytiske strukturen ikke utelukkende knyttet til disse konseptene. På tilsvarende vis benytter Campbell en blanding av jungianske arketyper, ubevisste evner, og Arnold van Genneps ritualstrukturer for forståelse. Mønsteret i heltens reise har påvirket samtidens kunstnere og intellektuelle verden over, noe som indikerer at nytten av Campbells tanker ikke er knyttet utelukkende til akademiske kategorier og analyseformer bundet til midten av 1900-tallet. Bakgrunn. Campbell støttet seg på verkene til teoretikere fra tidlig på 1900-tallet for å utvikle sin modell av helten (se også strukturalisme), inkludert Freud (særlig Ødipuskomplekset), Carl Jung (arketyper og den kollektive ubevissthet) og Arnold Van Gennep ("Overgangsritenes tre stadier", oversatt av Campbell som "Avreise", "Innvielse" og "Hjemkomst"). Campbell studerte også arbeidene til etnografer som James Frazer og Franz Boas foruten også psykologen Otto Rank. Campbell karakteriserte heltens reise for monomyte. Campbell var en kjent forsker av James Joyces forfatterskap. I 1944 skrev han "A Skeleton Key to Finnegans Wake" sammen med Henry Morton Robinson. Campbell lånte begrepet monomyte fra Joyces "Finnegans Wake", og i tillegg hadde Joyces "Ulysses" stor innflytelse på struktureringen av "Helten av tusen ansikter". Utgivelseshistorie. Boken ble først utgitt av den akademiske stiftelsen Bollingen Foundation via forlaget Pantheon Press som den syvende tittelen av bokserie kalt «Bollingen Series». Denne ble overtatt av Princeton University Press som utga og var utgiver av "Helten med tusen ansikter" fram til 2006. Boken ble først utgitt i 1949 og revidert av Campbell i 1968, og siden gjenutgitt en rekke ganger. Gjenopptrykk som ble utgitt etter at filmen ' i 1977 hadde bildet av Mark Hamill som Luke Skywalker på omslaget. Princeton University Press utga en jubileumsutgave av andre utgave i 2004 ved den felles anledningen at både Campbells fødsel og forlagets grunnleggelse kunne feires. Det ble da benyttet et forord av Clarissa Pinkola Estés. En tredje utgivelse, satt sammen av stiftelsen Joseph Campbell Foundation og utgitt av forlaget New World Library, ble publisert som den tolvte tittelen av Campbells samlede verker i juli 2008, Boken har blitt oversatt til over tyve språk, blant annet norsk, spansk, portugisisk, fransk, tysk, italiensk, japansk, koreansk, kinesisk, tyrkisk, hollandsk, gresk, persisk, polsk, serbisk, russisk, bulgarsk, hebraisk og andre språk, og har solgt mer enn en million eksemplarer verden over. Kunstnere påvirket av boken. «Kunstnere er magiske hjelpere. De påkaller symboler og motiver som knytter oss til vårt dypere selv, de kan hjelpe oss langs den heroiske reisen av våre egne liv. [...] Kunstneren skal sette sammen objekter fra denne verden på en slik måte at gjennom disse vil du erfare at lyset, den utstråling som er lyset av vår egen bevissthet og som alle ting både skjuler og avslører når den studeres på riktig måte. Heltens reise er et universelt mønster hvor denne utstrålingen lyser. Hva jeg tror er at det gode livet er en heroisk reise etter den andre. Om igjen og om igjen blir du tilkalt til opplevelsenes rike, du blir trukket mot nye horisonter. Hver gang kommer det samme problemet: tør jeg? Og selv om du våger er farene der, men også hjelpen, og oppfyllelsen eller fiaskoen. Det er alltid en mulighet for fiasko. Men det er også en mulighet for lykksalighet.» George Lucas, Mickey Hart, Bob Weir og Jerry Garcia fra musikkgruppa The Grateful Dead hadde over lang tid merket seg Campbells påvirkning og deltok på et seminar med ham i 1986 kalt for "From Ritual to Rapture" («Fra rite til henrykkelse»). Stanley Kubrick introduserte Arthur C. Clarke til boken mens de skrev filmmanuset til. Det er godt dokumentert at George Lucas helt bevisst brukte Campbells teori om monomyten da han laget Star Wars-filmene. På DVD-utgaven med den berømte samtalen mellom Campbell og Bill Moyers, filmet på Lucas' Skywalker Ranch og sendt på TV i 1988 på PBS under tittelen "The Power of Myth", diskuterte Campbell og Moyers Lucas' bruk av "Helten med tusen ansikter" i hans filmer. Lucas diskuterte selv hvordan Campbells verk har påvirket ham i hans tilnærming til fortellerteknikker og filmproduksjon. Christopher Vogler, skribent og filmprodusent i Hollywood, skrev et memorandum for Disney Studios om bruken av "Helten med tusen ansikter" som retningslinje for manusforfattere; dette memoet påvirket produksjonen av filmer som "Aladdin", "Løvenes konge", "Skjønnheten og uhyret" og andre. Vogler utvidet senere memoet og utga det som boken "The Writer's Journey: Mythic Structure For Writers", som siden ble inspirasjon for en rekke suksessfulle Hollywood-filmer, og er antatt å ha vært benyttet som redskap for produksjonen av filmen "The Matrix" og dens oppfølgere. Forfatteren Richard Adams anerkjente sin gjeld til Campbells verk og særlig til konseptet om monomyten. I forfatterens meste kjente verk, "Flukten til Watership" (1992), brukte Adams utdrag fra "Helten med tusen ansikter" som epigrammer for hvert kapittel. Forfatteren Neil Gaiman, som ofte blir trukket fram som en som eksemplifiserer monomyte-strukturen, sier at han begynte å lese "Helten med tusen ansikter", men besluttet å ikke fullføre lesningen: «Jeg tror jeg kom omtrent halvveis gjennom Helten med tusen ansikter og oppdaget at jeg tenkte at om dette er sant – da vil jeg ikke vite. Jeg vil virkelig ikke kjenne til dette stoffet. Jeg vil heller gjøre det fordi det er sant og fordi jeg tilfeldigvis endte opp med å skape noe som faller i dette mønsteret enn å bli fortalt hva dette mønsteret er.» Mange litteraturforskere og kritikere har market seg hvor nært J. K. Rowlings populære bøker om Harry Potter ligger skjemaet i monomyten. Til dags dato har Rowling hverken bekreftet eller benektet at hun har benyttet seg av Campbells "Helten med tusen ansikter" som inspirasjon eller skjema. Original Nilsen. "Original Nilsen" er et musikkalbum med Lillebjørn Nilsen fra 1982. Albumet ble Lillebjørns store gjennombrudd. Mye av det er takket være låten «Tanta til Beate». Hilsen Nilsen. "Hilsen Nilsen" er et musikkalbum med Lillebjørn Nilsen fra 1985. Albumet – som i beste Lillebjørn Nilsen-tradisjon hovedsaklig består av viser og folk rock – ble utgitt på plateselskapet Grappa Music Group med katalognummer GRCD4007. Mottakelse og ettermæle. Albumet – med all tekst og musikk av Lillebjørn Nilsen – lå to uker på VG-lista med 14. plass som beste plassering (uke 41, 1985). Den mest populære låten fra dette albumet er nok «Alexander Kiellands plass» – som av mange nå blir regnet som en «klassiker» med anekdoter som Som en liten kuriositet kan det nevnes at Lillebjørn har i nettopp denne låten inkludert temaet til Edvard Griegs «Morgenstemning», spilt baklengs. Sporliste. Grappa GRCD4007 (1985) – Total spilletid: (34:03) – 14. plass på VG-lista (to uker i 1985) Musikere. Lillebjørn Nilsen: Gitar, sang, ukulele, banjo, hardingfele, fiolin, mandolin, munnspill og seljefløyte Sanger (Lillebjørn). MC (1988) "GRMC 4009" (Grappa) 1988 (40:46) CD (2010) "GRCD 4369" (Grappa) 06.12.2010 (41:14) Nære Nilsen. "Nære Nilsen" er et musikkalbum med Lillebjørn Nilsen fra 1993. Dette var hans første plate på 5 år. Albumet lå 4 uker på VG-lista og endte med 11 plass som beste plassering. Río Turbio kullkraftverk. Río Turbio kullkraftverk er et varmekraftverk under bygging i provinsen Santa Cruz i Argentina, 3.000 km sørvest for Buenos Aires. Det får en installert produksjonskapasitet på 240 MW, og skal konsumere 1.2 – 1,9 mill tonn kull årlig fra den nærliggende Río Turbio-gruven. Utslippene av CO2 anslås å bli 1,8 mill tonn årlig. Det er det spanske selskapet Isolux Corsán og tsjekkiske Skoda som bygger ut anlegget på vegne av det statlige argentinske selskapet YRT (Yacimiento de Carbón de Río Turbio). Pecém kullkraftverk. Pecém kullkraftverk nr 1 er et varmekraftverk under bygging nær Fortaleza i provinsen Ceará i nordøstre Brasil. Det får en installert produksjonskapasitet på 720 MW. Utbygger er selskapet Energias do Brasil S.A. Prosjektet får finansiering fra den Interamerikanske utviklingsbank. Utbyggingen skal være fullført i 2012. Itaqui kullkraftverk. Itaqui kullkraftverk, også kjent under navnet "Termomaranhão", er et varmekraftverk under bygging nær byen São Luis i provinsen Maranhão i nordøstre Brasil. Det får en installert produksjonskapasitet på 720 MW. Utbygger er selskapet Energias do Brasil S.A. og MPX Energia S.A. Prosjektet får finansiering fra den Interamerikanske utviklingsbank. Utbyggingen skal være fullført med 360 MW i 2013 og ytterligere 360 MW i 2014. Barcarena kullkraftverk. Barcarena kullkraftverk er et kullkraftverk under bygging ved byen Barcarena i delstaten Pará i Brasil. Det får en installert produksjonskapasitet på 600 MW og åpnes i 2012. Utbygger er selskapet Vale. Porto do Açu kullkraftverk. Porto do Açu kullkraftverk er et kullkraftverk under bygging i delstaten Rio de Janeiro i Brasil. Det får en installert produksjonskapasitet på 1 400 MW og åpnes med 700 MW i juli 2012 og ytterligere 700 MW i 2013. Det er lagt planer om ytterligere utbvidelse til 3 300 MW på sikt. Utbygger er selskapet MPX Energia S.A. Sanger jeg lærte av faren min. "Sanger jeg lærte av faren min" er et musikkalbum med Trond Granlund utgitt våren 2010. Sentral i utgivelsen er Granlunds 89 år gamle far Rolf Granlund, som synger gamle skillingsviser fra sykesengen på Lørenskog sykehjem. Maffeiplatz undergrunnsstasjon. Maffeiplatz er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Maffeiplatz er på linjen U1 og forsterkerlinjen U11. Kommer tid, kommer råd. "Kommer tid, kommer råd" er et musikkalbum med Trond Granlund fra 2007. Klæburuten. Selskapets eldste buss som fremdeles er i eie. Klæburuten AS (på folkemunne Klæburuta) var et familieeid busselskap med hovedbase på Tempe i Trondheim. Selskapet er nå innlemmet i Nettbuss Trøndelag. Historikk. Bedriften startet opp som Krokum Bilruter i 1923 med rutekjøring mellom Klæbu og Trondheim. I 1945 startet de opp med transport av flypassasjerer for Braathens S.A.F.E mellom Trondheim og Lade flyplass og Hommelvik sjøflyhavn. I 1952 fikk de også fast kontrakt om kjøring for SAS. 1. juni 2010 ble Klæburuten AS kjøpt opp av Nettbuss Trøndelag, og fra 1. januar 2011 ble det helt innlemmet. Navnet «Nettbuss Klæburuten» vil leve videre som produktnavn på Nettbuss Trøndelags turbusser. Virksomhet. Klæburuten AS sin hovedaktivitet de siste årene var flybussrute Trondheim – Værnes. Selskapet kjørte også bussruter i Trondheim og Klæbu på kontrakt med Team Trafikk. I tillegg hadde Klæburuten AS en egen turbilavdeling med turbusskjøring på oppdrag og i egen regi. Vognparken bestod 1. juni 2010 hovedsakelig av 24 flybusser, 12 rutebusser og 9 turbusser. En litt forvirra fyr. "En litt forvirra fyr" er et musikkalbum med Trond Granlund fra 2005. Høyt, lavt og langt. "Høyt, lavt og langt" er en samleplate med Trond Granlund fra 2003. På vei til rock'n'roll. "På vei til rock'n'roll" er et musikkalbum med Trond Granlund fra 2001. Albumets navn er ifra boka med samme navn. Fanny Låstbom. Fanny Låstbom (født i Östhammar i Uppsala län, død i Stockholm) var en svensk kunstner. Låstbom bodde i Paris en stor del av perioden -. Hun gjorde mange studiereiser til Bretagne, Italia, Brugge og Norge. I Sverige har hun laget verk fra Dalarna, Stockholm, Sigtuna, Visby og Råå. Hennes oljemalerier har motiv med bybilder, landskap og mennesker i Dalarna og Bretagne. Herman af Sillén. Herman af Sillén (født 20. mai 1857, død 29. desember 1908), var en svensk sjøoffiser ogmarinemaler. Han fikk sin kunstnerlige utdannelse i Paris og Berlin. Som sjøoffiser var Herman af Sillén blant annet fartøysjef på HMS Drott i dennes egenskap av kunglig jakt for kong Oscar II. Han ble utnevnt til kommandørkaptein av første grad i 1901. Herman af Sillén anses å være en av Sveriges fremste marinemalere og som sådan er han kjent for sin evne å gjengi vannoverflaten på et troverdig måte. Jace Everett. Jace Everett (født 1972 i Evansville, Indiana) er en amerikansk country- og bluesmusiker. Han er mest kjent for kjenningsmelodien «Bad Things» fra TV-serien True Blood. Everett signerte med Epic Records i 2005 og ga han ut et selvtitulert debutalbum i 2006. I 2009 kom hans tredje musikkalbum "Red Revelations" på plateselskapet Weston Boys. Venus (Shocking Blues sang). «Venus» er en engelskspråklig nederlandsk sang. Shocking Blue spilte den inn på plate i 1969. Gruppa tok sangen til en førsteplass i USA og i fem land Europa rundt i 1970. Jentegruppa Bananarama gjorde en notabel coverversjon. Sangen vendte tilbake til en førstepass i USA og toppet listene i seks andre land verden rundt. Komposisjonen har vært med i tallrike filmer, TV-shows og coverversjoner har blitt gjort dusinvis av ganger av artister verden rundt. Shocking Blue. Den ble utgitt på singlen Pink Elephant PE 22015 i slutten av 1969. Sangen var hentet fra albumet "At Home". Shocking Blues single nådde førsteplassen på Billboard Hot 100-listen 7. februar 1970. RIAA-sertifiseringen kom 28. januar 1970 for å ha solgt over én million eksemplarer, noe som skaffet gruppa en gullplate. Sangens ledevokal ble fremført av Mariska Veres. Melodi og tekst ble skrevet av Robbie van Leeuwen, bandets gitarist, sitarist og bakgrunnsvokalist. «Venus» ble remikset og gjenutgitt av danceprodusentene The BHF (Bisiach Hornbustel Ferrucci) Team i mai 1990. Den fikk en Top 10-plassering i Storbritannia og Australia 21 år etter at den opprinnnelige utgivelsen fant sted. Remiksen hadde en hip house-rytme og samples, innbefattet en instrumentalversjon mikset av Don Pablo's Animals. Singlen begynte med en sample av James Browns hit «The Payback Mix (Part One)» fra 1988. Denne utgivelsen av «Venus» lå som nummer fire på den britiske singelisten og som nummer åtte i Australia i 1990. Bananarama. «Venus» hadde vært en del av Bananaramas repertoar i flere år før gruppa faktisk spilte den inn på plate. Medlemmene Sarah Dalin, Siobhan Fahey samt Keren Woodward hadde en idé om å gjøre sangen om i dance musicstil, men ble møtt med motstand fra deres produsenter, Steve Jolley og Tony Swain. Banarama brakte idéen til produsenttrioen Stock Aitken Waterman, og «Venus» innledet samarbeidet med dem. Dalin, Fahey samt Woodward hadde nesten fullført innspillingen av deres tredje album, "True Confessions", med Jolly og Swain som produsenter. Stock Aitken Waterman motsatte seg også idéen, fordi de trodde at «Venus» ikke ville bli en god danceplate. Kvinnenes iherdighet gjorde at Stock Aitken Waterman ga etter og den ble en kjempehit verden over. Bananaramas «Venus» lå sommer nummer én i Australia, Canada, New Zealand, Mexico og Sveits. Den lå som nummer to i Hongkong og Vest-Tyskland og ble en top ti-suksess i Belgia, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Norge, Portugal, i hjemlandet Storbritannia (nummer åtte på singlelistene), Sverige, Venezuela og Østerrike. Samarbeidet om «Venus» førte til at Bananarama og Stock Aitken Waterman arbeidet sammen om gruppas oppfølgeralbum, "Wow!", året etter. En ny miks av sporet forekom som B-siden til den begrensede utgivelsen «Megarama 89» i Frankrike og Vest-Tyskland i 1989. Bananarama nyinnspilte sangen. Den ble utgitt på gruppas album, "Exotic", og ble senere remikset av Marc Almond, med nyinnspilt sang, og var med oå gruppas album "Drama" (2005). Musikkvideo. Musikkvideoen til «Venus» var gjenstand for omfattende spilling på MTV og andre videokanaler verden over og presenterte Bananarama i forskjellige kostymer, innbefattet hunndjevel, en fransk fristerinne, en vampyr og flere greske gudinner. I én sekvens i videoen ble "Venus' fødsel", Sandro Boticellis maleri, gjenskapt. Videon markerte et vesentlig skifte mot et mer glamorøst og sexy image av jentene som kontrasterte mot guttejentestilen i deres tidligere arbeider. Koreograf var Bruno Tonioli. Videoen ble reigssert av Peter Care. Norsk versjon. Kolbjørn Hagen og Daniel (Steinar Danielsson) har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den også tittelen «Venus». Traun (Donau). Traun er en elv i Østerrike og en en sideelv til Donau fra venstre. Elven renner gjennom delstatene Steiermark og Oberösterreich til den munner ut i Donau sør i byen Linz. Elvens løp. Elvens kilde er i Totes Gebirge ved Kammersee i Steiermark og elven kalles der Grundlseer Traun. Elven renner deretter gjennom Toplitzsee og deretter Grundlsee. I Bad Aussee flyter Grundlseer Traun sammen med Altausseer Tran og Kainischtraun, og fra dette punkt heter den Koppentraun. Dett øvre nedfallsområde er det steiriske Salzkammergut. Koppentraun renner vestover gjennom Koppenjuvet til Dachsteinsmassivet hvor den vender nordover og renner gjennom Hallstätter See. Etter dette kalles elven bare Traun. Den renner gjennom det indre Salzkammergut og Bad Ischl, hvorfra den holder en nordøstlig retning. Elven renner forbi Höllengebirge ved Ebensee og inn i Traunsee. Ved utløpet av sjøen ved Gmunden forlater den Salzkammergutfjellene og går inn i For-Alpene. Ved Stadl-Paura tar den opp i seg Ager, den største sideelven og renner videre forbi Wels gjennom flatlandet Welser Heide. På grensen mellom Ansfelden og Linz blir det avledet store vannmengder til kraftverket Linz-Kleinmünchen. Elven munner ut i Donau innenfor grensene til Linz, sør for stålverket "voestalpine AG" Verdensarven. Elven renner gjennom kulturlandskapet Hallstatt-Dachstein Salzkammergut som i 1997 ble oppført på UNESCOs liste over verdensarven. Vannkvalitet. Elveløpet ovenfor Koppentraun er en strekning kjent for sitt rike fiske, som forøvrig over flere kilometer tilbyr en naturlig strand. Traunfall ved Steyrermühl er et av de få steder i Østerrike for dykking og snorkling. Historie. Traun ble i romertiden brukt til flåtetransport fra Traunfall til munningen i Donau. Videre var Traun viktig for transport av salt og tømmer. Forbundshæren til den første Østerrikske republikk (1920 til 1934) utarbeidet under ledelse av Generalstabsjef Feldmarsjall-løytnant Alfred Jansa planer for et forsvar mot angrep fra Tyskland langs Traunlinjen. Våpen med Traunmotiver. Traun har hatt innflytelse på våpenet til flere byer og kommuner som ligger langs elven. Slik er det for eksempel med våpenet til Wels (grønn, bølgete nedre del) og Fischlam (gyldne bølger). Næringsliv. Dagens næringsliv rundt er i vesentlig grad knyttet til kraftutvinningen. Kraftverk langs elven. "(Effekt og gjennomsnittlig produksjon etter oppgaver fra de respektive produsentene, pr 2005, Launwehr og Kleinmünchen 2010)" Bekkelaget (Stange). Bildet tatt fra øvre del av Bekkelaget, med fylkesvei 222 nede til høyre bildekant. Bekkelaget er et område i tettstedet Ottestad, helt nord i Stange kommune i Hedmark. Bekkelaget følger bebyggelsesmessig fylkesvei 222, som var den tidligere ferdselsåren mellom Oslo og Hamar. Bekkelaget regnes i likhet med resten av Ottestad som en del av stortettstedet Hamar. John Talbot, 2. jarl av Shrewsbury. John Talbot, 2. jarl av Shrewsbury og Waterford, 7. baron Furnivall (ca 1413 – 10. juli 1460) var en engelsk adelsmann, medlem av hosebåndsordenen, og en soldat. Han var sønn avJohn Talbot, 1. jarl av Shrewsbury og Maud Nevill. Talbot ble gjort til ridder i 1426 ved Leicester ved siden av kong Henrik VI av England. I løpet av den tiden hans far levde tjenestegjorde han som rikskansler av Irland. Han støttet Huset Lancaster og tjenestegjorde som engelsk riksskattmester fra 1456 til 1458, foruten at han ble gjort til ridder av hosebåndsordenen i 1457. Han ble drept islaget ved Northampton i 1460. Ekteskap og barn. Han giftet seg med Elizabeth Butler, datter av James Butler, 4. jarl av Ormonde og Joan de Beauchamp. Hennes besteforeldre på morsiden av var William Beauchamp, 1. baron Bergavenny og Joan Fitzalan. Joan var datter av Richard FitzAlan, 11. jarl av Arundel og Elizabeth de Bohun. Elizabeth var datter av William de Bohun, 1. jarl av Northampton. Waterford, John Talbot, 2. jarl av Dinghai. Dinghai (forenklet kinesisk: 定海区, pinyin: "Dìnghǎi Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zhoushan i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Arealet er på 1444 km² og folketallet 360.000. Daishan. Daishan (kinesisk: 岱山县; pinyin: "Dàishān Xiàn") er et fylke i byprefekturet Zhoushan i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Daishan Kecheng. Kecheng (kinesisk: 柯城区; pinyin: "Kēchéng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Quzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 609 kvadratkilometer og teller 410.000 innbyggere (2004). Qujiang (Quzhou). Qujiang (kinesisk: 衢江区; pinyin: "Qújiāng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Quzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1.748 kvadratkilometer og teller 400.000 innbyggere (2004). Wucheng (Jinhua). Wucheng (kinesisk: 婺城区; pinyin: "Wùchéng Qū ") er et bydistrikt i byprefekturet Jinhua i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1359,22 kvadratkilometer og teller 620.000 innbyggere (2004). Jindong. Jindong (kinesisk: 金东区; pinyin: "Jīndōng Qū" ) er et bydistrikt i byprefekturet Jinhua i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 661,80 kvadratkilometer og teller 298.319 innbyggere (2003). Potemkinby. Potemkinby eller Potemkinkulisse [patjå'mkin-] er en betegnelse for en falsk fasade eller overflate for å skjule det virkelige utseende, vanligvis i propagandaøyemed. Slike kulissebyer har også blitt bygget for å forvirre fiendtlige bombefly, særlig under andre verdenskrig. Bakgrunn. Betegnelsen skal ha kommet fra den russiske fyrsten Grigorij Potemkin som før keiserinne Katarina IIs besøk til Krim 1787 sørget for å bygge opp kulisser av fasader uten bakgrunn langs de øde breddene av Dnepr som skulle gi et inntrykk av større velstand og utvikling enn hva det virkelig var. Slik kunne han gi et inntrykk av at han hadde kommet lengre i utviklingen av den nylig erobrete halvøya under Den russisk-tyrkiske krig (1787–1792). Historikeren Simon Sebag Montefiore som blant annet har skrivet biografien "Potemkin og Katarina den store – en keiserlig forbindelse", mener at disse kulissene er en myte som ble lansert av hans politiske fiender. Moderne tid. Begrepet er også brukt i moderne tid, særlig som benevnelse på Sovjetunionen forsøk på å imponere utenlandske besøkende. Disse, som ofte var ideologiske tilhengere i Vesten, ble tatt med til utvalgte byer, fabrikker, skoler eller områder, som om disse var typiske sovjetiske og ikke spesielt utvalgte. Gjennom strenge restriksjoner og kontroll, ble det sørget for at de besøkende ikke fikk bevege seg fritt, eller å et mer realistisk bilde av den faktiske tilstanden. Dette er imidlertid ikke unikt for det tidligere Sovjetunionen, men har forekommet i flere autoritære stater Annen bruk. a> skaper gjerdet som dekker en byggeplass en illusjon om skog Begrepet «Potemkin» blir av og til brukt som et adjektiv, for eksempel hvor en trerekke langs en hovedvei beholdes for å skjule snauhogsten, og dette kan på ulike språk bli kalt en «Potemkinskog». Begrepet «Potenkin Court» («Potemkin-domstol)» har blitt brukt når domstolen eksistensberettigelse trekkes i tvil, i motsetning til en «skinn-domstol» hvor domstolens rettslige nivå og rettsikkerheten trekkes i tvil. Også mange av de nye skisentrene har blitt omtalt som Potemkinbyer. Mange av disse er bygget slik at de skaper en illusjon av å være idylliske fjellbyer, men hvor handlesentre, hoteller og restauranter er anlagt for å skape høyest mulig omsetning. Tilsvarende, i boken "The Geography of Nowhere", beskriver den amerikanske forfatteren James Howard Kunstler dagens storsentre rundt byene som «Potemkin village shopping plazas». 19. etappe av Giro d'Italia 2010. 19. etappe av Giro d'Italia 2010 ble kjørt den 28. mai 2010. Etappen var den første delen av finalen av denne utgaven av Giroen, der sammenlagtkonkurransen skulle avgjøres på to harde fjelletapper og en avsluttende tempoetappe. Det tok en drøy time før et brudd klarte å etablere seg. Ni ryttere, blant dem William Bonnet, Xavier Tondo og Leonardo Duque kjørte sterkt på en lettere del på etappen og fikk etterhvert opparbeidet seg en ledelse på 8 minutter og 27 sekunder på hovedfeltet. Da veiene begynte å gå opp gikk forspranget ned. Opp fjellet Mortirolo slo bruddet sprekker og i hovedfeltet stakk Stefano Garzelli i fra. Acqua & Sapone hadde Francesco Failli med i utbrytergruppen og han slapp seg ned til sin kaptein for å hjelpe ham opp stigningen, og de to italienerne var kun halvannet minutt bak teten på toppen. Opp neste stigning lå Garzelli alene i front, men da tok Liquigas-Doimo ansvar og satte opp tempoet i hovedfeltet. Det høye tempoet førte til mannefall i gruppen og førte sammenlagtkanonene opp til Garzelli. Flere og flere rytter måtte slippe teten og tilslutt satt kun tre italienere igjen, Ivan Basso, Vincenzo Nibali og Michele Scarponi. Mye regn gjorde den tekniske nedstigningen enda vanskeligere. David Arroyo la inn en fantastisk innsats for å forsvare trøya si og passerte både Carlos Sastre og Cadel Evans i den lange utforkjøringen. Han tok tilslutt igjen Aleksandr Vinokurov og de to lå på ett tidspunkt bare 46 sekunder bak italienerne i tet. Rundt 12 kilometer før mål samlet Sastre, Evans, Garzelli, Arroyo, Vinokurov og John Gadret seg i en gruppe, forsatt bare drøye 40 sekunder bak tettrioen, men et dårlig samarbeid opp Aprica gjorde at avstanden bare økte fremover. Et halvhjertet spurtforsøk fra Basso var ikke nok til å overliste Scarponi som sikret seg sin tredje etappeseier i Giro d'Italia. Basso tok over ledelsen i sammendraget. Referanser. 19 Frankenstraße undergrunnsstasjon. Frankenstraße er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Frankenstraße er på linjen U1 og forsterkerlinjen U11. Fra stasjonen åpnet i 1974 og frem til utvidelsen til Aufseßplatz undergrunnsstasjon sto ferdig i september 1975 var Frankenstraße endestasjon for linje U1. Hasenbuck undergrunnsstasjon. Hasenbuck er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Hasenbuck er på linjen U1 og forsterkerlinjen U11. Bauernfeindstraße undergrunnsstasjon. Bauernfeindstraße er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Bauernfeindstraße er på linjen U1 og forsterkerlinjen U11. Fra stasjonen åpnet i 1972 og frem til utvidelsen til Frankenstraße undergrunnsstasjon sto ferdig i juni 1974 var stasjonen endestasjon for U1. Lucheng (Wenzhou). Lucheng (kinesisk: 鹿城区; pinyin: "Lùchéng Qū") er et distrikt i byprefekturet Wenzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 294 km² og teller ca. 650 000 innbyggere. Longwan. Longwan (kinesisk: 龙湾区; pinyin: "Lóngwān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Wenzhou i den kinesiske provins Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Den har et areal på 279 km² og teller ca. 300 000 innbyggere. Dongtou. Dongtou (kinesisk: 洞头县; pinyin: "Dòngtóu Xiàn") er et fylke i byprefekturet Wenzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Fylket omfatter Dongtouøyene, en øygruppe i Østkinahavet øst for storbyen Wenzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Dongtou 20. etappe av Giro d'Italia 2010. 20. etappe av Giro d'Italia 2010 ble kjørt den 29. mai 2010. Etappen ble preget av flere bruddforsøk, men de fleste ble raskt syklet inn av hovedfeltet. Drøye 35 kilometer før mål stakk Gilberto Simoni og Johann Tschopp i fra i stigningen opp Gavia. I sin siste Giro håpet vinneren fra 2001 og 2003 å være førstemann over Cima Coppi som ses på som en ære, men Tschopp spurtet lett i fra italieneren, og i nedstigningen suste sveitseren nedover i et tempo som gav han en ledelse på ett minutt før siste stigning. I gruppen med sammenlagtfavorittene satte Cadel Evans inn et knusende angrep i jakten på etappeseieren og Michele Scarponi prøvde å riste av seg Liquigas-duoen Basso og Vincenzo Nibali for å ta verdifulle sekunder på de to i sammendraget. Basso klarte å lime seg på Scarponis bakhjul, mens Nibali tilslutt måtte se seg slått med 18 sekunder av sine bruddkamerater på den foregående etappen. Inn mot mål klarte ikke Evans å komme opp til Tschopp som sikret seg sin første etappeseier i Giroen. Rittets eneste nordmann Gabriel Rasch måtte stå av sykkelen i de tunge bakkene mellom Bormio og Passo del Tonale etter å ha hjulpet Carlos Sastre frem til en foreløpig 8. plass i sammendraget. Referanser. 20 Art Cube. Art Cube er et visuelt band fra Japan. Bandet ble offisielt formet i februar 2007, men startet ikke aktivitetene sine før nettsiden ble åpnet i november samme år. Deres første konsert ble holdt ved Rock May Kan i Meguro, Tokyo den 12. desember. Fire av de fem medlemmene var frem til Art Cubes formasjon kjent som Brain Hacker. Christophe Lemaitre. Christophe Lemaitre (født 11. juni 1990) er en fransk sprinter, som spesialserer seg på 100 og 200 meter. Han innehar den franske rekorden på 100 meter med 9,92, og er den første hvite som løp raskere enn 10 sekunder på denne distansen. Han har også den franske rekorden på 200 meter, på 19,80. Han tok tre gull ved EM i friidrett 2010, og har sølv på stafett og bronse på 200 meter fra VM i friidrett 2011. Bakgrunn. Lemaitre vokste opp i byen Culoz, og trente både håndball, fotball og rugby. Hans hurtighet ble oppdaget av en friidrettstrener under sportsfestivalen, som testet ham på 150 meter, hvorpå han meldte seg inn i friidrettsklubben Aix-les-Bains. 15 år gammel løp han den raskeste 50-meteren i Frankrike, uansett alder, og 16 år gammel løp han 100 meter på 10,96. Karriere. I 2007 vant han det franske ungdomsmesterskapet på 60 meter, og forbedret den franske ungdomsrekorden på 200 meter til 21,08. Han deltok i Junior-EM i friidrett i 2009, der han vant gull på 100 meter, med ny europeisk juniorrekord på 10,04. Han er også juniorverdensmester på 200 meter i 2008, og han mottok European Athlete of the Year Trophy for denne prestasjonen i 2009. Den 9. juli 2010 ble han den første hvite som løp raskere enn 10 sekunder, da han løp på 9,98 under det franske mesterskapet i Valence. Christophe Lemaitre er en av to hvite menn som har løpt raskere enn 20 sekunder på 200 meter. Kun Pietro Mennea har løpt raskere. Mark Bytheway. Mark Bytheway (født 6. juni 1966, død 9. juli 2010) var en britisk quizer som ble verdensmester i 2008. Han ble to ganger (2007 og 2009) europamester for landslag med England. Mike Mullarkey. Mike Mullarkey (født 3. mai 1970) er en engelsk fotballdommer, som dømmer i Premier League i England. Han ble FIFA-dommer i 2007, og dømmer som assistentdommer. Han har dømt ett verdensmesterskap i fotball, i Fotball-VM 2010 der han var assistentdommer for Howard Webb fra England. Her dømte han blant annet VM-finalen. Darren Cann. Darren Cann (født 22. januar 1970) er en engelsk fotballdommer, som dømmer i den engelske Premier League. Han ble FIFA-dommer i 2005, og dømmer som assistentdommer. Han har dømt ett verdensmesterskap i fotball, Fotball-VM 2010 der han var assistentdommer for Howard Webb fra England. Her dømte han blant annet VM-finalen. Stefan Wittberg. Stefan Wittberg (født 2. september 1968) er en svensk fotballdommer, som dømmer i den svenske ligaen Allsvenskan. Han ble FIFA-dommer i 1997, og dømmer som assistentdommer. Han har dømt ett verdensmesterskap i fotball, Fotball-VM 2010 der han var assistentdommer for Martin Hansson fra Sverige. Han var aldri på banen, men var kun med som 5. dommer og reserve. Han dømte også i Fotball-EM 2008. J. B. Arban. Joseph Jean-Baptiste Laurent Arban (født 28. februar 1825 i Lyon, død 8. april 1889 i Paris) var en berømt kornettist og messingpedagog. Arban turnerte rundt om i Europa og kom til å gjøre kornetten til et populært soloinstrument. 23. januar 1869 ble han utnevnt til professor i kornettspill ved konservatoriet i Paris. Hans lærebok, "La grande méthode complète de cornet à piston et de saxhorn par Arban" («Arban»), er viden kjent blant messingblåsere. Gábor Erős. Gábor Erős (født 5. september 1971 i Esztergom) er en ungarsk fotballdommer, som dømmer i den ungarske ligaen. Han ble FIFA-dommer i 2003, og dømmer som assistentdommer. Han har dømt ett verdensmesterskap i fotball, i Fotball-VM 2010 der han var assistentdommer for Viktor Kassai fra Ungarn. Han dømte også i Sommer-OL 2008. Liste over fjell i Korea. Liste over fjell i Korea, er en (per juli 2010) ukomplett liste over koreanske fjell, ordnet landvis (Nord-Korea og Sør-Korea) og etter provinser. Flere fjell ligger på grensa til to eller flere provinser og går derfor igjen flere ganger. Flere fjell deler samme navn, noe som justeres ved å la høyeste fjell få egenavnet, mens øvrige fjell også gis navn etter provinsen(e) eller fylkene/byene det ligger i. De 40 høyeste fjell i Korea. Fjellkjedene Taebaek (mot øst) og Sobaek (retning sørvst) i Sør-Korea. "Kilde: Atlas of Korea, Sung Ji Mun Hwa Co. Ltd, Gyeonggi, 2008 ISBN 978-89-390-0060-5, 93980" Referanser. Fjell i Korea Korea Tibor Vámos. Tibor Vámos (født 16. januar 1967) er en ungarsk fotballdommer, som dømmer i den ungarske ligaen. Han ble FIFA-dommer i 2007, og dømmer som assistentdommer. Han har dømt ett verdensmesterskap i fotball, Fotball-VM 2010 der han var assistentdommer for Viktor Kassai fra Ungarn. Han dømte også i Sommer-OL 2008. Ingeburg Lange. Ingeburg „Inge“ Lange født Rosch (* 24. juli 1927 i Leipzig) er en tidligere politiker i DDR. Ved siden av Margarete Müller og Margot Honecker var hun en av de få kvinnene i DDRs øverste maktsfære. Langes far var den kjente KPD-politiker Alfred Rosch (1899–1945) fra Leipzig. Ingeburg Lange var utdannet skredder og var fra 1945 medlem av KPD og fra 1946 av SED. Fra 1945 til 1961 arbeidet hun i ulike funksjoner for FDJ. I 1963 ble hun kandidat for medlemskap i Sentralkomiteen og fra 1965 full medlem der. Fra 1973 var hun kandidat for medlemskap i Politbyrået og sekretær i Sentralkomiteen for Kvinnespørsmål. I november 1989 mistet hun sine embeter og 21. januar 1990 ble hun ekskludert fra SED-PDS. Langes datter er forfatterinnen Katja Lange-Müller. Institutet för Scenkonst. Institutet för Scenkonst er et laboratorieteater og en internasjonal møteplass for scenekunstere, grunnlagt år 1971 i Storhögen (Östersunds kommun) av Ingemar Lindh, som var deres kunstneriske leder fram til sin bortgang i 1997. Institutet før. I 1976 begynte gruppens «nomadeperiode» med arbeide rundt om i Europa, med lengre opphold i Sveits, Frankrike, Spania og Italia. I 1984 leide gruppen en av Italias eldste teaterbygninger, Teatro della Rosa i Pontremoli, og skapte «Internationellt Centrum för Autopedagogik och Teaterforskning» samt startet de et årlig pedagogisk prosjekt «University of Theatre». Teatro della Rosa var Institutet för Scenkonsts faste base fram til 1997. Institutet nå. Fra og med 1998 har Institutet för Scenkonst igjen vært basert i Sverige og ledes av Magdalena Pietruska og Roger Rolin. Institutet för Scenkonst ligger på Munkängen, en gård som ligger i Nygård (Lilla Edets kommun) utenfor Göteborg. Hver sommer holdes det workshop i skuespillerarbeide. "Imagine" og "x-Project" er blant hovedprosjektene. Institutets arbeide. Laboratoriearbeidet, forskning i skuespillerkunst, utgjør grunnlaget for Institutet för Scenkonst teaterarbeide som omfatter forestillinger, pedagogikk, seminarer og arbeidsdemonstrasjoner. En forestillingsform som stimulerer en stadig pågående prosess, der resultatet driver fram prosessen og ikke minst; skuespillerens teater samt kollektiv improvisasjon er kjennemerkene på Institutet för Scenkonsts teaterarbeide. Annet. Utover forestillinger og pedagogiske prosjekt i egen regi arbeider de internasjonalt med regiarbeide for andre grupper samt holder seminarer og foredrag på Universiteter, teaterhøyskoler o.l. VKPD. Vereinigte Kommunistische Partei Deutschlands (VKPD) var en tilleggsbetegnelse for KPD som ble brukt i knappe to måneder fra desember 1920, etter at den største venstrefraksjonen i partiet USPD hadde trukket seg ut fra USPD i sammenheng med oktoberrevolusjonen i Russland og deretter slått seg sammen med KPD. Clarimundo Martins. Clarimundo Martins (født 3. april 1835 i Lisboa, død 10. desember 1895 samme sted) var en portugisisk bankmann. Han ledet den portugisiske banken "Banco Nacional Ultramarino" sin filial i Praia; denne filialen fungerte som sentralbank i Kapp Verde, som den gang var portugisisk koloni. Filialen var forløperen til Kapp Verdes bank, sentralbanken i Kapp Verde, og ble åpnet i oktober 1865. Santo and Johnny. Santo and Johnny var en italiensk-amerikansk rock and roll-duo fra Brooklyn. Gruppen bestod av brødrene Santo og Johnny Farina. De er aller mest kjent for sine instrumentale slager «Sleep Walk», som ble en regional hit og til slutt nådde opp til 1. plass på nesten samtlige musikk-lister da den ble lansert på nasjonalt nivå i USA. I dag er Santo semi-pensjonert, men Johnny drar fremdeles på turneer og poster nytt materiale med sitt eget band. Johnny er også president i organisasjonen Aniraf Inc., et internasjonalt plateselskap med hovedkontor i New York. Santo og Johnny Farina ble født i Brooklyn, New York. Santo ble født den 24. oktober 1937 og Johnny den 30. april 1941. Deres far var innkalt til den amerikanske hæren mens de fremdeles var barn og han var hovedsakelig stasjonert i Oklahoma. Etter å ha hørt en gitar-solo på radioen, skrev faren til sin kone hjemme i Brooklyn: «Jeg vil at guttene til å lære å spille dette instrumentet". Etter hjemkomsten fra den andre verdenskrig, fant guttenes far en musikklærer som ga guttene leksjoner i hvordan man spilte gitar. Da Johnny hadde nådd alderen tolv, begynte han å spille akkompagnement til Santo på en standard el-gitar. Brødrene dannet snart deres egen duo og ble ganske populære på skolen, til slutt begynte de med opptredener på forskjellige arrangementer i mange av New Yorks bydeler. De spilte inn en demo som de distribuert til lokale plateselskaper i New York. Med sangene "Deep Sleep" og "Sleep Walk" toppet duoen de amerikanske listene for første gang i august 1959. Brødrene trakk til seg oppmerksomheten til ett musikk-forlag og signerte en låtskriver kontrakt med det kanadisk-amerikanske selskapet Records. Etter å ha turnert rundt om i Europa, Mexico og Australia signerte Santo & Johnny en kontrakt med et italiensk plateselskap og de fikk flere hits i Europa, inkludert «Love Story», og "Maria Elena".I 1964 ga de ut et album kalt «I Love Her» som ble nummer 1 i Mexico og holdt denne plassen i hele 21 uker i strekk. De ble listet opp som en del av den italienske Music Hall of Fame som er svært prestisjefylt i musikk-verdenen. The Runelords. The Runelords er en fantasy-romanserie av den amerikanske forfatteren David Farland. I universet der The Runelords finnes, er det et unikt magisk system som er helt avhengig av at det eksisterer forskjellige kroppslige attributter, for eksempel muskler, nåde, og vidd. Disse egenskapene kan overføres fra en person (eller dyr) til et annet i en prosess som kalles «å gi en begavelse». Karakterer som har blitt tildelt veldig mange egenskaper (eller legater som det ofte blir kalt) kan bli ekstremt kraftige, nesten overmenneskelige, og disse karakterene er kjent under navnet Runelords som denne bokserien har hentet sitt navn fra. 21. etappe av Giro d'Italia 2010. 21. etappe av Giro d'Italia 2010 ble kjørt den 30. mai 2010. Ivan Bassos ledelse i sammendraget var så stor at kun uhell kunne ta fra han seieren, så foran den korte tempoetappen lå det meste av spenningen rundt etappeseieren. I tillegg lå Michele Scarponi kun 1 sekund bak Vincenzo Nibali i kampen om tredjeplassen i sammendraget og det var mulig for Aleksandr Vinokurov å passere Cadel Evans i poengkonkurransen. Gustav Larsson startet tidlig på dagen og etter sterk sykling tråkket han inn til ledelse i Verona. Utfordrerne kom på rekke og rad, men rytter etter rytter måtte gi tapt for svensken. Mest av alle fryktet han Bradley Wiggins og den regjerende italienske tempomesteren Marco Pinotti. Wiggins var for treg i starten og endte til slutt på 7. plass, 29 sekunder bak Larsson. Pinotti hadde en mye bedre tempo. Halvveis på etappen ledet han med 8 sekunder på Larsson, men på utforkjøringen fra løypens eneste stigning klarte ikke italieneren å holde den høye farten til sin svenske konkurrent og krysset mållinjen to sekunder bak Larssons tid. Alle trøyeholderne før etappen beholdt disse og kunne bestige podiet i som vinnere i de ulike konkurransene. Ivan Basso tok sin andre sammenlagtseier i Giro d'Italia mens de øvrige konkurransene ble vunnet av australienerne Cadel Evans (poengkonkurransen), Matthew Lloyd (klatrekonkurransen] og Richie Porte (ungdomskonkurransen). Liquigas vant både den tradisjonelle lagkonkurransen og poengkonkurransen for lag. Marco Corti fra Footon-Servetto-Fuji ble sistemann i sammendraget blant de 139 rytterne som fullførte rittet, 4 timer 48 minutter og 55 sekunder bak Basso, noe som tilsvarer rundt en full etappe. Ingen nordmenn fullførte året Giro da Gabriel Rasch måtte bryte på den nest siste etappen. Referanser. 21 Ordrupgaard. Ordrupgaard er et statseiet kunstmuseum som ligger ved Jægersborg Dyrehave nord for København. Museet inneholder en av Nordeuropas betydeligste samlinger av dansk og fransk kunst fra det 19. og begynnelsen av det 20. århundre. Ordrupgaard ble skapt av tidligere direktør for Hafnia, etatsråd Wilhelm Hansen og ektefellen Henny Hansen i årene 1916-1918. Ekteparet hadde kjøpt en stor tomt ved Jægersborg Dyrehave og her oppførte de herskapshuset Ordrupgaard ved arkitekt Gotfred Tvede (1863–1947). Samtidig som bygningen ble oppført, ble den store parken anlagt av bygartner Fabricius Hansen (1866–1953). Ordrupgaard ble innviet med en storslått fest den 14. september 1918 og i innvielsestalen erklærte Wilhelm Hansen at han ville testamentere samlingen til den danske stat. Samlingen av dansk kunst. Den danske gullalder er fyldig representeret med verker av bl.a. C.W. Eckersberg, Christen Købke, J.Th. Lundbye, P.C. Skovgaard og Wilhelm Marstrand. Hovedparten av samlingen vitner imidlertid om Wilhelm Hansens interesse for sin egen samtids kunst representert ved kunstnere som L.A. Ring, Vilhelm Hammershøi, Theodor Philipsen, i tillegg til Fynbomalerne Johannes Larsen, Fritz Syberg og barndomsvennen Peter Hansen. Wilhelm Hansen kjøpte også inn møbler og kunsthåndverk og hadde særlig interesse for keramikk, lysekroner og møbler utført av Thorvald Bindesbøll. Samlingen av fransk kunst. Under første verdenskrig konsentrerte Wilhelm Hansen seg om fransk kunst. I perioden fra 1916 til 1918 kjøpte han inn franske malerier, pasteller, tegninger og skulpturer og la dermed grunnlaget for et egentlig kunstmuseum. Wilhelm Hansen ønsket å utbre kjennskapet til fransk 1800-talls kunst i Danmark, og de første kjøp var malerier av Alfred Sisley, Camille Pissarro, Claude Monet og Auguste Renoir. Kunstnere som Eugène Delacroix, Théodore Rousseau, Gustave Courbet, Édouard Manet og Paul Gauguin er også representert på Ordrupgaard. Wilhelm Hansen mottok rådgivning til innkjøp av fransk kunst fra blant andre den franske kunstkritikeren Théodore Duret (1838–1927). Bilder inni hue. "Bilder inni hue" er et musikkalbum med Trond Granlund fra 1997. Østkantfolk (album). "Østkantfolk" er et musikkalbum med Trond Granlund fra 2000. Randers kunstmuseum. Randers Kunstmuseum – Museet for Dansk Kunst ble grunnlagt i 1891 og inneholder en bred samling av dansk billedkunst fra ca. 1800 til i dag. Randers Kunstmuseum holder til i Randers på Sjælland i Danmark. Museets samling av dansk og utenlandsk kunst fra 1800-tallet og 1900-tallet består av ca. enkeltverker, herav flere hovedverk av C.W. Eckersberg, Vilhelm Kyhn, Michael og Anna Ancher, Christen Købke, Vilhelm Hammershøi, L.A. Ring («Sommerdag ved Roskilde Fjord»), Richard Mortensen og COBRA-kunstnerne. Museet har landets største samling av verker av bysbarna Sven Dalsgaard og Per Neble. Randers Kunstmuseum byr dessuten på en del utenlandsk kunst fra andre halvdel av 1900-tallet og til i dag og vesentlig nyere verker av kunstnere som Asger Jorn, Kurt Trampedach og Per Kirkeby. Museet har et samlet utstillingsareal på kvadratmeter. Juan Trippe. Juan Terry Trippe (27. juni 1899 – 3. april 1981) var en amerikansk luftfartspioner og grunnlegger av Pan Am, verdens mest prominente flyselskap på midten av 1900-tallet. Tidlige år. Trippe ble født i New Jersey, 27. juni 1899, og på grunn av sitt fornavn ble han ofte tatt for å være av cubansk opprinnelse, men hans familie var av Nord-europeisk opprinnelse som hadde slått seg ned i Maryland i 1664. Trippe ble uteksaminert fra highschool i 1917, og senere Yale University i 1921. Etter eksamen fra Yale, begynte Trippe å arbeide på Wall Street, men ble snart trett av dette. Han skaffet seg kapital ved å selge aksjeer til tidligere klassekamerater fra Yale og i 1922 startet han et nytt flyselskap som han kalte "Long Island Airways". Selskapet fikk kort levetid, og nok en gang tappet han sine rike venner fra Yale, og investerte i et nytt selskap som fikk navnet "Colonial Air Transport", dette selskapet fikk i oktober 1925 kontrakt på å fly luftpost. Han ble så interessert i å operere med flyvninger til Det karibiske hav og Trippe dannet "The Aviation Company of the Americas". med base i Florida. Dette selskapet endte tilslutt opp i det som skulle føre til dannelsen av Pan Am, Trippe og Pan Am. Pan Ams første flyvning tok av fra Key West, Florida 19. oktober 1927 til Havana, Cuba med et chartret Fairchild FC-2 sjøfly fra" West Indian Aerial Express" i Den dominikanske republikk. Returen fra Havana til Key West, med Pan Am Fokker F.VII, den 29. oktober. Senere kjøpte Trippe China National Aviation Corporation (CNAC) for å kunne operere innenlandske flyruter i Kina, og senere, på 1930-tallet ble Pan Am partner i Panagra. Pan Am ble det første flyselskap som kunne tilby flyvninger over Stillehavet med de berømete "Clipper" flybåter Trippe var styreformann for selskapet praktisk talt i hele tiden fra det ble grunnlagt og frem til Andre verdenskrig. Pan Am fortsatte å ekspandere gjennom hele krigen som et av de få selskaper som i liten grad ble berørt av denne. Trippe er ansvarlig for mange nyvinninger innen luftfarten. Han var den som innførte økonomiklasse, og som gjorde flyreiser tilgjengelig for alle. Han var også den drivende kraft bak Pan Ams satsing innen hotellnæringen med dannelsen av hotellkjeden InterContinental. Trippe innså snart de mulighetene som lå i de nye jetflyene og bestilte et større antall Boeing 707 og Douglas DC-8 fly. Pan Ams første flyvning med jetfly fant sted i oktober 1958 med en 707 fra Idlewild International Airport (nå JFK) til Paris. Med de nye jetflyene kunne Pan Am tilby lavere bilettpriser og fly flere passasjerer. I 1965 anmodet Trippe sin venn Bill Allen om ikke Boeing kunne bygge et fly som var større enn 707. Resultatet ble Boeing 747, og Pan Am ble den første kunden. Opprinnelig mente Trippe at 747 i hovedsak skulle brukes som fraktfly og at passasjerfly vill bli erstattet av de raskere supsoniske fly som da var under utvikling. Med unntak av Concorde og Tupolev Tu-144 ble ikke supersoniske fly noen suksess. I 1965 fikk Trippe "Tony Jannus Award" for sine bidrag til internasjonal luftfart. Trippe gav opp ledelsen av selskapet i 1968, men fortsatte å delta på styremøtene og han beholt et kontor i selskapets bygning etter at han trakk seg tilbake. Død. Trippe døde 3, april 1981, i New York, New York, og er gravlagt i Green-wood Cemetery i Brooklyn, New York. In 1985 ble han Post mortem tildelt Medal of Freedom av United States President Ronald Reagan. Boksing under Sommer-OL 2008 – Lett tungvekt. Dette er resultatene fra lett tungvekt-klassen i boksing under Sommer-OL 2008. Konkurransen er den tredje tyngste klassen som det ble konkurrert i under lekene, og klassen er for de bokserne som veier mellom 75 og 81 kg. Det ble ikke bokset noen bronsefinale, så det ble delt ut to bronsemedaljer. 28 boksere var kvalifisert til konkurransen etter Verdensmesterskapet i boksing 2007, og ni andre kvalifiseringsturneringer. Kalender. Alle tidspunkt er China Standard Time (UTC+8) Carlos Boozer. Carlos Austin Boozer, Jr. (født 20. november 1981) er en amerikansk basketballspiller for Chicago Bulls i den amerikanske proffserien NBA og USAs herrelandslag i basketball. Boozer ble født i en militærbase i Tyskland, men vokste opp i Alaska. Han er derfor regnet som amerikansk statsborger. NBA-karriere. Boozer kom til NBA etter å ha blitt draftet fra Duke University, som sammen med North Carolina er regnet som USAs beste skole når det kommer til utvikling av basketballspillere. Boozer ble draftet av Cleveland Cavaliers som nummer 34 totalt, og er trolig en av de mest undervurderte spillerne til å komme til NBA, for så å kjøre det så bra i proffserien. I 2008 vant han gull i OL med landslaget. Mudderslanger. Mudderslanger er en gruppe slanger som er utbredt i Sør-Kina og Sørøst-Asia. De kan bli opptil lange. Buksiden er lys, mens ryggen er svart eller mørkebrun. I sol skinner skjellene med en sterk irisering, noe som er opphavet til gruppens trivialnavn på mange språk, for eksempel «glansormar» på svensk. Skjellene på hodet er store, og minner om dem hos snoker. Det finnes ingen ytre rester av baklemmene. Mudderslangene er nattaktive, og ligger mye av tiden i underjordiske ganger. Når de kommer til overflaten, jakter de på øgler, frosker, mus og andre virveldyr. Disse slangene er eggleggende. Alle mudderslanger hører til slekten "Xenopeltis". De ble tidligere regnet til kvelerslangene (Boidae), men er nå plassert i en egen familie, Xenopeltidae. De nærmeste slektningene er spisshodepyton og pytonslanger. Caspar Georg Carl Reinwardt blir ofte angitt som autor for slekten "Xenopeltis", men sannsynligvis er Friedrich Boie korrekt. Museum Jorn, Silkeborg. __NOTOC__ Museum Jorn, Silkeborg, er et dansk kunstmuseum som ligger ved Remstrup å (Gudenå) i Silkeborg. Museum Jorn inneholder de samlingene som ble skapt av Asger Jorn fra begynnelsen av 1950–årene og frem til hans død i 1973 og som siden er fordoblet. Museet omfatter derfor ikke bare den største samlingen av Jorns egne verker, men også tusenvis av malerier, skulpturer og verker på papir av andre kunstnere – dels fra COBRA og dels eldre, internasjonale kunstnere som inspirerte Jorn eller som kunstnerisk sto for det samme, f.eks. Max Ernst, Francis Picabia, Fernand Léger og Man Ray. Historie og arkitektur. Museum Jorns historie går tilbake til 1940 da museumsforeningen for Silkeborg og Omegn foretok sitt første innkjøp av kunst. I 1951 fikk man innredet et lokale i det lokalhistoriske museum i Silkeborg hovedgård, Silkeborg Museum, til den moderne kunsten. I 1961 åpnet museet utstilling i lokaler i den gamle Th.Langs Skolers bygning i Silkeborg og i 1965 ble institusjonen Silkeborg Kunstmuseum stiftet. I 1973 overtok kunstmuseet hele Th. Langs skolebygning hvor det holdt til inntil 1982. På Asger Jorns fødselsdag, den 3. mars 1982, flyttet Silkeborg Kunstmuseum til et nyoppført bygningskompleks på en m² tomt ved Remstrup å (Gudenåen). Bygningen ble tegnet av arkitekt Niels Frithiof Truelsen og var bl.a. inspirert av Constantin Brâncuşis atelier foran Centre Pompidou i Paris. På grunn av museets store internasjonale samling, egne innkjøp samt kunstneres og samleres donasjoner ble de ti utstillingsrommene med årene utilstrekkelige. Det medførte at et tilbygg – også tegnet av Niels Frithiof Truelsen – kunne innvies i 1998. Utstillingsarealet ble dermed øket til m² i tillegg til et galleri som var uten dagslys i underetasjen til utstilling av arbeider på papir. Museet gikk gjennom en totalrenovering i 2010 og skiftet samtidig navn til Museum Jorn, Silkeborg. Et moderne Cobra-forum ble innredet. Her kan besøkende fordype seg i museets omfattende forskningsmateriale om og av Asger Jorn i elektroniske medier og i bøker m.m. Museets samlinger. Museum Jorn har over arbeider av 450 forskjellige kunstnere fra hele verden i sin samling. Av Jorn selv ses rundt 100 malerier og like mange keramiske arbeider, grafikk og tegninger. To av hans hovedverker, maleriet «Stalingrad», og den fjorten meter lange billedveven "Den lange rejse", utført i samarbeide med Pierre Wemaëre, er sentralt plassert i museet. Museets egen samling begynner rundt år 1900 med verkgrupper av Johannes Holbek, Julius Paulsen, Albert Gottschalk og fra de følgende årtier Jens Adolf Jerichau og Aksel Jørgensen. Fra anden halvdel av det 20. århundre finnes arbeider av bl.a. Sonja Ferlov, Erik Ortvad, Frank Rubin, Poul Gernes, Per Kirkeby og Richard Winther. Samlingen inneholder verker av kunstnere fra både Vest- og Østeuropa. To store keramiske vegger skjenket av Jean Dubuffet og Pierre Alechinsky møter den besøkende i museets gård, hvor også Erik Nyholms keramiske blå sten finnes. Innenfor kan man se noen av de kunstnere som inspirerte Jorn: Max Ernst, Francis Picabia, Le Corbusier, Fernand Léger. Den danske kunsten er representeret av bl.a. Ejler Bille, Bjerke Petersen, Carl-Henning Pedersen, Egill Jacobsen, Henry Heerup og Wilhelm Freddie. Fra COBRA-gruppen ses Pierre Alechinsky, Karel Appel, Constant Nieuwenhuis, Reinhoud D’Haese, Theo Wolvecamp og fra 1950-årene: Enrico Baj, Jean Dubuffet, Pinot Gallizio, Wifredo Lam, Matta Echaurren, Henri Michaux, Walasse Ting, Pierre Wemaëre og Gruppe SPUR m.fl Austrveg. Austrveg var et prosjekt av Quisling-regjeringen under den andre verdenskrig rettet mot fremtidige norske etableringer og bosetninger i Russland etter den ventede avslutningen av krigen mellom Nazi-Tyskland og Sovjetunionen. Arbeidet startet opp like etter Nazi-Tysklands angrep på Sovjetunionen den 22. juni 1941, som førte til samtaler innad i Quisling-regjeringen og Nasjonal Samling om et eget norsk mandatområde i Sovjet. Både «det russiske kontor» i "Direktoratet for Spesialorientering" og Handelsdepartementets studienevnd for «norsk virksomhet i de besatte østområder» arbeidet med dette formål, før avløseren Austrveg ble opprettet som en selvstendig institusjon i juli 1943. Det ble lagt flere planer gjennom arbeidet med Austrveg, som først gikk ut på å opprette et norsk protektorat over Kolahalvøya og andre nærliggende områder, for deretter å opprette norske permanente bosettinger i Hviterussland og Ukraina. Et av grunnlagene som skulle rettferdiggjøre disse kravene var at nordmenn angivelig skulle ha hatt sin opprinnelse fra Russland, i tillegg til den nordiske raseoverlegenhet og Lebensraum. Institusjonen arbeidet for øvrig også for norsk bedriftsetablering, konsensjonsdrift for jordbruk og eksportmuligheter i øst. De mest sentrale i dette arbeidet fra NS var Finn Sofus Støren, næringsminister Eivind Blehr og sjef for Finansdepartementet, Frederik Prytz. I følge Norsk krigsleksikon ble det opprettet kontakt med Alfred Rosenbergs Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete og deretter Reichssicherheitshauptamt. Rivaliseringen mellom Rosenberg og Heinrich Himmler angående administrasjonen av østområdene gjorde at Adolf Hitler i januar 1943 valgte å utsette all etterkrigsplanlegging, noe som gjorde at planene fra Austrveg ikke kunne la seg realiseres. Riksarkivet frigjorde i april 2010 flere hundre digitaliserte dokumenter om arbeidet rundt Austrveg, hvor en også finner Vidkun Quislings utkast «Denkschrift über die russische Frage» (betenkning om det russiske spørsmål) med korreksjoner og kommentarer, som var forarbeidet til notatet som ble sendt til Adolf Hitler på vårparten 1943. Jakob Kjeldbjerg. Jakob Kjeldbjerg Jensen (født 21. oktober 1969 i Frederiks) er en tidligere dansk profesjonell fotballspiller som spilte midtstopper i forsvaret til Viborg FF, Silkeborg IF, Chelsea og for. Han fikk totalt 14 landskamper og representerte Danmark under Sommer-OL 1992. I 1993 ble han kåret til årets fotballspiller i Danmark sammen med Peter Schmeichel. Spillerkarriere. Kjeldberg startet sin fotballkarriere hos Viborg FF før han gjennom Holstebro BK i 1987 dro videre til Silkeborg IF i 1988. Han ble utnevnt til kaptein på det danske U21-landslaget som deltok under Sommer-OL 1992 i Barcelona og vant samme år prisen for årets danske U21-spiller. Han fikk videre sin landslagsdebut for Danmark i november 1992 og scorte sitt første og eneste mål i kampen mot i januar 1993. I februar 1993 spilte han for Danmark under Artemio Franchi Trophy, hvor han etter kampen fikk positiv omtale for sin mannsoppdekning av Argentinas Diego Maradona. Chelsea. I august 1993 dro han fra Silkeborg IF til den engelske klubben Chelsea i en overgangsavtale verdt £485 000, og 80 år etter at Nils Middelboe hadde debutert for klubben i 1913 ble Kjeldberg den andre danske fotballspilleren i Chelsea. Han forble i klubben i fire år, og var blant annet en del av laget som tapte finalen i 94 mot Manchester United. I en kamp mot Millwall i februar 1995 satte han skulderen ut av ledd, som ble den første i en lag rekke skader for Kjeldberg. Han skadet deretter ett leddbånd i kneet og fikk siden problemer med å komme tilbake i form, noe som gjorde at han la opp som fotballspiller i slutten av mai 1997 i en alder av 28 år. Etter fotballkarrieren. Etter at han la opp som fotballspiller gikk Kjeldberg inn i tv-bransjen. I mai 1998 begynte han som ekspertkommentator i fotballkamper fra Superligaen og Mesterligaen for den danske TV-kanalen TV3. I 2002 var han for øvrig også programleder for den danske versjonen av Robinsonekspedisjonen, og i 2007 ble han programleder for det danske fotballmagasinet "Onside". Loi Bakani. Loi Bakani (født 12. august 1963) er en papuansk økonom. Han er sittende sentralbanksjef for Papua Ny-Guineas bank. Bakani har en "Honors Masters Degree" i økonomi fra 1994, fra University of Wollongong i Australia, i tillegg til en bachelorgrad i økonomi fra University of Papua New Guinea ti år tidligere. Han har jobbet i sentralbanken siden 1985, og ble utnevnt til visesentralbanksjef i 2005. Den 9. desember 2009 ble han valgt som sentralbanksjef for en syvårsperiode. Han overtok da for Wilson Kamit. Han er gift og har tre barn. Pürevdorzjijn Serdamba. Pürevdorzjijn Serdamba (født 18. april 1985) er en mongolsk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. Serdambas største internasjonale resultater er en sølvmedalje fra Boksing under Sommer-OL 2008 – Lett fluevekt i Beijing, Kina, og en gullmedalje fra Verdensmesterskapet i 2009 i Milano, Italia. Han representerte Mongolia under Sommer-OL 2008 der han tok sølvet bak Zou Shiming fra Kina. Ford's Theatre. Ford's Theatre er et teater i Washington, D.C. der Abraham Lincoln ble myrdet i 1865. Bygningen var opprinnelig fra 1833 en baptistkirke, men ble omgjort til teater i 1861. I 1862 ble den rammet av brann men den ble gjenåpnet året etter. Det var på Ford's Theatre at president Abraham Lincoln ble offer for et attentat på langfredagen den 14. april 1865, da han satt i "statslosjen" og så på stykket "Our American Cousin"; han døde neste dag. Dåden ble utført av den velkjente skuespilleren John Wilkes Booth. Booth, som hadde støttet Sørstatenes konføderasjon, trengte seg inn i losjen, skjøt Lincoln i hodet, og hoppet så ned på scenen, hvorved han brakk beinet, mens han ropte ut «Sic semper tyrannis». Booth klarte å flykte fra bygningen, men ble fakket kort etter. Teateret ble senere overtatt av amerikansk militær og ble blant annet arkiv. Bygningen var arméhistorisk museum årene 1866–1887. Det ble deretter kontor for krigsdepartementet. I 1893 brøt taket sammen, og 22 tjenestemenn omkom og 68 ble skadet; det oppstod da rykter at det hvilte en forbannelse over lokalet. Siden 1970 har det igjen vært teater, og bygningen i seg selv er et nasjonalt minnesmerke. Schack von Staffeldt. Adolph Wilhelm Schack von Staffeldt (født 28. mars 1769, død 26. desember 1826) var en dansk gullalderdikter og amtmann. Historien om den tyskfødte Schack von Staffeldt er historien om å komme for sent. Mer presist et år, som var den tiden som gikk fra Adam Gottlob Oehlenschläger ga ut sin diktsamling "Digte 1803" (egentlig utgitt ved juletider 1802, men på førsteutgaven står det 1803) til Staffeldt utga sin debutsamling "Digte 1804". Der Oehlenschläger ble dyrket og hyllet som nasjonaldikter, kom Staffeldt aldri til å spille den store rollen i samtiden. von Staffeldts karriere som dikter varte bare i fem år og han utga kun to samlinger med dikt. Det er imidlertid ikke bare tiden som utgjør forskjellen på Oehlenschläger og Staffeldt. Der Oehlenschläger var nasjonalromantisk og i sine dikt både imiterte folkevisenes måte å skrive på og brukte emner fra den folkelige overtro, var Staffeldt nyplatonist. Han avskydde motpartens begeistring for oldtiden. Hans dikt behandler splittelsen mellom jorden og det ideelle rike; det er dikterens oppgave å forbinde disse to adskilte enhetene. Han er derved betydelig mer radikal med henblikk på sitt syn på diktningen og dikterens rolle enn Oehlenschläger. von Staffeldts morsmål var tysk, men han skrev dikt på dansk. At hans diktning ikke gikk i glemmeboken er takket være blant annet Georg Brandes. I boken "Det moderne Gjennembruds Mænd" skrev Brandes et essay hvor han redegjorde for de moderne trekk i Staffeldts diktning. von Staffeldts dikt "Indvielsen" er tatt opp i den danske kulturkanonen. Koralløy. Koralløy er en øy dannet av koraller. Korallene er dannet av små organismer, kalt polypper. Polyppene beskytter seg ved å bygge vegger av kalkstein omkring seg. De lever i kolonier, og over millioner av år blir korallene utvidet til rev, og videre utviklet til øyer. Atoller. Typisk blir korallrevene dannet omkring vulkaner i tropiske hav. Når vulkanen blir inaktiv og synker, fortsetter korallene å vokse i de øverste vannlagene. Etterhvert danner de en fullstendig eller delvis ring, et atoll, omkring et grunt havområde, en lagune. Koraller og polypper kan vokse flere hundre meter i høyden. Atollet skiller sg fra korallrev ved forekomsten av øyer. Hevede koralløyer. Korallrevet vokser ved havflaten. Noen ganger hender det likevel at korallene er blitt hevet over havet. Hevingen kan være et resultat av endring i jordskorpen kombinert med endringer i havnivået, eller ved fornyet vulkansk aktivitet. Eksempler av et sammenhengende atoll med en lagune helt oversvømt i form av en mer eller mindre tydelig depresjon i en øy der kysten består av rester fra det gamle korallrevet, er Nauru eller Niue. Eksempler av et atoll der lagunen er oversvømt av tidevannet, men tørt deler av tiden, er Aldabraøya og Europaøya. Eksempel av en vulkansk fjelløy omgitt av korallrev er Bora Bora. Mellom vulkanen og korallsteinen kan det være en depresjon med et sumpområde. Denne typen øy kalles «makatea», et ord av polynesisk opprinnelse. Eksempler er Makatea, Mangaia og Rimatara. a> i Det karibiske hav. Klippeformasjoner dannet ved faser av landheving er tydelige. Madison Avenue. Madison Avenue, mod nord fra 40th Street Madison Avenue er et nord-sør-gående boulevard i bydelen Manhattan i New York City i USA, med enveiskjørt trafikk i nordgående retning. Den løper fra Madison Square (ved 23. Street) til Madison Avenue Bridge ved 138th Street. Gaten løper gjennom Midtown Manhattan, Upper East Side (med Carnegie Hall), Spanish Harlem og Harlem. Den er oppkalt etter og tar utgangspunkt i Madison Square, som i sin tur er oppkalt etter James Madison, den fjerde president av USA. Slaget ved Berezina. Slaget ved Beresina var et slag under Napoleonskrigene mellom fra 26. til 29. desember 1812. The Beast of the City. "The Beast of the City" er en amerikansk film noir dramafilm fra 1932 regissert av Charles Brabin og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Walter Huston og Jean Harlow. Filmen handler om en politimann som ønsker å få slutt på at en gangster kontrollerer byen. Manus er skrevet av W. R. Burnett, Ben Hecht og John Lee Mahin. Handling. Sjefsetterforskeren Jim Fitzpatrick har sett seg lei på at gangsteren Samuel «Sam» Belmonte kontrollerer byen, men mangler beviser for å plassere ham i fengsel. Han spør broren sin, Ed Fitzpatrick, som også er politi om han kan undersøke litt om Belmonte. Ed oppsøker Daisy Stevens, en kvinne som sosialiserer med gansterne, men ender opp med å bli forført av henne. Jim havner stadig i krangler med sine overordnede om Belmonte og ender opp med å bli forflyttet til byens roligste distrikt. En dag får han besøk av kollegaene Mac og Tom og de tre ender opp med å arrestere noen ranere. På grunn av all oppmerksomheten dette får i media bestemmer borgermesteren seg for å forfremme Jim til politisjef. Ed trenger desperat penger for å underholde Daisy og spør om å få en forfremmelse, men Jim mener at han ikke er klar for det. Jim lar imidlertid Ed få ansvar for en pengetransport, noe som kan bli positivt for hans videre karriere. Mac og Tom er imidlertid klar over Eds forhold til Daisy og får tillatelse av Jim til å observere pengetransporten fra avstand. Ed på sin side er misfornøyd med Jim og beklager seg til Daisy. Hun overtaler han til å la gangsterne rane pengetransporten. Ranet slår imidlertid feil og Mac blir drept. De to gangsterne som var involvert blir arrestert og en av dem forteller Jim at Ed var med på planen. Både de to gangsterne og Ed blir tiltalt for ran og mord. Belmonte bestemmer seg for å vise Jim hvem som egentlig styrer byen og sørger for at de tre blir frifunnet. Ed ønsker desperat Jims tilgivelse og oppsøker han hjemme, mens Belmonte og gjengen hans feirer. Jim foreslår at Ed kan reise ned til Belmonte og fortelle han at han har tenkt å fortelle alt til media. Deretter skal Jim og en gruppe utvalgte politimenn storme stedet. Ed går med på dette. Da politiet ankommer blir det en voldsom skuddveksling mellom dem og gangsterne og alle blir drept. Bakgrunn og produksjon. Under produksjonen ble filmtittelen "City Sentinels" vurdert, før valget til slutt falt på "The Beast of the City". Filmen var et resultat av samtaler mellom president Herbert Hoover og Metro-Goldwyn-Mayer-sjefen Louis B. Mayer om viktigheten av å opplyse folk om at man måtte ha respekt for politiets arbeid. En skriftlig melding fra Hoover om dette ble inkludert i begynnelsen av filmen. MGM betalte 1000 dollar for å få bruke 250 politiuniformer i filmen. Marc Rieper. Marc Rieper-Jensen (født 5. juni 1968 i Rødovre) er en tidligere dansk fotballspiller som spilte midtstopper i forsvaret til AGF Aarhus, Brøndby IF, West Ham United, Celtic FC og for. Han fikk totalt 62 landskamper og representerte Danmark under både EM i fotball 1996 og VM i fotball 1998. Han er for øvrig bror til Mads Rieper, også han fotballspiller. Spillerkarriere. Rieper startet sin fotballkarriere hos klubben AGF Aarhus i 1988. Etter to år i klubben fikk han sin første landskamp for Danmark i en vennskapskamp mot den 5. september 1990. Han fikk ytterligere tre landskamper før han meldte overgang til rivalen Brøndby IF i 1992. Der spilte han fast og sementerte også en fast plass som midtstopper på landslaget da han spilte hele 38 landskamper på rad mellom oktober 1992 til august 1996. Rieper vant også Landspokalturneringen med Brøndby i 1994. Opphold i Storbritannia. I desember 1994 dro han over til England hvor han skrev under på en kontrakt med West Ham United. I sitt opphold i klubben var han med på å vinne King Fahd Cup med Danmark i 1995 (det som senere skulle bli Confederations Cup). Han fikk også spille alle Danmarks kamper under EM i fotball 1996, som foregikk i England. Etter å ha spilt rundt 90 seriekamper for West Ham dro han i 1997 videre til den skotske klubben Celtic FC, hvor han også var delaktig i klubbens triumf i Scottish Premier League i 1998. Under VM i fotball 1998 spilte han alle Danmarks kamper, og scorte sågar et mål mot i det innledende gruppespillet. Etter å ha kun spilt én sesong for Celtic ble Rieper tvunget til å gi seg som fotballspiller på grunn av fotskade i 1998, og han la offisielt opp som spiller i 2000. Etter fotballkarrieren. I 2001 ble Rieper ansatt som assistenttrener for hjemklubben |AGF Aarhus, og gjennom sin tilknytting til Celtic FC fikk han over flere tidligere reservelagsspillere til klubben, blant andre den Liam Miller. Da klubbens hovedtrener John Stampe ble sparket i 2002 gikk Rieper av som assistenttrener. Han er nå hotelleier i Århus og sitter som styremedlem i AGF. Xenophidion. "Xenophidion" er en lite kjent slekt av slanger som er utbredt i Malaysia. De ble først vitenskapelig beskrevet i 1995, og ble da regnet som snoker. De ble deretter plassert i familien Tropidophiidae sammen med dvergboaer, men regnes nå til en egen familie, Xenophidiidae. En molekylærgenetisk studie tyder på at bolyeriaslanger er de nærmeste slektningene. Luoyangdialekt. Luoyangdialekt er en dialekt av zhongyuanmandarin talt i Luoyang og nærliggende deler av provinsen Henan. Selv om den var den kinesiske prestisjedialekt fra de stridende staters tid og til Mingdynastiet, er den klart forskjellig fra dagens standardmandarin, som istedet bygger på beijingdialekten. Mellom oss. "Mellom oss" er et musikkalbum med Halvdan Sivertsen fra høsten 2008. For albumet fikk han Spellemannprisen i kategorien «Viser» under Spellemannprisen 2008. Solventil. Solventil er en teknisk anordning som automatisk tenner og slukker gasslyset i et AGA-fyr, avhengig av det omgivende lyset. Solventilen ble oppfunnet av Nils Gustaf Dalén og i 1912 mottok han Nobelprisen i fysikk for denne oppfinnelsen. Oppfinnelsen er kjernen i det såkalte AGA-fyret, som gjorde mange fyrvoktere arbeidsløse på starten av 1900-tallet, men takket være forbedret brenselteknologi muliggjorde den også installasjon av automatiske fyr på mange avsidesliggende plasser. Funksjon. Solventilen inneholder tre blanke metallstaver og en matt,sort stav. Ettersom en sort overflate absorberer varme bedre enn lys, blir den sorte staven varmet opp av dagslyset. Når den blir varmet opp, utvides den og blir lengre. Den når da en ventilarm som tetter et gassmunnstykke og stenger av gassen. Når det blir mørkere krymper den sorte stangen og ventilarmen åpner så gassmunnstykket igjen. Det gassdrevne hovedlyset blir tent av en mindre evighetsflame og er altså påslått kun når det er nødvendig. Solventilen gjorde mange fyrvoktere arbeidsløse, men mengder av gass ble spart og oppfinnelsen ble spredt verden over. I 1912 ble Blockhusudden fyr i havneinnløpet til Stockholm det første i verden med solventil. Halvdan 23 1/2 år. "Halvdan 23 1/2 år" er et musikkalbum med Halvdan Sivertsen fra 1973. Dette var hans debutalbum og albumet solgte ikke særlig bra. Sophus Claussen. Sophus Claussen (født 12. september 1865, død 11. april 1931) var en dansk forfatter, sønn av politikeren Rasmus Claussen og Hanne Sophie f. Henriksen. Sammen med Johannes Jørgensen var Claussen med på å skrive tidsskriftet "Taarnet", hvor de skapte den danske symbolismen. Claussen slo aldri i gjennom i samtiden og anerkjennelsen kom først i "Heretica"-kretsen og hos Karen Blixen. Claussen hadde en nær forbindelse til den samtidige danske maleren Albert Gottschalk. Hans "Ekbatana" fra 1896 er tatt opp i Danmarks kulturkanon. Luoyangmuseet. Luoyangmuseet (kinesisk: 洛阳博物馆, pinyin: "Luòyáng bówùguǎn") er et historisk museum i Luoyang i provinsen Henan i Kina. Museet ble først bygd i Guanlin, sør i Luoyang, i 1958. Det ble flyttet til nord for Zhongzhougaten i 1973. Det nye museet ble åpnet 1. mai 1974. Det utstilles 1700 artefakter i fem utstillingsrom. Marie Tetzlaff. Marie Tetzlaff (født 7. juli 1954) er en dansk sakprosaforfatter kritiker og journalist. Hun gikk ut fra Herlufsholm i 1973, og er utdannet cand. philol. i russisk litteratur fra København Universitet, Statsuniversitetet i Moskva og University of California, Berkeley. Hun arbeidet i Weekendavisen 1988 – 1994, og har siden arbeidet i Politiken. Kunståret 1928. Kunståret 1928 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1928. Utsikt minus innsikt gir tilnærmet blindhet fra toppen av pyramiden. "Utsikt minus innsikt gir tilnærmet blindhet fra toppen av pyramiden" er et musikkalbum med Halvdan Sivertsen fra 1975. Crozetøyene. Crozetøyene eller Crozetarkipelet (fransk "Îles Crozet" eller offisielt "Archipel Crozet") er en gruppe subantarktiske øyer som ligger sørøst for Kapp det gode håp i Indiahavet og tilhører De franske sørterritorier. Geografi. Crozetøyene ligger langt fra bebodde områder mellom breddegradene 45° 95' og 46° 50' S / 50° 33' og 52° 58' Ø. Øyene er de få punktene på det såkalte Crozetplatået med en størrelse på om lag 1200 km x 600 km, som stikker opp over vannflaten. Arkipelet består av 6 større og 14 mindre øyer, og den største øya er ca. 150 km². Arkipelet har om lag 300 regndager i året, og ca. 100 dager hvert år er vindstyrken over 100 km/t. Temperaturen varierer oftest mellom 18°C og 5°C. Historie. Øyene ble oppdaget 23. januar 1772 av Marc-Joseph Marion du Fresne, og dagen etter steg de i land på "Île de la Possession". Øya fikk navn etter Jules Crozet, som var Marion du Fresnes stedfortredende sjef. På 1800-tallet befant amerikanske seljegere seg på øyene på grunn av store bestander av øresel. Det meste av fangsten ble eksportert til Kina. Omkring 1835 hadde nesten alle seler forsvunnet fra øyene, og man begynte i stedet å jakte på hval. Omkring 1840 var det 18 amerikanske hvalfangerskip i området. Siden 1960-tallet har det vært en fransk forskningsstasjon på en av øyene. Basen får forsyninger av skipet «Marion Dufresne», som to-tre ganger i året forlater sin havn på øya Reunion for blant annet å besøke Crozetøyene og Kerguelen. Naturen. Øyene som ikke lenger har isbreer består av treløse fjell og svarte strender av vulkansk sand. Det hekker fire arter pingviner på øyene. Den største populasjonen er gulltoppingvin ("Eudyptes chrysolophus") med over to millioner hekkende par, men det hekker også kongepingvin ("Aptenodytes patagonicus"), klippehopperpingvin ("Eudyptes chrysocome) og mindre grupper med bøylepingvin ("Pygoscelis papua"). Det hekker også petreller og albatrosser, blant annet vandrealbatross ("Diomedea exulans"). Til tross for det historisk store jakttrykket finnes det fremdeles bestander av sjøløver og øresel, blant annet arten "Arctocephalus tropicalis". Som på mange av de andre subantarktiske øyene har dyr som er innført av menneskene, medført store problemer for de følsomme økosystemene. Rotter og mus var de første dyrene som skapte problemer. Senere ble det innført katter for å få bukt med dette problemet, men dett førte bare til enda større problemer blant dyrelivet på øyene. Andre dyr som griser, kaniner og geiter som ble innført for å fungere som mat, har hatt en skadelig innvirkning på øyenes plante- og dyreliv. I havet omkring arkipelet lever blant annet den antarktiske fiskearten patagonisk tannfisk ("Dissostichus eleginoides") som er truet av tjuvfiske, noe som har medført at både Frankrike og Greenpeace patruljerer området. Katodestråle. Katodestråle (også kalt en elektronstråle eller e-stråle) er strømmer av elektroner observert i vakuumrør, det vil si et tomt glassrør. Glassrøret er utstyrt med minst to elektroder av metall som tilføres elektrisk spenning, en katode eller negativ elektrode og en anode eller positiv elektrode. Katodestrålerør skaper bilder i vanlige fjernsyn, hvor elektromagneter brukes til å fokusere og styre katodestrålens bevegelse over billedflaten. Eric Dansault. Eric Dansault (født 14. september 1968) er en fransk fotballdommer, som dømmer i den franske ligaen Ligue 1. Han ble FIFA-dommer i 2006, og dømmer som assistentdommer. Han har dømt ett verdensmesterskap i fotball, Fotball-VM 2010 der han var assistentdommer for Stéphane Lannoy fra Frankrike. Han dømte også i fotballturneringen under Sommer-OL 2008. Laurent Ugo. Laurent Ugo (født 7. juni 1973) er en franske fotballdommer, som dømmer i den franske ligaen. Han ble FIFA-dommer i 2009, og dømmer som assistentdommer. Han har dømt ett verdensmesterskap i fotball, i Fotball-VM 2010 der han var assistentdommer for Stéphane Lannoy fra Frankrike. Juan Carlos Yuste Jiménez. Juan Carlos Yuste Jimenez (født 25. september 1975) er en spansk fotballdommer, som dømmer i den spanske ligaen. Han ble FIFA-dommer i 2004, og dømmer som assistentdommer. Han har dømt ett verdensmesterskap i fotball, i Fotball-VM 2010 der han var assistentdommer for Alberto Undiano Mallenco fra Spania. Humberto Clavijo. Humberto Clavijo (født 18. juli 1973 i Villavicencio) er en colombiansk fotballdommer, som dømmer i den colombianske ligaen, samt i Copa Libertadores. Han ble FIFA-dommer i 2008, og dømmer som assistentdommer. Han har dømt ett verdensmesterskap i fotball, i Fotball-VM 2010 der han var assistentdommer for Óscar Ruiz fra Colombia. Altemir Hausmann. Altemir Hausmann (født 5. desember 1968) er en brasiliansk fotballdommer, som dømmer i den brasilianske ligaen. Han ble FIFA-dommer i 2004, og dømmer som assistentdommer. Han har dømt ett verdensmesterskap i fotball, i Fotball-VM 2010 der han var assistentdommer for Carlos Simon fra Brasil. Han har også dømt i FIFA Klubb-VM. Roberto Braatz. Roberto Braatz (født 3. oktober 1967) er en brasiliansk fotballdommer, som dømmer i den brasilianske ligaen. Han ble FIFA-dommer i 2005, og dømmer som assistentdommer. Han har dømt ett verdensmesterskap i fotball, i Fotball-VM 2010 der han var assistentdommer for Carlos Simon fra Brasil. IBooks. iBooks er et e-bokprogram som er laget av Apple. Programmet var opprinnelig  laget  for iPad, og ble utigitt i forbindelse med iPad-lanseringen i januar 2010, men i juni samme året ble det også tilgjengelig for iPhone og iPod touch (rett etter iOS 4 ble lansert). For å lese bøker med iBooks kan en enten kjøpe bøker fra iBooks' egen butikk, iBookstore, eller legge til egne bøker (ePub-fil) via iTunes. iBookstore. iBookstore en en bokbutikk som er innebygd i iBooks. Der kan en kjøpe bøker, og også finne gratis bøker. Butikken ligner veldig på iTunes og App Store for iPad, iPhone og iPod touch, både på utseendet og måten en navigerer på. Per 4. mai 2011 er det ikke mulig for kjøp av bøker i Norske iBookstore. Det er derimot ventet at noen av de norske forlagene snart vil tilby bøker på dette markedet. Foreløpig er kun eldre, gratis bøker hvor opphavsretten er "utgått" tilgjengelige – for eksempel "Villanden" av Henrik Ibsen. Milcah Chemos Cheywa. Milcah Chemos Cheywa (født 24. februar 1986) er en kenyansk friidrettsutøver som konkurrerer i langdistanseløp og hinderløp. Under VM 2009 deltok Cheywa på 3000 meter hinder etter bare få måneder med trening på grenen. Hun vant bronsemedaljen med ny personlig rekord på 9.08,57. Storøy (Bamble). Storøy er en innlandsøy helt sør i Rørholtfjorden i Bamble kommune i Telemark. Rørholtfjorden er en del av innsjøen Toke, som i hovedsak ligger i Drangedal kommune. Øya er omtrent en kilometer lang, og omtrent 250 meter på det bredeste. Høyeste punkt er 128 meter over havet. Øya, som i dag er fraflyttet, har hatt gårdsdrift siden 1600-tallet. Gårdsanlegget, som ligger nord på øya, er holdt i god stand, og ble valgt som innspillingssted for TV-serien Farmens syvende sesong. Nordaførr. "Nordaførr" er et musikkalbum med Halvdan Sivertsen fra 1979. Albumets største hit er «Kjærlighetsvisa». Liv laga. "Liv laga" er et musikkalbum med Halvdan Sivertsen fra 1981. Sangen om i morra. "Sangen om i morra" er et musikkalbum med Halvdan Sivertsen fra 1982. Noen av sangene er julesanger. Flytende helium. Flytende helium eksisterer kun ved ekstremt lave temperaturer. Kokepunktet og det kritiske punktet avhenger av isotopen til heliumet; se tabell under for verdier. Tettheten til flytende helium-4 ved kokepunktet og ved 1 atm er rundt 0,125g/ml Helium-4 ble gjort flytende for første gang 10. juli 1908 av den nederlandske fysikeren Heike Kamerlingh Onnes. Flytende helium-4 blir brukt som kryoteknisk kjølemiddel og blir kommersielt produsert for bruk i superledende magneter, eksempelvis de som brukes i MRI eler NMR. Det blir gjort flytende ved hjelp av Hampson-Linde syklus. Temperaturen som trengs for å gjøre helium flytende er lave på grunn av den svake tiltrekningen mellom atomene. Den intermolekylære kraften er svak i utgangspunktet fordi helium er en edelgass, men den intermolekylære kraften blir ytterligere redusert av kvanteffekter, som er viktig i helium på grunn av den lave atommassen. Labbetussviser. "Labbetussviser" er et musikkalbum med Halvdan Sivertsen fra 1983. Albumets sanger er fra TV-serien Labbetuss. Amerika (Halvdan). "Amerika" er et musikkalbum med Halvdan Sivertsen fra 1985. Ny og naken. "Ny og naken" er et musikkalbum med Halvdan Sivertsen fra 1987. Førr ei dame. "Førr ei dame" er et musikkalbum med Halvdan Sivertsen fra 1989. Hilsen Halvdan. "Hilsen Halvdan" er en samleplate med Halvdan Sivertsen fra 1991. Albumet inneholder ett nytt spor, «Ti tusen tommeltotta». Kjærlighetslandet. "Kjærlighetslandet" er et musikkalbum med Halvdan Sivertsen fra 1994. Helt Halvdan. "Helt Halvdan" er et musikkalbum med Halvdan Sivertsen og Bjørn Andor Drage, som arrangerte strykerne. Albumet ble spilt inn i Bodø Kulturhus 2. og 3. august 1996, både med og uten publikum. Noe ble også redigert i studio i ettertid Tvil, håp og kjærlighet. "Tvil, håp og kjærlighet" er et musikkalbum med Halvdan Sivertsen fra 2001. Frelsesarmeens Juleplate (2003). "Frelsesearmeens Juleplate" er en juleplate med Halvdan Sivertsen fra 2003. 40+. "40+" er en samleplate utgitt av Halvdan Sivertsen i 2005. Albumet inneholder noen nye låter. Tida er'e ingen som kan snu. "Tida er'e ingen som kan snu" er et musikkalbum med Trond Granlund fra 1995. Hearts in Danger. "Hearts in Danger" er et musikkalbum med Trond Granlund fra 1985. I Can't Quit Now. "I Can't Quit Now" er et musikkalbum med Trond Granlund fra 1993. Pleasant Surprise. "Pleasant Surprise" er et musikkalbum med Trond Granlund i 1981. Pleasure and Tears. "Pleasure and Tears" er et musikkalbum med Trond Granlund fra 1992. Promise the Moon. "Promise the Moon" er et musikkalbum med Trond Granlund fra 1989. Roots (Trond Granlund). "Roots" er et musikkalbum med Trond Granlund fra 1990. The Ride. "The Ride" er et musikkalbum med Trond Granlund fra 1986. Utstøtt. "Utstøtt" er et musikkalbum med Trond Granlund fra 1977. Made in Manchester. "Made in Manchester" er et musikkalbum med Trond Granlund fra 1978. Eloise (album). "Eloise" er et musikkalbum med Trond Granlund fra 1980. Mmm … Prepare to Be Swayed. "Mmm... Prepare to Be Swayed" er debutalbumet fra Sway (Espen Lind), utgitt i 1995. Red (album). "Red" er et musikkalbum med Espen Lind fra 1997. Albumets største suksess var sporet «When Susannah Cries». This is Pop Music. "This is Pop Music" er et musikkalbum med Espen Lind fra 2000. April (album). "April" er et musikkalbum med Espen Lind fra 2005. Army of One. "Army of One" er et musikkalbum med Espen Lind fra 2008. For albumet ble han kåret til Årets spellemann under Spellemannprisen 2008. Daydream Receiver. "Daydream Receiver" er debutalbumet til Askil Holm fra 2003. Harmony Hotel. "Harmony Hotel" er et musikkalbum med Askil Holm fra 2007. Rolling the Slow Bus Home. "Rolling the Slow Bus Home" er et musikkalbum med Askil Holm utgitt 21. september 2009. Albumet inneholder blant annet Prudence-klassikeren «14 Pages». Fra Manglerud til Manchester 1973–1998. "Fra Manglerud til Manchester 1973-1998" er en samleplate med Trond Granlund fra 1998. Steinbyen. "Steinbyen" er debutalbumet til Elektrisk regn fra 1982. Langwasser Nord undergrunnsstasjon. Langwasser Nord er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Langwasser Nord er på linjen U1. Stasjonen befinner seg på bakkenivå. Scharfreiterring undergrunnsstasjon. Scharfreiterring er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Scharfreiterring er på linjen U1. Stasjonen befinner seg på bakkenivå. Langwasser Mitte undergrunnsstasjon. Langwasser Mitte er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Langwasser Mitte er på linjen U1. Stasjonen befinner seg under bakkenivå. Stasjonen ligger i sentrum av bydelen Langwasser. I nærheten av stasjonen ligger kjøpesenteret Franken-Center og en busstasjon. Gemeinschaftshaus undergrunnsstasjon. Gemeinschaftshaus er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Gemeinschaftshaus er på linjen U1. Stasjonen befinner seg under bakkenivå. Langwasser Süd undergrunnsstasjon. Langwasser Süd er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Langwasser Süd er den sørlige endestasjonen på linjen U1. Stasjonen befinner seg under bakkenivå. Fürth Hardhöhe undergrunnsstasjon. Fürth Hardhöhe er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Fürth Hardhöhe er den nordlige endestasjonen for linjen U1. Stasjonen befinner seg under bakkenivå. Fürth Klinikum undergrunnsstasjon. Fürth Klinikum er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Fürth Klinikum er på linjen U1. Stasjonen befinner seg under bakkenivå. Fra stasjonen åpnet i 2004 og frem til Fürth Hardhöhe undergrunnsstasjon sto ferdig i 2007 var stasjonen nordlig endestasjon for U1. Stasjonen har navnet sitt etter Fürther Klinikum, et større universitetssykehus som ligger i nærheten av stasjonen. Vest for banen ligger DB-holdeplassen "Fürth Unterfarrnbach" med stopp for regionaltog på R2 linjen. Fürth Stadthalle undergrunnsstasjon. Fürth Stadthalle er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Fürth Stadthalle er på linjen U1. Stasjonen befinner seg under bakkenivå. Fra stasjonen åpnet i 1998 og frem til Fürth Klinikum undergrunnsstasjon sto ferdig i 2004 var stasjonen nordlig endestasjon for U1. Fürth Rathaus undergrunnsstasjon. Fürth Rathaus er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Fürth Rathaus er på linjen U1. Stasjonen befinner seg under bakkenivå. Stasjonen ligger i nærheten av det jødiske museet i Fürth, Fürths kunstgalleri, rådhuset og teateret. Fürth Hauptbahnhof undergrunnsstasjon. Fürth Hauptbahnhof er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Fürth Hauptbahnhof er på linjen U1. Stasjonen befinner seg under bakkenivå. Fra stasjonen åpnet i 1985 og frem til Fürth Stadthalle undergrunnsstasjon sto ferdig i 1998 var stasjonen nordlig endestasjon for U1. Jakobinenstraße undergrunnsstasjon. Jakobinenstraße er en undergrunnsstasjon på Nürnbergs undergrunnsbanenettverk. Jakobinenstraße er på linjen U1. Stasjonen befinner seg under bakkenivå. Fra stasjonen åpnet i 1982 og frem til Fürth Hauptbahnhof undergrunnsstasjon sto ferdig i 1985 var stasjonen nordlig endestasjon for U1. Knud Baade. Knud Andreassen Baade (født 28. mars i Skjold i Rogaland, død 24. november i München) var en norsk landskaps- og marinemaler. Baade var elev av I. C. Dahl og levde en stor del av sitt kunsterliv i Tyskland. Han er spesielt kjent for romantiske og dramatiske kystlandskap i måneskinn. Nasjonalgalleriet eier en rekke maleri av Baade, og han er også representert i mange utenlandske kunstsamlinger. Barndom. Knud Baade ble født i Skjold Prestegård i 1808, i det som den gang var Stavanger Amt, men som nå er en del av Vindafjord kommune. Faren var prokurator – senere sorenskriver – Andreas Baade (1775–1852). Moren Johanne Margrethe (1788–1851) var datter av presten i Skjold, Morten Heinrich Magnus. Sammen hadde ekteparet ni barn. Skoleundervisningen i begynnelsen av attenhundretallet var liten: faren underviste i skriving og regning, og morfaren ga grunnleggende katekismeopplæring. Den unge Knud hadde god tid til å prøve ut tegning og maling. Onkelen Ole Baade var skipskaptein i Stavanger, og en gang brakte han med seg et lite kunststykke fra London til familien i Skjold: en liten flaske med en garnvinne inni. Knud ble fascinert av kunststykket og laget selv et lignende arbeid. I Bergen ble man oppmerksom på arbeidene til Knud, og dette gjorde at han fikk en plass hos den danskfødte maleren Carl Peter Lehmann, som oppholdt seg i byen. Lehmann tok seg imidlertid ikke av sin unge elev, og Baade forlot ham etter et par uker. På egen hånd fortsatte han med å male portretter og bybilder. Konsul August Conow fikk samlet inn penger blant bergenske borgere, nok til å gi Baade et reisestipend for å studere i København. Læreår. Som attenåring kom Baade til Det Kongelige Danske Kunstakademi i København, der han ble elev av Christoffer Wilhelm Eckersberg. Bildet "Et interiør fra Akademiets tegneklasse" er et hovedverk fra denne perioden, malt omkring 1828. Fra dette året stammer også bildet "Heimdal kaller gudene til kamp". I yngre år benyttet Baade seg av mytologiske og historiske motiv, men størst vekt la han på portrettmaling. I vendte Baade tilbake til Norge, der han arbeidet som portrettmaler i Kristiania. Da faren Andreas Baade i 1831 ble utnevnt til sorenskriver i Indre Sogn fulgte Knud med familien til det nye hjemmet i Solvorn ved Lustrafjorden, og den storslåtte naturen der gjorde et så sterkt inntrykk at han forlot portrettmaleriet og isteden konsentrerte seg om landskapsmotiv. Landskapsbildene fra denne tiden i Sogn er preget av dansk naturalisme, i en nøktern, observerende stil. Skiftet til landskapsmaleri ble også påvirket av en reise i 1834 til Trondheim og Nordland. En venn tilbød ham en fri reise til Trondheim og opphold der. I Trondheim traff han en sjøkaptein som skulle på oppmålingsoppdrag i Nordland og som gjerne ville ha med Baade som reiseselskap. Reisen ga rik næring til Baades kunstneriske fantasi. I Sogn møtte Baade i 1835 sin berømte landsmann, professor I. C. Dahl. Da Dahl fikk se Baades arbeid, rådde han ham til å flytte til Dresden for å studere. Baade fulgte rådet, og i Dresden var han Dahls elev i to perioder, den første mellom og 1839. Han gikk aktivt inn for å tilegne seg Dahls formspråk. Bildene fra Dresden er ikke lenger bare nøktert observerende, men er ofte dramatiske stermningsbilder, der himmel og skyer i vekslende lysforhold spiller en vesentlig rolle. I Dresden møtte Baade i 1837 for første gang maleren Caspar David Friedrich, og denne skulle bli en viktig inspirator. Bildet "Innløpet til Nærøydalen" fra 1837 viser påvirkning fra både Dahl og Friedrich. I 1837 ble Baade rammet av en øyensykdom som tvang ham til å flytte tilbake til Sogn. I flere år der var han uvirksom som maler, men i 1843 fikk Baade tillatelse av generalkirurg Johan Fritzner Heiberg til igjen å bruke øynene aktivt. Med et reisestipend fra den norske regjeringen reiste han samme høst tilbake til Dresden, der han i perioden –45 igjen var Dahls elev. Liv og arbeid i Tyskland. I dro Baade til München, etter råd fra I. C. Dahl, og han bosatte seg der fram til sin død i. Det han hadde lært ble blandet med inntrykk fra tysk sen-romantikk. I München slo talentet han raskt igjennom, og han kunne leve godt som en respektert maler. Han ble innkjøpt av Kunstforeningen i München og også av prinseregenten Luitpold av Bayern. Videre ble arbeidene hans solgt over hele Tyskland, i Sveits, Nederland, Belgia og England. Baade var kanskje mer kjent i utlandet enn han var hjemme i Norge. Bilder fra den første tiden i München er preget av en viss uinspirert rutine, men gradvis utviklet han sin spesialitet: måneskinnsbilder fra den norske kyst. Disse bildene, i en effektfull koloritt, vakte oppmerksomhet innflytelsesrike og toneangivende kunstkretser, og den kunstelskende kong Ludwig I av Bayern støttet ham med bestillinger. Kongen lot også en byste av Baade bli satt opp i Neue Pinakothek i München. Ved en kunstutstilling i Genève i fikk Baade førstepris. Baade skildrer i sine måneskinnsbilder som oftest den ville, sønderrevne klippekysten med stormende hav og drivende skyer, der månelyset bryter igjennom. Han tilhører den romantiske skolen og holdt fast på denne retningen, selv om en mer realistisk stil gradvis vant mer innpass i malerkunsten. Baade var flere ganger på reise til hjemlandet, siste gang i 1870. Han døde i 1879 i München og er gravlagt der. Henrik Ibsen var tilstede i begravelsen. Arven etter Knud Baade. Maleren Lars Hertervig var inspirert av Baade og øvde seg ved å kopiere flere av bildene hans. Baade er representert med 52 malerier i Nasjonalgalleriet, blant andre figurkomposisjonen "Fra Kunstakademiet i København" (), kystmotivet "“Fortuna”" () og "Måneskinn på den norske kyst" (). Dessuten eier muséet mange akvareller og tegninger av Baade. Arbeider av Baade finnes også i Neue Pinakothek i München, Nasjonalmuséet i Stockholm, Kunsthalle Kiel og i grafiske samlinger i Dresden og München. Minns du sången. Minns du sången var en svensk programserie med sangprogram der ulike artister bidrog med kristne sanger og delte sine livserfaringer, med både «latter og tårer». Programmet ble produsert av svensk TV-Inter og sendt i SVT. Serien er laget ut fra samme konsept som Gloria og Bill Gaithers TV-program i USA. Også i Norge ble det laget flere "Minnes du sangen" program, etter samme konseptet. Urban Ringbäck og Anders Jaktlund gjorde samme med sangere og musikere totalt 25 program i årene 1998 til 2000. Margrethe Erikstad. Margrethe Molden Erikstad (født 2. juni 1921 i Skien) er en norsk musikklærer og kordirigent. Utdanning og tjeneste. Etter artium og lærerskole studerte hun ved Musikkonservatoriet i Oslo og tok dirigenteksamen 1 og 2. Deretter ble det diplomeksamen ved De Pauw University i USA og studier ved Westminster Abbey Choirschool i London. Hun studerte også opplesning og sang i Oslo og Wien og debuterte med opplesningsaften i Universitetets Aula i 1947. Hun var ansatt ved Kristiansand Lærerskoles musikkavdeling i 37 år. Hun var knyttet til NRK Skolekringkastingen i 15 år og var dommer i NRKs korkonkurranse i 25 år. I åtte år var hun også knyttet til Rikskonsertenes skolekonserter. Fra 1964 til 1974 var hun medlem av Statens Musikkråd, fra 1974 til 1982 var hun medlem av Rikskonsertenes styre og fra 1978 til 1993 var hun medlem av Norsk Komponistfond. Schola Cantorum. Hun startet Domkirkens Barnekor i Kristiansand i 1950 med 80 gutter og jenter og var pedagogisk leder for korskolen Schola Cantorum Kristiansand fra 1950 til 1981. Fra 1976 var koret fristilt fra kirken og tilknyttet Kristiansand kommunes kulturutvalg. Ungdomskoret Collegium Cantorum ledet hun fra 1976 til 1992. Korene var aktive i konkurranser både i Norge og i andre land og ga konserter og deltok i TV-programmer i Norge, Finland, England, Tyskland og Frankrike. Shunqing. Shunqing (kinesisk: 顺庆区, pinyin: "Shùnqìng Qū" ) er et bydistrikt i byprefekturet Nanchong i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 545 kvadratkilometer og teller 620.000 innbyggere (2004). Küçük Kaynarca-traktaten. Minnestavle på stedet hvor traktaten ble undertegnet Küçük Kaynarca-traktaten var en fredsavtale mellom Det russiske keiserdømmet og Det osmanske riket og ble undertegnet og avsluttet Den russisk-tyrkiske krig (1768-1774). Traktaten ble inngått i landsbyen Küçük Kaynarca i det nordre Bulgaria, 23 km sørøst for Silistra. Traktaten la noe av grunnlaget for Russlands sterke stilling i det sørøstre Europa. I traktaten tilbakeførte Russland Moldavia, Vallakia og Bessarabia til osmanerne, men fikk rett til å beskytte de kristne i Det osmanske riket, og rett til å intervenere militært i disse områdene dersom det forekom overgrep mot de kristne. Krim-khanatet ble erklært selvstendig, men ble imidlertid besatt av Russland i 1783. Russland fikk Kabarda i Kaukasus, ubegrenset tilgang til havnen i Azov og havnene i Kertsj og Jenikale på Kertsj-halvøya på Krim og områdene mellom elvene Bug og Dnieper ved munningen av Dnieper. Dette inkluderte også havnebyen Kherson. Russland fikk videre rett til fri ferdsel på Svartehavet Perspektiv (andre betydninger). Perspektiv kan på norsk henvise til «dybdeillusjon», «synsvinkel» eller «visjon». Det er også navn på flere norske virksomheter. Ordet er dannet av det latinske "perspicere" som betyr «se igjennom, se tydelig». Navn (utvalg). Det er i tillegg en mengde virksomheter i Norge med «perspektiv» i navnet, deriblant magasier og nettsteder, advokat- og arkitektkontorer, salgsbedrifter og enkeltmannsforetak. Per Højholt. Per Højholt (født 22. juli 1928, død 15. oktober 2004) var en innflytelsesrik dansk dikter. Højholt debuterte som 20-åring i 1948 med diktkretsen "De nøgne" i det litterære tidsskriftet "Heretica". Året etter utkom diktsamlingen "Hesten og Solen", som var sterkt inspirert av miljøet rundt "Heretica". Han brøt gjennom til en modernistisk stil med "Poetens Hoved" i 1963, som ble etterfulgt av "Provinser" (1964), "Show" (1966), og "Min hånd 66" (1966). Senere fikk han et stort folkelig gjennombrudd med "Gittes monologer". Han er dessuten kjent for sin "Praksis"-serie og romanene "6512" (1969), "Auricula" (2003) og den posthume og ufullendte "Hans Henrik Mattesen – En monografi" (2007). Diktsamlingen "Turbo" er innspilt som noe av den tidligste danske elektroniske musikk (1968) og står som en milepæl i denne sjangeren, senere er den gjenutgitt sammen med en ny fortolkning av "Turbo" på dobbelt CD-en "Tilbage til TURBO" (2001). Højholt var også en betydningsfull bokanmelder. «Personen på toppen» fra diktsamlingen "Praksis, band 9: Det gentagnes musik" er tatt opp i Kulturkanonen. Frank Jæger. Frank Jæger (født 19. juni 1926, død 4. juli 1977) var en dansk forfatter. Han gikk under tilnavnet den lyse Jæger. Han ga ut verker innenfor mange sjangre, men det var poesien og radiospillene som gjorde ham populær. Jæger ble utdannet bibliotekar i 1950 og kunne fra samme tid leve av sine forfatterinntekter. Han var kjent som den lyse Jæger særlig i kretsen rundt tidsskriftet "Heretica", som han var medredaktør av i 1952–1953. Hans dikt «Sidenius i Esbjerg» fra "Cinna og andre digte" er med i Kulturkanonen. Peter Rumiantsev. Peter Alexandrovisj Rumiantsev-Zadunaiskij, russisk: Пётр Александрович Румянцев-Задунайский, (født, død) var en russisk greve og en av de mest kjente russiske generalene på 1700-tallet. Han var Katarina den stores guvernør i Ukraina fra 1764 og fram til hennes død 32 år senere. Bakgrunn. Peter var den eneste sønnen av grev Aleksander Rumiantsev og Maria, datter og arving til grev Andrej Matvejev. Faren var Peter den stores assistent, og moren var også mye sammen med Peter den store og det ble påstått at den unge Peter var sønn av Peter den store, som han både ble oppkalt etter og var gudsønn til. Hans søster, Praskovja Bruce ble senere en av Katarina den stores nærmeste medarbeidere. Rumiantsev deltok i Den russisk-svenske krig (1741–1743), og fraktet personlig Åbotraktaten til keiserinne Elisabeth av Russland. Han ble ved denne anledningen forfremmet til oberst. Han utmerket seg også gjennom flere slag under Syvårskrigen og sørget gjennom disse seirene for de russiske styrkenes adgang til Berlin. Guvernør. Så lenge Katarina den store regjerte, var Rumiantsev øverste guvernør i Ukraina. Dette embetet hadde hans far også hatt tidligere, og Rumiantsev stod for en sentralistisk politikk og fjernet det selvstyret som hetmanene tidligere hadde hatt, og integrerte de nyerobrede områdene inn i Det russiske keiserdømmet. Han er blitt anklaget for å fremme livegenskapet, men dette var en politikk utenfor hans kontroll Den russisk-tyrkiske krig (1768-1774). Da den russisk-tyrkiske krig brøt ut i 1768, tok Rumiantsev kommandoen over en hær som skulle erobre Azov. Han slo osmanerne i slagene ved Larga-elven og Kagula, krysset Donau og rykket inn i Romania. For disse oppsiktsvekkende seirene ble han utnevnt til feltmarskalk og gitt ærestittelen "Zadunaiskij" («den andre siden av Donau»). Da hans tropper begynte å nærme seg Shumen i Bulgaria i 1774, fikk den nye osmanske sultanen Abd-ul-Hamid I panikk og ba om fredsforhandlinger, og Rumiantsev undertegnet på vegne av Det russiske keiserdømmet Küçük Kaynarca-traktaten som la grunnlaget for Russlands sterke stilling i det sørøstlige Europa. Den russisk-tyrkiske krig (1787–1792). Da den neste russisk-tyrkiske krig brøt ut i 1787 var Rumiantsev den mest anerkjente militære kommandant i Russland, noe som hadde pådratt seg andres misunnelse. Blant andre av Katarina den stores generaler, som Grigorij Potemkin, arbeidet for å forhindre at han skulle få en ny kommando. Under krigen mot tyskerne mistenkte Rumiantsev at Potemkin motarbeidet ham ved å hindre at han fikk nødvendige forsyninger, oig han søkte av den grunn avskjed. Men under Kościuszko-oppstanden i 1794 ble han utnevnt til øverstkommanderende, men det var hans rival Aleksandr Suvorov som faktisk førte styrkene i kamp. InterContinental. InterContinental er navnet på en kjede av topp luksushoteller som ble grunnlagt etter andre verdenskrig av Pan Am, under dets leder Juan Trippe. Det drives i dag av "InterContinental Hotels Group". Hotellkjeden eier og opererer over 200 hoteller i mer enn 75 land i alle fem verdensdeler, Historie. InterContinental startet i 1946 da det første hotell ble åpnet i Belém, Brasil. I 1981 solgte moderselskapet "InterContinental Hotels Corporation" hotellkjeden til det britisk baserte "Grand Metropolitan". og igjen i 1988 ble kjeden solgt til det japansk baserte "Saison Group" Aztekisk mytologi. Statue av Coatlicue, en jordgud. Aztekisk mytologi referer til den polyteistiske religion og mytologi i den førkristne aztekiske sivilisasjon i sentrale Mexico som var rådende fram til kulturen ble knust ved den spanske erobring av landet på begynnelsen av 1500-tallet. Mytologien var svært rik og inneholdt mange guddommer og andre overnaturlige vesener. Religionen fikk også uttrykk i storslåtte ofringer, inkludert menneskeofringer og antagelig også grader av kannibalisme. Den jordbruksbaserte mytologien besto av mange guder, over 100, men særlig to guder som sto høyt over alle de andre; personifiseringene av "Ild" og "Jord". Aztekernes opprinnelse. Aztekisk er gruppert med den kulturelle kompleks kjent som Nahuatl grunnet det felles språk som de delte. I henhold til legenden kom de ulike folkegrupper som ble til aztekere fra nord og inn i dalen Anahuac (i dag kalt for Mexicodalen) og hvor innsjøen Texcocosjøen utgjorde en stor del av. Lokaliseringen av dette området er hva som i dag er den moderne megabyen Mexico by ligger, men det finnes svært lite sikker kunnskap om aztekernes opprinnelse. Det finnes flere fortellinger om aztekernes egen opprinnelse. I myten om deres opprinnelse kom de fra nord fra et sted kalt "Aztlán", de siste av syv nahuatlacaer (nahuatl-snakkende stammer, fra "tlaca", «menneske») for å gjøre reisen sørover, derav deres navn «Azteca». Andre foretellinger siterer deres opprinnelse i "Chicomostoc", «stedet for de syv grotter», eller ved "Tamoanchan", den legendariske opprinnelse til alle sivilisasjoner. Mexica/aztekere var etter sigende ledet av deres gud Huitzilopochtli, i betydningen «Venstrehendte kolibri», eller «Kolibri fra sør». Da de så en ørn som spiste en slange, sittende på en nopal-kaktus ved en stor stein på en liten høyde, tok de som et tegn at det var her de skulle slå seg ned. Denne visjonen oppfylte en profeti som fortalte dem at deres nye hjem ville bli funnet på nøyaktig dette stedet. Aztekerne bygde deres by Tenochtitlan på dette stedet, bygget på en stor kunstig øy som i dag utgjør sentrum av Mexico by. Denne legenden er avbildet på Mexicos riksvåpen. Statuegruppe i Mexico by som minnes grunnleggelsen av Tenochtitlan. I henhold til legenden da meksikanerne/aztekerne kom til dalen rundt Texcocosjøen ble de betraktet av de andre folkene som de minst siviliserte av alle, men aztekerne besluttet å lære, og de tok alt de kunne fra andre folk, særlig den gamle kulturen til toltekere (som de synes å ha sammenblandet med den enda eldre kulturen i Teotihuacán). For aztekerne var toltekere opprinnelsen til alle kulturer; «Toltecayotl» var synonymt for kultur. Aztekiske legender identifiserte toltekere og kulten til Quetzalcoatl med den legendariske byen Tollan som de identifiserte med eldre Teotihuacán. Ettersom aztekerne overtok og kombinerte flere tradisjoner og mytologier fra andre folk med deres egne medbrakte mytologi og tradisjoner fikk de flere opphavsmyter; en av disse om De fem soler beskrev de fire store tidsaldre som gikk forut den nåværende verden, og hver av disse endte i en katastrofe. Vår tidsalder – "Nahui-Ollin", den femte tidsalder, eller femte skapelse – unnslapp ødeleggelsen grunnet ofringen til en gud, Nanahuatl, «full av smarte», den minste og mest ydmyke av gudene, og som ble omformet til Solen. Denne myten er knyttet til den gamle byen Teotihuacán som var blitt forlatt, men fortsatt intakt da aztekerne kom. En annen myte beskriver hvordan jorden var en skapelse av tvillinggudene Tezcatlipoca og Quetzalcoatl. En del kilder sier at Tezcatlipoca mistet sin fot i prosessen å skape verden og en del visuelle representasjoner av disse gudene viser ham uten den ene foten og med et bein stikkende ut. Andre fortellinger sier at han en fot som var foten til et uhyre, en representasjon av han hastighet. Quetzalcoatl er også kalt for «Den hvite Tezcatlipoca». Optisk kommunikasjon. Optisk kommunikasjon er en form for telekommunikasjon som bruker visuelle signaler eller lys som transmisjonsmediun. De enkleste formene for optisk eller visuell kommunikasjon er metoder for å sende meldinger over avstand ved hjelp av signaler som er synlige for øyet, for eksempel vardebrenning og semaforflagging. Et moderne optisk kommunikasjonssystem består av en transmitter som koder en melding til et optisk signal, en radiokanal som bærer signalet til sin destinasjon, og en mottaker som gjengir meldingen fra det mottatte optiske signalet. Ved hjelp av fiberoptikk kan en sende signalene som lys istedenfor strøm i tradisjonell elektronikk. Gaoping (Nanchong). Gaoping (kinesisk: 高坪区, pinyin: "Gāopíng Qū" ) er et bydistrikt i byprefekturet Nanchong i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 812 kvadratkilometer og teller 570.000 innbyggere (2004). Bazhou (Bazhong). Bazhou (rosa) i Bazhong (gult) Bazhou (kinesisk: 巴州区; pinyin: "Bāzhōu Qū ") er et bydistrikt i byprefekturet Bazhong i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 2.566 kvadratkilometer og teller 1.290.000 innbyggere (2004). Yucheng (Ya'an). a> i gravanlegget til Gao Yi Yucheng (kinesisk: 雨城区) er et bydistrikt i byprefekturet Ya'an i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1.060 km² og teller 340.000 innbyggere (2004). Det er sentrum og administrativt sete for Ya'an. Kulturminner. I selve byområdet ligger Que-steinutskjæringene i Gao Yis gravmæle (高颐墓阙及石刻, "Gāo Yí mù què jí shíkè"), som er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Jingyang (Deyang). Jingyang (rosa) i Deyang (gult) Jingyang (forenklet kinesisk: 旌阳区, pinyin: "Jīngyáng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Deyang i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 648 kvadratkilometer og teller 630.000 innbyggere (2004). Det er regjeringssete for Deyang. Spontant symmetribrudd. Spontant symmetribrudd i et enkelt mekanisk system Spontant symmetribrudd er et fenomen i fysikken der en symmetri hos et system bryter grunntilstanden (eller vakuumtilstanden hos en kvantefeltteori) Eksempelet i figuren viser et symmetrisk mekanisk system, der den symmetriske situasjonen ikke har lavest energi og befinner seg i labil likevekt. Et annet enkelt eksempel på spontant symmetribrudd er ferromagnetisme. Jernets struktur har speilsymmetri, og ved høye temperaturer finnes ingen spontan magnetisering. Men om det kjøles ned til under Curiepunktet, oppstår det et spontant magnetisk moment innen små domener. Et annet eksempel der symmetrien spontant brytes ved en faseovergang er superleder og Meissner-effekten. Et eksempel er den såkalte Higgsmekanismen, der tre av de fire elektrosvake bosonene, W+, W- og Z0 får masse ved at den elektrosvake gaugesymmetrien brytes spontant til den elektromagnetiske gaugesymmetrien. Fotonene forblir masseløse. Dette er en egenskap hos den kjente Weinberg-Salam-teorien, som Steven Weinberg og Abdus Salam fikk Nobelprisen i fysikk for i 1979. Kunståret 1808. Kunståret 1808 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1808. John Bates Clark Medal. John Bates Clark Medal deles ut av American Economic Association til «den amerikanske økonomen under førti år som har gjort et betydelig bidrag til økonomisk tenkning og kunnskap». Prisen blir ansett som en av økonomien mest prestisjefylte priser, kanskje nest etter Nobelprisen i økonomisk vitenskap. Prisen blir delt ut annethvert år frem til 2007, og den ble delt ut hvert år fra 2009 fordi mange som fortjente medaljen gikk uten å ha blitt tildelt den, fordi det ikke var nok av dem. I gjennomsnitt har 40% av de som tidligere har fått denne medaljen, senere blitt tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel på grunn av sine økonomiske prestasjoner. Berømte mennesker som har fått denne prisen er blant annet Joseph E. Stiglitz som ledet daværende president Bill Clinton sitt råd av økonomer fra 1995 til 1997, og var sjefsøkonom i Verdensbanken mellom 1997 og 2000, og Robert Solow som ble utnevnt til førsteamanuensis ved forskningsinstituttet MIT i 1949. Thinkerbell. Thinkerbell er en norsk pop/rock-duo bestående av gitarist Jørn Christensen og vokalist Vibeke Saugestad. Duoen ga ut albumet "Thinkerbell" på Sony Music Entertainment i 1998. For albumet ble de nominert til Spellemannprisen 1999 i klassen popgruppe. Christensen fikk dessuten Edvard-prisen i klassen populærmusikk – mindre verk i 1999 for sangen «Velvet Days» fra albumet. Duoen har hatt sporadiske konserter i inn og utland og kom med sitt andre album «Thinkerbell II» 7 mars 2011 på Rodeløkka Records / Nordic Records. Hans van Steenwinckel den eldre. Steenwinckels gravsten i Halmstad kirke Hans van Steenwinckel den eldre (født ca. 1545, død ca 1601), var en nederlandsk-dansk arkitekt og billedhugger. Han ble født i Antwerpen som sønn av den nederlandske arkitekten Lourens van Steenwinckel, og ble antagelig innkalt til Danmark omkring 1578 av byggmesteren Anthonis van Obbergen for å hjelpe til med Kronborg slott. Han arbeidet på flere markante bygninger, som f.eks. Slangerup kirke, Tycho Brahes Uranienborg på Hven, St. Petri kirke og Helligåndskirken i København samt festningsanlegg som Akershus, Varberg, Halmstad og Christianopel. Han er far til de to arkitektene og billedhuggerne Lorenz van Steenwinckel og Hans van Steenwinckel den yngre samt farfar til Hans van Steenwinckel den yngste. Han døde i Halmstad og ligger begravet i unionskirken Sankt Nikolai i samme by. Albert Lasker Award. Albert Lasker Award er en del av Albert Lasker Basic Medical Research Award som har har vært delt ut hvert år siden 1946. Den deles ut til levende personer som har gjort store bidrag innen medisinsk vitenskap, eller som har utført store offentlige tjenester på vegne av medisinen. Prisen blir administrert av organisasjonen Lasker Foundation som ble grunnlagt av reklame-pioner Albert Lasker og hans kone Mary Woodard Lasker (senere en innflytelsesrik medisinsk forskningsaktivist). 76 av dem som har mottatt Albert Lasker Award har også mottatt Nobels fredspris, hvorav 28 av dem i løpet av de to siste tiårene. Maria C. Freire er den nåværende presidenten i Lasker Foundation. Panagra. Pan American-Grace Airways, bedre kjent som Panagra, var et amerikansk flyselskap, etablert som et Fellesforetak mellom Pan American World Airways og Grace Shipping Company. Historie. Panagra opererte flyvningen mellom United States og land i Sør-Amerika omkring Andesfjellene, så langt syd som Buenos Aires og Santiago de Chile. Selskapet ble grunnlagt i 1929, med base i Lima i Peru. Aksjekapitalen var likt fordelt mellom Pan Am og Grace & Co. Selskapet ble opprettet for å konkurrere med SCADTA, et tyskeiet selskap og hadde en halvveis monopolistisk stilling for flytrafikken på Sør-Amerika gjennom 1940- og 1950-tallet. Mellom Pan Am og Panagra var det avtalt at Pan Am skulle operere flyvninger mellom US og østkysten av Sør-Amerika, mens Panagra skulle betjene byene på vestkysten (Colombia, Ecuador, Bolivia, Paraguay, Chile, Peru og Buenos Aires). Etter 36 år med et vellykket samarbeide besluttet likevel Pan Ams president i 1965, Juan Trippe, at det var på tide å avslutte og solgte sin 50% eierandel i Panagra til Braniff International Airways. Panagra sluttet seg sammen med Braniff International og tok Braniffs navn i mars 1967. Braniff opererte med hell alle Panagras ruter til Sør-Amerika med de nye DC-8 frem til 1982, da Braniff gikk konkurs. Rutene på Sør-Amerika ble kjøpt opp av Eastern Air Lines som fortsatte å operere med sine egne piloter, men beholt Panagras bakkepersonell og kabinpersonale. Da også Eastern måtte melde pass og gikk konkurs i tidlig på 1990-tallet ble rutene kjøpt opp og operert av American Airlines frem til i dag. PANAGRA var flere ganger utpekt som det beste flyselskap i Sør-Amerika. Dets DC-8 (de første jet-flyene de opererte) hadde som et av få flyselskapet køyer på første klasse og dets "First Class" regnes som forløperen til det som i dag benevnes "Premium First Class". Merri Franquin. Merri Jean Baptiste Franquin (født 19. oktober 1848 i Lançon, Bouches-du-Rhône, død 1934) var en fransk trompetist, kornettist og messingpedagog. Franquin, som var elev av J. B. Arban i 1870-årene, fungerte i perioden 1894-1925 som professor i trompetspill ved konservatoriet i Paris. Ole Sarvig. Ole Sarvig (født 27. november 1921, død 4. desember 1981) var en dansk forfatter. Han var mest kjent for lyrikken, men skrev også syv romaner samt essays mm. om billedkunst. Sarvigs tidlige dikt og spesielt samlingen "Jeghuset" fra 1944, har vært en viktig inspirasjonskilde for en hel generasjon danske lyrikere. De mest kjente romanene "Stenrosen" (1955), "De sovende" (1958), "Havet under mit vindue" (1960) og "Limbo" (1963) fikk en ny leserkrets da de i sin tid kom ut igjen som billigbøker. Undergangsromanen "De rejsende" (1978) kom etter flere års romantaushet. Flere av bøkene har en kriminalhistorie innebygget, ofte uhyre vanskelig å holde rede på. Metafysiske, etiske og det moderne intellektuelle menneskets eksistentielle problemer er det Sarvig vil fortelle om. Ole Sarvig har skrevet om "Edvard Munchs Grafik" (1948) og var i en periode i 1950-årene kunstkritiker ved "Information" og senere kunstkonsulent ved DR. Hans dikt «Regnmaaleren» fra debuten "Grønne digte" er tatt opp i Kulturkanonen. Kjetil Hansen. a> mellom og i mai 2012. Kjetil Thorsø Hansen er en norsk fotballdommer. Han representerer Charlottenlund SK og ble av Norges Fotballforbund satt opp til å dømme 1. divisjon fotball for herrer fra sesongen 2007. Han har siden dømt 36 seriekamper, samt en kamp i NM cupen 2009. Hiawatha Line. Hiawatha Line i sentrum av Minneapolis Hiawatha Line er en bybanestrekning i Minneapolis i Minnesota i USA. Strekningen går fra sentrum av Minneapolis til den sørlige forstaden Bloomington. Den forbinder Minneapolis-Saint Paul International Airport, Mall of America i Bloomington med sentrum av Minneapolis samt Metrodome og Target Field. Hiawatha Line er drevet av Metro Transit som også driver busstilbudet i Minnepolis-St.Paul området. Strekningen står for rundt 12% av Metro Transits totale passasjertall. Mindre enn to år etter åpningen hadde strekningen allerede nådd passasjermålet for 2030 på 24 800 passasjerer daglig. Martin Lundby. Martin Lundby (født 20. mai 1986) er en norsk fotballdommer fra Bøverbru på Toten. Han representerer Janus Fotballklubb og ble av Norges Fotballforbund satt opp til å dømme 1. divisjon fotball for herrer fra sesongen 2007. Før det har han vært assistentdommer og dømt en rekke kamper i 2. divisjon fotball for herrer. Han har siden dømt 3 seriekamper i 1. divisjon og forsatt noen kamper i 2. divisjon. Grønmo. Grønmo er et område sør-øst i Oslo, inntil markagrensen mot Østmarka. Stedet er blant annet kjent for Oslos største søppelfylling og gjenbruksstasjon. I 2003 ble det anlagt golfbane for Grønmo Golfklubb på den eldste delen av søppelfyllinga. På stedet er det også en større parkeringsplass, som er et populært utgangspunkt for turer i Østmarka. Sven Otto Littorin. Sven "Otto" Julius Littorin (født 20. mai 1966 i Skänninge i Östergötland i Sverige) er en svensk, konservativ politiker. Han var partisekretær for Moderata samlingspartiet («Moderaterna») fra 2003 til 2006 og arbeidsmarkedsminister fra 2006 i den svenske regjeringen. Han trakk seg av private grunner den 7. juli 2010. Bakgrunn og politisk arbeid. Sven Otto Littorin har studert økonomi ved Lunds universitet og har fenriks grad i det svenske artilleriet. Han var "riksordförande" for Moderat Skolungdom 1984-85, medlem av "Sveriges Centrala Värnpliktsråd" og "Försvarets Personalvårdsnämnd" 1986–87, samt politisk rådgiver og stabssjef hos skatteminister Bo Lundgren i det svenske finansdepartementet 1991–93. Han har også hatt en rekke styreverv i ulike selskaper, deriblant i Timbro, en svensk markedsliberal tankesmie. Sven Otto Littorin var partisekretær for Moderaterna fra 1. januar 2003 og partiets næringslivsrepresentant i den borgerlige valgalliansen Allians för Sverige under valgkampen i 2006. Han var dermed ansvarlig sjef for partiets organisasjon, medarbeidere og økonomi. Etter Riksdagsvalget i Sverige 2006 ble posten overtatt av Per Schlingmann. 6. oktober 2006 ble Littorin minister i regjeringen under statsminister Fredrik Reinfeldt, fra 1. januar 2007 som leder for det nyopprettede Arbeidsmarkedsdepartementet. Som arbeidsmarkedsminister forsvarte Littorin «den svenske modellen» og fagforeningenes viktige rolle mot kritikk fra borgerlige kolleger. Få dager før han gikk av, kom han med et utspill der han krevde umiddelbar kjønnskvotering i svenske selskapsstyrer. Dette stred med partiets offisiell syn, og den nye arbeidsmarkedsministeren Tobias Billström trakk umiddelbart tilbake forslaget. I juni 2007 avslørte den svenske internettavisa "Friktion" at den MBA-eksamenen som Littorin hadde fått fra Fairfax University i USA ikke blir ansett som godkjent akademisk eksamen ifølge amerikanske retningslinjer. Littorin fjernet senere denne opplysningen fra sin CV. Littorin var tidligere gift med økonomen Ann Zetterberg Littorin. Sammen har de tre barn. Han er bosatt i Stockholm. Ola Hobber Nilsen. Ola Hobber Nilsen (født 20. februar 1986) er en norsk fotballdommer. Han begynte sin dommerkarriere i 2004 og representerer Nordstrand Idrettsforening. Nilsen ble av Norges Fotballforbund satt opp til å dømme 1. divisjon fotball for herrer fra sesongen 2009. Han debuterte i Tippeligaen 27. november 2011 i kamp mellom Haugesund og Strømsgodset, og internasjonalt i U-23 landskamp mellom Belgia og Italia 30. november 2011. Nilsen er fra samme klubb som fotballdommeren Tom Henning Øvrebø. MS «Ekspress» (1937). Da MS «Ekspress» ble levert til Det Stavangerske Dampskibsselskab i 1937 utgjorde den en teknisk og visuell revolusjon sammenlignet med alle andre fartøy i norsk rutefart. Dette hadde frem til da vært eldre dampbåter eller saktegående, mindre trefartøy med dunkende semidieselmotorer. Stavangerskes nye båt var et raskt, slankt motorskip med lyse salonger bak store båndvinduer. Til overmål var den malt lysegul fra vannlinjen og opp, -noe som bare understreket kontrasten til de svartmalte dampbåtene enda mer. «Ekspress» hadde mange likhetstrekk med datidens turbusser og slik oppsto begrepet «sjøbuss». «Ekspress» ble året etter fulgt av søsterskipet «Ekspress II» og i 1939 av større og raskere «Fjorddrott» med bildekk akter. Disse tre som alle var konstruert av Stavangerskes tekniske direktør Ludvig Thorsen ble etter krigen stamfedre for en hel familie vakre, moderne lokalrutebåter som skulle bli velkjent som Stavangerskes «Den Hvite Flåte». Omar Rafiq. Omar Rafiq (født 13. februar 1978) er en norsk fotballdommer. Han representerer Teisen Idrettsforening og ble av Norges Fotballforbund satt opp til å dømme 1. divisjon fotball for herrer fra sesongen 2008. Han har siden dømt 29 seriekamper, samt en kamp i NM cupen i årene 2009 og 2010. Rafiq begynte å dømme fotball i 2002. Han er også dommer i eliteserien i Futsal, og ble i desember 2010 FIFA-dommer i Futsal som første norske dommer. Han ble i 2008 ansatt som dommerkonsulent i Akershus fotballkrets. Han har tidligere selv vært fotballspiller for klubbene Skeid og Lyn. The Bachelor. The Bachelor er en amerikansk Reality-TV-serie med første sending i 2002 på ABC. Konseptet går ut på at en gruppe kvinner skal vinne ungkarens gunst. Han skal derimot velge vekk en av dem i hver episode helt til han stod igjen med to i siste episode. Han skulle så ta et siste valg om hvem av de to han ønsker et videre forhold med. Programleder er Chris Harrison, og pr. 2010 er det sendt i 14. sesonger. Det finnes også en versjon med ungkarskvinner kalt «The Bachelorette». Svartehavsflåten. Svartehavsflåten (russisk: Черноморский Флот} er en del av den russiske marine som er stasjonert i Svartehavet og opererer i dette, Azovhavet og Middelhavet. Flåtens hovedkvarter ligger i Sevastopol. Bakgrunn. Flåten ble etablert 13. mai 1783 av Grigorij Potemkin, samtodog med at byen og flåtebasen Sevastopol ble etablert. Disse tiltakene var en del av konsolideringen og utviklingen av de nye store områdene som Det russiske keiserriket hadde sikret seg langs Svartehavet etter Küçük Kaynarca-traktaten og besettelsen av Krim-khanatet under ledelse av Potemkin, samme året som flåten ble etablert. Keiserdømmet. Flåten har siden den ble etablert, hatt en stor politisk og militær betydning for Russland. Allerede de første årene var den viktig i å sikre russisk innflytelse og kontroll i det sørøstlige Europa, og vant allerede en viktig sjømilitær seier over Det osmanske riket i 1790 i slaget ved Kertsjstredet under Den russisk-tyrkiske krig (1787–1792). Til tross for at fredsavtalen fra Paris etter Krimkrigen slo fast at Svartehavet skulle være demilitarisert, fikk området snart et russisk militært nærvær etter krigen. Etter det smertelige nederlaget i Den russisk-japanske krig, hvor store deler av den russiske marine ble utslettet, brøt det ut et opprør på panserkrysseren «Potemkin» i 1905, noe som senere viste seg å være en viktig gnist både i forhold til 1905-revolusjonen og den senere revolusjonen i 1917. Under første verdenskrig var det en rekke sammenstøt mellom Svartehavsflåten og fartøyer fra Det osmanske riket. Sovjettiden. Under Den russiske borgerkrigen ble store deler av flåten konfiskert av vestmaktene. Noen av disse ble overlevert i 1920-tallet, men de fleste ble erstattet av en storstilt nybygging og modernisering. Etter det tyske angrepet på Sovjetunionen under andre verdenskrig ble flåtens aktiviteter koordinert med Den røde arme, særlig under beleiringen av Odessa og slaget om Sevastopol. Under Yom Kippur-krigen i 1973 ble flåten sendt ut i Middelhavet for å balansere nærværet fra United States Navy. Aldersundet. Aldersundet er den største krets i Lurøy kommune, etter areal. Den består av fastlands-Lurøy, fra Sila i sør til Okstinden og Olvikvatnet i nord. Kretsen omfatter også Aldra. Vel 40% av kommunens aktive gårdsbruk ligger i kretsen, som også har flere Norges-rekorder i nedbør. Kalk og krabbe er to betydningsfulle ressurser. Det lokale fiskemottaket i Aldersundet er bygget på dugnad, og herfra sendes det hvert år en anselig mengde levende krabber sørover. På Aldra skjuler det seg store kalkmengder i grunnfjellet. Det undersøkes nå om disse egner seg til gruvedrift og kalkutvinnig. I dag er det under ti fastboende familier på Aldra, men befolkningen mangedobles når ranværingene tar ferie eller helgeutflukter. Rotterdams metro. Rotterdams metro (Rotterdamn Metro'") er en undergrunnsbane i Rotterdam i Nederland. Pr. juli 2010 består systemet av 5 linjer med 48 stasjoner fordelt på 53,3 km med spor. Den var den første undergrunnsbanen i Nederland da Nord-Sørlinjen ("Noord-Zuidlijn") åpnet i 1968. Ved åpningen var den også den korteste undergrunnsbanenettverket i verden med kun 5,9 km med spor. I 1982 ble nettverket utvidet med Øst-Vestlinjen ("Oost-Westlijn"). Sent på 1990-tallet ble linjene omdøpt etter to kjente personer fra Rotterdam (Erasmus av Rotterdam og Pieter Caland). På 2000-tallet ble navnet droppet og linjene fikk enkeltbokstavnavn og fargekoder. Utvidelser. Det er planlagt en utvidelse til Hoek van Holland over en jernbanelinje som tidligere var brukt av Nederlandse Spoorwegen som skal stå ferdig i 2012. Kunståret 1883. Kunståret 1883 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1883. Mjær. Mjær eller Mjærvann ligger i Ytre Enebakk i Akershus og Hobøl i Østfold, 109 meter over havet. Vannet har tilsig fra Østmarka i Oslo via Sværsvann, Langen og Våg, og drenerer via Hobølelva til Vansjø i Østfold. Deler av vannet brukes av Enebakk Vannskiklubb, som har hevdet seg bra i internasjonale konkurranser. Vannet er et eutroft lavlandsvann. Krepsebestanden kan være i fare på grunn av overgjødsling, og bestanden har minket drastisk de senere årene. Langs vestsiden av vannet går fylkesvei 120. Reitan Convenience. Reitan Convenience, tidligere "Reitan Servicehandel AS" (RSH) er et selskap i Reitangruppen som ble startet av forretningsmannen Odd Reitan i samarbeid med hans far Ole Reitan Reitan Servicehandel endret navn til Reitan Convenience våren 2012 i forbindelse med økt internasjonal utvidelse. Selskapet omfatter 7-Eleven i Norge, Sverige og Danmark, som representerer verdens største kjede innen servicehandel. I tillegg driver RSH de nasjonale kjedene Narvesen (Norge og Latvia), Pressbyrån (Sverige) og Preses Apvieniba (Latvia), som alle har en dominerende posisjon i sine respektive hjemmemarked. Antall utsalgssteder per 31. desember 2009 var 1.474, og RSH hadde i 2009 en omsetning på nærmere 10 milliarder kroner. I 2007 ble det inngått en strategisk avtale med Shell som vil gi RSH en utvidet posisjon i bensinstasjonsmarkedet i Skandinavia med det nye konseptet Shell/7-Eleven. De første Shell/7-Eleven stasjonene åpnet i 2008. Utsalgsstedene tilknyttet Reitan Convenience drives hovedsakelig etter franchiseprinsippet. I Norge organiseres selskapet fra et hovedkontor i Oslo, samt tre regionkontorer. Hovedkontorets oppgaver omfatter felles markedsføring og innkjøp, økonomi og IT, samt drift, etablering og sentrale støttefunksjoner, og skal være et servicekontor for butikkene. Dong (Panzhihua). Dong (kinesisk: 东区) er et bydistrikt i byprekturet Panzhihua i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 167 km² og teller ca. 320.000 innbyggere (2004). Her er byprefekturets hovedsete. Folkeavstemningen i 2000 om Danmarks deltagelse i eurosonen. Folkeavstemningen i 2000 om Danmarks deltagelse i eurosonen var en dansk folkeavstemning som ble avholdt den 28. september 2000. Spørsmålet som velgerne skulle ta stilling til, var om Danmark skulle delta i tredje fase av EUs økonomiske og monetære union (ØMU) og innføre euro den 1. januar 2002. Resultatet av avstemning ble at 53,2 % stemte nei, mens 46,8 % stemte ja. Valgdeltagelsen var 87,6 %. Folkeavstemningens bakgrunn var at Danmark den 2. juni 1992 avviste Maastricht-traktaten gjennom en folkeavstemning. Ved en ny folkeavstemning den 18. mai 1993 ratifiserte Danmark traktaten i overensstemmelse med Edinburgh-avtalen, og fikk på denne måten fire unntak fra traktaten. I mars 2000 besluttet regjeringen under ledelse av Poul Nyrup Rasmussen å legge spørsmålet ut for en folkeavstemning. En folkeavstemning var nødvendig fordi Justisministeriet kom til den konklusjon at deltagelsen i ØMU ville føre til en avgivelse av landets suverenitet. Senere meningsmålinger viser at det nå er flertall for å innføre euro i Danmark. En opinionsmåling foretatt av Danske Bank i mars 2010 viste at 51,4 % av danskene er for euroen mens 47,4 % er mot. Den nåværende danske regjeringen har uttalt at det skal avholdes en ny folkeavstemning om deltagelse i eurosonen senest i 2011. Xi (Panzhihua). Xi (kinesisk: 西区) er et bydistrikt i byprefekturet Panzhihua i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Xi har et areal på rundt 124 km² og teller ca. 160.000 innbyggere (2004). Jiangyang. Jiangyang (kinesisk: 江阳区) er et bydistrikt i byprefekturet Luzhou i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Jiangyang er sentrum for Luzhou. Novorossija. Novorossija «Nye Russland», (russisk: Новоро́ссия, ukrainsk: Новоросія) er en historisk benevnelse på det land som ble innlemmet i Det russiske keiserdømmet etter besettelsen av Krim-khanatet i 1783 av Grigorij Potemkin på vegne av Katrarina den store. Den russiske kontrollen over området ble senere anerkjent gjennom Jassytraktaten av 1792. Området omfatter deler av Ukraina, Bessarabia, Krimhalvøya og de nordlige breddene til Azovhavet og Svartehavet. Som første guvernør over Novorossija preget Potemkin utviklingen av dette området i svært stor grad. Han hadde svært frie fullmakter og i realiteten styrte dette som et enevelde. Han oppmuntret til både russisk og fremmed innvandring for å fremme utviklingen av området, særlig tyskere, polakker, italienere, grekere, serbere og andre. Denne fremmede innvandringen og russifiseringen da og senere av området har blant annet ført at russisk er mer vanlig i byene, mens ukrainsk snakkes mer på landsbygda. Han grunnla en rekke byer, blant dem Odessa, Kherson, Mykolajiv, Sevastopol og Dnipropetrovsk, samt den russiske Svartehavsflåten. Potemkin stod for en sentralistisk politikk og fjernet det selvstyret som hetmanene tidligere hadde hatt, og integrerte de nyerobrede områdene inn i Det russiske keiserdømmet. Longmatan. Longmatan (kinesisk: 龙马潭区; pinyin: "Lóngmǎtán Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Luzhou i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 332,6 kvadratkilometer og teller 310.100 innbyggere (2003). Gjeldsmekling. Gjeldsmekling (gjeldsmegling) er en forhandling der en (uavhengig) rådgiver etter oppdrag gjennomfører en forhandling mellom to eller flere parter/juridiske personer med motstridende interesser til å finne en felles løsning og inngå bindende avtale om hvordan gjelden skal gjøres opp. Resultatet av meklingen kan eksempelvis være en endret nedbetalingsmåte eller at gjelden gjøres opp med et kontantbeløp som også kan innebære sletting av gjeld. Grensen mellom begrepet gjeldsmekling og gjeldsforhandling, er ikke skarp og begrepene kan brukes stort sett om de samme prosessene for å komme frem til en løsning av gjeldsproblemene. Begrepet gjeldsmekling eller gjeldsmegling brukes mye av (finans) rådgivere for å markere at resultatet av meglingen fortrinnsvis skal resultere i en utløsning av gjelden helt eller delvis med et nytt lån, fortrinnsvis med pant i låntakers bolig eller med pant (sikkerhet) i kausjonistens bolig eller annen fast eiendom (tredjemannspant). Idrettslaget Trott. Idrettslaget Trott (stiftet i 1948) er et norsk idrettslag fra Stord i Hordaland. Klubben har tilbud hovedsakelig innen fotball. Timbersound. Timbersound er en norsk duo som komponerer og produserer filmmusikk og musikk til TV-serier. Duoen består av Magne Furuholmen fra a-ha og Kjetil Bjerkestrand som startet prosjektet i 1994. For musikken til TV-serien Hotel Oslo fikk de Edvard-prisen i 1998 i klassen annen kunstart og ble nominert til Spellemannprisen 1997 i åpen klasse. De ble i tillegg nominert til Spellemannprisen 1999 for "Hermetic" med musikk til filmen "1732 Høtten". Duoen har blant annet samarbeidet med den svenske vokalisten Freddie Wadling. Børtervann. Børtervann ligger i Enebakk kommune i Akershus, 193 meter over havet. Det var opprinnelig flere mindre vann, men ble etter oppdemming det største vannet i Østmarka. Vannet drenerer via Børterelva gjennom Kirkebygda til Øyeren. Vannet er drikkevannskilde; ett av de få i landet som ikke tilsettes kjemikalier. Det er veiforbindelse til vannet fra Kirkebygda i Enebakk i sørøst gjennom Eikebergdalen, og fra Bysetermosen i vest via Rausjøgrenda. Begge veiene er normalt stengt med bom. Tidligere gikk det en 25 fots dampbåt på Børtervann, hovedsakelig i bruk for tømmerfløting. Vannet har nå en god krepsebestand, i tillegg til de vanlige fiskeartene. Vannet er med sine lange fjordarmer og tallrike øyer og holmer et populært sted for kanopadling. Grensen for Østmarka naturreservat går ned til vannet i nord. Alfred Andersch. Alfred Andersch (født 1914, død 1980) var en tysk forfatter. Han anses som en av de mest betydningsfulle og tidskritiske forfatterne av etterkrigslitteratur. I sine verker portretterer han hovedsakelig utenforstående og stiller spørsmål om individets egne frie vilje i en unntakstilstand. Fra 1948 til 1958 arbeidet Andersch som radioredaktør. Først for Hessisk Radio (HR), deretter for Sydtysk Radio (SDR). Han anses, foruten sine bokpublikasjoner, som en av pionerene innen radiodokumentaren. Christianskirken (Skien). Christianskirken var en kirke på Bjørneskjær i Skien (Scheen), oppkalt etter den dansk-norske konge Christian VII. Etter brannen i 1777 fikk professoren og arkitekten Jørgen Henrik Rawert i oppdrag å bygge en ny kirke. Christianskirken ble Rawerts første monumentalverk i Norge. Mht. interiøret, har han brukt den 20 år eldre kirken på Kongsberg som forbilde. Det tok over seks år å få bygget kirken, og en fordobling av den antatte byggesummen, gjorde at mange av byens borgere var bekymret for at de aldri skulle komme til å få et nytt kirkebygg. Det ble derfor satt en stor innsamlingsaksjon i gang for å redde økonomien. Bygningen. Kirken var bygget som en korskirke med et massivt tårn som midtparti. Det var inget himmelropende spir, men derimot en tårnhatt kronet av et kors. Kirken hadde 1176 plasser og et prektig utstyr. I kirkeskipet lå en rad av pulpiturer som alle vendte mot alter og prekestol. Der var smukke vinduer og hvite gardiner med røde frynser og dusker. Foran galleriene fantes et vakkert gitterverk. Alter, alterbilde, prekestol og orgel var plassert over hverandre. Alterbildet, innkjøpt fra et tysk fyrstelig kabinett, var et maleri forestillende Kristi nedleggelse i graven. Bildet er en kopi av et maleri av Michelangelo Merisi da Caravaggio, hvis original henger i den pavelige malerisamling i Roma. Kopien befinner seg i dag i Skien kirke. På veggene fantes et maleri av Skien i brann og Skien gjenoppbygget. Der var også to våpenskjold, hvorav det ene med kongens monogram og det andre med byens våpen. Brann. Skien etter brannen i 1886 med restene av Christianskirken til venstre. I 1886 brøt det igjen brann ut i byen, og kirken sto ikke til å redde. Døpefonten laget av billedhuggeren Ole Henriksen ble dog sammen med de hellige kar, brakt i sikkerhet. Det gjorde også de to trefigurene "Troen" og "Håpet" sammen med det tidligere omtalte alterbilde. Da brannen var slukket, ble det funnet stumper av smeltet og stivnet metall i ruinene. En av byens urmakere, N.P. Søgaard, fikk den idé å støpe en del av malmen om til smykker i form av små klokker. Et av disse smykkene sendte han til Henrik Ibsen. Den danske presten Gustav Adolph Lammers var sterkt knyttet til Christianskirken i det gamle Skien. Ibsen, som brukte Lammers som rollemodell for "Brand" fikk stadfestet sin dåp i selvsamme kirke. Forvaltningsfellesskapet Königstein/Sächsische Schweiz. Forvaltningsfellesskapet Königstein/Sächsische Schweiz er et forvaltningsfellesskap i Fristaten Sachsen som opprinnelig ble opprettet i Landkreis Sächsische Schweiz, og som har fortsatt å eksistere innenfor Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Forvaltningsfellesskapet befinner seg i den sørlige delen av kretsen, sør for den store kretsbyen Pirna på grensen mot Tsjekkia. Størstedelen ligger sør for elven Elben. Forvaltningsfellesskapet omfatter de fem kommunene Königstein, Gohrisch, Rathen, Rosenthal-Bielatal og Struppen. Rausjøgrenda. Rausjøgrenda ligger langs Rausjøelva fra Rausjøen ned til Børtervann i Enebakk kommune. Grenda ligger langs den gamle «plankeveien» gjennom Østmarka, og grenda hadde flere sagbruk og egen skole. Øvresaga brukes i dag som turisthytte for Oslo og Omegn Turistforening. Også den gamle skolen fra 1913 står fortsatt. Den eies av Enebakk kommune, og leies ut blant annet som leirskole. Jan Eggum (album). "Jan Eggum" er et debutalbumet til Jan Eggum fra 1975. Trubadur (album). "Trubadur" er et musikkalbum med Jan Eggum fra 1976. Heksedans. "Heksedans" er et musikkalbum med Jan Eggum fra 1977. Forvaltningsfellesskapet Dohna-Müglitztal. Forvaltningsfellesskapet Dohna-Müglitztal er et forvaltningsfellesskap i Fristaten Sachsen som opprinnelig ble opprettet i Landkreis Sächsische Schweiz, og som har fortsatt å eksistere innenfor Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Forvaltningsfellesskapet grenser til Dresden i nord, og omfatter de to kommunene Dohna og Müglitztal. Japans bank. Japans bank (japansk: 日本銀行, Nippon Ginkō, engelsk: Bank of Japan) er sentralbanken i Japan. Sentralbanken har hovedkontor i Nihonbashi i Tokyo, der en gullmine tidligere lå, og ikke tilfeldig nær det berømte Ginza-distriktet, hvis navn betyr «sølvmynt». Den ny-barokke bygningen ble designet av Tatsuno Kingo i 1896. Historie. I likhet med mange moderne institusjoner i Japan ble sentralbanken etablert etter Meijirestaurasjonen. Før restaurasjonen utstedte hvert føydale len sine egne penger, hansatsu, som ikke var konverterbare seg imellom. I "Meiji 4" (1871) ble den nye valutaloven vedtatt, som fastetter Yen som landets valuta. De tidligere han (len) ble prefekturer, og deres utstedere av valuta ble private, autoriserte banker, som i en periode fikk lov å utstede valuta. I en overgangsperiode ustedte både regjeringen og disse "nasjonale" bankene valuta, men i "Meiji 15" (1882) ble Japans bank etablert, og denne fikk monopol på utstedelse av valuta fra 1884. De lokale valutaene levde imidlertid i 20 år etter dette, før Yen ble eneste valuta i landet. Etter at forskriften om konvertible pengesedler ble vedtatt i mai 1884 utstedte banken sine første sedler i 1885 ("Meiji 18"). Til tross for enkelte mindre problemer, for eksempel at konnyakupulveret som ble blandet inn i papiret for å hindre falskmyntneri viste seg å være en delikatesse for rotter, var innføringen av den nye valutaen en suksess. I 1897 knyttet Japan seg til gullstandarden, og i 1899 ble "nasjonale" sedler formelt avviklet. Sentralbanken har drevet sammenhengende siden sin etablering, med unntak av en kort periode etter 2. verdenskrig, da de allierte som okkuperte Japan innførte en militær valuta og omstrukturerte banken til en mer selvstendig enhet. Sentralbanksjef. Sentralbanksjefen (総裁, sōsai) har stor innflytelse på den økonomiske politikken i Japan. Pr januar 2012 er Masaaki Shirakawa sentralbanksjef. Den 9. april 2008 ble hans nominasjon godkjent, og han overtok da for Toshihiko Fukui som hadde sittet siden 2003. Forvaltningsfellesskapet Bad Gottleuba-Berggießhübel. Forvaltningsfellesskapet Bad Gottleuba-Berggießhübel er et forvaltningsfellesskap i Fristaten Sachsen som opprinnelig ble opprettet i Landkreis Sächsische Schweiz, og som har fortsatt å eksistere innenfor Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Forvaltningsfellesskapet befinner seg i den sørlige delen av kretsen, sør for den store kretsbyen Pirna, på grensen mot Tsjekkia. Det befinner seg øst for Erzgebirge og befinner seg i overgangsområdet til Sächsische Schweiz. Forvaltningsfellesskapet omfatter de tre kommunene Bad Gottleuba-Berggießhübel, Bahretal og Liebstadt. En natt forbi. "En natt forbi" er et musikkalbum med Jan Eggum fra 1979. En sang fra vest. "En sang fra vest" er et musikkalbum med Jan Eggum fra 1979. Alarmen går (album). "Alarmen går" er et musikkalbum med Jan Eggum fra 1982. E.G.G.U.M.. "E.G.G.U.M." er et musikkalbum med Jan Eggum fra 1985. Guang'an (Guang'an). Guang'an (rosa) i Guang'an (gult) Guang'an (kinesisk: 广安区; pinyin: "Guǎng'ān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Guang'an i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Deng Xiaoping ble født her. Da Capo (album). "Da Capo" er en samleplate med Jan Eggum fra 1990. Huaying. Huaying (kinesisk: 华蓥市; pinyin: "Huāyíng") er et byfylke i byprefekturet Guang'an i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Kulturminner. An Bing-klanens slektsgraver ("An Bing jiazu mudi", 安丙家族墓地) fra Det sørlige Songdynastis tid ble i 1996 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Forvaltningsfellesskapet Bad Schandau. Forvaltningsfellesskapet Bad Schandau er et forvaltningsfellesskap i Fristaten Sachsen som opprinnelig ble opprettet i Landkreis Sächsische Schweiz, og som har fortsatt å eksistere innenfor Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Forvaltningsfellesskapet befinner seg i den sørligøstlige delen av kretsen, sørøst for den store kretsbyen Pirna, på grensen mot Tsjekkia. Det befinner seg på begge sider av Elben og omfatter nasjonalparken i Sächsische Schweiz. Forvaltningsfellesskapet omfatter de fire kommunene Bad Schandau, Porschdorf, Rathmannsdorf og Reinhardtsdorf-Schöna. Zhengzhouuniversitetet. Zhengzhouuniversitetet (kinesisk: 郑州大學, pinyin: "Zhengzhou Dàxué") er et universitet grunnlagt i 1956 i provinsen Henans hovedstad Zhengzhou i Folkerepublikken Kina. Det tilhører satsningsprosjektet prosjekt 211, og hadde i 2005 rundt 46.000 studenter og knapt 6.000 vitenskapelig ansatte. Anhuiuniversitetet. Anhuiuniversitetet (kinesisk: 安徽大学, pinyin: "Ānhuī Dàxué") er et universitet grunnlagt i 1928 i Kina. Det ligger i Hefei, hovedstad i provinsen Anhui. Anhuiuniversitetet tilhører satsningsprogrammet Prosjekt 211 og hadde i 2005 rundt 35.000 studenter og knapt 2.500 vitenskapelig ansatte. Ezana. ʿĒzānā (ge'ez: ዔዛና; uten vokaler: ዐዘነ; "ʿzn"; også stavet "Aezana" og "Aizan" med variasjoner) var herskeren over Kongedømmet Aksum i deler av dagens Tigray i Nord-Etiopia, Eritrea og Jemen, fra ca. 321 til ca. 360. Han brukte selv tittelen «konge av Saba og Salhen, Himyar og Dhu-Raydan». Tradisjonen forteller at ʿĒzānā etterfulgte sin far Ella Amida (Ousanas) da han fremdeles var et barn, og at hans mor, Sofya, da tjente som regent for riket. ʿĒzānā var den første aksumittiske monarken som konverterte til kristendommen i ca. 333, og dette regnes som begynnelsen på det kristne Etiopia, og også den først siden Zoskales (fl. ca. 100) som nevnes av samtidige historikere, noe som fikk historikeren S. C. Munro-Hay til å bemerke at han var «den mest berømte aksumittiske kongen før Kaleb» (død ca. 520). ʿĒzānā utnevnte sin barndomslærer, den syriske, kristne Frumentius, til overhode for den etiopiske kirke. Et brev som har blitt bevart ble sendt fra den arianske romerske keiser Konstantius II adressert til ʿĒzānā og hans bror Se'azana anmoder om at Frumentius ble sendt til Alexandria for å eksaminere ham for doktrinefeil; Munro-Hay antar at ʿĒzānā enten nektet eller ignorerte denne anmodningen. ʿĒzānā startet også flere militære felttog, som han lot opptegne i hans inskripsjoner. Et par ge'ezinskripsjoner funnet i Meroë blir regnet som bevis på et felttog i 300-tallet, enten under ʿĒzānās styre eller under styre til en av hans forgjengere, som Ousanas. Mens enkelte har tolket disse inskripsjonene som et bevis på at aksumittene ødela kongedømmet Kusj, bemerker andre at arkeologiske beviser tyder på at sivilisasjonen i Meroë rundt 300 gikk inn i en økonomisk og politisk nedgangstid. På noen av myntene fra ʿĒzānās styre er dette greske mottoet skrevet: "TOYTOAPECHTHXWPA"; "«Må dette tilfredsstille folket»." Munro-Hay bemerker at dette mottoet er «er heller attraktiv særegenhet i aksumittisk myntsystem som gir en følelse av kongelig bekymring for og ansvar ovenfor folkets ønsker og tilfredshet.» En del mynter med ʿĒzānās navn har blitt funnet i India, noe som antyder en handelskontakt mellom de to områdene. En merkbar forandring i myntdesignet er bruken av et kors framfor bruken av det hedenske motivet med en disk og en halvmåne. ʿĒzānā er også tilskrevet byggingen av flere konstruksjoner og obelisker ʿĒzānā blir ikke nevnt i listene over etiopiske konger til tross for myntene som bærer hans navn. I følge tradisjonen styrte keiserne 'Abreha og 'Asbeha Etiopia da kristendommen ble innført. Det er mulig at disse navnene senere ble brukt for ʿĒzānā og hans bror eller at disse var deres dåpsnavn. Sammen med broren Se'azana blir kongen regnet som en helgen av den etiopisk-ortodokse krigen, med helligdag 1. oktober. Dvergboaer. Dvergboaer er en en familie av slanger som er utbredt i Sør-Amerika og på De karibiske øyene. De minner overfladisk om en mellomting mellom kvelerslanger og snoker, og har store skjell på hodet som ligner på hodeskjellene til avanserte slanger. Lengden er som regel men cubajordboa kan bli nesten én meter. De fleste artene har flekker eller striper i duse farger som brun, grønn eller grå. Noen cubanske arter har svart-hvite striper eller flekker. Dvergboaer skifter farge etter forholdene; når de er aktive om natta har de en lys farge, mens de er mørkere når de hviler på dagtid. Utbredelsen omfatter Bahamas, Cuba, Hispaniola, Turks- og Caicosøyene, Caymanøyene og Jamaica. I tillegg finnes det noen få arter på det søramerikanske kontinentet, der dvergboaer forekommer sørover til det sørøstre Brasil. De fleste artene finnes på Cuba, og fra denne øya er det foreløpig beskrevet hele 15 arter. Alle dvergboaer tilhører slekten jordboaer ("Tropidophis"), unntatt to arter fra det nordvestre Sør-Amerika som regnes til slekten "Trachyboa". Habitatet er ulike skogstyper, men de finnes også ofte i nærheten av bebyggelse. Dvergboaer lever som regel på bakken, men noen arter kan klatre høyt i trær. De eter øgler, frosker, små pattedyr og fugler. Hvis de blir skremt, ruller de seg sammen til en ball, på samme måte som noen andre slanger. Tidligere ble fire slekter av dvergboaer fra Den nye verden samlet i familien Tropidophiidae. Fellestrekk er at den venstre lungen mangler, og at de har en trakélunge. Slekten "Xenophidion" fra Malaysia ligner mye, og ble også plassert her. Undersøkelser av mitokondrielt DNA viser at slektene "Exiliboa" og "Ungaliophis" er nærmere i slekt med boaslanger enn med de andre dvergboaene. De er derfor nå flyttet til en egen familie, Ungaliophiidae. Mange fossile slanger fra ulike deler av verden regnes også til familien Tropidophiidae. Slekten "Dunnophis" er kjent fra både Europa og Nord-Amerika i paleocen og eocen. De to artene i slekten "Messelophis" er bare kjent fra eocen i den tyske Messelgruven. "Platyspondylia" forekom i Europa i eocen og oligocen, "Rottophis atavus" er kjent fra oligocen i Tyskland, og "Falseryx" levde i Europa fra oligocen til miocen. Underveis. "Underveis" er et musikkalbum med Jan Eggum fra 1991. Albumet lå syv uker på VG-lista og endte med tredjeplass som beste plassering. Nesten ikke tilstede. "Nesten ikke tilstede" er et musikkalbum med Jan Eggum fra 1993. Albumet lå 6 uker på VG-lista og endte med 8. plass som beste plassering. Fede Finn & Funny BoyZ. Fede Finn og Funny BoyZ er en dansk dansebandsgruppe i countrystil, som i Norge har hatt en viss succes med sangen "Kærligheden Brænder". Tekst til Kærligheden brænder. Tekst og melodi: Fede Finn & Funny BoyZ Der er bal på kroen – party – lidt at spise de’er fin servering – og en lækker servitrice, hun stod der med en vaffel – Vanille og Pistace ligned’ en gudinde – der ku’ få mig i ekstase. Store brune øjne – je’er fyr og flamme, Sa’e hvis du vil – ka’ du få mig med det samme, Ta’ mig som jeg er – ka’ du ikke si’e du er bare manden – jeg rigtig godt ka’ li’ Ka’ du li’ at danse – dans en dans med mig, Jeg sprang ud på gulvet – og trak af med dig. Kærligheden brænder – klap i dine hænder bid mig lidt i øret træk mig hurtigt gennem pløret, kom i mine arme – jeg vil gerne bære når vi står og danser – ka’ jeg ikke la’ dig være vrid så lidt i kroppen – du er bare toppen tænk at jeg sku’ finde en som dig du skønne kvinde gi’ mig bar’ et kys – et enkelt lille møs jeg lover du får ti igen – du er en lækker tøs. La la la la la la Solen blev til måne – vi dansed’ meget tæt Du hvisked’ i mit øre – er du ved at være træt Hun ku’ bar’ det hele – det frække og det slemme Hvis jeg er en artig dreng – så må jeg gerne klemme, Klemme dine deller- kysse dig på panden Vil du vær’ min kone – så vil jeg være manden Når du vækker mig i morgen – det gør du – gør du ik’ Så lad os starte dagen med lidt morgen gymnastik Vi ku’ flette fingre – vi ku’ krumme tæ’er Denne nat med dig – det bli’r det hele vær’ Kærligheden brænder – klap i dine hænder bid mig lidt i øret træk mig hurtigt gennem pløret, kom i mine arme – jeg vil gerne bære når vi står og danser – ka’ jeg ikke la’ dig være vrid så lidt i kroppen – du er bare toppen tænk at jeg sku’ finde en som dig du skønne kvinde gi’ mig bar’ et kys – et enkelt lille møs jeg lover du får ti igen – du er en lækker tøs. La la la la la la Storgata (Tromsø). Storgata i Tromsø under skitvær ugunstige værforhold Storgata er Tromsøs hovedgate. Gata har mange spise- og utesteder samt butikker og er gågate fra Fredrik Langes gate til Bispegata. Gata domineres av eldre toetasjes trehus selv om mange funkis- og nyere bygg har blitt reist siste tiår. Den ble anlagt som en rett gate i de første tiårene på 1800-tallet. Tromsøs aller første gater, Sjøgata, Strandgata, Skippergata hadde fulgt kystlinjen og slanget seg langs kaianleggene. I sør fortsetter Storgata og bytter navn til Strandvegen, og i nord går den sammen i Skippergata før den skifter navn til Hansjordnesgata. Ved midnattsol er hele Storgata belyst siden den er nord-sørgående. Byplan. Opprinnelsen til Storgata er amtmann Sommerfeldt plantegning for den fire år gamle byen. Her ble det foreslått et rektangulært gatemønster. Omkring år 1800 bygde kjøpmennene Hans A. Giæver og Peder Figenschou sine gårder etter denne planen. I dag er det bare Figenschous gård i Storgata 84 (i dag ligger Burger King her) som har beholdt plasseringen. Indirekte fikk disse bygningene stor betydning for Tromsøs byplan ettersom senere bygninger ble lagt i en rett linje. Tromsø sentrum var ferdig utbygd på 1870-tallet og ble utsatt for få endringer før 1950-tallet. Det ble i etterkrigstiden foreslått flere reguleringsplaner som forutsatte riving av trehusbebyggelse, bygging av betonghus og bredere gater. Dette ble bare sporadisk gjennomført, noe som har resultert i at flere nyere bygårder tilsier en bredere Storgate. For å hindre spredning av branner, gjorde man flere av Storgatas tverrgater ekstra brede, såkalte branngater. Tollbodallmenningen (Nordre Tollbodgate), Bispegata, Torget og Strandskillet tjente som branngater. Siden det på 1800-tallet ikke var tilgjengelig brannslukkingsutstyr som rakk høyere enn til andre etasje, ble to etasjer maksimal byggehøyde. Selv om det i de siste tiår har blitt bygd høyere hus enn to etasjer, domineres fortsatt Storgata av toetasjes hus. Tromsø domkirke sett fra Storgata Verdensteatret - kino, kulturhus og kafé i Tromsø a>, opprinnelig bygd av handelsmannen Mack i 1838. Bergensempire Kjente bygninger langs Storgata. Macks ølbryggeri hovedkontor og fabrikkanlegg ble etablert i 1877. I samme bygg som Mack ligger Tromsøs eldste pub i drift, Ølhallen etablert i 1928. I Storgata 42 vokste filosofen, juristen og fjellklatreren Peter Wessel Zapffe opp. Peters far var apoteker Fritz G. Zapffe som utrustet flere av Amundsens polarekspedisjoner. I overetasjen ligger restauranten og baren Peppermøllen som er rikt dekorert med fotos fra polareksepdisjoner. I førsteetasjen lå i fra 1984 utestedet "Le Mirage". I Storgata 53 ligger Andresen Vaapenforretning som er en av landsdelens eldste jakt-, fiske og friluftsutstyrsbutikker. Den har vært i drift i fem generasjoner siden 1870, da våpensmed Anton Andresen fra Frosta startet virksomheten. Tromsø domkirke bygd i nygotisk stil i tre 1861. Kirka er omkranset av Kirkeparken. I parken finnes monument med liste over tromsøværinger som døde på grunn av Andre verdenskrig og en byste av komponisten Adolf Thomsen. Trehusene vest for Kirkeparken var fra 1820-30-tallet et håndtverkstrøk hvor kobbersmeder, urmakere, hattemakere og bøkkere hadde hus og verksteder. Etter Tromsøs første reguleringsplan etter 1840-tallet ble det foreslått å anlegge en tverrgate fra Storgata til Vestregata fra Domkirka. På grunn av motstand mot rivning av en gård ble den foreslåtte gata bare til et smug. Dette smuget kalles Lehne-småttet etter kjøpman Hilmar Lehne som drev forretning her fra 1875 til 1924. Storgata 56, som nå huser el.butikken JM Hansen, er bygd i en stilbladning av klassissime og sveitserstil. Rødbanken som er populært navn på SpareBank 1 Nord-Norges hovedbygg, oppført i jugendstil 1909 til 1915 (Storgata 65) og er den mest ruvende bygningen på Storgata. Etter bybrannen i Ålesund i 1904 ble det innført påbud om å bygge murhus i stedet for trehus. Et av første slike murhus er Mackgården (Storgata 73) bygd i 1912. Her ligger Store norske fiskekompani er en tradisjonsrik og eksklusiv restaurant i førsteetasje ligger kaffebaren Sollid. I Storgata 78 vokste historikeren og utenriksministeren Halvdan Koht opp. Han flyttet herfra i 1885. Torgallmenningen med ishavsfangsmonument avduket til byens 200-årsjubileum i 1994. Ved vestlige hjørne ligger det katolske bispesetet som opprinnelig var oppført som en kjøpmannsgård på 1820-tallet. Amfisenteret Veita er et kjøpesenter i flere etasjer langs Storgatas nordside. Verdensteatret er Nord-Europas eldste kino som fortsatt er i drift, lokalene det tidligere var billettsalg er det nå en populær kafé. I et empiregård i Storgata 95 fra 1838 ligger nå Perspektivet Museum. Gården ble bygd for kjøpmann Johan F.D. Mack som hadde innvandret fra Braunschweig i Tyskland. I 1911 var denne bygningen eid av arbeiderbevegelsen og var Folkets hus. Den ble i 1942 fredet. Urdalsgården (Storgata 106) var fra 1860 bokhandleren og forleggeren Mikal Urdal. Forleggeren gav ut mange skillingsviser, men nå mest kjent for å ha utgitt første roman av den den syttenårige Knud Pedersen som senere byttet navn til Knut Hamsun. Romanen solgte dårlig I 1834 ble Tromsø bispesete og biskopen bosatte seg i Storgata 110, dette gav navnet Bispegata til tverrgata. Sjømannshjemmet bygd for kjøpmann Hillebert Pettersen omkring 1860 (Storgata 112) er en av de første bygninger i Tromsø bygd i sveitserstil. Fra 1886 til 1924 var det et St. Elisabeths hospital drevet av katolske nonner før det ble sjømannshjem. Kultur- og idrettsarrangement i Storgata. Hver sommer er Storgata start- og målområde for Midnight sun marathon. Hver februar har det siden 2005 vært arrangert norsk mesterskap i reinkappkjøring i Storgata. Arrangementet er et samarbeid mellom Midnight sun marathon og Samisk Idrettsforbund. I 2011 var dette også nordisk mesterskap. Under Tromsø Internasjonale Filmfestival i januar har det i mange år vært rigget (det vil si måket) til en snøkino på torget hvor skuelystne som ikke har fryktet frostskader har kunnet se kortfilmer fra området foran Den katolske bispegården. Flora og fauna. Bortsett fra plen og noen trær i domkirkeparken, er det minimalt med vegetasjon i Storgata. Dyreliv begrenser seg til byduer og aggressiv kebabmåse. Fra Storgatas tverrgater er naturen på Tromsdalstind-massivet synlig. Ogoni-folket. Ogoni-folket er en av mange urinnbyggere på Niger-deltaet sørøst i Nigeria. I likhet med Ijawene, en annen etnisk gruppe på Niger-deltaet, har Ogoniene store miljømessige problemer med oljeindustrien. Det bor omtrent fem millioner ogonier på et område på omkring 1,050 kvadratkilometer. Dette området er deres historiske hjemland, og blir ofte henvist til som «Ogoni-land». Ogoni-folket fikk mye internasjonal oppmerksomhet etter massive protester mot diverse oljeselskaper. Boko Haram. Boko Haram (hausa, figurativt, «vestlig utdannelse er en synd») er en nigeriansk islamistisk militant gruppe under ledelse av Muhammad YusufMallam Sanni Umaru?. De har sitt hovedkvarter i byen Maiduguri i delstaten Borno. Militsens mål er å innføre Sharia-lovene i hele Nigeria, og gruppen har vært i konflikt med regjeringen og kristne helt siden begynnelsen av 1950-årene. Lokalbefolkningen kaller ofte gruppens medlemmer for «talibanere». I 2011 var gruppen ansvarlig for mer enn 450 drap i Nigeria. Den 26. juli 2009 kom gruppen i konflikt med regjeringen i delstaten Bauchi under en demonstrasjon, og politiet arresterte flere medlemmer av gruppen som de mistenkte for å planlegge et attentat. Dagen etterpå satte Boko Haram-aktivister flere kirker, en politistasjon, et tollvesenkontor og et fengsel i Borno i brann. Regjeringen svarte med en massiv militær offensiv, og omkring 700 mennesker ble drept under den fem dager lange krigen, deriblant høytstående medlemmer. Yusuf forsøkte å flykte, men ble innhentet og pågrepet. I januar 2012 utførte Boko Haram en serie angrep som førte til ca. 200 dødsfall. Mang slags kjærlighet. "Mang slags kjærlighet" er en samleplate med Jan Eggum fra 1994. Konflikten i Niger-deltaet. Den pågående Konflikten i Niger-deltaet slo rot tidlig på 90-tallet som en konflikt mellom utenlandske oljeselskap og forskjellige etniske grupper i Niger-deltaet som følte at de ble utnyttet, da spesielt ogoni-folket. Etnisk og politisk uro fortsatte gjennom 90-tallet og utviklet seg fra og med 2004 til en voldelig konflikt. Konkurranse mellom oljeselskapene har ført til økt vold mellom etniske grupper, som har ført til at hele regionen har blitt militarisert av den nigerianske regjeringen. Konflikten er vidt kjent for flere brudd på menneskerettighetene. Sonni Ali. Sonni Ali, også kjent som Sunni Ali Ber, født Ali Kolon, kalt «Frelseren» (død 1492), var den femtende sonikéhersker fra sonnidynastiet og var det vestafrikanske Songhairikets første store konge fra 1464 til 1492, og er en stor helt i rikets legender. Under Sonni Alis kavaleri og infanteri ekspanderte Songhai slik at riket kontrollerte store deler av Nigerelva og fikk kontrollen over viktige byer som Timbuktu (inntatt 1468) og Djenné (erobret 1475). Sonni førte en undertrykkende politikk overfor de lærde i Timbuktu, særlig de fra Sankore-madrassaen, som var assosiert med tueregene, som Sonni kastet ut for å få kontroll over byen. Sonni Ali har blitt beskrevet som en briljant strateg som utkjempet 32 kriger i 26 år, og som en brutal og maktglad hersker og erobrer. Han bygde en flåte for å patruljere Niger. Under Sonni Alis styre nådde Songhairiket sitt høydepunkt, og styrte områder som før hadde ligget under Maliriket og før det igjen under Ghanariket. Sonnis dødsårsak i 1492 er noe vi må gjette oss til. I følge "Tarikh as-Sudan" ("Sudanhistorien") druknet han mens han krysset Niger til hest. Muntlig tradisjon hevder derimot at han ble myrdet av sin søsters sønn Askia Mohammad Ture. Han ble etterfulgt av sin sønn Sonni Baru, som bare styrte ett år før han ble styrtet av Askia, og dette ble slutten på sonnidynastiet. Sonni hersket over både urbane muslimer og rurale ikkemuslimer på en tid da fredelig sameksistens mellom forskjellige trosretninger var i fare. Askia er i tillegg til sine erobringer kjent for å ha forsøkt å forene islam med tradisjonell vestafrikansk kultur. Hans tilknytting til afrikansk animisme samtidig som han tilkjente seg islam har ført til at enkelte forfattere har kalt ham en "utvendig" eller "nominell" muslim. Denne holdningen er blitt imotgått av enkelte historikere (som Muhammad Sharif), som hevder at debatten rundt blandingen av innfødte afrikanske religioner og islam ikke er spesiell eller unik og dermed ikke kan brukes til å utelukke noen som hevder å være en muslim. Owen 'Alik Shahadah hevder at det er vanskelig for historikere å bli teologer og innskrenke definisjonen av islam for å støtte et politisk syn i det tjueførste århundre. Dingli bang. "Dingli bang" er et musikkalbum med Jan Eggum fra 1997. Albumet lå 16 uker på VG-lista og endte med 2. plass som beste plassering. Den sekteriske volden i Nigeria 2009. __NOTOC__ Den sekteriske volden i Nigeria () var en konflikt mellom den islamistiske militante gruppen Boko Haram og nigerianske sikkerhetsstyrker. Konflikten resulterte i mer enn 700 drepte i fire byer i det nordøstre Nigeria mellom 26. og 29. juli. Kampene startet den 26. juli da Boko Haram angrep politistasjoner som svar på at flere av gruppens ledere ble arrestert. Konflikten varte i fire dager, og var den verste sekteriske volden i Nigeria siden november 2008. Islam online mener at politikk, ikke religion, var årsaken til volden. Men det ble meldt at del personer, som den kristne presten George Orjih, ble myrdet fordi de avslo å konvertere til islam. Nigerias politistyrke svarte med gjengjeldelser og portforbud ble innført i området. Angrepene spredde seg og neste dag ble det funnet lik i politistasjoner, folk flyktet fra sine hjem og noen ble trukket ut av bilene sine og drept ved skyting mens politistasjoner ble brent ned. Nigerianske tropper omringet så hjemmet til Ustaz Mohammed Yusuf i Maiduguri den 28. juli og hans tilhengere barrikaderte seg på innsiden. Før sammenstøtene, hadde mange lokale muslimske ledere og minst en militær offisielle advarte den nigerianske myndigheter om Boko Haram. Disse advarslene ble angivelig ignorert. Bauchi. Den 26. juli ble over femti personer drept og flere titalls skadd i Bauchi da en kamp med skarp ild brøt ut på en politistasjon som ble angrepet av sytti nigerianske medlemmer fra Boko Haram gruppe som var i besittelse granater og skytevåpen. Regjeringen hevder at 39 militante har blitt drept, og bekrefter dødsfallet til en soldat. Angrepet ble utført etter arrestasjon av gjengens ledere. Sikkerhetsstyrkene svarte da med å angripe områder knyttet til gjengen. Over 200 personer ble arrestert. Isa Yuguda, delstatsguvenøren i Bauchi, uttalte: «Vi har kommet de militante i forkjøpet. Situasjonen ville ellers vært verre. Jeg oppfordrer alle folk i Bauchi å være rolige og være trygg på at situasjonen er blitt brakt under kontroll.» Det ble innført et nattlig bortforbud etter angrepet og politiet fortsatte med å holde en synlig profil. Forretningene var fortsatt åpne i området. Maiduguri. 100 lik ble rapport funnet utenfor politihovedkvarteret i Maiduguri. Hundrevis av personer flyktet der fra sin hjem for å komme vekk fra volden. Et frislipp av fanger fra et fengsel ble også rapportert, men dette er ikke bekreftet. Flere lik av sivile ligge i gatene i byen, mange ble skutt og drept etter å ha blitt dratt ut av biler. Landets hær og politi er på patrulje og bruker skytevåpene sine. Den 28. juli skal soldater fra hæren angivelig startet en offensiv mot hovedkvarteret til sektleder Mohammed Yusuf og en nærliggende moské som ble brukt av hans tilhengere i Borno hovedstaden i Maiduguri. Tropper bombardert Mohammed Yusuf hjem i byen etter at Yusufs tilhengere barrikaderte seg inne der. Det er regn av skudd over byen. 30. juli drepte nigerianske sikkerhetsstyrker 100 Boko Haram militante i kampene i Maiduguri. Sikkerhetsstyrker kjempet seg inn i en moské okkupert av militante og åpnet maskingeværild på innsiden. Andre steder kom militær- og politistyrker i kamp mot militante hus til hus. Over 100 militante ble drept. Det ble først meldt at blant dem var Boko Haram nestleder Bukar Shekau, men det har siden blitt bevist at opplysningen var falsk ettersom en video har dukket opp med Shekau siden. Nigerianske politimenn ble også drept. Maidguri ble erklært å være sikkert, og nigerianske styrker begynte å sette opp stillinger med granatkastere for å bombardere fiendens gjenværende forlengninger. Den 30. juli ble Ustaz Mohammed Yusuf, leder av Boko Haram, fanget av nigerianske sikkerhetsstyrker og ble skutt og drept mens han var i politiets varetekt, muligens da de forsøkte å flykte.Den 2. august, ble det en annen gruppe av kvinner og barn som var bortført av sekten til Boko Haram, funnet låst i et hus i Maiduguri. Militæret uttaler at 700 personer ble drept i Maiduguri under sammenstøtene.Røde Kors sa seinere at 780 lik hadde blitt hentet gatene i byen og begravd i massegraver. Potiskum. Det fant sted en kamp med skarp ild som varte i flere timer i Potiskum hvor en politistasjon ble påtent og brent til grunnen av militante som brukte motorsykler som brannbomber, og drepte en politimann og en brannsikkerhetsoffiser. Politiet kom i kamp med de militante og flere ble såret. Politiet arresterte også tjuetre av opprørerne som svar på angrepet.I følge nigerianske kilder ble 43 av Boko Harams kjempere drept i en skuddveksling nær byen den 30. juli. Wudil. Tre personer ble drept i et angrep i Wudil som førte til at trettitre ble arrestert.En høyere polititjenestemann i Wudil ble skadet. Eksterne lenker. Sekterisk vold Nigeriansk sekterisk vold Deilig (album). "Deilig" er et musikkalbum med Jan Eggum fra 1999. Albumet lå 4 uker på VG-lista og endte med 11. plass som beste plassering. Ekte Eggum. "Ekte Eggum" er en samleplate med Jan Eggum fra 2001. Albumet inneholder 15 av hans beste viser gjennom karrieren. Albumet lå 10 uker på VG-lista og endte med 2. plass som beste plassering. President (album). "President" er et musikkalbum med Jan Eggum fra 2002. Albumet lå fire uker på VG-lista og endte med 3. plass som beste plassering. Alle gjør det. "Alle gjør det" er et musikkalbum med Jan Eggum & Blåtur fra 2004. Sporliste. Dette albumet ble gitt ut på Kirkelig Kulturverksted i samarbeid med vokalgruppen Blåtur fra Sunnmøre. Alle låtene er arrangert med vokal-komp av Bjørn Holum og Håkon Iversen (produsent), og er et unikt Eggum-album i så måte Grønnegata (Tromsø). Grønnegata i Tromsø er parallellgata øst for Storgata. Navnet fikk den på tidlig 1800-tallet fordi den grenset til skog og beiteland (grønt). Grønnegata ble anlagt på 1830-tallet og var i mange tiår bebodd hovedsakelig av middelklasse og arbeidere. Kjente bygninger. Grønnegata 21-23 fra 1984 er en noen av Tromsøs første bygninger bygd i postmoderne stil. Tromsøysund meieri lå i Grønnegata 37/39 fra 1907 til 1960. Bygningen ble på 90-tallet omgjort til utested med navnet "Meieriet" (nå nedlagt). I 1969 ble Fokus kino bygd, selve kinoens innmat ble i 2005 revet, men taket med den unike hyperbol paraboloide formen ble beholdt og huser Tromsø bibliotek og byarkiv med glassfasade i 2005. Fokus Kino ligger i underetasjene i samme bygg som Tromsø rådhus. Rådhuset i Tromsø hvor kinoen holder hus På østsiden vis-à-vis Fokus ligger KulturHuset i Tromsø som er en konsertscene som også brukes til kinoforestillinger under Tromsø Internasjonale Filmfestival, på samme plan som Grønnegata ligger "Kafe Sånn". Øst for Torgallmenningen langs Grønnegata ligger parken med Musikkpaviljongen fra 1892 og statue av Kong Haakon 7. Nord for parken ligger katolske domkirken på østsiden og Nordlysbygget på vestsiden. Kjøpesenteret Veitasenteret har inngang fra oversiden rett nord for den katolske kirka. Flere hoteller Thon Hotel Tromsø, City Living Hotel Tromsø, Viking Hotell Tromsø, Thon Hotel Polar. Sentrale samfunnsinstitusjoner som Vinmonopolet og Tromstrygd holder også til i Grønnegata. I Grønnegata 122 ligger politihuset. Denne seksetarsjes blokken huset tidligere Troms fylke og var oppført 1958 og 1961 og tegnet av Jo Inge Hovig. Kryssende gater. Grønnegata fortsetter under navnet Rektor Steens gate. Holtet (Oslo). Holtet er en av grunnkretsene i Oslo, og et senter i den tidligere bydelen Ekeberg-Bekkelaget, nå innlemmet i Bydel Nordstrand. Det regnes som sentrum i strøket Bekkelaget. Området er et trafikknutepunkt, hvor Ekebergbanen krysser Kongsveien, og hvor Kongsveien møter Ekebergveien og Raschs vei. Her ligger også Bekkelaget skole samt Holtet videregående skole. I området er det også en del forretninger, herunder dagligvarer med delikatesser, blomster, klær, jernvarer, elektrisk, kafé, storkiosk og gatekjøkken. Området har sitt navn etter Holtet gård, som lå like vest for dagens senter. Gårdens våningshus er bygget i nybarokk/jugendstil, og står i Holtveien 9. Huset ble fra 1924 brukt som direktørbolig for Ekebergbanen, og brukes i dag som eldresenter/grendehus. Lenger nord i området, nærmere Brannfjell skole, ligger Holtet hageby, som faktisk ligger på grunn som har tilhørt Ekeberg og ikke Holtet gård. Denne hagebyen består av 180 boliger fordelt over 59 hus, bygget for Fagforeningenes Kooperative Bolig og Byggelag i 1925–31. 30/30. "30/30" er en samleplate med Jan Eggum fra 2005. Albumet lå fire uker på VG-lista og endte med 24. plass som beste plassering. Hjerteknuser. "Hjerteknuser" er et musikkalbum med Jan Eggum utgitt i 2007. Er'e så nøye 'a. "Er'e så nøye 'a" er et musikkalbum med Marius Müller fra 1982. Albumet lå fire uker på VG-lista og endte med 17. plass som beste plassering. Marius (album). "Marius" er et musikkalbum med Marius Müller fra 1983. Johan Randulf. Johan Randulf (født i Bergen 1686, død i Nærøy 1735) var «magister», sogneprest til Nærøy i årene 1718-1727 og prost i Namdalen. Han huskes for det såkalte «Nærøymanuskriptet» som skildrer samisk religion, slik den var observert av Randulf og hans samtidige kolleger. Selve manuskriptet er tapt, men det er gjengitt i Just Qvigstads "Kildeskrifter til den Lappiske Mythologi" (1903), og regnes for å ha stor troverdighet, men usikker representativitet. Nærøymanuskriptet. Randulf forteller om Thomas von Westens besøk i Nærøy, januar 1723, og om hvordan de to innkalte prestegjeldets samer til prestegården for utspørring og undervisning. Randulf mener at det overalt i Namdalen og Helgeland finnes fjell som samene regner som hellige, også på kysten, og nevner Heilhornet og Lekamøya. Han nevner tre offerplasser: Teplingfjellet i Foldereid, Folldalen i Høylandet og Kverndalsfjellet (Kvernvassfjellet) i Fosnes. Randulf skiller mellom «Søe-Finner» og «Field-Finner» som to grupper med ulike levesett og næringsgrunnlag. Han nevner også at sjøsamene, i motsetning til bygdefolket, spiste hestekjøtt uten motforestillinger. I manuskriptet fortalte Randulf også om hvordan noaiden "Anders Sivertsen" fra Rana fem år tidligere skal ha ofret sitt eget liv for at sønnen "Johannes", som da var 20 år gammel, skulle «frikjøpes» fra dødelig sykdom. Brita Pollan, som gjengir historien i tekstsamlingen "Noaidier" (2002) mener at det er samme grunnfortelling som J.A. Friis nedskrev i 1860 om noaiden "Andreas", som levde i Varanger på 1500-tallet, skal ha ofret seg for sin sønn Unnas. Pollan mener at den nordsamiske varianten er den eldste og opprinnelige, og at Randulf gjengir en sørsamisk, tilpasset versjon. The Big Beat. "The Big Beat" er et musikkalbum med Marius Müller fra 1985. Dette var hans første album på engelsk. Færøysk landbruk. Færøysk landbruk er en viktig del av Færøyenes historie og kultur. Færøyene var frem til 1900-tallet et bondesamfunn som hovedsakelig livnærte seg av korn- og gressdyrking, krøtter- og sauehold, samt noe fiskeri og fuglefangst. Fra 20. oktober til 15. mai åpnes innmarken, slik at sauer og andre husdyr kan beite på årets siste gress og det første om våren, samtidig som at innmarken blir holdt ved like. Innmarket brukes ofte til beitemark for husdyr i vinterhalvåret, og som potetjord i sommerhalvåret. __NOTOC__ Historie. På Færøyene dyrket man tidligere bygg og endel roer kun til eget forbruk. Fra begynnelsen av 1800-tallet ble det også vanlig å dyrke poteter. Dyrehold, fiskeri, hval- og fuglefangst var de viktigste måtene å skaffe mat på. Man brukte sjeldent hestene som trekkdyr, men mest som lastdyr når det skulle hentes torv, eller når man skulle på fjellet for å fange sauer. På fjellene gikk sauene, og her slo man også gress til vinterfôr for dyrene. Sauene ble holdt for både ullen og kjøttets skyld, derav den kjente færøyske frasen «Seyða ull er Føroya gull» («Sauens ull er Færøyenes gull»). Ullen har vært en svært viktig handelsvare for Færøyene, og myntfunn viser at færøyingene har solgt ullprodukter til Norden og det øvrige Europa allerede på 1000-tallet (se Fårebrevet). Denne handelen ble imidlertid ivaretatt av kjøpmann fra Bergen, Nederland og Hansaforbundet fra 1200-tallet, da den færøyske monopolhandelen ble innført. Fiskeri og sjøfart gav også fisk til grytene og inntekter til husholdningene. Færøysk hvalfangst ("grindadráp") var og er et viktig supplement til husholdningen, og det har også forekommet noe selfangst. Man samlet også inn sjøfuglegg og fanget fugler på de steile klippeveggene. Deling av jorden. Fra gammelt av har jorden på Færøyene vært inndelt i odelsjord ("oðalsjørð") og kongsjord ("kongsjørð"). Man skiller også mellom innmark ("bøur") og utmark ("hagi"), som er henholdsvis privat eiendom og felleseie for hele bygda. Det er derfor også innmarken som er enten odels- eller kongsjord. Innmarken ligger ved bygda, som den også ofte omkranser, mens utmarken var og er ukultivert og brukes til beitemark for hovedsakelig sauer. Odelsjorden var eid av og gikk i arv mellom bøndene. En form for odelsrett gjorde at jorden ofte ble delt opp i små parseller mellom arveberettigede søsken. Dette har ført til kompliserte og uryddige eiendomsforhold opp gjennom historien. Kongsjorden var imidlertid statlig eiendom, og kongsbonden hadde kun bruksretten til jorden. Ifølge tradisjonen hadde den eldste sønnen rett til å følge sin far i kontraktforholdet, og da jorden ikke kunne oppdeles, var en kongsbonde bedre stilt enn en odelsbonde. I 1956 overtok Lagtinget kongsjorden, som nå kalles lagtingsjord, og må i motsetning til tidligere selges. Landbruket i dag. Kjøttproduksjonen dekker i dag omlag 40 % av færøyingenes kjøttforbruk, herav 300 tonn sauekjøtt, 100 tonn oksekjøtt og 100 tonn svinekjøtt årlig. Sauebestanden er på ca. 70 000 dyr, og det slaktes årlig ca. 40 000 lam. Mest sau holdes på Eysturoy, etterfulgt av Streymoy, Suðuroy (med Lítla Dímun), Sandoy og Vágar. Det færøyske landbruket er i dag fullt modernisert, med melkeproduksjon som viktigste inntektskilde, og av melkeprodukter importeres kun ost. Politisk tilfaller landbrukssaker Fiskeridepartementet fra 1998, og tilfalt tidligere Landbruksdepartementet. Litteratur. Landbruk Boom Boom. "Boom Boom" er et musikkalbum med Marius Müller fra 1987. Tom Trussel. "Tom Trussel" er et musikkalbum med Michael Krohn fra 1991. Harry Potter og Halvblodsprinsen (spill). Harry Potter og Halvblodsprinsen er et spill basert på boken og filmen Harry Potter og Halvblodsprinsen, og opp gjennom spillet skal du styre Harry Potter på hans sjette år på Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Gjennom det meste av spillet styrer du Harry Potter, mens han flyr rumpeldunk eller blander eliksirer som polyksir og den levende dødsdrikk. I løpet av spillet skal du også duelere mye og blir med i diverse duellklubber. Handlingen er for det meste bygd opp på filmen, men har små unntak. Du starter i Hiet med og fly rumpeldunk med Gulla, og vaske skitne heksekjeler etter Fred og Frank Wiltersen. Du får også styre Gulla under en rumpeldunkkamp og Ronny forhekset av en elskovsdrikk. Hvis du har vanskeligheter for å finne fram kan du tilkalle nesten hodeløse Nikk, så viser han deg veien. Halvblodsprinsen, Harry Potter Tom Venster sr.. Tom Venster senior var navnet på Voldemorts gompiske far. Voldemort drepte han og besteforeldrene sine. Tom Venster ble fanget av Miseria Mørchs magi. det sies hun forhekset hem med elskovsdrikk. Han bodde og vokste opp i Lillehenge, en liten landsby. Samuel Rheen. Samuel Rheen (ca 1615–1680) var en svensk prest. Han er kjent for verket "En kortt Relation om Lapparnes Lefwarne och Sedher, wijdskiepellsser, sampt i många Stycken Grofwe wildfarellsser", fra 1671, som er en av de eldste førstehåndsbeskrivelsene av samisk religion og de samiske noaidene. Rheen kom fra Böle by i Pite sogn og var predikant i Jokkmokk fra 1664/6-1671 og deretter sogneprest i Råneå til 1680. Hans beskrivelse var en offisiell bestilling, blant annet fordi det etter tredveårskrigen hadde spredt seg rykter om at samisk magi var medvirkende til svenskenes seier. Dette ønsket man å motbevise med saklig kunnskap om samiske forhold. Hans verk inneholder blant annet en tegning med punktvis forklaring av symbolenes betydning, av en runebomme. Verket ble, sammen med andre tilsvarende «presterelasjoner», brukt av Johannes Schefferus i forbindelse med hans "Lapponia" i 1673. Rheen var også en av professor Karl Bernhard Wiklunds kilder til antagelsen om at svenske reindriftssamer brukte sommerbeite på norsk øyer. Jorden – vår mor. a>. Totempåler forekommer blant annet på vestkysten av Nord-Amerika "Jorden – vår mor" er en samling indianske myter og legender fra Nord-Amerika. Boken er redigert av Tor Åge Bringsværd og utgitt i bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter i 2002. Samlingen inneholder fortellinger fra de ulike stammenes trosforestillinger om jordens opprinnelse, menneskenes forhold til dyr, naturkreftene og himmelegemene, de indianske gudeskikkelsene og livet etter døden. Tekstene er organisert i åtte hovedkapitler, etter åtte kultur- og næringsgeografiske regioner i USA og Canada: Nordøst, Præriene, Sørøst, Sørvest, California, Great Basin og Platået, Nordvestkysten og Det kalde nord. Den største andelen av stoffet kommer fra de to regionene Præriene (blant annet stammene sioux, cheyenne og kiowa) og Sørvest (det vil si Arizona, New Mexico, Texas; blant annet med stammene pueblo, hopi, apache og navaho.) Supercopa de España. Supercopa de España er et spanske fotballtrofe som blir avgjort i en årlig kamp mellom vinneren av Primera División og vinneren av Copa del Rey. Vinner et lag "The double" (både Primera División og Copa del Rey) spiller de mot det laget som ble nummer to i Copa del Rey. Kampen blir spilt helgen før Primera División starter. Kil (geografi). Kil (fra norrønt) er en lang, smal bukt eller vik i sjø eller vann. En kil kan også være et sund. a> i Oslo er et eksempel på en kil. «Herkules» (1556). «Herkules» som først var nevnt i året 1556, var også kjent som «Lang Herkules» i dansk tjeneste og som «Danska Hercules» eller «Hercules» i svensk tjeneste. Dette storskipet på over 200 lester i deplasement, som ment opptil 800 tonn, ble erobret under det første slaget ved Bornholm den 30. mai 1563 av den såkalte "«Bröllopsflottan»" fra Sverige. Erobringen av det danske admiralskipet sammen med «Hektor» på 300 tonn og «Hjorten» på 300 tonn startet den store krigen mellom Danmark-Norge og Sverige, deretter kjent som den nordiske syvårskrigen. «Herkules». Det danske storskipet «Herkules» på 200 lester eller 800 tonn i deplasement for første gang var nevnt i året 1556 som et orlogsskip i den danske orlogsflåden, og var beskrevet som et stort firemasters skip som hadde en besetning på 219 mann ifølge en flåteliste fra året 1558. På denne flåtelisten var «Hercules» en av de to største storskipene i flåten etter flaggskipet «Fortuna», med åtti sjømenn og 16 såkalte «bøsseskyttere» eller kanonskyttere. Antallet skyttere ombord på «Herkules» indikerte opptil 32 kanoner siden det er antatt at en skytter var ansvarlig for to kanoner hver. «Herkules» var sjeldent omtalt på de fåtallige dokumentene om den dansk-norske fellesflåtens virksomheter fram til våren 1563, men som et av de største skipene ble det tatt i bruk som admiralskip for admiral Jakob Brockenhus som seilte ut den 4. mai i spissen for en eskadre på ti skip til Bornholm. Samtidig hadde den svenske kongen, Erik XIV, utrustet en krigsflåte kalt «bröllopsflottan» som skulle seile til den nordtyske kysten for å hente hans brud i Hessen for et forekommende bryllup. Situasjonen mellom de to nordiske kongedømmer var spent, og svenskekongen beordret admiral Jakob Bagge om å ta opp kamp med danskene om han skulle komme ut for disse underveis. Brockenhus hadde dratt til Bornholm på kongens ordre for å gjøre alvor av sine trusler om å sette Sverige under blokade. Om morgenen den 30. mai 1563 observerte Brockenhus flere seil ute på Østersjøen fra sin base i Rønne, og dro ut ombord på «Herkules» sammen med sine sekundanter, to skip hver på 300 tonn i deplasement. Kongens instrukser var meget tydelig, alle skip på vei til eller fra Sverige skulle visiteres, og handelsskip med livsmidler eller ammunisjon skulle bli tatt i arrest. Etter datidens krav måtte svenskene i fremmede farvann stryke deres skværseil som tegn på respekt, men dette var ikke gjort etter hvert som danskene kom nærmere. Som reaksjon på dette ble det avfyrt tre løsskudd, deretter med skarpt skudd. Den første kanonkulen slo gjennom storseilet på det svenske admiralskipet «Elefanten», og dermed var et sjøslag startet. Bagge gikk umiddelbart til angrep med hele sin flåte på 19 skip, og klarte å omringe den mindre sjøstyrken på bare tre skip etter et heldig treff på 600 fot avstand som kappet ned stormasten på «Herkules». Stormasten med taklene kom i veien for de danske skytterne som ikke kunne skyte mot svenskene som derimot hadde fri sikte på deres mål. Etter tre timer var sjøslaget over etter Brockenhus måtte overgi seg, og over åtte hundre menn ble tatt til fange. Ifølge de svenske dokumentene hadde de to mindre sekundantene, «Hektor» og «Hjorten» ikke mer enn 150 mann hver i svensk tjeneste. Over halvparten av fangene som ble utsatt for en offentlig ydmykelse i Stockholm, kom fra flaggskipet «Herkules». «Hercules» i krig. Under den nordiske syvårskrigen fortsatte det tidlige danske storskipet sin deltagelse i sjøslagene som «Svenska Hercules» fram til partene hadde forliket seg med en fredsavtale som forlangte at alle erobrede fartøyer i svensk tjeneste skulle leveres tilbake til Danmark. I året 1565 hadde det svenske krigsskipet en besetning på mellom 460 og 525 mann ombord sammen med en bestykning på mellom 72 og 90 skyts. Under sjøslagene deltok dette skipet med heder, spesielt under det tredje slaget ved Öland den 26. juli 1566, der det hadde kommet under angrep fra flere allierte skip ifølge de svenske beretninger. Sammen med resten av den svenske flåten hadde «Hercules» brutt kontakten med den allierte flåten og kommet seg til skjærgården ved Blekinge. Da det brøt ut en voldsom storm som utslettet store deler av den dansk-norske og lübeckske flåten utenfor Gotland, måtte svenskene komme seg ut i åpen sjø. Danskene fant senere vrakgods som hadde svensk opprinnelse, og først trodde at den svenske flåten hadde også kommet ut for ulykken i den samme natten. Men det viste seg at vrakgodset som besto av løsgjenstander og en mast med et flagg, kom fra «Hercules», som var det eneste skipet som mistet en mast under stormen som forårsaket skader på de fleste skipene. Bare «Hercules» måtte i verft mens skadene på de andre skipene kunne repareres til sjøs. Sjøkrigen ebbet ut etter dette, og «Hercules» ble ombygd fra et firemasters skip til å ha tre master ved året 1568. Etter krigens opphøret måtte svenskene leverte tilbake alle skipene de hadde erobret i løpet av krigsårene, deriblant «Jægermester» på 1100 tonn og «Herkules» på 800 tonn som de største. Etter å ha blitt overført til dansk tjeneste, forsvant dette skipet ut av flåtelistene ved året 1572. I dette året hadde et nytt skip overtatt navnet «Hercules». Easy Riders Complete. "Easy Riders Complete" er en samleplate med Easy Riders fra 2008. Disk 1. Denne CD-en er en kopi av "Oslo City Blues" Disk 2. Denne CD-en er en kopi av "Easy Riders." Lasse Johansen synger taterviser. "Lasse Johansen synger taterviser" er et musikkalbum med Lasse Johansen fra 1980. Dette var hans debutalbum. Tatergutten. "Tatergutten" er et musikkalbum med Lasse Johansen fra 1981. Et folk på vandring. "Et folk på vandring" er et musikkalbum med Lasse Johansen fra 1998. Viser fra Sandbeck til Taube. "Viser fra Sandbeck til Taube" er et musikkalbum med Lasse Johansen fra 2006. Se min ild. "Se min ild" er et musikkalbum med Lasse Johansen fra 2009. Hematt att. "Hematt att" er et musikkalbum med Lasse Johansens Orkester fra 2005. Dette er bandet sitt debutalbum. Heia Sven Ingvars! "Heia Sven Ingvars!" er et musikkalbum med Lasse Johansens Orkester i 2006. Albumet består av sanger av dansebandet Sven Ingvars. Past Perfect, Future Tense. "Past Perfect, Future Tense" er et musikkalbum med Magne Furuholmen fra 2004. A Dot of Black In the Blue of Your Bliss. "A Dot of Black In the Blue of Your Bliss" er et musikkalbum med Magne Furuholmen fra 2008. Poetenes Evangelium. "Poetenes Evangelium" er et musikkalbum utgitt med Morten Harket i 1993. Dette er hans debutalbum som soloartist. Wild Seed. "Wild Seed" er et musikkalbum med Morten Harket fra 1995. Dette var hans første plate som var på engelsk. For albumet vant han flere priser under Spellemannprisen 1995. Album et lå 32 uker på VG-lista i 1995/1996, hvorav 6 uker på 1. plass. Tekstene er skrevet av Håvard Rem. Vogts Villa. "Vogts Villa" er et musikkalbum med Morten Harket fra 1996. Tekstene er skrevet av Håvard Rem og Ole Sverre Olsen. Lekr butik. "Lekr butik" er et musikkalbum med Ravi & DJ Løv fra 2004. Albumets største hit var sporet«Dødsøt». Den nye arbæidsdagn. "Den nye arbæidsdagn" er et musikkalbum med Ravi & DJ Løv fra 2006. Kjøpr gitar. "Kjøpr gitar" er et musikkalbum med Ravi som soloartist fra 2006. Indiansk mytologi. a>. Totempåler forekommer blant annet på vestkysten av Nord-Amerika Indiansk mytologi omfatter mytologi, trosforestillinger og legender fra Nord-Amerikas indianere. Begrepet er slik sett en samlebetegnelse, enten man lar det omfatte alle indianerkulturer i Nord- og Sør-Amerika, eller som her avgrenser det til indianerne i USA og Canada. Også innenfor USA og Canada lever urfolk under ulike geografiske og materielle vilkår som har preget deres trosforestillinger; fra skoglevende jegere i subarktisk klima, via jegere på præriene og kystindianere som fanget sjøpattedyr til jorddyrkere i tørre områder i sørvest. Indiansk religion er generelt sett preget av medisinmenn eller sjamanisme, det vil si rituell innvielse til trosinnholdet. De ulike stammenes trosforestillinger omfatter jordens opprinnelse, menneskenes forhold til dyr, naturkreftene og himmelegemene, og livet etter døden. Bøffelkvinnen. Bøffelkvinnen er en skikkelse fra indiansk mytologi som det er utformet hos lakotaindianerne i prærieområdene i Midtvesten i USA. Gudinnen viser seg for folket i en sulteperiode, underviser dem i rituelle handlinger, og gir dem tilgang til bisonflokker, som de skal utnytte med respekt. Legenden er gjengitt på norsk i samlingen "Jorden - vår mor", 2002. Peter Tudvad. Peter Tudvad (født 1966) er en dansk filosof og forfatter, som gjennom flere år har beskeftiget seg med Søren Kierkegaard og hans samtid. Tudvad ble cand.mag. i filosofi med sidefag i teologi og statskunnskap fra Københavns Universitet i 1997. Han har vært fast kommentator i avisen Berlingske Tidende 1996–1998 og var fra 1999 til 2005 ansatt ved Søren Kierkegaard Forskningscenteret ved Københavns Universitet. Han forlot jobben etter et oppgjør med kollegaen Joakim Garff. Stridens kjerne var Garffs Kierkegaard-bog "SAK", som Tudvad mente var videnskabelig uredelig. Peter Tudvad har siden arbeidet som freelanceskribent og foredragsholder. Totempåle. En totempåle er en trepåle med utskårede figurer som har betydning for eieren. Vanlige motiv er totemdyr eller andre rituelle figurer. Totempæler finner hos indianerne på vestkysten i Nord-Amerika, hos maoriene på New Zealand og hos Ainufolket i Japan/Russland. Alexander Chen. Alexander Chen (født 1952 i Canton) er en kinesisk kunstner. Chen arbeider innen todimensjonale media som maleri og penn og blekk. Han studerte ved Det sentrale kunstakademi i tillegg til Guangzhou kunstakademi i Kina. Chen fikk medlemskap i Det nasjonale kunstforbundet i Kina. Han er influert av sin reiser og den enestående verdenen rundt ham som kan være så mangesidig som nasjonalparker, bylandskap, og bygder. Hans verk har blitt vist over hele verden og nye verk var også ustilt i forbindelse med Sommer-OL 2008 i Beijing. Han er representert av Tom Binder Fine Arts. Elstra. Elstra (øversorbisk: "Halštrow") er en by øst for Dresden i Direktionsbezirk Dresden i Landkreis Bautzen i Fristaten Sachsen. Byen har 2 930 innbyggere (31. desember 2009). Byens navn er avledet av elven Schwarze Elster som flyter sør for byen. Elstra er i folketall den minste byen i Tyskland. Gjennom innlemmelsen av nabolandsbyer i 2004, ble folketallet utvidet til omkring 3200. Elstra var en by i Kreis Kamenz fra 1952 til 1990, og i Landkreis Kamenz fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den kretshovedstad i Landkreis Kamenz, som oppstod gjennom en sammenslåing av kretser i forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996. Siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Bautzen. Beijings tekniske universitet. Beijings tekniske universitet (engelsk: Beijing Institute of Technology (BIT), forenklet kinesisk: 北京理工大学, tradisjonell kinesisk: 北京理工大學, tidligere kjent som 北京工业学院) er et offentlig nasjonalt universitet i Beijing i Folkerepublikken Kina. Det oppstod i 1940 i Yan'an (延安) som "Teknisk universitet", grunnlagt av det kinesiske kommunistiske parti som da kontrollerte området rundt Yan'an men ennå ikke hadde grepet makten i hele landet. Det er ett av Kinas ledende forskningsuniversiteter. BIT tilhører også Prosjekt 211 og Prosjekt 985, og er dermed særlig prioritert av det offentlige. I 2007 hadde det 37.479 studenter og mer enn 3.500 ansatte. Fanny Riis. Fanny Eveline Riis (født i Bergen 26. august 1835, død i Kristiania 15. august 1924 var en norsk bibliotekar og lærer. Hennes foreldre var Boye Christopher Riis og Christine Benedicte Hagerup. Gjennom sin mor var hun kusine av både Edvard og Nina Grieg. Deres felles besteforeldre var stiftsamtmann i Bergen, Edvard Eilersen Hagerup, og hustru Ingeborg Benedicte Janson. Blant skandinavier i Roma. Fanny Riis kom første gang til Roma 8. desember 1881 sammen med en venninne, og førte en fyldig reisedagbok. Det første de gjorde da de ankom Den evige stad var å melde seg inn i Skandinavisk Forening, hvor det nettopp skulle holdes aftenselskap for klubbens medlemmer. Krav om radikal kjønnskvotering. Av de mest betydningsfulle mennesker hun møtte i Roma var dikteren Henrik Ibsen, som fikk avgjørende betydning for hennes yrkesaktive liv, da hun i juni 1882 ble ansatt som første kvinnelige bibliotekar ved Skandinavisk Forening, etter direkte påtrykk fra dikteren selv. Som del av sitt engasjement for det han omtalte som «en menneskesak» rundt tilblivelsen av " Et dukkehjem " mente han det var en ren folkeforpliktelse å oppskatte kvinnens ulikeartede forutsetning til å delta som selvstedig individ i samfunnsfellesskapet. Mens Ibsen gjorde sin første notater til "Et dukkehjem" reiste han den 8. februar 1879 to krav til foreningens medlemmer. Det ene var at ved «besættelsen af bibliothekarposten bør dertil skikkede damer fortrinsvis komme i betragtning, såfremt sådanne måtte melde sig», og det andre var å gi kvinner full stemmerett i alle foreningens anliggender: «Saavel Bibliothekar- som Secretærforretningerne» var han hellig overbevist om «at en Kvinne ikke blot ville kunne magte, men ogsaa udføre dem bedre end det ofte er sket tidligere.» Og den utvalgte til å bevise sannheten i hans ord skulle bli Fanny Riis. Den danske forfatteren J.P. Jacobsen har selv fortalt at han som medlem av styret i Skandinavisk Forening fulgte Ibsen ”gjennem Tykt og Tyndt”, og at Ibsen kunne være «henrivende uforskammet mod sine Modstandere». Dessuten at nettopp Fanny Riis var den kvinnen han ønsket seg til Roma. Hun – «cigarrygende, kortklippet og jakkeklædt, havde været hans kandidat i flere år og direkte anledning til hans forslag.» Hun jobbet også i noen år etter at hun var kommet tilbake til Norge og hadde bosatt seg i Kristiania som lærer ved Frøken Bauers Pikeskole. Fanny Riis kom livet ut til å stå i nært vennskapsforhold til ekteparet Ibsen. I en anonym notis i anledning hennes dødsfall heter det i kvinnetidsskriftet "Nylænde": «Hun var et kundskabsrikt og alsidig dannet menneske, som i sit lange liv hadde reist meget og hadde mange venner og bekjendte.» Inna (navn). Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Jorddykkeren. a> smaker vondt som en beskyttelse mot å bli jaktet på; dette er i følge indiansk mytologi en vernegave fra skaperguden.Jorddykkeren er en skikkelse fra indiansk mytologi som forekommer i svært mange utforminger og variasjoner hos de ulike indianerstammene i Canada og USA. Utgangspunktet er at verden er dekket av vann, og at skaperguden, som noen kaller Manitou, ønsker å skape landjorden. Han trenger et utgangspunkt, eller råmateriale, og engasjerer en hjelper til å hente jord, eller mudder, fra havets bunn. Hjelperen kan være en and, en ravn, en sothøne, en lom, en ørn, en skilpadde eller en bisamrotte; eller i noen tilfeller skaperguden selv, slik som i modocindianernes legende om Kumokums. I noen tilfeller får hjelperen en belønning av skaperguden: cheyenneindianerne fortalte at sothøna smakte mudder fordi hun hadde dykket etter mudder for skaperguden, og fått «uspiselighet» som beskyttende gave fra guden. Noen varianter forteller at dyret ofrer seg, og dør etter å ha hentet opp jorden; i andre varianter er det tre dyr som forsøker, og de to første dør før det tredje lykkes. Den lille mengden jord som hentes opp fra havbunnen er ofte så lite som det rommes i et nebb; men det vokser raskt til å dekke jorden. I noen varianter er det vingeslag fra en ørn som bidrar til å forme jorden med fjell og daler. Legenden om jorddykkeren finnes også hos Ainufolket i Sibir, og det er mulig at de nordamerikanske indianerne har ført med seg legenden da de vandret inn i Nord-Amerika over Beringstredet for ca 16 000 år siden. Flere varianter av legendene er gjengitt på norsk i samlingen "Jorden - vår mor", 2002. Ni Duan. Ni Duan (kinesisk: 倪端, pinyin: "Ní Duān", Wade-Giles: "Ni Tuan"; født i Hangzhou, død), stilnavn: Zhongzheng (仲正), var en keiserlig kinesisk maler under Ming-dynastiet. Han utmerket seg med å male malerier av personer og landskap. Fuzhouuniversitetet. Fuzhouuniversitetet (kinesisk: 福州大学; pinyin: "Fuzhou Daxue") er et statlig universitet i den kinesiske by Fuzhou, provinshovedstad i Fujian. Universitetet ble grunnlagt i 1958 og hadde i 2006 ca 25.000 studerende. Universitet ble i 1995 et av de første universiteter i Kina med internettforbindelse. Olav Randen. Olav Randen (født 25. april 1948 i Ål i Hallingdal) er en norsk skribent, forfatter, forlegger, geitebonde og samfunnsdebattant. Randen er utdannet sosiolog med etnologi og folkeminnevitenskap i fagkretsen. Han ble mag.art. ved Universitetet i Oslo (1972). Siden har han blant annet arbeidet som forskingsstipendiat, vikarlærar og journalist. Frå 1982 har han vært småbruker, og drevet med geit og sau på Ellingsgard i Ål. I 1997 oppretta han Boksmia forlag, med kontor og boklager i låven på egen gård, – ifølge egenomtalen «Nord-Europas høgastliggjande forlag (850 moh)». Fram til 2007 hadde forlaget gitt ut i alt 23 bøker, hvorav 16 på nynorsk. Selv har Randen skrevet bøker om språk, golf, bureising og landbruk. Med boka "Farvel til språkmangfaldet" (1997) var han den første som på norsk ga en bred oversikt over språksituasjonen i hele Europa. Randen var leder i Noregs Mållag i perioden 1994–1997. Kilder. Ottar Grepstad: "Viljen til språk. Ei nynorsk kulturhistorie". (2006) Großröhrsdorf. Großröhrsdorf er en by øst for Dresden i Landkreis Bautzen i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Byen er hovedsete for forvaltningsfellesskapet Großröhrsdorf og har 6 918 innbyggere (31. desember 2009). Großröhrsdorf befinner seg sør for Pulsnitz langs den «gamle postruten», som omgir stedet på begge sider med en omkring 4 km lang rute. Byen ligger langs elven Große Röder og er forbundet med Ohorn og Pulsnitz gjennom Bundesautobahn 4. Byen Dresden ligger omkring 20 km vest for Großröhrsdorf. Großröhrsdorf var en by i Kreis Kamenz fra 1952 til 1990, og i Landkreis Kamenz fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den kretshovedstad i Landkreis Kamenz, som oppstod gjennom en sammenslåing av kretser i forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996. Siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Bautzen. Sankt Villehad av Danmark. Sankt Villehad av Danmark (St. Willehadus de Dania) var en franciskansk martyr. Han ble født i Danmark i 1482, og døde i Gorkum i Nederland i 1572. Han ble skrinlagt i Bruxelles i 1618, saligkåret i 1675 og helgenkåret den 29. juni 1867. Festdagen er 9. juli. Villehad ble fordrevet fra Danmark av lutheranerne. Han flyktet først til England og Skottland, men pga. forfølgelser også der, videre til et franciskanerkloster i Gorkum i Nederlandene, hvor han ble resten av sitt liv. Omsider ble han også her innhentet av forfølgelser, denne gang av nederlandske calvinister. Med stor fanatisme og grusomhet fengslet de 17 geistlige og 2 lekbrødre fra klosteret og tok dem med seg til byen Brielle. Her ble de lokket til å frafalle troen på alterets sakramente, samt troen på paven som kirkens overhode. De ble pisket og hengt den 9. juli 1572. Da var Villehad over 90 år gammel. Sakramentskirken på Nørrebro i København er viet til Sankt Villehad. Fuzhoutankaer. Båter til Fuzhoutankaer på en elv i Fuzhou Fuzhoutankaer eller Fuzhou Tanka (fuzhouhua: 曲蹄; Foochow Romanized: "Kuóh-dà̤"; forenklet kinesisk: 福州疍民, "Hók-ciŭ Dáng-mìng"; 江妹仔. "Gĕ̤ng-muói-giāng"; 曲蹄婆, "Kuóh-dà̤-bò̤"), eller fuzhoubåtfolket, er en etnisk gruppe i provinsen Fujian i Kina. De er en gren av tankafolket, og har tradisjonelt bodd på sampaner langs de nedre deler av elven Min og langs kysten rundt Fuzhou i Fujian. De ble offisielt tilregnet som en gruppe av hankineserne i 1955. Navn. Fuzhoutankaenes fuzhounesiske navn "Kuóh-dà̤" (曲蹄) er en nedsettende betegnelse benyttet av fuzhounesere på land, og kan ordrett oversettes som "krumbeinte". I en lokal årbok fra Qingdynastiets tid hevdes det at «det alminnelige folk kaller dem krumbein, ettersom de bor på båter og mange av dem ikke lenger klarer å rette ut bena sine helt». I eldre litteratur er de blitt omtalt som 游艇子 ("Yóu Tíng Zăi", «skipsbarn»), 白水郎 ("Bái Shủi Láng", «hvite vannmennesker») eller 蜒 ("Tíng", «libeller»). Opprinnelse. På minfloden, foto fra 1907 Det er ikke enighet om fuzhoutankaenes opprinnelse. Den mest fremherskende teori er at de nedstammer fra oldtidens Yuefolk. Som gren av tankafolket har fuzhoutankaene vært i Sørkina i mer enn 2000 år. Dette rimer til dels med eldre skrifter som for det meste går ut fra at tankaene er etterkommere fra staten Min-Yue, som ble knust av det vestlige Han-dynasti. Disse ble også kalt for «slangerasen» (蛇種). Også tankaene selv har motstridende oppfatninger om sin herkomst. Det finnes for eksempel en legende om kometer som en gang i urtiden falt ned fra himmelen. De kometer som traff landsjorden ble til hankinesere, de som havnet i vannet ble tankaer. Noen tankaer holder seg til den overlevering at de er etterkommere av de urinnvånere som ble fordrevet fra sine områder av keiser Han Wudi. Andre fremholder at de er etterkommere etter opprørere som på 400-tallet ble nedkjempet av det østlige Han-dynasti og etter nederlaget ble drevet ut på havet. Men det er også dem som mener at de er etterkommere av urinnvånere som ble fordrevet mot slutten av 800-tallet av den senere kong Wang Shenzhi av Min. Atter andre mener at de er etterkommere av mongoler som ved Yuandynastiets sammenbrudd flyktet til havs for å unnslippe hankinesernes vrede, eller at de var tilhengere av en av anførerne for De røde turbaners opprør, Chen Youliang. Noen mener å vite at tankaene har sitt opphav i provinsen Shanxi. Språk. Fuzhoutankaene taler nå fuzhounesisk, slik som flertallet av folk i området. Gjennom skolevesenet er de også blitt kjent med mandarin. De hadde en gang sitt eget språk, men har etterhvert oppgitt det. Allerede under Mingdynastiet var mange av dem i stand til å tale fuzhounesisk eller andre østlige minspråk, med en god del ord og grammatiske tilpassinger fra deres gamle språk. Også de fuzhoutankaer som har migrert nordover og ut av det fuzhounesiske dialektområde, har i regelen holdt på fuzhouuttalen. Slektsnavn. Det er bare noen dusin slektsnavn i bruk blant fuzhoutankaene. De fleste er kommet i bruk under Ming- eller Qing-tiden, etter at folket ble sinisert. De fleste navnene har noe med vann å gjøre. Typiske slektsnavn er "Jiang" (江), "Tang" (唐), "Wen" (翁), "Ou" (欧), "Bian" (卞), "Chi" (池) og "Pu" (浦). Navnet "Wen" kommer antagelig fra yrkesbetegnelsen «fisker» (渔翁), "Ou" kommer fra «måke» (鸥鸟), "Chi" fra «dike», "Pu" fra «bukt», "Jiang" fra «elv», og "Hai" fra «hav». Noen tankaer med slektsnavnet "Chen" tror at de nedstammer fra opprørslederen Chen Youliang. I Fuzhou heter de fleste tankaer "Tang", "Lai", "Jiang", "Wen" eller "Zhan". I Minhou dominerer navnene "Ou", "Bian", "Chi", "Jiang", "Guo", i Changle navnene "Chen", "Jiang", "Wen" og "Lin", og ved Luoyuans kyst for det meste "Ou", "Jiang", "Zheng", "Lian", "Chen", "Wen" og "Liu". Samfunn. Hankinesere på broen, tankaer på elven - Wanshoubroen i Fuzhou 1910 a>s bygning i Fuzhou, mellom 1910 og 1920 Tradisjonelt har tankaene bodd på sine båter. De ble sterkt diskriminert av folk på land. De livnærte seg av fiske og fergetrafikk, og de fleste var svært fattige og uutdannede forut for grunnleggelsen av Republikken Kina. Båtene var gjerne fem til seks meter lange, med baug og hekk noe oppbygd og midtpartiet flatt. I midtpartiet var det gjerne et bambusbygg. Bådene var både bosted og arbeidssted. Arbeidet ble gjort på dekk, innendørs sov man, eller fraktet fergegjester eller varer, eller hadde lager. Skipene hadde ingen avtreder, den slags benyttet men hekken til. For urinering brukte man gjerne rommelige bambusbeholdere som man holdt opp de rommelige buksebeina. Mange tankaer hadde fjærkre i hekken av båtene. Fotbinding av jenter forekom ikke blant tankaer, og tankakvinner bar øreringer og hadde også en helt distinkt håroppsetningstradisjon; de knyttet håret i en knute med en topp vendt oppover. Eldre kvinner benytter gjerne en forseggjort slangeformet hårpinne for å feste tuppen (skjønt dette var i lengre tid forbudt tankaene). Noen etnologer ser på dette som et indisium på at nedstammer fra områdets urinnvånere. Fuzhoutankaene hadde en sterk folkemusikktradisjon. Fiskersangene deres har to utforminger med helt karakteristiske trekk. I varianten "Pan Chang" (盘歌) dreier det seg om en duett mellom mann og kvinne i dialogisk «spørsmål-svar-form». Tekstene improviseres. Så finnes det nyttåressanger som tankaene sang når de til det kinesiske nyttår var på tiggerferder. Fiskersangene har tatt opp i seg elementer fra Minoperaen, og omvendt har fuzhoutankaenes sangstil påvirket den landfaste befolknings folkesang. Dette kulturgode er under sterkt press, med den følge at myndighetene i Fujian og Fuzhou har utropt den til verneverdig immaterielt kulturminne. Tankaerne hadde tradisjonelt også andre oppfatninger om sex før ekteskapet og om gjengifte etter ektefellens død enn de mer strikte kinesere på land. De tradisjonelle begravelsesskikker har vært annerledes – ikkekristne tankaer har ikke begravd sine døde i gravfelter, men har rullet sine døde inn i stråmatter og begravd dem på øde strender. Diskrimineringen tvang dem til å kle seg enkelt slik at deres lavere sosiale status skulle være synlig. Generelt gikk tankaene under Qingdynastiet og den republikanske tid for det meste sort, mørkeblå eller brun lindrakt. Buksene var i regelen svært vide. Kvinnedraktene hadde gjerne en svart rand av en cun (tommelbredds) bredde. Mot slutten av 1800-tallet var mange tankaer blitt katolikker. Noen av dem kunne bosette seg på land, under beskyttelse fra den katolske kirke. Ofte ble det slik at de bygde på pæler i strandsonen, og rett og slett monterte båtene sine oppe på pælene. Siden 1950-tallet har det kinesiske kommunistparti bygd bosettinger på land og langsomt flyttet tankaene dit. I 1990-årene var prosessen så godt som sluttført slik at det ikke lenger er noen tankaer som bor på sampaner. Det har ført til at det er blitt mange tankalandsbyer langs elven Min og langs kysten. Deres tradisjonelle levemåte er i ferd med å dø ut, og deres tradisjoner også i det øvrige er på vikende front. Diskriminering. Tankabåter under Wanshoubroen i Fuzhou 1927 Før grunnleggelsen av Republikken Kina ble tankaene gjennomgående slett behandlet. De fikk ikke lov til å bosette seg på land, gå på skole, kle seg i klær av silke, eller ta arbeid i det offentlige eller i det militære. Noen steder hadde de ikke en gang lov til å gå på fast grunn, og brudd mot dette kunne føre til henrettelse. Siden 1800-tallet hadde Qingdynastiet og senere under Republikken også Kuomintangregjeringen, forsøkt å få slutt på diskrimineringen, men lyktes ikke helt. Det var først under Folkerepublikken Kina at alle diskriminerende forordninger fullstendig bortfalt, selv om det fremdeles består noen rester av det sosiale stigma mot tankaene i den alminnelige befolkning. Religion. Før 1800-tallet praktiserte mange fuzhoutankaer taoisme og kinesisk folkereligion. De tilbad gudinnene Mazu, Linshui og andre guder og guddinner, som gamle kongeguder, en slangegud, en froskegud og en dragegud. Ved sine reiser spredte de enkelte av sine religiøse skikker, særlig dyrkingen av gudinnen Mazu, til nær og fjernt (Matsuøyene, til og med Ryukyuøyene). Noen tankaer ble også buddhister. a> er en av de viktigste for de katolske fuzhoutankaene. Etterhvert kom det i gang en katolsk misjon i området; den begynte allerede på 1600-tallet. De tankaer som gikk over til katolisismen ble tidligere etter sin død gjerne begravd på en kirkegård på et fjell nordøst for Fuzhou, samme sted der jesuitten og misjonæren Giulio Aleni (1582–1649) opprinnelig var gravlagt. Denne skikken holdt seg lenge. Mot slutten av 1800-tallet ble mange flere tankaer konvertert til katolisismen. De ble beskyttet og hjulpet av det katolske misjonsprotektorat, som hadde særlige rettigheter sikret av de traktater som ble inngått blant annet etter kolonikrigene, og noen klarte dermed å bygge seg boliger på land. Det ble bygget katolske skoler for tankaene, og det sosiale løft dette gav folket bidro til akselererende konvertering. Også et stort antall tankaer som holdt til i områder langt nord for der misjonen hadde sitt innsatsområde, ble katolikker. Etterhvert er de fleste fuzhoutankaer blitt katolikker, og de utgjør en vesentlig del av den katolske befolkning i erkebispedømmet Fuzhou. She (språk). She (kinesisk: 畲語, pinyin: "shēyǔ"), talt av folket she i Kina, er et hmong-mien-språk. De fleste av de over 700.000 she taler i dag hakka. De få som holder fast på sitt opprinnelige språk – omlag 1200 personer i provinsen Guangdong – kaller seg selv "Ho Ne" («fjellfolk», kinesisk: 活聶, pinyin: "huóniè"). She er noe vanskelig å klassifisere mer detaljert. Vanligvis anses det som enten et språk innen hmong-grenen av hmong-mien, eller det blir anestt som en egen tredje gren av språkgruppen. Innflytelsen fra hakka (og "vice versa") har vært betydelig. Det har blant de she som bor i det østlige Fujian også vært en viss språklig påvirkning fra mindong. Der uttales første person entall 我 som "[ŋuai]" （lignende fuzhoudialektens "nguāi"）, den diminutive partikkel 囝 uttales "[kiaŋ]", akkurat som i fuzhoudialekten. Stein Buan. Stein Buan (født 1952) er en norsk skribent og forfatter fra Roa på Hadeland, nå bosatt på Harestua. Buan har arbeidet som telemontør og vaktmester. Buan engasjerte seg tidlig på den politiske venstresiden, spesielt i forbindelse med Vietnamkrigen. På begynnelsen av 1970-tallet var han offisiell kontaktperson for FNL-gruppa på Roa. Han er aktiv i kulturlivet både som skribent, forteller og musiker, og kombinerer gjerne kåserier med sang og musikk. Han har opprettet Steinbrøttet forlag der han har gitt ut egne bøker. Hans første bok "Gerhardsenlandet" er en oppvekstroman fra Roa. Den ble kjøpt inn av bibliotekenes innkjøpsordning i 2005, i kategorien «Ny norsk skjønnlitteratur for voksne». Buan er også leder for organisasjonen kulturBANEN (2010), en organisasjon som arbeider for kulturarkitiviteter langs Gjøvikbanen: «Vi ønsker at hver enkelt aktivitet skal framstå som del av et helhetlig kulturtilbud, som perler på et spor, fra Operaen til Skibladner». Hans van Steenwinckel den yngste. Utsnitt av gravkapellet ved St. Petri kirke, København Hans van Steenwinckel den yngste (1639–1700) var en dansk arkitekt og billedhugger. Biografi. Som sin far Hans van Steenwinckel den yngre, farbror Lorenz van Steenwinckel og farfar Hans van Steenwinckel den eldre ble han utdannet arkitekt, og han fulgte i deres fotspor ved i 1669 å bli utnevnt til kongelig byggmester for Christian V. Hans største opgave var byggeriet av Holmen i København, med det berømte Søkvæsthuset (1684–1686). Videre har han tegnet gravkapellet ved Sankt Petri Kirke (1681–1683), Hubertushuset i Jægersborg Dyrehave samt medvirket til byporten Nørreport. De to siste byggverker eksisterer ikke lenger. Hans eget kunstneriske virke, som ikke er fullt belyst, synes preget av idealene fra den litt eldre nederlandske kunst. Han formådde å gi forskjellige nyttebygninger en klar og tydelig form. Kunståret 1505. Kunståret 1505 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til kunst i 1505. Radiodokumentar. Radiodokumentar ("feature") er en faglitterær radiosjanger som etter 1945, ved siden av hørespill, etablerte seg som en del av kulturprogrammene i radio i forskjellige europeiske land. En radiodokumentar kombinerer bl.a. elementer fra reportasje og hørespill. Den oppnådde først popularitet som en egen sjanger i Storbritannia i 1930-årene. Mens hørespillet retter seg mest mot det skjønnlitterære, er det den dokumentariske karakteren som generelt sett dominerer i faglitteraturen. Historie. I 1937 innførte BBC det de kalte "Experimental Hour" (forsøkstimen). Sendingene hadde ingen formelle retningslinjer og innholdet var overveiende av dokumentarisk karakter. Det utviklet seg en ny presentasjonsform på bakgrunn av dette som i 1939 ga opphav til uttrykket "Feature" (her dokumentar). På slutten av 2. verdenskrig kom denne nye sjangeren til Tyskland med den britiske okkupasjonsmakten. "I 1947 kom radiodokumentaren til Hamburg med radiooffiserene i den britiske okkupasjonsstyrken og oppnådde stor suksess i Vest-Tyskland med Axel Eggebrecht, Peter von Zahn, Ernst Schnabel og Alfred Andersch. I 1963 fulgte den nasjonale radiostasjonen i DDR etter med etableringen av en egen dokumentaravdeling. Siden 1973 har hørespillsjangeren også funnet sin faste sendeplass i Østerrike og Sveits." Ved siden av produksjonen i radiohusene har det siden slutten av 90-tallet vært en tendens til egenproduksjon. Denne tendensen har påvirket estetikken til radiodokumentaren sterkt de siste årene. Forfattere fungerer som regissører, lydteknikere, ofte også som programledere. Løveordenen (Senegal). Løveordenen (fransk: "Ordre national du Lion") er en senegalesisk orden innstiftet 22. oktober 1960. Ordenen tildeles for fremragende sivile eller militære fortjenester. Den kan også tildeles utlendinger. Løveordenen rangerer som Senegals fremste, foran Fortjenstordenen. Presidenten er ordenens stormester. Ordenen administreres av et ordenskanselli ledet av en ordenskansler valgt av presidenten blant ordenens medlemmer. Insignier. Ordenstegnet for Løveordenen består av en forgylt, hvitemaljert femtagget stjerne, med kuler i endene og med stråler i vinklene mellom taggene. Midtmedaljongen er i gull og viser en løve og en stjerne. Medaljongen er omgitt av en rød bord med innskriften «REPUBLIQUE DU SENEGAL» i den øvre buen og nasjonalmottoet «• UN PEUPLE • UN BUT • UNE FOI •» ("ett folk, ett mål, én tro") i den nedre halvbuen. Reversen har Senegals flagg som motiv. Ordenstegnet er opphengt i båndet i to korslagte palmegrener. Det varierer i størrelse etter grad og er opphengt i bånd av forskjellig type. Ordensstjernen er rund og består av et stort antall stråler. Den har ordenstegnet i midten. Tildeling. Løveordenen tildeles mer sparsomt enn Fortjenstordenen, noe som skal bidra til ordenens prestisje som landets fremste utmerkelse. Utnevnelse skjer vanligvis til ordenens lavere trinn, med mulighet for avansement til høyere grader. Ordenskansleren er alltid innehaver av storkors. Norske innehavere. Torild Skard ble i 1998 utnevnt til kommandør av Løveordenen. Etter en sjøforsvarsøvelse i 2005, der norske styrker deltok sammen med enheter fra Senegal, Italia, Nederland, Spania, Storbritannia og USA, ble to norske offiserer i Sjøforsvaret utnevnt til riddere av ordenen. Restaurasjonsbevegelsen. Restaurasjonsbevegelsen (også kjent som The Restoration Movement, The American Restoration Movement eller Stone-Campbell Movement) er en kristen bevegelse som begynte under den andre store religiøse oppvåkningen i Amerika fra tidlig på 1900-tallet. Bevegelsen søkte å restaurere kirken og «samlingen av alle kristne i en enkelt kropp mønstret etter at kirken i Det nye testamentet». Lorenz van Steenwinckel. Lorenz van Steenwinckel (1585–1619) var en flamsk-dansk arkitekt og billedhugger, sønn av Hans van Steenwinckel den eldre og bror til Hans van Steenwinckel den yngre. Fra 1613 var han ansvarlig for en rekke byggeprosjekter under kong Christian IV, deriblant kongens kapell i Roskilde domkirke, Trefoldighedskirken i Christianstad samt Børsen som hans bror ferdiggjorde da Lorenz plutselig døde i 1619. Økonomiklasse. Økonomiklasse, er den rimeligste klasse i fly, jernbane og båt. Historisk er denne klasse blitt kalt turistklasse på skip eller tredje klasse på tog. Selv om økonomiklasse i fly har mindre benplass og dårligere servicetilbud, foretrekkes den av de fleste på grunn av den lavere billettprisen. Økonomiklasse på jernbane. NSB kjører ikke lenger tog med vogner med atskilte klasser. Tidligere var det på fjerntogene på jernbanen vogner for 2. og 3. klasse, men bare en begrenset tilgang på 2. klasse. Som oftest halvparten av en vogn i et fjerntog var reservert for 2. klasse. I utlandet eksisterer det forsatt klassedelte tog, men mange jernbaneselskaper har innført nye navn, slik som i USA og England «Coach Class» eller «Standard Class» for det som tidligere var 3. klasse. Økonomiklasse på fly. Flere flyselskaper har i markedsføringsøyemed innført nye navn på sin økonomiklasse, eks.; Avstanden mellom seteradene kan variere fra 29 til 36 tommer. Setebredden fra 17 til 19 tommer. Bernsdorf (Oberlausitz). Bernsdorf (øversorbisk: "Njedźichow") er en by nordøst for Dresden i Landkreis Bautzen i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Byen er hovedsete for forvaltningsfellesskapet Bernsdorf og har 6 065 innbyggere (31. desember 2009). Bernsdorf befinner seg i den nordlige delen av Oberlausitz. Byen ligger nord for skogene nær Biosfærereservatet i Oberlausitz omkring 11 km nord for Kamenz, 14 km sørvest for Hoyerswerda og 17 km sør for Senftenberg langs Bundesstraße 97. I nord og nordøst finnes restene av et brunkull-dagbrudd. Byen er omgitt av et stort sett flatt hedelandskap. Bernsdorf er fortsatt en raskt voksende industriby. Bernsdorf var en by i Kreis Hoyerswerda fra 1952 til 1990, og i Landkreis Hoyerswerda fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var byen en del av Landkreis Kamenz, som oppstod gjennom en sammenslåing av kretser i forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996. Siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Bautzen. Jernbanestasjonen Staßgräbchen-Bernsdorf langs banestrekningen Lübbenau–Kamenz. Hovedøen. «Hovedøen» er en norsk slager med melodi av danske Willy Kierulf og tekst av Vilhelm Dybwad. Kari Diesens mor, Signe Heide-Steen, sang den for henne da hun var liten. Kari Diesen med Arild Andresens orkester spilte den inn i 1957. Det var den første norske ekko-innspillingen (Refrenget har ekko på Diesens stemme). Den ble utgitt som B-siden til Diesens versjon av landeplagen «Tango for to». Sangen ble raskt så populær at den ble gjenutgitt som A-side på platen His Master's Voice AL 6054 med Sverre Bævres «I min ungdoms vår» på den andre siden. Diesen gjorde to nyinnspillinger av den: Versjonen til Kari Diesen med Roy Hellvins orkester ble utgitt på LP-platen "Det hender så mangt" (Philips 6327 019) i 1979. Versjonen til Kari Diesen med Frank Cooks orkester ble utgitt på den doble LP-platen "Jeg har mitt hjerte i Oslo – Toner fra Tigerstaden" (Talent TLS 6001). An Zhengwen. An Zhengwen (kinesisk: 安正文, pinyin: "Ān Zhèngwén", Wade-Giles: "An Cheng-wen"; født i Wuxi med ukjent fødsels- og dødsår) var en keiserlig kinesisk kunstmaler under Ming-dynastiet (1368–1644). Han var kjent for sine malerier av personer, landskap, og bygninger. Curt Rice. Curt Rice, egentlig Curtis Calvin Rice (født 1962) er en amerikansk lingvist og fremtredende forsker innen generativ grammatikk og fonologi. Rice vokste opp i Minnesota i USA, og flyttet til Tromsø i 1993. Fra 2003 til 2008 ledet han oppbyggingen av "Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics" (CASTL) som er Universitetet i Tromsøs første et Senter for fremragende forskning. Under Rice sin ledelse ble CASTL evaluert som Europas ledende forskningsmiljø innen teoretisk lingvistikk. I november 2008 ble han valgt til prorektor for forskning og utvikling ved Universitetet i Tromsø, og dessuten styreleder for det nye forskningsdokumentasjonssystemet i Norge. Königsbrück. Königsbrück (øversorbisk: "Kinspork") er en by 25 km nordøst for Dresden i den vestlige delen av det historiske landskapet Lausitz i Landkreis Bautzen i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Byen er hovedsete for forvaltningsfellesskapet Königsbrück og har 4 491 innbyggere (31. desember 2009). Königsbrück var en by i Kreis Kamenz fra 1952 til 1990, og i Landkreis Kamenz fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den kretshovedstad i Landkreis Kamenz, som oppstod gjennom en sammenslåing av kretser i forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996. Siden 1. august 2008 har byen vært en del av Landkreis Bautzen. Hoffselven. Hoffselven er en elv som renner gjennom Hoff og Skøyen i Oslo og som munner ut i Bestumkilen ved Sjølyst. Elven har sine kilder i området rundt Holmenkollen, Voksenåsen og Vettakollen, og passerer gjennom Holmendammen, Smestaddammen og Hoffsdammen. Kunståret 1598. Kunståret 1598 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til kunst i 1598. Springer Science+Business Media. Springer Science+Business Media S.A. er et internasjonalt akademisk forlag registrert i Luxembourg og med hovedkontor i Berlin. Selskapet er, etter Elsevier, verdens nest største forlag innen naturvitenskap, teknikk og medisin. I tillegg til hovedkontoret i Berlin har selskapet kontorer i Heidelberg, Dordrecht, New York City, Norwell, Wien, Paris, Milano og New Delhi. Selskapet har ca. 5 000 ansatte og omsatte i 2009 for 857 millioner euro. Det er bl.a. kjent for sin online-tjeneste SpringerLink. Selskapet har ingen forbindelse til Axel Springer AG. Selskapet ble grunnlagt av Julius Springer som bokhandel i Berlin i 1842, og utviklet seg raskt til et forlag, Springer-Verlag, som utgav både politiske skrifter, skolebøker, skjønnlitteratur og akademisk litteratur. Etter at sønnene til Julius Springer overtok fokuserte forlaget på akademisk litteratur. Selskapets navn gjennom flere år var "Julius Springer GmbH". I 1999 ble selskapet kjøpt opp av Bertelsmann, som omdannet det til BertelsmannSpringer. Selskapet ble så, i 2003, solgt til to britiske selskaper, Cinven og Candover, som kort tid før også hadde kjøpt det nederlandske akademiske forlaget Kluwer Academic Publishers. Forlagene ble fusjonert under navnet Springer Science+Business Media. I 2009 ble det kjent at selskapet skulle selges til investeringsselskapene EQT Partners og Government of Singapore Investment Corporation. Storbritannia under Sommer-OL 1960. Storbritannia under Sommer-OL 1960. 260 sportsutøvere fra Storbritannia deltok i 17 sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. De kom på tolvte plass med to gull-, seks sølv- og tolv bronsemedaljer. Bokseren Richard McTaggart var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Storbritannia under Sommer-OL 1964. Storbritannia under Sommer-OL 1964. 204 sportsutøvere fra Storbritannia deltok i 17 sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. De kom på tiende plass med fire gull-, tolv sølv- og to bronsemedaljer. Svømmeren Anita Lonsbrough var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Chen Youliang. Chen Youliang (tradisjonell kinesisk: 陳友諒, forenklet kinesisk: 陈友谅, pinyin: "Chén Yǒuliàng", Wade-Giles: "Ch'en Yu-liang"; født 1320 i Mianyang 沔陽 i det som nå er provinsen Hubei i Kina, død 23. august 1363) var grunnleggeren av opprørerriket Dahan (大漢, Store Han) sent under Yuan-dynastiets tid i Kina. Chen Youliang hadde opprinnelig slektsnavnet Xie 謝. Han kom fra fiskerbakgrunn, og fikk etterhvert arbeid som distriktsembedsmann. Som general i de røde turbaners opprør kjempet han under Ni Wenjun (倪文俊). Chen drepte senere Ni under foregivende at Ni skal ha hatt planer om å myrde Xu Shouhui, deres øverste leder. Senere drepte han også Xu. I 1357 utropte han seg selv til konge av Han i Jiangzhou (江州, i dag Jiujiang i Jiangxi), og neste år til keiser, etter Xus død. Hans æranavn, og selve rikets navn, var Dahan. I tiden fra 1359 til 1363 var Chens flåtestyrke den sterkeste i Yangtzeflodens øvre løp. Han var minst like mektig som den unge leder Zhu Yuanzhang, som senere ble keiser av Ming-Kina. I 1360 innledet Chens flåte og hær en langvarig krig mot Wu – som den gang hadde sitt høykvarter i Jiqing (nå Nanjing) og senere tok navnet Ming i 1368. Et angrep på Wu-hovedstaden slo feil på grunn av Wus utmerkede kunnskap om fiendens slagplaner (nope som nok skyldtes at den del av Chens flåte tidligere samme år hadde byttet side). Krigen kulminerte med Slaget på Poyangsjøen der Wu-flåten etter tre dagers kamp klarte å seire over Chen Youliang større flåte. En måned etter slaget forsøkte Chens flåte å komme seg ut av Poyangsjøen, og under det forsøket falt Chen; han skal ha blitt rammet av en pil i hodet. Han ble 43 år gammel. Han ble etterfulgt av sin sønn Chen Li (陳理), som snart etter ble angrepet av Wus flåte og hær. Det tok Wu ytterligere to år å erobre Chens rike, men i april 1365 var Han-riket en saga blott og alle dets områder ble del av Wus maktområde. Storbritannia under Sommer-OL 1968. Storbritannia under Sommer-OL 1968. 225 sportsutøvere fra Storbritannia deltok i 16 sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. De kom på tiende plass med fem gull-, fem sølv- og tre bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Lynn Davies var landets flaggbærer under åpningsseremonien. David Murray. David Murray (født 19. februar 1955 i Oakland, California, USA) er en amerikansk jazzsaksofonist. For det meste spiller Murray tenorsaksofon, men han spiller også bassklarinett. Norgesbesøk. I 2010 spilte Murray med det norske bandet Lonely Woman på Kongsberg Jazzfestival. Foochow Romanized. Foochow Romanized, også kalt Bàng-uâ-cê (BUC; kinesisk: 平話字) eller Hók-ciŭ-uâ Lò̤-mā-cê (福州話羅馬字), er et romaniseringssystem for den kinesiske fuzhoudialekten innen språkgruppen mindong. Det ble utviklet fra midten av 1800-tallet av vestlige protestantiske misjonærer; etter endel variasjon ble det standardisert i 1890-årene. "Foochow Romanized" ble mest benyttet i kristne kretser, som på misjonsskoler i Fuzhou. Men i motsetning til sin motpart Pe̍h-ōe-jī for språkgruppen minnan slo aldri "Foochow Romanized" helt igjennom, ikke en gang i kristne kretser. Meizhou (øy). Meizhou (kinesisk: 湄洲岛) er en øy i Meizhoubukten i bydistriktet Xiuyu i byprefekturet Putian i Folkerepublikken Kinas provins Fujian. Den er på 16 kvadratkilometer og har en 20 kilometer lang sandstrand. Øyas mest kjente severdighet er Mazutempelet som ble bygd i år 987. Her rager en 14,5 meter høy statue av gudinnen Mazu. Den er bygd med 365 steiner; en for hver av årets dager. Ettersom Mazus fødselsdag markeres 23. mars hvert år, fører 323 trinn opp fra tempelet til statuen. Meizhou (Guangdong). Meizhou (kinesisk: 梅州; pinyin: "Méizhōu") er en by på prefekturnivå i østre del av provinsen Guangdong sør i Folkerepublikken Kina med en befolkning på 4 863 800. Historie. Meizhou ble først etablert som prefektur ved navn Jingzhou i Nanhan-tiden (911-971). Navnet ble endret til Meizhou under Song-dynastiet og til Jiaying/Kaying under Qing-dynastiet. Det har også hatt navn som Meixian, til det ble Meizhou igjen i 1988. Administrative enheter. Byprefekturet Meizhou har jurisdiksjon over ett distrikt (区 "qū"), ett byfylke (市 "shì") og 6 fylker (县 "xiàn"). Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Kinas riksvei 206, som også passerer dette området, løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Ellers ligger Qingxi-demningen i denne bykommunen. Storbritannia under Sommer-OL 1972. Storbritannia under Sommer-OL 1972. 284 sportsutøvere, 210 menn og 74 kvinner fra Storbritannia deltok i atten sporter under Sommer-OL 1972 i München. De kom på tolvte plass med fire gull-, fem sølv- og ni bronsemedaljer. Rytteren David Broome var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Leizu. Leizu, Xi Ling-Shi eller Xilingshi (kinesisk: 嫘祖; pinyin: "Léi Zǔ") er en legendarisk kinesisk keiserinne, hustru (eller konkubine] til Huang Di, som skal ha levd på 2700-tallet f.Kr. Ifølge legenden ska hun ha oppdaget silken og oppfunnet silkevevingen. Hun dyrles som «Cangu-gudinnen» (蚕姑圣母, "Cángū shèngmǔ"); "Cángū" betyr silkeorm. Lenge var menneskene ukjent med silkeormens nytteverdi. Men Leizu lærde menneskene hvordan de skulle pleie silkeormen, tvinne ut silketråder av dens kokong, og veve silkekleder. Dyrkingen av "Laizu" er særlig kjent fra områdene rundt Baoding i provinsen Hebei. Tempelet Cangu-nainai ("Cangu ta", 蚕姑坨, eller "Cangu nainai miao", 蚕姑奶奶庙) ligger i fylket Yi ved Baoding, og ble bygd under Det nordlige Wei-dynasti. ("Cangu Nainai" betyr «silkeormens moder»). Tempelet ligger nord for Langya Shan. Etihad Airways. Etihad Airways, grunnlagt i 2003 er det nasjonale flyselskap i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater. Det har base i hovedstaden. Etihad er den arabiske forkortelse av De forente arabiske emirater. Selskapet opererer med flyvninger til Midtøsten, Europa, Det indiske subkontinent, Nord-Amerika, Fjerne Østen, Afrika, Sentral Asia, og Oseania. Hovedbasen er på Abu Dhabi International Airport. Selskapet er et av de raskest voksende flyselskaper i verden, Det fraktet i 2008 mer enn seks millioner passasjerer, sammenlignet med første fulle operative år, 2004, som var 340 000 passasjerer. Historie. Etihad Airways ble grunnlagt som De forente arabiske emiraters nasjonale flyselskap i 2003. Flyvningene startet med en sermoniell flyvning til Al Ain den 5. november 2003 og første kommersielle flyvning startet 12. november 2003 med flyvning til Beirut. I de påfølgende måneder ble det opprettet en ny rute nesten hver måned. I juni 2004 fløy selskapet sin første flyvning fra UAE til Geneve etterfulgt av Brussel og Toronto i oktober 2005. I juni 2004, plasserte selskapet en ordre verd åtte milliarder US Dollar på nye fly, en ordre som omfattet fem Boeing 777-300ER og 24 Airbus, innbefattet ti A380-800. I juli 2006 hadde selskapet vokst til å omfatte 30 destinasjoner i løpet av 30 måneder. Ethiad håper på å kunne tilby flyvninger til over 70 destinasjoner innen 2010, noe som er det foreløpige mål. I 2008 fraktet selskapet mer enn seks millioner passasjerer, sammenlignet med 4,6 millioner i 2007, og fløy til over 50 destinasjoner. Driftsresultat. Selskapet er tungt subsidiert av sine lands regjeringer og har ikke oppnådd noen fortjeneste siden det ble grunnlagt. Det er imidlertid forventninger til balanse i regnskapet fra 2010. Selskapet har ikke hatt noen vekst lavere enn 40% i året. I første driftsår ble selskapets kapasitet doblet hver 6. måned. I 2008 fraktet, Etihad seks millioner passasjerer og 330 000 tonn frakt. I International Air Transport Association´s (IATA) statistikk for 2007 ble Etihad plassert blant de 10 største i relasjon til vekstøkning siden det ble grunnlagt i 2003. Flyfrakt. Etihad Crystal Cargo er Etihads fraktdivisjon. Den opererer to A300-600F fraktfly og startet flyvninger i september 2004. Etihad Crystal Cargo er forventet å doble sin omsetning fra US$ 98.5 millioner i 2005 til over US$ 200 millioner i 2006. Crystal transporterte 115 000 ton flyfrakt i 2005, omlag halvparten fra Abu Dhabi International Airport. Etihad’s nye fraktterminal på Abu Dhabi International Airport vil bli istand til å kunne håndtere mer enn 500 000 ton årlig. Nye fly, spesielt Airbus A330-200F og Boeing 777-F, vil bli tatt i bruk for å håndtere denne fraktøkning. Destinasjoner. Per august 2011 opererte Etihad Airways flyvninger til 69 destinasjoner. Innen desember 2011 vil selskapet få ytterligere en destinasjon da Düsseldorf legges til rutenettet. Etihad Crystal Cargo hadde ruter til 38 land i Afrika, Asia, Europa, Nord Amerika og Oseania per 2009. Utmerkelser. Etihad Airways har mottatt over 30 utmerkelser siden det ble opprettet i 2003. Det har en fire-stjerners status hos Skytrax. Ulykker og hendelser. Med unntak av en hendelse i forbindelse med levering av et fly fra fabrikken i Toulouse har ikke Etihad Airways har ikke hatt noen alvorlig ulykke med skader på passasjerer. Den 15. november 2007 kjørte en Airbus A340-600, en motortest før levering fra fabrikken i ved Toulouse, som endte med totalhavari. Årsaken var at besetningen ikke fulgte de vanlige testprosedyrene og kjørte motorene til det maksimale uten at hjulene var låst. Resultatet ble at flyet kjørte inn i en fabrikkvegg og ble totalskadet. Fem av besetningen ble skadet, men ingen med fatale følger. Baijiaxing. a>s tid, da "Baijiaxing" ble til. "Baijiaxing", eller "De hundre familiers navn" (kinesisk: 百家姓, pinyin: "Bǎijiāxìng"), er et klassisk kinesisk dikt fra Songdynastiets tid. Det består av rimende strofer på åtte skrifttegn. Diktet ble gjengitt i Sanbaiqian, som var en av de mest utbredte skolebøker i landet før Folkerepublikken Kinas tid. I sin tidligste versjon omfattet det 411 navn, men senere ble det økt til 504. Av dem er det 444 navn bestående av ett skrifttegn og 60 navn som har sammensatte tegn. Det er etterhvert blitt derivert omlag 800 navn av disse navnene. "De hundre familiers navn". Siste linje inngår ikke i oppramsingen, men betyr «her slutter de hundre familiers navn». Storbritannia under Sommer-OL 1996. Storbritannia under Sommer-OL 1996. 300 sportsutøvere, 184 menn og 116 kvinner fra Storbritannia deltok i tjueto sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Storbritannia gjorde sitt svakeste sommer-OL noensinne, de kom på 36. plass plass med en gull-, åtte sølv- og seks bronsemedaljer. Roeren Steve Redgrave var Storbritannias flaggbærer under åpningsseremonien. Kinesisk Taipei under Sommer-OL 1996. Kinesisk Taipei under Sommer-OL 1996. Syttifire sportsutøvere fra Taiwan deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var fjerde gangen sportsutøvere fra Taiwan konkurrerte for Kinesisk Taipei under et sommer-OL. De vant en sølvmedalje og kom på delt 61. plass på medaljestatistikken. Skytteren Tu Tsai-Hsing var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Namibia under Sommer-OL 2000. Namibia under Sommer-OL 2000. Elleve sportsutøvere, ni menn og to kvinner fra Namibia deltok i seks sporter, friidrett, boxing, skyting, svømming, sykling og turn under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var tredje gangen som Namibia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Namibia under Sommer-OL 2004. Namibia under Sommer-OL 2004. Åtte sportsutøvere, sju menn og en kvinne fra Namibia deltok i fem sporter, friidrett, boxing, bryting, skyting og sykling under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var fjerde gangen som Namibia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Bokseren Paulus Ambunda var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Wang Shenzhi. Wang Shenzhi (kinesisk: 王審知, pinyin: "Wáng Shěnzhī", født 862 i Gushi fylke i Henan i Kina, død 925), posthumt navn "Min Taizu", var grunnlegger av kongeriket Min på Kinas sørøstkyst under de fem dynastiers og ti kongerikers tid i kinesisk historie. Wang Shenzhis ble utnevnt oppsynnsmann for Fujian av tanghoffet i 892. Wang Shenzhi ble militærguvernør og fyrste av Min i 909 etter Tangdynastiets fall. Min var et fattig område, og Wang Shenzhi forsøkte å rekruttere dyktige administratorer og gjennomføre politiske endringer som ville stimulere utviklingen der. Det ble bygd opp et effektivt byråkrati og skattesystem og innført tjenlige økonomiske retningslinjer. Hans anstrengelser gavnet også senere maritim handel. Wang Shenzhi døde i 925. Han ble etterfulgt av sin sønn Wang Yanhan, som utropte seg selv til keiser av Min og posthumt sin far til Min Taizu (grunnleggende keiser). Men så fulgte et opprør som i sin tur skulle bane veien for at riket ble oppslukt av Det sørlige Tang i 945. Marius Neset. Marius Neset (født 2. januar 1986 i Os, Hordaland) er en jazzsaksofonist bosatt i København. Han er medlem av bandene "People Are Machines", "Kaktusch" og "JazzKamikaze". I 2010 turnerte Neset med Klüvers Big Band i deres Rolling Stones-prosjekt, der de blant annet hadde en konsert på Kongsberg Jazzfestival. Han mottok i 2011 Statoils Sildajazzpris. Palestina under Sommer-OL 2000. Palestina under Sommer-OL 2000. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Palestina deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var andre gangen som Palestina deltok i et sommer-OL, de vant ingen medaljer. Palestina under Sommer-OL 2004. Palestina under Sommer-OL 2004. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Palestina deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tredje gangen som Palestina deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Panama under Sommer-OL 2000. Panama under Sommer-OL 2000. Seks sportsutøvere fra Panama deltok i fem sporter, judo, friidrett, svømming, skyting og vektløfting under Sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ikke noen medalje. Incheonbrua. Incheonbrua er ei bru i Sør-Korea, som åpnet 26. oktober 2009, etter fire års konstruksjonsarbeid. Brua ble den andre forbindelsen mellom Yeongjongøya og Incheon. Veiprosjektet på tilsammen 21,38 km, består av offentlig finansierte deler i hver ende og en privatfinansiert del på en lengde av 12,34 km i midten. Skråkabelbrua er den mest iøynefallende delen av bruprosjektet, men også den delen av prosjektet som var vanskeligst å få til. Hovedtårnet er på 230,5 meter høyde med tilsammen fem spenn, der det lengste er på 800 meter, mens den flankeres av to mindre spenn på henholdsvis 260 og 80 meter. Inntil midtseksjonen er det bruseksjoner med spenn på 150 meter, mens mindre viadukter er på 50 meters lengde mot land. Veiprosjektet kostet 1,4 milliarder USD. Prosjektet åpner en direkte transportmulighet mellom Incheon internasjonale lufthavn og Songdo. Den privatfinansierte delen av prosjektet er det Incheon Bridge Corporation som står bak, mens den offentlige delen av prosjektet styres av Korea Expressway Corporation mens Korean Ministry of Land, Transport and Maritime Affairs (MLTM) var prosjektleder. Mange har klaget over en manglende avkjøringsvei ved brua, slik at mange uten egentlig å ville det er tvunget til å fortsette, blant annet gjennom innkrevingspunktet for bompenger, som koster 5500 won, kjøre over og snu, og betale det samme på veien tilbake. Hendelser. 3. juli 2010, ble tolv mennesker drept i en busskollisjon på brua. Buebro. Incheonbrua er ikke bare en skråkabelbro. Den er en buebro også. På Incheon-siden av brua er det en liten rød bue. Panama under Sommer-OL 2004. Panama under Sommer-OL 2004. Fire sportsutøvere, tre menn og en kvinne fra Panama deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ikke noen medalje. Founding Fathers of the United States. Founding Fathers of the United States (USAs landsfedre) var de politiske lederne som undertegnet den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776, eller som på annen måte tok del i den amerikanske revolusjon, med det mål for øyet å få amerikansk uavhengighet fra Storbritannia. Eller de som deltok ved å vedta USAs nye grunnlov ved årsskiftet 1787-1788. De mest kjente grunnlovsfedrene var Benjamin Franklin, George Washington, John Adams, Thomas Jefferson, John Jay, James Madison og Alexander Hamilton. Flere av disse var tidligere britiske kolonister som gjorde opprør mot det britiske kolonistyret i USA. Nesten alle delegatene som er blitt kalt USAs landsfedre, representerte et tverrsnitt av det 18. århundres amerikanske lederskap. De var velutdannede menn med flere midler enn gjennomsnittet av den amerikanske befolkningen på denne tiden. Flere av dem var også ledere og samfunnstopper i sine respektive lokalsamfunn. Mange var også fremtredende menn innenfor flere nasjonale anliggender til den nye nasjonen. Nesten alle sammen hadde tatt del i den amerikanske revolusjonen og hadde tjenestegjort i den kontinentale armé, de fleste i posisjoner innen kommandokjeden med ledelse over grupper med soldater. Panama under Sommer-OL 2008. Panama under Sommer-OL 2008. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Panama deltok i tre sporter, friidrett, fekting og svømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på 52. plass med en gullmedalje. Bobo Moreno. Bobo Moreno (født 1965) er en dansk sanger. Moreno vokste opp med musikk og en stefar (Bo Stief) var en kjent dansk bassist. Han debuterte i 1988 og har bl.a. turnert med Sanne Salomonsen, medvirket på et av D-A-Ds album, og medvirket i "Hair" på Betty Nansen Teatret i 1996. Han har også både opptrådt og spilt inn album med Bo Stief og resten av gruppen Chasing Dreams fra 1990 til 1996. Sitt gjennombrudd fikk han i 1993 med duoen Peaches & Bobo, med blant annet amerikanske Peaches Lavon. Albumet "Simple Emotions" blev produsert av Rugsted & Kreutzfeldt og blev bra mottatt i både platebutikker og på radiostasjoner i Danmark. I 1998 var han stedfortreder for Peter Thorup i Niels Jørgen Steens ministorband "The A-Team", som åpnet Copenhagen Jazzfestival. Dette ble starten på et lengre samarbeid. Han har også opptrådt med "Tivolis Bigband", "Radioens Bigband", "Ib Glindemand", "Klüvers Big Band" og Monday Night. Han har også tunert med "TCB Band", "The Sweet Inspirations" og "Memphis Boys". Norgesbesøk. I 2010 sang han sammen med Klüvers Big Band og Marius Neset på Kongsberg Jazzfestival der de fremførte sitt Rolling Stones prosjekt. Ernst Schnabel. Ernst Schnabel (født 1913, død 1986) var en tysk forfatter og radiodokumentarskaper. Mauritanias sentralbank. Mauritanias sentralbank (fransk: Banque Centrale de Mauritanie, BCM) er sentralbanken i Mauritania. Sentralbankens hovedkvarter ligger i Nouakchott. Dens uavhengighet er nedfelt i statuttene, artikkel 2. Historie. Sentralbanken ble opprettet ved lov nr. 73-118 av 30. mai 1973, med endringer i 1974 og 1975. Fra Mauritania selvstendighet fra Frankrike i 1960, til sentralbanken ble etablert, var Mauritania medlem av Den Vestafrikanske Pengeunionen (Union Monétaire Ouest Africaine — UMOA), forløperen til Sentralbanken for de vestafrikanske statene. De meldte seg ut av denne unionen for å vise sin uavhengighet. Sentralbanksjef. Pr juli 2010 er Sid'Ahmed Ould Raiss sentralbanksjef. Han har vært sentralbanksjef siden 13. august 2009, og var før dette finansminister. Visesentralbanksjef er Mohamed Ould Menna Lemine Ould Hamon. Han har hatt denne stillingen siden oktober 2008. Gauss-ekspedisjonen. Bilde av «Gauss» i isen, tatt fra ballong. Drygalski var den første til å benytte gassballonger i Antarktis Gauss-ekspedisjonen (1901–1903) var den første tyske ekspedisjonen til Antarktis. Den ble ledet av den erfarne polarforskeren og geologiprofessoren Erich von Drygalski. Ekspedisjonens formål var å undersøke det antarktiske kontinentet sør for Kerguelen. Ekspedisjonsskipet «Gauss» avreiste fra Kiel sommeren 1901. En liten gruppe ble stasjonert ved Kerguelen, mens resten av ekspedisjonen fortsatte videre sørover. Drygalski avla Heard Island en kort visitt og frambrakte den første omfattende vitenskapelige informasjonen om øyas geologi, flora og fauna. Til tross for at «Gauss» lå fastfrosset i isen i 14 måneder, fram til februar 1903, oppdaget ekspedisjonen nytt land i Antarktis: Keiser Wilhelm II Land med vulkanen Gaussberg. Ekspedisjonen vendte hjem til Kiel i november 1903. Drygalski utga en beretning om reisen og publiserte 20 bind med vitenskapelige resultater. Litteratur. Drygalski, E. (1991) "The German South Polar Expedition, 1901-3". Erskine Press. ISBN 1-85297-031-6 Maldivene under Sommer-OL 2000. Maldivene under Sommer-OL 2000. Fire sportsutøvere, to menn og to kvinner fra Maldivene deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var fjerde gangen Maldivene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Maldivene under Sommer-OL 2004. Maldivene under Sommer-OL 2004. Fire sportsutøvere, to menn og to kvinner fra Maldivene deltok i to grener, friidrett og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var fjerde gangen Maldivene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Springen. Springen er et vanlig navn på en vannkran. Man finner det også igjen i uttrykket springvann. I maritim sammenheng er springen en ståltrosse med fast løkke, som legges langsmed skipssiden og festes enten helt foran eller akter. Den brukes når skipet skal forlate kaien, ved at skipet først setter motorkraft i motsatt retning av den som skal til for å holde kurs mot åpnere farvann. Springen er lagt slik at den ligger an langs skipets kurve og strammes. Kraften vil da dreie enten for- eller akterstavnen ut fra kaien. Når motoren da settes inn i fartsretningen, har skipet fått en skrå kurs ut fra kaien, springen blir slakk, og kan tas ombord – og skipssiden blir skånt for store malingavskrapninger. Mange nyere skip bruker sidethrustere i stedet. Kinesisk Taipei under Sommer-OL 2000. Kinesisk Taipei under Sommer-OL 2000. Femtifem sportsutøvere, trettifire kvinner og tjueen menn fra Taiwan deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var femte gangen sportsutøvere fra Taiwan konkurrerte for Kinesisk Taipei under et sommer-OL. De kom på 58. plass på medaljestatistikken med en sølv- og fire bronsemedaljer. Guldholm kloster. Cisterciensermunk. Fra "English Monastic Life" av F. A. Gasquet, London, 1904. Guldholm kloster var et cistercienserkloster i middelalderens Sydslesvig. I 1191 innviet Slesvigs biskop Valdemar Knudsen, en illegitim sønn av Knud V, klosteret på en liten halvøy ved Langsjøen nær Slesvig by i Angel. Årsaken til Guldholm klosters grunnleggelse var begivenhetene i det lille kluniasensiske munke- og nonnesamfund i St. Michaels kloster i Slesvig. Der lå abbeden og noen av munkene hans døddrukne nede i et av byens ølhus, hvor de hadde sviret og hygget seg med jenter. Denne episoden fikk biskop Valdemar til å beslutte seg for å flytte klosteret fra Slesvig til Guldholm under cistersienserne fra Esrums regler. De forskjellige slags munker kunne dog ikke enes. Da biskop Valdemar ble fengslet i 1192, dro sortebrødrene (kluniasensene) tilbake til det gamle kloster og hjemsøkte Guldholm med strid og plyndring. Paven og kongen viste dog cisterciensene sin støtte, men i 1209-10 flyttet disse til Ryd kloster ved det senere Lyksborg. Det er ikke funnet rester av klosteret på stedet. Østkirken (bok). a>s (580-662) "Fra de 400 paragrafer om Agape" inngår i tekstutvalget Boka "Østkirken, skrifter fra bysantinsk og ortodoks kristendom" er en samling tekster fra den ortodokse kirkes historie, troslære og fromhetsliv. Boka er redigert av Christine Amadou, og utgitt i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter. Utvalget i boka spenner «fra syrisk trehundretall opp til russisk attenhundretall». Redaktøren skriver videre i forordet at «et av hovedmålene med tekstutvalget har vært å vise mangfoldet og rikdommen så vel som den trosmessige enheten og kontinuiteten som finnes i den bysantinske og ortodokse tradisjon». Moldova under Sommer-OL 2000. Moldova under Sommer-OL 2000. Trettifire sportsutøvere, tjueni menn og fem kvinner fra Moldova deltok i sju sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var andre gangen som Moldova deltok i et sommer-OL. De kom på delt 61. plass med en sølv- og en bronsemedalje. Moldova under Sommer-OL 2004. Moldova under Sommer-OL 2004. Trettitre sportsutøvere, tjueseks menn og sju kvinner fra Moldova deltok i åtte sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tredje gangen som Moldova deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Moldova under Sommer-OL 2008. Moldova under Sommer-OL 2008. Trettien sportsutøvere fra Moldova deltok i sju sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var fjerde gangen som Moldova deltok i et sommer-OL. De kom på delt 81. plass med en bronsemedalje. Mauritius under Sommer-OL 2000. Mauritius under Sommer-OL 2000. Tjue sportsutøvere, seksten menn og fire kvinner fra Mauritius deltok i åtte sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var femte gangen som Mauritius deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Mauritius under Sommer-OL 2004. Mauritius under Sommer-OL 2004. Ni sportsutøvere, seks menn og tre kvinner fra Mauritius deltok i fem sporter, bueskyting, boksing, friidrett, svømming og vektløfting under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjette gangen som Mauritius deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Mauritius under Sommer-OL 2008. Mauritius under Sommer-OL 2008. Elleve sportsutøvere, seks menn og fem kvinner fra Mauritius deltok i sju sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var sjuende gangen som Mauritius deltok i et sommer-OL, de kom på delt 81. plass med en bronsemedalje. Det var landets første olympiske medalje noensinne. Reidar Michael Sars. Reidar Michael Sars (født 8. oktober 1912 i Kristiansand, død 26. november 1984 i Bergen), var løytnant og ubåtkommandør, blant annet ombord på B2, Ula og Utsira under andre verdenskrig. Sammen med Sigurd Valvatne gjorde Sars erfaringer gjennom krigsårene som fikk betydning for den sjømilitære utvikling og utviklingen av ubåtvåpenet i Norge helt fra krigsutbruddet og langt inn i etterkrigstiden, ettersom de begge fikk sentrale posisjoner i etterkrigsforsvaret. Sars var kommandør og sjef for Admiralstaben i Sjøforsvarets Overkommando fra 1956. Han var sjef for Kysteskadren fra 1959 til 1963 og deretter sjef for Sjøforsvarskommando Sørlandet frem til 1977. Kneppeskjærutstikkeren. Kneppeskjærutstikkeren er en del av Sydhavna i Oslo havn. Utstikkeren er utfylt fra fastlandet til det tidligere Kneppeskjæret utenfor Lille Bekkelaget gård, også kalt Kneppe. Sankt Hans kloster. Sankt Hans kloster ("Sankt Johannis Kloster") i Slesvig by omtales første gang 1251, men er formentlig opprettet omkring 1200 på en eldre sognekirke. Det firefløyede klosteret ble opprettet av benediktinernonner som flyttet fra Guldholm kloster nord for byen, hvor det var både munker og nonner. Munkene kom til Ryd kloster hvor Lyksborg slott ble bygget på 1500-tallet, og nonnene ble sendt til Holmen i Slesvig. På stedet lå tidligere en romansk kampestenskirke, hvorav deler inngikk i klosterkirken. Nonnenes korstoler, som i katolsk tid sto inne i kirken, men nå befinner seg i refektoriet, er fra omkring 1240 og er de eldste kjente i Sydslesvig. Det gotiske sakramenthuset er fra omkring 1450. I 1299 og 1487 ble bygningene ødelagt av brann og gjenoppbygget. Ved reformasjonen ble klostret omdannet til en adelig stiftelse, og de katolske nonnene ble evangeliske legsøstre. Klosteret er fritt tilgjengelig, men noen av bygningene krever omvisning. Kenya under Sommer-OL 2000. Kenya under Sommer-OL 2000. Femtiseks sportsutøvere, trettifire menn ig tjueto kvinner fra Kenya deltok i seks sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var tiende gangen Kenya deltok i et sommer-OL. De kom på 29. plass på medaljestatistikken med to gull-, tre sølv- og to bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Kennedy Ochieng var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Æ e' nordlending æ! "Æ e' nordlending æ!" er et musikkalbum med Unit Five fra 1978. Dette var bandets debutalbum og tittelåten og «Vit at jeg elsker deg» ble en hit. Kenya under Sommer-OL 2004. Kenya under Sommer-OL 2004. 46 sportsutøvere fra Kenya deltok i fire sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var ellevte gangen Kenya deltok i et sommer-OL. De kom på 41. plass på medaljestatistikken med en gull-, fire sølv- og to bronsemedaljer. Volleyballspilleren Violet Barasa var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Liliane Bettencourt. Liliane Bettencourt (født 21. oktober 1922 i Frankrike) er en fransk forretningskvinne og en av verdens rikeste kvinner. Bettencourt arvet L'Oréal-konsernet som ble grunnlagt av hennes far i 1937. Hennes formue ble i 2008 estimert 22,9 milliarder dollar av tidsskriftet "Forbes". Degerfors IF. Degerfors Idrottsförening er en svensk fotballklubb basert i Degerfors. Klubben spiller for øyeblikket i Superettan, som er landets nest høyeste divisjon, etter å ha rykket opp direkte fra Division 1, Norra på høsten 2009. Degerfors IF ble grunnlagt 13. januar 1907 og spiller sine hjemmekamper på Stora Valla. Klubbens nåværende trener (per juli 2010) er Patrik Werner. From Gokk with Love. "From Gokk with Love" er et musikkalbum med Unit Five fra 1979. Albumet ble produsert av Ola Johansen. Ængel med skit på vingan. "Ængel med skit på vingan" er et musikkalbum med Unit Five fra 1980. Albumet lå 16 uker på VG-lista og endte med fjerdeplass som beste plassering. Under stjerna. "Under stjerna" er et musikkalbum utgitt med Unit Five i 1981. Albumet lå tolv uker på VG-lista i 1981 til 1982 og endte med niendeplass som beste plassering. TAV! (EP). "TAV!" er en musikk-EP utgitt med The Aller Værste! i 1980. Hold meg fast. "Hold meg fast" er et musikkalbum utgitt med Chris Erichsens Orkester i 1989. Dette er hans debutalbum. Eplepaien, Amerika og Gud. "Eplepaien, Amerika og Gud" er en musikk-EP med Chris Erichsen fra 1983. Dette var hans debutalbum som soloartist. La det brenne. "La det brenne" er et musikkalbum utgitt med Sverre Knudsen i 2009. Dette er hans første plate som soloartist. Høy tid. "Høy tid" er et musikkalbum utgitt med Unit Five i 1982. Dette ble bandets siste plate på 22 år. Langt til Hollywood med hurtigruta. "Langt til Hollywood med hurtigruta" er et musikkalbum utgitt av Unit Five i 2004. Dette er bandets første plate på 22 år. Sushi og golf. "Sushi og golf" er et musikkalbum utgitt med Unit Five i 2008. Vit at jeg elsker deg. "Vit at jeg elsker deg" er en samleplate utgitt med Unit Five i 1996. Feda skole. Feda skole er en 1.–7. trinn (barneskole) i Kvinesdal kommune i Vest-Agder. Skolen har 62 elever og rundt 15 ansatte. Skolen er firedelt, med grupper for 1. og 2. trinn, 3. og 4. trinn, 5. og 6. trinn og 7. trinn. Hovedfløyen ved skolen stod klar i 1975, og skolen er siden utvidet. Like ved skolen står bysten av forfatteren Sigbjørn Hølmebakk. The Music Machine. "The Music Machine" er et musikkalbum utgitt med Gunnar Andreas Berg i 1996. Snowdawn. "Snowdawn" er et musikkalbum utgitt med Gunnar Andreas Berg i 1980. Supernatural (album). "Supernatural" er et musikkalbum utgitt av Gunnar Andreas Berg i 1993. Music Read In Teeth and Claws. "Music Read In Teeth and Claws" er et musikkalbum utgitt med Gunnar Andreas Berg i 2008. Girls Don't. "Girls Don't" er et musikkalbum med Hilde Heltberg fra 1991. Blant konger og lus. "Blant konger og lus" er et musikkalbum utgitt med Hilde Heltberg i 1997. Elske fritt. "Elske fritt" er et musikkalbum utgitt med Hilde Heltberg i 2009. Don't Come Closer. "Don't Come Closer" er et musikkalbum utgitt med Hilde Heltberg i 2004. Folkeeie. "Folkeeie" er et musikkalbum utgitt med Berit Nyheim og Kjell Borglund i 1981. Mature (EP). "Mature" er en musikk-EP utgitt med Bente Smaavik i 2003. Flowers & Thorns. "Flowers & Thorns" er et musikkalbum utgitt med Claudia Scott i 1992. Dette er hennes debutalbum. Emanuel's Secret. "Emanuel's Secret" er et musikkalbum utgitt med Claudia Scott i 1997. Soul on Soul. "Soul on Soul" er et musikkalbum utgitt med Claudia Scott i 1999. Collection (album). "Collection" er en samleplate utgitt med Claudia Scott i 2005. John Clare's Dream. "John Clare's Dream" er et musikkalbum utgitt med Claudia Scott i 2006. Shoot the Moon. "Shoot the Moon" er et musikkalbum utgitt med Torstein Flakne i 1995. Dette var hans første plate som soloartist. Schizoaffektiv lidelse. Schizoaffektiv lidelse er en psykiatrisk diagnose som beskriver en psykisk lidelse karakterisert ved tilbakevendede episoder med elevert eller depressivt humør, eller ved samtidig elevert og depressivt humør, som veksler med, eller oppstår samtidig med sanseforvregninger. Generelle kjennetegn. Schizoaffektiv lidelse rammer vanligvis kognisjon og følelse. Hørselshallusinasjoner, paranoide, bisarre vrangforestillinger, eller forstyrrelser i tale og tanke, med betydelige sosiale og arbeidsrelaterte vanskeligheter, er typisk. Inndelingen i den depressive og bipolare typen er basert på hvorvidt den rammede noen gang har hatt en manisk, hypomanisk eller blandet episode. Symptomene starter vanligvis i tidlig voksenalder, ofte mellom 16- og tredveårsalder, mens diagnostisering før 13-årsalder er sjeldent. Diagnosen er basert på pasientens selvrapporterte erfaringer og observerte oppførsel. Ingen nåværende laboratorietester av schizoaffektiv lidelse eksisterer.["trenger referanse"] Som gruppe har personer med schizoaffektiv lidelse bedre prognose enn personer med schizofreni, men verre eller omtrent samme prognose enn personer med bipolar lidelse. Genetikk, tidlig utvikling, nevrobiologi, psykologiske og sosiale prosesser er viktige medvirkende faktorer. Noen rekreasjons- og reseptmedisiner kan utløse eller forverre symptomer. Ny forskning fokuserer på den nevrobiologiske rollen, men ingen enkel organisk årsak er funnet. Behandling er antipsykotisk medisin kombinert med stemningsstabiliserende medisiner eller antidepressiva, eller begge. Psykoterapi og faglig og sosial-psykiatrisk rehabilitering er også viktig for bedring. Ved tilfeller der det er en risiko for en selv eller andre, kan korte ufrivillige sykehusinnleggelser være nødvendig. Mennesker med schizoaffektiv lidelse er trolig utsatt for komorbide tilstander, inkludert angstlidelser og rusmisbruk. Sosiale problemer som arbeidsledighet over lengre tid, fattigdom og hjemløshet, er vanlig. Gjennomsnittlig levealder for personer med lidelsen er kortere enn personer uten, på grunn av økte fysiske helseproblemer og en høyere selvmordsfrekvens. Diagnosen ble introdusert i 1933, og vil bli fjernet fra eller korrigert i den neste iterasjonen av the American Psychiatric Association's Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-V), som blir utgitt i 2012. Kjennetegn og symptomer. Schizoaffektiv lidelse begynner vanligvis i sen ungdom og tidlig voksenalder, selv om det har blitt diagnostisert (veldig sjeldent) i barndommen. Disse er kritiske perioder i en persons sosiale og faglige utvikling som kan bli alvorlig avbrutt av sykdomsutløsningen. Schizoaffektiv lidelse er en psykisk sykdom karakterisert ved tilbakevendende episoder med humørsvigninger og psykose. Psykose er definert som paranoia, vrangforestillinger og hallusinasjoner. Humørsvigninger er definert som perioder med klinisk depresjon, blandede episoder og maniske episoder. Individer med lidelsen kan erfare psykotiske symptomer før, under eller (vanligvis) etter deres depressive, blandede eller maniske episoder. Lidelsen tenderer å være vanskelig å diagnostisere fordi symptomene ligner andre lidelser med elevert humør og psykotiske symptomer som bipolar lidelse med psykotiske innslag, tilbakevendende depresjon med psykotiske innslag og schizofreni. Det er mange likheter mellom schizoaffektiv lidelse, schizofreni, bipolar lidelse med psykotiske innslag og tilbakevendende depresjon med psykotisk innslag. Hovedlikheten er at det i alle tre lidelser oppstår psykose samtidig med humørsvigninger. Diagnose. Diagnosen er basert på personens selvrapporterte opplevelser samt avvik i adferd rapportert av familiemedlemmer, venner eller kolleger, til en psykiater, psykiatrisk sykepleier, sosionom eller klinisk psykolog i en klinisk vurdering. En liste med kriterier må oppfylles for å bli diagnostisert. Dette avhenger både av tilstedeværelsen og varigheten av visse tegn og symptomer. Som omtalt ovenfor er det flere psykiske lidelser som kan ha et tilsvarende omfang av psykotiske symptomer. Disse er bipolar lidelse med psykotiske trekk, depresjon med psykotiske trekk, schizofreni, psykose under beruselse, kort rusindusert psykose og schizofreniform lidelse. Disse lidelsene må utelukkes før schizoaffektiv lidelse kan diagnostiseres. Behandling. Behandling av schizoaffektiv lidelse består av en kombinasjon av medisin, psykoterapi og psykososial rehabilitering fokusert på bedring eller symptommestring, avhengig av pasientens individuelle situasjon. En autorisert psykiater kan skrive resept på (vanligvis kombinasjoner av) medisin til personen. Hver enkelt person reagerer forskjellig på medisiner. Medisiner som vanligvis brukes for å behandle schizoaffektiv lidelse er listet nedenfor. Prognose. Personer med schizoaffektiv lidelse har generelt bedre prognose enn de med schizofreni, og omtrent den samme eller verre (den depressive undergruppen har den minst fordelaktige prognosen) enn de med bipolar lidelse. Det er viktig å notere seg at individuelle utfall kan være bedre enn de sitert ovenfor, siden disse prognosene er basert på statistiske gjennomsnittsverdier på en stor gruppe pasienter. Som ved kroniske lidelser er medvillighet til medisiner viktig, spesielt siden mer enn en type medisin ofte blir preskribert. Psykiatrisk rehabilitering spiller en viktig rolle i å maksimere den enkeltes sjanse til å bedres, som kan resultere i en bedre prognose. Good Times – The Essential Stage Dolls. "Good Times – The Essential Stage Dolls" er en samleplate utgitt med Stage Dolls i 2002. Get a Live. "Get a Live" er et konsertalbum utgitt med Stage Dolls i 2005. Hon är forelskad i lærar'n. "Hon är forelskad i lærar'n" er et svensk musikkalbum utgitt med det norske bandet The Kids i 1981. Sons of Norway (album). "Sons of Norway" er et engelsk-språklig musikkalbum utgitt med The Kids i 1981. Gary Holton. Gary Frederick Holton (født 22. september 1952, død 25. oktober 1985) var en engelsk skuespiller og musiker. Han kom fra London og spilte i den britiske TV-komedien "Auf Wiedersehen, Pet". Han var vokalist i bandene The Actors, Mick Rossi, Heavy Metal Kids og Gary Holton and Casino Steel. I løpet av musikkarrieren samarbeidet han blant annet med nordmennene Torstein Flakne og Stein Groven (Casino Steel). Holton døde av en overdose heroin i 1985 bare 33 år gammel. Antonia. Antonia er et kvinnenavn dannet av mannsnavnet "Anton", som er avledet av det romerske slektsnavnet "Antonius". Navnet stammer muligens fra det greske ordet "ánthos", «blomster». "Antonia" har findlandssvensk navnedag 17. januar og svensk navnedag 17. oktober. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. En russisk pilegrims vei. En russisk pilegrims vei (eller En russisk pilegrims beretning: en vandringsmanns oppriktige betroelser til sin åndelige far'"; russisk: Откровенные рассказы странника духовному своему отцу, «Otkrovennye rasskazy strannika duchovnomu svoemu octu») er en anonym, russisk bok. Boken ble funnet i 1860, og først utgitt i 1884. Boken er et uttrykk for russisk-ortodokst fromhetsliv. Hovedpersonen, som forteller i jeg-form, er en navnløs pilegrim som går fra sted til sted, underveis til sitt endelig mål, Jerusalem. Han besøker kirker og vertshus og møter mennesker av mange slag, som alle bidrar til hans åndelige utvikling. Pilegrimen bærer med seg to bøker: Bibelen og Filokalia. Bønn er et sentralt tema i boken, med henvisninger til Jesusbønnen og til ordene i 1. Tess 5:17: «Be uavbrutt». Den dypere forståelsen av bønnelivet er en hovedsak. Boken ble trolig skrevet mellom 1853 og 1861. Det henvises i teksten til Krimkrigen (1853–56), men den er samtidig skrevet før opphevelsen av livegenskap i 1861. En fortsettelse til boken, "Pilegrimen vandrer videre", ble utgitt i 1910, også denne med ukjent forfatter. Denne delen er en undervisning i bønn, i dialogform. Aleksej Tolstoj. Aleksej Konstantinovitsj Tolstoj (russisk: Алексей Константинович Толстой) (født i St. Petersburg - død) var en russisk forfatter. Tolstoj var utdannet fra Statsuniversitetet i Moskva i 1836, og arbeidet ved hoffet det meste av sitt liv, som seremonimester og senere som hoffjegermester. Høydepunktet i hans forfatterskap er en trilogi av historiske drama. Han skrev også dikt, inspirert av tysk romantikk, og oversatte Goethe og Heine til russisk. Utdrag fra hans episke dikt om Johannes av Damaskus er utgitt på norsk i antologien "Østkirken", 2002. Han var fetter av Leo Tolstoj. Gary Holton and Casino Steel (album). "Gary Holton and Casino Steel" er et musikkalbum utgitt av Gary Holton og Stein Groven i 1981. Part II. "Part II" er et musikkalbum utgitt med Gary Holton og Stein Groven i 1982. Fairuz. Fairuz (فيروز, "Fairūz", ofte også "Fairouz"; født 21. november 1935 i Jabal al-Arz i Libanon), født som Nuhad Haddad نهاد حداد [Nuhād Ḥaddād] i en kristen maronittisk familie, er en libanesisk sangerinne. Hun opptrådte i sin tid også mye i filmer og på teater. Hun kalles «den libanesiske nasjons mor». Hun flyttet i 1935 med sin familie til Beirut og vokste opp i gaten "Zuqaq el Blatt". Sammen med Mansour-brødrene og med 'Assy Rahbani (hennes senere ektemann) ble hun pioner for en ny musikkbevegelse i Libanon, som lot seg inspirere av latinamerikanske forbilder og som fjernet seg fra den egyptiske innflytelse. Hennes første store fremtreden kom i 1957, og hun ble raskt meget berømt. Hun var også med på musicals og operetter. III Edition. "III Edition" er et musikkalbum utgitt med Gary Holton og Stein Groven i 1983 under navnet Gary Holton and Casino Steel. No. 4. "No 4" er et musikkalbum utgitt med Gary Holton og Stein Groven i 1984. Dette var det siste albumet til duoen Gary Holton and Casino Steel. Sing It to Me. "Sing It to Me" er et musikkalbum med Gary Holton, utgitt i 1989. Albumet kom fire år etter hans død og ble hans første og siste plate som soloartist. Pioneers. Pioneers var et norsk rockeband. Bandet ga kun ut musikkalbumet "In State of Rock" (1984). In State of Rock. "In State of Rock" er et musikkalbum utgitt med Pioneers i 1984. Dette var bandets første og siste plateutgivelse. Sammen for livet. "Sammen for livet" er et musikkalbum utgitt til inntekt for sultrammede i Afrika med Forente artister i 1985. Albumet startes med sporet «Sammen for livet» som ble en hit i Norge dette året. Grønne Glitrende 3 & Dag (album). "Grønne Glitrende 3 & Dag" er et jule-album utgitt med The Grønne Glitrende 3 og Dag i 1986. Sha-Boom. Sha-Boom er et svensk/norsk rockeband som var veldig populær på slutten av 1980-tallet med de to sangene «R.O.C.K.» og «Let's Party». Vokalisten Dag Finn gjorde comeback på 2000-tallet i serien "Baren" og turnerer fremdeles med bandet, uten øvrige originalmedlemmer. Bobby spiller trommer i Wig Wam under navnet «Sporty», og Peo Thyrén turnerer med sitt gamle band Noice. Sons of Liberty. Sons of Liberty var en politisk gruppe bestående av amerikanske patrioter som oppsto i de nordamerikanske britiske koloniene i kjølvannet av den amerikanske borgerkrigen på 1860-tallet. Sons of Liberty ble designet for å oppfordre til endring når det gjaldt den britiske regjeringens behandling av deres kolonier i årene etter slutten på den franske og indianske krig som tok slutt i 1763. Disse patriotene angrep britisk administrasjon som symboliserte den britiske autoritet og makt på amerikansk jord. Slike angrep kunne finne sted både gjennom ord og gjerninger. Grupper som identifiserte seg selv som Sons of Liberty eksisterte i nesten hver eneste britiske koloni. Organisasjonen spredte seg til nye områder måned etter måned og spredte seg til stadig flere forskjellige kolonier. Til gjengjeld gjorde de britiske myndigheter flere forsøk på å hindre spredning av Sons of Liberty ved å henvise til dem som «Sons of Violence" eller "Sønner av synd." Sons of Liberty bestod i stor grad av medlemmer fra den amerikanske middelklassen, f. eks. håndverkere, handelsfolk, provinsielle tjenestemenn, osv. Selv om de var imot flere av handlingene fra den britiske regjeringen, vil de likevel hevdes å være lojale mot den britiske tronen. Deres første mål var i første omgang å sikre deres egne rettigheter som engelskmenn. Gruppen var kraftig inspirert av franskmannen Pascal Paoli og hans kamp mot overmakten, og for uavhengighet på Korsika. Flere høytstående og prominente medlemmer av Sons of Liberty ble også kalt Founding Fathers of the United States (USAs landsfedre). R.O.C.K.. "R.O.C.K." er et musikkalbum utgitt med Sha-Boom i 1988. Dette er bandets debutalbum Macrina den yngre. Macrina den yngre (født ca 327 i Caesarea i Kappadokia, død 379 utenfor Amaseia) er en helgen i flere kristne kirkesamfunn. Macrina kom fra en familie med helgener. Hennes farmor, Macrina den Eldre, far, Basilios den Eldre, mor, Emmelia, lillebrødrene Peter av Sebasteia og Gregor av Nyssa og ikke minst storebroren Basilios den Store regnes som hellige. I tillegg regnes søsteren hennes, Theosebia, som salig av Den ortodokse kirke. Macrina ble født inn i en velstående familie, og ble oppdratt av sin mor. Det fromme oppvekstmiljøet kommer blant annet til uttrykk i at hun lærte Marcina å lese med å bruke Bibelen som tekstbok. Da Marcina var tolv år gammel ble hun forlovet med en advokat. forloveden døde imidlertid brått, og etter dette avviste hun konsekvent andre menn og dedikerte seg til Gud. Hun var med på å oppdra sine yngre brødre og Gregor av Nyssa, som har skrevet om hennes liv, forteller at det også var hun som fikk Basilios den Store til å gå i kloster etter at han kom hjem fra fra universitetet i Athen. En annen bror, Naukratios, ble eneboer men døde ung. Dette be et hardt slag for både Macrina og moren. Macrina skal da ha overtalt moren til «å forsake verden» og sammen dro de til Amaseia hvor de slo seg ned. Før de dro hadde Emmelia frigjort alle familiens slaver, og mange av de kvinnelige slavene slo følge med Emmelia og Macrina, og sammen grunnla de et kloster. Emmelia døde i 372, og da overtok Macrina som abbedisse i klosteret. Hun solgte da alt de hadde av verdier og gav pengene til de fattige. Hun skal også ha gjort mange undergjerninger som å helbrede sykdommer på andre og seg selv og alltid skaffe nok mat under en hungersnød. I 379 døde Basilios den Store som også var i et kloster i nærheten, og ni måneder senere ble også Macrina syk. Deres felles bror Gregor av Nyssa kom da på besøk til Macrina fra en synode i Antiokia. Dette var hans første møte med søsteren på åtte år, og han fant henne svært syk. Tross sykdommen hadde de en samtale om livet etter døden som Gregor skrev ned under tittelen "Ta Makrinia" eller "De Anima et Resurrectione" ("Om sjelen og oppstandelsen"). Hun døde tidlig en morgen i desember 379. Hun skal ha vært lykkelig da hun døde, og hennes siste ord skal ha vært en bønn. Marcina ble gravlagt i en stor seremoni i klosterkirken for De førti martyrer av Sebasteia i dagens Sivas i tyrkisk Anatolia i samme gravhvelv som moren og besteforeldrene sine. Litteratur på norsk. Broren Gregor (335-394) skrev hennes vita "Vita Macrinae Junioris" ("Den hellige Makarinas liv"), som er den første hagiografi over en kvinne. Den er utgitt på norsk i antologien "Østkirken", 2002. Long Range Desert Group. Long Range Desert Group (LRDG) var en militær enhet i den britiske hæren som drev med rekognosering, etterretning for de allierte styrkene under den andre verdenskrig. Sjefen for det tyske Afrika Korpset, feltmarskalk Erwin Rommel, innrømmet at LRDG «har påført oss større skader enn noen annen britisk enhet av samme styrke». Opprinnelig ble denne enheten kalt Long Range Patrol (LRP), og den ble grunnlagt i Egypt i juni 1940 av den britiske majoren Ralph A. Bagnold, og handlet under ledelse av general Archibald Wavell. Bagnold ble også assistert av kaptein Patrick Clayton og kaptein William Shaw. I begynnelsen bestod denne enheten av noen få soldater hovedsakelig fra New Zealand, men de fikk snart selskap av rhodesiske og britiske frivillige, ble hvorpå nye lignende enheter ble dannet og navnet ble endret til langt bedre kjente Long Range Desert Group (LRDG). LRDG hadde aldri mer enn 350 medlemmer. De fleste av disse var frivillige som hadde meldt seg til frivillig tjeneste da den 2 verdenskrig brøt ut. LRDG ble dannet spesielt for å utføre dyp gjennomtrenging, skjult rekognosering bak italienske og tyske linjer, og enkelte ganger var de involvert i kamp-operasjoner. LRDG var eksperter når det gjaldt navigasjon i den egyptiske ørkenen, og ble derfor ofte tildelt oppgaven med å veilede andre militære enheter, inkludert Special Air Service og hemmelige agenter og spioner, gjennom ørkenen. Da aksemaktene i Tunisia overgav seg den 13. mai 1943, endret LRDG sine oppgaver og flyttet den operative driften til det østlige Middelhavet, der de gjennomførte forskjellige oppdrag på de greske øyene, i Italia og på Balkan. Da krigen var over i Europa, skrev lederne av LRDG en forespørsel til det britiske krigministeriet om enheten kunne overføres til Det fjerne Østen for å gjennomføre operasjoner mot det japanske imperiet. Forespørselen ble avvist, og LRDG ble oppløst i august 1945. LRDGs operasjonsområde mellom 1940–1943 var ørkenen i Egypt og Libya, som strekker seg ca 1500 km sør fra Middelhavet til Tibesti og Jebel Uweinat-fjellene, og rundt 1900 km fra Nildalen og østover til fjellene i Tunisia og Algerie i vest. Asfalterte veier var ikke-eksisterende, og kun små spor og stier krysset ørkenen. På dagtid kunne temperaturen komme opp i 60 ° C, og om natten sank den under frysepunktet. De eneste vannkildene i området ble funnet i en rekke små oaser, som også er det eneste stedet, det lille av vegetasjonen vokser. De første LRP-patruljene begynte under den italienske invasjonen av Egypt.. De angrep drivstoff-depoter, fly og flere italienske konvoier som fraktet forsyninger til Kufra. Italienernes svar på disse herjingene var å redusere sine styrker ved frontlinjen og isteden øke antallet soldater i garnisonene fra 2900 mann i september til 5500 mann i november 1940. Dancing in Fire – The Remix Album. "Dancing in Fire – The Remix Album" er et musikkalbum utgitt med Sha-Boom i 1989. Let's Party. "Let's Party" ble Sha-Boom sitt siste studioalbum, utgitt i 1990. Tittelåten ble en stor hit. Helvig av Slesvig. Detalje av Helvig fra kalkmaleri i St. Peders Kirke, Næstved fra ca. 1375 Valdemar Atterdag og Helvig knelende for den treenige Gud. Helvig av Slesvig (død ca. 1374), dansk dronning og mor til senere dronning Margrete I. Helvig var datter av hertug Erik II av Slesvig og Adelheid av Holstein, og søster til Valdemar III av Danmark. I 1340 ble hun gift med Valdemar Atterdag. Kildene vedrørende Helvig er tause i en lang periode etter at Margrete ble født. Det siste som er funnet om Helvig er at hun døde som legsøster i Esrum kloster i 1374. Big Love. Big Love er en amerikansk fjernsynsserie som hadde premiere i 2006 på TV-kanalen HBO. Serien handler om en fundamentalistisk mormonerfamilie i Salt Lake City som praktiserer flerkoneri, noe som har vært ulovlig i USA siden 1891. I hovedrollene spiller Bill Paxton mannen og familieoverhodet Bill Grant, Jeanne Tripplehorn hans første og lovlige kone Barbara, Chloë Sevigny hans andre kone Nicolette (Nicky) og Ginnifer Goodwin hans tredje kone Margene. Sesong 1 og 2 har kommet ut på DVD med norske undertekster. Frank Huntington Stack. Frank Huntington Stack (født 1937 i Houston, Texas), også kjent under pseudonymet «Foolbert Sturgeon», er en amerikansk undergrunnstegner. Ettersom han jobbet i det amerikanske bibelbeltet benyttet Stack seg av dekknavnet «Foolbert Sturgeon» da han i 1962 utga det som har blitt karakterisert som det aller første undergrunnstegneserien, den satiriske, politisk radikale og eventuelt blasfemiske "The Adventures of Jesus" ("Jesus' eventyr"). Denne ble fulgt opp med "New Adventures of Jesus" ("Jesus' nye eventyr") i 1969. Utdrag fra disse har i Norge blitt trykket av "Gateavisa". Stack er utdannet fra Universitet i Texas i Austin med graden BFA ("Bachelor of Fine Arts") i 1959. Han studerte også ved Kunstinstituttet i Chicago og fikk sin Master of Art ved Universitet i Wyoming. Han hadde videre studier ved Academie Grande Chaumiere i Paris. Som professor i kunst ved Universitet i Columbia har han forelest i oljemaling, akvarellmaling, tegning, anatomi, etsing og radering, litografi, og faktisk også tegneseriekunst. Han har mottatt flere akademiske priser, og er blitt inkludert i "Who's Who in American Art" og "Who's Who in America". Han har mottatt flere forskningsstipender som har gitt ham muligheten til å studere i New Mexico og Paris. Han har stilt ut arbeider i USA, Frankrike, Italia, Polen, Sør-Korea, Sveits og i Tyrkia. Innenfor tegneserier, som han internasjonalt er mest kjent for, har han skrevet artikler for bransjetidsskriftet "The Comics Journal", og bidratt med tegneserier for blader som "Zero Zero", "Hydrogen Bomb Funnies", "Radical America Komiks", "Blab!", "Snarf" og i antologiene til "Rip Off Comix". En venn av Frank Stack, den samtidige Gilbert Shelton fra Texas, også en av de aller første amerikanske undergrunnstegnerne ved siden av Robert Crumb, har uttalt at han anser Foolbert Sturgeons Jesus-tegneserie som den aller første. Kravet står og faller på definisjonen av en undergrunnstegneserie. "Jesus' eventyr" besto av en fanzine på 14 sider som var fotostatkopiert og sirkulerte blant en mindre gruppe venner og interesserte, og ble ikke solgt før lenge senere da den ble «offisielt» utgitt. Stacks status som en pioner i amerikansk undergrunn er dog ikke betvilt. På 2000-tallet har Stack tilbrakt mye av sin tid i Frankrike som maler, og hvor han har vært sammen med sine gamle venner Gilbert Shelton, Robert Crumb og Peter Poplaski. En av hans senere utgivelser er illustrering av en usentimental tegneseriefortelling skrevet av Harvey Pekar, "Our Cancer Year" («Vår år med kreft»). Pekar døde av kreft i 2010. Ingemar Lindh. Ingemar Lindh (født 21. februar 1945 i Göteborg, død 26. juni 1997 på Malta) var en svenske teaterregissør og pedagog. Lindh var utdannet ved Stora Teaterns Ballettskola i Göteborg, ved National Academy of Ballett i Stockholm og ved Etienne Decrouxs skole i Paris hvor han, etter to år som elev, ble assistenten til den store mesteren og skaperen av «le mime corporelle». I 1971 dannet han i Storhögen, Sverige, teaterkompaniet Institutet för Scenkonst der han jobbet som regissør, pedagog og mester inntil sin død. I 1995 var han med på å stifte utforskningsprogrammet xCHA («Questioning Human Creativity as Acting»), som pågikk ved universitet i Malta. Ingemar Lindh døde under en kort pause på en dag han underviste sammen med sine kolleger ved Institutet för Scenkonst i en teaterworkshop. Helseutvalget for bedre homohelse. Helseutvalget for bedre homohelse er en ikke-statlig organisasjon som jobber for å forbedre helseforholdene til homofile og lesbiske mennesker i Norge. Helseutvalget ble etablert i 1984 og jobber hovedsakelig med HIV-utfordringen, men også med andre seksuelt overførbare sykdommer, mental helse, livsstil, selvutvikling og spørsmål vedrørende identitet og samfunn. Helseutvalget var tidligere en del av LLH, men ønsket å være politisk uavhengig og etablerte seg derfor på egenhånd. Helseutvalget er nå en organisasjon som baserer seg på forskning og feltarbeid. Rolf Martin Angeltvedt er leder i organisasjonen og Bera Moseng er nestleder. Organisasjonen holder til i Skippergata 23 i Oslo. Strindheimtunnelen. Strindheimtunnelen er en veitunnel under bygging på øst i Trondheim. Det påbegynte prosjektet omfatter 2,5 km fra Møllenberg under Kuhaugen til Strindheim, som skal ferdigstilles i løpet av 2013. Vegvesenet forventer å sette trafikk på den nye Strindheimtunnelen i Trondheim og ny E6 i Stjørdal våren 2014. St. Petersburgtraktaten (1762). Den offisielle kunngjøringen av traktaten St. Petersburgtraktaten ble inngått 5. mai 1762 i St. Petersburg, og avsluttet kamphandlingene mellom Preussen og Russland under syvårskrigen. Avtalen kom i stand etter at den prøyssiskvennlige Peter III etterfulgte den prøyssiskfiendtlige Elisabeth 9. januar 1762 på den russiske keisertronen. Dette skjedde på et tidspunkt hvor de russiske styrkene etter store kostnader og bestrebelser over lang tid var i ferdig med å slå de prøyssiske styrkene fullstendig. Avtalen ga tilbake til Preussen alle de områdene som Russland hadde erobret, og tillot Fredrik den store å konsentrere seg om sine øvrige fiender, Russlands tidligere allierte. Dette var svært upopulært i Russland og en medvirkende årsak til at Peter III to måneder senere ble avsatt i et statskupp til fordel for sin ektefelle, Katarina den store. AC Oulu. AC Oulu er en finsk fotballklubb basert i Uleåborg (finsk: Oulo). Klubben spiller for øyeblikket i Veikkausliiga, som er landets nest høyeste divisjon, etter å ha rykket opp direkte fra Ykkönen høsten 2009. Klubben ble grunnlagt i 2002 og spiller sine hjemmekamper på Castrén. Klubbens nåværende trener (per juli 2010) er Juha Malinen. Eksterne lenker. Oulo, AC Jiang Tingxi. Jiang Tingxi (tradisjonell kinesisk: 蔣廷錫, forenklet kinesisk: 蒋廷锡, pinyin: "Jiǎng Tíngxí", født 1669 i Changshu i provinsen Jiangsu i Kina, død 1732) var en kinesisk maler og en av redaktørene av encyklopedien "Gujin tushu jicheng" ("Komplett samling av gamle og moderne skrifter og kart"). Jiang Tingxi var også kjent under navnene "Nansha", "Qingtong Jushi", "Qiujun", "Xi Gu", "Yangsun" og "Youjun". Encyklopedien "Gujin tushu jicheng" på 5020 bind ble utgitt i 1726 og ble sammenstilt unsder ledelse av Chen Menglei og Jiang Tingxi under Kangxi-keiserens og Yongzheng-keiserens regjeringsperioder under Qing-dynastiet. Som hoffmaler og storsekretær ved det keiserlige hoff i Kyoto benyttet Jiang seg av et bredt spenn av kunststiler og konsentrerte seg særlig med maleri av fugler og blomster. Jiang Tingxi var også bevandret innen kalligrafien. Jiang Tingxi Jiang Tingxi Lucas Till. Lucas Daniel Till (født 10. august 1990) er en amerikansk skuespiller. Till er mest kjent for å ha spilt den romantiske interessen til Hannah Montana i ' (2009), samt å spille en viktig birolle i ' (2011). Han har også dukket opp i filmer som "Walk the Line" (2005), "The Spy Next Door" (2010) og "Battle Los Angeles" (2011). Joanna. Joanna er et kvinnenavn med opprinnelse i det latinske navnet "Iohanna", avledet av greske Ιωαννα ("Ioanna"), som var en feminin form av Ἰωάννης ("Ioannes"). Dette navnet har igjen opprinnelse i hebraiske "Yochanan", som betyr «Gud er nådig». "Joanna" har finsk navnedag 21. juli og polske navnedager 2. og 4. februar, 1. mars, 12., 24. og 30. mai og 17., 21., 24. og 26. august Utbredelse. "Joanna" er et vanlig navn i Polen og i Belgia. "Johanna" er en mer utbredt form av navnet i mange land. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. 9. etappe av Tour de France 2010. 9. etappe av Tour de France 2010 ble kjørt 13. juli 2010 fra Morzine-Avoriaz til Saint-Jean-de-Maurienne. 1. klatring (Côte de Châtillon). 4. kategori stigning etter 18.5 km 2. klatring (Col de la Colombière). 1. kategori stigning etter 46 km 3. klatring (Col des Aravis). 2. kategori stigning etter 71 km 4. klatring (Col des Saisies). 1. kategori stigning etter 97 km Eksterne lenker. 09 GBOB. The Global Battle Of the Bands (GBOB) er et internasjonalt konsept der band og musikkgrupper fra en rekke land kjemper om å vinne verdensfinalen i London. GBOB ble grunnlagt av nordmannen Tore Lande i 2004 og er en fortsettelse av Trøndersk Mesterskap i Rock og senere NM i Rock, som Tore Lande drev i en rekke år. Rundt 30 land arrangerer lokale, regionale og nasjonale finaler, før de velger en vinner, som representerer deres land under verdensfinalen i desember hvert år. Nye land legges til når arrangører melder sin interesse og blir godkjent, som deres lands nasjonale «GBOB-director». GBOB har to grunnleggende regler. All musikk må være original skrevet av eller for bandet og den må fremføres i sin helhet «live». Hvert bandmedlem betaler en registreringsavgift på tilsvarende 15 britiske pund. GBOB betaler reise og opphold, for deltakende band under verdensfinalen. Alle former for musikk er velkommen til å delta, men konkurransen har vært mest preget av rockeband og finalen holdes hvert år i et lokale tilnærmet «Rockefeller-stil». Sesong 1 (2004). I den første sesongen i 2004 vant bandet «Second» fra Spania. Det var 16 deltakende nasjoner. Sesong 2 (2005). I den andre sesongen i 2005 var det tre gutter fra Irland med bandet «Kopek», som tok med seg 100,000 dollar i prispenger. Sesong 3 (2006). Den tredje sesongen i 2006 vant USA med rap/rock bandet «Heavy Mojo». 25 nasjoner deltok. Sesong 4 (2007). Den fjerde sesongen i 2007 gikk seieren til Færøyene og og guttene i «Boys in a Band». Sesong 5 (2008). Den femte sesongen i 2008 ble det hjemmeseier, da det engelske bandet «Floors and Walls» vant. 27 nasjoner deltok og Verdensfinalen måtte arrangeres over 2 dager. Sesong 6 (2009). Den sjette sesongen. Verdensfinalen ble utsatt og arrangert i 27. april 2010 på «The Scala» i London. Kina vant med bandet «Rustic», mens Norge gjorde sin beste plassering så langt med en 3. plass. Foran denne finalen ble førstepremien endret fra å være 100,000 dollar til å bli en utrustningspakke for band verdt 100,000 dollar. Disse landene deltok; Ukraina, Romania, Nepal, Serbia, Norge, Kina, Nederland, Island, England, Japan, Canada, Montenegro, Malaysia, Australia, Italia, Belgia, Tyskland, Israel og Kasakhstan. Alice Blue Gown. «Alice Blue Gown» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av Henry Tierney og tekst av Joseph McCartney. Denne hiten var inspirert av signaturkjolen til Theodore Roosevelts datter, Alice Roosevelt Longworth. Sangen hadde sin premiere i Broadway-musikalen "Irene" i 1919, hvor den ble fremført av rollefiguren Irene O'Day. Irene O'Day ble i originaloppsetningen spilt av Edith Day. Musikalen ble filmatisert i 1940 med Anna Neagle og Ray Milland i hovedrolllene. «Alice Blue Gown» ble spilt på veldedighetsballet og sunget av Neagle. Videre ble den spilt på et show og sunget av Martha Tilton. Sangen ble også sunget av the Dandridge Sisters i en sketsj i showet. Den ble danset til av Hattie Noel og The Rockettes i en sketsj i showet. Den finnes også i rock and roll-versjoner med svenske Rock-Lenne & His Falcons og Bob Ellis. Den første ble utgitt på EP-platen Knäppupp KNEP 102 i 1959. Norsk versjon. Den norske tittelen er «Alice's blå kjole». Georg av Braunschweig-Lüneburg. Georg av Welf, født 17. februar 1582, død 2. april 1641, var hertug av Braunschweig-Lüneburg og stamfar til huset Hannover. Han var sønn av Wilhelm d.y. av Braunschweig-Lüneburg og Dorothea av Danmark. Faris Efendic. Faris Efendic (født 20. februar 1983) er en bosnisk fotballspiller som spiller for Alta IF. Efendic kom til Alta i 2010. Markus Rolandsen. Markus Rolandsen (født 14. juli 1990) er en norsk fotballspiller som spiller for Alta IF. Rolandsen kom til Alta i 2010. Han har tidligere spilt for FK Lofoten. Vinterstøing. Vinterstøing er en utgytt laks (Salmo salar) som har overvintret i elva etter høstens gyting. Vinterstøingen smoltifiserer seg om våren og gjør seg klar for tilbakevandringen til havet og møtet med saltvann. Den tilbringer så ett eller flere år i havet før den igjen foretar en ny gytevandring tilbake til elva. Vinterstøingen egner seg ikke som matfisk og den er også fredet under laksefisket i samtlige lakseelver. Kenya under Sommer-OL 2008. Kenya under Sommer-OL 2008. 46 sportsutøvere fra Kenya deltok i fem sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var tolvte gangen Kenya deltok i et sommer-OL. De kom på trettendeplass på medaljestatistikken med seks gull-, fire sølv- og fire bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Grace Momanyi var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Mohrenstraße undergrunnsstasjon. Vestlig U-Baneinngang i Mohrenstraße (Blikkretning mot Voßstraße og Potsdamer Platz) Mohrenstraße undergrunnsstasjon er en stasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk, tilhørende U2. Den ligger i distriktet Mitte. Det er en underjordisk stasjon med to spor og midtplattform. Beliggenhet. Stasjonene befinner seg i den vestlige enden av Mohrenstraße, som går i øst-vest-retning. Den vestlige inngangen åpner seg mot den nord-syd-gående Wilhelmstraße. Pergola-inngang til stasjonen da den het Kaiserhof, rundt 1910. Bygningen bak er"Kur- und Neumärkischen Haupt-Ritterschafts-Direktion", i dag Mohrenstraße 66. Mali under Sommer-OL 2000. Mali under Sommer-OL 2000. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Mali deltok i to sporter, friidrett og judo under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var niende gangen som Mali deltok i et OL, de vant ikke noen medalje. Mali under Sommer-OL 2004. Mali under Sommer-OL 2004. Tjueseks sportsutøvere, tjuefire menn og to kvinner fra Mali deltok i fire sporter, friidrett, judo, svømming og fotball under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tiende gangen som Mali deltok i et OL, de vant ikke noen medalje. Malta under Sommer-OL 2000. Malta under Sommer-OL 2000. Sju sportsutøvere, fem menn og to kvinner fra Malta deltok i fem sporter, skyting, judo, friidrett, seiling og svømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ikke noen medalje. Malta under Sommer-OL 2004. Malta under Sommer-OL 2004. Sju sportsutøvere, fire menn og tre kvinner fra Malta deltok i fem sporter, skyting, judo, friidrett, seiling og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ikke noen medalje. Malaysia under Sommer-OL 2000. Malaysia under Sommer-OL 2000. Førti sportsutøvere, trettito menn og åtte kvinner fra Malaysia deltok i ni sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ikke noen medalje. Malaysia under Sommer-OL 2004. Malaysia under Sommer-OL 2004. Tjueseks sportsutøvere, atten menn og åtte kvinner fra Malaysia deltok i elleve sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ikke noen medalje. Hohenzollernplatz undergrunnsstasjon. Det finnes flere undergrunnsstasjoner som heter Hohenzollernplatz undergrunnsstasjon Malaysia under Sommer-OL 2008. Malaysia under Sommer-OL 2008. Trettitre sportsutøvere fra Malaysia deltok i ni sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på delt 70. plass med en sølvmedalje. Kirill av Turov. Kirill av Turov (1130 – 1182; hviterussisk: Кіры́ла Ту́раўскі,) var biskop i den ortodokse kirke og ble helgenkåret. Han var en tidlig, og anerkjent, teolog fra Kievriket; og bodde i Turau, i dag sør i Hviterussland. Lite er kjent om hans liv; de beste kildene er konvensjonelle helgenbiografier fra ca 1250. Han skal ha kommet fra en velstående familie, og ha gått i kloster som ung mann. I klosteret ble hans teologiske evner verdsatt. Det er usikkert om han egentlig hadde en biskoptittel, eller om denne er tilskrevet ham av ettertiden, for å gi ham autoritet; det meste av hans forfatterskap er skrevet fra en abbeds ståsted, med munker som målgruppe. Hans evner som predikant var verdsatt. Preknene var høyretoriske, med innslag av dramatiserende dialog og bruk av metaforer. I én preken sammenlignes oppstandelsen med våren, og den smeltende snøen med Thomas' tvil som forsvinner. Hans "Preken om nedtagelsen fra korset" er oversatt til norsk i antologien "Østkirken", 2002. Vågen videregående skole. Vågen videregående skole er en videregående skole i Sandnes som åpnet høsten 2010. Skolen har rundt 850 elever innen estetiske fag, og huser også Sandnes kulturskole. Den nye videregående skolen har følgende utdanningsprogram Kombinasjonen av fagområder som formgivning, mediefag og musikk, dans og drama gjør den nye skolen unik også i internasjonal sammenheng. Som en integrert del av bygget legges Sandnes Kulturskole. Dette er en av landets eldste og største kulturskoler med et bredt tilbud. Det arrangeres utstillinger, konserter og forestillinger i bygget. Skolen har også en idrettshall med stor publikumskapasitet og som er spesielt tilrettelagt for turnaktivitet, men blir også benyttet til andre idretter. Behzad. Kamāl ud-Dīn Behzād Herawī (født 1460 i Herat, Afghanistan, død 1535 samme sted), også kjent som Kamal al-din Bihzad, Kamaleddin Behzad eller bare Behzad, var en persisk maler, lærd og leder for det kongelige atelier i Herat og Tabriz i slutten av timuridenes og i begynnelsen av safavidenes maktperiode. Han malte først og fremst persiske miniatyrer, og regnes som en ledende eksponent for denne typen malerier. Han ble derfor også tildelt tittelen "Ustad" («mester»). Liv. Behzad ble født, bodde og arbeidet i Herat (i dagens Afghanistan) under timuridene, og senere i Tabriz under Safavide-dynastiet. Som en foreldreløs unge ble han oppdratt av den fremstående maleren Mirak Naqqash, og var en elev av Mir Ali Shir Nava'i. Hans store støttespillere i Herat var timurid-sultanen Husayn Bayqarah (regjerte 1469-1506) og andre emirer i hans sirkel. Etter fallet til timuridene, ble han ansatt av shah Ismail I Safavi i Tabriz, der han som direktør for det kongelige atelier hadde vesentlig innvirkning på utviklingen av nyere malerkunst i Safavide-dynastiet. Behzad døde i 1535, og hans grav ligger i Tabriz, kjent som De to kamalers grav. En statue av Behzad er plassert i nærheten av denne graven. Verk. Selv om maling av menneskelige figurer i den muslimske verden var forbudt, etablerte han et mangfoldig og progressivt arbeid. Verkene hans er spesielt kjent for sine beske farger, fengende gestikk og følelsesladede stemninger. Mange av datidens kjente, litterære verker ble illustrert med hans malerier, blant annet den persiske dikteren Nizamis "Khamsa" (nå i British Museum i London), "Timuridenes historie" (nå i Princeton University i USA) og "Khamza" av Mir Ali Shir Nava'i (nå i Bodleian Library i Oxford). Behzads mest kjente verker inkluderer «"Forføringen av Yusuf"» fra Sa'dis "Bustan" i 1488, og malerier fra British Librarys Nizami-manuskript fra 1494-1495 – særlig scener fra "Layla og Majnun" og "Haft Paykar". Tilskrivingen av bestemte malerier til selve Behzad er ofte problematisk (og mange akademikere vil nå mene at det er uviktig), men de fleste verkene som tilskrives ham er fra år 1488 til 1495. Omtrent 30 verk er blitt bevart. Han er også nevnt i Orhan Pamuks kjente roman "Mitt navn er rødt" som en av de største persiske miniatyrmalerne. Marokko under Sommer-OL 2000. Marokko under Sommer-OL 2000. 60 sportsutøvere, 51 menn og ni kvinner fra Marokko deltok i ni sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var tiende gangen Marokko deltok i et OL. De kom på 58. plass med en sølv- og fire bronsemedaljer. Marokko under Sommer-OL 2004. Marokko under Sommer-OL 2004. 61 sportsutøvere, 53 menn og åtte kvinner fra Marokko deltok i ni sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. De kom på 36. plass med to gull- og en sølvmedalje. Friidrettsutøveren Nezha Bidouane var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Marokko under Sommer-OL 2008. Marokko under Sommer-OL 2008. Førtisju sportsutøvere fra Marokko deltok i sju sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på 65. plass med en sølv- og en bronsemedalje. Friidrettsutøveren Abdelkader Kada var landets flaggbærer under åpningsseremonien. The Alley Cats. The Alley Cats er en amerikansk doo-wop-gruppe som synger i A cappella. Gruppen ble grunnlagt i 1987, da de to musikerne Mando Fonseca og Royce «The Voice» Reynolds bestemte seg for å starte en a cappella-gruppe sammen. Ytterligere to medlemmer ble med underveis; Todd Dixon og Andre Peek. Siden den gang har The Alley Cats fremført sin musikk for mange forskjellige målgrupper, både for elever i grunnskolen og på talkshowet The Tonight Show sammen med Jay Leno. Alley Cats har vunnet to priser hos Contemporary A Cappella Society, beste album (The Doo-wop Drive-In Live) og en pris for den beste sangen («What Is Your Name?»). Mauritania under Sommer-OL 2000. Mauritania under Sommer-OL 2000. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Mauritania deltok i friidrett under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var femte gangen som Mauritania deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Mauritania under Sommer-OL 2004. Mauritania under Sommer-OL 2004. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Mauritania deltok i friidrett under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjette gangen som Mauritania deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Liste over Norges dronninger. Liste over Norges dronninger er en liste over de kvinnene som har vært dronning – ektefellen til en regjerende konge – av Norge. I tillegg inneholder den en regjerende dronning; Margrete I. Tradisjonelt regnes kongerekken fra Harald Hårfagre og dronningrekken starter derfor med hans ektefeller. Det er skrevet mye om de norske kongene, men dronningene vet man mindre om. Noen av de første er nærmest navnløse og det lille man vet er basert på sagn og myter. I dronningrekken er det man mange spennende personligheter; og da må Margrete selvsagt nevnes som den største. Helt fra de tidligste dronningene har de blitt valgt ut til giftermål basert på ulike rikspolitiske motiver og kongens ambisjoner. Det går som en rød tråd gjennom hele dronningrekken at de kommer fra andre land enn Norge, de er altså utlendinger. I den tidligste perioden kom de gjerne fra Danmark og Sverige, senere fra Skottland, landene rundt Østersjøområdet og de tyske områdene. Under personalunionen med Sverige er også Frankrike representert. Dronningene var et element i den politiske situasjonen og hadde i utgangspunktet ikke selvstendig makt. Det er imidlertid flere eksempler på at enkelte av dem spilte en selvstendig rolle. En av de første var Gunhild Kongemor. En annen er dronning Sofia som spilte en avgjørende rolle i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905. Hva slags familier kom dronningene fra? Det ble hevdet at dronning Sonja var den første dronning med borgerlig bakgrunn da hun ble dronning i 1991. Det er imidlertid ikke riktig noe dronningrekken viser. Dronningrekken er også preget av Norges lange historie sammen med Danmark og personalunionen med Sverige. Personalunion med Sverige. Huset Holstein-Gottorp, deretter Bernadotteslekten Et selvstendig Norge, 1905-. Märtha av Norge, Olav Vs ektefelle, er ikke med i listen over Norges dronninger ettersom hun døde 5. april 1954. Olav V ble konge 21. september 1957. Eksterne lenker. Norges dronninger Dronninger Kongsberg Cup (skihopping). Kongsberg Cup (norsk: "Kongsberg-pokalen") var et hopprenn som ble arrangert årlig fra 1953 til 1976 (unntatt 1974). Det gikk på rundgang mellom alpelandene Frankrike, Italia, Sveits, Vest-Tyskland, Østerrike og Jugoslavia (Slovenia). Det besto av senior-, junior- og lagkonkurranse. Kun hoppere fra de seks arrangørlandene kunne vinne Kongsberg-pokalen, men hoppere fra andre land deltok også i rennet. Mexico under Sommer-OL 2000. Mexico under Sommer-OL 2000. Syttiåtte sportsutøvere, femtito menn og tjueseks kvinner fra Mexico deltok i nitten sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Mexico kom på 40. plass med en gull, to sølv- og tre bronsemedaljer. Stuperen Fernando Platas var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Mexico under Sommer-OL 2004. Mexico under Sommer-OL 2004. 114 sportsutøvere fra Mexico deltok i tjue sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. De kom på 59. plass med tre sølv- og en bronsemedalje. Stuperen Fernando Platas var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Mexico under Sommer-OL 2008. Mexico under Sommer-OL 2008. Åttifem sportsutøvere, førtitre menn og førtito kvinner fra Mexico deltok i tjuetre sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på 36. plass med to gull- og en bronsemedalje. Stuperen Paola Espinosa var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Monaco under Sommer-OL 2000. Monaco under Sommer-OL 2000. Fire mannlige sportsutøvere fra Monaco deltok i fire sporter, judo, skyting, svømming og taekwondo under Sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ikke noen medalje. Monaco under Sommer-OL 2004. Monaco under Sommer-OL 2004. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Monaco deltok i tre sporter, friidrett, skyting og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ikke noen medalje. Monaco under Sommer-OL 2008. Monaco under Sommer-OL 2008. Fem sportsutøvere, fire menn og en kvinne fra Monaco deltok i fem sporter, friidrett, judo, skyting, roing og vektløfting under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ikke noen medalje. Mongolia under Sommer-OL 2000. Mongolia under Sommer-OL 2000. Tjue sportsutøvere, tolv menn og åtte kvinner fra Mongolia deltok i seks sporter, friidrett, boksing, bryting, svømming, skyting og judo under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var niende gangen som Mongolia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. G.K. Chesterton. Gilbert Keith Chesterton (født 29. mai 1874 i London, død 14. juni 1936 i Beaconsfield) var en britisk forfatter. Han arbeidet som journalist i liberale aviser, men vegret seg for å bli satt i bås som enten liberal eller konservativ. Han konverterte fra den anglikanske til den katolske kirke i 1922, og utfoldet et variert forfatterskap, også om kristne emner. Han huskes best for sine 48 kriminalnoveller om den tilsynelatende naive detektiven Fader Brown, men skrev også krim med andre hovedpersoner. John Dickson Carrs romandetektiv Gideon Fell skal angivelig være et portrett av G.K. Chesterton. Mongolia under Sommer-OL 2004. Mongolia under Sommer-OL 2004. Tjue sportsutøvere, tretten menn og sju kvinner fra Mongolia deltok i sju sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tiende gangen som Mongolia deltok i et sommer-OL. De kom på delt 71. plass med en bronsemedalje. Damdinsürengiin Nyamkhüü var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Mongolia under Sommer-OL 2008. Mongolia under Sommer-OL 2008. Tjueni sportsutøvere fra Mongolia deltok i sju sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var ellevte gangen som Mongolia deltok i et sommer-OL. De kom på 31. plass med to gull- og to sølvmedaljer. Makhgalyn Bayarjavkhlan var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Arnulf fra Louvain. Arnulf fra Louvain (ca 1200–1250) var salmedikter, og abbed i cistercienserklostret i Villers-la-Ville, Belgia. Hans diktning er karakteristisk for samtiden, hvor man i maleri, skulptur, poesi og gudstjenesteliv la vekt på den tornekronede, korsfestede og lidende Frelseren. I en lengre samlesyklus på sju deler skildrer Arnulf i tur og orden Jesu sårede føtter, knær, hender, side, bryst, hjerte og til slutt hans ansikt. En tid ble det antatt at Bernhard av Clairvaux hadde skrevet syklusen, men dette ble avvist i 1882. Noe senere fant man en håndskrift fra 1320 med Arnfulf tydelig angitt som forfatter. Kilder. Oscar Lövgren, "Psalm- och sånglexikon," Gummessons 1964, sp. 30. Mosambik under Sommer-OL 2000. Mosambik under Sommer-OL 2000. Fire sportsutøvere, to kvinner og to menn fra Mosambik deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var sjette gangen Mosambik deltok i et sommer-OL. De kom på delt 49. plass med en gullmedalje. Friidrettsutøveren Jorge Duvane var Landets flaggbærer under åpningsseremonien. Tunnelbrann. Tunnelbrann er en ildebrann som oppstår i en tunnel. Biltunneler er særlig utsatt både fordi kjøretøyene inneholder lettantennelig drivstoff som kan ta fyr eller eksplodere etter kollisjoner eller av andre årsaker – og fordi det ofte er mange kjøretøy i tunnelen samtidig. I Oslofjordtunnelen forekom således 11 branner på tre år, hvorav iallfall én brann var på grensen til å bli katastrofal. I tillegg fylles hulrom ofte med brannfarlig PE-skum for å bedre isolasjonen. Ved en dødsulykke i Eidsvolltunnelen 17. januar 2012 tok dette fyr, og 150 m av tunnelen ble totalt ødelagt. Også jernbanetunneler, T-banetunneler og underjordiske stasjoner har vært rammet av branner, selv om elektrisk drift reduserer brannfaren noe fordi togene ikke behøver å ha med ildsfarlig drivstoff. Opphopning av mange mennesker – og/eller tog med ildsfarlig eller eksplosiv last – kan gjøre slike branner meget farlige, og enkelte av dem har vært katastrofale med tap av mange menneskeliv. Også i gangtunneler og andre slags tunneler kan tunnelbranner forekomme. Tunnelbranner i Norge. I Norge 2008–2011 forekom 44 % av tunnelbrannene og –tilløpene i biltunneler med høy stingningsgrad, enda disse utgjør bare ca. 4 % av biltunnelene og ca. 16 % av den samlede tunnellengde. I slike biltunneler er tekniske feil med tungbiler den vanligste brannårsaken. I flatere tunneler skjer derimot flest branner i personbiler, og oftest etter kollisjoner. Mosambik under Sommer-OL 2004. Mosambik under Sommer-OL 2004. Fire sportsutøvere, to kvinner og to menn fra Mosambik deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjuende gangen Mosambik deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medalje. Friidrettsutøveren Kurt Couto var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Liste over nobelprisvinnere i fysikk. Liste over nobelprisvinnere i fysikk er en liste over alle personer som har mottatt prisen siden den første tildelingen i 1901. Nobelprisen i fysikk tildeles årlig av Kungliga Vetenskapsakademien i Stockholm til forskere i de ulike feltene i fysikk. Prisen er én av fem Nobelpriser etablert av Alfred Nobels testament fra 1895 som tildeles for fremragende bidrag innen fysikk, kjemi, litteratur, fred og medisin. Som oppgitt i Nobels testamente, blir prisen administrert av Nobelstiftelsen og tildelt av en komite som består av fem medlemmer valgt av Kungliga Vetenskapsakademien. Den første Nobelprisen i fysikk ble tildelt Wilhelm Conrad Röntgen fra Tyskland i 1901. Hver mottaker mottar en medalje, et diplom og en pengesum som har variert gjennom årene. I 1901 mottok Röntgen  svenske kroner, som tilsvarer ca.  svenske kroner i desember 2007. I 2008 ble prisen tildelt Makoto Kobayashi, Toshihide Maskawa og Yoichiro Nambu, som delte prispengene på  svenske kroner. Prisen blir tildelt i Stockholm under en årlig seremoni den 10. desember, årsdagen for Nobels død i 1896. John Bardeen er den eneste mottakeren som har blitt tildelt prisen to ganger – i 1956 og 1972 – mens Marie Curie var den første som ble tildelt prisen i to fag – fysikk i 1903 og kjemi i 1911. William Lawrence Bragg ble den yngste nobelprisvinneren gjennom tidene da han ble tildelt prisen i 1915, i en alder av 25. To kvinner har mottatt prisen – Marie Curie og Maria Goeppert-Mayer (1963) – noe som er færrest blant de opprinnelige fem Nobelprisene. Per 2011 har prisen blitt tildelt 191 personer, og der har vært seks år hvor Nobelprisen i fysikk ikke har blitt tildelt (1916, 1931, 1934, og 1940–42). Eksterne lenker. Nobelprisvinnere i fysikk Burma under Sommer-OL 2000. Burma under Sommer-OL 2000. Sju sportsutøvere, seks kvinner og en mann fra Myanmar deltok i fire sporter, bueskyting, friidrett, svømming og vektløfting under Sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ikke noen medalje. Burma under Sommer-OL 2004. Burma under Sommer-OL 2004. To kvinnelige sportsutøvere fra Myanmar deltok i to sporter, bueskyting og vektløfting under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ikke noen medalje. Ungaliophiidae. Ungaliophiidae er en en familie av slanger som er utbredt i Mellom-Amerika fra det sørlige Mexico til aller lengst nord i Colombia. De lever i ulike skogtyper. "Ungaliophis" lever delvis oppe i trær, mens "Exiliboa" er marklevende, og trives blant steiner. Tidligere ble fire slekter av amerikanske dvergboaer regnet til familien Tropidophiidae. Undersøkelser av mitokondrielt DNA viser at slektene "Exiliboa" og "Ungaliophis" er nærmere i slekt med boaslanger enn med de andre dvergboaene. De er derfor nå flyttet til en egen familie, Ungaliophiidae. En nyere fylogenetisk studie plasserer "Exiliboa" og "Ungaliophis" midt i boaslangene, der de danner en delgruppe sammen med de nordamerikanske slektene "Lichanura" og "Charina". Liechtenstein under Sommer-OL 2000. Liechtenstein under Sommer-OL 2000. To sportsutøvere en mann og en kvinne fra Liechtenstein deltok i to sporter, judo og friidrett under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var trettende gangen Liechtenstein deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Jack Alfredsen. Jack Alfredsen (født 1921) er en norsk skihopper som representerte IL Fossekallen på Hønefoss. Han markerte seg særlig som storbakkehopper og skiflyger, og tok andreplass i skiflygingsuka i Planica i 1954 og i Oberstdorf i 1955. I Oberstdorf gjorde han skiflygingsukas lengste hopp med 130 meter, som var uoffisiell norsk rekord, ni meter kortere enn daværende verdensrekord som var satt samme sted fire år tidligere. Alfredsen ble regnet som en sikker kandidat til å få delta i OL i Cortina d'Ampezzo i 1956, men under trening i Gråkallbakken i Trondheim høsten 1955 falt han og brakk beinet. Han hoppet igjen sesongen etter, men fikk ikke like gode resultater som tidligere, og la opp som skihopper et par år etter fallet. Jack Alfredsen ble tildelt IL Fossekallens Hederstegn i 1968. Liechtenstein under Sommer-OL 2004. Liechtenstein under Sommer-OL 2004. Én mannlig sportsutøver fra Liechtenstein deltok i skyting under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var fjortende gangen Liechtenstein deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Libya under Sommer-OL 2000. Libya under Sommer-OL 2000. Tre mannlige sportsutøvere fra Libya deltok i tre sporter, friidrett, judo og taekwondo under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var sjuende gangen Libya deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Libya under Sommer-OL 2004. Libya under Sommer-OL 2004. Åtte sportsutøvere, seks menn og to kvinner fra Libya deltok i fem sporter, friidrett, judo, svømming, vektløfting og taekwondo under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var åttende gangen Libya deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Liberia under Sommer-OL 2000. Liberia under Sommer-OL 2000. Åtte sportsutøvere, seks menn og en kvinne fra Liberia deltok i friidrett under Sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ikke noen medalje. Liberia under Sommer-OL 2004. Liberia under Sommer-OL 2004. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Liberia deltok i friidrett under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ikke noen medalje. Nordkapp Boats. Nordkapp Boats AS er en norsk båtprodusent. De ble etablert under navnet "Nordkapp" i Sarpsborg i 1967, men ble lagt ned på 1980-tallet. På midten av 1990-tallet ble selskapet med dagens navn etablert, med produksjonslokaler i Fredrikstad. Unidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca. Unidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca (På spansk: Unidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca, URNG-MAIZ eller mest URNG) er et politisk parti fra Guatemala som startet som en geriljabevegelse, men som la ned sine våpen i 1996 og ble en juridisk politisk parti i 1998 som følge av fredsprosessen som kom etter at den guatemalanske borgerkrigen var over. URNG ble grunnlagt som en paraplyorganisasjon på begynnelsen av 1980-tallet med flere revolusjonære grupperinger som var aktive i Guatemala. Dette var Guerrilla Army of the Poor (EGP), Revolutionary Organisering of People in Arms (ORPA) og flere væpnede styrker som bestod av fattige bønder og opprørere. 23. mars 1982, kom den pensjonerte guatemalanske generalen Efrain Rios Montt til makten som leder av en militærjunta som begynte en voldelig kampanje i høylandet i Guatemala, der det bodde flere urfolk og indianerstammer. Han hadde støttespillere innen URNG frem til han ble styrtet året etter. I 1987 forandret gerilja-organisasjonen URNG navnet sitt til Guatemalas Party of Labour (PGT). Den 29. desember 1996 ble en fredsavtale undertegnet av regjeringen i Guatemala og URNG i nærvær av FNs generalsekretær Boutros Boutros-Ghali. Dette var den offisielle slutten på en 36 år lang borgerkrig. Generalsekretæren i URNG, Comandante Rolando Moran, og president Álvaro Arzú hadde i fellesskap fått Unescos fredspris for deres felles innsats for å få slutt på borgerkrigen og å nå frem en varig fredsavtale i Guatemala. I det neste frie valget, avholdt den 9. november 2003, fikk partiet 4,2% av stemmene og 2 av 158 seter i kongressen. I presidentvalget, avholdt samme dag, fikk deres kandidat Rodrigo Asturias 2,6% av stemmene. Ved valget i 2007 fikk partiet 3,72% og to plasser i Kongressen. I presidentvalget den samme dagen, fikk partiets kandidat Miguel Ángel Sandoval bare 2,14% av stemmene. Natriumhydrogensulfid. Natriumhydrogensulfid (NaHS) er et hydrogensulfid som brukes som hårfjernemiddel i garverier, til fabrikasjon av viskosesilke, til fremstilling av fargestoffer og svovelholdige forbindelser som natriumtiosulfat, Na2S2O3, triglykolsyre, tiourinstoff m.fl. Latvia under Sommer-OL 2000. Latvia under Sommer-OL 2000. Førtifem sportsutøvere fra Latvia deltok i tretten sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var sjuende gangen Latvia deltok i et sommer-OL, de kom på delt 43. plass med en gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Friidrettsutøveren Voldemārs Lūsis var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Helga Pedersen. Helga Pedersen (født 13. januar 1973 i Sør-Varanger) er en norsk politiker (Ap). Hun er innvalgt på Stortinget fra Finnmark siden 2009, og har vært parlamentarisk leder like lenge. Hun er nestleder i Arbeiderpartiet fra 2007, og var fiskeri- og kystminister i Jens Stoltenbergs andre regjering 2005–2009, da som regjeringens yngste medlem. Pedersen har samisk kulturbakgrunn, og er den første samisktalende nestlederen i Arbeiderpartiet. Bakgrunn. Pedersen ble født i Sør-Varanger i 1973, som datter av bonden Terje Pedersen (1941–) og sykepleieren Hjørdis Langholm (1942–). Hun vokste opp i Vestertana i Tana kommune, og gikk ved Vestertana skole 1979–1988. Hun gikk deretter allmennfag ved Vadsø videregående skoles avdeling i Tana 1988–1989, og ved Lycée Alain Chartier i Bayeux i Frankrike 1989–1992. Pedersen er utdannet cand.mag. med mellomfag i russisk fra Universitetet i Bergen 1993–1996, og grunnfag og mellomfag i historie ved Universitetet i Tromsø 1996–1998. Hun var ansatt som lærer og assistent ved Boftsa skole i Tana 1992–1993, førstekonsulent i utbyggingsetaten hos Finnmark fylkeskommune 1998–2000, prosjektmedarbeider i GRID-Arendal 2001–2002, samt prosjektleder i Tanafjordprosjektet 2002–2003. Hun ble i 2008 gift med Erik Brenli. Paret hadde da vært sammen i fire år og hadde en datter sammen. Politisk karriere. Hun var leder i Tana AUF 1992–1993, og fylkessekretær i Finnmark AUF i 1997. Medlem av Arbeiderpartiets samepolitiske råd 1998–2000, leder 2000–2002. Politisk rådgiver i Nærings- og handelsdepartementet fra 17. april til 19. oktober 2001. Varamedlem av Finnmark fylkesting 1999–2003, samt fylkesordfører 2003–2005. Pedersen var statsråd i Fiskeri- og kystdepartementet i Jens Stoltenbergs andre regjering fra 17. oktober 2005 til 2. oktober 2009. Hun ble enstemmig valgt til nestleder i Arbeiderpartiet under landsmøtet i april 2007, og overtok da etter Hill-Marta Solberg. Etter stortingsvalget 2009, da Pedersen ble valgt inn på Stortinget, trådte hun ut av regjeringen for å bli parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet. På Stortinget er hun medlem av utenriks- og forsvarskomiteen og valgkomiteen. Latvia under Sommer-OL 2004. Latvia under Sommer-OL 2004. Trettien sportsutøvere fra Latvia deltok i elleve sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var åttende gangen Latvia deltok i et sommer-OL, de kom på 58. plass med fire sølvmedaljer. Friidrettsutøveren Vadims Vasiļevskis var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Guan Pinghu. Guan Pinghu (forenklet kinesisk: 管平湖, pinyin: "Guǎn Pínghú"; født 1895 i Suzhou i provinsen Jiangsu i Kina, død 1967) var en kjent musiker som spilte på brettsitaren "guqin" (古琴). Han virket siden 1950-årene som lærer og forsker ved Det sentrale konservatorium i Beijing. Latvia under Sommer-OL 2008. Latvia under Sommer-OL 2008. Femti sportsutøvere fra Latvia deltok i elleve sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var niende gangen Latvia deltok i et sommer-OL, de kom på 45. plass med en gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Friidrettsutøveren Vadims Vasiļevskis var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Zhou Wenjing. Zhou Wenjing (Kinesisk: 周文靖, Pinyin: Zhōu Wénjìng, Wade-Giles: Chou Wen-ching), var en berømt kinesisk keiserlig kunstmaler under Ming-dynastiet. Fødsels- og dødsår er ukjent, men han var virksom til noe etter. Zhou, pseudonym San Wen (三山）, var fra Hexian (nå Fuzhou) i Fujian provinsen. Han var en dyktig landsmaler og etterfulgte stilen til Wu Zhen og Xia Gui. Askia Mohammad I. Askia Mohammad I den store (ca. 1442-1538), også kjent som Muhammad Toure, var en sonikéhersker for Songhairiket i det sekstende århundre, grunnleggeren av Askia-dynastiet, som styrte helt til den marokkanske invasjonen i 1592, og etterfølgeren til Sonni Ali. Askia Mphammad styrker riket, som han gjorde til det største landet i Vest-Afrikas historie. På sitt høydepunkt under Mohammad omfattet riket hausastatene så langt øst som til Kano i dagens Nigeria og mye av territoriet som tidligere hadde tilhørt Maliriket i vest. Askias politikk førte til en rask øking av handelen med Europa og Asia, til opprettelse av mange skoler og til at religionen islam ble en integrert del av riket. Mali gikk inn i en kulturell gullalder mer omfattende enn noen gang før på grunn av Askias arbeid, og hele landet blomstret som et senter for verdifull kunnskap og handelsvarer. I følge legender fikk Muhammad navnet Askia (omtrent "den sterke") da Sonni Ali Bers datter hørte nyhetene om en av hans kriger. Historie. Etter Songhairikets første store hersker, Sonni Ali, døde i 1492, nektet hans sønn og etterfølger, Sonni Baru, å erklære seg en muslim. Dette ga en av Sonni Alis generaler, Mohammad Toure, en hengiven muslim som i 1496 dro på "hajj" til Mekka, en grunn til å sette seg imot denne arvefølgen. General Toure beseiret Baru og besteg tronen i 1493. Selv om han var en troende muslim, påtvang han ikke sine undersåtter denne troen. General Toure, senere kjent som "Askia den store", satte deretter i gang et program for ekspansjon og konsolidering som førte til at imperiet strakte seg fra Taghaza i nord til Yatengas grense i sør og fra Aïr i nordøst til Futu Tooro i Guinea i vest. I stedet for å organisere riket etter en islamsk modell, dempet og forbedret han den tradisjonelle samfunnsmodellen ved å bygge opp et byråkratisk regjeringssystem uten like i Vest-Afrika. I tillegg satte han opp et system for standardisering av handelsmåleenheter og -regulering, og satte i gang en bevoktning av handelsrutene, samt å sette opp et organisert skattesystem. Askia fremmed dessuten lærdom og skriveferdigheter, noe som sikret at Malis universiteter utdannet fremragende lærde, og mange av disse utga betydningsfulle bøker. For å sikre legitimiteten etter å ha styrtet Sonni-dynastiet, allierte Askia seg med de lærde i Timbuktu. Askia erklærte seg "Kalif av Sudan" etter sin pilegrimsreise, og kunne derfor i større grad enn sine forgjengere spille på lojalitet og frivillighet fra rikets innbyggere. Askias politikk førte til en gullalder for studier av islam i byen. Den fremragende forfatteren Ahmad Baba skrev for eksempel bøker om islamsk lov som fremdeles brukes i dag. Muhammad Kati ga ut "Tarik al-Fattah", mens Abdul-Rahman as-Sadi skrev "Tarik as-Sudan" ("Sudanhistorien"), to bøker som er uunnværlige for moderne forskere som jobber med å gjenskape afrikansk middelalderhistorie. Askia Mohamad I ble gravlagt i den såkalte Askias grav i Gao i Mali, som i dag er et verdensarvssted. De nederlandske Antillene under Sommer-OL 2000. De nederlandske Antillene under Sommer-OL 2000. Sju sportsutøvere, fem menn og to kvinner fra De nederlandske Antillene deltok i seks sporter, friidrett, skyting, svømming hestesport, seiling og triatlon under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var ellevte gangen som De nederlandske Antillene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. De nederlandske Antillene under Sommer-OL 2004. De nederlandske Antillene under Sommer-OL 2004. Tre mannlige sportsutøvere fra De nederlandske Antillene deltok i to sporter, friidrett og hestesport under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tolvte gangen som De nederlandske Antillene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Friidrettsutøveren Churandy Martina var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Jože Šlibar. Jože Šlibar (født 18. mars 1934 i Kovor, Tržič) er en slovensk tidligere skihopper som konkurrerte for Jugoslavia. Han er den eneste slovener som har hatt verdensrekorden i skiflyging, noe som er et paradoks tatt i betraktning at skiflygingsbakken i Planica, Slovenia i lange perioder har vært verdens største hoppbakke. Šlibar satte verdensrekord med 141 meter i Oberstdorf 24. februar 1961. Han slo finske Tauno Luiros rekord på 139 meter, som hadde stått i ti år. Šlibars verdensrekord ble tangert to ganger, først av Peter Lesser (DDR) i 1962, deretter av svenske Kjell Sjöberg i 1964. I VM i Zakopane i 1962 ble Jože Šlibar nummer 31 i normalbakken og nummer 47 i storbakken. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka mellom 1959 og 1962, med 3. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1960 som beste enkeltplassering og 15. plass i 1959/60 som beste sammenlagtplassering. Kamerun under Sommer-OL 2000. Kamerun under Sommer-OL 2000. Trettifem sportsutøvere fra Kamerun deltok i fire sporter, blant annet boksing og fotball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var tiende gangen Kamerun deltok i et OL, de kom på delt 50. plass med en gullmedalje. Frederiksø. Frederiksø sett fra Christiansø. Lilletårn til høyre i bildet. Frederiksø er den tredje største øya i den lille øygruppen Ertholmene nordøst for Bornholm, og den nest største bebodde av øyene. Beskrivelse. Øya er oppkalt etter kong Frederik IV som lot utbygge havnen og kasernene. Øya har et areal på ca. 4 ha. og dens høyeste punkt befinner seg 8 m over havets overflate. Det bor ca. 30 mennesker her, blant annet i Frederiksøgaden. På Frederiksø ligger Lilletårn som ble bygget i kampesten i 1685 under ledelse av Anthony Coucheron. Det var opprinnelig et festningstårn, oppført for å forhindre seilas mellom Græsholmen og Frederiksø, samt for å forhindre evt. landgang på Græsholmen. Tårnet fungerer i dag som museum, hvor man kan oppleve livet på Ertholmene som det en gang var i festningstiden. Øyas tidligere statsfengsel, Balonen, hvor bl.a. dr. J.J. Dampe satt fengslet fra 1826-32, ble bygget i 1825, og er i dag museum for Dampe. Balonens siste statsfanger ble frigitt i 1856. Frederiksø er forbundet til Christiansø med en svingbro. Liste over kinesiske malere. Eksterne lenker. Kinesisk Kinesisk Usman dan Fodio. Shaihu Usman dan Fodio (arabisk: عثمان بن فودي ، عثمان دان فوديو‎; 1754-1817), født Usuman ɓii Foduye, også kjent som "Shaikh Usman Ibn Fodio", "Shehu Uthman Dan Fuduye" eller "Shehu Usman dan Fodio", var grunnleggeren av Sokoto-kalifatet i det som nå er Nigeria, og en religiøs lærer, forfatter og muhammedansk reformist. Dan Fodio var en av de urbaniserte, etniske fulaniene som bodde i hausastatene i dagens Nord-Nigeria. Usman var en lærer innenfor maliki-lovskolen og qadiriyyah-sufi-ordenen som bodde i bystaten Gobir fram til 1802, da han ble motivert av reformistbevegelser og under økende undertrykkelse fra lokale myndigheter under Usmans tidligere elev Yunfa ledet sine tilhengere i eksil. Dette eksilet begynte en politisk og sosial revolusjon som spredte seg fra Gobir gjennom dagens Nigeria og Kamerun, og som ble etterfulgt av en etnisk fulani-ledet jihadbevegelse i deler av Vest-Afrika. Dan Fodio nektet å ta for stor fordel av lederskapet i opprøret, og mens han forhandlet fram avtaler med religiøse reformister og jihadledere andre steder i Afrika, og etter hvert ga han det faktiske lederskapet over til sin sønn, Muhammed Bello. Dan Fodio skrev mer enn ett hundre bøker om religion, styresett, kultur og samfunn. Han utarbeidet en kritikk mot datidens afrikanskmuslimske elite, som han regnet som grådige, med deres høye skatter, og hedenske og som han mente brøt med sharialovenes standard. Han fremmed også lesekyndighet og lærdom, også blant kvinner, og flere av han døtre, som Nana Asma'u, ble senere lærde eller forfattere. Hans bøker og ordtak blir fremdeles ofte sitert i dag, og i Nigeria blir han ofte vennskapelig referert til som Shehu. Enkelte av hans tilhengere regnet dan Fodio som en mujaddid, en guddommelig inspirert "reformist av islam." Dan Fodios opprør er en viktig begivenhet i en bevegelse som har blitt beskrevet som "Fulani-jihadenefulaniherredømmet" i det syttende, attende og nittende århundre. Det etterfulgte de suksessfulle jihadene til Fuuta-Bandu, Fuuta-Jalon og Fuuta-Tooro mellom 1650 og 1750, som førte til opprettelsen av tre islamske fulanistater. Også "Shehu" Usman dan Fodio inspirerte senere vestafrikanske jihader, inkludert krigene til Massinarikets grunnlegger Seku Amadu, Toucouleurrikets grunnlegger al-Hajj Umar Tall (som senere giftet seg med en av dan Fodios barnebarn) og Modibo Adama, grunnleggeren av Adamawariket. Tanka. Tanka (蜑家) eller danjia er en kinesisk folkegruppe som tradisjonelt har bodd på båter (sampaner eller djunker) eller i landsbyer med pang uk-hus – styltehus. Deres kjerneområder er langs kystene av de kinesiske provinser Guangdong, Guangxi, Fujian, Zhejiang, Hainan, i Hongkong og Macao, og i Vietnam. Selv om de fleste etterhvert er bosatt på land, er det fortsatt endel av den eldre generasjon som foretrekker å bo på sine gamle sampaner og livnærer seg som fiskere. De få tankaer som holder til i Vietnam kalles der "dan". Til å begynne med var tankaene en ikkekinesisk gruppe, men den ble med tiden sinifisert. Under Qingdynastiet ble de offisielt klassifisert som gemene og ikke gitt adgang til en rekke yrker, de var for eksempel utelukket som kandidater til den keiserlige embedsmannseksamen. Yongzheng-keiseren opphevet en rekke diskriminerende bewstemmelser mot dem i edikter gitt mellom 1723 og 1731. De livnærte seg stort sett som fiskere, og konsentrerte sine båter i visse bukter langs kysten. Gilbert Shelton. Gilbert Shelton (født 31. mai 1940 i Houston, Texas) er en amerikansk tegneserietegner, særlig assosiert med undergrunnstegneserier, blant annet "De fabelaktige frynsete frikebrødrene" ("The Fabulous Furry Freak Brothers"), "Feite-Freddys katt" ("Fat Freddy's Cat"), "Det Vidunderlige Vortesvinet" ("Wonder Wart-Hog"), og "Ikke helt dau" ("Not Quite Dead"). Han har også gjort plateomslag for musikere, blant annet The Grateful Deads album "Shakedown Street" fra 1978. Den norske tegneren Christopher Nielsen er blant de som er inspirert av Gilbert Shelton. Tidligste år. Som mange andre tegneserietegnere vokste Shelton opp med å lese serier. En serie som gjorde inntrykk ham var Chester Goulds ekstremt konservative politihelt "Dick Tracy"; ikke for at Gould hadde til hensikt å være morsom, men Shelton fant serien så merkelig at den "ble" morsom. Han likte også navnene på skurkene, som «Flyface» ("Flueansikt"). Shelton kom selv til skrive og tegne et par parodier på Dick Tracy, kalt for «Tricky Prickears, den blinde og døve purken». For anledningen brukte Shelton den gjennomsiktige dekknavnet "Ghoulbert Chesterton". Shelton tok videregående utdannelse på Lamar High School i Houston før han begynte på Washington & Lee University, Texas A&M University, og Universitet i Texas i Austin, sistnevnte hvor han mottok sin bachelor-grad i sosiale vitenskaper i 1961. Hans første tegneserier ble utgitt i studentavisen "The Texas Ranger" ved Universitet i Texas. Han ble siden redaktør for avisen og fikk 100 dollar for hver utgivelse. Rett etter eksamen flyttet Shelton til New York hvor han jobbet kortvarig med å redigere noen bilmagasiner. Han ville neppe ha fått jobb om det ikke var for den politiske krisen vedrørende Berlin-muren sørget for at mange unge amerikanere ble innkalt til militærtjeneste. I New York i 1961 ble hans første faste figur skapt, "Wonder Wart-Hog", en grov parodi på Supermann og Wonder-Woman, to superhelttegneserier med sterke patriotiske overtoner, de var begge kledd i fargene til det amerikanske flagget. Mens Supermann vokste opp ute på landet hos det elskeverdige ekteparet Kent havnet Vortesvinet hos et hillbillyektepar som først forsøkte å spise ham, men da han ikke ville koke i gryta (ettersom han var usårbar) oppdro de ham som deres sønn fram til de brått døde av heimbrent. Som Supermanns alterego Clark Kent har Vortesvinet sin hemmelige identitet i Philbert Desanex. Mens Vortesvinet er nærmest en fascist er Philbert Desanex en velmenende liberaler. Det kommer til uttrykk i omslagsteksten på Sheltons utgivelse "Wonder Wart-Hog and The Nurds of November" (1980) hvor samtlige serier om Vortesvinet er samlet i antologi som framstår som en tegneserieroman, inkludert egne serier om Philbert Desanex. Hvor Vortesvinet mener at «Hva dette landet trenger er en besluttsom leder som kan bringe tilbake lov og orden...» trekker hans lett schizofrene identitet Philbert Desanex slutningen at «Hva dette landet trenger er total endring i lederskap. Regjeringen må oppgi sin imperialistiske politikk...» I 1962 flyttet Shelton tilbake til Texas for å studere på nytt, hovedsakelig for å unngå militærtjeneste. De første to fortellingene om Vortesvinet kom i "Bacchanal", et kortvarig humormagasin for studenter. Han ble deretter redaktør av "The Texas Ranger" igjen, og utga ytterligere flere fortellinger om Vortesvinet. Det ble forøvrig den siste faste jobben som Shelton hadde. Etter å ha studert på kunstskole i to år, hvor han blant annet ble kompis med sangeren Janis Joplin, i ble han til sist innhentet av militæret. Hærens legesystem erklærte ham dog ikke egnet for militærtjeneste da han hadde innrømmet å ha brukt psykedeliske stoffer som peyote og LSD. Etter dette tilbrakte han en del tid i Cleveland da kjæresten gikk på kunstskolen Cleveland Art Institute. I Cleveland forsøkte han å få jobb hos American Greeting Card Company, et selskap som produserte alle former for takkekort og hvor Robert Crumb hadde arbeidet i sin tid, men de ville ikke ha Shelton. Selv om både Crumb og Shelton bodde samtidig i Cleveland ble de ikke kjent med hverandre før i 1968 i Los Angeles. Omtrent på denne tiden ble Shelton kunstnerisk leder for Vulcan Gas Company, et møtested for rockmusikk i Austin, Texas, hvor han arbeidet sammen med plakatkunstneren Jim Franklin. Shelton tegnet en rekke postere og plakater i den samtidige motkulturelle stilen som California-kunstnerne Victor Moscoso og Rick Griffin. Etter dette flyttet han til San Francisco sommeren 1968 hvor han håpet å komme nærmere de hendelser som gjorde det mulig for ham å gjøre flere postere. Hva som egentlig skjedde var at han fikk sitt gjennombrudd i den alternative tegneserieproduksjonen, det som kalles for undergrunnstegneserier ettersom de ble produsert og solgt utenfor de etablerte miljøene. Undergrunnstegner. Også i 1968 utga forlaget Millar Publishing Company, som hadde utgitt fortellinger om Vortesvinet siden 1966, to blader under tittelen "Wonder Wart-Hog Quarterly". 140 000 kopier av hvert nummer ble trykket, men distributørene avslo å selge det, og kun 40 000 av hvert blad ble solgt. Det var grunnlaget for at Shelton og andre tegnere valgte å utgi sine egne serier og selge dem selv, blant annet i alternative kanaler som de mange såkalte «Head Shops», hippibutikker, som spredte seg over USA. Etter et serieblad kalt "Feds 'n' Heads", utgitt av Print Mint, et av de større alternative forlag, skapte Shelton sin mest berømte serie, "De fabelaktige frynsete frikebrødrene" ("The Fabulous Furry Freak Brothers") i 1968. Fra denne kom også en avlegger, "Feite-Freddys katt" ("Fat Freddy's Cat"), sistnevnte utgitt av Cappelen på norsk på slutten av 1980-tallet. Shelton og noen venner kjøpte en trykkeripresse som de installerte i en gammel operabygning i byen, og opprettet sitt eget forlag sarkastisk kalt Rip-Off Press. Tegneserier med frikebrødrene ble raskt populære og de ble solgt, syndikalisert, og «lånt» av andre alternative utgivelser verden over. I Norge trykket Gateavisa seriene med ujevne mellomrom på 1970-tallet. Det første egentlige heftet med Frikebrødrene ble utgitt i 1971. Feite-Freddys katt begynte som en oransje katt uten navn (hvilket den fortsatt ikke har) i fortellingene om Frikebrødrene, deretter flyttet ned til en egen stripe nederst på hver side i form av en parallellhandling, særlig i den lange serien hvor Frikebrødrene drar til Mexico. Fra 1975 ble disse stripene med katten samlet og utgitt i et eget hefte. De fabelaktige frynsete frikebrødrene. I henhold til etterordet i De samlede verker med Frikebrødrene, en antologi på 624 sider som kom ut i 2008: "The Fabulous Furry Freak Brothers Omnibus", ble den første ideen til Frikebrødrene dannet en gang i 1967–1968 da Shelton så en rekke filmer i Austin, blant annet Marx Brothers og The Three Stooges, og han tenkte at han kunne gjøre noe av det samme. Med en kompis fra Universitet i Texas lagde de kortfilm på fem minutter kalt «The Texas Hippies March on the Capitol», og som et flygeblad for filmen tegnet Shelton en tegneserie om Frikebrødrene og den magiske marijuanaplanten. Alle likte tegneserien, og ingen likte filmen, minnes Shelton, og han ga opp sin karriere som filmprodusent til fordel for tegneprosjekter. Den første regulære serien om Frikebrødrene kom i bladet "Feds'n'Heads" i 1968, trykket i garasjen til en kompis i 3000 eksemplarer. Han solgte noen hundre i Austin, lastet resten av opplaget opp i en bil og reiste til San Francisco. Med tre venner fra Texas, Fred Todd, Dave Moriaty og Jack Jackson, la de alle pengene sine i å kjøpe en liten trykkemaskin hvor de blant annet produserte plakater for rockekonserter. Posterne som ble produsert klarte de aldri få god trykkekvalitet, men tegneserier i svarthvitt på simpelt treholdig papir var enkle å trykke og de satset derfor på det. De første utgivelsene var et hefte av Robert Crumb kalt "R. Crumb's Comics and Stories" i 1969, og "Radical America Comix" for en venstreradikal studentgruppe og som hadde en fortelling av Shelton med Frikebrødrene. Tidlig i 1970 hadde Shelton tegnet nok sider av Frikebrødrene til at det kunne utgis et hefte på 52 sider. Det ble "Freak Brothers No. 1" utgitt av Rip-Off Press. De samme sidene ble også trykket enkeltvis i alternative magasiner som månedlige East Village Other og ukentlige Los Angles Free Press. Til dags dato (2010) har Frikebrødrene solgt rundt 40 millioner kopier i årenes løp og blitt oversatt til 15 språk. De siste heftene har bestått av albumlange fortellinger, også trykket i farger mens de første besto av korte fortellinger på en side i svarthvitt. Produksjonen har blitt såpass stor at Shelton har fått tegnehjelp fra andre, avdøde Dave Sheridan (som særlig satte sitt preg på den lange "The 7th Voyage of the Fabolous Furry Freak Brothers – A Mexican Odyssey", eller ganske enkelt kalt for «Mexico-serien») og Paul Mavrides (som bidro stort på den 3 album lange, fullfarge og noe ujevne serien "The Idiots Abroad"). Frikebrødrene besto av tre frynsete fyrer som gjorde lite eller ingenting, bortsett fra å røyke dop. Freewheelin' Franklin («Frihjuls-Frank») var en cowboyhippi med hatt og håret i hestehale, og stundom lederen i gjengen; Phineas Freek («Finn Frik») hadde sekskantede briller, masser av sort krøllet hår og skjegg, og var opplagt den intellektuelle blant dem, blant annet eksperimenterer han med ekstra ingredienser i dopen, eksempelvis hendige potensframkallende bivirkninger; og til sist Fat Freddy («Feite-Freddy») den godslige, noe kraftige fyren med stor høysåte av blondt hår og overmunnskjegg. Feite-Freddy er den som stadig havner i bråk, særlig ettersom de andre to stadig sender ham ut med deres siste penger for å kjøpe dop, og Feite-Freddy kommer tilbake med noe annet. Eller ikke tilbake i det hele tatt. Eller politiet kommer før ham. I tunge stunder søker Feite-Freddy trøst hos katten som sier i sin tenkeboble «Du har fortsatt meg, sjef!» Frikebrødrene startet som en film, og i årenes løp har det stadig vært forhandlinger om filmatisering, og det ble sagt at Shelton på et tidlig tidspunkt tjente store penger på å selge filmrettighetene til film som aldri ble laget. Pr 2010 ser det ut som det likevel skal produseres en form for tegnefilm eller animert figurfilm. Frikebrødrene er fortsatt for kontroversielle til at Hollywood tør satse på filmen slik at den vil bli produsert alternativt av filmregissøren Dave Borthwick. Publikum kan kjøpe et egen stillbilde fra filmen med ens navn på (også en hardkopi som man kan ramme inn og henge på veggen). Hvis man kjøper 12 stillbilder vil ens navn være synlig i et halvt sekund. Gilbert Shelton er rapportert å være nært tilknyttet filmprosjektet. Serien som skal filmatiseres er "Grass Roots", hvor Frikebrødrene vender tilbake til sine gressrøtter og blir hippibønder inntil alt går galt. Skikkelig galt. Gråhårete herre i Paris. Shelton lever for tiden i Paris i Frankrike. Hans siste verk som ble gjort i samarbeide med den franske tegneserietegneren «Pic» (Denis LeLièvre, født 1961): "Not Quite Dead" («Ikke helt dau») og som har blitt utgitt i "Rip Off Comix #25" og i fem egne hefter. I Frankrike ble den utgitt av magasinet "Flag". Tittelen er navnet på et fiktivt rockeband som aldri har utgitt en CD, og hovedfigurene i bandet heter Sweaty Eddie, Elephant Fingers, Felonius Punk, Thor, og Cat Whittington (og en manager kalt for Gnarly Charlie) dukket først gang opp på omslaget av "Rip Off Comix #19" i 1988. Han har også utgitt en ny fortelling om Wonder Wart-Hog, Vortesvinet, som kom "Zap Comix #15" i 2005. Muhammad ibn `Abd al-Wahhab. Shayk Muhammad ibn `Abd al-Wahhab (arabisk: محمد بن عبد الوهاب‎; født 1703 i 'Uyayna, nord for Riyadh, nå i Saudi-Arabia, død 1792) var en muslimsk lærer som forsøkte å renske den islamske religionen tilbake til dens arabiske opphav. Han grunnla den svært strenge og fundamentalistiske sunniislamske retningen wahhabismen som baserer seg på hvordan de første muslimene tolket religionens regler. Retningens tilhengere kalte seg selv salafister, siden Al-Wahab er et av Guds 99 kjente navn i islam og de derfor unngår bruken av «wahhabi». Wahhab inngikk en allianse med Muhammed ibn Saud fra Al Sa'ud-familien, som blant annet innebar at ibn Sa'ud skulle innføre al-Wahhabs lære i områdene han erobret. Dermed ble wahhabismen Saudi Arabias statsreligion da sa'udiene samlet landet på 1920-tallet. Også Staten Qatar har i dag denne retningen som sin statsreligion, og selv om retningen har få tilhengere sammenlignet med andre islamske lovskoler. Ungarn under Sommer-OL 1952. Ungarn under Sommer-OL 1952. 189 sportsutøvere, 162 menn og 27 kvinner fra Ungarn deltok i femten sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Ungarn ble tredje beste nasjon med seksten gull-, ti sølv- og seksten bronsemedaljer. Friidrettstutøveren Imre Németh var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Winny Chebet. Winny Chebet (født 20. desember 1990) er en kenyansk friidrettsutøver som konkurrerer hovedsakelig på 800 meter. Chebet ble nummer to på 800 meter under junior-VM i Beijing 2006. Under junior-VM 2008 i polske Bydgoszcz fulgte hun opp med å bli nummer fem. Hun ble nasjonal juniormester i årene 2006, 2007 og 2008, mens hun i 2010 vant sølv under det kenyanske mesterskapet for seniorer. Ari Mannio. Ari Mannio (født 23. juli 1987 Lehtimäki, Finland) er en finsk spydkaster. Hans personlige rekord er 85,70 meter, fra mai 2009 i Leppävirta. Atle McAdam. Atle McAdam (født 18. juni 1977 i Oslo) er en norsk tidligere friidrettsutøver som spesialiserte seg på 400 meter hekk. Han innehar den norske rekorden på 50,67, satt i Florø 2003. Han representerte Idrettsklubben Tjalve. Nadine Müller. Nadine Müller (født 21. november 1985 i Leipzig) er en tysk diskoskaster. Hennes personlige rekord er 67,78 meter, fra Wiesbaden, mai 2010. Stadtmitte undergrunnsstasjon. Stadtmitte undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Stadtmitte er på linjene U2 og U6. Stasjonen befinner seg under bakkenivå. Stasjonen ligger under krysset mellom Friedrichstraße og Mohrenstraße og hadde opprinnelig navnet Friedrichstraße. U6 plattformen sto ferdig 30. januar 1923 og ligger 160m sør for krysset mellom Friedrichstraße og Leipziger Straße. Plattformene er forbundet med en fotgjengertunnel som på folkemunne er kjent som "Mäusetunnel" ("musetunnelen"). Stasjonen fikk sitt nåværende navn i 1936. Mendelssohn-Bartholdy-Park undergrunnsstasjon. Mendelssohn-Bartholdy-Park er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Mendelssohn-Bartholdy-Park er på linjen U2. For en kort tid ble området stasjonen ligger i betjent av M-Bahn-stasjonen Bernburger Straße. Denne ble lagt ned på grunn av den tyske gjenforeningen som gjorde det mulig å koble sammen Øst- og Vest-Berlinseksjonene av U2. Taken. Taken er en fransk/amerikansk actionthriller fra 2008. Filmen er regissert av Pierre Morel, skrevet av Luc Besson og Robert Mark Kamen og produsert av Besson. Liam Neeson spiller hovedrollen som tidligere CIA-agent Bryan Mills. Handling. Bryan Mills (Liam Neeson) er en middelaldrende, skilt mann som sluttet i CIA for å være nær datteren Kim (Maggie Grace), som bor sammen med moren Lenore (Famke Janssen) og stefaren Stuart (Xander Berkeley) i California. Kim og hennes venn Amanda overtaler Bryan til å la dem dra til Paris, til tross for hans motvillighet. Men det viser seg at menneskehandel av amerikanske tenåringsjenter foregår i Europa, og Kim og Amanda blir kidnappet. Etter å ha snakket kort med kidnapperen som informerer ham om at Kim vil dø om 96 timer, setter Bryan øyeblikkelig kurs for Paris, ikke bare med sikte på å redde datteren - men også å drepe bakmennene for hva de har gjort mot henne. Oppfølger. Det er bestemt at filmen får en oppfølger, "Taken 2", som kommer høsten 2013. Liam Neeson, Maggie Grace, Famke Janssen og Leland Orser returnerer alle i sine karakterer, mens Rade Serbedzija spiller den nye antagonisten i filmserien. Olivier Megaton overtar regien fra Pierre Morel, mens Luc Besson og Robert Mark Kamen igjen skriver manus og Besson igjen trer inn som produsent. Wittenbergplatz undergrunnsstasjon. Wittenbergplatz undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Wittenbergplatz er på linjene U1, U2 og U3. Stasjonen er en av de eldste undergrunnsstasjonene i Berlin og den er kjent for art nouveau-inngangshallen fra 1913. Bygningen ble skadet under andre verdenskrig og måtte gjenoppbygges etter krigen. Wittenbergplatz ligger i den østlige delen av handlegaten Tauentzienstraße som blant annet inneholder kjøpesenteret Kaufhaus des Westens (kortform KaDeWe). Nollendorfplatz undergrunnsstasjon. Nollendorfplatz er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Nollendorfplatz er på linjene U1, U2, U3 og U4. Den er den eneste undergrunnsstasjonen i Berlin som betjener fire linjer. U2s plattform befinner seg over bakkenivå (høybane), mens U1, U3 og U4 betjenes fra en underjordisk stasjon. Stasjonen har fått navnet sitt fra plassen Nollendorfplatz som er oppkalt etter det tyske navnet på Nakléřov i Tsjekkia. De siste årene har området rundt stasjonen opplevd en gentrifisering. U6 (Berlins undergrunnsbane). U6 er en linje ved Berlins undergrunnsbane. Da den ble bygget ble den kalt Nord-Süd-Bahn fordi den går gjennom byen i en nord-sør retning - idag fra Alt-Tegel til Alt-Mariendorf. Da den kom i trafikk fikk den betegnelsen linje C frem til 1966 da alle linjene fikk tall i stedet for bokstav. Den var den første banestrekningen som ble bygget i Grossprofil, og opprinnelig hadde den to linjer sørover fra Mehringdamm, men den østligste av disse linjer er idag en del av U7. U6 har fargen lilla på rutekartet, den betjener 29 stasjoner og lengden er 19,9 km som tilbakelegges på 38 minutter. Da Berlin var delt ved Berlinmuren fra 1961 til 1990, kjørte alle tog mellom Reinickendorfer Straße og Kochstraße uten å betjene de mellomliggende stasjoner og disse ble gjerne kalt spøkelsesstasjoner. I forbindelse med forlengelsen av U5 gjennom Berlin sentrum, vil det bli bygget en ny stasjon for disse to linjer i krysset mellom Unter den Linden og Friedrichstraße. Det har medført at U6 fra 1. juli 2012 ble delt i en nordlig (fra Alt-Tegel til Friedrichstraße) og en sydlig del (fra Französische Straße til Alt-Mariendorf), og det er planen at delingen skal vare i 16 måneder. Når U5 åpnes vil stasjonen Französische Straße bli erstattet av den nye Unter den Linden. U7 (Berlins undergrunnsbane). U7 er en linje ved Berlins undergrunnsbane. Den er Berlins lengste og betjener 40 stasjoner langs en strekning på 31,8 km. Hele linjen er underjordisk og tunnelen var i sin tid verdens lengste. U7 går i sin helhet i tidligere Vest-Berlin og traseen er lagt på tvers av de øvrige linjer slik at det er overgangsmulighet til alle linjer unntatt U5. U7 har fargen lyseblå på rutekart og dens tekniske spesifikasjon er Grossprofil. Linjen trafikkeres hvert 4-5 minutt mellom 0600 og 2030 på hverdager, resten av dagen er det 10 minutters rute. Den trafikkeres også natt til lørdag, søndag og helligdag i 15 minutters takt, de øvrige netter er det buss (N7) langs traseen. Linjen ble utbygd i flere etapper og opprinnelig var den sørlige delen en del av U6. Første etappe var Mehringdamm–Gneisenaustraße som ble ferdigstilt i 1924 og i årene frem til 1930 ble den forlenget sørover til Grenzallee. Først på 1960-tallet ble den forlenget vestover i flere etapper og ved den første forlengelsen til Möckernbrücke i 1966, ble den en egen linje med betegnelsen Linje 7. Senere forlengelser var til Fehrbelliner Platz i 1971, til Richard-Wagner-Platz i 1978, til Rohrdamm i 1980 og frem til Rathaus Spandau i 1984. I samme periode ble linjen også forlenget sørover, til Britz-Süd i 1963, til Zwickauer Damm i 1970 og til Rudow i 1972. U8 (Berlins undergrunnsbane). U8 er en linje ved Berlins undergrunnsbane. Linjen betjener 24 stasjoner over 18,1 km med spor. Linjens tekniske spesifikasjon er Grossprofil. Strekningen ble bygd i flere etapper, den første, Schönleinstraße – Boddinstraße, ble åpnet 17. juli 1927 og 18. april 1930 var linjen ferdig mellom Gesundbrunnen og Leinestraße i bydelen Neuköln - av den grunn fikk linjen også betegnelsen GN-Bahn. Under Berlins deling ble linjen forlenget nordover i årene 1977 (Osloer straße) og til Wittenau i 1994; og sørover til Hermannstraße 1. oktober 1996. Den hadde tidligere betegnelsen linje D og har hatt mørkeblå farge på rutekart siden åpningen i 1927. Fra Berlinmuren ble bygget 13. august 1961, kjørte alle tog mellom Voltastraße og Moritzplatz uten å betjene stasjoner fordi disse stasjonene lå i Øst-Berlin, og på folkemunne ble disse avstengte stasjonene kalt "Geisterbahnhöfe" (spøkelsesstasjoner). Etter murens fall i november 1989 ble stasjonene igjen åpnet for ordinær trafikk. U9 (Berlins undergrunnsbane). U9 (opprinnelig "linje G") er en linje ved Berlins undergrunnsbane. Den er den eneste linjen som i sin helhet er bygget etter annen verdenskrig og alle stasjonene ligger i det tidligere Vest-Berlin. Linjen går sørover fra bydelen Gesundbrunnen, gjennom Wedding og det tidligere sentrum i Vest-Berlin omkring Bahnhof Zoo, til bydelen Steglitz. Den betjener 18 stasjoner og har en total lengde på 12,5 km og er bygget i Großprofil. Den første delstrekning fra Leopoldplatz til Spichernstraße, ble tatt i bruk 28. august 1961, mens den siste delstrekning, fra Leopoldplatz til Osloer Straße, stod ferdig 1. oktober 1976. Linjen har alltid hatt fargen oransje på rutekartet. Den krysser de øvrige linjer unntatt U4 og U5. Hohenzollernplatz undergrunnsstasjon (Berlin). Hohenzollernplatz undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Hohenzollernplatz er på linjen U3. Onkel Toms Hütte undergrunnsstasjon. Onkel Toms Hütte undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Den er på linjen U3. Stasjonen åpnet i 1929 og befant seg i sentrum av drabantbyen med samme navn. Området har navnet sitt fra Harriet Beecher Stowes antislaveriroman Onkel Toms hytte. I 1885 åpnet en lokal huseier ved navn Thomas et sjenkested i den sørlige kanten av Grunewald. For å verne kundene mot regnet bygget han flere mindre hytter i uteserveringsdelen av sjenkestedet. Disse hyttene ble kjent som Toms hytter. Dette navnet minnet såpass om romantittelen at området etterhvert ble kjent under dette navnet. Kurfürstenstraße undergrunnsstasjon. Kurfürstenstraße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Kurfürstenstraße er på linjen U1. Stasjonen ligger i nærheten av Bülowstraße undergrunnsstasjon som betjener U2-linjen Stasjonen ligger ikke langt fra gaten Potsdamer Straße. Arne E. Sæther. Arne Erik Sæther (født 26. mai 1943) er en norsk arkitekt, og var Kirkedepartementets «kirkekonsulent» i bygningsspørsmål 1991-2008. Han bor i Asker. Han har arkitektutdannelse fra NTH 1966, og drev eget arkitektkontor i Asker. Han har tegnet tre kirker og fire menighetshus, og har skrevet "Kirken som bygg og bilde", 1990. Sæther har hatt flere frivillige oppgaver i kirken, som søndagsskolelærer, menighetsrådsmedlem og som salmedikter. Han har skrevet to salmer i Norsk Salmebok og én i Salmer 1997. Han var i 1968 med på å starte ungdomskoret Crossing, som var et av de tidligste norske Ten Sing-korene. Uhlandstraße undergrunnsstasjon. Uhlandstraße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Uhlandstraße er den vestlige endestasjonen for linjen U1. Den ligger i sørøstlige Charlottenburg i gaten Kurfürstendamm. I 2005 ble det åpnet en ny inngang til stasjonen i krysset mellom Kurfürstendamm og Fasanenstraße. Området rundt stasjonen er blant de dyreste i Berlin. Kurfürstendamm undergrunnsstasjon. Kurfürstendamm undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Kurfürstendamm er på linjene U1 og U9. Den ligger i sørøstlige Charlottenburg under krysset mellom Kurfürstendamm og Joachimstaler Straße. Stasjonen ble bygget da U9 ble bygget tidlig på 1960-tallet. Og den er bygget på punktet der U9 krysset den allerede eksisterende linjen U1. Arne Skjånes (1929–2003). Arne Skjånes (født 9. desember 1929 i Namsos, død november 2003) var en norsk sogneprest, det meste av tiden i Tolga. Han var født i Namsos og oppvokst i Klæbu som sønn av sogneprest Arne Skjånes (1895–1977). Han tok teologisk embedseksamen i 1957 og ble ordinert i 1958. Han var vikarprest i Nidaros bispedømme fra 1958, residerende kapellan på Frøya fra 1960 og sogneprest i Hitra fra 1968 til 1973. Fra 1973 til pensjonsalder var han sogneprest i Tolga. Han skrev flere salmer, og er som sin far representert i Norsk Salmebok med én salme. Adenauerplatz undergrunnsstasjon. Adenauerplatz undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Adenauerplatz er på linjen U7. Plassen stasjonen ligger under har navnet sitt etter politikeren Konrad Adenauer. Arne Rodvelt Olsen. Arne Rodvelt Olsen (født 2. februar 1949) er en norsk organist, komponist og salmedikter. Han har vært domorganist i Tønsberg domkirke siden 1978. Han har kirkemusikkutdannelse fra Oslo og København. Han har komponert orgelkoraller, kirkemusikk for kor og to orgelsonater; han har også skrevet én salme i Norsk Salmebok og én i Salmer 1997. Hans Olav Mørk. Hans Olav Mørk (født 4. juni 1956) er en norsk prest og visesanger. Han var på 1970-tallet tilknyttet Guds Fred-fellesskapet, og var medlem av visegruppen Kari Hansa og Gregers Hes. Han har vært gateprest i Kirkens Bymisjon og er fra 2005 ansatt i Bibelselskapet, med ansvar for den nye oversettelsen av det gamle testamente. Han skrev teksten til vinnermelodien «Duett» i Melodi Grand Prix 1994, og har skrevet én salme i Salmer 1997. Liste over italienske malere. Se også. Italienske Malere Italienere Liste over finske malere. Eksterne lenker. Finner Finske malere Magne Myhra. Magne Myhra (født 18. september 1930) er en norsk lyriker og forfatter. Han er lærerutdannet fra Stord lærarskule, var ansatt ved Voss folkehøgskole 1963-76, og fikk kunstnerlønn i 1978. Han debuterte med romanen "Mistelteinen" i 1959, om jødeforfølgelsene i Norge, og har også skrevet den selvbiografiske "Sønn av en kvinne" i 1978. Han har også skrevet dikt, ei barnebok, salmer og kåseri. Han er representert med én salme i Salmer 1997. Han fikk kulturprisen for Voss kommune i 1990. Chamfolket. Danseforestilling i et tempel i Sør-Vietnam Chamfolket (vietnamesisk "người Chăm" eller "người Chàm", Cham) er en etnisk gruppe i Sørøst-Asia. De er konsentrert mellom Kampong Champrovinsen i Kambodsja og Phan Rang-Thap Cham, Phan Thiet, Ho Chi Minh-byen og En Giangområdene i det sentrale Vietnam. Ca 4000 cham bor også i Thailand, mange av dem har flyttet sørover til Pattani, Narathiwat, Yala, og Songkhla, der Thailands muslimske minoritet bor, for å finne arbeid. Chamfolket danner kjernen i de muslimske samfunnene i både Kambodsja og Vietnam. Cham er rester av den Kongeriket Champa (7. -15. århundre). De er tett knyttet til andre austronesiske folk og snakker Cham, et malayopolynesisk språk i austronesiske språkfamilie. Ragnar Leivestad. Ragnar Skoug Leivestad (født 27. juni 1916 i Trondheim, død 2002) var professor i teologi ved Universitetet i Oslo 1966-83. Leivestad var universitetsstipendiat i teologi fra 1945 til 1950 og prest i Ås 1951-62. Han ble dr.theol. i 1954 og var fra 1962 tilknyttet universitetet, først som lektor, og fra 1966 til 1983 professor i nytestamentlig teologi. Leivestad tilhørte kirkens liberale fløy. I et intervju i Aftenposten i 1992 fortalte han at han hadde forlatt den kristne tro, og regnet seg som agnostiker. Han ga ut flere bøker, bl.a. "Guds straffende rettferdighet", "Predikeren", "Der apokalyptische Menschensohn", "Nytestamentlig gresk grammatikk", "Hvem vil Jesus være?" (1982) og "Hva vet vi om Jesus?" (1995). Han var medlem av Vitenskapsakademiet fra 1973. Han er representert med én salme i Salmer 1997. Else Iveland. Else Iveland (født 5. august 1926, død 1. juli 2002) var en norsk lærer, misjonær og salmedikter. Hun var sammen med ektemannen Tobias Iveland misjonær i India 1951-57 og i Bangladesh 1960-70, som utsendinger for den norske santalmisjon, og hadde også senere verv i misjonen. 1974-86 arbeidet hun ved Kristelig Gymnasium i Oslo. Hun har skrevet salmen «Lovsyng Gud som gav oss livet, pris hans navn som alt har gjort» i Norsk Salmebok. Hun er mor til Kari Iveland. Per Rosenblad Brun. Per Rosenblad Brun (født 16. november 1946 i Tønsberg) er en norsk lokalpolitiker for Fremskrittspartiet.Utmeldt av FrP i mars 2012. Han representerte partiet i Tønsberg bystyre (2007–2011) og var leder i utvalget for kultur og frivillighet (2007–2011). Han har vært medlem og styreleder i en rekke selskap og utvalg og er sentralstyremedlem i FpS 2010-2012.. 1998 utnevnt i statsråd til vararepresentant i Datatilsynets styre. 26.april 2012 ble Brun valgt til formann i Stiftelsen Gamle Tønsberg. Stiftelsen Gamle Tønsberg ble stiftet i 1968. Brun er også styremedlem i Rundkirkens Venner. Brun ble på årsmøte den 30.5.12 valgt til styremedlem i Slottsfjellets Venner. Brun har kokk- og servitørfagbrev, hotellbrev og restaurantbrev. Brun gikk læretiden på kjøkkenet på Hotel Klubben i Tønsberg. Brun er utdannet i hotelladministrasjon ved NHFS,og personaladministrasjon ved BI. Brun har hatt ledende stillinger ved hotell- og reiselivsbedrifter i Norge (Esso Motor Hotel i Trondheim, Highland Hotel på Geilo, Solli Hotel på Geilo, NAF driftsavdeling camping og Casas Heddy på Lanzarote. I drøye 2 år var han også disponent på Malerstua AS i Bærum. Han har vært administrerende direktør i Støttespill AS, et selskap eid av Redd Barna og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Brun er gift i Sveits, har to sønner og fire barnebarn. Brun tilhører militærslekten Brun som har aner tilbake til 1500 tallet. Brun har skrevet teksten til sanger/salmer.Brun har begynt som hobbymaler og har hatt utstilling i mars 2012 i Tønsberg. Brun har ofte artikler publisert i lokalpressen. Brun ble 3. vara til bystyret i Tønsberg for perioden 2011-2015. Jørund Telnes. Jørund Telnes (født 10. januar 1845 i Seljord, død 3. februar 1892 samme sted) var forfatter, ordfører, bonde og lærer fra Seljord i Telemark. Han var utdannet ved Kviteseid seminar og Vonheim folkehøgskole; ble lærer i hjembygda, og var ordfører 1878–84 og 1886. Han hadde et variert forfatterskap, både på dialekt og normallandsmål. Han debuterte med en bok om Sterke-Nils i 1877, og skrev siden både dikt, fortellinger og folkeminnestykker, blant annet "Guro Heddelid", 1880. Flere av diktene er tonsatte, og han er representert i Norsk Salmebok. På graven er det reist en minnestøtte med teksten «Han arbeidde meir for folk og fedreland enn for seg sjølv». Berit Overgaard. __NOTOC__ Berit Overgaard (født "von Krogh Melsom" 3. oktober 1939 i Horten) er en norsk billedkunstner med billedvev som spesialitet, fra 1979. Fra 1990 har hun også arbeidet med maleri og installasjoner. Hun bodde og arbeidet i Moskva fra 1980 til 1984, og bodde og arbeidet i Kirkenes fra 1989 til 1992. Hun bor og arbeider nå (2011) i Drøbak. Utdannelse. Overgaard tok eksamen artium ved Frogner skole i 1958, og i tiden 1964-1966 gikk hun på Bergen Kunsthåndverksskole, og på nytt i 1972-1973 før hun året etter studerte ved Studieateliéret i Bergen. I tiden 1973-1976 utdannet hun seg ved Statens Lærerhøgskole i Forming (Høgskolen i Oslo). Overgaard ledet Formingsverkstedet ved Statens Attføringsinstitutt i Oslo i årene 1976-1980, og ledet Billedvevavdelingen ved Høgskolen i Oslo i tiden 1984-1995. Hun var leder for fagorganisasjonen Norske Tekstilkunstnere i 1985-1987. Utøvende kunstner. Arbeidene til Overgaard er alle figurative og litterært inspirert, ofte med satire. Hennes tidligste tekstiler er bygget på dikt av norske, franske og russiske poeter, mens hennes installasjoner er preget av hennes 4 år lange opphold i Sovjet-Russland. Installasjonene ble påbegynt først under hennes 3-årige opphold i Kirkenes. På den tiden opphørte Sovjet Samveldet, og Norge fikk en mer åpen grense mot øst. Nå kommer politiske betraktninger inn som et bærende element i hennes arbeider, der Lenin og kommunistpartiet og kirken spiller hovedrollene. I Moskva, Leningrad, og Riga knyttet hun tette bånd til landets kunst og kunstnere. Hennes russisk-inspirerte tema er preget av Sots-Art, som en gruppe russiske kunstnere begynte å lage i 1970-80 årene. Sots-Art ironiserte over den statlige dirigerte kunstretningen, sosialistisk realisme. Komar & Melamid, Aleksander Kosolapov og Erik Bulatov er typiske representanter for denne gruppen. Disse arbeidene ble selvsagt ikke vist offentlig under Sovjettiden. Utstillingsvirksomhet. Overgaard har vært profesjonell billedkunstner siden 1979. Hun deltok med tekstil på Statens Kunstutstilling i 1979,-1980,-1982, og på Østlandsutstillingen i 1980 og 1982. Etter sin debututstilling i Kunstnernes Sentrale Hus, Moskva 1984, der hun viste 14 tekstiler, har hun hatt ca. 30 separatutstillinger rundt i Norge, de fleste med tekstil. Foruten tekstilutstillingene bør nevnes to markante installasjoner, "Postleninisme 1.1992", vist i Galleri Malmklang, Kirkenes og Galleri Cassandra, Drøbak og Postleninisme 2, 1994 vist i Galleri Cassandra, Drøbak. Begge disse to installasjonene kan betegnes som politisk satire. Berit Overgaard var representert på utstillingen Norge-Russland, naboer gjennom 1000 år, Norsk Folkemuseum, Bygdø, Oslo i 2004. Fra 2010 har Overgaard gått tilbake til billedveven. Hun arbeider fortsatt nå i 2012 med et prosjekt kalt: "ruteaakl.no anno 2010". Der kobler hun den gamle norske tekstiltradisjonene ruteåklær til vår tid, ved å bruke oljeprodukter som materiale (plastposer, søppelsekker, nylon med mere) Utsmykningsoppdrag. Overgaard har hatt flere offentlig oppdrag. Den største er en 14 meter høy billedvev, "Hommage á Isaac Newton", til Justervesenets bygg på Kjeller i 1996. Offentlige innkjøp. Overgaard har mange offentlige innkjøp. Høgskolen i Oslo og Akershus har 9 billedvevnader av Overgaard i sin samling. Lauritz Beich. Lauritz Beich (1678–1729) var en dansk prest og salmedikter. Han var sogneprest i Stiftsbjergby på Sjelland fra 1704 til sin død. Han er kjent for salmen «Bedre kan jeg ikke fare», som står i Norsk Salmebok, og skrev en lang rekke salmer, inspirert av Kingo. NS 3420. NS 3420 er en Norsk Standard som utgjør et komplett system for beskrivelse og kalkulasjon av bygge- og anleggsarbeider, inkludert tekniske installasjoner. Foruten å være et beskrivelses- og kalkulasjonssystem inneholder standarden krav til materialer og utførelse, ofte i form av henvisning til mer spesialiserte standarder. NS 3420 brukes som grunnlag for utarbeidelse av prosjektbeskrivelser for entreprisekontrakter. Til grunn for systemet ligger kodede postgrunnlag som ferdig utfylt danner postene i beskrivelsen og gir en detaljert spesifikasjon av de arbeider som skal utføres. Standarden inneholder også regler for hva prisene skal inkludere og hvordan mengden av de enkelte arbeidene skal avregnes. Kravene i NS 3420 gjøres gjeldende via et kodesystem. Hans Blennow. Hans Sölve Gunnar Blennow (født 23. februar 1925, død 23. november 2003) var en svensk salmedikter og koralkomponist, som blant annet skrev salmer for barn. It's Too Late (Carole Kings sang). «It's Too Late» er en amerikansk sang med melodi av Carole King og tekst av Toni Stern. Den var med på hennes album "Tapestry" (1971) «It's Too Late» ble utgitt på en dobbelt A-sidet single med «I Feel the Earth Move». Coverversjoner av sangen har blitt gjort av The Isley Brothers på sitt album "Brother, Brother, Brother" (1972) (nådde en 39. plass på R&B-listen), av Billy Paul på hans album "360 Degrees of Billy Paul" (1972), av The Stylistics på sitt album "Round 2" (19872), av Dennis Brown på hans album "Spellbound" (1980) og av Gloria Estefan på hennes album "Hold Me Thrill Me Kiss Me" (1994) Dina Carroll gjorde en coverversjon av sangen i 1991 med bandet Quartz, noe som ga Carroll hennes første hit. Den lå som nummer åtte som den britiske singlelisten. Amy Grant fremførte «It's Too Late» på all star-tributtalbumet "Tapestry Revisited: A Tribute to Carole King" (1995). En coververversjon ble gjort av Mark Lindsay i 1971 og av Kyle Vincent på hans album "Solitary Road" (2002) «It's Too Late» har vært med i Hollywood-filmer, innbefattet "Fandango", "Huset ved vannet " ("The Lake House") og "Invincible". Norsk versjon. Finn Sidselrud har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Det er for sent». Zwickauer Damm undergrunnsstasjon. Zwickauer Damm undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Zwickauer Damm er på linjen U7. Hugo Wathne. Hugo Frank Wathne (født 1932 i Stavanger) er en norsk billedhugger. Hugo Wathne er sønn av maleren Frank Wathne. Han er utdannet fra SHKS 1950-54, Statens kunstakademi 1954-57 og fra Kunstakademiet i København og Academie de la Grande Chaumiere, Paris. Han debuterte på Høstutstillingen i 1957. a>. Steinansiktet «"All denne fagre utsyn"», er laget til Garborgjubileet i 2001. Hans første offentlige arbeid var i Johannesparken i hjembyen. Blant hans arbeider kan nevnes minnesøyle over Jens Zetlitz 1999, monument over Arne Garborg ved Knudaheio 2001 og Oljearbeidermonumentet i Stavanger 2002. Wathne arbeider både figurativt og nonfigurativt. Han fikk Stavanger Aftenblads kulturpris i 1977 og Ingeborg og Per Palle Storms ærespris i 2009. Elvedeltadatabasen. Elvedeltadatabasen er en oversikt over arealsituasjonen i større norske elvedelta. Informasjonsbanken dette utgjør skal gi viktig beslutningsgrunnlag for forvaltningen av naturverdiene generelt i elvedelta som en truet naturtype, det biologiske mangfoldet og kvartærgeologiske verdier. Databasen inneholder informasjon om alle delta i Norge unntatt Svalbard på over 250 dekar, totalt omlag 290 delta (Mars 2006). Basen administreres av Direktoratet for Naturforvaltning Castle Rock Entertainment. Castle Rock Entertainment er en film-og TV-produksjonsselskap som ble grunnlagt i 1987 av Martin Shafer, regissøren Rob Reiner, Andrew Scheinman, Glenn Padnick og Alan Horn. Dette er et datterselskap av Warner Bros Entertainment, som igjen er en enhet av Time Warner. Selskapet hentet navnet fra en fiktiv by plassert i delstaten Maine i boken "The Dead Zone" av den berømte amerikanske forfatteren Stephen King. Selskapet ble opprinnelig støttet av The Coca-Cola Company, den daværende morselskapet til Columbia Pictures. Selskapets grunnleggere eide en prosent-andel av dette selskapet. Senere ble eierskapet flyttet til Sony Pictures Entertainment. I 1989 ble Castle Rock Entertainment støttet av et datterselskap av Westinghouse. Og kort tid senere inngikk Castle Rock en avtale med Nelson Entertainment som delfinansierte Castle Rock-filmene. Nå er Castle Rock et datterselskap av Warner Bros. Entertainment, Inc. Castle Rock har i tillegg til filmer, også produsert en rekke populære TV-programmer, for eksempel den vellykkede serien Seinfeld, og den animerte situasjonskomedien Mission Hill. Kunståret 1521. Kunståret 1521 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1521. Zitadelle undergrunnsstasjon. Zitadelle undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Zitadelle er på linjen U7 i ortsteil Haselhorst. Stasjonen ligger i nærheten av festningen Zitadelle Spandau som den er oppkalt etter. Utsmykningen av stasjonen er også inspirert av festeningen. Uganda National Liberation Front. Uganda National Liberation Front (UNLF) var en politisk gruppe dannet av ugandere i eksil som en opposisjon til diktatur-styret til Idi Amin og hans medfølgende militære fløy. UNLF ble dannet som et resultat av et møte i Uganda mellom 24. og 26. mars 1979 i den nordlige Tanzania, i byen Moshi. UNLF ble ledet av et Executive Council på 11 medlemmer, opprinnelig ledet av Yusuf Lule. Dette var ledsaget av et National Consultative Council (NCC) med ett medlem for hver av de 28 gruppene som var representert på det første møtet i mars 1979. Deres militære fløy, UNLA, kjempet side om side med Tanzania People's Defence Force (TPDF) i Uganda-Tanzania krigen og var med på å invadere Uganda, og overtok byen Kampala i april 1979 og sende Idi Amin i eksil. Etter å styrtet Idi Amin i april 1979 kom det en ny regjering i Uganda, dannet under ledelse av Yusuf Lule. UNLA bli dermed den nye nasjonale hæren i Uganda. Ledelsen av den nye regjeringen var til tider noe ustabil, med indre stridigheter som førte til at Yusuf Lule ble fortrengt fra partiet i juni 1979, etter bare noen få måneder ved makten. Lules erstatter, Godfred Binaisa, hersket i mindre enn tolv måneder før han ble satt i husarrest i mai 1980 etter ett effektiv kupp utført av Paulo Muwanga. En kommisjon ble nedsatt med det formål å planlegge et fritt valg, som ble lagt til desember 1980. Valget i 1980 kom med en mye omstridt seier for partiet Uganda People's Congress (UPC), ledet av den tidligere presidenten Milton Obote, Naturkundemuseum undergrunnsstasjon. Naturkundemuseum undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Naturkundemuseum er på linjen U6. Stasjonen ligger under krysset av Chausseestraße og Invalidenstraße. Stasjonen åpnet 30. januar 1923 under navnet "Stettiner Bahnhof". I 1951 ble navnet forandret til Nordbahnhof siden den nærliggende jernbanestasjonen skiftet navn. Mens Berlin var delt av Berlinmuren fra 1961 til 1990, var stasjonen en såkalt spøkelsesstasjon der togene kjørte forbi uten stopp. Da stasjonen ble tatt i bruk igjen på 1990-tallet, fikk den navnet "Zinnowitzer Straße". Men på grunn av misnøye med navnet ble det forandret 13. desember 2009 til Naturkundemuseum undergrunnsstasjon på grunn av nærheten til Museum für Naturkunde (også kjent som "Humboltmuseet"). David Lekuta Rudisha. David Lekuta Rudisha (født 17. desember 1988 i Kilgoris) er en kenyansk friidrettsutøver som konkurrerer hovedsakelig på 800 meter. Den 22. august 2010 løp han inn til ny verdensrekord på tiden 1.41,09 i Berlin, og slettet dermed dansk-kenyanske Wilson Kipketers 13 år gamle rekord. Rudisha startet karrieren som 400 meterløper (personlig rekord er 45,50 satt i Sydney februar 2010). Treneren Colm O’Connell mente at potensialet var vel så stort på 800 meter, og kort tid etter, i 2006, ble han verdensmester for juniorer. Khoratplatået. Khoratplatået er et platå i den nordøstlige delen av Thailand, også kalt Isan. Det er oppkalt etter den største byen i området, Nakhon Ratchasima, som på kortform ofte kalles "Khorat". Den gjennomsnittlig høyden på platået er 200 meter og det dekker et areal på ca 155 000 km². Det skålformede platået heller mot sørøst, og dreneres av elvene Mun og Chi, sideelver til Mekong, som også er avgrenser området. Det er separert fra det sentrale Thailand av Phetchabunfjellene, og i sør fra Kambodsja av Dângrêkfjellene. Disse, sammen med Truong Son Cordilliera i nordøst, tar av for mye av nedbøren, slik at sørvest-monsunen har mye lavere intensitet her enn i andre nærliggende regioner. Gjennomsnittlig årlig nedbør i Nakhon Ratchasima er ca 1150 mm, mot 1500 mm i det sentrale Thailand. Forskjellen mellom den tørre og den våte sesongen er mye sterkere, noe som gjør området mindre fruktbart for ris. Ruhleben undergrunnsstasjon. Ruhleben undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Ruhleben er endestasjon for linjen U2. Simeon Stylitt. Simeon Stylitt (Arabisk: مار سمعان العمودي '; Gresk: Άγιος Συμεών Στυλιτεσ ') av og til også kalt den Eldre eller Simeon Syreren (født rundt 388, død 459) blir av flere kirkesamfunn regent som en syrisk helgen og var den første såkalte søylehelgenen. Restene av søylen som Simeon skal ha sittet på. St. Simeon kirken (Qalaat Semaan) utenfor Aleppo. Simeon ble født inn i en kristen familie i byen Sis på grensen til det nåværende Tyrkia. Han begynte å jobbe som gjeter, men ba etter at han hadde en visjon som 13-åring om å bli opptatt som tjener i et kloster i nærheten. Han ble i klosteret i to år, men mente det ikke var strengt nok, og flyttet derfra til et strengere kloster utenfor Antiokia.I dette klosteret påla han seg stadig strengere botsøvelser, og døde nesten da et tau av tvinnede palmeblader han gikk med vokste inn i kroppen hans. Man fikk tauet ut etter å ha bløtet det i tre dager for så å skjære det ut. Abbeden i klosteret anså han etter dette for uegnet og sendte han vekk. Han flyttet så til Dair Sem'an ved foten av fjellet Telanissus. Der hadde han sin første fastetid uten å ta til seg mat og drikke. En prest som fikk vite om planene hans la ut mat til ham, men da man kom til påske fant man maten urørt og Simeon bevisstløs. Han våknet til live av å få nattverd og spiste noen salatblader. Han ble på stedet i tre år, og levde i den samme strenge askesen. Etter dette flyttet han til toppen av fjellet, hvor han lagde seg en liten hytte og lenket seg fast til en stor stein. En utsending fra Patriarken i Antiokia fortalte Simeon at man med en sterk vilje kunne holde seg til Gud og askese uten slike kunstige hjelpemidler, og Simeon fikk derfor en smed til å få seg løs. Ryktet om Simeon og livsførselen hans hadde spredt seg i området, og det kom etterhvert mange besøkende som ville snakke med han eller se han. Dette gjorde at det ble vanskelig å leve som eremitt, og førte Simeon til hans nye, og på det tidspunktet enestående, livsstil. I 423 dro han til Aleppo, og i utkanten av byen fant han en søyle som han klatret opp på. Den første søylen han klatret opp på var rundt tre meter høy og hadde en diameter på toppen på rundt to meter. På toppen av denne søylen ble han i fire år. Neste søyle var seks meter høy, og han ble på denne i tre år, før han fant en søyle på 11 meter som han ble på i ti år. Den fjerde, og siste, søylen ble bygget for ham av folk i byen, og var 18 meter høy. På toppen av denne søylen bodde han de siste tjue årene av livet sitt. Hver faste hadde han den samme rutinen. Han stod og bad de to første ukene, deretter satt han i to uker før han lå resten av fasten. Han måtte ligge da han på dette tidspunktet alltid var utslitt siden han verken spiste eller drakk i fastetiden. Hver dag prostrerte han i bønn over tusen ganger, og to ganger om dagen snakket han med besøkende. Han hadde etterhvert blitt en attraksjon som tiltrakk seg besøkende fra store områder. Forkynnelsen hans skal ha vært enkel og vennlig, og Simeon ble etter sin død fant man slike søyleeremitter flere steder i den syriske ørkenen, et fenomen som varte helt til 1800-tallet. Simeon døde knelende på toppen av søylen sin i 459, og ble gravlagt i Antiokia, fulgt til graven av biskopene i provinsen og mange som hadde fulgt ham mens han levde. Ved søylen hans ble det bygd et kloster og en kirke, men bare ruinene av disse står igjen i dag. Han blir minnet 5. januar i vestkirken og 1. september i øst. Rudow undergrunnsstasjon. Rudow undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk i ortsteilen Rudow i bydelen Neukölln. Rudow er endestasjon for linjen U7. Rosenthaler Platz undergrunnsstasjon. Rosenthaler Platz undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk i bydelen Mitte. Den betjenes av linje U8 mellom Wittenau og Hermannstraße. Mellom 1961 og 1990 var stasjonen en spøkelsesstasjon på grunn av delingen av Berlin. Korean Air Lines Flight 007. Ulykkesflyet, slik en tegner så det Korean Air Lines Flight 007, også kjent som KAL 007, var et av Korean Air Lines jumbojet passasjerfly som ble skutt ned av et sovjetisk jagerfly den 1. september 1983 like vest for øya Sakhalin. 269 passasjerer og besetningsmedlemmer omkom. Ingen overlevde. Sovjetunionen har siden fortalt at man ikke visste at flyet var sivilt, og man trodde at det hadde trengt inn i sovjetisk luftrom som en overlagt provokasjon fra USA for å teste Sovjetunionens militære evne til å reagere hurtig på hva som hendte med Korean Air Flight 902 da det ble skutt ned av Sovjet over Kolahalvøya i 1978. Uhellet førte til en storm av protester fra hele verden, især fra USA. Flyet og flyruten. Korean Air Lines Flight 007 var et ordinært rutefly Boeing 747-230B som fløy fra New York City til Seoul i Sør-Korea. (Flyet var bygget i 1972 og hadde tidligere vært tysk registrert, tilhørende Condor Airlines). Flyet tok av fra John F. Kennedy internasjonale lufthavn i New York den 31. august med 240 passasjerer og 29 besetningsmedlemmer ombord. Efter teknisk mellomlanding med etterfylling av drivstoff på Anchorage internasjonale lufthavn i Anchorage i Alaska tok flyet av igjen med kurs for Seoul den 1. september kl. 13:00 GMT (kl. 03:00 lokal tid). KAL 007 fløy mot vest og dreide deretter mot syd på en kurs mot Seouls internasjonale lufthavn, som bragte det mye lengre mot vest enn planlagt, slik at flyeruten skar over den sovjetiske Kamchatka-halvøy og deretter over Okhotskhavet mot Sakhalin, og på den måten kom det over og krenket sovjetisk luftrom mer enn én gang. Hendelsesforløpet. Sovjetiske luftforsvarsenheter hadde fulgt det koreanske flyet i mer enn en time da det trengte inn i, og forlot sovjetisk luftrom over Kamchatka-halvøya.To Sukhoj Su-15 jagerfly ble sendt opp og hadde først forsøkt å kontakte piloten på KAL 007 over radio og etablere visuell kontakt. Da dette mislyktes, meldte piloten på førerflyet, at han hadde avfyrt 120 skudd i fire 30-skudds serier med sitt maskingevær. Men skuddseriene inneholdt ingen sporlysprosjektiler og var derfor ikke synlige for pilotene i 747-flyet, som fortsatte på sin kurs. Det ble gitt ordre om å skyte passasjerflyet ned, da det var i ferd med å forlate sovjetisk luftrom for annen gang etter å ha overfløyet Sakhalinøya. Det ble mest sannsynlig skutt ned i internasjonalt luftrom. Førerflyet av to Su-15 Flagon jagerfly, som var sendt opp fra Dolinsk-Sokol flybasen, avfyrte to luft-til-luft raketter omkring kl. 18:26 GMT og skjøt KAL 007 ned. Passasjerflyet styrtet i havet nord for Moneronøya, og alle 269 ombord omkom. Tidlige meldinger om at flyet var blitt tvunget ned på Sakhalin, blev snart motbevist. Utskrifter fra taleregistratoren i flyets cockpit viser at besetningen ikke var klar over at de var ute av kurs og krenket sovjetisk luftrom (til sist var de 500 km vest for den planlagte ruten). Umiddelbart før flyet ble angrepet, hadde det fløyet i den normale høyde på omkring 35 000 fot. Da raketten eksploderte, ble KAL 007s hale presset ned, samtidig med at flyet løftet nesen, dette forårsaket en kortvarig stigning, før det begynte å falle fra kl. 18:26, frem til ferdskriveren sluttet kl. 18:27:46. Kaptein Chun var i stand til å slå av autopiloten (18:26:46), og man vet ikke om han i noen grad var istand til å gjenvinne en form for kontroll over flyet, mens det beveget seg i en spiral ned mot havet 8 km. ned etter at taleregistratoren og ferdskriveren sluttet å fungere. Etterforskning. FNs luftfartsorganisasjon (ICAO) etterforsket hendelsen og konkluderte med at krenkelsen av sovjetisk luftrom var et uhell: Autopiloten var blitt innstilt til å fly en konstant kurs, etter at man hadde forlatt Anchorage. Man fant at besetningen ikke registrerte den avvikende kurs eller senere kontrollerte navigasjonen, noe som ville ha avslørt at flyets kurs avvek mer og mer fra den planlagte rute. Dette, antok man senere, skyldtes «en mangel på bevissthet om situasjonen og koordinasjon i cockpit». I henhold til den utskriften som ble utgitt av det amerikanske Department of State og trykt i New York Times, har piloten som skjøt KAL 007 ned uttalt at han avfyrte flere skuddserier fra sitt maskingevær før han avfyrte to raketter. Piloten innrømmet at det ikke var noen sporlysprosjektiler, og at disse skuddene ikke kunne være synlig for besetningen på KAL 007. De sovjetiske myndighetene fastholdt offisielt at jagerflyene hadde forsøkt å oppnå radiokontakt med flyet, men at KAL 007 unnlot å svare. Imidlertid ble slike sovjetiske radioanrop ikke rapportet fra noen andre fly eller jordstasjoner som overvåket nødfrekvensene på det aktuelle tidspunkt. Den sovjetiske piloten rapporterte at KAL 007 hadde blinkende navigasjonslys, hvilket burde tilsi at det var et sivilt fly. I 1996 fortalte den sovjetiske piloten, Gennadiy Osipovich, at han visste at KAL 007 var en Boeing: «Jeg så to rader vinduer og visste at det var en Boeing. Jeg visste at dette var et sivilt fly. Men det betød ikke noe for meg. Man kan lett bygge om en sivil flytype til militært bruk». Ettervirkninger. USAs president Ronald Reagan fordømte nedskytningen den 5. september 1983 og kalte den en barbarisk og umenneskelig, brutal handling Neste dag innrømmet Sovjetunionen å ha skutt ned KAL 007, og hevdet at pilotene ikke visste at det var et sivilt fly da det krenket sovjetisk luftrom. Angrepet bragte forholdet mellom USA og Sovjetunionen til et nytt lavpunkt. Den 15. september beordret president Reagan, at den føderale luftfartsadministrasjonen (FAA) skulle tilbakekalle alle Aeroflots (det sovjetiske luftfartsselskap) tillatelser til å fly inn og ut av USA. Som følge av dette kunne man bare fly med Aeroflot til Nordamerika via byer i Canada og Mexico. Aeroflots flyvninger til USA ble først gjenopptatt den 29. april 1986. Den amerikanske ambassadør til de Forente nasjoner, Jeane Kirkpatrick bestilte en audiovisuell presentasjon i Sikkerhetsrådet, med bruk av opptak av sovjetiske radiosamtaler og et kart over flyets rute for å vise at nedskytningen var ondsindet og ubegrunnet. Alvin A. Snyder, som hadde fremstillt videoen, avslørte senere i en artikel i Washington Post den 1. september 1996, at han kun blev gitt utvalgte deler av båndoptaket av den sovjetiske militære samtalen som førte til nedskytningen av flyet. Uredigerte utgaver av båndet avslørte senere at Sovjetunionen faktisk hadde gitt flyet internasjonalt anerkjente advarselssignaler. Kart som viser planlagt rute (stiplet) og KAL 007s rute Airway R20 (Romeo 20), den rute som Korean Air Flight 007 burde ha fløyet, som var 27 km. fra sovjetisk luftrom på det nærmeste, ble lukket etter nedskytingen den 2. september. Dette var uttryk for sjokk og behovet for å berolige befolkningen. Men piloter og flyselskapene var sterkt imot og ruten ble gjenåpnet den 2. oktober. Mere viktig var det at USA besluttet å utnytte militære radarer, slik at radardekningen fra Anchorage ble utvidet fra 300 km. til 1 900 km. Disse radarene var blitt brukt i 1968 for «Shootdown» fra 1986: «Spørsmålet står tilbake, om hvorfor disse radarene ikke ble brukt til å advare 007.» Som et resultat av denne hendelsen kunngjorde Ronald Reagan, at Global Positioning System (GPS) ville bli tilgjengelig for sivile brukere når det var ferdig. Konspirasjonsteorier. Korean Air Lines 007-hendelsen har avfødt flere konspirasjonsteorier. Ingen av disse er bekreftet av offisielle kilder. Minst to av dem hevder at flyet var på et spionasjetokt. En av dem hevdet at ut over Korean Air Lines 007 ble flyets ferd over sovjetisk territorium fulgt av Challenger og en satellitt. Avisen som trykte denne versjonen ble saksøkt av Korean Air Lines, måtte dementere og tvunget til å betale erstatning foruten å trykke en unnskyldning til flyselskapet. Da ferdskriveren og taleregistratoren ble frigitt av russiske myndigheter på begynnelsen av 1990-tallet ble konspirasjonsteoriene ikke lenger gjengitt av den etablerte pressen. Rosa-Luxemburg-Platz undergrunnsstasjon. Rosa-Luxemburg-Platz undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon ved Rosa-Luxemburg-Platz på Berlins undergrunnsbanenettverk. Rosa-Luxemburg-Platz er på linjen U2. Stasjonen ble åpnet 27. juli 1913 under navnet "Schönhauser Tor" og ble 1. mai 1934 omdøpt sammen med plassen den ligger under "Horst-Wessel-Platz" (etter nazisten Horst Wessel). Da undergrunnsbanen begynte å gå etter krigen fikk stasjonen tilbake sitt opprinnelige navn "Schönhauser Tor". 27. februar 1950 ble stasjonen igjen omdøpt, denne gangen til "Luxemburgplatz". På arbeiderdagen 1. mai 1978 omdøpte DDR-styresmaktene i Øst-Berlin stasjonen til dagens navn "Rosa-Luxemburg-Platz". Rohrdamm undergrunnsstasjon. Rohrdamm undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Rohrdamm er på linjen U7. Stasjonen har fått sitt navn fra gaten Rohrdamm (som betyr "Rørdam" på tysk). Gaten fikk navnet fordi den følger et vannrør. Norsk-Russisk Kunstsenter. Norsk – Russisk Kunstsenter i Kirkenes var et samarbeidsprosjekt mellom norske og russiske kunstakademier, og blant annet Sør-Varanger kommune, Finnmark fylke, Barentssekretariatet, Utenriksdepartementet, Kulturdepartementet, Norsk kulturråd, Sør-Varanger Invest, det franske oljeselskapet Total. Prosjektet varte fra 1992 til 1996. I august 1992 ble Norsk-Russisk Kunstsenter åpnet med tilstedeværelse av dronning Sonja og kong Harald V av Norge. Historie. Initiativtagerne til Kunstsenteret var de lokale gründerne Hans Marius Møllersen og Kåre Tannvik som var eiere av det gamle Betanien Bedehus i gågaten i Kirkenes, og grensekommissær Hugo Overgaard som med sin hustru billedkunstner Berit Overgaard hadde den nødvendige ekspertisen på Russland og kunstaspektet. Begge hadde tidligere bodd 4 år i Moskva. Tilbakemeldingen på å delta i et norsk-russisk samarbeid var stor. Representanter for alle de norske kunstakademiene, i Bergen, Oslo og Trondheim, stilte opp. Fra Repininstituttet i St. Petersburg og Surikovinstituttet i Moskva kom rektorene O. Eremeev og A. Shepeljov personlig til Kirkenes for å diskutere prosjektet. Konseptet, som var utarbeidet av Berit Overgaard, var i seg selv enkelt. Det gav 2 norske og 2 russiske kunststudenter anledning til å bo og arbeide sammen ved Kunstsenteret i Kirkenes i 3 måneder. Prosjektets sentrale idé og formål var å skape et kunstsenter og et miljø hvor nyutdannede profesjonelle kunstnere fra Russland og Norge kunne inspirere hverandre, og derved utvikle samarbeid mellom kunstnere i de to land. Oljeselskapet Total gav hver kr 30 000 i stipend. Etter endt opphold ble det holdet en utstilling i Kunstsenteret. En juryert utstilling av årets produksjon ble deretter sendt som vandreutstilling i både Norge og i Russland. På grunn av Kirkenes' posisjon i Barentsregionen var det alltid meget prominente personer som åpnet utstillingene på Kunstsenteret: Rektorer fra Kunstakademiene i begge land, kulturministere fra begge land, utenriksministere fra begge land, ambassadører fra begge land, fylkesmannen i Finnmark, direktøren for oljeselskapet Total, ordføreren i Sør-Varanger kommune, kultursjefen i Sør-Varanger Kommune og sjefen for Barentssekretariatet, og lignede. I løpet av disse årene hadde 36 kunststudenter fra de to landene fått glede av oppholdet og Totals stipend. Mange av kunstnerne forsatte samarbeidet flere år etter oppholdet i Kirkenes. En annen effekt var også at unge norske kunststudenter som vil lære klassisk, figurativ tegning søkte seg til akademiene i Russland. Lokalt har Sør-Varanger kommune og Finnmark fylke fått et rikere kulturliv. Hugo Overgaard fortsatte som styreleder helt til Norsk-Russisk Kunstsenter ble nedlagt i 1996. Aage Gaup, Arvid Sveen, Sissel Sofie Zahl og Berit Overgaard utgjorde den kunstneriske juryen i disse fire årene. Farida Nilsen med sin norsk-russiske kompetanse, var ansatt som dagligleder. Utenom utstillingene av stipendiatarbeider, ble det også holdt en rekke andre kunstutstillinger av høy kvalitet i Kunstsenteret. Blant annet "Tre kunstneres syn på Tsjekov", med arbeider av tre samtidskunstnere fra Moskva, Igor Makarevitch, Juri Vasjenko og Oleg Vassiliev. Lokalene ble også hyppig brukt til musikk og dansegrupper fra Russland. Etterhvert blir også den samiske og den finske kulturen inkludert. Det er blitt antydet at prosjektet har vært en av inspirasjonskildene for "Pikene på broen" i Kirkenes som i 2009 høstet slik offentlig anerkjennelse for sitt arbeide på tvers av grensene der nord. Fifi. Fifi ("eng. Fifi the Peke") er en fiktiv figur fra Walt Disneys museunivers. Hun er en pekingeser som tilhører Minni Mus. I seriene hun viser seg, viser hun tydelig interesse i Pluto og vice versa. Første gang hun opptrådte var i avisstripa «"Puppy Love"» den 29. mai 1932. Friedrichsfelde undergrunnsstasjon. Friedrichsfelde undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Friedrichsfelde er på linjen U5. Stasjonen ble åpnet 21. desember 1930 som endestasjon for den daværende linje E. Da dyrehagen Tierpark Friedrichsfelde åpnet i 1955 ble stasjonen omdøpt til "Tierpark", selv om den lå ca. 1,2 km unna inngangen til dyrehagen. Stasjonen fikk tilbake sitt opprinnelige navn da linjen ble utvidet i 1973. Friedrich-Wilhelm-Platz undergrunnsstasjon. Friedrich-Wilhelm-Platz undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Friedrich-Wilhelm-Platz er på linjen U9. Stasjonen befinner seg under Friedrich-Wilhelm-Platz. Franz-Neumann-Platz undergrunnsstasjon. Franz-Neumann-Platz undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Franz-Neumann-Platz er på linjen U8. Frankfurter Tor undergrunnsstasjon. Frankfurter Tor undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk som betjenes av linje U5. Stasjonen åpnet 21. desember 1930 og hadde opprinnelig navnet "Petersburger Straße". Fra 1946 het den "Bersarinstraße", fra 1958 "Frankfurter Tor", fra 1991 "Rathaus Friedrichshain" og fra 1996 tilbake til det nåværende navn. Det kommer fra portene (Tor = port) i den gamle bymuren rundt Berlin og dette var porten på veien mot Frankfurt an der Oder som idag ligger ved den polske grense. Det er en rekke tilsvarende stedsnavn rundt de indre deler av Berlin og flere U-bahn-stasjoner har slike navn; Schlesisches Tor, Kottbusser Tor, Hallesches Tor, Oranienburger Tor og ikke minst Brandenburger Tor. St. Elmo's Fire (film). "St. Elmo's Fire" er en amerikansk drama- og ungdomsfilm fra 1985 regissert av Joel Schumacher. Hovedrollene spilles av Emilio Estevez, Rob Lowe, Andrew McCarthy, Demi Moore, Judd Nelson, Ally Sheedy og Mare Winningham. Filmens handling kretser rundt en vennegjeng som nylig er uteksaminert fra Georgetown University. Hovedfokuset er deres problematiske overgang til voksenlivet. Hovedrolleinnehaverne i filmen blir ofte omtalt som The Brat Pack og var også å finne i "The Breakfast Club", som ofte sees i sammenheng med denne filmen. David Foster komponerte musikken, inkludert dens sountrack "St. Elmo's Fire (Man in Motion)" som ble fremført av John Parr. Sangen havnet på førsteplassen på den amerikanske Billboard-lista. Rob Lowe ble tildelt nidprisen Razzie Award i kategorien verste mannlige birolle. Handling. Handler om en vennegjeng på syv som er i begynnelsen av 20-årene og som for et års tid siden tok eksamen ved det samme colleget. Nå møter de det som en av dem kaller "livet etter college". Og det er ingen dans på roser for alle. Det "evige vennskapet" i ferd med å slå sprekker. De unge menneskene får problemer med å leve opp til forventningene (både sine egne og samfunnets) i et miljø der lykken er jappe-rikdom, suksess og A4-familie. Om filmen. "St. Elmo's Fire" innbrakte $37,8 millioner på amerikanske kinoer i 1985 og havnet dermed på en 23-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1985. Anmelderne var delte. Den har fått 45% på Rotten Tomatoes. Filmen ble dårlig mottatt av Aftenpostens anmelder, som blant annet skrev: «"I et videre perspektiv kunne nok temaet vært interessant, men dette er bare blitt en rotet og meningsløs tenåringsfilm. Forsøk på å få frem komiske situasjoner mislykkes helt for Joel Schumacher, som både har skrevet og regissert. Vi får aldri chanse til å komme bak fasaden på de syv i klikken, og det de foretar seg interesserer ikke utenfor deres egen sirkel. Den av skuespillerne som markerer seg, er Demi Moore. Dersom de øvrige skal representere en ny amerikansk skuespillergenerasjon, står det virkelig dårlig til"». Dagbladet gav den terningkast fire. Filmsiden CINERAMA gav den terningkast fem i 2001. Onze d'Or. Onze d'Or (alternativt navn: Onze Mondial årets europeiske fotballspiller) er en fotballpris som deles ut av det franske magasinet Onze Mondial på slutten av året. Prisen har blitt utdelt siden 1976. Leserne velger Onze de Onze ("Onzes elleve", årets lag) og blant disse spillerne velger de de tre beste, som får Onze d'Or (Gull Onze), Onze d'Argent (Sølv Onze) og Onze de Bronze (Bronse Onze) hhv. Enhver spiller i en europeisk liga er kvalifisert. Siden 1991 blir også årets trener valgt, og ved 20-års jubileet for bladet i 1995 ble en Super Onze d'Or valgt blant vinnerne av Onze d'Or. Lionel Messi (Barcelona) vant Onze d'Or i 2009 Bundestag undergrunnsstasjon. Bundestag undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Bundestag er på linjen U55. Selv om stasjonen sto ferdig i 1994 tok det 15 år før stasjonen ble åpnet i august 2009. I mellomtiden ble den uferdige stasjonen med det høye taket og den uvanlige arkitekturen benyttet til kulturelle aktiviteter, slik som fremføring av Tryllefløyten. Den ble også brukt som filmsett for filmer som Resident Evil og Æon Flux. Opprinnelig skulle stasjonen hete Reichstag etter Riksdagsbygningen som ligger ved siden av, men navnet ble forandret til Bundestag i april 2006. If You Were the Only Girl (In the World). «If You Were the Only girl (In the World)» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Nat D. Ayer (melodi) og Clifford Gray (tekst). Sangen ble publisert i 1916. Den ble publisert på nytt i 1946. Sangen har blitt en standard, spilt inn på plate av mange artister. Den ble introdusert 19. april 19|9 under premieren på musikalen/revyen "The Bing Boys Are Here" på the Alhambra, Leicester Square. Den ble fremført som en duett av rollefigurene Lucius Bing og Emma. De ble spilt av de opprinnelige stjernene George Robey og Violet Loraine. I kontekst til de forskrekkelige dødelige slagene som pågikk på den tiden synes den å representere behovet for flukt fra krigens mareritt. Doris Days versjon. Doris Day spilte inn sangen på plate. Den ble utgitt på hennes album "By the Light of the Silvery Moon". Hun fremførte sangen med Gordon MacRae i filmen "Når skal vi gifte oss" ("By the Light of the Silvery Moon)". Barbra Streisands versjon. Barbra Streisand har også spilt inn sangen med et arrangement av Peter Matz. Den ble utgitt på hennes album "My Name Is Barbra" i 1965. Andre versjoner. Sanger/skuespiller Rudy Vallée fremførte en versjon i filmen "The Vagabond Lover" utgitt i 1929. En ukjent sanger fremførte den i en episode av den suksessfulle TV-serien "Charmed". En velkjent versjon ble spilt inn av Perry Como 21. mars 1946 og utgitt på 78-platen RCA Victor 20-1857-B, som den andre siden til «They Say It's Wonderful». Den nådde en fjortendeplass på Billboard-listen. Sangen ble også utgitt i Storbritannia på 78-platen His Master's Voice BD 1165. Den andre siden var «I Dream of You (More than You Dream I Do)». Donald Peers with two pianos spilte den inn i Royal Albert Hall, London, 13. juni 1949, som den første sang i en medley sammen med «Blue Skies» og «There's a Rainbow 'Round My Shoulder». Medleyen ble utgitt på 78-platen His Master's Voice-etiketten B 9792. Johnny Kidd spilte også inn en versjon i Storbritannia. Den ble utgitt på singlen His Master's Voice 45-POP 674 i 1959. Anton Szandor LeVey, grunnlegger og yppersteprest i The Church of Satan, fremførte sangen på sitt album "Satan Takes a Holiday" (1990) Norsk versjon. Vilhelm Dybwad har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Hvis jeg var den eneste pige». Bülowstraße undergrunnsstasjon. Bülowstraße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Bülowstraße er på linjen U2. Stasjonen åpnet i 1902 som den vestlige grenen av "Stammstrecke" (stamstrekning) som var Berlins første undergrunnsbanelinje. Arkitekten Druno Möhring tegnet stasjonen i art nouveau-stil, og hans sønn, Rudolf, tegnet utvidelsen av stasjonen i 1929. Under andre verdenskrig ble stasjonen svært skadet og måtte gjenoppbygges etter krigen. I 1972 ble stasjonen tatt ut av bruk som følge av problemene rundt delingen av Berlin. Bygningen ble da gjort om til Basar frem til den tyske gjenforeningen og i 1993 ble de østlige og vestlige delene av U2 sammenkoblet. Gaten stasjonen ligger i er oppkalt etter den prøyssiske generalen Friedrich Wilhelm Bülow von Dennewitz. Hausvogteiplatz undergrunnsstasjon. Hausvogteiplatz undergrunnstasjon er en stasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk, tilhørende U2-linjen. Stasjonen ligger i distriktet Mitte. Den befinner seg under Hausvogteiplatz, nær Gendarmenmarkt og Utenriksdepartementet. Stasjonen ble åpnet 1. oktober 1908. Rick O'Shay. "Rick O'Shay" er en tegneserie og en tegneseriefigur som er skapt av amerikaneren Stan Lynde. Serien ble skapt i 1958 og er bygget rundt den ville vesten og Western-sjangeren. Den 27. april 1958 begynte serien som søndagsside i amerikanske aviser, fra mai samme år kom dagsstripene. I 1977 forlot Lynde sin egen serie, da han ikke satt på rettighetene. Serien forsatte noen år med Marian Dern som manusforfatter og Alfredo Alcala og Mel Keefer som tegnere, men gikk inn i 1981. Figurer og historien. Serien foregår i den fiktive westernbyen "Conniption", hvor Rick O'Shay er deputy sheriff. Han beste venn er revolvermannen "Hipshot Percussion". Andre figurer i serien er kortspilleren "Deuces Wylde", dansehalleieren "Gaye Abandon", doktor "Basil Metabolism", våpensmeden og borgerkrigsveteranen "Cap'n Ball", bankmannen "Mort Gage" og en gutt med navnet "Quyat Burp". Nær byen ligger en indianerlandsby, med høvding "Horse's Neck" (Raske Hest på norsk), hans mindre pene, men hyggelige datter "Moonglow" (Månestråle) og hennes frier "Crazy Quilt" (som på norsk fikk navnet Gale Gribb). Navnene er ordspill, der hovedpersonens navn spiller på rikosjett, lyden som skjer når et prosjektil skifter retning etter å ha truffet noe. En lyd som hører hjemme i tradisjonelle westernfilmer. Sana'i. Hakim Abul-Majd Majdūd ibn Ādam Sanā'ī Ghaznavi (persisk: حکیم ابوالمجد مجدود ‌بن آدم سنایی غزنوی), vanligvis kjent som bare Sana'i, var en persisk sufipoet og predikant som levde i Ghazna, i det som nå er Afghanistan, mellom det 11. og 12. århundre. Han døde omkring år 1131. Sana'i var den første store persiskspråklige sufipoeten. Jalal al-din Rumi betraktet Sana'i, sammen med Farid al-din Attar, som sin kanskje fremste inspirasjonskilde. Sana'is fremste verk er "Sannhetens hage" ("Hadiqat al-haqiqah", persisk: حدیقه الحقیقه و شریعه الطریقه). Sana'is lyrikk finnes bevart i hans diwan eller diktsamling som omfatter ca. 30 000 vers. Liv. Sana'i var hoffpoet hos den ghaznavidiske herskeren Bahram Shah, som regjerte i perioden 1118-1152. Det sies at han kom med Shah Bahram på en av sistnevntes militærekspedisjoner til India. I India møtte han den indiske sufilæreren Lai-khur. Sana'i gjorde imidlertid slutt på sin karriere ved hoffet som sufipoet etter å ha konvertert til sufismen, selv om han ble lovet rikdom og kongens datter til kone dersom han ble værende. Verket er dedikert til Bahram Shah og uttrykker poetens idéer om Gud, kjærlighet, filosofi og fornuft. Verket inneholder 10 000 verspar i ti seksjoner. I nærmere 900 år har "Sannhetens hage" blitt konsekvent lest og ansett som en klassiker og lærebok innen sufisme, i alle fall i øst. Ifølge Major T. Stephenson: «Sana'is berømmelse har alltid hvilt på hans "Hadiqa"; den er best kjent og i Østen på langt nær det mest anerkjente av hans verk; det er i kraft av dette verket at han er en del av de store trioene av sufilærere – Sana'i, Attar, Jalaludin Rumi...» Sana'i lærte at begjær og grådighet, emosjonell spenning, stod mellom menneskeheten og guddommelig kunnskap, som var den eneste sanne virkelighet ("Haqq"). Kjærlighet ("Ishq") og en sosial samvittighet er for ham grunnlaget for religion; menneskeheten er sovende og lever i det som er faktisk en øde verden. Sana'is syn på felles religion var at det var bare vane og ritual. Sanai's poesi hadde en enorm innflytelse på persisk litteratur. Han regnes som den første poeten til å ta i bruk verseform som "qasidah" (ode), gasel (lyrikk) og "masnavi" (rimvers) for å uttrykke de filosofiske, mystiske og etiske idéene til sufismen. Rumi utpekte Sana'i og Attar som to av hans viktigste inspirasjonskilder ved å si at «Attar er sjelen og Sana'i dens to øyne, jeg kom etter Sana'i og Attar.» Sana'is "Sannhetens hage" var også en modell for Nezamis "Makhzan al-Asrar" ("Hemmeligheters skattkammer"). Greske myter og mysterier. Fil:Eleusinian hydria Antikensammlung Berlin 1984.46 n2.jpg|thumb|Demeter på en urne fra antikkens Hellas. "«Det er karakteristisk for den greske religion at den utvikler seg mer og mer antropomorft, dvs. at de greske guder blir stadig mer menneskeliggjort. [...] Hera og Demeter har en fortid som Moder Jord-gudinner, men i de homeriske hymnene opptrer Hera som en ganske triviell, sjalu og hevngjerrig hustru a>."»Redaktør Frost i innledningen til boken. "Greske myter og mysterier" er en bok i serien Verdens Hellige Skrifter, utgitt i 2003. Boka er redigert av Tore Frost. Boken inneholder et utvalg av de viktigste kildetekstene fra gresk mytologi. Spittelmarkt undergrunnsstasjon. Spittelmarkt undergrunnsstasjon er en stasjon Berlins undergrunnsbanenettverk. Den tilhører U2-linjen. Den befinner seg under plassen som har gitt den navn; Spittelmarkt, ved den tilliggende Wallstraße i distriktet Mitte. Stasjonen ble åpnet 1. oktober 1908. Det er verdt å merke seg stasjonen har et vindusgalleri mot elven Spree. Stasjonen, som i banefortegnelsen til BVG blir betegnet som Sp, er 465 meter fra Märkisches Museum undergrunnsstasjon og 620 meter fra Hausvogteiplatz undergrunnsstasjon. Linjen er 7,6 meter bred og 110,2 meter lang, hallen er 2,6 meter høy og blir på av den relativt nære overflate beliggenheten kalt Unterpflasterbahn. Stasjonen har ved siden av steintrappen også en heis som tillater ferdsel til og fra. Pankow stasjon. Bahnhof Berlin-Pankow er en S-Bahn- og U-Bahnstasjon i distriktet Pankow i Berlin. Den befinner seg i krysset Stettiner Bahn/Berliner Straße, som er den raskeste forbindelsen mellom distriktet Pankow og Berlins bykjerne. Chen Chun. "Dette er et kinesisk navn; familienavnet er Chen." Chen Chun (陳淳, pinyin: "Chén Chún"; født i Suzhou, død) ble født inn i en velstående familie av byråkrater. Han lærte kalligrafi av Wen Zhengming. Han brøt seinere med Wen til fordel en mer fristil metode innen «blekk og vask»-malerier. Han var knyttet til Wu-skolen innen litteratmaleri. Mi Fu fra Song-dynastiet hadde en sterk innflytelse på hans arbeid. Han malte mange landskap, men er til en viss grad kjent som en «blomst og fugl»-maler. Vinetastraße undergrunnsstasjon. Vinetastraße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Vinetastraße er på linjen U2. Fra stasjonen åpnet i 1930 og frem til utvidelsen til Pankow stasjon sto ferdig i 2000 var stasjonen endestasjon for U2. Magdalenenstraße undergrunnsstasjon. Magdalenenstraße undergrunnsstasjon er en stasjon på U5-linjen i Berlin. Den befinner seg i den østlige bydelen Lichtenberg under Frankfurter Allee. Sammen med de andre stasjonene som ble åpnet 21. desember 1930 er de tegnet av den svenske arkitekten Alfred Grenander. Platz der Luftbrücke undergrunnsstasjon. Platz der Luftbrücke undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Platz der Luftbrücke er på linjen U6. Stasjonen ble åpnet 14. februar 1926 under navnet "Kreuzberg". I 1937 fikk den navnet "Flughafen" ("flyplass") på grunn av nærheten til Tempelhof lufthavn. I 1975 fikk den dagens navn som minne om Berlin-luftbroen etter andre verdenskrig. Podbielskiallee undergrunnsstasjon. Podbielskiallee undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Podbielskiallee er på linjen U3. Gaten som stasjonen har navnet sitt fra er oppkalt etter den preusiske innenriksministeren Victor von Podbielski (1844–1916) som var sønn av Eugen Anton Theophil von Podbielski. Kunståret 1483. Kunståret 1483 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1483. Alfred Grenander. Alfred Frederik Elias Grenander (født 26. juni 1863 i Skövde i Sverige, død 14. mars 1931 i Berlin) var en svensk arkitekt som er mest kjent som hovedarkitet ved Berlins undergrunnsbane under den første byggeperioden i første halvdel av 1900-tallet. Grenander begynte sine studier ved Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm i 1881, men byttet til Königliche Technische Hochschule i Berlin i 1885. Etter avlagt eksamen i 1890 jobbet han som byggingsingenør under byggingen av den nye Riksdagsbygningen i Berlin. Fra 1897 arbeidet han som arkitekt hos "Hochbahngesellschaft" (et underselskap av Siemens & Halske) som bygget de første undergrunnsbanestrekningene i Berlin. Fra 1902 til 1930 tegnet han flere undergrunnsstasjoner i Berlin. Mansa Musa. "Mansa" Kanga Musa (arabisk: مانسا موسى‎‎), også kjent som Musa I, også stavet "Moussa", eller "Løven fra Mali", var den berømte tiende konge ("mansa"; "kongenes konge" eller "keiser") av Maliriket. Da Mansa Musa besteg tronen i 1312 besto riket hans av territorier som tidligere hadde ligget under Ghanariket og Melle (Mali) og de omliggende områdene, og Musa hadde mange titler, som emir av Melle, hersker over Wangara-minene og erobrer av Ghanata, Futa-Jallon og mist ett dusin andre stater. Han var muligens den rikeste herskeren på sin tid. Musa var også en hengiven islammuslim, og han lot bygge moskéer rundt om i riket for å spre islam ut til folket. Under hans regjeringstid kom Timbuktu til å bli en viktig by innenfor den muslimske verden. Han ekspanderte også riket og innførte et handelssystem, og kan dermed regnes som en av Afrikas mest vellykkede politikere noensinne. Musas hajj til Mekka i 1324 kom til å bli legendarisk. Det ble sagt at han ankom Kairo med en karavane med 60 000 personer og 80 kameler, hver lastet med to gullbarrer, som han blant annet delte ut til byens fattige, noe som skal ha ført til at gullprisen sank og ikke hevet seg igjen på flere år. Dette førte til og med til at han ble kjent his karttegnere i det for han fjerne Europa, hvor han i 1375 ble avbildet (bildet) sittende på en trone med en gullklump i sin høyre hånd. Etter å ha vendt tilbake fra reisen til Mekka og Media hadde han med seg mange lærde, vokste Timbuktus betydning som religiøst og kulturelt kunnskapssentrum. Mange av bygningene Musa lot oppføre står fortsatt. Dette gjelder blant annet Djingareybermoskéen. En oversikt fra 2012 forfektet at Mansa Musa var den rikeste person i verdenshistorien. Märkisches Museum undergrunnsstasjon. Märkisches Museum undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Märkisches Museum er på linjen U2. Stasjonen ble åpnet 1. juli 1913 under navnet Inselbrücke. I 1935 ble navnet forandret til dagens navn på grunn av nærheten til Märkisches Museum som er Museum for Berlin og Brandenburg. Hönow undergrunnsstasjon. Hönow undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Hönow er endestasjon for linjen U5. Stasjonen befinner seg nesten på grensen mellom Berlin og Brandenburg. Stasjonen er også den høyest beliggende stasjonen og den østligste stasjonen i nettverket. Holzhauser Straße undergrunnsstasjon. Holzhauser Straße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Holzhauser Straße er på linjen U6. Kaiserin-Augusta-Straße undergrunnsstasjon. Kaiserin-Augusta-Straße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Kaiserin-Augusta-Straße er på linjen U6. Gaten stasjonen ligger i er oppkalt etter Augusta av Sachsen-Weimar-Eisenach (1811–1890) som var Vilhelm I av Tysklands hustru. Malayakrisa. Malayakrisa (malayisk: "Darurat Tanah Melayu"; engelsk: "Malayan Emergency") var en geriljakrig utkjempet mellom styrker fra det britiske samveldet, inkludert styrker fra Føderasjonen Malaya og diverse britiske afrikanske kolonier, og De malayiske folks frigjøringshær (kinesisk: 马来亚民族解放军; malayisk: "Tentera Pembebasan Rakyat Malaya"), som hadde sin opprinnelse i de malayiske folks anti-japanske hær ("Tentera Anti-Jepun Penduduk Tanah Melayu"), en motstandsbevegelse under den japanske okkupasjonen av Malaya under andre verdenskrig, og som var den væpnede grensen til Det malayiske kommunistparti ("Parti Komunis Malaya, PKM"), på Malayahalvøya fra 1948 til 1960. De kommunistiske geriljastyrkene var ledet og delvis dominert av etnisk kinesiske kommunister, men inkluderte også malayiske og indiske malaysiere. "Malayakrisa" var den koloniale regjeringens offisielle begrep for konflikten, mens frigjøringshæren kalte den "den anti-britiske nasjonale frigjøringskrig". Gummiplantasjene og tinngruveindustrien hadde presset regjeringen til å bruke begrepet "krise," siden deres tap ikke ville dekkes av "Lloyd's insurers" hvis konflikten hadde blitt kalt en krig. Til tross for kommunistenes nederlag i 1960 fornyet kommunistlederen Chin Peng ("Ong Boon Hua/Wang Yonghua") lavintensitetsopprøret i 1967, og det varte da helt til 1989, og ble kjent som kommunistopprørskrigen. Selv da de britiske og australske styrkene hadde trukket seg helt ut fra Malaysia flere år tidligere, ble likevel opprøret slått ned. Konflikten har blitt sammenlignet med Vietnamkrigen, hvor historikere har undret seg over hvordan en liten britisk styrke på 35.000 kunne lykkes der en mye større amerikansk hær mislykkes. Svaret har flere sider, men en viktig side var at de vietnamesiske kommunistene mottok stor støtte fra både USSR og Folkerepublikken Kina, samt at de baserte seg på et mye bredere lag av befolkningen, mens de kinesiskmalayiske kommunistene var isolert fra størsteparten av befolkningen, og de muslimske malayene støttet heller britene, som lovet dem en uavhengig, malaystyrt stat, og ikke en kinesiskdominert stat som kunne ha blitt resultatet hvis kommunistene hadde seiert. I 1957 fikk Malaya sin uavhengighet fra det britiske kolonistyret, og i etterkant av krisen ble den britiskstøttede føderasjonen Malaysia opprettet, bestående av Malaya, Sabah, Sarawak og Singapore (til 1965). a> angriper kommunistiske mål i den malayiske jungel. Det malaysiske "nasjonalmonumentet" ("Tugu Negara"), som hedrer de som døde under Malaysias frihetskamp, som inkluderte Malayakrisa. Olympia-Stadion undergrunnsstasjon. Olympia-Stadion undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Olympia-Stadion er på linjen U2. Stasjonen ligger 500 meter fra en S-Bahnstasjon med nesten likt navn (Olympiastadion stasjon). Stasjonen ble åpnet 8. juni 1913 under navnet "Stadion", samtidig med den nærliggende sportsarenaen Olympiastadion (daværende "Deutsches Stadion") som stasjonen har sitt navn fra. I forbindelse med Berlins vellykkede arrangørsøknad om Sommer-OL 1936 ble stasjonen redesignet og omdøpt "Reichssportfeld". I 1950 fikk stasjonen sitt nåværende navn. Mellom 1992 og 1999 ble navnet "Olympia-Stadion (Ost)". Stasjonen ble restaurert i forbindelse med Fotball-VM 2006 og fikk blå pilarer og benker, i henhold til fargene til den lokale fotballklubben Hertha BSC Berlin. Vedsiden av stasjonen ligger Berlins undergrunnsbanemuseum. Ci'an. Ci'an eller Cian (kinesisk: 慈安皇太后, født som Niuhuru i 1837, død 8. april 1881) var en kinesisk keiserinne og regent, kjent i Kina som "den østlige enkekeiserinne". Hun var gift med Xianfeng-keiseren og, sammen med enkekeiserinne Cixi, Kinas regent som formynder under to umyndige keisere. Ci'an, som opprinnelig het Niuhuru, var datter av den mektige embedsmannen Muyangga fra mandsjuklanen Niuhuru, og Giyang fra Giyangklanen. Hun ble først konkubine til Xianfeng, i april 1852 fikk hun tittelen keiserlig gemalinne, og 24. juli 1852 tittelen keiserinne. Hun fikk ingen barn, men hennes makes andre hustru, Yehenara, som ikke var keiserinne men keiserlig gemalinne, fikk en sønn i 1856. Ved ektemannens død i 1861 ble hun og Yehenara sammen formyndere og regenter for Tongzhi-keiseren, og senere for Guangxu-keiseren. Hun fikk da navnet Ci'an, «Moderlig og beroligende», og tittelen «keisermoderen, enkekeiserinnen», mens Yehenara fikk navnet Cixi, «Moderlig og lykkebringende» og tittelen «Hellige moder enkekeiserinnen». Ettersom de bodde i den østlige henvoldsvis den vestlige del av Den forbudte by fikk de tilnavn som den østlige hhv. vestre enkekeiserinne. Cian var i realiteten bare nominell regent og var sjelden politiskt aktiv. Hennes mest kjente handling som regent er at hun i 1869 lot henrette Cixis favoritt, evnukken An Dehai for at han under en reise til Shandong hadde presset folk for penger. Hun døde brått og uventet i 1881 etter et akutt anfall under en mottakelse, det oppstod rykter om at hun var blitt forgiftet. Cian er ofte blitt fremstilt som en stillfaren, tilbaketrukket, rolig og myk personlighet som hensynsløst ble utmanøvrert av Cixi. Historikere har imidlertid fremholdt at hennes passivitet snarere kan ha berodd på manglende interesse for annet enn hennes personlige behov, og et rolig liv i luksus i det keiserlige palass. Mongolias bank. Mongolias bank (mongolsk: Mongol Bank, engelsk: Bank of Mongolia) er sentralbanken i Mongolia. Sentralbanken definerer landets pengepolitikk, uavhengig av regjeringen, og hovedmålet er prisstabilitet. Til tross for en gjennomsnittlig økonomisk vekst på 6,8 % fra 2004 til 2009 hadde de inflasjon på bare 2% i 2009. Histroie. Mongolia fikk sin uavhengighet fra Kina 11. juli 1921, med støtte fra Russland. En viktig del av omstruktureringen etter revolusjonen var å etablere sin egen sentralbank og et penge-kredittsystem. Den 2. juni 1924 åpnet den mongolsk-russiske «Trade and Industry Bank of Mongolia» (Bank of Mongolia) med sin eneste filial i Altanbulag. Da den åpnet hadde den en kapital på 260 000 "yanchaan", og totalt 22 ansatte, hvorav 18 russiske spesialister og 4 mongoler. Banken hadde allerede fra starten av to navn, både «Trade and Industry Bank of Mongolia» og «Bank of Mongolia», men i offisielle papier ble navnet «Bank of Mongolia» brukt. De første 18 månedene slet banken med å oppfylle sine finans- og pengepolitiske forpliktelser, fordi det ikke hadde noen lokal valuta enda. Regjeringen utstedte derfor 22. februar 1925, etter beslutning fra parlamentet, en resolusjon for å gjennomføre en pengereform. Som en del av denne reformen utstedte sentralbanken en nasjonal valuta, "Togrog". Denne hadde 25% dekning i edle metaller og fremmed valuta, og 75% i salgbare varer. I 1954 hadde andelen mongoler blant de ansatte økt til 98%. Sovjetunionen overførte derfor sin eierandel av i sentralbanken til Mongolia. I 1991 ble et nytt banksystem innført i Mongolia; et to-nivåsystem med både sentralbank og kommersielle banker. Sentralbanksjef. Pr november 2011 er Lkhanaasuren Purevdorj sentralbanksjef, han har sittet siden januar 2009. Sentralbankloven sier at parlamentets talsmann skal nominere kandidater til denne stillingen. Talsmannen, Damdiny Demberel, nominerte Purevdorj og tidligere sentralbanksjef og finansminister Demchigjabyn Molomjamts, og parlamentsmedlemmene stemte over disse. Purevdorj fikk 19 stemmer, to flere enn motkandidaten. Første visesentralbanksjef er Bold Javkhlan, og visesentralbanksjef er Naidansuren Zoljargal. Oranienburger Tor undergrunnsstasjon. Oranienburger Tor undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Navnet kommer fra de gamle porter (Tor = port) i Berlins bymur og porten mot Oranienburg lå i dette strøket. Stasjonen er på linje U6. Fra 13. august 1961 til 1. juli 1990 var stasjonen en av spøkelsesstasjonene på grunn av delingen av Berlin. Tan Sitong. Tan Sitong (kinesisk: 谭嗣同, pinyin: "Tán Sìtóng", Wade-Giles: "T'an Ssu-t'ung", født 10. mars 1865 i Changsha i provinsen Hunan i Kina, henrettet 28. september 1898 i Beijing) var en reformvennlig forfatter som engasjerte seg for liberale reformer i Qing-dynastiet under hundredagersreformen i 1898. Han hadde vært en av forkjemperne for reformbevegelsen fra 1896 av. Mens han fortsatt bodde i Hunan ble han engasjert i lokale reformtiltak av den stedlige guvernør, Chen Baozhen. Han ble senere engasjert i hundredagersreformen i 1898, til støtte for Guangxu-keiseren. Han og fire andre liberale ble utnevnt til Storrådet den 20. juni 1898. Til forskjell fra sin kollega Kang Youwei ville ikke Tan flykte fra Beijing da det ble klart at reformbevegelsen slo feil. Han ble ansett som forræder av enkekeiserinne Cixi og offentlig henrettet sammen med fem andre den 28. september 1898. Mehringdamm undergrunnsstasjon. Mehringdamm undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Mehringdamm er på linjene U6 og U7. FC Unirea Urziceni. FC Unirea Urziceni er en rumensk fotballklubb fra byen Urziceni. Klubben ble grunnlagt i 1954, men det var først etter tusenårsskiftet at klubben gjorde sin inntreden på det øverste nivået. Klubbens nåværende stadion, Tineretului, ble åpnet i 1976. På grunn av blant annet lav tilskuerkapasitet spiller Unirea Urziceni Mesterliga- og Europaligaksmper på Stadionul Ghencea i București. Historie. Unirea Urziceni var ikke noen kjent klubb i starten, men i 1988 imponerte de ved å ta seg til åttendedelsfinalen i cupen. To sesonger senere ble de nummer to i Divizia C og rykket opp til Divizia B. Etter å ha falt ned en divisjon igjen, kom de tilbake ved å vinne Divizia C i 2002/03. I sesongen 2005/06 tok de steget opp til den øverste divisjone etter å ha vunnet opprykksplayoff mellom toerne i alle tre avdelingene i Divizia B. Den påfølgende sesongen var klubbens første i Liga I, men de klarte seg bra og ble nummer ti. Fremgangen fortsatte i 2007/08 med en femteplass i ligaen og sølv i cupen. I 2008/09 hadde Unirea Urziceni en meget god sesong og vant ligaen. Laget tok over ledelsen tre kamper før slutt og vant tre poeng foran Timișoara. Dermed kvalifiserte de seg til 2010. De startet i gruppespillet og presterte ganske bra. Laget vant to kamper og spilte to uavgjorte. Seierene kom borte mot Rangers (4–1) og hjemme mot gruppevinner Sevilla (1–0). De tok altså åtte poeng, og var kun ett poeng bak andreplassen til Stuttgart som ville gitt avansement. Tredjeplassen i gruppen gjorde likevel at laget kvalifiserte seg for 16-delsfinalene i Europaligaen, men der tapte de mot Liverpool med 1–4 sammenlagt over to kamper. Den neste sesongen brakte med seg sølvmedalje i ligaen bak CFR Cluj. Unirea Urziceni ble dermed kvalifisert for spill i 2011, hvor de startet i tredje kvalifiseringsrunde. Der tapte de 0–1 sammenlagt mot russiske Zenit, og laget skal ut i playoff om plass i Europaligaens gruppespill mot kroatiske Hajduk Split. Stu Bennett. Stuart «Stu» Alexander Bennett (født 10. august 1980) er en engelsk profesjonell bryter, signert med WWE World Wrestling Entertainment. Og opptrer på Smackdown varemerket til WWE under navnet Wade Barrett. Han var vinneren av første sesongen av "NXT". Han ble WWE Intercontinental Champion 22.Mars 2011 hvor han vant over Kofi Kingston. Bennett har hatt flere ringnavn, og har tidligere konkurrert under navnene Stu Bennett (hans virkelige navn), Stu Sanders og Lawrence Knight. Möckernbrücke undergrunnsstasjon. Möckernbrücke undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Möckernbrücke er på linjene U1 og U7. Stasjonen er navngitt etter en nærliggende bro på Landwehrkanal. Stasjonen ligger ikke langt fra Potsdamer Platz. Den opprinnelige stasjonsbygningen ble erstattet med dagens stasjonsbygning 25. mars 1937. Stasjonen ble svært skadet under andre verdenskrig og åpnet ikke før 16. juni 1947. I forbindelse med U7s utvidelse vestover fra Mehringdamm ble det bygget en underjordisk plattform for U7 på andre siden av Landwehrkanal. Plattformene er forbundet med en bro over kanalen. Xiao Jing Cheng. Xiao Jing Cheng (kinesisk: 孝静成皇后博尔吉济特氏, " Xiao Jing Cheng huanghou", født 19. juni 1812 i Horqin i dagens Indre Mongolia i Kina, død 21. august 1855 i Beijings gamle keiserlige sommerpalass) var en kinesisk keiserinne, gift med Daoguang-keiseren, mor til Prins Gong og stemor til Xianfeng-keiseren. Xiaojing ble født som datter av Hualianga fra Borjigit-klanen og ble gitt som konkubine til Daoguang-keiseren i Den forbudte by mens han ennå var tronfølger. I 1820 ble han keiser. Hun fødte tre sønner og én datter og fikk tittelen «Verdige fru Jing» og senere «keiserlig gemalinne Jing». Da keiserinne Xiao Quan Cheng døde i 1840 ble Xiaojing overhode for keiserens konkubiner og fostermor til tronfølgeren Xianfeng. Da Daoguang-keiseren døde og Xianfeng ble keisere i 1850 ble Xianjing, ettersom både den forrige keisers keisarinne og den nye keiserens biologiske mor var døde, i første rang blant den forrige keisers enker, og hun fikk tittelen «Sunne og moderlige keiserlige nådige enkegemalinne». Som hoffets «førstedame» utvalgte hun i 1852 dee nye keiserens hustruer og konkubiner. Blany dem var den nye keiserinne Cian og Cixi. I 1855 ble hun alvorlig syk, og Xianfeng-keiseren gav henne da tittelen enkekeiserinne. Hun døde senere samme år, og fikk posthumt tittelen keiserinne. Ming (navn). Ming (kinesisk: 明, pinyin: "Míng") er et vanlig slektsnavn blant kineserne. Navnet finnes også blant nabofolkene. På vietnamesisk skrives det "Minh", på koreansk uttales det "Myeong". Direkte oversatt kan man si det betyr «opplyst, opplysning». Det kinesiske skrtifttegnet er en sammensetning bestående av ordene "sol" (日) og "måne" (月). Grunnrute. En grunnrute er et kollektivtrafikkselskaps rutetilbud på hverdager utenom rushtidene, for eksempel «Det foreslås at man går over på 10 minutters grunnruter, som igjen vil gi 5-minutters avganger på store deler av nettet.». Når en snakker om en rutes avgangsfrekvens, for eksempel at «T-banen i Oslo har kvartersruter», gjelder dette vanligvis grunnruten. Betegnelsen brukes bare for stive ruter, det vil si ruter med regelmessige intervaller mellom avgangene. For andre ruter, for eksempel NSBs togrute Oslo S–Trondheim, er det meningsløst å snakke om grunnrute. Det samme gjelder for rene rushtidsruter. Stive ruter ble først innført på lokalstrekninger med hyppige avganger. Slike rutetider er lette å huske. I en utredning om kjøretidsreduksjon på Bergensbanen fastslås således at «Stive ruter vil si avgang hver time til samme tid, for eksempel ”ti på halv”. Dette gir igjen et bedre og mer publikumsvennlig rutetilbud...». Mange ruteselskaper har innført stive ruter også på lengre strekninger, selv om det har visse ulemper, blant annet at materiellet ikke alltid utnyttes optimalt. På enkeltsporede jernbanestrekninger kan stive ruter medføre økt kjøretid og forsinkelser i påvente av kryssende tog på stasjonene. I Norge gjelder dette for eksempel en stor del av Dovrebanen sør for Lillehammer, Vestfoldbanen, og Østfoldbanen sør for Moss. Intervallene i grunnruten kan variere fra 90 sekunder – som er minsteavstanden mellom to tog på de tettest trafikkerte T-banelinjene – til to timer. NSB Lokaltog har grunnruter med 30 minutters intervaller på strekninger som Skøyen–Ski og Lillestrøm–Asker, og timesavganger mellom Skøyen og Årnes. Enkelte lengre strekninger, som Oslo S–Halden og Skien–Oslo S–Gardermoen–Lillehammer, har grunnruter med timesavganger. I rushtidene har mange ruter flere avganger enn i grunnruten. Til gjengjeld har de vanligvis, iallfall på typiske pendlerstrekninger, færre i helgene (iallfall deler av dem) og sent på kvelden. Der to eller flere ruter deler samme linje, økes vanligvis avgangsfrekvensen tilsvarende. Ivar Kristensen. Ivar Kristensen (født 1922 i Kristiansand, død 27. juni 2010 i Pennsylvania, USA) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig, og forretningsmann. Kristensen ble fengslet i 1942 med 60 andre motstandsfolk etter en opprulling i Kristiansand-området. Han satt fengslet på Grini fra januar 1943 og ble i april 1944 dømt til døden, men senere benådet. På Grini satt han til slutten av krigen. Kristensen arbeidet for Northraship etter krigen. Han startet i USA eget firma som markedsførte restauranter. Selskapet ble solgt i 1991, og hadde da 1800 ansatte. Han arbeidet gjennom organisasjonen Leif Erikson Society med å gjøre Leiv Eriksson kjent, og fikk i 1997 St. Olavs orden for dette. Tor Air. En Boeing 737-400 fra Tor Air Tor Air er et svensk flyselskap med base på Göteborg City Airport. Selskapet flyr for andre selskaper på wet lease–vilkår med en flåte bestående av en Boeing 737-400 som har gått i trafikk for Norwegian, TAP Portugal og Cimber Sterling. Selskapet ble grunnlagt i 2008, og må ikke forveksles med charterselskapet Tor Air, som var i drift i to år på 1960-tallet med Curtiss C-46 Commando og Douglas DC-3 basert på den nå nedlagte Torslanda flyplass. Ellers. Tor Air har en enhet for opplæring av flypersonell. "Tor Air Training". De utdanner piloter på Boeing 737, og kabinpersonell. Bai (navn). Bai (kinesisk: 白, pinyin: "Bái") er et vanlig kinesisk slektsnavn. Det påtreffes i særlig grad i Indre Mongolia. Bai (folk). Bai (kinesisk: 白族; pinyin: "Báizú") er ett av de 55 offentlig anerkjente minoritetsfolkene i Folkerepublikken Kina. Ifølge folketellingen i 2000 var det 1,9 millioner av dem i Kina, for det meste i provinsene Yunnan, Guizhou og Hunan. Religion. En overveiende del av baifolket bekjenner seg til buddhismen. I det autonome distrikt Dali finnes det en rekke større katolske og protestantiske menigheter med overveiendfe baimedlemskap. Kommunistopprørskrigen. Kommunistopprørskrigen (malayisk: "Kebangkitan Semula Pengganas Komunis"; engelsk: "Communist Insurgency War") eller Den andre malayakrisa ("Second Malaysian Emergency") var et opprør og geriljakrig ført av Det malayiske kommunistparti ledet av Chin Peng mot Malaysias regjeringsstyrker fra 1968 til 1989. Opprøret regnes som en fortsettelse av det malayiske kommunistpartiets første opprør, den første malayakrisa fra 1948 til 1960. Kommunistopprøret begynte med en gruppe opprørere på begge sider av grensa mellom Thailand og Malaysia, som Chin Peng og andre partimedlemmer, som da befant seg i Folkerepublikken Kina, hadde liten kontakt med. Konflikten sluttet med en fredsavtale i 1989 i Hat Yai sør i Thailand, hvor kommunistpartiet inngikk to separate fredsavtaler med regjeringene i Malaysia og Thailand. Tyskland under Sommer-OL 1952. Tyskland under Sommer-OL 1952. 205 sportsutøvere fra Tyskland, alle var fra Vest-Tyskland, deltok i flere sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Tyskland kom på 28. plass med sju sølv- og sytten bronsemedaljer. Tyskland fikk ikke lov å delta under forrige OL i London på grunn av landets rolle under andre verdenskrig. Frank Baude. Frank Baude (født 1936) er en svensk politiker og forfatter fra bydelen Majorna i Göteborg. Baude er opprinnelig murer av yrke. Han ble medlem av daværende Sveriges Kommunistiska Parti (nå Vänsterpartiet) i 1960, men forlot partiet i 1967 sammen med gruppen som startet Kommunistiska förbundet marxist-leninisterna, KFML. Da KFML ble splittet i 1970 blev han leder i utbryterorganisasjonen KFML(r). Organisasjonen byttet navn, først til KPML(r), så til Kommunistiska Partiet. Men Baude satt som leder i alle år fram til 1998. En periode var han innvalgt i Göteborgs kommunestyre for organisasjonen. I 1993 var han gjest hos Nord-Koreas ledelse, og rapporterte at Kim Il-sung gjorde «ett sympatiskt och chosefritt intryck». Nå er Baude pensjonist. Han skriver fortsatt i organisasjonens avis Proletären. Cai (navn). Cai (kinesisk: 蔡, pinyin: "Cài") er et kinesisk slektsnavn som tilbakeførest til den kinesiske oldtidsstaten Cai. Det er regionalt mer alminnelig i provinsen Fujian og blant kinesere som er utvandret derfra enn det er i andre deler i Folkerepublikken Kina. Det regnes som Kinas 34. mest utbredte slektsnavn, men er det niende mest utbredte på Taiwan, der det vanligvis romaniseres som Tsai, og det åttende vanligste i Singapore, der det gjerne romaniseres Chua. 10. etappe av Tour de France 2010. 10. etappe av Tour de France 2010 ble kjørt 14. juli 2010 og gikk fra Chambéry til Gap. 1. klatring (Côte de Laffrey). 1. kategori stigning etter 77 km 2. klatring (Côte des Terrasses). 3. kategori stigning etter 98 km 3. klatring (Col du Noyer). 2. kategori stigning etter 145,5 km Eksterne lenker. 10 Ding. Ding (kinesisk: 丁; pinyin: "Dīng") er det enklest skrevne av de kinesiske slektsnavn; det trenger bare to strøk. Det er delte meninger om navnets opphav, men det kan spores tilbake til kinesisk oldtid. Det romaniseres i Wade-Giles-systemet som "Ting". Fei (navn). Fei (tradisjonell kinesisk: 費, forenklet kinesisk: 费, pinyin: "Fèi") er et tradisjonelt kinesisk etternavn. Navnet har tre hovedopphav. To av dem er knyttet til den kinesiske oldtidsstaten Lu under Vår- og høstannalenes tid (722–481 f.Kr.), nå del av provinsen Shandong. En ledende embedsmann i staten Lu fikk seg tildelt byen Fei, mens sønnen av en hertug fikk seg tildelt fylket Fei. Begge fikk etterkommere som benyttet disse stedsnavnene som slektsnavn. En tredje kilde er Fei Zhong, en ledende minister under Yin-dynastiet (1401–1122 f.Kr.). Theodoret av Kyros. Theodoret av Kyros (Gresk: Θεοδώρητος Κύρρου) (født ca. 393, død ca. 457) var en innflytelsesrik biskop, teolog og forfatter i Kyros i Syria Theodoret ble som barn lovet vekk til kirken av foreldrene, og ble derfor delvis oppdratt av munkene Makedonius og Peter. Av dem fikk han utdannelse, også i teologi, og ble i ung alder ordinert til lektor, en lavere kultisk posisjon. Da Theodoret var 23 år gammel døde foreldrene hans, og han gav vekk familiens eiendommer og gikk i kloster. Han bodde i klosteret i sju år, men ble i 423 mot sin vilje utnevnt til biskop av Kyros. Det var et stort bispedømme med over 800 prestegjeld og flere klostre og eneboere. Samtidig var det også mange heretikere og hedninger i bispedømmet, og Theodoret brukte mye energi på å få disse inn under kirken. Han reiste mye og var kjent som en dyktig taler. 26 ganger var han i Antiokia for å tale. Han fikk også bygd mange kirker, broer, akvedukter og lignende i bispedømmet. I 430 ble Theodoret involvert i kontroversene rundt Nestorius. Sammen med Johannes av Antiokia sendte han et brev til Nestorius og ba han anerkjenne at uttrykket "Theotokos" ikke var heretisk. Tross dette ville han ikke anerkjenne at Nestorius lærte at Jesus hadde to naturer. Theodoret skrev et motsvar til Cyril av Alexandrias "Anathema", og på Konsilet i Efesos stilte han seg sammen med Nestorius og Johannes av Antiokia og fordømte Cyril. Denne fordømmelsen ble senere gjentatt på synoder i Tarsus og Antiokia. Theodoret fortsatte å kritisere Cyril også mens han var hjemme i Kyros, men rundt 433 ble det skrevet en trosbekjennelse som førte til at Johannes av Antiokia og Cyril ble forsonet igjen. Det var sannsynligvis Theodoret som hadde skrevet denne trosbekjennelsen, men selv ville han ikke skrive under på noen avtale da Cyril krevde at han skulle fordømme Nestorius, noe Theodoret ikke ville. Theodoret og Johannes ble ikke forsonet igjen før i 435, mens striden med Cyril blusset opp igjen i 437, da Cyril hevdet at Diodorus av Tarsus og Theodore av Mopsuestia var de opprinnelige opphavsmennene til nestorianismen, og Theodoret forsvarte dem. Cyril av Alexandria døde i 444, og den nye patriarken av Alexandria, Dioskoros tok en strengere linje ovenfor Theodoret. Han fikk en ordre fra keiseren som forbød Theodoret å forlate bispedømmet sitt, og han anklaget han for å være nestorianer. For å forsvare seg mot denne anklagen skrev han sitt viktigste poemiske verk, "Eranistes". I 449 forbød keiseren han å delta på det andre konsilet i Efesos og på den tredje sesjonen i konsilet ble Theodoret beordret tilbake til klosteret han hadde vært i før han ble biskop. Dette klaget Theodoret inn til pave Leo I, som gjeninnsatte Theodoret. Da keiseren døde året etter, ble Theodoret gjeninnsatt som biskop i bispedømmet. Ved konsilet i Kalkedon fikk han lov til å delta, men avsto fra å stemme, og på den åttende sesjonen fikk han fulle retter ved konsilet da han godtok å fordømme Nestorius. Det er usikkert om han tilbrakte de siste årene han levde i klosteret eller som biskop. Skriftet han skrev mot Cyril ble senere bannlyst. Theodoret skrev flere skrifter innen flere ulike sjangre. Teologisk godtok han aldri at Nestorius' lære var at Jesus hadde to naturer, eller at læren ville føre til dette standpunktet. Det blir anført at da han skrev under på at han fordømte dette, skrev han bare under på at han fordømte Nestorius "om" han faktisk lærte dette, noe Theodoret mente han ikke gjorde. Cyrils lære avviste han som apollinarisme Gao (navn). Gao (kinesisk: 高, pinyin: "Gāo") er et utbredt, kinesisk slektsnavn. Det er (2010) omlag 16 millioner i Kina med dette navnet. Noen steder, som på Taiwan, blir navnet vanligvis romanisert Kao. I Hongkong romaniseres det Ko. Huang. Huang (tradisjonell kinesisk: 黃, forenklet kinesisk: 黄, pinyin: "Huáng") er et kinesisk slektsnavn som betyr «gult /gyldengult». På standard mandarin uttales det (etter pinyinsystemet) "Huáng", men det er store språk- og dialektsystemer innen den kinesiske språkgruppe, så navnet romaniseres alt ettersom også som "Houang", "Hoang", "Wong", "Vong", "Hung", "Hong", "Bong", "Eng", "Ng", "Uy", "Wee", "Oi", "Oei", "Ooi", "Ong", "Hwang" eller "Ung". Slektsnavnet finnes også på vietnamesisk som Hoàng eller Huỳnh, og med uttalen/romaniseringen "Hwang" eller "Whang" på koreansk. Huang er det syvende mest utbredte slektsnavn i Kina. Det var mer enn 29 millioner bærere av navnet i Kina i år 2000; det var også over to millioner utenlandskinesere med navnet, 4,3 millioner vietnamesere (5.1%) og omlag én million koreanere (2000). Ernst-Reuter-Platz undergrunnsstasjon. Ernst-Reuter-Platz undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på linje U2 i Berlin. Den ble åpnet 14. desember 1902 som "Knie" undergrunnsstasjon og befinner seg i bydelen Charlottenburg under Ernst-Reuter-Platz. Siden starten av oktober 1953 har plassen båret samme navn som plassen som igjen er oppkalt etter tidligere borgermester i Vest-Berlin, Ernst Reuter. Stasjonen, som i BVGs stasjonsfortegnelse omtales som RP, har to 111,5 meter lange og 3,5 meter brede perronger. Den har ingen heis og er altså ikke barrierefri. I nærheten av stasjonen ligger Technische Universität Berlin, derfor er det gjerne mange studenter som benytter denne stasjonen. På Ernst-Reuter-Platz har man muligheter til å ta flere busslinjer. Referanser. Ernst-Reuter-Platz Ji (navn). Ji (kinesisk: 姬 pinyin: "Jī", på kantonesisk: Kei) er et kinesisk slektsnavn. Det var navnet til herskerslekten under Zhou-dynastiet i den kinesiske oldtid. Navnet er relativt sjeldent i Kina. Ke. Ke (kinesisk: 柯, pinyin: "Kē") er et kinesisk slektsnavn. Det romaniseres også "Quah", "Kua" eller "Ko". Filokalia. Filokalia (gresk φιλοκαλία, "Kjærlighet til det vakre") er en samling av tekster skrevet mellom det tredje og femtende århundre av de fremste personene i den kristne kontemplative, mystiske, asketiske og hesykastiske tradisjonen. Samlingen ble redigert av Nikodemus Hagoritten (1749–1809) og Makarius av Korint (1731–1805), og ble utgitt for første gang i Venezia i 1782. Boken, som i sin helhet omfatter fem bind, har blitt til innen den østlige ortodokse kirken, men samler innholde fra flere konfesjoner, blant dem koptisk, syriske og latinske forfattere. Filokalia sies å være den tekstsamlingen som, nest etter Bibelen, har hatt størst innflytelse på den ortodokse kirkes trosliv. Viktige forfattere i Filokalia er blant andre Maximus bekjenneren, Johannes av Damaskus, Simeon den nye teologen, Gregor av Siani og Gregor Palamas. For flere av de øvrige forfatternes vedkommende er lite kjent om deres liv. USA under Sommer-OL 1952. USA under Sommer-OL 1952. Flere sportsutøvere fra USA deltok i flere sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. USA ble beste nasjon med førti gull-, nitten sølv- og sytten bronsemedaljer. Fekteren Norman Armitage var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Peter av Damaskus. Peter av Damaskus var biskop av Damaskus da byen ble muslimsk. Han ble arrestert for å gå imot Muhammed, og til slutt henrettet ved halshugging. Skrifter fra ham finnes på norsk i antologien "Østkirken", som kom ut i 2002. Lai (navn). Lai (tradisjonell kinesisk: 賴; forenklet kinesisk: 赖; pinyin: "Lài") er et alminnelig kinesisk slektsnavn. Det uttales på omtrent lik måte både på standard mandarin og på kantonesisk. På taiwansk romaniseres det gjerne Luā. På kantonesisk blir gjerne også et annet kinesisk etternavn 黎 også romanisert "Lai". Det svarer på mandarin til "Lí". Lai-navnet stammer fra staten Lai under Vår- og høstannalenes tid. Mange fra den staten trakk seg sørover etter at staten ble beseiret av staten Chu, mange endret også etternavn for å unnslippe forfølgelse. Shu Ying, bror av Zhou Wu Wang, ble tildelt tittelen "Hertug av Lai" (nordøst for Shi i Henan-provinsen). I 583 f.Kr. ble riket ødelagt av Chu Ling Wang. Mange flyktet til naborikene Luo (羅) eller Fu (傅), andre dro nordover og slo seg til i "Da Yan" (Yanling i Henan). De tok navnet "Lai" i ihukommelse av sitt gamle rike. I dag er de største Lai-klanene hjemmehørende i Taiwan, Filippinene, Indonesia, Xingning, Meixian og Melbourne. Ma (navn). Ma (forenklet kinesisk: 马; tradisjonell kinesisk:馬; pinyin: "Mǎ") er et av de mest utbredte kinesiske slektsnavnene. I 2006 ble det rangert som den 14.de mest alminnelige i Folkerepublikken Kina. Det er særdeles utbredt blant de kinesiske muslimer (hui-kineserne). Etternavnet betyr "hest". Etterfølgerne av Zhao She tok navnet "Ma" (馬), første stavbelse av det distriktet de sammet fra "Ma Fu". Alt etter dialekt kan man også finne romaniseringene "Mah", "Beh" og "Mar". Når navnet ble så populært blant kinesaiske muslimer, skyldes det at dette er den kinesiske versjonen av Muhammed. Nie. Nie (forenklet kinesisk: 聂, tradisjonell kinesisk: 聶, pinyin: "Niè") er et vanlig kinesisk slektsnavn. Eddie Steeples. Eddie Steeples (født 25. november 1973) er en skuespiller fra USA, som er mest kjent fra NBC-Serien My Name Is Earl der han ble kalt «Crab Man». Eddie Steeples ble født i Texas og studerte teater ved St. Louis Repertory og flyttet til New York på midten av 1990-tallet. Der deltok han i en eksperimentell filmgruppe, Mo-Freek, og en hip-hopgruppe, No Surrender. Blant Mo-Freeks produksjoner han har medvirket i er "Lost in the Bush", "Caravan summer" og "People are dead". Han spilte også i kortfilmen "Whoa", og dukket opp som gjest på The Chris Rock Show. Steeples ble nasjonalt kjent da han fikk rollen som «Rubberband Man» i en serie av prisbelønte reklamefilmer for OfficeMax. Han har også spilt i filmen "Torque", sammen med Ice Cube, Faison Love og Jaime Pressley. Steeples dukket opp i filmen "Akeelah og Bee", med Laurence Fishburne og Angela Bassett, utgitt i april 2006. En uavhengig film skrevet og regissert av Steeples, med tittelen "Robbers", er nå i post-produksjon. Steeples spilte rollen som Darnell Turner i NBC-serien My Name Is Earl, som hadde premiere den 20. september 2005 og gikk i fire sesonger. Steeples var i serien kjent som «Crab Man». Janez Polda. Janez Polda (født 25. mai 1924 i Mojstrana, Kranjska Gora, død 20. mars 1964 samme sted) var en slovensk skihopper som konkurrerte for Jugoslavia. Han deltok i OL i 1948, 1952 og 1956, med 16. plass i Oslo i 1952 som beste plassering. I VM i Lake Placid i 1950 og Falun i 1954 ble han henholdsvis nummer 25 og nummer 16. Han var med i tre renn i den tysk-østerrikske hoppuka i 1953 og 1956, der 5. plass i Innsbruck 6. januar 1956 var hans beste plassering. I Planica i 1948 falt han på et hopp på 120 meter, som ville vært verdensrekord hvis han hadde stått. Han satte to jugoslaviske rekorder, 109 meter i 1948 og 114 meter i 1950, begge i Planica. Et internasjonalt hopprenn til minne om Janez Polda ble arrangert i Planica mellom 1965 og 1978. Ou (navn). Ou (kinesisk: 區 eller 歐, pinyin: "Ōu", kantonesisk: "Au") er et kinesisk slektsnavn. Ou er nokså vanlig navn i Hongkong. Mange av navnets bærere har sine røtter i områdene Longgang, Zhongshan, Shunde, Panyu eller Xinhui i provinsen Guangdong. Både "Ou" (區 / 歐) og Ouyang (歐陽) nedstammer navnemessig fra herskerslekten for den kinesiske oldtidsstaten Yue under Vår- og høstannalenes tid. Komorene under Sommer-OL 1996. Komorene under Sommer-OL 1996. Fire sportsutøvere, tre menn og en kvinne fra Komorene deltok i friidrett under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var første gangen Komorene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Komorene under Sommer-OL 2000. Komorene under Sommer-OL 2000. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Komorene deltok i friidrett under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var andre gangen Komorene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Pan (navn). Pan (kinesisk: 潘, pinyin: "Pān") er et kinesisk slektsnavn. Det romaniseres også ofte som is "Poon", "Pun" eller "Pon". Navnet finnes også i nabolandene uttalt som Ban (tidligere Pan) i Korea og skrevet Phan i Vietnam. Komorene under Sommer-OL 2004. Komorene under Sommer-OL 2004. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Komorene deltok i to sporter, friidrett og vektløfting under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tredje gangen Komorene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Kunståret 1544. Kunståret 1544 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1544. Nicaragua under Sommer-OL 2000. Nicaragua under Sommer-OL 2000. Seks sportsutøvere, fire menn og to kvinner fra Nicaragua deltok i fem sporter, friidrett, skyting, svømming, taekwondo og vektløfting under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var åttende gangen som Nicaragua deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Rao. Rao (kinesisk: 饒, pinyin: "Ráo") er et kinesisk etternavn. Det har sin opprinnelse i områdene rundt dagens Linfen i provinsen Shanxi. Nicaragua under Sommer-OL 2004. Nicaragua under Sommer-OL 2004. Tre utøvere, to kvinner og en mann fra Nicaragua deltok i tre grener, friidrett, skyting og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var niende gangen som Nicaragua deltok i et sommer-OL og landet vant ikke noen medalje. Nicaragua under Sommer-OL 2008. Nicaragua under Sommer-OL 2008. Seks sportsutøvere, tre menn og tre kvinner fra Nicaragua deltok i fire sporter, friidrett, skyting, svømming og vektløfting under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var tiende gangen som Nicaragua deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Taishi. Taishi (kinesisk: 太史, pinyin: "Tàishǐ") er et sammensatt kinesisk slektsnavn. Det kommer av en tittel fra det gamle Kina, som betyr "storhistoriker". Dette var en embedstittel, som altså gled over fra å bli embedsholderens tilnavn til hans etterfølgeres slektsnavn. Niger under Sommer-OL 2000. Niger under Sommer-OL 2000. Fire sportsutøvere, to menn og to kvinner fra Niger deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var åttende gangen som Niger deltok i et OL, de vant ikke noen medalje. Yao (navn). Yao (kinesisk: 姚, pinyin: "Yáo") er et gammelt kinesisk slektsnavn. Fra kantonesisk romaniseres det gjerne som Yiu. Niger under Sommer-OL 2004. Niger under Sommer-OL 2004. Fire sportsutøvere, tre menn og en kvinne fra Niger deltok i tre sporter, friidrett, judo og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var niende gangen som Niger deltok i et OL, de vant ikke noen medalje. Niger under Sommer-OL 2008. Niger under Sommer-OL 2008. Fem sportsutøvere, tre kvinner og to menn fra Niger deltok i tre sporter, friidrett, taekwondo og svømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var tiende gangen som Niger deltok i et OL, de vant ikke noen medalje. Yeongjongbrua. Yeongjongbrua er ei bru i Incheonprovinsen i Sør-Korea, som åpnet i år 2000, etter sju års konstruksjonsarbeid. Brua ble den første forbindelsen mellom Yeongjongøya og Incheon og ble bygd på grunn av den påbegynte Incheon internasjonale lufthavn som åpnet i 2001. Brua består av to etasjer, den øverste en seks felts mototvei som er 35 meter bred, mens en i underetasjen har to kjørefeil, samt jernbane. I 2009 ble Incheonbrua åpnet, ei bru som åpner en direkte transportmulighet mellom Incheon internasjonale lufthavn og Songdo, sør for byen Incheon. Marit Strømøy. Marit Strømøy (Senter) under European Championship 1999 Marit Strømøy (født 1976 i Sandefjord) er en norsk sanger og båtrace-fører bosatt i Oslo. Musikkkarrière. Strømøy begynte som ung å spille piano, og etter hvert begynte hun på musikkskolen i Sandefjord. Sang tok senere over. Hun har deltatt to ganger i Melodi Grand Prix, i 2005 i gruppa Blissed, og i 2006 som soloartist. Hun har arbeidet i flere år for Wallmans Salonger innen sang og underholdning, og har over 1 000 show bak seg. Båtrace. Strømøy har en lang karriere innen båtsport og båtrace, hun kjørte sitt første race som 12-åring. Faren har kjørt race i over 30 år, og hadde eget båtverksted i Sandefjord. Hun begynte for alvor i 1989, og satte verdensrekord i 1992. Hun var første kvinnen til å konkurrere i F1 World Powerboat Championschip (Formel 1) i 2007. Hun kjører idag som den første og eneste kvinne i verden i Class One. Hun debuterte i klassen i Brazilian Grand Prix i Rio de Janeiro i mars 2010, og kjører som trottelkvinne for det norske teamet Welmax Offshore Racing i båten «Welmax 91». Lkhanaasuren Purevdorj. Lkhanaasuren Purevdorj er en mongolsk økonom. Han har siden januar 2009 vært sentralbanksjef for Mongolias bank. Han overtok da for Alag Batsukh. Purevdorj tok Ph. D. i økonomi i 1981-84 ved "Social Science Academy" i Sovjetunionen. Før dette tok han utdanning som handelsøkonom ved National University of Mongolia. Han jobbet i Handelsdepartementet fra 1970 til 1992, fra 1984 som visehandelsminister. Etter dette var han direktør for skattemyndighetene i Mongolia (National Authority of Taxation). Etter dette gikk han til "Mongolian Business Development Agency" (MBDA), som er en non-profit ikke-statlig organisasjon, som ble etablert i 1994. Her var han direktør fra 1996 til 2000. Fra 2000 til 2004 var han styreformann i regjeringens "State Property Committee" (SPC), som har ansvaret for å administrere privatiseringen i Mongolia og å forvalte statlig eide eiendommer. Den 8. januar 2009 ble Purevdorj utnevnt til sentralbanksjef. Sentralbankloven sier at parlamentets talsmann skal nominere kandidater til denne stillingen. Talsmannen, Damdiny Demberel, nominerte to kandidater: Purevdorj og tidligere sentralbanksjef og finansminister Demchigjabyn Molomjamts, og parlamentsmedlemmene stemte over disse. Purevdorj fikk 19 stemmer, to flere enn motkandidaten. Han er født i Tsetseg soum, som ligger i Khovd aimag (distrikt). Nigeria under Sommer-OL 2000. Nigeria under Sommer-OL 2000. Åttitre sportsutøvere, førtifire menn og trettini kvinner fra Nigeria deltok i åtte sporter under sommer-OL 2000 i Sydney. De kom på 54. plass med tre sølvmedaljer. Friidrettsutøveren Sunday Bada var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kunståret 1285. Kunståret 1285 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1285. Kunståret 1283. Kunståret 1283 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1283. Kunståret 1284. Kunståret 1284 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1284. Kunståret 1286. Kunståret 1286 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1286. Kunståret 1288. Kunståret 1288 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1288. Saint Kitts og Nevis under Sommer-OL 2000. Saint Kitts og Nevis under Sommer-OL 2000. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Saint Kitts og Nevis deltok i friidrett under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var andre gangen som Saint Kitts og Nevis deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Saint Kitts og Nevis under Sommer-OL 2004. Saint Kitts og Nevis under Sommer-OL 2004. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Saint Kitts og Nevis deltok i friidrett under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tredje gangen som Saint Kitts og Nevis deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Saint Vincent og Grenadinene under Sommer-OL 2004. Saint Vincent og Grenadinene under Sommer-OL 2004. Tre sportsutøvere fra Saint Vincent og Grenadinene deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var fjerde gangen som Saint Vincent og Grenadinene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Friidrettsutøveren Natasha Mayers var nasjonens flaggbærer undrer åpningsseremonien. Paraguay under Sommer-OL 2000. Paraguay under Sommer-OL 2000. Fem sportsutøvere, tre kvinner og to menn fra Paraguay deltok i tre sporter, friidrett, tennis og svømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var åttende gangen som Paraguay deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Schönhauser Allee stasjon. Schönhauser Allee stasjon er en S-Bahn stasjon og en stasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk i Pankow i Berlin-distriktet Prenzlauer Berg. S-Bahn stasjonen ble åpnet i 1879 og ligger på Berlin Ringbahn. Schönhauser Allee undergrunnsstasjon befinner seg ved Schönhauser Allee i høybanestilling og ble tatt i bruk i 1913. Paraguay under Sommer-OL 2004. Paraguay under Sommer-OL 2004. Tjuetre sportsutøvere, tjueen menn og to kvinner fra Paraguay deltok i fire sporter, friidrett, roing, tennis og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var niende gangen som Paraguay deltok i et sommer-OL. De kom på 65. plass med en sølvmedalje. Windows Aero. Windows Aero er et grafisk brukergrensesnitt og standard visuelt tema i de fleste utgaver av Windows Vista og Windows 7, operativsystemer som er utgitt av Microsoft. Det er også tilgjengelig i Windows Server 2008, men er ikke slått på som standard. Navnet «Aero» er bakronym for "Authentic, Energetic, Reflective & Open" ("Autentisk, Energisk, Reflekterende & Åpent"). Hensikten med Aero er at det skal være renere, mer kraftfullt, mer effektivt og mer estetisk tiltalende brukergrensesnitt enn det tidligere visuelle temaet ("Luna"). Med et grafisk brukegrensesnitt menes hvordan brukeren ser og opplever av hva som finnes på dataskjermen. Aero inkluderer egenskaper som gjennomsiktighet, levende miniatyrbilder ("thumbnails") og ikoner og animasjoner. Aero består også av et regelsett og retningslinjer for Microsoft Windows. Historie. Som med Windows XP er Aeros grunnleggende ikoner designet og formgitt av firmaet The Iconfactory. Fram til Windows Vista Beta 1 ble utgitt i juli 2005 hadde svært lite av Aero blitt vist for allmennheten eller lekket ut deler av den historiske programmeringsutviklingen («build» + «nummer»). Tidligere brukergrensesnitt var "Plex" som ble benyttet i Windowsutgaver med kodenavn "Longhorn" builds 3663-4048; "Slate", som var i build 4042 og var tilgjengelig fram til build 4094; og "Jade" (builds 4074, 4083 og 4093, faktisk en tidlig forhåndsvisning av Aero). Microsoft begynte å bruke Aero i offentlige programutviklinger fra og med build 5048. Den første utførelsen av Aero som var fullstendig, var build 5219. I desember 2005 ble build 5270 utgitt og inneholdt en komplett implementering av Aero, i henhold til kilder på Microsoft, selv om det ble introdusert en rekke stilistiske endringer mellom denne dato og fram til operativsystemet ble offisielt utgitt. Opprinnelig var det ment at Aero skulle ha tre nivåer tilgjengelig, en hadde kodenavnet «To Go», som hadde Desktop Window Manager (DWM), tidligere kjent som DCE, slått av som standard. Den andre var «AeroExpress» og som manglet mange av egenskapene til det høyeste nivået som hadde kodenavn «Aero Glass». Imidlertid besluttet Microsoft i desember 2005 at systemet ikke skulle fragmenteres for mye og at kun to nivåer skulle være tilgjengelig: «Windows Vista Aero» og «Windows Vista Basic», med det tidligere nivået «Express» integrert i det nye nivået «Windows Vista Aero». Et kontrollpanel ble lagt til for gjøre det mulig for brukerne å justere og fininnstille denne funksjonaliteten, eksempelvis som å slå av den «glass»-lignende og gjennomsiktige effekten om man så måtte ønske. Disse nivåene er lagt til Aeros brukergrensesnitt til en viss grad og kan bli brukt med et relativt billig og enkelt grafisk skjermkort. Slå av Windows Aero. Dersom brukerenikke har behov for de tredimensjonelle, grafiske effektene i Vista, kan h*n gjerne slå av Windows Aero som er ganske ressurskrevende. Man kan slå av Windows Aero via menyvalget Kontrollpanel, Personalisering, Vindusfarge og utseende. Under Fargevalg kan man velge Windows Vista Basic eventuelt Windows standard dersom man foretrekker et Windows 2000-lignende grensesnitt. Brukere av Windows 7, kan eventuelt fjerne haken ved Aktiver gjennomsiktighet, og redusere fargeintensiteten. Slå av visuelle effekter. Ved å trykke på Start-knappen og høyreklikke på Datamaskin og velge Egenskaper, videre Avanserte systeminnstillinger, Avansert, Ytelse, Innstillinger. Da får man opp en dialogboks som kan brukes til å velge eller velge bort effekter. Man kan eventuelt velge Tilpass for best ytelse. Afghanistans grensepoliti. Afghanistans grensepoliti (engelsk: Afghan Border Police, ABP'") sørger for sikkerhet langs Afghanistans 5 529 km lange riksgrense og ved landets internasjonale flyplasser, samt bekjempelse av kriminalitet og opprettholdelse av lov og orden i disse områdene. ABP er også ansvarlig for å administrere landets immigrasjonsprosess og tollregler. Styrker fra nasjonalpolitiet patruljerer en 55 km bred korridor langs hele grensen til Afghanistan. Til tross for dette er grenseområdet stadig sårbart for ulovligheter (pr. høst 2009). ABP faller under kommando av det afghanske nasjonalpolitiet ("Afghan National Police", ANP) som igjen er under administrativ kontroll av innenriksministeriet. Grensepolitiet har hovedkvarter i Kabul og ledes av en generalløytnant. ABP deler sitt personell og kommando på 13 815 ansatte i fem sektorer: Jalalabad (Øst), Gardiz (Gardiz-sonen), Kandahar (Sør), Herat (Vest) og Mazar-e Sharif (Nord). For å forberede seg til sine plikter i ABP deltar rekrutter på et 8-ukers kurs satt sammen av det tyske Bundespolizei (BPOL). Pr. 2009 er BPOL fortsatt sterkt involvert i å gi opplæring til ABP-offiserer. Eberswalder Straße undergrunnsstasjon. Eberswalder Straße undergrunnsstasjon er en høybanestasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk i Berlin-distriktet Prenzlauer Berg. Den befinner seg på knutepunktet Ringboulevard Danziger Straße/Eberswalder Straße, Kastanienallee/Pappelallee og Schönhauser Allee krysser hverandre, og her er det lettvint overgang til metrotrikkelinjene M1 og M10. Stasjonen hører til den nordøstlige delen av linjen og ble åpnet 27. juli 1913. Denne stasjonen, som het "Danziger Straße" da den ble åpnet, bærer i dag BVG-forkortelsen EB. Paraguay under Sommer-OL 2008. Paraguay under Sommer-OL 2008. Syv sportsutøvere, fire kvinner og tre menn fra Paraguay deltok i fem sporter, friidrett, seiling, bordtennis, skyting og svømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var tiende gangen som Paraguay deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Christian Gottlob Barth. Christian Gottlob Barth, (født i Stuttgart 31. juli 1799, død i Calw 12. november 1862) var en tysk teolog. Barth var fra 1834 til 1838 pastor i Möttlingen ved Calw i Württemberg, der han ble etterfulgt av Johann Christoph Blumhardt. Med utgangspunkt i den württembergske pietismen ble Barth en av dem som kraftigst arbeidet for den nye religiøsa vekkelsen i Tyskland. Han var en av foregangsmennene for både indre- og ytremisjon, han grunnlga et barnehjem ved Calw og var en produktiv forfatter av oppbyggelig litteratur. Blant hans skrifter finner man "Biblische Geschichten" (1832, siden utkommet i hundretalls opplag og på mange språk) samt tallrike misjons- og barnesanger. Han grunnla også forlaget «Calwer». I "Norsk Salmebok" er han representert med tre vers han har skrevet i salmen «Rettferds sol! Med signing blid». Buada-lagunen. Buada-lagunen er en lagune som ligger i området Buada på stillehavsøya Nauru. Senefelderplatz undergrunnsstasjon. Senefelderplatz undergrunnsstasjon er en stasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Den befinner seg under Senefelderplatz parallelt med Schönhauser Allee i Berlin-distriktet Pankow. Den ble åpnet 27. juli 1913 i forbindelse med at strekningen Alexanderplatz-Nordring ble tatt i bruk. Den blir i banefortegnelsen til BVG omtalt som Sz og ligger 595 meter fra Rosa-Luxemburg-Platz undergrunnsstasjon og 1065 meter fra Eberswalder Straße undergrunnsstasjon. Plattformen er 7,6 meter bred og 119,2 meter lang, hallen er mellom 2,6 og 3,1 meter høy og blir på grunn av sin lave beliggenhet omtalt som Unterpflasterbahn. Stasjonen har siden 26. april 2010 hatt en heis ved den nordlige utgangen av plattformen og omtales dermed som barrierefri. Trivia. Plassen som har gitt stasjonen navn er oppkalt etter litografen Alois Senefelder (1771–1834). Elen Andersdatter Opdal Bernhoft. Elen Andersdatter Opdal Bernhoft (født 1637 i Oppdal, død 1704 i København) var en norsk salmedikter og oversetter. Hun var gift med presten Hans Andersen Bernhoft, og sammen fikk de to sønner som begge ble prester og salmediktere. Hun er kjent for å ha oversatt Johannes Brinchs traktat "Skat over Skat" som kom ut i 1703. Hun døde i København der hun var for å forsøke å få sønnenes diktsamlinger utgitt. Elen Opdal Bernhof er representert i "Norsk Salmebok" med salmen «Jesus, styr du mine tanker». Alexanderplatz stasjon. Alexanderplatz stasjon ved Alexanderplatz i Berlin-Mitte er en av de viktigste trafikkknutepunktene i Tysklands hovedstad, med tallrike S-Bahnlinjer, undergrunnslinjer, trikk og regionaltoglinjer. Målt i antall passasjerer er den den tredje viktigste regionaltrafikkknutepunktet i Berlin, kun slått av Friedrichstraße stasjon og Bahnhof Zoo stasjon. Undergrunnsstasjonen. Alexanderplatz undergrunnsstasjon er en av de største stasjonene på Berlins undergrunnsbanenettverk. Der finner man linjene U2, U5 og U8. Stasjonen er anlagt som en H, der U2 kjører i den østlige armen, U8 i den vestlige armen og U5 på den dypereliggende bjelken mellom de to. Perrongene til U2 og U8 er forbundet med en passasje som går over stasjonen til U5. Alfred Grenander planla perrongen til den nåværende U2-linjen og den ble bygget mellom 1910 og 1913; med åpning 1. juli 1913. Snart opprettet man en perrong ment for en fremtidig linje til Friedrichshain. Denne ble aldri bygget på grunn av første verdenskrig. Trotula di Ruggiero. Trotula av Salerno, avbildet i et manuskript fra 1200-tallet. Trotula di Ruggiero (født ca. 1090) var en kvinnelig lege, tilskrevet forfatterskapet av en lang rekke beskrivelser av kvinnesykdommer. Hun er også kjent som Trotula av Salerno, Trotula Platearius, Trota, Trocta eller Trotula. Bortsett fra at hun virket som professor i medisin ved Salernoskolen vet vi svært lite om hennes liv, men hennes hovedverk er "Passionibus Mulierum Curandorum" eller "De passionibus mulierum", som også omtales som "Trotula Major". Et annet verk, "Encyclopaedia regimen sanitatis", skrev hun sammen med John Platearius, som visstnok var hennes ektemann. Trotula argumenterte for at det trengtes et eget fokus på kvinnesykdommer, og skrev avhandlinger om menstruasjon og barnafødsler. Blant annet foreskrev hun bruk av opiater til kvinner for å dempe smerter blant fødende, og hun mente også at kvinner var mer mottaklige for sykdommer på grunn av Evas synd. Hennes dødsdato er ukjent, og enkelte har til og med stilt spørsmål ved hennes eksistens og ment navnet bare har vært et pseudonym. En samtidig oversetter har ment at verket "Trotula Major" egentlig består av tre distinkte tekster, hvorav kun den ene skulle vært skrevet av Trotula. Wisdom. "Wisdom" er en amerikansk drama- og kriminalfilm fra 1986 med Emilio Estevez og Demi Moore i hovedrollene. Regi er ved Emilio Estevez og Robert Wise. Manus var også ved Estevez. Handling. John Wisdom (Emilio Estevez) er ung, kjekk og ærgjerrig mann som i utgangspunktet har tiden foran seg. Men et biltyveri begått i tenårene plasserer ham i strafferegisteret og dermed blir de fleste dører stengt. Han bestemmer seg for å gjøre noe samfunnsnyttig. Sammen med sin venninne (Demi Moore) begynner han derfor å rane banker. Han blir etterhvert kjendis og i mange folks øyne en helt. En kriminell ville tatt pengene og løpt, men John Wisdom har tatt et standpunkt og oppfører seg som en moderne Robin Hood. Om filmen. "Wisdom" ble ingen publikumssuksess og innbrakte kun $5,7 millioner ved amerikanske kinoer. Den havnet på en 104-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1987. Den ble relativt dårlig mottatt av Aftenpostens anmelder som blant annet skrev: «"Det virker lite overbevisende at paret - en slags blek versjon av Bonnie and Clyde - klarer seg unna forfølgerne, i den samme bilen og uten kamuflasje, fra by til by og fra stat til stat. Sluttscenen er melodramatisk og langdryg, og hele filmen hadde stått seg på å bli klippet ned ca. 20 minutter"». Klosterstraße undergrunnsstasjon. Klosterstraße undergrunnsstasjon er en stasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk i Berlin i distriktet Mitte, nær Alexanderplatz. Den tilhører U2-linjen. Stasjonen ligger rett i nærheten av det berømte og tradisjonelle spisestedet Zur letzten Instanz. Anthony Xu Jiwei. Anthony Xu Jiwei (født 1935) er kinesisk katolsk biskop av Taizhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. I 1999 ble han administrator av det da vakante bispedømmet. Katedralen, bispegården og annen kirkelig eiendom var blitt konfiskert sent i 1940-årene, og i lengre tid hadde bispedømmet intet presteskap. Xus egne prestestudier, påbegynt i 1948 ble avbrutt da han ble satt i fengsel. Etter kort tid i vanlig fengsel ble han sendt til en laogai-leir i 1960. Etter at han ble benådet i 1985 gjenopptok han vei mot prestegjerningen ved presteseminaret i Sheshan ved Shanghai og ble presteviet senere samme år, for bispedømmet Ningbo. Der arbeidet han i en menighet til han ble administrator i Taizhou. Han ble bispeviet med pavelig mandat og regjeringens godkjenning i Taizhou den 10. juli 2010. Ordinasjonen ble ledet av biskop Joseph Li Mingshu av Qingdao ledsaget av biskopene Joseph Zhao Fengchang av Liaocheng, Joseph Xu Honggen av Suzhou of Joseph Han Yingjin av Sanyuan, alle i kommunion med paven. Bispedømmet har (2010) 25 kirker og ca 6.000 katolikker. Bispesetet i Taizhou hadde stått ubesatt siden bishop Joseph Hou Joshan, en av de første kinesere som ble bispeviet, døde i 1962. Elsterwerdaer Platz undergrunnsstasjon. Elsterwerdaer Platz undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Elsterwerdaer Platz er på linjen U5 og fra åpningen 1. juli 1988 var stasjonen banens endestasjon til den ble forlenget til Hönow ett år senere. Elsterwerdaer platz er bydelssentrum for bydelen Biesdorf som er bygget ut i de senere år og som har ca. 13.500 innbyggere. Eisenacher Straße undergrunnsstasjon. Eisenacher Straße undergrunnsstasjon er en stasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Eisenacher Straße er på linjen U7. Gaten stasjonen ligger i har navn etter Eisenach i Thüringen. Siemensdamm undergrunnsstasjon. Siemensdamm undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Siemensdamm er på linjen U7. Stasjonen har navnet sitt fra gaten Siemensdamm som er oppkalt etter Werner von Siemens grunnleggeren av Siemens AG. Stasjonen er bygget som et flerbruksbygg. Det kan fungere som tilfluktsrom for 4332 mennesker i 14 dager. Seestraße undergrunnsstasjon. Seestraße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Seestraße er på linjen U6. Stasjonen ligger under krysset mellom Müllerstraße og Seestraße som er Weddings hovedhandlegater. Schwartzkopffstraße undergrunnsstasjon. Schwartzkopffstraße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Schwartzkopffstraße er på linjen U6. Stasjonen ble åpnet 8. mars 1923 under sitt nåværende navn. I 1951 ble navnet forandret til "Walter-Ulbricht-Stadion" og i 1973 "Stadion der Weltjugend". Da Berlinmuren ble bygget 13. august 1961 og frem til gjenforeningen 1. juli 1990 var stasjonen en spøkelsesstasjon. Schönleinstraße undergrunnsstasjon. Schönleinstraße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Schönleinstraße er på linjen U8. Stasjonen ligger under gaten Kottbusser Damm og mellom 1951 og 1992 het stasjonen "Kottbusser Damm". Afrikanische Straße undergrunnsstasjon. Afrikanische Straße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Afrikanische Straße er på linjen U6. Stasjonen har navnet sitt fra en av gatene (Afrikanische Straße) i nærområdet, på tross av at den ligger under Müllerstraße som er en av Weddings større handlegater. Det ligger også et BVG-bussdepot i nærheten av stasjonen derfor er den hyppig brukt av BVG-ansatte. Kochstraße undergrunnsstasjon. Kochstraße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Kochstraße er på linjen U6. Stasjonen ligger i krysset mellom Kochstraße og Friedrichstraße. Gaten stasjonen har navnet sitt etter er oppkalt etter Johann Jacob Koch som var baker og politiker i Berlin. Stasjonen befinner seg i nærheten av Checkpoint Charlie og på stasjonens skilter er Checkpoint Charlie brukt som undertittel. Deutsche Oper undergrunnsstasjon. Deutsche Oper undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Deutsche Oper er på linjen U2. Stasjonen ligger under Bismarckstraße og i nærheten av Deutsche Oper. Stasjonen åpnet 14. mai 1906 under navnet "Bismarckstraße" som del av den første utvidelsen av Stammstrecke-linjen fra 1902. Stasjonen ble omdøpt "Städtische Oper" 1. august 1929, "Deutches Opernhaus" 16. august 1934 og fikk sitt nåværende navn 22. september 1961. 8. juli 2000 under arrangementet Love Parade brøt det ut brann ved stasjonen, som skadet 21 personer og ødela et togsett. Stasjonen fikk omfattende skader. Som følge av brannen ble stasjonen renovert og åpnet på nytt 1. september 2000. Stasjonen har vært med i Rammsteins musikkvideo for Mein Teil og i filmen Løp, Lola, løp!. Dahlem-Dorf undergrunnsstasjon. Dahlem-Dorf undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Dahlem-Dorf er på linjen U3. I nærheten av stasjonen ligger museet Museumszentrum Berlin-Dahlem og Freie Universität Berlin. Stasjonsinngangen er bygget i bindingsverkstil som var svært vanlig på nord-tyske bondegårder. Cottbusser Platz undergrunnsstasjon. Cottbusser Platz undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Cottbusser Platz er på linjen U5. Gunnar Ohrlander. Gunnar Ohrlander (født 18. mai 1939, død 31. mars 2010) var en svensk journalist og forfatter. Ohrlander var også kjent under pseudonymet "Doktor Gormander", hvis satiriske penn virket i svenske aviser som Gnistan, Aftonbladet og Flamman. På 1970-tallet var han også aktiv som dramatiker. Han arbeidet med Fria Proteatern, og skrev blant annet "NJA-pjäsen". Ohrlander var redaktør for SKPs avis Gnistan i perioden 1975-1976. I 1990 ble han tildelt Svenska Deckarakademins debutant-diplom. Han var gift med Helena Henschen. Louis-Lewin-Straße undergrunnsstasjon. Louis-Lewin-Straße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Louis-Lewin-Straße er på linjen U5. Stasjonen ble åpnet 1. juli 1989, bare måneder før Berlinmuren falt, under navnet Paul-Verner-Straße etter den øst-tyske politikeren Paul Verner. I 1992 fikk gaten (og dermed stasjon sitt nåværende navn som er etter farmakologen Louis Lewin. Hellersdorf undergrunnsstasjon. Hellersdorf undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Hellersdorf er på linjen U5. Stasjonen ble åpnet 1. juli 1989, bare måneder før Berlinmuren falt. Ved stasjonen ligger bydelssenteret Helle Mitte som ble åpnet i 1997. Det består av 19 moderne bygninger med butikker, kontorer, restauranter og Berlins største kino. Her er også Hellersdorf rådhus og en rekke kommunale kontorer. Det er ca. 80.000 mennesker som bor i gangavstand til senteret og ca. 250.000 mennesker i nærområdet. Neue Grottkauer Straße undergrunnsstasjon. Neue Grottkauer Straße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Neue Grottkauer Straße er på linjen U5. Stasjonen ble åpnet 1. juli 1989, bare måneder før Berlinmuren falt, under navnet Heinz-Hoffmann-Straße etter den øst-tyske forsvarsministeren Heinz Hoffmann. Etter gjenforeningen ble stasjonen omdøpt til "Grottkauer Straße". I 1996 fikk stasjon sitt nåværende navn. Kaulsdorf-Nord undergrunnsstasjon. Kaulsdorf-Nord undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Kaulsdorf-Nord er på linjen U5. Stasjonen er endestasjon for suppleringstog til Alexanderplatz i rushtiden da det er avgang med 5 minutters intervall – videre til Hönow er det 10 minutters frekvens. Stasjonen ble åpnet 1. juli 1989, bare måneder før Berlinmuren falt, under navnet "Albert-Norden-Straße" etter den øst-tyske politikeren Albert Norden. Etter gjenforeningen fikk stasjonen 2. oktober 1991 dagens navn. Gaten Albert-Norden-Straße ble i 1992 omdøpt til Cecilienstraße. Kleistpark undergrunnsstasjon. Kleistpark undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Kleistpark er på linjen U7. Stasjonen ligger vedsiden av Heinrich-von-Kleist-Park som har navnet sitt fra forfatteren og dikteren Heinrich von Kleist. Lipschitzallee undergrunnsstasjon. Lipschitzallee undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Lipschitzallee er på linjen U7. Gaten stasjonen ligger under er oppkalt etter politikeren Joachim Lipschitz. Wutzkyallee undergrunnsstasjon. Wutzkyallee undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Wutzkyallee er på linjen U7. Johannisthaler Chaussee undergrunnsstasjon. Johannisthaler Chaussee undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Johannisthaler Chaussee er på linjen U7. Neu-Westend undergrunnsstasjon. Neu-Westend undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Neu-Westend er på linjen U2. Stasjonen befinner seg under Olympischen Straße i øst grenser den til Reichsstraße og Streubenplatz og i vest til Oldenburgallee. Kaiserdamm undergrunnsstasjon. Kaiserdamm undergrunnsstasjon er en stasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk som tilhører linje U2. Den befinner seg nær krysset Kaiserdamm/Königin-Elisabeth-Straße i distriktet Charlottenburg-Wilmersdorf og er en av de offisielle stasjonene til Berliner Meesegelände. Stasjonen ICC ligger rundt 200 meter unna og blir omtalt som offisiell omstigningsstasjon. Inngangsportal til Kaiserdamm undergrunnsstasjon, 1908 Theodor-Heuss-Platz undergrunnsstasjon. Theodor-Heuss-Platz undergrunnsstasjon er en stasjon i Berlins undergrunnsbanenettverk, på linjen U2. Den befinner seg under Theodor-Heuss-Platz i Charlottenburg-Wilmersdorf. Bayerischer Platz undergrunnsstasjon. Bayerischer Platz undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Bayerischer Platz er på linjene U4 og U7. Stasjonen ble åpnet som del av U4-linjen i 1910. 29. januar 1971 åpnet U-7 plattformen som ble tegnet av BVGs husarkitekt Rainer G. Rümmler. U7 plattformen er utsmykket i de bayerske fargene lysblå og hvit. Berliner Straße undergrunnsstasjon. Berliner Straße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Berliner Straße er på linjene U7 og U9. Stasjonen befinner seg under krysset mellom Berliner Straße og Bundesallee i Sentrum av Wilmersdorf. Kunståret 1684. Kunståret 1684 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1684. De homeriske hymnene. De homeriske hymnene er en samling på 33 religiøse dikt fra gresk mytologi i den tidlige antikkens Hellas, skrevet mellom det sjette og det fjerde århundre før vår tid. Diktene var kjent og etablert som samling allerede i antikken, men slik de er bevart er de ikke samlet etter noen helhetlig klar plan og de er uten tvil skrevet av flere ulike forfattere. Opprinnelig har det nok også eksistert flere hymner enn de 33 bevarte. Hymnene har antageligvis hatt en funksjon innenfor det kultiske, og kan ha blitt framført før selve kulthandlingene. Referansen til Homer skal ikke forstås som at han er forfatter, men at diktene er "i samme stil", altså som epos. På samme måte som "Iliaden" og "Odysseen" er hymnene skrevet i daktylisk heksameter. Gudehymnene var bygget opp etter et fast mønster: Guden påkalles, og hans vesen og virkefelt nevnes; deretter følger fødselshistorien, og en episk beretning om gudens gjerninger. Hymnen til Hermes er en skøyeraktig røverhistorie, som blant annet har fått stor popularitet i England på grunn av Shelleys gjendiktning. Hymnen til Apollon er en hovedkilde til kunnskap om mysteriekultene i Delia og Delfi. Demeterhymnen er trolig den eldste av de overleverte homeriske hymnene, og ble etter alt å dømme brukt under den eleusinske mysteriekulten. Arkeologiåret 1684. Arkeologiåret 1684 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1684. Oscar Hans. Oscar Hans (født 6. februar 1910 i Wollmeringen/Lothringen) var SS Hauptsturmführer under andre verdenskrig, stasjonert i Norge, ansvarlig for henrettelser av norske krigsfanger. Han ble dømt til døden i Lagmannsretten men frikjent i Høyesterett og deportert til Tyskland. Hans studerte statsadministrasjon i perioden 1929-1933 ved universitetet i Frankfurt/Main. I 1933 ble han medlem av SS, og i 1934 ble han med i SD Hauptamt. I 1939 ble han overført til SD hovedkvarteret i Berlin, og fra 25. april 1941 fra RSHA I til Norge, BdS Oslo/Leiter I, der han var frem til mai 1945. 25. mai 1945 ble han arrestert i Kristiansand. Han sto tiltalt for krigsforbrytelser i Eidsivating lagmannsrett januar 1947 og høyesterett august 1947. Ifølge tiltalen var tiltalte medlem av SS, og ansatt fra 25. april 1940 og framover i avsnitt 1 av Sipo i Oslo. Fra begynnelsen av 1941 var han også leder for Sonderkommando. I den egenskap hadde han ansvar for gjennomføringen av dødsdommer vedtatt av SS und Polizeigericht Nord, det tyske Standesgerichts og Feldgerichts. Som leder av Sonderkommando var han ansvarlig for henrettelsen av minst 312 norske patrioter hvorav 68 ble henrettet uten forutgående rettssak. Oscar Hans, lederen av Sonderkommando og kommandant i eksekusjonspelotongen som henrettet norske fanger, ble opprinnelig dømt til døden, men dommen ble omgjort av norsk høyesterett. Han ble deportert til Tyskland den 10. desember 1947. I Tyskland ble han av en britisk domstol dømt til 15 års fengsel. Fehrbelliner Platz undergrunnsstasjon. Fehrbelliner Platz undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Fehrbelliner Platz er på linjene U3 og U7. Stasjonen åpnet 12. oktober 1913 samtidig med resten av U3-linjen. U7-delen av stasjonen åpnet 29. januar 1971 under utvidelsen fra Möckernbrücke undergrunnsstasjon. Stasjonens inngangsparti var da blitt komplett ombygget i en omdiskutert 1970-talls «oljeplattform-stil». Torget Fehrbelliner Platz som stasjonen ligger på er oppkalt etter kommunen Fehrbellin i Brandenburg. Fehrbellin er kjent på grunn av Slaget ved Fehrbellin mellom Brandenburg-Preussen og Sverige i 1675. Torget har form av en hestesko og er omkranset av kontorbyggninger fra nazi-tiden. Blant annet det hovedkvarteret for den tidligere Tysk Arbeidsfront som sto ferdig i 1943. Arkeologiåret 1683. Arkeologiåret 1683 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1683. Mathildeordenen. Struensee med Mathildeordenen i bånd om halsen, malt av Jens Juel, 1771 Mathildeordenen (fransk: "Ordre de Mathilde") var en dansk orden innstiftet av dronning Caroline Mathilde 29. januar 1771. Innstiftelsesdatoen var kong Christian VIIs fødselsdag. Ordenen ble tildelt medlemmer av kongefamilien og personer ved hoffet, i særdeleshet slike som var tilknyttet dronningen og Johann Friedrich Struensee. Ordenen fikk statutter med sju artikler, skrevet på fransk. Den hadde én klasse. Mathildeordenen kom til opphør i 1772 da dronningen, sammen med Struensee, ble fengslet. Kongen og dronningen ble skilt ved dom og Caroline Mathilde ble sist i mai 1772 sendt ut av landet. Insignier. Ordenstegnet for Mathildeordenen besto av dronningens monogram, bokstaven M omgitt av en ring og to myrtegrener. Ordenstegnet bar en kongekrone øverst. Det var kostbart utstyrt med 23 rosenstenslipte edelstener i ringen rundt monogrammet og med ni perler på hver av de grønnemaljerte grenene. Ordenstegnet var opphengt i et rødt bånd med tre sølvstriper. Ordenen ble båret i bånd om halsen av herrer og i sløyfe på brystet av damer. Det ble også laget en ordensring, én til kongen og én til Struensee. Tildeling. Ordenen ble utdelt samme dag som den ble innstiftet, til deltagere ved fødselsdagsmiddagen til kongens ære. I tillegg til dronningen og hennes mann, ble ordenen ved denne anledningen tildelt enkedronning Juliane Marie, arveprins Frederik, Struensee, generalløytnant Peter Elias von Gähler og hans kone Christine Sophie, generalløytnant Schack Carl greve Rantzau–Ascheberg, baronesse Caroline Schimmelmann, grevinne Amalie Sophie Holstein og kammerherre Enevold Brandt. Ordenens tolvte medlem, Louise von Plessen, som tidligere var overhoffmesterinne for dronningen, fikk ordenstegnet tilsendt til sitt bosted i Celle. Hermannplatz undergrunnsstasjon. Hermannplatz undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Hermannplatz er på linjene U7 og U8. Stasjonen ligger under torget Hermannplatz og fra begge plattformene er det er direkte og underjordisk tilgang til det store varehuset Karstadt. Dette var Europas mest moderne kjøpesenter da det ble åpnet i 1929. Stasjonen åpnet 11. april 1926 som del av utvidelsen av linjen som i dag er U7. Den andre plattformen, som er bygget over den opprinnelige plattformen, åpnet 17. juli 1927 og betjener U8 linjen. Hermannplatz var den første stasjon på Berlins undergrunnsbane som ble utstyrt med rulletrapper. Tidligere var Hermannplatz et omfattende trikkeknutepunkt og i 1930 var det ikke mindre enn 15 linjer som korresponderte på torget over stasjonen. Men disse trikkelinjene forsvant gradvis frem til trikken ble helt nedlagt i Vest-Berlin i 1964. Det er planer om å forlenge trikken M10 fra Warschauer Straße til Hermannplatz, men det er ikke truffet noe vedtak om slik forlengelse. Julius Nielson. Julius Hans Christian Nielson (født 1898, død 10. juli 1948) var Obersturmführer i Gestapo, og arbeidet ved avdelingene IV og V ved Kommandeur der Sicherheitspolizei und des SD i Trondheim. Han ble dømt til døden av Frostating Lagmannsrett og henrettet ved skyting i Trondheim 10. juli 1948 for arrestasjon og mishandling av nordmenn under krigen. Hallesches Tor undergrunnsstasjon. Hallesches Tor undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Hallesches Tor er på linjene U1 og U6. Stasjonens første plattform (U1) åpnet 18. februar 1902 samtidig med Berlins første undergrunnsbanestrekning ("Stammstrecke"). Den underjordiske U6-plattformen åpnet 30. januar 1923. Navnet Hallesches Tor kommer av en port på Berlins bymur som lå i nærheten av dagens stasjon. Stasjonen ligger langs Landwehrkanal og i nærheten av Jüdisches Museum Berlin. Pia Sundhage. Pia Mariane Sundhage (født 13. februar 1960, i Ulricehamn) er en svensk kvinnelig fotballspiller og nåværende trener for USAs kvinnelandslag i fotball. Pia, som stort sett spilte i angrep, er en av Sveriges største spillere gjennom tidene, og hun hadde delt rekord i antall landslagsmål i lang tid (Hanna Ljungberg scoret ett mål mer flere år senere). Spillerkarriere. Pia Sundhage ble ofte tatt som gutt som liten, noe som passet henne glimrende, da hun assosierte gutter med fotball. Hun markerte seg dermed relativt tidlig med fotball, og ble fort knyttet til det lokale laget IFK Ulricehamn i ungdomstiden. Klubblag. Allerede som femtenåring debuterte Sundhage på A-landslaget, og hun markerte seg der gjennom hele sin aktive karriere. På klubbnivå fant hun først veien til Falköpings KIK i 1978, to år etter at klubblaget ble dannet. Falköping holdt derimot ikke Sundhages nivå, og året etter begynte hun en av mange perioder i toppklubben Jitex BK. Hun byttet klubb igjen i 1982, og det var begynnelsen på en syvårsperiode med like mange klubbytter. Først fra Jitex til Östers IF, deretter tilbake til Jitex, så spilte hun for Stattena IF i Helsingborg, før hun i en kort periode ble Sveriges første utenlandsproff i S.S. Lazio (der hun scoret 17 ganger på under et år), og deretter var hun tilbake i Jitex BK, alle de tre siste i løpet av ett år. Deretter dro hun til Stockholm og Hammarby IF DFF, før hun dro tilbake til Jitex BK for sisste gang fra 1987 til og med 1989. Sundhage avsluttet sin spillerkarriere tilbake i Hammarby, der hun splite fra 1990 til hun la opp som spiller i 1996. Tre av sesongene (1992, 1993 og 1994) var Sundhage spillende trener. I sin karriere var hun med på å vinne Damallsvenskan (og forløperen) fire ganger med Jitex, som er to tredjedeler av gangene klubben vant serien. Sundhage vant også cupen med Jitex i 1981 og 1984 (The Double begge gangene) og to ganger i slutten av sin spillerkarriere for Hammarby (1994 og 1995), den førstnevnte som spillende trener. Landslag. På landslaget gjorde Sundhage seg bemerket som en dyktig målscorer, og hun endte på 71 mål på 146 kamper, et snitt på rett under et mål annenhver kamp. Et av de viktigste målene Sundhage scoret, var det avgjørende straffesparket i straffesparkkonkurransen i finalen i EM i 1984 mot England. Turneringen ble på det tidspunktet ikke anerkjent av UEFA som et offisielt mesterskap. Dette ble senere omgjort, slik at EM i 1984 ble det første offisielle EM for kvinner, og Pia Sundhage ble den første vinner av UEFAs Golden Player. Sundhage var også med på Sveriges noe mer beskjedne innsats i 1987, 1989, 1991, 1993 og 1995, i tillegg til VM i 1991 og 1995 og OL i Atlanta. Sundhage ble kåret til århundrets sjette viktigste spiller med Michelle Akers på topp. Hun ble også avbildet på et svensk frimerke. Hun ble også med i Göteborgsidrettens Hall of Fame, på tross av at hun ikke kommer fra Göteborg, og at hun bare har spilt rett utenfor byen, i Mölndal (Jitex). Trenerkarriere. På tross av en imponerende innsats som spiller, er kanskje Sundhages trenerkarriere mest kjent. Hittil har hun trent to landslag, og hun har blitt kåret til årets trener i den prestisjefylte, om enn kortlevede, profesjonelle amerikanske serien WUSA Beskjeden begynnelse (1994-2000). Sundhage begynte som spillende trener i Hammarby fra 1992 til 1994, noe som resulterte i to sjetteplasser og en andreplass, i tillegg til et cupgull. Etter avsluttet spillerkarriere gikk hun videre til kvinnelaget til Vallentuna BK i 1998-99. Det gikk relativt dårlig i andredivisjon i 1998, og det ble nedrykk til tredje (fjerde nivå). Deretter tok hun over for AIK Fotboll Damer i en sesong i 2000, da laget spilte i den nest øverste divisjonen (de rykket opp året før). Pia holdt laget i den nest øverste divisjonen, men ikke mer. Over dammen og tilbake (2001-2006). Etter opprettelsen av WUSA, ble Pia Sundhage kontaktet av Philadelphia Charge som assistenttrener. På tross av hennes beskjedne resultater etter tiden i Hammarby, ble hun i 2003 kontaktet av Boston Breakers og ansatt som hovedtrener. Som hovedtrener vant hun ligatittelen og ble kåret til årets trener for innsatsen. Imidlertid klappet WUSA sammen, og Pia dro tilbake til Skandinavia. Hun hadde et kort opphold som trener for Kolbotn, men oppholdet ble en stor skuffelse, og ble hurtig avsluttet etter noen stygge resultater og dårlig kommunikasjon med laget. I stedet tok Sundhage over KIF Örebro DFF, og hun fikk med seg stjernespillere som USAs landslagskaptein Kristine Lilly og Kate Markgraf, også hun amerikansk landslagsspiller, i tillegg til Mary Frances Monroe, også hun amerikaner. Lilly skal ha sagt at hun «wanted to play for Pia again», og at Sundhages «passion för soccer is contageous». De tre amerikanske spillerne forsvant etter kort tid da de ikke ønsket å fornye kontraktene sine. Da lyktes det ikke Sundhage å gjøre KIF Örebro til et topplag, og det ble plasser midt på tabellen for det hun opplevde som et svært ungt lag. I 206-sesongen lyktes det imidlertid Sundhage å sikre laget en sjetteplass, som var lagets beste resultat fram til 2009-sesongen. Landslag (2007-). Sundhage fikk i 2007 tilbud om å være assistenttrener under Marika Domanski Lyfors for Kinas kvinnelandslag i fotball under VM i Kina i 2007. Et hederlig resultat gjorde at den kinesiske regjeringen uttrykte ønsker om å beholde henne, noe Sundhage takket nei til, delvis på grunn av maten. Den 13. november samme år tok hun over som USAs kvinnelandslagssjef. USA hadde i samme VM tapt stygt mot Brasil i semifinalen, og enda laget slo Norge komfortabelt, var dette et slag i ansiktet for det seiersvante laget. Sundhage hadde dermed noe press på seg. Hun leverte imidlertid fort, ved først å vinne Algarve Cup i 2008, for deretter å følge opp med gull i OL i Beijing senere samme år. USA vant knepent; første kamp, mot Norge, tapte de, og deretter vant de uten å overbevise. I kvartfinalen trengte de ekstraomganger for å slå Canada, og etter en komfortabel seier over Japan i semifinalen, måtte de nok en gang kjempe for seieren etter ekstraomganger mot Brasil i finalen. USA kom til finalen i Algarve Cup 2009, men tapte på straffer mot Sverige. 1. Å nyte og sette pris på spillet og øyeblikket. Dette anser hun som viktigst. 2. Å sette seg mål, og være observant å hva man må gjøre for å oppnå dem. 3. Å skaffe seg en viss selvtillitt. Kenya (navn). Kenya er et kvinnenavn og et mannsnavn (japansk 秋葉, russisk Кеня). Som kvinnenavn er det dannet av navnet på landet Kenya, som har fått navnet sitt fra fjellet Mount Kenya (kikuyu "Kere Nyaga") som betyr «hvitt fjell». Utbredelse. "Kenya" har vært brukt som kvinnenavn i engelsktalende land siden 1960-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kottbusser Tor undergrunnsstasjon. Kottbusser Tor undergrunnsstasjon er en stasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Kottbusser Tor er på linjene U1 og U8. Navnet kommer av at her lå en av portene i Berlins bymur og veien førte til byen Cottbus. Stasjonens første plattform (U1) åpnet 18. februar 1902 samtidig med Berlins første undergrunnsbanestrekning ("Stammstrecke") som på denne delen er en høybane i midt gateløpet. Da U8 ble bygget i 1926, ble stasjonen revet og bygget opp igjen 100 meter lenger vest slik at begge linjene har et felles stasjonsbygg. Den underjordiske U8 plattformen ble åpnet 12. februar 1928. Dagfinn Zwilgmeyer. Dagfinn Zwilgmeyer (født 24. desember 1900, død 3. april 1979) var en norsk sogneprest og salmedikter. Dagfinn Zwilgmeyer ble fødd i Sauherad med foreldrene sogneprest Ludvig Daae Zwilgmeyer (1855–1910) og Annie Salvesen (1862–1936). Han ble giftet i 1929 med Valdis Clemetsen. Dagfinn Zwilgmeyer ble cand.theol. i 1929, og fra 1931 til 1940 var han hjelpeprest i Hadsel. I 1939 ble han konstituert som sogneprest i Fana. Som medlem i Nasjonal Samling ble han i 1940 utnevnt til ordfører i Fana. I 1942 tok han over som biskop i Bjørgvin bispedømme, senere Hamar bispedømme. Han var en av de få NS-prestene som reagerte på aksjonen mot jødene høsten 1942, og han meldte seg ut av Nasjonal Samling i protest våren 1943. Samme året søkte han avskjed som biskop i Hamar. Etter krigen ble han fradømt retten til å arbeide som prest. Han arbeidet lenge som lektor i Arendal, Trondheim og Sarpsborg. I mellomkrigstida gav Zwilgmeyer ut flere salmesamlinger. Under krigen var han engasjert av NS-myndighetene til å arbeide ut en ny norsk salmebok som var ment å avløse Landstads reviderte salmebok og Nynorsk salmebok. 1967 gav han ut "Norsk salmebok. Et utkast". Dagfinn Zwilgmeyer er representert i Norsk salmebok med en oversatt salme, "Tårnhøye bølger går" (nr. 475), oversatt 1958/1967. Rudolf Theodor Adolf Schubert. Rudolf Theodor Adolf Schubert (født 15. september 1908, død 20. september 1947 i Oslo) var en tysk SS Hauptscharführer som mottok dødsstraff på den 3. juli 1946. Han ble henrettet på Akershus festning 20. september 1947. Leopoldplatz undergrunnsstasjon. Leopoldplatz undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Leopoldplatz er på linjene U6 og U9. Stasjonen ligger under torget Leopoldplatz. Stasjonen åpnet 8. mars 1923 som del av utvidelsen av U6. Da stasjonen ble utvidet med en ny dypere plattform for U9 ble U6s plattform også ombygget fra å være midtplattform til to sideplattformer. Dette ble gjort for å gjøre bytte mellom linjene enklere. U9s plattform åpnet 28. august 1961. Frem til trikken ble lagt ned i Vest-Berlin i 1964 ble Leopoldplatz betjent av flere trikkelinjer. Pietro Alemanno. Pietro Alemanno (født - i Göttweig, Østerrike, død eller i Ascoli Piceno) var en østerriksk-italiensk kunstmaler under renessansen. Han gikk i lære sammen med Carlo Crivelli og malte alterstykket "Jomfru og barn mellom de hellige Michael, Biaise, Jerome, og Nicholas" () for kirken Santa Maria della Carita. Mange verk finnes i Pinacoteca Civica Fortunato Duranti. Spichernstraße undergrunnsstasjon. Spichernstraße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Spichernstraße er på linjene U3 og U9. Stasjonen åpnet 28. august 1961 som den sørlige endestasjonen for den nye G-linjen (nåværende U9) der den krysset AII (nåværende U3). U3 hadde ikke tidligere hatt noen stasjon her og Spichernstraße erstattet "Nürnberger Platz" som lå noen få hundre meter unna. Nürnberger Platz ble så stengt og revet. Gaten Spichernstraße som stasjonen har fått sitt navn fra er oppkalt etter Spicheren i Frankrike der Slaget ved Spicheren sto i 1870. Naglet til et kors på jorden. «Naglet til et kors på jorden» er en latinsk pasjonssalme skrevet av Jacopone da Todi på 1300-tallet. Den ble gjendiktet av danske Bejanmin Georg Sporon i 1777. Melodien ble skrevet av H.O.C. Zinck i 1801. Salmen ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1927. Den er én av Norges mest kjente langfredagssalmer. Fuglene (drama). "Fuglene" (gresk Ὄρνιθες "Ornithes") er et satirisk komedie, skrevet av Aristofanes, først oppført 414 f.Kr., da det vant andrepris under en festival til de dionysiske mysterier. Stykket regnes som det mest lyriske av Aristofanes' stykker. Stykket skildrer en stat av fugler oppe i skyene, kalt "nephelokokkygia" ("tåkefugleborgen") og er en satire over athenernes politiske lettroenhet og tilbøyelighet til vidløftige innfall. To eldre menn flykter fra Athen for å unnslippe byens mas, men også for å komme bort fra gudenes tyranni. De møter et kor av fugler som etterhvert blir enige om å bygge en borg i skyene, som skal herske over menneskene og blokkere kommunikasjonen mellom gudene og menneskene. Fuglekoret har også innslag av "Theogonier", skildringer av verdens, gudenes og menneskenes opphav. Stykket ble fritt oversatt til norsk av Kristian Birch-Reichenwald Aars i 1888, og på ny av Joh. B. Koch i 1904. Wen (navn 文). Wen (kinesisk: 文, pinyin: "Wén" er et alminnelig kinesisk slektsnavn. Wen (navn 温). Wen (kinesisk: 温, pinyin: "Wēn") er et vanlig kinesisk slektsnavn. Wen (navn 闻). Wen (kinesisk: 闻 pinyin: "Wén") er et vanlig kinesisk slektsnavn. Karl Rudolf Werner Braune. Karl Rudolf Werner Braune, Werner Braune, Karl Braune (født 11. april 1909 i Mehrstedt, Thüringen, henrettet ved hengning 8. juni 1951 i Landsberg am Lech) var en tysk jurist, SS-offiser, Obersturmbannführer, Oberregierungsrat i det tyske innenriksdepartementet, leder for Einsatzkommando 11b, en av kommandoene som over to dager i desember 1941 henrettet over 10 000 sivile i Simferopol i Ukraina, deretter kommandør for det tyske sikkerhetspolitiet SIPO og SD i Oslo frem til kapitulasjonen. Under Einsatzgruppenprosessen i Nürnberg etter krigen vitnet han og beskrev i detalj de rasebegrunnede massehenrettelser som hans SS-kommando og Wehrmacht hadde gjennomført på Østfronten for å skape tyskernes «Lebensraum», begrunnet og forsvart ved at han bare fulgte ordre. Braune ble for sin rolle i dette dømt til døden og henrettet. Tidlig liv. Braune ble født den 11. april 1909 i Mehrstaedt som sønn av en kjøpmann, og gikk der på skole fra 1915 til 1920, og i Sonderhausen fra 1920 til 1928 da han tok abitur, den avsluttende eksamen fra gymnaset i Tyskland. Frem til 1933 studerte han jus i Bonn, under sommersemesteret 1930 i München, og fra vinteren 1930 til 1932 i Jena. Juli 1932 besto han eksaminasjonen på jusstudiene i Jena, og i januar 1933, eksamineringen for en doktorgrad i privatrett. Han tok videreutdanning og praksis i Sonderhausen, Meiningen, Sonneberg, og sist i Berlin, der han i mai 1936 besto den siste eksaminasjonen for tittelen assessor (juridisk fullmektig). Sicherheitsdienst des Reichsführers-SS var en etterretningsorganisasjon i det nazistiske Tyskland mellom 1932 og 1945. Nazi-karriere. Den 1. juli 1931, i en alder av 22 år og fremdeles som student, ble han medlem av det tyske partiet NSDAP, der han fikk medlemsnummer 581 277. Han var medlem av Sturmabteilung fra november 1931 til november 1934. Den 18. november 1934 ble han assessor i den tyske sikkerhetstjenesten Sicherheitsdienst (SD) i Koblenz, en rolle han tok dels fordi han måtte betale deler av utdannelsen selv, og ved inntreden i SD også medlem av vaktstyrken Schutzstaffel (SS), med medlemsnummer 107 364. Han skal ha fått løfter om karrierefremgang innen byråkratiet dersom han tredte inn i SD, og i juni 1938 fikk han da også stillingen som regjeringsassessor i innenriksdepartementet, samtidig som han fortsatte arbeidet for SD. I september 1938 begynte han i en stilling hos statspolitiet i Muenster og ble forfremmet til seksjonsleder (Abschnittsfuehrer) i SD, seksjon Muenster. Han prioriterte da oppgaver relatert til sikkerhetstjenesten og neglisjerte bevisst sitt arbeid hos statspolitiet, som derfor leverte en formell klage på ham. I april 1939 ble han overført til statspolitiet Koblenz og var leder for dette kontoret fra mai 1939 til april 1940. Fra 11. mai 1940 til 29. mars 1941 var han sjef for statspolitiet i Wesermünde, og fra 29. mars 1941 til 29. januar 1943 i Halle ved Saale etter Otto Bovensiepen, til han ble overført til krigstjeneste ved Einsatzgruppe D i oktober 1941. Krigstjeneste: Leder for en Einsatzkommando. Fra oktober 1941 til 1. september 1942 tjenestegjorde Braune som leder for den omlag 100 mann sterke dødsskvadronen Einsatzkommando 11b i Odessa, under Otto Ohlendorf i Einsatzgruppe D. Gruppen besto av spesialtrente likvidatører men også administrative tjenestemenn, såsom oversettere og forhørere. I november 1941 ledet han gruppen inn på Krim-halvøya nord i Svartehavet. Ifølge hans egne utvetydige signerte erklæring og klare verbale vitnesbyrd i den senere einsatz-rettssaken gjennomførte Einsatzkommando 11b under Braunes ledelse henrettelse av et stort antall sivile jøder og andre, deriblant en mengde kvinner og barn. Lokale politistyrker og militser bisto også i massakrene. Einsatzgruppe D, som kommandoen var del av, var ansvarlig for 90 000 henrettelser. Særlig nevneverdig er massemordet i ukrainsk-russiske Simferopol, eller Gotenburg som byen var hetende fra 1941 til 1944, der Braunes kommando i dagene 11-13. desember 1941 deltok i et massemord på drøyt 14 300 russere, jøder, romani, krimchaker, og andre uønskede. Erich von Mansteins 11. arme hadde beordret at henrettelsene i Simferopol skulle fullføres før jul, slik at de tyske styrkene skulle kunne feire jul i en «jødefri» sone. Braunes kommando var utkjørt, og hæren stilte derfor lastebiler, bensin, og mannskaper til disposisjon. Fra midten av november 1941 til midten av januar 1942 ble 2 400 soldater fra den 11. arme gjort tilgjengelig. Den aktive del av kommandoen til Braune besto av bare 50 mann, ikke tilstrekkelig til å samle og likvidere flere titalls tusen mennesker. Det var omlag 10 000 krimchaker (jødisk-russisk etnisk gruppe) i Simferopol før krigen. Da gruppen skulle samles ble det talt bare halvparten. Disse ble henrettet, både menn, kvinner og barn, mens resten ble antatt rømt fra byen. Braune kjørte personlig med Ohlendorf til retterstedet utenfor byen. Stedet valgt var øde, for å hindre at den sivile befolkningen skulle bli vitne til hendelsen. I forkant hadde penger og andre verdisaker blitt fjernet fra personene som skulle henrettes. Rett før utøvelsen ble deres ytterklær fjernet, altså tunge vinterkåper og slike ting, men de fikk beholde sitt innertøy. De ble deretter forflyttet til henrettelsesstedet, og plassert i små grupper foran en antitank-grøft med ansiktene snudd vekk fra grøften. Bødlene, som i hvert tilfelle besto av 8-10 mann fra politigruppen tilknyttet kommandoen, sto på den andre siden av grøften. Ofrene ble drept raskest mulig med et skudd bakfra. Ifølge Braunes vitnesbyrd fra Einsatzgruppenprosessen anså han henrettelse ved skyting som mer ærefull for begge parter (bøddel og offer) enn henrettelse ved bruk av gassvogn, og med den begrunnelse nektet han å benytte gassvogn. Som kommandør av Einsatzkommando 4b i Einsatzgruppe C ledet Werner Braunes yngre bror Fritz Braune (18. juli 1910 – etter 1973) også en dødsskvadron. I august eller september 1942 ble Braune fristilt fra kommandotjenesten og i oktober 1942 var han tilbake i hjemlandet, i en stilling som sjef for statspolitiet i Halle ved Saale, som han holdt til januar 1945. Han var samtidig leder for SD i Dresden fra 1. september 1942 til desember 1944. Tjeneste for Sipo i Oslo. Victoria Terrasse tidlig på 50-tallet, der Werner Braune et par år tidligere satt da han ledet Sikkerhetspolitiet på Østlandet.I 1944 kom Braune til Oslo, til en langt roligere tilværelse enn tjenesten ved Østfronten. Han arbeidet ved HSSPF Nord (Oslo) fra desember 1944 til januar 1945, og tiltrådte den 5. februar som kommandør av sikkerhetspolitiet SIPO og Sicherheitsdienst (SD) i Oslo. Hans fulle tittel var "Kommandeur der Sipo und des SD", Oslo (KdS Oslo), og jurisdiksjonen dekket hele Østlandet fra svenskegrensen, med Østfold i sør til Dovre i nord og vest mot Årdal. Ved frigjøringen i mai 1945 tjenestegjorde 367 personer i gruppen. Også broren Fritz hadde tilknytning til Sicherheitsdienst i Oslo, han var der rett etter det tyske inntoget i 1940, før han også dro til Østfronten for å lede en dødskvadron. Etter et alliert bomberaid mot Victoria Terrasse flyttet landslederen for det tyske politiet Heinrich Fehlis sitt kontor fra Oslo til Stangelandgården, et treetasjes betonghus i gaten Vækerøåsen på Furulund i Bærum. Under Vækerøåsen sprengte tyskerne ut en stor bunker, kalt Festung Furulund. Hovedkvarteret for KdS Oslo forble på Victoria Terrasse. Braune satt i stillingen til frigjøringen. Braune hørte nyheten om at Tyskland hadde kapitulert på radio rett etter lunsj den 7. mai. For å beskytte sine Sipo-ansatte innkalte han klokken 19 samme dag avdelingslederne på Victoria Terrasse til møte. Planen var å fordele mannskaper fra politiorganisasjonene på de Wehrmacht-avdelinger som hadde sagt seg villige til å ta dem imot. Sipo i Norge besto da av 850 mann, mens Wehrmacht hadde hele 300 000 vanlige soldater i Norge, slik at man anså det mulig å kunne gjemme seg i mengden av tyske soldater. Karl Rudolf Werner Braune ble arrestert av britiske styrker i Oslo i mai 1945. Oppgjøret: Einsatzprosess i Nürnberg. a>, leder for Einsatzgruppe D og Werner Braunes overordnede, vitnet i Nürnberg og hevdet at han bare hadde fulgt Førerens ordre. Han ble dømt til døden og henrettet. Fengselet i Landsberg am Lech. Da britene forhørte Braune om hans gjerninger på Østfronten i Oslo etter krigen, kunne han ikke huske hvor mange kommandogruppen hans hadde henrettet, men han beskrev klart at han hadde ordre om å drepe jøder, og at han hadde fulgt denne ordren til punkt og prikke. Britene vurderte ham som en meget intelligent mann, men uten respekt for menneskelig liv. Nå fremsto han som en desillusjonert nazist som ikke angret på hva han hadde gjort og som mente at alt han hadde foretatt seg var korrekt og berettiget. Under avhør ved Einsatzgruppenprosessen i Nürnberg i 1947-1948 bekreftet Braune at henrettelsene av jøder var en ordre fra toppen (Führer-ordre) og at han hadde ledet massehenrettelsene gjennomført av hans kommando-gruppe. Forsvaret hans gikk ut på at han bare hadde fulgt ordre. Henrettelse. Braune ble den 10. april 1948 dømt til døden for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten og henrettet ved hengning 8. juni 1951 i fengselet i Landsberg am Lech. Dette er det samme fengselet som Adolf Hitler satt fengslet i for kuppforsøk i 1923-1924, og der han dikterte manifestet Mein Kampf for makkeren Rudolf Hess. Braunes siste ord var: «Kameraden, es lebe Deutschland!» («Kamerater, lenge leve Tyskland»). Enken fikk ham stedt til hvile på den kommunale kirkegården i landsbyen Oeslau i Bayern. Broren Fritz ble 12. januar 1973 dømt til ni års fengsel for hans delaktighet i utryddelsene. Liste over NGP-race i Arendal. Liste over NGP-race i Arendal er en resultatliste over Class One-båtrace holdt av Norwegian Grand Prix i Arendal. 2006. thumb 2007. NGP 2007 var det 10. NGP og ble holdt i Arendal. 150 000 mennesker besøkte byen i løpet av helgen, og over 100 aviser og magasiner var akkreditert til båtracet. 650 frivillige deltok. Den norske båten Jotun, som eies av Andreas Ove Ugland, og ble ført av Christian Zaborowski, måtte avbryte da den kjørte over en bøye og fikk kjetting i propellen. Bjørn Rune Gjelsten i båten Spirit of Norway kom på 6. plass. Victory-teamet fra De forente arabiske emirater vant racet. 2008. NGP 2008 ble avholdt i Arendal og ble vunnet av Inge Brigt Aarbakke og Jørn Tandberg i den norske båten Jotun. Båten passerte Victory 7 (De forente arabiske emirater) etter 12 av 17 runder, og Jotun-båten holdt ledelsen helt til mål. Tandberg vant også i Arendal i 2006. Jotun vant med 13,3 sekunder foran Victory 7. Victory 1 kom på 3. plass. thumb 2009. thumb 2010. Racet ble avholdt 16. – 18 juli, og en ny VM-sang, «King of Seven Seas», ble fremført av Jørn Lande i Pollen. Racet var amputert med kun seks båter, blant annet på grunn av at Sjeik Hassan trakk sine båter fra Qatar, grunnet at en klage ikke ble tatt til følge før etter lang tid, da Victory-båtene hadde presset båtene hans i starten i Arendal i 2009. 2011. Racet ble avholdt helgen 15. – 17. juli. Elleve båter var påmeldt til start, ti møtte opp, ni startet. «Spirit of Qatar 96» vant Speed Run på fredagen. Søndagens race ble avlyst grunnet dårlige værforhold. Borsigwerke undergrunnsstasjon. Borsigwerke undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Borsigwerke er på linjen U6. Navnet Borsigwerke kommer fra den tidligere lokomotiv og maskinfabrikanten Borsig som hadde fabrikker i nærområdet. Otisstraße undergrunnsstasjon. Otisstraße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Otisstraße er på linjen U6. Stasjonen åpnet 31. mai 1958 under navnet "Seidelstraße". Navnet ble forandret til dagens navn i 2004, siden inngangen er nærmere Otisstraße og for å markere 150 års jublieet av den tyske delen av heisprodusenten Otis. Bebudelse med to knelende givere (Lippi). "Bebudelsen" er et maleri av den italienske renessansemaleren Fra Filippo Lippi. Det er datert til -45 og blir oppbevart i Galleria Nazionale d'Arte Antica i Palazzo Barberini, Roma. Komposisjonen dreier seg rundt jomfruen, som opptar sentrum av scenen. I bakgrunnen, på høyre side, går to små kvinnefigurer opp en trapp. De to giverportertene (votiveportrett) viser de ukjente giverne som kneler bak en cordonata. At de er representert i naturlig størrelse (d.v.s. i samme størrelse som de religiøse figurer) var et relativt nytt, stilistisk kjennetegn. Se også. Bebudelse Scharnweberstraße undergrunnsstasjon. Scharnweberstraße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Scharnweberstraße er på linjen U6. Kurt-Schumacher-Platz undergrunnsstasjon. Kurt-Schumacher-Platz undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Kurt-Schumacher-Platz er på linjen U6. Torget som stasjonen ligger under og har sitt navn fra er oppkalt etter Kurt Schumacher en tysk sosialdemokratisk politiker. Stasjonen har flybussforbindelse med Tegel internasjonale lufthavn. Orestien. Orestien er en trilogi av tragedier av Aiskylos. Det består av verkene Agamemnon, Sonofferet og Eumenidene, og er den eneste komplette trilogi fra litteraturen i antikkens Hellas som er bevart. Likevel har satyrspillet som også inngikk i verket gått tapt. Orestien ble uroppført ved Dionysosfestivalen 458 f.Kr. og vant der førstepris. Orestien skildrer en forbannelse som hviler over huset Atreus. Det som ytre sett kan sees som et klassisk hevndrama kan imidlertid også sees som en metafor for omfattende samfunnsendringer. Stykket skildrer overgangen fra blodhevn til rettergangsprinsipper. 40-50 år tidligere hadde statsmannen Perikles gjennomført en tilsvarende reform av rettsvesenet i Athen, hvor man gikk bort fra ættebasert blodhevn og over til et system med en tredjepart, en jury bestående av borgere. Orestien kan også leses som en overgang fra matriarkat til patriarkalske prinsipper. Agamemnon. Kong Agamemnon som var grekernes hærfører i trojanerkrigen, hadde ofret datteren "Ifigenia" til gudene for å få god bør til Troja. Når han dertil hadde den synsk prinsessen Kassandra med hjem som «krigsbytte», hadde hustruen Klytaimnestra rimelig grunn til å ønske hevn. Hun er på sin side i ledtog med elskeren Aigisthos, Agamemnons fetter og uvenn. Sonofferet. Agamenons barn Orestes og Elektra søker å hevne faren og drepe moren og elskeren. Varianter av denne historien skildres også av Sofokles i "Elektra" og av Euripides i hans "Elektra. Eumenidene. Eumenidene er en direkte fortsettelse av "Sonofferet". Etter mordet jages Orestes av hevngudinnene erinyene (furiene), men blir til slutt renvasket under en rettssak i Athen, hvor han får bistand fra gudene Apollon og Athena. Stykket bygger på kjent mytologisk stoff, men avslutningen med rettssak er Aiskylos egen. «Pythias prolog» til Eumenidene skildrer Apollons tilknytning til Oraklet i Delfi. Rehberge undergrunnsstasjon. Rehberge undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Rehberge er på linjen U6. Stasjonen ligger i den nordlige delen av Müllerstraße som er en av Weddings hovedhandlegater. Stasjonsnavnet kommer av den nærliggende parken Volkspark Rehberge. Reinickendorfer Straße undergrunnsstasjon. Reinickendorfer Straße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Reinickendorfer Straße er på linjen U6. Etter delingen av Berlin var Reinickendorfer Straße den siste undergrunnsstasjonen på den vest-berlinske siden av U6. Sør for stasjonen gikk togene uten stopp til Friedrichstraße stasjon igjenom Øst-Berlin og flere spøkelsesstasjoner. Weinmeisterstraße undergrunnsstasjon. Weinmeisterstraße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Weinmeisterstraße er på linjen U8. Etter delingen av Berlin i 1961 var Weinmeisterstraße en spøkelsesstasjon. vest-berlinske undergrunnstog passerte gjennom stasjonen men stoppet ikke. Stasjonen ble åpnet for trafikk igjen 1. juli 1990 etter gjenforeningen. Attila Richard Bende. Attila Richard Bende (født 22. mai 1934, død 28. april 2008) var en ungarsk fotballspiller som spilte for. Bende kom til Norge som flyktning fra Ungarn i 1956. Han sto i mål for Start fra 1957 til 1961 og var dermed en del av laget som rykket opp til 1. divisjon i 1959. Senere spilte han for det lokale laget Torridal i mange år og var også innom andre klubber på lavere nivå. Sisophon. Sisophon ("egentlig Serei Saophoan") (សិរីសោភ័ណ) er hovedstaden i provinsen Banteay Meancheay, Kambodsja. Serei Saophoan er vanskelig å uttale, så navnet transkriberes ofte som «Sisophon», selv på kambodsjanske skilter. Sisophon er endestasjonen for en jernbanelinje som går fra Kambodsjas hovedstad Phnom Penh, men togene går av og til ikke lenger enn til Battambang. Omlag førti minutter fra Sisophon ligger tempelruinene Banteay Chmar som stammer fra Khmerrikets storhetstid. I likhet med Angkor Wat og Angkor Thom var dette området var okkupert av Siam (Thailand) i over 500 år før det ble overtatt av det franske kolonimakten og deretter returnert til Kambodsja. Nordisk Institutt for kunnskap om kjønn. Nordisk institutt for kunnskap om kjønn (NIKK), tidligere "Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning", ble etablert i 1995 og var et tverrnordisk kunnskapssenter for kjønnsforskning og likestilling i Norden. NIKK hadde kontor ved Universitetet i Oslo og finansiertes av Nordisk ministerråd. NIKKs mandat var blant annet å være en bro mellom nordisk kjønnsforskning og nordisk likestillingspolitikk. NIKKs virksomhet foregikk i aktiv dialog med de nordiske likestillingsministrene (MR-JÄM) og embetsmannskomiteen for likestilling (ÄK-JÄM). NIKK bidro til å gjennomføre det nordiske samarbeidsprogrammet for likestilling: «Med fokus på kjønn er målet et likestilt samfunn (2006–2010)». NIKK initierte, koordinerte og gjennomførte prosjekter for å bidra til å belyse viktige likestillings- og kjønnspolitiske problemstillinger. Dette omfattet forskningsprosjekt, utredninger, oversikter og rapporter. I 2011 avgjorde Nordisk ministerråd at instituttet skulle avvikles innen 31. desember 2011. Prosjekt. Resultatene fra prosjektet Prostitusjon i Norden, utført på oppdrag av de nordiske likestillingsministrene, ble presentert i oktober 2008. Studien Kjønn og makt i Norden ble lagt fram i november 2009. Magasin. NIKK utga "NIKK magasin" tre ganger per år. Magasinet løftet fram nye og aktuelle tema og problemstillinger innen kjønnsforskning og likestillingspolitikk i Norden. Det var gratis å abonnere på NIKK magasin. Bernauer Straße undergrunnsstasjon. Bernauer Straße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Bernauer Straße er på linjen U8 som er bygget i Großprofil. Stasjonen ligger under krysset mellom Brunnenstraße og Bernauer Straße. Etter andre verdenskrig og delingen av Berlin befant stasjonen seg under grensen mellom sovjetisk sektor og fransk sektor. Da Berlinmuren ble bygget og den østlige transportfriheten opphevet, ble Bernauer Straße en spøkelsesstasjon. Vest-berlinske undergrunnstog passerte gjennom stasjonen, men stoppet ikke. Etter gjenforeningen ble stasjonen ble åpnet for ordinær trafikk igjen 1. juli 1990. Mstislav I av Kiev. Mstislav I Vladimirovitj den store (Мстислав Владимирович Великий), født 1. juni 1076 i Turiv, død 14. april 1132 i Kiev, var storfyrste av Kievriket 1125-1132. Han var eldste sønn av Vladimir Monomakh. Voltastraße undergrunnsstasjon. Voltastraße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Voltastraße er på linjen U8. Stasjonen ligger under Brunnenstraße i nærheten av Voltastraße. Da Berlinmuren ble bygget og den østlige transportfriheten opphevet ble Voltastraße den siste undergrunnstasjonen i Vest-Berlin på den nordlige delen av U8. Fra Voltastraße måtte togene passere under øst-tysk territorium og en rekke spøkelsesstasjoner uten stopp før man ankom Moritzplatz undergrunnsstasjon. Spøkelsesstasjonene ble åpnet for trafikk igjen 1. juli 1990 etter gjenforeningen. Moritzplatz undergrunnsstasjon. Moritzplatz undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Moritzplatz er på linjen U8. Stasjonen ligger under torget Moritzplatz. Stasjonen har en ubrukt underplattform som ble bygget i 1920-årene for en planlagt linje mellom Treptow og Moabit. Under nazi-tiden ble denne plattformen gjort om til bomberom og planene ble gjort om til en øst-vestlig S-Bahnlinje. Planene for linjen ble vedlikeholdt etter krigen ble ikke kansellert før 1985. Da Berlinmuren ble bygget og den østlige transportfriheten opphevet ble Moritzplatz den siste undergrunnsstasjonen i Vest-Berlin på den sørlige delen av U8. Fra Moritzplatz måtte togene passere under øst-tysk territorium og en rekke spøkelsesstasjoner uten stopp før man ankom Voltastraße undergrunnsstasjon. Spøkelsesstasjonene ble åpnet for trafikk igjen 1. juli 1990 etter gjenforeningen. Nightmares. "Nightmares" er en amerikansk skrekkfilm-antologi fra 1983 regissert av Joseph Sargent. Hovedrollene spilles av Cristina Raines, Emilio Estevez, Lance Henriksen og Richard Masur. Filmen består av fire korte novellefilmer. Om filmen. Var opprinnelig tiltenkt for TV, men innholdet ble ansett å være for «sterk kost» for et TV-publikum. En av de første filmhovedrollene for Emilio Estevez. Den amerikanske filmkritikeren Janet Maslin skrev dette i "New York Times": «"Nothing spoils a horror story faster than a stupid victim. And "Nightmares", an anthology of four supposedly scary episodes, has plenty of those"». Torslanda flyplass. Torslanda flyplass sv.:Torslanda flygfält (ICAO-kode: ESGB) ble anlagt i 1923 og var Göteborgs hovedflyplass fram til den ble nedlagt i 1977 for å erstattes av Landvetter lufthavn. Den lå ved Torslanda, 15 km fra det sentrale Göteborg. Fra begynnelsen het den "Göteborgs Flyghamn" og omfattet også en en sjøflyhavn. Flyplassen ble innviet av kronprins Gustav Adolf den 5. august 1923. samme år som Göteborg feiret sitt 300- års jubileum. Første året var det regulære ruteflyvninger til Malmö via København. I løpet av de første ti-år ble plassen brukt av ca. 20 000 passasjerer. Den opprinnelige plassen hadde en gressdekket startstripe på 500 meter. Arbeidet med utvidelser forsatte gradvis og i 1948 hadde Torslanda et banesystem med tre asfalterte baner, lagt i et trekanmønster, den lengste 1 850 meter. Etter andre verdenskrig og dannelsen av SAS begynte et nytt liv for flyplassen. Det nystartede British European Airways åpnet en rute til London og de ovrige europeiske flysekslaper kom etterhvert. På 1950-tallet var trafikken på nivå med Bromma lufthavn i Stockholm og på 1960-tallet bare økte trafikken med de nye charterreisene som kom igang på alvor. Den genomsnittlige økningen i passasjertallet var på 25% gjennom ti-året 1966-1976, og i 1972 passerte 1 127 000 passasjerer gjennom Torslanda og flyplasssen var da den nest største i Sverige etter Arlanda. Men flyplassen hadde da nådd sin grense for hva som var mulig å bygge ut. Flyplasen ble stengt den 2, oktober 1977 og all trafikk ble flyttet over til Gøteborgs nybygde flyplass Landvetter Prinzenstraße undergrunnsstasjon. Prinzenstraße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Prinzenstraße er på linjen U1. Stasjonen befinner seg der Prinzenstraße krysser Landwehrkanalen. Gaten og stasjonen er oppkalt etter Prins Wilhelm av Tyskland. Stasjonen åpnet 18. februar 1902 samtidig med den første delen av Berlins undergrunnsbane ("Stammstrecke"). Stasjonen ble totalskadd under andre verdenskrig og ble gjennoppbygd på 1950-tallet og fikk inngangshall i en omdiskutert postmoderne-stil. Arkeologiåret 1681. Arkeologiåret 1681 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1681. Arkeologiåret 1682. Arkeologiåret 1682 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1682. Arkeologiåret 1688. Arkeologiåret 1688 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1688. Görlitzer Bahnhof undergrunnsstasjon. Görlitzer Bahnhof undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Görlitzer Bahnhof er på linjen U1. Stasjonen åpnet 18. februar 1902, under navnet "Oranienstraße", samtidig med den første delen av Berlins undergrunnsbane ("Stammstrecke"). Den fikk sitt nåværende navn i 1926 og er oppkalt etter den nærliggende stasjonen Görlitzer Bahnhof. Schlesisches Tor undergrunnsstasjon. Schlesisches Tor undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Schlesisches Tor er på linjen U1. Stasjonen ligger i østlige Kreuzberg ikke langt fra Oberbaumbrücke i Bohemområdet kjent som SO36. Stasjonen åpnet 18. februar 1902, under navnet "Oranienstraße", samtidig med den første delen av Berlins undergrunnsbane ("Stammstrecke"). Under Delingen av Berlin fra 13. august 1961 var stasjonen nordlig endestasjon for U1 siden den opprinnelige endestasjonen Warschauer Straße stasjon lå i Øst-Berlin. En nærliggende stasjon ved Spree, Stalauer Tor undergrunnsstasjon ble ødelagt under krigen og ble aldri gjenåpnet. Stasjonen har navnet sitt fra en nærliggende byport i Berlins bymur. Stasjonen var setting i filmen The Quiller Memorandum. Broderkyss. Broderkyss eller sosialistisk broderkyss (på tysk "(sozialistischer) Bruderkuss") var en type hilsen som ble brukt som ærbødighetstegn og uttrykk for gjensidig aktelse mellom statsmenn i de kommunistiske østblokk-landene. Det bestod i at to personer omfavnet hverdandre og kysset hverandre på kinnet eller sjeldnere munnen. Kysset ble særlig brukt ved statsbesøk og partisamlinger. Historikk. Det sosialistiske broderkysset skal stamme fra det rituelle påske- eller broderkysset i den russiskortodokse kirken, en gest som også ble praktisert i hverdagssammenhenger. Skikken utviklet seg til et symbol for likestilling, brorskap og solidaritet i den nye arbeiderbevegelsen som vokste fram på slutten av 1800-tallet. I åra etter oktoberrevolusjonen i 1917 og Den kommunistiske internasjonalen fra 1919 ble kysset ritualisert som et spontant uttrykk for entusiasmen for felles sak og samhørighet mellom kommunistiske kamerater på tvers av landegrensene. Etter at Sovjetunionen ble oppløst sist i 1991 har skikken gått tilbake. Hellig kyss, også kalt fredskyss, er for øvrig en gammel kristen hilsen som fortsatt blir praktisert som «påskekyss» i den greskortodokse kirken. The Outsiders. "The Outsiders" er en amerikansk drama- og ungdomsfilm fra 1983 regissert av Francis Ford Coppola. Hovedrollene spilles av C. Thomas Howell, Matt Dillon, Ralph Macchio og Diane Lane. Andre sentrale roller spilles av Rob Lowe, Emilio Estevez, Tom Cruise og Patrick Swayze. "The Outsiders" regnes som den første filmen med The Brat Pack. Den er basert på S. E. Hintons roman med samme tittel fra 1967. C. Thomas Howell vant en Young Artist Award for sin rolle i filmen og Diane Lane ble nominert i samme kategori. Handling. Handlingen er lagt til Tulsa, Oklahoma på 1960-tallet. Her skapes en fortettet atmosfære fra en by hvor de unge enten er greasers fra arbeiderklassen eller socs (sosser) fra overklassen. De bor på hver sin side av byen og er så fiendtlig innstilt at slagsmål og forulempninger hører til dagens orden. Eksponentene for greaserne er Ponyboy (C. Thomas Howell) og Johnny (Ralph Macchio), som vokser opp i hjem uten samhold og antydning til kjærlighet. Noen ganger er det så ille at 15-åringene rømmer hjemmefra og sover ute i parker. En kveld bryter det ut et slagsmål mellom gjengene og en unggutt fra det fine kvarteret dør av et knivstikk. Ponyboy og Johnny, blir nødt til å flykte til en forlatt kirke. Der får de tid til å reflektere over det som har skjedd og etter en stund bestemmer de seg for å vende tilbake og ta konsekvensene av det som skjedde den skjebnesvangre kvelden. Om filmen. "The Ousiders" ble en moderat publikumssuksess og innbrakte $25,7 millioner ved amerikanske kinoer. Den havnet dermed på en 28-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1983. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert var middels fornøyd og gav den to og en halv av fire stjerner. Den har fått 63% på Rotten Tomatoes, men bare 38% på Metacritic. Rolling Stone og Boston Globe var blant de publikasjoner som gav den best omtale, mens New York Times var blant de mest kritiske. Filmen fikk god omtale av Aftenpostens anmelder, som blant annet skrev: «"En ungdomsfilm utenom det vanlige har Francis Coppola ("Gudfaren", "Apocalypse nå") denne gang vært mester for. En beretning som engasjerer, appellerer og sjokkerer. Coppola når inn til kjernen av et miljø hvor det å være ung er blitt et problem i seg selv"». Den fikk terningkast fire av Dagbladet. Winifred Westover. Winifred Westover (født 9. november 1899 i San Francisco i California, død 19. mars 1978 i Los Angeles i California) var en amerikansk skuespillerinne. Hennes karriere innen film og teater startet med en liten rolle i D. W. Griffiths film Intolerance fra 1916. I 1919 spilte Westover mot skuespilleren William S. Hart, som hun ble forelsket seg i. De giftet seg 7. desember 1921 og fikk en sønn, William S. Hart Jr, sammen. De ble separert i 1922 etter bare tre måneder med ekteskap og de skilte seg i 1927 etter 5 år med seperasjon. Westover trakk seg tilbake fra skuespilleryrket for å passe på sin sønn i 1923, men hun gjorde comeback i 1930 med hjelp fra hennes eks-mann. Den neste filmen hun spilte i var et melodrama kalt Lummox men filmen var mislykket, og hun forlot sin karriere innen film for godt etter dette. Hun dukket senere opp i et par TV-episoder i løpet av 1969, men det var også alt. Westover døde i en alder av 78 år i mars 1978. Hun ble gravlagt i Pierce Brothers Westwood Village Memorial Park Cemetery i Los Angeles. Mareminehollet. Mareminehollet eller Mareminehaalle eller Niels Klims hule ligger i Rothaugsfjellet i Sandviken i Bergen. Maremine kan være fra "mareminde" som betyr havfrue. Det skal og ha vært brutt stein til ballast nedenfor på 1800-tallet og derav "maremine" i betydning steinbrudd ved sjøen ifølge Sandviksnytt nr 3 1963. Mareminehollet har fått sin historie tilknyttet Ludvig Holbergs roman av 1741 "Niels Klims reise til den underjordiske verden" der Niels Klim drar på en underjordisk reise gjennom nettopp Mareminehollet etter hva tradisjonen forteller (omdiskutert ut fra at det og kan være via en ukjent huleinngang på Fløien). Mareminehollet begynner som en krypegang som etter 10 meter utvider seg til en liten mini hall med såvidt ståhøyde. Lenger inn er det neppe mulig å komme da Rothaugsfjellet også rommer et tilfluktsrom som ble skutt inn på tvers av hulen på 1960-tallet. I anledning Ludvig Holbergs 300 års fødselsår ble det i 1984 anlagt en liten platting med trapp og benk og satt opp en minneplakett ved huleinngangen. Før denne tid var hulen mer ukjent, med unntak av at Sandviksgutter og Bergensere visste at her hadde bodd en havfrue den gang havet stod høyere og hulen lå i sjøkanten, eller kanskje en heks senere. Det verserte også historier om at man kunne gå inn hit og komme ut igjen på andre siden av byen eller på Fløyen. "Her lot vår Ludvig Holberg Niels Klim ned deise -" "så sier gammel Bergensk tradisjon -" "som anfang til en underjordisk reise, " "en lærerik, men farlig ekskursjon. " "Baronen svek dog ei sin venn," "han tok ham – gjennom hollet – opp igjen!" Justin Whalin. Justin Garrett Whalin (født 6. september 1974) er en amerikansk skuespiller best kjent for sin rolle som Jimmy Olsen i den amerikanske TV-serien "Lois & Clark: The New Adventures of Superman" der han opptrådte i sesong 2, 3 og 4. Whalin er kjent for sine opptredener i filmer som John Waters kultklassiker Serial Mom, der han spilte mot Kathleen Turner. Han spilte også i TV-serien "The Disney Channel's Susie Q" i 1996. Whalin har jobbet som skuespiller siden han var elleve år gammel, da han debuterte i tittelrollen i "Den lille prinsen" på San Franciscos Victoria Theatre. Whalin spilte hovedrollen i CBS sitt After School Special der han vant en Daytime Emmy for rollen som en sønn av to lesbiske foreldre i 1993. Han fortsatte med å spille i Miracle at Midnight mot skuespillerne Mia Farrow og Sam Waterston. Han ble nominert til en NCLR Bravo Awards i 1996 på grunn av sitt fremragende skuespiller-prestasjoner i filmen Crossover Role. Justin Whalin prøvespilte også for å kunne spille Billy Loomis i filmen Scream (1996), men han slapp ikke gjennom nåløyet. Bibliotektjenesten i Sykehuset Innlandet HF. Bibliotektjenesten i Sykehuset Innlandet HF ble opprettet i 2004 som en felles bibliotektjeneste for Sykehuset Innlandet. Tidligere hadde fagbibliotekene vært selvstendige avdelinger. Etter sammenslåingen gjennomførte bibliotekarene en strategiprosess og fikk blant felles avtaler om tilgang til tidsskrifter og felles bokbase. Bibliotektjenesten betjener seks lokale bibliotek og har 9 ansatte i deltids- og fulltidsstillinger. Bibliotektjenesten ledes av hovedbibliotekar. Bibliotektjenesten gir bibliotek- og dokumentasjonstjenester for medisinsk diagnostikk og behandling, undervisning, etterutdanning og forskning. Ressurssamlingene består av databaser og andre elektroniske ressurser, trykte og elektroniske tidsskrifter og faglitteratur. Organisatorisk tilhører bibliotektjenesten Avdeling for kunnskapsstøtte innen Stab Helse. Sykehuset Innlandets viseadministrerende direktør er leder for Stab Helse. De seks underavdelingene ligger i Hamar, Elverum, Gjøvik, Sanderud, Lillehammer, og Reinsvoll. Bibliotekprisen for 2008 fra Norsk Bibliotekforening, avdeling Hedmark, gikk til Bibliotektjenesten i Sykehuset Innlandet HF. Kunnskapsegget. Kunnskapsegget er laget av ansatte i Sykehuset Innlandet, blant annet en prosjektbibliotekar i bibliotektjenesten. Verktøyet brukes av ansatte til innhenting av kunnskapsgrunnlaget til kliniske fagprosedyrer, behandlingslinjer og veiledende behandlingsplaner, og i det daglige arbeidet med pasientene. Kunnskapsegget kan brukes av alle. Fagressurser. Fagressurser er et nettsted hvor ansatte i Sykehuset Innlandet HF kan hente kunnskap og lære hvordan kunnskap kan brukes. Nettstedet driftes av Avdeling for kunnskapsstøtte og bibliotektjenesten. Et av Sykehuset Innlandets satsningsområder er deling av kunnskap med hele Norges befolkning. Bibliotektjenesten bruker nettstedet Fagressurser til å publisere og offentliggjøre alle litteratursøk etter kunnskapsgrunnlaget som gjennomført for kliniske fagprosedyrer, behandlingslinjer og veiledende behandlingsplaner. Leigh Whannell. Leigh Whannell (født 17. januar 1977 i Melbourne, Victoria) er en australsk manusforfatter, produsent og skuespiller. Whannell jobbet tidligere som journalist og filmkritiker i flere australske TV-programmer, inkludert ABC's Recovery med vert Dylan Lewis. Han hadde også en mindre rolle i filmen The Matrix Reloaded, samt i videospillet Enter The Matrix som karakteren Axel. Han hadde hovedrollen Adam Faulkner i den første Saw-filmen. Han var også med og regisserte de andre Saw-filmene. Whannell mener at han arvet sin kjærlighet til historiefortelling fra sin mor og sin forkjærlighet for film fra sin far, som jobbet bak kamera i TV-bransjen. Ordenen Tessera Concordiæ. Ordenen Tessera Concoridæ også kalt Christian VIIs orden var en dansk orden innstiftet 21. oktober 1774. Den ble innstiftet i anledning arveprins Frederiks bryllup og kan ha vært en erstatning for Mathildeordenen, som forsvant 1772 da dronning Caroline Mathildes ekteskap med kong Christian VII ble oppløst og hun ble landsforvist. Ordenens navn på latin betyr "tegnet på enighet", en henvisning til nye, harmoniske tilstander i kongefamilien etter Struensees fall. Ordenen Tessera Concoridæ var en hofforden, som kun ble tildelt et begrenset antall medlemmer av kongehuset. Den gikk gradvis ut av bruk. Ordenen overlevde sannsynligvis ikke enkedronning Juliane Marie, som døde i 1796. Insignier. Ordenstegnet for Ordenen Tessera Concoridæ besto av et hvitemaljert kors med røde kanter, en henvisning til Dannebrogskorset. Korset hadde stråler i korsvinklene. Over korset var det plassert en medaljong med kongens monogram, bokstaven C og tallet 7, på en rødemaljert oval bakgrunn. Medaljongen var omgitt av en krans og utenfor denne igjen en bord i lyst blått, med Elefantordenens ordenstegn nederst. Borden hadde innskriften «• GLORIA • EX AMORE • PATRIA •» ("kjærlighet til fedrelandet, min ære"), kongens valgspråk. Ordenstegnet var gjort i gull og kostbart utstyrt med edelstener. Reversen bar innskriften «TESSERA CONCORDIÆ», ordenens motto. Ordenstegnet var opphengt i båndet i en kongekrone. Ordensbåndet var lyst blått bånd, som i Elefantordenens ordensbånd, med smale kantstriper i hvitt og rødt, som i båndet for Dannebrogordenen. Det ble også laget ordensringer, der Christian VIIs monogram og Elefantordenens bånd og ordenstegn inngikk sammen med kongens valgspråk og en kongekrone. Tildeling. Utnevnelse til ordenen fant sted 21. oktober 1774 da arveprins Frederik giftet seg med prinsesse Sophie Frederikke av Mecklenburg-Schwerin. Antallet medlemmer regnes til omkring ti. I tillegg til kongen selv, ble enkedronning Juliane Marie, arveprins Frederik og prinsesse Sophie Frederikke, kronprins Frederik, prinsesse Louise Augusta, prinsesse Charlotte Amalie (datter av Frederik IV), samt kongens søstre Sofia Magdalena, dronning av Sverige, Vilhelmine Caroline og Louise utnevnt til medlemmer av ordenen. Det antas at ordensringene ble tildelt fem personer: Ove Høegh-Guldberg, general Hans Henrik von Eickstedt, generalløytnant Georg Ludvig von Køller-Banner, generalkrigskommissær Johan Frederik Classen og kammerjunker Engel Carl Ernst Schack. Birgitte Cathrine Boye. Birgitte Cathrine Boye (født 7. mars 1742, død 17. oktober 1824) var en dansk salmedikter. Birgitte Cathrine ble født i Gentofte ved København som eldste barn av kgl. Jagtbetjent Jens Johannissen og konen Dorthe Henriksdatter. 13 år gammel ble Birgitte Cathrine Johansen forlovet med skovridder Herman Herz, som hun ble giftet med i 1763. I løpet av fem år fikk hun fire barn, men samtidig studerte hun på egen hånd tysk, fransk og engelsk, slik at hun kunne lese litteratur på disse språkene. I 1773 leverte hun 20 salmer etter en utlysing, og alle ble godt mottatte. Midt på 1700-tallet hadde pietismen fått et kraftig tilbakeslag i Danmark. Dette fikk også virkning for salmediktinga. Nå kom mer høytflygende dikting på moten. Ludvig Harboe og Ove Høegh-Guldberg fikk i oppdrag å redigere en ny salmebok, og i januar 1778 la de frem manuskript til "Psalme-Bog eller En Samling af gamle og nye Psalmer", den såkalte "Guldbergs salmebok". I denne salmeboken var det med 132 salmer fra "Kingos salmebok" og 143 fra Pontoppidan sin. Hele 146 av salmene var skrevne av Birgitte Cathrine Boye, som på denne måten kom til å sette preg på den nye danske salmeboken. Det var sagt om henne at hun hadde «en besynderlig Gave til den hellige Poesi». Salmene var skrevne i en for Birgitte Cathrine dramatisk tid: I 1775 døde mannen hennes, og i 1778 giftet hun seg på nytt med tollskriver og justisråd Hans Boye. Salmeboken møtte mye kritikk, denne kritikken rammet også Boye sine salmer. Mange fant salmene hennes i meste laget pompøse. Hun tok seg nær av kritikken, og takken neene da i 1790 ble bedt om å levere salmer til en ny salmebok. Men noen av salmene hennes lever videre, i ettertiden er hun blitt kjent som kvinnen med høytidsversa. Prekestolversene hennes vert ennå sungne på høytidsdager, i mange land i Norden. I "Norsk Salmebok" har hun med en oversatt salme i tillegg til tre høytidsvers som står både på bokmål og nynorsk. Birgitte Cathrine Boye skrev også noen dramatiske stykker, blant de Salmer i Norsk salmebok. Dessuten har hun oversatt salmen «Jeg er frelst og dyrekjøpt» ("NoS" nr 661) Kunnskapsbasert praksis. Kunnskapsbasert praksis er et begrep som er oversatt fra evidence-based practice. Begrepet omfatter evidence-based medicine, evidence-based nursing og tjenester fra annet helsepersonell. Begrepet knyttes dermed ikke bare til ett av områdene og utelukker ikke andre helsepersonell. Kunnskapsbasert praksis innebærer å innhente forskningsbasert kunnskap på en systematisk måte og se denne kunnskapen sammen med kunnskaper som ansatte i helsetjenesten har opparbeidet seg gjennom erfaringer fra praksis, i møter med enkeltpasienter. Det å arbeide kunnskapsbasert handler om å finne hva som er best tilgjengelig vitenskapelige kunnskap innenfor behandling og pleie av den aktuelle pasient, se hvilke erfaringer vedkommende har som helsearbeider innenfor dette område og samtidig være i stand til å se den enkelte pasients situasjon og ta en beslutning sammen med pasienten dersom det er ønskelig. Kunnskapsbasert praksis omfatter i Norge også brukermedvirkning. Ansatte i helsetjenesten har tradisjonelt innhentet kunnskaper for å finne svar på ulike spørsmål, ved tradisjonelle kilder som blant annet bøker, tidsskrifter og kollegaer. Internett har vært en driver for kunnskapsbasert praksis ved å gi en raskere mulighet til å finne kunnskaper og å holde seg oppdatert, fordi nye forskningsresultater hele tiden publiseres. Gene Wilder. Gene Wilder (født Jerome Silberman 11. juni 1933) er en amerikansk teater og filmskuespiller, regissør, manusforfatter og forfatter. Wilder begynte sin karriere på teaterscenen, og gjorde sin første debut som skuespiller med filmen Bonnie og Clyde i 1967. Hans første store rolle var som karakteren Leopold Bloom i filmen "The Producers" fra 1968. Han jobbet tett sammen med forfatter og regissør Mel Brooks blant annet med filmen "Young Frankenstein" fra 1974. For dennen filmen mottok de to en Oscarnominasjon innen kategorien Beste filmatisering. Wilder er også kjent for sin rolle som karakteren Willy Wonka i filmatiseringen Charlie og sjokoladefabrikken (1971) og for sine fire filmer med Richard Pryor: Silver Streak (1976), Stir Crazy (1980), Intet sett, intet hørt (1989) og Another You (1991). Wilder har regissert og skrevet manuskript til flere av hans filmer, inkludert "The Woman in Red" (1984). Genes ekteskap med skuespillerinnen Gilda Radner, som døde av eggstokkreft, førte til hans aktive engasjement med å fremme bevissthet rundt forskjellige former for kreft og rett behandling for dette. I de senere årene, vendte Wilder sin oppmerksomhet til å skrive sin egen selvbiografi som kom ut i 2005, Andre bøker han har skrevet er "Kiss Me Like a Stranger" og "The Woman that did not want to" fra 2008. Joe Bonamassa. Joe Bonamassa (født 8. mai 1977 i Utica i New York) er en amerikansk bluesrock-gitarist og sanger. Joe Bonamassa er en av verdens største rock- og bluesgitarister. Han fikk sin første gitar fra faren da han var bare fire år, og allerede i en alder av syv spilte han Eric Clapton og Jimi Hendrix sanger note for note. Bonamassa er med i et musikkprosjekt med bass- og vokallegenden Glenn Hughes, Jason Bonham (sønn av John Bonham, trommeslager i Led Zeppelin) og Derek Sherinian. De kaller seg. Albumet kom ut 21. september 2010 med samme navn som gruppen. Budget bilutleie. Budget Biluleie er et bilutleifirma som leier ut person- og varebiler, minibusser og lastebiler. Det er en norsk avdeling av "Budget Rent a Car" som ble ble grunnlagt i Los Angeles i 1958 av Morris Mirkin. Budget Bilutleies amerikanske moderselskap hadde opprinnelig en flåte på bare ti biler og var en virksomhet som levde opp til navnet "Budget" gjennom lavere døgn- og kilometerpriser enn de andre etablere firma i markedet. På 1960- tallet ble hovedkontoret flyttet til Chicago og selskapet begynte å ekspandere med egne og franchise-eide utleiebyråer. Idag har Budget Bilutleie representasjon i 128 land med cirka 3 400 utleiekontorer. Totalt antall biler i flåten er omlag 265 000. Budget bilutleie har 22 utleiekontorer i Norge, i de fleste store byer og på de største flyplassene. Chad Willett. Chad Willett (født 10. oktober 1971), ofte referert til som Chaz, er en kjent kanadisk skuespiller. Willett vokste opp i British Columbia og spilte i fire sesonger i den prisbelønte serien "Madison". Etter dette flyttet han til USA. Her var han med i flere filmer, blant annet sammen med Vincent D'Onofrio i "Steal This Movie", og med skuespilleren Ethan Hawke i filmen Alive. Han har dukket opp i utallige TV-serier og filmer, inkludert The Look der han spilte mot Vanessa Redgrave, "The Chronicle", "Nothing Too Good for a Cowboy" og i "The Twelve Days of Christmas Eve". Han har også hatt flere roller i forskjellige TV-serier og på teater-scenen. Keenan Wynn. Francis Xavier Aloysius James Jeremiah Keenan Wynn (født 27. juli 1916 i New York City, død 14. oktober 1986 i Los Angeles) var en amerikansk skuespiller og medlem av en kjent amerikansk show-business familie. Keenan Wynn dukket opp i hundrevis av filmer og TV-programmer mellom 1934 og 1986. Hans filmografi inkluderer The Clock, Royal Wedding og Alias Smith and Jones. Han var et aktivt medlem av Westwood Sertoma som holder til i West Los Angeles, i mange år. I 1984 spilte han i den TV-filmen Call to Glory, som senere ble en ukentlig TV-serie på amerikanske fjernsyn. I løpet av serien, ble Wynns medskuespillere klar over at han led av kreft i bukspyttkjertelen. Han ble gravlagt i Glendale Forest Lawn Memorial Park. Wynn var gift med den tidligere skuespilleren Eva Lynn Abbott (1914–2004) inntil deres skilsmisse i 1947, hvorpå Abbott senere giftet skuespilleren Van Johnson. Wynns sønn er skuespiller og forfatter Ned Wynn (født Edmond Keenan Wynn) som skrev selvbiografiske memoarer som for eksempel «We Will Always Live in Beverly Hills». Hans andre sønn, Tracy Keenan Wynn, er en manusforfatter med filmer som inkluderer de populære filmene The Longest Yard og The Autobiography of Miss Jane Pittman. Wynns datter Hilda er nylig skilt fra skuespiller og låtskriveren Paul Williams. Wynn ble gjennom ekteskap onkel til The Hudson Brothers. Zou (navn). Zou (tradisjonell kinesisk: 鄒, forenklet kinesisk: 邹, pinyin: "Zōu", Wade-Giles: "Tsou") er et utbredt kinesisk slektsnavn. Navnet har historisk hjemstavn i Fanyang i provinsen Hebei. Avhengig av kinesisk språk romaniseres også navnet som "Trau". Dee Dee Bridgewater. Dee Dee Bridgewater (født Denise Eileen Garrett 27. mai 1950) er en amerikansk jazzsangerinne. Hun har vunnet grammyprisen to ganger. Hun er også FN-ambassadør for FNs organisasjon for ernæring og landbruk. Biografi. Denise Eileen Garrett ble født i Memphis, Tennessee, men vokste opp i Flint, Michigan. Hennes far, Mathew Garret, var jazztrompetist og lærer ved "Manassas High School", og det var gjennom han Denise Eileen Garrett først ble eksponert for jazz. Da hun var 16 år ble hun med i en R&B trio som opptro i Michigan. Som 18-åring studerte hun ved Michigan State University før hun gikk på University of Illinois at Urbana-Champaign. Med jazzbandet der turnerte hun i Sovjetunionen i 1969. Året etter traff hun trompetisten Cecil Bridgewater, og etter deres bryllup, flyttet de til New York City hvor Cecil spilte i Horace Silvers band. Tidlig på 70-tallet ble Bridgewater med i Thad Jones-Mel Lewis Jazz Orchestra som vokalist. Dette markerte begynnelsen på hennes jazzkariere, og hun sang med flere av den tidens største jazzmusikere som Sonny Rollins, Dizzy Gillespie, Dexter Gordon, Max Roach, Rahsaan Roland Kirk og flere. Hun sang på Monterey Jazz Festival i 1973, og i 1974 kom hennes første album "Afro Blue" samtidig som hun spilte i musikalen "The Wiz". For hennes rolle som "Glinda, den gode heks" i denne musikalen, mottok hun en "Tony Award" i 1975. Senere var hun med i flere sceneproduksjoner. Etter turnè i Frankrike med musikalen "Sophisticated Ladies" i 1984, flyttet hun til Paris i 1986. Samme år hadde hun rollen som Billie Holiday i stykket "Lady Day", en prestasjon som gjorde henne nominert til "Laurence Olivier Award". På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet returnerte hun til jazzverden. Hun sang på Montreux Jazz Festival i 1990 og i 1994 startet hun et samarbeid med Horace Silver, som hun alltid hadde sett opp til. Hun slapp albumet "Love and Peace: A Tribute to Horace Silver". Hennes album "Dear Ella", som kom i 1997, gav henne en grammypris for beste jazzvokal-album. Familie. Bridgewater er mor til tre barn; Tulani Bridgewater (fra hennes ekteskap med Cecil Bridgewater), China Moses (fra hennes ekteskap med Gilbert Moses) og Gabriel Durand (fra hennes nåværende ekteskap med den franske konsertpromotøren Jean-Marie Durand). Diskografi. Kun et utvalg av Bridgewaters diskografi Norgesbesøk. Bridgewater holdt konsert på Kongsberg Jazzfestival i 2005 og 2007. Ye (navn). Ye (tradisjonell kinesisk: 葉, forenklet kinesisk: 叶, pinyin: "Yè") er et vanlig kinesisk slektsnavn. Uttalen varierer alt ettesom kinesisk språk og dialekt, og derfor kan det også romaniseres "Yip" eller "Ip" (kantonesisk), "Yeh" eller "Ee" (noen mandarindialekter), "Yap" eller "Yeap" (fra hakka eller minnan-språkene). Navnet finnes på vietnamesisk som "Diệp" eller "Giap". Etternavnet "Yè" anses å ha sitt opphav i den gamle byen Ye i dagens byprefektur Pingdingshan i Henan. Det går i alle fall tilbake til Vår- og høstannalenes tid, da en av generealene for staten Chu ble tildelt "Yè" som hertugdømme i 525 f.Kr. Bakkantinnene. "Bakkantinnene" (/ "Bakchai") er en tragedie av den greske dramatikeren Euripides. Stykket ble først fremført etter Euripides død, under Dionysiafestivalen år 406 f.Kr.. Stykket ble skrevet i Euripides siste år, mens han var tilknyttet hoffet til Arkelaus I av Makedonia. Den unge vinguden Dionysos vender tilbake til sin fødeby Theben etter å ha etablert en kult til sin ære i østerlandene. I sitt følge har han et kor av bakkantinner. Hans mor Semele ble mistrodd av sin familie da hun hevdet at Zevs var far til hennes barn, og Dionysos ønsker nå å gjenopprette hennes ære, vise sin guddommelighet, og kreve tilbørlig hengivelse fra thebenerne. Siden vil han underlegge seg hele Hellas. I byen hersker Dionysos' fetter Pentheus, mens Dionysos mostre er smittet av guddommelig galskap og bedriver rituell dyrking av den nye guden ute i fjellene. Pentheus avviser den nye troen, arresterer Dionysos, som utgir seg for å være prest i sin egen kult, og forsøker å stoppe de ekstatiske kvinnene. Pentheus' forfølgelse av Dionysosdyrkingen er imidlertid ambivalent, og han kler seg ut som en kvinne for å spionere på kvinnenes ritualer. Kvinnene oppdager ham, og i den tro at han er en løve, river de ham i sønder, lem for lem. Da dette blir oppdaget, drives de fra byen, og Dionysos står tilbake som historiens seierherre. Dramaet som historisk kilde. Stykket, og særlig dets prolog, er den mest utførlige kilde til kunnskap om Dionysos som kultgud, og om de orgier, Dionysia, som utspilte seg innenfor de dionysiske mysteriers kult. Oskar-Helene-Heim undergrunnsstasjon. Oskar-Helene-Heim undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Oskar-Helene-Heim er på linjen U3. Stasjonen ligger i Dahlem ved krysset mellom Clayallee og Argentinishen Allee. Stasjonen er oppkalt etter et nærliggende sykehus, som ble drevet av Oskar og Helene Pintsch (etterkommere etter Julius Pintsch) gjennom en stiftelse. Thielplatz undergrunnsstasjon. Thielplatz undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Thielplatz er på linjen U3. Fra stasjonen åpnet 12. oktober 1913 til utvidelsen til Krumme Lanke undergrunnsstasjon sto ferdig i 1929 var Thielplatz den sørvestlige endestasjon for U3. Stasjonen ligger i nærheten av Fritz-Haber-Institut der Max-Planck-Gesellschaft og Freie Universität Berlin. Breitenbachplatz undergrunnsstasjon. Breitenbachplatz undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Breitenbachplatz er på linjen U3. Torget stasjonen ligger under har navn fra innenriksministeren Paul von Breitenbach. Stasjonen slapp nesten uskadet fra andre verdenskrig og det finnes flere før-krigs objekter ved stasjonen, blant annet den sørlige inngangen og tre trebenker. Rüdesheimer Platz undergrunnsstasjon. Rüdesheimer Platz undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Rüdesheimer Platz er på linjen U3. Torget stasjonen ligger under har navnet sitt etter Rüdesheim am Rhein i Hesse og er kjent for Rheingauvin. John Baptist Yang Xiaoting. John Baptist Yang Xiaoting (født 9. april 1964 i Shaanxi i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk katolsk biskop. Han ble presteviet for bispedømmet Zhouzhi i 1991. Han studerte i Roma fra 1993 og tok doktorgrad i teologi ved Det pavelige universitet Urbaniana i 1999, og studerte så i USA 2000-02 der han tok mastergrad i sosioreligiøse studier. Senere var han viserektor ved det katolske presteseminar i Xi'an. Yang Xiaoting ble bispeviet med pavelig mandat og regjeringens approbasjon den 15. juli 2010 som koadjutor-biskop av Yan'an (med sete i Yulin) i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Ordinasjonen ble ledet av biskop Louis Yu Runchen av Hanzhong, og fant sted i Xiaoqiaopan kirke i fylket Jingbian i nærvær av syv vatikananerkjente biskoper: Anthony Dang Mingyan av Xi'an, Nicholas Han Jide av Pingliang, John Huo Cheng av Fenyang, Joseph Li Jing av Yinchuan/Ningxia, Joseph Tong Changping av Weinan og Joseph Han Yingjin av Sanyuan og hans forgjenger biskop Joseph Zong Huaide. Yan'ans biskop Francis Tong Hui av Yan’an, som lider av Alzheimers sykdom, var også tilstede en kort stund. Yan’an, som en lang periode under den kinesiske borgerkrig var base for Mao Zedong, har nå (2010) to biskoper, 20 prester, 24 nonner og 40.000 katolikker. Augsburger Straße undergrunnsstasjon. Augsburger Straße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Augsburger Straße er på linjen U3. Stasjonen ble åpnet 8. mai 1961 som erstatning for den tidligere stasjonen Nürnberger Platz som var blitt erstattet av den nye overgangsstasjonen Spichernstraße undergrunnsstasjon. Ljosland fjellstove. Ljoland Fjellstove slik den er pr 2010 Ljosland fjellstove (530 moh) er en privat turisthytte som ligger i området Setesdalsheiane i Åseral kommune i Vest-Agder. Ljosland Fjellstove ble bygget i 1937 av Kristiansand og Opplands Turistforening (KOT), og ble drevet i 52 år under navnet Ljoslandshytta. KOT solgte Ljoslandshytta i 1989 til Asle Ljosland. Hytta ble da bygget om og modernisert med en helt ny fløy med åtte dobbeltrom og to familierom. Ljosland ble åpnet igjen i 1990 under navnet Ljosland Fjellstove, og i oktober 2002 ble den solgt videre til familien Schlezinger/Sørensen fra Kristiansand med Mikael F Schlezinger som daglig leder. Bradley Lake-demningen. Bradley Lake-demningen er en demning med vannkraftverk (tradisjonelt elvekraftverk) i Kenai Peninsula County, delstaten Alaska i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 126 MW, fordelt på to turbiner. Wheeler-demningen. Wheeler-demningen er en demning med vannkraftverk (tradisjonelt elvekraftverk) på Tennessee River i Lawrence County, delstaten Alabama i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 404 MW, fordelt på 11 turbiner. Walter Bouldin-demningen. Walter Bouldin-demningen er en demning med vannkraftverk (tradisjonelt elvekraftverk) på ei sideelv til Coosa River som igjen munenr ut i Alabama River, beliggende i Elmore County, delstaten Alabama i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 225 MW, fordelt på 3 turbiner. Martin-demningen. Martin-demningen er en demning med vannkraftverk (tradisjonelt elvekraftverk) på ei side elv til Coosa River som igjen munner ut i Alabama River, beliggende i Elmore County, delstaten Alabama i USA. Demningen regulrerer Martin Lake som er en stor, kunstig innsjø, en av delstatens største reservoarer. Det har en installert produksjonskapasitet på 211 MW, fordelt på fire turbiner. Peru under Sommer-OL 2000. Peru under Sommer-OL 2000. Tjueen sportsutøvere, tretten kvinner of åtte menn fra Peru deltok i sju sporter, friidrett, judo, seiling, skyting, svømming, stuping og volleyball under 2000 i Sydney. De vant ikke noen medalje. Lay-demningen. Lay-demningen er en demning med vannkraftverk (tradisjonelt elvekraftverk) på ei sideelv til Coosa River, i Chilton County, delstaten Alabama i USA. Det har en installert produksjonskapasitet på 177 MW, fordelt på seks turbiner. Barletts Ferry-demningen. Barletts Ferry-demningen er en demning med vannkraftverk (tradisjonelt elvekraftverk) i Lee County, delstaten Alabama i USA. Anlegget ligger ved Chattahoochee River på grensen mot Georgia, og ligger ovenfor Walter F. George-demningen. Det har en installert produksjonskapasitet på 175 MW, fordelt på seks turbiner. Georgica. Illustrasjon fra "Bok III". Fra en manuskript fra 500-tallet, i Vatikanbibliotekets eie "Georgica" er et dikt i fire bøker, skrevet av den romerske dikteren Vergil i år 29. Diktets ytre tema er landbruk (tittelen er fra det greske ordet "georgein", å dyrke), men perspektivet er langt videre, og diktet favner over såvel mytologiske som politiske og filosofiske emner. Verket består av 2 188 heksameter. Vergil var inspirert av Hesiods "Arbeid og Dager", både mht heksameterformen og emnet: arbeidet og jorden. Vergil lånte også fra de greske forfatterne Nicander, Aratus, Aristoteles og flere. Også Lucretius' "De rerum natura" har vært et forbilde, også mht det epikureiske ideinnholdet. I bok to legges vekten på åkerbruk og hagebruk, og redegjørelsen om dyrkingen av vindruer leder naturlig over til en skildring av Bacchuskulten. Her finnes også «Hyllesten til våren», en av de mest kjente avsnittene. Under drøftingen av husdyrhold i bok tre berøres også seksualiteten og forplantningen. Skildringen av bienes liv og samfunnsstruktur i fjerde bok regnes som en allegori for den ideelle statsskikken. I bok fire finnes også den første litterære behandlingen av historien om Orfeus og Eurydike. Walter F. George-demningen. Walter F. George-demningen er en demning med vannkraftverk (tradisjonelt elvekraftverk) i Clay County, delstaten Georgia i USA. Anlegget demmer opp den store Walter F. George-sjøen i Chattahoochee River på grensen mellom Alabamaog Georgia, og ligger nedenfor Barletts Ferry-demningen. Det har en installert produksjonskapasitet på 130 MW, fordelt på to turbiner. Mitchell-demningen. Mitchell-demningen er en demning med vannkraftverk (tradisjonelt elvekraftverk) i Coosa County, delstaten Alabama i USA. Anlegget ligger ved Coosa River. Det har en installert produksjonskapasitet på 170 MW, fordelt på fire turbiner. Lewis Smith-demningen. Lewis Smith-demningen er en demning med vannkraftverk (tradisjonelt elvekraftverk) i Walker County, i nordvestre deler av delstaten Alabama i USA. Anlegget ligger ved en sideelv til Tombigbee River, som igjen renner sammen med Alabama River like før begge når Mobile Bay i Mexicogulfen. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 157 MW, fordelt på to turbiner. Harris-demningen. LewiHarris-demningen er en demning med vannkraftverk (tradisjonelt elvekraftverk) i Calhoun County, i nordvestre deler av delstaten Alabama i USA. Anlegget ligger ved en sideelv til Coosa River, som igjen renner sammen med Alabama River. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 135 MW, fordelt på to turbiner. Bull Shoals-demningen. Bull Shoals-demningen sett fra luften Bull Shoals-demningen er en demning med vannkraftverk (tradisjonelt elvekraftverk) i Marion County, i nordvestre deler av delstaten Arkansas i USA. Anlegget demmer opp det meget store, kunstige reservoaret Bull Shoals Lake, og ligger ved en nordlig sideelv til Buffalo River som igjen renner sammen med White River. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 340 MW, fordelt på åtte turbiner. Dardanelle-demningen. Dardanelle-demningen er en demning med vannkraftverk (tradisjonelt elvekraftverk) i Pope County, i nordvestre deler av delstaten Arkansas i USA. Anlegget ligger ved Arkansas River. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 161 MW, fordelt på åtte turbiner. Shasta-demningen. Shasta-demningen er en demning med vannkraftverk (tradisjonelt elvekraftverk) i Shasta County, i delstaten California i USA. Anlegget ligger ved en sideelv til Sacramento River. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 697 MW, fordelt på syv turbiner. Utbyggingen skjedde 1938–1945. Demningen er 1 050 m lang og 183 m høy. Judge Francis Carr-demningen. Judge Francis Carr-demningen er en demning med vannkraftverk (tradisjonelt elvekraftverk) i Shasta County, i delstaten California i USA. Anlegget ligger ved en sideelv til Sacramento River. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 154 MW, fordelt på to turbiner. Colgate-demningen. Colgate-demningen er en demning med vannkraftverk (tradisjonelt elvekraftverk) i Yuba County, i delstaten California i USA. Anlegget ligger ved en sideelv til Sacramento River. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 315 MW, fordelt på to turbiner. Walk on By. «Walk on By» er en amerikansk sang med melodi av Burt Bacharach og tekst av Hal David. Den ble skrevet til Dionne Warwick. Sangen ble spilt inn på den samme sessionen i 1963 som frembrakte «Anyone Who Had a Heart». Den ble i 1964 Warwicks andre Top Ten-hit. «Walk on By» ble utgitt i april samme år og ble et landemerke av en single. Den nådde en sjetteplass på den amerikanske Billboard Hot 100-listen og en førsteplass på Cashbox' R&B-liste (Billboard publiserte ingen rhythm & blues-liste i 1964, det året som sangen gjorde det best på listene). Sangen lå en kort tid på Top 10 på Billboard Easy listening-listen. Warwick spilte også inn en tysk versjon med tittelen «Geh vorbei». I likhet med flere av Warwicks Bacharach-komponerte sanger fra 1960-årene ble det gjort mange coverversjoner av den, på mange forskjellige måter. Noen av dem ble betraktelige listesuksesser. En notabel coverversjon var med funk/soulmusikeren Isaac Hayes, hvis coverversjon fra 1969 på hans banebrytende album "Hot Butter Soul" omdannet sangen til en funkvamp på tolv og et halvt minutt. I 1979 spilte The Stranglers inn en punkversjon som nådde en 21. plass på den britiske singlelisten. I 1982 gjorde funkduoen D-Train en disco/funk-coverversjon, som kun ble en R&B-hit i USA. I 1983 gjorde Jo Jo Zep & The Falcons en annen coverversjon. I 1990 fikk sangeren Sybil, som hadde fått en stor hit året før med en coverversjon av Warwicks «Don't Make Me Over», en amerikansk R&B-hit med denne sangen. Gabrielles versjon. I 1997 ble en versjon med den britiske sangeren Gabrielle utgitt som den femte og siste singlen fra hennes selvbetitlede andre album. Cyndi Laupers versjon. «Walk on By» ble utgitt som første single fra Cyndi Laupers album med coverversjoner, "At Last" (2003). Sangen var også med på DVD-platen "Live at Last" (2004). Den ble kun utgitt som promo. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Gå forbi». Innspillinger. De to RCA-platene er samme innspilling. Khalilullah Khalili. Khalilullah Khalili (persisk: خلیل‌الله خلیلی – "Ḫalīlallāḥ Ḫalīlī"; født 1907 i Balkh, Afghanistan, død 4. mai 1987 i Islamabad, Pakistan) var en persiskspråklig dikter, historiker, universitetsprofessor, diplomat og kongelig fortrolig fra Afghanistan. Alternative skrivemåter for navnet er "Khalilollah" eller "Khalil Ullah". Han var den siste av de store klassiske persiskspråklige dikterne og blant de første til å introdusere moderne persisk poesi og Nimai-stil i Afghanistan. Han var opprinnelig en tadsjiker. Han hadde også kunnskap om "Khorasani"-stil og var en tilhenger av Farrukhi Sistani. I motsetning til de fleste afghanske dikterne oppnådde han stor suksess i Iran, der hans utvalgte dikt har blitt publisert. Hans verk har blitt rost av av berømte litterære personer og intellektuelle fra Iran. Mange ser på ham som den største persiskspråklige dikteren i nyere tid i Afghanistan. Han er også kjent for sitt hovedverk "Helten fra Khorasan", en kontroversiell biografi om Habibullah Kalakānī, emir av Afghanistan i 1929. Liv. Khalili ble født i Kabul-provinsen og kom fra samme landsby som Habibullah Kalakani. Han skrev utelukkende på persisk og forbindes enkelte ganger med nasjonalistisk ideologi i Tadsjikistan. Han tilhørte den persisktalende Safi-klanen fra Kohistan (i dag Parvan). Hans far, Mirzā Muhammad Hussein Khān, var kong Habibullah Khans finansminister og eide herskapshus i Kabul og Jalalabad, men ble senere avskjediget og hengt av Habibullah Khans sønn og etterfølger, Amanullah Khan. Moren hans var datter av Abdul Qādir Khān, en regional stammeleder for Safi-klanen. Hun døde da Khalili var sju år gammel. Khalili bodde og gikk på skole i Kabul til han var elleve, da Shah Habibullah Khan, konge av Afghanistan, ble drept, angivelig på ordre fra sin reformistiske sønn Amanullah Khan, som raskt arresterte og henrettet Khalilis far sammen med andre som var tilknyttet det forrige regimet. Som foreldreløs og uønsket i Kabul tilbrakte han de turbulente årene under Amānullāhs regime på Shamālī-sletta nord for Kabul, der han studerte klassisk litteratur og andre tradisjonelle vitenskaper med ledende forskere og begynte å skrive poesi. I 1929, da Habibullah Kalakānī – en lokal tadsjiker fra Kalakan – avsatte Amānullāh Khān, gikk Khalili med sin onkel Abdul Rahim Khan Safi, den nye guvernøren i Herat, der han ble værende i mer enn ti år. Tidlig på 1940-tallet ble han med sin onkel Abdul Rahim Khan Safi, som hadde blitt utnevnt til en visestatsminister, til Kabul. Hans opphold i Kabul tok slutt i 1945, da noen av de eldste tilhørende Safi-klanen gjorde opprør og førte til at både onkelen og nevøen ble fengslet. Etter et år i fengsel ble Khalili løslatt og sendt i eksil til Kandahar, der han blomstret som en poet og forfatter. På 1950-tallet fikk Khalili lov til å returnere til Kabul, der han ble utnevnt til minister for kultur og informasjon og begynte å undervise ved Universitetet i Kabul. Han ble en fortrolig av kong Zahir Shah som han ofte ble med på jaktekspedisjoner. I 1960- og 1970-årene tjenestegjorde Khalili, som var flytende i arabisk, som Afghanistans ambassadør til Saudi-Arabia og Irak. Han var medlem av den konstitusjonelle forsamlingen i 1964 og en representant fra Jabal al-Siraj. Etter kommunistkuppet i april 1978, søkte han asyl først i Tyskland og deretter i USA der han skrev store deler av sin beste diktning om krigen i sitt hjemland. På slutten av 1980-tallet flyttet han til Islamabad i Pakistan, der han tilbrakte sine siste år. Han ble gravlagt i Peshawar ved siden av graven til pashto-poeten Rahman Baba. Verk. Khalili var en produktiv forfatter og produserte i løpet av sin karriere et eklektisk repertoar som spenner fra poesi og fiksjon til historie og biografi. Han utga 35 bøker med dikt, inkludert hans berømte verk "Aškhā wa Ḫūnhā" ("Tårer og blod"), skrevet under sovjet-regimet, og "Ayyār-e az Ḫorāsān" ("Helten fra Khorasan"). Med unntak av et utvalg av hans kvartetter og den nyere "En forsamling av møll", er hans poesi i stor grad fortsatt ukjent for engelsktalende lesere. Collierville vannkraftverk. Collierville vannkraftverk er en demning med vannkraftverk (tradisjonelt elvekraftverk) i Calaveras County, i delstaten California i USA. Anlegget ligger ved den sørligste sideelven til Sacramento River, øst for byen Sacramento. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 253 MW, fordelt på to turbiner. Folsom-demningen. Folsom-demningen er en demning med vannkraftverk (tradisjonelt elvekraftverk) i Sacramento County, i delstaten California i USA. Anlegget ligger ved American River, den nest sørligste sideelven til Sacramento River, øst for byen Sacramento. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 199 MW, fordelt på tre turbiner. Utbyggingen skjedde 1948–1955, og erstattet en eldre dam fra 1893 som hadde forsynt Sacramento by med elektrisitet. Demnignen er inntil 430 meter lang og 103 meter høy. Jaybird-demningen. Jaybird-demningen er en demning med vannkraftverk (tradisjonelt elvekraftverk) i El Dorado County, i delstaten California i USA. Anlegget ligger ved en sideelv til Sacramento River, nordøst for byen Sacramento. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 162 MW, fordelt på to turbiner. Camino-demningen. Camino-demningen er en demning med vannkraftverk (tradisjonelt elvekraftverk) i El Dorado County, i delstaten California i USA. Anlegget ligger ved en sideelv til Sacramento River, nordøst for byen Sacramento. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 158 MW, fordelt på to turbiner. Poe-demningen. Poe-demningen er en demning med vannkraftverk (tradisjonelt elvekraftverk) i Butte County, i delstaten California i USA. Anlegget ligger ved en nordlig sideelv til Sacramento River. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 143 MW, fordelt på to turbiner. Trinity-demningen. Trinity-demningen er en demning med vannkraftverk (tradisjonelt elvekraftverk) i Trinity River i Klamathfjellene, Trinity County, nordvest i delstaten California i USA. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 140 MW, fordelt på 2 turbiner. Sorlaat Partiiat. Sorlaat Partiiat ("Røtter") er et politisk parti på Grønland. Det ble stiftet i mars 2008, og beskriver seg selv som et «internasjonalt orientert liberal-sosialistisk parti plassert i det politiske sentrum». Sorlaat Partiiat ønsker blant annet sterkere tiltak for å styrke den sosiale tryggheten, økt gjennomskuelighet i forvaltningen, nedskjæringer i offentlig sektor, "Green Card"-ordning for arbeidsinnvandring til Grønland, progressiv beskatning, samt betydelig mindre statlig eierskap. Partiets stifter og formann, Nikoline Ziemer, var partiets kandidat til Landstinget ved landstingsvalget 2009, hvor Sorlaat Partiiat fikk 383 stemmer (1,3 %) og dermed ingen representasjon. William R. Gianelli vannkraftverk. Foto hvor kraftstasjonen ses nederst, demningen skimtes øverst. William R. Gianelli vannkraftverk er et vannkraftverk (pumpekraftverk) ved San Luis-demningen, i Merced County, delstaten California i USA. Anlegget ligger ved en sideelv til elven San Joaquin River. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 424 MW, fordelt på 8 turbiner. Anlegget stod ferdig i 1968. New Melones-demningen. New Melones-demningen er en demning med et vannkraftverk (tradisjonelt elvekraftverk) i Tuolumne County, delstaten California i USA. Anlegget ligger ved en sideelv til elven San Joaquin River. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 300 MW, fordelt på to turbiner. Demningen er 500 m lang og 176 m høy, og stod ferdig i 1976 da den avløste "Old Melones Dam". Devil Canyon-demningen. Devil Canyon-demningen er en demning med et vannkraftverk (tradisjonelt elvekraftverk) i San Bernardino County, delstaten California i USA. Anlegget ligger ved en sideelv til elven San Joaquin River. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 276 MW, fordelt på fire turbiner. Don Pedro-demningen. Den gamle demningen fotografert i ca 1925. Don Pedro-demningen er en demning med et vannkraftverk (tradisjonelt elvekraftverk) i Tuolumne County, delstaten California i USA. Anlegget ligger ved en sideelv til elven San Joaquin River og dammen ble ferdigstilt i 1971. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 171 MW, fordelt på fire turbiner. Demningen fra 1971 førte til at en annen demning, med samme navn, som var ferdigstilt i 1924 ble satt under vann. Denne demningen var i betong og var 86 mete høy, 300 meter bred, 4,9 meter dyp på toppen og 52 meter dyp i bunnen. Den gamle demningen holdt 14,3 % av vannet som den nye demningen holder. Når den nye demningen er full ligger den gamle 76 meter under vann. Kim Choong-soo. Kim Choong-soo (født 6. juni 1947) er en sørkoreansk økonom. Han er sentralbanksjef for Sør-Koreas sentralbank. Kim fikk avskjed i nåde fra den sørkoreanske hæren i 1971. Etter dette tok han sin økonomiutdanning; først en BA i økonomi ved Seoul National University (1973), deretter Ph.D. i økonomi ved University of Pennsylvania i USA (1979). Hans første jobb var som forskningsassistent ved Korea Development Institute (KDI). Etter dette flyttet han til USA, og fortsatte å arbeide med forskning; først ved Wharton Econometric Forecasting Associates, Inc., deretter ved Center for Human Resource Research ved Ohio State University. Her var han ansatt fram til 1983. Fra 1983 begynte han igjen å jobbe hos KDI. Fra 1983 til 1984 var han forskningsstipendiat, og fra 1985 til 1988 stipendiat. Senere hadde han også to ulike direktørtitler i KDI, og han var president der fra 2002 til 2007. Han har blant annet vært assisterende minister og spesialrådgiver for vise-finansministeren, og departementssjef for økonomidirektøren ved presidentens kontor. Hans siste verv før han ble sentralbanksjef for Sør-Koreas sentralbank var Sør-Koreas representant i OECD. Hans periode som sentralbanksjef er 1. april 2010 til 31. mars 2014. Dion R. Holm-demningen. Dion R. Holm-demningen er en demning med et vannkraftverk (tradisjonelt elvekraftverk) i Tuolumne County, delstaten California i USA. Anlegget ligger ved en sideelv til elven San Joaquin River. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 166 MW, fordelt på to turbiner. Normalna Bloudkova skakalnica. Normalna Bloudkova skakalnica (norsk: "Bloudeks normalbakke") var den tredje største hoppbakken i Planica i Slovenia. Den har K-punkt 90 meter og bakkestørrelse 100 meter. Bakken ble åpnet i 1949, og er i dag oppkalt etter bakkekonstruktøren, Stanko Bloudek. Normalbakken har hatt flere verdenscuprenn, sist i 1994, og i senere år kontinentalcuprenn. Ett verdenscuprenn i kombinert ble holdt i bakken i 1984. Junior-VM 2007 ble flyttet fra Tarvisio i Italia til Planica på grunn av snømangel, og hopprennene gikk i normalbakken. Hoppanlegget er eid av ŠD Planica. Da storbakken Bloudkova velikanka ble ombygd i 2011/12, ble det bygd en ny normalbakke ved siden av den, som erstatter Normalna Bloudkova skakalnica. Bakkerekorden i normalbakken er 110 meter, satt av Bine Zupan (Slovenia) 13. mars 2004. Viktige renn. Inkluderer verdenscuprenn (spesielt hopp) eller tilsvarende. Big Creek 3-demningen. Big Creek 3-demningen er en demning med et vannkraftverk (tradisjonelt elvekraftverk) i Fresno County, delstaten California i USA. Anlegget ligger ved en sideelv til elven San Joaquin River. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 174 MW, fordelt på fem turbiner. Pine Flat-demningen. Pine Flat-demningen er en demning med et vannkraftverk (tradisjonelt elvekraftverk) i Fresno County, delstaten California i USA. Anlegget ligger ved en sideelv til elven San Joaquin River. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 165 MW, fordelt på tre turbiner. J. S. Eastwood vannkraftverk. J. S. Eastwood vannkraftverk er et vannkraftverk (pumpekraftverk) i Fresno County, delstaten California i USA. Anlegget ligger ved en sideelv til elven San Joaquin River. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 207 MW, fordelt på én turbin. Ali-Shir Nava'i. Nizām-al-Din ʿAlī-Shīr Herawī (chagatai og persisk: نظام الدین على شير هروی, uigurisk: ئەلىشىر نەۋائى, usbekisk: "Alisher Navoiy"), bedre kjent som Alisjer Navoi eller Mīr ʿAlī Shīr Navā'ī (med flere forskjellige stavinger), var en sentralasiatisk poet, maler, politiker, mystiker og språkforsker av uigurisk opprinnelse som arbeidet ved det timuridiske hoffet i Herat. Han ble født i Herat den 9. februar 1441 og døde samme sted 3. januar 1501. Han er generelt kjent under pseudonymet Navā'ī (persisk: نوایی, som betyr «den gråtende»). På grunn av hans fremragende chagatai-poesi regnes han av mange i den tyrkiskspråklige verden for å være grunnleggeren av tidlig tyrkisk litteratur, i motsetning til de tidligere rådende persisktalende forfatterne. Han blir også sett på som et av de viktigste forbildene i usbekisk (språk)kultur. Palle Christiansen. Palle Christiansen (født 25. juni 1973) er en grønlandsk tannlege og liberal politiker (D). Han tok folkeskolens utvidede avgangseksamen i 1990, og tok avgangseksamen fra matematikklinjen ved Allerød Gymnasium i Danmark i 1993. Christiansen studerte medisin ved Københavns Universitet 1994–1996, og odontologi samme sted 1996–2001. Han jobbet som offentlig tannlege i Nuuk 2001–2002 og i Sisimiut 2002–2005, og var privatpraktiserende tannlege i Sisimiut 2005–2009. Christiansen var kommunestyremedlem i Sisimiut kommune 2005–2008 og i Qeqqata kommune fra 2008. Han har vært medlem av Grønlands landsting siden 2002, og er finansminister i Kuupik Kleists regjering fra 2009. Christiansen er dessuten Grønlands nordiske samarbeidsminister (delegat til Nordisk Ministerråd). Cabin Creek vannkraftverk. Cabin Creek vannkraftverk er et vannkraftverk (pumpekraftverk) i Clear Creek County, delstaten Colorado i USA. Anlegget ligger i et sentrale fjellområde i delstaten ved en sideelv til elven Colorado River. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 324 MW, fordelt på to turbiner. Kunståret 1440. Kunståret 1440 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1440. Morrow Point-demningen. Morrow Point-demningen er en demning med et vannkraftverk (elvekraftverk) på Gunnison River, en sideelv til Colorado River. Anlegget ligger i Montrose County, delstaten Colorado i USA. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 173 MW, fordelt på to turbiner. Demningen er hele 143 m høy. Blue Mesa-demningen (86 MW) ligger ovenfor, og Crystal-demningen (31 MW) nedenfor i samme elva. Hartwell Lake-demningen. Hartwell Lake-demningen er en demning med et vannkraftverk (elvekraftverk) i USA. Anlegget ligger på grensen mellom Hart County i delstaten Georgia og Anderson County i Sør-Carolina. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 420 MW, fordelt på fem turbiner. Richard B. Russell-demningen. Richard B. Russell-demningen er en demning med et vannkraftverk (pumpekraftverk) i USA. Demingen demmer opp Savannah som er grensen mellom Elbert County i delstaten Georgia og Abbeville County i delstaten Sør-Carolina. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 300 MW, fordelt på fire turbiner. Carters vannkraftverk. Carters vannkraftverk sett fra luften. Carters vannkraftverk er et vannkraftverk (pumpekraftverk) i Murray County, delstaten Georgia i USA. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 286 MW, fordelt på to turbiner. Wallace-demningen. Wallace-demningen er en demning med et vannkraftverk (pumpekraftverk) i Hancock County, delstaten Georgia i USA. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 213 MW, fordelt på 2 turbiner. Cabinet Gorge-demningen. Cabinet Gorge-demningen er en demning med et vannkraftverk (elvekraftverk) i Bonner County, delstaten Idaho i USA. Anlegget ligger i Clark Fork River, og lengre oppe i samme elv – på Montana-siden – ligger Noxon Rapids-demningen. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 265 MW, fordelt på fire turbiner. Demningen er 183 m lang og 84 m høy. Utbyggingen skjedde fra 1951 til 1953. Palisades-demningen. Foto av anlegget og reservoaret. Palisades-demningen er en demning med et vannkraftverk (elvekraftverk) i Snake Rvier, beliggende i Bonneville County, delstaten Idaho i USA. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 176 MW, fordelt på fire turbiner. Demningen er 640 m lang og inntil 82 m høy. Wolf Creek-demningen. Wolf Creek-demningen er en demning med et vannkraftverk (elvekraftverk) i Russell County, delstaten Kentucky i USA. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 270 MW, fordelt på 6 turbiner. Kentucky-demningen. Kentucky-demningen er en demning med et vannkraftverk (elvekraftverk) i Marshall County og Livingston County, delstaten Kentucky i USA. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 176 MW, fordelt på fem turbiner. Anlegget ble ferdigstilt i 1944. Barkley-demningen. Barkley-demningen er en demning med et vannkraftverk (elvekraftverk) i Lyon County, delstaten Kentucky i USA. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 130 MW, fordelt på fire turbiner. Sidney A. Murray vannkraftverk. Sidney A. Murray Jr vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk (elvekraftverk) i Concordia County, delstaten Louisiana i USA. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 130 MW, fordelt på åtte turbiner. Bear Swamp vannkraftverk. Bear Swamp vannkraftverk er et vannkraftverk (pumpekraftverk) i Berkshire County, delstaten Massachusetts i USA. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 585 MW, fordelt på fem turbiner. Abd al-Rahman Jami. Nur ad-Din Abd ar-Rahman Jami eller Abd al-Rahman Jami (persisk: نورالدین عبدالرحمن جامی), bedre kjent som bare Jami'", var en av de største persiske poetene i det 15. århundre og en av de siste store sufipoetene, samt en mystiker. Han ble født 18. august 1414 i en landsby i nærheten av Jam i den daværende provinsen Khorasan (nå Ghowr-provinsen i Afghanistan) og døde 19. november 1492 i Herat. Han var også sufimester i Naqshbandi-ordenen og hans berømmelse hviler like mye på hans skriving som hans åndelige utstråling. Conowingo-demningen. Conowingo-demningen er en demning med et vannkraftverk (pumpekraftverk) i Harford County, delstaten Maryland i USA. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 507 MW, fordelt på elleve turbiner. Myten om Er. "Myten om Er" er en eskatologisk legende som utgjør siste del av Platons dialog "Staten", ca 380 f.Kr.. Teksten gir en redegjørelse for kosmos og for livet etter døden som i stor grad har preget ettertiden. Legenden settes inn i dialogen når Sokrates skal forklare for Glaucon hvorfor og hvordan sjelen må være udødelige. Myten er neppe diktet av Platon selv, men han har hentet den fra orfeiske og phytagoreiske mysterietradisjoner. Legenden forteller om mannen "Er", som dør i strid. Når likene samles opp, ti dager etter slaget, er Ers legeme uendret. To dager senere våkner han til live, på likbålet, og forteller om sitt opphold i dødsriket, om reinkarnasjon og om himmelsfærene på astralplanet. Legenden introduserer forestillingen om at gode mennesker belønnes og umoralske mennesker straffes etter døden. Taum Sauk vannkraftverk. Taum Sauk vannkraftverk er et vannkraftverk (pumpekraftverk) i St. Francois-fjellene i Ozark-platået, beliggende i Reynolds County, sørøst i delstaten Missouri i USA, og omlag 140 km sør for St. Louis. Det ødelagte øvre reservoaret fotografert i 2006. Nedre reservoar er sammenløpet av Fork River og Black River, en nordlig sideelv til White River. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 408 MW, fordelt på 4 turbiner. Fallhøyden fra øvre reservoar oppå Proffit Mountain, er 240 meter. Den 14. desember 2005 skjedde et fatalt uhell hvor øvre reservoar brast, og 4 mill m³ vann flommet ned fjellsiden. Bygging av nytt reservoar startet tidlig i 2009. David Hartley (filosof). David Hartley (21. juni 1705, død 28. august 1757) var en engelsk filosof og grunnlegger av en skole i assosiasjonspsykologi. David Hartley ble født i juni 1705 i nærheten av Halifax, Yorkshire. Hans mor døde tre måneder etter fødselen. Hans far, en anglikansk prest, døde da David var bare femten. Han ble utdannet ved Bradford Grammar School og Jesus College, Cambridge, hvor samfunnet han ble medlem i 1727. Opprinnelig ment for kirken, ble han avskrekket fra å ta imot bestillinger av visse betenkeligheter med hensyn til å signere trettini artikler, og tok opp studiet av medisin. Likevel forble han medlem av den engelske kirke, og hadde et fortrolig fot med de mest anerkjente geistlige på hans tid. Han betraktet det hans plikt å adlyde kirkelige og sivile myndigheter. Doktrinen som han sterkest protesterte var som evig straff. Mary Miles Minter. Mary Miles Minter (født Juliet Reilly 1. april 1902 i Shreveport i Louisiana, død 4. august 1984 av slag) var en amerikansk skuespillerinne fra stumfilmepoken. Juliet er datter av den berømte Broadwayskuespillerinnen Charlotte Shelby. I en alder av fem år, fulgte hun sin eldre søster Margaret på en audition fordi det ikke var noen babysitter tilgjengelig for henne. Hun ble lagt merke til av regissøren, og hun fikk dermed sin aller første rolle som skuespiller. I 1912, for å unngå å bryte noen av lovene om barnearbeid i Chicago fikk hun fødselsattesten av en fetter og forandret Julies navn til Mary Miles Minter. Hun spilte i sin første film i 1915 i en alder av 13 år, etter som hennes karriere stadig vokste. Minters første film sammen den kjente regissøren William Desmond Taylor var i 1919 somm hovedpersonen i filmatiseringen av Anne fra Bjørkely som var basert på en canadisk roman som ble publisert for første gang i 1908 i Canada. Denne filmen ble godt mottatt både av publikum og filmkritikere og Taylor fremmet aktivt Minter som en kommende stjerne på Hollywood-himmelen. Et romantisk forhold utviklet seg mellom dem, som hun senere beskrev som «en vakker hvit flamme». Men ifølge Minter (som hadde vokst opp uten noen far), så hadde Taylor reservasjoner mot dette formålet fra begynnelsen og senere begrenset de sin romantikk til hverandre. Noe av grunnen til det var muligens den store aldersforskjellen mellom dem, på cirka 30 år. I 1922 ble William Desmond Taylor myrdet i sitt eget hjem. I et intervju i 1970 hvor Minet beskrev Taylor som sin "kompis", Minter husket hvordan hun brøt sammen og hulket høyt da hun fikk lov til å se regissørens døde kropp i et likhus. Skandalen var gjenstand for omfattende spekulasjoner i amerikansk media. Aviser rapporterte om et kodet kjærlighetsbrev skrevet av Minter som var blitt funnet i Taylors bungalow etter hans død. (disse ble senere bevist å ha blitt skrevet tre år tidligere, i 1919). Minter var denne gangen på høyden av sin suksess, etter å ha spilt i mer enn 50 filmer og flere aviser kom med sensasjonelle åpenbaringer om den tjue år gamle filmstjernens forbindelse med den så mange år eldre regissøren. Det var flere mistenkte til mordet på William Desmond Taylor (inkludert Minets mor Charlotte Shelby) i den lange etterforskningen av Taylors mord. Sent i 1922, flere måneder etter Taylors død, ble Minter kjærester med daværende Los Angeles-korrespondent og filmkritikeren Louis Sherwin, som en gang hadde vært gift med skuespillerinnen Maude Fealy. Minter lagde fire filmer til for filmselskapet Paramount Pictures før kontrakten med filmselskapet gikk ut. Hennes siste film, "The Trail of Lonesome Pine", ble publisert i 1923. Etter at studioet ikke fornyet sin kontrakt med Minet, fikk hun mange andre tilbud, men hun avslo dem alle sammen, og hevdet at hun egentlig aldri hadde vært lykkelig som skuespiller. I 1925 saksøkte hun sin egen mor fordi hun hevdet at moren hadde holdt dårlig regnskap med de pengene moren hadde fått fra henne i hennes karriere på TV-skjermen. Saken ble løst utenfor rettssaken, men Minet og moren forble uvenner for resten av livet. Minter kommenterte at hun var dypt tilfreds med å leve uten sin karriere som skuespiller. Minter hadde i løpet av sin skuespiller-karriere investert mye i fast eiendom flere steder i Los Angeles og synes å ha levd i relativ komfort og velstand, selv om hun senere ble utsatt for flere ran og ransforsøk i løpet av hele 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet. Politiet beskrev Minet som en skrøpelig gammel kvinne og folk ble ofte sjokkert over å høre at hun en gang i tiden hadde vært en berømt skuespillerinne. Hun døde i 1984 av et hjerneslag i Santa Monica, da hun var 82 år gammel. For hennes mange bidrag til amerikansk filmindustri, har Mary Miles Minter blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 1724 Vine Street. Esther Williams. Esther Jane Williams (født 8. august 1921) er en tidligere amerikansk konkurransesvømmer og filmstjerne. Williams har vunnet flere priser som medlem av svømmelaget ved Los Angeles Athletic Club. Hun var egentlig ment å delta under Sommer-OL i 1940, men denne ble kansellert på grunn av utbruddet av den andre verdenskrig. Mellom 1945 og 1949, hadde Williams spilt i minst en film som står oppført blant de 20 mest innbringende filmene i løpet av ett år. I 1952 dukket Williams opp i hennes eneste biografiske rolle. Williams har dukket opp i en håndfull mislykkede spillefilmer, etterfulgt av flere ekstremt populære TV-opptredener. Etter at hun sluttet som skuespiller i 1960, har Williams blitt en forretningskvinne, og hun fungerte som en kommentator for idretten synkronisert svømming under OL i 1984 som foregikk i Los Angeles. Williams bor sammen med sin fjerde ektemann, Edward Bell, i Beverly Hills. Rent-A-Wreck. Rent-A-Wreck er et bilutleiefirma som primært er kjent for å leie ut brukte biler til lavere priser enn vanlig i bransjen. De er også kjent for å leie ut biler til yngre sjåfører som andre bilutleiefirmaer nødig leier ut til. Den gjennomsnittlige Rent-A-Wreck bil er tre til fem år gammel og har ofte mer enn 100 000 km. bak seg. Selskapet ble grunnlagt i 1968 i Los Angeles, California av David Schwartz, en ung forretningsmann som drev en bruktbil-forretning. Rent-A-Wreck begynte som et pionerprosjekt ved å leie ut biler i nabolaget for lavere satser enn de nærmeste konkurrenter. Takket være god mediadekning, spesielt i "New York Times", "Wall Street Journal" og på et fjensynsshow fanget Rent-A-Wreck interesse og innen 1973, hadde selskapet solgt rettigheter til å bruke navn og logo til sin første franchise-tager. Rent-A-Wreck har ca. 200 utleiekontorer i USA og Skandinavia. I Norge ble Rent-A-Wreck etablert i973 og har nå utleievirksomhet på 30 steder. Rent-A-Wreck har vokst til å inkludere franchiserte virksomheter over praktisk talt hele USA og i Skandinavia og Island. En typisk Rent-A-Wreck virksomhet holder til noe utenfor etablerte forretningsstrøk. Selskapets motto er: "Ikke la deg lure av navnet". Anker STI. Anker STI (juridisk navn: Stiftelsen Anker Studentbolig og Hotel) er en boligstiftelse i Oslo. Stiftelsen har som formål å tilby boliger til studenter og lærlinger i Oslo. Stiftelsen ble opprettet i 1975, og har ca 1 000 studentboliger. Stiftelsen holder til i Storgata 55. I tillegg til studentboligene har stiftelsen også Anker Hotel, Anker Hostel, og Anker Næring. Disse forretningsområdenes overskudd subsidierer studentboligene. Ivar Skårseth. Ivar Skårset (født 1887, død 11. november 1962) var lektor ved Elverum Lærerskole, musiker, sanger (solist), komponist, tekstforfatter og korpedagog. Hans virke for utdanning av kordirigenter var av stor betydning. Ivar Skårseth kom til Elverum i 1911 som lærerskolestudent og tilbrakte resten av sitt liv der. Fra 1913 og frem til og med 1950 var han ansatt som musikklærer ved Elverum Lærerhøyskole. Han har 200 komposisjoner bak seg, de fleste er tonesetting til eksisterende dikt. 20. november 1955 ble en konsert holdt med feiring av Ivar Skårseths 50 års virke som korleder. Ivar Skårseth dirigerte sitt første kor på Fåberg i Oppland i 1905, Åsnes og Hof Orkesterforening i 1926, og Elverum Mannskor fra 1927 og frem til 1957. Jean Rouaud. Jean Rouaud (født 13. desember 1952 er en fransk forfatter. Han ble født i Campbon, Loire, og arbeidet før sin forfatterkarriere blant annet som avisselger. I 1990 ble Rouaud belønnet med Prix Goncourt for romanen "Ærens mark" ("Les Champs d'Honneur"). Shandaken Tunnel. Det sørlige utløpet til Shandaken Tunnel, like overfor Esopus Creek. Shandaken Tunnel er en underjordisk tunnel i østre New York, og en del av New York Citys vannforsyningssystem. Den ble bygget mellom 1917 og 1924. Akvedukten starter i Gilboa i New York fra Schoharie-reservoaret, som ligger i fylkene Schoharie, Delaware og Greene. Vannet renner sørover mot Esopus Creek i Ulster County. Det munner til slutt ut i et menneskelaget basseng i Allaben i New York, innenfor byen Shandaken, der det renner ut i Esopus Creek. Tunnelen er over 29 km lang og frakter vann gjennom Greene County og Ulster County. Vannet renner gjennom tunnelen ved hjelp av tyngdekraften; det har en helning på 83 cm/km. Den er 3,5 meter høy og 3,1 meter bred. Det er sju sjakter langs tunnelen som fungerer som luftventiler, og disse har til oppgave å forsyne vannet med oksygen og slippe ut urenheter. Bagnell-demningen. Bagnell-demningen, også kjent som "Osage-demningen", er en demning som regulerer Ozarksjøen, og gir kraft til "Osage vannkraftverk" i Osage River, beliggende i Miller County, midt i delstaten Missouri i USA. Reservoaret Ozarksjøen "(Lake of the Ozarks)" var med sine 223 km² den største kunstige innsjøen i USA da anlegget ble bygget under depresjonen 1929-31. Reservoaret er også delstatens uten sammenlikning største innsjø. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 208 MW, fordelt på åtte turbiner. Harry Truman vannkraftverk. Harry Truman vannkraftverk er et vannkraftverk (pumpekraftverk) i Benton County, i delstaten Missouri i USA. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 186 MW, fordelt på seks turbiner. Table Rock-demningen. Foto av anlegget ved Table Rock Lake. Table Rock-demningen er en demning med et vannkraftverk (elvekraftverk) i Taney County, i delstaten Missouri i USA, omlag 65 km rett sør for byen Springfield. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 200 MW, fordelt på fire turbiner. Anlegget ble bygget ut 1954–1958. Demningen er 1 958 meter lang, hvorav betongdelen 488 meter. Største damhøyde er 77 meter. Hensikten med demningen var opprinnelig flomkontroll. Oppdemmingen skaper det 174-212 km² store, kunstige reservoaret Table Rock-sjøen "(Table Rock Lake)" i White River, helt sør i delstaten. Volumet er inntil 940 mill m³ (0,94 km³). Frederik August av Holstein-Gottorp. Frederik August av Holstein-Gottorp, (født 20. september 1711, død 6. juli 1785,fyrstbiskop av Lübeck, opphøyd til hertug av Oldenburg av keiser Josef II i 1774. Sønn av Kristian August av Holstein-Gottorp og Albertina Fredrika av Baden-Durlach. Bror av Adolf Fredrik av Sverige. Gift 21. november 1752 med Friedrike av Hessen-Kassel. Undergrunnstegneserier. Portrett av Robert Crumb, 2009 "Brainstorm Comix" (1975) var det siste betydelig britiske bladet med undergrunnstegneserier. Undergrunnstegneserier er voksne tegneserier som er vanligvis produsert og distribuert utenfor de etablerte miljøene og kanalene, og de kan også skille seg fra ordinære tegneserier i innhold. Grensene mellom en ordinær tegneserie og en undergrunnstegneserie er i Norge og i andre land i dag mer et spørsmål om en historisk avgrensning eller en litterær sjanger, ettersom etablerte forlag også utgir undergrunnstegneserier og mangfoldet av ulike sjangre er samtidig så stort at undergrunnstegneserie som begrep ikke gir mening i samme grad som i undergrunnstegneserienes storhetstid på slutten av 1960- og fram til midten av 1980-tallet. Alternative tegneserier er et rundere begrep uten det samme historiske ankerfestet som undergrunnstegneserier er befestet med, men dette begrepet er helst benyttet om de serier som kom etter undergrunnstegneserienes storhetstid. Med undergrunnstegneserier referer man til alle tegneserier som faller utenfor de etablerte utgivelser; det kan være serier som er produsert av amatører i lite opplag, eller det kan være serier som har en smal sjanger, som eksempelvis doprelaterte serier, politisk eller religiøst ekstreme serier, eller med et seksuelt innhold som gjør dem uegnet for distribusjon i etablerte kanaler («overgrunnen»). Et annet begrep for undergrunnstegneserier er motkulturell serier da de i et historisk perspektiv var en del av kulturelle strømningene på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet. Undergrunnstegneserier er begrep som først og fremst referer til en historisk epoke i USA, selv om mange vestlige land har hatt og har tradisjoner på det samme. I USA ble tegneseriene angrepet av myndighetene, autoriteter og puritanere på 1950-tallet, noe som første til at tegneseriebransjen regulerte seg selv ved å innføre et sett med retningslinjer på hva som kunne trykkes; "Comics Code Authority". Denne la sterke begrensning i avbildning i bruk av narkotika (dop), seksualitet og vold, og indirekte også politisk kritikk av det bestående samfunnssyn.Underforstått ble tegneserier også definert som en litterær sjanger rettet utelukkende mot barn, og noe barn sluttet å lese straks de ble modne nok. På slutten av1960-tallet dukket det opp alternative tegneserier i USA som bevisst brøt med de overstående begrensningene: de var ikke tegnet og fortalt for barn, de inneholdt avbildninger av bruk av narkotika, uhemmet sex og vold, og tidvis også politisk kritikk av det bestående. Tegneserier i USA blir kalt for «comics», og sistnevnte ble derfor subtilt kalt for «comix» eller «komix». Ettersom de nødvendigvis ble utgitt på egen hånd, og spredt og solgt i alternative kanaler, som norske motstandsaviser under den tyske okkupasjonen i løpet av den andre verdenskrig, ble de kalt for «undergrunnstegneserier». I USA var undergrunnstegneserier mest populær i tiden 1968 og 1975. Mange av disse seriene manglet større kvalitet utover at de brøt med de nevnte retningslinjene, og mange var dårlig tegnete øvelser i amatørpornografi i tegneserieform. Side om side med den som var av simpel eller primitiv kvalitet dukket det opp en rekke unge kunstnere som eksellerte i eksperimentelle serier eller i serier som bare var annerledes ved at de holdt en litterær kvalitet som tidligere var ukjente for amerikanske tegneserier; politiske temaer som miljøvern eller politisk feminisme. Noen av de fremste navnene som dukket opp på slutten av 1960-tallet, som Robert Crumb, Gilbert Shelton, Art Spiegelman og andre, har beholdt den posisjon som undergrunnstegneseriene skaffet dem, lenge etter at undergrunnstegneseriene som fenomen var hovedsakelig over. De særeste formene for utnyttelse av tegneseriemediet blir i dag kanskje spredt på Internett framfor spredt via et lite opplag på en kopimaskin eller enkel trykkeripresse som i undergrunnstegneseriens storhetstid. De historiske undergrunnstegneseriene skaffet seg en posisjon og en innflytelse i samtidskulturen som var merkbar i andre medier; i etablerte tegneserier, i billedkunsten, i fjernsyn og film, og bidro på generelt nivå å øke toleransen, mangfoldet og den kulturelle ytringsfriheten. Tidlig historie i USA (1967-1972). Omslaget på et hefte av de såkalte «Tijuana bibler». I tiden mellom slutten av 1920-tallet og slutten på 1940-tallet produserte anonyme tegnere pornografiske tegneseriehefter ved å lage dårlige etterligninger av kjente tegneseriefigurer, uten tillatelse av rettighetsinnehaverne, som drev seksuelle aktiviteter. Disse heftene ble blant annet kalt for «Tijuana bibler» Disse heftene har ofte blitt sett på som en historisk forløper til de senere undergrunnstegneseriene selv om det ellers ikke var noen direkte kobling annet enn i likhet i form og spredning. Tidlig undergrunnsserier opptrådte sporadisk tidlig og på midten av 1960-tallet, men ble ikke et fenomen før etter 1967. De første undergrunnstegneserier i USA i moderne forstand var personlige verker som ble laget for venner og andre tilfeldige kjente, og i tillegg ble det gjort en del serier som kom på trykk i noen alternative aviser. De amerikanske undergrunnstegneseriene dukket på slutten av 1960-tallet som antitesen til de tradisjonelle tegneserieheftene. De første eksemplene fokuserte på emner som var kjente og kjære for motkulturen: lette rusmidler, politikk, rockemusikk og seksuell omgang med det andre kjønn. De ble kalt for «comix» for å skille dem fra tradisjonelle «comics». X’en framhevet også det amerikanske systemet med å gradere filmer for visning til bestemte aldersgrupper. X-rated betydde kun for voksent publikum. Undergrunnstegneseriene signaliserte sterkt at det ikke var barnslig lesning. Mange av de felles aspektene i undergrunnstegneseriene var svar på de strenge begrensningene som var påtvunget etablerte serieforlag med Comics Code Authority som forbød utgivelser som avbildet vold, sex, narkotika og annet sosialt relevant innhold som isteden i stor grad fikk utløp i undergrunnstegneseriene. Amerikanske undergrunnstegneserier var sterkt påvirket av forlaget EC Comics og særlig de bladene som var redigert av Harvey Kurtzman, inkludert "MAD". Kurtzmans magasin "Help!" inneholdt de første tegningene og seriene av tegnere som siden ble velkjente navn i undergrunnen, blant annet Robert Crumb og Gilbert Shelton. Andre tegnere utga sine ting i studentaviser før de ble kjente i undergrunnen. I 1962 utga Frank Stack (under dekknavnet «Foolbert Sturgeon») en samling av sin tegneserie "The Adventures of Jesus" («Jesus på eventyr»), og denne serien har blitt kreditert som den første reelle undergrunnstegneserie, blant annet av Gilbert Shelton. Kravet står og faller på definisjonen av en undergrunnstegneserie. "Jesus' eventyr" besto av en fanzine på 14 sider som var fotostatkopiert og sirkulerte blant en mindre gruppe venner og interesserte, og ble ikke solgt før lenge senere da den ble «offisielt» utgitt. Tegneserieindeksen "The Kennedy Guide" har lansert to serier fra 1963 som de aller første: Vaughn Bodés "Das Kämpf" og en tittelløs serie av Robert Ronnie Branaman Stacks serie om Jesus ble første gang trykket i 1964, og kom da etter de førnevnte, om man ikke tar hensyn til det første fotostatkopeirte opplaget. I tillegg nevnes også at de første opptredende av "Wonder Wart-Hog" («Det vidunderlige vortesvinet») av Gilbert Shelton var i det kortvarige studentbladet "Bacchanal" #1 og #2 i 1962 og Robert Crumbs tidlige eksperimenter i fanzine "ProJunior" som kandidater. Med Gilbert Sheltons støtte har hippiutgaven av Jesus blitt stående som den første amerikanske undergrunnstegneserien, ikke minst for at den er svært passende som innledning til motkulturfenomenet. Stacks status som en pioner i amerikansk undergrunn er dog ikke betvilt. I 1968 utga Robert Crumb sin første hefte, "Zap Comix", og solgt opplaget fra en barnevogn på gatehjørnene i Haight-Ashbury. Heftet var finansielt suksessfullt og fra utgivelse # 3 av samme tittel ble det utgitt av langt mer profesjonelle utgivere som Print Mint. Zap ble det første reelle undergrunnstegneserien som utviklet et marked for andre tilsvarende serier. Fra å være et solohefte bestående av utelukkende Robert Crumb ble det også fylt med andre tegnere som markerte seg i glansen av Crumbs økende berømmelse. Robert Crumb var både eksperimentell og kommersiell tilgjengelig, og samtidig svært produktiv. Han begynte å utgi en rekke med andre titler, blant annet "Despair", "Uneeda" (begge utgitt av Print Mint i 1969), "Big Ass Comics", "R. Crumb's Comics and Stories", "Motor City Comics" (alle utgitt av Rip Off Press i 1969), "Home Grown Funnies" (Kitchen Sink Press, 1971) og "Hytone Comix" (Apex Novelties, 1971), og i tillegg til å grunnlegge de pornografiske antologiene "Jiz" og "Snatch" (begge på Apex Novelties, 1969). Undergrunnen hadde sin sterkeste suksess og største etterspørsel i USA mellom 1968 og 1975 med titler som ble innledningsvis distribuert gjennom såkalte «Head Shops», hippibutikker som solgte røykeutstyr og brukskunst for hippier og blomsterbarn. De fleste undergrunnstegneseriene var hefter i A4 i svarthvit med omslag i farger. Omslagene var ofte bevisst formet for appellere til dopkulturen, og etterlignet LSD-inspirerte plakater for rockeband som allerede var populære. En del plakattegnere forsøkte seg også som tegneserietegnere, men de var ofte mer interessert i den kunstneriske tegningen enn å fortelle en historie, og var mindre tilgjengelige for publikum enn eksempelvis Robert Crumb og Gilbert Shelton som både var stødige håndverkere og samtidig fokuserte på å fortelle en historie. Crumb har uttalt at undergrunnstegneserienes appell var nettopp dens mangel på sensur: «Folk glemmer at det var hva det hele handlet om. Det var hvorfor vi gjorde det. Vi hadde ingen som sto over oss og sa «Nei, du kan ikke tegne det» eller «Du kan ikke vise det». Vi kunne gjøre akkurat hva vi ville.» Å lese særlig Crumb var en salig blanding av å la seg underholde av den sprelske humoren, nikke anerkjennende til de motkulturelle referansene, og la seg sjokkere av de hemningsløse seksuelle grovhetene. Påstandene om et slektskapet tilbake til «Tijuanabiblene» var derfor ikke urimelige. Flere undergrunnstegnere lagde parodier eller ga hyllest til de tegneserier som de lest som barn, eksempelvis romantikktegneserier som "First Love" fikk en mer «voksen» utgave som "Young Lust". Robert Crumbs best kjente figurer omfattet underlige og særegne skikkelser som "Whiteman", "Angelfood McSpade", "Fritz the Cat" og "Mr. Natural". Crumb tegnet også seg selv som en figur og portretterte seg selv ofte som han i stor grad ble oppfattet — som en vemmelig, sexbesatt intellektuell. Mangfoldet i hans serier var stort, og tilhengerne kunne nærmest velge mellom hvilke sider av ham som de ønsket å følge, og mange andre tegnere forsøkte å imitere ham. Han fikk også mange kritikere som mislikte ham sterkt. Mens han ble roset for sine sosiale kommentarer og visuelt sterke tegninger ble han også kritisert for det kvinnehat som også framsto i seriene. Den kvinnelige undergrunnstegneren Trina Robbins uttalte om Crumbs store status at «Det er merkelig for meg hvor villig folk er til å overse det heslige mørket i Crumbs serier [...] Hva i helvete er så morsomt med voldtekt og mord?» Gilbert Shelton er blitt berømt for sin satire og genuine sans for hva som er morsomt med superheltparodien Wonder Wart-Hog («Det vidunderlige vortesvinet», utgitt på Millar, 1967), og serien om "The Fabulous Furry Freak Brothers" («De fabelaktige frynsete frikebrødrene», Rip Off Press, 1971) om tre motkulturhelter som tilbrakte all sin tid med å skaffe seg dop og unngå politiet, iblandet sosiale kommentarer. Shelton unngikk temaer som sex og nakne kvinner, men er desto mer humoristisk doprelatert, ikke minst i heftet "Feds 'n' Heads", utgitt av Print Mint i februar 1969. S. Clay Wilsons arbeid er preget av provoserende vold og stygg sex. Mange følte seg frastøtt av Wilsons tegneserier som også bidro til "Zap" og utga "Bent" (Print Mint, 1971), "Pork" (Co-Op Press, 1974) og "The Checkered Demon" (Last Gasp, 1977). Spain Rodriguez tegnet for magasinet "East Village Other" før han ble kjent i undergrunnen. Hans arbeider er ofte militant politisk, og han skapte figurene "Trashman", "Zodiac Mindwarp" (East Village Other, 1967) og "Subvert" (Rip Off Press, 1970). Mens "Zap" var den beste tittelen som utga antologier, fantes det også andre blader som samlet ulike tegnere, blant annet "Bijou Funnies", en utgivelse i Chicago som ble redigert av Jay Lynch og var meget påvirket av bladet MAD. San Francisco-antologien "Young Lust" (Company & Sons, 1970), som både drev parodi med den romantiske tegneseriesjangeren fra 1950-tallet og stundom avbildet seksuelle aktiviteter hadde serier av blant annet Bill Griffith og Art Spiegelman. Sistnevnte var godt etablert da han hoppet av til fordel for den kunstneriske friheten i undergrunnen. Spiegelman drev unike eksperimenter med tegneserieformen, men hans mest tradisjonelle serie i dens ytre form var også den mest dypfølte: i 1972 tegnet han en fortelling på kun tre sider kalt "MAUS" som handlet om de nazistiske jødeutryddelsene under den andre verdenskrig hvor han presenterte jødene som mus og nazistene som katter. Denne slapp ikke taket og han utviklet den til full tegneserieroman et titalls år senere, "Maus". Den er også utgitt i Norge, i to bind i 1987 og i en ettbindsutgave i 1993. Også i 1972 utga Ron Turners forlag Last Gasp ut et hefte av Justin Green, "Binky Brown Meets the Holy Virgin Mary", en nådeløst ærlig og angstfylt beskrivelse av en katolsk oppvekst som fikk større betydning i tiden etter enn da den ble utgitt. Den bekjennende selvbiografiske seriefortellingen ble en avgjørende inspirasjon for blant annet Robert Crumb og Spieglman. Sistnevnte har uttalt at "Maus", den eneste tegneserie som har fått Pulitzerprisen, fikk den retningen som den fikk på grunn av nettopp dette heftet; faktisk at "Maus" ikke ville ha vært mulig om ikke "Binky Brown" ble tegnet først. Luftpirat Dan O'Neill i 1982. I 1971 var det et kollektiv av tegnere som av nostalgiske grunner utga to hefter av en undergrunnstegneserie som de kalte "Air Pirates Funnies", «Luftpiratene». Gruppen besto av Dan O'Neill, Shary Flenniken, Bobby London, Gary Hallgren, og Ted Richards. Kollektivet delte en felles interesse i tegnestilen til tidligere seriemestre, og fant inspirasjon i å gjøre deres egne serier i åndelig fellesskap med fortiden, ikke ulikt hva de britiske prerafaelittene søkte i italiensk renessanse på midten av 1800-tallet. Flenniken etterlignet Clare Briggs og H. T. Webster i hennes serie "Trots & Bonnie"; Bobby Londons serie "Dirty Duck" ga sin hyllest til stilen til George Herrimans klassiske "Krazy Kat"; Ted Richards’ serie "Dopin' Dan" minnet løselig om Billy av Mort Walker, og Gary Hallgrens "Pollyanna Pals" lå i kjølvannet av Cliff Sterretts "Polly and Her Pals". Hjernen bak Luftpiratene var Dan O'Neill som anså at Mikke Mus var et symbol på det konforme hykleriet i den amerikanske kulturen og derfor et mål for politisk og sosial satire. De to utgivelsene av heftet "Air Pirates Funnies" kom henholdsvis ut i juli og august 1971, utgitt under navnet Hell Comics, men distribuert via Last Gasp. Seriene i begge bladene, tegnet av O'Neill, London og Hallgren, fokuserte særlig på Floyd Gottfredsons avisutgave av Mikke Mus, men alle Disney-figurene ble involvert i relative voksne aktiviteter som å ha sex og ruse seg på dop. Begge bladene er i dag samlerobjekter.Grunnen var Walt Disney Company at ikke kunne akseptere en parodi som lå så tett opp til originalen og saksøkte kollektivet. Hva som kunne ha vært en bagatell ble en meget omtalt rettssak om ytringsfriheten, en kulturkamp hvor et stort mediaselskaps opphavsrettigheter sto opp mot kunstnerisk ytringsfrihet. Rettssaken trakk ut i flere år, og særlig O’Neill fortsatte hva han mente var en kulturkamp, blant annet organiserte han «Musenes befrielsesfront» ("Mouse Liberation Front"), noe som provoserte Disney ytterligere og først i 1980 kom det til en form for overenskomst hvor Disney ikke ville forfølge saken så lenge kollektivet ikke gjenopptrykket eller tegnet mus. Det har kommet flere bøker om prosessen, blant annet Bob Levins "The Pirates and the Mouse: Disney's War Against the Counterculture" (2003). En annen antologi med en viss oppmerksomhet var "Bizarre Sex" (Kitchen Sink, 1972) og var påvirket av science-fiction-tegneserier. Tegnere her var blant annet Denis Kitchen og Richard «Grass» Green, sistnevnte en av få afro-amerikanske tegnere. Denis Kitchen konsentrerte seg senere utelukkende om forlagsaktivitet og ble den som trakk den innovative tegneseriepioneren Will Eisner (1917–2005) fram i lyset igjen. Horror eller skrekktegneserier ble også populære med titler som "Skull" (Rip Off Press, 1970), "Bogeyman" (San Francisco Comic Book Company, 1969), "Fantagor" (Richard Corben, 1970), "Insect Fear" (Print Mint, 1970), "Up From The Deep" (Rip Off Press, 1971), "Death Rattle" (Kitchen Sink, 1972), "Gory Stories" (Shroud, 1972), "Deviant Slice" (Print Mint, 1972) og "Two Fisted Zombies" (Last Gasp, 1973), som var tungt påvirket av 1950-tallets tegneserier fra forlaget EC Comics som "Tales from the Crypt". Den mannsdominerte undergrunnen produserte mengder av kvinneforaktlige og kvinnefornedrende tegneserier, men tidens opprørsånd radikaliserte også en god del kvinner, og noen få kvinnelige tegnere dukket opp som behandlet kvinneorienterte emner i tegneserieform: Trina Robbins, Melinda Gebbie, Lynda Barry, Aline Kominsky og Shary Flenniken og fant utspring for sine kreative evner i antologier som "Wimmen's Comix" (Last Gasp, 1972), "Tits 'n' Clits" (Nanny Goat Productions, 1972) og "It Aint Me Babe" (Last Gasp, 1970). Anerkjennelse og kontroverser (1972-1982). Film og fjernsyn begynte å reflektere undergrunnstegneserienes innflytelse på 1970-tallet. Det startet med utgivelsen av en tilpasning av Robert Crumbs tegneserie til tegnefilmen "Fritz the Cat", regissert av Ralph Bakshi, og som ble den første tegnefilm som ble merket med X-rated (voksent innhold) av Motion Picture Association of America (MPAA). Andre voksenorienterte tegnefilmer påvirket av undergrunnstegneserienes fulgte, blant annet "The Nine Lives of Fritz the Cat" og "Down and Dirty Duck". Sistnevnte var et opplagt plagiat av Bobby Londons undergrunnstegneserie "Dirty Duck" som først kom ut i 1971. Den samme innflytelsen har også blitt tilskrevet filmer som "The Lord of the Rings" (1978) og "Forbidden Zone" (1980). Det har også blitt trukket en forbindelseslinje mellom undergrunnstegneserier og Monty Python's Flying Circus' popularitet som inneholdt animasjoner av Terry Gilliam, tidligere bidragsyter til bladet "Help!" Etablerte utgivelser som "Playboy" og "National Lampoon" begynte også å utgi tegneserier og tegninger som bevisst ga assosiasjoner om undergrunnstegneserier. Kritikere av undergrunnen hevdet at utgivelsene var sosialt uansvarlige og at de glorifiserte vold, sex og bruk av narkotika. I 1973 besluttet De forente staters høyesterett at lokalsamfunnene skulle selv sette grensene for hva som var uanstendig eller ikke. På midten av 1970-tallet ble salg av utstyr for dop, alt fra piper til hippeplakater, forbudt i mange amerikanske delstater, og hippibutikkene, det viktigste distribusjonsnettverket for salg av tegneserier og alternativer magasiner tørket opp og etterlot kun postordre igjen som den mest effektive kommersielle spredningen av undergrunnstitler. Mens amerikansk undergrunn gikk inn i et stup omsetningsmessig og i antall titler, begynte utgivelser av britisk og nordiske undergrunnstegneserier etablere seg i årene 1973–1974 og framover, men møtte snart den samme form for kritikk som hadde kommet amerikansk undergrunn til del. I 1974 ønsket det kommersielle forlaget Marvel Comics å utgi et tegneseriehefte som inneholdt serier av undergrunnstegnere, kalt for «Comix Book», men ba om tegnerne om begrense seg til et betydelig mindre likefram og eksplisitt innhold slik at heftet kunne bli solgt i kiosker. Et antall tegnere tok opp tilbudet, blant annet Art Spiegelman, Trina Robbins, og S. Clay Wilson. Imidlertid solgte tegneserien ikke spesielt bra, og tittelen varte i kun fem utgaver. I 1976 fikk Marvel en del suksess med tegneserietittelen "Howard the Duck", en satirisk tegneserie som var inspirert av undergrunnen og rettet mot et voksent publikum. Howard var en and fra et annet univers som havnet på jorden, og blant annet stilte opp i det amerikanske presidentvalget under slagordet «Get Down Amerika - Vote Howard the Duck». Selv om det ikke inneholdt potensielt støtende eksplisitt materiale, var heftet mer sosialt relevant enn noe annet som Marvel tidligere hadde utgitt. Heftet ble siden tilpasset en spillefilm som ikke klarte at viderebringe seriens beste trekk. Undergrunnstegneserier fra før 1974 solgte mer enn 100 000 hefter i måneden, opprettholdt seks undergrunnsforlag, og en solidaritet mellom tegnerne. I en antologi ble alle tegnerne betalt like mye. Robert Crumb fikk ikke mer for en side enn en annen mer ubetydelig tegner i samme hefte som ble utgitt for første gang. Når hippibutikkene forsvant minsket spredningen og produksjonsomkostningene steg. Inn på scenen dukket det opp kommersielle «Jeg-skal-gjøre-deg-rik»-typer som ville gjøre det samme med undergrunnstegneseriene som de tidligere hadde gjort med hippikulturen: lage en kommersiell, salgbar pakke som kunne utnyttes for hva det var inntil enhver frisk dråpe var blitt presset ut. Noen av disse markedskreftene tilbød penger, andre bare tok det de ønsket, og Robert Crumbs gurulignende figur Mr. Natural ble eksempelvis brukt på alt fra plastkopper til glorete merkelapper på biler. Hans tilfeldige slagord «Keep on truckin'» med en figur med svære sko som tråkker av sted ble likeledes stjålet og utnyttet på t-skjorter og annet uten at Crumb i det hele tatt hadde gitt tillatelse eller fikk betaling. Noe av det samme skjedde med San Franciscos «folkets radio», radiostasjoner med minimalt med reklame og mye entusiasme for lokalsamfunnet, men som raskt ble kjøpt opp av mediakrefter som erstattet de opprinnelige folkene med nye som ikke satte radiostasjonen i «forlegenhet» ved å intervjue opposisjonelle politikere og radikale elementer. «Love beans» - et visuelt trekk for hippikulturen var lange fargerike perlekjeder rundt halsen. På denne tiden begynte flere tegnere, blant annet Spiegelman, å føle at undergrunnen hadde begynt å bli mer trang og mindre kreativ enn tidligere. I henhold til Spiegelman: «Hva som hadde vært en revolusjon hadde ganske enkelt blitt redusert til en livsstil. Undergrunnstegneserier var blitt satt i bås hvor stereotypene var sex, dop og enkle opplevelser ("«Sex, Dope & Cheap Thrills»"). De ble stappet inn i et skap sammen med hasjpiper og kjærlighetsperler etter hvert som ting ble styggere.» I løpet av denne perioden kom det likevel flere utgivelser som fokuserte på feministbevegelsen og homsenes frigjøringsbevegelse, og ikke minst den voksende miljøbevegelsen. På begynnelsen av 1980-tallet begynte pønkebevegelsen å påvirke undergrunnstegneseriene, men ikke så mye i det håndverksmessige. Isteden minnet det pønkeorienterte serier mer om undergrunnsbevegelsens begynnelse: billig produsert og lavt opplag, dårlig tegninger og patetiske fortellinger, men med pønkebevegelsens friske ånd om at «alle-kan-lage-serier» med eller uten hanekam. I Sheltons serie om Frikebrødrene begynte småpønkere å dukke opp som en forstyrrende bieffekt i form av frekke nihilister. Nyere historie (1982 og til idag). a> to hyppige temaer i undergrunnen, stundom kombinert. Fra 1982 endret distribusjonen av undergrunnstegneserier gjennom framveksten av egne tegneseriebutikker. Etter hvert som tradisjonelle utgivere begynte å gå inn på markedet med tegneserier rettet mot voksne endret undergrunnstegneseriene seg og begynte å fokusere på mange av de samme temaene som tradisjonelle tegneserier foruten også å utgi mer eksperimenterende, kunstneriske serier, en inspirasjon fra Europa og Frankrike. Ved å fjerne seg fra undergrunnens historiske røtter gikk også grunnlaget for undergrunnen i oppløsning, og kunstnere og tegnere som tidligere hadde assosiert seg med undergrunnen begynte nå å nærme seg og assosiere seg med alternative tegneserier. Det angikk navn som blant annet Robert Crumb, Bill Griffith, Kim Deitch, Justin Green og Lynda Barry. På 1980-tallet ble seksuelle tegneserier ytterligere framtredende og integrerte sex i fortellingen framfor å benytte seg av nakenhet og seksuelle likefremhet som sjokkverdi. Et eksempel var "Omaha the Cat Dancer", som først dukket opp i en mindre serie i heftet "Bizarre Sex". Inspirert av "Fritz the Cat" fokuserte serien da den ble utviklet videre i et eget fast hefte på stripper i form av en menneskelignende katt, men fikk etter hvert mindre seksuelle beskrivelser da tegneren Reed Waller lot samboeren Kate Worley overta manusskrivingen, og den utviklet seg fra utgangspunktet og til fortellerstruktur som minnet mer om en tradisjonell såpeopera. Andre serier med et seksuelt fokus var "Melody", basert på seksuelt aktive figurer som Sylvie Rancourt og Cherry Poptart, tegnet og fortalt av Larry Welz. De framsto som muntre sexkomedier tilsvarende i ytre stil som den tradisjonelle tenåringstegneserien "Archie Comics". I 1985 ble Bill Griffiths tegneserie om den surrealistiske Zippy the Pinhead syndiklisert som en avisstripe. Tidligere hadde vært en ren undergrunnstegneserie. I 1986 og 1991 ble Art Spiegelmans grafiske roman "Maus" utgitt i to bind. Romanen hadde sin opprinnelse i en kort serie som ble utgitt i undergrunnen i 1973, og ble utgitt fortløpende som tilleggshefte i Spiegelman og Françoise Moulys magasin "RAW" fra 1980 og fram til 1991. RAW var mer en avantgardistisk hefte i stort format og godt trykk som fremmet alternative tegneserier og kunst, og tjente som et mer intellektuelt motstykke til Robert Crumbs enklere "Weirdo" som fulgte direkte i undergrunnens faste fotspor. Det mer sjangreorienterte magasinet "Heavy Metal" var et amerikansk motstykke til det fransk science-fictionmagasinet "Métal Hurlant", og introduserte franske avantgardetegneserier for et amerikansk og internasjonalt publikum, blant annet i Norge da magasinet også ble distribuert gjennom Narvesen. I dette miljøet av endringer og nye impulser dukket blant annet tegneren Peter Bagge opp som et nytt heftig navn. Han fikk sine første serier trykket i "Weirdo" med svarte humor og overdrevne figurtegninger om amerikansk middelklasseoppvekst, men har på 2000-tallet gått over til uttrykke liberalistiske tanker i politiske og sosiale kommentarer. Et trekk pekte fram mot de kommende alternative tegneseriene som ikke nødvendig kan defineres som undergrunnstegneserier: den selvbiografiske tegneserie. Robert Crumb hadde lenge benyttet seg selv som figur, men han vekslet mellom å latterliggjøre og blottlegge seg selv i tegneserieform. På mange måter ga Crumb bensin til de mange mytene om seg selv. En venn av Crumb i Cleveland, en eksentriker ved navn Harvey Pekar begynte i 1976 å utgi sitt eget hefte "American Splendor" hvor han fortalte om sitt eget liv ned til de minste detaljer. Det spesielle var at Pekar ikke tegnet selv, men fikk andre tegnere til å tegne for ham, blant annet Crumb. På 1990- og 2000-tallet fikk disse personlige, impresjonistiske tegneseriene et eget løft med utøvere i mange land, blant annet Christopher Nielsen i Norge, og amerikaneren Joe Matt i Canada. Om Nielsen kanskje er mer Crumb enn Pekar, er Joe Matt et utmerket eksempel på den hensynsløse selvbiografiske tegneserien hvor mottoet synes å være, som en parafrase på Jens Bjørneboe: "«Skriv om det som kan skade deg selv mest!»" Joe Matt skrev og tegnet om seg selv, sitt turbulente forhold til kjæresten Trish, sin avhengighet av pornografi, og andre pinligheter inntil Trish fikk nok og stakk, noe som ga opphav til flere serier om hvordan Joe Matt håndterte bruddet. Det som i hovedsak skiller undergrunnstegneserien fra 1980-tallets alternative tegneserier er at den er festet til en politisk og kulturell tidsepoke, opprøret på slutten av 1960-tallet, og frigjøringen på begynnelsen av 1970-tallet. Selv om uttrykket var mangfoldig og vekslende er den i stor grad knyttet til stereotyper som «sex, dop og enkle opplevelser» som Spiegelman uttrykte det. Alternative serier blir solgt i både ordinære bokhandlere som i spesielle tegneserierbutikker og er i stor grad inspirert av den europeiske tegneseriebølgen, særlig belgiske og franske tegneserier. Således er treffende at både Gilbert Shelton og Robert Crumb som aldrende menn hver for seg bor i Frankrike. Crumbs datter Sophie Crumb (født 1981) tilhører en ny generasjon serietegnere og en utmerket eksponent for alternative serier, men med opplagte stiltrekk fra sin fars innflytelse. Storbritannia. Omslaget til det britiske magasinet "Oz" nr. 33. I London gjenopptrykket undergrunnspublikasjonene "International Times (IT)" og "Oz" en del amerikansk materiale, men introduserte også en del britiske undergrunnstegneserier. Det første rene britiske bladet med undergrunnstegneserier var "Cyclops" som ble startet av en del av de som jobbet i "IT". I et bud for å lette de pågående økonomiske vanskelighetene kjøpte "IT" ut "Nasty Tales" (1971), som snart ble rettsforfulgt for «uanstendighet». Til tross for at de måtte møte den beryktede Old Bailey-dommeren Alan King-Hamilton ble utgiverne frikjent av juryen. I kjølvannet av deres velpubliserte rettssak lansert "Oz" tegneseriebladet "cOZmic Comics" i 1972, hvor de trykte en blanding av nye britiske undergrunnstegneserier og eldre amerikanske serier. Da "Oz" gikk inn året etter ble "Cozmic"-tittelen fortsatt av den kommende mediamongulen Felix Dennis og hans selskap H. Bunch Associates fram til H. Bunch Associates fram til 1975. De britiske tegnerne som var representert var Chris Welch, Edward Barker, Michael J. Weller, Malcolm Livingstone, William Rankin (også kjent som Wyndham Raine), Dave Gibbons, Joe Petagno, Bryan Talbot, gruppen Martin Sudden & Jay Jeff Jones og Brian Bolland. Gjenopptrykk var hendig og populært for utgiverne ettersom undergrunnstegnerne ikke hadde noen juridiske krav på sine egne verker. Grunnlaget for dette var at materialet som først ble trykket i utgivelser som tilhørte "Underground Press Syndicate" var tilgjengelig for opptrykk av andre medlemmer av samme forening. I Norge var "Gateavisa" medlem og trykte av den grunn flere amerikanske undergrunnstegneserier før de siden begynte å trykke norske. Denne i utgangspunktet solidariske tillatelsen ble utnyttet av en del utgivere av undergrunnstegneserier som fylte opp sidene i sine utgivelser med verker hvor de som hadde skapt dem aldri mottok godtgjørelser selv når utgiverne hadde overskudd. Det siste britiske undergrunnstegneserien av en viss tyngde var "Brainstorm Comix" (1975), som utelukkende inneholdt serier av britiske tegnere. Mange av de britiske tegnerne fra perioden gikk videre med en relativ suksessfull kommersiell karriere, eksempelvis Dave Gibbons og Brian Bolland. Forlaget Knockabout Comics ble opprettet av Tony Bennett og Carol Bennett på 1980-tallet, først og fremst for distribuere Gilbert Sheltons "Frikebrødrene", og deretter å trykke dem da importen ofte ble stanset i britisk toll. Etter hvert utga Knockabout også britiske serier av tegnere som Hunt Emerson og Bryan Talbot. Knockabout ble rettsforfulgt og til sist dømt for å være uanstendige og at en rekke serier av blant Crumb ble konfiskert og brent. Det ble eksempelvis ulovlig å eie tegneserieheftet "Fresca Zizis" (1977) av feministen Melinda Gebbie på de britiske øyene. Beslagleggelsen førte forlaget på kanten av ruin, men det overlevde og har siden utgitt en rekke smale og kunstneriske tegneserier, blant annet serier av Alan Moore. Og fortsatt utgir de Frikebrødrene. Norge. a> på 1970-tallet og framover, og her kom norske undergrunnstegnere på trykk for første gang. I andre etasje lå bokkafe Jaap som solgte utenlandske og norske tegneserieblader. Situasjon for tegneserier i Norge var bortimot alt var import og oversettelser av utenlandske tegneserier, hovedsakelig for barn. Noen eldre norske tegnere dukket opp i juleheftene en gang i året, hovedsakelig fortsettelse av tradisjoner etablert et par tiår tidligere. Noen få pionerer begynte å utgi egne hefter, "En fågel er loss", "Revejakten", "Instant Karma", "Veien til Brüssel og hvem lurer hvem" og andre titler av blant annet Terje Nordberg, Arne Isachsen og broren Haakon W. Isachsen som i kjølvannet av motstandskampen mot EU og den økende radikaliseringen lagde rare tegneserier som var uvant kost. Den fremste eksponenten for norsk motkultur var avisa Gateavisa som ble utgitt av et kollektiv i Oslo. Mellom tekster om husokkupasjon og anarkisme trykket Gateavis tegneserier fra andre siden av Atlanterhavet som Crumb og Shelton. Futurm Forlag, som offisielt utga Gateavisa, utga også fem hefter av "Feite Freddy & vennene hans" med serier av Gilbert Shelton og noen norske tegnere. Mot slutten av 1970-tallet hadde Gateavisa fått vind i seilene og med økt opplag donerte de hele nummer 6 i 1978 til tegneserier av norske tegnere og fortellere: her kom Thor Sivertsen til uttrykk i Gunnar Staalesens tekst, Øystein Loge, og Haakon W. Isachsen, men den som ble virkelig populær var en pasifist fra Bergen som kalte seg for Nillz og skrev og tegnet en rimelig voldelig parodi på Donald Duck kalt «Ronald Dunk», om en hasjrøykende kriminell som dumpet kjedelig Dolly for spennende Magika. Året etter fortsatte Gateavis med gamle og noen nye navn som Leonard Borgzinner og Torstein Gundersen. Utenfor Gateavisa kom bladet "Brage" ut med ujevne mellomrom og trykte norske tegnere. Særlig Nillz, men her debuterte også Knut Nærum og Steffen Kverneland for første gang i beskjedne omgivelser. Et veiskille kom i 1980 da Christopher Nielsen debuterte i Gateavisa med en enkel serie. Anmelderen i studentavisa "Universitas" vurderte tegningene rute for rute, og mente at Nielsen falt igjennom. Nielsens tegnestil har alltid vært enkel, men den var effektiv og stilren for et genuint fortellertalent som siden har kommet med en rekke store tegneseriebøker, animert film og teaterstykke, alt preget av undergrunnstegneseriens uhemmede virkemidler. Et annet tegneserieblad som overtok der "Brage" sluttet var "Kraftig Kost" som ble sjøsatt i februar 1986. Etter nummer 13 fusjonerte "Kraftig Kost" med tidsskriftet "TEGN" som hadde en viss betydning på 1980-tallet for tegneseriene i Norge. Viktige navn utover de før nevnte var Bob Horn, Waldemar Hepstein og Mikael Holmberg. Mot slutten av 1980-tallet var undergrunnsperioden i Norge for lengst over. Mange av tegnerne som hadde debutert i undergrunnen fant utløp i andre fora og i alternative forlag som blant annet Jippi forlag som tok opp arven og løftet den kvalitativt. Libby-demningen. Libby-demningen er en demning med et vannkraftverk (elvekraftverk) i Kootenai River, beliggende i Lincoln County, delstaten Montana i USA. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 525 MW, fordelt på fem turbiner. Demningen regulerer det kunstige reservoaret Koocanusa-sjøen, som er 140 km lang og starter i British Columbia, Canada. Noxon Rapids-demningen. Noxon Rapids-demningen er en demning med et vannkraftverk (elvekraftverk) i Clark Fork River, beliggende i Sanders County, delstaten Montana i USA, ikke langt fra grensen til Idaho. Lengre nede i samme elv er den demmet opp av Cabinet Gorge-demningen. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 510 MW, fordelt på fem turbiner. Anlegget stod ferdig i 1960. Demningen er 1 780 m lang og regulerer et kunstig reservoar. Hungry Horse-demningen. Hungry Horse-demningen er en demning med et vannkraftverk (pumpekraftverk) like ovenfor Columbia Falls i Flathead River, en sideelv til Clark Fork River. Anlegget ligger i Flathead County, delstaten Montana i USA. Kart med dette anlegget inntegnet langt øst. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 428 MW, fordelt på fire turbiner med et fall på 149 meter. Det stod ferdig i 1960. Demningen er 172 m høy og regulerer et kunstig reservoar – Hungry Horse Reservoir på 96 km² – ovenfor det langt større reservoaret Flatheadsjøen "(Flathead Lake)". Kerr-demningen. Kerr-demningen er en demning med et vannkraftverk (pumpekraftverk) nedenfor enfor Columbia Falls i Flathead River, en sideelv til Clark Fork River. Anlegget ligger i Flathead County, delstaten Montana i USA. Kart med dette anlegget inntegnet langt øst. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 208 MW, fordelt på tre turbiner. Det stod ferdig i 1939. Demningen er 848 m lang og 164 m høy, og regulerer og hever med 3,0 meter den ellers naturlige Flatheadsjøen "(Flathead Lake)" – som er hele 510 km² stor. Innsjøen er delstatens største. Peru under Sommer-OL 2004. Peru under Sommer-OL 2004. Tolv sportsutøvere, sju menn og fem kvinner fra Peru deltok i ti sporter under 2004 i Athen. De vant ikke noen medalje. Skytteren Francisco Boza var Perus flaggbærer under åpningsseremonien. Peru under Sommer-OL 2008. Peru under Sommer-OL 2008. Tretten sportsutøvere, sju menn og seks kvinner fra Peru deltok i ti sporter under 2008 i Beijing. De vant ikke noen medalje. Bryteren Sixto Barrera var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Yellowtail-demningen. Yellowtail-demningen er en demning med et vannkraftverk (pumpekraftverk) I Bighorn Canyon i Bighorn River. Anlegget ligger i Big Horn County, i sørlige deler av delstaten Montana i USA. Dammen ligger 75 km sørøst for byen Billings. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 250 MW, fordelt på 4 turbiner. Årlig produksjon er omlah 10 GWh. Det stod ferdig i 1965. Demningen er 160 m høy og 451 m lang, og regulerer den store innsjøen Big Horn Reservoir som delvis ligger i Wyoming. Reservoarets volum er 1.761 mill m³ (1,76 km³). Rwanda under Sommer-OL 2000. Rwanda under Sommer-OL 2000. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Rwanda deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var femte gangen som Rwanda deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Rwanda under Sommer-OL 2004. Rwanda under Sommer-OL 2004. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Rwanda deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjette gangen som Rwanda deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Rwanda under Sommer-OL 2008. Rwanda under Sommer-OL 2008. Fire sportsutøvere, tre menn og en kvinne fra Rwanda deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var sjuende gangen som Rwanda deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Surinam under Sommer-OL 2000. Surinam under Sommer-OL 2000. Fire sportsutøvere, to menn og to kvinner fra Surinam deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. De var niende gangen som Surinam deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Surinam under Sommer-OL 2004. Surinam under Sommer-OL 2004. Fire sportsutøvere, to menn og to kvinner fra Surinam deltok i tre sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. De var tiende gangen som Surinam deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Seychellene under Sommer-OL 2000. Seychellene under Sommer-OL 2000. Ni sportsutøvere, seks menn og tre kvinner fra Seychellene deltok i fem sporter, friidrett, judo, seiling, svømming og vektløfting under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var femte gangen som Seychellene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Seychellene under Sommer-OL 2004. Seychellene under Sommer-OL 2004. Ni sportsutøvere, sju menn og to kvinner fra Seychellene deltok i sju sporter, boksing, friidrett, judo, padling, seiling, svømming og vektløfting under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var femte gangen som Seychellene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Sverige under Sommer-OL 2000. Sverige under Sommer-OL 2000. 150 sportsutøvere, nittiåtte menn og femtito kvinner fra Sverige deltok i tjueto sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Sverige kom på 18. plass med fire gull-, fem sølv- og tre bronsemedaljer. Padleren Anna Olsson var Sveriges flaggbærer under åpningsseremonien. Sverige under Sommer-OL 2004. Sverige under Sommer-OL 2004. 115 sportsutøvere fra Sverige deltok i tjue sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Sverige kom på 19. plass med fire gull-, to sølv- og en bronsemedalje. Svømmeren Lars Frölander var Sveriges flaggbærer under åpningsseremonien. Kokopelli. Kokopelli er en indiansk fruktbarhetsgud oftest utformet som en pukkelrygget fløytespiller med fjær. Han fremstilles som en luring og representerer også musikkens sjel. Guden er knyttet til indiansk kultur i det sørvestlige USA, og spesielt for Hopifolket. I likhet med de fleste fruktbarhetsguder står Kokopelli også for fødsel og avlinger. I noen tilfeller kan kokopelli være utformet med insektlignende antenner fra hodet eller med et overdimensjonert fallos. Sagn. I følge sagn blant Hopifolket bærer Kokopelli et ufødt barn på ryggen sin og gir det til kvinner (dette gjør at yngre kvinner er redde for ham). Han tar gjerne selv del i ritualer rundt giftemål, og det finnes bilder av Kokopelli med en gemal, en kvinne kalt "Kokopelmana" (Kokopellis kone) av Hopifolket. Ikke uvanlig for overtro og myter knyttes også Kokopelli til månen, og det sies at han sees ved fullmåne. Kokopelli er også gud for reproduksjon av småvilt og storvilt, og blir derfor også tegnet sammen med dyr, blant annet bukker og hjort. I forbindelse med ansvaret for agrikultur eer det sagt at han føytespill jager bort vinter og fremkaller våren. Flere indianske folk, som. Many tribes, blant annet Zuni forbant Kokopelli også med regn. På flere bilder er Kokopelli tegnet sammen med annen fløytespiller, Paiyatamu, spesielt i forbindelde med høsting av mais. Noen stammer mener at Kokopelli bærer frø, korn og småbarn på ryggen sin. I senere tid har ulike versjoner av Kokopelli fått verdi som et bredere symbol for hele det sørvestlige USA. Bilder brukes på T-skjorter, capser og nøkkelringer. En sykkelsti mellom Grand Junction, Colorado, og Moab, Utah, er kjent som "Kokopelli stien". Bakgrunn og utvikling. Tilbeding av Kokopelli har røtter tilbake til det gamle Pueblofolket. Den tidligste kjente bildet av han finnes på keramikk datert til et tidspunkt mellom rom 750 and AD 850. Kokopelli er siden blitt en av de mest kjente figurer i sørvest. Det er også funnet en lignende pukkelrygget fløytespillende i områder rundt Mississippi. Sverige under Sommer-OL 2008. Sverige under Sommer-OL 2008. 123 sportsutøvere fra Sverige deltok i tjue sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Sverige kom på 55. plass med fire sølv- og en bronsemedalje. Friidrettsutøveren Christian Olsson var Sveriges flaggbærer under åpningsseremonien. Britz-Süd undergrunnsstasjon. Britz-Süd undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Britz-Süd er på linjen U7. Fra stasjonen åpnet 28. september 1963 og frem til utvidelsen av U7 til Zwikckauer Damm sto ferdig i 1970 var Britz-Süd sørlig endestasjon for U7. Parchimer Allee undergrunnsstasjon. Parchimer Allee undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Parchimer Allee er på linjen U7. Stasjonen ligger i Britz under krysset mellom Parchimer Allee og Fritz-Reuter-Allee. Blaschkoallee undergrunnsstasjon. Blaschkoallee undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Blaschkoallee er på linjen U7. Stasjonen ligger i Britz under Blaschallee som har gitt stasjonen sitt navn. Stasjonen var den første stasjonen på den sørlige utvidelsen av U7 etter krigen. Grenzallee undergrunnsstasjon. Grenzallee undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Grenzallee er på linjen U7. Stasjonen åpnet 21. desember 1930 og var frem til U7 ble utvidet i 1963 sørlig endestasjon for U7. Stasjonen var en av de siste stasjonene arkitekten Alfred Grenander arbeidet med. Karl-Marx-Straße undergrunnsstasjon. Karl-Marx-Straße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Karl-Marx-Straße er på linjen U7. Stasjonen ligger i Neukölln under krysset mellom Karl-Marx-Straße og Saltykowstraße. Stasjonen åpnet 11. april 1926 under navnet "Bergstraße". Frem til U7 ble utvidet til Grenzallee undergrunnsstasjon i 1930 var den sørlig endestasjon for U7. I 1946 ble navnet på gaten stasjonen ligger under forandret fra Bergstraße til dagens navn og derfor ble stasjonen også omdøpt. Rathaus Neukölln undergrunnsstasjon. Rathaus Neukölln undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Rathaus Neukölln er på linjen U7. Stasjonen ligger i Neukölln under Karl-Marx-Straße og vedsiden av Neuköllner Rathaus som stasjonen har navnet sitt fra. Südstern undergrunnsstasjon. Südstern undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Südstern er på linjen U7. Stasjonen åpnet 14. desember 1924 under navnet "Hasenheide" som er en nærliggende gate. I 1933 ble torget stasjonen ligger under, og stasjonen, omdøpt "Kaiser-Friedrich-Platz". Seks år senere ble torget og stasjonen omdøpt "Gardepionierplatz". I 1947 fikk torget og stasjonen sitt nåværende navn. Gneisenaustraße undergrunnsstasjon. Gneisenaustraße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Gneisenaustraße er på linjen U7. Stasjonen ligger i Kreuzberg under gaten med samme navn. Stasjonen åpnet 19. april 1924 og var sørlig endestasjon for U7-linjen i et halvt år frem til utvidelsen til Hasenheide (nåværende Südstern undergrunnsstasjon) sto ferdig. Altstadt Spandau undergrunnsstasjon. Altstadt Spandau undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Altstadt Spandau er på linjen U7. Stasjonen ligger i den eldste delen av Spandau og navnet betyr Spandaus gamleby på norsk. Stasjonen åpnet 1. oktober 1984 som del av den nordvestlige utvidelsen av U7. Siden linjen går under Havel rett øst for stasjonen befinner den seg 14 meter under bakkenivå, noe som er dypere enn de fleste stasjonene på Berlins undergrunnsbane. Haselhorst undergrunnsstasjon. Haselhorst undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Haselhorst er på linjen U7. Stasjonen ligger i Haselhorst i Spandau og ligger under krysset mellom Nonnendammallee og Ferdinand-Friedensburg-Platz. Stasjonen åpnet 1. oktober 1984 som del av den nordvestlige utvidelsen av U7. Paulsternstraße undergrunnsstasjon. Paulsternstraße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Paulsternstraße er på linjen U7. Stasjonen ligger på grensen mellom Haselhorst og Siemensstadt i Spandau og ligger under krysset mellom Nonnendammallee og Paulsternstaße. Gaten som stasjonen har navnet sitt fra er oppkalt etter sjenkestedeieren Paul Stern. Stasjonen åpnet 1. oktober 1984 som del av den nordvestlige utvidelsen av U7. Halemweg undergrunnsstasjon. Halemweg undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Halemweg er på linjen U7. Stasjonen befinner seg i Charlottenburg-Nord i Charlottenburg-Wilmersdorf og ligger under Halemweg som stasjonen har navnet sitt fra. Stasjonen åpnet 1. oktober 1980 som del av den nordvestlige utvidelsen av U7. Jakob-Kaiser-Platz undergrunnsstasjon. Jakob-Kaiser-Platz undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Jakob-Kaiser-Platz er på linjen U7. Stasjonen befinner seg i Charlottenburg-Nord i Charlottenburg-Wilmersdorf og ligger under A111 motorvegen nord for trafikkmaskinen Jakob-Kaiser-Platz. Stasjonens nærområde er preget av lave blokker og grøntområde. Stasjonen åpnet 1. oktober 1980 som del av den nordvestlige utvidelsen av U7. Mierendorffplatz undergrunnsstasjon. Mierendorffplatz undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Mierendorffplatz er på linjen U7. Stasjonen befinner seg i Charlottenburg i Charlottenburg-Wilmersdorf og ligger under torget med samme navn. Stasjonen åpnet 1. oktober 1980 som del av den nordvestlige utvidelsen av U7. Det gyldne esel. Tittelsiden til en utgave av Apuleius' verker fra 1902, med forfatterens portrett, eselet og Pamphilas forvandling til ugle "Det gylne esel" eller "Metamorfosene" er en roman av den romerske forfatteren Apuleius, skrevet sent på 100-tallet. Det er den eneste roman på latin som er bevart i sin helhet. Verkets opprinnelige tittel var "Metamorphoses", men etter at St. Augustin omtalt det som "Det gylne esel" ("Asinus aureus") har denne tittelen blitt sittende, også for å skille fra Ovids "Metamorfosene". Hovedpersonen Lucius, som har samme navn og hjemby (M'Daourouch i nåværende Algerie) som forfatteren, er drevet av nysgjerrighet og et intenst ønske om å se og utøve magi. Han forsøker å forvandle seg til en fugl, men mislykkes, og ender som esel. Dette blir innledningen på en lang reise, både faktisk og metaforisk, avbrutt av en rekke innskutte bihistorier i romanen. Lucius finner omsider berging ved gudinnen Isis' inngripen, og slutter seg til en kult som dyrker både Isis og Osiris. Sluttavsnittet med den guddommelige redningen avviker noe i stil fra verkets øvrige deler, som er preget av grov, folkelig komikk. Romanen foregriper den pikareske romanens mønster av reise og absurde opplevelser. Den lengste bifortellingen er den om Eros og Psyche, som strekker seg fra bok fire til seks, av verkets i alt elleve «bøker» eller kapitler. Ragnhild Foss. Ragnhild Foss (født 9. juli 1883 i Sokndal i Rogaland, død 1952) var en norsk oversetter. Ragnhild Foss var en tid lærer på en privatskole på Hadeland, fra 1916 til 1943 arbeidet hun i Storebrand. I 1929 gikk hun over til katolisismen. Hun reiste mye omkring i Europa og Palestina, og skrev i blader som "Ur, Norge" og "St. Olav". Hun er best kjent for oversettelser av kirkelig middelalderdiktning. Hun har oversatt blant annet "Latinske salmer og sekvenser" (Det Norske Samlaget 1938) og "Sekvensene i Misseale Nidarosiense" (1949). I "Lov Herren — Katolsk salmebok" er 28 av hennes oversettelser tatt med. I "Norsk Salmebok" har hun oversatt tre salmer. Ragnhild Foss brukte i sine oversettelser en høynorsk språkføring. Hun har testamentarisk forbudt enhver språklig omarbeidelse av sine gjendiktninger av «latinske hymner». Salmene er oversatte med stor troskap mot innhold og form, og til forskjell fra mange andre norske oversettere, har hun ikke forsøkt å føre sangene over i evangelisk sfære. Ragnhild var søster av Bjarne Foss. Augusta av Bayern. Augusta av Bayern, (født 21. juni 1788, død 13. mai 1851). Datter av Maximilian I av Bayern og Auguste Wilhelmine Maria av Hessen-Darmstadt. Gift 1806 i München med Eugène de Beauharnais. Augusta av Bayern er tipptippoldemor til Harald V. Kunståret 1442. Kunståret 1442 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1442. Den transmongolske jernbane. Den transmongolske jernbane knytter sammen den transsibirske jernbane fra Ulan-Ude i Russland med Jining i Kina, via Ulan Bator i Mongolia. Linjen ble bygd mellom 1949 og 1961. Den er stort sett enkeltsporet i Mongolia og dobbeltsporet i Kina. Sporvidden i Russland og Mongolia er  mm, mens den er 1435 mm i Kina. Andre viktige stoppesteder i Mongolia er Sükhbaatar, Darkhan, Choir, Sainshand og Zamyn-Üüd, mens kinesiske Erenhot er grensestopp der en endrer sporvidde. Viktige bilinjer går til Erdenet og Baganuur. Historie. Utbyggingen av jernbanen i Mongolia begynte i 1947, nådde Ulan Bator i 1950 og den kinesiske grense i 1955. Før dette hadde de eneste jernbanelinjene vært korte godslinjer. Operasjon. Hjulendring fra mongolsk til kinesisk sporvidde. Det mongolske jernbaneselskapet "Mongolyn Tömör Zam" frakter 80 % av alt gods og 30 % av alle reisende i Mongolia. De fleste togene har to lokomotiv for å minske sjansen for forsinkelser i det store, sparsomt befolkede landet. Mongolske og russiske tog bruker sporvidden  mm, mens Kina bruker normalspor med bredden 1435 mm. Hver gong togene krysser grensen må de derfor bytte hjul. Hver vogn blir løftet og boggiene endret. Dette, sammen med toll- og passkontroll, gjør at grensepasseringen kan ta flere timer. Finansnæringens Fellesorganisasjon. Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) ble etablert 1. januar 2010 av Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH). FNO er en norsk næringsorganisasjon som representerer mer enn 180 finansforetak og finanskonsern som er aktive i det norske markedet og som enten er medlemmer i Sparebankforeningen eller Finansnæringens Hovedorganisasjon. Foretakene driver finansiell virksomhet av ulik karakter og består av sparebanker, forretningsbanker, livsforsikringsselskaper, skadeforsikringsselskaper, finansieringsforetak, fondsforvaltningsselskaper, verdipapirforetak og finanskonsern. FNO har til oppgave å ivareta medlemmenes interesser i forhold til myndigheter, andre organisasjoner og massemedia, samt representere medlemsbedriftene i internasjonale fora. Innad i næringen skal FNO samle og koordinere medlemsbedriftenes innsats på områder der samarbeid er naturlig og tillatt. FNO skal arbeide for at finansbedriftene får arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som gir grunnlag for lønnsom og solid drift, og setter dem i stand til å betjene sine kunder på en best mulig måte. Det er en målsetting for FNO at finansnæringens norskbaserte virksomhet har vilkår som er likeverdige med konkurrentenes og er tilpasset utviklingen innenfor EØS-området.FNO ble etablert for å styrke finansnæringen i Norge. Regelverket for finansnæringen blir stadig mer komplisert og omfattende. Det krever spisskompetanse og et sterkt faglig miljø i næringsorganisasjonene. FNO har om lag 100 medarbeidere med høy kompetanse på ulike fagområder. I FNOs styre sitter topplederne i mange av de største finanskonsernene i Norge, men også de mindre er representert. Ved siden av styret utgjøres styringsstrukturen av bransjestyrer, fagutvalg, prosjektstyrer og styringsgrupper. Idar Kreutzer overtar som administrerende direktør etter Arne Hyttnes 1. september 2012. Sparebankforeningen. Sparebankforeningen i Norge er en nærings- og interesseorganisasjon for alle landets sparebanker samt de fleste sparebankstiftelser. Sparebankforeningen i Norge har som formål å fremme medlemsbankenes interesser gjennom næringspolitisk virksomhet. Etter opprettelsen av Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) 1. januar 2010 blir hovedparten av Sparebankforeningens arbeidsoppgaver ivaretatt av FNO. FNO ble opprettet av Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen. Størstedelen av det som var Sparebankforeningens ansatte har i dag sitt virke i FNO. Sparebankforeningen ble opprettet som Centralforeningen for Norges Sparebanker i 1914. Kelli Williams. Kelli Renee Williams (født 8. juni 1970 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespillerinne. Kelli Williams er datter av skuespillerinnen Shannon Wilcox og den plastiske kirurgen John Williams. Hennes foreldre skilte seg da hun var 13 år gammel. Hun har også en bror og to halvbrødre. Williams spilte inn flere reklamer som barn. Hun gikk på grunnskole ved Lycée Français, og ble uteksaminert fra Beverly Hills High School i 1988. Mens hun gikk på skolen var hun aktiv innen skolens teateravdelingen. Williams begynte sin skuespillerkarriere på TV, da hun var med i en episode av den andre sesongen av CBS-serien "Beauty and the Beast", og som det første offeret til Hillside Stranglers på TV-kanalen NBC. Hennes første opptredener i spillefilmer var i Zapped Again! (1990) og My Baby (1994). I 1997 hadde Kelli Williams sin mest kjente rolle som karakteren Lindsay Dole Donnell på ABC sin juridiske dramaserie The Practice. Williams opptrådte også i serien Scrubs, og som Dr. Natalie Durant på NBC-showet "Medical Investigation" som startet høsten 2004 og gikk i 20 episoder før de kansellerte serien. I august 2008 hadde Williams rollen som Dr. Gillian Foster i Fox-serien "Lie to Me" som har i dag kjørt i to sesonger. Williams giftet seg med forfatter Ajay Sahgal i 1996. Paret har tre barn: Kiran Ram (født mai 1998), Sarame Jane (født 3. februar 2001) og Ravi Lyndon (f. 11. juni 2003). Hun har i intervjuer fortalt at hun fikk brystimplantater da hun var 19 år og fikk dem fjernet igjen da hun var 22 år gammel. Williams snakker både fransk, engelsk og spansk. Kunståret 1443. Kunståret 1443 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1443. Treat Williams. Richard Treat Williams (født 1. desember 1951 i Norwalk i Connecticut) er en amerikansk skuespiller som har dukket opp i filmer, teater og på fjernsyn. Han ble oppkalt etter sin stamfar, Richard Treat (1584–1669) en tidligere nybygger i New England og en patenthaver ved Royal Charter of Connecticut på 1600-tallet. Williams kom i verdens oppmerksomhet da han spilte hovedrollen i Miloš Forman-filmen Hair (1979) som var basert på Broadway-musikalen Hair. Han har gått på å dukke opp i over 75 filmer og flere TV-serier, blant annet, spesielt, 1941 (1979), Once Upon A Time In America (1984), Dead Heat (1988), When You're Dead (1995) og Deep Rising (1998). Williams ble nominert til en Golden Globe Award for sin rolle i Hair som karakteren George Berger. Han fikk en andre Golden Globe-nominasjon for hovedrollen i Sidney Lumet i "Prince of the City" (1981) og en tredje nominasjon for hans prestasjoner som Stanley Kowalski i TV-presentasjonen av A Streetcar Named Desire. I 1996 var Williams nominert til beste mannlige hovedrolle under Emmy Award fra Academy of Television Arts & Sciences for sitt arbeid i HBO-filmen The Late Shift, der han portretterte den føderale agenten Michael Ovitz. Williams har også jobbet som regissør, og har vunnet to priser på filmfestivaler for å ha regissert Texan i Showtimes Chanticleer-serien. I 1996 spilte han skurken Xander Drax i Paramount Pictures store tegneserie The Phantom, der Williams sin karakter gjorde sitt beste for å ta over verden og drepe den mystiske superhelten som alltid forpurret de onde planene hans. Williams sin skuespillerkarriere omfatter også en rekke roller på teaterscenen. Han vant en Drama League Award for sitt arbeid i Broadway-gjenopplivingen av Stephen Sondheims Follies, og en annen pris for hovedrollen i en off-Broadway-produksjon av Captains Bravest. Andre kjente Broadway-show inkluderer blant annet GREASE, Sherman Brothers Over Here!, Once in a Life TIme, Pirates of Penzance og Love Letters. Williams kan være best kjent for sin ledende rolle som Dr. Andrew Brown i TV-serien Everwood, som en nevrokirurg fra New York som flytter sammen med hele familien til Colorado. Selv om seriens karakterer aldri var fantastiske, fikk den gode kritikker fra både publikummet og kritikerne. Williams fikk to SAG-nominasjoner (2003 og 2004) for sin rolle i denne serien. Williams har mer nylig gjort flere gjesteopptredener i den amerikanske TV-serien Brothers & Sisters der han spiller karakteren David Morton. Faidon. "Faidon" (gresk, latin "Phaedo") er en av Platons dialoger. Det er den syvende og siste av dialogene som skildrer Sokrates' siste dager, og avsluttes med hans død. Rammen rundt dialogen er en samtale mellom "Echekrates", som spør, og "Faidon fra Elis", som var til stede hos Sokrates, og som har gitt navn til teksten. Sokrates hadde blitt arrestert av Athens myndigheter fordi han ikke tilba byens guder, og misledet byens unge. I sine siste timer har han vennene/elevene "Faidon, Simmias" og "Cebes" hos seg. Et hovedtema i dialogen er sjelen og livet etter døden: «Hvis sjelen er udødelig, så trenger den ettersyn, ikke bare med tanke på tiden som utgjør vårt såkalte liv, men med tanke på all tid» Warschauer Straße stasjon. Warschauer Straße stasjon er en omstigningsstasjon i bydelen Friedrichshain i distriktet Friedrichshain-Kreuzberg i Berlin. S-Bahnstasjonen Warschauer Straße befinner seg under Warschauer Brücke og Warschauer Straße undergrunnsstasjon befinner seg overfor denne, parallelt med Warschauer Straße og Industriepalast. I tillegg har trikken M10 som er en ringbane fra Nordbahnhof via Danziger straße og Frankfurter Tor endeholdeplass ved siden av undergrunnsstasjonen, mens M13 som er en ytre ringbane helt til bydelen Wedding i tidligere Vest-Berlin, har sin endestasjon på den andre siden av broen. Gjennom knutepunktet „Warschauer Straße“ med U-Bahn, S-Bahn og trikk passerer det mer enn 50.000 mennesker hver dag. Undergrunnsstasjon. Undergrunnsstasjonen på Warschauer Brücke (som ikke er underjordisk) ble tatt i bruk 17. august 1902. Arkitekt var Paul Wittig på oppdrag av firmaet Siemens & Halske. De laget stasjonen som endepunkt på den første undergrunnsbane og høybanelinje; den nåværende linje U1. Stasjonen består av 360 meter lange og 26 meter brede viadukter. Etter byggingen av Berlinmuren i 1961 ble stasjonen liggende ubrukt, siden den befant seg i Øst-Berlin i motsetning til resten av U1 som befant seg i Vest-Berlin. Stasjonen ble da blant annet benyttet for firmaet Berliner Glühlampenwerk Narva. Etter den tyske gjenforeningen ble stasjonen restaurert, omdøpt til Warschauer Straße og åpnet 14. oktober 1995. Viktoria-Luise-Platz undergrunnsstasjon. Viktoria-Luise-Platz undergrunnsstasjon er en stasjon på linje U4 i Berlins undergrunnsbane. Den befinner seg under Viktoria-Luise-Platz i distriktet Tempelhof-Schöneberg. Stasjonen ble åpnet 1. desember 1910. Den betegnes i BVG-katalogen som V. Den befinner seg 865 meter fra Nollendorfplatz undergrunnsstasjon. Perrongen er 8,1 meter bred og 97,8 meter lang, hallen er 2,6 meter høy og blir på grunn av sin beliggenhet rett under overflaten omtalt som "Unterpflasterbahn". Siden stasjonen ikke har heis men bare trapper blir den betegnet som "ikke barrierefri". Trond Øien. Trond Øien (født 2. april 1968) er en norsk gitarist fra Trondheim, mest kjent for å ha vært medlem i TinDrum fra 1987 til 1992. Øien har blant annet spilt i bandet Charm. Han har i mange år vært blant Dag Ingebrigtsens faste musikere, og var også medlem i The Grønne Glitrende 3 og Dag. Han spiller for tiden (2010) i bandet Gutta På By'n med Raymond Ness, Terje Tysland og Diesel Dahl. Symposion (Platon). "Symposion" eller Symposium (gresk) er en av Platons dialoger, også kjent under tittelen Drikkegildet i Athen'". Den er skrevet ca 385/380 f.Kr. De syv tilstedeværende er Faidros, en sofist, kjent fra dialogen med samme navn; Pausanias, en lovkyndig; Eryximakhos, en naturviter; Aristofanes, en komedieforfatter; Agathon, en tragedieforfatter; filosofen Sokrates og den sent ankomne ynglingen Alkibiades, en politiker. Richard-Wagner-Platz undergrunnsstasjon. Richard-Wagner-Platz undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Richard-Wagner-Platz er på linjen U7. Stasjonen befinner seg i Charlottenburg i Charlottenburg-Wilmersdorf og ligger under torget med samme navn. Den første stasjonen på stedet åpnet 14. mai 1906 under navnet "Wilhelmplatz". Stasjonen var opprinnelig endestasjon for utvidelsen fra Ernst-Reuter-Platz ved Bismarckstraße. I 1935 ble denne stasjonen omdøpt til Richard-Wagner-Platz. Denne stasjonen ble lagt ned 2. mai 1970 og ble revet i 1974. Tunnelen fra denne stasjonen eksisterer fremdeles og er ved spesielle anleddinger åpen for publikum. Dagens stasjon på U7-linjen åpnet 28. april 1978 da linjen ble utvidet fra Fehrbelliner Platz undergrunnsstasjon. Konstanzer Straße undergrunnsstasjon. Konstanzer Straße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Konstanzer Straße er på linjen U7. Stasjonen befinner seg i Wilmersdorf i Charlottenburg-Wilmersdorf og ligger under krysset mellom Brandenburischen Straße og Konstanzer Straße. Sjøgata (Tromsø). Sjøgata kan regnes som Tromsøs eldste gate. Den ble anlagt mellom Skansen og kirka som da lå noen hundre meter sør på Prostneset. Sammen med Strandgata og Skippergata fulgte den strandlinjen, og er derfor ikke rett slik som planlagte gater som Tromsøs hovedgate Storgata. Tidlig i byens historie var den den viktigste handelsgata. Opprinnelig var det brygger bygd på pæler utenfor Sjøgata men disse brant ned i 1969. I Sjøgata 1 ligger Nordnorsk Kunstmuseum som har en permanent samling på 1350 kunstverk. Krysset mellom Fredrik Langes gate og Sjøgata var i mange tiår et torg for salg av matvarer og ble kalt Smørtorget, men i dag er det ikke noe utendørs salg her, men i dag er navnet Smørtorget lite kjent. Dreyergården (Sjøgata 12) ble på 1800-tallet eid av kjøpmann Dreyer, kalt "Russe-dreyer", som var en av de største handelsmennene for Pomor-varer fra Kvitsjøen i Russland. I bygårdene bygd 1830-tallet i Sjøgata var det butikker og lager i på østsiden av gata, og kjøpmannsboliger på vestsiden (mot land). I Aunegården (Sjøgata 29) ble det i 120 sammenhengende år drevet slaktebutikk frem til virksomheten ble nedlagt i 1995. Bygningen ble i 1991 fredet og den er gjort om til en restarant med svært karakteristisk interiør. Flere hoteller ligger til Sjøgata: Amalie hotell, Radisson blu hotel, Clarion hotel bryggen og Clarion Hotel With. Blissestraße undergrunnsstasjon. Blissestraße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Blissestraße er på linjen U7. Stasjonen befinner seg i Wilmersdorf i Charlottenburg-Wilmersdorf og ligger under gaten Blissestraße. Zhuozi. Zhuozi (kinesisk: 卓资县; pinyin: "Zhuózī Xiàn") er et fylke i byprefekturet Ulaan Chab i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Huade. Huade (kinesisk: 化德县; pinyin: "Huàdé Xiàn") er et fylke i byprefekturet Ulaan Chab i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kunståret 1444. Kunståret 1444 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1444. Dali (kongedømme). Dali (forenklet kinesisk: 大理国, tradisjonell kinesisk: 大理國, pinyin: "Dàlǐguo") var et kongerike som eksisterte fra 937 til 1253 dominert av baifolket. Det omfattet store deler av dagens provins Yunnan i Kina. Riket ble grunnlagt av Duan Siping i 937 og ble regjert av i alt 22 konger fram til 1253, da det ble ødelagt av invaderende mongoler. Hovedstaden var byen Dali. Kongeriket Dali etterfulgte Nanzhao-dynastiet, som gikk under i 902. Da fulgte i rask rekkefølge tre dynastier, til Duan Siping grep makten i 937. I 1095 tvang Gao Shengtai marionettkongen Duan Zhengming til abdikasjon og tilbaketrekning til munkelivet, og fra da ble riket kalt "Dazhong". Men innen sin død gav han makten tilbake til Duan-familien. Duan Zhengchun gav det følgende år staten det nye navnet "Hou Li". Den 11. konge av Nanzhao innførte buddhismen som statsreligion. Ti av de 22 Dali-kongene abdiserte fra tronen og ble munker. Union Luxembourg. Union Luxembourg var en tidligere fotballklubb i Luxembourg. Klubben ble stiftet i 1925 og oppløst i 2005, etter en fusjon med de to klubbene CA Spora Luxembourg og CS Alliance 01. Fusjonen førte til etablering av en ny klubb, Racing FC Union Luxembourg. Union Luxembourg vant den nasjonale serien seks ganger og ble nasjonal cupmester ti ganger. Klubben har 21 ganger deltatt i europeiske turneringer (fem ganger i Mesterligaen, ti ganger i Cupvinnercupen og seks ganger i UEFA cupen). Samtlige ganger har klubben blitt utslått i første kamp. Dog vant klubben to enkeltkamper, først 1-0 mot tyrkiske Göztepe i 1970 (tap 1-5 sammenlagt), deretter 1-0 mot Glimt i 1978 (tap 2-4 sammenlagt). Dionysia. Dionysia var en stor festival i Athen i antikkens Hellas som ble holdt årlig til ære for guden Dionysos hvor de sentrale hendelsene var teaterforestillinger med dramatiske tragedier og, fra 487 f.Kr., også komedier. Det var den nest viktigste religiøse festivalen etter "Panathenaia" som ble holdt årlig til ære for Athene, skytsgudinne for byen. Dionysia besto faktisk av to beslektede festivaler, en jordbruksfestival eller rural Dionysia og en by- eller urban Dionysia, og disse skjedde på ulike tidspunkter av året. De var også en vesentlig del i dionysiske mysterier. Rurale Dionysia. Dionysia var først og opprinnelig en landlig, rural festival i Eleutherai i Attika (gresk: Διονύσια τὰ κατ' ἀγρούς, "Dionysia ta kat' agrous"), antagelig en feiring av kultivering av druer til vin. Det var antagelig også en meget gammel festival, kanskje heller ikke opprinnelig knyttet til vinguden Dionysos. Denne festivalen ble feiret i løpet av vinteren, i måneden til Poseideon, hvilket løselig sammenfaller med desember. Den sentrale hendelse var "pompe" (πομπή), prosesjonen hvor "falloi" (φαλλοί) ble fraktet av "fallophoroi" (φαλλοφόροι). Også deltagende i prosesjonen var "kaneforoi" (κανηφόροι, unge piker som bar kurver), "obeliaforoi" (ὀβελιαφόροι, som bar lange brød), "skaphephoroi" (σκαφηφόροι, som bar andre ofringer), "hydriaforoi" (ὑδριαφόροι, som bar krukker med vann), og "askoforoi" (ἀσκοφόροι, som bar krukker med vin). Etter prosesjonen var fullført var det konkurranser med dansing og synging, og kor (ledet av en "choregos") som ville framføre "dityramber" (διθύραμβος, "dithurambos", en antikk gresk jubelhymne framført som korsang). En del festivaler kan også ha omfattet andre former for dramatiske framføringer, muligens tragedier og komedier som hadde blitt produsert i den urbane Dionysia året før. Dette var mer vanlig i større byer som eksempelvis Pireus og Eleusis. Ettersom de ulike byene i Attika holdt deres festivaler på ulike dager, var det mulig for tilskuerne å delta på mer enn en festival per sesong. Det var også en mulighet for borgere i Athen til reise utenfor byen om de ikke hadde muligheten resten av året. Det gjorde det også mulig for reisende selskaper med skuespillere å framføre i mer enn en by i løpet av festivaltiden. Dramatikeren Aristofanes, som skrev komedier, gjorde en parodi på rurale Dionysia i sitt stykke "Akharnerne" (oppført 425 f.Kr.). Opprinnelse. a> og en kvinnelig ledsager. Over gruppen henger det ulike teatermasker. Urbane Dionysia (Διονύσια τὰ ἐν Ἄστει, "Dionysia ta en Astei", også kjent som «Store Dionysia», Διονύσια τὰ Μεγάλα, "Dionysia ta Megala") var den urbane delen av festivalen, muligens etablert under tyranniet til Peisistratos på 500-tallet f.Kr. Denne festivalen ble holdt omtrent tre måneder etter den rurale festivalen, i løpet av måneden til Elaphebolion (Ἑλαφηϐολιών), noe som tilsvarte slutten av mars og begynnelsen av april. Grunnen var antagelig for å feire at vinteren var over og innhøstingen av årets grøde. I henhold til tradisjonen ble festivalen etablert etter at Eleutherai, en by på grensen mellom Attika og Boiotia, hadde valgt å bli en del av Attika. Innbyggerne i denne byen brakte en statue av Dionysos til Athen, noe som i begynnelsen ble avvist av athenerne. Dionysos skal deretter ha straffet byens borgere med en pest som påvirket det mannlige kjønnsorgan, og det eneste kurerte denne ydmykelsen og fornedrelsen var å akseptere kulten til Dionysos. Dette ble minnet hvert eneste år i en prosesjon av borgere som fraktet en stor "falloi", en kjempefallos. Den urbane festivalen var en relativ ny oppfinnelse. Seremonien sammenfalt med omstendighetene til "arkonten" («embetsmannen») i Athen, framfor "basileus" («konge»), som de religiøse festene ble gitt til da arkontens posisjon ble opprettet på 600-tallet f.Kr. Pompe og Proagon. Arkonten begynte forberedelsene for urbane Dionysia så snart han var valgt ved å utpeke sine to "páredroi" (πάρεδροι, «embetsmann», bokstavelig: «ved stolen») og ti "epimelētai" (ἐπιμεληταί, «verger») for å hjelpe til med organiseringen av festivalen. Den første dagen i Dionysia ble "pompē" («prakt», «prosesjon») holdt hvor borgerne, "metoikene", og representanter fra Athens kolonier marsjert til Dionysos' teater ved den sørlige skråningen av Akropolis mens de bar en statue gjort av tømmer av Dionysos Eleuthereos, hvilket var "eisagōgē" (εἰσαγωγή, «introduksjonen»). Som med rurale Dionysia fraktet de også med seg en "falloi", gjort av tømmer eller bronse og holdt høyt oppe med stolper, og trakk med seg en vogn som fraktet en enda større fallos. Andre bar kurver med brød, krukker med vann og vin, akkurat som med rurale Dionysia. Oversiktsplan over Akropolis i Athens som viser de mest betydelige bygningene. Odeon er nummer 19, helt ute til høyre. Ved siden av, nummer 18, er Dionysos' teater. I løpet av det athenske rikets fremste tid på midten på 400-tallet f.Kr., ble ulike gaver og våpen som viste fram Athens styrke og kraft og fraktet med i prosesjonen. Inkludert var dessuten okser som var ment å bli ofret i teateret. De mest iøynefallende deltakerne i prosesjonen var "korēgoí" (χορηγοί, «sponsorer», bokstavelig: «korledere»), som var kledt i de mest kostbare og dekorerte klær. Etter "pompē", ledet "korēgoí" deres kor i konkurranser i "dityramber". Disse var særdeles konkurranseivrige, og de beste fløytespillere og de mest feirete poeter (som Simonides og Pindaros) tilbød deres fremste musikalske og lyriske tjenester. Etter disse konkurransene ble oksene ofret, og det ble holdt fest for alle borgerne i Athen. En andre prosesjon, "kōmos" (κῶμος), skjedde etterpå, og var antagelig mest sannsynlig et støyende opptog av fordrukne drikkelag som ravet gjennom gatene. Den neste dagen annonserte dramatikerne titlene på de skuespill som skulle framføres, og dommerne ble valgt ved loddtrekning: "proagōn" (προαγών, «før-tevling»). Det er ukjent om hvor "proagōn" opprinnelig skjedde, men etter midten på 400-tallet f.Kr., ble det holdt i Perikles' Odeon ved foten av Akropolis. "Proagōn" ble også benyttet for å dele ut pris til kjente eller fortjenestefulle borgere, eller ofte også utlendinger som tjent Athen på best mulig vis i løpet av året. I løpet av Peloponneskrigen ble foreldreløse barn av de som hadde blitt drept i krigen også vist fram i parade i Odeon, muligens for å hedre deres fedre. "Proagōn" kunne også bli benyttet for andre kunngjøringer av offentlig interesse, eksempelvis ble det i 406 f.Kr. meddelt at dramatikeren Euripides var død. Dramaforestillinger. Etter "pompē" ble Dionysos' renset med ofringen av en okse. I henhold til tradisjonen ble den første tragedien framført ved Dionysia av forfatteren og skuespilleren Thespis i 534 f.Kr. Hans belønning var etter sigende en geit, det vanlige symbolet for Dionysos, og denne "prisen" kan muligens antyde opprinnelsen til selve ordet tragedie, τραγῳδία ("tragōidia", «episk spill, tragedie») som er avledet fra τράγος ("tragos", «hanngeit») + ᾠδή (ōidē, «sang»), det vil si «geitesang». I løpet av 400-tallet f.Kr. ble fem dager av festivalen satt av for framføringer, skjønt forskerne er ikke enige om hva som ble presentert hver dag. Minst tre fulle dager ble gitt til tragedier, og hver av de tre skuespillforfatterne presenterte sine tre tragedier og et satyrspill de påfølgende dagene. De fleste bevarte greske tragedier, inkludert de av Aiskhylos, Euripides og Sofokles ble framført ved Dionysos' teater. Arkonten, epimeletai og agonothetai (ἀγωνοθἐται, «dommerne») overværet forestillingene fra første rad. De to gjenværende dagene av festivalen ble antagelig viet til dityrambiske kappestrider fram til 487/6 f.Kr. da komiske poeter ble offisielt sluppet til og berettiget for deres egne priser. Hver av de fem komiske forfatterne presenterte et enkelt skuespill, unntatt under Peloponneskrigen da kun tre spill ble framført, skjønt det er ukjent om de ble framført uavbrutt i løpet av en dag, eller om det skjedde i løpet av hele festivalens fem dager. Fram til 449 f.Kr. ble kun dramatiske verker belønnet med priser, men etter denne tiden ble også skuespillerne berettiget for anerkjennelse. Det ble betraktet som en stor ære å vinne den komiske prisen ved Dionysia, til tross for forestillingen om at komedier var underordnet betydning sammenlignet med tragedier. Festivalen Lenaia som ble holdt tidligere om året, hadde komedien på en mer framtredende plass og offisielt anerkjente komiske framføringer med priser allerede i 442 f.Kr. Storstilte framføringer av tragedier fortsatte uten avbrudd gjennom de første tre fjerdedelene av 300-tallet f.Kr. og en del forskere betrakter denne tien som en fortsettelse av den klassiske perioden. Selv om det meste av verkene fra denne perioden er enten tapt eller glemt, er den betraktet som ha sin store gjeld til dramatikeren Euripides. hans dramaer, sammen med andre forfattere fra 400-tallet, ble ofte satt opp på nytt i løpet av denne perioden. Minst et eldre stykke ble presentert hvert år ved den urbane Dionysia. Det har vært hentydet at publikum kan ha forestrukket å se et eldre, velkjent stykke satt opp på nytt framfor å finansiere et nytt stykke av tvilsom eller ukjent kvalitet; eller alternativt at eldre stykker representerte en nostalgi for Athens ærefulle fortiden fra tiden før ødeleggelsene fra Peloponneskrigen. Uansett, nye skuespill fortsatte å bli skrevet og framført fram til 100-tallet f.Kr. da nye verker av både komedier og tragedier synes å ha blitt eliminert. Etter dette tidspunktet fortsatte drama å bli produsert, men priser ble belønnet til rike produsenter og berømte skuespiller framfor dramaene til lenge døde dramatikere. Enda en prosesjon og feiring ble holdt den siste dagen da dommerne valgte og annonserte vinnerne av de framførte tragedier og komedier. De vinnende dramatikerne ble belønnet med en krans av eføy, et symbol på udødelighet, foruten også assosiert med Dionysos. Noël Gubbels. Pierre-Henri-Noël Gubbels, O.F.M. (kinesisk: 顧學德, født 24. august 1874 i Cothem-Boorsheim i Belgia, død 18. november 1950) var en belgisk katolsk kinamisjonær som var biskop av Yichang i Hubei. Han ble presteviet den 8. september 1874. Den 25. mars 1930 ble han utnevnt til titularbiskop og apostolisk vikar av Yichang, og ble bispeviet samme år den 11. mai. Da Yichang ble elevert til bispedømme ble han dets første ordinarie biskop 11. april 1940, og forble det frem til sin død. Han var samtidig apostolisk administrator av Shinan. Verker. Noël Gubbels: "Trois Siècles d'Apostolat: Histoire du Catholicisme de Hu-kwang depuis les origines 1587 jusqu'à 1870", Wuchang/Paris: Franciscan Press, 1934 Nauener Platz undergrunnsstasjon. Nauener Platz undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Nauener Platz er på linjen U9. Stasjonen befinner seg i Wedding i Mitte og ligger under Nauener Platz i krysset mellom Schulstraße og Reinickendorfer Straße. Tre kløfter-universitetet. Tre kløfter-universitetet er et stort universitet i Yichang i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det er resultat av sammenslåing av "Universitetet for hydraulikk og elektroteknikk" og "Hubei Tre kløfter-universitetet". Det er det største (2010) universitetet i provinsen Hubei utenfor provinshovedstaden Wuhan, med over 20 400 studenter. Opprettelsen av universitetet henger sammen med De tre kløfters demning, som var under bygging da universitetet ble opprettet. Jungmann. Jungmann var tidligere en stillingstittel i en skipsbesetning. Tre års fartstid som dekksmannskap ga rett til å mønstre som matros, og en jungmansstilling var det andre av tre trinn i de første tre årene. Det første var dekksgutt og det tredje var lettmatros. En jungmann deltok i ordinært dekksarbeid sammen med resten av dekksmannskapet under ledelse av en styrmann eller av båtsmannen. I praksis ble opprykk foretatt når en anledning bød seg fordi en høyere stilling var ledig. Bestemmelsene om mønstringsperioder og kostnadsdekning for hjemreise var slik at en stor del av et mannskap kunne ta ferieavmønstring samtidig når skipet var i hjemlige farvann, som i Nord-Amerika eller i Europa. Skolering. Norske sjømannsskoler, som de tidligere skoleskipene, bidro med primær undervisning av sjøfolk, men både behovet for sjøfolk og andre skoleslag gjorde ikke det til en betingelse for å mønstre på et skip. Yngre mannskap fikk innføring i arbeidsoppgaver av de eldre, og arbeidet var godt organisert og ledet. Vaktarbeid. Sjøvakt var en arbeidsoppgave som var typisk for de tre første gradene i dekksmannskapet, dekksgutt, jungmann og lettmatros. Vaktene var fordelt på tre vaktgrupper som hadde tjeneste i fire timer to ganger pr døgn, kl. 00-04, 04-08, 08-12, 12-16, 16-20 og 20-24. Pausetida mellom to vakter var åtte timer. Hver vaktgruppe bestod av en styrmann og to mann fra dekksmannskapet. De to vekslet mellom funksjon som rormann og utkikksmann og byttet oppgave hver time. Rormannen styrte skipet etter en oppgitt kurs på kompasset som er inndelt inndelt i 360 grader. Nær land kunne han også styre på mer direkte kommando fra styrmann, sjøkaptein eller los, avhengig av hvem som førte skipet. Utkikksposten observerte andre skip eller lys og ga lydsignal til styrmannen på skipsbroa med ett eller flere klokkeslag avhengig av skipets eller lysets posisjon. Fra soloppgang til solnedgang gikk skipet på autopilot hvis området var åpent farvann, og det vakthavende dekksmannskapet kunne da delvis frigjøres til annet arbeid. Ved anløp i havn, i kanaler og andre trange farvann gikk sjøvakten ordinært med manuell styring. Når skipet lå ved kai ble sjøvakten innstilt, og vaktene kunne ha ordinært dekksarbeid eller gå landvakt. Landvaktene gikk fra kl. 00-12 og 12-24 og utførte kontroller etter instruks, som fortøyninger og kontroll ved landgang. Dekksarbeid. Arbeid på dekk ble utført av hele dekksmannskapet, vanligvis under ledelse av båtsmannen etter instruks fra overstyrmannen. Matrosene ble satt til arbeid som var krevende, mens de lavere gradene fikk mer enkle oppgaver. Typiske oppgaver var vedlikehold og rengjøring, som rensing, maling, vasking og spyling. Avhengig av skipstypen kunne rengjøring av lasterom være en omfattende oppgave. Renhold av dekksmannskapets boområde og lugarer var en typisk tilleggsoppgave for en dekksgutt, et arbeid som tok to dager pr. uke. Ved havneanløp ble hele det disponible dekksmannskapet kommandert i stilling på dekk. En styrmann og halvdelen av dekksmannskapet håndterte fortøyningen forut på skipet, og en styrmann og halvdelen av dekksmannskapet håndterte fortøyningen akterut på skipet. I et havneområde ble skipet ført av skipets sjøkaptein sammen med vakthavende styrmann, og inne i havneområdet sammen med en ombordværende los. Arbeidstid. Alt arbeid utenfor ordinær arbeidstid eller ordinære vakter var overtid og ble avlønnet i tillegg til fast hyre. Typisk overtidsarbeid var fortøyning ved anløp og avgang utenfor arbeidstid, og også rengjøring av lasterom. Arbeid i lasterom kunne gi et lønnstillegg for "skittent arbeid". Sjømenn fikk hyreavregning hver måned. Ved havneanløp var det mulig å bestille stedets valuta for å bruke av hyra ved landligge. Ellers ble lønn akkumulert i sjømannens hyreregnskap og utbetalt ved hjemreise. Sjømenn hadde fri kost og losji på skipet. Ved ferieavmønstring disponerte sjømenn vanligvis et oppspart beløp til bruk hjemme, og etter ferie måtte det skaffes ny hyre på et skip. Tidsperioden en sjømann måtte ha hyre på et skip for å oppnå hjemreise betalt av rederiet endret seg litt over tid. I 1965 var denne perioden 12 måneder, og det kunne også være noen tilleggsbetingelser. I krigssoner fikk sjømenn et krigsrisikotillegg på 100%. Prostneset. Prostneset er et nes på Tromsøya som i dag er Tromsøs rutebilstasjon. Prosneset har en liten park, og statue av Roald Amundsen. Det var trolig her at det på 1250-tallet ble bygd kirke. I 600 år var Prostneset kirkested, men senere ble kirkebygningen flyttet og er nå Elverhøy kirke, mens Tromsø domkirke overtok som byens nye kirkebygg. Dionysiske mysterier. Dionysiske mysterier var en rituell feiring og en mysteriereligion i antikkens Hellas og senere i Roma, knyttet til vinguden Dionysos. Den hadde antagelig røtter i ritualer som ble praktisert på det minoiske Kreta mellom 3000 og 100 f.Kr. Kulten innebar en innvielse til sanselighet og dyrking av vin og livsglede, men var også knyttet til jordbruk og grøde generelt. Antagelig hadde kulten både en "åpen del", knyttet til de årlige Dionysiafestivalene, og en "lukket del", for de få innviede. Kulten tilbød en hemmelig kunnskap om livet etter døden. En forestilling av at det fantes en guddommelig gnist i menneskene som måtte frigjøres, og få kontakt med opphavet. Ritualene involverte bruk av beruselse og andre transeframbringende teknikker som dans og musikk for å fjerne hemmende og sosiale restriksjoner. Det innebar også en midlertidig frigjøring av de som var marginaliserte i det greske samfunn, som kvinner, slaver og utlendinger. I mysterienes siste faser endret vektleggingen fra ktonisk, underjordisk orientering til en transcendent, oversanselig, og mystisk hvor Dionysos endret vesen tilsvarende (som tilsvarende med kulten rundt indiske Shiva). I sitt vesen var det en mysteriereligion reservert de innvidde, og mange aspekter av den dionysiske kulten har forblitt ukjent og gikk tapt i nedgangen for den gresk-romersk polyteistiske religiøsitet. Tradisjonen med å drikke vin som symbol på guddommens blod lever dog videre i den kristne nattverden. Kunnskap om mysteriene er således avledet fra beskrivelser, bilder og krysskulturelle studier, og blant annet Euripides' drama "Bakkantinnene" som betydningsfull kilde til kunnskap om Dionysoskulten. Opprinnelse. De dionysiske mysterier på det greske fastlandet og i Romerriket er antatt å ha utviklet seg fra mer primitive opptakskulter som er ukjente, men kom kanskje fra trakiske eller frygiske kulter som hadde spredt seg over den østlige Middelhavsregionen ved begynnelsen av den klassiske greske perioden. Den spredte seg med tilknytningen til vin, et sakrament eller enteogen som igjen synes å ha vært alltid nært tilknyttet (gjennom mjød som det opprinnelige sakrament). Begrepet enteogen er interessant i seg selv da det er en moderne betegnelse avledet fra to gammelgreske ord, ἔνθεος ("enteos") og γενέσθαι ("genestai"). "Enteos" betyr «indre gud (teos)», i litt friere oversetting «inspirert». Grekerne brukte ordet når de hyldet diktere og andre kunstnere. "Genestai" betyr «å forårsake eksistens» eller "å bli". Så et enteogen er «det som forårsaker at Gud (eller guddommelig inspirasjon)». Det begynte antagelig som et enkelt ritual som raskt utvikle seg innenfor den greske, antikke kulturen til en populær mysteriereligion som tok opp i seg en rekke andre tilsvarende kulter (og deres guder) i en typisk gresk synkretisme på tvers av de greske områdene; en senere form var de orfiske mysterier. Imidlertid synes det som om alle stadier i denne utviklingsmessig og eksperimentelle spectrum å ha fortsatt parallelt over hele den østlige delen av Middelhavet fram til sent i gresk historie inntil det ble undertrykt av kristendommen, men påvirket også den tidlige kristne kirke. Tidlig Dionysoskult. Den ekstatiske Dionysoskult var opprinnelig antatt å være av sen ankomst til Hellas fra Thrakia eller Anatolia, grunnet både dens popularitet ved begge steder og Dionysos' manglende deltagelse i den olympiske gudeverden. Etter at guddommens navn ble oppdaget på mykenske Linear B-tavler har imidlertid denne teorien blitt forlatt, og det er antatt at kulten har en eldre, stedegen historie som muligens går forut den gresk sivilisasjon. Fraværet av en tidligere olympisk Dionysos er i dag forklart ved mønstrene i sosial ekskludering og kultens marginalisering framfor kronologi. Om kulten hadde sin opprinnelse i den minoisk kulturen på Kreta (som et aspekt av en oldtidgammel Zagreus) eller fra Afrika – eller i Thrakia eller Anatolia, som en ur-Sabazios – er ikke mulig å svare på grunnet mangelen på bevis. En del forskere mener at det var adoptert kult som ikke var stedegen til de greske områdene og kan også ha vært en eklektisk kult i dens tidligste historie, skjønt det er bortimot helt sikkert fått mange kjente trekk fra minoisk kultur. Vinens rolle. De opprinnelige ritene til Dionysos (slik de ble introdusert til Hellas) var assosiert med en vinkult (ikke ulik enteogenske eller hallusinogene kulter i oldtidens Mellom-Amerika, opptatt av kultiveringen av vindruer og en forståelse av dens livssyklus (antatt å ha vært en legemliggjøring av den levende gud) og fermenteringen av vin fra dets lemleste legeme (assosiert med gudens essens i underverden). Viktigst var imidlertid vinens berusende og hemningsoppløsende effekter ved å ta til seg gudens ånd (og senere som årsak for dens besettelse). Vin ble også øst utover jorden og dens voksende vinranker og således fullførte syklusen. Kulten var ikke utelukkende opptatt av vinrankene i seg selv, men også med de andre komponentene til vinen. Vin omfatter andre ingredienser (planter, blomster og harpiks) som økte dens kvalitet, aroma og medisinske eiendeler. Forskere har foreslått at, gitt den lave alkoholinnholdet i den tidlige vinen, dens effekt kan ha vært grunnet et tilleggstoff av enteogensk art, en ingrediens i den sakramentale form. Honning og bivoks ble ofte tilsatt vinen, og introduserte en selv eldre drikk som mjød. Filologen Károly Kerényi har hevdet at denne kunnskapen om vinen avløste og delvis absorberte tidligere neolittisk mjødkunnskap som involverte bisvermer som grekerne assosierte med Dionysos. Mjød og øl (med dens kornbase) ble opptatt i Dionysos' område, kanskje gjennom hans identifikasjon med trakernes korngud Sabazios. Andre planter er antatt å ha vært betydningsfull i vinkultiveringen ble også inkludert vinlæren, slikt som eføy (antatt å motvirke drukkenskap — således det motsatte av vinranken — og som blomstrende om vinteren framfor sommeren); fiken (giftrensende) og furu (vinpreserverende). Oksen (som man lagde drikkehorn av dens horn) og geiten (som man lagde vinsekker av dens skinn) var også en del av kulten, eventuelt sett på som manifestasjoner av Dionysos. En del av disse assosiasjonene hadde blitt knyttet til fruktbarhetsguddommer (som Dionysos) og ble en del av hans nye rolle. En forståelse av læren om vinkultiveringen og dens symbolisme er nøkkelen til forståelsen av kulten som framsto fra den; det vil si å anta en betydning utover vinproduksjonen som ville omslutte livet, døden og gjenfødelsen og gi innsikt i den menneskelige psykologi. Man antar at vinproduksjon først var mulig i yngre steinalder, en gang mellom 8 500 og 4 000 år f.Kr. Først da var forutsetningene til stede, og først da gjorde foredling av planter og temming av dyr permanente bosettinger mulig både i Egypt, Midtøsten og Øst-Asia. De eldste bevis for vinproduksjon som noensinne er funnet er i Henan-provinsen i Kina. Verdens eldste vinmakeri som man har funnet spor etter, er blitt avdekket etter 6 100 år i en hule i dagens sørlige Armenia. De armenske funnene inkluderer en vinpresse, et gjæringskar, rester av vinranker og vindruer, og et drikkebeger. Om man antar at Dionysoskulten kom til Hellas sammen med vinproduksjonen, framsto den antagelig en gang rundt 6000 f.Kr. på det ene av to steder — Zagrosfjellene og grenselandene ved Mesopotamia og Persia (med en rik vinkultur via Lilleasia), eller fra de ukultiverte vinrankene i fjellskråningene i Libya og andre regioner i Nord-Afrika. Det sistnevnte skaffet vin til oldtidens Egypt fra rundt 2500 f.Kr. og var lokaliseringen av ekstatiske ritualer som involverte å være besatt av dyr — mest kjent er den senere geit- og pantermenn fra Aissawa-sufisme-kulten i Marokko (selv om denne kulten kan ha blitt påvirket av Dionysoskulten). I uansett tilfelle er den minoisk kulturen på Kreta det neste forbindelsesleddet i kjeden, som importerte vin fra egypterne, trakerne og fønikerne, og eksporterte den til sine kolonier (som på fastlandet i Hellas). Mysteriene i det som ble kulten fant antagelig sin form den minoisk kulturen på Kreta fra rundt 3000 til 1000 f.Kr. ettersom navnet «Dionysos» ikke eksisterte andre steder enn på Kreta og i Hellas. Ritualer. Ritualene var basert på sesongpreget liv-død-gjenfødelse-temaet (felles i jordbrukskulturer) og åndebesettelse; de egyptiske Osirismysteriene gikk parallelt med de dionysiske, i henhold til samtidige greske og egyptiske observatører. Åndebesettelse involverte frigjøring fra sivilisasjonens regler og hemninger. Det feiret at hva som var utenfor det siviliserte samfunn og en tilbakevending til eksistensens kilde — noe som senere fikk mystiske overtoner. Det involverte også en flukt fra en sosialisert personlighet og ego til en ekstatisk, gudegitt tilstand eller et opphavelig kollektiv (eller begge deler). I denne forstand var Dionysos en form av den innvendige dyreguden (guden og dyret i ett), eller i henhold til moderne psykologi underbevisstheten. Denne aktiviteten har blitt fortolket som gjødning (befruktning), styrkende, rensende, frigjørende og forvandlende, noe som igjen kan forklare hvorfor mange som var hengiven over Dionysos var de som tilhørte det greske samfunnets marginale: kvinner, slaver, fredløse og «utlendinger» (ikke-grekere i henhold til det greske demokrati). Alle var like og likestilte i en kult som speilvendte deres øvrige roller i samfunnet, antagelig tilsvarende med den romerske Saturnaliafesten hvor samfunnsrollene også ble vendt oppned. Selv om de greske dionysiske ritualene ble assosiert med kvinner, var de som ledet kulten av begge kjønn — noe som indikerer at kulten ikke var en ren kvinnekult, men kjønnsmessig nøytralt, noe som i seg selv var radikalt i antikkens greske samfunn. Innføring i transe som var sentralt for kulten involverte ikke bare «chemognosis» eller antatt bruk av psykedeliske rusmidler, men en «åndepåkallelse» med oksebrøl og kollektiv dansing til trommer og fløyter — kanskje ganske likt dagens «raveparties». Transene er beskrevet i kjente antropologiske begreper med karakteristiske bevegelser (som å kaste hodet bakover som er funnet i alle transeframkallende kulter). Som med afroamerikanske voodooritualer og andre varianter av dette, er det bestemte rytmer som er assosiert med transen. Rytmer er også funnet bevart i gresk prosa som referer til de dionysiske ritualene, eksempelvis i Euripides' "Bakkantinnene" og som beskriver ritene utenfor de greske byene og i fjellene. Denne praksis er demonstrert i gresk kultur av mænadenes, thyiadernes og "Bacchois" bakkanal. Mange greske ledere betraktet kulten som både skremmende og som en trussel for det siviliserte samfunnet, og ønsket å kontrollere (om ikke også å undertrykke) kultens ekstatiske og hemningsløse fester. Både kontroll og undertrykkelse mislyktes, og Dionysoskulten kom til fortsette i en mer temmet utgave som statsreligion i Athen. Det var ėn form av flere av Dionysoskulten — og kulten fikk ulike former i de ulike lokale stedene ved den ofte tok opp i seg stedegne guddommer og deres særegne ritualer, noe som også var tilfelle med Dionysos selv. Den greske "Bacchoi" (i henhold til de eleusinske mysterier de innvidde som bar greinene i prosesjonen langs den hellige veg,) hevdet at som vinen selv hadde Dionysos ulik smak i de ulike regioner, noe som reflekterte deres mytiske og kulturelle jord da han opptrådt under forskjellige navn og skikker på de ulike steder. Framvekst og utvikling. Mysteriereligionene besto av en rekke innvielsesritualer som kanskje opprinnelig var knyttet til puberteten og overgangen fra barn til voksen, som senere ble en evolusjonær rite. Det var en form av en mysteriereligion som Dionysoskulten utviklet seg, antagelig på minoiske Kreta. Det rasjonelle i Dionysoskulten var å bekrefte den opprinnelige, primitive siden til mennesket samtidig som det integrerte det i samfunnet. Den dualistiske rollen til Ariadne (som herskerinne av den minoiske labyrinten og ledsager av Dionysos) og fortellingen om den fryktelige Minotauros kan ha blitt avledet fra mysteriet om menneskenes dyriske vesen. Selvbeherskelsen som ble oppnådd var ikke av en om herredømme, som i tilsvarende kulter (som i den opprinnelige myten om Minotauros), men en om integrering. Mens mysteriene belyste kultens mørkere sider, feilet de å inngi tillit til det siviliserte samfunnets kritikere og ble sett på som farlig frigjort; ikke bare i det seksuelle aspektet, men kanskje særlig i dens egalitarisme (at alle var like). De dionysiske tragedier ble ikke bare sett på som gjenkjennelse av og forkastelse av de undertrykkende, oversiviliserte masker som alle mennesker bærer og forståelsen av menneskenes sanne vesen, men var en innovativ skapelse av nye masker, den dypere funksjonen av drama og komedie. Med andre ord, utviklingen av ekte figurer framfor et sosialisert "persona". Med tiden ble dog Dionysos mindre dyrisk og mer mystisk med det generelle skiftet i den hedenske orienteringen, noe som ble sett på som bevaringen av sjelen og overlevingen av døden selv. Disse temaene ble mer sentrale for de senere orfiske manifestasjonene til Dionysoskulten som kom til å påvirke den tidlige kristendom (i henhold til romerske kommentatorer, men fordømt som djevelsk hån av Kristus av Justinus martyren). Mannlige opptaksritualer. De grunnleggende ritualer for menn involverte identifisering med guden Dionysos i en framføring av hans liv, død og gjenfødelse, inkludert en form for uskyldsprøve. Dette innebar en ritualisert nedstigningen til underverden eller "katabasis", ofte framført i kaverne, hule eller katakombe (tidvis mer symbolsk i templer). Denne prosessen var den opprinnelige delen av ritualene; en form av den kan bli sett i Aristofanes' drama "Froskene" (405 f.Kr.) som handler om Dionysos' nedstigning til Hades med støtten til et surrealistisk kor av amfibiske voktere og hans halvbror Herakles (som også opptrer i ikonografien til de dionysiske mysteriene). I senere klassisk gresk kultur involverte dette imidlertid mer til teater (hvor de innvidde spilte rollen til heroene) framfor åndebesettelse i de opprinnelige ritualene. Etter dette var en samkvem og fellesskap med guden gjennom å dele vin. De innvidde var deretter kjent som en "bakkus", det alternative navnet for Dionysos, som viste det hemmelige innhold av "liknon" og presentert med en thyrsos-stav. Kvinnelige opptaksritualer. Fresko fra Pompeii som avbilder bakkisk rituale. Fresko som viser lesninger fra ritualene i bryllupsritualene. I kontrast ble de kvinnelige innvidde forberedt som Ariadne (Dionysos' brud), og forent med ham i underverden. I referanse til dette ble det rituelle symbolet på Dionysos — skjult i "liknon" inntil de kvinnelige ritualene var kulminert — var først en geitepenis, og senere en fallos av fikentreet. Etter dette ritualet deltok hun i en tilsvarende sammenkomst, eller bryllupsfest. Pisking synes også ha vært en grunnleggende uskyldsprøve (i det minste for kvinner, i henhold til avbildninger av dionysiske innvielser), og det kan også ha vært ritualiserte henginger. De kvinnelige ritualene skjedde på samme tid som de tradisjonelle dionysiske drikkelagene. Mysterienes hus. Innsikt i prosessen med de kvinnelige innvielsene kan bli oppnådd via veggmaleriene i "Villa dei Misteri", "Mysterienes Villa", i Pompeii. Her er rekke veggmalerier på et innvielseskammer og blitt bevart hovedsakelig uendret etter utbruddet til Vesuv i år 79 som ødela de romerske byene Pompeii og Herculaneum. Tolkningen av bildene er dog omdiskutert. Romerriket. Den bakkiske kulten ble fornyet under Cæsar med innflytelse fra Egypt; "Cæsar og Kleopatra", maleri av Jean-Léon Gérôme, 1866 Dionysoskultens utvikling fortsatte i Romerriket med de bakkiske mysterier (slik som de ble kjent i Italia etter at den kom dit fra 200 f.Kr.). Dionysos blandet seg med den lokale fruktbarhetsguden Liber (hvis kvinnelige ledsager Libera ble senere inspirasjon til Frihetsgudinnen i New York). Den romerske bakkiske kulten framhevet seksualitet, og kom opp med skremmende prøver for dets innvielser i mysteriene. Det var dette aspektet som førte til at kulten ble bannlyst av de romerske autoritetene i år 186 f.Kr. De innebar da seksuell mishandling og andre kriminelle handlinger, inkludert mord. Om disse beskyldningene var sanne er i dag ikke godt å si; det kan ha vært enkelte korrumperte saker, men det er ikke etterlatt noen bevis om omfattende mishandling. Forskernes mening er at disse var oppblåste eller oppdiktete beskyldninger mot en kult som ble oppfattet som en fare for staten. En av årsakene var at kulten ødela grensesettingene ved at kvinner og menn kom sammen, og i tillegg at de ulike samfunnsklassene blandet seg. Det romerske senatet aktet å bannlyse de dionysiske ritualene over hele Romerriket, begrense deres samlinger til en håndfull mennesker med særskilt tillatelse i Roma. Imidlertid fikk dette kun kulten til å gå under jorden. Den ble ytterligere beryktet grunnet at hustruen til Spartacus, den berømte lederen av slaveopprøret i 73 f.Kr., var innviet i de trakiske mysteriene til Dionysos og betraktet sin ektemann som en inkarnasjon av Dionysos Liber, i henhold til Plutark. Mysteriene ble gjenoppvekket i en tammere form under Julius Cæsar rundt år 50 f.Kr. Grunnen var antagelig innflytelsen fra Egypt. Den ptolemiske Dionysoskulten i Egypt er dokumentert så tidlig som under Ptolemaios II av Egypt. Ettersom Dionysos var en gresk gud var det ingen grunn til å spre ham ytterligere i den østlige delen av Middelhavet, men Ptolemaios ga ham særlig anerkjennelse, kanskje for gudens forbindelse med Alexander den store, og Ptolemaios XII tok tittelen som «Den nye Dionysos». Romerne hadde også sin egen interesse i Dionysos, igjen kanskje i etterligning av Aleksander, som var en rollefigur for mange framtredende romerske ledere på 100-tallet f.Kr. Pompeius' afrikanske triumf i 79 f.Kr. var en direkte etterligning av Dionysos' påståtte indiske triumf, og det er mulig at den helligdom som Cæsar opprettet på sin eiendom var netttopp for Dionysos. Marcus Antonius skal ha blitt en entusiastisk tilhenger og ga kulten populær støtte. Under Cæsar gikk Dionysos og kulten rundt egyptiske Isis opp i en større enhet. Da Kleopatra kom til Roma bodde hun i Horti Cæsaros med dens helligdom for Dionysos. Det ble reist en statue av henne i Forum Julium ved siden av statuen av den romerske gudinnen Venus, og Kleopatras identitet som Venus (greske Afrodite) hadde allerede blitt avbildet på mynter på tiden ved Cæsarions fødsel og Dionysos Liber ble avbildet på romerske mynter i den østlige delen av Romerriket. De dionysiske mysteriene fortsatte, sammen med deres karnevalske bakkiske gateprosesjoner, fram til minst tiden under den kristne teologen Augustin av Hippo (354-430 e.Kr.). I denne tiden var en dionysisk institusjon i de fleste romerske provinser som var latiniserte. Mysterier og offentlige ritualer. Bakkusmotiv fra et romersk mosaikkgulv i Algerie Det er antatt at de dionysiske mysterier besto av to utgaver av ritualer; de hemmelige ritualene med innvielser og de offentlige ritualer, eller "Dionysia". De offentlige ritualene er antatt å være de eldste av de to. I Athen og i klassiske Attika ble hovedfestivalene holdt i måneden "Elaphebolion" (omtrent ved tiden av "equinox" om våren). De større eller urbane Dionysia hadde utviklet seg til en dramafestival; Dionysos var guden for skuespill, musikk og poesi for athenerne og festivalen ble en urban karnival, eller "Komos". Dens eldre forgjenger var den mindre eller rurale Dionysia som bevarte de gamle skikkene sentrert rundt feiringen av den første vinen. Denne festivalen sammenfalt med «rensingen av vinen», en siste fase i gjærings- eller fermenteringsprosessen, som skjedde i løpet av de første kalde øyeblikk av vintersolverv da det ble sagt at Dionysos ble gjenfødt. Dette ble senere formalisert til 6. januar (i dag Helligtrekongersdag), en dag hvor Dionysos endret vann til vin. Festivalen på denne tiden var vill (slik det også var ved vinrankehøstingen); dens karnevalske rituelle prosesjoner fra vinmarkene til vinpressen hadde tidligere skjedd om høsten. Det var i disse tider at innvielsene til mysteriene antagelig skjedde. Dionysos ble også aktet ved Delfi hvor han hadde forsete ved oraklet for tre vintermåneder som begynte i november (markert ved framtoningen av pleiadene) mens Apollon var borte «på besøk hos hyperboreerne». På denne tiden var et rituale kjent som "dansen for de fyrige stjerner" framført; lite er kjent, men det kan ha vært viet de døde og muligens fortsatte under kristendommen som "alle sjelers dag". I kontrast til festivalene ved dagtid i "Dionysia" i Athen var de toårige nattlige ritualene til "Tristeria" som ble holdt på fjellet Parnassos om vinteren. Disse feiringene av Dionysos' framkomst fra underverden med orgier, "orgia", i fjellene. Den første dagen var ledet av mænadene i en tilstand av "mainomenos", galskap, hvor de jaktet på dyr, revet i stykker med bare hendene og spist rå. Dette var "sparagmos", en gang assosiert med ofring av geiter og markeringen av høsten og trampingen av vindruene. Den andre dagen var de bakkiske nymfene i deres "thyiadiske" (rasende) tilstand. Skjønt fortsatt orgiastisk og vill, var dette en mer sensuell og mild bakkanal. Mytografer hever at mænadene, de ville kvinnene, motsatte seg de dionysiske kreftene og ble drevet ville mens thyiadene aksepterte den dionysiske ekstase og beholdt deres forstand. Mens athenerne feiret Dionysos i ulike endagsfestivaler (innbefattet de under de eleusinske mysterier), en langt eldre tradisjon var den toårige syklus hvor de døde og Dionysos' fravær (i hans aspekt som "Dionysos Kthonios", herre av underverden) ble begrått for et år. I løpet av det andre året, hans gjenoppstandelse som "Dionysos Bakkhos" ble feiret ved "Tristeria" og andre festivaler, inkludert den som markerte oppstandelsen av Sirios. Hvorfor denne perioden ble adoptert er ukjent, skjønt det kan ha reflektert en lang fermenteringsperiode i vinproduksjonen. Alle de eldste dionysiske ritualene reflekterte faser i vinproduksjonen, kun senere samkjørte athenerne og andre de bakkiske festivalene med jordbrukets sesonger. Ruiner fra antikken i Theben. Den første storstilte religiøse dyrkelsen av Dionysos i Hellas synes å ha skjedd i Theben en gang rundt 1500 f.Kr., rundt tusen år før de athenske mysterier. Kultisk dyrkelse av Dionysos (og hans mor Semele, en månegudinne) ble utført i de tidligste dionysiske templene (vanligvis lokalisert utenfor bymurene ved utkanten av myrer og bløtmarker). De første ritualene hadde antagelig sin opprinnelse i mykensk (førgresk) tid, men var antagelig ikke veldig forskjellige (selv i klassisk tid) til de ritualene som fortsatt skjer på de greske øyer som Kea og Tenedos. Her ble den første vinen tilbudt eller ofret til Dionysos. En okse ble ofret med en dobbeltøks og dens blod blandet med vin. Det er indikasjoner at ved en tid ble den som ofret den hellige oksen selv steinet til døde, skjønt dette kan ha blitt eller vært en symbolsk handling. Den mer økonomiske praksisen av geiteofringen kom til senere i ritualene. Geiten som oksen ble sett på som en manifestasjon av Dionysos, men det ble også sett på som «vinens drapsmann» ved at den spiste vindruene, noe som var ønskelig i tiden med beskjæring og kvisting, men mindre ønskelig under vekstsesongen. Drapet på geiten kunne således bli fortolket som en kombinert ofring av Dionysos og den som ofret. Geiten ble vanligvis revet i stykker slik vindruene ble det under høstingen. Andre arkaiske ritualer på de greske øyene er festivalene til Dionysos' ledsager Ariadne som inkluderte en lek med å svinge trær (sagt til å dateres til en tid da Ariadne hengte seg selv i tre). I Roma ble "Bacchanalia", Bakkanal holdt i hemmelighet og i begynnelsen med kun kvinnelig deltagelse. Det var en mildere form for "Tristeria" og feiret i tre dager rundt 16. og 17. mars i lunden Simila i nærheten av Aventinerhøyden. Tiltredelse til ritualene ble deretter åpnet for menn, og feiringene skjedde fem ganger i denne måneden, og innvielsene kunne skje alle disse tidene. Fallos synes å ha oppstått som forbindelselenke mellom de ytre og de indre ritualer. Ikke bare var den framtredende i bakkanalske karnevalene i Roma (båret av "Phallophoroi" først i prosesjonen), den synes også ha vært et hemmelig objekt i "liknon", den hellige kurv, avslørt først etter den siste innvielse. Andre mulig innhold kan ha vært hellig frukt, blader eller brød, muligens med enteogeniske kvaliteter. En del kilder antyder at fallosen var gjort av tre fra fikentreet, men enda eldre kilder antyder at det en gang kan ha vært fallosen til den ofrete geiten. Innholdet i den hellige kurven kan ha endret seg i århundrene, men hovedtanken var at den siste fase i innvielsen involverte en avsløring av guden i en form eller annen. Amrumer Straße undergrunnsstasjon. Amrumer Straße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Amrumer Straße er på linjen U9. Stasjonen befinner seg i Wedding i Mitte og ligger under Amrumer Straße i krysset mellom Luxemburger Straße og Amrumer Straße og Torfstraße. Stasjonen hadde opprinnelig undertittelen "Rudolf-Virchow-Krankenhaus" etter et nærliggende sykehus. Da sykehuset ble omdøpt til Virchow-Klinikum i 1988 ble undertittelen fjernet helt. Europcar. Europcar er et bilutleiefirma etablert i Frankrike i 1949 og siden utviklet i et internasjonalt nettverk som har avdelinger eller Franchise-tagere over det meste av verden. Forretningsområde. Europcar eier i dag en flåte på over 200 000 kjøretøyer, fordelt på 2 825 kontorer i 143 land. Firmaet er tilstede i Europa, Afrika, Latin-Amerika, Midtøsten, Asia og Australia. Det primære forretningsområde er innenfor korttidsleie av biler, busser og lastebiler til både private og forretningskunder samt leasing i kortere og lengre perioder. Mare Winningham. Mare Winningham (født Mary Megan Winningham 16. mai 1959 i Phoenix i Arizona) er en amerikansk sanger og skuespiller. Winningham begynte sin karriere som sanger og låtskriver. I 1976 sang hun The Beatles-sangen «Here, There and Everywhere» på The Gong Show. Selv om Winningham ikke fikk noen platekontrakter som følge av sitt utseende, ble hun signert til en skuespiller-kontrakt med Hollywood-agenten Meyer Mishkin. Hun ble tildelt en Screen Actors Guild-kort for å si tre linjer i en episode av en TV-serie. Winningham har også spilt inn tre album, der "What Might Be" fra 1992 var det mest populære albumet. I 2006 spilte Mare rollen som Susan Grey på ABC-serien Grey's Anatomy der hun spilte stemoren til karakteren Doktor Meredith Grey. I 2010 spilte Winningham i en episode av serien Cold Case som hovedperson Lilly Rush's sin mor, Celeste Cooper. Det har ikke blitt gjort klart om hun vil bli en gjennomgangsfigur i serien, men der har vært spekulert i som sådan på grunn av tilknytningen hun har til hovedpersonen Lilly Rush. Winningham første, korte ekteskap var med den meksikansk-amerikanske skuespilleren A. Martinez, de giftet seg i 1981 og ble skilt senere samme året. Året etter giftet hun seg med Charles William Mapel, en TV-teknisk rådgiver, de ble skilt i 1996. De fikk fem barn sammen: Riley Sam Mapel (1981–2005), Patrick Mapel (født 1983), Jack Walter Mapel (født 1985), Calla Louise Mapel (født 1986), og Hap Atticus Mapel (født 1988). Mare giftet seg igjen med Jason Trucco, den 15. november 2008 i Hollywood i California. Birkenstraße undergrunnsstasjon. Birkenstraße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Birkenstraße er på linjen U9. Stasjonen befinner seg i Moabit i Mitte og ligger under krysset mellom Birkenstraße og Wilhelmshavner Straße. Ray Winstone. Ray Winstone (Født 19. februar 1957) er en engelsk skuespiller. Han er mest kjent for sine «tøff gutt»-roller, som begynner med filmen "Scum" fra 1979 og som karakteren Will Scarlet i kult-TV-eventyrserien "Robin av Sherwood". Winstone spilte i 2000 sammen med Jude Law i den populære kultfilmen "Love, Honour og Obey", som han fikk stor applaus for i Storbritannia og fra det internasjonale publikum, og førte ham for alvor til oppmerksomheten til den amerikanske filmindustrien. Winstone spiller i denne filmen karakteren "Gal" Dove, en pensjonert og lykkelig gift tidligere tyv dratt tilbake i Londons underverden av en psykopatisk tidligere førsteamanuensis (Ben Kingsley, som fikk en Oscar-nominasjon for prestasjonen). Winstone bor sammen med sin kone i Roydon, Essex. Han er en ivrig fan av fotball-laget West Ham United som han var på nippet til å anskaffe 5% eierandel i, tidlig i 2010. Han støtter også den skotske Premier League på grunn av en pakt han gjorde med skuespilleren Dougray Scott. Han spilte en av dvergene i filmen Snow White and the Huntsmann (2012). Hanne Wilhelmsen. Hanne Wilhelmsen er hovedpersonen i mange av bøkene til Anne Holt. Hun er en lesbisk politibetjent. I filmene spilles hun av Kjersti Elvik. Scott Wolf. Scott Richard Wolf (født 4. juni 1968 i Boston i Massachusetts) er en amerikansk skuespiller. Wolf er mest kjent for sine roller i TV-serier som Party of Five, Everwood og The Nine, og nylig som den moralsk tvetydige journalisten, Chad Decker, i V. Wolf. Både i serien Everwood og det kortvarige The Nine, spilte han en lege. Han har også hatt en gjesteopptreden som seg selv på Action og Kids Inc. Hans eneste teateropptreden på Broadway som han er blitt kreditert med er hans rolle i Side Man. Scott Wolf ble uteksaminert fra West Orange High School i 1986. Han studerte ved The George Washington University og fikk en Bachelor of Arts i finans. Han er også bror av Alpha Epsilon Pi-brorskapet. Han har en fetter som er komiker. Wolf har en animert rolle i Disneys animerte oppfølger av tegnefilmen Lady og Landstrykeren II – Fant på eventyr. Turmstraße undergrunnsstasjon. Turmstraße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Turmstraße er på linjen U9. Stasjonen befinner seg i Moabit i Mitte og ligger under Kleiner Tiergarten en park som ligger mellom Turnstraße og gaten Alt-Moabit. Hansaplatz undergrunnsstasjon. Hansaplatz undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Hansaplatz er på linjen U9. Stasjonen befinner seg i Hansaviertel i Mitte og ligger under Hansaplatz. Stasjonen åpnet 28. august 1961 og var første delen av en utvidelsen av linje G (dagens U9) som ble bygget som følge av at delingen av Berlin også delte undergrunnsbanelinjene. Hans-Ulrich Wehler. Hans-Ulrich Wehler (født 11. september 1931 i Freudenberg bei Siegen) er en tysk historiker. Hans fembindsverk om tysk historie regnes med blant standardverkene i tysk historieskrivning når det gjelder tiden fra midten av det 18. århundret til 1990. Peder Jacobsen Hygom. Peder Jacobsen Hygom (født 28. november 1692 i Hygum ved Ribe, død 8. juni 1764 i Århus) var en dansk biskop. Han skrev med basis i den tyske originaltekst salmen "Jesus, din søte forening å smake". Biografi. Han fikk sin tidlige skolegang i hjemmet, hans far var prest i Hygum. Deretter kom han i presten Peder Wöldikes private latinskole i Sommersted. I 1710 begynte han å studere teologi ved Københavns universitet, og fire år etter ble han cand.theol. Han studerte videre i Kiel og ble deretter kapellan i Lintrup hos prost Wellejus. I 1719 ble han gift med prostens datter Karen. Siden ble han så prest i sognet etter sin svigerfar. I 1732 ble han kapellan hos sin far i Hygum. Peder Jacobsen Hygom var en pietist, allerede i studietiden hadde han blitt venn med brødrene Broder Brorson og Hans Adolph Brorson. Hans forkynnelse vakte både tilslutning og motstand, og i 1735 ble han klaget inn for biskopen i Ribe. Denne kom på visitas og fikk partene forlikt, men allerede året etter flyttet Hygom til Århus og ble sokneprest ved Vor Frue kirke der. Han ble også prost i Ning prosti. I 1737 flyttet han til Ålborg for å være stiftskapellan for den nyutnevnte biskopen, Broder Brorson. Året etter ble han utnevnt til biskop i Oslo, på den tiden het det Akershus stift. Men han rakk ikke å tiltre før han ble kalt til biskop i Århus, hvor han ble værende til han døde. Maceo Parker. Maceo Parker (født 14. februar 1943) er en amerikansk jazz-, funk- og soul-saksofonist mest kjent for sitt arbeid med James Brown på 60-tallet og som medlem av Parliament-Funkadelic på 70-tallet. Parker var solist på mange av Browns suksessalbum, og var en av nøkkelpersonene i bandet. Biografi. Parker ble født i Kinston, North Carolina. Hans far spilte piano og trommer (begge foreldrene sang og spilte i kirken). Hans bror, Melvin, spilte trommer mens en annen bror, Kellis spilte trombone. Maceo og Melvin sluttet seg til James Brown i 1964. I sin bok forteller Brown at han først kun ville ha Melvin som trommeslager, men gikk med på å ta med Maceo som en del av avtalen. Maceo, broren og noen få andre i bandet sluttet etter en tid for å opprette bandet "Maceo & All the King's Men". I 1974 returnerte Parker til James Brown. I 1975 forlot han og Fred Wesley igjen Brown for å være med i George Clintons band Parliament-Funkadelic. Men i årene 1984-1988 var igjen Parker med James Brown. På 90-tallet startet Parker sin solokariere som han fremdeles holder på med. Han har gitt ut 10 soloalbum og spiller rundt 100-150 turnekonserter hvert år. Norgesbesøk. Parker besøkte Norge og Kongsberg da han holdt konsert på Kongsberg Jazzfestival i 1993. Eugène de Beauharnais. Eugène de Beauharnais, (født 3. september 1781, død 21. februar 1824), var en fransk general under Napoleonskrigene, kjent som Napoléon Bonapartes adoptivsønn. Han var visekonge i Italia og som øverstbefalende vant han flere slag under Napoleonskrigene. Han var sønn av Joséphine de Beauharnais og bror av Hortense de Beauharnais. I 1806 giftet han seg med Augusta av Bayern. Eugène de Beauharnais er tipptippoldefar til Harald V. Güntzelstraße undergrunnsstasjon. Güntzelstraße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Güntzelstraße er på linjen U9. Stasjonen befinner seg i Wilmersdorf i Charlottenburg-Wilmersdorf og ligger under krysset mellom Güntzelstraße og Trautenaustraße. Gaten som stasjonen har navnet sitt fra er oppkalt etter Berhand Güntzel som var borgermester i Wilmersdorf mellom 1887 og 1892. Stasjonen ble åpnet 29. januar 1971 som del av den sørlige utvidelsen av U9. Walther-Schreiber-Platz undergrunnsstasjon. Walther-Schreiber-Platz undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Walther-Schreiber-Platz er på linjen U9. Stasjonen ligger på grensen mellom Friedenau i Tempelhof-Schöneberg og Steglitz i Steglitz-Zehlendorf. Den ligger under torget med samme navn. Stasjonen ble åpnet 29. januar 1971 som del av den sørlige utvidelsen av U9. Stasjonen har også en ubenyttet plattform som ble bygget til den planlagte U10-linjen. Schloßstraße undergrunnsstasjon. Schloßstraße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Schloßstraße er på linjen U9. Stasjonen ligger i Steglitz i Steglitz-Zehlendorf under gaten med samme navn. Stasjonen ble åpnet 30. september 1974 som del av den sørlige utvidelsen av U9. Stasjonen har også en ubenyttet plattform som ble bygget til den planlagte U10-linjen. Roar Hoff. Roar Hoff (født 21. mai 1965) er en tidligere norsk kulestøter. Hoff kom på 12. plass i EM i friidrett 1994 og på 11. plass i VM i friidrett innendørs 1995. Han ble norgesmester i 1992 og 1999. Hans personlige rekord er et kast på 19,52 m, satt i Drammen i juni 1994, som gjør Hoff til Norges 8. beste kulestøter gjennom tidene. Han representerte Jøa IL. Han er opprinnelig fra Fosnes i Nord-Trøndelag, men er i dag bosatt i Stjørdal. Han er gift med Katarina Sederholm Hoff, som også er tidligere friidrettsutøver. Fay Wray. Vina Fay Wray (født 15. september 1907 i Cardston i Alberta i Canada, død 8. august 2004 i New York City i New York) var en canadisk-amerikansk skuespiller. Gjennom en skuespillerkarriere som strakte seg over 57 år, hadde Wray oppnådd internasjonal stjernestatus som skuespiller med flere roller i skrekkfilmer. Dette førte til at mange vurderer henne som den første «Skrik dronningen». Etter å ha debutert i en rekke mindre roller, fikk Wray medieoppmerksomhet etter å bli valgt som en av «WAMPAS Baby Stars». Dette førte til Wray signert kontrakt med Paramount Pictures som tenåring. Der gjorde hun mer enn et dusin filmer. Hennes største rolle blir regnet for å være King Kong fra 1933. Etter suksessen med King Kong, dukket Wray opp i en rekke små filmer og roller på TV, som ledet opp til hennes siste rolle i 1980. I 2004 ble Wray kontaktet av regissør Peter Jackson da det skulles produseres en reporuduksjon av suksess-filmen King Kong. Her møtte hun Naomi Watts, som denne gangen skulle spille rollen som Ann Darrow, som Wray opprinnelig hadde spilt på 1930-tallet. Før filming av reproduksjonen startet døde imidlertid Wray i søvne av naturlige årsaker den 8. august 2004, i sin leilighet på Manhattan. Hun var da 96 år gammel, og bare 38 dager unna å feire sin 97. bursdag. Wray ble gravlagt på Hollywood Forever Cemetery i Hollywood i California. To dager etter Wrays død, ble lysene på Empire State Building slukket i 15 minutter til minne om henne. Wray var gift tre ganger – til forfatterne John Munken Saunders og Robert Riskin og til nevrokirurg Dr. Sanford Rothenberg. Et ekteskap som varte fra 28. januar 1919 til 4. januar 1991. Hun etterlot seg tre barn: Susan Saunders, Victoria Riskin og Robert Riskin Jr. Hun ble statsborger i USA i 1935. Wray var av mormonsk tro. Hennes bestefar Daniel Webster Jones var en mormonsk pioner. Aloma Wright. Aloma Wright (Født 10. mars 1950 i New York) er en amerikansk skuespillerinne. Wright har spilt som statist og hatt flere små roller i flere TV-sitcoms som for eksempel i Friends. Wright fikk rollen som karakteren Laverne Roberts i TV-serien Scrubs. Etter seks sesonger, ble hennes rollefigur drept i en bilulykke i episoden "My Long Goodbye". Hun kom tilbake igjen i sesong syv, der hun spilte den nye karakteren, sykepleier Shirley. Og hun dukket opp enda en gang i sesong 8 av TV-serien Scrubs, der hun spiller seg selv i et skuespill som JD og Turk har planlagt sammen, og som blir spilt av turnuslegene ved Sacred Heart Hospital der serien foregår. Aloma har også dukket opp i flere andre programmer, som Mad Men, Power Rangers in Space, Malcolm in the Middle, The Drew Carey Show, Friends og Frasier, og i den kortlivede serien" Medisinsk Undersøkelse" i tillegg til TV-filmen Billie Beat Bobby. I 2010 dukket Wright opp i den populære NBC-såpeoperaen Days of Our Lives. Sirmione. Sirmione er en kommune i provinsen Brescia i Lombardia i det nordlige Italia. Kommunen grenser til kommuene Desenzano del Garda og Peschiera del Garda i provinsen Verona, som ligger i regionen Veneto. Marostica. Marostica er en by og kommune i provinsen Vicenza i regionen Veneto i nordlige Italia. Bardolino. Bardolino er en kommune i Provinsen Verona i regionen Veneto i det nordlige Italia, beliggende ca 130 km vest for Venezia og cirka 25 km nordvest for Verona. Bardolino grenser til kommunene Affi, Cavaion Veronese, Costermano, Garda, Lazise, Manerba del Garda, Moniga del Garda, Padenghe sul Garda og Pastrengo. Steinerskolen på Skjold. Steinerskolen på Skjold er en steinerskole som ligger på Skjold i Fana bydel i Bergen. Skolen er en 10-årig grunnskole med inntil 20 elever på hvert årstrinn. I tillegg har skolen en helsepedagogisk avdeling for 20 elever med spesielle behov. Høsten 1998 ble det startet et videregående trinn på skolen, som varer i inntil 4 år, og er innrettet på ungdom som ikke finner seg til rette på det tradisjonelle videregående opplæringstilbudet. Jakobselva (Sør-Varanger). a>. Åsene på andre siden av elva tilhører Russland Jakobselva (nordsamisk: "Vuorján", russisk: Ворьема – "Vorjema", finsk: "Vuoremijoki") er ei elv i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Den danner den østligste og nordligste delen av Norges grense mot Russland og munner ut i Varangerfjorden ved Grense Jakobselv. Elva er lang, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. De største sideelvene er Holmvasselva, Sandvasselva og Korpvasselva på norsk side og Siuvjakuru på russisk side. Montessoriskolen i Bergen. Montessoriskolen i Bergen, Paradisalléen 20, er en montessoriskole som ligger på Paradis i Fana bydel i Bergen. Skolen er en privat grunnskole for elever fra 1. til 10. klassetrinn, og har 92 elever skoleåret 2011/2012. Debra Messing. Debra Messing (født 15. august 1968 i Brooklyn i New York City) er en amerikansk skuespiller, kjent fra rollen som Grace Adler i komiserien "Will and Grace". I løpet av årene på videregående skole spilte og sang Messing i en rekke high school-produksjoner ved East Greenwich High School, inkludert roller i musikalene Annie og Grease. Hun tok undervisning i dans, sang og skuespill på skolen. I 1986 ble Debra Rhode Islands Junior Miss og deltok i America's Junior Miss-stipendprogram. Mens hennes foreldre oppmuntret hennes drøm om å en gang bli en berømt skuespiller, samtidig som de også oppfordret henne til å fullføre en liberal utdannelse før hun bestemte seg å satse på en skuespiller-karriere. Debra Messing gikk på Brandeis University i Waltham i Massachusetts. Under hennes yngre år studerte hun teater på den prestisjetunge London-baserte British European Studio Group-programmet. Hennes opplevelser der styrket hennes ønske om å bli skuespiller. Messing møtte sin senere ektemann Daniel Zelman, skuespiller og manusforfatter, på sin aller første dag som student ved New York University i 1990. De giftet seg den 3. september 2000 og bor i New York City. Den 7. april 2004 fødte hun sin første sønn, som fikk navnet Roman Walker Zelman. Bjørgvin Montessoriskole. Bjørgvin Montessoriskole, Vilhelm Bjerknes vei 22, er en montessoriskole som ligger på Slettebakken i Årstad bydel i Bergen. Skolen er en privat grunnskole for elever fra 1. til 10, klassetrinn, og åpnet i 2009. Skolen har 43 elever i skoleåret 2011-2012. Feisel. Feisel er en mellomting mellom en stor hammer og en liten slegge. Den har slagflate i begge ender av hodet. Som redskap ble feisel benyttet til å slå på minebor. Da Vinci Montessoriskole. Da Vinci Montessoriskole, Jacob Aalls vei 26, er en montessoriskole ved Solhaug (Leaparken) i Årstad bydel i Bergen. Skolen er en privat barneskole for elever fra 1. til 7. klassetrinn, og har elleve elever skoleåret 2011/2012. International School of Bergen. International School of Bergen (ISB) er en engelskspråklig privatskole som ligger på Slettebakken i Årstad bydel i Bergen. Tilbudet omfatter barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Skolen er basert på utdanningsprogrammet International Baccalaureate. Skolen ble etablert i 1975, og har elever fra 1. til 13. klassetrinn med bakgrunn fra omkring 30 forskjellige land. Kunståret 1445. Kunståret 1445 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1445. Kunståret 1447. Kunståret 1447 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1447. Kunståret 1448. Kunståret 1448 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1448. Kunståret 1449. Kunståret 1449 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1449. Lønborg videregående skole. Lønborg videregående skole (tidligere "Bergen Hjelpepleierskole") er en fylkeskommunal videregående skole i Ytre Sandviken i Bergenhus bydel i Bergen. Skolen fikk sitt nåværende navn og plassering i 1991 da den flyttet inn i det som tidligere var Lønborg barneskole. Skolen tilbyr program for helse- og sosialfag (barne- og ungdomsarbeiderfag og helsearbeiderfag) og påbygging til generell studiekompetanse. Skolen er også realkompetansesenter for helsearbeiderfaget og driver omfattende voksenopplæring i helse- og sosialfag i samarbeid med Bergen kommune og NAV. Kanal 1 Nesodden. Kanal 1 Nesodden er en lokalradio for Nesodden. Radiostasjonens korrekte navn er: Østlandets Kanal 1. Radiokanalen ble etablert i 1998, og startet daglige sendinger mandag 5. oktober 1998. Stasjonen sender på fm 100,6 og kan tas inn i store deler av Oslo-området. Stasjonen har hovedstudio på Hellvik på Nesodden. Stasjonen har hovedsakelig en lokal og voksen profil hvor programlederen står i fokus og som selv bestemmer alt av musikk og programgjennomførelse. Spesialprogrammer er stasjonens spesialitet. Programposter som har gått fast over en lengre periode er: Revyhalvtimen, bluestrain, travtips, bridgemagasinet, to indre og vekk me'n(skøyteprogram), piruetten(kunstløp), gammelpopens venner, nightcalls, tce-radioshow(Elvis), hjørnekroken, auksjoner, sviskekompotten, båtradio'n, idretten på Nesodden, historievandring. Medietilsynet har gitt Kanal 1 redusert sendetid etter 1.1.2010. Kumsusan minnepalass. Den offisielle residensen til det nordkoreanske statsoverhodet i Nord-Korea, inntil Kim Il-sungs død i 1994. Siden er bygningen gjort om til et mausoleum for den avdøde, men likevel «evige president». Kŭmsusan minnepalass (også referert til som "Kumsusan-mausoleet" eller "Kim Il-sung-mausoleet") er en bygning som ligger nordøst i den nordkoreanske hovedstaden, Pyongyang. Bygningen er den tidligere residensen for det nordkoreanske statsoverhodet. Etter at Kim Il-sung døde i 1994, fikk hans sønn og arvtaker, Kim Jong-il bygningen pusset opp og gjort om til farens siste hvilested. Inne i palasset ligger Kims balsamerte kropp i en sarkofag med klart glass på toppen. Hodet hviler på en koreansk pute og kroppen er dekket av flagget til Koreas arbeiderparti. Palasset ligger i en del av byen som bare er åpen for besøkende utlendinger torsdager og søndager for på forhånd avtalte gruppebesøk. Fotografering, videobilder, røyking og snakking er forbudt inne i palasset. Tangenelva (Enebakk). Tangenelva renner fra Våg (126 moh) til Mjær (110 moh) i Ytre Enebakk. Elvas lengde er om lag en kilometer. Det har tidligere vært minst to sagbruk langs elva, og det er i dag anlagt en kulturpark i området. Liste over danske malere. Se også. Danske Gjenforeningsbuen. Gjenforeningsbuen er et monument i Pyongyang i Nord-Korea, reist i 2001. Buen består av to koreanske kvinner kledd i den tradisjonelle folkedrakta, som holder oppe det gjenforente Korea. Buen går over "Gjenforeningsmotorveien", som går fra Pyongyang til Panmunjom ved den koreansk-koreanske grensa og den 38. breddegrad. Vilhelm Birkedal. Schøller Parelius Vilhelm Birkedal (født 7. desember 1809, død 26. juli 1892) var en dansk prest og salmedikter. Han tilhørte grundvigianismen. Han fikk 1865 avskjed som prest på grunn av stillingstagen til den dansk-tyske krig, og ble etter det i 1868 Danmarks første valgmenighetsprest. Han skrev flere salmer, andaktsbøker og andre skrifter. Grunnavtalen. a> holder pressekonferanse etter underskrift av avtalen 21. desember 1972.Grunnavtalen, (på tysk "Grundlagenvertrag", offisielt: "Vertrag über die Grundlagen der Beziehungen zwischen der Bundesrepublik Deutschland und der Deutschen Demokratischen Republik"), er en traktat som ble opprettet i 1972 mellom Vest-Tyskland og det daværende DDR. Innenfor rammen av Willy Brandts Ostpolitik nærmet Vest- og Øst-Tyskland seg hverandre fra 1970. I 1972 nådde de to land frem til en enighet som førte til at de skrev under Grunnavtalen som regulerte landenes relasjoner med hverandre. Avtalen ble skrevet under i 21. desember 1972, den vestyske representanten var Egon Bahr og den østtyske var Michael Kohl. Avtalen ble ratifisert 11. mai 1973 og trådte i kraft 21. juni 1973. Følger av avtalen. Grunnavtalen medførte at begge de tyske statene kunne bli medlemmer av FN i 1973. Den banet også veien for opprettelsen av stående representasjon, "Ständige Vertretungen", hos hverandre. Avtalen innebar et stort skritt fremover men fortsatt innebar det ikke normaliserte diplomatiske forbindelser. Problemet var i grunnen at begge parter anså seg selv å være den eneste legitime tyske regjeringen og derfor ikke kunne erkjenne den andre parten krav uten samtidig å gi opp sine egne. Allikevel hadde begge parter behov for regulerte forbindelser til den forvaltning som styrte i de deler av tysk territorium de selv ikke hadde kontroll over. Løsningen ble å opprette diplomatiske relasjoner på regjeringsnivå, istedet for statlig nivå. Günter Gaus var den første representanten i den vest-tyske stående representasjonen i DDR. Michael Kohl fikk oppdraget å være DDRs stående representant i Bonn. Den indre tyske grense må strengt tatt ha vært en statsgrense, befestet av piggtråd, murer og bevæpnede vakter som den var på den østlige siden, men var allikvel ikke ansett som en internasjonal grense av de tyske statene selv. Plankeveien. Plankeveien brukes om særlig to tidligere veier til Oslo/Christiania fra øst. Den ene følger omtrent det som i dag er Strømsveien/Gamle Strømsveien fra nordenden av Øyeren til Galgeberg. Den andre går gjennom Østmarka fra Kirkebygda i Enebakk via Børter og Rausjøgrenda fram til Rustadsaga og Oslo. Veiene fikk navnet på grunn av den omfattende transporten av plank til Christiania. Plankelassene skulle til bordtomtene ved munningen av Akerselva, der de ble skipet ut i Europa. I følge P. Chr. Asbjørnsen var det ikke noe fornøyelig bekjentskap å treffe på plankekjørerne. De sperret ofte trafikken der de kom i rekker på opptil 50 lass. På 1840-tallet kunne det i følge Byantikvaren gå hele 1000 lass gjennom Groruddalen hver dag. Dette var en tid den mest trafikkerte vegstrekning i hele Skandinavia. Det skal ha vært over 2000 kjørere og 4-5000 hester i sving med å kjøre plank mellom Øyeren og Christiania. Den sørlige veien ble besørget anlagt av Karen Hofgaard, enke etter Peder Cudrio på Rustad gård. Veien går om vinteren over isen på Børtervann og opp til Rausjø, hvor den svinger nordover mot Skjelbreia og går videre til Eriksvann, Elvåga og over til Nøklevann, Rustad gård og Rustadsaga, Østensjøvannet og ned til byen. Plankeveien ble brukt fram til Enebakkveien sto ferdig omkring 1865. Den delen som går i Marka, er ryddet og merket som skiløype. Og hver høst kan man følge «Plankemarsjen», en turmarsj som går fra Kirkebygda i Enebakk til Rausjøgrenda. Bevøya. Bevøya er en øy som ligger på nordspissen av Jeløya i Moss kommune. Bevøya er en privateiet øy med hyttebebyggelse. Noen av hyttene har fått lagt inn strøm. Else Alfelt. Else Alfelt (født 16. september 1910 i København, død 9. august 1974 i København) var en dansk kunstmaler. Hun var en av to kvinner i CoBrA og giftet seg med Carl-Henning Pedersen som også var en veteran innen CoBrA. Alfelt begynte tidlig sin malerkarriere, men fikk aldri noen formell kunstutdannelse. Hun sendte kunstverk til den årlige utstillingen for danske kunstnere (Kunstnernes Efterårsudstilling) fra, men hun ble først antatt i da hun stilte ut to naturalistiske portretter. Like etter skiftet hun over til å male abstrakte malerier. På slutten av 1940-tallet sluttet hun seg til CoBrA. Alfelts kunst inneholder ofte former som spiraler, fjell og sfærer som et uttrykk for et "indre rom". Bortsett fra malerier skapte hun også mange mosaikker. Når hun laget portretter, var det ofte ektemann som poserte. Vanlig fløyfisk. Vanlig fløyfisk er en art i gruppen "Callionymus". Det er en fisk som holder til på bunnen av havet. Den er lang og smal med et stort, bredt hode og nedovervendt munn. Den har to ryggfinner, den fremre med finnestråler. Den første finnestrålen er svært lang, spesielt hos hannen. Hannen er klart farget i gult, brunt og blått. I gytetiden blir hodet også blått. Hunnen er mer nøytralt gråbrunaktig. Hannen kan bli opptil 30 cm lang, hunnen 25 cm. Vanligvis blir den ikke stort større enn 15 cm. Den lever på myk bunn ned til 200 meters dyp. Den eter makk, små krepsdyr og andre smådyr. Gytetiden er om våren. Hannen hevder revir hvor han jager bort andre hanner. Hannen kurtiserer hunnen ved å reise finnene slik at fargene tydelig synes. Deretter svømmer paret loddrett oppover buk mot buk mens de avgir egg og melke. Både eggene og yngelen (opptil 1 cm lengde) er pelagiske. Arten er utbredt fra søndre Island via Færøyene og De britiske øyer til kysten av Norge og inn i Skagerrak, samt videre sørover til Middelhavet, Marokko, Kanariøyene og Mauritania. Ulbricht-doktrinen. Ulbricht-doktrinen går tilbake til DDR-politikeren Walter Ulbricht, som erklærte at enhver avtale mellom Østblokken og Vest-Tyskland forutsetter en folkerettslig anerkjennelse av DDR. Dette standpunktet står i motsetning til den såkalte Hallstein-doktrinen, en vesttysk holdning som bestod i at Vest-Tysklands regjering var den eneste legitime tyske regjering. Fløyfisker. Fløyfisker er en gruppe piggfinnefisker. Gruppen Draconettidae kan regnes som en søstergruppe til denne. På grunn av utseendet forveksles fløyfisker ofte med kutlinger. Carl O. Collett. Carl Oscar Collett (født 2. februar 1922 i Oslo, død 21. mai 2008 i Oslo) var en norsk skogeier, disponent og politiker (H). Han hadde examen artium fra Oslo Handelsgymnasium fra 1941, eksamen fra Statens skogskole i Steinkjer fra 1943 og Master of Business Administration (MBA) fra Harvard Business School fra 1949. Han var fra 1950 ansatt i Albert Collett ANS i Bangsund, hvor han var styremedlem fra 1954. Carl O. Collett overtok firmaet sammen med Albert P. Collett og Andreas Ebbing i 1963, men trakk seg ut i 1971. Firmaet eide det store Bangdalsbruket i Namdalen, men hadde falt betydelig i markedsverdi i 1960-årene, og Colletts tredjedel ble solgt for noen millioner. Skogbruket kommer etterhvert inn i en større omstillingsfase, og i 1970-årene la Collett frem nye tanker om driftsplanutvikling. Collett var disponent i Mathiesen Eidsvold Værk ANS i Oslo 1971–1979 og direktør i Skogbrukets og skogindustrienes forskningsråd fra 1979. Av Colletts mange tillitsverv i skogbrukets organisasjoner kan nevnes styremedlem i Namdal Tømmermåling 1953–1971 (formann i kjøpergruppen fra 1955), medlem av Skogbrukets Arbeidsgiverforenings arbeidsutvalg 1960–1970 (formann 1965–1969) samt styremedlem i Norsk Skogbruksforening 1959–1971 (formann 1966–1970). Han var også politisk engasjert som formann i Nord-Trøndelag Høyre 1954–1957, medlem av Høyres sentralstyre 1956–1957, medlem av Klinga kommunestyre og formannskap 1960–1964 og medlem av Namsos kommunestyre 1964–1968. Han var sønn av brukseier Oscar Collett og Maria Iversen, sønnesønn av brukseier Albert Collett og brorsønn av brukseier Axel Collett, barnelege Arthur Collett, brukseier Johan Collett og ingeniør Emil Collett. Carl O. Collett giftet seg i 1948 med Dagmar Gunla von Sydow Bødtker, datter av regjeringsadvokat Henning Bødtker. Varmebølgen på den nordlige halvkule 2010. Denne artikkelen omhandler de tunge hetebølgene som rammet deler av USA, Kasakhstan, Taiwan, Kina og Europa som helhet, sammen med deler av Canada, Russland, Sør-Korea og Japan i løpet av juni og juli 2010. De første seks månedene av 2010 var de varmeste som jorden har opplevd siden målingene startet i 1880. Som følge av denne hetebølgen oppstod uforutsette monsuner i deler av Australia i 2009 og 2010. Victoria, der det var grusomme skogbranner året før, hadde en langt kaldere sommer, mens sommervarmen kom mer enn en måned senere enn vanlig i 2009. Den 17. august 2009 så et støvstorm på Laguna Mar Chiquita som en stor tørke rammet Argentina, og flom og haglstormer rammet sørøstlige Australia og Queensland i mars 2010. Mangelen på nedbør om vinteren i deler av Kina, derimot, bidro til en alvorlig tørke i sørvest. Bolivia, Venezuela, Mali, Mauritania, Marokko og Spania har også sett perioder med tørke i 2009 og 2010. Mellom 12. og 26. mai var det tørke og hungersnød i både Mauritania, Senegal River-området og andre områder i både Senegal og Mali i 2010. Cincinnati Bengals. Cincinnati Bengals er et amerikansk fotballlag fra Cincinnati, Ohio. De spiller i North Division i American Football Conference (AFC) i National Football League (NFL). I deres to første sesonger, 1968 og 1969, spilte de i American Football League. De ble med i NFL som en del av AFL-NFL fusjonen i 1970. Bengals er de regjerende mesterne i AFC North Division. Bengals spiller hjemmekamper på Paul Brown Stadium i Cincinnati. Emil Kraepelin. Emil Kraepelin (født 15. februar 1856 i Neustrelitz, død 7. oktober 1926 i München) var en tysk psykiater. Kraepelin ble lege i 1878, professor i psykiatri i 1896 i Tartu, 1890 i Heidelberg og i 1903 i München. Han er særlig kjent for sin klassifisering av psykiatriske sykdommer, som han delte inn i "manisk-depressiv psykose" (nå kalt bipolar lidelse) og "demens praecox", senere ble kjent som schizofreni. Blant hans verker inkluderer "Kraepelin Psychiatrie" (to bind, 1883, åttende utgaven i 1909), "Einführung in der psychiatrische Clinic" (andre utgave 1905) og "Psychologische Arbeiten" (siden 1895 utgitt en samling av studier fra Kraepelin klinikk). Cleveland Browns. Cleveland Browns er et amerikansk fotball lag i Cleveland, Ohio. De spiller i North Division i American Football Conference (AFC) i National Football League (NFL). Laget ble grunnlagt i 1946 og spilte i All-America Football Conference (AAFC) og ble tatt opp i NFL i 1950, etter at AAFC ble lagt ned. Laget ble oppkalt etter en navnekonkurranse i 1946 oppkalt etter Paul Brown, allerede da en høyt aktet fotballmann, som ved oppstart ble ansatt som Vise-President, General Manager og hovedtrener. Brown var imot dette og ville kalle laget for «Panthers». Da en lokal forretningsmann fortalte at han eide rettighetene til «Cleveland Panthers» etter et eldre mislykket fotballag, godtok Brown forslaget «Cleveland Browns». Cleveland vunnet totalt 8 ligamesterskap. De vant alle fire mesterskapene i AAFC (inkludert en 15-0 ubeseiret sesong i 1948), og vant fire NFL mesterskap før AFL–NFL fusjonen i 1970. Som følge av fusjonen, var Browns ett av tre NFL-lag som ble med de ti AFL-lagene for å utgjøre American Football Conference. Til tross for at de har den sjette høyeste seiersprosenten i NFL, har ikke Browns vunnet noen mesterskap siden fusjonen; men de har spilt seg fram til AFC Mesterskapskampen tre ganger. De har tapt alle tre kampene, samt, to NFL World Championship kamper før fusjonen (i 1968 and 1969). Cleveland er ett av fire lag som aldri har vært i Super Bowl. Cleveland har aldri arrangert et Super Bowl, som gjør dem til den eneste NFL-byen som hverken har sendt et lag til, eller vært vertskap til Super Bowl. I 1996 flyttet eier Art Modell laget til Baltimore. Dette var kontroversielt, og NFL frøs laget, og Cleveland Browns ble til Baltimore Ravens, og blir regnet som et helt nytt lag i NFL. I 1998 opprettet NFL et nytt lag i Cleveland. Dette laget beholt det gamle lagets navn, farger, uniformer, historie og statistikk, og blir regnet som en fortsettelse av det gamle Cleveland Browns. Både Browns og Ravens spiller i samme divisjon, AFC North. Jacksonville Jaguars. Jacksonville Jaguars er et amerikansk fotball lag i Jacksonville, Florida. De spiller i South Division i American Football Conference (AFC) i National Football League (NFL). Jaguars, sammen med Carolina Panthers, ble med i NFL som et ekpansjonslag i 1995. Jaguars spiller hjemmekampene på Jacksonville Municipal Stadium. Philadelphia Eagles. Philadelphia Eagles er et amerikansk fotball lag i Philadelphia, Pennsylvania. De spiller i East Division i National Football Conference (NFC) i National Football League (NFL). Eagles har vunnet tre NFL mesterskap og vært i Super Bowl to ganger, men har tapt begge (i 1980 for Oakland Raiders og i 2004 for New England Patriots). Klubben ble etablert i 1933 som en erstatning for det konkursrammedee Frankford Yellow Jackets etter en gruppe ledet av den fremtidige NFL commissioner Bert Bell kjøpte retten til et Philadelphia-basert lag av NFL for $2500. Eagles ble oppkalt etter den blå ørnen, et symbol brukt for et av programmene i New Deal reformasjonen etter den store depresjonen. Eagles spiller sine hjemmekamper på Lincoln Financial Field, bare kalt «The Linc». Katarina Karlsdatter. Katarina Karlsdatter (Gumsehuvud), født 1418 ?, død 7. september 1450 var datter av Karl Ormsson (Gumsehuvud). Gjennom sitt ekteskap med Karl Knutsson Bonde var hun dronning av Sverige og Norge (1448–1450). Hun giftet seg med Karl Knutsson Bonde den 5. oktober 1438 i Stockholm, da han var Sveriges riksforstander. Da han senere ble konge sommeren 1448 ble hun kronet til dronning i Uppsala domkyrka den. 2. juli 1448. Karl Knutsson Bonde ble hyllet som konge i Norge i oktober 1449 og kronet i Trondheim kort tid etter. Katarina ble imidlertid ikke kronet i Norge og hun kom heller aldri til landet. Året etter døde hun av pest og ble gravlagt i Vadstena klosterkyrka. Gravstenen eksisterer den dag i dag (). I løpet av de årene Katarina var gift fødte hun ni barn og mange av dem døde som spedbarn. Washington Redskins. Washington Redskins er et amerikansk fotball lag i Washington, D.C. området. De spiller i East Division i National Football Conference (NFC) i National Football League (NFL). Redskins spiller hjemmekampene på FedExField i Landover, Maryland. Lagets hovedkvarter og treningsanlegg er i Redskin Park i Ashburn, Virginia, nær Dulles International Airport. Redskins har spilt over tusen kamper siden 1932. De har på den tiden vunnet to NFL Mesterskap og tre Super Bowls. De har ti NFL divisjonstitler og seks NFL conference mesterskap. Chicago Bears. Chicago Bears er et amerikansk fotball lag i Chicago, Illinois. De spiller i NFC North Division i National Football Conference (NFC) i National Football League (NFL). Laget er juridisk og selskapsmessig registrert som Chicago Bears Football Club, Incorporated. Bears har vunnet 9 mesterskap (8 NFL Championships og Super Bowl XX). De har også flest medlemmer i Pro Football Hall of Fame, med 26. De har også flere sesong-og-totalt antall seiere enn noe annet lag. Bears fikk sin 700. seier den 7. December, 2008. Chicago Bears ble stiftet i som Chicago Staleys Decatur, Illinois, i 1919, og flyttet til Chicago i 1921. Sammen med Arizona Cardinals (også originalt fra Chicago), er de de to eneste lagene igjen fra NFLs opprinnelse. Bears spilte hjemmekampene påWrigley Field på Chicagos nordside frem til og med 1970-sesongen. Utenom 2002-sesongen, har de spilt alle hjemmekampene på Chicagos Soldier Field siden 1971. Arenaen ligger rett ved Lake Michigan, og ble nylig modernisert. Laget har en innholdsrik rivalisering med Green Bay Packers, som de har spilt mot 178 ganger (2010). Bears har til d.d overtaket 90–82–5. Atlanta Falcons. Atlanta Falcons er et amerikansk fotball lag i Atlanta, Georgia. De spiller i NFC South division i National Football Conference (NFC) i National Football League (NFL). Falcons ble med i NFL 1965 som et ekspansjonslag, etter at NFL tilbydde daværende eier Rankin Smith et lag for å hindre ham i å bli med i den rivaliserende American Football League. AFL utvidet i stedet til Miami (Dolphins). På sine 43 år har Falcons en statistikk på 275–400–6 med divisjonstitler i 1980, 1998 og 2004. De vant et NFC mesterskap i 1998. De kom da til Super Bowl XXXIII, men tapte for Denver Broncos. Bian. Bian er et tidligere navn på den kinesiske storbyen Kaifeng, Carolina Panthers. Carolina Panthers er et amerikansk fotball lag i Charlotte, North Carolina, og representerer både North Carolina og South Carolina i National Football League. De spiller i South Division i National Football Conference (NFC) i National Football League (NFL). Panthers, sammen med Jacksonville Jaguars, ble med i NFL som et ekspansjonslag i 1995. På sine 15 år i ligaen, har Panthers en statistikk på 115–121, og spilte i Super Bowl XXXVIII som de tapte mot New England Patriots. Bian (navn 卞). Bian (kinesisk: 卞, pinyin: "Biàn") er et alminnelig kinesisk slektsnavn. Bian (navn 边). Bian (kinesisk: 边, pinyin: "Biān") er et kinesisk slektsnavn. Bian (navn 汴). Bian (kinesisk: 汴, pinyin: "Biàn") er et kinesisk slektsnavn. Det er også et gammelt navn på den nåværende storbyen Kaifeng. Sjarlatan. Sjarlatan er en kjekk mann som lurer og svindler kvinner. En sjarlatan søker å bedra andre gjennom å gi seg selv, sitt arbeid, sin eiendom og så videre høyere verdi enn de egentlig har. Ordet kommer gjennom fransk fra det italienske ordet "ciarlatano" som betyr «pratmaker». New Orleans Saints. New Orleans Saints er et amerikansk fotball lag i New Orleans, Louisiana. De spiller i South Division i National Football Conference (NFC) i National Football League (NFL). Saints ble stiftet den 1. november, 1966 som et ekspansjonslag til NFL og spilte hjemmekampene på Tulane Stadium frem til 1974-sesongen. De spilte mer enn ett tiår før de greide en.500 statistikk, to tiår før de hadde en vinnende sesong, og 44 år før de nådde Super Bowl. Lagets første suksessfulle periode var i mellom 1987–1992, da de nådde sluttspillet fire ganger og hadde vinnende sesonger i de årene de ikke nådde sluttspillet. I 2000-sesongen slo de de regjerende Super Bowl mesterne St. Louis Rams i Saints' første sluttspillkampseier. I 2006 nådde Saints' NFC mesterskapsfinalen, men tapte 39–14 for Chicago Bears. I 2009 vant de NFC finalen på overtid mot Minnesota Vikings, etter at Vikings' quarterback Brett Favre like før fulltid kastet en Hail-Mary passning som ble avskjært av Saints. Favre fikk mye kritikk etter dette, siden Vikings var i Field Goal rekkevidde. I den påfølgende kampen, Super Bowl XLIV, vant Saints sin første Super Bowl, da de vant over Indianapolis Colts 31-17. Siden 1975, har Saints spilt hjemmekamper i Louisiana Superdome, utenom i 2005 etter skadene påført Superdome av Orkanen Katrina. Bing (navn). Bing (kinesisk: 邴, pinyin: "Bǐng") er et kinesisk slektsnavn. Det er dokumentert siden Zhoudynastiet. Da fikk en embedsmann i staten Lu (stat) (i en del av den nærværende provinsen Shandong) seg tildelt av kongen herregården Bing. Han kombinerte da tegnet 丙 ("Bing") med et radikalregn som ble benyttet for å markere slektsnavn 阝, og dermed skapte han slektsnavnet 邴. Gud skal all ting lage. «Gud skal all ting lage» er en tysk salme skrevet av prest og salmedikter Ernst Stockmann i 1701. Hans Adolph Brorson oversatte den til dansk i 1737. Anders Hovden oversatte salmen til nynorsk i 1925. Den hadde opprinnelig syv strofer. Tysk originaltittel er «Gott, der wirds wohl machen» Anna Sofie Brunchorst Ibsen. Anna Sofie Brunchorst Ibsen (født i Bergen 25. september 1865, død samme sted 17. juni 1948) var en norsk kunstmaler. Anna Ibsen var elev ved Puvis de Chavannes i Paris, ca. 1895-96. Hun hadde et kort opphold i Biskra i Tunis og reiste i 1900 til Berlin. Hun malte både portretter og landskapsbilder, og kopierte bl.a. Frits Thaulows malerier. Hennes utførelser var preget av nøye og detaljrike studier. Hun malte i 1890-årene en hel serie landskapsbilder fra traktene rundt Molde, der hennes foreldre hadde bosatt seg i 1890. Hennes signatur A. Ibsen var formet slik at A’en kunne forveksles med en H. Hennes malerier er derfor flere ganger blitt fremstilt på auksjoner som om de skulle vært malt av dikteren Henrik Ibsen, hennes firmenning, som oppholdt seg i samme område i 1885. Det er imidlertid ingen ting ved utførelsen som gjør at bildene burde blitt forvekslet. Hun kunne male, han kunne dikte. Fra 1900 og frem til sin død drev Anna Ibsen en malerskole på Vågsalmenningen 3 i Bergen sammen med sin venninne Ida Trumpy. Her underviste hun i porselensmaling, lærplastikk og oljemaling. Anna Ibsen fungerte også som tegnelærer på Fru Griegs skole. Utstillinger. Det skal også eksistere et selvportrett av henne, malt ca. 1898. AIK Fotboll Damer. AIK Fotboll Damer er en kvinnelig fotballklubb fra Solna, en kommune mer eller mindre innkapslet i Stockholm i Sverige. AIK Fotboll Damer er en allianselag fra AIK, og den drives av AIKs fotballssasting. Kvinnelaget spiller i Damallsvenskan i 2010, og har til sammen spilt i Damallsvenskan i tilsammen 8 sesonger (inneværende inkludert) siden oppstarten i 1988. Historie. AIK dannet sin kvinnefotballseksjon tidlig i 1970, og spilte sin første organiserte kamp (3-0 mot Ronna Södertälje) den 10. mai samme år. AIK ble fort populært blant kvinnelige fotballspillere, og de greide fort å stable på bena både et A-lag, et rekruttlag og et juniorlag, på tross av konkurranse fra nærliggende lag, da særlig Jakobsberg, et storlag på kvinnesiden i tidlig 70-tall. I 1971 rykket AIK opp fra Stockholmsserien til det daværende Klass I. Neste år vant AIK også Klass I, og kunne dermed bevege seg ut fra lokal til regional serie, nærmere bestemt division 2 Östra Svealand. AIK stoppet litt opp, men i 1978 vant AIK også den serien, og avanserte dermed til den øverste serien, som da het division 1. AIK rykket imidlertid rett ned igjen, for så å rykke rett opp igjen. I sin andre sesong i den øverste divisjonen, i 1981, overrasket AIK med å komme på tredjeplass. AIK holdt seg i den øverste divisjonen, som da var todelt, helt til serien i 1988 ble slått sammen fra to til en serie. AIKs åttendeplass i division 1 Norra holdt ikke til å spille i den øverste divisjonen, og dermed ble det spill i den nest øverste divisjonen. AIK greide ikke å komme seg opp til Damallsvenskan gjennom tradisjonell kvalifisering, og fikk kallenavnet «den evige toer». Det ble også en andreplass i 1992 bak Tyresö FF, men da GAIS' kvinnelag ble slått sammen med Jitex BK og lagt inn under førstnevnte, trakk GAIS sitt topplag. I motsetning til I Norge, der dette hadde betydd at laget på 11. plass i den øverste divisjonen (Djurgården i dette tilfellet) beholdt plassen, ble denne heller gitt til vinneren av kampen mellom de to nummer 2 i 1. divisjon, nord og sør. Det ble AIK mot Mariestad, og AIK vant tilsammen og rykket opp. Der målet til AIK var å bli en middelhavsfarer, ble realitetene tøffere. AIK kom på niendeplass i sin første sesong, og fulgte opp med en tiende i 1994 og 11. og nedrykk i 1995. I og med nedrykket flyktet flere spillere fra AIK over til andre klubber, og AIK ble så redusert at de rykket ned enda et nivå. Etter tre år i den tredje øverste divisjonen, kom AIK tilbake til andredivisjon i 2000, og i 2004 rykket de igjen opp til Damallsvenskan etter 18 seire, fire uavgjort og ingen tap. Det hjalp imidlertid lite, da oppholdet i Damallsvenskan 2005 ble svært kort, og AIK rykket ned med nok en 11. plass. Imidlertid, som i 1980, ble nedrykket avløst av et nytt opprykk, og siden 2007-sesongen har AIK holdt seg i den øverste divisjonen. Siden opprykket i 2007 har AIK stått for to store bedrifter. Den første av cupfinale i 2007, der laget møtte Umeå, og tapte 3-4 etter å ha hentet opp 0-3. Det andre var i sesongen etter, da AIK imponerte med en fjerdeplass i serien, og for første gang noensinne ble Stockholms beste lag. Den påfølgende sesongen ble en skuffelse med en åttendeplass for AIK, om enn på trygg grunn, langt unna nedrykksstriden. Korean Air Lines Flight 902. thumb Korean Air Lines Flight 902 var et sivilt koreansk rutefly som ble innblandet i en skyteepisode 20. april 1978 nær Murmansk, Sovjetunionen (i dag Russland), etter å ha kommet ulovlig inn i russisk luftrom og unnlatt å svare på anrop fra russiske jagerfly. Opptak av samtaler mellom flyene som var tatt opp av flykontrollen i Rovaniemi viser at pilotene på KAL 902 hadde identifisert seg. To passasjerer ble drept da russiske jagere åpnet ild. 107 passasjerer og besetning overlevde etter at flyet hadde foretatt en nødlanding på en frossen innsjø. Hendelsesforløp. Boeing 707-maskinen forlot Paris på en kurs mot Anchorage i Alaska hvor det skulle foreta en teknisk mellomlanding for etterfylling av drivstoff før den videre kurs mot Seoul, Sør-Korea. Etter Anchorage endret det kurs mot sør i retning Murmansk, praktisk talt i stikk motsatt retning enn den som den skulle ha tatt, mot Seoul. Pilotene oppdaget ikke at de var 180 grader ut av kurs og fløy mot Barentshavet og inn i russisk luftrom. Russiske Sukhoi Su-15 "Flagon" jagere ble sendt opp og det koreanske flyet ble i første omgang feilaktig tatt for å være et amerikansk rekognoseringsfly. I henhold til russiske rapporter så ignorerte inntrengeren gjentatte ganger å følge etter jagerflyene. Kapteinen på Su-15 fikk ordre om å skyte ned etter at han hadde forsøkt å overbevise sine overordnende på bakken om at det dreide seg om et sivilt fly. Han fyrte av et par raketter som forårsaket betydelig skade på deler av den venstre vinge, punkterte skroget og drepte to av de 97 passasjerene Etter å ha blitt truffet forsvant flyet inn i skyene og var for en tid ute av syne for de russiske jagerne. Det ble oppdaget igjen og tilslutt tvunget til å lande på en frossen innsjø som lå 140 km fra den finske grensen. De 107 ombord ble reddet av russiske helikoptre og fløyet til Murmansk. Passasjerene ble sluppet fri etter to dager. Besetningen ble holdt tilbake og slapp fri først etter å ha gitt en formell unnskyldning og bekreftet at de med hensikt hadde unnlatt å følge jagerflyene. Russland krevde 100 000 dollar som dekning for underhold av passasjerer og mannskap i den tiden de ble holdt tilbake. Passasjerene ble fløyet fra Murmansk til Helsingfors med et fly fra Pan Am hvorfra en Korean Air Boeing 707 tok dem videre til Seoul. Det koreanske passasjerflyet var blitt så sterkt skadet at det ikke var regningssvarende å reparere det og det måtte avskrives. Hendelsen satte det russiske luftforsvar i forlegenhet fordi det koreanske passasjerflyet allerede hadde trengt i russisk luftrom før det ble oppdaget og forsøkt avskåret av jagerne. Det kan ha bidratt til en hendelse fem år senere da russiske jagere skjøt ned et annet koreansk passasjerfly Korean Air 007 som ble skutt ned over Okhotskhavet av sovjetiske jagere i 1983. Columbia Sportswear. Columbia Sportswear Company () er et amerikansk selskap som produserer og distribuerer ytterklær og sportsutstyr. Selskapet har sitt hovedsete i Washington County i delstaten Oregon, der selskapet ble grunnlagt av Paul Lamfrom, en tysker som flyktet fra hjemlandet i 1937 og kjøpte et selskap som distribuerte hatter året etter. Selskapet ble omdøpt til Columbia Hat Company, men etter misnøye med leverandørene bestemte selskapet seg for å produsere sine egne varer og skiftet navn til Columbia Sportswear Company i 1960. Columbia Sportswear produserer fottøy, campingutstyr, skiutstyr, hodeplagg og ytterklær som jakker, bukser o.l. I 2001 var selskapet den største leverandøren av skiklær i USA. I Norge er selskapet kanskje mest kjent for å sponse sykkellaget Team Columbia (2008-2009, nå Team HTC-Columbia), ett ProTour-lag som har profilert seg som ett av verdens beste spurtlag, og har hatt mange dueller med Thor Hushovd. «Welmax 90». «Welmax 90» er en Class One norsk offshore-racingbåt tilhørende Welmax Offshore Racing. Fører av båten er Kolbjørn O. Selmer og trottelmann er Jørn Tandberg. Tekniske spesifikasjoner. Båten er en katamaran av type Marine Technologi, og er 12,25 meter lang og 3,5 meter bred og veier veier 4950 kilo. Toppfart er 260 t. Den har 2 stk Mercury Class-1 9,1 liter V8 motorer med 16 ventiler som gir 900 hestekrefter pr motor ved 6500 omdreininger pr minutt. Girboksen er av type SCS og det brukes Hering propeller. Leinestraße undergrunnsstasjon. Leinestraße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Leinestraße er på linjen U8. Stasjonen ligger i Neukölln under krysset mellom Hermannstraße og Leinestraße. Stasjonen ble åpnet 4. august 1929 som midlertidig endestasjon for linje D (nåværende U8). Leinestraße var endestasjon frem til utvidelsen til Hermannstraße stasjon sto ferdig 13. juli 1996. Óscar Humberto Mejía Victores. Óscar Humberto Mejía Victores (Født i 1930) var president i Guatemala fra 8. august 1983 til januar 1986. Han var medlem av de militære styrkene, og han var president i Guatemala i en tid med økt undertrykkelse og mye og utbredt korrupsjon i statsapparatet. Han ble utnevnt til forsvarsminister før han ble president. Som forsvarsminister samlet han militæret til et statskupp mot daværende president José Efrain Rios Montt. Dette kuppet prøvde han å rettferdiggjøre ved å erklære at det guatemalanske regjeringen var å bli misbrukt av religiøse fanatikere i en årrekke, og at han måtte utføre statskuppet for å redde landet fra undergangen. Sammen med presidentene José Efrain Rios Montt og Romeo Lucas García Fernando, ble President Mejía Victores siktet for blant annet mord, bortføring og folkemord i Guatemala. Rettssaken mot dem ble ført i det spanske rettssystemet. Boddinstraße undergrunnsstasjon. Boddinstraße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Boddinstraße er på linjen U8. Stasjonen ligger i Neukölln under Hermannstraße og ikke langt fra krysset mellom Boddinstraße og Flughafenstraße. Boddinstraße som stasjonen har navnet sitt fra er oppkalt etter Hermann Boddin som var ordfører i Neukölln (da kjent som Rixdorf) fra 1899 til 1907. Stasjonen ble åpnet 17. juli 1927 sammen med de tre første stasjonene ved linje D (nåværende U8) og frem til utvidelsen til Leinestraße undergrunnsstasjon sto ferdig Vinicio Cerezo. Vinicio Cerezo (Født 26. desember 1942) er guatemalsk politiker og president. Han var president i Guatemala i perioden 14. januar 1986 til januar 1991 etter det satt han i den guatemalanske Kongressen. I presidentvalget den 3. november 1985 fikk Cerezo først 38,6% av de samlede stemmene, og i den andre runde 8. desember vant han over motkandidaten Jorge Carpio, da han fikk 68,4% av stemmene. Partiet hans DCG fikk i 1985 totalt 51 av de 100 setene i Kongressen, og partiet fikk også et flertall i mange av departementene og kommunene i landet. Han var den første demokratisk valgte presidenten. Han var også den første sivile presidenten i Guatemala siden 1966. Alle tidligere presidenter siden 1966 hadde hatt en lang karriere innen de militære styrkene før de begynte i politikken og ble valgt til presidenter. Pankstraße undergrunnsstasjon. Pankstraße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Pankstraße er på linjen U8. Stasjonen ligger i Gesundbrunnen i Mitte under krysset mellom Badstraße, Pankstraße og Prinzenallee. Pankstraße som stasjonen har navnet sitt fra er oppkalt etter Panke som er en av bielvene til Spree. Allerede i begynnelsen av 1900-tallet var det planer om en stasjon i nærheten av Pankstraße. Men utbruddet av første verdenskrig og økonomiske problemer gjorde at kun linjen frem til Gesundbrunnen stasjon ble bygget. Etter andre verdenskrig og delingen av Berlin fikk planene høyere prioritet. Stasjonen ble åpnet 30. april 1976 som del av den nordlige utvidelsen av U8 mot Osloer Straße undergrunnsstasjon. I likhet med Siemensdamm undergrunnsstasjon på U7 kan Pankstraße fungere som tilfluktsrom i tilfelle krise eller krig. Tilfluktsrommet kan huse 3300 mennesker og er selvforsynt med strøm, vann og surstoff. Residenzstraße undergrunnsstasjon. Residenzstraße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Residenzstraße er på linjen U8. Stasjonen ligger i Reinickendorf under gaten med samme navn. Stasjonen ble åpnet 27. april 1987 som del av den nordlige utvidelsen av U8 mot Paracelsus-Bad undergrunnsstasjon. Paracelsus-Bad undergrunnsstasjon. Paracelsus-Bad undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Paracelsus-Bad er på linjen U8. Stasjonen ligger i Reinickendorf under Lindauer Allee. Stasjonen er oppkalt etter et nærliggende bad som igjen har navnet sitt etter den sveitsiske legen og alkymisten Paracelsus. Stasjonen ble åpnet 27. april 1987 som endestasjon for den nordlige utvidelsen av U8. Stasjonen forble endestasjon frem til U8 utvidet til Wittenau stasjon i september 1994. Lindauer Allee undergrunnsstasjon. Lindauer Allee undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Lindauer Allee er på linjen U8. Stasjonen ligger i Reinickendorf under Lindauer Allee. Etter byggingen av drabantbyen Märkisches Viertel på 1960-tallet var det planlagt å bygge ut U8 til den. Stasjonen ble åpnet 25. september 1994 som del av en nordlige utvidelse av U8 til Wittenau stasjon. Rathaus Reinickendorf undergrunnsstasjon. Rathaus Reinickendorf undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Rathaus Reinickendorf er på linjen U8. Stasjonen ligger i Wittenau i Reinickendorf under en park mellom gatene Am Nordgraben og Eichborndamm ikke langt fra distriktsrådhuset for Reinickendrof som stasjonen har navnet sitt fra. Etter byggingen av drabantbyen Märkisches Viertel på 1960-tallet var det planlagt å bygge ut U8 til den. Stasjonen ble åpnet 25. september 1994 som del av en nordlige utvidelse av U8 til Wittenau stasjon. Tierpark undergrunnsstasjon. Tierpark undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Tierpark er på linjen U5. Stasjonen ligger i Friedrichsfelde i Lichtenberg i nærheten av dyrehagen Tierpark Berlin. Etter krigen ble det planlagt en større drabantby i området rundt Tierpark. Stasjonen ble åpnet 25. juni 1973 som del av en østlig utvidelse av linje E (dagens U5). Tierpark var endestasjon frem til utvidelsen til Elsterwerdaer Platz undergrunnsstasjon sto ferdig i juli 1988. Tierpark er den eneste underjordiske undergrunnsstasjon som ble bygget i Øst-Berlin under den kalde krigen. Stasjonen har flere likhetstrekk med andre undergrunnsstasjoner som ble bygget før andre verdenskrig, men den har også likhetstrekk med sovjetiske undergrunnsbaner. Biesdorf-Süd undergrunnsstasjon. Biesdorf-Süd undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Biesdorf-Süd er på linjen U5. Stasjonen ligger i Biesdorf i Marzahn-Hellersdorf. Stasjonen ble åpnet 1. juli 1988 som del av en østlig utvidelse av linje E (dagens U5). Schillingstraße undergrunnsstasjon. Schillingstraße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Schillingstraße er på linjen U5. Stasjonen ligger i Mitte under Karl-Marx-Allee i nærheten av Alexanderplatz. Stasjonen ble åpnet 21. desember 1930 samtidig som linje E (dagens U5). Strausberger Platz undergrunnsstasjon. Strausberger Platz undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Strausberger Platz er på linjen U5. Stasjonen ligger i bydelen Friedrichshain som administrativt hører til Friedrichshain-Kreuzberg, under Strausberger Platz i gaten Karl-Marx-Allee. Opprinnelig befant stasjonen seg under et torg med samme navn, men etter krigen ble gaten, som fikk navnet Stalinallee, utvidet og gjort til Øst-Berlins paradegate. Derfor befinner stasjonen seg idag øst for selve plassen. Stasjonen ble åpnet 21. desember 1930 samtidig som linje E (dagens U5). Rita Engebretsen. Rita Engebretsen (født 15. september 1957) fra Kirkenær i Grue, er en norsk gitarist og vokalist. Hun er mest kjent som den kvinnelige sangeren på "Frem fra Glemselen"-platene sammen med Helge Borglund. Denne serien kom med i alt 20 kapitler, hvorav første platen kom i 1974, og den siste "Frem fra Glemselen"-platen ble utgitt i 2002. Denne serien solgte over 1,8 millioner enheter, og er Norges mestselgende plateserie, i følge boken «Frem fra Glemselen – hele historien» av Per Johan Skjærstad. Foruten «Frem fra Glemselen» platene, har Rita Engebretsen også utgitt to soloplater. I tillegg opptrer Rita Engebretsen på en rekke samleplater som "Countryfest" og "Stjerne 73". Weberwiese undergrunnsstasjon. Weberwiese undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk og betjenes av linje U5 mellom Alexanderplatz og Hönow. Stasjonen ligger under Karl-Marx-Allee i bydelen Friedrichshain som administrativt er en del av Friedrichshain-Kreuzberg. Stasjonen ble åpnet 21. desember 1930 under navnet "Mermeler Straße" samtidig som linje E (dagens U5) ble åpnet fra Alexanderplatz til Friedrichsfelde. Stasjonen ble svært skadet under andre verdenskrig. 200 mennesker ble funnet omkommet i stasjonen etter bombeangrepet 26. februar 1945. Gaten og stasjonen ble i 1950 omdøpt til Marchlewskistraße etter den polske kommunisten Julian Marchlewski. Etter den tyske gjenforeningen i 1991 fikk stasjonen sitt nåværende navn som er etter en nærliggende park og som betyr Veverengen. Like ved stasjonen ligger Hochhaus an der Weberwiese. Det er en boligblokk på ni etasjer og regnes som det første sosialistiske bolighus i Berlin. Det er hovedsakelig bygget av resirkulerte teglstein og ble ferdigstilt 1. mai 1952 og overlevert til de fremtidige beboere. Samariterstraße undergrunnsstasjon. Samariterstraße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk og den betjenes av linje U5 mellom Alexanderplatz og Hönow. Stasjonen ligger i bydelen Friedrichshain under Frankfurter Allee i nærheten av krysset med Samariterstraße. Stasjonen ble åpnet 21. desember 1930 samtidig som linje E (dagens U5) ble åpnet til Friedrichsfelde. Stasjonen er tegnet av den svensk-tyske arkitekten Alfred Grenander og i motsetning til de andre stasjonene langs U5, har den beholdt sitt opprinnelige utseende med turkise fliser på veggene. Idag er stasjonen fredet. I 1992 ble stasjonen kjent da antifascisten Silvio Meier ble drept av en gjeng neonazister i forhallen til stasjonen. Senere ble det satt opp en minnetavle på dette stedet og på årsdagen – 21. november – er det en minnemarkering og en anti-fascistisk demonstrasjon. Tavlen har vært stjålet flere ganger, men er kommet på plass igjen. Cao (navn 曹). Cao (kinesisk: 曹, pinyin: "Cáo", Wade-Giles: "Ts'ao" eller "Tsao") er et alminnelig kinesisk slektsnavn. Det oppstod fra navnet til staten Cao, grunnlagt av Ji Zhenduo under Zhoudynastiet. Navnet er oppført i Baijiaxing, som omfatter de på sin tid hundre antatt mest utbredte kinesiske slektsnavn. Cao (navn 操). Cao (kinesisk: 操, pinyin: "Cāo", Wade-Giles: "Ts'ao" eller "Tsao", er et kinesisk slektsnavn. På kantonesisk lyder det "chou1". Navnet er ikke oppført i Baijiaxing, som omfatter de på sin tid hundre antatt mest utbredte kinesiske slektsnavn. Cao (navn 草). Cao (kinesisk: 草, pinyin: "Cǎo", Wade-Giles: "Ts'ao" eller "Tsao", er et kinesisk slektsnavn. Det har flere betydningsvarianter, alle knyttet til gress eller urter. Navnet er ikke oppført i Baijiaxing, som omfatter de på sin tid hundre antatt mest utbredte kinesiske slektsnavn. Mathilde Andersson. Mathilde Caroline Andersson (født i Borås 1824, død i Østre Aker 1909) var en fattig svensk veverske som kom til Christiania en gang i 1840-årene og fikk jobb på Hjula væveri ved Akerselven. Bakgrunn. Foreldrene var Anna Andersdotter Andersson (1802–1842) og Anders Andersson (1794–1866). Datteren var døpt Anna Caroline, men fikk med sine foreldres tillatelse lov til å skifte navn til Mathilde for å kvitte seg med kallenavnet «Svensk-Anna», og bli mer respektabel i borgerlige kretser. Dette var på den tid hun ble tatt inn som pleiedatter av den velstående enkefru Dorothea Christophersdatter From. Enkefru From eide gården Rosenborggate 2 og den omkringliggende Froms løkke på Hegdehaugen. Mathilde arvet i 1855 det meste av formuen, og forvaltet sine rikdommer og penger på dyktig vis gjennom utleie, kjøp og salg av eiendommer. Mathilde Andersson kjøpte således i 1872 Vestre Sæter på Nordstrand, og bodde både på Hegdehaugen og der. De siste 25 årene av sitt liv bodde hun kun på Nordstrand. Den delen av den nåværende Solveien som går fra Nordstrandveien til Ljabruveien ved Ljan stasjon, ble anlagt av Mathilde Andersson, og ble den første tiden kalt «Jomfru Anderssons vei». Mathilde ble riktignok aldri gift, men det finnes kilder som viser at noen jomfru var hun langt i fra. En av hennes elskere var den kjente eventyrsamleren Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885). Hun skal også ha hatt et forhold til tømmermester Karl Alexander Vilhelm Westmann, (en forsmådd frier som hun flere tiår lå i juridiske rettstvister med), og den nokså alkoholiserte sakføreren fra Hamar, Christian Fredrik Bergersen (1830–1873). Han var far til Hulda Bergersen, senere kjent som Hulda Garborg. Cao (stat). Cao (forenklet kinesisk: 曹国; tradisjonell kinesisk: 曹國; pinyin: "Cáo Guó") var en vasallstat i Kina under Zhoudynastiet (1046-221 f.Kr.) Staten ble opprettet en gang i løpet av det 11. århundre f.Kr. av Ji Zhenduo (død 1053 f.Kr., sønn av Kong Wen av Zhou og lillebror av Kong Wu av Zhou). Hovedstaden var Taoqiu (陶丘). Staten Cao dekket omtrent samme område som det moderne fylket Dingtao i provinsen Shandong. Diamond League 2010. Diamond League 2010 var en serie over 14 friidrettskonkurranser som startet 14. mai og ble avsluttet 27. august. Diamond League erstatter Golden League, hvor utøverne måtte vinne alle stevnene i serien for å vinne sammenlagt; i Diamond League benyttes et poengsystem. Det ble kåret vinnere i 16 øvelser for kvinner og menn. Regler. Hver arrangør inviterte deltakere til hver distanse; vanligvis 8 på de korte løpsøvelsene og de tekniske øvelsene, flere i lengre løp, på 100 m og i høydehopp eller stavhopp. Seier i ett stevne ga 4 poeng, 2. plass 2 poeng og 3. plass 1 poeng. Det var doble poeng i det siste stevnet, og utøvere som ikke stilte opp i det siste stevnet ble ikke regnet som sammenlagtvinnere. 200 m. Walter Dix stilte ikke opp i finalen i Zürich, og Wallace Spearmon vant trofeet. 1500 m. Løpene i Oslo, Eugene og London gikk over 1609 m (en mile). Kulestøt. Stevnet i Stockholm gikk i Kungsträdgården den 5. august. 5000 m. Løpene i Lausanne og Monaco gikk over 3000 m. Kulestøt. Stevnet i Zürich ble arrangert 18. august inne i hovedbanestasjonen. Kilder. 2010 Trekirkene i Maramureș. a>, trekirke med dobbelt tak i Maramureș Trekirkene i Maramureș er en del av verdensarven i Europa som finnes i Romania. Kirkene viser en høyt raffinert teknisk kunnskap som må ha sirkulert uhindret siden middelalderen over store deler av kontinentet. I dag er 42 trekirker bevart i Maramureș, de representerer om lag en tredjedel av de 120 kirkene som var i bruk i begynnelsen av 1800-tallet. Halvparten av de bevarte trekirkene ble bygget på 1700-tallet. Koret i Cornești kirke og tårnet i Breb kirke er datert til begynnelsen av 1500-tallet. Skopolamin. Skopolamin, C17H21NO4, er en av de tropane alkaloidene som inneholder et epoksid. Den forekommer i mange potetplanter, for eksempel i spikklubbe, "Datura stramonium", bolmurt, "Hyoscyamus niger" og engletrompet, "Brugmansia " sp. Stoffet, som er svært giftig, fungerer som kompetetiv acetylkolinantagonist ved M1-reseptorer. Substansen er svært hallusinogen, og kan forårsake delirium og vrangforestillinger. Det er muskelavslappende og beroligende. Skopolamin er ikke narkotikaklasset. Innen moderne medisin anvendes skopolamin for eksempel i preparatene Scopoderm, Morfin-skopolamin og i visse middel mot reisesyke. Det har også vært anvendt i såkalte sannhetsserum. Torshov kompetansesenter. Torshov kompetansesenter er et landsdekkende spesialpedagogisk senter som ligger på Bredtvet i Oslo. Senteret har spesielt regionalt ansvar for Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold. Her ytes tjenester til barn, unge og voksne med store og sammensatte språk-, tale- og stemmevansker samt lese og skrivevansker. Fagmiljøet ved senteret er eksperter på utredning og spesialpedagogisk tilrettelegging med særskilt kompetanse innen særs alvorlig og dyp utviklingshemming og minoritetsspråklige med særskilte opplæringsbehov. Senteret ligger like ved Bredtvet kompetansesenter. Johann Baptist van Helmont. Johann Baptist van Helmont (født 12. januar 1579 i Brüssel, død 30. desember 1644) belgisk lege. Helmont ble doktor i medisin 1599 og bosatte seg 1605 i Vilvorde ved Brüssel. Helmont var en av sin tids fremste naturforskere; han oppdaget kullsyren, var en grundlig kjennere av anatomien og hadde betydelige resultater som praktisk lege, framfor alt gjennom sin motstand mot den da og lenge etter så vanlige årelatningen. Hans Opera omnia utgavs 1707. Hans minnesmerke reistes 1889 i Brüssel. Claus Bernet: Jean Baptiste van Helmont, in: BBKL, 25, 2005, 597-621, online: http://www.bautz.de/bbkl/h/helmont_j_b.shtml Rathaus Schöneberg undergrunnsstasjon. Rathaus Schöneberg undergrunnsstasjon er en stasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk tilhørende linje U4, som går fra Nollendorfplatz til Innsbrucker Platz. Stasjonen ble bygget mellom 1908 og 1910 i Schöneberg som da fortsatt hadde bystatus. Den ble åpnet 1. oktober 1910 under navnet «Stadtpark». Arkitekt var Johann Emil Schaudt. Pennsylvania Hospital. Pennsylvania Hospital ("Pennsy") er et sykehus i Center City, Philadelphia, for tiden tilknyttet University of Pennsylvania Health System ("Penn Health System"). Grunnlagt i 1751 av Benjamin Franklin og Thomas Bond, Det var det første sykehuset i USA. Kunståret 1380. Kunståret 1380 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1380. Festvåg (Strauman). Festvåg er en fraflyttet bygd i Strauman-området på yttersiden av Austvågøya i Lofoten i Vågan kommune. Festvåg omtales ofte som Lille Festvåg for å skille plassen fra Festvåg i Henningsvær i samme kommune. Lille Festvåg er imidlertid et lite område nært havet rett ved Festvåg. Den siste familinen som bodde der la ned gården og flyttet i 1955. I dag er det lagt vei til området og reist flere hytter og fritidsboliger. Det eneste huset som sto igjen fra 1950-tallet, som også var det siste som var bebodd, er også pusset opp og brukes som fritidsbolig. Festvåg har tidligere vært et reltaivt stort sted og et vanlig sted for båter å vente på bedre vær. Før det ble vanlig med motor i fiskebåtene lå vanligvis hele fiskeflåten fra Lofoten som skulle til Finnmark på fiske og ventet på bør (gunstige vind- og strøumforhold) i Festvåg. Beboerne i nabobygden Brenna brukte også å ha båtene sine liggende her, siden Brenna var relativt utilgjengelig å komme til med båt. Også den andre bygden, Sundlandsfjord, brukte Festvåg for å sette av folk som skulle til de andre bygdene, eller videre til Svolvær, fordi værforholdene ofte ikke tillot videre ferd med båt. De gangene det var bra nok vær var det også vanlig å ligge i Festvåg å vente på gunstig straum. Kunståret 1381. Kunståret 1381 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1381. Kunståret 1382. Kunståret 1382 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1382. Kunståret 1383. Kunståret 1383 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1383. Kunståret 1384. Kunståret 1384 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1384. Kunståret 1386. Kunståret 1386 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1386. Ghanas bank. Ghanas bank (engelsk: Bank of Ghana, BOG) er sentralbanken i Ghana, en republikk i vestlige Afrika. Den har hovedkontor i Accra, og ble etablert i 1957. Nåværende sentralbanklov er fra 2002 (Bank of Ghana Act, 2002 (Act 612)). Historie. Storbritannia hadde tidligere flere kolonier i Vest-Afrika, og Bank of British West Africa (BBWA) ble etablert i 1894 av en gruppe britiske forretningsfolk. Den drev bankvirksomhet i de britiske koloniene Nigeria, Gullkysten, Sierra Leone og Gambia, og senere også i Liberia. BBWA ble i 1912 erstattet av West Africa Currency Board. I 1953 etablerte Ghanas regjering "Bank of the Gold Coast" (BCG) for å drive både kommersiell bankvirksomhet og sentralbankaktiviteter. Banken skulle særlig bistå forretningsfolk og bønder som ikke fikk støtte fra de utenlandske bankene. Banken var ingen sentralbank, men ga grobunn for den senere sentralbanken. Bank of the Gold Coast ble i 1957 omdøpt til Ghana Commercial Bank, som finnes den dag i dag. Allerede i 1947 lanserte ledende politikere ideen om en egen, nasjonal bank med oppgavene til en sentralbank, og ut over på 1950-tallet talte flere politikere og økonomer for en egen sentralbank. Disse forslagene ble hørt, og tidlig i 1955 nedsatte Ghanas regjering en komité som skulle se nærmere på «Trevor-rapporten» ("Report on Banking Conditions in the Gold Coast and on the Question of Setting up a National Bank") På slutten av 1956 var det lagt til rette for en sentralbank, og en moderne femetasjers bygning stod klar i "High Street", for å huse både sentralbanken og Ghana Commercial Bank. Første driftsdag var 1. august 1957, men utstedelsen av valuta startet ikke før juli 1958. Målsetting og oppgaver. Loven fra 1957 definerer hovedmålet til sentralbanken til å være å utstede sedler og mynter, samt å bruke valutareserver for å opprettholde lav og stabil inflasjon («monetary stability»). De skal også opprettholde verdien av landets valuta (tidligere ghanesisk pund, i dag ghanesisk cedi). I tillegg skal sentralbanken være regjeringens bank og rådgiver. Sentralbanksjef. Den første sentralbanksjefen var den skotske bankmannen Alfred Eggleston, som før dette var banksjef for BGC. Med seg som visesentralbanksjef hadde han Douglas F. Stone. Nåværende sentralbanksjef er Dr. Kwesi Bekoe Amissah-Arthur, han overtok etter Dr. Paul A. Acquah 1. oktober 2009, etter at Ghanas president (John Atta Mills) gjorde endringer i den politiske ledelsen i landet. Henry Akpenamawu Kofi Wampah og Millison Kwadjo Narh er henholdsvis første og andre visesentralbanksjef. Kunståret 1387. Kunståret 1387 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1387. Kunståret 1388. Kunståret 1388 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1388. Kunståret 1389. Kunståret 1389 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1389. Sundlandsfjord. Sundlandsfjord er en fraflyttet (1992) bygd i Strauman-området på yttersiden av Austvågøya i Lofoten i Vågan kommune. Bygden var den ytterste (nordligste) bygden i Strauman-området da den ble fraflyttet i 1992. Den var lenge større enn mange av nabobygdene, men veien som kom på 1950-tallet gikk ikke lengre enn til Brenna. Derfor ble bygden svært isolert i forhold til de andre bygdene. Etterhvert begynte en fraflytting som gjorde at det ved slutten av 1980-tallet var få personer igjen i Sundlandsfjorden. Det var flere ganger aktuelt å bygge vei til Sundlandfjorden og videre ut til Laukvik på andre siden av Austvågøya. Reduksjon av ulike tjenester førte til videre fraflytting. Tidlig på 1990-tallet var det aktuelt å stoppe postlevering til bygden, men det ble vedtatt å opprettholde postlevering to ganger i uken, frem til den siste familien flyttet i 1992. I dag er det bare hytter og fritidsboliger i Sundlandsfjorden, men det er igjen aktuelt å bygge vei dit. Om noen vil flytte tilbake til bygden og bo der helårs er usikkert. Boksing under Sommer-OL 2008 – Tungvekt. Dette er resultatene fra tungvekt-klassen i boksing under Sommer-OL 2008. Konkurransen er den nest tyngste klassen som det ble konkurrert i under lekene, og klassen er for de bokserne som veier mellom 81 og 95 kg. Det ble ikke bokset noen bronsefinale, så det ble delt ut to bronsemedaljer. 16 boksere var kvalifisert til konkurransen etter Verdensmesterskapet i boksing 2007, og ni andre kvalifiseringsturneringer. Kalender. All times are China Standard Time (UTC+8) Paradestraße undergrunnsstasjon. Paradestraße undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Paradestraße er på linjen U6. Stasjonen ligger i Tempelhof i Tempelhof-Schöneberg under gaten Tempelhofer Damm. Stasjonen ble åpnet 10. september 1927 under navnet "Flughafen" som sørlig endestasjon for CII-linjen (nåværende U6). Det opprinnelige navnet var på grunn av nærheten til Tempelhof lufthavn. I løpet av 1930-årene ble lufthavnen ombygget og fikk ny inngang, som lå nærmere "Kreuzberg undergrunnsstasjon" (nåværende Platz der Luftbrücke undergrunnsstasjon) Denne forandringen gjorde at Kreuzberg fikk navnet Flughafen og Paradestraße fikk sitt nåværende navn. Alt-Tempelhof undergrunnsstasjon. Alt-Tempelhof undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Alt-Tempelhof er på linjen U6. Stasjonen ligger i det gamle bysentrumet i Tempelhof i Tempelhof-Schöneberg under gaten Tempelhofer Damm. Allerede før andre verdenskrig var det planer om å utvide C-linjen igjenom sentrum av Tempelhof til Mariendorf. Byggingen av utvidelsen kom ikke igang før 1961. Stasjonen var den siste som ble tegnet av Bruno Grimmek før han pensjonerte seg. Stasjonen ble åpnet 26. februar 1966. Ullsteinstraße undergrunnsstasjon. Ullsteinstraße undergrunnsstasjon er en stasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Ullsteinstraße er på linjen U6. Stasjonen ligger på grensen mellom Tempelhof og Mariendorf i Tempelhof-Schöneberg under gatene Tempelhofer Damm og Ullsteinstraße. Gaten stasjonen er oppkalt etter, har navnet sitt fra den tyske foreleggeren Ullstein Leopold og Ullsteinhaus, det tidligere hovedkvarteret til Ullstein-forlaget, ligger i nærheten av stasjonen. Allerede før andre verdenskrig var det planer om å utvide C-linjen som den het den gang, gjennom sentrum av Tempelhof til Mariendorf. Byggingen kom ikke igang før i 1961 og stasjonen ble åpnet 26. februar 1966. Westphalweg undergrunnsstasjon. Westphalweg undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Westphalweg er på linjen U6. Stasjonen ligger i Mariendorf i Tempelhof-Schöneberg under gaten Mariendorfer Damm og Westphalweg. Gaten stasjonen er oppkalt etter har navnet sitt fra Wilhelm Hugo Westphal som var den første ordføreren av Mariendorf. Allerede før andre verdenskrig var det planer om å utvide C-linjen igjenom sentrum av Tempelhof til Mariendorf. Byggingen av utvidelsen kom ikke igang før 1961. Stasjonen ble åpnet 26. februar 1966. Alt-Mariendorf undergrunnsstasjon. Alt-Mariendorf undergrunnsstasjon er en undergrunnsstasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk. Alt-Mariendorf er den sørlige endestasjon for linjen U6. Stasjonen ligger i Mariendorf i Tempelhof-Schöneberg under gaten Mariendorfer Damm og Alt-Mariendorf. Allerede før andre verdenskrig var det planer om å utvide C-linjen gjenom sentrum av Tempelhof til Mariendorf. Byggingen kom ikke igang før i 1961 og stasjonen ble åpnet 26. februar 1966. Det har vært planer om å utvide U6 fra Alt-Mariendorf til Lichtenrade. Men på grunn av finansielle problemer og lite bebyggelse i området, er prosjektet blitt nedprioritert. Ernst Weimann. Ernst Weimann (født 5. august 1906 i Plettenberg) var en tysk jurist og etterretningsmann, leder for tyske SIPO i Bergen under andre verdenskrig, dømt til døden og benådet, deretter agent for CIA i Vest-Tyskland. Weimann var jurist med doktorgrad fra Erlangen i 1930. Han tjenestegjorde som dommar ved ulike domstoler i Tyskland fra 1930 til oktober 1935, da han ble pressereferent i Gestapo. I mars 1938 ble han overført til Wien som Regierungsrat og SS Untersturmführer. I juni 1938 kom han til Klagenfurt som Dienststellenleiter og Sturmbannführer. Han var stasjonert i Trieste fra september 1943 til han kom til Bergen i juli 1944 som leder for det tyske Sipo. Han hadde tittel Obersturmbannführer og Oberregierungsrat, og satt i stillingen frem til kapitulasjonen. Han ble dømd til døden i Gulating lagmannsrett 13. september 1946 etter lov nr. 3 av 6. juli 1945 som ansvarlig for tortur og drap. I dommen står det at han ikke personleg hadde utført mishandling. Ved dom i Høyesterett fikk han straffen omgjort til tvangsarbeid på livstid. Han ble benådet ved kongelig resolusjon 16. oktober 1953, og utvist fra Norge 23. oktober samme år. Uttransporteringen skjedde 31. oktober 1953. Weimann ble senere knyttet til Gehlenorganisasjonen, som var finansiert av CIA til 1956, og som deretter var et viktig element i de hemmelige tjenestene i Vest-Tyskland. Stornesset / Steigen. Stornesset er en halvøy i Sandvågan på Engeløya. Husmannsplass under prestegården fram til 1913. Gunder Lorentsen fra Ytterøy var husmann på Stornesset Frem fra Glemselen kap. 1. "Frem fra Glemselen kap. 1" er den første platen i serien Frem fra Glemselen, med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Albumet ble ugitt på Talent Produksjon i 1974. Platen solgte i overkant av 100 000 eksemplarer i Norge, og ble i følge boken "Viser på vandring" av Per Johan Skjærstad den første norske LP som solgte over 100 000 enheter. Rita Engebretsen sang visa om «Tullingen» i et TV-program på NRK med Odd Grythe som programleder, "Ut i det blå", sensommeren 1974. Dagen etter skrev norske aviser om den 16 år gamle jenta som hadde «sunget seg inn i alles hjerter». Per Johan Skjærstad forteller i boka "Frem fra glemselen" at dette banet veien for det som senere skulle bli plate-eventyret "Frem fra Glemselen". Den første plata i serien "Frem fra Glemselen" kom ut like før jul i 1974, og rett over nyttår lå platen høyt på VG-lista. Sangen «Lille mor» er den eneste visa fra platen som har vært representert på Norsktoppen. Zhang (navn 张). Zhang (forenklet kinesisk: 张, tradisjonell kinesisk: 張, pinyin: "Zhāng") er et av de mest utbredte kinesiske slektsnavn. Over 100 millioner mennesker har dette navnet. Det kan spores tilbake til tidlig kinesisk oldtid. Zhang kan uttales og romaniseres på en rekke måter, på grunn av at det er utbredt innen en rekke kinesiske språk og dialekter. Fra standard mandarin blir det hanyu pinyin: Zhāng, Wade–Giles: Chang, tongyong pinyin: Jhāng. Fra kantonesisk er det Yale: Jèung, jyutping: Zoeng1, Hong Hong Government: Cheung. Fra shanghainesisk er det Tsan eller Tsaon. Fra Minnan blir det Pe̍h-ōe-jī: Tiuⁿ. I Sørøstasia, der det tales en rekke kinesiske språk: Teo eller Teoh i minnan/teochew-språk, Chong i hakka, Cheong i kantonesisk, Tiong i Foochow. Det er også en rekke andre romaniseringsmåter. Det tilsvarende koreanske slektsnavn er 장, og det romaniseres ofte som Jang eller Chang eller (sjeldnere) Zang. Det oppstår noe forvirrinng ved det at de kinesiske navn Zhuang (莊) og Jiang (蔣) også skrives 장 på koreansk. Den tilsvarende vietnamesiske navneversjon er Trương eller Trang. En annet kinesisk navn, Zhang 章, er mindre utbredt, men uttales helt likt både på standard mandarin og på kantonesisk. Men på andre kinesiske språk avviker uttalen. De to navnene er ikke historisk beslektet. Navnetegnet analysert. Tegnet består av tegnene (gōng, som betyr "bue") og (cháng, zhǎng eller zhàng, som betyr "lang" eller "lengde"). 張 betyr "å åpne opp" eller "å spre", men det er mer benyttet som et måleord for flate saker som papir eller madrasser. Navnehistorie. Etternavnet Zhangs historie har røtter i det legendariske. Femte sønn av Den gule keiser (Huáng Dì) som legendene fremstiller som han-kinesernes urfar, var "Qīng Yáng Shì" (青阳氏). Qīng Yáng Shì's sønn "Huī" (挥) ble inspirert av det kinesiske stjernetegnet Tiān Gōng Xīng (天弓星, et tegn med bueutforming) og utviklet pil og bue. Sener ble Hui gitt det nye navn "Gōng Zhèng" (弓正), og ble minister for observasjonen av dette stjernetegnet og for buefremstilling. Så fikk Hui og hans etterkommere tildelt seg slektsnavnet Zhang, med et tegn (張 / 张) som – dersom det blir analysert med sine radikaltegn – kan tolkes som «buemester». Det antas i en mindre mytisk historieforståelse at forfedrene av slekten Zhang var bueskyttere, og at buen var et bumerke/totem for gruppen. Zhang (navn 章). Zhang (kinesisk: 章, pinyin: "Zhāng") er et kinesisk slektsnavn. Det er ikke på langt nær så utbredt som det likelydende 张 (se: Zhang (navn 张)), som er et av Kinas og verdens vanligste navn. "Zhang" 章 har dessuten en noe annen uttale enn 张 på flere andre kinesiske språk, og følgelig er romaniseringen gjerne annerledes. På kantonesisk er det den samme ("Cheung"), men det er annerledes på minnan ("Chiong"). På koreansk er de to etternavnene likelydende, men ikke på vietnamesisk, der 章 svarer til Chương. Trass i uttalelikheten på mandarin er ikke de to navnene historisk beslektede. Tegnet analysert. Tegnet består av tegnene (lì eller wèi, som betyr "å fastsette" eller "å la stå") og (zǎo, som betyr "tidlig" eller "morning"). 章 betyr "kapittel" eller "tømmer". Navnehistorie 章. Navnet Zhang kom fra Jiang (forenklet kinesisk: 姜, tradisjonell kinesisk: 姜, pinyin: "Jiang"), som er slektsnavnet til den legendariske keiser Yan. Da staten Qi (齐国) ble opprettet gav Jiang Ziya i sin tur mange områder til sine mange etterkommere, og én av disse små vasallstatene var staten Zhang (鄣国). Etter at det senere ble annektert av Qi, tok mange derfra Zhang som sine etternavn. Uptown Girls. "Uptown Girls" er en amerikansk, romantisk komedie fra 2003, regissert av Boaz Yakin. Det handler om Brittany Murphy som spiller en 22-årig kvinne som lever et glamorøst liv, grunnet at den avdøde faren hennes var en verdenskjent rockestjerne. Dakota Fanning, Heather Locklear, Marley Shelton, Donald Faison og Jesse Spencer er også med i filmen. Handling. Filmen handler om Molly Gunn (Brittany Murphy), en 22-årig kvinne som lever et bekymringsløst og glamorøst liv grunnet faren som er den tidligere rockestjernen, Tommy Gunn. Etter at revisoren til Molly har tatt alle pengene fra kontoen hennes, blir hun både pengeløs og hjemløs. Venninnen hennes, Ingrid (Marley Shelton) gir henne et sted å bo, imot at hun må finne seg en jobb. Molly begynner å jobbe som barnepike til den 8 år gamle jenta, Lorraine, bedre kjent som Rae (Dakota Fanning) som har helsefobi og har en trang om å være ren hele tiden. Moren til Rae, Roma (Heather Locklear) er en musikkprodusent som ikke har tid til å ta ta hånd om Rae. Faren til Rae ligger i koma og blir behandlet hjemme av en privatsykepleier. Rae prøver å opprettholde orden i livet sitt ved å skyve bort følelsene sine og prøver å ikke ha et morsomt liv, men heller et seriøst liv. En av hennes lidenskaper er ballet: hun pleier alltid å dra fem minutter før, fordi da er det freestyle. Molly prøver å vise Rae hvordan man kan ha det morsomt, men det ender med en krangel, men etterhvert skjønner Rae at man har lov til å ha det morsomt og det gjør vennskapet dems sterkere. Molly faller for sangeren Neal Fox (Jesse Spencer) etter at han sang på bursdagen hennes som bestevennene hennes, Huey (Donald Faison) og Ingrid (Marley Shelton) hadde arrangert. Etter en stor krangel hvor Molly nesten brente ned hele leiligheten hennes og designet Neal sin lykkejakke, blir hun kastet ut av Ingrid, og Molly bestemmer seg for å flytte inn hos Huey, noe han aksepterer. Neal slår opp med Molly etter at han så lykkejakken som hadde blitt omgjort av Molly, og han skylder på at han må prøve å bryte igjennom som artist. Han får en platekontrakt med Roma og har en vellykket sang-og musikkvideo som Molly hjalp ham å skrive (han har på seg jakken i videoen). Med hjelp av Ingrid, prøver Molly å gå videre i livet sitt, ved å fjerne seg med alle eiendelene sine, slik at hun kan glemme Neal og hennes bekymringsløse livsstil. Molly tar Rae til Coney Island, et avisdes tivoli, og forklarer Rae at når hennes foreldre døde, løp hun bort til Coney Island og red tekoppene. Hun oppfordrer Rae å snakke med faren sin, selv om han er i koma. Molly lover Rae at folk i koma blir bedre når du snakker til dem. Men faren til Rae dør neste dag, så Rae rømmer hjemmefra, og Molly finner henne på Coney Island der hun sitter i en av tekoppene. Molly bestemmer seg for å ta ansvar for sitt eget liv og tar Rae sitt råd om å holde en auksjon hvor hun bestemmer seg å selge hennes avdøde fars gitarsamling til en ukjent kjøper, som hun senere finner ut er Neal. Hun er i stand til å ha råd til sitt eget hus, og Molly møter andre musikere som ber henne om å designe sine egne klær etter å ha sett Neal's jakke i videoen sin. Hun forstår at hun har et talent innen mote og design og går for å utforske designerskolen. Molly designer Rae's tutu for hennes ballettkonsert, som hun senere deltar i. Hun er overrasket når Ray danser freestyle og Neal synger "Molly Smiles», en klassiker, skrevet av hennes far da hun var liten. Neal spiller også en av Tommy Gunn's akustiske gitar, og de andre ballerinaene holder de andre gitarene i hennes fars samling. Filip I av Castilla. Filip I av Castilla, (Filip av Burgund, Filip den smukke) født 22. juli 1478, død 25. september 1506, konge av Castilla 1504-1506, sønn av keiser Maximilian I og Maria av Burgund, gift med Johanna av Castilla. 15. serierunde i Tippeligaen 2010. 15. serierunde i Tippeligaen 2010 startet lørdag 3. juli klokken 18:00 med Rosenborg mot Sandefjord. Runden fortsatte med seks kamper søndag 4. juli, fem kamper klokken 18:00 og hovedkampen mellom Lillestrøm og Vålerenga på Åråsen Stadion klokka 20:00. Runden ble avsluttet mandag 5. april klokken 19:00 med Stabæk mot Molde. Almon Strowger. Almon Brown Strowger (født 11. februar 1839, død 26. mai 1902) regnes som oppfinneren av den automatiske elektromekaniske telefonsentral. Tidlige år. Strowger var født i Penfield, nær Rochester i New York. Det er lite kjent om hans tidlige liv og det er antatt at han var løytnant i den amerikanske borgerkrig og deltok i det andre slaget ved Bull Run i Virginia. Etter borgerkrigen skal han først ha prøvd seg skolelærer, før han startet begravelsesbyrå. Han skal ha drevet virksomheten i El Dorado, eller Topeka begge i Kansas, før han satset på Kansas City, Missouri. Det er ikke klart hvor han kom på ideen med telefonsentralen, men patentet identifiserer ham som boende i Kansas City i mars 1891 da det ble søkt patent. Han var overbevist om at det skulle være abonnentene og ikke operatørene på telefonsentralene som skulle avgjøre hvem det skulle ringes til. Etter anekdotene mistet han mange kunder til begravelsesbyrået fordi konkurrentens kone var telefonistinne, og hun dirigerte Strowgers potensielle kunder til sin manns byrå. Han unnfanget ideen til sin telefonsentral i 1888 og tok ut patentet i 1891. Selv om han hadde kommet opp med ideen, var han ikke alene, og han fikk finansiell støtte av sin nevø William og andre med kjennskap til elektrisitet, og som var istand til å realisere konseptet. Med hjelp fra disse dannet han "Strowger Automatic Telephone Exchange Company". En sentral ble installert og satt i drift i november 1892 i La Porte, Indiania som da var hans hjemby. Sentralen hadde kapasitet til 99 abonnenter, men hadde omlag 75. Strowger solgte sin patent til sine samarbeidpartnere i 1896 for $1 800 og han solgte sin andel i telefonsentralen for 10 000 dollar i 1898. Patentet ble senere solgt til Bell Systems for $2.5 million i 1916. Strowger døde 62 år gammel av aneurisme, en blodsykdom mens han oppholdt seg i St. Petersburg i Florida. Hans enke hevdet at hun hadde ytterligere revolusjonerende tegninger og planer etter sin mann, men hun nektet for å gjøre de kjent da hun fryktet at andre ville gjøre seg rike på sin avdøde manns bekostning. Hun henvdet også at Strowger fikk bare 10 000 for sin oppfinnelse. mens han skulle ha fått en million. Jorge Lorenzo. Jorge Lorenzo Guerrero (født 4. mai 1987 på Palma de Mallorca i Spania) er en proff motorsykkelkjører. Han ble verdensmester i 250 cc-klassen i 2006 og 2007. Lorenzo kjører fra 2008 i MotoGP-klassen for Fiat Yamaha og er lagkamerat med Valentino Rossi. Zhuge. Zhuge (tradisjonell kinesisk: 諸葛, forenklet kinesisk: 诸葛, pinyin: "Zhūgě") er et sammensatt kinesisk slektsnavn. Sammensatte slektsnavn, altså med flere enn ett skrifttegn, er blitt relativt sjeldne i kinesisk – de var mer utbredte i den kinesiske oldtid. Navnet oppfattes ofte synonymt med "visdom", på grunn av Zhuge Liangs berømmelse fra De tre rikers tid. Profitørene. Profitørene er den andre romanen av Leif G.W. Persson om Lars Martin Johansson og hans kollegaer. Boken utkom første gang i og har blitt solgt i store opplag. Boken ble filmatisert 1983, se Profitørene (miniserie). Handlingen. Kriminalinspektøren Jan Lewin fra voldsavsnittet og Jarnebring fra den sentrale kriminalavdelingen får en ganske vanskelig sak å etterforske. Den prostituerte Kataryna Rosenbaum har blitt brutalt myrdet i sitt atelier i Åsögatan 131 i Stockholm. Det synes som om udåden er blitt utført av en rasende galning. Samtidig får politiet tips om eiendomseieren som via mellommenn driver bordeller, en virksomhet som omsetter for millioner. Sankta Ursula kirke. Sankta Ursula kirke på Ivø er trolig oppført av erkebiskop Anders Sunesen en gang i årene 1224-28 da han bodde på Ivø. Kirken er bygget i romansk stil og som navnet tilsier, viet til helgenen Ursula. Før kirken ble bygget reiste ivøboerne over vannet for å komme til gudstjeneste i andre kirker. Kirkens beliggenhet kan skyldes at Sunesen ønsket en kirke tett på hjemmet sitt. En annen teori går ut på at plassen ved siden av Ursulas kilde ble ansett som hellig. Bygning og interiør. Kirken er forsynt med hvelvinger og et massivt tårn fra 1800-tallet. Den hadde opprinnelig et såkalt basilikatak av tre, som på 1500-tallet ble erstattet av hvelvinger. I det enkle og lyse kirkerom står en døpefont av sandsten fra 1200-tallet, og på korets østvegg, bak alteret ses fragmenter av kalkmalerier omhandlende Ursulalegenden. I fordybningen i den gamle alterskiven ble det oppbevart et relikvieskrin i bly med et par benbiter og 14 stykker fragment av linned mønstret i blekrødt. Disse anses for å være relikvier fra Ursula og har tilhørt kirken fra begynnelsen. I dag oppbevares de på Universitetets historiske museum i Lund. Ursulas kilde. Ved kirkegårdens nordøstlige hjørne finnes en gammel offerkilde kalt Ursulas kilde. I følge legenden skal erkebiskop Sunesen en juleaften på 1220-tallet ha sendt en tjener til kilden for å hente vann til hjelp mot sine smerter (han led av gikt). Lykken var stor da tjeneren kom tilbake med vin, og julemiddagen var reddet. Biskopen sendte tjeneren avsted etter mere og forbød samtidig tjeneren å smake på vinen. Tjeneren kunne dog ikke dy seg men måtte smake, og siden har du kun sprunget vann fra kilden. Det har vært ofringer i kilden til langt opp i 1700-tallet, da man har funnet gamle mynter i den. Parterre (hage). Parterre (hage) er en formell hagekonstruksjon på bakkenivå som består av bed kantet av stein eller tettklippede hekker og gruslagde stier i et mønster som danner et vakkert, som regel symmetrisk mønster. Det trenger ikke ha blomster. Ordet «parterre» kommer fra fransk og betyr «på marken». I Frankrike utviklet parterrene seg i franske renessansehager fra det 15. århundre, som for eksempel i tilknytning til slottet i Versailles. Mange etterlignet disse hagene, for eksempel i hagen ved Kensington Palace eller hagen ved Belvedere. For å få et best mulig utsyn over hagen, måtte man stå på en terrasse eller balkong. Med tiden forsvant hagetypen og ble erstattet av landskapshagene hvor naturen kom mer til sin rett. Men i det 19. århundre kom hagetypen tilbake, nå med blomster som ble plantet ut hvert år, hvor også fargene ble fremhevet. Ulvsnesøy. Ulvsnesøy, også skrevet Ulfnesøy, Olsnesøyni, Olsnesøyna, Olsnesøya, Ulvsnæsøen eller Ulfsnesøen, er ei øy i Sørfjorden i Osterøy kommune i Hordaland. Øya ligger like utenfor Bruvik, omkring fem mil øst for Bergen. Toget bruker ca. 25 min. fra Bergen. Med bil fra Bergen bruker en ca. 45 min. Ulvsnesøy har en lang hisorie. I gammel tid var det antakelig klostergods på den 92 mål store Ulvsnæsøen. Seinere ble øya kirkegods som tilhørte et større bruk på Osterøy kalt Kirkebruvik. Ulvsnesøy skole (Ulfsnesøen skolehjem). I 1881 ble det opprettet et skolehjem for «slemme» gutter i alderen fra 10 til 15 år på øya (enkelte kunne også bo der til de var 18 år). Institusjonen, som var en slags rednings- og oppdragelsesanstalt, ble opprinnelig kalt Ulfsnesøens "Opdragelsesanstalt i Nordhordland for vanartede og forvildede gutter". Skolemannen og teologen Ole Irgens fra Bergen tok initiativet til skolehjemmet, som ble betalt med penger fra Brennevinssamlaget og Bergens Sparebank. Bygningene på øya sto klar til bruk i april 1881. De første guttene kom til øya i oktober 1881. I 1900 fikk anstalten ny status i samsvar med Lov av 1896 om forsømte barn (Vergerådsloven) og ble da "Ulvnæsøens Skolehjem for forsømte Gutter". Lov av 1951 om spesialskoler gav grunnlag for nyordning der staten overtok driften for "Ulvsnesøy skole for gutter med tilpasningsvansker". I 1965 ble navnet igjen forandret, da til "Ulvnesøy off. skole". Guttene som bodde og gikk på skolen, ble sendt dit av myndighetene på grunn av omsorgssvikt eller atferdsproblemer. Det var et 30-talls elever og noen få lærere. Skolehjemmet hadde eget brevhus fra 1901 til 1955, opprinnelig kalt «Olsnesøen i Bruvik». Ulvsnesøy skole er beskrevet i Edvard Lysnes «Ulvsnesøy skole, fra oppdragelsesanstant til offentlig skole» fra 1983 og Yngvar Ustvedts bok «Djeveløya i Oslofjorden – historien om Bastøy og andre straffeanstalter for slemme gutter» fra 2000. Skolen ble lagt ned i 1981. Bergen fengsel avdeling Osterøy. I dag er det Bergen fengsel som holder til i bygningene etter skolehjemmet på Ulvsnesøy. Avdelingen fikk først navnet "Bergen kretsfengsel avd. Osterøy". Etter åpningen av Bergen Landsfengsel i 1990 ble avdelingen kalt "Bergen Landsfengsel avd. Osterøy". Begrepet landsfengsel forsvant ved innføringen av regionene 1.januar 2001. Alle fengselsvesenets anstalter bli nå betegnet som fengsel. Avd. Osterøy har 26 ansatte og plass til 31 innsatte hvorav 4 plasser er for kvinner. De innsatte er sysselsatt i driften, i vedlikehold av de gamle bygningene, i gårdsdrift eller går på skole. Åsane videregående skole har en egen avdeling i fengselet. Arne Hvidsten. Arne Hvidsten (født 4. juli 1967) er en norsk eiendomsutvikler og selvskapt millionær som grunnla firmaet Hvidsten Eiendom AS i 1991. Firmaet har arbeidet med oppkjøp, utvikling, utleie og salg av eiendom og har i hovedsak profesjonalisert seg på oppkjøp av næringseiendom sentralt i Oslo, som har blitt konvertert til boliger. Mellom årene 2003 og 2008 var Hvidsten med på å utvikle 20 prosjekter med samlede verdier på over 2 milliarder kroner. I 2005 stiftet Arne Hvidsten firmaet, Hvidsten Co., Ltd., i Thailand med formål om å utvikle ferie- og fritidsboliger i landet. Prosjektet ble lagt på is under finanskrisen i 2008. Arne Hvidsten har også deltatt innenfor norsk film og musikk, i 2010 var han produsent og skuespiller i filmen "Sebastians verden", regissert av Knut Møller-Lien. I 2011 debuterte han som musiker under artistnavnet "Whitestone". Den første singelen, "Whitestones", debuterte som nr. 11 på VG lista i slutten av september og klatret opp til en 7. plass i løpet av oktober. Kongedømmet Ayutthaya. Ayutthaya (thai: อาณาจักร อยุธยา, transkribert: Anachak Ayutthaya, også Ayudhya) var et siamesisk kongedømme som eksisterte fra 1351 til 1767. På grunn av åpenhet og toleranse overfor utenlandske handelsmenn og diplomater gikk en stor del av handelen i Asia via Ayutthaya, og handelspartnere inkluderte kinesere, vietnamesere, indere, japanere og persere, og senere portugisere, spanjoler, nederlendere og franskmenn. Handelspartnere fra andre land ble tillatt å sette opp landsbyer utenfor bymurene. I det sekstende århundre, ble Ayutthaya beskrevet av utenlandske handelsmenn som en av de største og rikeste byer i øst. Hoffet til kong Narai (1656–1688) hadde sterke bånd til kong Ludvig XIVs hoff, og ambassadører derfra sammenlignet byen i størrelse og rikdom med Paris. Kongeriket var i en periode det mektigste i Sørøstasia. Ayutthaya førte en ekspansiv politikk mot sine naboland, men ble beseiret av Burma i 1569. Før Ayutthaya falt inkluderte kongedømmets vasaller de nordlige Shanstatene i dagens Burma, Lanna (Chiang Mai, Thailand), Yunnan & Shan Sri (Kina), Lan Xang (Laos), Champa (Vietnam), og noen bystater på Malayahalvøya. Ifølge utenlandske beskrivelser var Ayutthaya offisielt kjent som Siam, men mange kilder hevder også at befolkningen i Ayutthaya kalte seg selv "Tai" og landet "Krung Tai" eller «Taienes kongerike». 11. etappe av Tour de France 2010. 11. etappe av Tour de France 2010 ble kjørt 15. juli 2010 og gikk fra Sisteron til Bourg-lès-Valence. 1. klatring (Col de Cabre). 3. kategori stigning etter 56,5 km Eksterne lenker. 11 Bastøy skolehjem. Bastøy skolehjem, også kalt Foldin verneskole (fra 1953) og seinere Foldin offentlige skole (fra 1965), var et tidligere skolehjem og en verneskole for gutter som hadde tilpasningsvansker og atferdsproblemer eller var rammet av omsorgssvikt. Skolen lå på øya Bastøy i Oslofjorden, 4 -5 kilometer sørøst for Horten, i Horten kommune i Vestfold. Skoleanlegget ble tatt i bruk i 1900 som «Opdragelsesanstalt for forsømte Gutter» og ble drevet fram til 1970. Året etter ble bygningene overtatt av "Statens vernehjem Bastøy". Anlegget er i dag Bastøy fengsel, et humanøkologisk lavsikkerhetsfengsel. Bastø ble et kjent skolehjem som «uskikkelige gutter» over hele Norge kunne bli truet med. Bakgrunn. Bastøy skolehjem ble opprettet med bakgrunn i loven om behandling av forsømte barn av 6. juni 1896. Loven kalles også for vergerådsloven. I følge «vergerådsloven» av 6. juni 1896 forpliktet den norske stat seg til å opprette institusjoner der forsømte barn og ungdom med tilpasningsvansker kunne få passende opplæring. Ifølge reglementet fra 1900 skulle skolehjemmet «virke som Opdragelsesanstalt for forsømte Gutter» (...) «ved passende Undervisning og Arbeide og i det Hele ved en kristelig Aand ledet Opdragelse.» I 1898 kjøpte derfor staten Bastøy for 95 000 kroner og opprettet et skolehjem for gutter der. Skolehjemmene sto under Kirke- og undervisningsdepartementets tilsyn inntil de ble overført til Sosialdepartementet fra 1. juli 1953. Ved overføringen endret Bastøy Skolehjem navn til Foldin verneskole og seinere Foldin offentlige skole. Guttehjemmet ble nedlagt 1. oktober 1970. Bygningene. Anlegget ble bygd etter tegninger av Chr. Fürst. Det ble reist fem internater, en kirke og en skolebygning, en driftsbygning, bestyrerbolig, boliger for ansatte og et økonomibygg, med blant annet hovedkjøkken, vaskeri, spisesal, kontorer, gjesterom og sykerom. Skolehjemmets bygninger lå spredt utover et relativt stort område. Som det sentrale midtpunkt i anlegget lå hovedbygningene. Rundt disse lå internatene hvor guttene bodde, ulike driftsbygninger og boliger hvor de ansatte holdt til. Da skolehjemmet ble tatt i bruk, var tre av de fem internatene ferdig bygget. I 1903 og 1905 sto de to øvrige bygningene klare til innflytting. De fem internatene fikk navnene: Fjordgløptt, Granly, Solvang, Breidablikk og Fram. Fram fikk seinere kallenavnet "Hitchcock" av guttene. Internatene hadde plass til 30 gutter og var noenlunde likt innredet, med dagligstue, sovesaler, toalettrom, bud, dusj, straffeceller og egne leiligheter for betjeningen. Hvem ble sendt til Bastøy? Den første skolehjemseleven kom til Bastøy 11. oktober 1900. Guttene var i skolepliktig alder, fra 8 til 18 år gamle. Guttene som ble sendt til øya var ingen ensartet gruppe. De kom fra hele landet, de fleste fra byer og tettsteder. Omsorgsvikt, mishandling og fattige kår var bakgrunnen for svært mange. Ofte hadde de foreldre som ikke var i stand til å ta seg av dem. Mange hadde tilbrakt hele eller deler av barndommen på andre barneinstitusjoner eller skolehjem før de kom til Bastøy. De fleste guttene ble kategorisert av vergerådene som barn med forsømt oppdragelse og ble sendt på skolehjem fordi de skulket skolen, drev rundt i gatene eller ruset seg. En vanlig grunn til innsettelse var småkriminelle handlinger som nasking og tyveri. Noen hadde begått mer alvorlig kriminalitet som vold eller overgrep. Selv om Bastøy hadde plass til rundt 150 elever, var elevtallet omkring 100 fram til andre verdenskrig. Seinere var det budsjettert med 90 elever. Et særlig skolehjem. Fra skolehjemmet åpnet i 1900 og fram til 1915 hadde Bastøy status som et "særlig" eller "strengere" skolehjem. Det ble i denne perioden kalt for "Bastøy særlige skolehjem". I dette lå det at til Bastøya ble bare de vanskeligste guttene sendt. Det viste seg at skillet mellom mildere og strengere skolehjem ikke fungerte i praksis. I 1915 ble det derfor opprettet særavdelinger ved det enkelte skolehjem. På Bastøy ble internatet Fjordgløtt brukt som særavdeling. Opplæring og oppdragelse. Selve opplæringen omfattet blant annet gårdsdrift ved et gårdsbruk på rundt 300 mål dyrket mark og med et gartneri. Det ble også drevet opplæring i to snekkerverksteder, ett for fagopplæring og ett for reparasjonsarbeider, et skomakerverksted, blikkenslagerverksted, malerverksted og en smie. Hvert verksted hadde en fagutdannet lærer. I tillegg ble det drevet vanlig skoleundervisning. Det ble også gitt opplæring i teoretisk og praktisk sjømannskap. Noen elever hadde også arbeid og skolegang i land, men bodde på øya. Bastøy skolehjem ble beryktet for et svært hardt straffesystem og brutal behandling av guttene som var plassert der, og liknet på flere måter et fengsel. Bøker, utstilling og film om guttehjemmet på Bastøy. Allerede i 1907 gav Mikael Stolpe, psevdonym for Bjørn Evje, en tidligere lærer på Bastøy, ut romanen «Under loven». Der beskrev han brutaliteten ved anstalten, og boka vakte stor oppstandelse. Det ble brukt fysisk avstraffelse («Legemlig Refselse med Slag af Birkeris, intil 12 Slag paa den blottede Bag») fram til andre verdenskrig. Yngvar Ustvedts «Djeveløya i Oslofjorden – Historien om Bastøy og andre straffeanstalter for slemme gutter» fra 2000 beskriver forholdene ved guttehjemmet. Den norske spillefilmen «Kongen av Bastøy» er en dramatisert gjenfortelling av et opprør ved skolehjemmet 20. mai 1915. Under opprøret ble en låve brent ned og marinegaster fra panserskipet «Norge» ble satt inn for å få orden på guttene. En låve samme sted ble også satt fyr på i 1913. Samtidig med premieren på «Kongen av Bastøy» åpnet Norsk Folkemuseum utstillingen «Slem gutt? Bastøy skolehjem 1900-1953». Utstillingen stod i perioden 15. desember 2010 til 31. desember 2011. Volp. Volp er en 40 km lang elv sørvest i Frankrike, og en av sideelvene til Garonne fra høyre. Den munner ut i Garonne litt før Cazères i Haute-Garonne. 17. serierunde i Tippeligaen 2010. 17. serierunde i Tippeligaen 2010 startet lørdag 17. juli klokken 17:00 med Vålerenga mot Kongsvinger. Runden fortsatte med seks kamper søndag 18. juli, fem kamper klokken 18:00 og hovedkampen mellom Rosenborg og Odd Grenland på Lerkendal Stadion klokka 20:00. Runden ble avsluttet mandag 19. juli klokken 19:00 med Tromsø mot Lillestrøm. Gustave Gilbert. Gustave Mark Gilbert (født 1911, død 6. februar 1977) var en amerikansk psykolog og professor i psykologi. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han som militærpsykolog for det amerikanske forsvaret. Etter krigen laget han psykologiske profil av mange ledende nazister, deriblant Hermann Göring. Arbeidene til Gilbert resulterte i flere bøker som fortsatt er av store interesse for psykologer og historikere. I've Grown Accustomed to Her Face. «I've Grown Accustomed to Her Face» er en amerikansk sang med melodi av Frederick Loewe og tekst av Alan Jay Lerner. Den var med i musikalen "My Fair Lady". Sangen ble fremført av rollefiguren Professor Henry Higgins. Higgins ble i den opprinnelige Broadway-oppsetningen spilt av Rex Harrison. Harrison fremførte også sangen i filmversjonen fra 1964. Sangen uttrykker Professor Higgins' vrede overfor den kjensgjerningen at hans elev Eliza Dolittle har valgt å spasere ut av hans liv og hans voksende innseelse av hvor meget han vil savne henne. Dean Martin spilte inn sangen 9. mai 1960. Den ble utgitt på hans album "This Time I'm Swingin (Capitol T-1441 (mono), Capitol CST-1442 (stereo)) Herb Alpert & The Tijuana Brass gjorde senere en coverversjon på sitt album "South of the Border" (1964, A&M Records LP-108 (mono), A&M Records SP-108 (stereo)). Barbra Streisand fremførte flere linjer i sin «Color Me Barbra Medley» på sin TV special og albumet "Color Me Barbra" Sangen blir fremført som «I've Grown Accustomed to His Face» eller som «I've Grown Accustomed to Your Face» når en kvinnelig sanger synger den. Norske versjoner. André Bjerke og Anne Lande har skrevet norske tekster. Bjerkes versjon bærer tittelen er «Jeg ble fortrolig med ditt sinn». Landes versjon heter «Umerkelig». Det eksisterer også en norsk gjendiktning, kreditert André Bjerke og Frida Ånnevik. Den heter «Vant til stemmen din». Ariège (elv). Den munner ut i Garonne i Portet-sur-Garonne, sør for Toulouse. Jorge Serrano Elías. Jorge Serrano Elías (født 26. april 1945) var president i Guatemala fra 14. januar 1991 til han ble avsatt den 31. mai 1993. Serrano ble født 26. april 1945 i Guatemala by som sønn av Jorge Adán Serrano og Rosa Elias. Etter å ha gått på kostskole i Sveits ble han uteksaminert fra University of San Carlos, og deretter gikk han på Stanford University i California, USA, hvor han studerte økonomisk vekst og ble tildelt en doktorgrad i utdanning og vitenskap. Han returnerte senere til Guatemala for å bli en offentlig tjenestemann. I 1976 samarbeidet han med forskjellige amerikanske protestantiske kirker for å hjelpe befolkningen med å gjenopprette Guatemala fra det ødeleggende jordskjelvet som hadde rammet landet kort tid tidligere. Han publiserte et dokument som beskrev de miserable betingelsene som den innfødte befolkningen måtte leve under, noe som resulterte i at han mottok flere trusler. Han dro i eksil til USA, bare for å komme tilbake igjen til Guatemala i 1982. I 1985 stilte han som presidentkandidat for Det guatemalanske demokratiske parti (PDCN) og det revolusjonære partiet (PR), som endte med å komme på tredjeplass med bare 12,6% av stemmene. Han ble presidentkandidat for det politiske partiet Solidarity Movement Action (MAS) i presidentvalget for 1990. Han tapte den første runden 11. november 1990 med 24,1% av stemmene, og han vant den andre runden mot kandidaten Jorge Carpio ved valget den 6. januar 1991, da han fikk 68,1% av stemmene. Carpio forsøkte flere ganger, uten nevneverdig hell å bruke Serranos fundamentalistiske tro mot ham som en del av kampanjen sin for å bli president. Den 14. januar 1991, erstattet han Vinicio Cerezo, som den nye presidenten i Guatemala. Han var den andre ikke-katolske personen som har noensinne har fått så mye makt i Latin-Amerika. Partiet hans hadde en viss suksess ved å konsolidere stor sivil kontroll over de militære styrkene, da de erstattet en rekke høyere offiserer og overtale de militære til å delta i fredssamtaler med URNG. Den 25. mai 1993 hadde Serrano ulovlig suspendert grunnloven. Han oppløste kongressen og høyesterett, innførte kraftig sensur og forsøkte å begrense de sivile frihetene til befolkningen, angivelig for å bekjempe den enorme korrupsjonen i statsapparatet. Et statskupp ble gjennomført under ledelse av Alberto Fujimori. Imidlertid møtte denne handlingen med sterke protester fra de fleste deler av samfunnet i Guatemala. Men Serrano var heller ikke nevneverdig populær i befolkningen. Dette kombinert med sterkt internasjonalt press, og hærens håndheving av beslutninger av konstitusjonsdomstolen, som styrte mot forsøk på overtakelse. I møte med dette presset, gikk Serrano av som president den 1. juni 1993 og han flyktet fra landet. Han ble erstattet på en midlertidig basis av sin visepresident, Gustavo Espina. Imidlertid var Espina involvert i statskuppet mot den tidligere presidenten og Kongressen valgte å erstatte ham med Human Rights-Barneombudet Ramiro de León. Serrano bor nå i Panama sammen med sin kone Magda Bianchi de Serrano. Han har et sett med tvilling-sønner, i tillegg til en annen sønn ved navn Juan Pablo Serrano, i tillegg til to døtre. Han har tre søstre, en av dem er Olga Stella Serrano de Salazar, som for tiden bor i Guatemala by med sin mann, Rafael Salazar Farfan. Guatemala har gjort mange mislykkede forsøk på å få ham utlevert med gjentatte anklaget om korrupsjon. De fabelaktige frynsete frikebrødrene. De fabelaktige frynsete frikebrødrene ("engelsk" "The Fabulous Furry Freak Brothers") er en trio fiktive figurer i en undergrunnstegneserie skapt og utviklet av den amerikanske tegneren Gilbert Shelton. Deres første offisielle opptreden, alt etter hvordan man definerer det, var i tegneseriebladet "Feds 'n' Heads", som ble utgitt av det alternative forlaget Print Mint i februar 1969. Året etter grunnla Shelton sammen med tre venner forlaget Rip-Off Press i San Francisco som egentlig var en liten trykkerimaskin de hadde kjøpt. Dette forlaget overtok etter hvert alle påfølgende utgivelser om Frikbrødrene. Den første samlingen var heftet "The Collected Adventures of the Fabulous Furry Freak Brothers" som første gang ble trykket og utgitt i 1971. Heftet har vært i kontinuerlig trykk siden den gang. I tillegg til andre undergrunnsutgivelser og skoleutgivelser, lisensiert eller bare «lånt», ble nye fortellinger utgitt i ulike magasiner som blant annet "Playboy", "High Times" og "Rip Off Comix". Sistnevnte var en antologi av ulike serier som også inkluderte Sheltons serier. De ulike fortellingene med frikebrødrene ble etter hvert samlet i egne hefter. Shelton fortsatt å skrive serien fram til 1992, blant annet i samarbeid med Dave Sheridan (1974–1982) og Paul Mavrides (siden 1978). Serien har fått en lojal, nærmest kultlignende tilhengerskare, og seriene er alltid tilgjengelige i tegneseriebutikker verden over, også i ulike samlerutgaver. Mens de fleste undergrunnstegneserier er humoristiske stiller frikebrødrene i egen slapstick-klasse som minner om de beste stumfilmene. Frikebrødrenes liv roterer nesten utelukkende rundt anskaffelsen og nytelsen av rekreasjonsdop, særlig marihuana. Ingen av dem har større bekymring eller interesse av å skaffe seg fast arbeid, og den eneste nytten penger har er for å skaffe seg mat og mengder av dop uten å bli «bøffet» av sleske dopdealere eller bli tatt av politiet. Til tross for denne ensidige interessen hviler seriens allmenngyldige humor i stor grad på en tradisjonell fortellerstruktur og vitser, preget av Sheltons genuine sans for hva som er morsomt. Andre temaer er den navnløse oransje katten til den ene av figurene, og som kalles kun for Feite-Freddys katt, og et militært regime av kakerlakker på kjøkkenet. Tegneserien har et politisk tilsnitt og driver ofte satire med etablissementet og konservativ politikk. Som en undergrunnstegneserie, eller en motkulturell serie, er standarden på det kunstneriske og håndverksmessige arbeidet av usedvanlig høy klasse, men trykksakens kvalitet yter ikke alltid tegningene størst mulig rettferdighet. Sheltons streben etter nøyaktighet og oppmerksomhet for detaljer har ført til at han er blitt sammenlignet med Hergé. De fleste titlene i serien består av en eller noen flere sider satt sammen med et antall striper på en side, særlig de tidligste. Mange av de korteste har en stripe nederst som inneholder en mer tradisjonell tegneserie med Feite-Freddys katt. En del av titlene kan også inneholde et lite antall tegneserier som ikke er direkte relatert til frikebrødrene, men er relevante innenfor Sheltons univers, eksempelvis en del parodier som på Chester Goulds ekstremt konservative politihelt Dick Tracy og Little Orphan Annie ("Lille foreldreløse Annie") av Harold Gray, «høyresidens tomøyde fanebærer». Tegneserien om frikebrødrene er for tiden, pr. 2010, i prosessen å bli tilpasset til en animert spillefilm som enkeltbildeautomatikk med forhåpentlig utgivelse i 2011. Figurer. Frikebrødrene er en trio av hippier fra San Francisco: "Freewheelin' Franklin" (norsk "Frihjuls-Frank"), "Phineas Freakears (Finn Frik)", og "Fat Freddy (Feite-Freddy)". Trioen er antihelter som bruker store mengder med dop, hovedsakelig hasj, og motarbeider konstant samfunnets autoriteter. De er late (flere fortellinger handler om «skrekken» om en av brødrene må finne seg arbeid) og er upålitelige — særlig i tilfellet med Feite-Freddy. Tematikk. Bruken av et utvalg ulovlig psykoaktiv narkotika er et fast tema som går gjennom alle fortellingene om frikebrødrene. Marihuana er det som hyppigst blir nevnt, men også en rekke andre stimulanser og hallusinoger blir nevnt. De fleste av fortellingene inkluderer bruken av dop, eller forsøket på å skaffe seg det. Hensikten er heller den humoristiske effekten enn å drive propaganda for ulovlig dop, og heroin er merkbart utelukket fra den listen som frikebrødrene benytter, antagelig for at heroin på ingen måte er morsomt, heller tvertimot. I en fortelling blir Frank vist mens han avslår et tilbud om «smack» (heroin) når han haiker. Temaet utenlandsk mat er ofte utnyttet, mest i fortellingen "Idiots Abroad", men mat generelt er et gjentakende emne. Disse fortellingene involverer som regel Feite-Freddy og hans enorme appetitt grunnet påvirkning av marihuana. Smuss og skitt som oppstår grunnet brødrenes likegyldighet er ofte framhevet; flere striper nevner boligens kakerlakker som blir hersket over av en form for fascistisk monarki av en leder som minner om general Douglas MacArthur. Flere av fortellingene driver satire over regjeringer, særlig den amerikanske, og disse eventyrene viser alltid politikere og deres agenter som korrupte og udugelige, eller begge deler. Felles for alle kortere fortellinger er at de begynner med en viss realisme, men raskt eskalerer via surrealisme inn i det rene tøys, ofte forklart med det litterære knepet «... det var bare en drøm...» I tegnefilm. I 2006 begynte selskapet Grass Roots Films produksjonen på en animasjonsfilm basert på en omarbeidelse av fortellingen "Grass Root". Filmen blir gjort med leirfigurer og er medprodusert av det tyske distribusjonsselskapet X Filme. Noen tidlige klipp kan bli sett på filmens nettside. Gilbert Shelton er delvis involvert i prosjektet. Frihjuls-Frank nevnes i en episode av Familien Simpson. Det skjer i «The Lastest Gun in the West» hvor han blir skutt av «McTrigger» i en filmsnutt fra 1970-tallet. Det skjer ca 9 minutter og 56 sekunder inn i episoden. Bibliografi. Titlene i serien er ofte referert til av deres utgivelesnummer, men bortimot samtlige av dem har en tittel i ord. Her nevnes kun de amerikanske originalutgivelsene Det har vært utgitt to store samlinger, den første med kun omslagene i farger og den andre hvor samtlige sier var i farger. Egne serier med Feite-Freddys katt har også blitt utgitt. Eurocopter AS 350. Eurocopter AS 350 Ecureuil er et enmotors lettere turbinhelikopter. Det ble opprinnelig produsert av Aérospatiale (som nå er slått sammen med Eurocopter Group). AS 350 markedsføres som AStar i Nordamerika. Eurocopter AS 355 er en tomotors utgave, mens Eurocopter EC 130 er en videreutvikling basert på AS 350. I militærversjon betegnes helikopteret Eurocopter AS550 Fennec. Design og utvikling. Utviklingen begynte tidlig på 1970 tallet for å finne en erstatter for Alouette II. Den første flygingen fant sted den 27. juni 1974. AS 350 leveres fortsatt i betydelig antall selv om EC 130 er kommet. AS 350 i Norge. AS 350 er den mest benyttede helikoptertypen i innlandsvirksomheten med helikopter i Norge. Pr 1. juli 2010 var det 51 helikopterindivder av typen på norsk register. Det finnes individer av variantene BA, B1, B2, B3 og B3+. Rekorder. Den 14. mai 2005 landet en AS 350B3 ført av Eurocopter testpilot Didier Delsalle på toppen av Mount Everest, i 8,850 meters (29,035 feet) høyde. Dette regnes som den høyeste landing utført av et helikopter og er anerkjent av Fédération Aéronautique Internationale. Siderhusreglene (bok). Siderhusreglene er en roman av forfatteren John Irving. Boken ble publisert i 1985 og kom på norsk i 1986. I 1999 hadde filmen med samme navn som boken preimiere, og den vant to Oscar. Det var John Irving selv som skrev filmmanus, et arbeid som ble belønnet med Oscar for beste bearbeidede filmmanuskript. Gers (elv). Gers er en 178 km lang elv sør i Frankrike, og en av sideelvene til Garonne fra venstre. Den har sitt utspring ved foten av Pyreneene nær Lannemezan. Gers renner nordover gjennom departementer Hautes-Pyrénées, Gers og Lot-et-Garonne, og munner ut i Garonne nær Agen. Byen Auch ligger langs Gers, og elven har gitt navn til departementet med samme navn. Gers Gers Romansen om Vestkammeret. Tresnittillustrasjon av en scene fra stykket "Romansen om Vestkammeret", eller bare "Vestkammeret" (tradisjonell kinesisk: 西廂記; forenklet kinesisk: 西厢记; pinyin: "Xīxiāngjì"), er et berømt, klassisk, kinesisk skuespill. Stykket ble skrevet under Yuan-dynastiet av forfatteren Wang Shifu 王實甫 (ca. 1260 – 1336). Handlingen er lagt til Tang-dynastiet. Tema er kjærligheten mellom den unge eksamenskandidaten Zhang Junrui (張君瑞) og ministerdatteren Cui Yingying (崔鶯鶯). Zhang Junrui og Cui Yingying forelsker seg i hverandre, med kammerjomfruen Hongniang i en formidlerrolle. Alt synes å gå galt, men til slutt får de to hverandre likevel. Kinas Jernbaner. CNRs eget kart over sitt jernbanenett (Taiwan-linjene er i virkeligheten ikke under selskapets kontroll) "Kinas Jernbaner" (kinesisk: 中国铁路, engelsk betegnelse: China Railways, [CNR]) er det statlige kinesiske jernbaneselskap, med hovedkontor i Beijing. CNR, som bedriver både passasjer- og godstrafikk, hører under det kinesiske jernbaneministerium, som utøver mye av den besluttende myndighet og blant annet fastsetter alle bilettpriser. En del av trafikken utføres med hjelp av forskjellige mindre jernbaneselskaper. Sankt Nicolai kirke (Simrishamn). Sankt Nicolai kirke ligger ved Stortorget i Simrishamn (tidligere dansk: Simmershavn), Skåne og er en massiv kampestenskirke, ikke ulik den tilsvarende kjøpstadskirke Aa kirke på Bornholm. Historie. Korets velbevarte romanske detaljer med tilmuret portal, stenskulpturer og høytsittende vinduer avslører, at koret opprinnelig var et kapell for områdets fiskere. Fiskerleiet "Cimbris Havn" nevnes første gang i 1161 da det hørte under klosterbyen Tommestrup (Ö Tommarp). I forbindelse med det rike sildefiskeriet i Østersjøen fikk byen på 1200-tallet kjøpstadsrettigheter, og dermed også en kirke, viet til sjøfarernes beskytter, Sankt Nicolai. Til 1200-tallskirken ble det tilføyet et våpenhus og tårn i gotisk stil omkring 1400. Inventar. Kirken har to skip, og dens eldste inventar er kalkstensdøpefonten og en tidlig 1500-talls lysekrone i våpenhuset. Altertavle og prekestol stammer fra Christian IVs tid og er trolig utført av Claus Clausen. Altertavlen rommer to fornemme billedskjærerarbeider: Den siste nattverd i storfeltet og korsfestelsen i toppstykket. På den sterkt oppmalte prekestol ser man apostelrelieffer og Christian IVs monogram flankert av kvinnelige hermer som symboliserer de kristne dyder. Stolen blir båret av Moses med lovtavlene, og dette arbeidet stammer fra barokktiden omkring 1700-tallet. Fra samme epoke tilhører døpefontens krone og lokk med Johannes Døperen og Jesus. Nesten hele kirkens gulv er dekket av gravsten. Higer. Higer (kinesisk: 海格, pinyin: "Hǎigé") er en kinesisk bussprodusent grunnlagt i 1998. Selskapet har hovedkvarter i Suzhou. Produksjonskapasiteten er (per 2010) omkring 22.000 busser per år. Louis Oosthuizen. Lodewicus Theodorus «Louis» Oosthuizen (født 19. oktober 1982 i Mossel Bay) er en sørafrikansk profesjonell golfspiller. Han ble profesjonell som 19-åring i 2002, etter å ha vunnet blant annet VM for lag for amatører i 2000. Han vant i 2010 sin første seier på Europatouren, da han vant Open de Andalucia de Golf. Før dette hadde han 5 seire på den sørafrikanske profesjonelle golftouren, Sunshine Tour. I 2010 vant Louis Oosthuizen også sin første major-turnering, da han vant The Open Championship på The Old Course på St. Andrews. Mario Sandoval Alarcón. Mario Sandoval Alarcón (født 18. mai 1923 i Guatemala by, død 17. april 2003) var en guatemalansk offiser og politiker. Han var med i Carlos Castillo Armas' kupp mot Jacobo Árbenz Guzmán i 1954, og grunla Movimiento de Liberación Nacional (MLN) i 1960. Han var videre leder i Kongressen 1970–1974 og visepresident under Kjell Laugerud 1974–1978. Mario Sandoval Alarcón ble kalt "El Padrino", altså «Gudfaren», idet han var hovedorganisator bak de høyreekstreme dødsskvadronene i Guatemala. Han var mislykket presidentkandidat i 1982 og 1985. Vortebiter. Vortebiter, "Decticus verrucivorus", er et insekt i familien løvgresshopper. Den er 25-45 mm lang (eggleggingsrøret hos hunnen ikke medregnet); hunnen blir størst. Arten skilles fra grønn løvgresshoppe ved at den aldri er rent grønn. Den er oftest grønn med små, mørke flekker, men mørke individer kan forekomme. Antennene og vingene er noe kortere enn hos grønn løvgresshoppe. Som hos denne gir fargen ypperlig kamuflasje, og til tross for størrelsen er den derfor vanskelig å få øye på. Mer enn grønn løvgresshoppe foretrekker vortebiteren som regel å bruke de kraftige bakbena til å hoppe fremfor å fly. I Norge er vortebiteren kjent bare fra lavlandet på Østlandet, Agder og i Rogaland. Den er nylig funnet i Rollag. De nordligste eller høyestliggende funnstedene i Norge for øvrig er Kviteseid (1941), Nord-Fron (1853) og Elverum (1874). For øvrig er arten i tilbakegang både i Norge og i resten av utbredelseområdet, som omfatter mye av Europa og Asia. Levevis. Vortebiteren er mest aktiv om dagen. Som de fleste løvgresshopper hører vi vortebiteren oftere enn vi ser den. Den synger praktisk talt bare i solskinn. Den foretrekker kort vegetasjon, helst på eller nær dyrket mark. Hvis den føler seg truet, slutter den å synge og slipper seg eller hopper ned på bakken. Sangen er annerledes enn hos grønn løvgresshoppe, og ikke fullt så sterk. Den består av korte støt – først ett og ett, men etter hvert flyter de mer og mer sammen. Vortebiteren er ukresen i matveien og lever både av plantekost og ulike smådyr, ikke minst markgresshopper. De kan bite kraftig. Dette er kanskje opphav til overtroen om at de kan brukes til å fjerne vorter, noe som også gjenspeiler seg i bl.a. det latinske artsnavnet. Vortebiteren overvintrer som egg. Disse klekkes vanligvis i mai. Etter 6-7 nymfestadier begynner de voksne vortebiterne å vise seg – vanligvis i juli, men i sørlige lavlandsstrøk sist i juni i varme forsomre. 16. serierunde i Tippeligaen 2010. 16. serierunde i Tippeligaen 2010 startet lørdag 10. juli med seks kamper. Runden fortsatte med en kamp søndag 11. juli, kampen mellom Kongsvinger og Strømsgodset på Gjemselund Stadion klokka 16:00. Runden ble avsluttet mandag 12. juli klokken 19:00 med Odd Grenland mot Vålerenga. I Wonder Who's Kissing Her Now. Sangen har blitt en popstandard, innspilt på plate av mange artister. Norske versjoner. En tekstforfatter, som ikke er angitt, har skrevet en norsk tekst med tittelen «Gud ved hvem der kysser dig nu». Prima Vera har også skrevet en norsk tekst. Den heter «Jeg undres». Agmé. Agmé er en kommune i departementet Lot-et-Garonne i det sør-vestlige Frankrike. Geografi. Kommunen grenser til Canaule en sideelv fra høyre til Garonne. Kwesi Bekoe Amissah-Arthur. Kwesi Bekoe Amissah-Arthur (født 29. april 1951) er en ghanesisk økonom. Han var sentralbanksjef for Ghanas bank før han i 2012 ble landets visepresident. Amissah-Arthur har en B.Sc i økonomi fra 1974 og en M.Sc i økonomi fra 1980. Før han ble sentralbanksjef har han hatt mange verv i Finansdepartementet, Ghana Commercial Bank, Ghana National Petroleum Corporation, Ghana National Procurement Agency, Ghana Supply Commission og University of Ghana. Fra 1983 til 1997 hadde han ulike lederposisjoner i Finansdepartementet ("Ministry of Finance and Economic Planning"). Han foreleste i økonomi ved University of Ghana fra 1980 til 1988, og var forskningsassistent der fra 1975 til 1975. Da universitetet var stengt i 1983-84, på grunn av protester, ble han invitert til å assistere finansministeren i PNDC-regjeringen, en rolle han hadde fram til 1986, da han ble utnevnt til visefinansminister i PNDC-regjeringen. Denne stillingen hadde han fram til 1993. Samme posisjon hadde han også i National Democratic Congress-regjeringen fra 1993 til 1997, med ansvar for bl.a. å formulere politikken, sette opp og implementere budsjett og overvåke regjeringens utgifter. I 1997 trakk han seg som offentlig tjenestemann, og jobbet med flere ulike konsulentoppdrag for bl.a. Sigma One Corporation, Danmarks utenriksdepartement, Verdensbanken og Nederlands regjering. I 2009 gjorde Ghanas president, John Atta Mills, endringer i den politiske ledelsen i landet, og Amissah-Arthur overtok som sentralbanksjef for Ghanas bank etter Dr. Paul A. Acquah 1. oktober 2009. Han er gift og har to barn. Agnac. Agnac er en kommune i departementet Lot-et-Garonne i det sør-vestlige Frankrike. Eksterne lenker. Agme Jon Erling Tenvik. Jon Erling Tenvik (født 15. november 1960 i Larvik) er en norsk forretningsmann og marineoffiser. Han er utdannet som operativ marineoffiser ved Sjøkrigsskolen i Bergen og har en MBA fra INSEAD i Fontainbleau. Tenvik har hatt en rekke ledende stillinger i finans og shipping bl a hos Morgan Stanley, Astrup Fearnley, Storebrand og B Skaugen Shipping. I dag er han Director Corporate Finance i Handelsbanken Capital Markets, Oslo. Han har sittet i en rekke styrer i børsnoterte og private selskaper i Norge, UK, USA, Finland, Luxembourg og Nederland. Tenvik tjenestegjorde som offiser i Sjøforsvaret fra 1979 til 1987. Siden 1991 har han deltatt i en rekke øvelser og operasjoner primært innen Naval Control of Shipping og NCAGS. Han ble utnevnt til Kommandørkaptein i 2000 og Kommandør i 2010. Tenvik var formann i Vernepliktige Sjøoffiserers Forening fra 2000 til 2010. Han har også vært formann i Sjømilitært Forum i to perioder. Fra 2000 til 2002 var han Skipper i Norsk Anchorite Klubb. Han overtok som President i NATOs Reserveoffisersorganisasjon CIOR fra august 2010. 12. etappe av Tour de France 2010. 12. etappe av Tour de France 2010 ble kjørt 16. juli 2010 og gikk fra Bourg-de-Péage til Mende. 1. klatring (Côte de Saint-Barthélémy-le-Plain). 3. kategori stigning etter 31 km 2. klatring (Col des Nonières). 3. kategori stigning etter 59 km 3. klatring (Suc de Montivernoux). 2. kategori stigning etter 96 km 4. klatring (Côte de la Mouline). 3. kategori stigning etter 133 km 5. klatring (Côte de la Mouline). 2. kategori stigning etter 208,5 km Eksterne lenker. 12 Body (klesplagg). Body (av engelsk "body", kropp) er en dametopp eller en type av klær for kvinner for overkroppen. Plagget dekker hele torsoen. Den er alltid figurnær og iblant også figurformende. Når en body anvendes som topp dekkes den delen som finnes på underkroppen av bukser eller kjole. en av fordelene med å anvende body som topp er at den holdes på plass. Mange synes at det er bekvemt og for visse klesstiler er det ønskelig. En body kan dekke større eller mindre deler av kroppen: med korte, lange eller uten ermer, samt med eller uten krage eller utrigning. Vanligvis har den knapping i grenen for at man skal kunne ta den av og på seg som en trøye. En body i figurformende variant anses å være en viderutvikling av korseletten. I Sverige har det tidigere blitt kalt teddy, og på 1920-tallet fantes det en lettere variant som kaltes combination. I sine mer minimale varianter går bodyen under betgenelser som stringbody eller slingshot. I motsetning til en leotard, er en body ikke et idrettsplagg. Rans S-6 Coyote. Rans S-6 Coyote II er et amerikansk en-motors, to-seter høyvinget mikrofly konstruert hos RANS, Inc og selges som byggesett for selvbyggere. Kunståret 1392. Kunståret 1392 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1392. Helitourist. Helitourist AS var et norsk helikopterselskap som hadde hovedbase på Bømoen flyplass på Voss. Selskapet ble opprettet og drevet av Gunnar Maurseth, som også var direktør for Maurseth hotel ved Vøringsfossen i Hardanger. Helitourist var en betydelig aktør på innlandsmarkedet og opererte hovedsakelig enmotors Bell helikoptre som Agusta Bell AB 204, Bell 205, Bell 206 JetRanger og Bell 214. Selskapet ble solgt til Helikopter Service våren 1984 og flåteparken innlemmet i HS innlandshelikopteravdeling etter at alle ansatte var sagt opp. Firmanavnet Helitourist AS har senere vært benyttet av et annet helikopterselskap. Kunståret 1393. Kunståret 1393 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1393. Richard Willstätter. Richard Martin Willstätter (født 13. august 1872 i Karlsruhe, Baden, død 3. august 1942 i Muralto nær Locarno) var en tysk-jødisk kjemiker. I 1905 lykkes Willstätter i å syntetisere prokain, et lokalbedøvelsesmiddel uten kokainets vanedannende egenskaper. Gjennom en svært komplisert prosedyre lykkes han også med å syntetisere kokain i 1924. Willstätter ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1915 for sin forskning på veksters pigment og spesielt klorofyll. Willstätter bli innvalgt som utenlandsk medlem nummer 751 av Kungliga Vetenskapsakademien i 1932. Samme år ble han også tildelt den britiske Davymedaljen Theodore William Richards. Theodore Williams Richards (født 31. januar 1868 i Germantown i Philadelphia, Philadelphia, Pennsylvania, død 2. april 1928 i Cambridge Middlesex County, Massachusetts) var en amerikansk kjemiker og nobelprisvinner. Richards studerte ved Harvard University og ble doktor i 1888. Etter ett år i Tyskland ble han først assistent ved den kjemiske avdelingen ved Harvard, og ble professor i 1901. Han jobbet hovedsakelig med isotoper og fastslo deres vekt. I 1914 mottok han Nobelprisen i kjemi "for bestemmelsen av atomvekten for flere grunnstoff". Richards var også æresdoktor i en rekke vitenskapelige selskap rundt om i verden, og ble i 1907 valgt inn som medlem av Kungliga Vetenskapsakademien. Kunståret 1394. Kunståret 1394 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1394. Treak. Treak er en søtsak laget av brunt sukker, fløte og enebær, og kan minne om fløtekaramell i tekstur, med mild smak av enebær. Treak stammer fra keiser Neros livlege, og ble brukt som universalmiddel over hele Europa i mer enn 1 500 år. Treak er også omtalt i bøkene om Kristin Lavransdatter Kunståret 1397. Kunståret 1397 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1397. De Volkskrant. De Volkskrants hovedkontor i Amsterdam frem til 2007. De Volkskrant er en riksdekkende nederlandsk dagsavis. Den ble grunnlagt i 1919 i Den Bosch, og i 1921 begynte den å utkomme hver dag. Fra begynnelsen av var den sterkt knyttet til den katolske arbeiderbevegelse. Den tyske okkupasjonsmakt tvang i 1941 sjefredaktøren til å avgå. Avisen opphørte da ettersom man ikke ville akseptere en sjefredaktør som tilhørte den nederlandske nasjonalsosialistiske bevegelsen NSB; samtlige medarbeidere sa opp sine stillinger. Avisen gjenoppstod den 8. mai 1945 og dette år flyttet man hovedkontoret til Amsterdam. Siden 1960-tallet har "de Volkskrant" henvendt seg til velutdannede lesere til venstre for det politiske sentrum. Paul A. Acquah. Dr. Paul A. Acquah er en ghanesisk økonom. Han kommer fra Guabo i Central Region Acquah var sentralbanksjef for Ghanas bank fra 2001 til 2009, og ble i 2008 tildelt utmerkelsen "«2007 African Central Bank Governor of the Year»" i Afrika, av African Banker Awards. Han er Ph.D fra University of Pennsylvania, og begynte tidlig å arbeide i IMF, der han i 1988 ble visedirektør ("Deputy Director") for Afrika. Kunståret 1398. Kunståret 1398 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1398. Rodrigo Asturias. Rodrigo Asturias (født 30. oktober 1939, død 15. juni 2005) var en guatemalansk geriljaleder og politiker. Han er den førstefødte sønnen til den kjente forfatteren Miguel Ángel Asturias som ble tildelt Nobelprisen i litteratur for 1967. Rodrigo studerte juss i Chile, og underviste senere som professor ved Universitetet i Chile og det Nasjonalt autonome universitetet i Mexico. Etter utbruddet av borgerkrigen i Guatemala i 1960, ble Asturias en del av Guatemalas Workers Party (Partido de los Trabajadores Guatemalteco eller PGT) som er en kjent geriljagruppe. Som geriljasoldat ble han arrestert og fengslet, og etter det tilbrakte han de neste syv årene i eksil i Mexico. Han kom tilbake igjen til Guatemala i 1971 og var en av grunnleggerne av den revolusjonære organisasjonen People in Arms (Unidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca, ORPA). Han kjempet under pseudonymet "Gaspar Ilom", som han overtok fra en fiktiv figur i boken "Hombre de Mais", en av faren hans sine romaner. Geriljagruppen ORPA var en av fire geriljagrupper som senere ble en del den guatemalanske nasjonale revolusjonære enhet (Unidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca, URNG) i 1982. Da dukket Asturias opp som en av de fire lederne i kommandokjeden for URNG. Han var den eneste av lederne som nektet å undertegne en fredsavtale som ble inngått med regjeringen i Guatemala på begynnelsen av 1990-tallet. I 2003 kjempet Asturias under presidentvalget som kandidat for partiet URNG. Hans visepresidentkandidat var Pablo Ceto. Han kom ikke gjennom den første runden med avstemninger, da han bare mottok 2,6% av stemmene. Han døde av et kraftig hjerteinfarkt i sitt hjem i Guatemala by. Kunståret 1399. Kunståret 1399 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1399. Malerier. "Wilton Diptyk" tempera på tre, hvert bilde 47.5 cm × 29.2 cm. National Gallery, London (ca. –1399) Sikorsky S-61. Sikorsky S-61 er typebetegnelsen på de sivile versjonene av SH-3 Sea King-helikopteret. Det var det mest benyttede transporthelikopteret i forbindelse med petroleumsvirksomhet og passasjerflyging i en 30-35 årsperiode fra midten av 1960-årene. Design og utvikling. I september 1957 vant Sikorsky en utviklingskontrakt med United States Navy for å bygge et anti-ubåt helikopter. Prototypen XHSS-2 Sea King fløy første gang den 11. mars 1959. Produksjonen av helikopteret, som senere fikk benevnelsen SH-3A, startet i september 1961. Helikopteret var i utgangspunktet utstyrt med to 930 kW (1250shp) General Electric T58-GE-8B turboshaft motorer. Sikorsky utviklet også sivile versjoner av Sea King. De sivile versjonene var lengre enn de militære for å gi bedre plass i kabinen. Første flyging med S-61L ble utført den 2. november 1961. S-61L hadde to 1005 kW (1350shp) GE CT58-140 turboshaft motorer, den sivile versjonen av T58. S-61L har et understell uten stabilisatorer for landing på vann. S-61N gjorde sin første flyging den 7. august 1962. S-61N var i hovedsak lik S-61L, men var mer tilpasset operasjoner over havområder ved at den hadde stabiliasatorer for landing på vann slik som Sea King. Både S-61L og S-61N ble etter hvert oppgraderte med blant annet kraftigere CT58-110-motorer og vibrasjonsdemping. S-61 var det første helikopteret i verden som fikk sivil sertifisering. Det er senerere laget nedstrippede versjoner av S-61, blant annet av Carson Helicopters og HeliPro som laget en kortere versjon (populært kalt Shortski). Carson har også laget kompositt-hovedrotorblader som gir bedre ytelse enn de originale metallbladene. Bruk i Norge. S-61N var arbeidshesten i flygingene til og fra oljeinstallasjonene på kontinentalsokkelen i en 35-årsperiode fra den spede begynnelse i 1966 til den siste forlot landet i 2004. De to første S-61N kom til Norge sommeren 1966. Helikopter Service fløy selv maskinene fra Sikorsky-fabrikken i USA via Canada og Grønland til Norge. LN-ORE kom til Sola den 11. juli mens LN-ORH ankom rundt tre uker seinere. Den første passasjerturen fra Norge til en oljeinstallasjon ble fløyet den 18. juli 1966 med Helikopter Service LN-ORE, med Mike Boxill som fartøysjef og med prøveflyger Ed Mullins fra Sikorsky som styrmann. Turen gikk fra Sola til leteriggen Ocean Traveller som lå ca 90 NM rett vest av Sola. Før Norge fikk sine egne statlige redningshelikoptre ble S-61N fra Helikopter Service (HS) benyttet i redningshelikopterberedskapen. HS fikk kontrakt med Justisdepartementet for å opprettholde én times beredskap med redningshelikopter på Sola og Bodø lufthavn i perioden fra 1. september 1970 til 1. mai 1973. Torbern Bille. Torbern Billes gravsten, oppstillet i Lund Domkirkes krypt etter 1912. Stenen lå opprinnelig i midtgangens vestlige del. Torbern Bille, død 1552, erkebiskop i Lund 1532-36, var sønn av landsdommer og riksrådsmedlem Steen Basse Bille og hans kone fra Rønnovfamilien. Historie. Etter at han ble bestemt til den geistlige stand, studerte han formentlig en tid i utlandet og tok magistergraden. 1510 var han kannik i Lund, senere dekan og ble i 1532 valgt til Aage Sparres etterfølger som erkebiskop. Reformasjonen var under oppseiling, og han måtte forplikte seg til ikke å forhindre evangeliske prester i å preke eller i å gifte seg. Etter Frederik Is død følte han seg løst fra sin forpliktelse, og begynte å motarbeide de evangeliske predikantene med full kraft. Han gikk så vidt at han fikk de evangeliske og deres beskyttere erklært fredløse på Skånes landsting. Sammen med rikets øvrige biskoper ble han på befaling av Christian III fengslet i august 1536 og innelåst på Nykjøbing slott. Han frigas året etter mot at han sa fra seg all biskoplig myndighet og underkastet seg kongen. Etter frigivelsen var han ikke lenger i begivenhetenes sentrum, og fra da av til hans død levde han som prelat i Lunds kapittel og forstander for Bosie, eller Bosø kloster. High Times. "High Times hovedaktivitet roterer rundt hamp og marihuana, og av den grunn er fargen grønn den mest iøynefallende i bladet. High Times er amerikansk månedlig kulturmagasin i New York som ble grunnlagt i 1974 av Tom Forcade. Som tittelen indikerer er utgivelsen viet legaliseringen av marihuana og tilsvarende rusmidler. Det er det største cannabisrelaterte magasinet i verden. I 2008 lanserte "High Times" en egen digital utgave av bladet og tidlig i 2010 begynte det utgi et kvartalsmagasin kalt "Medical Marijuana News & Reviews". "High Times" har lenge siden starten nedtegnet begivenheter som har vært av betydning for først hippibevegelsen og siden for den generelle motkulturen. Kjente bidragsytere har vært navn som blant annet Charles Bukowski, William S. Burroughs, Truman Capote, Hunter S. Thompson og Andy Warhol. I Norge er "Gateavisa" det som kommer nærmest "High Times verdier. Opprinnelse. Eksempel på en marihuanaplante. Hight Times' har et fast midtsideoppslag som tilsvarer dette. Magasinet ble grunnlagt i 1974 av Tom Forcade fra Underground Press Syndicate. High Times var opprinnelig ment som en spøk, «en satirisk engangsutgave av "Playboy" som erstattet sex med dop», men imidlertid fant utgivelsen et publikum, og i november 2009 feiret bladet sitt 35 årsjubileum. Som Playboy har hver utgivelse en midtsideoppslag, men istedenfor en naken kvinne har High Times et høykvalitetsfoto av en cannabisplante. I tillegg til kvalitetsfotografi har "High Times" treffende journalistikk som dekker et mangfold av emner som politikk, aktivisme, dop, sex, musikk og film. Tom Forçades tidligere forsøk på å nå fram til hele det motkulturelle publikumet ved å opprette et nettverk av undergrunnsaviser feilet, men med High Times greide han å få sitt budskap ut til massene uten å støtte seg på etablerte media. I 1988 ble Steven Hager ansatt som sjefredaktør, og han begynte en kampanje for å oppmuntre personlig bruk og kultivering av cannabis. Hager grunnla også "High Times Cannabis Cup" (en form for akademipris for marihuana) og "High Times Freedom Fighters" (en av de opprinnelige gruppene for legalisering av hamp). Frihetskjemperne begynte da Hager mottok en invitasjon til å være tilstede ved den årlige Hash Bash i Ann Arbor, Michigan, i 1987. Det var en gang USAs største årlige hendelser for legalisering og som alle motkulturelle hendelser var det i ferd med å dø ut. Inspirert av kunsten til Ken Keseys Merry Pranksters og Provo, og den historiske informasjonen til Jack Herers ennå ikke utgitte forskning, skapte Hager en gruppe av aktivister som reiste USA på kryss og tvers i en psykedelisk buss og skapte betydelige legaliseringsaksjoner flere steder, inkludert "Boston Freedom Rally", som raskt ble den største politiske hendelsen i landet og trakk over 100 000 mennesker til Boston. I 1990 utga magasinet en dokumentarfilm kalt "Let Freedom Ring", som redegjorde for gruppens aktiviteter. I filmen deltok blant annet Willie Nelson og den ble regissert av Bob Brandel. Til sist ble Frihetskjemperne angrepet av myndighetene. Gruppens største tilhenger, Rodger Belknap fra West Virginia, mens andre i gruppen ble trakassert på ulikt vis. Etter fem år med aktiviteter ble gruppas brevliste gitt over til NORML ved den årlige Hash Bash-konvensjon. Nåværende bemanning. Det nåværende personalet per juli 2010 omfatter utøvende redaktør Dan Skye, seniorredaktører David Bienenstock, Bobby Black, og Chris Simunek, redaksjonssjef Natasha Lewin, senior kultiveringsredaktør Danny Danko, kultiveringsredaktør Nico Escondido, sjefsdesignerne Frank Max og kreativ direktør Steven Hager. Aktiviteter. High Times har utgitt en rekke dokumentarfilmer. De utga en musikkplate med ulike musikere kalt "High Times Presents THC Vol. 1" og et titalls bøker. I 2007 produserte Hager et såkalt Virkelighetsdrama basert rundt kontorene i "High Time"s kalt for «High Times Office». Det besto av tolv episoder og kulminerte med den 20. Cannabis Cup. "High Times" har flere ganger blitt referert til i populærkulturen, eksempelvis i sangen «Mexican Wine» av musikkgruppa Fountains of Wayne, og i tegnefilmserien "Familien Simpson" kan man se Homer lese et magasin kalt for «Pie Times». Landsskytterstevnet 2011. Landsskytterstevnet 2011 ble arrangert på Bestemorenga i Bodø. Arrangør var Bodø Østre Skytterlag i samarbeid med Det frivillige skyttervesen. Skytterkonge ble Knut Erik Svarstad. Bodø hadde tidligere arrangert Landsskytterstevnet i 2001, 1991, 1981, 1966, 1956, 1931 og 1900. Reidar Fredrik Frydenlund. Reidar Fredrik Frydenlund (født 5. oktober 1993) er en norsk skuespiller fra Oslo. Han er kjent som Marve Fleksnes i julekalenderen til TV Norge, Den unge Fleksnes, som ble vist i adventstiden 2010. Han har også medvirket i The Shit som gikk på VGTV. Džuli. «Džuli» (kyrillisk: Џули) er en poplåt skrevet av og for Milan Popović, kjent under artistnavnet Daniel. Sangen er på serbokroatisk, og det ble også laget en engelsk versjon under tittelen «Julie». «Džuli» var Jugoslavias bidrag i Eurovision Song Contest 1983, hvor den kom på 4. plass med 125 poeng. Sangen ble utgitt som single fra albumet "Julie" samme år, og ble en stor hit i hele Europa. Mange artister har senere lagd coverversjoner av «Džuli». Fedaelva. Fedaelva er ei elv i Kvinesdal kommune i Vest-Agder kommune. Elva har sitt utspring fra mindre kilder i Presthei og munner ut i Fedafjorden. På veien faller elva i Holefossen, og renner sørover gjennom bygda Feda. Her er elva brakkvann, og deler bygda i to, med de fleste beboere på solsiden. Langs elva liger en rekke boliger, sommerhus og de karakteristiske sjøbodene. I denne delen av Vest-Agder er det lite forskjell i tidevannet, og det legger til rette for denne typen sjøboder med båtparkering. Fedaelva til Kumlevollvatnet. I følge elvedeltadatabasen heter elva som tømmer i Kumlevollvatnet (Kongevollvann) i Flekkefjord kommune også Fedaelva. Siden Kumlevollvatnet er regulert til Høylandsfoss kraftverk stopper elva der. Det er nærliggende å tro at elva tidligere fortsatte på sørsiden av Kumlevollvatnet og munnet ut i Fedafjorden. Lakseelv. Fedaelva sett fra høyden ved Orresteinen Fedaelva var tidligere ei god lakseelv, men fisket er forringet, og elva er åpen for laksefiske kun de fire ukene i august. Møller Undall. Møller Undall AS er en leverandør av varer og tjenester innenfor bransjen lås og beslag. De var frem til 1. januar 2011 den største aktøren på det norske markedet som er i norsk eie. Selskapet ble stiftet i 1997 av Odd Møller og Tom Undall under navnet "EMMU Lås og Beslag AS". I 2000 fikk det sitt nåværende navn. Møller Undall har hovedkontor i Drammen, men har i tillegg 12 avdelingskontorer, 43 MU-Partnere og MU-Forhandlere spredt omkring i landet. Selskapet har søsterselskaper i Danmark og Sverige, "Møller Undall AS" og "MU de Jong AB". I tillegg til å føre produkter fra kjente leverandører leverer Møller Undall også egne produkter. I januar 2011 kjøpte det sveitsiske selskapet Kaba alle aksjene i Møller Undall. Kunståret 1600. Kunståret 1600 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1600. De Telegraaf. De Telegraaf er den største dagsavisen i Nederland, med et opplag på knapt eksemplar per dag (hvorav imidlertid knapt er gratiseksemplar). Avisen utgis i Amsterdam. De Telegraaf har utkommet siden 1893. Den var forbudt 1945-1949, fordi den ble ansett å ha vært alt for protysk under Tysklands okkupasjon av Nederland under andre verdenskrig. Der Standard. "Der Standard" er en østerriksk landsdekkende dagsavis som utgis i Wien. Avisen trykkes på karakteristisk rosa papir. Avisen ble grunnlagt av Oscar Bronner som en forretningsavis. Avisen kom første gang på gaten 19. oktober 1988. Bronner er stadig avisens utgiver og sjefredaktør, sammen med Alexandra Föderl-Schmid, som er den første kvinnelige sjefredaktør. Politisk beskriver avisen seg som liberal og uavhengig. "Der Standard" er en landsdekkende avis, men har sterkt fokus på Wien. Ifølge den østerrikske medieundersøkelse fra 2004 hadde Der Standard da 366.000 lesere i Østerrike. Avisens internetavis fikk premiere i februar 1995 og hevder å være den første tyskspråklige avis på internettet. Die Presse. Die Presse er en østerriksk liberalkonservativ dagsavis basert i Wien. Avisen utkom første gang 3. juli 1848 og het 1864–1938 «Die Freie Presse». I dag er avisen en del av Styria Medien og har 350 000 lesere daglig. Kleine Zeitung. Kleine Zeitung er en av Østerrikes største aviser til tross for at den kun utkommer i delstatene Steiermark og Kärnten. I Steiermark og Kärnten er den største avis med cirka 300 000 lesere. Avisen ble grunnlagt i 1904. Redaksjonen ligger i Graz. Assa Abloy. Assa Abloy er et internasjonalt konsern notert på Stockholmsbörsen som opererer i lås- og sikkerhetsbransjen. Selskapet ble dannet i 1994 ved en fusjon mellom svenske "Assa" (utskilt fra Securitas AB) og finske "Abloy" (utskilt fra Wärtsilä). Konsernet har rundt 32 000 ansatte og en internasjonal markedsandel på drøyt 10%. Det er etablert i mer enn 50 land, og hovedkontoret ligger i Stockholm. I 2004 kjøpte Assa Abloy den norske låsprodusenten Trioving. Andre kjente merkenavn eid av Assa Abloy som omsettes på det norske markedet er HID, Fargo, VingCard og Elsafe. Kronen Zeitung. Kronen Zeitung, alment omtalt som "Krone", er en av Østerrikes største aviser. Den preges av enkelt språk og korte artikler. Avisen ble grunnlagt i 1900 og har hovedredaksjon i Wien. Tom Andersen. Tom Andersen (født 2. mai 1936, død 15. mai 2007) var norsk professor i psykiatri. Hans spesialfelt var familieterapi. Han ble cand. med. 1961 og doktorgrad 1978 og ble professor i sosialpsykiatri i Tromsø i 1981. Tom Andersen utviklet metoden reflekterende team, som var inspirert av konstruktivisme og samarbeidsorientert, språksystemisk terapi. TrioVing. TrioVing AS er en norsk produsent av produkter innenfor lås og beslag. Selskapet ble etablert i 1864, og er i dag Norges ledende leverandør i bransjen. Navnet avledes av "Trio" som var en sammenslåing av "Christiania Dørvriderfabrikk", "Stavanger Beslagfabrikk" og "Skien Jernvarefabrikk", og "Ving" som besto av selskapene "Christiania Stålvarefabrikk" og "P.W. Rosenvinge". I 2004 ble TrioVing kjøpt opp av det svenske konsernet Assa Abloy. I Norge er det rundt 70 TrioVing Sikkerhetssentre (TVSS) som er sertifiserte forhandlere og installatører av TrioVings produkter. Kjærlighet er lysets kilde. «Kjærlighet er lysets kilde» er en dansk salme. Teksten ble skrevet av N.F.S. Grundtvig i 1853. Melodien ble skrevet av Ludvig M. Lindeman i 1862. Anders Hovden oversatte den til nynorsk som «Kjærleik, det er ljosens kjelde»- South China Morning Post. South China Morning Post (kinesisk: 南華早報) er Hongkongs største engelskspråklige dagsavis med et opplag på 103.000 eksemplarer. Man kan også abonnere på nettutaven. Avisen ble grunnlagt den 9. januar 1903, og den kom på gaten 6. november 1903. Tore Andreassen. Tore Andreassen født 23. februar 1956 er en norsk forretningsmann. Andreassen er bosatt i Tromsø og er medeier og partner i firmaet Pronord AS. Andreassen var på vegne av KapNord Fond en av initiativtakerne bak etableringa av det nordnorske baserte oljeselskapet North Energy i 2007, blant annet sammen med Johan Petter Barlindhaug og Harald Karlstrøm i Origo i Alta. Han har tidligere vært direktør i NT-programmet, som var et viktig innovasjonsprogram for nordnorsk næringsliv. Han har også vært administrerende direktør i Barlindhaug Consult AS og i Odd Berg AS i Tromsø. Han har også vært styreleder for Næringsforeningen i Tromsø-regionen og styreleder i Sivilingeniørforeningen, nå Tekna, i Tromsø. Andreassen var i perioden 2003 til 2006 medlem av hovedstyret i Norges forskningsråd. Sions vekter hever røsten. «Sions vekter hever røsten» er en tysk salme, skrevet av Philipp Nicolai i 1599. Tysk originaltittel er «Wachet auf, ruft uns die Stimme». Elias Blix har oversatt den til nynorsk. Salmen som del av andre verk. Salmen inngår som del av Gott, der Herr, der Mächtige redet av Georg von Bertouch. Jiefang Ribao (Shanghai). Jiefang Ribao (kinesisk: 解放日报, pinyin: "Jiěfàng Rìbào") er presseorgan for det kinesiske kommunistiske parti i Shanghai. Den er dagsavis, og utkommer i Shanghai med et opplag på 700.000 eksemplarer. Avisen utkom første gang 28. mai 1949 under ledelse av Zhang Chunqiao. Jiefang Ribao (Yan'an). Jiefang Ribao (kinesisk: 解放日报, pinyin: "Jiěfàng Rìbào") var en kommunistisk partiavis utgitt i Yan'an i Kina fra 1941 til 1947. Den 25. august 1943 strykket den en berømt lederartikkel: «Uten kommunistpartiet vil det ikke bli noe nytt Kina». Villa Rietveld-Schröder. Villa Rietveld-Schröder (nederlandsk: "Rietveld Schröderhuis") i Utrecht er tegnet av den nederlandske arkitekten Gerrit Rietveld og oppført i for fru Truus Schröder-Schräder og hennes tre barn. Villaen ble oppført på UNESCOs liste over verdensarven i 2000. Beskrivelse. Det var bestemt av fru Schröder at huset så langt som mulig skulle designes uten vegger. Huset er derfor et av de beste eksemplene på De Stijl-arkitektur. Huset skiller seg radikalt, både interiør- og eksteriørmessig, mot all tidligere arkitektur. Det to etasjers høye huset ble bygget for enden av en husrekke, og gjør ingen forsøk på å passe inn i den omkringliggende bebyggelsen. Innendørs finnes det ingen statisk inndeling av rom. Istedet finnes det et dynamisk, åpent område, med mulighet for forandring. Underetasjen kan sies å være tradisjonell; omkring en trapp plassert i midten av huset finnes et kjøkken og tre værelser/soverom. Ovenetasjen er innredet til loftstue for å tilgodese bygningsmyndighetene. Den utgjør kun et stort åpent område, i tillegg til et bad og et toalett. Rietveld ville forme andreetasjen, som var fru Schröders, slik at den skulle kunne brukes til hva som helst, og gjøres åpen eller inndelt. Dette ble oppnådd med et system av flyttbare paneler. Når hele området er fullt inndelt, består etasjen av tre soverom, bad og et oppholdsrom. Mellom dette og den helåpne planløsningen finnes en endeløs rekke av varianter, som hver og en skaper egne spesielle muligheter. Fasaden er en kollasj av plan og linjer. Det ser både ut som de henger sammen og som de glir forbi hverandre. Dette gir mulighet for å ha flere balkonger. På samme måte som Rietvelds rød og blå stol, har hver komponent sin egen form, posisjon og farge. Fargene ble valgt for å forsterke fasadens livlighet; forgrunnen er hvit og skyggene er grå, vinduer og dørkarm er svart, og i tillegg er det en rekke lineære elementer i primærfarger. Fru Schröder bodde i huset frem til sin død i 1985. Huset ble restaurert av Bertus Mulder og er i dag et museum åpent for allmenheten. Huset ligger i Utrecht i et område med ordinær lavblokkbebyggelse, inntil en motorvei som ble bygget på 1960-tallet. Victor Grignard. François Auguste Victor Grignard (født 6. mai 1871 i Cherbourg, død 13. desember 1935 i Lyon) var en fransk kjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1912. Grignards viktigste vitenskapelige arbeid er den såkalte Grignardreaksjonen, som er en matallorganisk reaksjon. Paul Sabatier. Paul Sabatier (født 5. november 1854 i Carcassonne, død 14. august 1941 i Toulouse) var en fransk kjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1912 for katalyse i organisk kjemi sammen med Victor Grignard, som fikk den for organiske synteser. I 1928 ble Sabatier innvalgt som utenlandsk representant av Kungliga Vetenskapsakademien. University of California, Santa Barbara. The University of California, Santa Barbara (UCSB) er et delstateid universitet i byen Santa Barbara i California, USA. Universitetet ble grunnlagt i 1909 og ble med i University of California-systemet i 1944. UCSB er det tredje eldste universistet i UC-systemet. Det er et av USAs fremste offentlige universiter og regnes blant annet som såkalt Public Ivy. Fem professorer ved universitetet har vunnet nobelpriser siden 1998, inludert nordmannen Finn Kydland som vant Nobelprisen i økonomi i 2004. Et av verdens ledende institutter for teoretisk fysikk er tilknyttet UCSB. Dette ble tidlig på 2000-tallet det første Kavli-instituttet da norsk-amerikaneren Fred Kavli, som bor i Santa Barbara, donerte 7.5 millioner dollar til instituttet. Per i dag finnes det 15 Kavli-institutter på ved universister på verdensbasis. Flere nordmenn har studert ved UCSB, blant annet oljefondsjef Yngve Slyngstad og tidligere utenriksminister Knut Vollebæk. Andre kjente studenter inkluderer nobelprisvinner Carol Greider, skuespillere Michael Douglas og Gwyneth Paltrow, samt musikeren Jack Johnson og Tromsø-spiller Thiago Martins. Alfred Werner. Alfred Werner (født 12. desember 1866, død 15. november 1919) var en sveitsisk kjemiker og professor ved Universitetet i Zürich. Werner mottok Nobelprisen i kjemi i 1913. Freddie Hubbard. Frederick Dewayne "Freddie" Hubbard (født 7. april 1938, død 29. desember 2008) var en amerikansk jazztrompetist. Han var først og fremst kjent for å spille bebop, hard bop og post bop fra det tidlige 60-tall og fremover. Hans lett gjenkjenbare tone bidro til nye perspektiver innen moderne jazz og bebop. Tidlig kariere. Hubbard startet å spille mellofon og trompet i skolebandet sitt. I tenårene startet han å spille med brødrene Wes og Monk Montgomery, bassisten Larry Ridley og saksofonisten James Spaulding. I 1958, i en alder av 20 år, flyttet han til New York City og startet å spille med datidens beste jazzmusikere inkludert Philly Joe Jones, Sonny Rollins, Slide Hampton, Eric Dolphy, J. J. Johnson, og Quincy Jones. I juni 1960 spilte Hubbard in sitt første album som bandleder sammen med saksofonisten Tina Brooks, pianisten McCoy Tyner, bassisten Sam Jones, og trommeslageren Clifford Jarvis. I desember 1960 ble Hubbard invitert til å spille med Ornette Colemans album "Free Jazz: A Collective Improvisation" etter at Coleman hadde hørt han spille med Don Cherry. I august 1961 spilte Hubbard inn en av sine mest kjente album, "Ready for Freddie" som samtidig var hans første samarbeid med Wayne Shorter. Senere ble Hubbard med i "Art Blakeys Jazz Messengers" sammen med Shorter. Han spilte på flere av Blakeys album. Blant annet "Caravan", "Ugetsu", "Mosaic", og "Free For All". Norgesbesøk. Hubbard besøkte Kongsberg Jazzfestival i 1978 og Moldejazz i 1967, 1984 og 1992. Som medvirkende. Med Eric Dolphy Med John Coltrane Med Art Blakey Med Herbie Hancock With Joe Henderson Willem Marinus Dudok. Rådhuset i Hilversum, utført av Willem Marius Dudok.Willem Marinus Dudok, født 6. juli 1884 i Amsterdam, død 6. april 1974 i Hilversum, var en nederlandsk arkitekt. Hans stil er påvirket av Hendrik Petrus Berlage og Amsterdamskolen som oppsto omkring ham. Senere er han også påvirket av Frank Lloyd Wright. Dudok utviklet en personlig stil som var kjennetegnet ved asymmetrisk sammenstilte teglblokker. Dudok var byarkitekt i Hilversum fra 1927. Som hans hovedverk regnes rådhuset i Hilversum (1928–31). Han har også tegnet hovedkontoret for Hoogovens (Corus-konsernet) i Velsen og Erasmushuset i Rotterdam. Dudok har satt sitt preg på Hilversums byarkitektur. Han har bl.a. tegnet inn smale striper med parker slik at man kan gå fra sentrum av byen gjennom grøntanlegg og til skogene utenfor bebyggelsen. Chengdu–Chongqing-jernbanen. Chengdu-Chongqing-jernbanen eller Chengyu-jernbanen (forenklet kinesisk: 成渝铁路, tradisjonell kinesisk: 成渝鐵路, pinyin: "Chéngyú tiělù"), også kjent som Chengyulinjen, er en ettsports elektrifisert jernbanestrekning i Sichuanbekkenet i det sørvestre Kina mellom storbyene Chengdu og Chongqing. Chongqings kinestiske enkeltegns kortformsnavn er "Yu" (渝) og jernbanen er oppkalt etter de to byene. Strekningen er på 505 km. Den åpnet i 1952 som den første som ble bygget etter opprettelsen av Folkerepublikken Kina. Traseen er via byer som Jianyang, Ziyang, Zizhong, Neijiang, Longchang og Yongchuan. Det er nå (2010) under bygging en høyhastighetsbane for passasjertog for samme strekning; den vil kunne befordre tog som kommer opp i en hastighet på opp mot 350 km/t. Planene om en jernbaneforbindelse mellom Chengdu og Chongqing, de to største byer i Sichuan, ble foreslått av guvernøren av Huguang, Zhang Zhidong, i 1903. Byggingen tok til i 1909 men ble innstilt i 1911. Senere forsøk på å gjenoppta byggingen i 1936 og 1947 strandet på grunn av den annen sino-japanske krig og den kinesiske borgerkrig. Den 31. desember 1949 foreslo den lokale kommunistiske partisekretær Deng Xiaoping at liingen ble ferdigbygd. Arbeidene tok til den 15. juni 1950, og det ble satt inn 30.000 mann fra Folkets Frigjøringshær og 10.000 sivile arbeidere. Mer enn 400 private stålverk i Chongqing forsynte prosjektet med stål. Linjen var ferdigbygs 13. juni 1952 og den ble satt i prøvedrift 1. juli. I 1987 var Chengyulinjen fullt elektrifisert, noe som økte godskapasiteten fra 6,1 millioner tonn til 13 millioner. I 2008 transporterte den 90 millioner tonn last og 70 millioner passasjerer i året. DORMA. DORMA er et tysk selskap som produserer dørsystemer og tilstøtende produkter for det globale markedet. Det ble grunnlagt som Dörken & Mankel KG i Ennepetal i Tyskland i 1908. Selskapet drives av eieren Karl-Rudolf Mankel som er tredje generasjon i familien Mankel. Han overførte flesteparten av sine aksjer til døtrene Christine og Stephanie i mars 2009. DORMA er mest anerkjent for sine dørlukkere og dørautomatikk, men leverer også mange andre produkter innenfor lås og adgangskontroll. Chrystalief. Chrystalief (født 6. april 1975) er en norsk musiker, låtskriver og produsent. Debut-singelen «Papa You Know» ble utgitt i 1999 på indie-labelen Supernova. «Papa You Know» var en mid-tempo-sang med massive falsett-vokal arrangement, synther, gitarer og tekstmessig spirituell tematikk. Hans andre singel «Fly With The Boys» ble blant annet brukt i den populære serien på TV-Norge, "Tufte I.L." Debutalbumet «The O.K. Club» ble utgitt i 2001. Etter flere års indre stridigheter mellom eierne i Supernova brøt Chrystalief tilsutt med plateselskapet, og fortsatte å jobbe videre med nytt materiale. Singelen «Firebird» og EPen «King» ble utgitt på hans egen label Rocklegion Music. Amsterdamskolen (arkitektur). Museum Het Schip i Amsterdam, tegnet av Michel de Klerk, er et eksempel på arkitekturstilen Amsterdamskolen.Amsterdamskolen var en nederlandsk arkitekturstil som oppsto på 1920-tallet. Den skapte en teglstensarkitektur karakterisert ved en særlig ekspresjonistisk byggestil. Stilen blir regnet som en motreaksjon på historismen som var svært utbredt på dette tidspunktet. Blant de mest fremgredende representanter for stilen var Pieter Lodewijk (Piet) Kramer, Johan Melchior van der Mey og Michel de Klerk. Gruppens talerør var tidsskriftet Wendingen. Gutta i gård'n (album). "Gutta i gård'n" er et musikkalbum fra 1987 av det trønderske rockebandet Gutta I Gård'n. Albumet er kun utgitt på LP. Mesteparten av låtene var coverlåter eller låter oversatt til trøndersk fra engelsk. Den selvskrevne låta «Trøndermedisin» var innom Norsktoppen. Erling Schiøtz. Erling Schiøtz (født 1881 på Hamar, død 1947 på Nordstrand) var en norsk lærer og politiker. Han var ordfører i Aker kommune i periodene 1930–1931 og 1932–1934. Schiøtz begynte lærergjerningen ved Nordstrand middelskole i 1908. I 1916 ble han ansatt som lektor (fagene historie og engelsk) ved Borgerskolen i Kristiania. Fra 1931 var han lektor ved Vahl høyere skole i Oslo, og fra 1933 til 1947 inspektør samme sted. Schiøtz var medlem av Aker herredstyre i 11 år, hvorav åtte i formannskapet. Han hadde også styreverv i blant annet S Ekebergbanen og Aker kommunale elektrisitetsverk. Han har fått Erling Schiøtz vei på Nordstrand oppkalt etter seg. GEZE. GEZE GmbHer en utvikler og produsent av låssystemer. GEZE sysselsetter om lag 1900 mennesker på sitt hovedkontor i Leonberg og i datterselskaper i Østerrike, Frankrike, Sveits, Storbritannia, Italia, Skandinavia, Benelux, Spania (Iberia), Polen, Kina, De forente arabiske emirater og Sør-Afrika. Produksjonen er plassert i Leonberg, Boxberg og Tianjin (Kina). Siden grunnleggelsen har selskapet vært familieeid. GEZEs hovedprodukt er systemer for automatisk lukking av dører og vinduer. Yongchuan. Yongchuan (kinesisk: 永川区; pinyin: "Yǒngchuān Qū") er et bydistrikt i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 573 km². Befolkningen var på innbyggere i 1999. Jernbane. Chengdu-Chongqing-jernbanen betjener området; den fører fra Chengdu til Chongqing. Eksterne lenker. Yongchuan Frederick Soddy. Frederick Soddy (født 2. september 1877 i Eastbourne, East Sussex, død 22. september 1956 i Brighton, East Sussex) var en britisk radiokjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1921 for sin forskning på radioaktivt henfall, spesielt teorien om isotoper. Etter studier ved University College of Wales at Aberystwythog Merton College i Oxford forsket Soddy i Oxford fra 1898 til 1900. Han flyttet deretter til Montreal hvor han ble demonstratør på McGill University. Ved McGill studerte han radioaktivitet sammen med Ernest Rutherford. De lykkes med å påvise at radioaktivt henfall medfører at ett grunnstoff går over til et annet. Soddy og William Ramsay påviste i 1903 at alfapartikler fra radiums henfall var heliumkjerner. Dette gjorde de ved å plassere radium i en lufttom glasskolbe og måle sammensetningen av glasskolbens innhold spektroskopisk etter en tid. Målingene viste at glasskolben inneholdt helium. Fra 1904 til 1914 var Soddy lektor ved University of Glasgow, hvor han påviste at uran henfaller til radium og at radioaktive stoff kunne ha flere isotoper med ulik atommasse. Margaret Todd foreslo navnet "isotoper" på dette fenomenet. Senere påviste Soddy at også ikke-radioaktive grunnstoff kunne ha flere isotoper. Han påviste også at et atoms atomnummer minsker med to ved alfahenfall og øker med én ved betahenfall. Mellom 1914 og 1919 virket han ved University of Aberdeen, deretter ved University of Oxford til 1936. Han gjenoppdaget Descartes teori 1936 og publiserte beviset som et dikt. Soddy ble valgt inn som medlem av Kungliga Vetenskapsakademien i 1919. Pilar Giménez García. Pilar Giménez García (født (29. mai 1982 i Esplugues de Llobregat) er en spansk vokalist kjent under artistnavnet Ailyn. Hun er vokalist i det norske bandet Sirenia. Hun var først vokalist i en kvinnelig trio ved navn Charm, så prøvde hun seg som soloartist. I 2008 ble hun medlem av Sirenia. I 2005 deltok hun i den internasjonale konkurransen «Canzoni Dal Mondo», og kom blant de 10 beste, og i 2007 deltok hun i en spanske versjonen av X-Factor. Astronomiens historie. Astronomisk tabell fra det engelske oppslagsverket "Cyclopaedia", utgitt i 1728. Astronomi er verdens eldste naturvitenskap, med en historie som strekker seg til antikken og opphav i religiøse tradisjoner fra forhistorisk tid. Disse tradisjonene lever fremdeles i astrologien, som lenge har vært sammenflettet med astronomien. Det var først på 1700-tallet siste halvdel at disse begrepene ble adskilte i vesten. Tidlig astronomi bestod av observasjoner av regelmessige bevegelser hos synlige himmellegemer. Slike tidlige astronomiske studier kunne for eksempel gå ut på å analysere solens posisjon over horisonten og hvordan stjernehimmelens utseende ble forandret i løpet av et år. I visse kulturer brukes astronomiske data for å skape astrologiske prognoser. Astronomer kunne tidlig skille mellom stjerner og planeter ettersom stjerner holder seg i tilnærmet samme posisjon over flere århundrer, i motsetning til planeter som forflytter seg merkbart over relativt kort tid. Tidlige kulturer anså himmellegemer som guder og ånder. De satte disse objektene og deres bevegelser i forbindelse med fenomener som regn, tørke, årstider og tidevann. Det er en generell antakelse at de første «profesjonelle» astronomene var prester, og at deres forståelse av himlene ble ansett for å være «guddommelig», derav astronomenes opprinnelige forbindelse til det vi nå kjenner som astrologi. Enkelte steder, som i tilfellet med Stonehenge, har tidlige kulturer reist store monumenter som sannsynligvis også hadde bruksområde innen astronomiske og religiøse funksjoner. Verdens kalendre har oftest blitt bestemt av solens og månens baner. Å måle dagens, månedens og årets lengde var viktig for jordbruksfellesskapet, hvor det var viktig å så og høste på rett tid av året. Den nå vanligste forekommende gregorianske kalenderen er basert på den romerske kalenderen som delte året inn i tolv måneder hvis lengde vekslet mellom 30 og 31 dager. I år 46 f.Kr. introduserte Julius Cæsar den julianske kalenderen med skuddår. Tidlig historie. a> og flere andre tidige monumenter antas å ha hatt bruksområder innen astronomi. Tidlige kulturer identifiserte himmellegemer med guder og ånder. De satte disse objektene og deres bevegelser i forbindelse med fenomener som regn, tørke, årstider og tidevann. Det er en generell antakelse at de første «profesjonelle» astronomene var prester, og at deres forståelse av himlene ble ansett for å være «guddommelig», derav astronomenes opprinnelige forbindelse til det vi nå kjenner som astrologi. Enkelte steder, som i tilfellet med Stonehenge, har tidlige kulturer reist store monumenter som sannsynligvis også hadde bruksområde innen astronomi. I tillegg til sine seremonielle studier kunne monumentet brukes til å beregne årstider, noe som er viktig for når man skal så, og også til å beregne lengden av ett år. Etterhvert som de tidligste sivilisasjonene utviklet seg, spesielt i Mesopotamia, Kina, Egypt, Hellas, India og Sentralamerika, ble det bygd tidlige observatorier og utforskningen av universet ble påbegynt. Den største delen av tidlig astronomi besto i kartlegging av stjerners og planeters posisjoner, en vitenskap som nå heter astrometri. Ut fra disse observasjonene ble det utformet tidlige ideer om planetenes bevegelser, og jordens, solens og månens plass i universet ble utforsket filosofisk. Jorden ble i antikken ansett for å være universets midtpunkt med solen, månen og stjernene i bane rundt seg. Dette er kjent som den geosentriske modell eller "det ptolemeiske verdensbilde", oppkalt etter Ptolemaios. Det ble gjort noen få betydningsfulle astronomiske oppdagelser før teleskopets tid. Vinkelen på jordens aksehelning, som er årsaken til årstidene, ble oppdaget så tidlig som omkring 1000 f.Kr. av kineserne. kaldeerne i Mesopotamia oppdaget at måneformørkelser opptrådte i en tilbakevendende syklus kalt saros-syklusen. Den greske astronomien. På 100-tallet f.Kr. ble månenes størrelse og avstand fra jorden beregnet av Hipparkhos. De fleste astronomer i antikken begrenset seg bevisst til utelukkende å lage matematiske modeller av planetene og fiksstjernene, fordi himmellegemene var så fjerne og opphøyde at sikker kunnskap om dem ikke kunne nås langs vitenskapens vei. Fenomenenes dypere årsaker var forbeholdt filosofene og fornuften, der mange støttet seg til Platon eller Aristoteles. Aristoteles mente jorda var i sentrum av universet, og all bevegelse fra månens bane og utover gikk i sirkelforma baner og med jevne hastigheter. Den greske astronomiens forskningsprogram var dermed å redusere bevegelsene til kombinasjoner av jevne sirkelbevegelser. Dette ble gjort i spenningsfeltet mellom nøyaktighet og enkelthet, da astronomiens viktigste oppgave var å gi det matematiske grunnlaget for astrologi. Det fantes flere alternative modeller av universet i gresk astronomi, den viktigste og den som etter hvert ble det dominerende var det ptolemeiske verdensbilde. I middelalderen. Under middelalderen skjedde det lite innen astronomien i Europa, ihvertfall fram til 1200-tallet da de «Alfonsinske tabellene» ble tatt frem. Den greske astronomien blomstret imidlertid videre i islamsk astronomi og andre deler av verden. Noen av de fremstående muslimske astronomene som sto bak viktige bidrag til astronomien var perserne Abu Rayhan Biruni, Al-Battani og Thābit. Astronomer på den tiden innførte arabiske navn på mange av stjernene, hvorav de fleste av disse fortsatt er i bruk. Eksempler på slike er Altair og Aldebaran, hvis navn kan henledes til de arabiske ordene for henholdsvis "Den flyvende ørnen" og "(for)følgeren". I løpet av siste halvdel av 900-tallet ble det bygd et større observatorium i nærheten av Teheran av astronomen al-Khujandi, som også beregnet jordaksens helning i forhold til solen. I Persia satte Omar Khayyám sammen en rekke tabeller og reformerte kalenderen, noe som gjorde den mere nøyaktig enn den julianske kalenderen, og snarlik den gregorianske kalenderen. Hans beregning av årets lengde til 365,24219858156 dager var bemerkelsesverdig korrekt, og det store antall desimaler tyder på stor selvsikkerhet i beregningene. I dag vet man at verdien endres på sjette desimalen i løpet av under et menneskes livslengde; på slutten av 1800-tallet var året beregnet til 365,242196 dager, mens tallet nå beregnes til 365,242190 dager på ett år. Også i Det bysantinske rike blomstret den antikke greske astronomien. På 1300-tallet forbedret Gregorius Chioniades den ptolemaiske modell, han forbedret også beskrivelsene av månens og Merkurs bane. Den vitenskapelige revolusjonen. På 1500-tallet kom det flere forslag til modeller. Kopernikus foreslo i sin bok «"De revolutionibus orbium coelestium"» en heliosentrisk modell av solsystemet, hvor man betraktet solen for å være i sentrum istedenfor jorden. Hans arbeid ble forsvart, utvidet og korrigert av Johannes Kepler og Galileo Galilei. Galileo revolusjonerte astronomien gjennom sin bruk av teleskop for å forsterke observasjonene. Han oppdaget på denne måten blant annet Jupiters fire største måner, og også at Venus framsto i faser, slik som jordens måne. Disse oppdagelsene forsterket oppfatningen av den heliosentriske teorien. Kepler var først ute med et system som på en riktig måte fremstilte detaljer rundt planetenes bevegelse med solen som sentrum, noe han gjorde ved hjelp av Tycho Braches omhyggelige og nøye observasjoner. Han lyktes imidlertid ikke med å utforme en teori bak de lovene han beskrev. Dette gjorde istedet Sir Isaac Newton i forbindelse med oppdagelsen av sine bevegelseslover og tyngdekraften i en endelig forklaring av planetenes bevegleser. Newton utviklet også speilteleskopet. Videre oppdagelser fulgte i takt med at størrelsen og kvaliteten på teleskopene utviklet seg. Mer omfattende oversikter over stjerner ble laget av Lacaille. Astronomen Herschel laget på sin side en detaljert tabell over stjernetåker og stjernehoper, og oppdaget også planeten Uranus. Avstanden til en annen stjerne ble beregnet for første gang i 1838 da Friedrich Bessel målte opp tilsynelatende forflytningen av 61 Cygni mot eksterne stjerner i bakgrunnen når jorden beveget seg rundt solen. Det vil si, når jorden beveger seg rundt solen ser vi målstjernen i noe ulike vinkler mot bakgrunnen. Denne vinkelen kalles parallakse og er direkte relatert til avstanden til stjernen. I løpet av 1800-tallet førte økt oppmerksomhet rundt trelegemeproblemet av Euler, Clairaut og D'Alembert til mere nøyaktige forutsigelser av månens og planetenes bevegelser. Dette arbeidet ble ytterligere forbedret av Lagrange og Laplace, som beregnet månens og planetenes masser ved hjelp av perturbasjoner, det vil si forstyrrelser i deres baner. Moderne astronomi. Det ble gjort store framskritt innen astronomi i forbindelse med introduksjonen av ny teknologi som spektroskopi og fotografi. Fraunhofer oppdaget under studier av solens spektrum 1814-15 om lag 600 emisjonslinjer, som Kirchhoff i 1859 tilskrev eksistensen av ulike grunnstoff i solen som årsak. Med denne informasjonen kunne man bevise at stjernene lignet vår egen sol, men med en stor variasjon av temperatur, masse og størrelse. At galaksen som jorden tilhører, Melkeveien, er en separat samling stjerner ble ikke bevist før på 1900-tallet. Samtidig ble eksistensen av andre galakser påvist, og man kom snart fram til at universet ekspanderte ettersom de fleste andre galakser forflyttet seg bort fra oss. Jo lengre unna de var, jo raskere forflyttet de seg bort fra oss. Moderne astronomi har også muliggjort oppdagelsen av mange eksotiske objekter, som kvasarer, pulsarer, blasarer og radiogalakser. Disse observasjonene har blitt brukt for å utvikle fysikkteorier for å beskrive enkelte av disse objektene i form av sorte hull og nøytronstjerner. Kosmologien gjorde enorme framskritt i løpet av 1900-tallet, med modellen av Big Bang vel understøttet av bevis fra astronomi og fysikk, for eksempel ved kosmisk bakgrunnsstråling, Hubbles lov og den kosmologiske sammensetningen av grunnstoffer i verdensrommet. AFC North. American Football Conference North Division, eller AFC North, er en divisjon av National Football Leagues American Football Conference (AFC). Den ble opprettet før 2002-sesongen da NFL justerte divisjonene etter å ha utvidet til 32 lag. AFC North het frem til 2002 «AFC Central division». AFC North har fire lag: Baltimore Ravens, Cincinnati Bengals, Cleveland Browns, og Pittsburgh Steelers. De fire originale medlemmene i AFC Central var Houston Oilers (som nå er Tennessee Titans), Browns, Bengals og Steelers. AFC North er den eneste divisjonen i AFC uten lag fra det originale American Football League. Bengals var et AFL ekspansjonslag i 1968 og Steelers og Browns ble overført fra NFL til AFC i 1970 som en del av AFL-NFL fusjonen. Tre av lagene er bundet sammen av sin historie. Både Bengals og de originale Browns (nå Ravens) var etablert av Paul Brown, og Ravens har sin unike histoirie med byen Cleveland. Cleveland fikk et nytt Browns-lag i 1998, etter at det gamle flyttet til Baltimore og ble Ravens. Bare Steelers, som er som er det eldste laget i divisjonen, har ingen historie som direkte involverer Paul Brown. Men likevel kan man kalle dette en «Paul Brown Divisjon». AFC North er den geografisk tetteste divisjonen i hele NFL. Også rivaliseringen innad divisjonen er spesiell, siden 3 av lagene deler så mye historie, og det fjerde, Steelers, har utviklet gode rivaliseringer med alle 3. Da Steelers ble spurt om å flytte til AFC i 1970, sa de seg villige til dette bare dersom Browns også flyttet. Dette for å bevare rivaliseringen, som man ser på som en positiv og god ting. En god rival er vanskelig å finne. Divisjons mestere. 1 En spillerstreik i 1982 reduserte sesongen til 9 kamper. Derfor arrangerte NFL en spesiell 16-lags «Super Bowl Tournament» dette året. Cincinnati hadde best statistikk i divisjonen dette året, og har uoffisielt blitt regnet som vinner av AFC Central i 1982. 2 Baltimore og Pittsburgh gikk begge og vant Super Bowl XXXV (2000) og Super Bowl XL (2005), respektivt, som wild card lag, altså uten å ha først vunnet divisjonen. Total sluttspilldeltagelse. 1 Refererer til laget som offisielt ble med i divisjonen i 1970, nedlagt i 1996-1998, og gjenopplivet i 1999. 2 Het Houston Oilers til 1996, og som Tennessee Oilers i 1997 og 1998, og Tennessee Titans siden 1999. Flyttet til AFC South i 2002. 3 Flyttet til AFC South i 2002. 4 Refererer til laget som offisielt regnes som ekspansjonslag fra 1996. Zsolt Korcsmár. Zsolt Korcsmár (født 9. januar 1989 i Komló, Ungarn) er en ungarsk profesjonell fotballspiller som spiller for den ungarske fotballklubben Újpest. Fra og med 1. august 2010 er han utlånt til den norske fotballklubben Brann. Korcsmár spiller midtstopper og er kaptein på Ungarns U-21 landslag, der han er bronsemedaljør fra U-20 VM i 2009. I tillegg til Upjest og Brann har han prøvd seg på et treningsopphold i West Ham United i 2007, men fikk ikke kontrakt. Mortemia. Mortemia er et norsk gothic metal-enmannsband etablert i 2009 av Morten Veland. Bandet er signert med Napalm Records og ga ut debutalbumet "Misere Mortem" i februar 2010. Eksterne lenker. __NOTOC__ Brannklassifisering. Brannklassifisering er en bygningsteknisk definisjon som fastslår bygg og bygningsdelers evne til å motstå brann. Brannklasser. Ved definisjon av brannklasse legges risikoklassifisering til grunn, da byggets anvendelse sammen med dets størrelse og planløsning vil være avgjørende for hvilke konsekvenser en brann kan få. Et bygg kan da gis en brannklasse fra 1 til 4. Brannklasse 1 gjelder bygg med beskjeden konsekvens ved brann, og brannklasse 4 gjelder bygg der en brann vil få meget omfattende konsekvenser for lokalsamfunnet eller miljøet. Kriterier. Ved oppgivelse av kriteriene legges motstandstiden til i antall minutter, og det medtas kun de kriterier som er relevante for bygningsdelen. En brannisolerende vegg har nødvendigvis ikke krav om bæreevne eller mekanisk motstand, og vil typisk kunne oppgis med en brannmotstand på EI 30, som betyr at den er motstandsdyktig mot brann i minimum 30 minutter. Fritz Pregl. Fritz Pregl (født 3. september 1869 i Ljubljana, død 13. desember 1930 i Graz) var en slovensk kjemiker fra Østerrike. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1923 for utviklingen av mikroanalyser med organiske substanser. Pregl jobbet først med medisinsk kjemi i Innsbruck og ble professor i 1913 i samme fagfelt i Graz. Han utviklet metoder som gjorde det mulig å produsere nøyaktige medisinske kjemiske analyser ved hjelp av små mengder organisk stoff. Sainthia-ulykken. Jernbaneulykken i Sainthia fant sted rundt kl. 02:00 IST (lokal tid) den 19. juli 2010 da Uttar Banga Express kolliderte med stillestående Vananchal Express på Sainthia jernbanestasjon i den indiske delstaten Vest-Bengal. Minst 63 mennesker ble drept og 165 skadet i ulykken. Ulykken fant sted på en jernbanestasjon i byen Sainthia, rundt 200 km nord for Kolkata, nær grensen til Bangladesh. Ifølge lokale myndigheter skal det ene toget ha stått stille på stasjonen da et annet ekspresstog kom bakfra og kolliderte. Etter kollisjonen ble taket revet av en togvogn, som så ble løftet opp og traff en gangbro som fører over jernbaneskinnene på stasjonen. Mange passasjerer ble sittende fastklemt etter det kraftige sammenstøtet. De fleste passasjerene om bord var pendlere som hadde tilbrakt helgen sammen med sine familier, og som var på vei tilbake til jobb. Kollisjonen. Ulykken skjedde 191 km fra Howrah kl. 02:00 (IST) da Uttarbanga Express, som kom fra New Cooch Behar og skulle til Howrah, kom kjørende og traff Bhagalpur-Ranchi Vananchal Express, som stod stille på Sainthia jernbanestasjon. De tre bakerste togvognene på Vananchal Express ble fullstendig ødelagt som følge av det kraftige sammenstøtet. Skadde folk ble sendt til lokale sykehus i Sainthia og Suri. Etterforskning. Til å begynne med hevdet offentlige talsmenn for det statlige jernbaneselskapet Indian Railways hvordan det kunne ha vært noe galt med togførerne på Uttarbanga Express, ved å gå inn på hvordan toget hadde passert et rødt signal i høy hastighet, uten tegn til nedbremsing og med ingen åpenbare forsøk av de to lokførerne på å hoppe ut fra førerhuset før kollisjonen. Begge ble funnet døde i vraket, fortsatt i sine seter. Muligheten for at de to førerne på Uttar Banga Express ble dopet har utløst bekymring for jernbanen. Obduksjonen av førerne på Suri hospital viste imidlertid ingen tegn til beruset tilstand. Som en forholdsregel har togførere og vakter blitt bedt om ikke å kjøpe noe mat eller drikke på stasjonene. Sainthia jernbanestasjon var et planlagt stoppested for ekspresstoget, men det antas at toget kjørte over en bro som lå 1,2 km fra ulykkesstedet med en hastighet tre ganger høyere enn den øvre fartsgrensen. Togansatte hadde tatt kontroll over toget i Malda fem timer før ulykken, og så ut til å være opplagte og friske for de stasjonsansatte på en tidligere ikke-planlagt stopp i Gadadharpur, 7 km fra ulykkesstedet. Signalmannen på stasjonen på daværende tidspunkt hevdet å ha hørt stasjonsmesteren prøve å varsle føreren av Uttar Banga Express ved hjelp av walkie-talkie, men han fikk ingen respons. Undersøkelser av toget viste ingen tegn til bremsefeil, til tross for at togvakten under avhør sa at han hadde utløst nødbremsen etter at føreren ikke ga han svar tilbake på walkie-talkie, men at denne bremsen sviktet. Det var heller ingen signalfeil, lyssignalet inn til stasjonen viste rødt. Sannsynlige årsaksfaktorer er berusing av førerne og at det ikke ble satt opp en alternativ rute (på et annet jernbanespor) mens Vananchal Express stod ved stasjonsplattformen. Det var for sent å operere sporvekslere og styre toget over på et annet, ledig spor da Uttar Banga Express ble sett. Føreren av Vananchal Express sa at «selv om det grønne signalet ble gitt kl. 01:54, kunne vi bare begynne å kjøre først kl. 02:01 fordi vi ikke hadde fått noe signal fra vakten.» Kompensasjon. Jernbaneminister Mamta Banerjee har kunngjort en kompensasjon på totalt 500 000 indiske rupi for de avdøde, 100 000 rupi for de alvorlig skadde og 25 000 rupi for de med mindre skader. Richard Adolf Zsigmondy. Richard Adolf Zsigmondy (født 1. april 1865 i Wien, død 23. september 1929 i Göttingen) var en ungarsk-født østerriksk kjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1925 for sitt arbeid med kolloide løsninger og konstruksjonen av ultramikroskopet. Peter Andreas Morell. Peter Andreas Morell (født Amundsen 1. januar 1868 i Aker kommune, død 30. januar 1948 i Oslo) var en norsk gårdbruker og politiker (H). Han var Norges sosialminister fra 1926 til 1928. Morell overtok farsgården Nedre Grefsen i 1885, og overtok senere også Storo og Østre Grefsen. Som gårdbruker var han fremtidsrettet, og var svært tidlig ute med å bruke elektriske anlegg i gårdsdriften. Morell var ordfører i Aker kommune 1902–1907 og 1911–1916. Han ble valgt inn på Stortinget på varaplass mellom 1903 og 1912, og møtte store deler av perioden mellom 1904 og 1906. Han fikk fast stortingsplass i 1919, og satt frem til 1927. I perioden 1923 til 1926 ledet han Stortingets sosialkomité. Morell var sosialminister i Ivar Lykkes regjering fra 1916 til 1928. Peter Andreas Morell fikk en rekke utmerkelser og ordner. Blant disse var 7. juni-medaljen, Kongens fortjenstmedalje i gull, Kong Haakon VII's jubileumsmedalje og storkorset av Dannebrogordenen. Zhang Zhidong. Zhang Zhidong (forenklet kinesisk: 张之洞; tradisjonell kinesisk: 張之洞; pinyin: "Zhāng Zhīdòng"; Wade–Giles: "Chang Chih-tung"; stilnavn: "Xiàodá" (孝達); pseudonymer: "Xiāngtāo" (香濤), "Xiāngyán" (香岩), "Yīgōng" (壹公), "Wújìng-Jūshì" (無竟居士), senere "Bàobīng" (抱冰); posthumt navn: "Wénxiāng" (文襄); født 2. september 1837 i Xingyi i provinsen Guizhou i Kina, død 4. oktober 1909 i Beijing) var en ledende kinesisk statsmann under det sene Qing-dynastiet. Zhangs familie stammet fra Nanpi fylke i Zhili-provinsen og han var sønn av en lavere embedsmann som falt i kamp under et Miao-opprør i hans forvaltningsområde i 1856. Sjelv ble Zhang i ung alder lagt merke til ved sin store lærdom. I 1865 ble han dommer i Guangdong og i 1868 skattemester i Jiangsu. Senere var han universitetslærer og vendte i 1880 oppmerksemheten mot seg ved et protestskriv til keiseren mot den traktat som statholderen over Mandsjuria i 1879 hadde inngått med Russland. Han ble i 1880 viseinspektør over Kinas skolevesen og i 1882 guvernør for provinsen Shanxi samt i 1884 visekone over provinsene Guangxi og Guangdong. På denne post viste han seg som iherdig motstander mot franskmennene i Tonkin. Årene 1889–1907 var Zhang visekonge for Huguang (provinsene Hupei og Hunan) og virket der særlig for folkeundervisningens fremme på klassisk kinesisk grunn. Han ville at kineserne skulle tilegne seg vestlig teknisk kunnskap, men han stilte seg derimot avvisende mot innføring av konstitusjonelle institusjoner. Under bokseropprøret i 1900 klarte han å bevare fred og ro i Yangtze-dalen. Zhang ble i 1901 medlem av Storrådet og i 1902 overkommissari for handelssaker, og ble i 1907 kalt av enkekeiserinne Cixi til Beiojing, der han mottok en rekke høye embeder, blant annet øverste ledelse av undervisningsvesenet. I motsetning til Yuan Shikai la Zhang mindre vekt på hærens enn på folkeundervisningens reform. Et av hans skrifter handlet om dette: Konfucius' morallære ble fremholdt som undervisningens urokkelige fundament. Etter enkekeiserinnens og Guangxu-keiserens død i 1908 støttet Zhang kraftig den nye regenten Prins Chun og ble etter Yuan Shikais avsettelse (januar 1909) prinsens fremste rådgiver. Zhang skildres som en hederlig og ubestikkelig embetsmann, til en viss grad reformvennlig, men dom følge av sin ensidig klassiske og teoretiske dannelse heller doktrinær. Kjærligheten til Kinas klassiske kultur var den drivende kraft bak hele hans offentlige virksomhet. Sammen med Zeng Guofan, Li Hongzhang og Zuo Zongtang blir han regnet som en av "de fire store embedsmenn" under den sene Qing-tiden. Arthur Harden. Arthur Harden (født 12. oktober 1865, død 17. juni 1940) var en britisk biokjemiker. Han mottok Nobelprisen i kjemi i 1929, sammen med Hans von Euler-Chelpin, for studier av fermentering av sukker og fermenteringsenzymer.. Sainthia. Sainthia (bengali:) er en by og "nagar palika" (kommunestyre) i Suri Sadar underavdeling ("Suri Sadar subdivision") i distriktet Birbhum i den indiske delstaten Vest-Bengal. Byen ligger i gjennomsnittlig høyde på 53 moh. Sainthia-området består av følgende gram panchayats: Ahmedpur, Banagram, Horisara, Panrui, Bhromorkol, Deriapur, Hatora, Sangra, Amarpur, Fulur, Mathpalsa og Sreenidhipur. Den 19. juli 2010 skjedde det en togkollisjon på en jernbanestasjon i Sainthia. Over 50 mennesker mistet livet og over 100 ble skadet som følge av ulykken. Demografi. Ifølge den nasjonale folketellingen i 2001 hadde Sainthia en befolkning på 39 244. Menn utgjorde 51 % av befolkningen og kvinner 49 %. Sainthia hadde da en gjennomsnittlig lesekyndighet på 66 %, altså høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5 %. 73 % av mennene kunne lese, mens kun 59 % kunne det samme. 11 % av byens befolkning var barn under seks år. Hans Fischer. Hans Fischer (født 27. juli 1881 i Frankfurt-Höchst, død 31. mars 1945 i München) var en tysk kjemiker. Han mottok Nobelprisen i kjemi i 1930 for hans undersøkelser om konstitueringen av haemin og klorofyll, og spesielt for hans syntese av haemin. Friedrich Bergius. Friedrich Karl Rudolf Bergius (født 11. oktober 1884, død 30. mars 1949) var en tysk kjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1931 sammen med Carl Bosch for deres bidrag til kjemisk høytrykkmetoder. Irving Langmuir. Irving Langmuir (født 31. januar 1881 i Brooklyn, New York, død 16. august 1957 i Woods Hole, Barnstable County, Massachusetts) var en amerikansk kjemiker og fysiker. Han var ansatt hos General Electric mellom 1909 og 1950 og gjorde en rekke fremskritt innen fysikk og kjemi. Han oppfant også den gassfylte glødelampen, hydrogensveiseteknikken og ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1932 for sitt arbeid innen overflatekjemien. Langmuir ble innvalgt som utenlandsk medlem nummer 780 i Kungliga Vetenskapsakademien i 1937. Vitenskapelig arbeid. Langmuirs første bidrag til vitenskapen kom gjennom hans studier av glødelamper, som var en fortsettelse på hans doktoravhandling. Hans forbedring av vakuumteknikken ledet til oppfinnelsen av radiorøret. Ett år senere oppdaget han og hans kollega Lewi Tonks at livslengden hos wolframglødetråden økte kraftig når lampen ble fylt med en edelgass, som argon. Denne oppdagelsen er blitt svært viktig for den moderne glødelampen. Harold Clayton Urey. Harold Clayton Urey (født 29. april 1893 i Walkerton, Indiana, død 5. januar 1981 i La Jolla, San Diego County, California) var en amerikansk kjemiker Han mottok Nobelprisen i kjemi i 1934 for sitt arbeid med isotoper, og ble i 1941 innvalgt som utenlandsk medlem nummer 803 av Kungliga Vetenskapsakademien. Walter Norman Haworth. Walter Norman Haworth (født 19. mars 1883 i Chorley, Lancashire, død 19. mars 1950 i Barnt Green, Worcestershire) var en britisk kjemiker. Han mottok Nobelprisen i kjemi i 1937 for hans undersøkelser om karbohydrater og Vitamin C. Tyresö FF. Tyresö Fotbollförening er en svensk fotballklubb fra Tyresö kommune i Stockholms län i Sverige. Foreningen ble stiftet i 1972, da fotballavdelingen løsrev seg fra Tyresö IF (selv dannet i 1958). Laget er et av få rene fotballag der kvinnefotballen har gjort det bemerkelig bedre enn herrefotballen. Der herrelaget har spilt i den nest øverste divisjonen i Sverige to ganger, i 1985, og i 1990. Begge gangene endte med nedrykk. Per 2010 spiller herrelaget i division 3, det vil si det fjerde høyeste nivå. Kvinnelaget har tilhørt de to øverste divisjonene i seriesystemet for kvinner, og laget er i sin femte sesong tilsammen i Damallsvenskan. Tyresö var ikke blant lagene som kjempet om plass i den første landsommfattende Damallsvenskan, og kom rykket først opp i den femte sesongen, i 1992. Laget greide seg fint med en åttendeplass i sin første sesong, økte deretter til sjetteplass i andresesongen, for siden å ende først rett over nedrykksstreken i 1995 og under i 1996. Etter to år i divisjonen under, kom Tyresö tilbake i 1999, men rykket rett ned igjen. Laget falt deretter ganske raskt nedover i divisjonene, og var i 2005 nede på fjerde nivå (division-3) før forretningsmannen Hans Löfgren tok interesser i klubben. Med Löfgrens støtte brukte man fire sesonger på å rykke opp tre ledd, og i 2009 vant Tyresö 1. divisjon avdeling nord og rykket dermed opp til Damallsvenskan 2010. Det ble en imponerende førstesesong; laget fikk like mange poeng som fjorårsmestrene Linköping, men ble slått på målforskjell og ble dermed nummer fire i tabellen. De kunne imidlertid smykke seg som det eneste laget som slo seriemestrene LdB FC. Laget hentet Elaine fra WPS-konkursboet Saint Louis Athletica i juli, og hadde også flere andre profesjonelle spillere fra utlandet, blant annet Kirsten van de Ven (Nederland) og Lene Røddik Hansen (Danmark). I Damallsvenskan 2011 ble det nok en fjerdeplass, denne gangen poenget bak bronse. De kom også til cupfinalen det året, der de tapte på straffer etter 2-2 etter ekstraomganger. Andrelaget til Tyresö, som omtaler seg som Tyresö DFF, spiller i 2. divisjon, blant annet mot Älvsjö AIK, andrelaget til Djurgården. Paul Karrer. Paul Karrer (født 21. april 1889 i Moskva, død 18. juni 1971 i Zürich) var en sveitsisk kjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1937 for hans undersøkelser om karotenoider flaviner og vitamin A og B2. Karrer ble i 1942 innvalgt som utenlandsk representant nummer 808 av Kungliga Vetenskapsakademien. Richard Kuhn. Richard Kuhn (født 3. desember 1900 i Wien, død 1. august 1967 i Heidelberg) var en tysk-østerriksk biokjemiker. Kuhn ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1938, men den tyske regjeringen tillot ikke Kuhn å motta prisen. Kuhn ble senere tildelt Nobelprisdiplomet og medaljen, men ikke pengene. Olav Arnstad. Olaf Johnsen «Olav» Arnstad (født 29. november 1870 på Skatval, død 7. januar 1948) var en norsk gårdbruker og politiker. Han ble døpt Olaf, men ble omtalt som Olav. Han var sønn av John O. Arnstad og bror av John Arnstad, og overtok Hollan østre på Skatval etter sin far. Han var gift med Ingebjørg Sørensdatter Fiskvik, datter av kommunekasserer Søren Fiskvik. Arnstad overdro gården til svigersønnen Hågen Valstad i 1933. Arnstad var medlem av Skatval kommunestyre for Jordbrukernes liste 1908–1910, Venstres liste 1911–1919, Bondelagets liste 1923–1925, og Jordbrukernes liste 1926–1928. Han var varaordfører 1917–1919 og 1923–1928, forlikskommissær 1917–1920, fungerende formann i skolestyret i 1918, og innehadde en rekke andre offentlige og organisatoriske verv, blant annet som styremedlem i Skatval kvegavlsforening fra 1906 og formann i Skatval Ungdomslag 1895–1896 og i 1903. Han var lenge Venstres leder i bygda, selv om det ikke fantes noen partiorganisasjon, men inntok en ledende rolle i Skatval Bondeparti fra stiftelsen i 1921. Fra 1925 var han også formann i lokallaget av Fedrelandslaget, men dette svant raskt hen. Adolf Butenandt. Adolf Butenandt (født 24. mars 1903 i Lehe, Bremerhaven, død 18. januar 1995 i München) var en tysk biokjemiker Butenandt ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1939, men den tyske regjeringen tillot ikke Butenandt å motta prisen. Butenandt ble senere tildelt Nobelprisdiplomet og medaljen, men ikke pengene. I 1942 ble han også tildelt krigsfortjenestekorset. Lavoslav Ružička. Lavoslav (Leopold) Ružička (født 13. september 1887 i Vukovar i dagens Kroatia, daværende Østerrike-Ungarn, død 26. september 1976 i kantonet Thurgau i Sveits) var en kroatisk kjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1939 for sin forskning på polymetylener og høyere terpener. Bolyeriaslanger. Bolyeriaslanger er en en liten familie av slanger som kun finnes på Round Island ved Mauritius. De skiller seg fra alle andre virveldyr ved at overkjevebeinet ("maxilare") er delt. På samme måte som hos dvergboaene har ryggvirvlene hypapophyser, utvekster på buksiden. Skjellene har en kjøl, og bolyeriaslangene føder levende unger. De kan bli lange, og eter skinker og gekkoer. Bolyeriaslangene levde tidligere også på selve Mauritius, og på flere av småøyene. Menneskelig påvirkning, spesielt fra griser som er sluppet løs, har ført til at kun én art, Round Island-kjølskjellboa, nå lever videre på den lille Round Island. En annen art, Round Island-boa, dødde ut på 1970-tallet. Grønn løvgresshoppe. Grønn løvgresshoppe, "Tettigonia viridissima", er et insekt i familien løvgresshopper. Den er 28-38 mm lang og måler 45-68 mm fra issen og til spissen av de sammenfoldede vingene, mens store hunner kan måle 7 cm fra issen og til spissen av leggebrodden. Den er på størrelse med vortebiteren, men er slankere, og vingene er lengre. Disse gresshoppene er blant Norges største og tyngste insekter, men de to artene kan knapt forveksles. Hos grønn løvgresshoppe brytes grønnfargen bare av en smal, brun stripe på ryggen, og noen hvite flekker på bakkroppen (det latinske artsnavnet betyr "den grønneste"). Fargen gjør den vanskelig å oppdage i vegetasjonen, til tross for størrelsen – men den røper seg av og til ved at den beveger de lange antennene. Den pleier å forflytte seg ved å gå, klatre eller fly; den hopper sjelden, og ikke langt. Noen god flyver er den ikke. Den kan likevel komme et stykke av gårde ved å kaste seg ut fra f.eks. et tre, særlig hvis vinden er gunstig. Det kan være slik den har fått fotfeste på øyer og holmer et stykke fra fastlandet, f.eks. Missingene i ytre Oslofjord. Utbredelse og tilholdssted. Norge ligger på nordgrensen for artens utbredelsesområde. I Norge finnes den bare i sørlige lavlandsstrøk, særlig på og nær kysten og områdene rundt Oslofjorden. Den forekommer på Østlandet, Agder og i Rogaland og Hordaland. Utbredelseområdet omfatter ellers tempererte strøk av Europa og Asia, men arten forekommer i Nord-Afrika. Arten finnes i hager, parker, på enger og løkker, og ofte i veikanter. Den sitter helst i løvtrær, løvrike busker og høye urter som burot og åkertistel – sjeldnere i bartrær, og noe skogsinsekt er den ikke. Hunnene kan sees på veier og andre steder på bakken når de er på vei til å legge egg, som de plasserer i jorda med leggebrodden. Ernæring. Arten er ukresen i matveien (polyfag) og lever både av plantekost (f.eks. blomster) og ulike smådyr, ikke minst markgresshopper. Den kan bite kraftig. Levevis. Grønn løvgresshoppe er aktiv det meste av døgnet, men sangen høres mest fra utpå ettermiddagen og kvelden til sent på natten. Arten er Norges mest lydsterke insekt. Sangen kan høres på over 100 m, men rekkevidden - iallfall for det menneskelige øre - reduseres med bakgrunnsstøyen. Sangen kan beskrives som et vedvarende "tsri-tsri-trsi-trsi", som fremføres i en rytme som øker med temperaturen. Derfor blir rytmen meget rask på en varm og solrik dag, mens lydbildet en kjølig kveld er ganske annerledes. Da er det lett å høre at hvert «tsri» er todelt, noe som også vises i et audiogram, slik at «tsi-ri» kanskje gir en riktigere beskrivelse. For øvrig varierer den ikke rytmen slik vortebiteren gjør, men til å begynne med synger den ofte i korte perioder. Sangen er sammenlignet med lyden av en symaskin, en fiskesnelle, en girsykkel som trilles langsomt - eller sangere som gresshoppesanger eller elvesanger. Den synger sjelden hvis temperaturen synker under ca. 10 grader, slik at sangen sist i sesongen ofte stilner mot kvelden. Med bare korte pauser kan sangen vedvare i mange minutter og av og til flere timer. Hvis to hanner sitter nær hverandre, veksler de ofte om å synge. Kanskje den ene registrerer det som et faresignal hvis den andre ikke overtar når den første slutter. Ellers fungerer sangen, som hos andre løvgresshopper, som lokkemiddel overfor hunnene. Hvis den føler seg truet, slutter den å synge og kan slippe seg ned på bakken eller lenger ned i vegetasjonen. Som hos andre løvgresshopper sitter høreorganene på forbena. De oppfatter frekvenser på 5-100 kHz, dvs. langt inn i ultralydspekteret. De kan således også oppfatte skrikene flaggermusene sender ut under jakten på insekter. Disse har gjerne en frekvens på 20-60 kHz. Gresshoppene hører disse lydene før flaggermusene registrerer ekkoet av det flyvende byttet. De reagerer på flaggermuslydene ved å fly vekk, seile på stive vinger, eller – hvis lydsignalene blir sterkere – slippe seg rett ned (flaggermus kan ikke oppfatte insekter som sitter stille i vegetasjonen eller på bakken). Livsløp. Hunnene legger eggene sensommers eller tidlig på høsten. Eggene overvintrer ofte 2-3 ganger; av og til opptil syv. I ytterkanten av utbredelsesområdet sikrer dette at bestanden ikke dør ut selv om en dårlig sommer kan gjøre at få eller ingen individer når kjønnsmoden alder. Eggene klekkes vanligvis i mai. Gresshopper har ufullstendig forvandling, og nymfene kan minne om voksne eksemplarer eller mer utvokste nymfer av mindre gresshopper. De kan skilles fra markgresshopper ved de lange antennene. Grønnfargen – og mangelen på lyd å gå etter – gjør at nymfene ikke sees ofte, men det hender de setter seg i blomster hvor de er lette å se. De tidlige nymfestadiene er helt vingeløse; de sene har voksende vingeanlegg. Etter 6-9 nymfestadier er de fullt utviklet, vanligvis fra annen del av juli av, men i kjølige somre ofte ikke før i august. De fleste dør i løpet av september, men unntaksvis kan en støte på dem så sent som i begynnelsen av november. Round Island-boa. Round Island-boa er en slange som levde på Round Island i Det indiske hav. Arten var gravende, og levde i løs jord i palmelunder. Den opprinnelige vegetasjonen ble ødelagt av innførte beitende dyr, noe som førte til sterk erosjon, og til at artens habitat forsvant. Den siste levende eksemplaret ble sett i 1975, og en antar at arten nå er utdødd. George de Hevesy. George de Hevesy, opprinnelig "Hevesy György" (født 1. august 1885 i Budapest, død 5. juli 1966 i Freiburg im Breisgau) var en ungarsk-svensk kjemiker som mottok Nobelprisen i kjemi 1943. Han utviklet metoder for å følge emneomseteninger i levende organismer ved hjelp av radioaktive isotoper av de grunnstoffene som forekommer naturlig i organismene. Derigjennom ble han også en av radiokjemiens grunnleggere. Sammen med Dirk Coster oppdaget han grunnstoffet hafnium i København i 1923. Mellom 1926 og 1934 var han professor ved Universitetet i Freiburg. Etter at nazistene overtok makten flyktet han til København hvor han jobbet Instituttet for teoretisk fysikk under ledelse av Niels Bohr. Instituttet hadde blitt et fristed for fysikere av jødisk opphav, og de tyske fysikerne Max von Laue og James Franck hadde deponert sine Nobelprismedaljer der for at nazistene ikke skulle konfiskerte dem. Da Tyskland invaderte Danmark i 1940 løste de Hevesy opp medaljene i kongevann, slik at de unngikk å bli oppdaget. Etter krigen ble gullet felt ut og benyttet til å prege erstatningsmedaljer. de Hevesy flyktet til Sverige i 1943, og virket deretter ved Stockholms universitet frem til 1961. Han ble i 1942 innvalgt til utenlandsk representant nummer 806 av Kungliga Vetenskapsakademien, og ble senere overført som nummer 965 blant de svenske representantene. Carte Goodwin. Carte Patrick Goodwin (født 27. februar 1974) er en amerikansk advokat og demokratisk politiker. 16. juli 2010 ble han utpekt av Vest-Virginias guvernør til å ta over jobben som delstatens senator etter Robert Byrds bortgang. Han ble innsverget 20. juli, og ble da den yngste senatoren i USAs senat. Han tok over plassen til den da eldste. Etter suppleringsvalget i delstaten 2. november, tok guvernør Joe Manchin over Goodwins sete 15. november 2010. Artturi Ilmari Virtanen. Artturi Ilmari Virtanen (født 15. januar 1895 i Helsingfors, død 11. november 1973, samme sted) var en finsk biokjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1945. Polyfag. Polyfag (av gresk "poly-" = mange og "phagein", ete), dyr som kan leve av mange slags føde; i dagligtale ofte kalt altetende. De fleste løvgresshopper er polyfage; de lever dels av plantekost og dels av ulike smådyr. Andre polyfage dyr er f.eks. brunbjørn, mange hundedyr, stikkeveps - og mennesker. I motsetning til dette er "oligofage" dyr, dvs. at de lever på eller av noen få former for føde - og "monofage", dvs. at de er avhengig av én sort føde. Kjempepanda, larven av neslesommerfuglen og en rekke parasittvepslarver er monofage. En stor undergruppe av biller har fått navnet Polyphaga fordi et stort utvalg av planter og dyr fungerer som næring for medlemmene av gruppen. Likevel kan en del arter (f.eks. stor granbarkbille) være oligofage eller monofage. Einar Maseng. Einar Maseng (født 1880, død 1972) var en norsk offiser og diplomat. Maseng ble offiser i 1904, og avsluttet den militære høyskolen i 1907. Han gikk ut av Forsvaret i 1917. Fra 1922 hadde han flere diplomatiske poster; først generalkonsul og chargé d'affaires i Chile, deretter generalkonsul i Hamburg og Norges faste delegat ved Folkeforbundet i Genève. Fra 1939 til 1941 var han sendemann i Sovjetunionen. I mai 1945 ble Maseng tvunget av utenriksminister Trygve Lie til å søke avskjed fra ambassadørposten i Moskva. I etterkrigstiden ble Maseng en skarp kritiker av Norges NATO- og USA-orienterte sikkerhetspolitikk. Han kom med de to bøkene "Det kløvde Norden mellom stormaktene" og "1905 og 1940. En leksjon i maktpolitikk" i henholdsvis 1952 og 1953, mens de to første bindene av verket "Utsikt over de nord-europeiske staters utenrikspolitikk i de siste århundrer" kom i 1964 og 1967. Tredje bind i serien ble utgitt etter Masengs død i 1972. Maseng var ridder av første klasse av St. Olavs Orden, og han hadde også flere utenlandske ordener. Maseng var en av stifterne av den norske Foreningen Norden i 1919. James B. Sumner. James Batcheller Sumner (født 19. november 1887 i Canton, Norfolk County, Massachusetts, død 12. august 1955 i Buffalo, Erie County, New York), var en amerikansk kjemiker. Han mottok Nobelprisen i kjemi i 1946. John Howard Northrop. John Howard Northrop (født 5. juli 1891 i Yonkers, Westchester County, New York, død 27. mai 1987 i Wickenburg, Maricopa County, Arizona) var en amerikansk kjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1946. Randstad Holding. Randstad Holding NV er et av verdens største bemannings- og rekrutteringsselskap. Selskapet ble etablert i Nederland i 1960, da grunnleggeren Frits Goldschmeding la fram sin avhandling om det fleksible arbeidsmarkedet. Siden det har de etablert seg i mer enn 40 land over hele verden. Etter oppkjøpet av Vedior i juli 2008, er Randstad nå den nest største leverandøren av HR-tjenester på verdensbasis, etter Adecco. Randstad har 27 640 ansatte og 4 129 avdelingskontorer og sysselsetter over mennesker hver dag. Randstad og Vedior hadde i 2009 en total omsetning på. Randstad har hovedkontor i Diemen, Nederland og er børsnotert på NYSE og Amsterdam Stock Exchange. Wendell Meredith Stanley. Wendell Meredith Stanley (født 16. august 1904 i Ridgeville, Randolph County, Indiana, død 15. juni 1971 i Salamanca) var en amerikansk biokjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1946. Cowans Ford-demningen. Cowans Ford-demningen er en demning som regulerer Normansjøen i elva Catawba, og gir kraft til "Cowans Ford vannkraftverk", beliggende i Lincoln County, delstaten Nord-Carolina i USA. Reservoaret Normansjøen "(Lake Norman)" er med sine 129 km² den største innsjøen som ligger utelukkende i Nord-Carolina. Anlegget ble bygget ut 1959–64. Demningen er mer enn 1 700 meter lang (jordfylling), med en betongdel på mer enn 400 meter (1 279 feet) og er drøye 40 meter høy (130 feet). Den gir også kjølevann til Marshall kullkraftverk. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 350 MW, fordelt på fire turbiner. Operatør er Duke Energy Fontana-demningen. Fontana-demningen er en demning med vannkraftverk som regulerer elva Little Tennessee, beliggende i Swain County, delstaten Nord-Carolina i USA. Anlegget ble bygget ut 1942-44, men planleggingen startet allerede første gang i 1910. Demningen er hele 150 m høy. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 238 MW, fordelt på tre turbiner. Operatør er Tennessee Valley Authority Robert Robinson (kjemiker). Robert Robinson (født 13. september 1886 Rufford, nær Chesterfield, Derbyshire, død 8. februar 1975 i Great Missenden, Buckinghamshire) var en britisk kjemiker. Han mottok Nobelprisen i kjemi i 1947. Robinson ble innvalgt som representant av Kungliga Vetenskapsakademien i 1934. Gaston-demningen. Gaston-demningen er en demning med vannkraftverk som regulerer elva Roanoke, beliggende i Halifax County, delstaten Nord-Carolina i USA. Anlegget ble bygget ut 1963. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 177 – 224 MW, fordelt på fire turbiner. Operatør er Virginia Electric & Power Co. Anders Amdal. Anders Amdal (født 16. desember 1849 i Selbu, død 1941) var en norsk lærer og politiker. Han var ett år i Nordland i sin ungdom, og arbeidet her som både landarbeider og fisker. Han vurderte å emigrere til Amerika, men lot seg overtale av sin bror til å bli i Norge. Amdal avla eksamen ved Klæbu seminar i 1876, og var lærer ved Vinge skole på Skatval 1876–1918. Han var medlem av Skatval kommunestyre for Venstres liste 1902–1904, for Høyres og Venstres liste 1905–1910, og for Arbeidere og mindre gårdbrukere 1914–1916. Han var varaordfører 1914–1916, formann i Skatval Mållag i 1906 og formann i Skatval Småbrukerlag 1922–1926. Arne Tiselius. Arne Wilhelm Kaurin Tiselius (født 10. august 1902 i Stockholm, død 29. oktober 1971 i Uppsala) var en svensk kjemiker og professor i biokjemi ved Uppsala universitet. Tiselius ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1948. William Giauque. William Francis Giauque (født 12. mai 1895 i Niagara Falls, Ontario, død 28. mars 1892 i Berkeley, California) var en amerikansk kjemiker. Han mottok Nobelprisen i fysikk i 1949 for sine studier av termodynamikkens tredje lov ved temperaturer nær det absolutte nullpunktet. Potsdamer Platz stasjon. En inngang fra Leipziger Platz Potsdamer Platz stasjon er en underjordisk jernbanestasjon i Berlin for lokal- og regionaltrafikk, den ligger langs Fjernbane nord-syd, i nærheten av stedet der Potsdamer Bahnhof tidligere lå. Pilzkonzept. Stasjonen er del av det såkalte «Pilzkonzept» (soppkonseptet), en ny plan for jernbanetrafikken i Berlin etter gjenforeningen. Den omfatter blant annet en jernbanetunnel under Tiergarten i retning nord-sør. Et ledd i denne planen er også gjenoppbyggingen av Anhalter- og Dresdener Bahn innenfor Berlins bygrenser. Disse jernbanestrekningene med de tidligere tilhørende stasjonene Anhalter Bahnhof og Potsdamer Bahnhof ligger i det som var Vest-Berlin. De ble liggende ubrukte etter at Deutsche Reichsbahn ledet trafikken rundt Vest-Berlin og til andre stasjoner i Øst-Berlin. Etter at muren ble reist, mistet de helt sin betydning og forfalt. Ruinen av Anhalter Bahnhof ble revet så nær som en liten bit av fasaden, og de store skifteområdene vokste igjen. Disse er idag regulert til park og skal ha en interessant flora og fauna. Etter gjenforeningen er Anhalter Bahn bygd opp igjen og tatt i bruk sammen med en ny tunnel under Tiergarten til Berlin Hauptbahnhof, dagens betegnelser er "Nord-Süd-Tunnel" og "Nord-Süd-Fernbahn". Dresdener Bahn skal også bygges opp igjen så snart reguleringsplanen blir fastlagt (2006). Latin Quarter. Latin Quarter var ei engelsk popgruppe som eksisterte fra 1983 til 1998. Gruppas popmusikk hadde elementer av rock, reggae og folkemusikk, mens tekstene i stor grad var av politisk karakter. De ga ut til sammen fem studioalbum; deres mest kjente sang var debutsingelen "Radio Africa". Historie. Gruppa ble stiftet i august 1983 av Steve Skaith (sang, gitar), Mike Jones (tekstforfatter) og Richard Wright (gitar). Jones spilte ikke noe instrument og var sjelden tilstede på gruppas konserter, men ble likevel regnet som fast medlem av gruppa. I desember samme år fikk de med seg Yona Dunsford (sang, keyboards) og Carol Douet (sang). Latin Quarter ga i september 1984 ut debutsingelen "Radio Africa" på eget, uavhengig plateselskap. Sangen satte standarden for gruppas politiske tekster, og handlet om den politiske utviklingen på det afrikanske kontinentet. Innen singelen kom ut hadde gruppa blitt utvidet med enda tre medlemmer: Greg Harewood (bass), Steve Jeffries (keyboards) og Richard Stevens (trommer). Debutsingelen skaffet Latin Quarter så mye oppmerksomhet at de fikk kontrakt med plateselskapet Rockin' Horse Records, en underavdeling av Arista Records. I september 1985 kom gruppas første album ut, kalt "Modern Times". I likhet med debutsingelen hadde også de andre sangene på albumet politiske tekster. En nyutgivelse av "Radio Africa" nådde 19. plass på den britiske singellista i januar 1986, men albumet nådde ikke inn på Top 40 på albumlista. Keyboardist Steve Jeffries og trommeslager Richard Stevens ble i 1986 erstattet av henholdsvis Martin Lascalles og Darren Abraham, og Latin Quarter ga året etter ut albumet "Mick and Caroline". Heller ikke dette albumet solgte spesielt godt, og mangelen på suksess førte til at Martin Lascalles, Darren Abraham og Carol Douet sluttet i gruppa. Latin Quarter skiftet i 1989 plateselskap til RCA og ga ut albumet "Swimming Against the Stream". Også det tredje albumet solgte dårlig, og Latin Quarter avsluttet samarbeidet med den britiske avdelingen av RCA. Gruppa hadde imidlertid fått et visst publikum i Tyskland, og de fikk raskt kontrakt med den tyske avdelingen av RCA i stedet. På tyske RCA kom samlealbumet "Nothing Like Velvet" ut i 1990, et album som besto av låter fra de tre første albumene, liveopptak, noen nye låter og tidligere ikke utgitte låter. Etter denne utgivelsen ble Latin Quarter oppløst. Latin Quarter, i form av de tre opprinnelige medlemmene Steve Skaith, Mike Jones og Richard Wright, ga i 1991 ut "Radio Africa" på singel i ny versjon sammen med den zimbabwiske gruppa Bhundu Boys. De gjorde en kort turné i Tyskland i 1992, til støtte for menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International. Gruppa fikk kontrakt med det tyske plateselskapet Cloud Nine Records, og ga i 1993 ut albumet "Long Pig", der Yona Dunsford bidro som gjestevokalist. Heller ikke dette albumet ble noen suksess, og plateselskapet gikk konkurs. En kontrakt med plateselskapet SPV førte i 1997 fram til utgivelsen av albumet "Bringing Rosa Home". På dette albumet bidro sanger Steve Skaith i større grad som tekstforfatter. Fraværet av Yona Dunsford gjorde albumet mindre variert enn gruppas tidligere album. Også dette albumet ble en salgsmessig fiasko, og Latin Quarter ble oppløst for godt. Etter Latin Quarter endte Mike Jones etter hvert opp som lærer ved Institutt for populærmusikk ved universitetet i Liverpool. Steve Skaith flyttet til Mexico og dannet sitt eget Steve Skaith Band sammen med meksikanske musikere. Han flyttet tilbake til England i 2007. Steve Skaith Band ga i 2010 ut albumet "Latin Quarter Revisited", med nye versjoner av flere av Latin Quarters låter. Otto Diels. Otto Paul Hermann Diels (født 23. januar 1876 i Hamburg, død 7. mars 1954 i Kiel) var en tysk kjemiker. Han mottok Nobelprisen i kjemi i 1950, sammen med Kurt Alder, for oppdagelsen av Diels-Alderreaksjoner. Kurt Alder. Kurt Alder (født 10. juli 1902, død 20. juni 1958) var en tysk kjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1950, sammen med Otto Diels, for oppdagelsen av Diels-Alderreaksjoner. Biografi. Alder ble født i et industriområde i Königshütte, Schlesien (dagens Chorzów, Polen), hvor han fikk sin første skolegang. Alder forlot området av politiske årsaker, da Königshütte ble en del av Polen i 1922. Han studerte kjemi ved universitetet i Berlin fra 1922, og senere ved universitetet i Kiel hvor han i 1926 tok sin doktorgrad med Diels som sin veileder og mentor. I 1930 ble Alder utnevnt til foreleser i kjemi ved universitetet i Kiel, og forfremmet til lektor i 1934. I 1936 forlot han Kiel for å arbeide hos IG Farben Industrie i Leverkusen, hvor han arbeidet med syntetisk gummi. I 1940 ble han utnevnt til professor i eksperimentell kjemi og kjemisk teknologi ved Universitetet i Köln og samtidig til direktør for Instituttet for kjemi der. Gjennom denne tiden, til tross for mange hindringer for original forskning under andre verdenskrig, fortsatte han et systematisk program for forskning innenfor syntese av organiske forbindelser, som var hans primære interesse. I alt publiserte han mer enn 151 artikler innenfor dette fagområdet. Alder mottok en rekke æresdoktorgrader og andre priser for sitt arbeide. I 1950 delte han Nobelprisen i kjemi med Diels for arbeidet på det som nå er kjent som Diels-Alderreaksjonen. Månekrateret Alder er oppkalt etter han som en heder for hans vitenskapelige innsats. Insektmidlet aldrin, som ble syntetisert gjennom en Diels-Alderreaksjon, er også navngitt etter han. Kunståret 1601. Kunståret 1601 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1601. Round Island. Round Island er ei ubebodd øy nordøst for Mauritius. Arealet er, og høyeste punkt er Øya er et tilfluktssted for arter som er utryddet på selve Mauritius på grunn av menneskelig aktivitet og innførte arter. Krypdyrarter som nå bare finnes på Round Island er Round Island-kjølskjellboa, daggekkoen "Phelsuma guentheri", gekkoen "Nactus durrelli" og skinken "Leiolopisma telfairii". En annen slange, Round Island-boa, er ikke sett siden 1975, og er antakelig utryddet. Den mest kjente plantearten som nå bare finnes på Round Island er flaskepalmen ("Hyophorbe amauricalis") med bare ti viltvoksende eksemplarer. Av artene "Fernelia buxifolia" og "Dictyosperma album" var. "conjugatum" finnes det bare ett eksemplar. Innførte geiter og kaniner hadde gjort stor skade på den opprinnelige vegetasjonen, men de ble fjernet i en utryddelseskampanje på 1980-tallet. Øya er et naturreservat. Simen Haugvik. Simen Gustav Haugvik (født 1. juli 1990) er en tidligere norsk-ungarsk fotballspiller som spilte midtbane for Adeccoligaklubben Glimt. 4. februar 2007 fikk Haugvik sin første A-lags kamp for Bodø/Glimt. Simen Haugvik trente fast med A-laget fra 2007 fram til 2008. I 2008 ble uheldigvis skadet på trening, og han valgte å legge støvlene på hyllen. I ettertid har Haugvik fått bruk for sine sportslige kvaliteter, denne gangen uten fotballsko. Det tok ikke lang tid før Simen etablerte seg i Avisa Nordland med sin fremragende artikler innenfor sport. Unge Haugvik er også etablert på andre arenaer. På mikrobloggstedet twitter må han regnes som et kjent fjes, da han anses som å være blandt de fremste innenfor norsk fotball, såvel som NFL. Borger With. Borger With (født 6. november 1872, død 7. november 1930) var en norsk jurist, bankmann og politiker (H). Han var Christianias (Oslos) ordfører fra 1923 til 1928. Borger Withs gate i Bydel Sagene er oppkalt etter With. Borger With giftet seg med Kathrine Frølich i 1899. Datteren Ingrid var gift med Hans Jacob Ustvedt i perioden 1927–1947. Heidelberger Platz stasjon. Heidelberger Platz stasjon er en undergrunnsstasjon og en S-Bahnstasjon i bydelen Charlottenburg-Wilmersdorf i Berlin. S-Bahnstasjonen ble åpnet i 1883 og undergrunnsstasjonen i 1913. Stiftsgårdsparken. Stiftsgårdsparken er en park i tilknytning til Stiftsgården i Midtbyen i Trondheim. Stiftsgården er på 3 000 m² og var tidligere lukket. Under renoveringen av parken i perioden 1996 – 1997 ble parken åpnet og innarbeidet i et sammenhengende gangstrøk mellom Bispegata og Jomfrugata. Under renoveringen ble parken tilpasset de historiske elementene som opprinnelige akser, vegetasjon og gjerder. Utformingen består av en sirkulær plass med en fontene med benker og beplantning. Rundt fontenen og gjennom parken er det etablert gangsoner som både består av grusstier og skiferganger. Parkens kongemonument over Kong Olav V er utformet av Harald Vårvik. I 2004 ble det massive gjerdet mellom parken og Sommerveita fjernet og erstattet med smijerngjerde med port, slik at parken fikk direkte adkomst til Torget. Kunståret 1602. Kunståret 1602 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1602. Brandenburger Tor stasjon. Brandenburger Tor stasjon (fra 1936 til 2009 kalt Unter den Linden) er en tunnebanestasjon på Berlins forstadsbane og Berlins undergrunnsbane som befinner seg nær Brandenburger Tor. Etter åpningen av U55 8. august 2009 ble det åpnet en undergrunnsstasjon på stasjonen og S-Bahnstasjonen ble omdøpt fra Unter den Linden til Brandenburger Tor. Lars Petter Nesse. Lars Petter Nesse (født 3. januar 1953) er en norsk gårdbruker og politiker (Sp). Han har siden 2007 vært varaordfører i Lærdal kommune. Nesse giftet seg i 2008 med partikollega Liv Signe Navarsete. Vestasiamesterskapet i fotball for kvinner 2005. Resultater. Mesterskapet ble avgjort i en enkel tabell etter at alle lag hadde møtt hverander. Vinneren i 2005 var Jordan. Sommerveita. Sommerveita er en veit i Midtbyen i Trondheim, som grenser til Munkegata i vest og Nordre gate i øst. Sommerveita er blant de eldste veitene i Trondheim, sammen med blant annet St. Jørgensveita og Apotekerveita. Opprinnelig gikk veita under navnet Helvetesveita etter et skjenkested i veita, men etter at Det Norske Misjonsselskap etablerte bedehus i veita, ble navnet endret til Sommerveita etter apotekeren Otto Sommer. I 2004 ble det massive gjerdet mellom Stiftsgårdsparken og Sommerveita fjernet og erstattet med smijerngjerde med port, slik at parken fikk direkte adkomst til Torget via Sommerveita. Oluf Mouritzen Krognos til Bollerup. Oluf Mouritzen Krognos (13. mars 1535 på Bollerup i Skåne – 25. juni 1573) var en dansk riksråd. Han var sønn av Mouritz Olufsen Krognos og Elline Gøye til Clausholm. Etter flere års opphold i utlandet ble han ansatt ved hertug Frederiks hoff på Malmøhus, og deltok i Ditmarskerkrigen i 1559 og senere i Den nordiske syvårskrig. Han tilhørte den rike høyadel som var utilfreds med at krigen trakk i langdrag, med store utgifter og mye besvær til følge. Det var derfor med glede han hilste Freden i Stettin i 1570 velkommen. I 1571 fikk han Helsingborg slott i forlening, og i det følgende år ble han medlem av Riksrådet. Frederik, som i mellomtiden var blitt konge, hadde feiret sitt bryllup med Sophie av Mecklenburg i 1572, og dette banet veien for at Oluf kunne gifte seg med kongens store ungdomsforelskelse Anne Hardenberg. Bryllupet sto i Vor Frue kirke i København i 1573. Han inntok nå som lensmann, riksråd og forstander for Herlufsholm en fremtredende stilling med en lovende karriere. Knapt et halvt år etter bryllupet, etter avlagt besøk i en begravelse i Voldum kirke, ble han ramt av en plutselig sykdom, som etter et kort tids sykeleie medførte døden. Den sørgende enken oppførte et fornemt gravmæle til minne om ham i St. Bendts kirke i Ringsted. Med ham utdøde Krognosslekten. Han hadde eiet gårdene Bollerup, Bregentved, Clausholm og Lerbæk. Kunståret 1603. Kunståret 1603 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1603. Arkeologiåret 1610. Arkeologiåret 1610 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1610. Palestinas kvinnelandslag i fotball. Palestinas kvinnefotballandslag representerer Palestina i internasjonal fotball. Laget ble dannet i 2003 av Samar Araj og Haniya Albish. Araj var ansvarlig for idrett ved Universitetet i Betlehem, mens Albish ble sendt på konferanse i anledning VM i USA. På grunn av hindringer med hensyn til transport mellom de forskjellige palestinske enklavene, er trening vanskelig for landslaget. Lokale fordommer mot kvinner og aktivitet har også skapt vansker for landslaget, på tross av overvekten av kristne palestinere på landslaget. Like fullt deltok de to år etter dannelsen i Vestasiamesterskapet i fotball for kvinner 2005, der de i kom sist med ett poeng. Dette var imidlertid en av få ganger de forskjellige spillerne møttes, og første gang de fikk spille på gressmatte. Palestina fortsatte å stille opp i turneringer, som i det første og hittil eneste arabiske mesterskapet for kvinner, der de dro iland et anstendig ettmålstap mot Syria blant flere stygge tap. Deretter ble det en pause for landslaget, da de ikke deltok i Vestasiamesterskapet i 2007. Det ble noen uoffisieller turneringer etter hvert, men det var først i 2009 at Palestina kom sterkt tilbake. Palestina hadde hittil bare deltatt i invitasjonsturneringer, og disse var ikke offisielle fra FIFAs synspunkt. Dermed var ikke Palestina å finne på FIFAs verdensranking for kvinner. Dette er ikke uvanlig for arabiske land, da mange krever at kvinner bare kan bedrive sport foran andre kvinner og i lukkede saler, om det. Derfor ble det palestinske kvinnelandslaget det første arabiske landet, og det andre regionale etter Iran som dukket opp i en kvalifisering til en internasjonal og FIFA-godkjent turnering, i dette tilfellet Asiamesterskapet 2010. Palestina kom bare til første gruppe, der de møtte Maldivene, Krigisistan, Usbekistan og Jordan. Palestina vant sin første offisielle kamp mot Maldivene, men tapte de andre. Med 0-5 som styggeste resultat, var det klart at Palestina hadde gjort fremgang. På junimålingen til FIFA dukket også Palestina opp for første gang. Arkeologiåret 1619. Arkeologiåret 1619 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1619. Riga vannkraftverk. Riga vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i elva Daugava i Latvia. Installert total vannkrafteffekt er 402 MW. Anlegget ble påbegynt i 1970 og stod efrdig utbygd i 1974. Midlere årsproduksjon er 640 GWh. Ķegums vannkraftverk. Ķegums vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i elva Daugava i Latvia. Installert total vannkrafteffekt er 192 MW. Anlegget ble påbegynt i 1940 og stod efrdig utbygd i 1969, men ble også modernisert i 1976–79. Midlere årsproduksjon er 520 GWh. EC Comics. Figuren Alfred E. Neumann som gliste med en manglende tann ble varemerket til bladet MAD, men eksisterte "før" forlaget EC Comics, noe dette postkortet viser. EC Comics, forkortelse for "Entertaining Comics" («Underholdende tegneserier»), var en amerikansk utgiver av tegneserier som spesialiserte seg i skrekk-, krim-, satiriske, krigs- og science fiction-tegneserier fra 1940-tallet og til midten av 1950-tallet, mest kjent for tittelen "Tales from the Crypt". I årene 1954–1955 førte press fra sensuren til forlaget nedla de fleste utgivelsene, unntatt humorbladet MAD som ble forlagets største suksess. EC Comics var privateid av Maxwell Gaines, og senere i forlagets viktigste periode, av dennes sønn William Gaines. Det ble til sist kjøpt opp og slukt av det samme selskapet som senere kjøpte DC Comics og Warner Brothers. Educational Comics. Forlaget, som først ble kalt for "Educational Comics" («Pedagogiske tegneserier»), ble grunnlagt av Maxwell «Max» Gaines (1894–1947), tidligere redaktør av tegneserieselskapet All-American Publications. Da dette selskapet ble slått sammen med DC Comics i 1944, beholdt Gaines rettighetene til tegneserien "Picture Stories from the Bible", og startet sin nye selskap med en noe tvilsom plan om å markedsføre tegneserier om vitenskap, historie, og Bibelen til skoler og kirkesamfunn. Et tiår tidligere hadde Max Gaines vært en av pionerene av tegneserieheftet med Eastern Color Printings "Funnies on Parade", og med Dell Publishings "Famous Funnies: A Carnival of Comics", av historikerne betraktet som den første amerikanske tegneserieheftet. Før den tid ble amerikanske tegneserier utelukkende publisert i aviser. Entertaining Comics. Da Max Gaines døde i 1947 i båtulykke arvet hans sønn William tegneserieforlaget. Etter fire år (1942–1946) i det amerikanske flyvåpenet kom han hjem for å fullføre utdannelsen ved New York University med den plan å jobbe som kjemilærer. Han ble aldri lærer, men overtok isteden familiens forretning. I 1949 og 1950 begynte Will Gaines å introdusere serier som fokuserte på skrekk, spenning, science fiction, krig og krim. Hans redaktører, Al Feldstein og Harvey Kurtzman, hyrte framstående frilanstegnere som Johnny Craig, Reed Crandall, Jack Davis, Will Elder, George Evans, Frank Frazetta, Graham Ingels, Jack Kamen, Bernard Krigstein, Joe Orlando, John Severin, Al Williamson, Basil Wolverton, og Wally Wood. Både Kurtzman og Feldstein tegnet også fortellinger som vanligvis var skrevet av dem selv og Craig, med støtte fra Gaines. Andre skribenter var Carl Wessler, Jack Oleck og Otto Binder som senere kom med. EC Comics hadde suksess med sin friske tilnærming og var pionerer i å danne et slektskap med sine lesere ved dets brev til redaktøren og en fanklubb, "National EC Fan-Addict Club". Mens fortellingene var gode var samtidig tegnernes håndverk av høy klasse. EC utga en særskilt linje med titler under paraplyen "Entertaining Comics", og hvor de mest kjente (eller beryktede) var skrekkserier, "Tales from the Crypt", "The Vault of Horror" og "The Haunt of Fear". Disse titlene slo seg løs i makabre detaljer med en grim ironi. Selskapets krigstegneserier, "Frontline Combat" og "Two-Fisted Tales", hadde ofte trette, uheroiske fortellinger som ikke var på linje med tidens sjåvinisme i USA. "Shock SuspenStories" bearbeidet tunge emner som rasisme, sex, narkotika og den amerikanske levemåte. EC hevdet alltid å være «mest stolt av våre science fiction-titler», "Weird Science" og "Weird Fantasy" som utga fortellinger som minnet lite om de romopera (nedsettende sjangrebetegnelse for spekulative science fiction iblandet romantikk) som var rådende. "Crime SuspenStories" hadde mange paralleller med film noir. Som bemerket av Max Allan Collins i hans kommentarer i Russ Cochrans samleutgave fra 1983 av "Crime SuspenStories" hadde Johnny Craig utviklet en «film noir-isk effektpakke» i sitt visuelle uttrykk mens figurene og temaene viste også en sterk påvirkning fra forfattere som også var assosiert med film noir, særlig James M. Cain. EC Comics fremmet sine illustratører og tegnere, og tillot dem å signere sine verker og oppmuntret dem til å utvikle personlig stil. Selskapet utga tidvis biografier på en side om tegnerne i sine hefter. Dette var i klar kontrast til tegneserieindustriens vanlige praksis var kreditering av tegnerne var vanligvis manglende, skjønt noen få tegnere i andre selskap som ble også kreditert. Tegninger i høy kvalitet til fortellinger med overraskende slutt ble kjennemerket på EC Comics. Gaines leste store mengder av litteratur til seint på kveld for å finne materiale som kunne utnyttes i seriene. Neste da kunne han presentere utlike konsepter inntil Feldstein fant en som han mente han kunne utvikle til en tegneserie. På høydepunktet for EC redigerte Feldstein syv titler mens Kurtzman håndterte tre. Tegnere ble gitt oppdrag som passet deres individuelle stil. Davis og Ingels tegnet ofte makaber, overnaturlige teamfortellinger mens Kamen og Evans gjorde tammere materiale. Skrekktegneseriene ble introdusert av skumle, og ironiske verter. «Kryptvokteren» introduserte "Tales from the Crypt", «hvelvvokteren» ønsket leserne velkommen til "The Vault of Horror", og «den gamle heksen» kaklet skummelt over The Haunt of Fear. Foruten lystig å more seg over ekle detaljer i fortellingene, ga fra seg et lager av vitser og faktisk fornærmet og ertet leserne: "«Greetings, boils and ghouls...»" («Vær hilset, byller og likrøvere») Denne uærbødige latterliggjøringen av det lesende publikum ble også et kjennetegn på holdningen i MAD, noe som også ble etterlignet av mange andre forlag, blant annet Stan Lee ved Marvel Comics. ECs mest varige ettermæle ble MAD, som begynte som et biprodukt for Kurtzman før det ble en redningsbøye for forlaget og til sist USAs mest kjent og varige humormagasin. Da satire ble noe som alle andre forlag også måtte ha i 1954 dukket det opp etterligninger av MAD. EC introduserte også et søstermagasin kalt "Panic" som ble redigert av Al Feldstein, og benyttet de faste tegnerne i MAD, pluss Joe Orlando. Tilbakegangen. På begynnelsen av 1940-tallet hadde tegneseriene blitt målskive for økende offentlig kritikk for innholdet i tegneseriene og deres mulige skadelige effekt på barn. Problemet nådde overflaten med en utgivelse av Fredric Wertham i to artikler: «Horror in the Nursery» («Skrekk i barnerommet», i "Collier's") og «The Psychopathology of Comic Books» («Tegneserienes psykopatologi», i "American Journal of Psychotherapy"). Et resultat var at tegneserieforlagenes interesseorganisasjon, "Association of Comics Magazine Publishers" (ACMP), ble dannet i 1948, men viste seg å være uten effekt. EC forlot organisasjonen i 1954 etter at Gaines hadde en krangel med dens direktør Henry Schultz. Senere i 1954 var det kun tre forlag igjen og Schulz innrømmet at det segl som ACMP satte på seriene var meningsløse. I 1954 sørget ytterligere en utgivelse fra Wertham, "Seduction of the Innocent" ("Forførelsen av de uskyldige"), som også ble oversatt til andre språk, inkludert de nordiske, og meget publisert høring i den amerikanske kongressen om de skader som tegneserier kunne foresake, fikk tegneserier generelt til å stå i et meget dårlig lys. På den samme tiden førte en føderal undersøkelse til en uro i distribusjonsapparatet og salget dalte kraftig og flere forlag gikk overende. Gaines innkalte et møte med andre tegneserieforlag og foreslo at de burde heller bekjempe sensuren og bidra til reparere industrien ødelagte omdømme. De dannet Comics Magazine Association of America og en egen kode eller retningslinjer for tegneseriene, "Comics Code Authority." CCA-koden utvidet restriksjonene til ACMP, og i motsetningen til sin forgjenger ble CCA strengt håndhevet hvor alle tegneserier måtte bli godkjent før de ble utgitt og hadde kodens emblem på forsiden som godkjennelsesmerke. Dette var ikke hva Gaines hadde sett for seg og nektet å bli med i foreningen. En del av de selvpålagte retningslinjene var at intet tegneserieblad kunne ha ord som «horror», «terror» eller «weird» i tittelen på omslaget. Da distributørene nektet å forhandle mange av disse titlene la Gaines ned tre av sine skrekkbladet og to av sine spenningsserier den 14. september 1954. EC endret fokus til en linje med mer realistiske titler, og endret også tittelen på sitt science fiction-blad. Ettersom disse bladene innledningsvis ikke hadde kodens segl på forsiden nektet bladforhandlerne å selge dem. Etter å ha rådført seg med sine medarbeidere begynte Gaines motvillig å sende sine tegneserier til godkjennelse, og hva som kalles for titler under «New Direction» («Den nye påbudet») fikk da seglet på fra og med andre utgivelse. Dette forsøket feilet økonomisk da leserne mistet interessen for de "tamme" bladene, og etter fem utgaver ble alle titlene nedlagt. «Dommedag». Selv om fortellingen til sist ble trykket usensurert i "Incredible Science Fiction" #33, ble det også den siste tegneserieboken som ble utgitt av EC Comics. Gaines endret sitt fokus til ECs såkalte "Picto-Fiction" (billedfortellinger), en linje med magasiner i svarthvitt, brødtekst, og med mange illustrasjoner. Fortellingene var formatert med skiftende blokker av tekst og illustrasjoner, og en del av innholdet var omskrivninger av tidligere fortellinger som hadde blitt utgitt som tegneserier. Eksperimentet med gjenfortalte tegneserier som illustrerte fortellinger feilet fra begynnelsen og det kom ut kun to numre av hver tittel. Da ECs distributør som solgte bladet over hele USA gikk konkurs, avsluttet Gaines alle sine titler unntatt MAD. MAD og senere år. MAD solgte fortsatt godt i den tiden da forlaget var i vanskeligheter. Gaines fokuserte utelukkende på utgi MAD i magasinutgave. Det ble gjort for å blidgjøre bladets redaktør Harvey Kurtzman som hadde mottatt tilbud om bli ansatt i magasinet "Pageant", men fortrakk å bli for å lede sitt eget magasin. Mer avgjørende var det at dette trekket fjernet MAD fra å bli underlagt retningslinjene til tegneseriekoden. Selv om Kurtzman likevel ikke ble lenge med MAD etter dette og forlot MAD da Gaines ikke ville gi ham 51 prosent kontroll over bladet. Gaines fikk Al Feldstein tilbake som hans etterfølger og MAD hadde stor suksess i tiårene etterpå. Maria Breon. Maria Breon er en amerikansk sanger og vokalist i symfonisk metal-bandet HolyHell. Breon har studert moderne opera på Baldwin-Wallace Conservatory of Music i Berea, Ohio. På turne med vandet HolyHell sang hun duetten fra Andrew Lloyd-Webbers musikal The Phantom of the Opera med Eric Adams fra Manowar. Mayerlingdramaet. Det østerrikske keiserrparet ved sengen til sin døde sønn. Mayerlingdramaet er benevnelsen på hendelsen den 30. januar 1889 da kronprins Rudolf av Østerrike og hans 17-årige elskerinne Maria von Vetsera døde på jaktslottet Mayerling utenfor Wien. De nærmere omstendighetene er ennå i dag uklare ettersom hoffet i Wien fikk ødelagt nøkkeldokumenter og ga samtidsvitnene livslang taushetssplikt. I følge de offisielle rapportene begikk paret selvmord sammen, idet kronprins Rudolf skal ha tatt sitt liv etter først å ha skutt ihjel sin elskerinne. Det har blitt spekulert mye om opptakten og årsakene til dramaet og det har forekommet mistanker om at det ikke dreide seg om en selvmordspakt, men at det unge paret ble myrdet. Nye bilder har blant annet vist at skadene på Vetseras kranium tyder på at hun har blitt slått ihjel og ikke skutt. Hendelsen har blitt filmatisert i 1936 og 1968. Olaf Kjelsberg. Olaf Kjelsberg (født 21. juni 1857, død 1927) var en norsk ingeniør og ski-pioner. Kjelsberg var født i Lødingen, der faren Hans Kjelsberg var lensmann. Olaf Kjelsberg tok ingeniørutdannelse i Dresden, og kom til Sveits i 1881, der han fikk jobb på Europas største lokomotivfabrikk, Schweizerische Lokomotiven- und Maschinenfabrik (SLM) i Winterthur. Han ble overingeniør i 1897 og direktør i 1907. I 1891 besteg han fjellet Bachtel (1115 moh) på ski. Sammen med sveitserne Christoph Iselin, Eduard Naef og Alexander von Steiger besteg han vinteren 1893 Pragelpasset (1548 moh) mellom Glarus og Schwyz. Kjelsberg, Iselin og Steiger gikk på ski, mens Naef brukte truger. I sveitsisk målestok er ikke dette passet spesielt høyt, men de viste med bestigningen hvordan skiene var overlegne trugene, særlig i nedoverbakkene. Dannelsen av den første skiklubben i Sveits, Glarus Ski Club, i desember 1893, var blant annet inspirert av denne ekspedisjonen. Olaf Kjelsberg og landsmannen Krefting var de første som viste fram skihopping i Sveits. Kjelsberg døde i Sveits i 1927. Trina Robbins. Trina Robbins mellom Jan Duursema og Carol Kalish i diskusjonspanelet «Kvinner i tegneserier» ved San Diego Comic Con (i dag kalt for Comic-Con International) i 1982. Trina Robbins (født 1938) er en amerikansk tegneserietegner, forfatter og historiker. Hun var en tidlig og innflytelsesrik deltager i de amerikanske undergrunnstegneseriene, og en av de få kvinnelige tegnerne i undergrunn da hun begynte. I henhold til sin egen nettside bor hun i San Francisco, elsker sine katter og årgangsklær. Karriere. Robbins ble et aktivt medlem av science fiction-fandommen på 1950-tallet, og hennes illustrasjoner ledsaget science fiction-fanziner som blant annet "Habakkuk". Hennes første tegneserier ble trykket i det alternative magasinet "East Village Other". I 1970-tallet forlot hun New York til fordel for San Francisco hvor hun arbeidet i den feministiske undergrunnsbladet "It Ain't Me, Babe". Hun etablerte deretter den første tegneseriebok som ble hetende "It Ain't Me, Babe Comix". Hun ble økende grad involvert i å skape muligheter for og fremme kvinnelige tegneserietegnere gjennom blant annet prosjekter som tegneserieantologien "Wimmen's Comix". Hun har skrevet flere bøker med fokus på kvinnelige tegneserietegnere og kvinner i tegneseriene. Robbins arbeidet også på en adopsjon av Sax Rohmers "Dope" for Eclipse Comics og "GoGirl" sammen med tegneren Anne Timmons for Image Comics. På 1980-tallet var hun tegner på den kommersielle tegneserien Wonder Woman for en tid. Robbins designet den kvinnelige tegneseriefiguren Vampirellas kostyme for Forrest Ackerman og Jim Warren. Fagprosa. I tillegg til sine tegneserier har Robbins skrevet en rekke fagbøker, inkludert flere historiebøker med hovedvekt på historien til kvinner i tegneserier. Priser og anerkjennelse. Robbins var den første av tre «kvinner i dalen», "«Ladies of the Canyon»", i Joni Mitchells klassiske sang fra albumet med samme tittel. Trina Robbins vant Prisen for særlig utmerkelse ("Special Achievement Award") fra San Diego Comic Con i 1989 for hennes arbeid på tegneserien "Strip AIDS U.S.A.", en veldedighetsbok som hun skrev sammen Bill Sienkiewicz og Robert Triptow. Gavins Point-demningen. Gavins Point-demningen er en demning med vannkraftverk som regulerer elva Missouri River, beliggende i Yankton County, delstaten Nebraska i USA. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 132 MW, fordelt på tre turbiner. Operatør er USCE. Demningen ligger på grensen til Sør-Dakota, og demmer opp Lewis og Clark-sjøen på 130 km². Rex Perpetuus Norvegiae. Rex Perpetuus Norvegiae (latin for "Norges Evige Konge") er en på 1100-tallet belagt betegnelse for Olav den hellige. Varianter. "Rex Perpetuus Norvegiae", også stavet "Norvegiæ", er idag den vanlige variant av denne betegnelsen. I verket Historia Norvegiæ benyttes varianten "Perpetuus rex Norvegiæ". Opphav. I skriftlige kilder fremgår betegnelsen "Perpetuus rex Norvegiæ" kun i Historia Norvegiæ fra den annen halvdel av 1100-tallet. Det heter i Tronfølgeloven av 1163 at "Der skal ofrast krona etter den kongen som då er fallen frå, for sjela hans, og den skal æveleg hengja der, Gud og den heilage kong Olav til ære, slik det vart lova av kong Magnus, den fyrste kronte kongen i Norge.". Dette ville si at enhver konge som ble kronet etter Norges første kronte konge, Magnus den gode, ville styre kongeriket som Olav den helliges vasall Frank D. Comerford-demningen. Frank D. Comerford-demningen er en demning med vannkraftverk som regulerer elva Connecticut River, beliggende i Grafton County, delstaten New Hampshire i USA. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 140 MW, fordelt på fire turbiner. Operatør er TransCanada Hydro Northeast. Demningen ble anlagt fra 1928 til 1931, og demmer opp Comerford-reservoaret på 4 km². S. C. Moore-demningen. S. C. Moore-demningen er en demning med vannkraftverk som regulerer elva Connecticut River, beliggende i Grafton County, delstaten New Hampshire i USA. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 140 MW, fordelt på fire turbiner. Operatør er TransCanada Hydro Northeast. Demningen ble anlagt fra 1952 til 1956, og demmer opp Moore-reservoaret på 14,1 km², som såvidt går over i Vermont. Yards Creek vannkraftverk. Yards Creek vannkraftverk er et pumpekraftverk i Warren County, delstaten New Jersey i USA. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 453 MW, fordelt på 3 turbiner. Operatør er Jersey Central Power & Light Ltd. Lewiston Niagara vannkraftverk. Lewiston Niagara vannkraftverk er et pumpekraftverk ved elva Niagara River (St. Lawrence), beliggende i Niagara County, delstaten New York i USA. Det stod ferdig utbygd i 1961. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 240 MW, fordelt på tolv turbiner. Operatør er New York Power Authority. Fallhøyden (hydraulig head) er på 33 meter. A Thief Catcher (film). A Thief Catcher er en stumfilm laget av Charlie Chaplin i 1914. Filmen forsvant like etter at den var spilt inn i Hollywood. Høsten 2009 kom filmhistorikeren Paul Gierucki tilfeldig over en filmrull i en antikk trykkoker i et antikvitetsforretning i Michigan. Uten å vite hva filmrullen inneholdt kjøpte han den for 100 dollar. Da han flere måneder senere, i november 2009, tok for seg den ti minutter lange 16 mm filmen for å restaurere den fikk han etter cirka to minutter se Chaplin som en av to politimenn. "A Thief Catcher" ble produsert av Mack Sennett for Keystone Film Company, med Ford Sterling som regissør. Opptakene ble gjort mellom 5. og 26. januar i 1914, og "A Thief Catcher" skal være den tredje filmen Chaplin var involvert i som skuespiller. Han opptrer som politimann i tre minutter av filmen. Filmen ble første gang vist offentlig på Slapsticon Festival i Roslyn, Virginia, like utenfor Washington, DC lørdag 17. juli 2010. Salina vannkraftverk. Salina vannkraftverk er et pumpekraftverk i Mayes County, i nordøstre del av delstaten Oklahoma i USA. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 288 MW, fordelt på seks turbiner. Operatør er Grand River Dam Authority. Pensacola-demningen. Demningen sett fra vest og øst. Pensacola-demningen er en demning med vannkraftverk beliggende i Mayes County, i nordøstre del av delstaten Oklahoma i USA. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 130 MW, fordelt på syv turbiner. Operatør er Grand River Dam Authority. Markham-demningen. Markham-demningen er en demning med vannkraftverk beliggende i Mayes County, i nordøstre del av delstaten Oklahoma i USA. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 120 MW, fordelt på fire turbiner. Operatør er Grand River Dam Authority. Aslak Nils Sara. Aslak Nils Sara (født 5. mars 1934 i Karasjok, død 12. januar 1996 i Kautokeino) var en norsk samisk kjemiker og organisasjonsmann. Han var blant annet sentral i oppbygningen av Nordisk Samisk Institutt og i en rekke samepolitiske organisasjoner. Sara tok cand.real.-graden ved UiO i 1969 med hovedfag i kjemi. Han arbeidet deretter som forskningsassistent og vitenskapelig assistent ved UiO, før han 1972–1973 var avdelingsingeniør ved Miljøverndepartementet. I 1973 ble Sara leder for Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino. i 1986 gikk han over til en stilling i Reindriftens fagselskap A/L Bajos, før han avsluttet yrkeskarrieren som direktør ved Samisk høgskole fra 1994 frem til sin død. Sara var leder for Oslo Sámiid Searvi fra 1967 til 1970, og styremedlem i Norske Samers Riksforbund 1968–1971. Fra 1980 til 1989 var han leder for Norsk Sameråd. Han var også aktiv i lokalpolitikken for Venstre i Kautokeino, og satt i kommunestyret 1991–1995. Sara mottok Nordisk Sameråds ærespris 1995. Lockout Point-demningen. Lockout Point-demningen er en demning med vannkraftverk beliggende i Lane County, i sentrale vestlige deler av delstaten Oregon i USA. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 120 MW, fordelt på tre turbiner. Operatør er USCE. Brasholmen. Brasholmen, (nordsamisk: "Šávkkensuolu") er ei øy i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Brasholmen ligger vest for Revholmen og Skogerøya ved innløpet til Kjøfjorden. Safe Harbor-demningen. Safe Harbor-demningen er en demning med vannkraftverk som regulerer elva Susquehanna River, beliggende i Lancaster County, delstaten Pennsylvania i USA. Demningen er 1 484 m lang og 23 m høy. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 417 MW, fordelt på 14 turbiner. Anlegget ble utbygget 1931–1931. Operatør er et lokalt eierselskap. Dylan Everett. Dylan Everett (født 24. januar 1995), er en barneskuespiller fra Toronto, Canada. Round Butte-demningen. Round Butte-demningen er en demning med vannkraftverk som regulerer elva Deschutes River, en sørlig bielv til Columbia River, beliggende i Jeffersen County, delstaten Oregon i USA. Demningen er 442 m lang og 130 m høy. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 338 MW, fordelt på tre turbiner. Anlegget ble utbygget 1960–1964. Operatør er Portland General Electric Co. Seneca vannkraftverk. Seneca vannkraftverk er et pumpekraftverk beliggende i Warren County, delstaten Pennsylvania i USA. Det nytter vann fra et kunstig reservoar på en høyde over Allegheny River, hvor Kinzuademningen skaper nedre reservoar i selve elva. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 435 – 451 MW, fordelt på tre turbiner. Anlegget ble utbygget 1965–1970. Operatør er FirstEnergy Corp. Kinzuademningen. Kinzuademningen er en demning beliggende i Warren County, delstaten Pennsylvania i USA. Denregulerer Allegheny River, hvor den skaper Allegheny-reservoaret, også kjent som Kinzuasjøen, på hele 85,7 km². Det tjener som nedre reservoar for Seneca vannkraftverk, som er et pumpekraftverk uten direkte operativ tilknytning til demningen. Demningen er 578 m lang og 55 m høy, og inntil 379 m tykk ved sokkelen. Den er en av de største demninger i det østre USA. Anlegget ble utbygget 1960–1965. Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll. Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll er et norsk statlig kontrollorgan som fører tilsyn med politiets og påtalemyndighetens bruk av kommunikasjonskontroll. Utvalget kontrollerer at bruken av kommunikasjonskontroll skjer innenfor rammen av lov og instrukser, og skal sørge for at bruken av begrenses mest mulig. Utvalget behandler ikke saker som hører inn under Politiets sikkerhetstjeneste siden disse kontrolleres av et eget kontrollorgan, EOS-utvalget. Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll vurderer innberetninger fra politidistriktene og undersøker klager fra enkeltpersoner og organisasjoner som mener seg urettmessig utsatt for kommunikasjonskontroll. Utvalget kan også, på eget initiativ, ta opp ethvert forhold om politiets og påtalemyndighetens bruk av kommunikasjonskontroll som det finner grunn til å behandle. Kontrollutvalget oppnevnes av Kongen i statsråd og er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Fairfield vannkraftverk. Fairfield vannkraftverk er et pumpekraftverk beliggende i Fairfield County, delstaten Sør-Carolina i USA. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 576 MW, fordelt på åtte turbiner. Operatør er South Carolina Electric & Gas Co. Lausklubben. Lausklubben, (nordsamisk: "Juvrrit") er ei øy i Nesseby og Sør-Varanger kommuner i Finnmark. Lausklubben ligger i Varangerfjorden på kommunegrensa mellom Nesseby og Sør-Varanger. Strom Thurmond-demningen. (James) Strom Thurmond-demningen, tidligere kjent som "Clarks Hill-demningen" er en demning med vannkraftverk beliggende i McCormick County, delstaten Sør-Carolina i USA, på grensen mot Georgia. Det nytter vann fra Savannah River, hvor den skaper Strom Thurmond-sjøen på hele 288 km². Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 362-380 MW, fordelt på syv turbiner. Årsproduksjonen er 700 GWh. Demningen er 1 730 m lang og 61 m høy. Anlegget ble utbygget 1946–1954. Operatør er USCE. Sør-Carolina endret navnet på demningen i 1988, ved å kalle den opp etter senator Strom Thurmond, mens den tidligere bar navnet til byen Clarks Hill. Mange i Georgia foretrekker fortsatt dette navnet. Sjøholmen. Sjøholmen, (nordsamisk: "Várjavuonsuolu") er ei øy i Nesseby kommune i Finnmark. Sjøholmen ligger innerst i Varangerfjorden, like sørvest for kirkestedet Nesseby. Saluda-demningen. Saluda-demningen er en demning med vannkraftverk beliggende i Lexington County, delstaten Sør-Carolina i USA. Det nytter vann fra Saluda River, hvor den skaper Murray-sjøen på hele 200 km². Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 207 MW, fordelt på fem turbiner. Årsproduksjonen er 245 GWh. Demningen er 2 400 m lang og 61 m høy. Anlegget ble utbygget 1927–1930. Operatør er South Carolina Electric & Gas Co. Keowee-demningen. Keowee-demningen er en demning med vannkraftverk beliggende i Keowee County, delstaten Sør-Carolina i USA. Det nytter vann fra Keowee – en bielv til Savannah River, og skaper Keowee-sjøen på 74,35 km². Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 158 MW, fordelt på to turbiner. Operatør er Duke Energy. Lille Vadsøya. Lille Vadsøya er er øy i Vadsø kommune i Finnmark. Lille Vadsøya ligger i Varangerfjorden sørvest for Vadsø sentrum. Vadsøya. Vadsøya er ei øy i Vadsø kommune i Finnmark. Vadsøya ligger like ved Vadsø sentrum og har gitt navn til byen. Jefferies-demningen. Jefferies-demningen, tidligere kjent som "Pinopolis-demningen", er en demning med vannkraftverk beliggende i Berkeley County, delstaten Sør-Carolina i USA. Det nytter vann ved Tailrace Canal fra Cooper River, som er det vestre utløpet av Santee River, og skaper Moultrie-sjøen på hele 240 km². Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 133 MW, fordelt på fem turbiner. Demningen er 1 730 m lang og 61 m høy. Anlegget ble bygget 1939–1942. Operatør er South Carolina Public Service Authority. Anlegget inngår i Santee Cooper-prosjektet og var det første anlegget. Det er siden bygget et oljekraftverk på 393 MW med to turbiner ved siden av vannkraftverket. Navnet på vannkraftverket og demningen ble endret i 1966 og oppkalt etter senator Richard M. Jefferies. Lille Ekkerøy. Lille Ekkerøy (fra samisk "Ižžot") er ei øy i Varangerfjorden i Vadsø kommune i Finnmark, ca 15 km øst for byens sentrum. I 1953 ble det skutt en isbjørn på øya, det er siste gang en isbjørn har vært sett i Finnmark. Big Bend-demningen. Big Bend-demningen er en demning med vannkraftverk beliggende i Buffalo County, delstaten Sør-Dakota i USA. Det regulerer Missouri River, og skaper Sharpesjøen på 230,2 km². Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 494 MW, fordelt på åtte turbiner. Demningen er 3 220 m lang og 29 m høy, og ligger 130 km nedenfor Oahe-demningen, som demmer opp den ovenforliggende Oahesjøen i Missouri-elva. Operatør er USCE. Utbyggingen skjedde fra 1959 til 1966. Fort Randall-demningen. Fort Randall-demningen er en demning med vannkraftverk beliggende i Charles Mix County, delstaten Sør-Dakota i USA. Det regulerer Missouri River, og skaper Francis Case-sjøen på hele 413 km². Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 320 MW, fordelt på åtte turbiner. Operatør er USCE. Utbyggingen skjedde fra 1946 til 1956. Pickwick Landing-demningen. Pickwick Landing-demningen er en demning med vannkraftverk beliggende i Hardin County, delstaten Tennessee i USA. Det regulerer Tennessee River, og skaper Pickwicksjøen (Pickwick Lake) på 174 km². Dette reservoaret strekker seg opp til neste demning oppe i elva – Wilson-demningen. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 240 MW, fordelt på seks turbiner. Demningen er 2 352 m lang og 34 m høy. Operatør er Tennessee Valley Authority. Utbyggingen skjedde fra 1935 til 1938. Watts Bar-demningen. Watts Bar-demningen er en demning med vannkraftverk beliggende i Rhea County, delstaten Tennessee i USA. Det regulerer Tennessee River, og skaper Watts Bar-sjøen (Watts Bar Lake) på 158 km². Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 167 MW, fordelt på 5 turbiner. Demningen er 900 m lang og 43 m høy. Operatør er Tennessee Valley Authority. Utbyggingen skjedde fra 1939 til 1942. Chickamauga-demningen. Chickamauga-demningen er en demning med vannkraftverk beliggende i Rhea County, delstaten Tennessee i USA. Det regulerer Tennessee River, og skaper Chickamaugasjøen (Chickamauga Lake) på 53,85 km². Dette reservoaret strekker seg 95 km oppover elva til Watts Bar-demningen. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 142 – 159 MW, fordelt på fire turbiner. Demningen er 1 800 m lang og 39 m høy. Nedenfor dammen starter Nickajacksjøen (Nickajack Lake), som skapes av Nickajack-demningen. Operatør er Tennessee Valley Authority. Utbyggingen skjedde fra 1936 til 1940. Nickajack-demningen. Nickajack-demningen er en demning med vannkraftverk beliggende i Marion County, delstaten Tennessee i USA. Det regulerer Tennessee River, og skaper Nickajacksjøen (Nickajack Lake) på 43,42 km². Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 104 MW, fordelt på fem turbiner. Demningen er 1,148 m lang og 25 m høy. Ovenfor reservoaret starter neste reservoar – Chickamaugasjøen (Chicamauga Lake) – som skapes av Chickamauga-demningen. Operatør er Tennessee Valley Authority. Utbyggingen skjedde fra 1964 til 1967. Last Train Home (Pat Metheny Group). "Last Train Home" er en instrumentallåt av Pat Metheny Group fra albumet "Still Life (Talking)" spilt inn i 1987. Albumet solgte over 500 000 eksemplarer og vant en Grammy. Låten er skrevet av gitarist og frontfigur i gruppen, Pat Metheny. Last Train Home. Last Train Home kan referere til Calderwood-demningen. Calderwood-demningen er en demning med vannkraftverk beliggende i Blount County, delstaten Tennessee i USA. Den regulerer Little Tennessee River, 71 km ovenfor utløpet i Tennessee River. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 156 MW, fordelt på tre turbiner. Demningen er 279 m lang og 71 m høy. Operatør er Tennessee Valley Authority mens eier er Alcoa-Tapoco. Kraftverkene i denne delen av Tennessee Rivers sideelv "Litte Tennessee River" ble startet av Alcoa før TVA ble dannet, og skulle støtte aluminiumsverket i området. Utbyggingen skjedde fra 1927 til 1930. Douglas-demningen. Douglas-demningen er en demning med vannkraftverk beliggende i Sevier County, delstaten Tennessee i USA. Det regulerer French Broad River, som er kilden til Tennessee River, og skaper Douglassjøen (Douglas Lake) på 115 km². Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 146 MW, fordelt på fire turbiner. Demningen er 520 m lang og 62 m høy. Operatør er Tennessee Valley Authority. Utbyggingen skjedde fra 1942 til 1943. Fort Loudoun-demningen. Fort Loudoun-demningen er en demning med vannkraftverk beliggende i Loudon County, delstaten Tennessee i USA. Den regulerer French Broad River (øvre Tennessee River), og skaper den 80 km lange Fort Loudoun-sjøen (Fort Loudoun Lake) på 59 km². Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 144 MW, fordelt på fire turbiner. Demningen er 1 280 m lang og 37 m høy. Operatør er Tennessee Valley Authority. Utbyggingen skjedde fra 1940 til 1943. Cherokee-demningen. Foto av anlegget fra 1940-årene. Cherokee-demningen er en demning med vannkraftverk beliggende i Jefferson County, delstaten Tennessee i USA. Den regulerer Holston River (øvre Tennessee River), og skaper den 80 km lange Cherokeesjøen (Cherokee Reservoir) på 116,5 km². Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 135 MW, fordelt på fire turbiner. Demningen er 2 060 m lang og 53 m høy. Operatør er Tennessee Valley Authority. Utbyggingen skjedde fra 1940 til 1941. Center Hill-demningen. Center Hill-demningen er en demning med vannkraftverk beliggende i DeKalb County, delstaten Tennessee i USA. Den regulerer Caney River (øvre Cumberland River), og skaper den 103 km lange Center Hill-sjøen (Center Hill Lake) på 74 km². Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 135 MW, fordelt på tre turbiner. Demningen er 79 m høy. Operatør er USCE. Utbyggingen skjedde fra 1945 til 1948. Norris-demningen. Norris-demningen er en demning med vannkraftverk beliggende i Anderson County, delstaten Tennessee i USA. Den regulerer Clinch River (øvre Tennessee River), og skaper den 117 km lange Norrissjøen (Norris Lake) på 137 km². Det er det største kunstige reservoar på noen sideelv til Tennessee River. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 131 MW, fordelt på to turbiner. Demningen er 570 m lang og 81 m høy. Operatør er Tennessee Valley Authority. Utbyggingen skjedde fra 1933 til 1936. Smith Mountain-demningen. Smith Mountain-demningen er en demning med pumpekraftverk beliggende i Franklin County, delstaten Virginia i USA. Den regulerer Roanoke River, og skaper Smith Mountain-sjøen (Smith Mountain Lake) på 83 km². Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 348 – 656 MW, fordelt på opprinnelig tre turbiner (totalt fem generatorer). Demningen er 248 m lang og 71 m høy. Operatør er Appalachian Power Co. Utbyggingen skjedde fra 1960 til 1963, med endelig kraftverksutbygging ferdig i 1979 (femte generator). Selve pumpekraftverket er på 238 MW, resten ytes i demningens eget kraftverk. John H. Kerr-demningen. John H. Kerr-demningen er en demning med pumpekraftverk beliggende i Mecklenburg County, delstaten Virginia i USA. Den regulerer Roanoke River, og skaper den 117 km lange Kerrsjøen (Kerr Lake) på 200 km², delstatens største. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 208 – 238 MW, fordelt på ni turbiner. Årsproduksjonen er 427 GWh. Demningen er 848 m lang og 43 m høy. Operatør er USCE Co. Utbyggingen skjedde fra 1947 til 1953. Ross-demningen. Ross-demningen, opprinnelig kalt "Ruby-demningen", er en demning med pumpekraftverk beliggende i Whatcom County, delstaten Washington i det vestre USA. Den regulerer Skagit River, og skaper den 37 km lange Ross-sjøen (Ross Lake) på 49 km², som strekker seg inn i British Columbia (Canada). Nedenfor Rss-demningen ligger i rekkefølge Diablo-demningen og Gorge-demningen. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 360 MW, fordelt på fire turbiner. Demningen er 400 m lang og 160 m høy. Operatør er Seattle by. Utbyggingen skjedde fra 1937 til 1949. Mossyrock-demningen. Mossyrock-demningen er en demning med pumpekraftverk beliggende i Lewis County, delstaten Washington i det vestre USA. Den regulerer Cowlitz River som er en sørvestlig sideelv i Columbia River, og skaper den 38 km lange Riffesjøen (Riffe Lake) på 48 km². Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 300 MW, fordelt på to turbiner. Demningen er 502 m lang og 185 m høy. Operatør er Tacoma by. Utbyggingen skjedde fra 1965 til 1968. Edwin McMillan. Edwin Mattison McMillan (født 18. september 1907 i Redondo Beach, California, død 7. september 1991 i El Cerrito, Contra Costa County, California) var en amerikansk fysiker og kjemiker. Han fremstilte neptunium i 1940 og oppdaget senere plutonium. Han mottok Nobelprisen i kjemi i 1951, sammen med Glenn T Seaborg, for deres oppdagelser innenfor de transurane grunnstoffenes kjemi. Swift-demningen. Swift-demningen, også kjent som "Swift 1" og "Swift 2", er en demning med vannkraftverk beliggende i Skamania County, delstaten Washington i det vestre USA. Den regulerer Lewis River som er en sørvestlig sideelv i Columbia River, og skaper Swiftsjøen (Swift Reservoir) på 18,7 km². Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 240 MW, fordelt på to turbiner. Demningen er 640 m lang og 126 m høy. Operatør er PacifiCorp. Utbyggingen skjedde fra 1955 til 1958. Gorge-demningen. Gorge-demningen er en demning med vannkraftverk beliggende i Whatcom County, delstaten Washington i det vestre USA. Den regulerer Skagit River. Anlegget ligger nedenfor Ross-demningen og Diablo-demningen. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 207 MW, fordelt på fire turbiner. Operatør er Seattle by. Utbyggingen skjedde fra 1921 til 1924. Richard Laurence Millington Synge. Richard Laurence Millington Synge (født 28. oktober 1914 i Liverpool, Merseyside, død 18. august 1994 i Norwich, Norfolk) var en britisk biokjemiker. Han mottok Nobelprisen i kjemi i 1952. Diablo-demningen. Diablo-demningen er en demning med vannkraftverk beliggende i Whatcom County, delstaten Washington i det vestre USA. Den regulerer Skagit River. Anlegget ligger nedenfor Ross-demningen og like ovenfor Gorge-demningen. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 153 MW, fordelt på to hovedturbiner og to meget små hjelpeturbiner. Operatør er Seattle by. Demnignen er 119 m høy. Utbyggingen skjedde fra 1927 til 1930. Mayfield-demningen. Mayfield-demningen er en demning med vannkraftverk beliggende i Lewis County, delstaten Washington i det vestre USA. Den regulerer Cowlitz River som er en sørvestlig sideelv i Columbia River, og skaper Mayfieldsjøen (Lake Mayfield). Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 162 – 164 MW, fordelt på fire turbiner. Demningen er 260 m lang og 56 m høy. Operatør er Tacoma by. Utbyggingen skjedde fra 1960 til 1963. Vincent du Vigneaud. Vincent du Vigneaud (født 18. mai 1901 i Chicago, Cook County, Illinois, død 11. desember 1978 i Ithaca, New York) var en amerikansk biokjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1955. Han ble også tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award i 1948. Cowlitz Falls-demningen. Cowlitz Falls-demningen er en demning med vannkraftverk beliggende i Lewis County, delstaten Washington i det vestre USA. Den regulerer Cowlitz River som er en sørvestlig sideelv i Columbia River. Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 70 MW, fordelt på to turbiner. Demningen er 210 m lang og 43 m høy. Operatør er Lewis County. Utbyggingen skjedde fra 1991 til 1994. Merwin-demningen. Merwin-demningen er en demning med vannkraftverk beliggende i Cowlitz County, delstaten Washington i det vestre USA. Den regulerer Lewis River som er en sørvestlig sideelv i Columbia River, og skaper Merwinsjøen (Lake Merwin) på 15,9 km². Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 151 MW, fordelt på fire turbiner. Demningen er 381 m lang og 95 m høy. Operatør er PacifiCorp. Utbyggingen skjedde fra 1928 til 1931. Yale-demningen. Yale-demningen er en demning med vannkraftverk beliggende i CowlitzCounty, delstaten Washington i det vestre USA. Den regulerer Lewis River som er en sørvestlig sideelv i Columbia River, og skaper Yalesjøen (Yale Lake) på 15,3 km². Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 151 MW, fordelt på 2 turbiner. Demningen er 457 m lang og 98 m høy. Den ligger ovenfor Merwin-demningen. Operatør er PacifiCorp. Utbyggingen skjedde fra 1950 til 1953. Flaming Gorge-demningen. Flaming Gorge-demningen er en demning med vannkraftverk beliggende i Daggett County, delstaten Utah i det vestre USA, nær grensen til Wyoming. Den regulerer Green River som er en sideelv til Colorado, og skaper Flaming Gorge-sjøen (Flaming Gorge Reservoir) på 170 km². Kraftverket har en installert produksjonskapasitet på 152 MW, fordelt på tre turbiner. Demningen er 360 m lang og 153 m høy. Operatør er USBR. Utbyggingen skjedde fra 1958 til 1964. Alexander Robertus Todd. Alexander Robertus Todd (født 2. oktober 1907 i Glasgow, død 10. januar 1997 i Cambridge, Cambridgeshire) var en britisk kjemiker. Han mottok Nobelprisen i kjemi i 1957 for sitt arbeid med nukleinsyrer innen genteknologien. i 1962 ble han utnevnt til baron på livstid, og ble deretter titulert Lord Todd. Todd fremstilte vitaminene tiamin (vitamin B1), kobalamin (vitamin B12) og alfatokoferol (vitamin E) syntetisk Han var professor i Manchester i perioden 1938–1944 og i Cambridge 1944–1971. Willard Libby. Willard Frank Libby (født 17. desember 1908 i Grand Walley, Garfield County, Colorado, død 8. september 1980 i Los Angeles, California) var en amerikansk professor i kjemi. Han mottok Nobelprisen i kjemi i 1960 for sin oppdagelse av karbondatering for biologisk materiale basert på følgende reaksjon: "n" + 14N → 14C + 1H. 12. oktober 1960 ble han innvalgt som utenlandsk representant av Kungliga Vetenskapsakademien. Kunståret 1604. Kunståret 1604 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1604. Keep the Home Fires Burning. «Keep the Home Fires Burning ('Till the Boys Come Home)» er en britisk patriotisk sang fra den første verdenskrig. Melodien ble skrevet av Ivor Novello i 1914. Teksten ble skrevet av Lina Gilbert Ford, hvis mellomnavn noen ganger ble trykket som "Guilbert". Sangen ble første gang publisert som «'Till the Boys Come Home» 8. oktober 1914 av Ascherberg, Hopwood, and Crew i London Et nytt opplag ble trykket i 1915 under navnet «Keep the Home Fires Burning». Sangen ble meget populær i Storbritannia under den første verdenskrig. James F. Harrison spilte inn «Keep the Home Fires Burning» på plate i 1915, noe også Stanley Kirby gjorde i 1916. En annen populær innspilling ble fremført av tenoren John McCormick i 1917. Han var også den første til å spille inn «It's a Long Way to Tipperary». Norsk versjon. Den norske tittelen er «Når I kommer hjem». Lichtenberg stasjon. Lichtenberg stasjon er en stasjon på Berlins forstadsbane, Berlins undergrunnsbane, trikk og regionaltoglinjer. Den befinner seg i bydel Lichtenberg. I DDR-tiden var det den viktigste fjernjernbanen i Berlin. Daglig betjener den rundt 85 000 reisende som beveger seg i de østlige og nordlige delene av Berlin. Dessuten betjener den fortsatt noen fjernnatttog. Trivia. Stasjonen er nærmeste avstigningsstasjon for reisende som ønsker å besøke severdigheten Zentralfriedhof Friedrichsfelde der man blant annet finner æreslunden der gravstedet til Rosa Luxemburg og andre kjente revolusjonære befinner seg; Sosialistenes minnested ("Gedenkstätte der Sozialisten"). Meixianhua. Meixianhua (kinesisk: 梅县话, pinyin: "Méixiànhuà") er den variant av språket hakka som dominerer i byprefekturet Meizhou nelt nordsøst i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Denne dialekten, en av svært mange innen språket hakka, oppfattes "de facto" som prestisjedialekt og standard. Polanskis Skyggen. "Polanskis Skyggen" (originaltittel: "The Ghost Writer") er en mystery-thrillerfilm fra 2010, som er basert på Robert Harris' bok "Skyggen" (originaltittel: The Ghost"). Filmen ble regissert av Roman Polanski som sammen med Harris skrev manuskriptet til filmen. Ewan McGregor og Pierce Brosnan spiller hovedrollene. 13. etappe av Tour de France 2010. 13. etappe av Tour de France 2010 ble kjørt 17. juli 2010 og gikk fra Rodez til Revel. 1. klatring (Côte de Mergals). 4. kategori stigning etter 24 km 2. klatring (Côte de Bégon). 4. kategori stigning etter 31,5 km 3. klatring (Côte d'Ambialet). 3. kategori stigning etter 72 km 4. klatring (Côte de Puylaurens). 4. kategori stigning etter 125 km 5. klatring (Côte de Saint-Ferréol). 3. kategori stigning etter 188,5 km Eksterne lenker. 13 Magnetlås. En magnetlås er en elektromagnetisk lås som kan styres ved å kontrollere spenningstilførsel. Bruksområder. Magnetlåser har flere bruksområder, men er mest utbredt til avlåsing av dører og porter. I tilfeller der det er vanskelig å montere låskasse i en dør (f. eks. glassdører) vil en magnetlås være et alternativ. Oppbygging og funksjon. En magnetlås består av en elektromagnet og en metallisk ankerplate som festes henholdsvis på dørkarm og dørblad. Ved tilførsel av elektrisk spenning til elektromagneten vil det dannes et magnetisk felt som holder ankerplaten fast. Når spenningstilførselen til elektromagneten brytes, vil magnetfeltet raskt svekkes slik at ankerplaten kan frigjøres og døren kan åpnes. Normalt har magnetlåser en holdekraft på mellom 2500 og 6000 Newton. Sikkerhet. Fordi det er nødvendig med kontinuerlig tilførsel av spenning for å opprettholde magnetfeltet fra elektromagneten, vil en magnetlås alltid ha "omvendt funksjon" (engelsk "fail safe"). Dette betyr at en dør eller port med magnetlås vil være låst så lenge det tilføres spenning, og åpne når spenningstilførselen brytes. Følgelig vil man da oppleve at døren eller porten blir stående ulåst ved strømbrudd. Dette er årsaken til at magnetlåser ikke tilfredsstiller FG-kravene til avlåsing mht innbruddssikkerhet. Ofte benyttes magnetlås sammen med annen avlåsing, f.eks. som supplement til panikkbeslag for å forhindre at rømningsdører benyttes som gangdører. Når spenningstilførselen til magnetlåsen da er koblet via brannsentral, vil rømningsdørene kunne åpnes ved utløst brannalarm. I Saw Mommy Kissing Santa Claus. «I Saw Mommy Kissing Santa Claus» er en amerikansk julesang med melodi og tekst av Tommie Connor. Den ble opprinnelig spilt inn på plate av barnestjernen Jimmy Boyd. Sangen ble bestilt av Neiman Marcus til å promotere varemagasinets julekort. Det inneholdt en originalskisse av kunstneren Perry Barlow, som tegnet for The New Yorker i flere tiår. Sangen beskriver en scene hvor et barn smøg seg ned fra soveværelset og så sin mor kysse julenissen (formodentlig faren i julenissekostyme). Boyds plate ble forbudt av den romersk-katolske kirken i Boston da den ble utgitt på grunn av at den blandet kyssing med jul og bortså fra den kjensgjerningen at mistelteinen, som mange par kysser under, tradisjonelt henger i mange hjem i julehøytiden. Boyd, 13 år gammel, ble fotografert da han møtte erkebiskopen for å forklare sangen. Etter møtet ble forbudet hevet. Coverversjoner. Populære versjoner av sangen ble spilt inn på plate av Molly Bee, The Jackson Five og The Ronettes. The Cheetah Girls, Rica Fukami, John Mellencamp og the Secret Chiefs 3 har også spilt den inn på plate. Norsk versjon. Philip A. Kruse har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Jeg så mamma kysse nissen». Listeplasseringer. Originalinnspillingen med Jimmy Boyd nådde førsteplassen på Billboard Best Sellers In Stores-listen i 1952 og førsteplassen på Cash Box Best Selling Records-listen 3. januar 1953. Kurér (radioapparat). Radionette Kurér utgave nr. 2, lett gjenkjennelig med sine runde hjørner. Kurér var et bærbart radioapparat produsert av den norske radiofabrikken Radionette, startet av Jan Wessel fra 1928. Den første Kurérmodellen ble lansert i 24. april 1950. Kurér hadde fire direkteglødete radiorør og høyttaler med permanentmagnet. Den hadde fire bølgebånd: langbølge, mellombølge, fiskeribølge og kortbølge. Den var tenkt som en reiseradio som også kunne brukes hjemme og kunne forsynes fra både lysnettet og en batteriblokk med 90 V og 1.5 V spenninger. Vekten var 7.6 kg med batteriet. Knapt 700 eksemplarer ble laget av modell nr. 1, som ble kalt "firkantkurér" på grunn av de skarpe hjørnene. Modell nr. 2 med runde hjørner ble produsert frem til 1958. Modellen Kurér var en stor suksess og det ble produsert tilsammen 224.000 eksemplarer. Den ble også eksportert til over 60 land, først til Thailand. Modell 2 ble levert nesten 40 forskjellige farver, nyanser og mønstre. I 1958 kom utgaven kalt Kurér Transi som brukte transistorer og ble drevet av vanlige 1.5 V lommelyktbatterier. Den slo ikke så godt an. Stanford Moore. Stanford Moore (født 4. september 1913 i Chicago, Illinois, død 23. august 1982 i New York City, New York) var en amerikansk biokjemiker. Han mottok Nobelprisen i kjemi i 1972, sammen med William H. Stein, for deres bidrag til forståelsen av sammenhengen mellom kjemisk struktur og katalytisk aktivitet i det aktive senteret av ribonuklease molekyler. Frihetsmedaljen. Frihetsmedaljen (engelsk: "Medal of Freedom") er en medalje innstiftet av USAs president Harry Truman 6. juli 1945 til belønning av fortjenester av USAs krigsinnsats og sikkerhetsinteresser. Den ble tildelt for innsats i andre verdenskrig og i senere kriger. Medaljen kunne tildeles amerikanere som ikke tjenestegjorde i de væpnede styrker og utlendinger det ikke passet å tildele annen, militær utmerkelse. I 1963 omgjorde president Kennedy Frihetsmedaljen til Presidentens frihetsmedalje, som i tillegg til nytt navn også fikk nytt utseende og ble gjort til USAs fremste sivile utmerkelse. Tildeling av Frihetsmedaljen holdt da opp. Utforming. Medaljens advers viser hodet av Frihetsstatuen, en statue som siden 1863 har stått på toppen over kuppelen i Kongressbygningen i Washington, DC. Statuen viser en klassisk kvinnefigur, med en hjelm utformet som en ørn, med fjær som i indianske krigeres hodepryd og med en krans av stjerner. Langs medaljens nedre kant står innskriften «FREEDOM» i en bue. Reversen er prydet av Frihetsklokken fra Philadelphia og omskriften «UNITED • STATES • OF • AMERICA •». Medaljen er opphengt i et rødt bånd, som i midten har fire smale striper i hvitt. Palmegrener i gull, sølv eller bronse på båndet markerer hvilken klasse medaljen er tildelt i. Medaljebåndet for laveste klasse er uten markering. Tildeling. Frihetsmedaljen ble tildelt etter beslutning av USAs utenriksminister, forsvarsminister og marineminister, samt av andre tjenestemenn disse ministrene bemyndiget. Hvert departement hadde sine egne bestemmelser og kriterier for tildeling. Medaljen kunne tildeles borgere av USA, såfremt disse ikke tilhørte de væpnede styrker. Også andre lands borgere kunne motta medaljen. Amerikanere ble tildelt medaljen uten palme, mens utlendinger kunne tildeles medaljen i alle dens fire trinn. Frihetsmedaljen ble tildelt for fortjenester av USAs krigsinnsats og de alliertes sak i andre verdenskrig. Innsats fra og med 6. desember 1941, dagen før Japans angrep på USA i Pearl Harbor fant sted, kunne komme i betraktning som grunnlag for tildeling. For utlendinger kunne også bistand til amerikanske soldater, motstandsarbeid og etterretningsinnsats ligge til grunn for tildeling. I president Eisenhowers periode ble Frihetsmedaljen i økende grad benyttet for å hedre ledende politikere og tjenestemenn for bidrag til den nasjonale sikkerhet og medaljen ble også tildelt internasjonale personligheter på samme felt, inkludert NATOs generalsekretær. Medaljens tilknytning til sikkerhetsfeltet sto i vegen for å benytte den til å belønne sivil innsats for samfunn, vitenskap og kultur og under president Kennedy ble Frihetsmedaljen erstattet av Presidentens frihetsmedalje. Den siste tildeling av Frihetsmedaljen fant sted i 1962, til en kameramann i NBC, som hadde sittet 15 måneder i fangenskap hos Pathet Lao. Norske innehavere. Frihetsmedaljen ble tildelt en rekke nordmenn for innsats under andre verdenskrig. Både militær og sivil innsats ble hedret. Lauritz Sand ble tildelt Frihetsmedaljen med gullpalme. Eivind Berggrav, Knut Haukelid, Max Manus, Joachim Rønneberg og Gunnar Sønsteby ble tildelt Frihetsmedaljen med sølvpalme. Blant mottagerne av medaljen med bronsepalme er Kasper Idland, Fredrik Kayser, Jens-Anton Poulsson, Hans Storhaug og Leif Tronstad. Frihetsmedaljens fjerde klasse (uten palmer) ble tildelt blant andre Ingvald Eidsheim, Håkon Kyllingmark, Leif Larsen og Odd Sørli. Medaljen tilfalt også nordmenn i utlandet. Alf Holthe, som var los i Shanghai, hjalp soldater fra USA som flyktet fra japansk krigsfangenskap og ble for dette tildelt medaljen med bronsepalme. En nordmann, legen Herman Ramstad, som var sjef for det norske feltsykehuset i Korea, ble hedret med Frihetsmedaljen med bronsepalme for innsats i Koreakrigen. William Howard Stein. William Howard Stein (født 25. juni 1911 i New York City, New York, død 2. februar 1980 på samme sted) var en amerikansk biokjemiker. Han mottok Nobelprisen i kjemi i 1972, sammen med Stanford Moore, for deres bidrag til forståelsen av sammenhengen mellom kjemisk struktur og katalytisk aktivitet i det aktive senteret av ribonuklease molekyler. Nødbeslag. Et nødbeslag er en mekanisme som enkelt åpner en rømningsdør ved en nødsituasjon. Det skilles mellom nødutgangsbeslag og panikkbeslag. En viktig årsak til at nødbeslag benyttes er for å ivareta innbruddssikkerheten også ved en rømningssituasjon. I slike tilfeller ønsker man gjerne at bygget skal kunne rømmes effektivt samtidig som det ikke skal være mulig å ta seg inn i bygget dersom det skulle utløses falsk brannalarm når det ikke befinner seg personer i bygget. Siden nødbeslag ikke ivaretar tilbakerømning tilstrekkelig, finner man dette nesten utelukkende på ytterdører. Nødutgangsbeslag. Rent mekanisk fungerer et nødutgangsbeslag tilsvarende en espagnolettlås, der låsetapper i topp og bunn av dørbladet låser dette fast i dørkarmen. Ved betjening med håndtak eller trykkplate frigjøres disse og døren kan åpnes. Dersom personene som oppholder seg i et bygg er kjent med rømningsveier og betjening av disse, og det dermed ikke er stor fare for at det oppstår panikk, vil nødutgangsbeslag være tilstrekkelig for å ivareta rømningssikkerheten. Panikkbeslag. Et panikkbeslag kan enten låses ved hjelp av låsetapper inne i dørbladet, eller ved utvendige låsetapper. Disse kan utløses ved at man presser inn en list som monteres vertikalt på dørbladet i ca. en meters høyde. I bygninger i risikoklasse 5 eller 6 hvor det er krav om ett-greps rømning vil panikkbeslag være tilfredsstillende når det dekker minst 60 % av dørens bredde. På rømningsdører som ikke brukes som gangdører benyttes ofte en magnetlås i tillegg for å forhindre at publikum åpner døren ved hjelp av panikkbeslaget. The Loch Ness Mouse. The Loch Ness Mouse er et norsk popinspirert band med tilholdssted i Oslo, dannet i 1992. Bandet ble startet av brødreparet Ole Johannes Åleskjær, vokalist og gitarist, og Jørn Oddvar Åleskjær, gitarist, fra Hemnes i Høland, sammen med trommeslageren Bryan Hayes og bassisten Morten Holmqvist. De ga ut EP-en "From The Countryside for Perfect Pop" i 1993, men først fem år senere kom debutalbumet "Flair For Darjeeling". I 1997 overtok Emil Nikolaisen trommestikkene, og rundt årtusenskiftet ble EP-ene "Ceylon Sailor" utgitt i Norge og "Busman’s Holiday" i USA. Bandet hadde nå gjennomgått et ganske radikalt stilskifte, og var nå mer inspirert av amerikansk vestkystpop fra 1970-tallet, som for eksempel Steely Dan og Fleetwood Mac. Nikolaisen sluttet i 2002, da han fikk nok å gjøre i Silver. Hans plass ble overtatt av søsteren Hilma Nikolaisen. Samme år begynte Helga Trømborg på keyboards, men i 2003 ble The Loch Ness Mouse en kvintett, da Holmqvist sluttet. Henriette Akerholt kom inn som trommeslager, mens Hilma Nikolaisen gikk over til å spille bass. Dette var også besetningen på deres tredje album, "11-22" som ble utgitt i oktober 2005. De tidligere medlemmene Emil og Hilma Nikolaisen bidro også på innspillingen, i tillegg til vokal-pålegg av Elvira Nikolaisen og Maria Solheim. The Loch Ness Mouse består nå av åtte medlemmer, deriblant vokalist Christina Høgetveit Staxrud, og på albumet "New Graffiti" foretok bandet nok en gang et stilskifte. På dette albumet har gruppa også med gjesteopptredener med blant andre soulsangeren Myrna Braza og rapperen Stella Mwangi. Plata ble produsert av Ruben Dalen og Ole Johannes Åleskjær. Anne Lande. Anne Lande er en norsk artist, sanger og tekstforfatter, psykoterapeut og veileder. Hun ga sammen med pianist, komponist og arrangør Per Husby ut albumene "Sakte sanger" i 2006 og "Helt nær" i 2009. Duoen Lande/Husby har arbeidet sammen siden 2004 og de har spilt et stort antall konserter sammen i kulturhus, teater, litteraturfestivaler, jazz- og viseklubber landet rundt og i sosialinstitusjoner og kirker. Deres musikalske uttrykk kan beskrives som en blanding av jazz og viser med uttrykksfulle tekster. De utvider ofte bandet med Konrad Kaspersen på bass og Odd André Elveland (saxofon) / Ole Jørn Myklebust (trompet). Lande har i flere år også samarbeidet med Anders Aarum og Stig Hvalryg i kaféensemblet «Largoland» og deres konsertserie "Sakte Søndag". Utgivelser. Anne Lande og Anders Aarum, "Avspenning" (TRS, Sunnaas 2000) Bao'an hakka. Bao'an hakka (tradisjonell kinesisk: 寳安客家話, forenklet kinesisk: 宝安客家话, pinyin: "Bǎo'ān kèjiāhuà") er en dialekt av språket hakka som tidligere ble talt i nesten hele det nåværende Shenzhen i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Den sterke tilvandringen av blant annet fabrikkarbeidere fra de forskjelligste deler av Kina har overveldet dialekten i de sentrale deler av Shenzhen, men den er i bruk blant endel innbyggere i distriktene Bao'an og Longgang. Dialekten dapenghua helt øst i Shenzhen, på halvøya Dapengbandao, er sterkt påvirket av "bao'an hakka". Prosjektveiviseren. Prosjektveiviseren er et nettbasert veiledningsopplegg for gjennomføring av IKT-prosjekter i offentlig sektor. Formålet er å styrke ledelse, planlegging og kvalitet i offentlige IKT-prosjekter, og medvirke til gjenbruk og helhet i IT-løsningene på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Prosjektveiviserens primære målgrupper er prosjektledere og prosjekteiere i offentlig sektor. Oversikt. Prosjektveiviseren samler veiledningsmateriell relatert til planlegging, gjennomføring og oppfølging av IKT prosjekter fra en rekke bidragsytere i ulike prosjektfaser, som kan minne om dem man finner i modeller for systemutvikling. Innholdet er typisk malverk, veiledere og erfaringer med ulike temaer tilknyttet IKT prosjekter i offentlig sektor. Eksempelvis er veiledere om gevinstrealisering i IKT prosjekter fra Senter for statlig økonomistyring, veiledere og informasjon om behandling av personopplysninger i IKT prosjekter fra Datatilsynet, og erfaringer fra større prosjekter fra Skattedirektoratet med flere. Organisering. Prosjektveiviseren består av et redaksjonsråd og en styregruppe. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) forvalter og administrerer løsningen, og prosjektleder er avd. dir. Jens Nørve. Teknisk plattform. Nettstedet prosjektveiviseren.no er i likhet med andre portaler i Difi som, og bygget på publiseringssystemet (ZTM), som benytter seg av emnekart for å representere informasjon. Samhandlingsdelen bygger på plattformen. Begge løsningene er fri programvare. Hongkong-hakka. Hongkong-hakka er den dialekt av språket hakka som er mest utbredt blant hakkaene i New Territories i Hongkong. Dette er en av svært mange dialekter av hakka. Med den betydelige utvandringen fra Hongkong er dialekten også blitt spredt til vesten, blant annet til England og Nederland. Dialekten overlever særlig i de mindre landsbyer i New Territories, men har vært i en mer trengt situasjon i Tai Po大埔, Yuen Long 元朗, Sheung Shui 上水 og andre områder med mange hakkaer i New Territories. Redningshelikoptertjenesten. Redningshelikoptertjenesten er det eneste dedikerte operative elementet i den norske statens redningstjeneste. Redningshelikoptertjenesten skal til en hver tid ha Sea King redningshelikoptre på beredskap for umiddelbar utrykning på 6 baser. I tillegg skal ett Super Puma helikopter være klar på 1 times beredskap på en base. Justisdepartementet er ansvarlig for Redningshelikoptertjenesten, eier Sea King helikoptrene og står for løpende disponeringen av helikoptrene gjennom hovedredningssentralene. Det er etablert et anskaffelsesprosjekt for å erstatte Sea King med en ny, moderne rednigshelikoptertype innen 2020. Baser. Redningshelikoptertjenesten har baser med Sea King på beredskap på Banak lufthavn, Bodø lufthavn, Ørland flyplass, Florø lufthavn, Stavanger lufthavn, Sola og Moss lufthavn, Rygge og Super Puma på Svalbard lufthavn, Longyear. Operatører. Luftforsvarets 330 skvadron er operatør på basene der det benyttes Sea King mens Airlift er operatør for basen med Super Puma. Andre redningshelikopterressurser. Ved behov kan redningssentralene anmode om bistand fra andre egnede helikopterressurser. Noen statlige og private helikoptre er særlig egnet på grunn av utrustning og besetningenes kompetanse. Luftforsvarets 337 skvadron. 337 skvadrons Lynx-helikoptre har kystvakt som hovedoppgave, men er pålagt å stille med ledige ressurser til søk og redningsoppdrag. Luftambulansetjenesten. Luftambulansehelikoptrene som også er en statlig ressurs, kan kalles ut til enklere søk og redningsoppdrag over land. Besetningen består av en flyger, en redningsmann og en anestesilege. Noen av helikoptrene kan utrustes med redningsheis. Private redningshelikoptre. På enkelte oljeinstallasjoner har oljeselskapene fast stasjonerte søk- og redningshelikoptre som del av deres egen beredskapsorganisasjon. Primæroppgaven er å drive ambulanse- og redningstjeneste på installasjonene. Helikoptrene står også til disposisjon for hovedredningssentralene ved behov. Med lokalisering ute på havet har helikoptrene kort vei til viktige fiskefelt og sjøfartsleder. I tillegg til å drive ambulansetjeneste på plattformer kan helikoptrene heise opp personer som er falt i sjøen, samt hente syke og skadede på båter. Besetningen består av 2 flygere, en tekniker/heisoperatør, en redningsmann og en anestesisykepleier som er spesialist på akuttmedisin. Oljeselskapene kjøper denne tjenesten på kontrakt fra sivile helikopterselskaper. På Statfjord B og Ekofisk har det vært SAR-tjeneste siden tidlig på 1980-tallet. Til Heidrun kom fast SAR-helikopter i 2001 og til Oseberg i 2002. Dette var tidligere en tjeneste med begrenset mulighet til å gjennomføre oppdrag i mørke og dårlig vær på grunn av utstyret i helikoptrene, men helikoptre er nå erstattet med godt utrustede allværs SAR helikoptre. Dongguanhua. Kart over Perlefloddeltaet, Dongguan i øst. Dongguanhua er en dialekt av språket hakka. Den dominerte før den moderne industrialiseringen det meste av det nåværende byprefekturet Dongguan i provinsen Guangdong i Kina. Med den sterke tilvandringen av arbeidskraft fra øvrige deler av provinsen og fra andre deler av landet er dialekten nå et minoritetsfenomen. De strøk der språket står sterkest er dem som grenser mot Shenzhen og Huizhou. Flest er i områdene Fenggang 鳳崗 og Qingxi 清溪. Holdemagnet. En holdemagnet eller dørholdemagnet er en elektromagnetisk innretning som har som oppgave å holde en dør permanent åpen. Hoveddelen med elektromagneten monteres på vegg eller gulv, og en metallisk ankerplate monteres på dørbladet. Når elektromagneten tilføres spenning vil magnetfeltet sørge for at døren blir stående åpen hvis den åpnes slik at ankerplaten treffer elektromagneten. Døren kan slippes ved å bryte spenningen til elektromagneten; ofte sitter det en bryter på holdemagneten som bryter spenningstilførselen. Årsaken til at holdemagneter foretrekkes fremfor langt billigere mekaniske dørholdere, er at man har mulighet til å kontrollere spenningstilførselen fra en brannsentral. Dermed vil dører i et brannskille kunne lukkes automatisk ved utløst brannalarm dersom det samtidig er installert dørlukkere. Holdemagnetens oppgave er primært å hindre at dørlukkerens lukkekraft skal lukke døren. Vanlig holdekraft ligger derfor på rundt 500 Newton. Noen dørlukkere har en innebygget dørholdemagnet. Sonic Debris. Sonic Debris er et norsk progressivt hardrock-band, dannet i 1995. Bandets første album, "Velvet Thorns" ble gitt ut på det nederlandske plateselskapet DVS Records i 2000. Etter å ha spilt en rekke konserter i Norge, Sverige og Nederland, inkludert ProgPower-festivalen, bestemte bandet seg for å ta en pause for å fokusere på andre prosjekter. Bandet ble gjenforent i 2007 med to nye bandmedlemmer, Jan Roger Sletta (ex-Surferosa) og Daniel Marken (ex-Dunderbeist). I løpet av 2008 ble 10 nye låter spilt inn i Hamar Recordings, og senere mikset på Room 13 av Alex Møklebust (Seigmen / Zeromancer). Albumet "Day for Night" ble utgitt i september 2010, og musikken kan betegnes som elektro-hardrock. Noen av inspirasjonskilder for bandets medlemmer er blant andre NIN, Marillion, Missing Persons, Depeche Mode og Queensrÿche. Knut M. Olsen. Knut Magnus Olsen (født 6. mai 1954) er en norsk politiker (Sp). Han har siden 2010 vært partiets generalsekretær og sekretariatsleder for stortingsgruppen. Olsen har siden 2005 vært vararepresentant til Stortinget for Sogn og Fjordane. Han er bosatt i Jølster. Bedelpasset. Bedelpasset er et fjellpass gjennom Tian Shan-fjellene mellom Kirgisistan og den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger på 4200 meters høyde. Dette passet har historisk vært en av de mest trafikkerte alternativene for Silkeveien gjennom fjellene. Wupasset. Wupasset (tradisjonell kinesisk: 武關, forenklet kinesisk: 武关, pinyin: "Wǔguān") er et fjellpass i fylket Danfeng i prefekturet Shangluo i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det spilte en stor militære rolle under antikkens kinesiske historie. Da var det ett av de fire strategiske fjellpass langs staten Qins sørgrense. Qin (stat). Qin (kinesisk: 秦, pinyin: "Qín", Wade-Giles: "Ch'in"; 778-207 f.Kr.) var en kinesisk selvstendig føydalstat under Vår- og høstannalenes tid og De stridende staters tid i Kinas historie. Den ble mot slutten av perioden en av de syv siste dominerende statene, og nedkjempet etterhvert alle sine rivaler. Den forente det gamle Kina, og fra 221 f.Kr. omtales det forente rike som Qin-dynastiet. Kristi Forsamling. Kristi Forsamling (International Churches of Christ, ICC, ICOC) er en kristen meninghet med røtter i den amerikanske Restaurasjonsbevegelsen fra attenhundretallet. International Churches of Christ er en bevegelse som søker en tilbakevending til det første århundrets kristendom ved å holde Bibelen opp som kilden til kirkens myndighet. I Skandinavia er kirken best kjent som Kristi Forsamling. Bevegelsen er en internasjonal samling av autonome, ikke-tverrkirkelige, religiøst konservative og rasemessig integrerte kristne menigheter, en avlegger fra Mainline Church of Christ. Mange medlemmer har blitt vunnet blant unge mennesker. Fra kritisk hold har det blitt hevdet at menigheten kontrollerer hvert enkelt medlem. Kirkene vektlegger bruk av kun Det nye testamentet for doktriner, kirkelig struktur og moralske overbevisninger, samtidig som at Det gamle testamentet også Guds Ord, er historisk korrekt, og at dets prinsipper er sanne og nyttige, men at dets lover ikke er bindende under den nye pakt i Kristus med mindre annet er undervist i Det nye testamentet. Bibeldiskusjoner og Familiegrupper. Bibeldiskusjoner er små grupper av disipler som vanligvis møtes en gang i uken. De møtes hvor som helst, inkludert på skoler, kafeer og i hjemmene. Bibeldiskusjoner, eller Familiegrupper, er utformet slik at disiplene sammen kan lese og studere Bibelen og bygge relasjoner med andre i kirken. For gjester fungerer gruppene som en måte å bli introdusert til kirken i en mer uformell setting. I tillegg til single og gifte uten barn, består Familiegruppene av evangelistiske familier som ønsker å hjelpe hverandre i sin relasjon med Gud, med sine familier og med å inspirere og kalle andre til å søke og følge Gud. Menighetens lederskap. Kirkens lederskap er i den lokale menigheten, ikke i bevegelsen. Det åndelige lederskapet i menigheten er eldste, eller evangelister i de kirkene hvor det ikke er eldste, med assistanse fra ledende menn i menigheten. Evangelist. Evangelisten, også kjent som predikant, eller forstander, utarbeider og holder prekener, lærer ut Bibelklasser og utfører bryllup. Dåpsritualet er ikke er begrenset til evangelisten. Stillingen er oftest, men ikke alltid, betalt, slik at evangelisten kan frigjøre seg fra annen sysselsetting og fokusere på forkynnelsen. For de fleste menigheter er det evangelisten som leder den lokale kirken. Han er ofte assistert av grupper av menn som har blitt valgt av den lokale menigheten eller oppnevnt av evangelisten. I mange tilfeller fungerer eldste eller evangelister fra hva som tidligere ble ansett som pilarkirker, som rådgivere for mindre menigheter. Menighetens selvstyre. Kirkens lederskap er i den lokale menigheten. The International Churches of Christ har ikke et formelt anerkjent hovedkvarter, råd, eller hierarkisk kirkestyre. I stedet for, er de uavhengige menighetene et nettverk der hver menighet deltar på eget skjønn i ulike former for tjeneste og fellesskap med andre menigheter. Internasjonalt samarbeid. The International Churches of Christ Cooperation Churches blir koordinert av delegater som er anbefalt av brødrene i sine regioner av verden. «Hensikten er å forherlige Gud ved å skape og opprettholde enhet i Ånden i fredens bånd mellom kirker, ledere og medlemmer». Kirkens tjenester. ICOC forvalter direkte eller er partnere med over et dusin organisasjoner. Noen fungerer som vedheng til kirken, andre er helt uten tilknytning i deres oppdrag og aktiviteter. HOPE World Wide. HOPE Worldwide, en veldedig stiftelse startet av medlemmer av ICOC, som fungerer som den primære mottaker av kirkens veldedige donasjoner for de fattige (selv om det er finansiert gjennom andre kilder i tillegg). HOPE Worldwide er en verdensomspennende, internasjonal, veldedighetorganisasjon som leverer fellesskapsbaserte tjenester til fattige og trengende. HOPE Worldwide ble grunnlagt i London i 1986, og ble utvidet til global skala året etter. I dag finnes organisasjonen på alle bebodde kontinenter og hjelper mer enn en million mennesker hvert år. De sponset den største blodinnsamlingen noensinne i Brasil og Mexico i 1994, og åpnet et barnehjem i Hongkong samme år. Gertrud av Sachsen og Bayern. Gertrud av Sachsen og Bayern, (født ca. 1154, død 1196 eller 1197). Gertrud var datter av Henrik Løve av Sachsen og Bayern og Klementia av Zähringen. Gertrud var hertuginne av Schwaben og dronning av Danmark. Hun ble giftet bort første gang til hertug Frederik IV av Schwaben da hun var 12 år gammel. Hun ble enke allerede året etter. Da hun var 17 ble hun giftet bort til Knut VI av Danmark Valdemarsson. Begravet i Væ kirke i Skåne. Elisabeth Shue. Elisabeth Judson Shue (født 6. oktober 1963) er en amerikansk skuespillerinne. Hun har blant annet spilt mot Nicholas Cage i det oscarbelønte kjærlighetsdramaet "Adjø Las Vegas" fra 1995. I 2010 spilte hun Julie Forester i filmen "Piranha 3-D". Hennes yngre bror, Andrew Shue, er også skuespiller. Henry Akpenamawu Kofi Wampah. Dr. Henry Akpenamawu Kofi Wampah er en ghanesisk økonom. Han har siden 16. april 2009 vært første visesentralbanksjef for Ghanas bank. Da han begynte i sentralbanken kom han fra West African Monetary Institute (WAMI), der han var direktør for avdelingen for forskning og statistikk. Her jobbet han med programmet West African Monetary Zone (WAMZ), med å forberede medlemslandene (Gambia, Ghana, Guinea, Nigeria og Sierra Leone) på en valutaunion. Wampah har også tidligere jobbet i Ghanas bank; han var leder for forskningsavdelingen der fra 1996 til 2001, da han gikk til WAMI. Han har også hatt andre lederstillinger i sentralbanken tidligere, og han begynte sin karriere i sentralbanken i 1986. Mens han har jobbet i sentralbanken har han også jobbet for IMF. Utdanningsmessig har han en B.A. (Hons) i økonomi og statistikk fra University of Ghana i Legon fra 1977. Etter dette har han en mastergrad og en Ph.D (1986) fra McGill University. Han er gift og har seks barn. Anne Kari Eid. Anne Kari Eid (født i 1951) er en norsk forfatter og foredragsholder. Hun er utdannet cand.mag. fra Universitetet i Oslo. Millison Kwadjo Narh. Millison Kwadjo Narh er en ghanesisk økonom. Han har siden 19. mai 2009 vært annen visesentralbanksjef for Ghanas bank. Da han ble utnevnt til annen visesentralbanksjef hadde han jobbet i Ghanas bank i 33 år, han startet sin yrkeskarriere der umiddelbart etter Ghanata Secondary School. Han har bl.a. ledet sentralbankens bankavdeling, og vært hovedinternrevisor. Utdanningsmessig har han en Bachelor of Commerce (Hons) fra University of Cape Coast (1983) og en mastergrad i bank og finans fra Finafrica Foundation (1987). Han er gift og har fire barn. 20Ten. "20Ten" er det 27. studioalbumet av den amerikanske musikeren Prince. Det ble gitt ut den 10. juli 2010 gjennom NPG Records, og kunne kun kjøpes sammen med "Daily Mirror" og "Daily Record" i Storbritannia og Irland, og med "Het Nieuwsblad" og "De Gentenaar" i Belgia. Albumet ble gitt ut igjen den 22. juli 2010, sammen med "Rolling Stone" i Tyskland, og "Courrier International" i Frankrike. Albumet ble produsert, arrangert, komponert og fremført av Prince ved Paisley Park Studios i Minneapolis, Minnesota. Det er hans 33. offisielle utgivelse i Storbritannia. "20Ten" inneholder musikalske elementer fra funk, pop, rock og soul. Noen av sangtitlene på albumet ble avslørt med hint som var gjemt i Prince sin sang, «Cause and Effect», som ble gitt ut på radio tidligere i 2010. Utgivelse. Prince avslørte navnet på albumet da han mottok en "Lifetime Achievement Award" under BET Awards i juli 2010. Han sa til "Daily Mirror" at han valgte tittelen fordi «Jeg tror dette er et år som virkelig betyr noe. Dette er harde tider.» Han så på albumet som en personlig dagbok for året. Prince arrangerte det slik at "20Ten" kun skulle gis ut som en gratis CD som skulle følge med forskjellige europeiske aviser den 10. juli 2010, inkluder Storbritannias "Daily Mirror", Skotlands "Daily Record" og Belgias "Het Nieuwsblad". Den 22. juli 2010 ble CDen også gitt ut sammen med franske "Courrier International" og den tyske utgaven av "Rolling Stone". Over 2.5 millioner kopier ble distribuert av Trinity Mirror, utgiveren av "Daily Mirror" og "Daily Record". Prince var å finne i flere publikasjoner, og hadde sitt første intervju med en britisk avis på over 10 år. Utgaven av "Mirror" kostet 65 pence, og albumet kunne ikke skaffes gjennom nedlasting eller i platebutikker. Prince sa til "Mirror" at han mente at å gi ut albumet på denne måten var «den beste måten å gjøre det på... ingen topplister, ingen piratvirksomhet og null stress,» selv om albumet snart ble tilgjengelig for ulovlig nedlasting via peer-to-peer. Trinity Mirror annonserte at salgene for "Daily Mirror" hadde gått opp med 334 000, og salgene av "The Daily Record" hadde økt med 45 000 kopier dagen albumet kom ut. Prince ga ut albumet "Planet Earth" på samme måte i juli 2007, da gjennom en avtale med den britiske avisen "The Mail on Sunday". Det er enda ingen planer om en utgivelse i USA. Den 8. oktober 2010 annonserte Prince til den franske radiostasjonen Europe 1 at han hadde planer om å gi ut en oppdatert utgave av albumet under navnet "20Ten Deluxe". Dette har enda ikke skjedd. Mottagelse. Fikk blandet respons fra de fleste musikkritikere. Tony Parsons anmeldte albumet for "Daily Mirror", en av avisene som albumet ble gitt ut i. Han skrev at det var «like bra som Prince sine klassikere, som "Purple Rain" og "1999"» og at det var hans «beste plate siden "Sign o' the Times" for 23 år siden.» Joachim Hentschel, som skrev for den tyske utgaven av "Rolling Stone", mente at albumet var Prince sitt beste siden "Love Symbol Album" i 1992. Jason Draper fra "NME" ga "20Ten" 4/10, og sa at selv om albumet hadde sine øyeblikk, var det definitivt ikke hans beste de siste 23 årene, men trolig et av de beste albumene fra Prince de siste 4 årene. Luke Winkie, for MusicOMH, ga albumet 2 av 5 stjerner, og beskrev det som «et av de svakeste albumene noensinne; fluffy, antiklimatisk, og utrolig kjedelig». Stephen Thomas Erlewine fra Allmusic ga albumet 2½ av 5 stjerner, og skrev at sangene har «nok form til å være attraktive på avstand, men ikke nok om man ser etter litt grundigere... ingen kroker synker inn, funky jams sitter fast i lavt gir, det er bare en liten anelse sensualitet, rytmene er noenlunde stive, og Prince sitt forsøk på å tjene penger på sitt rykte viser bare hvordan han ikke lenger er den samme "freaky" personen han var før». Sporliste. Alt er skrevet av Prince. Tjensvolls historie. Tjensvoll er en gammel gård og bydel i Stavanger. Tjensvolls areal er 2,68 km². Tjensvoll slik vi regner det i dag er begrenset av Madlaveien, Mosvatnet, Ullandhaugveien, Folkeviseveien og grøntarealet ned til krysset mellom Morgedalsveien og Madlaveien. Fra gammelt strakte Tjensvoll seg over Madlaveien, til det som var Lassatjernet og som nå er fotballbanene på Lassa. Tjensvoll strakte seg også et lite stykke langs Eiganesveien mot byen. Grensen mot Ullandhaug gikk parallelt med Ullandhaugveien, men ikke helt bort. Det har vært folk på Tjensvoll siden steinalderen. For samtidshistorien, se artikkelen om Tjensvoll. Jeger- og fangstsamfunn. Utgravninger tyder på at landsdelen var tidlig bosatt etter istiden. Også på Tjensvoll og i vår nærhet er det gjort funn etter de første menneskene. Knut Fægri har tatt jordprøver fra bunnen av Lassatjernet. Dermed fikk han prøver som var uforstyrret av senere jordbruksaktiviteter. I lagene fant han kornpollen lang nede. Ved å vurdere lagene, viste han at det kan ha vært korndyrking i nærheten allerede for om lag 4500 år siden. Funnene på Tjensvoll kan da dels være fra fangst- og jegerfolk, men også etter folk som kan ha drevet jordbruk. På 1930-tallet fant en flintredskaper under pløying av åkeren på bruk 1 på Nedre Tjensvoll. Det var et endefragment av en flintdolk og en uregelmessig flintflekke. Flekka er et redskap som en brukte til å tilberede skinn med. Ved Lassatjernet er det funnet en skaftehullsøks av sandstein. Det er en øks med et hull i for å få plass til skaftet. Funnstedet ligger på det som engang var en del av Tjensvoll. Øksa er nok mellom 3800 år og 6000 år gammel. Bøndene. De første bøndene bosatte seg i hovedsak i områder hvor det var sandjord, da den var lettdrenert. Sola er et slikt område som ble bosatt tidlig. Det er usikkert om det har vært fast bosetning på Tjensvoll da garden er liten og den har heller ikke sandjord. Vi har likevel ett funn, der alderen er ubestemmelig, men som kan være fra bronsealderen. Omkring 1960 ble det funnet en fingerring av bronse i Bjørnstjerne Bjørnsonsgata 17. Den er hvelvet på yttersiden og plan på innsiden. Den har en ytre diameter på 23 mm. Ser vi på grensene mellom Madla, Tjensvoll og Ullandhaug kan en bruke den til å si noe om hvilke garder som har hørt sammen. Ullandhaug og Tjensvoll grenser slik inn mot Madla at vi må gå ut fra disse to gardene en gang har hørt sammen til en gard. Madla og denne garden har vært i bruk samtidig. Det kan også være at denne garden har vært større og omfattet Stokka eller en annen nabogard. Denne garden har så blitt delt opp. Ut fra navnet er det ikke urimelig å tenke seg at Stokka er opphavsgården. En kan ha hatt åkrene der. På Tjensvoll har en hatt engene – der en slo graset som en trengte som vintermat til dyra og Ullandhaug kan ha vært et beiteområde. For 2500 år siden kan vi likevel se for oss bosetning både på Tjensvoll og Ullandhaug. Jernalderen. De husene en har prøvd å rekonstruere på Ullandhaug er om lag 1600 år gamle. Vi vet ikke sikkert om Tjensvoll var bygd på denne tida, men det er sannsynlig. Vi har også funn fra Tjensvoll, som kan være fra denne tida. Det er en gravurne av kleber. Urnen var halvfylt med brente bein. Urna er et tegn på en lokal begravelse på Tjensvoll, hvor den avdøde ble kremert. Urnet er om lag 2.500 år gammel. Omkring 1880 ble noen gravhauger på Nedre Tjensvoll utjevnet. Der fant en noen rustne gjenstander, som ble kastet. I tillegg fant en to betalingsringer av gull. Betalingsringer var spiralformede og en klippet av det en trengte til å betale med. Gravhaugene lå nær toppen av Morgedalsveien. Det var også en gravhaug litt lengre oppe, men hva den inneholdt er ukjent. Senere er det funnet en del av en spiralring av gull i Kunstløpveien 22. Den ble funnet om lag 40 cm nede i bakken, under hagearbeid. Den var uthamret til et tynt smalt bånd. Den hadde flat innside og hvelvet overside. Diameteren var 16mm, bredden 2 mm og vekta var 1,5 gram. Funn av gull er sjeldent og tyder på at det kan ha bodde rike og mektige folk på Tjensvoll, samtidig med at husene på Ullandhaug var bosatt. I løpet av 500-tallet ble likevel Tjensvoll og Ullandhaug avfolket sammen med store deler av landet. En omreisende på Jæren og Stavanger-halvøya på 600-talet ville ha møtt lite folk. Gardene lå som regel langt fra hverandre. De hadde store områder til rådighet for beiting, enger og åkrer. Kom en igjen tre hundre år senere ville en ha funnet gårder over alt, mest trolig også på Tjensvoll. Det ble drevet et intensivt jordbruk der en måtte bruke de områdene en hadde best mulig. Vikingtid. I løpet av vikingtiden (år 800 til 1000) har nok Tjensvoll blitt bosatt igjen. Vi må tolke et gravfunn som at det har vært bosetting, og kvernsteinen som at det har vært dyrket korn på Tjensvoll. Bosetningen har nok ikke kommet før på 900-tallet, da Tjensvoll er en liten gård. Det er funnet en kvernstein på Nedre Tjensvoll laget av silimanit glimmerskifer. Det var en del av ei håndkvern. Alderen er trolig høy da den er en håndkvern og den er laget av glimmerskifer uten granater. Granater er svært harde steiner, som når de er i glimmerskiferen lager en velegnet flate til å male korn med. Når en malte korn med kvernsteinen ble rester av steinen (steinmel) blandet inn i melet. Silimatitt glimmerskifer er likevel hardere og mer velegnet enn den skiferen vi har i berggrunnen her på Tjensvoll. Kvernsteinen er nok produsert utenfor Rogaland. Pestene fra 1349 til 1600. Den store mannedauden ("Svartedauden") i 1349 endret samfunnet som hadde vært gjennom en vekstperiode siden 700-tallet. Da pesten hadde lagt seg var omtrent en tredjedel av de som bodde i Norge døde. Pesten i 1349 ble den første av pestene som kom med jevne mellomrom fram til begynnelsen av 1600-tallet. I alt kjenner vi til 26 pestepidemier i skriftlige kilder i denne tida. Folketallet gikk noe opp mellom hver pest for å falle igjen hver gang det var pest. Folketallet tok trolig ikke til å øke igjen før i første halvdel av 1500-tallet. 1521 var det ingen bebyggelse på Tjensvoll. I omegnen rundt Stavanger ser vi at det var bebyggelse på byøyene, på Gausel, Jåtten, Tasta og Madla. Garder som Hinna, Auglend, Hillevåg, Ullandhaug, Tjensvoll og Stokka lå øde. Vi vet ikke når Tjensvoll ble lagt øde, men det har nok vært i løpet av 1300-tallet. Tjensvoll ble tatt i bruk igjen omkring 1550. I 1563 var Tjensvoll bosatt sammen med mange av de andre gardene rundt Stavanger. Tidlig i september 1566 startet pesten igjen. Pesten nådde nok også Stavanger. Tjensvoll som var en liten gard, har da blitt fraflyttet, for i 1567 bodde det ikke lengre noen her. Folkene på Tjensvoll har enten strøket med i pesten eller de har brukt anledningen til å flytte til en større gard som har blitt ledig. 1600-tallet. I 1606 bodde det igjen folk på Tjensvoll. Når vi i dag ser oss omkring på Tjensvoll er det hus overalt. Tidlig på 1600-tallet var Tjensvoll delt i to garder – Øvre og Nedre Tjensvoll. I andre halvdel av 1600-tallet ble også Øvre Tjensvoll delt i to i en periode. Med Øvre Tjensvoll kan det da ha vært 10-15 bygninger på Tjensvoll i 1617. Hvor mange som bodde på Tjensvoll får vi ikke vite, men det kan ha vært i størrelsesorden ti personer. I 1653 ble Ole på Nedre Tjensvoll, Ole og Salomon på Øvre Tjensvoll stevnet til ting av lensmannen. De hadde ikke betalt arbeidspenger til jordeieren. Alle tre var leilendinger som leide hver sin gard på Tjensvoll. Bøndene betalte en rekke avgifter til jordeieren. En avgift når bonden leide jorda første gang – førstebykselen. Det ble så betalt en avgift hvert år – landskyld. Landskylden ble på Tjensvoll betalt i korn, som var det viktigste jordbruksproduktet på garden. Hvert tredje år måtte leiekontrakten fornyes. Bonden betalte da tredjeårsbygsel. De fleste avgiftene var lovregulert, men det var en del avgifter som var gjenstand for forhandlinger mellom partene. Bonden kunne ha plikt til å arbeide på garden til jordeieren eller å fø dyr for jordeieren. I 1653 var arbeidsplikten i mange tilfeller erstattet av en avgift – arbeidspenger. Det var altså denne avgiften til jordeieren, bøndene på Tjensvoll ikke hadde betalt. Folk var ikke mer stedbundne enn de er i dag, og de flyttet når de giftet seg, eller til steder der de kunne få arbeid, men de fleste flyttet ikke så langt vekk. Få flyttet lengre enn til naboprestegjeldet. I en skatteliste fra 1664-66 er det oppført at det var to garder på Øvre Tjensvoll. Bare mennene ble telt opp i denne tellingen, så folketallet på Tjensvoll kan ha vært omkring 10-15 personer. Perioden 1700-1865. I 1701 var Tjensvoll fortsatt delt i Øvre og Nedre Tjensvoll. Kvinnene ble ikke tatt med i tellingen, men med seks menn har folketallet på Tjensvoll ved århundreskiftet trolig vært omkring 12-15 personer. I 1754 bodde sju personer på Tjensvoll. I 1801 var det var tre gardsbruk på Tjensvoll. I alt var det 22 personer. Folketallet hadde altså blitt omtrent doblet på Tjensvoll i løpet av 1700-tallet. I 1865 var det på Tjensvoll seks gardsbruk. På fem av gardene var det selveiere og på den sjette var det en forpakter. Bøndene hadde altså nå i hovedsak kjøpt gardene sine. Til sammen bodde det 35 personer på Tjensvoll. Vi finner for første gang en som hadde et yrke, som ikke var knyttet til gardsdrift. Det var Hans Mauritssen som var smed. Vi kan se for oss at han hadde smie på Tjensvoll. Ser vi på husdyrholdet hadde bøndene ni hester, 35 storfe og noen ganske få sauer. Det var åkerbruket som var det viktigste grunnlag for inntekter. Vi ser at det ble dyrket bygg, rug, havre og poteter. De største avlingene kom det fra potetene, men korndyrkingen var også viktig. De fleste som bodde på Tjensvoll i 1865 var som i dag ikke født på Tjensvoll, men var innflyttere. Det var folk født i Lom i Gudbrandsdalen, Bryne, Klepp, Sandnes, Stavanger, Sola, Hå, Egersund og Høgsfjord. Den kraftige folketallsøkningen på 1800-tallet førte til at mange flyttet, noen til Amerika, andre bosatte seg i byer og i nærheten av byene – som på Tjensvoll. I 1865 hadde de vært i en periode der folketallet på Tjensvoll økte, men fortsatt var innvirkningen av byen beskjeden. På slutten av 1800-tallet begynte Stavanger by å vokse for alvor. Det fikk også stor innvirkning på Tjensvoll hvor en etter hvert fikk mange som bosatte seg og som jobbet i byen. Isaac Titsingh. Isaac Titsingh (født 10. januar 1745 i Amsterdam i Nederland, død 2. februar 1812 i Paris) var en nederlandsk kirurg, vitenskapsmann, kjøpmann og ambassadør. I mange år var Titsingh en høyere embedsmann i "Det nederlandske ostindiske kompani" (Vereenigde Oostindische Compagnie, "VOC"). Han representerte europeiske handelsselskap ved eksklusive offisielle kontakter med Tokugawa-shogunatet i Japan. Han for til Edo to ganger og fikk audienser med shogunen og andre høye embetsmenn. Senere ble han Nederlands og VOCs generalguvernør i Chinsura i Bengalen. Titsingh samarbeidet med sin motpart, Charles Cornwallis, som var generalguvernør for "Det engelske ostindiske kompani" (English East India Company). I 1795 representerte han VOCs og Nederlands interesser i Kina, hvorved mottagelsen av ham ved Qianlong-keiserens hoff var meget bedre enn den reserverte mottagelse som Storbritannias ambassadør George Macartney fikk da han besøkte hoffet rett forut for feiringen av keiserens seksti år på tronen. Titsingh fungerte i praksis som sitt lands ambassadør og VOCs handelsombud. Japan (1779–1784). Titsingh var "Opperhoofd" (overhode) eller generalagent for handel i Japan 1779–1780, 1781–1783, og 1784. Som sjef for VOC i Japan under denne perioden var han veldig betydningsfull på grunn av shogunatets isoleringspolitikk. Egentlig fikk verken européere eller japanere betrede henholdsvis forlate Japan. Det eneste unntaket var var VOCs "faktori" eller handelsstasjon på øya Dejima ved Nagasaki på den sørlige japanske øya Kyūshū. I denne nøye kontrollerte sammenheng ble VOC-kjøpmennene den eneste offisielle kanal for handel og vitenskapelig-kulturell kontakt. VOCs "Opperhoofd" fikk nominelt samme rang som de japanske "daimyo"er under de obligatoriske årlige høflighetsvisitter hos shogunen i Edo. Ved disse sjeldne anledninger kan Titsinghs uformelle kontakter med "bakfu"-embetsmenn og "rangaku"-lærde i Edo ha vært betydningsfulle for hans formelle audienser hos shogunen Tokugawa Ieharu. India (1785–1792). Titsingh ble i 1785 utnevnt til direktør for VOCs handelsstasjon i Chinsura i Bengalen. Chinsura ligger oppstrøms fra Calcutta vid Huglifloden, en av Ganges' deltaarmer. Han synes å ha nytt av det europeiske kolonisamfunnets intellektuelle liv. Titsingh ble kalt "mandarinen i Chinsura" og vitenskapsmann-byråkrat av William Jones, en filolog og jurist i Bengalen. Batavia (1792–1793). Titsinghs tilbakekomst til Batavia (nåværende Jakarta i Indonesia) førte til nye stillinger som "Ontvanger-General" (skattemester) og senere "Commissaris ter Zee" (sjøkommisjonær). Kina (1794–1795). Den eneste kjente samtidige avbildning av Titsingh finnes i van Braams bok om Titsinghs ambassade ved Qianlong-keiserens hoff. Titsingh er den sittende européeren med hatt. Titsingh ble utsett til Nederlands sendemann til det keiserlige hoff i Kina under markeringen av Qianlong-keiserens 60-årige regjering, som hadde inntruffet et par år tidigere. I Titsinghs delegasjon i Beijing inngikk Andreas Everardus van Braam Houckgeest og Chrétien-Louis-Joseph de Guignes, hvis kompletterende redegjørelser fra sendeferden etterpå ble publisert i USA og Europa. Under den strabasiøse reisen som Titsingh midt på vinteren foretok mellom Kanton og Beijing fikk han se deler av Kinas innland som tidligere ikke var alment tilgjengelige for européere. Hans selskap ankom Beijing tidsnok til feiringen av det kinesiske nyttår. Titsinghs delegasjon ble mottatt med uvanlig aktelse i Den forbudte by og senere i Yuang ming yuan ("det gamle sommerpalasset"). I kontrast til den britiske ambassadøren lord George Macartneys avvisning av å utføre "koutou" foran keiseren, gjorde Titsingh seg store bestrebelser for å utføre den kompliserte hoffetikettens krav, men uten å oppnå noen flere konsesjoner enn Macartney to år tidligere. Dette var siste gang før opiumkrigens slutt at en europeisk sendemann hasde audiens hos det mandsjiske keiserhoffet under da rådende hoffprotokoll. Hjemkomsten til Europa (1796–1812). Mary Camper-Titsingh med barnbarnet, Meriah Druliner, på Père-Lachaise (13. juli 1996) Titsingh kom tilbake til Europa der han ble den første til å innføre (blant annet) den unike Wasan-euklidiske sangaku-matematikken i Vesten. Han døde i Paris 2. februar 1812 og er begravet på Père-Lachaise-kirkegården. På hans gravmæle står å lese: "Ici repose Isaac Titsingh. Ancien conseiller des Indes hollandaises. Ambassadeur à la Chine et au Japon. Mort à Paris le 2 Février 1812, agé de 68 ans." (Her hviler Isaac Titsingh, forutværende råd i Det nederlandske ostindiske kompani, ambassadør i Kina og i Japan. Døde i Paris den 2. februar 1812, ved 68 års alder.) You Got What It Takes. «You Got What It Takes» er en amerikansk sang skrevet av Tyran Carlo, Roquel Davis, Gwen Fuqua, Berry Gordy Jr. og Marv Johnson. Marv Johnson spilte inn sangen. Den ble utgitt på single og på LP-platen "Marvelous Marv Johnson "(United Artists) i 1959. Norsk versjon. Stein Ingebrigtsen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Er du fornøyd med det». Innspilling. Stein & Inger Lise, Terje Fjærns orkester. Utgitt på LP-platen "Hello-A" (RCA LPNES 307) i 1972. Simon Rønsholm Sandvik. Simon Rønsholm Sandvik (født 27. mars 1991 i Molde) er en norsk friidrettsutøver som konkurrerer for Molde-Olymp og det norske friidrettslandslaget. Han har per 4.august 2010 årsbeste i sin klasse 18/19 år i Norge på distansen 60 meter med tida 7.11 (-3,8 m/s), Han er også best i sin klasse på 100 meter med tida 10.60 (+1,5 m/s) og dette er nest best av seniorene i Norge. På distansen 200 meter er Simon Rønsholm Sandvik også nr.2 av seniorene men best i sin klasse med tida 21.32 (+2,0 m/s)-. Han ble tatt ut til å representere Norge under EM i friidrett 2010 i Barcelona, der han skulle løpe 4 x 100 meter stafett. Men i et treningsløp for stafettlandslaget på Bislett uka før EM ble han skadd og kunne ikke delta i EM. Melvin Calvin. Melvin Calvin (født 8. april 1911, død 8. januar 1997) var en amerikansk kjemiker. Han fikk Nobelprisen i kjemi i 1961 for hans undersøkelser av planters fotosyntese. Han ble belønnet med den britiske Davymedaljen i 1964 og den amerikanske National Medal of Science i 1989. Calvin er også oppdageren av den såkalte mørkereaksjonen i kloroplastens indre. Prosessen innebærer at karbondioksid omvandres til karbohydrater. Melvin Calvin mottar prisen fra kongen Colt Python. Colt Python er en revolver i kaliber .357 Magnum, produsert av Colt's Manufacturing Company. Revolveren ble introdusert i 1955 som produsentens toppmodell, men i 1999 kom det beskjed om at produksjonen skulle stanses. Kun revolvere i begrenset antall på spesialordre ble produsert etter dette, frem til 2005. Revolveren er double action og er laget på Colts store L-ramme. Den kom først i nikkel og blånert-utgave, men førstnevnte ble etter hvert erstattet av en versjon i rustfritt stål. De kom i 2 1/2, 4, 6, og 8 tommers versjon, og en 3 tommers versjon ble også laget i begrenset antall. 6 tommers versjonen var mest populær, og 8 tommers var beregnet for jakt. Karl Ziegler. Karl Waldemar Ziegler (født 26. november 1898 i Helsa nær Kassel, død 12. august 1973 i Mülheim an der Ruhr) var en tysk kjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi sammen med Giulio Natta i 1963. De utviklet Ziegler-Natta-prosessen for polymerisasjon. I en sal på lasarettet. «I en sal på lasarettet» er en sørgelig gammel svensk sang, hvis nærmere opprinnelse er ukjent. Den bruker dog å betraktes som en skillingsvise. Lapp-Lisa spilte i 1948 inn en versjon med tittelen «I en sal på barnsjukhuset». Maritza Horn tok i 1978 med sangen på sin LP med skillingsviser, "Jämmer och elände", med tittelen «Lasarettvisan». Den lå på Svensktoppen i fem uker i perioden 3. juni-1. juli 1979 med en niendeplass som beste resultat. En versjon med studentorkesteret LiTHE blås fra Linköpings Tekniska Högskola ble utigtt i 2001 på platen "bäst i klas(s)en". Det som tydelig kjennetegner denne versjonen er storbandsjazz-arrangementet. Norsk versjon. Den norske tittelen er «I en sal på hospitalet». Innspilling. Helge Borglund. Utgitt på LP-platen "Frem fra Glemselen kap. 1" (Talent TLS 3001) i 1974. Giulio Natta. Giulio Natta (født 26. februar 1903 i Imperia, død 2. mai 1979 i Bergamo) var en italiensk kjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi sammen med Karl Ziegler i 1963. De utviklet Ziegler-Natta-prosessen for polymerisasjon. Storøya (Gamvik). Storøya (nordsamisk: "Lákkosuolu") er ei øy i Gamvik kommune i Finnmark. Storøya ligger i Langfjorden like ved bygda Nervei. Manfred Eigen. Manfred Eigen (født 9. mai 1927 i Bochum) er en tysk biofysiker, og tidligere leder for Max-Planck-Gesellschaft for biofysikalsk kjemi i Göttingen. Han er også æresdoktor ved Technische Universität Braunschweig og var ordfører for Studienstiftung des deutschen Volkes i 1982 til 1993. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi sammen med Ronald George Wreyford Norrish og George Porter i 1967. George Porter. George Porter, Baron Porter of Luddenham (født 6. desember 1920 i West Riding, Yorkshire, død i 31. august 2002 i Canterbury) var en britisk fotokjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi sammen med Ronald George Wreyford Norrish og Manfred Eigen i 1967. Porter fikk et stipendiat for å studere ved University of Leeds der han tok en Bachelor i kjemi. Deretter tjenestegjorde han i flåten under andre verdenskrigen. Porter fortsatte så sin utdannelse gjennom å forske ved Cambridge under Norrish, der han innledet samarbeid som skulle føre til at de fikk Nobelprisen. Mårøya. Mårøya er ei øy i Lebesby kommune i Finnmark. Mårøya ligger i Laksefjorden, like nordvest for Mårøyfjorden. Luis Federico Leloir. Luis Federico Leloir (født 6. september 1906 i Paris, død 2. desember 1987 i Buenos Aires) var en argentinsk biokjemiker. Han mottok Nobelprisen i kjemi i 1970. Paul Flory. Paul John Flory (født 19. juni 1910 i Sterling i Whiteside County i Illinois, død 9. september 1985 i Big Sur, California) var en amerikansk kjemiker. Han mottok Nobelprisen i kjemi i 1974 for forskning rundt fysikalsk kjemi for makromolekyler. Max Perutz. Max Ferdinand Perutz (født 19. mai 1914 i Wien, død 6. februar 2002 i Cambridge) var en østerriksk britisk kjemiker og molekylærbiolog. Han mottok Nobelprisen i kjemi i 1962. Langholmen (Lebesby). Langholmen (nordsamisk: "Ratnjan") er ei øy i Lebesby kommune i Finnmark. Langholmen ligger i Laksefjorden 4 kilometer nordvest for bygda Lebesby. Jimmy Doolittle. James Harold "Jimmy" Doolittle, (født 14. desember 1896 i Alameda, California, død 27. september 1993 i Pebble Beach, California), var en amerikansk flypioner. Doolittle var general i US Air Force under andre verdenskrig; brigader 19. april 1942, generalmajor november 1942, generalløytnant 13. mars 1944 og general 4. april 1985. Doolittle mottok Medal of Honor fra president Franklin D. Roosevelt i Det hvite hus for hans innsats som øverstkommanderende for Doolittle-raidet (skildret blant annet i filmen "Pearl Harbor" der han ble spilt av Alec Baldwin). Flere av Doolittle`s barn og barnebarn vervet seg til det amerikanske flyvåpenet. Doolittle var flyinstruktør under første verdenskrig. Doolittle fikk en Bachelor of Arts fra University of California, Berkeley i 1922 der han sluttet seg til brorskapet Lambda Chi Alpha Fraternity. Doolittle var en av de mest kjente pilotene i USA gjennom mellomkrigstiden. I september 1922 gjennomførte han den første av mange banebrytende flyreiser som gikk fra Florida, til San Diego, California, på 21 timer og 19 minutter. Den amerikanske hæren tildelte ham Distinguished Flying Cross for denne flyreisen. Han vant flykonkurransen Bendixtrofét i 1931. Fra 1957 til 1958 var han formann for National Advisory Committee for Aeronautics før organisasjonen byttet navn til NASA. I 1972 mottok Doolittle en Tony Jannus Award for hans fremragende bidrag til kommersiell luftfart. I tillegg til hans Medal of Honor for Doolittle-raidet fikk Doolittle blant annet en Presidential Medal of Freedom, to Distinguished Service-medaljer, Silver Star, Bronze Star, samt flere utmerkelser og dekorasjoner fra Storbritannia, Frankrike, Belgia, Polen, Kina og Ecuador. Han er den eneste personen som har blitt tildelt både Medal of Honor og Medal of Freedom, som er er USAs to høyeste æresbevisninger. Rangaku. Rangaku (japansk: 蘭学, oversatt «hollandkunnskap») var betegnelsen for Japans studier av vesterlendske vitenskaper uncder Tokugawa-shogunatets tid. Ordet "ran" kommer av det japanske navnet for Holland, som sammen med Kina var alene om å ha lov til å yrke handelsforbindelser med Japan under store deler av shogunatet. Til rangaku regnet man blant annet studiene av vestlig medisin, militærteknikk, jordbruksmetoder, kunst og perspektivmaling og vestlig teknologi. Han holdt seg også i noen grad orierntert om politiske begivenheter i Europa. Takket være disse studier var Japan, trass i sin restriktive holdning til utenlandsforbindelser, ikke fullstendig uforberedt da "de svarte skipene" i 1853 under kommando av den amerikanske kaptein Matthew Perry løp inn i Edobukten og tvang landet til å åpne seg. Man kjente til vestmaktenes kolonialambisjoner i Asia og visste om deres teknologi, og hadde ved sin beskjeftigelse med vestlig knowhow en grunnlag for den raske modernisering som landet gjennomgikk i annen halvdel av 1800-tallet. Hugli-Chinsurah. Hugli-Chinsurah (alternativt "Hugli-Chuchura", "Hugli-Chunchura" eller "Hooghly-Chinsurah") er en by langs Huglifloden i India. Den er administrativ hovedstad for distriktet Hugli i delstaten Vestbengal. Byen, "Hugli-Chinsurah Municipality", inngår i Calcuttas storbyområde og har et folketall på 170 206 innbyggere (2001) på et areal på 20,84 km². Byen er sammenslått av de tidligere byene Hugli og Chinsurah, noe som fant sted i 1865. Den ligger 37 km nord for Calcutta. Hugli ble grunnlagt i 1537 av portugiserne, mens hollendere grunnla Chinsurah i 1656. Framnes stadion. Framnes stadion er en flerbruksstadion på Skatval i Stjørdal kommune. Kunstgressbanen tjener som hjemmebane for Idrettslaget Frams fotballag. Idrettsanlegget ble delvis opparbeidet på nåværende sted i løpet av andre verdenskrig, og ble tatt i bruk i 1946. Det første klubbhuset ble oppført i 1948, og dagens i 1978, men dette har siden blitt totalrenovert. Ved utvidelse av anlegget åpnet man gressbanen i 1964, og i dag har er denne belagt med kunstgress. Rypøya. Rypøya (nordsamisk: "Čoatni") er ei øy i Lebesby kommune i Finnmark. Rypøya ligger i den sørligste delen av Laksefjorden ved Ifjorden. Bonøya. Bonøya (nordsamisk: "Gierbá") er ei øy i Lebesby kommune i Finnmark. Bonøya ligger i den sørligste delen av Laksefjorden ved Brenneset. Jaroslav Heyrovský. Jaroslav Heyrovský (født 20. desember 1890 i Praha, død 27. mars 1967) var en tsjekkisk kjemiker og professor i fysikalsk kjemi. Han jobbet som direktør for det tsjekkoslovakiske vitenskapsakademiets institutt for polarografi i perioden 1950–63. Heyrovský har fått æren for å ha utviklet analysemetoden polarografi, og for å ha innført den dryppende kvikksølvelektroden. Han mottok Nobelprisen i kjemi i 1959 for utviklingen av analysemetoden for polarografi. Birdhouse Skateboards. Birdhouse Skateboards er et amerikansk selskap som produserer skateboard. Det ble startet i 1992 av Tony Hawk og Per Welinder. Selskapets hovedkvarter ligger i Huntington Beach i California. Robert Burns Woodward. Robert Burns Woodward (født 10. april 1917 i Boston, Massachusetts, død 8. juli 1979 i Cambridge, Middlesex County, Massachusetts) var en amerikansk kjemiker. Han mottok Nobelprisen i kjemi i 1965 for for utviklingen av organisk syntesemetodikk. Brattholmen (Lebesby). Brattholmen (nordsamisk: "Báktesuolu") er ei øy i Lebesby kommune i Finnmark. Brattholmen ligger innerst i Laksefjorden mellom Landersfjorden og Storfjorden. Vorteslanger. Vorteslanger er en gruppe av vannlevende slanger som er utbredt i Sør- og Sørøst-Asia, samt i det nordlige Australia. Lengden er, og de er kraftig bygd med løsthengende hud. Skjellene er små, og overlapper ikke. I åpningen mellom skjellene er det «vorter» med følehår som har gitt navn til gruppen. Kroppsbygningen viser mange tilpasninger til et akvatisk liv. De har ikke brede bukskjell, som andre slanger bruker til å bevege seg på marka. Øynene sitter på oversiden av hodet, og neseborene kan lukkes med klaffer. Vorteslanger har ikke giftig bitt, og føden består utelukkende av fisk. Byttet fanges enten med munnen, eller ved at vorteslangen slynger seg rundt det. Den løse huden fungerer som en bæreflate når de svømmer, og liten vorteslange har også en flattrykt hale for å svømme med. Vorteslangene føder levende unger, og har 2–32 unger i kullet. Liten vorteslange ("A. granulatus") lever i elvemunninger og saltvann, mens de to andre artene er knyttet til ferskvann. Alle vorteslanger hører til slekten "Acrochordus". Den særpregede kroppsbygningen gjør dem vanskelig å plassere, og de er blitt tidligere blitt regnet både til snoker og til primitive slanger. Nå betraktes de som den eneste slekten i familien Acrochordidae. Vorteslangene er søstergruppen til alle andre avanserte slanger. Nikolaj Semjonov. Nikolaj Nikolajevitsj Semjonov (russisk: Николай Николаевич Семёнов; født i Saratov, død 25. september 1986 i Moskva) var en russisk kjemiker og fysiker. Han mottok Nobelprisen i kjemi for sin forskning på reaksjonsmekanismer, spesielt ved forbrenning. Semenov ble uteksaminert fra Instituttet for fysikk ved Petrograd-universitetet i 1917 hvor han blant annet var eleven til den kjente russiske forskeren Abram Fjodorovitsj Ioffe. I 1918 flyttet han til Samara, hvor han ble innrullert i Koltsjaks White Army under den russiske borgerkrigen. I 1920 returnerte han til Petrograd og tok ansvaret for elektroniske fenomener ved laboratoriet ved Petrograd Physico-Technical Institute. Han ble etter hvert visedirektør for dette instituttet. I 1921 giftet han seg med filolog Maria Boreisje-Liverovsky. Hun døde etter bare to års ekteskap. I 1923 giftet han seg på nytt og fikk en datter og en sønn. På 1920-tallet oppdaget Semjonov, sammen med forskeren Pjotr Kapitsa, en måte å måle det magnetiske feltet i en atomkjerne. Dette ble kjent som Stern-Gerlach eksperimentet. Han var også professor ved Petrograd Polyteknisk Institutt som lå i Petrograd. I 1932 ble han i tillegg et fullverdig medlem av det sovjetiske vitenskapsakademi. Semjonov skrev to viktige bøker som beskrev hans arbeid. Kjemiske kjedereaksjoner ble utgitt i 1934 med en engelsk utgave i 1935. Det var den første boken som ble utgitt i Sovjetunionen som beskrev en detaljert teori om rette og forgrenede kjedereaksjoner innen kjemi. Hans andre bok angående problemer med Kjemisk reaktivitet ble først publisert i 1954 for så å ble revidert i 1958. Det finnes også en engelsk, norsk, tysk og en kinesisk utgave av denne boken. Geir Grimeland. Geir Grimeland (født 1963) er en norsk fjellklatrer og forfatter, bosatt på Notodden. Grimeland arbeider som høyskolelektor ved Høgskolen i Telemark. Bibliografi. Grimeland, Geir Peter D. Mitchell. Peter Dennis Mitchell (født 29. september 1920 i Mitcham, Surrey, død 20. april 1992 i Bodmin, Cornwall) var en britisk biokjemiker. Han var i en periode knyttet til University of Cambridge og University of Edinburgh, men innrettet sitt eget laboratorium i Cornwall i 1963. Han fikk Nobelprisen i kjemi i 1978 for formuleringen av den såkalte kjemiosmotiske teori for cellenes energikonservering. Herbert C. Brown. Herbert C. Brown, opprinnelig "Herbert Brovarnik" (født 22. mai 1912 i London, død 19. desember 2004 i Lafayette, Indiana) var en amerikansk kjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi sammen med Georg Wittig i 1979 for deres undersøkelser av organiske borforbindelser og bruk av disse i syntese av organiske forbindelser. Georg Wittig. Georg Wittig (født 16. juni 1897 i Berlin, død 26. august 1987 i Heidelberg) var en tysk kjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi sammen med Herbert C. Brown i 1979 for deres undersøkelser av organiske borforbindelser og bruk av disse i syntese av organiske forbindelser. Paul Berg. Paul Berg (født 30. juni 1926 i Brooklyn, New York) er en amerikansk kjemiker og nobelprisvinner. Berg ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1980 (halvparten av prispengene – den andre halvparten ble delt av amerikaneren Walter Gilbert og engelskmannen Frederick Sanger som fikk hver sin fjerdedel). Han fikk prisen for sin forskning på nukleinsyrenes biokjemi, og hvordan man kunstig kunne skape ulike DNA-sekvenser, såkalte rekombinant-DNA. I 1980 ble han også tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award. Walter Gilbert. Walter Gilbert (født 21. mars 1932 i Boston,Suffolk County, Massachusetts) er en amerikansk biokjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi sammen med Paul Berg og Frederick Sanger, for arbeidet med å analysere DNA og RNA. Han delte halvparten av prispengene med Sanger, mens den andre halvparten gikk til Berg. I 1979 ble Gilbert tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award. MF «Majoren». MF «Majoren» var den siste og største av tre bilferger som gikk i rute mellom Stavanger og Buøy fra 1954 til Buøy fikk sin fastlandsforbindelse ved åpningen av Bybrua i 1978. Den ble bygget ved Flekkefjord Slipp i 1963 og var eid av Stavanger Kommunale Ferger AS frem til 1985 – de siste årene var den reserveferge. Fergen hadde kapasitet på fem biler, 200 passasjerer og en marsjfart på 9 nautiske mil. Den er idag nedrigget til en lekter uten motor. Sudogwon. Sudogwon eller Hovedstadsområdet er en region i Sør-Korea, som ligger nordvest i landet. På koreansk refereres det til Sudogwon for å beskrive regionen, som består av Seoul, Incheon og det meste av provinsen Gyeonggi. Etter at Seouls undergrunnsbane ble forlenget til Asan i Sør-Chungcheong og Chuncheon i Gangwon, har enkelte inkludert byene Asan, Cheonan og Chuncheon til storbyområdet og til Stor-Seoul. De tre provinsene danner det største byområde i Asia etter Tokyo med ca. 24,5 millioner innbyggere og utgjør den nest mest befolkede byregion i verden. Halvparten av den sørkoreanske befolkningen bor i regionen. Seoul-regionen er foruten å være landets befolkningsmessige tyngdepunkt, også landets kulturelle, kommersielle, finansielle og industrielle senter. Maximum Overdrive. "Maximum Overdrive" er en amerikansk sciencefiction-, skrekk- og katastrofefilm fra 1986 skrevet og regissert av Stephen King. Hovedrollene spilles av Emilio Estevez, Pat Hingle og Laura Harrington. Filmen er løst basert på Stephen Kings novelle "Trucks" fra 1973. King var også ansvarlig for manus. Filmen handler om et teknologisk kollaps på jorden forårsaket av en komet. "Maximum Overdrive" ble en dårlig mottatt av kritikerne og raskt regnet som en filmkalkun. King var selv missfornøyd og kalte den for en «tullingfilm» og uttalte videre at han aldri mer skulle regissere. Han ble nominert til en Razzie Awards i kategorien «verste regissør». Filmen har i ettertid blitt betraktet som en skrekk-komedie. Handling. En komet forårsaker en rekke merkelige hendelser på jorden. Maskiner og andre teknologiske apparater går amok og begynner å angripe mennesker. Filmens hovedfokus er på en liten gruppe mennesker som blir tvunget til å søke dekning på en øde veikro. Etterhvert som trailere og lastebiler ruller inn på stasjonens område oppstår det en kamp på liv og død. Det blir på slutten av filmen antydet at hendelsene er forårsaket av utenomjordiske skapninger som har til hensikt å invadere jorden. Om filmen. "Maximum overdrive" innbrakte $7,2 millioner i USA. Den ble dårlig mottatt av anmelderne og har bare oppnådd 18% på Rotten Tomatoes. Kenichi Fukui. Kenichi Fukui (født 4. oktober 1918 i Nara, død 9. januar 1998 i Kyoto) var en japansk kjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1981, sammen med Roald Hoffman, for deres utviklede teorier for kjemiske reaksjoners forløp. Fukui og Hoffman utviklet, uavhengige av hverandre, teorier utifra atomenes elektronstrukturer, som forklarte visse kjemiske reaksjoners forløp. Fuki jobbet som kjemiker ved Army Fuel Laboratory i 1941–45 og ved Kyoto Imperial University 1943–82, hvor han var professor fra 1951. Han jobbet med teoretisk kjemi og bidro blant annet til forståelsen av hvordan elektronstrukturene til to reagerende molekyler bestemmer hvor lett de reagerer. Roald Hoffmann. Roald Hoffmann (født 18. juli 1937 i Złoczów i Polen, idag Zolitjiv i Ukraina og navnet i ære av den norske oppdagelsesreisenden, Roald Amundsen) er en polsk–amerikansk teoretisk kjemiker. Sammen med Kenichi Fukui ble han tildelt Nobelprisen i kjemi for deres utviklede teorier for kjemiske reaksjoners forløp. Hoffmann er representant av Kungliga Vetenskapsakademien. Huangbo He. a> til høyre; elven som renner ut rett overfor er Huangbo He. Huangbo He (kinesisk: 黄柏河, pinyin: "Huangbo He") er en elv i den kinesiske provinsen Hubei, en venstre bielv tile Yangtze. Huangbo ligger i sin helhet innen byprefekturet Yichang. Den renner sørover gjennom distriktet Yiling og fylket Yuan'an, og tømmer seg i Yangtze inne i Yichangs bymessige bebyggelse, rett ovenfor Gezhoubademningen. Vannivået i elven er blitt løftet av oppdemningen, slik at den nedre del av elven er blitt noe av en elvehavn i Gezhoubareservoaret, med mange verft. Et museum viet til kinesisk stør, del av "Forskningssenteret for kinesisk stør", ligger på den lille øya Xiaoxita i Huangboelven, innen distriktet Yiling. Henry Taube. Henry Taube (født 30. november 1915 i Neudorf i Saskatchewan, død 16. november 2005 i Palo Alto) var en canadisk-amerikansk kjemiker. Taube, som ble amerikansk statsborger i 1942, ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1983 for sitt arbeid med mekanismene for elektronoverføringsreaksjoner, spesielt hos metallkompleks. Robert Bruce Merrifield. Robert Bruce Merrifield (født 15. juli 1921 i Fort Worth, Tarrant County, Texas, død 14. mai 2006 i Cresskill, Bergen County, New Jersey) var en amerikansk kjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1984 for hans utvikling av en metode for fremstilling av peptider og proteiner. Marrifield utviklet effektive metoder for å fremstille peptider og proteiner, lange sekvenser av aminosyrer, på en kontrollert måte gjennom å forenkle en første aminosyre på et fast underlag i form av en polymer. På denne måten fikk han kontroll over hvordan peptidkjenden ble bygd opp steg for steg gjennom å legge til en aminosyre om gangen, og mellom hvert steg ta bort de forgreninger som ikke var festet til det opprinnelige underlaget. Han ble tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award i 1969. Expo 2012. Expo 2012-maskottene, Yeony og Suny. Expo 2012 (koreansk: 2012 여수세계박람회) eller Expo 2012 Yeosu Korea var en verdensutstilling som ble avholdt fra 12. mai til 12. august 2012 koordinert av Bureau International des Expositions. Expo 2012 ble avholdt i Yeosu, Sør-Korea, med temaet «"The Living Ocean and Coast"». 109 nasjoner og 9 internasjonale organisasjoner deltok med egne stands og paviljonger og arrangørene forventet 8 millioner besøkende så lenge utstillingen var åpen. Herbert A. Hauptman. Herbert A. Hauptman (født 14. februar 1917 i New York City, New York, død 23. oktober 2011 i Buffalo) var en amerikansk matematiker og kjemiker. Sammen med Jerome Karle ble han tildelt Nobelprisen i kjemi i 1985, for deres avgjørende innsatser ved utviklingen av direkte metoder for bestemmelsen av krystallstrukturer. Hauptman og Karle utviklet effektive matematiske metoder for å bestemme molekylstrukturer utgående fra blant annet røntgenkrystallografiske målinger. Coagan. Coagan (kvensk: "Suokalma") er ei øy i Porsanger kommune i Finnmark. Coagan er ei av mange små øyer og holmer i den innerste delen av Porsangerfjorden. Siskkit Áhkansuolu. Siskkit Áhkansuolu er ei øy i Porsanger kommune i Finnmark. Siskkit Áhkansuolu er ei av mange små øyer og holmer i den innerste delen av Porsangerfjorden. Jerome Karle. Jerome Karle (født 14. februar 1918 i New York City, New York) er en amerikansk kjemiker. Sammen med Herbert A. Hauptman ble han tildelt Nobelprisen i kjemi i 1985, for deres avgjørende innsatser ved utviklingen av direkte metoder for bestemmelsen av krystallstrukturer. Hauptman og Karle utviklet effektive matematiske metoder for å bestemme molekylstrukturer utgående fra blant annet røntgenkrystallografiske målinger. Olggut Áhkansuolu. Olggut Áhkansuolu er ei øy i Porsanger kommune i Finnmark. Olggut Áhkansuolu er ei av mange små øyer og holmer i den innerste delen av Porsangerfjorden. Stuorrajátkkis. Stuorrajátkkis (kvensk: "Jatka") er ei øy i Porsanger kommune i Finnmark. Stuorrajátkkis er ei av mange små øyer og holmer i den innerste delen av Porsangerfjorden. Mámmal. Mámmal (kvensk: "Maamela") er ei øy i Porsanger kommune i Finnmark. Mámmal er ei av mange små øyer og holmer i den innerste delen av Porsangerfjorden. Comics Code Authority. Comics Code Authority (CCA) er en frivillig amerikansk autoritet som regulerer tegneserier og dets innhold. Retningslinjene er en del av den amerikanske bransjeforeningen for tegneserieutgivere i USA (Comics Magazine Association of America, CMAA), og ble opprettet for å regulere innholdet i tegneseriehefter i USA, og disse blir autorisert for salg ved at deres segl blir trykket på omslaget om tegneserien er innenfor retningslinjene. På høyden av sin makt var ordningen ikke frivillig, men effektivt påbudt da de forlag som ikke underla seg forhåndssensuren ikke fikk distribuert og solgt sine tegneserier. Opprettelse. Retningslinjene, CCA, ble opprettet i 1954 som en del av CMAA som svar på offentlig kritikk av hva som ble oppfattet som uønsket materiale i mange tegneseriehefter. Dette omfattet grafiske avbildninger av vold og gørr i kriminal- og skrekktegneserier, foruten også hva som ble oppfattet som seksuelle hentydninger. Fredric Werthams bok "Forførelse av de uskyldige" ("Seduction of the Innocent") sørget for at opposisjonen ble samlet mot tegneseriene og argumenterte at barn som utgjorde den største lesergruppen av serier kunne bli skadelidende. Werthams bok fikk stor oppmerksomhet og ble oversatt til en rekke språk, også nordiske. I Norge ble blant annet et eget utvalg nedsatt for å vurdere tegneserienes mulige skadelige virkninger. I USA ble det høringer i Senatets underavdeling for kriminalitet blant barn- og ungdom i 1954 og som fokusert særlig på tegneserier. Mange tegneserieforlag fryktet statlig regulering og sørget derfor for å opprette en bransjestyrt regulering. Den såkalte CCA-koden ble hovedsakelig basert på en ikke gjennomført serie av retningslinjer som hadde blitt skissert av "Association of Comics Magazine Publishers" i 1948, og som igjen var modellert løselig etter Hollywoods retningslinjer for film fra 1930. CCA påla dessuten mange flere restriksjoner. Som de tidligere retningslinjene påbød koden at enhver presentasjon av «politimenn, dommere, representanter fra myndighetene og respekterte institusjoner... på en slik måte at det skapte respekt for etablerte autoriteter» og la til kravet at «i enhver henseende skal de gode triumfere over det onde” og motvirke at representanter for loven ”døde som et resultat av kriminelle aktiviteter.» Særlige restriksjoner ble plassert på portretteringen av kidnapping og skjulte våpen. Avbildning av «overdreven vold» var forbudt, det samme var «skummel, usmakelige og makabre illustrasjoner». Vampyrer, varulver, likrøvere og zombier skulle ikke bli vist. I tillegg skulle tegneserier ikke bruke ord som «skrekk» eller «redsel» i titlene. Bruken av ordet «forbrytelse» alene var underlagt tallrike begrensninger. Der hvor de tidligere retningslinjene hadde fordømt utgivelse av «tegneserier med sexy, løsaktig» kvinner var CCA langt mer presis: bilder av «seksuelle perversjoner», «seksuelle abnormiteter», og «utillatelig» eller «ulovlige seksuelle forhold» foruten også forførelse, voldtekt, sadisme, masochisme var særlig forbudt. I ord som ga ekko til Hollywoods forhåndssensur fra 1930-tallet skulle kjærlighetshistorier framheve «ekteskapets ukrenkelighet» og ved gjengivelse av scener av lidenskap ble det rådet å unngå å stimulere «lavere og nedre følelser». All reklame for sprit, tobakk, kniver, fyrverkeri, nakne pinuper, postkort, og «toalettartikler av tvilsomt vesen» var forbudt. Gjennomføring og kritikk. CCA hadde ingen juridisk autoritet over andre tegneserieutgivere, men distributører nektet å formidle tegneserier uten kodens godkjenningssegl. En del utgivere stortrivdes og blomstret under begrensningene mens andre tilpasset seg ved å legge ned enkelte titler og fokusert på innhold som var akseptabelt. Andre forlag gikk konkurs og forsvant. Utgiveren William Gaines fra EC Comics mente at klausulene som forbød ordene «crime», «horror» og «terror», det vil si «forbrytelse, skrekk og redsel» i tegneserietitler hadde blitt bevisst rettet mot hans egne bestselgere som "Crime SuspenStories", "The Vault of Horror", og "Tales from the Crypt". Disse restriksjonene, foruten å forby vampyrer, varulver og zombie bidro til at tegneseriene fra EC Comics ikke lenger solgte. Alle titlene til EC Comics ble etter kort tid nedlagt, unntatt humormagasinet MAD, etter at koden ble innført. Wertham mente at koden ikke var nok, og avviste den som utilstrekkelig. Tegneren og en kjent serieteoretiker, Scott McCloud, kommenterte på den annen side at om alt det som ble trukket opp i retningslinjene var de krav som en film trengte for å få godkjennelsen G ble doblet, og at det var ingen andre akseptable graderinger. Brudd på retningslinjene. Det første tegneserieblad som delvis brøt retningslinjene kom så tidlig som i 1955 da William Gaines tykket opp på nytt fortellingen «Judgment Day» («Dommedag») fra "Weird Fantasy" #18 (1953) i bladet "Incredible Science Fiction" #33 (Jan-Feb 1955). «Judgment Day» var en erstatning for en fortelling som ikke ble godkjent av retningslinjene, men det ble gjort innvendinger mot denne fortellinger av grunner som ikke var nedtegnet i retningslinjene. Innvendingene var rasistisk betonte da den som utøvet retningslinjene ville ha fjernet en astronaut utelukkende ved at denne hadde svart hud, noe som var sluttpoenget i hele fortellingen. Gaines' fortelling som var tegnet av Joe Orlando var en «sterk allegori på ondskapen i rasefordommer» hvor poenget nødvendigvis «opphørte om hovedfiguren» ikke var svart. Gaines informert kodens myndighetsperson på at de ikke ville utgi bladet med kodens segl, men til sist førte de tunge begrensningene på Gaines’ serier at han oppga samtlige tegneserietitler for å konsentrere seg utelukkende om humormagasinet MAD som ikke var et rent tegneserieblad og derfor ikke underlagt retningslinjene. Undergrunnstegneserier. På slutten av 1960-tallet oppsto fenomenet undergrunnstegneserier i USA (og siden i andre land) hvor tegnere skapte serier som gikk utenom det ordinære distribusjonsapparatet og derfor kunne vise emner og språk som var særskilt forbudt av retningslinjene. Kombinasjonen av disse seriene var rettet mot voksne og med et voksent innhold som inneholdt både sex og vold, og med sosiale og politiske kommentarer, førte til at disse utgivelsene oppnådde en moderat suksess uten å være godkjent av de retningslinjene som den etablerte tegneseriebransjen var. Flere etablerte tegneserieskapere hoppet av fra de etablerte tegneserieutgivelsene for å nyte godt av friheten i undergrunnen. Oppdatering av retningslinjene. Retningslinjene ble revidert et antall ganger i løpet av 1971. Opprinnelig «liberalisert» før Marvels serie om Spider-Man den 28. januar 1971 for å tillate (blant andre ting) noen gang «sympatisk beskrivelse av kriminell oppførsel... [og] korrupsjon blant offentlige tjenesteytende» («så lenge som det ble portrettert som unntak og den tiltalte ble straffet») foruten å tillate en del kriminelle aktiviteter som å drepe politifolk og «antyde men ikke portrettere forførelse». Det ble også akseptert at «vampyrer, likrøvere, og varulver...» ble nevnt «når det handlet om den klassiske tradisjonen som Frankenstein, Dracula og andre høyverdige litterære verker skrevet av Edgar Allan Poe, Saki, Conan Doyle og andre respekterte forfattere av bøker som er lest i skolene rundt om i verden.» Zombier som manglet den nødvendige «litterære» bakgrunnen forble tabu. Imidlertid omgikk Marvel forbundet mot zombier på midten av 1970-tallet da åpenbart avdøde, hjernekontrollerte tilhengere av ulike haitiske superskurker ved å kalle dem «zuvembies». Denne praksisen ble overført til Marvels superhelttegneserier. I tegneseriene "Avengers" da den gjenopplivde superhelten Wonder Man kom tilbake fra døde ble han også referert til som en «zuvembie». Stan Lee og forlaget Marvel fikk kritikk fra Carmine Infantino, lederen av det konkurrerende forlaget DC Comics, «for å trosse koden», og hevdet at DC ikke ville «lage noen serier med narkotika om ikke koden ble endret». Som et resultat av mediaomtalen som kom fra at Helse- og omsorgsdepartementet hadde godkjent fortellingen til Stan Lee førte det til at CCA reviderte retningslinjene for å tillate beskrivelser av «narkotika og narkotikaavhengighet» om det presentert «som en lastefull vane». «Ulvemannen» og kreditering. På et diskusjonspanel i New York i 1974 under temaet «Marvel Comics: Metodene og galskapen» fortalte Marv Wolfman de tilstedeværende at da han begynte å skrive for DC fikk han forbud mot å bruke sitt navn «Wolfman» på trykk grunnet at CCAs retningslinjer hadde forbud mot varulver. I 2007 utdypet Wolfman dette emnet at i serieheftet "House of Secrets" #83 (Jan. 1970): CCA hadde avvist fortellingen og merket «ulvmannen», altså «wolfman» som et brudd på retningslinjene. Medforfatter Gerry Conway forklarte CCA at fortellingens forfatter faktisk het Wolfman, og spurte om det ville være brudd på retningslinjene om hans navn ble klart markert på den første siden. CCA sa at det ikke ville være i brudd med retningslinjene og Wolfman mottok forfatterkreditering for fortellingen. Situasjonen i dag. Til tross for periodiske revisjoner til retningslinjene for å reflektere endrede holdninger om bestemte emner, eksempelvis forbud mot å referere til homoseksualitet som ble revidert i 1989 for å tillate ikke stereotypiske beskrivelser av homser og lesbiske, fortsatte retningslinjenes påvirkning på tegneseriemediet å svinne hen, og utgiverne lot seglet på forsiden gradvis minske. Utviklingen av nye distribusjonskanaler, særlig direktemarkedet av tegneserier i egne tegneseriebutikker, gjorde det mulig å distribuere og selge serier som ikke var kodet, mens salg av serier i kiosker hadde stadig minsket i omsetning og ble således mindre viktig. En ny generasjon av utgivere dukket opp på 1980-tallet og 1990-tallet og distribuerte utelukkende til tegneseriebutikker og postordresalg og de ønsket ikke være medlem av CCA eller underlegge seg forhåndssensur. DC Comics, Marvel Comics og andre medlemmer av CCA begynte også å utgi tegneserier for et voksent publikum uten seglet til CCA. Eksempelvis på 1990-tallet sendte Milestone Media serier (utgitt via DC Comics) sine hefter til CCA, men utga dem uansett hva CCA bestemte, og satte på seglet på kun de heftene som CCA godkjente. I 2001 trakk Marvel Comics seg fra CCA til fordel for sitt eget graderingssystem. I 2007 var Archie Comics, Bongo Comics, og DC Comics de eneste betydelig utgiverne som fortsatte sendte serier inn til godkjennelse. DC sendte kun serier fra sin rekke av superheltserier fra titlene "Johnny DC" og "DC Universe". Likevel er også "DC Universe" tidvis utgitt uten seglet. Kunståret 1605. Kunståret 1605 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1605. Storstappen. Storstappen er ei øy i Nordkapp kommune i Finnmark. Storstappen er den største øya i øygruppa Gjesværstappan og ligger nord for fiskeværet Gjesvær på Magerøya. På øya er det ei halvøy, Stauren med høyeste punkt 165 moh. Alexandra Bech Gjørv. Alexandra Bech Gjørv (født 1965) er en norsk advokat og næringslivsleder. Hun var direktør i Norsk Hydro og arbeidet senere for Advokatfirmaet Hjort i Oslo. Gjørv var leder for 22. juli-kommisjonen som redegjorde for terrorhandlingene i Oslo sentrum og på Utøya 22. juli 2011. Utdannelse. Gjørv har IB fra United World College of the Atlantic, juridisk embedseksamen fra Universitetet i Oslo i 1990, studerte ved Suffolk University Law School, og tok en Diploma in legal studies ved University of Oxford i 1991. Hun besto New York State Bar exam i 1994 som gir lisens for å praktisere som advokat i den amerikanske delstaten New York. Arbeid. Gjørv arbeidet i Advokatfirmaet Schjødt og hos Edwards & Angell i Boston, USA. Hun ble ansatt i Norsk Hydro i 1993 og hadde stillinger i ledelsen i Hydros bildelvirksomhet, og hun var direksjonssekretær for konsernet, og jurist ved Hydros juridiske kontor i New York. Hun var fra 2000 til 2005 personaldirektør, og satt samtidig også tre år i konsernledelsen. I 2005 ble hun direktør for Hydros enhet Nye Energiformer, og fortsatte etter fusjonen i StatoilHydros og Statoils Ny energi fram til 2010. Hun er fra 2010 partner i Advokatfirmaet Hjort. Styreroller. Gjørv har vært styremedlem i Schibsted og stiftelsen Sintef. I 2010 ble hun utnevnt til nestleder i NRKs styre, et verv hun trakk seg fra før hun ble utnevnt til leder i 22. juli-kommisjonen. Senior Vice President in Statoil ASA. Styremedlem i Norske-Skog fra 2010. Styreleder i Eidsiva Energi tiltrer 1. september 2012. 22. juli-kommisjonen. På en pressekonferanse i regi av den norske regjeringen fredag 12. august 2011, ble offentliggjort av Gjørv skulle være leder for 22. juli-kommisjonen som skal redegjøre for terrorhandlingene i Oslo sentrum og på Utøya 22. juli 2011. Etter et års arbeid fremla Gjørv rapport fra 22. juli-kommisjonen den 13. august 2012. Privatliv. Alexandra Bech Gjørv er datter av Toppen Bech. Hun er gift og eier sammen med hennes mann Gjørv Gård på Inderøy. Sykle på jobben. Sykle på jobben – eller "sykkelpendling" – er regulær bruk av sykkel til arbeidsreiser mellom hjem og arbeidssted, dette i motsetning til bruk av sykkel for sport, rekreasjon og tilfeldige arbeidsreiser. Bruk av sykkel til arbeidsreiser er mest vanlig der terrenget er mer eller mindre flatt, og hvor syklistene kan kjøre trygt, atskilt fra motorisert trafikk, f.eks. på spesielle sykkelveier eller sykkelfelter. Det er også viktig at syklistene anerkjennes som trafikantgruppe. Arbeidsreiser på sykkel er vanlig over hele verden. Bruk av sykkel er en relativt billig måte å reise, samtidig som syklingen gir mosjon, og representerer helse, økonomi og livskvalitet. Advokatfirmaet Hjort. Advokatfirmaet Hjort er et advokatfirma med hovedkontor i Oslo. Det har røtter tilbake til 1893 da Harald Nørregaard etablerte seg som overrettssakfører i Christiania. I 1932 ble Johan Bernhard Hjort tilknyttet selskapet. Nørregaard var ansett som en av landets fremste høyesterettsadvokater i sin tid, og var bl.a. formann for Advokatforeningen fra 1904 til 1907, samt en nær venn av Edvard Munch. Hjorts biograf, Ivo de Figueiredo, skriver: «Hos Nørregaard fant han et forbilde. Den eldre advokaten var kjent for sin veltalenhet i retten. Det ble sagt om ham at han dominerte rettssalen med sin blotte tilstedeværelse, og at hans varme stemme la seg rundt lagmannsretten som fløyel.» Nørregaard døde etter seks års samarbeid i 1938. Etter andre verdenskrig førte Hjort firmaet videre under navnet Advokatfirmaet Hjort. Hjort har pr. 2010 i underkant av 100 medarbeidere. Firmaet eies av 26 partnerne. Referanser. Hjort Asialekene 2014. Asialekene 2014 (eller XVII Asiad) blir avholdt i Incheon i Sør-Korea i perioden 19. september til 4. oktober 2014. Byen fikk tildelt arrangementet 17. april 2007, i konkurranse med Delhi, India. Incheon er den tredje sørkoreanske byen som arrangerer Asialekene, etter at Seoul og Busan stod som arrangører i 1986 og 2002. Asialekene er verdens største idrettsarrangement etter de olympiske leker. Felix Reimers. Henrik Felix Reimers (født 1968 i Oslo) er en norsk advokat, spesialist på immaterialrett, og lærebokforfatter. Han tok advokateksamen ved Universitetet i Oslo i 1997 og arbeidet ved Norsk Patentbyrå AS og Tandbergs Patentkontor AS. Fra 2001 var han advokat ved Advokatfirmaet Grette og fra 2005 er han partner i samme selskap. Reimers er foreleser innen immaterialrett ved Handelshøyskolen BI. Sykkelvei. Merking for syklister i Norge Sykkelvei er en egen vei beregnet for syklister. Sykkelveier er i første rekke anlagt i og omkring store byer i land hvor myndighetene, nasjonale eller lokale, har satset spesielt for å legge til rette for bruk av sykkel, særlig til arbeidsreiser. For å kalles sykkelvei må veien være separat fra andre typer trafikanter, motoriserte såvel som mer myke trafikanter, fotgjengere. Motoriserte sykler kan tillates på en sykkelvei. En sykkelvei atskiller seg fra et "sykkelfelt" ved at sistnevnte et et separat kjørefelt "i veibanen" for syklister. a> har spesielt oppmerkede sykkelfelt langs veiene. En sykkelvei kan ha trafikk i begge retninger, og kan være delt med midtlinje i to felt, ett i hver retning. Sykkelveien kan følge en vanlig vei for motorisert trafikk, atskilt ved en kantstein, parkeringsplasser, en grønn sone: eller sykkelveien kan være trukket som en egen trase gjennom landskapet. I flere tilfelle er traseer etter nedlagte jernbaner anvendt som sykkelveitraseer. I Norge er det svært få eksempler på separate sykkelveier; det vanlige er at syklende og gående sammen henvises til en "gang- og sykkelvei". Begrepet sykkelvei anvendes også om spesielle veitraseer som ansees å egne seg bedre til sykling enn andre alternative ruter, vanligvis på grunn av mindre biltrafikk og naturskjønne omgivelser, selv om ikke traseen er eksklusivt forbeholdt syklister. Sykkelvei anvendes også om separate veitraseer tilrettelagt for syklister, f.eks. Rallarveien over Hardangervidda. Her følger sykkelveien en historisk anleggsvei, anlagt for arbeidet med Bergensbanen. Nederland og Danmark er kjent som land der det er lagt spesielt godt til rette for syklister som trafikantgruppe, med et utstrakt sykkelveinett. Store Kamøya. Store Kamøya er ei øy i Nordkapp kommune i Finnmark. Store Kamøya ligger like øst for fiskeværet Kamøyvær på Magerøya. Stor-Kobbøya. Stor-Kobbøya (nordsamisk: "Gáhppovuonsuolu") er ei øy i Måsøy kommune i Finnmark. Stor-Kobbøya ligger i Kobbefjorden. Shary Flenniken. Shary Flenniken (født 1950) er en amerikansk redaktør, skribent, illustratør og undergrunnstegner. Etter å bli en del av den begynnende undergrunnsbevegelsen med tegneserier tidlig på 1970-tallet ble hun en betydelig bidragsyter til humormagasinet "National Lampoon" og redigerte magasinet i to år. Hennes best kjente serie er "Trots & Bonnie", en munter og sorgløs satire for voksne sett gjennom øynene til en veslevoksen pike og hennes snakkende hund. «Luftpiratene». Shary Flenniken har vokst opp på slike fjerne steder som Alaska, Panama og Seattle. Sistnevnte sted studerte hun ved en kommersiell kunstskole og begynte arbeide med tegneserier i små opplag i Seattle før hun i 1971 flyttet til San Francisco hvor det var mange undergrunnstegnere på denne tiden. Her ble hun medlem av kollektivet Air Pirates, men var en marginal bidragsyter til gruppens tegneserier, og ble således det eneste medlemmet som ikke ble saksøkt for å ha parodiert og etterlignet uten tillatelse tegneseriefigurene til Walt Disney Company. Hun ble senere meget anerkjent som innflytelsesrik autoritet i å integrere feministiske tanker og meninger i undergrunnstegneseriene. Air Pirates' medgrunnlegger Bobby London var gift med Flenniken i flere år. National Lampoon. Flenniken og London ble begge rekruttert av "National Lampoon" for å tegne ulike tegneserier; Trots & Bonnie ble trykket i bladet fra 1972 og fram til 1990. Flenniken var også redaktør for National Lampoon fra 1979 og fram til 1981, og var den som rekrutterte mange magasinet best kjente serietegnere i løpet av denne tiden. Hun var også med på skrive manuset til filmen National Lampoon Goes to the Movies. Hennes andre ekteskap var med den nå avdøde Bruce Jay Paskow fra musikkgruppa Washington Squares. Etter at paret ble gift i 1987 flyttet de to år senere fra Manhattan til Seattle hvor de bodde sammen i seks år før Paskows altfor tidlige død i 1995. Flenniken redigerte boken "Seattle Laughs: Comic Stories about Seattle" (Homestead, 1994), og hun fortsatte å arbeide som frilanser fra Seattle. I tillegg til bidragene til DC Comics' antologier for Paradox Press, har hennes arbeider blitt trykket i "MAD", "Premiere", "Details", "The American Lawyer" og andre blader. I de senere årene har hun bidratt til serien "Graphic Classics" som har blitt lovprist av "School Library Journal" og "Publishers Weekly" for dens tilpasninger til seriemediet av tekster til Mark Twain, O. Henry og andre forfattere. Hun har også designet CD-Rom-prosjekter med animasjoner for Microsoft, og er involvert i filmarbeid, en barnebok og eventyrroman og tre nettsteder, i henhold til hennes biografi på hennes nettsted. Barratt Dues Juniororkester. Barratt Dues Juniororkester er et strykeorkester som ble grunnlagt av sin kunstneriske leder Soon-Mi Chung i 1985. Orkesteret rekrutterer strykertalenter i alderen 13-19 fra hele Norge. Soon-Mi Chung. Soon-Mi Chung (født 22. februar 1952 i Seoul) er en koreansk-norsk bratsjist, fiolinist og dirigent. Chung er pedagog ved Barratt Due musikkinstitutt og kunstnerisk leder av Barratt Dues Juniororkester. Chung er gift med Stephan Barratt-Due. Continuous erythropoietin receptor activator. Continuous erythropoitin receptor activator (CERA) er en klasse medisinske preparater med Erytropoietin (EPO) som kan nyttes i behandlingen av en del sykdommer, blant annet anemi. Stoffet stimulerer kroppens egenproduksjon av røde blodlegemer, og produseres normalt i spesielle celler i nyrene med økt produksjon under perioder med redusert oksygenmetning i kroppen. Stoffet virker i benmargen og øker produksjonen av hemoglobin. Middelet brukes også som doping. Preparatet omtales som "3. generations EPO", og står på WADAs liste over forbudte stoffer. Stoffet ble tidligere ansett som umulig å spore, men siden 2008 har en rekke utøvere fra utholdenhetsidretter testet positivt på CERA. Utøvere fra sykkelsporten dominerer listen. Utøverne straffes vanligvis med to års utestengelse i henhold til dopingreglementet. Den norske kappgjengeren Erik Tysse testet i 2010 positivt for CERA. Tony Williams (sanger). Samuel E. Williams (kjent som Tony Williams; født 15. april 1928 i New Jersey, død 14. august 1992 i New York) var en tenorsanger fra USA. Han var førstevokalist i The Platters i gruppas mest suksessrike periode. Platters blei stifta i 1952. Gruppa opptrådte en del som backing for rhythm-and-blues-sangeren Linda Hayes. Da det året etter blei aktuelt med med utskiftinger, bidro hun til at broren, Tony Williams, kom inn som vokalist. Han fikk raskt en sentral plass, og Platters fikk stor suksess med låter som «Only You», «The Great Pretender», «My Prayer», «Twilight Time» og «Smoke Gets in Your Eyes». Rundt 1960 forlot Williams gruppa til fordel for en solokarriere, som ikke blei like suksessfylt. Kona Helen sang også i The Platters en periode. De opptrådte seinere tidvis under navnet "The New Platters". I 1990 blei The Platters innvotert i Rockens æresgalleri med blant annet Williams som et av de navngitte medlemmene. På noen plateutgivelser går han under navnet "Tony Wilson". Johann Gottlieb Graun. Johann Gottlieb Graun (født 28. oktober 1703 i Wahrenbrück; død 27. oktober 1771 i Berlin) var en tysk fiolinist og komponist. Graun ble utdannet ved Dresdens Kreuzschule hvor fiolinlæreren hans var Johann Georg Pisendel. I 1723 reiste Graun til Praha for å studere med Giuseppe Tartini. Etter kortvarige ansettelser i Merseburg i 1726 og hos prins Waldeck i Arolsen, tok han sammen med sin yngre bror, komponisten og kapellmesteren Carl Heinrich Graun, tjeneste i Rheinsberg hos den prøyssiske kronprins, den senere kong Fredrik II av Preussen. Graun var i kongens tjeneste resten av livet, som konsertmester og kammermusiker, og ansvarlig for det kongelige operaorkesterets strykere. Hans mest kjente fiolinelever var Wilhelm Friedemann Bach og Franz Benda. Let It Snow! Let It Snow! Let It Snow! «Let It Snow! Let It Snow! Let It Snow!» er en amerikansk sang med melodi av Jule Styne og tekst av Sammy Cahn. Den ble skrevet i juli 1945 i Hollywood, California, på årets varmeste dag. Sangen ble først spilt inn på plate av Vaughn Monroe. Den ble utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-1759. Den andre siden var «When the Sandman Rides the Trail». Sangen ble en populær hit og nådde førsteplassen på Billboard-listen året etter. Det har blitt gjort tallrike coverversjoner av «Let It Snow! Let It Snow! Let It Snow!». På grunn av sin sesongbetonte tekst blir den vanligvis betraktet som en julesang. Likevel til tross for den glade helligdagsfølelsen er den en kjærlighetssang som aldri nevner julen. Frank Sinatras fremførelse var den 25,000,000. nedlastingen på Apples online-musikkservice iTunes. Sinatras kamerat i The Rat Pack, Dean Martin, spilte den inn. Sangen ble utgitt på LP-platen "The Dean Martin Christmas Album" (Reprise R 62222 (mono), Reprise RS 6222 (stereo)) i 1966. Den ble brukt under rulletekstene på de to første "Die Hard"-filmene, hvor handlingen utspilte seg på juleaften. Vonda Shepard gjorde en coverversjon i 2000 for "Ally McBeal". Den ble utgitt på albumet "A Very Ally Christmas". Jessica Simpson spilte inn sangen i 2004. Den ble utgitt på hennes "Rejoice: The Christmas Album". Billy Mann var produsent. Sangen forekom på den første singlen fra albumet og nådde top twenty på Billboard Adult Contemporary-listen. Den italienske sangeren Irene Grandi spilte inn en personlig versjon i 2008, fremført på engelsk. Norske versjoner. Arne Riis har skrevet en norsk tekst. Den heter «La det sne». En tekstforfatter, som ikke er angitt, har skrevet en annen norsk tekst. Den bærer tittelen «Se det sner». Innspillinger. "God Jul" er en nyutgivelse av "Nora's jul" Dorothea av Danmark (1546–1617). Dorotheas våpen på Celles gamle rådhus Dorothea av Danmark (Dorothea av Oldenburg eller Dorothea av Braunschweig–Lüneburg) (født 29. juni 1546 på Koldinghus, død 6. januar 1617 i Winsen) født "prinsesse av Danmark" var datter av Christian III og dronning Dorothea. Den 12. oktober 1561 ble hun i Celle gift med hertug Wilhelm den Yngre av Braunschweig-Lüneburg (1535–92), med både enkedronning Dorothea og kong Frederik II som gjester. Da hertugen døde i 1592 ble hun som verge midlertidig regent på sin mindreårige sønn Georgs vegne, og modttok samtidig slottet Winsen som enkesete. Barn. Dorothea døde på slotten i Winsen an der Lühe og ligger begravet i Stadtkirche St. Marien i Celle. St. Olavs gate (Stavanger). St Olavs gate er en gate i Stavanger sentrum. Gaten går fra Kannikgata til Ny Olavskleiv parrallelt med Løkkeveien. Den går igjennom blokkene som utgjør St Olavs kvartalet. I den ene enden ligger hotell Clarion Hotel Stavanger. Det er noen butikker i gaten, blant annet Kari AS (dameklær) og Sylvester AS. Sazman-i Rihayi Afghanistan. Sazman-i Rihayi Afghanistan (SRA; engelsk: "Afghanistan Liberation Organization", ALO; persisk: سازمان رهایی افغانستان) er en maoistisk politisk gruppe i Afghanistan. Den ble grunnlagt av dr. Faiz Ahmad og noen andre i 1973. SRA er en av mange organisasjoner som vokste ut av «Sholaye Javid»-bevegelsen ("Sholaye Javid" kan oversettes som «Evig flamme»). SRA het opprinnelig «Den revolusjonære gruppen for Afghanistans folk» ("Revolutionary Group of the Peoples of Afghanistan", گروه انقلابی خلقهای افغانستان, RGPA), men ble omdøpt i 1980. Organisasjonen var svært kritisk til Saur-revolusjonen og kjempet mot den sovjetvennlige regjeringen. I juni 1979 dannet de «Afghanistans front for mujahedin-frihetskjemperne» ("Afghanistan Mujahedin Freedom Fighters Front") sammen med islamistiske elementer, som en enhetsfront mot den pro-sovjetiske regjeringen. Sammen med noen islamske grupper stod de bak et opprør i Kabul og andre byer 5. august 1979, kjent som Bala Hissar-opprøret. Opprøret ble slått ned av regjeringen og flere titalls SRA-kadre ble drept og arrestert. Noen av de sentrale komitemedlemmene, slik som Mohammad Mohsin, Mohammad Dawod og andre, ble henrettet i Pul-e-Charkhi-fengselet av Noor Mohammad Tarakis regjering. Etter den sovjetiske invasjonen erklærte Faiz Ahmad direkte krig mot Sovjetunionen og regjeringen. ALO kjempet aktivt mot det de oppfattet som sosialimperalisme. SRA hadde mange fronter mot sovjeterne i forskjellige deler av Afghanistan og ble angrepet av både sovjetiske og afghanske styrker og fundamentalistiske grupper av mujahedin. De mistet over 120 kadre i den sovjetiske krigen i Afghanistan. Dr. Faiz Ahmad selv ble myrdet av Hezb-i-Islami-militsen til Gulbuddin Hekmatyar den 12. november 1986, sammen med seks andre kamerater. I det siste har SRA kjempet mot den amerikanske okkupasjonen av Afghanistan, og mot Hamid Karzais regime. ALO er listet opp under forbudte partier i Afghanistan. Referanser. Afghanistan Vassholmene. Vassholmene, før kalt "Vasholmene", er to øyer i Indre Oslofjord i Bærum kommune. Ytre Vassholmen er den ytterste, eller sørligste, av øyene. Øya er på ca. 13 mål og er offentlig eid friluftsområde med naturreservat på sørspissen. Det ligger flere bevaringsverdige bygninger her. Blant dem er huset mot øst, Nissenhuset, som Kystleden Indre Oslofjord disponerer og leier ut. Bærum Seilforening disponerer de andre husene på holmen. Indre Vassholmen ligger innenfor, nærmere Snarøya, og er på om lag 20 mål og har ca. 20 fastboende. Historikk. Vassholmene er omtalt i skriftlige kilder første gang i 1594, den gang kalt Fladholmen av biskop Jens Nilssøn. Han skrev at her fantes det ferskvann med karuss, en fisk av karpefamilien som opprinnelig ble innført til Norge av munker. De kan overleve i brakkvann, og var på den tiden en populær matfisk for den norske eliten. Navnene Indre og Ytre Vassholmen forteller klart om vannkildene, det er flere brønner på holmene den dag i dag. Det har vært fast bosetting på Indre Vassholmen siden 1886, da Nils Pedersen Gjeita (1832–1898) fra naboøya Geita kjøpte øya for 999,99 kroner, sammen med sine to døtre og svigersønner. De kjøpte holmen av familien Strøm, som eide Strøm gård på Snarøya. Rundt 1900 bodde det ca. 20 mennesker på Vassholmene, i 1920 var tallet økt til 30. De livnærte seg hovedsakelig av fiske etter blant annet brisling, torsk, makrell, ål og hummer. Da øya ble bebygd, fantes det ifølge tradisjonen bare ett tre her – en stor furu nord på øya. Ellers var det sparsomt med vegetasjon på begge holmene. Beboerne rodde inn jord, busker og frukttrær til øyene og forvandlet eiendommene til fruktbare og trivelige hager, hvor de holdt husdyr som gris og høns i uthusene. Unionsvenner. En sommerdag før 1905 var unionskongen Oscar II på seiltur, og mistet slepejolla i sundet mellom Indre Vassholmen og Snarøya. En av beboerne på Indre Vassholmen så hva som hadde skjedd, og kastet seg i robåten og reddet den kongelige jolla. Kongen takket behøring for hjelpen og ga redningsmannen to kroner, preget med kongens portrett, i belønning. I folkeavstemningen før unionsoppløsningen i 1905 stemte alle de stemmeberettigede mennene på Vassholmen nei til å oppløse unionen, visstnok i sympati med seilerkongen de var blitt så glade i. I hele Norge var det til sammenlikning bare 184 som stemte nei, mens 378 000 stemte ja til å komme ut av unionen med Sverige. I 1921 ble det bygd et opplagssted med slipp på Indre Vassholmen, og litt seinere kom et bunkringssted for småbåter. Slik fikk øyboerne et nytt bein å stå på i tillegg til fisket. Disse virksomhetene ble drevet av fastboende, og er nå nedlagt. Okkupasjonsårene. Under andre verdenskrig ble Indre Vassholmen besatt av tyske soldater, som blant annet satte opp tre luftvernkanoner for å forsvare okkupasjonsmakten mot allierte angrep mot Fornebu flyplass og ellers overvåke skipsleia inn til hovedstaden, mellom Vassholmene og Nesoddenlandet. De bygde flere brakker på øya, og i noen av dem holdt de i perioder russiske krigsfanger. Noen av tyskerbrakkene står der den dag i dag, om enn noe ombygde. Flere av Vassholmens beboere deltok selv i motstandsarbeidet, og har fortalt om overfarter med illegalt materiale ombord i båtene. Det hendte at de ble overrasket og "flombelyst" av de tyske vaktpostenes lyskastere i sundet mot Snarøya. Vestfjordens Seilforening. Vestfjordens Seilforening ble stiftet på Indre Vassholmen i 1921 og arrangerte populære regattaer der, hvor blant andre Kronprins Olav, senere Kong Olav, var en hyppig deltaker. De første årene seilte vassholmboerne med bruksbåtene sine, snekker. Senere anskaffet de egne regattabåter, og bygde selv blant annet flere 19 1/2 m2 spissgattere. Foreningen har hatt flere fremragende seilere blant medlemmene. Blant dem er Thor Thorvaldsen som tok OL gull i drake både i London 1948 og Helsingfors 1952, og Christopher Gundersen som ble verdensmester i Europajolle i 2004. I dag har seilforeningen mange aktive seilere innen snipe- og Nordisk Folkebåt (IF)- klassene. Startplassen for regattaer ble flyttet fra Indre til Ytre Vassholmen etter at Bærum kommune kjøpte Ytre Vassholmen i 1968. Det blir lagt ut flytebrygger på Ytre Vassholmen i sommerhalvåret til bruk for både seilerne og andre som benytter seg av friområdet og Kystledhytta. Høsten 2010 ble Vestfjordens Seilforening slått sammen med Bærum Seilforening. I dag. De om lag 20 fastboende som i dag bor på Indre Vassholmen er i hovedsak etterkommere av de som kjøpte øya i 1886. Vassholmene er uten vei- og ferjeforbindelse til fastlandet, og Indre Vassholmen har heller ingen offentlige brygger. Hver familie har flere småbåter liggende ved egne brygger for å kunne komme til jobb, skole og fritidsaktiviteter. Ingen andre øyer i Indre Oslofjord uten fastlandsforbindelse har så mange innbyggere på helårsbasis. Indre Vassholmen er derfor unikt i Indre Oslofjord; Øya har et livskraftig nærmiljø som bokstavelig talt er forankret i en kystkultur som spenner over flere århundrer. Naturforhold. Sørspissen av Ytre Vassholmen har vært naturreservat siden 1979. Det er ilandstigningsforbud her fra 15. april til 15. juli. Resten av året skal ferdselen foregå slik at plante- og dyrelivet skades og forstyrres minst mulig, særlig av hensyn til sjøfuglene og deres hekkeplasser. I 2005 hekket 161 par i reservatet. Gråmåker hadde flest reir. Ellers var det hekking av sildemåke, ærfugl, svartbak, fiskemåke, tjeld, grågås, hvitkinngås og kanadagås. På øya finnes et spesielt guanopåvirket vegetasjonssamfunn. Det er også funnet kalktørrenger, bergknappsamfunn og kantkratt på øya. Hele øya anses å være en verdifull botanisk lokalitet for Oslofjordregionen. Arealberegning av bygninger. Når myndighetene skal beregne eiendomsskatt, formueskatt eller kommunale avgifter er det ikke likegyldig om din bolig er 70 eller 150 kvadratmeter. Det er avhengig av hva som blir tatt med og hvordan tallene legges sammen. Det er opp til kommunen å fastsette beregningsmetoder for utregninger av eiendomsskatt med de begrensninger som er gitt i loven. Utgangspunktet er stort sett bruksareal (BRA). Ved søknad om tilbygg til en bolig bestemmer kommunens reguleringsplan utnyttelsgraden som skal være oppgitt i prosenter bebygd areal (% BYA). Historie. I tiden før industrialiseringen, var det ikke behov for noen stram regulering av arealbruken. På landsbygda var det plass nok til veier og jernbaner, til den gryende industri og til rekreasjon. Man kunne la den enkelte grunneier få disponere sin eiendom slik han ville, og overlate utformingen av landskapet til «kreftenes frie spill». Bare i de aller tettest befolkede stedene, i byene, var det behov for vedtekter om slikt som gatelinjer, branngavler og renovasjon. Første norske standard for bygningers arealer og volumer, regler for måling, ble vedtatt 4. mai 1954 (NS 848). Standarden fastla visse areal- og volumbegreper for bygninger og ga regler for hvordan disse arealene og volumene skulle måles. Standarden definerte følgende arealbegreper: bruttoareal, nettoareal, leieareal og dekkareal. Bruttoareal og nettoareal tilsvarer det vi bruker i dag. Leieareal tilsvarer slik sett tilnærmet bruksareal. Når ble boligen målt? Det er variasjoner mellom alle disse endringene. Beregning av bruksareal (BRA) for bebyggelse på en tomt. Bruksareal som er oppgitt av megler ved kjøp/salg trenger ikke å være lik det bruksareal kommunen og myndighetene opererer med. Forskjell mellom standard og forskrift. Bebygd areal (BYA) på tomt etter NS 3940 og parkeringsplass som kommer i tillegg etter TEK. Tabellen angir hvilke areal som medregnes i BYA og BRA etter henholdsvis NS 3940 og teknisk forskrift TEK. Hvor stor skal arealet for parkeringsplass være? Veiledningen oppgir mellom 18 og 25 kvadratmeter, men at det er kommunen som bestemmer. Oslo kommune er delt inn i «den tette byen» og den «åpne byen». Her varierer antall parkeringsplasser fra 0,15 for omsorgsbolig med et rom til to parkeringsplasser for småhus med egen parkering. Kommunen viser til Statens vegvesen når arealet skal beregnes. Her er det forskjellige alternativer med oppgitte minstemål. Andre arealbegrep. Måleverdig gulvplan på loft Det har ingen betydning om bygningsrommet er tilgjengelig eller ikke, om det mangler gulv, vindu, varmeisolering mv. Kjøp og salg av bolig. Målereglene er tatt inn i retningslinjene for markedsføring av boliger som er fastsatt av forbrukermyndighetene. Når areal skal oppgis ved annonsering, skal boenhetens totale bruksareal (BRA) og samlet areal for primære rom (P-ROM) innenfor selve boenheten, inkludert innvendige vegger mellom disse, fremkomme. Det skal i tillegg være en listing av de aktuelle P-Rommene. Skatteetatens definisjoner av P-ROM og S-ROM. Den 12. okt 2010 endret skatteetaten plutselig måle-reglene. Den eneste forskjellen til takstbransjen er at skatteetaten presiserer etter hobbyrom: "(vevstue og lignende)" Skatteetaten definerer også forskjellen på omkledningsrom (P-ROM) og garderoberom (S-ROM). «Dersom det er mulig å stelle seg i garderoberommet, vil rommet regnes som et P-ROM (omkledningsrom).» Svakheter med systemet. Det er enkelt å oppgradere noen S-ROM til P-ROM fordi standarden ikke stiller krav til at rommene skal være godkjent for varig opphold. Vær oppmerksom på at det er bruken av rommene på markedsføringstidspunktet som avgjør om rommet defineres som P-rom eller S-rom. Dette innebærer at et rom kan klassifiseres som P-rom selv om rommet ikke tilfredsstiller kravene til varig opphold etter byggeforskriftene. Eksempel på fremstilling av arealer i takstrapport. Arealene som står oppført i taksten gjelder for det tidspunkt oppmålingen fant sted. En eventuell bruksendring av rommene kan være avgjørende for om rommene er primære eller sekundære rom. I hovedsak er det bruken av rommene ved befaringen som avgjør om rommet defineres som P-ROM eller S-ROM, men i mange tilfeller må takstmannen bruke skjønn. Dette betyr at rommene kan defineres både som P-ROM eller S-ROM avhengig av bruken. Ved tvil om rom egner seg for varig opphold p.g.a. for eksempel ombygging eller skade – skal takstmannen alltid legge inn forklarende tekst i takstrapporten. Taksten inneholder en tabell som viser en spesifisering av P-rommene og S-rommene for hver etasje. I markedsføringen av boligen skal P-rommene spesifiseres. Beregning av likningsverdi på bolig fra 2010. De nye reglene innebærer at likningsverdien fastsettes med utgangspunkt i en kvadratmeterpris som beregnes årlig av Statistisk Sentralbyrå. Kvadratmeterprisen skal gi uttrykk for en anslått markedsverdi pr. kvadratmeter og bygger på statistiske opplysninger om omsatte boliger (boligtype, areal, geografisk beliggenhet og alder). I tillegg tas det hensyn til om boligen ligger i et område som er tett eller spredt bebygget. Likningsverdien for primærboliger (der boligeier er folkeregistrert bosatt) vil utgjøre 25 prosent av den beregnede kvadratmeterprisen multiplisert med boligens areal. Likningsverdien for sekundærboliger (alle andre boliger man måtte eie) vil utgjøre 40 prosent av den beregnede kvadratmeterprisen multiplisert med boligens areal. Se også: Formuesskatt i Norge Forskriftskrav til dagslys. I følge TEK-10 skal rom for varig opphold ha vinduer, utsyn og tilfredsstillende tilgang på dagslys. Bestemmelsen om dagslys har et unntak («med mindre oppholds- og arbeidssituasjonen tilsier noe annet»), men man kan neppe benytte unntaket for boligrom. En tommelfingerregel er ti-prosent-regelen. Den sier at effektivt glassareal skal være minst 10 % av golvarealet i rommet. Dersom det er en balkong over eller under vinduet, skal balkonggolvets areal regnes med i golvarealet. Rømningsvindu. Vinduer som i åpen stilling har en fri åpning hvor høyde og bredde til sammen utgjør minst 1,5 m, kan godkjennes til rømming. Høyden må ikke være mindre enn 0,6 m og bredden ikke mindre enn 0,5 m. For svingvinduer regnes fri åpning som avstand mellom karm og dreieakse når vinduet slår opp i 90°. For topphengslede og glidehengslede vinduer med horisontal dreieakse regnes høyden som avstand fra karm til vindusplanet vinkelrett på vindusplanet, forutsatt at vinduet kan låses/balanseres i denne posisjonen. Areal. For boenhet anbefales et minste areal på 7 m² for rom for varig opphold. Rommelighet. Rommelighet er forholdet mellom antall rom og antall personer i husholdningen. Dersom husholdningen disponerer ett rom for hver person eller ett rom mer enn dette, regnes det for «normalt». Er det flere personer enn antall rom kaller vi det «trangt», og er antall personer minst to flere enn antall rom, kaller vi det «svært trangt». To rom mer enn antall bosatte kalles «romslig» og minst tre flere rom enn antall bosatte kalles «svært romslig». For de som bor alene, regnes ett rom for trangt.Kjøkken og andre små rom som bad, entré og lignende er ikke med i romantallet for denne beregning. Svært trange, trange, normalt store, romslige og svært store boliger definert ut fra størrelsen på husholdningen. Størrelse i forhold til primærareal og antall personer i husholdning - Arealnormer. På tross av en viss komfortutvikling siden disse arealnormene ble lansert i 1990-årene, er det lite annet som taler for at de ikke fortsatt er gangbare. Vi ser imidlertid at intervallet for normal boligstandard er innsnevret for 1-personshusholdninger. Grunnlaget her er Husbankens basispremiss om at det skal kunne bo to personer i alle permanente boliger. Med utgangspunkt i den økende andelen varige 1-personshushold er det naturlig å åpne for et nedadgående trinn til. Dette vil ikke bare innvirke på arealforbruket, men også åpne for at det oppføres flere boliger tilpassets såvel aleneboerens behov som økonomi. Trange, normalt store, romslige og svært romslige boliger definert ut fra størrelsen på husholdningen i forhold til primærarealet (P-ROM), En noe tilsvarende fordeling av normalt arealforbruk for ulike husholdningsstørrelser kan beskrives med den såkalte kvadratrotskalaen. Kvadratrotskalaen er en såkalt ekvivalensskala og en betydelig empirisk signifikans gjør at den stadig oftere benyttes i boforholdsanalyser. Ekvivalente nedre og øvre grenser for normal bostandard oppgitt i primærareal (P-ROM) der minstestandard ("nedre normal") 55 m² for 2-persons husholdninger danner basis for beregningen. "Øvre normal"grense for tilsvarende husholdningstørrelse er 100 m². "Blå strek" i tabellen viser kvadratrotskalaen. Eksempel. Skal du vurdere en bolig etter disse normene, da er det "dine" definisjoner som gjelder. I takstrapporten var følgende rom oppgitt: Vindfang, hall, stue, spisestue, kjøkken, soverom, vaskerom, toalettrom, bad, loftstue, tre soverom og bad. Du stryker de rommene som ikke skal være med, i tillegg var to av soverommene ikke brukbare tilvarig opphold. Dette gir gir fem rom. Den øverste tabellen viser at dette gir normal bostandard for fire til fem personer. P-ROM er oppgitt til 156 m². De to soverommene reduserer "ditt" primærareal til 132 m². En rød loddrett strek markerer dette i den nederste tabellen. Boligen har normal standard for fire til fem personer. Hvis de to soverommene oppgraderes vil boligen ha normal størrelse for seks til sju personer. Andre land. Arealmålinger har ingen internasjonal standard. Det er derfor umulig å sammeligne tall mellom land. De skandinaviske land har hver sin standard med forskjellige definisjoner og betegnelser. EU har bestemt at det skal komme en ny standard, EN 15221-6 "Fasilitetstyring – part 6 Areal- og volumberegning". Under forarbeidet oppdaget de at arealet på samme bygning kunne variere opp til 30 prosent mellom de forskjellige EU/EØS land. Den nye europeiske standard (under arbeid) er grovt lik dagens norske. Forslaget skiller mellom innvendige bærevegger og skillevegger. Når standard blir godkjent får vi også ny regler i Norge. Joakim Frederik av Brandenburg. Joakim Frederik av Brandenburg, (født 27. januar 1546, død 18. juli 1608, var en tysk kurfyrste. Han fikk blant annet datteren Anna Katarina med sin første ektefelle Katarina av Küstrin. Anna Katarina giftet seg med den dansk-norske kongen Christian IV. Bostedsløs. En bostedsløs er en person uten fast bolig. Det skilles dog mellom bostedsløse og nomadekulturer, hvor en fast bolig ikke er vanlig. Bostedsløshet er vanligst i storbyer og deres forsteder. Bostedløshet i Norge. Bostedsløse registreres i folkeregistreret med kode UFB (uten fast bopel) i stedet for adresse. Antall og utbredelse. Antall bostedsløse regnes for dem som er i kontakt med hjelpeapparatet. Bostedsløse som ikke har søkt hjelp hos hjelpeapparatet, er ikke medregnet her, og for disse er det vanskelig å finne tall. Det var 6091 registrerte bostedsløse i Norge i 2008 (uke 48). Av disse var 1526 i Oslo. Aldersprofilen for bostedsløse er den omvendte av aldersprofilen for befolkningen generelt. Gjennomsnittsalderen er 35 år. En fjerdedel er under 25 år og seks prosent er 55 år og over. Majoriteten av bostedsløse (59 prosent) er avhengig av rusmidler. Fire av fem langvarig bostedsløse (over flere år) er rusavhengige mot to av fem blant akutt bostedsløse. En av tre har en kjent eller synlig psykisk lidelse. Psykiske lidelser Olav Bakken. Olav Bakken (født 15. mars 1937 på Skatval) er en norsk industrigründer. Han er utdannet maskiningeniør og verktøymekaniker, og arbeidet ved Norplasta, hvor han senere ble styremedlem, i Stjørdal fra 1953. Han startet bedriften Microplast, en fabrikant av mindre plastkomponenter, i et kjellerlokale i sin egen bolig i 1968, og i dag eies bedriften av Bakkens to døtre. Microplast har over 40 ansatte, og omsatte for ca. 64 millioner kroner i 2008. Bakken var med på å redde Nobø Electro AS i Stjørdal fra konkurs i 1995, noe han også gjorde for stolfabrikken HÅG på Røros i 1974. Han var deleier i sistnevnte frem til 1982. Han trakk seg ut fra eiersiden i Micro-Control og den lokale Opel-forhandleren Trio Bilsenter i 1998. Bakken har forøvrig vært initiativtager til blant annet Tangen Næringspark i Stjørdal. Man regner med at Bakken har skapt og bevart mellom 800 og 900 arbeidsplasser. Han har vært politisk aktiv som medlem av Stjørdal kommunestyre for Venstre. Bakken ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 2007. Olav Bakken er tremenning av Kjell Inge Røkke. Rassikring. Rassikring er arbeidet som gjøres for å hindre fjell i å rase ut fra en fjellside. Dette er et arbeid som ikke er gjort en gang for alle, men som må gjentas jevnlig. I Nasjonal transportplan er det bevilget en milliard årlig til rassikring for perioden 2010 til 2014. Både veier, tunneler, boligområder, lekeområder, industriområder, turområder og parkeringsplasser kan være utsatt for ras. Mange anlegg ble bygget hvor det ikke var store krav til fjellsikring. Etter Ålesundraset i 2008 har det vært et annet fokus på rassikring. Forarbeid. Før en rassikringsjobb startes, foretas det en befaring hvor man skaffer seg oversikt over området sammen med oppdragsgiver. Deretter bringes utstyret på plass og området blir skiltet og sikret. Første del av jobben består i å fjerne løse steiner og å kutte bort vegetasjon. Deretter blir fjellet spylt med vann under høyt trykk. Til dette brukes gjerne en brannbil. Under denne renskeprosessen blir steder som skal boltes, avmerket. Byggherrens geolog vurderer også området før selve sikringsarbeidet starter. For å fjerne løst fjell som ikke kan sikres, kan man bruke luftputer. Disse er bare et par centimeter tykke og legges ned i en fjellsprekk. Så fylles de med luft fra en kompressor. Dermed presses fjellet vekk. En slik luftpute kan presse bort inntil 64 tonn. Sikring. Sikring kan skje på flere måter. Ved bolting bores det hull inn i fjellet. Deretter føres en polyesterpatron inn i hullet. En polyesterpatron er delt på langs med en del lim og en del herder. Når bolten skrus inn, blandes lim og herder slik at den i løpet av ett minutt sitter helt fast. Så festes en plate utenpå bolten på utstiden. Den farlige delen av steinen blir da presset inn mot resten av fjellet. En slik bolt kan holde mellom 15 og 20 tonn stein. Ved sikring med nett festes metallnett med PVC-beslag til fjellsiden. På vanskelige steder brukes også sprøytebetong sammen med bolting og armeringsnett for å sikre fjellet. Halvparten av de første hundre boltene testes med prøvetrekk med en hydraulisk jekk for å sjekke om de sitter godt nok fast, Deretter sjekkes en fjerdedel av boltene med prøvetrekk. Om det er for vanskelig å sette bolter inn i fjellet, kan man sette opp rasgjerder for å beskytte mot ras. De sterkeste av disse skal tåle at en steinblokk på mange tonn treffer gjerdet. Schokland. Schokland er en tidligere øy i Zuiderzee i provinsen Flevoland i Nederland. Schokland mistet sin status som øy da Noordostpolderen ble drenert i 1942. Restene av øya vises ved en svakt hevet område i polderen og ved den delvis bevarte muren ved den tidligere bredden i Middelbuurt. Som resultat av høyningen av havnivået rundt Schokland ble øya endret fra i middelalederen å være et attraktivt sted å bo til på 1900-tallet å være et sted under stadig trussel av flom. På dette tidspunktet hadde schoklenderne flyttet til de høyere områder Emmeloord, Molenbuurt og Middelbuurt. En stor flom i 1825 medførte store ødeleggelser og i 1859 besluttet regjeringen å flytte den permanente bosettingen fra Schokland. Den tidligere kommunen Schokland ble lagt til Kampen på fastlandet. Idag er Schokland et populært arkeologisk funnsted og hjemsted for Schokland museum. Schokland var det første verdensarvstedet i Nederland. Nynorsk i grunnskolen. Nynorsk i grunnskolen referer til prosentandelen av norske elever i grunnskolen som har nynorsk som hovedmål i stedenfor bokmål, listet etter fylker for ulike år, eksempelvis for Troms for årene 1945/1950, 1965, 1995 og 2011. I henhold til Statistisk sentralbyrå har for skoleåret 2011/2012 i underkant av 13 prosent av alle elevene i grunnskolen nynorsk som målform. I løpet av de siste ti årene har andelen elever med nynorsk som opplæringsmålform gått ned med omkring 2 prosentpoeng. Rundt krigen var det betydelige nynorskandeler i 14 norske fylker, unntakene var Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Bergen (eget fylke til 1972) og Finnmark, hvor nynorsken aldri fikk innpass. Siden den tid har det vært tilbakegang i samtlige fylker, med unntak av Sogn og Fjordane. I 2011 er det i nynorskelever i omkring ti av landets 19 fylker. Det er desidert flest i de fire Vestlandsfylkene hvor 89 % av dem finnes, men de utgjør likevel flertallet kun i Sogn og Fjordane (97 %) og Møre og Romsdal (52 %), og andelen er noe lavere i Hordaland (39 %) og Rogaland (24 %). Utenom Vestlandet er det en del nynorskelever i Oppland og Telemark (10-20 %), noe færre i Buskerud, Aust- og Vest-Agder (3-6 %), i tillegg til et lite antall i Sør-Trøndelag og Troms (<0.1 %). Sigrid Huun. Sigrid Huun (født 25. juli 1952) er en norsk skuespillerinne. Hennes filmdebut var i "Himmel og helvete" (1969). Fra TV huskes hun blant annet for å ha vært med i komiserien "Egentlig" på NRK på 1990-tallet. Hun arbeider også som psykolog. Reinøya (Måsøy). Reinøya (nordsamisk: "Reainnát") er ei øy i Måsøy kommune i Finnmark. Store Vinna. Store Vinna (nordsamisk: "Stuora Skihččol") er ei øy i Hammerfest kommune i Finnmark. Store Vinna ligger like vest for den nordligste delen av Seiland, skilt av Rissundet og Vinnasundet. Sandøya (Hammerfest). Sandøya er ei øy i Hammerfest kommune i Finnmark. Sandøya ligger i Sandøyfjorden på nordsiden av Sørøya. Loppekalven. Loppekalven (nordsamisk: "Gálbi") er ei øy i Loppa kommune i Finnmark. Loppekalven ligger sørvest for øya Loppa, skilt av Kalvesundet. Ilse-Nore Tromm. Ilse-Nore Tromm var en svensk skuespiller, født i Düsseldorf, Rhineland, Tyskland 8. desember 1912, død i Stockholm, Sverige 25. mars 1994. Tromm filmdebuterte i Sverige i 1933 i John Lindlöfs "Två man om en änka", og medvirket i alt i over 20 filmer. Årøya (Kvænangen). Årøya (nordsamisk: "Vuorri") er ei øy i Kvænangen kommune i Troms. Årøya ligger i den delen av fjorden Kvænangen som ligger mellom Storstraumen og Lillestraumen. Francesco Cetti. Francesco Alexandro Cetti (født 15. april 1860 i Bergen, død 3. april 1925, i Oslo. var Norges første ballongskipper. Cetti som var av italiensk avstamning hadde flere yrker å skilte med. Han hadde vært skuespillerelev ved Den Nationale Scene og forsøkte senere å skaffe seg sitt utkomme som artist og omreisende musiker. Han opptrådte på tivoli som gjøgler og tankeleser. Inspirert av nyhetene om bruken av gassballonger i det beleirede Paris i 1870 gav ham ideen om at ballonger kunne brukes i tivolivirksomheten. Han anskaffet seg en tysk ballong og reiste landet rundt med denne i årene 1889–90. I sin fødeby, Bergen foretok han flere oppstigninger, deriblant en distanseflyging østover fra Bergen over Ulriken til Samnanger (ca 25 km). I 1892 reiste han til Sverige for å hente en ballong som hadde slitt seg under en fylling. Han kom til å forbli i Sverige i ti år, gjennomførte flere ballonogppvisninger og startet i 1892 med å tilby opplæring i å føre ballonger, En av hans elever var Andrée. I Sverige ble han kjent under navnet Frans Frandsen. Etter å ha returnet til Kristiania kontaktet han Norsk Luftseiladsforening da den ble stiftet i 1909 og tilbød sin assistanse og ekspertise i forbindelse med foreningens anskaffelse av ballongen "«Norge»" som kom til Kristiania i januar 1910. Den ble under Cettis ledelse montert på Kontraskjæret og første tur ble gjennomført 20. februar (Holmenkolldagen). Cetti overtok videre opplæring av nye ballongførere. Elevene hadde utover våren fem ballongferder med ham og tilfredsstilte dermed den internasjonale luftseilasorganisasjonen FAIs krav til patent (pilotlisens), som de fikk 17. juni. Samtidig fikk også Cetti sitt patent, mer enn 20 år etter at han hadde startet karrieren som luftskipper. L'Oréal. L'Oréal er et franskbasert multinasjonalt selskap, som ble grunnlagt av Eugène Schueller i 1909 og som i dag er verdens største produsent av kosmetikk. Det har hovedsete i Paris-forstaden Clichy og har aktiviteter innenfor kosmetikk med fokus på hårfarger, hudpleie, solbeskyttelse, make-up, parfyme og hårpleie samt innenfor dermatologi og medisin gjennom en eierandel i medisinfirmaet Sanofi-Synthélabo. L'Oréal er dessuten en av de største patentholdere innenfor nanoteknologi i USA. L'Oréal er et børsnotert aksjeselskap, men grunnleggerens datter, Liliane Bettencourt, og sveitsiske Nestlé eier henholdsvis 30 og 28,9 prosent av aksjene og kontrollerer dermed selskapet. Historie. Eugène Schueller utviklet i 1907 en innovativ hårfargeformel, noe som ble starten på L'Oréal. Han kalte fargen Auréole og markedsførte den til frisørene i Paris. Først i 1909 registrerte han virksomheten som fikk navnet "Société Française de Teintures Inoffensives pour Cheveux" (fransk for: "Frankrikes Sikre Hårfargeselskap". Prinsippene for virksomheten som senere ble til L'Oréal, var forskning og innovasjon som bygget på interesse for skjønnhet. I løpet av 1920-tallet ytet Schueller økonomisk støtte og stilte møtelokaler til rådighet for La Cagoule, en voldelig fascistisk og anti-kommunistisk organisasjon i Frankrike. Flere av organisasjonens medlemmer ble ansatt i L'Oréal etter 2. verdenskrig. I 1920 beskjeftiget virksomheten tre kjemikere, i 1950 var antallet 100, og i dag er det knapt 2000 kjemikere i virksomheten. L'Oréal begynte med hårfargingsprodukter men begynte raskt også å markedsføre andre former for personlig pleie, i dag står virksomheten bak over 500 varemerker, som selges hos frisører og parfymerier samt i dagligvarehandler. I 2006 hadde L'Oréal et markedsføringsbudsjett på 2,2 mrd. euro. En stor del av markedsføringsbudsjettet går til tv-reklamer, hvor virksomhetens slagord "Because I'm worth it" og i senere år "Because you're worth it" opptrer. Kritikk og kontroverser. Rynkekremer som disse utgjør en betraktelig del av L'Oréals omsetning. L'Oréal har mange ganger fått kritikk for sin bruk av dyreforsøk, bl.a. av Naturewatch Compassionate Shopping. Da L'Oréal i 2006 overtok kosmetikkjeden The Body Shop for 652 mill. pund ble kjedens stifter, Anita Roddick, derfor beskyldt for å ha forlatt sine prinsipper, og kjeden ble gjenstand for en boikott. I bestselgeren "L'Oreal Stole My Home" fra 2006 forteller den jødiske Monica Waitzfelder historien om hvordan det historisk antisemittiske L'Oreal, etter at nazistene hadde deportert familien Waitzfelder, overtok deres hjem i Karlsruhe og omdannede det til sitt tyske hovedkvarter. Waitzfelder-familien har hatt en livslang kamp mot den franske domstolen for å få kompensasjon, og saken kommer nå opp for Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen. Det tyske nyhetsmagasinet "Der Spiegel" avslørte i oktober 2005 at L'Oréals parfymer nesten utelukkende inneholder billige syntetiske duftstoffer og at fremstillingskostnadene således utgjorde mindre enn tre prosent av salgsprisen. I artikkelen kom det også frem at flere av produktene inneholdt phtalater, som skader forplantningsevnen, og phenylendiamin, som er et særdeles aggressivt allergen. Therapeutic Goods Administration, som er en tilsynsmyndighet under Australias helseministerium, tvang i mai 2007 L'Oréal og en rekke andre produsenter til å trekke tilbake reklamer, fordi de hevdet at produktene var i stand til fjerne rynker. Det viste seg å være villedende markedsføring. I juli 2007 ble et rekrutteringsfirma og Garnier, som er en del av L'Oréal, i en fransk rett idømt en bot på 30.000 euro og direktører for virksomhetene fikk betingede fengselsstraffer for en rasediskrimerende ansettelsespraksis, ettersom den utelukket ikke-hvite kvinner fra å medvirke i reklamer for shampoen Fructis Style. Kravet fremgikk av jobbannonsen. Det britiske reklametilsynet, Advertising Standards Authority, fastslo i 2007, at det var villedende markedsføring da L'Oréal i tv-reklamer for maskaraen "Telescopic" hevdet at maskaraen ville gjøre øyenvippene 60 prosent lengre. I virkeligheten fikk maskaren vippene til å se 60 prosent større ut ved å dele dem og ved å gjøre dem tykkere ved roten og i spissene. L'Oréal 'glemte' dessuten å nevne at Penélope Cruz, som medvirket i reklamen, bar kunstige øyenvipper. I september 2007 saksøkte L'Oréal amerikanske eBay, fordi nettstedet ifølge L'Oréal ikke gjør nok for å begrense salget av kopivarer. Saken ble anlagt både i Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Spania og Belgia. Sangerinnen Beyoncé medvirket i sommeren 2008 i en reklame for L'Oréal hvor huden hennes ble retusjert markant hvitere enn dens naturlige mørke farge. L'Oréal avviste derimot bastant at de hadde gjort sangerinnens hud hvitere. Harry Langdon. Harry Langdon (født 15. juni 1884, død 22. desember 1944) var en amerikansk filmkomiker, mest kjent fra stumfilmtiden. Biografi. Langdon begynte sin karriere i Vaudeville i 12-årsalderen, og ble etterhvert et kjent navn innen bransjen. Han ble velkjent for en sketsj kalt «Harry's New Car», som han framførte i ulike varianter under en 20-årsperiode. Han debuterte i filmbransjen som førtiåring, da han i 1924 medvirket i sine første kortfilmer for Mack Sennett. Han utviklet omsider en helt egen karakter, som et ofte ytterst forvirret «babyfjes». De helaftens komediene "The Strong Man" (1926) og "Tramp, Tramp, Tramp" (1927) gjorde ham kjent, men Langdons triumf ble kortvarig. Han overtok regien over filmene sine i 1928 etter å ha sagt opp Frank Capra, og de to påfølgende filmene "Three's a Crowd" og "The Chaser" fikk dårlig respons både fra kritikere og publikum. Da lydfilmen slo igjennom i 1929 underskrev Langdon kontrakt hos Hal Roach, hvor han begynte å lage middels populære kortfilmer igjen. Senere spilte han mange bi-roller, blant annet i musikalen "Hallelujah, I'm a Bum" (1933). I løpet av 30-tallet var han også skribent for komikerparet Laurel and Hardy (Helan og Halvan). Under sine siste leveår spilte han igjen hovedrolle i et par lengre filmer. Familie. Han fikk ett barn under sitt siste ekteskap, sønnen Harry Langdon Jr. I følge William Schellys Langdon-biografi "Harry Langdon: His Life and Films" (McFarland, 2008) er det mulig at Langdon også fikk et barn under sitt første ekteskap, omkring 1911, men barnet døde i så fall som spedbarn. Aadel Brun Tschudi. Aadel Marie Brun Tschudi (født 29. september 1909 i Taohualun i Yiyang i provinsen Hunan i Kina, død 3. november 1980) var en norsk professor, geograf, sinolog og forfatter. Gjennom radioprogrammer og undervisning gjorde hun en stor innsats for å utbre kunnskap om kinesisk samfunnsliv og kultur. Hun bidrog også sterkt i utformingen av disiplinen ulandsgeografi innen geografifaget. Tschudi ble født i Kina og tilbrakte sine første 15 år på en misjonsstasjon i Hunan. Hun tok examen artium i Fredrikstad 1927 og begynte deretter å studere filologi ved Universitetet i Oslo (UiO). 1933 avbrøt hun studiene for å gifte seg, og i de neste 14 år var hun hjemmeværende, samtidig som hun arbeidet som oversetter og tok aktivt del i norsk organisasjonsliv. 1945 ble hun valgt til formann i Oslo krets av Norske kvinnelige akademikeres landsforbund, og 1948–50 var hun formann for Norske kvinneorganisasjoners samarbeidsnevnd. Fra samme år kunne man jevnlig høre hennes dype, mørke stemme i radioen, som utenrikskronikør, med særlig vekt på Øst-Asia. Hun gjenopptok studiene og ble cand.philol. 1951 med geografi hovedfag. 1951–52 studerte hun kinesisk ved Harvard University i USA og hadde som foreleser bl.a. John K. Fairbank, en av den vestlige verdens mest fremtredende kinakjennere. 1957 foretok hun en reise i Øst-Asia for NRK og laget et stort antall reportasjeinnslag fra turen. I årene fra hun tok hovedfag til hun ble ansatt som universitetslektor i geografi ved UiO 1960, ble hun flittig brukt som radiokåsør og som foreleser i Kina-kunnskap ved universitetet. 1970 ble Tschudi konstituert som professor i økonomisk geografi ved Handelshögskolan i Stockholm, men samme år tiltrådte hun et universitetslektorat i sinologi ved Østasiatisk institutt, UiO, hvor hun frem til 1972 hadde ansvaret for forelesninger i kinesisk historie og geografi. Tschudi var alltid ivrig etter å involvere studentene i en dialog. Hun vendte tilbake til Geografisk institutt i en dosentstilling 1972. Her fikk hun ansvaret for å utbygge geografifaget til også å omfatte utviklingslandene. Gjennom å kombinere innsikt i politikk, økonomi, klimaforhold og jordsmonn med vanlige geografiske metoder utformet hun disiplinen ulandsgeografi. Fra 1967 var hun dessuten redaktør for Norsk geografisk tidsskrift. Fra 1977 var hun medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Belmeken vannkraftverk. Belmeken vannkraftverk er en demning med flere pumpekraftverk 1.920 moh. i Rila-fjellene i Bulgaria, ovenfor Sofia. Anleggene ligger i elva Kriva. I tillegg er reservoaret også øvre reservoar for Chaira vannkraftverk. Reservoarene i elva Yadenitsa gir kraft til dette kraftkomplekset nedenfor. Skjervøya. Skjervøya (nordsamisk: "Skiervá") er ei øy i Skjervøy kommune i Troms. Skjervøya ligger øst for Kågen og de to øyene er forbundet med Skattørsundet bru. På Skjervøya ligger tettstedet Skjervøy som er kommunesenter i Skjervøy kommune. Kunståret 1606. Kunståret 1606 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1606. Livsviktig. "Livsviktig" er den siste boken Arne Næss utga før han døde. Boken ble utgitt til filosofens 95-årsdag i 2007 på Flux forlag. Den baserer seg på samtaler mellom Næss og hans gode venn Henrik B. Tschudi. De tar for seg blant annet tid, penger, kjærlighet og opplevelser fra 2. verdenskrig. Boken inneholder også en tekst om Næss' tur til ørkenen i California, om hans fremtidsvisjoner for et grønt Norge, og en samtale med Jostein Gaarder om miljø og global bevissthet. Henrik B. Tschudi. Henrik Brun Tschudi (født 1938) er en norsk forlagsredaktør, forfatter og gründer. Han begynte som journalist i Morgenposten. På midten av 1960-tallet startet han Tschudi & Malling Eiendom A/S (i dag Eiendomshuset Malling & Co.) sammen med barndomsvennen Petter T. Malling. I 1993 startet han Stiftelsen Flux, som gjennom ulike virksomheter vil bidra til en mer meningsfylt verden. Samme år kom det livsfilosofiske tidsskriftet Flux, og i 2003 oppsto Flux forlag. Tschudis gode venn Arne Næss var en viktig inspirasjonskilde for Flux. Tschudi er sønn av professor Aadel Brun Tschudi. Stephen Schneider. Stephen H. Schneider (1945 – 19. juli 2010) var en professor i "Environmental Biology and Global Change" ved Stanford University, en medstyreleder ved "Center for Environment Science and Policy" ved Freeman Spogli Institute for International Studies og en "Senior Fellow" ved "Stanford Woods Institute for the Environment". Schneider tjenestegjorde som en konsulent for føderale myndigheter og ansatte ved Det hvite hus under presidentene Nixon-, Carter-, Reagan-, George H. W. Bush-, Clinton-, George W. Bush- og Obama-administrasjonene. Hans forskning inkluderte modellering av jordens atmosfære, klimaendringer og sammenhengen mellom biologiske system og klimaendringer. Schneider var grunnlegger og redaktør av tidsskriftet "Climatic Change" og skrev over 450 vitenskapelige publikasjoner. Han var koordinerende hovedforfatter i arbeidsgruppe II IPCC TAR og var engasjert som medforfatter av "Key Vulnerabilities Cross-Cutting"-temaet for "IPCCs fjerde hovedrapport" (AR4). Gjennom 1980-tallet, ble Schneider en av de ledende personene for å drastisk redusere drivhuseffekt-gassene for å bekjempe global oppvarming. Personlig. Schneider overlevde en aggressiv form for kreft, mantle cell lymphoma. Han dokumenterte hans kamp for å erobre tilstanden, inkludert å sette opp sitt eget behandlingsregime på basis av hans egen vitenskapelige forståelse, i en egenutgitt bok fra 2005, "The Patient from Hell". Han døde uventet 19. juli 2010 etter å ha hatt et hjerteslag på vei hjem fra et vitenskapelig møte i Käringön, Sverige. Guttorm Fløistad (filosof). Guttorm Fløistad (født 5. desember 1930) er professor emeritus i idéhistorie. Etter examen artium 1949 gikk han på Infanteriets befalsskole 1950–51 og deretter på matematikk- og fysikklinjen ved Krigsskolen 1952–54. Som offiser var han nestkommanderende i kompani og adjutant i 2. bataljon i Skjold i Troms. Det fortelles at han tok med seg sine rekrutter i teateret og leste Spinoza for dem på frivakten. Etter avtjent plikttjeneste studerte han ved Freie Universität Berlin 1956–58 og gikk inn i filosofien på heltid. Han tok magistergraden i filosofi ved Universitetet i Oslo 1963 og studerte videre ved King's College, University of London, hvor han 1967 fikk Ph.D.-graden på avhandlingen "The problem of understanding in Spinoza's Ethics". Han var vitenskapelig assistent for Arne Næss ved Universitetet i Oslo 1962–64, forskningsstipendiat ved British Council 1964–65 og universitetsstipendiat i Oslo 1966–71. I årene 1972–75 var han dosent i filosofi ved Universitetet i Oslo, og 1975–97 var han professor i idéhistorie samme sted. Gjennom hele sitt yrkesaktive liv og senere har Fløistad drevet en utstrakt forfatter- og foredragsvirksomhet i både inn- og utland. Siden 1981 har han også vært redaktør for et tibinds internasjonalt bokverk om samfunnsfilosofi, Contemporary philosophy. Fra 1998 har han vært medlem av Verdikommisjonens styringsgruppe. Where Do You Go To (My Lovely)? «Where Do You Go Tto (My Lovely)?» er en britisk sang fra 1969 med melodi og tekst av Peter Sarstedt. Den ble spilt inn i Landsdowne Recording Studio med berømte Ray Singer som produsent og John Macswith som tekniker. Sangen ble utgitt på singlen World Pacific i 1969. Den ble tildelt 1969 Ivor Novello Award sammen med David Bowies «Space Oddity». Teksten. Sangen handler om ei fiktiv jente med navn Marie-Claire som vokser opp til å bli medlem av jet setet og bor i Paris. Teksten beskriver henne fra perspektivet til en barndomsvenn. Det er uklart hvorvidt de fortsetter å stå hverandre nært. Tittelens reotriske spørsmål antyder at Marie-Claires glamorøse livsstil ikke behøver å ha gitt hennes lykke og tilfredshet. En teori går ut på at sangen handler om den italienske stjernen Sophia Loren, som ble forlatt av sin far og levde et liv i fattigdom i Napoli. Sarstedt selv var ikke fransk, men sangen dro nytte av britenes kjennskap til franskspråklige sangere som Serge Gainsbourg og Jacques Brel. Det finnes også en noe lengre versjon (5:20 i motsetning til 4:42) med to ekstra vers, som åpenbart ble forbudt spilt på radio grunnet sin da diskutable tekstmessige innhold. I 2007 ble sangen anvendt på en fremtredende måte i Wes Andersons kortfilm, "Hotel Chevalier". Denne filmen var prolog til hans film, "The Darjeeling Limited", hvor sangen også ble spilt. Oppfølger. I 1997 spilte Sarstedt inn en oppfølger, «The Last of Breed (Lovely 2)», som ble utgitt på hans CD "England's Lane" Den plukker opp historien om Marie-Claire fra tyve år tidligere. Hun bor nå i London. Den navngir flere mennesker og steder, innbefattet Belgravia, Balletts Russes, Cape Town, Claridge's, Gstaad, John Galliano, Harrods, Jerusalem, Long Beach, Milano, Rudolf Nureyev, Palm Beach, Rio de Janeiro og Isabella Rosselini. Coverversjoner. Right Said Fred har gjort en coverversjon av sangen, som lå på den tyske singlelisten i 2006 (Den utelot det sentrale siste verset hvor Marie Claires opprinnelse blir avslørt). Den finske rockmusikeren Hector (Heikki Harma) har spilt inn en finsk versjon under navnet «Kuningatar» («Dronningen»)st. Sangen har referanser til supermodellbransjen og antyder at Marie-Claire er en supermodell som har steget på den sosiale rangstigen. Den var favoritten til Nikki Sudden og hans venn Dave Cusworth (fra The Jacobites) spilte den inn. Sangen finnes på "Reclaim Bedlam", en gratis Mad Pride-CD som ble utgitt sammen med det 100. nummeret av "Southwark Mind News" i april 2007. Samantha McCracken gjorde en coverversjon på albumet "Best Lad Plans" (2004). Norsk versjon. Terje Mosnes har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Si hva du tenker min kjære» og inneholder referanser til datidens kjendiser, blant andre Per Øyvind Heradstveit. EuroCity. EuroCity (EC) er en klasse av tog som trafikkerer internasjonale forbindelser i Europa. EC-togene må tilfredsstille visse krav, for eksempel en gjennomsnittsfart på minst 90 km/t, stopp bare ved større bystasjoner, klimaanlegg, mat- og drikkevarer om bord (helst fra spisevogn), samt konduktører som snakker to språk (hvorav minst ett må være fransk, tysk eller engelsk). EC er etterfølgeren til "Trans-Europe Express (TEE)". EC-nettverket er uavhengig av EU og er ikke begrenset til EU-landene. Det omfatter for eksempel en rute fra Budapest til Moskva via Lviv og Kiev i Ukraina. EC-forbindelser mangler i blant annet i Norge, Sverige, Finland, de baltiske stater, Hviterussland og på de britiske øyer. Mens TEE bare hadde 1. klasse, har EC-tog både standardklasse og 1. klasse. Sistnevnte tilbyr blant annet stikkontakter (til eksempelvis bærbare PC-er), bedre plass, gratis aviser og magasiner, og adgang til Club Eurostar-lounge på visse stasjoner. Store Skorøya. Store Skorøya er ei øy i Karlsøy kommune i Troms. Store Skorøya ligger øst for Vannøya, nord for Kristoffervalen. Dette er et gammelt hvalfangstsamfunn, som bl.a Keiser Wilhelm II besøkte under en hvalfangstekspedisjon i 1892. Nora Sveaass. Nora Sveaass (født 1949) er norsk medlem av FNs torturkomite. Amnesty Internationals menneskerettighetspris for 2009 ble tildelt henne. Men at Work (film). "Men at Work" er en amerikansk action- og krimkomedie fra 1990 med Charlie Sheen og Emilio Estevez i hovedrollene. Estevez var også ansvarlig for regi og manus. Handling. Søppelkjørerne Carl og James vikles tilfeldigvis inn i drapet på lokalpolitikeren Jack Berger. For ikke å bli mistenkt for drapet, skjuler de liket og begynner å undersøke saken. Det viser seg at Berger hadde opplysninger om hva fabrikken Chemlife gjorde med sitt kjemiske avfall. Om filmen. "Men at Work" ble relativt dårlig mottatt av kritikerne og har bare fått 35% på Rotten Tomatoes. Den hadde forholdsvis bra besøkstall og innbrakte $16,2 millioner på amerikanske kinoer. Filmen ble ikke satt opp på norske kinoer. Dagbladet gav den terningkast tre i 1997. Den ble i 2006 tildelt terningkast fire av CINERAMA. Anmelderen skrev blant annet at: «..."det er ikke bare nostalgifaktoren som gir Men at Work sin appell. Den er faktisk veldig morsom på sine egne premisser, og de tre renovasjonsansatte har god kjemi"». Frankfurter Allee stasjon. Frankfurter Allee er en S-Bahn stasjon på ringbanen rundt Berlin sentrum og en undergrunnsstasjon på linje U5 fra Alexanderplatz til Hönow. S-Bahn-stasjonen ligger over bakken like nord for krysset med Frankfurter Allee, mens undergrunnsstasjonen ligger under bakkenivå og sammen utgjør de et viktig knutepunkt for kollektivtrafikken i bydelen Friedrichshain i det østlige Berlin. Corry Evans. Corry Evans (født 30. juli 1990 i Belfast) er en Nordirsk fotballspiller som spiller for Hull City. Han er yngre bror av Jonny Evans. Evans har i perioden hos Manchester United vært lån ut til klubbene Carlisle United (2010) og Hull City (2011). Corry følgte 12. mai 2011 i fotsporene til James Chester, Cameron Stewart og Joe Dudgeon og blir Hull City spiller på permanent basis. Store Måsværet. Store Måsværet er ei øy i Karlsøy kommune i Troms. Store Måsværet ligger mellom Grøtøya og Nordkvaløya. Jan Thoresen (musiker). Jan Henry Thoresen (født 30. september 1944 i Larvik) er en norsk vokalist, musiker (fløyte, klarinett og saksofon), tekstforfatter, radioprogramleder og komponist. Thoresen har sin utdannelse fra Musikkonservatoriet i Oslo og fra universitetet i Oslo. Han var musikklærer i ungdomsskolen til 1972, da han ble heltidsmusiker og medlem av Kjell Karlsens orkester. I 1973 hadde han stor suksess med «Sett en blomst i karmen», en norsk versjon av «Tie a Yellow Ribbon Round the Ole Oak Tree». Hans versjon av «Håvard Hedde» var også populær. Thoresen har også vært ansatt som musiker ved Oslo Nye Teater, hvor han bl. a. skrev musikk til "Kjøpmannen i Venedig," av Shakespeare,og eventyrstykket Grimsborken for Det nye teaters dukketeater. Thoresen har blant annet gitt norsk språkdrakt til «We'll Meet Again» («Vi ses igjen»). Han har vært programleder for en rekke musikkprogrammer på NRK radio (blant annet «Countryloftet» og «Den vil jeg høre igjen») og er også dirigent for Sporveismusikken i Oslo. Out-of-place Artifact. Out-of-place Artifact, forkortet OOPArt, det vil si «malplassert artefakt (kulturminne)», er et engelsk begrep skapt av den amerikanske naturforskeren og kryptozoologen Ivan T. Sanderson for å betegne en gjenstand av historisk, arkeologisk og paleontologisk interesse, funnet i en svært uvanlig eller tilsynelatende umulig sammenheng og som kan utfordre den vanlige historiske kronologien. Admiralitetsfjellene. Admiralitetsfjellene (engelsk: "Admiralty Mountains" el. "Admiralty Range") er en stor gruppe høye fjell og individuelt navngitte fjellkjeder og fjellrygger i nordøstre Victoria Land på det antarktiske kontinent. Fjellmassivet er begrenset av Rosshavet, Sørishavet, Dennistounbreen, Ebbebreen og Tuckerbreen. Fjellene ble oppdaget i 1841 av James Clark Ross som ga dem navn etter det britiske Admiralitetet som han tjente under. Melbourne shuffle. Melbourne shuffle er en dans som stammer fra Melbourne i Australia. Shuffling, som det også kalles, er en type rave og klubb-dans og oppstod på rave-fester på slutten av 1980-tallet. Dansen var stort sett en del av undergrunnsmiljøet i byen frem til midten av 2000-tallet. Zola Taylor. Zola Taylor (egentlig Zoletta Lynn Taylor) (født 17. mars 1938 i Los Angeles, død 30. april 2007) var en populær rhythm-and-blues-sanger fra USA. Hun var det eneste kvinnelige medlemmet av The Platters i perioden fra 1954 til 1962, da gruppa hadde de fleste av sine slagere. Platters blei dermed den første av de store afroamerikanske vokalgruppene som hadde et kvinnelig medlem. Før hun gikk inn i The Platters, var hun med i jentegruppa "The Queens". Hun spilte også inn singelen «Make Love To Me». Med Platters synger hun blant annet på «Maggie Doesn't Work Here Anymore», «My Prayer», «Twilight Time», «The Great Pretender» og «Only You», samt at de opptrer i filmene "The Girl Can't Help It" og "Rock Around the Clock". Som gruppemedlem blei Taylor i 1990 innvotert i Rockens æresgalleri. Hun var en periode gift med Frankie Lymon. Filmen "Why Do Fools Fall in Love" (oppkalt etter Lymons hitlåt med samme navn) er basert på hans korte liv (25 år) og karriere og omhandler også stridighetene hans tre koner hadde om rettighetene til sangene hans. I filmen spilles Taylor av Halle Berry. Taylor fortsatte å synge i ulike grupper fram til 1996, blant annet en av tallrike Platters-varianter. Hun var søster av Cornelius Gunter i The Coasters. Katarina av Küstrin. Katarina av Küstrin (Katarina av Brandenburg-Küstrin) (født 10. august 1549 i Küstrin, død 30. september 1602 i Cölln) var en tysk prinsesse. Hun var datter av Heinrich von Braunschweig (1513–1571) i hans første ekteskap med Katharina (1518–1574). Katarina giftet seg 8. januar 1570 med kurfyrst Joakim Frederik av Brandenburg (1546–1608). Deres datter Anna Katarina giftet seg med den dansk-norske kongen Christian IV. Bjørnøya (Tromsø). Bjørnøya er ei øy i Tromsø kommune i Troms. Bjørnøya ligger nordvest for Kvaløya og Sessøya. Det er bebyggelse på Gammelgården og Nordgården, øya er forlengst fraflyttet. Boksmia forlag. Boksmia forlag er et mindre, norsk bokforlag drevet av Olav Randen. Randen er småbruker og driver med geit, sau og forlagsdrift på sitt eget bruk, Ellingsgard i Ål. Der oppretta han Boksmia i 1997, med kontor og boklager på låven. Forlaget er ifølge egenomtalen «Nord-Europas høgastliggjande forlag (850 moh)». Forlaget har en klar distriktsprofil på sine nettsider: «I ei tid dominert av Oslo og Brussel og Washington vil Boksmia gi rom for andre røyster og få fram noko av kulturen, historia og tenkinga til småkårsfolk og utkantfolk rundt om i landet». Fram til 2007 hadde Boksmia gitt ut i 23 bøker, hvorav 16 på nynorsk. David Lynch (musiker). David Lynch (født 3. juli 1929 i St. Louis i Missouri, død 2. januar 1981 i Long Beach i California) var en USA-amerikansk rhythm-and-blues-sanger (tenor). Han var medlem av The Platters fra begynnelsen til 1970-tallet, og han blei i denne sammenheng innvotert i Rockens æresgalleri i 1990. Julehilsen fra Flekkefjord. Julehilsen fra Flekkefjord er et årvisst tidsskrift som har kommet ut hver førjul siden 1939. Forsiden er tradisjonelt formet med tittel og byvåpen øverst, og et foto eller tegning med motiv fra byen som eneste dekorasjon. Bladet har vært kontinuerlig redigert av medlemmer av samme familie, Morten og Tua Ringard, hvor nåværende redaktør er annen generasjon (Sverre Ringard). Innholdet er artikler av varierende karakter, fra veldokumentert historie fra by og omegn, til mere løse minner og betraktninger av interesse for både hjemmeboende og utflyttede flekkefjæringer, ispedd historiske bilder og tegninger av lokale knipsere, fotografer og tegnere. Eilert Dæhlin. Dag Eilert Sundt Rømcke Dæhlin (født 15. mai 1918, død 24. juli 2010), var en norsk cand. philol./lektor som fra 1950-årene og utover i 1970-årene var en ledende skikkelse innen arbeidet med å styrke lokalmenighetene i Den norske kirke. Dæhlin var med og grunnla Norsk Menighetsinstitutt i 1956 og var instituttets første leder frem til 1963. Han hadde en ledende rolle i samtalene mellom kirken og arbeiderbevegelsen i slutten av 1950-årene. I 1970-årene etablerte han Menighetsseminarene i Norge, som på flere måter var en videreføring av hans engasjement ved Norsk Menighetsinstitutt. Kjernen i Dæhlins tenkning var at kirkens liv er fullstendig avhengig av levende og misjonerende lokalmenigheter. «Det som ikke skjer lokalt, skjer ikke!». Dette forutsatte en ansvarliggjøring av menighetene og hvert enkelt menighetslem, både med tanke på forkynnelse, misjon i nærmiljøet, barne- og ungdomsarbeid og økonomi (givertjenesten). Dæhlins engasjement bidro i betydelig grad til etterkrigstidens overgang fra en embedsdominert kirke til større innflytelse for lekfolket. Han var imidlertid noe reservert overfor den form etableringen av sentralkirkelige råd og utvalg etterhvert fikk i Den norske kirke utover i '80- og '90-årene. Dæhlin virket i en årrekke som prestevikar, bl.a. i menighetene Iladalen (Oslo bispedømme), Tingvoll (Møre bispedømme), Bø og Malnes (Sør-Hålogaland bispedømme) og Nord-Odal (Hamar bispedømme). Heder. I 2003 ble han tildelt HM Kongens Fortjenstmedalje i gull for å «ha stått sentralt i den forandring og fornyelse som har skjedd i Den norske kirke i etterkrigsårene.», og for sin betydning ved «aktivisering og levendegjøring av kirkens menigheter og derved folkekirkens mulighet til å nå videre med sitt budskap og sin tjeneste.». Bibliografi. Dæhlin utgav flere bøker og artikler om bygging av lokalmenigheter i Den Norske Kirke, deriblant Om Dæhlin. Eilert Dæhlins bidrag i nyere norsk kirkehistorie er nærmere beskrevet i Pietro Ricchi. Pietro Ricchi (født i Lucca, død 15. august i Udine) var en italiensk kunstmaler under barokkperioden. Han reiste mye i det nordlige Italia. Ricchi var elev av malerne Domenico Passignano og Guido Reni. Han malte et alterstykke i kirken San Francesco i Lucca. Paul Robi. Paul Robi (opprinnelig Paul Irvin Roby; født 20. august 1931 i New Orleans, død 1. februar 1989 i Los Angeles) var en USA-amerikansk rhythm-and-blues-sanger (baryton). Han var medlem av The Platters fra 1955 til utpå 1960-tallet, og han blei i denne sammenheng innvotert i Rockens æresgalleri i 1990. Han danna seinere ei alternativ gruppe under Platters-navnet. Rettighetene til navnet var for øvrig tema for ei rekke rettssaker. Ulrik prins av Danmark. Ulrik (født 2. februar 1611, død 12. august 1633) var sønn av kong Christian IV og dronning Anna Kathrine. Ulrik var i en periode fyrstbiskop av det sekulariserte stiftet Schwerin. I sin korte karriere innenfor militæret nådde prinsen å være i både nederlandsk, som svensk og dansk-norsk tjeneste. Han ble skutt i forbindelse med en forhandlingssituasjon av en kroatisk rytter. George Adams. George Rufus Adams (født 29. april 1940 Covington, USA, død 14. november 1992 i New York) var en amerikansk jazzmusiker som spilte tenorsaksofon, fløyte og bassklarinett. Han ble også kjent for sin idiosynkrasiske sang. __TOC__ Han er best kjent for sitt arbeid med Charles Mingus, Gil Evans, Roy Haynes og i kvartetten han ledet sammen med pianisten Don Pullen, der også bassisten Cameron Brown og tromeslageren Dannie Richmond spilte. Den musikalske stilen Adams har blitt kjent for har sine røtter i blues og afroamerikansk populærmusikk. Som saksofonist hadde han tilsynelatende Rahsaan Roland Kirk som inspirasjon, en han i enkelte sammenhenger spilte med i Mingus sitt band, i tillegg til John Coltrane og Albert Ayler. Av og til bøyde han seg bakover og endte nesten på ryggen flere ganger. Norgesbesøk. Adams besøkte Kongsberg Jazzfestival i 1990 Som bandleder. George Adams – Don Pullen Quartet George Adams-Dannie Richmond Som medvirkende. Med Charles Mingus Med James Blood Ulmer Med McCoy Tyner Med Gil Evans Med Phalanx Tennvæske. Tennvæske er navnet på en en produktfamilie som benyttes for å forenkle antenning av grillkull. I prinsippet kan både alkoholbaserte og petroleumbaserte væsker benyttes, men de alkoholbaserte (vanligvis metanol eller etanol) er mye mer riskable da risikoen er større for at de begynner å brenne ukontrollert, mens de petroleumbaserte ikke kan brenne uten at enten varmes til høye temperaturer eller ved hjelp av noen form for veke eller annet porøst materiale. Nesten alle produkter som selges kommersielt som tennvæske er derfor petroleumbaserte. Oseaniamesterskapet i fotball for kvinner 2003. The Oseaniamesterskapet i fotball for kvinner 2003 ble arrangert i Canberra, Australia fra den 5. til den 13. april 2003. Det var det syvende oseaniamesterskapet. Arrangementet skulle egentlig ha blitt arrangert mellom den 19. og den 29. oktober 2002, men den ble utsatt etter at Amerikansk Samoa, Tahiti og Tonga trakk seg. Deretter trakk også Fiji og Vanuatu seg, og det var dermed for få lag til å arrangere en turnering med to grupper. I stedet ble det en turnering bestående av bare gruppespill. Turneringen fungerte, som tidligere, som kvalifisering til VM i USA samme år. Bare vinneren, Australia, kvalifiserte seg. Dette var for øvrig siste gang Australia deltok i oseaniamesterskapet, da de ble overført til Asia kort tid etter. Nat Reeves. Nat Reeves (født i 1955 i Lynchburg, Virginia er en amerikansk jazzbassist. For tiden bor han i Hartford, Connecticut og underviser ved University of Hartford. Han spiller også med internasjonale jazzstjerner. Hans største forbilder som bassist er Sam Jones, Paul Chambers og Ron Carter. __TOC__ Samarbeid med bandledere. Reeves har arbeidet med en rekke bandledere som Jackie McLean (altsaksofon) Kenny Garrett (alt- og sopransaksofon), Pharoah Sanders (tenorsaksofon), René McLean (alt- og tenorsaksofon og fløyte), Sonny Stitt (piano), Harold Mabern (piano), Steve Davis (trombone), Eric Alexander (tenorsaksofon), David Hazeltine (piano), Mike Clark (trommer), Houston Person (tenorsaksofon), Larry Willis (piano), Mark Templeton (piano), Pat Metheny (gitar), Mike LeDonne (piano), John Scofield (gitar), Jack Wilson (piano), Curtis Fuller (trombone), Eddie Henderson (trumpet), Joe Farnsworth (trommer), Randy Johnston (gitar), Javon Jackson (tenorsaksofon), og Benny Green (piano). Joruba. Joruba eller Yoruba kan betegne en Vest-Afrikansk folkegruppe, deres språk, eller deres religion René Charbonneau. René Charbonneau var en fransk katolsk sykepleiemisjonær i Siam på 1600-tallet. Han var legbror i Det parisiske ytremisjonsselskap. Han var den første medisinermisjonær i landet, og ankom Siam i 1677. René Charbonneau virket først for den siamesiske kong Narai som arkitekt, og bygde et fort av tre ved landets grense mot Pegu. I 1681 eller 1682 utnevnte kong Narai, som ønket å motvirke nederlendernes og engelskmennenes fremstøt, broder René Charbonneau til guvernør for øya Phuket. Dette embedet innehadde han til 1685. Phuket var allerede da tillagt stor betydning på grunn av sin produksjon av tinn. Charbonneau var under ordre fra kong Narai om å tillate skip fra alle land om å handle fritt på Phuket. I 1686 ble Charbonneau avløst som guvernør av Sieur de Billy, tidligere maître d'hôtel for den franske ambassadør til Siam, Chevalier de Chaumont. René Charbonneau virket også som sykepleier ved det franske hospital grunnlagt i 1669 i Ayutthaya av de katolske biskoper Lambert og Pallu, med fader Lano som sjefslege. Hospitalet kunne samtidig behandle 200-300 personer. Geikie Ridge. Geikie Ridge er en massiv fjellrygg, 37 kilometer lang og 11 kilometer bred, som utgjør skillet mellom Dugdalebreen og Murraybreen i Admiralitetsfjellene i Victoria Land i Antarktis. Området ble først kartlagt av Southern Cross-ekspedisjonen 1898–1900 under ledelse av Carsten Borchgrevink, som navnga området mellom de to breene Geikie Land etter Archibald Geikie. Det generiske "Land" har blitt endret til "Ridge" (rygg), da det ikke var passende på et så lite område, men Borchgrevinks hensikt med å navngi helle massivet har blitt respektert. Atakebune. Det japanske krigsskipet av type "atakebune". Atakebune var de største krigsskipene bygd og brukt av de japanske militære i den turbulente "Sengoku-perioden" (1467–1573) og i "Azuchi-Momoyama-perioden" (1568–1600), som var preget av en rekke interne stridigheter om territorium, makt og gjenerobring av kontrollen over landet Japan. De fleste krigsskipene som var bygd av japanerne, var først og fremst ment som transportmidler for tropper langs kysten og mellom øyene, og som kunne ta opp strid med fiendtlige fartøyer. Tross de mange intensive kriger mellom "daimyoer" med en lang rekke beleiringer og slag på landssiden, var det ikke mange sjøslager mellom japanske flåter. De vanligste fartøytyper for sjøkrig og transport var sekibune og kobaya, med den største for de største flåteorganisasjoner, under betegnelsen "atakebune", som utgjorde de sterkeste krigsskipene i Japan. Atakebune. For nåtidens observatører minner atakebunen og den mindre sekibunen om en langstrakt og rektangulær boks av planker og søyler av tre satt ovenpå et åpen skrog med butte ender forut og akterover på de større, mens de mindre hadde skarpe forstevner. Utseendet skyldes den tidstypiske japanske taktikken om å bombardere fiendeskipet med prosjektiler, dermed måtte soldatene beskyttes før man kunne borde fiendens skip for rasende nærkamp mann mot mann. Av den samme grunnen ble roere alltid plassert på hoveddekket, beskyttet mot fiendtlige ild uten å bli forstyrret i deres arbeid med årene som kom ut gjennom åpninger i utriggerne som boksen dels hvilet på. Nesten samtidige japanske krigsfartøyer i 1500-tallet var rofartøyer med seil som bare var reist med en mast som kunne tars ned og reises ovenpå det åpne dekket, for seilas i medvind, ofte var bare et enslig råseil av lange vertikale striper brukt, gjerne med "mon" (kjenningsmerke) for å vise tilhørtighet. Hver enkelte daimyo hadde deres egne mon som var brukt som identifikasjon under kamp og seremonier. Som et seilfartøy skulle det ha de beste egenskaper i medvind, og dermed var noe hurtigere med et slankt skrog som ikke hadde stor dypgang, og som skulle være lik raskt under årene. Før det kom til kamp, ble seilet tatt ned og skjult bort mens masten ble lagt i hvile ovenpå gafler langs senterlinjen på fartøyet. Disse gaflene sto forut, midt og akterover. Den typiske atakebune hadde en normal besetning på 80 roere og 60 soldater samt 30 bueskyttere eller musketere med deres prosjektilvåpen. Hver åre hadde én roer som regel. I sammenligning med den noe mindre sekibunen som hadde det samme utseendet med den karakteristiske boksen, var atakebunen ikke bare større, men også mer iøynefallende med en overbygning formet som en paviljong midtskips på værdekket. Det var også oppholdsstedet for kommandanter og viktige gjestere ombord på de største atakebuner, noen ganger betegnet som "o-atakebune", som var mye større. Det japanske taktiske konseptet for sjøkrig aldri noensinne hadde sett bruk av ekte skipsartilleri, spesielt med tanke på den japanske båtbyggingstradisjonen. De fleste japanske båter og skiper fram til moderne tid var først og fremst konstruert som skallskonstruksjoner uten anvendelse av indre avstivning, såkalte "«innved»". Den eneste form for indre avstivning av skroget var tverrbjelker fra skipsside til skipsside. Dermed kunne ikke de japanske krigsfartøyene ha tyngre artilleri, større atakebuner hadde bare ha to til tre kanoner som bestykning. Et skip med tyngre artilleri måtte ha en kraftig konstruksjon med forsterket dekk som skulle tåle rekylkreftene og bevegelse av tunge skyts. Dermed stolte japanerne mest på deres soldatene for å kunne borde fiendeskipet for et oppgjør med fiendens besetning. Det ble skåret ut et stort antall skyteskår for bruk av musketter fra hoveddekket og værdekket, for å kunne rette sterk ild på fienden. Soldatene kunne stige ut og komme om bord gjennom flere porter i boksen. I virkeligheten fungerte deres skipene som flytende festninger som først i nærkamp sluppet løs kontingenter av trente menn med sverd og spyd på fienden ved kontakt. Haight-Ashbury. Hjørnet mellom gatene Haight og Ashbury. Haight-Ashbury er et distrikt i San Francisco i California i USA. Det har navn etter veikryss mellom gatene Haight og Ashbury. Det er til daglig kalt for «The Haight», men av de som bor der er det kjent som «Upper Haight». Haight-Ashbury er berømt som et området hvor hippiebevegelsen fikk en heftig oppblomstring den såkalte "Summer of Love", "kjærlighetssommeren" i 1967 da studenter og unge mennesker strømmet til området etter skolene stengte. Grunnet den voldsomme mediadekningen ble stedet sentrum for hva som ble kalt for San Franciscos renessanse da mengder av kunstnere, musikere, tegneserietegnere, forfattere og andre etter hvert bosatte seg i området og i omgivelsene rundt. Lokalisering. Distriktet betraktes å bestå av nabolaget som omgir Haight Street, omgitt av Stanyan Street og Golden Gate Park i vest, Oak Street og Golden Gate Park Panhandle i nord, Baker Street og Buena Vista Park i øst og Frederick Street og Ashbury Heights og nabolaget Cole Valley i sør. Gatenavnene er oppkalt etter to tidligere ledere i San Francisco: pioneren og bankmannen Henry Haight, eller (skjønt det er diskutabelt) den tiende guvernøren av California, Henry Huntley Haight, den førstnevntes nevø. Munroe Ashbury, en av byens første politikere som tjenestegjorde som medlem av San Franciscos styre av ansvarlige fra 1864 til 1870 som da lånte ut sitt navn til den nevnte gaten. Både Haight og hans nevø foruten Ashbury hadde en hånd i planleggingen av nabolaget, og mer viktig av Golden Gate Park ved dens begynnelse. Navnet «Upper Haight», som de lokale benytter, er i kontrast til Haight-Fillmore eller distriktet Lower Haight; sistnevnte lå lavere i terrenget og del av hva som tidligere var de mest betydningsfulle afroamerikanske og japanske boligområdene i San Franciscos første år. Haight-Ashbury er som nevnt over berømt for sin rolle som sentrum for 1960-tallets hippibevegelse, noe som kom etter og nært tilknyttet utskudd av beatgenerasjonen eller beatbevegelsen hvor medlemmene hadde kommet til San Franciscos distrikt North Beach fra to til åtte år før 1967. Mange som ikke kunne finne et sted å bosette seg på San Franciscos nordside fant et i de gammeldags og relative billige og lavt befolkede området Haight-Ashbury. Sekstitallet og den moderne amerikanske motkulturen har blitt synonymt med San Francisco og nabolaget Haight-Ashbury helt siden den gang. Historie. Haight-Ashburys «Painted Lady», viktorianske hus på Waller Street i nærheten av Masonic Avenue. «The Red Victorian», et temahotell. Før Haight Streets taubane ble fullført i 1883 var det som i dag er Haight-Ashbury bare en ansamling av isolerte bondegårder og områder med sanddyner. Linjenettet med kabelvogner ble fullført i 1883 og knyttet sammen vestsiden av Golden Gate Park med det geografisk mer sentrale Market Street-linja og resten av nedre bykjernen av San Francisco. Kabelsporvognene, landgraderingen og bygningsteknikkene på 1890-tallet og begynnelsen på 1900-tallet fornyet Haight-Ashbury som boligområde for den øvre middelklasse. det var et av de få områdene som ble spart for brannene som fulgte katastrofen med jordskjelvet i San Francisco i 1906. The Haight rammet hardt av Den store depresjonen på 1930-tallet, slik som med resten av byen. Beboere med nok penger igjen forlot det nedadgående og overfylt nabolaget for grønnere områder innenfor de voksende bygrensene, eller nyere, mindre forstadshjem i Bay-området. I løpet av boligkrisen under den andre verdenskrig ble store viktorianske eneboliger oppdelt i mindre boliger for arbeidere. Andre ble omgjort til profitable pleiehjem. På 1950-tallet var Haight-Ashbury et nabolag i nedgang. Mange av bygningene sto tomme etter krigen. Manglende vedlikehold hadde også sin effekt, og utflytningen av middelklassen for nyere forsteder fortsatte å etterlate mange enheter for leie. På 1950-tallet ble det foreslått en motorveg som skulle ha gått gjennom Panhandle, men grunnet et borgeropprør mot motorvegen ble prosjektet avlyst etter en rekke med stridigheter som varte helt fram til 1966. Naborådet for Haight Ashbury, HANC, ble dannet en gang i løpet av opprøret i 1959. HANC er fortsatt aktiv i nabolagets politiske forhold. Haight-Ashburys kunstferdig trehus ble et paradis for hippiene på siste halvdel av 1960-tallet på grunn av tilgjengeligheten av billige hybler og ledige eiendommer som kunne leies eller kjøpes: eiendomsverdien hadde sunket betydelig delvis på grunn av den foreslåtte motorvegen. Den bohemiske subkulturen som fikk rotfeste, deretter blomstret og er til en viss grad tilstede den dag i dag. Kjærlighetssommeren. Nabolaget ble episenter for den såkalte renessanse i San Francisco og med den også en framvekst i livsstil og kultur basert på dop og rock på midten av 1960-tallet. Skoleelever og studenter begynte å strømme til Haight-Ashbury i løpet av våren da skolene stengte i 1967. San Franciscos myndigheter var bestemt på å stoppe tilstrømningen av unge mennesker i sommerferien, men bidro til å gi ytterligere oppmerksomhet til stedet, og en pågående serie av artikler i de lokale avisene førte til at de nasjonale media ble alarmert av hippenes voksende antall. I løpet av våren hadde naboskapslederne svart med å danne «Council of the Summer of Love», "Kjærlighetssommerens Råd", og ga hendelsen en offisielt-klingende navn som gikk mann av huse, og spredte seg raskt fra munn til munn, og ble videreformidlet av media. Massemedias sensasjonspregede mediadekning av hippilivet i Haight-Ashbury fikk stor oppmerksomhet hos unge mennesker over hele USA. Hunter S. Thompson kalte distriktet for «Hashbury» i "The New York Times Magazine", og aktivitetene i området ble rapportert bortimot daglig. I løpet av året nådde områdets berømmelse sitt høydepunkt da det ble et sentrum for en rekke av de fremste musikere og rockegrupper, særlig psykedeliske band, i samtiden.Jefferson Airplane, the Grateful Dead og Janis Joplin bodde alle bare en kort avstand fra det nå berømte vegkrysset. De har ikke bare udødeliggjort fenomenet eller stedet i en sang, men kjente også mange innenfor lokalsamfunnet som venner og familie. Andre velkjente som var tilstede i Haight-Ashbury var kollektivet The Diggers, en lokal gruppe av «samfunnsanarkister» som var kjente for sitt gateteater og skaffet fri mat til beboerne hver dag. En av de mest kjente i gruppen var den senere skuespilleren Peter Coyote. I løpet av Kjærlighetssommeren ble psykedeliske rockemusikk mer kjent og fikk stadig mer og mer tid på kommersiell radio. Sangen «San Francisco (Be Sure to Wear Flowers in Your Hair)», skrevet av John Phillips i gruppen The Mamas & the Papas, ble en hitsingel i 1967. Musikkfestivalen Monterey Pop Festival i juni sementerte ytterligere statusen til psykedeliske rockemusikk som en del av hovedstrømningen i samtidskulturen, og løftet opp lokale band fra Haight-Ashbury som Grateful Dead, Big Brother and the Holding Company og Jefferson Airplane til nasjonal berømmelse. Omslaget til Time magazine den 7. juli 1967 hadde artikkelen «The Hippies: Philosophy of a Subculture» ("Hippiene: Subkulturens filosofi"), en nyhetsrapport på fjernsynet CBS News om «The Hippie Temptation» ("Hippiefristelsen") og annen betydelig mediainteresse i hippikulturen fremmet Haight-Ashbury og ga det enorm nasjonal oppmerksomhet og populariserte motkulturbevegelsen over hele USA og videre ut i verden. Øyensynlig ble dette budskapet oppfattet bokstavelig da de store menneskemengdene ikke kom tilbake de påfølgende årene da nabolaget og særlig Haight Street falt tilbake til tidligere forfall på 1970- og fram til 1980-tallet. Gentrifisering på 1990-tallet brakte med seg nye beboere i området i form av unge urbane i tyve- og trettiårene som ønsket å leve en hip livsstil. I løpet av denne tiden forsøkte de lokale butikkene og handelsfolkene å gjøre inntjening på stedets 60-talls historie og gjorde gatebildet om til turistattraksjon som fortsatt er gjeldende. Det er nå tett med turister hver sommer. Kommersielle kjeder flyttet inn i Haight Street for gjøre profitt på stedets historie. Kleskjeden The Gap har en butikk på hjørnet av Haight-Ashbury som tidligere hadde vært stengt. I løpet av den samme tiden åpnet kjeden Ben & Jerry's Ice Cream en butikk i samme område. Adele av Sachsen. Adele av Sachsen ("Adelheid" eller "Adela"), (død 23. oktober 1181) var en dansk ikke-regjerende dronning. Hun ble gift med Svein Grathe ca. 1152. Hun var datter av markgreve Konrad av Meissen og Luitgard av Ravenstein. I ekteskapet med Svein Grathe fødte Adele datteren Luitgard. Etter at Adele ble enke i 1157 giftet hun seg med Adalbert av Ballenstädt. Joruba (folkegruppe). Joruba eller Yoruba ("Yorùbá") er den største folkegruppen i Nigeria og en av de største i hele Afrika. Det er antagelig ca 25 millioner mennesker som tilhører denne folkegruppen. Joruba utgjør omkring 30 prosent av Nigerias befolkning og er sammen med fulani/hausaene og igboene de tre store folkegruppene i landet. Majoriteten av jorubaer bor i det sørvestre Nigeria, men det finns også store grupper joruba i Benin, Ghana og Togo, samt diasporagrupper i Sierra Leone, Brasil, Cuba, Puerto Rico og Trinidad. Kjente joruba er den tidligere nigerianske presidenten Olusegun Obasanjo, musikeren Fela Anikulapo Kuti og forfatteren Wole Soyinka. Valevåg-Mosterhamn. Valevåg-Mosterhamn var et av to fergesamband som bandt sammen Bømlo med fastlandet i Sveio. Sambandet ble operert av HSD og gikk mellom Valevåg i Sveio og Mosterhamn på Bømlo. Det ble transportert 89 815 kjøretøy og 198 313 passasjerer i år 2000. Den første ruta mellom Bømlo og fastlandet gikk fra Moster til Tjernagel. 22 Juli 1959 ble ruta flyttet til en ny kai i Mosterhamn litt lenger ute. 1. July 1975 ble ruta flyttet fra Tjernagel til Valevåg. Den siste ferja som var i drift i ruta var MF Tysnes som hadde en kapasitet på 40 PBE og 162 passasjer. 30. April 2001 åpnet Trekantsambandet og ruta ble nedlagt. Førindustrielle pansrede skip. Førindustrielle pansrede skip var skip med konstruksjon av trevirke eller komposittmateriale (skrog av tre med spanter eller innved av jern), som hadde panserbeskyttelse eller massiv bruk av metall på deler av skroget. Europeerne hadde sjøsatt skip bygd med deler i metall som beslåtte rammebukker av bronse eller jern, og det finnes dokumenter om fartøyer som hadde en form for panserbeskyttelse, noen av disse var bestykket med artilleri. I Øst-Asia har man nedskrevet beretninger om krigsfartøyer med massiv bruk av metall i egne konstruksjon og som samtidige hadde bestykning. Det burde likevel påpekes at i hvert enkelt tilfelle er beviset på de aktuelle «pansrede» fartøyene i Europa og Øst-Asia enten uklar, tvetydig eller omstridt. Europa. Karraken «Santa Anna» fra Malta Panserbeskyttelse på et skip for beskyttelse mot fysiske trusler skilte seg fra bruk av metall som bly og kobber som beskyttelsestiltak mot organismer som pæleormer med økenavnet «havets termitter» med sine destruktive virkninger på trevirket i vannet. Allerede i det femte århundret før Kristus ble greske handelsfartøyer utstyrt med plater av bly, senere bekreftet av arkeologiske funn av skipsvrak som hadde et tynt hud av bly lagt ovenpå undervannskroget. Etter å ha gått i glemsel i senantikken, ble det gjentatt på nytt av spanjolene og portugisierne i renessansen for deres skiper. I 1760-årene oppdaget britene hvordan de kunne best forsvare deres krigsskipene fra pæleormene, som løsningen ble undervannskroger på alle fartøyer kledt med plater av kobber. Den store «Syracusia», bygd for den greske tyrannen Hiero II av Syrakus ved år 240 f.Kr, hadde bronsekledte mastetopper og en palisade av jern for marineinfanteriet ombord på dette storskipet. Skroget var også sagt å være kledt med blyplater som var naglet på plassen med nagler av bronse. De romerske og bysantinske krigsflåtene i antikken og middelalderen hadde «pansrede» galeier, men disse var egentlige "cataphracter" med fullstendig beskyttelse av sin roerbesetning fra fiendtlige prosjektilvåpen med kraftige skjermer av tre i en bokskonstruksjon. Denne pansringen av solid tre kunne ikke hindre de tyngre prosjektiler fra å bryte seg inn. «Pansringen» av massiv tre og tømmer fortsatte fram til nyere tid, noen ganger var dette spesialiserte inn i bestemte typer som de nordiske stykkprammer. Fra 1500-tallet for de neste tre århundrer var de sterkeste artilleriskiper konstruert med meget tykke og solide skipssider som et midtertidig vern mot kanonkuler. Midtertidige vern ment mot regn av prosjektiler som pil og spyd, som skjermer av skinn blant annet, var også brukt i antikken og middelalderen. Den aragonesiske konge Peter IV (1336–87) hadde også tatt etter romernes eksempel ved å kle hans skiper med skjermer av skinn. Et skip med jernplater montert på konstruksjonen var bestilt i 1505 av en baskisk admiral i den spanske flåten, Juan Lope de Lazcano. Fra 1522 til 1540 hadde malteserordenen et meget stort krigsskip av type karakk med navnet «Santa Anna», som var kledt med plater av bly festet med bronsespiker på undervannsskroget. Det nederlandske krigsskipet «Finis Bellis» i 1585. Det venetianske flaggskipet «Gallion av Veniza», som hadde forårsaket store ødeleggelser på den osmanske krigsflåten under Slaget ved Preveza den 28. september 1538, var kledt med blyplater. Osmanerne måtte betale en høy pris for seieren under sjøslaget som beviste rundskipets overlegenhet som «flytende festninger». En tysk reisende i Sverige, Samuel Kiechel, observerte et svensk storskip med navnet «Store Draken» i 1570-årene og beskrevet det som et pansrede skip med jernmalm som en form for pansring. Denne har også blitt bekreftet annetsteds om en slik primitiv pansring ved bruk av jernmalm på svenske krigsskip, men muligens som et kortvarig eksperiment. Under beleiringen av Antwerpen i 1585, hadde de nederlandske opprørerne rustet ut et krigsfartøy, «Finis Bellis», med artilleri og panserbeskyttelse i form av plater av jern. Dette skipet skulle bryte beleiringen av Antwerpen, men gikk på grunn og kom ikke videre. Under den amerikanske uavhengighetskrigen hadde Frankrike og Spania intervenert på den amerikanske siden, og i 1782 startet Chevalier d´Arçon et angrep på Gibraltar med såkalte flytende batterier eller stykkprammer med pansring av treplanker, jernbarrer og lær. Men angrepet mislykket med tapet av alle ti fartøyer. Øst-Asia. Tegning av et skilpaddeskip fra 1795, publisert 200 år etter krigen, som det tidligste bevarte illustrasjon av skilpaddeskipet. De første beretninger om «pansrede skip» var om bruk av fuktede hud som forsvar av fartøyene mot ildpåsettelsesvåpen under Slaget ved den røde klippen i året 207 e.Kr. Det ble senere utviklet en form for pansring for bruk på krigsfartøyer, med åpninger for årer, av ukjent materiell for bruk under Slaget ved Huang Tian Dang i 1130. Introduksjonen av padlefartøyer gjorde det mulig for general Qin Shifu av Song-dynastiet (960-1127) å bygge to prototyper som har blitt beskrevet for ettertiden for å ha egne beskyttelse i form av jernplater på skipssidene. I året 1578 hadde den japanske daimyoen Oda Nobunaga bygd seks store atakebuner, som fikk økenavnet «Tekkōsen», som i bokstavelig oversettelse betyr «jernskip», antydet at disse skipene kan ha blitt forsterket med jernplater. Den typiske atakebunen var egentlige mer en flytende festning fremfor et skip, bevæpnet med noen få kanoner sammen med et stort antall musketter eller arkebuser. Disse meget store o-atakebuner som trolig hadde jernplater på den svære overbygningen som minnet om en rektangulær boks, var beskrevet av den italienske jesuitten Organtino som noterte disse jernplater, men ikke annet. Hans kollega Luis Frois hadde også sett disse storskipene, men ikke kommenterte bruk av jern i konstruksjonen. Med hjelp av disse storskipene vant Nobunaga en viktig seier over Mori Terumoto under et sjøslag, slik at en effektiv blokade av hans fiender i Osaka kunne gjennomføres. Jernplater kan ha vært benyttet på de berømte "skilpaddeskipene" under Imjin-krigen (1592–1598), etter en enkelt japansk kilde skulle disse være «dekket med jern», hvilken har vært gjenstand for ulike tolkninger i ettertiden. Ifølge Turnbull skulle japanerne ha sendt ordre på jernplater for bygging av krigsskip så man kunne møte skilpaddeskipet «i egne vilkår». Andre som Hawley var av den meningen om at den japanske beskrivelsen egentlige betyr jernbeslåtte pigger på ryggen av skilpaddeskipet. Samtidige koreanske kilder nevnte bruk av pigg på «ryggen» av skilpaddeskipet, den berømte admiralen fra krigen, I Sun-sin, omtalte dette i sine memoarer som et effektiv middel mot fiender som forsøkt å borde skipet. Beskrivelser av jernplater finnes ikke, bare piggene på «ryggen». Skilpaddeskipet var formet som et skilpadde med bar «skall» på seg. Thelma Å Louise. Thelma Å Louise er RadiOrakels filmmagasin. Det er også Norges eneste filmmedie som lages eller inneholder et feministisk perspektiv. Programmet ble startet opp i januar 2008, da Heidi Røneid – daværende redaktør på RadiOrakel, så et behov for et filmprogram på sendeplanen. Initiativet til å starte Thelma Å Louise ble tatt, og siden har programmet gått luften og gitt deg det beste av aktualitet, intervjuer og filmanmeldelser. Thelma Å Louise tar også et dypdykk i det historiske filmarkivet gjennom innslag, reportasjer og radioserier, ofte med et feministisk blikk. Herman van Veen. Hermannus Jantinus «Herman» van Veen (født 14. mars 1945 i Utrecht) er en nederlandsk sanger, musiker, skuespiller, komponist og forfatter. Han er blant annet kjent for tegnefilmserien Alfred Andreas Kvakk, som han skrev manus og laget musikken til, og som forkjemper for barns rettigheter. Brussels metro. Brussels metro (flamsk: "Brusselse metro", fransk: "Métro de Bruxelles") er en undergrunnsbane i den belgiske hovedstaden Brussel. Pr. juli 2010 består systemet av 4 linjer med 59 stasjoner. I tillegg finnes premetro-trikkelinjene 3 og 4. Premetrostasjonene har samme utforming som metrostasjonene og kan konverteres til full metrostandard. Metroen drives av STIB/MIVB (fransk: Société des Transports Intercommunaux de Bruxelles, flamsk: Maatschappij voor het Intercommunaal Vervoer te Brussel). I 2008 reiste 135.5 millioner passasjerer med metroen. Den første stamstrekningen mellom De Brouckère metrostasjon og Schuman metrostasjon åpnet 17. desember 1969 som premetro og ble konvertert til metrostandard i 1976. Morten Jemtegaard. Morten Jemtegaard (født 1975 i Kongsberg) er en tidligere norsk utforsyklist. Han er flere ganger Norgesmester i utfor og nordisk mester. Jemtegaard er instruktør i utforsykling for barn og unge. Tommy Folkøy Evensen. Tommy Folkøy Evensen (født 1980 i Oslo) er en norsk utforsyklist. Han er norgesmester i utforsykling 2002, og nordisk mester. Evensen er utdannet som politi. Gjertrud Bø. Gjertrud Bø (født 1962) er en norsk terrengsyklist, NM-grossist, og pedagog. Hun er flere ganger Norgesmester i både rundbane og utforsykling, og verdensmester i terrengsykkel (rundbane klasse veteran) i 2002, i 2007, og i 2011. Bø var i perioder stedfortredende norsk landslagstrener i terrengsykling. Trond G. Hansen. Trond G. Hansen (født 20. desember 1981) er en profesjonell norsk frikjørings- og utforsyklist. Han er norgesmester i utfor 2000 og 2004. Espen Johnsen (syklist). Espen Johnsen (født 7. august 1980) er en norsk terrengsyklist og NM-grossist i utforsykling. Olav Ringdal (1961). Olav Ringdal (født 1961 i Hellesylt, Stranda) er en norsk kunstner. Som grafiker arbeider han hovedsakelig med serigrafi (silketrykk). Ringdal har sin utdannelse fra Kunstakademiet i Trondheim, Rijksakademie von Beeldende Kunsten i Amsterdam samt studieopphold i Berlin. Ringdal har hatt flere separatutstillinger, blant annet på Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden, Galleri F15 i Moss, Drammen museum for kunst og Trøndelag senter for samtidskunst. Han har medvirket en rekke ganger på Høstutstillingen og på gruppe- og kollektivutstillinger blant annet på Høvikodden, en rekke mønstringer i St. Petersburg, Düsseldorf, Galleri F15 i Moss, diverse kunstforeninger samt på vandreutstillingen «Blodig alvor – norsk kunst på 80-tallet». Ringdals verk er kjøpt inn av norsk Kulturråd, Henie-Onstad Kunstsenter, Trondheim kommunes kunstsamling, Kuben kunstmuseum, Ålesund, Trondhjems Kunstmuseum samt Manege Exhibition Hall, St. Petersburg. Han har mottatt flere stripendier og Statens garantiinntekt siden 2007. Ringdal har bodd på Foldvik i Brunlanes siden 2008. Pappa tar gull. "Pappa tar gull" er en norsk film fra 1964, basert på Arne Skouens bok med samme navn (Aschehoug, 1962) og teaterforestillingene ved Oslo Nye Teater og Den Nationale Scene av 1963. Regi og dreiebok til komedien var ved Arne Skouen som uttalte at «Den som tror at film - og særlig norsk film - har utspilt sin rolle tar blodig feil. Kravene er bare blitt større, så står det til oss å innfri dem. Og jeg tror at kravene til et virkelig lystspill ikke er de minste. Man skal jo ikke bare få folk til å le en gang, men gjennom en hel film.» Handling. Urmaker "Laffen" fra Eiksmarka er Henki Kolstad, gift med Sølvi Wang som er "Pim". Etter et hekseskudd tar han idrettsmerket i gull på ekte, og synes rollen var lettere på teatret. Fordi naboene ler blir barna Synne Skouen, Kjetil Bang-Hansen (den filosoferende sønn på gymnaset) og Torgeir Wathal flaue. "Paprika" er diplomaten Jon Lennart Mjøen, legen er Carsten Winger, assistert av "Kubeinet" Carsten Byhring som er fysioterapeut. Ligaen utgjøres ellers av Willie Hoel, Dan Fosse, Arvid Nilssen, Ernst Diesen og Finn Bernhoft i et herlig samspill. Mottakelse. Etter premieren på Klingenberg og Soria Moria ble det tre stjerner av seks mulige, fra VG som kommenterer blant annet at filmen er «litt plump... Skouen ikke har maktet å overføre bokens blide tone til det hvite lerret.» Liste over undergrunnsbaner. Dette er en liste over undergrunnsbaner over hele verden. Listen er sorterbar. Liste. A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Undergrunnsbane Krigen mellom Nederland og Scillyøyene. Krigen mellom Nederland og Scillyøyene var en krig som pågikk mellom Nederland og Scillyøyene fra 30. mars 1651 til 17. april 1986. Krigen varte i 335 år, noe som gjør det til den lengste krigen i verden, i tillegg til at det er krigen med færrest drepte, siden ingen skudd ble avfyrt, og dermed heller ingen drepte. Selv om det er tvil om gyldigheten av krigserklæringen, ble det offisielt inngått fred i 1986. Karl Gervin. Karl Gervin (født 1941) er en norsk idehistoriker og prest. Han er seniorprest ved Oslo Domkirke. Gervin har magistergrad i idéhistorie oq har forfattet tallrike artikler om by- og kirkehistorie. Øystein Mæland. Øystein Mæland (født 26. mars 1960 på Rjukan) er en norsk psykiater og politiker (Ap). Han ble i statsråd 27. mai 2011 utnevnt til politidirektør og sjef for Politidirektoratet. Han trakk seg med umiddelbar virkning 16. august 2012 i kjølvannet av rapporten fra 22. juli-kommisjonen. Karriere. Mæland har medisinsk embedseksamen fra 1986. I 2000 ble han godkjent som spesialist i psykiatri. Han har blant annet vært seksjonsoverlege ved Klinikk for psykiatri ved Aker sykehus, siviltjeneste som fengselslege ved Ullersmo landsfengsel og divisjonsdirektør for Psykiatrisk divisjon ved Ullevål universitetssykehus. Fra 2009 til 2011 var Mæland klinikksjef ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus. Han ble utnevnt til politidirektør i 2011, som den første ikke-jurist til å ha en høy stilling i politiet (der alle stillinger over politiinspektørnivå tradisjonelt har vært forbeholdt jurister). Han trakk seg fra stillingen som politidirektør 16. august 2012. Politisk virke. Mæland var statssekretær for justisministrene Grete Faremo, Anne Holt og Gerd-Liv Valla i perioden 1994–1997. Fra 2000 til 2001 var han igjen statssekretær under Hanne Harlem. Han har også vært politisk rådgiver for utenriksminister Thorvald Stoltenberg og for olje- og energiminister Arne Øien. I 2007 støttet han offentlig Ingunn Yssen i Valla-saken og bekreftet at han gikk av som statssekretær på grunn av Vallas lederstil. Mæland var leder for AUF i Oslo 1979–1982, og sentralstyremedlem i AUF fra 1983 til 1989. Fra 2005 til 2007 var han leder for Oslo Arbeidersamfunn. Han har også sittet i Gjenopptakelseskommisjonen. Medlemsjuks i AUF. Han satt i Oslo bystyre fra 1983 til 1986. I mars 1998 innrømmet Mæland i retten at han i sin tid som leder i Oslo AUF hadde søkt Oslo kommune om støtte til kurs som ikke ble avholdt i den hensikt å få mer kommunal støtte. Personlig. Øystein Mæland er gift med psykoterapeut Rolf Nicolay Aspestrand (født 1964). Det førte til debatt da det ble kjent at han anskaffet et barn ved surrogati i USA. Han er også en mangeårig venn av Jens Stoltenberg, som han også var forlover til. Det har blitt hevdet at han er pasifist. Mæland har ikke gjennomført militærtjeneste. Siviltjenesten avtjente han som fengselslege på Ullersmo landsfengsel. Stephan Plätzer. Stephan Plätzer (født 12. september 1966 i (Oldenburg i Tyskland) er en tysk friidrettstrener og tidligere mellomdistanseløper. Han er trener til, og gift med den norske kappgjengeren Kjersti Tysse Plätzer og er bosatt på Søfteland i Os kommune. Han har blant annet trent Kjersti Tysse Plätzer frem til to olympiske sølvmedaljer, i Sydney, 2000 og Beijing, 2008 Plätzer er utdannet sportsjournalist og "diplomsportlærer" ved Idrettshøgskulen i Köln i Tyskland. Plätzer er medlem av IL Norna Salhus og er trener også for sin kones bror, Erik Tysse. Han har vært ansatt i Norges Fri-idrettsforbund som landslagstrener innen kappgang og mellom- og langdistanseløp. I tillegg har han arbeidet i Olympiatoppens utholdenhetsavdeling. Asplan Viak. Asplan Viak AS er et konsulentselskap som tilbyr tverrfaglig rådgivning og problemløsning, spesielt rettet mot endrings- og omstillingsprosesser i samfunnet. Rådgivningstjenestene omfatter arkitektur, by- og arealplanlegging, bygg og anlegg, energi- og miljøteknikk, geoinfo og visualisering, landskapsarkitektur, samfunnsanalyse, samfunnsplanlegging, tekniske installasjoner og vann- og miljøteknikk. Selskapet har 19 kontorer i Norge og opererer i utlandet under virksomheten Norplan, som er eid av Asplan Viak og Multiconsult. Eieform. Asplan Viak er heleid av Stiftelsen Asplan. Styret i stiftelsen er en uavhengig institusjon og de ansatte i Asplan Viak har stor innflytelse på valget av styremedlemmer. Stiftelsen er opptatt av å fremme Asplan Viak konsernets kontinuitet og utvikling. På denne måten vil de også sikre arbeidsplassene for de ansatte i konsernet. NM i terrengsykling 2010. Norgesmesterskap i terrengsykling 2010 ble avholdt 19-20. juni 2010 i Trondheim, og 22. september i Oppdal. Maraton. Norgesmesterskapet i maraton ble arrangert 19. juni 2010 i Trondheim. Løypen tilsvarte det av rittet Markatråkket, utvidet med mer terreng. Løypen var på 75 km. Start og mål var ved NTNU Dragvoll. Arrangør var Trondhjems Velocipedklub – TVK. Rundbane. Norgesmesterskapet i rundbane ble arrangert 20. juni 2010 i Trondheim. Løypen gikk ved Kristiansten Festning. Arrangør var Trondhjems Velocipedklub – TVK. Utfor. Norgesmesterskapet i utfor ble arrangert 20. august 2010 i Oppdal. Arrangør var Oppdal sykkelklubb. Referanser. Terrengsykling Behandlingslinje. Behandlingslinjer, også kjent som pasientforløp, behandlingsforløp, er et verktøy som brukes til å styre kvaliteten i helsevesenet, inkludert standardisering av behandlings-, pleie- og omsorgsprosesser. Det er dokumentert at å benytte behandlingslinjer kan redusere variasjon i klinisk praksis og forbedre resultater. Behandlingslinjer fremmer en velorganisert og effektiv pasientomsorg basert på kunnskapsbasert praksis. Kliniske behandlingslinjer kan optimalisere resultatene både i akuttbehandling og i hjemmebaserte tjenester. Vanligvis viser behandlingslinjer til medisinske retningslinjer. Men én behandlingslinje kan vise til retningslinjer innenfor flere emner. Definisjon av behandlingslinje. Tverrfaglig styringsverktøy basert på evidensbasert praksis for en bestemt gruppe pasienter med et forutsigbart klinisk forløp, der de ulike oppgavene (tiltak) av fagpersoner som er involvert i pasientbehandling er definert, optimalisert og sekvensert enten time for time, dag for dag (akutt pleie) eller per besøk (kommunehelsetjenesten). Utfall knyttes til bestemte tiltak. Historikk. I april 1991 utviklet VNA FIRST, i samråd med Senter for Case Management, Sør Natick, MA, Inc. Home Health Care Kartverktøy (nå kalt VNA First Home Care Steps Protocols). I 2005 ble telemedisinske behandlingslinjer introdusert for å standardisere telemedisinske besøk og telefonsamtaler i kommunehelsetjenesten Kjennetegn. Behandlingslinjer kan sees som en anvendelse av tenkning hentet fra prosesstyring, til forbedring av pasientens helse. Et mål er å sette fokus på pasientens helhetlige forløp, i stedet for at hver spesialitet gir selvstendig behandling eller omsorg. I stedet er alle forventet å arbeide sammen, på samme måte som et tverrfaglig team. En behandlingslinje er mer enn en retningslinje eller en protokoll. Den er gjerne et enkelt, altomfattende dokument, som vil være en indikator for hvilken pleie en pasient trolig vil bli gitt. Til slutt vil behandlingslinjen fungere som én samlet juridisk registrering av hvilken omsorg pasienten har, eller burde ha, fått. Behandlingslinjen prøver å fange opp de forutsigbare handlinger som oftest vil representere beste praksis for de fleste pasienter det meste av tiden, og inkluderer aktiviteter for dem på riktig tidspunkt i behandlingsforløpet, for å forsikre seg om de har blitt utført, og at resultatene har vært som forventet. På denne måten blir resultatene registrert, og viktige spørsmål og handlinger blir ikke oversett. Behandlingslinjene er vanligvis ikke normative; pasientens forløp er individuelt, og en viktig del av formålet med behandlingslinjen er å fange opp informasjon om "avvik", hvor ulike tiltak har blitt iverksatt med bakgrunn i individuelle omstendigheter eller ut fra klinisk skjønn. Den samlede variasjon for en tilstrekkelig stor populasjon av pasienter blir deretter analysert for å identifisere viktige eller systematiske trekk, som kan brukes til å forbedre behandlingslinjen. Yoruba (bok). "Yoruba, et vestafrikansk folks myter og dikt" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, utgitt i 2007. Boken er redigert av Helge Rønning og inneholder mytologiske fortellinger og andre religiøse tekster fra jorubareligionen som har sitt utspring blant jorubafolket i det sørvestre Nigeria og noen av nabolandene. Rasmus Seebach. Rasmus Seebachs korpiger under Vig Festival 2010. Rasmus Seebach (født 28. mars 1980) er en dansk låtskriver og produsent. Karriere. Siden 1990-tallet har Seebach sammen med sin bror Nicolai Seebach skrevet og produsert låter til både danske og utenlandske artister, men først i april 2009 solodebuterte han med singelen «Engel». Året etter slapp han singelen «Natteravn» som ble en hit i både Danmark og Sverige. Låten var egentlig en bonuslåt på Seebachs album med samme navn, men ble raskt mer populær enn noen av de andre låtene i Sverige. Privatliv. Rasmus Seebach er sønnen til sangeren Tommy Seebach, som deltok i Eurovision Song Contest tre ganger. Rockman. thumb Rockman er et ikke-kommersielt nøytralt norsk musikknettsted og samlingsplass for musikkelskere med hovedfokus innenfor musikksjangeren rock i vid forstand. Stedet er drevet av den anonyme «Rockman». Prosjektet startet ved etablering av en musikkblogg i 2008 der første redaksjonelle artistomtale var historien om rockebandet Led Zeppelin. Populariteten omkring Rockman har siden starten eskalert og pr. 2010 er nettstedet en av Norges største musikknettsider med over 1,7 millioner lesere. Nettstedet har musikkreportasjer og intervjuer med artister, og blir blant annet brukt av Universal Music Group i Norge. Det samarbeider også med en rekke festivaler i Norge, som Hovefestivalen, Notodden Blues Festival, og Norway Rock Festival. Rockman har blant annet arrangert flere typer musikkkonkurranser, noen i samarbeid med festivaler og andre på egen hånd, som «Norges kuleste festivalplakat». Sivert Høyem, vokalist og frontfigur i det tidligere spellemannsvinnende rockebandet Madrugada, har uttalt at: «Rockman er nettopp et slik nettsted som norsk rock trenger aller mest for tiden». Nettstedet har også blitt anbefalt av Verdens Gang. Rockman har også en tilhengerside på det sosiale nettstedet Facebook. Kjellstad. Kjellstad er et område i Lier kommune i Buskerud, om lag fire kilometer nordøst for Drammen. Området grenser mot Stoppen i sør, Huseby i øst, Vivelstad i vest og Sandaker i nordvest. Kjellstad har noe boligbegyggelse, jordbruksareal og næringsvirksomhet. Europavei 18, samt Drammenbanens gamle trasé går over området. Opprinnelse. Området har navnet sitt fra Kjellstad gård som ble ryddet i vikingtida og delt i 1694 i vestre og østre Kjellstad. Navnet er en sammensetning av mannsnavnet "Ketill" og "staðir", flertall av bosted. Området ligger på leirgrunn og er relativt flatt. Bebyggelse. Bebyggelsen strekker seg på begge sider av den ca. en kilometer lange Kjellstadvegen som går fra E18 i øst til den møter Nøstevegen i vest. Romikabygget, en nedlagt skofabrikk, huser diverse næringsvirksomhet. Vei og jernbane. Kjellstad stasjon er en nedlagt stasjon på gamle Drammenbanen. Den ble åpnet i 1916 og stengt i 1973 da Lieråstunnelen åpnet og jernbanen ble lagt i ny trasé. Deler av den nedlagte jernbanelinja er i dag gang- og sykkelvei. Den gamle jernbanelinja strekker seg i en nærmest snorrett linje fra Brakerøya forbi Nøste, Lierstranda og Kjellstad til Lierbyen. Norges første veibom, Kjellstadbommen, lå på Kjellstad fra 1975 til nyttårsaften 2001. Den finansierte motorveibrua gjennom Drammen, samt andre veiprosjekter i distriktet. Totalt 202.659.712 biler passerte veibommen i de 26 årene den var i drift. Kjellstad er knutepunkt mellom europavei 18, riksvei 23 og fylkesvei 285. Magnus Reneflot. Jan Magnus Reneflot (født 1956) er en norsk naturfotograf, bosatt på Siggerud utenfor Oslo. Yrkesmessig har han bakgrunn fra Kodak Norge, der han arbeidet i mange år. En periode var han leder for Kodaks filmlaboratorium. Reneflot er kjent for sine særegne, halvabstrakte bilder, med motiver hentet fra naturen. Han arbeider både med stillbilder og video. Han har laget bildeprogrammer og kortfilmer, og samarbeidet med kjente musikere som Knut Reiersrud og Terje Isungset. Hans bilder er publisert i en rekke bøker. Han har hatt separatutstillinger og deltatt på kollektivutstillinger. Han har vunnet 2. premie og sølv i Nikons fototevling. Reneflot er med i foreningen Norske Naturfotografer, der han også har vært leder (2010). Han er også aktiv i Oslo Naturfoto og i BioFoto - der han er æresmedlem. Han er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Dugdalebreen. Dugdalebreen er en isbre som som strekker seg ca. 46 km i nordøstlig retning fra Admiralitetsfjellene til Robertsonbukta på nordkysten av Victoria Land i Antarktis. Den strømmer langs vestsiden av Geikie Ridge før den flyter sammen med Murraybreen rett vest for Duke of York Island. Breen ble kartlagt i 1899 av Southern Cross-ekspedisjonen under ledelse av Carsten Borchgrevink, som navnga den etter sin venn Frank Dugdale fra Snitterfield i Stratford-on-Avon. Caspar Joseph Brambach. Caspar Joseph Brambach (født 14. juli 1833 i Oberdollendorf, død 20. juni 1902 i Bonn) var en berømt tysk dirigent og komponist. Brambach var elev av Ferdinand Hiller ved konservatoriet i Köln. Murraybreen. Murraybreen er en isbre som strekker seg ca. 37 km fra Admiralitetsfjellene til Robertsonbukta på nordkysten av Victoria Land i Antarktis. Den strømmer langs øsstsiden av Geikie Ridge før den flyter sammen med Dugdalebreen rett vest for Duke of York Island. Breen ble kartlagt i 1899 av Southern Cross-ekspedisjonen under ledelse av Carsten Borchgrevink, som navnga den etter oseanografen John Murray som deltok på Challengerekspedisjonen 1872–76. Alt-Tegel stasjon. Alt-Tegel er en undergrunnsstasjon på linje U6 fra Alt-Mariendorf gjennom byens sentrum til bydelen Reinickendorf. Den ligger ca. 400 meter fra S-Bahn-stasjonen Tegel. Stasjonen ble åpnet av daværende borgermester i Vest-Berlin Willy Brandt 31. mai 1958. Jorubareligion. a> er en hellig skog for jorubaene, viet til gudinnen Oshun Jorubareligion er et sett av myter, magiske ritualer, trosforestillinger og religiøse ytringer som har utspring i jorubafolket i det sørvestre Nigeria og noen av nabolandene. Jorubareligionen har blitt eksporert til Amerika som følge av slavehandelen, og elementer av den finnes i religiøse tradisjoner i Brasil og Karibia, slik som Candomblé og Santería. Gudenes og verdens opprinnelse. Olodumare er den høyeste guden. Han iverksetter jordens og menneskenes tilblivelse, og hersker over alt. Han omtales sjelden med spesifikke egenskaper, og er kanskje mer av et prinsipp, enn en handlende guddom. Selv skapelsen får han utført med bistand av "Obatale" og "Orunmila", som regnes som henholdsvis formgivningens og visdommens guder. Det finnes mange ulike, motstridende opphavssagn om verdens tilblivelse. Menneskene og skjebnen. Jorubaene utøvet sin religion i flere ulike brorskap, eller kultiske sammenslutninger, kalt "egbe". Disse besto av flere grader av innvielse. Enkelte av disse gruppene hadde også en samfunnsfunksjon, slik som "ogboni"-fellesskapet, som hadde en domstolslignende rolle. Gudsdyrkelsen foregår både daglig, ved husalteret, på gudens ukentlig dag med dyreoffer, og ved årlige festivaler. Religionen har et forholdsvis determinististisk uttrykk. Menneskenes liv er bestemt, og styrt av gudene. Alle mennesker har «sin personlige gud», sin "ori", som styrer menneskenes valg. Jorubareligionen uttrykkes i en lang rekke litterære sjangre med faste regler. Denne forestillingen om at gudene eksisterer, uavhengig av menneskenes trosaktivitet, kan være en forklaring på at religionen kan leve side om side med islam og kristendom, og inngå i synkretistiske religioner i den nye verden. Archibald Geikie. Sir Archibald Geikie (født 28. desember 1835 i Edinburgh, død 10. november 1924) var en skotsk geolog og bror av James Geikie. Fra 1881 til 1901 var han sjef for Geological Survey and Museum i London, og han var en dominerende person i geologimiljøet på sin tid. Han gav ut mange avhandlinger og flere lærebøker i geologi, blant annet "Textbook of Geology" som ble oversatt til norsk i 1889. Kjetil Husebø. Kjetil Husebø (født 2. mai 1975) er en norsk musiker (pianist, keyboardist, og live-elektroniker) og produsent. Han er også cand.philol (med hovedfag i idehistorie). Kjetil har bakgrunn fra ulike sjangre, hovedsakelig jazz, og har spilt med en rekke musikere, prosjekter og band. Kjetil har tidligere spilt med bla bandet Coffee Pain, Erot, Jigme Drupka fra Buthan, m.fl. Kjetil har skrevet bestillingsverk til Modalen Kommune i 1997. Hovedprosjektet de siste årene har vært Optical Substance, som blant annet spilte på Moldejazz i 2004. Kjetil arrangerer også mini-festivalen Tape to Zero i Oslo, sammen med musiker Terje Evensen. Nyeste album er Contradictions, med improvisert musikk fremført på flygel og med live elektronikk/sampling. Baker Skateboards. Baker Skateboards er et skateboardmerke i fra USA som lager og selger egne skateboard. Det var Andrew Reynolds som startet Baker Skateboards. Baker-teamet har skatere som Andrew Reynolds,Leo Romero, Kevin «Spanky» Long, Jim Greco, Erik Ellington, Terry Kennedy, Bryan Herman, Jeff Lenoce, og Braydon Szafransk. Olodumare. Olodumare eller Ọlọrun er den høyeste guden i jorubareligionen. Han omtales sjelden med spesifikke egenskaper, og er kanskje mer av et prinsipp, enn en handlende guddom. Han er oppstått fra "Ashe", en guddomsgnist som fantes før verdens begynnelse. Olodumare tenkte fram "Nana Baruku", et kvinnelig prinsipp som fødte "Mawa" og "Lissa", som igjen var opphav til de øvrige gudene. Eshu. Eshu eller Elegbara er en av gudene i jorubareligionen i Nigeria og Vest-Afrika. Han er en uforutsigbar og moralsk tvetydig gud, som steller i stand ugang, skaper ufred og som også noen ganger er den som iverksetter gudenes straff overfor menneskene. Han er en sterk og lur gud, med en kraftig seksualitet. Han har mange fellestrekk med andre luring-guder. Hos andre folkegruppe i Vest-Afrika kalles han Legba. Solvang aldershjem. Solvang alderhjem er på Eiganesveien 17 i Stavanger, og ble bygget i 1937. Huset var hovedkvarter for Gestapo i Stavanger. I huset ble fanger avhørt, torturert og drept under krigen. Mellom de som døde der var Solveig Bergslien 25. november 1943. For andre var huset en mellomstasjon før de havnet i en fangeleir. Etter krigen ble huset tatt i bruk til sitt opprinnelige formål igjen. Ernst av Sachsen. Ernst av Sachsen (født 24. mars 1441, død 26. august 1486 i Colditz) var kurfyrste av Sachsen fra 1464 til 1486. Han var sønn av Frederik II av Sachsen og Margaretha. Ernst av Sachsen var gift med Elisabeth av Bayern. Ernsts etterkommere dannet den såkalte ernestinske linjen av Wettindynastiet. Jonjo Shelvey. Jonjo Shelvey (født 27. februar 1992) er en engelsk fotballspiller som spiller på midtbanen. Han har siden sommeren 2010 spilt for Liverpool, etter tidligere å ha spilt for Charlton. Shelvey har også kamper for alderbestemte landslag, og var i 2007 kaptein for U16. Charlton Athletic. Shelvey fikk et tidlig gjennombrudd for Charlton etter imponerende spill for klubbens ungdomslag gjennom sesongen 2007-2008. Debuten for Charltons førstelag kom som innbytter i ligakampen borte mot Barnsley i Englands nest øverste divisjon 26. april 2008. I en alder av 16 år og 59 dager ble dermed Shelvey den yngste spilleren som noensinne har spilt ligafotball for Charlton. I den påfølgende hjemmekampen, mot Coventry, fikk Shelvey sin første ligakamp fra start i det som avsluttet sesongen med en 3-0-seier til hjemmelaget. 3. januar 2009 ble Shelvey også Charltons yngste målscorer noensinne, da han scoret mot Norwich i FA-cupen, 55 dager før 17-årsdagen. Hans første ligamål fulgte i 3-2-seieren over Southampton 4. april 2009. På tross av interesse fra større klubber signerte Shelvey hans første profesjonelle kontrakt med Charlton på 17-årsdagen i februar 2009. Selv om klubben på våren rykket ned til League One, skrev han 9. september samme år under på en ettårig forlengelse av kontrakten med varighet til 2012. Totalt spilte Shelvey 49 liga- og cupkamper for Charlton, og scoret åtte mål. Liverpool. 28. april 2010 signerte Shelvey en kontrakt med Liverpool, og overgangen ble gjennomført 10. mai etter at ligasesongen var over. Overgangen ble avtalt med en innledende sum på omtrent 15 millioner kroner, og inkluderte også et utdivdet samarbeid mellom de to fotballklubbene, samt ytterligere kompensasjon avhengig av antall spilte kamper for klubb- og landslag. Selv om Liverpool ikke åpnet sesongen særlig bra, fikk Shelvey noen muligheter etter å ha imponert på reservelaget, han startet blant annet sin første kamp borte mot Napoli i Europa League, og fikk senere flere innhopp i Premier League, og var med på 2-0 seieren mot Chelsea, på Anfield 7. november 2010. I tillegg ble Shelvey utnevnt til kaptein for England u19, og kronet sin debut med å score på et frispark. Shelvey fikk rødt kort mot erkerivalen Manchester united Hans Jørgensen Aarstad. Hans Jørgensen Aarstad (født 9. juli 1878 i Sokndal, død 1954) var en norsk landbruksskolelærer og politiker (V). Han var bondesønn, og var student ved Tveit landbruksskole i Nedstrand 1896–1898 og ved Norges landbrukshøyskole 1898–1900. Aarstad var andrelærer ved Tveit landbruksskole 1900–1904 og 1907–1928, andrelærer ved Stend jordbruksskole 1904–1907, og skolestyrer ved Tveit landbruksskole 1933–1943. Aarstad var ordfører i Nedstrand 1919–1940 og i 1945, og var innvalgt på Stortinget fra Rogaland 1919–1933. Han var 1. vararepresentant til Stortinget fra Ryfylke krets i Rogaland 1916–1918. Aarstad var odelstingspresident 1925–1928, og arbeidet hovedsakelig innenfor Stortingets finanskomité (formann 1922–1924 og i 1928), nestformann 1925–1927). Han var landbruksminister i Johan Ludwig Mowinckels andre regjering 1928–1931. Kongedømmet Khotan. Kongedømmet Khotan var et buddhistisk kongedømme ved Silkeveien som eksisterte fra det første til det tiende århundre etter Kristus. Riket og dets hovedstad Khotan (Hotan), en oaseby, var langt vest i den nåværende Folkerepublikken Kina. Historie. Khotans aller eldste historie er ikke godt kjent; senere og buddhistisk pregede legender er uten historisk pålitelighet. Riket Khotan fremstod historisk rundt Kristi fødsel i kinesiske kilder. Der fortelles det at en khotansk sendeferd kom til keiser Wudis hoff. På denne tid var Khotan den fremherskende makt i deler av det det vestlige Tarimbekkenet. Deres kong Guangde (廣德, "Guǎngdé") erobret i 61 e.Kr. til og med Jarkand. Men Khotan ble truet av de fremtrengende xiongnuene, og innhentet derfor i årene 73/74 hjelp fra den kinesiske general Ban Chao, som klarte å slå xiongnuene tilbake. Deretter fikk området en kinesisk stattholder. Kongeriket Khotan ble en slags vasall under Kina, og ble meget viktig som formidler mellom Øst og Vest ved sin plassering på Silkeveien. På 400-tallet sendte en sassanidisk hersker gaver til Kina via Khotan. Det fortelles stadig vekk om khotanske sendemenn ved det kinesiske hoff. Kulturelt mottok Khotanriket impulser fra Iran, India og Kina. De kinesiske pilegrimsreisende Faxian (ca. 337-422), Songyun (ca. 520) og Xuanzang (603-664), som kom til Khotan, beskrev riket som velhavende og med mange buddhistiske klostre. På 500-tallet ble riket vasall under heftalittene (de såkalt "hvite hunnere") og havnet etter at deres rike ble tilintetgjort (ca. 560) under göktyrkisk herredømme. I 648 stasjonerte Kina en garnison i Khotan, 670 falt riket under et langvarig tibetansk herredømme, bare av og til avbrutt av kortere kinesiske perioder. I 1006 ble Khotan tilslutt erobret av muslimene og det ble dets endelige undergang som selvstendig eller halvselvstendig rike. Kunst i kongeriket Khotan. Kongeriket Khotans kunst forente østlige og vestlige elementer. Kunsten er sterkt buddhistisk preget. Arkitekturen er fremfor alt kjent ved rikets buddhistklostre. Rawak Vihara var en klosterby. Her hadde man en stupa som en gang vel var på 12 meters høyde. I klosteret ved Dandan Uilik var det mange malerier som var sterkt indisk preget. Eksterne lenker. Hotan, Kongerike Ida Iki. Ida Iki (født 8. mars 1990 i Tromsø) er en norsk gitarist. Hun spiller i Alta-bandet Cyaneed. Faxian. Faxian (forenklet kinesisk: 法显; tradisjonell kinesisk: 法顯; pinyin: "Fǎxiǎn", eller romanisert eller "Fa-hsien", "Fa-Hien", født omkring 337 i Pingyang nær dagens Linfen i provinsen Shanxi i Kina, død 422) var en kinesisk buddhistisk munk. Han befant seg fra 399 til 412 på reise i India for å få fatt på buddhistiske religiøse håndskrifter og ta med seg disse tilbake til Kina. Hans reise i India beskrives i det av ham selv nedtegnede verket "En journal over buddhistiske kongeriker, en beretning av den kinesiske munken Faxian fra hans reiser i India og på Ceylon på jakt etter buddhistiske rituelle bøker". Ved hjemkomsten til Kina ankom Faxian til Laoshan i den nåværende provins Shandong, 30 km øst for byen Qingdao. Han fortsatte så til Shandongs daværende hovedstad, Qingzhou, der han ble i et år for å oversette og redigere de dokumenter han hadde anskaffet under sine reiser. Jan Henrik Olstad. Jan Henrik Olstad (født 4. april 1914 på Lillehammer, død 19. juli2010) var en norsk offiser, frimurer, historiker og statsarkivar. Jan Henrik Olstad tok etter artium i 1933 befalsskole, og hadde egentlig sett seg ut en karriere som forstmann, men valgte filologisk studium. Han ble cand. philol. i 1941 med hovedfag i historie. Da hadde han allerede i flere år arbeidet i Riksarkivet som arbeidshjelp og vikar. Han ble tilsatt som arkivar i Riksarkivet i 1941, og utnevnt til førstearkivar i 1947. Han tiltrådte som statsarkivar i Hamar i 1961, og ble der til han pensjonerte seg høsten 1983. Jan H. Olstad tjenestegjorde som fenrik ved 6. Kompani av Nøytralitetsvaktbataljonen under de harde kampene med tyske invasjonsstyrker på Strandlykkja i april 1940. Han kom tidlig med i motstandsarbeid, og ble arrestert 26. august 1944. Han satt i Møllergata 19 til han 2. desember 1944 ble overført til Grini, og satt der til freden kom. Som offiser og historiker ble han oppnevnt som sekretær for den militære undersøkelseskommisjonen, nedsatt ved kgl. res. 25. januar 1946 for å se på «militære myndigheters forhold før og under felttoget i Norge i 1940». Han fratrådte kommisjonen i 1947 for å tiltre som førstearkivar i Riksarkivet. Elisabeth av Bayern (1443–1484). Elisabeth av Bayern, (Elisabeth av Wittelsbach) (født 2. februar 1443 i München, død 5. mars 1484 i Leipzig) var prinsesse av hertugdømmet Bayern-München og gjennom ekteskap med kurfyrste Ernst av Sachsen kurfyrstinne av Sachsen. Henning H. Bergsvåg. Henning Havnerås Bergsvåg (født 29. mai 1974 i Bergen) er en norsk forfatter. Han har tidligere jobbet som bibliotekar og i helsesektoren. Han var i flere år bosatt i London og Praha. Bergsvåg studerte ved Skrivekunst-akademiet i Hordaland og Litterär Gestaltning ved Göteborgs universitet samt fagene kunsthistorie og litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Bergsvåg debuterte i 2000 med diktsamlingen "Newfoundland", og har siden skrevet diktsamlingene "Nattarbeid" og "Nemesis". Han arrangerte i 2000 og 2002 Bergen Poesifest sammen med kollega Tomas Espedal, en festival med hovedvekt på samtidige retninger i særdeleshet Sverige, Frankrike og USA. Han har oppført flere revyshow under tittelen Dale Experience sammen med kollegene Frode Grytten, Tomas Espedal, Erlend O. Nødtvedt og performancekunstner Kurt Johannessen. Et utvalg dikt har blitt oversatt til svensk av forfatterne Fredrik Nyberg og Ulf Eriksson for respektivt tidsskriftene OEI og Horisont. I årene 2004-06 var han ansatt som forfatterkonsulent ved Bergen Offentlige Bibliotek. Han utførte da en intervjuserie av norske forfattere som også ble publisert i tidsskriftet Bok og Bibliotek og ukeavisen Morgenbladet. Bergsvåg har siden våren 2007 innehatt styreverv i Den norske Forfatterforening. Senatorvalget i Alabama 2010. Senatorvalget i Alabama 2010 er et kongressvalg som avholdes 2. november 2010 i den amerikanske delstaten Alabama. Det står mellom den sittende republikanske senatoren Richard Shelby og den demokratiske advokaten William G. Barnes. Shelby leder med omtrent 25 prosentpoeng på meningsmålingene, samtidig som han har mye mer penger å bruke på valgkampen enn det Barnes har. Herb Reed. Herb Reed (født 7. august 1931 i Kansas City i Missouri) er en USA-amerikansk rhythm-and-blues-sanger (bass). Han var med å starte suksessgruppa The Platters i 1953. Fra 1960-tallet har The Platters hatt tallrike splittelser, og medlemmene har framstått med et utall nye varianter av gruppa. Reed er den eneste som har blitt værende i den opprinnelige Platters heile tida. Han er nå (2010) den eneste gjenlevende av den originale besetninga. Han turnerer fortsatt med Platters-materiale som «Only You» og «The Great Pretender». I perioder har turneene skjedd under navnet "Herb Reed and the Platters". I 1990 blei Reed, som gruppemedlem, innvotert i Rockens æresgalleri. Anders Hove. Anders Hove (født 8. januar 1885 i Faaberg, død 14. februar 1978) var en norsk politiker som representerte Det norske Arbeiderparti. Han satt på Stortinget i tre perioder, fra 1945 til 1957. Hove satt flere perioder i bystyret og formannskapet i Lillehammer før han ble valgt inn i Stortinget. Hove var utdannet lærer ved Hamar lærerskole, og jobbet etter utdanning i Lillehammer. Philip Henrich Kriebel. Philip Henrich Kriebel var maler, født i Frankfurt an der Oder i 1771 og døde i Stavanger i 1846. Han kom til Trondheim første gang i 1804, bodde senere i Kristiansand og endelig til Stavanger i 1842. Han malte en rekke portretter, og er også kjent for et bilde av sildesjauere i kjøpmann Monsens pakkhus i Stavanger og «Den barmjertige samaritan». Johny Schleck. Johny Schleck (født 22. november 1942 i Assel), er en tidligere profesjonell landeveissyklist fra Luxembourg. Han deltok i Tour de France syv ganger og i 1968 og 1973 var han del av lagene som hjalp henholdsvis Jan Janssen og Luis Ocaña til seier i sammendraget. Hans beste sammenlagtplassering i verdens største sykkelritt var 19. plassen i 1970. Hans største meritt er seieren på den 12. etappen i Vuelta a España i 1970. I dag er Johny best kjent som faren til to av verdens beste etappesyklister, Fränk og Andy Schleck. Bezirk Erfurt. Bezirk Erfurt var et av 14 distrikter (Bezirk) i Den tyske demokratiske republikk (DDR). Det ble opprettet under forvaltningsreformen i DDR i 1952, og eksisterte frem til oppløsningen av DDR i 1990. Dets administrative senter var Erfurt. Administrativ inndeling. Ved oppløsningen av DDR sommeren 1990 ble Bezirk Erfurt oppløst, og kretsene ble en del av Fristaten Thüringen. Lenker. Erfurt Lars Kirkhusmo Pharo. Lars Kirkhusmo Pharo (født 1967) er en norsk religionshistoriker, tilknyttet Universitetet i Oslo, Institutt for kulturhistorie og orientalske språk. Han har en dr.art.grad fra 2007 med avhandlingen "Rituals of Time: An Analysis of the Ritual Practice of Time of the Long Count Calendar, the 260-Day Calendar, the 365-Day Calendar and the 52-Year Calendar in Mesoamerica". Han har redigert boken "Myter fra Meso-Amerika" (2007) i serien Verdens Hellige Skrifter. Tonje M. Mehren. Tonje Maria Mehren er en norsk idéhistoriker, som særlig har arbeidet med spiritisme og parapsykologi. Hennes hovedoppgave i 1999 var om "Norsk Selskap for Psykisk Forskning"s historie. Sammen med Jeanette Sky har hun redigert boka "New Age" (2007). H. Ludin Jansen. Herman Ludin Jansen (født 8. juni 1905 i Halden, død 17. juli 1986 i Oslo) var en norsk teolog og religionshistoriker. Han var cand.theol. fra 1933, dr.theol. fra 1940 og professor i nytestamentlig teologi 1952. Fra 1953 til pensjonsalderen i 1975 var han professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo. Han arbeidet særlig med midtøstens religioner, med gnostisisme og Nag Hammadi-skriftene, hvorfra han presenterte en norsk oversettelse av "Sannhetens evangelium" allerede i 1961, med kristen mystikk, Mester Eckhart og med Plotin. Han skrev også innføringsbøker i faget. Jeanette Sky. Jeanette Sky (født 1969) er en norsk religionshistoriker. Hun har dr.art.-grad med avhandlingen "From demons to angels: fairies and religious creativity in Victorian children's literature " (2003). Hun er bidragsyter til Morgenbladet og redaksjonsmedlem i tidsskriftet "Din". Hun har skrevet bøkene "Alver, naturens barn – kulturens skapninger" (2003), "Kjønn og religion" (2007, svensk utgave 2009) og "Religion og fortelling" (2010). Sammen med Tonje M. Mehren har hun redigert boken "New Age" i serien Verdens hellige skrifter, 2007. Jennifer's Body. "Jennifer's Body" er en skrekkfilm fra 2009 som handler om Jennifer, som blir besatt av djevelen. Filmen starter med at man er i et fengsel, hvor det sitter en jente, som forteller livshistorien sin. Man går nå tilbake til "begynnelsen". Jennifer (Megan Fox) og hennes besteveninne Needy Amanda Seyfried drar til en nattklubb. På nattklubben er det et band som spiller, som bortfører jennifer for å ofre henne, siden de tror hun er jomfru. Siden hun ikke er det, blir Jennifer i stedet besatt av djevelen, og må spise unge menn for å overleve. Hver gang etter at Jennifer har spist noen, blir hun usårlig. Først dreper hun to gutter på skolen, og på ballet ender hun opp med å drepe kjæresten til Needy. Needy prøver å redde ham, uten hell, mens Jennifer stikker av. Senere, på natta, drar Needy hjem til Jennifer for å drepe henne som hevn. Jennifer er i utgangspunktet usårlig, men da Needy drar av jennifers del av "bestevenn-smykket" deres, kan Jennifer drepes. Akkurat etter at Jennifer har blitt drept, kommer moren hennes inn på rommet, og oppdager Needy. Hun blir da satt i fengsel, men rømmer. Filmen slutter med at Needy haiker og drar for å drepe bandet som drepte Jennifer. Plautilla Bricci. Plautilla Bricci (født 13. august i Roma, død etter) var en italiensk kunstmaler, billedhugger og arkitekt. Et av hennes få bevarte verk er et sidekapell til kirken San Luigi dei Francesi i Roma. Theda Bara. Theda Bara (født "Theodosia Burr Goodman" 29. juli 1885 i Cincinnati i Ohio, død 13. april 1955 i Los Angeles i California) var en amerikansk stumfilmskuespiller. Bara var en av de mest populære filmskuespillerne i sin tid, og var en av filmens aller første sexsymboler. Hennes roller som femme fatale ga henne tilnavnet «the Vamp», kortform av vampyr, og dette begrepet «vamp» ble snart et populært uttrykk for en seksuelt pågående kvinne. Bara, som ved siden av filmskuespilleren Valeska Suratt og den franske skuespiller Musidora, var de som gjorde personligheten vamp ettertraktet i stumfilmens første år, og det ble snart imitert av rivaliserende skuespillere som Louise Glaum, Nita Naldi og Pola Negri. Liv. Theodosia Burr Goodman ble født i 1885 i Avondaleseksjonen av Cincinnati i Ohio. Hennes far var Bernard Goodman (1853–1936), var framgangsrik jødisk skredder som var født i Polen. Hennes mor, Pauline Louise de Coppett (1861–1957), var født i Sveits og var også jødisk. Foreldrene ble gift i 1882. Hun hadde en bror og en søster, Marque (1888–1954) og Esther (1897–1965). Esther ble også filmskuespiller under navnet Lori Bara og giftet seg med Francis W. Getty fra London i 1920. Opprinnelsen til navnet Bara er noe uklart. "The Guinness Book of Movie Facts and Feats" sier at det kom fra regissøren Frank Powell, som lærte at Theda hadde en slektning ved navn Barranger. I hennes tid ble det spekulert på at navnet var et anagram for «Arab Death». I 1917 endret familien Goodman navnet lovlig til «Bara». Bara gikk på Walnut Hills High School fra 1899 til 1903, og bodde i 823 Hutchins Avenue. Etter å ha gått på Universitet i Cincinnati arbeidet hun med teaterproduksjon, men forfulgte også andre prosjekter, og flyttet i New York i 1908. Hun debuterte på Broadway i skuespillet "The Devil" (1908). Karriere. Theda Bara debuterte i filmverden med "The Stain" i 1914, men var kun en ekstra og er ikke sett i filmen. Senere det samme året fikk hun sin reelle debut i "A Fool There Was" året etter. Hun var da bortimot 30 år gammel i en tid da man foretrakk yngre kvinner i ledende roller. Bara gjorde mer enn 40 filmer i årene mellom 1914 og 1926. Kun 6 filmer eksisterer i dag i fullstendige kopier. De fleste av Baras filmer ble produsert av William Fox, den første filmen var "A Fool There Was" (1915) og ble avsluttet med "The Lure of Ambition" (1919). Den store suksessen som "A Fool There Was" ga William Fox økonomisk grunnlag for å opprette filmselskapet Fox Film Corporation mens de påfølgende filmene bidro til å hjelpe Fox å bli et framgangsrikt filmselskap. På høyden av sin berømmelse tjente Bara 4000 dollar i uken som skuespiller. Hun var en av de aller mest berømte filmstjerne, og ble rangert bak kun Charlie Chaplin og Mary Pickford i popularitet. Baras best kjente og mest populære roller var som mystisk og forførerisk «vamp», skjønt hun forsøkte selv å unngå å bli gjort til en stereotype ved å spille mer gagnlige heltinner i filmer som "Under Two Flags" og "Her Double Life". Hun hadde også rollen som Julie i en versjon av William Shakespeares "Romeo og Julie". Selv om hun tok sitt fag alvorlig var hun altfor suksessfull i framstillingen som en eksotisk, erotisk kvinne til at det ga henne muligheten til å utvikle en mer allsidig karriere. De fleste av Baras første filmer ble gjort på den amerikanske østkysten, hovedsakelig ved Fox studio i Fort Lee i New Jersey. På denne tiden levde Bara med sin mor og sine søsken i New York, men framveksten av Hollywood som sentrum for amerikansk filmindustri tvang henne til å flytte seg til Los Angeles for å filme den episke "Cleopatra" (1917). Denne filmen ble en av Baras største suksesser. Ingen kjente kopier finnes av "Cleopatra", men det finnes tallrike fotografier av Bara i kostyme som «Nilens dronning». Mellom 1915 og 1919 ble Bara tungt promotert av Fox og var selskapets største stjerne. Da de senere minsket sin støtte dalte også hennes karriere. Bara, som var trøtt av utelukkende å bli framstilt som en vamp, lot sin fem års kontrakt med Fox gå ut. Hennes siste film for Fox var "The Lure of Ambition" (1919). Hun forlot Fox, men gjorde ikke en ny film igjen før "The Unchastened Woman" (1925) for selskapet Chadwick Pictures Corporation. Etter bare en eneste film, den korte komedien "Madame Mystery" (1926) for Hal Roach hvor hun gjorde en parodi på sitt omdømme som en vamp, trakk hun seg tilbake. En gang i 1920 da Bara gjorde en salgsfremmende opptreden fikk hun sitt portrett malt av den unge kunstneren Theodore Lukits (1897–1992) fra Chicago. Hva som siden skjedde med portrettet er ukjent, men Bara ble så imponert av hans arbeid at hun oppmuntret ham til å flytte vestover til Los Angeles hvor hun tilbød å introdusere ham rundt. Lukit flyttet faktisk vestover i 1921 og han utviklet et særlig forholdt til Fox Studios, malte flere av selskapets stjerner, blant annet Dolores Del Rio og solgte sin arbeider til Sol Wurtzel, daglig leder av Fox. Senere i livet krediterte Lukits sin relative suksess i Hollywood til det tilfeldige møtet med Bara. Theda Bara er i dag mest kjent for å ha en høyere andel av tapte filmer enn noen annen skuespiller uansett kjønn som har en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1937 oppsto det brann i Foxs lager med nitratfilm i New Jersey, og brannen ødela det meste av selskapets stumfilmer. Av hennes 40 filmer er det kun 3 av disse som er bevart fullstendig. "Cleopatra" er bortimot fullstendig tapt, med unntak av 40 seksunder; "Du Barry", "Carmen", "Salome", og "Camille" er blant de som er gått tapt. Heldigvis er "A Fool There Was" blitt bevart i en fullstendig kopi. "Madame Mystery" er bevart på en 9,5 mm kopi som varer i 21 minutter, og som kan være en forkortet utgave beregnet på hjemmemarkedet. Bara var også en av de mest fullstendige stumfilmstjerner. Charlie Chaplin og Mary Pickford, selv om deres filmer var hovedsakelig stumme, ble de filmet med lyd, og ingen av lydfilmene har gått tapt. Bara ble aldri filmet i lyd, tapte eller på annet vis. Bara opptrådte dog på Cecil B. DeMilles radioprogram i 1936 i en kringkastet utgave filmen "The Thin Man" med stjernene fra filmen, William Powell og Myrna Loy. Dette radioprogrammet ble innspilt og bevart og er i dag tilgjengelig for salg. Sexsymbol. a>" (1917). Bara var og er fortsatt godt kjent for å være kledd i meget avslørende kostymer på film og som var meget kontroversielle i hennes tid, og kan fortsatt betraktes som vovet eller dristig etter dagens standard, snart mer enn 100 år senere. Bara er ofte referert til som det første sexsymbolet i tidsepoken, og i et antall av hennes filmer opptrådte hun hva som kalles for vovete, gjennomsiktige kostymer som etterlot lite til fantasien. Slike kostymer ble forbudt fra Hollywoods filmer etter at en rekke retningslinjer eller påbud, "the Production Code", begynte i 1930, og som ble ytterligere påtvunget i 1934. Bara ble fotografert i flere iscenesettelser i korte eller svært tynne kostymer som var ment å se orientalske ut. På denne tiden var skuespillerne i stor grad selv ansvarlig for hvordan de så ut, både sminke og kostymer. Bara oppfant sitt eget utseende, den forføreriske vamp og den kvinnelige vampyr, en tidlig goth. Hun hadde langt svart hår og anvendte kullsvart øyemakeup for å framheve sin blekhet. Det var uansett populært på denne tiden å framstille en skuespillerinne som både mystisk og unnvikende med en eksotisk bakgrunn. Filmselskapet promoterte Bara med en stor kampanje hvor de framstilte henne som en egyptiskfødt datter av en fransk skuespillerinne og en italiensk skulptør. De hevdet at hun hadde vokst opp i ørkenen Sahara i skyggen av Sfinksen, deretter flyttet til Frankrike for å bli en teaterskuespiller. I virkeligheten hadde Bara aldri vært i verken Egypt eller i Frankrike. Filmselskapet kalte henne for «Nilens slange» og oppmuntret Bara til å diskutere mystisisme og det okkulte når hun ble intervjuet. En del filmhistorikere peker på at den omfattende behandlingen av Bara og dens «misrepresentasjon» av stjernen som fødselen til to nye fenomener i Hollywood: filmselskapets avdeling for publisitet, og presseagenten, noe som senere utviklet seg til «public relation», informasjonsansvarlig. Da Bara var på høyden av sin berømmelse var hennes omdømme som vamp nok kjent eller beryktet til at det ble referert til i populærsangene i samtiden. Sangteksten til «Red-Hot Hannah» hevder at "I know things that Theda Bara's just startin' to learn / Make my dresses from asbestos, I'm liable to burn..." Sangen «Rebecca Came Back From Mecca» inneholdt teksten "She's as bold as Theda Bara / Theda's bare but Becky's bare-er", mens sangen «If I had a man like Valentino» inneholdt refrenget "Theda Bara sure would die / She would never roll another eye". Hustru og pensjonist. Theda Bara i 1920, året før hun giftet seg. Bara giftet seg med den britiskfødte amerikanske filmregissøren Charles Brabin (1883–1957) i 1921. Paret fikk ingen barn, skjønt hun var fortsatt i en alder som gjorde det mulig da de ble gift. Hennes filmkarriere begynte raskt å dale, og ble avsluttet med komedien "Madame Mystery" som hun gjorde for Hal Roach i 1926. Året etter gjorde hun en nytt forsøk på teaterscenen med "The Blue Flame" på Broadway, men med begrenset suksess. Selv om Bara uttrykte interesse i komme tilbake til scenen eller lerretet mente hennes ektefelle at det ikke var passende at hans hustru hadde en yrkeskarriere. Hun ga minst tre intervjuer på radio fra Hollywood: 8. juni 1936 for "Lux Radio Theater"; som en gjest på NBCs program «For Men Only» den 7. mars 1939; og på CBS den 8. november 1939. Bara tilbrakte resten av sitt liv som vertinne i Hollywood og New York i velstand og relativt rik. Produsenten Buddy DeSylva og Columbia Pictures uttrykte interesse i 1949 for å gjøre en filmbiografi om hennes liv med Betty Hutton i hovedrollen, men prosjektet ble aldri noe av. Død. Bara døde av kreft i maven i 1955 i Los Angeles i California, og ble gravlagt som Theda Bara Brabin i gravlunden Forest Lawn Memorial Park Cemetery i Glendale i California. Hennes dødsattest oppga feilaktig hennes fødselsdato som «22. juli 1892». Ettermæle. Theda Bara har en stjerne på Hollywood Walk of Fame og i 1994 ble hun beæret med sitt portrett på et amerikansk frimerke designet av karikaturtegneren Al Hirschfeld. I juni 1996 kom det to biografier: Ron Geninis "Theda Bara: A Biography" (McFarland) og Eve Goldens "Vamp" (Emprise). I oktober 2005 TimeLine Films i Culver City premiere på en filmbiografi kalt "Theda Bara: The Woman With the Hungry Eyes". En film av den britiske kunstneren Georgina Starr kalt for Theda som var basert på Baras tapte filmer hadde premiere i London november 2006. Fort Lee Film Commission dedikerte Main Street og Linwood Avenue i Fort Lee, New Jersey, som «Theda Bara Way» i mai 2006 for å ære Bara, som hadde gjort mange sin filmer i Fox studio på Linwood og Main. Theda Baras bilde har blitt benyttet som symbol på Chicago International Film Festival. Et skarpt avtegnet nærbilde av hennes øyne i svarthvitt ble satt opp som repeterende bilder lik en filmstripe og tjente som logo for den ukommersielle festivalen. Av alle skuespillerne fra stumfilmperioden er Theda Bara den som vanligvis siteres som et eksempel på en som har størst prosentandel tapte filmer. Kun 4 filmer eksisterer med henne, "The Stai"n (1914), "A Fool There Wa"s (1915), "East Lynne" (1916), "The Unchastened Woman" (1925), og to korte komedier for Hal Roach. I tillegg til disse finnes noe få av hennes filmer i fragmenter, inkludert "Cleopatra" (kun noen få sekunder), et klipp fra noe som man antar er fra "The Soul of Buddha", og noen få andre ikke identifiserte klipp som finnes i en fransk dokumentar, "Theda Bara et William Fox" (2001). De fleste klippene kan bli sett i dokumentaren "The Woman with the Hungry Eyes" (2006). Kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker. Kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker var et valgdistrikt for stortingsvalg. Det bestod av byene Hamar og Kongsvinger i Hedmark og Gjøvik og Lillehammer i Oppland. Valgdistriktet ble etablert før Stortingsvalget 1921, da man gikk over til forholdstallsvalg. Valgdistriktet ble avviklet før Stortingsvalget 1953, da man gikk over til fylkesvalgkretser. Kunståret 1616. Kunståret 1616 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1616. Sikorsky S-92. Sikorsky S-92 er et fire bladet to motors middelstungt helikopter bygget av Sikorsky Aircraft Corporation for bruk i det sivile og militære markedet. S-92 er en videreutvikling av Sikorsky S-70 og har en del komponenter felles. Utvikling. Sikorsky viste en fullskala modell av en S-92 første gang i 1992. Fabrikken presenterte planene i forbindelse med besøk hos potensielle kunder, og ba om innspill til konseptet. Opprinnelig var planen var å begynne salg i løpet av 1993, men lanseringen ble forsinket blant annet på grunn av en vanskelig markedssituasjon. Lanseringen kom i forbindelse med Paris Air Show i 1995 og helikopteret er en konkurrent til de senere versjonene av Eurocopter Super Puma. Skroget er en ny konstruksjon, men de dynamiske komponentene baserer seg i stor grad på S-70. Første flyging skjedde 23. desember 1997 ved Sikorsky Development Flight Center, West Palm Beach, Florida. Sikorsky S-92 fikk typesertifikat av FAA etter avsluttet utvikling og testing den 19. desember 2002 og ble typeakseptert i Europa av JAA/EASA den 8. juni 2004. Typesertifikatet var basert på nyeste versjon av amerikanske sertifiseringsbestemmelser for passasjerhelikoptre (FAR Part 29, Amendment 45). S-92 tilfredsstilte dermed de mest oppdaterte kravene for helikoptre i denne størrelsesklassen, noe som ga opphav til salgsargumentet om at dette var verdens sikreste helikopter. Videreutvikling. Det har vært flere designendringer underveis. Design. S-92 er et flerbrukshelikopter utstyrt med to General Electric CT7-8A turboshaft motorer som hver yter 2043 kW (2740 hk). Skroget er bygget i aluminium med en del komposittkomponenter. Helikopteret har en fullt artikulert hovedrotor med fire blad. Bladtippene er avsmalnende, tilbakestrøket og vinklet nedover for å redusere støy og forbedre løftet. S-92 har et system for aktiv vibrasjonsreduksjon, med følere og vibrasjonsgeneratorer, som reduserer den følte vibrasjonen, særlig i kabinen, ved å lage motvibrasjoner. S-92 har en rekke sikkerhetsforbedringer ved å være mer feiltolerant, bedre beskyttet mot kollisjon med fugl og mot skader om motoren skulle miste kompressor- eller turbinblad. Sertifiseringskravet om at helikopteret skal kunne fly videre i minst 30 minutter uten smøreolje i hovedgirboksen, med mindre sannsynligheten for at oljen skal forsvinne er ekstremt usannsynlig, ble oppfylt ved at analyser viste at sannsynligheten for at oljen skulle forsvinne var ekstremt usannsynlig. For å bedre evakueringsmulighetene i tilfelle nødlanding i havet er helikopteret utstyrt med nødflyteutstyr som er sertifisert til å holde helikopteret flytende i opprett stilling i opp til sjø 6. S-92 i Norge. S-92 kom tidlig til Norge og det er i 2012 28 individer på norsk register, og som benyttes av Bristow Norway og CHC Helikopter Service i passasjerflygingen til og fra oljeinstallasjonene på kontinentalsokkelen. Kritikk. Etter at S-92 ble tatt i bruk til nordsjøtrafikk i Norge, kom det flere klager fra befolkning på Sotra utenfor Bergen på støy fra helikopteret. Støyen, samt medfølgende vibrasjoner i hus o.a., var kraftigere enn den beboerne i de berørte områdene var vant til fra andre helikoptertyper, så som Eurocopter Super Puma. Avinor forsvarte trafikken, og mente folk måtte få tid til å venne seg til et nytt støymønster med ny helikoptertype. Det ble derimot enighet om at helikoptrene skulle fly med redusert hastighet over land. Dagbladet skrev 7. februar 2011 om piloter som har blitt syke, muligens som følge av å ha flydd S-92. Saw 3D. Saw 3D, også kjent som Saw VII, er en kommende skrekkfilm i 3D regissert av Kevin Greutert. Filmen er skrevet av Patrick Melton og Marcus Dunstan. I hovedrollene finner man Tobin Bell, Costas Mandylor, Cary Elwes, Betsy Russell og Sean Patrick Flannery. Det er den syvende og siste avdrag av Saw-serien, og det første skuddet i 3D. Falketårnet. Falketårnet er en roman av den norske forfatteren Erik Fosnes Hansen. Den ble første gang utgitt i 1985 og var forfatterens debutroman. Handling. Handlingen i romanen er lagt til Tyskland på begynnelsen av 1200-tallet (middelalderen). Den forteller om den 13 år gamle gutten Wolfgang von Falkenburg, som bor på borgen Falkenborg sammen med sin onkel og hans kone, tjenestefolkene deres og sin huslærer, munken Sebastian, som dør i løpet av historien. Wolfgangs fremste interesse er de fire jaktfalkene som han holder i et tårn på borgen. Han dresserer dem selv og bruker all sin oppmerksomhet på dem. De tre første fuglene heter Føniks, Serafim og Aleksander, mens den fjerde kalles «Den navnløse» fordi den, idet fortellingen begynner, ennå ikke har fått noe navn. Wolfgang har evnen til å snakke med fuglene på et språk som i romanen omtales som «det lydløse språket.» Man kan si at han er en fuglehvisker. (jfr. hestehvisker, hundehvisker, altså en person som har evnen til å forstå eller «ha godt håndlag» med visse dyr). Wolfgang er en meget innadvendt og sjenert gutt, som sjelden sier noe med mindre han er nødt. Han rir ofte på jakt med falkene sine. Da lar han dem fly fritt omkring seg. Dette at gutten er så flink med fuglene og det at han er innadvendt og sky, fører til at det florerer forestillinger i den nærliggende landsbyen om at han er en sortekunstner og dermed også kan omskape seg selv til en falk. Wolfgangs onkel, herr Fredrik, er slottsforvalter. Broren hans, ridder Henrik, herre til Falkenborg og Wolfgangs far, er ute i korstog. Onkelen er maktsyk og ønsker å overta tronen til borgen idet ridder Henrik har vært borte i lang tid uten at man har hørt fra ham. Det går rykter om at korstoget er strandet. Gutten Wolfgang myndighetsdag (som betyr at han da er 14 år) er dessuten nært forestående. På myndighetsdagen blir da gutten herre på Falkenborg. Dette ønsker herr Fredrik å sette en stopper for. Men samtidig setter han sin elsk på gutten og begjærer ham. Intimiteten og det seksuelle mellom dem er et viktig aspekt ved handlingen i boken. En dag kommer det en kjent astrolog (stjernetyder) til borgen. Han har utarbeidet Wolfgangs horoskop, som viser at gutten vil bli utsatt for en alvorlig ulykke, «et angrep fra luft», som det heter i boken, den neste vinteren, hans fjortende vinter. Dette opprører gutten. Wolfgang forelsker seg etterhvert i den unge piken Suzanne, datter av landsbyens bøddel. Piken kan også snakke med fugler. Dette fører så til at forestillingene om sortekunst får stadig større omfang. Guttens nye huslærer, munken Innocens, («Den uskyldige») får herr Fredrik til å tro at Susanne skaffer Wolfgang likdeler til bruk i sortekunstnene og at gutten ved bruk av slike kunster iverksetter de intime relasjonene mellom seg og onkelen. På den måten blir da onkelen frikjent for all skyld. Innocens hører mens onkelen skrifter og unnskylder ham alt og erklærer ham fri for synd. Munken iverksetter tortur av Wolfgang for å få han til å tilstå sortekunstene. Wolfgang setter falkene fri om dagene mens torturen pågår. Omtrent samtidig blir bøddeldatteren Suzanne og hennes familie drept. Gutten blir stadig svakere, samtidig som Suzannes død går sterkt innpå ham. En dag han står utpå borgmuren, svak og fylt av sorg, kommer «Den Navnløse» til syne på himmelen. Den får nå navnet Wolfgang. Gutten tar tak i den og hopper utfor muren, mens fuglen flyr og holder ham fast. (jfr. romanens tekst). Dette kan tolkes som «angrepet fra luft.» Dette indikerer at Wolfgang er død. Mot slutten av fortellingen kommer guttens far hjem til borgen fra korstoget. Han får vite hva som har skjedd og går til herr Fredrik og konfronterer ham. Romanen avsluttes med setningen «Så løftet guttens far hånden og slo første gang.» Bolgenschanze. Bolgenschanze (norsk: "Bolgenbakken") var en hoppbakke ved bydelen Davos Platz i Davos i Sveits. Bakken ble bygd i 1908, og var eid av Ski Club Davos. Det ble satt tre verdensrekorder i bakken, alle av nordmenn. I åpningsrennet 28. februar 1909 hoppet Harald Smith 45 meter og slo sin egen verdensrekord fra Bardonecchia samme vinter med to meter. I det samme rennet falt broren Trygve Smith på et hopp på 48 meter. I 1913 sto Thorleif Knudsen på 48 meter og satte verdensrekord. Bakken ble utbygd rundt 1930. Under oppvisningshopping etter et internasjonalt renn 24. februar 1931 satte Sigmund Ruud verdensrekord med 81,5 meter. Etter et mislykket forsøk på å få til ei hoppuke sammen med St. Moritz og Arosa på 1950-tallet, samt manglende midler til å oppgradere bakken, falt den ut av bruk. Området brukes imidlertid fremdeles som alpinbakke. Bolgenschanze er i dag navnet på et hotell og pub i Davos. Braathens Helikopter. Braathens Helikopter A/S var et norsk helikopterselskap med baser ved Stavanger lufthavn, Sola og Bergen lufthavn, Flesland. Selskapet hadde på det meste en flåte på sju AS 332L1 Super Puma helikoptre til flyging til petroleumsinstallasjoner på kontinentalsokkelen. Drift. Braathens Helikopter var et rent helikopterselskap og hadde hovedbase ved Stavanger lufthavn, Sola og en sekundærbase ved Bergen lufthavn, Flesland. Selskapet satset på en enhetsflåte av moderne 19 seters Eurocopter AS 332L1 helikoptre. Driften var basert på langsiktige kontrakter med oljeselskaper om tilbringertjeneste (transport av personell til og fra installasjoner) på norsk sektor. På det meste hadde selskapet 120 medarbeidere. De viktigste kundene var Phillips Petroleum, Norsk Hydro, Statoil, Amoco og BP. Flygingene gikk i hovedsak til Valhall, Ekofisk, Ula, Gyda Oseberg, Veslefrikk og Gullfaks. Braathens Helikopter eksisterte fra 1989 til 1993, da det ble solgt til hovedkonkurrenten Helikopter Service. Selskapet hadde ca 30 % av markedet før det ble solgt. Braathens Helikopter var heleid av Ludvig G. Braathens Rederi og var søsterselskap med Braathens SAFE. Historie. Braathens Helikopter ble stiftet 1. september 1989 etter at Ludvig G. Braathens Rederi, eieren av Braathens SAFE, hadde gjort en avtale med Phillips Petroleum, Norsk Hydro og Statoil. Avtalen omfattet flyginger til installasjonene på Ekofisk, Oseberg, Gullfaks og Veslefrikk. Helikopter Service hadde i praksis hatt monopol på flyginger for oljeselskapene på norsk sokkel siden oppkjøpet av konkurrenten AS Lufttransport i 1987. Oljeselskapene ønsket å reetablere konkurranse for å få konkurranse om pris. Omfanget av denne avtalen gav en omsetning på rundt 800 mill kr og representerte en markedsandel på ca 20 % og ca 10 000 passasjerer i året. Selskapet gikk til anskaffelse av fire AS 332L1 Super Puma til en stykkpris på 60 mill kr. Totale investeringer var ca 300 mill kr. To helikoptre ble stasjonert på Sola og to på Flesland. Bjarne Sortland ble ansatt som administrerende direktør. Det første helikopteret ble levert i mai 1990 og det kom ett nytt helikopter i måneden slik at alle fire var levert til flygingene startet 1. september 1990. Helikoptrene ble døpt "Havsulen", "Havhesten", "Havørn" and "Havsvale". Eieren Bjørn G. Braathen uttalte at hans mål var at selskapet skulle nå en markedsandel på 50 %. I 1990 etablerte nok en konkurrent, Mørefly, seg i markedet. Braathens helikopter ansatte 22 flygere initielt, de fleste av dem med bakgrunn fra Luftforsvaret, Lufttransport og/eller Helikopter Service. Totalt hadde selskapet 70 medarbeidere ved oppstarten. I januar 1991 bestilte selskapet ytterligere en Super Puma og tok opsjon på en til. I juni 1991 inngikk Braathens Helikopter en tre års kontrakt, med to års opsjon på forlengelse, med Amoco for flyging mellom Sola og Valhall. Omsetningen var anslått til å være mellom 100 og 200 mill kr, avhengig av kontraktens varighet og transportbehovet. Flygingene startet i februar 1992 og innebar at opsjonen på det sjette helikopteret ble utløst. 10. september 1992 fikk Braathens Helikopter en kontrakt med BP om flyginger mellom Sola og Ula/Gyda. Denne kontrakten var forventet å gi en omsetning på rund 300 mill kr over fem år og gi ca 2000 flytimer pr år. Flygingene startet 1. november 1992 Med disse tre kontraktene hadde Braathens helikopter nå ca 30 % av markedet. Dette innebar kjøp av ytterligere en Super Puma og utvidelse av staben til 120 medarbeidere. Selskapet gikk med overskudd: 14 mill kr i 1991, 11 mill kr i 1992 og 23 mill kr i løpet av de sju første månedene av 1993. Braathens Helikopter og Helikopter Service bekjentgjorde 1. oktber 1993 at selskapene ville fusjonere fra 1. januar 1994. Ludvig G. Braathens Rederi skulle motta 225 mill kr i Helikopter Service aksjer. Eierskapet til Braathens Helikopter ble overført til Helikopter Service den 14. desember 1993. Ludvig G. Braathens Rederi fikk 14 % av aksjene i det fusjonerte selskapet. Disse sksjene ble umiddelbart solgt, slik at Ludvig G. Braathens Rederi satt igjen med 170 mill kr i fortjeneste etter fem års drift. Ludvig G. Braathens Rederi hadde behov for pengene for å delta børsintroduksjonen av Braathens. De fleste medarbeiderne fortsatte i det fusjonerte selskapet, Helikopter Service, men en del av ledelsen gikk over til den nyetablerte konkurrenten United Helicopter, et joint venture mellom Bristow Helicopters, Leif Höegh & Co og Andreas Ugland & Sønn. Innsbrucker Platz stasjon. Innsbrucker Platz stasjon er en tunnebanestasjon på Berlins forstadsbane og Berlins undergrunnsbane og befinner seg nær Innsbrucker Platz. Stasjonen er endestasjon for U4 og en ubrukt for den planlagte U10. Wuhletal stasjon. Wuhletal stasjon er en tunnebanestasjon på Berlins forstadsbane og Berlins undergrunnsbane og befinner seg nær Wuhletal. Stasjonen er på linjen U5. Stasjonen består av to øyplattformer der U-Bahn og S-Bahn i samme retning stopper på hver sin side av hver plattform. Når togene i tillegg venter på hverandre, blir bytte mellom banene svært enkelt. M-Bahn. M-Bahn eller Magnetbahn var en Maglev-linje i Berlin i Tyskland. Linjen var 1,6 km lang og hadde tre stasjoner. Linjen ble bygget i 1983 for å dekke et hull i Vest-Berlins transportnettverk som følge av Berlinmuren. Mens systemet var under testing falt Berlinmuren og systemet ble kun brukt i 2 måneder i 1991 før den ble revet. Banen var den andre maglevbanen som åpnet for publikum. Etter Birmingham Maglev men før Shanghais Maglevbane. Trasé. Linjen gikk nord-sør fra Kemperplatz som ligger i utkanten av parken Tiergarten til overgangsstasjonen Gleisdreieck undergrunnsstasjon. Både Kemperplatz og Bernburger Straße stasjonene har blitt revet i likhet med sporet. Bruno Grimmek. Bruno Grimmek (født 16. januar 1902 i Berlin, død 1969, var en tysk arkitekt. Etter andre verdenskrig tegnet han bygninger ved Messe Berlin og utbygginger av Technische Universität Berlin. Han var med å tegnet Amerika-Haus. I løpet av 1950-tallet tegnet han flere undergrunnsstasjon i Vest-Berlin: Afrikanische Straße, Hansaplatz, Turmstraße, Birkenstraße, Westhafen, Amrumer Straße og Rehberge. Han videreførte byggestilen Alfred Grenander skapte på 1920-tallet. Blant Grimmeks medarbeider var Rainer G. Rümmler som senere kom til å tegne flere undergrunnsstasjoner i Berlin. Rainer G. Rümmler. Reinhard Erich Gerhard Rümmler (født 2. juli 1929 i Leipzig, død 16. mai 2004 i Berlin) var en tysk arkitekt som tegnet et stort antall av Berlins undergrunnsstasjoner. Rainer G. Rümmler var Berlins undergrunnsbanes husarkitekt fra 1960-tallet og frem til 1996 i en periode da undergrunnsbanen ble bygget ut kraftig. Fra høsten 1948 studerte Rümmler arkitektur ved Technische Universität Berlin og avla eksamen i 1954. Premetro. Premetro er en sporvei som går i egen trasé i tunnel, broer eller på bakkeplan. Premetroen er adskilt fra veier og andre former for kollektivtransport. Premetro har mye til felles med undergrunnsbaner, men trafikkeres av sporvogner med luftledning. Premetro-konseptet ble utviklet for å gi sporveien undergrunnsbane-egenskaper uten en komplett ombygging til metrostandard. Flere premetrosystem er bygget slik at de kan konverteres til undergrunnsbane i fremtiden. Premetro finnes blant annet i Frankrike og Belgia, og er vanlige i Tyskland (Stadtbahn), blant annet i Ruhrområdet. Brussels metro begynte som premetro, men har blitt konvertert til full undergrunnsbane. 14. etappe av Tour de France 2010. 14. etappe av Tour de France 2010 ble kjørt 18. juli 2010 og gikk fra Revel til Ax-3 Domaines. 1. klatring (Port de Pailhères). HC kategori stigning etter 155,5 km 2. klatring (Ax-3-Domaines). 1. kategori stigning etter 183 km Eksterne lenker. 14 Flensburg bryggeri. Flensburg Bryggeri (på tysk "Flensburger Brauerei") er et selvstendig privatbryggeri i Flensburg. Bryggeriet er et av de siste som ikke er blitt kjøpt opp av et av de store bryggeriene. Bryggeriets slogan er "Das flenst" (på norsk "Det flenser") og "Erfrischend anders" ("Forfriskende annerledes"). Sloganene avslutter nesten samtlige radio- og TV-spots fra bryggeriet i Flensburg. I daglig tale kalles ølet fra Flensburg også for "Flens". Selv om andre bryggerier av økonomiske grunner gikk over til flasker med kapsler, valgte bryggeriet i Flensburg bevisst å beholde flaskene med patentpropp. Dette viste seg å være en god strategi, siden patentproppen med tiden fikk stor reklameverdi for Flensburger Brauerei. Lyden som oppstår når en patentflaske åpnes ("Plop"), ble i mellomtiden innbegrepet av ølet fra Flensburg. Derfor inngikk plop-lyden i bryggeriets markedsføring. De siste 20 årene er sortimentet udvidet med en rekke nye ølvarianter. Blant de nyere variantene er også "Bölkstoff", som er den populære nordtyske tegnefiguren Werners betegnelse for øl. I 1993 skapte bryggeriet med "Flensburger Frei" Flensburgs første alkoholfrie øl. I 2007 kom med "Flensburger Kellerbier" et nytt økologisk produsert øl på markedet. Vannet til Flensburg-ølet hentes fra et cirka 240 meter dypt underjordisk vannreservoar som stammer fra den siste istiden i Skandinavia. Historie. Bryggeriet ble etablert den 6. september 1888. Dengang fantes det cirka 20 små bryggerier i byen. I 1919 fusjonerte bryggeriet med et annet større ølbryggeri fra Flensburg. I 1959 ble det lille bryggeriet "Clausen Fuglsang" fra Husum kjøpt opp. Etter en storbrann i 1961 ble produksjonsbygningen gjenoppbygget. Siden 2001 produserer bryggeriet etter nye miljøvennlige metoder. Markedsføring. Patentflasken og den litt spesielle og tørre nordtyske eller schleswig-holsteinske humoren danner fundamentet for det meste av bryggeriets markedsføring. Bryggeriet har i de senere årene primært satset på markedsføring via fjernsyn og radio. Plop-lyden er fortsatt kjennetegnet til bryggeriet og selv om bryggeriets markedsandel kun erpå 1% av det samlede tyske markedet, så kjenner de fleste tyskere merket Flensburger. I de siste årene har reklamefilmene fra bryggeriet vunnet adskillige priser for de humoristiske og kreative reklamene. En del filmer fra 1990-tallet ble regissert av den holsteinske skuespilleren og filmskaperen Detlev Buck. Den nyeste generasjon av reklamefilmer kom i 2009 og har endret litt på bryggeriets image. På YouTube vises en rekke reklamespots som hittil er vist over 140.000 ganger. Ølmerker. Den klassiske Flensburger Pilsener er bryggeriets første ølvariant fra sent på 1800-tallet. Siden da har flere varianter kommet til. Ingeborg av Danmark (fransk dronning). Ingeborg av Danmark, (også Ingeborg Valdemarsdatter, Ingelburge, Ingelborg, Isemburge) (født 1175 el. 1176, død 1236 el. 1237) var dronning av Frankrike 1193–1196 og 1213–1236/1237 gjennom sitt ekteskap med Filip II August av Frankrike. Hun var datter av Valdemar I av Danmark og hans dronning Sofia av Minsk. Biografi. Ingeborg giftet seg med Filip 15. august 1193. I Frankrike fikk hun navnet "Isambour". Av ukjente grunner ble Filip frastøtt av henne og han nektet å tillate at hun skulle krones til dronning. Ingeborg protesterte mot denne behandlingen og hans svar var å sende henne i kloster. Deretter ba han pave Celestin III om å oppløse ekteskapet fordi det ikke var blitt fullbyrdet. Filip hadde imidlertid ikke tatt Ingeborg med i beregningen. Hun insisterte på at ekteskapet faktisk hadde blitt fullbyrdet og at hun derfor var hans ektefelle og den rettmessige dronningen av Frankrike. Den danske konges kansler, Anders Sunesen som var vel bevandret i kirkerett og den franskfødte Abbed Vilhelm af Æbelholt, ble pålagt av den danske kongen å reise til paven for å tale Ingeborgs sak. Filip inngikk et tredje ekteskap i mai 1196 med Agnes av Merania til tross for at han fremdeles var gift med Ingeborg. Den nye pave Innocens III erklærte Filips ekteskap med Agnes for ugyldig og annullert ettersom han fortsatt var ektet til Ingeborg. Han beordret kongen å skille seg fra Agnes og da han ikke gjorde det, bevirket paven at Frankrike i 1199 ble lagt under interdikt. Dette fortsatte frem til 7. september 1200. Etter press fra paven og fra Ingeborgs bror, kong Valdemar II av Danmark, tok kong Filip til slutt Ingeborg tilbake som sin dronning, men først i 1213. Etter dette bodde hun i flere franske byer som Pontoise, St. Germain-en-Laye og hadde sitt enkesete i Corbeil i nærheten av Orléans, hvor hun også døde og ligger begravet. Etter Filips død i 1223 oppholdt Ingeborg seg stort sett i kloster. Det såkalte Ingeborg-psalteret hvori hun har innskrevet sines foreldres dødsdager, er ennå bevart. Jon Wetlesen. Jon Wetlesen (født 15. juni 1940) er professor emeritus i filosofi ved Universitetet i Oslo. Wetlesen har særlig arbeidet med etikk, herunder dyrevern. Hans ble dr.philos. i 1976 med avhandlingen "The Sage and the Way: Spinoza's Ethics of Freedom". Han har skrevet undervisningskompendier for filosofistudentene ("Praktisk argumentasjon: en innføring i etikk" og "Forelesninger over etikkens historie") og flere bøker, blant annet "Selverkjennelse og frigjøring – et buddhistisk perspektiv" (1983, 2000), "Etisk tenkning" (1996) og "Biocentric moral status: the moral status of beings who are not persons: a casuistic argument" (2005). Han har oversatt og skrevet innledning til Mester Eckharts "Å bli den du er" i serien Thorleif Dahls kulturbibliotek 2000, gjenutgitt i serien Verdens Hellige Skrifter 2008. Byrkjelo kraftverk. Byrkjelo Kraftverk er et vannkraftverk ved Byrkjelo i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Kraftverket ble bygget i 2005, og har en midlere årsproduksjon er på 60 GWh. Kraftverket er et elvekraftverk og benytter fallet i Myklebustdalselva på 137 meter fra Lonevatnet til Byrkjelo sentrum. Det eies av Byrkjelo Kraft AS, bestående av 25 grunneiere og fallrettseiere tilknyttet elva. Olaug Berdal. Olaug Margrethe Berdal (født 1931) er en norsk filolog og oversetter. Hun ble cand.philol. i fransk i 1981 med oppgaven "Les lais de Marie de France: reflet ou refus de l'ideologie courtoise d'Andre le Chapelain". Hun har oversatt de tre Eufemiavisene 1985-88 og "Lazarillo de Tormes" 1992. Hun har oversatt og skrevet innledning til Teresa av Avilas "Boken om mitt liv", utgitt i Thorleif Dahls kulturbibliotek 2003, og gjenutgitt i serien Verdens Hellige Skrifter 2008. Prima Veras saga om Olav den hellige. Prima Veras saga om Olav den hellige er en norsk film fra 1983. Flexity Berlin. Flexity Berlin er en trikketype spesiallaget for Berlins sporvei. Den ble utviklet av Bombardier på slutten av 2000-tallet og er basert på Adtranz Incentro trikk. Høsten 2008 fikk Berlins transportoperatør Berliner Verkehrsbetriebe (BVG) levert fire prototyper for testing. De er 30 eller 40 meter lange; de korte variantene består av fem moduler, mens de lengre er satt sammen med sju moduler. Trikken kan leveres med førerplass i begge ender eller i bare en ende. Utprøvingen har vært vellykket og det er planen at Bombardiers fabrikk i Hennigsdorf skal produsere ytterligere 206 trikker slik at BVG kan erstatte sine 452 eldre ČKD Tatra trikker. Tatratrikkene er kortere enn Flexity og kjøres vanligvis i par. I juni 2009 bestilte BVG ytterligere 99 trikker (40 lange og 59 korte) og leveringen startet i september 2011. Liste over kjente personer fra Gjøvik. Denne artikkelen er en liste over kjente personer fra Gjøvik. Andre. Gjøvik Eugène Damaré. Eugène Damaré (født desember 1840 i Bayonne, død 1919 i Paris) var en fransk fløytist og komponist. Ny henge ved Stonehenge. Ny henge ved Stonehenge ble funnet i juli 2010og ser ut til å være fra Neolittisk tid. Det er en tømmersirkel beliggende rundt 900 meter fra selve Stonehenge. Funnet består av en grøft rundt en mindre sirkel av hull som er omtrent en meter i diameter. Det blir antatt at det sto store trestokker i disse hullene, og funnet beskrives som «treutgaven av Stonehenge». og er i følge prosjektlederen professor Vince Gaffney «det mest spennende på 50 år», da dette er det første seremonielle monumentet av betydning som er funnet her de siste 50 årene. Anlegget ble oppdaget i forbindelse med et arkeologisk prosjekt i tilknytning til verdensarvstedet Stonehenge. Dette prosjektet, som skal vare fram til 2013, har til hensikt å avdekke hvordan landskapet så ut da Stonehenge ble bygget. Monumentet ble funnet ved bruk av georadar og magnetometer. Funnet er under bakken og ikke synlig fra overflaten. Disse bildene tolkes som nevnt og at antas at anlegget hadde to innganger, en i nordøst og en i sørvest. Det kan være et gravsted i midten, men dette kan også ha blitt anlagt senere. Det arkeologiske prosjektet, kalt "Stonehenge Hidden Landscapes" fokuserer på å kartlegge Stonehenge-landskapet i et område på 14km² og tar sikte på å kunne visualisere monumentet og dets omgivelser slik at landskapet og monumentet skal bli lettere å forstå. Prosjektet er et samarbeid mellom English Heritage, National Trust, University of Bradford, University of Birmingham og Ludwig Boltzmann Institute for Archaeological Prospection and Virtual Archaeology. Prosjektet finansieres av de to siste. SAG. SAG står for salt, adenosin, glukose. Det er stoffer som man tilsetter erytrocyttkonsentrat. Her i Norge bruker man forkortelsen på sykehus for SAGMAN-blod. SAGMAN står for salt, adenosin, glukose og mannitol. Bestiller man «SAG» på et sykehus, så får man stort sett SAGMAN-blod som er et erytrocyttkonsentrat med NaCl, adenosin, glukose og mannitol. Karl IV av Frankrike. Karl IV ("Karl den smukke", fransk "Charles IV", "Charles le Bel"), født 11. desember 1294, død 1. februar 1328) var konge av Navarra 1322–1328 som "Karl I", samt konge av Frankrike 1322–1328. Han var tredje sønn av Filip IV av Frankrike og Johanna I av Navarra og dermed bror av Ludvig X av Frankrike og Filip V av Frankrike. Karl døde av tuberkulose og med han døde også Huset Capets hovedlinje ut. Jiaxiang (hjemstavn). Jiaxiang (tradisjonell kinesisk: 家鄉, forenklet kinesisk: 家乡, pinyin: "Jiāxiāng") er et kinesisk begrep som sikter til en persons hjemstavn. Det dreier seg da om det sted ens forfedre (på mannssiden) stammer fra, som godt kan være helt forskjellig fra ens eget føde- eller oppvekststed. En persons "jiaxiang" er et heller vagt konsept, og kan forstås som fødestedet til "enhver fritt valgt" av personens forfedre i farslinjen. Su Shi satte en grense ved fem generasjoner, slik at det viser til vedkommendes tippoldefars fødested. Men det kan også forstås som det sted der ens slektsnavn stammer fra eller først ble vanlig. I Alminnelighet forstår folk sin "jiaxiang" som det sted som deres egen far oppfatter som sin "jiaxiang". I praksis innmebærer det at sted som nevnes, er det sted der en patrilineær forfader som ble født tidlig på 1900-tallet ble født – det var omkring fra den tid at myndighetene systematisk innhentet slik informasjon fra borgerne. Man kan definere stedet snevert (landsbynivå) eller videre (storkommunenivå, eller prefekturnivå), alt etter hvor meget informasjon om sitt opphav man er i besittelse av. Ordet 乡 "xiang" peker mot dagens kommunenivå. I kinesisk kultur er "jiaxiang" svært viktig. Det skyldes blant annet at folk flest var fra landet og gjerne var knyttet i generasjoner til det landet slekten dyrket. Det består gjerne sterke lojalitetsbånd mellom folk med samme "jiaxiang", og blant utenlandskinesere er det vanligere at hjemstavnsforeninger tar utgangspunkt i personenes "jiaxiang" enn er organisert etter hvor personen selv måtte være født eller oppvokst. I kantonesisk er det tilsvarende hjemstavnsbegrepet "Heung haa" (forenklet kinesisk: 乡下; tradisjonell kinesisk: 鄉下; pinyin: "Xiāngxià"; jyutping: "Héung hǎa"; mindong: "Ssjóng ngǎa"). Anne-Caroline Chausson. Anne-Caroline Chausson (født 8. oktober 1977 i Dijon, Frankrike) er en fransk terrengsyklist, verdensmester i utfor og four-cross, Europamester i utfor, og olympisk mester i BMX. Hun har vunnet tretten Union Cycliste Internationale senior verdensmesterskap, fjorten kontinentale mesterskap og verdenscupen i terrengsykling sammenlagt syv ganger. Chausson ble innlemmet i æresgalleriet The Mountain Bike Hall of Fame i 2009. Hun er tildelt Æreslegionen. 15. etappe av Tour de France 2010. 15. etappe av Tour de France 2010 ble kjørt 19. juli 2010 og gikk fra Pamiers til Bagnères-de-Luchon. 1. klatring (Côte de Carla-Bayle). 4. kategori stigning etter 30 km 2. klatring (Col de Portet d'Aspet). 2. kategori stigning etter 105 km 3. klatring (Col des Ares). 2. kategori stigning etter 126,5 km 4. klatring (Port de Balès). HC kategori stigning etter 166 km Eksterne lenker. 15 Maria Amalia av De to Sicilier. Maria Amalia Teresa av De to Sicilier, (Maria Amalia av Bourbon), (fransk: "Marie-Amelie"), (født 26. april 1782, død 24. mars 1866), var en fransk dronning, gift med Ludvig Filip av Frankrike. Hun var dronning 1830-1848 og ble dermed Frankrikes siste dronning. Etter henne hadde imidlertid Eugénie av Frankrike samme posisjon, men da med tittelen keiserinne. Biografi. Maria Amalia var datter av Maria Karolina av Østerrike og Ferdinand I av De to Sicilier. Hennes mor og hennes tante Marie Antoinette bestemte tidig at hun skulle gifte seg med sin fetter Louis Joseph (1781–1789) som var Frankrikes tronfølger. Etter 1798-99 bodde hun på Sicilia hvor familien hadde flyttet. Hun ble gift med Ludvig Filip i Palermo i 1809 og paret levde de første årene på britiske bidrag. Permanent bosatt i Frankrike fra 1817. Maria Amalia beskjeftiget seg aldri med politikk og egnet seg helt til familielivet. Hun var konservativ og sterkt religiøs. Etter revolusjonen i 1848 forlot hun Frankrike og bosatte seg i England. Dekk (sykkel). Dekk på sykler er det ytterste kontaktpunktet mellom sykkel og underlag. Det består av en ring med gummi som kan tres på et hjul og som oftes fylles med luft under trykk eller guffe. Den vanligste type sykkeldekk er pneumatiske versjoner for felger laget for bruk med slanger. På 2000-tallet opplevde pneumatiske slangeløse dekk større utbredelse. Mindre vanlige er gjennomgående gummidekk uten mulighet for luftpåfyll. Inserat. Et inserat er en innsendt melding eller opplysning til en publikasjon, gjerne en avis. I sin eldste form besto norske aviser hovedsakelig av innsendte inserater og avertissement. Avertissement. Et avertissement er en innsendt beskjed til en avis eller magasin som inneholder et tilbud av nærmere angitte varer eller tjenester (annonse). I sin eldste form besto norske aviser hovedsakelig av innsendte inserater og avertissementer. Erytrocyttkonsentrat. Eryttrocytkonsentrat er blod hvor man har fjernet 60-80% av blodplasma (blodvæske uten celler), alle trombocytter (blodplater) og en del av leukocyttene (hvite blodlegemer). Det blir tilsatt salt (NaCl), adenosin, glukose og mannitol (SAGMAN-blod). På norske sykehus blir det ofte kalt «SAG». En enhet eryttrocytkonsentrat fremstilles av 450ml +/- 10% blod fra en blodgiver. Gir man en enhet til en person med 70 kg kan man forvente at Hb (Hemoglobinverdi i blod) øker med 0,7 g/dl. Før det gis blod må man sjekke AB0-forliklighet. Det gir informasjon hvilken type (AB0 og Rhesus) blod som kan gis får at mottakeren ikke får en alvorlig tranfusjonsreaksjon. Isabelle Pedersen. Isabelle Sandstedt Pedersen (født 27. januar 1992 i Bergen) er en norsk friidrettsutøver som representerer IL Norna-Salhus. Hun er hekkeløper og trenes av Trond Knaplund. Hun ble i 2009 ungdomsverdensmester (IAAF World Youth Championships) over 100 m hekk (76,2 cm) i Brixen i Italia (tid 13,23 sek). I juli 2010 ble hun U20-verdensmester på 100 meter hekk i Moncton i Canada. Hun satte samtidig ny norsk junior rekord med tiden 13,30. Hun ble tildelt Karolineprisen for 2010. Året etter (2011) vant hun sølv på 100 meter hekk ved junior-EM i friidrett 2011 i Tallinn. Hun løp på 13,37, og ble slått av Nooralotta Neziri fra Finland med tre hundredels sekund. Isabelle Pedersen vant sin første NM Gull i 2011 under NM i Byrkjelo, og forbedret sin egen norske juniorrekord til 13.21. I 2011 ble hun også rangert som verdens beste junior (U20) på 100m hekk av All-Athletics.com. Kjelsås Cricket og Futsalklubb. Kjelsås Cricket og Futsalklubb er en idrettsklubb fra Kjelsås i Oslo. Klubben ble stiftet i 2008. Klubbens futsallag spiller i 1. divisjon i futsal i Norge siden 2008. I sesongen 2009/2010 spilte laget playoff om å få være med i playoffet til plass i Telekiosken Futsal Liga. Klubbens største profiler er spillende sportslig leder Endré Olav Osnes og kaptein Arild Odland. Rathaus Steglitz stasjon. Rathaus Steglitz stasjon er en stasjon på Berlins forstadsbane og Berlins undergrunnsbane og befinner seg nær Rathaus Steglitz. Stasjonen er på linjen U9. Den første delen av stasjonen ble åpnet i 1839 som del av hovedlinjen til Potsdam. Stasjonen stengte allerede i 1845 og ble gjenåpnet i 1864. Undergrunnsstasjonen ble åpnet 30. september 1974 som del av utvidelsen av U9. Stasjonen er endestasjon for U9. Stasjonen har omfattende infrastruktur bygget til den planlagte U10-linjen. Greg Herbold. Greg Herbold på Interbike 2007 Greg Herbold er verdensmester i utfor på terrengsykkel 1990. Han vant det amerikanske nasjonale mesterskapet i utforsykling NORBA i 1988, 1989, og 1993, og det nordamerikanske mesterskap i utfor i 1991. Han vant det første parellellslalåm-løpet på Mammoth Mountain i 1987. Han har også vunnet det tradisjonsrike utforrittet på Mammoth Kamikaze. Han ble innlemmet i The Mountain Bike Hall of Fame i 1996. Etter proffkarrieren arbeidet han for RockShox og SRAM Corporation. Guttorm Granum. Guttorm Granum (født 4. juli 1904 i Vardal, død 14. september 1963) var en norsk politiker som representerte Høyre. Han satt på Stortinget i tre stortingsperioder, den første fra 1950 til 1953, deretter fra 1958 frem til sin død i 1963. Trygve Owren tok over Granums sete etter hans død. GTxN/M/S. GTxN/M/S (Gelenk-Triebwagen mit x Achsen für Normalspur/Meterspur/Schmalspur/Kapspur) er en lavgulvstrikketype utviklet av MAN før de ble kjøpt opp av Adtranz i 1990. Trikketypen var verdens første 100% lavgulvstrikk. Den ble vist frem for publikum for første gang i februar 1990 og testet i flere europeiske byer mellom 1991 og 1993. Ti tyske byer gikk til innkjøp av typen. Normalsporvarianten ble kallt "GT6N" eller "GT8N" og metersporvarianten ble kallt som "GT6M". Trikketypen kommer i tre eller fire moduler som alle er omtrentlig like lange. Under hver modul er det en boggi. Med riktig spor er trikketypen i stand til å følge svingekurven når den svinger. Da Bombardier kjøpte Adtranz ble GTx trikkene tatt ut av produksjon til da hadde 460 trikker blitt bygget. Norrköping i Sverige har kjøpt fire brukte GTx trikker og benytter disse under navnet M98. Føtalt alkoholsyndrom. Føtalt alkoholsyndrom, forkortet FAS (etter engelsk "Fetal Alcohol Syndrome"), er et medfødt syndrom eller en tilstand hos en person som skyldes at moren har drukket alkohol under svangerskapet. FAS er betegnelsen på de alvorligste tilstandene der fosteret har fått endret utseende, er veksthemmet og har påviselig hjerneskade. Alkoholskader på fosteret kan også føre til «lettere» skader som lærevansker, hyperaktivitet og liknende. Slike mindre synlige forandringer kan kalles FAE (føtal alkoholeffekt). FAE forekommer trolig langt oftere enn FAS. Skadene varer livet ut. Fordi alkohol i morens blod passerer morkaken og når fosteret, vil all bruk av alkohol i en eller annen grad påvirke modningen og utviklingen av barnet. Hvor mye, eller lite, alkohol og hvor hyppig bruk som kan gi alvorlig skade, er likevel uklart. De fleste norske legene anbefaler derfor totalavhold under graviditeten. Symptomer og ytre kjennetegn. FAS omfatter både fysiske og mentale skader på praktisk talt alle funksjoner i kroppen og hjernen. Barn med FAS blir ofte født for tidlig, har lav fødselsvekt og et lite, ujevnt hode med flatt ansikt, øyne som sitter langt fra hverandre, nese som står opp og tynn overleppe. De spiser og sover unormalt. Fysiske defekter på ytre og indre organer er vanlig. De kan dessuten ha dårlig motorikk og balansesans, svekket syn og hørsel. Barn med FAS er ofte hyperaktive og har konsentrasjonsproblemer, og får dermed ikke sjelden diagnosen ADHD. FAS kan i tillegg omfatte lærevansker, dårlig korttidshukommelse og manglende evne til å tenke logisk. Personer med FAS kan også ha dårlige sosiale og empatiske evner, og dermed få problemer når de er sammen med andre mennesker. Barn med FAS kan også ofte ha autisme, asperger eller ADHD med autistiske trekk. Noen symptomer. Ungdomer og voksne over 18 år med Føtalt alkoholsyndrom (FAS)Kan få hjelp fra BUP, siden de ikke er voksen i utvikling. Gesundbrunnen stasjon. Gesundbrunnen stasjon er en S-Bahn stasjon og en stasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk i Berlin-distriktet Gesundbrunnen. S-Bahn stasjonen ble åpnet i 1872 og ligger på Berlin Ringbahn. Undergrunnsstasjonen ligger på U8 og ble tatt i bruk 18. april 1930 som daværende nordlige endestasjon. Afghanistans demokratiske watanparti. Afghanistans demokratiske watanparti (engelsk: "Democratic Watan Party of Afghanistan", persisk: حزب "وطن" دموکراتیک افغانستان) er et politisk parti i Afghanistan. Det gikk ut av Parcham-fraksjonen tilhørende Afghanistans demokratiske folkeparti. Det ble døpt "Watanpartiet" («Hjemlandspartiet») i 1990 og fikk sitt nåværende navn i 2002. Den afghanske regjeringen har satt partiet på listen over forbudte politiske partier. Eksterne lenker. Afghanistan Eugénie de Montijo. Eugénie de Montijo, "Eugenia de Montijo e Guzmán" (født 5. mai 1826, død 11. juli 1920), fransk keiserinne 1853–1870 og tidvis regent. Gift med Napoleon III i 1853. Paret fikk et barn; Louis i 1856. På grunn av ektefellens helseproblemer fungerte Eugénie i perioder som regent og hun anses som medansvarlig for politikken som førte til krigen med Tyskland i 1870. Etter keiserdømmets fall i september samme år flyktet Eugénie og familien til England. Ektefellen døde i 1873 og tre år etter mistet hun sønnen i krigshandlinger i Afrika. QR-kode. En reklameplakat med web-adresse i QR-kode. QR-kode eller Quick Response code er en mosaikkode som har sitt opphav i Japan på begynnelsen av 1990-tallet. Det ble utviklet av det japanske selskapet Denso-Wave i 1994. Det er sammen med Datamatrix de mest populære todimensjonelle strekkodene. Posten og bankene har tatt i bruk Datamatrix. Bruksområder. Bruksområdene for QR-kode er ulike for kommersiell og personlig bruk. Siden QR-kode kan lagre et svært stort antall alfanumeriske tegn, og at QR-kodebildet leses svært hurtig inn, er det svært godt egnet til optisk lesing av data. Et eksempel på slik data er adresse, der mottakerens navn, adresse samt andre data leses inn i løpet av en brøkdel av et sekund. Kommersiell bruk. Dersom et dokument skal sendes til en mottager, der mottageren mest sannsynlig vil komme til å digitalisere dokumentet gjennom skanning, vil QR-kode kunne være en kommunikasjonskanal. QR-kode som kommunikasjonskanal. Kommunikasjon består av en sender og en eller flere mottagere. I dette tilfellet kan et dokument sendes digitalt eller skrives ut på papir, der dokumentet gir informasjon til mottageren som skal være til hjelp for arkivering. På denne måten kan mottager, avsender, referanse og eventuelt andre data finnes lesbare for datamaskinen via QR-kode. Personlig bruk. Personlig bruk er begrenset til mobiltelefonen, der applikasjoner kjører på mobiltelefonen. QR-kode på mobiltelefonen kan benyttes til å lese data, siden å taste inn en web-adresse på mobiltelefonen er tidkrevende. Når en QR-kode opprettes kan den eksempelvis legges ved siden av et produkt for å sende brukeren til en web-side som angir mer informasjon om produktet, eller bruksanvisning til hvordan produktet skal anvendes. Berlins undergrunnsbanemuseum. Berlins undergrunnsbanemuseum ("Berliner U-Bahn-Museum") åpnet 13. september 1997. Det var det tredje undergrunnsbanemuseet som åpnet i Europa, etter musene i Moskva og Budapest. Museet ligger ved siden av Olympia-Stadion undergrunnsstasjon. Museet holder årlig fire til seks turer med vogntyper som ikke lenger er i bruk. I 1983 forelå det planer om å rive signalbyggningen som museet nå er huset i. Disse planene møtte motstand fra BVG-ansatte og gjennom foreningen "Arbeitsgemeinschaft Berliner U-Bahn" ble det samlet inn objekter til utstillingen. Museet har opplevd en sakte men sikker vekst opp igjenom årene. Det har kun hatt åpent en dag i uken med unntak av spesielle anledninger slik som Grenanderhelgen i september 2007 da museet fylte 10 år. Veteranforeningen Forsvarets Spesialkommando. Veteranforeningen Forsvarets Spesialkommando er en norsk, partipolitisk uavhengig forening etablert i 2008. Medlemskap tilbys soldater som har hatt «spesialjeger»-sertifiseringen eller som «har vært fast ansatt ved FSK/HJK og deltatt i skarpe oppdrag sammen med avdelingen». «Krigsveteraner fra Kompani Linge, 10th Interallied Commando, Independent Parachute Company eller tilsvarende enheter» tilbys også medlemskap. Foreningen har som sitt formål å fremme de sosiale forbindelsene mellom medlemmene og ivareta deres interesser. Den legger særlig vekt på at foreningen skal være til støtte ved sykdom, invaliditet og død. Foreningen arbeider for å øke soldatenes status i samfunnet og for bedre ivaretakelse av veteraner. Invincible Spirit. a> i Sør-Korea 21. juli 2010. Invincible Spirit var en militærøvelse som ble gjennomført i Østhavet mellom 25. juli og 28. juli 2010 i samarbeid mellom Sør-Korea og USA. Øvelsen ble avholdt som et svar på senkningen av den sørkoreanske korvetten Cheonan, som begge landene mener Nord-Korea stod bak. Øvelsen involverte 200 jagerfly, deriblant fire stealthbombere, 8 000 soldater og 20 krigsskip, deriblant hangarskipet «George Washington» og det sørkoreanske landingsskipet «Dokdo». Målet med øvelsen var å avskrekke nordkoreanske angrep mot Sør-Korea. Opprinnelig skulle øvelsen ha funnet sted i Vesthavet, men ble flyttet til østsiden av Koreahalvøya for å imøtekomme protester mot at øvelsen skulle avholdes fra Kina. Sør-Korea og USA gjennomfører årlig militærøvelser på land og vann, og de blir like ofte kritisert av nordkoreanske myndigheter. Afghanistans kommunistiske parti (maoistisk). Afghanistans kommunistiske parti (maoistisk) (engelsk: "Communist (Maoist) Party of Afghanistan", persisk: حزب كمونيست (مائوئيست) افغانستان), tidligere kjent som Afghanistans kommunistiske parti, er et forbudt politisk parti i Afghanistan. Partiet er en fortsettelse av den politiske linjen som ble fulgt av Revolutionary Internationalist Movement. Afghanistans kommunistiske parti (maoistisk) er en «underjordisk» organisasjon, med det påståtte målet om å starte «folkets nasjonale motstandsbevegelse mot okkupasjonsmakten og USA», grunnlegge et nydemokratisk samfunn og sørge for at sosialisme får fotfeste i landet. Historie. Den første kommunistiske organisasjonen i Afghanistan var Sazman-e Jawanan-e Mutarraqi (eng. "Progressive Youth Organization" (PYO), «Progressiv ungdomsorganisasjon»), som ble grunnlagt i 1965. 1960-tallet var tiåret for revolusjonære opprør over hele verden. Fra Kina til Latin-Amerika og til afroamerikanernes ghettoer i Nord-Amerika kjempet de med dårlige levekår for en bedre verden og for sosial rettferdighet. I Afghanistan hadde brisen av disse verdensomspennende kampene satt i gang en politisk storm for demokrati og sosial rettferdighet. Det var daglige demonstrasjoner og gatekamper mellom studenter, arbeidere, aktivister som kjempet for sosial rettferdighet, politi og de væpnede styrkende til den daværende kongen av Afghanistan, Zahir Shah. Disse kampene førte til opprettelsen av Sazman-e Jawanan-e Mutarraqi. Noen sirkler av intellektuelle og politiske aktivister gikk sammen for å danne den første kommunistiske organisasjonen, først og fremst for å svare på behovet for daglige kamper i landet og for å arbeide for det endelige målet om revolusjon i Afghanistan. Akram Yari, en maoist, var leder for en av disse sirklene, og spilte en fremtredende rolle i dannelsen av PYO. PYO forble en «underjordisk» organisasjon. Lederne for organisasjonen utga et magasin som het "Sholaye Jawid". "Sholaye Jawid", som hevdet å være et nydemokratisk tidsskrift, ble utbredt i stor grad og åpent sirkulert. Etter å ha utgitt elleve utgaver ble "Sholaye Jawid" tatt hånd om av regjeringen og det fikk ikke fortsette å komme ut. Likevel fikk disse elleve utgavene enorm innflytelse på afghansk politikk. De politiserte titusener av mennesker og hisset opp en stor massebevegelse over hele Afghanistan, for første gang i landets historie. Samtidens regjering brukte undertrykkelse for å slå ned denne bevegelsen, men klarte tilsynelatende ikke å nå sitt mål. Regjeringen brukte også islamske fundamentalister mot tilhengere av "Sholaye Jawid". Regjeringens taktikk førte til fysisk konfrontasjon mellom maoistene og de islamske fundamentalistene, som videre resulterte i dødsfallet til en fremstående, maoistisk studentleder ved navnet Saydal Sokhandan, som ble myrdet av selve Gulbuddin Hekmatyar på campusen til Universitetet i Kabul. Gulbuddin Hekmatyar ble senere leder for Afghanistans islamske parti. Da Afghanistans Demokratiske Folkeparti kom til makten etter et militærkupp i 1978, erklærte det nye regimet PYO-ledede, maoistiske bevegelsen som sin fiende nummer én. Alle mennesker som hadde tilknytning til den maoistiske bevegelsen ble arrestert og drept vilkårlig. Tusenvis av maoister og deres allierte ble drept. De lederløse restene av den maoistiske bevegelsen dannet flere organisasjoner for å kjempe mot regimet og motstå Sovjetunionens invasjon av Afghanistan. Under den afghansk-sovjetiske krig spilte maoist-tilknyttede organisasjonene en avgjørende rolle i å mobilisere folket. I denne perioden skapte noen kommunistiske organisasjoner tettere bånd til islamske mujahedin-grupper som de tidligere hadde kjempet mot. De strenge, maoistiske organisasjonene løsrev seg fra dem som samarbeidet med mujahedin, og på slutten av 1980-tallet dannet disse gruppene Afghanistans revolusjonære kommunistcelle (eng. "Revolutionary Communist Cell of Afghanistan"). Sammen med andre dannet RCCA Afghanistans revolusjonære kommunistorganisasjon (eng. "Revolutionary Communist Organization of Afghanistan"), som i 1991 proklamerte opprettelsen av Afghanistans kommunistiske parti. Dette partiet begynte å utgi "Sholaye Jawid" igjen, og informerte samtidig om deres hensikt å følge i fotsporene til PYO og dens grunnlegger Akram Yari. Etter den amerikansk-ledede invasjonen av Afghanistan i 2001 gikk Afghanistans kommunistiske parti sammen med de ulike maoistiske organisasjonene, slik at det ble etablert ett, forent maoistisk parti. For dette formålet dannet Afghanistans kommunistiske parti og fire andre maoistiske organisasjoner Enhetskomitéen for Afghanistans marxist-leninistisk-maoistiske bevegelse (eng. "Unity Committee of Marxist-Leninist-Maoist Movement of Afghanistan"). Etter tre år med ideologisk og politisk kamp gikk Enhetskomitéen for Kommunistbevegelsens enhetskongress (eng. "Unity Congress of the Communist (MLM) Movement"). Enhetskongressen ble avsluttet 1. mai 2004, og Afghanistans kommunistiske parti (maoistisk) ble grunnlagt. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) er et statlig forskningsinstitutt tilknyttet Landbruks- og matdepartementet. NILF har hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Trondheim og Bodø. NILF er organisert som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Instituttet ledes av en direktør og et styre som består av syv medlemmer. Styret er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet. Instituttet ble dannet ved sammenslåingen av Norges landbruksøkonomiske institutt (NLI) og Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) 1. januar 1986. Senatorvalget i Alaska 2010. Senatorvalget i Alaska 2010 er et kongressvalg som avholdes 2. november 2010 i den amerikanske delstaten Alaska. Republikanernes primærvalg. Primærvalget står mellom sittende senator Lisa Murkowski og og den tidligere hjelpedommeren og advokaten Joe Miller. Valget ble spennende fordi Alaskas tidligere guvernør Sarah Palin, som regnes som en av de viktigste politikerne på republikansk side i 2010, valgte å gi sin støtte til Miller. Palin utfordet i sin tid Lisa Murkowskis far, Frank Murkowski, da hun stilte til guvernørvalg i Alaska. Senatorvalget. Sjøl om Joe Miller vant republikanernes primærvalg, stiller sittende senator Lisa Murkowski opp som en såkalt «write-in»-kandidat. Det betyr at Alaskas befolkning kan skrive opp navnet hennes på valgseddelen om de ønsker Murkowski som sin senator. Percy Legard. Charles Percy Digby Legard (født 17. juni 1906 i Saltash, død 1980 i Ryedale) var en engelsk idrettsmann. Han deltok i sommer-OL i 1932 og 1936, og vinter-OL i 1936 og 1948. Han er den eneste brite som har deltatt i kombinert i OL. Han deltok også i VM på ski. Legard var født i England, men bodde deretter i Sverige til han var 15 år. Tilbake i England tok han offisersutdannelse ved den britiske hærens krigsskole Sandhurst, og steg senere i gradene til oberstløytnant (lieutenant colonel). Percy Legard ble britisk mester i skihopping i januar 1929. Mesterskapet, som ble arrangert i St. Moritz, hadde bare fire deltakere, og manglet flere av Storbritannias beste skiløpere. Legard, Guy Nixon og Colin Wyatt var de tre første britene som hoppet over 50 meter på ski. De tre deltok i VM i Oberhof i 1931, der Legard ble nummer 42 av 73 deltakere i spesielt hopp. I kombinert ble han nummer 43 av de 47 deltakerne som fullførte konkurransen. Percy Legard deltok også i VM i Sollefteå i 1934, der han ble nummer 65 av 71 deltakere i spesielt hopp. I vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936 deltok han i kombinert, og ble nest sist av de 46 deltakerne som fullførte konkurransen. I vinter-OL i St. Moritz i 1948 deltok han i vinterfemkamp, som var oppvisningsgren. Han ble nummer 10 av de 11 deltakerne som fullførte konkurransen. Percy Legard deltok i moderne femkamp i sommer-OL i 1932 og 1936. I OL i Los Angeles i 1932 ble han nummer 8, etter at han vant terrengløpet på 4000 meter. I Berlin i 1936 ble han nummer 4 i terrengløpet (også 4000 meter) og nummer 19 sammenlagt. Nitratfilm. Nitratfilm ("nitratcelluloid") er film som er produsert av celluloid ("cellulosenitrat"), noe som var vanlig i spillefilm fram til rundt 1950. Ettersom nitratfilm er særdeles brannfarlig og samtidig nedbrytbar er de fleste eldre filmer gått tapt. Særlig det som er blitt produsert av stumfilm er mye, eller bortimot det meste gått tapt, grunnet at det ble gjort på nitratfilm. Nitratcelluloiden går gradvis i oppløsning, gir fra seg nitrogenholdig syre som øker oppløsningen inntil det til sist blir tennbart pulver eller som gjørme. Nitratfilm var det første plastproduktet og ble senere erstattet acetatfilm som var mindre brannfarlig og hadde samtidig nitratfilmes optiske kvaliteter. Senere kom polyesterfilm som erstatning. På grunn av forringelsen og brannfaren i nitratfilm må disse lagres på en særskilt omsorgsfull og kjølig måte, men det beste er å overføre innholdet på et bedre egnet materiale, som moderne film eller på digitalt media. I Norge skjer dette restaureringsarbeidet ved Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana. Pingqiao. Pingqiao (forenklet kinesisk: 平桥区, pinyin: "Píngqiáo Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Xinyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1.889 km² og teller ca. 760.000 innbyggere (2002). Arkeologi. I bydistriktet ligger kommunen Changtaiguan (长台关乡), som er av stor betydning for arkeologien, på grunn av utgravningene på funnstedet Changtaiguan Chumu (长台关楚简, «Chugravene ved Changtaiguan»). I 2006 ble kommunenavnet Changtaiguan endret til Changtai (长台乡). Utgradningene fant sted i 1957 og 1958, og i Chu-gravene ble det blant annet funnet bambustekster, lakkvarer og musikkinstrumenter. Det var funnet to graver fra De stridende staters tid. Særlig interesse vakte de konfucianske tekstene fra grav 1. Det ble funnet over hundre beskrevne bambustavler. En av tekstene var et «gravinventar» ("qiǎncè", 遣策) hva alt som var blitt lagt ned i graven var oppregnet. Leiv Mjeldheim. Leiv Mjeldheim (født 26. januar 1929 i Arna, død 12. oktober 2011) var en norsk historiker. Han tok magistergraden i statsvitenskap i 1953. Han var utenriksmedarbeider i "Bergens Tidende" 1955–1966, universitetslektor i historie ved Universitetet i Bergen fra 1966, og professor samme sted 1975–1996. Hans fagområde var særlig norsk politisk historie og partiforhold. Mjeldheims viktigste verk som historiker var to store bind om Venstres historie fra etableringen til 1940 – "Folkerørsla som vart parti. Venstre få 1980-åra til 1905" og "Den gylne mellomvegen. Tema frå Venstres historie 1905 – 1940". Han skrev også en studie av partiet under valgordningen av 1905/06: "Parti og rørsle. Ein studie av Venstre i landkrinsane 1906-1918". Boken er detaljrik og veldokumentert med grunnlag i kilder fra en rekke arkiver, både lokalt og nasjonalt. Mjeldheim skrev om sitt lokalmiljøs historie og ledet arbeidet i Arna bygdeboknemd. Mjeldheim var dessuten forfatter og medforfatter til flere lærebøker i samfunnsfag og politikk. Jakob von Uexküll. Carl Wolmar Jakob von Uexküll (født 19. august 1944 i Uppsala) er en tysk-svensk filantrop, filatelist, forfatter, politiker og tidligere medlem av Europaparlamentet for De grønne i Tyskland, grunnlegger av Right Livelihood Award (1980), grunnlegger av World Future Council (2004) og grunnlegger av Den estiske renessanseprisen (1993). Han tilhører en tysk-baltisk adelsfamilie som flyktet fra Estland etter første verdenskrig, og er barnebarn av biologen og filosofen Jakob Johann von Uexküll, en av det 20. århundres mest kjent zoologer. Faren Gösta von Uexküll var journalist og bl.a. aktiv i anti-atomvåpenbevegelsen på 60-tallet. Han kom til Sverige som flyktning fra naziregimet, men reiste senere tilbake til Vest-Tyskland. Jakob von Uexküll vokste opp i Hamburg, har både tysk og svensk statsborgerskap, og studerte filosofi, statsvitenskap og økonomi ved University of Oxford (Christ Church, Oxford), hvor han tok mastergrad i 1966. Jakob von Uexküll ble tidlig opptatt av miljøspørsmål, og foreslo for Nobelstiftelsen at den skulle opprette en eller to miljøpriser. Dette forslaget ble avvist. Han arvet en meget betydelig og verdifull frimerkesamling og begynte å handle med frimerker; disse verdiene gjorde det mulig for ham å opprette Right Livelihood Foundation og Right Livelihood Award i 1980, da han donerte en million dollar til formålet. Prisen framstilles av utdelerne selv også som "Den alternative Nobelprisen". Den har siden 1985 blitt utdelt i Riksdagshuset i Stockholm. Den gis for fortjenester for humanitære, sosiale og økologiske prosjekter som bidrar til en bedre verden. Jakob von Uexküll var medlem av Europaparlamentet for De Grønne i Tyskland fra 1984 til 1989. Han har fått en rekke priser og utmerkelser selv. Giovanni Battista Contini. Giovanni Battista Contini (født i Roma, død i Roma) var en italiensk arkitekt under barokkperioden. Contini var elev av Bernini. Contini var - principe (direktør) for "Accademia di San Luca". Zheng Zhengqiu. Zheng Zhengqiu (kinesisk: 郑正秋, egentlig Zheng Fangze'"; født 25. januar 1889 i Shanghai i Kina; død 16. juli 1935 samme sted) var en kinesisk filmmanusforfatter og regissør. Han regnes som en av pionerene innen kinesisk film. Han var med på å grunnlegge filmstudioet Mingxing i Shanghai i 1922. Han var involvert i produksjonen av 53 filmer. Zheng Zhengqiu var politisk venstreorientert, likesom mange andre kinesiske kinofolk i denne tiden. Harold Pinters verker. Harold Pinter var en britisk skjønnlitterær forfatter og dramatiker, regissør, skuespiller, poet og samfunnsdebattant. Pinter mottok Nobelprisen i litteratur i 2005. Carlo de Dominicis. Santi Celso e Giuliano (fasadens øvre parti) Carlo de Dominicis (født i Roma, død i Roma) var en italiensk arkitekt under seinbarokken. Biografi. De Dominicis arbeidet til å begynne med under arkitekten Filippo Raguzzini og tillegnet seg et borrominisk formspråk, som sees på blant annet fasaden til kirken Santi Celso e Giuliano (). På fasaden arbeidet de Dominicis med konvekse og konkave former og brutte pediment. Ved Piazza Colonna renoverte de Dominicis kirken Santi Bartolomeo e Alessandro dei Bergamaschi og laget blant annet fasadens kroneformede kurvelinje pediment. I det nordlige Trastevere oppførte han i kirken Sant'Eligio dei Sellai (revet) med en uvanlig kuppel med spontak. I kirken Sant'Agata dei Goti har de Dominicis utført kardinal Carlo Bichis (1638–1718) gravmonument. De Dominicis tilskrives også fasaden til den romanske nasjonens kirke, San Salvatore delle Coppelle. Sun Yu. Sun Yu (tradisjonell kinesisk: 孫瑜; forenklet kinesisk: 孙瑜; pinyin: "Sūn Yú", født 21. mars 1900 i Chongqing i Kina, død 11. juli 1990 i Shanghai) var en kinesisk filmregissør. Under særlig 1930-årene ble han kjent for sine sosialistiske filmer. Sun Yu fikk sin høyere utdannelse ved Tsinghuauniversitetet i Beijing og så i 1920-årene innen drama på University of Wisconsin-Madison og Columbia University. I begynnelsen av 1930-tallet begynte Yu å arbeide ved det venstreorienterte filmstudioet Lianhua i Shanghai, der han skulle komma til å bli en av de sentrale blant de sosialt engasjerte regissørene, sammen med blant annet Cai Chusheng og Fei Mu. I 1950-årene ble han deportert Yu på ordre av Mao Zedong, og hans karriere var over. Han døde i Shanghai i 1990. Jacob Ager Laurantzon. Jacob Ager Laurantzon (født 1878, død 1965) var en norsk offiser. Han var norsk militærattaché i Helsingfors 1924–1925, kommanderende offiser fra 1926, generalinspektør i artilleriet 1932–1935, og generalmajor og sjef for 5. divisjon (med sete i Trondheim) 1935–1940. Under andre verdenskrig, 9. april 1940, gav han klar instruks om at det ikke skulle tas opp kamp mot tyskerne, og ønsket dessuten å melde seg for den tyske kommandanten i Trondheim. Det sistnevnte ble avverget av fylkesmann Håkon Five i Nord-Trøndelag, og Five og oberstene Getz og Wettre fikk fjernet Laurantzon fra stillingen 27. april. I rettsoppgjøret etter krigen ble Laurantzon dømt for «grov uforstand i tjenesten». Han var far til sivilagronom Trygve Dehli Laurantzon. Stephen J. Walton. Stephen John Walton (født 16. mai 1958 i Leicester, England) er en engelsk nynorsk-ekspert og sakprosaforfatter, bosatt i Volda, Norge. Walton studerte nordisk ved University College London og tok doktorgraden på Ivar Aasen og nasjonalromantikken ved University of Cambridge (1986). Han var ansatt ved University College London fra 1983 til 2003, først som universitetslektor, senere dosent og så professor i norsk. Etter 1984 har han hvert år undervist ved Den internasjonale sommerskole ved Universitetet i Oslo. Walton har også undervist i norsk ved Polytechnic of Central London og ved University of Surrey. På slutten av 1980-tallet arbeidet han ved Agder distriktshøgskole som førsteamanuensis i fagoversetting. I 1997 ble han ansatt som professor II i nynorsk skriftkultur ved Høgskulen i Volda. Han ble Norges første professor i nynorsk skriftkultur, og leder for Ivar Aasen-instituttet. Fra 2003 til 2006 var Walton leder for prosjektet «Det opne språket», finansiert av Norges forskningsråd. Han har også vært leder for to Nordplus-nettverk. Walton er en aktiv språk- og samfunnsdebattant, og skriver blant annet jevnlig i avisen "Dag og Tid". I 2009 fikk han Språkprisen, tildelt for god bruk av nynorsk i sakprosa. Den fikk han for bøkene "Den teksta versjonen. Amerikanisering og modernitetens intellektuelle" og "Skaff deg eit liv. Om biografi". For den siste boka fikk han også Melsom-prisen, tildelt samme året. HVDC Gezhouba-Shanghai. HVDC Gezhouba–Shanghai er et høyspent likestrømsoverføringssystem mellom Gezhouba og Nanqiao nær Shanghai i Folkerepublikken Kina satt i drift i 1989. HVDC Tre kløfter-Changzhou. HVDC Tre kløfter-Changzhou er et høyspent likestrømsoverføringssystem mellom De tre kløfters demning og Zhengping i byprefekturet Changzhou vest for Shanghai i Folkerepublikken Kina satt i drift i 2003. Alle elsker en hodeløs kvinne. "Alle elsker en hodeløs kvinne" er en roman av Knut Faldbakken og den er Faldbakkens første kriminalroman. Hovedpersonen i boka er den suspenderte og alkoholiserte etterforskeren Petter Mandt, og historien begynner med at Mandt finner et lik på Aker Brygge i Oslo. Boka ble utgitt på Gyldendal forlag i 2002. HVDC Tre kløfter-Guangdong. HVDC Tre kløfter-Guangdong er et høyspent likestrømsoverføringssystem mellom De tre kløfters demning og Huizhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina satt i drift i 2004. Turneren. "Turneren" er en roman av Knut Faldbakken, og er hans andre kriminalroman. Hovedpersonen i boka er overbetjent Jonfinn Valmann ved Hamar politikammer. Dette er den første romanen hvor leseren blir introdusert til Valmann-karakteren som går igjen i flere av Faldbakkens senere kriminalromaner. I "Turneren" oppdager Valmann raskt at pensjonistmiljøet i byen ved Mjøsa er å sammenlikne med et erotisk ormebol. Mistenkelige dødsfall blant byens eldre garde må etterforskes. Boka ble utgitt på Gyldendal forlag i 2004. HVDC Tre kløfter-Shanghai. HVDC Tre kløfter-Shanghai er et høyspent likestrømsoverføringssystem mellom De tre kløfters demning og Shanghai i Folkerepublikken Kina. VM på skøyter, allround. VM på skøyter, allround er et verdensmesterskap i hurtigløp på skøyter som arrangeres årlig av Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) for både damer og herrer. Det gåes fire distanser; herrer går 500 meter, 1 500 meter, 5 000 meter og 10 000 meter og damene går 500 meter, 1 500 meter, 3 000 meter og 5 000 meter. Tidene omregnes til 500-meterstider og legges sammen. Løperen med laveste totaltid (poengsum) er mester. * HVDC Yunnan-Guangdong. HVDC Yunnan-Guangdong er et høyspent likestrømsoverføringssystem mellom Chuxiong i Yunnan og Zengcheng i Guangzhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina satt i drift i 2009. Grensen (roman). "Grensen" er en roman av Knut Faldbakken, og er hans tredje kriminalroman. Hovedpersonen i boka er, som i Faldbakkens forrige krim Turneren, overbetjent Jonfinn Valmann ved Hamar politikammer. I Grensen tar Valmann for seg det kriminelle miljøet rundt svenskegrensen i de sørlige delene av Hedmark og Värmland på den svenske siden. Kriminaliteten i området er i ferd med å bli råere og mer alvorlig. Boka ble utgitt på Gyldendal forlag i 2005. Den er også oversatt til svensk og dansk. Nattefrost (bok). "Nattefrost" er en roman av Knut Faldbakken, og er hans fjerde kriminalroman. Hovedpersonen i boka er overbetjent Jonfinn Valmann ved Hamar politikammer. I denne romanen rulles det skjulte livet til en av Hamars finere familier opp. Familiemedlemmene var tidligere kjenninger av Valmann. Overbetjenten får derfor ikke etterforske saken og må i stedet ta en annen drapssak som dukker opp. I boka utvikler samtidig Valmanns forhold til kollegaen Anita Hegg seg ytterligere fra sist gang, romanen Grensen. Boka ble utgitt på Gyldendal forlag i 2006. Den er også oversatt til svensk. Colin Wyatt. Colin William Wyatt (født ca. 1909, død 1975 i Guatemala) var en britisk skiløper, friluftsmann og dokumentarforfatter. Han ble tre ganger britisk mester på ski, og deltok i ski-VM i 1931. Han var også sommerfuglsamler og entomolog. Som representant for Cambridge vant han universitetskampen på ski mellom Cambridge og Oxford i 1928 og 1929. Han deltok i de internasjonale studentlekene i Davos i januar 1930, der det britiske laget ble nummer 2. Han vant utforrennet under den britisk-sveitsiske universitetskampen i 1931, og vant begge de to første offisielle slalåmrennene i Norge, som ble arrangert i 1933. Sammen med Guy Nixon og Percy Legard deltok Wyatt i ski-VM i Oberhof i 1931, der han ble nummer 40 av 73 deltakere i spesielt hopp. De tre var for øvrig de første britene som hoppet over 50 meter på ski. Under Morven Cup i Olympiabakken i St. Moritz i 1931 satte Colin Wyatt britisk rekord med 57,5 meter. I 1933 var han den første brite som fikk hoppe i Holmenkollen. Etter karrieren som aktiv idrettsmann besteg han flere fjell på ski. Han fotograferte og skrev bøker om disse turene. Colin Wyatt bodde i Australia fra august 1939 til januar 1947, og brukte der mye av fritiden til å samle sommerfugler. I mai 1947 ble han dømt i England for å ha stjålet rundt 1600 sjeldne sommerfugler fra flere museer i Australia. Wyatt innrømmet tyveriet, og fikk en bot på 100 britiske pund. Han fortsatte å dyrke sommerfuglhobbyen resten av livet. Wyatt døde i en flyulykke i Guatemala i 1975. Etter hans død ble sommerfuglsamlingen hans solgt til Staatliches Museum für Naturkunde i Karlsruhe i Vest-Tyskland. Arkeologiåret 1607. Arkeologiåret 1607 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1607. James Hepburn, 4. jarl av Bothwell. James Hepburn (født cirka 1536, død 14. april 1578) var en skotsk adelsmann, kjent som "Jarlen av Bothwell". Han endte sitt liv som statsfange i Danmark. Han er den antatte gjerningsmannen for mordet på Maria Stuarts mann Lord Darnley i 1567. Han ble gift med henne etterpå, noe som vakte så stor oppmerksomhet at hun måtte abdisere fra Skottlands trone. James Hepburn flyktet til Norge, hvor han ble arresteret for brudd på et tidligere ekteskapsløfte til en norsk adelsdame, Anna Rustung, datter av Christoffer Trondsen . Fra 1567 var Hepburn statsfange i Danmark, blant annet på Malmøhus, men det meste av tiden på Dragsholm slott, hvor han satt fengslet fra 1573 til hans død i 1578. Han ble bisatt i Fårevejle kirke, hvor et mumifisert lik har helt siden 1858 blitt ansett å være hans. I mai 2006 ble det uenighet om Jarlens endelige hvilested. I Skottland ønsket en av jarlens etterkommere å få jarlen tilbake til hans fødeland. Det var likevel ingen i Danmark som mente at dette var en god idé. Jarlen av Bothwell oppfattes både som en del av områdets og av Danmarks kultur og historie. Det sies at jarlen av Bothwell hjemsøker Dragsholm slott. Tyvene. "Tyvene" er en roman av Knut Faldbakken, og er hans femte kriminalroman. Igjen møter vi den sindige overbetjenten Jonfinn Valmann ved Hamar politikammer. Her får Valmann besøk av en ung slektning, Konrad Walmann, som vil ha hjelp til å spore opp en annen slektning. Noen dager senere blir Konrad funnet død i Oslo under uklare omstendigheter, og overbetjenten starter en personlig etterforskning parallelt med Oslo-politiet som ikke vil ha noen innblanding fra Valmann. Boka ble utgitt på Gyldendal forlag i 2007. Den er også oversatt til svensk. Senskade. "Senskade" er en roman av Knut Faldbakken. Boka er hans sjette kriminalroman og den femte med den sindige overbetjenten Jonfinn Valmann ved Hamar politikammer som hovedperson. Nå må Jonfinn Valmann og kollegene hans i Hamar-politiet oppklare hva som skjedde den dagen fortiden innhentet nåtiden. Det hele starter med at en kvinne blir funnet voldtatt og drept. Det finnes to mistenkte, og det er de "klassiske" eksmann og elsker. Boka ble utgitt på Gyldendal forlag i 2008. Den er også utgitt på dansk. "Senskade" ble godt mottatt av mange litteraturkritikere. Fårevejle Kirkeby. Fårevejle Kirkeby er en liten by på Nordvest-Sjælland med 760 innbyggere (2009). Byen er naboby til Fårevejle Stationsby og befinner sig i Odsherred kommune, Region Sjælland. I krypten under Fårevejle kirke ligger en kiste med Jarlen av Bothwells jordiske levninger. Arkeologiåret 1522. Arkeologiåret 1522 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1522. Filip V av Frankrike. Filip V av Frankrike, "Filip den lange" (fransk "Philippe V", "Philippe le Long"), (født 1292, død 3. januar 1322. Konge av Frankrike, 1316–1322, konge av Navarra 1316–1322. Andre sønn av Filip IV av Frankrike og Johanna I av Navarra, bror av Ludvig X av Frankrike og Karl IV av Frankrike. Arkeologiåret 1521. Arkeologiåret 1521 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1521. Arkeologiåret 1524. Arkeologiåret 1524 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1524. Arkeologiåret 1525. Arkeologiåret 1525 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1525. Totem (roman). "Totem" er en roman av Knut Faldbakken, og er hans sjuende kriminalroman. Dette er sjette bok hvor overbetjent Jonfinn Valmann ved Hamar politikammer er hovedpersonen. En fremmed mann med tvilsomt utseende går av toget på stasjonen i Hamar, og han har tydeligvis aldri vært der før. Dagen etter blir han drept i en jernvarehandel og Valmann tar saken. Store deler av handlingen utspiller seg i Hamar sentrum og bortover ridehusstranda mot Domkirkeodden. Boka ble utgitt på Gyldendal forlag i 2009 og ble nominert til Bokhandlerprisen. Den er også oversatt til dansk. Myklebustdalselva. Myklebustdalselva (også kalt Myklebustelva) er ei elv i som renner fra Myklebustdalen til Byrkjelo i Gloppen kommune. Elva har utløp fra Sandalsvatnet, renner gjennom det grunne Lonevatnet, før den faller 137 meter til Byrkjelo og munner ut i Breimselva. Byrkjelo kraftverk nytter fallet i elva og ligger nærmere Byrkjelo sentrum. Johanna II av Burgund. Johanna II av Burgund, (født 15. januar 1292, død 21. januar 1330) var dronning av Frankrike og Navarra gjennom sitt ekteskap med Filip V av Frankrike. Hun var selv regjerende monark (grevinne) av Burgund. Etter at Johanna ble enke i 1322 bosatte hun seg på sine egne eiendommer. I sitt testamente stiftet hun et universitet i Paris. Arkeologiåret 1520. Arkeologiåret 1520 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1520. Filip VI av Frankrike. Filip VI av Frankrike (fransk: Philippe VI de Valois), (født 1293, død 22. august 1350. Filip var sønn av Karl av Valois og Margrete av Anjou. Konge av Frankrike 1328–1350. Han giftet seg i 1313 med Johanna av Burgund. Etter hennes død i 1348 giftet han seg på nytt med Blanka av Navarra. Sønnen Johan var fra første ekteskap. Store Sommarøya. Store Sommarøya er ei øy i Tromsø kommune i Troms. Øya ligger mellom Kvaløya og Hillesøya og det er broforbindelse til begge naboøyene. Bebyggelsen på Store Sommarøy er en del av fiskeværet og tettstedet Sommarøy. Fårevejle Stationsby. Fårevejle Stationsby er en liten by på Nordvest-Sjælland i Odsherred kommune. Byen har 1 814 innbyggere (2009). Byen er naboby til Fårevejle Kirkeby med cirka to kilometer imellom de to byene. Begge ligger i den nå tørrlagte Lammefjord. Fårevejle Stationsby ligger i Odsherred kommune og hører under Region Sjælland. Andenes (Gloppen). Andenes er en gård i Gloppen kommune. Navnet kommer trolig fra beliggenheten; neset ved Anda. Anda er en halvøy mellom Gloppefjorden og Nordfjorden som er et markant landemerke i området. Gården ligger på nordøstsiden av Gloppefjorden omtrent åtte kilometer fra Sandane. Pesoner i Norge med etternavnet Andenes har gjerne sitt opphav fra denne gården. Det samme gjelder personer med etternavn av formen Andenæs. Den kjente familien til Johs. Andenæs har navn og røtter fra Andenes i Gloppen, selv om familien flyttet til Stryn på slutten av 1800-tallet. Kunståret 1607. Kunståret 1607 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1607. Moskéen for Profeten Muhammads kappe. Moskéen for Profeten Muhammads kappe i Kandahar regnes for å være et av de helligste stedene for muslimer i Afghanistan, og betraktes til og med av noen som «hjertet av Afghanistan». Moskéen er viet til Muhammads kappe, som ligger bevart på innsiden. Bygningens eksteriør er av grønn marmor fra Lashkar Gah, med flislagte flater og forgylte bueganger. Kappen som gir moskéens dens navn ligger låst bort inne i bygningen og kan bare sjelden ses. Den ble gitt til Ahmed Shah Durrani av emiren av Bukhara i 1768 som et trekk for å få i boks en avtale. Liv Bredal. Liv Helen Bredal (født 14. februar 1919) er en norsk filmskuespiller fra Stavanger. Hun var den første hustruen til dukkefilmskaperen Ivo Caprino (1920–2001) og konverterte til katolisismen. Hun er moren til Remo Caprino og Ivonne Caprino. Little Red Album. "Little Red Album" var et musikkalbum med Subway Suck i 1979. Dette ble bandets første og siste plateutgivelse. Anna av Bretagne. Anna av Bretagne, (født 25. januar 1477, død 9. januar 1514), var monark (hertuginne) av Bretagne og Frankrikes dronning og tidvis regent under to forskjellige konger; Karl VIII av Frankrike og Ludvig XII av Frankrike. Hun var Frankrikes regent under ektefellens fravær i lange perioder. Biografi. Anna var datter av Frans II av Bretagne og Margareta av Foix. Ved farens død i 1488 ble hun regjerende hertuginne i det selvstendige hertugdømmet Bretagne. Frankrike ønsket at Bretagne skulle slås sammen med Frankrike og for å forhindre at det sluttet seg til et annet land gjennom hennes fremtidige giftermål med en annen monark ble landets hovedstad beleiret av franske tropper i 1490. Beleiringen forårsaket nød blant befolkningen som overtalte henne til å kapitulere. I 1491 giftet hun seg med Karl VIII av Frankrike. I ekteskapet fikk hun fire barn som alle døde som spedbarn. Da ektefellen var i krig i Italia i 1494-95 var hun Frankrikes regent. Ektefellen døde i 1498. I 1499 giftet hun seg med ektefellens etterfølger, Ludvig XII av Frankrike. I ekteskapskontrakten ga hun Bretagne store privilegier. Hun utøvet i tillegg stor innflytelse over ektefellens regjering. Anna av Bretagne var dypt religiøs og oppdro sine barn i den strengeste tro, men hun lot også bygge Frankrikes første ubefestete praktpalass og det var under hennes tid det franske hoffet fikk det raffinement som senere gjorde det berømt. Hun var Frankrikes regent under ektefellens fravær i Italia 1499-1503 og 1509-1513 og var dermed Frankrikes reelle hersker under åtte av hans seksten år lange regjeringstid, og hun ble kalt «Dronningregenten». Anna fortsatte også aktivt og engasjert å regjere Bretagne som en selvstendig stat fra Frankrike. Hun forsøkte å bevare Bretagnes selvstendighet ved å gifte bort datteren med en utenlandsk monark, men dette mislyktes og datteren ble gift med neste franske monark, noe som innebar at det Bretagne ble arvet av det franske kongehuset og ble en del av Frankrike. Etter Annas død arvet datteren Claude Bretagne, men hun styrte aldri i realiteten. Solo album. "Solo album" er et musikkalbum med Ivar Gafseth, utgitt i 1978. Dette er hans hittil siste soloalbum. Alantslekta. Alantslekta ("Inula") er en stor slekt i kurvplantefamilien med ca. 90 arter totalt, men i Norge er det kun to arter som finnes naturlig. De fleste artene i slekta er flerårige urter. Kristoffer Stensrud. Johan Kristoffer Cappelen Stensrud (født 1953 i Trondheim) er en norsk aksjeforvalter, gründer og medeier i Skagenfondene. Han studerte økonomi ved Copenhagen Business School. Han startet sin karriere som sjef analytiker i Børsinformation i 1979. I 1983 ble han porteføljeforvalter i samme selskap. I 1985 ble han analytiker og utenlandsansvarlig i Stafonds, denne jobben hadde han i fire år. I 1990 ble han analyseleder i Carnegie-Jensen. I 1992 ville vennen Tor Dagfinn Veen kjøpe fondsforvaltningsdivisjonen til SR-bank. Han fikk avslag, og dette førte til Stensrud og Veen ville forsøke å starte et eget fondsselskap. De sendte søknad til Kredittilsynet i september 1993. De fikk tillatelse til å starte i november samme år. Den 1. desember 1993 stiftet han sammen med Veen og Åge K. Westbø Skagen Vekst. Opprinnelig besto fondet av investeringer til et 20-talls stavangerkunder. Kristoffer Stensrud hadde i tillegg til økonomiske utdannelse med seg sin erfaring fra restaurantbransjen. Han ønsket å innføre gjestfrihet i finansbransjen som han hadde som motto fra tidligere yrkeserfaring. Dette sammen med filosofien om de tre U'er. Skagen skulle satse på selskap som var Undervurderte, Underanalyserte og Upopulære. Han ble den første Administrerende direktør i Skagenfondene, en stilling han hadde frem til 2002. Da ble han Investeringsdirektør. Denne stillingen hadde han frem til 2007, da ble han forvalter i vekstmarkedsfondet Skagen Kon-Tiki. Mesterligaen i fotball for kvinner 2005/2006. UEFA Women's Cup 2005/2006 var den femte sesongen av Mesterligaen i fotball for kvinner. 1. FFC Frankfurt fra Tyskland vant etter sammenlagtseier i de to finalene mot motstander 1. FFC Turbine Potsdam, også de fra Tyskland. Før finalen hadde begge lagene en seier hver i Women's Cup. Kvalifiseringsrunde. Av de tilsammen 43 lagene som kjempet om seieren, var bare syv forhåndskvalifisrt. Fem av de syv var forutsigbare; FFC Frankfurt, som vant Bundesliga, Turbine Potsdam (tittelforsvarer), Älvsjö, Arsenal og Brøndby. Mer overraskende var det at Gömrükçü Baku fra Aserbajdsjan og ZFK Masinac Classic Niš fra Serbia og Montenegro. Gruppe 1. I gruppe 1 var Montpellier HSC store favoritter. På tross av at de bare var med for andre gang, var de på papiret det klart sterkeste laget. De to britiske lagene som stilte, kom fra ligaer i nedre del av UEFAs rangering, og det var bare SU 1° Dezembro som kunne bidra med motstand. Dezembro og Montpeillier møtte hverandre også forrige kvalifiseringsrunde, da Dezembro fikk til et hederlig 0-1-tap mot Montpellier, som ble gruppevinner i kvalifiseringsrunden, men endte sist i gruppespillet deretter. Dezembro gjentok det hederlige tapet, noe som førte til at Montpellier gikk videre. Gruppe 2. En av de store bombene kom i gruppe 2, der forhåndsfavorit Bardolino hadde kvalifisert seg på bekostning av Torres, som året før hadde kommet til kvartfinalen og spilt jevnt mot topplaget Arsenal LFC. Bardolino var derfor favoritt, men SV Neulengbach ville det annerledes, og kvalifiserte seg på målforskjell etter å ha greid en målløs uavgjort mot Bardolino i siste kamp. Gruppe 3. Denne gruppen var noe jevnere enn de andre, da både SV Sastum og Athletic Club Neskak var gode nok. Gruppen ble også veldig jevn, og Saestum trakk det lengste strået med ett mindre insluppet mål enn Neskak. Gruppe 4. I gruppe 4 kom også en skrell da Valur slo favoritten Røa allerede i første kamp, og det klart. Deretter trygget Valur gruppeseieren i land og kom videre til andre gruppespill. Gruppe 5. FC Luzern kom i gruppe med noen av de svakeste landene i UEFA, og vant oppskriftsmessig alle kampene. Gruppe 6. Sparta Praha var knepen favoritt over Universitet Vitebsk og innfridde. Den største positive og negeative overraskelsen var nok det rumenske laget CFF Clujana, som greide uavgjort mot favorittene, men ikke lyktes i å slå bunnlaget fra Litauen, og endte dermed poenget bak andreplassen. Gruppe 7. KS AZS Wroclaw og FC Arsenal Kharkiv hadde møttes tidligere (da med Arsenal Kharkiv som Metalist Kharkiv), og Wroclaw vant greit. Den eneste forskjellen denne gang var at Wroclaw vant enda mer overlegent, mens Kharkiv var flinkere til å score mål mot dårligere motstand, særlig 20-0-seieren mot AEK Kokkinochovion fra Kypros, som knapt hadde et landslag, skilte seg ut. Gruppe 8. FC Lada Togliatti hadde ingen reell motstand, og vant gruppen sin uten å anstrenge seg. Gruppe 9. Alma KTZH og AE Aegina hadde begge vunnet sine kvalifiseringsgrupper året før, og var favoritter. Aegina vant det innbyrdes oppgjøret favorittene imellom, men Alma gikk videre etter at Aegina rotet bort poeng mot de andre lagene. Guy Nixon. Guy Nixon var en britisk skiløper. Han deltok i ski-VM i 1931, og hadde også den britiske lengderekorden i skihopping. Under universitetskampen på ski mellom Cambridge og Oxford i St. Moritz i desember 1928 vant han slalåmrennet og tok andreplass i utfor og tredjeplass i skihopping. I 1930 vant han universitetskampen sammenlagt. Samme år var han på det britiske laget som ble nummer 2 i de internasjonale studentlekene i Davos. Nixon, Percy Legard og Colin Wyatt deltok i VM på ski i Oberhof i 1931, der Nixon ble nummer 60 av 73 deltakere i spesielt hopp og nummer 34 av de 47 som fullførte i kombinert. Nixon, Legard og Wyatt var de første britene som hoppet over 50 meter på ski. Under oppvisningshopping etter et internasjonalt renn i Bolgenschanze i Davos 24. februar 1931, like etter VM, satte Guy Nixon britisk rekord med 62 meter, en rekord som sto helt til Eddie Edwards begynte å hoppe på 1980-tallet. I det samme rennet satte Sigmund Ruud (Norge) verdensrekord med 81,5 meter. Guy Nixon omkom under 2. verdenskrig. Hillesøya. Naustbuer på Hillesøya ved Sommarøy Arctic Hotel. Hillesøya er ei øy i Tromsø kommune i Troms. Hillesøya ligger like vest for Store Sommarøya. Det er broforbindelse mellom disse øyene og bebyggelsen på begge er en del av fiskeværet og tettstedet Sommarøy. Jive Talking. "Jive Talking" er et musikkalbum med Sidsel Endresen og Jon Eberson Group, utgitt i 1980. Albumet vant Spellemannprisen 1981 i klassen Jazz-Rock, det ble gjenutgitt i 2008. Kunståret 1608. Kunståret 1608 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1608. City Vision. "City Vision" er et musikkalbum med Sidsel Endresen og Jon Eberson Group, utgitt i 1983. Albumet vant Spellemannprisen 1984 i klassen Produsent/Opphavsmann/Arrangør. Jack Kevorkian. Jack Kevorkian (født 28. mai 1928 i Pontiac Michigan, død 3. juni 2011) var en armensk-amerikansk patolog, maler, komponist og musiker. Han er kjent som eutanasi-aktivist (assistert selvmord-aktivist), og hjalp minst 130 syke mennesker med å ta sitt eget liv. Han ble i 1999 dømt for delaktighet i overlagt drap, da han i ett tilfelle selv injiserte pasienten slik at han døde. Han gjorde dette for å utfordre den amerikanske lov ved å få en sak som han trodde han ville vinne, noe han ikke gjorde. Straffen ble 10-25 års fengsel. Han ble sluppet ut på prøve 1. juni 2007 etter å ha overbevist fengselsmyndighetene at han kun hadde måneder igjen å leve grunnet Hepatitt C-virus. Kevorkian ble kjent under navnet Dr. Death ("Doktor Død"), og var på forsiden av noen av de største tidsskriftene i USA; blant annet Newsweek og Time. Han ble blant annet intervjuet av Barbara Walters og Mike Wallace i "60 Minutes". I sistnevnte ble det vist opptak der han selv tar livet av Thomas Youk, som han senere ble dømt for. I 2010 kom filmen "You Don't Know Jack" som handler om Jack Kevorkian og hans eutanasi-engasjement. Al Pacino har rollen som Kevorkian, og Susan Sarandon har rollen som vennen Janet Good. Am I Saying Goodbye? "Am I Saying Goodbye" er en promo-singel med Jon Eberson og Sidsel Endresen, utgitt i 1987. Pancheshwar-prosjektet. Pancheshwar-prosjektet er et reguleringsprosjekt for flomkontroll og vannkraftproduksjon på grensen mellom India og Nepal. Det skal demme opp elva Sarda (Mahakali) i Himalaya på fire steder nær hverandre, alle like øst for byene Champawat og Tanakpur og helt øst i distriktet Champawat i delstaten Uttarakhand, India. Utbyggingsstedet ble identifisert 1956–62 og en avtale mellom India og Nepal inngått i 1984. Ved Mahakali-avtalen 12. februar 1996 ble utbyggingsplanene ratifisert mellom de to landene. Omlag 20 km nedenfor Tanakpur-demningen følger så "Sharda-demningen" (Sharda Barrage), som ble bygget på 1920-tallet. Her starter også Shardakanalen som leder elvevann i en vestlig alternativ kanal for irrigasjonsformål. Utbyggingen vil berøre 19 700 mennesker i 60 landsbyer. So I Write. "So I Write" er et musikkalbum med Sidsel Endresen, utgitt i 1990. Dette er hennes debutalbum som soloartist. Edøya (Tromsø). Edøya er ei øy i Tromsø kommune i Troms. Edøya ligger ytterst i Malangen, vest for Sommarøy og Brensholmen. Exile (album). "Exile" er et musikkalbum med Sidsel Endresen, utgitt i 1994. Det ble innspilt 1993 i Rainbow Studio i Oslo, Jan Erik Kongshaug sto for opptakene. Alle sangtekstene er skrevet av Sidsel Endresen. Duplex Ride. "Duplex Ride" er et musikkalbum med Bugge Wesseltoft og Sidsel Endresen, utgitt i 1998. Dette er duoens andre plate. Nightsong. "Nightsong" er et musikkalbum med Bugge Wesseltoft og Sidsel Endresen, utgitt i 1995. Undertow. "Undertow" er et musikkalbum med Sidsel Endresen, utgitt i 2000. De tre vennene og Jerry. De tre vennene og Jerry, var et fjernsynsprogram fra Sverige og Storbritannia. Serien handler om tre venner og en nerd som heter Jerry, serien ble vist på Jetix som høsten 2009 ble til Disney XD. Out Here, In There. "Out Here, In There" er et musikkalbum med Bugge Wesseltoft og Sidsel Endresen, utgitt i 2002. Sonic Brew. "Sonic Brew" er debutalbumet til heavy metal bandet Black Label Society, men i motsetning til albumene som fulgte, hadde dette albumet en distinkt Southern rock-overtone som til nå hadde dominert Zakk Wyldes skrivestil som soloartist. Albumet ble først utgitt i Japan den 28. oktober 1998. Den inneholdt 13 spor (mangler «Lost My Better Half» og «No More Tears»); coverbildet ble trykt på klar plast med et eget papirhefte. Bakdekselet ble trykt med gyldent blekk, og emballasjen var av generelt mye høyere kvalitet på førsteopplaget enn alle senere versjoner. Bakgrunn. Det ble en lang forsinkelse før den ble sluppet utenfor Japan, fordi tromme- og vokalsporet havnet for langt i bakgrunnen av miksen på noen av sporene mot slutten av platen. Det ble kollektivt besluttet å remikse den for den amerikanske utgivelsen. På grunn av forsinkelsen, besluttet Wylde og trommeslager Phil Ondich å gi USA et ekstra bonusspor, og gikk dermed i studio i California og spilte inn aggressive «Lost My Better Half». Denne innspillingen ga antakelig Wylde inspirasjon til å satse på en tyngre retning for bandets musikk senere. "Sonic Brew" ble endelig sluppet den 4. mai 1999 med et standard glans-trykt hefte. Tidlige eksemplarer kom pakket med et gratis Zakk Wylde gitarplekter. Deretter klaget whiskyprodusenten Johnnie Walker på at albumet var designet for å se ut som en flaske Johnnie Walker Black Label whisky. Bandet bestemte seg for at senere utgivelser av albumet skulle utgis med et annet albumcover; bandets skalle-logo. Som bonus for fans som ønsket å kjøpe denne tredje versjon av albumet, spilte de inn nok et bonusspor. Wylde, Ondich, og Mike Inez fra Alice in Chains (som sammen Wylde hadde hjulpet å skrive den opprinnelige versjonen) spilte inn en coverversjon av Ozzys «No More Tears». «Bored To Tears», «Born To Lose» og «No More Tears» ble utgitt som singler, men ingen videoer ble spilt inn. Noter. Sangen «Mother Mary» begynte som en uutgitt Pride & Glory-demo, en liveversjon som ble frmført under Pride & Glorys konsert under Donington Monsters of Rock Festival i 1994. Black Label Society-versjonen er nesten helt forskjellig både musikalsk og tekstmessig, men begge inneholder de samme grunnleggende elementene av refrenget. Merriwinkle. "Merriwinkle" er et musikkalbum med Christian Wallumrød, Sidsel Endresen og Helge Sten, utgitt i 2003. Dette er trioens debutalbum. Min stil. "Min stil" er et musikkalbum med Jannicke, utgitt i 1981. Albumets største suksess er sangen «Svake mennesker». My Rock'n Roll Album. "My Rock'n Roll Album" er et musikkalbum med Jannicke, utgitt i 1982. Dikgatlhong-demningen. Dikgatlhong-demningen er en demning under utbygging av kinesiske Sinohydro ved sammenløpet av elvene Shashe og Tati, øst i Botswana. Anlegget skal ikke gi vannkraft, men sørge for vann til bruk i landets gruve-industri (Mmamabula) og til kjøling i kullkraftverk. Ntimbale-demningen. Ntimbale-demningen er en demning i elva Tati ved byen Francistown i det østre Botswana. Demningen har ikke vannkraftformål, men skal sørge for vanntilførsel i landet. Den ble ferdigstilt i 2005. Draculas datter. "Draculas datter" er et musikkalbum med Jannicke, utgitt i 1983. Bagre-demningen. Bagre-demningen er en demning i elva Hvite Volta (Nakambé) i det vestafrikanske landet Burkina Faso, omlag 150 km sørøst for hovedstaden Ouagadougou. Demningen har vannkraftformål, og vanntilførsel til irrigasjon i landet. Den ble ferdigstilt i 1994, men er siden rehabilitert bl.a ved å heve damhøyden for å unngå oversvømmelser. Demningen har installert et vannkraftverk med 16 MW ytelse, og antas å gi 10% av landets elektrisitet. Det oppdemmede reservoaret er på 8.500 – 25.000 hektar (ha) Change (Jannicke). "Change" er et musikkalbum med Jannicke, utgitt i 1985. Chinatown (San Francisco). San Franciscos Chinatown er den eldste Chinatown i Nord-Amerika og en av «de største kinesiske samfunn utenfor Asia». Siden etableringen i 1840-årene, har det vært svært viktig og innflytelsesrikt i historien og kulturen til etnisk kinesiske innvandrere til USA og Nord-Amerika. Chinatown er, på ingen måte, en turistfelle. Faktisk er det en levende og blomstrende enklave som fortsetter å beholde sine egne skikker, språk, steder for tilbedelse, sosiale klubber og identitet. Populært kjent som en "by-i-byen", den har utviklet sin egen regjering, tradisjoner, over 300 restauranter og like mange butikker. Det er to sykehus, mange parker og torg, post og annen infrastruktur. Besøkende blir lett oppslukt i en mikrokosmisk asiatisk verden, fylt med urtebutikker, templer, pagodetak og drageparader. I tillegg til at det er et utgangspunkt og hjem for tusenvis av kinesiske innvandrere, er det også en stor turistattraksjon som tiltrekker flere besøkende årlig til nabolaget enn Golden Gate Bridge. Lagdo-demningen. Lagdo-demningen er en demning i elva Benue langt nord i det vestafrikanske landet Kamerun. Demningen har vannkraftformål, og vanntilførsel til irrigasjon i landet. Den planlegges rehabilitert og muligens forhøyet for å hindre oversvømmelser. I 2007 inngikk Nigeria avtale om å kjøpe kraft fra anlegget. Demningen har installert et vannkraftverk med 84 MW ytelse. Demningen er 308 meter lang, og det oppdemmede reservoaret er på 586 km² Liste over Norges lønns- og prisministre. Norges lønns- og prisminister var medlem av Norges regjering og sjef for Lønns- og prisdepartementet. Lønns- og prisministerens offisielle tittel var, som de øvrige regjeringsmedlemmene, statsråd, til forskjell fra statsministeren og utenriksministeren, som tituleres "minister". Lønns- og prisdepartementet ble opprettet med saksområder fra Finans- og tolldepartementet 1. august 1955 og gikk inn i Arbeids- og administrasjonsdepartementet 7. mai 1972. Lønns- og prisministre. Bunnfargen angir partitilhørighet. Se kolonnen "Parti". Eksterne lenker. Lønns- og prisdepartementet Svake mennesker. "Svake mennesker" er en samleplate med Jannicke. Albumet ble første gang utgitt i 1989, og gjenutgitt i 2007. Boalidemningen. Det er et ønske om å få anlegget rehabilitert, men finansiering har vært krevende. Anlegget er landets primære kraftkilde. Order of the Black. "Order of the Black" er det åttende studioalbumet fra heavy metal-bandet Black Label Society. Det ble utgitt i Nord-Amerika den 10. august 2010 gjennom E1 Music. I New Zealand og Australia ble den utgitt av Riot Entertainment og i Europa gjennom Roadrunner Records. Playing My Game. "Playing My Game" er et musikkalbum med Lene Marlin, utgitt i 1999. Dette er hennes debutalbum og innholdt superhiten «Unforgivable Sinner». N'Seke-demningen. N'Seke-demningen er en demning i elva Lualaba, ei nordøstlig sideelv til Kongoelva i Den Demokratiske Republikken Kongo. Demningen har installert 4 turbiner á 65 MW hver, ialt 260 MW. Den planlegges rehabilitert av Alstom. Another Day (album). "Another Day" er et musikkalbum med Lene Marlin, utgitt i 2003. Dette er hennes første plate på 5 år. Lost in a Moment. "Lost in a Moment" er et musikkalbum med Lene Marlin, utgitt i 2005. Twist the Truth. "Twist the Truth" er et musikkalbum med Lene Marlin, utgitt i 2009. Ruzizi-demningen. Ruzizi-demningen er betegnelsen på to separate demningsanlegg i elva Ruzizi som renner fra Kivusjøen i Den Demokratiske Republikken Kongo. Anlegget gir kraft til den østlige delen av landet samt til Rwanda og Burundi. Totalt installert vannkraftytelse er 82 MW, men på grunn av generatorbrudd og slitasje er reell produksjon bare omlag 2/3 av dette. Det er foreslått nye kraftverk i elven som kan øke total effekt til 395 MW. Saft (album). "Saft" er debutalbumet til den norske rockegruppen med samme navn. Albumet ble utgitt i 1971. Dette var det første av i alt tre studioalbum som gruppen ga ut i perioden 1971–1973, før de til slutt ble oppløst. Albumet lå to uker på VG-lista i 1971, med atten som beste plassering. Historie. Variasjonen var usedvanlig stor, med så vidt forskjellige inspirasjonskilder som progressiv rock, norske folkeviser, klassisk musikk og heavy metal. På platen var låta «All the Time». Som vokalist Ove Thue hadde basert teksten på et slagord som oppsto i USA under Vietnam-krigen: «Fighting for freedom is like fucking for virginity.» Dette ble brukt som refreng, noe som ble for sterkt for BBC. Den britiske radiokanalen nektet å spille platen da den ble sendt inn som norsk bidrag til Europatoppen i mai 1971. Saft svarte med å trykke «Censored by BBC» på singlens omslag – rett over et foto av en naken Ove Thue, resten av bandet var også med på bildet, men med klær. Platen ble til slutt spilt, men med sensur over de den nevnte strofen. Saft kom til å bli en av de første profilerte gruppene i Norge som hadde et bandnavn på norsk og utga plater hvor de sang på eget morsmål. Drivkraften til dette fikk de mens de var engasjert av Den Nationale Scene i Bergen som musikere og skuespillere i den norske versjonen av hippiemusikalen Hair. Antikrigsbudskapet i Hair påvirket en del av sangene jeg skrev. Jeg så at det faktisk var mulig å synge meningsfulle rocketekster på norsk,» forteller Ove Thue På denne denne platen var «Fjøsvise» den eneste låta som ikke ble sunget på engelsk, men den var heller ikke på Bergensdialekt, men nynorsk. Før trønderrocken, Vømmøl Spellmannslag og Stavangerensemblet ble dialekt nesten bare brukt som komisk virkemiddel i populærmusikken. Sporliste. Alle sanger er komponert av Ove Thue, unntatt hvor annet står. Amerti Neshi-demningen. Amerti Neshi-demningen er en demning under bygging i elva Neshi i Etiopia, omlag 300 km øst for hovedstaden Addis Abeba. Demningen har vannkraftformål, og vanntilførsel til irrigasjon i landet. Utbyggerne er selskaper fra Italia, Tyrkia og Kina. Demningen får installert et vannkraftverk med 186 MW ytelse når de n står ferdig. Blå kveill. "Blå kveill" er et musikkalbum med Tove Karoline Knutsen, utgitt i 1980. Tekeze-demningen. Tekeze-demningen er Afrikas høyeste demning med vannkraftverk i elva Tekeze (bielv til Nilen) i Tigray-provinsen i det nordøstre Etiopia. Demningen ligger i delstaten Tigray 80 km vest for byen Mekele. Den har primært vannkraftformål. Anleggsarbeidene startet i 2002 med åpning i 2009, og det forventes at hele anlegget står ferdig i 2010. Demningen er en dobbel buedam i betong som er 185 meter høy og 710 meter lang, og får installert et vannkraftverk med 400 MW ytelse. Foreløpig er ytelsen (2009) på 300 MW fordelt på 4 like turbiner a 75 MW. Tana Beles-demningen. Tana Beles-demningen er en demning under utbygging ved Nilen (Tis Abay) fra Tanasjøen i Etiopia. Demningen har primært som formål å frakte vann fra Tanasjøen til områdene i Beles, samt vannkraftformål. Det forventes at hele anlegget står ferdig i 2010. Det italienske selskapet Salini er utbygger, med finansiering fra den etiopiske staten. Demningen får installert et vannkraftverk med 460 MW ytelse. Little Big Horn – Live. "Little Big Horn – Live" er et konsertalbum med Henning Kvitnes og Saturday Cowboys, utgitt i 1982. Tendaho-demningen. Tendaho-demningen er en demning i elva Awash i regionen Afar, Etiopia. Demningen har som formål å gi vann til irrigasjon og utbygging av sukkerindustrien i Etiopia, og er finansiert ved et lån fra India. Det forventes at reservoaret vil demme opp 1.800 mill m³ vannmasser. Ut av veggen. "Ut av veggen" er et musikkalbum med Henning Kvitnes, utgitt i 2006. Sondu-Miriu vannkraftverk. Sondu-Miriu vannkraftverk med "Kiambere-demningen" er et vannkraftverk på elva Sondu i Kenya. Kraftverket har installert 60 MW brutto produksjonseffekt. Anlegget ble påbegynt i 2004 og stod ferdig i 2009. Dette anlegget hadde finansiering fra Japan. Utbyggingen vakte sterke reaksjoner, og japanske JBIC trakk tilbake finansieringen i perioden 2001-04. Bare vente litt på sjelen. "Bare vente litt på sjelen" er et musikkalbum med Henning Kvitnes, albumet ble utgitt i 2004. På godt norsk. "På godt norsk" er en samleplate med Henning Kvitnes, utgitt i 2003. Scandicana. "Scandicana" er et musikkalbum med Henning Kvitnes, utgitt i 2001. Heartland. "Heartland" er et musikkalbum med Henning Kvitnes, utgitt i 1999. Bergdemningen. Bergdemningen (engelsk: "Berg Dam", eller "Skuifraam Dam") er en demning i elva Berg River, som gir vannforsyning til storbyen Cape Town i Sør-Afrika. Den ble fullført i 2007 og rommer 130 mill m³. Magasinet ble fylt etter bare et år. Demningen er 68 m høy og 929 m lang. Evig eies (kun et dårlig rykte). "Evig eies (Kun et dårlig rykte)" er et musikkalbum med Henning Kvitnes, utgitt i 1998. Selve tittelsangen ble en hit i Norge. Tida bare kommer (de beste). "Tida bare kommer" er en samleplate med Henning Kvitnes, utgitt i 1996. Godt vann. "Godt vann" er et musikkalbum med Henning Kvitnes, utgitt i 1995. Postcards from Life. "Postcards from Life" er et musikkalbum med Henning Kvitnes og Little Eden, utgitt i 1993. Songs People Play. "Songs People Play" er en samleplate med Henning Kvitnes, utgitt i 1991. Diamer Bhasha-demningen. Diamer Bhasha-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i elva Indus i Pakistan. Komplekset skal utbygges nær Chilas og Kohistan i Northwest Frontiers. Det er planlagt med en totaleffekt på 4 500 MW, og vil i så fall bli et av Asias største vannkraftverk. Demningen skal bli 272 meter høy, den ble påbegynt i 2009 og skal stå ferdig i 2016. Anlegget vil kunne gi irrigasjon til landruksområder i det nordlige Pakistan. Veien hjem. "Veien hjem" er et musikkalbum med Henning Kvitnes, utgitt i 1991. Everyday Life. "Everyday Life" er et musikkalbum med Henning Kvitnes og Little Eden, utgitt i 1989. Solitude Road. "Solitude Road" er et musikkalbum med Henning Kvitnes og Little Eden, utgitt i 1988. Back to Little Eden. "Back to Little Eden" er et musikkalbum med Henning Kvitnes og Little Eden sitt debutalbum, albumet ble utgitt i 1987. Open Roads. "Open Roads" er et musikkalbum med Henning Kvitnes' Next Step, utgitt i 1984. Grunnstein. Grunnstein er en spesielt utformet steinblokk som plasseres nederst av et større byggverk, som en symbolsk markering av igangsettelsen av byggearbeidene. Nedleggelsen av grunnsteinen skjer ofte i høytidelige former, som en seremoni med spesielt inviterte gjester. Inni selve steinen blir det ofte lagt dokumenter og gjenstander (byggtegninger, mynter, aviser etc) med informasjon om bygget og tiden da det ble oppført. Begepet brukes også i overført betydning om forhold som danner basis og er grunnleggende i forskjellige sammenhenger. Tana (elv i Kenya). Tana (kikuyu: "Thagana") er den lengste elva i Kenya. Den er 800 kilometer lang og har sitt utspring i Aberdarefjellene, vest for byen Nyeri i provinsen Central. Den renner derfra mot øst, og snur etterhvert gradvis mot sør til den munner ut i Indiahavet like sør for Lamu. Den første delen av elva kalles "Sagana", etter "Thagana", elvas navn på kikuyu. Docklands Stadium. Docklands Stadium (også kjent under tidligere sponsornavn, Colonial Stadium, Telstra Dome og det nåværende navnet Etihad Stadium) er en flerbruksarena i Docklandsområdet av Melbourne i Australia. Arenaen sto ferdig i 2000 og kostet $ 460 millioner. Arenaen ble opprinnelig bygget som erstatning for Waverly Park. Den brukes for det meste til australsk fotball (AFL) og er hovedkvarter for Australian Football League. Arenaen blir også brukt for andre idretter slik som fotball (når Melbourne Victory spiller større kamper), cricket, rugby league og rugby union i tillegg til andre arrangementer og konserter. Det har vært store problemer mellom arenaens eier og AFL. Hjemmebane. Docklands Stadium er offisielt hjemmebane for fem AFL-lag Western Bulldogs, Carlton Blues, Essendon Bombers, St Kilda Saints og North Melbourne Kangaroos. Collingwood Magpies og Richmond Tigers spiller også hjemmekamper her, selv om deres offisielle hjemmebane er Melbourne Cricket Ground (MCG). Stadioen har også blitt brukt som hjemmebane av. Horn (album). "Horn" er den norske rockegruppen Saft sitt andre album. Det ble utgitt samme år som debutalbumet av Polydor, og er det nest siste studioalbumet bandet ga ut før de ble oppløst i 1973. Albumet lå fem uker på VG-lista i 1971 og 1972, med nummer atten som beste plassering. Historie. Plata blir sett på som en sprikende plate, og den mest ukommersielle av platene til bandet. Grunnen til dette var imidlertid en demokratisering innad i bandet, noe som førte til at gruppens ledende låtskriver (Ove Thue) nesten ikke fikk slippe til. Plata bar således preg av lite gjennomtenkte komposisjoner, improvisering og et par instrumentale jingler. «People In Motion» som var utgitt i forkant sto i sterk kontrast til resten av materialet. St. Kilda (Victoria). St Kilda er del av Melbourne. 6 km sør for Melbourne sentrum. Det ligger i lokalstyret City of Port Phillip. I 2006 hadde St Kilda 16 122 innbyggere. St Kilda fikk navnet sitt etter skonnerten "Lady of St Kilda", som lå til anker der i 1841, av Charles La Trobe. Under siste halvdel av 1800-tallet og første del av 1900-tallet var St Kilda et populært sted for Melbournes elite og mange større hus ble bygget her. Kort tid etter århundretskiftet begynte St Kilda å ha samme funksjon for Melbourne som Coney Island har for New York med fornøyelsespark og rekreasjonsområde. Etter andre verdenskrig ble St Kilda Melbournes Red-light district som følge av lave husleier. Siden slutten av 1960-tallet har bydelen vært hjemsted for flere av byens subkulturer. I de senere årene har St Kilda gjennomgått en rask gentrifiseringsprosess. I St Kilda ligger noen av Melbournes mest kjente attraksjoner, slik som Luna Park, Esplanade Hotel, Acland Street, Fitzroy Street og St Kilda Beach. Transport. St. Kilda er tilknyttet Melbourne sentrum med en rekke trikkelinjer og en bybanelinje. Den libysk-egyptiske krig. Den libysk-egyptiske krig var en kort grensekrig mellom Libya og Egypt i juli 1977, etter at det samme vår hadde vært spenninger mellom de to landene. I april og mai hadde begge lands ambassader i de respektive landene blitt angrepet av demonstranter, og i juni utviste den libyske statslederen Muammar al-Gadafi 225 000 egyptiske statsborgerne som bodde og arbeidet i landet. Disse måtte være ute innen 1. juli, ellers ville de bli arrestert. Bakgrunnen for denne spenningen var den økende sannsynligheten for at Egypt skulle inngå en fredsavtale med Israel etter Yom Kippur-krigen i oktober 1973, noe som også senere endte med Camp David-avtalen. Det ble på libysk side organisert en «marsj mot Kairo» hvor tusenvis av demonstranter gikk mot grensen i juni. 20 juli beskjøt libysk artilleri egyptiske stillinger i den lille kystlandsbyen Sallum, etter at protestmarsjen var blitt stoppet av egyptiske grensevakter. 21. juli brøt det ut kamper ved den felles grensen,da libyske styrker gjennomførte et raid med stridsvogner og Mirage-jetfly mot Sallum. Begge parter igangsatte angrep både på land og i luften. På bakgrunn av den egyptiske dominansen både på bakken og i luften, de store libyske tapene og at Libya ikke oppnådde noe militært, snarere inntok Egypt noen mindre libyske byer, ble det ansett at Egypt vant den militære delen av konflikten. 24. juli aksepterte begge parter våpenhvile etter initiativ og organisering fra den algirske presidenten Houari Boumédiènne. Sammen med Yassir Arafat fra Palestinas frigjøringsorganisasjon meglet Boumédiènne fram en fredsavtale mellom partene og i august ble krigsfangene utvekslet mellom partene og spenningsnivået sank. Krigen viste imidlertid splittelsen mellom de arabiske statene, og denne fortsatte etter krigen. Mange konservative arabiske stater hadde sympati med Egypt, mens de såkalte sosial-revolusjonære progressive statene støttet Libya og Gaddafi. Kunståret 1609. Kunståret 1609 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1609. Ved Idas grav. «Ved Idas grav» eller vanligst kalt «Kors på Idas grav» er en av Nordens mest populære skillingsviser. Teksten er skrevet av Charlotte Berger, født Cronhielm (1784–1852) som var av adelsslekt. Da hun var 33 år giftet hun seg med Major Johan Göran Berger. Ekteskapet deres var ikke spesielt lykkelig, og han sløste bort mye av pengene hennes. Men han var en dyktig komponist, og satte melodi til flere av hennes dikt, blant andre dette. Charlotte Berger hadde en omfattende litterær produksjon. Allerede før hun giftet seg, hadde hun skrevet både moraliserende familieromaner og «røverromaner» under psevdonym. Hun skrev også noveller og teaterstykker som hun oversatte fra fransk. Hun hadde stoff på trykk i flere tidsskrifter og aviser, og «Kors på Idas grav», som den het opprinnelig, ble første gang publisert i "Magazin för Kunst, Moder och Nyheder" i 1826. Visa ble raskt populær og den har lånt melodien til en rekke andre viser, blant annet flere rallarviser. Den svenske versjonen har en del flere vers enn de fleste norske oversettelsene. Teksten. Teksten varierer en del både på grunn av forskjellige oversettelser og fordi den har vært muntlig tradert. Denne er hentet fra et skillingstrykk datert 1902, hvor også visene «Skön Cecilia» og «Den skjønne Ragna» medfølger. Svensk tekst:KORS PÅ IDAS GRAV. 1.Mossbelupen hydda står vid Heklas fot, höga granar skydda den mot stormens hot, men därinne, sorgsna minne, livets storm en ros bröt av, än vid strand vi finne kors på Idas grav. 2.Alfred skön, som våren drog till fjärran land, blek med spridda håren Ida grät på strand. Gå att strida, glöm ej Ida, hennes kärlek hennes tro, sorgsen skall hon bida återkomstens ro. 3.Året slöt sin bana tvenne gånger om, saknaden blev en vana ingen Alfred kom. Van att lida stackars Ida, dolda smärtan för sin far kraft att ensam strida än dess hjärta har. 4.Snart från bleka kinden blomman vek sin kos, Tårfullt öga mot det höga fåfängt följde hjärtas bön, trohet båtar föga sveket blir dess lön. 5.Enda dotterens smärta tär den gamles bröst, ömt hans fadershjärta skyndar att ge tröst. Sörj ej Ida till sin sida snart jag Alfred återför, blott for dig ja vida värld en vallfart gör. 6.Ida gick till stranden lik en ensam hamn ritade i sanden månget älskat namn. Morgondimma, middagstimma suckande hon andas här månens bleka strimma finner henne där. 7.Skyhögt böljan svallar över havets bryn åskan rysligt knallar blixten delar skyn. Skepp förstöras nödrop höras, vraken slungas emot land och av vågor föras måna uppå strand. 8.Av förtvivlan slagen Ida såg sin far, redan skumt för dagen gubbens öga var. Dödminuten är förfluten, döden redan kallar mig Alfreds tro är bruten, han har svikit dig. 9.Nu sin hand han lade i sin dotters hand ett farväl han sade gick til fridens land. Döden svingar mörka vingar, nu ett hemskt, et smärtans ljud, samma ängel bringar Idas själ till Gud. 10.Mossbelupen hydda står vid Heklas for, höga granar skydda den mot stormens hot. Men därinne sorgsna minne, livets storm en rös bröt av än vid strand vi finne kors på Idas grav. You've Got a Friend. Komponisten og tekstforfatteren Carole King You've Got a Friend er en amerikansk sang med melodi og tekst av Carole King. Den var med på hennes album "Tapestry" fra 1971, men ble gjort berømt i James Taylors coverversjon samme år. Taylors utførelse ble utgitt på single. Den var hentet fra hans album "Mud Slide and the Blue Horizon". «You've Got a Friend» ga Grammy Awards både til Taylor (Best Male Pop Vocal Performance) og King (Song of the Year). Sangen ble også spilt inn på plate i 1971 av Dusty Springfield, en innspilling som ble gjort før Taylors versjon. Den ble spilt inn med tanke på hennes tredje album for Atlantic Records, men en disputt med selskapet medførte at albumet ikke ble utgitt. Sangen forble uutgitt frem til 1999, da den ble utgitt som bonusspor på Rhino Records' de luxe-gjenutgivelse av albumet "Dusty in Memphis". En sjelfull liveversjon med gospelanstrøk ble spilt inn av Donny Hathaway og ble utgitt på hans album "Live" (1972) og på det posthumt utgitte "These Songs for You, Live!. The Brand New Heavies' versjon. The Brand New Heavies med sang av Siedah Garrett gjorde en coverversjon i 1997. Den ble utgitt på albumet "Shelter" 6. oktober 1997. Sangen fantes ikke på den amerikanske utgivelsen av albumet. VH1 Divas' versjon 1998. Den ble fremført av Céline Dion, Shania Twain, Gloria Estefan, Mariah Carey, Aretha Franklin på konserten VH1 Divas Live 14. april 1998. Evenementet fant sted i New York Citys Beacon Theatre. Hele konserten ble utigtt på CD og DVD 6. oktober 1998. «You've Got a Friend» ble utgitt som den andre radiosinglen for å promotere "VH1 Divas Live" etter «(You Make Me Feel Like) A Natural Woman». Danske X Factor Finalisterne 2009s versjon. I 2009 ble «You've Got a Friend» fremført kollektivt av finalistene i danske "X Factor", nemlig Tårnhøj, Claus, Seest, Asian Sensation, Sidsel, Mohamed, ABC (Alien Beat Club) og Linda Andrews. Den ble meget populær og som et resultat av nedlastingene etter showet og kreditert X Factor Finalisterne 2009 toppet den Tracklisten (den danske singlelisten) i ukene åtte og ni i 2008. Norske versjoner. Finn Sidselrud og Geirr Lystrup har skrevet norske tekster. Sidselruds versjon bærer tittelen «Jeg er din venn». Lystrups versjon heter «Du har en venn». Mesterligaen i fotball for kvinner 2004/2005. UEFA Women's Cup 2004/2005 var den fjerde sesongen av Mesterligaen i fotball for kvinner. 1. FFC Turbine Potsdam vant etter sammenlagtseier mot Älvsjö. Det var begge lags første finale. Kvalifiseringsomgang. Av de tilsammen 43 lagene som kjempet om seieren, var bare syv forhåndskvalifisert til andre runde. De fem var tittelforsvarer Umeå, vinner av Damallsvenskan Djurgården/Älvsjö, vinner av Toppserien Trondheims-Ørn, Bundesliga (Turbine Potsdam) og vinnerne av ligaen i Danmark (Brøndby), England (Arsenal LFC) og Italia (Torres). Carl Friedrich Cramer. Carl Friedrich Cramer (født 7. mars 1752 i Quedlinburg; død 8. desember 1807 i Paris) var en tysk teolog, bokhandler og redaktør av musiktidsskrifter. Som bidragsyter i ulike tidsskrifter bidro han til å utbre sine opplysningsideer i Tyskland. Liv. Cramer var sønn av den tysk-danske hoffpredikanten og opplysningsteologen Johan Andreas Cramer (1723–1788), og vokste opp i nærheten av København. Cramer studerte i Göttingen og ble professor i filosofi i Kiel, som den gang tilhørte Danmark. I 1794 ble han avskjediget på grunn av sine sympatier for den franske revolusjonen. Han reiste da til Paris og etablerte en bokhandel, men måtte gi opp foretaket og konsentrerte seg deretter om forfattervirksomhet. Han gav ut et seks binds verk om Klopstock, oversatte Rousseau til tysk, Klopstock og Schiller til fransk og ble med det en viktig formidler mellom fransk og tysk kultur. Han redigerte også et par musikkmagasiner og publiserte i 1786 en oversikt over fransk musikkhistorie. Cramer hjalp den unge Christoph Ernst Friedrich Weyse til København for at han skulle kunne bli "musikus". Isabella av Aragon (1247–1271). Isabella av Aragon, (født 1247, død 28. januar 1271) var fransk dronning gjennom sitt ekteskap med Filip III av Frankrike. Dronning Isabella blir ansett for å ha utøvet en viss innflytelse over ektefellens politikk. Hun fulgte med han på det åttende korstoget mot Tunis, men døde i Cosenza i Calabria etter å ha falt av hesten på hjemveien. Hun var da gravid med sitt femte barn. Hun ligger begravet i Klosterkirken Saint-Denis. George Washington Gale Ferris jr.. George Washington Gale Ferris, jr. George Washington Gale Ferris jr. (født 14. februar 1859, død 22. november 1896) var en amerikansk ingeniør, mest kjent som oppfinneren av pariserhjulet (Ferris Wheel) for Verdensutstillingen i Chicago 1893 Chicago. Biografi. Ferris var født i Galesburg, Illinois, byen som ble grunnlagt av hans navnbror, George Washington Gale, og familien solgte sin kvegfarm og flyttet til Carson City i Nevada da George var fem år gammel. Familien flyttet senere til California, og Ferris gikk på "high school" i Oakland California. Han tok høyere teknisk utdannelse og ble uteksaminert fra "Rensselaer Polytechnic Institute" i 1881. Etter eksamen begynte han sin karriere i jernbaneindustrien og var interessert i brobygging. Han grunnla sitt eget firma "G.W.G. Ferris & Co." i Pittsburgh, Pennsylvania, hvor han spesialiserte seg på å tilby tjenester i testing og inspeksjon av metaller brukt i jernbane- og brobygging. Nyheten om verdensutstillingen som skulle arrangeres i Chicago i 1893, "World's Columbian Exposition" trakk Ferris til byen, og i 1891 inviterte og utfordret arrangørene av utstillingen amerikanske ingeniører til å konstruere og bygge et monumentalt byggverk som kunne overgå Eiffeltårnet som var blitt bygget til Verdensutstillingen i Paris i 1889. Arrangørene ønsket noe «originalt, utfordrende og dristig.» Ferris svarte med å foreslå et hjul hvor de besøkende kunne se ut over hele utstillingsområdet. Ferris forslag var så omfattende at det ble straks avskrevet som urealistisk. Ferris ville ikke akseptere dette og kom tilbake etter få uker med anbefalinger fra velrenomerte ingeniører, og arrangørene aksepterte å tillate konstruksjonen. Mest overbevisende var det at Ferris hadde kontakt med lokale investorer som hadde reist $400 000 til å dekke kostnadene med konstruksjonen. Hjulet var 75 meter i diameter og hadde 36 gondoler, hver med plass til 40 mennesker. Det gjorde en full omdrining tre ganger i timen. Pariserhjulet ble øyeblikkelig en suksess da utstillingen ble åpnet og det ble antatt at 1,5 million besøkende, hver betalte 50 cent for en 20-minutters tur. Da utstillingen stengte hevdet Ferris at arrangørene hadde robbet ham og hans investorer for sin rettmessige andel av inntektene, nesten $750 000 son pariserhjulet hadde innbragt. Han tilbragte de neste to å i rettstvister. Ferris døde av tyfoidfeber i 1897, 37 år gammel. Hunt Museum. Fasaden mot Shannon er fra tiden da huset var tollstasjon The Hunt Museum ligger i byen Limerick i Irland. Det rommer en stor samling av gjenstander over tre etasjer i det tidligere tollbygget, der samlingen flyttet inn da tollerne flyttet ut i 1993. Samlingene er i hovedsak donert av ekteparet Gertrude og John Hunt, som samlet og kjøpte opp arkeologiske funn, kunstgjenstander og religiøs kunst og brukskunst fra de tidligste tider og fram til opplysningstiden. Donasjonen ble gitt til det irske folket, og det ble ettertrykkelig klausulert at den skulle befinne seg fysisk i Limerickregionen. Utstillingene er sortert slik at de aller eldste sakene, fra Egypt, Hellas og Roma, er i øverste etasje sammen med en samling eldre smykker. Dekorativ kunst fra middelalderen og opp er i midten, mens kjelleren rommer religiøse bilder og gjenstander. Mange av gjenstandene er unike, slik som kongesigneter og «en av de tredve sølvmyntene som Judas Iskariot mottok». Den katolske kirken i Limerick har dessuten en del sentrale gjenstander til utstilling. Huset er delvis påbygd med nytt inngangsparti, men i store trekk intakt slik det var da det sto ferdig i 1769. Det er regnet for arkitektonisk utsøkt, og er tegnet av den italienske arkitekten Davis Duckart i en stil kalt Palladium. Beliggenheten er ved elven Shannon, med egen forhage (park) og bryggetilknytning. Foruten å romme tolladministrasjonen for regionen, var det også residens for overtollinnsamleren (the Collector). Orcus. Orcus var i en gud av Underverden, den som straffet de som brøt eder i italisk og romersk mytologi. Som med greske Hades var navnet også benyttet som betegnelse på selve Underverden i seg selv. I den senere tradisjon ble han sammensmeltet med Dis Pater som var den romerske tilsvarigheten av Pluton, latin Pluto. Det er sannsynlig at han ble overtatt fra den greske daimon Horkos, personifisering av eder. Orcus ble oppfattes en streng, straffende side av en gud som torturerte de døde i de hinsidige. Han tilskrives i alle fall egenskapene til en psykopomp, det vil si en som førte de døde sjeler ned i underverdenen. Et tempel for Orcus kan ha eksistert på Palatinerhøyden i Roma. Opprinnelse. Opprinnelsen til Orcus kan ligge i etruskisk religion. Den såkalte «Orcusgraven» (italiensk "Tomba dell'Orco"), et etruskisk sted i Tarquinia er en misvisende betegnelse som har sin bakgrunn fra de første oppdagerne som feiltolket Orcus som en hårete og skjeggete kjempe, men denne figuren ble senere korrigert til kyklop (et enøyd monster). Romerne har tidvis sammensmeltet Orcus med andre guder som Pluton, Hades og Dis Pater, gud for riket til de døde. Selve navnet «Orcus» synes å ha blitt gitt grunnet hans onde og straffende vesen da guden mishandlet ugjerningsmenn i etterlivet. Som Hades kunne navnet Orcus også henvise til Underverden. Orcus ble først og fremst dyrket i rurale områder og hadde ingen offisiell kult i byene. At han således hadde en tilknytning i avsidesliggende områder førte til at han overlevde ute på landet lenge etter at mer framtredende guder for lengst ikke ble dyrket lengre. Han overlevde som en folkelig oversanselig figur til inn i middelalderen, og aspekter av hans dyrkelse ble forvandlet til villmannsfestivaler som ble holdt i rurale områder i Italia og i til dels i andre europeiske land til fram til moderne tid. Det mest som er kjent om feiringene knyttet til Orcus kommer fra middelalderkilder. I tysk blir «Orkus» brukt i betydningen "avgrunn", "dødsrike" eller "underverden". Det blir blant annet uttrykt «dass etwas in den Orkus geht» (ordrett: «at noe går i Orkus»). En mye brukt talemåte er i denne sammenhengen «der Orkus des Vergessens» (glemselens Orkus), med andre ord et begrep synonymt for glemsel. Senere bruk. Fra Orcus' tilknytning til døden og underverden har hans navn kommet til å bli benyttet for demoner og andre monstre fra underverden, særlig i Italia hvor "orco" referer til en form for monster funnet i eventyr som spiser menneskekjøtt. Det franske ordet "ogre", som opptrådte først Charles Perraults franske eventyr, kan ha kommet fra varianter av dette ordet, "orgo" eller "ogro"; i uansett tilfelle er det franske "ogre" og italienske "orco" er nøyaktig den samme formen for vesen. Et tidlig eksempel av "orco" opptrer i Ludovico Ariostos "Orlando Furioso" ("Den rasende Orlando", 1516) som et bestialsk, blindt monster med hoggtenner som antagelig er inspirert av kyklopen i Homers "Odysseen"; denne "orco" skal ikke bli forveksles med det latinske navnet på spekkhoggeren, "orcinus orca", som faktisk også opptrer hos Ariosto. Objekt 90482 Orcus blant Kuiperlegemene i verdensrommet er oppkalt etter Orcus. Grunnen var at Orcus tidvis ble betraktet som et annet navn for Pluto, og ettersom både dvergplaneten Pluto og 90482 Orcus er plutino. Hermannstraße stasjon. Hermannstraße stasjon er en S-Bahn stasjon og en stasjon på Berlins undergrunnsbanenettverk i distriktet Neukölln. Stasjonen ble åpnet som ordinær jernbanestasjon i 1899 og i 1928 ble den en del av S-Bahn på Berlin Ringbahn. Undergrunnsstasjonen ligger på U8 og ble tatt i bruk 13. juli 1996 og er linjens sørlige endestasjon. Kongsfjellet. Kongsfjellet er et fjell i Austevoll kommune i Hordaland. Det rager 185 meter over havet, og er det høyeste punktet på øya Selbjørn. Köpmannebro. Köpmannebro er et tettsted i svenske Mellerud kommune i Västra Götalands län i landskapet Dalsland. Det ligger ved E45 og Vänerbanan. Dalslands kanal starter ved Köpmannebro, som ligger ved ei vik av Vänern. Köpmannebro ligger vakkert mellom flere sjøer. Innbyggertallet var 76 i 2005. Under andre verdenskrig, 7. -9. mai 1943, ble det holdt et viktig hemmelig møte i fuglekonservator Kihléns tidligere atelier i Hökeliden i Köpmannebro mellom Milorg, den norske regjeringen i London og den norske legasjonen i Stockholm for å forbedre samarbeidet mot den tyske okkupasjonen. Den svenske forsvarsstabens etterretningsvesen hadde sin Dalslandsbase i dette huset, som de lånte ut til nordmennene. Deutscher Taschenbuch Verlag. Deutscher Taschenbuch Verlag GmbH & Co. KG (dtv) er et forlag i Tyskland. "dtv" ble grunnlagt i 1960 av elleve forlag og har hovedkontor i München. Forlaget utgir pocketbøker (pocketbok, tysk: Taschenbuch). En drankers hytte. «En drankers hytte» er en skillingsvise skrevet rundt 1850 som opprinnelig er svensk. Den kom til Norge like etterpå, og er først å spore i Narvik, i følge Per Johan Skjærstad i boken "Frem fra glemselen". Den er også kjent under titlene «Så bitter kold blåser nordenvinden» og «Lille Ester», som den mest kalles for i Sverige. Hvem som har laget visa er ukjent. Alf Prøysen har den i sin samling De gamle visene, og her forteller han at den finnes i Albert Gladers håndskrevne visebok fra 1895. Visa er innspillt på platen "Frem fra Glemselen kap. 1" med Helge Borglund. Fisker-pikens sang. «Fisker-pikens sang» er en skillingsvise som opprinnelig kommer fra Jæren. Da den ble ikledd riksmålsdrakt, ble den kjent over hele Norge. I skolens lesebøker fra 1920 til 1940 var den svært ofte å se. Visa er meget gammel, og skrevet rundt 1770. I 1958 laget Jacob Hjelte en alternativ slutt til visa (den endte lykkelig i motsetning til originalen) til en plateinnspilling med Åse Wentzel og Thor Raymond. Visa er også innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap. 1" med Rita Engebretsen I en sal på hospitalet. «I en sal på hospitalet» er en skillingsvise som er en av de mest kjente i Norden, og blir sunget til to ulike melodier. I boken "Frem fra glemselen – hele historien" forteller Per Johan Skjærstad at etter en rekke undersøkelser viser det seg at sangen er skrevet av overlege Nicolay Bath på Namdal sykehus i 1896. Bath var overlege på sykehuset fra 1893 til 1931. Han skrev visa på bakgrunn av en liten jente som kom fra et sted utenfor Namsos, men dette er bare en av mange teorier, da både Danmark og Sverige har egne teorier hvor og hvem som er opphav til visa. Fra 1910 ble sangen også populær i Danmark under tittelen «En liten brystsvak pike», og i Sverige under navnet «I en sal på lasarettet». Den kjente Lapp-Lisa var en av dem som sang den svenske versjonen på plate. Det mest troverdige er at visa er skrevet i Danmark rundt 1910–1915. I 1913 ble teksten skrevet ned av en skåning på besøk i Danmark. Tittelen var «I en sal paa Hospitalet», og slik kom vel visa til Sverige. I 1912 utga Julius Strandberg en bearbeidelse av visa med tittelen «Den lille syke pike» som skillingstrykk og i viseboka «Danmarks syngende mand». Denne teksten var mer litterær. I Norge synges «I en sal på hosptalet» oftest til melodien «Elvira Madigan», mens i Sverige er en noe roligere variant brukt. Visa er innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap. 1" med Helge Borglund. Kandahar-Herat-hovedveien. En liten lastebil kjører på Kandahar-Herat-hovedveien, med lokale, afghanske landsbyboere på lasteplanet. Kandahar-Herat-hovedveien (engelsk: "Kandahar-Herat Highway") er en 557 km lang vei som forbinder byene Kandahar og Herat i Afghanistan. Denne hovedveien er en del av et større veinett, «Ringveien», og ble bygget av sovjeterne på 1960-tallet. I oktober 2004 begynte gjenoppbyggingen av veien og den var ventet å bli fullført innen utgangen av 2006. USA var ansvarlig for å finansiere en strekning på 326 km av veien, Saudi-Arabia finansierte en strekning på 115 km og Japan bidro med penger til gjenoppbygging av en strekning på 116 km. Den strekningen av hovedveien som USA står for, har redusert reisetiden mellom disse to store byene fra 10 til 4,3 timer. Dodo (prins Yu). Dodo, prins Yu (kinesisk: 多鐸, pinyin: "Duōduó", født 1614, død 1649), var en mandsjuisk prins og general. Han var Nurhacis femtende sønn, og en av Dorgons to fullbrødre. Han gjorde seg bemerket for sitt lederskap ved siden av Dorgon ved den mandsjuiske erobring av Kina. Dodo er også blitt noe beryktet for å ha muliggjort Yangzhoumassakren, et stort blodbad da angivelig så mange som 800.000 menn, kvinner og barn ble drept av mandsjuiske soldater. (Massakren krevde neppe fullt så mange liv.) Denne massakren bergynte da Dodo gav sine menn fullmakt til å gjøre hva de ville med Yangzhous innbyggere i fem dager. Dodo ble utnevnt til prins Yu av første rang (和碩豫親王) i 1644. I 1646 ledet han et seierrrikt militært felttog inn i Mongolia. Han ble så gjort til medregent av sin bror prinseregenten Dorgon, til fordel for deres eldre fetter, Jirgalang prins Zheng (鄭親王). Dodo døde av kopper i 1649, i en alder av 36 år. Etter Dorgons død frakjente Shunzhi-keiseren ham posthumt Dodo hans titler. Wu (De ti kongedømmer). Wu (kinesisk: 吳) eller Huainan (淮南) var i perioden 907 til 937 ett av Kinas ti kongeriker. Dets hovedstad var først Guangling (dagens Yangzhou) og senere Jinling (dagens Nanjing). Wu-rikets siste konge, Xu Zhigao, erklærte seg som rettelig etterfølger av Tang og utropte det sørlige Tang-rike. Fant-Sonja. Det er to versjoner om dens opphav. Per Johan Skjærstad skriver i boken «Viser på vandring» at den er fra Rendalen. Det var en dame som selv ikke var tater, men som kjente Sonja godt, som etter hennes død skrev visa om taterjenta. Elin Prøysen mener i boken «Sangene i våre hjerter», at den har sin opprinnelse fra Telemark, og at Sonja ble gravid med en bondesønn fra bygda, og ble dermed utsatt for trakassering av såvel presten som bygdefolket. Hun flyktet opp i fjellet, og ble funnet flere månedere senere frosset ihjel. «Fant-Sonja» synges til to ulike melodier, og en versjon er innspilt på albumet "Frem fra Glemselen kap. 1" med Rita Engebretsen samt på "Frem fra Glemselen kap.21" med Rune Johnsrud. Huangguoshufossen. Huangguoshufossen (forenklet kinesisk: 黄果树瀑布, tradisjonell kinesisk: 黃果樹瀑布, pinyin: "Huánguǒshù pùbù") ligger i Folkerepublikken Kinas provind Guizhou og er den største fossen i Kina og Asia. Huangguoshufossen har en høyde på 74 meter og en bredde på 101 meter. Den befinner seg 45 kilometer sørvest for bykjernen i byprefekturet Anshun. Bak fossevannet er det et hulesystem som muliggjør besøkende å betrakte fossen fra innsiden og til å krysse til motsatt bredd. Huangguoshufossen er en del av et sort antall fosser og stryk langs elven Baishui, som er en sideelv til elven Wujiang. Elle (magasin). "Elle" er et internasjonalt kvinneblad som fokuserer på kvinners mote, skjønnhet, helse og underholdning. Elle er også verdens største moteblad. Det ble grunnlagt av Pierre Lazareff og hans kone Hélène Gordon i 1945. Bladets tittel betyr henne på fransk. Robbie Myers er ansvarlig redaktør. "Elle" ble grunnlagt i Frankrike i 1945. I 1981 kjøpte Daniel Filipacchi og Jean-Luc Lagardère Hachette Filipacchi Médias, som inkluderte "Elle" som slet. "Elle" ble deretter sluppet i USA (News Corporation eide en del av USA-utgaven inntil 1988), etterfulgt av 25 andre fremmedspråklige utgivelser. Det er nå verdens største moteblad, med 39 internasjonale utgivelser i over 60 land. Kabul-Kandahar-hovedveien. Byggearbeid på Kabul-Kandahar-hovedveien sommeren 2003. Kabul-Kandahar-hovedveien er en 483 km lang vei som forbinder Afghanistans to største byer, Kabul og Kandahar. Denne hovedveien utgjør en viktig del av Afghanistans nasjonale veinettverk, «Ringveien». Om lag 35 % av Afghanistans befolkning lever nær denne strekningen av Ringveien, i en største avstand på 50 km fra veien.' Kabul-Kandahar-hovedveien var tidligere i svært dårlig stand på grunn av over to tiår med krig og vanskjøtsel. USA finansierte reparasjon og gjenoppbygging av 389 km vei, mens Japan finansierte for en strekning på 50 km. 43 km av veien var allerede i brukbar stand før dette arbeidet tok til. Gjenoppbyggingsprosjektet ble fulgt opp av The Louis Berger Group, med hjelp av tyrkiske og indiske ingeniører til planlegging og utforming. Første fase av asfalteringen ble fullført i desember 2003 og hovedveien ble åpnet for trafikk. Reisen pleide tidligere å ta to dager, men tar nå ca. seks timer. Dødsfall. Per tidlig i 2004 fortsatte Taliban-opprørere å forfølge reisende gjennom korridoren. Afghanske vakter, soldater og arbeidere har også blitt drept langs ruten. I oktober 2003 kidnappet de en tyrkisk entreprenør, og desember samme år ble to indiske arbeidere kidnappet. I februar 2004 skjøt Taliban-opprørere ned et Louis Berger Group-helikopter, og tre mennesker omkom. I mars 2004 myrdet opprørere en tyrkisk ingeniør og en afghansk vakt. En annen tyrkisk ingeniør og tolk ble kidnappet. Denne handlingen førte til at USA satte opp små sivilt-militære team på tre steder langs veien. Skallevold. Skallevold, tidligere også skrevet Skallevoll, er en strand og et område ved Oslofjorden på Tolvsrød i Slagen øst i Tønsberg kommune i Vestfold fylke. Stranda ligger mellom Karlsvik, med Karlsvika Friområde, i nord og Ringshaugstranda i sør, ca. 7 km fra Tønsberg sentrum. Den har for det meste sandgrunn, og er relativt langgrunn. En molo gjør det lettere å komme seg til dypere vann for bading. På Skallevold ligger også en campingplass og lekeplass. Kunståret 1610. Kunståret 1610 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1610. Dødsfall. CaravaggioKrittegning av Ottavio Leoni (omkring 1621) World's Columbian Exposition. a> under World's Columbian Exposition i 1893. World's Columbian Exposition også kjent som Verdensutstillingen i Chicago 1893 var en verdensutstilling som ble arrangert i Chicago i 1893 for å feire 400-års jubileet for Christopher Columbus' opdagelse av Amerika. Det meste av utstillingen ble designet av Daniel Burnham og norskamerikaneren Frederick Law Olmsted som en prototype på hvordan de syntes en by skulle planlegges. Det ble brukt Beaux-Arts prinsipper i utforingen var spesielt inspirert fra klassisk europeisk artitektur. Utstillingen dekket et areal på 2,4 kvadratkilometer, med nesten 200 nye bygninger, kanaler og laguner. 46 land deltok, og over 27 millioner mennersker besøkte utstillingen, noe som var rekord for verdensutstillinger. Dette ble sett på som et symbol på den stigende amerikanske selvbevissthet. Åpningsseremonien ble avholdt i 1892, men utstillingen ble først åpnet for publikum 1. mai 1893, og varte til 30. oktober samme år. Utover det å feire 400-års jubileet for Columbus' ankomst til den nye verden ble utstillingen også brukt til å vise at det hadde lykkes for Chicago å gjoppstå efter den store brannen som i 1871 hadde lagt store deler av byen i ruiner. Bemerkelsesverdige severdigheter. Utstillingen i Chicago var den første som hadde et område for fornøyelse som var adskilt fra utstillingshallene. I området fant man forskjellige forlystelser, blant dem verdens første Pariserhjul, bygget av George Ferris. Hjulet var 80 meter høyt og hadde 36 gondoler, hver med plass til 60 personer. I en av gondolene var et mindre orkester som spilte hver gang hjulet kjørte. Eadweard Muybridge gav en rekke forelesninger om dyrs bevegelse i den zoopraxografiske hall som var bygget til formålet. Her brukte Muybridge sitt zoopraxiskop til å vise levende bilder, av dyrs bevegelser, for et betalende publikum. Hallen var verdens første kommersielle kino. Norge deltok med paviljong som var kopi ev en 1200-talls stavkirke. Den var bygget i Trondheim, demontert og satt sammen på utstillingsområdet. Etter utstillingen ble den flyttet og befinner seg i dag på et friluftsmuseum Little Norway, Wisconsin. Norge bidro dessuten ved å sende skibet "Viking", en kopi av Gokstadskipet. Det ble bygget i Norge, og seilt over Atlanterhavet, med en besetning på 92 mann ledet av Magnus Andersen. Skipet ble i 1919 flyttet til Lincoln Park Zoo, hvor det stod inntil det ble flyttet til Good Templar Park i Geneva i 1996. Spania bidro med tre store skip som var replika av Christoffer Columbus skip Santa Maria, "Pinta" og "Nina". "Den hvite byen" (The White City) var en samling bygninger som ble oppført til utstillingen og som var ment å bli permanete bygninger. De hadde elektrisk belysning og var oppført i stucco noe som gav dem et hvitt og skinnende utseende, og som bidro til navnet. Den hvite byen brant ned like etter at utstillingen var over. Zoofysiologi. Zoofysiologi (fra Klassisk gresk: ζῷον [zóon], "dyr" φύσις, physis, "natur, opprinnelse"; og -λογία, -logia, "studiet av") er læren om organismenes (dyrs) funksjoner. Faget er dermed en del av biologien og sidedisiplin til plantefysiologi. Cîteaux. Cîteaux (latin "Cistercium"), kloster syd for Dijon i Frankrike. Cîteaux er cisterciensordenens moderkloster og ligger i departementet Côte-d'Or i regionen Bourgogne. Det ble grunnlagt i 1098 av Robert av Molesme. Klosteret ble opphevet i 1790, hvoretter kirken ble rasert. Siden 1898 tilhører Cîteaux trappistordenen. Av de eldre bygningene gjenstår kun scriptoriet. Lyse, Sancta Mariae og Herrevad er eksempler på cistercienserklostre i Norden. Nerevs. Nerevs eller Nereus var en av de mange greske havguddommer, særlig tenkt som uttrykk for det fredelige hav og som fremmer av samkvem. I kunsten fremstilles han som en eldre mann med sjøplanter i hår og skjegg. Flere sagn forteller om hans spådomsevne (Menelaos, Herakles). Hans døtre kalles nereider. Stronger Than Death. "Stronger Than Death" er det andre albumet fra heavy metal bandet Black Label Society, utgitt i 2000. EM i friidrett 2012. Det 21. EM i friidrett arrangeres i perioden 27. juni til 1. juli 2012 i den finske byen Helsingfors. Også Nürnberg i Tyskland var interessert i å være vertsby for arrangementet, men Helsingfors var den ledende kandidaten gjennom hele utvelgelsen. Vertsby ble valgt 9. november 2009. Dette er tredje gang Helsingfors arrangerer EM i friidrett. Fra 2010-2012 arrangeres EM i friidrett igjen hvert andre år (i likhet med perioden 1969-1971). Enkelte deltakere kan komme til å stå over og ikke delta i arrangementet som følge av at sommer-OL i London arrangeres samme år. Gula Gula. "Gula Gula" er et musikkalbum med Mari Boine, utgitt i 1989. Alcohol Fueled Brewtality. "Alcohol Fueled Brewtality Live!!+5" er et heavy metal konsertalbum fra Black Label Society, spilt inn live den 28. oktober 2000 på The Troubadour i Los Angeles. CD 2 består av 5 studiolåter. Dette er også den første versjonen av bandet der trommeslager Craig Nunenmacher medvirker. Goaskinviellja. "Goaskinviellja" er et musikkalbum med Mari Boine, utgitt i 1993. Rune Guneriussen. Rune Guneriussen (født 30. september 1977 i Vestfossen) er en norsk kunstfotograf. Han startet karrieren som nyhetsfotograf i Drammens Tidende og har sin utdannelse fra Surrey Institute of Art & Design. Hans fotografier har skapt internasjonal oppsikt og prisen for et fotografi er fra 12 000 til 100 000 kroner. Guneriussen har hatt utstillinger flere steder: Vestfossen, Hønefoss, Drammen, Tallinn, London samt Paris. Leahkastin. "Leahkastin" er et musikkalbum med Mari Boine, utgitt i 1994. Eallin. "Eallin" er et musikkalbum med Mari Boine, utgitt i 1996. Lugude herred. Johannes Steenstrups kart over herreder og sysler I Danmark Lugude herred (tidligere Lyuthgud, svensk Luggude) var et herred beliggende i Helsingborg len i det nordvestlige Skåne. I herredet lå bl.a. Krapperup slott, Kulla Gunnarstorp slott, Vram Gunnarstorp slott og Billesholm borgruin. Impresario. Impresario (av italiensk "impresa") er en leder av et konsert- eller teaterbyrå. En impresario formidler engasjement for utøvende kunstnere eller ensembler. Impressarioen står ofte for arrangementet av den offentlige opptreden. Sterna Paradisea. "Sterna Paradisea (Čuovgga Áirras)" er et musikkalbum med Mari Boine, utgitt i 2009. Tatervise ved bålet. «Tatervise ved bålet» er en vise skrevet av Vilhelm Dybwad til et til et teaterstykke som het "Taterblod". Stykket hadde premiere på Centralteatret i 1909 og på Chat Noir i 1913. Bokken Lasson (Vilhelm Dybwads hustru) sang selv visa. "Taterblod" ble svært populær og ble stadig satt opp på nytt helt fram på 1930-tallet. Noen kilder oppgir at den franske operasangeren Joseph Victor Amédée Capoul skulle ha komponert melodien, men sannsynligvis er det en russisk folkemelodi. Victor Capoul komponerte imidlertid melodien til en annen vise, som også ble sunget i teaterstykket: "Eldris vandrevise", som også var skrevet av Dybwad. "Taterblod" inneholdt åtte taterviser med norsk tekst av Dybwad: «Taterens frihet», «Assas i Assaria», «Jeg væter min dolk», «Eldris' vandrevise», «Tatervise ved baalet», «Elias' tatervise», «Raddas spaavise» og «Sorte øine». Av disse er det bare «Tatervise ved baalet» og «Sorte øine» som fremdeles er blitt trykt i sangbøker og som blir sunget. Det er blitt hevdet at visa skal ha blitt laget allerede rundt 1890, men det finnes ikke kilder som kan bekrefte denne påstanden. Innspillinger. Visa er blitt sunget inn av en rekke sangere, blant andre Bokken Lasson, Børt Erik Thoresen og Ingeborg Cook. Jens Book-Jenssen hadde den på sitt repertoar og hans innspilling er blitt nyutgitt flere ganger, blant annet på "Gledens ambassadør" på Talent 1995, TVA 1025-2 Rita Engebretsen sang den på "Frem fra Glemselen kap. 1" 1919 Eternal. "1919 Eternal" (også stilisert som "1919 ★ Eternal") er det tredje studioalbumet til heavy metal bandet Black Label Society. Det ble gitt ut 5. mars 2002 og ble skrevet for Zakks far. "1919 Eternal" er oppfølgeralbumet til utgivelsen "Stronger Than Death" fra 2000. Bakgrunn. Fem sanger fra dette albumet ble opprinnelig skrevet av Zakk til Ozzy Osbournes album "Down to Earth". Ozzy avviste sangene fordi de var for mye preg av Black Label, så Zakk beenyttet de til dette albumet. Sangene var «Bleed For M»e, «Life/Birth/Blood/Doom», «Demise Of Sanity», en alternativ pianoversjon av «Bridge to Cross» og en demo som antagelig heter «I'll Find The Way». De to sistnevnte ble aldri utgitt. På de originale demolåtene spiller trommeslager Christian Werr, en venn av Zakk, som tilfeldigvis var på rett sted til rett tid for å spille inn sporene. Senere, da Zakk skulle spille inn "1919 Eternal", ble Christians trommespor brukt på «Bleed For Me», «Life, Birth, Blood, Doom», og «Demise Of Sanity», noe som er grunnen til at Craig Nunenmacher ikke krediteres på disse sangene. Den opprinnelige tittelen på albumet var "Deathcore WarMachine Eternal". Zakk besluttet å endre det på grunn av hendelsene den 11. september. Albumets omslag er basert på en nazistisk propagandaplakat brukt til å rekruttere nederlendere til Schutzstaffel (SS). Villand herred. Johannes Steenstrups kart over herreder og sysler I Danmark Villand herred (Vætlands) var et herred beliggende i Skåne. Villand betyr formodentlig "det våte land", dvs. landet med de mange vannløp og sjøer. Villand var avgrenset i vest av Helge Å og i øst av Mørum Å. I herredet lå bl.a. Bækkeskov kloster, Råbeløv slott, Karsholm slott, Lyngbygård samt byene Åhus, Gemsø og Fjelking. Jonfinn Valmann. Jonfinn Valmann er en fiktiv overbetjent ved Hamar Politikammer, og er hovedperson i flere av Knut Faldbakkens kriminalromaner. Første gang man stifter bekjentskap med denne karakteren er i boka "Turneren". Valmann er en traust og jordnær mann, og dette preger måten han etterforsker og oppklarer kriminalsaker på. Han er den som aldri slår seg til ro med lettvinte løsninger, og som alltid stoler på intuisjonen sin, selv om ingen andre gjør det. Valmann er enkemann og utvikler etterhvert et nært forhold til sin kvinnelige kollega Anita Hegg gjennom bøkene. Faldbakken har siden 2004 skrevet en bok i året om Valmann, men i 2010 tok han seg en pause, og den neste boken kom ikke før i 2011. Albert Eckhout. Brasiliansk frukt av Albert Eckhout Albert Eckhout (født ca., Groningen -) var en nederlandsk portrett- og stillebenmaler. Eckhout var blant de første europeiske kunstnerne som malte motiver fra den nye verden. I, reiste han til Nederlandsk Brasil, invitert av greven Johan Moritz av Nassau-Siegen. Der malte han portretter av innfødte, slaver og mulatter. Han er også berømt for hans stilleben av brasilianske frukter og grønnsaker. De fleste av verkene hans oppbevares nå i Det danske Nationalmuseet i København. I kunsthistorien blir han regnet å være en del av barokken. Nederlandsk Brasil. Johan Moritz av Nassau-Siegen tok med seg malerne Albert Eckhout og Frans Post til det nederlandske Brasil for å nedtegne landets landskap, innbyggere, flora og fauna. Eckhout fokuserte på personer, planter og dyr. Han laget åtte representasjoner av Brasils innbyggere i naturlig størrelse, tolv stilleben og et stort bilde med dansende innfødte. For mange europeere var disse verkene deres første introduksjon til den nye verden. I vendte Eckhout tilbake til Europa. Portretter. Mens Post fokuserte på å male kart og landskap, laget Eckhout avbildninger av innbyggerne og stilleben med frukt og grønnsaker. Hans verk blir sagt å gi det første realistiske bilde av den innfødte befolkningen med Tupi- og Tupaya stammene. Tupiene ble ansett å være de innfødte som stod nærest til europeerne; på avbildningene, var de påkledd og ble vist i et kultivert miljø. Tupayaene ble på andre side vist dansende som nakne villmenn omgitt av ville dyr. Dette stemte bedre med det bildet av de innfødt folk i Europa hadde. Stilleben. Det er flere grunner til at serien med tolv stilleben av Albert Eckhout er unike. For det første viser de Brasils rike avlinger og for andre er disse de eneste kjente stilleben fra det 17. århundre som viser en (overskyet) himmel i bakgrunnen. Iddjagieđas. "Iddjagieđas" er et musikkalbum med Mari Boine, utgitt i 2006. Winter in Moscow. "Winter in Moscow" er et musikkalbum med Sergey Starostin, Inna Zhelannaya og Mari Boine, utgitt i 2001. Rikval. Rikval eller Ricwald, død 26. mai 1089, var biskop i Lund fra 1072-1089. Bispestolen i Lund ble ledig høsten 1072 da Egino døde. Rikval, som hadde stukket av fra sine plikter som munk i Paderborn,Tyskland, ble innkalt til å erstatte ham. Under hans tid som biskop ble det bygget en ny stenkirke i Lund. Før den var ferdig, ble den innviet i et av Knud den Helliges første regjeringsår. Ved samme anledning skjenket kongen en del jordegods til Lunds stift. Mari Boine Remixed. "Mari Boine Remixed" er et musikkalbum med Mari Boine, utgitt i 2001. Gale-Truls. «Gale-Truls» er en skillingsvise, og var en av de første visene Per Johan Skjærstad samlet inn til plateserien Frem fra Glemselen. Visa om «Gale-Truls» kommer fra Nord-Østerdalen, hvor den ble skrevet i 1833. Han som ble kalt for Gale-Truls, var bare i slutten av tyveårene, da han mistet sin kjæreste i en ulykke på vei over fjellet vinterstid på Tynset. Sorgen tok overhand over gutten, og han ble sett på som en rar enstøing etterpå. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 1" med Helge Borglund og på "Frem fra Glemselen kap.21" med Gro Anita Johansen. Teksten. 1.Han bygde sin hytte ved fjellets fot, den gamle rare kar og rundt om hans hytte trærne gror, hans eneste venner på jord. 2.Han hadde nu boed her i mange år hans gang var bleven så tung. Matt er hans øye, hvitt hans hår, men han hadde jo en gang vært ung. 3.Han hadde jo været en livsglad gutt med foreldre, søsken og alt. Men da både lykken og gleden tok slutt, så ble han da Gale-Truls kalt. 4.Når stormen raser mot hyttens tak han gjemmer seg bort i en krok, han er ikke redd for stormens brak men de minner som innpå han drog. 5.Det var jo en sådan uværsnatt han mistet sin kjæreste viv. Han strøk hennes brune lokkede hår, hun var død i den stormfulle natt. Se på meg Ingrid og hvisk mitt navn som du gjorde så mangen gang. 7.Men Ingrid kunne ei lenger le, ei heller ikke hviske hans navn. Hun så ei sin elskede lå der på kne i snøen og gråt som et barn. 8.Herre vår Gud som styrer alt hjelp meg å bære min sorg, la meg få møte Ingrid min brud i himmelens kjære hjem. 9.Og siden den dag han sitt hjem forlot, foreldre, søsken og alt og bygde sin hytte ved fjellets fot, siden er han blitt Gale-Truls kalt. Litteraturåret 1610. Litteraturåret 1610 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1610. Lille mor. «Lille mor» er en skillingsvise fra det gamle Kristiania, nærmere bestemt Vaterland, skrevet i 1870. Det er forøvrig den eneste visa fra hele plateserien Frem fra Glemselen som har vært representert på Norsktoppen. Melodi og tekstforfatter er ukjent. Visa er innspillt på "Frem fra Glemselen kap. 1" med Rita Engebretsen og på "Frem fra Glemselen kap.20" med Håkon Banken. Brevet. «Brevet» er opprinnelig en svensk skillingsvise, som kom til Norge rundt 1900. Den finnes i flere ulike varianter, hvorav denne er den mest kjente. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 1" med Helge Borglund og på "Frem fra Glemselen kap.21" med Rune Johnsrud. Råbeløv slott. Råbeløv slott (Rabelöf, Råbelev, Råbelöv) var et dansk slott nær landsbyen av samme navn i Villand herred, Skåne. Slottet ligger litt nord for Kristianstad. Det er offentlig adgang til parken vest for hovedbygningen og arealene omkring kirken. Rundt om slottet finnes gravhauger fra bronsealderen. Historie. Den tidligste kjente eieren var riksråd Claus Bille. Slottet ble plyndret og brent under Søren Norbys skånske opprør i 1525. Claus Billes sønn Steen Clausen Bille, som også eide Herrevad kloster, ga slottet videre til sin sønn Anders Bille. Da denne bygget sin gård Rosendal utenfor Helsingborg solgte han i 1616 Råbelev til Christoffer Knudsen Ulfeldt, som ifølge murankre på hovedbygningens nordgavl, oppførte denne i 1637. Sønnen Bjørn arvet Råbeløv ved farens død i 1653. Han hadde vært kommandant på Landscrone og Helsingborg, og hadde Lyse kloster som forlening. Da han døde i 1656 var det i ekteskapet med Margrethe Brahe bare en overlevende sønn, som da var ti år gammel. Denne døde ugift syv år senere, og Råbeløv overgikk til farbroren hans Ebbe Christoffersen Ulfeldt. I hans tid lå Karl XIs tropper i vinterkvarter i det nordøstlige Skåne, og Råbeløv ble på kongens befaling sterkt befestet. Han var gift med grevinne Hedevig av Slesvig-Holsten, som var en datter av Christian IV og hans andre hustru Kirsten Munk. De danske snapphanene utgjorde en trussel mot den svenske krigsmakten, og i kampen mot dem gjorde Ebbe Ulfeldt seg kjent for sine umenneskelige metoder. Hans spesialitet var å spidde levende snapphaner på påler, som fra halebenet ble tredd opp under rygghuden og ut i nakken. Offeret fikk siden henge på pålen til han døde, hvilket kunne ta flere døgn. Ulfeldt var den siste danske eieren av slottet. The Blessed Hellride. "The Blessed Hellride" er det fjerde studioalbumet fra Black Label Society, utgitt i 2003. Albumet inneholder en blanding av tunge («Stoned And Drunk», «Stillborn») og lettere («The Blessed Hellride», «Dead Meadow») låter. Det andre sporet, «Doomsday Jesus», var med på soundtracket til spillet, men med endret tekst. Det tredje sporet, «Stillborn», er med på lydsporet til spillet. Ozzy Osbourne synger på den første singelen «Stillborn», selv om hans navn ikke ble brukt til å promotere singelen. Han er kreditert på coveret, men på grunn av Ozzys kontrakt med Sony Records satte Spitfire Records et klistremerke på singelen som opplyste om at singelen «inneholdt bidrag fra en spesiell stjerne-gjest». Det japanske bonussporet «F.U.N.» er en «tøysesang», som trolig ble spilt inn en gang Zakk og Craig Nunenmacher tilfeldigvis var i studio. Teksten parodierer åttitallets «puddel-heavy»-bands «party»-tekster. En sang som heter «No Other» ble spilt inn, mikset og mastret for dette albumet, men det forble uutgitt før neste album, "Hangover Music Vol. VI". Musikkåret 1610. Musikkåret 1610 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1610. Mafia (album). "Mafia" er det sjette studioalbumet av heavy metal bandet Black Label Society, utgitt 8. mars 2005. Sporet «In This River» ble skrevet før dødsfallet av Zakk Wyldes venn og gitarist Dimebag Darrell, men det har senere blitt dedikert til ham. Sporliste. All musikk og tekst av Zakk Wylde, unntatt hvor annet er oppgitt. Sporet «Fire It Up» var med i 2005 musikkspillet "Guitar Hero". Kjellstadslåttar. "Kjellstadslåttar" er et musikkalbum med Annbjørg Lien, utgitt i 1988. Annbjørg (album). "Annbjørg" er et musikkalbum med Annbjørg Lien, utgitt i 1989. Jan Inge Hovig. a> er fra 1958 og er konstruert i en rektangulær form. Jan Inge Hovig (født 11 mai 1920 i Verran, død 4. juli 1977) var en norsk arkitekt. Hovig fullførte studiene ved Norges tekniske høgskole i 1946. Fra 1947 til 1950 var han byarkitekt i Narvik under gjenoppbyggingen av byen som var blitt bombet i 1940. I 1950 flyttet han til Oslo hvor han opprettet eget arkitektkontor. Han er mest kjent for Ishavskatedralen i Tromsø som han tegnet første utkast til i 1960 og som ble fullført i 1965. Denne kirka er regnet som Tromsøs mest kjente bygning. Jan Inge Hovig giftet seg med Ingrid Espelid Hovig i juni 1977, men bare en uke etter bryllupet døde han av hjerteinfarkt. Grindbakken (Oslo). Grindbakken er et bosted på vestkanten i Oslo. Grindbakken består av blant annet leiligheter og en skole som heter Grindbakken skole. Musikkåret 1510. Musikkåret 1510 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1510. Felefeber. "Felefeber" er et musikkalbum med Annbjørg Lien, utgitt i 1994. Liste over Kongsbergs gater. Denne artikkelen er en liste over gater i Kongsberg. Se også fylkes- og europaveier i Kongsberg. Listen over gater er hentet fra (historisk informasjon og bilder over gater i Kongsberg) Kongsberg Heartbreak Ridge. "Heartbreak Ridge" er en krigsfilm fra 1986, med Clint Eastwood (som også produserte og regisserte filmen) og Mario Van Peebles i hovedrollene. Filmen bygger på hendelsene rundt USAs 1983 invasjonen av Grenada i Karibia. En del av filmen ble filmet på Grenada. Tittelen kommer fra Slaget ved Heartbreak Ridge under Koreakrigen. Eastwoods rollefigur (Thomas Highway) ble tildelt Medal of Honor for hans heroiske handlinger der. Musikkåret 1500. Musikkåret 1500 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1500. Prisme (album). "Prisme" er et musikkalbum med Annbjørg Lien, utgitt i 1996. Musikkåret 1509. Musikkåret 1509 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1509. Musikkåret 1508. Musikkåret 1508 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1508. Musikkåret 1507. Musikkåret 1507 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1507. Sexsymbol. a> var et av de aller første sexsymboler.a>, et av de mest fullkomne amerikanske og internasjonale sexsymbolera> et av de første store sexsymboler. Sexsymbol er en berømt person, kvinne eller mann, ofte en skuespiller, musiker, fotomodell, tenåringsidol eller sportsstjerne, som er internasjonalt kjent for sin seksuelle attraksjonskraft og «erotiske kapital» hos et publikum. Kjente personer, berømtheter og celebriteter inngår i en form for «stjernesystem» i tabloidavisene, ukeblader, talkshow og lignende, og hvor disse spiller en viktig rolle i å skape og opprettholde en offentlig oppmerksomhet om hvilke stjerner som blir betraktet som attraktive. Denne mediaindustrien blir på sitt vis opprettholdt av et sterk offentlig krav etter seksuelt fristende fotografier eller filmopptak av kjendisene, inkludert både poserte, lettkledde publisitetbilder for magasiner som "Maxim" og andre, og uautoriserte bilder tatt på stranden eller nattklubber tatt av paparazzier med telelinse. Det er ingen offentlig godkjennelse av hvem som har sexappell eller ikke. I de fleste tilfeller er det en kombinasjon av et generelt godt utseende ifølge kulturens skjønnhetsidealer, en bestemt ungdommelig alder og en viss mengde mediaoppmerksomhet. Enkelte magasiner lager lister hvor de rangerer kjendisene etter hvor seksuelt attraktive de er, eksempelvis «De hundre mest sexy menn eller kvinner». Når stjernen når en viss alder og generelt ikke er ungdommelig lenger, eller er mindre aktiv eller mindre eksponert i media, forsvinner som regel også påstanden om å være sexsymbol. Musikk. Musikere, hovedsakelig innenfor populærmusikk som popstjerner og rockestjerner, var blant de første som ble betraktet som sexsymboler. En del av de mest kjente er blant andre Elvis Presley, medlemmene av The Beatles og The Rolling Stones, Jim Morrison, Sid Vicious, Jimi Hendrix, David Bowie, Debbie Harry, Sting, Prince, Michael Jackson, Kenny Chesney, Billy Idol, Janet Jackson, Mariah Carey, Madonna, Rihanna, Beyoncé Knowles, Steven Tyler, Britney Spears, Cher, Justin Timberlake, Shakira, Lady Gaga, Christina Aguilera o.a. Modeller. Mange modeller og supermodeller er godt nok kjent til at mange av dem blir betraktet som sexsymboler. En del av dagens sexsymboler som har blitt kjent som modeller er blant andre Cindy Crawford, Claudia Schiffer, Elle Macpherson, Naomi Campbell, Linda Evangelista, Gisele Bündchen, Ana Beatriz Barros, Adriana Lima, Alessandra Ambrosio, og Heidi Klum. Tegneserier. 1930-tallets tegneseriefigur Betty Boop er kjent som første og en av de mest berømte sexfigurer innenfor tegnefilm. Etter Betty Boop er det kanskje først og fremst figuren Jessica Rabbit, som Kathleen Turner ga stemme til i tegnefilmen "Hvem lurte Roger Rabbit?", som er betraktet som det neste store animerte sexsymbolet. Skuespillere. Film- og fjernsynsindustrien har historisk sett spilt en betydelig rolle i å skape og opprettholde forestillingene om sexsymboler. Følgende liste er en del eksempler på sexsymboler som fikk sin status ved at de ble eksponert på film. Baba Yaga. "Baba Yaga" er et musikkalbum med Annbjørg Lien, utgitt i 1999. Dette er hennes første plate som er på engelsk. Musikkåret 1506. Musikkåret 1506 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1506. Aliens Alive. "Aliens Alive" er et konsertalbum med Annbjørg Lien, utgitt i 2002. Musikkåret 1505. Musikkåret 1505 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1505. Musikkåret 1504. Musikkåret 1504 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1504. Alle vegne. "Alle vegne" er et musikkalbum med Sondre Bratland og Annbjørg Lien, utgitt i 2010. Musikkåret 1503. Musikkåret 1503 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1503. Sam Gooden. Sam Gooden (født 2. september 1934 i Chattanooga i Tennessee) er en USA-amerikansk soulsanger. Han er best kjent som et av de opprinnelige medlemmene av The Impressions, ei gruppe han fortsatt opptrer med. Gruppa – og dermed Gooden – blei innvotert i Rockens æresgalleri i 1991. Gooden begynte tidlig å synge i den lokale kirka. Her møtte han den fire år yngre Fred Cash, som han sang mye sammen med. Seinere tok de jobber på nattklubber sammen med Arthur Brooks og søskenparet Emanuel og Catherine Thomas. De opptrådte under navnet "Four Roosters and a Chick". I 1957 flytta Gooden og Brooks til Chicago, der de året etter danna "The Impressions" sammen med Arthurs bror Richard, Jerry Butler og Curtis Mayfield. Da Butler i 1959 trakk seg ut til fordel for en solokarriere, blei Cash henta til Chicago som erstatning. Cash og Gooden er fortsatt aktive i gruppa. Musikkåret 1502. Musikkåret 1502 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1502. Come Home. "Come Home" er et musikkalbum med Bjørn Ole Rasch og Annbjørg Lien, utgitt i 2009. Musikkåret 1501. Musikkåret 1501 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1501. Malpaso Productions. Malpaso Productions, opprinnelig kjent som The Malpaso Company'", er Clint Eastwoods produksjonselskap. Historie. Navnet Malpaso er hentet fra en bekk sør for Carmel i California, hvor Eastwood har oppholdt seg det meste av sitt liv. Navnet «Malpaso» er spansk for «feilsteg». Når Eastwood takket ja til rollen i Man with No Name, hans agent fortalte ham at det var et «feilsteg» for hans karriere. Etter at Dollars Trilogien ble en suksess og Eastwood bestemte seg for å opprette sitt eget produksjonsselskap, syntes han «Malpaso» ville være et passende ironisk navnevalg. Selskapet er kjent for sin effektiviet. Deres filmer filmes på mye kortere tid enn de fleste andre produksjonsselskaper. The Malpaso Company. Malpaso Company, The Store Rogla. Store Rogla er ei øy i Harstad kommune i Tromsø. Øya ligger like øst for Hinnøya øst for Kilbotn. I seierstakt. "I seierstakt" er et musikkalbum med Aage Sogns Orkester og Annbjørg Lien, utgitt i 1987. Trollkast og Go'fot. "Trollkast og Go'fot" er et musikkalbum med Aage Sogn Orkester, utgitt i 1995. Musikkåret 1511. Musikkåret 1511 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1511. Musikkåret 1512. Musikkåret 1512 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1512. Ut i vind. "Ut i vind" er et musikkalbum med Lynni Treekrem, utgitt i 1991. Albumet ble utgitt på nytt i 2008. Brith Fjalestad. Brith Ingeborg Fjalestad (født 14. februar 1955) er en norsk politiker (Ap), gruppeleder for Arbeiderpartiet og opposisjonsleder i Tønsberg bystyre. Hun var Arbeiderpartiets ordførerkandidat i direktevalg av ordfører under kommunevalget i 2007, og fikk der nest flest førstestemmer, etter Per Arne Olsen. Musikkåret 1513. Musikkåret 1513 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1513. Tusenfryd (album). "Tusenfryd" er et musikkalbum med Lynni Treekrem, utgitt i 1994. Bent Moldvær. Bent Moldvær (født 7. juli 1952) er en norsk lokalpolitiker (Frp) og varaordfører i Tønsberg. Han ble valgt til varaordfører etter partikollega Per Arne Olsens fratreden som ordfører etter å ha blitt valgt inn på Stortinget, da Petter Berg fra Høyre rykket opp til ordfører. I tillegg til vervet som varaordfører, er han også leder av hovedutvalget for bygge- og arealsaker i Tønsberg. Bent Moldvær har arbeidet med politikk siden 1983. Musikkåret 1515. Musikkåret 1515 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1515. Musikkåret 1516. Musikkåret 1516 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1516. Fred Cash. Fred Cash (født 8. oktober 1938 i Chattanooga i Tennessee) er en USA-amerikansk soulsanger. Han er best kjent som medlem av The Impressions fra 1960, ei gruppe han fortsatt opptrer med. Gruppa – og dermed Cash – blei innvotert i Rockens æresgalleri i 1991. Cash begynte tidlig å synge i den lokale kirka. Her møtte han den fire år eldre Sam Gooden. Da Cash var 14, begynte han å synge på nattklubber sammen med Gooden, Arthur Brooks og søskenparet Emanuel og Catherine Thomas. De opptrådte under navnet "Four Roosters and a Chick". I 1957 flytta Gooden og Brooks til Chicago, der de året etter danna "The Impressions" sammen med Arthurs bror Richard, Jerry Butler og Curtis Mayfield. Da Butler i 1959 trakk seg ut til fordel for en solokarriere, blei Cash henta til Chicago som erstatning. Han er, sammen med blant annet Gooden, fortsatt aktiv i gruppa. Haugtussa (album). "Haugtussa" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad og Lynni Treekrem, utgitt i 1995. Musikkåret 1517. Musikkåret 1517 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1517. Musikkåret 1514. Musikkåret 1514 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1514. Musikkåret 1518. Musikkåret 1518 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1518. Musikkåret 1519. Musikkåret 1519 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1519. Faith and the Muse. a>-stil, mens i "ankoku butoh" er det fylt med lotusblomster.Faith and the Muse er et amerikansk undergrunns- gothband som består av to faste medlemmer, Monica Richards og William Faith. Navnet spiller på de to medlemmene, der Monica Richards er bandets og Faiths «muse». Bandet er et stort sett goth/etnisk band som har hatt stor suksess i undergrunnsmusikk i Europa og USA. Bandet er høyt respektert i undergrunnsmiljøer. Faith and the Muse bruker svært flittig en tidlig versjon av Lothringenkorset, et kors med to horisontale streker, som i den tidlige versjonen var like lange. Musikkstil. På spørsmålet om hvordan de kategoriserte musikken sin, svarte Faith i et intervju at han ikke ønsket å gjøre det, og heller overlate det til lyttere. Musikken er som oftest preget av en symbiose mellom gothic rock og etniske trekk. De slekter litt på Dead Can Dance i så måte, men har en altfor stor grad av tradisjonell rock til at sammenlikningen er spesielt fruktbar. Monica Richards er hovedsangeren og midtpunktet, med William Faith som bakgrunssanger eller gitarist. I noen tilfeller, som oftest med en mer rock-orientert lyd, synger Faith hovedvokalen, men det dreier seg sjelden om mer enn to-tre sanger. Bandet selv mener at musikken er sterkt inspirert av "«mytologi, historie, litteratur og hvordan de observerer verden rundt seg.»" Til dette kan tillegges klassisk, elisabethansk og etnisk (da særlig keltisk og til dels japansk) musikk, i tillegg til rock, især Gothic rock. Gruppen har aldri innrømmet noen direkte inspirasjon fra Dead Can Dance, men musikken deres kan til tider sammenlines med hell. Samtidig var det neppe tilfeldig at Faith and the Muse ble med på en tribute-CD til Dead Can Dance. At bandet valgte en sang fra Dead Can Dances tidligste periode, der Dead Can Dance fortsatt hadde en god blanding mellom rock og etnisk/klassisk musikk, forsterker dette inntrykket. Biografi. Monica Richards, fra Washington, D.C., er en musiker/artist/dikter. Da hun ble med i bandet Strange Boutique, et mer eller mindre rent punkband, hadde hun dermed begrenset utbytte av sin bakgrunn. Det hjalp heller ikke at hun som kvinne var lite eller ikke godtatt i miljøet. Til gjengjeld ble bandet et relativt stort undergrunnsband, med oppvarminger for Killing Joke, UK Subs og X-Mal Deutschland, alle store band innen den dystre punk/goth-overgangen. William Faith, som selv var fra Los Angeles, var med i flere prosjekter og band uten å være fullverdig medlem, blant de mest kjente var Christian Death og Sex Gang Children, to legendariske gothband. Richard og Faith møttes i 23. oktober 1992, da Richards' band varmet opp for Faiths nyeste prosjekt, Shadow Project i Norfolk i Virginia. De to kom godt overens, da Faith ble imponert over Richards, og Richards opplevde at Faith var den første som tok hennes dypere sider alvorlig. Elyria. I begynnelsen byttet de lydbånd og tekster til hverandre. Monica Richards kunne skrive eller snakke/synge en tekst, og Faith jobbet med det og lagde en melodi til. Da Strange Boutique kom innom California, brukte Richards tiden mellom giggene sammen med Faith, noe som resulterte i sangen «Heal». Senere på året kom Richards tilbake til Los Angeles, der de spilte inn forskjellige sanger i et studio som de oppfattet tok dem alvorlig og jobbet med dem. Tittelsporet ble til ved at Richards sang fire separate glossalia-sanger, som senere ble flettet sammen. Også sangen «All lovers lost» ble til under denne studiosesjonen. Den første desember dro Richard til Los Angeles for godt. Fra februar til mars 1994 dro bandet inn i studio og jobbet intenst med sangene, og albumet var klart fra deres side i slutten av mars. Det ble imidlertid ikke gitt ut før i juni. Elyria ble en undergrunnssuksess, og spor nummer 2 på albumet, Sparks ble en dance-hit. Albumet er ellers sterkt preget av keltisk musikk, referanser til litteratur (blant annet Othello), mytologi, stammemusikk og klassisk gitar. En av sangene er basert på et dikt fra 1600 av Thomas Campion. Imidlertid var dette for det meste sanger som sto godt på egen hånd, uten at det var en åpenbar tråd mellom dem. Faith and the Muse dro deretter ut på turné både Nord-Amerika og Europa, der de ble særlig populære. Annwyn, Beneath the Waves. Neste album, Annwyn, Beneath the Waves, var i langt større grad et konseptalbum dedikert til walisisk-keltisk mytologi, for det meste hentet fra Mabinogion. I tillegg til en tradisjonell walisisk sang, «Hob Y Derri Dando», har albumet en rekke andre keltiske referanser. Tittelen, som spiller på Annwn, som ifølge walisisk mytologi var et land med evig ungdom og uten sykdommer og nød. Den hornete fruktbarhetsguden Cernunnos får et spor, prinsessen Arianrhod får et annet (eller muligens to – navnet betyr omtrent «sølvhjul» eller «sølvsirkel», og spor nummer 2 heter nettopp «The Silver Circle»), Macsen og Branwen får også hvert sitt. Dette avslører også den røde tråden, sangene handler stort sett om kvinneskikkelser, som oftest sterke, og stort sett dramatiske (I Macsens tilfelle er det fokus på hans drøm). Dette understrekes av sangen som i størst grad skiller seg ut, "Cantus", som er et spor preget i stor grad av pauker og dramatisk musikk, mens Richards synger en slags Sfinksens gåte, som beskriver for alle praktiske formål kvinnen i flere av de gresk-romerske gudinneskikkelser. "Cantus" ble en ny undergrunnshit fra albumet. Den sterke walisisk-keltiske tematikken er sannsynligvis knyttet til Monica Richards' walisisk-keltiske familiebakgrunn. Forsiden er malt av Richards, «with a nod to the great Gustav Klimt», som det står i albumcoveret. Monica Richards ga også ut en bok kalt «"The book of Annwyn"», der hun hadde med forskjellige keltiske myter, de fleste av hvilke hadde en tilknytning til albumet. Richards hadde tolket mytene noe og fjernet «patriarkiske og kristne elementer». Rent musikalsk var albumet mer elektrisk og mer rock-orientert enn det foregående, samtidig som det hadde et mer imponerende, på grensen til pompøst, lydbilde. I tillegg til at elektrisk gitar ble mer brukt, ble også trommer, strykere og effekter som skapte illusjonen av kor og orkester. Faith and the Muse fulgte opp med to turneer. Den første var en standardturné som inkluderte den store tyske Zillo-festivalen for alternativ musikk, der de spilte foran 7000 publikummere. Den andre turneen overrasket flere, da den var rent akustisk. Da de kom til Norge første gang som del av den akustiske turneen, ble dette en uforbeholden katastrofe, da publikum skravlet istykker konserten. Da Faith and the Muse kom tilbake i 2003, var de elektriske igjen, og Faith sa at han burde ha visst bedre enn å spille akustisk i verdens Black Metal-hovedstad. Evidence of Heaven. I 1999 kom deres tredje album, Evidence of Heaven, som i forhold til det mer pompøse andrealbumet var et skritt tilbake. Albumet var preget av flere dødsfall. Faiths venn fra Christian Death og Shadow Project, Rozz Williams, begikk selvmord, bassisten fra tidligere turneer, JT Murphy, døde, og flere familiemedlemmer gikk bort. Albumet var «et mer introspektivt blikk på egne liv og drømmer», og det var også mindre keltisk og mer klassisk europeisk i natur. Blant annet inkluderte albumet et spor som var basert på et dikt antatt å ha vært skrevet av Elisabeth I av England. Sangene ble beskrevet av William Faith som mer viktorianske og elisabethanske i karakter. Flere av sangene hadde en mer naken stil, og albumet hadde en «hjemsøkende» stil, forsterket av flygel og cembalo. Da de la ut på tur, stilte samtlige i hvite klær for å forsterke følelsen av det hjemsøkende. Faith selv sang ikke alene på noen av sangene, noe som ga albumet en noe mindre «hard» stil, med mindre elementer av rock, og ingen rent rockeaktige låter, med unntak av «Plague Dance». Faith and the Muse skapte på så måte et skille mellom dem og de som var tilknyttet den nye gothbevegelsen (som Evanescence var flaggskipet til), der Faith and the Muse beveget seg i retning vekk fra det mer rock-orienterte, mens den nye goth-bevegelsen heller flørtet med hardere rock. Utseendemessig var også Evidence of Heaven forskjellig fra det foregående fargesprakende albumet "Annwyn... ved at dette var dekket i en blek blåfarge. Sangen «Shattered in aspect», som også rockeaktige tendenser, ble den største hiten fra albumet. Vera Causa og The Burning Season. Faith and the Muse ble fraværende i en god stund, sannsynligvis på grunn av dødsfallene. Det neste albumet, Vera Causa, (2001) var et samlealbum, det vil si en samling av live-opptak av sanger, remixer, sanger skrevet for samleplater (deriblant covre av Kate Bush og Bauhaus). Hva gjaldt nytt materiale var det lite å hente. I 2003 kom imidlertid det neste albumet, The Burning Season. Albumet markerte et markant skille og et oppgjør med fortiden og fansens forventinger for bandet. I sterk kontrast med det mindre rock-orienterte lydbildet, både i Evidence of Heaven og i de to foregående studioalbumene var The Burning Season mye hardere enn hva de tidligere hadde gjort. Til gjengjeld var de etniske og de klassiske tonene mer nedtonet. I stedet var det hard rock, jazz-inspirasjoner, techno-flørter og pop. Tittelen «The Burning Season» spiller på at de følte at de måtte brenne ned alt og begynne på nytt. William Faith beskrev senere at han opplevde året da de ga ut Evidence of Heaven som et år der miljøet enten hørte på svært tidlig gothic rock eller, for det meste, på synthpop eller electronica, eller two-man laptop band, som han kalte det. Hamskiftet viste seg imidlertid å være risikabelt, og albumet ble ikke godt mottatt. ankoku butoh. Da det tok lang tid mellom Evidence of Heaven og The Burning Season, tok det enda lenger tid mellom The Burning season og det neste albumet, ankoku butoh'". Richards uttalte at dette delvis skyltes at etter The Burning Season var det viktig å ha noe nytt å si etter at det gamle var revet ned. Til dette albumet hadde Faith and the Muse latt seg inspirere av den japanske dansestilen butoh, av japanske grøsserfilmer og av shintoisme. Også taiko-trommer (det vil si ganske store japanske trommer) inspirerte bandet, og ble brukt flittig. Stilmessig var albumet et skritt nærmere den etnisk/klassiske stilen Faith and the Muse hadde før The Burning Season. Særlig er «Battle Hymn» til tider svært lik «Cantus», og taiko-trommene ble brukt mye på samme måte som paukene. Albumet har også en direkte tilknytning til deres første album i og med at de fire ordene «Love is not dead» (skrevet med store bokstaver og punktum etter hvert ord) står skrevet på en utbrettsside som ellers bare har et bilde av de to medlemmene. «Love is not dead» er avslutningsordene på deres første store hit, «Sparks» fra Elyria. I tillegg ga de ut en bok som var tilknyttet albumet, noe de ikke hadde gjort siden Annwyn, Beneath the Waves. I tillegg ble deres konserter under turneen langt mer forseggjorte, med japansk dans, strykerinstrumenter og mange taiko-trommer. Sideprosjekter. Monica Richards har sunget på album for The Eden House i tillegg til å ha gitt ut studiealbumet «Infra Warrior». Storm (album). "Storm" er et musikkalbum med Lynni Treekrem, utgitt i 1997. Musikkåret 1520. Musikkåret 1520 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1520. Himmelrand. "Himmelrand" er et musikkalbum med Lynni Treekrem, Ketil Bjørnstad og Det Norske Solistkor, utgitt i 1999. Energi i Afghanistan. Energiproduksjonen i Afghanistan kommer i hovedsak fra vannkraft. To tiår med krig har gjort stor skade på Afghanistans kraftnett. Per juni 2004 hadde mindre enn 10 % av befolkningen tilgang til elektrisitet. I 2002 lå den samlede kraftproduksjonen på 0,745 milliarder kWh, hvorav 25,5 % kom fra fossilt brensel, 74,5 % fra vannkraft og ingenting fra andre energikilder. Importen av elektrisitet utgjorde 0,150 milliarder kWh i 2002. I det samme året var det totale forbruket av elektrisitet 0,843 milliarder kWh. Total kapasitet for elektrisitetsproduksjon var 0,385 millioner kW. Vannkraft. Sarobi vannkraftverk, bygd med tysk hjelp på 1950-tallet. Tre vannkraftverk ble åpnet mellom 1965 og 1970, i Jalalabad, Naghlu og Mahipar, nær Kabul; et annet i Kajaki, i den øvre delen av Helmand-dalen, ble åpnet på midten av 1970-tallet. I tillegg til kraftverkene i Naghlu, Mahipar og Kajaki var også andre hydroelektrisk anlegg i drift per 2002; i Sarobi, vest for Kabul; Pol-e Khomri; Darunta, i Nangarhar-provinsen; Dahla, i Kandahar-provinsen (gjenopprettet drift i 2001); og Mazar-e Sharif. I 1991 ble et solkraftverk med 72 solceller ferdigstilt i Kabul til en pris av 364 millioner amerikanske dollar. Anlegget varmet opp 40 000 liter vann til en gjennomsnittlig temperatur på 60 °C døgnet rundt. Byggingen av to andre kraftverk, med en samlet produksjonskapasitet på 600 kW, ble planlagt i Charikar City. Tørken i 1998-2001 fikk negativ innvirkning på Afghanistans vannkraftproduksjon, noe som resulterte i strømbrudd i Kabul og andre byer. En tredje drivende turbin har blitt installert i Kajaki-demningen i Helmand-provinsen nær Kandahar, med hjelp fra det kinesiske Dongfeng Agricultural Machinery Company. Denne har økt dagens produksjon med 16,5 MW, til en samlet produksjonskapasitet på 86 MW. Breshna-Kot-demningen i Nangarhar-provinsen var også operativ, med en kraftproduksjon på 11,5 MW. Naturgass og olje. Naturgass var Afghanistans eneste eksportvare av økonomisk betydning i 1995, og ble i hovedsak sendt til Usbekistan gjennom rørledning. Naturgassreservene ble en gang beregnet til å være 140 milliarder kubikkmeter. Produksjonen startet i 1967 med 342 millioner kubikkmeter, men hadde steget til 2,6 milliarder kubikkmeter i 1995. I 1991 ble et nytt gassfelt oppdaget i Chekhcha i Jowzjan-provinsen. Naturgass ble også produsert i Sheberghān og Sar-e Pol. Per 2002 fantes det andre operative gassfelt i Djarquduk, Khowaja Gogerdak og Yatimtaq, alle beliggende i Jowzjan-provinsen. I 2002 lå naturgassproduksjonen på 1,77 milliarder kubikkfot. I august 1996 ble et multinasjonalt konsortium enig om å bygge en 1 430 km lang rørledning gjennom Afghanistan for å frakte naturgass fra Turkmenistan til Pakistan, til en kostnad av om lag 2 milliarder amerikanske dollar. Amerikanske luftangrep førte imidlertid til kansellering av prosjektet i 1998, og finansiering av et slikt prosjekt har stadig vært et problem på grunn av høy politisk risiko og sikkerhetsmessige bekymringer. Per 2002 hadde lederne i de tre landene inngått en avtale om å bygge rørledningen, men byggingen hadde ennå ikke begynt ved utgangen av 2006. En svært liten mengde råolje produseres i Angot-feltet i den nordlige delen av Sar-e Pol-provinsen. Et annet lite oljefelt i Zomrad Sai i nærheten av Sheberghān gjennomgikk angiveligvis reparasjoner i midten av 2001. Petroleumsprodukter som diesel, bensin og flydrivstoff importeres, hovedsakelig fra Pakistan og Turkmenistan. Et lite lager- og distribusjonsanlegg finnes i Jalalabad på motorveien mellom Kabul og Peshawar, Pakistan. Det meldes også om at Afghanistan har oljereserver på til sammen 95 millioner fat og kullreserver på 73 millioner tonn. I manesjen 1990–2003. "I manesjen 1990-2003" er en samleplate med Lynni Treekrem, utgitt i 2003. Sweethearts. "Sweethearts" er et musikkalbum med Geir Sundstøl og Lynni Treekrem, utgitt i 2004. Dette er duoens debutalbum. Liste over Frankrikes dronninger. Liste over Frankrikes dronninger er en liste over de kvinnene som har vært dronninggemalinner eller keisergemalinner av det franske monarki. Ettersom alle monarker "ved lov" har måttet være av hankjønn har det aldri vært en dronning eller keiserinne som har vært regent av Frankrike, selv om en del franske dronninger har vært fungerende regenter på vegne av en barnekonge. Siden 987 har det vært 53 franske gemalinner: 49 dronninger, 3 keiserinner og en uten tittel (Madame de Maintenon). Ingeborg av Danmark og Anna av Bretagne har begge vært dronning mer enn én gang. Marie Josephine Louise av Savoia var dronning "de jure" i løpet av den republikanske og keiserlige tiden, men var aldri ektefelle av "de facto" overhodet av den franske stat. Fra 1285 til 1328 var kronene til Navarra og Frankrike forent ved giftemål mellom Johanna I av Navarra og Filip IV av Frankrike, og ved etterfølgelse av deres tre sønner som alle ble konger, Ludvig X, Filip V og Karl IV av Frankrike. Hustruene til alle disse kongene ble ikke bare dronning av Frankrike, men også av Navarra. Da Karl IV døde ble Navarra løsrevet fra det franske monarkiet frem til 1589 da Henrik III av Navarra ble Henrik IV av Frankrike. Da Henrik IV ble kronet ble hans hustru, Margrete av Valois, som allerede var dronninggemalinne av Navarra, også dronninggemalinne av Frankrike. Derfor, frem til 1791, var alle dronninger av Frankrike også dronning av Navarra. Navarras krone ble slått sammen med den franske kronen i 1620, men de franske kongene fortsatte å benytte tittelen «Konge av Navarra» frem til 1791. Tittelen «Konge av Navarra» ble gjenopptatt ved Gjenreisingen av 1814-1815 og fjernet ved revolusjonen i 1830. Gemalinnene til Bonaparte og Orleans benyttet seg ikke av denne tittelen. Regenter. a> fungerte som regent for sin ektemann og sine sønner Madame de Maintenon. Madame de Maintenon var elskerinne av Ludvig XIV. Vinteren 1685–1686 viet erkebiskopen av Paris, François de Harlay de Champvallon paret under en privat seremoni. Man antar at dette skjedde i nærvær av kongens skriftefar Père la Chaise, kongens skriftefar, marki de Montchevreuil, "chevalier" Claude de Forbin, og Alexandre Bontemps. På grunn av hennes manglende sosiale status ble ikke hun og kongen åpent gift, noe som ville ha gjort henne til dronning. Intet skriftlig bevis på ekteskapet foreligger, men at det skjedde er overveiende sannsynlig. Det er verdt å merke seg at Madame de Maintenon aldri var dronning av Frankrike, kun kongelig gemalinne. Huset Lancaster. Noen kilder referer til Margaret av Anjou som Dronning av Frankrike, men hennes rett til tittelen er omdiskutert. Hun ble kortvarig anerkjent som den eneste i de områdene i Frankrike som var kontrollert av England. (Se hovedartikkel: Dobbeltmonarkiet England og Frankrike) Uhørt (album). "Uhørt" er et musikkalbum med Frank Aleksandersen, utgitt i 2005. Dette er hans hittil siste utgivelse. Der ute – der inne. "Der ute – der inne" er et musikkalbum med Ole Paus, utgitt i 1970. Dette er hans første plate. Garman (album). "Garman" er et musikkalbum med Ole Paus, utgitt i 1972. Albumet lå 13 uker på VG-lista og endte med 13. plass som beste plassering. Ole Paus vokal, akustisk gitar, munnspill Sverre Kjelsberg bass, vokal og Trond Graff (fra The Pussycats) piano, vokal Hammond orgel, vibrafon Bror Johan Dahl tenor/sopran saksofon, klarinett Bjørn Henriksen gitar/sopransaksofon, vokal Knut Halvard Johannessen, slagverk og perkusjonsinstrumenter. Sekibune. Sekibune var et japansk krigsskip som en mindre variant av den noe større atakebunen, med slett værdekk på den langstrakte «boksen» og skarp forstevn på baugen. Betegnelsen på japansk betyr «vokterskip» eller «fartøy for vakter». Ulike japanske krigsflåter organiserte av flere daimyoer i Sengoku-perioden (1467–1573) og Azuchi-Momoyama-perioden (1568–1600) hadde tre hovedtyper, atakebune som det største, sekibune som det vanligste og kobaya som det raskeste krigsskipet. Sekibune. Som en mindre variant av slagskipet "atakebune" hadde sekibune også det samme karakteristiske utseendet med en slags boks av planker og søyler av tre lagt ovenpå det åpne skroget, dels hvilende på utriggerne som også var tverrbjelkene. Mellom tverrbjelkene hadde man nedvendte åpninger for roere som kunne stikke ned årene, beskyttet mot fiendtlige prosjektiler. Den typiske sekibunen kan ha en besetning på 40 roere i tillegg til 30 soldater og 20 bueskyttere eller musketere med deres skytevåpen. Over hoveddekket var det reist et slett værdekk med en mast som kunne tas ned, uten overbygninger som på atakebunen. Det var også større sekibuner, som kunne være like store som atakebuner, en slik sekibune kunne ha opptil 60 roere og 60 soldater samt skyttere som besetning. Sekibunen som bare hadde en bestykning på en kanon og tjue musketter eller arkebuser, var den vanligste fartøytypen for sjøkrig på 1500-tallet og utgjorde dessuten kremen i samtidige japanske flåter. Noen av disse ble også benyttet for mer fredelige sysler, som personlig transport for daimyoer og representanter av shogunatet. Slike varianter betegnes som kawagozabune for elvetransport eller umigozabune som privat transport for shogunene på 1600-tallet. Grensene mellom de tre hovedtypene er noe flytende ettersom samtidige skip lignet på hverandre i sin konstruksjon, at det bare var ytre detaljer som skilt dem ut. De største med overbygning på værdekk betegnes som «atakebune» mens de minste var åpne rofartøyer, som betegnes som «kobaya», med den mellomstore varianten som "sekibune". Den vanlige rollen for de japanske krigsfartøyene uansett type og størrelse var som sjøtransport for overføring av tropper fra sted til sted, med sjøstrid som sekundær prioritet. Det taktiske konseptet for strid skip mot skip var innstilt på entringstaktiske prinsipper, det vil si å angripe fiendeskipet over relingen med kontingenter av soldater trent for nærkamp mann mot mann. I den innledende fasen av sammenstøtet ble fiendeskipet bombardert med svermer av piler og senere kuleregn for å desimere motstanderne før man gikk til angrep. Bruk av skjerm som beskyttelse mot fiendtlige prosjektiler var blitt en nødvendighet, og en stor konstruksjon med samme form som en langstrakt boks av massivt tre ble oppført på sekibunene og atakebunene. Den japanske båtbyggingstradisjonen hadde aldri benyttet indre avstivning på fartøyene, som dermed bare hadde tverrbjelker som eneste form for avstivning i skroget, som hadde overlappende bordganger som var festet sammen med spikre og klamper som var slått inn på tvers. Resultatet var et relativt raskt fartøy som også var lettvektet, men som ikke var sterkt i sin struktur i sammenligning med koreanske krigsfartøyer og europeiske seilskip. En noe spesiell variant av sekibunen som et krigsskip på 1300-tallet hadde fått betegnelse taka ō bune på grunn av sitt utseendet med et stort og høy akterskip som sluttet mot en åpen brønn for roret som kan styres fra værdekket. Betegnelsen betyr «skipet med den store halen». Sekibune som ferje. «Seki bune», som betyr "«vokterskip»", kan også oversettes til "«strede fartøy»", en ferje i de japanske stredene. Det viktige Shimonosekistredet mellom sørvestre Honshu og Kyushu var et viktig overgangssted med store transportfartøyer under betegnelse "seki bune", som kunne ha 35 til 60 roere. I eldre tid var denne fartøytypen populært som et sjørøverfartøy for de lokale pirater kalt "wako", og var et åpent fartøy lik en forstørret variant av det åpne rofartøyet kobaya. Blues for Pyttsan Jespersens pårørende. "Blues for Pyttsan Jespersens pårørende" er et musikkalbum med Ole Paus, utgitt i 1973. Albumet lå 2 uker på VG-lista og endte med 19. plass som beste plassering. Zarepta (album). "Zarepta" er et musikkalbum med Ole Paus, utgitt i 1974. Albumet lå 2 uker på VG-lista et år etter at den kom ut og endte med 18. plass som beste plassering. Lise Madsen, Moses og de andre. "Lise Madsen, Moses og de andre" er et musikkalbum med Ole Paus og Ketil Bjørnstad, utgitt i 1975. Dette er duoens første plate. Kobaya. Kobaya er en av de tre hovedtyper i de japanske krigsflåtene i Sengoku-perioden (1467–1573) og Azuchi-Momoyama-perioden (1568–1600), de andre to er «slagskipet» "atakebune" og «krysseren» "sekibune". Den siste og minste hovedtypen med betegnelsen "kobaya" kunne betraktes som datidens «fregatten» som et patruljefartøy for rekognosering og andre roller med sin hurtighet. Kobaya. I motsetning til både atakebunen og sekibunen var kobayaen et åpent fartøy som også var et roskip som kunne ha en besetning på 20 roere, men det hadde vært store kobaya´ere av samme størrelse som en sekibune, som normalt hadde en robesetning på førti roere. Som sekibunen hadde kobayaen en mast som kunne tars ned, for deretter å bli lagt til hvile ovenpå flere gafler langs fartøyets senterlinjen. Som seilskip hadde den et råseil som besto av vertikale striper, som bare var benyttet under medvind. Som et krigsskip hadde kobayaen en besetning på ti soldater og åtte bueskyttere eller skyttere med musketter eller arkebuser i tillegg til tjue roere langs relingene. Fra skipsside til skipsside gikk flere tverrbjelker ut slik at disse ble utriggere som roere kunne komme ut på og stikke ned deres "yuloh" årene. Med denne åretypen kunne man vrikke seg framover ved å rotere på årebladene. Som et åpent fartøy hadde den ikke overbygninger som kunne gi vern mot fiendtlige prosjektiler som pil og kuler, men det var mulig å reise provisoriske skjermer av bambus eller trevirke som tykke planker ved hjelp av et rammeverk langs relingene fra stevn til stevn. Bruk av provisoriske skjermer som kjempemessige skjold var lenge vanlig i de mange konflikter i Japans historie, spesielt på båter og fartøyer som ikke var bygd som krigsfartøyer. Som et rekognoseringsfartøy var kobayaen den raskeste av de tre hovedtyper krigsskip i de japanske krigsflåtene i 1500-tallet, som også kunne brukes som sjøtransport for overførelse av troppene som under Toyotomi Hideyoshis invasjonen av øya Shikoku i 1585. I dette året ble 90 000 soldater fraktet på 700 fartøyer fra Awaji til Shikoku. Fra de større atakebunene som ikke kunne nærme seg strendene, ble troppene tatt om bord på båter og kobayaer for landstigning. Kobayaen hadde en lett konstruksjon uten indre avstivning utover tverrbjelker, som gav stor hurtighet under seil og med årer, som kan trekkes opp på strendene i strandhugg. Zap Comix. Zap Comix var det første undergrunnstegneserien som ble kjent. Andre blader gjør kravet på å være det aller første undergrunnstegneserien, men Zap Comics' betydning ligger i at det var den første i kommende bølge. Bladet oppsto som en del av det amerikanske motkulturen på slutten av 1960-tallet og inneholdt serier av den etter hvert så kjente Robert Crumb. Historie. Zap #1 ble utgitt i San Francisco på slutten av 1969. Det inneholdt arbeidene til den satiriske tegneren Robert Crumb. Rundt 3 500 kopier ble trykket av Charles Plymell under forlagsnavnet Apex Novelties. Plymell var en skribent innenfor Beat-generasjonen som delte hus med Allen Ginsberg og Neal Cassady da LSD nådde San Francisco tidlig på 1960-tallet. I utgangspunktet var det helt andre serier som skulle ha vært trykket i Zap #1, men utgiveren, som tidligere hadde trykket serier av Crumb i sin tabloidavis kalt "Yarrowstalks", forlot landet med originaltegningene. Kort tid etter Zap #3 fant Crumb fotostatkopier av de tapte seriene. Han tegnet et nytt omslag, og utga det som Zap #0. Således oppsto det pussig situasjonen at Zap #0 kom ut "etter" Zap #3, men var tegnet "før" Zap #1 i 1967. Særlig omslaget av Zap #0 er blitt ikonisk. Det viste en naken mann som hopper opp mens han har en elektrisk ledning i navlen eller kjønnsorganet. Gult flash lyner rundt hele kroppen og i tittelen. Han har kulerunde øyne, og strittende hår. Bobleteksten uttrykte tittelen og kunne fungere som bladets programerklæring: "«The comics that plugs you in!»" Mange av disse første utgavene ble solgt i gatene av Haight-Ashbury fra en barnevogn av Crumb eller hans hustru. I årene som kom ville salget være hovedsakelig knyttet til alternative salgskanaler som hippibutikker, såkalte «head shops», som dukket opp over hele USA. Etter suksess med første hefte lot Crumb andre tegneserietegnere dele sidene med ham, blant annet S. Clay Wilson, Robert Williams, «Spain» Rodriguez, og to tegnere som hadde bakgrunn som designere av psykedeliske plakater, Victor Moscoso og Rick Griffin. Denne gruppen med tegnere, sammen med Crumb, var de som hovedsakelig forble konstant med bladet som kom ut periodisk. Det var typisk at det tidvis kunne gå flere år mellom hvert nytt nummer. Et av de nyeste var Zap #15 som kom ut i 2005. Griffin døde i 1991, og en seire på to sider av Paul Mavrides kom med i Zap #14. Mavrides ble invitert til bidra da Crumb annonserte at han ikke lenger ønsket å utgi sine serier i Zap, bladet han selv hadde startet. Den første utgivelsen. Da Zap #1 kom ut i 1968 var det helt ulikt noe annet tegneserieblad som hadde blitt utgitt. Det hadde en advarsel på førstesiden: "«Fair Warning: For Adult Intellectuals Only»", «kun for intellektuelle voksne». Inni hadde bladet serier av Crumb, blant annet hans siden ofte stjålne figur av «Keep on Truckin'», en tidlig opptreden av hans tvilsomme guru Mr. Natural og dennes nevrotiske disippel Flakey Foont, og de første av Crumbs karikaturer av seg selv, og hvor Crumb på typisk vis framstilte seg i motstridende lys, blant annet som «en ravende gærning» og som «en av verdens siste store tenkere fra middelalderen».Kanskje en av de mest minneverdige fortellingene var historien «Whiteman» som viste de indre kvaler og pinsler i frykten og begjæret til en gjennomsnittlig amerikaner fra middelklassen. Zaps omdømme. Selv om det hadde blitt trykket selvpubliserte satiriske tegneseriehefter i lite opplag før Zap var det nettopp Zap #1 som ble selv modellen for undergrunnstegneseriene som bevegelse som fikk en snøballeffekt etter utgivelsen. Det var også begynnelsen på Robert Crumbs berømmelse som det fremste navnet innenfor undergrunnstegneseriene. Opprinnelsen til å stave tegneserier, comics, som «comix» er uklart er det uansett sikkert at det var tittelen på de første utgavene av Zap som populariserte uttrykket. Undergrunnstegneseriene skilte seg fra andre tradisjonelle serier ikke bare i innholdet, men også i den ene bokstaven. Innenfor filmindustrien ble voksne filmer gradert med X. Zap var også et av de første bladene som benyttet betegnelsen «undergrunn» i forbindelser med tegneserier. Zap #4, som ble utgitt av Print Mint, var særlig preget av hva som ble oppfattet som en "industristandard" for undergrunnstegneseriene: utuktighet og rettssaker. Denne utgivelsen er beryktet for Crumbs i utgangspunktet satiriske serie «Joe Blow» som avbildet en gjennomsnittlig amerikansk incestuøs familie under mottoet «familien som ligger samme, holder sammen», en satirisk vri på det kristne mottoet «familien som ber sammen, holder samme». Politiet tok en razzia i San Franciscos bokhandel "City Lights" og fjerde utgave av Zap ble til sist forbudt å bli solgt over disk i New York. Denne saken var mer om omtale enn noe annet, og denne utgivelsen fortsatte å være tilgjengelig for salg, også i "City Lights". Oppmerksomheten ga økt salg for Zap og høynet bladets omdømme i motkulturen. Det kan ikke argumenteres at de framtidige utgivelsene ble noe tammere i innholdet. Paus-posten. "Paus-posten" er et musikkalbum med Ole Paus, utgitt i 1977. Albumet lå 15 uker på VG-lista og endte med 6. plass som beste plassering. Albumet var det første i en serie på totalt fem musikkalbum der Paus brukte skillingsvisens form til å skrive korte, ironiske og på grensen til injurierende kommentarer til samfunnsliv, politikk og kjendisenes overfladiske liv. Platen "Paus-posten" tok bl.a. opp arrestasjonen av Lars Gule for terrorplaner i Beirut, spionasjesaken mot Gunvor Galtung Haavik og Lillehammer-saken. Annet. "Pausposten" var dessuten navnet på et radioprogram sendt på NRK P2 i 2010 med Ole Paus som programleder. Nye Paus-posten. "Nye Paus-posten" er et musikkalbum med Ole Paus, utgitt i 1977. Albumet lå 12 uker på VG-lista og endte med 4. plass som beste plassering. Albumet var etter "Paus-posten" det andre i en serie på totalt fem musikkalbum der Paus brukte skillingsvisens form til å skrive korte, ironiske og på grensen til injurierende kommentarer til samfunnsliv, politikk og kjendisenes overfladiske liv. I visen «Folk og røvere i Tromsø by» gjør Paus bl.a. narr av AKP(m-l), «sjølproletarisering» og Mads Gilbert. Seirobune. Seirobune (seiro bune) betyr «beleiringstårnskip», et stort fartøy som hadde et beleiringstårn på seg for skyttere som skal være i stand til å skyte ned på fienden på murene eller i slottet som hadde blitt lagt under beleiring. Under de mange krigene fram til året 1600 på de japanske øyene var store slotter, festninger og mindre fortikasjoner beleiret mange ganger av ulike hærer langs kommunikasjonene. Noen ganger hadde beleiringstrenet skapt kunstige dammer ved å lede bort vannet fra nærliggende elver eller innsjøer for å oppnå total isolasjon. Når det fiendtlige holdepunktet var omringet med vann, ble det sendt inn grunngående fartøyer for å forstyrre forsvarerne med deres ildgivelse. En slik beleiring var den berømte beleiringen av Bitchu-Takamatsu festningen i 1582. Toyotomi Hideyoshi som ledet beleiringen, hadde oppdemmet Ashinori-elven og deretter skapt et kunstig innsjø. Volkswagen Eos. Volkswagen EOS er en fireseters kabriolet (coupé convertible) fra Volkswagen som ble lansert første gang på Frankfurt-messen vinteren 2006. Det var meningen den skulle komme i salg allerede sommeren 2006, men VW valgte imidlertid å holde tilbake modellen for salg frem til høsten 2006 da de ønsket å optimalisere takløsningen som er utviklet av Vebasto. Noen der oppe. "Noen der oppe" er et musikkalbum med Ole Paus, utgitt i 1982. Albumet lå 9 uker på VG-lista og endte med 14. plass som beste plassering. Siste Paus-posten. "Siste Paus-posten" er et musikkalbum med Ole Paus, utgitt i 1978. Albumet lå 6 uker på VG-lista og endte med 8. plass som beste plassering. Bjørnstad/Paus/Hamsun. "Bjørnstad/Paus/Hamsun" er et musikkalbum med Ketil Bjørnstad og Ole Paus, utgitt i 1982. Albumet inneholder tekster av Hamsun. Svarte ringer. "Svarte ringer" er et musikkalbum med Ole Paus, utgitt i 1982. Vanderlei Luxemburgo. Vanderlei Luxemburgo da Silva (født 10. mai 1952 i Nova Iguaçu i delstaten Rio de Janeiro i Brasil) er en tidligere fotballspiller og nåværende trener for Palmeiras. Han har tidligere vært trener for blant annet Real Madrid, Corinthians og Santos og var i 1998 – 2000 forbundskaptein for. I 2004 vant han det brasilianske mesterskapet med klubben Santos, selv om klubben da han ble ansatt lå helt nede på 17. plass i ligaen. Den 30. desember samme år ble Luxemburgo ansatt som trener for den spanske storklubben Real Madrid. Til tross for at han innledet sin periode med 7 seiere på rad, og selv om han bare tapte 3 kamper av 21 mulige siden han ble ansatt, ble det likevel Barcelona som vant mesterskapet. Luxemburgo ble avskjediget og vendte tilbake til Santos, hvor han ble til han i 2008 ble ny trener i Palmeiras. Sjikaner i utvalg. "Sjikaner i utvalg" er et musikkalbum med Ole Paus, utgitt i 1978. Stjerner i rennesteinen. "Stjerner i rennesteinen" er et musikkalbum med Ole Paus, utgitt i 1989. Paus synger Paus. "Paus synger Paus" er et musikkalbum med Ole Paus, utgitt på våren 2009. Den Store Norske Sangboka. "Den Store Norske Sangboka" er et musikkalbum med Ole Paus, utgitt i 2007. Sverre Daniel Husebye. Sverre Daniel Husebye (født 25. september 1903 i Oslo, død 16. april 1977) var en norsk teolog og forfatter. Husebye var residerende kapellan i Sandviken i Bergen fra 1951 og sogneprest samme sted i perioden 1969–71. Han har også nær tilknytning til Nord-Norge etter å ha bodd i Brønnøy i mange år. Dette gjenspeiles tydelig i flere av hans bøker. I tillegg til bøker har han også laget tre orienteringsspill og et historisk spill. Hans debutbok "Den eksentriske klubb" ble nr. 1 i en avstemming blant gutter om den beste barneboka i 1929. Sverre Daniel Husebye døde 16. april 1977. Den konsentriske klubb. Husebye sine bøker handler om guttene som dannet en hemmelig klubb kalt «Den eksentriske klubb». «Den eksentriske klubb» skiftet fort navn til «Den konsentriske klubb» etter forslag fra Dikter'n. Konsentriske sirkler har ett felles sentrum i motsetning til eksentriske. Og for klubben var dette sentrumet vennskapet dem imellom. Gjennom bøkene følger vi guttene på mange spennende opplevelser. Teigen synger Falsk. "Teigen synger Falsk" er et musikkalbum med Jahn Teigen og Herodes Falsk. Albumet ble utgitt i 1975. Cheek to Cheek (album). "Cheek to Cheek" er et musikkalbum med Jahn Teigen og Anita Skorgan. Albumet ble utgitt i 1983 og ble en bestselger. The Enemies (album). "The Enemies" var et musikkalbum med The Enemies. Albumet ble utgitt i 1968 og ble bandets eneste album. Jahn Teigen samle-LP 89. "Jahn Teigen samle-LP 89" er en samleplate med Jahn Teigen, utgitt i 1989. Utvidelse av kampsonen. "Utvidelse av kampsonen" (fransk tittel: Extension du domaine de la lutte) er debutromanen til Michel Houellebecq. Den kom i, og på norsk i. I ble det lagd en film av boka. Introduksjon til handlingen. Det er en historie om en deprimert, isolert mann som sitter fast i en kjedelig, men velbetalt programmerings jobb. Sammendrag av handling. Hovedpersonen (Harel), kjent bare som Vår helt i hele historien, lever et ensomt liv, og har ikke har hatt sex på over to år. Innen det meste av bok- og filmversjoner av "Utvidelse av kampsonen", trekker Vår helt på det han husker etter å ha lest Schopenhauer og Kant. Han benytter det til å skjelle ut kommersialiseringen av den menneskelige kontakt – kjennetegnet av hans indre monolog med anfall av kvalme og onani. Han blir ødelagt av konsekvensene av beslutninger som ville virke små for den gjennomsnittlige personen, for eksempel å avsløre at han ikke har et sexliv ved å kjøpe en enkelt seng. Han jobber sammen med en urovekkende, fortvilet 28 år gammel jomfru, Raphael Tisserand, for å holde en rekke seminarer om bruken av IT. Raphael ser opp til Vår helt for alltid å unngå relasjoner, og lytter til hans betraktninger om kjærligheten med tragisk, men til slutt inspirerende konsekvenser. Litterær betydning og kritikk. Den franske tittelen "Extension du domaine de la lutte" er blitt oversatt til engelsk med den mer konsise "Whatever" ("samme det"). Selv om dette ordet ikke ligner på den opprinnelige franske tittelen, knytter den an til hovedpersonens defaitistiske syn på livet. Kampen i den opprinnelige tittelen er uttrykkelig knyttet til klassekampen i en parodi av slagord gjort populære av parisiske studentbevegelsen i 1968, som Vår Helt utvider til både seksuelle og økonomiske motsetninger. «Teorien er at den seksuelle revolusjonen på sekstitallet ikke skapte kommunisme, men kapitalisme idet seksuelle markedet, som forviser den frastøtende underklassen mens de privilegertes initiativ munner ut i korrupsjon, apati og overdrivelse.» Juan Bermudo. Tittelbladet til "Declaración de instrumentos" av Juan Bermudo fra 1549 Fray Juan Bermudo (født ca. I Écija, død ca. i Andalusia) var en spansk komponist,musikkteoretiker ogmatematiker. I sin avhandling "Perfeksjonere det perfekte instrument" fra om å spille på vihuela lister Bermudo opp "maestro de capilla" fra det Kongelige kapell i Granada, Bernardino de Figueroa, og Cristóbal de Morales som har verifisert og godkjent teksten. Turisme i Afghanistan. Turismeindustrien i Afghanistan, som ble utviklet med regjeringens hjelp tidlig på 1970-tallet, har vært av liten betydning siden 1979 på grunn av intern politisk ustabilitet. Et pass og visum kreves for å komme inn i Afghanistan. I 1999 anslo FN dagskostnaden for å bo i Kabul til å være 70 amerikanske dollar. Om lag 61 % av disse kostnadene ble anslått til prisen for et rom i et gjestehus. Reiser i landet har foregått i svært begrenset omfang og er ofte forbundet med farer på grunn av den amerikansk-ledede krigen mot Taliban og al-Qaida. De reisende kan støte på voldelige opprørere og kidnappere langs veiene. Utlendingsdirektoratet har advart om å reise til Afghanistan. Reiser anses som farlige og frarådes på det sterkeste, siden redningsarbeid i tilfelle ulykke bare er mulig under "ekstreme forhold og ikke kan garanteres". Taschen. Forlagets logoTaschen GmbH er et tysk forlag for illustrerte bøker, grunnlagt av Benedikt Taschen i 1980. Forlaget har sitt hovedkontor i Köln. Benedikt Taschen grunnla forlaget for å selge sin omfattende samling av tegneserier, men selskapet utviklet seg snart til å bli et et spesialforlag for kunstbøker. Forlaget har idag virksomhet i Los Angeles, Paris, London og Tokyo, og utgir bøker i kategorier fra pornografi til foto, mote, arkitektur og kunst, samt faksimile av gamle verker. Little Norway (Wisconsin). Little Norway er en turistattraksjon og et friluftsmuseum som omfatter et Norsk bondesamfunn i Blue Mounds, Wisconsin. Little Norway består av en fullt restaurert bondegård fra midten av 1800-tallet og en stavkirke. Little Norway står oppført i det amerikanske register over historiske steder‚ National Register of Historic Places. Norway Building, kirke i dragestil bygget i Trondheim for Chicagos Colombian Exposition Historie. Little Norway oppstod da Osten Olson Haugen, en innvandrer fra Telemark slo seg ned på en 40 acres farm på 1850-tallet. Haugen bygget hovedhuset og flere andre bygninger fra tømmer som han hugget på farmen. Haugens familie dyrket på stedet frem til 1920. Tidlig på 1930-tallet kom en forretningsmann fra Chicago, Isak Dahle som etter en tur til «Gamlelandet» var blitt inspirert av den gamle norske byggeskikken og sine barndomsminner fra Wisconsin. Han ble så betatt av stedet at han kjøpte farmen og gav den navnet "Little Norway" Den mest kjente attraksjon i Little Norway er Norway Building som var den norske paviljongen på Chicagos 1893 World's Columbian Exposition. Bygget er en kopi av en stavkirke fra 1200-tallet.Den ble bygget i Trondheim, demontert og fraktet til Chicago. Etter at utstillingen var over ble det flyttet, først til Lake Geneva, Wisconsin (hvor også Osebergskipet fra utstillingen ble flyttet). Den ble kjøpt av Isak Dahle i 1935 og flyttet hit. Min (navn). Opprinnelse. Ifølge den klassiske historiekommentaren Zuozhuan, forfattet innen år 389 f.Kr., gikk endel personer med slektsnavnet Ji (姬) over til slektsnavnet Min. Barbara Walters. Barbara Jill Walters (født 25. september 1929 i Boston) er en amerikansk TV-journalist, talk show-programleder og forfatter. Walters har vært programleder for de amerikanske TV-programmene "Today", "The View", "20" og med-produsent og nyhetsanker på "ABC Evening News", og korrespondent på "ABC World News Tonight". Walters er spesielt kjent for sine intervjuer, og har intervjuet statsledere fra hele verden, som: Anwar Sadat, Menachem Begin. Muhammed Reza Pahlavi, Farah Pahlavi, Boris Jeltsin, Vladimir Putin, Jiang Zemin, Margaret Thatcher, Fidel Castro, Indira Gandhi, Václav Havel, Muammar al-Gaddafi, Hussein av Jordan, Abdullah av Saudi-Arabia og Hugo Chávez. Mest sett ble intervjuet med Monica Lewinsky 3. mars 1999, som ble sett av 74 millioner seere, som er en rekord for et journalistisk intervju. Walters har vunnet tre Emmy-priser for hennes rolle i talk shows og vært nominert hele 25 ganger (frem til 2010). Walters har skrevet to bestselgende bøker: "How to Talk With Practically Anybody About Practically Anything" og biografien "Audition: A Memoir" som gikk til topps på «The New York Times Best Seller list». Li (navn 理). Li (kinesisk: 理, pinyin: "Lǐ") er et kinesisk slektsnavn. Navnet må ikke forveksles med Li, Kinas kanskje vanligste navn, som skrives både 李 og uttales Lǐ (altså helt likt på mandarin, fallende og stigende tone). Li (navn 里). Li (kinesisk: 里, pinyin: "Lǐ") er et kinesisk slektsnavn. Navnet må ikke forveksles med Li, Kinas kanskje vanligste navn, som skrives både 李 og uttales Lǐ (altså helt likt på mandarin, fallende og stigende tone). Anhalter Bahnhof stasjon. Rester av en perrong i 2005 Anhalter Bahnhof er en tidligere fjernbanestasjon i Berlin. Den ligger ved Askanischen Platz langs Stresemannstraße i Kreuzberg, ikke langt fra Potsdamer Platz. Den ble anlagt rett ved portene til Berlins tollmur. I dag er det kun portalen som står igjen av den en gang så enorme stasjonen. En S-Bahnstasjon ved samme navn er det eneste som i dag finnes av transport tilknyttet stasjonen. På folkemunne het stasjonen «Anhalter» eller «Sydporten». Navnet på stasjonen skriver seg fra regionen Anhalt som i dag er del av forbundslandet Sachsen-Anhalt. Før den første verdenskrig var Anhalter Bahnhof den viktigste fjernbanestasjonen for tog mot Østerrike-Ungarn, Italia og Frankrike. Historisk betydning og minnesmerkefunksjon. I 1942 foregikk det deportasjoner av jøder fra stasjonen. Det dreide seg om såkalte «Alterstransporte» der jøder fra Berlin ble sendt til konsentrasjonsleiren Theresienstadt. Disse transportene skjedde som regel om morgenen og jødene ble sendt med 3. klasse-personvogner. Til sammen ble det fra stasjonen sendt 116 tog med over 9600 mennesker. Videre deportasjoner skjedde fra stasjonene Grunewald og Güterbahnhof Moabit. Til sammen ble 50 000 jøder deportert fra Berlin. 27. januar 2008 ble det satt opp et monument bak portalruinen til minne om jødedeportasjonene. Stasjonen ble 3. februar 1945 svært skadet i bombeangrep. Restene av hallen ble sprengt i 1959 og siden har kun den gamle inngangsportalen blitt stående. Fra 2003 til 2005 ble den sanert og sikret. S-bahn-stasjonen. S-Bahnstasjonen etter sanering i 2008 Etter ferdigstillingen av nord-syd-tunnelen ble den underjordiske S-Bahnstajonen Anhalter Bahnhof åpnet 9. oktober 1939. Arkitekt var Richard Brademann. Etterkrigstid. Etter sprengningen av tunneltaket som lå på høyde med Landwehrkanal i mai 1945 ble nord-syd-tunnelen oversvømmet og S-Bahn-trafikken ble innstilt frem til 2. juni 1946. S-Bahn-togene endte i denne perioden på Potsdamer Ringbahnhof. Etter reparasjonene gikk atter togene til Anhalter Bahnhof. Stasjonen havnet i den delen av byen som skulle utvikle seg til å bli Vest-Berlin. Etter byggingen av Berlinmuren i 1961 lå Anhalter Bahnhofs portal svært nær muren. Overtagelse av S-Bahn av BVG. Fra 9. januar 1984 overtok BVG driften av S-Bahn i Vest-Berlin fra Reichsbahn. Christian Stabell Eriksen. Christian Stabell Eriksen (født 1965) er en norsk konsernsjef og terrengsyklist. Han er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI 1992, eier og konsernsjef i Centragruppen. I juli 2000 ble Centragruppens dagligvarevirksomhet solgt til Norgesgruppen. Siden da har selskapet prioritert investering i børsnoterte selskap og eiendom. Eriksen er en etapperitt-terrengsyklist. Han vant canadiske TransRockies med Ole Kristian Silseth i 2007, kom på fjerdeplass i canadiske BC Bikerace med Brede Arntzen i 2008 og på femteplass i Cape Epic med Silseth i 2006. Marzahn. Marzahn landsbykirke (Dorfkirche) fra 1871 Marzahn er en ortsteil i bydelen Marzahn-Hellersdorf i Berlin. Navnet. Navnet "Marzahn" stammer antakelig fra slavisk "more" (sjø) eller "marcana" (polabisk for myr). Wuhle har ofte gått over sine bredder og skapte myrer og sumper. Marzahn uttales med trykket på den andre stavelsen. Historie. Den eldste skriftlige kilde som knyttes til Marzahn er da den i år 1300 ble kalt Morczane (eller Murtzan) av markgreven Albrecht III. Sigøynerleiren Marzahn var en konsentrasjonsleir som eksisterte mellom 1936 og 1943. Mellom den andre halvdel av 1970-tallet og slutten av 1980-tallet ble det bygget boligfelter med høyhus i området. Dette var et ledd i DDRs plan for å få slutt på boligmangelen i landet og husene var såkalte plattenbau. Severdigheter. Marzahnparken er et av Tysklands største parkområder. I Alt-Marzahn finnes den gamle landsbyen med gatene lagt rundt en almenning (angerdorf), hvor man også finner landsbykirken og den gamle skolen, nå museum. I umiddelbar nærhet finnes også den nyrenoverte, dreibare vindmøllen. Andrew Daniel Clinch. Andrew Daniel Clinch (født 20. oktober 1902, død 24. mars 1942) var en britisk militæroffiser. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble tildelt det norske Krigskorset med sverd for sin innsats i Norge i april 1940. Clinch gikk i 1917 ut fra skolen Belvedere College i Dublin og vervet seg til den britiske hæren. Han gikk ved Royal Military Academy Sandhurst og ble tilknyttet King's Own Yorkshire Light Infantry, der han steg i gradene til oberst. Han var stasjonert i Tyskland, Afrika og India. Ved utbruddet av andre verdenskrig var Clinch stasjonert i Frankrike. Etter Tysklands angrep på Norge i april 1940 ble han sendt til Norge, der han utmerket seg i kampen mot invasjonsstyrkene. Særlig hans innsats ved Kvam ble framhevet da han 20. mars 1942 ble tildelt det norske Krigskorset med sverd. Sammen med franske, polske og øvrige britiske styrker ble han i tidlig i juni 1940 trukket tilbake fra Norge og kom tilbake til Storbritannia. Clinch ble senere stasjonert på Malta der han ble drept under et bombeangrep 24. mars 1942, bare fire dager etter at beslutningen om tildeling av Krigskorset var fattet. Han ligger begravet på Pembroke Military Cemetery på Malta. Clinch var sønn av rugbyspilleren Andrew Clinch. Thorvald Hellesen. Thorvald Hellesen født i Kristiania den 25. desember 1888, død i Oslo 22. oktober 1937) var en norsk maler som er nærmest ukjent i Norge, men anerkjent utenlands. Han avla examen Artium i Oslo, og gikk ett år på Krigsskolen før han brøt av og ville bli kunstner. Deretter var han ett år som student ved Kunstakademiet i Kristiania 1910-11 som elev under Christian Krohg før han dro til Paris i 1912, der han var elev av Fernand Léger og ble kjent med avantgardister som bl.a. Picasso. Han ble boende der i 23 år, med korte besøk i Norge og København. Han ble gift med en fransk malerinne, Hélène Perdriat (1894–1969), ekteskapet oppløst og med danseren Guni Mortensen ca. 1937. Han var etterhvært blitt mere perifær i kunstmiljøet, og måtte ta strøjobber som filmskuespiller. Han ble meget syk i 1937, og ble hjemsendt og døde like etter hjemkomsten. Han viste bilder i Norge, bl.a. i Tivolis utstillingshall i 1919. Ellers deltok han på utstillinger i Salon des Indépendants (fra 1920–25) og La Section d'Ors utstillinger i Galerie la Boëtie i Paris i mars 1920. I 1925 deltok Hellesen på den store internasjonale utstillingen L'Art d'Aujourd'hui i Paris sammen med en rekke andre ledende innen avantgarden. Det var den første internasjonale utstilling med avantgardekunst etter krigen. Det er ukjent om han deltok på utstillinger etter denne. Stilen hans utviklet seg over tid til å bli mer og mer dekorativ og tenkt anvendt til større vegger og detaljer i tilknytning til arkitektur. Han utarbeidet bl.a. mønstre til tekstiler o.a. Han utførte dekorasjoner av plankubistisk karakter for Sjøfartsbygningen i Kristiania (påbegynt 1923) og fargesatte eksteriøret i St. Annæ Passage i København (1936–37). Videre utførte han en rekke store malerier med stiliserte menneskefigurer som var tenkt som en dekorasjon til en dansesal (1928). Hans hovedverk «Les deux amis» (1920) ble solgt på en auksjon hos Christie's i London i 2008 for 1,2 millioner kroner, og et annet sentralt verk stilles ut i Tate Modern i London sommeren 2010. Litteratur. S. Gjessing: “Den norske kubist Thorvald Hellesen”, i Ku&K 1981, s. 233–248 G. C. Fabre: Léger et l'esprit moderne, utstillingskatalog Musée d'Art Moderne de la Ville de Paris, 1982 S. Gjessing: biografi i NKL, bd. 2, 1983 O. H. Moe: Fire norske kubister, utstillingskatalog Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden 1986 Hellersdorf. Hellersdorf er en ortsteil i bydelen Marzahn-Hellersdorf i Berlin. Historie. I likhet med en rekke andre lansbyer i området, blir også Hellersdorf første gang nevnt i skriftlige kilder i Karl IV's grunnbok fra 1375. Stedet het da "Helwichstorpp" og tilhørte brødrene Dirike som også eide et stort gods (tysk: "Gut"). Hellersdorf ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920 og tilhørte da den daværende bydelen Lichtenberg. Under den kalde krigen lå Hellersdorf i Øst-Berlin. I 1979 ble Hellersdorf del av den nyetablerte bydelen Marzahn, men allerede i 1986 utskilt igjen fra denne og etablert som en selvstendig bydel (Stadtbezirk). Den nye og selvstendige bydelen Hellersdorf oppstod som et resultat av boligbygging i form av høyhus (Plattenbau) i stor stil, som en del av planene ledelsen i DDR hadde for å gjøre slutt på boligmangelen. Til bydelen hørte også Kaulsdorf, Mahlsdorf og den navngivende (ortsteilen) Hellersdorf. De to bydelene Marzahn og Hellersdorf ble igjen ble slått sammen i 2001 (under navnet Marzahn-Hellersdorf). Geografi. Det urbane sentrum av Hellersdorf er Helle-Mitte, ferdigstilt i 1997. Drabantbyen Hellersdorf kan nås gjennom Linje U5 (Hellersdorf undergrunnsstasjon) på U-Bahn og ved trikkelinjene M6 og 18. Våpen. Hellersdorfs våpen viser landbruksproduksjonen som også omfattet snittblomster. Bjørnen henviser til Berlin. Den nedre halvdel viser blokkbebyggelsen, småhus, samt løv- og barskog. I forgrunnen finnes landbruksområder, elven Wuhle som er grenseelv til Marzahn og sjøene knyttet til denne. Kronen på toppen er felles for alle våpen i Berlin siden 1992. Anselm Feuerbach. Anselm Feuerbach, født 12. september 1829 i Speyer, död 4. januar 1880 i Venezia, var en tysk kunstmaler, sønn av en i samtiden kjent arkeolog, Joseph Anselm Feuerbach og barnebarn av Paul Johann Anselm von Feuerbach. Feuerbach regnes i dag som en av de fremste nyklassisistiske malere i den tyske skolen i det 19. århundret. Biografi. Feuerbach studerte i Düsseldorf (1845–47), München og Antwerpen samt (1851–54) i Paris, der han var elev av Thomas Couture og malte sitt første store verk "Hafis i vinstuen" (1852). Han arbeidet deretter i Karlsruhe, Venezia, Roma hvor han ble venn med Arnold Böcklin og de påvirket hverandre gjensidig. 1873–76 var han professor i historiemaleri ved akademiet i Wien. Han var opptatt av kunnskapen om det klassiske og hans figurer bærer preg av klassisk gresk kunst. Skuffet over mottakelsen i Wien av hans verk "Titanenes fall" reiste han til Venezia hvor han døde i 1880. Feuerbach ble gravlagt på Sankt-Johanniskirkegården i Nürnberg (grav 715). I april 1880 ble det avholdt en stor minneutstilling over ham i Berlins Nationalgalerie. Etter Feuerbachs død utkom hans aforistiske selvbiografi "Ein Vermächtnis" (1882). Maleren Anselm Feuerbachs død inspirerte Johannes Brahms til komposisjonen Nänie over Friederich Schillers dikt med samme tittel. Mottakelse i samtiden. Feuerbach var lite verdsatt og forstått av sin samtid. Hans retning stod i skarp og uforsonlig motsats til de herskende strømningene, som omfattet den historiske realismen, representert av Karl von Piloty og dennes skole, og til Hans Makarts kolorisme, som ga Wienmaleriet dets karakter. Hans syn på antikken var ulik de kjente klassisistenes, han søkte antikkens stillhet og balanse uten å etterlikne deres former. Man kritiserte ham for hans maleriers udramatiske innehold, og man savnet den germanske karakteren, som man på denne tid ville se, også i antikke motiver. Samlinger. Anselm Feuerbachs verker finnes i flere store gallerier i Tyskland. Bl.a. finnes i Stuttgart "Iphigenia", i Karlsruhe "Dante i Ravenna", i München "Medeas avskjed" (Neue Pinakothek) og "Badende Kinder" (Schackgalerie) og i Berlin "Ricordo di Tivoli" (Alte Nationalgalerie). Mefistofeles. Mefistofeles, også skrevet Mephistopheles og gjerne forkortet Mefisto eller Mephisto, er navnet på en demon som er utsendt av Satan. Skikkelsen er best kjent fra Johann Wolfgang von Goethes drama Faust. Moderne Mefisto-maske fra en teateroppsetning Etymologi. Navnets opprinnelse er ikke fullstendig avklart. Det er nærliggende å anta at navnet er en sammensetning av de to hebraiske partisippene "mephir" (eller "mefir" – Ødelegger, Forderver) og "tophel" (eller "tofel", Løgner). Det forekommer også andre tolkninger av navnets opprinnelse, blant annet fra gresk, italiensk og latin. William Shakespeare benytter formen «Mephistophilus», mens Christopher Marlowe bruker flere former, blant annet «Mephostophilis». I eldre, folkelige former og oppsetninger for dukketeater finner man former som «Mephostophiles», «Mephostophilus», men også den som gjennom Goethes stykke er kommet i vanlig bruk. Christopher Marlowe. I Christopher Marlowes drama "The Tragical History of Doctor Faustus" ("Den tragiske fortellingen om Doktor Faustus") fra 1589 opptrer Mephistofeles og Beelzebub som Lucifers sendemenn og inngår en pakt med Faust. Goethe. I Goethes drama opptrer Mefisto som den viktigste antagonisten, hvis oppgave det er å forføre hovedpersonen, slik at Faust oppgir sin streben for kunnskap til fordel for verdslige goder. Klaus Mann. Klaus Manns roman "Mephisto" ("Mefisto") utkom 1936, og forteller om skuespilleren Hendrik Höfgen, som var bygget på Manns samtidige Gustaf Gründgens, som finner seg til rette under tysk nasjonalsosialisme til fordel for sin egen karriere. Både i romanen og den virkelige verden var Mefisto blant Gründgens sentrale teateroller. István Szabó filmatiserte romanen i 1981 med Klaus Maria Brandauer i hovedrollen. Filmen mottok Oscar for årets beste fremmedsproglige film. Ella Griffiths. Ella Griffiths (født 22. mars 1926 i Oslo, død 1990) var en norsk forfatter. Hun brukte også navnene Ella Griffiths Ormhaug, Ella Griffiths Hytten, Ella Ormhaug og Ella Hytten. Dobbelt etternavn Griffiths Ormhaug og Griffiths Hytten er hovedsakelig brukt på noveller og som signatur på artikler. Griffiths debuterte i 1957 med romanen "Lenket til kjærligheten", og forfattet siden en lang rekke romaner, kriminalromaner, barnebøker og noveller. Hun ble oversatt til seks språk. I 1969 fikk hun 3. premie i en stor nordisk kriminalromankonkurranse arrangert av ukebladet Hjemmet, danske Gyldendal, Aschehoug, Nordstedt og Nordisk Film. Vinnerbidrag var romnen "Hilsen Lucifer", som er blitt omtalt som hennes beste. En av hennes noveller ble innkjøpt til den engelske TV-serien Tales of the Unexpected. Novellen ble filmatisert som "The Dead Don't Steal", med premiere 22. april 1988. Hun framførte dessuten flere av sine barnebøker i Barnetimen for de minste på NRK radio, Askanischer Platz. Askanischer Platz heter plassen foran den tidligere Anhalter Bahnhof, Stresemann- og Bernburger Straße til Möckernstraße, i ortsteilen Kreuzberg i Berlins bydel Friedrichshain-Kreuzberg. Gunhild Anundsdatter. Gunhild Anundsdatter av Sverige (også kalt Gyda og Guda) var en svensk prinsesse og dansk dronning, død ca. 1049. Biografi. Gunhild var datter av den svenske konge Anund Jakob, det er usikkert om dronning Gunhild var hennes mor. Hun ble i 1047 eller 48 gift med danske kong Svend Estridsen. Muligvis var de allerede gift mens Svend bodde i eksil ved det svenske hoff. Etter ca. et års ekteskap dør Gunhild. Det vites ikke om noen av Svends barn også var Gunhilds. Etter at hennes far døde i 1050 giftet Svend seg med Gunhilds mor, eller stemor, enkedronning Gunhild, men paret ble snart tvunget av kirken til å gå fra hverandre. Stemoren vendte tilbake til Sverige, hvor hun eide gods i Västergötland og i følge tradisjonen levet et klosterlignende, fromt liv for å bøte for sine synder. Gunhild er i historien ofte blitt blandet sammen med sin (ste)mor, fordi de bar samme navn (også Guda og Gyda), og fordi de begge var gift med Svend Estridsen. Idar Norstrand. Idar Olav Norstrand (født 14. februar 1915 i Bergen, død 8. september 1986) var en norsk funksjonær, organisasjonsmann og politiker (Ap). Han var postbud ved Bergen postkontor 1934–1941 og formann i Bergen AUF 1938–1940, og under andre verdenskrig måtte han flykte til Sverige i 1941 på grunn av illegal virksomhet. I Sverige var han avdelingssjef ved den norske legasjon 1941–1945, og etter krigen var han formann i Norsk Postforbund 1946–1951, sekretariatsleder i Statstjenestemannskartellet 1951–1957, formann i Norsk Funksjonærsamband 1953–1957 og sjef for personalavdelingen i Postdirektoratet 1957–1982. Norstrand innehadde også en rekke andre offentlige og organisatoriske verv, og var lønns- og prisminister i Einar Gerhardsens fjerde regjering 1964–1965. Vesterheim. Vesterheim Norwegian-American Museum ligger sentralt i Decorah Vesterheim Norwegian-American Museum i Decorah, Iowa er det eldste og mest omfattende museum i De forente stater som er viet en enkelt, etnisk immigrantgruppe. Samlingen omfatter mer enn 24 000 museumsgjenstander som viser de tidlige norskamerikanernes liv, spesielt i den øvre del av Midtvesten. På museumsområdet er det 16 bygninger, inklusive en restaurert kornmølle, en norsk, luthersk kirke og flere præriehus, inklusive «Haugan House», «Valdres House» og «Egge-Koren House». Historie. Vesterheim museet ble grunnlagt i 1877 som «Norwegian-American Historic Museum» Det begynte som en del av det nærliggende Luther College. I 1967 ble museet utskilt som en egen enhet og helt adskilt fra Luther College. I 1977 endret Vesterheim sitt navn til "Vesterheim Museum and Library Chronicles Lives of Norwegian Immigrants" Hvert år blir det arrangert kurs i, og utstillinger av tradisjonell norsk brukskunst i rosemaling, veving, treskjæring og knivmaker-kunst. Mange av disse gjenstandene blir stilt ut under den årlige "Nordic Fest" som finner sted siste helg i juni. Painter-Bernatz Mill. Painter-Bernatz Mill er en del av friluftsmuseet. Det er en stenbygning som ble bygget av William Painter, en tidlig settler fra 1851 og er antatt å være en av de eldste bygninger i Decorah. Den står oppført i National Register of Historic Places. Haugan House. Haugan House er et av husene i friluftsmuseet med permanente utstillinger. Det norske immigrantparet Hans og Anna Haugan bygde huset på sin farm sydvest for Decorah på 1860-tallet og bodde der, idet minste frem til 1880. Huset er et typisk eksempel på husmannstue som var i bruk i Norge på hele 1800-tallet. Valdres House. Dette huset representerer en typisk, norsk bondes hjem. Valdres House ble bygget omkring 1795 på Moahaugen gård i Heggenes, Øystre Slidre Huset ble utvidet og en innelukket svalgang ble bygget på i løpet av 1860-tallet. Vesterheim fikk huset i gave gjennom tiltak fra rosemaler Sigmund Aarseth og Kolbein Dahle, direktør for Valdres Folkemuseum på Fagernes. Huset ble demontert og sendt til Vesterheim i 1975-76. Det ble satt opp igjen av tømmermenn som var sendt ut fra Valdres Folkemuseum. Egge-Koren House. Erik Egge bygde dette huset i 1852 på sin farm åtte kilometer sydvest for Decorah. I juli 1853 giftet han seg med Helen Pedersdatter, en enke med to små barn. Fra desember 1853 til mars 1854 bodde det nygifte presteparet, U. Vilhelm Koren og hans kone Elisabeth hos Egge. Ulrik Vilhelm Koren var en luthersk pionerprest som spilte en betydelig rolle i utviklingen av det åndelige og intellektuelle liv hos de norske immigranter. Koren var en aktiv del av den norske, evangeliske, lutherske kirke i denne delen av Amerika. Han innehadde forskjellige tillitsverv og var kirkens president fra 1894 til sin død i 1910. Elisabeth Koren var forfatter av "The Diary of Elisabeth Koren, 1853-1855" som gir en omfattende skildring av hvordan livet artet seg for fire voksne og to små barn som måtte tilbringe vinteren på ett rom i en tømmerhytte på fire ganger fem meter. Norris Miller House. Norris Miller House som er en del av friluftsmuseet er oppført i National Register of Historic Places. Bethania Luthran Church. Bethania Lutheran Church ble bygget i 1903 nær Northwood, North Dakota for den norsk-amerikanske kolonien av farmere. Arkitekturen er typisk for kirkebygg på prærien tidlig på 1900-tallet. Interiøret er det originale, inklusive arbeider utført av kunstneren, Oysten Pladsen og immigrant-maleren August Klagstad. Kirken var ikke lenger i bruk i 1988 da menigheten gav den til Vesterheim. Den ble flyttet til Decorah i 1992 og i 1994 ble det åpnet som en del av friluftsmuseet, Happy Hippo. Happy Hippos er de håndmalte flodhestene som finnes i Kinderegg i Norge. Den første Happy Hippo-serien utgitt i Norge var Happy Hippos Fitness Feber. Senere har også seriene Happy Hippos on Holyday og Happy Hippos talentshow blitt utgitt. I Tyskland er det imidlertid også blitt utgitt en rekke andre serier med Happy Hippos, og de fleste figurene kan fås kjøpt brukt på tysk eBay. Yubune. Yubune (Yu bune) er en noe uvanlig båttype som egentlige ikke var annet enn flytende badeland med offentlige bader. Midt på dette fartøyet lå en overbygning med flere bader som kunne ha oppvarmet vann, som gjerne var brukt av reisende og besetningsmedlemmer som hadde vært til sjøs i lange perioder. Disse var populært i Edo-perioden (1603–1868). Frem fra Glemselen kap. 2. "Frem fra Glemselen kap. 2" er det andre albumet i serien Frem fra Glemselen, utgitt høsten 1975 etter stor suksess med den første platen med skillingsviser, "Frem fra Glemselen kap. 1", med Rita Engebretsen og Helge Borglund. I følge VG-Lista lå den så høyt som en 3. plass på norske platebarometer, og den har også solgt i overkant av 100 000 eksemplarer. På "Frem fra Glemselen kap. 2" finner man også gjesteartisten Rigmor Brekken med visa «Bruno». Her finner man også klassikere som «Lille, vakre Anna», «Adjø, farvel», og nyere viser som ønskekonsertslageren fra 1950-tallet: «Vesleblakken». H. C. Andersen er blant skillingsviseforfatterene, på «Moder, jeg er trett». Foruten eventyr og noveller skrev han også en rekke sørgmodige viser. Rita Engebretsen forteller i boken «Frem fra Glemselen – hele historien», at visa «Farvel, min venn», er ved siden av «Tullingen» hennes store favoritt fra hele Frem fra Glemselen-serien. Hun sang også visa i TV-programmet «Viser på vandring» som ble vist på NRK våren 1978. Zhou Shiming. Zhou Shiming (født 18. mai 1981 i Zunyi) er en kinesisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. Shimings største internasjonale resultater er en gullmedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, og to gullmedaljer fra Verdensmesterskapet i boksing i 2005 i Mianyang, Kina og 2007 i Chicago, USA. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han tok gullet etter å ha beseiret bak Pürevdorjiin Serdamba fra Mongolia. Bezirk Gera. Bezirk Gera var et av 14 distrikter (Bezirk) i Den tyske demokratiske republikk (DDR). Det ble opprettet under forvaltningsreformen i DDR i 1952, og eksisterte frem til oppløsningen av DDR i 1990. Dets administrative senter var Gera. Administrativ inndeling. Ved oppløsningen av DDR sommeren 1990 ble Bezirk Gera oppløst, og kretsene ble en del av Fristaten Thüringen. Referanse. Gera Yachip. Yachip var et primitiv fartøy som tidligere var brukt av ainu-folket i nordlige Japan, som hadde en aktiv maritim kultur fram til begynnelsen på det tjuende århundret med forskjellige båttyper deriblant stokkebåter for mindre ærender og fiskeri som var viktig i deres kultur. Ainu-folkets betegnelse på deres båter er "chip". Yachip. Denne båttypen med betegnelse "yachip" var en kano som nå er forsvunnet, som opprinelig besto av ett stykke bark tatt fra ett trær, som ble spent ut med tverrgående stengler tatt fra bambusen, langgående grener i rette fasong mellom stevnene og diagonale plasserte grener fra bunnen til relingen. Langs ripen hadde man festet lange stengler av bambus som reling, som sluttet mot endene som var bundet sammen. Don't Ever Change (sang). «Don't Ever Change» er en amerikansk popsang fra 1961 med melodi av Carole King og tekst av Gerry Goffin. Den er én av parets minst kjente sanger, selv om en versjon med The Crickets nådde top five på den britiske singlelisten. The Beatles fremførte en versjon på sitt BBC-radioshow "Pop Go the Beatles", som senere ble utgitt på samleplaten "Live at BBC" (1994). Den ble tatt opp på bånd 1. august 1963, første gang sendt 27. august 1963, produsert av Terry Heneberry og var en sjelden harmoniduett med George Harrison og Paul McCartney. Brimsley Schwartz gjorde en coverversjon i 1973. Den ble utgitt på albumet "Please Don't Ever Change". Chip (båt). Chip er det innfødte ainu-folkets betegnelse på båtene de benyttet som fiskebåter fram til begynnelsen på det tjuende århundre i det nordlige Japan, spesielt fra den store øya Hokkaido. Ainuene hadde en meget aktiv maritim kultur som nå er forsvunnet. Den var meget viktig ettersom fisk som laks utgjorde en betydelig del av deres næringsgrunnlag, og ainu-samfunnet opplevde hungersnød hver gang fisket uteble. Laksefisket var så viktig at deres ord for fisk, "«chep»", kom fra ordet "«chi-ep»", som betyr mat, og fiskebåtene ble betegnet som «chip». Den vanlige båttypen for Ainu-folket var stokkebåter, som ikke var annet enn uthugde stokker, som ble bearbeidet til kanoer. Écija. Écija er en by som tilhører provinsen Sevilla i Spania. Den befinner seg på landsbygden i Andalusia, 85 km øst for byen Sevilla. I følge folketellingen fra 2008 har Écija en befolkning på 40 100 innbyggere noe som er den femte mest folkerike byen i provinsen. Elven Genil som er hovedsideelven, til elven Guadalquivir renner gjennom sentrale deler av byen. Økonomien i Écija er basert på jordbruk (oliven, korn og grønnsaker), kveg (kyr og hester) og tekstilindustri. Byen har over tjue kirker og konventer (kloster) noen av dem med enten gotisk, mudéjar, renessanse eller barokke tårn, og også arabiske fort. Romersk Astigi. Funn tilbake til oldtidens Iberia funn fra 8. århundre f.kr., og det er flere arkeologiske ruiner fra de seinere gresk og romersk bosettinger. I romerske tid ble den først kjent som Astigi. Under den romerske borgerkrigen stod Écija "støtt" på Julius Caesar sin side i slaget ved Munda. Som en belønning ga Cæsar ordre om byens befestning og grunnlagt på nytt som en juliansk koloni, sannsynligvis "Colonia Iulia Firma Astigitana". Under styret til Octavian, den seinere keiser Augustus, ble kolonnen forsterket etter Cæesars bygningsplaner, og fikk til slutt navnet Colonia Iulia Augusta Firma Astigitana. Astigi var en viktig by i Hispania Baetica, og sete for Astigitanus, en av fire "conventi" hvor de øverste sjefene møttes sammen ved hovedsentrene til faste tider på året, under oppsikten av prokonsulen, for å overvåke administrasjonen av justisvesenet, var også et tidlig sete for et bispedømme; Fulgentius av Écija, biskop av Astigi (død før 633), og ble tildelt bispesete av sin bror Isidore av Sevilla. Selv om det ble fratatt denne statusen i 1144, har Astigi forblitt ettitulært bispesete innen den katolske kirke. Selv om Astigi (dagens Écija i Andalusia) var en av det største og mest komplette romerske byer som er gravd ut besluttet borgermester Julian Álvarez Pernía i til å bruke bulldoser på Écijas romerske ruiner og erstatte dem med en parkingsplass for 299 biler. Klima. Écija er kjent i Spania som "La sartén de Andalucía" ("Andalusias stekepanne"), fordi den har den høyeste sommertemperaturen i nasjonen. Rekorden er 52 grader celsius. Om sommeren kommer temperaturene opp i 45–47°C på dagtid og 26–35°C om natten. Eksterne lenker. Ecija Nigger (hund). Nigger var en sort labrador retriever som tilhørte oberstløytnant Guy Gibson, og som var maskott for No. 617 Squadron. Nigger døde 16. mai 1943, dagen før Operasjon Chastise, da han ble påkjørt av en bil. Filmsensurering. Nigger ble portrettert i filmen "The Dam Busters" fra 1955. Han ble nevnt ved navn flere ganger i filmen. Ordet «nigger», som var vanlig å bruke som navn på den tiden, har i ettertid blitt uakseptert i media. I 1999 sendte det britiske TV-selskapet ITV en sensurert versjon av filmen, hvor alle nevninger av navnet var fjernet. ITV la skylden på det regionale kringkastingsselskapet London Weekend Television, som igjen påsto at en yngre ansatt var ansvarlig for de uautoriserte kuttene. Når ITV igjen viste den sensurerte versjonen i juni 2001, fikk de kritikk fra Index of Censorship som kalte det for «unødvendig og tullete», og mente at kuttene gjorde at det oppsto feil i filmens sammenheng.. Mochip. Mochip var en stokkebåt av type chip, utvidet med planker som var sammenføydet med skroget ved bruk av syteknikk. Denne båttypen var benyttet av urinnvånerne kjent som ainuer i øyene Hokkaido og Sakhalin. Ainu-folket hadde en aktiv maritim kultur fram til begynnelsen på det tjuende århundret, hvor fiskeri var så viktig at fisk betegnes som «chep», en vri på ordet «chi-ep», som betyr mat i deres språket "ainu". Den engelske antropologen Arnold Henry Savage Landor (1865–1924) som kom til Hokkaido i slutten på 1800-tallet, hadde observerte Ainu-folkets kultur og var spesielt interessant i deres båtteknologi. Landor delte disse båtene inn i tre kategorier, disse alminnelige stokkebåter i lukket farvann som elver, sydde båter og sydde seilbåter for åpen farvann ute mot havet. Mochip som robåt. Disse sydde båter eller kanoer var laget av ni trestykker surret sammen med fibre tatt fra plantelivet. Som en fortsettelse fra den eldre båttypen var bunnen i en konkave form egentlig en uthugd stokke. På hver side ble det sydde fast tre utfallende planker, og deretter to andre planker, en forut og en akterover, som sluttet i oppgående stevner på begge ender av denne spissgattede båten som var oppgitt å være på 10 til 15 engelsk fot i lengden, 3 til 3,5 fot i bredden. Som en robåt hadde mochipen to tverrgående planker surret fast til konstruksjonen, som kunne fungere som en utrigger med pinner for årene. Åren som var brukt på denne båten, var laget av to stykker som var godt surret sammen med huller for å feste den med pinnen. Roeren måtte ro stående i kanoen. Mochip som seilbåt. Større varianter av mochipen var utstyrt med mast og seil, og kunne ha en robust konstruksjon med tverrspeil i stevnene samt flat hekk akterut. En kort mast ble reist forut på båten, for å heise opp et firkantet seil. Albert Forster. Albert Forster (født 26. juli 1902, død 28. februar 1952) var en tysk nazist. Fra 1935 til 1945 var han "Reichsstatthalter" (riksstattholder) og "Gauleiter" i Danzig-Westpreußen. Han ble dømt til døden for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i 1948. Dødsdommen ble gjennomført ved hengning i 1952. Forster ble født i Fürth, Bayern hvor han tok Humanistisches Gymnasium. Som 21 åring meldte han seg inn i SA. I 1930 ble han Gauleiter i Fristaden Danzig (nå byen Gdansk). Her stod han bak nazistenes maktovertakelse våren 1933. I 1939 ledet han agitasjonsarbeidet i fristaden for å få støtte for gjenforening med Tyskland. Forholdet til Danzig (Gdansk) og hensynet til den overveldende tyske majoritet i fristaden var en av grunnene som ble brukt for den tyske invasjonen av Polen i september 1939. Andre verdenskrig. Etter den tyske invasjonen av Polen ble Forster utnevnt til Reichsstatthalter (guvernør) for Danzig-Westpreußen og hadde nå det høyeste embete både for partiet og staten i området som nå ble en del av Tyskland. Gauleiterene i de nye annekterte områdene fikk kort tid etter okkupasjonen i oppdrag fra Adolf Hitler om å «germanisere» de okkuperte områdene med beskjed om at «det ikke vil bli stilt noen spørsmål»om hvordan denne «germaniseringen» vil bli gjennomført. Forster gjennomførte den samme inhumane politikken overfor jødene som øvrige Gauleitere i regime – men inntok en annen holdning i germaniseringen i fht. den polske befolkningen. Han mente at store deler av den polsk-etniske befolkningen i hans Riksgau var Kashubians og ikke polakker og at disse hadde germanske aner. I tillegg gjennomførte han en mildere germanisering overfor den polske befolkning – med utvisninger til Generalguvernatet fremfor slavearbeid og deportasjoner. Etter krigen. Forster ble tatt til fange i den britiske okkupasjonssonen etter krigen og utlevert til polske myndigheter. Forster ble dømt til døden for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten og hengt 28. februar 1952 i Mokotowfengselet i Warszawa. Mysteriet med Den Falske Bonden. "Mysteriet med Den Falske Bonden" er et musikkalbum med Tom Mathisen og Øivind Blunck, utgitt i 1995. Mallinker og Passilurker. "Mallinker og Passilurker" er et musikkalbum med Øivind Blunck, utgitt i 2000. Dette er hans hittil siste plate. Bertrada av Montfort. Bertrada av Montfort (født ca. 1070, død etter 1117) var en fransk adelskvinne som senere ble dronning gjennom ekteskap. Hun var datter av Simon av Montfort og Agnes av Evreux. Ca. 1089 giftet hun seg første gang med Fulk IV, hertug av Anjou. De fikk et barn ca.1092 og ble kort etter skilt. I 1095 giftet Bertrada seg med Filip I av Frankrike og fikk to barn med han: Filip (1093-ca.1123) og Cecilia (ca.1095-1108). Bezirk Suhl. Bezirk Suhl var et av 14 distrikter (Bezirk) i Den tyske demokratiske republikk (DDR). Det ble opprettet under forvaltningsreformen i DDR i 1952, og eksisterte frem til oppløsningen av DDR i 1990. Dets administrative senter var Suhl. Administrativ inndeling. Ved oppløsningen av DDR sommeren 1990 ble Bezirk Suhl oppløst, og kretsene ble en del av Fristaten Thüringen. Referanse. Suhl Fridtjofs helaften. "Fridtjofs helaften" er et musikkalbum med Øivind Blunck, utgitt i 1999. Albumets betegnelse er Tylden & co GTACD 8065. Innspilt i Oslo: Stua studio, Graf Recording. Samtlige verbaltekster var skrevet av Tande-P og Øivind Blunck. Sangene var norske versjoner av hits fra 1950- og 1960-årene. Klabb og Babb. Klabb og Babb var en revygruppe bestående av Øivind Blunck og Sverre Anker Ousdal oppstartet i 1975. Samme år ga de ut musikkalbumet "Hei!" (ABM 417), i 1977 kom oppfølgeren "Klar til avgang i spor 2" (ABM 459), før gruppa valgte å gi seg en liten stund senere. De hadde også en serie på Barne-TV, som først ble første gang sendt i 1974. Hei! (album). "Hei!" er et musikkalbum med Klabb og Babb, utgitt i 1975. Kazoo (singel). "Kazoo" er en musikk-single med Harald Heide-Steen jr. og Øivind Blunck under navnet "Harry-guttene". Albumet ble utgitt i 1989. Stopp pressen! Det grøvste fra Paus-posten. "Stopp pressen! Det grøvste fra Paus-posten" er en samleplate med Ole Paus, utgitt i 1995. Jul i Skippergata. "Jul i Skippergata" er et musikkalbum med Ole Paus, utgitt i 2006. Noen drar til Betlehem for å stå på hellig grunn ved Kristi fødested. Men det kan hende våre egne nære omgivelser kan by på et langt mer autentisk møte med julens egentlige innhold. Ole Paus har spilt inn en juleplate i Skippergata på Kirkens Bymisjons kafe "Møtestedet". Her synger han kjente og nye julesanger i samsang med kafeeens gjester. "Møtestedet" er et sted for mennesker med rusproblemer. Med stedets gjester som tilhørere og med-sangere har denne utgivelsen fått en helt egen nerve og autentisitet. Den har fått tittelen: Hellige natt – Jul i Skippergata. Som medmusikanter har Paus invitert med seg Sveinung Hovensjø på bass, Per Kolstad på piano og orgel og Ottar Nesje på trommer. I tillegg medvirker Jostein Forsberg på munnspill, Per Willy Åserud på trompet, Øyvind Brekke på trombone og Lars Andreas Haug på Tuba. Foruten en egen nyskreven sang "Sang fra en lys morgen" supplerer Ole Paus kjente julesanger, som "Deilig er jorden", "Stille natt" og "Her kommer dine arme små" med noen egne oversettelser. Blant disse finner vi selveste "O helga natt", som er blitt til "Hellige natt", og den engelske julesangen "In the bleak midwinter", som i Paus' versjon heter "I en steingrå vinter". Pausposten Extra! "Pausposten Extra" er et musikkalbum med Ole Paus, utgitt i 1996. Platen er den siste av totalt fem musikkalbum der Paus dyrker skillingsvisen til å kommentere samfunnsliv, politikk og kjendiser på en ironisk og ofte injurierende måte. I visen «Sangen om Carl Ivar» synger Paus bl.a. «tenk hvor deilig jorden ble hvis Carl I. Hagen var homse, hvis han gikk med store sjal og stram tricot». Den velsignede. "Den velsignede" er et musikkalbum med Ole Paus, utgitt i 2000. Sanger fra et hvitmalt gjerde i sjelen. "Sanger fra et hvitmalt gjerde i sjelen" er et musikkalbum med Ole Paus, utgitt i 2005. Bezirk Frankfurt (Oder). Bezirk Frankfurt, også kalt Bezirk Frankfurt (Oder) var et av 14 distrikter (Bezirk) i Den tyske demokratiske republikk (DDR). Det ble opprettet under forvaltningsreformen i DDR i 1952, og eksisterte frem til oppløsningen av DDR i 1990. Dets administrative senter var Frankfurt an der Oder. Administrativ inndeling. Ved oppløsningen av DDR sommeren 1990 ble Bezirk Frankfurt oppløst, og kretsene ble en del av Brandenburg. Referanse. Frankfurt Céline Bara. Céline Bara (født 9. september 1978 i Antony i Frankrike) er en fransk pornoskuespiller. Musikkåret 1565. Musikkåret 1565 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1565. Bezirk Potsdam. Bezirk Potsdam var et av 14 distrikter (Bezirk) i Den tyske demokratiske republikk (DDR). Det ble opprettet under forvaltningsreformen i DDR i 1952, og eksisterte frem til oppløsningen av DDR i 1990. Dets administrative senter var Potsdam. Administrativ inndeling. Ved oppløsningen av DDR sommeren 1990 ble Bezirk Potsdam oppløst, og kretsene ble en del av Brandenburg. Referanse. Potsdam Lille Ragnhild. «Lille Ragnhild» er en skillingsvise som kommer fra Mørekysten. Rundt 1850 bodde det en tysk greve, Woldin, på Møre, og det var hans sønn som ble forelsket i husmannsjenta Ragnhild, men som ikke kunne få henne på grunn av rangen. Det finnes flere varianter av denne visa. En heter «Den skjønne Ragna», og er adskilling lengre enn denne. Visa ble innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap. 2" med Rita Engebretsen Voer kloster. Det er utgravet rester av klosteret under gårdspladsen ved Klostermølle. Voer kloster (også: Horø og Wore) i Vorladegård sogn lå ved Gudenåen ved det nåværende Klostermølle i Jylland. Historie. Klosteret som tilhørte Benediktinerordenen ble grunnlagt før 1172. Plasseringen vest for Mossø var ikke tilfeldig. Her var benediktinernes idealkrav oppfylt: Stedet er øde og uforstyrret og det omkringliggende landbrukslandet er godt og variert. Gudenåen ga ferskvand og sammen med sjøene rikelig med fisk. Munkene ledet det meste av Gudenåens vann over i Klosterkanalen til en vannmølle. Kanalen er fremdeles åens hovedløp på stedet. Klosteret besto til 1552 og bygningene ble nedrevet omkring 1561. Stenene ble brukt som byggemateriale til Skanderborg slott som kongen var i ferd med å bygge og befeste. De gamle munkene flyttet over til Øm kloster hvor de fikk underhold mot å gjøre tjeneste i kirken. Rester av munkesten og en spennende flora av legeurter mellom de eksisterende bygninger på Klostermølle, vitner om munkenes aktivitet i området. Kanskje har Voer vært dobbeltkloster med Vissing kloster som lå på den andre siden av vannløpet. Reichsstatthalter. Embedet ble innført i Tyskland under det tredje riket kort tid etter nazistenes maktovertakelse i januar 1933. Hensikten var å skaffe seg kontroll over delstatene. Delstatenes regjeringer og parlament ble avskaffet og erstattet ved at nazipartiet tok direkte kontroll over delstaten. Embedet ble hjemlet i lov av 7. april 1933 under navnet «Andre lov om ensretting mellom delstatene og riket». (Zweites Gesetz zur Gleichschaltung der Länder mit dem Reich). Musikkåret 1566. Musikkåret 1566 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1566. Moder, jeg er trett. «Moder, jeg er trett» (opprinnelig «Det døende barn») er en vise skrevet av den kjente danske dikteren Hans Christian Andersen (1805–1875), som skrev visa da han bare var 13 år gammel. At en ung gutt kan skrive så sterkt, må nok tilskrives H. C. Andersens sterke, men meget følsomme natur. Opprinnelig het visa «Det døende barn», men er i Norge bedre kjent som «Moder, jeg er trett». H. C. Andersen vokste opp i meget fattige kår, men ble en av Danmarks største diktere. Han er æresborger av byen Odense, og hans navn er i dag kjent over hele verden. Visa er innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap. 2" med Helge Borglund Vaughn Bodé. Vaughn Bodé (født 22. juli 1941, død 18. juli 1975) var amerikansk kunstner som var involvert med undergrunnstegneserier, grafisk design og graffiti. Han var blant de aller første som skapte og definerte hva en undergrunnstegneserie. Bodé var preget av både graffiti og popart, og uttrykte seg i en myk, ikkelinjær strek. Hans serier var surrealistiske og med et psykedelisk preg, mest kjent er figuren «Cheech Wizard» og svulstige og vellystig kvinner. Vaughn Bodé var eksentrisk og på begynnelsen av 1970-tallet drev han med flere eksperimenter, og som David Bowie drev han gjenskapte seg selv til et androgynt uttrykk. Han har etter sin død i 1975, kun 33 år gammel, blitt beæret med en rekke priser, blant annet ble han introdusert til "Will Eisner Award Hall of Fame" i 2006. Hans sønn Mark Bodé (født 1963) er både en selvstendig kunstner og har fulgt i sin fars fotspor, og blant annet fullført en del av farens uferdige verker. Liv og karriere. Bodé var født i byen Utica i delstaten New York. Hans far var poeten Ken Bodé som utviklet alkoholisme, og det var moren som forsørget familien. I henhold til seg selv trakk Bodé seg tilbake til en fantasiverden som han selv skapte med sine tegninger. Han hadde en kort innhopp i den amerikanske hæren, men ble oppgitt av medisinske grunner i 1958 og begynte på Syracuse University fra hvor han tok graden BFA med utmerkelser tidlig på 1960-tallet. Allerede mens han var ved Syracuse utga han sine første serier i studentavisen, "Daily Orange", og bidro med illustrasjoner i skolens litterære magasin "Vintage". Særlig hans omslag for Vintage #3 er preget av hans framtidige verk: Firfisler, yppige og brystfagre kvinner, bruk heftige og rike farger og med en ramme som tjente som en del av formen. I 1961 giftet han seg med barndomskjæresten Barbara, og to år senere ble deres sønn Mark Bodé født. Ekteskapet varte i ti år før de ble vennskapelig skilt. Hans første år som utøvende ble tilbrakt innenfor reklame. I 1963 utga han et hefte med egne til i et lite opplag kalt "Das Kämpf" som til tross for sin beskjedenhet i opplag og betydning er blitt vurdert som et av de aller første undergrunnstegneserier. I 1965 ble et undergrunnsmagasin i New York kalt "East Village Other" opprettet, og som han sendte tegninger til. Bladet trykte også de tidlige verkene til blant annet Robert Crumb og Spain Rodriguez. I 1968 flyttet Bodé til Manhattan og ble en del av tegneseriemiljøet i New York. Da han fikk høre fra Trina Robbins at hans serier ble latterliggjort av redaksjonen dro han selv ned for å konfrontere de ansvarlige. Dette resulterte i 1969 i et eget tegneseriehefte kalt "Gothic Blimp Works" som var hans egen skapelse og som han redigerte. Det var en tabloid med en del fargetrykk, markedsført som «det første søndagsundergrunnstegneserie-avis». Det henspilte på at i USA var det en tradisjon med et større tegneseriebilag i søndagsavisene. Bodé var redaktør for de to første av de i alt åtte utgaver med serier av Bodé og en rekke kjente navn som Art Spiegelman, Joel Beck, Roger Brand, Crumb,Jay Lynch og andre. For Bodé tjente bladet som katalysator for hans tegneserie «Deadbone» som kom til å gå i magasinet "Cavalier" og hans kanskje mest kjente figur «Cheech Wizard» som kom til å gå i "National Lampoon". Sistnevnte var en trollmann bestående av stor gul hatt som var dekket av svarte og røde stjerner. Hatten var så stor at den dekket hele kroppen. Det eneste som blir sett av trollmannen selv er to store røde føtter som stikker ut. Han er vanligvis avbildet uten armer. Det er aldri blitt avslørt hvordan trollmannen ser ut under hatten eller hvilket vesen han er. Hans skal kanskje forstås som en psykisk tilstand. Cheech Wizard er stadig på jakt etter en god fest, kalde øl og varme kvinner. Andre figurer som han møtte ble som regel belønnet med et raskt spark skrittet. I en tidlig tegneserie, «Captured by Morton Frog», 1967, tok trollmannen hatten av for en politimann, en prest og en politiker. Hånden holder hatten av kroppen, men ansiktet er skjult av en snakkeboble. De tre som ser ansiktet hans stivner i en katalepsisk tilstand for alltid, og mens trollmann går videre med hatten på igjen slår han fast at «deres primitiv hjerner kan ikke akseptere sannheten.» I en senere serie, «Who is C.W.?» (1974), insisterer en av trollmannens kjærester at hun vil se hans sanne ansikt. Han hevder at hun vil øyeblikkelig død eller bli sinnssyk. Etter å ha fått henne til å signere en kontrakt som friga ham juridisk ansvar tar han av seg hatten. Serien avslutter brått hvor trollmannen sier «Okei! Her går det, men jeg vedder på at du blir blind!» Den neste ruten er helt blank (hvit). En science-fiction-serie fra etter katastrofen kalt «Cobalt 60» etter seriens antihelt av samme navn. Han vandrer rundt i et ødelagt område etter en kjernefysisk katastrofe i søkingen etter å hevne mordet på sine foreldre. En annen av Bodés figurer er den før nevnte «Deadbone» som er eventyrene til beboerne på et enslig fjell en milliard år tilbake i tid. En tredje serie er «War Lizards», "krigsfislene", som betrakter Vietnamkrigen med den fiendtlighet som reflekterte periodens motkultur. Den er fortalt med menneskelignende firfisler isteden for menneskefigurer. Tegneseriekonsert. Mot slutten av sitt liv turnerte Vaughn Bodé med et show som han kalte "Cartoon Concert", «Tegneseriekonsert», som besto at han ga stemme til sine figurer mens de ble presentert på en skjerm bak ham med en lysbildefremviser. De første av disse ble presentert på Phil Seulings seriekonferanse i juli 1972 ved New Yorks Comic Con. Ved å se publikums positive reaksjon ble han signert av Bantam Lecture Company som førte til at han debuterte ved Bowling Green State University i Ohio. Han hadde sin framføring ved flere konferanser som kulminerte med et show i Louvre i Paris. På denne tiden ble hans karriere administrert av David Ferguson. Innflytelse og stil. Bodés linjer og runder former var tilpasset sprayteknikken, det sensuelle sciencefiction-innholdet som også hadde en morbid undertone, provoserende og frekt i en samtidig bortimot nusselig utførelse, og er selv i dag blitt i hyllet og benyttet som graffitimalerier verden over. Felles tema i Bodés verker omfattet hans øglelignende vesener som var stedfortredere for mennesker, skjønt hans kvinnelige figurer hadde alle menneskelige trekk. Han benyttet urbane dialekter og sleng, og som mange andre undergrunnstegneserier gjenspeilte hans serier og illustrasjoner mange aspekter av motkulturen som seksuelle eksperimenter, bruk av narkotika og et generelt avslappet forhold til sosiale tabuer. Han var svært produktiv og illustrerte 11 barnebøker og 45 tidsskrifter samt bokomslag. Bodé var en venn av animatøren Ralph Bakshi og advarte ham mot å arbeide sammen med Robert Crumb på tegneseriefilmen "Fritz the Cat", basert på en serie av Crumb. Crumb og Bakshi ble uvenner, og Crumb nektet å bli kreditert i filmens rulletekster. Bodé selv har blitt kreditert som hadde en visuell innflytelse på Bakshis andre filmer som "Wizards" og "The Lord of the Rings". Hans sønn Mark Bodé, som håndterer farens etterlatte verker, er selv kunstner og tegneserietegner, ofte i forlengelsen av farens stil. Mark Bodé har fullført et av sin fars ufullførte verker, "The Lizard of Oz", med Cheech Wizard ytterligere en gang. Seksualitet og død. På 1970-tallet gikk Vaughn Bodé gjennom en seksuell nyorientering, og han begynte å eksperimentere med ulike former for utløp som blant annet bondage for sin seksualitet og åndelighet. Han framsto etter hvert som androgyn skikkelse med negllakk og sminke, og skal ha grublet på kjønnsskifte, men var redd det vil endre hans kreativitet og libido. Denne orienteringen er presentert i to selvbiografiske verker, "Confessions of a Cartoon Gooroo" og "Schizophrenia". Førstnevnte er et essay skrevet i et språk påvirket av motsetninger som James Joyce og Walt Kelly, og sistnevnte er en tegneserie i farger hvor han lar seg selv stå på månen i kvinnelignende klesdrakt (kjole, strømper, sminke) og diskuterer at han har kommet overens med sin egen seksualitet, og anklager moren for å ha gjort ham til en transvestitt. Den 18. juli 1975 eksperimenterte han med å presse grensene ytterligere. Han drev på med asfyxiofili, en seksuell handling hvor man frambringer oksygenmangel i hjernen ved selvkvelning i den hensikt å øke seksuell opplevelse mens man masturberer. Han hadde gjort dette tidligere, men denne gangen løsnet ikke løkken om halsen og han kvelte seg selv til han døde. Mark Bodés nettside sier i korthet at han døde «i San Francisco i et mystisk eksperiment som gikk galt». I hans siste ord til hans sønn skal ha vært «Mark, jeg har sett gud fire ganger, og jeg kommer til å se ham igjen snart.» Bodé etterlot seg et bibliotek av skissebøker, journaler, ferdige og uferdige verker, malerier, og tegneserier. Det meste av hans kunst har siden blitt utgitt i en rekke samlinger, hovedsakelig av forlaget Fantagraphics. Han ble beæret med "Hugo"-prisen i 1969, og fikk prisen "The Yellow Kid" i Italia i 1974. I 2006 ble han introdusert til "Will Eisner Award Hall of Fame". Johnny Galecki. John Mark «Johnny» Galecki (født 30. april 1975 i Bree i Belgia) er en amerikansk skuespiller, født i Belgia av amerikanske foreldre. Han vokste opp i Oak Park i Illinois. Galecki er mest kjent for sin rolle som Leonard Hofstadter i situasjonskomedien Big Bang Theory. Rolle i The Big Bang Theory. I The Big Bang Theory spiller Johnny "Dr. Leonard Hofstadter", en eksperimentell fysiker som jobber ved Caltech (California Institute of Technology) sammen med seriens andre hovedperson, Dr. Sheldon Cooper, spilt av Jim Parsons. De deler en leilighet i Pasadena i California. Mye av humoren i serien kommer fra deres mangel på sosial intelligens og kamp for å forstå sosiale regler og normer. Anna på søndagskolen. «Anna på søndagskolen» (også kjent under navnet «Den lille martyr») er en skillingsvise. Visa er også kjent i Sverige men opphavet til den er ukjent. Sannsynligvis er den diktet på slutten av 1800-tallet da åndelig vekkelse og avholdssak gik hånd i hånd. Visa har opp igjennom årene blitt brukt mye både i søndagskolen som folkeskolen, på kristelige møter, så vel som i lystige lag. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 2" med Rita Engebretsen Mange vil forbinde melodien med Frelsesarmeen og sangen Det meg gleder mest, som Th. Løwø (senere brigadér i Frelsesarmeen) skrev da han bare var 17 år. Walk Right In. «Walk Right In» er en amerikansk sang, skrevet av bluesmusiker og -sanger Gus Cannon og Hosie Woods. Den ble opprinnelig spilt inn på plate av Cannon and His Jug Stompers i slutten av 1920-tallet. Sangen ble en hit for den amerikanske folktrioen The Rooftop Singers i 1963. Albumet som inneholdt denne sangen ble også kalt "Walk Right In" og ble nominert til en Grammy Award i kategorien Best folk Recording. Gruppemedlem Eric Darling rekrutterte to venner til å spille inn en folkversjon av «Walk Right In» etter å ha hørt Cannons originalinnspilling. Darling ønsket at platen skulle ha en særpreget sound, så han og gruppemedlemmet Bill Svanoe spilte begge tolvstrenget gitar, seløv om de hadde visse vanskeligheter med å anskaffe instrumentene. Darling blir sitert for å ha sagt dette før innspillingen: «Du kunne ikke kjøpe en tolvstrenget gitar. Jeg bestilte én fra the Gibson Company, men for å spille inn [sangen] med to tolvstrengete, måtte vi vente på at selskapet bygde en andre til Bill» Sangen ble en velsignelse for Cannon, som var i slutten av syttiårene og hadde vært tvunget til å stampe sin banjo vinteren før for å betale varmeregningen. Han mottok royalties som låtskriver og opplevde en fornyet interesse for sin musikk, som førte til en platekontrakt for ham selv. Andre artister som har spilt inn eller fremført «Walk Right In» innbefatter: Chet Atkins, Sammy Davis Jr., Ella Fitzgerald, Earl Grant, Dr. Hook and the Medicine show, Janis Joplin, Jerry Lee Lewis, Trini Lopez, Otis Taylor samt The Ventures. Versjonen til The Rooftop Singers finnes også på soundtracket til filmen "Forrest Gump". Roger Branigins kampanje antok den underveis til den sluttlige seiren i guvernørvalget i Indiana i 1964. Norsk versjon. Dizzie Tunes er kreditert for å ha skrevet den norske teksten. Den norske tittelen er «Ann Kristin». Dizzie Tunes fremførte den sammen med Wenche Myhre i et TV-show i 1966. Vissing kloster. Benediktinernonne fra "English Monastic Life" av F. A. Gasquet, 1904. Vissing kloster (også: Wisingh og Wysyngh) lå tett ved Voer kloster, men på den nordlige side av Gudenåen, nær Klostermølle i det nåværende Vorladegård sogn, Jylland. Det var et nonnekloster under Benediktinerordenen trolig grunnlagt i midten eller på slutten av 1100-tallet av en av århusbispene, kanskje som dobbeltkloster til munkeklosteret Voer. Vissing ble brent under en borgerkrig omkring 1244. Tomten etter klosteret er ikke grundig undersøkt, så det vites ikke så mye om det. Det tilhørende jordegodset ble overtatt av biskop Ulrik Stygge i Århus, som la en del av det inn under Voer kloster. Vissing og Øm kloster eide hver halvdelen av Vosgårde, et mølleanlegg som det var konstant strid om. Nürnberg Hauptbahnhof. Nürnberg Hauptbahnhof er Nürnbergs sentralstasjon, den ble åpnet i 1844. Den er en av Tysklands 20 jernbanestasjoner med særlig høy servicestandard og har daglig rundt 180 000 reisende. Bruno (Aftenbønnen). «Bruno», eller «Aftenbønnen» som den også blir kalt, er en dansk skillingsvise fra begynnelsen av 1800-tallet. Opprinnelsen er ukjent, men den antas å stamme fra Danmark. Den skiller seg fra de tradisjonelle skillingsvisene, med at denne omhandler dyr. Visa er innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap. 2" med Rigmor Brekken Dugnad for Haiti – Live fra Operaen. "Dugnad for Haiti – Live fra Operaen" er et musikkalbum med flere artister som var samlet i Operaen i Oslo i februar 2010. Albumet ble utgitt kort tid etterpå til støtte for ofrene etter Jordskjelvet i Haiti. Adjø, farvel. «Adjø, farvel» er en svensk skillingsvise («Adjö, farväl») fra ca. 1800. Den ble trykt i 1815 som «Ack Du min vän och ädla ros», i 1876 som «Adjö farväl. För sista gång jag afsked av Dig tar» og som nr. 220 i August Bondesons "Visbok" (1903). Visen er kjent i hele Norden og under flere titler, som «Adjø, farvel for siste gang», «Sjømannens farvel til sin pike» og «Sjömannens afsked». Sangen er kjent i Norge fra 1875, og i 1930-årene var den ofte å se i norske lesebøker. Teksten er en såkalt sjømannsvise og foreligger i ulike varianter. Melodien er også brukt i en salme på Madagaskar. Jerry Butler. Jerry Butler (født 8. desember 1939 i Sunflower i Mississippi) er en USA-amerikansk soulsanger og låtskriver. Han var den opprinnelige førstesangeren i vokalgruppa The Impressions, men han har også en lang og suksessrik solokarriere. Butler er videre fra 1985 lokalpolitiker ("commisioner") i Cook County i Illinois. Butler vokste opp i et av Chicagos fattigere strøk. Han blei aktiv i musikklivet i ei lokal kirke. Her traff han blant annet Curtis Mayfield, og de to var med i gospelkvartetten "Northern Jubilee Gospel Singers". Mayfield og Butler blei også med gruppa "The Roosters", da noen av medlemmene i denne flytta til Chicago. Gruppa blei i 1958 omdøpt til "The Impressions". De fikk platekontrakt, og sangen «For Your Precious Love», skrevet av Butler og med ham som førstesanger, solgte til gull. Etter nok en plateutgivelse valgte Butler å satse på en solokarriere, og han hadde ei rekke slagere både som sanger og som låtskriver. Han gav ut albumene "The Ice Man Cometh" (1968) og "Ice On Ice" (1970). Den førstnevnte gav ham tre Grammy-nominasjoner. Han har også produsert album for flere andre artister. Sangen «He Will Break Your Heart», som Butler sjøl gav ut i 1960, blei i 1975 spilt inn av Tony Orlando and Dawn under tittelen «He Don't Love You (Like I Love You)». Denne innspillinga nådde førsteplassen på Billboard Hot 100s popliste. I 1991 blei The Impressions, og dermed Butler, innvotert i Rockens æresgalleri. Elfsborgvisen. «Elfsborgvisen» kalles også for «Den blomsterkledte gondolen gled» er en skillingsvise som ble skrevet i 1883 til en gammel melodi av 15-årige August Wilhelm Thorson. Opprinnelig hadde han kalt visa for «Vålnaden» (gjenferdet), men han forandret den etterpå. Gondoler hadde han lest om i en roman fra Venezia, og syntes det var så romantisk at han ville bruke det. Etter en tiljublet fremførelse med forfatteren selv på en Godtemplarfest ble den trykket i skillingstrykk, og ble raskt en av de mest populære skillingsvisene i Norden, og utkom stadig i nye opplag. Det 5. verset på visa ble lagt til av forlaget da sangen ble trykket, og var ikke med i originalen. De ville vel vise hvorfor fanget satt på Elfsborg. Innspillinger. Visa er innspilt på norsk "Frem fra Glemselen kap. 2" med Rita Engebretsen, i svensk språkdrakt også med Rita Engebretsen på Ur våra gömmor, samt på platen «Skillingtryck» med Hootenanny Singers. Veslemøy Solberg sang den norske versjonen 2000 på «Sangskatter og Snurrepiperier» CD n-ComCD 100. Svensk tekst: «Älvsborgvisan». 1.Den blomsterprydda gondolen gled ut över Älvsbirgs blåa böljor ned, det var så hämskt i den mörka natt, en flicka skön vid rodret satt. 2.Kring pannan bar hon en lagerkrans beprydd av stjärnornas milda glans, hon sjöng om vännen så ljuv och klar som uppå Älvsborg fängslad är. 3.Men Herman hörde den stämman klar som genom järnbeslagna fönstret far hallå han ropar, min sångarvän nog känner jag din röst igen. 4.Jag haver mördat ett barn för dig, det kunde du ha förlåtit mig, ty kärleken den är like stor hos fången som på Älvsborg bor. 5.Och havet ryter och åskan går och böljorna emot Älvsborg slår, det blixtrar till och den fången såg sin sångarvän i böljan blå. 6.Att sitat innespärrad i bur så klagar fången, jag arma djur, min Sigrids öde jag dela må, min grav skall bliva böljan blå. 7.Och fången kvar uppå Älvsborg satt till dess han rymde därifrån en natt och kasta sig i den böljan blå för att sin Sigrid åter få. 8.Och mången gång uppå Älvsborg sen man haver hört den rösten ren, och denna rösten man känt igen ty det var fångens sångarvän. Bezirk Schwerin. Bezirk Schwerin var et av 14 distrikter (Bezirk) i Den tyske demokratiske republikk (DDR). Det ble opprettet under forvaltningsreformen i DDR i 1952, og eksisterte frem til oppløsningen av DDR i 1990. Dets administrative senter var Schwerin. Administrativ inndeling. Ved oppløsningen av DDR sommeren 1990 ble Bezirk Schwerin oppløst. Med unntak av Kreis Perleberg, som ble innlemmet i Magdeburg, ble Bezirk Schwerin innlemmet i Mecklenburg-Vorpommern. Regjeringssjefer og Partiledere. a> arbeidet med å fjerne grensesperringene i Bezirk Schwerin Referanse. Schwerin Vladimír Roško. Vladimír Roško (født 17. september 1974) er en slovakisk skihopper. Han representerer KPSL Banská Bystrica. Roško debuterte internasjonalt i kontinentalcupen i 1993/94-sesongen. 4. januar 1994 debuterte han i verdenscupen med 39. plass i Innsbruck. Hans beste individuelle plassering i verdenscupen var 23. plass i Oberstdorf 25. januar 1998, i et renn som var en del av VM i skiflyging. Hans så langt siste renn i verdenscupen var i storbakken i Lahtis 8. mars 1998. Sammenlagt den sesongen ble han nummer 78 i verdenscupen, den eneste sesongen han har tatt verdenscuppoeng. Etter et fravær på 5 sesonger fra internasjonal hopping, deltok han i kontinentalcupen og FIS-cupen i 2003 og 2004. Siden 2007 har han igjen deltatt sporadisk i kontinentalcupen og FIS-cupen, mest i Zakopane og Štrbské Pleso. Roško deltok i VM i skiflyging i 1994 og 1998. I Planica i 1994 ble han nummer 37 av 43 deltakere, i Oberstdorf i 1998 ble han sammenlagt nummer 26 av 45 deltakere. Lilla vackra Anna. __NOTOC__ «Lilla vackra Anna» er en skillingsvise skrevet av presten Bengt Henrik Alstermark i 1824 og er kjent over hele Norden. Han var fra Värmland, og skrev visa da han var 24 år gammel til piken Christina von Bähr som han var dypt ulykkelig forelsket i. Det sies at Christina ble meget sint da hun fikk høre visa som var skrevet til henne. Alstermark levde fra 1800 til 1840. Visa er også kjent under tittelen «Värmlandsvisa». Alf Prøysen gjorde den på nytt kjent i Norge og Sverige på 1950-tallet da han spilte den inn på 78-plate, og ble en gjenganger i Ønskekonserten. Utover det har en rekke artister sunget den, og er i dag en av Nordens mest kjente skillingsviser. Senatorvalget i Arizona 2010. Senatorvalget i Arizona 2010 er et kongressvalg som avholdes 2. november 2010 i den amerikanske delstaten Arizona. Republikanernes primærvalg. Republikanernes primærvalg har blitt viet mye oppmerksomhet nasjonalt i USA, fordi republikanernes presidentkandidat fra 2008 og sittende senator John McCain har fått så stor konkurranse fra tidligere kongressmann og nåværende radioprogramleder J. D. Hayworth. Hayworth har kjørt en svært konservativ valgkamp, som har fått McCain til å gå til høyre i politikken. Meningsmålinger i november 2009 viste at kandidatene sto nesten likt, men sommeren 2010 hadde McCain en komfortabel ledelse på meningsmålingene. Ringelia. Ringelia er en bygd på vestsiden av Randsfjorden i Søndre Land kommune i Oppland. Kua med fletter og juret på tvers. "Kua med fletter og juret på tvers" er et musikkalbum med Trond-Viggo, utgitt i 1976. Dette er hans debutalbum. Musikkåret 1561. Musikkåret 1561 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1561. Harunosågirebort. "Harunosågirebort" er et musikkalbum med Trond-Viggo, utgitt i 1977. Faust (opera). Doktor Faust, gravering av Homunculus Faust er navnet på flere operaer. Felles for operaene er at de baserer seg på Johann Wolfgang von Goethes tragedie «"Faust"» fra 1797. Den tyske komponisten Louis Spohr skrev en opera med dette navnet i 1819. Den mest kjente er operaen i 5 akter av den franske komponisten Charles Gounod. Denne operaen ble oppført første gang på Théâtre Lyrique i Paris 19. mars 1859. Den tyske komponisten Heinrich Zöllner skrev også en opera med navnet Faust i 1887. I tillegg skrev Richard Wagner en ouverture i 1839, men dette resulterte ikke i noen opera. Komponisten Robert Schumann skrev ”Scenen aus Goethe’s Faust”. Faust av Charles Gounod. Librettoen til Gounods Faust fra 1859 er skrevet av Jules Barbier og Michel Carré. Første akt. Den gamle filosofen doktor Faust sitter i sitt studerværelse, parat til å tømme giftbegeret. Han forbanner sitt liv og alt menneskelig, og påkaller Satan. Øyeblikkelig er Méphistophélès (Satan) der og spør hva han ønsker. Faust begjærer ikke gull og berømmelse, men ungdommen. Méphistophélès frister ham og lurer ham til å underskrive en avtale om at Faust overlater sin sjel til ham, mot løfte om ungdommen. Faust fristes blant annet at synet av den unge, vakre Margarete. Når avtalen en inngått forvandles Faust øyeblikkelig til en ung, sprek ridder. Andre akt. Det er en lystig stemning i kroen utenfor byporten. Det drikkes og danses, soldater og studenter, gamle og unge, kvinner og menn deltar i lystighetene. Soldaten Valentin skal i krigen og bekymrer seg for sin søster Margarete. Siebel og de andre studentene lover å passe på henne. Méphistophélès dukker opp og spanderer vin på alle. Han spår flere av de tilstedeværende, blant annet Valentin. Han blir spådd at hans banemann er nær. Méphistophélès utbringer en skål for Margarete, noe som gjør Valentin rasende. Han og hans venner løfter sverdfestene – et korstegn – mot Méphistophélès, og for dette må han vike tilbake. Faust mislykkes i å få kontakt med Margarete, og han ber Méphistophélès om hjelp til å treffe henne. Tredje akt. Siebel plukker blomster til Margarete i hagen hennes. Etter at han har gått, kommer Faust og får treffe Margarete. Méphistophélès har satt et smykkeskrin foran Margaretes dør, og hun fryder seg over funnet. Etter at Faust har gått, synger Margarete ut sin kjærlighet til ham. Méphistophélès har fått Faust til å vente og lytte, og full av begjær stormer han inn til henne igjen mens Méphistophélès hånler i bakgrunnen. Fjerde akt. ("Første bilde – dette bildet blir noen ganger sløyfet".) Faust har forlatt Margarete, og hun er ensom og fortvilet. Hun betror Siebel at hun fortsatt elsker Faust. Martha, Margaretes venninne, forteller henne at Valentin og soldatene er på hjemvei. ("Andre bilde".) Margarete er i kirken og ber om tilgivelse, men Méphistophélès dukker opp og forkynner at for henne fins ingen nåde. Margarete besvimer. ("Tredje bilde".) Valentin kommer tilbake og forstår på Siebel at noe alvorlig er i veien. Han styrter inn for å få vite sannheten. Méphistophélès synger en ironisk serenade, og Valentin forstår at Faust er hans søsters forfører. De slåss, og med Méphistophélès’ hjelp klarer å Faust å såre Valentin dødelig. Faust flykter mens Valentin dør. Femte akt. ("Første bilde – dette bildet blir også av og til sløyfet".) Faust og Méphistophélès tilbringer Valborgsnatten på Bloksberg. Når festen (bakkanalen) er på sitt høyeste viser Margarete seg for Faust. Faust ber Méphistophélès føre seg til henne. ("Andre bilde".) Margarete har druknet barnet sitt som hun har med Faust. Hun er i fengsel, halvt vanvittig og venter på å bli henrettet. Méphistophélès hjelper Faust til å møte henne, og han vil hjelpe henne. Men når hun ser Fausts følgesvenn nekter hun. Méphistophélès roper at hun er fortapt, men i samme øyeblikk forsvinner fengselsmurene. Margarete svever bort, og englene forkynner hennes frelse. Bare barn er barn (Men alle er vi barnebarn). "Bare barn er barn (Men alle er vi barnebarn)" er et musikkalbum med Trond-Viggo, utgitt i 1978. En av sangene er en julesang. Musikkåret 1560. Musikkåret 1560 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1560. Herluf Kløvstad. Herluf Kløvstad (født 2. april 1868 i Kristiania, død 28. desember 1900 i Vardø) var en norsk lege. Han var ekspedisjonslege på Southern Cross-ekspedisjonen, den første overvintringsekspedisjonen til det antarktiske kontinent. Hans forrige stilling hadde vært ved et sinnsykeasyl i Bergen. Kløvstad er i kildene beskrevet som en politisk og ideologisk bevisst person som så både den nasjonale og vitenskapelige viktigheten av å utforske det ukjente kontinentet i sør. Etter Southern Cross-ekspedisjonen reiste Kløvstad til Vardø som lege. Det herjet tyfoidfeber, og på et legebesøk ble han smittet av epidemien. Han ble innlagt på Vardø sykehus, men døde etter kort tid. Han er gravlagt i Oslo. Vestervig kloster. Vestervig Kloster var et augustinerkloster og senere en herregård beliggende i Vestervig Sogn i Jylland. Den eneste gjenværende rest av den firefløyete klosterbygningen er den store Vestervig Kirke. Tilbake av jordbesittelsen finnes de to gårdene Vestervig Overgaard og Vestervig Nedergaard. Historie. Vestervig var opprinnelig krongods, og det ble omtalt i Kong Valdemars jordebok. Det var i dette område at Thys lokale skyttshelgen Sankt Thøger (eller Theodgar) hadde sin gang på 1000-tallet. Klosteret ble grunlagt ca. 1110 og ble sete for augustinerordenen, og Thøgers jordiske rester ble overført til klosterkirken i 1117. Vestervig kloster skulle bli et av landets rikeste, og her hadde de første biskoper av Vendelbo stift sete. Under skipper Clements feide ble klosteret utplyndret av en av dennes underførere. Den siste prost var var Svend Mogensen, som i 1530 fikk klosteret som len og beholdt det etter reformasjonens innførelse. Kannikene ble også boende her i en årrekke. Klosteret ble siden kongelig len, og i 1661 ble det solgt til Joachim Irgens, som rev bygningene ned. Liden Kirstens grav. På den tilknyttede kirkegård finnes den såkalte "Liden Kirstens grav", hvor etter sagnet skulle ligge begravet Valdemar Is søster Christine og prins Buris Henriksen. Den nesten 3,5 m lange og smale liksten fra det annen halvdel av det 12. århundre, dekker over to graver med et mannlig og et kvinnelig skjelett. Eyvind & Trond-Viggo. "Eyvind & Trond-Viggo" er et musikkalbum med Eyvind Solås og Trond-Viggo, utgitt i 1979. Petter og ulven. "Petter og ulven" er et musikkalbum med Trond-Viggo, utgitt i 1980. United States Ski and Snowboard Association. United States Ski and Snowboard Association (USSA) er USAs nasjonale ski- og snøbrettforbund. Det er medlem av det internasjonale skiforbundet (FIS), og organiserer langrenn, kombinert, skihopping, alpint, freestyle, snøbrett, skisport for funksjonshemmede og skisport for veteraner. Forbundet har hovedkontor i Park City i Utah. Initiativet til å få stiftet et nasjonalt skiforbund ble tatt på et møte under et hopprenn i Ishpeming, Michigan i februar 1904. Rennet regnes i dag som USAs første nasjonale mesterskap i hopp, men forbundet ble stiftet først året etter. Det ble stiftet som National Ski Association i Ishpeming 21. februar 1905, med norskamerikaneren Carl Tellefsen som første leder. Forbundet skiftet navn til United States Ski Association og flyttet fra Ishpeming til Colorado Springs i 1962. Skilandslaget ble offisielt skilt ut fra forbundet i 1976, men gikk med igjen i forbundet i 1988. Dette året flyttet forbundet hovedkontoret til Park City. I 1997 skiftet United States Ski Association navn til United States Ski and Snowboard Association. Margrete av Valois. Margrete av Valois ("Margrete av Frankrike", fransk "Marguerite de Valois" eller "Marguerite de France"), også kjent som «Dronning Margot» (på fransk "La Reine Margot"), (født 14. mai 1553 i Saint-Germain-en-Laye (ved Paris), død 27. mai 1615 i Paris) var prinsesse av Frankrike, dronning av Frankrike og Navarra. Hun var datter av Henrik II av Frankrike og Katharina de' Medici. Som troende katolikk ble hun giftet med den hugenottiske kongen Henrik IV og dermed en kasteball i de religiøse og politiske uroligheter i denne tiden. I tillegg er Margrete kjent for sine mange skandaler og for å ha avslørt andres i sine "Memoarer". Tre av hennes brødre skulle senere bli konger av Frankrike; Frans II, Karl IX and Henrik III. Søsteren Elisabeth av Valois, kom til å bli den tredje ektefellen til Filip II av Spania. Arrangert ekteskap. Margrete har i sine memoarer fortalt at hun som ung var forelsket i Henrik av Guise og ønsket å gifte seg med han. Henrik fridde også til henne, men moren tillot ikke at Huset Guise skulle få sjansen til å kontrollere Frankrike. I stedet tilbød hun Margrete til Filip IIs sønn Carlos, prins av Asturias, men dette kom det ikke noe ut av. Det ble ført forhandlinger om ekteskapsinngåelse med Sebastian I av Portugal, men disse planene ble også forkastet. Til slutt ble Margrete tvunget til å gifte seg med Henrik av Navarra, sønn av den protestantiske dronningen Johanna III av Navarra. Ekteskapet var ment å knytte familiære bånd og skape harmoni mellom katolikkene og de protestantiske hugenottene. Selv om Henriks mor var i mot ekteskapet var mange innen adelen for det. Blodbryllupet i Paris. I 1572 inngikk Margrete ekteskap med Henrik. Under bryllupsfestlighetene inntraff den såkalte Bartolomeusnatten natten til 24. august. Hendelsen er også kjent som "Blodbryllupet i Paris". Under bryllupsfesten utførte katolikkene en massakre på hugenottene. Ekteparet ble tatt til fange og kunne ikke forlate Paris før i 1578. Samme år kom de til Navarras hovedstad Pau. Det er alment kjent at ekteskapet var ulykkelig og begge hadde flere forhold med andre. Urolig liv. Margrete trivdes ikke i Pau og i 1582 returnerte hun til Paris. Her tilbrakte hun de neste to årene på en så utagerende erotisk måte at hun ble forvist for løsaktighet og tok opphold i Nerac. Ved utbruddet av den åttende religionskrigen i 1585 flyktet hun til Agen, et sted som inngikk i hennes personlige len. Her tok hun makten ved et kupp. Etter noen måneder gjorde innbyggerne opprør og Margrete måtte flykte. I 1586 tok broren Henrik III henne til fange og plasserte henne på borgen Usson i Auvergne. Her tilbrakte hun de neste 18 årene. I denne perioden skrev hun sine memoarer som kom ut etter hennes død. I boken forteller hun blant annet om brødrenes og den tidligere ektefellens kvinnehistorier. Senere år. Ekteskapet med Henrik IV var blitt oppløst i 1599 og Henrik giftet seg på nytt med Maria de' Medici. Forsonet med sin tidligere ektefelle kom Margrete tilbake til Paris på begynnelsen av 1600-tallet og etablerte seg som midtpunkt for en krets av forfattere og kunstnere. Hun hjalp ofte til med å planlegge arrangementer ved hoffet og var med på oppfostringen av Henrik IV og Maries barn. Margrete døde i mars 1615 og ble gravlagt i Klosterkirken Saint-Denis. Kisten har senere forsvunnet og det er ikke kjent om den ble fjernet i forbindelse med reparasjonsarbeider eller om den ble ødelagt under revolusjonen. Det by'ner nå! "Det by'ner nå!" er et musikkalbum med Trond-Viggo, utgitt i 1981. Albumet inneholdt to av hans største hits: «Tenke sjæl» og «Stilig». Trond-Viggo Vol. I (1976–1978). "Trond-Viggo Vol. I (1976–1978)" er en samleplate med Trond-Viggo, utgitt i 1992. Trond-Viggo Vol. II (1981–1985). "Trond-Viggo Vol. II (1981–1985)" er en samleplate med Trond-Viggo, utgitt i 1992. Fluberg fuglefredningsområde. Fluberg fuglefredningsområde er et verna fuglereservat med grunntvannsområde og mudderbanker i Søndre Land kommune, Oppland. Området er vernet særskildt for å ta vare på det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø, spesielt ned hensyn på vannfugl som trekker langs Randsfjorden. Området måler 689 dekar og ligger 135 meter over havet i et smalt parti av fjorden. Den største betydningen har området som rasteplass for trekkfugl, og da særlig under vår og høsttrekket. Da er vannstanden lav og mudderbankene blir tørrlagte, dermed kan vann- og vadefugler komme til insekter og andre kryp. Dette er grunnen til at området er viktig for trekkfugler som trekker langs Randsfjorden. De vanligste trekkfuglene under vårtrekket er stokkand, krikkand og kvinand. Under trekket kan en da se flokker på opptil 60 fugler eller mer. Sporadisk forekommer også vipe, strandsnipe, skogsnipe, gluttsnipe, fiskemåke, hettemåke og ringdue. Området er også fast rasteplass for traner. Langs området vokser det mest gråor, men også bjørk, osp og rogn. Musikkåret 1592. Musikkåret 1592 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1592. Trond-Viggos beste. "Trond-Viggos beste" er et musikkalbum med Trond-Viggo, utgitt i 1997. Carl Søyland. Carl Søyland (født 19. mai 1894 i Bergen, død 18. desember 1978 i Brooklyn) var en norsk-amerikansk forfatter, reporter og redaktør. Søyland emigrerte til USA 25 år ga Mel i 1919. Han var sjefredaktør for Nordisk Tidende fra 1940 frem til pensjonering i 1963. Grunnlagt i 1891, "Nordisk Tidende" (nå "The Norwegian American Weekly") var en norsk språklig ukesavis, utgitt av "Norwegian News Company" i Brooklyn, New York. Søyland fikk utmerkelser i 1946 for sine ukentlige radiosendinger fra New York til Norge under andre verdenskrig og i 1950 fikk han Den Kongelige Norske St. Olavs Orden fra kong Haakon VII for fremme av kultur i Norge gjennom sin skrivning, og i 1959 fikk han av kong Olav V Norges høyeste æresbevisning ved å bli utnevnt til Kommandør av St. Olav. Buris Henriksen. Prins Buris anla Tvis kloster ved Holstebro. Ruinene sett ovenfra. Prins Buris Henriksen, ca. 1130 til 1167, var sønn av Henrik Skadelår, og dermed sønnesønn av Svend Estridsen. Biografi. Selv om faren hans hadde vært blant Knud Lavards drapsmenn, sto han selv i borgerkrigene på Valdemar den stores side, og spilte en ikke uviktig rolle under denne. Han ble derfor gjort til hertug av Sønderjylland av kongen. Senere deltok han med utmerkelse i krigstog mot vendene. I 1163 anla han cisercienserklosteret Tvis kloster øst for Holstebro. Kongen var dog alltid litt mistenksom overfor ham, ikke minst fordi han stammet fra kongeslekten, og kunne komme til å kreve kongemakten for seg selv eller for sine etterkommere. Mistanken ble bestyrket ved at Buris i 1166 ikke ville anerkjenne Valdemars sønn Knud som tronfølger. Til sist ga han seg dog mot til gjengjeld å få gjort hertugdømmet sitt arvelig. Kongen mistenkte ham også for å stå i ledtog med kongens norske fiender, som Buris var beslektet med på mødrene side. I 1167 lot kongen ham derfor arrestere på Søborg slott og ifølge Saxo sattes han i fangenskap på livstid. Tyske historieskrivere kan dog fortelle at han ble skrekkelig lemlestet og senere drept. I følge sagnet om Buris, som blant annet kjennes fra folkevisene, forførte han kong Valdemars søster Liden Kirsten. I raseri skulle kongen ha danset sin søster til døde, mens Buris ble kastrert og blindet. Etter sin død skulle han i lenker hver natt ha oppsøgt Liden Kirstens grav i Vestervig. Joe Baker. Joseph Henry Baker (født 17. juli 1940, død 6. oktober 2003) er ved siden av Lawrie Reilly, kanskje Hibernian FCs mest kjente goalgetter. Han hadde to opphold i Hibernian, spilte ett år for den italienske fotballklubben Torino Calcio, fire sesonger for Arsenal FC, tre sesonger for Nottingham Forest, to sesonger for Sunderland og til slutt to sesonger for den skotske klubben Raith Rovers. Spillerkarriere. Joe Baker ble født i Liverpool i England, men vokste opp i Wishaw, Lanarkshire, Skottland (sørøst for Glasgow). Joe Baker scoret 159 mål på fire sesonger for Hibernian FC mellom 1957 og 1961. I sin første sesong (1957/1958) scoret han alle de fire målene i et lokaloppgjør i FA-cupen mot Hearts (4-3) og ble dermed raskt en legende i Hibernian-folkloren. I 1961 ble han solgt for £75.000 til den italienske klubben Torino Calcio (han kom dit samtidig med Denis Law, som ble kjøpt fra Manchester City). Baker hadde da tjent £12 i uka for Hibernian og krevde £5 mer i uka, men det ville ikke klubben gi. Dermed ble det salg, som i så mange andre tilfeller også senere fra Hibernians side. I løpet av et ulykkelig år i Torino Calcio dyttet han bl.a. en italiensk fotograf i en av kanalene i Venezia, som den kanskje mest minneverdige episoden. Han debuterte for det engelske A-landslaget 18. november 1959 på Wembley Stadium og scoret ett av målene i 2-1-seieren over Nord-Irland. Egentlig var Baker helt igjennom skotsk, men fødestedet hans var nok for Englands landslagstrener Walter Winterbottom, og senere Alf Ramsay, til å be ham spille for England. På den tiden avgjorde fødestedet hvilket landslag man skulle spille for. I alt fikk han åtte A-landslagskamper og scoret tre mål for England, men ble til manges store forbauselse vraket av Alf Ramsay før VM i 1966. Broren Gerry Baker (også han angrepsspiller) signerte for Hibernian kort tid etter at Joe Baker ble solgt til Torino Calcio (Gerry Baker scoret 43 mål på 84 kamper for Hibernian mellom 1961 og 1963, i en ellers omflakkende karriere), og fikk også sju kamper (to mål) for USA, siden han var født i New York (f. 11. april 1938). I 1962 ble Joe Baker solgt for £70.000 fra Torino Calcio til Arsenal FC, der han scoret totalt 100 mål på 156 kamper i alle turneringer, noe som gjorde ham til Arsenal FCs fremste målskytter gjennom alle tider (antall mål per spilte kamp). I februar 1966 gikk turen videre til Nottingham Forest, der han scoret 41 mål på 118 kamper. I 1969 gikk ferden videre til Sunderland (40 kamper og 12 mål), før han i 1971/1972-sesongen gjorde et berømt comeback for Hibernian (12 mål på 20 ligakamper). Spillerkarrieren ble avsluttet i Kirkcaldy i Skottland for Raith Rovers (34 mål på 41 kamper) i 1974. Baker var ganske liten av vekst til å være spiss. Han raget bare 174 cm over jorden og veide 74 kg i matchvekt. Styrkene var at han var svært rask, modig, tøff og hadde høy finmotorikk. Han var også ganske dreven med knyttnevene, om situasjonen skulle kreve det. Liv etter spillerkarrieren. Joe Baker var manager i to perioder for Albion Rovers (1981/1982 og 1984/1985) med rimelig suksess. Senere drev han en pub og var Hibernians offisielle vert ved større arrangementer (en såkalt after dinner speaker). Han døde i en alder av 63 år av hjerteinfarkt, som han fikk under en golfturnering for et veldedig formål. Joe Baker sovnet inn kort tid etterpå på Wishaw General Hospital den 6. oktober 2003. Musikkåret 1521. Musikkåret 1521 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1521. Jacob Bøckmann Barth. Jacob Bøckmann Barth (født 11. mars 1822 i Kristiansand, død 27. mars 1892 på Lillehammer) var en norsk forstmann. J. B. Barth ble "cand. jur." i 1846 og var fra 1849 til 1852 sorenskriverfullmektig i Lofoten. Her fikk han anledning til å dyrke sine naturvitenskapelige interesser, og han utmerket seg, slik at han fikk statsunderstøttelse for å kunne utdanne seg til forstmann i utlandet. Etter et lengre opphold i Sverige, Danmark og Tyskland ble han i 1855 ansatt i forstvesenet, og ble i 1857 utnevnt til forstmester i Gudbrandsdalen og Valdres forstdistrikt. Barth skrev en rekke bøker om forstvesenet, jakt og naturen. Han var selv en ivrig jeger. Nils Jørgen Gregersen. Nils Jørgen Gregersen (født 1840, død 1924) var en norsk offiser, forfatter og venstre-politiker, med eksamen fra Krigsskolen 1860. Han var stortingsrepresentant 1880–82. Nils Jørgen Gregersen skrev friluftsskisser og jegerhistorier i Peter Christen Asbjørnsen stil. Disse ble samlet i fembindsverket "Fra Norges Natur" (1909). Han skrev også militære avhandlinger, og nådde graden oberst. Han ble også tildelt St. Olavs Orden. Oberst Gregersen var blant de første som engasjerte seg for vern av Gjende spesielt og Jotunheimen generelt, i en artikkel i Aftenposten 17. august 1916. Han engasjerte seg også i andre spørsmål som var mer kontroversielle, blant annet forslaget om vei over Valdresflya. Han slo også til lyd for utsetting av gemse i Jotunheimen. Dette ble kraftig imøtegått av den daværende Naturfredningsforeningen, og ble da heller ikke realisert. Ved Rjukan ble det imidlertid satt ut noen gemser, men disse døde. Laura Kieler. Laura Anna Sophie Kieler (født 9. januar 1849 i Tromsø, død 23. april 1932 i Ålsgårde i Danmark) var en norsk forfatterinne. Laura Kieler utga allerede 20 år gammel "Brands Døtre, et Livsbillede af Lili" (1869), som var påvirket av Henrik Ibsen. Året etter ble hun kjent med Ibsen i København, hvor hun bodde fra 1872. I 1873 giftet hun seg med V. Th. J. Kieler, overlærer ved Frederiksborg lærde skole. Kielers romaner "André fra Kautokejno" (1879) og "Laurekas Korhoinen" (1881) har motiv fra Nord-Norge, men senere skrev hun for det meste om danske emner. Hun var særlig opptatt av danskenes situasjon i Sønderjylland. Konrad Dahl. Konrad Neumann Hjelm Dahl (født 24. juni 1843 i Melhus, død 1931) var en norsk forfatter. Konrad Dahl var sønn av presten Nils Nilssøn Dahl og bror av politikeren Walter Scott Dahl. Han ble "cand. theol." i 1866 og var i en årrekke fengselsprest i Bergen og Kristiania. Som forfatter debuterte han med fortellingen «Finnegutten» i 1873, og utga senere en rekke bøker. Særlig kjent ble «Løven. Fortælling fra en Finnmarksfjord» som ble utgitt i flere opplag. Sine erfaringer som fengselsprest har han skildret i romanen «Arne Livaag», som er en forståelsesfull skildring av et samfunnets stebarn. Dahl skrev særlig noveller. De du kan + Noe nytt & Noe rart. "De du kan + Noe nytt & Noe rart" er en samleplate med Trond-Viggo, utgitt i 2007. Albumet lå 15 uker på VG-lista og endte med tredjeplass som beste plassering. Johan Bøgh. Johan Wallace Hagelsteen Bøgh (født 27. mai 1848 i Bergen, død 22. juli 1933) var en norsk forfatter og museumsdirektør. Johan Bøgh var dattersønn av Lyder Sagen. Han ble student i 1869 og utga en samling "Digte" i 1871. Etter et besøk i Italia oppholdt han seg delvis i Kristiania og delvis i København, før han i 1875 slo seg ned som bokhandler i Bergen, hvor han også etter hvert ble kunst- og teatermedarbeider i "Bergens Tidende". Hans artikler i denne avisen ga støtet til stiftelsen av Bergens Teaterforening, som gikk inn for å gjenopprette det nedlagte teateret i Bergen (Den Nationale Scene). Bøgh ble styremedlem i det nye teatret, og var sceneinstruktør fra 1881 til 1884. Som journalist og foredragsholder kom Bøgh i et nært forhold til Bergens håndverkere og kunstinteresserte handelsmenn, og fikk dermed anledning til å virke for opprettelsen av Vestlandske Kunstindustrimuseum i 1889. Han var siden direktør for dette museet, og sørget for at museets samlinger stadig ble utvidet. Just Gude-Smith. Just Gude-Smith (født 1820, død 1903) var en norsk forfatter. Just Gude-Smith var opprinnelig offiser, og senere gårdbruker. Han skrev en rekke populærfilosofiske arbeider, dikt, reiseskildringer og annet. Navnet hans er særlig knyttet til Kvindelig Industriskole i Kristiania, som ble stiftet i 1875 på hans initiativ, og hvor han var direktør inntil 1896. Ruki-loven. Ruki-loven er en lydendring som fant sted i baltoslavisk, albansk, armensk og indoiransk. Et opprinnelig -fonem ble forvandlet til etter konsonantene og og etter halvvokalene og. Navnet «ruki» skyldes de fire lydene som frembringer endringen. Unntak i de slaviske språkene. I de slaviske språkene forløp prosessen regelmessig foran vokaler, men fant ikke sted foran konsonanter. Det endelige resultatet er den ustemte velare frikativen "*x". Denne velare frikativen ble forvandlet tilbake til "*š" foran en fremre vokal eller den palatale approksimanten "*j". Oss små imellom. "Oss små imellom" er et musikkalbum med To små karer, utgitt på høsten 2003. Kristian Winterhjelm. Kristian Anastis Winterhjelm (født 22. desember 1843, død 13. september 1915 i Stockholm) var en norsk redaktør og forfatter. Han skrev også under pseudonymet Johannes Normann. Kristian Winterhjelm var opprinnelig handelsmann, men vendte seg senere til litteraturen og journalistikken. Han grunnla i 1870 "Handels- og Sjøfartstidende", som han redigerte til 1873, og var siden redaktør for "Ny illustreret Tidende" (1874–1877), "Norsk Familieblad" (1878–1882) og "Folkebladet" (1880–1882). I den samme perioden utga han en antologi over norsk litteratur, som utkom i mange utgaver. Han foresto også utgivelsen av Jørgen Moes skrifter. I 1883 flyttet Winterhjelm til Stockholm, hvor han senere ble korrespondent for "Aftenposten" og andre norske og danske aviser. Han skrev en rekke skuespillerbiografier, en beskrivelse av Kristiania samt et par innlegg i unionsstriden. Dessuten utga han under pseudonymet «Johannes Normann» samfunnsromanene "Til Statsraadstaburetten" (1882), "Fritz Randel" (1883), "Intermezzoer" (1884 og 1885), "Farvel, Hansen!" (1886), "Naturalisterne" (1886) og "Grevinde Sissi" (1887). To fulle menn. "To fulle menn" er et musikk-single med Di Derre, utgitt i 1997. Carl Tellefsen. Carl Tellefsen (født 9. september 1854 i Trondheim, død 24. oktober 1908 i Ishpeming, Michigan) var den første lederen i USAs nasjonale skiforbund. Tellefsen var aktiv som skihopper, og var den første lederen i Trondhjems Skiløberforening (senere kalt Trondhjems Skiklub). Han emigrerte til USA i 1887, og slo seg ned i Ishpeming, Michigan i mars 1888. Tellefsen ble medlem i Norden Ski Club i Ishpeming, der han fortsatte som skihopper og i løpet av kort tid ble valgt til leder. Klubben skiftet navn til Ishpeming Ski Club i 1891. Alt i 1891 tok skiklubben i Ishpeming initiativet til å få stiftet et nasjonalt skiforbund, men lite konkret skjedde inntil det nasjonale hopprennet der i februar 1904, som fikk status som USAs første nasjonale mesterskap i hopp. Året etter, 21. februar 1905, ble skiforbundet stiftet under navnet National Ski Association. Ishpeming Ski Clubs leder Carl Tellefsen ble valgt til leder for forbundet. Skiforbundet arbeidet for å fastsette regler og organisere idretten. Den amerikanske skisportens tidlige historie var i stor grad dominert av utvandrede nordmenn, men i 1904 minnet Tellefsen medlemmene i Ishpeming Ski Club om at alle medlemmene var amerikanere, ikke engelskmenn, svensker eller nordmenn. Carl Tellefsen ble innlemmet i National Ski Hall of Fame i 1956. Barnetimen for de store. "Barnetimen for de store" er et musikkalbum med Trond-Viggo, utgitt i 2002. En bøtte med lys. "En bøtte med lys" er et musikkalbum med Ole Paus, utgitt i 2004. Hva hjertet ser. "Hva hjertet ser" er et musikkalbum med Ole Paus, utgitt i 1995. To rustne herrer. "To rustne herrer" er et musikkalbum med Jonas Fjeld og Ole Paus, utgitt i 1996. Dette er duoens debutalbum. Jay Lynch. Jay Lynch (født 7. januar 1945) er en amerikansk tegneserietegner som spilte en nøkkelrolle i utviklingen av undergrunnstegneseriene med blader som "Bijou Funnies" og andre titler. Hans serier er tidvis signert «Jayzey Lynch». Han har bidratt til MAD og har siden 2008 bidratt innenfor barneboklitteraturen. Liv og karriere. Lynch ble født i Orange i New Jersey, men vokste opp i Florida. Han flyttet til Chicago i 1963 da han var 17 år gammel, og har siden levd i storbyen i flere tiår. Han tok en rekke med merkelige jobber for å skaffe seg inntekter og endte opp med arbeide i baren til The Second City, et sted for improviserende komedier og standup. Han flyttet inn i komikeren Del Closes gamle leilighet, og den var etterlatt i et slikt rot at huseieren lot han bo gratis på betingelsen at han fikset opp stedet. Her tegnet han serier for humormagasinet "Aardvark" på Roosevelt University i Chicago, men magasinet ble kastet ut av universitets administratorer etter første nummer. I 1967 utga Lunch Chicagos svar på Robert Crumbs undergrunnstegneseriehefte "Zap Comix", et blad han kalte "Bijou Funnies". Her ble det trykket tidlige tegneserier av ham selv, foruten også av navn som Art Spiegelman, Gilbert Shelton og ikke minst hans våpenbror Skip Williamson. Lynch best kjente tegneseriefigur var en mann og hans menneskelignende katt, "Nard n' Pat". En relativ tradisjonelt tegnet serie, men preget av undergrunnstegneserienes mangel på respekt for sosiale tabuer. Han tegnet serien "Phoebe and the Pigeon People" i 17 år sammen med Gary Whitney som ble trykket i avisen "Chicago Reader" på 1970- og 1980-tallet. Disse har også blitt samlet i en egen bok. Fra 1968 ble Lynch også en betydelig bidragsyter til tyggegummifabrikanten The Topps Companys ulike serier av samlekort og andre humorprodukter fra samme selskap. På 1980-tallet ble det utgitt flere utgaver av "Bijou Funnies" som en bok, eksempelvis "The Best of Bijou Funnies". I løpet av 1990-tallet begynte han å skrive for humormagasinet MAD. Lynchs barnebok, "Otto's Orange Day" (Toon Books, 2008), var et samarbeid med avisen Syracuses politiske tegner Frank Cammuso. Boken handlet om katten Otto som møter en magisk ånd og får innvilget sitt ønske: å gjøre hele verden oransje. Et annet samarbeid, "Mo and Jo Fighting Together Forever", gjorde Lynch sammen med Dean Haspiel, og ble også utgitt av Toon Books høsten 2008. Det var en form for satire på amerikanske superhelter. Jay Lynch var hovedoppslag i "The Comics Journal" #114 (februar 1987) med et omfattende intervju: «Jay Lynch and the Free Exploration of Ideas: An Interview», som dekket hans liv og karriere i detalj, og tegnet selv en karikatur av seg selv for omslaget. Tolv rustne strenger. "Tolv rustne strenger" er et musikkalbum med Jonas Fjeld og Ole Paus, utgitt i 2003. Biggles' testamente. "Biggles' testamente" er et musikkalbum med Ole Paus, utgitt i 1992. Det begynner å bli et liv. "Det begynner å bli et liv – det begynner å ligne en bønn" er et musikkalbum med Ole Paus og Oslo Kammerkor, utgitt i 1998 av Kirkelig Kulturverksted og produsert av Erik Hillestad. Platen ble spilt inn i Ris kirke. Platen inneholder seks sanger av Paus krysset med seks salmer av Hans Adolph Brorson. I tillegg til Ole Paus og Oslo Kammerkor medvirker Tore Brunborg (saksofon), Olaf Kamfjord (bass), Andrew Hardin (gitar) og Sven Ohrvik (tangentinstrumenter). Kildens bredd. "Kildens bredd" er et musikkalbum med Ole Paus og Ketil Bjørnstad, utgitt i 2002. Damebesøk. "Damebesøk" er et musikkalbum med Ole Paus og Jonas Fjeld, utgitt i 1998. Maus (album). "Maus" er et musikkalbum med Andreas Aase, utgitt i 2003. Dette er hans debutalbum som soloartist. Glimmer (album). "Glimmer" er et musikkalbum med Sturla Eide og Andreas Aase, utgitt i 2003. Unu (album). "Unu" er et musikkalbum med Andreas Aase, utgitt i 2006. Egil Christophersen. Egil Christophersen (født 1949 i Bergen, død 2011 i Bergen) var en norsk historiker. Han var cand.philol. med historie som hovedfag fra 1977, og skrev hovedfagsoppgave om norsk planøkonomi i gjenreisningsperioden etter andre verdenskrig. Han var amanuensis i historie ved Telemark distriktshøgskole 1978–1980, lektor ved Tønsberg gymnas 1980–1991, deretter lektor ved Langhaugen videregående skole i Bergen. Fra 1997 til 2006 var han styrer ved Nordsjøfartmuseet i Telavåg, der han utarbeidet tre museumsutstillinger om hhv tragedien i Telavåg, Nordsjøfarten og Shetlands-Larsen. Han var han førstekonservator og seniorrådgiver i Museum Vest fra 2009 til 2011. Renjägarens visor. "Renjägarens visor" er en musikkassett med Stefan Sundström, utgitt i 1989. En bärs med Nefertite. "En bärs med Nefertite" er et musikkalbum med Stefan Sundström, utgitt i 1990. Happy Hour Viser. "Happy Hour Viser" er et musikkalbum med Stefan Sundström, utgitt i 1992. Hå Hå Ja Ja. "Hå Hå Ja Ja" er et musikkalbum med Stefan Sundström, utgitt i 1993. Vitabergspredikan. "Vitabergspredikan" er et musikkalbum med Stefan Sundström, utgitt i 1994. Nästan som reklam. "Nästan som reklam" er et musikkalbum med Stefan Sundström, utgitt i 1995. Babyland. "Babyland" er et musikkalbum med Stefan Sundström, utgitt i 1997. Bland skurkar, helgon och vanligt folk. "Bland skurkar, helgon och vanligt folk" er en konsertalbum med Stefan Sundström, utgitt i 1999. Fisk i en skål. "Fisk i en skål" er et musikkalbum med Stefan Sundstrøm, utgitt i 2000. Sundström spelar Allan. "Sundström spelar Allan" er et musikkalbum med Stefan Sundstrøm, utgitt i 2002. Hjärtats melodi. "Hjärtats melodi" er et musikkalbum med Stefan Sundstrøm, utgitt i 2004. Stolt men inte nöjd. "Stolt men inte nöjd" med undertittelen "Goa låtar som inte fick plats 2002-2004" er et musikkalbum med Stefan Sundstrøm, utgitt i 2005. Fabler från Bällingebro. "Fabler från Bällingebro" er et musikkalbum med Stefan Sundstrøm, utgitt i 2006. Ingenting har hänt. "Ingenting har hänt" er et musikkalbum med Stefan Sundstrøm, utgitt i Sverige i 2009 og utgitt i Norge i 2010. Pappa kom hem. "Pappa kom hem" er et konsertalbum med Stefan Sundstrøm, utgitt i 2004. Golden Hits 1990–1998. "Golden Hits 1990-1998" er et samlealbum med Stefan Sundstrøm, utgitt i 1998. Latlåtar 1991–2000. "Latlåtar 1991-2000" er et samlealbum med Stefan Sundstrøm, utgitt i 2003. Hits (Stefan Sundström-album). "Hits" er et samlealbum med Stefan Sundstrøm, utgitt i 2007. Four Steps Closer. "Four Steps Closer" er et musikk-EP med Marthe Valle, utgitt i 2004. It's a Bag of Candy. "It's a Bag of Candy" er et musikkalbum med Marthe Valle, utgitt i 2005. Forever Candid. "Forever Candid" er et musikkalbum med Marthe Valle, utgitt i 2008. Sjömansvisor. "Sjömansvisor" var et musikkalbum med Mikael Wiehe, utgitt i 1978 etter at Hoola Bandoola Band var oppløst. Elden är lös. "Elden är lös" er et musikkalbum med Mikael Wiehe, utgitt i 1979. Kråksånger. "Kråksånger" er et musikkalbum med Mikael Wiehe, utgitt i 1981. De ensligas allé. "De ensligas allé" er et musikkalbum med Mikael Wiehe, utgitt i 1982. Lindansaren. "Lindansaren" er et musikkalbum med Mikael Wiehe, utgitt i 1983. Mikael Wiehe i Sverige. "Mikael Wiehe i Sverige" er et musikkalbum med Mikael Wiehe, utgitt i 1984. Hemingwayland. "Hemingwayland" er et musikkalbum med Mikael Wiehe, utgitt i 1985. Mikael Wiehe (album). "Mikael Wiehe" er et samlealbum med Mikael Wiehe, utgitt i 1986. Basin Street Blues. "Basin Street Blues" er et musikkalbum med Mikael Wiehe, utgitt i 1988. Allt är förändrat. "Allt är förändrat" er et musikkalbum med Mikael Wiehe, utgitt i 1991. Noel Wien. Noel Wien (* 8. juni 1899 – † 19. juli 1977) var flypioneer i den amerikanske delstaten Alaska og grunnleggeren av Wien Air Alaska, Alaskas første flyselskap. Biografi. Noel Wien ble født i Lake Nebagamon, Wisconsin, USA. Han lærte å fly i Minnesota av major Ray Miller i 1921 og ble en av de omreisende flyartistene i Clarence W. Hincks sitt Federated Fliers Flying Circus. Noel Wien hadde imidlertid blikket rettet mot Alaska, hvor han så for seg gode fremtidsmuligheter innen flybransjen, og han flyttet dit sammen med brødrene sine. Med pilotsertifikat nr. 39 utstedt av Federation Aeronautique Internationale Official Orville Wright i lomma, fløy han 6. juli 1924 en Hisso Standard J-1, en åpen toseters todekker (), fra Anchorage til Fairbanks i Alaska for Bennet Rodebaugh sitt selskap Alaska Aerial Transport Co. Dette hadde ingen gjort tidligere. Senere ble Noel Wien førstemann på mange flystrekninger. I 1925 kjøpte Wien et Fokker F.III, et enmotors høyvinget monoplan () med plass til fem passasjerer bygget i Amsterdam 1921, for Fairbanks Airplane Company, som selskapet til Rodebaugh da het. Det ble fraktet med båt til Seward i Alaska og videre i deler med jernbane til Fairbanks. Broren til Noel, Ralph Wien (1897–1930), ble med ham for å arbeide som mekaniker, og de satte sammen flyet i Fairbanks. Etter at brødrene Noel og Ralph Wien i 1927 kjøpte en Stinson todekker, grunnla de i juni Wien Alaska Airways i Nome, Alaska og åpnet den første faste flyruten i Alaska: en ukentlig tur mellom Nome og Fairbanks. Året etter lærte Noel broren Ralph å fly. Flyselskapet solgte de i 1929, men Noel etablerte snart et nytt, Northern Air Transport. Han etablerte med tiden flere flyselskaper, og sto igjen som eier av Wien Alaska Airways i 1930. 12. oktober 1930 omkom Ralph i en flyulykke da han var pilot ombord i et Bellanca. Flyet styrtet ved Kotzebue, Alaska, og ved siden av Ralph endte også to katolske prester sine dager der. Flyplassen i Kotzebue kalles Ralph Wien Memorial Airport til minne om ham. Den yngre broren Sigurd Wien (1903–1994), som arbeidet som flymekaniker, lærte seg også å fly av Noel, og ble fra 1937 en såkalt bush pilot. Han kjøpte aksjene Noel hadde i Wien Air Alaska i 1940, og etter sammenslutningen med Northern Consolidated Airlines i 1968 overtok Sigurd stillingen som administrerende direktør for Wien Consolidated (fra 1974 kalt Wien Air Alaska). Noel trakk seg tilbake i 1969. I løpet av livet rakk Noel Wien i bli en legende blant legendariske piloter. Første gang han kom til Alaska hadde han 538 flytimer bak seg som luftakrobat. I Alaska ble han førstemann til å fly en rekke strekninger, bl.a. mellom Fairbanks og Nome. Han var den første som fløy en rundtur mellom Amerika og Asia (1925) og den første til å krysse Beringstredet i luften (1935). Han var også den første som fløy en kommersiell flyrute med passasjerer mellom Fairbanks og Seattle (1935). Noel Wien døde 19. juli 1977 i Bellevue, Washington, USA. Det ligger döda kameler i min swimmingpool. "Det ligger döda kameler i min swimmingpool" er et musikkalbum med Mikael Wiehe, utgitt i 1992. Krigens offer. «Krigens offer» er en skillingsvise som muligens er skrevet under første verdenskrig. Visa har også blitt brukt som «våpen» mot krig og militærvesen. Andre mener at den kan være eldre, skrevet under en annen krig. Opphav er ukjent. Innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap. 2" med Rita Engebretsen Mjøsvisen. «Mjøsvisen» er en skillingsvise som kommer fra Moelv i Hedmark. Einar var sønn på en av Moelvs største gårder, Mo gård. Anna var datter av en som ble kalt «Fisker-Lars». Han bodde i Kvarbergsvika, ikke langt fra Brumunddal, hvor han drev et lite fiskebruk. Det var altså stor forskjell på den sosiale rangstigen mellom Einar og Anna. Legenden sier at det ennå i dag spøker på Mjøsa der Einar og Anna omkom. Visa ble skrevet ca. 1840, og er også kjent under tittelen «Ung Anna og stolt Einar». Visa er innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap. 2" med Helge Borglund Farvel, min venn. «Farvel, min venn» er en skillingsvise skrevet i 1880 av Marie Kristiansen, eller «Valdres-Maria» som hun ble kalt. Marie var født i Aurdal i Valdres, og skrev en rekke viser på bakgrunn av sitt eget tragiske liv, hvorav denne er den mest kjente. Hennes far var av taterslekt og moren av bedre familie, men hun skjøv barna fra seg. Så Marie måtte ta landeveien fatt allerede som ni-åring. Hun var innom og tjenestegjorde på gårder med husvask og annet forefallende arbeid, men ingen ville ha henne fast, fordi hun hadde epilepsi, eller «fallesyke», som de sa i gamle dager. Denne sykdommen ble sett på som omtrent sinnssykdom. Marie døde i 1895 bare 53 år gammel, og er gravlagt på Fåberg kirkegård i Gudbrandsdalen. Det var ingen slekt eller venner til stede i begravelsen. Like ensom som hun var her i verden, like ensom dro hun også her i fra. «I Aurdal i Valdres» og «Min skjebne», er andre kjente skillingsviser skrevet av Marie Kristiansen. Visa er innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap. 2" med Rita Engebretsen, og ble i sin tid mye benyttet på radio, spesielt populær var den i radioprogrammet Lirekassen med Lodin Aukland på NRK. Den er også spilt inn på "Frem fra Glemselen kap.20" med Marte Sveen. Finn Lie. Finn Lie (født 1912, død 25. november 1999 på Hamar) var en norsk ingeniør, oppfinner, filantrop og humanist. I studietiden ble han i Kristiania rammet av tuberkulose og behandlet ved Mesnali. Det var Lie med sin nygifte Inger Aass, som oppsporet Carl von Ossietzky i 1938, dels i samarbeid med Willy Brandt. Lie virket på Ringsaker og startet i 1942 "Ring Mekanikk" i Moelv for produksjon av sybenker og grammofoner. Altså var han gründer. Snart startet man produksjon av hans verdens-patenterte torsjonsfjær brukt til vippestolbeslag, etterhvert i NSBs vogner. Bedriften utviklet seg etterhvert også til et generelt mekanisk verksted. Mot slutten ga han bedriften til sine ansatte. I 1988 solgte han bedriften og etablerte stiftelsen InFil (for "In"ger og "Fi"nn "L"ie) for bekjempelse av blindhet, som blant annet etablerte to nepalesiske øyeklinikker. Før dette bidro han til en seier i kampen mot kirkeskatt slik at Human-Etisk Forbund også kunne motta lignende støtte. Lie ga også større pengegaver til Norges Blindeforbund, Nei til Atomvåpen, Nei til EU og jordskjelvofre i Algerie, reddet Pax forlag fra flere konkurser og bidro til etableringen av Orientering (avis). Han ble i 1954 ekskludert fra Arbeiderpartiet. Frem fra Glemselen kap. 3. "Frem fra Glemselen kap. 3" er tredje plate i serien Frem fra Glemselen med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Det ble lansert våren 1976, og lå nærmere 20 uker på VG-lista, med 5. som beste plassering. Også denne platen i serien har i dag passert 100 000 eksemplarer. På "Frem fra Glemselen kap. 3" synger Engebretsen og Borglund klassiske skillingsviser som «Titanics undergang», og verdenskjente «Alperosen», som det faktisk er funnet trykk av i Japan også. På det tredje albumet var det også med nyere viser som «Førstereisgutten» av H. Anker-Eriksen, en Ønskekonsert-slager fra 1950-tallet. På "Frem fra Glemselen kap. 3" finner vi også den første visa hvor Rita Engebretsen og Helge Borglund synger sammen: «Sangen fra fyret». Militærveteran. Militærveteraner kan kategoriseres som blant annet krigsveteraner eller militærveteraner uten kamperfaring (fra en militær konflikt, i motsetning til erfaringer fra kamp under treningsforhold) som har avsluttet sin militærtjeneste (for å bli en sivilist). Tilholderlås. Tilholderlås eller innerdørslås er en låskasse som i hovedsak benyttes på innvendige dører i boliger eller andre steder hvor man ikke stiller krav om innbruddssikkerhet. En tilholderlås leveres normalt med standardnøkkel som kan kjøpes uten restriksjoner, og har vanligvis en falle for dørvrider og en tynn reile for avlåsing. Ved hjelp av en skrutrekker eller annet standard verktøy er det relativt enkelt å dirke opp en tilholderlås. Dokka Umarov. Doku (Dokka) Khamatovich Umarov (Tsjetsjensk: Iумар КIант Доккa; Russisk: Доку Хаматович Умаров; arabisk navn "Dokka Abu Usman") (født 13. april 1964) er en islamsk opprørsleder i Russland. Umarov var i perioden 2006-2007 president i den ikke anerkjente "Tsjetsjenske republikken Itsjkeria" og er idag selvproklamert leder av "Det nordkaukasiske emirat". Han er ettersøkt i Russland for påstått kidnapping og forræderi. Umarov er en av de fremste opprørslederne i Russland og har påtatt seg ansvaret for Bombeangrepet ved T-banen i Moskva 2010. Han har også påtatt seg ansvaret for terroranslaget mot Domodedovo-flyplassen 24. januar 2011. Alperosen. «Alperosen» er opprinnelig en tysk skillingsvise, men er kjent over hele Europa - og blir regnet som den mest kjente skillingsvisa. Det finnes også et trykk av denne i Japan. Wilhelmina Hoffman oversatte den til svensk. Hun var gatemusikant, og solgte viser som hun fikk trykket opp. I 1871 utga hun et lite hefte med fortellingen om Eveli, datter til den rike Konrad Moor, og etter fortellingen om den hovmodige jenta sto visa om «Alperosen». Hoffman var blind, og opptrådte ofte i Djurgården i Stockholm. Når hun sang hadde hun med seg bilder som illustrerte temaene i sangene hennes. I Sverige ble «Alperosen» trykket i rundt 20 opplag bare i løpet av 1870-tallet. I Danmark ga forlegger Julius Strandberg ut visa som skillingstrykk i 1901. Den norske versjonen av «Alperosen», er en blanding av den danske og den svenske. På dansk heter jenta Alvilde, og hun er datter av Kjøpmann Bro, mens hun i Sverige heter Elin eller Evelin, og faren er Conrad Moor. Kjæresten heter Junus på dansk og Kuno på svensk. Avslutningene er nokså ulike. I Danmark har man ikke med det siste moraliserende verset, og måten Alvilde dør på er også forskjellig. Melodien er også tysk, men adskillig eldre enn selve teksten, trolig fra slutten av 1700-tallet. Det er gjort en rekke plateinnspillinger av «Alperosen» i Norge, og en av dem er på "Frem fra Glemselen kap. 3" med Rita Engebretsen. Engelsk versjon. Stahl og Gearing er kreditert for å tilpasset den til den britiske popsangen «In Your Heart». Adele av Flandern. Adele av Flandern (dansk: Edel av Flandern), (ukjent fødselsår, død ca. 1115) datter av Robert I av Flandern og Gertrud av Sachsen. Dansk dronning og hertuginne av Puglia. Robert I arrangerte ekteskap for Edel med Knut den hellige av Danmark for å danne en dansk–flamsk allianse mot Vilhelm Erobreren som hadde inntatt England i 1066. Ekteskapet ble inngått i 1080 eller 1081. Etter at ektefellen ble drept i 1086 flyktet Adele tilbake til hjemlandet og bodde ved farens og broren Robert II av Flanderns hoff. I 1092 ble det arrangert nytt ekteskap for henne, denne gang med Roger Borsa av Puglia og Calabria. Med sin andre ektefelle fikk hun sønnen Vilhelm II av Puglia (f. ca. 1095 eller 1097, død 1127). Da hennes andre ektefelle døde i 1111 var sønnen umyndig og hun fungerte som regent i hans sted inntil hun døde. Mens hun ennå levde ble hennes første ektefelle helligkåret og hun sendte vakre gaver til utsmykning av helgenskrinet hans i Odense. Skåla (Molde). Skåla er Moldes høyeste fjell som måler 1128 moh, mens dens primærfaktor er 1020. Fjellet ligger på Skålahalvøya. Sørlistøa Fløtermuseum. Sørlistøa Fløtermuseum ligger på vestsiden av Osensjøen i Åmot kommune i Hedmark. Det er en del av stiftelsen Norsk Skogmuseum. Sørlistøa var fra 1930-tallet base for tømmerfløtinga i Osensjøen. Det er drevet fløting her fra siste halvdel av 1700-tallet og fram til 1984. I 1985 ble stedet med både båter og utstyr overtatt av Norsk Skogmuseum, som etablerte Sørlistøa Fløtermuseum. Stedet består i dag av blant annet en stor fløterbrakke, en tilflyttet damkoie, smie, vinsjhus, slipp for M/S Trysilknut, spillflåte, gjestebrygge og et stort båtnaust på ca. 200 kvm, hvor mye av arealet er omgjort til utstillingshall. M/S Trysilknut ble bygget som slepebåt i 1914 og brukes nå i turisttrafikk. Utstillingen viser fløtinga i Osensjøen og elvene omkring. I tillegg inngår temaene skogbruk, jakt og fiske. Utstillingen omfatter også en serie relieffer i tre, laget av kunstneren Ragnar Nysæther. Den gamle fløterbrakka er innredet som kiosk og museumsbutikk. Museet er i sommersesongen åpent for publikum med tilbud om omvisning. Det arrangeres aktivitetsdager for besøkende ved museet. Musikkåret 1710. Musikkåret 1710 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1710. Jon Bojer Godal. Jon Bojer Godal er kjent som formidler av tradisjonsbåren håndverkskunnskap. Han har særlig arbeidet med bruk av tre i hus og båter, og med bygging og bruk av tradisjonelle trebåter. Godal er født 1937 i Rauland i Telemark. Jon Bojer Godal har utdanning fra Norges Landbrukshøgskole. Han har arbeidet som rektor og lærer i sjøbruk ved Fosen folkehøgskole på Rissa. Han har vært ansatt ved Norsk handverksutvikling på Maihaugen, og er stadig engasjert i forbindelse med Norsk geitbåtmuseum på Nordmøre. Godal har publisert stoff om gammel materialbruk. Største arbeidet er 4 bind om Åfjordbåten og Nordlandsbåten som han skrev sammen med Gunnar Eldjarn. Gjennom et prosjekt i regi av Norsk handverksutvikling har Godal samlet grunnleggende kunnskap om materialbruk og konstruksjon av de røde låvene, landbrukets driftsbygninger som preget kulturlandskapet i Norge på 1900-tallet. Frederik Glads gate (Oslo). Frederik Glads gate (1-23B, 8A-24B) er en gate i Bydel Sagene i Oslo. Den går fra Brettevilles gate til Birch-Reichenwalds gate. Gaten er oppkalt etter proprietær Fredrik Glad (1760–1840), stortingsmann 1815-1816. Han eide Vestre Grefsen gård fra 1784 og drev papirmølle ved Akerselva fra 1798. Liste over danske komponister. __NOTOC__ A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Z. Danske komponister Dudley R. Herschbach. Dudley R. Herschbach (født 18. juni 1932 i San José, California) er en amerikansk kjemiker. Sammen med Yuan Lee og John Polanyi, mottok Herschbach Nobelprisen i kjemi i 1986 for arbeidet med dynamikken hos kjemiske elementærprosesser. De tre detaljstuderte det dynamiske forløpet i ulike kjemiske reaksjoner og har dermed økt kunnskapen om hvordan slike kjemiske reaksjoner skjer. Atle J. Goutbeek. Atle Johannes Goutbeek (også kalt FullFrame) født 28. august 1976 i Dalfsen, Nederland) er en nederlandsk fotograf, arkitekt og kunstner som har bodd i Tvedestrand siden 1999. Goutbeek er utdannet arkitekt ved Kunstakademiet CHK i Kampen i Nederland. Han prosjekterer hovedsakelig boliger og fritidsboliger i moderne stil, fra råtomt til ferdig arbeidstegninger og opfølging under byggingen. Han er også deleier og daglig leder av "KONTRAST Kontorfellesskap" i Hovedgata 29, Tvedestrand, der han også har "FullFrame Fotostudio". Goutbeek er med i stiftelsen av og styremedlem i "Risør Fotofestival". Han har hatt fotoutstillinger på bla.a. Galleri Blå Kube i Tvedestrand, Galleri Solsiden 10 i Risør, på "Fotomessen 2009 Oslo og "Fotomessen 2010 Lillestrøm". Han fotograferer for det meste bryllup, portretter, men har også sine egne kunstprosjekter. Han gir kurs for både privat- og bedriftsmarkedet og holder foredrag om fotografi og digital etterbehandling. I tillegg er han kunstnerisk konsulent for bedrifter. Liste over finske komponister. Se også. Finske komponister Yuan T. Lee. Yuan Tseh Lee (født 19. november 1936) er en taiwanesisk-amerikansk kjemiker. Sammen med Dudley Herschbach og John Polanyi, mottok Lee Nobelprisen i kjemi i 1986 for arbeidet med dynamikken hos kjemiske elementærprosesser. De tre detaljstuderte det dynamiske forløpet i ulike kjemiske reaksjoner og har dermed økt kunnskapen om hvordan slike kjemiske reaksjoner skjer. John Charles Polanyi. John Charles Polanyi (født 23. januar 1929 i Berlin) er en canadisk kjemiker. Sammen med Yuan Lee og Dudley Herschbach, mottok Polanyi Nobelprisen i kjemi i 1986 for arbeidet med dynamikken hos kjemiske elementærprosesser. De tre detaljstuderte det dynamiske forløpet i ulike kjemiske reaksjoner og har dermed økt kunnskapen om hvordan slike kjemiske reaksjoner skjer. Donald J. Cram. Donald James Cram (født 22. april 1919 i Chester, Windsor County, Vermont, død 17. juni 2001 i Palm Desert, Riverside County, California) var en amerikansk kjemiker og nobelprisvinner. Sammen med Jean-Marie Lehn og Charles J. Pedersen ble Cram tildelt Nobelprisen i kjemi i 1987, for deres utvikling og anvendelse av molekyler med strukturspesifikk interaksjon av høy selektivitet. Cram og Lehn delte den ene halvparten av prispengene, mens Pedersen fikk den andre halvparten. Cram, Lehn og Pedersen lyktes med å fremstille molekyler med spesifikke og selektive funksjoner. De ble integrert med andre molekyler som de passet sammen med gjennom struktur og form. Molekylene etterlignet eksisterende enzymer og kunne dermed benyttes til å studere funksjonene til slike stoffer. Jean-Marie Lehn. Jean-Marie Lehn (født 30. september 1939 i Rosheim, Alsace) er en fransk kjemiker og nobelprisvinner. Sammen med Donald J. Cram og Charles J. Pedersen ble Lehn tildelt Nobelprisen i kjemi i 1987, for deres utvikling og anvendelse av molekyler med strukturspesifikk interaksjon av høy selektivitet. Cram og Lehn delte den ene halvparten av prispengene, mens Pedersen fikk den andre halvparten. Cram, Lehn og Pedersen lyktes med å fremstille molekyler med spesifikke og selektive funksjoner. De ble integrert med andre molekyler som de passet sammen med gjennom struktur og form. Molekylene etterlignet eksisterende enzymer og kunne dermed benyttes til å studere funksjonene til slike stoffer. Lehn ble utnevnt til æresdoktor ved Kungliga Tekniska högskolan i 2003. Charles J. Pedersen. Charles J. Pedersen (født 3. oktober 1904 i Pusan, Korea, som norsk statsborger, død 26. oktober 1989 i Salem, Salem County, New Jersey) var en amerikansk kjemiker og nobelprisvinner. Sammen med Donald J. Cram og Jean-Marie Lehn ble Pedersen tildelt Nobelprisen i kjemi i 1987, for deres utvikling og anvendelse av molekyler med strukturspesifikk interaksjon av høy selektivitet. Cram og Lehn delte den ene halvparten av prispengene, mens Pedersen fikk den andre halvparten. Cram, Lehn og Pedersen lyktes med å fremstille molekyler med spesifikke og selektive funksjoner. De ble integrert med andre molekyler som de passet sammen med gjennom struktur og form. Molekylene etterlignet eksisterende enzymer og kunne dermed benyttes til å studere funksjonene til slike stoffer. Johann Deisenhofer. Johann Deisenhofer (født 30. september 1943 i Zusamaltheim i Bayern) er en tysk kjemiker og nobelprisvinner. Sammen med Hartmut Michel og Robert Huber ble han tildelt Nobelprisen i kjemi i 1988, for bestemmelsen av den tredimensjonale strukturen hos et fotosyntetisk reaksjonsentrum. Deisenhofer, Huber og Michel var de første som i detalj, atom for atom, beskrev hvordan ulike proteiner som er aktive i den fotosyntetiske prosessen i enkelte bakterier var bygd opp. Deres arbeid har også hatt betydning for det å forstå motsvarende prosesser i høyere organismer som alger og planter. Insomnia (2002). "Insomnia" er en amerikansk psykologisk thrillerfilm fra 2002 regissert av Christopher Nolan, med Al Pacino, Robin Williams og Hilary Swank i hovedrollene. Filmen er en nyinnspilling av den norske filmen fra 1997 med samme navn. Handling. I den lille fiskebyen Nightmute i Alaska, blir en 17 år gammel jente ved navn Kay Connell funnet drept. To LAPD-detektiver, Will Dormer og Hap Eckhart blir sendt opp for å assistere det lokale politiet med etterforskningen. Robert Huber. Robert Huber (født 20. februar 1937 i München) er en tysk kjemiker og nobelprisvinner. Sammen med Hartmut Michel og Johann Deisenhofer ble han tildelt Nobelprisen i kjemi i 1988, for bestemmelsen av den tredimensjonale strukturen hos et fotosyntetisk reaksjonsentrum. Deisenhofer, Huber og Michel var de første som i detalj, atom for atom, beskrev hvordan ulike proteiner som er aktive i den fotosyntetiske prosessen i enkelte bakterier var bygd opp. Deres arbeid har også hatt betydning for det å forstå motsvarende prosesser i høyere organismer som alger og planter. Hartmut Michel. Hartmut Michel (født 18. juli 1948 i Ludwigsburg, Baden-Württemberg) er en tysk kjemiker og nobelprisvinner. Sammen med Robert Huber og Johann Deisenhofer ble han tildelt Nobelprisen i kjemi i 1988, for bestemmelsen av den tredimensjonale strukturen hos et fotosyntetisk reaksjonsentrum. Deisenhofer, Huber og Michel var de første som i detalj, atom for atom, beskrev hvordan ulike proteiner som er aktive i den fotosyntetiske prosessen i enkelte bakterier var bygd opp. Deres arbeid har også hatt betydning for det å forstå motsvarende prosesser i høyere organismer som alger og planter. Bijan Gharakhani. Bijan Gharakhani (født 1. desember 1958 i Iran) er leder for Buskerud innvandrerråd og leder i valgkomiteen til Innvandrernes landsorganisasjon. Gharakhani er utdannet programrådgiver med tilleggutdannelse i menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og konflikthåndtering, og jobber til daglig som integreringsansvarlig i NAV i Øvre Eiker, hvor han også sitter i kommunestyret for Det norske Arbeiderparti. Her ble han den første folkevalgte med innvandrerbakgrunn noensinne i kommunen. I perioden 2005-2009 var han vararepresentant på Stortinget for Buskerud Arbeiderparti. Gharakhani kom med familien til Norge som flyktning i 1987, og er i tillegg til sitt internasjonale engasjement kjent for sitt arbeid med innvandrings- og integreringsspørsmål. I 2006 ble han kåret til årets navn av leserne til regionavisen Drammens Tidende. og i 2011 fikk han tildelt Øvre Eiker kommunes Verdipris for sitt verdiarbeid med innvandrerbarn og unge. Han har flere ganger vektlagt viktigheten av språk for innvandrere, og har uttalt at imamer som hentes til Norge må lære norsk og samfunnsfag før de får lov til å undervise barn. Bijan Gharakhani er far til politikeren Masud Gharahkhani. Liste over Norges industriforsyningsministre. Liste over Norges industriforsyningsministre omfatter statsråder i det norske Industriforsyningsdepartementet. Dette departementet eksisterte fra 1917 til 1920, og skulle sikre sivile og militære industriforsyninger i tiden rundt første verdenskrig. Industriforsyningsministre Walter B. Rogers. Walter Bowman Rogers (født 14. oktober 1865 i Delphi, Indiana, død 24. desember 1939 i Brooklyn, New York) var en anerkjent amerikansk kornettist og dirigent. Rogers spilte med "the" "Sousa Band" i perioden 1898-1904, hvor han til tider pleide å vikariere for selveste Herbert L. Clarke og dessuten fungerte som assisterende dirigent for Sousa selv. Clarke skal visstnok ha omtalt Walter B. Rogers som «den ideelle kornettist». Max Jakobson. Max Jakobson ved Helsinki bokmesse i 2008 Max Jakobson, (født 30. september 1923 i Viborg) er en finsk politiker og forhenværende minister, som var en sentral arkitekt for den finske nøytralitetspolitikken på 1960-tallet. Jakobson startet sin karriere som journalist, blant annet for BBC. Han arbeidet for det finske utenriksdepartementet i årene 1953-1974 og var blant annet Finlands FN-ambassadør og ambassadør i Sverige. Jakobson var en av de den finske presidenten Urho Kekkonen stolte på, men han var også synlig i politikken i Mauno Koivisto og Martti Ahtisaari sine presidentperioder. I 1970 prøvde Kekkonen å få Jakobson valgt som generalsekretær for FN. Initiativet gikk ikke gjennom, særlig fordi Sovjetunionen var mot det. Seinere har det kommet frem at også USA var skeptisk til Jakobsson som generalsekretær. Jakobson var soldat i den finske fortsettelseskrigen i 1942-1943 på det karelske neset, i feltartilleriets II divisjon. Per Olav Tiller. Per Olav Tiller (født 2. juli 1926, død 5. desember 2010) var en norsk barnepsykolog, pionér innen feltet barneforskning og forfatter. Han er tidligere professor ved NTNU og Cornell University, og har vært knyttet til bl.a. Institutt for anvendt vitenskapelig forskning og Norsk senter for barneforskning, samt hatt forskningsopphold ved en rekke læresteder utenfor Norge. Han ble utdannet cand. psychol. ved Universitetet i Oslo i 1950. Tillers forskning på fraværende fedre i sjømannsfamilier på 1950-tallet var banebrytende innen forskning på fedre. I tillegg til en rekke psykologifaglige bøker og artikler har Tiller skrevet kulturhistoriske bøker og skjønnlitteratur. Han debuterte som kriminalforfatter i 2005 med "Blodig Biedermaier, eller Toftan-mysteriet". Han har mottatt Kongens fortjenstmedalje i gull og Dronning Mauds Minnes pris for sin innsats innen barnepsykologisk forskning. Han er bror av samtidskunstneren Lars Tiller. Johan Rye Holmboe. Johan Henrik Rye Holmboe (født 28. november 1863 i Tromsø, død 29. mai 1933) var en norsk forretningsmann og politiker (FV). Han var stortingsrepresentant fra 1919 til 1927, provianteringsminister 1920–1921 og handelsminister 1923–1924. Holmboe anla og ledet en rekke forskjellige bedrifter og virksomheter, blant annet en tønnefabrikk og en sildemel- og tranfabrikk. Fra 1892 var han direktør ved Haalogaland Dampskibsselskap, og fra 1896 ved Tromsø Amts Dampskibsselskab. Fra 1908 til 1916 var han britisk visekonsul. Ved siden av de rikspolitiske vervene var Holmboe også aktiv i lokalpolitikken i Tromsø. Han satt i bystyret fra 1898 til 1931, de fleste årene i formannskapet. Sammen med resten av Abraham Berges regjering ble Holmboe stilt for riksrett i 1927. Regjeringen var tiltalt for ikke å ha underrettet Stortinget om at den hadde gitt statsstøtte til en bank, men saken endte med at alle de tiltale ble frifunnet. Holmboe ble i 1921 utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden «for statsborgerlig og embedsfortjeneste». Han mottok også storkors av Den islandske falkeorden og storkors av Italias kroneorden. Gunhild (ca. 965). Gunhild (levde ca. 965), muligens gift med den danske kongen Harald Blåtann. Den tyske kronikøren Adam av Bremen nevner i Gesta Danorum at Harald Blåtann mottok dåpen «sammen med sin hustru Gunhild.» Det er ikke klarlagt om Gunhild er samme kvinne som Tove fra Venden eller om dette er to forskjellige personer. Gunhild skal ha vært mor til Svein Tjugeskjegg. Sidney Altman. Sidney Altman (født 7. mai 1939 i Montreal) er en Canadisk kjemiker og nobelprisvinner. Sammen med Thomas Cech ble han tildelt Nobelprisen i kjemi i 1989, for deres oppdagelse av katalytiske egenskaper hos RNA. Altman og Chch oppdaget at RNA ikke bare har en funksjon for å lagre og overføre arvelig informasjon i cellen, men også at ulike RNA-molekyler var aktive og en del av prosessen der sekvensen i andre RNA-molekyler som ikke kodet for noen del av et protein (introner), ble tatt ut og forkastet. Før denne oppdagelsen var det antatt at kun proteiner kunne ha en slik katalytisk rolle. RNA-molekyler med en slik funksjon har senere fått navne ribozymer. Bowen R. Church. Bowen R. Church (født 3. september 1860 i East Greenwich, Rhode Island, død 13. mars 1923 i Jersey City, New Jersey) var en anerkjent amerikansk kornettist. Trivia. Trass i at Bowen Church var en glimrende kornettist, er han i ettertid likevel kanskje mest kjent for å være den som inspirerte kornettlegenden Herbert Clarke til å ville bli kornettist. Thomas Cech. Thomas R. Cech (født 8. desember 1947) er en amerikansk kjemiker og nobelprisvinner. Altman og Chch oppdaget at RNA ikke bare har en funksjon for å lagre og overføre arvelig informasjon i cellen, men også at ulike RNA-molekyler var aktive og en del av prosessen der sekvensen i andre RNA-molekyler som ikke kodet for noen del av et protein (introner), ble tatt ut og forkastet. Før denne oppdagelsen var det antatt at kun proteiner kunne ha en slik katalytisk rolle. RNA-molekyler med en slik funksjon har senere fått navne ribozymer. Han ble tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award i 1988. Terje Rønnes. Terje Rønnes (født 5. april 1954 i Horten) er en norsk billedkunstner. Rønnes er selvlært og maler hovedsakelig med akryl på lerret. Motivmessig benytter han gjerne mentale prosesser, natur og humor i sine arbeider. Elias James Corey. Elias James Corey (født 12. juli 1928) er en amerikansk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1990 for hans utvikling av den organiske syntesens teori og metodikk. Corey har utviklet teorier og metoder som har gjort det mulig å fremstille et stort antall biologisk aktive, kompliserende emner gjennom å gå ut fra strukturen på det ønskede molekylet, og systematisk bygge den opp bit for bit ut i fra kjente komponenter. Kaba (selskap). Kaba Holding AG er et globalt sikkerhetskonsern med base i Rümlang i Sveits, og som sysselsetter rundt 8000 ansatte i over 60 land. Selskapet er børsnotert i Sveits. Historie. Selskapet ble grunnlagt i 1862 i Zürich av Franz Bauer som et låsesmed-utsalg og fabrikk for kasseapparater. Firmaet ble solgt i 1915 til Leo Bodmer, som omdøpte selskapet til Bauer AG. I 1934 utviklet Fritz Schori den første låsesylinderen med reversibel nøkkel. Bauer AG tok patent på oppfinnelsen, og oppkalte låsen etter firmaets grunnlegger Franz Bauer, på tysk kjent som "Kassenbauer" (produsent av kassaapparater) – forkortet "Kaba". Gradvis utvidet selskapet sin portefølje og etablerte seg i hele Europa. I 1995 ble Bauer Holding AG omdøpt Kaba Holding AG og selskapets aksjer ble notert på Zürich-børsen. Ved overtagelsen av Unican Security Systems Ltd (Montreal) i 2001, fikk Kaba fotfeste i Nord-Amerika og Silca, Ilco og Kaba Mas ble nye merkevarer som en del av sammenslåingen I 2006 kjøpte selskapet "Wah Yuet Group" i Kina, det amerikanske selskapet "Computerized Security Systems" (CSS) med merkenavnene Saflok og La Gard, og det nederlandske selskapet "H. Cillekens Zn. B.V." I tillegg ble det inngått samarbeidsavtaler med indiske "Minda Group". I 2011 kjøpte Kaba det norske selskapet Møller Undall. Fattiggutten. «Fattiggutten» (som også er kjent under tittelen «Den fremmede fugl») er en skillingsvise med tekst av den svenske dikteren Carl Johan Snoilsky. Melodien er eldre enn teksten. Snoilsky (1841–1903) var av adelig slekt, men han skrev likevel mye om fattigfolk. Denne sangen omhandler Svartedauen, eller «Den store mannedauen» som den ble kalt i sin tid. Nordahl Rolfsen (1848–1928) oversatte skillingsvisa om «Fattiggutten» til norsk. «Fattiggutten» er innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap. 3" med Helge Borglund. Advokatfirmaet Grette. Advokatfirmaet Grette DA er et norsk forretningsadvokatfirma med nær sytti advokater. Firmaet betjener en rekke norske og internasjonale klienter. Grette opererer innen alle sentrale deler av forretningsjussen, og er blant Norges største advokatkontorer innen immaterialrett (patent, design, varemerker og opphavsrett). Firmaet arbeider også innen entreprise, IKT, bank, finans og forsikring og konkursrett. Grettes kontraktsgruppe er en av de største i Norge innen bygg og anlegg. De senere årene har firmaet satset på rettsområder knyttet til miljø og fornybar energi. På selskapets German Desk er det ansatt fire advokater, hvorav to er av tysk opprinnelse. Grettes kontorer ligger i Oslo. Historie. Grette ble grunnlagt i 2001 gjennom en fusjon av advokatfirmaene Smith Grette Wille og Glad Arnø Meyer & Co, firmaets røtter går imidlertid helt tilbake til 1887. Anerkjennelser. Grette har de senere årene rangert høyt i en rekke undersøkelser., spesielt innenfor immaterialrett. Firmaet omtales regelmessig i norsk finanspresse. Eksterne lenker. Grette Titanics undergang. «Titanics undergang» er en skillingsvise om verdens største skip, RMS «Titanic». På begge sider av Atlanterhavet ble det raskt diktet viser om denne katastrofen. Den norske Titanic-visa ble utgitt av «Viseudsalget Prinsensgade 11, Kristiania». Tittelen på trykket var "En Sang om Kjæmpeskibet «Titanic»s Undergang paa Atlanterhavet". På trykket blir det opplyst at teksten er skrevet av Tristian, men hvem som skjuler seg bak dette pseudonymet er ikke kjent. I følge trykket kan visen synges på melodien til «Skjærsommersangen», en populær sang av den danske visedikteren Erik Bøgh, men det er ikke den samme melodien som blir brukt til Titanic-visen nå. Den 10. april 1912 gikk «Titanic», ut på sin jomfrutur fra Southampton i England til New York. Skipet hadde allerede vært ute på en liten prøvetur, som hadde gått helt strålende, men dette var den virkelige jomfruturen. «Titanic» gikk først til Cherbourg i Frankrike, og derfra til Queenstone i England, for å ta med passasjerer. Deretter satte det kurs for USA. Natt til 15. april skjedde det tragiske. Mens skipet befant seg i Nord-Atlanteren, gikk båten med stor fart inn i et isfjell. Det oppsto fullstendig kaos ombord, der de fleste av gjestene hadde gått til ro for natten. Da passasjerene skjønte at skipet ville gå under ble det panikk, og folk sprengte seg i vei til livbåtene. Av de 2223 mennesken som var om bord ble bare 706 reddet,1517 mistet livet. Av 30 nordmenn som var med, var det 11 som overlevde, mens 20 mistet livet. Skillingsvisa ble veldig populær, og nådde et høyt opplag. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 3" med Rita Engebretsen Nordisk Tidende. Nordisk Tidende var en norskspråklig avis i USA som ble grunnlagt i 1881 og lagt ned i 1991. Avisen ble grunnlagt av Emil Nilsen, en innvandrer som kom til USA i 1887 for å søke lykken. Som tidligere boktrykker og med et åpent sinn og sans for avisdrift var det naturlig at han startet en avis for nordmenn i sitt nye hjemland. Han så at det var et behov for nordmenn i New York-området med nyheter fra «Gamlelandet» skrevet på norsk og slik ble Nordisk Tidende startet. Første utgave kom ut 3. januar 1881. For å fange lesernes interesse fylte han avisen med stoff som rykter, skandaler og mordhistorer som var populært stoff på den tiden. Hans etterfølgere innførte en høyere standard og mer profesjonell jounalistikk, og avisen utviklet seg til en respektert publikasjon som kunne tilby sine lesere kulturelt stoff og nyheter fra to kontinenter. I 1930 var det i Brooklyn 63 000 innbyggere som kunne skilte mednorsk avstamning. Avisen ble hovedkilden til disse for nyheter fra Norge, men det var først under andre verdenskrig at leserne oppdaget hvor viktig denne nyhetskilden hadde blitt. Nordisk Tidende var den eneste frie norske avis som ble utgitt under krigen og den eneste usensurerte med de siste nyheter fra det okkuperte Norge. Blant avisens skribenter var nobelprisvinneren Sigrid Undset. Etter som tiden gikk og første og annen generasjons nordmenn ble borte blant leserne ble det mindre behov for en norskspråklig avis. Avisen skiftet i 1991 navn til Norway Times og ble en engelskspråklig ukeavis. Nordisk Tidende hadde flere redaktører gjennom årene, men med mest markante må sies å ha vært Carl Søyland som kom til avisen i 1930 og var dets redaktør fra 1940 til 1963. Norway Times nåværende redaktør er fra Stavanger, Lene Heimlund Larsen som holder arven vedlike ved å bringe aktuelt stoff om Norge på engelsk til norsk-amerikanere, eller amerikanere med norske aner. Mellom granskog og li. «Mellom granskog og li» er en meget gammel skillingsvise, som er kjent over hele Norge. Det sies at den skal komme opprinnelig fra Kongsvinger-distriktet. I følge Per Johan Skjærstad i boken «Frem fra glemselen» er et skillingstrykk datert 1838. Enkelte ganger kalles den også for «Mellom skogås og li». Den finnes på en rekke plateinnspillinger i Norge, både med tekst og instrumental. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 3" med Helge Borglund Taterjenta. «Taterjenta» er en skillingsvise fra 1840, og har sin opprinnelse fra Romedal i Hedmark. Teksten i visa handler om en jente som var uønsket av familien sin, hvorpå de la henne fra seg ute et sted. Hun ble funnet og oppfostret av tatrene, og visen forteller hvor vondt hun hadde det opp igjennom livet. Andre kjente taterviser er «Tatervise ved bålet» og «Fant-Sonja». Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 3" med Rita Engebretsen Langt der ute. «Langt der ute» er en gammel sjømannsang som kommer fra Stavanger. Blant sjøfolk var dette en av de mest populære sjømannsvisene som har vært laget. Visa omhandler yngste mann ombord som er oppe i masten for å klare seilet, men som faller ned og slår seg ihjel. Melodien til denne skillingsvisa er den gamle russiske melodien «Stenka Rasin» som har vært brukt til en rekke melodier, også poptekster som blant annet Boney Ms «The Carnival Is Over». Visa er innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap. 3" med Helge Borglund H. T. Webster. Harold Tucker Webster (1885–1952) var en amerikansk tegneserietegner kjent for serier som "The Timid Soul", "Bridge", "Life's Darkest Moments" og andre serier som var syndikalisert til ulike dagsaviser. Ettersom han mislikte sitt døpenavn kjente leserne ham som "H. T. Webster" og han signert kun "Webster". Hans venner kalte ham for Webby. I løpet av sin karriere tegnet han mer enn 16 000 tegneseriestriper. På grunn av hans humor og interesse for mennesker i sine serier ble Webster tidvis sammenlignet med Mark Twain. Hans tegnestil er ganske lik den til Clare Briggs. Undergrunnstegneren Shary Flenniken beundret Websters tegnestil, og etterlignet hans preg i figurenes anatomi. Liv og karriere. Webster ble født i Parkersburg i West Virginia i 1885, men vokste opp i den lille byen Tomahawk i Wisconsin med rundt 3000 innbyggere hvor hans far var en apoteker. Han begynte å tegne da han var i syvårsalderen, da han var tolv år gikk han over fra sigaretter til sigarer, og det samme året solgte han sin første serie for fem dollar til magasinet "Recreation". Han studerte tegning fra et brevkurs da han var 15 år og to år senere forlot han videregående skole og Tomahawk for å studere i Chicagos tegneskole "Frank Holmes School of Illustration". Her hadde også Harry Hershfield fått grunnleggende utdannelse, men dessverre stengte skolen kun noen uker etter at Webster, noe som endte hans formelle tegneutdannelse. Med liten suksess som frilanstegner begynte Webster å tegne for avisen "Denver Republican", hoppet over til konkurrenten "Denver Post" hvor han fikk 15 dollar i uka for tegne sportstegninger. Senere dro han tilbake til Chicago hvor han i tre år tegnet politiske tegninger for "Chicago Inter-Ocean" som blant annet førte til at en politiker foreslo å innføre en lov som forbød lite smigrende tegninger. Etter å ha tegnet to år for "The Cincinnati Post" hadde han spart nok til å tilbringe et år på reise verden over. Da han kom tilbake fra Kina begynte han å jobbe for avisen "New York Tribune" i 1912. Fire år senere, den 2. august 1916 giftet han seg med Ethel Worts, kun to uker etter at han hadde møtt henne. Titlene på Websters tegneserier reflekterte ulike situasjoner, eksempelvis "Our Boyhood Ambitions" («Våre barndoms ambisjoner») og "Bridge" («Broen»). I 1924 gikk han over til avisen "New York World" hvor han tegnet "The Timid Soul" («Den forsagt sjel») med den forsagte figuren Caspar Milquetoast, navnet er sammensatt fra en frokostblanding, melk og toast. Webster beskrev ham som «mannen som snakker lavt og blir slått med en stor stokk». En del moderne amerikanske ordbøker definerer begrepet «Milquetoast» som «en meget sky eller tilbaketrukket person». I 1927 trente Webster sin venstre hånd i tre måneder etter å ha fått et vanskelig tilfelle av leddgikt ("arthritis") som påvirket og svekket hans høyre hånd. I 1931 gikk New York World inn, men det samme året utga forlaget Simon & Schuster en samling med opptrykk av "The Timid Soul". Han begynte da for "New York Herald-Tribune" hvor han begynte å tegne den lengre søndagsutgaven av "The Timid Soul", og tegnet andre figurer i ukedagene: Caspar Milquetoast søndag og mandag. Ungdommelige lykke i "The Thrill That Comes Once in a Lifetime", og det motsatte i "Life's Darkest Moment", ble utgitt lørdag og tirsdag. På onsdag drev serien "The Unseen Audience" satiriske spark mot radioprogrammer. Hver torsdag ble "How to Torture Your Husband (or Wife)" publisert og hver ukedag ble avsluttet på fredag med Bridge. I løpet av 1940-tallet levde Webster i Shippan Point i Stamford, Connecticut. Hans assistent Herb Roth tok over alt tegnearbeidet da Webster døde i 1952, men det varte ikke lenge da Roth selv døde året etter. Den siste av nye tegninger ble trykket i New York Herald Tribune den 4. april 1953. Joe Simpson. Joe Simpson (født 13. august 1960) er engelsk fjellklatrer og forfatter som blant annet har skrevet "Touching the Void" (1988) som omhandler Simpson og hans to kameraters tur til toppen av Siula Grande i Andesfjellene i Peru. Denne boka ble filmatisert i 2003. Morten Velde. Morten Kolstø Velde (født 19. desember 1984 i Haugesund) er en norsk friidrettsutøver. Velde løper for klubben Haugesund Idrettslag. Trener er Erling Askeland. Internasjonale mesterskap. Velde deltok på 1500 meter under EM i friidrett 2010 i Barcelona, men nådde ikke finalen. Porajmos. Sinti og Rom-folk i ferd med å bli deportert av tyske nasjonalsosialistiske soldater. Porajmos (også Porrajmos, hvilket bokstavelig talt betyr "fortærende" i noen dialekter av rom-språk) er en rom-begrep innført av rom-forsker og aktivist Ian Hancock for å beskrive forsøket av Nazi-Tyskland, Den uavhengige staten Kroatia og deres allierte å utrydde romanifolket i Europa som en del av Holocaust. Forfølgelsen og mord på Roma og Sinti har vært lite studert og i stor grad overskygget av Shoah (det jødiske Holocaust). Fordi romani-samfunnene i Øst-Europa ble mindre organisert enn de jødiske samfunnene, er det vanskeligere å vurdere det faktiske antall ofre, men det antas å variere fra 220 000 til 1 500 000. RJ Rummel beregnet at 258 000 ble drept av nazi- Tyskland, 36 000 ble drept av Romania under kong Michael og 27 000 ble drept av Ustasja i Kroatia. Ian Hancock har estimert at nesten hele Romani-befolkningen ble drept i Kroatia, Estland, Litauen, Luxembourg og Nederland. Bare i de senere år har rom-samfunnet begynt å kreve sin plass blant ofrene for nazi-regimet. Våtedalen. a> er markante landemerker i området Våtedalen (også "Votedalen") er et dalføre fra Klakegg i Jølster i sør til Byrkjelo i Gloppen i Nord. Dalen er en v-dal, formet av Våtedalselva som renner fra sør til nord og munner ut i Bergheimsvatnet ved Byrkjelo. Videre renner Breimselva gjennom bygda Breim til Breimsvatnet mot vest. Elva har et godt fiske for ørret. Europavei 39 ligger langs elva gjennom hele dalen. I den sørlige delen av dalen er den ubebodd, og bratte fjell omkranser dalen nordover, der landemerket Eggenipa ved Byrkjelo er det mest kjente. Nærmere Byrkjelo ligger en del garder på østsiden av dalen, med Sandal, Egge og Gåsemyr som de største. Geitedrift er vanlig her, mens gården Gåsemyr også har campinghytter til leie. Lengst mot nord ved Bergheimsvatnet, ligger gården Hjelle på vestsiden av dalen og gården Bergheim ved dalens slutt. Eggenipa. Eggenipa, også Eggenibba, er et fjell i ved Byrkjelo i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane, med en topphøyde på 1338 moh. Toppen er et markant landemerke i bygda, og danner inngangsporten til Våtedalen fra nord. Eggenipa Opp er et motabekkløp med toppen av Eggenipa som mål. Keiron. File:Amphora 1956,1220-1.jpg|thumb|right|Amforia hvor motivet er antatt å forestille Akilles som rir på Keiron. British Museum ref Keiron (gresk: Χείρων; «hånd»), også skrevet "Cheiron", iblant "Kiron", var i gresk mytologi kentaurenes leder. Keiron var sønn av Kronos og Filyra og bodde på fjellet Pilion i Thessalia. Historie. Som satyrene, var kentaurene beryktet for å være ville og sterke, heftige til å feste og drikke, voldelige når de var fulle og generelt forfalne. Keiron var i kontrast intelligent, sivilisert og vennlig, men han var ikke direkte beslektet med de andre kentaurene og hadde åpenbart ikke noe til felles med dem enn hvordan han så ut. Han var kjent for sin kunnskap og dyktighet i medisin. I henhold til en arkaisk myte var han avlet av Kronos da han hadde tatt form som en hest. og gjorde nymfen Filyra gravid, Keiron slekt var forskjellig fra andre kentaurer som var født av solen og regnskyene, gjengitt av grekerne i den klassiske perioden som fra en forening mellom kong Ixion, overlatt til et flammende hjul, og Nefele («skyen»), som Zevs hadde oppfunnet for å se ut som Hera. Myter i den olympiske tradisjonen har tilskrevet Keiron unik fredfylt vesen og intelligens for å kunne være lærer for Apollon og Artemis i hans yngre dager. Keirons oppholdssted var på fjellet Pilion i Thessalia hvor han giftet seg med nymfen Kariklo som fødte ham tre døtre; Hippe (med en datter Melanippe («svarte mare») eller Euippe («sannelig en mare»), Endeis, og Ocyrhoe, og en sønn, Karystos. Han ble oppfattet som en stor helbreder, astrolog, og orakel, foruten å være verdsatt som lærer. Blant hans elever var det mange helter og kulturhelter: Asklepios, Aristaios, Ajax, Aineias, Aktaion, Kaineus, Thesevs, Akilles, Jason, Pelevs, Telamon, Persevs, tidvis også Herakles, Oileus, Foinix, og i en bysantinsk tradisjon også Dionysos: i henhold til Ptolemaios Chennos fra Alexandria, «Dionysos var elsket av Keiron som han lærte sang og dans, de bakkiske ritualer og innvielser fra.» Keiron reddet livet til Pelevs da Akastos forsøkte å ta hans liv ved å fjerne hans sverd og etterlate ham i skogen for å bli drept av kentaurene. Keiron fikk tak i sverdet for Pelevs. Død. Hans ry er ytterligere reflektert i historien om hans død, slik Prometheus ofret sitt liv for at menneskeheten skulle få bruken av ilden. Som sønn av Kronos, en av titanene, var han udødelig og kunne ikke dø. Det var opptil til Herakles å sørge for en avtale med Zevs for å bytte Keirons udødelighet med livet til Prometheus som var blitt lenket til et fjell og etterlatt til å dø for sine synder. Keiron hadde blitt forgiftet med en pil som tilhørte Herakles. Pilen hadde blitt behandlet med blodet til Hydra, eller i andre versjoner, gift som Keiron hadde gitt til helten da han hadde vært under kentaurens formynderskap. I henhold til en "scholia", randbemerkning, til Theokrit fra Syrakus hadde dette skjedd da Herakles besøkte grotten til kentauren Folos på fjellet Pilion i Thessalia da han besøkte sin venn i løpet av hans andre oppgave ved å beseire det erymanthiske villsvin. Mens de spiste middag ba Herakles om vin til maten. Folos hadde fått en krukke med hellig vin av Dionysos tidligere som var ment å bli oppvart inntil den riktige tiden kom for å åpne den. Herakles krevde at vinen måtte bli åpnet, og da Folos verget seg, rev Herakles krukken fra ham. Således gikk dampen fra den hellige vinen ut av grotten og forgiftet de ville kentaurene som var samlet utenfor. De angrep grotten med steiner og Herakles ble tvunget til å skyte dem med sin forgiftede piler for å drive dem tilbake. I løpet av angrepet ble Keiron truffet av en av de forgiftede pilene. Etter at de overlevende kentaurene hadde flyktet, kom Folos ut av grotten og gransket de døde. Han grep en av pilene og undret seg over hvordan en slik liten gjenstand kunne føre til så mye død. Han slapp pilen og den traff hoven hans og ble øyeblikkelig drept. Keiron som var en stor helbreder kunne ironisk nok ikke helbrede seg selv, og ga frivillig opp sin udødelighet. Han ble æret med en plass i himmelen, for grekerne stjernebildet Kentauren. Den romerske dikteren Ovid forteller en annen versjon av Keirons død. I denne versjonene er både Akilles og hans lærer Keiron i grotten på fjellet Pilion med Herakles. Da Keiron beundret våpnene til den store helten ble Akilles forledet til å berøre dem slik at en av pilene falt ned og traff den venstre foten til Keiron. Akilles gråt da Keiron forlot dem for å gå til himmelen. I henhold til Alexander Murray var hans død et eksempel på selvoppofrelse som hadde karakterisert hans liv. I forsøket på å skape fred mellom kentaurene og Herakles ble han tilfeldigvis truffet av en forgiftet pil og han tilbød seg å død i rommet til Prometheus, og ble akseptert av gudene. Nutbush City Limits (1991-singel). "«Nutbush City Limits» (The 90's Version)" er en singel med Tina Turner, utgitt i 1991. Sangen ble opprinnelig skrevet av Tina Turner i 1973, og ble spilt inn og utgitt på singel av Ike & Tina Turner samme år. Dette er en nyinnspilt, remixet og litt mere «funky» versjon. Singelen er fra albumet "Simply the Best". Daniel Danielsen Grønnestad. Daniel Danielsen Grønnestad (født 8. august 1879 i Bokn, død 15. april 1912) var en norsk musiker og kirketjener. Han var også én av de norske passasjerene som reiste med RMS «Titanic» på dets jomfruferd. Grønnestad vokste opp i en bondefamilie og var sønn av Daniel Grønnestad og Helene Holgersdatter Grønnestad. Han jobbet som kirketjener ved Bokn kirke, men emigrerte til USA rundt 1900 sammen med broren Bertil. Under deres sekstende besøk i Norge skulle de til å reise hjem med Titanic, men broren Bertil valgte å bli igjen. Grønnestad derimot gikk ombord på Titanic i Southampton og reiste på tredjeklasse. Ombord på Titanic delte han lugar sammen med Bernt Johannes Johannesen, Konrad Mathias Reiersen Hagland og Ingvald Olai Olsen Hagland. Grønnestad skulle reise til Portland i Oregon. Grønnestad omkom i Titanic sitt forlis den 15. april 1912 – kun 32 år gammel. Om hans lik ble funnet, ble han aldri identifisert. Av hans lugarfeller var det kun Bernt Johannes Johannesen som overlevde. Richard R. Ernst. Richard Robert Ernst (født 14. august 1933 i Winterthur) er en sveitsisk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1991 for sitt arbeid for metodeutviklingen innen høyoppløselige kjernemagnetiske resonansspektroskopi (NMR-spektroskopi) NMR-spektroskopi ble oppdaget og utviklet etter andre verdenskrig av blant annet nobelprisvinnerne Felix Bloch og Edward Purcell. På 1960-tallet utviklet Ernst metoder for å øke oppløsningen ved NRM-spektroskopi drastisk, og muliggjorde dermed at metoden kunne benyttes på betydelig mindre mengder av de objektene som skulle studeres. Langbane-EM i svømming 2010. Europamesterskapet i svømming 2010 ble arrangert i Budapest og Balatonsjøen i Ungarn, fra 4. til 15. august 2010. Mesterskapet var det 30. europamesterskapet, og inneholdt fire grener innenfor vannsport; svømming på langbane (50 m), stuping, synkronsvømming og maratonsvømming. Dette var fjerde gangen Budapest arrangerte EM i svømming, de tre foregående var mesterskapene i 1926, 1958 og 2006. Folake Akinyemi. Folake Akinyemi (født 31. mars 1990 i Lagos i Nigeria) er en norsk friidrettsutøver, som representerer klubben SK Vidar. Akinyemi er sprinter og konkurrerer på distansene 60 meter, 100 meter og 200 meter. Karriere. Hun deltok på både 100 og 200 meter ved junior-VM i friidrett 2008. Her ble hun slått ut i semifinalen på 100 meter, og i kvalifiseringsheatet på 200 meter. I 2009-sesongen var hun best i Norge på 200 meter, og nummer to på 100 meter etter tidligere klubbvenninne i BUL Ezinne Okparaebo. Hun deltok også ved EM i friidrett innendørs 2009 i Torino, men ble slått ut i semifinalen, med femteplass i sitt heat. Under EM i friidrett for juniorer i Novi Sad, Serbia, (EAA European U20 Championships) dominerte hun i de innledende rundene på 100m, og tok sølv i 100m finalen på 11.47. Yasmin Kwadwo (11.42) fra Tyskland tok gullet. http://www.european-athletics-statistics.org/db/earesults.php?CID=12788872 Akinyemi ble også nr 6 i finalen på 200m. I 2010 ble hun kvalifisert til VM i friidrett innendørs 2010 i Doha. Hun nådde semifinalen på 60 meter, men gikk ikke videre til finalen. Senere på året deltok hun også på 100 meter ved EM i friidrett 2010. Etter å ha vært i delt ledelse ved 30 meter i sitt forsøks heat fikk hun en avrivning i muskelen på forsiden av venstre lår og ramlet i bakken. Akinyemi kunne ikke delta mer i 2010 sesongen. Den neste internasjonale deltakelsen for Akinyemi kom under EM U23 i Ostrava. Her løp hun på årsbeste 11.67 i forsøket, men ble slått ut i semifinalen med 5te plass og 11.77. http://www.european-athletics-statistics.org/db/earesults.php?CID=12813128 Ved NM i friidrett 2011 fikk hun sølv på 100 meter, bak Ezinne Okparaebo, og gull på 1000 meter stafett (100m + 200m + 300m + 400m), sammen Astrid Mangen Cederkvist, Tine Teigene Dalen og Line Kloster. Hun løp også først i mål på 200 meter, men ble disket fordi hun hadde tråkket tre steg på streken. I 2012 trente Folake Akinyemi i en tre måneders periode i Kingston, Jamaica, sammen med "Racers" treningsgruppe. I juni satte hun personlig rekord på 100m med 11.46 i Florø. Deretter ble det mer skadeproblemer, og hun avsluttet sesongen etter EM i friidrett i Helsinki, hvor hun ble slått ut i forsøket på 100m med tiden 11.62. Rudolph A. Marcus. Rudolph Arthur Marcus (født 21. juli 1923 i Montreal) er en canadisk-amerikansk fysikalsk kjemiker og nobelprisvinner. Han mottok Nobelprisen i kjemi i 1992 for hans bidrag til teorien for elektronoverføringsreaksjoner i kjemiske systemer. Marcus studerte ved McGill University frem til han tok doktorgrad I 1946. Han virket ved Polytechnic Institute of Brooklyn I 1951–64, og ved University of Illinois At Urbana-Champaign frem til 1978. Han ble amerikansk statsborger i 1958, og har siden 1978 vært professor ved Caltech. Siri Eritsland. Siri Eritsland (født 5. mai 1985) er en norsk friidrettsutøver, som representerer klubben SK Vidar. Eritsland er sprinter og konkurrerer på 100 og 200 meter. I 2009-sesongen var hun rangert som nummer tre i Norge etter Ezinne Okparaebo og Folake Akinyemi. Resultater. Eritsland har flere NM-medaljer. Hun vant sin første NM-medalje ved NM i friidrett 2007, da hun fikk bronse på 100 meter, bak Ezinne Okparaebo og Elisabeth Slettum. Ved NM i friidrett 2008 fikk hun bronse på 1000 meter stafett, sammen Therese Bache, Tine Teigene Dalen og Alvilde Ossum. I 2009 fikk hun NM-sølv på 100 meter, og bronse på 200 meter. Ved NM i friidrett 2010 i Sandnes fikk hun sitt første NM-gull. SK Vidar vant 1000 meter stafett, og i tillegg til Eritsland deltok Vibeche Brun, Line Kloster og Stine Meland Tomb på laget. I tillegg fikk hun individuelt sølv på 100 meter. Samme år deltok hun også ved EM i friidrett i Barcelona, der Norge stilte med stafettlag på 4 x 100 meter. De norske jentene endte imidlertid sist i sin semifinale, med tiden 44,96, og kom ikke til finalen. De andre på laget var Mari Gilde Brubak, Ida Bakke Hansen og Ezinne Okparaebo. I 2011 fikk hun NM-sølv på 200 meter, bak lagvenninnen Astrid Mangen Cederkvist, og kom på sjetteplass på 100 meter. Sputnik 4. "Sputnik 4" er et musikkalbum med Sputnik, utgitt i 1988. Michael Smith. Michael Smith (født 26. april 1932 i Blackpool, Lancashire, død 4. oktober 2000 i Vancouver, British Columbia) var en britisk-canadisk kjemiker og nobelprisvinner. Sammen med Kary Mullis ble han tildelt Nobelprisen i kjemi i 1993 for sine innsatser for metodeutviklingen innen DNA-basert kjemi. Mentioned in Despatches. Mentioned in Despatches (få hedersomtale i krigsrapportene) er en britisk militær utmerkelse, som tildeles for tapperhet eller andre prisverdige omstendigheter. I de britiske væpnede styrker blir denne rapporten publisert i London Gazette. Dersom en befalingsmann eller menig utfører en «noterbar handling» omtalt i rapporten, sies vedkommende å ha blitt «Mentioned in despatches». Som et synlig bevis på omtalen, blir man tildelt et diplom. I tillegg får man et ekeløv i sølv, før 1994 i bronse, som festes på kampanjemedaljen eller på venstre bryst på gallauniform. I løpet av annen verdenskrig, ble en rekke nordmenn i britisk tjeneste Mentioned in despatches. Sputnik 6. "Sputnik 6" er et musikkalbum med Sputnik, utgitt i 1990. Sputnik 1 (album). "Sputnik 1" er Sputnik sitt debutalbum, utgitt i 1986. Albumet innholdt blant annet superhiten «Skilles Johanne». Sputnik 2 (album). "Sputnik 2" er et musikkalbum med Sputnik, utgitt i 1986. Albumet inneholder en coverversjon av Åge Aleksandersens sang «Lys og varme». Sputnik 3. "Sputnik 3" er et musikkalbum med Sputnik, utgitt i 1987. Paul J. Crutzen. Paul J. Crutzen (født 3. desember 1933 i Amsterdam) er en nederlandsk ingeniør, meteorolog og kjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi sammen med Mario J. Molina og Frank Sherwood Rowland i 1995, for deres arbeid innen atmosfærekjemien, spesielt for å ha påvist sammenhengen mellom KFK-gass og nedbrytingen av ozonlaget. I jordens atmosfære finnes det små mengder ozon, en gass hvis molekyler består av tre oksygenatomer (O3). Til tross for at ozon forekommer i små mengder, spiller den en ytterst fundamental rolle for livet på jorden. Ozonet, sammen med den vanlige oksygengassen (O2), absorberer størstedelen av sollysets ultrafiolette stråling og hindrer dermed den farlige strålingen i å nå jordoverflaten. Uten dette beskyttende ozonlaget i atmofæren ville dyr og planter ikke kunne eksistere på land. Crutzens, Molinas og Rowlands forskning klargjorde hvordan ozon ble dannet og brutt ned gjennom kjemiske prosesser i atmosfæren. De viste også hvor følsomt ozonlaget er mot påvirkning fra menneskelige utslipp av ulike gasser i atmosfæren. Gjennom å tidlig advare mot følgene av for eksempel ukontrollerte utslipp av freoner, startet de en debatt som senere ledet til en lovfestelse mot slike utslipp i mange land. Sputnik 5. "Sputnik 5" er et musikkalbum med Sputnik, utgitt i 1989. Mario J. Molina. Mario J. Molina (født 19. mars 1943 i Mexico by) er en amerikansk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi sammen med Paul J. Crutzen og Frank Sherwood Rowland i 1995, for deres arbeid innen atmosfærekjemien, spesielt for å ha påvist sammenhengen mellom KFK-gass og nedbrytingen av ozonlaget. I jordens atmosfære finnes det små mengder ozon, en gass hvis molekyler består av tre oksygenatomer (O3). Til tross for at ozon forekommer i små mengder, spiller den en ytterst fundamental rolle for livet på jorden. Ozonet, sammen med den vanlige oksygengassen (O2), absorberer størstedelen av sollysets ultrafiolette stråling og hindrer dermed den farlige strålingen i å nå jordoverflaten. Uten dette beskyttende ozonlaget i atmofæren ville dyr og planter ikke kunne eksistere på land. Crutzens, Molinas og Rowlands forskning klargjorde hvordan ozon ble dannet og brutt ned gjennom kjemiske prosesser i atmosfæren. De viste også hvor følsomt ozonlaget er mot påvirkning fra menneskelige utslipp av ulike gasser i atmosfæren. Gjennom å tidlig advare mot følgene av for eksempel ukontrollerte utslipp av freoner, startet de en debatt som senere ledet til en lovfestelse mot slike utslipp i mange land. Ingeborg Magnusdatter av Sverige. Ingeborg avbildet på graven i Ringsted Ingeborg Magnusdatter av Sverige, (født tidligst 1277, død 1319), var en svensk prinsesse og dansk dronning. Hun var datter av Magnus Ladulås og Helvig av Holstein av Sverige. Ingeborg var rundt 10 år gammel da hun ble trolovet med den danske barnekongen Erik Menved. Paret giftet seg i Helsingborg i 1296. Ettersom de var i nær slekt måtte det innhentes pavelig dispensasjon, men denne fikk de ikke før etter ekteskapsinngåelsen. Ektepart fikk mellom åtte og fjorten barn og samtlige døde som små. I 1318 fikk hun en sønn som levde. I følge en legende skulle hun vise frem barnet til almenheten fra vognen sin og mistet i det samme taket slik at det falt i bakken og døde. Ingeborg gikk i kloster i Roskilde året før hun døde. Hun ligger begravet i St. Bendts kirke i Ringsted ved siden av sin mann. GET-ligaens mest verdifulle spiller i sluttspillet. Hvert år etter at sluttspillet i GET-ligaen er ferdigspilt offentligjøres hvem som har blitt kåret til sluttspillets mest verdifulle spiller. Prisen ble første gang delt ut i 2007 og ble da vunnet av Storhamars canadiske spiller Christian Larrivée, selv om Storhamar tapte finalen mot Vålerenga. Dette er fortsatt eneste gang prisen ikke har blitt delt ut til en spiller på laget som ble norgesmestere. Romjulsmusikken til Sputnik. "Romjulsmusikken til Sputnik" er et musikkalbum med Sputnik, utgitt i 1989. Sputnik 7. "Sputnik 7" er et musikkalbum med Sputnik, utgitt i 1991. Ileostomi. Ilesostomi er et medisinsk uttrykk for en stomi (åpning, munn) anlagt på magen, som oftest plassert midt mellom hoftekam og navel høyre side, som følge av sykdom eller skade i mage- og tarmregionen. Den vanligste årsaken til ileostomi er kreft i tykktarm (colon) men forekommer ikke sjeldent som resultat av UC (ulcerøs kolitt) D94 som ikke kan behandles med medisiner, f.eks kortisonpreparater. Andre stomiformer er colostomi og urostomi hhv tykktarm utlagt i bukvegg og urinveier drenert ut av kroppen. Ved ileostomi er nederste del av tynntarmen ført ut slik at tarminnholdet blir samlet opp i pose på magen og tømmes derfra ved ulike metoder enten i todelt eller endelt system. De vanligste utfordringene ved alle former for stomi er hudproblemer, lukt og og lekkasje. Ved alle større sykehus finnes stomisykepleier og apotek, bandagist som er spesialister på stomi og kan faget og kjenner utfordringer tilknyttet emnet. Frank Sherwood Rowland. Frank Sherwood Rowland (født 28. juni 1927 i Delaware, Delaware County, Ohio, død 10. mars 2012) var en amerikansk kjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi sammen med Paul J. Crutzen og Mario J. Molina i 1995, for deres arbeid innen atmosfærekjemien, spesielt for å ha påvist sammenhengen mellom KFK-gass og nedbrytingen av ozonlaget. I jordens atmosfære finnes det små mengder ozon, en gass hvis molekyler består av tre oksygenatomer (O3). Til tross for at ozon forekommer i små mengder, spiller den en ytterst fundamental rolle for livet på jorden. Ozonet, sammen med den vanlige oksygengassen (O2), absorberer størstedelen av sollysets ultrafiolette stråling og hindrer dermed den farlige strålingen i å nå jordoverflaten. Uten dette beskyttende ozonlaget i atmosfæren ville dyr og planter ikke kunne eksistere på land. Crutzens, Molinas og Rowlands forskning klargjorde hvordan ozon ble dannet og brutt ned gjennom kjemiske prosesser i atmosfæren. De viste også hvor følsomt ozonlaget er mot påvirkning fra menneskelige utslipp av ulike gasser i atmosfæren. Gjennom å tidlig advare mot følgene av for eksempel ukontrollerte utslipp av freoner, startet de en debatt som senere ledet til en lovfestelse mot slike utslipp i mange land. Den store festkassetten. "Den store festkassetten" er et musikkalbum med Sputnik, utgitt i 1991. Operahansker. a> iført hvite operahansker i oppsetningen "The Age of Innocence" 1929. Operahansker er en type hanske som vanligvis når over albuen og brukes av kvinner til formell drakt, for eksempel fine aftenantrekk. Hansker som formelt og halvformelt plagg finnes i tre lengder for kvinner: opp til håndleddet, til albuen eller i full lengde, det vil si til over albuen til biceps eller armhulen. De dyreste hanskene i full lengde er skreddersydd av geitekillinglær. Mange andre typer lær, vanligvis myke varianter av kuskinn, blir anvendt i produksjonen av operahansker. Semsket skinn og lakkskinn er spesielt populære som alternativer til kuskinn. Fetisjister anvender operahansker av gummi og latex i erotisk lek. Sateng ("satin" på engelsk) og "stretch satin" er populære materialer. Masseproduserte varianter finnes også. Historie. Mens etymologien til termen operahansker er ukjent, har hansker over albuelengde blitt båret minst siden slutten av 1700-tallet. Hansker som når opp til eller like nedenfor albuen har blitt båret av kvinner i den vestlige kulturen siden 1600-tallet (Det finnes en trykk av Englands dronning, Mary, fra 1690-årene, hvor hun bærer hansker i albuelengde). Hansker over albuen var først viden populær under den britiske regency-perioden og den franske Napoleon I-perioden (cirka 1800-1825) og avtok i popularitet under begynnelsen og midten av den victorianske perioden (cirka 1830-1870). De var mest på mote under de to siste tiårene av 1800-tallet samt på 1900-tallet frem til begynnelsen av første verdenskrig. I denne perioden var det standard både for dagtids- og aftenkledninger med ulike typer tilbehør. Endog visse badedrakter hadde operahansker som assessoarer. Denne periodens etikette betraktet hansker som obligatorisk assessoar for både menn og kvinner fra overklassen, så det var ganske uvanlig dengang å se en velkledd kvinne i offentlige tilfeller uten å bære hansker av noe slag. Ifølge flere motehistorikere ble hansker over albuene popularisert (eller for å være mer nøyaktig: re-popularisert) på slutten av 1800-tallet av de berømte skuespillerne Sarah Bernhardt i Frankrike (som likte å bære lange hansker for å skjule sine altfor tynne armer) og Lillian Russell i USA. Operahansker har opplevd en varierende popularitet i tiårene etter første verdenskrig og var rådende i moteassessoarene i 1940-årene og frem til begynnelsen av 1960-årene. Lange hansker var for eksempel et viktig assessoar i Christian Diors "New Look"-design. De er fortsatt i bruk av kvinner som ønsker å legge til en særskilt elegant touch til sin formelle kledsel. Plagget har opplevd renessanser i motedesignen ved flere tilfeller i de senere årene. Operahansker var meget fremtredende i haute couture-samlingene høsten/vinter-sesongen 2007. De er også populært tilbehør til brudekjoler, skoleballkjoler og meget formelle selskapsdanser. Det er eksempelvis ennå obligatorisk for kvinner i Operaballet i Wien å bære operahansker). Operahansker blir ofte også båret av underholdningsartister som can-can-dansere og burlesk-utøvere (særskilt i fremførelsen av en "gown-and-glove dance"). I populærkulturen er antageligvis de to to best kjente bildene som omfatter operahansker de med Rita Hayworth i filmen "Gilda" (1946) og Marilyn Monroe i "Herrer liker blonde piker" (1953). NM i ishockey 2010. NM i ishockey 2010 var det 71. norgesmesterskapet i ishockey. Vålerenga var regjerende mestere. Sluttspillet ble spilt fra 4. mars 2010 til 8. april 2010. Stavanger Oilers ble norsk mester for første gang etter å ha slått Vålerenga 4-2 i kamper. Finale. Stavanger Oilers er norgesmester for første gang. Eksterne lenker. Ishockey Sputnik 8. "Sputnik 8" er et musikkalbum med Sputnik, utgitt i 1992. Robert Curl. Robert F Curl jr. (født 23. august 1933 i Alice, Jim Wells County, Texas) er en amerikansk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1996 sammen med Harold Kroto og Richard Smalley, for deres oppdagelse av fullerener. Curl Kroto og Smalley oppdaget to nye formler av karbon, der karbonatomene sitter i sluttede skall. Antallet karbonatomer i skallet kan variere og ytterligere fullerener har blitt oppdaget senere. De tidlige kjente formene av karbon var grafitt (to former), diamant (to former), kaoit og karbon (VI). Fullerener dannes når gassifisert karbon kondenserer i en atmosfære av heliumgass. De gassifiserte karbonatomene slår seg sammen til grupper opp mot noen hundre karbonatomer. Gassen ledes inn i et vakuumkammer, der den ekspanderer og kjøles ned til noen grader over det absolutte nullpunkt. Det ble oppdaget at samlinger på 60 karbonatomer var spesielt stabile, noe som tydet på en molekylstruktur med høy symmetri. Det ble derfor foreslått at molekylene kunne være en såkalt avkortet ikosaeder, en polyeder med 20 regelbundne sekskanter og 12 regelbundne femkanter, lignende på mønsteret på fotball. Gjennom videre forskning på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet kunne Curl, Kroto og Smally vise at den foreslåtte strukturen var riktig. Harold Kroto. Harold W Kroto (født 7. oktober 1939 i Wisbech, Cambridgeshire) er en britisk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1996 sammen med Robert Curl og Richard Smalley, for deres oppdagelse av fullerener. Curl Kroto og Smalley oppdaget to nye formler av karbon, der karbonatomene sitter i sluttede skall. Antallet karbonatomer i skallet kan variere og ytterligere fullerener har blitt oppdaget senere. De tidlige kjente formene av karbon var grafitt (to former), diamant (to former), kaoit og karbon (VI). Fullerener dannes når gassifisert karbon kondenserer i en atmosfære av heliumgass. De gassifiserte karbonatomene slår seg sammen til grupper opp mot noen hundre karbonatomer. Gassen ledes inn i et vakuumkammer, der den ekspanderer og kjøles ned til noen grader over det absolutte nullpunkt. Det ble oppdaget at samlinger på 60 karbonatomer var spesielt stabile, noe som tydet på en molekylstruktur med høy symmetri. Det ble derfor foreslått at molekylene kunne være en såkalt avkortet ikosaeder, en polyeder med 20 regelbundne sekskanter og 12 regelbundne femkanter, lignende på mønsteret på fotball. Gjennom videre forskning på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet kunne Curl, Kroto og Smally vise at den foreslåtte strukturen var riktig. Richard Smalley. Richard E. Smalley (født 6. juni 1943 i Akron, Summit County, Ohio, død 28. oktober 2005 i Houston, Harris County, Texas) var en amerikansk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1996 sammen med Robert Curl og Harold Kroto, for deres oppdagelse av fullerener. Curl Kroto og Smalley oppdaget to nye formler av karbon, der karbonatomene sitter i sluttede skall. Antallet karbonatomer i skallet kan variere og ytterligere fullerener har blitt oppdaget senere. De tidlige kjente formene av karbon var grafitt (to former), diamant (to former), kaoit og karbon (VI). Fullerener dannes når gassifisert karbon kondenserer i en atmosfære av heliumgass. De gassifiserte karbonatomene slår seg sammen til grupper opp mot noen hundre karbonatomer. Gassen ledes inn i et vakuumkammer, der den ekspanderer og kjøles ned til noen grader over det absolutte nullpunkt. Det ble oppdaget at samlinger på 60 karbonatomer var spesielt stabile, noe som tydet på en molekylstruktur med høy symmetri. Det ble derfor foreslått at molekylene kunne være en såkalt avkortet ikosaeder, en polyeder med 20 regelbundne sekskanter og 12 regelbundne femkanter, lignende på mønsteret på fotball. Gjennom videre forskning på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet kunne Curl, Kroto og Smally vise at den foreslåtte strukturen var riktig. Bedehusmusikken til Sputnik. "Bedehusmusikken til Sputnik" er et musikkalbum med Sputnik, utgitt i 1993. Sputnik 13. "Sputnik 13" er et musikkalbum med Sputnik, utgitt i 2003. Dronning Mauds Fjell. Dronning Mauds Fjell (engelsk: "Queen Maud Mountains") er en stor gruppe fjell og fjellkjeder i den Transantarktiske fjellkjede, beliggende mellom Beardmorebreen i vest og Reedybreen i øst. Dronning Mauds Fjell skiller polarplatået fra Rossbarrieren. Roald Amundsen forserte Axel Heiberg-breen sentralt i Dronning Mauds Fjell i november 1911 på vei til Sydpolen og navnga fjellområdet etter dronning Maud av Norge. De vestligste delene av Dronning Mauds Fjell ble observert under Nimrod-ekspedisjonen 1907–09 (Ernest Shackleton) og Terra Nova-ekspedisjonen 1910–13 (Robert F. Scott). Hele området ble kartlagt av amerikanske ekspedisjoner ledet av Richard Byrd i 1930- og 1940-årene, og senere av ekspedisjoner fra United States Antarctic Program (USARP) og New Zealand Antarctic Research Program (NZARP) fra 1950- til 1970-årene. Sputnik 11. "Sputnik 11" er et musikkalbum med Sputnik, utgitt i 2001. Richardis av Lauenburg. Richardis av Lauenburg (også kalt Rixa av Schwerin eller Rixa av Slesvig) (død 1384) var hertuginne av Slesvig. Richardis var dronning av Danmark i en kort periode 1326–1330 hvor ektefellen Valdemar III fungerte som regent. Paret hadde to barn; Valdemar (døde før faren) og Henrik – senere hertug av Slesvig som sin far. Paul D. Boyer. Paul D. Boyer (født 31. juli 1918 i Provo, Utah) er en amerikansk biokjemiker og nobelprisvinner. Han mottok Nobelprisen i kjemi i 1997 for sin klargjøring av den enzymatiske mekanismen for syntese av adenosintirfosfat (ADP). Han delte halvparten av prispengene med engelskmannen John E. Walker, mens den andre halvparten ble tildelt dansken Jens Christian Skou. Bianco av Siena. Bianco av Siena (født 1345 eller 1350, død 1412 eller 1434) var en italiensk salmedikter. Han er representert med en salme i "Norsk Salmebok". Han ble antakelig født i Anciolina i Val d'Arno, men kom i ung alder til Siena. I 1367 gikk han inn i Jesuatene, et legmansbrorskap som fulge Augustins regel. Han bodde flere år i ordenens kloster i Città di Castello, og døde i Venezia. Han skrev over hundre salmer, både med dogmatisk og mystisk innhold. Disse ble i 1851 samlet i "Laudi Spirituali del Bianco da Siena". John E. Walker. John Ernest Walker (født 7. januar 1941 i Halifax, Yorkshire) er en britisk kjemiker og nobelprisvinner. Han mottok Nobelprisen i kjemi i 1997 for sin klargjøring av den enzymatiske mekanismen for syntese av adenosintirfosfat (ADP). Han delte halvparten av prispengene med amerikaneren Paul D. Boyer, mens den andre halvparten ble tildelt dansken Jens Christian Skou. Sputnik 12. "Sputnik 12" er et musikkalbum med Sputnik, utgitt i 2001. Grass Green. Richard Eugene «Grass» Green (7. mai 1939 – 5. august 2002) var en afroamerikansk tegneserietegner som er kjent for å ha vært en av de få svarte deltagerne i 1960-tallets fanart-bevegelse og på 1970-tallets undergrunnstegneserier. Hans utgangspunkt var superheltserier, og blant hans egne titler var «Xal-Kor the Human Cat» og «Wildman & Rubberroy». På 1960-tallet var Greens var hans Harvey Kurtzman-lignende, handlingsmettede og humoristiske serieparodier som ble spredte tallrike fanziner. Hans serier i undergrunnsblader på 1970-tallet og 1980-tallet benyttet seg av humor for å avsløre USAs rasisme og hykleri. Green var også en talentfull musiker som sang, spilte piano og gitar, og opptrådte på talentshow på fjernsynet og på nattklubber. Liv og karriere. Green vokste opp i Fort Wayne i Indiana, og han fikk tilnavnet sitt «Grass Green» av barndomsvennen Ronn Foss (som han senere samarbeidet med i serien "Alter Ego"). Mange etablerte tegneserietegnere kom inn i yrket via deres ungdoms interesse i nettopp serier. Både publikum og de som produserte tegneseriene besto hovedsakelig av hvite, og kun to tegneserienavn var markert av svarte på denne tiden: Larry Fuller i San Francisco, og Grass Green i midtvesten. I begge tilfeller begynte disse å gjøre egne serier ut fra deres interesse i superhelter. Green begynte i 1964 å gjøre egne varianter av serier i fanartbevegelsen, og hans tegninger vant seg hurtig godt omdømme og begynte å bli spredt i fansiner som "Alter Ego", "Star-Studded Comics", "Fantasy Illustrated", "The Buyer's Guide to Comics Fandom", "Rocket's Blast Comicollector", "Komix Illustrated", "Super-Hero", og "Masquerader". Fuller og Green ble senere kjent og innledet et samarbeid. I 1967 gikk Green inn i de profesjonelles rekker og samarbeidet med Roy Thomas (kjent fra serien "Conan") på serien "The Shape" i bladet "Charlton Premiere #1". På slutten av 1960-tallet tegnet Green flere humoristiske seriestriper for Charlton Comics, hovedsakelig i "Go-Go Comics", men hadde også blitt utgitt i bladet "Witzend". Deretter ble han involvert i undergrunnstegneseriene hvor hans serier ble utgitt i "Super Soul Comix" og i "Wildman & Rubberroy". På 1990-tallet produserte Green arbeider for også "Eros Comics", en serie med større hefter av erotiske og pornografiske serier utgitt av Fantagraphics Books. Her skrev og tegnet han "The Decorator" i 1992. Greens seriefigur Xal-kor dukket for første gang opp i 1964 og ble ofte stemt fram som den mest populære fanserie i fanzinen "Star-Studded Comics". Figuren ble gjentatt flere ganger i årenes løp, sist i mai 2002 i en samling hos TwoMorrows Publishing. Green var faktisk arbeidende med en ny serie om Xal-kor da han døde i august 2002. Green samarbeidet i mange år med skribenten Michael Vance, inkludert i fire år med serieheftet "Holiday Out", som hadde figurene Plastic Mam og Rok. Disse ble samlet i "Holiday Out #1-3", ved forlaget Renegade Press, foruten også i bøker som "Comico Primer" (Comico), og "Mangazine" (Antarctic Press); mye av dette ble gjenutgitt i juni 2002 i "Blue Moon Comics". På 1960-tallet grunnla Green selskapet REGCo, et akronym av navnet hans Richard Eugene Green. Selskapet tilbød tegneserietegnere layoutark med ferdig oppstrekne linjer og rammer i blå tusj som ikke ble vist på repro. Hensikten var at tegnere skulle slippe å det tidkrevende arbeidet med å gjøre en tegneserieside og heller konsentrere seg om tegningene. Selv om det var en praktisk ide fikk det kun moderat gjennomslag da mange tegneserietegnere har en tendens til å særlige preferanser til hvile type av papir og form de liker å tusje på. Musiker. Grass Green var også en talentfull musiker som både sang og spilte gitar og piano. Som en ung mann opptrådte han på Ted Macks "The Original Amateur Hour", et populært amerikansk fjernsynsprogram som ble vist nasjonalt og var en forløper til dagens programmer som "America's Got Talent" og "American Idol". På Ted Macks show vant Green en talentkonkurranse med sang, gitarspill og standupkomedie. For en kort tid var han en lokal berømthet, noe som ga ham muligheten til å opptre profesjonelt på ulike klubber i Fort Wayne-området. Død. Green døde av lungekreft i Fort Wayne den 5. august 2002. Han etterlot seg sin hustru Janice etter 14 års ekteskap. Sputnik 9. "Sputnik 9" er et musikkalbum med Sputnik, utgitt i 1994. Walter Kohn. Walter Kohn (født 9. mars 1923 i Wien) er en amerikansk fysiker og nobelprisvinner i kjemi. Han mottok Nobelprisen i kjemi for sin utvikling av tetthetsfunksjonalteorien. Han delte prisen med engelskmannen John Pople. Sputnik 10. "Sputnik 10" er et musikkalbum med Sputnik, utgitt i 1995. Lykkelandet Zanzibar. "Lykkelandet Zanzibar" er et musikkalbum med Sputnik, utgitt i 1997. 50 år på veien. "50 år på veien" er et musikkalbum med Sputnik, utgitt i 2009. Det er vanskelig å være beskjeden. "Det er vanskelig å være beskjeden" er et musikkalbum med Sputnik, utgitt i 2007. Ahmed Zewail. Ahmed Hassan Zewail (født 26. februar 1946 i Damanhur) er en egyptisk-amerikansk fysikalsk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1999 for sine studier av kjemiske reaksjoners overgangstilstand med femtosekundspektroskopi. Zewail begynte å studere ved universitetet i Alexandria og fortsatte studiene i USA. I 1974 disputerte han ved University of Pennsylvania. Etter to år ved University of California i Berkeley ble han ansatt ved California Institute of Technology, hvor han siden 1990 har vært Linus Pauling-professor i kjemisk fysikk. Zewail har studert atomene og molekylene i «slow motion» under kjemiske reaksjoner, og sett hva som egentlig skjer når kjemiske bindinger brytes ned og nye skapes. Han benyttet en teknikk som kan beskrives som verdens raskeste kamera. Det går ut på å benytte så korte laserblink at man er nede på den tidsskalaen der reaksjonene virkelig skjer, nemlig femtosekunder (fs). Et femtosekund er 10–15 sekunder (0,000000000000001 sekunder), som er like kort i forhold til et sekund som et sekund er i forhold til 32 millioner år. Dette området innen den fysikalske kjemien har fått navnet "femtokjemi". Siden 2003 har Zewail vært utenlandsk representant av Kungliga Vetenskapsakademien. Andre anglo-afghanske krig. Den andre anglo-afghanske krig varte fra 1878 til 1880. Den var én av i alt tre kriger som ble utkjempet mellom Storbritannia og Afghanistan i perioden 1839-1919, kjent som «det store spillet». Britenes mål med krigen var å sikre deres herredømme over regionen og sette en stopper for det russiske keiserdømmets ekspansjonsplaner. Robert I av Flandern. Robert I av Flandern (født mellom 1029 og 1032, død 13. oktober 1093), også kjent som "Robert friseren", var greve av Flandern fra 1071 til 1092. Gift med Gertrud av Sachsen Sangen fra fyret. «Sangen fra fyret» er en gammel vise basert på en sann hendelse. «Øen Rott ved Stavanger er Norges sydligste fuglevær. Mellom denne øen og Flatholmen kommer dampskibene inn fra Jærens åpne hav. Og dertil er det fyret på Flatholmen skal hjelpe både dem og seilskipene i den mørke natt». Slik begynner fortellingen om de to fyrvokterdøtrene Berthine og Esther i Nordahl Rolfsens lesebok. Den 24. januar 1894 hadde fyrvokteren tatt med seg sine to sønner, for å frakte moren og sønnen Ingebret til Tananger. På hjemvei blåste det opp, og båten forliste. Berthine og Esther så dette fra fyret. De greide å få satt en båt på vannet, og rodde ut for å redde faren og brødrene. Da de kom frem, fant de bare en av brødrene, som lå og fløt på en av båttiljene. De fikk han med seg hjem, og klarte å få liv i ham. Så tente de fyrlykten og ventet på hjelp. Redningsdåden vakte stor oppmerksomhet, og jentene fikk hvert sitt gullur av Kong Oscar. Det ble satt i gang en innsamlingsaksjon til familien, og i den forbindelse ble visa publisert 2. april 1894. Forfatteren Anthon Bernhard Nilsen (1855–1936), er bedre kjent under navnet Elias Kræmmer, og han skrev flere populære romaner. Visa har stått i lesebøker, og er blitt spredt både muntlig og på plate. Melodien er skrevet av Ingebrigt Olsen Haaland (1878–1934), som var broren til jentene, dvs han som var med moren til fastlandet, den skjebnesvangre dagen. Senere flyttet han til Oslo og ble musiker og komponist. Visa er også kjent under tittelen «Småpikene på Flatholmen fyr». Refrenget «Kom hjem, kom hjem...» var ikke med i den originale teksten, men er lagt til senere. På torget i Tananger står det en skulptur av de to jentene. Den ble avduket i 1990, og er laget av Svein Magnus Håvardstein. Gull og grønne skoger (Sputnik). "Gull og grønne skoger" er et musikkalbum med Sputnik, utgitt i 1996. Ludvig Marinus Biørn. Ludvig Marinus Biørn (født 7. september 1834 i Moss, død 14 juni 1908 i Minneola, Goodhue Co., Minnesota) var en norsk-amerikansk prest og salmedikter. Han var selv prestesønn. I "Norsk Salmebok" er han representert med salmen «På Herrens tempel bygges fra pinsefestens dag». Sputnik 20. "Sputnik 20" er et musikkalbum med Sputnik, utgitt i 2006. På sætren under øde fjell. «På sætren under øde fjell» eller «Barnesletten» som visa også kalles, er skrevet av lærer Lars Brenden, som var fra en liten husmannsplass i Bagn. Han ga ut flere diktsamlinger, hvorav «Valdresluren» er den mest kjente. Visa ble trykket og sendt som skillingstrykk, og det skal finnes versjoner med rundt 25 vers. Denne sørgelige begivenheten fant sted i Bagns vestås på Ølenseterfjellet på slutten av 1700-tallet. På fjellet der jenta døde og ble begravet, står det i dag et stort jernkors, omkranset av mosegrodd stein. Før har det stått trekors der, men det ene etter det andre har råtnet bort. Legenden sier at intet gresstrå vil vokse på stedet hvor barnet døde, derfor kalles den for «Barnesletten». Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 3" med Helge Borglund Alan J. Heeger. Alan J. Heeger (født 22. januar 1936 i Sioux City, Iowa) er en amerikansk vitenskapsmann og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 2000 for oppdagelsen og utviklingen av ledende polymerer. Han delte prisen med landsmannen Alan MacDiarmid og japaneren Hideki Shirakawa. Siden 1982 har han vært professor i fysikk og leder av «The Institute for Polymers and Organic Solids» ved University of California, Santa Barbara. Siden 1987 har han også vært professor i materiallære ved samme universitet. Han har vært Adjunct Professor of Physics ved University of Utah siden 1999 og Chief Scientist ved UNIAX Corporation. Førstereisgutten. «Førstereisgutten» er en vise som var en stor slager i radioprogrammet Ønskekonserten på 1950-tallet, med Gunnar Engedahl og Erling Stordahl. Den er skrevet av H. Anker-Eriksen som er fra Halden. Visa er innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap. 3" med Rita Engebretsen og på platen "Hvite roser fra Athen" med De Syngende Husmødre. Alan MacDiarmid. Alan G. MacDiarmid (født 14. april 1927 i Masterton, død 7. februar 2007 i Philadelphia, Pennsylvania) var en newzealandsk-amerikansk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 2000 for oppdagelsen og utviklingen av ledende polymerer. Han delte prisen med landsmannen Alan J. Heeger og japaneren Hideki Shirakawa. Han var professor i kjemi ved University of Pennsylvania. Patrick Brennan. Patrick Brennan (født 1877, død 18. mai 1951) var en australsk katolsk prest og salmedikter. Han virket som prest for Redemptoristene. Han er representert med salmen "Atterløysar, guddomsdrott!" (Org. "Hail Redeemer, King Divine") som han skrev i 1930. Sangen om Gjest Baardsen. «Sangen om Gjest Baardsen» eller «Fjellsangen» som den også kalles, ble skrevet av A.K. Nielsen som kjenningsmelodi til filmen om den legendariske stortyven Gjest Baardsen som Alfred Maurstad hadde hovedrollen i. Maurstad spilte den inn på plate to ganger. Gjest Baardsen skrev selv mange viser, og de mest kjente av disse er «Baardsens levnedsløp forfattet av ham selv», «Brennevinsondet» og «Til fengslet jeg vandrer». I 1845 ble Baardsen benådet, og han reiste da rundt som kolportør med egne skrifter, vers og prosa. Han døde i 1849. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 3" med Helge Borglund. Hideki Shirakawa. Hideki Shirakawa (født 20. august 1936 i Tokyo) er en japansk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 2000 for oppdagelsen og utviklingen av ledende polymerer. Han delte prisen med amerikanerne Alan MacDiarmid og Alan J. Heeger. Etter grunnleggende teknisk utdannelse ved Tokyo Institute of Technology tilbrakte Shirakawa årene 1976–1979 ved University of Pennsylvania i USA. Han returnerte senere til Japan, hvor han nå er professor ved "Institute of Materials Science" ved University of Tsukuba. Fra april 2000 har han vært professor emeritus. Amfi Drøbak City. Drøbak City er et kjøpesenter som holder til i Drøbak med totalt 40 butikker fordelt på 3 etasjer. Det er gratis parkering for alle senterets kunder. Senteret hadde i 2011 en brutto omsetning på 514 Millioner Blomsterpiken. «Blomsterpiken» er en skillingsvise som ble laget i 1870 og kommer fra Christiania, i følge boken "Frem fra Glemselen" av Per Johan Skjærstad. På den tiden var det vanlig at unge piker fra fattige hjem, gikk rundt i byens gater og solgte blomster for å tjene til livets opphold. Handlingen i denne visa forteller om en slik jente, og hva som skjer når hun blir med ham hjem for å få penger for blomstene han har kjøpt. Visa er godt kjent over hele landet, og er spilt inn på platen "Frem fra Glemselen kap. 3" av Rita Engebretsen. Sputniks beste. "Sputniks beste" er en samleplate med Sputnik, utgitt i 2000. Mount Betty. Mount Betty er en liten fjellkam med utsikt over Rossbarrieren, beliggende på nordsiden av Bigens Sadle lengst nordøst i Herbert Range i Dronning Mauds Fjell, Antarktis. Mount Betty ble oppdaget i november 1911 av Roald Amundsen på vei mot Sydpolen. Han navnga fjellkammen etter Betty Anderssen som var barnepike og hushjelp for Amundsen-familien i en årrekke. Sydpolsfarerne oppførte en steinvarde på Mount Betty på hjemturen. Denne varden er oppført på listen over historiske steder og kulturminner i Antarktis og er beskyttet av bestemmelsene som er gitt i Antarktistraktaten. Øystein Bjørdal. Øystein Bjørdal (født i 24. august 1948 i Ørsta) er en norsk prest, forfatter og salmedikter. Han har arbeidet mye med liturgikk og kirkemusikk, og har fra 2002 vært domprost i Molde. Han er utdannet fra Menighetsfakultetet (MF), hvor han var ferdig i 1976. Deretter har han jobbet som res.kap i Førde, sokneprest i Lilleborg i Oslo og amanuensis i Praktisk teologi på MF. Han har også vært studierektor på Liturgisk senter i Trondheim i tre år. Han var også en av fem nominerte til stillingen som biskop i Stavanger bispedømme i 2009. Av frivillige verv har han vært leder i Norges kirkesangforbund og i Nemnd for gudstenesteliv i Den norske kyrkja. Han har også vært medredaktør for "Luthersk Kirketidende". Han har skrevet blant annet "Engelen ved din side" (sammen med Olav Skjevesland, 1994) og "Helse, liv og mot. Om ritualer og symboler i hverdag og helse" (2001). Han er også representert med en egenskrevet salme og en oversatt salme i "Salmer 1997". Ta det tillbaka. "Ta det tillbaka" er et musikkalbum med Mikael Wiehe, utgitt i 2010. Flattr. Flattr er et mikrobetalingssystem som ble lansert i mars 2010. Flattr er et prosjekt startet av Peter Sunde og Linus Olsson. Brukere vil få muligheten til å betale små månedlige beløp og deretter klikke på knapper på sider for å dele penger man har betalt inn til alle sidene man klikker på. Brukere må minimum betale inn 2 euro per måned. Sunde sa «the money you pay each month will be spread evenly among the buttons you click in a month. We want to encourage people to share money as well as content.» til BBC Flatter tar en avgift på 10 % av alle brukernes månedlige inntekter. Tjenesten er avhengig av en kritisk masseeffekt for å bli brukbar, og det er derfor nødvendig at brukere blir med og har muligheten til å «flattr» og bli «flattrert». På grunn av systemets unge alder, er antallet støttende plattformer veldig begrenset. For å øke bruken, inkluder sider som ikke støtter flattr opprinnelig er det utviklet en Firefox-plugin Överallt («over alt» på svensk) har blitt utviklet. Den tillater nettleseren å parse en simpel enkel tekst-tag (codice_1) og erstatte denne «inline» med en «Flattr widget». Dette utvider nedslagsfeltet til Flattr. Det er listet to støttede betalingssystem som kan brukes for å betale inn penger til en Flattr-konto. Dette er Moneybookers og PayPal. Navn. «Flattr» henspiller på ordene «flatter» (smiger) og «flat rate» (betaling med fast beløp). Sånger från en inställd skilsmässa. "Sånger från en inställd skilsmässa" er et musikkalbum med Mikael Wiehe, utgitt i 2009. Wiehe & Werup. "Wiehe & Werup" er et musikkalbum med Mikael Wiehe og Jacques Werup, utgitt i 2008. Liga für Völkerfreundschaft. Liga für Völkerfreundschaft var en paraplyorganisasjon av vennskapsforeninger i DDR. Institusjonen ble grunnlagt i 1961 og var en forening av statlig tilknyttede vennnskapssamband og komiteer i DDR. Oppgaven var å medvirke til oppbygging og vedlikehold av mellomstatlige forhold mellom DDR og de respektive land. Leder var fra 1976 Gerald Götting fra øst-tysk CDU. I 1987 var det 48 vennskapssamband organisert i ligaen. Kulturbund der DDR. Kulturbund der DDR (Norsk:"DDRs kulturforbund") var en kulturell masseorganisasjon i DDR. Forbundet ble grunnlagt i juni 1945 som «Kulturbund zur demokratischen Erneuerung Deutschlands» av SMAD (Den sovjetiske millitæradministrasjonen). Det offisielle målet var å la borgere ta del i en demokratisk antifascistisk kulturutvikling. Tallrike forfattere tilhørte forbundet, deriblant Willi Bredel, Fritz Erpenbeck, Bernhard Kellermann, Victor Klemperer, Anna Seghers, Bodo Uhse, Ehm Welk, Christa Wolf, Arnold Zweig. Den første presidenten var Johannes R. Becher, som satt i denne stillingen frem til 1958. Victor Klemperer. Victor Klemperer (* 9. oktober 1881 i Landsberg an der Warthe; † 11. februar 1960 i Dresden) var en tysk litteraturviter og forfatter. Han er kjent for sine verk "LTI – Notizbuch eines Philologen" (Lingua Tertii Imperii: Sprache des Dritten Reiches) og særlig for sine dagbøker der han dokumenterer sitt liv som intellektuell jøde i Det tredje Rikes hverdag. Klemperer ansees som en av de viktigste kronikører av de antisemittiske forbrytelser utført av nazistene. Norsk Venturekapitalforening. Norsk Venturekapitalforening (forkortes NVCA) er en norsk bransjeorganisasjon for profesjonelle risikokapitalfond. Det ble etablert i mars 2001 av tolv ledende norske risikokapitalfond. Primærmedlemmer er uavhengige investeringsfond eller corporate risikokapitalfond med såkorn-, venture-, eller oppkjøpsfokus som en hoveddel av deres virksomhet, og med en kapitalbase på minst 100 millioner kroner. Organisasjonen utgir en årbok som tar for seg utviklingen i risikokapitalbransjen. Esviken. Stillhetsfestivalen ble arrangert for tredje gang i Esviken i 2011 Esviken (også Esvika, tidligere Esvigen) er en fredet lystbolig og tidligere landbrukseiendom i Konglungveien 117 i Asker, mellom Vettre og Konglungen. Huset har en dam og en vakker hage rundt seg. Ned fra huset går en gresslette til sjøkanten, hvor det er brygge og badehus. Kyststien går rett forbi huset. Historie. Esviken tilhørte frem til 1999 familiekretsen Schou, Westye Egeberg, Wedel-Jarlsberg og Paus, som alle var etterkommere etter industrimannen Halvor Schou. Schou kjøpte Løkenes gård med over mål i slutten av 1860-årene, og fikk bygget sommerboligen Esviken i nygotisk sveitserstil på eiendommen i 1872 etter tegninger av Wilhelm von Hanno. Datteren Birgitte Halvordine Schou (f. 1857) var gift med industrimannen Einar Westye Egeberg, og de overtok Esvigen og rundt 400 mål av eiendommen. Deres datter Hermine (1881–1974) var ble i 1901 gift med Peder Anker Wedel-Jarlsberg, og de overtok Esvigen (formelt først i 1930, men i realiteten mange år tidligere). Deres eldste sønn Herman Wedel-Jarlsberg, som senere overtok som stamhusbesitter på Jarlsberg, ble født på Esvigen i 1902. Hermine og Peder brukte Esvigen som sommerbolig, og utvidet hageanlegget betydelig. Peder Anker Wedel-Jarlsberg var knyttet til hoffet som bl.a. kongens adjutant, kammerherre og hoffsjef i flere tiår, og kong Haakon og dronning Maud var derfor på besøk der en rekke ganger. I 1960 ble eiendommen overtatt av datteren Hedevig (1913–96) og svigersønnen Per Paus (1910–86, som var barnebarn av Birgitte Halvordine Schou f. 1848, se Schou). Ekteparet Paus la ned et stort arbeid i driften av eiendommen, og hugget ut en del av skogen, anla vannliljedam syd for hovedhuset og boret etter vann. Etter Hedevigs død i 1996 overtok barna Cornelia, Christopher og Peder Paus, som solgte eiendommen til Asker kommune i 1999. Huset og hagen ble fredet av Riksantikvaren i 2006. Kultur i Esviken. Stiftelsen Stillscape har som leietaker arrangert utstillinger og hatt økologisk kafedrift her. Stillhetsfestivalen er arrangert tre ganger på Esviken i 2009, 2010 og 2011. I 2010 ble Spelet om Garborg og Baral av Erling Kittelsen og Arild Stubhaug spilt her og i Alvdal. En egen venneforening Esvikens venner arbeider for å skape interesse for de kulturelle verdiene i Esviken. Kulturminne. Esviken er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Dylan på svenska. "Dylan på svenska" er et musikkalbum med Mikael Wiehe og Ebba Forsberg, utgitt i 2007. Främmande land. "Främmande land" er et musikkalbum med Mikael Wiehe, utgitt i 2005. Einar Westye Egeberg. Einar Westye Egeberg (født 1851, død 1940) var i sin tid en av Norges ledende forretningsmenn med store skoginteresser, gruvedrift, industri og handel. Han fikk blant annet bygget Egebergslottet som residens i Oslo. Han var sønn av rittmester Peder Cappelen Egeberg (1810–74) og bror av Ferdinand Julian Egeberg, som han drev familiefirmaet sammen med etter farens død. Einar Westye Egeberg var gift med Birgitte Schou, datter av Halvor Schou. Deres datter (1881–1974) var gift med hoffsjef Peder Anker Wedel-Jarlsberg (1875–1954). Han har etterkommere i bl.a. familiene Wedel-Jarlsberg, Paus og Anker. Totta & Wiehe – Dylan. "Totta & Wiehe – Dylan" er et musikkalbum med Mikael Wiehe og Totta Näslund, utgitt i 2006. Sorø klosterkirke. Sorø klosterkirke er en kirke som ligger i Sorø på Sjælland i Danmark. Den ble bygget som gravkirke for Hvide-slekten. Biskop Absalon tilhørte selv slekten og i 1161 innkalte han cisterciensermunkene fra Esrum kloster for å bygge kirken. Den ble reist i datidens nye materiale teglsten. Sankt Bendts kirke i Ringsted ble oppført omtrent samtidig med klosterkirken i Sorø og begge kirkene ble oppført av teglsten. Ved Skjalm Hvides hus i Sorø er det funnet teglovner og Valdemar den store bygget Valdemarsmuren ved Dannevirke av teglsten i perioden 1160–80. Teglbrenningen kom til Danmark fra Lombardia i Nord-Italia hvor man hadde kjennskap til teglbrenning tilbake fra romersk tid. De lombardiske teglbrennerne og murerne i Sorø og Ringsted har antakelig lært opp danske medhjelpere. Sorø klosterkirke består av et langt hovedskip og sideskip, korsarmer og høykor. Kirken har 2 x 2 sidekapeller. Over korsskjæringen er det plassert en takrytter. Hovedskipet får lys fra en rekke høytsittende rundbuevinduer som avsluttes mot øst med et dobbeltvindu med halvsøyler og omløpende rundstav. Under taket løper en rundbuefrise med dvergsøyler, på nordre korsarms gavl er det bevart en stigende rundbuefrise som ved en restaurering på 1800-tallet ble kopiert på søndre korsarms gavl. Klosterkirkens sydmur er omdannet noe etter at man rev ned klosterets buegang i begynnelsen av 1800-tallet. Nordre sideskips sokkel med dvergsøyler er en kopi fra 1800-tallet av et sokkelfragment funnet i kjelleren under nordre korsarm. Vestgavlen er opprinnelig selv om utsmykkingen med halvsøyler og bueslag ble fjernet på 1800-tallet og erstattet med glatt murverk i sildebensmønster. Nordre sideskip har opprinnelig hatt en vestinngang som nå er blendet og står som en innvendig nisje. Den nåværende vestdøren ble åpnet på 1700-tallet og portalinnfatningen er fra 1800-tallet. Kirkens indre. Kirkegulvet har blitt gravd opp og undersøkt ved flere anledninger og derfor har man god kjennskap til kirkens bygningshistorie og begravelsene i kirken. I motsetning til de fleste andre store kirkebygg ble Sorø klosterkirke oppført uten opphold fra 1161 til 1200. Det antas at de fire store søylene i korsskjæringen ble oppført først; de er innbyrdes forskjellige noe som kan tyde på at man har eksperimentert seg frem. Byggmestere og håndverkere har ikke vært et erfarent lag fra utlandet, slik det var tilfellet i Lund. Det har formodentlig vært lokale håndverkere som ikke tidligere har beskjeftiget seg med et så stort byggverk. Forskjellene fortsetter i sideskipene hvor hver enkelt søyle har sin egen konstruksjon. Skipet har opprinnelig hatt flatt treloft som ble ødelagt av brann i 1247. Etter brannen ga Esbern Snares datter et større beløp til innbygning av de nåværende hvelvene. En særlig kraftig forsterking av murverket i vestenden kunne tyde på at Absalon opprinnelig hadde planlagt et tårn mot vest. Denne planen ble imidlertid forkastet eller forhindret av cistercienserne som anså et tårn for unødig pynt. Skipets hvelv er seksdelte. Korsarmenes hvelv er forskjellige fra hovedskipets; i korsarmene hviler ribbene på søyler med menneskehoder; muligens stammer disse hvelvene fra før brannen. Hvelvet i høykorets falt ned på 1600-tallet og det nåværende hvelvet er fra 1700-tallet. I forbindelse med utgravinger i 1970 fant man rester av et flisegulv fra ca. 1200. Flisene er preget med mønster og må være produsert i området. Sannsynligvis er det den første fliseproduksjon i Danmark og fra Sorø har det spredd seg til hele landet. Flisene kan sees på Nationalmuseet og på Sorø amtsmuseum. Inventar. Claus Bergs krusifiks fra 1527 Altertavlens rammeverk i bruskbarokk er utført av Henrik Werner fra Maribo i 1654. Figurene er skåret av Lorentz Jørgensen fra Holbæk og tavlens malerier er utført av Abraham Wuchters som var ansatt på Sorø Akademi i perioden 1639–64. Over korgitteret henger et korbuekrusifiks fra 1527 utført av Claus Berg. På baksiden inn mot koret hvor munkene befant seg, er det malt en Kristusfigur. Korgitteret er utført av Henrik Werner i 1653, en del detaljer er skåret av Caspar Lübbeke fra Roskilde. Prekestolen er utført av Henrik Werner i 1650 og i feltene er det scener fra Jesu liv. Døpefonten i sandsten er utført av Henning Salling i 1655. I korsskjæringen står et par korstoler og man antar at gavlfigurene på disse stammer fra tidligere sidealtre. Christian IVs orgelbygger flyttet et tidligere orgel til den nåværende plassen og ga det samtidig et nytt ryggpostitiv. Barokkfasaden ble skapt på samme tid. Senere ble fasaden endret, men i forbindelse med en restaurering i 1944 ble utseendet ført tilbake til det opprinnelige. Kalkmalerier. I kirken er det bevart en del kalkmalerier. På nordre sideskips søyler mot hovedskipet er det kalkmalerier fra ca. 1400 utført av Morten Maler. På første søyle fra øst sees en korsfestelse og en cisterciensermunk, under munken er Morten Malers signatur; et femfliket blad og ranker med spiralaktige utløpere. På den femte søylen fra øst er en korsfestelse og en biskophelgen, sannsynligvis Erasmus. På den sjette søylen sees Kristoffer med Jesusbarnet på sine skuldre, dette kalkmaleriet er datert til 1450–1500. På søndre sideskips sydvegg mot vest sees korsbæringen, som er datert til 1450–1500. Jesu kjortel faller i bløte folder og det er tilløp til perspektiv. Den mest kjente bildeserien er skjoldfrisen som løper rundt hele kirken. Det er ca. 150 skjold som er malt opp. Skjoldfrisen i Sorø klosterkirke ble påbegynt ca. 1290. Store deler av klosterets eldste jordbesittelser stammet fra Hvide-slekten, men på slutten av 1200-tallet ble støtten fra dem mindre. I 1285 flyttet munkene slektens graver fra den lille kirken til selve klosterkirken og omtrent på samme tid startet arbeidet på skjoldfrisen. Den minnes blant annet medlemmer av Hvide-slekten som hadde skjenket gods til klosteret, muligens et forsøk på å minne slekten på sine forpliktelser. Frisens eldste deler er malt i kirkens østende og opp gjennom middelalderen ble flere skjold føyet til. I 1515 lot abbed Henrik Tornekrans det hele male om. Skjoldene fikk renessanseform med uttrukne hjørner og avrunding nede. Da Jacob Kornerup restaurerte frisen i 1871–73 valgte han å føre skjoldene tilbake til sitt opprinnelige utseende. I 1651 hadde høykoret styrtet ned og blitt ødelagt og her valgte Kornerup å male våpen for bl.a. Skjalm Hvide, Absalon og Esbern Snare. Dessuten flyttet han rundt på de forskjellige våpen for å skape en større logikk. Som modell benyttet han en rekke skjold på østveggen i nordre korsarm som han fant under den hvite overkalkingen. Disse var så velbevarte at han bare behøvde å gi dem en lettere oppmaling. De mannlige stiftere er markert med våpenskjold og navn, de kvinnelige stiftere er nevnt ved navn innskrevet i et firpass. Gravminner. Tegning som viser innholdet i Absalons grav. Man ser bl. annet ringen og kalken. Den tidligere kirken på stedet har sannsynligvis vært en mindre benediktinerkirke. Her ble Absalons foreldre Asser Rig og fru Inger begravet. Da Absalon besluttet å oppføre Sorø klosterkirke ønsket han at kirken skulle være gravkirke for Hvide-slekten. Plassen foran høyalteret var reservert til han selv. Etter at kirken var ferdigstilt ble de jordiske rester av Skjalm Hvide og hans bror Toke flyttet fra Fjenneslev kirke til Sorø, hvor kistene ble satt inn i muren mellom de to sidekapellene i søndre korsarm. I 1947 undersøkte Nationalmuseet de to kistene og og de fant en gammel mann som var 172 cm høy i den ene. På en blyplate sto: «Her hviler Skjalm, ærkebiskop Absalons farfar.» Asser Rig og fru Inger ble overført til Sorø klosterkirke i 1285. En gravfortegnelse fra 1524 forteller om kirkens begravelser. Denne listen bygger på eldre lister og det er rimelig å feste lit til denne fortegnelsen. I 1204 ble Esbern Snare gravlagt i Sorø ved trappen opp til høyalteret. Under en avdekning i 1970 undersøkte man denne graven og fant to skjeletter, begge av menn på rundt 40–50 år. Ettersom Esbern Snare var opp mot 80 år da han døde, må man gå ut fra at graven har blitt gjenbrukt. Under kirkebyggingen og innen ferdigstillelsen ble flere gravlagt innenfor bygningens område, noe som ikke var uvanlig. Bak det nåværende alteret ser man Absalons grav. Den har opprinnelig vært anbragt foran alteret, men ved senere ombygninger har alteret blitt rykket frem. På graven ligger en gravsten hugget av Morten Bussert fra 1536. Absalon står i fullt bispeornat med et prosesjonskors i venstre hånd og høyre hånd hevet til velsignelse. Ved føttene hans sitter to av hans slektninger århusbispene Peder og Skjalm. Gravstenen ble bestilt av klosterets siste abbed Henrik Tornekrans. Man kan se hans families våpen nederst til høyre og venstre. Mellom de to århusbispene er et våpen med en springende hjort, noe Henrik Tornekrans feilaktig trodde var Absalons våpen. Absalons våpen har vært et hjortegevir. Graven har blitt åpnet flere ganger; i 1536 under Christian III, i 1827 under Frederik VI og i 1947 av Nationalmuseet. Ifølge en danmarkshistorie på latin fra 1593 fant man i 1536 Absalon med en kalk og en ring på fingeren, Christian III tok ringen og ga den til Peder Palladius, som kastet den tilbake i graven. Ved åpningen i 1827 fant man ringen i kalken. Kalk og ring samt tekstplater ble tatt opp og plassert i et skap på korets nordvegg. I 1947 ble skjelettet undersøkt av dr. Kurt Brøste, som beskrev Absalon som en kraftig mann med en velutviklet benmuskulatur og 179 cm høy. Gjenstander fra graven er stilt ut i et lite museum i søndre korsarm. I høykoret bak alteret er to kongegraver. I 1293 fikk sorømunkene en avtale med Erik Menved om en del jordegods som Esbern Snares etterkommere hadde nektet å utlevere. Disse jordegodsene var blitt inndratt av kronen under prosessen etter kongemordet i Finderup Lade. Som en del av avtalen ble Erik Menveds bror Valdemar begravet i Sorø. Kongens andre bror Kristoffer II ga også betydelige gaver til klosteret mot at munkene skulle bringe hans og hans ektefelles lik til Sorø og gi dem en standsmessig begravelse uansett hvor de døde. Kristoffer II døde i 1332 og i følge gravkatalogen ble han begravet ved Absalons venstre side. Gravmonumentet er datert til midten av 1300-tallet og må være bekostet av sønnen Valdemar Atterdag. Det er utformet som en tumba med de avdødes skikkelser på lokket og relieffer på sidene. I følge beskrivelser fra 1593 var det en baldakin over gravmælet. Dette er det første gravmonument av denne typen i Danmark og er muligens utført i Lübeck. I 1651 styrtet deler av kirken ned og monumentet ble alvorlig skadet. Først i 1776–77 ble det restaurert av billedhugger Johannes Wiedewelt. Selve oppstillingen slik man ser den i dag er altså Wiedewelts. Mellom Kristoffer og Eufemia ligger en liten pike. Sannsynligvis har to figurer gått tapt ettersom Sorø klosters gravfortegnelse oppgir at det i tillegg til kongeparet ligger tre barn her. Dronning Eufemia av Pommern var prinsesse av Pommern og de danske og pommerske våpendyr, løve og griff, sees både på hennes skjold og som bærere av de to kandelabrene ved hovedenden. Relieffene viser kvinnens makt over mannen symbolisert ved Aristoteles forelskelse i hetæren Fyllis og Samson i Dalilas skjød. Som kontrast Marias himmelkroning omgitt av Peter og Paulus samt hellige menn og kvinner. Valdemar Atterdag ble gravlagt i Vordingborg, men hans datter Margrete I fikk liket overført til Sorø. Her ble han gravlagt i den sorte sarkofagen som opprinnelig har hatt alabastutsmykking, noe man kan se på et stikk fra 1600-tallet. Sarkofagen ble skadet under Grevefeiden og delvis ødelagt under nedstyrtingen i 1651. På Nationalmuseet er det bevart en enkel figur av utsmykkingen. Tegneren Søren Abildgaard var med da justisråd P.H. Kraft åpnet Valdemars grav i 1756. De fant «hans ben, håndgrebet af et jernsværd, ganske forrustet og få stykker ligtøj af tyndt blommet silke og kanterne belagt med sølv eller guldsnore.» Abildgaard målte skjelettet og mottok en del av sverdet og liktøyet for å levere det til Kongens Kunstkammer. Margrete understøttet Sorø på flere måter, blant annet begravet hun sønnen Olav i Sorø etter at han døde i Falsterbohus i 1387. Hjerte og lever ble imidlertid begravet i Lund domkirke. På korets østvegg har Henrik Tornekrans fått satt opp en minneplate over Margretes sønn Olav. I 1857 fant man Olavs grav nord for korskranken, graven er markert med en flis i gulvet. Etter eget ønske ble Margrete gravlagt i Sorø ved siden av sin far. I følge gravkatalogen i Sorø «bortførte» roskildebispen Peder Jensen Lodehat dronningens lik med makt kort tid etter og hun ble bisatt i Roskilde domkirke. Et samtidig makeskifte av gods mellom Roskilde og Sorø som var til fordel for Sorø, kan imidlertid tyde på at overflyttingen var en del av en avtale. Etter at Akademiet ble grunnlagt ble kirken gravplass for høyadelige som hadde tilknytning til stedet. I nordre sideskip er gravkapell for Christian Friis til Kragerup og hans ektefelle Barbara Wittrup, Christian Friis var Christian IVs kansler til sin død i 1639. I kapellet står det et fem meter høyt epitafium fra 1653 med anevåpen. I nordre sideskip er det hengt opp et epitafium over Bent og Niels Andersen. De var sønner av skipsreder og borgermester i Fredrikstad, Anders Olufsen. De studerte i København og flyktet for pesten i 1654 og kom til Sorø, hvor de døde av pest 20 og 17 år gamle. På korets nordvegg er et epitafium over riksråd Mogens Høg (død 1661). I midtfeltet står en monumental innskrift, på toppstykket en fremstilling av oppstandelsen og anevåpen. På det nederste vedhenget sees Jesu gravleggelse. På vestveggen i nordre korsarm ses rammen til et epitafium over Jørgen Rosenkrantz (død 1675). På rammen er det anevåpen for Jørgen Rosenkrantz og hans ektefelle Christenca Juel. Jørgen Rosenkrantz ble i 1653 leder av Sorø Akademi og forsøkte iherdig å gjenreise akademiet etter svenskekrigene. Dette mislyktes selv om han brukte hele sin egen formue. Etter sin død ble han begravet i den sydlige delen av koret og epitafiet ble beslaglagt som pant for hans personlige gjeld til kirken for begravelsen. Epitafiet ble derfor aldri ferdigstilt og satt opp. Ved rekonstruksjonen i nyere tid har man valgt å henge opp de bevarte delene slik man fant dem. I nordre korsarm mot øst sees mot syd gravkapellet for Ludvig Holberg. Holberg eide Tersløsegård ved Sorø og Brorup ved Slagelse. Disse gårdene og hele hans formue ble testamentert til Sorø Akademi i 1747 mot at Holberg ble baron og fikk gratis begravelse i Sorø klosterkirke. Sarkofagen er utført av Johannes Wiedewelt i 1780. På gitteret ses Holbergs våpenskjold. Kirkens omgivelser. Kirkegården ligger nordøst for kirken og inneholder graver med kunstverk over flere kjente personer. Dikteren B.S. Ingemann er gravlagt her, det samme er forfatteren Christian Molbech. Kirkegårdens eldste gravstener ligger over to av lærerne ved Sorø Akademi; Andreas Schytte som døde i 1777 og Chr. Vogelius Steenstrup som døde i 1801. Gravstenene er formet som kistelokk. Rett ved den ene utgangen til kirkegården står skulpturen «Det ny Jerusalem» utført av Niels Skovgaard i 1938. Mr. Natural. Mr. Natural er en ikonisk tegneseriefigur som ble skapt og tegnet av undergrunnstegneren Robert Crumb. Figuren opptrådte første gang i det første heftet av "Yarrowstalks", utgitt den 5. mai 1967. Mr. Natural er en parodi på de mange guruer som dukket opp i kjølvannet av hippibevegelsen på slutten av 1960-tallet. Crumbs budskap, i den grad han har ett, var at ledere og autoriteter ikke bør følges, og absolutt ikke guruer. Mr. Natural var enormt populær på 1960- og 1970-tallet, og har fortsatt mange tilhengere i dag til tross for at figuren ble uten Crumbs tillatelse utnyttet kommersielt på postere, T-skjorter, plastkopper, og lignende. Karakterisering. I første framtoning er Mr. Natural ("Herr Naturlig") en mystisk guru som lar det renne aforismer om den moderne verdens ondskap og frelsen som ligger i mystisisme og naturlig liv. Han har frasagt seg den materielle verden og lever av hva han kan få i utbytte for sine visdomsgullkorn. Han er vanligvis avbildet som eldre, noe overvektig, skallet med langt skjegg og bærer en lang, lys kjortel som gjør at han ligner på en gammeltestamentlig profet. Barry Miles har skrevet at Mr. Natural er en nidutgave av Maharishi Mahesh Yogi, en indisk guru som på slutten av 1960-tallet ble kjent som «den åndelige veilederen» til musikkgruppa The Beatles og andre kjendiser. I dokumentarfilmen "Comic Book Confidential" (1988) sier Robert Crumb at han ble inspirert til å tegne figuren da han hørte på radioen en DJ som spøkende omtalte seg selv som «Mr. Natural». Crumbs skjeggede guru er altfor lite unnskyldende til å bli kalt en svindler. Til tross for hans forsakelser av den materielle verden er han heller en sybaritt enn en botferdig synder. Hans likeframme tale fører ham hyppig opp i vanskeligheter slik som fortellingen «Mr. Natural Meets God» da han ble sparket ut av himmelen for å fortelle Gud om hva som er «litt teit». Likevel er Mr. Natural en av de få figurer som Crumb har frambrakt som genuint tiltalende. Mr. Naturals aforismer eller bare faste uttrykk som «Keep on Truckin'» ("Bare fortsett med å gå") danner en frakoblingen fra bildet av ham som en filosof eller tåpe, og hans oppfinnelser er på samme tid geniale og tullete. Samtidig som Mr. Natural framstår som delvis vis, delvis svindler, har han merkelige, magiske krefter og har kosmisk innsikt, men han er også lunefull, kynisk, selvmedlidende, og lider av ulike former for rare seksuelle tvangstanker. Han blir stadig fulgt og forfulgt av former for disipler som søker sannheten, blant dem figurer som Crumb kommer tilbake til, Flakey Foont og Shuman the Human. Mr. Naturals tålmodighet med deres naive spørsmål er tynn, og han ser vanligvis på dem med munter nedlatenhet, men tar ofte sadistisk glede i få dem til å føle seg som idioter. Mens han føler seg kul og i kontroll ender han ofte opp i en form for knipe eller forlegenhet, eller blir kastet i fengsel, eller sitter i flere år på et psykiatrisk sykehus. I de senere serier har han inngått et stormfullt forhold til Devil Girl, en annen merkelig Crumb-figur. I en tekst, skrevet og illustrert av Crumb, lot han Mr. Natural få en realistisk «biografi». I henhold til denne hadde «Fred Nautral» vært en jazzmusiker og deretter en som helbredet med bønn på 1920-tallet, og på den tiden da han først dukket opp i San Francisco på 1960-tallet var han eldre mann på rundt 60 år. Imidlertid i Crumbs illustrasjoner av ham på 1920-tallet kunne Mr. Natural allerede se ut som han var i femtiårsalderen, noe som burde gjøre ham til rundt 100 år da han først møtte Flakey Foont. I sin «biografi» reiste Fred Natural fra Amerika og loffet i mange år rundt om i Asia, hvor han skaffet seg sin unike sammensetning av visdom og sjikane. En tid jobbet han som drosjesjåfør i Afghanistan. Han kom tilbake til USA i løpet av beat-generasjonens tid på 1960-tallet og blir trukket til San Francisco-området av unge kvinner og av folk som er villig til høre og betale for hans improviserte åndeligheter. Han formaner sine disipler til spise kun hans mat fra kjeden «Mr. Natural Brand Foods», og høre på hans radiosendinger på «WZAP Radio». En bevisst modell for Mr. Natural kunne være ulike upålitelige og beryktete overlevende fra depresjonen som har gått gjennom den andre verdenskrig i ulike kapasiteter som krigskorrespondent, og som har vært frivillig i den spanske borgerkrigen, kun for å oppdage under McCarthy-tiden på 1950-tallet at deres radikale bakgrunn gjorde at de ikke fikk jobb og utviklet forskjellige former for bedrageri for jakte på etterkrigstidens babyboom som søkte etter opplysning. Et tema i Mr. Natural er at det er umulig å overkomme generasjonskløften i USA, og hvor hver generasjon forkastet den forgående. Mr. Natural er en «bestefar» og ikke en «far» for den naive Foont. I en serie slår Mr. Natural seg sammen med Foonts bestefar (som minner om Snoopys far i Charles M. Schulzes tegneserie Knøttene), men Foonts bestefar, en rufsete grenseland-type, finner Foont så dekadent at han angrep ham. Mr. Naturals mest kjente aforisme er «Mr. Natural sez, Use the right tool for the job.» ("Herr Naturlig sier: bruk det rette verktøyet for jobben"), sagt mens Flakey Foont laster av en lastebil full av bowlingballer med en høygaffel. Når Mr. Natural blir spurt om hva som er meningen med livet, svarer han: «It don't mean shit!» ("Det betyr ikke en dritt"). Ragnhild Kvarberg. Ragnhild Kvarberg (født 23. mars 1981 i Hamar) er en norsk friidrettsutøver (mellom- og langdistanse) som siden 2006 har representert SK Vidar. Hun konkurrerte tidligere for FIK Ren-Eng. Hun deltok under EM i friidrett 2010 i Barcelona på 5000 meter, og ble nummer 15. Smørbukk (plante). Smørbukk ("Hylotelephium maximum") tilhører bergknappfamilien og er som de fleste planter i denne familien sukkulent. Plantene har ganske store, flate, motsatte blader. Blomstene er tokjønna, femtallige og har grønnhvite kronblader. Smørbukk er vanlig på Østlandet og langs kysten til Bergen, herfra er den spredt til Møre og med spredte funn til Nesna. Slektstilhørighet for denne arten varierer og vanlige synonymer er: "Sedum maximum" (L.) Suter og "Sedum telephium" L. ssp. "maximum" (L.) Krock. G. W. Bailey. George William «G. W.» Bailey (født 27. august 1944 i Port Arthur i Texas) er en scene-, fjernsyns- og filmskuespiller. På tross av han har hatt mange dramatiske roller, er han best husket for hans komediske roller som Lieutenant—og senere, Captain—Thaddeus Harris i "Politiskolen" (1984–1994), Captain Felix Maxwell i "Mannequin" (1987) og Staff Sergeant Luther Rizzo i "M*A*S*H" (Fjernsynserie 1979 - 1983). Han er for tiden en av stjerne i TNT-serien "The Closer" (han har kjent "Closer"-skaperen James Duff siden 1972, da han var hans high-school instruktør in Lubbock i Texas og har også kjent sin medskuespiller Tony Denison i mange år). Paul Oddvar Liseth. Paul Oddvar Liseth (født 1940) er en pedagog og organisasjonsmann fra Hole. Han er studieinspektør og rådgiver ved Tyrifjord videregående skole. Han er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har fransk mellomfag fra Universitetet i Oslo. I 1987 tok han en master i pedagogikk ved Andrews University i USA. Liseth har vært studieinspektør og lektor ved Tyrifjord videregående skole i 40 år. Liseth ble i 2010 tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv for sitt lange engasjement i arbeids- og yrkesliv. Liseth har innehatt verv innen samfunnsliv og politikk, så som leder for Statens nærings- og distriktsutbyggingsfond og Bygdeutviklingsfondet samt sittet 8 år i Buskerud Fylkesting. Tidligere er han formann i Buskerud Kristelig Folkeparti, og han har sittet i Hole kommunestyre siden 1988. Han har vært i styrer til banker, energiselskaper og nærradioer. Som avholdsmann var han en kontroversiell nestleder i Vinmonopolets Bedriftsforsamling. Paul Oddvar Liseth er medlem av Syvende dag adventist samfunnet, og har det meste av sitt yrkesaktive liv jobbet som lektor og rådgiver ved deres internatskole, Tyrifjord videregående skole. Björn Afzelius & Mikael Wiehe 1993 – Malmöinspelningarna. "Björn Afzelius & Mikael Wiehe 1993 – Malmöinspelningarna" er et musikkalbum med Björn Afzelius og Mikael Wiehe, utgitt i 2004. Kärlek & politik. "Kärlek & politik" er et musikkalbum med Mikael Wiehe, utgitt i 2004. Mikael Wiehe & Julio Numhauser. "Mikael Wiehe & Julio Numhauser" er et musikkalbum med Mikael Wiehe og Julio Numhauser, utgitt i 1991. Peder Anker Wedel-Jarlsberg. Peder Anker Wedel-Jarlsberg (født 1875, død 1954) var hoffsjef i Norge 1931-1945, og knyttet til hoffet som en av kong Haakon VIIs nærmeste fortrolige i over 30 år. Han ble utdannet offiser i 1897, og ble adjutant hos kongen i 1913. Han ble utnevnt til kammerherre i 1925 og til andre hoffmarskalk i 1927. Han ble hoffmarskalk og hoffsjef i 1931. Ved krigsutbruddet i 1940 fulgte han med kongen til Elverum og dro deretter til USA hvor han oppholdt seg med kronprinsesse Märtha resten av krigen. Etter hjemkomsten i 1945 fratrådte han stillingen som hoffsjef. Peder Anker Wedel-Jarlsberg var sønn av stamhusbesitter Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg til Jarlsberg (1841–1922) og var gift med Hermine Westye Egeberg, datter av Einar Westye Egeberg. Han var far til blant annet stamhusbesitter Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1902–70) og morfar til bl.a. Peder Paus. Hermine Westye Egeberg brakte blant annet eiendommen Esviken med inn i ekteskapet, hvor familien bodde store deler av året. Wedel-Jarlsberg ble 23. november 1945 tildelt storkors av St. Olavs Orden for «særskilt tjeneste under hele krigen». Trollkarlen. "Trollkarlen" er et musikkalbum med Mikael Wiehe, utgitt i 1994. Sevilla (album). "Sevilla" er et musikkalbum med Mikael Wiehe, utgitt i 1998. En sång till modet. "En sång till modet" er et musikkalbum med Mikael Wiehe, utgitt i 2000. Vest-Sahara-krigen. Vest-Sahara-krigen var en væpnet konflikt hvor Polisario kjempet for et selvstendig Vest-Sahara. Polisario startet væpnet motstand mot kolonimakten Spania i 1973. FN krevde at det skulle gjennomføres dekolonisering av territoriet og Spania startet prosessen med folketelling frem mot en folkeavstemning om selvstendighet. 31. oktober 1975 invaderte Marokko og Mauritania territoriet før Spania hadde gjennomført dekoloniseringsprosessen. 26. februar 1976 trakk Spania seg formelt ut av territoriet og 27. februar 1976 erklærte Polisario Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR). Polisario fortsatte frigjøringskampen mot de invaderende styrkene. Til tross for fransk støtte, måtte Mauritania gi opp og trekke seg ut i 1979. Krigen med Marokko fortsatte med full styrke frem til 1991, da en FN forhandlet frem en fredsavtale med det vilkår at det skulle gjennomføres en folkeavstemning om landets fremtid. Folkeavstemningen ble trenert av Marokko og har fortsatt ikke funnet sted. Live at Zimla. "Live at Zimla" er et musikk-kassett med Bergstaden Old Stars, utgitt i 1987. Dette er bandets debutalbum. Forever Young (Bergstaden). "Forever Young" er et musikkalbum med Bergstaden Old Stars, utgitt i 1990. Det brinner en Eld. "Det brinner en Eld" er et musikkalbum med Bergstaden Old Stars, utgitt i 1996. Dette er bandets første svensk og norsk-språklige plate. Garp! "Garp!" er et musikkalbum med Bergstaden Old Stars, utgitt i 2001. Casino Steel (album). "Casino Steel" er et musikkalbum med Casino Steel, utgitt i 1990. Casino Steel & The Bandits. "Casino Steel & The Bandit" er et musikkalbum med Casino Steel, utgitt i 1991. Oh Boy! (album). "Oh Boy!" er et musikkalbum med Casino Steel, utgitt i 1992. Ja, du Oluf. "Ja, du Oluf" er et album med Arthur Arntzen, utgitt i 1973. Latterkula. "Latterkula" er et album med Arthur Arntzen, utgitt i 1991. For albumet fikk han en Spellemannpris under Spellemannprisen 1991. Oluf's kattastrofe. "Oluf's kattastrofe" er et album med Arthur Arntzen, utgitt i 1984. There's a Tear in My Beer. "There's a Tear in My Beer" er et musikkalbum med Casino Steel, utgitt i 2005. Bare Stein. "Bare Stein" er et musikkalbum med Stein Ingebrigtsen, utgitt i 1973. Albumets største hit er «Solen skinner alltid der du helst vil være». Stein Ingebrigtsen Band. "Stein Ingebrigtsen Band" er et musikkalbum med Stein Ingebrigtsen, utgitt i 1981. Rockollection. "Rockollection" var en musikk-EP med Stein Ingebrigtsen, utgitt i 1978. Tilbake til naturen. "Tilbake til naturen" er et musikkalbum med Stein Ingebrigtsen, utgitt i 1974. Albumet lå 4 uker på VG-lista og endte med 15. plass som beste plassering. Soldatens Kortstokk. "Soldatens Kortstokk" er en samleplate med Stein Ingebrigtsen, utgitt i 1989. Soloppgang (album). "Soloppgang" er et musikkalbum med Stein Ingebrigtsen, utgitt i 1977. Stein (album). "Stein" er et musikkalbum med Stein Ingebrigtsen, utgitt i 1975. Landevei (album). "Landevei" er en samleplate med Stein Ingebrigtsen, utgitt i 1990. Edelstein (album). "Edelstein" er en samleplate med Stein Ingebrigtsen, utgitt i 2001. Topp 20 (Stein Ingebrigtsen-album). "Topp 20" er et musikkalbum med Stein Ingebrigtsen, utgitt i 2004. Rock`n`Roll du fanget meg. "Rock`n`Roll du fanget meg" er en samleplate med Stein Ingebrigtsen, utgitt i 1999. Bara Stein. "Bara Stein" er et svensk musikkalbum med norske Stein Ingebrigtsen, utgitt i 1974. Etter mørketia. "Etter mørketia" er et musikkalbum med Sverre Kjelsberg, utgitt i 1979. Sverre (album). "Sverre" er et musikkalbum med Sverre Kjelsberg, utgitt i 1982. Den glade pessimisten. "Den glade pessimisten" er et musikkalbum med Ragnar Olsen og Sverre Kjelsberg, utgitt i 1987. Drømmen e fri. "Drømmen e fri" er et musikkalbum med Sverre Kjelsberg, utgitt i 1994. Frem fra Glemselen kap. 4. "Frem fra Glemselen kap. 4" er den fjerde platen i serien Frem fra Glemselen med Rita Engebretsen og Helge Borglund og ble utgitt i september 1976. Den lå totalt 23 uker på VG-lista, og nådde en fjerdeplass. Denne platen ble også en milepæl for sangerne og mannen bak serien – Per Johan Skjærstad. I januar 1977 mottok de hver sin sølv, gull, diamant og platinaplate for hver av de 4 utkomne «Frem fra Glemselen»-platene. Visebølgen raste i Norge, og suksessen så ut til å ikke ha noen ende. Plateselskapet Talent Produksjon, gjorde litt ekstra ut av denne platen og leide strykere fra Kringkastingsorkesteret såvel som Filharmonisk Selskaps Orkester. Viseutvalget var som før; klassiske skillingsviser, ispedd med noen mer ukjente. Her er «Elvira Madigan» og den mest kjente rallarvisa «Cecilia og rallaren». På "Frem fra Glemselen kap. 4" synger Engebretsen og Borglund «Fars sang». Dette skulle bli deres største radiohit, og den mest spilte sangen fra hele «Frem fra Glemselen»-serien. Øystein Sunde, som er medvirkende musikant på denne platen, skal i følge boken "Vise på vandring" av Per Johan Skjærstad, ha uttalt da denne platen var ferdig innspilt: «Om man tar med «Titanics undergang» er det vel noe sånn som 4000 dødsfall på de fire «Frem fra Glemselen» platene til Engebretsen og Borglund». Større kraft enn krutt. "Større kraft enn krutt" er en samleplate med Sverre Kjelsberg, utgitt i 2005. The Soul Survivors. "The Soul Survivors" er et musikkalbum med Chipahua, utgitt i 1984. Dette ble bandets første og siste plate. Det er det samme hvor jeg drar. «Det er det samme hvor jeg drar» er en typisk emigrant- eller utvandrervise, og er ofte kalt for «Emigrantens hjemlengsel». Visa sies å komme fra Bergen, og var veldig populær blant sjøfolk der borte på 1920-tallet. Den er innspilt på en rekke plater, både Gunnar Engedahl og Erling Stordahl samt Magnus Samuelsen hadde suksess med denne på 1940- og 1950-tallet. Den er også innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap. 4" med Helge Borglund. Alf Prøysen samlet den også inn i sin visespalte i «Magasinet for alle» å midten av 1950-tallet, da under tittelen «Hjemlengsel'"». Fars sang. «Fars sang» eller «Sangen om far» som også noen kaller skillingsvisa, ble skrevet rundt 1880, og kommer fra Lillestrømdistriktet. Opphavsmannen er ukjent. Den ble mye spilt i NRKs radioprogram Ønskekonserten på 1970-tallet i innspillingen som er på "Frem fra Glemselen kap. 4" med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Sangen er også spilt inn av De Syngende Husmødre på platen "Lukk opp din hjertedør". Vi seiler for velstand og lykke. «Vi seiler for velstand og lykke» er en skillingsvise som også blir kalt for «Tromsøvisa» eller «Ishavsvisen». Det er litt uenighet om opprinnelsen til visa, noen mener den kommer fra Nord-Norge, andre fra en av Vestfoldbyene, antakelig Tønsberg, mens atter andre igjen mener at den stammer fra Ålesund. Det er funnet trykk der navnet Hans Malenastuen fra Eresfjord i Romsdal står som tekstforfatter. Han var sønn av husmannsfolkene Malena og Knut som lå under gården Nauste, og husmannsplassen ble kalt Malenastuen. Hans var født i 1870 og ble skipper og visedikter. Den opprinnelige teksten på denne skillingsvisa var mye lengre, og uten refrenget som følger i denne teksten. Mest sannsynlig er den eldre enn Malenastuen, og at han muligens har bearbeidet den i versjonen som er kjent i dag. Disse undersøkelsene er gjort av Per Johan Skjærstad Den er innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap. 4" med Helge Borglund. Teksten fra et skillingstrykk. 1.Med lengsel så vil jeg fremføre en sang i den ensomme natt, langt borte fra venner og kjære, vi er jo så ene og forlatt. Her ute på ishavets bølger vi tumler og rasler omkring, for kort ei den hilsen som følger til Norge med iskolde vind. 2.Her er ingen sol ingen sommer, her blomstrer ei roser på eng, her høres ei musikkens toner her er ingen oppredet seng. Her må vi med bølgene kjempe og mangen gang ser vi vår død, men vi kan jo annet ei vente som på sjøen skal tjene vårt brød. 3.Så mangen en skute på havet har krenget for snehvite seil, så mangen en gutt er begravet i havet det blåblanke speil. De seiled for velferd å bære hjem til sin far og sin mor, de seilte for Norges ære og for flagget som vaier ombord. 4.Jeg har og et ord til de store som lever så flott og galant, de skulle i sjøgangen klare da tenker jeg stasen forsvant. Jeg tenker de fikk andre tanker når kommando i stormen der lød, og de visste at to råtne planker var alt mellom livet og død. 5.De går på broderede tepper og nyter den deiligste kost mens vi haver salt kjøtt og erter der nytes i sjøsprøyt og frost. Deres hyre er også litt større deres lommer av penger er full, men efter døden de får jo ei mere ennet klede og tre alen muld. 6.I hjertet jeg bærer et minne med vemod det rører en hver, det billedet er av en kvinne som jeg hadde så inderlig kjær. Hvor tungt det var for oss å skilles det kan ei beskrives med ord, fra henne den elskende lille den enest jeg hadde på jord. 7.På gjensynets glede jeg tenker o gid at hun bare var tro, på stranden der står hun og venter der møtes vi elskede to, o kvinne ditt hjerte at grunne det makter visst ingen på jord du smigrer med bånd og med tunge medens falskhet i hjertet der bor. Til slutning så vil jeg fremføre en hilsen til far og til mor en hilsen til venner og kjære vi lever jo alle ombord. Og visen den har sine grunner som dikteren selv da han dro på sjøen fra sladderens munne og hyre på ishavet tok. Dette er en kjempehit. "Dette er en kjempehit" er et musikkalbum med Ute til lunch, utgitt i 1988. Første akt. "Første akt" er et musikkalbum med Dollie, utgitt i 1980. Dette er gruppas debutalbum og ble en stor suksess i Norge. Dollies dagbok. "Dollies dagbok" er et musikkalbum med Dollie, utgitt i 1981. Rampelys. "Rampelys" er et musikkalbum med Dollie, utgitt i 1982. First Act. "First Act" er et musikkalbum med Dollie, utgitt i 1982. Giovanni Battista Martini. Giovanni Battista Martini eller Giambattista Martini, kalt "Padre Martini" (født 24. april 1706 i Bologna; død 3. august 1784 samme sted) var en italiensk komponist og musikkteoretiker. Biografi. Giovanni Battista Martini fikk sin første musikkopplæring av faren Antonio Maria Martini, som var fiolinist og cellist. Andre lærere var Padre Pradieri (cembalo). Giovanni Antonio Riccieri (kontrapunkt) Giacomo Antonio Perti (komposisjon), Angelo Predieri, Francesco Antonio Pistocchi. I 1722 gikk Martini inn i minorittordenen. Han foretok lange reiser der han utelukkende konsentrerte seg om musikkutdannelse. I 1725 ble han kapellmester ved fransiskanerkirken i Bologna og tiltrakk seg oppmerksomhet på grunn av sine komposisjoner. Musikkskolen som han grunnla her ble drevet helt inn på 1800-tallet og utdannet flere kjente italienske og utenlandske kunstnere. Som lærer foretrakk han den gamle romerske komposisjonstradisjonen. Han var en betydningsfull pedagog og musikkteoretiker med et bibliotek på rundt 15.000 bind, og i musikalske spørsmål ble han regnet som høyeste instans og rådspurt i flere stridsspørsmål. Johann Christian Bach var en av hans elever. Den unge Wolfgang Amadeus Mozart fikk under sin første italiareise undervisning i kontrapunkt av ham. Også andre komponister søkte råd hos Martini, eksempelvis Giovanni Battista Cirri, Vicente Martín y Soler, Christoph Willibald Gluck, Niccolò Jommelli, André Grétry, Antonio Boroni og andre. Martini skrev innflytelsesrike læreverk i musikk og korresponderte med de mest kjente musikere og lærde i Europa. Av hans komposisjoner hører man i blant en fløytekonsert i G-dur. Verk. Padre Martini skrev ved siden av 32 messer og et rekviem hovedsakelig kirkemusikk som stort sett er forblitt upublisert. "Liceo" i Bologna har flere manuskripter, to oratorier, "Litaniae atque antlphonae finales B. V. Mariae" fra 1734 og tallrike kantater og arier. Tilsammen komponerte han 94 sonater for tangentinstrumenter, blant annet de tolv "Sonate d'intavolalura" seks sonater for cembalo" og "Duetti da camera" (sonater for fløyte og generalbass). 24 sinfonias, blant annet "Sinfonia con violoncello e violino obbligati" og flere konserter for soloinstrumenter og strykere. Martini komponerte fem sceneverk, blant annet "L'Impresario delle canarie" (1744). Martini formidlet sine kunnskaper som komponist i læreboken "Saggio fondamentale pratico di contrapunto" og som musikkhistoriker i sin berømte "Storia della musica". Selv om sistnevnte er uferdig og mangler et systematisk register, tjente den som utgangspunkt for flere senere musikkhistoriske verk. Dollie de Luxe (album). "Dollie de Luxe" er et musikkalbum med Dollie De Luxe, utgitt i 1984. Captured in Zoo. "Captured in Zoo" er et musikkalbum med Zoo, utgitt i 1977. Dette er bandets debutalbum. Norske Låsesmeder. Norske Låsesmeder (NL) er en bransjeorganisasjon for låsesmeder på det norske markedet. Organisasjonen ble grunnlagt i 1977 med Rolf Reinung som første formann. Den var inspirert av den allerede godt etablerte svenske søsterorganisasjonen "Sveriges Låssmedsmästares Riksförbund". NL arbeider for ivareta kvalitet, rekruttering og anerkjennelse for den norske låsbransjen. Guilty (album). "Guilty" er et musikkalbum med Zoo, utgitt i 1978. Noregs heitaste. "Noregs heitaste" er et musikkalbum med Zoo, utgitt i 1979. Albumet ble utgitt på CD i 2001. Tonje Angelsen. Tonje Angelsen (født 17. januar 1990) er en norsk friidrettsutøver som spesialiserer seg på høydehopp. Karriere. Angelsen ble i 2006 ansett som stortalent i norsk høydehopp da hun satt norsk aldersrekord med 1,82 m som 16-åring. Etter det slet hun med blant annet en korsbåndskade og hun stagnerte noe frem til 2009. 2010. I 2010 klarte hun med ny personlig rekord på 1,89 m noe overraskende A-kravet til EM 2010 under en høydehoppkonkurranse i Bærum (Tryvinglekene), juni 2010. 2011. I februar 2011 vant hun NM innendørs med ny personlig rekord på 1,91 m. Under EM innendørs i Paris tre uker senere forbedret hun seg til 1,92 m. Sommersesongen startet med flere hopp over 1,89 m før hun på 16. juli under U23-EM i Ostrava, Tsjekkia klarte å egalisere sin innendørs personlig bestnotering på 1,92 m (4. plass). Hun deltok i VM i friidrett 2011 i Daegu, Sør-Korea, men klarte ikke å kvalifisere seg til A-finalen. 2012. Som sesongåpning klarte Angelsen på et lokalt stevne i Trondheim å forbedre sin personlige innendørsrekord til 1,93 m. Det var også kvalifiseringskravet til VM i friidrett innendørs 2012 i Istanbul, Tyrkia. Der klarte hun ikke å kvalifisere seg til finalen (1,88m). I februar ble hun nordisk mester i høydehopp innendørs, med 1,93 meter. Den 24. mai hoppet hun 1,95 meter på Bislet, som var årsbeste i Europa. Dette hoppet gjorde også at hun kvalifiserte seg til sommer-OL 2012 i London. Hun vant gull ved "Znamenskij-minnestevnet" i Moskva 17. juni, med 1,95 meter. Den 28. juni tok hun sølv under EM i Helsingfors med ny personlig rekord på 1,97, kun slått av Ruth Beitia. Ved NM i friidrett 2012 i Kristiansand vant hun gull i høyde, med 1,90 meter, foran Martine Bye og Katarina Mögenburg. Dette ga henne også Kongepokalen. Z på maken. "Z på maken" er et musikkalbum med Zoo, utgitt i 1980. Dette er bandets største suksess mye takket være låten «Evig ung». Gaya (album). "Gaya" er et musikkalbum med Zoo, utgitt i 1981. Albumets største hit var låten «Vent, ikkje legg på». Shagalai. "Shagalai" er et musikkalbum med Zoo, utgitt i 1982. Valeska Suratt. Valeska Suratt (28. juni 1882 – 2. juli 1962) var en amerikansk skuespiller som opptrådte på teaterscenen og i stumfilm. Suratt var kjent og beryktet moteikon, til dels med både kostbare og bisarre kreasjoner, og skal etter en gang ha benyttet 11 000 dollar på en kappe.Selv om Suratt forsøkte å rivalisere skuespillerkollega Theda Bara nådde hun aldri opp til sistnevntes popularitet. Suratt er også berømt for at absolutt ingen av hennes filmer har overlevd ettertiden. Liv og karriere. Et noe morbid teaterfoto av Suratt, fotograf Orval Hixon, 1916 Suratt ble født i Owensville i Indiana i 1882, men flyttet med familien til Terre Haute da hun var seks år gammel. I 1913 ble kjent for sin suksess i musikalen "The Kiss Waltz". Som skuespiller og sanger opptrådte hun i noen få stykker på Broadway, hovedsakelig sangspill og musikaler: "The Belle of Mayfair" (1906), "Hip! Hip! Hooray! 1907" (1907), "The Girl With The Whooping Cough" (1910, den franske farsen ble stengt grunnet anklager om uanstendighet), "The Red Rose" (1911) og "Spice of 1922" (1922). I en berømt fotoposering av Suratt fra "The Red Rose" var hennes venstre bryst blottet med hånden, med unntak av en rød rose som skjulte hennes brystvorte. Suratt gjorde sin debut i filmen i "The Soul of Broadway" (1915). Det samme året gjorde hun "The Immigrant" fulgt av "The Straight Way" (1916), "Jealousy" (1916), "The Victim" (1916), "The New York Peacock" (1916), og "She" (1917). Ikke ulik sin rival Theda Bara ble hun karakterisert som «Vampyrkvinnen i stumfilmen». Bara ble også kalt det samme, så forkortet til «vamp», men det fikk etter hvert betydning "dristig og vågal kvinne". Ingen kopier er blitt bevart av de filmer som Suratt spilte i, men det eksisterer fotografier fra produksjonene. Moteikon. I løpet av sine år på Broadway ble hun kjent for sine moteklær som bar på scenen. Blant de klær hun skaffet seg var den mest kommenterte en Askepott-kappe som skal ha kostet 11 000 dollar. Hun ble tidvis kalt for «Motenes keiserinne». Hennes navn ble internasjonalt synonymt med strålende kjoler. I Fox Films drama, "The Soul of Broadway", bar Suratt mer enn 150 forskjellige kjoler. Hun var muligens en modell for de berømte skissene av «Gibsons piker», tegninger av Charles Dana Gibson, som ble sett på som ikoniske representasjoner av vakre og uavhengige amerikanske kvinner ved århundreskiftet. Personlig liv og død. Surratt giftet seg to ganger, men fikk ingen barn. Hennes første ektemann var William J. Flannery (1869–1950), også kjent som Billy Gould, en komiker innenfor vaudeville, mest kjent for sine roller som trubadur. Hun skal ha giftet seg med ham en gang rundt 1904 og senere skilt. I 1911 giftet hun seg med skuespilleren Fletcher Norton og som hun forble gift med inntil Norton døde i 1941. Hun var medlem av Bahá'í-troen. Valeska Suratt døde selv på et pleiehjem i Washington, DC i 1962, 80 år gammel. Hun ble gravlagt på kirkegården Highland Lawn Cemetery i barndomsbyen Terre Haute i Indiana. Zoobra Hits. "Zoobra Hits" er en samleplate med Zoo, utgitt i 1994. Olav Magnus Linge. Olav Magnus Linge (født i januar 1986) er en norsk politiker (SV). Han er politisk rådgiver for miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. Han var leder for Sosialistisk Ungdom 2010–2012. Linge ble valgt til leder av SU under landsmøtet på Hamar i 2010, og etterfulgt av Andreas Halse etter partiets landsmøte i juni 2012. Linge var organisasjonssekretær i Sosialistisk Ungdom i perioden 2006–2010. Han har også vært fylkesleder i Møre og Romsdal SU. Linge er fra Valldal på Sunnmøre og er nå bosatt i Oslo. Evig ung (album). "Evig ung" er en samleplate med Zoo, utgitt i 2000. Husmannsdottera. «Husmannsdottera» er en skillingsvise fra 1800-tallet. Den skiller seg ut fra de tradisjonelle skillingsvisene ved at den er på nynorsk. Denne finnes i noe ulike varianter og under ulike titler som for eksempel «For seint å trega». Teksten skal være av Olav Garen fra Setesdalen, og derfor blir også visa der kalt for «Garevisa». Garen var født i 1859, og skrev flere skillingstrykk. De forskjellige skillingstrykkene av «Husmannsdottera» varierer i lengde og innhold, og sluttpoeng, hvem som foreksempel hopper i fossen. Den synges også til ulike melodier og verselinjer. En versjon er innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap. 4" med Rita Engebretsen. Tekst variant 2. 1.Eg hev ei fortelling som eg oppskrivar her, det var om tvo so unge som ha kvarandre kjær. Som born i hop dei stroka å var frå same gard og kjærligheit av hjarta dei til kvarandre bar. 2.Han var ein rike kakse son til en garemann, ho var ei husmannsjente å åtte kje det grann. Då dei ha gjenge lese å då foreldra såg han til den jenta bela då vart det harmelåt. 3.Sin plan dei la i stillhet og sendte han avstad han skulde på seminaret og gløym den ven han har. Dei åro dei vart lange det kan du lita på å mangt eit brev han sende hei te si jenta snål. 4.Då åri tvo var ende då kom han atte heim eksamen ha han fenge og karakteren ein. Foreldri no seg gleda no er det visst forbi no kan han alle like den simple jenta si. 5.Ein dag ell tvo deretter han sto å glåpte ut då fór ho forbi glaset hans vene bånebrur. No var ho ven og vaksi med blomekinni raud han sukka i sitt hjarta mi jente ven og staut. 6.Han sa til si foreldri at visst de vil meg vel så må de alle nekte at eg den jenta fær, med harde ord dei svara ho skal du alle få so lenge som me lever det kan du lite på. 7.Det var ein rike manne han ha kje ko eit born å dette var ei jente og denne skulle han få. Foreldri helt det maka til ho hans kåne blei då laut han late vere si jente ven og grei. 8.Då ho det såg og høyrde at han brudgom sto då kolna ho i hjarta ho fekk kje fram eit ord. Dei unge kinni bleika og fekk ein dødsleg let og augo dei var raude avdi ho jamleg gret. 9.Den siste dag ho levde då skriva ho eit brev å sendte til den guten som ha har hatt så kjær. Då han det brev ha lesa det skar i hjarta djupt han fekk kje fred i hjarta kor han for inn ell ut. 10.Då ingi råd det hjelpte då han på drykk seg slo eit rus han dagleg tok seg av rikdom gjekk det fort. Då alt det var oppdrukke å alt var stygt og svart og ingen torde hyse den fryktelige kar. 11.Då kom han i ei knipe som ingen kunne tru då kom han på den rådi han tenkte på med gru, ein laurdagskveld i myrke då månen bleikleg skein han kasta seg i fossen dei såg han alle meir. 12.Her heve Olav sete med vemod i sitt sinn å denne visa dikta å sett i boki inn. Det er den største dårskap som tenkas kan på jord å gjeva bort sin kjærlighet til den man ei kan få. Asle Hjellbrekke. Asle Hjellbrekke (født 1948) er en norsk naturfotograf, bosatt på Løten i Hedmark. Hjelbrekke studerte IT ved Universitetet i Oslo (1970–1976). Han har i mange år arbeidet i databransjen, blant annet for IBM. Som naturfotograf har han også arbeidet mye utenlands, spesielt i Finland, Alaska og Latin-Amerika. Han har laget en rekke multimediavisninger som har blitt presentert i flere land, og hans bilder er publiserte i bøker og magasiner. Hjellbrekke har arbeidet mye som guide og kursleder ved organiserte fotoworkshop og fotoreiser, spesielt i Finland, Chile, Argentina og Brasil. I åtte år holdt han også fotokurs i Jotunheimen, i regi av Den Norske Turistforening. Hjellbrekke er medlem av foreningen Norske Naturfotografer. I til sammen 12 år har han vært leder i organisasjonen. Han har også hatt vervet som president i International Federation of Wildlife Photography (IFWP) og vært juryleder i det årlige norske «NM i naturfoto» i regi av tidsskriftet Villmarksliv. Hjellbrekke er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Bibliografi. "Magiske øyeblikk" (sammen med Janos Jurka og Lassi Rautiainen), Articmedia, Finland (1996) Sangen om Solveig. «Sangen om Solveig» er en skillingsvise fra 1868, som handler om et ungt kjærestepar som skulle gå over fjellet fra Røros til Tydal. På fjellet ble de overrasket av storm og snø og Solveig, som fra før av hadde dårlig helse, frøs ihjel. Kjæresten overlevde, og det var han som senere skrev visa om Solveig, forteller Per Johan Skjærstad som bakgrunnstoff til platen hvor sangen er innspilt: "Frem fra Glemselen kap. 4" med Helge Borglund Bakgrunnssjekk. Bakgrunnssjekk (eng: background check eller pre-employment screening) er å sjekke informasjon, normalt brukt om å sjekke historikk (kompetanse og erfaring) på jobbsøkere i en rekrutteringsprosess. Det kan også benyttes om sjekk av fakta/historikk rundt organisasjoner og selskaper. Bakgrunnssjekk i rekrutteringssammenheng er det å kontrollere opprinnelse og gyldigheten til påstander fremsatt i CV, søknad og annen dokumentasjon. Det er med andre ord en kilde- og dokumentkontroll med fokus på å bekrefte eller avkrefte informasjon. Noen bruker også Screening, og ofte brukes ordet verifisering eller verifikasjon (av latin verus = sann, betyr å bevise en påstands riktighet). Bakgrunnssjekk er en innarbeidet rutine i mange land, især i England og USA, der mange selskaper og organisasjoner har etablerte og skriftlige rutiner for å sjekke jobbsøkeres historikk. Det er gjort få undersøkelser om status i Norge, men HR Norge og verifiseringsselskapet Meditor Search gjorde en felles undersøkelse i 2007, publisert i bladet Personal & Ledelse nr 1/2008. Den kan også finnes på nettsidene til HR Norge. På samme måte gjorde Næringslivets Sikkerhetsråd () en undersøkelse i 2007 som hadde noe om temaet, men ikke fullt så spesifikt/detaljert. Bakgrunnssjekk må ikke forveksles med referansesjekk eller referanseintervju. Sistnevnte er det å innhente subjektive oppfatninger om kandidaten fra personer han/hun ofte selv har valgt ut eller foreslått, mens bakgrunnssjekk er en objektiv vurdering av dokumenter og kilder kandidaten ikke kan påvirke. På vingene. "På vingene" er et musikkalbum med Banana Airlines, utgitt i 1983. Albumet ble en megasuksess med en gang det kom ut og innholdt bandets mest berømte sang «En glad calypso om våren». På nye eventyr (Banana Airlines). "På nye eventyr" er et musikkalbum med Banana Airlines, utgitt i 1984. Vi kommer snart på hjem. "Vi kommer snart på hjem" er et musikkalbum med Banana Airlines, utgitt i 1985. Del Staigers. Charles Delaware «Del» Staigers (født 20. august 1899 i Muncie, Indiana, død 12. juli 1950 i Hollywood, California) var en anerkjent kornettist og trompetist som blant annet spilte med the John Philip Sousa Band. Trivia. Det var Del Staigers som spilte tappenstrek i John Philip Sousas begravelse, 10. mars 1936. Cecilia og rallaren. «Cecilia og rallaren» er den mest kjente av alle rallarvisene, og Svensk Visearkiv har over hundre varianter av denne på en blanding av norsk og svensk. De fleste er fra Sverige, men en del trykk kommer fra Finland også. Visa har vært kjent siden 1893, men opprinnelig var dette en engelsk sjømannsvise som kom på trykk i 1885 under tittelen «There Was a Sailor from Dover». I Finland er den ennå sjømannsvise, men den norske/svenske versjonen ble altså rallarsang. På en del skillingstrykk er ikke navnet Cecilia brukt, men Särling og Serlin. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 4" med Rita Engebretsen. Banana Airlines flyr igjen. "Banana Airlines flyr igjen" er et musikkalbum med Banana Airlines, utgitt i 1988. Decorah-posten. Forside fra Decorah-Posten tirsdag den 24de Oktober 1911, Anden Del Decorah-posten var en norsk-amerikansk ukeavis, utgitt i Decorah i Iowa, USA. mellom årene 1874 – 1972. Decorah-posten ble grunnlagt i 1874 i Decorah av en norsk innvandrer fra Skien som hadde lært trykkerifaget i Norge, Brynild Anundsen. Avisen hadde sin største leserkrets blant innvandrere i Midtvesten, men hadde abonnenter over hele USA og endatil i Norge. På tidlig 1900-tallet hadde den et opplag på ca. 37 000 abonnenter. Avisen hadde korrespondenter i Norge som med sine innlegg styrket forbindelsen med «Gamlelandet». En av disse var Ivar Kleiven, hvis brev til Decorah-posten er utgitt i bokform. Avisen hadde sin egen tegneserie, noe den var alene om blant innvandreravisene. Tegneserien "Han Ola og han Per" var tegnet av Peter J. Rosendahl og Ola og Per, to farmere filosoferte over livets mangfoldigheter, om livet på farmen og om amerikansk politikk hvor de viste seg som demokrater. Decorah-Posten ble en nasjonal norskamerikansk publikasjon som var med på å skape sans for et større norsk-amerikansk fellesskap. Decorah-posten ble meget populær i det norske immigrantmiljøet og i 1885 hadde den et opplag på 20 000 og opplagstallet øket. Den gikk over til to utgaver i uken og omkring 1900 hadde den 37 000 norskamerikanere som abonnenter fra kyst til kyst. Den hadde endog flere hundre abonnenter i Norge. I Norge hadde den også lokale korrespondenter, en av disse var Ivar Kleiven hvis brev til avisen ble utgitt som bok i 1993. Etter hvert overtok den flere andre norsk-amerikanske aviser, størst blant disse var Chicago-bladet "Skandinaven" som den overtok i 1942. Decorah-postens opplag var på sitt høyeste 40 000 eksemplarer, men sank gradvis etter andre verdenskrig, og da den gikk inn i 1972 var opplaget sunket til 8 000. Referansesjekk. Referansesjekk eller referanseintervju er en prosess hvor man ved samtale/intervju med utvalgte referansepersoner forsøker å få et bedre bilde av en utvalgt person, som oftest i en rekrutteringsprosess. Det er en subjektiv prosess der formålet er å skaffe tilveie mer og/eller bedre informasjon, alternativt kartlegge sterke/svake sider ved denne personen. Som oftest er referansepersonen en person som kjenner kandidaten, enten som tidligere kollega eller sjef, eller på andre måter har en relasjon som gjør at han/hun kan beskrive personen. Referansepersonen er ofte foreslått/utvalgt av personen selv, og er derfor ikke en objektiv eller nøytral kilde. Må ikke forveksles med bakgrunnssjekk som er en objektiv kilde- og dokumentkontroll. Hjelp vi flyr! (album). "Hjelp vi flyr!" er et musikkalbum med Banana Airlines, utgitt i 1989. Kommer plutselig tilbake. "Kommer plutselig tilbake" er et musikkalbum med Banana Airlines, utgitt i 1994. George Coleman. George Edward Coleman (født 8. mars 1935 i Memphis, Tennessee) er en amerikansk saksofonist, bandleder og komponist mest kjent for sitt arbeid med Miles Davis og Herbie Hancock på 60-tallet. Nittedalsmordet. «Nittedalsmordet» er en vise som handler om et ungt par som ble drept i Nittedal 19. september 1920. Om morgenen den 20. september fant en drosjesjåfør de to drepte i bilen de hadde kjørt. Det var tydelig spor etter revolverskudd gjennom hodet på begge. Visa om «Nittedalsmordet» gikk som en farsott over hele landet. Tekstforfatteren er ukjent, men den synges på melodien til visa om «Hjalmar og Hulda», forteller Per Johan Skjærstad som bakgrunnsstoff på platen hvor sangen er innspilt: "Frem fra Glemselen kap. 4" med Helge Borglund. Banana Airlines går i lufta. "Banana Airlines går i lufta" er et musikkalbum med Banana Airlines, utgitt i 1996. Tulla. «Tulla» er en gammel skillingsvise fra ca. 1870. At det går så galt som det gjør i denne visa, var vel heller mer sjelden. Denne visa var nok også laget for å bruke som våpen mot alkohol. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 4" med Rita Engebretsen. Fest sikkerhetsbeltet. "Fest sikkerhetsbeltet" er et musikkalbum med Banana Airlines, utgitt i 2001. Wedding stasjon. Wedding er en jernbanestasjon i Berlins tidligere bydel Wedding. Den ble åpnet i 1872 og har idag S- og U-banetrafikk. Historie. Wedding stasjon ble første gang åpnet den 1. mai 1872. Den er en del av Berlins ringbanesystem som dekker mange av de sentrale distriktene i byene. Tjenesten ble imidlertid avbrutt i 1961 ved reisningen av Berlinmuren, og Wedding stasjon gikk ut av bruk i 1980 etter at passasjerantallet på ruten hadde falt drastisk. Etter at Berlinmuren falt har flere av de tidligere rutene blitt gradvis gjenopptatt. Seksjonslinjen mellom stasjonene Westhafen og Gesundbrunnen, med Wedding som den eneste mellomliggende stasjonen, var de siste som ble gjenåpnet. Det skjedde den 16. juni 2002, en dato som spøkefullt ble kalt for «Wedding-Day», hvilket på engelsk betyr «bryllupsdag». Beste (Banana Airlines). "Beste" er en samleplate med Banana Airlines, utgitt i 2008. Stein-Erik Mattsson. Stein-Erik Mattsson (født 26. januar 1959 i Oslo) er en norsk advokat, journalist og komiker, og tidligere redaktør i Aktuell Rapport og sjefredaktør i Alle Menn. Mattsson jobbet en tid som advokat, og hadde mange profilerte klienter som Varg Vikernes (også kjent som satanisten Greven). Han satt som formann i Oslo og Akershus curlingkrets fra 1989-2001 og styremedlem i Norges curlingforbund fra 1992-95 og 2001-2003. Han var sjefredaktør i Alle Menn fra 1994-97 og redaktør i Aktuell Rapport, Gull-Rapport og Cats fra 2000 til 2003. Mattsson startet den såkalte Pornosladd-saken sommeren 2002 ved å dele ut et gratis pornoblad uten sladd i Oslo sentrum, og ble politianmeldt av politikeren Lena Jensen. Dette resulterte i at pornoblader og filmer ikke lenger behøver å bli sladdet i Norge, og at pornofilmer idag lett kan importeres og distribueres. Mattsson har også jobbet litt som komiker, og blant annet opptrådt med artistene Herodes Falsk og Tom Mathisen under deres store show på Oslo Spektrum i 2001. En fanges siste hilsen. «En fanges siste hilsen» er en skillingsvise om en dødsdømt fanges siste brev til sin mor. Fangen var en fryktet voldsforbryter, men skikket seg i fengslet og ble personlig kristen. Visa kom som skillingstrykk i 1852, forteller Per Johan Skjærstad i boken "Viser på vandring". Den er innspilt på musikkalbumet "Frem fra Glemselen kap. 4" med Helge Borglund. Vaktmester i særklasse. "Vaktmester i særklasse" var et musikkalbum med Kai Kiil, utgitt i 1991. Tempelhof stasjon. Tempelhof stasjoner en jernbanestasjon i den tidligere bydelen Tempelhof i Berlin. Den ble åpnet i 1872 og har idag S- og U-banetrafikk. I Aurdal i Valdres. «I Aurdal i Valdres» eller «En pikes sorgfulle vandring» som mange kaller denne, er en skillingsvise laget av Marie Kristiansen fra Aurdal i Valdres, eller «Valdres-Maria» som hun og ble kalt. Hun har laget flere skillingsviser med utspring i sitt eget tragiske liv, som blant annet sangen «Farvel, min venn». Visa er innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap. 4" med Rita Engebretsen. Alf Prøysen oppgir i samlingen De gamle visene med Alf Prøysen, utgitt på Forlaget for alle i 1972, at melodien til denne skal være «Boerkrigen». Rock vs. Opera. "Rock vs. Opera" er et musikkalbum med Dollie De Luxe, utgitt i 1986. Esrum kloster. Esrum kloster på slutten av 1800-tallet Esrum kloster var et cistercienserkloster nord for Esrum på Sjælland i Danmark. Klosteret ble innviet til Jomfru Maria i 1151. Under ordenens ekspansjon på 1100-tallet fungerte klosteret som spydspiss i Skandinavia for utbredelsen av kristendommen i tillegg til utbredelsen av ordenen. Esrum kloster ble snart moderkloster i forbindelse med grunnleggingen av flere klostre i Danmark og Nordtyskland. Cisterciensermunkene i Esrum ble de største jordeierne på Nordsjælland i løpet av middelalderen. Esrum kloster har vært museum siden 1997. Which Witch (album). "Which Witch" er et musikkalbum med Dollie De Luxe, utgitt i 1987. Rolf Hansen (andre betydninger). Flere personer deler navnet Rolf Hansen Hege Gunnerød. Hege Gunnerød (født 22. november 1973) er en norsk tidligere fotballspiller. Gunnerød er verdensmester i fotball, etter at hun var med på vinnerlaget i verdensmesterskapet i Sverige i 1995. Hege Gunnerød spilte på Asker i nesten hele sin aktive karriere. Hun scoret sitt første mål for Asker borte i nabooppgjøret mot Jardar og fastsatte sluttresultatet til 4-1 til Asker. Gunnerød var først og fremst tilrettelegger, og i begynnelsen scoret hun et beskjedent antall mål i sesongen (1 i 1991, 2 i 1992 og ingen i 1993. I løpet av denne perioden ble hun norgesmester uten å spille finalen i 1990 og serie- og norgesmester i 1991. Hun fikk imidlertid spille finalen i 1992, men den tapte Asker. I 1993 scoret hun ingen mål, men hun spilte i cupfinalen også i 1993, da Asker igjen tapte cupfinalen. Imidlertid ble hun tatt ut i landslagstroppen som dro til det første Algarve Cup i 1994, men Gunnerød spilte ikke noen av kampene. Hun fant imidlertid nettmaskene fire ganger i serien da Asker kom på andreplass i serien og ble utslått i kvartfinalen i cupen. Gunnerød fikk fornyet tillit på landslaget i 1995, og debuterte mot Kina den 25. april 1995 som innbytter for Marianne Pettersen. Hege Gunnerød fikk spille de siste fem minuttene mot England under VM. Ellers kom hun ikke innpå, men det holdt til å bli verdensmester. Gunnerød hadde ellers et par sporadiske opptredener på landslaget, og det var på Asker at hun bemerket seg mest. I 1998-sesongen scoret hun ti ganger for Asker, hennes mest innbringende sesong scoringsmessig. I 1998-sesongen var hun en vesentlig spiller da Asker vant serien uten å avgi poeng. Gunnerød noterte seg for syv scoringer i den sesongen. Da Asker gjentok bedriften i 1999, scoret Gunnerød 8 mål. I 2000 spilte Gunnerød i cupfinalen og vant endelig for Asker. Etter 2002-sesongen og 14 sesonger i Asker, byttet hun klubb til Liungen. Hun rykket ned med laget i 2003, og rett opp i 2004. Rett etter at hun sikret Liungen opprykk, la Gunnerød opp som fotballspiller. I 2006 gjorde imidlertid Gunnerød et lite comeback som keeper etter at førstekeeper måtte stå over med rødt kort og andrekeeper var i bryllup i Frankrike. Gunnerud gjorde et nytt comeback i 2009 for Asker i 2. divisjon. Which Witch på Slottsfjellet. "Which Witch på Slottsfjellet" er et musikkalbum med Dollie De Luxe, utgitt i 1990. Grete Etholm. Grete Etholm (født i 25. januar 1976) er en norsk friidrettsutøver som spesialiserer seg på diskoskast. I denne disiplinen er hun nest beste norske kvinne gjennom tidene etter Mette Bergmann, og har 12 NM-titler på rad siden 2001. Hun vant Friidrettens kongepokal under NM i Florø i 2004. Etholm har i perioder bodd i Canada og USA, og hun var gift med den kanadiske kulestøteren Brad Snyder fra 2004 til 2008. Sensu. "Sensu" er en latinsk term som betyr «i [..] betydning». Termen brukes innen flere områder, deriblant biologi, geologi og juss, vanligvis som del av de to frasene: "sensu stricto" (forkortes s.s.) eller "sensu lato" (forkortes s.l.). "Sensu stricto" kan normalt oversettes med «i snever forstand» (ofte også «i streng forstand») eller «i snever betydning». "Sensu lato" oversettes vanligvis med «i vid forstand» eller «i vid betydning». En annen ganske vanlig bruk er å referere direkte til en forfatter (f.eks. "sensu" Linné) og termen betyr da slik nevnte forfatter oppfattet saken. Sjeldnere er det å bruke superlativer "sensu strictissimo" («i snevreste forstand») og "sensu latissimo" («i videste forstand»). Taksonomi. Innenfor biologisk taksonomi brukes termene til å beskrive hvilken oppfatning av et takson som menes. Gaute Godager. Gaute Godager (født 1970) er en norsk dataspillutvikler, gründer og tidligere direktør av Funcom. Han er utdannet psykolog ved Universitetet i Oslo. Which Witch – London Cast Album. "Which Witch – London Cast Album" er et musikkalbum med Dollie De Luxe, utgitt i 1993. Thomas Young (forsker). Thomas Young (født 13. juni 1773 i Milverton, Somerset, død 10. mai 1829 i London), var en engelsk fysiker, lege og hieroglyftyder. Fysikk. Young ga 1802 et lite bevis for lysets bølgenatur ved å konstruere en dobbelspalte og undersøke Interferensen som oppstod. Han bestemte de omtrentlige bølgelengder for lysets synlige spektrum ved å benytte diffraksjon. I 1817 foreslo han at lysbølger var transverselle (forstyrrelse vinkelrett mot bølgens utbredelse), og kunne på den måten beskrive polarisering. Lege. Young var fra begynnelsen lege og hadde en legepraksis i London. Han var først og fremst interessert i medisinsk optikk og det var foranledningen til at han også begynte å studere fysikk. Hieroglyftyder. Young studerte også språk og gjorde viktige bidrag til tydningen av egyptiske hieroglyfer. Karriere. Young ble i utnevnt til professor i naturfilosofi ved Royal Institution, men sa fra seg professoratet i da han innså at aktivitetene som professor ikke lot seg kombiner med hans legepraksis. Han ble medlem ("fellow") av Royal Society i, og ble i utnevnt til dette selskapets utlandssekretær ("foreign secretary"). I 1828 ble han innvalgt som utenlandsk medlem av Kungliga Vetenskapsakademien. Prinsessens utvalgte. "Prinsessens utvalgte" er et musikkalbum med Dollie De Luxe, utgitt i 1995. Kwame Anthony Appiah. Kwame Anthony Appiah (født 1954) er ghanesisk professor i filosofi og forfatter. Appiah underviste filosofi og afrikansk-amerikanske studier ved Universitetet i Ghana, Harvard University, Princeton og Yale University. Han har også forelest ved mange andre institusjoner og universiteter i Ghana, Tyskland, Frankrike, USA og Sør-Afrika. Appiah var professor i rettsvitenskap ved Fordham University om høsten 2008. Appiah har også sittet i styret for PEN American Center. I 2010 ble Appiah oppført på Foreign Policy Magazine sin liste over største globale tenkere. Den 13. februar 2012, ble Appiah tildelt National Humanities Medal under en seremoni i Det hvite hus. Adrian/Bjørnov (album). "Adrian/Bjørnov" er navnet på Dollie sin avskjedsplate. Albumet ble utgitt i januar 1999. Storbyens stemme. "Storbyens stemme" er en bok av Ingvar Ambjørnsen som kom ut på Cappelen forlag i 1994. Dette er den 9. boka i Pelle og Proffen-serien. Ur våra gömmor. "Ur våra gömmor" er et musikkalbum med skillingsviser som ble lansert i Sverige etter 4 plater Frem fra Glemselen-suksesser i Norge, med Rita Engebretsen og Helge Borglund. De norske utgavene solgte godt i Sverige også, men det var et ønske om å synge inn noen av skillingsvisene på svensk også. Derfor plukket man 10 av de mest kjente visene fra de 4 hittil utkomne "Frem fra Glemselen"-platene, og sang de inn med svensk tekst på playbacket. Rita Engebretsen og Helge Borglund fikk hjelp av en svensk dame for å få til den svenske uttalen. Platen solgte ikke spesielt godt, og kom ut i et opplag på ca. 10 000 plater i januar 1977, men er i dag et ettertraktet objekt for samlere. På nettstedet QXL gikk "Ur våra gömmor" for over 500 norske kroner. Platen har aldri vært utgitt på CD, men kan kjøpes som MP3-album på Platekompaniets nettbutikk. Erudio. Erudio (etablert i 2005) er linjeforeningen for lektorutdanningen ved NTNU Dragvoll. Erudio kommer fra latin og betyr "“jeg underviser”". Målet til linjeforeningen er å kunne bidra til å skape samhold på tvers av kull og linje Dollies beste. "Dollies beste" er en samleplate med Dollie, utgitt i 2000. Thorstein Fretheim (1867–1927). Thorstein Fretheim (født 26. februar 1867 i Ådal, død 9. februar 1927) var en norsk prest, skolemann og politiker (V). Han satt på Stortinget for Akershus fra 1913 til 1918. Fretheim ble cand. theol. i 1893, og tok den praktisk-teologiske eksamen i 1895. Han arbeidet en tid på forskjellige skoler, før han i 1898 dro til Wisconsin i USA for å arbeide som prest ved norske evangelisk-lutherske menigheter. Fra 1901 var han tilbake i Norge, og var senere songepresit i Idd, Halden og Kråkstad. Fretheim satt to perioder på Stortinget. Han var medlem i Kirkekomiteen både i 1913–1915 og 1916–1918, den siste perioden også som komitéleder. Fretheim var også involvert i lokalpolitikken i både Nes og Idd, og satt flere perioder i herredsstyret begge steder. Eskorteservice. "Eskorteservice" er et musikkalbum med Ingrid Bjørnov, utgitt i 2002. Spandau stasjon. Spandau stasjon er en jernbanestasjon som ligger i ortsteilen Spandau i bydelen med samme navn i Berlin. Stasjonen, som tidligere ble kalt "Spandau West", ligger i nærheten av Spandauer Altstadt og Rathaus Spandau. Den blir betjent av S- og U-bane, og også regional- og fjerntog. Den er også er et viktig knutepunkt for busstrafikken i bydelen. Plugged 2 – Rett og slett. "Plugged 2 – Rett og slett" er et konsertalbum med Marius Müller og Funhouse, utgitt i 2009. Albumet ble tatt opp i Smuget i Oslo i 1997. Deir-el-Medineh. Deir-el-Medineh, eller "Deir-al-Madinah", er det arabiske navnet på en liten egyptisk by fra oldtiden som var hjem for de håndverkere som bygget tempel og graver til faraoene under det nye rike´s tidsperiode (18-20 dynastiene). På den tiden hette bosetningen "Set Maat her imenty Waset" – "Maats plass, (altså Sannhetens plass) vest for Theben". Byen ligger på Nilens vestre bredd, midt imot det moderne Luxor. Det arabiske navnet "Deir-el-Medineh" betyr "byens kloster", og i tiden før den arabiske erobringen av Egypt, hadde byens ptolemeertempel blitt en kristen kirke. Folket i Deir-el-Medineh stod for byggingen av hoveddelen av gravene i Kongenes og Dronningenes daler og templene i Thebes nekropolis, deriblant de berømte gravene til Tutankhamon og Nefertari og minnetemplene over Ramses II, Amenhotep II og Hatshepsut, som alle fortsatt kan ses i dag. Byens beskytterinne var kobragudinnen Meretseger, som det ble sagt bodde på det pyramideformede fjellet al-Qurn som er mellom Deir al-Madinah og Kongenes dal. I byen ble også Maat, rettferdighetens og balansens gudinne, Thoth, dikternes og malernes beskyttere samt Khnum, krukkemakernes og skulptørenes gud dyrket. I følge en legende skal byens innbyggere også ha dyrket Amenhotep I som grunnleggeren og beskytteren av håndverkerlauget. På det største skal stedet ha vært 5600 m² og rommet omkring 70 håndverkeres hjem og omkring 40 utenfor murene. Stedet var oppbygd langs en hovedgate og de fleste husene er bygget i en etasje av leire, selv om også stein ble brukt mot slutten av byens eksistens. Byen ble forlatt og ble seinere plundret under perioden etter Ramses XIs død på slutten av det tjuende dynastiet. Stedet ble gravd ut av Ernesto Schiaparelli (-) og Bernard Bruyère (-). Det Norske Huset. "Det Norske Huset" er et musikkalbum med Funhouse, utgitt i 1997. Big (album). "Big" er et musikkalbum med Funhouse, utgitt i 1993. Thorstein Fretheim (1886–1971). __NOTOC__ Thorstein John Ohnstad Fretheim (født 10. mai 1886 på Hamar, død 29. juni 1971 i Søndre Land) var en norsk veterinær og politiker (B, senere NS). Han var landbruksminister i Det kommissariske statsråd og Quisling II-regjeringen 1940–1945. Bakgrunn. Fretheim var klassekamerat med Quisling på Drammens latinskole. Etter examen artium i 1905 dro han til København, der han tok eksamen ved Den kongelige Veterinærhøjskole i 1910. Han drev deretter privat dyrlegepraksis i Drammen og Fluberg, ved siden av å drive konas farsgård. Thorstein Fretheim satt i herredstyret i Fluberg fra 1917 til 1929, og var varaordfører i seks år. Han ble senere aktiv i Norges Skogeierforbund, og ble nestformann i 1930 og formann i 1937. På denne tiden var han en aktiv motstander av skogarbeidernes streike- og organisasjonsrett, blant annet under den såkalte Randsfjordkonflikten. Andre verdenskrig. Fretheim fikk tilbud om å gå inn i NS-regjeringen i 1940, og takket ja på tross av at han ikke var partimedlem. Han meldte seg inn i Nasjonal Samling året etter, og deltok blant annet i nazifiseringen av Småbrukerlaget høsten 1941. Fra 1942 var han riksleder i NS' Bondegrupper. Fretheim sørget imidlertid for at mesteparten av landbruksorganisasjonene, -forvaltningen og -skolene i liten grad ble nazifisert, og beskyttet jord- og skogbruksinteressene mot tyskerne og de mer radikale kreftene innenfor NS. Beskyttelsen av skogbruksnæringens trenering av tyske krav om leveranser gjorde også at Fretheim til slutt måtte gå av, og like før krigens slutt ble han erstattet av Trygve Dehli Laurantzon. Etterkrigstiden. Fretheim ble stilt for retten anklaget for landssvik etter frigjøringen. Her ble han dømt til 20 års tvangsarbeid. Fretheim ble imidlertid benådet i 1951, og gjenopptok året etter veterinærpraksisen. Maximum (album). "Maximum" er et musikkalbum med Funhouse, utgitt i 1991. Gabriel Hawawini. Gabriel Hawawini er "Henry Grunfeld Professor of Investment Banking" og tidligere besøkende professor i økonomi ved Wharton School of Finance ved Universitet i Pennsylvania, tidligere dekan ved INSEAD. Brynild Anundsen. Brynild Anundsen, (født 29. desember 1844 i Gjerpen, død 25. mars 1913 i Decorah, Iowa, USA) var en norskamerikansk aviseier. Brynild Anundsen grunnla og utgav flere norskspråklige tidsskrifter i USA, men er mest kjent som den mangeårige utgiver av Decorah-posten i som var en av de ledende norskspråklige avisene i Midtvesten på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Anundsen hadde lært seg boktrykkerfaget før han dro til sjøs, og som 20-åring utvandret han til Amerika hvor han først fikk arbeide som typograf men avbrøt sitt arbeide for å verve seg som menig til den amerikanske borgerkrigen i krigens siste år. Etter borgerkrigen påtok han seg forskjellige oppdrag med å trykke mindre aviser, for bl. a et kirkesamfunn og i 1874 satset han på sin egen avis, Decorah-posten først som ukeavis. Anundsen selv tok aktivt del i samfunnslivet, Han var med på å stifte "Det norske Selskab" i Decorah og "Det norske Selskab i Amerika". 1906 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Wilmersdorfer Straße undergrunnsstasjon. Wilmersdorfer Straße undergrunnsstasjon er en stasjon på linje U7 på Berlins undergrunnsbane. William Barr. William Pelham Barr (født 23. mai 1950 i New York) er en amerikansk forretningsadvokat og tidligere republikansk politiker. Han er best kjent som USAs 77. justisminister i perioden 1991–1993 under president George H.W. Bush. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han er sønn av det katolske akademikerparet Donald og Mary Barr fra New York, og vokste opp på Upper West Side på Manhattan. Han giftet seg med Christine Moynihan i juni 1973, og har tre voksne døtre med henne. Barr har bachelorgrad i statsvitenskap fra Columbia University fra 1971, mastergrad i statsvitenskap og sinologi fra samme universitet fra 1973 samt kandidatutdannelse med "summa cum laude" fra George Washington University fra 1977. Han var analytiker for etterretningsorganisasjonen CIA 1973–1977, assistent for dommer Malcolm Wilkey ved U.S. Court of Appeals for the District of Columbia Circuit 1977–1978 og advokat i advokatfirmaet Shaw, Pittman, Potts & Trowbridge LLP 1978–1989, med unntak tiden som innenrikspolitisk rådgiver i president Ronald Reagans stab 1982–1983. Etter tiden som justisminister innehadde han toppstillinger i næringslivet i over 14 år. Han var viseadministrerende direktør og juridisk rådgiver i GTE Corporation fra 1994 til selskapet fusjonerte med Bell Atlantic og dannet telekommunikasjonsselskapet Verizon Communications i 2000. Barr ledet blant annet et vellykket arbeid for deregulering av bransjen, og førte selv flere saker for føderale appelldomstoler og USAs høyesterett. Han var viseadministerende direktør i Verizon 2000–2008, og har vært advokat i advokatfirmaet Kirkland & Ellis LLP i Washington, D.C. siden 2009. Politisk arbeid. I 1989 ble han utnevnt til assisterende justisminister (departementssjef) i Justisdepartementet under president George H.W. Bush, og fikk etter sigende anerkjennelse for sin profesjonelle ledelse av administrasjonen. Videre ble Barr forfremmet til visejustisminister i 1990, og etterfulgte Dick Thornburgh som justisminister i 1991. Thornburgh trakk seg for å stille til Senatet, og Barr ble konstituert justisminister. Barrs håndtering av en gisselsituasjon i et føderalt fengsel skal ha imponert presidenten, som utnevnte ham til justisminister noen uker etter. Som justisminister var Barr en sterk tilhenger av vide fullmakter for presidenten, og forsvarte USAs invasjon av Panama og arrestasjonen av Manuel Noriega, foruten at FBI kunne operere på utenlandsk territorium uten samtykke fra vertslandet for å arrestere mistenkte terrorister og narkotikasmuglere. Barr ble beskrevet som en konsekvent konservativ politiker, og som elskverdig med en tørr og selvironisk humor. Han arbeidet særlig med bekjempelse av voldskriminalitet, regulering av finansinstitusjoner, borgerrettigheter og antitrust. Han gikk av sammen med resten av administrasjonen i 1993, da Bush måtte vike for Bill Clinton som president, og har ikke hatt politiske verv siden. Bjørn Opsahl. Bjørn Opsahl (født 10. august 1968) er en norsk fotograf, regissør og foreleser fra Oslo. Opsahl debuterte som kunstner med utstillingen «Deadscapes» i 2005 på Henie Onstad Kunstsenter, og fulgte opp med «Ask the Dust» på Stenersen Museum i 2009. Opsahl er også kjent som fotograf og dommer i Top Model Norge (sesong 4 & 5, alle episoder) og som fotograf og dommer i "Sweden's next Top Model" (sesong 4, episode 10). Han var også dommer og fotograf for alle episoder av Norges Miss Universe i 2005. Etter flytting til Los Angeles i 2008, har han medvirket i tatoveringskunstneren Kat Von Ds tv-show LA Ink (Sesong 3, episode 13). Opsahl underviser i fotografi og regi på "Bilder Nordic School of Photography" i Oslo, og har holdt en rekke workshops og foredrag landet rundt siden 2005, med til nå over 1000 deltakere. I 2011 startet Bjørn Opsahl samarbeidet med talkshowet Skavlan som avsluttes høsten 2014 med bok og utstillinger i Oslo og Stockholm. Opsahl portretterer Skavlan's gjester backstage, og har til nå jobbet med bl.a. Lionel Richie, Sir Ben Kingsley, Noel Gallagher, Kevin Costner, Dave Grohl og Justin Bieber. Han arbeider også som regissør, for reklamefilm og musikkvideoer. Han har laget musikkvideoer for bl.a. Aleksander With / Lene Marlin, Carburetors, Surferosa, og D'Sound. Opsahl samarbeider med ProFoto, og er Leica Ambassadør. Ta meg med. "Ta meg med" er et musikkalbum med Olav Stedje, utgitt i 1981. Dette er hans debutalbum. Sørlandet Kunnskapshavn Arendal. Sørlandet Kunnskapshavn under utbygging november 2011 Sørlandet Kunnskapshavn Arendal er et prosjekt startet i 2006 med utbygging av gamle Arendal havn på Tollbodkaia/Dauholla på Kystveien i Arendal, med et kompetansesenter som formål. Prosjektkoordinator er Kåre Andersen, og kunnskapshavnen skal bestå av en samling av bedrifter, et vitensenter og et kurssenter, med fokus mot kompetanseutbygging. Senteret er planlagt ferdigstilt i 2012. Bakgrunn. Tidligere lå tollboden i Arendal på kaia, og kaia fungerte også som byhavn. Tollvesenet flyttet til Kristiansand, og havnen ble flyttet til nye Arendal havn på Eydehavn. Tollboden ble etter hvert revet, og et større areal ble tilgjengelig for utbygging. Istedenfor å la arealet gå til private aktører for bedrift- eller boligformål, valgte kommunen å bruke området for kompetanseutbygging, i første omgang som campus for Universitetet i Agder, men dette ble lagt til Campus Grimstad. Selskapet «Sørlandet Kunnskapshavn Arendal» ble offisielt åpnet 22. mars 2010 i midlertidige lokaler i FN-huset på Tyholmen i Arendal med både fylkesmann Øystein Djupedal, ordfører Torill Rolstad Larsen og stortingsrepresentantene Freddy de Ruiter og Svein Harberg. Utbygging. Utbyggingen finansieres i sin helhet av private utbyggere, og disse skal også dekke infrastrukturen i området økonomisk, med Arendal kommune som byggherre. Dette inkluderer strandpromenade, omlegging av vei, sikring av kaien og grøntarealer. Kommunen dekker vann og avløp. Kommunen har eierinteresser i selskapet Skeie Real Estate som er en av utbyggerne. Bygg. Kunnskapshavna vil bestå av seks bygg. Det første som bygges er «Havnegården» på 6 200 kvadratmeter i fem etasjer. Av leietakere er Asplan Viak (som også har tegnet bygget), Bunnpris (1200 kvm), Brødrene Reme, Handelsbanken, Ingeniør Berntzen og Apotek 1. Prisen på bygget er satt til 120 millioner norske kroner, og bygget regnes ferdig sommeren 2012. På omtrent samme tid vi «Eurekabygget» også være ferdig reist. Arendal kommune skal leie fire etasjer i bygget, som skal brukes til blant annet Vitensenteret Sørlandet, Eureka kompetanse, Arendal voksenopplæring og Etablerersenteret IKS. Andre leietakere vil bli Husbanken og Rambøll. Olav Stedje (album). "Olav Stedje" er et musikkalbum med Olav Stedje, utgitt i 1982. Ernesto Schiaparelli. Ernesto Schiaparelli (født 12. juli, i Occhieppo Inferiore (Biella), død 14. februar i Torino) var en italiensk egyptolog, som fant dronning Nefertaris gravkammer i Deir el-Medina i Dronningens dal () og gravde ut TT8-graven av den kongelige arkitekten Kha (), som ble funnet intakt and vist "in toto" i Torino. Han ble utnevnt til direktør for Det egyptiske museet i Firenze, hvor han på en profesjonell måte reorganiserte samlingen da de ble flyttet til nye lokaler i, og så på høyden av sin karriere ble han direktør for Museo Egizio di Torino, som kom til bli med ham og hans mange utgravningsekspedisjoner det neste største egyptiske museet i verden. Han var forfatter av kjente akademiske verk og en senator i kongedømmet Italia. På den samme tiden, ble han sterkt involvert, fra hans første opphold med fransiskanske misjonærer i Luxor i 1884, med å bekjempe fattigdommen blant disse i Øvre Egypt. Av den grunn grunnla han Hjelpeforeningen for italienske misjonærer (ANSMI), som utvidet arbeidet sitt for å ta vare på italienske emigranter i hele området med Midtøsten. Ernesto Schiaparelli var fra en fremstående familie av akademikere. Farens hans Luigi Schiaparelli underviste i historie ved Universitetet i Torino. Giovanni Virgilio Schiaparelli, den kjente astronomen, Celestino, arabist, Cesare, pioner innen fotografi Carlo Felice, agronom og Giovanni Battista, en pioner innen industriell kjemi, var blant slektningene hans. Mellom og gjennomførte Schiaparelli tolv arkeologiske ekspedisjoner som åpnet funnsteder i Heliopolis og gravsteder i Giza, Hermopolis, Assiut, Qau el-Kebir, Gebelein og Aswan (gravstedet til Harkhuf). Bezirk Neubrandenburg. Bezirk Neubrandenburg var et av 14 distrikter (Bezirk) i Den tyske demokratiske republikk (DDR). Det ble opprettet under forvaltningsreformen i DDR i 1952, og eksisterte frem til oppløsningen av DDR i 1990. Dets administrative senter var Neubrandenburg. Administrativ inndeling. Ved oppløsningen av DDR sommeren 1990 ble Bezirk Neubrandenburg oppløst. Størstedelen av den tidligere administrative enheten ble innlemmet i Mecklenburg-Vorpommern. Kreis Prenzlau, Kreis Templin, og deler av Kreis Pasewalk og Kreis Strasburg, ble innlemmet i Brandenburg. Litteratur. Neubrandenburg Shinto, Japans eldste myter. "Shinto, Japans eldste myter" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Mark Teeuwen og utgitt i 2005. Den største delen av boken er fra "Kojiki," et mytisk-historisk verk fra 712 som ble til på keiser Tenmus initiativ. Kojiki er en av grunnlagstekstene innen shintoismen. Utvalget fra "Kojiki" består av nesten alt av de to første av de tre delene av verket; det er disse som inneholder historiene om gudene. I tillegg inneholder boken noen avsnitt fra "Fudoki," som også er fra samme periode, og som gir mytisk-etymologiske forklaringer på stedsnavn; et eksempel på «lovord» fra en landsherre til keiseren; og bønnen for «Den store utdrivelsen», som fremdeles brukes daglig for renselsen i shintohelligdommene. Neste stasjon Grorud. "Neste stasjon Grorud" er et musikkalbum med Finn Kalvik og Erik Fosnes Hansen, utgitt i 2010. For albumet fikk Fosnes Hansen Spellemannprisen 2010 i klassen tekstforfatter. El Reservado Festivalen. El Reservado-festivalen i Lillesand er en norsk musikkfestival som ble arrangert for første gang den 24. juli 2010. Festivalen er ment å være en beskjeden og intim festival hvor musikken og den gode stemninga er det viktigste. Festivalledelsen satser på lav inngangspris, gratis camping og mat. El Reservado arrangeres på Østre Vallesverd, ca. 8 kilometer vest for Lillesand. Bjerke/Hagerup/Kalvik. "Bjerke/Hagerup/Kalvik" er et musikkalbum med Finn Kalvik, utgitt i 2007. Produsert av Stein Berge Svendsen. Bezirk Rostock. Bezirk Rostock, uoffisielt kalt Ostseebezirk, var et av 14 distrikter (Bezirk) i Den tyske demokratiske republikk (DDR). Det ble opprettet under forvaltningsreformen i DDR i 1952, og eksisterte frem til oppløsningen av DDR i 1990. Dets administrative senter var Rostock. Administrativ inndeling. Ved oppløsningen av DDR sommeren 1990 ble Bezirk Neubrandenburg oppløst og innlemmet i Mecklenburg-Vorpommern. Ekstern lenke. Rostock Tusenfryd og grå hverdag. "Tusenfryd og grå hverdag" er et musikkalbum med Finn Kalvik, utgitt i 1971. Dette er hans debutalbum. Torii. Torii (鳥居) er en tradisjonell japansk portal som vanligvis markerer inngangen til et shintotempel eller en hellig plass i naturen. Den står som et skille mellom "verdslig" og "sakralt", og som en påminnelse om at man bør rense seg rituelt før man trår inn på hellig grunn. De er tradisjonelt konstruert av tre og stein, og består av to vannrette bjelker som bæres av to loddrette påler. Vanligvis er de malt i sinober/vermillion (en klar rødoransje farge). Toriier er også vanlige i buddhisttempler i Japan. Den eldste omtale av en torii er i en tekst fra 922. Den eldste bevarte en en steintorii fra 1100-tallet. En tilsvarende kinesisk portal kalles Paifang. Finn (album). "Finn" er et musikkalbum med Finn Kalvik, utgitt i 1972. Albumet lå 8 uker på VG-lista og endte med 13. plass som beste plassering. Nøkkelen ligger under matta. "Nøkkelen ligger under matta" er et musikkalbum med Finn Kalvik, utgitt i 1974. Albumet lå 6 uker på VG-lista og endte med 6. plass som beste plassering. Me and Bobby McGee. «Me and Bobby McGee» er en amerikansk sang skrevet av Kris Kristofferson og Fred Foster. Den ble opprinnelig fremført av Roger Miller og senere av Janis Joplin, som lå øverst på Billboard Hot 100-listen med sangen i 1971. Noen kilder hevder at Gordon Lightfoot var den første som spilte inn sangen på plate. En annen historie forteller hvorledes Kristofferson gjorde et kort besøk i studio med nylig skrevne vers mens Miller spilte inn sangen. Uansett var Miller den første som fikk en hit med sangen. Den lå som høyest på en tolvteplass på den amerikanske countrylisten i 1969. Lightfoot lå som nummer 13 på poplisten og som nummer én på countrylisten i sitt hjemland, Canada, i 1970. I selvbiografien fra 2008 skriver Don Reid og Harold Reid fra The Statler Brothers at Kristofferson hadde lovet dem sangen, men at Miller ble forespurt om å spille den inn. Brødrene Reid sa at det ikke var bitre følelser og at de var glade for Millers suksess med sangen. Den kom senere med på et album med The Statler Brothers, men ble aldri utgitt på single. Janis Joplin gjorde en coverversjon for innlemmelse på hennes album "Pearl" bare noen få dager før sin død i oktober 1970. Kristoffersen hadde fremført sangen for Japlin og sangeren Bob Neuwirth lærte henne den. Kristofferson visste ikke om at Joplin hadde gjort en coverversjon før etter hennes død (Han hørte den første gang dagen etter at hun døde). Janis Joplins versjon lå øverst på singlelisten, ble hennes eneste nummer én single og ble den andre posthumt utgitte nummer én-singlen i rock and rollmusikkiens historie (Den første var «(Sittin' on) the Dock of the Bay» med Otis Redding). I 2004 ble Janis Joplins versjon rangert som nummer 148 på Rolling Stones liste over the 500 Greatest Songs of All Time. Kristofferson fremførte sangen live på the Isle of Wight Festival 1970 og en CD og DVD med evenementet ble utgitt tredve år senere på "Message to Love: The Isle of Wight Festival 1970". Janis Joplins versjon ble anvendt på en fremtredende måte i epilogen til Rainer Werner Fassbinders episke film "Berlin Alexanderplatz". I den opprinnelige versjonen av sangen er Bobby en kvinne. Janis Joplin, som var elskerinnen til og en venn av Kristoffersen fra begynnelsen av sin karriere til sin død, endret kjønnet og noe av teksten i sin versjon. Kristoffersen hevder at han ikke skrev denne sangen til Joplin, men den er forbundet med henne. I en samtale med regissøren Monte Hellman kalt "Somewhere Near Salinas", tilgjengelig i bilagene til Criterion Collections DVD-utgivelse "Two-Lane Blacktop" (en film hvor Kristoffersons versjon ble anvendt på soundtracket), hevder Kristofferson at filmen "Landeveien" ("La Strada") var inspirasjon og bemerker ironien i hvordan en sang som var inspirert av en klassisk road movie skulle komme til å bli anvendt i en annen. Norsk versjon. Fredrik Friis og M. Vollen har skrevet norske tekster. På norsk bærer den tittelen «Bobby McGee». To tunger. "To tunger – 12 dikt av Inger Hagerup" er et musikkalbum med Finn Kalvik, utgitt i 1976. Fyll mine seil. "Fyll mine seil" er et musikkalbum med Finn Kalvik, utgitt i 1976. Nederst mot himmelen. "Nederst mot himmelen" er et musikkalbum med Finn Kalvik, utgitt i 1977. Kom ut kom fram. "Kom ut kom fram" er et musikkalbum med Finn Kalvik, utgitt i 1979. 20 kilometer kappgang under EM i friidrett 2010 – Menn. Herrenes 20 kilometer kappgang under EM i friidrett 2010 ble holdt i Barcelonas gater den 27. juli 2010 Resultater. Italienske Giorgio Rubino blir heiet fram av tilhengere under 20 km kappgang Finale. SB = Sesongbeste, DNF = Fullførte ikke, DSQ = Diskvalifisert Finns beste. "Finns beste" var en samleplate med Finn Kalvik, utgitt i 1980. Natt og dag (album). "Natt og dag" er et musikkalbum med Finn Kalvik, utgitt i 1981. Albumet ble utgitt etter at han hadde vunnet den norske Melodi Grand Prix med «Aldri i livet», som er åpningslåten på dette albumet. Lexx. Lexx var en tysk-kanadisk fjernsynsserie innenfor science fiction-genren som ble sendt i fire sesonger i perioden 1997 til 2002. Serien kjennetegnes av absurd humor og tildels burlesk samfunnsironi. Romskipet "Lexx", som i tillegg til å være universets mest destruktive kraft, er et gigantisk insekt, og bemannes av et eksentrisk persongalleri, blant annet i form av de fire hovedpersonene – en kvinnelig kjærlighetsslave, en avdød leiemorder, en mislykket sikkerhetsvakt og et robothode. I løpet av deres odyssé gjennom rommet driver basale drifter dem inn i episodiske, pikareske eventyr, som i sin alminnelighet ender med at samtlige involverte, bortsett fra hovedpersonene, omkommer. I de senere episodene antar historien en mørkere dimensjon, og serien avsluttes på Jorden. Lexx sendes stadig i reprise på TV-stasjoner verden over, og har oppnådd kultstatus i science fiction-miljøer. Rollebesetning. Mannskapet ombord Lexx drives i all hovedsak av angst, erotisk lyst og sult. I sin ferd gjennom et ugjestmildt og kaotisk univers utforskes deres relasjoner til hverandre og en rekke bipersoner. Kairokonferansen (1943). a> møttes under Kairokonferansen den 25. november 1943. Kairokonferansen (kodenavn SEXTANT) 22. – 26. november 1943 ble avholdt i Kairo i Egypt og handlet om de alliertes stilling overfor Japan under andre verdenskrig. På konferansen ble det gjort vedtak om etterkrigstidens Asia. På konferansen deltok USAs president Franklin Roosevelt, statsminister Winston Churchill fra Storbritannia og general Chiang Kai-shek fra Republikken Kina. Stalin fra Sovjetunionen avslo å delta i konferansen fordi Chiang Kai-shek deltok og Stalins deltagelse derfor ville ha vært en stor provokasjon overfor Japan. Stalin møtte Roosevelt og Churchill to dager senere i Teheran, Iran til Teherankonferansen. "Kairoerklæringen" ble signert 27. november og offentliggjort i et "Cairo kommunique" på radio den 1. desember 1943, hvor framgikk at det var de alliertes hensikt å fortsette med militær makt overfor Japan inntil landets betingelsesløse overgivelse. De tre hovedpunktene i erklæringen var at Japan skal avgi alle øyer i Stillehavet som det har erobret eller besatt siden inngangen til første verdenskrig i 1914, alle områder som er erobret fra Kina, så som Manchuria, Formosa og Pescadores, skal leveres tilbake til Republikken Kina, samt at Korea skal være fritt og uavhengig. Gudrun Skjeggesdatter. Gudrun Skjeggesdatter (Jarnskjeggsdatter eller Jernskjeggesdatter, slutten av 900-tallet) gift med Olav Tryggvason. Biografi. Et par år før Thyra Haraldsdatter kom til landet og giftet seg med Olav Tryggvason, skal han ha vært gift med trønderhøvdingen Skjegge Asbjørnsons datter fra Ørlandet. Faren hennes hadde vært trøndernes talsmann mot kong Olavs kristning av landet, men da han døde hadde bøndene ingen fører lenger, og bøyde seg derfor for kongens trusler ved å anta kristendommen. Ifølge avtalen mellom bøndene og kongen skulle blant annet sistnevnte gifte seg med bondehøvdingens datter, som et fredspant. Ifølge Snorre gik de i seng sammen da bryllupstiden kom. Men den første natten de lå sammen dro hun en kniv frem straks kongen hadde sovnet, for å stikke ham. Kongen våknet, tok kniven fra henne og fortalte sine menn hva som hadde hendt. Gudrun tok da klærne sine og alle de menn som hadde fulgt henne og fór sin vei. Siden kom hun aldri mere i seng med Olav. Hvis dette medfører riktighet, er Gudrun Jernskjeggesdatter trolig den kvinne som har vært norsk dronning i kortest tid. Forfatteren Asbjørn Lien har skrevet en historisk roman om Gudrun med tittelen: "Jernskjegges datter". Tenn dine vakre øyne. "Tenn dine vakre øyne" er et musikkalbum med Finn Kalvik, utgitt i 1982. Det søte liv (album). "Det søte liv" er et musikkalbum med Finn Kalvik, utgitt i 1984. Lille persille. "Lille persille" er et musikkalbum med Finn Kalvik, utgitt i 1986. Livets lyse side. "Livets lyse side" er et musikkalbum med Finn Kalvik, utgitt i 1988. Kristin Knutsdatter. Kristin Knutsdatter, (født ca. 1118–1120, død etter 1139), dansk adelsdatter og norsk dronning gjennom sitt ekteskap med Magnus Blinde. Kristin var datter av Knut Lavard og Ingeborg av Kiev og sønnedatter av kong Erik Eiegod. Magnus Blinde hadde blitt konge bare 17 år gammel og allerede året etter sendte han bud til Danmark og ba om å få gifte seg med Kristin. Hun ble ansett som for ung og måtte vente et par år før hun kunne reise til Norge. De giftet seg i 1133. Magnus ble engasjert i de danske tronstridighetene. Hans stemor, enkedronning Malmfrid, var Kristins moster, og ble samtidig i 1131 gift med Kristins farbror Erik Emune. Magnus støttet Eriks kamp mot den danske kong Nils. Erik og Malmfrid rømte fra Danmark og søkte tilflukt hos Magnus i 1133. Kristin lot dem få vite at Magnus hadde planer om å forråde dem og de forlot deretter Magnus og skiftet alliert til Harald Gille. Kong Magnus sendte dronningen fra seg på grunn av dette. Corona (jordbær). Corona er den vanligste jordbærsorten. Den er søt og deilig og faller veldig godt i smak hos forbrukerne, den utgjør ca. 65 prosent av markedet. Corona ble utviklet i Nederland. Sorten har store bær med meget fin og aromatisk smak. Corona er ikke så faste og bærene får lett trykkflekker, fargen er litt lys og bærene egner seg best som spisebær. Innsida ut. "Innsida ut" er et musikkalbum med Finn Kalvik, utgitt i 1991. Nita Naldi. Nita Naldi (født Nonna Dooley mars 1895, død 17. februar 1961) var en amerikansk skuespiller som gikk fra scenen på Broadway til stumfilmen. Hun var en av de mest populære skuespillerne i Hollywood i løpet av «de tøylesløse tyveårene». Hun ble ofte gitt rollen som «vamp», en personlighet som først ble popularisert av skuespilleren Theda Bara. Tidlig liv. Hun var født som Nonna Dooley i New York i en irsk arbeiderklassefamilie. Hun var oppkalt etter sin store tante, Mary Nonna Dunphy, som grunnla pikeskolen Academy of the Holy Angels i Ft. Lee i New Jersey. Hun begynte selv på skolen i 1910. Nitas far forlot familien i 1910 og moren døde i 1915. Etterlat med omsorgen for to yngre søsken begynte Naldi å søke arbeid. Hun tok ulike jobber, blant annet som modell for kunstnere og som kjolemodell. Til sist begynte hun med vaudeville sammen med broren Frank. Ved 1918 debuterte hun på Broadway som sparkepike ved Winter Garden i "The Passing Show of 1918". Det førte til flere jobber på scenen og snart var hun i Ziegfeld Follies i 1919. På denne tiden endret hun navnet sitt til Nita Naldi, en hyllest til barndomsvenninnen Florence Rinaldi. Naldi fortsatte å arbeide på Broadway og etter en godt mottatt framføring i "The Bonehead" ble hun tilbudt en godt betalt rolle av den kjente produsenten William A. Brady. Han plasserte henne i sitt stykke "Opportunity" i 1920. Filmkarriere. Naldi ble bedt om å delta i en kortfilm med den skotske komikeren Johnny Dooley (ikke i slekt). Naldi sluttet etter at hun forsto at han hadde romantiske hensikter med en annen kvinne. Hun ble tilbudt en rolle i "A Divorce of Convenience" sammen med Owen Moore. Hun hadde mindre roller i flere uavhengige filmer før hun ble ansatt for "Dr. Jekyll and Mr. Hyde" sammen med John Barrymore. Denne rollen ga Naldi prestisje. Barrymore og Naldi forble venner i mange år, og hans kjælenavn på henne var «Dumb Duse». Naldi ble valgt av forfatteren Vicente Blasco Ibáñez for rollen som Dona Sol i hans film "Blood and Sand". Hun signerte med Famous Players-Lasky for rollen, og hun ble satt opp sammen med filmidolet Rudolph Valentino. Filmen ble en betydelig suksess. Den ga Naldi omdømmet og bildet som en vamp som fulgte henne resten av livet. Naldi og Valentino ble aldri romantisk involverte, og hun ble en av de få som ble venner med hans hustru Natacha Rambova, skjønt vennskapet surnet da ekteparet Valentino skilte seg. I løpet av denne tiden poserte Nita Naldi for den berømte pinup-kunstneren Alberto Vargas som malte Naldi naken ved siden av bysten av en smådjevel. Mens Valentino gikk ut i sin en-manns-streik, noe som forhindret ham å spille inn film, tok Naldi flere roller i økende betydning for Famous Players-Lasky, blant annet "The Ten Commandments" ("De ti bud", 1923), regissert av Cecil B. DeMille. Da Valentino kom tilbake og fikset sin kontrakt deltok hun sammen med ham i hans siste film for Famous Players-Lasky, den nå tapte "A Sainted Devil" (1924). Også Naldi forlot filmselskapet kort tid etter. I 1924 reiste ekteparet Valentino og Naldi til Frankrike for å gjøre forberedelser for deres film "The Hooded Falcon". Filmen ble aldri realisert, men etter at de kom tilbake til California gjorde de en annen film, "Cobra". Den ble ikke godt mottatt, og det ble den siste filmen som Naldi og Valentino var sammen om. Ekteskapet til Valentino gikk i oppløsning på samme tid. Etter at Valentino signerte en kontrakt med selskapet United Artists forbød han at Rambova var tilstede. Hun ble gitt henneS egne filmer som kompensasjon. Naldi spilte i Rambovas produksjon "What Price Beauty?". Filmen led av distribusjonsproblemer og ble knapt merket i samtiden. Den er dog interessant for å være skuespilleren Myrna Loys første opptreden på film. Etter å ha fullført Dorothy Gish-filmen "Clothes Make the Pirate" dro Naldi til Frankrike for en kort ferie. Hun giftet seg med J. Searle Barclay i løpet av denne tiden. Til tross for rykter at hun hadde trukket seg tilbake begynte hun igjen å arbeide med flere filmer, inkludert Alfred Hitchcocks andre regiforsøk, "The Mountain Eagle" fra 1926. Hun har ofte blitt kreditert for å ha spilt i Hitchcocks "The Pleasure Garden", men det er ikke riktig. nALDI gjorde to filmer i Frankrike og en i Italia før hun trakk seg tilbake. Til tross for at hun hadde en akseptabel stemme gjorde hun aldri en lydfilm. Da stumfilmens tidsalder ebbet ut forsvant hun med den. Senere liv. I 1932 erklærte Naldi seg konkurs. Hun vendte tilbake til scenen med "Queer People" og "The Firebird" i 1933. Avisene hadde vært til kritisk til hennes økende vekt siden 1924, men anmelderne var særlig harde denne gangen. Så brutal at Naldi saksøkte en avis i 1934 for en skadeserstatning på 500 000 dollar. Saken ble avvist i 1938. I 1942 var Naldi betraktet for en rolle i "For Whom the Bell Tolls" ("Klokkene ringer for deg"), basert på Ernest Hemingways roman av samme tittel, men hun fikk ikke rollen. Hun deltok ikke i flere filmer. Det samme året begynte hun å opptre i en revy sammen med Mae Murray som siterte et dikt fra 1897, "A Fool There Was". I 1952 hadde Naldi en betydelig rolle i stykket "In Any Language" sammen med den legendariske teaterskuespilleren Uta Hagen. I 1956 trente hun Carol Channing i kunsten å være en vamp for Channings nye musikal "Vamp!". Channing ble nominerte for «Beste skuespillerinne i en musikal» for denne rollen. Naldi tilbrakte sine siste år i New York. Hun døde av hjerteslag i sin leilighet kort før hun fylte 66 år, og ble gravlagt på familiens gravsted i Calvary Cemetery i Woodside i Queens i New York. For hennes bidrag til filmindustrien ble hun beæret med en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6316 Hollywood Blvd. Personlig liv. I 1923, etter suksessen med "Blood and Sand", ble Naldi navngitt som den ene parten i skilsmissen med den da 54 år gamle millionæren J. Searle Barclay fra dennes hustru gjennom 16 år. Barclay og Naldi møttes i 1919 i løpet av hennes tid på teateret og de hadde levd sammen med hennes søster i New York siden 1920. Paret ble gift i 1927 på en reise til Frankrike. Naldi kom tilbake til USA i 1931, alene, og erklærte seg konkurs kort tid etter. Naldi snakket aldri om Barclay igjen før etter hans død i 1945. Han døde uten formue. Til tross for alle ryktene hevdet Naldi at hun aldri hadde hatt et romantisk forhold til verken Valentino eller Barrymore. I 1956 gikk det rykter om at hun var blitt engasjert i en mann fra Park Avenue ved navn Larry Hall, men noe ekteskap eller forening skjedde aldri. Hun fikk aldri barn. Fra A til nÅ – 40 beste. "Fra A til nÅ – 40 beste" er en samleplate med Finn Kalvik, utgitt i 1993. Imellom to evigheter. "Imellom to evigheter" er et musikkalbum med Finn Kalvik, utgitt i 2000. Kojiki. "Kojiki, krønike om fortidens hendelser" (japansk 古事記) er en japansk bok fra 712. Den inneholder fortellinger fra japansk mytologi om himmelguder og jordguder, og fremstiller Japans mytiske opprinnelse og historiske hendelser som et sammenhengende hele, slik at den regjerende keiserætten kan føre sin slekt tilbake til solgudinnen Amaterasu, som derved blir keiserættens stammor. Keiser Tenmu, som regjerte 672-686, tok etter sin tiltredelse initiativ til at «de keiserlige annalene [skulle] redigeres, og de gamle ordene granskes. Det usanne skal viskes bort, sannheten skal bestemmes og bli fortalt videre til fremtidige generasjoner». Tenmu ga oppdraget til "Hieda no Are", som imidlertid ikke fullførte verket. I 711 ble arbeidet gjenopptatt av hoffmannen Ō no Yasumaro på oppdrag fra den daværende keiserinne Genmei, som hersket 707-715. Han fullførte sitt arbeid året etter. Verket består av tre deler: "Kamitsumaki, Nakatsumaki" og "Shimotsumaki". Den første delen inneholder beretningen om Japans skapelse, og om gudene som medvirket der, som skapergudeparet Izanagi og Izanami, og deres barn: solgudinnen Amaterasu, ildguden Kagutsuchi, månegudinnen Tsukoyomi og stormguden Susanowo. Den andre delen begynner med den legedariske keiser Jimmu, Amaterasus sønn, og går frem til keiser Ōjin, som innleder Kofunperioden. Denne delen blander mytisk historie med et snev av faktisk historie, og skildrer samhandling mellom guder og keisere; opplysningene fra denne perioden kan best karakteriseres som legender. Den tredje delen skildrer keiserne fra år 313 (Nintoku) til 628 (Suiko). I denne delen er det mytologiske stoffet nesten fraværende. Teksten er en meget kompetent sammenredigering av ulike teksttyper og enkelttekster som må ha vært godt kjent på skrivetidspunktet: rituelle tekster, keiserlige annaler, dikt og sanger og klanmyter for de klanene som Tenmu og Genmei ønsket å underlegge seg. Sammenredigeringen måtte gjøres slik at man både ivaretok mest mulig av de kjente mytene, opprettholdt tilstrekkelig av klanenes ære til at de ikke følte seg overkjørt, og for det tredje fastholdt keiserens overhøyhet og guddommelige avstamming. Shintoismen. Da shintoismen ble utformet på 1400-tallet ved at man opprettet den første shintoskole som var uavhengig av buddhismen, grep man tilbake til mytene fra Kojiki og andre samtidige tekster, og mente å vite at denne tradisjonen var Japans opprinnelige religion siden oldtiden. Shintoismen ble revitalisert i forbindelse med meijirestaurasjonen fra 1868 av, under keiser Mutsuhito. Både før og etter dette hadde shintoistiske ritualer vært med på underbygge keiserens autoritet. Dette ble endret etter Japans kapitulasjon i 1945. Både under Tenmu og fram til i dag har shintoismen levd side om side med buddhismen, og utvekslet myter og ritualer. Kofi Kingston. Kofi Kingston er en profesjonell bryter i WWE (World Wrestling Entertainment). Han er i øyeblikket en del av WWEs SmackDown-brand. Han har vunnet Intercontinental Championship to ganger, United States Championship to gang og han har også vunnet World Tag Team Championship med CM Punk og er nå tag team champion med Evan Bourne. Han er fra Ghana. Trouble in Paradise, SOS, boom drop. Komplett klassisk Kalvik. "Komplett klassisk Kalvik" er en samleplate med Finn Kalvik, utgitt i 2007. Ulchi Freedom Guardian. Fra militærøvelsen Ulchi Freedom Guardian i 2009 Ulchi Freedom Guardian er en militærøvelse mellom Sør-Korea og USA. Den ble tidligere kalt for Ulchi Focus Lens og er verdens største databaserte militærøvelse, som fokuserer på kommandostrukturene ved et forsvar av Sør-Korea mot et nordkoreansk angrep. Øvelsen er avholdt hvert år siden 1975 i august og september. Ordet "Ulchi" kommer fra den kjente koreanske generalen Eulji Mundeok som var general og leder av Goguryeohæren. Øvelsen gjennomføres på rutinemessig basis hver høst, mens øvelsen Key Resolve gjennomføres hver vår. Øvelsene kritiseres like rutinemessig som krigshisseri av nordkoreanske myndigheter. 2010. Øvelsen i 2010 foregår mellom 17. og 27. august 2010 og vil involvere sørkoreanske og amerikanske soldater. Dette vil være den andre koreansk-amerikanske militærøvelsen der Sør-Korea har hovedrollen, og der USA deltar med støttestyrker. 2011. Øvelsen i 2011 foregår mellom 16. og 26. august 2011 og vil involvere sørkoreanske og amerikanske soldater. Tredje anglo-afghanske krig. Den tredje anglo-afghanske krig, også kalt den tredje afghanske krig (etter eng. "Third Afghan War"), brøt ut 6. mai 1919 idet afghanske styrker invaderte nordlige deler av Britisk India og endte med en våpenhvile den 8. august 1919. Den var én av i alt tre kriger som ble utkjempet mellom Storbritannia og Afghanistan i perioden 1839-1919, også kjent som «det store spillet». Selv om krigen i alt vesentlig endte med en liten taktisk seier for britene ettersom de hadde klart å slå tilbake de ordinære afghanske styrkene, var det på mange måter en strategisk seier for afghanerne. For britene ble Durand-linjen gjeninnført som den politiske grensen mellom Afghanistan og Britisk India, og afghanerne ble enige om ikke å støtte uroligheter på den britiske siden. Afghanerne vant retten til å føre egen utenrikspolitikk som en helt uavhengig stat. Fudoki. "Fudoki, beskrivelser av land og seder" (風土記) er et japansk bokverk fra 700-tallet som inneholder gamle geografiske og kulturgeografiske nedtegnelser fra Japans daværende provinser. Verket har opplysninger om geografi, naturressurser, landbrukets bonitet, historie, mytologi, folklore og mytisk etymologi. Arbeidet med å sammenredigere "Fudoki" begynte i 713, på keiserinne Genmeis befaling, og tok ca 20 års tid. Initiativet hadde rot i Taikareformen i 646, og skulle gi landets herskere bedre oversikt over blant annet skattegrunnlaget. Teksten inneholder mange opplysninger om himmelgudene og jordgudene fra japansk mytologi, men ofte fra et annet, mer folkelig og perifert ståsted enn i det mytologiske hovedverket "Kojiki." Ingeborg av Kiev. Ingeborg av Kiev, (født på begynnelsen av 1100-tallet) var en russisk fyrstinne og dansk prinsesse. Hun var datter av storfyrst Mstislav I av Kiev og Kristina Ingesdatter av Sverige. Rundt 1117 inngikk hun ekteskap med Knut Lavard. I egne hender. "I egne hender" er et musikkalbum med Finn Kalvik, utgitt i 1995. Jungfernheide stasjon. Jungfernheide stasjon er en jernbanestasjon i bydel Charlottenburg i Berlin. Den ble åpnet i 1894 og har idag S-, U-bane- og fjerntrafikk. Body (2007). "Body" (originaltittel: "Body sob 19") er en thailandsk mystery- og skrekkfilmthriller fra 2007 regissert av Paween Purijitpanya. Hovedrollene spilles av Arak Amornsupasiri, Ornjira Lamwilai, Kritteera Inpornwijit og Patharawarin Timkul. Filmen er fiksjon, men også delvis inspirert av en virkelig kriminalsak fra Thailand om en lege som drepte og parterte sin kone. "Body" ble en av de mest besøkte filmene i Thailand i 2007. Handling. Chon er en ingeniørstudent som lever i et leid hus sammen med sin søster, Aye. Etterhvert blir han plaget av mareritt. I dette marerittet opptrer et kvinnelig gjenferd som virker å være partert, for så å ha bli satt sammen igjen. Marerittene vil ikke gi seg og hans søster overtaler ham til å oppsøke psykiater. Etterhvert blir det klart at marerittene har en rot i virkeligheten. Hans psykiater synes også å være involvert i disse hendelsene. Sporene i marerittene leder til et spesielt sted hvor en forbrytelse er begått. Om filmen. "Body" ble i 2008 tildelt prisen for beste spesialeffekter ved Thailand National Film Association Awards. Den ble ved samme utdeling nominert i en rekke andre kategorier. 71 81. "71 81" er en samleboks med Finn Kalvik, utgitt i 2001. Dagdrivernotater. "Dagdrivernotater" er et musikkalbum med Finn Kalvik, utgitt i 2004. Anders Bærheim. Anders Bærheim (født 29. august 1883 og døde 14. august 1960) var en markert lokalhistorikker og bystyremedlem i Stavanger. Han var utdannet som kemigraf i Leipzig, og var ansatt hos Dreyer grafiske anstalt i over 60 år. Her var han forlagets medarbeider, billedredaktør og redaktør ved utgivelsen av mange bøker, og var selv forfatter av julehefter (Dreyermappene), avisartikler og bøker. Ved lokalhistoriske spørsmål og arkeologiske funn i Stavanger var Anders Bærheim den naturlige personen både aviser og folk flest henvendte seg til. Han var medlem av Venstre, og satt i bystyret i Stavanger. Han var blant annet aktivt med for å få flyplass til Stavanger. Noen publikasjoner. Anders Bærheim har skrevet langt over ett hundre lokalhistoriske artikler. Nedenfor er et utvalg. Hummelfjell. Hummelfjell, Hommelfjell, eller Håmmålfjell ligger i kommunene Tolga og Os i Hedmark, et par mil sør for Røros. Det høyeste punkt er Gråhøgda 1543 moh. Navnet kommer antakelig fra det gammelnorske "hǫmull", nynorsk "humul", som betyr «liten, rundaktig stein» Det ble anlagt vei til toppen i forbindelse med bygging av taubane og radarbase. Idag er det kun kommunikasjonstårn i drift på toppen. Veien opp er Norges fjerde høyeste bilveg, og er stengt med bom ved trengrensen. Toppen har en primærfaktor på 633m. Dette gir en flott utsikt i alle retninger, og det sies at man på klarværsdager skal kunne se helt til Trondheim.. Hummelfjell alpinanlegg igger ved foten av fjellmassivet i Os. På sørsiden av fjellet, noen hundre meter sørvest for toppen, styrtet et Braathens fly i Hummelfjell-ulykken 7. november 1956. Flyet hadde ti passasjerer og et mannskap på to. Én passasjer og kapteinen omkom. Klassisk Kalvik II. "Klassisk Kalvik II" er en samleplate med Finn Kalvik, utgitt i 2005. Klassisk Kalvik. "Klassisk Kalvik" er en samleplate med Finn Kalvik, utgitt i 2002. I levande live. "I levande live" er et konsertalbum med Olav Stedje, utgitt i 2009. Albumet ble produsert av Svein Dag Hauge. Den røde bande. Den røde bande (kinesisk: 紅幫, pinyin: "Hóng Bāng", Wade-Giles: "Hung P'ang") var en kinesisk triade, en stor forbryterbande som opererte i Shanghai fra den annen halvdel av 1800-tallet frem til 1920-årene. Den holdt seg inne med britiske interesser i byen – selskapet Jardine, Matheson & Co og med den britiske etterretningstjeneste – og rivaliserte med Den grønne bande, som etterhvert fikk overtaket. Sent på 1800-tallet var den senere så fremstående forretningsmannen Charlie Soong blitt hemmelig medlem av Den røde bande. På den tiden var gruppens profil primært som en kinesisk undergrunnsbevegelse rettet mot det det mandsjuiske fremmedstyre. Livstegn. "Livstegn" er et musikkalbum med Olav Stedje, utgitt i 2006. Invasjoner av Afghanistan. a>sk mosaikk fra et opprinnelig gresk maleri fra det 4. århundre f.Kr., nå gått tapt). Afghanistan har blitt invadert mange ganger gjennom historien, det har alltid vært uenighet om landets grenser og regjeringer. Mogul-herskerne i Sør-Asia, russiske tsarer, Sovjetunionen, Storbritannia og for tiden en amerikansk-ledet koalisjonsstyrke med NATO-soldater støttet av FN, har alle på et eller annet tidspunkt gjennomført en invasjon av Afghanistan. Hensikt med invasjoner. Sett fra et geopolitisk ståsted er kontroll over Afghanistan avgjørende for å opprettholde kontroll over Sør-Asia. Afghanistan spilte en viktig rolle i kampene som ble utkjempet i «det store spillet». Senere kamper om Afghanistan kan i utvidet forstand sees som et ledd i å få kontroll over Sør-Asia og naturressursene som finnes der, samt en kamp om den strategiske beliggenheten midt i Eurasia. Historisk sett har erobringen av Afghanistan også spilt en viktig rolle i invasjonen av India fra vest gjennom Khyber-passet. 21 Beste. "21 Beste" er en samleplate med Olav Stedje, utgitt i oktober 1998. Kulestøt under EM i friidrett 2010 – Kvinner. Gullmedaljevinneren Ostaptsjuk (Bilde fra Innendørsverdensmesterskapet i friidrett i 2010) Kvinnenes kulestøt under EM i friidrett 2010 fant sted den 27. juli på Estadi Olímpic Lluís Companys i Barcelona. Kvalifisering. Kvalifisering: Kvalifiseringskravet var 17.50 (Q), eller blant de 12 beste. Eilif Andreas Aslaksen. Eilif Aslaksen er født 3. desember 1963. Oppvokst i Hillagurra i Tana kommune. Utdannet ved Norsk Journalisthøgskole i Oslo (1989–1991). Journalist i avisen Ságat (1983–84), Sámi Áigi (1984–1986), Dagbladet Finnmarken (1986-1989, 1991-1994), NRK Sami Radio (1994-1999, 2005-) og Finnmark Dagblad (1999-2000, 2004). Frilansjournalist i perioden 2000-2005). Jobbet for TV 2, Norsk Ukeblad og dags- og ukepressen. Laget blant annet dokumentarene "Lesbisk i Kautokeino" (TV 2), "Krigen om vidda" (TV 2) og "Kidnappet" (SVT) sammen med Nils John Porsanger. Er tildelt Finnmark Journalistlags pris for avsløringene av samerettsutvalgets arbeid. Han fikk Samisk journalistforbunds pris for avsløringene av forslaget om finnmarksloven. Begge prisene fikk han sammen med Thor Werner Thrane i NRK Sami Radio. Han fikk samisk journalistpris av NRK Sami Radio, YLE Sami og SVT/SR i 2010 for arbeidet med. Finnmark Journalistlag hedret ham med hederlig omtale i forbindelse med dekningen av samme sak. Eilif Aslaksen fikk Årets pressepris 2011 fra Finnmark Journalistlag. Yorckstraße undergrunnsstasjon. Yorckstraße stasjon er en undergrunnsstasjon i bydel Schöneberg i Berlin. Den ligger ved gaten med samme navn, midt mellom de to S-banestasjonene med samme navn. Anna Avdejeva. Anna Avdejeva, også kjent som Anna Avdeeva, (født 6. april 1985 i Orenburg) er en russisk kulestøter. I VM i friidrett 2009 i Berlin ble hun nummer 5, i Innendørs-VM 2010 i Doha ble hun nummer fire, før hun tok bronsemedaljen under EM i friidrett 2010 i Barcelona. Hun har også en sølvmedalje fra Junior-VM 2004 i Grosseto. Hennes personlige rekord er 20,07 meter, oppnådd i juli 2009 i Tsjeboksary. Berlin-Neukölln stasjon. Berlin-Neukölln er en jernbanestasjon i bydel Neukölln i Berlin. Den ble åpnet i 1872 og har idag S- og U-banetrafikk. 10 000 meter under EM i friidrett 2010 – Menn. Herrenes 10 000 meter under EM i friidrett 2010 ble arrangert den 27. juli 2010 på Estadi Olímpic Lluís Companys i Barcelona. Borchgrevinkbreen. Borchgrevinkbreen er en stor isbre i Victory Mountains i Victoria Land, Antarktis. Den strømmer sørover mellom Malta Plateau og Daniell Peninsula, og deretter ut i Rosshavet som en flytende istunge ved Glacier Strait. Isbreen ble navngitt av New Zealand Geological Survey Antarctic Expedition (NZGSAE) 1957–58 etter Carsten E. Borchgrevink, leder av Southern Cross-ekspedisjonen 1898–1900. Borchgrevink besøkte området i februar 1900 og var den første som observerte sjøsiden av breen. Patrick Yetman. Patrick Yetman (født 16. november, 1980 i St. John's, Newfoundland er en profesjonell canadisk ishockeyspiller som sist spilte for Södertälje SK i Sverige. I Norge er han mest kjent for sitt spill for Storhamar Dragons hvor han spilte i 2005/06 og scoret 46 mål på 50 kamper i serie- og sluttspill. Han scoret også i 14 kamper på rad og noterte seg for målpoeng i 19 kamper på rad, begge er klubbrekord i Storhamar. Den gode sesongen ble lagt merke til og han ble kåret til månedens spiller i Europa for januar 2006 av nettstedet Eurohockey.net. Han fikk også en try-out kontrakt med NHL-laget Vancouver Canucks den påfølgende sesongen og spilte fire kamper for deres farmerlag, før han returnerte til europeisk hockey og spilte resten av sesongen for finske Pelicans. I 2007 signerte han for Modo i den svenske Elitserien. På grunn av artistskattregler som forhindret ham i å være i Sverige i mer enn seks måneder av et kalenderår, ble han lånt ut til Storhamar og spilte 11 kamper i begynnelsen av sesongen før han tilsluttet seg Modo. Også året etter spilte han for Storhamar på et tilsvarende utlån og spilte åtte kamper før han returnerte til Modo. Sesongen 2009-10 spilte han for Södertälje SK i Sverige. Piotr Małachowski. Piotr Małachowski (født 7. juni 1983, Żuromin, Masoviske voivodskap) er en polsk diskoskaster. Małachowski vant gull i EM 2010 etter å ha tatt sølv i OL 2008 og VM 2009. Małachowski debuterte i seniormesterskap med 6. plass i EM 2006, men skuffet i finalen i VM 2007 og ble klart sist med 60,77. I 2008-sesongen hadde han stabilisert seg på større lengder, og i OL i Beijing vant han kvalifiseringen og tok tidlig ledelsen i finalen. Gerd Kanter gikk imidlertid forbi i fjerde omgang, og Małachowski klarte ikke å forbedre seg. Małachowski ble også slått av Kanter i sesongfinalen i Stuttgart. Under VM 2009 skjedde noe lignende; Małachowski ledet gjennom hele konkurransen og satte polsk rekord to ganger, siste gang med 69,15 m, men tyske Robert Harting presterte sitt beste kast og degraderte polakken til sølvplass. Małachowski hadde tidligere i sesongen slått Harting i lag-EM, men på klart svakere lengder. I 2010-sesongen var Małachowski verdens beste kaster, selv om han ikke fikk det lengste kastet i sesongen. Han vant gull i EM 2010 etter at hans tidlige kast på 68,87 m, mesterskapsrekord i EM, holdt til ledelse – Harting hadde seks kast lenger enn Małachowskis nest beste, men kom aldri lengre enn 68,47. Etter EM var han noe svakere, og endte med tre seire i Diamond League, men vant likevel sammenlagt etter andreplass i finalen i Zürich. Han satte også polsk rekord (gyldig pr. 29. august 2010) med 69,83 i Gateshead. Małachowski hadde imidlertid tre tap for Harting; i lag-EM og i to Diamond League-stevner, Mohammed Farah. Mohammed "Mo" Farah (somali: Maxamed Faarax, arabisk: محمد فرح) (født 23. mars 1983 i Mogadishu, Somalia) er en britisk internasjonal friidrettsutøver av somalisk opprinnelse. Han har i dag den britiske rekorden på 10 000 meter og den britiske innendørsrekorden på 3000 meter. Farah er regjerende europamester på 10 000 meter etter å ha vunnet i EM i friidrett 2010 i Barcelona. Han har også et sølv fra 5000 meteren under EM i friidrett 2006 i Göteborg og gull fra Innendørs-EM i Torino i 2009, i tillegg til at han er europamester både for lag og individuelt i terrengløp. Under Sommer-OL 2012 i London på hjemmebane vant Farah gull på herrenes 10.000 meter og ble olympisk mester. Viking Mestad. Viking Mestad (født 12. januar 1930 på Evanger) er en norsk bankdirektør og teatermann. Mestad studerte ved Universitetet i Oslo. I studietiden var han med i det lokale studentmållaget, hvor han arbeidet spesielt med å få folk til å besøke Det Norske Teatret. Etter å ha fullført juridisk embetseksamen, jobbet han i Prisdirektoratet, som dommerfullmektig i Øst-Finnmark og på kontoret til Stortinget. I 1962 ble han tilsatt i Norges Bank, og der ble han direktør for Sekretariats- og rettsavdelingen og kom med i ledergruppen. Mestad sluttet å arbeide her i 1995. Mestad var styreformann i Det Norske Teatret fra 1977 til 1998. Han var også leder i interimsstyret for Nynorsk Pressekontor i 1969 og styreformann der. Dessuten var han politiker for Venstre, og var statssekretær i Forbruker- og administrasjonsdepartementet i regjeringen Korvald fra 18. oktober 1972 til 16. oktober 1973. Bot og bedring (album). "Bot og bedring" er et musikkalbum med Olav Stedje, utgitt i 1995. Samuel Trevor Francis. Samuel Trevor Francis (født 19. november 1834, død 28. desember 1925) var en engelsk foreningsmann og salmedikter. Menighetsmessig var han tilknyttet Plymouth Bretheren, og han var engasjert som musikalsk leder da evangelistene D.L Moody og I.D. Sankey besøkte London i 1870-årene. Salmene hans ble publisert i aviser og andre magasiner, og ble utgitt i bøkene "Gems from the Re­vised Ver­sion, with Po­ems" i 1891 og "O the Deep, Deep Love of Je­sus, and Other Po­ems" som kom ut i 1926, året etter hans død. I "Norsk Salmebok" er han representert med en salme. Leonard Gudmundsen. Leonard Gunelius Gudmundsen (født 24. oktober 1924 i Harstad, død 30. juli 1990) var en norsk salmedikter, komponist og evangelist. Han skrev tekst til over 1600 sanger, og melodien til rundt halvparten av disse. Han skrev boken "Glem ikke alle hans velgjerninger" som kom ut i 1985 og i nytt opplag i 1989. Det har også blitt utgitt to plater med hans sanger på, "Tenk for en jubel" og "Hjemme i himlen" som kom ut i 2007. Han var tilknyttet Indremisjonen i over 40 år som forkynner. Gudmundsen er representert med sangen «Hjemme i himlen» i "Salmer 1997". Han var far til NRK-mannen Helge Gudmundsen, I'm a Bluesman. "I'm a Bluesman" er et musikkalbum med Reidar Larsen, utgitt i 1982. GET-ligaen 2010/11. Get-ligaen 2010-11 var den 72. sesongen i det øverste nivået i ishockey i Norge. Seriespillet startet 18. september 2010 og ble avsluttet 27. februar 2011. De åtte beste lagene i ligaen fikk spille i sluttspillet, mens nummer ni og ti måtte spille kvalifisering for å unngå å rykke ned til 1. divisjon. Lagene spilte innbyrdes fem ganger i løpet av sesongen, slik at ligaen bestod av 45 serierunder. Sparta Warriors vant seriespillet foran Stavanger Oilers og Vålerenga. Sluttspillet ble spilt fra 2. mars til 8. april 2011. Sparta Warriors ble norgesmestre for tredje gang gang etter å ha vunnet 4-1 i kamper over Stavanger Oilers. Stjernen fra Fredrikstad og Manglerud Star fra Oslo måtte ut i kvalifisering for å kunne spille i 12. Lagene. Rosenborg Lillehammer Storhamar Dragons Lørenskog Manglerud Star Vålerenga Frisk Asker Stjernen Sparta Warriors Stavanger Oilers Beste målvakter. "De fem beste målmaktene ut fra gjennomsnittlig mål mot." Sluttspill. NM i ishockey 2011 var det 72. norgesmesterskapet i ishockey. Vålerenga var regjerende mestere. Sluttspillet ble spilt fra 4. mars 2010 til 8. april 2010. Stavanger Oilers ble norsk mester for første gang etter å ha slått Vålerenga 4-2 i kamper. Red, White and Blues. "Red, White and Blues" er et musikkalbum med Reidar Larsen, utgitt i 1985. You Don't Have to Be Black to Be Blue. "You Don't Have to Be Black to Be Blue" er et musikkalbum med Reidar Larsen, utgitt i 1987. Marius Hansen. Marius Hansen (født 2. november 1974 i Oslo) er en norsk musikkprodusent, musiker og lyddesigner. Hansen har produsert en rekke låter som har ligget på VG-lista Topp 20, blant annet for Infinity og Shortcut. Han går også under pseudonymer som Ari, X-Man og Dr. Rhythm. I utlandet har nok Hansen hatt størst suksess med låter på samleplater som "Cafe Del Mar" og plateselskapene Hed Kandi og Ministry Of Sound, i tillegg til topp ti-plasseringer på hitlistene i både Belgia og Japan. Han har også produsert og gjort remixer for multinasjonale selskaper som EMI, Sony BMG Music Entertainment og Universal Music Group. Som ene halvdel av prosjektet Ari Thunda opptrådte Hansen i 1997 på releasekonserten for Prodigys "The Fat of the Land". Samme år og året etter entret duoen hovedscenen på Hyperstate både i Oslo Spektrum og København. I 1998 ga de ut albumet "Licenced To Dance" med tidligere stortingsrepresentant Hallgrim Berg. Låta «Trip Berg» nådde en åttende plass på "DJ Magazine"s Big Beat Chart, mens «Grim Berg» hadde høy rotasjon på MTV i programmer som Party Zone og Nordic Top 5. Marius Hansen er nesten blind og innehaver av selskapet Blindfolded Productions. Han har komponert musikk til et hundretalls vignetter, jingler og reklame for både TV og radio, blant annet Radioresepsjonen, Sportsrevyen, Dagsnytt, Nasjonal minnekonsert 22.7.12, de olympiske leker og diverse VM-sendinger. Tidligere har han jobbet i NRJ med jingler og annen lydinnpakning for stasjonene i Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger, men jobber for tiden i NRK med lyddesign og etterarbeid på TV-trailere og produksjon av radiotrailere. I 2010 vant Hansen både gull og sølv i prestisjetunge New York Festivals International Radio Programming and Promotion Awards, mens han i 2012 vant "Fagprisen" under reklamefilmkåringen Gullbranson. Hansen har dessuten vunnet Prix Radio tre ganger. Cissy Houston. Emily «Cissy» Drinkard Houston (født 30. september 1933 i Newark i New Jersey) er en amerikansk Grammy Award belønnet soul og gospel sanger. Hun var, i starten av sin karriere, svært ettertraktet som korist, og koret for artister som Elvis Presley, Mahalia Jackson og Aretha Franklin. Hun underskrev sin første platekontrakt som solist i 1969, og har jobbet som dette siden. Hun er også kjent som moren til den nå avdøde sangerinnen Whitney Houston, og tante til Dionne Warwick og den nå avdøde Dee Dee Warwick. Cissy utga i 1970 sitt første album, "Presenting Cissy Houston" hvor hun sang sanger av Dusty Springfield og Burt Bacharach. Hun fortsatte gjennom 1970-tallet med innspillinger av flere singler som senere ble hiter med andre artister, i tilfelle med sangen «"Midnight Train To Georgia"» som senere ble en hit for Gladys Knight & The Pips. Houston skrev i 1977 under en ny platekontrakt med selskapet Private Stock, hvor hun endte opp med og gi ut tre album med hjelp av produsenten. Houston hadde på dette tidspunktet gått vekk fra røttene sine innen gospel og soul, og flyttet seg over til den nye populære sjangeren disco. Cissy scorte sin første og store discohit med låta «"Think It Over"» som nådde 32. plass på Billboards R&B-liste i USA. Senere i 1979 representerte hun USA i World Popular Song Festival i Tokyo med disco-låten, «"You're the Fire"» med datteren Whitney som en av koristene. Houston endte opp på andreplass, og sikret seg en «Most Outstanding Performance Award». Sangen var hentet fra hennes 1980-album «"Step Aside for a Lady"». Houston spilte senere inn låten «"I Know Him So Well"» fra musikalen «Chess» med datteren Whitney i 1989, og låten ble sluppet som singel i flere europeiske land og Australia. Houston jobbet etter dette videre som korist, og som solist med opptredener på populære klubber i New York-området, og vendte i begynnelsen av 1990-årene tilbake til gospelrøttene sine, med stor suksess. I 1996 mottok Houston en grammy for «beste gospel album» for sitt album "Face to Face". Hun vant prisen igjen i 1998 for albumet "He Leadeth Me". Hun bidro også med sang på soundtracket til datteren Whitneys film The Preacher's Wife i 1996. I 2006 spilte Houston inn låten «Family First» med Whitney og niesen Dionne Warwick for filmen "Daddy's Little Girls" Camberwell (andre betydninger). Camberwell er et distrikt i London i Storbritannia. Frem fra Glemselen kap. 5. "Frem fra Glemselen kap. 5" er den femte platen i serien Frem fra Glemselen med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Den er også den mest påkostede LP-platen i serien "Frem fra Glemselen". Platen kom ut i august 1977, og var samme dag forhåndsbestilt i 50 000 eksemplarer. Den lå 14 uker på VG-lista, med femte plass som høyeste rangering. På grunn av den store interessen for skillingsviser laget NRK med Dagfinn Grønoset i spissen, TV-programmet «Viser på vandring», på bakgrunn av de fem utkomne platene. på den femte "Frem fra Glemselen"-platen, synger Engebretsen og Borglund, de kjente skillingsvisene «Barndomshjemmet» og «Sigøynerpiken». Platen har idag solgt godt over 100 000 eksemplarer. Barndomshjemmet. «Barndomshjemmet» ble skrevet av Magnus Brostrup Landstad på begynnelsen av 1900-tallet. Han kalte den originalt for «Fjorden der hjemme». Brostrup Landstad var sønnesønn til den kjente salmedikteren med samme navn, og var født i Skjeberg i 1876 og døde i 1956. Han skrev en rekke sanger, dikt og prologer. Han var spesielt kjent for soldathistorier, og i 1925 var det han som skrev prologen til det store hundreårsjubileumet for den norske utvandringen til Amerika. Av diktsamlinger kan nevnes «Proletarens sange», «Med skogen omkring meg» og «I sult og sol». Ved siden av visa «Barndomshjemmet», er Landstad særlig kjent for sangene «Jeg elsker ditt smil og din latter» og «Var det en drøm». «Barndomshjemmet» er godt kjent i Sverige også, og er innspilt på en rekke plater med såvel norske som svenske artister, og er i dag en klassiker. Melodien er av amerikaneren Paul Dresser og het «On the Banks of the Wabash, Far Away». Visa er innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap. 5" med Helge Borglund og på "Frem fra Glemselen kap.20" med Anne Nørdsti. Den grønne lunden. «Den grønne lunden» er en meget gammel skillingsvise, skrevet på begynnelsen av 1700-tallet. Den skal ha sitt opphav fra Trysil, og i enkelte trykk blir jenta kalt for Karina forteller Per Johan Skjærstad som bakgrunnsstoff på platen hvor visa er innspilt: "Frem fra Glemselen kap. 5" med Rita Engebretsen. Christoph Wolff. Christoph Wolff (født 24. mai 1940 i Solingen) er en tysk musikkviter. Han er direktør ved Bach-Archivet i Leipzig, underviser ved Harvard University i Cambridge, Massachusetts og innehar et æresprofessorat ved Albert-Ludwigs-Universität Freiburg. Wolff er særlig kjent for sine verk om Johann Sebastian Bachs liv og musikk. Han gjenoppdaget enkelte av Bachs verker (framfor alt Neumeister-koralene) som har vært helt ukjente eller regnet som tapt, og bidro i stor grad til at Sing-Akademie zu Berlins arkiver som forsvant på slutten av den andre verdenskrig ble gjenfunnet i Kiev i 1999, og at de i 2001 ble levert tilbake til Berlin. Fangens sang. «Fangens sang» er en skillingsvise skrevet i 1890. Den var veldig populær på 1920-tallet blant gatemusikanter. Den har en noe «utradisjonell» melodi til å være skillingsvise, forteller Per Johan Skjærstad på platen hvor visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 5" med Helge Borglund. Min skjebne. «Min skjebne» er en skillingsvise fra østlandsområdet, skrevet rundt 1850. Visa er spilt inn på platen "Frem fra Glemselen kap. 5" med Rita Engebretsen. Flere viser med samme tittel. Også Marie Kristiansen fra Aurdal i Valdres, skrev i sin tid et skillingstrykk med tittelen «Min skjebne». Hun er mest kjent for sine skillingsviser «Farvel, min venn» og «I Aurdal i Valdres». Marie ble kalt på folkemunne for Valdresmaria. Denne teksten skal synges til melodien «Aftenstjernen». Ingen bok er meg så kjær. «Ingen bok er meg så kjær» er opprinnelig en engelsk vise, skrevet i 1877 av M. B. Williams, med melodi av C. D. Tillmann. I Norge ble sangen kjent i 1926, med norsk tekst av Anders Hovden, men det skal også ha funnes en oversettelse på begynnelsen av 1900-tallet. Den er spilt inn på en rekke plater, blant annet "Frem fra Glemselen kap. 5" med Helge Borglund. En innspilling med Lapp-Lisa var i mange år gjenganger i Ønskekonserten i NRK. Sjøgutten. «Sjøgutten» eller «Det var så rask en sjøgutt» som skillingsvisen også kalles, ble skrevet i 1877, og kommer fra Mosse-traktene. Den finnes i kortere og lengre versjoner. Alf Prøysen samlet den også inn til visespalten sin i bladet «Magasinet for alle», årgang 1954-1955. Visa er innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap. 5" med Rita Engebretsen. Sønderborg slott. Sønderborg slott sett fra havnesiden Sønderborg slott er et bygningsanlegg som ligger i Sønderborg i Sønderjylland i Danmark. Slottet ble grunnlagt av Valdemar den store rundt 1160som ledd i det danske rikes forsvar mot vendernes herjinger. På 1300- og 1400-tallet ble forsvarsanlegget bygget ut til en sterk middelalderborg og den var skiftevis i de danske kongenes og de slesvigske hertugenes besittelse. I pinsen 1340 ble junker Valdemar, den senere Valdemar Atterdag, gift på slottet med hertug Valdemar av Sønderjyllands søster prinsesse Helvig. Dette var et viktig ledd i hans utnevnelse til konge senere samme år. Sønderborg slott var et av landets sterkeste borger og ble derfor valgt til fengsel for den avsatte danske kongen Christian II i 17 år mellom 1532 og 1549. Senere ble borgen bygget om til slott med Sønderborg slottskapell, en luthersk fyrstekirke i renessansestil og den første i Norden. Dronning Dorothea, enken etter Christian III, overtok byen og slottet som en del av sitt enkegods i 1559. Etter hennes død overtok hertug Hans den yngre 1571 Sønderborg. Fra begynnelsen av 1600-tallet var Sønderborg slott under den danske krone og i 1764 ble det overdratt til hertugene av Augustenborg. Etter lange perioder med forfall og kriger ble slottet bygget om i barokkstil i perioden 1718-22. Denne ombyggingen ble iverksatt etter initiativ av Frederik IV. Under Napoleonskrigene og de to slesvigske krigene i 1848 og 1850, Treårskrigen og 1864-krigen (Andre slesvigske krig), var slottet lasarett. Etter det danske nederlaget i 1864 ble Slesvig innlemmet i Preussen og Sønderborg slott ble benyttet som prøyssisk infanterikaserne fra 1867. Museum og nyere restaurering. Etter gjenforeningen i 1920 overtok den danske stat slottet, som kom til å inneholde museum for den sønderjyske historie. Museet var åpnet noen år tidligere, i 1908.Slottet har lokalhistoriske samlinger fra middelalderen til i dag med hovedvekt på de slesvigske krigene 1848-1850 og 1864. I tillegg viser museet utstillinger om sjøfart, tekstil, håndverk og har en mindre kunstsamling med verker av fremtredende sønderjyske malere gjennom tidene. Slottsanlegget gjennomgikk en omfattende restaurering i 1964-1973 og utseendet ble tilbakeført til slik det hadde vært i 1726. Fingal. «Fingal» er en skillingsvise som første gang kom på trykk i 1830. Visa stammer fra Tyskland, og finnes i utallige versjoner, og er trykket i mange visehefter. Antall år Fingal brakte alene, varierer fra 13 til 16 og 19 år. I Norge finner man visa først i Numedalen på slutten av 1800-tallet. Melodien er tradisjonell, og brukt til en rekke andre viser. Her i landet kjenner vi den til slageren «Piken i dalen». Visa om «Fingal» er innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap. 5" med Helge Borglund. Bøfjorden sjøbruksmuseum. Bøfjorden sjøbruksmuseum er et bygdemuseum i Bøfjorden i Surnadal kommune. Siden starten i 1995 har museet hatt sommeråpne søndager fra juni til september hvert år. Aktiviteter. Ved siden av interessante utstillinger og foto fra skipsbygging, skipsfart, fiske og annen lokal kultur kan museet by på kaffe, småsalg og – hver gang – et «Dagens Tema» (kåseri, demonstrasjon, framføring) med utgangspunkt i lokal kultur og historie. Oppslutningen har vokst med årene, og i 2007 var gjennomsnittsbesøket på 76 personer – svært bra i ei bygd med 300 innbyggere. Museet har blitt et samlingssted om søndagene – for bygdefolk og for tilreisende fra hele Nordmøre. Drift. Bøfjorden Historielag eier og driver museet. Alt skjer på dungnadsbasis uten fast offentlig tilskudd. En er derfor avhengig av inntekter fra kaffe- og småsalg og en årlig utlodning, men det er gratis inngang på museet. Sigøynerpiken. «Sigøynerpiken» eller «Piken i Sachsen» som den også er kjent som, er den mest kjente sigøynervisene, ved siden av «Den gamle sigøyner» og «Mustalainen». «Sigøynerpiken» stammer opprinnelig fra Mellom-Europa, og skal også være skrevet av en sigøyner. I Norge er sangen kjent fra 1870, og er innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap. 5" med Rita Engebretsen.Solofiolinpartiet spilles av filharmonikeren Kai Angel Næsteby. Meldepliktig sykdom. En meldepliktig sykdom er en sykdom der det er pålagt via lov eller forskrift å melde om til myndighetene. Den påkrevde meldingen omfatter vanligvis en rekke detaljerte informasjoner slik at myndighetene har mulighet å overvåke sykdommen, særlig for å kunne spore utbrudd tidlig, men også for å følge langsiktige trender. Hovedsakelig overvåkes infeksjonssykdommer, men i Norge overvåkes også andre sykdommer som for eksempel kreft. Slike overvåkningssystemer eksisterer i veldig mange land i hvert fall for sykdom som rammer mennesker, men omfatter ofte også for ulike dyre- og (mat-)plantesykdommer. Noen sykdommer er også internasjonal meldepliktig til Verdens helseorganisasjon slik som kolera, gulfeber og pest. Overvåkning av humane infeksjonssykdommer skjer i Norge via Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) administrert av Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Lite å leve for. «Lite å leve for» er en skillingsvise fra Odalen skrevet i 1886. Mannen som skrev visa reiste sammen med moren fra Odalen, og inn til Kristiania på 1880-tallet for å søke seg jobb. De to levde et liv i svært dårlige kår inne i byen, men etterhvert skal det visstnok ha gått mannen ganske godt. Visa er delvis skrevet på Odalsdialekt, og er også kjent under titlene «Skjebnen har født meg til verden» og «Husbåt ved elva». Den er spilt inn på en del plater, blant annet på "Frem fra Glemselen kap. 5" med Helge Borglund. Teksten. Skjebnen har født meg til verda, jeg vet ikke hvem som har skyld, det første jeg lærte var å stjela, og fly på de andre etter fylla. Mor mi var venn med en tater han skal være i De forenede stader, men jeg vet ikke om det er sant. Og tatera holdt til ned ved elva vi bodde i sjekta hos dem, da jeg kom hjem en kveld var a vælva, så nå har jeg ikke lenger noe hjem. Nå ligger jeg her under brua, men hva er det du glaner på du da, ligger jeg kanskje i veien for deg. Jeg går rundt i tomhet og kava, det blir ikke mange ved grava, det blir ingen blomster til meg. Den gamle konen. «Den gamle konen» er en skillingsvise, hvis handling skal ha skjedd i en kirke i Østerdalen rundt 1840. Visa er innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap. 5" med Rita Engebretsen, og var også en etterspurt vise i radioprogrammet «Lirekassen» på NRK. Jeg kom i går fra langfart. «Jeg kom i går fra langfart» er en skillingsvise fra ca. 1890. Den ble ofte trykket i visebøker, og var en kjær sjømannssang. Den er gjort på flere plateinnspillinger, blant annet på "Frem fra Glemselen kap. 5" med Helge Borglund. Fenriskjeften. Fenriskjeften er en fjellformasjon i Drygalskifjella i Dronning Maud land i Antarktis. Ulvetanna, 2931 moh., er fjellformasjonens høyeste topp. I 1994 besteg en norsk ekspedisjon på tretten mann under ledelse av Ivar Tollefsen Fenriskjeften for første gang. Siden 1994 har det vært flere internasjonale klatreekspedisjoner i området. Blant fjellklatrere har Fenriskjeften rykte på seg for å være blant verdens mest utfordrende fjellformasjon for storveggklatring. Trondheim Friidrett. Trondheim Friidrett er et norsk idrettslag spesialisert på friidrett. Klubben ble stiftet 1. desember 1998 og har omlag 60 medlemmer. Reiselivsavisen. Reiselivsavisen er et bransjenettsted for reiselivsbransjen. Nettstedet drives som en lukket tjeneste, der abonnentene betaler for tilgang til egenproduserte nyhetssaker. Det redaksjonelle innholdet er rettet mot de som jobber i reiselivsbransjen, f.eks reisebyråer, flyselskaper, turoperatører og bookingselskaper. Notiser, mingle- og sitatsaker samt fellesstoff basert på pressemeldinger ligger åpent for alle. Siden det er uvanlig å ta betalt for nyheter på nett har nettsiden blitt omtalt i flere medier. Ansvarlig redaktør er Oliver Orskaug, tidligere journalist i Dagbladet. Edward B. Llewellyn. Edward B. Llewellyn (født 11. januar 1879 i St. Louis, Montana, død 25. september 1936 i Monahans, Texas) var en anerkjent kornettist og trompetist, som blant annet spilte kornett med "Weils Band" ved Verdensutstillingen i 1904 – «Louisiana Purchase Exposition», og med "U. S. Marine Band" (1905–06). Senere kom han til å bli trompeter i "Chicago Symphony Orchestra" 1912-1936 (solotrompet 1912-1922). Edwards far, James D. Llewellyn, var også trompetist. Man kan si at Edward fulgte sin fars fotspor. Faren spilte nemlig også ved Verdensutstillingen i Chicago i 1893 og i Chicago Symphony Orchestra (1902–1907)! Edward Llewellyn omkom i en bilulykke. Tuddal (film). "Tuddal" er en norsk skrekkfilm/splatterfilm regissert av David Solbjørg og Kjetil Kolbjørnsrud. Filmen hadde premiere 12. desember 2009 på Filmens Hus i Oslo. Handling. IT-konsulenten Kalle vinner et luksus hytteopphold på fjellet. Han tar med seg en hel vennegjeng, men ikke lenge etter at de har kommet frem, begynner merkelig ting å skje. Det blir ikke bedre da den lettere alkoholiserte Bjarne finner ut at bilene er borte og de ikke har dekning på mobiltelefonene. De blir drept en etter en, og det er usikkert hvor mange som overlever. Produksjonen. Filmen er en lavbudget amatørfilm laget av en vennegjeng fra Vestby i Akershus og Notodden i Telemark. Etter som tiden gikk viste det seg at filmen ble lengre og bedre enn først antatt. Allerede før prosjektet var ferdig fikk det oppmerksomhet i mediene. Lokalavisene Telen og Østlandets Blad skrev flere artikler om filmen både i trykket versjon og i nettavisene. Det var dagen før premieren et intervju med David Solbjørg og Kjetil Kolbjørnsrud og et innslag om filmen på Filmpolitiet på NRK P3. Filmen og lydsporet til filmen distribueres internasjonalt via Amazon.com. Ford Windsor. Ford Windsor er en 90° V8 motorfamilie fra Ford. Den har sitt navn fra byen Windsor i Canada, der den ble støpt. Den så dagens lys i 1962 og produseres den dag i dag som såkalte «crate-motor», altså en motor som kan kjøpes over disk, men ikke leveres i noen biler. Dette gjelder bare 302 og 351 versjonene. 351 Windsor-blokken var brukt i NASCAR helt frem til 2010, da den gradvis ble erstattet av den nye FR09-motoren. Pierre Montet. Pierre Montet (født 27. juni, Villefranche-sur-Saône, Rhône, død 19. juni, i Paris) var en respektert fransk egyptolog. Biografi. Montet startet først sine studier under Victor Loret ved Universitetet i Lyon. Han gjorde utgravninger i Byblos (det moderne Jbeil) i Libanon mellom og: Utgravningene bestod av gravsteder fra herskerne fra tiden til mellomriket. Mellom og gravde han ut i Tanis, Egypt og fant de kongelige nekropolis fra det 21. og 22. dynasti — med funn som nesten var på høyde med Tutankhamuns gravsted i Kongenes dal. Wendebauendjeds unike beger fra hans intakte gravsted i Tanis som ble oppdaget av Pierre Montet i 1946 I utgravingssesongen - i Egypt, oppdaget han de komplette og intakte gravstedene til 3 egyptiske faraoer i Tanis: Psusennes I, Amenemope, og Shoshenq II sammen med det delvis plyndrede gravstedet til Takelot I i Nedre Egypt i Tanis. Det siste gravstedet innholdt et gullarmbånd til Osorkon I, Takelots far, og en hjerteskarabé. Han fant også det utplyndrede gravstedet til Osorkon II og det delvis plyndrede gravstedet til denne kongens sønn, prins Hornakht. Begynnelsen på andre verdenskrig i Vest-Europa i mai 1940 stoppet alt utgravningsarbeid i Tanis. Men etter krigen gjenopptok Montet sitt virke i Tanis og avdekket da det intakte gravstedet til general Wendebauendjed, (bokstavlig talt øverstkommanderende for hæren) som tjenestegjorde under Psusennes I, i. Under sin akademiske karriere, var han professor i egyptologi ved Universitet i Strasbourg fra til og så ved Collège de France i Paris mellom og. Feil. Montet trodde at hans utgravninger i Tanis hadde avdekket Pi-Rameses, men etter hans død oppdaget den østerrikske egyptologen Manfred Bietak at selv om Montet hadde oppdaget Pi-Rameses steinarbeid i Tanis, så var den virkelige plasseringen av oldtidsbyen omtrent 30 km lenger sør. Clásica de San Sebastián 2010. Clásica de San Sebastián 2010 ble arrangert 31. juli 2010 over 234 km og var den 30. utgaven av rittet. I motsetning til tidligere årganger gikk løypa over de to siste stigningene (Jaizkibel og Arkale) "to" ganger. 21 lag deltok med åtte ryttere hver; de 18 Protour-lagene og tre inviterte profesjonelle kontinentallag: Cervélo TestTeam, Xacobeo Galicia og Andalucía-CajaSur. Johannesbrødkjernemel. Johannesbrødkjernemel (E410) er et smaksnøytralt, glutenfritt bindemiddel og fortykningsmiddel. Det er laget av frøene som sitter inni fruktbelgene fra Johannesbrødtreet ("Ceratonia siliqua"), som dyrkes i landene rundt Middelhavet. Johannesbrødkjernemel (forkortes ofte til jbkm i en del blogger og forum rundt omkring på nettet), passer godt i glutenfri matlaging. Det smaker ingenting, men gjør supper og sauser tykkere og gir bedre konsistens til brød og annet bakverk laget av glutenfritt mel. Det trengs ofte kun en liten mengde for å få bedre sammenbinding og saftigere, glutenfrie bakverk. Johannesbrødtreet fikk navnet sitt etter den bibelske personen Johannes døperen, som skal ha hatt fruktbelgene fra dette treet som eneste føde under sitt opphold i ørkenen. Johannesbrødbelgene er ca. 20 cm lange, læraktige frukter som inneholder 12-16 ertestore frø. Av belgene lages for øvrig et annet spesialprodukt: Carobpulver (smaker som kakao, men uten stimulerende innholdsstoffer). Henderson Smith. Henderson Smith (født 19. april 1858 i Frankfort, Kentucky, død 21. september 1923 i Chicago, Illinois) var en berømt amerikansk kornettist og dirigent, som blant annet spilte i the Gilmore Band. Polen rundt 2010. Polen rundt 2010 var den 67. utgaven av Polen rundt. Det ble arrangert fra 1. til 8. august. Rittet startet i Sochaczew og ble avsluttet i Kraków, og Daniel Martin vant rittet sammenlagt. I tillegg til de 18 ProTour-lagene var Team Poland BGŻ, Vacansoleil, Cervélo TestTeam, BMC Racing Team og Skil-Shimano invitert til å delta. Albert Sweet. Albert C. Sweet (født 7. juli 1876 i Dansville, New York, død 12. mai 1945 i Chicago, Illinois) var en amerikansk kornettist, dirigent og komponist. Liste over Nederlands statsministere. Liste over Nederlands statsministere dekker alle statsministre i Nederland. Den nederlandske tittelen på embedet er "Minister-President". Embedet ble innstiftet ved 1848-grunnloven. Eksterne lenker. Nederlands statsministre Nederland Wilhelm Wurm. Wilhelm Wurm (født 1826 i Braunschweig, Tyskland, død 1904 i St. Petersburg, Russland) var en celeber kornettist og dirigent. Han ble utnevnt til professor i kornettspill ved konservatoriet i St. Petersburg i 1869 og spilte bl.a. solokornett i "St. Petersburg Maryinsky Theater Orchestra" i perioden 1847-1878. I 1873 møtte Wurm kornettlegenden Jean-Baptiste Arban. De to ble meget gode venner og Arban dediserte et av sine beste stykker, «Kaprise og variasjoner», til Wurm; "A mon excellent ami et celebre collegue"... Wurm tjente dessuten som musikalsk rådgiver for både Tsar Aleksander II og Tsar Aleksander III. Sébastien Turgot. Sébastien Turgot (født 11. april 1984) er en fransk landeveissyklist. Han har syklet for Bbox Bouygues Télécom siden 2008. Lotussutraen, og andre skrifter fra mahayanabuddhismen. "Lotussutraen, og andre skrifter fra mahayanabuddhismen" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Jens Braarvig og utgitt i 2003. Boken inneholder religiøse tekster fra mahayanaretningen innenfor buddhismen. Den største delen av boken er "Veien til det oppvåknede liv", som omfatter omlag 200 sider. Verket, som på sanskrit heter "Bodhicaryavatara", ble skrevet av Shantideva på 600-tallet. Andre tekster i antologien er "Lotussutraen, Den korte teksten om Lykkeland (Sukhavativyuha), Hjertesutraen, Piken Månefagers forklaring (Candrottaradarikavyakarana), Kjønnenes likeverd (Vimalakirtinirdesha), Besøket på Lanka", utdrag fra "Jatakamala" under tittelen «En blomsterkrans av historier om tidligere liv», "En avhandling om middelveien" av Nagarjuna og «Til forståelse av juvelfamilien» fra "Ratnagotravibhāga". Thomas J.R. Marthinsen. Thomas J.R. Marthinsen (født 1984 i Tønsberg) er en norsk forfatter og journalist. Marthinsen er oppvokst Sandefjord og bosatt i Danmark. Han er utdannet journalist fra Høgskulen i Volda og har gått på Forfatterstudiet i Bø. Han debuterte med novellesamlinga "Du" på Gyldendal Norsk Forlag i 2010. Last Train Home (album). "Last Train Home" er et musikkalbum med Reidar Larsen, utgitt i 1990. Kom inn te oss. "Kom inn te oss" er et musikkalbum med Reidar Larsen, utgitt i 2009. Dette er hans første plate med norske tekster som soloartist. For albumet fikk Larsen Spellemannprisen 2009 i klassen blues. Boogie Bastard. "Boogie Bastard" er et musikkalbum med Reidar Larsen, utgitt i 1992. Robbery. "Robbery" er et musikkalbum med Reidar Larsen, utgitt i 1993. William Standish Knowles. William Standish Knowles (født 1. juni 1917 i Taunton i Massachusetts, død 11. juni 2012) var en amerikansk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 2001 sammen med japaneren Ryoji Noyori, for arbeidet med kiralt katalyserende hydrogeneringsreaksjoner. Amerikaneren K. Barry Sharpless ble tildelt den andre halvparten av prispengene. Knowles tok doktorgrad ved Columbia University i 1942, og virket tidligere ved Monsanto Company, St Louis, USA. Han har vært pensjonert siden 1986. Mange molekyler opptrer i to former som er speilbilder av hverandre – akkurat som våre hender er hverandres speilbilder. Slike molekyler kalles "kirale". I naturen har det vist seg at den ene formen ofte dominerer. I våre celler passer derfor den ene speilbildeformen av et molekyl som «hånd i hanske», i motsetning til den andre som kan være skadelig. Nobelprisvinnerne fra 2001 utviklet molekyler som kan katalysere viktige reaksjoner slik at kun den ene av de to speilbildeformene dannes. Katalysatormolekylet, som selv er kiral, påskynder reaksjonen uten å selv forbrukes. Metodene har fått stor praktisk betydning i industrielle prosesser for fremstilling av legemiddel, som blant annet antibiotika, antibetennelsesmiddel og hjertemedisiner. Ryoji Noyori. Ryoji Noyori (født 3. september 1938 i Kobe) er en japansk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 2001 sammen med amerikaneren William Standish Knowles, for arbeidet med kiralt katalyserende hydrogeneringsreaksjoner. Amerikaneren K. Barry Sharpless ble tildelt den andre halvparten av prispengene. Han tok doktorgrad ved Kyoto University i 1967, og har siden 1972 vært professor i kjemi ved Nagoya University i Nagoya. Mange molekyler opptrer i to former som er speilbilder av hverandre – akkurat som våre hender er hverandres speilbilder. Slike molekyler kalles "kirale". I naturen har det vist seg at den ene formen ofte dominerer. I våre celler passer derfor den ene speilbildeformen av et molekyl som «hånd i hanske», i motsetning til den andre som kan være skadelig. Nobelprisvinnerne fra 2001 utviklet molekyler som kan katalysere viktige reaksjoner slik at kun den ene av de to speilbildeformene dannes. Katalysatormolekylet, som selv er kiral, påskynder reaksjonen uten å selv forbrukes. Metodene har fått stor praktisk betydning i industrielle prosesser for fremstilling av legemiddel, som blant annet antibiotika, antibetennelsesmiddel og hjertemedisiner. Karl Barry Sharpless. Karl Barry Sharpless (født 28. april 1941 i Philadelphia, Philadelphia County, Pennsylvania) er en amerikansk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 2001 for sitt arbeid med kiralt katalyserte oksidasjonsreaksjoner. Han mottok halvparten av prispengene mens landsmannen William S. Knowles og japaneren Ryoji Noyori delte den andre halvparten. Sharpless tok doktorgrad ved Stanford University i 1968. Tidligere virket han ved Massachusetts Institute of Technology, med siden 1990 har han vært professor i kjemi ved Scripps Research Institute, La Jolla, California. Mange molekyler opptrer i to former som er speilbilder av hverandre – akkurat som våre hender er hverandres speilbilder. Slike molekyler kalles "kirale". I naturen har det vist seg at den ene formen ofte dominerer. I våre celler passer derfor den ene speilbildeformen av et molekyl som «hånd i hanske», i motsetning til den andre som kan være skadelig. Nobelprisvinnerne fra 2001 utviklet molekyler som kan katalysere viktige reaksjoner slik at kun den ene av de to speilbildeformene dannes. Katalysatormolekylet, som selv er kiral, påskynder reaksjonen uten å selv forbrukes. Metodene har fått stor praktisk betydning i industrielle prosesser for fremstilling av legemiddel, som blant annet antibiotika, antibetennelsesmiddel og hjertemedisiner. Sharpless ble utnevnt til æresdoktor ved KTH i 1995. Inger Anne Frøysedal. Inger Anne Hovind Frøysedal (født i 25. april 1989) er en norsk friidrettsutøver som spesialiserer seg i tresteg og representerer IK Tjalve. Hun er oppvokst i Stryn, men bor nå i Oslo. Karriere. Frøysedal har hatt en jevn progresjon med blant annet NM bronse i 2007, sølv i 2008 og gull i 2009, 2010 og 2011. I juli 2010 hadde hun et forsøk på 13.88 m med for mye medvind for at det kunne godkjennes som ny norsk rekord. Hun kvalifiserte seg til EM 2010 i Barcelona og ble 20. med 13,51 m. Under et stevne i Malmö på 29. januar 2011 forbedret hun den norske innedørsrekorden som Lene Espegren hadde satt i 1999 med 6 cm til 13,57. John B. Fenn. John Bennett Fenn (født 15. juni 1917 i New York City, New York, død 10. desember 2010 i Richmond, Virginia) var en amerikansk kjemiforsker og nobelprisvinner. Han mottok Nobelprisen i kjemi i 2002 sammen med japaneren Koichi Tanaka for utvikling av metoder for identifisering og strukturanalyse av biologiske makromolekyler. Sveitseren Kurt Wüthrich ble tildelt den andre halvdelen av prispengene. Fenn ble født i New York, men vokste opp i Kentucky. Han tok doktorgrad i kjemi i 1940, og ble professor emeritus ved Yale University i 1987, og professor ved Virginia Commonwealth University i Richmond, Virginia. Massespektrometri er en svært viktig analysemetode ved de fleste kjemiske laboratorier. Tidligere kunne bare mindre molekyler identifiseres, men Fenn og Tanaka utviklet metoder som gjorde det mulig å analysere biologiske makromolekyler også. Metoden som Fenn publiserte i 1988, "electrospray ionisation", går ut på å produsere små ladde dråper av protein som krymper med en gang vannet fordamper. Etterhvert gjenstår fritt svevende proteinioner, hvis masser kan bestemmes. Dette kan gjøres ved å sette fart på dem og måle flytiden over en kjent strekning. Samtidig introduserte Tanaka en annen teknikk for å få proteinene til å sveve fritt med myk laserdesorpsjon, "soft laser desorption". En laserpuls får treffe prøven, som «sprenges» i småbiter slik at molekylene frigjøres. Koichi Tanaka. Koichi Tanaka (født 3. august 1959 i Toyama City) er en japansk kjemiker og nobelprisvinner. Han mottok Nobelprisen i kjemi i 2002 sammen med amerikaneren John Bennett Fenn for utvikling av metoder for identifisering og strukturanalyse av biologiske makromolekyler. Sveitseren Kurt Wüthrich ble tildelt den andre halvdelen av prispengene. Tanaka har ingeniøreksamen ved Tohoku University, og jobber som forskningsingeniør ved Shimadzu Corp. i Kyoto Massespektrometri er en svært viktig analysemetode ved de fleste kjemiske laboratorier. Tidligere kunne bare mindre molekyler identifiseres, men Fenn og Tanaka utviklet metoder som gjorde det mulig å analysere biologiske makromolekyler også. Metoden som Fenn publiserte i 1988, "electrospray ionisation", går ut på å produsere små ladde dråper av protein som krymper med en gang vannet fordamper. Etterhvert gjenstår fritt svevende proteinioner, hvis masser kan bestemmes. Dette kan gjøres ved å sette fart på dem og måle flytiden over en kjent strekning. Samtidig introduserte Tanaka en annen teknikk for å få proteinene til å sveve fritt med myk laserdesorpsjon, "soft laser desorption". En laserpuls får treffe prøven, som «sprenges» i småbiter slik at molekylene frigjøres. YARV. YARV (Yet Another Ruby VM) er en virtuell maskin implementasjon laget spesifikt for programmeringsspråket Ruby. Fra og med Ruby versjon 1.9 er YARV en del av den offisielle Rubydistribusjonen. Målet med YARV og andre virtuell maskin-implementasjoner av skriptspråk er å forbedre ytelsen i forhold til tradisjonell tolking av kildekoden. Kurt Wüthrich. Kurt Wüthrich (født 4. oktober 1938 i Aarberg) er en sveitsisk kjemiker, fysiker, biolog og nobelprisvinner. Han mottok Nobelprisen i kjemi i 2002 for for utviklingen av kjernmagnetisk resonansspektroskopi for bestemmelse av biologiske makromolekylers tredimensjonelle struktur i løsning. Han ble tildelt halvparten av prispengene, mens amerikaneren John Bennett Fenn og japaneren Koichi Tanaka delte den andre halvparten. Han tok doktorgrad i uorganisk kjemi i 1964 ved Universitetet i Basel. Han er professor i biofysikk ved ETH, Zürich, samt gjesteprofessor ved Scripps Research Institute i La Jolla, California. Wütrich videreutviklet en gammel metode for kjemiske molekylanalyser, nemlig kjernemagnetisk resonansspektroskopi, NMR. Med NMR får man informasjon om molekylenes tredimensjonale struktur og bevegelse. Gjennom sitt arbeid på begynnelsen av 1980-tallet har Wütrich gjort det mulig å bruke NMR på proteiner. Han utviklet delvis en generell metode for å systematisk mestemme visse fikspunkter i proteinmolekylet, dels et prinsipp for å bestemme avstanden mellom disse. Med hjelp av avstanden kunne han regne ut proteinets tredimensjonale struktur. Fordelen med NMR er at man kan studere proteinene i løsning, det vil si i en omgivelse som ligner miljøet i cellen. Loïc Rémy. Loïc Rémy (født 2. januar 1987) er en fransk fotballspiller som for tiden spiller for Marseille i Ligue 1. Han er spiss, og har også spilt kamper for. Vestlandsfanden (album). "Vestlandsfanden" er et musikkalbum med Vestlandsfanden, utgitt i 1982. Dette er gruppas debutalbum. Lystig lag. "Lystig Lag" er et musikkalbum med Vestlandsfanden, utgitt i 1983. Vestlandsfanden III. "Vestlandsfanden III" er et musikkalbum med Vestlandsfanden, utgitt i 1987. Livets glade gutter. "Livets glade gutter" er et musikkalbum med Vestlandsfanden, utgitt i 1989. Livet har aldri vært rettferdig. "Livet har aldri vært rettferdig" er et musikkalbum med Vestlandsfanden, utgitt i 1990. Digidesign. Digidesign er et amerikansk selskap stiftet i 1984 mest kjent for å produsere musikkproduksjonssystemet Pro Tools. Selskapet ble kjøpt opp av Avid Technology, Inc i 1994. Avid lager også produkter for produksjon av film, video og fjernsyn. Digidesign har produsert noen av markedets mest populære musikk-innspillingslydkort, både for hjemmestudio og high-end studiobruk. Musikkproduksjonssystemet Pro Tools (software) krever at en digidesign hardware enhet (innspillingslydkort) er tilkoblet for å fungere. I 2010 ble Digidesign navnet faset ut og videreutvikling av tidliger Digidesign produkter vil fremover bære navnet AVID. Fanden er løs. "Fanden er løs" er et musikkalbum med Vestlandsfanden, utgitt i 1993. Tipping og Trygd. "Tipping og Trygd" er et musikkalbum med Vestlandsfanden, utgitt i 2009. El Gordo. "El Gordo" er et musikkalbum med Vestlandsfanden, utgitt i 2005. Klappet & klart. "Klappet & klart" er et samleplate med Vestlandsfanden, utgitt i 1994. Horn & Harpe. "Horn & Harpe" er et musikkalbum med Vestlandsfanden, utgitt i 1995. Ei god stund. "Ei god stund" er et musikkalbum med Vestlandsfanden, utgitt i 1996. Peter Agre. Peter Agre (født 30. januar 1949 i Northfield, Minnesota) er en amerikansk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi for oppdagelsen av vannkanaler i cellemembraner. Han delte prispengene med landsmannen Roderick MacKinnon. Han ble medicine doktor ved Johns Hopkins University School of Medicine i Baltimore, Maryland i 1974. Han er nå professor i biologisk kjemi og professor i medisin ved Johns Hopkins School of Medicine, Baltimore. At kroppens celler må inneholde spesifikke kanaler for transport av vann ante man alt på midten av 1800-tallet, men det var først i 1988 at Peter Agre lykkes med å isolere membranproteinet som han noen år senere innså måtte være den lenge ettersøkte vannkanalen. Denne avgjørende oppdagelsen åpnet døren for en hel rekke biokjemiske, fysiologiske og genetiske studier av vannkanaler i bakterier, planter og pattedyr. Plommer i Hardanger. "Plommer i Hardanger" er et musikkalbum med Vestlandsfanden, utgitt i 1999. Roderick MacKinnon. Roderick MacKinnon (født 19. februar 1956 i Burlington utenfor Boston) er en amerikansk nevrovitenskapelig forskning og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 2003 for strukturelle og mekanistiske studier av ionekanaler. Han delte prissummen med landsmannen Peter Agre. MacKinnon ble medisin doktor ved Tufts Medical School i Boston i 1982. Han er professor i molekylær nevrobiologi og biofysikk ved Rockefeller University i New York. MacKinnon lyktes med å bestemme romstrukturen hos en ionekanal, nærmere bestemt en kaliumkanal. Takket være denn innsatsen kan man nå forstå hvordan ioner strømmer gjennom disse kanalene, som kan åpnes og stenges ved hjelp av ulike signaler i cellen. Han ble tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award i 1999. Robert H. Grubbs. Robert Howard Grubbs (født 27. februar 1942 i Marshall County, Kentucky) er en amerikansk kjemiker og nobelprisvinner. Han mottok Nobelprisen i kjemi i 2005 sammen med Yves Chauvin og Richard Schrock, for utviklingen av metates-metoden innen organisk syntese Wittenau stasjon. Wittenau stasjon er en jernbanestasjon som ligger i området Wittenau i Berlin. Den blir betjent av S- og U-bane. Opprinnelig hette stasjonen "Wittenau (Nordbahn)" for å skille den fra "Wittenau (Kremmener Bahn)". Denne stasjonen fikk navnet "Karl-Bonhoeffer-Klinik" i 1995, derfor er en tilleggsbetegnelse unødvendig idag. Yves Chauvin. Yves Chauvin (født 10. oktober 1930 Menen, Flandern) er en fransk kjemiker ved "Institut Français du Pétrole" i Han mottok Nobelprisen i kjemi i 2005 sammen med Robert H. Grubbs og Richard Schrock, for utviklingen av metates-metoden innen organisk syntese Karl-Bonhoeffer-Nervenklinik stasjon. Karl-Bonhoeffer-Nervenklinik stasjon er en jernbanestasjon som ligger i bydelen Wittenau i Berlin. Den blir betjent av S- og U-bane. Opprinnelig hette stasjonen "Wittenau (Kremmener Bahn)", i 1995 fikk den navnet "Karl-Bonhoeffer-Klinik". Hokahey (album). "Hokahey" er et musikkalbum med Vestlandsfanden, utgitt i 2003. Osamu Shimomura. Osamu Shimomura (japansk: 下村 脩, Shimomura Osamu; født 18. januar 1928 i Kyoto) er en japansk forsker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 2008 sammen med Martin Chalfie og Roger Tsien. Han er kjent for sitt arbeid med bioluminescens, spesielt det fluorescerende proteinet i maneten "Aequorea victoria". Martin Chalfie. Martin Chalfie (født 15. januar 1947 i Chicago) er en amerikansk forsker og professor i biologi, samt leder for biologiinstitusjonen ved Columbia University. Chalfie ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 2008 sammen med Roger Tsien og Osamu Shimomura for deres oppdagelse av grønt fluorescerende protein. Han har en doktorgrad i nevrologi fra Harvard University. Biografi. Chalfie voks opp i Chicago. Han skrev seg inn ved Harvard University i 1965 med en matematikk som hovedemne, men byttet til biokjemi da det bedre stemte met hans interesse som var kjemi, matematikk og biologi. Roger Tsien. Roger Yonchien Tsien (kinesisk: 钱永健, Qián Yǒngjiàn; født 1. februar 1952 i New York City, New York) er en kinesisk-amerikansk biokjemiker og professor ved departementet for kjemi og biokjemi ved University of California, San Diego. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 2008 sammen med Osamu Shimomura og Martin Chalfie, for oppdagelsen og utviklingen av grønt fluorescerende protein. Roland RAP-10. Roland RAP-10 er et lydkort for PCer, som ble utgitt i 1993 av Roland Corporation. Det er praktisk sett en Roland SC-7 og et MPU-401-grensesnitt på et ISA-kort. Kortet kom også med 16 BIT digital lyd. Hvis man ville koble til eksterne MIDI-kompatible enheter måtte man kjøpe et adapter kalt MCB-10. Dette adapteret kunne kobles til en spesiell utgang bak på kortet slik at man fikk vanlige inn- og utganger for MIDI. Danehoff. Danehoff var en dansk institusjon og betegnet en riksforsamling av «rigets bedste mænd». Det ble opprettet i forbindelse med Erik Klippings håndfestning og krevde at han skulle holde «det parlament, der kaldes hof» hvert år. Danehoffet beskjeftiget seg med lovarbeide og var den høyeste domstolen. Det var i virksomhet til innpå 1400-tallet. Roland SCD-15. Roland SCD-15 er et lydkort for PCer, som ble utgitt i 1995 av Roland Corporation. Det er praktisk sett en Roland SC-55 på et datterkort. Roland SCD-15 ble solgt som MIDI oppgradering for lydkorter. Roland SCD-15 ble også solgt som SCB-55 og SCM-15. Venkatraman Ramakrishnan. Venkatraman Ramakrishnan (født 1952 i Chidambaram, Tamil Nadu) er en indisk-amerikansk fysiker og biokjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 2009 sammen med Thomas Steitz og Ada Yonath, for studier av ribosomets struktur og funksjon. Ramakrishnan virker ved Cambridge University i Storbritannia, ved et molekylærbiologisk laboratorium. Ramakrishnan ble i dronningens nyttårsliste for 2012 utnevnt til Knight Bachelor. Han ble dermed adlet og fikk rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. Roland SCD-10. Roland SCD-10 er et lydkort for PCer, som ble utgitt i 1995 av Roland Corporation. Det er praktisk sett en Roland SC-7 på et datterkort. Roland SCD-10 ble solgt som MIDI oppgradering for lydkorter. Roland SCD-10 ble også solgt som SCB-7 og SCM-10. Thomas Steitz. Thomas Arthur Steitz (født 23. august 1940 i Milwaukee) er en amerikansk biokjemiker og professor ved Yale University. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 2009 sammen med landsmannen Venkatraman Ramakrishnan og israeleren Ada Yonath, for studier av ribosomens struktur og funksjon. 20 kilometer kappgang under EM i friidrett 2010 – Kvinner. Kvinnenes 20 kilometer kappgang under EM i friidrett 2010 fant sted i Barcelonas gater den 28. juli 2010. Referanser. 20 km kappgang Roland Corporation. er en Japansk og en av verdens største produsenter av musikkinstrumenter. Selskapet ble grunnlaget i 1972. Finderup Lade. Minnekorset i Finderup. I bakgrunnen Finderup kirke. Finderup Lade er kjent som stedet hvor Erik Klipping (1259–1286) ble slått ihjel ca. 37 år gammel, den 22. november 1286. Finderup er en landsby sydvest for Viborg. Kort etter drapet ble det reist et kapell på stedet hvor drapet hadde funnet sted. Det er ikke usannsynlig at dette ble Finderups første kirke. I 1891 ble det på stedet hvor drapet skulle ha funnet sted, reist et minnekors, bekostet av dikteren Thor Lange. Korset er av granitt, er 2,7 m høyt og er tegnet av J.B. Løffler Korset står på det stedet hvor Finderups opprinnelige sognekirke lå. Den ble revet ned midt på 1500-tallet. Drapet må betraktes som uoppklart. På kongens lik ble det funnet tilsammen 56 stikksår. Dette har blitt tolket som at åtte personer har stukket kongen syv ganger hver som et rituale. Kongen ble bisatt i Viborg domkirke hvor graven er markert midt i koret. Bare Arved Bengtsen ble dømt for deltakelse i drapet og resten ble dømt for råd mot kongens liv. Straffen for alle ni var fredløshet. I Kristoffer II av Danmarks håndfestning i 1320 ble det bestemt at de fredløse, deres arvinger og alle, hvis gods urettmessig var blitt konfiskert, skulle få sine eiendommer tilbake – et forhold som bl.a. må sees i forhold til at de hadde støttet Christoffer mot broren Erik Menved. Roland SCP-55. Roland SCP-55 er et lydkort for PCer, som ble utgitt i 1995 av Roland Corporation. Det er praktisk sett en Roland SC-55 på et PCMCIA-kort. Roland SCP-55 ble solgt som MIDI oppgradering for b%C3%A6rbar datamaskiner. Twist With Chubby Checker. "Twist With Chubby Checker" er et musikkalbum med Chubby Checker, utgitt i 1960. 10 000 meter under EM i friidrett 2010 – Kvinner. Damenes 10 000 meter under EM i friidrett 2010 ble arrangert den 28. juli 2010 på Estadi Olímpic Lluís Companys i Barcelona. Vinneren Elvan Abeylegesse representerer Tyrkia Westhafen stasjon. Westhafen stasjon er en jernbanestasjon i Berlins bydel Mitte. Den ble åpnet i 1897 og har idag S- og U-banetrafikk. Bundesplatz stasjon. Innsbrucker Platz stasjon er en tunnebanestasjon på Berlins forstadsbane og Berlins undergrunnsbane og befinner seg nær Innsbrucker Platz. Sondre Nordstad Moen. Sondre Nordstad Moen (født 12. januar 1991) er en norsk friidrettsutøver som driver med langdistanseløp. Han representerte tidligere Strindheim IL, men skiftet i 2008 til Sportsklubben Vidar. Pr 2008 var hans personlige rekorder 8.12,10 på 3 000 meter, 14.02,95 på 5 000 meter og 29.21,92 på 10 000 meter. Samme år fikk han bronse på 5 000 meter under NM i Trondheim, og bronse i junior-NM på samme distanse, bak Sindre Buraas. Ved Nordisk Mesterskap i terrengløp i København vant han gull på både 6 km og i lagkonkurransen, der han konkurrerte på lag med Sindre Burås og Henrik Ingebrigtsen. Han vant også gull ved samme konkurranse året før. I 2009 deltok han i junior-EM (U20) i Serbia og kom der på femteplass på 5 000 meter med tiden 14.26,23. Ved NM i friidrett 2009 fikk han sølv på 10 000 meter, bak Daabayaa Badhaso. Han deltok i Sentrumsløpet 2009, og ledet lenge løpet, men to km før målgang ble han løpt forbi av Øystein Sylta, som vant løpet. Den 28. juli 2010 deltok han i sitt første EM i friidrett, i Barcelona. Her løp han på 29.19,63 på 10 000 meter, og fikk med det en 14. plass. Han deltok også på 5 000 meter, men kvalifiserte seg ikke til finalen. Ved U23-EM i friidrett 2011 i Ostrava vant han gull på 10.000 meter, med tiden 28.41,66. Dette var også ny personlig rekord. For Twisters Only. "For Twisters Only" er et musikkalbum med Chubby Checker, utgitt i 1961. In Person (Chubby). "In Person" er et musikkalbum med Chubby Checker, utgitt i 1963. Archibald Hill. Archibald Vivian Hill (født 26. september 1886, død 3. juni 1977) var en britisk professor i fysiologi i London og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1922 sammen med Otto Meyerhof, for undersøkelser av varmeutvikling i muskler under og etter sammendraging. Hill ble innvalgt som utenlandsk representant nummer 768 av Kungliga Vetenskapsakademien i 1935. Let's Limbo Some More. "Let's Limbo Some More" er et musikkalbum med Chubby Checker, utgitt i 1963. The Texas Twist. "The Texas Twist" er et musikkalbum med Chubby Checker, utgitt i 2001. Otto Fritz Meyerhof. Otto Meyerhof (født 12. april 1884 i Hildesheim, død 8. oktober 1951 i Philadelphia, Pennsylvania) var en tysk-født professor i fysiologi. Han var først professor i Berlin, men flyktet til USA hvor han senere var virksom i Philadelphia. Han forsket spesielt på den kjemiske omsetningen i musklene og påviste at oksygenforbruket henger sammen med dannelsen av melkesyre. Han mottok Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1922 for dette arbeidet, sammen med Archibald Hill Frederick Banting. Frederick Grant Banting (født 14. november 1891 i Alliston, Ontario, død 21. februar 1941 i Newfoundland, nå en del av Canada) var en canadisk fysiolog. Sammen med Charles H. Best og Collip oppdaget han insulinet, og de var de første til å tilvirke det i en form slik at man kunne behandle diabetes med stor fremgang. Han ble professor ved Medical research university of Toronto i 1923. Banting ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med John Macleod, i hvis laboratorium ved Universitetet i Toronto forskningen ble utført. Stine Meland Tomb. Stine Meland Tomb (født 27. juni 1986) er en norsk friidrettsutøver, som har spesialisert seg på 400 meter hekk. Hun representerer Hammarby Friidrott. Hun har to NM-gull på 400 meter hekk innendørs; i 2005 og 2006. Den gang representerte hun Trondheim Friidrett. Utendørs fikk hun sølv på 400 meter ved NM i friidrett 2004. Året etter, ved NM i friidrett 2005, fikk hun to medaljer. Hun vant gull på 400 meter, men måtte nøye seg med bronse på 400 meter hekk. Ved NM i friidrett 2008 fikk hun kun medalje på 1000 meter stafett, der hun fikk gull sammen Stine Kufaas, Trine Sjaastad og Cecilie Benedicte Isern. Bedre gikk det ved NM i friidrett 2010 da hun fikk hele tre gullmedaljer. Individuelt fikk hun gull på både 400 meter og 400 meter hekk, og hun var også med på SK Vidars lag som vant gull på 1000 meter stafett. De andre på laget var Vibeche Brun, Siri Eritsland og Line Kloster. Ved EM i friidrett 2010 løp hun på 57,10 sekunder, som var ny personlig rekord, men dette holdt ikke til semifinale. I 2011 vant hun gull på 400 meter ved NM i friidrett innendørs 2011, foran sin lagvenninne Line Kloster. Shantaram. "Shantaram" er en roman fra 2003, skrevet av Gregory David Roberts, en heroin-avhengig og dømt australsk bankraner som rømte fra Pentridge Prison og flyktet til India hvor han bodde i 10 år. Boken er av mange trodd å være basert på virkelige hendelser, noe som ikke stemmer helt. De konkrete episodene han gjennomlever er riktige, slik som f.eks. torturen i fengslene, men disse knyttes sammen via oppdiktede historier for å bringe fortellingen videre. Oskar Böhme. Oskar Böhme (født 24. februar 1870 i Potschappel nær Dresden, død 1938?) var en anerkjent tysk kornettist og komponist. Böhmes dødsdato er uviss, et øyenvitne skal visstnok ha sett ham så sent som i 1941. Utdanning og karriere. Böhme ble utdannet ved konservatoriet i Leipzig, hvor han studerte trompetspill med Ferdinand Weinschenk og komposisjon under kapasiteter som Cornelius Gurlitt, Victor von Herzfeld og Salomon Jadassohn. Fra 1894 til 1896 spilte han med operaorkesteret i Budapest, før han i 1897 flyttet til St. Petersburg hvor han blant annet var solotrompeter i "Maryinsky Theater Orchestra" i perioden 1897-1921 og trompeter i "Leningrad Drama Theatre Orchestra" i perioden 1930-1934. Maurice Alliot. Maurice Alliot (født, død) var en fransk egyptolog. Han var en professor i egyptologi i Lyon (fra) og Paris (fra). Under Institut Français d'Archéologie Orientale fra, deltok han i utgravninger i Deir-el-Medineh og Edfu. Den sistnevnte utgravningen beskrev han i to bind. John James Richard Macleod. John James Richard Macleod (født 6. september 1876 i Clunie, Perthshire, død 16. mars 1935 i Aberdeen) var en skotsk fysiolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Frederick Banting, for oppdagelsen av insulinet. Macleods hovedarbeide var på metabolisme av karbohydrater og hans forsøk med Frederick Banting og Charles Best i oppdagelsen av insulinet for behandling av diabetes. For dette ble Banting og Macleod tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i fellesskap. Macleod ble tildelt halvparten for oppdagelsen av insulinet, sel om mange (inkludert Banting) offentlig insisterte på at Maclods involvering var minimal, og at at Bests arbeid hadde vært essensielt. Uansett var det Macleods undersøkelsesplan og hans forslag som til slutt førte til den suksessfulle isolasjonen av insulinet. Chubby's Folk Album. "Chubby's Folk Album" er et musikkalbum med Chubby Checker, utgitt i 1963. Veien til det oppvåknede liv. "Veien til det oppvåknede liv" (sanskrit: "Bodhisattvacharyāvatāra" eller "Bodhicaryavatāra") er en kjent og meget utbredt tekst fra mahayanaretningen innenfor buddhismen. Den er skrevet på 600-tallet av buddhistmunken Shantideva (Śāntideva), som var knyttet til lærestedet i Nālandā, i nåværende Bihar. Teksten inneholder veiledning for det liv som en bodhisattva, en som søker å oppfylle troens vei og mål, må leve for å oppnå bodhicitta, et opplyst sinn gjennom de seks prinsippene for paramita. Kapittel seks regnes som en særlig innsiktsfull tekst i spørsmålet om kṣanti paramita, tålmodighet, og er kilde for mange sitater. Teksten er særlig utbredt i Tibet, hvor mange anser det niende kapitlet for det beste fremstillingen av innholdet i madhyamaka-retningen. Det tiende kapitlet er en populær bønn. Teksten er skrevet på klassiske indiske versemål. Norsk utgave. Den norske tittelen, og kapitteltitlene, er gitt i forbindelse med at teksten i sin helhet ble oversatt til norsk i antologien "Lotussutraen, og andre skrifter fra mahayanabuddhismen". Utvalg og innledende essay av Jens Braarvig; oversatt av Kåre A. Lie og Tone Lie Bøttinger. XXXII, 348 sider. Bokklubben, 2003. (Verdens Hellige Skrifter; 18) ISBN 82-525-5330-3 Jim Jeffords. James Merrill «Jim» Jeffords (født 11. mai 1934) er en amerikansk politiker og tidligere kongressmann fra delstaten Vermont. Han var republikaner fram til 2001, da han meldte seg ut av partiet og var uavhengig repreresentant. Han satt i Representantenes hus fra 3. januar 1975 til 3. januar 1989, der han var Vermonts eneste representant. Han stilte til valg til USAs senat i 1988, og vant. Han satt fram til 3. januar 2007. 24. mai 2001 meldte Jeffords seg ut av Det republikanske partiet, og fortsatte som uavhengig. Han lagde en avtale med demokratenes leder Tom Daschle, som gjorde at han fikk forbli komiteleder mot at han stemte med Demokratene ved viktige avstemninger. Utmeldingen førte til at Republikanerne mistet kontroll over Senatet. Willem Einthoven. Willem Einthoven (født 21. mai 1860 i Semarang, Indonesia, død 29. september 1927 i Leiden) var en nederlandsk nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1924 for oppfinnelsen av en brukbar elektrokardiograf, som han kunne diagnostisere hjertesykdommer med. Einthoven studerte medisin i Utrecht og ble professor i fysiologi i Leiden. I sitt arbeid «Die galvanometrische Registrierung des menschlichen Elektrokardiogramms etc.» uttalte han i 1923 prinsippene for strenggalvanometeret som han innførte. Han undersøkte ikke bare hjertets strømmer, elektrokardiogrammet, men også netthinnestrømmen, strømmer i nerver, hudmotstand med mer. Han ble innvalgt som utenlandsk representant nummer 698 av Kungliga Vetenskapsakademien i 1924. 60 Minute Workout Session. "60 Minute Workout Session" er et musikkalbum med Chubby Checker, utgitt i 2001. Change Has Come. "Change Has Come" er et musikkalbum med Chubby Checker, utgitt i 1982. 100 meter under EM i friidrett 2010 – Menn. Herrenes 100 meter under EM i friidrett fant sted den 27. og 28. juli 2010 på Estadi Olímpic Lluís Companys i Barcelona. Europamester på 100 og 200 meter 2010, franske Christophe Lemaitre Runde 1. De første 4 i hvert heat gikk videre til semifinalene. De fire siste var de med best tid av resten. Semifinaler. De første 2 i hver semifinale gikk videre til finale. De to siste var de med best tid av resten. Finale. Q = Kvalifisert via plassering, q = Kvalifisert via tid, DNF = Fullførte ikke, SB = Sesongbeste, DSQ = Diskvalifisert, PB = Personlig rekord Referanser. 100 Sandra Perković. Sandra Perković (født 21. juni 1990, Zagreb) er en kroatisk friidrettsutøver som satser på diskoskast og tidligere også kulestøt. Perković vant gull i diskos i EM 2010 og ble dermed den yngste europamester i denne grenen gjennom tidene. Under Sommer-OL 2012 vant hun med ny kroatisk rekord på 69,11 meter. Perković viste tidlig sitt talent, og deltok i to junior-VM og to junior-EM i friidrett. Etter å ha vunnet sølv i junior-EM 2007 og bronse i junior-VM 2008 ble hun europamester i sitt siste år som junior, med et kast på 62,44 m, ny kroatisk rekord og med en seiersmargin på over sju meter. En måned etter seieren i junior-VM deltok hun i senior-VM i Berlin, men manglet der 15 cm på å få delta i de siste tre omgangene, og ble nummer ni. Perković var tidlig i form i 2010-sesongen, og satte ny kroatisk rekord og årsbeste i verden med 66,85 m under et stevne i Split i mars, en årsbeste som sto i to måneder. Hun tok også en stevneseier i Diamond League 2010, i New York City uten sesonglederen Yarelis Barrios på plass, og vant både kulestøt og diskoskast i EM for landslag, 3. divisjon, uka etter. Kroatia rykket opp en divisjon. I EM i slutten av juli var hun bare nummer 10 i kvalifiseringen etter 57,70 m, men fikk opp 62,98 m i første omgang i finalen og blandet seg dermed tidlig i medaljestriden. Før siste kast var Perković sikret sølv i EM-debuten, og utfordret lederen Nicoleta Grasu med sitt sistekast på 64,67 m, ny ledelse med over en meter. Grasu var langt fra i siste kast, og dermed var gullet kroatisk. Hun ble da den første kroatiske europamester i friidrett utendørs. Perković holder den kroatiske rekorden i diskoskast med 66,85 m og i kulestøt med 16,02 m pr. 28. juli 2010. Besøket på Lanka. "Besøket på Lanka" ("Laṅkāvatāra sūtra"; kinesisk: 楞伽經, pinyin: "Lèng qié jīng", Wade-Giles: "Leng-chia ching"; japansk: "Ryōga kyō"; Wylie: "Lang kar gshegs pa'i mdo") er en sutra, en religiøs tekst innen mahayanaretningen av buddhismen. Teksten skildrer en læredialog mellom Buddha og en bodhisattva kalt Mahāmati («Stor Visdom»). Handlingen er lagt til Lanka, hovedstaden på den befeste øya til kong Rāvaṇa, hersker over rakshasaene, en rase av halvmennesker eller urene ånder i hinduistisk og buddhistisk mytologi. Lankavatarasutraen har hatt stor innflytelse, både for zenbuddhismen, kinesisk og tibetansk buddhisme. Dens budskap er at «altet, verden, grunnleggende sett er skapt gjennom sinnets transformasjoner og tankekonstruksjoner, og egentlig er tomhet og illusjon». Norsk utgave. Et utdrag ble oversatt til norsk i antologien "Lotussutraen, og andre skrifter fra mahayanabuddhismen". Utvalg og innledende essay av Jens Braarvig; oversatt av Kåre A. Lie og Tone Lie Bøttinger. XXXII, 348 sider. Bokklubben, 2003. (Verdens Hellige Skrifter; 18) ISBN 82-525-5330-3 Andreas Totsås. Andreas Bratland Totsås (født 1. juli 1981) er en norsk friidrettsutøver. Han representerer Sportsklubben Vidar. Han har 3 NM-gull på rad på 400 meter hekk; i 2007, 2008 og 2009. Under EM i friidrett 2010 kom han på nest sisteplass i det andre kvalifiseringsheatet, men ble diskvalifisert på grunn av en ureglementert hekkpassering. Tiden ble 51,31. Christina Bus Holth. Christina Bus Holth (født 22. april 1980) er en norsk maratonløper. Hun representerer Sportsklubben Vidar. Hennes første maratonløp under 3 timer var i oktober 2007, da hun løp på 2.48 i Frankfurt. Hennes personlige rekord er 2:37:13, satt 2. juni 2010 i Düsseldorf. Nora S. Eggen. Nora Sunniva Eggen (født 1966) er en norsk sakprosaforfatter, oversetter og filolog, med hovedfag i arabisk. Hun arbeider som bibliotekar og stipendiat ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo. Hennes hovedoppgave fra 1999 het "Islamsk rettskildelære som menneskets forbindelseslinje til det guddommelige: en innføring i 'ilm usūl al-fiqh al-islāmī". Hun har skrevet, redigert og oversatt flere bøker, og dertil skrevet artikler, pamfletter og deltatt i offentlig samtale. Julius Wagner-Jauregg. Julius Wagner-Jauregg (født 7. mars 1857 i Wels, Oberösterreich, død 27. september 1940 i Wien) var en østerriksk lege og nobelprisvinner. Han mottok Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1927 for utviklingen av malariaterapi som behandling for nevrosyfilis, det tredje sykdomsstadiet av infeksjon med syfilis. Wagner-Jauregg ble innvalgt som utenlandsk representant nummer 717 av Kungliga Vetenskapsakademien i 1927. Kristian Fluge Sævig. Kristian Fluge Sævig (født 1993) er en norsk skuespiller. Han har hatt rollen som Pinky i "Kaptein sabeltann og den forheksede øya" i filmen og i forestillingene i 2007-2009-versjonen. Christiaan Eijkman. Christiaan Eijkman (født 11. august 1858 i Nijkerk, død 5. november 1930 i Utrecht) var en nederlandsk nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Frederick Hopkins i 1929, for at han oppdaget at beriberi var forårsaket av en diett på hvit ris. I 1883 forlot Eijkman Nederland og dro til Ostindia hvor han ble medisinsk offiser innen helse, først i Semarang, så i Tjilatjap, en liten landsby på sørøstkysten av Java, og ved Padang Sidempoen i det vestlige Sumatra. I Tjilatjap fikk Eijkman malaria, som senere svekket helsens hans så mye at han måtte returnere tilbake til Europa i 1885. Eijkman ble senere med på nytt oppdrag til Ostindia for å undersøke Beriberi som på den tiden forårsaket kaos i denne regionen. Frederick Gowland Hopkins. Frederick Gowland Hopkins (født i 20. juni 1861 i Eastbourne, Sussex, død 16. mai 1947 i Cambridge) var en britisk biokjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1929 for oppdagelsen av de vekststimulerende vitaminene. Hopkins er kreditert med oppdagelsen og karakteriseringen av glutathion ekstraktert fra ulike dyrevev i 1921. På den tiden foreslo han at forbindelsen var en dipeptide av glutaminsyre og cystein. Strukturen var kontroversiell i mange år, men i 1929 konkluderte han med at det var en tripeptide avglutaminsyre, cysteine og glycin. Denne konklusjonen samstemte med den fra det uavhengige arbeidet til Edward Calvin Kendall. Kjersti Karoline Danielsen. Kjersti Karoline Danielsen (født 15. februar 1979) er en norsk maratonløper. Hun representerer Sportsklubben Vidar. Hennes personlige rekorder er 2:37:23 på maraton og 1:15:34 på halvmaraton, begge satt i 2009. It's Pony Time. "It's Pony Time" er et musikkalbum med Chubby Checker, utgitt i 1961. For Teen Twisters Only. "For Teen Twisters Only" er et musikkalbum med Chubby Checker, utgitt i 1962. Let's Twist Again (album). "Let's Twist Again" er et musikkalbum med Chubby Checker, utgitt i 1962. Twistin' Round the World. "Twistin' Round the World" er et musikkalbum med Chubby Checker, utgitt i 1962, All the Hits for Your Dancin' Party. "All the Hits for Your Dancin' Party" er et musikkalbum med Chubby Checker, utgitt i 1962. Limbo Party. "Limbo Party" er et musikkalbum med Chubby Checker, utgitt i 1963. Beach Party. "Beach Party" er et musikkalbum med Chubby Checker, utgitt i 1963. Dance with a Stranger (album). "Dance with a Stranger" er et musikkalbum med Dance with a Stranger, utgitt i 1987. Dette er bandets debutalbum. To (album). "To" er et musikkalbum med Dance with a Stranger, utgitt i 1989. Den europeiske utenrikstjeneste. Emblem for Den europeiske utenrikstjeneste Den europeiske utenrikstjeneste (AAU) er den tjeneste som drifter og tilrettelegger Den europeiske unions (EU) eksterne virksomhet, og som bistår Unionens høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk (HR) Catherine Ashton i hennes arbeide. Tjenesten er unik i sitt slag, da den ikke er en EU-institusjon i begrepets juridiske betydning, men likevel opptrer som et selvstendig organ innen Unionens institusjonelle sfære. AAU samler brorparten av det som før Lisboatraktatens ikrafttredelse den 1. desember 2009 var henholdsvis Europakommisjonens og Ministerrådets utenriksrelaterte kompetanser. Formålet med denne endring er at Unionens utenrikspolitikk skal kunne gestaltes på en helhetlig måte, uten å begrenses av det faktum at EU-systemets kompetanser på utenriksområdet forblir under både overnasjonal og mellomstatlig kontroll. AAU skal fungere som et samlende organ for det som tradisjonelt er blitt kalt Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, og skal drifte EUs diplomatiske delegasjoner Jorden rundt. Enstemmighet fortsetter å være et krav i Ministerrådet når utenrikspolitikk er på dagsorden, men Ashton og AAUs sentrale ledelse vil drifte sitt organ aktivt. Bert-serien. Bert-serien er en serie ungdomsromaner i dagboksform av de svenske forfatterne Anders Jacobsson og Sören Olsson, utgitt 1987-1999, samt en ny serie fra 2005. Hovedpersonen er Bert Ljung, som liker jenter, spiller fotball og bas i rockebandet "Heman Hunters". Bert-serien utspiller seg i Öreskoga, en fiktiv by i Sverige som kombinerer forfatternes hjemmebyer Örebro og Karlskoga. Bert har også blitt TV-serie, film og tegneserie. Torleif Andersson. Spiller fløyte i Heman Hunters. Liker klassisk musikk. Flytter senere fra Öreskoga. Ida Gunnarsson. Jente i klassetrinnet over Bert. Bert liker henne, men ikke at hun røyker. Paulina Hlinka. Jente vars foreldrer er fra Tsjekkoslovakia. Bert liker henne i sluttet af 6. klassetrinnet-starten af 7. klassetrinnet. Hun danser jazzbalett på Berts moster Lenas dansinstitue. Erik «Lill-Erik» Linstett. Svak. Spiller trekkespill og trommer i Heman-Hunters. Rebecka Molin. Jente i Berts skole. Bert liker henne i "Berts dagbok". Nadja Nilsson. Jente som spiller fiolin. Bert liker henne. Hennes brødre Roffe, Ragge og Reinhold er raggare som Bert frykter. Hennes brøder kjører Amazon gjennom byen om aftenene. Nadja Nilssons far er kusine med Paulinas mor. Nadja er fødd på høsten i Värmland, bor med sin mor i en hytte. Emilia Ridderfjell. Jente med som har gode resultater i skolen, oppfører seg bra og er fra «finere» familie, hvis foreldre er lege. Bert kjenner henne fra 1. klassetrinnet, men taler bare en gang med henne i 3. klassetrinnet da han beklager at han af ulykke slår en bordtennisball som slår ut hennes tannregulering innen han børjer og like henne i 7. klassetrinnet. Gutterne i Berts klasse tycker at at hun er er mesig. I tegneserien medverker også hennes kusiner "Antonia Ridderfjell" og "Lovisa". Klas «Klimpen» Svensson. Gutt som mobber andre, som Bert som har briller. Flytter till Motala efter 5. klassetrinnet. Åke Nordin. Berts venn. Gutt som liker naturvitenskap, og gjør eksperiment på sin lillesøster Doris. Frank Simon. Frank Simon (født 26. november 1889 i Cincinnati, Ohio, død 28. januar 1967 i Columbus, Ohio) var en anerkjent amerikansk kornettist, trompetist, dirigent og pedagog. Frank Simon var elev av Herman Bellstedt ved musikkonservatoriet i Cincinnati, og etter anbefaling fra Bellstedt kom han til å spille sammen med selveste Herbert Clarke i det verdensberømte "John Philip Sousa Band" i 1914. Da Clarke sluttet tre år etter, i 1917, overtok Simon plassen rollen som solokornettist. I tiden etter karrieren hos Sousa fortsatte han som dirigent og pedagog, Frank Simon virket dessuten også som musikkprodusent i forskjellige radioselskaper. Frem fra Glemselen kap. 6. "Frem fra Glemselen kap. 6" er det sjette albumet i serien Frem fra Glemselen med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Platen kom ut vinteren 1978, og lå 8 uker på VG-lista med 5. plass som beste plassering. Dette var også den siste platen hvor Bjørn Kruse hadde ansvaret for å arrangere de gamle skillingsvisene, og han skulle ikke dukke opp igjen som arrangør før "Frem fra Glemselen kap.10". "Frem fra Glemselen kap. 6" var også en påkostet produksjon, og besto av stort orkester, med styrkere. Den ble også utgitt, som de fem foregående platene, med stort teksthefte som vedlegg. På den sjette platen synger Engebretsen og Borglund klassiske skillingsviser som «Farvel du moder Norge» og «Ved Rhindals klipper», men de har også tatt med Oscar Torps (Norges statsminister fra 1951 til 1955) vise «Finnskogen vår». Også den sjette platen har solgt rundt 100 000 eksemplarer i dag. Søster Nelly. «Søster Nelly» er opprinnelig en dansk skillingsvise, med engelsk melodi. Den er fra rundt 1900. Alf Prøysen spilte den inn på plate i 1947 under tittelen «Bara papa hadde tid», og mange har trodd at det var han som laget visa også. Visa er innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap. 6" med Helge Borglund. Farvel du moder Norge. «Farvel du moder Norge» har vært vår mest populære emigrantvise. I imigrantmiljøene kunne den til og med bli rangert på linje med «Ja, vi elsker». Som andre populære skillingsviser finnes den i mange varianter og med mange motstridende opplysninger når det gjelder forfatter og årstal. En innsender til Prøysens visespalte i Magasinet for alle mener at den er skrevet av Kristian Tangabråten fra Grue i Solør. Tangabråten utvandret i 1860- 1870-åra. Andre mener at den er skrevet av Marie Løsset Osdalen fra Osen i Østerdalen i 1883. Et utklipp fra «Decorah-posten» mener at visa er skrevet i 1874, mens en tredje innsender mener visa kommer fra Arnafjord i Sogn. Visa finst også på svensk («Farvel o moder Svea») og finsk, men det er umulig å si om den opprinnelig er skrevet på svensk eller norsk. Visa er innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap. 6" med Rita Engebretsen. Den har også gitt navn til "Moder Norge", en samling sanger fra Rogaland innspilt med folkemusikktrioen Tindra og utgitt i 2011. På gården Tveit. «På gården Tveit» er en skillingsvise fra rundt 1915, og er også kjent under titlene «Ryntveitvisa» eller «Mordet i Saude». Denne tragiske hendelsen fant sted i Sauherad på begynnelsen av 1900-tallet, da Knut Ryntveit drepte den 17 år gamle Aasta Gunnarsrud. «Til bys det bar og i arrest ble satt», heter det i visa, og det er riktig nok, men folkemeningen var at det var Knuts mor som var ansvarlig for drapet. Hun var kjent som en herskesyk dame. Historien forteller og at lensmannen som måtte arrestere Knut Ryntveit syntes det var en meget trist sak. Knut ble dømt til livsvarig fengsel for mordet på Aasta Gunnarsrud, men han ble benådet i 1914. Han kom tilbake til Telemark, og ble godt mottatt av folket. Han levde deretter et stille liv til han døde på midten av 1950-tallet. På Aasta Gunnarsruds gravplass kan man lese følgende inskripsjon: «"Her hviler støvet av tjenestepiken Aasta Gunnarsrud født den 30. januar 1886. Forsmaaet og dræbt av sin elsker 23. juli 1904. Reist av venner av frihet og rettferdighet i 1910"». Skillingsvisa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 6" med Helge Borglund. Det er solskinn, sommer solskinn. «Det er solskinn, sommer solskinn» er en kjent og kjær søndagskolesang, og er skrevet av engelske Eliza Edmund Hewitt i 1883. Melodien er laget av John R. Sweney (1837–1899). Han var militærmusiker, men etter en religiøs frelsesopplevelse viet han seg til kristen musikk. Eliza Edmund Hewitt tilhørte den presbyterianske kirken. Hun begynte som lærerinne, men etter en rygglidelse måtte hun slutte å jobbe. Etter et langt sykeleie, viet hun sitt liv til søndagskolen. Denne visa er kjent i Norge fra 1890, og kom til landet via Sverige. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 6" med Rita Engebretsen. Sangen til mor. «Sangen til mor» er en skillingsvise. Denne visa er fra slutten av 1800-tallet, og er en av mange skillingsviser som omhandler mor. Den er innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap. 6" med Helge Borglund. Den herlige stund. «Den herlige stund» er en gammel skillingsvise fra slutten av 1800-tallet. Visa er innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap. 6" med Rita Engebretsen. Søster Ellen. «Søster Ellen» er en skillingsvise fra Valdres, skrevet rundt 1890. Den skiller seg litt ut fra de tradisjonelle utvandrervisene, ved at hovedpersonen i denne sangen faktisk kommer "tilbake" til Norge. Det er også uvanlig at en skillingsvise omhandler jul, forteller Per Johan Skjærstad som bakgrunsstoff på platen visa er innspilt på, "Frem fra Glemselen kap. 6", med Helge Borglund. Finnskogen vår. «Finnskogen vår» er en lokalpatriotisk vise skrevet av Oskar Thorp (f. 14. mai 1906), en lokal kunstner og musiker fra Grue Finnskog. Innspilt på plate av Rita Engebretsen og Helge Borglund ("Frem fra Glemselen kap. 6", 1978) og av dansebandet Ingemars ("På egne væger", 2004). Ved Rhindals klipper. «Ved Rhindals klipper» er en vise som bygger på den antikke legenden om Hero og Leander som elsket hverandre, og bodde på hver sin side av Dardanellene. De fikk ikke lov til å møtes, men hver natt svømte Leander over sundet mens Hero sto på den andre siden med en fakkel for å vise vei. En natt blåste fakkelen ut, og Leander druknet. Legenden ble oversatt fra gresk til latin, og spredt over hele Europa. I 1460 finnes den første varianten av denne visa, i Tyskland håndskrevet. Allerede i 1540 kom den på trykk i Georg Fosters samling "Frische teutsche Liedlein". På tysk heter visa «Es waren zwei Köningskinder». I Sverige er visa kjent fra 1550 som «De två konungabarnen», og denne ble spredt i muntlig tradisjon i Sverige og blant den svensktalende befolkningen i Finland. Rundt 1850 dukker visa om som «Ved Rhindals klipper», og ble trykket i skillingstrykk, og meget populær i hele Skandinavia. I den vitenskapelige utgaven av de tyske balladene står Die Köningskinder som nr. 22. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 6" med Rita Engebretsen. Anna og Ingolf. «Anna og Ingolf» eller bare «Anna» som mange kaller den, er en skillingsvise fra 1850. Hun som ble kalt Anna ligger begravet på en kirkegård i Romerike. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 6" med Helge Borglund. Se et skip forlater havnen. «Se et skip forlater havnen» er en skillingsvise som handler mer om et forlis enn om utvandring, selv om moren og sønnen i visa er på vei over havet til California. Den svenske forfatteren, pastor John Johnson Daniels, skrev visa som en oppbyggelig fortelling. Visa ble trykket første gang i 1893, og siden i forfatterens bok "«Berättelssånger»" i 1897. Han skrev historien på bakgrunn av det tyske emigrantskipet «Austria» som gikk fra Tyskland til England med emigranter, på vei til Amerika. Den 14. september 1858 kom skipet i brann under et forrykende uvær i Atlanteren. Et fransk skip som var i nærheten reddet en del av passasjerene, men måtte oppgi forsøket da «Austria» gikk med full fart. Den norske båten «Catarina» med kaptein Edward Funnemark fra Porsgrunn fikk også se det brennende skipet, og styrte etter det. Livbåter ble satt ut, og det var så absolutt i siste liten, da de fleste hadde kastet seg i vannet. De fleste ble reddet og «Catarina» seilte så til Quebec der alle ble satt i land. For denne redningsdåden mottok kapteinen flere hedersbevisninger. Han ble utnevnt til æresborger av Hamburg, og Ridder av Den Røde Ørn. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 6" med Rita Engebretsen. Nils Ørvik. Nils Ørvik (født 1918 i Skåtøy kommune (nå Kragerø kommune), død 2005) var en norsk historiker, cand.philol., Ph.D. Han var forsker ved Forsvarets krigshistoriske avdeling 1951–63, dosent i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo 1963–71, professor i internasjonal politikk ved Queen's University i Kingston, Ontario (Canada), fra 1973, samt direktør for Center for International Relations samme sted 1975–85. Harbindialekt. Harbindialekt (forenklet kinesisk: 哈尔滨话; tradisjonell kinesisk: 哈爾濱話; pinyin: "Hāěrbīn huà") er den underdialekt av nordøstmandarin, en av hoveddialektene innen det kinesiske språket mandarin. Harbindialekt tales i og rundt byen Harbin, hovedstad i provinsen Heilongjiang lengst nordøst i Folkerepublikken Kina. De fremste dialektsæregenhetene ligger på vokabularsiden; grammatikk og betoning skiller seg ikke særlig fra standardmandarin. Det er to årsaker til at Harbinmandarin har visse vokabularforskjellene. Den viktigste er den store innflytelsen fra russisk og i mindre grad andre europeiske språk. Harbin hadde en betydelig russisk befolkning på den tid da harbindialekten tok form tidlig på 1900-tallet. Dessuten var området del av det tidligere kjerneområde for mandsjuene, og mange av dem gikk over til kinesisk språk, men med et visst mandsjuisk preg. Nonstop Reklamebyrå. Nonstop Reklamebyrå i Trondheim ble etablert i 1989 og er en mellomstor bedrift innen reklamebransjen i Trondheim med sine sju ansatte. Chris Thompson. Christopher «Chris» Thompson (født 17. april 1981) er en britisk internasjonal friidrettsutøver. Thompson vant sølvmedalje på 10 000 meter under EM i friidrett 2010 i Barcelona 27. juli 2010. Han ble slått av sin landsmann Mohammed Farah. Før medaljen i 2010 hadde han vunnet U23-klassen på 5000 meter under EM i 2003. I mellomtiden har han hatt store problemer med skader i flere år av sin karriere. Daliandialekt. Daliandialekt (kinesisk: 大連話, pinyin: "Dalian hua", engelsk: "Dalnian", rōmaji: "Dairen-ben") er en dialekt innen språket mandarin. Den tales på Liaodonghalvøya, med byen Dalian og inn i byprefekturene Dandong og Yingkou. Daliandialekten deler mange særtrekk med dialekten på Shandonghalvøya på den andre siden av Bohaistredet; sammen danner disse talemålene dialektgruppen Jiaoliaomandarin (胶辽官话). Daliandialekten har mange låneord fra japansk og russisk, noe som skyldes områdets fortid under først russisk og senere japansk styre. Klassifisering. Dalianese tilhører Deng-Lian Området av Lai språk, og det er 3 underområder i Deng-Lian Området. Karl Landsteiner. Karl Landsteiner (født 14. juni 1868 i Baden bei Wien, død 26. juni 1943 i New York City, New York) var en østerriksk biolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1930 for sin oppdagelse av AB0-systemet, vår viktigste blodgruppeinndeling. Sammen med Alexander S. Wiener lyktes han å identifisere Rh-systemet i 1937. Han ble også tildelt Laskerprisen i 1946 for dette. Landsteiner er også opphavsmannen til Landsteiners regel. Landsteiner ble innvalgt som utenlandsk representant av Kungliga Vetenskapsakademien i 1930. The Art of the Trombone. "The Art of the Trombone" er et musikkalbum fra 1999 med Alain Trudel på trombone og Patrick Wedd på orgel. Albumet er spilt inn i St. Viateurkirken i Outremont i Quebec i 1996. Knut Anker Stordalen. Knut Anker Stordalen (født 7. juni 1933, død 8. april 1994) er en tidligere norgesmester i bryting. Han er far til Petter Stordalen Jianghuaimandarin. Utbredelsen av de åtte store dialektgrupper av mandarin, "jianghuaimandarin" markert med lyseblått (i sørøst). Jianghuaimandarin (forenklet kinesisk: 江淮官话; tradisjonell kinesisk: 江淮官話; pinyin: "Jiānghuái guānhuà"; som kan forklares som «mandarin fra Yangtze "Jiang" og "Huai" He»), eller "mandarin fra nedre Yangtzi" (下江官话 / 下江官話; "Xiàjiāng guānhuà"; «mandarin fra nedre elveløp») er den dialekt av det kinesiske språket mandarin i deler av provinsene Jiangsu og Anhui langs etter og nord for floden Yangtzes nordre bredd, og i enkelte områder sønnenfor, som i Nanjing, Jiujiang og i deler av Jiangxi. Jianghuaimandarinen er den eneste dialektgruppen innen mandarin som har beholdt den særlige inngangstonen RUSHENG (入声 / 入聲; "Rùshēng") fra middelalderkinesisk. Den har dessuten endel fellestrekk med to andre kinesiske språk som tales i tilgrensende områder mot sør, hui og wu. Otto Heinrich Warburg. Otto Heinrich Warburg (født 8. oktober 1883 i Freiburg, Baden, død 1. august 1970 i Vest-Berlin) var en tysk lege. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1931 for sin oppdagelse av natur og virkemåtene til luftveisenzymet. I 1918 ble Warburg utnevnt til professor ved Kaiser Wilhelm-instituttet for biologi i Dahlem (en del av Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft). I 1931 ble han utnevnt til direktør ved Kaiser-Wilhelm-instituttet for cellefysiologi, ved samme sted, som ble dannet foregående år etter en donasjon fra Rockefeller Foundation til Kaiser Wilhelm-selskapet (siden omdøpt til Max-Planck-Gesellschaft) Han var sønn av fysikeren Emil Warburg. Comfort Hotels. Comfort Hotel Ringerike i Hønefoss (2012). Comfort Hotels er en del av Choice Hotels Scandinavia. Selskapet har en årlig omsetning på mer enn 6,2 milliarder og over 9200 ansatte. Comfort Hotels har 32 hoteller i Norden. Clarion Hotels. Clarion Hotels er hotellkjede og del av Choice Hotels Scandinavia som eies av Petter Stordalen. Clarion Hotels har 20 hoteller i Norden. Charles Sherrington. Charles Scott Sherrington (født 27. november 1857 i Islington, London, død 4. mars 1952 i Eastbourne, East Sussex) var en britisk nevrofysiolog, histolog, bakteriolog og patolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1932, sammen med landsmannen Edgar Adrian for deres oppdagelser om nevronenes funksjon. Sherrington var ordfører for Royal Society på starten av 1920-tallet, og ble innvalgt som representant av Kungliga Vetenskapsakademien i 1926. Quality Hotels. Quality Hotels er en del av Choice Hotels Scandinavia, en av Nordens førende hotellkjeder med en årlig omsetning på mer enn 6,2 milliarder og over 9200 ansatte. Quality-hotellene er større hotellkomplekser, ofte beliggende like utenfor bykjernen eller i tilknytning til flyplasser. Kurs og konferanser danner kjernen i virksomheten. Quality Hotels har 57 hoteller i Norden. Quality Resort. Quality Resort er en del av Choice Hotels Scandinavia, en av Nordens førende hotellkjeder med en årlig omsetning på mer enn 6,2 milliarder og over 9200 ansatte. Quality Resort er et knippe fullservice-hoteller som tilbyr opplevelser og aktiviteter i tillegg til overnatting. Hotellene ligger ofte i naturskjønne omgivelser. Quality Resort har 13 hoteller i Norden. Clarion Collection. Clarion Collection er en hotellkjede og del av Choice Hotels Scandinavia med 46 hoteller i Norden. Edgar Adrian. Edgar Douglas Adrian, 1st Baron Adrian (født 30. oktober 1889 i Hampstead, London, død 8. august 1977 i Cambridge, Cambridgeshire) var en britisk elektrofysiolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1932, sammen med landsmannen Charles Sherrington for deres oppdagelser om nevronenes funksjon. Adrian fullførte medisinsk utdanning i 1915 og utførte klinisk arbeid ved St Bartholomew's Hospital i London under første verdenskrig hvor han behandlet soldater med nerveskader og nervøse lidelser fra blant annet granatsjokk. Han kom tilbake til Cambridge i 1919 og i 1925 begynte han studiene av nerveimpulser i de menneskelige sanseorganene. Adrian ble innvalgt som utenlandsk representant av Kungliga Vetenskapsakademien i 1952. Nordic Hotels. Nordic Hotels er hotellkjede og del av Choice Hotels Scandinavia. Det eier to konsepthoteller i Stockholm, Nordic Light og Nordic Sea. Hotellene ble etablert og utviklet av Ejnar Söder, og ble kjøpt opp av Choice Hotels Scandinavia i 2009. Home Invest. Home Invest er et norsk investeringsselskap med kjernevirksomhet tjenesteyting og vekt på hotelldrift, eiendom og kapitalforvaltning. Home Invest består i dag av Nordic Choice Hotels, Home Properties og Home Capital. Nordic Choice Hotels (tidligere Choice Hotels Scandinavia) er Skandinavias største hotellkjede, med 170 hoteller i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Baltikum og 9200 ansatte. Home Invest er 100 % eid av Petter Stordalen. Historikk. I 2000 blir Home Invest fisjonert ut av Choice Hotels Scandinavia og etablert som et eget børsnotert selskap. Petter Stordalen eide på dette tidspunktet 40 % av selskapet. Året etter utvided Stordalen sin eierandel til 90 %, og selskapet blir samtidig tatt av Oslo Børs. I 2003 kjøpte Choice Hotels Scandinavia seg inn i det svenske eiendomsselskapet Capona. Året etter solgte Home Invest alle sine eiendommer til Capona og fikk oppgjør i aksjer. Transaksjonen medførte at Home Invest-konsernet ble eier av ca 66% av aksjene i Capona og navnet ble endret fra Capona til Home Properties. I 2005 kjøpte Home Invest 100 % av Choice Hotels Scandinavia og selskapet blir tatt av Oslo Børs. I 2007 ble Home Capital skilt ut fra Home Properties og etablert som et eget selskap og listet på First North-listen. Home Invest kjøpte opp 100 % av Home Capital. I 2009 kjøpte Home Invest opp Home Properties, og tok selskapet av børs. Choice Hotels Scandinavia, Home Properties og Home Capital var deretter 100 % eiet av Home Invest. Home Properties. Home Properties er et hotelleiendomsselskap. Selskapets eiendommer ligger sentralt i de sentrale byer i Skandinavia og driftes og markedsføres av forskjellige hotellvaremerker. Eiendomsporteføljen besto per 31. mars 2010 av 27 eiendommer, hvorav 20 er hotelleiendommer og to prosjekteiendommer i Sverige, i tillegg til fire hotelleiendommer og et kontorbygg i Norge. Til sammen har hotellene en kapasitet på cirka 3200 rom. Home Capital. Home Capital er et investeringsselskap som er 100 % eiet av Home Invest-konsernet. Home Capital investerer i aksje- og obligasjonsmarkedet samt tilhørende derivatmarkeder. Hoveddelen av selskapets kapital er investert i nordiske børsnoterte aksjer. Home Capital hadde ved utgangen av 2009 en bokført egenkapital på 1,2 milliarder norske kroner. Se også. Choice Hotels Scandinavia Home Invest Home Properties North Cape Golf Club. North Cape Golf Club er en golfklubb i Finnmark. Klubben har en helt ny golfbane, Banak Links Golfpark, som ligger langs sjøen på østsiden av Lakselv lufthavn og består av en 9-hulls golfbane, med tre utslagssteder samt et treningsområde med driving range, puttegreen og nærspillsområde. Total lengde på banen er ca. 2800 meter. Banen er Norges eneste ekte links golfbane. En linksbane kjennetegnes ved sanddynelandskap ned mot sjøen. Slik var de opprinnelige golfanleggene i Skottland, der golfsporten har sine røtter. Banen ble offisielt åpnet 13. august 2010 kl 12.00. Paulina. Paulina eller "Pauline" er ett kvinnenavn. Linda Næsfeldt. Linda Helen Næsfeldt (født 1975) er en norsk fotograf, bosatt i Oslo. Næsfeldt har gått fotolinja ved Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole. Hun har arbeidet som pressefotograf i Dagsavisen, VG og Dagbladet. I perioden 2007 - 2009 var hun fotosjef i Dagsavisen. Sommeren 2010 begynte hun som bildesjef i Dagens Næringsliv, med fotoansvar for avisens hverdagsutgaver. I årene som pressefotograf har hun vunnet flere topp-plasseringer i pressens Årets Bilde-konkurranse. For 2004 vant hun klassen "Natur og miljø". For 2005 vant hun både klassen "Portrett" og klassen "Årets dokumentar innland". For 2010 tok hun en andreplass i klassen "Natur og miljø". I 2007 viste hun utstillingen «For en neve dollar» i Galleriet ved Nobels Fredssenter i Oslo. Samme året var hun blant fotografene som fikk prosjektstøtte fra Fritt Ord, da stiftelsen bevilget 6 millioner til norsk dokumentarfoto. Hun fikk støtte til prosjektet «Fotball og folk flest». I perioder har hun arbeidet som frilansfotograf, og hennes bilder er publisert i en rekke bøker og tidsskrifter. Næsfeldt er tilknyttet bildebyrået Samfoto. Ne Win. Bo Ne Win (født 10. juli 1911 under navnet Shu Maung, død 5. desember 2002) var militæroverhode og den «sterke mann» som ledet Burma mellom 1962 og 1988. Tidlige år. Ne Win, egentlig Shu Maung, kom fra høyere middelklasse i Paungdale, cirka 320 KM fra Rangoon. Familien hans var opprinnelig kinesisk. Med biologi som fag på universitetet i Rangoon håpte han på å lyktes, men han strøk og sluttet etter to år. Han fikk jobb som postmann, og i 1930-årene ble han medlem av nasjonalistgruppa Dobama Asiayone («We Burmans Association»), sammen med blant andre Aung San og U Nu. Han jobbet seg oppover i organisasjonen, og i 1941 var han med de såkalte «Thirty Comrades» som trente med japanske styrker under krigen. Han hadde også en ledende posisjon i Burmese Independence Army (BIET). I løpet av denne tiden skiftet han navn til Bo («kommandør») Ne Win («Strålende sol»). Tidlig i 1942 var han med da japanerne rykket inn i Burma for å ta landet av britiske hender. Men BIDD vendte etter hvert ryggen til japanerne da det ble klart at de ikke kom til å gi de selvstendigheter slik som de hadde lovet. Mot slutten av den andre verdenskrigen, i mars 1945, allierte de seg med britene. Ne Win, som var en av BIDDE sine kommandører, var raskt ute med å skaffe seg kontakter blant britene. Han deltok på Kandy-møtet, og ledet flere angrep imot kommunistiske undergrunnsorganisasjoner i Pyinmanaområdet i perioden 1946-8. Burma ble selvstendig 4. januar 1948, og de første 14 årene hadde de en parlamentarisk regjering og tilsynelatende demokrati under statsminister U Nu. Men landet var svært splittet politisk, mellom annen illustrert gjennom drapet på frigjøringshelten Aung San i 1947. Omstendighetene rundt dette er ikke fullstendig klarlagte; Den politiske rivalen U Saw ble dømt for medvirkning, men det går også rykter om at britiske offiserer i mellomsjiktet skal ha hatt noe med mordet å gjøre. I kjølvannet av frigjøringen var det opprør både i hæren og blant flere etniske minoritetsgrupper. I 1949 ble Ne Win spurt om å overta stillingen som øverstkommanderende i hæren for å rydde opp i dette. Han omstrukturerte styrkene og gjenopprettet samholdet, men landet var fremdeles politisk splittet og regjeringen var lite effektiv. Ne Win som diktator. I 1958 ble partiet Anti-Fascist People's Freedom League (AFPFL) splittet i to på grunn av politisk uenighet, og leder og statsminister U Nu var nær ved å bli felter på mistillitsforslag. Han gikk til Ne Win og tilbød han å bli midlertidig statsminister. Denne oppgaven mestret han godt, og landet ble styrt bra under denne «barnevakt-regjeringen». I februar 1960 var det valg i landet, og i april samme året, overlot Ne Win igjen makten til U Nu. Men mindre enn to år senere, 2. mars 1962, dumheter Ne Win tilbake makten, denne gangen gjennom et militærkupp og som leier av partiet Burma Socialist Programme Party (BSPP). Han innførte et system som inneholdt elementer av ekstremnasjonalisme, marxisme og buddhisme. Blant annet var planen nå isolere landet helt fra resten av verdenen. I ti år kunne ikke utlendinger oppholde seg i landet i mer enn tre døger, tidlig på 70-tallet ble visumperioden utvidet til en uke. Økonomien ble nasjonalisert, utlendinger ble utvist, politiske motstandere ble fengslet og etniske opprør ble slått hard og brutalt ned på. Alt som et ledd i det Ne Win og Revolusjonsrådet kalte «den burmesiske veid til sosialisme». De største minoritetsproblemene hadde de i sydøst, hvor britene hadde lovet karenfolket sitt eget land i forkant av frigjøringen. Protester mot regimet ble hardt slått ned på, som for eksempel studentprotestene i Rangoon i 1962, som endte med at titals studenter ble skutt ned og drept og hovedkvarteret til studentunionen RUSU ble sprengt i luften. Ne Win ble giftet til sammen fem ganger, og har mistet fem barn til sammen fra disse ekteskapene. I 1972 døde favorittkona hans, Khin May Than, alias Kitty Ba Than og dette skal ha gått hardt inn på ham. Han ble også kjent for å være svært opptatt av astrologi og nummerologi. Han hadde flere privat tilsatte astrologer som skulle gi ham råd ut ifra spådommene sine, og ryktet sier at dersom sjefsastrologen hans «så» et kommende blodbad, ville Ne Win stille seg fremfor speilet, sprute blod fra et slaktet dyr i speilet og skyte på sitt eget speilbilde. Sånn skulle han unngå å bli drept i virkeligheten. I 1987 fikk han høre fra astrologen sin at 9 var lykketalet hans. Følgelig bestemte han at alle pengesedler heretter skullet ha tverrsummen ni eller inneholde tallet ni - og folkets oppsparte penger ble verdiløse over natten. Ne Win sitt vanstyre av landet fikk etter hvert særlig de utdannede klassene til å forlate landet. Ettervirkningene av dette merkes fremdeles i Myanmar. Den proteksjonistiske politikken hadde også store skadevirkninger på økonomien. Folk fikk ikke tak i grunnleggende varer, svartebørsmentaliteten herjet, og staten gikk også gradvis konkurs. I 1987 erklærte FN Burma som et av de minst utviklet landene i verden (MUL-land). Våren 1988 kom det igjen til massive demonstrasjoner mot regimet, og 23. juli gikk Ne Win av som leder for BSPP og dermed revolusjonsrådet. Men etter en kort «demokratisk sommer» ble han erstattet av general Saw Maung, som opprettet det om mulig ennå mer brutale SLORC (State Law and Order Restoration Council). Mange mener at Ne Win figurerte i kulissene i minst ti år etter at han offisielt gikk av. Men fra om lag 1998 begynte posisjonen hans å krympe synlig. I september 2002 ble en av svigersønnene hans dømt til døden for å ha planlagt et kupp i tidligere SLORC, det som nå het SPDC (State Peace and Development Council). Dette fikk Ne Win sitte i husarrest for fra mars 2002. Han døde 5. desember 2002, 92 år gammel, fremdeles ikke frigitt. Det faktum at han ikke fikk hverken en statlig bisettelse eller noe annen synlig oppmerksomhet, betyr på at han hadde falt grundig i unåde hos de som i dag sitter med maktet i Myanmar. Interbanksystem. Et interbankssystem er et system for oppgjør og avregning av fordringer mellom banker og andre kredittinstitusjoner. Norges Bank er konsesjonsmyndighet for interbanksystemer. Lengdehopp under EM i friidrett 2010 – Kvinner. Kvinnenes lengdehopp under EM i friidrett 2010 fant sted den 27. juli på Estadi Olímpic Lluís Companys i Barcelona. Kvalifisering. Kvalifisering: Kvalifiseringskravet var 6,65 (Q), eller blant de 12 beste. Finale. Q = Kvalifisert via lengde, q = Kvalifisert via plassering, DNF = Fullførte ikke, SB = Sesongbeste, DSQ = Diskvalifisert, PB = Personlig rekord, NR = Nasjonal rekord Se også. Lengde Fredrik Amundgård. Fredrik Amundgård (født 12. januar 1989) er en norsk friidrettsutøver som har spesialisert seg på kulestøt og diskos. Han representerer IL Tyrving. Han har 7. plass i diskos fra Junior-VM 2008 som beste internasjonale resultat. Der kastet han 56,75 meter. På nasjonalt nivå har han gull i både kuklestøt og diskos fra junior-NM i 2008 og bronse i diskos fra NM samme år. Han ble tatt ut til EM i friidrett 2010, men meldte forfall på grunn av skade. Hans personlige rekorder er 16,54 i kulestøt og 63,72 i diskos. Philip Bjørnå Berntsen. Philip Bjørnå Berntsen (født 13. desember 1989) er en norsk friidrettsutøver, som driver med sprint. Meritter. I 2007 deltok han i junior-EM i friidrett. Her tangerte han sin personlige rekord på 10,76 på 100 meter, men greide ikke å kvalifisere seg til semifinalen. På 200 meter løp han på 21,75 i forsøket og 21,92 i semifinalen, men greide ikke å kvalifisere seg til finalen. Dette året fikk han sølv på 100 meter og bronse på 200 meter ved NM i friidrett. Han deltok i både 100 og 200 meter ved junior-VM i friidrett 2008. Han løp 200 meter på 21,99, men kvalifiserte seg ikke til semifinale. Hans personlige rekord var da på 21,53. På 100 meter løp han på 10,74, men ble også der slått ut i innledende runde. Ved NM i friidrett 2010 fikk han gull på 100 meter, med tiden 10,80. Ved EM i friidrett 2010 deltok han på 4 x 100 meter stafett, sammen Tormod Hjortnæs Larsen, Christian Settemsli Mogstad og Jaysuma Saidy Ndure. De løp på 40,04 sekunder i inledningsheatet, og gikk ikke videre til finalen. De fikk 10. beste tid i innledningsheatene. Han fikk bronse på 60 meter ved NM i friidrett innendørs 2011, bak Tormod Hjortnæs Larsen og Paul Anders Holte, og gull på 100 meter ved NM i friidrett 2012 i Kristiansand. Norsk kundebarometer. Norsk Kundebarometer (NKB) er et forskningsprogram etablert i 2002 som gjennomføres ved Handelshøyskolen BI og som bidrar med en årlig indeks på kundetilfredshet. Forskning basert på Norsk Kundebarometer har resultert i to doktorgrader og publiseringer i internasjonalt anerkjente vitenskapelige journaler. Christian Settemsli Mogstad. Christian Settemsli Mogstad (født 15. mars 1985) er en norsk friidrettsutøver, som driver med sprint. Han representerte tidligere Snøgg Friidrett. I 2011 meldte han overgang til Oslo-klubben IK Tjalve. Ved NM i friidrett 2008 vant han gull på 200 meter og bronse på 100 meter. Året etter, ved NM i friidrett 2009 vant han begge distansene. Under NM på Byrkjelo i 2011 tok han gull på 200m. Han deltok ved EM i friidrett 2010, der han løp 4 x 100 meter stafett sammen Tormod Hjortnæs Larsen, Philip Bjørnå Berntsen og Jaysuma Saidy Ndure. De løp på 40,04 sekunder i kvalifiseringsheatet sitt, og gikk ikke videre til finalen. Linje A (Prahas metro). Linje A (tsjekkisk: "Linka A") er en undergrunnsbanelinje ved Prahas metro. Linjen var den andre linjen i nettverket da den ble åpnet i 1978 og den har blitt gradvis utvidet i løpet av 1980-tallet. Den har 13 stasjoner over 11km med spor. Utvidelser. Den første delen av en 18,7 milliarder CZK utvidelse mot vest er under bygging fra Dejvická metrostasjon til Motol metrostasjon. Den første delen av utvidelsen er planlagt åpnet i 2014. Den andre delen av utvidelsen, som skal gå til Ruzyně internasjonale lufthavn er under planlegging og skal stå ferdig i 2021. Arkitekturverkstedet. Arkitekturverkstedet i Oslo er et av kontorene til Asplan Viak AS, lokalisert i Oslo. Kontorlokalene ligger ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, og flere av de ansatte har også lærerstillinger på skolen. Staben består av 16 arkitekter, planleggere, landskapsarkitekter og interiørarkitekter. Arkitekturverkstedet/ Asplan Viak har sentral godkjenning, tiltaksklasse 3. Grand Travel Award. Grand Travel Award blir arrangert av Travel News i januar hvert år hvor både forretnings- og privatreisebyråer stemmer frem årets beste leverandører og turistland. Linje B (Prahas metro). Linje B (tsjekkisk: "Linka B") er en undergrunnsbanelinje ved Prahas metro. Linjen var den tredje linjen i nettverket da den ble åpnet i 1985 og den har blitt gradvis utvidet i løpet av 1990-tallet. Den har 24 stasjoner over 25,6km med spor. Vediske skrifter. a>. Bildet er en miniatyr fra 1700-tallet "Vediske skrifter" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Signe Cohen og utgitt i 2003. Boken inneholder mytologiske og religiøse tekster fra vedaene, en skriftsamling fra ca 1500-500 f.Kr. som er de eldste kjente tekstene på sanskrit; de har vært grunnlaget for vedisk mytologi, og regnes som hellige tekster i hinduismen. I tillegg til utdrag fra tre av de fire vedaene (Rigveda, Yajurveda og Atharvaveda; bare Samaveda er utelatt) inneholder antologien eksempler på de "sen-vediske" skriftene brahmanaene, aranyakaene og upanishadene. Linje C (Prahas metro). Linje C (tsjekkisk: "Linka C") er en undergrunnsbanelinje ved Prahas metro. Linjen var den første linjen i nettverket da den ble åpnet i 1974 og den har blitt gradvis utvidet siden, senest i 2004 og 2008. Den har 20 stasjoner over 22,41km med spor. Linjen er også den traveleste på nettverket med rundt 26 900 passasjerer i timen under rushtiden. Ingrid Paul. Dirkina Wilhelmina «Ingrid» Paul (født 14. desember 1964 i Gouda) er en nederlandsk skøytetrener og tidligere skøyteløper. Etter skøytekarrieren studerte hun til lege og har vært trener for Canada, Nederland og Norge (1998–2000) Fra 2008 til og med OL 2010 har hun vært trener for det canadiske landslaget der hun trente blant andre Christine Nesbitt og Brittany Schussler. Skøytekarriere. Paul deltok i 1986 i det nederlandske mesterskapet i maraton på naturis og vant dette mesterskapet. I 1988 deltok hun i EM der hun ble nr. 13. I februar 1988 deltok hun under OL i Calgary, og var kvalifisert til både 3000 meter og 5000 meter. På 3000 meter ble hun dessverre diskvalifisert på grunn av feil veksling. På 5000 meter kom hun på 14. plass. Skøytetrener. Paul likte seg i Canada, og var fra 1993 til 1998 landslagtrener for det canadiske laget. I Vinter-OL 1998 (Nagano) fikk Canada 4 medaljer, blant annet gull til Catriona LeMay. Etter seks år i Canada flyttet Paul tilbake til Nederland der hun skulle bli ferdig med utdannelsen som lege. Hun ble kontaktet av det norske skøyteforbundet som tilbød henne en kontrakt. Paul aksepterte og flyttet for til Norge. Fra og med september 2010 jobber hun som trener i Stavanger Skøyteklubb i den nye Sørmarka Arena. Mari Gilde Brubak. Mari Gilde Brubak (født 10. november 1990) er en norsk friidrettsutøver, som driver med sprint. Hun representerer Malvik IL. I 2007 vant hun gull på 200 meter ved junior-NM i friidrett. Hun løp på 25,14, og Benedicte Hauge tok sølvet. I 2009 vant hun både 100 meter og 200 meter ved junior-NM i friidrett i Bodø. Ved NM i friidrett 2010 fikk hun bronse på 100 meter og sølv på 200 meter. Hun ble uttatt til EM i friidrett 2010, der hun løp 4 x 100 meter sammen Siri Eritsland, Ida Bakke Hansen og Ezinne Okparaebo. De endte sist i sitt semifinaleheat, med tiden 44,96, og gikk dermed ikke til finalen. I 2011 kom hun på femteplass på 100 meter ved NM i friidrett. Hennes personlige rekorder er 11,96 på 100 meter og 24,65 på 200 meter. Innendørs har hun 7,68 på 60 meter. Christian Gentner. Christian Gentner (født 14. august 1985 i Nürtingen) er en tysk fotballspiller. Schleswig domkirke. __NOTOC__ Schleswig domkirke (Sankt Petri Dom, Slesvig domkirke) ligger i Schleswig i delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland. Kirken ble oppført rundt år 1030, men Schleswig bispedømme ble opprettet allerede i 948. Kirken er innviet til apostelen Peter. Oppføringen av domkirken kom til å strekke seg over flere hundre år. Kirken var i begynnelsen en romansk kirke. Under Knud Lavard ble den halvrunde apsisen oppført. I årene 1180–1200 fulgte tverrskipet. Ved ombygginger mellom 1200 og 1500 ble den romanske langhusbasilikaen til en gotisk treskipet hallkirke. Det hvelvede domkapitel i det nordlige sideskipet kom til ca. 1220–30, kirkeskipets hvelv ca. 1230–70. Den nåværende nygotiske tårnet på 112 m ble oppført i 1894. Tårnet er Syd–Schleswigs høyeste og Schleswig-Holsteins nesthøyeste kirketårn. Opprinnelig hadde domkirken to tårn, men de styrtet sammen allerede i 1275 og ble ikke gjenoppført. Petersportalen. Den romanske portalen ved kirkens sydlige tverrskip stammer fra 1180. Den består av seks søyler. Billedfeltet over døren (Tympanon) er utført i skånsk sandsten og prydet med et relieff med en tronende Kristus, som gir apostlene Peter og Paulus nøkler og skriftruller. Motivet av "Lovens overrekkelse" refererer til Matteusevangeliet: "Og jeg vil gi deg Him­melrikets nøkler, og det du binder på jorden skal være bundet i himmelen og det du løser på jorden, det skal være løst i himmelen". Den kongelige stifterfiguren med den totårnede kirkemodellen i hendene er blitt identifisert med Valdemar den store. Petersportalens motiv finner man igjen på en rekke av Syd–Schleswigs landsbykirker, bl.a. i Munkbrarup, Sørup og Nørre Brarup. Bordesholmalteret og Tre Kongers Alter. Domkirkens mest kjente inventar er Hans Brüggemanns Bordesholmalter som er tatt med i den danske kulturkanonen. Alteret ble utført over en 7-års periode og sto ferdig i 1521. Alteret viser 16 scener fra Jesu liv. Alteroppbygningen er 16 m høy og selve altertavlen har en høyde på 12,60 m. I det sydlige korskipet sees det såkalte "Tre Kongers Alter", som inntil 1666 sto på høyalteret. Altertavlen med Jomfru Maria, Jesusbarnet og de hellige tre konger er datert til slutten av 1200-tallet. Gravmæler. Frederik Is sarkofag i det nordlige korskipet er et hovedverk innenfor nederlandsk renessanse i Nordeuropa. Det er utført i marmor, kalksten og alabast og viser kongen hvilende på båren med hendene løftet til bønn og flankert av to kvinneskikkelser, hvor den ene holder kongevåpen og den andren en innskrifttavle om hans bedrifter. Gravmælet er utført av den flamske kunstneren Cornelis Floris de Vriendt i årene 1551-55. Gravmælet selv er tomt. Det er med andre ord en kenotaf. Kongen er gravlagt i domkirkens gravkapell. Kong Frederik I døde i 1533 og er sammen med sin bror kong Hans og nevøen Christian den eneste oldenburgske kongen som ikke er gravlagt i Roskilde domkirke. Kong Nils skal også være gravlagt i domkirken, men graven kjennes ikke. Blant de øvrige epitafier kan nevnes stukkgravmælet for biskop Frederik fra 1580 og det imponerende barokkgravmæle for den gottorpske kansleren Kielmann av Kielmannsegg fra 1673. Marmorportalen over familien Arenstorff's kapell er fra ca. 1678. Kristofferfiguren og Den blå Madonna. Innenfor i domkirken står en 4,40 m høy ekefigur av den hellige Kristoffer med Jesusbarnet på skuldrene. Figuren er fra 1510 og regnes for et av de fineste danske og nordtyske træskjærerarbeider. Skulpturen refererer til legenden hvor Kristoffer bar Jesus-barnet på sine skuldre gjennom en elv. I korets nordlige del henger oljemaleriet "Den blå Madonna" av Jürgen Ovens. Maleriet er fra 1669. Jürgens kom fra Tønning og ble utdannet i Amsterdam hvor han antakelig var elev av Rembrandt. Annet. Svalgangen er en velbevart korsgang i domkirkens nordvestlige del. Her er det kalkmalerier fra 1320-30. Bronsedøpefonten er fra 1480. Prekestolen er et nederlandsk arbeide og ble utført i 1560. Kirkens nåværende orgel fra 1963 er et Marcussen-orgel fra Aabenraa. Ola Stamnes. Ola Stamnes (født 7. juli 1947) er lege for tippeligalaget Odd Grenland. Han er opprinnelig trønder men har bodd i Skien siden 80-tallet. Til daglig jobber han som allmennlege, men er spesialist i pediatri. Han er gift med Eli Lysne og sammen har de tre døtre. Alain Trudel. Alain Trudel (født 13. juni 1966 i Montreal, Quebec) er en kanadisk trombonist, komponist og dirigent. Biografi. Han har studert musikk på Conservatoire de Musique de Montréal og på Ecole Sécondaire Joseph-François Perrault, hvor aduitoriet er oppkalt etter ham. 18 år gammel debuterte han som trombonist med Orchestre Symphonique de Montreal dirigert av Charles Dutoit. Siden har han vært gjestesolist med ledende orkester på fem kontinenter, inkludert Deutsche-Symphony (Berlin), l'Orchestre Philharmonique de Radio France (Paris), National Arts Centre Orchestra (Ottawa), Hongkong Philharmonic, Austrian Radio Orchestra (Wien), Polens National Radio Television Orchestra og mange flere. Alain Trudel er lærer i dirigering og orkesterlitteratur på Glenn Gould Professional Music School (Royal Conservatory of Toronto) og professor i trombone på Conservatoire de Musique de Montréal. Han er en etterspurt lærer på masterklasser over hele verden og har gitt hundrevis av masterklasser gjennom årene. Han har undervist på musikkskoler og festivaler i Canada så vel som på institusjoner som Conservatoire National Supérieur de Musique de Paris eller New England Conservatory i Boston. Dirigent. I 2004 ble Trudel valgt til dirigent av Toronto Symphony Youth Orchestra og sommeren 2006 dirigerte han National Youth Orchestra of Canada. Han er ledende dirigent for CBC Radio Orchestra, gjestedirigent for Victoria Symphony Orchestra og musikkdirektør og dirigent for L’orchestre symphonique de Laval. I sesongen 2008-09 var han kunstnerisk rådgiver for Manitoba Chamber Orchestra. Han har vært gjestedirigent for St. Petersburg Symfoniorkester, Albanias Radio-Television- orkester og en rekke andre orkester over hele verden, både Hongkong, Tokio og Guatemala. Christian Träsch. Christian Träsch (født 1. september 1987 i Ingolstadt) er en tysk fotballspiller. Ida Bakke Hansen. Ida Bakke Hansen (født 7. januar 1993) er en norsk friidrettsutøver, som driver med sprint. Hun representerer Runar IL. 15 år gammel, i 2008, vant hun gull på 200 meter under Junior-NM i Stavanger, med tiden 24,58. Ved NM i friidrett 2009 kom hun på 4. plass på 200 meter, med tiden 24,73. I 2010 vant hun gull på 200 meter ved NM innendørs, med tiden 24,84. Hun er uttatt til EM i friidrett 2010, der hun skal delta i 4 x 100 meter sammen Siri Eritsland, Mari Gilde Brubak, Folake Akinyemi og Ezinne Okparaebo. Hennes personlige rekorder er 12,15 på 100 meter og 24,54 på 200 meter. Begge er satt i 2009. Under Bislett Games 2010 senket hun sin personlige rekord på 100m til 12.06. Mads Ekra. Mads Ekra (født 5. oktober 1988) er en norsk motorsportutøver fra Flesberg. Ekra har blant annet en norgesmestertittel i bakkesnøscootercross i 2005 som 16 åring. Ekra har også mange gode resultater innen snøscootercross i senere tid i både Norge og Sverige Ciprian Marica. Ciprian Andrei Marica (født 2. oktober 1985 i București) er en rumensk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den tyske klubben FC Schalke 04. Carl Barks Samlede Verk. Carl Barks Samlede Verk er en serie luksusbøker fra Egmonts nordeuropeiske avdelinger i Norge, Danmark, Sverige og Tyskland samt tilsvarende utgaver fra Disneys finske og spanske lisenshavere. Serien samler alle Carl Barks' tegneserier og forsider skrevet og/eller tegnet for Disney, omkring 500 historier på omkring 6500 sider, foruten 1500 sider artikler om Barks' kunstnerkarriere, skrevet av Geoffrey Blum. Serien selges kun i abonnement og i begrenset antall. Serien består av 30 bøker samlet i ti kassetter. I Norge fortsetter serien med Barks' annet arbeid enn Disney-tegneserier (vitsetegninger, ikke-Disney-tegneserier, tegnefilmskisser og malerier) samlet i 4 tilsvarende bøker sammen med to oversiktsbøker om Barks' arbeider. Den spanske utgaven skiller seg fra de nordeuropeiske ved å være i mindre format, ved ikke å inneholde Blums artikler og ved at den selges enkeltvis uten begrensninger. Utgaver. Danmarks flagg Danmark: Carl Barks' Samlede Værker, 1800 nummererte eksemplarer Finlands flagg Finland: Carl Barksin kootut, 3200 nummererte eksemplarer Norges flagg Norge: Carl Barks Samlede Verk, 2500 nummererte eksemplarer Sveriges flagg Sverige: Carl Barks Samlade Verk, 2000 nummererte eksemplarer Tysklands flagg Tyskland: Carl Barks Collection, 3333 nummererte eksemplarer Spanias flagg Spania: Biblioteca Carl Barks Cristian Molinaro. Cristian Molinaro (født 30. juli 1983 i Vallo della Lucania) er en italiensk fotballspiller. Baby-Get It On. "«Baby-Get It On»" er en sang som ble skrevet av Ike & Tina Turner og gitt ut på singel med Tina Turner i 1975. Singelen er fra albumet "Acid Queen". Acid Queen (singel). "«Acid Queen»" er en singel med Tina Turner, gitt ut i 1976. Singelen er fra albumet "Acid Queen". Låta ble skrevet av Pete Townshend til The Whos rockeopera Tommy fra 1969. Whole Lotta Love (Tina Turner-singel). "«Whole Lotta Love»" er en singel med Tina Turner, det ble gitt ut i 1975. Singelen er fra albumet "Acid Queen". «Whole Lotta Love» ble skrevet av Jimmy Page, Robert Plant, John Paul Jones, John Bonham og Willie Dixon, og ble første gang utgitt av Led Zeppelin som singel og på albumet "Led Zeppelin II" i 1969. Viva La Money. "«Viva La Money»" er en sang skrevet av Allen Toussaint og gitt ut på singel med Tina Turner i 1978. Singelen er fra albumet "Rough". Root, Toot Undisputable Rock 'N' Roller. "«Root, Toot Undisputable Rock 'N' Roller»" er en sang skrevet av George Jackson, som ble utgitt på singel med Tina Turner i 1978. Singelen er fra albumet "Rough". Sometimes When We Touch (singel). "«Sometimes When We Touch»" er en singel med Dan Hill utgitt i 1978. Tina Turner spilte også inn «Sometimes When We Touch» og ga den ut på singel i 1978, og den finnes på hennes album "Rough". Night Time Is the Right Time. "«Night Time Is the Right Time»" er en blues-standard som ofte blir kreditert Leroy Carr og/eller Roosevelt Sykes, men er også blitt kreditert andre. Sangen ble første gang spilt inn av Roosevelt «The Honeydripper» Sykes i 1937 og han spilte inn en ny versjon i 1938. Nappy Brown spilte inn sin versjon i 1957, og Ray Charles' singelversjon fra 1958 ble en stor hit. Den har også blitt spilt inn av en rekke andre kjente band og artister, som The Animals i 1964, Creedence Clearwater Revival i 1969 på albumet "Green River". Sangen ble spilt inn og utgitt på singel med Tina Turner i 1978, og var også med på hennes album "Rough". Senere har blant andre James Brown, Aretha Franklin og Rolling Stones spilt inn versjoner av sangen. Love Explosion (singel). "«Love Explosion»" er en sang som ble utgitt på singel med Tina Turner i 1979. Singelen er fra albumet "Love Explosion". Music Keep Me Dancing. "«Music Keep Me Dancing»" er en sang som ble utgitt på singel med Tina Turner i 1979. Singelen er fra albumet "Love Explosion". Spydkast under EM i friidrett 2010 – kvinner. Kvinnenes spydkast under EM i friidrett 2010 fant sted den 29. juli på Estadi Olímpic Lluís Companys i Barcelona. Kvalifisering. Kvalifisering: Kvalifiseringskravet var 59,50 (Q), eller blant de 12 beste. Referanser. Spyd Matthieu Delpierre. Matthieu Delpierre (født 26. april 1981 i Nancy) er en fransk fotballspiller. Martial Mbandjock. Martial Mbandjock (født 14. oktober 1985 i Roubaix) er en fransk sprinter, som har spesialisert seg på 100 meter. Hans personlige rekord er 10,06, satt i juli 2008 i Albi. Han vant bronse på 100 meter ved EM i friidrett 2007, og nådde kvartfinalen i VM senere samme år. Han kom til semifinalen i innendørs-VM 2008 og i OL 2008. Han vant sin første franske tittel utendørs i 2008, med personlig rekord på 10,06 sekunder på 100 meter, hjulpet av gode forhold med en 1,7 m/s medvind. I 2008 Beijing-OL han deltok på 100 meter, og kom på andreplass i sitt forsøksheat bak Richard Thompson, med tiden 10,26 sekunder. Han kvalifiserte seg til andre runde, der han forbedret sin tid til 10,16 sekunder, og endte på tredjeplass bak Thompson og Tyson Gay, og nådde semifinalen. Der endte han på 8. plass, med tiden 10,18 sekunder. Sammen med Yannick Lesourd, Manuel Reynaert og Samuel Coco-Viloin deltok han også på 4x100 meter stafett. I kvalifiseringen kom laget på sjette plass med tiden 39,53 sekunder, noe som betydde at de ikke gikk videre. I 2009-sesongen begynte Mbandjock med beskjedne tider mellom 10,20 og 10,30 sekunder. Han forbedret seg til 10,11 på et stevne i Nancy i Frankrike i juni, og greide A-kvalifiseringenstiden for VM 2009 i Berlin senere samme år. Til tross for bare fjerdeplass på 100 meter, satte han personlig rekord med 20,67 sekunder på 200 meter, og greide senere bronse i EM for lag 2009. Han vant sin første store seier like etter dette, med en seier på 100 meter i Middelhavetslekene 2009. Han deltok i tre øvelser i VM 2009. Han kom på sjette plass i 100 meter-semifinalen, det nest beste prestasjonen av en europeisk utøver, etter finalisten Dwain Chambers. Deretter konkurrerte han på 200 meter, hvor han løp inn på personlig rekord med 20,43 sekunder i sin semifinalen, og kom på femteplass. Han kom ikke til finalen, selv om han løp fortere enn landsmannen David Alerte, som gjorde nådde finalen via den andre semifinalen. Hans siste konkurranse i mesterskapet var 4 x 100 meter stafett. Laget nådde finalen, og endte på åttendeplass. Mbandjock kom på tredjeplass på 100 meter sprint med tiden 10,18 sekunder ved EM 2010 i Barcelona, hans beste plassering hittil. Sven Ulreich. Sven Ulreich (født 3. august 1988 i Schorndorf) er en tysk fotballspiller. Han er keeper for VfB Stuttgart. Dan Fägerquist. Dan Fägerquist, født 29. mars 1974, er en svensk sanger og gitarist som har gitt ut to album med sanger av den russiske visesangeren og skuespilleren Vladimir Vysotskij. Michael Barrantes. Michael Barrantes Rojas (født 4. oktober 1983) er en costaricansk midtbanespiller som ble kjøpt inn av AaFK sommeren 2010 fra Deportivo Saprissa. Han fikk sin debut mot Tromsø IL 8. august 2010, der han ble byttet inn i det 90. minutt for Fredrik Carlsen. Karriere. Michael Barrantes var innom en rekke kostarikanske klubber før han kom til AaFK. Han ble kåret til banens beste i cupfinalen 2011, hvor han skåret begge AaFKs mål da laget vant 2-1 over Brann. Han fikk Kniksenprisen for beste midtbane i 2011. Etienne Bonello. Etienne Bonello (født 22. juni 1977) er en maltesisk syklist. Han ble i 1998 maltesisk mester i BMX og utforsykling. Mellom 1999 og 2007 vant han hvert år det nasjonale mesterskapet i rundbane. I 2003 og 2006-2008 ble han maltesisk mester i landeveissykling og i årene 2005-2008 i tempo. Rovers (band). Rovers var et norsk rockeband fra Halden som besto blant annet av Geir Sundstøl på gitar. Bandet ga ut EP-en "Restless Passport" i 1989, "Nabbotorpvisa" i 1990 og i 1991 kom debutalbumet "Cowboy Elephant". Før bandet ble oppløst ble EP-en "Blås!" utgitt i 1995. Ubarbert (album). "Ubarbert" er et musikkalbum med Jørn Hoel, utgitt i 1982. Dette er hans debutalbum. Chang Sang. Chang Sang (koreansk 장상, født 3. oktober 1939) er en sørkoreansk politiker. Hun fungerte som sørkoreansk statsminister en kort periode mens Kim Dae-jung var landets president. Hun ble foreslått som landets nye statsminister i 2002, men fikk ikke den nødvendige godkjennelsen fra nasjonalforsamlingen. Hun fungerte som statsminister i perioden 11. til 31. juli 2002. Hun har studert ved Ewha kvinneuniversitet i Seoul. The Mountain Bike Hall of Fame. Gary Fisher ble innlemmet i The Mountain Bike Hall of Fame i dets første år, for sitt tidlige bidrag i utvikling av terrengsykler. The Mountain Bike Hall of Fame and Museum, forkortet MBHOF, er et museum og æresgalleri som befinner seg i Crested Butte, Colorado. Det ble etablert i 1988 for å dokumentere historien til sporten og idretten terrengsykling i USA. Siden sporten oppsto i 1970-årene, har terrengsykling vokst kraftig. MBHOF arbeider for å dokumentere hendelser og gjøre ære på personer som har bidratt betydelig til terrengsyklingens historie. Museet huser gjenstander av historisk interesse, retro-terrengsykler og komponenter, fotografier, presseklipp, og høydepunkter fra historiske løp og arrangementer. Pr. 2009 hadde 117 personer og grupper kommet gjennom nåløyet og opplevet hederen å bli innlemmet i æresgalleriet for sine store bidrag til terrengsykling. 100 meter under EM i friidrett 2010 – Kvinner. Kvinnenes 100 meter under EM i friidrett fant sted den 28. og 29. juli 2010 på Estadi Olímpic Lluís Companys i Barcelona. Runde 1. De første 3 i hvert heat gikk videre til semifinalene. De fire siste var de med best tid av resten. Semifinaler. De første 3 i hver semifinale gikk videre til finale. De to siste var de med best tid av resten. Finale. Q = Kvalifisert via plassering, q = Kvalifisert via tid, DNF = Fullførte ikke, SB = Sesongbeste, DSQ = Diskvalifisert, PB = Personlig rekord Referanser. 100 EM i friidrett 1946 – Kulestøt damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Kulestøt damer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge. __TOC__ SkyLine. SkyLine er en helautomatisk bane (people mover) på Frankfurt lufthavn. Den ble åpnet i 1994 og forbinder Terminal 1 og Terminal 2. Banen er dobbeltsporet og har tre stasjoner langs en strekning på 3,8 km. Avgangsintervallene varierer fra 90 sekunder til 5 minutter, avhengig av trafikksituasjonen. Schengen. Alle togene på SkyLine består av to vogner – den vestlige benyttes av allment publikum og av passasjerer fra Schengen-området, den østlige av transittpassasjerer utenfor Schengen-området. Alle stasjonene har to spor med én plattform i midten og én på utsiden av hvert spor. Når toget stanser, åpnes dørene på den vestlige vognen til den offentlig tilgjengelige plattformen, dørene på den østlige vognen åpnes mot transittområdets plattform. Da SkyTrain formelt faktisk kjører langs Schengen-områdets yttergrense er strekningen delvis inngjerdet med piggtrådsperrer. Elisabeth Slettum. Elisabeth Slettum (født 31. august 1986) er en norsk friidrettsutøver, som driver med sprint. Hun representerer Skjalg IL. Hun har vunnet medalje i alle NM fra 2003 til 2009, og har Norges tredje beste tid på 200 meter gjennom tidene med 23,48. Finn Rønne. Finn Rønne (også engelsk "Finn Ronne"; født 20. desember 1899 i Horten, død 12. januar 1980) var en norsk-amerikansk antarktisutforsker. Finn Rønne var sønn av Martin Rønne som deltok på Roald Amundsens Fram-ekspedisjon 1910–1912. Rønne emigrerte til USA i 1923 og ble amerikansk statsborger i 1929. Etter å ha jobbet for Westinghouse Electric Corporation i noen år, deltok han i to av Richard E. Byrds ekspedisjoner til Antarktis. Etter å ha tjenestegjort flere år i United States Navy, der han oppnådde kapteins grad, vendte Rønne tilbake til Antarktis i 1940-årene med støtte fra American Geographical Society. Ronne Antarctic Research Expedition fra 1946 til 1948 kartla og utforsket kystlinjen av Weddellhavet og satte en rekke polarrekorder. Rønne tilbakela 5 800 kilometer på ski og hundesleder – mer enn noen andre i historien. Han kone Edith ledsaget ham på denne ekspedisjonen som historiker og nyhetskorresponent. I 1950-årene organiserte marienen Operasjon Deepfreeze for å utfylle kartleggingen av Antarktis og etablere forskningsstasjoner. Rønne ble vitenskapelig og militær leder for en amerikansk base ved Weddellhavet. Rønne skrev en rekke bøker om Antarktis og mange vitenskapelige artikler om polarforskning. Han mottok en rekke medaljer og utmerkelser for sin tjeneste, geografiske utforskning og vitenskapelige virke. Han mottok også St. Olavs Orden. Finn Ronne Memorial Award deles ut av The Explorers Club til enkeltpersoner som har utmerket seg innen polarforskning. Filchner-Ronne isbrem innerst i Weddelhavet er oppkalt etter ham og den tyske polarforskeren Wilhelm Filchner. Høydehopp under EM i friidrett 2010 – Menn. Herrenes høydehopp under EM i friidrett 2010 fant sted den 27. og 29. juli 2010 på Estadi Olímpic Lluís Companys i Barcelona. Kvalifisering. Kvalifisering: Kvalifiseringskravene var på 2.28 (Q) eller blant de 12 beste. Blacksheeps (album). "Blacksheeps" er et musikkalbum med The BlackSheeps, utgitt i oktober 2009. Dette er bandets debutalbum. Ekstremhuken. Ekstremhuken ligger på Nordaustlandet, Svalbard. Ekstremhuken er det nordligste punktet på halvøya øst for Ekstremfjorden. Halvøya er en utstikker fra Laponiahalvøya. 29. juli 2010 kom en isbjørn på 300 kg inn i teltet til to padlere, hvor den ene padleren ble dratt 40 meter bortover teltplassen, før isbjørnen ble skutt. Varme ut av is. "Varme ut av is" er et musikkalbum med Jørn Hoel, utgitt i 1987. Albumet lå 26 uker på VG-lista og endte med 2. plass som beste plasserng. Det ingen andre får. "Det ingen andre får" er et musikkalbum med Jørn Hoel, utgitt i 1988. Albumet lå tolv uker på VG-lista og endte med tredjeplass som beste plassering. På grunn av dæ. "På grunn av dæ" er et musikkalbum med Jørn Hoel, utgitt i 2007. Albumet lå tre uker på VG-lista og endte med 22. plass som beste plassering. Jørn Hoels Heteste. "Jørn Hoels Heteste" er en samleplate med Jørn Hoel, utgitt i 2006. Albumet lå tre uker på VG-lista og endte med 32. plass som beste plassering. Robert Stafford. Robert Theodore Stafford (født 8. august 1913 i Rutland, Vermont, død 23. desember 2006 i Rutland) var en amerikansk politiker som var medlem av Det republikanske parti. I sin politiske karriere rakk han å være guvernør i delstaten Vermont, samt representere delstaten i både Representantenes hus og USAs senat. Han tjenestegjorde i Den andre verdenskrig og Korea-krigen. Da han kom tilbake fra Korea-krigen i 1953 ble han visegeneraladvokat i Vermont. Fra 1955 var han generaladvokat, før han to år senere ble valgt til viseguvernør. I 1958 ble han valgt til guvernør; han satt fra januar 1959 til januar 1961. Da hadde han blitt valgt inn i Representantenes hus. Da senator Winston L. Prouty døde 10. september 1971, ble Stafford innsatt i setet. Han vant det første senatorvalget i januar 1972, og satt til han gikk av i 1989. En blå løk. "En blå løk" er et musikkalbum med Jørn Hoel, utgitt i 2000. Albumet lå syv uker på VG-lista og endte med syvendeplass som beste plassering. Vibecke Brun. Vibecke Brun (født 25. april 1986) er en norsk friidrettsutøver, som driver med sprint. Howard Dean. Howard Brush Dean III (født 17. november 1948 i East Hampton, New York) er en amerikansk politiker som representerer Det demokratiske parti. Han var guvernør i Vermont fra 1991 til 2003. Han stilte i presidentvalget i USA 2004, men vant ikke Det demokratiske partis nominasjon. I begynnelsen av valgkampen var han blant favorittene, men havnet overraskende på tredjeplass i Iowas gruppevalg. I sin tale etter at resultatet var klart, kom han blant annet med et skrik som muligens ødela resten av valgkampen hans. Han vant kun i én delstat: Vermont. Fra 2005 til 2009 var han formann i Democratic National Commitee, en av de viktigste lederstillingene i partiet utenfor kongressen. Sleggekast under EM i friidrett 2010 – Menn. Herrenes sleggekast under EM i friidrett 2010 fant sted den 27. og 28. juli 2010 på Estadi Olímpic Lluís Companys i Barcelona. Kvalifisering. Kvalifisering: Kvalifiseringskravene var 75.50 (Q) eller blant de 12 beste. 18. serierunde i Tippeligaen 2010. 18. serierunde i Tippeligaen 2010 startet lørdag 24. juli klokken 17:00 med Aalesund mot Vålerenga. Runden fortsatte med seks kamper søndag 25. juli, fem kamper klokken 18:00 og hovedkampen mellom Stabæk og Rosenborg på Telenor Arena klokka 20:00. Runden ble avsluttet mandag 26. juli klokken 19:00 med Hønefoss mot Lillestrøm. Verena Sailer. Verena Sailer (født 16. oktober 1985 i Illertissen) er en tysk sprinter som har spesialisert seg på 100 meter. Hennes personlige rekord er 11.10 sekunder, oppnådd under EM i friidrett 2010 i Barcelona. Sailer representerte Tyskland under Sommer-OL 2008 i Beijing. Hun konkurrerte i 4 x 100 meter stafett sammen med Anne Möllinger, Cathleen Tschirch og Marion Wagner. I første kvalifiseringsheat ble de nummer tre bak Jamaica og Russland og foran Kina. Tiden 43.59 sekunder var den åttende beste tiden av totalt 16 deltakende nasjoner. Med dette resultatet var de kvalifisert for finalen, hvor de løp på tiden 43.28 sekunder, som ga en femteplass. Under VM 2009 i Berlin, kom hun til semifinalen på 100 meter, hvor hun løp på 11.24 sekunder. Hun løp fjerde etappe på Tysklands 4 x 100 meter lag, som tok bronsemedaljen, med sesongens bestetid på 42.87 sekunder. Under EM i friidrett 2010 i Barcelona i Spania tok hun gull på 100 meter med tiden 11.10. Soulsville (album). "Soulsville" er et musikkalbum med Jørn Hoel, utgitt i 1996. Albumet lå 15 uker på VG-lista og endte med 1. plass som beste plassering. Æ så mæ tilbake – Jørn Hoels beste. "Æ så mæ tilbake – Jørn Hoels beste" er en samleplate med Jørn Hoel, utgitt i 1995. Albumet lå 17 uker på VG-lista og endte med førsteplass som beste plassering. Emma Caulfield. Emma Caufield (født Emma Chukker 1973 i San Diego i California) er en amerikansk skuespillerinne. Hun startet skuespillerkarrieren sin i 1994 med en gjesteopptreden i "Burke's Law". I 1995 hadde hun en rolle i "Beverly Hills 90210" som Susan i showets 6. sesong. Senere fikk hun en rolle i såpeoperaen "General Hospital". Caulfield er best kjent som hevndemonen Anyanka som ble mennesket Anya i serien "Buffy, vampyrenes skrekk". Hun ble med i 3. sesong (1998) og var med helt til serien sluttet i 2003. Pictures In a Locket. "Pictures In a Locket" er et musikkalbum med Jørn Hoel, utgitt i 1994. Love Will Make You Do Things You Know Is Wrong. "Love Will Make You Do Things You Know Is Wrong" er et musikkalbum med Jørn Hoel, utgitt i 1989. Michelle Trachtenberg. Michelle Christine Trachtenberg (født 11. oktober 1985 i New York City) er en amerikansk skuespiller. Michelle begynte skuespillerkarrieren i en alder av tre år da hun spilte i en reklame for oppvaskmiddelet Wisk. Hun er mest kjent for rollen som Dawn Summers (hovedpersonens lillesøster) i Buffy, vampyrenes skrekk. Kjærlighetens teater. "Kjærlighetens teater" er et musikkalbum med Jørn Hoel, utgitt i 1991. August Reymert. August Reymert (født 1851 i Vågå, død 1932 i USA) var sønn av brigadelege Theodor Denoon Reymert, og advokat i New York. Han var blant annet president for Det norsk-amerikanske handelskammer i New York. Da geværet Krag-Jørgensen, forøvrig utviklet av Ole Herman Krag fra Vågå og Erik Jørgensen fra Asker, ble innført som standardgevær i den amerikanske hæren i 1892, var advokat August Reymert Krag-Jørgensens juridiske representant. Advokat Reymert brukte angivelig den norsk-amerikanske senatoren og guvernøren Knute Nelson og andre innflytelsesrike personer i sitt arbeid med å få den amerikanske hæren til å velge «Kragen» i konkurranse med 27 andre våpen. Leapin' Lizards. "Leapin' Lizards" er et musikkalbum med Jørn Hoel, utgitt i 1993. Marc Blucas. Marcus Paul Blucas (født 11. januar 1972 i Girard i Pennsylvania) er en skuespiller fra USA. Han gikk ut av Girard High School i 1990, hvor han spilte basketball. Senere ble han med i serien "Buffy, vampyrenes skrekk" som kjæresten til Buffy (Riley Finn) i sesong 4 og nesten hele sesong 5, og i én episode i sesong 6. Cowboy Elephant. "Cowboy Elephant" er et musikkalbum med Rovers, utgitt i 1991. Gone to My Head. "Gone to My Head" er et musikkalbum med Andy Bown, utgitt i 1972. Dette er hans første plate som soloartist. Sweet William. "Sweet William" er et musikkalbum med Andy Bown, utgitt i 1973. Ryder Cup 2010. Ryder Cup 2010, 1. til 4. oktober, var den 38. utgaven av Ryder Cup, en lagkonkurranse i golf mellom Europa og USA. Arrangementet ble denne gang avholdt ved Celtic Manor Resort nær Newport i Wales. Det var første gang Wales arrangerte turneringen. Før USAs lag vant på Valhalla Golf Club i 2008, hadde Europa vunnet turneringen tre ganger på rad. Europa. Europas kaptein var Colin Montgomerie. USA. Laget til USA ble ledet av Corey Pavin. Det amerikanske laget ble tatt ut 7. september. Fourball. Et voldsomt regnvær forårsaket et over syv timer langt opphold i spillet, noe som umuliggjorde at matchene ble ferdigspilt på fredag. Fredagens fourball ble derfor fullført lørdag morgen. Lørdag/søndag. Planen etter det lange regnavbruddet fredag var å få spilt ferdig så mange matcher som mulig på lørdag, gjøre ferdig resterende matcher søndag morgen, og så få spilt singlene som vanlig i Ryder Cup på søndag. Men ytterligere kraftig regn forskjøv spillestart søndag morgen. For første gang i Ryder Cup-historien måtte man derfor gjennomføre singelmatchene på mandag. Singelmatcher. Det spilles om totalt 28 poeng. Er resultatet etter 28 matcher 14-14, beholdes pokalen av det laget som vant sist. Europa trengte altså derfor 14½ poeng for å ta tilbake Ryder Cup, mens USA ville beholdt pokalen dersom de oppnådde 14 poeng. Etter at 27 matcher var ferdigspilt, og med bare to spillere igjen på banen, var stillingen 13½-13½. Da Grame McDowell (Europa) og Hunter Mahan (USA) var ferdig med 16 hull, ledet europeeren matchen med to hull. Mahan måtte vinne 17. og 18. hull for å dele matchen og ta det avgjørende 14. poenget som ville gitt USA pokalen. McDowells utslag traff greenen på det 17. hullet, et par 3-hull, men ballen rullet av igjen. Mahans utslag var altfor kort, og et dårlig andreslag nådde heller ikke fram til greenen. McDowells andreslag landet litt over en meter fra hullet, med gode muligheter for å senke den påfølgende putten. Mahan, som med to slag fortsatt ikke var på greenen, måtte senke putten for å ha en fortsatt sjanse til deling. Men ballen bommet på hullet, og Mahan skjenket straks putten, og matchen, til McDowell. Dermed hadde Europa vunnet tilbake Ryder Cup etter å ha tapt i USA i 2008. Livet er toppen! "Livet er toppen!" er et musikkalbum med Terje Formoe, utgitt i 1983. Dette ble hans gjennombruddsplate mye takket være låten «Her kommer Julius» som var en superhit i Norge dette året. Kaptein Sabeltann og den forheksede øya (2009-album). "Kaptein Sabeltann og den forheksede øya" er et musikkalbum som inneholder musikken i forestillingen Kaptein Sabeltann og den forheksede øya. Albumet ble utgitt i forbindelse med 20 års jubileumet til Kaptein Sabeltann. Albumet ble utgitt i mai 2009. Kaptein Sabeltann og Grusomme Gabriels skatt (album). "Kaptein Sabeltann og Grusomme Gabriels skatt" er et musikkalbum som inneholder musikken til forestillingen Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels skatt, utgitt i 2010. Kaptein Sabeltann (album). "Kaptein Sabeltann" er et musikkalbum som inneholder musikken til tegnefilmen "Kaptein Sabeltann", utgitt i 2003. Syng med og syng selv II. "Syng med og syng selv II" er et musikkalbum med Terje Formoe, utgitt i 2004. Albumet inneholder sanger fra Kaptein Sabeltann-platene, og etter hver sang kommer en instrumentalversjon/karaokeversjon av sangen hvor den personen som lytter kan synge selv. Umaskert. "Umaskert" er et musikkalbum med Terje Formoe, utgitt i 2001. Kaptein Sabeltann og Sultanens skatt. "Kaptein Sabeltann og Sultanens skatt" er en musikk-EP med Terje Formoe sine stykker om Kaptein Sabeltann, utgitt i 2002. André Skotheim. André Sundal Skotheim (født 1973) er en norsk fotballspiller, mest kjent for sine opphold i og Hødd. Var en hurtig angrepsspiller med knallharde skudd med venstrefoten og skuddfinta som sine fremste varemerke. Spilte i moderklubben Hødd fra starten av 90-tallet, og var med på opprykket til Tippeligaen i 1994 og nedrykket fra Tippeligaen i 1995. Gikk til Start i 1996, der han ble frem til 1998. Ble en periode leid ut til Vigør. Tilbake i Hødd fikk publikumsfavoritten "Skotty" igjen fart på karrieren, men en lang skadeliste gjorde at han trappet ned etter 2004-sesongen. Ble da spillende assistenttrener for 3.-divisjonsklubben Hareid. Før høstsesongen 2006 slet Hødd tungt i Adeccoligaen, og Skotheim ble leid ut til moderklubben ut sesongen - med betinget suksess. Hadde langt større suksess da han like etter tok over som hovedtrener (ikke spillende) for Hareid, som han nesten trente til opprykk i 2007. I 2008 delte han trenervervet med en annen tidligere Hødd-profil, Geir Televik, og Hareid gjorde igjen en bra sesong. I 2009 hadde Skotty igjen eneansvaret, men klarte ikkje å gjenskape suksessen fra 2007 og 2008. Gav seg deretter som trener, men sommeren 2010 gjorde Skotheim nok et comeback - nå som spiller for Hareid. Kaptein Sabeltann og jakten på den magiske diamant (album). "Kaptein Sabeltann og jakten på den magiske diamant" er et musikkalbum som inneholder musikken i Kaptein Sabeltann-forestillingen Kaptein Sabeltann og jakten på den magiske diamant. Albumet ble utgitt i 2002. Geir Televik. Geir Televik (født 23. juli 1971) er en norsk tidligere fotballspiller som blant annet har spilt for Hødd, Aalesund og Molde. Han er opprinnelig fra Vågsøy i Sogn og Fjordane, hvor han spilte for Tornado, men gikk tidlig på 90-tallet til Hødd, hvor han var sentral på Hødd-laget som rykket opp til Tippeligaen i 1994, og scoret Hødd sitt første Tippeliga-mål i 1995 (i 1–1-kampen mot Strindheim i første serierunde). Han spilte også for Hødd i 1. divisjon i 1996, og deretter to sesonger for Molde. I 1999 var Televik tilbake på Høddvoll, men tidlig på høsten var det klart at Hødd ville rykke ned til 2.-divisjon, og han ble leid ut til Aalesund ut sesongen. Etter det var han tilbake i Hødd, hvor skader gjorde at han spilte lite inn mot midten av 2000-tallet. Han la derfor opp etter 2005-sesongen, men spilte litt for 6. divisjonsklubben Flø høsten 2006. I 2007 ble Televik assistenttrener for Hareid i 3. divisjon, og året etterpå delt hovedtrener sammen med André Skotheim. Han var på banen i to kamper for Hareid. I 2009 og 2010 var Televik assistenttrener for Hødds andrelag. Bjørge Worren. Bjørge Worren (født 1971) er en tidligere fotballspiller (spiss), nå fotballtrener. To roller han i flere sammmenhenger også har kombinert. Spilte for Hødd (1.-divisjon) frem til 1994, da han skiftet beite til 2.-divisjonsklubben Volda. Der ble han ikke lenge, for i 1995 gikk han til Hareid, da i 3.-divisjon. Spilte der til og med 1996. Valgte da å bli spillende trener for Larsnes i 4.-divisjon, en rolle han hadde i 1997 og 1998. I 1999 lå Hareid nede og skulle spille i 4.-divisjon for første gang på tre tiår. Worren tok over som spillende trener sammen med Arne Klepp. Gjorde en god jobb selv om det ikke holdt til opprykk. I 2000 var Worren menig spiller for Hareid, og da rykte klubben opp igjen. Også spiss for Hareid i 3.-divisjon i 2001. Var deretter spillende trener for Tjørvåg og Hasundgot, før flere år i Hødd-systemet ventet. Hadde roller som guttetrener, juniortrener og talentutvikler, noe han kombinerte med roller i Sunnmøre Fotballkrets. Senhøsten 2009 ble det klart at Bjørge Worren igjen skal trene Hareid, nå i 3.-divisjon. Bjørge Worren scoret 139 mål på 160 Hareid-kamper, noe ingen andre kan vise til i nyere tid. Er også tidenes mest suksessfulle trener både for Larsnes og Tjørvåg. Worren er utdannet lærer, og underviser ved Ulstein skule. Han scoret 27 mål på 88 Hødd-kamper, de fleste i 1.-divisjon. Kaptein Sabeltann skattekiste – Jubileumsboks. "Kaptein Sabeltann skattekiste – Jubileumsboks" er en samleboks med Terje Formoe sin figur Kaptein Sabeltann, utgitt i 2009. Kaptein Sabeltann og den forheksede øya (2000-album). "Kaptein Sabeltann og den forheksede øya" er et musikkalbum med Terje Formoe sin figur Kaptein Sabeltann, utgitt i 2000. Albumet inneholder musikken til forestillingen Kaptein Sabeltann og den forheksede øya. Kaptein Sabeltanns verden (album). "Kaptein Sabeltanns verden" er et samlealbum med Terje Formoe sin figur Kaptein Sabeltann, utgitt i 1998. Lawrie Reilly. Lawrance ”Lawrie” Reilly (født 28. oktober 1928 i Edinburgh, Skottland) er en tidligere profesjonell skotsk fotballspiller og landslagsspiller for Skottland, som spilte hele klubbkarrieren sin for Hibernian FC (185 ligamål på 253 kamper). Han var en av ”The Famous Five”, som var fem Hibernian-spillere som utgjorde angrepsrekka til både klubb og landslag på 1950-tallet. De fire andre var Bobby Johnstone, Gordon Smith, Eddie Turnbull og Willie Ormond. Med sine 234 mål totalt for Hibernian er han tidenes toppscorer for klubben, med arvtakeren Joe Baker som den neste på listen. Reilly signerte for Hibernian som 16-åring i 1945, til tross for at også byrivalene Hearts viste sin interesse. Reilly spilte juniorfotball for Edinburgh Thistle. Han etablerte seg raskt på Hibernians førstelag, og scoret sitt første mål for klubben mot Queen of the South. Han scoret sitt første av i alt 18 hat-tricks for Hibernian i 1947, også det mot Queen of the South. Tidlig på 1950-tallet var Hibernian det mest fryktede laget i skotsk fotball, da de vant to seriemesterskap på rad i 1951 og 1952, med Reilly som en viktig faktor bak begge mesterskapene. Han ble toppscorer i serien i 1952. I samtlige sju sesonger mellom 1950 og 1957 var han klubbens toppscorer. På den tiden var Reilly også fast på det skotske landslaget, etter at han debuterte mot Wales i 1948 og hadde scoret det første av fem mål på rad på like mange landskamper på Wembley Stadium i London senere samme år. I 1955/1956-sesongen holdt han på å slutte med fotball etter en krangel med Hibernian-ledelsen, siden de nektet ham en testimonial-kamp. Tvisten ble til slutt løst av det skotske fotballforbundet. Reilly slet imidlertid mye med brystsmerter og lungebetennelse, som gjorde at han mistet mesteparten av denne sesongen. Reilly spilte sin siste landskamp for Skottland mot England i 1957, men maktet ikke å score på Wembley for første gang. Hans siste kamp for Hibernian FC var i 1958, da han også scoret mot Rangers. Reilly innehar rekorden for en Hibernian FC-spiller i antall kamper for, og er med sine 22 mål på 38 kamper den fjerde mestscorende skotske landslagsspilleren noensinne. Han har nesten en scoringsrate på 61% for Skottland, noe som er langt mer enn for eksempel både Kenny Dalglish, Denis Law og Joe Jordan, og det er også den nest høyeste scoringsraten for de med flere enn ti landskamper for Skottland, bare slått av Hughie Gallacher. Reilly bor fortsatt i Edinburgh. Ville venner og Sabeltenner. "Ville venner og Sabeltenner" er et samlealbum med Terje Formoe, utgitt i 1995. Kjell Pell Pottitskrell. "Kjell Pell Pottitskrell" er et musikkalbum med Terje Formoe, utgitt i 1993. Det ble også spilt dagforestillinger av denne barnemusikalen, i Kristiansand Dyrepark på Kjuttaviga Amfiteater, sommeren 1993. Syng med og syng selv. "Syng med og syng selv" er et musikkalbum med Terje Formoe sin figur Kaptein Sabeltann, utgitt i 1997. Elverhøy (album). "Elverhøy" er et musikkalbum med Helene Bøksle, utgitt i 2006. Morild (album). "Morild" er et musikkalbum med Helene Bøksle, utgitt i 2009. Det hev ei rose sprunge (album). "Det hev ei rose sprunge" er en juleplate med Helene Bøksle, utgitt i 2009. Come Back Romance, All Is Forgiven. "Come Back Romance, All Is Forgiven" er et musikkalbum med Andy Bown, utgitt i 1976. Good Advice. "Good Advice" er et musikkalbum med Andy Bown, utgitt i 1978. Frem fra Glemselen kap. 7. "Frem fra Glemselen kap. 7" er den sjuende platen i serien Frem fra Glemselen, med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Den ble innspilt i desember 1978 og kom i handelen på nyåret 1979. Platen lå 7 uker på VG-lista, med 11. plass som høyeste plassering. På de 5 av de tidligere utgavene av "Frem fra Glemselen", hadde Bjørn Kruse hadde ansvar for å arrangere de gamle visene. På den sjuende utgaven gikk oppgaven til Ottar Johansen, kjent for sin medvirking på «Countryfest»-platene, også de utgitt på Talent Produksjon. Det ble en ny musikalsk stil på "Frem fra Glemselen kap. 7", som nesten ble litt i retning discostil, og en del kritikk kom i etterkant av plata, selv om mange også likte denne nye vrien. Engebretsen og Borglund synger på denne utgaven klassikeren «Hjalmar og Hulda», samt utvandrervisa «Husker du de høye fjelle», som de blant annet opptrådte på TV med, og hadde en liten radiohit med også. Da PolyGram Records re-utga denne produksjonen i 1988, klarte de å forandre navn på visa «Hvor er billetten» til «Hvor er "Bitteliten"», og skapte en del forvirring. På baksiden av "Frem fra Glemselen kap. 7" trykket selskapet opp en fullstendig oversikt over de hittil 6 utkomne platene, og de tilhørende visene. Odd Børretzen (album). "Odd Børretzen" er et musikkalbum med Odd Børretzen, utgitt i 1974. Dette er hans første plate. I Smurfeland. "I Smurfeland" er et musikkalbum med Geir Børresen, utgitt i 1978. Albumet lå 24 uker på VG-lista og endte med 1. plass som beste plassering. Alle gode ting er Smurf. "Alle godt ting er Smurf" er et musikkalbum med Geir Børresen, utgitt i 1979. Albumet lå fem uker på VG-lista og endte med 17. plass som beste plassering. For evig tid. «For evig tid» eller «Tror du at jag förlorat är» som den heter på svensk, er en skillingsvise fra Sverige, skrevet rundt 1880. Den er en del brukt på plate både i Norge og Sverige. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 7" med Rita Engebretsen og på "De syngende husmødre" med De Syngende Husmødre. Sommer i Smurfeland. "Sommer i Smurfeland" er et musikkalbum med Geir Børresen, utgitt i 1979. Albumet lå 10 uker på VG-lista og endte med 5. plass som beste plassering. En slitten grime. «En slitten grime» eller «En gammel grime» som den også kalles, har vært en stor radio-slager både i Norge og Sverige. Det er opprinnelig en amerikansk sang med tittelen «There's a Bridle Hanging on the Wall». Carson Robison skrev melodien. Det er svenske Leon Landgren som skrev den svenske teksten i 1948, og han har kjente viser bak seg som «Møllerens Iren» og «Vildandens sang». I Norge sang blant annet Søstrene Bjørklund med Kjell Kranes ensemble den inn på 1950-tallet. Sangen ble utgitt på 78-platen Philips P 53006 H. Jacob Hjelte skrev den norske teksten. Det er imidlertid Per Johan Skjærstad som har bearbeidet denne teksten til norsk på innspillingen "Frem fra Glemselen kap. 7" med Helge Borglund. Sangen er også spilt inn av De Syngende Husmødre på platen "Husmødrenes favoritter". Odd Børretzen og Alf Cranner i levende live på Sandvika kino en kald desemberdag i 1973. "Odd Børretzen og Alf Cranner i levende live på Sandvika kino en kald desemberdag i 1973" er et konsertalbum med Odd Børretzen og Alf Cranner, utgitt i 1974. Lille Gudrun. «Lille Gudrun» er en skillingsvise som baserer seg på en sann hendelse. Den 6. juni 1907 ble lille Gudrun Klausen melt savnet fra sitt hjem i Oslo, ikke langt fra der Victoria terrasse ligger. Den gang het området Petersborg. Letingen pågikk over hele Norge, uten resultat. Man brukte til og med synske personer i etterforskingen, og de fleste trodde etterhvert at Gudrun hadde vært utsatt for en forbrytelse. Først 12. desember samme år, fant man henne i en kanal under Victoria terrasse. Det ble antatt og stadfestet at Gudrun hadde falt ned i en kum, som førte til kanalsystemet under Petersborg. Hun døde av utmattelse og sult, etter å forgjeves ha prøvd å krabbe ut av kanalene. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 7" med Rita Engebretsen. Mustalainen. «Mustalainen» er en skillingsvise som skal være av ungarsk opprinnelse, og er også kjent i Norge under titlene «Hjemløs» og «Fattiggutten». Dette musikkstykket ble bearbeidet av Oscar Merikanto (1868–1924) da diktet «Mustalainen» kom til Norden, og visa ble straks kjent og populær. Opprinnelig hadde den bare to vers, men flere kom til da den ble utgitt som skillingstrykk. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 7" med Helge Borglund. På den ene siden – på den andre siden. "På den ene siden – på den andre siden" er et musikkalbum med Odd Børretzen og Julius Hougen, utgitt i 1976. Hva er det de vil? Live fra ABC-Teateret. "Hva er det de vil? Live fra ABC-Teateret" er et konsertalbum med Alf Cranner og Odd Børretzen, utgitt i 1980. Syv sørgelige sanger og tre triste. "Syv sørgelige sanger og tre triste" er et musikkalbum med Odd Børretzen og Lars Martin Myhre, utgitt i 2008. Dette ble duoens avskjedsplate. Hvor er billetten. «Hvor er billetten» eller «En liten pikes reise til himmelen» som skillingsvisa og kalles, kommer fra Danmark og er skrevet i 1885. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 7" med Rita Engebretsen. Teksten variant 2. 1.Hvor er billetten hvor skal du reise, jo jeg skal reise til himmelen. Og hvem betaler for den billetten jo det gjør Jesus min beste venn. Vil du bli med, vil du bli med å ja, å ja jeg vil bli med. Og hvem betaler for den billetten jo det gjør Jesus min beste venn. 2.Og hvor betalte han den billetten Og hvordan vet du nå det så sikkert Det er fullbrakt, det er fullbrakt min sjel er løst i fra syndens makt, og hvor betalte han den billetten 3.Hvor vil du være i evigheten jo jeg vil være i himmelen. Hvem vil du møte igjen der oppe jeg møter Jesus min beste venn. Du kan bli med, du kan bli med å ja, å ja jeg vil gjerne seg, deg syngende i den hvite skare som priser Jesus min beste venn. Ulykken i Loen. «Ulykken i Loen» er en skillingsvise som originalt hadde tittelen «Tror du på de lykkelige dager». Den ble skrevet av Herman Hermani, etter raset som gikk fra Ramnefjell og ned i Loenvannet 13. september 1936. En voldsom flodbølge slo innover grendene Nesdal og Bødalen, og i alt 74 mennesker omkom. Plassen mellom skog og fjell. «Plassen mellom skog og fjell» er en gammel utvandrervise fra ca. 1880. Den var meget populær, og en rekke tekstforfattere har fått den registrert som «sin». Den er også spilt inn på en rekke plater, blant annet "Frem fra Glemselen kap. 7" med Rita Engebretsen. Husker du de høye fjelle. «Husker du de høye fjelle» er en lokal sang som også er kjent under tittelen «Lomsangen». Den kommer fra Bøverdalen i Lom, hvor den ble skrevet ca. 1900. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 7" med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Hjalmar og Hulda. «Hjalmar og Hulda» er en skillingsvise skrevet av Vilhelmina Stålberg (1803–1872). Visa ble første gang trykt 1839 i romanen «Emmas hjärta» under tittelen «Ballad». Senere kom den i Lyriska toner 1843 da under tittelen «Hjalmar och Hulda». Som skillingstrykk kom den første gang 1856 utgitt av Otto Westin i Kalmar under tittelen "Fem Wisor" Melodien er av ukjent opphav, men den har sannsynligvis fulgt teksten fra begynnelsen. Den er en av 1800-tallets mest populære skillingsvisemelodier og brukt på svært mange nyere tekster. I en del eldre norske visebøker står en tekst under tittelen: «Den riktige norske sang om «Hjalmar og Hulda». Det blir også gjerne henvist til et gammelt manuskript fra Gudbrandsdalen eller et skillingstrykk fra Bergen som skal være trykt 1688. Dette manuskriptet eller skillingstrykket er foreløpig ikke kommet for dagen. Denne visa har samme strofeform og samme navn på hovedpersonene, men ellers kan det ikke sies å vere varianter av samme visetype. I 1879 skrev Julius Strandberg en fri oversettelse til dansk, og utvidet teksten fra Vilhelmina Stålbergs 17 strofer til 23. Dette ble en av hans største visesuksesser, og i 1880 solgte han over 50 000 skillingstrykk. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 7" med Rita Engebretsen og Helge Borglund, og består av alle 17 versene, og varer i nesten ni minutter. Born to Rock. "Born to Rock" er en single og sang med hardrock-bandet Theo fra Arendal. Singelen ble utgitt i 1989 på Veps Musikk, og kun på 7" vinyl. Tittelsporet ble fremført av bandet på NRK før den ble utgitt på singel/LP, med Geir Brobakken som vokalist. Begge sporene er tatt fra bandets eneste utgitte LP, "The Good, the Bad, and the Ugly" fra 1988. Airblue Flight 202. Airblue Flight 202 var en planlagt innenriksflygning som styrtet den 28. juli 2010 i nærheten av Islamabad, hovedstaden i Pakistan, og resulterte i at alle de 146 passasjerene og seks besetningsmedlemmene om bord omkom. Det er den dødeligste luftfartsulykken i Pakistan til dags dato. Flyet, et Airbus A321-231 passasjerfly operert av Airblue, mistet høyde og kolliderte i Margalla Hills nord for Islamabad under en flygning fra Karachis Jinnah internasjonale lufthavn til Benazir Bhutto internasjonale lufthavn. Flygelederne mistet angivelig kontakten med flybesetningen under flyets forsøk på å lande i tett tåke og kraftig monsunregn. Flyulykken var den første fatale ulykken som involverte en Airbus A321-maskin, en lang variant av Airbus A320-familiens jetfly med kort til middels lang rekkevidde. Airblue er Pakistans nest største flyeselskap med over 30 % andel av markedet innenlands, og har hovedkontor i Islamabad. På tidspunktet for ulykken opererte det private flyselskapet syv fly, alle i A320-familien. Eksterne lenker. Pakistan Stanislav Jemeljanov. Stanislav Valerjevitsj Jemeljanov, russisk Станислав Валерьевич Емельянов (født 23. november 1990 i Saransk) er en russisk kappgjenger. Daniele Meucci. Daniele Meucci (født 7. oktober 1985 i Pisa) er en italiensk langdistanseløper. Han spilte tidligere fotball, og begynte ikke med løping før han var 17 år gammel. Swifty McVay. Ondre Moore (født 17. mars 1976 i Detroit, Michigan USA), mest kjent som Swifty McVay eller bare Swift, er en amerikansk rapper og medlem av en rappegruppen D12. Moore ble arrestert 21. april 2006 for brudd på reglene for prøveløslatelse etter å ha blitt tatt for fyllekjøring. Han ble dømt til 93 dager fengsel. Myriam Soumaré. Myriam Soumaré (født 29. oktober 1986 i Paris) er en fransk sprinter. Hun deltok under Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun løp 4 x 100 meter stafett sammen Muriel Hurtis-Houairi, Lina Jacques-Sebastien og Carima Louami. De brøt i første runde fordi de feilet i den ene vekslingen. Gregorio Maria Grassi. Gregorio Maria Grassi (født 13. desember 1833 i Castellazzo Bormida i Alessandria i Piemonte i Italia, henrettet 9. juli 1900 i Kina) var en katolsk kinamisjonær tilhørende fransiskanerordenen. Han var biskop for det nordlige Shanxi, med sete i Taiyuan, fra 17. juni 1890. Han ble drept under bokseropprøret, og er i år 2000 blitt helligkåret av Den katolske kirke. Grassi ble presteviet i 1856 og sendt til Kina fem år etter. Leone Nani. Leone Nani (født 1880 i Albino i Italia, død 1935) var en italiensk katolsk prest og kinamisjonær som gjorde seg bemerket som fotograf. Han stammet fra Bergamo-området, og studerte ved det katolske presteseminaret der i byen. I løpet av studiene gikk han over i det pavelige italienske misjonsselskaps (PIME) seminar i Roma, og ble etter endt utdannelse den 20. september 1903 utsendt som misjonær i PIMEs misjonsfelt i provinsen Shaanxi i Kina. Han virket der fra 1904 til 1914. Ved siden av sitt virke som misjonær fotograferte han ivrig og med stor kyndighet, og hans fotografier anses som en viktig dokumentasjon av områdets og epokens sosiale og antropologiske realiteter. Nani fotograferte det meste: Menn og kvinner, rike og fattige, oldinger og barn. Kick-Ass (film). "Kick-Ass" er en superheltfilm fra 2010 basert på tegneserien ved samme navn av Mark Millar og John Romita, Jr. Filmen ble regissert av Matthew Vaughn, som ko-produserte filmen sammen med Brad Pitt, og var medforfatter på manuskriptet sammen med Jane Goldman. "Kick-Ass" har blitt kritisert for sitt vulgære språk og voldelig innhold, især for karakteren Hit-Girl. Utover dette har filmen fått flest positive anmeldelser. Handling. Filmen forteller historien om en helt vanlig tenåring, Dave Lizewski, som bestemmer seg for å bli en ekte superhelt under dekknavnet «Kick-Ass». Dave blir etterhvert blandet inn i en større kamp når han møter «Big Daddy», en forhenværende politimann som har trent opp sin elleve år gamle datter, «Hit-Girl», til å utkjempe den onde narkobaronen Frank D'Amico. Høydehopp under EM i friidrett 2010 – Kvinner. Kvinnenes høydehopp under EM i friidrett 2010 ble arrangert 30. juli og 1. august 2010 på Estadi Olímpic Lluís Companys i Barcelona. Kvalifikasjon. Kvalifiseringskravene var på 1,92 m eller blant de 12 beste. Q = Kvalifisert via høyde, DNF = Fullførte ikke, SB = Sesongbeste, DSQ = Diskvalifisert, PB = Personlig rekord, NR = Nasjonal rekord, EL = Årsbeste Europa, CR = Stevnerekord EM Se også. Høyde Matthew Vaughn. Matthew Vaughn (født 7. mars 1971) er en engelsk filmprodusent og regissør som er kjent for å ha produsert filmene "Lock, Stock and Two Smoking Barrels" og "Snatch" og for å ha regissert filmene "Layer Cake", "Stardust" og "Kick-Ass". Linje 1 (Montreals metro). Linje 1 ("Line 1 Green / Ligne 1 Verte") er en undergrunnsbanelinje ved Montreals metro i Canada. Linjen går under finansdistriktet (under gaten Boulevard de Maisonneuve) i sentrum av Montreal fra nordøst til sørvest. Linjen (fra Atwater til Frontenac var del av det opprinnelige metronettverket som ble åpnet i 1966. Linjen ble utvidet til Honoré-Beaugrand i 1976 i anledning Sommer-OL 1976. Den siste utvidelsen var til Angrignon som sto ferdig i 1978. Linjen har overgangsmuligheter til Linje 2 og Linje 4 ved Berri-UQAM og Linje 2 ved Lionel-Groulx. Carlo Orazi. Carlo Orazi (født 20. mai 1673 i Castorano i provinsen Ascoli Piceno i Italia, død 1. februar 1755 samme sted) var en italiensk katolsk kinamisjonær og prest tilhørende fransiskanerordenen. Han trådte inn i fransiskanerordenens konvent i Teramo, og ble sendt som misjonær til Kina, der han ankom i 1700. I 1707 ble han vikar for biskop Bernardino Della Chiesa. Etter biskop Della Chiesas død i 1721 overtok han midlertidig ledelsen av bispedømmet Beijing, men uten å bli bispeviet, og innehadde dette vervet til 1725. Carlo Orazi ble en av de fremste motstanderne av jesuittenes linje i ritestriden. Det var han som på Romas og biskop Della Chiesas oppdrag dro til Beijing og publiserte de romerske dekreter med sine fordømmelser av de omstridte riter (1704, 1710, 1715). Dekretene møtte stor misbilligelse ved Kangxi-kewiserens hoff, og ved en anledning ble pater Orazi holdt i fangenskap, skjønt bare for en uke. Han vendte tilbake til Italia i oktober 1733, og residerte så lenge ved Ara Coeli i Roma, der han fortsatte sin kritikk av jesuittene. I 1742 vendte han hjem til sine hjemtrakter i Marche, og bodder der frem til sin død. Verker. Carlo Orazi etterlot seg en latinsk-kinesisk ordbok og en kinesisk grammatikk, publisert posthumt i 1759, "Brevissima notizia o Relazione di varj viaggi, fatiche, patimenti, opere ec..nell'Imperio di Cina ec..", Livorno, Eredi Santini, 1759, og en rekke maniskripter og skrifter som er oppbevart særlig i Vatikanets historiske arkiver. Linje 2 (Montreals metro). Linje 2 ("Line 2 Orange / Ligne 2 Orange") er en undergrunnsbanelinje ved Montreals metro i Canada. Linjen er den lengste, travelste og den første planlagte linjen i nettverket. Linjen var del av det opprinnelige metronettverket som ble åpnet i 1966. Og ble utvidet mellom 1980 og 1986. I 2007 ble linjet utvidet med tre nye stasjoner i Laval utenfor Montreal. Etter den siste utvidelsen foreslo Gilles Vaillancourt (borgermesteren av Laval) og utvide linjen med seks stasjoner, tre i Laval og tre i Montreal slik at linjen går i loop. Linje 4 (Montreals metro). Linje 4 ("Line 4 Yellow / Ligne 4 Jaune") er en undergrunnsbanelinje ved Montreals metro i Canada. Linjen er den minste på nettverket med bare tre stasjoner Linjen var del av det opprinnelige metronettverket som ble åpnet i 1966. Og er nummerert etter planene som forelå i 1966. Linje 3 ble senere strøket fra planene og benevnelsen er derfor ikke i bruk. Linjen ble fort populært siden den forbandt sentrum av Montreal med Expo 67 verdensutstillingen og La Ronde på Île Sainte-Hélène. Linje 5 (Montreals metro). Linje 5 ("Line 5 Blue / Ligne 5 Bleu") er en undergrunnsbanelinje ved Montreals metro i Canada. Linjen ble åpnet i 1986 og er den nyeste i nettverket. D'Iberville metrostasjon. D'Iberville metrostasjon er en metrostasjon på Montreals metronettverk. D'Iberville er på Linje 5. Den ligger i bydelen Villeray–Saint-Michel–Parc-Extension som ligger nord-øst på Montreal-øya. Stasjonen er oppkalt etter gaten rue D'Iberville som igjen er oppkalt etter oppdageren Pierre Le Moyne d'Iberville. David Suzuki. David Suzuki med sitt diplom under tildelingsseremonien for Right Livelihood Award i 2009 David Takayoshi Suzuki (født 24. mars 1936 i Vancouver) er en canadisk zoolog, universitetsprofessor, kringkastingsmann og miljøforkjemper. Han er særlig kjent for sine radio- og fjernsynsprogrammer om natur og miljø. Suzuki avla i 1961 doktorgrad i zoologi ved University of Chicago. Han arbeidet som professor i genetikk ved University of British Columbia fra 1963 til han ble pensjonist i 2001. Fra midten av 1970-tallet begynte han å medvirke i programmer om natur og miljøspørsmål i radio og på fjernsyn. Han forfattet også bøker om disse emnene. For det canadiske publikum ble Suzuki kjent som vert for CBC Televisions vitenskapsmagasin "The Nature of Things", en programserie som ble solgt til mer enn 40 land. Han er også kjent som miljøforkjemper og som kritiker av regjeringers manglende vilje til å beskytte miljøet. Suzuki har engasjert seg i spørsmålet om klimaendring og medvirket i 1990 til etableringen av David Suzuki Foundation, som har som mål å finne fram til måter menneskelige samfunn kan eksistere i balanse med naturen. Suzuki var fra 1982 til 1987 direktør for Canadian Civil Liberties Association. Suzuki har mottatt en rekke utmerkelser for sitt virke. Han er følgesvenn av Canadaordenen og har mottatt Britisk Columbia-ordenen. Suzuki ble i 2009 tildelt Right Livelihood Award. Han har også mottatt Kalingaprisen. Suzuki er æresdoktorer fra 22 universiteter i Canada, USA og Australia. Diskoskast under EM i friidrett 2010 – Kvinner. Kvinnenes diskoskast under EM i friidrett 2010 fant sted den 27. og 28. juli på Estadi Olímpic Lluís Companys i Barcelona. Kvalifisering. Kvalifisering: Kvalifiseringskravet var 60,00 (Q), eller blant de 12 beste. Sportsåret 1913. Sportsåret 1913 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1913. Sykling. Tour de France Drums of War. "Drums of War" er et musikkalbum med TinDrum, utgitt i 1988. Albumet lå syv uker på VG-lista og endte med syvendeplass som beste plassering. How Bout’ This. "How Bout' Time" er et musikkalbum med TinDrum, utgitt i 1989. På albumet er det Dag Ingebrigtsen som er vokalist. Tilleggsmasse. Tilleggsmasse (engelsk «added mass») er en betegnelse på tregheten som tilføres systemet når et legeme beveger seg gjennom en omkringliggende væske. Den omkringliggende væsken må forflyttes, for å skape plass til det bevegelige legemet. Institutt for klinisk medisin (UiO). Institutt for klinisk medisin (Klinmed) er ett av tre institutt under Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Institutt for klinisk medisin har ansvar for undervisning og forskning innen alle kliniske fag, fra diagnostikk og behandling til oppfølging av pasienter med vanlige så vel som sjeldne sykdommer. Med ca 700 ansatte fordelt på om lag 425 årsverk, er Institutt for klinisk medisin UiOs største institutt. Mange stillinger er kombinerte med stillinger ved Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus. Virksomheten følger den kliniske aktiviteten ved sykehusene og er spredt over en rekke geografiske områder. Organisasjonen har tre formelle nivåer: institutt, klinikk og avdeling. Instituttet ledes av professor Ivar Prydz Gladhaug. Cool, Calm and Collected. "Cool, Calm and Collected" er et musikkalbum med TinDrum, utgitt i 1990. Eurydike (nymfe). Eurydike (gresk: Εὐρυδίκη, "Eurudikē"; i betydningen "eurys", «langt borte», "dikein": «si, snakke») er i gresk mytologi en (eik-)nymfe eller en av døtrene til Apollon. Hun var gift med Orfeus, som forsøkte å bringe tilbake til fra døden med sin henrivende musikk. Den tradisjonelle fortellingen. Eurydike var gift med Orfeus som elsket meget. På deres bryllupsdag spilte han muntre sanger mens hans brud danset gjennom engen. En dag oppdaget en satyr henne og forfulgte henne til tråkket på en giftig slange og døde øyeblikkelig. Forrykt av sorg spilte Orfeus og sang så tungt og sørgelig at alle nymfene og gudene gråt med ham. De ba ham reise til underverden og hendte henne tilbake. Hans musikk åpnet hjertene til Hades og Persefone, hans sang var så søt at selv erinnyerne gråt, og han fikk ta med seg Eurydike tilbake til de levendes verden. I en annen versjon spilte Orfeus på sin lyre for å få Kerberos, den fryktelige vakthunden til Hades, til å sove etter at Eurydike hadde fått lov til å reise tilbake med Orfeus til de levendes rekker. I begge tilfeller var betingelsen at han måtte gå foran henne og ikke se seg tilbake før begge to hadde nådd fram til den ytre verden. Men jo lengre de gikk fikk han tvil om hun faktisk var der og at Hades hadde lurt ham, og akkurat da han hadde nådd fram til underverdens port og dagslyset utenfor, snudde han seg, og øyeblikkelig forsvant Eurydike tilbake til underverden. Da Orfeus senere ble drept av mænadene på ordre fra vinguden Dionysos, endte hans sjel opp i underverden hvor han ble gjenforent med Eurydike. Myten. Fortellingen i denne formen tilhører Virgils tid, som først introduserte navnet Aristaios som den som foresaket hennes død. Andre forfattere i antikken snakker om Orfeus' besøk i underverden i et langt mer negativt lys. I henhold til Faidros i Platons "Symposium", presenterte underverdens guder kun et gjenferd av Eurydike for ham. Ovid sier at Eurydikes død var ikke grunnet at at hun flyktet fra Aristaios, men at hun danset med najadene på sin bryllupsdag. Faktisk er Platons representasjon av Orfeus til den av en feiging; istedenfor å velge å dø for å være sammen med sin elskede, spottet han gudene ved å gå til Hades og forsøke å få henne tilbake til livet. Ettersom hans kjærlighet således ikke var «sann», ved at han ikke var villig å dø for den, ble han straffet av gudene. Fortellingen om Eurydike kan være av et sent tillegg til myten om Orfeus. I særdeleshet navnet Eurydike («hun viss rettferdighet strekker seg langt») gjenkaller kulttitler tilknyttet Persefone. Myten kan være avledet fra en annen Orfeus-legende hvor han reiser til Tartaros (en del av underverden) og sjarmerer gudinnen Hekate. Fortellingen har også sterke paralleller til den japanske myten om Izanami foruten også mayamyten om Itzamna og Ix Chel, dessuten den indiske myten om Savitri og Satyavan, den akkadiske/sumerske myten om Inannas nedstigning til underverden, og den bibelske fortellingen om Lot og hans hustru som snudde seg og ble forvandlet til en saltstøtte. Andre. Det finnes også flere med likelydende i gresk mytologi og litteratur, blant annet Eurykleia eller Eurydike av Theben, gift med Kreon, konge av Theben. Hun opptrer kortfattet i Sofokles' tragedie "Antigone" hvor hun dreper seg selv etter å ha fått høre at hennes sønn Haimon og hans trolovede Antigone begge var døde En annen Eurykleia er Odyssevs' amme. Johannes Avetaranian. Johannes Avetaranian (født "Muhammad Shukri" den 30. juni 1861 i Erzurum i det som i dag er Tyrkia. død 11. desember 1919 i Wiesbaden i Tyskland) var en protestantisk misjonær i Østturkestan ("Xinjiang" i Kina). Han oversatte Det nye testamente til uigursk. Han var den første misjonær for Det svenske misjonsforbund som hadde Kashgar som base (i 1892). Han var etterkommer av Muhammed og ble først muslimsk mulla, men konverterte til kristendommen. Hans var hadde vært dervisj. 50 kilometer kappgang under EM i friidrett 2010. Herrenes 50 kilometer kappgang under EM i friidrett 2010 fant sted i Barcelonas gater den 30. juli 2010. William Jardine (handelsmann). William Jardine (født 24. februar 1784 ved Lochmaben i Dumfriesshire i Skottland, død 27. februar 1843) var en skotsk lege og handelsmann. Han var en av grunnleggerne av Hongkongselskapet Jardine, Matheson and Company. Fra 1841 til 1843 var han parlamentsrepresentant i London for kretsen Ashburton som whig. Han ble utdannet i medisin ved University of Edinburgh og tok eksamen som kirurg i 1802. Samme år ble han skipslege på "Brunswick", et handelsskip for Det britiske Ostindiakompani, som satte kurs mot India. Det ble tatt av franskmennene i 1805, og etterpå ble Jardine repatriert. Han fortsatte imidlertid i Det britiske Ostindiakompanis tjeneste som skipslege frem til mai 1817, og begynte som handelsmann. Jardine residerte i Kina fra 1820 til 1839. Han slo seg opp som fremgangsrik opiumshandler i Guangzhou, noe som førte til at han ble partner i det India-baserte firmaet "Magniac & Co" i 1825. Året etter kontrollerte han firmaets handelsvirksomhet i Guangzhou. James Matheson slo seg sammen med ham kort etter, og i 1832 ble Magniac & Co rekonstituert som "Jardine, Matheson & Co". Jardines hadde hundrevis av små skip, lorchaer og mindre smuglerfarkoster, for smuglingen langs kysten og opp elvene. Etter at den keiserlige kommissær Lin Zexu konfiskerte 20.000 kister britiskeid opium i 1839 dro Jardine til London, der han oppfordret unenriksminister Lord Palmerston til å reagere kraftig. Tresteg under EM i friidrett 2010 – Menn. Herrenes tresteg under EM i friidrett 2010 fant sted på Estadi Olímpic Lluís Companys i Barcelona den 27. og 29. juli 2010. Kvalifisering. Kvalifisering: Kvalifiseringskravene var 16.75 (Q) eller blant de 12 beste. Jardine Matheson Holdings Limited. Jardine Matheson Holdings Limited (kinesisk: 怡和控股有限公司, pinyin: "Yíhé kònggǔ yǒuxiàn gōngsī") er et multinasjonalt selskap med tyngdepunkt i Sørøstasia. Det ble opprettet i 1832 som Jardine, Matheson & Co. Det engasjerer seg blant annet innen eiendom, hoteller, konstruksjon, detaljhandel, finans, og transport. Firmaet er registrert i Bermuda, men hovedledelsen holder til i "Jardine House" i Hongkong. Jardine-Matheson kontrolleres fortsatt av etterkommerne av en firmaets stiftere, William Jardine. Opprinnelse. Selskapet ble til i Guangzhou den 1. juli 1832 etter at de skotske handelsmennene William Jardine og James Matheson slo seg sammen. I 1834 sendte de sin første private skipslast med kinesisk te til England. Videre handlet de etterhvert med kinesisk silke, og returlasten til Kina bestod for det meste av indisk opium. Etter at de kinesiske myndigheter konfiskerte et stort lager opium og destruerte den i 1839, vendte selskapet seg til den britiske regjering om hjelp. Dette ført til den første opiumskrig som endte med kinesisk nederlag og som blant annet åpnet landet for legal opiumsimport. Lynor Gospelhouse. Lynor Gospelhouse, ofte bare omtalt som Lynor, er et norsk plateselskap, etablert i 1971. Det baserer seg på utgivelser av kristne filmer, musikk og gaveartilker. 19. serierunde i Tippeligaen 2010. 19. serierunde i Tippeligaen 2010 startet lørdag 31. juli klokken 17:00 med Lillestrøm mot Kongsvinger. Runden fortsatte med seks kamper søndag 1. august, fem kamper klokken 18:00 og hovedkampen mellom Brann og Molde på Brann Stadion klokka 20:00. Runden ble avsluttet mandag 2. august klokken 19:00 med Vålerenga mot Start. Ineta Radēviča. Ineta Radēviča (født 13. juli 1981 i Krāslava) er en latvisk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp og tresteg. Radeviča kom på tredjeplass i U-23-EM i 2003. Hun har også vunnet to NCAA-mesterskap, mens hun konkurrerte for University of Nebraska. I Sommer-OL 2004 i Athen, kom hun på 13. plass i tresteg og 20. plass i lengdehopp. Hun endte på femteplass under Innendørs-VM 2006 og åttende i Innendørs-VM 2007. Hun er gift med den russiske ishockeyspilleren Petr Schastlivy og trenes av Igor Ter-Ovanesian. I EM i friidrett 2010 i Barcelona vant hun lengdekonkurransen, da hun satt ny latvisk rekord på 6.92 meter. Don't Explain – en gave fra Billie Holiday. "Don't Explain – en gave fra Billie Holiday" er et musikkalbum med Odd Børretzen og Susanne Fuhr, utgitt i 1991. Dicyandiamid. Dicyandiamid eller cyanguanidin er en hvit, krystallinsk forbindelse med formelen HN=C(NH2)NHCN. Smeltepunktet er mellom 207–209 °C. Dicyandiamid kan fremstilles ved at kalsiumcyanamid utlutes med varmt vann. Forbindelsen anvendes blant annet i plastindustrien til fremstilling av melamin og i farmasøytisk industri til syntese av enkelte legemidler. Taipan (forretningsmann). Taipan (kinesisk: 大班, pinyin: "Dàbān") er et uttrykk fra kantonesisk som er gått inn i blant annet engelsk og som opprinnelig ble brukt for å betegne en ledende utenlandsk forretningsmann i Kina eller Hongkong på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Det kantonesiske uttrykket benyttes nå generelt om ledende forretningsfolk uavhengig av nasjonalitet. Ordrett betyr det «toppklasse». Uttrykket ble alminnelig benyttet om ledende forretningsfolk i Hongkong mens byen var under britisk styre, og ble særlig benyttet som dem satt i ledelsen for de eldre handelskompaniene i byen, som for eksempel Jardine Matheson. Det første funn av ordet i engelsk skrift er fra "Canton Register" av 28. oktober 1834. Stavemåtene var gjerne litt annerledes, som "taepan" (eldste funn), "typan" og "tai-pan". Tikamp under EM i friidrett 2010. Herrenes tikamp under EM i friidrett fant sted den 28. og 29. juli 2010 på Estadi Olímpic Lluís Companys i Barcelona. Vinneren av tikamp franske Romain Barras Sammenlagt. Q = Kvalifisert via plassering, q = Kvalifisert via tid, DNF = Fullførte ikke, SB = Sesongbeste, DSQ = Diskvalifisert, PB = Personlig rekord Referanser. Tikamp Norge Ski Club. Norge Ski Club er en skiklubb i Fox River Grove, nordvest for Chicago i Illinois, USA. Klubben ble stiftet 12. november 1905 av norske immigranter, og er en av flere amerikanske skiklubber som regner seg som landets eldste kontinuerlig drevne skiklubb. Blant stifterne av skiklubben var Karl Hovelsen, som hadde kommet fra Norge samme år. Han fant området der klubbens hoppbakke skulle bygges, og konstruerte bakken. Cary Hill ble åpnet i 1907, og er den eldste hoppbakken i USA som har vært i kontinuerlig drift (med årlige renn). Den største bakken i Cary Hill har i dag størrelse K70. I 1937 og 1954 bygde skiklubben en midlertidig hoppbakke på stadionet Soldier Field i Chicago (i dag hjemmebanen til amerikansk fotball-laget Chicago Bears), og arrangerte oppvisningshopprenn der. Bakken var bygd av tre, og skal ha hatt K-punkt 50 meter. Til underlag i bakken ble det brukt knust is. Norge Ski Club inviterte i 1932 Johanne Kolstad og Hilda «Nusse» Braskerud til å komme til USA og delta i oppvisningsrenn. De to norske jentene, som da var 19 og 16 år gamle, hadde imponert i mange renn i 1931 og 1932 og blitt svært populære. Nusse Braskerud fikk ikke lov av foreldrene sine til å reise, men Johanne Kolstad dro til USA i januar 1933. Hun debuterte på amerikansk jord i Cary Hill, og hoppet siden i en mengde bakker over store deler av Nord-Amerika fram til 1938. Norge Ski Club har arrangert USAs nasjonale mesterskap i skihopping seks ganger, i 1912, 1918, 1922, 1931, 1934 og 1962. Alle rennene har blitt avholdt i Cary Hill. Thomas Hunt Morgan. Thomas Hunt Morgan (født 25. september 1866 i Lexington, Kentucky, død 5. desember 1945 i Pasadena, Los Angeles County, California) var en amerikansk zoolog og genetiker. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1933 for sin oppdagelse av gener og deres plassering på kromosomer. Også noen Av Morgans studenter ble tildelt Nobelprisen; George Wells Beadle (1958), Edward B. Lewis (1995) og Hermann Joseph Muller (1946). Morgan ble innvalgt som utenlandsk representant av Kungliga Vetenskapsakademien i 1927. Cary Hill. Cary Hill er et skihoppanlegg i Fox River Grove, nordvest for Chicago i Illinois, USA. Anlegget består av fem hoppbakker med størrelse K70, K44, K22, K10 og K5. Den første bakken ble åpnet i 1907, og anlegget er det eldste i USA som har vært i kontinuerlig drift (med årlige renn). Hoppanlegget er eid av Norge Ski Club. De tre største bakkene har plastmatter til sommerbruk. Bakkerekorden i K70-bakken er 83 meter, satt av Davey Edlund og Kyle Kessler 17. januar 2004. Rekorder i de andre bakkene: K44 – 46 meter, Mike Glasder. K22 – 24 meter, Katie Lynn. K10 – 14 meter, Jimmy Schroeder. K5 – 7 meter, Kelly Prescott. Historie. Skiklubben ble stiftet av norske immigranter i 1905. En av stifterne, Karl Hovelsen, fant området der hoppbakken skulle bygges, og konstruerte den. Cary Hill var i 1933 den første amerikanske bakken norske Johanne Kolstad hoppet i, etter at hun var blitt invitert til USA av Norge Ski Club for å delta i oppvisningsrenn. Hun hoppet siden i en mengde bakker over store deler av Nord-Amerika fram til 1938. I 1937 og 1954 bygde skiklubben en midlertidig hoppbakke på stadionet Soldier Field i Chicago (i dag hjemmebanen til amerikansk fotball-laget Chicago Bears), og arrangerte oppvisningshopprenn der. Bakken var bygd av tre, og skal ha hatt K-punkt 50 meter. Til underlag i bakken ble det brukt knust is. Den største bakken i Cary Hill ble i 2003 utbygd fra K60 til K70. K72-bakken Hidden Valley Ski Jump i Ely, Minnesota ble revet, og tårnet i bakken ble flyttet til Fox River Grove og satt opp der. USAs nasjonale mesterskap i skihopping er blitt arrangert i Cary Hill seks ganger, i 1912, 1918, 1922, 1931, 1934 og 1962. George Whipple. George Hoyt Whipple (født 28. august 1878 i Ashland, Grafton County, New Hampshire, død 1. februar 1976 i Rochester, Monroe County, New York) var en amerikansk lege og patolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1934, sammen med landsmennene George Richards Minot og William Parry Murphy for deres oppdagelser vedrørende leverbehandling i tilfeller av anemi. I 1924 fikk Murphy hunder til å blø for og gjøre dem anemiske, for deretter å mate han dem med ulike stoffer og måle forbedringen. Han oppdaget at inntak av store mengder lever syntes å kurrere sykdommen. Minot og Whipple satte deretter i gang med å kjemisk isolere helbredende stoff, og til slutt var de i stand til å isolere vitaminB12 fra leveren. München Hauptbahnhof. München Hauptbahnhof er Münchens sentralstasjon. Den er et av Tysklands viktigste jernbaneknutepunkter med daglig rundt 350 000 reisende. Den har like stor persontrafikk som Frankfurt Hauptbahnhof, bare Hamburg Hauptbahnhof har mer trafikk. George Minot. George Richards Minot (født 2. desember 1885 i Boston, Massachusetts, død 25. februar 1950, samme sted) var en amerikansk lege. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1934, sammen med landsmennene George Whipple og William Parry Murphy for deres oppdagelser vedrørende leverbehandling i tilfeller av anemi. Minot fullførte sin bachelor i 1908 og sin mastergrad i 1912 ved Harvard University. Mellom 1914 og 1915 ble George Minot utnevnt til assistent innen medisin ved Johns Hopkins University i Baltimore. Senere i 1915 ble han utnevnt til assistent innen medisin ved Harvard Medical School. I 1924 fikk Murphy hunder til å blø for og gjøre dem anemiske, for deretter å mate han dem med ulike stoffer og måle forbedringen. Han oppdaget at inntak av store mengder lever syntes å kurrere sykdommen. Minot og Whipple satte deretter i gang med å kjemisk isolere helbredende stoff, og til slutt var de i stand til å isolere vitaminB12 fra leveren. William P. Murphy. William Parry Murphy (født 6. februar 1892 i Stoughton, Dane County, Wisconsin, død 9. oktober 1987 i Brookline, Norfolk County, Massachusetts) var en amerikansk lege. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1934, sammen med landsmennene George Richards Minot og George Whipple for deres oppdagelser vedrørende leverbehandling i tilfeller av anemi. Murphy fikk sin utdannelse ved de offentlige skolene i Wisconsin og Oregon. Han fullførte en bachelor ved University of Oregon i 1914 og fikk sin mastergrad ved Harvard Medical School i 1922. I 1924 fikk Murphy hunder til å blø for og gjøre dem anemiske, for deretter å mate han dem med ulike stoffer og måle forbedringen. Han oppdaget at inntak av store mengder lever syntes å kurrere sykdommen. Minot og Whipple satte deretter i gang med å kjemisk isolere helbredende stoff, og til slutt var de i stand til å isolere vitaminB12 fra leveren. Hans Spemann. Hans Spemann (født 27. juni 1869 i Stuttgart, død 9. september 1941 i Freiburg) var en tysk embryolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1935 for oppdagelsen av organisatoreffekten i embryonal utvikling. Under sine studier ved Universitetet i München vinteren 1893–1894 ble Spemann nærmere kjent med August Pauly – et kjennskap av stor betydning for Spemann. Etter studiene var ferdig våren 1894, og frem til slutten av 1908, arbeidet han ved det zoologiske instituttet i Würzburg. Underveis tok han eksamen i zoologi, botanikk og fysikk for å supplere sine anatomiske studier. Han jobbet også under Theodor Boveri, Julius Sachs og Wilhelm Röntgen, som alle hadde stor innflytelse på hans vitenskapelige utvikling. Spemann ble i 1898 kvalifisert som lektor i zoologi ved Universitetet i Würzburg og ti år senere ble han forespurt om å være professor i zoologi og komparativ anatomi ved Rostock. Ytterligere seks år senere ble han visedirektør ved Kaiser-Wilhelm-instituttet for biologi i Dahlem, Berlin. I 1919 ble han utnevnt til professor ved Universitetet i Freiburg, en stilling han beholdt frem til han gikk av og ble professor emeritus i 1935. Yiji. En yiji (kinesisk: 艺妓) var en kurtisane av høy klasse i det gamle Kina. De fremførte gjerne musikk og deklamerte dikt, og var i det hele tatt godt egnet på å være stimulerende selskapsdamer for intellektuelle og besøkende dignitærer. Deres rolle kan til en viss grad minne om de japanske geishaers. Fra og med Ming-dynastiets tid kom det gjerne inn et seksuelt element som for det meste hadde vært fraværende tidligere, skjønt det ikke alltid var med i forståelsen av en yijis oppgaver. Sportsåret 1990. Magnus Carlsen, født 30. november Sportsåret 1990 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1990. Betalt dansepartner. En betalt dansepartner eller "taxi dancer" (fra engelsk) har ofte virksomheten som hovedprofesjon. Uttrykket ble først brukt, på amerikansk engelsk, i 1927. På 1920-tallet og 1930-tallet, fantes unge kvinner og menn som lot seg engasjere som dansepartnere, mot betaling. De ble betalt for hvor mange danser, altså hvor lenge, de danset med sin klient – altså som det koster mer å kjøre taxi alt etter som hvor lang reisen er. Dette var selskapsdansens storhetstid, og danselokaler der det var vanlig å kunne engasjere taxidansere ble gjerne kalt "taxi dance halls". Etter den annen verdenskrig tapte "taxi dancing" terreng, og den siste "taxi dance hall" i USA forsvant på 1960-tallet. "Hostess"-klubber hvor (danse-)ansatte mottar timebetaling for tida med den enkelte kunde, finnes i Los Angeles. «Taxidanser» er en oversettelse til norsk av begrepet som ble benyttet av Aftenpostens nettsted i 2006. Annet. Før R.Valentino fikk spille i filmer, jobbet han som dansepartner mot betaling. Wolfgang Schmidt. Wolfgang Schmidt (født 16. januar 1954 i Øst-Berlin) var en tidligere østtysk/tysk friidrettsutøver. I 1982 skapte han nyheter da han gjorde et mislykket fluktforsøk fra Øst-Tyskland. Han konkurrerte for DDR under Sommer-OL i 1976 og vant sølv i diskos. Schmidt har også vunnet to EM-medaljer i samme gren. I 1990 konkurrerte han for Vest-Tyskland under EM i Split og tok bronsemedalje. Schmidts moderklubb i DDR var SC Dynamo Berlin. Etter friidrettskarrieren flyttet han til USA for å bli børsmegler. De anglo-afghanske kriger. Sentral-Asia i det 19. århundre De anglo-afghanske krigene viser til Storbritannias tre militære intervensjoner i Afghanistan mellom år 1839 og 1919. Målet med disse krigene var å sikre britisk herredømme over denne regionen og sette en stopper for det russiske keiserdømmets ekspansjonsplaner. Krigene var en del av «det store spillet» (etter eng. "The Great Game"), den anglo-russiske politikken som dreide seg om å skaffe makt og innflytelse i Sentral-Asia. Den første anglo-afghanske krig (1839–1842). I 1837 eskalerte de russiske og britiske interessene til en konflikt mellom sjahen av Iran og Dost Mohammed Khan, herskeren av Afghanistan. Lord Auckland, den britiske generalguvernøren i Calcutta, besluttet med manifestet fra Simla 1. oktober 1838 å avsette Dost Mohammed Khan til fordel for den tidligere herskeren Shoja Shah. For å gi kraftig ettertrykk til denne oppfordringen marsjerte rundt 16 500 britiske og indiske soldater, så vel som ca. 35 000 ansatte og familiemedlemmer under kommando av general Keane gjennom Bolan-passet til Afghanistan våren neste år. Den 23. desember 1840 overga Dost Mohammed seg til den britiske lederen William Hay Macnaghten. En del av de britiske styrkene ble trukket tilbake, og en divisjon under kommando av generalmajor Elphinstone ble igjen i Kabul. Afghanske soldater klare til kamp i 1841 I begynnelsen av november 1841 startet et opprør mot den britiske okkupasjonen. Julen 1841 ble Macnaghten drept av afghanere, noe som medførte at forbindelsen mellom Kabul og India ble brutt. Den britiske divisjonen var nå omringet og praktisk talt under okkupasjon. Den 1. januar 1842 undertegnet Elphinstone en avtale hvor fradraget ble gitt ham. Til gjengjeld overrakte han noen av sine våpen og forsyninger til afghanerne. Den 6. januar 1842 begynte Elphinstone tilbaketrekningen fra Kabul. Målet var å komme frem til den nærmeste garnisonen i Jalalabad, ca. 140 km unna. Til sammen var 17 000 mennesker med i følget. Allerede da soldatene skulle forlate garnisonen ble de angrepet. Angrepene fortsatte, og den lovede eskorten var ikke i syne. Underveis kom det til flere forhandlinger og Elphinstone ble gjenværende som gissel. I de påfølgende dagene ble hæren fullstendig ødelagt i Khyber-passet. Som en reaksjon på dette nederlaget ble en britisk straffeekspedisjon sendt ut. I løpet av våren 1842 ble to hærer under general George Pollock og general William Nott plassert i Jalalabad og Kandahar. Deretter marsjerte de til Kabul. I mellomtiden hadde Akbar lurt og myrdet Shoja Shah i citadellet Bala Hissar i Kabul. Etter at Kabul var erobret og Shojas sønn ble opphøyet til tronen, fulgte frigjøringen av gislene. I mens hadde den tidligere kommandanten Elphinstone dødd. Den 11. oktober 1842 trakk de britiske styrkene seg tilbake fra Kabul og senere helt ut av Afghanistan og til India, etter at Det britiske Ostindiske kompani hadde kommet til den konklusjon at en fortsettende okkupasjon var for risikabel og kostbar. Dost Mohammed Khan kom tilbake til tronen og regjerte frem til sin død i 1863. Den andre anglo-afghanske krig (1878–1880). "«Beskytt meg mot mine venner!»" - en britisk karikatur fra 1878 a> sett fra vest i 1879 Etter den første krigen fulgte andre anglo-afghanske krig i 1878. Etter Russlands suksess i den russisk-ottomanske krigen i 1877-1778 vendte riket igjen mot Sentral-Asia, der det siden 1868 hadde styrt i Vest-Turkestan. I juli 1878 lyktes russerne – til britenes store frustrasjon – å plassere en ambassadør i Kabul, der Dost Mohammed Khans tredje eldste sønn av Shir Ali Khan regjerte som emir. Visekongen av India Lord Lytton protesterte og ga i september general Neville Chamberlain også lov og i oppdrag å skaffe en representant i Kabul. Dette oppdraget ble imidlertid fanget opp av afghanerne og britene ble nødt til å snu. Deretter marsjerte britene med sin styrke i British Indian Army inn i Afghanistan. Shir Ali Khan flyktet til Russland, hvor han forventet å få støtte, men døde i februar året etter i Mazar-e Sharif. Etter at britene hadde okkupert en stor del av landet, undertegnet hans sønn og etterfølger Mohammad Yaqub Khan i mai 1879 Gandamak-traktaten. I denne traktaten innrømmet britene ikke bare retten på residenser i Kabul og andre byer, men også at de skulle ta full hånd om den afghanske utenrikspolitikken. Allerede i september 1879 ble den nye britiske residenten i Kabul Louis Cavagnari og hele hans stab myrdet av afghanske opprørere. Dermed begynte den andre fasen av krigen, der britene først okkuperte Kabul under general Frederick Roberts i oktober. Byen var beleiret i løpet av desember. I 1880 innsatte Roberts Abdur Rahman Khan, sønn av den eldste sønnen til Dost Mohammed Afzul Khan, som den nye emiren. En annen sønn av Shir Ali, Ayub khan, som hadde holdt seg i nærheten av Herat vest i landet, beseiret en britisk hær i juli 1880 i det blodige slaget om Maiwand. Etter å ha beleiret de overlevende i Kandahar måtte han imidlertid i september se seg slått av Roberts' soldater i slaget om Kandahar. Den nye britiske regjeringen under William Ewart Gladstone, valgt i april 1880, var tilfreds med resultatet og besluttet i 1881 en tilbaketrekning av troppene. Den tredje anglo-afghanske krig (1919). I den tredje anglo-afghanske krigen i mai 1919 klarte den afghanske hæren under Amanullah Khan, som hadde kommet til makten samme år, å slå tilbake britene og oppnå større suksess i begynnelsen, med støtte fra alle stammekrigere. Til gjengjeld bombet britene palasset til Amanullah. Den 8. august 1919 ble Rawalpindi-traktaten signert, og med den fulgte en provisorisk anerkjennelse av Afghanistan som en suveren og uavhengig stat fra Storbritannia. Odd Skullerud. Odd Skullerud (født 19. juli 1943 i Kragerø) er en norsk kunstmaler. Da han var to år flyttet familien til Onsøy ved Fredrikstad der faren fikk lærerpost. Odd utdannet seg til konditor, men det var billedkunstner han ville være. Han debuterte som kunstner i 1962, som 19-åring, i bibliotekets eventyrsal i Fredrikstad, i regi av Fredrikstad Kunstforening. Han studerte ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole 1964-67 og ved Statens Kunstakademi 1967-71, der han studerte under Åge Storstein og Alf Jørgen Aas. Han fikk sterke impulser fra sarpingen Håkon Stenstadvold (1912–1977), rektor ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole. Skullerud er innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Norsk kulturråd m. m. Han er først og fremst landskapsmaler. I maleriene sine legger han stor vekt på abstrakte elementer, form og farge og liker kontraster. Odd er kjent for å male og gjengi variasjonene i Østfoldlandskapet. Hans kjærlighet til farsgården Busleth i Rakkestad har betydd mye for hans kunstneriske utvikling. I 2008 ble Odd Skulleruds produktive livsverk utgitt i boken ”Maleren som elsket Østfold”, skrevet av Tore Stubberud, utgitt på Valdisholm Forlag. Odd Skullerud bor på Kallerød ved Manstad i Onsøy, her har han bygget opp et helt tun av gamle hus og stabbur, som blant annet fungerer som atelier. Odd Skulleruds livspartner og samboer Anne Langsholt Apaydinli er også billedkunstner. Harbinrussere. Harbinrussere er betegnelse for den store minoritet russisktalende emigranter som under flere generasjoner var bosatte i byen Harbin nord i Kina mellom 1898 og 1960-årene. Under tsartiden. Harbins gamle jernbanestasjon, med navnet skrevet med kyrillisk skrift Russiske fascister i Harbin, 1934. De første harbinrusserne var ansatte ved den kinesisk-russiske jernbane, og det var også i stor grad de som grunnla byen Harbin, som vokste opp rundt jernbanen. Etter den russisk-japanske krig forlot mange russere trakten, men mange var da blitt bofaste og valgte å forbli, og Harbin hadde da i realiteten blitt en russisk koloni senterrt rundt jernbanen. I 1913 talte man i byen 45 språk og 53 forskjellige nasjonaliteter, hvorav de do største gruppene var russere og kinesere; også tyskere, polakker og ukrainere inngikk i befolkningen. Også mange russiske jøder emigrerte til Harbin. Etter den russiske revolusjon. Gatebilde fra den russiskpregede forretningsgaten kjent som "Kitaiskaja ulitsa"; bildet viser tre nasjoners nærvær. Under og etter den russiske revolusjon og den russiske borgerkrig ble Harbin et av de fremste mål for politiske flyktinger fra Russland. Under 1920-årene hadde Harbin den største russiske befolkningen utenfor Russland selv. Byens arkitektur var russisk, russisk ble talt i butikker, teatre, innen administrasjon og forretnings- og utdannelsessystemet. Den eneste delen av byen der russerne ikke var i majoritet var i den kinesiske bydelen Fujidian. Den 8. september 1920 fratok Kina alle russere i landet deres status som utenlandske borgere. Eksilrusserne i Kina ble statsløse, og tapte den eksterriorialrett de hadde nytt, slik at ikke lenger stod over kinesisk rett. Deretter overtok Kina de russiske domstolene, politistasjonene, fengslene, postkontorene og endel russiskspråklige skoler. I 1924 undertegnet Kina og Sovjetunionen en avtale som stipulerte at kun kinesiske eller sovjetiske borgere kunne være ansatte ved den kinesisk-russiske jernbane. Eksilrussiske ansatte ble dermed nødt til å ta sovjetiskt medborgerskap hvis de ville beholde arbeidet, og harbinrusserne ble slik delt mellom sovjetere og ikke-sovjetiske russere. Under japansk styre. I 1931 okkuperte japanerne Harbin og byen ble innlemmet i marionettstaten Manchukuo. De sovjetiske ansatte ved jernbanen ble utsatt trakassering av Japan. I 1935 solgte Sovjetunionen sin andel i jernbanen til Japan, og russene med sovjetisk medborgerskap emigrerte til Sovjetunionen. Nesten alla av dem ble arrestert for spionasje under Stalins utrenskninger 1936-38. De antisovjetiske harbinrussere ønsket Japan velkommen, og regnet med at japanerne ville støtte dem på grunn av deres motstand mot Sobjetunionen. Men de havnet i en besværlig situasjon under det japanske styre. Antisovjetiske russerne opprettet på denne tid den russiske fascistbevegelsen RFP. RFP var antisemittisk og utsatte rike jødiske russere for kidnappinger, noe som førte til at mange av de jødiske harbinrusserne emigrerte. I 1934 opprettet japanerne BREM, byrået for eksilrussere, som i navnet var ledet av RFPs tsarrojalistiske generaler. BREM utstedte identifikasjonskort, bosetningstillatelser, arbeidstillatelser og pass til allr harbinrussere som ikke hadde sovjetisk statsborgerskap. Sovjeterne ble utelukket fra de russiske skolene (1937) og mange av deres forretninger ble konfiskert av japanerne, men de stod i det øvrige under beskyttelse av den sovjetiske legasjon. Harbinrussere uten sovjetisk statsborgerskap var offisielt begunstiget av japanerne, men de var uten sovjetisk beskyttelse og ble derfor gjerne utsatt for vilkårlighet. De ble utskrevet til militærtjenste, ble ofte tvunget til å arbeide militært ved grensen til Sovjetunionen og måtte fra 1941 bære et merke på klærne for å kunne skjelnes fra sovjeterne: Først med Tsarrusslands farger, senere en nummeret hvit aluminiumsplate. De løpte en stor risiko for mistanke om å være spioner for Sovjet, og flere ble arrestert og henrettet. Nær krigens slutt i 1945 ble mange av halshogd i Hailar ved grensen rett før den russiske invasjonen. En del flyttet til Shanghai, Beijing, Tianjin, Qingdao eller forlot Kina. Under 1930-årene talte harbinrusserne rundt 25.000. Etter annen verdenskrig. Da Sovjet invaderte Manchukuo i 1945 ble de ønske velkommen av harbinrusserne. Under den sovjetiske okkupasjonen 1945-1946 ble alle harbinrussere som ble identifisert som antikommunister eller japanske kollaboratører arresterte og sendt til arbeidsleirer i Russland. Ved de kinesiske kommunisters maktovertakelse ble de gjenværende utsatt for trakassering. I år 1952 oppfordret Sovjetunionen de gjenværende harbinrusserne til å emigrere til Russland. En del emigrerte også til Australia, Israel, Brasil eller USA. I midten av 1960-tallet hadde nesten alle harbinrussere forlatt Harbin. Se også. Fra den jødiske gravlund i Harbin Gerald Wilson. Gerald Stanley Wilson (født 4. september 1918) er en amerikansk jazz trompetist, storbandleder, komponist/arrangør, og instruktør. Han har vært lokalisert i Los Angeles siden tidlig på 40-tallet Biografi. Wilson ble født i Shelby, Mississippi 4. september 1918. Wilson ble med i Jimmie Lunceford orchestra i 1939, og erstattet samtidig stjernetrompetisten og arrangøren Sy Oliver. Mens han var med Lunceford, bidro han med nummer til "bandets bok", inkludert «Hi Spook» og «Yard-dog Mazurka». Andre verdenskrig. Under andre verdenskrig spilte Wilson en kort tid med U.S. Navy, med musikere som Clark Terry, Willie Smith og Jimmy Nottingham. I de senere år (rundt år 2005) spilte mange av bandets medlemmer sammen i det de kalte "The Great Lakes Experience Big Band", med Wilson som dirigent og Ernie Andrews som invitert gjesteartist. Storband-årene. Wilson startet egentlig som trompetist og arrangør for Jimmie Lunceford, men han spilte og arrangerte også for Benny Carter, Duke Ellington og Dizzy Gillespie. Gerald Wilson dirigerer "Great Lakes Jazz Ensemble", 28. februar 2002 På midten av 40-tallet startet Wilson sitt eget band med stor suksess. I 1960 startet Wilson et Los-Angeles-basert band som hadde en rekke gode innspillinger på plateselskapet Pacific Jazz. Privatliv. Wilson har i over 40 år vært gift med meksikansk-amerikanske "Josefina Villasenor Wilson". Hans sønn, Antony er gitarist for Diana Krall. Komponist, arrangør, instruktør og mer. I tillegg til å lede sitt eget band har Wilson skrevet arrangementer for andre. Inkludert Sarah Vaughan, Ray Charles, Julie London, Dizzy Gillespie, Ella Fitzgerald, Benny Carter, Lionel Hampton, Billie Holiday, Dinah Washington, og Nancy Wilson for å nevne noen.. Wilson har vært medlem av fakultetet på University of California, Los Angeles i mange år, og vant nylig prisen «teacher of the year». Han har nå sluttet i jobben som lærer ved UCLA. I februar 2006 spilte Wynton Marsalis og "The Lincoln Center Jazz Orchestra" Wilsons musikk dirigert av Wilson selv. I juni 2007, returnerte Wilson til platestudio med produsenten Al Pryor og et "All star big band" for å spille inn et spesialalbum for Montrey Jazz Festivals 50-års jubileum. Norgesbesøk. I 1973 spilte Wilson på Kongsberg Jazzfestival sammen med et "festivalstorband". Per Harling. Per Harling, (født 1948) er en svensk prest, forfatter, komponist og salmedikter. Harling har framfor alt arbeidet sentralt i Svenska kyrkan med gudstjenesteutvikling i flere perioder. Han var programleder for en serie TV-programmer: «På psalmens vingar», på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet samt for et titall dokumentarprogrammer på svensk TV-2-dokumentärprogram på begynnelsen av 2000-talet. Disse programmene gikk under fellesvignetten «Hela världen sjunger». Han hadde andakter i svensk radioi perioden 1999-2001. Harling har redigert sangboken "Hela världen sjunger" med kristne sanger fra hele verden. Han var fra 1986 til 88 sekretær for arbeidsgruppen som arbeidet fram boken "Psalmer i 90-talet", et tillegg til salmeboken som går under navnet "1986 års psalmbok". Han er forfatter av flere bøker, blant annet "Ett ögonblick i sänder – Lina Sandell och hennes sånger" (Libris, 2003) og "Våra älskade psalmer" (Libris 2007). Han er representert i "1986 års psalmbok" med ti originaltekster («Vila i din väntan», «Kom nu, helig Ande», «När du ser en droppe glittra», «Nu öppnar vi våra hjärtan», «Må din väg gå dig till mötes», «Han är inte här», «Vi ger dig denna nya dag», «Håll om mig», «Gud, i dina händer», «Vi är inte här förgäves»), melodier til tre verk («Han gick in i din kamp på jorden», «Brödet är ett, brutet för alla» og «Innan natten kommer») i tilleg til tekst og melodi til ti verk («Så länge solen värmer jorden», «Du är helig, du är hel», «I en värld full av kosmiska under», «Herre, låt mig få vila i Dig», «Morgon och afton», «Gud, när livet trasas sönder», «Jordens bön», «För livets skull», «Ge kyrkan kraft att höras» og «Du lilla barn»). I salmeboktillegget "Psalmer i 2000-talet" er han kreditert tilsammen 17 salmer som tekstforfatter, oversetter og komponist. Flere notehefter med Harlings sanger har blitt utgitt. De seneste utgivne er "Allt hör ihop – 50 sånger för gudstjänst och andakt" (Libris 2007) og "I varje pulsslag andas himlen – 48 sånger för gudstjänst och andakt" (LINX Music/Libris 2002). Harling er også representert med sine sanger og salmer i flere salme- og sangbøker rundt om i verden som i USA, Australia, New Zeeland, Tyskland, Frankrike, Norge, Danmark, Finland, Taiwan og Russland. I Norge er han representert i [ Fra september 2007 er Harling kyrkoherde i Svenska kyrkan i Sveits."Salmer 1997" med salmen «Du er hellig, du er hel». Vannedderkopp. Vannedderkopp ("Argyroneta aquatica") er en edderkopp i gruppen (familien) Cybaeidae. Den lever det meste av tiden under ferskvann, herav navnet. Utbredelse. Vannedderkopp er utbredt fra De britiske øyer i vest til Japan i øst. I Norge mangler den på Vestlandet, men er registrert i Sør- og Øst-Norge, Trøndelag og Finnmark. Utseende. Vannedderkopp er en stor edderkopp, mellom 15 og 20 mm (kroppslengde). De er brunsvart på farge. Kroppen er dekt med fine hår, slik at bakkroppen blir omgitt av et «luftlag» under vann. På grunn av dette luftlaget får den en sølvskinnende farge under vann. Levevis. Den lever som predator (rovdyr) på andre mindre vannlevende dyr i ferskvann, men ånder luft som alle andre edderkopper. Den samler luft i et nett eller en «klokke» mellom vannplantene, under vannoverflaten. Luften blir jevn byttet ut og eggene blir lagt inne i denne «luftboblen». EM i friidrett 2006 – 100 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter herrer ved EM i friidrett 2006 i Göteborg, Sverige med 45 deltagere. Kvalifiseringen ble avholdt den 7. august og finalen den 8. august 2006. Runde 1. Kavlifisering: Første 4 i hvert heat (Q) og ellers de 8 raskeste tidene (q) går videre til Runde 2. Runde 2. Kvalifisering: Første 4 i hvert heat (Q) går videre til semifinalene. Semifinaler. De fire første i hver semifinale var direktekvalifisert (Q) for Finalen. Eksterne lenker. 100 Anna-Mari Kaskinen. Anna-Mari Kaskinen (født 15. oktober 1958 i Åbo) er en finsk forfatter, poet og salmedikter. Hun har arbeidet mye sammen med komponisten Pekka Simojoen. De mest kjente verkene hennes er "Liekit" og musikalen "Hiljaisuuden messu". Kaskinens literære produksjon er svært høy, og hun har alene eller sammen med andre skrevet mer enn 70 bøker. Hun er også redaktør for magasinet "Lastenmaa". Bøkene spenner fra poesi og salmer til barnebøker og gavebøker. I Norge er hun representert med en salme i "Salmer 1997". Anton Lekang. Anton Lekang (født 4. januar 1904 på Steilo i Hadsel, død januar 1987 i Winsted i Connecticut, USA) var en norskamerikansk skihopper. Han ble blant annet amerikansk mester, og konstruerte også flere hoppbakker. Han ble tatt ut til å hoppe i Holmenkollen i 1924. Noen år senere emigrerte han til USA, der han først slo seg ned i North Dakota i 1927 og deretter i Connecticut nordøst i landet. De neste årene oppnådde han en rekke gode resultater som skihopper. I 1931 vant han blant annet det østcanadiske mesterskapet og ble delstatsmester i Maine og New York, og han vant det amerikanske uttakningsrennet til OL i Lake Placid i 1932. Siden han ikke var amerikansk statsborger ennå, kunne han ikke delta i OL, men han fikk være prøvehopper under olympiarennet. Anton Lekang vant i 1932 det amerikanske mesterskapet. I 1934 ble han profesjonell, og satte samme år bakkerekord og personlig lengderekord med 81 meter (266 fot) i Ecker Hill i Park City. Året etter bygget han og Strand Mikkelsen en hoppbakke i Ayer, Massachusetts. 25. januar 1936 gjorde Lekang det aller første hoppet i Ayer Ski Hill, men han falt og brakk ankelen. Bakken ble for øvrig ødelagt av en storm bare et halvt år senere, og ble aldri gjenoppbygd. Etter at han ble profesjonell, deltok Anton Lekang i en rekke oppvisningsrenn. Blant annet hoppet han innendørs i Madison Square Garden i New York i 1937, sammen med Johanne Kolstad, Ella Guldbrandsen og flere andre norske og norskamerikanske hoppere. Etter at karrieren som hopper var over, var han skilærer ved flere skoler, deriblant Yale University. Anton Lekang ble innlemmet i National Ski Hall of Fame i 1977. Stig Engen. Stig Andor Engen (født 20. august 1959) var en norsk fotballkeeper. Har blant annet spilt for Hødd og Molde. Han kommer fra Hareid, der han spilte fotball i alderbestemte klasser. Men han hadde spilt flere sesonger i Hjørungavåg i lavere divisjoner før han sluttet seg til Hareids A-stall (nivå tre) i 1985. Tok over rollen som førstekeeper for Lars Atle "Lasse" Flø, og gjorde sine saker så godt at han ble solgt til Molde etter 1987-sesongen. Han var i rosenens by i to sesonger, før han vendte tilbake til Hareid. Etter 1992-sesongen, da Engen var spillende assistenttrener under Harald Åsland Riise i 2.-divisjon, gikk han til Hødd – som da spilte i 1.-divisjon. Har klubbens førstekeeper i 1993 og 1994, men byttet på å vokte buret med Trond Hjelle da Hødd spilte i Tippeligaen i 1995. Hødd rykket ned, og Engen gikk tilbake til Hareid, der han i 1996 var spillende assistenttrener under Inge Gjerde. I 1997 trappet Stig Engen ned, og spilte deretter noen sesonger som spiss for Brandal i lavere divisjoner. I 2005 gjorde Engen et overraskende comeback som Hareid-keeper, da 3.-divisjonslaget møtte Aalesund i cupens første runde. Grunnen var at førstekeeper Vagn Scheide Mork hadde karantene. I 2009, i en alder av 50 år, gjorde Engen nok et comeback, denne gangen som spiss for Hareid 2 i 5.-divisjon. Stig Andor Engen spilte 92 kamper for Hødd og 249 for Hareid. Han er i 2010 trener i aldersbestemte klasser i Hareid IL Fotball. Kristofer Juvkvam Ørjavik. Kristoffer Juvkvam Ørjavik (født 28. oktober 1911 i Hamburg, død 31. mai 1990 i Sør-Aurdal) var en norsk prest, poet og salmedikter. Som prest jobbet Ørjavik i Gransherad og Nord-Aurdal. I løpet av yrkeskarrieren ble han prost. Han utgav blant annet diktsamlingene "Året og Æva" i 1969 og "Vesper" i 1977. Ørjavik har oversatt 14 salmer som er med i "Norsk Salmebok". Harald Åsland Riise. Harald Åsland Riise (født 1965) er en tidligere norsk fotballtrener og fotballspiller. Spilte i moderklubben Hareid frem til 1993 (287 kamper, 53 mål). I 1992 var han spillende trener da klubben for hittil siste gang spilte i 2.-divisjon. Før 1994-sesongen gikk "Ås" til Hødd, der han mellom annet fikk med seg opprykk til Tippeligaen i 1994 og nedrykk fra Tippeligaen i 1995. Tross store skadeproblem holdt han det gående frem til 2001-sesongen. I 2002, 2003 og 2004 var Åsland Riise hovudtrener for Hødd i Adeccoligaen – med suksess. Høydepunktet var 6.-plassen i 2004, Hødds beste plassering siden 1996. Ved siden av trenergjerningen var han også sportssjef og økonomisjef i Hødd, to roller han hadde frem til sommeren 2008, da han gikk over i det private næringsliv. I 2006 var Åsland Riise trener for Hødd 2 i 3.-divisjon. Som spiller fikk han 222 kamper for Hødd. Henry Hallett Dale. Henry Hallett Dale (født 9. juni 1875, død 23. juli 1968) var en britisk fysiolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1936, sammen med østerrikeren Otto Loewi for sine funn knyttet til kjemisk overføring av nerveimpulser. Dales arbeid om ergotoksiner, samt undersøkelsene som kastet lys over histaminets virkningsmekanisme, dannet grunnlaget for bruken av antihistaminpreparater. Sammen med Barger var Dale den første som isolerte rent histamin fra vev fra dyr. Arbeidet med å klarlegge det autonome nevesystemets fysiologi var med på å danne grunnlaget for Nobelprisen. Dale mottok sin mastergrad fra Universitetet i Cambridge i 1909. Mens han jobbet ved University College London møtte han og ble venn med Otto Loewi. Dale ble senere direktør for avdelingen for biokjemi og farmakologi ved National Institute for Medical Research i London. Han ble adlet i 1932 og mottok Order of Merit i 1944 og og Knight Grand Cross av Order of the British Empire i 1948. Han var president i Royal Society fra 1940 til 1945. Under andre verdenskrig tjenestegjorde Dale i vitenskapspanelet som rådgiver for kabinettet. Dale ble innvalgt som utenlandsk representant nummer 752 av Kungliga Vetenskapsakademien i 1932. Georg Aursnes. Georg Overvåg Aursnes (født 18. desember 1976) er en tidligere norsk fotballspiller. Spilte for moderklubben Hareid frem til 1996, da han ble solgt til Hødd. Spilte for Hødd frem til han la opp i 2005. Gjorde et lite comeback for Hareid i 2006, men det ble med én kamp. Spilte litt for Hasundgot i 2009. Georg Aursnes har spilt 316 kamper for Hødd og 85 for Hareid. Var i utgangspunktet spiss eller midtbanespiller, men slo ikke gjennom i Hødd før han ble flyttet bak som midtstopper. Otto Loewi. Otto Loewi (født 3. juni 1873 i Frankfurt am Main, død 25. desember 1961 i New York City, New York) var en østerriksk/tysk-amerikansk farmakolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1936, sammen med briten Henry Hallet Dale for sine funn knyttet til kjemisk overføring av nerveimpulser. Loewi mottok sin doctor medicinae fra Universitetet i Strasbourg (da en del av Tyskland) i 1896. I perioden 1897 til 1898 var han assistent til Carl von Noorden, kliniker ved bysykehuset i Frankfurt. Senere i 1898 ble han assistent til professor Hans Horst Meyer, den velkjente farmakologen ved Universitetet i Marburg, og fra 1904 professor i farmakologi i Wien. I 1905 ble Loewi førsteamanuensis ved Meyers laboratorium, og i 1909 ble han valgt til professor i farmakologi i Graz. Einar Orten. Einar Orten (født 1915, død 2000), opprinnelig fra Sandøy kommune i Ytre Romsdal. Utdannet agronom og offiser. Deltok under felttoget i Sør-Norge 1940. Arbeidet i Forsvaret og hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1945-1949. Senere lensmann og ordfører. Hadde begge posisjonene i Vanylven kommune, ordfører der fra 1955 til 1959. Flere fylkeskommunale verv i samme tidsrom. Senere lensmann i Hareid og Ulstein fra 1962 og frem til han gikk av med pensjon i 1982. Æresmedlem i Sunnmøre Lensmannslag. Einar er far til blant annet forfatter Øystein Orten. Albert Szent-Györgyi. Albert Szent-Györgyi de Nagyrápolt (født 16. september 1893 i Budapest, død 22. oktober 1986 i Woods Hole, Barnstable County, Massachusetts) var en ungarsk fysiolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1937 for blant annet å ha påvist og isolert C-vitaminet ascorbinsyre. Szent-Györgyi var også aktiv i den ungarske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig og gikk inn i ungarsk politikk etter krigen. I 1954 ble han også tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award. Albert Szent-Györgyi i Stockholm 1937. Arne Flatin. Arne Bakke Flatin (født 5. november 1965) er en norsk journalist og forfatter fra Ulsteinvik. Etter mediastudier ved Høgskolen i Volda og historiestudier ved Universitetet i Bergen, har han siden 1988 jobbet som journalist i NRK Møre og Romsdal, der han i dag foredrar Nordvestnytt. Siden 1992 har han også rapportert fra fotballkamper på nrdvestlandet for NRK P1 (Radiosporten). Flatin har skrevet to bøker om IL Hødd, 75-årsboka i 1994 og 90-årsboka i 2009, og er redaktør av Hødd-avisa. Var tidligere fotballkeeper, og spilte åtte kamper for IL Hødd. Harald H. Rise. Harald H. Rise (født 1959) er en tidligere fotballtrener og redaktør. Han var trener for Hareid i 1991, da klubben rykket opp til 2. divisjon. Han har i senere år trent aldersbestemte lag i IL Hødd. Rise spilte i Hareid IL som aktiv fotballspiller. Han har også trent volleyballag. Fra 1994 til 2007 var Rise redaktør i Sunnmørsposten. Frem fra Glemselen kap. 8. "Frem fra Glemselen kap. 8" er det åttende albumet i serien Frem fra Glemselen med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Det ble utgitt i desember 1979, og lå på VG lista i 21 uker, med 20. plass som beste plassering. Albumet solgte rimelig godt, og har et samlet opplag på rundt 70 000 eksemplarer. Som på det sjuende albumet i serien, "Frem fra Glemselen kap. 7", var arrangementet overlatt til Ottar Johansen, denne gangen med hjelp fra Ole Petter Berger og Arve Sigvaldsen. Om forrige album hadde fått et snev av disco, fikk "Frem fra Glemselen kap. 8" et preg av country over seg. Platen ble imidlertid godt mottatt, og Engebretsen og Borglund hadde også TV-opptredener med denne. Her er publikumsfavoritter som «Tom Dooley», samt den mye radiospilte sangen «Jeg har hørt om en stad». På denne platen hadde Engebretsen og Borglund hele fire duetter. ABCD vise. «ABCD vise» er en skillingsvise fra rundt 1890. Den er kjent i hele Norden. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 8" med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Margareth. «Margareth» er en skillingsvise fra 1915, som kommer fra Kristiania. Den er innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap. 8" med Rita Engebretsen. Det vinker til meg i denne kveld. «Det vinker til meg i denne kveld» eller «Kristine Valdresdatter» som den også kalles, er en vise fra romanen "Kristine Valdresdatter" skrevet av den norsk-amerikanske forfatteren Hans Andersen Foss. Romanen kom først ut i Decorah, Iowa, men ble også svært populær i Norge. Romanen ble filmatisert "Kristine Valdresdatter" i 1930. Grunnstykkene i boka skal være sanne. Kristine Valdresdatter fra Vang i Valdres og en venninne, som var seterjente, fikk tilbud om å reise til England. Der skulle de få en utdannelse, og bo sammen med det fine borgerskapet av den engelske Lord Wakefield. Jentene var da 17 år. Wakefield prøvde å få Kristine gift inn i det fine lag av engelsk storstand, men Kristine hadde en ungdomsvenn Harald som hun hadde mistet kontakten med men ikke kunne glemme. Hun trodde han var død i et skipsforlis, men Harald hadde kommet til England og oppdaget at Lord Wakefield gjorde kur til jenta hans. Kristine trivdes ikke i England, og en kveld sto hun ute og sang «Det kling i mot meg i denne kveld, en tone fri, det er et vårbud i fra Valdres fjell». Harald hørte dette, og ga seg til kjenne, og fridde til henne. De bestemte seg for å reise tilbake til Norge. De engelske storfolkene fikk nærmest sjokk når de innså at Kristine var sammen med kusken til en av lordene. Men Harald gikk frem til sine høye herrer, og ba om Kristines hånd. Harald og Kristine tok båt til Bergen, og reiste så videre til Vang i Valdres. Der bygde de seg hus og levde godt. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 8" med Rita Engebretsen. Blant de svarta høga fjellan. «Blant de svarta høga fjellan» er en skillingsvise fra 1902, og stammer fra byggingen av Ofotbanen mellom Narvik og Kiruna. Selv om visa kalles for «Pelle Tordenbrags vise» står det alltid «forfatter ukjent» på skillingstrykkene. Melodien er den velkjente «Ved Idas grav» og er laget av Johan Göran Berger. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 8" med Helge Borglund. Han ville ut fra den mørke kroken. «Han ville ut fra den mørke kroken» er en skillingsvise om en mann fra Hadeland som ville ut i verden for å søke rikdom og suksess, og som lyktes. Han lengtet hjem til Norge, og reiste tilbake, men hjemkomsten fikk en tragisk utgang. Visa finnes i ulike lengder og versjoner, og er fra 1875. Den er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 8" med Rita Engebretsen. Også Alf Prøysen samlet denne inn på 1950-tallet i sin visespalte i «Magasinet for Alle», og tok den også med i samlingen De gamle visene med Alf Prøysen. Mor hvor du er kjærlig. «Mor hvor du er kjærlig» er en skillingsvise fra det gamle Kristiania skrevet i 1896. Den er innspilt på en rekke plater i Norge, blant annet på "Frem fra Glemselen kap. 8" med Rita Engebretsen og Helge Borglund, på "Frem fra Glemselen kap.21" med Espen Hagen Olsen og på "De syngende husmødre" med De Syngende Husmødre. Vesle Per. «Vesle Per» er en vise skrevet av Erling Stordahl i 1953. På "Frem fra Glemselen kap. 8" forteller Erling Stordahls kone Anna, at det ikke lå noen spesiell bakgrunn for sangen om «Vesle Per». Han fikk bare plutselig inspirasjon til den. Jeg har hørt om en stad. «Jeg har hørt om en stad» er en skillingsvise med kristent preg fra Sverige, skrevet rundt 1890 og spredt som skillingstrykk, i følge boken "Frem fra glemselen" av Per Johan Skjærstad. Melodien er den gamle russiske folkemelodien «Enstonig ringer den lille klokke», og er kjent i mange land. Sangen er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 8" med Helge Borglund. Den er også spilt inn av Carola på albumet "Störst av allt" i 2005 og den var svært populær i en innspilling med Curt og Roland gjort i Nashville i 1973. Den finsk-russiske kosakken Victor Klimenko har også spilt inn en versjon som var svært populær. Sportsåret 1978. Sportsåret 1978 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1978. Sofiakatedralen i Harbin. De russisk-ortodokse Sofiakatedralen i Harbin Sofiakatedralen (kinesisk: 哈尔滨圣·索非亚大教堂, pinyin: "Ha'erbin Sheng Sufeiya dajiaotang") i Harbin i Kina ble bygget som katedral for den russisk-ortodokse kirke i 1932. Den ligger i bydistriktet Daoli. Kirken er den største ortodokse kirkebygning i byen, som hadde en stor befolkning av såkalte harbinrussere. De aller fleste av dem flyttet fra byen senest i 1950-årene. Kirken ble renovert i 1997. Katedralen er nå (2010) et arkitekturmuseum. med blant annet historiske fotografier fra Harbin. Både katedralen og mange av de eldre bygningene ellers i byen er preget av russisk arkitektur. Katedralen ble i 1996 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Harbin Frem fra Glemselen kap. 9. "Frem fra Glemselen kap. 9" er det niende albumet i serien Frem fra Glemselen med Rita Engebretsen og Helge Borglund, og kom på markedet bare 6 månender etter "Frem fra Glemselen kap. 8". I boken «Frem fra glemselen - hele historien», forteller Per Johan Skjærstad at en av musikerene på plata, Iver Kleive, ba arrangøren Ole Petter Berger om å lage et «ABBA-preg» på denne niende utgaven, og det kom spesielt frem i visa «Jeg går i tusen tanker». Platen lå 10 uker på VG-lista med 14. plass som høyeste plasseringer, og inneholder klassikere som «Bjørkens vise» og «Sommersol til siste stund». Robert Levin bidro med informasjon til artistene angående visa «Klagesang ved graven», og teamet bak «Frem fra Glemselen» syntes det var morsomt at en slik kulturkapasitet som Levin bidro til samlingen av kulturarven som skillingsvisen var. Også på "Frem fra Glemselen kap. 9" synger Engebretsen og Borglund flere duetter sammen. Også på dette albumet trykket plateselskapet full oversikt over alle de 8 tidligere utgavene av "Frem fra Glemselen", med visekartotek. Klagesang ved graven. «Klagesang ved graven» er en skillingsvise fra begynnelsen av 1800-tallet. Typisk av sin tid åpner den glad og optimistisk, og ender tragisk. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 9" med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Jeg går i tusen tanker. «Jeg går i tusen tanker» er en dansk skillingsvise fra første halvdel av 1800-tallet. De eldste trykkene av denne visa utkom mellom 1823 og 1827, og i 1834 finnes den på svensk. Ludvig M. Lindeman nedtegnet visa i 1862 etter Ole Kristoffersen Ringerike i Sørkedalen. Teksten har blitt sunget til ulike melodier, og en av dem er nedtegnet for piano av Edvard Grieg i «19 hidtil utrykte norske Folkeviser» (Opus 66.1896). Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 9" med Rita Engebretsen. Kjeld Vibe. Kjeld Vibe (født 5. oktober 1927, død 27. januar 2011 i Oslo) var en norsk diplomat. Han var Norges ambassadør i USA og ved NATO. Vibe var utdannet jurist med spesialisering i folkerett. Han ble i 1954 cand.jur.. Etter endt utdannelse gikk han inn i utenrikstjenesten, der hans første utenlandsstasjoneringer var som attaché ved Norges faste delegasjoner til NATO og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. I årene 1962 til 1965 var Vibe sekretær for utenriksminister Halvard Lange. Han var senere tilknyttet departementets politisk avdeling, der han i 1969 ble underdirektør og i 1972 ekspedisjonssjef. I 1977 ble Vibe ambassadør ved Norges faste delegasjon til NATO i Brussel, der han var til 1984. I 1989 ble han ambassadør i Washington, DC. Perioden som ambassadør i USA varte til 1996. Vibe var medlem av Ytringsfrihetskommisjonen. Vibe var kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Han mottok Forsvarsmedaljen med laurbærgren. Sommersol til siste stund. «Sommersol til siste stund», er opprinnelig en amerikansk vise med tittelen «Silver Threads Among the Gold», og er komponert av sanger og komponist Hart Pease Danks i 1873. Danks var født i New Haven i 1834 og døde i Philadelphia i 1903. Erich Anthon Erichsen, født i Vejle i Danmark i 1870, skrev teksten som i dag er kjent som «Sommersol til siste stund», i 1895. Erichsen praktiserte først som advokat, men sluttet da han begynte å forfatte. Fra 1906 til 1918 var han redaksjonssekretær i avisa «København». Deretter skiftet han yrke til politifullmektig. Det er som forfatter han har gjort seg mest bemerket, og flere av hans fortellinger som «Jul på Birkelund», «Lykkelige mennesker», «En moders hjerte» og «Pastor Stefanus» er også kjent i Norge. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 9" med Helge Borglund. Harbinbryggeriet. Harbinbryggeriet, som produserer Harbinøl (kinesisk: 哈尔滨啤酒, pinyin: "Hā'ěrbīn Píjiǔ") er et stort kinesisk bryggeri i byen Harbin nord i Folkerepublikken Kina. Det ble grunnlagt av harbinrusseren "Ulubulevskij" (Wróblewski) i 1900, og dermed er dette Kinas eldste ølbryggeri. Harbinbryggeriet har hatt stor fremgang i det innenlandske marked og eksporterer dessuten flere av sine merker til de europeiske og nordamerikanske markeder. Hils til dem der hjemme. «Hils til dem der hjemme» er en norsk versjon av den danske skillingsvisen «Hils fra mig derhjemme» skrevet av danske Elith Worsing (melodi) og Ludvig Brandstrup (tekst) til Tivolirevyen i København i 1922. Fredrik Friis har bearbeidet den danske teksten til norsk. «Hils til dem der hjemme» ble populær blant sjøfolk, og er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 9" med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Spillemannsvise. «Spillemannsvise» eller «Herr Baltersons vise», ble skrevet i Sverige rundt 1850. I 1903 ble den bearbeidet av J. Jeppson fra Skåne og ble en meget populær vise i rallarmiljøet. Jeppson betegner den som «En eldre folkelig vise om en bondedrengs vedermodør». I Norge er visa kjent fra 1933. Visa fikk ny vår i Norden, da gruppa Hootenanny Singers, med Björn Ulvaeus i spissen sang den inn på plate i 1970. Visa er også innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 9" med Helge Borglund. Giorgio Borg Olivier. Statue av Giorgio Borg Olivier i Valletta Giorgio Borg Olivier (maltesisk: "Ġorġ Borġ Olivier", også kalt "George Borg Olivier") (født 5. juli 1911, død 29. oktober 1980) var en maltesisk politiker for Nasjonalistpartiet. Han var landets statsminister 1950–1955 og 1962–1971. Borg Olivier var utdannet jurist med doktorgrad fra universitetet på Malta i 1937. I 1947 ble han innvalgt i den lovgivende forsamling og ble i 1950 minister. I desember 1950 ble han leder av Nasjonalistpartiet. I 1951 ble han statsminister første gang, en posisjon han beholdt til 1955. Etter en periode i opposisjon ble han igjen statsminister i 1962. Borg Olivier spilte en sentral rolle i prosessen som ledet til Maltas uavhengighet fra Storbritannia i 1964. Han var statsminister til 1971. Borg Olivier gikk av som leder for Nasjonalistpartiet i 1977. Han satt som medlem av nasjonalforsamlingen til sin død i 1980. Tiggerpiken. «Tiggerpiken» er en skillingsvise fra første halvdel av 1800-tallet fra Kristiania. En del trykk oppgir melodiforfatter til Viktor Jernberg, mens tekstforfatter er ukjent. Den er innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap. 9" med Rita Engebretsen. Farvel Finnmark. «Farvel Finnmark» er skrevet av Rolf Holst, med melodi av Juul Strømme. «Farvel Finnmark» ble skrevet i Nord-Trøndelag i 1944, dit Rolf Holst var kommet sammen med mange andre fra Finnmark som måtte flykte fra sine hjemsteder da tyskerne evakuerte Finnmark og halve Nord-Troms i 1944. Sangen var ment som en hyllest til Finnmarks befolkning. Presten Johan Svendsen tok vare på sangen for Rolf Holst og Juul Strømme. Svendsen hadde tidligere tjenestegjort i Kistrand i Porsanger. På den tiden var det strengt forbudt å samles og like forbudt å synge nasjonalpatriotiske sanger. Kirken var det stedet med størst frihet, og presten tok sjansen på å fremføre den der. Sangen ble også illegalt trykket i Stavanger Aftenblad. På frihetssommeren kunne man høre sangen sunget i 17. mai-togene landet over. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 9" med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Bjørkens vise. «Bjørkens vise» er skrevet av Zacharias Topelius (1818–1898) i 1853, under den fulle tittelen «Bjørken som berettet hva som hendte i måneskinnet». Sangen skrev han i Ruovesi i Finland. Topelius, som i enkelte trykk står som "Cacarias med bokstaven C istedet for Z", var redaktør i den finske avisa «Helsingfors Tidningar», og senere professor i historie ved Helsingfors universitet fra 1854-1878. Komponisten og politikeren G. A. Raab (1844–1914) satte melodi til visa noen år senere, og etter at den kjente sangeren August Westling tok den med i sitt repertoar i 1892, ble den kjent over hele Norden. Topelius var en produktiv herre og skrev prosa, barnebøker, og holdt en mengde foredrag. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 9" med Rita Engebretsen. Jazeera Airways. Jazeera Airways K.S.C () er et lavprisselskap i Kuwait. Jazeera betyr halvøy på arabisk. Jazeera opererer ruter til Afrika, Midtøsten og Europa. Hovebasen er på Kuwait Internasjonale lufthavn. Selskapet har vokst siden starten i 2005 til å bli Kuwaits nest største nasjonale selskap og har vært dynamisk i å popularisere lavprisselskapen i Midtøsten. I juni var hver fjerde flybevegelse på Kuwait internasjonale lufthavn et Jazeera-fly og en av hver fjerde passasjer som reiste til og fra Kuwait valgte Jazeera Airways. Det er flyplassens største operatør. Selskapet startet med flyvninger 30. oktober 2005 med en flåte helt nye Airbus A320-fly. Flåte. Jazeera Airways fåte består pr. mai 2010 av følgende fly:, august 2010. Siste A320s ble levert fra Airbus 9. januar 2010. Selskapet flåte har alle CFM56-5B motorerer. Jazeera har kontrakt med Lufthansa Technik om vedlikehold av flyparken. Alle Jazeera Airways fly har 165 skinnseter, og har In-flight Entertainment, og er delt i to klasser, Jazeera og Jazeera Plus. Jazeera Airways plasserte under Paris Air Show i juni 2007 en ordre på 30 Airbus A320. Blind-Fredrik. «Blind-Fredrik» er en skillingsvise om Fredrik Øvrevold, født på Vestvågøy i Lofoten i 1878. I sin ungdom var han kjent som en spilloppmaker. 21 år gammel dro han til Birtavarre for å prøve lykken som anleggslusk og rallar i gruvene. Han hadde ikke arbeidet der så lenge før ulykken skjedde. Eldre og mer erfarne gruvearbeidere som var sammen med ham der, kunne senere fortelle at Fredrik hadde tent lunten med en lampe. Vanligvis brukte man fakkel. Da eksplosjonen kom var Fredrik like i nærheten, og han mistet synet samtidig som han ble sterkt forbrent på deler av kroppen. Etter dette reiste Fredrik Øvrevold rundt og livnærte seg på å selge skillingsviser. I sine viser tok han alltid anleggsarbeiderens parti. Visa «Blind-Fredrik» som han skrev like etter ulykken, ble faktisk forbudt enkelte steder fordi Fredrik ga klar beskjed om hvor hjelpe- og rettsløse gruvearbeiderne egentlig var. Han har skrevet en rekke viser som «Tragedien i Beiarfjorden», «Den forlatte yngling» og «Den siste vise». Blind-Fredrik døde i 1954, og visa om han er sunget inn på platen "Frem fra Glemselen kap. 9" med Helge Borglund. Kom lytt til din moders formaning. «Kom lytt til din moders formaning» eller «Moders farvel» som den også kalles, er en skillingsvise skrevet i Jessheim i 1897. Den ble ofte sunget i kristelige forsamlinger. Blant andre Åge Samuelsen har spilt den inn. Visa er også sunget inn på platen "Frem fra Glemselen kap. 9" med Rita Engebretsen. Grensevakten 1905. «Grensevakten 1905» er en skillingsvise som ble skrevet rett etter unionsoppløsningen 7. juni 1905. Det var i tiden etterpå spent stemning blant grensevaktene på hver side av grensa, og det var visstnok nært flere ganger at det braket løs. I alt lå det 26 000 mann postert langs grensen på norsk side i tiden etter unionsoppløsningen. Størsteparten av mannskapet ble dimittert i begynnelsen av oktober, og de fikk av Stortinget en særskilt «Minneto-kroning» som utmerkelse for innsatsen. Skillingsvisa «Grensevakten 1905» er innspilt på "Frem fra Glemselen kap. 9" med Helge Borglund. Harald L. Tveterås. Harald Ludvig Tveterås (født 15. oktober 1904 i Stavanger, død 1991) var en norsk biblioteksmann og sakprosaforfatter. Han var riksbibliotekar fra 1969 til 1974. Tveterås studerte ved Universitetet i Oslo, der han i 1932 ble cand.philol. I 1966 avla han dr.philos.-graden. Fra 1929 var Tveterås ansatt ved Universitetsbiblioteket i Oslo, der han i 1953 ble sjef. I 1969 ble han utnevnt til den første riksbibliotekar, en stilling som fikk særlig ansvar for utviklingen av den vitenskapelige bibliotekstjeneste i Norge. Han satt i embetet til 1974. Tveterås utga arbeider om folkelesning, forfattet bøker om viktige norske forlag og om historien til norsk bokhandelvirksomhet. Tveterås var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han var kommandør av Den islandske falkeorden og ridder av 1. klasse av Dannebrogordenen. Sportsåret 1970. Sportsåret 1970 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1970. Stavsprang under EM i friidrett 2010 – Kvinner. Kvinnenes stavsprang under EM i friidrett 2010 ble gjennomført den 30. juli på Estadi Olímpic Lluís Companys i Barcelona. Kvalifikasjon. Kvalifiseringskravene var på 4,40 m eller blant de 12 beste. Q = Kvalifisert via høyde, q = Kvalifisert via plass, DNF = Fullførte ikke, DSQ = Diskvalifisert, SB = Sesongbeste, PB = Personlig rekord, EB = Årsbeste i Europa, NR = Nasjonal rekord Referanser. Stavsprang Philip Paul Bliss. Philip Paul Bliss (født 9. juli 1838, død 29. desember 1876) var en amerikansk komponist, dirigent, salmedikter og gospelsanger. Han skrev mange kjente salmer som «Almost Persuaded», «Hallelujah, What a Saviour!», «Let the Lower Lights Be Burning», «Wonderful Words of Life», og melodien til Horatio Spaffords «It Is Well with My Soul». I Norge er han representert med to salmer i "Norsk Salmebok" og en i "Salmer 1997". Philip Bliss ble født inn i en praktiserende metodistfamilie, hvor han ble oppmuntret til daglig bønn og fikk lov til å utvikle lidenskapen sin for sang og musikk. Da Bliss var barn flyttet familien mye rundt, og han hadde ikke lite formell utdannelse. Den undervisningen han fikk var mye av moren som underviste om Bibelen. Lærer. Da han var 11 år gammel dro han hjemmefra for å klare seg selv, og mens han tok diverse jobber fullførte han også skolegang som trengtes for å bli lærer. Som 17-åring var han kvalifisert lærer, og fra året etterpå var han skolemester på en skole. I 1857 traff han sanglæreren J. G. Towner. Denne så talentet Bliss hadde, og gav han sangtimer. Bliss traff også William B. Bradbury som overtalte ham til å bli musikklærer. Han flyttet til Rome i Pennsylvania for å jobbe, og der traff han også hun som ble hans kone. Lucy J. Young kom fra en musikalsk familie, og oppmuntret ham til å fortsette med musikk. Da de giftet seg i 1859, gikk han inn i den presbyterianske kirke, der hun var medlem. Fra han var 22 år gammel jobbet han som omreisende musikklærer. Det var også på denne tiden han begynte å komponere. Evangelist. I 1864 flyttet ekteparet til Chicago. Bliss var da 26 år. Han be der kjent som sanger og lærer, og skrev flere gospelsanger. Han tjente 100$ for en konsertserie som varte i to uker, og ble forundret over at man kunne tjene så mye penger på så kort tid. Etter enda en turne, denne mislykket, fikk han jobb hos Root and Cady Musical Publishers, hvor han jobbet fra 1865 til 1873. I jobben ledet han musikksamlinger, sangskoler og konserter, og han fortsatte med å skrive salmer, som ofte ble publisert i bøker gitt ut av arbeidsgiveren hans. I 1869 slo Bliss sammen med Dwight L. Moody. Moody og ander oppfordret Bliss til å si opp jobben og ble fulltidsevangelist. I 1874 gjorde Bliss dette og ble sangevangelist på fulltid. Han tjente etterhvert store summer på rettighetene til sangene sine, og gav mye penger til veldedighet og til misjonsprosjekter. 29. desember 1876 døde ekteparet Bliss i en togulykke. Per Fritzson. Trygve Fritz Per Fritzson (født 30. mars 1922) er en norsk biokjemiker og professor emeritus. Fritzson studerte organisk kjemi, og alt i 1951 ble han hyret av daværende overlege L. Eldjarn som studentforsker ved Det norske radiumhospital. Han tok magistergraden i organisk kjemi i 1953, og doktorgraden i 1964. Ett år var han gjesteforsker ved Wenner-Grens Institut i Stockholm. Etter 18 år ved Radiumhospitalet ble han dosent ved Institutt for medisinsk biokjemi, i 1969, og i 1985 professor ved samme institutt. En periode var han også valgt styrer for instituttet. Han arbeidet deretter som kreftforsker. Han analyserte omsetningen av den radioaktive komponenten i hvilende og voksende vev og ved kreftutvikling. Blant annet viste han at vev i sterk vekst reduserte nedbrytingen av denne byggesteinen som cellene trenger bl.a. til overføring av informasjon. Han forsket videre på et enzym som fjerner fosforsyre fra byggesteinene deres, og fant et ukjent enzym med helt nye egenskaper, som han arbeidet med i 25 år. Fritzson kartla en seksjon av vårt stoffskifte. Resultatene ble publisert i en rekke artikler. Mudanjiang (elv). Mudanjiang (kinesisk: 牡丹江, pinyin: "Mǔdānjiāng"; mandsjuisk:, "Mudan bira"), er en elv i provinsen Heilongjiang i Kina. Den er en høyre bielv til elven Songhua. Det moderne kinesiske navnet kan oversettes som «Peonelven». Tidligere var den kjent som Hurka eller Hurha (瑚爾哈). Elven renner gjennom Jingposjøen og deretter videre nordover, gjennom fylket Ning'an og prefekturet Mudanjiang (som er oppkalt etter elven), og den tømmer seg i Songhua i fylket Yilan (tidligere kjent som "Sanxing)". Sportsåret 1976. Sportsåret 1976 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1976. Corneille Heymans. Corneille Heymans (født 28. mars 1892 i Gent, Flandern, død 18. juli 1968 i Knokke-Heist, Flandern) var en belgisk fysiolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1938 for oppdagelsen av rollen til sinus- og aortamekanismer i reguleringen av respirasjon. Han viste hvordan blodtrykk og oksygeninnhold i blodet blir målt av kroppen og overført til hjernen. Under utvelgelsesprosessen i 1938 besluttet Nobelkomiteen for fysiologi eller medisin at ingen av årets nominerte tilfredsstilte kriteriene som var skissert i Alfred Nobels testamente. I henhold til Nobelstiftelsens statutter kan prisen i slike tilfeller bli tilbakeholdt til neste år, og denne regelen ble benyttet i dette tilfellet. Heymanns mottok dermed prisen for 1938 ett år senere, i 1939. Heymans ble innvalgt som utenlandsk representant av Kungliga Vetenskapsakademien i 1963. Nibelungen. Det tyske navnet Nibelungen og de norrøne navneformene Niflung og Niflungr er i germansk og norrøn mytologi navnet på den kongelige slekt av burgundere som bosatte seg i Worms. Navnet betyr «tåkens barn» (norrønt "nifl" betyr tåke eller dis, "ungar" betyr barn, jmf det latinske ordet nebula), og kan tolkes som den første burgundiske nasjon som forsvant inn i tåken, etter å ha blitt utslettet av huniske leiesoldater i året 436. Stammene av burgendere er noen ganger omtalt som "Niblung" eller "Niflung", mens navnet "Nibelung" er brukt om deres konger. I varianten Nybling er det navnet på en dverg. I Richard Wagners opera "Nibelungenringen" er navnet "Nibelung" brukt om en dverg, eller en mytologisk rase av dverger. Waltharius. "Non assunt Avares hic, sed Franci Nivilones, Oversatt er dette: «Det er ikke avarere, men frankiske "Niviloner", som befolker dette området.» I andre manuskripter er "Nivilones" erstattet av "Nebulones". I middelalderen var det vanlig å bytte på bokstavene "b" med "v"; "Nivilones" var derfor trolig en latinisering av det germanske ordet "Nibilungos". Dette er den eneste teksten som knytter Nibelungen til frankerne. Etter at kongedømmet Burgund ble erobret av frankerne i året 534, kunne burgunderne lett bli forvekslet med frankerne. Navnet "Nibelunc" ble et frankisk etternavn i det 8. og 9. århundre, i alle fall blant etterkommerne av hertug Childebrand I, som døde i året 752. Gerhard Domagk. Gerhard Johannes Paul Domagk (født 30. oktober 1895 i Łagów, Brandenburg, død 24. april 1964 i Königsfeld im Schwarzwald) var en tysk patolog og bakteriolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1939 for oppdagelsen av de antibakterielle effektene av prontosil. Domagk ble imidlertid nektet av den tyske regjeringen å motta prisen, på lik linje med Adolf Butenandt som ble tildelt Nobelprisen i kjemi samme år og Richard Kuhn som ble tildelt prisen i kjemi året før. Alle tre senere tildelt Nobelprisdiplomet og medaljen, men ikke pengene. Gerhard Domagk jobbet ved Bayer AG. Edward Adelbert Doisy. Edward Adelbert Doisy (født 3. november 1893 Hume, Edgar County, Illinois, 23. oktober 1986 i St. Louis, Missouri) var en amerikansk biokjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1943 sammen med Henrik Dam, for deres oppdagelser av Vitamin K og dens kjemiske struktur. Doisy fullførte en bachelor ved University of Illinois at Urbana-Champaign i 1914 og en mastergrad samme sted i 1916. Han fullførte sin doktorgrad i 1920 ved Harvard University. Sneseil. Sneseil er en gammel benevnelse på seil som sitter i fartøyets eller båtens lengderetning, i motsetning til råseil (seil som er festet til tverrgående horisontale råer). Storseil og fokk på en typisk moderne seillbåt er sneseil (bermudarigg med bermudaseil og stagseil), tilsvarende stagseilene og mesanene på råseilere, spri-, gaffel- og luggerseilene på nordeuropeiske båter samt latinseilene vanlige i middelhavsområdet og i området rundt det indiske hav, for å nevne noen vanlige typer. Sneseil er som regel bedre enn råseil på kryss og slør og dominerer derfor i kystfart og seilsport. De fungerer derimot dårligere med vinden akten for tvers, noe som gjør de mindre egnet for havseiling. George Pollock. George Pollock, 1. baronett (født 4. juni 1786, død 6. oktober 1872) var en britisk feltmarskalk som ledet det andre angrepet på Kabul i den første anglo-afghanske krigen. Liv. George Pollock ble tatt opp på Royal Military Academy i Woolwich den 21. januar 1801. Etter å ha tatt og bestått eksamen ble han med i Bengal Artillery tilhørende British Indian Army i 1803. I årene 1814-1816 deltok han i Gurkha-krigen i Nepal. I 1838 ble Pollock forfremmet til generalmajor i Agra. Som reaksjon på nederlaget til general Elphinstone under tilbaketrekningen fra Kabul i første anglo-afghanske krig, ble Pollock utnevnt til kommandant for troppene i Peshawar. Der organiserte han en straffeekspedisjon etter å vært vitne til tapet til demoraliserte troppene til Elphinstone. Han rykket, som den første general i militærhistorien, over Khyber-passet til Afghanistan. Den 13. april 1842 reddet han garnisonen i Jalalabad, hvor general Robert Henry Sale med sine 2 000 menn hadde stått imot 6 000 afghanere under den samme beleiringen fra 12. november 1841 til 7. april 1842. Etter å ha frigjort Jalalabad marsjerte Pollock mot Kabul. Festningsverkene i Ghazni ble ødelagt, det samme skjedde med tallrike bosetninger langs veien. Den 15. september samme år nådde han Kabul. Etter å ha straffet opprørerne beordret Pollock ødeleggelsen citadeller og basarer. I løpet av disse to dagene ble Kabul plyndret av soldater. I 1870 ble Pollock forfremmet til graden feltmarskalk i British Army. I 1871-1872 var han konstabel av Tower. Han var storkorsridder av Order of the Bath og storkommandørridder av Indias stjerneorden. I 1872 ble han løftet til baronett. Pollock døde samme år i Walmer i Kent og ble gravlagt i Westminster Abbey. Liste over ledere ved universiteter og høyskoler i USA. Liste over ledere ved amerikanske universitet og college, som oftest har titelen University President eller Chancellor. Noen ganger er det all right (album). "Noen ganger er det all right" er et musikkalbum med Odd Børretzen og Lars Martin Myhre, utgitt i september 1995. For tittelåten fikk duoen spellemannprisen for «Årets låt» under Spellemannprisen 1996. Albumet lå 98 uker på VG-lista og endte med 3. plass som beste plassering. Albumet ble produsert av Lars Martin Myhre og Haldor Krogh for Tylden & co. Våre beste barnesanger. "Våre beste barnesanger" er et musikkalbum med Anita Skorgan og Odd Børretzen, utgitt i 1996. Karl Erik Sandvold. Karl Erik Sandvold (f. 1946) er en norsk lektor og en lærebokforfatter i matematikk. Sandvold studerte til cand.real. i 1970 ved Universitetet i Oslo med avhandlingen "Globale løsninger av generaliserte Goursat problemer" om partielle differensialligninger. Han har vært medlem av flere sentrale komiteer om læreplaner og matematikkundervisning. I tillegg har Sandvold skrevet flere matematikkbøker for Gyldendal til den videregående skolen og undervist på Stovner videregående skole og Oslo Katedralskole. I 2007 vant Karl Erik Sandvold Holmboeprisen for å ha vært en sentral person i norsk skolematematikk de siste 30 årene. Geitekyllingen. Geitekyllingen er en figur kjent fra barne-TV på NRK Super. Geitekyllingen er blanding av en geit og en hest. Vintersang. "Vintersang" er et musikkalbum med Odd Børretzen og Lars Martin Myhre, utgitt i oktober 1997 etter suksessen med "Noen ganger er det all right". Albumet lå 21 uker på VG-lista og endte med 1. plass som beste plassering. Albumet ble produsert av Per Sveinson og Lars Martin Myhre. Beijinggatekirken. Beijinggatekirken (北京街礼拜堂) er en protestantisk kirke i Dalian i Folkerepublikken Kina. Det dreier seg om den tidligere Dalian lutherske kirke (大连路德教堂), og kirkebygningen ble i 2002 vernet som historisk kulturminne av Dalians myndigheter. Den fikk i 2006 nytt offisielt navn, Dalian by Cheng-en-kirke (大连市承恩堂) men dette navnet har ikke slått an lokalt. I 1895 etablerte Den danske folkekirke (den evangelisk-lutherske kirke i Danmark) misjonærer til Beijing og det nordlige Kina, og i 1914 bygde de denne kirken i Dalian, som den gang var under japansk forvaltning. Den tilhørte den Dongbei-synoden innen Kinas lutherske kirke. Det ble bygd en annen luthersk kirke i nabobyen Lüshun, og også denne er blitt bevart. Det var etter den annen verdenskrigs slutt og opprettelsen av Folkerepublikken Kina at navnet "Beijinggatekirken" kom i alminnelig bruk. Etter kulturrevolusjonen og kristen gudstjeneste igjen ble tillatt, ble kirken tatt i bruk av Tre Selv-kirken. Emerson Fittipaldi. Emerson Fittipaldi (født 12. desember 1946 i São Paulo) er en brasiliansk Formel 1, Champ Car og Indianapolis 500 kjører. Han kjørte sitt første F1-race i 1970, det siste i 1980, totalt deltok han i 149 F1-race. Han ble F1 champion i 1972 og 1974. Han deltok i 12 Indy500, og vant i 1989 og 1993. HMS «Investigator» (1848). HMS «Enterprise» (venstre) og HMS «Investigator» (høyre) HMS «Investigator» var et handelsskip som ble innkjøpt av den britiske marinen i 1848 for å lete etter Sir John Franklins fortapte ekspedisjon. Hun gjorde to turer til Arktis og måtte forlates i 1853 da det ble iset fast. Vraket av skuta ble funnet i juli 2010 på Banksøya, i Beauforthavet. Hun var det fjerde skipet i Royal Navy med dette navnet. Bygget ved Scotts i Greenock og veide 422 tonn, «Investigator» ble kjøpt av Admiralty i februar 1848 og ble utstyrt for arktiske farvann av R. & H. Green ved Blackwall Yard. Odd Børretzens mest ålreite. "Odd Børretzens mest ålreite" er en samleplate med Odd Børretzen, utgitt i 1998. Albumet lå 14 uker på VG-lista og endte med fjerdeplass som beste plassering. Herbert Spencer Gasser. Herbert Spencer Gasser (født 5. juli 1888 i Platteville, Grant County, Wisconsin, død 11. mai 1963 i New York) var en amerikansk fysiolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1944 sammen med landsmannen Joseph Erlanger, for deres oppdagelser relatert til høyt differensierte funksjoner i enkle nervefibre. Han fullførte sin mastergrad fra Johns Hopkins University i Baltimore i 1915. Han virket som professor i fysiologi ved Rockefeller Institute for Medical Research. Gasser ble innvalgt som utenlandsk representant av Kungliga Vetenskapsakademien i 1946. Arnfinn Laudal. Olav Arnfinn Laudal (født 19. juni 1936 i Kirkenes) er en norsk matematikkprofessor ved Universitetet i Oslo. Han har vært en student på den mest prestisjefylte matematikkutdanningen, Ècole Normale Supèrieure, i Frankrike. Laudal har studert til PhD ved Columbia University og Institut Henri Poincarè i Paris. Han har vært ansatt ved Universitetet i Oslo siden 1962 og ble utnevnt til professor i 1985. Siden 2003 har han hatt stillingen professor emeritus. Laudals hovedarbeidsområde er algebraisk geometri, deformasjonsteori og ikke-kommutativ algebra. Han er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og har vært politisk aktiv i SV. Joseph Erlanger. Joseph Erlanger (født 5. januar 1874 i San Francisco, California, død 5. desember 1965 i Saint Louis, Missouri) var en amerikansk fysiolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1944, sammen med landsmannen Herbert Spencer Gasser for deres oppdagelser relatert til høyt differensierte funksjoner i enkle nervefibre. Erlanger fullførte en bachelor i kjemi fra University of California, Berkeley og en mastergrad i 1899 fra Johns Hopkins University. Han jobbet som assistent i fysiologi i perioden 1900–01, instruktør i 1901–03, amanuensis i 1903–04 og førsteamanuensis i 1904–06 ved Johns Hopkins University i Baltimore. Den 22. januar 2009 oppkalte den internasjonale astronomiske unionen et Erlanger på månen etter ham. 200 meter under EM i friidrett 2010 – Menn. Herrenes 200 meter under EM i friidrett 2010 fant sted på Estadi Olímpic Lluís Companys den 29. juli og 30. juli 2010. Europamester på 100 og 200 meter 2010, franske Christophe Lemaitre Runde 1. Første 3 i hvert heat pluss de fire beste etter tid gikk videre til semifinalen. Semifinale. De 3 beste i hver semifinale pluss de 2 beste på tid gikk videre til finalen. Eksterne lenker. 200 Howard Florey. Howard Walter Florey (født 24. september 1898 i Adelaide, død 21. februar 1968 i Oxford) var en australsk farmakolog og patolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1945 sammen med Alexander Fleming og Ernst Boris Chain. Han mottok prisen for sin forkning på pensilin. Florey begynte studiene ved St. Peter's College. Han studerte videre ved University of Adelaide fra 1917 til 1921, og her møtte han også sin første kone, Ethel Reed, som også ble hans kollega. Han fortsatte studiene ved Magdalen College, hvor han fikk en BA og MA. i 1926 ble han valgt som partner ved Gonville and Caius College, Cambridge, og et år senere fikk han en filosofisk doktorgrad fra University of Cambridge. André Clot. André Clot (1909 – 2002) var en fransk historiker og forfatter. Clot arbeidet fra 1936 til 1942 for nyhetsbyrået Agence Havas, fra 1943 til 1945 for Radio-Brazzaville og til sist fra 1945 og fram til han ble pensjonert for Agence France-Presse. I mange år bodde og arbeidet han i Tyrkia og i andre land i Midtøsten. Som ekspert på islam skrev og utga han flere bøker om historie og kultur fra islamske land. Hermann Joseph Muller. Hermann Joseph Muller (født 21. desember 1890 i New York City, New York, død 5. april 1967 i Indianapolis, Marion County, Indiana) var en amerikansk genetiker og biolog som jobbet for Thomas Hunt Morgan. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1946 for oppdagelsen om produksjonen av mutasjoner ved hjelp av røntgenstråling. Muller ble også innvalgt som representant av Kungliga Vetenskapsakademien i 1946. Carl Ferdinand Cori. Carl Ferdinand Cori (født 5. desember 1896 i Praha, død 20. oktober 1984 i Cambridge, Massachusetts) var en tsjekkisk biokjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1947, sammen med sin kone Gerty Cori for å ha utredet glykogenets katalytiske konversasjon og regulering av hormoner fra adenohypofysen. De delte halvparten av prispengene mens argentineren Bernardo Alberto Houssay ble tildelt den andre halvparten. Cori ble også tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award i 1946, første gang prisen ble utdelt. Gerty Cori. Gerty Theresa Cori (født Radnitz, 15. august 1896, død 26. oktober 1957) var en amerikansk biokjemiker og nobelprisvinner. Hun ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1947, sammen med ektemannen Carl Ferdinand Cori for å ha utredet glykogenets katalytiske konversasjon og regulering av hormoner fra adenohypofysen. De delte halvparten av prispengene mens argentineren Bernardo Alberto Houssay ble tildelt den andre halvparten. Cori ble den tredje kvinnen – og den første kvinnen fra USA – til å vinne en Nobelpris innen vitenskap. De foregående kvinnelige vinnerne var Marie Curie og Irène Joliot-Curie. Hun var også den første kvinnen til å motta Nobelprisen i fysiologi eller medisin. Bernardo Houssay. Bernardo Alberto Houssay (født 10. april 1887 i Buenos Aires, død 21. september 1971 på samme sted) var en argentinsk fysiolog og professor i fysiologi. Alberto Houssay ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1947, sammen med ekteparet Carl Ferdinand Cori og Gerty Cori fra USA. Hossay mottok prisen for sin oppdagelse av hypofyseforlapp-hormonets betydning for sukkerstoffskiftet, og ble tildelt halvparten av prispengene. Ekteparet Cori delte den ene halvparten for å ha utredet glykogenets katalytiske konversasjon og regulering av hormoner fra adenohypofysen. Houssay ble innvalgt som utenlandsk representant av Kungliga Vetenskapsakademien i 1945. Niklas Baarli. Niklas Johansen Baarli (født 1989 i Moss) er en norsk programleder i radio. Siden januar 2010 har han vært programleder for stasjonene NRK P3 og NRK mP3. Baarli startet sin karriere som programleder i Radio Drammen i 2007, senere var han innom Radio Grenland, Radio Ski og Radio Moss. I januar 2010 ble han ansatt i NRK. Her har han vært programleder for en rekke programmer, blant annet "P3 Helg", "P3 Natt", "P3 Sommer" og "mP3 Morgen". Paul Hermann Müller. Paul Hermann Müller (født 12. januar 1899 i Olten, Solothurn, død 12. oktober 1965 i Basel) var en sveitsisk kjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1948 for oppfinnelsen av DDT. Ved tidspunktet for tildelingen var ikke DDTs langtidsskadelige effekter kjent. Müller ble født i Olten, Solothurn og voks opp i Lenzburg, en landsby i Aargau. Han mottok en PhD i 1925 og begynte å arbeide for J. R. Geigy AG i Basel hvor han gjorde sin oppdagelse høsten 1939. Hans DDT-patent ble ansøkt i Sveits i 1940, USA i 1943 og i Australia i 1943. Müller døde i Basel i 1965. Fra øverste hylle. "Fra øverste hylle" er en samleplate med Odd Børretzen og Lars Martin Myhre, utgitt i 2004. Walter Rudolf Hess. Walter Rudolf Hess (født 17. mars 1881 i Frauenfeld, død 12. august 1973 i Muralto, Locarno) var en sveitsisk forsker og fysiolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1949 for sin kartleggingen av de områdene i hjernen som er involvert i kontrollen av de indre organene. Hess delte prisen likt med portugiseren António Egas Moniz som fikke prisen for hans oppdagelse av den terapeutiske verdien av lobotomi i visse psykoser. Hess ble født i Frauenfeld. Han mottok sin Doctor medicinae fra Universitetet i Zürich i 1906 og praktiserte som kirurg og oftalmolog. I 1912 forlot han denne praksisen og begynte med forksning. Hans hovedinteresser var regulering av blodstrømmer og respirasjon. Som en utvekst av disse forkningsinteressene, begynte han å kartlegge den delen av diencephalon som kontrollerer de indre organene. Fra 1917 til 1951 virket han som professor og direktør ved avdelingen for fysiologisk institutt ved Universitetet i Zürich. Han døde i Locarno i Sveits i en alder av 92 år. Aarhus hovedbanegård. Aarhus hovedbanegård (også Aarhus H) er hovedjernbanestasjonen i Aarhus. Den er et av de viktigste knutepunktene i regionen, og er med 6,3 millioner passasjerer/år den største jernbanestasjonen utenfor hovedstadsområdet. Haakon Rochseth. Haakon Petersson Rochseth (født 2. juli 1858 på Frosta, død 1937) var en norsk gårdbruker og politiker (H). Han var utdannet lærer fra Klæbu seminar. Fra 1891 var han gårdbruker på Logtun østre på Frosta, og eide dermed 440 mål dyrket mark og 50 mål skog. Fra 1889 var han kasserer i Frosta sparebank og poståpner i herredet. Han var ordfører i Frosta herred 1914–1916 og 1920–1922, og innehadde en rekke andre offentlige verv, blant annet som formann i ligningsnemnden, formann i fattigstyret og styreformann i Frosta dampskibsselskap. Rochseth var Høyre og Frisinnede Venstres kandidat til Stortinget fra Stjørdalen i 1915, men tapte mot Andreas Galtvik (V). Rochseth var senere listekandidat for Høyre ved stortingsvalgene 1924, 1927 og 1930. Hydrogencyanamid. Hydrogencyanamid eller CY-50 blir brukt i landbruket som et vekstregulerende middel for planter. Stoffet blir brukt til mange løvfellende planter for å stimulere til uniform knoppskyting og påfølgende blomstring. Tyske "Evonik Degussa" (Trostberg) produserer et herbicid under merkevarenavnet "Dormex" som i vekt inneholder 49% hydrogencyanamid. Take Back Yesterday. "Take Back Yesterday" er et musikkalbum med Christian Ingebrigtsen, utgitt i 2003. Albumet lå 13 uker på VG-lista og endte med 2. plass som beste plassering. Dette er hans første plate som soloartist. Algebraisk geometri. Algebraisk geometri er en gren av matematikk som anvender abstrakt algebra, spesielt ringer og kommutativ algebra, for å formulere og løse geometriske problemer. Grenen har en sentral plass i moderne matematikk og har flere bruksområder som blant annet kompleks analyse, topologi og tallteori. Et eksempel er Andrew Wiles bevis for Fermats siste sats som benytter seg av teknikker fra algebraisk geometri om elliptiske funksjoner. Innenfor algebraisk geometri skilles det mellom to undergrener, klassisk og moderne algebraisk geometri. I klassisk algebraisk geometri studerer man nullpunktsmengder av funksjoner, såkalte varieteter, ved hjelp av ringer av polynomer. I moderne algebraisk geometri studeres skjemaer ved hjelp av kategorier. Paint Christmas White. "Paint Christmas White" er en juleplate med Christian Ingebrigtsen og Frelsesarmeen, utgitt i 2006. Albumet lå 4 uker på VG-lista og endte med 22. plass som beste plassering. The Truth About Lies. "The Truth About Lies" er et musikkalbum med Christian Ingebrigtsen, utgitt i 2007. Albumet lå 2 uker på VG-lista og endte med 22. plass som beste plassering. Dette er hans hittil siste plate som soloartist. Joey Miyashima. Joey Miyashima (født 18. november 1957) er en japansk-amerikansk skuespiller. Miyashima spilte Pee-wee Hermans japanske brevvenn Oki Doki i «Accidental Playhouse», en episode av "Pee-Wee's Playhouse". Han hadde en rolle i en episode («9 Minutes and 52 Seconds Over Tokyo») av "The Tracey Ullman Show", og en annen rolle i spinoff-serien "The Simpsons", som stemmen til kokkelærlingen Toshiro i episoden «One Fish, Two Fish, Blowfish, Blue Fish». I 2006 spilte han rollen som Principal Dave Matsui i Disney Channel-filmen "High School Musical" og senere også i ' (2008). Nynorsk Pressekontor. Nynorsk Pressekontor er et nyhetsbyrå som leverer nyheter på nynorsk til aviser og kringkasting. Pressekontoret ble opprettet i 1969 etter at Stortinget bevilget penger til en slik pressetjeneste med det formål for å gi avisene et bedre tilbud på nynorsk. Nynorsk Pressekontor blir drevet som en selvstendig stiftelse. Organisasjonene Noregs Mållag, Noregs Ungdomslag og Kringkastingsringen velger representanter til stiftelsens styre. Den daglige driften av kontoret ble fra nyttår 2007 overtatt av Norsk Telegrambyrå. Nynorsk Pressekontor har felles lokale med Norsk Telegrambyrå i VG-huset i Akersgata. Kontoret har seks ansatte og redaktør er i skrivende stund Karoline Riise Kristiansen. Edward Calvin Kendall. Edward Calvin Kendall (født 8. mars 1886 i South Norwalk, Connecticut, død 4. mai 1972 i Princeton, New Jersey) var en amerikansk kjemiker og professor ved Mayoklinikken. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1950 sammen med Tadeus Reichstein og Philip Showalter Hench, for oppdagelsen av binyrebarkens hormoner, deres struktur og biologiske virkninger. Kendall ble kreditert oppdagelsen av hormonkortisonet. Han tok sin Bachelor of Science, Master of Art, og Filosofisk doktorgrad i kjemi ved Columbia University i henholdsvis 1908, 1909 og 1910. Norwalk ble senere omdøpt til Kendal Elementary School til ære for Edward Calvin Kendall. Kortgarden. Kortgarden, tidligere "Sørstranda" er en liten bygd, plassert ved Fannefjordens sørlige bredde, i Molde kommune. Bygden ligger ved foten av fjellet Skåla (1128 moh.). Kortgarden har i 2010 rundt 170 innbyggere. Bygden har et jordbrukspreg med mye dyrket jord, men ingen bruk i drift i 2010. Kortgarden har et grendehus, som ble bygget på dugnad og ferdigstilt 1987, bedehus og skytterhus med bane. Der finnes også to hyttefelt på Kortgarden: «Mausetsetra» og «Bertasetra», samt den nedlagte Risan skole. Det er også lag i bygda: Idrettslaget Skålheim IL, Skytterlaget 7. juni, og Skålheim grende- og bygdelag. Du Yuesheng. Du Yuesheng (kinesisk: 杜月笙, Wade-Giles: "Tu Yüeh-sheng", pinyin: "Dù Yuèshēng", allment kjent under tilnavnet Storøre-Du, født 21. august 1887 i småstedet Gaoqiao nordøst for Shanghai i Kina, død 16. august 1951 i Hongkong) var en kinesisk bandeleder som tilbragte størstedelen av sitt liv i Shanghai. Han var leder for Den grønne bande (kinesisk: 青幫, pinyin: "Qīng Bāng") og ble en viktig støttespiller for det politiske parti Kuomintang som skulle komme til å vinne makten i Republikken Kina, og for dets leder Chiang Kai-shek. Han spilte også en rolle under den annen sino-japanske krig og den kinesiske borgerkrig. Etter at Kuomintang måtte gi tapt for kommunistene og trakk seg tilbake til Taiwan dro Du i eksil til Hongkong og ble der til sin død i 1951. Levned. Dus familie flyttet inn til Shanghai i 1889. Da gutten var ni år gammel mistet han sin familie: Moren døde i barsel, søsteren ble solgt som slave, faren døde og stemoren forsvant. Han kom da tilbake til småbyen Gaoqiao nordøst for storbyen, nær Yangtzeflodens bredd, og ble tatt hånd om av bestemoren. Han vendte tilbake til Shanghai i 1902, der han arbeidet ved en fruktbod i den franske konsesjon til han ble sparket for tyveri. Etter å ha drevet rundt en stund ble han vakt ved et bordell, og kom der i kontakt med Den grønne bande, en av de mektigste triadene i Shanghai. Han ble medlem av banden i en alder av seksten år. Du ble snart etter introdusert for «Kopparr-Huang», som var den overordnede detektiv i politistyrken for Den franske konsesjon og samtidig var en av byens ledende bandeledere. Huangs hustru var også en ledende forbryter, og hun tok Du under sine vinger. Selv om Huang ikke var med i Den grønne bande, ble Du hans tilsynsmann for hans interesser innen opiums- og gamblingvirksomheten han bedrev. Ett av produktene som Du tjente godt på, var det som gikk under betegnelsen "antiopiumspillen". Den var selv et narkotikum, og til 10.000 piller gikk det med to unser (31 gram) ren heroin, 1/2 unse stryknin, en unse kinin, fem unser koffein, 48 unser melkesukker og ti unser sukker. Man kan få et bilde av omfanget når man vet at det tyske firmet I.G. Farben i 1927 hadde en enkeltleveranse til Den grønne bandes stråselskap omfattende nesten 1,5 tonn stryknin. Du ble glad i kvinner og klær, og fikk med sitt nye oppdrag nå en sterk stilling i Shanghais underverden. Han gikk kun kledt i klær av fin kinesisk silke (og på grunn av sin overtro lot han tre små apehoder spesialimportert fra Hongkong sy inn i korsryggen i dressene). Han omgav seg med lokale russiske livvakter, og oppsøkte byens beste nattklubber og sing-song-hus. Du kjøpte seg en prektig fireetasjes herregård i Den franske konsesjon, med adresse "avenue Paul-Doumer 6", og holdt seg der med flere dusin konkubiner, fire lovformelige hustruer og seks sønner. Han steg ikke til topps i forbryterverdenen før Huang Jinrong («Kopparr-Huang») ble arrestert i 1924 av "Shanghai Garrison Police". Huang hadde offentlig banket opp sønnen til Shanghais daværende ledende krigsherre, og det krevde meget diplomati og penger fra Dus side å få han løslatt. Han fratrådte som bandeleder kort tid etter sin løslatelse og overdro sitt forbryterimperium til Du, som slik ble den nye "Jung-shi" (宗師) eller «Underverdenens leder». I 1925 etter Sun Yat-sens død, meldte de tre ledere for de ledende gangsterbander i Shanghai seg inn i Kuomintang, og gav sin støtte til partiets nye leder, Chiang Kai-shek. I 1926 allierte gjengene seg under ledelse av et triumvirat, og Du Yuesheng grunnla en egen fagforening, «Det almene fremskrittsforening». Du kontrollerte nå en mengde spillebuler, prostitusjonringer, og «beskyttelses»/utpressingsopplegg, og etablerte en rekke lovformelige forretningsforetak, blant dem Shanghais største shippingselskap og to banker. Med stilltiende toleranse fra politiet og kolonimyndighetene utøvde han kontroll med opiumsvirksomheten i Den franske konsesjon. Han ble samtidig selv fysisk svært avhengig av dette narkotiske stoffet. Politisk var Du – trass i sitt karrierevalg – en sterk tilhenger av konfucianismens konservative verdier. Han knyttet sterke bånd til Chiang Kai-shek, som allerede tidligere var blitt sterkt knyttet til Den grønne bande og andre organiserte hemmelige salskaper. Du knyttet også mange andre politiske kontakter ut gjennom 1920-årene, og gav også viktig støtte ved utrenskningen av kommunister i Shanghai i 1927. Denne massakren tok knekket på koalisjonen mellom Kuomintang og kommunistene. Som gjenytelse for hjelpen utnevnte Chiang ham til generalmajor i Kuomintang og til stedfortredende guvernør for Shanghai. Dessuten ble han honorærpresident for det amerikanskeide "Shanghai Power Company". Men det viktigste var at Chiang gjorde ham til president for det nasjonale styre for Byrået for bekjempelse av opium. På denne måten fikk Du et enda bedre og heller uangripelig grep om Kinas opiumshandel. Det ble nemlig også kombinert med et statsmonopol for opium, og blant de første lisensinnehavere var Du Yuesheng. Dette arrangemente var også innbringende for regjeringen; innen ett år hadde avgiftene til statskassen løpt opp til 40 millioner dollar. Riktignok måtte statsmonopolet oppheves ved utgangen av 1928 etter påtrykk fra utlandet, men Dus grep om narkotikamarkedet ble ikke skadelidende av det. Du Yuesheng ble så tildelt konsesjonen for det nyopprettede statlige lotterimonopol. Den grønne bandes støtte til nasjonalistregjeringen omfattet både finansiering og utstyrsleveranser; de gikk til og med til innkjøp av en tysk Junkers 87 som ble utstyrt med logoen til byrået for bekjempelse av opium. Til gjengjeld fikk Du frirom til å kontrollere fagforeninger og holde sin forretningsdrift i gang uten innblanding. I 1936 åpnet Du sitt eget forfedretempel – viet til hans egne forfedre og familiemedlemmer – og arrangerte en stor tredøgns festivitas i denne anledning. Dette var en av Shanghais til da mest storslagne festligheter, med hundrevis av celebriteter og politiske dignitærer blant gjestene. Men bare noen få måneder etter åpningen var tempelets sidebygg blitt omgjort til produksjonslokaler for heroin. Tempelet ble Shanghais største narkotikafabrikk. Da den annen sino-japanske krig brøt ut i 1937 tilbød Du seg å bekjempe de invaderende japanere ved å senke sin handelsflåte i grunnene ved innløpet av Yangtzefloden, men det endte istedet med at han flyktet unna til Hongkong og derfra videre til Chongqing. Den grønne bande forestod en stor smuglingsvirksomhet av våpen og forsyninger til Kuomintang under krigen, og Du selv ble styremedlem for det kinesiske Røde Kors. Etter Japans nederlag i 1945 vendte Du tilbake til Shanghai, men mottok ikke den heltevelkomsten han hadde ventet seg. Mange shanghainesere mente at han hadde sviktet byen og overlatt den til lidelse og japanske overgrep. Forholdet mellom Chiang og Du surnet sterkt i den påfølgende tid, da korrupsjon og forbrytelser forvoldt av ledende politikere og ganstere sksapte store problemer for Kuomintang. Chiang Kai-sheks sønn, Chiang Ching-kuo, lanserte en antikorrupsjonskampanje i Shanghai, og medlemmer av Dus slekt var blant de første som ble arrestert og fengslet. Selv om Du klarte å få dem løslatt ved å true med å eksponere offentlig de underslag som var blitt begått av Chiangs egne slektninger, betød arrestasjonene av Dus sønner at det nå kom til fullt brudd mellom Chiang og Du. Da nasjonalistene i 1949 flyktet til Taiwan, dro Du istedet til Hongkong. Hvordan han klarte seg der, finnes det forskjellige versjoner om. Kanskje levde han i stor fattigdom, kanskje iu sus og dus. Etterhvert misten han synet, og muligens ble han senil, og i 1951 besluttet han seg for å vende tilbake til Kina. Men planleggingen av hjemreisen trakk ut, og han døde i Hongkong før han kom seg av gårde. Han er gravlagt på Taiwan, i Taipeis forstad Xizhi. I populærkulturen. I mange år var Du Yuesheng og hans bedrifter offisielt forbudt omtale i det kommunistiske Kina av frykt fore at det ville virke forherligende og anspore til kriminalitet. Biografier på kinesisk er blitt forbudt og forfattere og selgere av slike bøker straffeforfulgt. Forbudet er ikke blitt formelt opphevet (2012) men det er etterhvert blitt mer åpenhet om ham slik at kritiske studier er kuynnet komme ut. Tadeus Reichstein. Tadeus Reichstein (født 20. juli 1897 i Włocławek, Kongress-Polen, død 1. august 1996 i Basel, Sveits) var en polsk-født sveitsisk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1950 sammen med Edward Calvin Kendall og Philip Showalter Hench, for oppdagelsen av binyrebarkens hormoner, deres struktur og biologiske virkninger. Under sitt arbeid i Zürich lykkes Reichstein i 1933, uavhengig av Sir Norman Haworth og hans samarbeidspartnere i Storbritannia, med å syntetisere vitamin C (askorbinsyre) i det som nå kalles Reichsteinprosessen. De viktigste industrielle prosessene for kunstig syntese av vitamin C bærer fremdeles hans navn. På tidspunktet for sin død var Reichstein den lengstlevende nobelprisvinneren, men denne rekorden ble passert av Rita Levi-Montalcini i 2008. Kelner! "Kelner!" er et musikkalbum med Odd Børretzen og Lars Martin Myhre, utgitt i 2002. Albumet lå 11 uker på VG-lista og endte med 1. plass som beste plassering. Philip Showalter Hench. Philip Showalter Hench (født 28. februar 1896 i Pittsburgh, Pennsylvania, død 30. mars 1965 i Ocho Rios) var en amerikansk lege ved Mayoklinikken. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1950, sammen med Tadeus Reichstein og Edward Calvin Kendall for oppdagelsen av binyrebarkens hormoner, deres struktur og biologiske virkninger. Hench gikk på Lafayette College i Easton i Pennsylvania, hvor han tok en Bachelor of Arts i 1916. Etter å deltatt i U.S. Armys medisinkorps ble han overflyttet til reservekorpset for å fullføre den medisinske treningen. Han fikk en doktorgrad i medisin fra University of Pittsburgh i 1920. I perioden 1930–38 hadde Kendall isolert flere steroider fra binyrebarken. Etter flere års samarbeid med Kendall, ble det besluttet å prøve effekten for et av disse stoffene; Compound E (senere kalt kortison), på leddgiktpasienter. Forsøkene ble forsinket på grunn av Henchs militære tjeneste under andre verdenskrig og av den kostbare og kompliserte isoleringen av stoffet. I 1948–49 ble kortison testet ut på leddgiktpasienter med vellykket resultat. Hench behandlet også pasienter med ACTH, et hormon som produseres av hypofysen og som stimulerer binyrene. Frem fra Glemselen kap.10. "Frem fra Glemselen kap.10" er den tiende platen i serien Frem fra Glemselen med Rita Engebretsen og Helge Borglund, og kom i salg våren 1981. Platen lå 9 uker på VG-lista med 15. plass som høyeste plassering. Bjørn Kruse var tilbake som arrangør på de 11 skillingsvisene på platen, og "Frem fra Glemselen kap.10" inneholder skillingsviser som «Ved moderens båre» av H. C. Andersen, og klassikere som «Det lysnet i skogen» og «Astri, mi Astri». På sporet «Hist ved strandens åpne bredd», synger dessuten Lars Børke sammen med Rita Engebretsen, uten at det er kreditert på platen eller henvises til dette. "Frem fra Glemselen kap. 10" var vel den platen som ble dårligst mottatt av publikum, muligens manglet den "hit-sangen", eller viseutvalget ble for anynoymt. Allikevel har platen i dag solgt rundt 60 000 eksemplarer. På denne platen hadde Talent Produksjon forandret navnet til "Talent Music Organisation". Max Theiler. Max Theiler (født 30. januar 1899 i Pretoria, død 11. august 1972 i New Haven, New Haven County, Connecticut) var en sørafrikansk-amerikansk lege, virolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1950 for sine oppdagelser vedrørende gulfeber. Theiler oppdaget viruset som forårsaker gulfeber, og han lagde også en vaksine som beskytter mot viruset. Theiler begynte studiene ved Pretoria Boys High School, Rhodes University College og University of Cape Town hvor han gikk ut i 1918. Han forlot Sør-Afrika for å studere ved St Thomas's Hospital Medical School, King's College London og ved London School of Hygiene and Tropical Medicine. I 1922 ble han tildelt et diplom i tropisk medisin og hygiene og fikk et lisensiat ved Royal College of Physicians i London og ble medlem av Royal College of Surgeons of England. Theiler ønsket å fortsette en karriere innen forskning, så i 1922 tok han en stilling ved Harvard University ved avdelingen for tropisk medisin. Han tilbrakte mange år med å undersøke amøbedysenteri og forsøkte å utvikle en vaksine fra rottebitt-feber. Han ble assistenten til Andrew Sellards og begynte å arbeide med gul feber. I 1926 motbeviste de Hideyo Noguchi og teorien om at gul feber ble forårsaket av bakterien "Leptospira icteroides", og i 1928, året etter at sykdommen endelig ble identifisert som et virus, viste de at de afrikanske og søramerikanske virusene er immunologisk identiske. Dette fant de ut etter at Adrian Stokes hadde indusert gul feber i rhesusaper fra India. I løpet av denne forskningen ble Theiler selv smittet av gul feber, men overlevde og utviklet immunitet. I 1930 flyttet Theiler til Rockefeller Foundation i New York, hvor han senere ble direktør for viruslaboratoriet og tilbrakte resten av sin karriere. Saltholmen (album). "Saltholmen" er et musikkalbum med Odd Børretzen, Margaret Skjelbred, Jon Rosslund og Olaf «Knerten» Kamfjord, utgitt i 2009. Selman Waksman. Selman Abraham Waksman (født i Nova Pryluka, Lypovets rajon, Vinnytsia oblast, Ukraina, død 16. august 1973 i Woods Holwe, Barnstable County, Massachusetts) var en amerikansk biokjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin for å ha utviklet flere antibiotikum Han ble tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award i 1948. Fritz Albert Lipmann. Fritz Albert Lipmann (født 12. juni 1899 i Königsberg, nå Kaliningrad, død 24. juli 1986 i Poughkeepsie i delstaten New York) var en tysk-amerikansk biokjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin for blant annet å ha oppdaget Koenzym A. Monte Zoncolan. Monte Zoncolan er et fjell i De karniske Alpene i Friuli-Venezia Giulia i Italia, 1 750 meter over havet. Det går vei opp til fjellet fra tre sider, fra Ovaro, Sutrio og Priola. Giro d'Italia. Det har vært målgang på etapper i Giro d'Italia på toppen av fjellet tre ganger, første gang fra Sutrio, de andre gangene fra Ovaro. Gilberto Simoni vant i 2003 og 2007, og Ivan Basso vant i 2010. Angrignon metrostasjon. Angrignon metrostasjon er en metrostasjon på Montreals metronettverk. Angrignon er sørlig endestasjon for Linje 1. Den ligger i bydelen Le Sud-Ouest som ligger sør på Montreal-øya. Taket av stasjonen består av vinduer som gir stasjonen naturlig lys, i motsetning til resten av metrostasjonene i Montreal. Stasjonen er oppkalt etter området Parc Angrignon som igjen er oppkalt etter byrådsmedlemmet Jean-Baptiste Arthur Angrignon i 1927. Tilknyttet stasjonen er en større bussterminal og innfartsparkering. Danilo Dolci. Danilo Dolci (født 28. juni 1924 i Sežana, død 30. desember 1997 i Trappeto) var en italiensk sosialaktivist, sosiolog, pedagog og dikter. Han er best kjent for sin kamp mot fattigdom, sosial utstøting og mafiaen på Sicilia og var forkjemper for ikke-voldsmetoder i Italia. Han er kjent som "Italias Gandhi". Under andre verdenskrig nektet han å gjøre krigstjeneste og havnet i fengsel. Han studerte arkitektur i fem år og slo seg deretter ned i den fattige landsbyen Trappeto på Sicilia for å leve blant fiskerne der og kjenne deres problemer på kroppen. Han klarte å ødelegge den mur av taushet som hadde vært rundt mafiaens aktivitet, som hadde hindret sosial og økonomisk utvikling. Dolci var to ganger formelt foreslått til Nobels fredspris. Månen yndig. «Månen yndig» er opprinnelig en svensk skillingsvise fra 1800-tallet, også kjent under tittelen «Axel og Lina». På norsk har jenta fått navnet Hulda, og visen er adskillig kortere. Visa er innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap.10" med Rita Engebretsen, og med De Syngende Husmødre på platen "Husmødrenes favoritter". Pensjonistene. "Pensjonistene" er et musikkalbum med Odd Børretzen og Julius Hougen, utgitt i oktober 2001. Trudeluttene er av Vidar Bø. Hvis pappa ville gi meg en femøring. «Hvis pappa ville gi meg en femøring» eller «Femøringen» som den også kalles, er skrevet av svenske Felix Körling (1864–1930). Han hadde en bred musikalsk produksjon bak seg, særlig var han kjent for sine mange barneviser, hvorav denne er den mest kjente. Han var sønn av den ikke mindre kjente komponisten August Körling. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap.10" med Rita Engebretsen. John Franklin Enders. John Franklin Enders (født 10. februar 1897 i West Hartford, Hartford County, Connecticut, død 8. september 1985 i Waterford, New London County, Connecticut) var en amerikansk biolog, virolog og nobelprisvinner. Endres bidro til å perfeksjonere teknikker for dyrking av virus, slik at man kunne utvikle vaksiner mot blant annet polio, meslinger og røde hunder. For dette ble han tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1954, sammen med sine medarbeidere Thomas Huckle Weller og Frederick Chapman Robbins. Samme år ble han også tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award. En fattig liten dreng. «En fattig liten dreng» er opprinnelig et dikt med tittelen «Stakkels Gut» skrevet i 1837 av Magnus Brostrup Landstad. Teksten ble første gang trykt Skilling-Magasin nr 50, 1841, og senere trykt i Landstads Sange og Digte Diktet ble raskt populært og spredt som skillingsvise. I muntlig tradisjon er den også kjent under under titlene «Stavangervise», eller «Fattigguttens sang». Tradisjonsopptak av visa er oftest avkortet, men Landstads tekst hadde 20 strofer. Teksten ble også trykt i "ABC for skole og hjem" ved Elling Holst og Anna Rogstad i 1894. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap.10" med Helge Borglund. Hist ved strandens åpne bredd. «Hist ved strandens åpne bredd» er en skillingsvise som skal ha sitt opphav i Gudbrandsdalen på slutten av 1700-tallet. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap.10" med Rita Engebretsen. Meridians. "Meridians" er et musikkalbum med Torbjørn Sunde, utgitt i 1998. Dette er hans første plate som soloartist. Det lysnet i skogen. «Det lysnet i skogen» er et dikt skrevet av Jørgen Moe i 1850. I 1800-tallets sangbøker har den en melodi som er lånt fra folkemelodien "Ack Värmeland, du sköna". Senere satte komponisten Sigurd Islandsmoen (1861–1964) melodi til. Visa er også blitt sunget til "En liten vise" (Om kvelden når det mørkner) av Arnulf Øverland. Visa har ofte vært spilt i Ønskekonserten på NRK, og finnes på platen "Frem fra Glemselen kap.10" med Helge Borglund. Thomas Huckle Weller. Thomas Huckle Weller (født 15. juni 1915 i Ann Arbor, Washtenaw County, Michigan, død 23. august 2008 i Needham, Norfolk County, Massachusetts) var en amerikansk biolog, virolog og nobelprisvinner. Weller bidro til å perfeksjonere teknikker for dyrking av virus, slik at man kunne utvikle vaksiner mot blant annet polio, meslinger og røde hunder. For dette ble han tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1954, sammen med sine medarbeidere John Franklin Enders og Frederick Chapman Robbins. Soldatens lengsel. «Soldatens lengsel» er en vise som var mye brukt på begynnelsen av 1930-tallet, men fikk ny vår under andre verdenskrig. Herman Hermani var en produktiv viseforfatter i sin tid, og skrev mange slagere. Denne sangen har også vært kjent under tittelen «Jeg skal komme til deg». Frederick Chapman Robbins. Frederick Chapman Robbins (født 25. august 1916 i Auburn, Lee County, Alabama, død 4. august 2003 i Cleveland, Cuyahoga County, Ohio) var en amerikansk virolog, pediatriker og nobelprisvinner Robbins bidro til å perfeksjonere teknikker for dyrking av virus, slik at man kunne utvikle vaksiner mot blant annet polio, meslinger og røde hunder. For dette ble han tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1954, sammen med sine medarbeidere Thomas Huckle Weller og John Franklin Enders. Maraton under EM i friidrett 2010 – kvinner. Kvinnenes maraton under EM i friidrett 2010 fant sted i Barcelonas gater den 31. juli 2010. De opprinnelige gull- og sølvmedaljevinnerne: Živilė Balčiūnaitė og Nailja Julamanova er seinere blitt tatt for doping fratatt medaljene. Where is the Chet. "Where is the Chet" er et musikkalbum med Torbjørn Sunde, utgitt i 2001. Dette er hans hittil siste soloproduksjon. Amerikabåten. «Amerikabåten» er en skillingsvise skrevet av Matias Orheim i 1906, basert på en sann historie. Den ble første gang trykket som skillingsvise i 1908, da på nynorsk. Orheim var en blind salmedikter, og reiste land og strand rundt som sanger og forkynner, mens han akkompagnerte seg selv på glass. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap.10" med Rita Engebretsen. Alveland. "Alveland" er et musikkalbum med Roar Engelberg og Iver Kleive, utgitt i 1985. Dette er duoens første plate. Fjerne syd, du skjønne Spanien. «Fjerne syd, du skjønne Spanien» er opprinnelig en tysk skillingsvise, også kjent under titlene «Sigøynergutten» eller «Sigøynerdrengens klage». Teksten ble oversatt til dansk av Julius Strindberg i 1865. I flere tyske skillingstrykk blir Gerbel nevnt som tekstforfatter. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap.10" med Helge Borglund. Ghilzai. Ghilzai (pashto: غرزی) er en av de store pashto-stammene i Afghanistan. De er historisk sett også kjent som ghezali, ghilji, khilji, ghalji og muligens gharzai. Dette pashtunske folket lever hovedsakelig i det sørøstlige Afghanistan, mellom Kandahar og Kabul, og østover mot Sulaimanfjellene i Pakistan. Vanligvis slår de seg ned i et viltvoksende område nord for Kandahar, som strekker seg til Sulaimanfjellene nordøst i Afghanistan og Kabul-elva i Afghanistan. De er den andre pashtunske stammekonføderasjonen etter durrani. Ifølge tall fra Ethnologue utgjør ghilzaiene om lag 24 % av den afghanske befolkningen. Etymologi. En teori går ut på at navnet "ghilzai" kommer fra "gharzai" (غرزی), som betyr «fjellets sønn» eller «fekter». En annen etymologisk tradisjon som ghilzaiene av naturlige grunner ser bort fra, er at navnet skal ha vært avledet fra pashto-ordene "ghal" («tyv») og "zai" (et patronymikon som betyr «sønn av»). Folkeminnet går ut på at forfaderen til ghilzai var en prins som enten bortførte eller rømte med datteren til en lokal hersker. Paret identifiseres som «enten Shah Hussain, en ghurid-prins, og Bibi Mato, ei datterdatter av Qais Abdur Rashid, den antatte stamfaren til alle pashtunerne, eller Mokarram Shah; Hussain fra Ghor, og datteren av en fornem pashtuner.» Historie og opphav. a>et av James Rattray (1818–1854) fra 1840-tallet. Ghilzaiene er en konføderasjon av pashto-stammene hvis opprinnelse er ukjent. De blir av noen kjent for å være etterkommere, i alle fall fall til en viss grad, av ghuridene. I løpet av det 14. og 15. århundre tok forskjellige ghilzai-afghanske (pasthunske) dynastier kontroll over store deler av India. Lodi-dynastiet hersket over sultanatet Delhi under dets siste fase. Dynastiet, grunnlagt av Bahlul Khan Lodi, hersket fra 1451 til 1526 da den siste herskeren Lodi Ibrahim døde. Andre ghilzai-dynastier omfattet Suri-dynastiet, som ble grunnlagt av den mektige middelalderske erobreren Sher Shah Suri (Shere Khan), som kraftig beseiret mogul-keiseren Humayun i Chaunsa i juni 1539 og senere igjen i Bilgram i mai 1540. Da Hotak-stammen, under ledelse av Mir Wais Hotak gjorde opprør mot safavide-dynastiet i 1709, kom ghilzaiene i tottene på deres vestlige naboer. Mir Wais Hotak, en innflytelsesrik afghansk stammeleder og grunnleggeren av Hotaki-dynastiet, hadde besøkt det persiske hoffet og studert deres militære svakheter. De afghanske stammene (pashto-stammene) led under de herskende sjia-safavidene på grunn av deres gjentatte forsøk på å konvertere pashtunerne fra sunnimuslimer til sjiamuslimer. Etter å ha fått afghansk nasjonalisme til å blomstre opp lyktes Mir Wais å fordrive den georgiske safavid-guvernøren i Kandahar, Gurgin Khan, og overtok stillingen selv. Hans eldste sønn, Mahmud, som led av bipolar lidelse, gjennomførte en vellykket invasjon av Persia (nå Iran) som kulminerte i erobringen av Isfahan og avsettelsen av safavide-herskeren sjah Sultan Husain. Mahmud ble deretter kronet til sjah og styrte i en kort periode før han ble avsatt av sine egne klansmedlemmer. Hans fetter og etterfølger (Ashraf Khan) regjerte i nesten fem år før han ble drept av balutsj-stammer mens han flyktet mot Kandahar. Safavide-dynastiet i Iran ble deretter gjenopprettet i person av Sultan Husains eneste overlevende sønn, Tahmasp II. I nyere tid tilhørte tre av de pro-kommunistiske presidentene ghilzai-stammen; Noor Mohammed Taraki (fra Taraki-stammen), Hafizullah Amin (fra Kharoti-stammen) og Mohammed Najibullah (fra Ahmadzai-stammen). Selv om Khalq i stor grad ble dominert av ghilzaier, var mange mujahediner også ghilzaier under den sovjetiske krigen i Afghanistan, inkludert Gulbuddin Hekmatyar og Abdul Rasul Sayyaf. På 1990-tallet bestod Taliban-ledelsen for det meste av ghilzaier sammen med wazirer, noe som gjorde at de kom i tottene på Durrani-stammen, som i dag representeres av administrasjonen til president Hamid Karzai. Ghilzaiene er fortsatt en av de største og mest fremtredende etniske gruppene i Afghanistan og Pakistan, og nyter fortsatt av betydelig selvstyre. Levemåte og økonomi. Ghilzaiene er konsentrert i et område som strekker seg fra Ghazni og Kalat-i-Ghilzai og østover inn i det vestlige Pakistan, men er i hovedsak en nomadisk gruppe i motsetning til durranier som finnes i permanente bosetninger. De krysser regelmessig grensen mellom de to landene og fritas ofte for toll siden deres nomadiske tradisjoner aksepteres av myndigheter i begge land. Befolkningsanslag varierer, men de utgjør mest sannsynlig rundt 20-25 % av Afghanistans befolkning, og trolig over 9 millioner bare i Afghanistan med 4 millioner eller mer i nabolandet Pakistan. De fleste ghilzaier er sunnimuslimer tilhørende Hanafi-skolen og ofte hengivne overfor sin tro, og følger også den pashutnske æreskoden kjent som "pashtunwali". De fleste ghilzaier lever som gjetere, bygningsarbeidere og i andre jobber som tillater dem å reise. Til tross for at ghilzaiene ofte innehar gode evner for mekanisk arbeid, har de likevel et ekstremt lavt lesekyndighetsnivå på under 10 % i Afghanistan. Lesekyndigheten forbedres, særlig i Pakistan, der lesekyndigheten snart nærmer seg det nasjonale gjennomsnittet på 56 %. Ved moderens båre. «Ved moderens båre» er en skillingsvise, skrevet i sin ungdomstid av H. C. Andersen. Han skrev flere sørgmodige viser, blant annet «Moder, jeg er trett». «Ved moderens båre» er sunget inn på "Frem fra Glemselen kap.10" med Rita Engebretsen. Julefred. "Julefred" er et musikkalbum med Roar Engelberg, utgitt i 1988. Albumet lå én uke på VG-lista og endte med 14. plass som beste plassering. Daniel Oss. Daniel Oss (født 13. januar 1987 i Trento) er en italiensk profesjonell landeveissyklist som sykler for det italienske ProTour-laget Liquigas-Cannondale. Han ble profesjonell i 2009. Fra 2013-sesongen rykler han for BMC Racing Team Kartidene. Kartidene (også kjent som kartene eller kurtene) var et persisk dynasti som hersket over en stor del av Stor-Khorasan i det 13. og 14. århundre. De styrte fra sin hovedstad Herat (i dagens Afghanistan) og det sentrale Khorasan i Bamiyan-dalen, og var til å begynne med underordnet innenfor det mongolske Ilkhanatet, men ved splittelsen av Ilkhanatet i 1335 ble de "de facto" uavhengige herskere frem til invasjonen av Timur i år 1381. He Yingqin. He Yingqin (tradisjonell kinesisk: 何應欽; forenklet kinesisk: 何应钦; pinyin: "Hé Yìngqīn", født 2. april 1889 i Xingyi i Guizhou i Kina, død 21. oktober 1987 i Taipei på Taiwan) var en kinesisk nasjonalistisk politiker og general. He Yingqin hjalp nasjonalistene i kampen mot de lokale krigsherrene i 1920-årene. Han ble øverstkommanderende for den kinesiske hær i 1944 og aksepterte som det den betingelsesløse kapitulasjon av en million japanske soldater i Nanjing ved avslutningen av den annen sino-japanske krig i 1945. I 1949 var han en kort stund statsminister for i Republikken Kina før han måtte flykte til Taiwan da kommunistene tok makten. Han var senere forsvarsminister i Taiwan mellom 1949 og 1958. Spydkast under EM i friidrett 2010 – Menn. Mennenes spydkast under EM i friidrett 2010 fant sted den 30. og 31. juli på Estadi Olímpic Lluís Companys i Barcelona. Kvalifisering. Kvalifisering: Kvalifiseringskravet var 81,00 (Q), eller blant de 12 beste. Referanser. Spyd Beth Hart. Beth Hart (født 24. januar 1972 i Los Angeles) er en amerikansk sanger som slo igjennom med sangen «LA Song (Out of This Town)». Hun synger en blanding av rock, blues og gospel, og har visse sammenlikninger med Janis Joplin og Joan Armatrading. Hun debuterte musikalsk i 1996 med «The Beth Hart Band» og musikkalbumet "Immortal". Hun har flere ganger opptrådt i Norge, blant annet på Rockefeller, Notodden Blues Festival, Wrightegaarden, Hell Blues Festival og på Sommerspillet i Arendal. Hun har lagt et liv med narkotika- og alkoholmisbruk bak seg, og dette har klart influert hennes sangtekster. Hans Wergeland. Hans Wergeland (født 16 juli 1923) er pensjonert generalmajor i Luftforsvaret. Han er utdannet jagerflyger og har vært sjef for Bodø hovedflystasjon og kommandør for Luftstridskreftene i Nord-Norge 1976-77. Tjenestegjorde for FN under Congokrigen (Belgisk Congo) nov 1962 – juli 1963. Øvrig bakgrunn: Berg skole, Oslo og Kristiansands Katedralskole, Kristiansands handelsgymnasium 1943. Krigsskolen 1946 – 1948. Luftforsvarets flygeskole 1948 – 1949. Skvadronsjef 332 skvadron 1954 – 1958. Sjef Operasjonsgruppen, Ørland 1958 – 1961. Stasjonssjef, Ørland sept 1960 – mai 1961. Training Officer Allied Air Forces Northern Europe juni 1961 – nov 1962. Nov 1962 – juli 1963 Air Base Commander Elisabethville, Katanga, Congo. Permisjon 1966 – januar 1970, jobbet da som salgssjef for Hamburger Flugzeugbau og direktør i NADGECO. Sjef Ørland Flystasjon 1970 – 71, Sjef Andøya Flystasjon 1971-74, Sjef Bodø Hovedflystasjon 1974-1975, Kommandør for Luftstridskretene i Nord-Norge 1976 – 77. Direktør for Near East Engineering Co i Riyadh, Saudi Arabia til des 1983, deretter i Singapore til 1990. Ektefelle: Aase, f. Hasvold (f.25 nov 1926, d. 3 mars 1997) Barn: Hans jr (f. 8 mai 1950) og Lars (Lasse) (f. 28 nov 1954). Hordaland Høyre. Hordaland Høyre er partiet Høyres fylkesorganisasjon i Hordaland. Liv Kari Eskeland er leder i Hordaland Høyre siden mars 2010. Nestledere er Ragnhild Stolt-Nielsen og Torill Eidsheim. Ole Kristian Hopp er fylkessekretær. Kvinneforumet ledes av Birthe Eriksen. Unge Høyres fylkesleder er Erik Skutle. Høyre har tolv ordførere, syv varaordførere og 190 kommunestyrerepresentanter i fylkets 33 kommuner. I tillegg er Monica Mæland byrådsleder for Høyre i Bergen. Tom-Christer Nilsen er fylkesordfører for Høyre i Hordaland fylkesting. Høyre har 17 medlemmer i fylkestinget. Leder for fylkestingsgruppen er Mona Røsvik Strømme. Gruppesekretær er Dan Femoen. Erna Solberg, Øyvind Halleraker og Henning Warloe er Hordaland Høyres stortingsrepresentanter. Organisasjon. Hordaland Høyres øverste organ er årsmøtet, der møtes utsendinger fra lokalforeningene og arbeidsutvalget møtes. Årsmøtet velger partiets ledelse, behandler arbeidsutvalgets årsberetning og vedtar forskjellige resolusjoner. Partiets øverste organ mellom årsmøtene er fylkesstyret, som består av arbeidsutvalget, lokalforeningsledere og ordførere. Det daglige arbeidet i partiet ledes av arbeidsutvalget. Arbeidsutvalget ledes av Liv Kari Eskeland. Stortingsvalghistorikk. Ordningen med forholdstallsvalg i flermannskretser ble innført ved stortingsvalget i 1921. Før det var både Bergen og Hordaland delt opp i enmannskretser med flertallsvalg. Fra og med 1921 utgjorde altså Bergen en samlet stortingsvalgkrets, og Hordaland en annen. Fra og med stortingsvalget i 1973 ble Bergen og Hordaland slått sammen til en valgkrets, etter at Bergen fylke var blitt innlemmet i Hordaland fylke i 1972. I 1961, 1965 og 1969 stilte Bergen Høyre fellesliste med Kristelig Folkeparti som sikret KrF listens andremandat. Freden i Lübeck. Freden i Lübeck 12. mai 1629 avsluttet Keiserkrigen, eller den danske-norske deltakelsen i Tredveårskrigen. De keiserlige katolikkene aksepterte å gi det erobrede Jylland tilbake til Danmark mot en betaling på 2 millioner riksdaler og avståelse av Holstein i 10 år. Tross et rimelig resultat av fredsforhandlingene hadde Christian IVs nederlag i krigen vært totalt og Danmark-Norge mistet sin posisjon som Nordens ledende stormakt til Sverige. Slaget ved Lutter am Barenberg. Slaget ved Lutter am Barenberg var et slag under Keiserkrigen. Det foregikk og var et knusende nederlag for den protestantiske hæren som var under ledelse av Christian IV og General Forck. Motstanderen var Den katolske liga under ledelse av General Tilly. Begge hærene var på ca. 20 000 mann, oppstilt i den klassiske oppstilling med kavaleri på fløyene. Slaget gikk i begynnelsen godt for det protestantiske infanteriet. Etter hvert kom man under beskytning av Tillys kanoner og kavaleriet på fløyene ble slått. Christian IV måtte flykte fra slagmarken med kun 80 ryttere. Hotaki-dynastiet. Hotaki-dynastiet var et pashtunsk (afghansk) dynasti som styrte det persiske riket fra 1722 til 1729, etter å ha slått og erstattet safavide-dynastiet. Hotaki var også navnet på en pashto-stamme. Dynastiet ble grunnlagt i 1709 av Mir Wais Hotak, stammelederen for ghilzai-pashtunerne i Kandahar, og opphørte i 1738. Hovedstedene i dynastiet var Kandahar og Isfahan, mens pashto og persisk var henholdsvis morsmål og offisielt språk i Hotaki-dynastiet. Historie. Mir Wais og hans tilhengere motsatte seg det persiske safavide-dynastiet i Kandahar by i april 1709, og drepte George XI ("Gurgīn Khān"), den georgiske guvernøren i Kandahar-provinsen og direkte representant for de persiske kongene. Deretter beordret Mir Wais å ta livet av de resterende persiske myndighetene i regionen. Afghanerne beseiret så to ganger en stor persisk hær som ble sendt fra Isfahan (hovedstaden i safavide-dynastiet). Etter flere halvhjertede og mislykkede forsøk på å undertrykke den opprørske byen sendte det persiske styret Khusraw Khán, nevø av den avdøde Gurgín Khán, med en hær på 30 000 mann for å skaffe seg herredømme. Til tross for tidlig suksess som ga afghanerne muligheten til å overgi seg på betingelser, tvang hans kompromissløse oppførsel dem til å gjøre et nytt, desperat forsøk, noe som resulterte i fullstendig nederlag for den persiske hæren og døden for dens general. Bare rundt 700 soldater klarte å overlevde. To år senere, 1713 e.Kr., ble også en annen persisk hær under ledelse av Rustam Khán slått av opprørerne, som dermed sikret besittelse av hele provinsen Kandahar. Mir Wais døde fredelig i 1715 av naturlige årsaker og ble etterfulgt av sin bror Abdul Aziz, som ble raskt drept av Mir Wais' sønn Mahmud. Mir Mahmud Hotaki hadde bipolar lidelse eller maniske depresjon. Han ville til slutt gi etter for sykdommen etter en urolig og kortvarig regjeringsperiode. I 1722 ledet Mahmud en afghansk hær og invaderte Persia. Etter å ha beseiret den persiske hæren i slaget om Gulnabad 8. mars 1722 dro han videre og herjet byen Isfahan. Den 23. oktober 1722 abdiserte Sultan Husein og anerkjente Mahmud som den nye sjahen av Persia. De fleste persere godtok imidlertid ikke det afghanske regimet og betraktet det som banditter. I de neste syv årene fram til 1729 var hotakiene de egentlige herskere av Persia, men de sørlige og østlige delene av Afghanistan forble under deres kontroll inntil 1738. Hotaki-dynastiet var ustabilt og og voldelig ettersom interne konflikter gjorde det vanskelig å etablere permanent kontroll. Dynastiet levde under store uroligheter på grunn av en rekke blodige etterfølgere som gjorde deres kontroll av makten svak, og etter massakren av tusenvis av sivile i Isfahan – inkludert mer enn tre tusen religiøse lærde, adelsmenn og medlemmer av safavide-familien – ble Hotaki-dynastiet til slutt fjernet fra makten i Persia. Nedgang. Ashraf Khan, som overtok monarkiet etter sjah Mahmuds død i 1725, og hans soldater ble slått av Nadir Shah, grunnlegger av det kortvarige afsharid-dynastiet, i slaget ved Damghan i oktober 1729. Nadir Shah hadde drevet ut resten av ghilzai-styrkene fra Persia og begynte å verve Abdali-afghanerne fra Herat i hans militære. Nadir Shahs styrker (blant dem var Ahmed Shah Abdali Abdali og hans 4 000 soldater) erobret Kandahar i år 1738. De ødela det siste maktsetet til Hotaki-dynastiet, som var holdt av Hussien Hotaki (eller sjah Hussien). Nadir Shah bygde deretter den nye byen "Nāderābād", oppkalt etter seg selv, ved siden av den gamle ødelagte byen til ghilzaiene. David Urwitz. David Urwitz (født 1973) er en svensk musiker og sanger. Emalox. Emalox A/S var en norsk bedrift som lagde emaljerte produkter designet av Bjørn Engø på 50- og 60-tallet. Den grå serien deres vant blant annet merket for god norsk design i 1967 StMorritz. StMorritz er et americana/folk/pop band drevet frem av vokalist og låtskriver Trygve Skaug fra Trøgstad. Bandet spiller og har gitt ut to album. Første album "Tusenvis av ting" ble godt mottatt, og singelen "Prøv meg igjen" ble årets mest spilte låt på NRK P1 i 2010. 20 – 21.juni 2010 spilte bandet 40 konserter på 40 forskjellige steder på 40 timer. Konsertene ble holdt både på flyplasser og i luften, fra Torp lufthavn til Kirkenes i nord. Gruppens andre album "Norske Kompani" fikk også endel spilletid på P1 med bl.a. singelen "Herfra ser jeg stjerner". Per-Inge Utgård. Per-Inge Utgård (født 1930) er pensjonert generalmajor i Luftforsvaret. Han er utdannet jagerflyger og har blant annet vært sjef for Bodø hovedflystasjon og 1987-1990 var han kommandør for luftstridskreftene i Nord-Norge. Panorama (album). "Panorama" er et musikkalbum med Roar Engelberg, Iver Kleive og Stein-Erik Olsen, utgitt i 1986. Mosaic. "Mosaic" er et musikkalbum med Roar Engelberg og Stein-Erik Olsen, utgitt i 1989. Herdens flöjt – Julesånger på pan-flöjt. "Herdens flöjt – Julesånger på pan-flöjt" er et musikkalbum med Roar Engelberg, utgitt i 1989. Ronald Reagans regjering. Regjeringen poserer for fotografen, 1981. Ronald Reagans regjering var USAs føderale regjering fra 1981 til 1989, i perioden Ronald Reagan var president. Reagan Doina. "Doina" er et musikkalbum med Roar Engelberg, utgitt i 1990. Masterpieces of the Beatles. "Masterpieces of the Beatles" er et musikkalbum med Roar Engelberg, utgitt i 1991. Albumet inneholder 13 The Beatles-låter i Panfløyte-versjon. Sian Ka'an. Sian Ka'an er et biosfærereservat og verdensarvområde sør i delstaten Quintana Roo i Mexico. Området fikk status som nasjonalpark i 1986 og ble satt opp på UNESCOs verdensarvliste i 1987. Sian Ka'an omfatter både landområder og deler av Det karibiske hav, deriblant tropiske regnskoger, mangroveskoger og korallrev, og dekker i alt 5 280 km². Det er også funnet 23 arkeologiske steder fra mayakulturen, blant annet Muyil. Sian Ka'an har et rikt fugleliv; det er observert over 300 arter. Av pattedyr fins det blant annet jaguarer, oseloter, margaykatter, edderkoppaper og manater. Sian Ka'an betyr «Hvor himmelen blir født» eller «Gave fra himmelen» på yukatansk maya. Café Europa. "Café Europa" er et musikkalbum med Roar Engelberg og Primas Orchestra, utgitt i 1992. Babylon Zoo. Babylon Zoo er en britisk rockegruppe med Jas Mann som frontfigur. Gruppen ble mest kjent for låten «Spaceman» som var blant de mest solgte musikksingler i 1996. Låten toppet listene i 23 land, deriblant Norge og Sverige, og var med i reklame for Levis jeans. Singelen var også en av de raskest selgende av en debuterende artist i Storbritannia. Gruppen har ikke gitt ut noe nytt materiale siden 1998. Pier Gonella. Pier Gonella (født 26. mars 1977 i Genova, Italia) er en Heavy metal – Hard rock gitarist. Gonella er gitarist, låtskriver og produsent for heavy metal-bandet Mastercastle. Pier Gonella startet bandet Mastercastle i 2008 samarbeid med Giorgia Gueglio (vokal). Hugo Theorell. Axel "Hugo" Teodor Theorell (født 6. juli 1903 i Linköping, død 15. august 1982 i Stockholm) var en svensk biokjemiker og nobelprisvinner. Hugo Theorell ble født i Lindköping som sønn til militærlegen Thure Theorell og Armida Bill. Han studerte ved Katedralskolen i Linköping, og ble senere student ved Karolinska institutet. Han var en av Gösta Mittag-Lefflers studenter, noe som kom til å påvirke hans fremtidige karriere, ettersom det ga han muligheten til å studere ved Pasteurinstitutet i Paris samt hos Walther Nernst i Berlin, som i gjen ga ham gode kontakter. Han tok doktorgrad i fysiologisk kjemi ved Karolinska institutet i 1930, med en avhandlinger om lipoidene i blodet. I en periode jobbet han som Rockefellerstipendiat for Otto Heinrich Warburg. I årene 1932–36 hadde han tjeneste som laborator ved Uppsala universitet, og ble utnevnt til professor og direktør for Nobelinstituttets biokjemiske avdeling i 1937. I 1959 ble han professor i biokjemi ved Karolinska institutet og emeritus i 1970. I sin forskning jobbet Theorell med enzymkjemi samt med å utvikle antibiotika for tuberkulose, det siste sammen med Hans Davide. Han var spesielt fremtredende med sin forskning på aerob respirasjonsfermentering, forbrenning av alkohol i leveren og myoglobin. Theoorell ble innvalgt som representant nummer 898 av Kungliga Vetenskapsakademien i 1942. I 1955 ble han tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin for sine råd om oksiderende enzymer Sammen med sin kone, konsertpianisten Margit Alenius, fikk han barnene Töres Theorell, Klas Theorell og Henning Theorell. Ved siden av sin vitenskapelige gjerning var Theorell også fiolinist. Han var i slekt med justisombudsmannen Sven Lorens Theorell. Laborator. Laborator var en akademisk stillingstittel som ble brukt i Sverige for forskere ved universitetene i matematisk-naturvitenskapelige og visse medisinske emner med tjenestestilling nærmest under professor. Tittelen ble endret i 1969 til biträdande professor, men forekommer fremdeles som tjenestetittel innen visse statlige myndigheter utenfor universitetssektoren. Suite Latina. "Suite Latina" er et musikkalbum med Roar Engelberg og Stein-Erik Olsen, utgitt i 2010. Demonstrator. Demonstrator (latin: "botanices demonstrator") var i eldre tid en tittel for forskere i naturhistorie eller botanikk med tjenestestilling under professor. Oppgavene til en demonstrator var blant annet å lede ekskursjoner og enkelte tilfeller ha ansvar for den botaniske hagen. Ved Uppsala universitet ble det etablert en demonstratorstilling i 1759 (med Carl von Linné d.y, som innehaver), ved Collegium medicum (senere Karolinska institutet) i Stockholm i 1761, ved Lunds universitet i 1770 og ved Kungliga Akademien i Åbo i 1778. Stillingen ble opprettholdt lengst i Lund, frem til 1879. Preceptor. Preceptor var en tittel som ble innført i Sverige i 1947, for forskere ved universitetet i humanistiske og samfunnsvitenskapelige emne med tjenestestilling nærmest under professor. Tittelen ble endret til biträdande professor i 1969 og til professor i 1979. Last Desire. "Last Desire" er det italienske heavy metal-bandet Mastercastles andre studioalbum, og ble utgitt 18. juni 2010 på Lion Music. Sporliste. Musikk av Pier Gonella, tekster av Giorgia Gueglio. Observator (akademisk stilling). Observator er en tittel for en forsker ved astronomiske observatorier og universitetenes astronomiske institusjoner med tjenestestilling under professor. En observatorstilling ble opprettet i Norge i 1840, men ble omgjort til professorat 1987. I Sverige ble tittelen avskaffet i 1969 da observatorene istedet fikk tittelen biträdande professor. O pasâre strâinâ. "O pasâre strâlnâ" er et musikkalbum med Roar Engelberg, utgitt i 2000. Hortens Sangforening. Hortens Sangforening 17. mai 2010 Hortens Sangforening er et mannskor fra Horten. Koret ble stiftet 1. november 1894, og er fortsatt aktivt. Hortens Sangforening var det første norsk koret som hilste kong Haakon og dronning Maud velkommen til Norge i 1905. Beth Stern. Beth Stern (født Beth Ostrosky 15. juli 1972 i Pittsburgh i Pennsylvania) er en amerikansk modell og skuespiller. Ostrosky har vært avbildet på forsiden av FHM tre ganger, og bladets lesere har valgt henne inn på listen over «100 Sexiest Women of the Year» ("Årets 100 mest sexy kvinner") i 2002, 2003, 2004 og 2007. Beth Ostrosky giftet seg på restauranten Le Cirque i New York 3. oktober 2008 med radioverten og TV-verten Howard Stern. André Frédéric Cournand. André Frédéric Cournand (født 24. september 1895 i Paris, død 19. februar 1988 i Great Barrington, Berkshire County, Massachusetts) var en fransk-amerikansk lege, fysiolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1956 sammen med Werner Forssmann og Dickinson W. Richards, for deres oppdagelser vedrørende hjertekateterisering og patologiske forandringer i sirkulasjonssystemet. Cournand ble også tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award 1949. Inimǎ de lǎutar. "Inimǎ de lǎutar" er et musikkalbum med Roar Engelberg, utgitt i 2007. Werner Forßmann. Werner Forßmann (født 29. august 1904 i Berlin, død 1. juni 1979 i Schopfheim) var en tysk lege og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1956 sammen med André Frédéric Cournand og Dickinson W. Richards, for deres oppdagelser vedrørende hjertekateterisering og patologiske forandringer i sirkulasjonssystemet. Dickinson W. Richards. Dickinson Woodruff Richards jr. (født 30. oktober 1895 i Orange, Essex County, New Jersey, død 23. februar 1973 i Lakeville, Litchfield County, Connecticut) var en amerikansk lege, fysiolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1956 sammen med Werner Forssmann og André Frédéric Cournand, for deres oppdagelser vedrørende hjertekateterisering og patologiske forandringer i sirkulasjonssystemet. Julefryd. "Julefryd" er et musikkalbum med Roar Engelberg, utgitt i 2002. Daniel Bovet. Daniel Bovet (født 23. mars 1907, død 8. april 1992) var en sveitsisk-født italiensk farmakolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1957 for hans oppdagelser knyttet til syntetiske stoffer som hemmer effekten av visse stoffer i kroppen, og spesielt deres virkning på det vaskulære systemet og skjelettmuskulaturen. Joshua Lederberg. Joshua Lederberg (født 23. mai 1925 i Montclair, Essex County, New Jersey, død 2. februar 2008 i New York City, New York) var en amerikansk molekylærbiolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1958 for sine oppdagelser vedrørende genetisk rekombinasjon og organiseringen av genetisk materiale i bakterier. Lederberg ble tildelt halvparten av prispengene mens landsmennene George Wells Beadle og Edward Lawrie Tatum delte den andre halvparten. George Wells Beadle. George Wells Beadle (født 22. oktober 1903 i Wahoo, Nebraska, død 9. juni 1989 i Chicago, Illinois) var en amerikansk genetiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1958 sammen med landsmannen Edward Lawrie Tatum for deres oppdagelse av at gener kontrollere reguleringen av biokjemiske reaksjoner i cellen. Den andre halvdelen av prispengene ble tildelt landsmannen Joshua Lederberg. Beadle ble også tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award i 1950. Fløyelstoner. "Fløyelstoner" er et musikkalbum med Stein-Erik Olsen og Roar Engelberg, utgitt i 2001. Edward Lawrie Tatum. Edward Lawrie Tatum (født 14. desember 1909 i Boulder, Boulder County, Colorado, død 5. november 1975 i New York City, New York) var en amerikansk genetiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1958 sammen med landsmannen George Wells Beadle for deres oppdagelse av at gener kontrollere reguleringen av biokjemiske reaksjoner i cellen. Den andre halvdelen av prispengene ble tildelt landsmannen Joshua Lederberg. Har en drøm. "Har en drøm" er et musikkalbum med Roar Engelberg, utgitt i 1999. Balletto. "Balletto" er et musikkalbum med Roar Engelberg og Stein-Erik Olsen, utgitt i 1994. Arthur Kornberg. Arthur Kornberg (født 3. mars 1918 i Brooklyn, New York, død 26. oktober 2007 i Stanford Santa Clara County, California) var en amerikansk biokjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1959 sammen med Severo Ochoa for oppdagelsen av de biologiske mekanismene i syntese av ribonukleinsyre og deoksyribonukleinsyre. I 2006 ble hans sønn Roger D. Kornberg tildelt Nobelprisen i kjemi. Harald Thingnes. Harald Endre Thingnes (født 16. februar 1969) er en norsk programleder og stuntreporter for NRK-sporten. Thingnes har siden Vinter-OL 2010 hatt som oppdrag å lage innslag til NRKs sendinger fra byen og nærområdet til større arrangementer. Han har også intervjuer med familie og fans av deltakerne fra tribunene mens aktiviteten pågår. Harald Thingnes kommer fra Sunnfjord, men er bosatt på Risløkka i Oslo. Han er fadder og onkel (morbror) til skiskytteren Tarjei Bø. Tildelt Alf Helleviks Mediemålspris for 2011. Rakel Nordseth. Rakel Lillian Nordseth (født 1942, død 1997) var en norsk sosial aktivist, feminist og politiker. Hun var en «toneangivende teoretiker og drivende kraft» i deler av den norske kvinnebevegelsen. Hun etablerte det første Fredskontoret i Trondheim på 1960-tallet og var aktiv i Amnesty International og Nei til atomvåpen. Fra 1969 til 1973 var hun bystyremedlem i Trondheim for Sosialistisk Folkeparti, og også medlem av skolestyret. Fra 1983 til 1986 ledet hun Prostitusjonsprosjektet i Trondheim, der hun for første gang i Norge dokumenterte sammenhengen mellom seksuelt misbruk og prostitusjon. Senere jobbet hun med å hjelpe kvinner som ville starte næringsvirksomhet i distriktene. Hun var utdannet magister i psykologi ved Universitetet i Trondheim. Nordseth var gift med bergingeniør Karl Øystein Pettersen fra 1961 til 1965, og de fikk sammen en datter, koreografen og ballettdanseren Un-Magritt Nordseth. Rakel Nordseth ble seinere gift med sosialpsykologen Arnulf Kolstad. Alf Prøysen (EP fra 1958). "Alf Prøysen" er en musikk-EP med Alf Prøysen, utgitt i 1958. Dette var hans første musikkutgivelse. Rahim Yar Khan. Rahim Yar Khan (urdu: رحیم یار خان) er en by lengst sør i provinsen Punjab i Pakistan. Den er administrativt senter for disktriktet med samme navn. Ved folketellingen i 1998 hadde byen 233 537 innbyggere og en årlig vekstrate på 3,50%. Per 2009 var befolkningen estimert til 340 810. Rahim Yar Khan dekker et areal på 22 kvadratkilometer. Breivika. Breivika er en bydel i Tromsø. Den ligger på østsida av Tromsøya, rundt tre kilometer nord for Tromsø sentrum. Her ligger blant annet Universitetet i Tromsø, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø havn og Breivika videregående skole. Breivika er også et viktig knutepunkt for veinettet i byen, hvor Tromsøysundtunnelen (E8) fra fastlandssiden, Breivikatunnelen fra sentrum, Fv862 fra Tromsø lufthavn og Kvaløya og Fv59 fra Nord-Tromsøya møtes. Sentrum (Tromsø). Sentrum er en bydel i Tromsø, på østsida av Tromsøya. Grensene er diffuse, men regnes som regel fra Fylkesbygget i sør til Hansjordnesbukta i nord, det vil i hovedsak si områdene innenfor den opprinnelige bygrensa. Sentrum domineres av de to gatene Storgata og Grønnegata, som går nord-sør gjennom nesten hele bydelen. Her ligger det administrative senteret for både Tromsø kommune og Troms fylke, foruten mange andre offentlige og private sentrumsfunksjoner. De fleste hotellene og utestedene i byen ligger i Sentrum. Cruisin (album). "Cruisin" er et musikkalbum med Lava, utgitt i 1981. Albumet lå ti uker på VG-lista og endte med syvendeplass som beste plassering. Prime Time. "Prime Time" er et musikkalbum med Lava, utgitt i 1982. Albumet lå 9 uker på VG-lista og endte med 6. plass som beste plassering. Robert Gordon. Robert Gordon (født 29. mars 1947) er en amerikansk rockabilly-musiker, Han startet som soloartist i 1976, og har gjort stor suksess med det. Vazelina Bilopphøggers ble dannet på grunn av albumet Rock Billy Boogie som ble utgitt samme år som bandet ble startet, utgitt i 1979. Han spiller i bandet Tuff Darts. Rock Billy Boogie. "Rock Billy Boogie" er et musikkalbum med Robert Gordon, utgitt i 1979. Albumet var inspirasjonskilden til det norske bandet Vazelina Bilopphøggers. Robert Gordon with Link Wray. "Robert Gordon with Link Wray" er et musikkalbum med Robert Gordon og Link Wray, utgitt i 1977. Dette er Robert Gordons debutalbum. Fabre metrostasjon. Fabre metrostasjon er en metrostasjon på Montreals metronettverk. Fabre er på Linje 5. Den ligger i bydelen Villeray–Saint-Michel–Parc-Extension som ligger nord-øst på Montreal-øya. Stasjonen er oppkalt etter gaten rue Fabre som igjen er oppkalt etter Montreals første erkebiskop Édouard-Charles Fabre. De Castelnau metrostasjon. De Castelnau metrostasjon er en metrostasjon på Montreals metronettverk. De Castelnau er på Linje 5. Den ligger i bydelen Villeray–Saint-Michel–Parc-Extension som ligger nord-øst på Montreal-øya. Stasjonen er oppkalt etter gaten rue De Castelnau som igjen er oppkalt etter den franske generalen Noël Marie Joseph Édouard, Vicomte de Curières de Castelnau som forsvarte Nancy i Frankrike under første verdenskrig Storhaugen (Målselv). Storhaugen er den eneste store fjelltoppen som ligger midt i Målselvdalen. Fra toppen kan du se fra Rundhaug i øst til Bardufoss i vest. På toppen er det bredbåndssendere og tv-sendere, samt ei militær brakke, som nå er overtatt av turgåere. Bygda. Storhaugen er også ei bygd, som tidligere også inkluderte Rognmoen. Fram til tusenårsskiftet var det her et aktivt ungdomslag, som også ga ut avisa "Storhaugens tidende". Innbyggere. Rundt Storhaugen er det rundt 40 innbyggere, tar man med Rognmoen, Myrvoll og Brandskognes er tallet på rundt 100. Tidligere drev mange gårdsdrift, nå er gårdene nedlagt og folk er i annet arbeid. Målselvdalen. Målselvdalen er dalen som går gjennom Målselv kommune i Troms. I bunnen av dalen strekker Målselva seg, en elv godt kjent for sitt gode laksefiske. Rognmoen. Rognmoen er ei bygd i Målselv kommune i Troms. Den ligger ved foten av Myrefjellet, rundt 7 kilometer øst for Andselv. Alpinanlegget Målselv Fjellandsby ligger ved Rognmoen. Rognmoen har rundt 25 fastboende. Bygda var tidligere en del av Storhaugen. Myrefjellet. Myrefjellet er et fjell i Målselv kommune i Troms, rundt øst for tettstedet Andselv. Det er høyt og utgjør den sørvestlige delen av det større fjellmassivet Mauken, som strekker seg videre østover langs nordsida av Målselvdalen. I sørvesthellingen av Myrefjellet ligger ski -og opplevelsessenteret Målselv Fjellandsby, samt Blånisseland. Frem fra Glemselen kap.11. "Frem fra Glemselen kap.11" er den ellevte platen i serien Frem fra Glemselen med Rita Engebretsen og Helge Borglund, utgitt vinteren 1982. Det ble også den siste ordinære platen som ble utgitt på plateselskapet Talent, før de gikk konkurs. "Frem fra Glemselen kap.11" var også den billgste produksjonen så langt, uten strykere og stort orkester, men platen er likevel en publikumsfavoritt og salget har i dag passert 50 000. I 1980 hadde Helge Borglund kommet med sin første solo-LP, «Anno 1980»,og nå sto Rita Engebretsen klar. Plateselskapet ville promotere henne skikkelig, og ga ut singelen «Fly lille fugl», i forkant av "Frem fra Glemselen kap. 11". Denne visa, samt «Kan du glemme gamle Norge», ble også skikkelig radio-hiter for Engebretsen og Borglund. På "Frem fra Glemselen kap. 11" fikk Pete Knutsen oppgaven å arrangere skillingsvisene. "Frem fra Glemselen kap.11" ble den første platen til Engebretsen og Borglund som ikke kom inn på VG-lista. Fly lille fugl. «Fly lille fugl» er en slager fra mellomkrigstiden. Den kommer opprinnelig fra Mellom-Europa, og er kjent i Norge fra ca. 1900. Melodien er adskillig eldre. Teksten ble bearbeidet av Herman Hermani. Visa er innspilt på en rekke plater, blant med Åshild Helgevold på singlen Triola TN-283, på "Frem fra Glemselen kap.11" med Rita Engebretsen og på "Frem fra Glemselen kap.20" med Marte Sveen, og av De Syngende Husmødre på platen "Husmødrenes favoritter". Den lystige ungersvend. «Den lystige ungersvend» er opprinnelig en svensk skillingsvise fra begynnelsen av 1900-tallet, men Alf Prøysen har gjort den kjent på plate i Norge. Visa er også innspilt på "Frem fra Glemselen kap.11" med Helge Borglund, og på Almuens opera med Alf Cranner. Gi meg en blomst mens jeg lever. «Gi meg en blomst mens jeg lever» er opprinnelig en dansk skillingsvise. Det finnes flere viser med denne tittelen. På skillingstrykket til denne står en Gudbrand J. Hurum kreditert som tekstforfatter, men opplysningene er vage. En annen teori som er mer sannsynlig er at det er danske Ingeborg Næstved (født 1887) som har skrevet diktet. Originalen som sto blant annet på trykk i bladet DØVES JUL i 1961. Dikteren selv var hørselshemmet. Visa er kjent i Norge fra 1900, og innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap.11" med Rita Engebretsen. EM i friidrett 1982 – Maraton damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Maraton damer ved EM i friidrett 1982 i Athen, Hellas der konkurransen ble avholdt 12. september. Norge var representert med Ingrid Kristiansen som vant bronsemedaljen. Violer til mor. «Violer til mor» er en gammel vise som også er kjent under titlene «En liten blåveis» og «Sakte går de to i lien». Den har vært mye brukt på plate opp igjennom årene, og stått i en rekke visebøker. Herman Hermani omarbeidet den til en vals i 1937, og da ble den en landeplage. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap.11" med Rita Engebretsen. Teksten. leies av den lille som fortellee alt hun ser,plutselig står barnet stille, roper glad og ler. Gutten min. «Gutten min» er en gammel skillingsvise fra 1880. Da Åge Samuelsen reiste landet rundt før krigen, var dette en sang han brukte mye. Den er innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap.11" med Helge Borglund. Hawaiivise. «Hawaiivise» er en gammel amerikansk vise, med en melodi som er mye brukt. I Norden var Hawaii-musikken veldig populær på 1920- og 1930-tallet. Denne kalles også «Alohae», og er innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap.11" med Rita Engebretsen. Sangen er også spilt inn av De Syngende Husmødre på platen "Husmødrenes favoritter". En drankers hjem. «En drankers hjem» er en skillingsvise fra 1850, og opprinnelig fra Sverige. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap.11" med Helge Borglund. Min båt er så liten. «Min båt er så liten» har vært kjent som søndagskolesang siden 1870-årene. Melodien er av svensk opphav, og brukes også til skillingsvisen «Det vokste en lilje ved grantreets fot». Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap.11" med Rita Engebretsen. Sven Svane. «Sven Svane» er en folkevise av den typen vi kaller middelalderballader. I TSB katalogen er den typologisert som TSB E 52. Visa finnes også i Danmark (DgF 18) og Sverige (SMB 205). Visa kalles også Gåtevisa og den har vært populær i forskjellige varianter over storparten av landet helt opp mot vår tid. Den engelske balladen "Riddles Wisely Expounded" (Child 1) er en tilsvarende type. Denne sekvensen med gåter og svar er egentlig bare et avsnitt i en mye lengre vise som kalles Sven Vondved. Visa er trykt i Kjempeviseboka fra 1695. Visa forteller at Sven Vondved sitter og spiller på en gullharpe da mor hans kommer inn og sier at han heller burde dra ut og slåss med kjemper enn å klimpre på en harpe. Dermed drar han ut og dreper en rekke kjemper før han møter vandringsmannen som utfordrer ham til gåtestrid. Langt om lenge kommer han hjem igjen. Der dreper han femten trollkjerringer og moren sin med det samme. Deretter setter han seg til å spille harpe igjen og finner seg til slutt en kjæreste. Svein Svane var en av Bokken Lassons favorittviser og hennes versjon er trykt i Den røde store viseboka, Egner,Gjelseth, Prøysen og Siem (red.), Oslo 1968 Kan du glemme gamle Norge. «Kan du glemme gamle Norge'"» er vel ved siden av «Farvel du moder Norge», vår mest kjente utvandrervise. Den kommer opprinnelig fra Amerika, der norske utvandrere brukte den som allsang på prærien. Trolig er teksten skrevet av Anton Sannes, men også F. A. Falkenberg er nevnt som tekstforfatter på enkelte skillingstrykk. Melodien er mye eldre enn teksten, og ble i 1910 bearbeidet av den danske komponisten Christian Danning (1867–1925). I 1899 kom Danning til Bergen, og begynte som leder for Musikkselskapet Harmonien etter anbefalinger av selveste Edvard Grieg. I Bergen ble han også kapellmester ved Den Nationale Scene. Deretter reiste han til Kristiania og jobbet som kapellmester ved Fahlstrøms teater fra 1907 til 1911, da han returnerte til Danmark. Han ble kapellmester ved Odense Teater, og senere ved den nydannede Orkesterforeningen. «Forleggeren eiendom for alle land er Haakon Zappfe, Kristiania», står det på et skillingstrykk av denne sangen, og der er Anton Sannes nevnt som tekstforfatter. «"How can you forget old Norway, land of everlasting fame, can you ever find another with so glorious a name"», er første verset på engelsk. I Amerika blir den fremført nærmest som en hymne, i Norge synges den oftest med melodien til «Husker du de høye fjelle». Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap.11" med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Søregata. Søregata er en gate i Stavanger sentrum. Den går fra Arneageren til Østervåg. Et gammelt navn på gata er Vevergata. Navnet Subakanalen er også brukt som klengenavn. Navnet uttales "Søragadå". Gata ligger i grensen til middelaldergården Arnegård, og kan være gammel. Det ble i 1947 gjort funn av hodeskaller øverst i gata, men alderen på disse er uviss. Dagens hus har trolig vært bygget bybrannen i 1684. I 1801 bodde det 81 personer i gata og i 1865 var antallet blitt 252. Søregata er omtalt i flere bysanger, der ««"Anna Malena på kallosjene sprang, ner jønå Søragadå itte an Johan"..»» er den mest kjente, og danner også grunnlag for det årlige Anna Malena-løpet i Stavanger sentrum. På 1700-tallet var det i stor grad håndverkere, arbeidsfolk og sjøfolk som bodde her. Søregata hadde på 1800-tallet svært mange spise- og skjenkesteder. Wettelands brennevinsbrenneri lå nederst i gata og var lenge tilholdssted for byens lasaroner. På kafeene var det utstilt dagens retter i vinduene. Rundt dem svermet det store mengder fluer. I dag er det butikker av ulikt slag som dominerer gatebildet, og er blitt en av de mest populære gågatene i byen. Med unntak av O. Olsens betongbygg, er de fleste husene fortsatt trehus, selv om mange har blitt ombygd og påbygd gjennom årene. Gata har også vært spart for de bybrannene som ellers har herjet byen på 1700- og 1800-tallet. Stavanger Aftenblad hadde sine første lokaler i Søregata fra 1893 til 1908. Jakopsens hotell holdt også til i gata. Øverst i gata lå Cederbergs hus, som ble brukt til blant annet teater og politiske møter – Cederbergsalen. Det er revet og er en del av Arneageren. Frem fra Glemselen, Kristne sanger. "Frem fra Glemselen, Kristne sanger fra en svunnen tid", er et samlealbum som inneholder skillingsvisene med religiøst tilsnitt fra plateserien Frem fra Glemselen med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Platen er den aller siste "Frem fra Glemselen" som ble utgitt på plateselskapet Talent. Platen kom ut høsten 1982, og skapte litt forvirring for publikum, da alle trodde at det var "Frem fra Glemselen kap.12" som var kommet på markedet. Det var også en del postordrekataloger som markedsførte den også som kapittel 12 i serien "Frem fra Glemselen". På denne utgaven forandret plateselskapet tittelen på «En drankers hytte» til «Så bitter kold blåser nordenvinden». Platen kom i et opplag på ca. 20 000. Modernistiske boligområder i Berlin. Modernistiske boligområder i Berlin (engelsk: "Berlin Modernism Housing Estates", tysk: "Siedlungen der Berliner Moderne") er et sammenfattende begrep for seks boligområder i ulike deler av Berlin som i juli 2008 ble oppført på UNESCOs liste over verdensarven. Boligområdene ble oppført mellom 1913 og 1934 av arkitekter som tilhørte den modernistiske stil. Boligområdene i de nåværende bydelene Treptow-Köpenick, Mitte, Neukölln, Charlottenburg-Wilmersdorf, Pankow og Reinickendorf ble retningsgivende for den sosiale boligbyggingen i den bolignøden som hersket etter den første verdenskrigen. Med sine klare og nye former så vel som den sosiale dimensjon fikk disse boligprosjektene stor innflytelse over arkitekturen og byplanleggingen i det tjuende århundret. Bruno Taut og Martin Wagner var sentrale i planleggingen av boligområdene. I tillegg deltok også arkitektene Hans Scharoun og Walter Gropius i prosjektene. Det eldste av boligprosjektene er Gartenstadt Falkenberg oppført av Bruno Taut. Først i 1930-årene ble Weisse Stadt og Grossiedlung Siemensstadt fullført. Frem fra Glemselen kap.12. "Frem fra Glemselen kap. 12" er den tolvte platen i serien Frem fra Glemselen med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Det gamle plateselskapet Talent var oppløst, og hele katalogen med "Frem fra Glemselen" var kjøpt opp av giganten PolyGram Records. Tapene til "Frem fra Glemselen" ble rangert som ganske store, da det var kostbare produksjoner som hadde blitt gjort. "Frem fra Glemselen kap. 12" kom i salg sommeren 1983 på labelen Philips, og denne gangen hadde Engebretsen & Borglund utvidet til hele 12 skillingsviser på platen. På denne tolvte produksjonen er det også med en gjesteartist, Arnstein Tungvåg, vokalist og leder for for «Dænsebændet hass Arnstein», fra Gjøvik. Gruppa hadde gitt ut en rekke kassetter i serien «Støvtørker», hvor de i tilnærmet shadow og beatstil fremførte gamle norske slagere. Tungvåg er også kjent som vokalist fra dansebandene Ole Ivars og B-Gjengen. PolyGram skrev ikke på plateomslaget hvem som sang de ulike sangene, så nye lyttere var ikke helt sikre på om det var Borglund eller Tungvåg som sang sangene med mannlig stemme. Rita Engebretsen synger også veldig få sanger på denne produksjonen, og det kom litt negativ kritikk av det i etterkant. "Frem fra Glemselen kap. 12" solgte til sølv, og skillingsvisene var i gang igjen på nytt platemerke. Her er klassikere som «Elselill» og «Den gamle sigøyner». Sjukamp under EM i friidrett 2010. Kvinnenes sjukamp under EM i friidrett fant sted den 30. og 31. juli 2010 på Estadi Olímpic Lluís Companys i Barcelona. Medaljer. Europamester i sjukamp 2010, Jessica Ennis fra Storbritannia Sammenlagt. Q = Kvalifisert via plassering, q = Kvalifisert via tid, DNF = Fullførte ikke, SB = Sesongbeste, DSQ = Diskvalifisert, PB = Personlig rekord Referanser. Sjukamp Bruno Taut. Bruno TautBruno Julius Florian Taut, født 4. mai 1880 i Königsberg, død 24. desember 1938 i Istanbul, var en tysk arkitekt og byplanlegger. Bror til Max Taut. Bruno Taut ble berømt for sin glasspaviljong på Deutscher Werkbunds utstilling i Köln 1914. 1921-1924 var han byarkitekt i Magdeburg. Flere av Tauts bygninger ble i 2008 satt på UNESCOs liste over verdensarven under tittelen Modernistiske boligområder i Berlin. Danmarks historie (1536–1660). Danmarks historie (1536–1660) var en periode i landets historie preget av et svakt statsstyre dominert av adelen og flere militære nederlag. I kjølvannet av valget på Christian III som Frederik Is etterfølger ble reformasjonen innført i 1536. På en utenlandsreise i 1521 hadde Christian vært til stede under riksdagen i Worms og møtet med Martin Luther hadde gjort et uutslettelig inntrykk på ham. Mot periodens avslutning var Danmark involvert i en lang rekke kriger, og dette kulminerte med at svenskene besatte store deler av landet. Etter at landet måtte avstå Skånelandene og Bornholm ble det fritt igjen. Kort tid etter gjennomførte Frederik III et statskupp som innebar at eneveldet ble innført. Denne styreformen holdt seg helt frem til 1848, i nesten to hundre år. I den mellomliggende perioden var landet formelt styrt av kongen, men et riksråd som besto av en rekke medlemmer av adelen hadde via kongens håndfestning til tider avgjørende innflytelse på politikken og beslutningene og perioden blir gjerne betegnet som «adelsveldet». Landet nøt godt av gunstige økonomiske vilkår, men midlene ble i stor utstrekning benyttet til å finansiere Danmarks deltakelse i flere store europeiske kriger. Det ble allikevel også mulighet for å realisere flere av Christian IVs visjoner med omfattende byggevirksomhet i København. Reformasjonen. Den 6. august 1536 holdt Christian III sitt inntog i København etter at Grevefeiden var over og København hadde kapitulert. Seks dager senere gjennomførte han et statskupp. De tre biskopene som oppholdt seg i København ble arrestert og satt bak lås og slå. Den offisielle begrunnelsen var nøling med å velge Christian til konge og for på andre måter å ha begått straffbare handlinger. Den egentlige årsaken var at Christian III ville slå to fluer i ett smekk: trumfe gjennom en luthersk reformasjon og konfiskere bispegodset. Inntektene skulle blant annet dekke utgiftene til den nylig avsluttede borgerkrigen. På et stendermøte i oktober 1536 ble det utarbeidet en håndfestning og en rikslov. Til stede på møtet var representanter for de 81 kjøpstedene og tre bønder fra hvert herred. Danmark skulle fortsatt være et valgkongedømme og riksrådet skulle velge kongen. Christian fikk valgt sin to-årige sønn Frederik til tronfølger. Kongen skulle ha en rikshovmester, kansler og riksmarsk, som alle automatisk skulle bli medlemmer av riksrådet. Skattebevillingene tilfalt riksrådet og habeas corpus-regelen om at ingen kan fengsles uten dom med mindre han gripes på fersk gjerning, skulle bare gjelde for adelen. Dessuten sikret adelen seg at de og bøndene skulle få handle med hvem de ville og at borgere og bønder ikke kunne kjøpe eller pantsette adelsgods. Kongen skulle heller ikke blande seg i adelens indre forhold og adelen bevarte hals- og håndrett over sine bønder. Bispetienden skulle tilfalle kongen og adelen skulle slippe å betale den. Gustav Vasa og Christian III møtes på Brömsebro På stendermøtet ble Norge gjort til en del av kongeriket. Det norske riksrådet som hadde hyllet Christian II ble avskaffet. Forholdene for den nye luthersk-evangeliske kirken ble organisert i kirkeordinansen, som ble godkjent av selveste Martin Luther. Den vendte seg mot helgendyrkelse, fastedager, sjelemesser, sølibat og alt annet katolsk og gikk inn for dansk forkynnelse. Etter at Christian hadde sikret sønnens valg som tronfølger i 1536, ville han sikre seg mot Christian IIs arvinger, døtrene Dorothea og Christine. Som barn av keiser Karl Vs søster kunne de få støtte av keiseren. Derfor inngikk Christian III i en nordtysk allianse av protestantiske fyrster og byer. I tillegg inngikk han en 50-årig militærallianse med Sverige ved freden i Brömsebro. Sverige lovte gjensidig hjelp mot indre og ytre fiender og at tvistemål mellom de to rikene skulle avgjøres ved voldgift. Danmark inngikk også i et forsvarsforbund med Frankrike. Da Frankrike ble angrepet av Karl V ble Danmark trukket inn i krigen og dermed også mot Nederlandene. Danmark sperret Øresund for nederlandske skip og innledet et mislykket angrep på den nederlandske øya Walcheren. Året etter sluttet Danmark fred med keiseren i Speyer. Nederlandene fikk fri handelsrett i Danmark og Danmark-Norge gikk ut av forbundet med Frankrike. Til gjengjeld lovet keiseren at han for fremtiden ikke skulle støtte Christian IIs arvinger. Senere samme år delte Christian III hertugdømmene med sine halvbrødre, Hans, som ikke etterlot seg arvinger og Adolf, som ble stamfar til den gottorpske hertuglinjen. Den nordiske syvårskrigen. a> hvor Norges og Danmarks våpen er med. 1. januar 1559 døde Christian III og 24 dager senere, 25. januar, døde hans fetter Christian II, som i 1549 var blitt flyttet fra fangenskapet på Nyborg slott til Kalundborg slott, hvor han fikk større bevegelsesfrihet. Frederik II underskrev en håndfestning svært lik sin fars, men denne gang ble det ikke valgt en tronfølger. Riksrådet ville overta styret etter kongens død og kongen skulle stå til regnskap for riksrådet i tilfelle av klager over styret. Frederik II deltok som hertug i hertugdømmene med sine onkler hertug Hans og Adolf, i erobringen av Ditmarsken. Samtidig overdro han den estiske øya Øsel til sin bror Magnus i 1560 for å unngå en ytterligere oppdeling av hertugdømmene. Magnus forsøkte å erobre Estland, men ble slått tilbake av russerne, som var i ferd med å tilkjempe seg adgang til Østersjøen. Tallinn søkte beskyttelse mot russerne hos den svenske kongen Erik XIV. Han tilbød Magnus å bli Eriks vasall for daler. Da Magnus takket nei, innførte Erik XIV et forbud mot all handel med russiske varer i kystbyen Narva. Handelen skulle gå over den finske byen Viborg og Tallinn som den svenske kongen kontrollerte. Danmark ville ikke finne seg i at svenskene hadde kontrollen over handelen i Finskebukta og innkalte til et møte mellom de to land i København. Under forhandlingene møtte den svenske diplomaten opp med Erik XIVs nye våpenskjold, som nå førte de danske løver og den norske løve. Omvendt inneholdt Frederik IIs våpen tre kroner, som hans far hadde innført i 1550-årene under svenske protester. Møtet løste ikke noe, og begge land innførte høyere beskatning for å ha penger til den krigen som var rykket nærmere etter propagandakrigen med våpenskjoldene i København. Den 30. mai 1563 rammet et dansk varselsskudd ved et uhell det svenske admiralskipet utenfor Bornholm. De nitten svenske skipene gikk til kamp mot de ni danske, og svenskene erobret tre skip med ca. 500 manns besetning. Danmark inngikk en allianse med Lübeck i juni, og i oktober ble det sluttet forbund med Polen. Før dette var de danske og lybiske feidebrevene (krigserklæringer) blitt avlevert i Stockholm 31. juli; Den nordiske syvårskrigen hadde begynt. Danmark sendte rundt mann mot Sverige og den svenske festningen Älvsborg overga seg allerede 4. september. Erik XIV innledet deretter et angrep mot Halland, men ble slått tilbake. Selv om den dansk-lybiske flåten hadde herredømmet i de første årene av krigen, klarte den aldri å spille en avgjørende rolle og hadde ingen innflytelse på landkrigen, hvor begge parter utførte massakrer på hverandres byer. Danmark led raskt under den resultatløse krigen på grunn av høye krigsskatter og tvangsutskriving av bønder til krigstjeneste. Etter en våpenhvile i krigshandlingene kom krigen i gang igjen i oktober 1565 og den svenske flåten begynte å få overtaket. En dansk blokade av Øresund medførte bare at Nederlandene, England, Spania og de ellers nøytrale hansabyene ble fiendtlig stemt overfor Danmark. I juli 1566 gjorde en storm utenfor kysten av Gotland det av med mesteparten av den danske flåten og av de ombord omkom. I 1568 ble Erik XIV avsatt av sine brødre Johan og Karl. Johan ble senere valgt til konge under navnet Johan III. Johan søkte å få til våpenhvile med Danmark og under fredsforhandlingene i Roskilde gikk de svenske forhandlerne med på å betale krigserstatning til Danmark. Johan fikk i 1569 stenderforsamlingen til å forkaste forslaget og krigen forsatte. Det danske riksrådet ønsket å avslutte krigen før den brakte landet i kne, men Frederik II fikk 1. januar 1570 ved å true med abdikasjon riksrådet til å innkalle til stendermøte for å skrive ut nye skatter. 26. februar fikk kongen det som han forlangte. Den 15. juli innkalte den tyske keiseren til fredsmøte i Stettin. 13. desember 1570 ble freden i Stettin sluttet og den innebar i realiteten status quo, ettersom Danmark skulle beholde Älvsborg inntil Sverige hadde betalt en krigserstatning på daler. I resten av Frederik IIs regjeringstid hersket det fred i Danmark og til tross for de fortsatt høye skattene som skulle fylle den tomme statskassen gikk det landet godt. I 1576 begynte kongen å utstede såkalte "luksusforordninger". Det ble blant annet forbudt for adelen å avholde overdådige begravelser som oversteg kongebegravelser når det gjaldt prakt, og adelsmennenes fruer skulle ikke pynte seg så mye med smykker at de kunne forveksles med fyrstinner. Christian IV. Da Frederik II døde i 1588, var tronfølgeren Christian IV kun elleve år gammel. Han var blitt valgt i 1580. Da han hverken kunne regjere eller underskrive den håndfestningen hans far hadde gitt tilsagn om, innsatte riksrådet i stedet en formynderregjering som besto av fire riksråder. Enkedronning Sophie ble satt utenfor innflytelse og fikk kun tillatelse til å fungere som familiens overhode. I 1595 besluttet en herredag å krone Christian til konge følgende år. Kroningen fant sted i august 1596 og ble av det overdådige slaget. Kongen underskrev en håndfestning som var en tro kopi av farens. Året etter kroningen ble Christian IV gift med Anna Kathrine av Brandenburg. Christian IV huskes nok først og fremst for sine bygningsverker, som Rundetårn, Holmens kirke, Nyboder og Børsen samt for opprettelsen av bydelen Christianshavn. Kongen selv var meget velstående: Øresundstollen gikk direkte i hans kasse og dessuten mottok Christian IV i 1629 10 tønner gull som krigserstatning. I siste instans kunne han låne penger hos sin mor som med stor suksess drev godsområdet for Nykøbing slott. Mange store planer. a> sees her til venstre på et stikk fra 1700-tallet. Med en god personlig økonomi hadde Christian IV et godt utgangspunkt for å føre en aktiv politikk. Hans første trekk kom i 1613 da han fratok alle håndverkerlaugenes vedtekter. Problemet med laugene var blant annet at de skrudde prisene i været og la hindringer i veien for nye mestre. I 1621 kom en ny forordning for laugene; den bestemte fortsatt lærlinge- og svennetidens lengde, men skulle ikke kreve mesterstykke og dyrt gjestebud hvis en svenn ville slå seg ned som mester. Mestrene skulle heller ikke holde fremmede mestre som søkte opptak i laugene og de skulle ikke avtale priser innbyrdes. Christian IV drømte om å starte en dansk tekstilindustri. I 1605 opprettet han Tugt- og Børnehuset, hvor straffanger, omstreifere og foreldreløse barn ble satt til å sy klær. Etter en periode i 1619 hvor det var stengt på grunn av en pestepidemi ble de to avdelingene delt opp og «Børnehuset» ble en håndverkskole. Dessverre var det svært vanskelig å få avsettelse på varene og mesteparten endte i kongens kleskammer. I 1620 inviterte kongen silkehåndverkere fra bl.a. Nederlandene til København for å grunnlegge en silkemanufaktur. Prosjektet ble slått stort opp, men man kom fort opp i vanskeligheter ettersom råsilke skulle importeres og var meget dyr og markedet for silkevarer var lite. På tross av at det ble innført tollfrihet på råsilke og forbud mot import av utenlandsk silke, ble Silkeværket i Silkegade en fiasko. I 1624 solgte kongen det til to hollendere, som heller ikke kunne få det til å lønne seg. Silkeværket måtte stenge i 1626. Handel var kongens store interesse og han ga bl.a. kjøpmenn fra Malmø, København og Helsingør enerett til handel på Island i perioden 1602–14. Monopolet ble etter en fornyelse i 1619 senere utvidet til også å omfatte Grønland og Færøyene. Det ble ivaretatt av et aksjeselskap fra København. I 1616 opprettet kongen Ostindiske kompani som fikk monopol på all handel i Det Magellanske hav og Magellanstredet, rundt Kapp det gode håp, i alle ostindiske land samt i Kina og Japan. Især det københavnske borgerskapet skjøt inn penger i det nye foretagendet som i 1618 tilsynelatende fikk en stor mulighet da hollenderen Marselis Boshouwer, som presenterte seg som utsending for keiserriket Ceylon, 30. mars sluttet en traktat mellom Danmark og rajahen av Kandy, den ceylonske keiser. Traktaten ga Danmark enerett på handel med Ceylon i tolv år mot å forsvare rajahen mot portugiserne, som hadde kontroll over en del av Ceylon. I 1620 ankom det første skip for å varsle ankomsten av fire orlogsmenn med admiral Ove Gjedde i spissen, men skipet forliste etter kamp med portugisere utenfor Indias sydøstkyst, 150 km nord for Ceylon. De overlevende fikk husly hos fyrsten av Tanjore. Etter en tid ankom Ove Gjedde, som i mellomtiden hadde fått beskjed fra keiseren av Ceylon om at Boshouwer aldri hadde fått fullmakt til å slutte en traktat med Danmark. Gjedde inngikk i stedet en avtale med fyrsten av Tanjore, som innebar at Danmark overtok et stykke land mot en årlig avgift. Dermed var den danske kolonien Trankebar grunnlagt. Ostindiske kompani kom imidlertid aldri til å gå godt ettersom det var i konstant konkurranse med de øvrige kolonimaktene. I 1650 tok regjeringen konsekvensen av det og opphevet kompaniet. Kalmarkrigen. Akkurat som sin far var Christian IV interessert i herredømmet over Norden. Under dekknavnet "kaptajn Frederiksen" foretok han i 1599 en reise over Nordkapp til Kolahalvøya i Russland. Det gjorde han for å demonstrere dansk herredømme over Nord-Norge, ettersom man ante at svenskene hadde en anneksjon av området i tankene. Christian IV bygget festningsbyen Christianopel i Blekinge som motvekt til den svenske festningen Kalmar. I første tiår av 1600-tallet beskyldte Christian IV den svenske kongen Karl IX for å sjikanere danske kjøpmenn, stille spørsmål ved Danmarks østersjøherredømme og gjøre urettmessig krav på Nord-Norge ved å kalle seg «de lappers konge». Da Gustav II Adolf anla Göteborg i 1621, ga byen privilegier på seilas i de nordlige hav og året etter blokkerte handelen til Riga, ble det for mye for Christian IV. Med de nevnte saker som begrunnelse ønsket han krig med Sverige. Riksrådet strittet i mot med henvisning til forliksmøtene mellom de to lands riksråder som de hadde innvilget ved freden i Stettin i 1570. Kongen trengte riksrådets samtykke for å erklære krig, så han truet i stedet med å erklære krig som slesvigsk og holstensk hertug. Dette kunne han gjøre ettersom riksrådet ikke hadde noen makt syd for Kongeåen. Da riksrådet ikke kunne stoppe en krig valgte det å støtte Christian IV og 4. april 1611 erklærte Danmark Sverige krig; Kalmarkrigen var en kjennsgjerning. Den 1. mai gikk den danske kongen over den dansk-svenske grensen ved Blekinge. Etter at Kalmar by var inntatt 27. mai beleiret han selve festningen. Han hadde håpet at de svenske bøndene skulle se på danskene som befriere, men i stedet inngikk en del bønder lokale fredsavtaler eller angrep de danske styrkene. Karl IXs sønn Gustav II Adolf angrep og brente ned den danske festningen Christianopel den 26. juni. Karl IXs angrep på beleiringsstyrken ved Kalmar den 17. juli mislyktes, og 2. august kunne Christian IV innta festningen etter å ha bestukket kommandanten. En dansk okkupasjon av Øland ble slått tilbake av Gustav Adolf i september. Etter erobringen av Kalmar utfordret Karl IX Christian IV til duell. Dette avviste Christian IV og kalte den svenske kongen for «en gammel narr». Ikke lenge etter døde Karl IX, og hans 16-årige sønn Gustav II Adolf etterfulgte han som svensk konge 30. oktober 1611. Igjen var de danske bøndene de store taperne av krigen. De ble brannbeskattet og led både under tvangsleveranser og tvangsinnkvarteringer av kongens soldater. I tillegg var det tvangsutskrivinger selv om Christian IV foretrakk leietropper ettersom han mente at bønder var udugelige som soldater. Etter å ha avvist et svensk fredsforslag erobret danskene Älvsborg den 1. juni 1612 og en dansk flåte nådde helt frem til Stockholm hvor den ankret opp i skjærgården ved Vaxholm 1. september. Skipene brakte ikke med seg landgangstropper og etter å ha bygget en varde som bevis for sin tilstedeværelse forlot de området igjen. Da den nederlandske østersjøhandelen ble forstyrret av krigen fikk Nederland England til å fungere som megler mellom partene. Fredsforhandlinger ble innledet 29. november 1612 og 20. januar 1613 kunne Sverige og Danmark inngå freden i Knærød. Christian IV hadde ikke klart å samle Norden under den danske kronen, men med Älvsborg og Kalmar hadde han gode kort på hånden. Resultatet av forhandlingene ble at Sverige fikk tollfrihet i Øresund og det ble innført tollfrihet mellom landene. Til gjengjeld måtte Sverige gi avkall på sine krav på Nordkalotten, anerkjenne at Danmark hadde tre kroner i riksvåpenet og dessuten betale ti tønner gull (en million riksdaler) i krigserstatning til Danmark over seks år. Inntil summen var betalt skulle Danmark beholde Älvsborg som pant og derfor er beløpet også kjent som "Elfsborgs løsen". Sverige betalte beløpet i løpet av de seks årene. Keiserkrigen. Danmarks deltakelse i Tredveårskrigen fra 1625–29 kalles også Keiserkrigen. Tredveårskrigen startet i Praha i 1618 da tsjekkiske protestanter gjorde opprør mot den tyske keiseren som var katolikk. Selv om Christian IV gjennom sin søster Annas datter var i familie med opprørernes fyrste, Fredrik V av Pfalz, grep han ikke inn da sistnevnte ble angrepet av keiserens styrker året etter. I 1621 sluttet Christian IV en vennskapskontrakt med England og Nederlandene vendt mot den tyske keiseren. I 1624 ønsket engelskmennene Fredrik av Pfalz gjeninnsatt og oppfordret Christian IV og Gustav II Adolf til å lede en allianse mot keiseren. Gustav II Adolf hadde stor suksess østpå hvor han i 1621 hadde erobret den viktige baltiske handelsbyen Riga. Hans planer var derfor å fortsette sydover. Da Christian IV ville styrke sin posisjon i Nord–Tyskland og i hvertfall ikke ville la Gustav II Adolf komme ham i forkjøpet, sa han ja til oppfordringen. Det danske riksrådet nektet imidlertid å godkjenne kongens krigsplaner og kongen benyttet igjen sitt knep fra Kalmarkrigen og lot seg i mars 1625 velge til øverstkommanderende i den nedersachsiske kretsen i egenskap av holstensk hertug. Denne kretsen var en sammenslutning av nordtyske fyrstedømmer og var opprettet for å holde fred i regionen og holde keiserens katolske tropper borte. Den engelske og nederlandske støtten uteble imidlertid og de tyske hertugene forholdt seg avventende. a>, med en flyktende Christian IV i øverste høyre hjørne (markert med en F) I juni 1626 rykket Christian IV over Elben og frem mot Weser mens keiserens hær erobret den sydøstlige delen av den nedersachsiske kretsen. Et forsøk på megling ble avslått og England og Nederland lovet aktiv støtte, så Christian IV gjorde seg klar til en offensiv. Målet var å forhindre en sammenslutning av keiserens to hærer under ledelse av generalene Tilly og Wallenstein. 17. august støtte den danske kongens hær sammen med general Tillys tropper ved Lutter am Barenberg i utkanten av Harz. Slaget ble en katastrofe for de danske styrkene. I Danmark kunne man se hvor det bar hen. Selv om riksrådet ikke hadde tatt del i krigen, grudde det seg for følgene av et nederlag. På stendermøtet i Odense i januar 1627 bevilget riksrådet derfor en krigsskatt og den skattefrie adelen lovet å yte en femtedel av sin inntekt og 2% av sine rentepenger. Kongens nederlag ved Lutter am Barenberg ble fulgt av et nytt til Wallensteins tropper ved elven Oder. Nå overga en del av alliansen seg til den tyske keiseren, men kongen holdt stand. I begynnelsen av august rykket Tilly inn i Holsten og senere samme måned nådde Wallenstein Lauenborg, hvoretter de begge rykket opp gjennom Holsten og Slesvig; i oktober var hele Jylland erobret. Området ble herjet og plyndret av både Wallensteins tropper og de landsknektene som hadde vært i dansk tjeneste. Året etter ble Wallenstein forlenet med Mecklenburg og utnevnt til «general over det oceanske og baltiske hav» og i sine bestrebelser på å oppnå herredømmet over Østersjøen begynte han en beleiring av hansastaden Stralsund i Vorpommern. Danmark og Sverige besluttet seg for å komme byen til unnsetning, men det ble den svenske kongen som tok byen under sin beskyttelse. Etter Gustav II Adolfs inntreden i krigen ble det med hertug Frederik av Gottorp og kurfyrsten av Sachsen som meglere, innledet fredsforhandlinger i Lübeck 6. januar 1629. Samtidig arrangerte danskene et toppmøte mellom Christian IV og Gustav II Adolf i Ulvsbäck prestegård på den svenske siden av grensen mellom Halland og Småland. Møtet førte imidlertid ikke til en allianse mellom de to land og ble mest av alt brukt av Christian IV til å påvirke de pågående fredsforhandlingene. Det fikk betydning da Wallenstein etter hvert gikk fra sitt krav om avståelse av hertugdømmene, overdragelse av Jylland til kurfyrsten av Sachsen som pant for keiserlig gjeld til han, oppgivelse av Frederiks nordtyske stift, en stor krigserstatning til keiseren samt sperring av Øresund for keiserens fiender. "Freden i Lübeck" ble avtalt 12. mai 1629 og ble svært gunstig for Danmark tatt i betraktning de danske nederlagene i krigen. Christian IV måtte oppgi de tyske stiftene og avstå fra å blande seg i tyske fprhold. Kongen lot i første omgang som om han var misfornøyd med avtalen og han fikk riksrådet til å bevilge ham ti tønner gull til erstatning for hans personlige tap før han ratifiserte traktaten. Denne ekstraregningen ble betalt via skatter og la et ekstra press på de krigsplagede bøndene. Etterspill til keiserkrigen. De jyske bønder og borgere hadde lidd mest under krigen, men bare representanter fra de jyske kjøpstedene utarbeidet en klage til kongen over adelens opptreden under krigen. Selv om kongen lyttet til klagene hadde han ingen intensjoner om å inngå en allianse med borgerne og protestbevegelsen løp ut i sanden. Adelen fikk nå innført at klager i fremtiden skulle gå gjennom lensmennene og ikke direkte til kongen. Samme år kom kongen opp i et ekteskapelig oppgjør med Kirsten Munk, som han hadde giftet seg med i 1615. Kongen anklaget Kirsten Munk for å ha en elsker, leietroppføreren rhingreve Otto Ludvig av Salm. I januar 1630 forlot hun hoffet og tok opphold på Jylland. Kongen var lei seg over skilsmissen og forsøkte resten av livet å vinne henne tilbake med løfter, men kom samtidig med selvmotsigende anklager. 1629 må alt i alt sies å ha vært et dårlig år for kongen. Han hadde tapt en stor krig, bønder og borgere var utilfredse og ekteskapet knaket i sammenføyningene. I tillegg til dette brant Kronborg og dette så han på som et varsel. Varsler ble tatt meget alvorlig og kongen ante at det var nedgangstider i vente. Mens Christian IV var blitt kastet ut av Tyskland, hadde den svenske kongen stort hell med sin offensiv inntil den gikk i stå i 1634 og Christian IV hadde hell som megler; han fikk til og med sin sønn Frederik innsatt i de tyske stift. Samme år kunne den eldste sønnen, den utvalgte prins Christian, feire bryllup med prinsesse Magdalena Sibylla av Sachsen med en overdådig og prangende fest. Christian IV kunne her demonstrere at Danmark stadig var en stor og mektig maktfaktor. Kongen ønsket samtidig å ruste opp igjen for å gjenvinne sin europeiske maktposisjon. Riksrådet var imidlertid motstander av en stående vervet hær som kongen foretrakk fremfor utskrevne bønder. Medlemmene av Riksråderne mente at en stående leiet hær både var dyr å opprettholde og til sjenanse for rikets innbyggere. I 1638 fikk kongen viljen sin, men det ble i tillegg skrevet ut bønder til soldattjeneste. Bevillinger til landmilitsen skulle forvaltes av særlige landkommissærer valgt av adelen. På den måten mistet kongen kontrollen over en stor del av skatteinntektene. Ettersom kongens økonomi skrantet valgte han i 1640 å heve Øresundstollen, som gikk direkte i hans kasse. Dessuten ble skip fra de nye svenske besittelsene tvunget til å betale toll, da kongen mente de ikke var omfattet av den avtalte svenske tollfriheten. Det førte straks til et femtenårig forbund mellom Sverige og Nederland, som året etter tvang Christian IV til en vesentlig nedsettelse av tollen. Kongen prøvde å øke sine inntekter i Holsten ved å kreve toll av alle skip som seilte på Elben til og fra Hamburg. For å sikre inndrivelsen av tollen og som sikring av grensen mot syd anla Christian IV byen Glückstadt, som han håpet kunne utkonkurrere Hamburg kommersielt. Tollen førte til gjentatte konflikter med hansestaden og til slutt blokkerte kongen i 1643 simpelthen Hamburg, som inntil videre måtte anerkjenne kongen som sin overherre. Situasjonen skiftet imidlertid drastisk 12. desember da den svenske generalen Lennart Torstenson uten forutgående krigserklæring gikk over grensen til hertugdømmene sydfra. Hannibalfeiden. Torstenson erobret hertugdømmene på to uker og den gottorpske hertugen Frederik III forhandlet seg til nøytralitet mot visse ytelser til svenskene. I løpet av januar 1644 angrep og besatte Torstensons tropper Jylland. Nå ble Skåne angrepet og bare Malmø kunne holde stand. Et angrep på Norge mislyktes og en svensk-nederlandsk flåte led nederlag ved et slag i Listerdyb utenfor kysten av Slesvig. Den 1. juni seilte den svenske hovedflåten ut fra Stockholm for å seile Torstensons tropper til Sjælland. Da flåten nådde frem var det ingen tropper der og flåten erobret i stedet Fehmarn. 1. juli møttes den danske og svenske flåten i slaget på Kolberger Heide. Slaget endte uavgjort, men det lyktes den danske flåten å sperre den svenske inne i Kielerfjorden utenfor festningen Christianspris, grunnlagt av Christian IV. Svenskene klarte å unnslippe 1. august og den danske flåtens admiral Peder Galt, som kongen anklaget for grov forsømmelse, ble dømt til døden og henrettet tross innsigelser fra riksrådet. Sjøslaget på Kolberger Heide ble berømt fordi kongen falt sammen på dekk på skipet "Trefoldigheden" etter en skade og mistet synet på høyre øye. Han reiste seg straks igjen og oppfordret til videre kamp, noe som ga Johannes Ewald inspirasjon til kongesangen "Kong Christian stod ved højen mast". 13. oktober 1644 led den danske flåten et sviende nederlag til en svensk-nederlandsk flåte i farvannet mellom Fehmarn og Lolland. Nederland arbeidet samtidig for en fred ettersom de ikke hadde interesse av å se et dansk Østersjø– og Øresundsherredømme bli avløst av et svensk ditto. I desember tok partene initiativ til fredsforhandlinger og de ble innledet 8. februar 1645 på øya Brömsebro på grensen mellom det danske Blekinge og det svenske Småland. Svenskene krevde frihet for Øresundstoll og rett til å la svenske krigsskip seile gjennom Øresund. Likeledes krevde de avståelsen av Skåne, Halland og Blekinge og avgivelse av den danske konges høyhetsrett over Øresund samt avskaffelse av Elbtollen. Danskene fikk en særavtale med nederlenderne. Ved Christianopeltraktaten av 12. juni satte danskene ned Øresundstollen og den ble lavere enn den hadde vært i 1628. 13. august ble freden i Brömsebro sluttet med Sverige. Danmark måtte avstå øyene Gotland og Øsel, de norske landsdelene Jämtland og Härjedalen samt Halland for en 30-års periode. Sverige og Nederland ble i tillegg kvitt Elbtollen. Dessuten kom hertug Frederik III til å avstå Bremen og Verden til Sverige. Tronskifte og styrking av adelen. I juni 1647 døde den utvalgte prins Christian. Kongen prøvde å få sin eneste gjenlevende sønn med dronning Anna Kathrine valgt som tronfølger. Det var hertug Frederik, tidligere to ganger biskop i Bremen og Verden. Kongens posisjon var alvorlig svekket; fysisk etter Kolberger Heide og økonomisk etter krigen mot Sverige, samt politisk ettersom riksrådet ifølge håndfestningen hadde rett til å velge kongens etterfølger. Christian IV hadde sørget for å gifte døtrene han hadde med Kirsten Munk med den danske høyadelens sønner i håp om å danne en kongelojal adelsfraksjon som kunne demme opp for riksrådets makt. Den mest innflytelsesrike av svigersønnene var Corfitz Ulfeldt, gift med Leonora Christina. Han ble i 1637 stattholder for København og rikshovmester i 1643, men i stedet for å være svigerfarens allierte tok han litt etter litt makten fra ham. Christian IV hadde i 1644 anklaget ham for å la store summer gå utenom statskassen og på mange andre måter gjøre som det passet ham. Etter anklagen meldte Ulfeldt seg syk og anmodet om avskjed. Da kongen ikke ønsket en regjeringskrise midt under krigen, bøyde han seg og Ulfeldt kunne fortsette i sine embeter. Etter flere gnisninger nektet kongen i 1647 å betale for Corfitz Ulfeldt og Leonora Christinas trekvart år lange diplomatiske reise til Nederland og Frankrike. Det fikk igjen Ulfeldt til å nekte å fungere i sine embeter. Prins Christians død ga Ulfeldt en enestående mulighet for å komme tilbake. Han og riksrådet krevde en fullstendig oppreisning som betingelse for å utpeke hertug Frederik som tronfølger. Ifølge Ulfeldt utferdiget kongen et brev den 18. november som renvasket Ulfeldt og han gjenopptok sine embeter. Ulfeldt hadde ikke det beste forhold til kongens øvrige svigersønner i riksrådet, men nå fant de sammen om å få sine ektefeller brakt rangmessig på linje med kongens og dronning Anna Katrines barn for å styrke sin egen stilling. Kongen hadde ikke tenkt å tilgi sin tidligere ektefelle, Kirsten Munk; han hadde til og med forbudt døtrene å besøke henne i husarresten. Men for å få sønnen Frederik valgt måtte kongen igjen kapitulere og Kirsten Munk fikk i tillegg noe av sin frihet tilbake. Til slutt måtte kongen gi opp en plan om bortforpaktning av de len adelen tjente gode penger på. Etter alle innrømmelsene innkalte riksrådet til stendermøte for å velge hertug Frederik som tronfølger og møtet ble berammet til april 1648. Den 28. februar 1648 døde Christian IV. Hans elskerinne, Vibeke Kruse, ble straks forvist fra slottet. Hun døde ikke lenge etter og ble i april samme år begravet i all stillhet utenfor vollene. Riksrådets adelige fikk i all hast bekreftet Christian IVs ekteskap med Kirsten Munk slik at deres barn ble anerkjent som ekte, men det ble samtidig fastslått at det ikke måtte stå i veien for hertug Frederiks rettigheter. Selv om riksrådet ikke var glad for Ulfeldts og de øvrige svigersønnenes store innflytelse, ble det enig om en håndfestning som skulle forelegges hertug Frederik. Denne håndfestningen var den strengeste noen dansk konge har underskrevet. I tillegg til å sikre adelens privilegier innebar den at kongen ikke kunne reise utenlands uten riksrådets samtykke. Han måtte ikke forringe lensvilkårene og skulle innkalle til årlige herredager. Han kunne ikke selv velge hvem som skulle sitte i riksrådet. Når et medlem døde skulle adelen i den aktuelle provinsen velge ut seks til åtte kandidater som kongen så kunne velge mellom. I tillegg ble det bestemt at riksrådet alltid skulle bestå av 23 medlemmer; kongen kunne ikke la rådet forsvinne ved ikke å utnevne nye medlemmer. Den siste paragrafen gjorde i realiteten Danmark til et adelskonstitusjonelt kongedømme: Hvis kongen var uenig med riksrådet og etter to forhandlinger ikke fulgte dets innstilling, kunne riksrådet forordne det det ville. Alle disse innstrammingene var et ønske om å unngå en gjentakelse av Christian IVs forsøk på å regjere utenom riksrådet. Hertug Frederik måtte godta alt for å bli valgt som konge. 8. mai underskrev han den foreløpige og 6. juli den endelige håndfestningen. De var likelydende. 23. november 1648 ble Frederik III kronet. Kronen hadde vært pantsatt til en kjøpmann fra Hamburg og var blitt innløst av Corfitz Ulfeldt mot utstedelse av et gjeldsbrev på 15–000 riksdaler. Den danske adel sto på maktens tinde. Oppgjør med svigersønnene. I februar 1649 foretok Ulfeldt ennå en diplomatisk reise til Nederland. Her inngikk han en avtale om at Danmark og Nederland skulle hjelpe hverandre hvis et tredjeland angrep den ene parten. Dessuten fikk Nederland tollfrihet i Øresund mot å betale en årlig avgift på 140 000 riksdaler. Da Corfitz Ulfelt kom hjem, erfarte han at Frederik III hadde tatt flere rettigheter fra hans rikshoffmesterembete og lagt dem under rentemestrene og den nyutnevnte stattholderen for København, Joachim Gersdorff. Ulfeldt brukte sin gamle taktikk og meldte seg straks syk. Denne begrensningen i Ulfeldts innflytelse var et skritt i kongens bestrebelser på å bli kvitt "svigersønnenes parti". I 1648 avskjediget han Glückstadts kommandant Christian von Pentz som var gift med Kirsten Munks datter, Sophie Elisabeth. I 1651 ble Bornholms lensmann, Ebbe Ulfeldt, gift med Hedevig, avskjediget med bondeplageri som begrunnelse. Til slutt fratok Frederik sine halvsøstre den grevinnetittelen Christian IV hadde gitt dem og forbød dem å kjøre inn i slottsgården. Som salt i såret ga han sine egne døtre tittel av prinsesse. Når kongen kunne gjøre alle disse ting nesten uhindret, skyldtes det blant annet at fem av de seks nyvalgte medlemmene av riksrådet var imot det ulfeldt'ske parti og at det året før var lykkes Frederik III å få en stenderforsamling til å velge sin sønn Christian til tronfølger. Mens kongen gikk etter Ulfeldt, forsøkte riksrådet å få has på den neststerkeste av svigersønnene, Hannibal Sehested, gift med kongedatteren Christiane. Siden han ble utnevnt til stattholder for Norge i 1642 hadde han strebet etter økonomisk uavhengighet fra Danmark. Inntektene fra det norske riket kom ikke lenger til Danmark og riksrådet anklaget han for å putte pengene i egen lomme. Frederik var som utgangspunkt ikke ivrig etter å gi slipp på Sehested, ettersom han gjerne så Norges uavhengighet opprettholdt. På den måten kunne han understreke det som han og tidligere konger hadde fastholdt, nemlig at Norge var et arverike i motsetning til valgriket Danmark, noe riksrådet ikke var enig i. På grunn av de klare bevisene og fordi han tilhørte svigersønnenes parti, lot Frederik III ham falle. Som betingelse for at han ikke ble rettsforfulgt måtte Sehested forlate både stattholderstillingen og sin plass i riksrådet. Dessuten måtte han forlate rikene og se sitt store norske gods konfiskert. Nå manglet kongen bare å bli kvitt Ulfeldt, som både uteble fra statsforretningene og uten hell hadde protestert mot innskrenkningene i sitt embete. I desember 1650 kontaktet Dina Vinhofvers kongen via sin elsker oberst Walter. Hun fortalte at hun også var Ulfeldts elskerinne. Hun hadde ligget under Ulfeldts dyne og hørt han og Leonora Christina planlegge et giftmord på kongen. Frederik III ble skremt fra sans og samling og fikk satt ut ekstra vakter. I februar 1651 oppsøkte Vinhofvers Leonora Christina og fortalte at hoffet planla å myrde familien Ulfeldt. Denne gang var det rikshoffmesteren som ble skremt og han forskanset seg i huset sitt på Gråbrødretorv med ladde våpen. To måneder etter oppsøkte Ulfeldt kongen for å få oppklart saken, men da han samtidig antydet at ryktene om et attentat mot ham nok ikke var grepet ut av løse luften, ble kongen rasende og forbød han å forlate København. Imidlertid tillot han Ulfeldt å føre rettssak mot Dina Vinhofvers, som erkjente at hun aldri hadde ligget i hans seng og hørt den samtalen hun hadde referert til kongen. Hun ble dømt til døden og hennes påstand om kongens attentat mot Ulfeldt ble avferdiget som «gækkeri» og ble ikke omtalt under rettssaken. Ulfeldt ble renvasket og Dina henrettet på Københavns slottsplass 11. juli 1651. Ulfeldt kunne ikke slappe av lenge, for bare to dager senere kom kongen med en serie anklager mot ham overfor riksrådet. Han ble både beskyldt for å ha utnyttet sitt embete til egen vinning og for å disponere uten kongens vitende. Cortitz Ulfeldt kunne se hvor dette bar hen og fryktet å ende som Sehested. Allerede dagen etter anklagene reiste han og familien til Hellebæk, hvor de gikk ombord på et bestilt skip. De flyktet via Holland til Sverige hvor de oppholdt seg ved det svenske hoffet mellom juni 1652 og mai 1655. Frederik III benyttet Ulfeldts flukt til å føye flere punkter til anklagene. Nå ble han også beskyldt for å ha holdt Frederik fra farens dødsleie, for egenhendig å ha gjennomsøkt den dødes gemakker uten riksrådets samtykke samt å ha fjernet en æresport på Amagertorv, så dronning Sophie Amalie under sin kroning ikke hadde kunnet dra til og fra kirken med ære. Da svigersønnene nå var vekk hadde Frederik III tross den strenge håndfestningen styrket sin posisjon ettersom han nå hadde et mer medgjørlig riksråd. Han støttet seg i det daglige regjeringsarbeidet til de tyske rådgiverne han hadde tatt med seg fra sin tid som biskop i Bremen og Verden. På avgrunnens rand. I England var man ikke begeistret for den avtalen Ulfeldt hadde inngått med Nederland og da det kom til krig mellom Nederland og England i 1651–53, var Danmark i henhold til 1649-avtalen nødt til å yte sin forbundsfelle støtte. Danmark beslagla derfor alle engelske skip i Københavns havn og som motsvar beslagla engelskmennene alle danske og norske skip på Themsen. Etter dette ble alle danske streder sperret for engelske skip. Sverige forble nøytralt tross press fra Ulfeldt og England, selv om de heller ikke syntes om den dansk-nederlandske traktaten om tollavløsning. For å formilde Sverige ønsket den danske regjeringen å oppheve traktaten og da nederlenderne heller ikke syntes de hadde fått nok ut av den, ble den hevet i 1653. Etter krigen mellom England og Nederland inngikk Danmark en traktat med England om gjensidig handelsfrihet. I juni 1654 abdiserte den svenske dronning Kristina og hun ble etterfulgt av sin fetter Karl X Gustav, som var interessert i å utvide Sveriges maktområde. Siden slutten av Tredveårskrigen med freden i Westfalen i 1648 hadde Sverige vært i besittelse av Vorpommern med Rügen og Stettin samt Wismar, Bremen og Verden. Derfor måtte Sverige, ifølge Karl X Gustav, enten presse Danmark ytterligere eller sikre de nordtyske posisjonene mot Polen og Russland. Da han fikk nyss om et snarlig russisk angrep på Polen, kom han det i forkjøpet og angrep Polen i 1656 og erobret Warszawa og Kraków. Det lyktes også Karl X Gustav å slå ned et katolsk-nasjonalt opprør. Det fikk Russland til å søke forbund med Danmark og Frederik III ante en mulighet til å få revansje mot Sverige. Nederland fikk han ikke med da de ble nøytralisert av en traktat med den svenske kongen om handelen på Østersjøen. Den tysk-romerske keiseren antydet imidlertid muligheten for en traktat på betingelse av et angrep på det egentlige Sverige (ikke de tyske besittelser). I desember 1656 fikk Frederik III riksrådets tilslutning til opprustning og inngåelse av allianser med Polen, Russland og keiseren. Riksrådet ønsket også en avtale med Nederland innen et angrep, men de sto fast på sin avtale med Sverige. På et stendermøte i Odense ble pengene til opprustningen bevilget og 22. april 1657 ga riksrådet kongen tillatelse til å erklære krig mot Sverige. Krigserklæringen kom 1. juni. Karl Gustav-krigene. Den 16. juni angrep alliasnen Bremen og man klarte i første omgang å erobre mesteparten av Holstein, men man klarte hverken å seire over de svenske troppene eller Karl X Gustav, som befant seg i Polen. Den svenske hovedstyrken marsjerte mot Holstein og krysset grensen i slutten av juli, i august nådde den Kolding og festningen Frederiksodde, det senere Fredericia. Festningen var blitt anlagt i 1650 og den var så ny at den svenske etterretningstjenesten ikke kjente til dens eksistens. Svenskene beleiret den mens en del av den svenske hæren ble satt til å erobre resten av Jylland. På tross av forbundene med Polen, keiseren og Brandenburg og at keiseren angrep svenskene i Polen, endret det ikke Karl X Gustavs fremferd. Den 24. oktober ble Frederiksodde overtatt. Karl X Gustav hadde dermed i starten av 1658 hele Jylland under seg og valgte å slå til mot resten av det danske riket. Til alt hell for ham var vinteren 1657-58 så streng at de indre danske farvannene frøs til og det viste seg at isen var tykk nok til at hele den svenske hæren kunne marsjere fra Frederiksodde over Lillebælt til Fyn og via Tåsinge, Langeland og Lolland-Falster til Sjælland. Danskene var lamslått og skyndte seg å sende en delegasjon for å innlede forhandlinger med svenskene. Forhandlingene ble innledet 11. februar i Vordingborg med en svensk delegasjon som blant annet besto av Corfitz Ulfeldt. Imens fortsatte den svenske hæren fremrykningen på Sjælland og sto snart 20 km fra København. Etter flere forhandlinger underskrev Danmark og Sverige freden i Roskilde den 26. februar 1658. Den innebar at Danmark måtte avstå Skåne, Halland, Blekinge og Bornholm samt Båhus og Trondhjems len. Videre skulle Danmark sperre beltene for svenskfiendtlige flåter, bespise svenske tropper i landet inntil 2. mai og levere tilbake Corfitz Ulfeldts konfiskerte verdier. Karl X Gustav var ikke tilfreds med avtalen. Da han så en mulighet for helt å kvitte seg med det besværlige Danmark fortsatte han krigen etter bare seks måneders fred. Den 7. august ankom Karl X Gustav til Korsør og allerede 11. august innledet han beleiringen av København. Kronborg falt i september og dermed var København den eneste delen av selve det danske riket som ikke var okkupert av svenske tropper. Det styrket motstandsviljen og byen holdt stand. Byens forsvarere fikk nytt håp da en nederlandsk flåte ankom i slutten av oktober. Nederlenderne hadde skiftet side igjen av frykt for total svensk dominans i Norden og Østersjøområdet. I København mottok de nyheten om at polske og brandenburgske tropper hadde befridd Jylland. På samme måte ble svenskene slått tilbake ved Trondheim og på Bornholm. Natten til 11. februar 1659 prøvde svenskene å storme København, men ble slått tilbake. Det førte til at England, Frankrike og Nederlandene i mars 1659 innledet forhandlinger i Haag om en avslutning på krigen. Partene valgte å opprettholde freden i Roskilde med unntak av den paragrafen som sa at Øresund skulle sperres for svenskfiendtlige skip. Etter at Frederik III selv forgjeves hadde prøvd å få til et møte med svenskene, gikk han med på betingelsene fra Haag–møtet. Engelskmennene og nederlenderne var på et nytt møte blitt enige om å bruke makt mot det av de to landene som ikke ville gå med på betingelsene. Derfor slo nederlenderne og danskene seg sammen og angrep de svenske styrkene på Fyn. Her tilføyde de svenskene et stort nederlag 14. november og fikk renset øya for svenske tropper. Den endelige slutten kom da Karl X Gustav døde under et opphold i Gøteborg 13. februar 1660 og den 27. mai 1660 kunne freden i København omsider sluttes. Den liknet freden i Roskilde, men Danmark beholdt Trondhjems len og Bornholm, hvor befolkningen også hadde gjort opprør mot svenskene. Danmark skulle for fremtiden heller ikke sperre danske farvann for fremmede orlogsskip. Innenrikspolitisk fikk krigen store konsekvenser da den ansporet til Frederik IIIs statskupp som medførte overgangen fra valgrike til arverike og i siste instans eneveldet året etter. Rolf Hansen (keramiker). Rolf Hansen (født 27. juni 1922 i Kristiania, død 29. mai 2004 på Tjøme) var en norsk keramiker. Fra 1947 holdt han til på Kongsberg frem til sin død i 2004, der han hadde verksted i bunnen av Kullebunnbakken. Han var en av landets fremste keramikere. Hansen mottok i 1955 gullmedalje i "Les Chefs-d'œuvres de la Céramique Moderne" i Cannes, fikk Kongsberg kommunes kulturpris i 1985 og Buskerud fylkes kulturpris i 1998. I 1999 ble han æresmedlem av Kongsberg Kunstforening. Martin Wagner. a>.Martin Wagner (født 5. november 1885 i Königsberg død 28. mai 1957 i Cambridge (Massachusetts)) var en tysk byplanlegger og arkitekt. Karriere. Wagner studerte arkitektur, byplanlegging og nasjonaløkonomi fra 1905 til 1910 ved Technischen Hochschule (Berlin-) Charlottenburg og i Dresden. Fra 1918 var han byarkitekt i den daværende byen Schöneberg og fra 1926 byarkitekt i Berlin. Wagner planla i 1920-årene deler av de boligområdene i Berlin som i 2008 ble satt på UNESCOs liste over verdensarven under tittelen Modernistiske boligområder i Berlin. Etter sammenbruddet i byggeindustrien i 1931 og etter et besøk i Sovjetunionen utviklet Wagner planøkonomiske planer for Berlin, som imidlertid ikke ble realisert. Byggeutstillingen i Berlin i 1931 under tittelen "Sonne, Luft und Haus für alle" (sol, luft og hus for alle) var Wagners siste offentlige arbeid. I februar 1933 trådte Wagner ut av Berlins kunstakademi i protest mot utelukkelsen av Käthe Kollwitz og Heinrich Mann. Han ble stadig sterkere motarbeidet av nazistene som følge av hans medlemskap i SPD. Sammen med de øvrige sosialdemokratiske medlemmene av planadministrasjonen i Berlin ble han permittert fra sin stilling i 1933. 1935 flyttet den arbeidsløse Wagner til Istanbul og arbeidet i byggeadministrasjonen der, sannsynligvis også i samarbeid med Bruno Taut som også befant seg i Tyrkia på det tidspunktet. Martin Wagner emigrerte i 1938 til USA og ble amerikansk statsborger fra 1944. 1950 ble han professor i byplanlegging ved Harvard University hvor Walter Gropius var hans assistent. Odd Fossengen. Odd Fossengen (født 27. februar 1945 på Nes i Akershus) er en tidligere motorsyklist som kjørte internasjonale speedwayløp. Speedwaykarriere. Fossengen signerte for the Poole Pirates i 1968 etter suksessfull testkjøring, og ble en populær forsterkning for klubben blant Pooles tilhengere. I 1968 kom han på 3. plass i «the World Pairs Final» sammen med Øyvind Berg. Han fikk sin «Major Honour» i 1969, da Poole Pirates vant «the British League Championship». I mai 1974 endte Fossengens speedwaykarriere etter at han fikk en alvorlig hofteskade da han kjørte for Poole mot Oxford. Frank Macfarlane Burnet. Frank Macfarlane Burnet (født 3. september 1899 i Traralgon, Victoria, død 31. august 1985 i Port Fairy, Victoria) var en australsk lege, virolog og Sammen med Peter Medawar ble han tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1960 for sitt arbeide med bakteriofager og virus. Burnet ble tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award i 1952, og ble også innvalgt som utenlandsk medlem av Kungliga Vetenskapsakademien i 1957. Peter Medawar. Peter Brian Medawar (født 28. februar 1915 i Rio de Janeiro, død 2. oktober 1987 i London) var en brasilskfødt britisk zoolog som sammen med Frank Macfarlane Burnet for oppdagelsen av ervervet immunologisk toleranse ved transplantasjoner av vev. Medawars arbeid har senere blitt ledende for forståelsen av hvordan kroppen støter bort vev etter en transplantasjon. Georg von Békésy. Georg von Békésy (ungarsk: Békésy György; født 3. juni 1899 i Budapest, død 13. juni 1972) var en ungarsk biofysiker, ingeniør og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1961 for arbeider med bølgebevegelser og det indre øres dynamikk. Elselill. «Elselill» er en gammel skillingsvise som skal være skrevet på begynnelsen av 1900-tallet, med ukjent opphav. I TV-programmet "Husker du?" ble denne sangen fremført to ganger, etter sterkt ønske fra TV-seerne. Den er innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap.12" med Helge Borglund. Grosssiedlung Britz. Bygningen som har gitt navnet til Hufeisensiedlung (Hesteskoblokka) Grosssiedlung Britz er et boligområde i ortsteilen Britz i bydelen Neukölln i Berlin. Området kalles også Hufeisensiedlung (etter tysk: "Hufeisen" ("Hestesko") norsk: "Hesteskoblokka"), som følge av formen på den største bygningen i prosjektet. Bygningene ble oppført mellom 1925 og 1933 etter planer lagt av arkitektene Bruno Taut og Martin Wagner. Bygningene er et av de første sosiale boligprosjekter i Berlin etter den første verdenskrigen og del av Großsiedlung Britz/Fritz-Reuter-Stadt. Den andre og siste del av prosjektet ble fullført av arkitektene Paul Engelmann og Emil Fangmeyer. Hagearkitekter var Leberecht Migge og Ottokar Wagler. Grossiedlung Britz var det første tyske boligområde oppført med mer enn 1 000 leiligheter (1072) og gir plass til ca 3 100 mennesker. Grosssiedlung Britz ble i 2008 sammen med ytterligere fem boligområder i Berlin, oppført på UNESCOs liste over verdensarven under fellesbetegnelsen Modernistiske boligområder i Berlin. Samfunnsmessig bakgrunn. Etter den første verdenskrigen økte innflyttingen til Berlin som følge av krigens utfall og den alminnelige arbeidsledigheten. Tapet av territorium og den oppløste armeen førte til flyktningestrømmer og bolignød. Svært mange boliger hadde for mange beboere. Dette gjaldt selv om en enromsleilighet med kjøkken bare ble regnet som overbebodd når den inneholdt fem personer eller mer. Ved begynnelsen av 1920-årene manglet mer enn 100 000 mennesker husly i byen. En etterspørsel av en slik størrelse kunne den hovedsaklige private byggenæringen ikke dekke. Fra 1921 til 1928 oppsto derfor en rekke borettslag som på et ikke-kommersielt og sosialpolitisk grunnlag forsøkte å løse bolignøden. Det skulle skapes gode og høyverdige boliger som også skulle ligge gunstig til med hensyn til atkomst. Dette kunne bare oppnås gjennom store boligutbygginger. Grosssiedlung Britz er et første eksempel på sosial boligbygging og var en enorm utfordring for arkitekter og byplanleggere. Med grunnlag i byplanen (Bauordnung) for Stor-Berlin i 1925 ble det i de følgende årene oppført 17 større boligutbygginger som nettopp inneholdt en høy botetthet, men også de forbedrete boligforholdene som man hadde søkt å oppnå. Hufeisensiedlung. «Den røde front» (Rote Front) av Hufeisensiedlung (baksiden) Et boligområde på 2000 leiligheter ble planlagt på det tidligere storgården Britz i bydelen Neukölln. Bruno Taut var som arkitekt og byplanlegger i det tidligere ideelle boligbyggeselskapet GEHAG, ansvarlig for planleggingen av halvparten av de store boligområdene med Hufeisensiedlung som et sentralt prosjekt. Sammen med byggerådman (Stadtbaurat) Martin Wagner utviklet han byplanen for Hufeisensiedlung. Begge var tilhengere av Neue Sachlichkeit som byggestil, en forgjenger av Bauhaus. De ønsket å anvende industrielle arbeidsmetoder i byggeindustrien. Standardiserte leiligheter og bygninger så vel som storproduksjon av disse skulle gi fordeler. Taut bidro under planleggingen med sine erfaringer fra hagebybevegelsen og Gartenstadt Falkenberg. I hagebyen ble grøntanlegg friområder gitt en stor plass samtidig med at botettheten var høy. Leberecht Migge ble gitt oppdraget med utendørsrommet sammen med Ottokar Wagler. Hovedbygningen omkranser et vannspeil, en grunnvannsforsenkning, og rekkehusene lager flere gårdsrom, slik at likheten med en fiskerlandsby oppstår. Rekkehusene er tilpasset landskapet. I sju byggeperioder ble det mellom 1925 og 1933 oppført 1072 leiligheter i stilen Neue Sachlichkeit. Det finnes fire forskjellige typer med hensyn til grunnflate. 472 leiligheter ligger ved siden av hverandre i rekker (enfamiliehus), 600 ligger i treetasjes utleiehus. Med unntak for den sentrale hesteskoblokka er alle bygningene oppført på rekke, hver av gårdene er utstyrt med en hage for beboerne. Den funksjonelle og enkle arkitektur skapte Taut med få og enkle, men effektive midler. Sprossevinduer, murstensforblendinger på hjørnene, forskjellene mellom glatt og råpussete flater hører til disse virkemidler; karakteristiske er fremfor alt fargene. Den lange fronten mot Fritz Reuter-alle var i Berlinerrød (okseblodfarget) og blir også på folkemunne kalt Rød Front. Fasadene blir brutt av fremskutte trappehus. Inngangene til hesteskoen er lagt i en kraftig blå farge. Fargevalget ble kraftig kritisert i samtiden, men er siden blitt et kjært kjennetegn på boligområdet. Hufeisensiedlung var retningsgivende for arkitekturen for store byggekomplekser i 1920- og 1930-årene og er fremdeles populær på tross av leiligheter så små som 49 m². Inntil 2000 var området eid av GEHAG GmbH og er siden delvis solgt til leietakere og andre. Hesteskoblokka eies av GEHAG under selskapet Deutsche Wohnen. I 1990-årene ble området renovert og vernet. I juli 2008 ble Hufeisensiedlung sammen med fem andre områder oppført på UNESCOs liste over verdens arven under tittelen Modernistiske boligområder i Berlin. Hvem har skapt alle blomstene. «Hvem har skapt alle blomstene» er en gammel barnesang som er ca 100 år gammel. Den er kjent i alle de nordiske land, og var også utgitt på enkelte skillingstrykk på begynnelsen av 1900-tallet. Den synges til to ulike melodier. Den er innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap.12" med Rita Engebretsen. Sangen brukes fremdeles i kristent barnearbeid, ikke minst i søndagskole. Den blindes sang. «Den blindes sang» er en skillingsvise skrevet på begynnelsen av 1900-tallet, av en Ole Olsen. Han reiste mye rundt på marknader og lignende og solgte skillingsviser, stort sett skrevet om hans eget liv. Han hadde en gang i tiden jobbet på anlegg som steinhugger, men livnærte seg på slutten som visedikter. Dette er den mest kjente visa hans, og er innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap.12" med Arnstein Tungvåg. I fremmed land jeg går. «I fremmed land jeg går» er en gammel vise som også er kjent under tittelen «Hjemlengsel». Den er skrevet av Herman Hermani, og har vært brukt en del på plate. Den er innspilt på "Frem fra Glemselen kap.12" med Helge Borglund. På en sjømanns grav. «På en sjømanns grav» er opprinnelig en gammel tysk slager. Den heter i originalversjon «Op Een Zeemannsgraf», og på et skillingstrykk står Johnny Hoes og Georg Falk nevnt. Den fikk en stor renessanse etter krigen, og ble spilt inn på plate over hele Norden, da mest med svensk tekst. I Norge finnes den på platen "Frem fra Glemselen kap.12" med Helge Borglund. Der er den norske teksten bearbeidet av Per Johan Skjærstad. Karolina Tyminska. Karolina Tymińska (født 4. oktober 1984 i Świebodzin) er en polsk sjukjemper. Hennes personlige beste resultat er 6428 poeng, som hun oppnådde under Sommer-OL 2008 i Beijing, hvor hun ble nr. 7. Hennes beste plassering i mesterskap fikk hun i Sjukamp under EM i friidrett 2010, hvor hun ble nr. 5. Solør-visa. «Solør-visa» er skrevet av en mann fra Brandval i Solør som en hyllest til «solungene», som også er blitt kalt for «Norges franskmenn». Melodien er laget av Oscar Merikanto, og ble brukt originalt til visa «Der bjørkene suser». «Solør-visa» er innspilt på "Frem fra Glemselen kap.12" med Rita Engebretsen, som er fra Kirkenær i Solør, så dialekten blir autentisk på innspillingen. Sleggekast under EM i friidrett 2010 – Kvinner. Kvinnenes sleggekast under EM i friidrett 2010 fant sted den 28. og 30. juli på Estadi Olímpic Lluís Companys i Barcelona. Medaljer. Europamester i sleggekast 2010, tyske Betty Heidler Kvalifisering. Kvalifisering: Kvalifiseringskravet var 69,00 (Q), eller blant de 12 beste. Referanser. Sleggekast Jørgen Victor Bloch. Jørgen Victor Bloch (født 25. september 1812, død 21. desember 1892) var en dansk prest, politiker og salmedikter. Block vokset opp i en prestefamilie, og fikk den første undervisningen i hjemmet. Fra 1828 til 29 gikk han på Borgerdydsskolen i Christianshavn. Deretter begynte han å studere teologi, og var ferdig utdannet i 1833. Han jobbet et år som lærer i Randers, før han dro tilbake til København og skrev en oppgave i teologi som gav ham en licentiatgrad i teologi. Denne fikk han i 1835. Han jobbet så som adjunkt i Horsens i to år, før han ble sogneprest i Bonbjærg i 1837, og tok over sin fars stilling i Lønborg og Egvad i 1838. I 1851 ble han prost for et område i Ringkjøbing amt, men var det bare fire år før han igjen ble sogneprest, nå i Kjærteminde. Der jobbet han fram til 1868 da han ble forflyttet til Vig og Asminderup hvor han var fram til han gikk av i 1881. Etter et par mislykkede forsøk, ble han i perioden 1855 til 1859 innvalgt på Landstinget. Teologisk var han påvirket av N.F.S. Grundvig, og var opptatt av misjon. I "Norsk Salmebok" finner man en salme skrevet av Bloch. Den gamle sigøyner. «Den gamle sigøyner» er en gammel sigøynervise som skal være skrevet av tyskeren Anton Ello. På et skillingstrykk står navnet Ernst Kondor nevnt som komponist. Den norske teksten er bearbeidet av Norwald Jacobsen. «Den gamle sigøyner» er den mest kjente sigøynervisen ved siden av «Sigøynerpiken» og «Mustalainen». Skillingsvisa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap.12" med Helge Borglund. Jessica Samuelsson. Jessica Eva Katarina Samuelsson (født 14. mars 1985 er en svensk sjukjemper. Hun konkurrerer for Hässelby SK. Den personlige rekorden hennes i sjukamp er 6 146 poeng. Den satte hun i Barcelona den 31. juli 2010. Med det er hun toer gjennom tidene i Sverige etter Carolina Klüft. Samuelsson har deltatt i VM både 2007 og 2009. Ved EM 2010 i Barcelona kom hun på tiende plass med 6146 poeng. Jeg venter og jeg drømmer. «Jeg venter og jeg drømmer» er skrevet av Dan Andersson (1888–1920) i 1915, og het originalt «Jag väntar vid min mila». Han hentet svært ofte temaer fra skogsmiljøet, i Dalarnas finnskoger, der han selv hadde jobbet en tid. Andersson er også en anerkjent lyriker, og er mest kjent for «De tre hemlösa». Til tross for at hen ble bare 32 år, har han en stor produksjon bak seg. Det er Gunnar Turesson som har skrevet melodien til visa, han var bror av Dan Anderssons kone Olga Turesson. Det finnes flere plateinnspillinger av denne sangen, men de fleste er på svensk. På norsk er den innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap.12" med Helge Borglund. Der vannliljen blomstrer. «Der vannliljen blomstrer» er den norske versjonen av den svenske visa «Där näckrosen blommar» av Sven Olof Sandberg og Rietz Sandström. Den er laget rundt 1920, og har vært trykket i skillingstrykk så vel som i visebøker. Den er også innspilt på en rekke plater. I dag er den nesten å regne som en sommerslager i Sverige. På norsk finnes den innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap.12" med Rita Engebretsen. Succubus. a> forsøker å få Eva å spise den forbudte frukt, 1400-tallet. En skulptur fra 1500-tallet som representerer en succubus. Succubus (flertall "succubi") er i henhold til en middelaldersk legende en kvinnelig demon som oppleves som en kvinne for å forføre menn i deres drømmer i form av samleie. I moderne tid kan eller kan ikke en "succubus" opptre i drømmene og er ofte avbildet som skremmende og demonisk. Den mannlig motpart er incubus. Religiøse tradisjoner hevder at gjentatt samleie med en an incubus eller succubus kan føre til svekkelse og til og med døden. Tilsvarende en vampyr er en succubi også kjent som Lilith og Lilim (jødisk) og Belili (sumerisk) og trekker energi fra menn for ernære seg selv. Tradisjonelt ble de avbildet med vinger og hale. Tidvis var vingene avbildet som de til en flaggermus og andre ganger som de til en fugl. Halen kunne forskjellig form, noen ganger som den til en slange, eller en akvatisk hale som hos en havfrue. Etymologi. Ordet Succubus er avledet fra senlatin "succuba" i betydningen «skjøge», «hore» (fra "succubare" «å ligge under», fra "sub-" «under» og "cubare" «å ligge»), også benyttet for å beskrive overnaturlige vesener. Begrepet er første gang bevitnet fra 1387. I folkeminne. I henhold til Zohar, et jødisk mystisk bokverk, og Ben Siras alfabet, et jødisk middelaldertekst, muligens satirisk, var Lilith den første hustruen til Adam, det første menneske i "Bibelen". Hun var først hans hustru og ble siden en succubus. Hun forlot Adam og nektet å komme til Edens hage etter at hun hadde ligget med erkeengelen Samael. De var fire opprinnelige dronninger av demonene av den hellige prostitusjon; Lilith, Agrat Bat Mahlat, Naamah, og Eisheth Zenunim. I senere folkeminne tok en succubus form av sirene. Gjennom historien har prester og rabbier, inkludert Hanina Ben Dosa og Abaye, forsøkt å hindre succubienes makt over menneskene. Ikke alle succubi var ondskapsfulle. I henhold til Walter Mapes i "De Nugis Curialium" ("Hoffmennenes fjas"), var pave Silvester II (999–1003) involvert med en succubus kalt "Meridiana" og som hjalp ham å oppnå den høyeste stilling i den katolske kirke. Før han døde bekjennet han sine synder og døde botferdig. Navn på kjente succubi. I henhold til Kabbala og Shlomo ben Aderet (Rashbas skole) kunne de tre opprinnelige dronningene til demonene Agrat Bat Mahlat, Naamah, og Eisheth Zenunim og alle i deres gruppe føde barn, unntatt Lilith. I henhold til andre legender ble barna til Lilith kalt for Lilin eller Lilim. I henhold til "Malleus Maleficarum" («Heksehammeren»), skrevet av Heinrich Kramer (Insitoris) i 1486, samlet en succubus på den sæd som hun tok fra de menn hun forførte. Incubi, eller de mannlige demonene, benyttet deretter denne sæden for å gjøre menneskelige kvinner gravide, således forklare hvordan demoner tilsynelatende kunne avle barn til tross for den tradisjonelle tro at de ikke var i stand til reproduksjon. Barn avlet på denne måten, "cambioner", var antatt å være de som ble født deformert. eller mer mottakelig for overnaturlig innflytelse. Boken adresserer ikke hvorfor en menneskelig kvinne besvangret med sæd fra en menneskelig mann ikke ville produsere et avkom som er helt vanlig. Mulig forklaring på påståtte møter med succubi. Det er foreslått fra medisinsk hold at fortellinger som er knyttet til møter med succubi har likhet med det moderne fenomen av folk som hevder at de er blitt bortført av utenomjordiske vesener og som blitt tilskrevet til et forhold kjent som søvnparalyse. Det er derfor foreslått at de historiske redegjørelser av mennesker som har møtt succubi kan ha vært symptomer på søvnparalyse med hallusinasjonen av det beståtte vesenene fra deres samtidige kultur. Qarinah. Innenfor arabisk overtro er qarînah (قرينه) en ånd som tilsvarer succubus og med en opprinnelse muligens fra oldtidens egyptiske religion eller i animistisk trosforestillinger fra førislamske Arabia som har blitt bevart (se Arabisk mytologi). En qarînah «sover med personen og har forhold i løpet av søvnen som er kjent av drømmene». Det er etter sigende usynlige, men en person med «andresyn» kan se dem, ofte i form av en katt, hund, eller andre kjæledyr. «I Omdurman er det en ånd som besetter...» «Kun bestemte mennesker er besatt og slike folk kan ikke gifte seg eller qarina vil skade dem.» Sulisvise. «Sulisvise» er en skillingsvise fra Sulitjelma, skrevet i 1897. Forfatteren jobbet i gruvene der, som ble stiftet i 1891 under navnet Sulitjelma Aktiebolag. De hadde sitt hovedsete i Helsingborg i Sverige. Det var samen Mons Persen som i 1860 først påviste kobber i Sulitjelma. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap.12" med Arnstein Tungvåg. EM i friidrett 1950 – Sleggekast herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Sleggekast herrer ved EM i friidrett 1950 i Brussel, Belgia. Sverre Strandli fra Norge ble europamester. __TOC__ En pike vandret ut i en have. «En pike vandret ut i en have» eller «Sømanden og hans Pige» er en skillingsvise med ukjent opphav. Den danske skillingsviseforleggeren Julius Strandberg hadde den i sitt utvalg fra 1870-tallet. Strandberg var en av Nordens største skillingsviseprodusenter og solgte også mye viser til Norge. Visa er også kjent i Sverige under tittelen «Sjömannen og Jungfruen», og spilt inn på platen «Skillingtryck» med den svenske gruppa Hootenanny Singers. Her forteller Björn Ulvaeus at det er en «folklig sjömansvisa som trycktes i flera skillingtryck från 1840-talet och ända inn på 1920-talet». Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap.12" med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Teksten fra samlingen til Elin Prøysen, tittel «For syv år siden». 1.En pike vandret ut i en have til henne kom der en ung sjømann, si hvorfor sitter du her alene gi meg ditt hjerte, gi meg din hånd. 2.På sådan tale jeg ei kan svare thi jeg er født ut av ringe stand, din tjenerinne det kan jeg være men aldri, aldri du blir min mann, 3.Min tjenerinne du skal ei være jeg har i sannhet respekt for deg, nei du må blive min hjertens kjære for jeg har gull nok for deg og meg. 4.Jeg har en venn hvis han bare lever for syv år siden jeg fikk ham kjær han reiste fra meg men jeg vil vente for hvis han lever han trofast er. 5.Er det syv år siden han dro i fra deg så si hans minne et smukt farvel, jeg tror han lever han har mitt hjerte og er han død, Gud anam hans sjel. 6.Nu som han hørte hun var oppriktig da kunne han ei fordølge seg du får belønning for huld og troskap thi vennen lever så lykkelig. 7.Jeg er den venn som for syv år siden, for syv år siden dro over hav, nå er jeg kommet for deg å favne og innfri løftet jeg en gang ga. 8.Er du den venn som for syv år siden for syv år siden dro over hav så vis meg hånden, så vis meg fingeren så vis meg ringen som jeg deg ga. 9.Så tok han hånden ut i sin lomme, der lå en ring av det røde gull, her ser du hånden her ser du fingren da hun så ringen hun falt omkull. 10.Så tok han henne i sine arme og kysset henne en gang, to tre, og sagde: Jeg er den lykkeligste thi jeg har funnet min kjæreste. Teksten etter «Hootenanny Singers: «Sjömannen och jungfruen»». 1.Det stod en jungfru ut i en hage til henne kom der en ung sjömann, sig varför står du så här alena, gi mig ditt hjärta som jag begär. 2.På Er begäran kan jag ej svara ty jag är av alt för ringa stånd Er tjänerinna kan jag väl vara men allra kärasten kan jag ej bli. 3.Jag har en vän om han ennu lever som för sju år sän for bort från mig och lever han så har han mitt hjärta, och är han död så har Gud hans själ. 4.Jag är den vänen som för sju år sän, som för sju år sän for bort från dig kom sköna jungfru i mina armar jag är den vänen ja visserlig. 5.Är du den vänen som för sju år sän, som för sju år sän for bort från mig så vis mig handen och vis mig ringen och vis mig banden vi tilsammans knöt. 6.Hon skådar handen hon skådar ringen, till dess hon bleknar och segnar ned, så tok han henne i sina armar och kysste henne så inderlig. 7.Och hör nu dette I flickor alla och legg Er denna visan på Ers sinn och vara trogna mot eders gossar som denna sjömannsflickan var mot sin. Baronett. Verdighetstegnet for baronetter av England, av Irland, av Storbritannia og av Det forente kongedømme, innført 1929 Baronett (engelsk: "baronet") er en britisk adelstittel. Tittelen er knyttet til et geografisk område. Den er den laveste arvelige adelig tittel og rangerer bak baron, men foran ikke-arvelige riddertitler. Baronettittelen er arvelig, der eldste sønn arver tittelen ved sin fars død, med mindre annet er bestemt av kronen ved den opprinnelige tildeling av tittelen. Bakgrunn og utvikling. Tittelen ble innført i 1611 i England og Irland av kong Jakob I og var opprinnelig en måte for kronen å skaffe inntekter, da tittelen ble gitt i bytte mot en pengesum. Formålet var også å sørge for en ny, protestantisk adel i Irland. I 1625 ble ordningen innført i Skottland og Nova Scotia i Nord-Amerika, der målet var finansiering av kolonisering av landet i den nye verden. Baronetter av Nova Scotia fikk også tildelt landområder i kolonien. Titlene ble etter unionen mellom England og Skottland i 1707 kalt baronetter av Storbritannia og etter unionen med Irland i 1801 baronetter av Det forente kongedømme. Utover 1800-tallet ble baronettittelen i økende grad benyttet som belønning for fortjenstfull innsats. Baronettittelen ble også tildelt personer i de britiske koloniene, i sjeldne tilfeller også andre land utenfor Det britiske imperiet. Det britiske innenriksdepartementet fører et offisielt register over baronetter. Den som arver en tittel må søke om anerkjennelse av arven før tittelen regnes som offisiell. Antallet eksisterende baronettitler er 1314, der 146 er av England, 63 av Irland, 119 av Nova Scotia, 133 av Storbritannia og 853 av Det forente kongedømme. Tildeling av nye baronettitler forekommer nå svært sjeldent, etter at tildeling av arvelig adelskap i Storbritannia har avtatt. Etter 1965 er det bare skapt en ny baronettittel, den som i 1991 ble gitt Denis Thatcher, tidligere statsminister Margaret Thatchers ektemann. Den vanligste form for tildeling av adelskap er nå livslangt personlig adelskap, som ikke er arvelig, ved tildeling av ridderverdighet, enten gjennom utnevnelse til Knight Bachelor eller til en av de øvre grader i Badets orden, Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, Den kongelige Victoriaordenen eller Den britiske imperieordenen. Status. Baronettittelen er den laveste arvelige adelstittel i Storbritannia. Den rangerer bak baron, men foran ikke-arvelige riddertitler. Baronetter regnes som "commoners", vanlige borgere i politisk forstand, og har ingen særlige politiske rettigheter. Baronetter er ikke en del av "the peerage", eller høyadelen, og har ikke hatt møterett i Overhuset. Tittelen er heller ikke en riddertittel og den som blir gjort til baronett mottar ikke ridderslag. Tiltaleformer. Baronetter tiltales "Sir" og kan sette forkortelsen "Bt" bak sitt navn (tidligere var "Bart" vanlig). Kvinner, som i egen rett bærer tittelen, tiltales "Dame". Mannlige baronetters ektefeller tiltales "Lady". Verdighetstegn. I 1929 ble det innført et verdighetstegn for baronetter i form av en medaljong til å bære i bånd om halsen. Et slikt tegn var tidligere en rettighet bare baronetter av Nova Scotia hadde. Fra 1929 fikk baronetter, med unntak for baronetter av Skottland Nova Scotia, som hadde sitt eget verdighetstegn, rett til å føre et tegn i form av en medaljong med kronede Ulsters våpenskjold, en rød hånd på hvitt felt, i midten. Medaljongen har en bord av roser, tistler og trekløver ytterst. Dette er heraldiske plantemotiver for England, Skottland og Irland. Medaljongen bæres i et oransje bånd med blå kantstriper. Arthur Lowe. Arthur Lowe (født 22. september 1915 – død 15. april 1982) var en berømt BAFTA Award-vinnende britisk skuespiller. Han ble mest kjent for sin rolle som karakteren kaptein "George Mainwaring" i den populære britiske komiserien "Dad's Army" som ble sendt mellom 1968 og 1977. Lowe gjorde sin debut som skuespiller på Hulme Hippodrome repertoar-teater i den engelske byen Manchester i 1945. I løpet av sin skuespiller-karriere hadde han vært med på flere teater-oppsetninger over hele Storbritannia og på det britiske nasjonalteateret. Han hadde også spilt i minst 50 filmer og flere britiske TV-serier iløpet av sin skuespiller-karriere. Arthur Lowe giftet seg med Joan Cooper den 10. januar 1948. De hadde møttes for første gang i 1945 da hun var hans fremste dame på teateret Hulme Hippodrome, og de forble sammen frem til hans død. Deres sønn Stephen Lowe ble født i januar 1953. Lowe kollapset av slag i sin garderobe ved Alexandra Theatre i Birmingham rett før en forestilling av oppsetningen Home at Seven (hvor han opptrådte sammen med sin kone Joan) den 15. april 1982. Han døde på sykehuset kort tid etterpå, i alder av 66 år. Hans aske ble spredd på Sutton Coldfield Krematorium etter en lite befolket begravelse. Joan selv deltok ikke i ektemannens begravelse ettersom hun nektet å gå glipp av den neste forestillingen til oppsetningen Home at Seven, som ble vist i Belfast på samme tid som begravelsen etter ektemannen hennes foregikk. En minnestund etter Arthur Lowe ble holdt i mai 1982 i kirken St. Martin-in-the-Fields, som ble fulgt hans gjenværende familie, flere tidligere skuespiller-kollegaer og mange av hans tidligere venner. Frem fra Glemselen kap.13. "Frem fra Glemselen kap.13" er den trettende platen i serien Frem fra Glemselen med Rita Engebretsen og Helge Borglund. "Frem fra Glemselen kap.13" kom på markedet i november 1983, og var en juleplate. Engebretsen og Borglund sang ikke bare de tradisjonelle julesangene som «Glade jul» og «Nå tennes tusen julelys», men tok også med skillingsviser som omhandlet jul: «Min barndoms jul», og «En aftenstund før jul». På denne platen finner man også «Sjømannsjul på Hawaii», og dette er en innspilling fra 1979 med Engebretsen og Borglund, originalt med på et samlealbumet "God Jul" fra Talent, men ble altså tatt med på denne platen. På "Frem fra Glemselen kap.13" finner vi også en litt uvanlig sang: «Det lyser i stille grender» av Jakob Sande på bokmål. "Frem fra Glemselen kap.13" er det albumet i serien med minst informasjon på omslaget – det opplyses ikke hvem som er musikere, teknikere osv. Nok en gjesteartist er med, Hilde Bekkevold, som synger på to viser, uten at det følger med noen presentasjon av henne heller. Musikerne på denne produksjonen er så å si de samme som på "Frem fra Glemselen kap.12". Det er igjen Pete Knutsen som har arrangert visene. Juleplaten solgte godt, og har et samlet opplag på nesten 60 000 eksemplarer. Giorgia Gueglio. Giorgia Gueglio (født 15. mars 1969 i Genova) er en Italiensk sanger, best kjent fra heavy metal-bandet Mastercastle. Som 16-åring startet han sitt første cover band. I 2008 fikk Pier Gonella høre om Gueglio, og headhuntet ham til Mastercastle, som var på utkikk etter en ny vokalist. Giorgia Gueglio er den som har skrevet de fleste av bandets sangtekster, og som dessuten har tatt "lederstillingen" i 'Mastercastle', Sammen med Pier Gonella. Nadiad. Nadiad er en by i den indiske delstaten Gujarat. Taiping guangji. "Taiping guangji" (tradisjonell kinesisk: 太平廣記, pinyin: "Tàipíng Guǎngjì", på engelsk gjerne kalt «Extensive Records of the Taiping Era») er en samling fortellinger kompilert under Li Fangs redaksjon og første gang utgitt i 978. Vesket er inndelt i 500 bind ("juan" 卷 – vesentlig mindre omfangsrike enn vestlige bokbind) og består av rundt tre millioner kinesiske skrifttegn. Verket består av rundt syv tusen fortellinger utvalgt fra over tre hundre bøker og noveller fra Han-dynastiets til det tidlige Song-dynastiets tid. Noen av dem er historiske eller naturalistiske anekdoter. Historisiteten er gjerne tvilsom slik at fortellingene må leses som fiksjon selv om det er endel historiske elementer i dem. Emnene er for det meste knyttet til det overnaturlige, og berører blant annet buddhistiske og taoistiske prester, udødelige, åndevesener og guddommer. Det er medtatt en rekke fortellinger fra Tang-tiden som i utgangspunktet var frittstående litterære verker. No Cure for Life. "No Cure for Life" er et musikkalbum med Paperboys, utgitt i 2002. Albumet lå elleve uker på VG-lista og endte med sjetteplass som beste plassering. Dette er hip hop-gruppas debutalbum. The Oslo Agreement. "The Oslo Agreement" er Paperboys sitt comeback-album, utgitt i 2009. Albumet lå 5 uker på VG-lista og endte med 4. plass som beste plassering. Hashimoto Mantaro. Hashimoto Mantaro (kinesisk: 桥本万太郎, født 26. november 1932 i Japan, død 7. juni 1987) er en japanskfødt sinolog som forsket meget på sinittiske språk, fonologi, hakkaspråket, leksikologi, taiwansk hokkien, og de altaiske språks innvirken på mandarin. Kjelvene. Kjelvene er et område i Storhaug (Østre) bydel i Stavanger omkring Johanneskirken. Kjelvene har trolig omfattet området øst for St. Hansvollen, sør for Strømsteinen og vest for Spilderhaug. Kjelvene er inntegnet første gang på et kart i 1860. Navnet Kjelvene brukes i skriftlige kilder fra 1764 – og omtales som «Tielven». Gunder Ånesen fikk da lov til å slå graset på myra Kjelvene, mellom St. Hansvollen og Spilderhaug. Fram til 1851 var Kjelvene en del av Hetland Prestegård. I 1851 kjøpte Carl Petter Nyman eiendommen Kjelvene sammen med St. Hansvollen og Lervikryggen av Staten. Det ble så parsellert opp i mindre tomter, og ble i hovedsak utbebygd fra 1850-årene og framover. Lekeplassen Kjelvene er mest kjent som den store «damprivalsen», som har vært et yndet leketøy i flere generasjon. Det var også vanlig lekeplass med lekeaparater og en stor fotballbane. I 2005 ble den ombygget med en stor rullebrettbane (skatebane – «Betongparken») og kurvballbaner. På 1920-tallet brukte Norges Kommunistiske Parti Kjelvene for friluftsmøter. Ratlam. Ratlam er en by i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Ragnvald Blakstad. Ragnvald Blakstad (født på Blakstad i Asker, Akershus den 20. mai 1866, død i London 26. april 1929) var en norsk industrimann og kraftutbygger. Ragnvald Blakstad regnes som en av pionerene i norsk krafthistorie. Som utbygger var han særlig aktiv fra århundreskiftet og frem til første verdenskrig; han er mest kjent for Tyssedal kraftanlegg i Hardanger og Aura-anlegget i Romsdal. I 1910 overtok Blakstad aksjemajoriteten i A/S Tyssefaldene og ble generaldirektør for selskapet. Etter dette kjøpet fremstod han som en av de desidert ledende skikkelsene i norsk kraftproduksjon og kraftintensiv industri. I 1913 skaffet han seg, sammen med andre norske interesser, majoriteten i Alby United Carbide Factories Ltd. I tiden Blakstad var generaldirektør for Tyssefaldene ble kraftanlegget trinnvis bygget ut og produksjonen økt fra 20 000 elektriske HK til vel 140 000. Den store Ringedalsdammen i Skjeggedal prydes av generaldirektøres initialer. For å skape et marked for kraften lanserte Blakstad i 1917 planer for en storstilt kraftoverføring mellom landsdelene, en ide som foregriper tanken bak Samkjøringen. Hans kongstanke var elektriske «landeveier» med hovedlinjer for kraftoverføring fra kraftstasjonene i vest til forbrukerne i østlandsområdet. Etter 1. verdenskrig ble Blakstad rammet av etterkrigsdepresjonen og han måtte selge seg ut av det meste han var involvert i. Ganganagar. Ganganagar er en by i den indiske delstaten Rajasthan. Frank Samuelsen og George Harbo. Tegning av Frank Samuelson og George Harbo fra 22. august 1896. Frank Samuelsen (født Gabriel Samuelsen 26. februar 1870 i Farsund i Vest-Agder i Norge, død 1946 i Farsund, Norge) og George Harbo (født Gottleb Harbo Ragnhildrød 14. september 1864 i Sandar i Vestfold i Norge, død 1909 i USA) var to norske emigranter til USA som i 1896 ble de første til å ro over Atlanterhavet. George Harbo var fisker og Frank Samuelsen var handelsmann. De fanget kamskjell ved Atlantic Highlands på New Jersey-kysten da de bestemte seg for å skape seg et navn ved å ro over Atlanterhavet. Med støtte fra utgiveren av "Police Gazette", Richard Fox, som hadde støttet flere lignende prosjekter tidligere, fikk de bygget en 18-fots klinkbygd robåt i eik med vannfaste spanter i sedertre, et par vanntette flyte­tanker og to tofter. Båten var utstyrt med håndtak for å hjelpe dem å snu båten hvis den kantret, noe som reddet livet deres ute på havet. Om bord hadde de et kompass, en sekstant, et eksemplar av "Nautical Almanac", oljehyrer og tre ekstra sett årer. De satte ut fra The Battery i New York 6. juni 1896 og ankom Scillyøyene utenfor kysten av Cornwall i England etter 55 dager i sjøen. Partnerne feiret suksessen og lastet så robåten ombord på en dampbåt for turen tilbake. Damperen gikk tom for kull utenfor kysten av Cape Cod, og da kapteinen beordret alt tremateriale ombord til å lage damp for resten av turen, låret Samuelsen og Harbo båten sin og rodde tilbake til New York. Samuelsen og Harbo oppnådde aldri noen stor berømmelse eller formue på senere foredragsturneer, og de fikk aldri noen premiepenger fra Fox, kun et par gullmedaljer. Rekorden deres for kryssing av Nord-atlanteren i robåt ble først slettet 114 år senere, men dette gjaldt egentlig en langt mer moderne farkost med fire roere, ikke to. Loggboken deres og en journal diktert av Harbo eksisterer fortsatt. I 1985 skrev folkesangeren Jerry Bryant "The Ballad of Harbo and Samuelsen". Tegning av Frank Samuelson og George Harbo i båten «The Fox», som de krysset Atlanteren med. EM i friidrett 1954 – Sleggekast herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Sleggekast herrer ved EM i friidrett 1954 i Bern, Sveits. Kvalifiseringen ble avholdt 28. og finalen 29. august. Sverre Strandli representerte Norge og vant sølvmedaljen. __TOC__ Mahoba. Mahoba er en by i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Min barndoms jul. «Min barndoms jul» er opprinnelig en gammel svensk vise, skrevet av K. E. Filip Olsson på begynnelsen av 1900-tallet. Den ble kjent i Norden da duoen Mia Marianna & Per Filip tok den med på platen sin med samme navn. I Norge er den innspilt på "Frem fra Glemselen kap.13" med Rita Engebretsen og Helge Borglund. So Far – So Good. "So Far – So Good" er et samlealbum med Paperboys, utgitt i 2006. Albumet lå 14 uker på VG-lista og endte med 4. plass som beste plassering. Matthias de Zordo. Matthias de Zordo (født 21. februar 1988 i Bad Kreuznach) er en tysk spydkaster. Han deltok i spydkastkonkurransen under EM i friidrett 2010 i Barcelona og tok sølvmedaljen etter en spennende konkurranse med Andreas Thorkildsen, som til slutt vant. Matthias de Zordos kast var på 87,81 meter. Med det forbedret han sin tidligere bestenotering med over tre meter. I juli 2010 ble han også tysk mester i spydkast. De Zordo er en av få som kaster spyd med venstre hånd, og den som har kastet lengst i verden av disse. Han var aktiv i flere idretter da han vokste opp, blant annet spilte han håndball for HGC Bad Kreuznach. Fra 2006 til 2007 gjorde han tjeneste innenfor «Freiwilliges Soziales Jahr in Sport». Han har hatt en ull-lue, som han selv omtaler som lykkelua, som han til tider har nyttet i konkurranser. Julevise fra Finnmarken. «Julevise fra Finnmarken» er en svensk vise, skrevet på begynnelsen av 1900-tallet av Dan Andersson. Melodien er av T. Berman. Det er A. Løvtjernet som har bearbeidet teksten til norsk for innspillingen på "Frem fra Glemselen kap.13" med Helge Borglund. Straum. Straum er navn på et tettsted og en gård på Hitra, som ligger innerst i Straumsfjorden. Stedet er vegdele for Fylkesvei 713 og Fylkesvei 381. Straumsbrynet ble funnet på gården Straum, nærmere bestemt Øvre Sageide, på Hitra i 1908. Mellom Straumsfjorden og Barmfjorden ligger vassleiet "Straumvassdraget", fra den gangen da øya Hitra var delt i to deler. I dag er høyden over havet langs vassdraget under 30 meter. Like øst for Straum ligger innkjørselen til Hitra vindpark. Så mildt lyser stjernen. «Så mildt lyser stjernen» er en gammel vise fra slutten av 1800-tallet. Opphavsmenn er ukjent, men sangen er kjent i hele Norden. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap.13" med Hilde Bekkevold. Selsøyvik Gamle Handelssted. Selsøyvik Gamle Handelssted er et handelssted på øya Selsøyvik i Rødøy kommune i Nordland. Det er et av få handelssteder langs kysten som fortsatt er i drift, med landhandel, båtekspedisjon og lakseoppdrett. Fra 1777 har det vært sammenhengende drift på handelsstedet, men allerede på 1600-tallet var Selsøyvik borgerleie for utliggere fra Trondheim. De eldste bygningene er over 200 år gamle og den yngste fra 1980-tallet. I 2000 ble Selsøyvik Gamle Handelssted valgt til Rødøy kommunes Tusenårssted. Når lysene tennes der hjemme. «Når lysene tennes der hjemme» er opprinnelig en amerikansk vise fra begynnelsen av 1900-tallet med tittelen «When the Lamplight Shine in the Valley» (eller også «When It's Lamp Lighting Time in the Valley»). Det er ukjent hvem som har laget tekst og melodi, navn som Vagabond/ Gunner/ Lions og Hart er nevnt i ulike visebøker. Denne sangen er gjort på en rekke plateinnspillinger, bl.a. med Jens Book-Jenssen (hyppig spilt i NRKs program Ønskekonserten). I de senere år er den blitt samlet opp på juleplater, og mange tror dermed at det er en julesang. Den er innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap.13" med Rita Engebretsen, og av De Syngende Husmødre på platen "Den ros du ga meg". Teksten. 1. Hver gang skumringen stille seg senkermine tanker til hjemmet da går,og jeg smiler skjønt hjertet det gråter,for mot kvelden jeg hjemlengsel får. Hver gang lysene tennes der hjemme,i min tanke jeg atter er der.Aldri kan hjemmets lys jeg vel glemme,thi de minner om den jeg har kjær. 2. Jeg er gammel og sitter og drømmer om min barndom som fort rant forbi. Og skjønt årene går, enn jeg gjemmer på en lavmælt og tyst melodi. Og når lysene tennes der hjemme, i min drøm er jeg atter så nær. Hjemmets lys kan jeg aldri mer glemme, thi det minner om den jeg har kjær. 25 (album). "25" er en samleplate med a-ha, utgitt i 2010. Albumet inneholder singelen «Butterfly Butterfly (The Last Hurrah)» som også blir bandets siste. Albumet ble utgitt i Norge den 19. juli 2010. 45 R.P.M. Club. "45 R.P.M. Club" er en japansk musikk-EP med den norske popgruppen a-ha. Albumet ble utgitt i 1985 og produsert av Alan Tarney og bandet. Sjømannsjul på Hawaii. «Sjømannsjul på Hawaii» er en gammel svensk vise, skrevet i 1945 av Yngve Stoor, med tekst av Helge Roundquist. Den norske teksten er skrevet av Juul Hansen (1913–1981). Sangen ble en kjempesuksess over hele Norden, og idag en av klassikerne innen julesanger. Den er innspilt på plate av artister i Norge som Yngve Stoor selv, Sven Ingvars, Håkon Banken, Sputnik samt av Rita Engebretsen og Helge Borglund på "Frem fra Glemselen kap.13" fra 1983. Engebretsen og Borglund hadde en stor radioslager med denne, og den var en gjenganger i Ønskekonserten på NRK. Engebretsen og Borglunds versjon florerer også på en rekke samleplater med temaet jul. Yngve Stoor het egentlig Hans Yngve Stoor, og han døde i 1985. Kavaleriet (band). Kavaleriet er et norsk rockeband med base i Oslo som spiller sinte sørlandsviser og hard vals. Bandet ble startet i 2004 og har gitt ut to EP'er, "En liten skonnert" i 2005 og "Kaptejn Pram" i 2007. Kavaleriet spilte tre konserter på 2010. Senere har Kavaleriet spilt blant annet på Fantasifestivalen på Christian Radich (Oslo), Jorddunstfestivalen (Frøya), Månefestivalen (Fredrikstad) og Canal Street (Arendal). På Jorddunstfestivalens nettside skrives det at «"Kavaleriet avsluttet med et forrykende show. Harvalsen treffer deg i magen med et damplokomotivs kraft, og de slipper å tenke på at noen skal få pengene tilbake. Dette var nemlig den hardeste og tøffeste valsen under hele konserten."» Canal Street skriver følgende om Kavaleriet: «"Stemningen ble godt ivaretatt av Kavaleriet, som etter egen uttalelse ville bidra med hard vals og sinte sørlandsviser, noe som man uten tvil kan kalle en særegen og heftig blanding. Og når de i tillegg lover å stille med hardest valsegaranti på hele Canal Street, så forstår man veldig godt at mange blant publikum trykket dem til sitt bryst – i hvert fall dem med en tøddel av sørlandsblod i sine årer."» En aftenstund før jul. «En aftenstund før jul» er en skillingsvise fra begynnelsen av 1900-tallet, og skal komme fra Kristiania. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap.13" med Helge Borglund. Per Birger Lilja Bye. Per Birger Lilja Bye - selvportrett Per Birger Lilja Bye (født 27. september 1915 i Oslo, død 1. november 1980 i Hønefoss) var en norsk fotograf og forsikringsagent. I 1950-årene var han spesielt aktiv som fotograf med en produksjon på over 10 000 bilder. Bakgrunn. Bye ble født på Frogner i Oslo. Han bosatte seg senere i Hønefoss. Han var utdannet innen fagtegning, mekanikk og handel og var butikksjef hos Henschien frem til 1948. Senere overtok han som heltidsassurandør for Storebrand frem til 1978. Som fotograf var han en flittig bidragsyter til pressen. Per Birger Lilja Bye var også aktivt med i Hønefoss kameraklubb fra den ble stiftet. Fotografen. I 1950-årene var Bye spesielt aktiv som fotograf med en produksjon på over 10 000 bilder. Hans bildeproduksjon var meget variert når det gjelder anledning og motiv. Han dokumenterte blant annet arbeidsliv, industri, jordbruk, politikk, sport, natur, spesielle hendelser, branner, biluhell, familieliv, tradisjonelle feiringer, reportasjeemner etc. I tillegg tok han portrettbilder. I dag. Bye etterlot seg over 10 000 fotografier. Bildene ble tatt godt vare på av sønnen og barnebarnet jobber i dag () med å gjøre fotoskatten etter farfaren tilgjengelig for publikum. Bye etterlot seg en unik historisk bildesamling i utmerket stand. Offentlige institusjoner, privat næringsliv og private har allerede kjøpt bilder fra samlingen i ulike format. Folkets Hus Eydehavn. Folkets Hus Eydehavn ble bygget ferdig i 1926, og bak sto fagforeningene på Eydehavn, Stokken Arbeiderparti, og kvinnegruppa i partiet. Huset har fungert som kulturhus for den tidligere Stokken kommune, og har blant annet fungert som kino i 50 år, frem til 1988. Kinoen ble drevet av Eydehavn lydfilmteater A/L. Etter at aluminiumsfabrikken Nitriden ble nedlagt i 1975 og store nedbemanninger av Arendal Smelteverk, forsvant mye av behovet og det økonomiske grunnlaget for driften. Huset blir drevet etter dette på dugnad av noen få personer. Pr. 2010 benyttes huset til lokale kulturarrangementer og private arrangementer. Det brukes under 1. mai-feiringer hvert år. Huset inneholder i hovedetasjen en konsert- og teatersal med scene, og har 180 sitteplasser. I underetasjen er det møterom, salong og kjøkken med plass til arrangementer opp til 40 personer. Fra 1995 til 2003 ble huset renovert for et par millioner kroner, penger som var gaver fra næringsliv og private. Nytt tak ble sponset med en pengegave på 100 000 kr fra Sparebanken Sør i 2010. Kilder. Eydehavn Gartenstadt Falkenberg. Gartenstadt Falkenberg (norsk: Falkenberg Hageby), også kalt Tuschkastensiedlung (norsk: "tusjeskeboligene") er et boligområde i ortsteilen Bohnsdorf i bydelen Treptow-Köpenick i Berlin. I juli 2008 ble det som ett av seks boligområder i byen oppført som en del av UNESCOs verdensarv under tittelen «Modernistiske boligområder i Berlin». Planlegging. Arkitekt Bruno Taut fikk 1912 fra daværende Berliner Spar- und Bauverein (norsk: "Berlins spare- og boligbyggelag") i dag "Berliner Bau- und Wohnungsgenossenschaft von 1892 eG", et oppdrag med å lage en utbyggingsplan for et 750 dekar stort område under hensyntagen til de stedlige forhold som var et bakkete landskap. Hans totalplan for hagebyen ved Falkenberg i Altglienicke inneholdt 1500 boliger for ca 7000 innbyggere. Planen som hadde engelske hagebyer som forbilde, inneholdt boligrekker i to etasjer på hver side av en gate som ble plassert i stigende retning i det bakkete landskapet. Hvert hus fikk en egen farge og anledning til å holde hage mot det offentlige rom. Gjennomføring. I første byggetrinn ble i Akazienhof oppført 34 leiligheter, og i andre byggetrinn i Gartenstadweg 93 leiligheter. Ved utbruddet av den første verdenskrigen ble arbeidene deretter stanset. Disse boligene er idag vernet. Etter den tyske gjenforeningen i 1989 gikk de ubebygde tomtene tilbake til "Berliner Bau- und Wohnungsgenossenschaft 1892". I en konkurranse i 1992 vant arkitektfirmaet "Berliner Architektengemeinschaft Quick und Bäckmann" oppdraget med utbyggingen av den 400 dekar store tomten. Deres konsept distanserte seg fra Tauts opprinnelige program og gjennomførte hagebyideen i dagens stil. Oppføring og karakteristiske trekk. De klare fargene er karakteristiske for strøket Den intensive fargeleggingen av boligene er iøynefallende og det er da også den som også har gitt boligkvarteret tilleggsnavnet "Tuschkastensiedlung" (tusjeskeboligene). Denne fargerikdom var ny i samtiden og var under innflytelse av John Rusins ideer om at kun bestemte klare farger var «riktige» farger i arkitektur. Resultatet ble svært ulike farger for de ulike boligene. Bruno Taut gjorde fargen uavhengig av byggematerialet og fikk slik et billig virkemiddel for å skape et nytt uttrykk i boligbyggingen. Karakteristisk er også de forskjellige utformingene av gater og plasser. Mens andre boligområder på denne tiden med sine identiske hus virket ganske ensformige, lekte Taut med aksene fra gater og plasser. For eksempel står i Akazienhof gavlen ikke sentrert, men er forskjøvet til høyre mot gaten. Heller ikke inngangspartiene står overfor hverandre på en linje. Slik oppsto følelsen av et «gammelt» kvarter. Desertasøyene. Kart; Desertasøyene nede til høyre Desertasøyene (portugisisk: "Ilhas Desertas"; «De øde øyene») er ei lita portugisisk øygruppe i Atlanterhavet. Den tilhører den autonome regionen Madeira og ligger 20–25 kilometer sørøst for Ponta de São Lourenço på østspissen av øya Madeira. Gruppa består av tre smale og avlange øyer, Chão, Deserta Grande og Bugio, på i alt om lag 14 kvadratkilometer. Øyene er i dag ikke bebodd, bortsett fra ansatte på en naturoppsynsstasjon og periodisk av forskere. Desertasøyene er en fortsettelse av fjellryggen som går langs sentralaksen på Madeira og utover Ponta de São Laurenço. Det er imidlertid havdyp på opptil 500 meter som skiller. Klimaet er – som på Ponta – relativt tørt. På Bugio og Chão er det ingen ferskvannskilder, og heller ikke på Grande er vanntilgangen god. Vegetasjonen er derfor sparsom, men en finner likevel 38 mosearter, 10 bregnearter og 191 ulike blomsterplanter på øyene. En sennepsplante ("Senapidendron sempervivifolium") er endemisk for Deserta Grande. Foruten virvelløse dyr består faunaen av seksten fuglearter, en art dvergflaggermus og en art firfisle. En del pattedyr er blitt innført av sjøfolk og andre som har gått i land. I dag finner en geiter, kaniner, katter og noen gnagere på øyene. I tillegg er det en liten koloni av munkeseler der, og denne er hovedgrunnen til at Desertasøyene fra 1990 er regulert som naturreservat. Dette gjelder også havområdet rundt øyene ned til 100 meters dyp. Reservatet er dermed på i alt 82,5 kvadratkilometer. Det er ikke tillatt å gå i land uten løyve. Desertasøyene blei kolonisert i det små allerede i 1419, samtidig med Madeira for øvrig. I ei beretning fra 1548 (Gaspar Frutuoso: "Saudades da Terra") berettes det om ei handfull beboere på Deserta Grande, som dyrker korn og holder kyr, sauer, geiter, duer, påfugl og perlehøns. Kaniner var på denne tida satt ut på Chão. Dette beskjedne jordbruket holdt seg til utpå 1800-tallet. Fra 1894 var øyene i privat engelsk eie, og under andre verdenskrig var det mindre militærbaser her. Disse blei seinere benytta av hvalfangere. I 1971 kjøpte den portugisiske staten øyene tilbake. Øygruppa er administrativt en del av kommunen Santa Cruz. Giro d'Italia 2000. Den 83. utgaven av Giro d'Italia ble arrangert fra 13. mai til 4. juni 2000. Italieneren Stefano Garzelli vant sammenlagt. Gaviapasset. Gaviapasset (italiensk: "Passo di Gavia") er et fjellpass i Dolomittene i Italia (Lombardia). Veien over passet forbinder Bormio med Ponte di Legno, og har en høyde på 2618 moh. Passet forekommer ofte på fjelletapper i Giro d'Italia, og har blitt legendarisk på grunn av sitt lunefulle vær. Kirunastreiken. Kirunastreiken eller LKAB-konflikten var en større arbeidskonflikt i gruvene i Nord-Sverige. Selve streiken varte fra 10. desember 1969 til 4. februar 1970, men fikk etterspill i lang tid. Den omfattet om lag 4800 arbeidere i gruveselskapet LKAB (Luossavaara Kiirunavaara Aktiebolag), i Svappavaara, Kiruna og Malmberget. Streiken utbrøt spontant blant arbeiderne, og spredte seg hurtig. Den ble ført på siden av og dels i strid med det etablerte avtaleverket og fagforeningsapparatet: Som en «ulovlig» eller «vill» streik. Gruvearbeiderne fikk støtte fra store deler av grunnplanet i fagbevegelsen i Norden. Streiken var den første, og største, av mange lignende «ulovlige» streiker i de nordiske landene i 1970-årene. I Norge er Norgas-streiken, Saudastreiken og Sporveisstreiken i Oslo blant de mest kjente. Bakgrunnen for streiken. I tiåret før Kirunastreiken hadde produksjonen i gruvene blitt doblet, mens arbeidsstyrken var kuttet ned. Hver arbeider produserte i 1969 2,6 ganger mer enn ti år før. Samtidig var lønna bare steget 68 prosent i tiåret, og arbeidsmiljøet var preget av støy, gasser, stress og fysisk slitasje. LKAB hadde innført større lønnsskiller, akkordsystemer og et detaljert regelverk for arbeiderne. En ureglementert kaffepause kunne føre til at en arbeider ble sagt opp. Misnøyen ble i liten grad fanget opp av fagbevegelsen. Mange følte at ledelsen i fagforeninga forhandlet over hodet på dem. «Vi er ikke maskiner». 9. desember hadde 35 arbeidere ved truckverkstedet i Svappavaara fått nok og satte seg ned. Dagen før hadde de fått informasjon om sine nye lønnsvilkår. Streiken spredte seg som en løpeild i malmfeltene. Dagen etter var gruvearbeiderne i Kiruna i streik. Neste dag sto også gruvene i Malmberget. I Kiruna leide arbeiderne byens sportshall og arrangerte stormøte. På kvelden 11. desember valgte de streikeledelse, en ledelse som raskt ble supplert med representanter fra de andre gruvesamfunnene: En 21 manns streikekomite ledet nå streiken ved hjelp av stormøter. I Kiruna-kulda marsjerte arbeiderne i fakkeltog under paroler som «"Nå eller aldri!"» og «"Vi er ikke maskiner"». Representanter for de streikende reiste land og strand rundt og samlet støtte. De streikende forlangte direkte forhandlinger med LKAB "i" Kiruna. Kravene gjaldt bedre lønn, lavere arbeidstempo og andre utbedringer i de helsefarlige arbeidsforholdene. De krevde også at LKAB meldte seg ut av arbeidsgiverforeningen. Strid, splid, kompromiss. De streikende møtte snart motbør fra ledelsen i eget fagforbund. Forbundsstyret i Gruvearbeiderforbundet mente streiken var ulovlig, og at de streikende måtte ta opp igjen arbeidet. Forbundet forsøkte seg sogar på direkte forhandlinger med LKAB i Stockholm. Men de første forsøkene på å få avblåst streiken ble kontant avvist. På stormøter sluttet de streikende massivt opp om streikeledelsen. For å komme i forhandlingsposisjon ble det etter noen tid vedtatt å akseptere en forhandlingsdelegasjon der den 21-manns streikeledelsen ble utvidet med 6 «faglige representanter». Etter hvert kom det til underhånds kontakter med LKAB, der selskapet åpnet for visse innrømmelser om man gikk tilbake på jobb. Den massive streikeenigheten slo etter hvert sprekker. Ved avstemming var det fortsatt flertall for streik blant arbeiderne, men flertallet var nå knapt: 1620 mot 1552 stemmer. Også det utvidede forhandlingsutvalget sprakk: Med 13 mot 12 stemmer gikk de til slutt inn for å gjenoppta arbeidet. De første forhandlingene etter storstreiken var resultatløse. Det førte til mindre sit-downaksjoner og nye streikemøter. Arbeiderne samlet seg til slutt om å aksjonere på det punkt det rammet hardest: I transporten. LKAB hadde små lagre klar til kundene, og var avhengig av å få jernmalmen ut. Det økonomiske resultatet ble til slutt lønnsreguleringer på 16 millioner. LKAB hadde først tilbudt 6 mill. Arbeidernes krav var 22 mill. I tillegg fikk man gjennom en viktig avtale om månedslønn. I ettertid ble det også gjennomført forbedringer av arbeidsmiljøet i gruvene. Men det viktigste resultatet av streiken var kanskje det som er vanskeligst å måle. En av arbeiderne oppsummerte det slik i ettertid: «Före strejken var det jävligt noga med kafferasterna. Nu tar vi dom bara!» Stokken Arbeiderparti. Stokken Arbeiderparti var en organisasjon som ble etablert 8. april 1916 som Eydehavn Arbeiderparti. Partiet var i hovedsak en valgorganisasjon, med spesiell aktivitet rundt kommunevalg. Før kommunevalget i 1916 holdt laget et fellesmøte med med Stokken Socialdemokratiske forening for å stille felles liste til valget. Allerede i 1918 ble det startet eget ungdomslag. I 1919 ble Stokken kommune utskilt fra Austre Moland formannskapsdistrikt som egen kommune, og navnet ble endret til Stokken Arbeiderparti. Etter at kommunen ble sammenslått med andre kommuner og ble til Moland kommune ble navnet igjen endret, og etter kommunesammenslåingen i 1992 hvor Moland gikk inn i Arendal kommune, ble det slutt på den lokale arbeiderpartiorganisasjonen. Maurice Wilkins. Maurice Hugh Frederick Wilkins (født 15. desember 1916 i Pongaroa, Wairarapa, død 5. oktober 2004 i Blackheath, London) var en newzealandsk-britisk fysiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1962 sammen med Francis Crick og James D. Watson for deres oppdagelser vedrørende den molekylære strukturen til nukleinsyrer og dens betydning for informasjonsoverføring i levende materiale. Wilkins ble også tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award i 1960. John Eccles. John Eccles (sjeldnere "Eagles"; født rundt 1668 i London; død 12. januar 1735 i Hampton Wick) var en engelsk komponist. Liv. John Eccles var eneste sønn av Henry Eccles (rundt 1640–1711), som ikke må forveksles med fiolinisten og komponisten Henry Eccles. Utdanningen til Eccles er ikke dokumentert. I 1695 ble han musiker ved det engelske kongehoffet. I 1700 utnevnte kongen ham til den prestisjefylte "Master of the King's Musick", en post han hadde til sin død. I 1700 kom han på andreplass i en konkurranse om å tonesette William Congreves "The Judgement of Paris". Vinner var John Weldon. Eccles komponerte en rekke verk for teateret, deriblant teatermusikk og "masques", en engelsk operaform. I 1693 ble han komponist ved Drury Lane Theatre i London. Etter at noen av skuespillerne i 1695 gikk ut og etablerte et eget ensemble med tilhold i Lincoln's Inn Fields, skrev Eccles også for dette teatret. Eccles skrev dessuten musikk til kroningen av dronning Anne av Storbritannia og enkelte sanger. Sin livsaften tilbrakte Eccles hovedsakelig i Kingston upon Thames der han komponerte lite og brukte mye tid på å fiske. Jürgen Sparwasser. Jürgen Sparwasser i det østtyske hjemmedrakt Jürgen Sparwasser (født 4. juni 1948 i Halberstadt, Sachsen-Anhalt) er en tidligere øst-tysk fotballspiller og fotballtrener. John Carew Eccles. John Carew Eccles (født 27. januar 1903 i Melbourne, død 2. mai 1997 i Locarno) var en australsk nevrofysiolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Alan L. Hodgkin og Andrew Fielding Huxley, for deres forskning på nerveceller. Hans Scharoun. a>Hans Scharoun (født 20. september 1893 i Bremen; død 25. november 1972 i Berlin; fullt navn: Bernhard Hans Henry Scharoun) var en tysk arkitekt og en av de viktigste representantene for organisk arkitektur. Scharoun var en av planleggerne av Grosssiedlung Siemensstadt som er ett av de seks boligområdene som under overskriften Modernistiske boligområder i Berlin i 2008 ble notert på UNESCOs liste over verdensarven. Scharoun har videre bl.a. tegnet Berlinfilharmonien. Alan Lloyd Hodgkin. Alan Lloyd Hodgkin (født 5. februar 1914 i Banbury, Oxfordshire, død 20. desember 1998 i Cambridge) var en britisk fysiolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1963 sammen med John Carew Eccles og Andrew Fielding Huxley for forskning rundt aksjonspotensialer i nerveceller. Han ble innvalgt som Fellow of the Royal Society i 1948, og var deres president i 1970–75. Han ble tildelt Royal Medal i 1958 og Copleymedaljen i 1965. I 1973 ble han innvalgt som utenlandsk representant av Kungliga Vetenskapsakademien. Norsk Titanium. Norsk Titanium er et norsk selskap etablert i 2004 som utvikler og industrialiserer ny teknologi for produksjon av avanserte komponenter i titan. Norsk Titanium er etablert og eid av Alf Bjørseths Scatec Group. Andrew Huxley. Andrew Fielding Huxley (født 22. november 1917 i Hampstead i London, død 30. mai 2012) var en britisk fysiolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1963 sammen med Alan L. Hodgkin og John Eccles for oppdagelser om ionemekanismer ved innervering. Boulevardbanen. Boulevardbanen er betegnelsen på jernbanestrekningen mellom Københavns hovedbanegård og Østerport stasjon i Danmark. Banen er Nordens mest trafikkerte jernbane med rundt 100 tog/time (50 i hver retning, derav 30 S-tog og 20 regional- og fjerntog). Boulevardbanen ble innviet i 1917, men var helt ferdig først i 1921. Den er nedgravd og er delvis overdekket, delvis i åpen banegrav. Banen er 3,2 km lang, derav 1 525 meter i tunnel, og består av to S-togs-spor og to fjerntogsspor. Den underjordiske strekningen ved Nørreport stasjon kalles populært "Røret". Før strekningen ble satt i drift var det flere endestasjoner rundt Københavns sentrum, disse hadde ikke direkte forbindelse med hverandre. Gowalla. Gowalla var en lokasjonsbasert sosial nettjeneste laget av Alamofire, et programvareselskap i Texas, USA. Tjenesten gikk ut på at brukere kunne sjekke inn på "steder" eller "spots" som det heter på engelsk. Ved å bruke en applikasjon for mobiltelefoner som bruker GPS kunne man finne ut om det fantes noen steder i nærheten, eller man kunne opprette et sted selv dersom det ikke allerede fantes. Brukerne kunne legge inn egne kommentarer eller anmeldelser av steder, for eksempel etter restaurantbesøk og liknende. Et sted kunne brukes i markedsføringen av en bedrift eller butikk, og brukerne kunne få premier når man sjekket inn på et sted. Det var mulig å se hvilke brukere som tidligere hadde sjekket inn på stedet, samt lese eventuelle kommentarer andre brukere hadde lagt inn. Man kunne også få varsling når venner på Gowalla sjekket inn på steder. Man kunne også opprette reiser som inneholdt opp til 20 forskjellige steder. En reise kunne kategoriseres for eksempel som "Fjelltur" eller "Pubrunde". I mars 2010 hadde Gowalla circa 150 000 aktive brukere. En annen liknende tjeneste er Foursquare. Vallsjøen. Vallsjøen er en grend i Meløy kommune. Den ligger ved Meløyfjorden, omtrent midt i mellom Engavågen og Vassdalsvik. Det har vært bosetning på Vallsjøen i over tusen år, noe som gjør det til en av kommunens eldste bosteninger. Stedet har hatt både post og butikk, men posten hadde lenge vært nedlagt når «Bye-butikken» brant ned i begynnelsen på nittitallet. Grunnkretsen Vallsjøen hadde 224 innbyggere i 2010. Inn for landing. "Inn for landing" er et musikkalbum med Bjørn Eidsvåg, spilt inn i januar 1976 og utgitt høsten samme år. Dette er hans debutalbum. Bjørn Eidsvåg har skrevet alle teksten selv, men opplyser på platecoveret at han har fått hjelp av Jan Eirik Breen, Vidar Kristensen og Erik Hillestad på enkelte av sporene. Platen ble utgitt på Kirkelig Kulturverksted i 1976, og ble lansert på CD i 1992. Denne første platen ble ikke noen suksess for Eidsvåg, den kom ikke inn på VG-lista, og oppnådde heller ikke høye salgstall. Bjørn Eidsvåg har heller ikke brukt noen av sangene her på senere best of plater. Tekstene var nok radikale i 1976 og provoserte nok i sine miljøer. På sporet «Fader forlat oss» lyder følgende vers: «Tusen sivile mennesker ble bombet i Vietnam, de skyldigte var veldig lei seg da sannheten kom fram...» Andre sanger er ironiske som «Kristen livsstil»: «Ikke storme inn i stua, før du har tatt av deg lua, gutten min, sett deg pent ved bordet, hysj vær stille, ikke søl, si takk for maten, de kaller det kristen livsstil...» Bjørn Eidsvåg skriver bak på coveret: «Utgangspunktet for å kunne gå, er at man i det minste har ett bein på jorda...» Musikken på albumet kan i følge Eidsvågs nettsted, karaktiseres som en blanding av folkegospel og countryrock, med tekster som inneholder satire, forkynnelse og kirkekritikk. Bakerste benk. "Bakerste benk" er et musikkalbum med Bjørn Eidsvåg, utgitt i 1978. Dette er Bjørn Eidsvågs "andre album", og ble utgitt på Kirkelig Kulturverksted i 1978, med reutgivelse på CD i 1992. Dette albumet følger opp hans første utgivelse «Inn for landing», med tidvis provoserende/radikale tekster, med sleivspark mot kristenlivet. Men her finnes også vakre tekster som «Du har eit liv» og «Gå i fred», med andre ord en noe innholdsrik plate dette. Coveret er sammensatt av flere bilder: Eidsvåg i svart prestekappe fra prekestol, og eller mennesker som «ser over brillene», ser ned fra koret, ser bakover: ergo - man ser mot bakerste benk. Bjørn Eidsvåg har skrevet alle tekster og melodier selv, bortsett fra «Jeg trodde verden ble ny», som er skrevet av Erik Hillestad. I tillegg til at Eidsvåg selvfølgelig synger selv, har han med seg solistene Lisbeth Jensen på «Kvifor har du så lita tru», Kristin Voll Tesdal på «Vet du ikke du er rik» og Anne Elisabeth Bollingmo på «Du har eit liv». Dette albumet ble heller ingen salgssuksess, eller entret VG-lista, men Eidsvåg tok med sporene «Babels tårn» og «Bakerste benk» på sin første best of plate i 1985. Dette er et rocka album med tekster som beskuer samfunnet og kirken fra bakerste benk. Pali (Rajasthan). Pali er en by i den indiske delstaten Rajasthan. Konrad Emil Bloch. Konrad Emil Bloch (født 21. januar 1912 i Nysa, Schlesien, Kongeriket Preussen, død 15. oktober 2000 i Lexington, Massachusetts) var en tysk-amerikansk biokjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1964 sammen med Feodor Lynen for deres funn om mekanismen og reguleringen av kolesterol og fettsyremetabolismen. Endelig voksen. "Endelig voksen" er det "tredje albumet" med Bjørn Eidsvåg, utgitt i 1980 på Kirkelig Kulturverksted. Som tittelen tilsier, kan man fort tro at dette er en plate hvor Eidsvåg prøver å skape et voksnere preg på produksjonen, men på baksiden av coveret forklarer ham: «"Endelig voksen" er et begrep fra norsk samfunnsdebatt. Betegner den tilstand hvori de fleste forhenværende samfunnsrefsere befinner seg 8 år etter EF-kampen». På denne produksjonen står Eidsvåg bak alle melodiene, men har fått teksthjelp på flere av sporene. Ikke heller noen stor salgssuksess dette, ei heller noen listeplassering, eller låter som har utmerket seg spesielt, men sangen «Fabel» har vært tatt med på samleplater. Eidsvåg var blitt far til en toåring, og nettstedet hans beskriver albumet som Eidsvåg, voksen og tilbakelent, der han holder gravtaler over ungdomsoppøret fra 1960-og 1970-tallet. François Jacob. François Jacob (født 17. juni 1920 i Nancy) er en fransk biolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1965 sammen med André Michel Lwoff og Jacques Monod for deres oppdagelser om genetisk kontroll av enzym- og virussynteser. Ebbe Ulfeldt. Ebbe Ulfeldt (født 23. desember 1616 på Raabelev, død 30. januar 1682) var en dansk hoffjunker og lensherre. Utdannet ved Herlufsholm og Sorø Akademi. Etter endt utdannelse og et lengre utenlandsopphold returnerte Ulfeldt til Danmark hvor han var hoffjunker i perioden 1638–42. I november 1642 giftet han seg med Hedevig Christiansdatter, datter av Christian IV og Kirsten Munk. Tidligere samme år var han blitt utnevnt til lensherre i Christianstad. Under Hannibalfeiden var han øverstbefalende generalmajor i Skåne og han ble senere lensherre på Øsel (Arensborg) og på Bornholm. Adlet i 1648. Etter Christian IVs død ønsket den nye kongen – Frederik III – å kvitte seg med blant annet Ebbe Ulfeldt og han fikk avskjed fra embetet med begrunnelsen at han hadde drevet bondeplageri. Ulfeldt reiste til Sverige hvor han tilbød sine tjenester til dronning Christina. Han ble senere utnevnt til riksråd og tatt opp i den svenske adelen. Live in NY York. "Live in NY York" er det "tredje albumet" med Bjørn Eidsvåg, utgitt i 1981 på Kirkelig Kulturverksted. Samtlige tekster og melodier er skrevet av Bjørn Eidsvåg, bortsett fra «Nå er vår tid», som er med tekst av Eyvind Skeie. Denne platen er spilt inn live i studio, og Eidsvåg har kalt den for «Live in NY York», og henspiller på en konsert som fant sted på Broadway i New York, samtidig som denne platen ble innspilt; lørdag 12. september 1981. Bjørn Eidsvåg samlet 50 unge folk i NY York Studio på Grünerløkka i Oslo på samme dato, og spilte platen inn «live», eller direkte. Heller ikke denne platen ble noen stor suksess, men sporet «Tør'kje leva» ble brukt av Eidsvåg på konserter, og ble også spilt inn på nytt på albumet "Landet lenger bak" i 1995, under tittelen «Livskåte fuglar». André Michel Lwoff. André Michel Lwoff (født 8. mai 1902 i Ainay-le-Château, Allier, død 30. september 1994 i Paris) var en fransk mikrobiolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1965 sammen med François Jacob og Jacques Monod for deres oppdagelser om genetisk kontroll av enzym- og virussynteser. Thorshavn-ekspedisjonene. Thorshavn-ekspedisjonene betegner fire norske antarktisekspedisjoner som ble gjennomført i perioden 1931–1937. Ekspedisjonene ble sendt for å utforske hvalforekomster i Sørishavet og kartlegge kysten av det antarktiske kontinentet, hovedsakelig fra fly. Ekspedisjonene benyttet motortankeren «Thorshavn», som også har gitt navn til ekspedisjonene, og var finansiert av hvalfangstpioneren Lars Christensen. Thorshavn-ekspedisjonene var en videreføring av Norvegia-ekspedisjonene (1927–1931), også de finansiert av Christensen. På leit. "På leit" er det sjette albumet med Bjørn Eidsvåg, og utgitt i 1984 på Kirkelig Kulturverksted. Det ga ham en del radiospilling med sangen «Føtter på fjell», og sporene «Forbuden frukt» og «Kyrie» ble siden gjort nyinnspillinger av og tatt med på albumet Alt du vil ha fra 1990, samt forlagt på samleplaten hans fra 2009. På albumet "På leit" har Eidsvåg skrevet samtlige tekster og melodier. Ikke det store salgstall eller listeplasseringer for "På leit", til tross for mye oppmerksomhet rundt sangen «Eg ser» fra forrige album. Francis Peyton Rous. Francis Peyton Rous (født 5. oktober 1879 i Baltimore, død 16. februar 1970 i New York) var en amerikansk lege, virolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1966 for å ha oppdaget at visse virus kan forårsake kreft. Han delte prisen med Charles Brenton Huggins. Rous ble tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award i 1958. Statens gjestehus Diaoyutai. Statens gjestehus Diaoyutai (forenklet kinesisk: 钓鱼台国宾馆, tradisjonell kinesisk: 釣魚台國賓館, pinyin: "Diàoyútái Guó Bīnguǎn") er et historisk hotell- og gjestehuskompleks i Beijing i Folkerepublikken Kina. Det består av en rekke bygninger og haver. Navnet "Diaoyutai" betyr «[fiske]plattform», og det var et yndet fiskested for keiser Zhangzong av Jin. Hotellkomplekset er ett av de ti store bygninger fra 1959, et gedigent byggeprosjekt i Beijing i forbindelse med tiårsdagen for Folkerepublikkens fødsel den 1. desember 1949. Gjestehuset benyttes til å huse besøkende utenlandske digitærer eller politiske ledere fra provinsene. Det var i sin tid hvor Mao Zedongs hustru Jiang Qing bodde. Komplekset ligger i bydistriktet Haidian, vest for Sanlihegaten og øst for Yuyuantanparken. Bjørn's Beste. "Bjørn's Beste" er det syvende albumet til Bjørn Eidsvåg, og også hans første samleplate. Det ble utgitt på Kirkelig Kulturverksted i 1985, og inneholdt de beste låtene fra alle platene hans, bortsatt fra debutalbumet Inn for landing. Som nytt spor på albumet finner vi Melodi Grand Prix-låten «Gammal drøm» fra 1985, en låt som har vist seg å overleve tidens tann. Bjørn Eidsvåg sier på sitt samlealbum fra 2009 at «Gammal drøm» var en spesiellsydd ballade til Grand Prix. Linda Stahl. Linda Stahl under VM i friidrett 2007. Linda Stahl (født 2. oktober 1985 i Steinheim) er en tysk spydkaster. Hennes personlige rekord er 66,81 meter, som hun greide 29. juli 2010 da hun vant gull under EM i friidrett 2010. Lagvenninnen Christina Obergföll fikk sølv i dette EM. Dansere i natten. "Dansere i natten" er det "åttende albumet" med Bjørn Eidsvåg,og ble utgitt i 1986 på Kirkelig Kulturverksted. Albumet ble produsert av Erik Hillestad. Albumet lå tre uker på VG-lista og endte med 13. plass som beste plassering, og dette var også Eidsvågs debut på Vg-lista. Mange av tekstene var bygget på motiver fra Det Gamle Testamentet, knyttet opp mot bilder fra moderne tid. Sporet «Aleina» ble en mye spilt sang for Eidsvåg. Charles Brenton Huggins. Charles Brenton Huggins (født 22. september 1901 i Halifax, Nova Scotia, død 12. januar 1997 i Chicago) var en canadisk-amerikansk fysiolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1966 for hans oppdagelser om hormonell behandling mot prostatakreft. Han delte prisen med amerikaneren Francis Peyton Rous. Minzuhotellet. Minzuhotellet (kinesisk: 民族饭店) er en av de ti store bygninger i Beijing i Folkerepublikken Kina, bygd i forbindelse med tiårsjubileet for Folkerepublikken i 1959. Det har huset mange utenlandske delegasjoner, og brukes gjerne til pressekonferanser. Det tietasjes hotellet har 507 rom. Hotellet ligger i vestre del av Chang'an-avenyen. Kévin Borlée. Kévin Borlée (født 22. februar 1988 i Woluwe-Saint-Lambert), er en belgisk friidrettsutøver som konkurrerer i sprintløp. Hans tvillingbror Jonathan Borlée og hans søster Olivia Borlée er også friidrettsutøvere. Borlée deltok i OL 2008 der han ble nr. tre i sin semifinale på 400 meter men klarte ikke å ta seg videre til finalen. Han var også i semifinalen i VM i friidrett 2009 i Berlin men heller ikke den gangen var hans tid god nok til å få en plass i finalen. Under VM i friidrett innendørs 2010 deltok han på det belgiske stafettlaget på 4 x 400 meter stafett sammen med sin bror Jonathan, Cedric van Branteghem og Antoine Gillet. De tok sølvmedaljen der. Under EM i friidrett 2010 i Barcelona vant han gull på 400 meter med tiden 45:08 og bronse på 4 x 400 meter stafett sammen med Arnaud Destatte, Cédric Van Branteghem og Jonathan Borlée på tiden 3:02:60. Vertigo (album). "Vertigo" er det "niende albumet" med Bjørn Eidsvåg, utgitt i 1988 på Kirkelig Kulturverksted. Albumet lå 7 uker på VG-lista og endte med 10. plass som beste plassering. Albumet ble produsert av Erik Hillestad og Kjetil Bjerkestrand. "Vertigo" beskriver en tilstand der man ikke vet opp og ned på tilværelsen, og slik ville vel Eidsvåg fremstille denne platen og. Denne platen produserte mange låter som fulgte Eidsvåg i årene fremover, som tittelsporet, men også «Flt barn, fly» og «Du tok ikkje auene dine frå meg». Albumet solgte godt, og etablerte Eidsvåg godt som artist. Dette ble forøvrig det siste albumet hans på KIrkelig Kulturverksted. Nicoleta Grasu. Nicoleta Grasu (født 11. september 1971 i Secuieni) er en rumensk diskoskaster. Hun er født Nicoleta Grădinaru, men tok etternavnet Grasu da hun giftet seg en annen rumensk diskoskaster, Costel Grasu. Hun er mest kjent for sine medaljer ved VM i 1999 og 2001. Etter dette gikk det noen år uten internasjonale medaljer, men hun kom tilbake og vant bronse under EM i friidrett 2006, og samme medalje under VM i friidrett 2007 og 2009, samt sølv under EM i friidrett 2010. Hennes personlige rekord er 68,80 meter, satt i august 1999. Živilė Balčiūnaitė. Živilė Balčiūnaitė (født 3. april 1979 i Vilnius) er en litauisk langdistanseløper som løper maraton. Hun var først over mål under EM i friidrett 2010 i Barcelona, men er siden blitt diskvalifisert på grunn av doping. Hun har en fjerde plass fra EM i friidrett 2006 i Göteborg. Hun har også deltatt i Sommer-OL 2004 i Athen, der hun ble nummer 14 og nummer 11 under Sommer-OL 2008 i Beijing. 5. april 2011 ble hun utstengt fra all idrett i to år på grunn av en positiv dopingprøve som viste spor etter syntetiske steroider. Balčiūnaitės advokat uttalte at dommen ville blir anket. Mastercastle. Mastercastle er et Italiensk heavy metal-band. De ble stiftet i Genova, Italia i 2008 av Giorgia Gueglio og Pier Gonella. Pier Gonella er skaperen og drivkraften i bandet, han skriver sangene og spiller gitar. I 2009 gikk de i studio og spilte inn en demo som ble sendt til Lion Music, og en platekontrakt og endelig valg av navn til Mastercastle ble resultatet. Albumet "The Phoenix" ble gitt ut i 2009. I 2010 ga bandet ut sitt andre musikkalbum; "Last Desire". Tatt av vinden (album). "Tatt av vinden" er det "tiende albumet" med Bjørn Eidsvåg, utgitt i 1990. Albumet lå 8 uker på VG-lista og endte med 3. plass som beste plassering. Albumet er produsert av Sverre Erik Henriksen. Dette var også den første platen som ble forlagt på plateselskapet Norsk Plateproduksjon, etter ni utgivelser på Kirkelig Kulturverksted. Eidsvågs nettsted karakteriserer platen som et album med nytt mannskap og nytt overskudd. Her får vi også radioslageren «To små planeter», som har fulgt Bjørn Eidsvåg hele veien siden. Alt du vil ha. "Alt du vil ha" er det "ellevte albumet" med Bjørn Eidsvåg, utgitt i 1990. Albumet lå ni uker på VG-lista og endte med 11. plass som beste plassering. Dette var en live-plate, innspilt i Det Åpne Teater i Oslo, og ble en ny slags best-of plate for Eidsvåg, hvor han fremførte sine mest kjente sanger. Historikk over europamesterskapsrekorder i stavsprang. Dette er en liste over utviklingen av mesterskaprekorden for stavsprang ved europamesterskapet i friidrett utendørs. Andre mesterskapsrekorder. Stav Til alle tider. "Til alle tider" er det "tolvte albumet" med Bjørn Eidsvåg, utgitt i 1992. Albumet lå 6 uker på VG-lista og endte med 9. plass som beste plassering. Albumet ble produsert av Håkon Iversen. Nettstedet til Eidsvåg beskriver dette albumet som en konseptplate, der alle sangene henger sammen, men likevel utgjør hver sin historie. På albumet finner vi også sangen «Til alle tider», som også har fått plass i Salmeboken «Salmer 1997». Landet lenger bak. "Landet lenger bak" er det "fjortende albumet" med Bjørn Eidsvåg, og ble utgitt i 1995. Albumet lå 24 uker på VG-lista og endte med andreplass som beste plassering. Dette er en blanding av nye og gamle låter: Åtte av sporene på plata er gamle sanger som gjennom tidens løp har fått nytt musikalsk uttrykk, og gjennomgått en liten forandring. Bjørn Eidsvåg retter også en takk til Erik Hillestad for tiden de hadde sammen på Kirkelig Kulturverksted. Nettstedet til Eidsvåg opplyser at platen ble utgitt i 1996, men både coveret, og VG-lista viser at albumet ble utgitt i 1995. Johan Melander. Johan Melander (født 21. mars 1878 i Ransberg i Tibro, død 29. juni 1947) var en svensk filolog og professor. Melander var professor i romansk filologi ved Uppsala universitet fram til 1943, da Paul Falk etterfulgte ham. Samme år ble han beæret med et festskrift av sine venner og kolleger: "Mélanges de philologie offerts à M. Johan Melander 21/3 1943" (Uppsala: Lundequistska bokhandeln, 1943, 305 s.). Fra 1937/1938 til 1946/1947 var han ansvarlig utgiver for tidsskriftet "Studia neophilologica", som hadde blitt grunnlagt av Robert Eugen Zachrisson i 1928. På svai. "På svai" er det "femtende albumet" med Bjørn Eidsvåg, utgitt i 1997. Albumet lå 18 uker på VG-lista og endte med 1. plass som beste plassering. Dette er også det første albumet som blir gitt ut på Petroleum Records. Musikalsk er denne platen i samme gate som Allemannsland og Landet lenger bak. Albumet består av en samling historier, som Bjørn Eidsvåg forteller på sin varme måte, muligens med en mer humoristisk og underholdende måte enn tidligere. Sangen «Min båt er så liten» er en sang som har gått inn i den musikalske gullskatten til Eidsvåg. Martin Rønne. Martin Richard Rønne (født 15. september 1861 i Hamar, død 1932) var en norsk seilmaker og polarutforsker. Rønne deltok på Roald Amundsens ekspedisjon til Antarktis 1910–12, der han var en av de som ble igjen på «Fram» mens overvintringsgruppen gikk i land i Hvalbukta for å forberede ferden mot Sørpolen. Fra 1918 til 1920 deltok han på Amundsens ekspedisjon gjennom Nordøstpassasjen med «Maud», og i 1925 var han i Ny-Ålesund og bidro Amundsen med planleggingen av hans flyekspedisjon. Han deltok også i Richard E. Byrds første Antarktis-ekspedisjon 1928–30. Han er far til polarforskeren Finn Rønne som utvandret til USA i 1923. Tapt uskyld. "Tapt uskyld" er det "sekstende albumet" med Bjørn Eidsvåg, og ble utgitt i 1999. Albumet lå 10 uker på VG-lista og endte med 2. plass som beste plassering. Bjørn Eidsvågs hjemmeside forteller at denne platen omhandler temaene lengsel, samhørighet, tro og kjærlighet, temaer som Eidsvåg har skrevet om før, men som han på dette albumet går mer i dybden på. Dette var tanker Eidsvåg hadde som moden mann rundt årtusenskiftet. Han skriver og i bookleten til platen, at det har vært en lang vei å gå for å lage dette albumet, og han takker for alle samtaler han har hatt med mennesker forut for platen. Hittil og littil. "Hittil og littil" er en samleplate og det "syttende albumet" med Bjørn Eidsvåg, utgitt i 2000. Albumet lå 43 uker på VG-lista og endte med fjerdeplass som beste plassering, og solgte meget godt. Her er nok et livealbum med Eidsvåg, som denne gangen oppsummerte hele hans karriere fra 1976-2000. Foruten gamle klassikere, er det med to nye låter. Tålt (album). "Tålt" er det "attende albumet" med Bjørn Eidsvåg, utgitt i 2002, og en av hans største platesuksesser. Albumet lå 33 uker på VG-lista og endte med 1. plass som beste plassering. Her er 13 nye sanger, som er blitt til gjennom en skriveperiode på 4 år, og som Eidsåg har prøvd ute blant publikum, men også laget flere studioversjoner av, for å finne det riktige lydbildet. Her fortelles det historier om ulike sider ved kjærligheten, og kanskje er albumet lettere tematisk, enn tidligere utgivelser av Eidsvåg. Sangen «Mysteriet deg» med Lisa Nilsson, ble en kjempesuksess, og sidestiller seg fort i popularitet ved siden av Eidsvågs Eg ser. Skyfri himmel. "Skyfri himmel" er "det nittende albumet" med Bjørn Eidsvåg, utgitt i 2004. Det var et samlealbum, som var ment for det danske markedet, og ble ikke utgitt i Norge annet enn som digitalt nedlasting. Tittelsangen «Skyfri himmel» ble sunget i duett med danske Karen Busck. En vakker dag. "En vakker dag" er "det tjuende albumet" med Bjørn Eidsvåg, utgitt i 2004. Albumet lå 32 uker på VG-lista og endte med 1. plass som beste plassering. Eidsvåg hadde nettopp fylt 50 år, og på dette albumet reflektrere ham over livet, men ser også fremover. Sangen «Bare ein mann» ble en stor radiohit, og her hyller Eidsvåg mannen med humoristisk blikk. Eidsvåg tar for første gang i sin karriere ansvar for å produsere albumet selv. «"En vakker dag"» ble også tittelen på Eidsvågs talkshow som gikk på TV2 sommeren 2011. Nåde (album). "Nåde" er det "enogtyvende albumet" med Bjørn Eidsvåg, utgitt i 2006. Albumet lå 22 uker på VG-lista og endte med 1. plass som beste plassering. Albumet inneholdt duetten «Floden» med Elvira Nikolaisen, som ble en stor radioslager. I tillegg finner man en duett med Simone Larsen. Scoundrel Club. "Scoundrel Club" er en japansk musikk-EP med a-ha, utgitt i 1987. Verdenscupen i skihopping 2010/11. Verdenscupen i skihopping 2010/11 blir arrangert i perioden 27. november 2010 – 20. mars 2011. Verdenscupen organiseres av FIS (Det internasjonale skiforbundet). Den består av 26 individuelle renn og 5 laghoppkonkurranser. Kilde for terminliste. Skihopping Skihopping 11 Road Club. "Road Club" var en japansk musikk-EP med a-ha, utgitt i 1988. Dette ble den siste japanske musikk-EPen. Belgaum. Belgaum er en by i den indiske delstaten Karnataka. For Britisk India tjente byen som en viktig forsvarsby på grunn av nærheten til Goa, som da var portugisisk, og det var styrker herfra som i 1961, da Nehru var statsminister, erobret Goa fra Portugal. Fremdeles er det en stor militærbase i Belgaum, som hørte til staten Bombay da India ble uavhengig i 1947, men som, da de indiske statene ble reorganisert etter språklige kriterier i 1956, ble en del av Mysore-staten, som i 1972 fikk navnet Karnataka. Davanagere. Davanagere er en by i den indiske delstaten Karnataka. Tiruppur. Tiruppur er en by i den indiske delstaten Tamil Nadu. Jhansi. Jhansi er en by i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Urban Franc. Urban Franc (født 5. juni 1975 i Bled) er en slovensk tidligere skihopper. Han representerte SK Triglav Kranj. Han debuterte internasjonalt i kontinentalcupen sesongen 1991/92. I verdenscupen debuterte han med 54. plass (av 60 deltakere) i storbakken i Planica 29. mars 1992. Hans beste enkeltplassering i verdenscupen var 2. plass, som han klarte alt i sitt andre verdenscuprenn, i Falun 5. desember 1992. Sammenlagt i verdenscupen ble han som best nummer 22 i sesongen 1992/93. Urban Franc deltok i VM i 1993 og 1995. Hans beste individuelle plassering var 27. plass i storbakken i Thunder Bay i 1995. Samme år var han på det slovenske laget som ble nummer 9 (av 11 lag) i lagkonkurransen. Han deltok i OL i 1998, der han ble nummer 42 i normalbakken i Hakuba. Han tok bronsemedalje i VM i skiflyging i Bad Mitterndorf (Kulm) i 1996. I skiflygings-VM i Oberstdorf i 1998 ble han nummer 24. Hans siste verdenscuprenn var i skiflygingsbakken i Planica 21. mars 1999. Han la opp som skihopper etter 2000/01-sesongen. The Beach. "The Beach" er en britisk-amerikansk dramathriller og eventyrfilm fra 2000 med Leonardo DiCaprio i hovedrollen. Regien er ved Danny Boyle. Andre sentrale roller spilles av Tilda Swinton, Robert Carlyle, Virginie Ledoyen og Guillaume Canet. Filmen er basert på Alex Garlands roman med samme navn fra 1996. "The Beach" ble lagd av samme team som stod bak britiske filmsuksesser som "Trainspotting" og "Shallow Grave". Filmen ble forholdsvis dårlig mottatt av kritikerne, men ble en forholdsvis stor publikumssuksess. Den ble nominert til Gullbjørnen ved Filmfestivalen i Berlin. Handling. Filmen handler om Richard, en desillusjonert og eventyrlysten ung backpacker på reise i Thailand. Han bosetter seg på et nedslitt hotell og kommer der i besittelse et kart over noe som skal være et skjult paradis, et sted som er annerledes og uberørt, den ultimate strand, som ennå ikke er blitt oppslukt av menneskets ødeleggelser. Sammen med et franskt par setter han i vei for å finne den myteomspunnede øya hvor en gruppe mennesker lever et bekymringsløst liv. Etter en del bestrebelser ankommer de paradiset, men oppdager etterhvert at stedet skjuler mørke hemmeligheter. Forsøket på å skape et fellesskap utenfor den såkalte sivilisasjonen trues snart av manipulasjoner, maktkamp, sykdom og kjønnslig begjær på tvers av pargrensene. Om filmen. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den bare to av fire stjerner og skrev: «"The Beach" is a seriously confused film that makes three or four passes at being a better one and doesn't complete any of them"». Den har kun fått 19% på Rotten Tomatoes og 43% på Metacritic. Kritikerne i aviser som New York Post, San Francisco Examiner og San Francisco Chronicle var blant de som gav filmen best skussmål, mens USA Today og Washington Post var blant de mest negative. Dagbladets anmelder gav den terningkast tre og skrev: «"Godt stoff skusles bort til tradisjonell tidtrøyte. «The Beach» er, om ikke akkurat helt utvannet, så i alle fall en tynn suppe av drømmerier og fantasterier"». VGs anmelder gav den terningkast fem og skrev: «"The Beach" inneholder det aller meste av hva man kan forlange av en «generasjonsfilm» for anslagsvis alderen 15 til 25 år: Et moderne eventyr, moderne myter, tidsriktige rammer, den definitive Stjerne i hovedrollen. Men viktigst: Den er fordømt godt laget! DiCaprio er den unge, desillusjonerte amerikaner på ryggsekktur til Thailand"». Aftenpostens anmelder (Per Haddal) gav den middelmådig omtale og skrev: «"DiCaprio i middels vellykket film etter kultroman om det tapte paradis"». Den innbrakte $39,8 millioner i USA og $144 millioner på verdensbasis. Den hadde større suksess utenfor USA. a> i Thailand. Stedet hvor det meste av handlinga utspiller seg "The Beach" ble innspilt vinteren 1999 på øya Ko Phi Phi Lee i Thailand. Innspillingen ble omstridt på grunn av at miljøvernaktivister fra Krabi-provinsen i Sør-Thailand ville forhindre at selskapet 20th Century Fox fjernet trær fra stranda Maya Beach hvor filmingen skulle skje. Da filmen hadde premiere i Thailand tok en naturverner iført Leonardo DiCaprio-maske og faket et rituelt harakiri-selvmord foran hundrevis av tilskuere. Selvmordet skulle symbolisere hvor lei seg Leo burde være for å spille i en film som skal ha påført naturen så store skader. Samtidig oppfordret aktivistene publikum til å boikotte filmen. De mente filmteamet hadde ødelagt deler av øya Phi Phi, der opptakene ble gjort. Filmselskapet ble i 1999 saksøkt for 21 millioner kroner på grunn av ødeleggelsene. I 2002 gav Thailandsk rett anklagerne medhold. Dommen ble i 2006 stadfestet av høyesterett. Det endte med at det ble gjort et stort arbeid for å forsøke å føre stranden tilbake til sin originale form. Twelve Inch Club. "Twelve Inch Club" var den andre musikk-EP med a-ha av fire eksklusive for det japansk markedet. Denne ble utgitt i 1985. Som de andre tre EPene er den sjelden i den forstand at den ble utgitt kun i Japan. Noen, men ikke alle, av de første eksemplarene hadde tittelen feilstavet som «Twelve Ihch Club». The Great Escape (Paperboys-album). "The Great Escape" er et musikkalbum med Paperboys, utgitt i 2003. Albumet lå 4 uker på VG-lista og endte med 3. plass som beste plassering. Axel Zitzmann. Axel Zitzmann (født 21. februar 1959 i Lauscha) er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for DDR. Han vant den sveitsiske hoppuka i 1978. Han tok sølvmedalje i VM i skiflyging i Planica i 1979. Under mesterskapet falt han på et hopp på 179 meter, som ville vært verdensrekord dersom han hadde stått. I skiflygings-VM i Oberstdorf i 1981 ble han nummer 19. Zitzmanns beste plassering i verdenscupen var 3. plass i storbakken i Planica 21. mars 1981. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 38 i sesongen 1980/81. When Worlds Collide. "When Worlds Collide" er et musikkalbum med Paperboys, utgitt i 2005. Albumet lå 3 uker på VG-lista og endte med 13. plass som beste plassering. Skipper'n synger. "Skipper'n synger" er en samleplate med Alf Prøysen, utgitt i 2007. Slaget ved Gorlice-Tarnow. Slaget ved Gorlice-Tarnow som startet den 2. mai 1915 mellom Gorlice og Tarnow, Galicja på Østfronten under den første verdenskrigen var en tysk-østerriksk offensiv mot den russiske tredje armé. Denne offensiven ble det største gjennombruddet i krigen, også et viktig vendepunkt på Østfronten. Kampene om Gorlice-Tarnow fram til 5. mai og den russiske retretten tilbake til San-elven ved 10. mai ble begynnelsen på den strategiske Gorlice-Tarnow-offensiven. Gjennombruddet fram til San-elven startet en gradvis fremrykning som ikke stoppet før erobringen av Lemberg den 22. juni. Dette var det russiske keiserdømmets største militære nederlaget målte etter tapstallene. I løpet av syv uker hadde storoffensiven, som egentlige besto av en rekke blodige slager og offensiver som involverte hele den sørlige delen av Østfronten, drevet russerne tilbake til østre Galicja, og blottstilte deres sørlige flanke i Polen for tysk angrep mot nord. Forspillet. Etter krigsutbruddet i august 1914 ble mesteparten av den østerriksk-ungarske hæren konsentrerte på «den russiske fronten» mot de russiske hærene. Men allerede i begynnelsen gjorde den østerriksk-ungarske overkommandoen under ledelse av Conrad von Hötzendorf alvorlige feiltagelser som svekket habsburgimperiets militære respons enten mot Serbia eller Russland. Den russiske overmakten var for stor i møte med k.u.k. hæren som dessuten led av problemet med å ha altfor ambisiøse planlegging på bordet som sjeldent tok for seg de faktiske forholdene. Østerrikerne hadde ikke vunnet en viktig seier i det første stadiet av krigen fram til desember, og ved nyttåret var de offisielle tapstallene på minst 1,3 million soldater hvorav 115 284 døde og 259 233 savnede. Tapene var så enormt at hæren fra fredstiden mer eller mindre hadde opphørt å eksistere, for å kunne fylle opp gapene i rekkene ble "marschkompanien" eller "marschbatallione", såkalte «marsjerte kompanier» eller «marsjerte bataljoner», sendt til regimentene. Soldatene i slike mobiliseringsenheter enten var reservistene eller rekruttene som erstattet hele enheter som hadde forsvunnet under kampene. Til all hell for det østerriksk-ungarske forsvaret av deres imperiet deltok også Tyskland med den sterkeste militærmakten på det europeiske kontinentet i krigen, som deres allierte i den såkalte "«Alliansen»", bedre kjent som sentralmaktene. Etter å ha vunnet Slaget ved Tannenberg og deretter det første slaget om de masuriske sjøer i Øst-Preussen, ble det åpenbart at de tyske styrkene hadde bedre kvalitet i sammenligning med russerne. Det tyske overtaket innenfor utdanning, profesjonalitet og opplæring i stridsteknikk produserte en kvalitetsmessige styrke også innenfor deres reservestyrkene. Den russiske hæren besto av tapre og seige soldater som ikke hadde de samme utdanningsmuligheter som deres tyske kolleger, som i tillegg hadde et offiserkorps med en del alvorlige skavanker. Den russiske Polen strategisk sett var også kjent som «det polske salientet», en fremskutt landdel mellom Øst-Preussen i nord og Galicja i sør mot den tyske nasjonens grenser. Den russiske overkommandoen, Stavka, med en slik beliggenhet kunne lansere offensiver mot begge parter etter egne valg. Den russiske offensiven mot Øst-Preussen hendte samtidig med den russiske offensiven med hovedparten av deres styrkene i Galicja. To separate armégrupper eller «fronter», med meget stor selvstendighet, oppstått som et resultat – Nordvestfronten mot tyskerne og Sørvestfronten mot østerrikerne. Med to atskilte staber med hver sitt ansvar og prioriteter på nordre og sørvestre sektorer av Østfronten, ble det vanskelig å konsentrere sine styrker mot étt mål. "Den galicjiske fronten" holdt av de østerriksk-ungarske forsvarerne var i fare om å kollapse allerede under det russiske presset etter tapet av mesteparten av Galicja. De tyske allierte intervenerte for første gang med den tyske niende armé, som gikk til motangrep i begynnelsen på oktober sammen med de østerriksk-ungarske arméene. Startlinjen for denne motoffensiven var Tarnow-Gorlice-stillingen foran den strategiske viktige byen Krakow i vestlige Galicja. Men motoffensiven bare startet en meget mobil krig på den sørlige Polen og Galicja der frontlinjen ble forskjøvet fram og tilbake i løpet av høsten. Vinterens ankomsten i november-desember på den galicjiske fronten forvarslet også den såkalte "Karpatenwinter" for de russiske, østerriksk-ungarske og tyske soldatene som hadde forskanset seg oppe i Karpatene rundt en rekke fjelloverganger. Den russiske offensiven rettet mot Krakow og de vestlige fjellovergangene, Dukla- og Lupkow-passene, hadde fordrevet østerrikerne tilbake til Tarnow-Gorlice-stillingen og deretter brutt gjennom over elven Dunajec. Den østerrikske fjerde armé rykket fram mot Lapanow og Limanova, og startet Slaget ved Limanowa den 5. desember. Dette var Østerrike-Ungarns første militære seier, som ble et vendepunkt som tvunget tilbake de russiske fremrykningene. Det var også andre gang tyskerne intervenerte på Galicja, for den fjerde armé var støttet av hjelpetropper deriblant den tyske 47. reservedivisjon. Den russiske tredje armé som var slått tilbake, var tvunget i sikkerheten bak Dunajec som munnet ut i øvre Wisla. I det nye året startet Conrad den første offensiven oppe i Karpatene, og deretter ble Slaget om Karpatene et faktum. Mars-offensiven. Karpaterslaget som begynte 23. januar 1915 med den østerrikske tredje armé ledet av general Boroevic, ble en av de største katastrofene i den østerriksk-ungarske militærhistorien, opptil 800 000 menn ble ofret for å unnsette festningsbyen Przemysl med garnisonen på 120 000 menn. Tre ganger gikk Conrad til angrep, og tre ganger var hans styrkene stoppet av russisk motstand og utmattelse mellom fjelltoppene oppe i Karpatene. Snøen og kulden over et vanskelige terreng med skogkledde åssider og strie fjellskrenter stundom var en vanskeligere fiende enn russerne. Litt annet enn små gevinster var oppnådde, og etter overgivelsen av Przemysl den 22. mars rykket store russiske styrker mot og gjennom fjellovergangene, men kom ut for det samme som østerrikerne og ungarerne. Opptil 1 million russiske soldater ble tatt ut av rekkene, de fleste med frostskader eller sykdommer. Mesteparten av operasjonene hendte langs fjellkjeden, i vest lå Dukla-, Lupkow- og Uzhok-passene på motsatt side av Przemysl som ligger langs elven San, i øst lå Verecke- og Wyszkow-passene. Fjellene utgjør en langstrakt «mur» mellom Galicja og den ungarske sletten, og deretter mellom Bukovina og Transylvania. De to fremste passene i vest lå meget nær Tarnow-Gorlice-stillingen som egentlige var en frontlinje langs elven Dunajec og bielven Biała, men forbindelsesvegene går i nordøstlige retning mot byene Jasło, Jarosław og Przemysl, som hadde jernbane fram til Lemberg. For en strategist gav denne plasseringen uante muligheter. En offensiv fra Tarnow-Gorlice-stillingen som når disse forbindelsesvegene, vil være i stand til å fange store russiske styrker oppe i Karpatene. Så tidlig som i 15. januar kom de første østerriksk-ungarske angrepene på denne frontsektoren, som for det meste var bruk av artilleri med tyngre skyts. Byene Tarnow og Gorlice ved flere anledninger var utsatt for bombardementer med tyngre granater opptil 42 centimeter i kaliberet. Et polsk øyevitne mente flere hundrer sivilister var drept eller skadet. Den østerrikske fjerde arméen som holdte stand langs Tarnow-Gorlice-stillingen, forsøkt å avlaste deres kameratene i den tredje armé ved Dukla-passet med et vedvarende press på den russiske tredje armé. Men det russiske forsvaret var meget sterkt med tilstrekkelige befestninger og skyttergraver. Den planlagte offensiven av den fjerde arméen ble forsinket av de stadige kampene mellom begge parter i taktiske sammenstøter og andre begivenheter oppe i fjellene. Det var først den 9. mars offensiven startet på Gorlice-området, og nesten umiddelbart kom de angripende styrkene ut for fryktelige snøstormer og kulde. Dette startet et blodig slag langs Dunajec, som fulgt til stor tap for begge parter som var like sterke. På en halvtime mistet infanteriregimentet nr. 100 opptil 564 mann, hvorav 229 savnede. I flere uker gikk begge parter til angrep på hverandre om herredømmet over taktiske objekter, under det østerrikske angrepet på byen Gorlice ved 17. mars deltok fire divisjoner. Litt annet enn taktiske gevinster var vunnet av østerrikerne. Etter det ble kjent at garnisonen i Przemysl hadde overgitt seg den 22. mars, ble den fjerde arméens offensiven stoppet for å reorganisere seg på defensiven. Russerne hadde gått til angrep på tredje og andre arméer oppe i Karpatene, så den fjerde armé måtte sikre sin høyre flanke mot sør mot russiske manøvrering. Den russiske generalen i tredje armé, Radko-Dmitriev sammen med de andre offiserene i sørvestfronten og Stavka var overbeviste om at forsvarssystemet hadde bestått sin test under mars-offensiven. Den tyske intervensjonen. De østerriksk-ungarske tilbakeslagene under vinterslagene hadde kostet Conrad flere hundretusener soldater og svekket forsvaret mot russerne som i begynnelsen på april hadde brutt gjennom Karpatene og kunne se ned på begynnelsen på de ungarske slettene. Den tyske overkommandoens øverstkommanderende Falkenhayn hadde sett seg tvunget til å sende tyske hjelpestyrker til det østerrikske forsvaret, som først utgjorde deler av "Südarmée", deretter var et selvstendig korps kalt "beskiden-korpset" sendt til Karpatene i mars-april. Disse tyske forsterkningene gjenopprettet forsvaret under de russiske angrepene som ble stoppet og tvunget tilbake i de første to uker av april. Men det var åpenbart at om det skulle komme en russisk storoffensiv oppe i Karpatene, ville ikke de østerriksk-ungarske forsvarerne holdte ut ettersom man verken hadde strategiske reserver eller utholdelsesevne over lengre tid. Ivanov som kommanderte sørvestfronten, hadde stoppet all offensiv aksjon for å vente til vårløsningen var overstått og de svekkede enhetene på frontlinjene var styrket på nytt. Den planlagte storoffensiven skulle begynne den 3. mai med den niende armé på Bukovina langt til øst. For tredje gang måtte tyskerne intervenere på den galicjiske fronten, ved dette tidspunktet var bare deler av vestlige Galicja fremdeles under kontroll av sentralmaktene. I likhet med Conrad hadde Falkenhayn studerte kartene med sine rådgiverne, og var raskt med å konkludere med den strategiske betydeligheten av beliggenheten langs Tarnow-Gorlice-stillingen. Mars-offensiven fra 9. til 22. mars hadde hendte med svake styrker midt under vinterføre, men til tross for at den hadde mislykket utover taktiske vinninger, ble tyskerne oppmerksomt på denne frontsektoren som hadde fungerte som forsvarslinje siden september 1914, som lå relativt nært Krakow, som var forbindet med det tyske kommunikasjonssystemet som besto av et omfattende jernbanenettverk. Som med den niende armé i slutten på september, var det mulig å flytte flere divisjoner medregnet deres utstyr og våpnene samt artilleri til sektoren i korte perioder. Den tyske overkommandoen (OHL) begynte planleggingen i slutten på mars, og det var først den 13. april den østerrikske overkommandoen ble underrettet om de tyske planene for Tarnow-Gorlice-stillingen. Dagen etterpå under en konferanse mellom de to overkommandoer i Berlin ble Falkenhayn og Conrad enig om detaljene i angrepsplanen, den ellevte armé som i løpet av vinteren ble dannet med nyopprettede divisjoner, sendes til den galicjiske fronten med en samlet styrke på åtte divisjoner og 634 skyts. Denne forflytningen som også medregnet utvalgte divisjoner fra vestfronten, tok bare ti dager fra 21. april. Den 25. april kom den nye armésjefen til hovedkvarteret for arméen i Neu Sandec, allerede i forveien hadde de første enhetene kommet til oppmarsj-områdene. August von Mackensen sluttet seg til sin stabsjef Hans von Seeckt. Den ellevte armé. Den tyske ellevte armé som kom til frontsektoren i slutten på april, etter hvert ble sammensatt av fire korpser, det prøyssiske gardekorpset på 25 000 mann, 6. østerriksk-ungarske korpset på 33 000 mann, 41. reservekorpset på 20 000 mann og «Kneussl-korpset» på 20 000 mann fra nord til sør. Det femte og siste korpset, det tyske tiende korpset på 20 000 mann ble holdt i reserve både som reserve for den ellevte armé og en del av Tysklands strategiske reserve mellom vest og øst. Det såkalte «Kneussl-korpset» besto av regimentene som var trukket fra vestfronten uten at franskmennene oppdaget dette, som deretter ble satt sammen til nye divisjoner i begynnelsen på april. I løpet av vinteren var en strategisk reserve på 14 divisjoner skrapte sammen av OHL, men den ellevte armé med unntak av disse bayerske divisjonene besto av erfarne og krigsvante divisjoner som var trukket ut fra frontstjenesten på vestfronten. De allierte oppdaget ikke disse uttrekkingene før det var for sent, blant annet hadde Falkenhayn startet det andre slaget ved Ypres den 22. april som avledningsmanøver. Artilleriet. 21cm Mörser 10 for den tyske hæren. Det var allerede tungt skyts disponerte av den østerrikske fjerde armé langs Tarnow-Gorlice-stillingen, som i flere måneder siden midten av januar var åsted for intenste artilleriduell mellom partene. De tyske artilleristene tok med seg 302 feltskyts, 146 tyngre skyts og 96 morterskyts til frontlinjen langs Dunajec der disse sluttet seg til østerrikerne som hadde 305 feltskyts og 103 tyngre skyts. Den tyske forflytningen av den ellevte armé så også transport av enorme mengder av ammunisjon, i løpet av kort tid ble det flyttet over 300 000 granater rett til batteriene langs frontlinjene. Hver feltkanon-batteri hadde 1 200 granater mens batteriene med haubitser og tunge kanonskyts hadde 600 granater hver mens batteriene med artilleri over 21 centimeter i kaliberet hadde 500 granater hver. I det prøyssiske gardekorpset var det rundt 266 granater per kanon i de 24 ulike batteriene. Det viste seg raskt at russerne hadde vennet seg til den østerriksk-ungarske praksisen av deres artillerivåpenet i løpet av månedene, slik at en "laissez faire"-mentalitet oppsto i den russiske siden av frontsektoren. Gjennom ukene dag for dag begynte østerrikerne det daglige bombardementet på de russiske skyttergravene og posisjonene alltid ved klokken ti om morgen, tok en pause for lunsj, fortsatte videre fram til ildopphør ved mørkefallet. De russiske batteriene, viktige beliggenheter i forsvarssystemet og annet var meget lite berørt av den østerrikske ilden, så meget at man knapt hadde flyttet på seg. Den russiske aktiviteten var også ineffektivt, det gikk så langt at det ikke ble leverte ammunisjon til batteriene av frykt for at disse skulle bli sløst bort uten virkninger. Noen ganger var bare én eller to granat per batteri hver dag avfyrt mot de østerriksk-ungarske stillingene under «rolige perioder». Mesteparten av ammunisjonen var lagret i depoter langt fra batteriene, og det var ikke nok til det daglige forbruket. Alle partene under den første verdenskrigens andre krigsåret opplevde mangel på granater for deres artilleriet ettersom man hadde forbrukt mer enn beregnet i forveien. Et russisk korps under strid hadde behov for 25 000 granater om dagen, men det bare var mulig å levere 15 000 granater. De tyske artilleristene med ekspertise fra vestfronten fortsatte det daglige bombardementet, men mer målbevisst med nye metoder om hvordan å sikte seg inn på lokaliteter. Allerede i den innledende fasen av krigen var det åpenbart at artillerivåpenet ute i det frie med direkte sikte var meget sårbart for kontraskyting. En lettvint løsning var å grave ned kanonene, haubitsene og bombekasterne i terrenget og benyttet artilleriobservatører for indirekte ildledelse. For den angripende parten måtte det fiendtlige artilleriet nedkjempes, men det var meget vanskelig mot nedgravde batterier. Siden 15. april ble det sendt ut speiderfly med fotografiapparater og observatører for å kartlegge de russiske posisjonene i frontsektoren mens artilleristene skjøt utvalgte skudd for å kunne peile inn artilleriposisjoner ved å måle avstandene mellom nedslagene. Et skudd for kort, et skudd for langt. Tidlige østerrikske rapporter var uvurderlig, mens det var vinterføre kunne østerrikske fly observere spor etter bevegelser i snøen mellom posisjonene. Dette ble hjulpet ved at russerne knapt hadde flyttet på seg i flere måneder. En ny krigføring basert på massiv og presise bruk av artilleri under en stillingskrig hadde oppstått under kampene mellom de bedre bestykkede partene som britene, franskmennene og tyskerne på vestfronten. Denne nye krigføringen skulle gjøre sin entré på østfronten langs Tarnow-Gorlice-stillingen. Topografien. Kart over vestlige Galicja fra Rand McNally World Atlas 1897. Tarnow-Gorlice-stillingen helt siden september var den meste foretrukkende forsvarslinje for det østerriksk-ungarske forsvaret på vestlige Galicja, som lå langs elven Dunajec som har sitt utløp i den større elven Wisła som dannet riksgrensen mellom det russiske imperiet i Polen og habsburgimperiet i Galicja. Det sentrale galicjiske slettelandskapet blir bakkete fram til foten av fjellkjeden Karpatene som utgjør en «mur» mellom det galicjiske landskapet som blir flattere mot nord til Wisłaelven og østover, og den ungarske sletten. Vest-Galicja smalnes mellom Wisła i nord og Karpatene i sør med bakkete terreng og buktende elver mot fjellene mens det blir flattere mot nord. Den siste resten av det østerriksk-ungarske Galicja som fremdeles var under habsburgimperiets kontroll, lå vest for landskapet langs Dunajec fra utløpet i elven Wisła til byen Neu Sandec der bielven Kamienica svinget oppover mellom høydene til fjellkjeden. Frontlinjen i begynnelsen på april betegnes som «Dunajec-Biała-Ropa-linjen» etter tre ulike elver. På den øvre delen mot Karpatene renner den mindre elven Ropa nedover til tettstedet Ropa, fordi Maslana Gora-fjellet og ned i byen Gorlice, deretter nabobyen Biecz og siden munnet ut i Wislokaelven ved byen Jasło langt mot øst. På den andre siden av Maslana Gora-fjellet ligger elven Biała som renner i nordlige retning forbi byen Grybow til tettstedet Ciezkowice, deretter Tuchow og siden utløper i elven Dunajec et stykke fra Tarnow. Denne bielven utgjorde den midte delen mellom Gorlice-området og Tarnow-området. Den nedre delen begynte med utløpet av Biała ved en landsby med det samme navnet, gikk langs Dunajec fram til Wisłaelven. Valget av Neu Sandec som hovedkvarteret for den tyske ellevte armé var ikke tilfeldig. Jernbanenettet i Vest-Galicja med utgangspunktet i storbyen Krakow som dertil var tilknyttet det tyske jernbanenettet i det tyske keiserdømmet, har to strekninger i retning østover. Den ene og meste direkte var rett mot Tarnow og deretter Lemberg, den andre kom oppe i terrenget mot Karpatene med stoppested i Neu Sandec i sørøst. Derfra går en jernbanelinje sørover mellom fjellene over til Košice i det slovakiske landskapet og deretter Ungarn. Mot øst går en vegforbindelse og en jernbanestrekning til Grybow langs bredden av Białaelven før den delte seg i to, den ene i nordlig retning langs elven til Tarnow og den andre i østlig retning til Biecz og deretter Jasło, siden Przemysl. Jernbanetransport var essensielt, spesielt for frakt av tyngre skyts og spesialammunisjon. Det var også mulig å bruke de mindre sekundære vegforbindelsene i terrenget, hjulpet av det tørre klarværet i slutten av april. De tyske forflytningene til de fremskutte posisjonene hendte over et primitivt vegsystem som likevel hadde god føreforhold i etterkanten av en hard vinter. Den varme solen kom som bestilte for de tyske planleggerne som trengte gode veg- og føreforholder over terrenget for deres troppene. Tarnow-Gorlice-stillingen var meget strategisk viktig ettersom denne frontlinjen langs Dunajec og Biała lå ikke langt fra kommunikasjonssystemet til de vestlige fjellovergangene. Dukla-passet mellom Galicja og Ungarn har sitt utløp i tettstedet Dukla, derfra gikk et vegsystem til Jasło i nordvest, Krasno i nord og Sanok i nordøst som en jernbanestrekning går gjennom i en ring fra Rawa Ruska langt mot nord til Przemysl i sør og deretter Lemberg i øst. Jernbanestasjonene i disse tre byene langs strekningen besørget den russiske åttende armé og den tredje armés venstre fløy som sluttet mot Dukla. Disse forbindelsesvegene gikk i nordøstlige retning vekk fra Tarnow-Gorlice-stillingen. Sanok var også viktig ettersom den også var basen for besittelsen av Lupkow-passet. Det russiske forsvaret. Det russiske forsvaret i ettertiden var generelt ansett som et dårlig forsvarssystem med grunne og langstrakte skyttergraver som var sagt å være rotete og «sporadisk». Men forsvarsposisjonene var valgt med omhu av russerne som forsto seg på et aktiv forsvar med flesteparten av soldatene i de fremskutte stillinger i det bakkete terrenget med høydedrager og åser. Fra sør for Ciezkovice 26 kilometer sør for Tarnow i en sørøstlig retning gikk frontlinjen mellom Staszkovka og Zagorzany på tvers av høydene Viatravka og Pustki, deretter Kamieniec fram til Gorlice-sektoren. Der på denne sektoren gikk frontlinjen oppe i høyden over Gorlice-Sokol-Zmigrod-vegen øst for byen på den østlige bredden av elven Ropa. Det såkalte Zamczysko-høydedraget lå også øst for Gorlice sør for vegen til Zmigrod, og var strategisk viktig for både angriperne og forsvarerne. Byen Gorlice som fremdeles var under russisk kontroll, var også et viktig knutepunkt for det russiske forsvaret der vegene fra Biecz i nordøst, Zmigrod i øst og Zboro mot Bartfeld i sør møttes. Frontlinjen fortsatte fra Gorlice til Malastow og Gladyszow langs vegen til Zboro i en dal oppover i Karpatene. Mackensen hadde valgt å konsentrere den ellevte armé langs denne delen av frontlinjen mellom sørenden av tettstedene Ciezkovice mot elven Biała og Malastow i Mecina-dalen mellom fjellene Magora og Ostra Gora. Fra Grybow marsjerte de tyske og østerrikske troppene nordover langs Białas østbredden og jernbanestrekningen mot Biecz. Mot sør gikk den direkte vegen over til tettstedet Ropa og langs elven Ropa og over høydene mellom Ropa og Mecina-dalen. Det var tre forsvarslinjer med hver sin skyttergrav med piggtråd, maskingeværreder og befestede posisjoner som lokale hovedkvartre som dessuten var tynt bemannet ettersom den russiske tredje armé måtte bevoktet en frontlinje på rundt nitti kilometer fra Wisła til Dukla-passet med seks korpser hvorav fire i fronten. Nord for Ciezkovice sto det niende korpset i deres stillinger, langs frontlinjen fra Szaszkovka til sør for Gorlice sto det tiende korpset på 34 000 soldater som skulle bli gjenstand for den tyske offensiven. Bare rundt seksti tusen russiske soldater utgjorde den høyre fløyen av den tredje armé. Den russiske overkommandoen hadde trukket ut et regiment fra hver divisjon i den tredje armé og deretter skiftet ut de erfarne og krigsvante troppene med annenrangs infanteri av reduserte stridskapasitet. Reorganiseringen begynte i mars for å sammensette den niende armé i Bukovina og forsterke de russiske styrkene oppe på Karpatene, blant annet mistet Radko-Dmitriev hele 21. korpset mens 24. korpset ble konsentrerte på den venstre fløyen oppe i fjellene. Langs frontlinjen fra nord til sør sto 9., 10., 24., 12., 21. og 29. korpser i deres stillingene. Det var over 18 divisjoner og 5 kavaleridivisjoner, men med en teoretisk styrke på rundt 200 000 mann. Radko-Dmitriev funnet sine divisjonene etter reorganisasjonen sterkt svekket, mer lik papirtigre fremfor reelle divisjoner på full styrke. Det var dessuten ikke mulig å ha tilgjengelige tropper som reserve for å styrke forsvaret under et fiendtlig angrep, med de fleste soldatene i frontlinjen ble det nødvendig å hente ut tropper derfra for å reorganisere dem inn i reservestyrker. Det var ikke et forsvar i dybde med troppene i første rekke, som dannet en «tykke frontlinje». Radko-Dmitriev fikk overført det tredje kaukasiske korpset til sin kommando som reserve, men kunne ikke regne med annet. Den russiske åttende armés kommandant Brusilov var av en forskjellig mening om forsvarssystemet i Tarnow-Gorlice-stillingen. Med vårløsningen begynte jorden å tø, og smeltevannet fra snøen rente ned i skyttergravene og andre nedgravde posisjoner, som forvitret etter hvert som det ble varmere. For å forbedre forsvarssystemet måtte russerne hentet fram spadene, men det var stor motvilje fra soldatene som mislikte å grave i tidligere slagsteder. En inspektør fra Stavka som inspekterte frontlinjen, mente den tredje armés innsatsen var «ikke seriøst». Brusilov mente forsvaret hadde blitt svekket, og at det var en feil å konsentrere sine troppene i den første forsvarslinje. Opptrappingen. Russerne kunne også lese kartene, og staben i sørvestfronten varslet den russiske overkommandoen om faren på den vestlige Galicja så tidlig som den 11. april. Men det kom ikke noe respons fra Stavka som hadde vennet seg til slike alarmerende meldinger fra frontlinjene som ofte gikk ut på anmodning om overførelse av tropper til egne kommando. Den tredje armé var i en utsatt stilling for et fiendtlig angrep, og Stavka visste at sentralmaktene ønsket å gå til motangrep for å styrke forsvaret av Østerrike-Ungarn. Spørsmålet var hvor dette angrepet skulle finne sted langs Østfronten. Den russiske åttende armé hadde nesten brutt gjennom Karpatene, og Stavka fryktet at det vil komme tyske forsterkninger til det tyske Beskidenkorpset. Conrad hadde anmodet om hjelp til Karpatene fremfor annetsteds, gjerne i form av tolv divisjoner i en melding den 6. april til Berlin. Dermed kunne de første observasjoner av tyske militære i Neu Sandec-området ved 25. april tolkes som transport til den andre siden av fjellene. Som respons på dette skulle Stavka overføre styrker fra nordvestfronten til sørvestfronten, men uten å svekke forsvaret i nord mot det tyske presset fra Øst-Preussen. Men det var vanskelig å tvinge kommandanten for Nordvestfronten, general Alexeyev til å gi fra seg troppene. Det tredje kaukasiske korpset var sendt fra nordvestfronten til Tarnow-Gorlice-stillingen der Radko-Dmitriev utplasserte disse ved Jasło ikke langt fra byen Gorlice. Radko-Dmitriev også ønsket å konstruere en reservelinje for det tiende korpset om frontlinjen måtte evakueres under fiendtlig angrep, men det var ikke nok arbeidskraft, og det kom ikke noe hjelp fra resten av sørvestfronten eller Stavka. Så tidlig som den 26. april kom sørvestfrontens stabsjef Dobrorolski med advarsler om et tysk angrep fra Neu Sandec/Nowysącz som vil bryte gjennom Tarnow-Gorlice-stillingen i nordlige retning. Radko-Dmitriev mente forsvaret var sterk nok, med det tredje kaukasiske korpset og overoptimistiske rapporter om tilstanden i forsvarssystemet var man i troen om at et effektiv forsvar fremdeles var mulig. I 29. april ble det klart at det var tre tyske korpser i Tarnow-Gorlice-stillingen, og desertører fra den østerriksk-ungarske hæren dagen etterpå avslørte at et angrep vil skje den 2. mai om få dager. De første tyske troppene kom til frontlinjen mot Gorlice ved den 21. april, for at russerne ikke skulle forsterke forsvaret og avvente et angrep, ble det tatt en rekke forsikringsregler. De første tyskerne som ankommet Tarnow-Gorlice-stillingen var kledt i østerriksk-ungarske uniformer, deretter tok de tyske infanteristene av seg deres pikkelhjelmer og istedenfor hadde østerriksk-ungarske feltluer som deres hodeplagg. Først senere kunne soldatene hente fram deres «spikerhatter» idet offensiven startet. Den lokale befolkningen som besto av rutenere, var kjent for å være russiskvennlige og dermed mistenkte som spioner. Drakoniske metoder som utenomrettslige henrettelser på stedet var tatt i bruk, blant annet ble befolkningen i operasjonsområdet for ellevte armé tvangsevakuert av von Seeckt. General François i 41. reservekorpset sendte ut strenge instruksjoner til sine soldatene om å henrette alle sivilister som var observerte i nærheten av telefonlinjer. Skjermet av frontlinjetroppene fra de østerrikske fjerde og tredje arméer som sluttet mot hverandre sør for Gorlice, gikk tyskerne til oppmarsj-områdene og senere til frontlinjen. Skjulte veger ble konstruert for å flytte artilleriet og ammunisjonen uten at dette kunne observeres, og troppene marsjerte i bestemte tidspunkter om dagen, gikk straks i skjul om russiske fly i himmelen var oppdaget. De første tyskere som ble drept ved Gorlice var i 29. april i de fremskutte posisjonene som ofre for russiske skarpskyttere som siktet etter offiserer. Flere ble skutt ned og drept, deriblant en bataljonskommandant. Ved dette tidspunktet var de første skuddene som en del av Gorlice-Tarnow-offensiven avfyrt den 28. april. Flere angreper av 11. divisjon fra «Kneussl-korpset» fra Ropa-området i retningen Gorlice og østerriksk-ungarske 6. korpset sør for Ciezkowice startet for å innta de fremste stillingene opptil mindre enn et par hundre meter fra russerne. Russerne ved én anledning gikk til motangrep for å drive bort fienden. Slaget. Oppstillingen av styrkene i frontstillingene fra nord til sør var som følgende; Den østerriksk-ungarske fjerde armé på syv-åtte divisjoner langs nedre Dunajec, på Wal-høydene og deretter langs Biała fram til Ciezkowice mot det russiske niende korpset på rundt 30 000 menn. Den tyske ellevte armé på åtte divisjoner fra Ciezkowice ved Białas bredde til tettstedet Luzna på vegen Ciezkowice-Biecz, deretter byen Gorlice ved elven Ropa og siden langs Mencina-dalen til Malastow mot det russiske tiende korpset på to divisjoner, 9. og 31. divisjoner, sammen med kontingenter fra tre til fire andre divisjoner, på rundt 34 000 menn. Den østerriksk-ungarske tredje armé på tre korpser oppe i Karpatene skulle bare sikre den ellevte arméens høyre flanke, hadde 14 divisjoner fra Malastow fram til Zboro og deretter tettstedet Výrava i Prešovregionen, mot de russiske 24. og 12. korpser som voktet den russiske åttende armés venstre flanke. 1. mai. Som planlagte begynte de tyske og østerrikske batteriene et bombardement av utvalgte mål langs hele Tarnow-Gorlice-stillingen, for at deres soldatene under fremrykning ikke skulle bli stoppet med et regn av granater måtte artilleriposisjonene lokaliseres. Det daglige bombardementet intensiveres time for time utover dagen, og om aften ble ilden rettet mot de fremste deler av forsvarssystemet, spesielt piggtrådssperringer og andre kunstige hindringer. Mens russerne måtte dukket ned i deres stillinger, rykket tyskerne og østerrikerne framover til disse om natten til den neste dagen var bare ett stykke vekk fra de første forsvarsverkene. Dette var en nødvendighet ettersom ingenmannslandet kunne være opptil 3,2 kilometer bredt. Allerede i den samme dagen startet de første kampene om posisjonene i forsvarssystemet på Putski etter det østerrikske sekstende korpset stormet en mindre landsby og de nedre høydene av høydedraget med tung assistanse av artilleriet. De østerrikske og ungarske soldatene klarte å sikre deres objekter som et springbrett mot forsvarsverkene på høydedraget bortenfor Luzna for det planlagte storangrepet den neste dagen. Tapene var på 40 døde og 192 sårede. Radko-Dmitriev tok ikke disse mindre kampene som forvarsel for en forekommende offensiv, og hadde forlatt sin post for deltagelse i en fest arrangert av Sankt Georgsordenen, slik at man ikke kunne ta kontakt med ham med det første. 2. mai. Gorlice i flammer den 2. mai. En ny krigføring oppfunnet på Vestfronten gjorde sin entré på Østfronten om morgenen kl. 6 etter et signalskudd var avfyrt fra en kanon på Høyde 696 (tallet er moh.), deretter startet opptil 1 000 til 1 500 skytser av all slags sort fra de største haubitser til de minste infanterikanoner som bombekastere, et ufattelig intensivt bombardement rettet mot de fremste deler av forsvarssystemet. Effekten av bombardementets første salvene var øyeblikkelig og ødeleggende, den første skyttergravslinjen regelrett opphørte å eksistere under regnet av granatene. Ifølge en observatør var «hele området teppelagt med granater inntil skyttergravene og mennene var utslettet fra eksistensen.» Ulike anslag fra 300 000 til 700 000 granater eksisterer om hvor mye ammunisjon var brukt fra kl. 6 fram til kl. 10 denne morgenen. De tyngste haubitsene på mer enn 210mm og opptil 420mm i kaliberet fra kl. 9 begynte å angripe de sterkeste forsvarsverkene, som ble knust under vekten av de store granatene som kastet opp fjell av jord over tretti meter opp i været. Den russiske kontraskytingen var nesten ikke-eksisterende, og fra kl. 10 skiftet tyskerne ilden over til mål dypere i forsvarssystemet. Samtidig begynte en "krypende sperreild" som flyttet seg i takt med infanteriets avansementet. Gorlice, som i flere måneder var utsatt for bombardementer som ødela mye av byggemassen, var ekstra hardt rammet av bombardementet som skulle ha drept over 300 sivilister av den gjenværende befolkningen. Byen lå i et oljedistrikt der utvinning av olje hendt i tiden fram til krigsutbruddet, og flere fasiliteter ble ødelagt sammen med store mengder olje som ble satt i brann. Røyken fra oljebrannen formørket omgivenhetene fram til den ble slukket. Sør for Gorlice. På den øvre delen av stillingen stormet den høyre fløyen av «Kneussl-korpset» de russiske forsvarsverkene i Mencina-dalen sør for Golice, men oppdaget at disse var noenlunge intakt og at sperreilden hadde gått for fort. Russerne rykket ut av deres tilfluktsstedene og inntok deres posisjoner, deretter åpnet ild med mitraljøsene mot angripere. Bayrere fra 22. og 3. regimenter av 11. divisjon ute i det frie ble stoppet og lagt under rasende ild. Artilleriobservatørene på deres forposter som så den russiske motilden, rakk å varsle offiserene som umiddelbart skiftet om kanonene til de fremste deler av forsvarsverkene. Det korte bombardementet slo ut russerne, og gav et verdifull pusterom til de bayrerske soldatene som stormet oppover åssidene og tok deres objekter under meget blodige nærkamper. Først ble Høyde 507 erobret, deretter Høyde 469 og siden Mecina-dalen ved foten av Zamcyzsko-høydedraget. Det kom et russisk motangrep fra sør om ettermiddag, men dette ble stoppet og slått tilbake med hjelp av artilleri. Disse vinningene kunne ikke ha vært mulig uten samtidige fremrykninger på begge flanker, det meste av 3. regimentet uten problemer tok deres andel av skyttergraven på den venstre flanke mens østerrikerne av det tiende korpset i den tredje armé startet angrepene på høydene ved Ropica Ruska og Malastow fra kl. 5 om ettermiddag. Den venstre fløyen av «Kneussl-korpset» delte seg i to fremstøter, det ene mot landsbyen Senkowa der Menciba-dalen begynte for å dekke 11. divisjons venstre flanke, den andre mot de sørlige forstedene i Gorlice ved elven Ropa. Etter å ha tatt de første objektene svinget fremrykningen mot nord over til Sokol-Bednarka-vegen som ledet til Zmigrod for å kunne ta det strategiske viktig Zamcyzsko-høydedraget under kontroll. Utover timene i løpet av dagen og inn i den neste natten falt høydene en for en under de tysk-østerrikske angrepene. Det tiende korpset stormet over Mencina-dalen og tok de to fjellene Magora og Ostra Gora. Om morgenen den 3. mai hadde de første bayrere kommet til Høyde 649 der de kunne se ned på vegen fra Gorlice til Zmigrod og landsbyen Bednarka. Men disse hadde betalt en høy pris, det tredje regimentet av den 11. divisjon mistet over en fjerdedel av sine mennene, 720 var drept og såret under angrepene. Slaget om Gorlice. General François hadde flyttet sitt hovedkvarter til toppen på Høyde 747, som også het Maslana Gora. Dette dominerende fjellet med imponerende utsikt over omgivenhetene gav François en panoramisk oversikt over sin sektor av frontlinjen. Hans første og største objektet for dagen var byen Gorlice, som skulle angripes og erobres av 82. og 81. reservedivisjoner fra 41. reservekorpset med et fremstøt mot byen gjennom Høyde 357 og det jødiske gravstedet fra nord. Angrepene fra kl. 10 hendte uten større problemer tross sterk og seig motstand fra russerne som trukket seg inn i byen der de ble bundet ned av 272. regimentet fra 82. reservedivisjon mens høydene i nord ble erobret. Byen ble fanget i et fremspring mellom 82. og 119. divisjoner. Mens Glinik i nord ble erobret, rykket to bataljoner fra 272. regimentet inn mellom bygningene der de kom inn i brutale hus-til-hus kamper med de russiske forsvarere. Byen ble gradvis lagt i ruiner under de tyske angrepene med meget tung assistanse av feltskytset, men om natten trukket russerne seg ut i sikkerheten. François hadde flyttet store deler av sitt artilleriet til Høyde 357 for å støtte 272. regimentet i Gorlice, og dette kom til sitt nytte for å stoppe et russisk motangrep i brigadestørrelse ved Glinik fra Biecz. Men på hans venstre fløy kom den 81. reservedivisjonen ut for meget sterk motstand i Kamieniec-skogene der jernbanestrekningen fra Biecz gikk mellom trærene til Grybow. De angripende formasjonene ble tatt under enfilerte ild fra flere mitraljøser, og kunne ikke angripe på nytt i resten av dagen. Først etter et batteri på kloss hold åpnet ild rett mot de russiske posisjonene, ble Kamieniec-skogene erobret, deretter landsbyene Zagorzany og Moszezenica langs Ropa om natten til 3. mai. 81. reservedivisjonen hadde tatt opptil 4 000 russerne som fange, og etter erobringen av Kamieniec-skogene var et stort depot med horder av våpen og annet utstyr funnet. Tapstallene for 81. og 82. reservedivisjoner var på over 738 døde og sårede. Pustki. Det østerriksk-ungarske sekstende korpset som besto av den østerrikske 12. infanteridivisjon og den ungarske 39. "Honved" divisjon, hadde allerede startet de første kampene den 1. mai, men etter bombardementet stoppet ved kl. 10, kunne troppene angripe deres første målet; Pustki-høydedraget (446 moh.) nord for Luzna. Forsvarsverkene var spesielt hardt rammet av granatene fra Skoda haubitsene, og de østerriksk-ungarske soldatene kunne marsjere oppover bakken fra sør og slå tilbake et russisk motangrep. Den tolvte divisjonen erobret deres første objektet, Høyde 320 på den østlige delen av Pustki, mens 100. regimentet kom til Kamieniec-skogene for å hjelpe 81. reservedivisjon. Ungarere på den andre siden støttet på meget sterk motstand på en rekke mindre høyder opp mot Wiatrowski-høydene, og led alvorlige tap under kampene. Prøysserne reddet situasjonen med deres suksess på den høyre flanken, og artilleriet ble konsentrert på nytt mot russerne til støtte for 39. divisjon. Om aften hadde ungarerne brutt gjennom og erobret Viatrovka-høyden. Arz som kommanderte korpset meddelte Mackensen at hans styrker hadde rykket opptil seks kilometer inn i fiendens territorium og tatt 1 000 russerne til fange. Tapstallene under angrepene og kampene var betydelige. På de lokale krigskirkegårdene for de falne på Pustki er 909 østerriksk-ungarske soldater, deriblant etniske polakker, 366 russerne og 65 tyskerne identifisert og begravet etter kampene den 2. mai. En fjerdedel av de døde er begravet som ukjente døde. Staszkowska-Ciezkowice. Det prøyssiske gardekorpset startet angrepet sør for Ciezkowice mot de sterke forsvarsverkene som stoppet mot tettstedet Staszkowska for å bryte gjennom til deres objekter for dagen, Turza og Rzepiennik nordøst for elven Biała og byen Ciezkowice over fire til fem kilometer fra startlinjen. De fremste objektene for angrepene var Høyde 437 sørvest for Staszkowska, selve landsbyen, deretter Høyde 382 øst for Ciezkowice og siden Høyde 358 langs elven Biała i nordøst. Den andre gardedivisjonen startet sitt angrepet på landsbyen Staszkowska, Høyde 437 og Høyde 405, men kom ut for kraftig motstand av de russiske forsvarere som mistet den fremste skyttergraven, men holdt ut i resten av forsvarssystemet hvor de klare å stanse og binde ned de tyske angriperne for flere timer. For å redde situasjonen og bryte ned den sterke motstanden ble flere batterier flyttet rett til den første skyttergraven der de kunne beskyte russerne på kloss hold. Den første gardedivisjonen hadde en noe lettere medgang med seg under deres angrepet ved Ciezkowice der det første objektet var Høyde 358 nordøst for dette tettstedet, og avanserte så fort så disse mistet kontakten med deres østerrikske kolleger fra det niende korpset på deres venstre flanke i nord. Man hadde krysset elven Biała sammen med sine allierte over til området ved byen og skapt en flytebro med pongtonger som var skjult bak en dike fram til morgenen. I sør utviklet Slaget om Staszkowska seg til en blodig affære for den andre gardedivisjonen, som først om aften klarte å bryte seg gjennom etter bitre kamper med russerne som gav etter idet mørket falt. Like etter gjennombruddet raste de tyske troppene rett gjennom til Turza 31 kilometer sør for Tarnow. Gjennombruddet ved Staszkowska og Ciezkowska var kostbart for Mackensen, som mistet nesten ett tusen menn, 280 døde og sårede i 1. garderegimentet og 706 døde og sårede i 3. garderegimentet i den andre gardedivisjonen. En av de drepte offiserene var løytnant Wilhelm von François, nevøen til korpskommandanten for det 41. reservekorpset. Nedre Dunajec og Biała. Den fjerde arméen deltok i offensivens første dagen langs Biała og nedre Dunajec, hvor den russiske motstanden skulle vise seg å være det meste forbitret langs Tarnow-Gorlice-stillingen den 2. mai. For å sikre den ellevte armés venstre flanke og åpnet opp vegen mot Tarnow måtte østerrikerne erobre et fremspring eller et salient mellom elvene Dunajec og Biała, som besto av Høyde 419 og Høyde 412. Disse var tidlige slagssteder som hadde sett omfattende strid i februar og mars, hvor østerrikerne og ungarerne hadde lanserte det ene angrepet etter det andre uten suksess som en del av Karpaterslaget. På den vestlige bredden av elven Biała ligger flere høydene rundt et fjell som het Wał eller Val (526 moh.) nordøst for byen Zakliczyn på landskapet mellom Biała og Dunajec. Tidlige i året hadde de østerriksk-ungarske troppene erobret fjellet med omkringsliggende landskap, dermed skapt et fremspring som den fjerde arméen overførte fjortende og niende korpser til. Mens det niende korpset skulle sikre den venstre flanken av det prøyssiske gardekorpset, rykket det fjortende korpset nordover mot det russiske salientet foran Tarnow. Det fjortende korpset gikk til angrep ved kl. 9 etter tre timers bombardement fra skogene mellom Wal og Høyde 419, men ble stoppet og slått tilbake med enorme tap, flesteparten av soldatene i det fjerde regimentet av den tirolske divisjonen "Kaiserjäger" falt på en kirkegård. Restene ble jaget tilbake til skogene og oppe på Wal etter det katastrofale angrepet. Nye forsvarsverker som rettet enfilerte ild på de angripende formasjonene, var ikke oppdaget. På den nedre Dunajec natten til den 2. mai ble elven krysset av østerrikske tropper ved Otfinow mellom Wisla i nordvest og Tarnow i sørøst i ly av mørket. Et brohode ble dannet under sterk beskyttelse av flere batterier på den andre siden av elven. De fåtallige russiske forsvarerne var tvunget til å slå retrett langs nedre Dunajec, med ett var den nordre flanken sør for Wisla åpnet for den østerrikske fremrykningen som hadde kommet som en overraskelse. En viktig strategisk gevinst var oppnådde om aften den samme dagen, jernbanestrekningen Tarnow-Szczucin ble kuttet i to. Den russiske fjerde armé i Polen langs elven Nida og den tredje armé i vestlig Galicja mistet kontakten med hverandre. 3. mai. Om aften den 2. mai mottok den ellevte arméens staben de foreløpende rapportene om fremrykningene sammen med observasjonene av fiendens respons. Mackensen hadde ønsket å trekke inn de russiske reservestyrkene på slagstedet, hvis bare for å kunne sette inn mottiltak mot den russiske responsen. Etter hvert som det ble klart at de fleste objekter man skulle erobre i den første angrepsdagen var tatt, ble det besluttet å fortsette offensiven den neste dagen. Det var nå antatt at den russiske reserven vil gå til motangrep i Biecz-Jaslo-området. Zamczysko. Det tyske tiende korpsets kommandant Emmich overtok ansvaret for «Kneussl-korpset» som fikk forsterkninger som kunne overta lederollen i fremrykningen med uthvilte tropper som erstattet de utmattede troppene fra dagen før. Det var også sett andre steder langs frontlinjen der uthvilte tropper overtok enten som spydspiss eller som direkte assistanse, for å fortsette fremrykningen med full kraft. Emmich som nå kommanderte 11. og 119. bayerske divisjoner sammen med 20. divisjon fra hans korpset, rykket oppe i Zamczysko-høydene fra Mencina-dalen med deres høyre flanke sikret av det østerriksk-ungarske tiende korpset. Kavaleriet som rekognoserte forut for de fremrykkende infanteristene i området funnet de russiske stillingene forlatt, og deretter oppdaget en ny forsvarslinje i sør ved tettstedene Wapienne og Rozdziele. Denne utgjorde en del av den nye forsvarslinjen som strakk seg i sørøstlig retning fra Dobrotyn-høyden (517 moh.) sørøst for Tuchow til Lipie-høyden (425 moh.) mellom Rzepienik i vest, Olpiny i nordøst og Biecz i sørøst, deretter Wilczak-høyden (373 moh.) på vestbredden av elven Ropa, siden høydene Kobylanka, Tatarowska, Lysa Gora til Gorlice-Zmigrod-vegen. Fra vegen like ved landsbyen Bednarka gikk forsvarslinjen oppe i Zamczysko-høydedraget som sluttet mot Valkova-fjellet (847 moh.) i sørøst. De tyske og østerrikske troppene ble utsatt for kraftig beskytning av det russiske artilleriet som i motsetning til dagen før var ikke desimerte av det kraftige bombardementet av sentralmaktenes artillerivåpenet. Mellom og på høydene var det meget tett med skog, som blant annet gjorde det vanskelig å avansere på terrenget uten å miste kontakten mellom troppene. Oljebrannene i Gorlice-området var fremdeles ikke slukket, og svart røyk veltet ut over slagmarken mellom høydetoppene. Det var dårlige sikte, vanskelige terreng og sterk motstand fra en intakt forsvarslinje, som gjorde avansementet på Zamczysko-høydedraget meget utmattende for soldatene som først om aften var kommet til Høyde 488 vest for Rozdziele. Emmich overtok ansvaret for Gorlice fra François som hadde dreiet om til nord for å støtte det sekstende korpset og gardekorpset. Fra denne byen rykket troppene fra 119. bayerske og 20. divisjon nordøstover mot Kobylanka-høyden som ble tatt sammen med Kryg og Sokol. Terrenget var noe lettere der, men i nord ligger byen Biecz. Emmich hadde fått ordre om å rykke østover mot sine strategiske objekter, og trengte artilleri for å angripe den nye forsvarslinjen. Wilczak, Rozembark og Lipie. François med det tyske 42. reservekorpset konsentrerte seg om det neste målet, den strategiske viktige Wilczak-høyden som dominerer landskapet langs Ropa mellom Gorlice i sør og Biecz i nord med gode utsiktsmuligheter. I likhet med Emmich kom hans troppene ut for sterk ild av det russiske artilleriet som nesten helt stoppet fremrykningen fram til om aften. Tyngre skyts var flyttet til nye standplasser der de kunne hamre løs på russerne mens batterier med 100mm skyts var konsentrert på veien mellom Biecz og Wilczak. I løpet av kort tid ble forsvarsverkene knust under bombardementet av de tyske og østerrikske haubitsene og bombekastere, deretter erobret under rasende nærkamp av de fremrykkende soldatene. Som sett dagen før, var angrepene usedvanlig effektivt med demoraliserende virkninger på de russiske forsvarerne som opplevde å få et motangrep skutt i filler. Det østerrikske sekstende korpset avanserte mot et høydedrag på 42. korpsets venstre flanke, mellom Wilczak-høyden i sørøst, Pustki-høydedraget i nordvest og tettstedet Rozembark i nord like vest for byen Biecz. Kampene var meget hardt, men til slutt hadde korpskommandanten, Arz, kommet fram til terrenget øst for Rozembark. Takket være rekognosering fra fly fikk han rede på en ny forsvarslinje rundt Biecz, og besluttet å angripe denne i den neste dagen. Det prøyssiske gardekorpset var forsterket med 19. infanteridivisjons artilleriet for angrepet på den andre forsvarslinjen, som ikke var mindre formidable enn forsvarsverkene på Wilczak-høyden. Det strategiske objektet for fremrykningen den 3. mai var Lipie-fjellet mellom Rzepienik i nordvest og Rozembark i sørøst, den siste hindringen til Olszyny-Olpiny-vegen som leder ned til elven mellom Biecz og Jaslo. Først ble landsbyene Rzepienik og Suchy tatt, deretter ble Lipie-fjellet underlagt et skarpt bombardement av batteriene som hadde fulgt etter infanteriet. De russiske forsvarsstillingene falt under det tyske angrepet på Lipie-fjellet som var erobret av 1. gardedivisjon, som mistet 136 menn under kampene. Deretter overtok 2. gardedivisjonen føringen i angrepet på Olszyny ved begynnelsen på veien til Ropa som etter en del harde kamper ble erobret. Triangelet. Etter tilbakeslaget dagen før ble Høyde 419 og Høyde 412 bombet med et regn av granater av den fjerde arméen, trolig var dette det kraftigste bombardementet under offensiven. Ifølge observatører var Høyde 419 beskrevet som «hele høyden dekket med vulkanske kratre, lik et jorde pløyd av djevler, all trevirket i skyttergravene knust i splinter og den grusomme blandingen av jord, tre, lemmer, sønderrevet tekstiler og fragmenter av granater som bevis på den uhyggelige virkningen av moderne våpen.» Det russiske fremspringet hadde en triangulær form og var deretter kalt «Triangelet», som lå mellom den brede elven Dunajec i vest og den noe mindre bielen Biała i øst med byen Tarnow i nordøst, som en halvøy fra Wał-fjellet som i sør sluttet mot Zakliczyn langs veien mellom Dunajec og Gromnok langs Biała. Vegen fra Krakow svinger sørover ned til Dunajec og deretter over en bro ved Zglobice ved Høyde 269. Fra Zglobice går denne vegen i nordøstlige retning mot en bro over Biała til Tarnow. Den fjerde arméen begynte angrepene på nytt, men med sprede fremstøter for å ta fordelen av bombardementet som hadde lagd bresjer i forsvarslinjen rundt høydene i triangelet. De østerrikske troppene skritt for skritt erobret Høyde 412 i en gradvis prosess, tvunget russerne over på defensiven. Med tapet av stillingene i øst langs forbindelsesveien mellom Høyde 419 og Vojnicz-Tarnow-vegen, måtte russerne i 42. og 70. infanteridivisjon evakuere Høyde 419. En gradvis retrett tilbake til Tarnow hadde startet. Den søndre fløy. Mackensens høyre og søndre fløy fortsatte østover under ledelse av Emmich som oppdaget at de russiske forsvarerne hadde evakuerte deres fremskutte posisjonene i forsvarslinjen, og luftobservasjon hadde røpet russiske troppebevegelser fra landsbyen Krempna oppe i fjellene ned til Zmigrod som ligger langs elven Wisloka. Emmich som forsto at det vil komme et motangrep, valgt å gå til angrep med sine uthvilte avdelinger fra 20. divisjon nedover Gorlice-Zmigrod-vegen mens de bayerske troppene startet angrepene på høydene medregnet Valkova-fjellet øst for Rozdziele. Bednarka ble erobret, og deretter marsjerte tyskerne nedover vegen mens høydene falt en for en under angrepene med sterk støtte av artilleriet som fulgt etter. Det var blitt klart at den russiske forsvarslinjen ikke lenge kunne holde stand under de sterke angrepene, og russerne begynte å retrettere fra sine stillingene ved Zboro i Karpatene nedover veien til Krempna og deretter Zmigrod. Samarbeidet mellom infanteriet og artilleriet var meget god under fremrykningen, men et russisk motangrep tok den tyske 119. divisjon ved overraskelse og var slått tilbake under hissige kamper. Om morgenen kl. 6 idet solen dukket opp, startet François fremrykningen fra Wilczak mot den tredje og siste forsvarslinjen ett stykke vekk fra elven Wisloka. Arz med hans østerriksk-ungarske styrker gikk til angrep på Biecz for å sikre 42. reservekorpsets venstre flanke mens François rykket over elven Ropa fra Wilczak. Etter å ha krysset Ropa, måtte 82. reservedivisjon angripe et landskap rundt Wojtowa og Pagorek med flere forsvarsverker omkring et oljebrønn. Med hjelp av feltkanonene kunne tyskerne bryte gjennom forsvarslinjen og komme fram til landsbyen Harklowa om aften vest for det noe større tettstedet Osobnica. Den nordre fløy. Offensiven hendt nå på begge sider av Ropa som leder til den strategiske viktige byen Jasło langs elven Wisloka, med erobringen av Wilczak-høyden var veien til Biecz og dalen nedover Ropa fra Gorlice åpent for den tysk-østerrikske fremrykningen. For å kunne ta med de tyngre kanonene og haubitsene måtte Mackensen ha en intakt jernbanestrekning med tilhørende tog. Arz rykket nedover bakkene om morgenen mot den lokale forsvarslinjen rundt Biecz som ble sprengt, deretter inntok de første østerrikske troppene byen og overgangsstedet til den søndre bredden av Ropa for å etablere kontakt med 42. reservekorpset. Etter å ha tatt Biecz, avanserte troppene langs elven på begge sider og kom fram til Harklowa der de assisterte de tyske reservesoldatene under kampene om landsbyen. Langs den søndre bredden rykket østerrikerne fra tolvte divisjonen mens ungarerne fra 39. "Honved" divisjon kom ut for meget kraftig motstand på den nordre bredden nedover dalen til Jasło. Prøysserne i gardekorpset etter erobringen av Lipie-fjellet og Olszyny startet fremrykningen nedover Olszyny-Olpiny-vegen ned til dalen med elven Ropa. Først falt Høyde 385 og Olpiny, deretter Szerzyny og siden den tredje forsvarslinjen foran Jasło. På deres venstre flanke hadde den østerrikske fjerde armé erobret Gromnik, men gjorde ikke store vinninger under angrepene på den nedre delen av den russiske forsvarslinjen på Dobrotyn-høydedraget. Plettenberg i gardekorpset var nødt til å forlenge den venstre fløyen mot mulige russiske motangrep, men Radko-Dmitriev som hadde kommet tilbake til sitt hovedkvarter i Jasło, hadde ikke flere soldater tilbake ut av det russiske tiende korpset som hadde nesten opphørt å eksistere. Bare 5 000 var tilbake av omlagt 34 000 soldater i dette korpset som hadde mistet en tredjedel bare i den første dagen. Det russiske motangrepet. Radko-Dmitriev startet et motangrep for å tette gapet som hadde oppstått i Biecz-Jasło med det tredke kaukasiske korpset på rundt 40 000 soldater den 4. mai, men allerede i begynnelsen ble troppene trukket inn i det desperate forsvaret av restene fra det tiende korpset under de tysk-østerrikske angrepene av Mackensens nordre fløy langs elven Ropa. Der støttet russerne på gardistene, tyskerne og østerrikerne samt ungarerne. I to lange dager sloss den russiske reserven en seig kamp mot overveldende angrep. Dessuten var reservestyrkene sendt inn på feil sted ettersom det fiendtlige angrepet som strategisk sett var mest farefullt, var Emmichs angrepet på Zmigrod langt mot sør. Troppene fra det tredje kaukasiske korpset måtte i slutten reddet forsvarsstyrkene som retirerte tilbake til den tredje forsvarslinjen langs Wisloka. Radko-Dmitriev fikk inn forsterkninger i form av det andre sibirske korpset (13. sibirske og 62. infanteridivisjoner) fra Nordvestfronten, men også dette korpset ble kvernet i stykker. Den russiske taktiske doktrinen for et effektiv forsvar tilsa at man måtte uansett omstendigheter gå til motangrep i møte med fiendens fremrykning eller forsøkt å komme angrepene i forkjøpet. Under kampene i flere dager gikk de russiske forsvarerne gang på gang på lokale angrep der disse ble stoppet og deretter slått i biter. En slik skjebne møtte den russiske 63. infanteridivisjonen som utgjorde reserven for det tiende korpset, allerede i den første dagen ble denne divisjonen slått med stor tap ved Gorlice. For Radko-Dmitriev var hans tredje armé i en meget desperat situasjon om morgenen den femte mai, men hans venstre fløy var ikke slått inn mens den høyre fløy holdt stand oppe i Karpatene, og reserven hadde rykket inn i senteret. Om formiddag ble situasjonen uutholdelig. Den østerriksk-ungarske fjerde arméen krysset elven Biała med det niende korpset som tok herredømme over hele Dobrotyn-høydedraget, truet byen Tarnow fra sør og trukket vekk verdifulle tropper fra senteret. Oppe i Karpatene startet general Boroevic som kommanderte den tredje armé, en offensiv mot Dukla-passet. Russerne innså at slaget var tapt, og bad om retrett bak Wisloka og senere San. Men dette ville ikke Stavka går med på ettersom det mente tap av de vestlige fjellovergangene. Dette ble tvunget på dem etter hvert som den tysk-østerrikske fremrykningen fortsatte uten å bli bremset ned. Zmigrod og Dukla. Om aften den 4. mai hadde Emmich reist sitt hovedkvarter i Bednarka, samtidig hadde hans troppene slått seg gjennom forsvarslinjen foran Wisloka, åpent en bresje for 20. infanteridivisjonen som rykket nedover vegen til elven der de fant en intakt bro som ledet over til Zmigrod. Med erobringen av Zmigrod tre dager etter offensiven startet, hadde Emmich oppnådde de første strategiske gevinster av offensiven. Vegen mellom den russiske fronten mot Zboro og Jasło var avskåret. Langs denne veien ligger landsbyen Krempna, som ble åstedet for et voldsomt slag mellom de russiske forsvarerne og 119. infanteridivisjon utover dagen fram til russerne trukket seg mot nordøst og øst til tettstedet Dukla. 119. divisjon hadde rykket langs en mindre veg fra Malastow mot sørøst oppe til Krempna som også ligger langs elven Wisloka. Den russiske retretten av det tolvte korpset fra Zboro var allerede startet dagen før, men etter hvert som Emmich fortsatte østover ble disse troppene truet av omringning. 12. og 24. korpser ble forfulgt av de østerriksk-ungarske troppene fra 10., 17. og 7. korpser i den tredje arméen og den andre arméen mellom fjellene i Karpatene tilbake til Dukla-passet og Lupkow-passet. Den tyske ellevte armé som hadde krysset Wisloka ved Zmigrod, rykket meget raskt over landskapet fram til Wietrzno langs den mindre elven Jasiolka. Om aften gikk de første soldatene fra «Knessul-korpset» og det tyske tiende korpset inn i Dukla. Fra Dukla-passet klarte de fleste russerne å komme seg ut på veier som gikk østover like før østerrikerne avskåret forbindelsene fra dalen Ondava med Dukla-passet til Laborczadalen med Lupkow-passet. Disse rømningsveiene avverget en omringning av den høyre fløyen av den tredje armé, men etter Emmichs troppene kom til Tylava bare ett stykke vekk fra Dukla-passet, ble den russiske 48. infanteridivisjon av 24. korpset under general Lavr Kornilov avskåret og omringet fra nord, sør og øst ved 6. mai. Etter flere dagers kamp der Kornilov forsøkt å redde seg og sine styrker ut av omringningen, var han tvunget til å overgi flesteparten av soldatene og kanonene til det østerrikske tiende korpset og Emmich. Bare rester av den 48. divisjonen hadde klarte å bryte seg ut av omringningen i Dukla-passet ved 7. mai, i den samme dagen ble divisjonskommandanten tatt til fange. Tarnow og Jasło. Den østerrikske fjerde arméen som hadde startet angrepene på nytt, utvidet fronten med det niende korpset som krysset elven Biała med 3. divisjon sør for tettstedet Tuchow sammen med 106. divisjon og en selvstendig brigade ledet av Szende som på østbredden rykket oppe i høydene rundt Dobrotyn. Krysningen av elven hendt om natten til den 5. mai, og involverte 62. og 83. transylvaniske regimenter. Deres målet var veien mellom Ryglice og Zalasova der en dyp dal går fra Dobrotyn-høydedraget via Zalasova til Szymvald der en strøm begynte mot byen Tarnow. Denne dalen var strategisk viktig med Tuchow-Brzesko vegen mot øst, Tuchow-Pilzno mot nordøst og en vei som ledet rett til Tarnow-Pilzno-vegen i retning Lemberg. De russiske forsvarerne klarte å holde ut mot disse angrepene over Biała og fra sør i to dager fram til tapet av Zdol-høyden ved byen Pilzno. De østerriksk-ungarske angriperne måtte betale en høy pris, men hele fronten på begge sider av Tuchow var skjøvet nordover mot Tarnow, og på deres høyre flanke kunne de avansere meget raskt i løpet av 5. mai og til den neste dagen. Resultatet ventet ikke på seg, Radko-Dmitriev som hadde mistet store deler av det niende korpset, beordret evakuering av deres nordre frontavsnittet mellom Wisla og Tuchow tilbake til Wisloka. Ved kl. 10 om formiddag marsjerte de første østerrikske soldatene inn i byen uten et skudd. I den samme dagen ble de første represalier mot sivilister som hadde samarbeidet med det russiske okkupasjonsregimet, gjennomført med henrettelse av syv menn anklaget for «høyforræderi». I sør hadde Mackensen brutt gjennom ved Biecz, men de russiske reservestyrkene gjorde så sterk motstand foran Jasło at de tyske troppene måtte sloss skritt for skritt. De prøyssiske gardistene og de tyske reservistene kom ut for meget sterke befestninger på den tredje forsvarslinjen foran Wisloka, og klarte ikke å rykke videre. 81. og 82. reservedivisjon hadde stor tap under Slaget om Osobnica mellom Harklowa og Jasło, blant annet var 1. bataljon av 269. regiment av 81. reservedivisjon nesten slått over ende av et motangrep mens 270. regimentet av 82. reservedivisjon mistet 371 menn, blant annet under blodige nærkamp med bajonetter. Om aften falt Osobnica til tyskerne etter russerne hadde trukket seg tilbake til høydene ved Szebnie og Tarnoviec på østbredden av elven Wisloka. I den 6. mai rykket Mackensens soldatene over broene til Jasło som gikk tapt etter et angrep av 39. ungarske "honved" divisjon med usedvanlig sterk støtte av tung artilleri som hamret løs på forsvarsposisjonene på begge bredder av Wisloka. Wisloka. Wisłoka er en bielv til floden Wisła, som begynner oppe i Karpatene, deretter ned i regionen "Doły" (depresjon) "Jasielsko-Sanockie", det laveste fjellområdet i den polske delen av fjellkjeden. Dette regionen i vestlige Galicja omfatter også byene Gorlice, Jasło og Biecz og Sanok. Wisłoka krysset vegen mellom Zboro og Zmigrod tre ganger, deretter ned til Jasło hvor nielven Ropa renner ut i Wisłoka som siden fortsetter til Pilzno, deretter Dembica og Mielec fram til Wisła. Ved begynnelsen på den 6. mai hadde Radko-Dmitriev trukket seg bak Wisloka etter tapet av Tarnow, Jasło og Zmigrod som et resultat av det tysk-østerrikske gjennombruddet som mer eller mindre hadde slått i stykke det russiske forsvaret. Den russiske overkommandoen nektet å tillate en retrett tilbake til sikkerheten bak elven San som geologisk sett er en større hindring, selv om forsvaret ved Jasło var knust under artilleribombardementet. Seeckt hadde i forveien organiserte motortransport for artilleriet og spesialammunisjon, som gjorde dem i stand til å kunne forflytte og organisere den ellevte arméens artillerivåpenet under ledelse av generalmajor Alfred Ziethen. Ziethen kunne forflytte de tyngste artilleristykker som haubitser og bombekasterskyts mye hurtigere enn tidligere, og dermed fikk større virkninger enn normalt på de russiske forsvarsverkene. Dette hadde også nesten tilintetgjorde de russiske reservestyrkene som var kuttet ned til få tusener idet elven Wisloka ble krysset. Det tredje kaukasiske korpset på 40 000 soldater var redustert til 8 000 soldater. Etter tyskerne hadde krysset Wisloka på flere steder, måtte Radko-Dmitriev fortsatte retretten østover under de tysk-østerrikske angrepene som presset russerne ut av den ene forsvarsposisjon etter den andre. Fra Zmigrod rykket Emmichs troppene østover til Dukla ved elven Jasiolka som sluttet mot Wisloka ved Jasło. Fra Dukla går flere veier over Jasiolka til Wisłok-dalen mot Krosno og Besko. Wislok. Wisłok er en bielv av elven San som også begynner i fjellkjeden Karpatene, som renner ned i den østre delen av regionen "Doły Jasielsko-Sanockie" der en dal med det samme navnet ved foten av Bukovské vrchy-fjellområdet (Bukovica i 1915) begynner, med tettstedene Besko, Krosno, Frysztak, Rzeszow og Grodzisko mot elven San nordvest for festningen Jarosłav. Fra Jasło går en veg til Krosno, Besko og byen Sanok langs elven San. Både bielven og elven utbuler vestover mellom Bukovica i sør og den flate polske sletten i nord. Den russiske retretten fra deres forsvarsposisjonene bak Wisloka sluttet i den nye forsvarslinjen der terrenget kunne være til hjelp for forsvarerne, fra Nowotaniec ved foten av Bukovica til Besko langs elven til Rzeszow, siden en forsvarslinje som krysset elven Wisloka til sørbredden av Wisła. Der skulle Radko-Dmitriev reorganisere sine styrker etter tilbakeslaget ved Gorlice, men Mackensen ønsket ikke å gi ham denne muligheten, og sammen med den østerrikske tredje armé som hadde tatt herredømmet over Dukla-passet, presset seg østover mot den nye forsvarslinjen. Dessuten måtte russerne avverget tapet av de vestlige fjellovergangene i Karpatene, og med utgangspunktet i Wisłok-linjen beordret Radko-Dmitriev en motoffensiv med det russiske 24. korpset sammen med troppene fra tredje kaukasiske korpset den 7. mai ved Dukla for å stoppe Boroevic som ledet den østerrikske tredje armé fra Dukla-passet til øst mot Lupkow-passet holdt av den russiske åttende armé. Men det såkalte "Slaget ved Dukla-passet" eller "Slaget ved Sanok" som så tropper fra seks arméer i kamp med hverandre fram til 10. mai, sluttet med russisk nederlag. Den russiske motoffensiven hendt samtidig som den tyske ellevte armé startet de første angrepene på Wislok-linjen mellom Besko og Frysztak, dermed ble motoffensiven en del av et omfattende storslag mellom Wisla og østre Karpatene. I nord gikk den fjerde arméen til angrep på det russiske niende korpset som ble drevet fra Pilzno og Brzostek langs nedre Wisloka til bak byen Dembria langs jernbanelinjen Tarnow-Rzeszow og Chelm-høyden nordøst for Frysztak. I sør rykket de østerriksk-ungarske troppene mot Brusilovs åttende arméen i Laborczedalen, Lupkow-passet og Besko-Sanok området. Besko ble tatt den 9. mai av tyskerne mens det østerrikske tiende korpset tok Bukovsko i Besko-Sanok området. Brusilov som allerede den 6. mai hadde begynte tilbaketrekningen fra Laborczedalen under angrep fra den østerrikske andre armé, måtte dagen etterpå forlate Virava-Navy Polena-forsvarslinjen som forsvarte Lupkow-passet, og om ettermiddag den 8. mai kunne de første østerrikske soldatene marsjere til Lupkow-passet. Igjen måtte den russiske tredje armé betale en meget høy pris i sine motangrepene for å forhindre en militær katastrofe. Det 24. korpset på 40 000 menn ved 10. mai var ned til bare cirka ett tusen menn. Etter tapet av Lupkow-passet og den russiske motoffensivens resultater sammen med de tysk-østerrikske gjennombruddet på Wislok-linjen fikk Radko-Dmitriev den etterlengede ordren fra Stavka om å slå retrett til en ny forsvarslinje bak elven San den 10. mai. Men den russiske tredje armé hadde nesten opphørt å eksistere, bare 40 000 var tilbake ut av tilsammen 250 000 soldater. To korpser, det tiende og 24., var helt tilintetgjort med få tusener tilbake ut av over 74 000 soldater. San. Umiddelbart etter å ha fått lov av den russiske overkommandoen, avbrøt Radko-Dmitriev kontakten med de fiendtlige styrkene som rykket inn i et tomrom mellom Wislokdalen og terrenget rundt nedre San-elven som begynner ved festningsbyen Przemysl. Radko-Dmitriev organiserte retretten av sine slagne styrker så godt at et sammenbrudd var unngått, og arbeidet på forsvarsverkene kunne begynne med en gang etter ankomsten. Men han hadde mistet opptil 200 000 menn, hans hær hadde «bløtt ihjel» under de tysk-østerrikske angrepene. Der bak forsvarslinjen kom han i konflikt med Sørvestfrontens kommandant Ivanov som ønsket å gå til motoffensiv så snart som mulig for å stoppe den tysk-østerrikske offensiven mot San som begynte allerede den 16. mai. Radko-Dmitriev trengte mer tid for å kunne gjenopprette arméen tilbake til en sterk enhet, men dette var ikke mulig under angrepene på forsvarslinjen. Han ønsket å trekke den tredje arméen fra ildlinjen. Som et resultat ble han erstattet som armékommandant med general Leonid Lesh. Brusilov som tidlig hadde fått tilbud om å overta ledelsen av det russiske forsvaret langs San, klokt avslo med ordene «på min ære». Forsvarsverkene var knapt påbegynte idet de første russiske soldatene kom til den tiltenkte forsvarslinjen som bare flere dager senere var angrepet med den samme kraften som sett ved Gorlice og Jasło. I 17. mai hadde Mackensen erobret festningsbyen Jaroslaw, to dager senere ble elven krysset av de tyske styrkene. Meget blodige kamper raste i flere uker langs elven, igjen var det tiende russiske korpset i ilden under angrepene, og igjen var russerne slått tilbake. Den 30. mai ble offensiven stoppet på ordre av Mackensen etter de hadde brutt gjennom forsvarslinjen og omringet den søndre festningsbyen, Przemysl, som var evakuert av den russiske overkommandoen med unntak av en garnison som holdt ut fram til 3. juni. Mackensen hadde dessuten stoppet for å kunne hvile ut etter å ha rykket østover i snart en måned på det galicjiske landskapet fra Dunajec til San mot dels sterk motstand, det var lite ammunisjon tilbake, spesielt for feltbatteriene. De strategiske resultatene. Offensiven på nytt ble startet den 13. juni etter under to ukers hvile, først mot den strategiske viktige Rava Russka, deretter den symbolske viktige hovedstaden i den østerriksk-ungarske provinsen Galicja, Lemberg som falt den 22. juni. Böhm-Ermoli som ledet den østerrikske andre armé fikk æren for frigjøringen, hans 19. og 4. korpser inntok og sikre byen fortsatte resten østover for å danne en forsvarslinje rundt byen. To dager senere var offensiven, som hadde startet den 2. mai 1915, avsluttet av Mackensen og Seeckt som hadde vunnet en stor seier. De strategiske resultatene av Slaget ved Gorlice-Tarnow var uvurderlig. Den russiske sørvestfronten hadde mistet alle fjelloverganger i Karpatene som kunne ha ført dem over til den ungarske sletten, nesten hele Galicja som var okkupert siden september 1914, var gjenerobret av sentralmaktene som påført Sørvestfronten et tap på 412 000 soldater i løpet av mai. I syv uker hadde russerne opplevde et av de verste nederlagene under krigen, som var blitt mulig av det store gjennombruddet ved Gorlice fra 2. til 5. mai. Etter stillingen i sør var sikret av den tyske intervensjonen på den galicjiske fronten mens de russiske armeene var tilbake til de utgangslinjene de hadde hatt ved begynnelsen på krigen, kom den tyske ellevte arméens stabsjef von Seeckt med et forslag ovenfor Falkenhayn om å fortsette nordover inn i den russiske Polen. Russernes venstre flanke på «det polske salientet» var blottstilt mellom elvene Wisla i vest og Bug i øst. Brusilov i hans åttende armé sammen med ellevte, syvende og niende arméer var nå langt mot øst mens den tredje armé sluttet seg til Nordvestfronten sammen med fjerde og andre arméer i nord. I nord hadde Falkenhayn store styrker under kommando av Hindenburg og Ludendorff i "Ober Ost" med fire arméer, som opptok mye av oppmerksomheten fra den russiske overkommandoen. Mackensen som overtok ansvaret for en armegruppe, vil gå til angrep fra sør mot Brest-Litovsk mens den tyske tolvte armé skulle angripe de russiske forsvarstillingene langs elven Narew fra nordvest. Det var ikke lenge mulig å holde stillingene i den strategiske utbulningen under angrep fra begge retninger, sørvestfronten var slått til siden for et konsentrert angrep på nordvestfronten. Fremrykningen gjennom Polen ble avblåste av Falkenhayn den 25. september etter å ha «rettet ut» Østfronten og elimintert enhver mulig trussel mot verken Tyskland eller Østerrike-Ungarn. Suksessen ved Gorlice muliggjorde disse strategiske konsekvenser som satt sitt preg på Østfronten for resten av krigen. Navnet «Slaget ved Gorlice-Tarnow» var etter et forslag av Conrad von Hötzendorf under strategiske diskusjoner mellom de tyske og østerriksk-ungarske overkommandoer idet man skulle finne på et navn for gjennombruddet. De fleste symbolske viktige byer som Tarnow, Jasło, Przemysl og Lemberg var erobret av de østerriksk-ungarske troppene med tyske velvillighet. Men misnøyen med den østerrikske presentasjonen ble ikke mindre med tiden, istedenfor hadde tyskerne observerte en treghet i fremrykningene uten tysk assistanse helt fra begynnelsen i offensiven. De tyske tapene under Slaget ved Gorlice-Tarnow var betydelig, rundt 20 000 var drept og såret i løpet av de første dagene. En tredjedel av det østerriksk-ungarske sekstende korpset gikk tapt fra 1. til 7. mai, omlagt 10 300 døde og sårede. Fire (album). "Fire" er et musikkalbum med Lava, utgitt i 1984. Albumet lå ti uker på VG-lista og endte med andreplass som beste plassering. MS «Tidevind». MS «Tidevind» er en katamaran bygget av Brødrene Aa i 2008 for Tide Sjø. Rederiet er fra 1. januar 2012 omdøpt til Norled. Båten trafikkerer strekket mellom Langevåg og Ålesund. Båten ble levert 31. oktober. Alonso de Ojeda. Alonso de Ojeda (født ca. 1466 i Cuenca, død 1515 i Santo Domingo) var en spansk navigatør, guvernør og conquistador. Hans navn er tidvis stavet "Alonzo" og "Oxeda". Ojeda var av en fattig, lavadelig familie, men kom tidlig i tjeneste hos hertugen av Medinaceli. Han kom også tidlig under vingene til Juan Rodrigues de Fonseca, biskopen av Burgos,som i 1493 ble utnevnt til patriark av «De vestindiske øyer» da Christofer Columbus vendte tilbake til Spania med budskapet om oppdagelsen av sjøveien til India mot vest. Ojeda fikk dermed anledning til å være med på Columbus' andre reise til «India» høsten 1493. På Hispaniola 1493-96. Ojeda markerte seg på Hispaniola ved sin effektivitet og brutalitet i møtet med indianerne. I jakten på opprørshøvdingen Caonabo, som var mistenkt for å stå bak utslettelsen av kolonien Navidad som var blitt etablert av Columbus på hans første reise før han reiste hjem, ledet Ojeda en liten gruppe modige menn til hest inn i Caonabos territorium sør for Cibaofjellene. De red fryktløst like inn i høvdingens landsby, der de ble tatt imot med gjestfrihet. Ojeda overrakte tidlig en et par skinnende blanke håndjern som gave til høvdingen, som tok dem på seg frivillig fordi han oppfattet det som en æresbevisning å bære dem på. Deretter ville Ojeda lære høvdingen å ri på en av hestene, som indianerne beundret med nysgjerrighet. Straks høvdingen var på hesteryggen bak Ojeda, med håndjernene på, hev spanjolene seg på hestene og stormred ut av landsbyen og tilbake til den spanske kolonien på nordkysten, med høvding Caonabo som bytte. Ojeda ble berømt i kolonien, og ved hjemkomsten også i Spania, for dette anslaget. Senere ledet Ojeda en ekspedisjon inn i landet for å finne gull. Da de krysset en dyp elv fikk de indianerne til å bringe klærne over elva i kurver mens de selv svømte over nakne. På andre siden av elva oppdaget de at en av kurvene med klærne var borte; de mistenkte straks den ansvarlige for kurven for å ha stjålet klærne. Ojeda krevde at den ansvarlige ble funnet, og inntil så var gjort, ble 4 lokale høvdinger tatt i forvaring. Da klærne ikke kom til rette, ble høvdingenes neser skåret av til skrekk og advarsel. En vaktstasjon med pallisade ble bygget og noen spanjoler ble satt igjen for å vokte vadestedet før ekspedisjonen dro videre. Vaktstasjonen ble kort etter brent ned og de spanske vaktene drept av indianerne i opprør over uhyrlighetene som ble utført overfor deres høvdinger. Da Ojeda vendte tilbake og fant vaktstasjonen brent ned, organiserte Ojeda med Columbus´ velsignelse en straffe-ekspedisjon, der alle landsbyer i regionen ble brent ned, de som gjorde motstand ble drept, og resten ble tatt til fange. 1600 indianere ble fraktet som fanger til kolonien Isabella. 500 ble sendt til Spania med tanke på salg som slaver, 600 ble fordelt som personlige slaver til kolonistene, mens resten, kvinner med små barn, ble sluppet fri. Mange av kvinnene var så vettskremte at de flyktet hals over hode uten å ta med seg barna, som ble igjen for å dø av sult og tørst. Ojeda var en av de ledende menn i kolonien, der misnøyen med Columbus som administrator vokste. Ojeda var blant de som uttrykte denne misnøyen. Han vendte tilbake til Spania med Columbus i 1496, og var en av de som vitnet mot ham med kritikk av hans manglende evne til å styre kolonien. Ojedas 1. ekspedisjon 1499. Da kongeparet av Spania annullerte Columbus sitt monopol på reiser til og økonomisk utnyttelse av "Vest-India" i 1499, gikk Ojeda i kompaniskap med Juan de la Cosa og Amerigo Vespucci og organiserte med kongelig lisens en ekspedisjon for å utforske nye landområder vest for Trinidad, øya som Columbus hadde oppdaget på sin 3. reise til De vestindiske øyer. Ved ankomst til Den Nye Verden skilte Vespucci lag med de andre, og utforsket kystene videre østover mot munningen av Amazonas-elva. På sin ferd utforsket Ojeda-ekspedisjonen hele kystområdet av dagens Venezuela, som fikk sitt navn pga. at spanjolene kom over landsbyer bygget på påler ut fra kysten i bukta som fikk navnet Venezuela-golfen. Landsbyene minnet de mer bereiste av deltagerne om Venezia. Ekspedisjon rundet Guajira-halvøya vest for Venezuela-bukta før de gjorde vendereis. Den lokale indianerbefolkning opplevde de som svært fiendtlige og godt organiserte i store landsbyer, noe som avskrekket ekspedisjonen fra å gjøre anfall for å røve til seg indianernes verdier. Da ekspedisjonen gjorde vendereis var utbyttet magert. Før ekspedisjonen vendte tilbake til Spania, seilte Ojeda og co. til Santo Domingo. Der ble de møtt med uvilje av Columbus,som så på ekspedisjonsdeltagerne som inntrengere i hans domene. Ojedas 2. ekspedisjon 1502. Takket være innflytelsesrike venner lyktes Ojeda ved hjemkomsten å bli utnevnt som guvernør av "Coquibacoa",kysten like vest for Guajira-halvøya, og seilte tilbake med en ekspedisjon for å etablere en koloni som han kalte Santa Cruz. Kolonien varte ikke lenge, da kolonistene gjorde opprør mot Ojedas styre, la ham i lenker og bragte ham til Santo Domingo. Der ble han fradømt sin guvernørtittel av Santo Domingos nye guvernør Ovando før han ble sendt hjem til Spania igjen. Ojedas 3. ekspedisjon 1509. Ojeda lyktes i å vende tilbake til Santo Domingo som passasjer i en større "rekoloniserings"-flåte til Hispaniola i 1504, og gjenopptok kontakten med sin venn Juan de la Cosa. Sammen ble de enige om å gjøre enda et forsøk på å kolonisere de kystene de hadde oppdaget og utforsket, og vendte tilbake til Spania, der de etter mye strev lyktes med å på ny skaffe seg tillatelse til kolonisering og rett på økonomisk utnyttelse av landet øst for Uraba-bukta. Organiseringen ble gjort grundig, og de skaffet seg også støtte og hjelp fra den innflytelsesrike Enciso, som valgte å delta selv. Ojeda og de la Cosa skulle seile i forveien, mens Enciso skulle komme etter med en suppleringsflåte. En annen ekspedisjon under ledelse av Nicuesa ble samtidig organisert for å kolonisere landområdene som var blitt oppdaget og utforsket av Columbus på hans 4. ekspedisjon 1502-04 (Darien og Mosquito-bukten), et område Nicuesa hadde gjort et mislykket forsøk på å kolonisere i 1506. Tidlig i 1509 la Ojeda og de la Cosa ut på ekspedisjonen som de hadde investert mye i for at det skulle lykkes. En av deltagerne var Francisco Pizarro, som senere skulle bli berømt for erobringen av Inkariket. Denne gang var ekspedisjonen godt bevæpnet, og lot seg ikke skremme av erfaringene med indianerne fra 1. ekspedisjon. Ved stedet hvor dagens Cartagena ligger gikk en stor gruppe ledet av Ojeda og de la Cosa i land for å fange indianere for å selge som slaver og røve til seg de verdier de kom over. Landsbyer ble brent ned, og store mengder indianere ble tatt til fange. Men indianerne gikk til motangrep, og nesten hele røvertoktsekspedisjonen ble tilintetgjort av indianernes piler og spyd. De la Cosa var en av de falne, mens Ojeda ble funnet i live under et stort skjold, som var dekket av indianernes piler. Redningsmennene bragte ham ombord i skipet hans der han kom til hektene igjen. Mismodige seilte de gjenværende videre vestover, og fant en plass like øst for Uraba-bukta, der Ojeda grunnla sin koloni Santa Marta. Men det var et ugunstig sted, med aggressive indianere som naboer og et ugunstig klima. Kolonistene sultet og ble syke, og skipene ble raskt skadet av skipsmark. Flere av skipene var snart ubrukelige, og for å redde resten av kolonistene, seilte Ojeda med ett av de to fortsatt brukbare skipene med de rikdommene de tross alt hadde skaffet seg til Santo Domingo for å kjøpe nye skip og skaffe forsyninger. Ledelsen av kolonien Santa Marta overlot han til Francisco Pizarro i Ojedas fravær. Ojeda skulle aldri vende tilbake. Ojedas skjebne i Santo Domingo 1509-15. Ojedas skip grunnstøtte på kysten av Cuba. Mens alle verdiene gikk til bunns med skipet, og mange av mannskapet druknet, lyktes det Ojeda å redde seg i land. Etter mye strev kom han seg til Santo Domingo, der han gikk i forbønn for sin fortapte koloni. Men da han allerede var kommet i vanry hos guvernør Ovando i 1502 og bak hans rygg hadde tilsneket seg herredømmet over kystene i sør på nytt, var det ikke hjelp å få fra den kanten. Han hadde heller ikke noe å vise for seg og kjøpe forsyninger eller skip for, da alle de verdier han hadde med seg jo hadde forsvunnet i dypet med det forliste skipet. I tillegg sto det skam over at han hadde mistet skip og mannskap. Ojeda måtte leve på gata som en fattig og foraktet mann, og det eneste stedet som sto igjen for å finne ly var hos munkene i dominikanerklosteret i Santo Domingo. Her døde han i 1515 som en knekket mann, ute av stand til å hjelpe sin fortapte koloni. Fresh Fish Special. "Fresh Fish Special" er et musikkalbum med Robert Gordon, utgitt i 1978. Bad Boy. "Bad Boy" er et musikkalbum med Robert Gordon, utgitt i 1980. Falko Weißpflog. Falko Weißpflog (født 1954 i Pleißa) er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for DDR. Han tok blant annet bronsemedalje i VM og satte verdensrekord i skiflyging. Weißpflog deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i perioden 1976-1980. Hans beste enkeltresultat var 4. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1978 og i Innsbruck 4. januar 1978. Sammenlagt var hans beste plassering 5. plass i 1977/78. I verdenscupen, som startet opp vinteren 1979/80, greide han en 4. plass i Zakopane 26. januar 1980. Han ble nummer 46 sammenlagt i verdenscupen i sesongen 1979/80. Han tok bronsemedalje i storbakken i VM i Lahtis i 1978. 5. mars 1976 tangerte han verdensrekorden i skiflyging med 174 meter i Heini Klopfer-bakken i Oberstdorf. Den østerrikske artisten Hans Hölzel var svært begeistret for Falko Weißpflog, og tok fornavnet hans som kunstnernavn. Hölzel endret én bokstav i navnet, og ble kjent som Falco. Are You Gonna Be the One. "Are You Gonna Be the One" er et musikkalbum med Robert Gordon, utgitt i 1981. Too Fast to Live, Too Young to Die. "Too Fast to Live, Too Young to Die" er et musikkalbum med Robert Gordon, utgitt i 1982. Is Red Hot. "Is Red Hot" er et samlealbum med Robert Gordon, utgitt i 1989. Slaget ved San (1915). Slaget ved San fra 16. mai til 3. juni så den tysk-østerrikske offensiven som startet med Slaget ved Gorlice-Tarnow, utvidet med østerriksk-ungarske tredje armé fra sør, brøt gjennom den russiske forsvarslinjen medregnet festningen Przemysl langs elven San. Etter å ha oppnådd gjennombruddet ved Gorlice og Tarnow, begynte tyskerne og østerrikerne å rykke østover under kampene med de desorganiserte russiske styrkene. General Dimitrijev som ledet den russiske tredje armé, så seg tvunget til å trekke seg bak elven San med festningene Jaroslav og Przemysl ved 10. mai. Den østerriksk-ungarske øverstkommanderende Conrad von Hötzendorf ønsket å gjenerobre den symbolske viktige festningsbyen, og avdelte den tredje armé til Mackensens fremstøtet over San-elven. De første krysninger over elven startet den 16. mai ved Jaroslav, og det russiske forsvaret etter hvert ble pulveriserte i løpet av de neste uker. Stavka forlot Przemysl den 3. juni, og trakk sine styrkene østover mot Lemberg. Live at Lone Star. "Live at Lone Star" er et konsertalbum med Robert Gordon, utgitt i 1989. Greetings from New York City. "Greetings from New York City" er et musikkalbum med Robert Gordon, utgitt i 1991. All for the Love of Rock'n'roll. "All for the Love of Rock'n'roll" er et musikkalbum med Robert Gordon, utgitt i 1994. Kings Biscuit Flower Hour Presents. "Kings Biscuit Flower Hour Presents" er en samleplate med Robert Gordon, utgitt i 1996. Black Slacks. "Black Slacks" er en samleplate med Robert Gordon, utgitt i 1994. Red Hot 1977–1981. "Red Hot 1977–1981" er en samleplate med Robert Gordon, utgitt i 1995. Live Fast, Love Hard. "Live Fast, Love Hard" er et konsertalbum med Robert Gordon, utgitt i 2009. Robert Gordon (album). "Robert Gordon" er et musikkalbum med Robert Gordon, utgitt i 2005. It's Now or Never. "It's Now or Never" er et musikkalbum med Robert Gordon, utgitt i 2007. The Humbler. "The Humbler" er et musikkalbum med Robert Gordon og Danny Gatton, utgitt i 1996. Too Fast to Live…Too Young to Die. "Too Fast to Live...Too Young to Die" er en samleplate med Robert Gordon, utgitt i 1997. Frem fra Glemselen kap.14. "Frem fra Glemselen kap.14" er den fjortende platen i serien Frem fra Glemselen, med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Platen kom på markedet juni 1984, og markerte 10-års jubileet for «Frem fra Glemselen»-serien. Engebretsen & Borglund fikk en del medieomtale i anledning dette. Over en million plater hadde gått ut til det norske folk, og plateserien hadde blitt Norges mest solgte. På den fjortende platen hadde teamet bak serien lyst til å gjøre noe ekstra, så de gikk bort fra de tradisjonelle skillingsvisene, og spilte istedet inn en del klassiske viser som «Anna Lovinda» av Erik Bye, og «We'll Meet Again» på norsk. Med på platen som gjesteartist er også Kirsti Sparboe med sine to slagere fra 1960-tallet: «Hjem» og «Nordlandsnetter». Selv om platen fikk god kritikk, ble den heller lunken mottatt av publikum, som gjerne ville ha de tragisk sørgelige skillingvisene. Atter andre mente at viseutvalget fint føyde seg inn blant skillingsvisene, og tross alt var det med en del hundre år gamle viser som «Lili Marleen» og «Det var en lørdag aften» Tuff Darts! (album). "Tuff Darts!" er et musikkalbum med Robert Gordon og Tuff Darts, utgitt i 1978. Gamle Svarten. «Gamle Svarten» er opprinnelig en gammel amerikansk vise, som kom til Norden på 1930-tallet. Den ble oversatt både til norsk, svensk og dansk, og tekstene «stjal» litt fra hverandre i Norden. Den originale teksten er signert Kennedy & Carr. I Norge hadde Reidar Andresen stor suksess med denne på plate etter krigen, og den finnes i en rekke plateinnspillinger i Norden, blant annet på De Syngende Husmødres plate "Husmødrenes favoritter" og på "Frem fra Glemselen kap.14" med Helge Borglund. Teksten. Ref: "Gamle Svarten, kamerat på hele ferden,Gamle Svarten, den beste her i verden,når du ikke traver lenger, venter grønne kløver enger,på deg min gode gamle venn." Trav nå på kamerat for ennå viser månen oss vei,trav nå på kamerat du vet at lønnen venter på deg,på din rygg du bærer meg i natten frem til henne som venter oss begge hjem,trav nå på kamerat du finner veien i dal og hei. Hovene slår muntert mot veiens stenhva gjør det om jeg er trett og timen sen,til henne det går over berg og mo ned til stuen i dalens ro,og stjerner lyser veien til vårt lille bo. Info. Sangen er skrevet av Jimmy Kennedy og Michael Carr. Sangen heter "Ole Faithful" på engelsk og dukket opp i filmen "The Big Show" (Republic pictures) fra 1936. Gene Autry spilte hovedrollen og sang låten i filmen og på plate. Jimmy Kennedy skrev også tekten til låter som "Isle of capri" (1934), "Red sails in the sunset" (1935), "The sunset trail (Sommerkveldens melodi)" (1936), "South of the border" (1939) og "Istanbul, Konstantinopel" (1953). Han skrev rundt 250 låter fra slutten av 1920 tallet til begynnelsen på 1960 tallet. Over 200 av disse ble hits. Rockin' the Paradiso. "Rockin' the Paradiso" er et musikkalbum med Chris Spedding og Robert Gordon, utgitt i 2006. Hjem (sang). «Hjem» er den norske oversettelsen av den gamle amerikanske folkevisa «Home on the Range», gjort av Arne Bendiksen i 1965 til en plateinnspilling med Kirsti Sparboe. Arne Bendiksens frittstående oversettelse ble en kjempesuksess, og «Hjem» solgte i over 50 000 eksemplarer, og lå 15 uker på VG-lista med 3. plass som høyeste plassering. Dette ble også Kirsti Sparboes største slager noensinne. Sangen ble også nektet spilt i enkelte radioprogram, fordi den fikk sjømenn i utenriksfart til å mønstre av på grunn av hjemlengsel. Til tross for Arne Bendiksens store katalog, vil han nok alltid bli husket for sangen «Hjem». Kirsti Sparboe gjorde også en nyinnspilling av «Hjem» på "Frem fra Glemselen kap.14" i 1984. Kirsti Sparboe har fortsatt «Hjem langt mot nord» på sitt repertoar på sine mange turneer over hele Norge. Ned i dalen. «Ned i dalen» er en vise skrevet av Arne Svendsen (1884–1958), og blant annet gjort populær på plate av Jens Book Jenssen. Visa er skrevet i ren skillingsvisestil som en hyllest til barndomshjemmet og livskjærlighet, og to gamle som sitter sammen og minnes den gode tiden som en gang var. Den er innspilt på en rekke plater som på "Kjent og kjært" med De Syngende Husmødre og "Frem fra Glemselen kap.14" med Rita Engebretsen. Anna Lovinda. «Anna Lovinda» er en av Erik Byes mest kjente viser. Inspirasjon til sangen fikk Bye fra en gravstein på kirkegården i Westport, i følge «Norsk visebok», en liten fiskerlandsby på Ny-Englandkysten. Der sto det (ifølge introen til Byes egen innspilling av sangen): «Her hviler Anna Lovinda, død 12. april 1872, 20 år gammel. Hun var enke etter kaptein Ebenezer Hunt, som gikk ned med sitt skip samme år, 25 år gammel». Erik Bye var foruten å være forfatter og visedikter, også kringkastingsmann, og sto i mange år i et nært samarbeid med Alf Prøysen og Otto Nielsen. Sangen om «Anna Lovinda» er skrevet i 1960. Helge Borglund har også sunget denne på "Frem fra Glemselen kap.14" Det var en lørdag aften. «Det var en lørdag aften» er opprinnelig en gammel dansk folkevise/skillingsvise fra slutten av 1800-tallet. Den har vært mye brukt opp igjennom årene, og stått i en rekke visebøker. Sangen er kjent i hele Norden. I Norge er den innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap.14" med Rita Engebretsen. Niels-Henning Ørsted Pedersen har også laget en jazz-versjon med sangen som utgangspunkt. Jacob Skjærsliper. «Jacob Skjærsliper» ble laget i 1955 av den danske tekstforfatteren Sigfred Pedersen (1903–1967), til melodi av Kai Normann Andersen. Opprinnelig kalte de den for «Den gamle skærslipers forårssang». Sangen ble kjempepopulær i hele Norden, og i Norge sang Jens Book Jenssen den inn på plate, og gjorde den til «alle manns eie». Den er senere gjort på en rekke plater, blant annet "Frem fra Glemselen kap.14" med Helge Borglund. Kvinnen i plast. "Kvinnen i plast" er en norsk kriminalroman skrevet av Kjell Ola Dahl og utgitt på forlaget Gyldendal i 2010. Kvinnen i plast er bok nummer sju i serien om Politimannen Gunnarstranda. I tillegg til Gunnarstranda, får både hans trofaste kumpan Frank Frølich og etterforskeren Lena Stigersand viktige roller i denne romanen. Andre bøker i serien om Gunnarstranda er "Dødens investeringer" (1993), "En liten gyllen ring" (2000), "Mannen i vinduet" (2001), "Lille tambur" (2003), "Den fjerde raneren" (2005) og "Svart engel" (2007). "Kvinnen i plast" er en politiroman med et intrikat og komplisert plott der flere mysterier er vevet inn i hverandre. Alle mysteriene er mer og mindre relatert til voldelige eller psykologisk usunne relasjoner mellom menn og kvinner. I tillegg til hovedhistorien, mysteriet om hvem som drepte Veronika Undset, arbeider Frølich med en sak der en afrikansk student ved Universitet i Oslos Internasjonale sommerskole, er forsvunnet Handling - hovedhistorien. Frank Frølich spaner en sommernatt utenfor huset til en tungt kriminell person. En kvinne ankommer, blir i huset noen timer og forlater huset på morgenkvisten. Hun setter seg i en drosje. Frølich får beskjed om å følge etter og oppta forklaring av henne. Han anholder henne når hun går ut av drosjen. Han ransaker henne og finner noen gram kokain i vesken hennes. Stoffet er gjemt i en tenner. Nå har han en legitim grunn til å spørre henne ut. Han pågriper henne og avhører henne om hvorfor hun var hos den kriminelle om natten. Hun vil ikke si noe. Hun bøtelegges for besittelse av stoff, og slippes noen timer senere. Den kvelden skal Frølich i førtiårslaget til sin kamerat Karl Anders. Han har en viss motvilje mot å gå dit. Han og Karl Anders deler en trøblete fortid. Denne fortiden avdekkes gjennom bokas handling. I selskapet blir Frølich introdusert for kameratens forlovede. Dette viser seg å være den samme kvinnen – Veronika Undset. I dette selskapet blir Frølich kjent med en venninne av Veronika, Janne, som er enslig mor til en sønn i tenårene. To dager etter selskapet blir Veronika funnet drept. Hun er knivstukket mange ganger i brystet. Liket er kastet i en søppelkonteiner på Kalbakken. Den drepte er uten klær. Den drepte har også brannskader på kroppen og liket er pakket inn i plast. Frølich opplever det som problematisk å delta i etterforskningen siden han kjenner Veronikas forlovede. Han holder seg lavt og arbeider isteden med saken som gjelder den forsvunne studenten. En kveld blir Frølich oppsøkt av Karl Anders. Samtalen dem imellom viser at forloveden ikke kan utelukkes som mistenkt for drapet på Veronika. Det som uroer Frølich like mye er at det blir klart at Veronika ikke har hatt befatning med narkotika. Hvorfor fant han da kokain i veska hennes? Gunnarstranda pågriper Veronikas forlovede. Han blir framstilt for varetekt, men dommeren gir ikke politiet medhold. Mannen slipper fri og politiet må starte fra begynnelsen. Politiet har flere mistenkte i tillegg til forloveden. En annen mistenkt er den kriminelle som Frølich spanet på den natten han arresterte Veronika. Politiet arbeider ut fra en teori om at Veronika ble voldtatt før hun ble drept. Brannskadene på underkroppen hennes antas å være foranlediget av kokende vann, at gjerningsmannen brukte kokende vann til å fjerne eventuelle DNA-spor etter voldtekten. Motivet for drapet antas å være gjerningsmannens ønske om å skjule overgrep og voldtekt. Etterforskningen viser at Veronika hadde en mystisk Stalker, en mann som dyrket henne, fotfulgte henne og tok bilder av henne i smug. Frølich finner ut at stalkeren var en nabo av Veronika. Når Gunnarstranda oppsøker stalkeren er han knivdrept av ukjent gjerningsmann. I leiligheten hans finner politiet digitale bilder av Veronika. På denne disken finner politiet også bilder av en ukjent mannsperson. Bildene er tatt samme dag som liket av Veronika ble funnet. Gunnarstranda kjenner igjen stedet hvor bildene av mannen er tatt. Mannen lokaliseres. Han er en psykolog som forteller at han har hatt Veronika som klient, men bare til én eneste time. Psykologen kan ikke gi svar på hvorfor stalkeren har fotografert ham. Politiet går psykologens fortid etter sømmene. Det viser seg at han har jobbet mot skoleungdom og hadde for flere år siden som klient en ung skoleelev fra Senja, som ble knivdrept på samme vis som Veronika. Politiet står nå altså overfor flere mysterier og flere mulige mistenkte. En av etterforskerne, Lena Stigersand går inn i rollen som provokatør og tar time hos psykologen. Frølich på sin side, fortsetter å følge narkotikasporet: Hvorfor ble Veronika pågrepet med narkotika hvis hun aldri brukte stoff? Disse to initiativene blir utslagsgivende og gjør at politiet kan rekonstruere hva som skjedde den natten Veronika Undset ble drept samt hvem som drepte studenten fra Senja. Det siste mysteriet, hvem som drepte Veronikas beundrer – stalkeren, løses først når Frølich dykker ned i fortiden. Han må ta et oppgjør, og det finner sted dypt nede i Oslos underverden. Handling - sidehistorien. En ung kvinnelig student fra Universitetet Makerere i Kampala har fått plass på Universitetet i Oslos internasjonale Ungdomsskole. Kort etter ankomst er hun sporløst forsvunnet. Frølich forsøker å rekonstruere hennes bevegelser og finner ut at hun på Oslo Lufthavn ble tilsnakket av en mannsperson. Han lokaliserer denne mannen og spaner ham ut. Mysteriet finner sin løsning i en hytte ved Drammensfjorden. Vi sees igjen. «Vi sees igjen» er den norske versjonen av Parker og Charles storslager fra andre verdenskrig, «We'll Meet Again». Melodien ble knyttet til Vera Lynn, og om henne ble det sagt at hun betydde like mye for Storbritannia som 2-3 divisjoner soldater. Med sine mange besøk hos allierte på ulike steder i verden, ble hun på et vis alle soldaters lille kjæreste. Den norske versjonen er laget av Jan Thoresen til innspillingen "Frem fra Glemselen kap.14" med Helge Borglund. Nordlandsnetter. «Nordlandsnetter» er en norsk slager fra 1950-tallet skrevet av Steinulv Jarnæss (1920–1953) og med melodi av Bjarne Moe. Jarnæss ble bare 33 år gammel, men gjorde seg likevel bemerket med sine viser og prologer, som i stor grad beskrev situasjoner fra Mosjøen. «Nordlandsnetter» var en kjempesuksess i 1952 med Jens Book-Jenssen og Kurt Foss og Reidar Bøe. Også Kirsti Sparboe gjorde en innspilling av denne på 1960-tallet, uten den store suksessen. Sangen er også spilt inn av De Syngende Husmødre på platen "Lukk opp din hjertedør". Kirsti Sparboe gjorde en nyinnspilling til platen "Frem fra Glemselen kap.14" i 1984, og denne gangen ble den spilt en del på radio. Farvel, Jimmy farvel. «Farvel, Jimmy farvel» er en amerikansk slager med originaltittel «Goodbye, Jimmy Goodbye», skrevet av amerikaneren Jack Vaughan. Inger Jacobsen hadde en norsk slager med denne på 1950-tallet. Bente Lind fra Rygge i Østfold spilte den inn på engelsk på 1960-tallet, og Bente Linds versjon ble faktisk en hit både i England og USA. Børt-Erik Thoresen har laget den norske teksten. Storyteller. "Storyteller" er et musikkalbum med Reidar Larsen, utgitt i 1997. Albumet lå to uker på VG-lista og endte med 25. plass som beste plassering. På spor 8, "What it takes to bring you back", synger han duett med Jorunn Hodne. Godnatt lille firbente venn. «Godnatt lille firbente venn» var en slager for Arne Sveen i 1941. Teksten var en tango laget av Gård Gulliksen. Arne Sveen spilte inn en rekke plater, men «Godnatt lille firbente venn» var den mest kjente. Det er gjort en rekke plateinnspillinger av denne også i moderne tid, blant annet av De Syngende Husmødre på platen "De tusen sjøers land" og på "Frem fra Glemselen kap.14" med Rita Engebretsen. Der roser aldri dør. «Der roser aldri dør» er en sang som i Norden vil være forbundet med den svenske duoen Mia Marianne og Per Filip, og deres versjon «Där rosor aldrig dör» fra 1978. Sangen ble imidlertid skrevet av Janie West Metzgar i 1929. Hun var foreldreløs, og vokste opp på barnehjem i Dallas, Texas, men viste tidlig talent for å skrive viser og publiserte de første på 1920-tallet. Janie tok utdannelse som engelsklærer, og fikk etterhvert mange priser for sin skriving og sangproduksjon. Men livet skulle ikke være enkelt: Hun fikk tidlig diagnosen leukemi, og blodkreften ble ikke helbredet selv om hun ba Gud ofte om det. Det var i denne perioden med mye smerte at hun skrev visa «Where Roses Never Fade». Hun ble senere gift med William Metzgar som var pastor i en pinsemenighet, de fikk fire sønner og en datter. I tillegg til blodkreften hadde Janie migrene som varte livet ut. Janie døde i 1977, og hennes siste ord skal ha vært: «Der roser aldri dør...» Visa er spilt inn på en rekke plater, men i Norden er den mest kjent på svensk. Helge Borglund har imdilertid gjort den på norsk på "Frem fra Glemselen kap.14". Sangen er også innspilt av De Syngende Husmødre på platen "La oss leve for hverandre" Gunnar Staalesen bruker tittelen på sangen som tittel på en bok om Varg Veum fra 2012. This One's on Me. "This One's on Me" er et musikkalbum med Reidar Larsen, utgitt i 2001. Frem fra Glemselen – Utvalgte melodier 1. "Frem fra Glemselen – Utvalgte melodier 1" er den første samlekassetten fra Frem fra Glemselen med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Kassetten ble utgitt på billigmerket HOMES, et plateselskap som spesialiserte seg på å utgi samlekassetter til en billig pris, stort sett distribuert på bensinstasjoner og i butikker. PolyGram Records kjøpte hele katalogen til "Frem fra glemselen" i 1983, og istedet for å gi ut de gamle platene på nytt lisenserte de ut tapene, og en del av visene ble samlet på en del kassetter. På denne kassetten finner man de klassiske visene fra de fem første kapitlene i «Frem fra Glemselen». Coveret bar også et bilde fra "Frem fra Glemselen kap. 4". Ved at selskapet plasserte «I en sal på hospitalet» og «Elvira Madigan» som spor 1 og 2, fikk de samme melodi etter hverandre. Frem fra Glemselen – Utvalgte melodier 2. "Frem fra Glemselen – Utvalgte melodier 2" er den andre samlekassetten fra plateserien Frem fra Glemselen, med Rita Engebretsen og Helge Borglund, lisensert fra PolyGram Records. Denne kassetten tok for seg de to første albumene fra serien, og dermed kom en del viser som også var på "Frem fra Glemselen - Utvalgte melodier 1"-kassetten. Bildene til denne produksjonen var hentet fra "Frem fra Glemselen kap.11". Christian Malcolm. Christian Malcolm (født 3. juni 1979) er en walisisk sprinter, som spesialserer seg på 200 meter. Han er født i Cardiff, men bor i Newport i Wales. Han ble kåret til Årets Junioridrettsutøver i 1998. Kerriere. I Junior-VM 1998 vant han 200 meter på 20,44 sekunder. Ved Samveldelekene samme år vant han sølv på 200 meter med tiden 20,29, som var både europeisk juniorrekord og walisisk seniorrekord. Han vant gull under EM innendørs i 2000 i Gent, med tiden 20,54, foran Patrick Stevens. Dette var walisisk innendørsrekord. I Europacupen i friidrett utendørs vant han 200 meter på 20,45 på cupens andre dag, noe som var årsbeste denne sesongen. Ved AAA-mesterskapet, som anses å være det britiske mesterskapet i friidrett, fikk han sølv, og senere på året kom han på femteplass ved OL i Sydney med tiden 20,33. I 2001 tok han sølv under VM i friidrett innendørs, 13 hundredeler bak Shawn Crawfords vinnertid på 20,63. Ved årets AAA-mesterskap tok han bronse på 100 meter og sølv på 200 meter, og ved årets VM i friidrett løp han til sammen 8 løp, og greide finalen på både 100 og 200 meter, og endte på henholdsvis sjette- og femteplass på disse distansene. Han deltok også i stafetten, men laget mistet stafettpinnen under kvalifiseringen og ble disket. Etter fire andreplasser i AAA-mesterskapet vant han endelig 200 meter i 2005, der han hårfint ble dømt foran Marlon Devonish. Han fikk også bronse på 100 meter. Han vant overraskende europacupen på tiden 20,15, hans beste tid på fem år. Malcolm representerte Storbritannia under Sommer-OL 2008 i Beijing. Han kom på andreplass i sitt første innledningsheat, som ble vunnet av Brian Dzingai. Han forbedret tiden sin til 20,30, og kom på fjerdeplass i neste runde, noe som holdt til semifinale. Der løp han på 20,25, slo ut Paul Hession og Christopher Williams, og kom til finalen. Der greide han bare tiden 20,40, og endte på syvendeplass, men etter at både Churandy Martina (andreplass) og Wallace Spearmon (tredjeplass) ble diskvalifisert endte han opp på femteplass. På 200 meter under EM i friidrett 2010 greide han sølv, kun ett hundredels sekund bak franskmannen Christophe Lemaitre. Malcolm løp på 20,38, som var sesongbeste for ham. I 2011 var han med på det britiske laget som vant gull på 4 x 100 meter stafett ved Lag-EM i friidrett ("Super League") i Stockholm. Laget bestod av Christian Malcolm, Craig Pickering, James Ellington og Harry Aikines-Aryeetey, og de løp på 38,60, som var ny mesterskapsrekord. Berit Haldorsen. Berit Kristine Haldorsen (født 3. juni 1932, død 22. juni 1988) var en norsk statstjenestekvinne og politiker for Arbeiderpartiet. Hun var statssekretær i to departementer 1978–1980. Haldorsen var utdannet førskolelærer. Hun arbeidet i Norsk Lærerlag og begynte i 1974 i Forbruker- og administrasjonsdepartementet, der hun var byråsjef. Haldorsen var statssekretær i Kommunal- og arbeidsdepartementet fra januar 1978 til oktober 1979 og deretter statssekretær i Sosialdepartementet fra oktober 1979 til utgangen av mars 1980. Etter endt tjeneste som statssekretær ble hun ekspedisjonssjef i Sosialdepartementet. Carl Nicolai Stoud Platou. Carl Nicolai Stoud Platou (født 25. juli 1885 i Bergen, død 1. februar 1956) var en norsk jurist og embetsmann. Han var fylkesmann i Oslo og Akershus fra 1945 til 1955. Platou studerte juss og avla juridisk embetseksamen i 1908. Han begynte i 1911 i Justisdepartementet og fikk en lang karriere i statsforvaltningen, blant annet som byråsjef og ekspedisjonssjef i Justisdepartementet, statsrevisor og riksgjeldsmeglingsmann. Under andre verdenskrig ble Platou fengslet. I 1945 ble han utnevnt til fylkesmann i Oslo og Akershus, et embete han besatte til 1955. Platou var medlem i flere offentlige utvalg og kommisjoner, som blant annet behandlet tjenestemannsloven, kommunallovgivningen, samferdselsloven og spørsmål knyttet til skatt. Platou ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Han mottok også storkors av Dannebrogordenen, var kommandør av 2. klasse av Finlands hvite roses orden, kommandør av 2. klasse av Vasaordenen og var storoffiser av den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen. Michael Bingham. Michael Bingham (født 13. april 1986 i Sylva i Nord-Carolina i USA) er en amerikansk sprinter, som konkurrerer for Storbritannia. Han spesialiserer seg på 400 meter. Hans far er britisk og hans mor er fra USA, og han er ett av fem søsken, som ble født i Sylva i USA. Foreldrene ble skilt, og faren forlot familien i USA og reiste tilbake til Nottingham. I 2008 søkte Bingham om å konkurrere for Storbritannia, dette ble innvilget i juni 2008. Karriere. På The McCallie School, der han gikk i USA, innehar han skolerekorden på 100 m, 200m, 300 m innendørs, 4 x 100 m, 4 x 200 m, 4 x 400 m, 110 m hekk og tikamp. Han gjorde det bra ved Atlantic Coast Conference i flere år, som er en konkurranse mellom ulike college. I 2005 kom han på tredjeplass i tikamp innendørs, og vant tikampen utendørs. Han kvalifiserte seg dermed til den nasjonale "National Collegiate Athletic Association"-mesterskapet. Her måtte han imidlertid trekke seg etter fire øvelser på grunn av skade. Året etter kom han på andreplass innendørs på 200 meter med tiden 21,15, fjerdeplass på 400 meter med tiden 47,55, og deltok på laget som vant 4 x 400 meter. I 2007 deltok han i NCAA-mesterskapet, og løp på 45,63 i semifinalen, som var ny personlig rekord. Samme år som han begynte å konkurrere for Storbritannia deltok han i Sommer-OL 2008 i Beijing. Her konkurrerte han på 4 x 400 meter stafett sammen Andrew Steele, Robert Tobin og Martyn Rooney. De endte på fjerdeplass. Under VM i friidrett 2009 kom han til finalen, og endte på syvendeplass, men på 4 x 400 meter stafett greide laget sølv. Denne gangen løp han sammen Conrad Williams, Robert Tobin og Martyn Rooney. I 2010 deltok han i EM, og fikk her sølv på 400 meter, bak belgiske Kevin Borlée. Tiden ble 45,23. Det ble også sølv på 4 x 400 meter stafett. I finalen løp han sammen Conrad Williams, Robert Tobin og Martyn Rooney, det samme laget som vant sølv under VM året før. Ved VM i friidrett innendørs 2012 fikk det briske laget sølv på 4 x 400 meter stafett, bak USA. Bingham løp her sammen Conrad Williams, Nigel Levine og Richard Buck. Larsbråten (Enebakk). Larsbråten er en turisthytte som ligger i Østmarka. Hytta ligger i Enebakk kommune. Her er kafe og plass til overnatting for 4 personer. Martyn Rooney. Martyn Rooney (født 3. april 1987 i Croydon i London) er en engelsk sprinter, som spesialiserer seg på 400 meter. Han konkurrerte tidligere i mellomdistanse (800 og 1500 meter), og i langrenn på vinterstid, men oppdaget senere at han hadde talent for 400 meter. Han ble tatt ut for å representere Storbritannia under Junior-EM 2005, der han fikk sølv på 400 meter og gull på stafett. Da han kom hjem ble han tatt ut til seniorlaget som skulle delta i VM i friidrett 2005 i Helsingfors. Her skulle han egentlig bare løpe i kvalifiseringen, men hans sterke tid på 44,9 sekunder imponerte trenerne, slik at han også fikk delta i finalen. Det ble imidlertid ingen medalje, de endte på fjerdeplass. Laget bestod for øvrig av Timothy Benjamin Robert Tobin og Malachi Davis. Året etter representerte han Storbritannia i Samveldelekene i Melbourne. Her satte han ny britisk juniorrekord i finalen, og endte på femteplass med tiden 45,51. Juniorrekorden var da 20 år gammel, og ble tidligere holdt av Roger Black. På stafetten kom det britiske laget på fjerdeplass. Under VM i friidrett 2006 fikk han bronse, med tiden 45,87 sekunder. Også på stafetten ble det bronse på det britiske laget, dermed endte han opp med to bronsemedaljer. I 2008 brøt han 45-sekundersgrensen da han løp på 44,83 ved London Grand Prix. Senere på året deltok han i OL i Beijing, der han satte ny personlig rekord på 44,60 i semifinalen, og løp på 45,12 i finalen, som holdt til sjetteplass. Han greide ikke å kvalifisere seg til finalen på 400 meter under VM i friidrett 2009, men endte på syvendeplass i sitt semifinaleheat. Det gikk bedre på stafetten, her vant han sølv sammen med lagkameratene Conrad Williams, Michael Bingham og Robert Tobin. USA vant denne stafetten. Under EM i friidrett 2010 ble det to nye medaljer på Rooney. Først fikk han bronse på 400 meter, med tiden 45,23. Dette var samme tid som Michael Bingham, men Bingham ble dømt foran med målfoto. Senere fikk det britiske laget sølv på 4 x 400 meter stafett, 9 hundredeler bak Russland. Burobengvisa. «Burobengvisa» er en folkevise uten kjent opphav. Den er sannsynligvis fra slutten av 1800-tallet eller begynnelsen av 1900-tallet. Visa forteller en tragisk historie i «jeg»-form. En bondesønn fra Setesdalen forelsker seg i en taterjente og følger henne på fantesti. Han blir likevel ikke akseptert av taterfølget og på Gjøvikmarken kommer han opp i slagsmål og dreper sin motstander. I siste vers sitter han i fengsel, men han angrer ingenting. Visa inneholder noen ord på romani: "Buro" betyr "bonde" og "beng" er et ord for djevelen. "Burobengen" betyr altså "Bondefan". Dessuten finnes ordet "belsin" som betyr "mage". Alf Prøysen sang denne visa inn på plate i sin tid, og den er også utgitt på "Frem fra Glemselen kap. 1" med Helge Borglund. Arturo Casado. Arturo Casado (født 26. januar 1983 i Madrid) er en spansk mellomdistanseløper. Han deltok i Junior-VM 2002, der han kom på sjetteplass. I 2005 vant han 1500 meter under Middelhavslekene. Han deltok også i VM samme år, der det ble femteplass, og EM innendørs, der det ble fjerdeplass. Under EM i Göteborg i 2006 kom han på fjerdeplass, mens under EM innendørs året etter ble det medalje; han fikk bronse. Han deltok også i VM 2007 i Osaka, der han kom på 7. plass. I 2010 fikk han sitt første EM-gull, da han vant 1500 meter under EM i Barcelona. Frem fra Glemselen Det beste. "Frem fra Glemselen Det beste" er den tredje samlekassetten fra HOMES, med Rita Engebretsen og Helge Borglund fra plateserien Frem fra Glemselen. Tapene var lisensert fra plateselskapet PolyGram, og på denne produksjonen samlet de noen av de siste utgavene av «Frem fra Glemselen». Fotografiet til denne produksjonen var hentet fra en fotosession til "Frem fra Glemselen kap.13". Her var også viser med fra "Frem fra Glemselen kap.12", så denne produksjonen ble en direkte konkurrent til PolyGrams egenproduserte kapitel. President pro tempore i USAs senat. Seglet til President pro tempore President pro tempore i USAs senat, også kalt President pro tem, er det nest høyeste embede i USAs senat og det høyeste embede blant senatorene. USAs grunnlov bestemmer at USAs visepresident er senatets president og dets høyeste embedsmann, selv om han bare stemmer i tilfeller med stemmelikhet. Ved visepresidentens fravær er President pro tempore senatets høyeste embedsmann. President pro tempore velges av senatet og er vanligvis den eldste senatoren hos det politiske partiet som har størst representasjon. I praksis er oppgavene til visepresidenten og President pro tempore delegert til majoritets-partiets yngre senatorer for å hjelpe dem til å lære den parlamentariske prosedyre. President pro tempore er den tredje i rekken til å overta som president, etter visepresidenten og speaker i representantenes hus. Den nåværende president pro tempore er senator Daniel Inouye fra Hawaii, som tiltrådte embedet den 28. juni 2010. Frem fra Glemselen Det beste 2. "Frem fra Glemselen Det beste 2" er den fjerde samlekassetten med viser fra Frem fra Glemselen, med Rita Engebretsen og Helge Borglund, lisensert fra PolyGram Records til plateselskapet HOMES. Kassetten ble utgitt høsten 1984, bare noen måneder etter "Frem fra Glemselen kap.14", og med 4 spor fra denne platen konkurrerte PolyGram igjen med seg selv. Fotoet til kassetten er det samme som ble brukt på "Frem fra Glemselen kap. 5". Denne kassetten hadde spenn fra stort sett hele produksjonen til Engebretsen & Borglund. Peri Gilpin. Peri Gilpin (født Peri Kay Oldham 27. mai 1961 i Waco i Texas) er en amerikansk skuespiller. Gilpin er kanskje mest kjent for sin rolle i TV-serien Frasier, men har også hatt roller i andre kjente serier som Medium og Frustrerte Fruer. Hjørnesteinsbedrift. Hjørnesteinsbedrift er en organisasjon hvis betydning er så stor for det samfunn den ligger i at den er avgjørende for sysselsetting og utvikling av lokalsamfunnet. Hjørnesteinsbedrifter kan være avdelinger av større virksomheter plassert på mindre steder, eller de kan være uavhengige av andre virksomheter. De kan være både i privat og statlig/kommunal eie, og kan, men behøver ikke, ha overskudd som målsetning. En liten blåveis. «En liten blåveis» er en slager (sangvals), skrevet av Hermann Hermani og utgitt i 1938. Reidar Andresen med Oscar Skau og hans Kvintett spilte den inn i Oslo 12. februar 1940 på 78-platen Telefunken T-8258. Platen ble straks en kjempesuksess. Sangen ble også lansert i utlandet og er oversatt til ni språk, og i Sverige heter den «Violer til mor» (Tekst: "Roland"). Den ble en slager for Bertil Boo, Sven Arefeldts orkester. Sangen ble innspilt på 78-platen Sonora 7266 i 1946. Den er innspilt på "Frem fra Glemselen kap.11" med Rita Engebretsen og av De Syngende Husmødre på platen "De tusen sjøers land" i nyere tid. Andy Turner (friidrettsutøver). Andrew Steven «Andy» Turner (født 19. september 1980 i Nottingham) er en engelsk friidrettsutøver som spesialiserer seg på 110 meter hekk, men som også av og til konkurrerer på 200 meter og i lengde. Han har vært Storbritannias beste hekkesprinter siden 1993, slo gjennom internasjonalt i 2003, og er regjerende europamester på 110 meter hekk. Han er født og oppvokst i Nottingham, og kommer fra en sportsfamilie. Både hans far og bror har også drevet med friidrett. Andy spilte tidligere også fotball, for Notts County FC, men til tross for talent i fotball byttet han til friidrett og hekkesprint. Karriere. Før han slo gjennom internasjonalt gjorde han det godt i Amateur Athletic Association-mesterskapet (AAA) og det engelske skolemesterskapet (U17). Han vant begge disse i 1997. I 2002 ble han tatt ut på det britiske landslaget, i en U23-landskamp mot Tyskland. Her brøt han 14-sekundersgrensen for første gang på 110 meter hekk, da han løp på 13,97. Året etter hadde han sin internasjonale seniordebut, da han deltok i Europacupen i Firenze. Dette resulterte i en femteplass, med tiden 13,71. Året etter, i 2004, forbedret han igjen sin personlige rekord i Europacupen, til 13,47, og fikk med det bronse. Turner deltok i Athen-OL i 2004, men klarte ikke å komme videre fra kvalifiseringen. Han slet med en skade før OL, som ødela forberedelsene hans. I 2005 ble det sølv i Amateur Athletic Association-mesterskapet, men han greide ikke å kvalifisere seg til VM i Helsingfors. Han fortsatte likevel å forbedre seg, og greide ny personlig rekord tre ganger vinteren 2006. I februar vant han for første gang AAA-mesterskapet som senior, da han fikk gull på 60 meter hekk, og han kom også til finalen på 200 meter. Turner kom på tredjeplass på 110 meter hekk under Samveldelekene 2006 i Melbourne, med tiden 13,62 sekunder. Han vant også bronse på 110 meter hekk under EM i friidrett 2006, og fikk fjerdeplass under Innendørs-EM 2007. Han misset såvidt finalen i 110 meter hekk under VM i 2007. Andy Turner representerte Storbritannia for andre gang under Sommer-OL 2008, og nådde der kvartfinalen. Etter dette gjennomgikk UK Athletics, det britiske friidrettsforbundet, sin utøversponsing, og Turners basisbevilgning på rundt £ 12.000 ble fratatt ham, fordi de antok at han ikke ville greie en medalje ved neste års VM. I begynnelsen av 2009-sesongen kom han på fjerdeplass på 60 meter hekk i Innendørs-EM i friidrett, kun én hundredel bak Petr Svoboda som fikk bronse. Senere vant han 110 meter hekk under Fanny Blankers-Koen Games i Hengelo i Nederland. Her løp han på 13,30, nær hans personlige rekord. Gull ble det også under EM for lag i 2009. Da han deltok i VM i friidrett 2009 slet han imidlertid med en skade, og ble slått ut i kvalifiseringen. 2009-sesongen ble avsluttet med femteplass under IAAF World Athletics Final. I 2010 deltok han igjen i Lag-EM i friidrett, som ble arrangert i Bergen. Her vant han 110 meter hekk, med tiden 13,48, noe som bidro til at Storbritannia vant turneringen sammenlagt. Senere i sesongen tok han sin hittil viktigste gullmedalje, da han van gull under EM i friidrett 2010 i Barcelona. Turner fikk en rask start i finalen, men lå etter Petr Svoboda da tretti meter gjenstod. Svoboda kolliderte imidlertid med den åttende hekken, da overtok Turner ledelsen, og vant med tiden 13,28. Personlige rekorder. Turner i Hengelo i 2009. Speaker i Representantenes hus i USA. Seglet til speaker i representantenes hus i USA John Boehner (republikanerne) har vært speaker siden 5. januar 2011 Speaker i representantenes hus i USA (engelsk: "Speaker of the United States House of Representatives" eller "Speaker of the House") er den ordførende styrer ("speaker") av representantenes hus. Embedet ble opprettet i USAs grunnlov av 1789 i artikkel 1, seksjon 2, hvor det heter: «Representantenes hus skal velge deres ordførende styrer og andre embedsmenn» ("The House of Representatives shall choose their Speaker and other Officers"). Speaker er den andre i rekken til å overta presidentembedet, etter USAs visepresident og foran president pro tempore i USAs senat. Speaker har en ledende posisjon i det største politiske partiet og arbeider aktivt for å gjennomføre dette partiets lovgivende agenda. I tillegg til å lede representantenes hus, utfører speaker også administrative og prosedyriske oppgaver, og representerer hans eller hennes kongressdistrikt. Speakeren er vanligvis ikke selv ordstyrer i debatter, men gir ansvaret til andre medlemmer av kongressen fra sitt parti. Den nåværende speaker er John Boehner. Han tilhører det republikanske partiet, representerer Ohios 8. kongressdistrikt og ble utnevnt den 5. januar 2011. Ferdighet. a> og ferdighet, og noen ganger samarbeid En ferdighet er en lært kapasitet til å utføre forhåndsbestemt aktiviteter og arbeid ofte med et ikke ubegrenset innskudd av tid, energi, eller begge deler. Ferdigheter kan ofte deles inn i områdene "generelle" og "spesifikke" ferdigheter. For eksempel innen området arbeid, vil noen generelle ferdigheter inkludere tidsallokering, gruppearbeid og ledelse, selvmotivering og annet, mens område-spesifikke ferdigheter vil være nyttige kun for en bestemt jobb. Ferdigheter krever vanligvis visse miljømessige stimuli og muligheter for å vurdere nivået av ferdigheten som blir utvist og benyttet. David Prowse. David Prowse (Født 1. juli 1935 i Bristol, England) er en engelsk tidligere kroppsbygger, vektløfter og skuespiller. Han er aller mest kjent for sin rolle som den onde Darth Vader i den originale Star Wars-trilogien. Han spilte karakteren, mens skuespiller-kollega James Earl Jones sørget for stemmen til Darth Vader. Prowse led mye av leddgikt i løpet av livet sitt. Dette førte blant annet til utskifting av både hofter og den ene ankelen. Prowse`s første symptomer på leddgikt dukket allerede opp i en alder av 13 år, men tilsynelatende forsvant de da han tok opp konkurransedyktig vektløfting. Imidlertid dukket symptomene opp igjen iløpet av 1990-årene da Prowse var i 50-og 60-årene.. I 2001 ble Prowse sin venstre arm totalt lammet og han ble diagnostisert med septisk artritt som var forårsaket av en infeksjon som kom på grunn av en allergi mot noen av de anti-inflammatoriske legemidlene som han var blitt foreskrevet av doktoren, og som nesten drepte ham. Den betydelige mengden tung vektløfting som Prowse hadde holdt på med i løpet av hele sin skuespiller-karriere, og mengden av operasjoner og kirurgi han har gjennomgått sørget for en drastisk redusering av hans høyde. På det meste var han 198 cm høy. I dag har han mistet flere cm i høyden og rundt ca 190 cm høy. Joël Blomqvist. Joël Blomqvist, (født 15. november 1840, død 1930) var en svensk tapetserer, komponist, predikant og forfatter. Blomqvist ble født i Stockholm som sønn av en skredder, men utdannet seg til tapetserer og fikk da han var rundt 19 år jobb i Uppsala. I blant gjorde han tjeneste som organist og sangleder i vekkelsekretser, og i helgene reiste han rundt i området rundt byen som predikant. I 1874 ble Blomqvist kolportør i Uppsala stadsmission. Fra og med årsskiftet 1877-78 jobbet han i Gävle som tapetserer og sangpredikant, men etter noen år flyttet familien tilbake til Uppsala. På 1890-tallet ble Stockholm deres hjemby, og tiåret etter Motala. Fra og med 1915 bodde de noen år hos en datter i Skövde og til slutt hos en sønn. Blomqvist døde i Kullerstad i 1930 der sønnen der jobbet som kyrkoherde (sogneprest). I løpet av livet skrev Blomqvist omkring 400 sangtekster og gav ut flere samlinger av sanger og melodier for kristent bruk. Han skrev også nesten like mange melodier. Blant annet utgav han "Fridstoner", "Melodier i notskrift till Sions Nya Sånger", "Pilgrimen", "Sabbatsklockan (1878 med 50 sånger)" og Barnens Sabbatsklocka 1903 (samlingen med 50 sanger for søndagsskole og hjemmet, hvorav 8 sanger hadde blitt publisert tidligere). I 1986 års psalmbok er han representert med tre salmer: «Lämna dig helt åt Jesus», «Jesus, min Herre, dig vill jag älska» og «O, hur saligt att få vandra». I tillegg er han mye brukt i Svenska Missionsförbundets sangbøker av ulike årganger (SMF 1920, SMF 1935), og salmebøker som "Herde-Rösten", "Psalmer och Sånger" og "Frälsningsarméns sångbok". I "Lova Herren" er han representert med 14 salmetekster. Hans sanger ble også publisert for svenske behov i USA. I Norge er han representert med salmen «Å, hvor salig å få vandre» i "Norsk Salmebok" og «Dyraste Jesus, deg vil eg elska» i "Salmer 1997". Yeti Airlines. Yeti Airlines er et flyselskap i Nepal. Det opererer et innenlands rutenett til 29 destinasjoner. Historie. Yeti Airlines ble etablert i mai 1998 og fikk sin driftstillatelse 17. august 1998. Det startet flyvninger med to De Havilland Canada DHC-6 Twin Otter. Yeti Airlines har markedsledelse i Nepals innenriksnett og har mer enn en 60% markedsandel. (januar 2008). Selskapet har det mest omfattende innenlandske rutenett og flyr til praktisk talt alle flyplasser i Nepal. Yeti opererer til de mest avsidesliggende og isolerte bosetninger i Nepal hvor fly er den eneste form for transport. Destinasjoner. Yeti Airlines opererer også i turistsesogen en "Everest Express" hver morgen fra Katmandu til Lukla og de andre av Nepals fjerntliggende destinasjoner i fjellområdene som et tilbud til fjellklatrere en rute som blir betjent med Yetis "Jetstream. John Graham (diplomat). John Graham (født 1774 i Dumfries, Virginia, død 6. august 1820 i Washington, DC) var en amerikansk politiker og diplomat. John Graham tok avgangseksamen ved Columbia University i 1790, hvoretter han flyttet til Kentucky og tjenestegjorde i Kentucky General Assembly. Fra 1801 til 1803 tjenestegjorde han som sekretær og chargé d'affaires i USAs gesandtskap i Spania. Fra 1804 til 1807 var han sekretær i Territory of Orleans. Graham ledet kontoret i utenriksdepartementet fra 1807 til 1817, og var fungerende utenriksminister fra 4. til 9. mars 1817, ved begynnelsen av president James Monroes regjeringstid. I 1817 ble han og to andre utnevnt av James Monroe som kommissærer i Sør-Amerikas forente provinser (idag en del av Argentina). Han tjenestegjorde som ambassadør i Rio de Janeiro fra juni 1819 til juni 1820. Hans bror George Graham var fungerende krigsminister under presidentene James Madison og James Monroe. Karl Heinrich von Bogatzky. Karl Heinrich von Bogatzky (født i Jantkawe i Nedre Schlesien 7. september 1690, død 15. juni 1774) var en tysk salmedikter. Han var først tjener ved hoffet i Sachsen-Weissenfels, før han begynte å studere juss og teologi i Jena og Universitetet i Halle, men på grunn av helseproblemer gjorde han seg ikke ferdig. Han slo seg så ned i Glancha i Schlesien, hvor han grunnla et barnehjem. Bogatzkys hovedverk er "Güldenes Schatzkästlein der Kinder Gottes" (En liten, gylden skattekiste for Guds barn, 1718) og "Übung der Gottseligkeit in allerlei geistlichen Liedern" (Øvelser for gudsvelsignelse i alle former for åndelige sanger. 1750). I "Norsk Salmebok" er han representert med en salme, i tillegg til at han har skrevet et vers som andreverset i salmen «Jesus, lær meg du å bede» er basert på. Bogatzky skrev tilsammen 411 salmer. James Alexander Hamilton. James Alexander Hamilton (født 14. april 1788, død 24. september 1878) var amerikansk politiker, jurist og offiser, og den tredje sønnen til Alexander Hamilton. James Hamilton tok avgangseksamen ved Columbia University, og var offiser under Den britisk-amerikanske krigen. Fra 4. mars til 27. mars 1829 tjenestegjorde han som utenriksminister under president Andrew Jackson. Etter dette ble han United States Attorney for "Southern District of New York". Norddalselva (Storfjord). Norddalselva (nordsamisk:"Nuortaváhjohka", kvensk:"Nuorttujoki") er ei elv i Storfjord kommune i Troms. Den er ei sideelv til Skibotnelva, og er lang, med et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Elva har utspring fra Norddalsvatnan i fjellområdene mellom Skibotndalen og Kitdalen. Den renner derfra i nordøstlig retning og faller bratt ned mot Skibotndalen, hvor den løper sammen med Skibotnelva rundt 13 km sørøst for Skibotn. Vannføringen i Norddalselva er utnyttet til kraftproduksjon gjennom Skibotn kraftverk, og elva er tørrlagt nedenfor inntaket stort sett hele året. Kongsberg Skimuseum. Kongsberg Skimuseum er en avdeling av Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg. Sigmund Ruud tok initiativet og Birger Ruud og Petter Hugsted var pådrivere for museet, som ble bygd på dugnad og åpnet av kong Olav V 13. mai 1987. Museets samling omfatter ca. 5000 premier, bilder og utklipp, hovedsakelig fra «Kongsbergperioden» i skihopping i årene 1924-1952, som ble gitt i gave av hopperne til Kongsberg kommune. Blant premiene er det 6 OL- og 16-VM medaljer fra denne perioden, samt snøbrettkjøreren Stine Bruun Kjeldaas' sølvmedalje fra OL i 1998. Kongsberg skimuseum, representert ved Petter Hugsted og Birger Ruud, ble tildelt Buskerud fylkeskommunes kulturpris i 1988. Museet var involvert i arbeidet med å få laget den skihistoriske filmserien «Skispor fra fortiden», som ble utgitt i 2006. William S. Derrick. William S. Derrick (født 1802, død 15. mai 1852) var en amerikansk politiker. Derrick var ledet kontoret i utenriksdepartementet i fire perioder i 1840-årene og 1850-årene. Derrick var fungerende utenriksminister fra 21. til 23 juni 1843, under president John Tylers regjeringstid. EM i friidrett 1946 – Tikamp herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Tikamp herrer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge. William Hunter (politiker). William Hunter, Jr. (født 1805, død 1886) var en amerikansk politiker og diplomat fra Rhode Island. Hunter var en fortrolig medarbeider til utenriksminister John M. Clayton fra 1849 til 1850. Hunter tjenestegjorde som fungerende utenriksminister to ganger, den ene i 1853 og den andre i 1860. Han ledet kontoret i utenriksdepartemente fra 1852 til 1855, var assisterende utenriksminister i 1855 og nestledende assisterende utenriksminister fra 1866 frem til sin død i 1886. Nils Bolander. Nils Fredrik Bolander (født 18. juli 1902 i Västerås, død 7. desember 1959 i Lund) var biskop i Svenska kyrkan og salmedikter. Han var sønn av domorganist Carl Johan Bolander og sønnesønn av Norge og Sveriges konge Karl XV. Etter å ha jobbet som kyrkoherde i Engelbrekts församling i Stockholm og som domprost i Lund overtok han i 1958 biskopsstolen i Lunds stift, der han tjenestegjorde fram til sin død året etter. Bolander var også poet og hymnolog. Han er representert i "Norsk Salmebok" med to salmer. Han giftet seg 1927 i Sura kirke med Vera Silfverstolpe (de ble skildt i 1932) och i Stora Tuna kirke 1933 med Bengta Ridderstedt. Bolanders grav er på Norra kyrkogården i Lund. Søkelys på arbeidslivet. Søkelys på arbeidslivet (tidligere "Søkelys på arbeidsmarkedet") er et vitenskapelig tidsskrift som henvender seg til forskere, utredere, saksbehandlere og beslutningstagere innenfor næringsliv, forvaltning og partene i arbeidslivet. Tidsskriftet utgis i samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning og Universitetsforlaget. Tidsskriftet utkommer tre ganger i året, og formidler forskning om arbeidslivet i Norge og Norden. Hovedtemaene er arbeidsledighet og sysselsetting, arbeidsmarkedspolitikk, lønnsutvikling, arbeidsorganisering og arbeidsmiljø. Vekten ligger på empiriske studier av både kvalitativ og kvantitativ karakter. Søkelys på arbeidslivet utgis med støtte fra Arbeidsdepartementet og Norges forskningsråd. Agni Air. Agni Air er et flyselskap i Nepal som startet med flyvninger i mars 2006. Flyplassen i Lukla byr på utfordringer for operatøren Historie. Agni Air startet med flyvninger 16. mars 2006 mellom Katmandu og Lukla og Katmandu – Tumlingtar med en Dornier 228 og den påfølgende dag Katmandu – Biratnagar. Destinasjoner. Luftfartsmyndighetene i Nepal,"Nepal Civil Aviation Authority of Nepal" (CAAN) gav i mars 2006 Agni Air driftstillatelse til å oprere ruteflyvninger innen Nepal, samt tillatelse til spesielle flyvninger til avsidesliggende landingstiper i Himalaia, såkalte "Mountain flights". John Nelson (advokat). John Nelson (født 1. juni 1791 i Frederick i Maryland, død 18. januar 1860 i Baltimore i Maryland) var amerikansk jurist, diplomat og politiker. Nelson var justisminister fra 1843 til 1845 under president John Tyler. Nelson var sønn av politikeren Roger Nelson. Han tok avgangseksamen ved College of William and Mary i 1811 og ble medlem av advokatforeningen i 1813, da han startet en praksis i Frederick, Maryland. Han hadde flere ledende lokale verv, før han ble innvalgt i Representantenes hus fra Marylands fjerde kongressdistrikt. Der var han innvalgt i en periode, fra 4. mars 1821 til 3. mars 1823, og tok ikke gjenvalg. Nelson motttok en A.M. fra Princeton University i 1825. I 1831 ble han utnevnt til Chargé d'affaires i kongedømmet De to sicilier, og denne stillingen besatt han fra 1831 til 1832. Under president John Tyler ble han utnevnt til justisminister den 1. juli 1843, og han satt i dette embedet frem til slutten av Tyler-administrasjonens regjeringstid den 4. mars 1845. Han var også fungerende utenriksminister fra 29. februar til 31. mars 1844 etter det plutselige dødsfallet til den tidligere utenriksministeren Abel P. Upshur. David Newsom. David D. Newsom (født 6. januar 1918, død 30. mars 2008) var en amerikansk politiker og diplomat. Newsom var "Assistant Secretary of State for African Affairs" i USA fra 1969 til 1974. Han var også USAs ambassadør på Filippinene fra 1977 til 1978. Under president Jimmy Carter var han i mai 1980 to ganger fungerende utenriksminister i USA. Newsom var forfatter av seks bøker og en regelmessig spaltist i "The Christian Science Monitor", hvor han bidro med mer enn 400 artikler fra 1981 til 2005. Olof Sundby. Olof Sundby(født i Karlskoga 6. desember 1917, død i Lund 6. desember 1996) var en svensk prest og erkebiskop. Han ble viet til prest i Karlstad 1943 og var deretter stiftsadjunkt og forstander for Dömle stiftsgård. Han var sogneprest i Lunds Sankt Peters klosters og Norra Nöbbelövs menigheter 1960–70. Samtidig var han lærer ved den praktiske presteutdanningen i Lund. Han var biskop i Växjö stift 1970–72 og erkebiskop i Uppsala stift 1972–83. Han var aktiv i økumenisk arbeid og var blant annet leder av Svenska ekumeniska nämnden 1972-83 og president i Kirkenes Verdensråd 1975–83. I Sverige var han initiativtager til det kristne Liv och Fred-institutet i Uppsala. Han ble i 1959 teologie doktor på en avhandling med tittelen "Luthersk äktenskapsuppfattning. En studie i den kyrkliga äktenskapsdebatten i Sverige efter 1900" og ble dosent i teologisk etikk ved Lunds universitet samme år. Han ble teologisk æresdoktor ved universitetet i București 1977. Det var Olof Sundby som forrettet under Bryllupet mellom Carl XVI Gustaf og Silvia Sommerlath den 19. juni 1976. Sundby er begravet på Klosterkirkgården i Lund. Vaulen (gård). Markagården Vaulen i Surnadal kommune Vaulen er en fraflyttet gård i Surnadal kommune på Indre Nordmøre uten veiforbindelse. Gården var eid av briten James Lawrence Chaworth Musters fram til han døde i 1948. Ornitologen, eventyreren og krigshelten Musters var en av initiativtagerne bak Kompani Linge. På Vaulen brukte han mye tid på å studere dyre- og fugleliv. Den ivrige smågnagerforskeren betalte bygdefolket for døde mus som han kunne arbeide med. Musters overtok gården etter foreldrene i 1930. Faren John Patrich Chaworth Musters var en rik engelsk lakselord som kom til Norge på 1880-talet, først til Lærdal i Sogn og senere til Surnadal, hvor han først fisket laks på gården Harang. I 1895 kjøpte han Vaulen, og bygget flere nye hus her. Statuen av den tidligere eieren av Vaulen James Lawrence Chaworth Musters slik den står på Vaulen i dag. Surnadal kommune kjøpte Vaulen av Musters-slekta i 1978. Gården ligger i Nordmarka mellom Krokvatnet og Solåsvatnet. Man kan kjøre Vestre Nordmarksveg (bomvei) fram til en oppmerket sti. Turen herfra til gården tar rundt en time. Det var drift her i tidligere tider. Gården lå under Mo sogn, som tilhørte kongen. På slutten av 1600-tallet gikk eiendomsretten over til private. Etter 1723 er det ikke registrert fastboende på gården. Under andre verdenskrig skal det imidlertid ha bodd folk på gården. Mellom 2002 og 2004 restaurerte Surnadal kommune Vaulen etter stor dugnadsinnsats. Den leies i dag ut til skoleklasser, firma, foreninger og andre interesserte. Hovedhuset som står her i dag har to etasjer og har 6 soverom og 20 sengeplasser, samt 10 ekstra madrasser. Første etasje har stue/oppholdsrom, spiserom/kjøkken og dusj/vaskerom med varmt vann. Valdemarsmuren. Valdemarsmuren inngikk som en del av forsvarsverket Dannevirke i det sydlige Jylland i Danmark, i dag ligger området i Tyskland. Kong Valdemar den store befestet deler av Dannevirkes hovedvoll i siste halvdel av 1100-tallet med en cirka 7 meter høy mur av munkesten. Muren var lagt i mørtel på et kampestensfundament, avstivet og kledd med tegl. Valdemarsmuren regnes for den siste store forsterkning av Dannevirke. Senere ble det bygget en borg, Thyraborg, som muligens var en garnison for Dannevirkes forsvarere. Frem fra Glemselen kap.15. "Frem fra Glemselen kap.15" er det femtende albumet i plateserien Frem fra Glemselen med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Den ble utgitt høsten 1985 på Continental Consult, og ble en av deres største salgssuksesser. NRK laget et TV-program på bakgrunn av denne platen, og dermed solgte den fort til gull. Fra "Frem fra Glemselen kap.14" som besto av nyere viser, gikk man denne gangen tilbake til det som var mer kjent og kjært stoff. Her finnes visa om «Oleana», Lapp-Lisas «Barnetro», samt en rekke slagere fra 1940-1950-tallet som «Okinawa», «Piken i dalen» og «Mor, kjære mor». Denne platen ble utgitt på eget selskap med Per Johan Skjærstad og Helge Borglund som produsenter, men rettigheten til platen ble senere kjøpt opp av Universal, som i dag eier hele katalogen på «Frem fra Glemselen». Piken i dalen. «Piken i dalen» er opprinnelig en svensk slagermelodi skrevet av Lennart Kjellgren, med norsk tekst av Rune Edwin Gnestadius. Visen er en kjærlighetssang om en som kommer hjem til sin barndomsdal, og gifter seg med piken som «alltid» har ventet på ham. I den svenske versjonen «Flickan i dalen» er imidlertid piken død når mannen vender hjem. Det er gjort flere plateinnspillinger av denne. I 1958 sang Gunnar Engedahl og Erling Stordahl den inn på plate, og det samme gjorde Helge Borglund på "Frem fra Glemselen kap.15". Melodien er en skillingsvisemelodi som også synes til sangen «Fingal». Aist. Aist (russisk: Аист, norsk: "Stork") er et skihoppanlegg ved byen Nizjnij Tagil i Russland. Anlegget ligger på Dolgojfjellet, ca. 10 kilometer fra Nizjnij Tagil, og har fire hoppbakker med størrelse K125, K95, K65 og K40. Det skal være trenings- og reservearena i forbindelse med OL i Sotsji i 2014. Det skal også bygges langrennsstadion i tilknytning til hoppanlegget. Den første hoppbakken i området ble bygd i 1953. Hoppanlegget ble bygd ut på 1970-tallet, og hadde før den siste ombyggingen fem hoppbakker med størrelse K110, K90, K40, K20 og K10. Dårlig økonomi gjorde at anlegget ikke ble vedlikeholdt i tilstrekkelig grad, og siden 1990-tallet forfalt det gradvis. Før siste ombygging hadde Ilja Rosljakov bakkerekorden i begge de to største bakkene, henholdsvis 129 meter (satt 9. mars 2002) og 107 meter (satt 1. mars 2008). Ombygging til et moderne hoppanlegg startet i 2009. Anlegget var planlagt å stå ferdig høsten 2011. Nettavisa Novyj Region meldte i juli 2010 at ombyggingen av anlegget var plaget av økonomiske problemer, og at det var usikkert om ombyggingen vil bli ferdig til planlagt tid. Ifølge Skisprungschanzen-Archiv vil anlegget være ferdigstilt tidligst ved utgangen av 2011. I oktober 2011 meldte nettstedet Vesti.ru at hoppanlegget i Nizjnij Tagil skal åpnes 1. juli 2012. Mor, kjære mor. «Mor, kjære mor» er en norsk vise, skrevet i 1941 av Juul Hansen med melodi av Haakon Tveten under psevdonymet H. Conn. Den er sunget inn på en rekke plater, blant annet av Ivar Ruste m/Akres kvintett (innspilt i Oslo i juni 1941 og utgitt på 78-platen Columbia GN 811) samt Odd Tom Risdal og Walter Erikssons orkester, De Syngende Husmødre på platen "Den ros du ga meg" og av Rita Engebretsen på "Frem fra Glemselen kap.15". Sangen ble nesten skrevet i sørgmodig «skillingsvisestil». En mann kommer hjem etter mange år borte, og finner bare en glemt og gammel grav når han skal oppsøke sin mor. Han synger en takk til henne, mens han legger ned blomster på hennes siste hvilested. Sangen har vært, og er enormt populær i Norge. Mitt paradis. «Mitt paradis» er en slagermelodi fra 1940-tallet, med tekst av Juul Hansen og melodi av Guttorm Frølich. Den beskriver lengselen til solen og varmen på en sydhavsøy. Det var populært med «Hawaii-melodier» utover 1930-1950 tallet, og denne var mye brukt. En nyere innspilling er av Helge Borglund på "Frem fra Glemselen kap.15". En sjømanns brud. «En sjømanns brud» er en vise skrevet av Arne Svendsen med melodi av Kolbjørn Svendsen. Den er en hyllest til kvinner, båt og sjølivet. Den finnes i en rekke plateinnspillinger, fra Jens Book Jenssen, til Helge Borglund på "Frem fra Glemselen kap.15". Visa er fra 1951, og regnes som en av de mindre kjente visene til Arne Svendsen. Imdilertid har den vært mye brukt i NRK-radioens programmer Ønskekonserten og Lirekassen. Første verselinje lyder: "«En sjømanns brud, kan lignes med en yacht, på første reis så feiendes og flott...»" Lille Viggo. «Lille Viggo» er en skillingsvise fra 1800-tallet, skrevet av H. C. Andersen. Han har skrevet flere skillingsviser som er kjent i Norge, blant annet «Moder, jeg er trett» og «Ved moderens båre». «Lille Viggo» er spilt inn på platen "Frem fra Glemselen kap.15" med Helge Borglund. De tusen sjøers land. «De tusen sjøers land» er tittelen på en vise skrevet av Kolbjørn Svendsen (1903–1967). Han var sønn av visedikteren Arne Svendsen. Svendsen studerte komposisjon med Gustav Lange og Thorolf Voss. Han virket som revy- og operettekomponist, og var ansatt som kapellmester ved Den Nationale Scene i Bergen. Før han fylte 40, kunne han se tilbake på over 500 komposisjoner. Den første kom til en Chat Noir-revy i 1922. Ernst Rolf var en av dem som raskt forsto Svendsens genialitet som populærkomponist, og lanserte flere av Svendsens melodier i sine revyer. Det er først og fremst som komponist av populærmelodier Kolbjørn Svendsen vil bli husket. Blant populærmelodiene han komponerte kan nevnes «Karl Johan», «Hu svigermor å’n Evensen og kjærringa og jeg», «Serru, serru», «Ned’i dalen», «De tusen sjøers land», «Under måneskinnslampen», «Kom Juanita» og «Over blånende fjell». Han komponerte også for kor og orkester, bl.a. orkesterverket «Polonaise brillante» og «Tussene kommer tassende». Hawaiipiken. «Hawaiipiken» er en slagermelodi fra 1930-tallet, sunget av Jens Book-Jenssen. Plate-etiketten røper ingen tekstforfatter, men sangen omhandler kjærlighet til en pike på Hawaii, sunget av en sjømann. På 1930-1950-tallet var det veldig populært med såkalt «Hawaii-musikk». Denne sangen er også spilt inn på platen "Frem fra Glemselen kap.15" med Helge Borglund. Max Baldry. Maxim Alexander Baldry (født 5. januar 1996 i London) er en engelsk skuespiller. mest kjent for rollen som Stephan i filmen Mr. Beans ferie. Han vokste opp i Moskva og Warszawa og snakker russisk flytende, men foreldrene, som bodde i Russland og i Polen på grunn av farens jobb, flyttet tilbake til Storbritannia i 2003. Bulqizë. Bulqizë er en landsby i Albania med ca 10 000 innbygere. Byen er en gruveby og ligger øst i landet, langs hovedveien SH 6 ikke langt fra gensen til Republikken Makedonia ved grensebyen Debar Byen er hovedstad i Bulqizë distriktet som igjen er endel av fylket Dibër Vordingborg slottsruin. Vordingborg slottsruin. I bakgrunnen ses Gåsetårnet - den eneste velbevarte delen av den gamle kongeborgen. Vordingborg slottsruin er restene av den middelalderske kongeborgen Vordingborg slott. Ruinen ligger i Vordingborg på Syd–Sjælland i Danmark. Vordingborg slott ble grunnlagt av kong Valdemar den store rundt år 1160. Men allerede før dette har det på stedet ligget en stormannsgård. Nyere arkeologiske utgravinger har funnet en del av en kirkegård fra begynnelsen av 1100–tallet. Dengang var det vanlig at kirkene ble bygget i forbindelse med stormannsgårdene og det var sannsynligvis også tilfellet i Vordingborg. Man har begrenset kunnskap om kong Valdemars borganlegg. Arkeologiske undersøkelser har vist at det var en ringvoll med en omkransende vollgrav. Selve borgplassen har vært 30 x 40 meter. Det er ikke funnet spor etter faste bygninger fra den eldste borgen. Vordingborg ble sentrum for den ekspansive utenrikspolitikken som kong Valdemar og erkebiskop Absalon førte på den sydlige delen av Østersjøkysten. Kongen oppholdt seg gjerne på Vordingborg slott når flåten samlet seg i Grønsund, i Fanefjord eller i vigen nedenfor Vordingborg før et tokt. Kulminasjonen ble Arkonas fall og erobringen av Rügen i 1169. Og det var på Vordingborg slott at kongen døde i 1182. Borgen fornyes. Valdemar den stores Vordingborg ble endret allerede i neste generasjon. Om arbeidet ble startet under Knut VI av Danmark eller Valdemar Sejr vet man ikke, men begge konger benyttet ofte Vordingborg til residens og base for hær og flåte. Byggearbeidene menes å ha blitt foretatt fra ca. år 1200. Rett nord for borgen ble det bygget en kirke i teglsten, Skt. Andreaskirken. Den gamle randvollen ble sløyfet til fordel for en ringmur oppført av munkesten. Jorden fra randvollen ble benyttet til å heve nivået på borgplassen innenfor muren. Langs den sydlige ringmuren ble det på omtrent samme tid oppført et 30 meter langt stenhus. Det er mulig at dette var kongens bolig. I århundret etter kong Valdemar Sejr ble borgen utvidet flere ganger. Valdemar Atterdags Vordingborg. Kong Valdemar Atterdag var fra sin overtakelse av tronen langt fra herre over hele Danmark. Store dele av riket var pantsatt til grever i Holsten. Kongen brukte de første årene av sin regjeringstid til å betale de forskjellige panthavere. Vordingborg ble innløst i 1346 for de pengene som Valdemar mottok for at korsridderne Den tyske orden overtok Estland. William F. Wharton. William F. Wharton var en amerikansk politiker. Under president Benjamin Harrison var Wharton to ganger fungerende utenriksminister i USA, første gang fra 4. juni til 29. juni 1892, og andre gang fra 24. februar til 6. mars 1893. Super Trouper. "Super Trouper" er supergruppa ABBAs syvende musikkalbum for plateselskapet Polar Records. Albumet var det sjette i rekken av nummer en-album i England, og ble utgitt den 3. november 1980 og ble det mest solgte albumet dette året. Med albumet vendte gruppen, musikalsk, tilbake til popmusikk, istedenfor å fortsette med disco som hadde preget det tidligere albumet "Voulez-Vous". Mottakelse. Albumet nådde førsteplass i åtte land, blant andre England, Norge og Sverige. Albumet nådde #17 i USA, godt hjulpet av hiten "The Winner Takes It All" som var den første singel fra albumet. "Super Trouper" var den andre singel, og siste låten fra gruppen som toppet den engelske salgslisten, og i Tyskland. De siste to europeiske singlene "Lay All Your Love On Me" og "Happy New Year" solgte bra, og lå i de fleste topp – 10 listene rundt omkring, mens singlene "On And On And On" og "Andante Andante" ble sluppet i henholdsvis Japan og Sør-Amerika. Samme året spilte gruppen inn et album for Sør-Amerika, kalt "Gracias Por La Música" som toppet listene i de spansktalende landene. Sporliste. Alle sanger skrevet og komponert av Benny Andersson and Björn Ulvaeus. Marcin Lewandowski. Marcin Lewandowski (født 13. juni 1987 i Szczecin) er en polsk friidrettsutøver som konkurrerer i 800 meter. Under EM i friidrett 2010 i Barcelona tok han gull foran Michael Rimmer og Adam Kszczot med tiden 1.47,07, noe som er hans eneste mesterskapsmedalje i et større seniormesterkskap. Han deltok også under VM i friidrett 2009 i Berlin der han endte på 6. plass. Under Sommer-OL 2008 i Beijing representerte han Polen under Sommer-OL 2008, der han ble nummer 7 i semifinalen og gikk ikke videre til finalen. Hans personlige rekord er 1:43.84 satt i Monaco i 2009. Michael Marullus. a>Michael Tarchaniota Marullus, (gresk: Marules (Μαρούλης), født ca 1458, død 10. april 1500, var en humanistisk akademiker, latinsk dikter og soldat av gresk herkomst. Verdens største idiot (vise). «Verdens største idiot» også kalt «Tulla» eller «På en bondegård i Lunde», er en norsk vise. Visa forteller om en reisende som kom til en bondegård i Lunde og spurte om han kunne få losji for natten. Bonden svarte at han kunne enten sove i bryggerhuset, men det var ikke særlig hyggelig, eller i bestestua, men der skulle også Tulla sove. Den reisende betakket seg for å sove i samme rom som et spedbarn og valgte bryggerhuset. Om morgenen kom en vakker pike med kaffe til ham. Hun kalte seg Tulla, og da hun spurte hvem han var, svarte han «Verdens største idiot». Opphav. «Verdens største idiot», «Tulla» eller «På en bondegård i Lunde», som visa også kalles, er skrevet til en populær og mye brukt melodi. Arne Svendsen oppgir i "20 viser " at melodien er hentet fra «Kanskje er det liv i ham endnu». Dette er refrenget til Vilhelm Dybwads vise «Manden som hengte sig paa Ekeberg», som fremdeles blir sunget til samme melodi. Komponisten er ukjent. Den norske teksten, «Verdens største idiot», skal ha blitt forfattet av Arne Svendsen til en revy på Chat Noir i tiden omkring 1920, og han fikk selv publisert teksten i 1923, sammen med et dusin andre viser. Senere har «Verdens største idiot» fått plass i "Den store blå viseboka". og i «Frem fra glemselen», en serie LP-plater som ble solgt i store opplag på 1970-tallet. Per Johan Skjærstad, som var drivkraften bak prosjektet og var den som forsynte sangerne med materiale fra egne skillingsvisesamlinger, hevder på sin side at tekstforfatteren skulle være identisk med en Thormod Knutsen, som døde i 1925. Bjåen. Bjåen er ei grend i Bykle kommune i Aust-Agder. Bygda ligger langs riksvei 9, og er trolig mest kjent for Bjåen turisthytte. Weimarklassisismen. Weimarklassisismen (tysk: "Weimarer Klassik") betegner en litterær bevegelse i Tyskland, nærmere bestemt Weimar og Jena i overgangen mellom 1700 og 1800-tallet. Weimarklassisismen i vid forstand betegner den litterære produksjon til «De fire stjerner fra Weimar» Christoph Martin Wieland, Johann Wolfgang Goethe, Johann Gottfried Herder og Friedrich Schiller. Ofte blir begrepet begrenset til å gjelde Schillers og Goethes samvirke fra 1794 til 1805. Weimarklassisismen varte til omkring Schillers død i 1805. Innholdsmessig dreide Weimarklassisismen seg om å etablere en ny humanisme. Dette skulle skje på grunnlag av romantikkens, klassisismens og opplysningstidens ideer. David Greene. David «Dai» Greene (født 11. april 1986 i Lianelli) er en walisisk hekkeløper som spesialiserer seg på 400 meter hekk, og som i konkurrerer internasjonalt for Wales og Storbritannia. I Storbritannia er det kun Kriss Akabusi som har løpt raskere enn Greene på 400 meter hekk, og som dermed innehar den britiske rekorden. Karriere. Som ung spilte han fotball; han spilte for Swansea City fram til han var 16 år gammel. Han var imidlertid talentfull innen friidrett dette, og han vant bl.a. det walisiske U13-mesterskapet på 75 meter hekk. Som junior hadde han sitt gjennombrudd i 2005, da han deltok i Junior-EM i friidrett. Han fikk sølv, med tiden 51,14, som også var ny personlig rekord. Året etter deltok han i sin første internasjonale turnering som senior, ved EM i friidrett 2006. Han løp på 50,66, men kvalifiserte seg ikke til finalen. Han fortsatte sine gode resultater som junior, og under U23-EM i friidrett i 2007 vant han gull med tiden 49,58, igjen ny personlig rekord. Til tross for en ankelskade som satte han ut av trening seks uker tidligere i sesongen vant han løpet, hårfint foran franskmannen Fadil Bellaabouss. I 2008 fikk han ingen internasjonale plasseringer. Han deltok i kvalifiseringen til OL, der han kom på tredjeplass, men kvalifiserte seg ikke til OL. 2009 ble Greenes virkelige gjennombrudd som senior. Han fikk sølv under VM i Berlin, etter å ha vunnet sitt innledende heat med tiden 48,76, deretter greide han ny personlig rekord på 48,27 i semifinalen, der han kun ble slått av Bershawn Jackson. Finalen ble et jevnt løp, med bare 0,6 sekunder mellom andreplassen, som gikk til Javier Culson, og syvendeplassen, som gikk til David Greene. Ved EM i friidrett 2010 i Barcelona vant han gull, med tiden 48,12. Hora (film). "Hora" er en norsk spillefilm i rape/revenge (voldtekt/hevn) og grindhouse-sjangeren, og er omtalt som Norges første explotation-film. Hovedrollen spilles av pornoskuespillerinnen Isabel Vibe, og regissør er Reinert Kiil. Filmen er produsert av Kiil Produksjon, og musikken er av Ann-Mari Pettersen. Filmen er sluppet rett på DVD, med noen få visninger i diverse filmklubber. Reinert Kiil sier at han er også inspirert av asiatisk horrorfilm, og nevner «Ichi the Killer» som en av de store. Handling. Filmen følger Rikke, en skribent som for tiden jobber på en ny novelle og trenger å komme seg ut av storbyen for og ferdigstille den. Hun besøker sin avdødes mors hus som ligger i en liten by med navn Dokka. Der skaper hun stor oppmerksomhet blant beboerne, og med det skaper store problemer for seg selv. En dag besøker de Rikke og overfaller henne, og det utvikler seg til en fryktelig voldtekt. Etter voldtekten er det kun hevn som står i hodet på Rikke. Priser. Filmen vant hovedprisen under BUT Film Festival i Nederland i 2009. Dette er en filmfestival for B-, undergrunn- og trashfilmer. Xiao'erjing. Xiao'erjing (kinesisk: 小儿经, pinyin: "Xiǎo'érjīng"; شِيَوْ عَر دٍ, eller "xiaojing") er den variant av det arabiske alfabet som benyttes for å skrive kinesisk og andre sinittiske språk. Skriften ligner noe på den som benyttes for å skrive uigursk. Xiao'erjing, som går under flera forskjellige navn på forskjellige språk, benyttes primært av huifolk. Skriften skiller seg fra vanlig arabisk ved noen ekstra egne tegn, noen lån fra persisk, noen modifiserte tegn, samt i det at vokaltegn alltid skrives ut. Gamlegrendåsen. Gamlegrendåsen er et boligområde på den sør-østlige siden av Kongsberg med omlag husstander fordelt på rekkehus, leiligheter, tette eneboliger og eneboliger, og er dermed det største boligområdet i Kongsberg. Arbeidet med å gjøre om Gamlegrendåsen til boligområde startet i 1977. __NOTOC__ Området ved enden av "Gamlebrua" over Lågen ble kalt "Gamlegrenda". Da var det naturlig at åsen bak fikk navnet Gamlegrendåsen. På Gamlegrendåsen lå det i sin tid 103 løkker på det meste, men området ble også brukt til beiter for dyr. På en av disse løkkene lå "Ruudhytta", som var en liten stue som faren til Birger, Asbjørn og Sigmund Ruud hadde kjøpt. Her opprettet guttene et treningssenter som skulle vise seg å bli svært viktig for at Kongsberg skulle bli et sentrum for hoppsporten i mellomkrigsårene. Det finnes fortsatt mange fegater, rydningsrøyser og steingjerder i området. I boligfeltet er flere fegater beholdt som gangveier. Gamlegrendåsen er fordelt på 5 grunnkretser i delområdet "Kongsberg syd-østre". I tillegg til Gamlegrendåsen skole finnes det 5 private og offentlige barnehager, en dagligvarebutikk, tre kunstrgress-fotballbaner samt et lysløypenett i den nærliggende skogen. Gamlegrendåsen blir i mange tilfeller feilstavet som "Gamlegrendsåsen", både i dagligtale og skriftlig. Gamlegrendåsen nord. 9. september 2009 vedtok kommunestyret i Kongsberg at Gamlegrendåsen skulle utvides med et 350 dekar stort område på nordsiden av den eksisterende bebyggelsen. Området er høsten 2010 under bygging og skal få navnet "Gamlegrendåsen nord" og "Gamlegrendåsen terrasse". Anthony Weiner. Anthony David Weiner (født 4. september 1964 i New York City) er en amerikansk politiker som representerer Det demokratiske parti. Han har sittet i Representantenes hus siden 3. januar 1999, som representant for delstaten New Yorks niende kongressdistrikt, som inkluderer sørlige deler av Brooklyn og Queens. Han stilte til borgermestervalg i New York City i 2005, men vant ikke partiets nominasjon. Han vurderte å stille i 2009, men valgte å ikke gjøre det da det ble klart at Michael Bloomberg kunne stille for en tredje periode. Han trakk seg i juni 2011 etter at private bilder han sendte til personer via de sosiale mediene Facebook og Twitter ble publisert. Han sa først at noen hadde hacket kontoen hans, men etter en uke måtte han beklage og si at det var han som ahdde sendt bildene. Han trakk seg ikke umiddelbart, men en uke senere. Weiner bodde i kollektiv med fjernsynspersonligheten Jon Stewart etter at han gikk på college. Stewart har donert penger til Weiners valgkamp. Charles Magill Conrad. Charles Magill Conrad (født 24. desember 1804 i Wincester, Virginia, død 11. februar 1878 i New Orleans) var amerikansk advokat og politiker som tilhørte Whig Party. Charles Conrad flyttet som barn til Mississippi med sin familie, og flyttet senere til Louisiana. Han ble utdannet under Dr. Huld i New Orleans. I april 1842 ble han utnevnt til senator i USAs senat, etter at Alexandre Mouton trakk seg fra embedet. Der satt han frem til mars 1843, men lyktes ikke å vinne sitt eget valg som senator. Fra 1849 til 1850 var han representant i representantenes hus, og fra 5. august 1850 til 7. mars 1853 var han krigsminister i Millard Fillmores regjering. Han var også fungerende utenriksminister fra 25. oktober til 5. november 1852. I Amerikas konfødererte stater tjenestegjorde han som en delegat til den provisoriske føderale kongress, og som en representant fra Louisiana i kongressen for de konfødererte stater fra 1862 til 1862. Etter borgerkrigen trakk han seg fra arbeidet som politiker, og fortsatte i sitt yrke som advokat. Grzegorz Sudoł. Grzegorz Sudoł (født 28. august 1978 i Nowa Dęba) er en polsk kappgjenger. Han vant sølv på 50 km kappgang under EM i friidrett 2010 i Barcelona, med tiden 3.42,24. Dette var ny personlig rekord på denne distansen. Freden i Stralsund. Freden i Stralsund, (Stralsundfreden) var en militær våpenhvile mellom Hansabyene og Danmark. Fredsavtalen ble inngått 24. mai 1370 i Stralsund. Avtalen ble forhandlet frem av representanter for byene og Henning Podebusk på vegne av kong Valdemar Atterdag. Avtalen ga blant annet Hansabyene kontroll over Skånemarkedet i 15 år og rett til å godkjenne valget av Valdemars etterfølger. Dániel Kiss. Dániel Kiss (født 28. august 1978 i Nowa Dęba) er en ungarsk hekkeløper. Han kom på syvendeplass på 110 meter hekk under EM i friidrett 2006 i Göteborg. I 2010 nådde han finalen på 60 meter hekk under Innendørs-VM i friidrett, men endte på 8. plass. Senere på året fikk han bronse på 110 meter hekk under EM i friidrett 2010 i Barcelona. Werner Rathmayr. Werner Rathmayr (født 26. januar 1972 i Linz) er en østerriksk tidligere skihopper. Han debuterte i verdenscupen med 69. plass (av 79 deltakere) i Innsbruck 4. januar 1990. Til sammen vant han 9 verdenscuprenn (inkludert 3 lagkonkurranser), første gang i normalbakken i Sapporo 14. desember 1991. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 2 i sesongen 1991/92, og han ble nummer 4 sesongen etter. Han ble nummer 3 i Hoppuka 1991/92. Rathmayr ble juniorverdensmester for lag med Østerrike i Štrbské Pleso i 1990. I VM i skiflyging ble han nummer 18 i Harrachov i 1992 og nummer 24 i Planica i 1994. Hans siste verdenscuprenn var i Bad Mitterndorf (Kulm) 9. februar 1997. Aleksandr Sjustov. Aleksandr Andrejevitsj Sjustov, russisk Александр Андреевич Шустов, (født 29. juni 1984 i Karaganda) er en russisk høydehopper. Han vant Sommeruniversiaden 2007 i Bangkok. I 2010 ble han europamester i høyde, da han vant EM i friidrett i Barcelona. Han tangerte da sin personlige rekord med 2,33. Karl Philipp Moritz. a>, (1791)Karl Philipp Moritz, født 15. september 1756 i Hameln, død 26. juni 1793 i Berlin, var en tysk forfatter. Han var professor i estetikk og arkeologi i Berlin. Moritz stod i nær forbindelse med den tyske opplysningsbevegelsen (Moses Mendelssohn i Berlin). I Italia sluttet han nært vennskap med Goethe under dennes reise dit 1786–88. Moritz' interesse for psykologi kommer til uttrykk i den første tyske, psykologiske roman "Anton Reiser" (4 bd., 1785–90, norsk oversettelse 2008), som er både en skånselsløs selvbiografi og et sosialhistorisk dokument. Romanen regnes som et av de viktigste, tidlige eksempler på den tyske dannelsesromanen (tysk: Bildungsroman). Moritz skrev også to romaner om den fiktive predikanten Andreas Hartknopf. Den forbinder en satirisk behandlet martyrbiografi med diskusjoner om pedagogiske, antropologiske og estetiske temaer. Moritz' estetikk, slik den er utformet blant annet i "Über die bildende Nachahmung des Schönen" (1788), kretser i stor utstrekning rundt prinsippet om kunstens autonomi, og foregriper på visse punkter Kants "Kritik der Urteilskraft" (1790). "Werke" (2 bd.) ble utgitt 1997. Flommen i Pakistan 2010. Berørte områder i Pakistan, pr. 26. august a>-dalen, 1. august 2009 (øverst) og 31. juli 2010 (nederst) Flommen i Pakistan i 2010 startet i juli etter et kraftig monsunregn i Khyber Pakhtunkhwa-provinsen nordvest i Pakistan. Over 1600 mennesker er bekreftet omkommet, 4,6 millioner skal ha blitt hjemløse og til sammen rundt 20 millioner mennesker skal være direkte berørt. Estimater fra de offisielle redningsarbeiderne sier at dødstallene kan stige til 3000 ofre. En tredjedel av Pakistan er berørt av flommen, og en femtedel av pakistansk jord ligger under vann. Flommen. Flommen var et resultat av monsunregn som det var meldt skulle fortsette inn i begynnelsen av august, og som var beskrevet som den verste for sitt område på 80 år. Pakistans meteorologiske institutt har sagt at 300 mm nedbør falt over en periode på 36 timer, og var mer enn forventet. Manuel Bessler, leder for FNs Office for the Coordination of Humanitarian Affairs, slo fast at 36 distrikter var involvert og at 550 000 mennesker var berørt, selv om senere rapporter har økt tallet til rundt én million. Informasjonsministeren i provinsen, Mian Iftikhar Hussain, forklarte at "infrastrukturen i provinsen var allerede ødelagt av terrorisme. Det som var igjen ble tatt av flommen." Han kalte også flommen for "den største ulykken i vår historie". Regjeringen har varslet at dødstallene kan stige, ettersom mange byer og landsbyer ikke kan nås, og kommunikasjon er brutt. I noen områder var vannhøyden på 5.5 meter, og beboere ble sett på takene mens de ventet på at hjelp skulle komme. Minst 45 bruer og 3700 hus ble tatt av flommen. Karakoramveien, som forbinder Pakistan og Kina, ble stengt etter at en bru ble ødelagt. Gamlegrendåsen skole. Gamlegrendåsen skole er en barneskole på Gamlegrendåsen i Kongsberg. Den er en av de største barneskolene i Buskerud med 467 elever (2009-2010 semesteret). Brann. Tidlig på kvelden 22. september 2001 brant en av fløyene til skolen ned til grunnen, og to gutter innrømmet etterhvert å ha satt fyr på skolen. Fløyen ble bygget opp igjen og er i dag i full drift. Berg skole (Kongsberg). Berg skole er en barneskole på Heistadmoen i Kongsberg. I 2009-2010 semesteret hadde den 45 elever fordelt på 1-4 klassetrinn. Efteløt skole. Efteløt skole er en barneskole i Efteløt i Kongsberg kommune. I 2009-2010 semesteret hadde skolen 102 elever fordelt på 1.–7. klassetrinn. Olaf Christiansen. Garntørk av Olaf Christiansen, Statens Høstutstilling 1939 Olaf Christiansen, norsk kunstmaler, født i Oslo 1912, død i Kragerø 1992. Christiansen ble kalt kolorist, en kunstmaler med utpreget evne til artistisk fargebruk. Han debuterte på Statens Høstutstilling i 1939 med maleriet Garntørk med motiv fra Svolvær. Utstillinger. 17. mai på Tåtøy, Olaf Christiansen Karriere. Christiansens tidlige arbeider fikk svært god mottakelse. I 1947 blir tre av hans bilder valgt ut til å representere Norge under Den Officielle Norske Kunstudstilling i København, like mange verk som hans tidligere lærer ved Akademiet Axel Revold fikk stille med. Kritikerne var begeistret for Christiansens tidlige bilder. Håkon Stenstadvold skrev i Afteposten at ”Olaf Christiansens utstilling viser han er en maler vi bør være oppmerksomme på.” Morgenbladets Johan Fredrik Michelet skrev: ”Men for en maler Christiansen er. I ren fargeskjønnhet er han naturen en slem konkurrent (…) Han maler spontant, men samtidig med full kontroll over hånden, her er ingen vakling.” Arbeiderbladets Arve Moen skrev: "Olaf Christiansen likner ingen andre av sine kunstnervenner, hans motivvalg og komposisjon er noe helt for seg selv.” Olaf Christiansen flyttet fra Oslo til Tåtøy i Kragerø i 1950. Han tok jobb som mønstertegner på Den norske tapetfabrikk på øya. Mange av maleriene hans ble oppbevart på fabrikken, og gikk tapt da produksjonslokalene brant ned i 1951. Olaf Christiansen fortsatte som industriarbeider frem til 1966, da han ble pensjonist og gjenopptok malingen. Jondalen skole. Jondalen skole er en barneskole i Jondalen i Kongsberg. I 2009-2010 semesteret hadde skolen tre avdelinger med tilsammen 54 elever. Madsebakken skole. Madsebakken skole er en barneskole i Kongsberg. 2009-2010 semesteret hadde skolen 291 elever fordelt på 1. – 7. klassetrinn. Raumyr skole. Raumyr skole (etablert i 1969) er en barneskole i Kongsberg. I 2009-2010 semesteret hadde skolen 302 elever fordelt på 1. – 7. klassetrinn. Skavanger skole. Skavanger skole er en barneskole i Kongsberg. I 2009-2010 semesteret hadde skolen 140 elever fordelt på 1.-7. klassetrinn. Skolen har en karakteristisk pipe som er utformet av kunstneren Rolf Hansen. Wennersborg skole. Wennersborg skole er en barneskole i Kongsberg. I 2009-2010 semesteret hadde skolen 260 elever fordelt på 1.-7. klassetrinn. Roland GPPC-N. Roland GPPC-N er et lydkort for NEC PCer, som ble utgitt av Roland Corporation. Det er i praksis en Roland SC-55 på et lydkort. Roland GPCC-N ble gitt ut samtidig met Roland SCC-1, Roland SCC-1A og Roland SCC-1B. Datterbordet som finns på Roland GPPC-N finns også i Roland CM-300 or Roland CM-500 moduler. Hvittingfoss barne- og ungdomsskole. Hvittingfoss barne- og ungdomsskole (etablert i 1914) er en barne- og ungdomsskole i Hvittingfoss i Kongsberg kommune. I 2009-2010 semesteret hadde skolen 223 elever fordelt på 1.-10. klassetrinn. Kai Lykke. Kaj Lykke (født 16. mars 1625, død 9. september 1699) var en dansk oberst og adelsmann. Lykke var en av Danmarks rikeste godseiere på sin tid, men utmerket seg mest med et utsvevende liv. Han ble kammerjunker i 1646. Han hadde nære forbindelser med rikshovmester Corfitz Ulfeld. I 1661 hadde Lykke en tvist gående med sin tidligere ridefogd. I forbindelse med dette fremla fogden et brev som Lykke hadde skrevet til sin elskerinne noen år tidligere. I brevet kom han med svært krenkende uttalelser om dronning Sophie Amalie og påsto at hun hadde seksuelle forbindelser med tjenerne sine. Ridefogden opplyste kongen, Frederik III, om brevet og innholdet. Lykke tilsto. Få måneder etter dro Lykke i landflyktighet. Kongen reiste rettssak hvor Lykke ble kjent skyldig i majestetsfornærmelse og han ble frakjent «ære, liv og gods». Ettersom Lykke var flyktet og ikke kunne henrettes ble det fremstilt en dukke og denne ble benyttet i en henrettelsesseremoni hvor den først fikk hugget av en hånd før den ble halshugget. Lykkes våpenskjold ble ødelagt. Alle eiendommer ble inndratt av kongen. Etter Sophie Amalies død i 1685 fikk han tillatelse til å returnere til Danmark. Lykkes kranium er permanent utstilt i Bramming Egnsmuseum. Skrim ungdomsskole. Skrim ungdomsskole er en ungdomsskole på Kongsgårdmoen i Kongsberg. I 2009-2010 semesteret hadde skolen 221 elever. Tislegård ungdomsskole. Tislegård ungdomsskole er en ungdomsskole i Kongsberg. I 2009-2010 semesteret hadde skolen 307 elever. Bobby London. Bobby London (født 1950) er en amerikansk undergrunnstegner, og siden også generell tegneserietegner. Hans mest kjente serie er "Dirty Duck", en pastisj på "Krazy Kat". "Dirty Duck". London skapte først en situasjonskomedie i 1971 med serien "Merton" som ble trykket i et undergrunnsblad i hans hjemby New York. Året i forvegen kom han også opp med serien som har gjort ham kjent, "Dirty Duck". Serien ble først trykket som en stripe usignert som en «kjellerserie», en stripe nederst på siden, under Dan O'Neills syndikaliserte serie "Odd Bodkins". Senere ble figuren videreført i bladet "Air Pirates Funnies" #1 (juli 1971) som en fullseriefortelling. Også i 1971 ble den trykket i undergrunnsavisen "The Los Angeles Free Press". "Dirty Duck" er tegnet som hyllest og pastisj til "Krazy Kat" av George Herriman, en klassisk serie som gikk i en del aviser mellom 1913 og 1944. Det er stilen og stemningen som London legger seg opp til, ikke innholdet eller figurene. "Dirty Duck" handlet om to menneskelignende dyr, en sigarrøykende and, vanligvis referert til «Mr. Duck», og hans assistent Weevil. De lever i et menneskelig samfunn og er ofte sett i selskap med nakne kvinner. Da tegneserien gikk i "Playboy" var Mr. Duck en rik eldre herremann med et vellystig vesen og en skarp, sardonisk tunge. Weevil var hans plagede butler. Luftpiratene. London ble inkludert i Disneys opprinnelige søksmål: «Jeg var involvert, absolutt, ettersom jeg var involvert i utgivelsen av det [heftet], og... mitt navn var rett der og jeg var en del av det. Imidlertid var det et rykte, et feilaktig rykte, at "Dirty Duck" var en del av saksmålet, og det er ikke sant. "Dirty Duck" var aldri berørt av den rettssaken.» "National Lampoon" og "Playboy". Kort tid etter støyen rundt Luftpiratene brøt løs ble London kontaktet av utgiverne av humormagasinet "National Lampoon" som trykket "Dirty Duck" månedlig i flere år sammen med Shary Flenniken som London hadde giftet seg med. Flennikens serie i magasinet var "Trots and Bonnie". Flenniken ble også redaktør for magasinet for noen år. London flyttet deretter serien over til "Playboy" en gang i 1976 hvor den gikk fram til 1987. "Dirty Duck" kom senere tilbake til "Playboy" og fortsatte å være der så sent som 2008. Den har til sammen gått i Playboy i over 25 år. Londons andre tegneserier som ikke involverte den sigarrøykende anden har gått ulike undergrunnsblader som "Douglas Comics", "Facts O' Life Funnies" og "El Perfecto Comics". Han bidro også til "The Tortoise and the Hare", "Left Field Funnies", "Manhunt" # 1, "San Francisco Comic Book" # 4 og hans selvbiografiske "Merton of the Movement". London var ikke bare inspirert av sitt opplagte forbilde George Herriman, men også andre eldre mestre av seriemediet som E.C. Segar, Cliff Sterrett, Bud Fisher, og Billy DeBeck. I 1975 ble det utgitt en utgitt en spekulativ voksenorientert animert film også kalt "Dirty Duck" regissert av Charles Swenson. Den hadde ingenting å gjøre med Londons tegneserie, men London oppfattet den som et grovt tyveri av hans figur. Han kontakt advokat for å saksøke produsenten Roger Corman og selskapet New World Pictures, men det førte ikke fram. Filmen fikk hovedsakelig negativ omtale, den ble kritisert for å være grov og med ikke morsom humor og et forsøk på å profittere på suksessen til Ralph Bakshis animasjonsfilm "Fritz the Cat". Mangfoldig arbeid. I 1978 vant London juriens tegneserieprisen «Yellow Kid» som Beste tegner-forfatter. Han har bidratt med illustrasjoner til "The New York Times" Op-Ed-side fra 1976 til 1981, og skrev og tegnet den syndikaliserte tegneserien "Popeye" ("Skippern") for King Features fra 1986 til 1992. Han ble gitt sparken for til sist å gjort en allegorisk fortelling om abort, ettersom tradisjonelle tegneserieforlag ikke ønsker at deres tegneserier skal handle om noe som eksisterer i virkeligheten. Sommeren 2000 utga London en familieorientert serie for "Nickelodeon Magazine" kalt for "Cody", var medforfatter og gjorde storyboard for episoder av den animerte TV-serien "Dexter's Laboratory" og "The Powerpuff Girls" for Cartoon Network i 2004. Han bidro også til formgivningen av figurene for «King Neptune» og «Mindy» fra "The SpongeBob SquarePants Movie" (som svensk heter "SvampBob Fyrkant"). Han kom seg tilbake til tegneserieheftene for første gang på tredve år i 2005 med bidrag til den Grammy-nominerte boksettet fra plateselskapet Rhino Record med "Weird Tales Of The Ramones". Vestsiden ungdomsskole (Kongsberg). Vestsiden ungdomsskole (etablert i 1957 er en ungdomsskole i Kongsberg. I 2009-2010 semesteret hadde skolen 268 elever. Historikk. Skolen ble etablert som barneskole i 1957, og tatt i bruk som ungdomsskole i 1967 etter litt påbygging. KV Nord. KV Nord eller Kystvaktskvadron Nord var en av de to hovedenhetene i Kystvakten. Skvadronen hadde sin egen base på Sortland i Vesterålen i Nordland fylke. Basen ble offisielt åpnet av Kong Olav V den 5. september 1984. Basen er svært kompakt, liten og tilpasset Kystvaktens behov. Basen huset frem til 1 januar 2011, KV Nords stab og servicefunksjoner for fartøy og helikopter. Siste Sjefen for KV Nord var kommandørkaptein Morten Jørgensen. 1. januar 2012 ble Kystvaktens landorganisasjon reorganisert. Sjef Kystvakten med stab (Oslo), Sjef KV Sør med stab (Bergen) og Sjef KV Nord med stab (Sortland) ble samlokalisert på Sortland. Fartøy i Kystvaktskvadron Nord. Fartøy i Ytre Kystvakt Fartøy i Indre Kystvakt Fredheim voksenopplæringssenter. Fredheim voksenopplæringssenter (etablert i 2003) er en skole for voksenopplæring i Kongsberg. Selve skolebygningen er fra 1816 og har blitt benyttet som barneskole, ungdomsskole og lenge før det; amtsykehus (fra 1816 til 1893). MF «Folkestad» (2006). MF «Folkestad» er en bilferge bygget i 2006 for HSD, og gikk inn i Tide Sjø, nå Norled etter sammenslåingen i 2007. Fergen har siden starten trafikkert strekningen Volda–Folkestad på Sunnmøre, og er en del av Europavei 39. Fergen tok over strekningen etter MF «Volda» Skipet. Fergen ble ferdigstilt ved verftet Remontowa Shipyard i Gdańsk i Polen og hadde sin første prøvetur 20. desember 2005, og ble satt i drift 1. januar 2006. Frem fra Glemselen – Melodier vi minnes. "Frem fra Glemselen – Melodier vi minnes" er den femte kassetten med samlinger fra plateserien Frem fra Glemselen med Rita Engebretsen og Helge Borglund, utgitt på selskapet HOMES. Visene på denne kassetten er hentet fra "Frem fra Glemselen kap.12" og "Frem fra Glemselen kap.14". Til tross for at coveret forteller at det er Engebretsen og Borglund som synger, er tre av sporene fremført av gjesteartistene Arnstein Tungvåg, og Kirsti Sparboe uten at dette kommer frem. Bildet på coveret til denne utgivelsen var hentet fra "Frem fra Glemselen kap.15" som hadde solgt til gull. Etter suksessen med det femtende albumet i serien «Frem fra Glemselen» sluttet PolyGram å lisensere flere av produksjonene ut, da de gikk med planer om å trykke opp de gamle utgivelsene på nytt. Volda–Folkestad. a> trafikkerer strekningen fra og med 2006. Volda–Folkestad er et ferjesamband på som krysser Voldsfjorden i Volda kommune på Sunnmøre. Sambandet er siden 2006 drevet av Tide Sjø. Ferja MF «Folkestad» trafikkerer strekningen. Overfarten tar 15 minutter. Sambandet har siden 2001 vært blant de 20 mest trafikkerte ferjesambandene i Norge. Trafikkdata. Data hentet fra Statens Vegvesens Håndbok 157 Ferjestatistikk Ferjer. Informasjon hentet fra Fjordfähren in Norwegen Kongsberg videregående skole. Kongsberg videregående skole er en videregående skole i Kongsberg. Kongsberg hadde tidligere tre videregående skoler, men disse tre er nå slått sammen til den nye «Kongsberg videregående skole» (KOVS), med nærmere 1200 elever. I tillegg til disse fire avdelingene finnes det også to mindre underavdelinger av Avdeling Tinius Olsen. De to avdelingene er lokalisert i Saggrenda og på Kongsgårdsmoen. Underavdelingene huser blant annet glassfag og natur-linjen. Yangdong av Gyeongju. Yangdong av Gyeongju (eller Yangdong folkemuseum/Yangdong folkelandsby) er en tradisjonell by fra Joseonperioden, som ligger i Gangdong-myeon, 16 km nordøst for Gyeongju i Nord-Gyeongsang i Sør-Korea, ved elva Hyeongsan. Seolchangfjellet ligger nord for byen. Samfunnet er plassert på lista over landets viktigste kulturelle minnesmerker på grunn av størrelse, bevaringsgrad, antall kulturelle objekter, tradisjonalisme og naturen rundt som alt til byens betydning. Den er et godt eksempel på yangbans (koreansk aristokrati) levemåte og ny-konfucianistiske tradisjoner. Overblikk. Byen ble grunnlagt av Son So på 1400-tallet. Husholdningen til klanen Wolseong Son ble plassert på en lovende plass, etter koreansk «pungsu» (geomanti). Son So og hans kone, datter av Yu Bok Ha, fikk en en datter som giftet seg med Yi Beon av Yeogang Yi. Ekteskapet gav en av de «atten vise menn» i Korea, Yi Unjeok. En del av byen er ubebodd. Den består av 160 tegl- og halmstrådekte tak på hus byggd på flere steder i den tette skogen. 54 historiske hjem, over 200 år gamle, er bevart. Byen har bevart sedvaner foruten tradisjonelle byggverk i arkitektonisk stil fra Joseonperioden. Seobaekodang er hovedgården til Wolseong Sonfamilien. Mucheomdang, er hovedgården for Yeogang Yifamilien. Tonggamsokpyeon er en bok trykt med metalltyper og finnes i byen, foruten en rekke andre gjenstander som alle står på myndighetenes liste over landets viktigste kulturelle minnesmerker. Byen følger topografien på stedet langs fjell og dal og har form som et Hanjategn. På forsiktig vis er dette bevart. Hjemmene til klanene Wolseong Son og Yeogang Yu, samt deres etterkommeres hjem ligger høyt, mens samfunnets lavere klasser some hjem, som kjennetegnes ved halmdekte tak, ligger lavere. Byens organisasjon gir et innblikk i den strenge sosiale inndelingen som kjennetegnet datidens samfunn. Hahoe. Hahoe folkemuseum (eller Hahoe folkelandsby'") ligger i Andong i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea og er en by med stor betydning for den koreanske kulturen, fordi den har bygninger i Joseon-tidens arkitektur, folketradisjon, verdifulle bøker og gamle tradisjoner av klan-baserte byer. Byen ligger ved elva Hwachon som er en bielv til Nakdongelva. Nord for byen ligger Buyongdaefjellene, mens Namfjellet ligger i sør. Byen er organisert i henhold til pungsus geomantiske retningslinjer og byen har derfor formen som en lotusblomst eller to sammenkoblete kommaformer. Historie. Yuklanen av Pungsan grunnla byen på 1500-tallet og den har vært et klansamfunn siden da. Byen er kjent for sine mange bevarte orginalbygninger, slik som byens konfucianske skole og har folkekunst som Hahoes maske-dansedrama ("Hahoe byeolsingut talnori"), som er en shaman som utfører riter til de lokale byåndenes ære. Byen er i dag inndelt i Namchon (Sør-byen) og Pukchon (Nord-byen) med hovedgrenen av Pungsan Yuklanen, Gyeomampa, i Namchon og den sekundære grenen, Seoaepa, i Bukchon. Den siste stammer fra Yu Seong-ryong, en statsminister under kong Seonjo av Joseon. I den nordre delen av byen finnes "Yangjindanggården" og "Pikchondaekhuset". I sør "Chunghyodanggården" og "Namchondaekhuset". Alle på lista over landets viktigste kulturelle minnesmerker. Mens hver gren av Pungsan Yuklanen tidigere levde i sine respektive deler av byen, bor klangrenene i begge bydelene. Den gamle arkitekoniske stilen i stor grad gått tapt i landet på grunn av landets raske modernisering og utvikling. Men her står bygninger, både residenser og arbeiderhjem, med sine halmtak og som bevarer den arktiektonsike stilen fra tiden da bygningene ble satt opp. "Wonjijeongsapaviljongen" og "Byeongsan konfucianske skole" er to av byens kjente bygninger. Byn har bevart shamanriten "Byeolsin-gut" og "Hahoemaskene" som benyttes i Hahoes maskedans. Andre riter som fremdeles gjennomføres er "Jeulbul Nori" der en benytter en streng fyrverkeri som tennes ved foten av Buyongdaefjellet. Helligdommen Yongmogak har Yu Seong-ryongs boksamling og inkluderer "Chingbirok", en bok som dokumenterer Japans invasjon av Korea i 1592. Kunmundungok er en fortegnelse over militære forleggninger. Chunghyodang har også 231 kongelige kunngjøringer og utnevninger. Det andre slaget om Lemberg (1915). Det andre slaget om Lemberg var det siste storslaget under den tysk-østerrikske Gorlice-Tarnow-offensiven som startet den 2. mai med et effektiv gjennombrudd, som gjennom de neste syv uker gjenvant mesteparten av Galicja som tidligere var holdt av russerne. Med frigjørelsen av den østerriksk-ungarske provinshovedstaden Lemberg den 22. juni ble den store offensiven som til slutt omfattet hele den galiciske fronten sør i Østfronten, avsluttet. Etter at russerne var beseiret, hadde den russiske tredje arméen trukket seg nordover mens den russiske åttende arméen kom seg bak elven Bug i øst. Mackensen var ikke sen med å følge etter mot nord, og krysset grensen inn i Polen den 29. juni. Den tyske ellevte arméen ble deretter kalt «Bug-arméen» og offensiven mot nord «Bug-offensiven». Romain Barras. Romain Barras (født 1. august 1980 i Calais) er en fransk friidrettsutøver som konkurrerer i tikamp. Under EM i friidrett 2010 i Barcelona tok han gull foran Eelco Sintnicolaas og Andrei Krauchanka med poengsummen 8 453, noe som er hans eneste mesterskapsmedalje i et større seniormesterkskap. Han deltok også under VM i friidrett 2009 i Berlin der han endte på 12. plass. Han representerte Frankrike under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble nummer 5. Hans personlige rekord er 8 313 poeng, satt i Tallinn i 2010. BAe Jetstream 41. Jetstream 41 er et turboprop-fly, feederliner beregnet på regionale flyselskap. Det ble konstruert og bygget av British Aerospace som en forlenget versjon av det populære BAe Jetstream 31. Flyet var ment å bli en konkurrent til andre 30-seters fly som f. eks. Embraer Brasilia, Dornier 328 og Saab 340. Flyet ble bygget som et 30 seters fly i et 1+2 setearrangement i likhet Jetsream 31. Eastern Airways var den største kunden med en ordre på 23 eksemplarer. Konstruksjon og utvikling. Jetstream 41 var basert på Jetsream 31 som ble forlenget med 4,88 m. (2,51 m. foran vingen og 2,37 m. i flyets aktre del), Skrogets konstruksjon var helt nytt og hadde ingen komponeter fra det gamle skroget. Den nye konstruksjonen krevde større vingespenn, som også krevde endringer i haleflater og flaps. Vingen var også plassert under skroget, ikke gjennomgående, noe som førte til øket bagasjekapasitet. Den siste versjon av Garrett TPE331 motorer -14GR eller 14HR som utviklet henholdsvis 1 500 hk og 1 650 hk ble montert i nye motorgondoler med større bakkeklarering. Flightdeck forbedret med moderne Electronic Flight Instrument System (EFIS) setup, og nye frontruter. Flyet i bruk. J41 fløy første gang 25. september 1991 og fikk sitt luftdyktighetsbevis 23. november 1992 i Europa, og 9. april 1993 i USA. Første fly ble levert til Manx Airlines 25. november 1992. I januar 1996, ble J41 en del av Aero International (Regional) (AI(R)), et felles salgsorgan bestående av ATR, Aérospatiale (Frankrike), Alenia (Italia) og British Aerospace. Ordretilgangen var i starten god, men i mai 1997 kunngjorde BAe at produksjonen av J41 var opphørt. Det var da blitt bygget i 100 eksemplarer som var blitt solgt til 14-15 operatører Europa, Afrika, Asia, Nord- og Sør-Amerika. Erik Nessheim. Erik Nessheim (født 2. november 1939) er en norsk Høyrepolitiker bosatt i Asker. Han var statssekretær ved statsministerens kontor i Kåre Willochs regjering, fra 14. oktober 1981 til 8. mai 1986. Nessheim er utdannet cand.philol. fra 1966. Haan var deretter gruppesekretær for Høyres stortingsgruppe fra 1967 til 1981, fra 1969 var han sekretaiatsleder. Han hadde en rekke kommunale og fylkeskommunale verv fra 1972 til 1981. Hanfu. Hanfu (kinesisk: 漢服 / 汉服; pinyin: "hànfú"; minnan: ' eller "hanhok"; kantonesisk: ' eller "honfuk") er den tradisjonelle drakt benyttet av han-kineserne i Kina under stordelen av landets historie, med unntak av Qing-dynastiet, da mandsjuiske klær (qipao/changshan) var påbudt. Den perfekte stormen. "Den perfekte stormen" (originaltittel: "The Perfect Storm") er en amerikansk dramafilm fra 2000 med George Clooney, Mark Wahlberg og Diane Lane i hovedrollene. Regi er ved Wolfgang Petersen. Filmen er basert på Sebastian Junger dokumentariske bok "The Perfect Storm" fra 1997. Både boka og filmen omhandler mannskapet på fiskebåten "Andrea Gail" som i 1991 havnet i et enormt uvær ved Massachusetts' kyst. Stormen ble kjent under benevnelsen «Perfect Storm» og «Århundrets storm». Alle på fartøyet omkom. Filmen skildrer også den påvirking ulykken hadde på det lille lokalsamfunnet. "Den perfekte stormen" ble en av de mest besøkte filmene på amerikanske kinoer i 2000. Den innbrakte $182,6 millioner i USA alene og $328,7 millioner på verdensbasis. Den vant en BAFTA-pris for beste visuelle effekter og ble nominert til Oscar i kategoriene visuelle effekter og lyd. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne. Handling. Gloucester i Massachusetts høsten 1991: En gjeng fiskere og kaptein Billy Tyne (George Clooney) kommer tilbake etter en lengre periode til havs. Men Billy får dårlig betalt og vurderer derfor å legge ut på en ny tur, tross for stormvarslene. Sammen med sitt trofaste mannskap; Bobby Shatford (Mark Whalberg), Dale Murphy (John C. Reilly), David Sullivan (William Fichtner) og Michael Moran (John Hawkes) trosser de advarslene om de sedvanlige høststormene, og setter kursen langt til havs. Før de vet ordet av det er de fanget midt i sentrum av den verste trefrontsstormen i manns minne. Det blir en kamp på liv og død mot naturkreftene. Om filmen. "Den perfekte stormen" har fått 47% på Rotten Tomatoes og 59% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den nesten toppscore og skrev: «"At 129 minutes, "The Perfect Storm" delivers the goods but little human insight"». Filmen ble særlig godt mottatt av anmelderne i aviser som New York Post, Austin Chronicle, Boston Globe, San Francisco Chronicle og Washington Post, mens anmelderne i Rolling Stone, Dallas Observer og LA Weekly var mer negative. Den fikk terningkast fire av Dagbladets anmelder, Liv Jørgensen, som blant annet skrev: «"Ellers har han mye sitrende spenning å by på i en film som bygges opp i takt med uværet - fra den egenrådige Tyne trumfer igjennom høstens siste tur til bankene, til mennene befinner seg i kamp for livet"». Det norske DVD-nettstedet CINERAMA gav den terningkast tre i 2000 og skrev blant annet: «"Til tross for det forrykende uværet på skjermen, kjedet jeg med gjennom The Perfect Storm, og det var ikke før det bare var et kvarter igjen at interessen såvidt våknet"». DVDarkivet vurderte Bluray-utgivelsen i 2008 og endte på 7 av 10 stjerner. Anmelderen skrev følgende: «"Filmen er ikke av de aller mest nyskapende og uforutsigbare spenningsfilmene som finnes, men gjennom solid regi, skuespill og, ikke minst, effekter, skapes det likevel en fullt severdig film, som tåler flere gjensyn"». "Den perfekte stormen" ble en av de mest besøkte filmene på amerikanske kinoer i 2000. Den innbrakte $182,6 millioner i USA alene og $328,7 millioner på verdensbasis. Den ble den sjette mest innbringende filmen på amerikanske kinoer i 2000 og den åttende mest innbringende på verdensbasis. Satisfied Mind. "Satisfied Mind" er et musikkalbum med Robert Gordon, utgitt i 2004. Third Day. Third Day er et Grammy-vinnende kristent rockeband dannet i Marietta, Georgia i 1990-årene. Bandet ble grunnlagt av vokalist Mac Powell, gitarist Mark Lee og tidligere medlem Billy Wilkins. De andre medlemmene i bandet er Tai Anderson (bass) og David Carr (trommer). Bandets navn er en referanse til en bibelsk hendelse hvor Jesus står opp fra de døde på den tredje dagen etter sin korsfestelse. Bandet ble innlemmet i Georgia Music Hall of Fame den 19. september 2009. Bandets opprinnelse. Third Day ble opprinnelig dannet av vokalist Mac Powell og gitarist Mark Lee i 1992. Bassisten Tai Anderson og trommeslageren David Carr, som på den tiden spilte i et annet lokalt band, ble invitert med for å spille inn noen demoer. Bandet bygget gradvis en lojal fanskare og etter kort tid signerte de en kontrakt med Gray Dot Records. Deres selvtitulerte debut ble gitt ut i 1996 og solgte 20 000 eksemplarer. Kort tid etter fikk bandet kontrakt med Reunion Records. Etter å ha fått kontrakt med Reunion Records, gav de umiddelbart ut den offisielle versjonen av albumet Third Day. Platen har solgt over 300.000 eksemplarer og ble mottatt godt av kritikere. Låten "Nothing At All» ble nummer 34 på Billboards hitliste. Det samme året var Third Day oppvarmingsband for Newsboys på fem av deres konserter. Third Day lanserte også sin egen turne med konserter i 65 byer som endte opp med å bli en suksess. Rockebandene All Star United og Seven Day Jesus var oppvarmingsband for dem. Bandet ble også nominert til Dove Award for New Artist of the Year, og videoen av "Consuming Fire" vant en Billboard-utmerkelse for beste kristne video. Vinteren 1997 begynte bandet å jobbe på deres andre album, "Conspiracy No. 5". Albumet ble produsert av Sam Taylor, som nettopp hadde jobbet med bandet King's X.Albumet ble nominert for Grammy og vant Dove Awards for årets rockealbum og beste rockesang ("Alien"). I 1998 startet bandet arbeidet med sitt neste prosjekt med tittelen "Time". Produsent var Monroe Jones. Albumet ble nominert til en Grammy og vant en ny Dove Award for bandet. Third Day jobber for tiden med deres neste album, "Move", som skal bli gitt ut i oktober 2010. Singelen "Lift up your face" ble gitt ut i juli 2010. Høsten 2010 skal bandet på en turné i USA sammen med TobyMac, Michael W. Smith og Max Lucado. Gorlice-Tarnow-offensiven. Gorlice-Tarnow-offensiven var vendepunktet på Østfronten i første verdenskrig, og begynte den 2. mai 1915 mellom Gorlice og Tarnow i vestre Galicja øst for byen Krakow. Det østerriksk-ungarske forsvaret hadde blitt alvorlig svekket i løpet av felttogene i Karpatene med tap av 800 000 soldater, etter å ha tatt Dukla- og Lupkow-passene gjennom fjellkjeden mellom Galicja og de ungarske slettene, begynte russerne forberedelse på en invasjon av Ungarn. I løpet av vinteren og begynnelsen på våren hadde ikke de tyske offensivene ført til noen varige resultater i nord, samtidig som de tyske forpliktelser i sør ble større enn tiltenkt. Den tyske øverstkommanderende Erich von Falkenhayn planla en offensiv med den nye ellevte arméen foran Krakow for å stoppe russerne med en offensiv som skulle få fortgang på utviklingen i øst. August von Mackensen og Hans von Seeckt gikk sammen om ledelsen av den nye arméen, forsynt med mer enn en million granater for 634 skyts og hundrevis av østerrikske skyts i tillegg, som kartlagte de russiske forsvarsstillingene for deretter å slå til med voldsom kraft den 2. mai. Innen 24 timer var russerne drevet ut av deres stillinger,og krigens største gjennombrudd ble en realitet. For de neste syv uker skulle det tysk-østerrikske angrepet fortsette videre mot øst, avbrutt av kortvarige pauser, støttet av de andre østerrikske arméer som kom til fra Karpatene. Med gjenerobringen av Lemberg den 22. juni mistet russerne mesteparten av Galicja, og den sørlige flanken av det sentrale Polen kom under direkte trussel. Med tapet av Galicja hadde russerne mistet initiativet til Falkenhayn, som ikke var sent med å angripe Polen for å eliminere enhver mulig eller direkte trussel mot sentralmaktene, ved hjelp av den nylige forfremmede feltmarskalk Mackensen, som under sommerfremrykningen nådde byen Brest-Litovsk, ble russerne tvunget på «den store retretten». Vinterfelttogene. I det første stadiet av krigen, som startet med den russiske krysningen av den russisk-tyske grensen den 17. august, og deretter den østerrikske fremrykningen inn i det sørlige russiske Polen, forskjøv frontlinjen seg fra dag til dag gjennom ukene under en usedvanlig mobil krig som så arméer fra de tre keiserdømmer engasjerte hverandre. Den russiske overkommandoen, Stavka, klarte ikke å konsentrere sine numeriske overlegne styrker inn i en strategisk kraftpresentasjon som den tyske overkommandoen i forveien kalte «den russiske dampveivalsen». Med separate offensiver i hver sin kant i nordvest og sørvest, hadde to atskilte frontseksjoner oppstått, den nordlige fronten mot de sterkere tyskerne og den "galicjiske fronten" i sør, mot de langt svakere østerriksk-ungarske arméene som allerede under Slaget om Galicia var slått og tvunget på retrett fra mesteparten av Galicja. Sentralmaktene hadde ikke noe felles militær kommando som kunne koordinere arméer langs hele Østfronten, den østerriksk-ungarske øverstkommanderende Conrad von Hötzendorf ønsket en selvstendig rolle, mens den tyske overkommandoen under en tofrontskrig ikke hadde anledning for mer enn en egne stab kalt "Ober Ost" med Paul von Hindenburg og Erich Ludendorff. Hindenburg og Ludendorff ble etter hvert ansvarlige for de tyske styrkene i øst, og disse hadde deres egne ambisjoner. Polen ble åstedet for flere offensiver i løpet av høsten fra den 4. oktober, blant annet forsøkt Hindenburg å erobre Warszawa under sine fremstøtene fra 9. oktober til desember uten suksess mot sterk russisk motstand. Det første felttoget mot Warszawa i september og oktober med den tyske niende armé i første omgang reddet k.u.k. hæren som var meget hardt presset, men lokket til seg overlegne russiske arméer inn i det vestlige Polen. Russerne hadde muligheten om å starte «den russiske dampveivalsen» mot Schlesien sent i oktober, men den russiske overkommandoen på sørvestfronten insisterte på at man burde slå ut den svakeste fienden i det vestlige Galicja. Det ble inngått et kompromiss med begge offensiver fra det vestlige Polen mot Schlesien og Galicja, med storbyen Krakow som det største objektet. Tyskerne utnyttet dette med den niende armé som angrepet de bakre del av de russiske arméene i sør, bare for å oppnå stillstand ved Lodz og Kutno i november. Stavka besluttet å fortsette med offensiven mot sør, men måtte ha betydelige styrker i defensiven mot tyskerne. Etter hvert som været ble kaldere i løpet av novemberdagene, kom snø og kulde til fjellene i sør, "Karpatene", som utgjør en «mur» av ufremkommelige terreng med en rekke fjelloverganger som leder til Ungarns sletter. Ingen av sidene var forberedt på utviklingen av offensiven i sør, den østerriksk-ungarske overkommandoen hadde gått ut fra at russerne ville oppgi offensiven på den galicjiske fronten, og foretok en ny offensiv med den andre østerriksk-ungarske armé til støtte for tyskerne den 16. november fra Schlesien. Denne offensiven ble slått tilbake av den fjerde russiske armé som sluttet rekkene med niende, tredje og åttende arméer fra vest til øst i Galicja. Conrad hadde demontert andre sektorer for den planlagte offensiven, og dette straffet seg da den russiske tredje armé beveget seg over elven San og inn i Tarnow-området knapt fire dager senere. Den høyre flanken øst for Krakow begynte å smuldre opp under det russiske presset. Den åttende armé som deltok i offensiven fra Przemysl man på nytt hadde satt under beleiring fra 10. november, rykket helt fram til Karpatene og klarte i de siste ukene av året å sikre seg en rekke fjelloverganger. Den tredje armé støttet av niende armé marsjerte opp i terrenget og nærmet seg Krakow fra nord og øst. Under den desperate situasjonen ble en motoffensiv startet av sentralmaktene med den fjerde armé støttet av mindre tyske reservestyrker. Slaget ved Limanowa fra 5. til 17. desember sluttet med seier for østerrikerne som hadde tvunget tilbake russerne til Gorlice og Tarnow. Den russiske åttende armé ble beordret tilbake for å konsentrere styrkene ved øvre Wisla. Russerne hadde bitt seg fast på Karpatene mot østerriksk-ungarske angrep, og med vinterens ankomsten begynte den såkalte "Karpatenwinter" oppe i de ugjestmilde fjellene. Vinterslagene oppe i Karpatene, som allerede hadde startet i november til desember 1914, ble opptrappet fra den 23. januar 1915 med den første vinteroffensiven av Conrad, som var fast besluttet på å avlaste den østerrikske garnisonen i Przemysl man vil unnsette ved et eventuelt gjennombrudd fra fjellovergangene. Den russiske trusselen fra nord var så sterk at Conrad også villet komme et angrep på Ungarn i forkjøpet med sine arméene. Oppe i fjellene oppdaget soldatene fra begge sider raskt hvor vanskelige det var å slåss mellom fjelltoppene med snø og kuldegrader som en farligere fiende enn ventet. Den russiske Sørvestfronten og den østerriksk-ungarske overkommandoen pøste tropper etter tropper mot hverandre og dels mot naturen under det som skulle het Slaget om Karpatene. Den tyske overkommandoen for de tyske styrkene var åsted for diskusjoner mellom «de vestlige» som trodde oppgjøret i krigen vil være på vestfronten, og «de østlige» som ønsket at Tyskland skulle gå over til en offensiv i øst. Ettersom russerne hadde trukket seg fra Lodz tilbake til en linje nær Warszawa ved 6. desember, hadde tyskerne vunnet en strategisk fordel. Hindenburg og Ludendorff mente at en ny offensiv etter nyttåret vil kunne produsere større strategiske gevinster enn tidligere. Dessuten ønsket man å avlaste den østerriksk-ungarske hæren med offensiven i nord, og Falkenhayn gikk med på dette. De tyske åttende og tiende arméer startet fremstøtet 7. februar i regionen med De masuriske sjøer i Øst-Preussen, og knuste den russiske tiende armé i Augustow-skogen, og rykket videre mot sør, men Stavka reorganiserte fronten, og klarte å sinke ned de tyske angrepene. I februar og mars sloss tyskerne og russerne i flere offensiver mot hverandre uten noen varig strategisk fordel, men for den tyske "Oberost" staben var dette en fordel under forhandlingene med sine overordnede. Med fem til seks armér fra Niemen-arméen ved Niemen i nord til Lodz i sør ble de tyske forpliktelsene på østfronten større enn tilsiktet. De tyske offensivene i nord var ikke til mye hjelp for de østerriksk-ungarske arméene, for mens den russiske nordvestfronten engasjerte tyskerne, konsentrerte sørvestfronten sine ressurser oppe i Karpatene der den første offensiven mot Przemysl ble stoppet. Conrad startet på nytt en andre offensiv fra 17. februar, deretter en tredje offensiv fra 14. mars, hver gang uten annet enn små fremskritt som raskt var gått tapt under de russiske motangrepene. Forholdene oppe i fjellene og i trange fjellpasser mellom like sterke styrker, som ikke maktet å vinne taktiske fordeler, med regn, snø, kulde, snøstorm og øde områder med dårlige kommunikasjoner, tærte meget sterkt på troppene som hver dag mistet tusener til frostskader, sykdommer, fangenskap og «den hvite døden». Przemysl og byens garnison på 120 000 soldater ble tvunget til å kapitulere den 22. mars, og med dette tapet ble Conrad tvunget på defensiven mot en meget sterk russisk offensiv som gjenerobret Dukla- og Lupkow-passene. I begynnelsen av april hadde russerne drevet de østerriksk-ungarske forsvarere 48 km mot sør, og fra fjellene ble det mulig å se hvor de ungarske slettene begynner. De tre offensivene hadde svekket østerrikerne så meget at tysk assistanse ble nødvendige. I strid med Falkenhayns ønsker hadde Tyskland påtatt seg nye forpliktelser i sør, i første omgang for å stoppe et kollaps av forsvaret. Våren kom med den russiske sørvestfrontens opphør av offensive operasjoner for at man skulle begynne med forberedelsene på den planlagte invasjonen av Ungarn. Begge parter hadde meget stor tap oppe i Karpatene og langs den galicjiske fronten, et anslag er 800 000 døde, sårede, savnede, frostskadde og syke hos østerrikerne og opptil 1 million hos russerne. Den strategiske situasjonen. Bildet av den strategiske situasjonen var alt annet enn oppmuntrende for sentralmaktene om våren, vinterfelttogene i nord var kostbart uten strategiske gevinster, man hadde lært at frontale angrep over lengre avstander mot de russiske linjene var for krevende over dårlige kommunikasjoner mot et besluttsomt forsvar. Vinterslagene om Karpatene hadde svekket det østerriksk-ungarske forsvaret som måtte forsterkes med tyske hjelpetropper, som også hadde blitt presset til de siste linjene mellom russerne og Ungarn. Den russiske åttende arméen ledet av general Brusilov som hadde slått seg gjennom fronten oppe i Karpatene, gjorde mindre fremstøter for å teste forsvaret mens sørvestfrontens kommandant Ivanov arbeidet med sine planer om en stor offensiv. Den galicjiske fronten som dels var strukket langs de vestlige og sentrale fjellene i Karpatene, begynte fra elven Wisla nordøst for byen Krakow som var strategisk viktig som et kommunikasjonspunkt for jernbanen mellom Galicja og resten av Østerrike-Ungarn samt Tyskland til sørbredden av elven Dnjestr i Bukovina. Fra vest til øst var de østerriksk-ungarske arméer, den første, fjerde, tredje, andre, «Südarméen» (Sørarméen) og sjuende oppstilt langs fronten mot den russiske sørvestfronten med den fjerde armé nord for Wisla, deretter tredje, åttende og ellevte fra vest til øst. Den vestlige sektoren med Gorlice og Tarnow fremdeles lå på det galicjiske landskapet med bakkete terreng og buktende elveløper oppe mot fjellene i sør, mens det blir flattere mot nord. Brusilov med den åttende armé støttet av tredje til høyre og ellevte til venstre, hadde tatt herredømme over Dukla- og Lupkow-passene på motsatt side av Przemysl mens Uzhok-, Verecke- og Wyszkow-passene fra vest til øst forble under østerriksk kontroll. I den sørøstlige frontsektoren gjorde de østerriksk-tyske styrkene med Sørarméen og sjuende armé enkelt fremskritt på Bukovina. Som svar på denne lokale suksessen i Bukovina ble den russiske niende armé reorganisert av Ivanov for fremtidige motoffensiver. Siden de første innledningsslagene ved Lemberg i august til september hadde russerne vunnet flere seire slik at man satt med fordelaktige utgangspunkter for fremtidige offensiver inn i det østerrikske imperiet. På vestlige Galicja ved Gorlice og Tarnow kunne russerne gå til angrep på det strategiske viktige Katowice-Krakow-området mot Schlesien hadde vært en viktig industriell region for det tyske keiserriket. Oppe i Karpatene fra Przemysl mellom skogkledde høyder og fjelltopper med oppbrutt terreng gjennom fjellovergangene kunne russerne gå ned på den store ungarske sletten som sluttet mot de høye Tatrafjellene rett sør for Krakow og de noe lavere, men ikke mindre ufremkommelige Karpatene som strakk seg rundt Transylvania med en form som en hestesko. Mot øst lå slettelandskapet Bukovina gjennomskåret av elver deriblant Dnjestr sør og sørøst for Lemberg. Fra Bukovina gikk flere fjelloverganger til Transylvania, som lå sårbart mot den rumenske grensen. Romania hadde erklært seg nøytralt, men deres territoriale ambisjoner på landet på den andre siden av de transilvanske alpene var godt kjent. I mars hadde Conrad presset vekk russerne fra foten av Karpatene helt tilbake til Dnjestr, beroliget de ungarske myndighetene som fryktet et angrep fra denne kanten. De østerriksk-ungarske tilbakeslagene med lite annet å vise for den voldsomme krigsinnsatsen som så langt hadde kostet riket 1,3 million soldater i året 1914 og andre 800 000 i tillegg til 120 000 som gikk i fangenskap hittil i året 1915, satt Østerrike-Ungarn i en kritisk situasjon mot nabolandene. Italia og Romania sammen med Serbia hadde sterke interesser i deler av habsburgmonarkiet før krigsutbruddet, og av disse tre landene hadde to lander erklærte sin nøytralitet for å avvente utviklingen mens Serbia ble trukket inn i krigen. Men Italia med sine territoriale ambisjoner ønsket seg grenseregionene deriblant Trieste og Tyrol, og Romania siktet på herredømmet over Transylvania. Om disse skulle bestemme seg for å slutte seg til ententemaktene, kunne ikke Østerrike-Ungarns sårbarheten være større i vårløsningen. Conrad og Falkenhayn. Idet snøen begynte å smelte oppe i Karpatene med vårløsningen, begynte forholdet mellom de øverste militære autoriteter i sentralmaktene å nærme seg frysepunktet. Den noe yngre Erich von Falkenhayn som overtok posten som generalstabssjef etter Moltke den yngre 14. september for de tyske styrkene, ble også sjef for Oberste Heeresleitung, som egentlige var en institusjon som koordinerte de militære ressursene og ledet krigsinnsatsen i tråd med Tysklands politiske og militære forpliktelser. Falkenhayn med sitt utseende var ett ideelt eksempel på den karakteristiske prøyssiske offiseren i sin samtid. Hans østerriksk-ungarske motstykket, Franz Conrad von Hötzendorf, stundom var den rake motsetningen i enhver område, også innenfor ledelse og kommunikasjon. De to personligheter klarte ikke å oppnå et tilfredsstillende samarbeid helt fra begynnelsen, spesielt etter hvert som vinteren pågikk, noen ganger på Falkenhayns bekostelighet gjennom Conrads ambisjoner og prioriteter. Falkenhayn var dessuten en «vestlige» som oppriktig mente at krigen skulle vinnes på vestfronten mot de sterkeste partene av ententemaktene, spesielt det britiske imperiet som måtte tvinges ut. Allerede i november 1914 hadde han innsett med at krigen ikke kunne vinnes, og kom med forslaget ovenfor keiseren og de ledende tyske politikere om å forhandle fram en fredelig løsning. Etter forslaget var avslått, konkluderte Falkenhayn at Tyskland måtte samle alle sine tilgjengelige krefter på vestfronten for å utkjempe og vinne en utmattelseskrig. Ikke alle offiserene delte hans synspunkter, deriblant Hindenburg og Ludendorff som argumenterte om at man først burde slå ut Russland. Falkenhayns fremste motargumentet var de enorme landområdene mot øst med primitive kommunikasjonssystemer, russerne ville kjøpe med land for å bedre egne forsvar mot enhver invasjonsstyrke som Napoleon erfarte i 1812. Conrad, som var en sterk forkjemper for bruk av militærmakt i tydelig aggresjon mot nabolandene, deriblant Serbia og Italia, viste seg å være for ambisiøst med den østerriksk-ungarske hæren med hans vidtstrekkende målsetninger uten å ta hensyn til topografiske betingelser eller fiendens disposisjoner. De tyske offiserene både hos Falkenhayn i OHL og Ludendorff i Ober Ost observerte dette, også gjennom tidlige erfaringer som sett i september etter de første tyske forsterkninger kom til Krakow. Dette var bare begynnelsen på en gradvis overførelse av tyske hjelpetropper til den galicjiske fronten og deretter oppe i Karpatene. Vinterslagene om Karpatene forbedret ikke synet på Conrads ledelse og de østerriksk-ungarske troppenes presentasjoner. Falkenhayn var skeptisk mot ideen om offensiv aksjon om vinteren i en fjellkjede for å unnsette en garnison på den andre siden, dessuten var han langt mer opptatt av Østerrike-Ungarns prekære situasjonen med Italia. Man kunne ha tenkt seg om å sikre fred i bytte mot mindre territorialer til Italia, men dette satt Conrad seg mot, og med støtte fra Ludendorff argumenterte han for preventive offensiver på østfronten. Falkenhayn visste at Østerrike-Ungarn ikke var sterkt nok til å fortsette kampene uten støtten fra Tyskland, og gikk med på vinterfelttogene fra nord og sør. Karpaterslaget beskrives som «en grusom dårskap», med dette hadde Conrad mistet flere hundretusener soldater og fått hele arméer tilintetgjort uten å ha oppnådde annet enn små gevinster. For de tyske offiserene var dette et bevis på udugelighet og ineffektivitet hos deres allierte, med større forpliktelser enn ventet for at ikke hele alliansen skulle rakne. For Falkenhayn var det også beviset for at man måtte ha en ny strategi på plassen. En meget sterk tysk intervensjon på den galicjiske fronten var ikke lenge mulig å unngå, man hadde lært at italienere og ententemaktene hadde innledet hemmelige samtaler. Det var også blitt klart at Romania aktet å gå over til ententemaktene. Den tyske generalstabsjefen i ledd med de tysk-østerrikske operasjonene i sør hadde en viktig representant, oberst August von Cramon, hos den østerrikske overkommandoen (AOWL). Cramon sendte rapporter og vitale informasjon om forholdene i sør til Falkenhayn som spurte om hans observasjoner om mulige konsekvenser av egne inngrep som «Beskiden-korpset» som kom til Karpatene i begynnelsen på april. Man hadde forstått at det østerrikske forsvaret ville kollapse ved et nytt russisk angrep, og at det ikke lenge fantes styrker som kunne komme til hjelp, så Cramon kom med ideen om en tysk motoffensiv den 26. mars 1915. Etter samtalene med Cramon begynte Falkenhayn å planlegge den tyske intervensjonen i sør, som først var tenkt for å avlaste k.u.k. hæren på annet hold deriblant Balkanfronten mot Serbia, deretter som et fremstøt fra Schlesien som hadde gode kommunikasjonssystemer for rask forflytning til den vestlige Galicja. Det ble besluttet at angrepet skulle skje langs linjen fra Neu Sandec til Tarnow, og at den planlagte angrepsstyrken skulle være på fem til seks korpser. Conrad med viten og vilje ble holdt utenfor planleggingen i regi av den tyske overkommandoen, selv om det var en konferanse med Conrad og hans stab i Berlin den 4. april. Senere den samme dagen tok Falkenhayn kontakt med Cramon og underrettet ham om planene om å angripe i retningen Sanok fra Gorlice-regionen med minst fire korpser. De første forberedelsene ble inntruffet av Falkenhayn med en meldning til Conrad den 13. april om at hans ønsker om tyske forsterkninger på tolv divisjoner til Karpatene ville ikke bli imøtekommet, men en sterk armé under enhetlig tysk kommando med minst åtte divisjoner vil bli sendt til Gorlice-Tarnow sektoren. Han hadde fått etterretningsrapporter fra Sofia i Bulgaria som fremdeles hadde nære relasjoner med russerne, om at Russland hadde planer om en invasjon fra Karpatene, støttet av angrep fra Italia og Romania. Falkenhayn gjorde det klart at motoffensiven vil skje under tysk ledelse, også over medbrakte østerriksk-ungarske styrker, og bad om en konferanse den neste dagen. Den viktige konferansen 14. april mellom Falkenhayn og Conrad sluttet med at den fjerde arméen i k.u.k. hæren skulle underlegge seg tysk kommando fra den nyoppstilte arméen som vil het den tyske ellevte armé. Mackensen og Seeckt. Etter avgjørelsen var tatt, skulle den nye armésjefen velges, og det beste alternativet var generaloberst August von Mackensen som allerede hadde bemerket seg som en dyktig korpskommandant og deretter som den niende arméens "de facto" befalhavende under Lodz-offensiven under det første krigsåret. Mackensen ble forfremmet til befalhavende for ellevte armé, og fikk sine instruksjoner under et møte med Falkenhayn 18. april for deretter å reise til det nye hovedkvarteret for arméen i Neu Sandec. Der den 25. april møtte han sin stabsjef, Hans von Seeckt, som allerede i mars hadde startet arbeidet på opprettelsen av arméen. Mackensen som en gammeldaglige husar med sitt karakteristiske hodeplagg, en pelshue med hodeskalle og kryssede knokkelbein på seg, var som et anakronistisk bilde av en ridende general fra Blüchers tid mens Seeckt var en tidstypisk stabsjef med kjølige nøysomhet i sitt arbeid. Dette unike paret gikk sammen om å samordne og forberede den nye arméen for den planlagte offensiven, dessuten hadde Mackensen en fordel andre ikke hadde ovenfor deres allierte; takt. Til tross for de strenge instruksjoner om at Conrad ikke skulle få involvere seg mer enn det som var fastslått under konferansen den 14. april, klarte Mackensen å unngå konflikter med sine allierte kolleger. Håndplukkede divisjoner som det prøyssiske gardekorpset og divisjoner fra vestfronten sammen med deres materiell kom raskt til Katowice-Krakow-området og begynte å deployere seg langs frontsektoren dels skjermet av øst. fjerde og tredje armé på venstre og høyre. Tilsammen var fire tyske korpser, Gardekorpset, 41. reservekorpset og 10. korpset samlet sammen med det noe mindre «Kneussel-korpset». Fra den østerriksk-ungarske hæren ble 33 000 soldater avdelt som sjettende korpset til den ellevte armé. Dette hendt under ly av det andre slaget om Ypres som startet ved 22. april med et tysk angrep på de britiske og franske stillingene ved Ypres. Denne begrensede offensiven som var siktet på å rette ut det såkalte «Ypres-salientet», egentlige var et avledningsangrep for at man ikke skulle oppdage overførelsene av troppene fra vest til øst. Tyskerne tok alle forsikringsregler for at ententemaktene ikke skulle oppdage forberedelsene langs elven Dunajec og bielven Biala, endog ble de første tyske soldatene kledt i østerrikske uniformer, og hele sivilbefolkningen inkluderte mulige spioner ble tvangsevakuert så raskt som mulig under ledelse av Seeckt. Det var viktig å komme fram til oppmarsj-områder så ubemerksomt som mulig, så man kunne innta angrepsposisjonene mellom 26. og 28. april. Først den 25. april ble russerne varslet om de tyske forberedelsene med en ny armé mot Gorlice-Tarnow sektoren, men ved dette tidspunktet hadde Mackensen fullførte de siste justeringene på angrepsplanen. Etter å ha rekognoserte frontlinjen besluttet han seg om å kutte ned bredden på angrepet til cirka tretti kilometer med gardekorpset som besto av de beste trente soldatene i arméen, som spydspiss. Men det var artilleriet som skulle være det viktigste våpenet, for å kunne sprenge ut en bresje i de russiske linjene var artillerivåpenet essensielt, helt siden de første order kom ut var artillerister med deres skyts under et stort arbeidspress. Mackensen og Seeckt den 27. april sammen med deres artillerioffiseren, generalmajor Alferd Ziethen, avsluttet forberedelsene på deres plan om hvordan artilleriet og styrkene skulle brukes for å bryte seg gjennom. Deretter begynte innledningsfasen med forstyrrelsesild, rekognosering og mindre forflytninger mens artilleristene flyttet enorme mengder av ammunisjonen til deres batteriene. Alt dette hadde hendt i løpet av meget liten tid over til dels dårlige kommunikasjoner på vestlige Galicja etter besluttelsen om å starte motoffensiven var tatt den 13. april, og det tok bare én uke for tyskerne å flytte halvparten av deres strategiske reserver og tropper fra vestfronten til Gorlice-Tarnow sektoren uten større problemer. Franskmennene oppdaget ikke dette slik at russerne midt i deres forberedelsene på invasjonen av Ungarn fikk lært om den tyske konsentrasjonen ved Krakow mot deres høyre flanke. Til å begynne med ble den tyske trusselen undervurdert. Angrepsdatoen ble fastslått til den 2. mai 1915, men allerede i forveien hadde de første sammenstøter hendt i den rommelige frontlinjen idet de tysk-østerrikske troppene inntok deres fremskutte posisjoner opptil mindre enn to hundre meter fra russiske stillinger. Skinnangrepene. Under den ellevte arméens forberedelsene i den siste halvparten av aprilmåneden gjennomførte Falkenhayn, Conrad og Ludendorff de første sammenhengende angrepene som i realiteten var strategiske skinnangreper for å lokke til seg russernes oppmerksomhet vekk fra det faktiske angrepet i Gorlice-Tarnow sektoren. Det første skinnangrepet som også var en mindre offensiv med få strategiske gevinster, begynte den 19. april med kavaleristene fra «Niemen-arméen» langt mot nord inn i det øde Kurland, et stort landområde som var tynt befolket, mellom elven Niemen med Tilsit og Kovno i sørvest og Rigabukten i nordøst. Den tyske offensiven av Ludendorff som hadde fått ordre om å foreta et angrep for å avlede russerne, rykket meget raskt over store territorialer mot liten motstand, og nærmet seg havnebyen Libau, som var en viktig marinebase for den russiske østersjøflåten. Sammen med dette fremstøtet dampet den tyske krigsflåten langs den baltiske kysten, bombarderte Libau og patruljerte utenfor Irbe-stredet. Libau ble tatt av tyskerne den 8. mai, deretter var hele sørvestlige Kurland erobret. I sør startet Conrad en motoffensiv i etterkanten av Karpaterslaget langs hele frontlinjen fra Bukovina i øst til Koziowa i vest med sjuende armé og Sørarméen den 25. april. Det var bare fem dager etter de siste slagene om Karpatene om adgangen til den ungarske sletten, og angrepene var rettet mot de russiske oppmarsj-områdene og angrepsposisjonene som var midt under forberedelse. Som forventet ledet ikke de østerrikske angrepene til større gevinster, men de russiske forberedelsene var blitt forstyrret ettersom frontsjefen Ivanov så seg tvunget til å gå over på defensiven og gjenvinne det tapte. Lengre vestover gikk også den østerriksk-ungarske andre armé til angrep mot russerne ved Rostoki-passet fra den 29. april. Russerne vant et slag på Gorodenka 27. til 28. april, og stoppet den sjuende arméen på Bukovina fra å presse vestover langs Dnjestr mot de russiske posisjonene oppe i Karpatene. Motoffensiven med de tre arméer fra 25. april var som avledninger til hjelp for den planlagte motoffensiven, for å vise at forsvaret fremdeles hadde respektverdige styrke, dermed kunne ikke russerne hente ut styrker fra disse frontsektorene med det første. Det kom etterpå at det var i det siste øyeblikket, for Ivanov hadde fastslått angrepsdatoen for storoffensiven til den 3. mai med den russiske niende armé på åtte korpser fra Dnjestr. Bombardementet. Overraskelsen hos russerne var total, man hadde ikke vært utsatt for et så intenst bombardement før, langt mindre med en så destruktiv effektivitet på deres holdepunkter og feltfortifikasjoner samt posisjoner som var dårlig preparerte. Presise anslag over granatene som var skutt ut i løpet av fire timer, bare kunne gjettes. Mellom 240 000 og 700 000 granater haglet ned langs elven Dunjac og bielven Biala rett på de russiske frontlinjene. Under ilden befant cirka 34 000 soldater fra tiende korpset av den russiske tredje armé seg i grunne skyttergraver og sårbare fortifikasjoner som straks ble blåst i filler. Det russiske skyttergravsystemet var ikke lik god som på vestfronten, alt man hadde var tre grunne skyttergraver beskyttet med en eller to rekker med piggtråd uten muligheter for beskyttelse av troppene mot sterk artilleriild. De første tyske soldatene som krysset ingenmannslandet fant ikke bare voldsomme ødeleggelser, men også meget sterk og besluttsomt motstand av russerne som fremdeles var ikke slått ut av bombardementet. Det russiske forsvaret ble knust, men med en meget høy pris. Den andre gardedivisjonen fra det prøyssiske gardekorpset mistet over 900 døde, sårede og savnede. På flere steder hadde sperreilden flyttet for raskt slik at russerne kunne vende tilbake til deres stillinger og åpne ilden på de fremrykkende tyskerne og østerrikerne. Bombardementet hadde likevel kommet som et stort sjokk slik at forsvaret ble usammenhengende uten kohesjon og samordnet ledning, så russerne ble fordrevet ut av deres skyttergravene i løpet av dagen. Russerne hadde valgt deres forsvarsposisjoner med omtanke, blant annet med hjelp av terrenget, og dermed kom troppene fra sentralmaktene inn i meget bitre kamper mot russerne som åpnet ild med deres mitraljøser og gikk til motangrep med bajonettene. Om aften klarte general Hermann von François med 41. reservekorpset å erobre byen Gorlice fra nord, under angrepene spilte artilleriet en meget viktig rolle for å ødelegge lokaliteter som infanteriet ikke kunne angripe, og stoppe motangrepene av russerne. Det samme gjentok seg langs hele frontsektoren, russerne sloss meget hardnakket mens disse ble kuttet ned med granater og kuler mens de allierte troppene inntok den ene forsvarsposisjon etter den andre i møte med heftige motstand. Over 4 000 russerne ble tatt til fange. Om aften den 2. mai mens Mackensen og Seeckt medregnet deres stab bearbeidet de mange rapportene om fremgangene og de russiske reaksjonene, ble det kjent at minst to russiske divisjoner var sett vestover. Mackensen mente dette kan være beviset på at den tredje armé under ledelse av Radko-Dmitriev hadde sendte inn sine reservene. Gardekorpset i nord hadde brutt gjennom og nådde deres tiltenkte objektene opptil 4 km fra startlinjen. Det ble besluttet å fortsette angrepene den neste dagen etter planen. Det russiske tiende korpset hadde nesten helt opphørt å eksistere, mindre enn to dager etter offensiven startet var bare fem tusen menn tilbake. Det russiske forsvaret. Først hadde Radko-Dmitriev ikke forstått situasjonen langs Gorlice-Tarnow, men det begynte å bli klart at et tysk-østerriksk angrep hadde med hittil usett artilleristyrke brutt gjennom, og at man måtte reorganiserte sine troppene på en ny forsvarslinje. Ikke bare hadde det tiende korpset gått tapt, det niende korpset som kom til assistanse ble også kuttet til småbiter i de første dagene av offensiven. Men Mackensen ville ikke gi russerne tid nok for å reorganisere seg på forsvarslinjen langs elven Wisloka og høydene ved Rozdziele og Wapienne i sør. Russerne ble forfulgt fram til elven på bred front slik at de allierte ikke bare kunne krysse elven på intakte bruer, men også komme seg rundt. Mackensen hadde ventet seg en sterk motoffensiv på hans venstre flanke ved Biecz, og den kom med 3. kaukasiske korpset den 4. mai mot hans styrkene ved elven Ropa. Som respons på gjennombruddet beordret Stavka ett korps hver fra sørvestfronten og nordvestfronten til den tredje armé, fra sørvest kom det tredje kaukasiske korpset mens det andre siberske korpset ble sendt sørover. Begge korpser ble tatt under ilden av de prøyssiske gardistene uten å ha rukket å reorganisere seg, og kommunikasjonene mellom enhetene brøt sammen. De russiske motangrepene ble slått tilbake under stigende forvirring for befalet i de mange enheter fra flere korpser som ble blandet sammen uten at noen kunne ha oversikt. Motoffensiven strandet ved Wisloka, og allerede dagen etterpå rykket de første tyskerne over elven på Jaslo og braket rett inn i de russiske forsvarerne. Seeckt gjorde noe nytt, han hadde sørget for effektiv transport av feltartilleriet og tyngre skyts som kunne bli flyttet forut til nye posisjoner ved hjelp av motoriserte kjøretøyer. På nytt ble bombardementet gjentatt mot de russiske forsvarslinjer bak Wisloka, deretter den tredje forsvarslinjen langs Wislok underveis til elven San. Radko-Dmitriev var uten av stand til å forhindre katastrofen som radbrukket hans armé, alt motoffensiven presenterte var å sinke ned det tysk-østerrikske angrepet lenge nok til å trekke tilbake deres styrkene mot øst. Etter tapet av forsvarslinjen og det tredje kaukasiske korpset som var kuttet ned fra 40 000 til 8 000 menn, bad han om forsterkninger, men fikk ordre om å bli og holde stand ved Wisloka eller Wislok. Slaget ved Dukla-passet. Radko-Dmitriev trukket sine styrker som var avdelt som et korps, tilbake til Dukla-passet etter flere dagers kamper med den østerriksk-ungarske tredje armé som også hadde gått på offensiven den 2. mai. To dager senere nådde fremrykkingen Krempna. Med alle reservestyrkene sendt mot det tyske angrepet ved Gorlice-Tarnow, hadde russerne ikke annet valg enn å oppgi det strategiske viktige passet til østerrikerne. Den russiske 48. divisjon som var sist ut, ble innhentet og tilintetgjort i løpet av dagene fram til divisjonskommandant Kornilov overga seg ved 6. mai. Den russiske overkommandoen fremdeles ønsket å gjennomføre deres planer om storoffensiven med den niende armé i Bukovina, dette gang for å trekke inn Romania, nederlaget i det vestlige Galicja skulle kompenseres med en seier i nærheten av den rumenske nasjonen. Det østerriksk-ungarske angrepet gjennom Dukla-passet ville slå inn en bresje mellom de russiske tredje og åttende arméer. Radko-Dmitriev sendte inn rester av det tredje kaukasiske korpset og andre divisjoner mot sør for å stoppe det østerrikske angrepet og gjenerobre Dukla-passet. Med denne motoffensiven håpet armekommandanten å stoppe den tysk-østerrikske fremrykkingen over Wisloka om den tredje armé ble slått tilbake, men styrkene fra den ellevte armé rykket mot veiene til Dukla-passet. Slaget som raste mellom de tre arméer, den russiske tredje armés 24. korpset på 40 000 menn, den tyske ellevte armés høyre fløy og den østerriksk-ungarske tredje armé fra 7.-8. mai for de neste to dager. Det russiske korpset ble angrepet fra nord og sør, og gikk i oppløsning etter hvert som de allierte presset på. Bare mindre enn ett tusen russerne klarte å komme seg i sikkerheten fra slaget som sluttet med et nederlag for Radko-Dmitriev. Retretten til San. Etter motoffensiven mot den ellevte armés venstre fløy ved elvene Ropa og Wisloka var slått tilbake ved 5. mai og motoffensiven mot den østerriksk-ungarske tredje armé forsvant under de fiendtlige angrepene, sendte Ivanov som kommanderte sørvestfronten meldinger til overkommandoen med bønn om å få trekke seg tilbake til en ny forsvarslinje langs elven San. Radko-Dmitriev allerede i den andre dagen av offensiven hadde anmodet om å få lov til å trekke seg i sikkerheten bak San, men dette var avslått. Etter Wisloka-linjen var brutt og de allierte styrkene rykket østover mot elven Wislok, en bielv av den noe større elven San, forsøkte russerne å reorganisere seg på nytt bare for å bli slått tilbake hver gang. Det var ikke lenge organiserte motstand, men logistiske problemer som sinket ned den ellevte arméen, som deretter bare gjorde kortvarige fremstøter uten å overstrekke seg under avansementet. Etter tyskerne den 8. mai hadde krysset elven Wislok på Rymanov og ved Frysztak ble situasjonen desperat for den tredje armé, som først to dager senere fikk ordre om å starte retretten fra forsvarslinjen langs Wislok til bak San mellom festningene Jaroslav i nord og Przemysl i nord. Etter å ha fått klarsignalet fra Stavka begynte Radko-Dmitriev retretten med den slagne arméen som opprinnelig besto av over 200 000 soldater og 50 000 som reserver og forsterkninger. Bare 40 000 stridsdyktige soldater var tilbake etter retretten var fullført i løpet av kort tid, de fleste gjenværende kompanier hadde bare førti til femti menn under våpen. I bare seks dager hadde den ellevte armé tatt opptil 140 000 russerne til fange, og påførte den russiske tredje armé et tap på mellom 60 000 og 100 000 døde og sårede. En tredjedel av det tiende korpset var utslettet under bombardementet om morgenen den 2. mai. Den tyske ellevte armé hadde et tap på rundt 20 000 tyske og 10 300 døde og sårede under slaget. Bockenheimer Warte undergrunnsstasjon. Bockenheimer Warte er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Den ble tatt i bruk i 1986 og ligger på grensen mellom bydelene Bockenheim og Westend-Süd. Stasjonens betegnelse kommer fra vakttårnet med samme navn. Frankfurts unuversitet ligger her, og stedet har vært betjent av trikk siden 1872. C-strekningen og D-strekningen krysser her, stasjonen er derfor en viktig overgangsstasjon. Willy-Brandt-Platz undergrunnsstasjon. Willy-Brandt-Platz (frem til 1992 "Theaterplatz") er en undergrunnsstasjon på Frankfurts undergrunnsbane. A-strekningen og B-strakningen krysser her, stasjonen er derfor en viktig overgangsstasjon. Høyhuset ved siden av stasjonen hadde tidligere en egen inngang, da det ble overtatt av Den europeiske sentralbank ble den stengt av sikkerhetsgrunner. Max Lucado. Max Lucado (født 11. januar 1955) er en amerikansk pastor og religiøs skribent. Lucado har skrevet mer enn 50 bøker. Mange av hans bøker er oversatt, også til norsk. Han er pastor i menigheten Oak Hills Church of Christ i San Antonio i Texas. Lucado har blitt kalt «Amerikas pastor» av magasinet "Christianity Today" og fikk i 2005 utmerkelsen «The Best Preacher in America». Han har vært gjest hos FOX News Channel, NBC Nightly News, hos Larry King og "USA Today". Biografi. Lucado ble født i 1955 i San Angelo, Texas, som det yngste av Jack og Thelma Lucados fire barn. Han vokste opp i Andrews i Texas. Faren var oljearbeider mens moren jobbet som sykepleier. Lucado begynte etter hvert på det kristne universitet i Abilene. Han hadde i utgangspunktet planer om å bli advokat, men ifølge hamselv fikk et obligatorisk bibelkurs og en misjonstur ham til å ombestemme seg til å bli misjonær. For å bli misjonær måtte han imidlertid tjenestegjøre to år i en kirke etter utdannelsen. Etter utdannelsen flyttet Lucado til Miami i Florida for å tjenestegjøre i en kirke. Hans ansvar var blant annet å skrive innlegg i kirkens nyhetsbrev. Senere ble disse korte innleggene satt sammen til hans første bok, "On the Anvil". Etter to år i Miami reiste den nygifte Max Lucado og hans kone Denalyn til Rio de Janeiro i Brasil, som misjonærer på fulltid. I 1987 døde Lucados far, og etter fem år i Brasil reiste han og familien tilbake til USA for å være nærmere hans mor. I 1988 ble han ansatt som pastor i Oak Hills Church of Christ i San Antonio. The Lost Album Plus. "The Lost Album Plus" er et samleplate med Robert Gordon, utgitt i 1998. Lava (album). "Lava" er et musikkalbum med Lava, utgitt i 1980. Dette er bandets debutalbum. East Village Other. The East Village Other (ofte forkortet til EVO) var en amerikansk undergrunnsavis i New York i løpet av 1960-tallet. Det ble grunnlagt på slutten av 1965 av Walter Bowart, Ishmael Reed (som ga navn til avisen), Allen Katzman, Dan Rattiner (av den ukentlige lokalavisen "Dan's Papers"), Sherry Needham og John Wilcock. Avisen hadde en fargerik psykedelisk layout som ble et særegent trekk på tidens amerikanske undergrunnsaviser. EVO gikk inn tidlig på 1972. Avisen var blant de første motkulturelle nyhetsaviser som oppsto etter "Los Angeles Free Press" som hadde kommet i omløp noen få måneder tidligere. EVO var en av de grunnleggende medlemmer av Underground Press Syndicate, et nettverk som tillot andre medlemsaviser fritt å trykke hva som helst fra hverandres aviser. I Norge var undergrunnsavisen "Gateavisa" medlem av det samme forbundet. EVO var en viktig publikasjon var undergrunnens tegneseriebevegelse, og trykket striper og serier av tegnere som Trina Robbins, Spain Rodriguez, Art Spiegelman og Kim Deitch før undergrunnshefter med serier oppsto som et eget medium i San Francisco med den første utgivelsen av Robert Crumbs "Zap Comix". I 1968 utga EVO en tabloid bestående av tegneserier av Spain, "Zodiac Mindwarp". "Gothic Blimp Works". I løpet av 1969 utga EVO åtte utgaver av Gothic Blimp Works, en tabloid som utelukkende besto av tegneserier og en del fargetrykk. Det markedsførte seg som "the first Sunday underground comic paper", noe som på norsk blir "det første søndagsundergrunnstegneserieavis". Det henspiller på den amerikanske tradisjonen med et et tegneseriebilag i farger som ble trykket i søndagsavisene. Vaughn Bodé var grunnleggeren og redaktør av de to første heftene som hadde serier av Bodé, Deitch, Spain, Spiegelman, Joel Beck, Roger Brand, Crumb, Jay Lynch, Larry Todd og S. Clay Wilson. Da Bhob Stewart tok over som redaktør med det tredje heftet introduserte han en rekke av tegneserietegnere, blant annet Larry Hama, Michael Kaluta, George Metzger, Ralph Reese, Steve Stiles og Bernie Wrightson. Etter Stewarts korte innhopp overtok Kim Deitch redigeringen og bestemte utvalget i de gjenværende heftene. "Kiss". Avisen utga en annen kortvarig tittel, "Kiss", en sexorientert avis som var beregnet å konkurrere med Al Goldsteins tabloid "Screw". Prime Cuts. "Prime Cuts" er en samleplate med Lava, utgitt i 1985. Rhythm of Love. "Rhythm of Love" er et musikkalbum med Lava, utgitt i 1990. Albumet lå 6 uker på VG-lista og endte med 6. plass som beste plassering. Eythor Gunnarsson fra Mezzoforte står for mye av keyboardarbeidet på denne plata. Shallow Grave. "Shallow Grave" er en britisk krimthriller fra 1994 regissert av Danny Boyle og skrevet av John Hodge. Hovedrollene spilles av Ewan McGregor, Christopher Eccleston og Kerry Fox. Filmen kan også anses som en svart komedie. "Shallow Grave" ble godt mottatt av kritikerne. Den ble i 1995 tildelt en BAFTA for beste britiske film og vant i alt 14 europeiske filmpriser. Filmen ble i 1995 beskrevet som «den største suksessen i britisk filmindustri på mange år». Handling. Tre vellykkete unge mennesker (David, Alex og Juliet) deler en romslig leilighet og er på jakt etter en ny leieboer. Disse tre er ikke på jakt etter en hvilken som helst kjedelig dust og forkaster i tur og orden en rekke interessenter, men tilslutt enes de om den spennende Hugo. Hugo flytter inn, men det skal bli et kort bofellesskap. Første natt i leiligheten finner de ham død i sengen. Han etterlater seg ikke mye, bare en koffert full av pengesedler. Legen Juliet, journalisten Alex og bokholderen David havner dermed i et moralsk dilemma, skal de ringe til politiet og levere tilbake pengene eller skal de beholde formuen, kvitte seg med liket og leve lykkelig alle sine dager? De velger å beholde pengene, men lykken blir borte et sted underveis. Den ene utvikler posttraumatisk stress etter å ha kvittet seg med liket. De andre innser etterhvert at pengene egentlig tilhører farlige kriminelle. Det oppstår maktspill og intriger – med stadig skiftende allianser mellom de tre. Drivkraften i filmen er forholdet mellom de tre hovedpersonene; tiltrekningen, spenningen og de skiftende følelsesmessige relasjonene dem imellom. Om filmen. "Shallow Grave" innbrakte $20,5 millioner på verdensbasis, derav $7,5 millioner i Storbritannia og $2,9 millioner i USA. Filmen ble forholdsvis godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått 71% på Rotten Tomatoes og 67% på Metacritic. Den amerikanske filkritikeren Roger Ebert var mer lunken og gav den to av fire stjerner. Han skrev blant annet at: «"Shallow Grave" does not supply a perfect murder by Orwell's standards - the first victim kills himself with drugs before his nasty new roommates can form any designs on him. But it qualifies in many other ways"». Den fikk meget gode skussmål av amerikanske aviser som San Francisco Chronicle, Variety og Wall Street Journal, mens Los Angeles Times, Washington Post og The New York Times var noe mer kritisk. Dagbladets anmelder gav den terningkast fem. En av filmens soundtrack er sangen "Happy Heart", fremført av Andy Williams. International Times. International Times (IT) var en undergrunnsavis som ble grunnlagt i London i 1966. Blant redaktørene var John Hopkins, David Mairowitz, Pete Stansill, Barry Miles, Jim Haynes og skuespillforfatteren Tom McGrath. I ulike tider bidro også Jack Moore, avantgarde-forfatteren Bill Levy og Mick Farren, sanger i gruppa The Deviants, i redaksjonen. Kort tid etter den første utgivelsen ble navnet "International Times" endret til "IT" etter trusler om rettssak fra Londonavisen "The Times". Avisens logo var et bilde av stumfilmstjernen Theda Bara, kjent som «The Vamp», i svarthvitt. Grunnleggerne hadde egentlig tenkt seg å bruke et bilde av stumfilmstjernen Clara Bow, kjent som «the "it" girl», en hentydning til avisens nye tittel, men ved en feiltagelse ble Theda Bara brukt isteden. Straks det var i bruk, var det ingen grunn til å endre det slående nærbilde av stumfilmstjernens stirrende blikk. Avisen fikk et visst politisk og kulturelt gjennomslag, og Paul McCartney var blant dem som donerte til og støttet avisen. Historie. Hovedinngangen til The Roundhouse hvor IT ble grunnlagt. "International Times" ble grunnlagt den 14. oktober 1966 ved konsertlokalet The Roundhouse med en gigg hvor Pink Floyd spilte. Begivenheten lovte en «Pop/Op/Costume/Masque/Fantasy-Loon/Blowout/Drag Ball» og med Soft Machine, calypsoband, «strips & trips», happeninger, filmer og annet. Lanseringen av "International Times" ble høystemt beskrevet som «en av de to mest revolusjonerende hendelser i historien til engelsk alternativ musikk og tenking. IT-hendelsen var viktig fordi den markerte den første anerkjennelse av en raskt spredende sosio-kulturell revolusjon som hadde sin parallell i USA.» av Daevid Allen i Soft Machine. Fra april 1967, og for en tid senere, foretok politiet rassia av kontorene til "International Times" i et forsøk, ble det sagt, å tvinge avisen til å opphøre. En støttekonsert kalt «The 14 Hour Technicolor Dream» ble holdt ved Alexandra Palace den 29. april 1967. Blant gruppene som spilte var Pink Floyd, The Pretty Things, Savoy Brown, The Crazy World of Arthur Brown, Soft Machine, The Move, og Sam Gopal Dream. Som svar på ytterligere en rassia i avisens kontorer foretok Londons alternative presse ved en anledning et «gjengjeldelseangrep» på politiet, noe som også lyktes og fikk avisen "Evening Standard" til å benytte overskriften «Raid on the Yard». Den sosialistiske undergrunnsavisen «Black Dwarf» («Svarte Dverg») publiserte en detaljert guide til Scotland Yard, komplett med diagrammer, beskrivelser av særskilte dører og utdrag av overhørte samtaler i kontorene til Special Branch, den særskilte avdelingen av det britiske politiet som håndterer nasjonal sikkerhet. En anonym forfatter, eller «Den blå dvergen» som han kalte seg selv, beskrev hvordan han leste grundig gjennom politirapporter og hevdet også å ha tatt prøver av whiskymerkene på politimesterens kontor. En dag eller to senere annonserte "The Daily Telegraph" at den motkulturelle rassiaen og «gjengjeldelseangrepet» hadde tvunget politiet til å utstede nye sikkerhetspass. IT opphørte å komme ut i 1972 etter å ha blitt dømt for å ha trykt kontaktannonser for homofile menn og for en lengre periode i 1974, men ble slått sammen med "Maya", en annen undergrunnsavis. Den ble gjenopplivet i 1975 og fortsatte fram til 1982. I 1986 dukket den opp igjen og fortsatte sporadisk inn i 1990-årene. Det er utkommet totalt 209 utgaver. IT var samtidig med andre radikale undergrunnsaviser i London, blant annet "Oz", "Friends" og "Ink". Bidragsytere. Mange mennesker som ble framtredende navn i Storbritannia har skrevet for IT, blant annet den feministiske kritikeren Germaine Greer, poeten og sosialkommentatoren Jeff Nuttall, okkultisten Kenneth Grant, og DJ-en John Peel. Det var mange originale bidrag fra undergrunnsskribenter som Alexander Trocchi, William Burroughs og Allen Ginsberg. Ledende redaksjonelle bidragsytere på slutten av 1970-tallet var Heathcote Williams, Max Handley, Mike Lesser, Eddie Woods (Amsterdam-redaktør), og Chris Sanders. I 1986 ble IT lansert på nytt av Tony Allen og Chris Brook. Etter to utgivelser (#1 og 2, 1986) gikk Allen ut av redaksjonen, og Brook fortsatte med en revitalisert redaksjon i ytterligere to utgaver (#3 og 4, 1986). I henholdsvis 1991, 1994 og 2000 kom det bare ut enkeltnumre. I 1996 mente Brook og andre at det var på tide å få, opprinnelig gjennom den alternative serveren «Phreak». Det er for tiden to arkivkilder på Internett:, og et uavhengig. International Times arkiv. «International Times (IT) Archive» er et åpent online-arkiv av alle tidligere utgaver av International Times. Det blir vedlikeholdt av en forløper av IT, "Longhair Times", utgitt 1. april 1966 med den bevisst feilaktige merknaden «siste utgave», og var en mer beskjeden fotostatkopiert «avis» bestående av et flyveblad. Fortsettelsen av denne journalen består av alle utgavene og nettsiden til den siste redaksjonelle gruppen av IT (#4 1986). Arkivet ble lansert den 16. juli 2009 ved Idea Generation Gallery. ITs arkiv ble grunnlagt av Mike Lesser med støtte fra andre bidragsytere og redaktører som Mick Farren, John «Hoppy» Hopkins, Dave Mairowitz, Pete Stansill, Heathcote Williams og andre. Spesialhopprenn i Holmenkollbakken. Dette er en oversikt over de tre første plassene i alle spesialhopprenn i Holmenkollbakken. Listen inkluderer alle spesialhopprenn for senior under Holmenkollrennene, verdenscuprenn, VM, OL og NM, men ikke norgescuprenn. For kvinner er FIS-renn, kontinentalcuprenn og NM tatt med. Holmenkollrennene ble første gang arrangert i Holmenkollen i 1892, etter at de hadde blitt arrangert i Kastellbakken (Husebybakken) siden 1879. I 1896 ble kombinertlangrennet avlyst på grunn av dårlige snøforhold, og kombinerthopprennet det året kan dermed kalles Holmenkollrennenes første spesialhopprenn for senior. Regulære spesialhopprenn for senior (20-32 år) ble første gang arrangert under Holmenkollrennene i 1933. Siden verdenscupen ble innført vinteren 1979/80 har Holmenkollrennet vært en del av den. Holmenkollbakken ble brukt under VM i 1930, 1966, 1982 og 2011, og OL i 1952. Norgesmesterskapet har vært avholdt relativt få ganger i Holmenkollen. Holmenkollbakken ble brukt under NM i 1986 (stor bakke), 1995 (stor bakke og lagkonkurranse), 2004 (stor bakke), 2006 (stor bakke) og 2011 (stor bakke, kun menn). Ingrid Aarsland. Ingrid Aarsland (født 3. august 1996 i Oslo), bosatt i Kristiansand, er en norsk barneskuespiller. Aarsland har hatt en rekke roller på Agder Teater, og spilte i 2010 i "Spelemann på taket og Reisen til julestjernen". I 2010 og 2011 spilte hun rollen som Sunniva i forestillingene Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels skatt og Kaptein Sabeltann og havets hemmelighet i Kristiansand Dyrepark. Hun medvirker videre i TV-serien "Kaptein Sabeltann og kongen på havet" som vises på NRK Super høsten 2011 i rollen som "Ebba". Sissel (album). "Sissel" er debutalbumet til Sissel Kyrkjebø, utgitt i 1986. Albumet lå 21 uker på VG-lista og endte med 1. plass som beste plassering. Soria Moria (Sissel). "Soria Moria" er et musikkalbum med Sissel Kyrkjebø, utgitt i 1989. Albumet lå 13 uker på VG-lista og endte med 1. plass som beste plassering. Stilla Natt. "Stilla Natt" er en svensk musikkalbum med Sissel Kyrkjebø, utgitt i 1987. Albumet er den svenskspråklige versjonen av "Glade jul". All Good Things (album). "All Good Things" er et musikkalbum med Sissel Kyrkjebø, utgitt i 2000. Albumet lå 20 uker på VG-lista og endte med 3. plass som beste plassering. Sissel in Symphony. "Sissel in Symphony" er et konsertalbum med Sissel Kyrkjebø, utgitt i 2001. Albumet lå 15 uker på VG-lista og endte med 2. plass som beste plassering. Albumet ble innspilt Drammen Teater i september. My Heart. "My Heart" er et musikkalbum med Sissel Kyrkjebø, utgitt i 2003. Albumet lå 8 uker på VG-lista og endte med 2. plass som beste plassering. Innerst i sjelen. «Innerst i sjelen» er en sang av Ole Paus og Lars Børke. Album. "Innerst i sjelen" er også navnet på et musikkalbum med Sissel Kyrkjebø, utgitt i 1994, hvor tittelsporet er «Innerst i sjelen» av Paus/Børke fremført av Kyrkjebø. Albumet lå 29 uker på VG-lista og endte med 1. plass som beste plassering. Gift of Love. "Gift of Love" er et musikkalbum med Sissel Kyrkjebø, utgitt i 1992. Albumet har covere av mange kjente sanger og lå 10 uker på VG-lista og endte med 9. plass som beste plassering. Nordisk Vinternatt. "Nordisk Vinternatt" er et musikkalbum med Sissel Kyrkjebø, utgitt i 2005. Albumet lå åtte uker på VG-lista og endte med andreplass som beste plassering. Pepsi Raw. Pepsi Raw er en brus som ble lansert i 2008 på det britiske markedet, av PepsiCo. På sensommeren 2010 ble produktet lansert i Norge. Det markedsføres som en «naturlig leskedrikk» og ifølge produsenten ikke er tilsatt kunstige aroma-, farve- eller smaksstoffer. I mai 2011 ble Pepsi Raw trukket fra det norske markedet. Brusen solgte ikke godt nok og ble regnet som en flopp. Into Paradise. "Into Paradise" er et musikkalbum med Sissel Kyrkjebø, utgitt i 2006. Strålande Jul. "Strålande Jul" er et musikkalbum med Odd Nordstoga og Sissel Kyrkjebø (som Sissel og Odd), utgitt i 2009. Albumet lå 7 uker på VG-lista og endte med 1. plass som beste plassering. Something Odd. "Something Odd" er et musikkalbum med Odd Nordstoga, utgitt i 1997 under navnet «Something Odd». Solreven. "Solreven" er et musikkalbum med Odd Nordstoga, utgitt i 1998. Dette ble det siste albumet under navnet «Something Odd». Nordstoga (album). "Nordstoga" er et musikkalbum med Odd Nordstoga, utgitt i 2000. Dette er det eneste albumet under navnet «Nordstoga». Blåmann Blåmann (album). "Blåmann Blåmann" er et musikkalbum med Odd Nordstoga, utgitt i 2001. Dette er det eneste albumet hans under navnet «Blåmann Blåmann». Nivelkinn. "Nivelkinn" er et musikkalbum med Øyonn Groven Myhren og Odd Nordstoga, utgitt i 2002. Luring (album). "Luring" er et musikkalbum med Odd Nordstoga, utgitt i 2004. Albumet lå 38 uker på VG-lista og endte med 1. plass som beste plassering. Heim te Mor. "Heim te Mor" er et musikkalbum med Odd Nordstoga, utgitt i 2006. Albumet lå 19 uker på VG-lista og endte med 2. plass som beste plassering. Pilegrim (album). "Pilegrim" er et album av Odd Nordstoga, utgitt i 2008. Albumet lå 17 uker på VG-lista og endte med andreplass som beste plassering. "Pilegrim" er opprinnelig et bestillingsverk til Festspillene i Bergen 2005. Med unntak av strykearrangementene er albumet spilt inn live i Nidaros Studio over fire dager, tidlig i januar 2008. Omslagsdesignet er gjort av Terese Moe Leiner og Stian Hole i Blæst Design. «Min eigen song» ble gitt ut som singel. Tekstene. "Pilegrim" tar utgangspunkt i vandringsmotivet, og tekstene, som er skrevet av Ragnar Hovland og Stein Versto, handler alle på ulikt vis om pilegrimsvandring. Hovlands tekster er fra kapittelet Dr. Munks andre reviderste songbok, i boka "Åleine i Alpane", utgitt i 1999. Sporliste. All musikk er komponert av Odd Nordstoga, alle strykearrangement av Ståle Storløkken. All tekst er skrevet av Stein Versto, unntatt hvor annet står. Northern Lights (album). "Northern Lights" er et musikkalbum med Sissel Kyrkjebø, utgitt i 2007. Amazing Grace (Sissel Kyrkjebø album). "Amazing Grace" er et musikkalbum med Sissel Kyrkjebø, utgitt i 1991. Deep Within My Soul. "Deep Within My Soul" er et britisk musikkalbum med norske Sissel Kyrkjebø, utgitt i 1995. Albumet inneholder gamle låter med engelske tekster. Vestland, Vestland. "Vestland, Vestland" er en samleplate med Sissel Kyrkjebø, utgitt i 1994. The Best of Sissel. "The Best of Sissel" er en samleplate med Sissel Kyrkjebø, utgitt i 2000. Amazing Grace (andre betydninger). Amazing Grace er en kjent kristen hymne. Hanne Krogh (album). «"Hanne Krogh"» er tittelen på debutplaten til artisten Hanne Krogh, og ble utgitt på blå vinyl på EMI i 1978. Etter å ha debutert som 14 åring med singelen «Lukk opp din dør», ga Hanne Krogh ut ytterlige fire singler i Norge, samt sang inn Grand Prix bidraget «Lykken er», både på tysk og svensk, før hun tok en pause fra sangen. Ole Vidar Lien, som Hanne Krogh hadde jobbet med tidligere på plateselskapet Arne Bendiksen A/S, var ansatt hos EMI, og de overtalte Hanne til å gi ut en hel LP i 1978. «Du gir lys til mitt liv» og «Copacabana» ble valgt ut som singler fra dette albumet, hvor førstnevnte var en oversettelse satt på papiret av Hanne selv. Under Norsk Grand Prix 1978, jobbet Hanne Krogh som script for NRK, og der ble hun kjent med en av deltakerene, Anita Skorgan: Hun laget melodi til Hannes tekst «Se tilbake», som omhandlet det å flytte hjemmefra. Allerede da var Hanne opptatt av å synge på norsk. Andre bidragsytere på platen var Georg Keller, Nissa Nyberget, Philip Kruse og Andreas Diesen blant annet. Platen kom ut i desember 1978, og Hanne Krogh uttaler på sin egen hjemmeside, at i dag er det nok kun låten «Kjærleik er» av Janis Ian som hadde passet inn på hennes reportoar i dag. Platen kom aldri på noen VG-liste, og solgte ikke spesielt bra, og er vel en av Hanne Kroghs mer ukjente produksjoner. Våren 2011 valgte EMI å gi den ut i mp3 format, slik at den igjen er tilgjengelig på markedet. Nærbilde. «"Nærbilde"» er det "andre" albumet til Hanne Krogh, og ble utgitt på EMI i 1980. Etter debuten «Hanne Krogh» i 1978, hadde Hanne Krogh lagt sangen litt på hylla igjen, og fortsatte jobben som script i NRK. Hannes produsent, Ole Vidar Lien tok kontakt med Hanne i 1980, og lurte på om hun kunne spille inn en norsk versjon av den finsk/svenske sangen «Höstvisa» av Tova Jansson, med melodi av Erna Tauro. Hanne oversatte den selv, og opptaket ble gjort i «one take», og sangen ble sendt ut som singel, og gikk rett inn på Norsktoppen. Den ble også den mest populære sangen på radioprogrammet Ønskekonserten i 1980. Dermed var Hanne tilbake som sanger, og EMI ønsket å lage et helt nytt album med henne. Hun gikk i studio og med Ole Vidar Lien som produsent, og med Pete Knutsens orkester, kom albumet «Nærbilde» ut i november 1980. Den lå 5 uker på VG-lista, og kom på en 24.plass som høyeste rankering. Låtmaterialet besto av en del covermelodier, som norske versjoner av «I will survive» og «When you walk in the room». Hanne gjendiktet selv to av tekstene i tillegg til «Høstvise»: «Der løy jeg igjen» og John Denvers vakre «Annie's song» som ble til «Din sang». På platen finner vi også den italienske melodien «Tu sei l' unica donna per me» som ble oversatt til «Kjære Kristine» og en av Hanne Krogs mest populære melodier. Alene (album). "Alene" er det tredje albumet til Hanne Krogh. Etter to album på etiketten til EMI Norge, var Hanne Krogh tilbake der hun startet – hos Arne Bendiksens plateselskap. Ole Vidar Lien, som produserte hennes forrige album "Nærbilde", hadde nå begynt som norsksjef hos Arne Bendiksen A/S, og Hanne Krogh fulgte etter. Det nye albumet fikk tittelen etter en nyskrevet låt av Philip Kruse og Svein Gundersen. Den største hiten for Krogh fra dette albumet ble den belgiske «T Kleine cafe aan de haven», i Dag Frølands språkdrakt kjent som «Levende lys». Fra Sverige hentet hun «Om du en gang kommer fram til Samarkand» av Bergman. Philip Kruse oversatte «Nocturne» til norsk, og Hanne Krogh selv sto for oversettelsen av Olle Adolphsons «Råd til deg og meg». I 1982 gikk Vest-Tyskland overlegent til topps i Eurovision Song Contest med «Ein bißchen Frieden», sunget av Nicole. Den tyske 16-åringen spilte selv inn versjoner av vinnermelodien på forskjellige språk som ble gitt ut i de respektive land. Den norske retten fikk Hanne Krogh, og spilte inn «Litt mere frihet» som ble enormt populær og fikk mye radiospilling sommeren 1982. Representanter fra tysk platebransje falt pladask for «Jeg er glad i deg», og det ble lagt planer om å lansere Hanne Krogh i Tyskland med nettopp denne som singel. Men utlandet fristet ikke nok til at hun ville ofre all den tid og energi som følger med en slik satsing. Hun konsentrerte seg om hjemmemarkedet, og fikk maksimal uttelling under første uken av 1983. Da ble tittelsporet «Alene» testet på Norsktoppen og gikk rett til topps. I tillegg ble hun kåret til årets kvinnelige artist av Dagbladet. Platen ble bestselgende i sin sjanger i Norge, og hun fikk utdelt sølvplaten for 25 000 solgte eksemplarer. Platen lå 8 uker på VG-lista, med 13. plass som beste plassering. Det keiserlige citadell i Thang Long. Det keiserlige citadell i Thang Long er en by og et historisk sted i Hanoi som ligger omtrent hvor Hanois citadell står i dag. Thang Long er et tidligere navn for Hanoi. Byen var keiserens hovedstad under Lý-dynastiet, Trần-dynastiet og Lê-dynastiet, fram til keiser Gia Long av Nguyen-dynastiet flyttet hovedstaden til Huế i 1802. Det keiserlige citadell ble bygget på 1000-tallet av Lý-dynastiet og markerte uavhengigheten fra Dai Viet-dynastiet. Det ble anlagt på restene av en tidligere kinesisk festning fra 600-tallet på et området som var utvinnet fra deltaet fra Den røde elv. Det var senter for den politiske myndighetene sammenhengende i 13 århundre. Det keiserlige citadellets bygninger og bygningsrester viser den historiske utvikling i området og er et krysningspunkt mellom innflytelse fra Kina i nord og restene var kongedømmet Champa i sør. Restene av de keiserlige monumentene ble i 2010 oppført på UNESCOs liste over verdensarven. Thang Long Nordens vakreste. «"Nordens vakreste"» er det "fjerde" albumet til Hanne Krogh. Suksess-platen «Alene (album)» fra sommeren 1982 hadde knapt rukket å selge ferdig før Hanne på høsten samme år var tilbake i platestudio med et nytt prosjekt. Denne gangen ville hun spille inn Nordens vakreste melodier, en idé hun kom opp med i romjulen året før. – Sangen «Høstvise» ga henne lyst til å jobbe mer med den type musikk, forteller Hanne i dag og innspillingen av den opprinnelig finske balladen var selvskrevet på denne nye platen også. Ellers spente låtutvalget seg fra den relativt nye «Skigardsvise» av den norske visekunstneren Stanley Jacobsen til Evert Taubes vakre «Nocturne» og «Så skimrande var aldrig havet». På «Nordens vakreste» kunne Hanne dessuten få stilt sine høye tekstkrav. Med hennes enorme litteraturinteresse er Rudolf Nilsens dikt «Jeg hadde tenkt» med melodi av Jon Arne Corell hennes største favoritt på platen i tillegg til «Den første gang jeg så deg» av Birger Sjøberg. Men den mest populære melodien på platen ble utvilsomt Benny Borgs «Den store dagen» som til tross for den ettertenksomme bursdagsteksten ble mye spilt i Ønskekonserten og i andre radioprogrammer. Hanne valgte også å ta med en vinnersang fra den internasjonale Grand Prix-finalen, nemlig «Dansevise» som Grethe og Jørgen Ingmann sang frem til seier i 1963. «Om du en gang kommer fram til Samarkand» passet også godt inn i samlingen, men kom ikke med på LP-en ettersom Hanne allerede hadde gitt den ut på «Alene». Men da «Nordens vakreste» ble re-utgitt på CD noen år senere, valgte hun å inkludere den her. Platen ble en stor salgssuksess og sammen med LP-en «Alene» gjorde «Nordens vakreste» Hanne Krogh til den mest solgte kvinnelige plateartist i 1982. Til tross for høyt salgstall, kom ikke albumet inn på VG-lista. Under samme sol. «"Under samme sol"» er det "femte albumet" til Hanne Krogh, utgitt november 1983. Hanne krogh uttaler på hjemmesiden sin, at dette var den første platen hvor det meste av låtmatrialet var originalskrevet for henne. Åpningssporet «Minner» var en norsk versjon av Andrew Lloyd Webbers «Memory» fra suksess-musicalen «Cats» som gikk for fulle hus i London. Hanne ble tipset om denne sangen, og plateselskapet sikret seg rettighetene til at Hanne kunne gi den ut i Norge. «Når natten faller på» var skrevet og innspilt på plate på haugalandsk av kameraten Gunnar Andersen – kjent fra 3 Busserulls. På riksmål og i et flott arrangement av Pete Knutsen gjorde Hanne den til sin egen. Gunnar Andersen deltok for øvrig i den vakre duetten «Jeg vil aldri glemme deg» som han skrev sammen med Knutsen og Reidar Brendeland. Andre nyskrevne sanger kom fra Svein Gundersen og Gunnar Andersen, «Vi lar tiden gå i fra oss», Jahn Teigen: «Hvor er du» og George Keller med «Gatebarn». Tittelmelodien fra James Bond-filmen «All time high» ble til «Under samme sol» i Arne Bendiksens oversettelse. Coverbildet ble tatt på Rådhuskaia i Oslo av pressefotografen Trond Solberg, og i produsentstolen satt som alltid Ole Vidar Lien. «Under samme sol» ble en stor salgssuksess for Hanne Krogh. Plateselskapet til Arne Bendiksen gikk konkurs like etter at platen kom ut, og «Under samme sol» ble da utgitt på Sonett. Julens vakreste. «"Julens vakreste"» er det "sjette albumet" til Hanne Krogh, og hennes mest solgte soloplate. Pr dags dato har denne platen solgt rundt 350.000 eksemplarer, i følge Hanne Krogs samleplate «40 beste» fra 1994. Det ble det siste albumet som kom ut på Arne Bendiksens plateselskap, men har jevnt og trutt kommet i nye opplag hvert år, på forskjellige ulike Plateselskaper. Hanne Krogh fullførte idéen fra albumet Nordens vakreste, og samlet denne gangen sine favoritter innen julesangene, og ga platen ut i desember 1984, og den ble altså en umiddelbar suksess. Senere har Hanne kommet med flere julealbum, men dette er hennes mest solgte. På platen finner man også sangen «Sonjas sang til julestjernen», fra filmen «Reisen til julestjernen» fra 1976, hvor Krogh hadde hovedrollen. Hun hadde tidligere spilt den inn på soundtracket fra filmen, men valgte å gi den ut på nytt igjen på dette albumet. Hanne (album). "Hanne" er det "tiende albumet" til Hanne Krogh, og ble utgitt i 1989. Etter fire år med suksess for Bobbysocks, bestemte Hanne Krogh og Elisabeth Andreasson seg for å ta opp sine solokarrierer igjen. Med produsenter som Håkon Iversen og Bjørn Eidsvåg, hadde Hanne Krogh et sterkt team i ryggen. Mange kjente sanger for Hanne kom fra denne platen: «Vakker når du sover», «Det er tent et lys», og «Gi meg ikke din styrke», som forøvrig også ble spilt inn av Sissel Kyrkjebø også samme år, dog med en annen melodi. Selv om produsentene skrev mye av tekstmatrialet, hadde Hanne Krogh en finger med i mange av tekstene, og dette har blitt betegnet som kanskje Hannes mest personlige plate. NRK laget et eget TV-program med Hanne, og platen ble godt promotert, som gjorde at den raskt solgte over 25.000 eksemplarer. Denne produksjonen var også Hannes første som ble utgitt på LP, kassett og CD samtidig. Sporet «Jeg vil danse» ble kun inkludert på CD-utgaven som bonusspor. Ta meg til havet. "Ta meg til havet" er et musikkalbum med Hanne Krogh, utgitt i 1992. Dette er også Hanne Kroghs "trettende album". Etter suksessen med Just 4 Fun var Hanne Krogh igjen opptatt av sin solokarriere, og valgte å lage sin første «live-plate». «Ta meg til havet» er basert på konsertopptak i Festiviteten i Haugesund 28. og 29.august 1992. Her var noen gamle sanger fra tidlgere album som «Høstvise», «Det er tent et lys» og «Levende lys», men noen nyere sanger ble også tatt med, som «Ikke gi deg jente», skrevet av Krogh selv, og som hun fikk en stor slager med. Platen solgte veldig godt, og ble også en slags oppsummering av Kroghs karriere så langt, selv om en større best of samling var rett rundt hjørnet. Hanne Krogh var ute på nytt selskap igjen, denne gangen CNR Redcords. Victoria Principal. Victoria Principal (født 3. januar 1950 i Fukuoka i Japan) er en japanskfødt amerikansk skuespiller. Principal er mest kjent for sin rolle som karakteren Pamela Barnes Ewing i CBS-dramaserien Dallas mellom 1978 og 1987. Principal møtte skuespilleren Christopher Skinner i 1978 da han spilte en liten rolle i TV-serien Dallas der også hun var ansatt. Kort tid senere giftet de seg, men de ble skilt igjen to år senere. Principal giftet seg på nytt i 1985 og ble skilt for andre gang i 2006. 2. juni 2010, donerte Principal USD 200 000 til oljeoppryddingsinnsatsen i Mexicogulfen. Denne donasjonen brakte sammen to store miljømessige ideelle organisasjoner, Oceana og NRDC, som skulle arbeide sammen angående oppryddingen. Principal har også donert flere store pengesummer til flere andre miljøbevegelser og formål. Rhys Williams (friidrettsutøver). Rhys Williams (født 27. februar 1984 i Cardiff) er en walisisk friidrettsutøver, som spesialiserer seg på 400 meter hekk. Han er sønn av rugbylegenden J.J. Williams. Han gikk på Ysgol Gyfun Llanhari fra 1995 til 2002, og er nå i ferd med å ta en mastergrad ved University of Glamorgan. Karriere. Før Williams begynte med friidrett drev han bl.a. med svømming, og ble walisisk U15-mester i ryggsvømming. Han drev med svømming på landslagsnivå helt opp til U18. Hans første seier på 400 meter hekk var i det walisiske skolemesterskapet i 1999. I 2001 vant han European Youth Olympic Festival, og senere vant han Junior-EM i 2003 og U23-EM i 2005. Han ble europeisk mester i både U17, U20 og U23. I 2005 deltok han i sitt VM for seniorer, da han deltok i VM i friidrett 2005 i Helsingfors. Her kom han på 6. plass i sitt semifinaleheat, med tiden 49,67. Dette holdt ikke til en plass i finalen. I 2006 fikk han sin første internasjonale medalje som senior, da han fikk bronse under EM i friidrett i Göteborg. Han løp på 49,12, og var kun én hundredel foran franskmannen Naman Keïta, som fikk fjerdeplassen. Dette var nær hans personlige rekord på 49,09, som han satte under Samveldelekene 2006. I samme mesterskap fikk han også sølv på 4 x 400 meter stafett, sammen Robert Tobin, Graham Hedman og Tim Benjamin. 2007 og 2008 var preget av skader. Han skadet seg i 2007, og da han deltok i sitt første stevne etter denne skaden, i juni 2008, skadet han seg igjen. han pådro seg et tretthetsbrudd under det walisiske mesterskapet i friidrett. Dette gjorde også at han ikke kunne delta i kvalifiseringen til OL i Beijing. Under EM i friidrett 2010 fikk han en ny internasjonal medalje. Han fikk sølv på 400 meter hekk, slått av landsmannen David Greene. Rhys fikk her ny personlig rekord med tiden 48,96. Ved EM i friidrett 2012 vant han gull på 400 meter hekk, med tiden 49,33 sekunder. 40 beste (Hanne Krogh). "40 beste" er en samleplate med Hanne Krogh, utgitt i 1994. Albumet lå én uke på VG-lista og endte med 17. plass som beste plassering. Dette er Hanne Kroghs "fjortende album", og oppsummerer hennes karriere så langt, med alle hennes største slagere. Her finnes spor fra alle hennes soloplater, pluss produksjonene til Bobbysocks og Just 4 Fun. Det eneste sporet som ikke var å finne på noen av hennes album, var «Bryllupsfesten», som var utgitt i 1989 med Gundersens Blandede Pikekor. Denne utgaven solgte godt, og inneholdt en fyldig booklet, som beskrev Hanne Krogs karriere. Forordet var ved Ole Vidar Lien. People Are Machines. People Are Machines er navnet på et norsk og skandinavisk jazzband. Central Eleuthera. Kart over distriktene på Bahamas. Central Eleuthera er et av de 32 distrikter på Bahamas. Det ligger på øya Eleuthera, som ligger rett øst for Nassau, om lag 250 miles øst for Miami i Florida. Største byen er Governor's Harbour. Central Eleuthera er nr. 8 på kartet. Stanislav Melnykov. Stanislav Melnykov (ukrainsk Станіслав Мельников; født 26. februar 1987 i Odessa) er en ukrainsk friidrettsutøver, som spesialiserer seg på 400 meter og 400 meter hekk. Han er to ganger ukrainsk mester; i 2009 ble han ukrainsk innendørsmester på 400 meter, og i 2006 ukrainsk mester på 400 meter hekk. Som junior har han flere internasjonale medaljer; i 2006 fikk han sølv under Junior-VM i Beijing, og i 2009 fikk han sølv under U23-EM i friidrett i Kaunas. I 2010 fikk han bronse på 400 meter hekk under EM i friidrett i Barcelona, med tiden 49,09. Kenny Huang. Jian-hua Huang, også kjent som Kenny Huang (kinesisk: 黄健华, født 1964 i Guangzhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina), er en kinesisk forretningsmann. Han er formann i det Hongkong-baserte investeringsselskapet QSL Sports Ltd, deleier av den amerikanske basketballklubben Cleveland Cavaliers og har også gjort investeringer i kinesisk basketball og baseball. I 1988 ble Huang den første personen utdannet på det kinesiske fastlandet som jobbet på Wall Street. Han har ved flere anledninger fungert som bindeledd mellom kinesiske og amerikanske forretningsmenn og bedrifter, ikke minst i forbindelse med idrett. I Norge har Huang i hovedsak fått medieomtale i tiden etter 2. august 2010, da han ble satt i forbindelse med et mulig oppkjøp av den engelske fotballklubben Liverpool FC. Han oppgav oppkjøpsplanen etter noen uker. Nykøbing slott. Nykøbing slott var et kongelig slott som lå i Nykøbing Falster. Det antas at den eldste borgen på stedet ble oppført i siste halvdel av 1100-tallet. Slottet ble i hovedsak benyttet av kongen for å administrere de danske besittelsene i Estland. Ca. 100 år senere bodde Kristoffer Is enke, Margarete Sambiria, som enkedronning på slottet. I 1253 ble det overtatt av Lybækkerne som samtidig brente ned Nykøbing by. I 1320 ble det inntatt av Kristoffer II som selv satt som fange her de følgende årene. Slottet har flere ganger vært ramme rundt politiske møter, blant annet i 1399 da dronning Margrete og Hansaforbundet ble enige om en felles opptreden mot Fetaljebrødrene, og i 1507 avsluttet man en strid mellom kong Hans og Hansaforbundet. Etter hvert ble slottet nedslitt og i 1588 godkjente Kong Frederik II arkitekt Philip Brandins utkast til et nytt slott. Kongen døde samme år og det ble hans unge enkedronning Sophie som kom til å forestå oppføringen. Etter ektefellens død hadde hun fått krongodset som "livgeding", dvs. som enkepensjon. Slottet sto ferdig i 1594 og var et renessanseslott på linje med Kronborg og Frederiksborg. Sophie residerte på slottet frem til sin død i 1631. Enkedronningen skapte seg en formue på driften av slottet, hvor hun drev med landbruk, skogbruk og anla meiereier og fiskedammer. Fiskedammene inneholdt karper, en delikatesse dengang. Senere ble slottet benyttet av hennes sønnesønn «den udvalgte prins» Christian og hans ektefelle prinsesse Magdalena Sibylla. Slottet ble etter dette flere ganger benyttet som enkesete for danske dronninger. Men slottet forfalt og i 1766 ble det besluttet å selge det. Året etter ble slottet solgt på auksjon med nedrivning for øye. Bygningsmaterialer herfra kan den dag i dag finnes i hus i området slottet lå. Haile İbrahimov. Haile İbrahimov (født 18. januar 1990 i Etiopia) er en etiopisk mellom- og langdistanseløper som konkurrerer for Aserbajdsjan. Han konkurrerer på 1.500, 3.000, 5.000 og 10.000 meter. Han ble nomimert til European Athlete of the Year Trophy i 2009 for sine resultater i 2009. Han satte flere aserbajdsjanske rekorder, og vant gull på både 5000 og 10000 meter under Junior-EM i Novi Sad i Serbia. I 2010 fikk han bronse på 5000 meter under EM i friidrett i Barcelona, med tiden 13.34,15. I kvalifiseringen løp han på 13.32,98, som er ny Aserbajdsjansk rekord. Ved EM i friidrett innendørs 2011 i Paris fikk han sølv på 3.000 meter, bak Mohammed Farah. Dette var den første medaljen i et innendørs-EM i friidrett noensinne for Aserbajdsjan. FF «G.O. Sars». FF «G.O. Sars» er en serie norske forskningsfartøy eid av Havforskningsinstituttet (75 %) og Universitetet i Bergen (25 %). Skipet er kalt opp etter havforskeren Georg Ossian Sars (1837-1927). __NOTOC__ Nummer to. Det andre med samme navn var M/S «G.O. Sars». Nummer tre. 7. mai 2003 ble det tredje skipet med samme navn sluppet. Det nye skipet er 77 meter langt og på 4 067 brt. Fartøyet ble tegnet ved Skipsteknisk A/S i Ålesund og bygd ved spesialverftet Flekkefjord Slipp og Maskinfabrikk til en kostnad på 400 millioner kroner. Det har en diesel-elektromotor på 8100 kW. Båten lager bare 1/100 så mye støy som vanlige forskningsfartøy, for å ikke forstyrre måleinstrumentene. Det bergenske Skipsrevyen kåret det til Årets Skip i 2003. FF «G.O. Sars» er spesielt utrustet for tokt innen forskning på fiskebestander, miljøundersøkelser og akustiske undersøkeler. Skipet har seks vinsjer for nedsenking av inntil 6 000 meter lange kabler på dypt vann, for måling og prøvetaking i dypet. En av vinsjene er utstyrt med fiberoptisk kabel som kan sende store mengder data fra dypet til overflaten. Ekkoloddene kan kartlegge fisk i alle dybder, og havbunnen inntil 150 meter ned i havbunnskorpa. Dessuten kan det tas inntil 25 meter dype boreprøver av havbunnen. Båten kan også trekke større tråler, planktonfangere og spesialfartøyer. Dessuten kan skipet slepe sonarer og annet akustisk utstyr. Roboten Argus Abyss er en ROV som går til 5000 meter dybde, mens Aglantha bare når 2000 meter. Det deltok sommeren 2004 på Mar-Eco som gikk langs den midtatlantiske ryggen fra Island til Azorene, der de sammen med linefiskebåten M/S Loran så nærmere på undersjøiske hotspots (vulkaner). I 2007 tok de del i prosjektet AKES ("Antarctic Krill and Ecosystem Studies"), et tokt til Sørishavet. Mersalg. Mersalg er et salg til en kunde utover det kjøpet kunden hadde planlagt. Dersom en kunde for eksempel skal bestille pizza for hjemlevering vil de sannsynligvis bli spurt om de vil ha med brus, dressing, ekstra ost eller et DVD-tilbud. Mersalg kan utgjøre store økonomiske gevinster og i mange tilfeller kanskje doble det planlagte kjøpet. Selgere blir derfor opplært og drillet i hvordan de enklest kan utføre enda et salg og det er ikke uvanlig å ha konkurranser blant selgere hvor de kan vinne premier eller få provisjon av mersalget for å motivere dem til å selge mer. En god selger kan dermed øke inntjeningen for en bedrift. Rikshovmester (Danmark). Rikshovmester (dansk Rigshofmester) var et betydelig embete i Danmark fra begynnelsen av 1400-tallet til det ble avskaffet i forbindelse med innføringen av eneveldet i 1660. Rikshovmesteren fungerte som rikets førsteminister og kongens stedfortreder. Som regel var han også stattholder i København og den verdslige lederen av riksrådet. Barmeny. Barmeny (1998 – 2002) var en norsk TV-serie på NRK der Lars Barmen lagde mat. «... det som kjennetegner den nye typen matprogrammer, og avisenes matskribenter, er at de behandler emnet på en annen måte enn før. De forteller om maten i begeistrede og nesten lyriske vendinger. Følelser, sanseinntrykk, det estetiske og kokken sjøl kommer i forgrunnen, mens selve oppskriften får liten plass..» I 2002 ble det sendt hos allmennkringkastere også i Danmark, Finland, Færøyene og Finland, men i Sverige som "Den norska kocken". Med seertallet 571 000 var det i siste sesongen blant landets mest populære, men ble likevel avløst av den tre år eldre Nigella Lawson sitt kjøkken mens Barmen ble sommerkokk hos Grosvold i Sommeråpent 2003. Dom/Römer undergrunnsstasjon. Dom/Römer er en undergrunnsstasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Den har fått navn etter de to betydeligste historiske bygningene i Frankfurts gamleby – Kaiserdom St. Bartholomäus og rådhuset Römer fra middelalderen. Polen under EM i friidrett 2010. __TOC__ Polen ved EM i friidrett 2010, avholdt i Barcelona i Spania, var representert med 71 utøvere. Resultater. a> etter å ha seiret i finalen på 800 meter João Vieira. João Vieira under VM i 2009. João Paulo Garcia Vieira (født 20. februar 1976 i Portimão i Algarve) er en portugisisk kappgjenger. Han har deltatt i to OL; i 2004 og 2008. Karriere. Vieira deltok i sitt første EM i 1998, her endte han på 20. plass. Året etter deltok han i VM, men ble diskvalifisert. I 2000 tok han sin første internasjonale metalje, da han fikk sølv i det ibero-amerikanske mesterskapet. Hans beste VM-resultat kom i 2009, da han kom på 10. plass. Han har to EM-bronser, fra 2006 og 2010. Konstablerwache stasjon. Konstablerwache er en stasjon i sentrum av Frankfurt. Flere linjer møtes her, og med 191 000 passasjerer/dag er det Frankfurts viktigste overgangsstasjon i regionaltrafikk. Stasjonen er bygd på tre forskjellige plan under bakkenivå. Disse er Stasjonen har også en inngang i vestre ende av nivå D. Adam Kszczot. Adam Kszczot (født 2. september 1989 i Opoczno) er en polsk mellomdistanseløper, som spesialiserer seg på 800 meter. Karriere. I alderbestemte klasser vant han bronse under Ungdoms-VM i 2007, og bronse under Junior-EM 2007. Ved Junior-VM i 2008 kom han på fjerdeplass, men ved U23-EM 2009 vant han gull med tiden 1.45,81. Som senior ble han polsk mester på 800 meter i 2009, og han fikk fjerdeplass ved Innendørs-EM 2009. Han deltok også i VM samme år, men nådde ikke finalen. I 2010 deltok han i VM i friidrett innendørs 2010 i Doha, og fikk der bronse med tiden 1.46,69. Ved EM i friidrett 2010 i Barcelona senere på året fikk han igjen bronse, med tiden 1.47,22. I mars 2011 tok han sin første internasjonale seniortittel. Ved EM i friidrett innendørs 2011 i Paris vant han gull. Han løp på tiden 1:47,87 i finalen, og landsmannen Marcin Lewandowski tok sølvet. Ved U23-EM i Ostrava 2011 i juli vant han også gull, med tiden 1:46,71. Ved VM innendørs 2012 kom han på 4. plass på 800 meter. Fjellsangen. «Fjellsangen» («Å, kom vil I høre en vise om Gjest») ble en populær slager etter at Alfred Maurstad sang den i filmen Gjest Baardsen fra 1939. Teksten var opprinnelig skrevet av Holger Sinding og ble publisert i en bok "Gjest Baardsen: en Forbryders Livsroman", utgitt i Kristiania 1890 under pseudonymet Halle Sira. Filmen baserte seg også på denne boka som var en svært fri og fantasifull gjendiktning av Gjest Baardsens egen selvbiografi. Alfred Maurstad kuttet bort halvparten av Holger Sindings tekst, han tok også bort det lange refrenget Sinding hadde utstyrt visa med, dessuten slo han to og to strofer sammen slik at det skulle stemme med den melodien som A. K. Nielsen hadde komponert. Gjest Baardsen var selv en habil visemaker og tjente gode penger mens han satt i fengsel på å selge visetekster til skillingsviseforleggere. To av visene hans, "Jeg beilet engang til en Pige saa skjøn" og "Grusomme skjebne" ble fremdeles sunget av eldre mennesker på slutten av 1900-tallet. Gary Hallgren. Gary Hallgren (født 25. oktober 1945) er amerikansk illustratør og undergrunnsserietegner. Hallgren tilhørte kollektivet Air Pirates, "Luftpiratene", som ble sakssøkt av Walt Disney Company i 1971. Han er også saksofonist. Liv og karriere. Hallgren vokste opp ved kysten av Stillehavet i den nordvestlige delen av USA. Han studert maleri og design ved Western Washington State College, hvor han også fikk trening som skiltmaker, og fikk sitt svennebrev i Seattle i 1969. Han slo seg sammen med designeren Doug Fast for å opprette selskapet Splendid Sign Company som utførte oppdrag i blanding av art nouveau og psykedelisk design. I radikaliseringen på 1960-tallet ble Hallgren involvert i kulturbevegelsen rundt undergrunnstegneserier en gang rundt 1970. Han utga sin første fortelling i "Northwest Passage", en lokal undergrunnsavis. I 1971 dannet Hallgren og flere andre tegnere, spesielt Dan O'Neill, et tegnerkollektiv som kalte seg The Air Pirates, «Luftpiratene», som også besto av Bobby London (tegneren av «Dirty Duck»), Ted Richards (tegneren bak serien «Dopin' Dan» og «The 40-Year-Old Hippie»), og Shary Flenniken («Trots and Bonnie»). De fikk utgitt to hefter i løpet av våren og høsten 1971 av Air Pirates Funnies hvor Mikke Mus hadde sex med Minni, og du smuglet dop og røkte seg høye. Særlig for O'Neill var det viktig å ta et politisk oppgjør med Walt Disney Company, og han sørget for å få smuglet heftene inn på styrerommet til styret i selskapet. Rettssaken var i rundt ti år med trusler om millionerstatning før det kom til en minnelig ordning hvor kollektivet måtte love å ikke tegne uautoriserte mus som gjorde unevnelige ting. Hallgren gjorde omslaget til det andre heftet, og første del av tegneserien "The Tortoise and the Hare" («Skilpadden og haren»). Etter at striden med Walt Disney var over gikk han sammen med London og Flenniken (som var den eneste som ikke var involvert i rettssaken) til humormagasinet "National Lampoon" i 1976. Hallgren gjorde en månedlig serie «Four For A Quarter». En tid på slutten av 1970-tallet tegnet han også karikaturer av folk på gata. Deretter jobbet han for sexmagasinet "Swank" fra 1980 hvor han gjorde den månedlig serien "Mustang Sally" av ditto innhold. Han jobbet også for et kortselskap, for magasiner og for tegneserieselskapet Marvel Comics med «Mort, The Dead Teenager», i 1991-1992. Han har også illustrert en rekke bøker som "You: The Owner's Manual" og "You, The Smart Patient". I henhold til et intervju i mars 2006 med Mike Dobbs fra bloggen "Out of the Inkwell" lever Hallgren i dag i Granby i Massachusetts og har et atelier i Holyoke. Han har hatt illustrasjoner i utgivelser som blant annet The New York Times, "Men's Health", "The Wall Street Journal", Mad, og "Entertainment Weekly". Personlig liv. I henhold til kunstnerpresentasjon har han vært gift med Michelle i 30 år, har en voksen datter, og blitt gammel nok til fikse på huset og stelle i hagen. Foruten å spille barytonsaksofon hver torsdag på River St. Café i Orange sammen med Reprobate Blues Band samler og restaurerer han Studebaker, et gammelt bilmerke som gikk ut av produksjon i 1966. I en kombinasjon av kunst og motorkjøretøyer har han en kortserie kalt «Bad Girls Ride Bad Bikes». Han maler også malerier som stilmessig trekker tilbake på 1960-tallets popart, hans egen trening som skiltmaker og sin tid som tegneserietegner. Hans kunstfilosofi synes kunne sammenfattes i følgende uttalelse: «Jeg liker å gjøre mine malerier morsomme. Ikke gjøre morsomme malerier, det ER en forskjell, er det ikke?» Kunes. Kunes (samisk: Gussanjárga) er en bygd i Lebesby kommune i Finnmark. Stedet ligger innerst i Storfjorden. Fylkesvei 98 passerer igjennom Kunes. Grunnkretsen Laksefjordbotn/Kunes har 51 innbyggere (2010). Michael Rimmer. Michael Rimmer (født 3. februar 1986 i Southport i England) er en engelsk mellomdistanseløper som konkurrerer for Storbritannia. Han spesialiserer seg på 800 meter, og er den første mannlige friidrettsutøveren som har vunnet nasjonale titler både i U15, U17, U20 og som senior. Karriere. Rimmer deltok i sitt første EM som senior i 2006, under EM i Gøteborg. Her kom han på 8. plass i finalen. Året etter kom han på andreplass i Europacupen i München, og i VM samme år i Osaka kom han på 6. plass. I 2008, etter at han vant det britiske mesterskapet, ble han tatt ut på Team GB for å delta i sommer-OL i Beijing. Men, under en treningssamling på Macao ble han matforgiftet, og til tross for at han gikk ned over 3 kg i vekt løp han sitt første olympiske 800 metersløp på tiden 1.47.61. Han gikk videre til semifinalen, men ble der slått ut. Under VM i friidrett 2009 kom han seg til semifinalen, men tiden 1.46,77 holdt ikke til finaleplass. I juli ble han den første mannlige 800 meterløperen som vant 5 nasjonale mesterskap på rad. Senere i juli fikk han sølv under EM i friidrett 2010 i Barcelona, med tiden 1.47,17, som var 0,1 sekunder bak Marcin Lewandowski. Digital tilstand. Digital tilstand – Norgesuniversitetets monitor var en nasjonal kvalitativ undersøkelse for å kartlegge bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) ved norske høyere utdanningsinstitusjoner som ble gjennomført i 2011. Undersøkelsen var den første av sitt slag i Norge. Carsten Schlangen. Carsten Schlangen (født 31. desember 1980 i Meppen i Tyskland) er en tysk mellomdistanseløper. Han spesialiserer seg på 1500 meter. Karriere. Hans første større turnering var EM i friidrett 2006 i Göteborg. Han kvalifiserte seg ikke til finalen, og endte på 10. plass i kvalifiseringen. Han deltok i Internationales Stadionfest i 2007, hans første Golden League-stevne. Han etablerte seg i verdenstoppen i 2008, da han hårfint misset finalen under VM i friidrett innendørs 2008. Også under Sommer-OL 2008 i Beijing nådde han semifinalen, og misset finalen såvidt. Under EM i friidrett innendørs 2009 kom han på fjerdeplass i sitt kvalifiseringsheat, men kom ikke til finalen. Han vant det tyske mesterskapet i 2009, og deltok etter dette i VM i friidrett 2009. Han løp på 3.44,00, og gikk ikke videre fra kvalifiseringen. I 2010 ble han igjen tysk mester på 1500 meter, og ble tatt ut til EM i friidrett 2010 i Barcelona. Selv om han var outsider i denne konkurransen vant han sølv, bak spanske Arturo Casado, med tiden 3.43,52. Hugh S. Legaré. Hugh Swinton Legaré (født 2. januar 1797 i Charleston, Sør-Carolina, død 20. juni 1843 i Boston i Massachusetts) var en amerikansk diplomat og politiker. Legaré ble født inn i en familie av skotsk avstamning med en hugenottisk tro. Før han var fem år gammel, ble han forgiftet av en vaksine som hemmet den naturlige vekst og utvikling av hans føtter, noe som gjorde at han ikke kunne dele gledene blant sine lekekamerater. Istedet ble han en ivrig student og ble president i Clariosophic Society ved "College of South Carolina" (idag University of South Carolina). Der tok han avgangseksamen i 1814 med klassens høyeste karakter og velrenommert for sin lærdom. Deretter studerte han rettsvitenskap i tre år, påtok seg arbeid i Paris og Edinburgh i 1818 og 1819, og ble i 1822 medlem av advokatforeningen i South Carolina. Etter å ha praktisert en tid i Charleston, ble han med i Representantenes hus i Sør-Carolina fra 1820 til 1821, og deretter igjen fra 1824 til 1830. Han var også grunnlegger og redaktør i "Southern Review" fra 1828 til 1832. Fra 1850 til 1832 var han justisminister i Sør-Carolina, hvor han ble en støttespiller av delstatenes selvstyre og en motstander av nullifisering. Han var delstatens justisminister før han ble utnevnt til chargé d'affaires i Brussel i 1832, hvor han tjenestegjorde frem til 1836. Ved sin tilbakekomst ble han innvalgt i USAs 25. kongress fra det demokratiske partiet, men lyktes ikke å bli gjenvalgt for neste periode. Den 13. september 1841 ble han utnevnt av president John Tyler til USAs justisminister, og ble i dette embedet frem til sin død den 30. juni 1843. Han tjenestegjorde også som fungerende utenriksminister fra 8. mai 1843 frem til sin død. Legaré døde i Boston i Massachusetts mens han deltok i seremonien med avdukingen av Bunker Hill monumentet. Han ble først gravlagt på Mount Auburn kirkegård i Cambridge i Massachusetts, og ble senere flyttet til Magnoliakirkegården i Charleston. Kutteren USCGC Legare (WMEC-912) er oppkalt etter han. Frem fra Glemselen kap.16. "Frem fra Glemselen kap.16" er det sekstende albumet i platserien Frem fra Glemselen med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Etter suksessen med "Frem fra Glemselen kap.15" som solgte til gull, og var egenprodusert på Continental Consult, var Engebretsen & Borglund tilbake på plateselskapet PolyGram Records. Dette ble også den siste produksjonen som ble gitt ut i LP-formatet. Som "Frem fra Glemselen kap.15" ble også denne platen spilt inn i Studio 19 på Hamar, og produsert av Jørn Kolsrud. Viseutvalget var igjen mer slagere, enn skillingsviser. Her fantes gode gamle radioslagere som «Der bjørkene suser» og «Midnattsolens land». Den eneste direkte skillingsvisen var sangen «Tafjordulykken», og den var heller ikke spesielt gammel. Mange har ment i ettertid at dette var årsaken til at interessen for plateserien var dalende, slagerne fra 1950-1960-årene fant man på plate uansett, og skillinsgvisene som hadde gjort plateserien unik var borte. Denne platen solgte i overkant av 20 000 eksemplarer, bare halvparten av "Kapitel 15". Diskoskast under EM i friidrett 2010 – menn. Herrenes diskoskast under EM i friidrett 2010 fant sted den 31. juli og 1. august 2010 på Estadi Olímpic Lluís Companys i Barcelona. Kvalifisering. Kavlifisering: Direktekvalifiseringsgrensen var 63,50 m eller utøverne med de 12 lengste kastene gikk videre til finalen. Se også. Diskos Merianplatz undergrunnsstasjon. Merianplatz er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Älvsborg festning. Älvsborg festning (dansk Elfsborg) er navnet på en festning som lå ved munningen av Göta älv i Sverige. Festningen lå syd for elven og vest for det senere Göteborg. Festningen ble anlagt før 1366 og var da av tre. Borgen ble angrepet av Christian II i 1502 og brent ned. Borgen ble reist igjen og denne gangen i stein. Allerede i 1673 ble den rasert og nye Älvsborg festning ble anlagt på midten av 1600-tallet et stykke fra den gamle. Martin Weber. Martin Weber (født 15. april 1954 i Pappenheim i Bezirk Suhl) er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for DDR. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1975 til 1980, og ble nummer 3 sammenlagt i 1977/78 og 1979/80. Han vant ett enkeltrenn, i Bischofshofen 6. januar 1980. Hoppuka 1979/80 inngikk i verdenscupens første sesong, der han ble nummer 26 sammenlagt. I VM i Lahtis i 1978 ble han nummer 18 i normalbakken. Han ble nummer 11 i normalbakken i OL i Lake Placid i 1980. I VM i skiflyging i Vikersund i 1977 ble han nummer 8. Höhenstraße undergrunnsstasjon. Höhenstraße er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Bornheim Mitte undergrunnsstasjon. Bornheim Mitte er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Hansjörg Sumi. Hansjörg Sumi (født 19. januar 1959 i Saanen) er en sveitsisk tidligere skihopper. Han debuterte i den tysk-østerrikske hoppuka med 66. plass (av 71 deltakere) i Oberstdorf 30. desember 1976. Sammenlagt i Hoppuka ble han nummer 2 i 1978/79. Han vant ett renn i verdenscupen, i Gstaad 29. februar 1980. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 8 i sesongen 1979/80. Sumi deltok i VM i 1978 og 1982 samt lag-VM i 1984, med 21. plass i normalbakken og 7. plass i lagkonkurransen i Lahtis i 1978 som beste plasseringer. Han var med i OL i 1980 og 1984, med 7. plass i storbakken i Lake Placid i 1980 som beste resultat. I VM i skiflyging i Planica i 1979 ble han nummer 30 av 40 deltakere. Seckbacher Landstraße undergrunnsstasjon. Seckbacher Landstraße er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Den er endestasjon på Strekning B, og frem til 2008 var stasjonen endestasjon på linje U4. Annethvert tog kjører idag videre via Strekning C til Enkheim. Schäfflestraße bybanestasjon. Schäfflestraße er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Gwinnerstraße bybanestasjon. Gwinnerstraße er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Kruppstraße bybanestasjon. Kruppstraße er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Hessen-Center bybanestasjon. Hessen-Center er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Island under EM i friidrett 2010. __TOC__ Island, ved EM i friidrett 2010 avholdt i Barcelona, Spania. I dette europamesterskapet var Island representert med 6 utøvere. 400 m hekk damer. Kristin Birna Olafsdottir-Johnson: runde 1: 28. plass totalt (7. plass i sitt heat) med 58,34 (Slått ut) Liste over Barbados' generalguvernører. Barbados' generalguvernør er monarkens representant og fungerer som landets statsoverhode. Generalguvernører av Barbados. Barbados ble selvstendig fra Storbritannia 30. november 1966. Barbados' generalguvernører Prøysens barnesanger. "Prøysens barnesanger" er det "femtende albumet" til Hanne Krogh og ble utgitt i 1995. Barnesanger var ikke et ukjent fenomen for Hanne Krogh, hun hadde tidligere medvirket på samleplaten «Musikantene kommer til byen», basert på Egners stykke. Men her samlet hun Alf Prøysens barnesanger som hun likte best, og sang de inne på plate. Albumet ble godt mottatt, og solgte over 100.000 eksemplarer, og ble starten på en liten serie plater med barnesanger fra Hanne Krogh. Enkheim bybanestasjon. Enkheim er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Den er endestasjon på Strekning C, og for linjene U4 og U7. Ted Richards. Ted Richards (født 20. oktober 1946 i Ft. Bragg i North Carolina) er en amerikansk webdesigner, programmer, illustratør, og tidligere undergrunnstegner. Han var en del av kollektivet Air Pirates, «Luftpiratene», som ble sakssøkt av Walt Disney Company i 1971. Siden 1980 har han vært involvert i databransjen, først for Atari computers, siden som kreativ leder for interaktive systemer og webdesign. Liv og karriere. Ted Richards studerte ved San Francisco State University i årene 1973–1977 hvor han tok eksamen i kreativ skriving og filosofi. Før universitetsårene var han involvert i bevegelsen rundt undergrunnstegneserier og var en del av kollektivet Air Pirates, «Luftpiratene», som også besto av Dan O'Neill, Bobby London (tegneren bak serien «Dirty Duck»), Shary Flenniken («Trots and Bonnie»), og Gary Hallgren. Kollektivet utga to hefter av" Air Pirates Funnies" før en rettssak med Walt Disney Company hindret ytterligere utgivelser. Problemet var hovedserien, tegnet av O'Neill, som viste Mikke og Minni ha sex, smugle dop og bli høye. Flenniken og Richards var ikke like mye involvert i saken som de andre. I januar 1976 var Ted Richards med på å tegne og sette sitt preg på «den reviderte utgaven» av den amerikanske revolusjon i heftet "Give Me Liberty!". Fortellingen, om enn satirisk, var forbausende nøyaktig i henhold til historiske hendelsene, ble hovedsakelig skrevet av Gilbert Shelton (som selv bidro med minst én tegning på første side, en nesten nøyaktig versjon av Paul Reveres historiske gravering av Bostonmassakren). Richards har gjort det meste av tegnearbeidet, mens kanskje Shelton, og særlig Willy Murphy og Gary Hallgren synes å ha bidratt til de anekdotiske en-siderne innimellom. Heftet ble utgitt på Rip Off Press. I 1976 kom Richards med serien «The Forty Year old Hippie», «den førti år gamle hippien», som ble spredt i en rekke mindre, alternative og studentaviser. Rip Off Press utga to samlinger i hefteform av serien og med sin tradisjonelle fortellertilnærming var den ganske populær på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet. Hovedfigurens slagord var "«Two-hundred trips and they’ve all been bummers—but I ain’t givin’ up!»" («Yepp, jeg har trippet 200 ganger og de har alle vært en nedtur, men jeg har ennå ikke gitt opp ennå!»). En annen figur i serien er Child Person, «barnepersonen», et barn uten navn som forsøker å forstå verden og den forsofne hippien som forsøker å forklare den. Figurene var basert på en del gamle, forslitte hippier som Richards kjente mens han bodde i Cotati i California, og en del selvbiografiske erfaringer mens han oppdro sin datter i San Francisco. For en periode på ti år var Ted Richards tegneserietegner på fulltid og skapte flere titler som «E.Z. Wolf», «Mellow Cat» og «Dopin' Dan». Alle seriene har en løselig og myk strek uten rette linjer som er tilpasset innholdet. Førstnevnte serier handler om Ezekiel Wolf, en serie med dyr i menneskeskikkelser og er en slags voksenutgave av Storeulv. Mellow Cat er en middelaldrende fyr med skjegg, en begjærlig surfer som ble rullebrettguru. Serien gikk i "Skateboarder Magazine" fra 1978 til 1981. En typisk historie er om utenomjordisk gutt ved navn Z-Quirp som Mellow Cat underviser i livet på Jorden, eller helst i Orange County i California og stedets skatermiljø. Dopin' Dan handlet om en tilbakelent soldat som foretrekker dop framfor krig. Alle disse seriene er i dag delvis tilgjengelig fra utgiverne, men alle er tilgjengelig digitalt på CD og som «e-Comix» i PDF-format, nedlastbar eller bestilles fra Ted Richards' nettsted. Rundt 1980 dukket det opp en ny revolusjon i emning, personlige datamaskiner, og Richards endte opp med et fullstendig karriereskifte og ble en del av datautviklingen. Han ble redaktør for et kvartalsmagasin som behandlet Atari-maskiner, og deretter ansatt hos Atari fra 1981 til 1984 som kreativ leder. I 1987 grunnla han "Adware, Inc." som var et reklamefirma for databransjen ved å tilby interaktiv markedsføring med kunder som Microsoft, Lotus, Apple, og andre. I 1993 var han med på å grunnlegge "TestDrive Corporation" som produserte det første «forsøk-før-du-kjøper»-program for CD og elektronisk distribusjonssystem. Hans posisjon var som visepresident før han tok samme posisjon i "Audiohighway.com" i 1996 og beholdt fram til 2000. På 2000-tallet har han på amerikansk vis holdt en rekke imponerende titler i firmaer som "DNA Sciences" ved "DNA.com", "ZVUE Corporation", "AKiiRA Media Systems", og sitt eget konsulentfirma "Tedrichards.net", hovedsakelig drevet med online produktutvikling, webutvikling og design. Julestjerner. "Julestjerner" er det "sekstende albumet" med Hanne Krogh, og ble utgitt i 1996. Den inneholdt også 4 spor fra Hanne Kroghs album Julens vakreste fra 1983. Den første juleplaten hennes hadde solgt i nærmere 300.000 eksemplarer, mens denne ble noe mer anonym, og noe raskere «erstattet» av hennes samleplate med tema jul. Den hadde også kortere levetid i handelen, og er ikke lenger å få kjøpe pr nå. Reisen til den levende parken. "Reisen til den levende parken" er det "syttende albumet" til Hanne Krogh, og ble utgitt i 1997. Dette var ikke et tradisjonelt studioalbum, men en barneplate, hvor Hanne Krogh synger sanger, og forteller historien om reisen til den levende parken. Dette er en mer ukjent produksjon av Hanne Krogh. Vestavind (album). "Vestavind" er det "attende albumet" av og med Hanne Krogh, utgitt i 1998. Hanne Krogh hadde alltid vært interessert i utvandringen til Amerika, og spesielt mytene mellom Irland, Norge og Amerika, og dette albumet ble laget rundt dett temaet. Platen ble godt mottatt, og solgte godt. Hanne Krogh sto også selv for en god del av oversettelsene, samt de norske tekstene på denne platen. Som hun sier i bookleten: «Denne platen handler om å lengte ut – og å lengte hjem...» Dentinox. Dentinox er et britisk firma, som har spesialisert seg på medisin til spedbarn. Mest kjent er produktet teething gel som er en lokalbedøvende gele som fjerner/begrenser barnets ubehag når tennene er på vei ut. Edi Federer. Eduard «Edi» Federer (født 20. februar 1955 i Mühlbach am Hochkönig, død 30. mai 2012 i Pfarrwerfen) var en østerriksk skihopper. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1971 til 1979, og ble nummer 2 sammenlagt i 1974/75. Hans beste enkeltresultat var 2. plass i Innsbruck 3. januar 1975. I VM i skiflyging i Bad Mitterndorf (Kulm) i 1975 ble han nummer 15. Fra 1992 til 2005 var han manager for skihopperen Andreas Goldberger, og deretter manager for Thomas Morgenstern og Adam Małysz. Federer fikk i 2010 nervesykdommen ALS, og døde av sykdommen 30. mai 2012. Egners barnesanger. "Egners barnesanger" er det "nittende albumet" med Hanne Krogh, og ble utgitt i 1999. Etter suksessen med platen Prøysens barnesanger i 1995, kastet hun seg i gang med neste barneviseforfatter: Thorbjørn Egner. Hun hadde tidligere gjort noen sanger av Egner tidlig på 1980-tallet på en samleplate. Denne utgivelsen solgte over 50.000 eksemplarer, og ble nok en suksess for Hanne Krogh. God jul – Hannes beste julesanger. "God jul – Hannes beste julesanger" er en samleplate med julesanger med Hanne Krogh, utgitt i 2000, og er også Hannes "tjuende album". Etter suksessene med juleplatene Julens vakreste fra 1983 og Julestjerner fra 1996, samlet Hanne sine favoritter fra disse platene, på dette samlealbumet. Det ble også noen nye innspillinger lagt på denne platen og: «Sledeturen», «Jul i byen», og norsk oversettelse av «The Christmas Song», som her fikk tittelen «God jul». Denne samleplaten har solgt veldig godt, og har kommet i 3 opplag fra forlaget. Bernd Eckstein. Bernd Eckstein (født 22. mai 1953 i Mengersgereuth-Hämmern) er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for DDR. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1970 til 1979, og ble nummer 3 sammenlagt i 1973/74. Han vant ett renn i Hoppuka, i Bischofshofen 5. januar 1974. I VM i Falun i 1974 ble han nummer 5 i normalbakken og nummer 14 i storbakken. I OL i Innsbruck i 1976 ble han nummer 7 i storbakken og nummer 32 i normalbakken. Gjetergutten sang. «Gjeterguttens sang» er en vise skrevet av biskop Bernt Andreas Støylen (1858–1937). Sangen kalles også «Biskop Støylens gjetervise» og «Den gang da jeg var liten». Støylen var biskop i Agder fra 1914–1930. I 1920 utga han boken «Salmer og åndelige sanger», og i 1925 laget han Nynorsk Salmebok i samarbeid med Anders Hovden. «Gjetergutten sang» har også stått i skolens lesebøker, og er innspilt på "Frem fra Glemselen kap.16" med Helge Borglund. Midnattsolens land. «Midnattsolens land» er en vise skrevet av Willy Schikora. Den ble kjent i Norge da duoen Erling Stordahl og Gunnar Engedahl m/orkester spilte den inn i mai 1963. Visen ble utgitt på singlen Odeon ND 7427. Den er en hyllest til «fagre nord, midnattsolens paradis», som det heter i teksten. Den er etterhvert kommet i flere innspillinger, og en kan nevne Søstrene Ladim med orkester (utgitt på 78-platen Columbia GN 1551 samt på EP-platen Columbia SEGN 1), De Syngende Husmødre og Rita Engebretsen på "Frem fra Glemselen kap.16". Ingen er som deg Tahiti. «Ingen er som deg Tahiti» er en norsk slagervise skrevet av Aage Samuelsen. Foruten sanger med kristent innhold, har Samuelsen også skrevet slagere som denne, og «I en måneskinnsnatt med deg». Sangen «Ingen er som deg Tahiti» laget Samuelsen i typisk Hawaii-stil, om den største av Selskapsøyene i Fransk Polynesia. Det er en kjærlighetserklæring til Tahiti, som det står i teksten: «Ingen er som deg Tahiti, du er paradis på jord...» Foruten Samuelsen selv har også Helge Borglund sunget den på platen "Frem fra Glemselen kap.16". Jeg har bodd ved en landsveg. «Jeg har bodd ved en landsveg» er den norske tittelen på den svenske visa «Jag har bodd vid en landsväg», gjort kjent av den svenske sangeren og skuespilleren Edward Persson (1888–1957). Denne norske versjonen er brukt til platen "Frem fra Glemselen kap.16" med Helge Borglund, og avviker ikke mye fra originalen. Også Borglund synger «...jeg har sett gresset gro på min plass her i ro, mens hver skåning fikk bygge og bo», så det var ikke snakk om å gjøre den «helnorsk». Slageren er skrevet av Carl Henry og Alvar Kraft. Edward Persson spilte i kjente filmer som "Klockorna i gamla stan", "Sol over Klara" og "Kalle på Spången". Den gamle spinnerokken. «Den gamle spinnerokken», eller «Det er rokken som spinner i stuen», som den heter i enkelte plateinnspillinger, er opprinnelig en amerikansk sang av Billy Hill, bearbeidet til norsk av Torleif Larsen. Sangen het originalt «The Old Spinning Wheel». Den norske versjonen ble en stor slager i 1953 med Jens Book-Jensen. Siden er den jevnt og trutt kommet i flere plateinnspillinger, blant annet med Rita Engebretsen på "Frem fra Glemselen kap.16". Soldatens siste syn. «Soldatens siste syn» er opprinnelig et dikt skrevet av Rolf Harboe. I 1918 lanserte komponisten Robert Seholt «Mor, er det mor», med undertittelen «Soldatens siste syn». Den første som sang denne visa var svensken Degerberg, som sang på restaurant Lorry i København, der Seholt en tid var musiker. Senere kom visa ut på plate med operasanger Conrad Arnesen. Sangen sies å være kjent både i USA og England. Robert Seholt var født i København i 1889. Han har spilt ved Det Kongelige Teater i København, og vært kapellmester på Odense Teater. Visa er innspilt i Norge med Helge Borglund på "Frem fra Glemselen kap.16". Sergej Botsjkov. Sergej Botsjkov (russisk: Сергей Бочков) er en russisk tidligere skihopper som konkurrerte for Sovjetunionen. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1972/73 og 1973/74. Det første året ble han nummer 3, det andre året nummer 40. Han vant ett enkeltrenn, i Innsbruck 3. januar 1973. I VM i Falun i 1974 ble han nummer 18 i normalbakken og nummer 31 i storbakken. Han ble nummer 39 (av 51 deltakere) i VM i skiflyging i Oberstdorf i 1973. Tafjordulykken (vise). «Tafjordulykken» er en vise som omhandler raset som gikk i Tafjord 7. april 1934. Det finnes flere viser basert på ulykken i Tafjord. Denne versjonen her er spilt inn på platen "Frem fra Glemselen kap.16" med Rita Engebretsen. Justin Long. Justin Jacob Long (født 2. juni 1978) er en amerikansk skuespiller. Han spiller "Kevin" i filmen «Herbie, fully loaded». Han har gitt stemme til Alvin i "Alvin og gjengen" og "Alvin og gjengen 2". Han er best kjent for sine roller i "Galaxy Quest", "Jeepers Creepers", "Dodgeball", "Live Free or Die Hard", "He's Just Not That into You", "Drag Me to Hell", og "Youth in Revolt" Han vokste opp i Fairfield. Hans far, R. James Long, er professor i filosofi ved Fairfield University og hans mor, Wendy Lesniak, er en tidligere skuespiller. Breiskartolla. Breiskartolla er et furutre i Vindøldalen i Trollheimen. Furua er målt til å være Norges største. I 2008 ble furua som står i Surnadal kommune oppmålt. Foranledningen var at et furutre i Alta hadde vunnet i i 2007. Konkurransen ble arrangert i regi av Norsk genressursenter, NRK Natur og Det norske skogselskap. En 14 meter høy furu i Mathisdalen i Alta til landets største med en omkrets på 4,38 meter i brysthøyde (1,30 meters høyde). Volumet på furua i Alta ble beregnet til å være 8,2 kubikkmeter. Breiskartolla har innkripsjonen 1868 i stammen. Skogbrukssjef Tore Gjul og Råg Ranes frå Vindøldalen Utmarkslag mente Breiskartolla kunne være større. Med en forlenget stige målte de omkretsen for hver meter på det 13,5 meter høye treet. Volumet ble målt til 10,62 kubikkmeter, omkretsen i brysthøyde var 4,70 meter. Breiskartolla var altså større i kubikk enn treet som ble utpekt til vinneren av konkurransen i 2007. Etter oppmålingen Altaposten at storfurua i Mathisdalen hadde mistet posisjonen som Norges største, og at Alta-furua nå var Norges nest største furu. Hvor gammelt furua i Vindøldalen er vet man ikke, 500 år er blitt anslått. Årstallet 1868 er skåret inn i stammen, og ekspertene mener treet nærmest har sluttet å vokse etter dette, siden innskjæringen ikke er overgrodd. Deler av treet er også blitt til gadd (tørrfuru). Skilt til Breiskartolla, som påstås å være Norges største furutre. Furua nås via bomvegen i Vindøldalen. Fra parkeringsplassen følger man i en times tid den blåmerkede stien til Nedre Breiskarsetra. Noen hundre meter før setra er det satt opp skilt til Breiskartolla, som står rett utenfor stien. Johannes Lupi. Johannes Lupi (født ca 1506 på ukjent sted; død 20. desember 1539) var en fransk renessansekomponist innen den fransk-flamske skolen som hovedsakelig var aktiv i Cambrai, et av tidens viktigste musikksentra. Han tilhørte generasjonen etter Josquin, og selv om Lupi er relativt ubetydelig som komponist, var han en dyktig polyfoniker. Biografi. Lupis fødested er ukjent, men han var korgutt i Cambrai, hvor han også bodde det meste av sitt liv. I 1522 til 1526 studerte han i Leuven og ble i 1527 kormester i Cambrai-katedralen, en stilling som i tillegg til undervisningsplikten vanligvis også medførte plikt til å skaffe korguttene kost og losji. Han ble gjentatt ganger oppsagt og tatt til nåde igjen. Oppsigelsesgrunnen var vanligvis slett disiplin, men også slett bokholderi. Johannes Lupi led av en ukjent kronisk lidelse som i økende grad plaget ham i 1530-årene og han måtte som følge av denne forlate sin stilling i 1535; sykdommen førte senere også til hans tidlige død. Stil og innflytelse. All musikk vi kjenner etter ham er a cappella vokalmusikk. Bare to messer er kjent, men han skrev en rekke motetter og chansons. Motettene ble samlet og trykket i 1542 av Pierre Attaingnant. Johannes Lupi tonesatte bl.a. Erasmus' nekrolog over komponisten Johannes Ockeghem. Stilmessig er Lupis musikk beslektet med Nicolas Gomberts og utviser typiske tendenser for generasjonen etter Josquin: en tett polyfon sats og en forkjærlighet for polyfone imitasjoner. Lupi var imidlertid særlig opptatt av teksten og var i stand til å lage forståelig musikk i åttestemmig kontrapunkt. Hans chansons kjennetegnes av en vid tematisk spennvidde fra det seriøse til det slibrige. Andre musikere med lignende navn. Lupi bli noen ganger forvekslet med andre musikere i det sekstende århundre. "Johannes Lupi" var navnet på to andre ukjente personer på denne tiden, men ingen av dem var komponister. En var aktiv i Nivelles, en annen i Antwerpen, begge i den første halvpart av århundret. I tillegg fantes en musiker ved navn Lupus, ofte vist til av samtidige musikkvitere som «den italienske Lupus». Hans verk er overlevert i Medici Codex. En annen komponist ved navn Lupus Hellinck, kan ha vært den italienske Lupus. Endelig fantes en hel familie av musikere som het Lupo. Av denne familien var bare Ambrose Lupi fra Milano aktiv i det sekstende århundret. Atter en annen Lupi, Didier Lupo Second, arbeidet i Lyon midtveis i århundret. Nowy Targ. Nowy Targ en by i sørlige Polen, beliggende ved elven Dunajec, med 33 460 innbyggere (2006). Byen er hovedstad i fjellregionen Podhale, og navnet betyr «nytt marked». Ishockeylaget Podhale Nowy Targ er fra byen. Sanger fra barnas skattkammer. "Sanger fra barnas skattkammer" er det "enogtyvende albumet"] med Hanne Krogh, og ble utgitt i 2002. Dette er også hennes tredje plate i sin barnemusikkserie, og hun hadde tidligere solgt over 150.000 enheter av Prøysens barnesanger og Egners barnesanger. Denne platen ble mer anonym, og har ikke oppnådd like store salgstall Edwin F. Uhl. Edwin Fuller Uhl (født 14. august 1841 i Rush, New York, død 17. mai 1901 i Grand Rapids i Michigan) var en amerikansk advokat og politiker. I sitt virke var han ordfører i Grand Rapids, Michigan, ambassadør i Tyskland og fungerende utenriksminister. Uhl ble født i Rush, New York som sønn av David M. og Catherine (De Garmo). I 1844 flyttet familien til en farm i nærheten av Ypsilanti i Michigan. I 1862 tok han avgangseksamen ved University of Michigan og i 1863 mottok han en A.M. fra samme institusjon. Han studerte deretter jus, fikk adgang til advokatforeningen i Michigan i januar 1864, og praktiserte som advokat i de neste 30 år. Den 1. mai 1865 giftet han seg med Alice Follett, datter av Benjamin Follett, som en gang hadde vært borgermester i Ypsilanti. De fikk fire barn: Lucy Follett, David Edwin, Alice Edwina og Marshall Mortimer. I 1870 ble han valgt til aktor i Washtenaw County, og var ansatt i dette i to år. I 1876 flyttet familien Uhl til Grand Rapids, Michigan. Fra 1881 til 1893, og deretter fra 1897, var han president i "Grand Rapids National Bank". En stund var han president i advokatforeningen i Grand Rapids. Fra 1890 til 1892 var han borgermester i Grand Rapids. I 1893 ble han utnevnt til assisterende utenriksminister og flyttet til Washington, DC. Fra 28. mai til 9. juni 1895 var han fungerende utenriksminister under president Grover Cleveland. I 1895 utnevnte den føderale regjeringen ham til inspektør i amerikanske konsulater i flere deler av Europa, og fra 1896 til 1897 var han ambassadør i Tyskland. I 1897 vendte han tilbake til Grand Rapids og fortsatte i yrket som advokat frem til sin død. Han er gravlagt i Higland-kirkegården i Ypsilanti i Michigan. Ved juletid. "Ved juletid" er et musikkalbum med Hanne Krogh, utgitt i 2002. Dette er totalt hennes 22.album, og en slags fortsettelse av «Vestavind», albumet fra 1998 som tok for seg utvandringen til Amerika, og linken mellom Norge, Irland og Amerika. Denne gangen laget hun et irskinspirert julealbum, noe anderledes enn de tradisjonelle julelatene som fantes på markedet. En rekke av sangene fra albumet, ble oversatt fra irsk. Hanne Krogh hadde siden slutten av 1980-tallet, reist Norge på kryss og tvers med sin juleturné, og hadde etterhvert en stor katalog av julesanger og plukke fra. Dette albumet fikk god kritikk og ble tatt godt i mot av publikum. Dette er foreløpig Kroghs siste ordinære albumutgivelse. Hermann Bonnus. Hermann Bonnus også kalt Hermann Bonn (født 1504, død 12. februar 1548) var en tysk reformator, prest og salmedikter. Bonnus ble født i Quakenbrück i Osnabrk som sønn av en adelsmann, og gikk først på skole i Münster, deretter i Wittenberg hvor han studerte under Martin Luther og Philipp Melanchthon. Han hadde ulike stillinger, blant annet lærer for den danske prinsen i Gottorp, før han i 1531 ble den første superintendenten i Lübeck. Bonnus er en viktig person for platt-tysk salmediktning, og gav blant annet ut en salmebok på platt-tysk i 1542. I "Norsk Salmebok" er han representert med en salme. Floyd Gottfredson. Arthur Floyd Gottfredson (5. mai 1905 — 22. juli 1986) var en amerikansk tegneserietegner som er best kjent for sitt arbeid på tegneserien Mikke Mus. Han hadde antagelig samme betydningen og innvirkning på figuren Mikke Mus som Carl Barks hadde på Donald Duck. To tiår etter hans død ble hans minne æret med inkludering i Disneylegender i 2003, et program og en pris som ærer menn og kvinner som har gitt ekstraordinært bidrag til Walt Disney Company, og han ble inkludert i Comic Book Hall of Fame i 2006. Tidlig liv. Gottfredson ble født i en stor mormonerfamilie i Kaysville i Utah. De tre brødrene og fire søstrene kunne spore deres røtter tilbake til deres oldefar som utvandret til USA fra Danmark på 1840-tallet. Som barn ble Floyd hardt skadet i armen i en jaktulykke. Bundet til hjemmet under det lange sykeleiet ble han interessert i tegning og tegneserier, og tok flere brevkurs i kunsten å lage tegneserier. På slutten av 1920-tallet tegnet han serier for foreningsblader og nyhetsavisen "Salt Lake City Telegram". Etter å ha kommet på andre plass i en tegneseriekonkurranse i 1928 rett før jula flyttet den 23 år gamle Gottfredson til California med sin hustru og familie. På den tiden var det syv store aviser i området, men han klarte ikke å finne arbeid i noen av dem. I Utah hadde han dog jobbet en tid som filmframviser og han fant til sist tilsvarende jobb i California. Et år senere ble kinoen revet og han måtte på nytt ut på arbeidsmarkedet. Mikke Mus. Walt Disney Productions ansatte Gottfredson som lærling i animasjon og som «in-betweener» (den som gjorde mindreverdig og mellomliggende arbeid) den 19. desember 1929. I april 1930 fikk han jobbe med den fire måneder gamle tegneserien om Mikke Mus. Den hadde først blitt skrevet av Walt Disney selv og tegnet av Ub Iwerks som ble etterfulgt av Win Smith. I mai lot Disney Gottfredson få den daglige avisstripen under løftet at det skulle være rent midlertidig inntil han fant en annen som kunne overta. Isteden kom Gottfredson til å tegne seriestripen med Mikke Mus i de neste 45 år. Gottfredsons første daglige seriestripen ble publisert i avisene på hans 25. fødselsdag, den 5. mai 1930. Den 17. januar 1932 begynte han arbeidet med den nylig opprettede fullsides søndagsutgaven i farger av Mikke Mus som kom i tillegg til hans daglige stripe i svarthvitt. Søndagsutgaven gjorde ut til midten av 1938. I begynnelsen tegnet Gottfredson stripen helt alene, men i 1934 trakk han seg noe tilbake for å konsentrere seg om skrivingen av fortellingene og gjøre blyantutkastene. Manusene ble gjort av Ted Osborne (1934–49), Merrill De Maris (1934–42), Dick Shaw (1942–43), Bill Walsh (1943–64), Roy Williams (1964) og Del Connell (1968–82). Det var en rekke tusjere knyttet til serien, blant annet Al Taliaferro på 1930-tallet, inntil Gottfredson selv overtok tusjingen i 1943. Fra begynnelsen gjorde Gottfredson de daglige stripene til en lang, fortsettende serie. Disse introduserte egne figurer som Svarte-Petter («Eli Squinch»), Mikkes to nevøer, politmesteren og politidetektiven, og ikke minst den mystiske Spøkelseskladden («Phantom Blot»). Fortellingene var alltid tittelløse, men de fikk titler senere da stripene ble samlet i hefter som han selv hadde ingen innflytelse over. Fra 1955 ble Gottfredson og hans manusforfatter Bill Walsh beordret om å slutte med fortellinger og kun gjøre daglige vitser. Gottfredson fortsatte å tegne den daglige stripen inntil han gikk av med pensjon den 1. oktober 1975. Hans siste stripe som ble publisert var i USA den 15. november og hans siste søndagsserie var den 19. september 1976. Arv og ettermæle. På slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet før hans helse begynte å svikte ga Gottfredson intervjuer ved mange tegneserietidsskrifter og ordinære aviser og tidsskrifter. Luksusutgaven av boka "Mickey Mouse in Color" inkluderte en liten lydinnspilling av et intervju med Gottfredson og Donald Duck-kollega Carl Barks. I løpet av 1970-tallet deltok Gotfredson ved seriefestivaler som OrlandoCon og i 1983 på San Diego Comic Book. Gottfredsons serier har blitt trykket aviser, magasiner og tegneseriehefter verden over i mer enn 50 år, men som ansatt hos Disney fikk aldri lov til å signere sine serier. Gottfredsons identitet ble til sist avslørt på midten av 1960-tallet av seriefan Malcolm Willits. Til sist på 1970-tallet med nyutgivelser av hans Mikke Mus-striper ble han kreditert for å ha tegnet og utviklet dem. Floyd Gottfredson døde i sitt hjem i sørlige California i en alder av 81 år. I 2006 ble Gottfredson inkludert i Will Eisners tegneseriepris' Hall of Fame. I 1983 ble han også tildelt prisen Inkpot. Hans kollega Floyd Norman, også inkludert som Disneylegende, har notert at den tegnepulten som Gottfredson brukte, har i dag «et hjørne i et særskilt rom ved Disneys utgivelsesavdeling i Burbank.» Tauno Käyhkö. Tauno Olavi Käyhkö (født 6. mai 1950 i Rovaniemi) er en finsk-canadisk tidligere skihopper. Han debuterte i den tysk-østerrikske hoppuka med 66. plass (av 97 deltakere) i Oberstdorf 28. desember 1969. Sammenlagt i Hoppuka ble han nummer 3 i 1971/72 og nummer 4 i 1970/71. Hans beste enkeltresultat var 2. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1972. Han deltok i VM i 1970 og 1974, der hans beste resultater var 4. plass i storbakken i Štrbské Pleso i 1970 og 6. plass i normalbakken i Falun i 1974. I OL i Sapporo i 1972 ble han nummer 4 i storbakken og nummer 18 i normalbakken. Han ble nummer 49 av 51 deltakere i VM i skiflyging i Oberstdorf i 1973. Etter 1973/74-sesongen skiftet Tauno Käyhkö nasjonalitet og konkurrerte deretter for Canada. Fra og med 1976 hoppet han igjen internasjonalt. I VM i Lahtis i 1978 ble han nummer 5 i storbakken og nummer 16 i normalbakken. I OL i Lake Placid i 1980 ble han nummer 26 i storbakken og nummer 30 i normalbakken. Han ble nummer 55 sammenlagt i den første sesongen verdenscupen ble arrangert, sesongen 1979/80. Tauno Käyhkö er nevø av kombinertløperen Erkki Luiro og skihopperen Tauno Luiro, som blant annet hadde verdensrekorden i skiflyging. Johanna-Tesch-Platz bybanestasjon. Johanna-Tesch-Platz er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Stasjonen har en tredje, lavere plattform i for å kunne betjene trikk. Tresteg under EM i friidrett 2010 – kvinner. Tresteg damer under EM i friidrett 2010 fant sted den 29. og 31. juli 2010 på Estadi Olímpic Lluís Companys i Barcelona. Kvalifisering. Kvalifisering: Utøvere som når direktekvalifiseringsgrensen på 14,20 m eller har et av de 12 lengste hoppene gikk til finalen. Finale. Ukrainian Saladuha hopper 14,81 m og vinner euromester titelen. Se også. Tresteg Angel of the Morning. "Angel of the Morning" er et musikkalbum med Elisabeth Andreasson, utgitt i 1981. Dette er hennes debutalbum. BAe Jetstream 31. BAe Jetstream 31 opprinnelig Handley Page Jetstream er et mindre to-motors turboprop passasjerfly, med trykkabin, konstruert for å møte kravene i USA til et fly for det regionale marked. Development. Handley Page befant seg i en kinkig situasjon på 1960-tallet. De ønsket å være uavhengig av de «to store»; (Hawker Siddeley og British Aircraft Corporation), men uten økonomiske muskler til å utvikle et stort passasjerfly som kunne holde dem i markedet. Etter å ha studert problemet bestemte de seg for det neste produkt som skulle bli et meget konkurransedyktig mindre fly, som kunne fylle en nisje i markedet som de identifiserte som en 12-18 seters rask maskin. Konstruksjonen møtte stor interesse i USA da den først ble introdusert, og en ordre på 20 fly kom enda før tegningene var ferdige. Den opprinnelige konstruksjon kom i 1965 som en 12-seter (seks rader med midtgang), Flyet var en lav-vinget, to-motors med konvensjonell utforming. Betydelig oppmerksomhet ble gitt på strømlinjeformen for å forbedre yteevnen, noe som resulterte i en lang nese. Sammensetningen av flyet ble foretatt i Handley Pages anlegg på Radlett flyplass, men store deler ble satt ut på underentreprise, inklusive vingene som ble bygget av Scottish Aviation på Prestwick, og haleseksjonen som ble bygget hos Northwest Industries i Edmonton, Canada. I prototypen ble det satt inn en Turboméca Astazou XIV motor på 840 hk. og prototypen hadde sin første tur 18. august 1967 benevnt som Jetstream 1. Gjennom testprogrammet viste det seg at motoren var for svak. Valget på ny motor falt på en amerikansk bygget Garrett AiResearch TPE-331, noe som ledet til at US Air Force vurderte flyet som fraktfly og plasserte i 1969 en bestilling på 11 fly med større lastedør og plass til 12 passasjerer eventuelt seks bårer, men bestillingen fra USAF ble kansellert på grunn av forsinket levering. Den første produksjonsmodellen av Jetstream 1 fløy 6. desember 1968, og i løpet av neste år ble 36 levert. Handley Page hadde gitt opp den opprinnelige motor og Jetstream 2 ble markedsført med en større 965 hk. Astazou XVI. med med leveringer fra sent 1969. Forsinkede leveringer og eksperimenteringer med å finne den rette motor hadde drevet utviklingskostnadene i vært, i stedet for de budsjetterte 3 millioner Pund, ble regningen på 13 millioner. Bare tre Jetstream 2 ble bygget ferdig før Handley Page gikk konkurs og produksjonen ble lagt ned i 1970. Det var tilstrekkelig interesse for prosjektet og nye investorer kom inn, som sammen med Scottish Aviation dannet et nytt selskap, "Jetstream Aircraft" for å bygge flyet. Ytterligere ti Jetstream 1 ble bygget av Jetstream Aircraft. Scottish Aviation fortsatte byggingen av Jetstream 2, nå benevnt som Jetstream 200'". I februar 1972 bestilte Royal Air Force 26 Jetstream 201.". British Aerospace Jetstream 31. Etter at Scottish Aviation gikk konkurs og ble innlemmet i British Aerospace (nå BAE Systems) i 1978 vurderte BAe at konstruksjonen var verd ytterligere utvikling og startet arbeide med "Mark 3" Jetstream. Som ved den tidligere 3M versjonen for USAF ble den nye versjonen utstyrt med en nyere Garrett turboprop motor med større ytelse, 1 020 hk. og som hadde lenger gangtid mellom overhalingene enn den opprinnelige Turbomeca. Resultatet ble Jetstream 31 som fløy første gang 28. mars 1980 og sertifisert av britiske luftfartsmyndigheter 29. juni 1982. Den nye versjonen ble så populær som Handley Page håpet og flere hundre Jetstram 31 ble bygget på 1980-tallet. I 1985 ble en oppgradert versjon planlagt. Den fløy i 1988 som Jetstream Super 31, også kjent som Jetstream 32. Produksjonen fortsatte frem til 1993 da det var blitt bygget 386 av 31/32. I 1993 tok British Aerospace navnet "Jetstream" som sitt merkevarenavn for alle to-motors turboprop fly. Såvel Jetstream 31 og Jetstream 32 ble etterfølgeren bygget som Jetstream 41. En Jetstrean 61 var planlagt, men den ble aldri bygget. I desember 2008 var ialt 128 BAe Jetstream 31 og 32 fortsatt i bruk. Viktige operatører var Direktflyg (7), Sun Air of Scandinavia (3), Jet Air (4), Blue Islands (5), Air National of New Zealand (5) og AIS Airlines (2). Omlag 40 andre var i tjeneste hos mindre selskaper. Eissporthalle/Festplatz undergrunnsstasjon. Eissporthalle/Festplatz er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Stasjonen har fått navn etter Frankfurts skøytesportarena som ligger i nærheten, og etter festplassen ved Ratsweg. Lennart Elimä. Lennart Elimä (født 25. juni 1954) er en svensk tidligere skihopper. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1973 til 1977, med 53. plass i 1974/75 og 1976/77 som beste sammenlagtplassering. Hans beste enkeltresultat var 42. plass i Innsbruck 3. januar 1975. Han deltok i VM i 1974 og 1978, med 10. plass i normalbakken og 6. plass i lagkonkurransen i Lahtis i 1978 som beste plasseringer. I VM i skiflyging ble han nummer 41 i Oberstdorf i 1973 og nummer 21 i Vikersund i 1977. Lennart Elimä har blitt svensk mester én gang, i normalbakke i 1978. Han er yngre bror av skihopper Kurt Elimä. Parlamentsplatz undergrunnsstasjon. Parlamentsplatz er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Stasjonen ligger under plassen med samme navn. Habsburgerallee undergrunnsstasjon. Habsburgerallee er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Stasjonen ligger under alleen med samme navn. HD Radio. HD Radio er et digitalt system for radiokringkasting. Systemet brukes i USA og Sveits. Informasjon om systemet. HD Radio bruker FM båndet til digitalradio. Systemet tillater at man kan sende både analogt og digitalt på samme FM frekvens. Det kan sendes inntil to kanaler digitalt i tillegg til det vanlige analoge FM signalet. HD radio er et lisensiert system fra iBiquity Digital Corporation. For å ta systemet i bruk, må man betale lisensavgift til iBiquity. Kontor 39. Kontor 39 (eller Office 39, Bureau 39, Division 39) er en hemmelig organisasjon i Pyongyang i Nord-Korea, som har som oppgave å forvalte og opprettholde Kim Jong-ils pengebeholdning i utenlandsk valuta. Organisasjonen administrerer så mye som fem milliarder USD, og er trolig involvert i flere illegale aktiviteter, som blant annet falskmyntneri. Hemmelighetskremmeriet rundt Kontor 39 gjør det vanskelig å kunne avgjøre i hvor stor grad kontorets rolle er å opprettholde Kim Jong-ils politiske makt, for eksempel ved kjøp av olitisk støtte og kapasitet til å finansiere militære programmer. Kontor 39 ble etablert sent på 1970-tallet, og er kjernen i Kim-dynastiets økonomi. Tidlig i 2010 rapporterte det sørkoreanske nyhetsbyrået Yonhap at Kim Dong-un, som fram til da hadde ledet kontoret, ble erstattet med sin nestkommanderende, Jon Il-chun. Den sørkoreanske dagsavisa Chosun Ilbo rapporterte at Kontor 38, ledet av Kim Tong-il ble fusjonert med Kontor 39 sent i 2009, men at de igjen ble fisjonert i 2010 på grunn av vanskeligheter med å skaffe til veie utenlandsk valuta. Aktiviteter. Lite er kjent om Kontor 39, men det er spekulert i at kontoret benytter et titalls bankontoer i Kina og Sveits for blant annet å hvitvaske penger. I tillegg er det antatt at Kontor 39 er involvert i nakotikasmugling og ulovlig våpensalg. Det er kjent at organisasjonen driver over hundre utenlandske handelsselskap. Nord-Korea nekter for å være involvert i ulovlig virksomhet. Kontoret er involvert i forvaltning av inntekter i utenlandsk valuta fra hotellene for utlendinger i Pyongyang, fra gull og zink-gruver, samt fra eksport fra landbruks- og fiskerinæringene. Blant selskapene som antas å være kontrollert av Kontor 39 er Zokwang Trading og Taesong Bank. En rapport fra 2007, publisert av the Millennium Project i World Federation of United Nations Associations sier at Nord-Korea tjener mellom 500 millioner USD og 1 milliard USD årlig fra kriminell virksomhet. En rapport fra 2006 fra Congressional Research Service antyder at minst 45 millioner USD i falske sedler, særlig i 100 dollarsedler, er oppdaget i omløp, med utgangspunkt i sedler som tros å ha sitt opphav i Nord-Korea. USA anklager Kontor 39 for å selge militær teknologi for å skaffe til veie hard valuta, noe Nord-Korea benekter. Det er antatt at Kontor 39 opererer utenfor Nord-Korea, blant annet gjennom restaurantkjeden "Pyongyang". Etterretningskilder i Seoul og Washington estimerer at Kims formue i utlandet utgjør fire milliarder USD. Kontor 39 har lokaler hos Koreas arbeiderparti i Pyongyang. Kontor 39 i fiksjon. Kontor 39 er nevnt i videospillet «», der kontoret referes til som «Division 39». VuCast. VuCat (tidligere «FMeXtra») er et digitalt system for radiokringkasting. Informasjon om systemet. VuCast er et system som muliggjør å sende digitalradio på eksisterende FM multipleks. Et FM multipleks består av FM mono-lyd, 19 kHz pilottone, 38 kHz stereosending og RDS på 57 kHz. Mellom 60 kHz og 100 kHz er det ledig plass, og dette benytter VuCast seg av. Dette innebærer at man ikke trenger å etablere ny infrastruktur, fordi man kan sette inn systemet til å sende digital radiokanaler på denne denne båndbredden. Zoo undergrunnsstasjon. Zoo er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Stasjonen ligger ved Zoo Frankfurt, som den har fått navn etter. RAVIS. RAVIS (Realtime Audiovisual Information System) er et digitalt system for radiokringkasting. __TOC__ Beskrivelse av systemet. RAVIS er et multimediesystem med begrenset båndbredde og har blitt utviklet for å effektivisere bruk av spektrumbånd som brukes for FM kringkasting i VHF bånd II. Systemet skal også kunne brukes i VHF bånd I. Tekniske spesifikasjoner. RAVIS bruker en båndbredde på enten 200 kHz eller 250 kHz på FM-båndet. Innenfor denne båndbredden kan man oppnå en datahastighet fra 150 kbit til 900 kbit. RAVIS er testet for feilfritt mobilt mottak i opptil 250 km/t. Testene er utført i bymiljøer, i distrikter med vanskelig topografi og skogsområder og vannområder – områder som typisk opplever refleksjoner og forstyrrelser. Det er mulig å selv konfigurere båndbredden avhengig av behovet for feilkorrigering opp mot behovet for båndbredde for lyd og bilde. Båndbredden som benyttes av systemet, gjør det mulig å bruke systemet på FM båndet i Europa. Systemet bruker MPEG-4 AVC for video og MPEG-4 HE AAC for lyd. Generell beskrivelse av systemet kan man finne i ITU-R Report ВТ.2049-2 (Appendix 5 – Digital narrowband multimedia broadcasting system AVIS). Testene gjennomføres i Russland og det skal utføres mer detaljerte tester av RAVIS i 2010. Frankfurt Ost stasjon. Frankfurt Ost er en stasjon i Frankfurt. Den betjenes av undergrunnsbane og regionaltrafikk. Kurt Elimä. Kurt Sigvard Elimä (født 24. august 1939 i Narken) er en svensk tidligere skihopper. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1963/64 og 1965/66. Sammenlagt ble han nummer 25 i 1965/66. Hans beste enkeltresultat var 4. plass i Bischofshofen 6. januar 1966. I VM i Oslo i 1966 ble han nummer 21 i normalbakken og nummer 22 i storbakken. Han var med i OL i 1964 og 1968, der 7. plass i normalbakken i Seefeld i 1964 var hans beste plassering. Kurt Elimä har blitt svensk mester fem ganger, i 1963, 1964, 1965, 1967 og 1969. Etter at han la opp som aktiv skihopper i 1969, har han blant annet vært trener i Koskullskulle AIF. Kurt Elimä er eldre bror av skihopper Lennart Elimä. Idrettslaget Eldar. Idrettslaget Eldar (stiftet i 1949) er et idrettslag fra bygda Vossestrand i Voss kommune i Hordaland. Klubben tilbyr skihopp, langrenn, kombinert og fotball Klubben har fostret idrettsutøvere som Lars Bystøl (skihopping), Jori Mørkve (skiskytter), Kolbjørn Ulvund (skiskytter) og Sindre Ure Søtvik (kombinert) Hauptwache stasjon. Hauptwache er en stasjon i sentrum av Frankfurt. Flere linjer møtes her, og med 181 000 passasjerer/dag er det etter Konstablerwache Frankfurts nest viktigste overgangsstasjon i regionaltrafikk. Zeil, en av Tysklands innkjøpsgater med høyest omsetning, strekker seg fra Hauptwache til Konstablerwache. Victor Nordan. Victor Nordan (1862–1933) var en norsk arkitekt, kjent for sine mange sykehusbygninger. Nordan var sønn av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan og assistent hos ham årene 1881-1884. Han fikk deretter sin utdannelse ved "South Kensington Museum" (Victoria and Albert Museum) 1884–1885. Disse årene i London var han også assistent ved et arkitektkontor. Årene 1886–1887 studerte han ved "Königlich Technische Hochshule" i Berlin. Da Nordan returnerte til Kristiania arbeidet han med sin far fram til hans død i 1892. Fra midten av 1890-tallet begynte han sin virksomhet som sykehusarkitekt, og det var innen dette området hans virksomhet ble mest betydningsfull. Sykehusbygningene fra tiden omkring århundreskiftet er preget av jugendstil med enkle fasader hvor det meste av artikuleringen er utført i gul og rød tegl. De senere sykehusbygningene er påvirket av nyklassisisme og nordisk nybarokk. Fra 1926 arbeidet han i kompaniskap med sin sønn Per Nordan. Ankerbarn. Ankerbarn er i migrasjonspolitikk benevnelse på barn som søker oppholdstillatelse i et land uten å komme sammen med foreldre eller andre verger. Når de så får oppholdstillatelse, blir de en forankring som foreldre kan bruke til å søke familiegjenforening. Begrepet har blitt brukt siden tidlig på 1980-tallet og er kjent i forbindelse med båtflyktninger fra Vietnam. Siden har begrepet blitt brukt generelt. I 2004 hadde Dokument2 et program om ankerbarn i Norge hvor det ble sagt at 177 barn bor alene på et asylmottak i Norge. Ankerbarn-begrepet blir også brukt om barn som en utenlandsk person uten oppholdstillatelse får sammen med en som har oppholdstillatelse i landet. I mange land, blant annet i USA og Storbritannia, er det slik at den som er født i landet, får statsborgerskap i landet automatisk. Juridisk kalles det jus soli. I de fleste europeiske land, inkludert Norge, er jus sanguinis det som gir statsborgerskap. Slikt blodsbånd vil da være noe som øker muligheten for at familiemedlemmer kan komme til landet hvor ankerbarnet bor. I'm a Woman. "I'm a Woman" er et musikkalbum med Elisabeth Andreasson, utgitt i 1983. Azarias Ruberwa. Azarias Ruberwa Manywa (født 1964) var en av fire visepresidenter i overgangsregjering i Den demokratiske republikken Kongo mellom 2003 til 2006. Han er president for Rassemblement congolais pour la démocratie. Han er gift med Chantal Namajana og sammen har de tre barn. Han er medlem av Banyamulenge samfunnet i Sør-Kivu, som tilhører den tutsi-stammen. Arne Christiansen. Arne Christiansen (født 9. oktober 1925 på Samsø, død 8. september 2007) var en dansk journalist, folketingsmedlem og minister. Christiansen representerte Venstre. Christiansen ble innvalgt på Folketinget for Venstre i 1968. Han var medlem av Folketinget fram til 1984 og var handelsminister i Regjeringen Anker Jørgensen III fra 30. august 1978 til 26. oktober 1979. Han var utdannet journalist ved Bogense Avis og Fyns Venstreblad og arbeidet fra 1947 som journalist i Fyns Tidende. Han ble i 1960 ansatt som pressesekretær i Landbrugsraadet. Deretter ble han presseattaché i New York, tilknyttet ambassaden i Washington som ambassaderåd. I 1966 vendte han tilbake til Danmark som medlem av Landbrugsraadets styre. I perioden 1984–1992 var han formann for Udenrigsministeriets komite for samhandel med Øst-Europa. Jøtulstreiken. Jøtulstreiken var en arbeidskonflikt ved S Jøtul i Oslo i 1976. Konflikten startet 12. februar og varte i vel fem uker. Den omfattet 340 jern- og metallarbeidere ved bedriften. I utgangspunktet dreide konflikten seg om bedriftsledelsens behandling av en oppsigelsessak. Men siden det dreide seg om en «ulovlig» streik på siden av det etablerte fagforeningsapparatet utviklet den seg også til en strid innad i fagbevegelsen. Streiken resulterte i store avisoppslag. Det var flere grunner til medieoppmerksomheten: Konflikten fant sted i det DNA-dominerte Oslo Jern- og Metallarbeiderforbunds midte, men med kjente AKP-ere i ledelsen. Mange innvandrere deltok aktivt, også i streikeledelsen. De streikendes krav var dessuten grensesprengende: De forlangte bedriftsledelsen avsatt! Bakgrunnen for streiken. Klubben ved bedriften hadde radikale tradisjoner. De hadde ofte tatt strid med eierfamilien Gahr som satt på aksjene i A/S Jøtul. Denne gangen var opptakten til konflikten behandlingen av en oppsigelsessak. En jugoslavisk arbeider hadde i desember året før kommet i krangel med en formann, en sak som endte med at arbeideren mista jobben. Jøtulklubben mente han var usaklig oppsagt, og med forbundet og LOs juridiske kontor i ryggen hadde de tatt ut forliksklage. Selve oppsigelsessaken ble etter hvert løst ved forlik. Han fikk jobben tilbake. Men under behandlingen av denne saken i Oslo Forliksråd 11. februar dukket det opp en overraskelse. På møtet trakk Jøtuls disponent fram en navneliste: 23 ansatte hadde skrevet under på at de ikke ville jobbe sammen med den oppsagte. To formenn hadde hjulpet disponenten å samle navnene på lista, bak ryggen på de tillitsvalgte. Disponenten var fra før omstridt. Han hadde tidligere vært arbeider og klubbformann, før han ble nestkommanderende for direktøren. Mange arbeidere hadde fått merke at han kunne være hard i behandlinga av folk. Eller som det heter i bedriftens historiebok; «en krevende leder». Nå reagerte klubbstyret kontant på disponentens utspill med navneliste. De oppfattet det som et forsøk på å hindre klubben i å opptre samlet og solidarisk. Organiseringen. Arbeiderne i støperiet og pussehallen ved Jøtul i Enebakkveien la ned arbeidet straks de fikk høre om disponentens liste. Dagen etter – fredag den trettende – var det sit-down-aksjon på Jøtul fra kl. 13. Nå var også emaljeavdelingen og monteringsavdelingen på Grønvold med. Det ble fattet enstemmig vedtak: Streik til disponenten har bedt om unnskyldning! I ledelsen for Jern og Metalls Avdeling 1 i Oslo var man aktive for å få den «ulovlige» streiken under kontroll. På et felles klubbmøte 18. februar kom det forslag fra forbundet om å gjenoppta arbeidet i 12 timer «for å komme i forhandlingsposisjon». Forslaget ble avvist med 116 mot 99 stemmer. Foran klubbmøte neste dag var frontene steile. Bedriftsledelsen hevdet at fortsatt streik kunne bety nedlegging av deler av virksomheten: 80 mann kunne miste jobben. De streikende hadde nå valget mellom å gjenoppta arbeidet uten å ha oppnådd noe, eller trappe opp. På møtet la Marit Engh fram forslag om full streik. Hun var AKP-er. Hun var en av bare ni jenter blant menn. Forslaget hennes ble møtt av en skog av oppstrakte hender som stemte for streik. Nå var kravet at "både" disponenten og de to formennene med navnelista skulle vekk fra arbeidsplassen. De streikende organiserte seg med tanke på at streiken kunne bli stemplet – og dømt – ulovlig. Klubbstyret trådte til side. De streikende valgte en bred streikekomite. AKP-eren Kjell Gjerseth ble leder. Streiken ble stramt organisert, og en stor del av de streikende var aktive: Det ble samlet støtte til streiken. Det ble drevet informasjonsarbeid. Det ble gitt ut streikeavis. To ganger i uka var det streikemøte. På møtene ble utviklingen diskutert i gruppediskusjoner blant de streikende. Familiene ble trukket med. De streikende fikk låne lokalene til Heismontørenes Fagforening i Folkets Hus som streikekontor. Heismontørene hadde selv nylig vært i en lengre konflikt. Streikestøttekomiteene. Siden aksjonen var «ulovlig», fikk ikke de streikende økonomisk støtte fra eget forbund. Til gjengjeld kom det mye støtte fra annet hold. Over hele landet ble det samlet inn penger. Mer enn 885 000 kroner kom inn på de fem streikeukene. Om lag 500 000 kom fra et nett av streikestøttekomiteer, en form for organisering AKP(m-l) hadde initiert. Ulike fagforeningsbevilgninger utgjorde nærmere 100 000, arbeidsplassinnsamlinger om lag 50 000. Fra ulike miljøer ved Universitetet i Oslo kom det 60 000. Innsamlingene i regi av streikestøttekomiteene kom til å bli avgjørende. Streikekassa gikk ikke tom. Forhandlinger, opptrapping, seier. Konflikten utviklet seg snart til en dragkamp mellom Jøtularbeidernes streikekomite og ledelsen i Oslo Jern og Metall, om hvem som skulle ha initiativet og den reelle ledelsen i streiken. Til slutt endte dette i et slags kompromiss: De streikende skulle ta et opphold i streiken, slik at man kunne forhandle «lovlig» for å få gjennom kravene. På morgenen tirsdag 16. mars stemplet derfor dagskiftet inn på alle avdelinger. Det var vedtatt en dags streikepause, mens forhandlingene pågikk. Men resultatene uteble. Onsdag 17. mars var det igjen full streik. Nå lå det også an til opptrapping. Blant Oslos 18 000 jern- og metallarbeidere ble det planlagt en times sympatistreik på mandagen. Det ble ikke nødvendig. Lørdag 20. mars kom det femte nummeret av de streikendes avis med nyheten: Disponenten har sagt opp! Etter streikemøte dagen etter kunne de også slå fast at en av de to formennene forlot bedriften. Den andre beklaget nå sin opptreden overfor klubben. Mandagen avsluttet de streikende aksjonen. Det skjedde med seiersmøte i Folkets Hus. Arthur Z'ahidi Ngoma. Arthur Z'ahidi Ngoma(født 1947) er en kongolesisk politiker. Han var en av fire visepresidenter i overgangsperioden i Den demokratiske republikken Kongo mellom 2003 til 2006. Nord-Kivu. Nord-Kivu er en provins i Den demokratiske republikken Kongo.Hovedstaden er Goma. Maury Show. Maury Show (tidligere kjent som The Maury Povich Show) er et amerikansk tv-show hvor Maury Povich har opptrådt som verten gjennom alle sesongene. Programmet ble første gang vist på tv i 1991 og har vart hele 19 sesonger. Programmet blir ofte sammenlinget med The Jerry Springer Show, hvor Jerry Springer er vert. Programmet dreier seg i hovedsak om skandaler, dysfunksjonelle mennesker, og temaer om mennesker med ekstrem overvekt, rare fobier, tenåringer med diverse problemer som inkluderer sex, graviditeter, stoffmisbruk, utroskap, farskapstester og flittig bruk av løgndetektortester. Programmet har mottatt sterk kritikk fra flere hold. Kjente gjester har vært Chris Crocker en svært ivrig fan av artisten Britney Spears, Jessica Gaude ”verdens mest overvektige barn”, samt en tenåring, Victoria, som sammen med Chris Crocker fikk rekordhøye seerantall på nettsiden youtube med godt over 4 millioner seere. Chris Crocker. Chris Crocker (født 7. desember 1987) er en amerikansk internettkjendis, blogger og artist. Crocker ble internasjonalt kjent i september 2007 etter at han la ut en video med tittelen "Leave Britney Alone" på internettsiden youtube hvor han ber media om å slutte å kritisere Britney Spears Videoen oppnådde et seerantall på over fire millioner iløpet av to dager. Crocker har siden opptrådt på Maury Show. Videosnutten har blitt kritisert for å være fabrikkert, men Crocker påstår fremdeles at videoen er helt legitim og presenterer hans sanne følelser overfor Britney Spears. Hjerter (kortspill). Hjerter er et kortspill for 4 spillere, som spilles med et sett alminnelige spillekort uten jokere. Spillet er inkludert i de fleste versjoner av Microsoft Windows. Det spilles om poeng over flere runder (spill). Det er kun én vinner, nemlig den som har færrest poeng når den første spilleren passerer 100 poeng. Deler to eller flere spillere samme antall laveste poeng, er spillet uavgjort. Hver spiller får 13 kort i hver runde, og de har deres pålydende verdi med esset som høyeste kort. Kortene spilles et av gangen, og den som har lagt på det høyeste kortet i den gjeldende sorten når alle har lagt på får stikket. Dersom man ikke innehar den gjeldende sorten kan man legge på et hvilket som helst annet kort, denne metoden brukes ofte for å bli kvitt uønskede poenggivende kort (en hjerter eller spar dame). Første utspill skal foretas av spilleren som innehar kløver to, og vedkommende er nødt å spille ut dette kortet. Til gjengjeld kan de øvrige ikke kaste et poenggivende kort i første stikk. Utspillet foretas deretter av den spilleren som fikk forrige stikk. Det er ikke tillatt å spille en hjerter før hjerter er "åpnet", det vil si at det har blitt kastet en hjerter. Det gjøres unntak fra denne regelen hvis vedkommende som skal legge ut kun har hjerter igjen på hånden. Etter hver runde gjøres poengene opp ut i fra hvilke stikk man har tatt, hvert kort av sorten hjerter gir 1 poeng, mens spar dame gir 13 poeng. Hvis en spiller har alle hjerter "og" spar dame i sine stikk har spilleren fått en "samler", og de tre motstanderne får hver 26 poeng. I femte runde byttes som i første runde og så videre. Det finnes forskjellige varianter av spillereglene og poenggivingen. Maury Povich. Maurice Richard «Maury» Povich (født 17. januar 1939 i Washington, DC) er en amerikansk vert for TV-programmet Maury Show. Han er gift med journalisten Connie Chung. 20. serierunde i Tippeligaen 2010. 20. serierunde i Tippeligaen 2010 startet lørdag 7. august klokken 17:00 med Sandefjord mot Rosenborg. Runden fortsetter med seks kamper søndag 8. august, fem kamper klokken 18:00 og hovedkampen mellom Aalesund og Tromsø på Color Line Stadion klokka 20:00. Runden ble avsluttet mandag 9. august klokken 19:00 med Odd Grenland mot Lillestrøm. Sophie Augusta Bonnevie. Sophie Augusta Bonnevie (født i Vestre Aker 1864, død 1924) var en norsk lærer, forfatter og salmedikter. Bonnevie var en sentral person i revisjonen av Landstads salmebok, da hun var sekretær for redaktøren, Gustav Jensen. Hun kom ofte med kritiske bemerkninger til hans arbeid, og oversatte og skrev også selv salmer. I "Norsk Salmebok" er hun representert med to egne tekster og en oversettelse. Hun gav ut diktsamlingene "Mot lyset" (1912) og "Under stjernene" (1914). Hermann Goetz. Hermann GoetzHermann Gustav Goetz (født 7. desember 1840 i Königsberg – død 3. desember 1876 i Hottingen i Zürich) var en tysk komponist. Biografi. Goetz var elev fra Sterns konservatorium i Berlin, bl.a. under Hans von Bülow. 1863 ble han organist i Winterthur. En uhelbredelig tuberkulose tvang ham til å slutte i denne stillingen i 1870 og de siste årene av sitt liv drev Goetz kun med komposisjon. Anna Jacobsdatter Borrebye. Anna Jacobsdatter Borrebye (født 9. oktober 1708, død 13. juli 1762 var en dansk forfatter og salmedikter. Hun ble født i Naskov på Lolland som prestedatter, men i en familie med dårlig økonomi. Da moren døde måtte hun arbeide ute, og jobbet som tjenestejente, spinnerske og vever. I flere år jobbet hun med sitt hovedverk "Zions Sukke ved Babylons Floder" som kom ut i 1741. Boken er på 232 sider og inneholder både salmer og andre tekster. Teologisk tilhørte hun pietismen. I "Norsk Salmebok" har hun skrevet fire vers i en salme med tilsammen seks vers. Landeveissykkel. Landeveissykkel er en spesiell form for sykkel laget spesielt for sykling på flat og jevn asfalt. Fred Kaan. Frederik Hermanus Kaan eller Fred Kaan (født i Haarlem i Nederland 29. juli 1929, død 4. oktober 2009) var en nederlandsk prest, økumen og salmedikter. Kaan ble født i Nederland før andre verdenskrig, og denne krigen skulle prege ham og diktningen hans i stor grad og han ble en viktig dikter for den kristne fredsbevegelsen. Familien hans var aktive i å hjelpe jøder med å sjule seg fra nazistene, og etter krigen begynte han å studere teologi i Utrecht som pasifist. På grunn av venner flyttet han etterhvert til England, og ble ordinert til prest der før han flyttet til Wales for å jobbe. I 1968 ble han sendt til Geneve for å jobbe for International Congregational Council og var med på å danne World Alliance of Reformed Churches som han jobbet i fram til 1978. Jobben hans var sentrert mot menneskerettigheter, økumenikk og media. I 1978 dro han tilbake til England og hadde ulike jobber for kirken der. Han var også leder for Human Rights Forum of the Churches in Britain and Ireland. Gjennom hele sin yrkeskarriere skrev han salmer, og han er blant annet representert med salmen «Pris være Gud» i den norske salmeboken "Salmer 1997". Schweizer Platz undergrunnsstasjon. Schweizer Platz er en undergrunnsstasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Stasjonen ligger under plassen med samme navn. Nevin Yanıt. Nevin Yanıt (født 16. februar 1986 i Mersin) er en tyrkisk friidrettsutøver som konkurrerer i 100 meter hekk. Under EM i friidrett 2010 i Barcelona tok hun gull foran Derval O'Rourke og Carolin Nytra med tiden 12.63, noe som er hennes eneste mesterskapsmedalje i et større seniormesterkskap. Under Sommer-OL 2008 i Beijing representerte hun Tyrkia under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 14 i semifinalen og gikk ikke videre til finalen. Hans personlige rekord er 12.63 satt i Barcelona i 2010. Spain Rodriguez. Manuel Rodriguez (født 1940), bedre kjent som Spain Rodriguez, er en amerikansk undergrunnstegner som blant annet skapte figuren «Trashman». Hans erfaringer på vegen med en motorsykkelgjeng, "the Road Vultures", ga ham inspirasjon til hans arbeid, det samme gjorde hans militante venstresympatier. Spain var en av pionerene innenfor amerikansk undergrunnstegneserier. Liv og karriere. Sapin vokste opp i Buffalo i delstaten New York og studerte ved Silvermine Guild Art School i Norwalk, Connecticut. I New York City i løpet av slutten av 1960-tallet ble han en bidragsyter til undergrunnsavisen "East Village Other". Her fikk han gjøre en avlegger av avisen, et eget tegneserietabloid kalt "Zodiac Mindwarp" (1968). Dette ble en forgjenger til tegneserieheftet "The Gothic Blimpworks". I 1969 flyttet han til San Francisco, hvor han ble kjent mange av de andre tidlige undergrunnstegnerne, blant annet Robert Crumb som han bidro med serier til dennes hefte Zap Comixs. Han tegnet også for andre undergrunnshefter som "Insect Fear"," Anarchy Comics", "Arcade", "San Francisco Comic Book" og "Tales of the Leather Nun". Han var også en av grunnleggerne av United Cartoon Workers of America. Spain var sterkt inspirert av tegneren Wally Wood fra EC Comics på 1950-tallet, og Spain presset Woods skarpe, svarte skygger og hardkantede svarte omriss i en mer rufsete, forenklet, og stilisert retning. Hans arbeid utvidet også det iboende erotiske i Woods kvinnelige figurer. I serier som "Mean Bitch Thrills" framsto Spains kvinner som grove, utstrakt seksuelle og tidvis omgitt av macho sadomasokistiske temaer. Ikke alle var like begeistret for Spains serier, og mange fant dem destruktive, i grensegang mot fascisme og kvinneundertrykkende. «Trashman» er Spains best kjente figur og en av de mest utholdelige figurer i amerikansk undergrunn. Trashman er en form for lærjakke-revolusjonær på motorsykkel. Hans serier er alltid etterspurt, og det finnes en antologi av Trashman utgitt av Fantagraphic Books. Han arbeider fortsatt for en rekke hefter som "Twistgrip" og "Blab". I 1994 kom hans selvbiografiske "My True Story". En av hans nyere er "Nightmare Alley", en tegneserietilpasning av en roman av William Lindsay Gresham. En annen er en illustrert biografi over den marxistiske revolusjonære Ernesto «Che» Guevara kalt "Che: A Graphic Biography" (2009). Den er blitt oversatt til flere språk og som Art Spiegelman karakteriserte som «briljant og radikal». Xibe. Xibe, eller Sibe (kinesisk: 锡伯族, pinyin: "Xíbózú"), er en etnisk folkegruppe som bor i Xinjiang og Mandsjuria i Folkerepublikken Kina. Folket utgjør en av Kinas 56 offisielt anerkjente etniske grupper. Xibefolket, som er av mongolsk opprinnelse, levde først nær elvene Nonni og Songhua i det sentrale Mandsjuria. De var en av de ni stammene som Nurhaci beseiret i slaget ved Gure i 1593. Folket utgjorde en viktig forbundsfelle for mandsjuene da de etablerte Qingdynastiet i Kina i 1644. I samband med at Qianlong-keiseren erobret Dzungaria i 1759 grunnla han en garnison bestående av xibe i Qapqal, sør for elven Ili. Større delen av de xibener som fortsatt bor i Qapqal taler xibespråket, som regnes som en dialekt av det ellers nesten utdødde mandsjuiske språket. De som tilhører xibefolket i Mandsjuria taler kinesiske dialekter. Xibespråket har også sin egen xibenske skrift. Den adskiller seg bare i detaljer fra mandsjuisk skrift. De fonetiske tilpasninger ble foretatt i 1940-årene av xibe-intellektuelle som hadde studert i Japan. I Qapqal utkommer en avis på xibensk og i Qapqal og Ürümqi trykkes bøker på xibensk. Frankfurt Süd stasjon. Frankfurt Süd (opprinnelig "Bebraer Bahnhof") er en stasjon i Frankfurt. Den betjenes av fjern-, region- og lokaltrafikk samt undergrunnsbane. Yilehuli Shan. Yilehuli Shan eller Ilkurishan (forenklet kinesisk: 伊勒呼里山, pinyin: "Yilehuli Shan") er en fjellkjede nord i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Den ligger i overgangsområdet mellom De store og De små Hinggan-fjellene. Ludwika Paleta. Ludwika Paleta Paciorek (født 29. november 1978 i Krakow i Polen) er en polsk-meksikansk skuespiller, mest kjent for rollene i de meksikanske tv-seriene Carrusel (1989) og El Abuelo y yo (1992). Biografi. Ludwika Paleta er datter av Zbigniew Paleta, en kjent polsk musiker og kunstneren Barbara Paciorek Paleta. Hun har to søsken: Facundo Paleta Stevens og Dominika Paleta, som også er en kjent skuespiller i Mexico. Hun har tidligere vært gift med skuespilleren Plutarco Haza. Hun flyttet sammen med familien sin til Mexico fra Polen da faren hennes, Zbigniew Paleta, fikk et jobb tilbud i Mexico, og de ble så boende der. Paleta ble først oppdaget da søsteren Dominika Paleta tok henne med på audition (uten foreldrenes tillatelse) til tv-serien Carussel, som i ettertid ble en av Latin-Amerikas mest kjente tv-serier. Tre år senere fikk hun sin første hovedrolle i tv-serien El abuelo y yo, hvor hun spilte sammen med Gael Garcia. Paleta tok så en pause fra tv-skjermene og flyttet til Europa for å studere. I 1995–96 var hun tilbake på skjermen i tv-serien Maria la del barrio hvor hun spilte med Thalía. I 1997–98 fikk hun rollen i tv-serien Huracan sammen med Angelica Rivera og Eduardo Palomo. Samtidig traff hun skuespilleren Plutarco Haza. De ble gift i år 2000, men ekteparet ble senere skilt. Paleta tok imot invitasjonen fra Emilio Larrosa til å spille en ny rolle i tv-serien Amigas y rivales i år 2001. I 2006 fikk hun hovedrollen i serien Duelo de pasiones sammen med Pablo Montero. I 2007 kom hun med på listen «50 peneste» i den latinamerikanske utgaven av bladet People. I begynnelsen av 2009 dukket hun opp i musikkvideoen «Aqui Estoy» av Luis Fonsi og David Bisbal, Aleks Syntek og Noel Schajris. I 2009 spilte hun hovedrollen i tv-serien Los exitosos Perez, en meksikansk versjon av den argentinske serien Los exitosos Pells. Laila Beathe Førde. Laila Beathe Førde (født 1975 i Bremanger) er en norsk låtskriver, saksofonist og vokalist, mest kjent fra sin tid i bandet Fabel Bandet gav ut 4 album og ble spellemannsprisnominert i 1997. De senere år har hun satset på eget materiale og eget band. Hun ble tildelt Statens Kunstnerstipend i 2008/2009 og fikk i samme periode tilbud om å delta i Kultibatoren i Rogaland. (inkubator kulturbasert næring) Laila Beathe Førde har lang erfaring i bransjen, men det var først på Sommarlutt 2012 i forbindelse med Malakoff festivalen på Nordfjordeid, at hun debuterte med eget materiale på norsk. Bandet besto av: Steinar Krokstad (trommer), Halvor Folgerø (bass), Are Kvamstad (gitar), Dag Øivind Rebnord (tangenter), Ingvill Mundal (kor), Marte Solvåg (kor), Torbjørn Gran (kor) og Martin Husabøe Igland (kor). Hun gikk på musikklinjen ved Firda videregående skole fra 1991 og deretter Viken Folkehøgskule før hun utdannet seg ved Musikkonservatoriet i Kristiansand, Rytmisk linje. Kristiansen. Kristiansen er Norges åttende mest vanlige etternavn. I 2010 hadde nordmenn etternavnet. Etternavnet er utbredt i Norge og Danmark. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Kristian». Andre varianter er: Christensen, Christianson og Christiansen Hatlem. Hatlem er et norsk etternavn fra vestlandet. I 2010 hadde nordmenn etternavnet Hatlem. Dette er en oppgang i antall personer fra 2009. Pedersen. Pedersen er et vanlig etternavn i Norge. I 2009 hadde 36 168 nordmenn Pedersen som etternavn. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Peder». Jacobsen. Jacobsen er et vanlig etternavn i Norge. I 2009 hadde nordmenn etternavnet Jacobsen. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Jacob». Pettersen. Pettersen er et vanlig etternavn i Norge. I 2009 hadde nordmenn etternavnet Pettersen. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Petter». Halvorsen. Halvorsen er et vanlig etternavn i Norge. I 2009 hadde nordmenn etternavnet Halvorsen. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Halvor». Jørgensen. Jørgensen er et vanlig etternavn i Norge. I 2009 hadde nordmenn etternavnet Jørgensen. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Jørgen». Henriksen. Henriksen er et vanlig etternavn i Norge. I 2010 hadde personer etternavnet Henriksen. Dette er en nedgang med 48 personer fra 2009 Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Henrik». Karlsen. Karlsen er et vanlig etternavn i Norge. I 2009 hadde nordmenn etternavnet Karlsen. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Karl». Dahl. Dahl er en skriveform av dal, og et vanlig etternavn i Skandinavia. Per 2009 hadde nordmenn etternavnet Dahl. Kristoffersen. Kristoffersen er et vanlig etternavn i Norge. I 2009 hadde 7972 nordmenn etternavnet Kristoffersen. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Kristoffer». Fredriksen. Fredriksen er et vanlig etternavn i Norge. I 2010 hadde 6867 nordmenn etternavnet Fredriksen. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Fredrik». Frem fra Glemselen kap.17. "Frem fra Glemselen kap.17" er det syttende albumet i serien Frem fra Glemselen med Rita Engebretsen og Helge Borglund, og det ble også det siste albumet i serien da Engebretsen og Borglund tok en pause på ti år fra «Frem fra Glemselen». "Frem fra Glemselen kap.17", som kun ble utgitt på kassett, ble annonsert i aviser og ukeblader for salg i november 1987. Kassetten kom ikke på markedet til annonsert tid. Plateselskapet PolyGram gjorde helomvending i siste liten før kasssetten skulle på markedet, og holdt den igjen for å lansere den sammen med et opptrykk av de 7 første utgavene av «Frem fra Glemselen». Dermed kom den ikke i salg før høsten 1988, ett år etter først annonsert, og mange mener at dette ødela salget for denne utgaven. Det er den produksjonen som har solgt desidert dårligst av alle «Frem fra Glemselen»-platene, og hadde nok en medvirkende årsak til at både selskapet og artistene også kom frem til at det var på tide med en pause. Den syttende produksjonen hadde ingen skillingsviser mer, og besto utelukkende av revyviser og gamle slagere som «Lukk opp din hjertedør», «Enerhaugen» og «Akerselva». Da produksjonen ble re-utgitt av Nidelven Grammofon i 2006, inneholdt den også en versjon av «De hvite fjell ved Dover», som de originalt valgte å kutte ut i 1987. Den eneste sangen fra dette albumet som hadde litt radiospilling var «Når du og jeg blir gamle» med Helge Borglund. Denne kassetten ble utgitt med store plakater i 1988 under vignetten: «Endelig: FREM FRA GLEMSELEN kap.1-7. OBS OBS Se den nye KAPITEL 17». Når du og jeg blir gamle. «Når du og jeg blir gamle» er en slagermelodi med Jens Book-Jenssen fra 1950-tallet. Han oversatte den til norsk fra svensk, og den er opprinnelig skrevet av Enfrid Ahlin og Hallden. Den kan minne litt om sangen «Sommersol til siste stund», temaet er at selv om man blir gammel og grå, skal kjærligheten bestå. Foruten Jens Book-Jenssens innspilling, er den sunget inn på platen "Frem fra Glemselen kap.17" med Helge Borglund. Leken mellom roser. «Leken mellom roser» er en vise skrevet av Erling Stordahl i 1952. Erling Stordahl og Gunnar Engedahl sang den selv inn på plate samme år. Stordahl var kjent for sine sørgmodige viser, og av hans mest kjente kan nevnes «Vesleblakken» og «Vesle Per». Visa «Leken mellom roser» omhandler en mor som sitter og ser på at hennes lille sønn leker i tryggheten i hagen, og hennes ønske er at han alltid måtte være så trygg å få leke mellom rosene. Gutten blir syk og dør, men moren trøster seg som det heter i visa «...tilbake står hun ensom og sørger, men en ting moren visste det ble den siste trøst: Nå kan barnet alltid leke mellom roser». Av nyere innspillinger kan nevnes Rita Engebretsen på "Frem fra Glemselen kap.17". Det har vi. «Det har vi» er en vise skrevet av Otto Nielsen (1909–1982). Han var en ruvende skikkelse i norsk visetradisjon. Med «Søndagsposten», som han ledet i NRK Radio, samt sitt samarbeid med Alf Prøysen, gjorde han mye for visekunst på 1900-tallet. Han skrev også viser selv, både som tekstforfatter og komponist. «Det har vi» er den mest kjente av hans viser fra krigsfangenskapet på Grini, og forteller mye om hans evne til å omdanne erfaringer til kulturelt folkeeie. Ott Nielsen opptrådte og sang inn mange plater sammen med søsteren Gerd under artistnavnet «Gerd og Otto». Aftenklokker. «Aftenklokker» er en norsk slager fra 1950-tallet, med norsk tekst av Torleif Larsen som ofte skrev under aliaset ToLa. Jens Book-Jenssen sang den inn på plate i 1956 med Egil Monn-Iversens orkester. Teksten er veldig lyrisk til slagermelodi å være, med strofer som «...tanker kommer drømmende som sorte fugler svømmende», og «...aftenklokker spede klang de bringer budskap med sin sang». Melodien er opprinnelig et musikkstykke av Albert F. Marzian. Han er spesielt kjent for «The Lion Tamer» i 1913 under navnet Mark Janza. Av nyere innspillinger av «Aftenklokker», kan nevnes "Frem fra Glemselen kap.17" med Rita Engebretsen. Manuel Olmedo. Manuel Olmedo Villar (født 17. mai 1983 i Sevilla i Spania) er en spansk mellomdistanseløper. Han spesialiserer seg på 800 meter, men har også vunnet EM-medalje på 1500 meter. Han har deltatt i to OL og tre VM for Spania. Karriere. Olmedo startet sin internasjonale karriere som junior, da han deltok i Junior-VM i friidrett 2000. Han ble slått ut i forsøksheatet under EM i friidrett innendørs 2002, men nådde finalen under Junior-VM 2002, og tok åttende plass med tiden 1.56,73. 2003-sesongen ble et gjennombrudd for Olmedo som tok femteplass i Europacupen innendørs, og vant bronse på 800 meter under U23-EM i 2003. Han fikk sølv i den spanske mesterskapet dette året, bak Antonio Manuel Reina, og kvalifiserte seg til VM i friidrett 2003. I sitt første VM ble han nummer fire i sitt heat, med tiden 1.47,98, men dette var ikke nok til å kvalifisere seg. Olmedo deltok i OL året etter, men kom igjen kom på fjerdeplass i forsøket, og ble slått ut av konkurransen. I sin siste konkurranse før seniornivå vant han sølv under U23-EM i 2005. Han nådde 800 m semifinalen i EM i friidrett 2006, men ble slått ut etter at han kom på fjerde plass i sitt semifinaleheat. Han kvalifiserte seg ikke videre fra kvalifiseringsheatet under EM i friidrett innendørs 2007, men klarte å komme seg til semifinalen i VM i friidrett 2007 i Osaka i Japan, men selv om han løp ned imot sin personlige rekord på 1:45.61 ble det bare femteplass i sitt semifinaleheat, og han nådde ikke finalen. Etter ny personlig rekord med 1:45.13 under Rieti IAAF Grand Prix i Italia ble han invitert til IAAF World Athletics Final 2007, og endte der på sjetteplass. Han kom til semifinalen både under VM i friidrett 2008 og Sommer-OL 2008 i Beijing. Han hadde sin hittil beste opptreden på seniornivå under EM i friidrett innendørs 2009, der han nådde finalen og endte på femte plass. Han klarte ikke å matche denne prestasjonen i VM 2009, da han ikke fullførte sitt forsøksheat. Under EM i friidrett 2010 i Barcelona vant han sin første internasjonale medalje som senior, da han fikk bronse på 1500 meter. Han var bare to hundredeler bak Carsten Schlangen som fikk sølv. Tiggeren fra Luossa. «Tiggeren fra Luossa» er opprinnelig en svensk vise skrevet av Dan Andersson. Det er en av hans mest kjente, og har vært mye brukt på plate i Norge, med norsk bearbeidelse av teksten av Arne Riis. Innspillinger som kan nevnes er Gluntan, Bruno Skogmann og Helge Borglund på "Frem fra Glemselen kap.17". Melodien er av G. Johansson Vi vil skilles. "Vi vil skilles" er en norsk film fra 1952. Handling. Hjulpet av den ekte prest Arne Fjelberg ved Uranienborg kirke og megleren Carl Hultman, vil mannequinen "Bitten" som er Randi Kolstad, flytte fra reklamefotografen Espen Skjønberg som er "Ola". De har en sønn og endel hus- og bilgjeld sammen. Debutantene var Gaselle Müller og Per Christensen samt Kirsten Sørlie i birolle, mens flyttebyrået var representert ved Finn Bernhoft og Lydia Opøien var svigermoren som forlanger at Ola skal kjøpe huset. Mottakelse. En kritiker mente at regissøren viste «... sjelden filmfølelse... filmen fører norsk filmproduksjon et skritt videre... hadde han bare husket litt mer på saksen... at det er blitt så mange gjentakelser skyldes vel at det er nokså tynt stoff i virkeligheten danner det jo ikke en gang noen virkelig historie». I en reprise i 2004 noterte NRK idet man ga fire stjerner: «Ekteskapskomedie nummer to fra Niels R. Müller og hans kone Gaselle. «Klara Klok på Saga,» skrev en bare måtelig fornøyd VG-kritiker og mente at filmekteparets problemer hverken var tragiske eller komiske nok. Men Espen Skjønberg begeistret: «Skjønberg kommer vel til å bli en søkt mann av filmprodusentene etter dette,» antok VG-anmelderen. Og ble knapt gjort til skamme.» Hvilken venn vi har i Jesus. «Hvilken venn vi har i Jesus» er en salme skrevet av Joseph Scriven omkring 1855, med melodi av Charles Crozat Converse i 1868. Salmen er meget populær og melodien er brukt til flere andre viser, og også slagere som «Stakkars meg som er fylt 40». Det finnes flere plateinnspillinger av denne salmen, også som populærmusikk, og her kan nevnes Rita Engebretsen og Helge Borglund på "Frem fra Glemselen kap.17". Salmen står i Norsk Salmebok nr. 333 Den gamle gitar. «Den gamle gitar» er en norsk slager som er å finne på plate fra 1950-tallet og oppover. Melodien er delvis lik den svenske «Den gamla moraklockan», men avviker en del. Av plateinnspillingene til De Syngende Husmødre på "Kjent og kjært" og Rita Engebretsen på "Frem fra Glemselen kap.17" oppgis opphavsmenn som ukjent. Dette er dog neppe en skillingsvise, men en nyere slager. I'm the Singer, You're the Song. "I'm the Singer, You're the Song" er et musikkalbum med Elisabeth Andreasson og Mats Rådberg, utgitt i 1980. Dette er duoens eneste plate. Elisabeth Andreasson (album). "Elisabeth Andreasson" er et svensk musikkalbum med Elisabeth Andreasson, utgitt i 1985. Saladins ørn. Saladins ørn er en arabisk form for en strengt stilisert, såkalt "flakt ørn". Den er en dominerende del av flere lands riksvåpen. Saladins ørn er gjengitt i gull eller sølv og/eller svart farge. Den bærer på brystet et skjold med det enkelte landets farger og flaggfigurer, og den står på en navneplate med arabisk innskrift. Navnet "Saladins ørn" henspiller på den berømte politiske og militære lederen Salahadin Ayyubi (død 1193 i Damaskus) som bl.a. erobret Jerusalem fra korsfarerne. Han fikk bygd citadellet i Kairo, Egypt,og en framstilling av en ørn er funnet på citadellets vestvegg. Det kan imidlertid reises tvil om ørnen var Saladins eget kjennetegn, bl.a. fordi det ikke er kjent noen ørn i segl, på mynter eller på annet som skriver seg fra Saladin. Gjennom riksvåpnene fra nyere tid, er denne formen for stilisert ørn nå blitt et symbol på de etiske idealer og den historie som Saladin sto for. Den moderne, grafiske utformingen av Saladins ørn skal ha vært brukt første gang i riksvåpenet til Den forente arabiske republikk i 1958. Senere er Saladins ørn kommet inn i Egypts riksvåpen, Iraks riksvåpen, Libyas tidligere riksvåpen, Palestinas riksvåpen og Sør-Jemens riksvåpen. På tilsvarende måte som med Saladins ørn, bruker noen arabiske land en stilisert falk eller hauk som skjoldbærer i sine riksvåpen. Denne fuglen henspiller på den viktige, arabiske Quraysh-stammen, og den finnes nå i riksvåpnene til Syria og Libya. 100 meter hekk under EM i friidrett 2010 – kvinner. Kvinnenes 100 meter hekk under EM i friidrett fant sted den 30. og 31. juli 2010 på Estadi Olímpic Lluís Companys i Barcelona. Christina Vukicevic representerte Norge og kom på 4. plass i finalen. Runde 1. Første 3 i hvert heat og de øvrige 4 utøverne med best tid gikk videre til semifinalene. Semifinaler. Første 3 i hvert heat og de øvrige 2 utøverne med best tid gikk videre til finalen. Finale. Yanıt satte ny trkisk rekord da hun ble europamester. Se også. 100 hekk Mons Leidvin Takle. Mons Leidvin Takle (født 1942) er en norsk organist, pianist og komponist. Organist. Takle har utdannelse fra Musikkonservatoriet i Stavanger og fra Musikkonservatoriet i Oslo, hvor han studerte orgel med Arild Sandvold og piano med Reimar Riefling. Han tok også privattimer i klaverspill med Hans Solum. Han studerte videre i Sverige og USA og har turnert som solist og akkompagnatør både i Norden, Europa og i USA. Takle var organist i Revheim kirke, Madla, Høyanger kirke, Høyanger, Gand kirke, Sandnes, St. Petri kirke, Stavanger, Hægeland kirke, Øvrebø kirke og Vennesla kirke, Vennesla. Gjennom årene har han bidratt på en rekke plateproduksjoner. Han har arbeidet for som arrangør, produsent og akkompagnatør for Lynor hvor han også har gitt ut en rekke EP/LP-plater og kassetter. Komponist. Gjennom årene har det blitt en rekke komposisjoner. Disse har han gitt ut, blant annet på forlaget Cantando. Den verdenskjente organisten Christopher Herrick har tatt med Takles komposisjoner "«Bluestoccata»" og "«Festmusikk»" på sine innspillinger i serien Organ Fireworks. Mons Leidvin Takles orgelmusikk blir nå spilt både i Europa, U.S.A. og Asia. Huang Ji. Huang Ji (forenklet kinesisk: 黄济, tradisjonell kinesisk: 黃濟, pinyin: "Huáng Jì", Wade-Giles: "Huang Chi", fra Minhou i provinsen Fujian i Kina, fødsels- og dødsår ukjent) var en kinesisk hoffmaler under Mingdynastiet. Greatest Hits Vol. 2 (Elisabeth Andreassen-album). "Greatest Hits Vol. 2" er en samleplate med Elisabeth Andreasson, utgitt i 1985. Herredag. Herredag eller Herredagen var en institusjon i Danmark, Norge og Sverige. I Danmark var det et årlig møte mellom kongen og riksrådet hvor kongen blant annet fungerte som den dømmende makt i rettssaker. Betegnelsen herredag stammer fra begynnelsen av 1500-tallet og var en videreføring av danehoffet. Det ble arrangert årlig herredag til og med 1848. I Norge holdt man herredag fra 1539 og deltakere var lagmenn og adelsmenn, og møtene ble ledet av kongelige utsendinger fra Danmark. Ofte var stattholderen eller den norske kansleren til stede. I Sverige ble det holdt herredag fra rundt 1450, og det var en forløper for dagens riksdag. Greatest Hits (Elisabeth Andreassen-album). "Greatest Hits" er en samleplate med Elisabeth Andreasson, utgitt i 1986. Storebror og Lillebror. Storebror og Lillebror eller Den farlege møya er en folkevise av den typen vi kaller ballader. I TSB-katalogen er den typologisert som E 64.I Norge er visa kjent fra Telemark, Agder og Rogaland. Den er også kjent fra Sverige og Danmark. En dansk versjon er trykt i Kjempeviseboka, men det ser ikke ut for at den trykte versjonen har påvirket den norske tradisjonen. Innehold. Ridderen Lillebror drar ut for å fri til en møy. Utenfor borga hennes ser han femten kverner som går i blod fra de frierne som har prøvd seg tidligere, og utenfor porten står hodene på staker. Lillebror går likevel inn, og må slåss med hundrevis av kjemper. Han vinner kampen og rir bort med møya. Visa kan slutte på flere måter. Han tar henne med hjem, eller han setter barn på henne og drar sin veg, eller han faller i kamp med brødrene hennes da hun nevner navnet hans. Älskar, älskar ej. "Älskar, älskar ej" er et musikkalbum med Elisabeth Andreasson, utgitt i 1986. Elisabeth (1990-album). "Elisabeth" er et musikkalbum med Elisabeth Andreasson, utgitt i 1990. Stemninger. "Stemninger" er et musikkalbum med Elisabeth Andreasson, utgitt i 1992. Albumet ble gjenutgitt i 1994 med MGP-bidraget med Jan Werner Danielsen som het «Duett». Over the Rainbow and Other Musical Highlights. "Over the Rainbow and Other Musical Highlights" er et musikkalbum med Elisabeth Andreassen og Jan Werner Danielsen, utgitt i 2000. Julestemninger. "Julestemninger" er et musikkalbum med Elisabeth Andreasson, utgitt i 1993. Buddha Air. Buddha Air eg. Buddha Air Pvt. Ltd. et et nepalesisk flyselskap med base i Kathmandu, Nepal. Buddha Air opererer innenlandsflyvninger i Nepal, hvor flyselskapet foretar flyvninger mellem landets større byer. I alt flyr Buddha Air fra Kathmandu til ni andre destinasjoner: Bhadrapur, Bhairahawa, Bharatpur, Biratnagar, Dhangadhi, Janakpur, Nepalgunj, Pokhara og Simara. Selskapets hovedbase er på Tribhuvan International Airport i Katmandu. Buddha Air flyr også spesielle "Muntain flights" fra Kathmandu til området omkring Langtang i Mount Everest-området. Buddha Air ble grunndlagt i 1997, og flåten består av Ulykker og hendelser. Den 25. september 2011 havarerte et av selskapets Beech under en rundflyvning med turister i Mount Everest regionen. Flyet mistet kontakten med kontrolltårmet nær Kathmandus flyplass. Flyet var under retur til Kathmandu med 16 turister (de fleste indere) og et mannskap på tre etter å ha sett Mount Everest og andrte fjelltopper.Alle ombord omkom. Paul Hession. Paul Hession (født 27. januar 1983 i Athenry, Galway) er en irsk friidrettsutøver. Han er spesialist på 200 m, og holder den irske rekorden på 100 m og 200 m utendørs pr. 4. august 2010. Hession ble nummer seks i EM 2010, hans beste internasjonale plassering i mesterskap. Han har også en annenplass fra verdensfinalen 2008. Karriere. Hession var med i sitt første seniormesterskap som 19-åring, EM 2002. Der kom han på 7. plass på 200 meter. Året etter fikk han sølv ved Sommeruniversiaden 2003 med tiden 20,89 sekunder, slått av Leigh Julius. Han vant senere bronse ved Sommeruniversiaden 2005. I 2007 satte han sin første irske rekord, da han løp 100 meter på 10,28 i Kalamata. Senere samme år forbedret han denne rekorden til 10,18 i Vasa i Finland. Også på 200 meter satte han irsk rekord - først med 20,44 i Sheffield Grand prix, senere med 20,30 i det irske mesterskapet i Dublin. Han ble slått ut i semifinalen på 200 m både i VM 2007 (20,50), OL 2008 (20,38) og VM 2009 (20,48). Uten de beste nord-amerikanerne klarte han å nå sin første internasjonale finale på 200 m under EM i Barcelona 2010, men løp sitt svakeste løp under mesterskapet og ble nummer seks på 20,71. Hession tok også en tredjeplass under Golden Gala 2010 i Roma, men på den svakeste poenggivende tiden i Diamond League den sesongen, 20,60. Ved VM i friidrett 2011 ble han slått ut i kvalifiseringen, med tiden 21,02, med ved EM i friidrett 2012 nådde han finalen, der han kom på 8. og siste plass med tiden 21,27. Thomas Thiis-Evensen. Thomas Schieldrup Thiis-Evensen (født 17. mai 1946 i Porsgrunn) er en norsk arkitekt og arkitekturprofessor ved AHO, kjent som aktiv og engasjert skribent, foreleser og arkitekturkritiker i både fagpresse og dagspresse, og for en serie programmer i radio og fjernsyn. Biografi. Thiis-Evensen vokste opp i Porsgrunn og tok examen artium i hjembyen i 1964. Deretter begynte han i 1967 ved "Statens arkitektskole" (fra 1969 Arkitekthøgskolen i Oslo). Allerede i 1968 bemerket han seg som debattant da han stilte seg kritisk til prosjekteringen av Bekkefaret kirke i Stavanger. I 1972 tok han diplomeksamen ved AHO med avhandlingen "Axis. En interpretasjon av aksialiteten i romersk arkitektur", og året etter ble han ansatt som amanuensis ved samme skole. Fra 1978 var han førsteamanuensis i arkitekturteori og arkitekturhistorie. I 1983 ble Thiis-Evensen dr.philos. ved Universitetet i Oslo med avhandlingen "Arkitekturens uttrykksformer". I 1989 ble han utnevnt til professor ved Lunds universitet i Sverige, og siden 1992 har han vært professor i arkitekturteori og arkitekturhistorie ved AHO. Sammen med arkitekt Jan Sigurd Østberg var Thiis-Evensen ansvarlig for rehabiliteringen av Sankt Olav domkirke i Oslo i 1976, samt St. Svithun kirke i Stavanger alene i 1983. St. Svithuns kirkebygg fra 1983 ble regnet som Stavangers mest gjennomførte postmoderne bygning. I 1987 stod han bak en estetisk helhetsanalyse av Oslo sentrum, et arbeid som ble vedtatt som plan av Oslo bystyre i 1991. Dette arbeidet resulterte blant annet i at de større sentrumsgatene fikk ny brostein og store steinheller på fortauene, samt at søppelkasser, gatelykter og benker ble erstattet av moderne typer tilpasset bebyggelsen. Han fikk også ansvaret for å utarbeide tilsvarende estetiske planer for både Gjøvik og Hamar, i tillegg til at han var en del av arkitekturutvalget til OL på Lillehammer i 1994. Hans rolle som foreleser og debattant har gitt ham status som rådgiver i flere ulike sammenhenger og som rikssynser innen arkitektur. Thiis-Evensen ble i 2006 utnevnt til ridder av Republikken Italias fortjenstorden. I 1989 ble Thomas Thiis-Evensen tildelt Fritt Ords honnør for "fremragende kulturjournalistikk". Carrusel. Carrusel er en meksikansk tv-serie som ble produsert og krigkastet av Televisa i 1989. Tv-serien er basert på den argentinske serien Señorita Maestra. Det ble senere lagt enda en ny argentinsk serie som også var basert på denne: Jacinta Pichimahuida. Tv-serien handler om det daglige livet på grunnskolen ("La Escuela Mundial") i Mexico, og barnas forhold til den karismatiske læreren Jimena (Gabriela Rivero). I tv-serien finnes flere temaer som man finner i det daglige liv blant annet kjærlighet, tillit og vennskap. Tv-serien fokuserer seg på de forskjellige klasseforskjellene i det meksikanske samfunnet. Dette vises for eksempel i det romantiske forholdet til "Cirilo", en fattig mørkhudet gutt (spilt av Pedro Javier Viveros) og en bortskjemt rik jente, "Maria Joaquina Villaseñor" (spilt av Ludwika Paleta). Brasil. "Carrosel" (det portugisiske navnet for serien) ble som i mange andre land, også spilt i Brasil. Serien ble først vist fikk der i 1991, og fikk 20 millioner seere. Skuespilleren som spilte læreren, Gabriela Rivero, ble veldig kjent der. Paris og Elena i Trejeborg. Paris og Elena i Trejeborg er en gammel folkevise av den typen vi kaller ballader. I TSB-katalogen er den typologisert som TSB D381. I Norge er visa dokumentert bare seks ganger i øvre Telemark. Alle disse oppskriftene går tydeligvis tilbake til et dansk skillingstrykk fra omtrent 1500. Det samme gjelder for de svenske og færøyske oppskriftene. Det er ikke kjent melodi til visa. Innhold. Visa forteller at Paris er i tjeneste hos kong Nikelus og forelsket i dronning Elena. En gang Nikelus er i krig, graver de to en tunnel fra borga og ned til stranda. Da Nikelus kommer hjem står Paris og en forkledd Elena på stranda. Paris spør om lov til å flytte bort med denne tjenestejenta, men kongen mener at tjenestejenta er svært lik dronninga og han vil se henne først. Elena løper opp gjennom tunnelen og viser seg for kongen der oppe. Paris og Elena drar så til Trejeborg, men Nikelus kommer etter med en hær og beleirer Trejeborg i ni år. Da får kongen det rådet at han skal lage en hest av kobber. Hesten kommer inn i Trejeborg og setter fyr på borga. Elena velger å dø sammen med Paris i stedet for å følge kong Nikelus hjem. Personnavnene og kobberhesten viser at denne visa har en sammenheng med sagnene om Trojanerkrigen, men bakgrunnen for visa er uklar. Kulestøt under EM i friidrett 2010 – menn. Kulestøt herrer under EM i friidrett 2010 fant sted den 20. og 31. juli 2010 på Estadi Olímpic Lluís Companys i Barcelona. Kvalifisering. Kvalifikasjon: Utøvere som kastet likt eller over direktekvalifiseringsgrensen på 20,00 m eller som hadde et resultat blant de 12 lengste kastene fikk videre til finalen. Se også. Kulestøt m Livgeding. Livgeding (tysk "leibgedinge") er en gammel betegnelse på de gods og landområder i et kongedømme som ble anvist en enkedronning for hennes underhold på livstid. De var en del av lenet under kronen, men ble forvaltet av innehaveren etter eget forgodtbefinnende. En dronnings livgeding ble gjerne avtalt i forbindelse med inngåelse av ekteskapet og ble ansett som kongens morgengave. Ordningen er kjent fra både Danmark og Sverige. Françoise Mouly. Françoise Mouly (født 15. februar 1955), født i Paris, er en fransk designer, redaktør og utgiver som er best kjent for sitt arbeid med "RAW", et utstillingsmonter i magasinformat for grensesprengende tegneseriekunst, og som bilderedaktør av tradisjonsfylte "The New Yorker", en posisjon hun har hatt siden 1993. I april 2008 skrev den respekterte kritikeren Jeet Heer på sin blogg "Sans Everything": «Er det noen innenfor tegneserieverden som er mer undervurdert enn Françoise Mouly?» og gikk videre med å påvise en omfattende liste av Moulys prestasjoner. Mouly var blant dem som ble intervjuet i dokumentarfilmen "Comic Book Confidential" i 1988. Første år. Mouly kom til New York for første gang i 1974 som en 19 år gammel arkitektstudent. Hun fikk seg hybel på et loft i SoHo i Manhatten, og overlevde ved å ta en rekke sære jobber: selge sigaretter i gatekiosker, skuespiller et stykke av Richard Foreman, modellmaker i et japansk arkitektonisk kontor, rørlegger, elektriker, og assistent for en plastisk kirurg. Sistnevnte var dog hennes egen far. I 1977-1979 var hun frilans fargelegger for Marvel Comics hvor hun arbeidet på mange av serieforlagets titler. I 1976 møtte hun Art Spiegelman, som senere ble kjent som forfatteren og tegneren av tegneserieromanen "Maus", hvor hun selv ble en del av handlingen. Sammen med Spiegelman oppdaget hun sin lidenskap: grafisk kunst og bokproduksjon. Hun og Spiegelman fant også kjærligheten for hverandre og flyttet sammen. I 1977 anskaffet hun seg et lite trykkeri i sin leilighet i fjerde etasje og grunnla et lite forlag, RAW Books & Graphics. Hun trykte og utga «mailbooks», «postbøker», et nyskapende format bestående av åttesiders brosjyre med postkort på baksiden, og utga verker av tegnere som Caran d'Ache, Mark Beyer, Bruno Richard og Spiegelman. Hun redigerte og utga også bruksbøker som "Streets of Soho" og "Tribeca Map and Guide", inntil hun solgte dette opplegget i 1991. "RAW magazine". I juli 1980 lanserte Mouly RAW, et luksuriøst trykt magasin i stort format med tegneserier, grafikk og illustrerte tekster som hun formga og redigerte sammen med Spiegelman. Fra og med andre utgave av RAW i desember 1980 inneholdt hvert magasin et kapittel av Maus som Spiegelman hadde akkurat begynt. Grunnet ulikhetene i format ble Maus trykket som et lite hefte festet inne i RAW. RAW samlet verkene av amerikanske tegnere og kunstnere som få andre utgivere ville trykke, blant annet Charles Burns, Gary Panter, Sue Coe, Jerry Moriarty, Mark Beyer, Ben Katchor, og Chris Ware. På trykk kom også Drew Friedman, Mark Newgarden, Kaz, og Jay Pulga som var studenter av Spiegelman ved School of Visual Arts. De trykket også en del europeiske kunstnere som Mouly og Spiegelman hadde fått kontakt med på deres reiser til Europa, som Javier Mariscal, Joost Swarte, Ever Meulen, Jacques Tardi, Jacques Loustal, Lorenzo Mattotti, og andre. I de neste 11 årene ledet Mouly sitt forlag med et årlig Soho Map som det økonomiske grunnlaget for forretningen. Hun arbeidet fra loftet i SoHo fram til 1987 da hun ble gravid med sitt første barn og flyttet kontorene til første etasje. På toppen av den årlige utgaven av RAW utga Mouly en rekke kunstnerbøker, kalt for «RAW One-Shots», med verker av Moriarty, Beyer, Panter, Coe og andre. "The New Yorker". I februar 1993 publiserte Tina Brown, en redaktør av The New Yorker som var blitt ansatt for å revitalisere det tradisjonsfylte magasinet, en forside av Spiegelman som viste en Ḥasidisk jødedom|hasidisk jøde kysse en svart kvinne. Det var en åpenbar referanse til bystriden i nabolaget Crown Heights (Brooklyn)|Crown Heights i Brooklyn. På grunnlag av hva Brown hadde sett i RAWs kontorer og den omtale som omslaget fikk, brakte hun Mouly over til The New Yorker som magasinets nye billedredaktør. Mouly brakte med seg mange kunstnerne fra RAW med seg: Charles Burns, Robert Crumb, Chris Ware, Lorenzo Mattotti, Marisca, Joost Swarte, Ever Meulen, David Mazzucchelli, Richard McGuire, Jacques Loustal, Drew Friedman, Sue Coe, Ben Katchor og andre, foruten også å utvikle og fremme nye kunstnere for magasinet som Barry Blitt, Ian Falconer, Bruce McCall, Harry Bliss, Ana Juan, Peter deSeve, Carter Goodrich, Bob Staake, Maira Kalman, Anita Kunz og andre. Hun introduserte en ny generasjon av «uavhengige» tegneserietegnere som Adrian Tomine, Dan Clowes, Ivan Brunetti, David Heatley, Seth foruten å fornye magasinets forpliktelser til to store New York-kunstnere som hadde blitt noe oversett, Saul Steinberg og Jean-Jacques Sempé. Hun fant også plass til å inkludere noe få utvalgte billedkunstnere Komar & Melamid, Wayne Thiebaud, William Wegman og Kara Walker. Mouly er ansvarlig for alle av New Yorks mest minneverdige omslag i nyere tid: den mørke, svart-på-svart omslaget som viste silhuetten av tvillingtårnene i forbindelse med 11. september som hun skapte sammen med Art Spiegelman; det «newyorkiske» bildet til Maira Kalman og Rick Meyerovitz; terroristknyttneven til Barry Blitt i juli 2008; og det første omslaget tegnet med en iPhone av Jorge Colombo. Mouly har i alt vært ansvarlig for over 800 omslag i hennes 17 år ved The New Yorker, og har i tillegg holdt forelesninger om og skrevet omfattende om magasinets omslag. I 2000 utga hun boken "Covering The New Yorker: Cutting-Edge Covers from a Literary Institution" i forbindelse med magasinets 75 årsjubileum. I 2005 sto hun for en utstilling av omslagene for The New Yorker av Norman Rockwell i Stockbridge i Massachusetts. Høsten 2007 satte hun sammen med Dodie Kazenjian en utstilling av malerier og tegninger over temaet Hans og Grete i Gallery Met i Lincoln Center. "Det amerikanske samfunn for magasinredaktører" (ASME) valgte to av Moulys omslag blant de «topp 40 mest anerkjente, minneverdige, innflytelsesrike, uimotståelig og ikoniske magasinomslag i de siste førti år», og for de første tre årene av ASME-prisen, ble for Moulys arbeid mottok hun æren av å være ASMEs «beste omslag for året» eller «beste nyhetsomslag». "Little Lit". I 2000 grunnla Mouly avdelingen Raw Junior som utga Little Lit, antologier med tegneserier for barn, i et samarbeid med forlaget Joanna Cotler books. De første tre bindene var store innbundne bøker som samlet serier av 15 til 20 bidragsytere i hver bok med navn som Maurice Sendak, Jules Feiffer, William Joyce, Lemony Snicket, Neil Gaiman, Gahan Wilson,Martin Hanford, Kaz, Barbara McClintock og andre. Little Lit-bøkene har vært på "New York Times" bestselgerliste. I 2006 satte Mouly sammen for forlaget Penguin en mindre pocketbok, "Big Fat Little Lit", med det meste av innholdet til de tidligere bøkene og med et nytt omslag tegnet av Spiegelman. "Toon Books". I april 2008 lanserte Mouly Toon Books, en innbundet bokserie med tegneserier for barn med titler av Spiegelman, Geoffrey Hayes, Jay Lynch, Dean Haspiel og Eleanor Davis. Toon Books promoterte seg selv som «de første høykvalitetstegneserier gjort for barn i alderen fire og oppover. Hver bok i samlingen er akkurat riktig for å lese til de yngste, men kanskje mest minneverdig, det er den første samling noensinne som er formgitt for å tilby nybegynnerlesere tegneserier som de kan lese selv. Hver Toon -bok har blitt gjennomgått av pedagoger for å sikre at språket og fortellingene vil ernære unge sinn». I tillegg tilbyr Toon Books' nettside fri online redskaper for læring for både elever og lesere. Fra nedlastbare lekseplaner og aktivitetsplaner til spill, online lesning, og selv en gjøre-det-selv-tegneserie-makeri. Toon Books mangler markedsføringsressursene til et stort forlag, men blir utgitt av Raw Junior og distribuert av Diamond Books. Utgivelsene har vært suksessfulle, særlig i skoleverket og biblioteker med en positiv kritisk tilbakemelding og fått flere priser. Personlig liv. Hun har mottatt flere priser fra "Det amerikanske samfunnet for illustratører" og andre kunstorganisasjoner. I 2001 ble hun gjort til en "Chevalier des Arts et Lettres" av den franske kulturministeren. Hun lever i sentrum av Manhattan sammen med sin ektemann Art Spiegelman som hun har to barn sammen med, Nadja og Dashiell. Deres eldste barn, Nadja Spiegelman, er selv en ung, talentfull kommende kunstner som allerede har utgitt, utgitt av Toon Books våren 2010, og er en tegneserie for unge lesere med et innhold basert på vitenskap. Bibliografi. Verker redigert og utgitt av Mouly. TOON Books. De to årene siden begynnelsen i 2008 har gitt 11 titler, hvor av flere har mottatt gode anmeldelser og flere priser Torjusdøtrene. Torjusdøtrene er en folkevise av det slaget vi kaller ballader. Det er en legendeballade og i TSB-katalogen typologiseres den som TSB B21. Sophus Bugge har dokumetert seks varianter av visa i øvre Telemark. Visa er også kjent i Danmark og Sverige. Det er ikke kjent melodier til de norske variantene, men i Sverige er flere melodier bevart. Innehold. En, eller tre, jenter møter røvere på veg til kirken. Da hun ikke vil ligge med dem, dreper de henne. På stedet hvor hun ble drept, brenner det høye vokslys. I svenske versjoner tar røverne klærne til jenta med seg til nærmeste gård og vil selge dem. Jentas far kjenner klærne igjen og dreper røverne. Etterpå forstår han at røverne var hans egne sønner som hadde vært borte lenge. Han begår selvmord eller bygger en kirke. Ingmar Bergmann brukte denne balladen som grunnlag for den prisbelønte filmen Jungfrukällan fra 1960. Eelco Sintnicolaas. Eelco Sintnicolaas (født 7. april 1987 i Dordrecht i Nederland) er en nederlandsk friidrettsutøver som konkurrerer i sjukamp. Hans beste resultater hittil er da han ble U23-europamester i 2009, og da han fikk sølv under EM i Barcelona i 2010. Gjennombruddet. 2005 ble Sintnicolaas' gjennombrudd i Nederland. Han vant det nederlandske mesterskapet innendørs i sjukamp, og fikk sølv i lengdehopp og stavsprang. Han ble dermed tatt ut til Junior-EM i Litauen, der han kom på fjortendeplass i tikamp. Året etter ble han nederlandsk juniormester i lengdehopp og sjukamp. Tidlig i 2007 overrasket han, da han som femte-seedet (med en personlig rekord på 7,19 meter) vant lengdehopp i det nederlandske mesterskapet innendørs, med sin lengste hopp noensinne (7,65). Resten av sesongen var preget av skader, først en håndleddsskade, deretter rev han av en muskel bak låret (hamstring). Første mangekamptittel. Den 4. februar 2008 vant han den nederlandske mangekamptittelen innendørs, i Gent. Sintnicolaas, som også holdt juniorrekorden, oppnådde en personlig rekord i sjukamp med totalt 5827 poeng. Han gjorde særlig forskjell i stavsprang. Da han gjorde sitt første hopp, på høyden 4,80, hadde resten av deltakerne avsluttet konkurransen. «Jeg er selvsagt veldig fornøyd, men det var likevel litt kunne ha vært bedre», kommenterte han selv etter konkurransen. Blant motstanderne var Chiel Warner, som hadde problemer med ryggen etter den første konkurransedagen. Også regjerende mester Ludo van der Plaat ble stoppet av en skade i lengdehopp. God start på 2009-sesongen. Etter å ha tilbragt nesten en hel måned på treningsleir i Stellenbosch i Sør-Afrika i desember, fikk Stellenbosch en god start på 2009-sesongen. Han deltok i den prestisjefulle Reval Hotels Cup i Tallinn helgen 7. og 8. februar. Han gjorde det bedre enn forventet, vant sjukampen, og forbedret sin personlige rekord til 6036 poeng, som er nær av den nederlandske rekorden som innehas av Chiel Warner (6071 poeng, oppnådd i 1999). Det gjorde at han ble tatt ut til EM i friidrett innendørs i Torino i mars. En uke deltok han igjen på det nederlandske mesterskapet innendørs i den nye hallen Omnisport Apeldoorn i Apeldoorn, der han hoppet 7,57 i lengde, og vant gull i denne øvelsen. I begynnelsen av mars i Torino fikk Eelco en god start i EM innendørs. Men, til tross for ny personlig rekord i høyde, med 1,91 meter, lå han på 12. plass etter første dag. Han trodde fortsatt på et resultat på rundt 6000 poeng, og på begynnelsen av den andre dagen han vant 60 hekk. Deretter skadet han igjen hamstring-muskelen, og han måtte trekke seg fra mesterskapet. Skaden leget imidlertid bra og deltakelsen i U23-EM og VM for seniorer stod ikke i fare. Europamester U23. Den 16. og 17. juli 2009 ble Sintnicolaas europamester (U23) i Kaunas. Han ble den fjerde nederlender i historien som har vunnet dette mesterskapet, etter etter at Corrie de Bruin vant i 1997, Rutger Smith i 2003 og Laurien Hoos i 2005. Han forbedret sin personlige rekord på flere øvelser, bl.a. greide han 5,30 i stavsprang, og fikk ny personlig rekord i tikamp. Et par uker senere deltok han i den nederlandske friidrettsmesterskapet i Olympic Stadium, der han blant spesialistene hoppet 5,22 i stavhopp, og kom på delt tredjeplass. Tikampresultatene hans i Kaunas (8112 poeng), gjorde at han klatret til femteplass i den nederlandske All-Time rankingen. Han ble dermed tatt ut til VM i friidrett 2009 i Berlin. Men nok en gang måtte han bryte et mestersskap, denne gangen med skade i ankelen. EM 2010. 2010 ble et godt år for Sintnicolaas. I slutten av mai, i det årlige stevnet Hypo-Meeting i østerrikske Götzis, kom han på femteplass, med ny personlig rekord på 8159 poeng. Han satte personlige rekorder på 100m (10,79), høydehopp (1,97), 400 m (48,10) og 110 m hekk (14,40). Enda bedre gikk det i tikampen under EM i Barcelona. Sintnicolaas tok flere nye personlige rekorder: 100m (10,71), lengdesprang (7,54) og 400m (47,88). Både han og Marcin Drozdz ble diskvalifisert på 400 meter, men begge diskvalifiseringene ble trukket tilbake. Den andre dagen greide han fire nye personlige rekorder: 110m hekk (14,33), diskos (42,43), stavsprang (5,45) og spyd (62,57). Spesielt i stavsprang imponerte han, siden han hoppet 40 cm høyere enn sine konkurrenter. Det ble 1500-meteren som skulle avgjøre om det ble gull eller sølv i dette mestersskapet, og avstanden til Romain Barras var bare 5 poeng før 1500-meteren. Franskmannen er en bedre løper enn Sintnicolaas og ikke overraskende vant han denne øvelsen. Han sikret imidlertid sølvet, med en poengsum på 8436 poeng, som var 277 poeng bedre enn hans gamle personlige rekord. Tom Berenger. Tom Berenger (født 31. mai 1949) er en amerikansk skuespiller, mest kjent for sine mange roller i actionfilmer. Julenatt (Rein Alexander- og Elisabeth Andreassen-album). "Julenatt" er en juleplate med Rein Alexander og Elisabeth Andreassen, utgitt i 2009. Tom Hardy. Edward Thomas «Tom» Hardy (født 15. september 1977) er en engelsk film- og teaterskuespiller, kanskje mest kjent for tittelrollen i den britiske filmen "Bronson" samt "Wuthering Heights" fra 2009, og for å ha medvirket i amerikanske filmer som "Star Trek Nemesis" og "Inception" og den britiske filmen "RocknRolla". Kari Nissen Brodtkorb. Kari Irene Nissen Brodtkorb (født 3. mars 1942 i Oslo) er en norsk arkitekt og tidligere arkitekturprofessor ved AHO kjent som en av Norges fremste boligplanleggere, hvor komplekset "Stranden" på Aker brygge i Oslo peker seg ut. For dette prosjektet ble hun tildelt Houens fonds diplom i 1994. Brodtkorb ble utdannet ved NTH og ble uteksaminert i 1965. Året etter begynte hun å arbeide som arkitekt ved Harald Hilles arkitektkontor, hvor hun var ansatt frem til 1971. Etter dette hadde hun egen praksis i Oslo frem til 1974, før hun fra 1977 og frem til 1985 var hun ansatt ved "Anker & Hølaas arkitektkontor", hvorav de siste fem årene som partner. Etter dette startet hun selv egen praksis i Bærum i 1985. Som arkitekt stod hun bak en rekke særpregede boligprosjekter i Oslo, som ofte ble formet som landsbyer med referanser til hvit mellomeuropeisk modernisme. Eksempler på dette er Gullkroken (1986), Hofftunet (1988) og boliger ved Smestad hovedgård (1990). Hennes kanskje mest kjente byggverk er bolig- og næringskomplekset "Stranden" på Aker Brygge i Oslo, som ble oppført i perioden 1987 til 1990. Bygget er oppført i tegl og svartmalt stål, og knytter en forbindelse til områdets eldre verftsarkitektur. Hun har blitt tildelt en rekke arkitekturpriser, blant annet Murverksprisen i 1988 for sitt forfatterskap, og Houens fonds diplom i 1994 for "Stranden". For sistnevnte bygg ble hun også tildelt Norsk Stålkonstruksjonspris og European steel award i 1991. Prosjektet Lysaker brygge ble også tildelt Statens Byggeskikkpris i 2004. I perioden fra 1990 til 1994 var hun også professor i arkitektur ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO). Et lite under. "Et lite under" er et musikkalbum med Maj Britt Andersen, utgitt i 1975. Dette er hennes første plate som soloartist. Zbyněk Hubač. Zbyněk Hubač (født 1. september 1940 i Trutnov) er en tsjekkisk tidligere skihopper som konkurrerte for Tsjekkoslovakia. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1961 til 1973, og hadde en rekke gode sammenlagtplasseringer. Han ble nummer 3 i 1968/69 og 1970/71, nummer 5 i 1967/68 og nummer 8 i 1966/67. Han vant ett enkeltrenn i hoppuka, i Innsbruck 3. januar 1971. I VM i Zakopane i 1962 ble han nummer 47 i normalbakken og nummer 53 i storbakken. Han var med i OL i 1964, 1968 og 1972. De beste plasseringene fikk han i Sapporo i 1972, der han ble nummer 11 i normalbakken og nummer 15 i storbakken. Zhou Fang. "Damer som spiller dobbel-seks", av Zhou Fang. Zhou Fang (kinesisk: 周昉, pinyin: "Zhōu Fǎng", Wade-Giles: "Chou Fang", født ca. 730, død 800) var en ledende maler på Tang-dynastiets tid i Kina. Han var også kjen som "Zhou Jing Xuan" og "Zhong Lang". Zhou bodde i Tang-hovedstaden Chang'an. Han kom fra en adelsfamilie. When Irish Eyes Are Smiling. «When Irish Eyes Are Smiling» er en munter sang med tributt til Irland. Melodien ble skrevet av Ernest Ball til Chauncey Olcotts oppsetning av "The Isle O' Dreams" og Olcott fremførte sangen i showet. Teksten ble skrevet av Chauncey Olcott og George Graff, Jr. Den ble første gang publisert i 1912, på en tid da sanger med tributt til et romantisert Irland var meget tallrike og populære både i Storbritannia og i USA. I løpet av den første verdenskrig spilte den berømte tenoren John McCormack sangen inn på plate. Sangen fortsatte å være en kjent standard i flere generasjoner. Den ble anvendt som åpningssang i radioshowet "Duffy's Tavern". Sangen har blitt spilt inn på mer enn 200 singler og albumer av berømte sangere, innbefattet Bing Crosby, Connie Francis samt Roger Whittaker. Sangen i nyhetene. Sangen oppnådde en kortvarig beryktethet i Canada etter den såkalte Shamrock Summit mellom Canadas statsminister Brian Mulroney og USAs president Ronald Reagan, som ble holdt St. Patrick's Day i 1985. På slutten av kvelden gjorde de to lederne en felles fremførelse av «When Irish Eyes Are Smiling», som Mulroney ble meget kritisert for i Canada. Norsk versjon. Fredrik Friis har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Du ser på meg og smiler». Miao Fu. Miao Fu (forenklet kinesisk: 缪辅, tradisjonell kinesisk: 繆輔, pinyin: "Miào Fǔ", Wade-Giles: "Miao Fu") var en kinesisk hoffmaler under Mingdynastiet. Hans fødsels- og dødsår er ikke kjent, men han virket under Xuande-æraen. Miao Fu ble født i Suzhou. Han er kjent for malerier av svømmende fisker. Harald Vasbotten. Harald Vasbotten (født 9. november 1893 i Lenvik, død 15. mars 1973) var en norsk bryter som deltok i Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Danmark under EM i friidrett 2010. __TOC__ Danmark ved EM i friidrett 2010, avholdt i Barcelona i Spania mellom 27. juli og 1. august 2010, var representert med 17 utøvere (14 menn og 3 kvinner). Som den eneste av de større nordiske nasjonene tok Danmark ikke noen medaljer. Dragefinne. Dragefinne er en art i gruppen regnbuefisker. Det er en liten fisk som lever i ferskvann i Australia, Indonesia og Papua Ny-Guinea. Den blir opptil 5 cm lang SL. Hannene har større finner enn hunnene, og kraftigere farger. Ved gytingen blir eggene spredt mellom finbladede planter. De klekkes etter 8-12 dager. Sita Air. Sita Air er et flyselskap i Katmandu, Nepal, som opererer innenlandsflyvninger. Hovedbasen er på Tribhuvan International Airport, Historie. Selskapet fikk sin driftstillatelse i 2000 og ble etablert i oktober 2000, men var ikke istand til til å starte flyvninger før 2003 på grunn av politisk uro i landet. Flyvningene startet 6. februar 2003 med en enkelt Dornier Do 228. Senere er tre Dornier føyet til flåten. 2003. Selskapet har 180 ansatte. Flåte. Flyplassen i Lukla byr på utfordringer for operatøren Thorbjørn Bergersen. Thorbjørn Birger Bergersen (født 19. oktober 1930 i Oslo) er en norsk, pensjonert generalmajor og heraldiker. Han er kjent for å ha utformet heraldiske våpen, faner og medaljer for det norske Forsvaret. Bergersen tok befalsskolen for Feltartilleriet. Han var deretter i Tysklandsbrigaden før han tok Krigsskolen, der han gikk ut i 1953. Han har også Hærens stabsskole, Forsvarets høgskole og U.S. Army Command and General Staff College. Fra 1969 til 1971 var Bergersen adjutant for kong Olav. Han arbeidet også noen år i Forsvarsdepartementet. Bergersen tjenestegjorde fra 1980 til 1983 som sjef for Finnmark landforsvar. Fra 1983 til 1990, da han gikk av med pensjon, var han sjef for Distriktskommando Trøndelag. Bergersen har også virket som heraldisk kunstner og fungerte som Forsvarets rådgiver i heraldikk, inntil oberst Jan Eide overtok vervet. Han har utarbeidet et stort antall avdelingsmerker, uniformsmerker, faner osv for Forsvaret. Han har også tegnet medaljer. Bergersen har også utformet uniformstegn og distinksjoner for statlige etater som Sivilforsvaret og Politi- og lensmannsetaten. For sin heraldiske innsats for Forsvaret er Bergersen tildelt Forsvarsmedaljen med laurbærgren. Han har også mottatt Den islandske falkeorden, Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden og USAs Legion of Merit. Knud Børge Andersen. Knud Børge Andersen (født 1. desember 1914 i København, død 23. mars 1984) var en dansk sosialdemokratisk politiker. Han var utenriksminister i Regjeringen Jens Otto Krag III samt Regjeringen Anker Jørgensen I og II. Dessuten var han formann for Folketinget fra 3. oktober 1978 til 8. desember 1981 og Socialdemokratiets partisekretær. Han var også i dagene 3.-5. oktober 1972 konstituert statsminister etter Jens Otto Krag – etterfulgt av Anker Jørgensen. Seppo Reijonen. Seppo Olavi Reijonen (født 29. april 1944 i Sordavala i Karelen) er en finsk-svensk tidligere skihopper. Han deltok for Finland i OL i Grenoble i 1968, der han ble nummer 40 i storbakken. I VM i skiflyging i Planica i 1972 ble han nummer 32 (av 43 deltakere). Senere flyttet han til Sverige, og ble en del av det svenske landslaget. Reijonen var med i den tysk-østerrikske hoppuka i 1976/77 og 1978/79, og ble nummer 64 og 57 sammenlagt. Det beste enkeltresultatet hans var 44. plass i Garmisch-Partenkirchen 2. januar 1979. Han bler nummer 35 (av 42 deltakere) i VM i skiflyging i Vikersund i 1977. I VM i Lahtis i 1978 ble han nummer 25 i storbakken og nummer 49 i normalbakken, og han var på det svenske laget som ble nummer 6 (av 10 lag) i lagkonkurransen. Seppo Reijonen ble svensk mester i storbakke i 1978. Han har i senere år vært leder og trener for yngre hoppere i Fagersta backhoppningsklubb. Han ble i 2007 tildelt Vänsterpartiets lokale utmerkelse Vänsterns Fagerstapris for arbeidet som idrettsleder i Fagersta. Olav Mietinen. Olav Mietinen er en norsk skytter (dobbel nordisk mester og medlem av landslaget fra 1979 til 1989 i øvelsen 300 meter rifle) og våpenforhandler. Newsboys. Newsboys (noen ganger skrevet "newsboys") er et Grammy Award-nominert kristent pop/rock-band. Siden bandet ble etablert i Australia i 1985, har Newsboys gitt ut 14 studioalbum og vært blant de mest populære kristne musikkartistene. 1980-årene. Newsboys' opprinnelige medlemmer, bassist Sean Taylor, vokalist John James og trommeslager Peter Furler etablerte bandet i Mooloolaba, Queensland i 1985 sammen med Furlers skolekamerat, George Perdikis (gitar). Bandets opprinnelige navn var "The News", men de droppet dette for å unngå konflikt med det USA-baserte bandet Huey Lewis and the News. Bandet kom til USA sent i 1987 etter å fått kontrakt med Refuge Communications. I 1988 gav de ut albumet "Read All About It" i USA. 1990-årene. Bandet signerte kontrakt med Star Song Communications, og gav ut to nye album i årene 1990 og 1991: "Hell Is For Wimps" og "Boys Will Be Boyz". Ingen av deres tre første album fikk noe særlig oppmerksomhet, og flere bandmedlemmer ble skiftet ut mellom hver utgivelse. Det var ikke før albumet de gav ut i 1992, "Not Ashamed" (med et cover av DeGarmo & Key), at bandet fikk oppmerksomhet på den kristne musikkscenen. Steve Taylor, en singer-songwriter og produsent, begynte et samarbeid med bandet. Han produserte bandets låter og skrev tekstene til flere av låtene. Furler var fortsatt den som skrev de fleste låtene, men delte på å være hovedvokalist med James helt til James forlot bandet. I 1994 gav bandet ut "Going Public", deres femte album og første store suksess. Newsboys fikk en Dove-utmerkelse for "Rock album of the Year" i 1995. Albumet bestod blant annet av nummer #1-hitene "Spirit Thing", "Let It Rain" og "Shine". "Shine" vant Dove-utmerkelse i 1995 for "Rock Recorded Song of the Year". I 2006, CCM Magazine satt "Shine" på topp ti-listen da de rangerte de 100 beste låtene i sjangeren kristen musikk. Albumbet som fulgte i 1996, "Take Me To Your Leader" ble spilt inn mens bandet ble utvidet til seks medlemmer. Phil Joel ble ny bassist og Jeff Frankenstein begynte å spille tangenter for bandet. Albumet produserte flere nummer #1-hiter: "God Is Not A Secret", "Reality", "Breakfast" og tittelsporet. Albumet vant også bandets tredje Dove-utmerkelse, denne ganger for "Recorded Music Packaging of the Year". Sent i 1997 annonserte John James at han ville forlate bandet. Furler sluttet som trommeslager og gikk over til å bare være vokalist. Duncan Phillips, som frem til nå hadde spilt tangenter og perkusjon for bandet, fortsatte nå som trommeslager. Fra 1998 til 2003, bestod bandet av Furler, bassist Phil Joel, gitarist Jody Davis, keyboardist Jeff Frankenstein og Phillips. Første albumet etter at James forlot bandet, "Step Up to the Microphone", solgte bra. Sangen "Entertaining Angels" want en Dove-utmerkelse i 1999 for "Short Form Music Video of the Year". I 1999 kom bandet ut med "Love Liberty Disco", bandets eneste album som brøt med pop/rock-stilen de ellers har vært kjent for. I 1999 startet Peter Furler Inpop Records sammen med Wes Campbell, som et uavhengig kristent plateselskap. 2000-årene. I 2000 gav Newsboys ut et samlealbum med sine største hit med navnet ' som ikke hadde med noen låter fra albumet "Love Liberty Disco". På albumet var det også fire helt nye låter. To av disse ble nummer #1-hit ("Joy" and "Who"). Bandets neste album kom ut våren 2002 og fikk navnet "Thrive". Newsboys fulgte så opp med to lovsangsalbum: ' i 2003 og "Devotion" i 2004. Sent i 2003 sluttet gitarist Jody Davis og ble erstattet med Bryan Oleson. I 2006 forlot Oleson bandet for å fokusere på sitt eget band, Casting Pearls, og ble erstattet med Paul Colman. I 2006 gav bandet ut radiohiten I Am Free som opprinnelig ble skrevet av Jon Egan i bandet Desperation Band og låten "Wherever We Go". Den 31.oktober 2006, gav Newsboys ut albumet "GO". Låtene "Something Beautiful" og "In Wonder" ble store hits på kristne radiostasjoner. Desember samme året, gav Phil Joel beskjed om at han ville forlate bandet for å fokusere på egne prosekter og solokarriere. Den 8.mai 2007 gav bandet ut "GO Remixed", nye versjoner av nesten alle låtene på albumet "GO". Den 20.november 2007 gav Newsboys ut "The Greatest Hits". På albumet var også de nye låtene "I Fought the La..." og "Stay Strong." En komboutgivelse med CD og DVD med et konsertshow fra Go-turneen, "Newsboys Live: Houston We Are GO", ble gitt ut den 30.september 2008. Newsboys i dag. Peter Furler som har turnert med bandet siden starten i 1985, gav i 2009 beskjed om at han ville trekke seg hovedvokalist, men fortsette i en rolle som låtskriver og produsent. Den 9.mars 2009 ble det annonsert at på bandets nettside at Michael Tait, tidligere medlem i dc Talk, ville bli den nye hovedvokalisten i Newsboys. Den 17.mars 2009 var Michael Tait med som vokalist på hans første konsert for Newsboys i Highlands Ranch, Colorado. Under deres konsert 11.september 2009 i Orlando, fortalte Furler at dette ville bli hans siste konsert med bandet. Newsboys gav ut studioalbumet "In the Hands of God" 5.mai 2009 på Inpop Records. Max Hsu (Superchick og tobyMac) produserte albumet. Steve Taylor var med og skrev på alle låtene til albumet og sang på en låt. The Newsboys' latest studio album, "Born Again", kom ut 13.juli, 2010. The album debuterte på fjerde plass på Billboard 200, deres foreløpig bestenotering på denne listen. Albumet solgte over 45.000 eksemplarer første uken. Sepp Lichtenegger. Josef «Sepp» Lichtenegger (født 13. november 1937 i Bad Goisern) er en østerriksk tidligere skihopper. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1961 til 1971, og ble nummer 2 sammenlagt i 1966/67. Hans beste enkeltresultat var 3. plass i Innsbruck 6. januar 1967 og i Bischofshofen to dager senere. Han var med i VM i 1966 og 1970, med 24. plass i normalbakken i Oslo i 1966 som beste plassering. Han deltok i OL i 1964 og 1968, der hans beste plassering var 11. plass i normalbakken i Seefeld i 1964. Etter den aktive hoppkarrieren var Sepp Lichtenegger hopptrener og skilærer blant annet i hjembyen Bad Goisern. Torplassen. Torplassen er et bostedsområde sør i Trondheim som grenser til Saupstad i sør og vest, Kolstad i nord og jernbanen i øst. Plassen er omringet av et lite skogholt. Pulverheksas jul. "Pulverheksas jul" er et musikkalbum med Maj Britt Andersen, utgitt i 2008. Albumet er fra forestillingen med samme navn som har skuespillere som Maj Britt Andersen, Ingolf Karinen, Bo Anders Sundstedt, Jørn Morstad og Janne Starup Bønes. Albumet ble produsert av Maj Britt og Geir Holmen, og musikere var Ivar Anton Waagaard, Paolo Vinaccia, Geir Holmen, Gjermund Larsen, Andreas Utnem, Jan Erik Kongshaug som tekniker og Steinerskolen barnekor ledet av Tone Margrethe Wik Kaare Frøland. Kaare Frøland (født 30. juni 1924 i Ramnes) er en norsk embedsmann og lokalhistoriker. Frøland tok magistergraden i statsvitenskap i 1956. Han ble Vestfolds første fylkesskolesjef og ble senere fylkesrådmann i samme sted. Willi Egger. Wilhelm «Willi» Egger (født 7. oktober 1932 i Murau, død 29. april 2008 samme sted) var en østerriksk kombinertløper og skihopper. Han ble nummer 16. i kombinert i OL i Cortina d'Ampezzo i 1956. Etter sesongen gikk han over til spesialhopping. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1956 til 1967, og ble nummer 2 sammenlagt i 1961/62. Han ble også nummer 4 i 1959/60 og nummer 8 i 1962/63. Han vant 3 enkeltrenn i Hoppuka. Willi Egger var med i VM i 1958 og 1962. De beste resultatene fikk han i Zakopane i 1962, der han ble nummer 7 i storbakken og nummer 10 i normalbakken. Som skihopper deltok han i OL i 1960 og 1964, og ble nummer 12 i storbakken i Innsbruck i 1964. Onger er rare. "Onger er rare" er et musikkalbum med Maj-Britt Andersen, utgitt i 2006. Albumet lå tre uker på VG-lista og endte med 25. plass som beste plassering. Musikerne på platen var: Stian Carstensen, Paolo Vinaccia, Per Sæmund Bjørkum og Ivar Anton Waagaard og Steinerskolens barnekor, med Maj Britt og Geir Holmsen sin datter Daniela. The Giving Pledge. The Giving Pledge er et initiativ startet i 2009 av de amerikanske milliardærene Warren Buffett og Bill Gates hvor andre amerikanske milliardærer oppfordres til å gi bort minst halvparten av sin formue til veldedige formål i løpet av sin levetid. Buffett og Gates har i løpet av kort tid fått en rekke amerikanske milliardærer til å forplikte seg og oppropet har fått bred omtale i media. Blant de som har forpliktet seg er Michael Bloomberg, Larry Ellison, Ted Turner og Mark Zuckerberg. Dalibor Motejlek. Dalibor Motejlek (født 17. april 1942 i Vysoké nad Jizerou) er en tsjekkisk skihopper som konkurrerte for Tsjekkoslovakia. Han satte verdensrekord i skiflyging i 1964. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1960 til 1968, og ble nummer 3 sammenlagt i 1964/65. Han ble også nummer 6 i 1965/66 og nummer 9 i 1967/68. Hans beste enkeltresultat var 2. plass i Bischofshofen 6. januar 1965. Motejlek var med i VM i 1962 og 1966, med 21. plass i storbakken i Oslo i 1966 som beste plassering. I OL i 1964 ble han nummer 10 i storbakken i Innsbruck og nummer 19 i normalbakken i Seefeld. 15. februar 1964 satte han verdensrekord i skiflyging med 142 meter i Oberstdorf. Rekorden ble slått alt dagen etter. Dalibor Motejlek har i senere år blant annet vært tsjekkisk landslagstrener. Liv Frohde. Liv Sylvia Fohde (født 9. desember 1940) er en norsk barnebokforfatter. Hun har siden 1994 utgitt flere barnebøker på Gyldendal forlag. Liv Frohde er bosatt i Oslo. Alvey Augustus Adee. Alvey Augustus Adee (født 27. november 1842 i Astoria, New York, død 4. juli 1924 i Washington, DC) var en diplomat og embedsmann i USAs utenriksdepartement som var fungerende utenriksminister i september 1898 under den spansk-amerikanske krigen. Adee begynte som diplomat som den private sekretæren til Daniel Sickles. Adee hadde vært med til Madrid da Sickles i 1869 ble utnevnt til USAs ambassadør i Spania. I Madrid stiftet han bekjentskap med John Hay, som på denne tiden var sekretær for USAs gesandtskap i Spania. Adee ble ved gesandtskapet i Madrid i 8 år, frem til 1877, da han fikk en midlertidig jobb på kontoret i Washington, DC i USAs utenriksdepartement. I 1878 ble han leder av kontorets diplomatiske byrå. I 1882 ble han forfremmet til tredje viseutenriksminister og i 1886 ble han igjen fremmet til andre viseutenriksminister, et embede han besatt frem til sin død. Toppen av Adees karriere kom under den den spansk-amerikanske krigen i 1898. USAs utenriksminister John Sherman var gammel og hadde dårlig helse, og assisterende utenriksminister William R. Day var uerfaren med diplomati. Dette førte til at Adee, med det tredje høyeste embedet i departementet, ledet USAs diplomati under krigen. Fra 17. september til 29. september 1898, etter at både Sherman og Day hadde forlatt departementet, var Adee fungerende utenriksminister. John Hay overtok som minister den 30. september 1898, etter å ha kommet tilbake fra England. Adee var igjen den reelle lederen av utenriksdepartement under bokseropprøret i 1900, da Hay ble syk, og viseutenriksminister David Jayne Hill var fraværende fra Washington. Etter 1909 sank Adees innflytelse og helse, selv om han fortsatte som andre viseutenriksminister frem til sin død. Adee var ugift og barnløs. Han var velkjent for sine årlige sommerlige sykkelturer gjennom Europa, som han fortsatte med frem til utbruddet av første verdenskrig, da han vanligvis var ledsaget av Alexander Montgomery Thackara, USAs konsul i Berlin og senere Paris, og hans kone Eleanor, datter av General William Tecumseh Sherman. European Winter Throwing Cup. European Cup Winter Throwing er en årlig europeisk friidrettskonkurranse, for utøvere innen kasteøvelsene diskos, spydkast, sleggekast og kulestøt. Konkurransen arrangeres i mars hvert år, av Det europeiske friidrettsforbundet. USAs assisterende utenriksminister. USAs assisterende utenriksminister var et embede i USAs regjering, som eksisterte fra 23. mars 1853 til 30. juni 1924. Før 1853 var lederen for utenriksdepartementets kontor det nest høyeste embede i USAs utenriksdepartement. I 1854 overtok USAs utenriksminister denne rollen, mens rådgiveren i USAs utenriksdepartement overtok denne rollen i 1913. Idag er det nest høyeste embede i utenriksdepartementet besatt av USAs viseutenriksminister. Embedets oppgaver varierte opp gjennom årene, og inkluderte overvåking av ambassadene og konsulatene, generell styring av departementets korrespondanse, avtaler med konsuler, administrasjon av departementet, overvåking av økonomiske spørsmål og diverse geografiske inndelinger. Nakenscanner. Nakenscanner er en billeddannende radar som brukes for å kroppsvisitere personer uten fysisk kontakt. Det er kjent at disse maskinene bruker en av to teknologier; backscatter X-ray og millimeterbølge-scanner. Den eldste teknologien er backscatter X-ray, og er bare i begrenset bruk på grunn av helserisikoen. Denne teknologien gir skarpere og mer detaljerte 2-dimensjonale bilder. Millimeterbølge-scanner er ansett å være tryggere i bruk og finnes på mange flyplasser. Disse sender radiobølger mot personen og bygger opp en 3-dimensjonal modell av personen, men uten klær. Bølgelengder for millimeterbølger er øverst i bølgeområdet som blir omtalt som mikrobølger. Fordeler med slike scannere er typisk at det går mye hurtigere enn manuell kroppsvisitering, og at visitering med maskiner ofte oppfattes som mindre pågående enn manuell visitering. Opplevde ulemper er typisk forbundet med at bildene viser personen i naken fullfigur. Scan med nakenscanner basert på billeddannende millimeterbølger er påstått å være harmløs av produsenter og brukere av slike scannere. Det finnes imidlertid ingen undersøkelser av langtidseffekter på et større antall mennesker. Den første flyplassen som tok ibruk teknologien var Schiphol i Nederland. Fordi det er alvorlige problemer forbundet med å bli avbildet naken i mange kulturer så er det akseptert at personer kan velge manuell kroppsvisitering. I tillegg er hodet ekskludert fra å bli scannet og bildene er løpende slettet. Den som analyserer bildene sitter i et annet rom og skal ikke være istand til å se personen som blir scannet, all kontakt skal gå via en annen person som kan stoppe den undersøkte om noe er mistenkelig. Det har vist seg at Transportation Security Administration og Marshalls Service i omfattende grad har lagret bilder fra nakenscannere de har operert. En scanner som var i bruk i rettsbygningen i Orlando har lagret omtrent. Summer City. "Summer City" er en australsk thriller og ungdomsfilm fra 1977 regissert av Christopher Fraser. Hovedrollene spilles av John Jarratt, Steve Bisley, Mel Gibson og Phillip Avalon. Filmen er også kjent under tittelen "Coast of Terror". "Summer City" var en lavbudsjettfilm og kostet kun $66 000 å lage. Den ble en kinosuksess i Australia hvor den innbrakte over en million australske dollar. Mel Gibson har sin filmdebut i denne filmen. Handling. Handlingen er lagt til Australia på begynnelsen av 1960-tallet: Fire tenåringsgutter fra Sydney reiser ut av byen en weekend for å surfe og treffe jenter. Den ene av dem havner i trøbbel etter å hatt sex med datteren til en av de lokale beboerne. Derfra utvikler det hele seg i en mer dramatisk retning. Om filmen. Mel Gibson fikk 20 dollar i honorar for sin innsats i filmen. Ruzizi (elv). Den Rusizi, Ruzisi eller Ruzizi er ei elv i Sør-Kivu som kobler Kivusjøen til Tanganyikasjøen. Omaha the Cat Dancer. "Omaha the Cat Dancer" er en erotisk tegneserie skapt og utviklet av tegneren Reed Waller og skribenten Kate Worley. Serien er satt til den fiktive byen Mipple City i Minnesota befolket av antropomorfistiske (dyr som har mennesketrekk) figurer. Serien begynte som en ren pornografisk serie, men har siden utviklet seg til en erotisk såpeopera, hovedsakelig ved at Worley overtok skrivingen av serien da Waller fikk skrivesperre. Serien fokuserer på Omaha, en erotisk stripper, og hennes kjæreste Chuck, sønn av en mektig, men sinnssyk forretningsmann. Serien debuterte i tegneserieheftet "Vootie" og gikk i en rekke undergrunnstegneserieblader på slutten av 1970- og tidlig på 1980-tallet. "Omaha the Cat Dancer" ble siden tittelen på en egen tegneseriehefter som ble utgitt fra 1984 og fram til 1993 av serieforlaget Kitchen Sink Press; den ble utgitt på nytt av forlaget Fantagraphics Books fram til 1995. De siste kapitlene av serien ble utgitt fra 2006 og framover av "Sizzle", et seriemagasin som spesialiserer på pornografiske serier. Omaha the Cat Dancer var den første av en rekke tegneseriehefter som ble utgitt på begynnelsen av 1980-tallet som integrerte eksplisitte skildringer av sex i fortellingen framfor å benytte enkeltbilder med sex for dens sjokkverdi. Serien ble emne for en rekke stridigheter om utuktighet og uanstendigheter, men ble uansett nominert for flere tegneseriepriser i 1989 og 1991. Seriens historie. I 1976 opprettet Reed Waller en fanzineblad kalt "Vootie" med den hensikt å promotere serier bestående av «funny animal», en særegen amerikansk seriedefinisjon, «morsomme dyr». Waller utviklet konseptet for Omaha etter at en av bladets bidragsytere klagde på at det var for lite sex i denne sjangeren. Waller besøkte en lokal strippebule i byen Saint Paul med sin skissebok og leste i avisen om forsøk på å få stengt stedet. En annen bidragsyter forslo en serie med «en flokk strippere som kjempet for frihet i møte med puritansk undertrykkelse». Dette ble grunnideen for serien om Omaha. Etter to heftige kapitler hadde Waller også brukt opp ideen og visste ikke hvordan serien skulle fortsettes. Det tredje kapitlet ble fullført med hjelp av Kate Worley, som siden fortsatte å skrive serien og gjorde den mer til en erotisk såpeopera. Både Waller og Worley fikk senere store problemer som gjorde det vanskelig å fortsette serien: I 1988 ble Worley skadet i bilulykke, og seriens utgivelsesfrekvens minsket grunnet hennes rekonvalesens, og i november 1991 ble Waller diagnostisert for tarmkreft. To hefter ble utgitt i 1992 for å betale for Wallers medisinske utgifter, og disse heftene besto av serier og artikler fra flere betydelige tegneserieskapere i solidaritet, blant annet Dave Sim, Alan Moore og Frank Miller. I 1995 opphørte utgivelsen av serien da Waller og Worley gikk fra hverandre i personlig og kunstnerisk uenighet. I 2002 ble de begge enige om å legge sine motsetninger til side for å fullføre serien, men det samme året ble Worley diagnostisert for lungekreft. Den 6. juni 2004 døde Worley før serien ble fullført. Hennes ektemann, serieforfatteren James Vance, begynte deretter å redigere og fullføre de siste kapitlene. Utgivelseshistorie. Seriens figurer debuterte i "The Adventures of Omaha" som ble trykket i "Vootie" i 1978. Det første kapitlet av "Omaha the Cat Dancer" ble trykket av Kitchen Sink Press i undergrunnsheftet "Bizarre Sex #9" i 1981. En fortelling på fem sider uten tittel ble trykket i "Bizarre Sex #10" i 1982 som en oppfølger av det første kapitlet. I 1993 kom en egenparodi på en side av serien i" E-Man #5" av First Comics under tittelen «Hotsizz Twonkies». En annen historie uten tittel, identifisert som «Shelly and Omaha» i "The Collected Omaha Volume 1", i undergrunnsheftet "Dope Comix #5"; gjenopptrykket i "Bizarre Sex Series #5". I 1991 dukket Omaha-historien «A Strip in Time» i heftet "Munden's Bar Annual #2", utgitt av First Comics. I 1984 utga SteelDragon Press det første utgaven av hefteutgivelsen av "Omaha the Cat Dancer" som inneholdt den andre kapittelet av fortellingen. Serien varte i 19 hefter før den ble kansellert i 1993. Senere overtok Fantagraphics Books og lanserte serien på nytt, men den varte da i kun fire hefter, den siste i 1995. I 1994 dukket «Rob», en mindre figur i serien, opp i heftet "Gay Comics #22". De siste planlagte kapitlene i fortellingen ble trykket i "Sizzle" fra 2006. Fra 1997 og fram til 1998 utga Kitchen Sink, og senere Fantagraphics, ut seks bøker med serien under tittelen "The Collected Omaha the Cat Dancer". Fra 2005 og fram til 2008 gjenopptrykket NBM Publishing under deres serie "Amerotica" under den tilsvarende tittelen "The Complete Omaha the Cat Dancer". Dørstokken heme. "Dørstokken heme" er et musikkalbum med Maj Britt Andersen, utgitt i 2004. Norsk Idrætsblad. "Norsk Idrætsblad" var et norsk tidsskrift med fagstoff og nyheter innen sport. Bladet ble etablert som "Norsk Skytter- og Jægertidende" i 1878, men endret i 1881 navn til Norsk Idrætsblad, og utkom frem til 1915. Det ble deretter slått sammen med tidsskriftet "Sport", under navnet "Norsk Idrætsblad og Sport". Med den nye tittelen gikk bladet likevel inn i 1925. Kilder. Goksøyr, Matti (1952–), "Historien om norsk idrett" Oslo: Abstrakt forlag. c2008. 187 s. (side 90) Zookose. Zookose er den andre boken til Rune Salvesen, som ble gitt ut på Aschehoug 2009. Boken er en dystopisk skildring av årene før, under og etter verdens undergang. Handlingen utspiller seg i en skandinavisk by ved havet. Tittelen er et ordspill: en sammensetning av ordene zoologisk hage og psykose. Kalevi Kärkinen. Kalevi Antero Kärkinen (født 15. august 1934 i Helsingfors, død 8. april 2004 i Lahtis) var en finsk skihopper. Han ble nummer 9 i VM i Lahtis i 1958. Under prøve-OL i Squaw Valley året etter satte han den første bakkerekorden i OL-bakken, med 85,5 meter. Han ble nummer 3 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka i 1960/61, den eneste gangen han deltok. Han vant ett av rennene, i Innsbruck 6. januar 1961. Kalevi Kärkinen var eldre bror av skihopper Juhani Kärkinen. Chão. Kart som viser Madeira med Desertasøyene nede til høyre Chão (portugisisk: Ilhéu Chão) er den nordligste og minste av de tre Desertasøyene, ei ubebodd øygruppe like sørøst for Madeira. Den har et areal på i underkant av en halv kvadratkilometer, har svært bratt kystlinje og består i stor grad av et nokså flatt platå i 100 meters høyde over havet. Den tidligere importerte bestanden av geiter døde ut tidlig på 1900-tallet, og det samme skjedde med kaninene rundt 1970. Dette har bidratt til at Chão – i motsetning til de to naboøyene – har et ganske rikt planteliv. Hertug av Brabant. Hertug av Brabant (nederlandsk: "Hertog van Brabant", fransk: "Duc de Brabant", tysk: "Herzog von Brabant") er en tittel som benyttes innen det belgiske kongehus der den kan tildeles kongens eldste sønn, landets kronprins. Tittelen ble valgt av historiske grunner og viser til Hertugdømmet Brabant, som var kjernen i De habsburgske Nederlandene. Den viser altså ikke til den belgiske provinsen Brabant, som nå er delt i Flamsk Brabant og Vallonsk Brabant. Tittelen Hertug av Brabant ble første gang benyttet for kong Leopold Is sønn Leopold, som fikk tittelen i 1840. Dennes egen sønn, som også het Leopold, fikk tittel av hertug av Brabant i 1865, men bar tittelen i bare fire år da han døde av lungebetennelse i 1869. Tittelen ble så igjen først benyttet i 1909, da kong Albert I kom på tronen og hans sønn, Leopold, fikk hertugtittelen. Da Leopold selv ble konge i 1934, fikk hans sønn Baudouin tittelen hertug av Brabant. Kong Baudouin hadde ingen barn og hertugtittelen var ikke i bruk inntil Baudouins bror Albert arvet tronen som Albert II av Belgia i 1993. Kronprins Philippe fikk da tittelen hertug av Brabant. Hans ektemake Mathilde bærer tittelen hertuginne av Brabant. Tittelen hertug av Brabant inngår også blant de tradisjonelle titlene til kongene av Spania av Huset Bourbon, som en del av disses burgundiske arv. Andre europeiske kongehus har også titler som kan tildeles kronprinsen, som den spanske tittelen Fyrste av Asturias og den britiske tittelen Fyrste av Wales. Amigas y Rivales. Amigas y Rivales (venner og rivaler) er en meksikansk tv-serie som ble produsert og krigkastet av Televisa i 2001. Tv-serien ble sendt i flere land, blant annet USA og Polen, Brasil, Venezuela og Ungarn. Synopsis. Tv-serien forteller en historie om fire 21 år gamle jenter med forskjellige sosiale bakgrunner. Den første av dem, Laura er en smart, sensitiv og seriøs jente fra en middel klasse familie. Hun studerer informatikk på et privat universitet, fordi hun har fått stipend. Jimena er den typiske rike jenten; uansvarlig, overdreven, og utrolig useriøs. Hun lever et liv fullt av alkohol, narkotika og sex. Ofelia er Jimenas beste venninne, og er rik slik som Jimena. Etter at Ofelia finner ut at hun er HIV- smittet, lærer både hun og Jimena seg å ikke bli involvert med en hvilken som helst gutt. Den siste av jentene er Nayeli, som er den fattigste av dem. Nayeli jobber som vaskehjelp i huset til Jimena. Drømmen hennes er å bli skuespiller i Hollywood slik som idolet hennes Salma Hayek. Alte Oper undergrunnsstasjon. Alte Oper er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Stasjonen ligger ved Frankfurts konserthus Alte Oper, som den har fått navn etter. Westend undergrunnsstasjon. Westend er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Frem fra Glemselen kap.18. "Frem fra Glemselen kap.18" er den attende platen i serien Frem fra Glemselen med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Ti år var gått siden "Frem fra Glemselen kap.17" hadde blitt lansert, og i mellomtiden hadde selskapet PolyGram, etter hvert Universal, sporadisk utgitt noen av de gamle produksjonene på CD og kassett. Men i 1997 vekket Per Johan Skjærstad og artistene serien til live igjen. Nå var Arve Sigvaldsen tilbake som produsent, og atter en gang het plateselskapet Talent. Denne utgaven av «Frem fra Glemselen» fikk også undertittelen "Fortsettelsen". Tilbake var Engebretsen og Borglund med skillingsviser på repertoiret, til glede for publikum. De fikk en stor radiohit med visa om «Svarta Bjørn». Av andre skillingsviser på denne utgaven finner man «Amanda og Herman» og «Løvebruden». "Frem fra Glemselen kap. 18" kom på markedet i august 1997, og utgivelsen ble også presentert på TV 2 Nyhetene. Denne platen fikk god kritikk, og solgte i overkant av 20 000 eksemplarer. Allerede året etter forandret Arve Sigvaldsen navnet på plateselskapet fra Talent til AS Records, og platen kom ut på nytt. Dette var det første albumet som det ble brukt TV-reklame på, og med "Frem fra Glemselen kap.18" var Engebretsen og Borglund tilbake på VG-lista. Leipziger Straße undergrunnsstasjon. Leipziger Straße er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Stasjonen ligger under gaten med samme navn. Kirchplatz undergrunnsstasjon. Kirchplatz er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Stasjonen ligger under plassen med samme navn. Frøken, gi meg himmelens nummer. «Frøken, gi meg himmelens nummer» er opprinnelig en gammel amerikansk vise skrevet av Charles K. Harris på begynnelsen av 1900-tallet. Han var sin egen forlegger og meget produktiv. Originalt het visa «Hello Central, Give Me Heaven», og ble raskt populær i Europa. Alf Prøysen med Columbia Salongorkester spilte inn visen på plate i Oslo i april 1947. Den ble utgitt på 78-platen Columbia GN 998. Av nyere innspillinger kan nevnes Rita Engebretsen og Helge Borglund på "Frem fra Glemselen kap.18". Hvem som har skrevet den norske oversettelsen er ukjent. Industriehof bybanestasjon. Industriehof er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Stasjonen har forbindelse til trikkenettet. Arleigh Winston Scott. Arleigh Winston Scott (født i 1900, død i 1976) var generalguvernør på Barbados mellom 18. mai 1967 til 9. august 1976. Han var den første innfødte generalguvernøren fra Barbados, og fikk sin utdannelse ved St. Giles Boys 'School og College Harrison. Han studerte medisin ved Howard University i USA og ved University of Edinburgh i Skottland. Han returnerte til Barbados i 1953 etter endt utdannelse i USA og Storbritannia, og han ble i hjemlandet vellykket og høyt ansett som kirurg og lege. Han etablerte et sykehjem, som er kjent under navnet Woodside Memorial Clinic, og som han fortsatte å drive helt selv frem til han ble utnevnt til generalguvernør. Han hadde en fremragende rolle innen samfunnsarbeid og han ga sine tjenester gratis til Barnas Goodwill League, så vel som foreleser og professor i folkehelse. Fra tid til annen lærte han om viktigheten av hygiene til elevene ved noen av barneskolene i Bridgetown-området. Winston Scott satt i senatet på Barbados mellom 1964 og 1967. I 1966 ble han utnevnt til Det kongelige råd for Barbados. Det samme året ble han adlet av dronningen og han ble dermed kjent som Sir Winston Scott. Scott var storkorsridder av The Royal Victorian Order og The Most Distinguished Order of Saint Michael and Saint George. Han var dermed slått til ridder og kunne føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn. Große Nelkenstraße bybanestasjon. Große Nelkenstraße er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Hausen bybanestasjon. Große Nelkenstraße er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Albin Plank. Albin Plank (født 4. mars 1931 i Hohenems) er en østerriksk tidligere skihopper som representerte SC Bischofshofen. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1953 til 1961, og ble nummer 2 sammenlagt i 1959/60. Han ble også nummer 6 i 1954/55. Han vant ett enkeltrenn, i Bischofshofen 6. januar 1960. Han ble nummer 47 i VM i Falun i 1954. I OL i Squaw Valley i 1960 ble han nummer 14. Plank falt og brakk kragebeinet under trening i Innsbruck 29. desember 1961, og kom ikke tilbake som skihopper. Han var deretter trener for det sveitsiske landslaget til 1963 og for det østerrikske juniorlandslaget i 1964/65. Albin Plank arbeidet ved den østerrikske jernbanen som ombordansvarlig og konduktør fra 1951. Han ble jernbane-europamester i skihopping i 1958 og 1961. Han vant også arbeidersportsforbundet ASKÖs nasjonale mesterskap i skihopping i 1951, 1957 og 1961. Vesle Daniel. «Vesle Daniel», også kalt «Då Daniel drog», er et dikt og ei vise laget av Jakob Sande (1906–1967). Diktet handler om den såre avskjeden til førstereisgutten Daniel. Det er hentet fra Jakob Sandes diktsamling «Guten og Grenda» fra 1945. Forfatteren laget også en egen melodi til teksten, i tillegg til den mer brukte av Simon Vatne. Visa er kjent i Jon Eikemos fremføring, men er også spilt inn av Kurt Foss og Reidar Bøe, Kari og Ivar Medaas samt Rita Engebretsen på platen "Frem fra Glemselen kap.18". Eschenheimer Tor undergrunnsstasjon. Eschenheimer Tor er en undergrunnsstasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Grüneburgweg undergrunnsstasjon. Grüneburgweg er en undergrunnsstasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Holzhausenstraße undergrunnsstasjon. Holzhausenstraße er en undergrunnsstasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Miquel-/Adickesallee undergrunnsstasjon. Miquel-/Adickesallee er en undergrunnsstasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Truls (vise). «Truls» er en revyvise, en rampevise av tegneseriekarakter. Opphavsmenn er ukjent, men den stammer visstnok fra en studentrevy. Det er ulik verserytme og melodi på versene. Sangen er innspilt på "Frem fra Glemselen kap.18" med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Tyvenes konge. «Tyvenes konge» er en skillingsvise som skal stamme fra begynnelsen av 1900-tallet. Den er kjent i Sverige som en «Kåkvisa», dvs en sang som ble fremført mye og populær blant innsatte i fengslene. Både komponist og tekstforfatter er ukjent, men muligens er melodien eldre enn visa, og opprinnelig en instrumental. Samme melodi er også brukt til visa «Ballets dronning». Denne visa er imidlertid innspilt på platen "Frem fra Glemselen kap.18" med Helge Borglund. Per Olsens sørgelige skjebne. «Per Olsens sørgelige skjebne» er den norske versjonen av Dan Anderssons dikt «Per Ols Per Erik». Melodien skal være tradisjonell skillingsvisemelodi, opprinnelig tysk. Den norske versjonen er bearbeidet av Fredrik Friis til en Gluntan-innspilling. Også Rita Engebretsen sang den inn på "Frem fra Glemselen kap.18". Hootenanny Singers bidro til å gjøre denne kjent i Sverige på plate. Aulis Kallakorpi. Aulis Arnold Kallakorpi (født Nuutinen, 1. januar 1929 i Kuusankoski, død 15. mai 2005 i Sankt Michel) var en finsk skihopper. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1953 til 1957, og ble nummer 3 sammenlagt i 1954/55. Han ble også nummer 4 i 1953/54 og nummer 7 i 1956/57. Han vant to enkeltrenn, i Oberstdorf 30. desember 1954 og i Garmisch-Partenkirchen to dager senere. Aulis Kallakorpi tok sølvmedalje i OL i Cortina d'Ampezzo i 1956. I VM i Falun i 1954 ble han nummer 30. Han vant Holmenkollrennet i 1955. Kjære Lille Torild. «Kjære lille Toril» er en vise laget av Otto Nielsen, skrevet til en cellekamerat av seg, Johnny Gilland, da de satt på Grini under krigen. Gilland fikk en datter mens han satt i fangenskap, og hun het Toril. Dette forteller Otto Nielsens sønn, Atle Nielsen, til Per Johan Skjærstad på platen "Frem fra Glemselen kap.18". Den første som sang den inn på plate var Alf Erikstad, også han Grini-fange. Løvebruden. «Løvebruden» er en skillingsvise bygget på et dikt av den tyske dikteren Adabert von Charmisso. Wilhelmina Ståhlberg oversatt den til svensk i 1843, i en diktsamling «Lyriske toner». Fra 1851 ble sangen utgitt som skillingstrykk. Maritza Horn gjorde sangen kjent som «Lejonbruden», da hun sang den på plate i 1978. Dette forteller Per Johan Skjærstad på platen "Frem fra Glemselen kap.18" hvor Rita Engebretsen synger visa på norsk. Tatergutten (sang). «Tatergutten» er en skillingsvise som skal komme fra Telemark, og er skrevet i 1893, angivelig av han det handler om. Noen steder nevnes navnet til Johan Nilsen. Denne visa er spilt inn på plate blant annet av Lasse Johansen, men også Helge Borglund synger den på "Frem fra Glemselen kap.18". Melodien er den samme som «Hvilken venn vi har i Jesus». Amanda og Herman. «Amanda og Herman» eller «Amandas begredelig endelikt» som den også heter, er en svensk skillingsvise og stammer fra et svensk skillingstrykk fra 1859. Mulig kan visa være eldre. Den er kjent i Norge fra 1890. I Astrid Lindgrens film "Emil i Lønneberget", synger kjøkkenpiken Lina ofte denne sangen. Visa er innspilt på "Frem fra Glemselen kap.18" med Rita Engebretsen. Kari Stai. Kari Stai (født 14. august 1974) er en norsk illustratør, grafisk designer og barnebokforfatter. Kari Stai kommer fra Inderøy i Nord-Trøndelag. Hun har studert ved Høgskolen i Telemark (1996-1999), Oslo Tegne- og Maleskole (1993-1996) og Kunsthøgskolen i Oslo (2000-2005) der hun tok hovedfag i visuell kommunikasjon. Hun har siden særlig arbeidet med illustrasjon i bøker og tidsskrifter. I 2008 debuterte Kari Stai som forfatter med billedboka "Jakob og Neikob", «ei humoristisk og surrealistisk forteljing om vennskap, uvennskap og utlandet». I 2010 kom "Blodrik og Blodfabrikken". Begge bøkene er skrevet på nynorsk og utgitt på Det norske samlaget. Illustrasjonene er preget av klare linjer, jevne flater i få, avstemte farger, stiliserte figurer, geometriske former og et grafisk uttrykk. Kari Stai er medlem av NBK, Tegnerforbundet og Grafill. Hun er innkjøpt av Nasjonalbiblioteket, Nils Aas Kunstverksted og Inderøy Kunstforening. Kari Stai er gift med illustratøren og gallerilederen Henning Lystad. De bor på Straumen i Inderøy. Kari Stai var med i illustratørfelleskapet Patron i Oslo fra 2005 til 2009. Cockburn Town. Cockburn Town er hovedstad i det britiske oversjøiske territoriet Turks- og Caicosøyene i Karibia. Den ligger på den største øya i Turksøyene, Grand Turk, og har 3691 innbyggere (1990). Byen har vært regjeringssete siden 1766 og var den første permanente bosetningen på øyene. Den ble grunnlagt i 1681 av saltsamlere som ankom Turks- og Caicosøyene. Byen skal ligge der Juan Ponce de León første gang gikk i land på øya. Cockburn Town er kjent for sine lange, smale gater og sin gamle gatebelysning. Det eldste kjente skipsvraket på den vestlige halvkule, Molasses Reef Wreck datert til 1505, er utstilt på Turks & Caicos nasjonalmuseum. Dan Atherton. Daniel Simon Atherton, kjent som Dan Atherton (født 25. januar 1982, nær Salisbury) er en profesjonell terrengsyklist som er spesialisert innen utforsykling og four-cross, og en tidligere nasjonal mester av Storbritannia. Atherthon ble alvorlig skadet ved et fall den 6. juli 2010. Han fikk brudd i C1 og C2 nakkevirvler og frakturer i hodeskallen. Etter flere måneders rehabilitering var han tilbake på sykkelen. Juli Furtado. Juliana («Juli») Furtado (født 4. april 1967 i New York City) er en amerikansk tidligere terrengsyklist og alpinist. Fra 1980 til 1987 var hun på det amerikanske landslaget i alpint. I 1989 ble Furtado nasjonal mester i landeveissykling, og i 1990 nasjonal mester i rundbane og hun vant det første offisielle verdensmesterskap i rundbanesykling, avholdt i Durango, Colorado. I 1992 vant hun verdensmesterskapet i utforsykling. I 1996 vant hun både verdenscupen (hennes tredje sammenlagtseier) og den amerikanske nasjonale mesterskap i rundbane. Hun deltok også de Olympiske leker i Atlanta. Furtado ble innlemmet i the Mountain Bike Hall of Fame i 1993 og the United States Bicycling Hall of Fame i 2005. Hun er av portugisisk herkomst. Sid Taberlay. Sid Taberlay (født 22. januar 1980) er en australsk terrengsyklist innen grenen rundbane. Han er femdobbelt australsk mester i rundbane. Han kom på 23. plass i OL i Athen. Til en venn. "Til en venn" er et musikkalbum med Anita Skorgan, utgitt på etiketten RCA Victor i 1975. Dette er hennes debutalbum. Jónas Ásgeirsson. Jónas Þórarinn Ásgeirsson (født 25. august 1920 i Húsavík, død 14. juni 1996 i Kópavogur) var en islandsk skiløper som representerte Skíðafélag Siglufjarðar. Han er en av tre islendinger som har deltatt i skihopping i OL. Han ble nummer 37 av 46 deltakere i St. Moritz i 1948. Under OL i St. Moritz i 1948 var han også påmeldt i utfor, men løypa var isete og vanskelig, og den islandske laglederen valgte å trekke ham fra utforrennet slik at han kunne konsentrere seg om hopprennet. I årene fra 1939 til 1957 ble han sju ganger islandsk mester i skihopping og fem ganger i kombinert. I 1946 gjorde han det til da lengste skihoppet på Island med 54 meter i Siglufjörður. Sammen med Jón Þorsteinsson hoppet han i Holmenkollen i Oslo i 1947. Han spilte også fotball for klubben KS i Siglufjörður. Jónas Ásgeirsson var født i Húsavík, men familien flyttet til Siglufjörður da han var to år gammel. I Siglufjörður drev han sin egen dagligvare- og sportsforretning fra 1954 til 1967. Etter at sildefisket slo feil og handelen i Siglufjörður ikke lenger lønte seg, flyttet han i 1968 til Reykjavík, der han jobbet som bilselger til han ble pensjonist i 1989. I Reykjavík var han medlem av Skíðafélagi Reykjavíkur, og var leder for klubben fra 1975 til 1976. Han flyttet til Kópavogur i 1992. Kilder. Jonas Asgeirsson Jonas Asgeirsson Jonas Asgeirsson Keith Bontrager. Keith Bontrager (født 18. desember 1954) er en motorsykkel-konkurransekjører som ble en pioneer i utviklingen av den moderne terrengsykkelen. Fra 1980 til 1995 var han styreleder av Bontrager Cycles. Han bisto Paul Turner, den senere gründeren av Rock Shox, med utvikling og fremvisning av en futuristisk fulldempet terrengsykkel allerede i 1987. Etter salg av Bontrager til Trek Bicycle Corporation har han fortsatt å arbeide for dette konsernet. Bontrager ble innlemmet i The Mountain Bike Hall of Fame i 1994. Reed Waller. Reed Waller (født 3. august 1949) er en amerikansk tegneserietegner best kjent for sin serie om Omaha the Cat Dancer, utviklet i samarbeid med manusforfatteren Kate Worley. "Omaha the Cat Dancer". Omaha startet som en «voksen tegneserie» i «en obskur publikasjon» før den utviklet seg til nasjonalt distribuert tegneseriehefte. Den var i utgangspunktet en ren pornografisk serie med eksplisitte skildringer av seksuelle handlinger med hovedfiguren Omaha, en stripper. Fire sider inn i utgave nummer 2 fikk Waller skrivesperre, og etter en del måneder kom hans den gang kjæreste og låtskriverpartner Kate Worley med «en del forsøksvis forslag på handlingens retning, nye figurer, alt hun komme på som kunne hjelpe...» Waller overtalte henne til å bli seriens faste manusforfatter. Med Worley med på laget utviklet serien seg inn i en annen retning, de rene pornografiske skildringene ble tonet ned og utviklet seg isteden som en erotisk såpeopera. I 1988 nektet Diamond Comics Distributors å distribuere serien til bokhandlerne (før de ga seg), og i 1989 nektet et bokbinderi å binde sammen en boksamling med Omaha. I 1991 bestemte "New Zealand Indecent Publications Tribunal", New Zealands tribunal for uanstendig publikasjoner, at ettersom serien avbildet seksualitet i en kontekst med pågående emosjonell forhold mellom figurere på et voksent og realistisk vis var den ikke å betrakte som uanstendig. I 1988 ble Worley skadet i bilulykke, og seriens utgivelsesfrekvens minsket grunnet hennes rekonvalesens, og i november 1991 ble Waller diagnostisert for tarmkreft.To hefter ble utgitt i 1992 for å betale for Wallers medisinske utgifter, og disse besto av serier og artikler fra flere betydelig tegneserieskapere i solidaritet, blant annet Dave Sim, Alan Moore og Frank Miller. I 1995 opphørte utgivelsen av serien da Waller og Worley gikk fra hverandre i personlig og kunstnerisk uenighet. I 2002 ble de begge enige om å legge sine motsetninger til side for å fullføre serien, men det samme året ble Worley diagnostisert for lungekreft. Den 6. juni 2004 døde Worley før serien ble fullført. Hennes ektemann, serieforfatteren James Vance, overtok hennes notater og overtok hennes plass for å kunne fullføre de siste kapitlene. Tittelen ble overtatt av forlaget NBM Publishing, og de gjenværende kapitlene ble fra og med november 2005 trykket i "Sizzla", et tegneseriehefte som spesialiserer på sex, før serien igjen kan samles i bokutgivelser. I tiden etter bruddet med Worley jobbet Waller med å skrive og tegne "Tumbling Boxes", en tilnærmet realistisk pornografisk serie, og ytterligere den tilsvarende "Grlz-R-Us", begge for Larry Flynt Publications.Som musiker begynte han også å eksperimentere med komputergenerert musikk og utga flere album under bandnavnet «Nellie and the Drummers». Du er nær meg. "Du er nær meg" er et musikkalbum med Anita Skorgan, utgitt i 1976. Jeg lovet deg aldri en rosenhave (film). "Jeg lovet deg aldri en rosenhave" (originaltittel: "I Never Promised You a Rose Garden") er en amerikansk dramafilm fra 1977 regissert av Anthony Page. Hovedrollen som den sinnsforvirrede Deborah spilles av Kathleen Quinlan. Filmen er basert på Joanne Greenbergs selvbiografi med samme tittel. Filmen ble nominert til Oscar i klassen beste manus og to Golden Globe i klassene beste drama og beste skuespillerinne. Den ble i tillegg nominert for beste manus av Writers Guild of America. Handling. Den psykotiske piken Debra blir innlagt på klinikk. Filmen skildrer hennes møte med andre pasienter, personalet og følger hennes behandling og bedring hos psykiateren. Om filmen. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre av fire stjerner. VGs filmanmelder, Astrid Sletbakk, gav den terningkast to og skrev at: «"Her er det lite igjen av de fine nyansene boka er så rik på"». Karma (Anita Skorgan-album). "Karma" er et musikkalbum med Anita Skorgan, utgitt i 1985. Albumet lå fire uker på VG-lista og endte med tiendeplass som beste plassering. Klovn. En klovn er en komisk artist som opptrer i et sirkus, en varieté eller lignende. Klovner spiller gjerne svært uintelligente, oppfører seg tungvint og klønete i alt de gjør, og reagerer barnslig. De har i tillegg oftest et karikert kostyme med overdreven parykk og ansiktssminke. De tilsynelatende så klønete klovnene er ofte dyktige akrobater, sjonglører, tryllekunstnere og musikere. Typer, særtrekk og tradisjoner. Klovner har, til publikums glede, mild til høylytt gråt, når de er uheldige, og lett til triumferende latter, når moroa går utover noen av de andre klovnene. Før i tiden ble klovner opplært fra de var små av, mens familien turnerte med et sirkus. I dag finnes det høyt ansette undervisningsinstitusjoner som The Clown Conservatory i San Francisco, hvor det utdannes sirkusklovner til store og berømte sirkus verden over. I en del klovnenummer opptrer klovnen alene, men det kan også forekomme klovnesketsjer med flere klovner med en livlig dialog, mens de gjensidig prøver å bedra, irritere og mobbe hverandre. Tradisjonelt sett finnes er det forskjellige klassiske klovnefigurer med forskjellig påkledning og fysiognomi. Den i dag stereotype klovnetypen «August» med skallet hodet, stor rød nese og meget store sko (skapt av klovnen "Charlie Rivel) er kun én av mange variasjonsmuligheter. Det viktigste er å skape en komisk figur som er lett gjenkjennelig på lang avstand. En klassisk klovnefigur som skiller seg fra de andre er «den hvite klovn», som er som en veldig hyggelig fyr og en veldig myndig type. Han har rødt sminket munn og en litt sørgmodig mine, fint sminkede øyenbryn og kanskje en skjønnhetsflekk på kinnet. Denne klovnen eller «anti-klovnen» er typisk den «fornuftige» av dem og må ofte riste på hodet av de andres tåpeligheter og skjelle dem huden full. Det får han aldri annet ut av enn å selv bli ledd av. Ikke sjeldent er det musikalske innslag i klovnenumrene som viser at klovner er habile musikere på trompet, trekkharmonika, fiolin eller et annet musikkinstrument. Klovnen Grock kunne spille hele 24 instrumenter. Onde og uhyggelige klovner. Amerikansk klovnetradisjon skiller seg fra den europeiske ved at klovnene er kledd og sminket på en slik måte at de kan virke uhyggelige. Spesielt barn blir redde for deres evige smil med høyt opptrekte munnviker. Dette er en skremselseffekt som ofte har blitt brukt i skrekkfilmer. Batmanfilmenes onde «Joker» er et eksempel på det klovneaktige onde og uhyggelige. Simpsons-seriens klovn «Crusty», som har blitt tv-klovn, er også en slik ondskapsfull figur. White Magic. "White Magic" er et musikkalbum med Anita Skorgan, utgitt i 1986. Albumet lå syv uker på VG-lista og endte med sjetteplass som beste plassering. Young Girl. "Young Girl" er et musikkalbum med Anita Skorgan, utgitt i 1977. Albumet lå seks uker på VG-lista og endte med tolvteplass som beste plassering. Skarphéðinn Guðmundsson. Skarphéðinn Guðmundsson (født 7. april 1930 i Siglufjörður, død 20. januar 2003 i Hafnarfjörður) var en islandsk skiløper som representerte Skíðafélag Siglufjarðar. Han er en av tre islendinger som har deltatt i skihopping i OL. I Squaw Valley i 1960 ble han nummer 43 av 45 deltakere. Han ble fem ganger islandsk mester i skihopping, i 1953, 1958, 1960, 1962 og 1963, og ble også islandsk mester i kombinert i 1954. Foran OL i 1960, der han hoppet 64 meter i begge omgangene, nådde han 80 meter på trening. Det er sannsynligvis det lengste skihoppet som er gjort av en islending. Skarphéðinn Guðmundsson jobbet ved samvirkelaget i Siglufjörður fra 1950 til 1971 og deretter i Vík í Mýrdal til 1972, da han flyttet til Hafnarfjörður. Der arbeidet han i Samvinnubanki (Samvirkebanken) fram til han ble alvorlig syk i mai 1993. Han var styremedlem i det islandske skiforbundet, og var også politisk aktiv i partiet Alþýðuflokkurinn i Siglufjörður og Hafnarfjörður. Kilder. Skarphedinn Gudmundsson Skarphedinn Gudmundsson Skarphedinn Gudmundsson Æ (platealbum). "Æ" er en samling av nyinnspillinger av Åge Aleksandersens sanger, utgitt av Plateselskapet i 1992. For første gang fikk en norsk populærmusikkartist sin egen hyllestplate. I anledning 20-års jubileet for Aleksandersens første LP-utgivelse, Prudence-plata "Tomorrow May Be Vanished, Victoria. Så bærre pass dæ!" fra 1972, spilte 20 forskjellige artister inn hver sin Åge Aleksandersen-sang. Han ble samme år landets første rockesanger på museum: Ringve Musikkhistorisk museum åpnet en rockeavdeling som viet stor plass til Åge Aleksandersens karriere. Would You Please Welcome. "Would You Please Welcome" er et musikkalbum med Christer Knutsen, utgitt i 2005. Dette er hans første plate som soloartist. Albumet lå 1 uke på VG-lista og endte med 23. plass som beste plassering. Grand Hotel (album). "Grand Hotel" er et musikkalbum med Christer Knutsen, utgitt i 2006. Now Breathe. "Now Breathe" er et musikkalbum med Christer Knutsen og Sacred Hearts, utgitt i 2009. Misere Mortem. "Misere Mortem" er et musikkalbum med Mortemia, utgitt i 2010. Dette er enmannsbandets første plate. Them Crooked Vultures (album). "Them Crooked Vultures" er et musikkalbum med Them Crooked Vultures, utgitt i 2009. Dette er bandets første utgivelse. Albumet lå 12 uker på VG-lista og endte med 5. plass som beste plassering. Norwegian Honky Tonk. "Norwegian Honky Tonk" er et musikkalbum med Gunslingers, utgitt i 2008. Dette er bandets første plate. Ein skål te. "Ein skål te" er et musikkalbum med Gunslingers, utgitt i 2009. Ghostclocks. "Ghostclocks" er et musikkalbum med Blood Command, utgitt i 2010. Dette er bandets første hele plate. For albumet ble de nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen rock og fikk svært gode kritikker internasjonalt Que viva Noruega! "Que Viva Noruega!" er et musikkalbum med Hovedøen Social Club, utgitt i 2008. Dette er bandets første plate. Ay caramba! "Ay caramba!" er et musikkalbum med Hovedøen Social Club, utgitt i 2009. Liste over Grenadas generalguvernører. Grenada generalguvernør er monarkens representant og fungerer som landets statsoverhode. Generalguvernører av Grenada. Grenada ble selvstendig fra Storbritannia 4. februar 1974. Grenadas generalguvernører Liste over Saint Kitts og Nevis' generalguvernører. Saint Kitts og Nevis' generalguvernør er monarkens representant og fungerer som landets statsoverhode. Generalguvernører av Saint Kitts og Nevis. Saint Kitts og Nevis ble selvstendig fra Storbritannia 19. september 1983. Saint Kitts og Nevis' generalguvernører Nicolas Douchez. Nicolas Douchez (født 22. april 1980 i Rosny-sous-Bois) er en fransk profesjonell fotballspiller som siden juli 2011 spiller i den franske klubben Paris Saint-Germain. Han spiller keeper. Douchez har spilt for flere andre klubber i sin karriere, som Le Havre, Châteauroux, Toulouse og Rennes. Frem fra Glemselen kap.19. "Frem fra Glemselen kap.19" er det nittende albumet i serien Frem fra Glemselen med Rita Engebretsen og Helge Borglund, og kom ut høsten 1998. Albumet, og artistene som sådan, ble behørig presentert av Dorthe Skappel i TV 2-programmet "God kveld Norge". Det var igjen en blanding av skillingsviser og gamle slagere, og platen ble godt tatt i mot. Rita Engebretsen fikk en radiofavoritt med visa «Maren i Myra». På denne platen kommer også sangen «De hvite fjell ved Dover», en vise som originalt var sunget inn til "Frem fra Glemselen kap.17", men som ble utelatt fra den produksjonen. Denne versjonen her er imidlertid en nyinnspilling. "Frem fra Glemselen kap.19" lå en uke på VG-lista, og solgte rundt 15 000 eksemplarer. Elin og herremannen. «Elin og herremannen» er en skillingsvise, opprinnelig svensk, som finnes i et femtitalls skillingstrykk fra 1847-1917. Teksten er skrevet av Pehr Thomasson (1818–1883), og han var en svært produktiv visedikter. Denne visa skrev han i 1847, og han hadde den også med i diktsamlingen sin «Nya dikter», som kom ut i 1849. Visa kalles også for «Kvinnotrohet». Björn Ulvaeus fra ABBA var lenge med i den svenske folkesanggruppa Hootenanny Singers, og på deres LP "Skillingtryck" (1970) sang de denne visa. Björn Ulvaeus arrangerte visa etter en notenedtegning som ble gjort i 1895 i Göteborg. Helge Borglund og Rita Engebretsen sang visa inn på norsk på "Frem fra Glemselen kap.19", hvor teksten er bearbeidet av Arve Sigvaldsen. Christopher Codrington. Christopher Codrington (født i 1668 på Barbados, død 7. april 1710) var en britisk soldat, bibliofil og koloni-guvernør. Hans far, som også het Christopher Codrington, var kaptein-general ved Leewardøyene. Codrington ble utdannet ved Christ Church, Oxford, der han ble valgt ut som medlem av All Souls, og deretter tjenestegjorde han med de britiske styrkene som var utstasjonert i Flandern, på denne tiden. I 1695 ble han utnevnt til kaptein. Samme år fulgte han med kong Vilhelm III på hans besøk til Oxford, og i mangel på en offentlige taler, ble han valgt til å holde talen ved University of Oxford. I 1697, samme år som hans far døde, ble han utnevnt til kaptein-general og øverstkommanderende for Leeward-øyene. I 1703 ledet han en mislykket britisk angrep mot den franske kolonien Guadeloupe. Etter dette sa han opp sin posisjon som guvernør. Han tilbrakte resten av sitt liv som pensjonist på sine eiendommer på Barbados og Barbuda. Han grunnla byen Codrington sammen med sin familie på 1600-tallet. Byen ligger på øya Barbuda som er en del av de karibiske øystaten Antigua og Barbuda. I 1741 var byen åsted for ett stort slaveopprør. Opprøret skyldtes den hvite befolkningens dårlige behandling av de svarte slavene. Slavene stakk av fra arbeidet sitt og gjorde blant annet mye skade på familien Codringtons eiendommer i Karibia. Codrington College som ble oppkalt etter ham, ble bygd mellom 1714 og 1742. Codrington testamenterte £ 6000 til å betale for byggingen av et av denne skolens bibliotek, med en ytterligere gave på £ 4000 som skulle legges ut for bøkene til dette biblioteket. Samtidig skulle hans samling på litt over 10 000 bøker også doneres til dette biblioteket. Jeg er jo kun en fattig gatesanger. «Jeg er jo kun en fattig gatesanger», eller «Gatesangeren», som den også kalles, er en slager skrevet av Kolbjørn Ofstad, med melodi av John Elin. Visa forteller om hvordan en gatesangers liv er, at de ikke alltid var like velkommen på alle plasser, og ofte ble kalt for «usling». Visa har vært en del brukt på plate, og ble også benyttet i en av Olsenbanden-filmene. I nyere tid har De Syngende Husmødre spilt den inn på platen "De tusen sjøers land", og Helge Borglund sang den på platen "Frem fra Glemselen kap.19". Liste over Saint Lucias generalguvernører. Saint Lucia generalguvernør er monarkens representant og fungerer som landets statsoverhode. Generalguvernørens residens er Government House i Morne Fortune sør for hovedstaden Castries. Generalguvernører av Saint Lucia. Saint Lucia ble selvstendig fra Storbritannia 22. februar 1979. Saint Lucias generalguvernører Stuart Jack. Stuart Jack (født 8. juni 1949) er en britisk diplomat og tidligere guvernør for den britiske kolonien Caymanøyene. Han begynte å arbeide i det britiske utenriksdepartementet ("Foreign and Commonwealth Office") i 1972. På 1980-tallet var han ansatt ved Bank of England i Storbritannia. Fra 1992 til 1995 var han utnevnt til generalkonsul i St. Petersburg i Russland. Mellom 1999 og 2003 var han britisk minister i Tokyo i Japan. I 2004 ble han ansatt ved Foreign and Commonwealth Office (FCO) på Cayman Islands. Og fra 2005 til 2009 var han guvernør på Caymanøyene. Stuart Jack var tidligere leder for speiderbevegelsen på Caymanøyene fra oktober 2006. I sin ungdom var han involvert i speiderbevegelsen på denne øya, blant annet som Cub Scout. Han er kommandør av det britiske Royal Victorian Order. Syng for meg sangen om Jesus. «Syng for meg sangen om Jesus», eller «La meg få høre om Jesus», som den også kalles, ble skrevet av Fanny Crosby i 1870. Hun ble blind som spedbarn, grunnet en øyebetennelse. Hun viste seg allerede som barn å være en begavet tekstforfatter. Denne sangen ble trukket frem i lyset av frelsesoffiseren Kommandør Frederick de Lauter Tucker. Han hadde sangen med til en verdenskongress i England i 1904, og brukte sangen i forbindelse med dramatisering av Jesu liv. Kommandør Karl Larsson oversatte den til svensk, og norsk språkdrakt har den fått av Bernhard Fjærestrand. Fanny Crosby døde 95 år gammel i 1915. Melodien til diktet hennes er av John R. Sweney. Sangen er innspilt på en rekke plateinnspillinger, blant annet av De Syngende Husmødre på platen "La oss leve for hverandre" og på "Frem fra Glemselen kap.19" med Rita Engebretsen. Santo Domingos metro. Santo Domingos metro er en undergrunnsbane i Santo Domingo hovedstaden i den dominikanske republikk. Nettverket ble uoffisielt åpnet 27. februar 2008 og hadde offisiell åpning 30. januar 2009. Nettverket består av en linje med totalt 14,5 km (normalspor). Linje 2 er under bygging. Togsettene som benyttes er Alstoms Metropolis som i motsetting til de fleste undergrunnsbaner ikke benytter strømskinne men pantograf. Spillemannen. «Spillemannen» er en gammel norsk slager, eller vise av ukjent opprinnelse. Den er innspillt på en del plater, men overalt står det «Ukjent». Den er spilt inn både i vise, gammeldans og popversjoner. Av nyere innspillinger finnes den på "Frem fra Glemselen kap.19 med Helge Borglund" og på "Hvite roser fra Athen" med De Syngende Husmødre. Lille Sami. «Lille Sami» er en slager skrevet av Juul Hansen. Visa omhandler stemningen og atmosfæren på vidda, og hvordan det er å komme derfra for å leve i byen. Duoen Rut og Ragnar sang denne inn på plate på 1950-tallet. Melodien er laget av Einar Hansteen. Juul Hansen er registrert med hele 407 verk i TONOs opphavsmannsregister, og hans mest kjente sanger er blant annet «Det er solskinn alle steder» og «Mor, kjære mor». Også Rita Engebretsen har sunget denne visa inn på "Frem fra Glemselen kap.19". De hvite fjell ved Dover. «De hvite fjell ved Dover» heter opprinnelig «(There'll Be Bluebirds Over) The White Cliffs of Dover» og ble laget av Kent Walker og Nat Burton. Den ble udødeliggjort på plate i 1940 av Vera Lynn. Bjørn Tore André, kjent fra TV-serien «Syng med oss» på NRK, oversatte denne til norsk og laget sin versjon. Den ble sunget inn på platen "Frem fra Glemselen kap.19" med Helge Borglund. Maren i Myra. «Maren i Myra» er en revyvise skrevet av Alv Schiefloe til Hjorten Revy- og Varietéteater tidlig på 1900-tallet. Melodien er tradisjonell. Visa er godt kjent i hele Norge, og er brukt en del på plate, blant annet av Åsmund Nordstoga samt av Rita Engebretsen på "Frem fra Glemselen kap.19". Sonjas stjerneøyne. «Sonjas stjerneøyne», eller bare «Sonja» som den også kalles, er opprinnelig en russisk ballade skrevet av Eugen Patos i 1919. Sangen ble registrert hos forlaget Wiener Boheme-Verlag i 1920. Dette var et forlag som dekket Wien, Leipzig og Berlin. Frimann Clasen, eller «Lyktemannen» som han ble kalt, bearbeidet denne til norsk i slutten av 1920-årene. Frimann Clasen ble kjent som en pionér i norsk radiounderholdning i 1930-årene. Han skrev monologer og viser og fremførte dem selv, gjerne med Petra Hendriksen som akkompagnatør. Denne sangen er innspilt på "Frem fra Glemselen kap.19" med Helge Borglund. Teksten. En aften så jeg en av mine venner/> i sine arme favne deg min viv/> da kjørte jeg med disse mine hender/> min kniv i ham og tok hans usle liv. Emigrantvalsen. «Emigrantvalsen» er opprinnelig svensk og skrevet av Gösta Stevens til melodi av W. Berner. Den er bearbeidet til norsk av Steinar Jøraandstad. Jens Book-Jenssen gjorde den til «allemannseie» da han sang den inn på plate i 1954. Av nyere versjoner kan nevnes "Frem fra Glemselen kap.19" med Rita Engebretsen. Cowboyens avskjed. «Cowboyens avskjed» er en slagermelodi laget av Kai Rosenberg med melodi av J. R. Hemming. Håkon Banken gjorde den kjent i Norge da han ga ut sin første LP i 1977. Visen omhandler en døende cowboy som sender hilsner til venner og kjære. Som det heter i teksten: «...hils mine brødre i Minnesota, og min gamle far i Dakota, kamerater glem deres venn en gang, men glem ikke hans siste sang». Cowboyen er ikke glemt, og finnes i dag på flere plateriller, blant annet med Kurt Foss og Reidar Bøe (på 78-platen Musica A 5080) samt på "Frem fra Glemselen kap.19" med Helge Borglund. Måke fortell hva du så. «Måke fortell hva du så» er en slagermelodi med melodi av Harry Bergstrøm og tekst av Jakoc Hjelte. På enkelte plateinnspillinger blir også Juul Hansen nevnt som tekstforfatter, så det er en del forvirring rundt dette. Den ble først sunget inn på plate i 1954 av Gunnar Engedahl og Erling Stordahl med Rolf Syversens kvartett, men finnes i en rekke mer moderne innspillinger som på "Frem fra Glemselen kap.19" med Rita Engebretsen og med De Syngende Husmødre på platen "Husmødrenes favoritter". Visa omhandler et skipsforlis, og mange har i senere tid knyttet sangen opp mot forliset til snurperen «Brenning», som gikk ned på Stadhavet 1. mars 1956. Av et mannskap på 20 overlevde bare én. Erling Abelsen fra Straumen laget en dokumentarfilm om dette forliset og brukte melodien der, men teksten er altså noen år eldre. Ducati Multistrada. Ducati Multistrada ble introdusert av Ducati i 2003. Selve ordet "multistrada" betyr mange veier og viser til denne motorsykkelens evne til å takle både asfalt, grus, svingete veier og motorveier. Multistrada er en hybrid mellom supermoto og sport touring og blir, sammen med andre lignende sykler (eks. BMW GS) betegnet som allroadsykkel. Ducati Multistrada ble designet av Pierre Terblanche og har fått blandede kritikker for sitt utseende, Multistradas kjøreegenskaper er derimot får i all hovedsak positive kritikker. Ducati Multistrada hadde fra 2003 en 1000cc motor men ble også levert med en 620cc motor i 2005 og 2006. I 2007 ble 1100cc motoren introdusert. Til og med 2009 ble Multistrada produsert uten store endringer, i 2010 ble motoren byttet med en 1200cc og designet endret radikalt til Ducati Multistrada 1200. Frem fra Glemselen – Jubileum. "Frem fra Glemselen – Jubileum" er en CD-boks på tre plater, utgitt i forbindelse med 25-års jubileet til Rita Engebretsen og Helge Borglund med plateserien Frem fra Glemselen. CD-boksen ble annonsert med at det beste fra «Frem fra glemselen» kom på markedet i en boks, men dette var en noe villedende reklame. PolyGram Records, som nå var oppkjøpt av Universal, begynte i 1999 å utgi hele serien på Nidelven Grammofon, og hadde slett ikke tenkt å lisensere ut noen av sporene til en «best of» plate. Så Jubileumsplaten består ganske enkelt av alle sangene fra "Frem fra Glemselen kap.15", "Frem fra Glemselen kap.18" og "Frem fra Glemselen kap.19", som teamet bak «Frem fra Glemselen» eide rettighetene til. CD-boksen solgte imdidlertid godt, over 20 000 eksemplarer, og ble utgitt våren 1999. En nyutgivelse kom i 2002, der hver CD hadde fått eget navn: «Oleana», «Svarta Bjørn» og «Barnetro». Fotoene var hentet fra "Frem fra Glemselen kap. 4", "Frem fra Glemselen kap. 5" og "Frem fra Glemselen kap.18". Styrke 373. «Styrke 373» (engelsk: Task force 373) er en militær innsatsstyrke tilhørende USA som var hemmelig inntil nettstedet Wikileaks publiserte dokumenter om dens eksistens, i juli 2010. Styrken består av soldater fra spesialstyrken Army Special Forces, i følge avisen New York Times. Styrke 373 har blitt betegnet som en dødsskvadron av avisen Dagbladet. Det finnes dokumenter som kan tyde på at minst 7 barn har blitt drept av avdelingen, i sin jakt på ledere av organisasjonen Taliban. Noriyuki Haga. Noriyuki Haga (芳賀紀行) (født 2. mars 1975 i Nagoya, Japan) er en profesjonell roadracingfører. Haga har tre ganger blitt nr.2 i og fire ganger nr.3 i Superbike VM. Siden 2009 har Haga, sammen med Michel Fabrizio kjørt for Ducati Xerox Team på Ducati 1198 i Superbike VM. Albania under EM i friidrett 2010. __TOC__ Albania ved EM i friidrett 2010, avholdt i Barcelona i Spania mellom 27. juli og 1. august 2010, var representert med 2 utøvere (1 mann og 1 kvinne). Frem fra Glemselen – På oppfordring. "Frem fra Glemselen – På oppfordring" er en samleplate fra plateserien Frem fra Glemselen med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Viseutvalget består av spor fra platene "Frem fra Glemselen kap.15", "Frem fra Glemselen kap.18" og "Frem fra Glemselen kap.19". "På oppfordring" var en plateserie på labelen «Godt Norsk», som ga ut samleplater med artister fra 1970-1980-årene. Her kunne man kunne finne plater både med Lillian Askeland og Inger Lise Rypdal i bookleten på platen. Fotoet er fra "Frem fra Glemselen kap.11". Michel Fabrizio. Michel Fabrizio (født 17. september 1984 i Roma, Italia) er en profesjonell roadracingfører (motorsykkel). Siden 2008 har han kjørt for fabrikklaget Ducati Xerox Team på en Ducati 1198 i Superbike VM. Mange. Mange er et tallbegrep med varierende betydning. Det brukes ofte som betegnelse for at en mengde har nådd en uoverskuelig grenseverdi, der det for utsagnsgiver ikke gir god mening å finne det nøyaktige tallet. Innen botanikk finnes planter med flere enn 20 støvbærere eller kurvblomstrede planter med flere enkeltblomster i standen. Disse kan beskrives som mange, uten at en oppfattes som upresis, mens antall under tyve forventes oppgitt. I og med at tallbegrep og sans for nøyaktighet varierer, vil mengden mange være forskjellig fra en femåring med «mange penger» til en pedantisk voksen som heller vil ha et oppgitt cirka-tall enn den ubestemte mangemengden. Tallsansen og tallbegrep kan også variere etter kultur- og språkgruppe Fugler og dyr har hver seg et tallbegrep, der de kan telle for eksempel antall personer inntil en grenseverdi, og den mengden som er en mere, kan vi beskrive som (for) mange. Dette brukes av observatører som bruker kamuflasjetelt ved reir. Da må teltet besøkes av mange, og minst det maksimale antall som fuglen kan telle må gå vekk, slik at den/de som ikke lot seg telle kan bli igjen. For småfugl innebærer dette at tre må komme og to kan gå, mens de større fuglene må ha et større antall før de er sikre på at «ingen» er igjen. Andorra under EM i friidrett 2010. __TOC__ Andorra ved EM i friidrett 2010, avholdt i Barcelona i Spania mellom 27. juli og 1. august 2010, var representert med 6 utøvere. Deserta Grande. Kart som viser Madeira med Desertasøyene nede til høyre Deserta Grande («Store Deserta») er den største av de tre Desertasøyene, ei ubebodd øygruppe like sørøst for Madeira. Den har et areal på rundt 10 kvadratkilometer og er om lag 11 kilometer lang. I motsetning til den flate naboøya Chão har Grande en topografi prega av fjell og kløfter. Høyeste punkt er 479 meter over havet. På Desertasøyene er det i all hovedsak ikke tilgang på ferskvann. Unntaket er en permanent kilde i ei grotte på Deserta Grande. Den gir imidlertid bare beskjedne 12 liter vann på et gjennomsnittsdøgn. Grande har fortsatt en viss bestand av blant annet geit og kanin fra den tida det var bosetning på øya. Dette har ført til nedbeiting og et sparsomt planteliv. Det er fra midten av 1990-tallet satt i gang prosjekter for å utrydde de importerte dyreslaga, noe som på få år har gitt markert bedring for vegetasjonen på øya. Øya har en endemisk art av edderkopp, "Lycosa ingens", som kan bli heile 8 centimeter lang. Juliet (The Four Pennies' sang). «Juliet» er en britisk sang skrevet av bandmedlemmene i The Four Pennies, Lionel Morton, Fritz Fryer og Mike Walsh. Det var The Four Pennies som gjorde den berømt. Sangen ble spilt inn på plate i 1964. Produsent var Johnny Franz. Den ble utgitt på singlen Philips BF 1322 i februar 1964. «Juliet» var The four Pennies' andre hitsingle. Balladen var opprinnelig ment å være B-siden til "Tell Me Girl". Listeplasseringer. Den nådde førsteplassen på den britiske singlelisten 21. mai 1964, lå der i én uke og tilbrakte femten uker på listen. «Juliet» var den eneste britiske nummer én-sangen som ikke havnet på de amerikanske listene. Balladen «Juliet» ble gruppens eneste Top 10-hit. The Four Pennies nådde top 20 tre ganger til, men fikk aldri en annen virkelig suksessfull single. Den ble oppløst høsten 1966 etter at gruppens siste singleutgivelse, "No More Sad Songs for Me" (skrevet av eks-medlemmet i Springfields, Tom Springfield), mislyktes i å komme på singlelisten. Norsk versjon. Noral Teigen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den også tittelen «Juliet». Jellingprosjektet. Jellingprosjektet er et dansk forsknings-og formidlingsprosjekt som arbeider med utgravinger og forskning knyttet til Jellingområdet. Jellingprosjektet gir jevnlig ut rapporter og oppdaterer egen nettside med nye funn fra området. Prosjektet er en del av Nationalmuseet. Parallellslalåm (terrengsykling). Parallellslalåm er en eldre konkurransedisiplin innen terrengsykling som på 2000-tallet ble erstattet med Four-cross (4X). Det består av to ryttere som kjører mot og ved siden av hverandre nedover nærmest identiske løyper. Løypene er som regel korte, ett heat varer gjerne 30 sekunder. Løypen har gjerne flere dirt jumps og doble doserte svinger. Rytternes tider registreres hvorpå rytterne bytter baner for en andre også tellende runde, etter hvilket tidene kombineres og den sakteste rytteren elimineres. Vinneren går videre til neste runde unntil det er to ryttere igjen som kjører mot hverandre i en finale. Friedrich August Belcke. Friedrich August Belcke (født 27. mai 1795 i Lucka, død 10. desember 1874 samme sted) var en kjent tysk trombonevirtuos og komponist i Berlin i det 19. århundre. Belcke var sønn av musikeren Christian Gottfried Belcke (1767–1838), som spilte fløyte og fagott, fra ham fikk Friedrich August sin første musikkundervisning. Allerede før han ble kjent som trombonist, spilte han horn. Han ble med i Gewandhausorchester Leipzig i 1815 og spilte der i et år før han kom til Staatskapelle Berlin, hvor han ble fra 1816 til 1858. Etter at han i en alder av 63 år ble pensjonist, reiste han rundt som trombonesolist med sin bror Christian Gottlieb Belcke (1796–1875), som var fløytist. Belcke var en av de første trombonesolister. Hans opptredener viste publikum store ferdigheter: han brukte den tidens nye teknikker i sitt trombonespill med raske passasjer og triller, noe som gjorde at instrumentet hørtes melodiøst og vakkert. Heat. Bobkjørere i heat 3 av 4. Et heat er (opprinnelig engelsk) er en gruppe av deltakere i en konkurranse, der de beste kvalifiserer seg til mellomheat og finale. Heats benyttes i en mengde forskjellige konkurranser innen idrett, sport og bilsport, og musikk. Typiske øvelser hvor konkurranser er arrangert etter heats er parallellslalåm på langrenn, alpint og terrengsykkel. Kurt Tibbetts. Kurt Tibbetts (født 1954 på Jamaica) er en politiker fra Caymanøyene i Karibia. Tibbetts er leder for den politiske opposisjonen i landet, og har tidligere fungert som leder for regjeringen på Caymanøyene. Tibbetts er den første valgte representant for distriktet George Town, og tjener sin femte periode i den lovgivende forsamling på Caymanøyene. Han har representert distriktet George Town i den lovgivende forsamling for Caymanøyene kontinuerlig siden 1992. I 1976, bare 22 år gammel, fant han et utløp for sitt ønske om å tjene allmennheten ved å delta i Lions Club på Grand Cayman, der han fungerte som president i 1988 og mellom 1993 og 1994. Hans skarpsindighet for innsamling av penger hjalp klubben med å samle hundretusener av dollar som senere ble gitt tilbake i samfunnet, hovedsakelig for å øke offentlig velferd på Caymanøyene. I 1988 stilte Tibbetts til valg til den lovgivende forsamling på øyene, men klarte ikke å sikre et av de tre setene som skulle representere George Town-distriktet. I 1992, etter opprettelsen av et fjerde George Town-sete, ble Tibbetts valgt som den fjerde representant til den lovgivende forsamling for distriktet George Town. Fra november 2001 til mai 2005 satt Tibbetts som leder for den politiske opposisjonen. I 2002 ble han medlem av det politiske partiet People's Progressive Movement (PPM), og i 2003 ble han enstemmig valgt til leder av dette partiet. Etter valget i 2005 ble Tibbetts valgt som leder av departementet med ansvar for administrasjon, planlegging, landbruk og bolig. Han vendte tilbake som leder for den politiske opposisjonen etter valget i 2009. Han giftet seg med kjæresten Shirley-Ann i 1984, og de fikk tre barn sammen, døtrene Jacynth, Janelle og sønnen Jared. Tibbetts ble i 2010 utnevnt til offiser (OBE) av Order of the British Empire av den britiske dronning Elizabeth II. Jianshimennesket. Jianshimennesket (forenklet kinesisk: 建始直立人, pinyin: "Jianshi zhiliren", engelsk: "Jianshi Man") er et funn av fossiler av homo sapiens. Det dreier seg om tenner, og oppdagelsene ble gjort i 1980-årene. Funnet er oppkalt etter fylket det ble gjort i, Jianshi i provinsen Hubei i Kina. Nærmere bestemt var det i en hule i landsbyen Mazhaping (麻扎坪) i storkommunen Gaoping. Det er ikke enighet om fossilenes alder. Ifølge Zheng Shaohua, medlem av forskningsgruppen som har arbeidet med funnet for i Det kinesiske institutt for virveldyrpaleontologi og paleoantropologi, er tannfossilene mellom 2,15 til 1,95 millioner år gamle. Andre forskere mener at funnene er jevngamle med Pekingmennesket og Yuanmoumennesket, og dermed mellom 600 000 og 400 000 år gamle. Funnstedet ("Jianshi zhiliren yizhi") i Jianshi ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Armenia under EM i friidrett 2010. __TOC__ Armenia ved EM i friidrett 2010, avholdt i Barcelona i Spania mellom 27. juli og 1. august 2010, var representert med 3 utøvere. Daniel Williams. Daniel Charles Williams (født 1935) er en tidligere generalguvernør for Grenada. Han ble formelt utnevnt til rollen som generalguvernør av Grenadas dronning Elizabeth II den 9. august 1996 etter tidligere å ha blitt nominert av statsministeren Keith Mitchell. Han satt som generalguvernør i hele tolv år, frem til 27. november 2008. Han ble blant annet utnevnt til storkorsridder av The Most Distinguished Order of Saint Michael and Saint George for sine innsats. Han etterfulgte Reginald Palmer som generalguvernør for Grenada og han ble i november 2008 etterfulgt av Carlyle Glean som hadde sittet som minister for utdannelse før han ble utnevnt til den neste generalguvernøren. Enshi (Enshi). Enshi (kinesisk: 恩施市, pinyin: "Ēnshī") er et byfylke i det autonome prefekturet Enshi i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 3.972 km² og teller ca. 770.000 innbyggere. Det er administrasjonssete for prefekturet. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Keith Mitchell. Keith Claudius Mitchell (født 12. november 1946) er en politiker og tidligere statsminister fra den karibiske øygruppa Grenada. Han satt som statsminister for Grenada mellom 1995 og 2008. Han var den lengstsittende statsministeren Grenada noensinne har hatt. Han satt i litt over 13 år som statsminister. Etter å ha gått av som statsminister satt han som leder for det politiske partiet New National Party (NNP) og var i tillegg lederen for opposisjonen i det grenadiske parlamentet. Mitchell ble utdannet ved Universitetet i Karibia, og ved flere universiteter i USA. Ved valget i desember 1984 ble han valgt inn til en plass i Representantenes hus fra distriktet St. George North West sin valgkrets, og han har holdt dette setet i hvert eneste etterfølgende valg frem til valget i 2008. Etter at New National Party seiret i valget som ble avholdt den 20. juni 1995, vant de åtte av de 15 setene i Representantenes hus. Dermed tok Keith Mitchell over embetet som statsminister, sammen med sin regjering, den 22. juni 1995. Under Mitchells ledelse, vant partiet totalt 15 seter i det tidlige valget som ble avholdt i januar 1999, og NNP vant snevert en tredje periode i valget i november 2003, men med noe redusert flertall i nasjonalforsamlingen. New National Party ble slått i det påfølgende parlamentsvalget som ble avholdt den 8. juli 2008 av National Democratic Congress (NDC). Tillman Thomas etterfulgte Keith Mitchell som statsminister den 9. juli 2008. Mitchell sa at folket stemte for endring og gratulerte Thomas for valget. Etter valget, fortsatte han som leder for NNP og han ble tatt i ed som leder for den politiske opposisjonen den 16. juli 2008. Rod Fanni. Rod Fanni (født 21. desember 1981 i Martigues) er en fransk fotballspiller. Han spiller i forsvaret til Ligue 1-klubben Marseille. Tidligere har han blant annet spilt for Martigues, Lens, Châteauroux, Nice og Rennes. Aksel Tordsøn og skjønn Valborg. Aksel Tordsøn og skjønn Valborg eller bare Axel og Valborg er en folkevise av den typen vi kaller ballader. I TSB-katalogen er den typologisert som en riddervise TSB D 87. Visa har vært svært populær både i Norge, Sverige og Danmark, men siden den er svært lang, hele 200 strofer, har den hovedsakelig overlevd i skriftlig tradisjon. Både de norske og de svenske versjonene går klart tilbake til danske skillingstrykk.I norsk tradisjon har visa mange melodier. Bare i Lindemans samlinger finnes det ni melodier. Ole Tobias Olsen har skrevet opp en melodi fra Nordland. «Sagnet» om Aksel og Valborg er blitt knyttet til mange steder i alle de tre nordiske landene. Adam Oehlenschlagerskrev et syngespil «Axel og Valborg» på grunnlag av visa i 1810. Det ble svært populært og representerer opptakten til romantikken i Norden. Innhold. Aksel og Valborg ble trolovet som barn, men prins Hagen forelsker seg i Valborg og klarer å få gjort trolovelsen ugyldig. Mot sin vilje må Valborg trolove seg med Hagen. Både Aksel og Hagen går i krig. Hagen faller i kamp, Aksel hevner ham, men blir også drept. Valborg går sorgfull i kloster. Brems (sykkel). Felgbremser for sykkel, av type kantilever. Felgbremser for sykkel, av type V-brems. Felgbremser for sykkel, av type U-brems. Bremsesystem for sykkel benyttes for å redusere fart eller å stoppe en sykkel. Gjennom historien har forskjellige typer bremsesystemer vært benyttet, og flere er fremdeles i bruk i dag. Det er tre hovedtyper bremsesystemer: felgbremser, skivebremser og trommelbremser. Lucas Sebastián Haedo. Lucas Sebastián Haedo (født 18. april 1983 i Buenos Aires) er en profesjonell argentinsk landeveissyklist. Han sykler for det danske laget Team Saxo Bank. Han syklet i USA i perioden 2007-2009, og tok rundt 20 seire. Hans bror Juan José «JJ» Haedo er også profesjonell syklist. Østerrike under EM i friidrett 2010. __TOC__ Østerrike ved EM i friidrett 2010, avholdt i Barcelona i Spania mellom 27. juli og 1. august 2010, var representert med 15 utøvere. VM i friidrett innendørs 2010. Det 13. VM i friidrett innendørs ble arrangert fra 12. til 14. mars 2010 i Qatars hovedstad Doha. 60 m. Mike Rodgers, Dwain Chambers og Daniel Bailey ved premieutdelingen. 400 m. Etter bronse ved de to foregående innendørs-VM vant Chris Brown gull i Doha. 800 m. Abubaker Kaki forsvarte tittelen fra 2008. 1500 m. Deresse Mekonnen forsvarte også tittelen sin fra 2008. 3000 m. Sergio Sánchez i kvalifiseringen 12. mars. 60 m hekk. Dayron Robles sikrer seieren i hekkesprint. 4 x 400 m stafett. Laget fra USA var favoritter, og vant stafetten. Høydehopp. Russiske Ivan Uhkov hoppet høyest i Doha. Stavsprang. Bslgiske Kevin Rans har personlig rekord på 5,70, men 5,45 i Doha holdt bare til 14. plass. Lengdehopp. Ignisious Gaisah kom på syvendeplass. Tresteg. Teddy Tamgho, Frankrikes eneste medaljevinner, satte ny verdensrekord i tresteg. Sjukamp. Bryan Clay vant med kun 20 poeng foran sin landsmann Trey Hardee. 60 m. Tre ganger olympisk mester, Veronica Campbell-Brown, vant med ny personlig bestenotering. 400 m. Tatjana Firowa (venstre) og Debbie Dunn (høyre) kvalifiserer seg til finalen. 1500 m. Irene Jelagat (høyre) og Gelete Burka (venstre) leder an feltet. 3000 m. Meseret Defar vant 3000 meter. 60 m hekk. LoLo Jones vant på ny mesterskapsrekord. 4 x 400 m stafett. Russlands lange seiersrekke på 4 x 400 meter stafett i innendørs-VM (8 seire på rad) ble brutt. Høydehopp. Chaunté Howard vant bronse i høyde, med sesongbeste. Stavsprang. Fabiana Murer slo bl.a. den dobbelte olympiske mesteren Jelena Issinbajeva. Lengdehopp. Etter VM-seieren utendørs i 2009 vant Brittney Reese også VM innendørs. Kulestøt. Nadine Kleinert kom på femteplass. Jordfeilvarsling. Jordfeilvarsling er måling av differansestrøm, som følge av jordfeil. Dersom summen av strømmer i begge retninger gjennom én fas er ulik fra null, måles differansen som jordfeil. Alarmgrenseverdier for jordfeilstrømmer i 400V TN nett, settes normalt til 100mA, med en prealarm på 50% av beredskapsalarm. Måleprinsipp til grunn for varslingen kan være RMS eller True RMS. RMS baserer seg på peak verdier under en kurveform, multiplisert med 1/√2. True RMS analyserer oppbygningen av deformerte strøm og spenningskurver ved hjelp av Fourieranalyse. Jordfeilvarsling med True RMS, kan i motsetnning til varsling med standard RMS, bestemme individuelle verdier for harmoniske strømmer av høyere orden. Denne typen varsling kan benyttes for jordet nett, TN-S, TN-C-S eller TT. Sergej Lagutin. Sergej Lagutin (født 14. januar 1981) er en profesjonell landeveissyklist som sykler for det profesjonelle kontinentallaget Vacansoleil. I 2003 ble han U-23-verdensmester i landeveisritt. Patrick Wedd. Patrick (Laurence Perry) Wedd (født 4. januar 1948 i Simcoe, Ontario) er en kanadisk organist, kordirigent og komponist. Biografi. Han ble organist og dirigent i St. Paul's Church, Port Robinson allerede som elleveåring. Fra 1966 til 1969 var han vikarorganist i St. James' Cathedral i Toronto. I 1969 vant han en orgelkonkurranse arrangert av den kanadiske organistforeningen. I 1970 tok han Bachelor of Music ved University of Toronto og to år senere ble han Master of Music ved University of British Colombia, hvor han også fikk stipend til videre studier. I 1973 fikk han stipend til å studere orgel med Flor Peeters i Belgia. Fra 1970 til 1975 var han organist ved St. Mary's Anglican Church, deretter var han fra 1975 til 1986 ved Christ Church Cathedral, Vancouver. Som korleder ledet han Hortulani Musicae og flere andre kor og i 1974 grunnla han Quorum, et ensemble med seks medlemmer som ble den første kanadiske gruppen til å fremføre Karlheinz Stockhausens "Stimmung". I 1983 var han musikalsk leder for åpningsseremonien til den sjette verdenskongressen for Kirkenes Verdensråd i Vancouver. I 1986 flyttet han til Montreal for å bli kunstnerisk leder for Tudor Singers og musikkdirektør i Church of St Andrew and St Paul, en stilling han hadde til 1991. Her ledet han flere konsertserier, blant annet årlig fremføring av Händels Messias med barokkorkester og juleprogram for CBC radio og TV. Som organist har han gitt konserter både i Canada og USA, og han holdt innvielseskonserten på det første Casavant-orgelet i Adelaide i 1979. I 1991 ble han musikkdirektør i Church of St John the Evangelist (Montreal). I 1996 overtok han tilsvarende stilling i Christ Church Cathedral, Montreal. Five Finger Death Punch. Five Finger Death Punch (5FDP) er et amerikansk heavy metal-band fra Los Angeles. Bandet ble etablert i 2005, og navnet er fra den klassiske Kung Fu filmsjangeren. Bandet spilte inn sitt debutalbum "The Way of the Fist" i 2006. Albumet ble produsert av gitarist Zoltan Bathory og trommeslager Jeremy Spencer, og mikset av Logan Mader, gitarist i Machine Head. Det ble utgitt i juli 2007 og har solgt over 420 000 kopier. Bandet la så ut på en to år lang turne sammen med band som Disturbed, Trivium (band), Korn, Slipknot, Machine Head og Lamb Of God. Oppfølgeralbumet "War Is the Answer" (2009) gikk inn på 7.plass på Billboard 200, og solgte 44 000 kopier første uken. Første singel fra albumet var "Hard To See". Albumet har solgt 259 000 kopier (2010). Skivebrems. Skivebrems er en effektiv form for mekanisk brems som benyttes på kjøretøy, slik som biler, motorsykler, og tråsykler. Frem fra Glemselen kap.20. "Frem fra Glemselen kap.20" er det tyvende albumet i serien Frem fra Glemselen med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Det er også det siste «Frem fra Glemselen»-albumet hvor Engebretsen og Borglund medvirker som sangere. Platen ble utgitt på Dueliens Forlag høsten 2002, og skulle markere et jubileum med 20 «Frem fra glemselen»-plater, og i den anledning inviterte de tre gjesteartister: Håkon Banken, Anne Nørdsti og Marte Sveen. Gjesteartistene sang klassikere fra de gamle produksjonene, bortsett fra Håkon Banken på «Jeg er en slusk». Engebretsen og Borglund sang fem sanger. Plateselskapet la vekt på at til tross for at det var gjesteartister med, var «Engebretsen og Borglund fortsatt grunnstammen i serien». Platen solgte ganske godt, og spesielt Anne Nørdsti fikk god kritikk for sin prestasjon på platen. Hun ble etterhvert også kjent som dansebandvokalist. Atharvaveda. Atharvaveda (sanskrit: अथर्ववेद) er et hellig skrift innenfor hinduismen. Det er også en kilde til vedisk mytologi. Teksten består av religiøse hymner og besvergende formler, og er den yngste av de fire vedaene. Den har sitt navn etter Atharvan, en lærd som angivelig skal ha nedtegnet åpenbaringene, og kan dateres til ca 1 200 – 1 000 f.Kr. Omtrent en sjuendedel av verket er tekster som Atharvaveda har felles med Rigveda. Selv om Atharvaveda regnes blant vedaene, står den likevel «utenfor» kjernen av tre (Rigveda, Yajurveda og Samaveda) sentrale. Noe kan tyde på at den representerer en parallell kultisk tradisjon. Språket i Atharvaveda utgjør sammen med Rigveda og de mantriske tekstene i Yajurveda den eldste bevarte formen av vedisk sanskrit. Tekstene er de eldste indiske tekstene som omtaler jern. Jeg er en slusk. «Jeg er en slusk» er en rallarvise fra slutten av 1800-tallet. Det var også den første sangen Jens Book-Jenssen spilte inn på plate i 1933. Melodien er den samme som til «Ved Idas grav». Visa er også spilt inn på platen "Frem fra Glemselen kap.20" med Håkon Banken. Hold on Tight. "Hold on Tight" er Hey Monday sin debutalbum. Albumet ble utgitt den 7. oktober 2008 og ble produsert av Bert Disend. Kjære mor. «Kjære mor» er en norsk slager skrevet av Carl Christian Bøyesen, med samme preget som i de gamle morssangene. En person sender brev hjem og spør hvordan alt står til, men vet ikke om foreldrene lever. Som det heter i en verselinje: «Kjære mor, si får jeg noe svar, kanskje er du borte du og far». Visa ble sunget inn på plate av Søstrene Bjørklund og senere av De Syngende Husmødre på platen "Lukk opp din hjertedør", men finnes også i en nyere versjon med Rita Engebretsen på "Frem fra Glemselen kap.20". Beneath It All. "Beneath It All" er en musikk-EP med Hey Monday. Den ble utgitt den 17. august 2010 og inneholder syv låter. Eusebius (pave). Den hellige Eusebius, gjengivelse av en kobberplate Storia e Papato Eusebio. Eusebius (ukjent fødselsår, død 21. oktober 310 på Sicilia) var pave fra 18. april 310 til 17. august samme år. Han er betraktet som en helgen i den katolske kirke med festdag den 26. september. Hans tid som pave ble kortvarig på grunn av intern krangel i kirken. Han ble forvist av keiser Maxentius, som først hadde vist seg vennlig til de kristne. Eusebius døde i eksil på Sicilia og ble gravlagt i katakombene ved Callixtus. Eusebius (gresk Εὐσέβιος «from», fra eu (εὖ) «kilde» og sebein (σέβειν) «å respektere») var i henhold til "Catalogus Liberianus" pave i kun fire måneder, fra 18. april 309 eller 310 og fram til 17. august 310. Detaljer om hans karriere finnes fra en kort epitaf (gravskrift) som pave Damasus I lot sette på hans grav. Denne epitaf har blitt bevart i en del avskrifter fra antikken. Noen fragmenter av originalen, sammen med en kopi fra 500-tallet i marmor ble gjort for å erstatte originalen som deretter ble ødelagt, ble gjenfunnet av arkeologen Giovanni Battista de Rossi i de pavelige kryptene i katakombene i Calixtus. Fra denne epitaf synes det som om det var alvorlige indre spenninger i den katolske kirken angående hvorvidt apostater ("lapsi"), det vil si frafall fra troen, skulle kunne bli gjenopptatt i kirken under Diokletians forfølgelser. Disse indre spenningene hadde begynt allerede under pave Marcellus' pontifikat. Den senere kirkens holdning var at apostater ikke for evig skulle fratas det kristne fellesskapet, men skulle bli tilgitt bare etter at de hadde gjort tilbørlig bot: "Eusebius miseros docuit sua crimina flere". En gruppe kristne i Roma, ledet av en Heraklitus, opponerte mot dette standpunktet. Hvorvidt disse var mindre tilgivende (novatinister) eller mer ettergivne er ikke kjent. Det synes dog mer sannsynlig, om man antar at Heraklitus var leder for en gruppe apostater som begjærte å bli gjenopptatt i kirken. Damasus beksrev konflikten i meget sterke ordlag ("seditcio, cœdes, bellum, discordia, lites"). Det er sannsynlig at Heraklitus og hans tilhengere forsøkte å drive gjennom sitt standpunkt med vold, og at de møtte motstand av de som støttet Eusebius. Som følge av disse urolighetene ble både Eusebius og Heraklitus landsforvist av keiser Maxentius. Eusebius ble deportert til Sicilia hvor døde kort tid etterpå. Hans levninger ble fraktet tilbake til Roma, antagelig den 26. september 311, noe som er nedtegnet i "Depositio Episcoporums" kronografi av 354. Han fikk en egen "cubiculum" i Calixtus katakomber. Eusebius' faste forsvar av kirketukten og den straff han påla har ført til at han ble betraktet som en martyr, og i hans epitaf på åtte versemålet heksameter benytter Damasus betegnelsen martyr, men han var det i streng definisjon av begrepet. The First Bloooooming. "The First Bloooooming" er et musikkalbum med Kara, utgitt 29. mars 2007. Dette er bandets første plateutgivelse. Ungdomsminner. «Ungdomsminner» er en slager skrevet av islandske Petursson, bearbeidet til norsk av Jens Book-Jenssen i 1953. Per Johan Skjærstad hevder på albumet "Frem fra Glemselen kap.20" hvor sangen er sunget inn av Rita Engebretsen, at den er laget av Einar Galaaen fra Røros (1913–2000). Sangen er også spilt inn på en rekke andre plateinnspillinger, blant annet av De Syngende Husmødre på albumet "Kjent og kjært". Rock U. "Rock U" er en musikk-EP med Kara, utgitt 25. juli 2008. Gje meg handa di, ven. «Gje meg handa di, ven» er en vise som Sondre Bratland ga ut i 1988 på et album med voggeviser. Teksten er ny og melodien er den irske folkesangen «Down by the Salley Gardens». Den er spilt inn på plate med artister som Anne Karin Kaasa på albumet "Svalande vind", Hanne Krogh på albumet "Vestavind", Carola samt med Helge Borglund på "Frem fra Glemselen kap.20". Den er i 2010 spilt av Kurt Nilsen og Helene Bøksle på albumet "Have Yourself a Merry Little Christmas". Sangen ble framført av Kurt Nilsen og Helene Bøksle under NRKs minnekonsert i Oslo domkirke 30. juli 2011. Pretty Girl. "Pretty Girl" er en musikk-EP med Kara, utgitt 4. desember 2008. Hutch Dano. Hutchings Royal «Hutch» Dano (født 21. mai 1992 i Santa Monica i California) er en amerikansk skuespiller, kjent for sin rolle som Zeke i "Zeke og Luther" sammen med Adam Hicks. Han har også en liten rolle i TV-serien "Det søte liv til sjøs" som Moose. Navgir. Navgir er en form for girsystem for tråsykkel. Det benyttes for å endre utvekslingsforhold mellom pedaler og bakhjul og dermed gjøre det enklere for syklisten å holde en egnet tråkkfrekvens gitt omgivelsene. Navgir for sykkel har vært produsert i over 100 år. Det første slike produktet ble utviklet og produsert av Sturmey-Archer. Idag produseres moderne versjoner av selskaper som Shimano, SRAM Corporation, Sun Race Sturmey-Archer, Nuvinci og Rohloff. Tim – en fortelling om kjærlighet. "Tim – en fortelling om kjærlighet" er en australsk romantisk dramafilm fra 1979 med Piper Laurie og Mel Gibson i hovedrollene. Regi og manus er ved Michael Pate. Filmen er basert på Colleen McCulloughs roman med samme tittel fra 1974. Filmen ble i 1979 tildelt tre priser av Australian Film Institute. Mel Gibson for beste mannlige hovedrolle, Alwyn Kurts for beste mannlige birolle og Pat Evison for beste kvinnelige birolle. Handling. Handler om en mentalt tilbakestående 24-åring, Tim, som tilfeldig blir kjent med en ensom, middelaldrende forretningskvinne. Utfra et gryende vennskap mellom dem, utvikler det seg til dyptfølt kjærlighet, – og de gifter seg. Om filmen. En amerikansk nyinnspilling ble produsert for TV i 1996 under tittelen "Mary & Tim". Frem fra Glemselen – Minnebok. "Frem fra Glemselen – Minnebok", er en samleplate fra plateserien Frem fra Glemselen med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Samlingen består av spor fra produksjonene "Frem fra Glemselen kap.15", "Frem fra Glemselen kap.18" og "Frem fra Glemselen kap.19". Fotoet på platen er et gammelt bilde av Engebretsen og Borglund fra 1975 og "Frem fra Glemselen kap. 2". Aserbajdsjan under EM i friidrett 2010. __TOC__ Aserbajdsjan ved EM i friidrett 2010, avholdt i Barcelona i Spania mellom 27. juli og 1. august 2010, var representert med 5 utøvere. Airliner World. "Airliner World" er et engelsk flytidsskrift som utgis av "Key Publishing LTD" i England og distribueres av "Seymour Distribution LTD" i London. "Airliner World" kom på markedet i 1999. "Airliner World" publiserer stoff som omfatter fly, flyfabrikker og flyselskaper. Tidsskriftet publiserer verdensomspennende nyheter om luftfart, såvel som artikler om regionale og internasjonale lufthavner og annet relatert stoff som oppgaver over flyfabrikkens produksjon og selskapenes bestillinger. Et årlig supplement "Global Airline Guide" inneholder oppgaver over alle verdens flyselskaper med deres flåte, analyse og trafikk samt nyetableringer. Dette supplementet kommer i to deler og følger tidsskriftets utgave for august og september. Frem fra Glemselen – Gamle kjente. "Frem fra Glemselen – Gamle kjente" er et samlealbum fra plateserien Frem fra Glemselen med Rita Engebretsen og Helge Borglund, og består av viser fra produksjonene "Frem fra Glemselen kap.15", "Frem fra Glemselen kap.18" og "Frem fra Glemselen kap.19". Arve Sigvaldsen har skrevet en liten artikkel som medfølger denne produksjonen om Engebretsen & Borglund: «Anonyme kjendiser med millionsalg». Fotoet til denne samlingen er hentet fra "Frem fra Glemselen kap. 7". Operaens ballettsenter. Operaens Ballettsenter er et ballettsenter som er en del av Operaen i Kristiansund. Ballettsenteret ble startet 11. september 1979 under navnet Kristiansundsoperaens Ballettstudio. Frem fra Glemselen kap.21. "Frem fra Glemselen kap.21" er det enogtyvende albumet i plateserien Frem fra Glemselen. Dette er det første albumet uten de faste vokalistene Rita Engebretsen og Helge Borglund. I stedet valgte plateselskapet og Talent å satse på fire ujente artister: Anette Løvtangen, Gro Anita Johansen, Rune Jonsrud og Espen Hagen Olsen, sistnevnte kjent fra TV-serien «Lyden av Lørdag». Visene var en blanding av gammelt stoff fra de 20 tidligere produksjonene, og noen helt nye viser. Platen ble ikke så veldig godt mottatt av «Frem fra glemselen»-tilhengerne som savnet de faste vokalistene, og platen ble møtt med litt kritikk for å ha «dansebandstil». Plateselskapet Talent takker Engebretsen og Borglund i bookleten for 34 år med synging av skillingsviser, og for 1,8 millioner solgte plater. Dornbusch bybanestasjon. Dornbusch er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Den ble åpnet i 1968 da strekning A ble tatt i bruk mellom Hauptwache og Nordweststadt. Stasjonen ligger langs midten av Eschersheimer landstraße, rett nord for rampen fra tunnellstrekningen. Under krysset med Marbachweg ligger et underjordisk adkomstbyggverk, dette er forbundet med stasjonen via en 150 m lang fotgjengertunnel. Some Enchanted Evening (sang). «Some Enchanted Evening» er en amerikansk sang med melodi av Richard Rodgers og tekst av Oscar Hammerstein II. Den var med i musikalen "South Pacific (1949). I musikalen blir sangen fremført av den franske plantasjeieren Emile de Becque, som forelsker seg i den amerikanske marinesykepleieren Nellie Forbush. I denne sangen synger han om å gripe øyeblikket så det ikke glir bort. I den opprinnelige Broadway-oppsetningen ble rollen som de Becque spilt av Ezio Pinza. Sangen gjorde den tidligere basssangeren på Metropolitan til en favoritt hos publikum og lyttere som vanligvis ikke besøkte eller lyttet på opera. I filmversjonen ble den fremført av Giorgio Tozzi, som dubbet for Rossano Brazzi Ifølge kommentaren på DVD-utgivelsen av "South Pacific" bidrar denne sangen med et eksempel på Hammersteins bruk av verb i sanger. DVD-kommentaren nevner at Lehman Engel mintes hvordan Hammerstein II ønsket å skrive en sang som brukte verb, men ventet ti år med å gjøre det før han skrev denne sangen. Sangen er rik på verb, slik som "see", "hear" og "find". Sangen ble fremført av en omreisende chanteuse i en sentral scene i spillefilmen "Crossing Delancy" Foruten innspillinger med Ezio Pinza (albumet med den originale rollebesetningen) og Perry Como ble flere andre versjoner spilt inn på plate. Norsk versjon. Finn Bø har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «En fortryllet aften». Kjære John. «Kjære John» er en norsk versjon av slageren «Dear John Letter» av Billy Banton, Lewis Tally og Fuzzy Owen fra 1950-tallet, oversatt til norsk av Arne Bendiksen. I 1954 brakte Alice Babs den til Norden, og den ble meget populær. I Norge er den innspilt med Rita Engebretsen på "Knallgode låter" og av Gro Anita Johansen på "Frem fra Glemselen kap.21". Fritz-Tarnow-Straße bybanestasjon. Fritz-Tarnow-Straße er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Hügelstraße bybanestasjon. Hügelstraße er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Den ble åpnet i 1968 da strekning A ble tatt i bruk mellom Hauptwache og Nordweststadt. Stasjonen ligger langs midten av Eschersheimer Landstraße, ved krysset med Hügelstraße. Plattformen i nordlig retning ligger sør for krysset, plattformen retning syd ligger nord for krysset. En fattig millionær. «En fattig millionær» er en slager skrevet av Per Gunnar Jensen på 1950 tallet, og den er innspilt på plate av både Håkon Banken, Kjell Grunnteig, Kjell Vidars og på platen "Frem fra Glemselen kap.21". Per Gunnar Jensen har skrevet over 600 sanger og slagere som «Zansibar» og «Våren til Tarina». Han ga også artisten Ragnar Asbjørnsen navnet «Ray Adams», og sørget for internasjonal lansering av slageren «Violetta». Per Gunnar Jensen kjenner nok mange fra duoen Bjørg og Per Gunnar med sine slagere på 1950-tallet. Han er min sang og min glede. «Han er min sang og min glede», er den nordiske oversettelsen av Dallas Fraziers slager «There Goes My Everything» fra 1966, blant annet sunget av Elvis Presley. I Skandinavia skrev Pelle Karlsson den om i svensk språkdrakt, mens Rune Larsen står ansvarlig for den norske oversettelsen. Sangen er kjent i dag som en kristen sang, og er innspilt på en rekke plater, blant annet av Rune Larsen, De Syngende Husmødre på platen "La oss leve for hverandre", og på "Frem fra Glemselen kap.21". Lindenbaum bybanestasjon. Lindenbaum er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Lindetreet som har gitt holdeplassen navn ble plantet på slutten av det 17. århundre og fikk status som naturminne i 1937. Walter Habersatter (1930). Walter Habersatter senior (født 14. mars 1930 i Radstadt) er en østerriksk tidligere skihopper. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1955 til 1964, og ble nummer 2 sammenlagt i 1958/59. Han ble også nummer 6 i 1961/62 og nummer 9 i 1957/58. Han vant ett enkeltrenn, i Bischofshofen 6. januar 1959. I OL i Cortina d'Ampezzo i 1956 ble han nummer 15. I VM ble han nummer 31 i Lahtis i 1958 og nummer 44 i storbakken i Zakopane i 1962. Walter Habersatter vant Kongsberg Cup i 1956 og den sveitsiske hoppuka i 1957. I 1959 ble han kåret til verdens beste skihopper det året, etter at han vant den russiske og den svenske hoppuka og tok andreplassen i den tysk-østerrikske hoppuka. Han ble østerriksk mester i 1955. Walter Habersatters sønn med samme navn har også vært skihopper og deltatt i den tysk-østerrikske hoppuka. Walter Habersatter junior har vært gift med alpinisten Brigitte Totschnig, som tok sølvmedalje i utfor i OL i Innsbruck i 1976. En liten cowboy. «En liten cowboy» er opprinnelig en amerikansk slager, med norsk tekst av Philip Kruse. Den ble sunget på plate på 1960-tallet av Kjell Steinars og deres vokalist Lars Johansen, som senere ble kjent som tatervisesangeren Lasse Johansen. Denne slageren er også tatt med på platen "Frem fra Glemselen kap.21". Weißer Stein bybanestasjon. Weißer Stein er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Den gamle smeden. «Den gamle smeden» er en slager skrevet av svenske Thore Skogman (1931–2007). Han skrev en mengde slagere både for seg selv, men også andre artister. Han er mest kjent for «Tio tusen röda rosor», «Fröken Fräken» og «Storfiskarvalsen». Sangen om «Den gamle smeden» sang Jens Book-Jenssen inn på 1950-tallet, og den finnes også på platen "Frem fra Glemselen kap.21". Walter Habersatter (1952). Walter Habersatter junior (født 1952) er en østerriksk tidligere skihopper. Han er sønn av den mer kjente Walter Habersatter senior. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1969 til 1977, med 37. plass i 1976/77 som beste sammenlagtplassering. Hans beste enkeltresultat var 22. plass i Oberstdorf 30. desember 1975. Walter Habersatter junior har vært gift med alpinisten Brigitte Totschnig, som tok sølvmedalje i utfor i OL i Innsbruck i 1976. Dagdrivervise. «Dagdrivervise» er en vise skrevet av Vidar Sandbeck (1918–2005). Han skrev utallige slagere med humor og underfundige betraktninger, og vil for alltid bli husket for «Pengegaloppen» og «Menuett i Mai». «Dagdrivervisa» er innspilt på "Frem fra Glemselen kap.21". Hälsa hem till mamma. «Hälsa hem till mamma» er skrevet av John Laurence Finneran (1939–1973). Han var født i New York, og tok artistnavnet Larry Finnegan og havnet i Sverige. Det ble flere hit som «Dear One» og «Flickan på vägen». Størst i Norge ble «Hälsa hem till mamma». Foruten hans egen versjon, finnes den også på "Frem fra Glemselen kap.21". Det gamle ærverdige kors. «Det gamle ærverdige kors'"», eller «The Old Rugged Cross», ble skrevet av George Bennand (1873–1958) fra Ohio i 1912/1913. Sangen er også kjent i Norge under titlene «I det fjerne jeg skuer» og "Det Eldgamle Kors". Den norske oversettelsen er ved signaturen C. Hansson. Innspillinger. Sangen er blant annet innspilt på platene Francis B. Loomis. Francis Butler Loomis (født 1861, død 1948 i San Francisco Bay Area, California) var en amerikansk avisredaktør, journalist, bibliotekar og politiker. Loomis begynte sin karriere som en avismann i hjembyen Marietta, Ohio, som redaktør av "Marietta Leader", mens han studerte ved Marietta College. Han tok sin avgangseksamen i 1883. Året etter ble han reporter for "New York Tribune". Fra 1885 til 1887 var han statsbiliotekar i Ohio. Under administrasjonen til president Benjamin Harrison ble Loomis konsul i Saint-Étienne og deretter i Grenoble, Frankrike, frem til 1893. Fra 1893 til 1896 fortsatte han som journalist som redaktør av "Cincinnati Daily Tribune". President William McKinley utnevnte ham til ambassadør i Venezuela i 1897 og i Portugal i 1901. I 1901 ble han utnevnt til USAs assisterende utenriksminister. Ved John Hays død, var han fungerende utenriksminister fra 1. juli til 18. juli 1905. Der ble han blant annet involvert i reorganiseringen av USAs Røde Kors. Hans oppgaver inkluderte sluttforhandlingene som førte til at USA ble tildelt Panamakanalsonen, arbeide som en spesialambassadør i Frankrike for å motta kroppen til den avdøde revolusjons-generalen John Paul Jones og en reise til Japan under et besøk av USAs flåte der i 1908. Like før første verdenskrig vendte Loomis tilbake til det private næringsliv som rådgiver i utenlandshandel for Standard Oil Company. Heddernheim bybanestasjon. Heddernheim er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Pearlette Louisy. Calliopa "Pearlette" Louisy (født 8. juni 1946 i Laborie) er generalguvernør av Saint Lucia siden 1997. Louisy studerte engelsk og fransk ved University of the West Indies på Barbados og tok bachelorgrad i 1969. Hun studerte deretter i Canada og avla i 1975 mastergrad i lingvistikk ved Université Laval. I 1994 tok hun doktorgrad i pedagogikk ved University of Bristol i Storbritannia. Louisy har arbeidet i skolen som lærer og rektor og som dekan og rektor ved Sir Arthur Lewis Community College. Den 17. september 1997 ble hun innsatt som generalguvernør og representerer dermed dronningen av Saint Lucia og utøver funksjonene som statsoverhode i landet. I 1997 mottok hun storkors av Saint Lucia-ordenen. Louisy ble i 1999 utnevnt til storkorsdame av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden. Hun ble dermed adlet og har rett til å føre tiltaleformen "Dame" foran sitt navn. Hun ble i 1999 utnevnt til æresdoktor ved University of Bristol. Zeilweg bybanestasjon. Zeilweg er en holdeplass på Frankfurts undergrunnsbane. Clement Arrindell. Clement Athelston Arrindell (født 19. april 1931 i Basseterre, død 27. mars 2011) var den første generalguvernør av Saint Kitts og Nevis. Arrindell ble innsatt i embetet da landet fikk sin selvstendighet fra Storbritannia i 1983. Perioden som generalguvernør varte fra 1983 til 1995. Han var fra 1981 til 1993 guvernør av den britiske kolonien. Arrindell var jurist og arbeidet som advokat og fra 1964 som magistrat. I 1978 ble han dommer ved høyesterett for De assosierte vestindiske stater. Arrindell var storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden og Den kongelige Victoriaordenen. Han var dermed adelig og hadde rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn. Heddernheimer Landstraße bybanestasjon. Heddernheimer Landstraße er en holdeplass på Frankfurts undergrunnsbane. Bonifatius I. Pave St. Boniface I var pave fra 28. desember 418 til 4. september 422. Cuthbert Sebastian. Cuthbert Montraville Sebastian (født 22. oktober 1921) er siden 1. januar 1996 generalguvernør av Saint Kitts og Nevis. Under andre verdenskrig tjenestegjorde Sebastian som akterskytter i Royal Canadian Air Force. Sebastian har naturvitenskapelig mastergrad fra Mount Allison University og ble i 1958 utdannet lege ved Dalhousie University i Halifax i Canada. Fra 1962 til 1966 studerte Sebastian obstetrikk og gynekologi ved Dundee Royal Infirmary i Storbritannia. Han har arbeidet i forskjellige stillinger i sitt hjemland, der han fra 1980 til 1983 var landets "Chief Medical Officer". Sebastian ble i 1996 storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden. Han er dermed adelig og har rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn. Han er også offiser av Den britiske imperieordenen. Sebastian er æresdoktor ved Dalhousie University og Mount Allison University, samt "Fellow" av Royal College of Surgeons i London og "Honorary Fellow" av Royal College of Surgeons i Edinburgh. Nikolaj Sjamov. Nikolaj Sjamov (russisk: Николай Шамов; født 22. august 1936 i Moskva) er en russisk tidligere skihopper som konkurrerte for Sovjetunionen. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1955 til 1964, og ble nummer 2 sammenlagt i 1957/58. Han ble også nummer 3 i 1955/56, nummer 4 i 1958/59 og 1961/62, og nummer 9 i 1960/61. Han vant ett enkeltrenn, i Innsbruck 30. desember 1956. Han deltok i OL i 1956, 1960 og 1964, med 10. plass i Squaw Valley i 1960 som beste plassering. Han var med i VM i 1958 og 1962, der hans beste plassering var 9. plass i Lahtis i 1958 og i normalbakken i Zakopane i 1962. Nordwestzentrum undergrunnsstasjon. Nordwestzentrum er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Riksdagsvalget i Sverige 2010. Riksdagsvalget i Sverige 2010 ble avholdt søndag 19. september 2010. I valget ble medlemmer av den svenske nasjonalforsamlingen, Sveriges riksdag, for perioden 2010 til 2014 valgt. Den nye riksdagen samles 4. oktober, og dette er også fristen for å danne ny regjering. Regjeringsalternativer. Valget sto mellom to blokker som utgjorde regjeringsalternativer: Den sittende borgerlige regjeringen, Alliansen, bestående av Moderaterna, Centerpartiet, Folkpartiet og Kristdemokraterna, mens den andre blokken, De rödgröna, besto av Socialdemokraterna, Miljöpartiet og Vänsterpartiet. Valgdagen. Valget fant sted søndag 19. september 2010 mellom kl. 08.00 og kl. 20.00. Det hadde vært anledning til å avgi forhåndsstemmer fra 1. september mens svenske ambassader og konsulater i utlandet tok imot stemmer allerede fra 26. august. Samtidig med riksdagsvalget var det også valg på kommunfullmäktige og landstingsfullmäktige, som tilsvarer kommunestyrer og fylkesting i Norge. Valgresultater. De foreløpige sluttresultatene som inkluderer alle stemmene fra valgdagen, samt forhåndsstemmene og stemmene fra utlandet ble klarte torsdag 23. september. Disse avvek noe fra foreløpige resultatene fra valgnatten. Siden skal alle stemmene kontrolltelles og det endelige valgresultatet med endelig mandatfordeling, herunder fordelingen på personer innen partiene, skal etter planen være klart til godkjennelse 29. september. Etter første kontrolltelling var marginene svært små, at dersom Kristdemokraterna fått ytterligere rundt 800 stemmer på landsbasis, samtidig med at Folkepartiet hadde fått syv stemmer til i Göteborg og 19 i Värmland, ville Alliansen fått majoritet i riksdagen. Samtidig er det blitt avdekket en rekke uregelmessigheter i valget. Valgresultatet er derfor blitt påklaget. Dette kan føre både til at opptellingen kan gå til gjennomprøvning av "Valgprövningsnämnden". Da vil det ikke bli klart for endelig godkjenning før i november. Det er også en mulighet at det må foretas omvalg. De øvrige 11 314 stemmene (0,19 %) gikk til lister som fikk rundt 1 500 eller færre stemmer (bl.a. 1 564 stemmer til Landsbygdsdemokraterna som det 4. største politiske partiet utenfor Riksdagen). Situasjonen etter valget. Valgresultatet som foreløpig innebærer at Alliansen ble den største politiske blokken uten egen majoritet, førte til at statsminister Fredrik Reinfeldt på valgnatten inviterte Miljöpartiet til samtaler. Dette ble imidlertid først avvist. Men 27. september meddelte partiet at det, etter samtaler med Fredrik Reinfeldt, kunne tenke seg et samarbeidet med den borgerlige regjeringen i enkeltsaker, slik som innvandringspolitikk. Slik ønsket de å nøytralisere Sverigedemokraternas innflytelse i slike saker. Men partiet understreket at det ikke hadde noen interesse av å bli regnet som et samarbeidsparti til Alliansen. Belgia under EM i friidrett 2010. __TOC__ Belgia ved EM i friidrett 2010, avholdt i Barcelona i Spania mellom 27. juli og 1. august 2010, var representert med 31 utøvere (15 menn/16 kvinner). Römerstadt undergrunnsstasjon. Römerstadt er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Niddapark undergrunnsstasjon. Niddapark er en Stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Patrioten. "Patrioten" (originaltittel: "The Patriot") er et amerikansk historisk krigsdrama fra 2000 som omhandler den amerikanske uavhengighetskrigen på 1770-tallet. Hovedrollene spilles av Mel Gibson og Heath Ledger. Regi er ved Roland Emmerich. Filmen fremstiller de amerikanske opprørerne i et forholdsvis heroisk lys. "Patrioten" ble forholdsvis godt mottatt av kritikerne og ble nominert til tre Oscar-priser (beste foto, beste lyd og beste musikk). American Society of Cinematographers tildelte den prisen for beste foto. Filmen ble kritisert fra britisk hold fordi de mente den stilte britene i et særdeles dårlig lys. Den britiske historikeren Andrew Roberts kalte filmen rasistisk og hevdet at britene ble fremstilt som nazister. Handling. Benjamin Martin (Mel Gibson), som er veteran fra indianerkrigene og kampen mot franskmennene, har nylig blitt enkemannen og lever nå sammen sine syv barn på en plantasje i Sør-Carolina. Stedet er fortsatt en del av det engelske imperiets amerikanske koloni, men et opprør mot britene er under anmarsj. De engelsk-vennlige lojalistene står steilt mot patriotene som vil kvitte seg med de engelske koloniherrene og danne en egen nasjon. Benjamin registrerer at stadig flere begynner å ta til orde for selvstendighet. Han er i utgangspunktet skeptisk til dette og misliker at eldstesønnen Gabriel (Heath Ledger) verver seg til kamp mot de britiske koloniherrene. Men når en av ungene hans blir skutt av britene, drives han ut i felten som leder for en lokal milits. Der får han en mektig fiende i den nådeløse britiske obersten Tavington. Om filmen. "Patrioten" ble forholdsvis godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 62% på "Rotten Tomatoes" og 63% på "Metacritic". Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre av fire stjerner og skrev blant annet: "«Patrioten er en fabel som argumenterer det unyttige ved pasifisme, sett opp mot bakteppet av den revolusjonære krigen. Den er oppjagende og underholdende, og du får valuta for pengene, men det er ikke en tanke i den som vil holde vil holde ved nærmere granskning.»". Filmen fikk meget god omtale fra kritikerne i "Rolling Stone", "Time Magazine", "Dallas Observer", "USA Today", "Boston Globe" og "Miami Herald", mens omtalen i "New York Post", "LA Weekly", "The New York Times" og "Los Angeles Times" var blandet. "Dagbladet"s anmelder gav den terningkast tre og beskrev den som unødig pompøs. Anmelderen skrev følgende: «"«Patrioten» er laget for et publikum med et hjerte av stjerner og striper. For alle andre behøver denne filmen mer humor og sjangerlek"». "VGs" anmelder gav den også terningkast tre og skrev blant annet: «"En amerikansk selvforherligelse av pompøse dimensjoner men brettet ut i et feiende flott episk format"». DVDarkivet" gav den 7 av 10 stjerner i 2000 og skrev: «"The Patriot kan nok gi deg en sur bismak i munnen hvis du ikke helt har sansen for amerikansk heltedyrkelse i utgangspunktet, noe britiske anmeldere virkelig ga uttrykk for da filmen hadde premiere på de britiske øyer, men liker du storslåtte actioneventyr skal jeg garantere at Mel Gibson ikke vil skuffe deg i The Patriot"». "CINERAMA" gav den terningkast fire i 2001 og skrev følgende: «"Hvis man takler Hollywoods lyserosa beskrivelser av virkeligheten, blir dette en anbefaling: Storslåtte scener, en god del spenning og Gibson i toppform, samt en bra utgivelse. All klisjebruken er irriterende, men går an. Selv henger jeg meg såpass mye opp i den syke framstillingen av helter/skurker her at jeg trekker ett poeng for det"». Filmen kan beskrives som en moderat publikumssuksess. Den hadde et budsjett på 110 millioner dollar og innbrakte 215,3 millioner dollar på verdensbasis, hvorav 113 millioner dollar i USA alene. Den havnet på 19. plass over de meste innbringende filmene i USA i 2000, og 18. plass på verdensbasis. Det meste av filmen ble innspilt i Sør-Carolina. Historiske fakta. Filmen fikk hard kritikk fra britisk hold fordi de mente den stilte britene i et særdeles dårlig lys. Den britiske historikeren og biografen Andrew Roberts kalte filmen rasistisk og hevdet at britene ble fremstilt som nazister i filmen. Britene reagerte særlig sterkt på scenen der amerikanske sivile sperres inne i en kirke, for så å bli brent levende av britiske soldater etter ordre fra offiseren William Tavington (som er løst inspirert av den historiske briten Banastre Tarleton). Noen dro paralleller til massakren ved Oradour-sur-Glane i Frankrike under den andre verdenskrigen. Britene hevdet at Banastre Tarleton begikk flere udåder under krigen, men at hendelsene ved kirken var oppspinn. Filmen skapte forholdsvis mye debatt i Storbritannia sommeren 2000. Den amerikansk filmregissøren Spike Lee kritiserte filmen fordi den ignorerte slaveriet som eksisterte i USA på den tiden. "«Det mest forstyrrende om Patrioten er ikke bare at den tyske regissøren Roland Emmerich (regissør av of" Independence Day)" og hans manusforfatter Robert Rodat (som ble kritisert for å ekskludere briter og andre allierte soldater fra sitt manus for "Redd menig Ryan") avbilder britiske tropper som begår fryktelige grusomheter som minner sterkt om de krigsforbrytelser som ble utført av tyske tropper, særlig de til SS i den andre verdenskrig. Det er vanskelig å ikke undres om ikke filmmakerne har hatt en form for underbevisst agenda… De har gjort en film som vil effekten å vaksinere publikum mot de unike historiske grusomhetene som skjedde ved massakrene i Oradour, og underforstått rehabilitere nazistene mens den framstiller britene så onde som historiens verste monstre… Så det er ikke til å undres at britisk presse ser denne filmen som en form som blodig fornærmelse mot det britiske folk.»" Andre forsvarte skildringen av britiske styrker brutale fremferd. Blant dem var historikeren Walter Edgar som mente at man lett kunne sammenligne britenes framferd med tyske nazister under den andre verdenskrig. Edgar (Universitet i Sør-Carolina) skriver at grusomhetene var mange på baklandet i Sør-Carolina, kvinner og barn ble drept, fanger ble henrettet uten rettssak, hele byer ble satt i brann... [hadde dette skjedd] «på 1990-tallet framfor på 1780-tallet ville offiserer som Banastre Tarleton og James Wemyss ha blitt stilt Den internasjonale domstolen i Haag som krigsforbrytere.» Priser. Filmen ble nominert til tre Oscar-priser (beste foto, beste lyd og beste musikk). Den ble tildelt prisen for beste foto av American Society of Cinematographers mens John Williams vant en BMI Film Music Award for musikken. Den vant åtte filmpriser totalt og ble nominert til ytterligere 17 priser. Ginnheim undergrunnsstasjon. Ginnheim er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Den har 5 spor for kombinert drift med undergrunnsbane og trikk. Liv R. Lykkenborg. Liv Riktor Lykkenborg (født 18. oktober 1936) er en norsk forfatter. Liv R. Lykkenborg er særlig kjent for den selvbiografiske romanen "Bur til en skadet fugl", som skildrer en ung kvinnes angst, depresjon og fire år som pasient ved Dikemark psykiatriske sykehus i Asker, og for sine tilrettelagte skjønnlitterære bøker for unge og voksne med psykisk utviklingshemming. Honey (album). "Honey" er en musikk-EP med Kara, utgitt i 2009. Frits Goedgedrag. Frits Martinus de los Santos Goedgedrag (født 1. november 1951 på Aruba) er guvernør av Curaçao. Han var den siste guvernør av De nederlandske Antillene da dette landet ble oppløst 10. oktober 2010. Han overtok da som den første guvernør av Curaçao etter at landet ble en likestilt stat i Kongeriket Nederlandene. Goedgedrag er statstjenestemann og har arbeidet i forvaltningen for både De nederlandske Antillene og Bonaire. Fra 1992 til 1998 var han Bonaires "gezaghebber" eller administrator. Han overtok embetet som guvernør av De nederlandske Antillene 1. juli 2002. Han gjorde seg i 2003 bemerket ved å nekte valgvinneren Anthony Godett å danne regjering på bakgrunn av anklager om bedrageri og korrupsjon. Goedgedrag er ridder av Oranje-Nassau-ordenen. Revolution (album). "Revolution" er et musikkalbum med Kara, utgitt i 2009. Dette er bandets andre hele plate. Lupin (album). "Lupin" er en musikk-EP med Kara, utgitt i 2010. Det store bilager. Det store bilager (fra tysk "Beilager")er betegnelsen på bryllupet mellom Christian IVs sønn, «den utvalgte» prins Christian og Magdalena Sibylla, som giftet seg i København 5. oktober 1634. Ekteskapsinngåelsen mellom prins Christian og Magdalena Sibylla hadde vært under oppseiling i lang tid. Riksrådet hadde nærmest forlangt at kongen fikk sønnen gift. Bakgrunnen var stor misnøye med levemåten hans; historier med forskjellige kvinner, stort alkoholmisbruk og gjeld. Etter år med kriger og tilbakeslag ønsket Christian IV å vise at Danmark stadig var en maktfaktor. Det store bilager skulle bli en politisk manifestasjon. Og det skulle komme til å koste en formue. For å finansiere bryllupet ble det skrevet ut ekstraskatter. Bryllupet ble planlagt som en overdådig fest hvor det ikke skulle spares på noe. De aller første forberedelsene startet et år i forveien. Da ble Københavns slott satt i stand både ute og inne; utvendig påførte man ny kalk og innvendig ble de beste værelsene pusset opp. Fredis Refunjol. Fredis Jose Refunjol (født 19. desember 1950 på Aruba) er sosialdemokratisk politiker og guvernør av Aruba. Refunjol er utdannet lærer. Han har arbeidet i skolen som lærer og rektor og har en lang politisk karriere bak seg i partiet Movimiento Electoral di Pueblo (MEP), der han var visepresident 1984–1987 og generalsekretær 1988–2004. I 1986 ble han innvalgt i "Staten", Arubas folkevalgte forsamling. Fra 1989 til 1994 var han velferdsminister og fra 2001 til 2004 utdannings- og administrasjonsminister samt visestatsminister. Refunjol overtok guvernørembetet 1. mai 2004. Harald Duschek. Harald Duschek (født 5. oktober 1956 i Thale) er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for DDR. Han debuterte i den tysk-østerrikske hoppuka med 4. plass i Oberstdorf 30. desember 1976. Han var blant de ti beste sammenlagt i alle de fire hoppukene han deltok i; han ble nummer 4 i 1978/79, nummer 5 i 1976/77, nummer 6 i 1979/80 og nummer 10 i 1977/78. Hans beste enkeltplassering var 3. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1977. I verdenscupen, som startet opp i 1979/80-sesongen, var hans beste sammenlagtplassering 38. plass den første sesongen. Hans siste internasjonale renn var verdenscuprennet i St. Moritz 21. januar 1982. Harald Duschek var på det østtyske laget som vant lagkonkurransen i VM i Lahtis i 1978. Lagkonkurransen var imidlertid bare demonstrasjonsgren, og det ble ikke utdelt medaljer. Han ble nummer 33 i storbakken i OL i Lake Placid i 1980. I VM i skiflyging ble han nummer 5 i Vikersund i 1977 og nummer 9 i Planica i 1979. Harald Duschek ble fire ganger østtysk mester, i normalbakke i 1977, 1978 og 1980, og i storbakke i 1979. Han vant Holmenkollrennet i 1978. Emily de Jongh-Elhage. Emily Saïdy de Jongh-Elhage (født 7. desember 1946) er en politiker fra De nederlandske Antillene. Hun representerer partiet Partido Antiá Restrukturá (PAR) og var statsminister i De nederlandske Antillene fra 2006 til landet ble oppløst 10. oktober 2010. de Jongh-Elhage har arbeidet som lærer og eiendomsmegler. Hun er fra Curaçao der hun har sittet i det valgte øyrådet. Hun har vært med i politikken siden 1995, da hun ble med i Partido Antiá Restrukturá, et parti som har ønsket å bevare De nederlandske Antillene i omorganisert form. I 2005 ble hun valgt til partiets leder og ledet partiet til seier i valget i 2006. Hun overtok deretter posten som statsminister for De nederlandske Antillene, en post hun hadde til landet ble avviklet. Hans Schmid. Hans Schmid (født 24. juni 1948) er en sveitsisk tidligere skihopper. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1966 til 1977, og ble nummer 4 sammenlagt i 1972/73 og 1973/74. Hans beste enkeltresultat var 2. plass i Innsbruck 3. januar 1974. Han var med VM i 1970 og 1974, der hans beste resultat var 8. plass i normalbakken i Falun i 1974. Han deltok i OL i 1972 og 1976, og hadde som beste reslutat 13. plass i normalbakken i Seefeld i 1976. I VM i skiflyging ble han nummer 21 i Oberstdorf i 1973 og nummer 27 i Bad Mitterndorf (Kulm) i 1975. Hans Schmid vant Holmenkollrennet i 1973. Vealøs Opp. Vealøs opp er et motbakkeløp i Skien som arrangeres av Herkules friidrett. Løpet starter på Skifjell og går på en bratt grusvei opp til vestre Vealøs, der står det et kommunikasjonstårn som er synelig over store deler av Grenland. Rammen rundt løpet har høstet mange lovord, fra bl.a. motbakkeprofilen Christian Prestegård som hadde dette å si om løypa etter målgang i 2009 «Akkurat som i de internasjonale mesterskapene i motbakkeløp så går Vealøs Opp på vei og ikke en kronglete sti, som så mange andre motbakkeløp». I tillegg til motbakkeløpet arrangeres det samtidig trimklasse for alle, uten tidtaking. Løpstrasé. Løperne starter ved bommen på Skifjell 150 moh. og løper derfra på eneste grusvei østover mot vestre Vealøs 500 moh. Første del av løypa går slakt oppover i ca. 1,5 km hvor du går inn i de virkelig tøffe motbakkene, her fra er det relativt bratt hele veien til toppen. Løypa er 4,5 km lang. Topi Mattila. Topi Juhani Mattila (født 29. mars 1946 i Helsingfors) er en finsk tidligere skihopper. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1963 til 1969, og ble nummer 17 sammenlagt i 1965/66. Hans beste enkeltresultat var 15. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1966. Han var med i VM i 1966 og 1970, der hans beste plassering var 25. plass i normalbakken i Oslo i 1966. I OL i 1968 ble han nummer 5 i normalbakken i Autrans og nummer 49 (av 58 deltakere) i storbakken i St. Nizier. Topi Mattila vant Holmenkollrennet i 1969. Liste over svenske mestere i terrengsykling. Dette er en liste over svenske mestere i terrengsykling. Herrer. 1993: Bernt Johansson, Karlstads CA 1994: Roger Persson, MTB-91 Falkenberg 1999: Philip Tavell, Team CyclePro CK, Stockholm 2000: Henrik Spar, CK Ceres, Katrineholm 2001: Dan Kullgren, CK Filip, Filipstad 2004: Fredrik Kessiakoff, Spårvägen CF 2005: Fredrik Modin, CSK Ludvika 2006: Fredrik Kessiakoff, Spårvägen CF 2007: Fredrik Kessiakoff, Götene CK 2008: Fredrik Kessiakoff, Götene CK 2009: Magnus Palmberg, OK Hammaren 2010: Magnus Darvell, Team Kalas Kvinner. 1993: Annika Johansson, CK Stefaniterna, Stockholm 1994: Lina Bergström, Bergscykelsällskapet Yeti, Stockholm 1999: Annica Jonsson, Team CyclePro CK, Stockholm 2000: Annica Jonsson, Team Mälarenergi CK, Västerås 2001: Anna Enocsson, Motala AIF- CK 2004: Anna Enochsson, Motala AIF CK 2005: Maria Östergren, CK Uni 2006: Maria Östergren, CK Uni 2007: Alexandra Engen, Jönköpings CK 2008: Alexandra Engen, Jönköpings CK 2009: Alexandra Engen, Jönköpings CK 2010: Alexandra Engen, Jönköpings CK Utfor. Svenske mestere i utfor. Herrer. 1994: Jonas Kensén, Åre SLK MTB 2001: Johan Possman, Spårvägen CF, Stockholm 2002: Johan Possman, Spårvägen CF, Stockholm 2003: Tommy Johansson, Spårvägen CF, Stockholm 2004: Frans Sjöblom, Kvänums IF 2005: Herman Ölund, Gimonäs CK 2006: Herman Ölund, Åre BC 2007: Robin Wallner, Spårvägen CF 2008: Robin Wallner, Spårvägen CF Kvinner. 1993: Annika Johansson, CK Stefaniterna, Stockholm 1994: Annika Johansson, CK Stefaniterna, Stockholm 1999: Gabriella Andelius, CK Master, Göteborg 2002: Lotten Bergman, SMK Uppsala BMX 2006: Camilla Arpö, Åre BC 2007: Elin Berglund, BAM BMX 2008: Elin Berglund, Gimonäs CK Marathon. Svenske mestere i maraton. Herrer. 2004: Philip Tavell, Kvänums IF 2005: Philip Tavell, Kvänums IF 2006: Jens Westergren, Falu CK 2007: Magnus Darvell, Falu CK 2008: Lars Bleckur, IK Jarl 2009: Matthias Wengelin, Cycloteket Racing Team Kvinner. 2004: Hanna Bergman, Slätta MTB 2005: Anna Enochsson, Motala AIF CK 2006: Åsa Erlandsson, Varbergs MTB 2007: Sofia Bleckur, IK Jarl Rättvik 2008: Hanna Myerscough, Trosa-Vagnhärads CK 2009: Emmy Thelberg, Härnösands CK Parallellslalåm, Dual och 4-Cross. Svenske mestere i MTB Parallellslalåm, Dual og four cross. Herrer Parallellslalåm. 1998: Mårten Rooth, Forsmo IF, Sollefteå Herrer Dual. 2001: Tommy Johansson, Spårvägen CF, Stockholm 2002: Johan Possman, Spårvägen CF, Stockholm 2003: Frans Sjöblom, Kvänums IF 2004: Frans Sjöblom, Kvänums IF 2005: Johan Engström, BAM BMX CF Herrer 4-Cross. 2006: Jonas Westman, Eksjö CK 2007: Tommy Johansson, Nås IF 2008: Frans Sjöblom, Kvänums IF 2009: Frans Sjöblom, Kvänums IF 2010: Felix Beckeman, Uddevalla CK Kvinner dual. 2000: Malin Lindgren, Spårvägen CF, Stockholm Kvinner 4-Cross. 2006: Elin Berglund, BAM BMX 2007: Elin Berglund, BAM BMX 2008: Cim Sjölander, Östhammars MK 2009: Cim Sjölander, Östhammars MK 2010: Cim Sjölander, Östhammars MK Sara Carbonero. Sara Carbonero (født 3. februar 1984 i Corral de Almaguer, Toledo) er en spansk sportsjournalist og TV-reporter for den spanske TV-kanalen Telecinco. I juli 2009 ble hun kåret til «The Sexiest Reporter in the World» ("verdens mest sexy reporter") av FHM i USA. I 2010 var hun reporter under VM i fotball i Sør-Afrika. Hun er i et forhold til Iker Casillas, som ble kåret til verdens beste keeper i 2008. Det vakte oppsikt da han kysset Carbonero under et intervju etter at Spania vant turneringen. Jøngfjellet. Jøngfjellet er et fjell i Meldal kommune i Sør-Trøndelag. Fjellet har flere topper, den høyeste toppen har varde og ligger på 761 moh. Den enkleste ankomsten til er fra Storås, hvor man kan kjøre til enden av en bomvei fra Agholtet. Det er også enkel ankomst til fjellet fra gården Setra i Rindal kommune. Herfra kan man om sommeren bruke bomvei et par kilometer innover, eller parkere på gårdstunet om vinteren. Fra parkeringsplassen i enden av bomveien tar det knappe to timer å gå til toppen. Gras (kunstnergruppe). Gras eller Gras-gruppa var et kunstnerkollektiv som var aktivt i Oslo på begynnelsen av 1970-tallet. Gruppa ble kjent for sine politiske bilder, ofte knytta til protester mot Vietnamkrigen eller mot EEC (EU). Gras ble dannet ved årsskiftet 1969–1970, dels som et et kunstnerisk verkstedsfellesskap, dels som et politisk fellesskap. I Oslo hadde Gras lokaler i Christian Krohgs gate. Politisk viste Gras et engasjement tuftet på en radikal, sosialistisk plattform. Flere av kunstnerne var knyttet til SUF(m-l), senere AKP(m-l). Mye av kunsten ble spredt i form av plakater og postkort. Dette var i realiteten originalgrafikk, trykket for hånd og gjerne i flere farger. Som plakater ble verkene limt opp ute på byen, i nattens mulm og mørke. I juni 1972 førte det til at syv Gras-medlemmer ble arrestert og bøtelagt. Gras-kunstnerne lagde også plakater, bokforsider og illustrasjoner i samarbeide med andre organisasjoner, forlag og tidsskrifter; som bladet Profil, forlaget Oktober, Nationaltheatrets stykke Svartkatten og Norsk Forfattersentrum. Siri Anker Aurdal, Øivind Brune, Bjørn Melbye Gulliksen, Anders Kjær, Per Kleiva, Morten Krogh, Bjørn Krogstad, Eva Lange, Victor Lind, Olav Orud, Jan Radlgruber, Asle Raaen, Egil Storeide og Willibald Storn. Et annet kjente navn fra Gras var skulptøren Marit Wiklund. Aktiviteten og diskusjonene i Gras fikk også betydning for utviklingen innen billedkunstfeltet i Norge. Medlemmene var engasjert i arbeidet for å skape mer slagkraftige fagorganisasjoner for kunstnerne, bedre stipend- og vederlagsordninger og sikre bredere kunstutdanning. Mange av Gras' medlemmer finner vi senere i tillitsverv i ulike kunstnerorganisasjoner. Den opprinnelige Gras-gruppa besto til høsten 1973. Da fikk man nye verkstedslokaler i Nora fabrikkers tidligere lokaler på hjørnet av Maridalsveien og Møllerveien, og gikk over til å bli et andelslag under navnet Nora/Gras. Garfield Darien. Garfield Darien (født 22. desember 1987 i Lyon i Frankrike) er en fransk friidrettsutøver, som spesialiserer seg på 110 meter hekk. Darien debuterte internasjonalt som junior, da han kom på syvendeplass under Junior-VM 2004, og ble junioreuropamester da han vant gull under Junior-EM i friidrett 2005. Han fikk personlig rekord på 13,73 det året, men deltok kun i enkelte stevner de neste par årene. Da han konkurrerte igjen i 2008 forbedret han sin personlige rekord til 13,50. I 2009 deltok han i sine første større turneringer som senior. Da han deltok i EM i friidrett innendørs 2009 kom han på sjetteplass på 60 meter hekk. Han begynte å markere seg på den internasjonale arenaen, og kom bl.a. på tredjeplass i Golden League-stevnet Meeting Areva i Paris, før han forbedret persen sin til 13,36 og kom på fjerdeplass ved Herculis-stevnet i World Athletics Tour 2009. Senere deltok han i VM i friidrett 2009, men ble slått ut i semifinalen. Han deltok også i VM i friidrett innendørs 2010 i Doha, men greide ikke å gå videre fra kvalifiseringsrunden der. Selv om han var outsider vant han sølv under EM i friidrett 2010 i Barcelona. Her forbedret han igjen sin personlige rekord, til 13,34. Wiesenau bybanestasjon. Wiesenau er en holdeplass på Frankfurts undergrunnsbane. Niederursel bybanestasjon. Niederursel er en holdeplass på Frankfurts undergrunnsbane. Lady Moscow – kassett. "Lady Moscow – kassett" er et musikkalbum med Lady Moscow, utgitt i 2009. Utgivelsen selges på bandet sine konserter. Weißkirchen Ost bybanestasjon. Weißkirchen Ost er en holdeplass på Frankfurts undergrunnsbane. Bommersheim bybanestasjon. Bommersheim er en holdeplass på Frankfurts undergrunnsbane. Barrel Dance. "Barrel Dance" er et musikkalbum med Lady Moscow, utgitt i 2008. Dette er bandets første plateutgivelse. Sony Pictures Animation. Sony Pictures Animation er et firma som driver med datagrafikk og håndtegnet animasjon. Selskapet ble stiftet i mai 2002 av Sony Pictures Entertainment. Sony Pictures Animation er skaperne bak storfilmer som Boog & Elliott - Gutta på Skauen, Surf's Up og Det regner kjøttboller. Nicola Vizzoni. Nicola Vizzoni (født 4. november 1973 i Pietrasanta i Italia) er en italiensk friidrettsutøver, som spesialiserer seg i sleggekast. Han fikk sølv under Sommer-OL 2000, og ti år senere, under EM i friidrett 2010. Hans personlige rekord er 80,50 meter, satt i 2001 i Formia. Som junior markerte han seg under Junior-VM i friidrett 1992, der han kom på femteplass. Som senior deltok han ved VM 1997 og EM 1998, uten å være i nærheten av pallen. Bedre gikk det i VM 1999 på hjemmebane i Spania, da han kom på syvendeplass. 2000 og 2001 ble to gode sesonger for Vizzoni. Han fikk sølv under OL 2000 i Australia, og fulgte opp med fjerdeplass under VM i friidrett 2001, hårfint unna bronsemedalje. Han fikk gull både ved Universiaden i Kina og Middelhavslekene i Tunisia i 2001. I 2009 vant han igjen Middelhavslekene, og i 2010 vant han European Cup Winter Throwing i Frankrike. Senere på året vant han også sølv i EM i friidrett 2010, bak slovakiske Libor Charfreitag. Vindølbu. Vindølbu er en turisthytte i Vindøldalen i Trollheimen. Turisthytta tilhører Den norske turistforening og ligger nordvest i Trollheimen som et av bindeleddene mellom Fjordruta, rutenettet av turisthytter på Nordmøre, og Trollheimshytta midt i Trollheimen. Fasiliteter. Hytta er selvbetjent, ulåst og kan brukes hele året. Hytta på 73 kvm har plass til 17 personer: 9 på 3 soverom, 2 på stua og 6 på hemser. Historikk. Hytta er ikke oppgitt på annet enn nye kart. Hytta ble bygget på dugnad i 2006. Den er delvis finanisert av finansmannen Olav Thon, som har vært engasjert i Fjordruta i Møre og Romsdal. Adkomst. Vest for Røv (RV 65 ca 9 km øst for Skei i Surnadal) er det skiltet til Vindøldalen. Her er det bomvei ca 11 km til Pebua. Videre er det ca. 2,5 km langs vei til Langøysetra (fin sykkelvei) og deretter er det skiltet til sti til Vindølbu. Herfra er det rundt en halvtimes gange til hytta som ligger øverst i lia. Turmuligheter. I sør-vest ligg Fruhøtta (1435 m) og Blånebba (1421 m), og rett over dalen Langøyfjellet (921 m) og Kufjellet (1005 m). Fra Vindølbu er det merket rute til Hermannhytta/Setersetra over Bollen. Sørover er det merket rute forbi Breiskarsetrene og innover Breiskaret til TT´s rute Gråsjøen – Trollheimshytta. Derfra går stien over Bosvasshøgda til Trollheimshytta. Ruta nordover er forbindelsesrute fra Trollheimen til søndre delen av Fjordruta. Voluspå, og andre norrøne helligtekster. "Voluspå, og andre norrøne helligtekster" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, utgitt i 2003. Boken er redigert av Gro Steinsland og inneholder norske og norrøne (dvs norsk/islandske) tekster som kaster lys over tro, tanker og kultus innen norrøn mytologi og norrøn religion, det vil si i Norge i før-kristen tid. Christian Reif. Christian Reif (født 24. oktober 1984 i Speyer) er en tysk lengdehopper. Han representerer klubben ABC Ludwigshafen. Han kom på niendeplass under VM i friidrett 2007, etter at han tidligere på året kom på åttendeplass under EM i friidrett innendørs 2007. Ved EM i friidrett 2010 i Barcelona vant han gull, med ny personlig rekord på 8,47 meter. Den Kongelige Militaire Højskole (Danmark). Den Kongelige Militaire Højskole ble grunnlagt av Frederik VI 3. mai 1830. I november samme år ble de første studentene tatt opp. Ved opprettelsen av Den Kongelige Militaire Højskole fikk Danmark sin første militærvitenskapelige offisersutdannelse. Høyskolen var en forløper for dagens Forsvarsakademi. De første årene holdt skolen til i Gjethuset i København, på stedet hvor Det Kongelige Teater ligger i dag. Andrijana Vuckovic. Andrijana Vuckovic (født 1983 i Serbia) er en klassisk pianist og daglig leder av musikkskolen. Andrijana har fem års utdanning bachelor og mastergrad i utøvende piano og musikkpedagogikk ved Kunstuniversitetet i Beograd og to år mastergrad i utøvende piano ved Barratt Due musikkinstitutt i Oslo. Hun har selv hatt en rekke velkjente lærere gjennom totalt 18 års utdanning og konsertkarriere, blant annet Marko Savic, Nenad Radic, Zorica Dimitrijevic og Jiri Hlinka. Siden hun flyttet til Oslo 2007 har hun jobbet med et bredt spekter av musikere i det norske kulturmiljøet. Blant annet har hun jobbet mye som akkompagnatør for sangere, fiolinister, trompetister og ballettskole og høgskole, repetitør for ballettdansere ved Statens Kunsthøgskole (KHIO), ballettskolen ved Den Norske Opera, sangseksjonen og fiolinseksjonen ved Barratt Due Musikkinstitutt. Andrijana spiller en viktig rolle som produsent for kulturliv i Oslo. Hun er arrangør for intimkonserter på, har arrangert Café de Consert serie i 2008, arrangerer elevkonserter og flere andre kulturprosjekter både med musikkelever og profesjonelle musikker for NMLL,sykehus, barnehager, grunnskoler, osv. Odd Brandsegg. Odd Arne Brandsegg (født 19. juli 1948 i Målselv) er en svensk tidligere skihopper som representerte Njurunda IK. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1974 til 1977, og ble nummer 25 sammenlagt i 1975/76. Hans beste enkeltresultat var 15. plass i Oberstdorf 30. desember 1976. Han var med i VM i 1974 og 1978. Sine beste plasseringer fikk han i Lahtis i 1978, der han ble nummer 26 i storbakken, nummer 29 i normalbakken og var på det svenske laget som ble nummer 6 (av 10 lag) i lagkonkurransen. I OL i 1976 ble han nummer 25 i storbakken og nummer 41 i normalbakken. Han ble nummer 22 i VM i skiflyging i Vikersund i 1977. Odd Brandsegg ble svensk mester tre ganger. Han vant mesterskapet i normalbakke i 1976, og både normalbakke og storbakke i 1977. Sigerdrivamål. "Sigerdrivamål" eller "Brynhildarljóð" er et heltedikt fra Den eldre Edda; det er det første av diktene i syklusen om Sigurd Fåvnesbane. Diktet, som er skrevet i fornyrdislag, skildrer et møte mellom Sigurd og valkyrien Sigerdriva. Sigurd rir gjennom en ild-ring for å befri et menneske som ligger bundet der inne. Kvinnen er Sigerdriva, som er slått med søvnmagi av Odin. Som takk for Sigurds hjelp innvier hun ham i runekunstens magi. Møtet mellom de to er også skildret i Volsungesagaen. Wilhelm Leichum. Wilhelm Leichum (født 12. mai 1911 i Neu-Isenburg, død 19. juli 1941) var en tysk friidrettautøver. Han konkurrerte særlig i lengdehopp og på 100 meter sprint, og representerte klubben "MTV Wünsdorf" i Zossen. Han konkurrerte for Tyskland under OL i Berlin i 1936, på 4 x 100 meter stafett, der han vant bronse sammen med lagkameratene Erich Borchmeyer, Erwin Gillmeister og Gerd Hornberger. Han ble også nummer 4 i lengde. Han ble europamester i lengde både i 1934 og 1938. Leichum ble drept i nærheten av Gorki under kampene på Østfronten under andre verdenskrig. Oberursel stasjon. Oberursel stasjon er en stasjon på Homburgbanen, den blir også betjent av Frankfurts undergrunnsbane. Frem til 1984 hadde stasjonen et forbindelsesspor mellom jernbanen og bybanen. Bybanen har et vendeanlegg ved stasjonen. Kamla Persad-Bissessar. Kamla Persad-Bissessar (født 22. april 1952 i Siparia) er den syvende og nåværende statsminister i Republikken Trinidad og Tobago i Karibia. Hun ble tatt i ed som statsminister den 26. mai 2010 og ble dermed landets første kvinnelige statsminister. Persad-Bissessar er den politiske lederen av partiet United National Congress, og hun er leder over People's Partnership som er en koalisjon av fem partier, som ble dannet før valget den 24. mai 2010. Hun var den første kvinnen som ble utnevnt til justisminister, fungerende statsminister, og leder for opposisjonen i Trinidad og Tobago. Hun ble politisk leder for opposisjonen United National Congress i 2010. Kamla Persad-Bissessar ble uteksaminert fra Iere High School og gikk videre med sine studier ved universitetet i Karibia, Norwood Technical College i England og senere til Hugh Wooding Law School. I 2006 ble hun tildelt en Executive Master in Business Administration (EMBA) fra Arthur Lok Jack Graduate School of Business i Trinidad. Etter å ha avsluttet sine studier begynte Persad-Bissessar på læreryrket. Hun underviste ved St. Andrew High School i Kingston, i Jamaica og på Mona Campus i Jamaica. Senere underviste hun ved St. Augustine campus ved University of the West Indies i Trinidad. På Jamaica College of Insurance var hun også ansatt som foreleser. Etter å ha jobbet som lærer i seks år begynte Persad-Bissessar som advokat. Persad-Bissessar har fungert som medlem av parlamentet for valgkretsen Siparia siden 1995. Hun satt også som fungerende justisminister en stund i 1995. Da partiet United National Congress dannet regjering den 22. desember 2000, hun ble tatt i ed som minister for utdanning. Museene i Sør-Trøndelag. Etableringen av Museene i Sør-Trøndelag AS (MiST) fant sted den 16. desember 2008. Museene i Sør-Trøndelag AS skal med sine enheter (Kystmuseet i Sør-Trøndelag, Orkla Industrimuseum, Museet Kystens Arv, Ringve Museum Musikkhistoriske Samlinger med Rockheim, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim Kunstmuseum og Trøndelag Folkemuseum/Sverresborg) og samlinger berike samfunnet med kunnskap, forståelse og opplevelse. Museene i Sør-Trøndelag AS skal tilstrebe god tilgjengelighet til museenes samlinger og kompetanse. Basisfunksjonene innsamling, bevaring, forskning og formidling skal være preget av høy kvalitet og sterke fagmiljøer i god kontakt med kolleger nasjonalt og internasjonalt. Selskapet skal arbeide for å styrke det lokale engasjement for kunst, kulturhistorie og kulturvern. Museene i Sør-Trøndelag AS skal videreføre og utvikle driften ved enhetene som inngår i selskapet og handle i samsvar med ICOMsmuseumsetiske regelverk. Administrasjonen for museene har kontor i Havnegata 12, 7010Trondheim. Selskapets formål er ideelt og selskapet skal ikke betale utbytte til aksjonærene. Museene i Sør-Trøndelag AS ledes av et styre på 6 medlemmer. Styreleder er Rasmus Brodtkorb, mens administrerende direktør er Suzette Paasche. Frode Saugestad. Frode Saugestad (født 2. april 1974) er norsk litteraturforsker, forlegger og eventyrer. Han er oppvokst utenfor Namsos og i Bodø, og er nå bosatt i London og Cambridge i Massachusetts i USA. Saugestad har tidligere jobbet som PR- og markedssjef for Diesel Jeans og startet i 1999 kunstgalleriet NAF (Norsk Anarkistisk Fraksjon) sammen med Bjarne Melgaard. I 2004 etablerte Saugestad, sammen med Alexander Leborg, L.S.P. Forlag, som spesialiserer seg på litteratur fra Midtøsten. Forlaget har blant annet gitt ut en samling av Osama bin Ladens brev og taler. Akademisk karriere. Frode Saugestad er utdannet ved Univesitetet i Oslo (cand. mag. 2002), og har en Master (MA 2003) og en doktorgrad (Ph.D 2005) fra School of Oriental and African Studies (SOAS), University of London. Hans forskning fokuserer på den moderne romanen hovedsakelig fra det 20 århundre. Saugestad var i perioden 2007-2010 post-doctoral research fellow ved CMES, Harvard University. Ved Harvard underviste han iløpet av våren 2010 kurset "The Novel of the Periphery" ved Department of Comparative Literature, Saugestad utga i 2009 boken "Individuation and the Shaping of Personal Identity: A Comparative Study of the Modern Novel" som er en studie av romanene til Knut Hamsun, James Joyce, Naguib Mahfouz og Tayeb Salih. Media. Saugestad skriver jevnlig for Dagens Næringsliv og har skrevet kronikker for Aftenposten og Dagbladet, samt artikler og intervjuer for Vinduet litterære tidsskrift og Babylon, tidskrift for Midtøsten og Nord-Afrika, og Politiken. Våren 2009 arrangerte Saugestad "Hva nå for Midtøsten? 15 år etter Oslo-avtalen", en tre dagers internasjonal konferanse om Midtøsten ved Litteraturhuset i Oslo. Konferansen samlet ledende politikere, forskere, journalister og forfattere for å diskutere de historiske konsekvensene av Oslo-avtalen. I 2009 røpet Saugestad i intervjuer med Dagens Næringsliv Forskerforum magasinet Massiv og D2 at han ønsket å legge sin akademiske karriere på hylla for å bli eventyrer. I mai 2010 krysset han Grønland på ski. Frode Saugestad har også gjestet Nytt på nytt og Trygdekontoret_(TV-program) på NRK3. På Trygdekontoret hyllet Saugestad Åge Aleksandersen og trønderrocken. Våren 2011 debuterte han som skjønnlitterær forfatter med novellen "En ung manns bekjennelser om kjærlighet" i antologien "Gruppe 11" på Kolon forlag. Novellen ble også trykket i Vinduet No. 2, 2011. Jan W. Dietrichson. Jan Waldemar Dietrichson (født 16. mai 1927 i Oslo) er en norsk filolog og professor i litteratur. Han ble "Bachelor of Arts" ved Cornell University i 1949 og "Master of Arts" ved Harvard University i 1950, deretter cand.philol. ved Universitetet i Oslo i 1953. Han arbeidet for Gyldendal Norsk Forlag 1952-62, underviste og var forskningsstipendiat. Han ble dr.philos. med avhandlingen "The Image of Money in the American Novel of the Gilded Age" i 1969. Han var senere lektor/amanuensis ved Universitetet inntil han i 1993 ble professor i allmenn litteraturvitenskap. Han har oversatt og skrevet innledninger til flere bøker, særlig engelske middelalderverk, som Beowulfkvadet (1976), Sir Gawain og den grønne ridder (1988), Tundals visjon (1984/2009), Samuel Taylor Coleridges litteraturkritikk (2005), Troilus og Criseyde (2010). Han har også vært aktiv i Oslo Høyre og tillitsvalgt i Forskerforbundet. Ivan Ukhov. Ivan Ukhov (født 4. april 1986 i Tsjeljabinsk) er en russisk friidrettsutøver. Han konkurrerte tidligere i diskos, men byttet i 2005 til høydehopp, og han forbedret seg fra 2,10 til 2,30 i løpet av 2005. 2006/2007. I 2006 oppnådde Ukhov en personlig rekord på 2,33 meter, i Langen. Han hoppet 2,39 innendørs i Moskva 28. januar 2007 (nasjonal rekord), noe som rangerte ham på delt sjette plass blant de beste innendørs høydehoppere gjennom tidene. 2008/2009. I september 2008 fikk Ukhov mye negativ oppmerksomhet ettersom han deltok under et internasjonalt stevne i Lausanne i åpenbart beruset tilstand. Han greide ikke et eneste gyldig hopp og tilstod senere at han hadde drukket Red Bull og vodka før konkurransen. Hann fikk en sterk advarsel av IAAF, men slapp en offisiell utestenging. Han deltok ikke i IAAF Gand Prix møter resten av sesongen. Ukhov kom sterk tilbake for innendørssesongen 2009 og hoppet i Athen 25. februar 2,40 m, en ny russisk rekord, og årsbeste i verden. Han forbedret også sin utendørsrekord 25. juli 2009 under det russiske mesterskapet i Tsjeboksary, da han vant med høyden 2,35. 2010/2011. I mars 2010 vant Ukhov VM innendørs i Doha, Qatar med 2,36 m. Han klarte ikke å slå landsmannen Aleksander Shustov under EM i friidrett 2010 i Barcelona. Han var likevel den klart beste høydehopperen gjennom sesongen, noe han bekreftet med å vinne i fire av sju Diamond League stevner og dermed også sammenlagt. Ukovs høyere hopp leverte han stort sett innendørs. Også i 2011 hadde han en bra innendørssesong med tre hopp over 2,38 m, deriblant seieren i EM innendørs i Paris i mars. Knut Jørgen Brodahl. Knut Jørgen Brodahl (født 1985) er en norsk skytter som representerer Fana skytterlag. Brodahl ble skytterkonge under Landsskytterstevnet 2010 på Elverum. Han skjøt 249 poeng under hovedskytingen og var to poeng foran de nærmeste konkurrentene. Brodahl taklet presset og skjøt fullt hus, 100 poeng i finalen. Knut Jørgen Brodahl sin fetter Arild Brodahl ble skytterkonge i 2001. Mijiu. En flaske taiwansk "mijiu" for matlaging "Mijiu" (kinesisk: 米酒, pinyin: "Mǐjiǔ", Wade-Giles: "Mi-chiu", «risvin») er en kinesisk risvin. Som fermentert drikke kategoriseres den som en form for "huangjiu". Den er som regel helt klar og litt søtlig, likesom sitt japanske motstykke sake. Alkoholgehalten er på mellom 12% og 20%. "Mijiu" drikkes vanligvis varm, likesom japansk sake, og den benyttes også i kinesisk matlaging. Risvinen kan destilleres videre til en sterkere variant, som kalles risbaijiu (米白酒; pinyin: "Mǐbáijiǔ"). En ikkefiltrert form som inneholder hele riskorn kalles "jiuniang" eller "laozao". Girls' Generation (album). "Girls' Generation" er et musikkalbum med Girls' Generation, utgitt i 2007. Dette albumet ble utgitt på nytt i 2008 under tittelen "Baby Baby". Saint-Pierre (Martinique). Saint-Pierre er en kystby og kommune nord-vest i Frankrikes oversjøiske departement Martinique i Karibia grunnlagt i 1635 av Pierre Belain d'Esnambuc. Før byen ble totalt ødelagt i et vulkanutbrudd i 1902, var Saint-Pierre den viktigste byen i Martinique både kulturelt og økonomisk. Mens Fort-de-France var den offisielle administrative hovedstaden, var Saint-Pierre den kulturelle hovedstaden i Martinique. Etter katastrofen økte Fort-de-France i økonomisk betydning. Stedet ligger 31 km nord for hovedstaden Fort-de-France og sørøst for vulkanen Montagne Pelée. Historie. Byen ble grunnlagt i 1635 av Pierre Bélain som var guvernør på den nærliggende øya Saint Kitts på oppdrag fra Richelieu. Saint-Pierre var hovedstad på Martinique fram til 1692, da setet for øyas myndigheter ble flyttet til Fort-de-France. Saint-Pierre var fremdeles en av de viktigste handelsplassene i området, først og fremst på grunn av sukker- og slavehandel. Saint-Pierre hadde tidlig utbygd infrastruktur sammenlignet med andre steder i Karibia, med blant annet hestejernbane, elektrisk gatebelysning, botanisk hage og asyl. Den 8. mai 1902 brøt vulkanen Pelée ut. Mellom 26 000 og 36 000 av byens innbyggere omkom i katastrofen. Av de 40 fartøyene som lå til anker ved hvanen, unnslapp bare to. Fiskesaus. Fiskesaus er en smaksetter som produseres av fermentert fisk. Uttrykket benyttes for å beskrive et stort antall produkter som har vært kjent i forskjellige kulturer tildels i årtusener. Fiskesaus benyttes i sørøstasiatisk og sørkinesisk matlaging, på samme måte som soyasaus brukes i Japan og Korea. I Sørøstasia benyttes den også som dypp for fisk, reker, svinekjøtt og kylling. Sorter. Noen fiskesauser lages av rå fisk, andre av tørket fisk; noen av utelukkende en sort fisk, andre av en blanding inklusive skalldyr; noen av hele fisken, andre kun av fiskeblodet eller innvollene. Noen sauser inneholder bare fisk og salt, andre er tilført urter og krydder. Fiskesaus som bare har gjæret en kortere tid har en sterk fiskesmak. Med lengre fermentering minsker denne smaken, og sausen får en mer nøtte- og ostelignende smak. Østasia. Asiatisk fiskesaus lages ofte av ansjos, salt og vann, og må benyttes med forsiktighet på grunn av dens sterke smak. Den vietnamesiske varianten kalles "nước mắm", og dens thailandske motstykke kalles "nam pla" (น้ำปลา). I Kina heter den "yúlù" (魚露), i Korea "yeotgal" (엿갈), i Indonesia "kecap ikan" og i Filippinene heter den "patis". I Japan brukes tre typer fiskesauser; "shottsuru" i Akitaprovinsen, "ishiru" i Ishikawaprovinsen og "ikanago-jōyu" i Kagawaprovinsen. Den indonesiske halvflytende fiskpastan "trasi", den kambodsjanske "prahok", den malaysiske "belacan", som kalles «teglsteiner» og lages av gjæret krill, er noen andre populære varianter. Laotisk fiskesaus, "padek", lages utelukkende av ferskvannsfisk. Europa. En lignende fiskesaus var vanlig i det gamle romerske kjøkken. På latin het den "garum" eller "liquamen". Den fantes i mange varianter, for eksempel "oxygarum" (som var blandet med eddik), "meligarum" (blandet med honning), osv. "Garum" var en av handelsvarene fra "Hispania Baetica". Den opprinnelige "Worcestershiresausen", som ble ført til England fra India, var et lignende produkt. Maraton under EM i friidrett 2010 – menn. Maraton herrer under EM i friidrett 2010 fant sted i Barcelonas gater den 1. august 2010. Se også. Maraton m Trønder-Rock. "Trønder-Rock" er en samleplate med diverse Trønderrock-artister. Albumet ble utgitt i 1982 og artister som var med var blant annet Prudence, Åge Aleksandersen og Sambandet, Terje Tysland. Albumet lå 2 uker på VG-lista og endte med 17. plass som beste plassering. Gweilo. Gweilo (eller Gwai-lo) er et kantonesisk ord bestående at to kinesiske tegn, 鬼佬, som benyttes nedsettende og ofte klart rasistisk om hvite vestlige, som regel menn, altså om menn av «den hvite rase». Det første av de to kinesiske tegnene betyr "demon, ånd, spøkelse" (鬼); det andre (佬) betyr "individ". Operasjon Bjørnøya. "Operasjon Bjørnøya" (originaltittel: "Bear Island") er en britisk-kanadisk thriller fra 1979 regissert av Don Sharp. De ledende rollene spilles av Donald Sutherland, Vanessa Redgrave, Richard Widmark, Christopher Lee og Lloyd Bridges. Filmen er basert på Alistair MacLean kriminalroman "Bear Island" fra 1971. Filmen ble ingen publikumssuksess. Noe som gjorde at andre planlagte filmatiseringer av MacLeans bøker ble avlyst. Handling. En FN-ekspedisjon blir sendt til Bjørnøya for å foreta værobservasjoner. Etterhvert viser det seg at flere av medlemmene har helt andre grunner for å være der enn værobservasjoner. Leiren bli snart hjemsøkt av mystiske hendelser og mistenkelige dødsfall. Det viser seg at hendelsene er knyttet opp til en verdifullt last fra andre verdenskrig som befinner seg på øya. Om filmen. Innspillingen ble gjort i Alaska og Canada, samt Pinewood Studios. VGs anmelder gav den terningkast en og skrev følgende: «"Sett med norske øyne er denne filmen ufrivillig parodisk for det meste, handlingen er overspent, og den forhåndsreklamerte spenningen blir i stedet til hoderystende latter"». Flint Lockwood. Flint Lockwood (norsk stemme Aksel Hennie) er hovedfiguren i filmen Det regner kjøttboller. Helt siden Fint var liten gutt har han hatt store ambisjoner om å bli en verdensberømt oppfinner. Men han møter mye motgang, og ikke alle oppfinnelsene fungerer slik han skulle ønsket. Han har prøvd i hele livet sitt å finne en måtte å hjelpe hjembyen sin og deretter resten av verden, og en dag har han det. Siden hele byen kun eter ekle sardiner fant han opp men maskin som omdanner vann til mat. I begynnelsen er den en stor suksess, men mye press gjør at noe går galt, og da er det opp til Flint og vennene hans å redde verden fra å bli en eneste lapskaus! Et nytt og bedre liv! "Et nytt og bedre liv!" er en musikk-EP med Kjøtt, utgitt i 1979. Etnofaulismer. Etnofaulisme er ringeaktende eller nedsettende betegnelser for folkegrupper. Ordet er et nyord dannet etter det engelske "ethnophaulism" som ble laget i 1944 av Abraham Aron Roback. Ordet er sammensatt av to greske ord, "ethnos" («folk») og "phaulos", «ringe, verdiløs, slett». Betegnelsen er ikke blitt særlig benyttet, skjønt det er i noen grad kjent i tysk og nederlandsk. Kjøtt (album). "Kjøtt" er en 12" med Kjøtt, utgitt i 1980. Dette var bandets andre plateutgivelse, utgitt på deres eget plateselskap, "Flesh Records". Utgivelsen regnes som en klassiker i norsk rocks historie. Wealth Masters International. Wealth Masters International (WMI) er et selskap fra USA stiftet i 2005 av Kip Herriage og Karl Bessey. Selskapet er erklært å være et ulovlig pyramidespill av norske myndigheter. Selskapet markedsfører seg selv som en unik kilde til velstand, helse og visdom. Konseptet er basert på nettverksmarkedsføring der registrerte medlemmer også er WMIs selgere. Konsept. WMIs markedsfører opplæringsprodukter, der første steg "M1" er en serie med CD'er og DVD'er som skal gi opplæring og instruksjoner i hvordan man bygger opp sin bedrift og utvikler velstand. "M2" og "M3" er internasjonale konferanser der det leies inn profesjonelle foredragsholdere bl.a. innenfor team-building, investeringer og personlig økonomi. Medlemmene etablerer som regel egne nettsteder hvor de markedsfører konseptet og produktene. Hver selger mottar provisjon av egne innsalg i opptil fem nivåer under seg. Wealth Masters International i Norge. Det var først gjennom selskapet CarbonCopyPro at WMI i 2009 fikk etablert seg for alvor i Norge. Gjennom et samarbeid mellom disse to selskapene ble CarbonCopyPro brukt til å markedsføre WMI. Flere nordmenn har oppgitt å ha tjent millionbeløp som distributører for WMI. Høsten 2011 ble nordmannen Per Gunnar Hoem ansatt som "Vice President of Marketing" for satsingen i Europa. Kontroverser. 21. desember 2010 traff Lotteritilsynet beslutning om å pålegge WMI å legge ned all virksomhet i Norge. Tilsynet hadde da konkludert med at WMI brøt lotterilovens § 16 etter å ha blitt felt på samtlige kriterier. WMI påklaget vedtaket, men klagesaken ga ikke WMI medhold på noen punkter. Direktesalgsforbundet støttet tilsynets konklusjon. WMI påklaget kjennelsen til Lotteriklagenemnda, men heller ikke her fikk selskapet medhold. Høsten 2011 innledet United States Securities and Exchange Commission en etterforskning av selskapet. Samtidig innledet "Commerce Commission" på New Zealand en etterforskning av selskapet etter mistanke om pyramidespill. Michael Hamburger som stod oppført som "Vice President of Marketing", har en fortid fra pyramideselskapene Global Prosperity Group og Liberty League International. Han forlot WMI høsten 2011 til fordel for det konkurrerende selskapet Avant. Grunnleggerne Herriage og Bessey var også konsulenter for Liberty League International, men trakk seg ut da selskapet fikk massiv negativ omtale i 2005 etter å ha blitt bøtelagt for ulovlig markedsføring. Yunnanuniversitetet. Yunnanuniversitetet (kinesisk: 云南大学, pinyin: "Yunnan Dàxué") er et universitet grunnlagt i 1922 i Kina. Det har sete i Kunming, hovedstaden i provinsen Yunnan. Yunnanuniversitetet tilhører Prosjekt 211, gtruppen universiteter som defineres som særlig prioriterte av myndighetene. Det hadde i 2005 rundt 20.000 studenter og over 2.000 vitenskapelig ansatte. Erik Jarve. Erik Jarve (født 27. januar 1946, død 12. desember 1994) var børsdirektør ved Oslo Børs. Han ble funnet druknet ved sin hytte, samme dag som han var blitt avskjediget av børsstyret anklaget for å ha blandet sin egen og Børsens økonomi. Jarve startet karrieren som sekretær i Norges Handelsstands Forbund. I 1969 begynte ved Oslo Børs, først som børssekretær, fra 1977 som børskommissær og fra 1989 børsdirektør. Le Morne Brabant. Le Morne Brabant er en halvøy på den sørvestlige, mest vindutsatte spissen av øystaten Mauritius. Et særmerket trekk ved området er den 556 meter høye basaltklippen, som har en flate på 12 hektar på toppen. Området preges av en lagune, og er et populært reiselivsmål. Klippen har flere huler, og er hjemsted for den sjeldne mandrinette-planten, og for den endemiske Trochetia boutoniana. Klippen var åsted for en tragedie under opphevelsen av slaveriet på Mauritius i 1835. Flere rømte slaver hadde søkt tilflukt på klippen. En politipatrulje som kom til området for å kunngjøre at slaveriet var avskaffet, ble misforstått av slavene, som hoppet i døden. Deres dødsdato, 1. februar, markeres til minne om opphevelsen av slaveriet. Klippen og området ble først foreslått som verdensarvområde i 2003, og ble vedtatt innlemmet på listen i 2008. Mauritius første verdensarvminne, Aapravasi Ghat, er et minne om kontraktsarbeiderne som etterfulgte slavehandelen, og man ser en sammenheng mellom disse to fasene av det ufrie arbeidets historie. Rainbow (norsk band). Rainbow er et norsk danseband etablert i 1969. Det ble kjent med sin versjon av Rune Sundbys sang «Bye Bye Baby Goodbye» i 1984. Sangen ble ingen stor hit, men den har en sentimental tekst som satt seg fast hos mange som hørte den, og den ble snart en gjenganger på radioprogrammer som Nattønsket. «Bye Bye Baby Goodbye» har gått verden rundt på diskoteker og radiostasjoner. Rainbow ble stiftet i Sarpsborg i 1969 under navnet "Anti Static". Roy Morten Andersen, Morten Johansen, Ole Kr. Karlsen, Jan Tunli, Rune Brest og Tore Holger Nilsen var den første besetningen i bandet som senere skulle bli Rainbow. Simona Johnson var vokalist i mange år, men hun sluttet i bandet og ble erstattet med Lars Kristoffersen. Rainbow har utgitt åtte LP/CD-plater og seks singler. Bungkan (provins). thumb Bungkan er en provins i Thailand. Den ble skilt fra ut Nong Khai-provinsen den 3. august 2010, og består av åtte distrikter. Innbyggertallet er ca. Det hender så mangt en sommernatt. "Det hender så mangt en sommernatt" er et musikkalbum med Herrene i Haven, utgitt i 1999. Drar til sjøs. "Drar til sjøs" er et musikkalbum med Herrene i Haven, utgitt i 2008. Dette er bandets første plate på år. Op (album). "Op" er et musikkalbum med Kjøtt, utgitt i 1981. Sorgens Bar. "Sorgens Bar" er et musikkalbum med Ola Uteligger, utgitt i 1989. Albumet lå en uke på VG-lista med 19. plass som beste plassering. Fire fine lænestola. "Fire fine lænestola" er en samleplate med Ola Uteligger, utgitt i 1997. Bønder i solnedgang. "Bønder i solnedgang" er et musikkalbum med Hans Rotmo, utgitt i 2000. Albumet lå tre uker på VG-lista og endte med 18. plass som beste plassering. Anne Stenstvedt. Anne Stenstvedt (født 19. mars 1990) er en norsk kvinnelig fotballspiller. Anne spiller i klubben LSK Kvinner (tidligere Team Strømmen). Anne spiller også for Norges kvinnelandslag i fotball. Hun er født og oppvokst i Skedsmo ved Oslo der hun har bodd hele livet. Hun har spilt 25 landskamper for Norge. På banen spiller Anne back der hun har draktnummer 19. Hun er høyrefot. LSK Kvinner er stiftet den 10. oktober i 1989. Hjemmebanen er i LSK-hallen like utenfor Oslo. Draktfargene er gul og svart hjemme, mens hvite borte. Kenneth McClintock. Kenneth McClintock (født 19. januar 1957 i London i England) er den nåværende utenriksministeren i Puerto Rico. Han fungerte som leder for Hillary Clintons presidentkampanje i National Hispanic Leadership Council i 2008, og han var med-leder for hennes vellykkede kampanje i Puerto Rico under primærvalget samme år. Han var den trettende presidenten for senatet i Puerto Rico før hans periode ble avsluttet den 31. desember 2008. Han ble sverget inn på kontoret som utenriksminister den 2. januar 2009 av høyesterettsjustitiarius Federico Hernández Denton. Han ble ikke formelt tatt i ed før 17. januar, det året. Han ble uteksaminert fra University High School (UHS) i Río Piedras, Puerto Rico i 1974, der han tjenestegjorde som president for studentrådet. Han studerte mellom 1974 og 1977 ved University of Puerto Rico på Rio Piedras School of Business Administration, og i 1980 fikk han sin Juris Doctor-grad fra Tulane University i New Orleans, Louisiana. Han har vært gift siden 16. juli 1994 med Maria Elena Batista, direktør for Idrett og fritidssysler for kommunen San Juan og en tidligere olympisk svømmer. De fikk sønnen Kevin Davison sammen i 1995, og en datter, Stephanie Marie, født i 1997. De bor i San Juan, Puerto Rico. Han er en aktiv medlem av Episcopal Church i USA's bispedømme Puerto Rico. McClintock har vært involvert i politikk siden han var 13 år gammel. I en alder av 14 år, ble McClintock utnevnt av daværende president Richard Nixon som delegat til Det hvite hus. Der skulle han være med på en konferanse om ungdom som ble arrangert fra 18. til 21. april 1971. I 1978 utnevnte president Jimmy Carter ham som medlem av National Advisory Committee of Juvenile Justice som skulle forhindre ungdomskriminalitet i USA. Victor Hugues. Victor Hugues (født 20. juli 1762 i Marseille, død 12. august 1826 i Cayenne) var en fransk politiker og koloniadministrator under den franske revolusjonen. Han styrte den karibiske øya Guadeloupe mellom 1794 og 1798, og han frigjørende øyas slaver etter ordre fra franske myndigheter. Guadeloupe var under britisk kontroll da Hugues for første gang kom til Karibia. Frankrike tok tilbake kontrollen av øya under ledelse av Victor Hugues. Han var den første til å forby slaveri ved en proklamasjon i 1793. Hugues fungerte som kommissær i Guadeloupe fra 1794 til 1798. I løpet av tiden som kommissær renset han øya for kontrarevolusjonære, ved hjelp av en giljotin som ble hentet fra Frankrike, og han jobbet også for å skape en levedyktig regjering og levesett uten slaver, der gårdene og plantasjene fortsatt kunne fungerte. Hugues er kanskje aller mest kjent for tildeling av fullmakter til kapere om å angripe utenlandsk skipsfart som seilte gjennom Karibia, og som brakte store rikdommer til øya, men som også var en del av spenningene mellom Frankrike og USA (kjent som Quasi-krigen i amerikansk historie). Med en hær bestående av hvite, mulatter og eks-slaver som soldater, arbeidet Hugues for å eksportere den franske revolusjonen til de nærliggende øyene, inkludert Dominica, Saint-Martin, Saint Vincent og Saint Lucia. I 1799 ble Hugues sendt til Fransk Guyana av det franske konsulatet, der han var ansvarlig for lovgivning, arbeidskraft og slaveri. Han forble en viktig administrator helt frem til han ble tvunget tilbake til Frankrike av en provinsiell manøver av Napoleonskrigene, da Portugal invaderte den franske kolonien og flere andre øyer i Karibia. Da han kom tilbake til Frankrike, ble han tiltalt for forræderi og sammensvergelse med fienden. Ble endelig frikjent i 1814 og han returnerte til Guyana i 1817, der han tjenestegjorde som guvernør, og deretter fortsatte han å bo der som en vanlig statsborger. Rita (Album). "Rita" er den første soloplaten til Rita Engebretsen, kjent fra plateserien Frem fra Glemselen sammen med Helge Borglund. Det skulle gå 10 år fra platedebuten i 1973 der hun sang på samleplaten "Stjerne 73" og 11 plater med «Frem fra Glemselen», før hun i 1983 endelig kom på markedet med sin egen soloplate. Da plateselskapet Talent ga ut platen "Frem fra Glemselen kap.11" i 1982, promoterte de Engebretsen ved blant annet å gi ut to spor fra denne «Frem fra Glemselen»-platen på singel: «Fly lille fugl»/«Hawaiivise». Det var store forventinger til Engebretsen. Plateserien «Frem fra Glemselen» hadde da solgt opp mot en million plater. Debutalbumet "Rita" kom i januar 1983, og inneholdt for det meste oversatte slager melodier, mye fra svensk – Kikki Danielsson blant annet. Albumet ble ganske godt mottatt både i presse og blant publikum, i motsetning til sangmakker Helge Borglunds debut i 1980, som kun besto av nye sanger. På dette albumet kjente man igjen Engebretsen med sanger som «Barnehjemsbarn» og «Sanger skal klinge» som var i samme gate som «Frem fra Glemselen»-visene. Engebretsen synger også en norsk versjon av «House of the Rising Sun», samt at hun har oversatt «How Great Thou Art» selv til norsk. Plateselskapet Talent gikk konkurs i 1983, så platen til Engebretsen hadde kort levetid på markedet og solgte derfor ikke mer enn i underkant av 7000 eksemplarer. Den ble re-utgitt i 1987 som kassett av Arne Bendiksen. Inge Johansen. Inge Johannes Tjernes Johansen (født 21. mai 1928 i Gjerpen, nå Skien) er en norsk sivilingeniør og professor på NTNU. Han var styreformann i Statoil fra 1984 til 1988. Biografi. Inge Johansen tok eksamen på NTH, Elektroteknisk avdeling, Linjen for sterkstrømteknikk i 1952 og i 1957 tok han doktorgraden på avhandlingen "En undersøkelse av vandrebølgers inntrengning i transformatorviklinger, spesielt med henblikk på den rolle viklingens induktive kopling spiller." Etter å ha fullført sivilingeniørutdanningen var han knyttet til NTNU som vitenskapelig assistent og høgskolestipendiat til 1955. Deretter arbeidet han som transformatorkonstruktør og utviklingsingeniør ved A/S Per Kure, Oslo og ASEA i Sverige i to år. Fra 1959 var han «visiting lecturer» ved Carnegie Institute of Technology og Massachusetts Institute of Technology. Fra 1959 til 1985 var han professor ved NTH, Elkraftteknikk med fagområde Vekselstrømteknikk/ Høgspenningsteknologi. I 1976-1984 var han rektor ved NTH og var deretter administrerende direktør i Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsrådi 1985-1989. I 1990-1995 var han professor II ved NTNU. Johansen har bistått i arbeidet med opprettelsen av Kathmandu University, og hvor en egen er oppkalt etter ham - Prof. Inge Johansen Engineering Block Aa kirke. Aa kirke er trolig Bornholms eldste kirke, fra omkring 1100, og den ligger i Aakirkeby som har sitt navn etter kirken. Aa kirke er sognekirke i Aaker sogn. Historie. Aa kirke har fått sitt navn fra de to vannløp, Læsåen og Grødby å, som omkranser den. Kirken var i middelalderen viet til St. Johannes (Døperen) og het derfor St. Hans kirke. En forgylt tregifur som forestilte St. Johannes sto fremme i kirken inntil 1706 hvor en nidkjær prest fikk den begravet på kirkegården, fordi noen katolske krigsfanger under Den store nordiske krig påkalte helgenen. I det store tårnet ble kirketienden oppbevart inntil denne funksjonen ble overført til den store magasinbygningen på Hammershus. Som Bornholms hovedkirke, ble den plassert langt inne i landet hvor veiene krysses, og hvor landstinget møttes, ikke så langt fra kongens Lilleborg. I Aa kirke møttes geistligheten til det årlige landsmøte langt inn på 1700-tallet. Kirkens ytre gir assosiasjoner til Skt. Nikolai kirke i Simrishamn. Inventar. Altertavle og prekestol er utført på begynnelsen av 1600-tallet av billedhuggeren Jacob Kremberg. Altertavlen bærer årstallet 1600. Storstykket deles opp av fem søyler i fire arkadefelter. I de to brede midtfeltene står nattverdordene på dansk, ytterfeltene har latinske tekster fra Johannes evangelium. Det øverste midtfeltet på tavlen viser Jesu dåp omgitt av to medaljonger med Lund domkapitels våpen. Prekestolen bærer våpen for dronning Anna Kathrine som døde i 1612. Døpefonten er en gotlandsk font i sandsten fremstilt av Sighraf. Den er den eneste kjente av denne typen som har runeinnskrift. Knallgode låter. "Knallgode låter" er det andre soloalbumet til Rita Engebretsen kjent fra plateserien Frem fra Glemselen hvor hun synger sammen med Helge Borglund. På dette albumet var det mest oversatte amerikanske slagermelodier, men også norske klassikere som Arne Bendiksens «I dag har jeg brent mine kjærlighetsbrev» og norsk versjon av svenske «Åpne landskap». Platen ble utgitt av Arne Bendiksen i 1987 på selskapet Gary Helders Trading. Platen fikk litt omtale i media og ukeblad, og solgte rundt 5000 eksemplarer. Dette var den siste platen fra Rita Engebretsen på 10 år. «Frem fra glemselen»-serien ble lagt død av PolyGram Records etter utgivelsen av "Frem fra Glemselen kap.17", og Rita Engebretsen forsvant fra rampelyset før hun i 1997 dukket opp igjen med "Frem fra Glemselen kap.18" – fortsettelsen – sammen med Helge Borglund. «Knallgode låter» ble re-utgitt i 2008 både som CD og MP3, men sporlisten ble fullstendig mikset, så en del forvirring forekom. Anno 1980. "Anno 1980" er den første soloplaten til Helge Borglund, mest kjent fra plateserien Frem fra Glemselen sammen med Rita Engebretsen. Platen kom ut i 1980, og etter å ha sunget da ni plater med skillingsviser i «Frem fra Glemselen»-serien, overrasket Borglund sine lyttere med å gi ut et fullstendig nytt materiale. En del kritikk kom i etterkant av denne platen, lytterne kjente ikke «sin» Helge Borglund igjen, og det ble ingen umiddelbar suksess. Musikken til platen var skrevet av Jørn Kolsrud med tekster av Alf Simensen. Langt mot vest. "Langt mot vest" er det andre soloalbumet til Helge Borglund kjent fra plateserien Frem fra Glemselen hvor han synger med Rita Engebretsen. Etter album med helt nytt materiale på "Anno 1980", satset Borglund denne gangen på stort sett oversatte slagere og viser til norsk og oppnådde større suksess. Platen hadde også et anslag av country-og westernstil over seg, og publikum likte platen. Mannen bak plateserien «Frem fra Glemselen» skrev en liten biografi på baksiden av dette albumet om Borglund. Der kan man lese at Borglund har solgt 1,5 millioner plater og kassetter i «Frem fra Glemselen»-serien, samt medregnet hans opptredener på «Countryfest»-platene og serien Treff. Platen kom på markedet i november 1986. Has Anybody Seen My Gal? (sang). «Has Anybody Seen My Gal?» (På grunn av den første linjen i teksten blir den noen ganger identifisert som «Five Foot Two, Eyes of Blue») er en amerikansk sang fra 1920-årene med melodi av Ray Henderson samt tekst av Sam M. Lewis og Joseph Widow Young. Den ble først spilt inn på plate av The California Ramblers i 1925. Den enkle sangen med fire vers fortsatte å være populær under og etter den andre verdenskrig og har levd videre som en representant for 1920-årenes kultur. Mange artister har gjort coverversjoner av den, innbefattet Shane Fenton and The Fentones (under tittelen «Five Foot Two, Eyes of Blue», Mitch Miller og skuespilleren, modellen og designeren Milla Jovanovich (kalt «Has Anybody Seen My Girl?»). Sangen ble anvendt som temasang i "The Ina Ray Hutton Show" i 1956. I 2008 spilte Mark Weber inn sangen. Den ble ble utgitt på hans album "When I Fall in Love". Fotballsang. En del av sangen ble anvendt av fotballpublikumet i England i slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene i respekt for spesielt kraftfullt taklende forsvarsspillere med ordene endret til "«Six foot two, eyes of blue [navnet på spilleren]'s after you». Norsk versjon. A. Martinsen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Marianne fra Tvedestrand». Nynorsk versjon. Geirr Lystrup har skrevet en nynorsk tekst. Den nynorske tittelen er «Fred på salg». Draumkvedet, og tekster fra norrøn middelalder. a>. Olav ble raskt en viktig vernehelgen i norsk kristenliv. "Draumkvedet, og tekster fra norrøn middelalder" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, utgitt i 2004. Boken er redigert av Gro Steinsland og inneholder norske og norrøne (dvs norsk/islandske) tekster som kaster lys over tro, tanker og kultus innen kristendommens tidligste historie i Norge i midddelalderen. Utvalget av tekster viser kulturutvekslingen mellom Norge/Norden og det øvrige kristne Europa. Flere av tekstene er lånt fra den kristne felleskulturen (i dette utvalget preknene og legendene om Maria, Agate og Agnes), mens andre er nordiske adapsjoner av internasjonale motiv (i dette utvalget blant annet Sunnivalegendene og Nikodemusevangeliet). Selv de tekstene som mest tydelig er skapt i Norden inneholder trekk som knytter dem til en felles europeisk tros- og tekstkultur (i dette utvalget blant annet Lilja og Draumkvedet). Sanger jeg er glad i. "Sanger jeg er glad i" er det tredje soloalbumet av Helge Borglund, mest kjent fra serien Frem fra Glemselen sammen med Rita Engebretsen. Borglund hadde ikke vært aktiv på platemarkedet siden han og Engebretsen avsluttet serien «Frem fra Glemselen» for sin del i 2002, og overlot mikrofonen til nye artister. Denne produksjonen har han gitt ut på eget forlag, og inneholder norske/amerikanske slagere/viser som Borglund er glad i. Moon Over Naples. «Moon Over Naples er en instrumentalsingle fra 1965, komponert og fremført av den tyske bandlederen Bert Kaempfert. Melodien var det første sporet på hans album "The Magic Music of Far Away Places" for Decca Records. Den ble en hitsingle i 1966 for Al Martino, da engelsk tekst ble lagt til av Eddie Smyder og Charlie Singleton og tittelen ble endret til «Spanish Eyes». Singlen ble utgitt i slutten av 1965 i USA. Den ble også en hit i Europa og solgte anslagsvis 800.000 eksemplarer i Vest-Tyskland I 1968 ga «Moon Over Naples» Kaempfert én av fem BAFTA Awards det året. De andre var for hans komposisjoner «Lady», «Sweet Maria», «Strangers in the Night» og «The World We Knew (Over and Over)». En posthum Bafta Award ble gitt 16. september 2003. Som «Spanish Eyes» ble den fremført av artister som Faith No More, Engelbert Humperdinck, Wayne Newton og Elvis Presley. Presley spilte inn sin versjon i Stax Studios, Memphis, 16. desember 1973. Sangen ble utgitt på LP-platen "Good Times" (RCA Victor CPL 1 0471) i mars 1974. Produsent var Felton Jarvis. Sangen ble også sunget av Homer Simpson i "The Simpsons"-episoden "Simpson vs. Dignity". Norsk versjon. Fredrik Friis har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Spanske øyne». Fredrick Howard. Frederick P N Howard, født 15. november 1979, er en norsk film og TV-produsent. Han er utdannet ved Westerdals School of Communication og Den norske filmskolen i Lillehammer og har siden endt utdannelse jobbet som produsent i SF Norge. Han har produsert en rekke kortfilmer og musikkevideoer i tillegg til TV-serien Den unge Fleksnes og filmen Amors Baller. Denne høsten går han i gang med TV-serien om Kaptein Sabeltann. Bygningsfysikk. Bygningsfysikk er de fysiske prosessene knyttet til varme-, luft- og fukttransport i en bygning. Typiske bygningsfysiske problemstillinger er varmeisolering av bygninger, lufttetthet og fuktsikring mot vanndamp og fritt vann. Akustikk og brann er også fysiske prosesser som hører inn under bygningsfysikk, men disse fagene er vanligvis skilt ut som egne fag da de er forholdsvis kompliserte og omfattende. Hensikten med bygningsfysikk som fag er å øke kompetansen omkring de ulike fysiske prosessene i en bygning blant annet for å redusere risikoen for byggskader. Melissa Etheridge. Melissa Lou Etheridge (født 29. mai 1961 i Leavenworth i Kansas) er en amerikansk Grammy og Oscar-vinnende sanger og låtskriver. Hun er kjent for sine tekster, sin popbaserte folk-rock, og hese vokal. Hun har vært et homoikon og en homoaktivist siden hun kom ut av skapet i januar 1993. Hun vant Grammy i kategorien «Best Rock Vocal Performance, Female» for sangene "Ain't It Heavy" (1993) og «Come to My Window» (1995). I 2007 vant hun en Oscar for «Best Original Song» med sangen «I Need To Wake Up» fra dokumentaren "An Inconvenient Truth". Hollow Man. "Hollow Man" er en amerikansk sciencefictionthriller fra 2000 regissert av Paul Verhoeven. Hovedrollene spilles av Elisabeth Shue, Kevin Bacon og Josh Brolin. Filmen er inspirert av H. G. Wells' roman "Den usynlige mann" fra 1897. "Hollow Man" ble relativt dårlig mottatt av kritikerne, men ble en moderat publikumssuksess. Den vant en Saturn Award for beste spesialeffekter og publikumsprisen ved Locarno International Film Festival. Den ble nominert til en Oscar for sine visuelle effekter. Filmen ble i 2006 etterfulgt av "Hollow Man 2", som ble lansert direkte på video. Handling. Vitenskapsmannen Sebastian Caine (Kevin Bacon) er et geni som oppfinner et usynlighetsserum og bruker seg selv som prøvekanin. Caine lykkes i å gjøre seg selv usynlig, men endrer etterhvert personlighet og ender opp som en livsfarlig drapsmann. Han blir forsøkt stoppet av de andre i det topphemmelige forskningsteamet, men det skal vise seg vanskelig å få has på noe som er usynlig. Om filmen. Filmen ble relativt dårlig mottatt av filmkritikerne, noe som gjenspeiles i at den kun har fått 24% på Metacritic og bare 28% på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den to av fire stjerner og skrev blant annet at: «"At some kind of mechanical level I suppose the movie works. But it brings nothing to the party except the most simplistic elements"». Dagbladets anmelder gav den terningkast to og skrev følgende: «"Kevin er hul og ond i en film med stilige effekter, men lite ellers. Effektene er gode. Men å bedømme en film etter slikt nå til dags er, for å sitere en amerikansk anmelder, som å lese en bok og så skryte av innbindingen"». VGs anmelder, Jon Selås, gav den også terningkast to og skrev: «"Hollow Man" er en oppfinnsom teknisk oppvisning av skrekkens filmeffekter Punktum"». "Hollow Man" ble en moderat publikumssuksess. Den innbrakte $190,2 millioner på verdensbasis, hvorav $73,2 millioner i USA. Den havnet på 31-plass over de mest innbringende filmene i USA i 2000, og på 22-plass globalt. Innspillingen fant sted våren og sommeren 1999. Priser. Den vant en Saturn Award for beste spesialeffekter og publikumsprisen ved Locarno International Film Festival. Den ble nominert til en Oscar for sine visuelle effekter. Andre priser inkluderer en Blockbuster Entertainment Awards, en Bogey Award, to Golden Trailer Awards og en World Stunt Award. Den ble nominert til en rekke andre priser. Finanskriseutvalget. Finanskriseutvalget er et regjeringsoppnevnt utvalg som skal gjennomgå den norske finansmarkedsreguleringen og den internasjonale finanskrisens innvirkning på det norske finansmarkedet. Utvalget ledes av daglig leder ved Fafo, Jon M. Hippe. Utvalget skal avgi sin utredning til Finansdepartementet innen 31. desember 2010. Utvalgets mandat er "se på om finansmarkedene, slik de virker og er regulert i Norge i dag, oppfyller sin samfunnsmessige tiltenkte rolle på en best mulig måte, eller om det er sider ved dagens regulering som har uheldige samfunnsmessige effekter (...) Utvalget bør særlig se på utviklingen av ubalanser i markedene (bobler), herunder i eiendomsmarkedet. Afghan War Diary. Afghan War Diary ("afghansk krigs-dagbok") refererer til en samling dokumenter hos Amerikas forente staters forsvar relatert til krigen i Afghanistan, som ble publisert av nettstedet Wikileaks og avisene The Guardian, The New York Times og Der Spiegels engelske og tyske nettutgave 25. juli 2010. De 91 731 dokumentene relaterer til tida fra januar 2004 til desember 2009. De fleste av dokumentene var gradert "«secret»", hvilket hevdes å være en «relativt lav gradering», i følge avisen The New York Times. Avisen Dagbladet hevder at dokumentene «forsterker mistanken om at pakistansk etterretning ikke bare samarbeider med Taliban, men at de også har direkte strategimøter med Talibans ledelse. Dette skjer til tross for at Pakistan får en milliard amerikanske dollar av USA nettopp for å bekjempe Taliban.» Funn i materialet. Funn i materialet må vurderes utfra at det gjennomgående er ensidige skildringer av hendelser. Det betyr at egne handlinger kan være over-/underfokusert i forhold til hva en opplevd fiende kan ha gjort, eller andre koalisjonspartnerer. Det er fire omtaler av «Norway», 35 omtaler av «Norwegian», 26 omtaler av «Meymanah» i forskjellige former og 47 omtaler av «Faryab province» Dødsfall blant sivile under «menneskejakt-operasjoner». Menneskejakt (manhunting operations) skjedde tidligere utfra 4F-doktrinen (find, fix, finish, and follow-up). Denne doktrinen er siden justert til F3EA-doktrinen (find, fix, finish, exploit, and analyze). Det er diskutert om dette bør omtales som «menneskejakt». "Capture/kill teams" (som i andre land omtales som dødsskvadroner) er aktive i området, blant annet knyttet til den amerikanske Task Force 373, som forholder seg til den såkalte «Jpel-listen» ("the joint prioritised effects list"). (373-styrken er en etterfølger av Task Force 5. Organisasjonen Task Force 5 ble slått sammen med Task Force 20 som opererte i Irak og ble til Task Force 121.) Det finnes også en britisk enhet som omtales som Task Force 42. Denne er sammensatt av personell fra Special Air Service, Special Boat Service, og kommandosoldater fra Special Reconnaissance Regiment. Disse opererer i Helmand provinsen. Bruk av slike "capture/kill teams" er etablert politikk. Under jakt på Talibanoffiseren Qari Ur-Rahman (kodenavn «Carbon») ble det bedt om assistanse fra et AC 130 Spectre gunship, hvoretter det ble drept syv afganske politimenn. Den 12. juni 2007 var det et møte med Governor Sherzai hvor drapet på politimennene ble diskutert. Mindre enn en uke etter dette møtet forsøkte en gruppe fra 373-styrken å drepe Abu Laith al-Libi, som er et påstått medlem av al-Qaeda member fra Libya. Fem raketter blir skutt mot et anlegg i Nangar Khel i Paktika provinsen sør for Khost. Når amerikanske styrker nådde frem til landsbyen fant de at en islamskole var ødelagt, at seks barn var drept og ett syvende var alvorlig såret. Dette barnet døde senere av skadene. Abu Laith al-Libi er senere rapportert drept i nærheten av den pakistanske landsbyen Mir Ali nord i Waziristan. Han ble drept med et Hellfire missil skutt fra en Predator drone. 373-styrken kalte inn et luftangrep 4. oktober 2007 for angrep på et hus i landsbyen Laswanday omtrent 10 kilometer fra Nangar Khel i Paktika provinsen. Angrepet ble gjennomført med med 250 kg Paveway bomber. Fire menn, en kvinne og en jente ble drept. I tillegg ble et dusin amerikanske soldater skadet. Det ble senere rapportert at ingen fiendtlige soldater var drept eller pågrepet. Under et søk etter to påståtte al-Qaeda ledere i Paktika provinsen Bitonai og Nadr, som begge er på JPEL-listen, så ble 503rd Infantry Regiment (Airborne) bedt om å støtte 373-styrken. Søket pågikk rett utenfor byen Orgun, som er tett på U.S. Forward Operating Base (FOB) Harriman. Byen ligger på 2300 meters høyde og er omgitt av fjell. Det er stasjonert 300 soldater der og en mindre enhet fra CIA. En luftbåren angrepsstyrke (kodenavn «Operation Spartan») landet der Bitonai og Nadr skulle holde til, men klarte ikke å finne dem. Fra en lokal informant fikk de vite at de to var omtrent 3 kilometer unna. 373-styrken pågrep da de to mennene, sammen med 33 andre på stedet og førte dem til FOB Harriman for avhør og videre overføring til fengselet i Bagram. Under jakt på en påstått militant afghaner (kodenavn «Ballentine») ble det i november 2009 drept en kvinne og fire andre som i henhold til rapportene tok til våpen. Morgenen etter rapporterte den polske enheten i området Task Force White Eagle (enhet under kommando av U.S. 82nd Airborne Division) at 80 personer hadde samlet seg for å protestere på drapene. Mzungu. Mzungu (flertall "Wazungu") er på swahili betegnelsen for «hvit person (av europeisk opphav)». Ordet betyr opprinnelig «omstreifer». Betydningen «hvit person» skal ha oppstått på 1700-tallet for å beskrive oppdagelsesreisende, misjonærer og slavehandlere fra Europa. Ordet er vanlig i bantu-språkene i Øst-, Sentral- og Sør-Afrika, særlig i Kenya og Tanzania. På swahili kalles kinesere og «asiater med ukjent nasjonalitet» for "Mchina" ("Wachina" i flertall), koreanere "Mkorea", japanere "Mjapanese", arabere "Mwarabu" ("Waarabu" i flertall) og indere "Mhindi" ("Wahindi" i flertall). Fordi folkegrupper vanligvis bare omtaler seg selv som «vanlige mennesker», har det i Afrika ikke vært en egen betegnelse for «negre», altså mennesker med mørk hud. Man har imidlertid behov for egne ord når man skal snakke om «de andre». Paul Bogle. Paul Bogle (levde mellom 1820 og 1865) var en jamaicansk opprører og baptist-diakon som ble henrett av britene for opprør mot kolonimakten på Jamaica. Han var en leder for Morant Bay-opprøret i 1865 som er blitt sett på som vendepunktet i jamaicansk historie. Bogle ble tatt til fange av britene i oktober dette året, og henrettet på ordre fra Storbritannia. De andre som var med på opprøret ble pisket og husene deres ble rasert av britene. Bogle ble senere kalt en nasjonalhelt på Jamaica fordi han slåss mot det britiske kolonistyret i Jamaica. Han har blant annet fått hodet sitt avbildet på den jamaicanske 10 cent-mynten og to dollar-seddelen. The Paul Bogle High School som ligger i bygda der han ble født er blitt oppkalt til minne om ham. Han har også fått mange sanger skrevet om seg og en rekke filmer har blitt filmatisert med livet hans som hovedtema. Maksym Mazuryk. Maksym Anatolijovytsj Mazuryk, ukrainsk Максим Анатолійович Мазурик (født 2. april 1983 i Donetsk) er en ukrainsk stavhopper. Karriere. I 2002 ble han juniorverdensmester i stavhopp, med 5,55 meter. Som senior kom han på 8. plass under EM i friidrett 2006 i Göteborg, og 11. plass under VM i Osaka året etter. Under innendørs-VM 2008 i Spania hoppet han 5,70 og kom på 6. plass. I 2008 fikk han også en ny internasjonal medalje, da han fikk bronse i IAAF World Athletics Final i Stuttgart. I 2009 vant han gull i IAAF World Athletics Final i Thessaloniki, og han greide 4. plass under VM i friidrett 2009. I 2010 greide han bare 5,45 under VM i friidrett innendørs, og endte på 14. plass, men under EM senere på året slo han til med 5,80 og fikk sølv. Indra. Indra er kongen av gudene innen hinduisme, og han hersker også over himmelen (Swarga). Vestindias herrelandslag i cricket. Vest-Indias herrelandslag i cricket ("West Indies cricket team" også kjent som "the Windies") er et flernasjonalt cricket-lag som representerer 15 hovedsakelig engelskspråkelige karibiske land. Fra midten av 1970 tallet til tidlig på tidlig på 1990 tallet var Vest-Inda en av de sterkeste cricketlagene i verden både i Test og One Day International. Vest-India har vunnet VM i cricket to ganger (1975 og 1979). Land og territorier som er representert. Disse landene har også egne landslag som konkurrerer seg imellom. Det er også vanlig for andre landslag å spille oppladningskamper mot et av landslagene i forkant av kamper mot hele Vest-Indias landslag. Sam Sharpe. Sam Sharpe (født i 1801 på Jamaica, død 23. mai 1832 på Jamaica) var en baptistpredikant som ble lederen for slavene som sto bak slaveopprøret på Jamaica på 1800-tallet. Sharpe var slave hele sitt liv, selv om han hadde fått lov til å bli godt utdannet til baptistdiakon. På grunn av utdannelsen ble han høyt respektert av de andre slavene, og han ble en kjent predikant og leder for dem. Sharpe arbeidet som diakon ved Burchell Baptist Church i Montego Bay, der presten het Thomas Burchell. Sam Sharpe tilbrakte det meste av sin tid med reiser til ulike eiendommer i St. James-området og utdannet slavene om kristendom og frihet for alle. I den feilaktige oppfatning at frigjøring allerede hadde blitt gitt til slavene av det britiske parlamentet, organiserte Sharpe en fredelig generalstreik over mange av eiendommene i det vestlige Jamaica i en kritisk tid for plantasjens eiere, nemlig under innhøsting av sukkerrør. Sharpes fredelige protest eskalerte kraftig og anses som det største slaveopprøret på Jamaica. Under opprøret ble hundrevis drept, inkludert 14 hvite plantasje-eiere. Opprøret ble slått kraftig ned av Jamaicas militære innen to uker, og mange av ledere, inkludert Sam Sharpe, ble hengt i 1832. Like før han ble hengt for sin rolle i opprøret, sa Sharpe «Jeg vil heller dø i galgen, enn å leve i et minutt mer i slaveri». Opprøret er blitt sett på som en av hovedårsakene til den endelige avskaffelsen av slaveri i det britiske imperiet. I 1975 erklærte regjeringen av det uavhengige Jamaica at Sam Sharpe var en nasjonalhelt. Han fikk en skole i Montego Bay grunnlagt og oppkalt etter seg. Han er også blitt avbildet på diverse jamaicanske mynter og sedler gjennom tidene. Przemysław Czerwiński. Przemysław Czerwiński (født 28. juli 1983 i Piła) er en polsk stavhopper. Karriere. Czerwiński er fem ganger polsk mester i stavsprang; innendørs i 2002, 2004 og 2006, og i U23-klassen i 2003 og 2005. Han deltok i Junior-VM 2002, der kom han på 8. plass med 5,30 meter. I 2006 deltok han i sitt første EM, under EM i friidrett i Göteborg. Der endte han på femteplass med 5,65 meter. Hans første internasjonale mesterskapsmedalje fikk han i 2010, da han fikk bronse under EM i friidrett 2010 i Barcelona. Shakedown. En konstruksjon som er utsatt for gjentatte laster kan bryte sammen på grunn av omfattende plastisk flyting, selv om ikke noen av lastene i seg selv er i stand til å forårsake brudd. Når det ikke skjer sier en at konstruksjonen har shakedown. Den er da sikker og vil ikke bryte sammen. Brudd eller shakedown. En praktisk konstruksjon vil ofte utsettes for en kombinasjon av disse lasttypene. Endringene i konstruksjonen kan gradvis bli mindre når antall lastvekslinger øker, til en kommer til en situasjon der det ikke skjer videre endringer. Ved påfølgende lastvekslinger er det bare elastiske endringer. Når dette skjer sier en at konstruksjonen har shakedown. Om spenningene overskrider en gitt verdi vil konstruksjonen ikke bli shakedown, og deformasjonene vil øke fram til den bryter sammen. Det kreves flere lastvekslinger gjerne i størrelsesorden ti, for å få brudd. Shakedown sjekkes vanligvis som en del av kontrollen i utmattingsgrensetilstanden. En kontroll for lavsyklus-utmatting kan i en del tilfeller erstatte kontrollen av shakedown. Øvre grense shakedown-teorem. Det er utviklet flere teoremer om shakedown. Øvre grense shakedown-teorem sier at om det eksisterer en fordeling av restmomenter i en ramme som er statisk mulig med null ytre laster, som også tilfredsstiller tre spesifiserte formler i alle tverrsnitt vil en få shakedown. Disse betingelsene er nødvendige og tilstrekkelige for å få shakedown. De to første formlene omhandler inkrementelt brudd, mens den tredje er om alternerende brudd. Det har ikke vært mulig å knytte kravene til deformasjoner i stedet for moment. Formelene gjelder for bjelker og rammer med to akser med symmetri og like flytespenninger på trykk og strekk. Shakedownteoremet er uavhengige av lastrekkefølgen. Det forutsetter at deformasjonene og rotasjonene er små. Tilstedeværelsen av restspenninger i konstruksjonene, manglende tilpassinger, fabrikkasjonsprosessen eller bevegelser av understøttelser har ikke noe innflytelse på om shakedown opptrer. Teoremet er påvist av Grüning i 1926. Synergi Solutions. Synergi Solutions AS var et norsk produktutviklingsfirma som utviklet og leverte programvareløsningen Synergi. Selskapet ble grunnlagt i 1989 under navnet Pride ASA (PRofessional Information Systems DEvelopment), grunnet den store offshoreaktiviteten i Stavanger. I 1999 ble det etablert datterselskap i Aberdeen i Skottland og Uppsala i Sverige. I 2008 signerte Synergi Solutions en partner- og supportavtale med det globale IT-selskapet Logica. Synergi Solutions AS ble kjøpt opp av DNV i 2012, og er nå en avdeling i DNV Software, som igjen som er en uavhengig forretningsavdeling i DNV. Produktet heter nå Synergi Life. Gjerrigknark.com. Gjerrigknark.com er et nettsted som samler lenker til alt som er gratis på nett. I tillegg blogges det om hvordan man kan spare penger og være gjerrig på en humoristisk måte. Nettstedet ble startet i 2000, og eies av Gjerrigknark ANS som har forretningskontor i Sigdal i Buskerud. Med årene har Gjerrigknark.com opparbeidet seg en stor leserkrets og hevder å være Norges største side innen gratissegmentet på Internett. Karsk (Polen). Karsk (, tidligere kjent under det tyske navnet Kartzig) er en landsby i det nordøstlige Polen. Stedet ligger i Nowogard kommune i Powiat-området i Det vestpommerske voivodskap, og har 91 innbyggere. Karsk ligger fire kilometer fra regionsenteret Nowogard og ca. 45 kilometer unna voivodskaphovedstaden Szczecin. Mission to Mars. "Mission to Mars" er en amerikansk sciencefiction- og eventyrdrama fra 2000 regissert av Brian De Palma. Hovedrollene spilles av Gary Sinise, Tim Robbins, Connie Nielsen og Don Cheadle. Filmen ble relativt dårlig mottatt av kritikerne og gjorde det heller ikke så bra kommersielt. Brian De Palma ble nominert til en Razzie Award for «verste regi». Handling. Tiden er 2020-tallet og mennesket skal innta Mars. Etter en vellykket landing møter de en heller ublid skjebne når en mystisk superstorm bokstavelig talt feier nesten hele mannskapet av banen. En mann overlever og rekker å sende en siste melding til jorden før all kontakt blir brutt. Etter en tid i verdensrommet ankommer neste delegasjon, som takket være sin evne til å lese DNA-molekyler ut av sukkertøy, finner ut av mysteriet for menneskets herkomst. Om filmen. "Mission to Mars" ble forholdsvis dårlig mottatt av filmkritikerne, noe som gjenspeiles i at den kun har fått 24% på Rotten Tomatoes og 34% på Metacritic. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den to og en halv av fire stjerner og skrev følgende: «"I can't recommend "Mission to Mars." It misses too many of its marks. But it has extraordinary things in it"». Den franske filmjournalen Cahiers du Cinema rangerte den imidlertid som den fjerde beste filmen for filmåret 2000. Dagbladets anmelder gav den terningkast én og beskrev den som en filmkalkun og «Science fiction til å skamrødme av». VGs anmelder gav den terningkast to og skrev: «"Hvis dette skal sette standard for et nytt årtusens science fiction-eventyr, er det lite håp for genren. Brian De Palmas langsomme ferd mot Mars mangler fullstendig det som vår hjemlige Olsenbande alltid hadde en plan"». CINERAMA gav den terningkast to i 2000. Anmelderen skrev følgende: «"Resultatet har heller blitt en laber film uten substans og realisme. Eneste grunnen til at Mission to Mars ikke ender opp med bunnkarakter er en bra DVD-utgivelse og noen gode spesialeffekt-sekvenser, hvis man da ser bort ifra en kvasi-alien som ser ut til å være mekket på en gammel Amiga-maskin. De Palma hadde alle muligheter til å lage en storfilm om Mars, et slags motivator når nå menneskeheten forhåpentligvis setter kurs for den røde planeten om ikke så altfor lenge. Han mislykkes fullstendig"». DVDarkivet gav den 5 av 10 stjerner og skrev følgende: «"Det er jo ingen hvem som helst som har regissert denne filmen, men denne gangen imponerer ikke Brian De Palma meg. Denne filmen har et hav av ting han kunne grepet fatt i for å bygge opp en mesterlig spenning og usikkerhet,men det virker som om han ikke klarte å bestemme seg for om filmen skulle være en Dramafilm, Thriller eller Grøsser"». Filmen gjorde det relativt dårlig publikumsmessig. Den innbrakte $111 millioner på verdensbasis, hvorav $60,9 millioner i USA. Dens budsjett var på $100 millioner. Ronny Helgesen. Ronny Helgesen (født 3. april 1958 i Brandval) er en norsk paragliderpioner og en av verdens ledende konkurrerende distansepiloter. Helgesen startet med fallskjermhopping på 1970-tallet og har siden den gang samlet opp over 3000 hopp. Han var blant annet en av hopperne som landet med de olympiske ringer under åpningsseremonien i Lysgårdsbakken på Lillehammer 1994. Han konverterte til paragliding i 1986 etter litt eksperimentering med medvindsstarter i slalåmbakke med fallskjerm på ryggen. Helgesen flyr idag en Ozone Mantra R10.2, mestvinnende paraglidervingen i 2010. Helgesen er medlem av Oslo Paraglidingklubb. DR Big Band. DR Big Band (etablert i 1964 som New Radio Dance Orchestra) er et dansk storband. I 1964 hadde Danmarks Radio (DR) monopol på radio og fjernsynssendinger. Men de var uten et eget jazzband, noe som ledelsen i DR mente de burde ha for å være sitt monopolistiske ansvar bevisst. Tunceli (provins). Tunceli (kurdisk "Dêrsîm", zazaisk "Dêrsim") er en provins i Tyrkia. Provinsen ble kalt Dersim inntil 1936. (Dersim betyr sølvdør på Zazaki og kurdisk.) Den har totalt 93 584 innbyggere (2000) og et areal på 7406 km². Provinshovedstad er Tunceli. Klimaet er kontinentalt med kalde snørike vintre og hete, tørre somre. Turbasert strategispill. Turbasert strategispill, også kalt rundebasert strategispill (eller Turn-based strategy, forkortet TBS) er en type spill hvor spillerne venter på tur med å foreta sine trekk. Dette skiller seg fra sanntidsstrategispill hvor alle trekk foregår i sanntid («real time»). Uttrykket brukes primært om dataspill for å skille turbaserte spill fra nettopp sanntidsstrategi. De aller fleste brettspill er turbaserte så der blir uttrykket overflødig. Civilization. Dataspillserien Civilization er kanskje de mest kjente turbaserte strategispillene. I disse spillene prøver spillerne å bygge opp en sivilisasjon ved hjelp av forskning, krig, handel og forhandlinger med andre spillere. Patrick Allen. Patrick Allen (født 7. februar 1951 i Portland Parish, Jamaica) er generalguvernør på Jamaica. Allen ble offisielt utnevnt til generalguvernør av Jamaica den 26. februar 2009. Han er den sjette personen, og den femte fra Jamaica, som har blitt tildelt denne posisjonen siden Jamaicas uavhengighet fra Storbritannia i 1962. Etter endt eksamen ved Moneague Teacher's College underviste han ved Water Valley School i St. Mary i tre år før han ble utpekt som rektor for Robins Bay Primary School i St. Mary i 1976. I 1978 ble han rektor for Hillside Primary School i St. Mary. I 1980 begynte han å studere ved Andrews University i Michigan, der han oppnådde en bachelorgrad i historie og religion før han begynte på en mastergrad i systematisk teologi. Allen vendte tilbake til Jamaica i 1986 og ble utnevnt til utdannings- og kommunikasjonsdirektør i Sentral-Jamaica. I 1996 reiste Patrick tilbake til Andrews University får å lese til sin doktorgrad og i 1998 ble han tildelt graden Ph.D i pedagogikk, administrasjon og tilsyn. I løpet av den perioden jobbet han som assisterende kontofører ved Andrews University. Da han kom tilbake til Jamaica i 1998, ble han valgt til president for den sentrale Jamaica. Allen har vært gift i 33 år og han og hans kone, Denise Patricia (født Beckford), er foreldre til tre barn, Kurt og Candice, som bor henholdsvis i Michigan og Atlanta, og David som fremdeles er bosatt i Jamaica. Ekteparet har tre barnebarn. Allen overtok som generalguvernør på Jamaica den 26. februar 2009. Allen ble utnevnt til kommandør av den jamaicanske Order of Distinction i 2006. Den jamaicanske dronningen utnevnte Allen til en "Knight Grand Cross" av den kjente Order of St. Michael and St. George 26. mai 2009. Han ble derved opphøyet i ridderstanden og fikk rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn. Queer tango. Queer Tango er et forsøk på å løserive seg fra de tradisjonelle heteronormative kjønnsrollene i argentinsk tango. Queertango-dansere ønsker å bryte med forestillingen om tango som en dans mellom menn og kvinner, der menn er den "aktive" fører og kvinner den "passive" følger. Queer tango utfordrer forestillingen om hva det vil si å føre og følge og queertango-dansere skifter ofte rolle i løpet av dansen eller lar det være uklart hvem som fører. Queer tango står sterkest blant lesbiske, homofile og transpersoner LHBT, men også for heterofile gir queer tango en mulighet til å utforske andre sider ved tango. Ved å lære både å føre og følge økes sensitiviteten og muligheten for god kommunikasjon mellom dansepartnerne. Historien om Queer Tango. På begynnelsen av 1900-tallet fantes det et stort overskudd av nyimmigrerte ugifte menn i Buenos Aires. Dans, ved siden av bordell-besøk, var blant de få mulighetene disse mennene hadde for å treffe kvinner. For å bli flinke å danse og dermed bedre sine sjanser overfor det annet kjønn, øvde menn med å danse med hverandre. Samkjønnet dans har dermed lange tradisjoner i tango. Tango ble sett på som en dans for arbeiderklassen i Buenos Aires. Men når dansen ble populær i Europa, særlig i Paris, ble tango reintrodusert i Buenos Aires som en dans for overklassen. Imidlertid førte dette til at aspektet med samkjønnet dans ble borte og på milongaene i Buenos Aires ble det forbudt for menn å danse sammen. Samkjønnet dans har likefullt forekommet siden tangoens opprinnelse, men Queer tango bevegelsen som sådan oppsto i Hamburg i 2001 ved arrangeringen av den første lesbisk-homofile milonga. Samme år fant den første internasjonale queertango-festivalen sted. Grunnleggerne valgte å bruke begrepet ”queer” som referanse til queer teori som stiller spørsmål ved det naturgitte i kjønnsroller og seksuelle preferanser. Siden har Queer tango bredt seg internasjonalt til bl.a. Berlin, Stockholm, New York, San Francisco og London. I Oslo begynte byggingen av et queertango-miljø i 2007 og foreningen Oslo Tango Queer ble stiftet i juni 2010. Den første internasjonale queertango-festivalen i Norge fant sted i Oslo 27.-29. august samme år. I Buenos Aires åpnet den første Queer Milonga, La Marshall, i 2002.. Den første internasjonale queertango-festivalen i Buenos Aires fant sted i 2008. Edward Eyre. Edward John Eyre (født 5. august 1815 i Whipsnade, Bedfordshire, død 30. november 1901) var en engelsk utforsker og oppdager av det australske kontinentet, koloniadministrator, og en omstridt guvernør på Jamaica. Eyre, var under sine ekspedisjoner sammen med sin kompanjong Aboriginal Wylie, den første europeer som noen gang krysset kysten av Australbukta og Nullarbor-sletta over land i 1840-1841, på en nesten 2000 kilometer tur til Albany i Vest-Australia. I tillegg til å utforske innlandet av Sør-Australia og New South Wales, var Eyre medvirkende til å opprettholde freden mellom de hvite nybyggerne og de innfødte aboriginerne langs Murray River. Fra 1848 til 1853 var han viseguvernør i New Munster-provinsen (dagens Sørøya) på New Zealand under ledelse av Sir George Grey. Han giftet seg med Miss Adelaide Ormond i 1850. Hun var datter av kaptein James Ormond. Fra 1854 var han guvernør av flere britiske kolonier i Karibia. Etter Morant Bay-opprøret på Jamaica i 1865 fikk Eyre flere hundre innfødte pisket og drept, noe som i hjemlandet resulterte i krav om at Eyre skulle bli arrestert og stilt for retten for drap på svarte innfødte slaver på de karibiske øyene. To ganger ble Eyre stilt for retten etter tiltalte om mord, men tiltalte ble aldri rettskraftige. I 1970 ble Edward Eyre posthumt hedret med et frimerke med hans portrett utgitt av Australia Post. Eyresjøen og Eyrehalvøya i Sør-Australia er oppkalt etter han. I'm a Pilgrim. «I'm a Pilgrim» er en amerikansk salme, skrevet av George F. Root (melodi) og Mrs. Maxwell (tekst). Norsk versjon. Den norske tittelen er «Alt min Fader vet». Alexander Bustamante. Pengestykke med portrett av Alexander Bustamante Alexander Bustamante (født som William Alexander Clarke 24. februar 1884, død 6. august 1977) var politiker og statsminister på Jamaica. Etter å ha reist over store deler av verden, og blant annet jobbet som politimann på Cuba og som en dietetiker i ett sykehus i New York City, kom han tilbake til Jamaica i 1932 og ble en leder av kampen mot kolonistyret der. Han fikk offentlig oppmerksomhet for første gang som forfatter av brev til Daily Gleaner-avisen, i 1937 ble han kasserer i Jamaicas fagforbund som var blitt grunnlagt av arbeideraktivisten Allan G. S. Coombs. Han ble fengslet for sin undergravende virksomhet mot det britiske kolonistyret på Jamaica i 1940. Han ble løslatt fra fengselet igjen i 1943 og grunnla Jamaica Arbeiderpartiet samme år. I 1947 og 1948 var han også borgermester i Kingston. Selv om i utgangspunktet var tilhenger, snudde han til å bli en sterk motstander av Føderasjonen av de vestindiske øyer, og han agiterte sterkt for at Jamaica skulle bli en selvstendig stat. Jamaica ble selvstendig i 1962 og Bustamante fungerte som det selvstendige landets aller første statsminister frem til 1967. Men i 1965 trakk han seg fra aktiv deltakelse i det offentlige liv, og den reelle makten ble deretter holdt av hans nestleder, Donald Sangster. Bustamante døde i 1977 i en alder av 93 år. Før han døde ble utnevnt til storkorsridder av Order of the British Empire. han ble derved opphøyet i ridderstanden og fikk rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn. Han ble i 1969 utnevnt til medlem av den jamaicanske Nasjonalheltens orden, en ære han delte med sin fetter Norman Manley. Manfred Wolf. Manfred Wolf (født 11. januar 1948) er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for DDR. Han satte verdensrekord i skiflyging med 165 meter i Planica 23. mars 1969. Wolf deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1971/72 og 1972/73, og ble nummer 5 sammenlagt i 1972/73. Hans beste enkeltplassering var 4. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1973. I OL i Sapporo i 1972 ble han nummer 5 i storbakken og nummer 38 i normalbakken. Samme år ble han nummer 6 i VM i skiflyging i Planica. Han vant også renn i Zakopane i 1969 og Lahtis i 1972. Manfred Wolf la opp som skihopper i 1974. Diego de Nicuesa. Diego de Nicuesa (død 1511) var en spansk oppdagelsesreisende og conquistador. I 1506 ble han utnevnt til guvernør for Costa Rica, som Columbus hadde utforsket på sin fjerde og siste ekspedisjon mellom 1502 og 1504. Flåten gikk på grunn ved Darién i dagens Panama, og sykdom, sult og fiendtlige indianere gjorde at han gav opp og seilte tilbake til Spania. I 1509 gjorde han et nytt forsøk. Før han forlot Spania, ble han utnevnt til guvernør av landområdet vest for Urabá-bukta: Darién, Mosquitobukta og Costa Rica. I Mosquito-bukta etablerte han en koloni ved navn Nombre de Dios, men det gikk like dårlig som med hans første ekspedisjon. Kolonien slet med matmangel, fiendtlige indianere og sykdommer. I 1510 ble han reddet av sin kompanjong Colmenares, som kom med forsyninger og flere menn. Med seg hadde Colmenares to menn fra en nyetablert koloni ved navn Santa María, som var blitt etablert i Darién av conquistadoren Balboa uten Nicuesas kjennskap. Mennene kom med tilbud om lojalitet fra kolonistene, men Nicuesa var ikke fornøyd med det, og forlot kolonien for å straffe kolonistene i Santa María og selv ta kontrollen. Utsendingene lyktes imidlertid med å komme Nicuesa i forkjøpet og advare Balboa, som dermed var forberedt på Nicuesas ankomst. Guvernøren ble nektet å gå i land, og hans menn fikk valget mellom å få komme i land og bli i kolonien eller å følge Nicuesa. De fleste valgte å gå i land og bli kolonister i Santa María, mens Nicuesa og 17 lojale menn ble sendt til havs igjen. Det antas at han forsøkte å nå Santo Domingo, men han kom aldri fram. Skipet forsvant, og ingen hørte noensinne mer til ham. Einar Skuleson. Einar Skuleson eller Einarr Skúlason var en islandsk prest og skald som levde i Norge og på Island på 1100-tallet. Han tilhørte samme slekt som Egill Skallagrímsson, de såkalte "Mýramenn", og levde det meste av sitt liv i Norge, hvor han var i tjeneste hos kongene Sigurd Jorsalfar, Harald Gille og Haralds sønner, særlig Øystein Haraldsson. Det beste kjente av hans "dráper" er "Geisli" («Solstrålen»), et hyllningsdikt til Olav den hellige. Drapen ble første gang framført i Nidarosdomen i 1153, i nærvær av tre konger (Øystein, Sigurd og Inge Krokrygg) og den første erkebiskopen: Jon Birgersson. Diktet er skrevet i dróttkvætt-form, og er den eldste bevarte "drápa" med kristent innhold. Han skrev også diktet "Elfarvísur" for Gregorius Dagsson til minne om Gregorius' seier over Håkon Herdebrei ved Konghelle i 1159. Einarrs dikt finnes i Heimskringla, Flateyjarbók, Morkinskinna, Fagrskinna og Skaldskaparmål. Hans reise til Norge er skildret i den korte "Tåtten om Einar Skuleson". Kilder. Einar Skuleson Anita Skorgan (album). "Anita Skorgan" er et musikkalbum med Anita Skorgan, utgitt i 1978. Ichi the Killer. "Ichi the Killer" er en japansk actionkrim og Exsploitationfilm fra 2001 regissert av Takashi Miike. Hovedrollen spilles av Tadanobu Asano. Handling. Når en Yakuza boss ved navn Anjo forsvinner med 300 millioner yen og hans viktigste tjener, må en sadistisk mann ved navn Kakihara, og resten av hans gjengmedlemmer gå på jakt etter ham. Etter å ha fanget og torturert en rivaliserende yakuza-medlem for å leter etter svar, så innser de snart at de har feil mann og begynner å se etter mann ved navn Jijii som tipset dem av i første omgang. Snart møter Kakihara og hans menn Ichi, en psykotisk, seksuelt undertrykt ung mann med utrolige kampsport evner og knivblad som kommer ut av hans sko. Etter at Ichi tar ut medlemmer en for en av Yakuza, mens Kakihara forfølger Ichi og Ichi er kontrolleren til Jijii. Og hva vil skje som et endelig oppgjør mellom en torturert og ultra-voldelig Ichi og en smerteavhengig Kakihara? Om filmen. Sist en film ble forbudt i Norge var i 2008, da «Ichi The Killer» fra 2001 ble ulovlig å distribuere. Gjerrigknark. Gjerrigknark er en betegnelse på en person som, uavhengig av sin økonomiske situasjon, forsøker å unngå å bruke eller gi fra penger eller også ved å spare penger der det er mulig, og betegner en overdrevet sparsommelighet. I klassisk psykologi (Sigmund Freud og psykoanalyse) forbindes egenskapen med en anal-retentiv mentalitet, som da antas å skyldes spesielle forhold i tidlig barndom (pottetrening). En motsatt personlighet beskrives som romslig, raus eller gavmild. Stereotypen til gjerrigknarken er: rikdom, grådighet, en selvønsket fattig livsstil for å verne om egne midler og også øke mengden av disse. Internasjonalt karakteriseres ofte skottene som gjerrige og nederlenderne som sparsommelige, selv om dette ikke nødvendigvis har rot i virkeligheten. Gjerrigknarken er blitt en klassisk litterær figur som er skildret i mange sjangre, fra romaner og skuespill til tegneserier og dikt. Gjerrigknarken tjener ofte som propagandaklisje av en kapitalist, slik karikaturer fra østblokkland i den kalde krigen viste, da gjerne som finanshaier eller forretningsfolk som utnytter andre og legger til seg store rikdommer og ikke er interessert i skjebnen til fattige medborgere. I senere år knyttes gjerrigknark-begrepet i Norge mer til en miljø- og gjenbruksvennlig sparementalitet, mye med bakgrunn i Gjerrigknark.com, et nettsted som oppstod i år 2000. Nettstedet har med sin ekstreme sparefilosofi, vist i praksis gjennom blogginnlegg og tips til hvordan man kan spare penger, ledet an for å gjøre begrepet til et positivt ladet ord. Ingen vei tilbake (Anita Skorgan-album). "Ingen vei tilbake" er et musikkalbum med Anita Skorgan, utgitt i 1979. Peter Lesser. Peter Lesser i Oberhof, 1963 Peter Lesser (født 15. august 1941 i Eisenberg i Thüringen) er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for DDR. Han tangerte verdensrekorden i skiflyging med 141 meter 1. mars 1962 og satte ny verdensrekord med 145 meter 21. mars 1965. Begge rekordene ble satt i Bad Mitterndorf (Kulm). Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka mellom 1960 og 1968, og ble nummer 5 sammenlagt i 1966/67. Hans beste enkeltresultat var 2. plass i Oberstdorf 30. desember 1966. Han var med i VM i 1962 og 1966, der hans beste plassering var 5. plass i storbakken i Zakopane i 1962. Pastell (album). "Pastell" er et musikkalbum med Anita Skorgan, utgitt i 1981. Albumet lå 16 uker på VG-lista og endte med 21. plass som beste plassering. Milonga. "Milonga er et ord med flere betydninger. Denne artikkelen omhandler dansen milonga og milongamusikken. Se også Milonga (dansetilstelning)." Milonga er en pardans og musikkstil som oppsto i Rio de la Platas storbyer Buenos Aires ogMontevideo. Musikken kjennetegnes av sin synkoperte bassgang og skal ha utgangspunkt i trommerytmer som de afrikanske slavene tok med seg fra Kongo. Rytmen lever videre i mange andre synkretistiske latin-amerikanske danser. Milonga er trolig en videreutvikling av Candombe. Milonga er i dag tett knyttet til tango og regnes som en av tangoens forgjengere. Milonga danses på de samme tilstelningene som tango og tangovals og spilles av de samme orkestrene. Natalja Antjukh. Natalja Antjukh (født 26. juni 1981 i St. Petersburg) er en polsk friidrettsutøver som konkurrerer i 400 meter hekk og 400 meter. Under EM i friidrett 2010 i Barcelona tok hun gull på 400 meter hekk foran Vanja Stambolova og Perri Shakes-Drayton med tiden 52,92. Hun deltok også under VM i friidrett 2009 i Berlin der hun tok bronse på 400 meter stafett. Under Sommer-OL 2004 i Athen representerte hun Russland under Sommer-OL 2004, der hun tok sølv på 400 meter stafett og bronse på 400 meter. Wonderland by Night. «Wonderland by Night» (Tysk tittel: «Wonderland bei Nacht») er en tysk melodi skrevet av Klaus-Günther Neumann. Den var Bert Kaempferts første hit med sitt orkester. Engelbert Humperdinck spilte inn en sangversjon. Den ble utgitt på hans album "A Man Without Love" (1968). Norsk versjon. C.C. Bøyesen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Nattens drømmeland». Hjartåstunnelen. Hjartåstunnelen er en tunnel ved Vefsn i Nordland på fylkesvei 78. Tunnelen er 1 127 m lang. Liste over Jamaicas generalguvernører. Jamaicas generalguvernør er monarkens representant og fungerer som landets statsoverhode. Generalguvernører av Jamaica. Jamaica ble selvstendig fra Storbritannia 6. august 1962. Jamaicas generalguvernører Fritz Tschannen. Fritz Tschannen (født 13. mai 1920 i Saint-Imier) er en sveitsisk tidligere skihopper som representerte Skiclub Adelboden. Han ble den siste som satte verdensrekord i den gamle skiflygingsbakken i Planica da han hoppet 120 meter i mars 1948. Han vant skiflygingsuka der verdensrekorden ble satt, og ble også nummer 3 i skiflygingsuka i Planica i 1947. Han ble nummer 9 i OL i St. Moritz i 1948, og nummer 22 i VM i Lake Placid i 1950. Tschannen vant hopprennet Montgomery Cup i Gstaad i 1947 og 1951. Milonga (dansetilstelning). Milonga er navnet på en dansetilstelning der man danser tango. Begrepet brukes også om en dans og en musikkstil som er tett knyttet til tango. Ordet kan også brukes om selve stedet der dansetilstelningen finner sted. I Buenos Aires er tradisjonelle Milongaer preget av streng protokoll. Man kan ikke sette seg hvor man vil, men blir plassert ved et bord av hovmesteren. De beste danserne plasseres gjerne nær dansegulvet. Man skal i utgangspunktet by opp kun ved hjelp av blikk og små gester. Kun menn kan by opp og kvinner kan avvise en invitasjon gjennom rett og slett å ignorere den. Musikken deles opp i grupper (tanda) på 3-4 danser av samme stil, avbrutt av en cortina, en klart musikalsk brudd som signaliserer for danserne at tandaen er over. Mannen ledsager da kvinnen tilbake til sin plass og takker for dansen. Mer uformelle øvingsaktige tango-dansetilstelninger kalles practica. Arbeidsulykke. En arbeidsulykke er en plutselig eller uventet, og uønsket, ytre hendelse under arbeidet. Arbeidsulykker kan føre til personskader (inkludert dødsfall), materiellskader og miljøskader. Jamaica Regiment. Jamaica Regiment er hovedavdelingen i Jamaicias forsvar ("Jamaican Defence Forces"). Det er et lett infanteriregiment og består av to bataljoner med vervede soldater og en reservistbataljon. Regimentet har to hovedroller: Å forsvare Jamaica og å støtte Jamaica Constabulary Force. Regimentet har to hovedleirer med en bataljon i hver leir. Bataljonen ved Up Park Camp i Kingston har som oppgave å støtte det lokale politiet, mens bataljonen ved Moneague Training Camp ved Moneague i St. Ann arbeider med å bekjempe narkotikasmugling. I tillegg utfører regimentet fredsbevarende oppdrag i regi av FN. Historikk. Jamaica Regiment ble opprinnelig dannet i 1954 som en enhet i British Army. I 1958 ble regimentet overført til den nydannede Vestindiaføderasjonen, der det ble slått sammen med flere mindre regimenter til West India Regiment. Føderasjonen varte bare i to år før Jamaica ble selvstendig og regimentet ble gjenopprettet. Opprinnelig besto regimentet av to bataljoner. Men siden regimentet ble tilført fler og fler arbeidsoppgaver ble en ekstra bataljon tilført i 1979. Regimentet deltok i den fredsbevarende operasjonen etter den amerikanske invasjonen av Grenada i 1983. Regimentet har stått vakt ved dronningens residens Buckingham Palace i London. 2. bataljon i 1999 og 1. bataljon i 2007. Den yndigste rose er funden. __NOTOC__ «Den yndigste rose er funden» er en dansk julesalme av Hans Adolph Brorson med elleve strofer. Elias Blix oversatte den til nynorsk som «Den fagraste rosa er funni» med ti strofer. Magnus Brostrup Landstad oversatte salmen til norsk som «Den yndigste rose er funnet» Kulturkanonen. «Den yndigste Rose er funden» er tatt opp i den danske kulturkanonens lyrikkantologi. Fritt vilt III. "Fritt vilt 3" er oppfølger, men har en handling om det som skjedde "før" den tidligere filmen "Fritt vilt" (2006). Filmen hadde premiere på norsk kino 15. oktober 2010. Adnan Gulshair el Shukrijumah. Adnan Gulshair el Shukrijumah (arabisk عدنان شكري جمعة‎, ʿAdnān Shukrī Jumaʿah) (født 4. august 1975) er antatt å være et framstående medlem av al-Qaeda. Han er født i Saudi-Arabia, men vokste opp i USA og arbeidet som skolelærer. I mars 2003 ble det utstedt en midlertidig arrestordre på ham som vitne og han ble deretter listet av FBI over ettersøkte i krigen mot terrorisme, "Seeking Information - War on Terrorism", og siden har Det amerikanske utenriksdepartementet tilbudt en belønning på opp til 5 millioner dollar for informasjon om hvor han oppholder seg. Amerikanske etterforskere regner med han har fått en viktig posisjon i al-Qaeda som planlegger av terrorangrep og ansvarlig for rekruttering av personer som kan utføre terrorhandlinger. Siste kjente oppholdssted er fra at han bodde i Miramar i Florida sammen med sin familie. Det er kjent at Shukrijumah har pass fra Guyana, men kan også benytte pass fra Saudi-Arabia, Canada og Trinidad og Tobago. Saudi-Arabia har gjentatte ganger benektet at Shukrijumah er borger av deres land. Willem Levelt. Willem Johannes Maria «Pim» Levelt (født 17. mai 1938 i Amsterdam) er en nederlandsk psykolingvist. Levelt studerte psykologi ved Universitetet i Leiden der han i 1965 avla doktorgrad. Han var deretter ved Harvard University og University of Illinois før han i 1968 ble direktør for instituttet for allmenn psykologi ved Universitetet i Groningen. Han ble så professor i eksperimentell psykologi og psykolingvistikk. I 1971 ble han professor i eksperimentell psykologi ved Radboud Universiteit Nijmegen. Levelt ble i 1980 professor i psykolingvistikk samme sted og ble samme år direktør for Max Planck Instituut voor Psycholinguïstiek i Nijmegen. Han var direktør til 2006, da han gikk av med pensjon. Fra 2002 til 2005 var Levelt president for Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen. Levelt ble i 2010 innvalgt som medlem i Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Alemitu Bekele. Alemitu Bekele (født 17. september 1977 i Shoa, Etiopia) er en tyrkisk friidrettsutøver som konkurrerer i 3000 meter og 5000 meter. Under EM i friidrett 2010 i Barcelona tok hun gull foran Elvan Abeylegesse og Sara Moreira med tiden 14.52,20, noe som var ny mesterskapsrekord. Under Sommer-OL 2008 i Beijing representerte hun Tyrkia under Sommer-OL 2008, der hun ble nummer 7. Hennes personlige rekord er 14:46.44 (innendørs) satt i Stockholm i 2010. Norman Manley. Norman Manley (født 4. juli 1893 i Roxborough, Jamaica, død 2. september 1969) var en jamaicansk statsmann og politiker. Manley var en av Jamaicas fremste jurister på 1920-tallet. Sammen med sin fetter, Alexander Bustamante, var Manley en sterk tilhenger av allmenn stemmerett for begge kjønn. Universell stemmerett ble innført i i den britiske kolonien i 1944. Manley grunnla det venstreorienterte politiske partiet People's National Party som senere ble knyttet til partiene Trade Union Congress og National Workers Union i 1938. Bustamante og Manley ledet dette partiet i alle jamaicanske valg mellom 1944 og 1967. Deres innsats resulterte blant annet i den nye jamaicanske grunnloven i 1944. Han tjenestegjorde som statsminister i Jamaica fra 1959 til 1962. Manley var en forkjemper for øyas deltakelse i føderasjonen av Karibia, men han bøyde seg for presset til å avholde en folkeavstemning i 1961 som resulterte at Jamaica til slutt trakk seg ut av denne unionen. Som ung mann, var Norman Manley en briljant forsker og friidrettsutøver som studerte juss ved Jesus College, Oxford som Rhodes-stipendiat. Han vervet seg senere til militæret og kjempet under den første verdenskrig i Royal Field Artillery, og senere returnerte han til Jamaica for å jobbe som advokat. Kort tid før sin død ble han utropt til en nasjonal helt av Jamaica, sammen med Alexander Bustamante. På grunn av respiratoriske sykdommer, trakk Manley seg helt fra politikken på hans fødselsdag i juli 1969, og han døde noen få måneder senere dette året, den 2. september 1969, i en alder av 76 år. Hans grav ble dekorert av den kritikerroste jamaicanske skulptøren Christopher Gonzalez. Hans ene sønn, Michael Manley, fulgte i sin fars fotspor med å bli den fjerde statsministeren på Jamaica siden frigjøringen fra Storbritannia i august 1962. De Syngende Husmødre. De Syngende Husmødre er en sangkvintett som ble startet i 1975 av Ragnhild Mikkelsen (senere Johnsen). I 1975 ble den 24 år gamle Ragnhild Mikkelsen spurt om hun ville være med i syklubb i hjembygda Ådalsbruk i Løten kommune. Det syntes hun var en dårlig idé, men ytret at hun heller ville møtes for å synge gamle, koselige slagere. Gruppen ble altså til som en alternativ klubb, og besto ellers av Paula Bysveen (senere Kristiansen), Aud Vold (senere Røgeberg), Ruth Melvold og Hjørdis Hansen. Medlemmene var fra 4–5 til 20 år eldre enn Mikkelsen, med Hansen som den eldste. Mens Ragnhild Mikkelsen spilte trekkspill, trakterte de øvrige hver sin gitar. Med flerstemt sang i tradisjonell stil begynte eventyret lokalt, fikk stadig større oppmerksomhet og ble oppdaget av skillingsvisemesteren Per Johan Skjærstad, mannen bak Frem fra Glemselen-serien. Skjærstad, som jobbet som talentspeider, presenterte damene for Arne Bendiksen som umiddelbart falt både for deres jordnære sjarme og deres egne vokalarrangementer. Nesten uten promosjon solgte debutplaten "De syngende husmødre" (1978) umiddelbart til gull (som den gang var 50 000 eksemplarer). Til sammen ga gruppen ut sju plater hos Bendiksen frem til 1984. Repertoaret besto utelukkende av gamle, norskspråklige slagere som «Marina», «Gamle Svarten», «Midnattsolens land» og «Zanzibar», mens albumet "La oss leve for hverandre" (1981) – bortsett fra tittelmelodien – består av kjente og populære kristne sanger med en sangstil som kunne minne om Frelsesarmeens. Alle platene solgte jevnt over like godt, og til sammen ble det solgt over 500 000 plater med De Syngende Husmødre, noe som gjør at de rangerer svært høyt på lista over landets mestselgende artister på 1980-tallet. Ved siden av det norske salget var de svært populære på Færøyene, der de ble mottatt som superstjerner i 1983. De kom nesten ikke på hitlistene, fordi de stort sett solgte utenfor de sentrale bybutikkene listene baserte seg på. De opptrådte bare to ganger på TV, hos Odd Grythe i "Husker du?", og i sommershowet "Sommerteltet". Da de ga ut sin siste plate hos Bendiksen, "Kjent og kjært" (1984), hadde Paula Bysveen sluttet og interessen hos damene var ved å ebbe ut. De holdt det likevel gående lokalt til midt på 1990-tallet og ga ut en lokal plate i 1990, nå som trio. Ragnhild Johnsen, som hun nå heter, er fortsatt aktiv som musiker og synger til underholdning og dans, mens hun akkompagnerer seg selv på trekkspill. Michael Manley. Michael Manley (født 10. desember 1924, død 6. mars 1997 av prostatakreft) var den fjerde statsministeren Jamaica har hatt siden frigjøringen fra Storbritannia i august 1962. Michael Manley var en demokratisk sosialistisk politiker. Michael er den andre sønnen til den kjente jamaicanske politikeren Norman Manley og en jamaicansk artist ved navn Edna Manley. Michael Manley ble beskrevet som en karismatisk figur som ble leder for Jamaica People's National Party noen få måneder før hans far døde i 1969. Han gikk blant annet på Jamaica College og tjenestegjorde i Royal Canadian Air Force under den andre verdenskrig. I 1945 begynte han ved London School of Economics. I 1949 forlot han skolen og vendte tilbake til Jamaica for å begynne som redaktør og spaltist for avisen "Public Opinion". Rundt samme tid ble han involvert i den jamaicanske fagbevegelsen, og han ble en forhandler for National Workers Union. Kort tid etter at faren pensjonerte seg fra politikken, ble Manley leder for People's National Party i 1969. I denne egenskap var han opposisjonsleder før hans parti vant det påfølgende valget i 1972. Manley vant stort over den upopulære sittende statsministeren Hugh Shearer ved valget i 1972, og ble dermed den neste statsministeren på Jamaica. Volden blusset opp i januar 1976 i påvente av det neste valget. Det ble erklært av Manleys parti PNP og 500 personer med tilknytning til partiet hadde prøvd å styrte regjeringen og de ble derfor internert, uten noen form for rettssak eller dom. Michael Manley var gift hele fem ganger. I 1946 giftet han seg med Jacqueline Ramellard, men ekteskapet ble oppløst i 1951. Manley giftet seg deretter med Thelma Verity i 1955, i 1960 ble dette ekteskapet også oppløst. I 1966 giftet Manley seg med Barbara Lewars (død i 1968), i 1972 giftet han seg med Beverley Anderson, men også ekteskapet ble oppløst i 1990. Beverly Anderson Manley skrev boken Manley Memoirs som kom ut i juni 2008, som handlet om hennes ekteskap med statsministeren. Manleys aller siste ekteskap var med Glynne Ewart, de giftet seg i 1992. Manley fikk til sammen fem barn fra sine fem ekteskap. Manley var også forfatter og skrev til sammen syv bøker, inkludert den prisbelønte "A History of West Indies Cricket", der han diskuterte koblingene mellom cricket og vest-indisk nasjonalisme. Michael Manley døde av prostatakreft den 6. mars 1997, i en alder av 73 år. Kling no, klokka. «Kling no, klokka» er en norsk julesalme, skrevet av Elias Blix og trykt i «4de aukade Utgaava» av "Nokre salmar", Kristiania 1891. I "Nokre salmar" har salmen melodireferanse til «Her vil ties, her vil bies», forøvrig samme melodireferanse som Grundtvig-salmen «Påskemorgen slukker sorgen» hadde i "Landstads kirkesalmebog". I dag blir den oftest fremført til en norsk folketone fra Oppdal, en variant av en melodi fra Halle 1705/1708, slik den er notert i "Norsk Salmebok" (Nr. 65, seks vers). Salmen er også tatt inn i den katolske salmeboken, "Lov Herren", der med fire vers. «Kling no, klokka» er den julesalmen av Blix som står sterkest i norsk sangtradisjon. Kafétien Gomis. Kafétien Antoine Gomis (født 23. mars 1980 i Saint-Quentin) er en fransk lengdehopper. Han representerer klubben ASPTT Lille-Métropole i Lille. Karriere. Gomis deltok ved Sommer-OL 2004, dette var hans første store internasjonale turnering. Her kom han på syvendeplass i sin kvalifiseringsgruppe med 7,99 meter, og gikk ikke videre. Han var nær pallen i flere turneringer, med en femteplass ved EM i friidrett 2006 og fjerdeplass ved både EM i friidrett innendørs 2007 og 2009. Senere i 2009 deltok han også i VM i friidrett, men kom her på 21. plass med lengden 7,90. I 2010 deltok han først ved VM i friidrett innendørs i Doha, men 7,84 var ikke godt nok til å videre fra kvalifiseringen. Bedre gikk det under EM i friidrett 2010 i Barcelona, der han hoppet 8,24 meter, som var ny personlig rekord, og fikk med det sølvet, bak tyske Christian Reif, som hoppet hele 8,47. Stanisław Marusarz. Irena og Stanisław Marusarz' grav Stanisław Marusarz (født 18. juni 1913 i Zakopane, død 29. oktober 1993 samme sted) var en polsk skiløper. Han konkurrerte i de nordiske grenene skihopping, kombinert og langrenn, og også alpint. Han satte verdensrekord i skihopping i 1935, og tok sølvmedalje hopp i VM i 1938. Idrettsmannen. Marusarz hoppet første gang i storbakken Wielka Krokiew i 1927, da han var 13 år gammel. Han deltok i VM (nordiske grener) i årene 1933-1939. I Lahtis i 1938 tok han sølvmedalje i spesielt hopp, bare 0,3 poeng bak vinneren Asbjørn Ruud. Han ble nummer 4 i Vysoké Tatry (Štrbské Pleso) i 1935 og nummer 5 i Zakopane i 1939. I VM i Innsbruck i 1933 ble han nummer 6 i kombinert. Han deltok i OL i 1932, 1936, 1948 og 1952. I Lake Placid i 1932 ble han nummer 17 i spesielt hopp og nummer 27 i 18 km langrenn og kombinert. I Garmisch-Partenkirchen i 1936 kom han på 5. plass i spesielt hopp og 7. plass i kombinert. Han ble nummer 27 i spesielt hopp i St. Moritz i 1948 og i Oslo i 1952. I mars 1935 vant han hoppuka i Planica. Han hoppet 95 meter og var en av flere som satte verdensrekord. Stanisław Marusarz ble polsk mester til sammen 21 ganger, i både nordiske grener og alpint. Han la helt opp som skihopper etter det polske mesterskapet i 1957, der han kom på 4. plass, 43 år gammel. Stanisław Marusarz var søskenbarn av Andrzej Marusarz og Józef Marusarz, som begge deltok i OL på ski. Andre verdenskrig. Etter at Polen var blitt invadert av Tyskland høsten 1939, var Stanisław Marusarz grenselos i Tatrafjellene vinteren 1939-40. I mars 1940 ble han arrestert av slovakiske grensevakter, men han greide å rømme og komme seg tilbake til Zakopane. Stanisław og kona Irena forsøkte å flykte til Ungarn, men ble arrestert da de var på vei over grenseelva Hemad mellom Slovakia og Ungarn. Sammen med 134 andre fanger ble Marusarz dømt til døden for «aktivitet mot Det tredje riket». Etter en dramatisk flukt fra fengselet i Krakow, kom han seg etter en tid i midlertidig sikkerhet i Ungarn, og oppholdt seg der under resten av krigen. Før krigen endte ble han igjen arrestert og dødsdømt, men han unnslapp på ny, og kunne vende tilbake til Polen da freden kom. Nokka nytt. "Nokka nytt" er Nøkken sitt debutalbum. Albumet ble utgitt i 1979. Tatjana Firova. Tatjana Pavlovna Firova, russisk Татьяна Павловна Фирова (født 10. oktober 1982 i Arzamas-16) er en russisk friidrettsutøver som konkurrerer i 400 meter. Under EM i friidrett 2010 i Barcelona tok hun to gull, i 400 meter og 400 meter stafett. Under Sommer-OL 2008 i Beijing representerte hun Russland under Sommer-OL 2008, der hun tok sølv på 4 x 400 meter sammen med Julija Gusjtsjina, Ljudmila Litvinova og Anastasija Kapatsjinskaja. Hun har også sølv fra samme øvelse fra Sommer-OL 2004 i Athen. Om det ikkje går buss. "Om det ikkje går buss" er et musikkalbum med Nøkken, utgitt i 1981. Albumet lå 7 uker på VG-lista og endte med 9. plass som beste plassering. De syngende husmødre. "De syngende husmødre" er debutplaten til De Syngende Husmødre, og kom ut i 1978. Platen solgte i over 50 000 eksemplarer, noe som den gang kvalifiserte til gull. Den kom aldri inn på noen VG-liste, da den ble stort sett distribuert på andre måter enn i de butikkene som drev med registrert listesalg. Repertoaret var gamle slagere, og damene i gruppa betjente både instrumenter, arrangement og alt selv. De Syngende Husmødre besto av Ragnhild Mikkelsen, Aud Vold, Paula Bysveen, Hjørdis Hansen og Ruth Melvold. På den første platen fant man kjente og kjære sanger som «Møllerens Iren», «Midnattsolens land» og «De nære ting». Denne platen ble re-utgitt på CD i 2007. Annabell. «Annabell» er en slager som De Syngende Husmødre gjorde kjent på sin debutplate "De syngende husmødre" i 1978. Den er av ukjent opprinnelse, mulig oversatt til norsk. På plateinnspillingen er kun informasjonen «Bearbeidet av Joachim». Den ble en del spilt i radio med De Syngende Husmødre. Lili Taylor. Lili Anne Taylor (født 20. februar 1967 i Glencoe i Illinois) er en amerikansk skuespillerinne. Taylor har dukket opp i flere titalls filmer siden hun debuterte i 1988, inkludert Dogfight, Mystic Pizza og Rudy. Hennes arbeid har hovedsakelig vært i uavhengige filmer og teater-oppsetninger. Hun spilte rollen som Lisa Kimmel Fisher i HBO-dramaserien Six Feet Under. Taylor høstet strålende kritikker for sin roller i filmer som Mystic Pizza (1988) og Say Anything... (1989). Hun hadde hovedrollen i filmen Dogfight (1991) som ble regissert av Nancy Savoca, der hun spilte en lite attraktiv ung kvinne. Regissør Robert Altman ansatte Taylor i 1993 for sin episke Los Angeles-drama Short Cuts, hvor Taylor hadde hovedrollen sammen med Lily Tomlin. Filmen hadde også Tom Waits, Jennifer Jason Leigh, Julianne Moore og Robert Downey jr. på rollelisten. Vestens rose. «Vestens rose» er opprinnelig en tysk slager av Scharfenberger og Feltz, som ble gjort kjent i Norge med gruppa De Syngende Husmødre på deres debutplate "De syngende husmødre". Den er skrevet i skillingsvisestil, og kan minne litt om de gamle visene. Den norske teksten er skrevet av Pio Larsen. Roald Stensby med Sigurd Jansens orkester spilte inn «Vestens rose» på singlen CUE 2 i 1963. Den finnes også på LP-platen "Møt Kjell Finnestad & The Teddy Boys" (Mini Troll TSLP 303, 1969). Lillian Walker. Lillian Walker (født 21. april 1887 i Brooklyn, New York, død 10. oktober 1975 i Trinidad) var en amerikansk skuespillerinne av stumfilm-epoken. Walker var en meget aktiv skuespillerinne og opptrådte i hele 171 filmer mellom 1909 og 1934. Hun har blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame som sine prestasjoner på filmlerettet. Vilhelm Lauritzen A/S. Vilhelm Lauritzen A/S (eller Vilhelm Lauritzen Arkitekter, forkortet VLA) er et dansk arkitektfirma som ble grunnlagt av Vilhelm Lauritzen i 1922. Grunnleggeren var aktiv i firmaet helt frem til 1969. Eksterne lenker. Danmark Prinsessa, krigen og de evige verdian. "Prinsessa, krigen og de evige verdian" er et musikkalbum med Nøkken, utgitt i 1981. Geisli. treskulptur av St Olav, fra Överselö kirke, Sødermanland, Sverige "Geisli" («Solstrålen») er et dikt, eller skaldekvad, av den norsk-islandske presten og skalden Einar Skuleson, skrevet i drápastilen, som en hyllning til rikshelgenen Olav den hellige. Diktet ble først fremført, av Einar selv, i Nidarosdomen i 1153, ved etableringen av Nidaros erkebispedømme, i nærvær av de tre samkongene Øystein Haraldsson, Sigurd Munn og Inge Krokrygg. Både kongene, og den nyinnsatte erkebiskopen Jon Birgersson blir tiltalt først i kvadet, i strofene 8-9. I diktet blir både Olav og Kristus omtalt som «solstrålen», som den som bringer lyset og varmen til Norden. Diktet er et vitnesbyrd om den voksende Olavskultusen, og gjengir flere historier om mirakuløse helbredelser som skal ha skjedd ved Olavs grav. Åpent for lys. "Åpent for lys" er et musikkalbum med Nøkken, utgitt i 1983. Dette ble bandets siste plateutgivelse, helt til 2004. Nøkken 1978–1984. "Nøkken 1978-1984" er en samleplate med Nøkken, utgitt i 2002. Albert Johan Petersson. Albert Johan Petersson (født i Landskrona, Sverige 6. februar 1870, død 18/19. august 1914 mellom Odda og Bergen) var en svensk kjemiingeniør og industrimann. Han er mest kjent som utvikler av "Alby-ovnen" for fremstilling av kalsiumkarbid og som første direktør ved karbid- og cyanamidfabrikkene i Odda. Utdannelse og tidlig arbeidserfaring. Årene 1888-1892 fikk Albert Petersson sin utdannelse som kjemiingeniør ved Eidgenössische Technische Hochschule i Zürich, Sveits. I 1894 ble han medarbeider av Henri Moissan og hans assisten Bullier som grunnla karbidindustrien i Europa. Med glimrende eksamener reiste den 25 år gamle Petersson til Genève der han overtok etableringen og driften av det første industrielle forsøksanlegget for framstilling av kalsiumkarbid. De kommende årene forsatte han sine vitenskapelige studier og i 1895 tok han doktorgraden i Zürich. Forsøksanlegget førte til at Petersson ble teknisk leder for etableringen av to karbidfabrikker, en i Saint-Michel og en annen i Briançon i Frankrike. Petersson skal også arbeidet ved en fabrikk i Italia. Karbidfabrikken i Alby. I 1896 ble "Alby Calcium Carbid AB" dannet med professor Gösta Mittag-Leffler i spissen og Petersson ble ansatt som selskapets første direktør og driftsleder. I 1901 var det krise i karbidindustrien på grunn av overproduksjon og "Alby Calcium Carbid AB" gikk i likvidasjon. Det nye selskapet "Alby Carbidfabrikk AB" overtok fabrikken og dr. Petersson fortsatte som direktør. Petersson var en av de fremste på sitt felt og han fikk utviklet en helt ny smelteteknologi for Alby. "Alby-ovnen" var i sin en svært stor karbidovn som både langt mer effektiv og mer arbeidsbesparende. Albyovnen, også kalt "Swedischer Ofen" var en kontinuerlig enfaseovn med påsetting av råmaterialer på toppen og tapping av flytende karbid i bunnen. 1. desember 1910 skrev "The Financial Times": «There was nobody in the world with greater knowledge of the carbide production than Dr. Petersson». Karbidfabrikken i Odda. Hovedmarkedet for kalsiumkarbid var England, som trengte acetylengass for bruk til belysning i gruvene og ved jernbanen. I 1904 stiftet den engelske industrimannen Alfred Ernst Barton selskapet "The Sun gas Company Ltd." som året etter fikk aksjemajoriteten i "Alby Carbidfabrikk AB". På tross av at kapasiteten ved karbidfabrikken i Alby ble utvidet til 14000 årstonn karbid, var etterspørselen større. Barton var derfor interessert i å anlegge en fabrikk i Norge med tilgang til tilstrekkelig elektriske kraftmengder og adgang til isfri havn. Dr. Petersson fikk som leder av Albyfabrikken i oppdrag å skaffe kontakt med interesserte norske kretser. Det ble opprettet kontakt med Sam Eyde og svenskene Knut Tillberg og Marcus Wallenberg. Eyde-konsernet tilbød seg å bygge ut Tyssovassdraget og levere "Sun Gas Co" de 20 000 elektriske hestekreftene de etterspurte. Før "Sun Gas Co" tok den endelige avgjørelsen ble dr. Peterson i februar 1906 sendt til en befaring til Odda og Tyssedal sammen med ingeniør F. W. Bruce. 13. mars 1906 ble kontrakten mellom Eyde-konsernet og "The Sun Gas Co" underskrevet i Stockholm. Konsernet skulle levere minst 18 000 HK til drift av karbid- og cyanamidfabrikkene i Odda. "Sun Gas Co" sikret seg rettighetene til cyanamidprosessen i Norge og inngikk avtale med engelske jernbaneselskap om levering av karbid til belysning. På dette grunnlag ble AS Tyssefaldene stiftet på Sam Eydes kontor i Kristiania den 20. april 1906, med ingeniør dr. Albert Petersson som en av stifterne. På Tyssefaldenes ekstraordinære generalforsamling den 15. juni 1906 vedtok man kontrakten med "Sun Gas Co" om levering av 20 000 hk fra 1. mai 1908 og 30 år fremover. Våren 1906 flyttet dr. Petersson til Odda for å planlegge og bygge den nye fabrikken. I 1906 ble "Meraker Karbidfabrikk" i Trøndelag rammet av brann. "Sun Gas Co" overtok aksjemajoriteten og dr. Petersson ble generaldirektør for det nye "A/S Meraker Elektriske Kraft og Smelteverk". 17. november 1906 forandret Albyfabrikken navn til "Alby United Carbide Factories Ltd." med Alfred Ernst Barton som formann og dr. Petersson som administrerende direktør og teknisk leder for alle fabrikkene i selskapets eie. I september 1906 startet byggingen av karbidfabrikken i Odda. Ingeniør F. W. Bruce, som hadde arbeidet med dr. Petersson siden 1903, fikk ansvar som disponent og byggeleder. Ingeniør Harald Rosengren ble noe senere også knyttet til anlegget. Både kraftanlegget i Tyssedal og karbidfabrikken sto ferdig i mai 1908 og etter noen startvansker gikk fabrikken i ordinær drift fra september 1908. For god tilgang til råstoff fikk dr. Petersson sikret en rekke gode kalksteinsbrudd, Skaftå på Osterøy, Mosterhamn på Bømlo, samt et brudd på Sunnmøre og Østborg i Levanger. Antrasittkull ble importert fra Wales og koksen ble hentet fra havnene på Englands østkyst. Cyanamidfabrikken i Odda. I 1903, samme året som en kommersiell prosess for framstilling av cyanamid ble patentert, forhandlet dr. Petersson med patentselskapet "La Sociéta Generale per la Cianamide" i Roma om anvendelsen av patentet, uten at dette førte fram. "North Western Cyanamide Company Limited" ble stiftet som eget selskap med Alfred Ernst Barton som formann og dr. Petersson som teknisk leder. 17. juli 1906 ble det inngått en avtale med "Sociéta Generale per la Cianamide" om bruk av cyanamidprosessen. Bakgrunnen for at cyanamidfabrikken måtte skilles ut fra "Alby United" var at lisensselskapet fikk sitt vederlag i form av friaksjer verdt £30 000 (av en samlet aksjekapital på £120 000), representasjon i styret og 5 % i royalty av fakturaverdien av salg fra selskapet. På grunn av konsesjonsloven fra 1906 ble datterselskapet "A/S North Western Cyanamide Company" stiftet 29. august 1907. Selskapets sete var i Ullensvang og 2/3 av styret var norske statsborgere. I konsesjonssøknaden ble det søkt om å få leie kraft fra "Alby United" til cyanamidfabrikken. Etter kontrakt med "Alby United" skulle det årlig leveres 10- 15000 tonn karbid, og brukes 680 elektriske hk pr. 10 000 tonn karbid, maks 4 000 hk. Den svenske sivilingeniøren Carl-Hjalmar Halldin ble disponent og byggeleder for cyanamidfabrikken. Dr. Albert Petersson ble administrerende direktør og hadde ledelsen under anleggsarbeidet. Cyanamidfabrikken i Odda fikk en produksjonskapasitet på 120 00 tonn cyanamid og var i sin tid verdens største. Med Alfred Ernst Barton i spissen ble "Nitrogen Fertilizers Ltd" dannet i begynnelsen av 1912. Dette selskapet overtok "North Western Cyanamide Company Ltd." Den 12. februar 1912 ble det skrevet en ny kontrakt med "Alby United" om levering av av 57000 tonn karbid til cyanamidfabrikken. Det førte til at at både karbid- og cyanamidfabrikken måtte utvides. Cyanmidfabrikken var planlagt og konstruert for utvidelser. Fabrikken var oppført med søylekonstruksjoner i armert betong og ikke-bærende veggfyllinger i murstein. Ved utvidelsen kunne fabrikken ekspandere i alle fire retninger. Ved utvidelsen av ovnshuset ble 604 Frank-Caro-ovner plassert i tre seksjoner. Karbid- og cyanamidfabrikken på Sunndalsøra. I 1913 dannet Alfred Ernst Barton "Nitrogen Products and Carbide Company Ltd" hvor alle de 10 direktørene ved "Nitrogen Fertilizers Ltd" gikk inn i styret. "Nitrogen Products" sikret seg patentet på Ostwald-prosessen for framstilling av salpetersyre av ammoniakk. "Nitrogen Products" overtok "Nitrogen Fertilizers Ltd" og dermed også "A/S North Western Cyanamide Company Ltd". I samarbeid med generaldirektøren ved Tyssefaldene, Ragnvald Blakstad, sikret selskapet seg en rekke store vannfall i Norge og Dettisfossen på Island. I 1913 startet arbeidet ved Aura på Sunndalsøra på Nordmøre. Blakstad ledet anleggsarbeidet. Dr. Petersson skulle lede arbeidet med en karbid- og cyanamidfabrikk og flyttet i den forbindelse kontor fra Odda til Oslo. Familie. Albert Petersson var sønn av fabrikkeier Johann Petersson, som fra en beskjeden begynnelse hadde opparbeidet større mekaniske verksteder i Landskrona og Hälsingborg. Albert Petersson var gift med tyskfødte Leonie Witt, datter av den kjente kjemiprofessoren Otto Nikolaus Witt (1853–1915) i Berlin. Sammen fikk de to barn, begge født i Odda. Claus ble født i 1907. Konen Leonie døde i barsel da Ingrid ble født i 1910. Albert Petersson døde fire år senere, 44 år gammel. 18. august 1914 gikk han om bord på fjordabåten D/S «Ullensvang» i Odda. Da båten ankom Bergen neste morgenen var Petersson forsvunnet. Årsaken til hans død er ukjent. Minnebauta. Til minne om Albert Petersson ble en tre meter høy bauta i rød granitt avduket i 1916, på dagen to år etter hans død. Bautaen ved Vasstun bro i Odda har innfelt et relieff av Petersson, utført av billedhuggeren Jo Visdal. En gate i Odda er også oppkalt etter mannen som er blitt karakterisert som det moderne Oddas egentlige grunnlegger. Oktoberbokhandlene. Oktoberbokhandlene var en kjede bokbutikker i drift på deler av 1970-tallet og 1980-tallet, opprettet i regi av ml-bevegelsen. Oktoberbokhandlene solgte utgivelser fra AKP(m-l)s forlag Oktober, men det ble også omsatt mye annen samfunnskritisk litteratur; bøker, tidsskrifter, aviser, plakater og musikk. På mange plasser fungerte bokhandlene både som et senter for den politisk aktiviteten rundt partiet og en kilde for alternativ litteratur. Bokhandelen i Tromsø ble landskjent da den i 1977 ble ødelagt ved et alvorlig sprengningsattentat. Landsomfattende distribusjon. Den første Oktoberbokhandelen ble etablert i Trondheim i 1971. I løpet av 1972 ble det startet bokhandler i Oslo, Bergen, Moss, Stavanger og Mo i Rana. Det praktiske arbeidet med å bygge opp kjeden ble ledet fra AKP-forlaget Oktober i Oslo. Der hadde Jon Michelet arbeidet fra høsten 1972. Fra januar 1974 til 1976 var han forlagssjef. Michelet var svært sentral i utbyggingen av butikk-nettet. I 1974 begynte Steinar Widmark som sjef for Oktoberkjeden og distribusjonen. Senere samme år begynte Torleiv Grue. Han jobbet mye for å gjøre bokhandlene til kulturelle arenaer, og formidlet forfattere og musikere til bokhandlene. Ofte hadde de arrangementer sammen med lokale krefter. Butikkene ble i utgangspunktet registrert som innkjøpslag eller som filialer i aksjeselskapet Forlaget Oktober, men med egne styrer og regnskap. Etter hvert ble de fleste Oktoberbokhandlene egne A/S. I Oslo ble det etablert to Oktoberbutikker, begge samlokalisert med forlaget. Den viktigste lå i Teatergata nær sentrum, men også i et lokale i Toftes gate på Grünerløkka ble det en periode drevet boksalg. Oktoberbokhandelen i Teatergata ble lagt ned i februar 1974, da den sentralt beliggende bokhandelen Tronsmo åpnet. Den dekket behovet for å spre AKP-litteraturen i hovedstaden. På de større stedene ble det drevet ordinær bokhandelvirksomhet, med egne lokaler og vanlige åpningstider. På mindre steder kunne det være begrensede åpningstider, og dugnadsbasert drift. Enkelte steder var utsalget ikke stort mer enn en «krok» i tilknytning til en privatbolig, der begrepet bokhandel kanskje ikke var helt dekkende. Til gjengjeld opererte forlaget Oktober med et omfattende kommisjonærnett. Midt på 1970-tallet hadde forlaget 150 aktive kommisjonærer. Disse solgte bøker på stands, ved møter og arrangementer. De fleste bokhandlene erfarte at grunnlaget for driften forsvant på slutten av 1970-tallet og i løpet av de første årene på 1980-tallet. De politiske konjunkturene endret seg, og partiet AKP var i krise. Fram til 1978 hadde salg til Oktoberkjeden og abonnementsinntekter fra salg av marxistiske klassikere omfattet 75 prosent av Oktober-forlagets omsetning. Fra 1978 til 1979 stupte salget til Oktoberkjeden med 65 prosent. Forlaget justerte kursen, fra rene politiske utgivelser til mer skjønnlitterære - og mer salgbare - bøker. Dette ga etter hvert mulighet for distribusjon via ordinære bokhandeler. Behovet for Oktoberkjeden ble mindre, og butikkene ble en etter en avviklet. Attentatet mot Oktober i Tromsø. Det var brannstiftelser og hærverk mot mange av bokhandlene, fra nynazister og andre. Butikken på Lillehammer ble forsøkt påtent. Men det alvorligste angrepet kom mot Oktober i Tromsø. Natt til 13. mars 1977 ble det gjennomført et dynamittattentat mot lokalene i Grønnegata. Det ble sprengt hull i veggen, vinduene blåst ut og bokhandelen ødelagt. Bare tilfeldigheter gjorde at ikke liv gikk tapt: To nattevakter hadde forlatt lokalet kort tid før det smalt, og det bodde folk i huset. To gjerningsmenn ble pågrepet en ukes tid etter sprengningen. Ved attentatet stilte AKP i Tromsø store spørsmål ved politiets rolle. Før attentatet hadde man meldt fra om flere tilfeller av hærverk og angrep mot bokhandelen. Man hadde fått liten støtte fra politiet, og hadde selv måttet organisere nattevakter i butikken. Etter attentatet ga politiet næring til rene avisspekulasjoner: Hadde AKP kanskje selv sprengt bokhandelen? Samtidig mente AKP politiet virket mest opptatt av å utnytte attentatet til å drive politisk kartlegging av partiet, og anklaget politiet for å ha beslaglagt papirer fra butikken. Politiet avviste disse anklagene, men 19 år senere avdekket Lundkommisjonens rapport at Tromsø AKP hadde hatt rett. Tusen lys. "Tusen lys" er et musikkalbum med Nøkken, utgitt i 2004. Dette er bandets første studioalbum på 21 år. Rundt i ring. "Rundt i ring" er et musikkalbum med Frank Aleksandersen, utgitt i 1991. Passio Olavi. Passio Olavi, egentlig Passio et miracula beati Olavi ("Hellig Olavs lidelse og undergjerninger" eller "Hellig Olavs liv og jærtegn") er en samling legender omkring den norske rikshelgenen Olav den hellige. Teksten ble antagelig samlet mens Øystein Erlendsson var erkebiskop i Nidaros (1159–1188), og er muligens skrevet av Øystein selv. Teksten finnes i to versjoner; den lange er kjent i en norrøn utgave fra "Gammelnorsk homiliebok", og skulle leses ved Olsok. En kortere versjon på latin må ha hatt vid utbredelse, og er funnet flere steder i Europa: England, Frankrike, Wien, Finland. Den lange versjonen er også kjent i et engelsk håndskrift, fra Fountains Abbey i York, som var Lyseklosterets moderkloster. Paal og Pelles reise. "Paal og Pelles reise" er en norsk tegneserie som ble tegnet av Bjarne Restan. Serien gikk i det ukentlige magasinet "Vor Alle" («For Alle») fra nr. 30 i 1924 til nr. 2 i 1925. Den handler om to unge gutter som reiser rundt i verden. Serien er av de tidligste norske ukentlige føljetongtegneseriene. Antependium. Et antependium (av latin "ante" ’framfor’ og "pendere" ’henge’) er et tøystykke som blir brukt til å dekke og pryde alteret i kristne kirker. Opprinnelig dekte en tre eller fire sider av alteret, men fra 1100-1200-tallet ble regelen bare å dekke att framsida. Fargen på antependiet bruker som regel å følge kirkeåret. Samme farger nyttes før øvrig for messehaglen. Den vanligst brukte fargen er grønn. Brunrotfamilien. Brunrotfamilien'", etter slekta brunrot ("Scrophularia") er foreslått som det nye navnet på den redusert plantefamilien med vitenskapelig navn Scrophulariaceae etter APG II-systemet. Når nyere genetiske metoder ble tatt i bruk ble det klart at maskeblomstfamilien i sin tradisjonelle oppfatning var polyfyletisk. Mange av slektene i det som var den store maskeblomstfamilien ble overført til andre familier og Scrophulariaceae ble svært redusert i norsk flora, i hovedsak to slekter, brunrot og kongslys. Siden "maskeblomstfamilien" ikke ville være et dekkende navn på denne gruppa, ble det i Artsdatabankens prosjekt for norske navn på taksonomiske grupper i 2009 vedtatt å beholde "maskeblomstfamilien" for den gruppa som omfatter de slektene som inspirerte dette særegne familienavnet (eks. torskemunn ("Linaria")). At denne gruppa (familien) dermed må få navnet Plantaginaceae kan gi opphav til noe forvirring i en overgangsfase siden denne familien tradisjonelt har hatt navnet kjempefamilien (etter kjempeslekta, "Plantago") på norsk. Stavsprang under EM i friidrett 2010 – menn. Stavsprang herrer under EM i friidrett 2010 fant sted den 29. og 31. juli 2010 på Estadi Olímpic Lluís Companys i Barcelona. Kvalifisering. Lavillenie fortsatte fremgangen etter bronsemedaljen under VM i 2009 World og vant sin første europeiske tittel i øvelsen. Kvalifisering: Utøver som klarte direktekvalifiseringskravet på 5,65 m eller hadde et av de tolv beste resultatene gikk videre til finalen Se også. Stavsprang h Basic (album). "Basic" er et musikkalbum med Anita Skorgan, utgitt i 1990. Københavns Lufthavne. Københavns Lufthavne A/S er et aksjeselskap, hvis hovedaktiviteter er å drifte Københavns lufthavn og Roskilde lufthavn. I 2007 omsatte Københavns Lufthavne A/S for 3,114 mia. kr. Aksjekapitalen utgjør 784,8 mio. kr. Selskapet har ca. 1.900 ansatte, svarende til under en tiendedel av det samlede antall ansatte i lufthavnene. Københavns Lufthavne ble grunnlagt av den danske stat i 1925 som "Københavns Lufthavnsvæsen", som var navnet helt frem til september 1990. Navneskiftet skjedde som ett ledd i en del-privatisering, som i første omgang betød, at selskapet ble omdannet til et aksjeselskab, men ble til slutt effektuert i 1994, da staten solgte 25% av aksjene i virksomheten. I 1996 og 2000 solgte staten ytterligere hhv. 24% og 17% av sine aksjer. Den største aksjonær i selskapet er pr. 2008 australske Macquarie Airports med 53,7% av aksjene, mens transportministeriet fortsatt eier 39,2%. De resterende 7,1% eies av private og institusjonelle investorer i Danmark og utlandet. Internasjonalt eier Københavns Lufthavne A/S 49% av Newcastle International Airport og er dessuten medeier i ITA, som eier halvparten av den mexikanske lufthavnsoperatøren "Aeropuertos del Sureste". Bestyrelsesformann er Henrik Gürtler (født 1953). Adm. direktør er Brian Petersen (født 1961). Julenatt (Anita Skorgan-album fra 1994). "Julenatt" er et musikkalbum med Anita Skorgan, utgitt i 1994. Albumet lå fire uker på VG-lista og endte med 13. plass som beste plassering. Gull (Anita Skorgan-album). "Gull" er et musikkalbum med Anita Skorgan, utgitt i 2001. Hele veien. "Hele veien" er en samleplate med Anita Skorgan, utgitt i 2009. Albumet lå 8 uker på VG-lista og endte med fjerdeplass som beste plassering. InterCityLyn. InterCityLyn er navnet på Danmarks lyntogsforbindelser, dvs. hurtige persontog, som kun stopper i begrenset omfang underveis. Det er DSB, som står for driften av lyntogene, som supplerer de alminnelige InterCitytogene. Kjøreplan. Med virkning fra 18. januar 2010 introduseres dessuten varianten ICL Nonstop. Mandag – torsdag kjører et tog morgen og eftermiddag Kastrup Lufthavn stasjon – København H – Århus H og motsatt andre kjører uten stop underveis. Chevina. "Chevina" er et musikkalbum med Maj Britt Andersen, utgitt i 1998. Folk er rare! "Folk er rare!" er et musikkalbum med Maj Britt Andersen, utgitt i 1986. Gammelnorsk homiliebok. a>» i homilieboken inneholder en teologi for kirkerommet Gammelnorsk homiliebok er en samling prekener på norrønt, bevart i et håndskrift fra ca. 1200. Samlingen er beregnet til høytlesning i gudstjenesten. De fleste av tekstene er fra 1100-tallet, og er oversatt fra latin, men fritt bearbeidet. Samlingen inneholder også noen originale nordiske tekster. Dateringen til ca år 1200 gjør det til den eldste kjente norske bok. Samlingen er en viktig kilde til tro og teologi i de første århundrene av norsk kirkehistorie. Det finnes også et tilsvarende håndskrift fra Island: "Gammelislandsk homiliebok". Blant tekstene i homilieboken finnes også «stavkirkeprekenen», som gir en teologisk/ideologisk overbygning til kirkebygget og kirkeinventaret, og "Passio Olavi", en samling legender om St. Olavs liv, død og jærtegn. Sikringsskap. Sikringsskap er et skap i bygninger hvor man har sikringer som forhindrer overbelastning på bygningens elektriske ledningsystem. I moderne sikringsskap har man normalt hovedsikringer i tillegg til sikringer pr. elektriske kurs. Eldre sikringsskap har normalt smeltesikringer i porselen, mens i moderne skap brukes det automatsikringer. I tillegg er det ofte jordfeilbryter, overspenningsvern og en kWh-måler i skapet. Det kreves en elektroinstallatør for å gjøre endringer i sikringsskapet. KLM (album). "KLM" er et musikkalbum med humorgruppen KLM, utgitt i 1983. I dag er albumet svært sjeldent. Ekte mannfolk. "Ekte mannfolk" er et musikkalbum med Ketil Stokkan, utgitt i 1985. Dette er hans hittil siste soloplate. Amerikabrevet (sang). «Amerikabrevet» er en vise skrevet av den svenske visedikteren Ruben Nilsson (1893-1971). Han startet i blikkenslageryrket, men etter å ha gjort suksess som sanger og visedikter, ble dette hans yrke. I Sverige kalles han en proletarforfatter, og han gir et fint bilde av Sverige i sin visekunst. Denne sang han selv på plate i Sverige, i Norge ble visa for alvor kjent gjennom Jens Gundersens populære visebok "Ballade!" som kom ut i 1949 og senere i "Den gule store viseboka". Helge Borglund har sunget inn visa på "Frem fra Glemselen kap.11". Tut og kjør. "Tut og kjør" er et musikkalbum med Dizzie Tunes og Grethe Kausland, utgitt i 1975. Kommode. Kommode er et møbel med ben og skuffer for oppbevaring av gjenstander. Normalt er det firkantet med flere skuffer over hverandre. Glad jul (album). "Glad jul" er en juleplate med Dizzie Tunes, utgitt i 1977. Memories of Music. "Memories of Music" er et musikkalbum med Benny Borg, Dizzie Tunes og Grethe Kausland, utgitt i 1982. God Jul (album). "God Jul" er et musikkalbum med Dizzie Tunes, utgitt i 1967. Dette er bandet sin første juleplate. Kantonøya. Kantonøya eller Abariringa er den største og nordligste av Phoenixøyene. Øya er en atoll som befinner seg omtrent halvveis mellom Hawaii og Fiji. Øya hadde i 2005 et innbyggertall på 41 personer. I mai 2010 ble innbyggertallet sagt å være på bare 24 personer. Den eneste landsbyen på øya heter Tebaronga. Lokaltrafikk. "Lokaltrafikk" er et kvartaltidsskrift som blir publisert av Lokaltrafikkhistorisk forening og Sporveishistorisk Forening. Den inneholder hovedsakelig nyheter og artikler om trikk, tunnelbane og forstadsbaner i Norge, men har også en nyhetsseksjon for artikler om internasjonale forhold. Yrkessykdom. En yrkessykdom er sykdom som har oppstått som følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet. Dersom sykdommen er nevnt i "forskrift om yrkessykdommer", gitt i medhold av § 13-4 folketrygdloven, så kan den være berettiget til trygdeytelser. Chris Tomlinson. Christopher «Chris» George Tomlinson (født 15. september 1981 i Middlesbrough) er en engelsk lengdehopper. Han har deltatt i to OL, Sommer-OL 2004 og Sommer-OL 2008. Tomlinson begynte å konkurrere for "Middlesbrough AC" (tidligere "Mandale Harriers og Middlesbrough og Cleveland AC") i en alder av 10, og konkurrerte for det meste på 100 m og 200 m. I begynnelsen av tenårene bestemte han seg for å spesialisere seg på lengdehopp. Hans store gjennombrudd kom i 2002 da han bare tre måneder etter å ha brukket begge håndleddene i en vekttreningsulykke, hoppet 8,27 m og satte ny britisk rekord, en rekord som hadde blitt holdt av Lynn Davies i 34 år. Den 7. juli 2007 økte han sin rekord med ytterligere 2 cm, da han hoppet 8,29 meter i Bad Langensalza i Tyskland. Tomlinson konkurrerer nå for friidrettsklubben "Newham and Essex Beagles". Han har vunnet syv britiske titler i ulike aldersgrupper, blant annet tresteg innendørs for U20 i 2000. I 2008 vant han sølvmedalje under VM i friidrett innendørs. Han deltok også i OL 2008, men nådde ikke finalen. Den 20. august 2009 ble hans britiske rekord slått med 1 cm av Greg Rutherford VM-kvalifiseringen. Både Rutherford og Tomlinson kvalifisere seg til VM. I 2010 fikk han bronse under EM i friidrett i Barcelona, med en sesongbestenotering på 8,23. Ca Mau lufthavn. Ca Mau lufthavn er en flyplass som ligger i Ca Mau, provins Ca Mau i Vietnam. Flyplassen ble offisielt åpnet 18. mai 2004 og kan betjene 500 000 passasjerer i året. Arbeidsrelaterte sykdommer. Sykdommer eller plager som skyldes og / eller forverres av arbeidsmiljøet er definert som arbeidsrelaterte sykdommer. Denne kategorien inkluderer både yrkessykdommer og andre sykdommer og plager som ikke er nevnt i forskrift om yrkessykdommer § 13-4 som post – traumatisk lidelse eller muskelskjelett plager. Leger har en lovpålagt meldeplikt til å melde arbeidsrelatert sykdom til Arbeidstilsynet som er hjemlet i § 5-3 av arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynets Register over Arbeidsrelaterte Sykdommer er grunnlag basert på disse meldingene. Gjennomsnittlig Arbeidstilsynet mottar 3000 slike meldinger hvert år og det er ca. 500 leger som melder.Underrapportering av arbeidsrelaterte sykdommer er meget omfattende siden kun 5 – 6 % av praktiserende norske leger melder. Lukk opp din hjertedør (album). "Lukk opp din hjertedør" er det andre albumet til sanggruppen De Syngende Husmødre fra Ådalsbruk i Løten. Etter 50 000 solgte av deres debutalbum, ga de ut oppfølgeren sommeren 1979. Denne solgte også over 50 000 eksemplarer, men kvalifiserte bare til en 20. plass på VG-lista i én uke. Platen ble distribuert utenfor butikkene som registrerte salg over disk. Også på denne platen har De Syngende Husmødre både arrangert visene selv, så vel som at det trakterer alle instrumenter, og platen er skapt over samme lest som den første. Foruten tittelsporet er er kjente og kjære slagere som «Avskjedstoner», «Nordlandsnetter» og «Hele uken alene». Vildrosen. «Vildrosen» er en slager fra 1954. Slageren er flere ganger innspilt på plate i Norge. Det er Juul Hansen som har oversatt denne teksten til norsk. Jim og Bill fra Sørumsand. «Jim og Bill fra Sørumsand» er en norsk slager fra 1940-1950-tallet. På plateetikettene står det bare «Trad», og det opplyses ikke om hvem som har laget den, men det er nok en «nyere» slager. Hjertets røst. «Hjertets røst» er en gammel vise som er kjent både i Norge og Sverige og brukt en del på plate. Dansebandgruppen Christina Lindbergs gjorde en slager av den i Sverige på 1990-tallet, og De Syngende Husmødre sang den inn på platen "Lukk opp din hjertedør" i Norge. Hvor gammel den er eller hvor den stammer fra, vites ikke. Per Johan Skjærstad, mannen bak plateserien Frem fra Glemselen, klassifiserte den som skillingsvise i sin spalte «Gode gamle viser» i Norsk Ukeblad. Jesus kan allt förvandla. «Jesus kan allt förvandla» er en kristen svensk sang med melodi og tekst av Gösta Blomberg. Refrenget som starter med "«Han kan förvandla allt»" ble skrevet i 1936 og ble kompletert i 1946 med versene. Ostwald-prosessen. Ostwald-prosessen eller Ostwald-metoden er en kjemisk prosess, som anvendes til fremstilling av salpetersyre. Prosessen ble utviklet av Wilhelm Ostwald og patenteret i 1902. Prosessen brukes stadig i dag, og er historisk og praktisk nært forbundet med Haber-Bosch-prosessen, som anvendes til å fremstille råmaterialet til salpetersyre, ammoniakk. Husmødrenes favoritter. "Husmødrenes favoritter" er det tredje albumet til gruppen De Syngende Husmødre, og kom i salg våren 1980. Albumet lå bare to uker på VG-lista, med 16. plass som høyeste plassering, men platen har likevel solgt 50 000 eksemplarer i dag. De Syngende Husmødrene fulgte samme lest med gode gamle slagere og skillingsviser, som «Fly lille fugl», «Sangen fra fyret» og «Nidelven». Også på denne platen trakterte de instrumenter og sto for arrangementene selv. På platecoveret hadde De Syngende Husmødre dandert seg i flotte hatter, som også skulle illustrere at det var ikke bare visevalget som var «Husmødrenes favoritter». Den ros du ga meg. "Den ros du ga meg" er det fjerde albumet fra gruppen De Syngende Husmødre. På tidligere produksjoner hadde de traktert alle instrumenter selv, men på denne produksjonen fikk de drahjelp av erfarne musikere. Platene fortsatte å selge godt, og hver utgave de kom med solgte i et opplag på ca. 50 000 eksemplarer. Arne Bendiksen uttalte i et portrettprogram om ham selv på NRK TV en gang, at uten suksessen til De Syngende Husmødre hadde ikke plateselskapet hans hadde midlere til å finansiere mere «finkulturelle» innspillinger. På dette fjerde albumet er det utelukkende norske og oversatte amerikanske slagere. Foruten tittelkuttet finner vi «Mor, kjære mor», «Marina» og «Våren til Tarina». På coveret til "Den ros du ga meg" står gruppen flankert i et drivhus overlesset med roser. Siedlung Schillerpark. Bristolstrasse 1,3 og 5Indre gård i Bristolstraße 1 og 3 og Dubliner Straße 62 og 64Siedlung Schillerpark (Schillerparken boligområde) er et boligområde i Wedding i bydelen Mitte i Berlin, rett øst for flyplassen Tegel. Den ble bygget i 1920-årene etter planer av arkitekt Bruno Taut og regnes som det første storbyprosjektet i Berlin under Weimarrepublikken. Fra 7. juli 2008 tilhører Siedlung Schillerpark sammen med fem andre modernistiske boligområder i Berlin, UNESCOs Verdensarven. Byggehistorie. De første planene om å oppføre boliger på østsiden av Schillerparken i Wedding, ble lagt i 1914 like etter ferdigstillelsen av parken. Imidlertid ble planene ikke gjennomført som følge av utbruddet av den første verdenskrigen. Etter innføringen av eiendomsskatten i Tyskland, fantes det i 1924 igjen midler til å bygge for. Boligene ble oppført innenfor rammene av statens program for sosial boligutbygging. Boligkooperasjonen "Berliner Spar- und Bauverein" (Berlin spare- og boligforening) ga arkitekt Bruno Taut oppdraget med å planlegge et område ved Schillerparken langs Bristolstrasse. Taut hadde allerede stått ansvarlig for planleggingen av Gartenstadt Falkenberg. Taut bestemte seg for en åpen byggestil med to- og fireetasjeshus i grupper. Bygningen ble oppført i samsvar med stilen Neue Sachlichkeit også kalt "Neues Bauen" og var inspirert av den nederlandske arkitekten Jacobus Johannes Pieter Ouds arbeider. Bruken av mørkerøde mursten minnet om Amsterdamskolen. Hvite og blå pussete flater var mindre fremtredende på fasadene. De flate takene var blant de første i sitt slag i Berlin. I tre byggefaser ble det mellom 1924 og 1930 oppført tilsammen 303 leiligheter. I den første byggefasen fra 1924 til 1925 ble det oppført tre og tre bygninger omkring et tun. Senere ble det bygget bare to leiligheter per etasje og inngang, slik at husenes utseende ble mer like og fikk et roligere uttrykk. Alle leilighetene ble utstyrt med bad og balkong eller loggia. Et felles vaskeri ble også bygget. Leiligheter med 1 1/2 til 4 1/2 rom var relativt store. Selv 1 1/2-roms leiligheter var ca på 40 m². Uteområdene ble – trolig etter planer av Taut – parkmessig opparbeidet. Siedling Schillerpark hadde også en barnehage. Deler av området ble ødelagt under den andre verdenskrigen. Gjenoppbygningen ble ledet av Max Taut, Bruno Tauts bror. En utvidelse av området ble foretatt mellom 1954 og 1959 av arkitekt Hans Hoffmann, og tilpasset Bruno Tauts stil. Området ble renovert i 1991 og idag forvaltes 570 leiligheter av "Berliner Bau- und Wohnungsgenossenschaft von 1892". Både bygningene og uteområdet er vernet. Jet2. Jet2 er et britisk lavprisflyselskap med hovedkontor i Leeds, Storbritannia. Selskapet har baser på syv britiske flyplasser. og trafikkerer fra disse dirketeflyvninger til 49 europeiske destinasjoner. Selskapet driver også med utleie av fly til f.eks reiseoperatører og noe godstrafikk. Selskapets hovebase ligger på Bradfords flyplass. Dessuten har selskapet mindre baser på flyplassene i Manchester, Belfast, Blackpool, Edinburgh, Newcastle og East Midlands. I løpet av 2009 fraktet selskapet totalt cirka 3 millioner passasjerer. Cortina (tango). Cortina betyr direkte oversatt fra spansk "gardin" og brukes i tango om et kort musikkstykke som spilles mellom hver danseøkt (tanda) på en tango-dansetilstelning (milonga (dansetilstelning) Laukvik (Senja). Laukvik ligger på Senja i Troms, ca. 6 kilometer fra Botnhamn, i Lenvik kommune. Plassen har utsikt mot Sommarøy, Hillesøy, Håja, Edøya og Kvaløya. Naturen i og rundt Laukvik kan best beskrives som spetakulær, med et rikt dyr- og fugleliv. Fjellvann, elver, dype skoger og fjellandskap omkranser plassen, og med Hekkingen som siste utpost før storhavet bare få minutters båttur fra Laukvik. Historie. Laukvik var på 1800-tallet et veletablert handelssted og naturlig knutepunkt for fiskere og annen skipsfart med dampskipsanløp, butikk, godsekspedisjon, postkontor og etter hvert telegraf. I tillegg foregikk det pomorhandel i Hekkingsundet, like utenfor Laukvik, hvor det både ble levert fisk og byttet med andre varer fra russiske sjø- og handelsmenn. Som handelssted har Laukvik historie fra før 1700-tallet. På grunn av den store skipstrafikken forbi Laukvik til den stadig mer voksende Tromsø by, ble det fra midten av 1800-tallet behov for et innseilingsfyr som ble plassert på Hekkingen, kjent som Hekkingen fyr. Fyret hadde både fyrvoktere og assistenter fra Laukvik gjennom sin bemanningstid, og Laukvik var den naturlige basehavnen for båttrafikken mellom fyr og fastland til langt utover 1900-tallet. Laukviks militære historie. I etterkrigsårene under den kalde krigen var Malangsfjorden lett tilgjengelig for uønsket ferdsel og en bunkerstasjon ble etablert i Laukvik for å følge med på all aktiviteten i området. En kabel ble som første tiltak strekt på tvers av fjorden fra Laukvik til Marslett på Kvaløya, spesielt for overvåking av mulige ubåter. I 1955 kom det personell fra Forsvaret til bunkerstasjonen for å følge overvåkningen, og bunkeren ble oppgradert med innlagt vann og strøm ved hjelp av menige fra Tromsø Sjøforsvarsavsnitt. Stasjonen var i bruk til høsten 1969. Feriestedet Laukvik. Idag er Laukvik et yndet feriested, spesielt for utenlandske fiskeentusiaster og andre som setter pris på storslagen natur og trives med sjø- og båtliv. Feriestedet i Laukvik drives av Alt i Ett Ferie ved Jan Viktor Nilsen og Vigdis Malmo. I tilknytning til feriestedet er det også mudret ut en omfattende båthavn med molo. Master, the Tempest Is Raging. «Master, the Tempest Is Raging» er en amerikansk salme. Teksten ble skrevet av Mary A. Baker i 1874. Melodien ble skrevet av Horatio R. Palmer samme år. Da den amerikanske presidenten James Garfield ble myrdet i 1881, ble salmen fremført i flere av begravelsesgudstjenester som ble holdt til hans ære i hele landet. Nors kversjon. Den norske tittelen er «Herre, hør hvor det stormer». In the Chapel in the Moonlight. «In the Chapel in the Moonlight» er en amerikansk populærmusiksang fra 1936, skrevet av av Billy Hill. Kitty Kallen (Jack Pleis orch) ga den nytt liv i 1954. Hennes innspilling ble gjort 30. desember 1953 og utgitt av Decca Records med katalognummer 29130. Den andre siden var «Take Everything But You». Sangen har blitt fremført jevnlig siden da av artister, innbefattet The Bachelors], Johnny Burnette og Dean Martin. Heavy metalbandet Celtic Frost gjorde en coverversjon på sitt album "Into the Pandemonium". Norske versjoner. Arnold Bay, "Beate", Jacob Hjelte og Tande-P har skrevet norske tekster. Bays versjon har tittelen «Under bjerketrærnes grenser». Beates versjon heter «I en liten hvitmalt kirke».Hjeltes versjon heter «I en liten landsbykirke». Tande-Ps versjon heter «Hør min hyllest til kvinnen». La oss leve for hverandre (album). "La oss leve for hverandre" er det femte albumet til gruppen De Syngende Husmødre, og kom ut i november 1981. På denne produksjonen sang de utelukkende viser og slagere med religiøst tilsnitt, bortsett fra tittelmelodien. Visene var mye hentet fra "Frelsesarmeens sangbok", og her finnes dermed kjente viser som «O store Gud», «Perleporten» og «Syng for meg sangen om Jesus». Igjen var det De Syngende Husmødre selv som trakterte alle instrumenter, og platen ble spilt inn i rene «frelsesarmeen-stil». Platen har i dag solgt rundt 50 000 eksemplarer. Tårnby stasjon. Tårnby er en jernbanestasjon på Amager ved København. Den blir betjent av regionaltog mellom Helsingør og Malmö. Malmö Syd stasjon. Malmö Syd Svågertorp er en jernbanestasjon i Malmö. Den er siden 2011 betjent av lokaltog mot Ystad og Simrishamn (Ystadbanan). Den var 2000-2010 betjent av fjern- og regiontog på Øresundsbanen, men disse går fra desember 2010 via Citytunneln og Hyllie stasjon. Nankin. Nankin er betegnelsen på et tett brungult bomullstøy som opprinnelig ble produsert i Nanking (hvorav navnet) i Kina av en spesiell bomull. Nankin nevnes i en vise av Carl Michael Bellman. Malmö sentralstasjon. Malmö sentralstasjon, også Malmö C, er den største jernbanestasjonen i Malmöregionen. En ny, underjordisk stasjon med fire spor og en ny terminal som forbinder den gamle og den nye stasjonen ble åpnet 4. desember 2010, den 12. desember startet regulær trafikk. Anlegget inngår i prosjektet Citytunneln som er en 17 km lang forbindelse mellom Malmö C og Øresundsbroen som forkorter reisetidene. Mijikendafolkenes hellige skoger. Mijikendafolkenes hellige skogslandsbyer (engelsk: "Sacred Mijikenda Kaya Forests") er en gruppe verdensarvsteder langs kysten av Kenya, fra grensen mot Somalia i nord til den tanzanianske grensen i sør. I alt er det snakk om 11 separate lokaliteter, knyttet til de ni ulike Mijikenda-folkenes bosteder. De ni ulike gruppene er Digo, Chonyi, Kambe, Duruma, Kauma, Ribe, Rabai, Jibana og Giriama. Hver av gruppene har sitt eget språk og sin distinkte kultur; selv om alle språkene er innebyrdes forståelige, og forståelig mot swahili. Av utenforstående blir gruppene nedsettende kalt "Nyika" eller "Nika" («bushfolk»). En «Kaya» er en befestet landsby, og det er flere slike i de elleve lokalitetene, i alt 30. Landbyene ble etablert på 1500-tallet, og forlatt i 1940-årene. De blir i dag betraktet som kulturminner med en åndelig betydning, og blir ivaretatt av et eldsteråd. De tusen sjøers land (album). "De tusen sjøers land" er det sjette studioalbumet til sanggruppen De Syngende Husmødre. Etter en plate med bare kristne slagere og viser, var de tilbake med godt gammelt stoff: Slagere fra 1940-1960-årene. Foruten tittelmelodien finner man «Høyt over fjellet», «Det var på Capri» og «Minnenes melodi». De hadde med seg studiomusikere på denne platen, i tillegg til sitt eget komp, noe som gjorde lydbildet «fyldigere». Også denne platen med Husmødrene solgte til gull. Kjent og kjært. "Kjent og kjært" er det syvende albumet til De Syngende Husmødre, og det siste albumet som ble utgitt på Arne Bendiksen A/S. De fem syngende husmødre var nå blitt til fire, i og med at Paula Bysveen hadde sluttet, og interessen begynte å dabbe av hos damene. Etter denne platen tok de en pause på 6 år, før de i 1990 kom på banen igjen med platen "Hvite roser fra Athen", da som trio. Men på "Kjent og kjært" er viseutvalget velkjent: Norske slagere som «Den gamle syrin», «Ungdomsminner» og slageren «Lille Laila» som popgruppen Doodle Bugs hadde landeplage med i 1969. På baksiden av coveret trykket plateselskapet en fullstendig oversikt over alle De Syngende Husmødres plater, med tilhørende viser. Det forteller også at Husmødrene har solgt 250 000 plater, eller som Arne Bendiksen A/S uttrykker det på coveret: «Husmødrene har solgt mer enn 1/4 millioner plater!!!!» Hvite roser fra Athen (album). "Hvite roser fra Athen" er det åttende albumet fra sanggruppen De Syngende Husmødre, nå som trio. Dette var den første platen siden 1984, og denne gangen sang de på Talent. De ble produsert av Per Johan Skjærstad, mannen bak plateserien Frem fra Glemselen. Stoffet på platen var velkjent, gamle slagere foruten de nye visene «Barndomstid» og «Kjære sjømann», sistnevnte en stor slager i Norge med dansebandet Mimix. De hadde også med Finn Eriksens store trompetslager «Lappland» med i tekstversjon, som de kalte «Lykkeland». Høgafjellet. Høgafjellet er det høyeste fjellet på Osterøy i Hordaland. Fjellet er et av mange fjell på Osterøy, og er et populært turmål. Kast en skilling opp i hatten. «Kast en skilling opp i hatten» er en gammel norsk slager som spesielt ble gjort kjent av Freddy Kristoffersen på 1970-tallet. En rekke andre artister har sunget den inn på plate, ofte under navnet «Skillingsvise». De Syngende Husmødre ga den ut på platen sin "Hvite roser fra Athen" i 1990. Opphav til denne sangen er ukjent. Lykkeland (album). "Lykkeland" er det niende albumet til gruppen De Syngende Husmødre, utgitt i januar 2010. Plateselskapet Talent markedsfører det som en ny produksjon, men det er samme produksjon som "Hvite roser fra Athen" utgitt i 1990. Den eneste forskjellen er at rekkefølgen på sangene er endret. Permakultur. Permakultur' er en bevegelse med opphav i Østerrike og Australia. Bevegelsen jobber for å fremme mer bærekraftige og langsiktige menneskelige bosetninger. Den første dokumenterte praksisen av systematisk permakultur stammer fra Østerrike hvor Sepp Holzer på 1960-tallet utviklet noe han kalte 'Holzer permakultur'. Australierne Bill Mollison og David Holmgren startet på 1970-tallet mer vitenskapelig utvikling av permakultur og regnes derfor ofte som det vitenskapelige opphavet til permakultur. Ordet permakultur stammer fra de to engelske ordene permanent agriculture og permanent culture. Mount Scenery. Mount Scenery er en sovende vulkan på 877 meter på øya Saba i Karibia. Toppen er det høyeste punkt i Kongeriket Nederlandene. Mount Scenery er toppen av stratovulkanen som utgjør øya Saba. Vulkanen hadde sist utbrudd i 1640 og en regner fortsatt med at den kan få utbrudd igjen. The Bottom. The Bottom er hovedstaden på den nederlandske øya Saba i Karibia. Den har i underkant av 500 innbyggere og er den største bosettingen på øya. Byen er administrasjonssentrum for Saba og har et sykehus. Saba University School of Medicine ligger i The Bottom. Navnet stammer fra nederlandsk "de botte", på norsk "skålen", et navn som viser til stedets beliggenhet i en dalbunnen. Det opprinnelige nederlandske navnet er siden korrumpert til engelsk "The Bottom". Countryfest. "Countryfest" er en serie plater utgitt av plateselskapet Talent fra 1975 til 1981. Serien begynte som en avlegger fra Vidar Lønn-Arnesens TV-program "Landhandleren" som gikk på NRK. Poenget var å synge amerikanske countrysanger på norsk. Serien ble en suksess, og kom etterhvert i åtte utgaver. Seriens hovedartister var Lillian Askeland, Ottar Johansen og Bjøro Håland, med gjesteartister som Gro Anita Schønn, Rita Engebretsen, Helge Borglund, samt at Vidar Lønn-Arnesen selv sang på flere utgaver. Orkesteret som spilte var Country Snakes og Country Team. Seriens ulike utgaver lå inne på VG-lista, og solgte til sammen rundt 500 000 enheter i Norge. Vill Vest – Countryfest. "Vill Vest – Countryfest" er den første platen i serien Countryfest. Denne kom som en direkte avlegger av Vidar Lønn-Arnesens TV-program "Landhandleren", og var dermed ikke med som en plateserie. Men denne utgaven solgte så godt at plateselskapet Talent valgte å starte på en serie plater, der amerikanske countrymelodier ble oversatt til norsk. Ironisk nok ble den neste platen i serien, som da var nr 2, kalt for "Countryfest 1". Plateselskapet Talent satte sammen et knippe av sine egne artister til å synge på denne utgaven, alle tilhørte stallen til Talent, bortsatt fra Lillian Askeland som var tilknyttet Arne Bendiksen A/S. Platen ble utgitt våren 1975 og inneholdt slagere som «Adios Amigos», «Sangen om Jesse Rawlins», samt det som skulle bli Lillian Askelands signaturmelodi og en kjempe radioslager: «Mitt barndoms paradis». Lillian Askeland uttalte på TV-programmet "Da Capo" i 1992, at hvor hun enn opptrår må hun ha med sangene «Mitt barndoms paradis» og «Jambalaya». Andre artister på denne platen var Bjøro Håland, Helge Borglund (kjent fra sin innsats på plateserien Frem fra Glemselen), Gro Anita Schønn, Ottar Johansen og Vidar Lønn-Arnesen. Trafikverket. Trafikverket er en svensk myndighet med sentral i Borlänge. Den ble grunnlagt 1. april 2010 og har overtatt Banverkets og Vägverkets funksjoner. Myndigheten er ansvarlig for jernbane-, vei-, skips- og luft-trafikkens infrastruktur. I 2010 hadde Trafikverket et budsjett på 21,475 milliarder SEK. Trafikverket driver også Trafikverket Färjerederiet. Liste over naturkatastrofer i Pakistan. Liste over Naturkatastrofer i Pakistan. Sandelmühle bybanestasjon. Sandelmühle er en holdeplass på Frankfurts undergrunnsbane. Riedwiese/Mertonviertel bybanestasjon. Riedwiese/Mertonviertel er en holdeplass på Frankfurts undergrunnsbane. Kalbach bybanestasjon. Kalbach er en holdeplass på Frankfurts undergrunnsbane. Ojhri Camp. Ojhri Camp (urdu: اوجھڑی کیمپ) ligger i Rawalpindi, Punjab, Pakistan. Den ble brukt som ammunisjonsdepot for afghanske Mujahedin som slåss mot sovjetiske styrker fra Afghanistan. Leiren eksploderte 10. april 1988 og drepte mer enn 1000 mennesker i Rawalpindi og Islamabad som følge av at raketter og annen ammunisjon ble kasta ut av eksplosjonen. Amerikanske tjenestemenn la skylden på sabotører for eksplosjonen. Det ble spekulert i at eksplosjonen ble gjort av pakistanske agenter for å dekke opp en pilferage av våpenaksjer, inkludert Stinger-raketter. Den virkelige årsaken til eksplosjonen er fortsatt et mysterium. Bonames Mitte bybanestasjon. Bonames Mitte er en holdeplass på Frankfurts undergrunnsbane. Nieder-Eschbach bybanestasjon. Nieder-Eschbach er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Stasjonen har vendeanlegg og skal bli endestasjon for linje U9. Ober-Eschbach bybanestasjon. Ober-Eschbach er en holdeplass på Frankfurts undergrunnsbane. Bad Homburg-Gonzenheim bybanestasjon. Bad Homburg-Gonzenheim er en holdeplass på Frankfurts undergrunnsbane. Over bekken etter vann. "Over bekken etter vann" er et musikkalbum med Arne Garvang, utgitt i 1996. Dette er hans første og hittil siste soloalbum. Football League Championship 2010–2011. Football League Championship 2010–2011 begynte 6. august 2010 og avsluttes i starten av mai 2011. Regjerende mester er Newcastle United, som rykka opp til 11. Lagene som rykka ned fra Premier League til Championship var Burnley, Hull og Portsmouth. Lagene som rykka opp fra League One til årets sesong var Norwich City, Leeds United og Millwall, sistnevnte gjennom playoff. Queens Park Rangers vant mens Norwich City kom på 2. plass, begge rykte opp til 12. Scunthorpe, Preston og Sheffield United rykket ned. Toppscorere. a> ble toppscorer i Football League Championship 2010–2011. Fischstein bybanestasjon. Fischstein er en holdeplass på Frankfurts undergrunnsbane. Hausener Weg bybanestasjon. Hausener Weg er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Stephan-Heise-Straße bybanestasjon. Stephan-Heise-Straße er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Lengdehopp under EM i friidrett 2010 – menn. Lengdehopp menn under EM i friidrett 2010 fant sted den 30. juli og 1. august på Estadi Olímpic Lluís Companys i Barcelona. Kvalifisering. Kvalifisering: Utøvere som hoppet minst 8,00 m var direktekvalifisert eller utøvere som hadde hopp blant de 12 lengste var kvalifisert til finalen. Finale. Franskmannen Gomis fikk sølvmedaljen – hans første internasjonale mesterskapsmedalje. Se også. Lengde h Friedhof Westhausen bybanestasjon. Friedhof Westhausen er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Praunheim Heerstraße bybanestasjon. Praunheim Heerstraße er en stasjon på Frankfurts undergrunnsbane. Hemnskjelbrua. Hemnskjelbrua forbinder fastlands-Norge med Hemnskjel (t.v.). Hemnskjelbrua forbinder Sunde med øya Hemnskjel i Snillfjord i Sør-Trøndelag, og er bygd som bru i fylling og er 54 meter lang med seilingshøyde på 8 meter. Brua er en del av Fastlandsforbindelsen Hitra–Frøya og ble bygd og åpnet sammen med Hitratunnelen 8. desember 1994. Samtidig ble fergesambandet Sunde-Hemnskjel-Sandstad lagt ned. Ruud Geels. Geertruida «Ruud» Maria Geels (født 28. juli 1948 i Haarlem i Noord-Holland) er en tidligere nederlandsk fotballspiller som gjennom sin lange karriere spilte for flere klubber både i Nederland og i Belgia fra midten av 1960-tallet og frem til midten av 1980-tallet. Geels ble toppscorer i Eredivisie fra 1974 til 1978 og i 1981. Geels var en utpreget målscorer som scorte 388 mål på sytten år med profesjonell fotball. Han spilte i flere klubber, og er en av få fotballspillere (blant annet sammen med Ronald Koeman) som har spilt for alle de tre store klubbene i Nederland: Feyenoord, Ajax og PSV Eindhoven. Han fikk også kamper for i perioden 1974 til 1981, og fikk blant annet med seg kamper under VM i fotball 1974, hvor Nederland endte opp med sølv etter å ha tapt finalen mot. Geels spilte også kamper under EM i fotball 1976, hvor han blant annet scorte to mål i bronsefinalen. Humboldtfjella. Humboldtfjella er en gruppe av fjell i den østre delen av Fimbulheimen i Dronning Maud Land. De danner den vestlige delen av Wohlthatmassivet. De ble oppdaget og kartlagt av den tredje tyske antarktisekspedisjonen (1938–39) under ledelse av Alfred Ritscher, som navnga dem etter den tyske naturforskeren og geografen Alexander von Humboldt (1769–1859). Den 8. januar 1990 omkom tre forskere fra Geological Survey of India (GSI) og en kommunikasjonstekniker fra den indiske marinen i en ulykke under utforskning av Humboldtfjella. Ulykkesstedet har blitt navngitt "India Point", og en minneplakett som har blitt satt opp på stedet har siden 2004 vært oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Selbunissens jul. "Selbunissens jul" er en juleplate med Hans Rotmo og Arnsteins, utgitt i 1993. Vinterkropp. "Vinterkropp" er et musikkalbum med Maj Britt Andersen, utgitt i 1997. Al Bayda. Al Bayda (eller Al Bayda) er en by nord i Libya, og har en befolkning på rundt 250,000 mennesker, store byer i landet. Byen, som ligger i nord-østlige Libya, er den nest største området i Kyrenaika. er Hovedstaden i Al Hizam Al Akhdar Tida går så altfor fort. "Tida går så altfor fort" er et musikkalbum med Maj Britt Andersen, utgitt i 1987. Vestfjella. Vestfjella er en fjellkjede i Dronning Maud Land, beliggende lengst vest på Maudheimvidda langs den innerste delen av isbremmen. Fjellkjeden består av spredte fjellkammer og frittstående nunataker og strekker seg om lag 110 kilometer i nordøstlig retning fra Isryggen til Basen. Fjellkjeden ble oppdaget av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher og navngitt Kraulberge etter kaptein Otto Kraul (1883–1944), islos på ekspedisjonen. På norsk benyttes Kraulfjella om den nordlige delen av Vestfjella. Den svenske forskningsstasjonen Wasa og den finske forskningsstasjonen Aboa ligger 150 meter fra hverandre på nunataken Basen i Vestfjella. Det absolutte mareritt (film). "Det absolutte mareritt" (originaltittel: "The Sum of All Fears") er en amerikansk politisk thriller fra 2002 regissert av Phil Alden Robinson. Hovedrollen som agenten Jack Ryan spilles av Ben Affleck. Dette var den fjerde filmen med Jack Ryan og er basert på Tom Clancys kriminalroman med samme tittel, fra 1991. Filmen fikk blandet mottakelse av filmanmelderne. Den ble en publikumssuksess i USA, hvor den innbrakte $118 millioner. Den ble tildelt en VES Award for beste visuelle effekter, mens Jerry Goldsmith ble tildelt en BMI Film Music Award for beste filmmusikk. Handling. «Det absolutte mareritt» handler om storpolitikk totalt ute av kontroll når katastrofen er et faktum. USAs frykt for den kalde krigen vekkes til live etter at Russlands president dør og etterfølges av en mann med en mystisk fortid. I tillegg er tre atomforskere sporløst borte. Nynazister trekker i trådene og vil fremprovosere krig mellom verdens to stormakter. Så slår atombomben ned på amerikansk jord. De to stormaktenes presidenter kjemper en innbitt kamp der det handler om å vise muskler samtidig som man skal ha æren og moralen i behold. Om filmen. "Det absolutte mareritt" fikk blandet mottakelse av filmanmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått 59% på Rotten Tomatoes og 45% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den nesten toppkarakter og skrev blant annet at: «"Director Phil Alden Robinson and his writers, Paul Attanasio and Daniel Pyne, do a spellbinding job of cranking up the tension, they create a portrait of convincing realism, and then they add the other stuff because, well, if anybody ever makes a movie like this without the obligatory Hollywood softeners, audiences might flee the theater in despair".» Dagbladets anmelder (Liv Jørgensen) gav den terningkast tre og skrev: «"På plussiden bygger Phil Alden Robinson opp en thriller uten mas og frenetisk kav - inntil bombene krever sitt oppstyr. Men «Det absolutte mareritt» skaper knapt oppstandelse i kinosetene med sitt rutinerte ganglag mot en slutt like velkjent som værmeldingen"». VGs anmelder gav også filmen terningkast tre. Filmen ble publikumssuksess i USA, hvor den innbrakte $118,9 millioner. Den innbrakte $193,9 millioner globalt. Den havnet på 22-plass over de mest innbringende filmene i USA i 2002. Priser. Den ble nominert til ytterligere fire priser. For detaljer se Folk er rare! 2! "Folk er rare! 2!" er et musikkalbum med Maj Britt Andersen, utgitt i 1988. Immendingen. Innebygget bro i Immendingen, typisk for Baden-Württemberg Immendingen er en kommune i landkreis Tuttlingen i Baden-Württemberg i Tyskland. Nick Beer. Nick Beer (født 17. september 1987) er en sveitsisk terrengsyklist innen grenen utfor. Robin Wallner. Robin Wallner (født 4. juli 1988) er en svensk utfor- og four-cross-spesialist. Han er Europamester 2010 og svensk mester 2007 og 2008. Under VM i 2009 krasjet han i en kameramann. Myriam Nicole. Myriam Nicole er en fransk utforsyklist. Hun er Europamester 2010. Sam Flockhart. Sam Flockhart er en britisk utforsyklist. Han er junior Europamester 2010. Fanny Lombard. Fanny Lombard er en fransk utforsyklist. Hun er junior Europamester 2010. Herman Ölund. Herman Ölund (født 30. november 1978) er en svensk utforsyklist. Han er nordisk mester 2005, 2006 og 2010. Paolo Gregoletto. Paolo Gregoletto (født 14. september 1985 i Miami, Florida) er en amerikansk bassist. Han spiller nå (2010) i bandet Trivium, og var tidligere medlem i Metal Militia. Gregoletto bor i Pompano Beach, Florida. Tamme erter & villbringebær. "Tamme erter & villbringebær" er et musikkalbum med Maj Britt Andersen, utgitt i 1990. Alexandra David-Néel. Alexandra David-Néel (født "Louise Eugénie Alexandrine Marie David", den 24. oktober 1868 i Saint-Mandé i departementet Val-de-Marne nær Paris i Frankrike, død 8. september 1969 i Digne-les-Bains) var en belgisk-fransk forfatterinne som er mest kjent for sin eventyrlige reise til Lhasa i Tibet i 1924. Lhasa var den gang forbudt som reisemål for vesterlendinger. David-Neel skrev over tretti bøker om orientalsk religion og filosofi. Hennes reise til Tibet er beskrevet i reiseskildringen "Voyage d'une Parisienne à Lhassa" (1927). Vinylester. Vinylester er en form for hard plast som erstatter polyester i konstruksjoner med høyere krav til holdbarhet og kjemikalierens, men også økt holdbarhet i vann. Vinylester brukes i båtbygging av karbonfiber. Den evige ilds land. Den evige ilds land var en norsk spennings tegneserie tegnet av kunstneren Tore Deinboll. Serien ble utgitt som en ukentlig helside i Arbeidermagasinet ("Magasinet for Alle") fra nr 5 1936 til nr 8 1937. Serien besto av til sammen 55 sider. Tegneserien var tekstet av Trygve Hjorth-Johansen og basert på boken "Gutter under sydkorset". "Den evige ilds land" handlet om hvalfangere i sørishavet som møter et samfunn av mennesker som bor under en vulkan ("Ildsamfunnet"). Historien står nært opp til fantasy-sjangeren og kan kalles for Norges første fantasy-tegneserie. Tore Deinboll. Tore Eckhoff Deinboll (født 1910, død 1988) var en norsk kunstner, tegneserietegner og illustratør. Som tegneserietegner er Deinboll kjent for tegneseriene "Den evige ilds land" (1936–1937) og "Petter Framgutt" (1938). Begge seriene ble utgitt som ukentlige helsider i Arbeidermagasinet ("Magasinet for Alle"). Tore Deinboll var kunstutdannet ved malerklassen på Kunstakademiet. Der ble han kjent med Kaare Espolin Johnson, brødrene Olav og Trygve Mosebekk, samt Edvarda Lie. Deinboll ble spesielt god venn med Espolin Johnson. Arbeidermagasinet og Deinboll. Tore Deinboll og Trygve Mosebekk ble tidlig oppmerksomme på mulighetene i Arbeidermagasinet. Tegneroppdrag i aviser og julehefter var ikke bare en kunstnerisk utfordring, det var nyttig med "brødtegning" for å tjene penger. Deinboll hadde nær kontakt med Arbeidermagasinets første redaktør, forfatteren og og journalisten Otto Luihn. Gjennom oppdragene Deinboll fikk av Luihn i Arbeidermagasinet, fant han gradvis frem til et tegnerideologisk ståsted. Dette resulterte etter hvert til at Deinboll valgte "Den sosiale kunst". Kunst ble ofte assosiert med overklassen. Deinbolls valg av "Den sosiale kunst" betød at kunstneren deltok i arbeiderklassens kamp. De store pengene befant seg hos overklassen, så et slikt valg var ideologisk begrunnet. Deinboll betraktet derfor innsatsen for illustrasjonskunsten i Arbeidermagasinet som sin livsoppgave og det var dette som ble hans kunstneriske hovedverk. Det var dette han ville huskes for. Petter Framgutt. "Petter Framgutt" var en norsk tegneserie som ble tegnet av kunstner og illustratør Tore Deinboll. I 1937 utlyste Arbeidermagasinet («Magasinet for alle») Norges første tegneseriekonkurranse. Deinboll vant en overlegen seier og fikk tegne serien "Petter Framgutt". Ideen med denne serien var at den skulle være verdens første sosialistiske tegneserie. Serien besto av 50 helsider, og utkom ukentlig med en helside i Arbeidermagasinets lørdagstillegg gjennom kalenderåret 1938. "Petter Framgutt" spilte en rolle i debatten om klassesamfunnet. Serien tok sterk avstand fra datidens oppblomstrende fascisme. Ring Ring. "Ring Ring" er ABBA sitt debutalbum, utgitt i 1973. Waterloo (album). "Waterloo" er et musikkalbum med ABBA, utgitt i 1974. Albumet lå 22 uker på VG-lista og endte med 1. plass som beste plassering. Ommedal. a> og munningen til Åelva i fremgrunnen. Ommedal (også Ommedalen) er en dal i bygda Hyen i Gloppen kommune. Ommedal er den nederste delen av Austredalen, også kalt østre Hyen. Den innerste delen mot øst er Gjengedal. Dalen er bredere og grøderik ved åpningen mot Hyefjorden i vest. Her ligger bruket Å. Brukene Ommedal, Utheim og Åsen følger innover i dalen. Her blir dalen smalere og fylles av Ommedalsvatnet. Innerst i Ommedal bryter dalen bratt mot nordøst til Gjengedal og opp fjellsiden mot sørøst ligger bruket Mjellem. Fra Ommedalsvatnet renner lakseelva Åelva til Hyefjorden. Fylkesvei 691 trafikkerer dalen fra riksvei Fylkesvei 615 ved Aa bru, og gjennom hele dalen. ABBA (album). "ABBA" er et musikkalbum med ABBA, utgitt i 1975. Albumet lå 56 uker på VG-lista og endte med 1. plass som beste plassering. Albumets største suksesslåt er «Mamma Mia». The Album. "The Album" er et musikkalbum med ABBA, utgitt i 1977. Albumet lå 17 uker på VG-lista og endte med førsteplass som beste plassering. Albumets store hit er «Thank You for the Music». The Visitors. "The Visitors" er et musikkalbum med ABBA, utgitt i 1981. Dette ble bandets siste studioalbum. Albumet lå 11 uker på VG-lista og endte med 1. plass som beste plassering. Israel-Libanon-trefningen 2010. Israel–Libanon-trefningen 2010 fant sted den 3. august, da israelske soldater fjernet et tre mellom de israelske kibbutzen Misgav Am og den libanesiske landsbyen Adaisseh. De israelske soldatene ble beskutt av libanesiske skarpskyttere, og en israelsk soldat ble drept og en annen ble hardt skadet. Israelske styrker svarte med artilleriild, hvor to libanesiske soldater og en journalist ble drept, while five soldiers were wounded. UNIFIL bekreftet at de israelske soldatene befant seg på den israelske siden av grensen da de ble angrepet, og at de libanesiske styrkene hadde «ingen grunn» til å angripe. Den libanesiske hæren fortsatte å hevde at israelske soldater krysset grensen. Dette var den mest alvorlige trefningen siden Libanon-krigen (2006), og første gang på flere år at en trefning mellom Israel og Libanon fant sted uten av Hizbollah var direkte involvert. Bakgrunn. I ukene fram mot hendelsen var det gjensidig fiendtlig retorikk fra begge sider i lys av rapporter som antydet at Tribunalen for Libanon ville tiltale Hizbollah-medlemmer. Etter at kong Abdullah av Saudi-Arabia og Syrias president Bashar al-Assad besøkte Libanon noen dager i forveien, ble det påstått i libanesiske og utenlandske media at sannsynligheten for en konfrontasjon var blitt redusert. To dager før hendelsen uttalte imidlertid Assad at «muligheten for krig hadde økt». Konfrontasjonen. «Den blå linje», som den israelsk-libanesiske grensen ofte blir referert til. Det var motstridende rapporter om hvordan kampene begynte. Mens den libanesiske hæren hevdet at israelske soldater forsøkte å fjerne trær inne på libanesisk territorium, mellom de to landsbyene Adaisseh og Kfar Kila, hevdet den israelske hæren at to offiserer var blitt angrepet i et godt planlagt bakholdsangrep av libanesiske skarpskyttere hvor en ble skutt i hodet og en i brystet under en rutinemessig operasjon langs grensen. Andre rapporter hevdet at de israelske soldatene forsøkte å installere kameraer. UNIFIL bekreftet Israels versjon om at de israelske soldatene aldri var inne på libanesisk territorium. Den libanesiske ajorgeneralen Abdul Rahman Chehaitly bekreftet at det libanesiske angrepet var planlagt og autorisert av etablerte libanesiske kommandanter. Israels versjon. Ifølge en talsmann fra IDF hadde «den libanesiske hæren (LAF) skutt mot israelske stillinger langs den libanesiske grensen i Nord-Israel. De israelske soldatene var på israelsk territorium og drev med rutinemessig vedlikehold samordnet med UNIFIL». Først da, ifølge talsmannen, skjøt Israel tilbake. Det israelske forsvaret har offentliggjort flyfotografier som viser at soldatene hele tiden befant seg på israelsk jord, og ikke krysset grensen. FNs representanter bekreftet fotoene. Den israelske posisjonen som ble beskutt skal ha vært en observasjonspost, og offiseren som ble skutt i hodet ble drept på stedet. Den andre offiseren ble hardt skadet i brystkassen. De libanesiske skarpskytterne skal ha befunnet seg 700 meter unna. En militær talskvinne sa at det var to eller tre skudd som ble avfyrt fra Libanon og at overraskelsesangrepet tydet på å være et overlagt bakholdsangrep. Det israelske forsvaret skal deretter ha besvart ilden med lettere våpen. LAndsbyen Adaisseh i Libanon sett fra Misgav Am i Israel. Området hvor trefningen fant sted er markert i rødt. Det israelske forsvaret brukte artilleri i gjengjeldelsesangrepet, og et par Apache-helikoptere fra det israelske flyvåpenet ble sendt ut for å angripe libanesiske utposter. Den israelske hæren hevdet at den libanesiske utposten hadde en «dominerende stilling» som kunne være en trussel mot israelske soldater som fortsatt befant seg i nærheten. En libanesisk kommandosentral i Al Taybeh ble også angrepet. To libanesiske soldater ble drept mens de befant seg i et pansret personellkjøretøy etter at den ble truffet av israelsk artilleriild. Et antall andre militære kjøretøyer som stod parkert i nærheten ble også ødelagt. Øyenvitner hevdet også at Israel bombet landsbyen Adaisseh. Like etter det angrepet ble israelerne bedt om å stanse kampene så libaneserne fikk tid til å evakuere skadde personer. Israel gikk med på dette, og innstilte angrepet i 30 minutter inntil en rakettdrevet granat ble avfyrt mot en israelsk stridsvogn. Angrepet slo feil, og det libanesiske RPG-teamet som avfyrte granaten ble beskutt av israelerne, og led muligens tap. Israelske analytikere vurderte hvorvidt det var mulig at en libanesisk kommandant med sterke bånd til Hizbollah hadde gitt ordnen om å angripe. Libanons versjon. a> lik de som ble ødelagt under trefningen. Ifølge Libanon krysset de israelske soldatene grensen mellom de to landene for å felle et tre som sperret utsikten. En militær talsmann hevdet at varselsskudd ble avfyrt og israelerne ble bedt om å avslutte arbeidet, og at israelske tropper dermed angrep posisjonen deres og tvang dem til å gjengjelde. Ifølge Libanon var det på dette tidspunktet den israelske kommandanten ble drept. Det ble også hevdet at libanesiske soldater skjøt rakettdrevne granater mot en israelsk stridsvogn etter at IDFs bombing hadde tatt livet av to libanesiske soldater. En libanesisk sikkerhetstalsmann uttalte at «israelerne skjøt fire raketter mot libanesiske posisjoner i Adaisseh, og den libanesiske hæren svarte med å skyte tilbake». Imidlertid innrømte den samme talsmannen senere at libaneserne hadde skutt først, og uttalte at «den libanesiske hæren åpnet ild først mot israelske soldater som krysset grensen inn på libanesisk territorium... dette er» "Den libanesiske hæren åpnet ild først mot israelske soldater som krysset inn på libanesisk territorium... Dette utgjorde forsvar av vår suverenitet og var absolutt rett." Påstander om et planlagt angrep. En offisiell rapport i Jerusalem anklaget den libanesiske hæren for å «dra fordel av at IDF var forsinket i flere timer på grunn av vedlikeholdsarbeid» nær grensen, og for å «planlegge og forberede et bakholdsangrep» mot israelske soldater. Ifølge denne rapporten kontaktet den israelske hæren UNIFIL klokken 6:00 på morgenen den 3. august og informerte om at vedlikeholdsarbeid ville finne sted 3 timer senere. UNIFIL svarte at de trengte ekstra tid for å forberede for den israelske tilstedeværelsen og krevde at IDF utsatte operasjonen til 11.00. Den israelske hæren godtok dette, og utsatte i flere timer. UNIFIL-kommandanter informerte deretter den libanesiske hæren om de israelske planene. På dette stadiet påstås det at det libanesiske forsvaret tok seg god til i å forberede et bakholdsangrep, og til og med inviterte media for å observere den israelske reaksjonen. IDF-offiserer anklaget Libanon for å tilkalle journalister like før angrepet, og hevder at dette er bevis på at det var overlagt. Israelske politikere har også stilt spørsmålstegn ved hvordan så mange journalister og TV-folk kunne være tilstede dersom det hele var en tilfeldighet. UNIFIL. Offisielle talsmenn fra UNIFIL har sagt at IDF informerte organisasjonen om planene om å gjennomføre rutinemessig vedlikehold i området hvor den libanesiske hæren åpnet ild mot israelske soldater. UNIFIL uttalte også at de israelske soldatene var på israelsk territorium hele tiden. UNIFIL-personell besøkte senere området hvor trefningen fant sted. Ifølge israelske soldater, bekreftet UNIFIL at den libanesiske hæren ikke hadde noen grunn til å angripe. Milos Struger, en ungarsk diplomat og rådgiver for UNIFIL-kommandanten Alberto Asarta, sa at han "ikke trodde IDF-soldater krysset grensen under vedlikearbeidet" Israel. Israels statsminister Benjamin Netanyahu uttalte at han holdt den libanesiske regjeringen «direkte ansvarlig for denne voldelige provokasjonen rettet mot Israel». Han la også til at «Israel svarte aggressivt, og vil fortsette å gjøre slik i fremtiden mot alle forsøk på å bryte freden langs vår nordlige grense og angripe våre borgere og soldater som beskytter dem» Forsvarsminister Ehud Barak advarte den libanesiske regjeringen mot å «fortsette å provosere IDF-soldater». Han bad det internasjonale samfunnet om å fordømme det han kalte en «kriminell handling gjennomført av den libanesiske hæren». Senere la han til at «det var en veldig alvorlig provokasjon og vi reagerte på en målrettet, rettferdig og umiddelbar måte. Tirsdagens hendelse var ikke programmert av den libanesiske hærens ledelse i Beirut eller av Hizbollah. Jeg håper at det ikke vil bli noen videre eskalering, at vi vil ha en rolig sommer og at ting vil returnere til det normale». Han uttrykte også bekymring ovenfor at USA og Frankrike hadde «gitt sofistikerte våpen til Libanon som ble brukt under tirsdagens trefning og som kan ende i Hizbollahs hender». Utenriksdepartementet merket hendelsen som et «alvorlig brudd på FNs sikkerhetsresolusjon 1701» og bare «en av mange brudd på Resolusjon 1701, hvor det mest alvorlige bruddet er den massive gjenoppbyggingen av Hizbollah, inkludert opprustning av Hizbollah-enheter i Sør-Libanon». Videre ble det erklært at «Israel holder den libanesiske regjeringen ansvarlig for den alvorlige trefningen, og advarer om konsekvenser dersom dette fortsetter». Utenriksminister Avigdor Lieberman sørget for at israelske diplomatiske delegater overleverte en protest til FNs sikkerhetsråd. Majorgeneral Gadi Eisenkot sa at «det var et planlags angrep fra en skarpskytterenhet... dette var en provokasjon fra den libanesiske hæren. Vi ser på skytingen som svært alvorlig. Våre styrker gjengjeldte på én gang, og umiddelbart etterpå benyttet vi både artilleri og krigsskip». Israel klaget også på at libaneserne hadde åpnet ild til tross for at IDF hadde informert UNIFIL om planene om å kutte ned trær langs grensegjerdet. Tidligere forsvarsminister Shaul Mofaz kalte hendelsen et «planlagt terrorangrep» og sa at det var «ingen tvil om at Hizbollah var involvert i den libanesiske hærens handlinger». Mofaz kritiserte også UNIFIL for å være inkompetent siden de ikke kunne stoppe libaneserne fra å skyte. Israelske kilder hevdet også at UNIFIL-styrker uttalte at den libanesiske styrkene ikke hadde noen grunn til å åpne ild ettersom den israelske hæren kun drev med rutinemessig aktivitet. Regjeringsrepresentanter har kritisert USA og Frankrike for å støtte Libanons militære. USA forsynte Libanon med over $400 millioner, og Frankrike har forsynt dem med panservernmissiler. FN-ambassadør Daniel Carmon skrev en klage til FN: «Disse angrepene truer stabilitet, fred og sikkerhet i vår region. Som et svar på denne alvorlige hendelsen som utgjør en åpenbar krenkelse av FNs sikkerhetsråds resolusjon 1701, utøver Israel dets rett til selvforsvar, og svarer mot LAF-posisjoner i området. Israel holder den libanesiske regjeringen ansvarlig for disse angrepene og alle angrep fra libanesisk territorium. Israel ber det internasjonale samfunnet om å benytte sin innflytelse og bruke nødvendige midler for å sikre at slike provokasjoner ikke vil gjentas». Israels sikkerhetskabinett ble kalt sammen til et møte for å diskutere «konvekvensene for angrepene som den libanesiske regjeringen er ansvarlig for. Det er faktum at den libanesiske regjeringen er dobbelt ansvarlig: angrepene mot våre soldater fant sted når de befant seg på israelsk territorium, og det var libanesiske soldater som åpnet ild og dermed tvang oss til å gjengjelde». Ifølge libanesiske nyhetskilder har den israelske regjeringen krevd at kommandanten som gav ordre om angrepet blir stilt for krigsrett. The Singles. "The Singles" er en samleplate med ABBA, utgitt i 1982. Dette var den første samleplaten som ble utgitt etter at gruppen var oppløst. Albumet lå 1 uke på VG-lista og endte med 33. plass som beste plassering. ABBA Live. "ABBA Live" er et konsertalbum med ABBA, utgitt i 1986. Greatest Hits (ABBA-album). "Greatest Hits" er en samleplate med ABBA, utgitt i 1975. Albumet lå 56 uker på VG-lista og endte med 1. plass som beste plassering. Gracias Por La Música. "Gracias Por La Música" er et spansk-språklig musikkalbum med ABBA, utgitt i 1980. Dan Kristofferson. Dan Kristoffersen (født "Dan Christian Stubberud Kristoffersen" 17. mai 1983) er en sanger, musiker og komponist. Dan Kristoffersen kommer opprinnelig i fra Kvinesdal. Han begynte sin kreative sti med å skrive små dikt som 10-åring. Noen av disse ble også publisert i lokalavisa. I 2005 flyttet han til Oslo og har siden holdt flere konserter i og utenfor byen, før han senere ble plateartist med debuten "Dan Kristofferson – It's Cold Tonight" som ble sluppet oktober 2009. Greatest Hits Vol. 2 (ABBA-album). "Greatest Hits Vol. 2" er en samleplate med ABBA, utgitt i 1979. Albumet lå 4 uker på VG-lista og endte med 25. plass som beste plassering. The Albums. "The Albums" er en samleboks med ABBA, utgitt i 2008. Albumet lå elleve uker på VG-lista og endte med syvendeplass som beste plassering. Bergensbølgen. Bergensbølgen er en betegnelse på musikalske strømninger fra Bergens-området. Den begynte for alvor med det nyskapende bandet The Aller Værste på slutten av 70-tallet. I senere tid har «bølgen» hatt flere perioder, med band som Røyksopp, Ugress, Ralph Myerz and the Jack Herren Band og Datarock i spissen. Den siste bergensbølgen, som så dagens lys for alvor i 2009, ble igangsatt av dubrock bandet Fjorden Baby! i 2005 og fulgtes av blant andre John Olav Nilsen & Gjengen, Casiokids, Syntax TerrOrkester, Lars Vaular og Manheads. Bergensbølgen i senere tid blir gjerne knyttet opp mot forretningsmann og manager Mikal Telle og hans kontaktnettverk i inn og utland. 400 meter under EM i friidrett 2010 – menn. Herrenes 400 meter under EM i friidrett 2010 fant sted på Estadi Olímpic Lluís Companys den 27., 28. og 30. 2010. Runde 1. De første 4 utøverne i hvert heat og ellers de 4 utøverne med de beste tidene gikk videre til semifinalene. Semifinaler. De 2 første utøverne i hver seminfinale og ellers de 2 utøverne med de beste tidene gikk til finalen. Se også. 400 h Terese Moe Leiner. Terese Moe Leiner (født 28. juli 1969) er en norsk grafisk designer og illustratør. Hun har særlig arbeidet med design av tidsskrifter og bøker, både omslag, typografi og layout. Hun har fått en rekke utmerkelser for arbeidene sine i Årets vakreste bøker og mottok Bokkunstprisen i 2005. Terese Moe Leiner er med i designerfellesskapet Blæst design i Oslo. Hun er gift med forfatteren Jan Kjærstad. Sammen har de en datter. Love Me Tender (sang). «Love Me Tender» er en amerikansk sang fremført av Elvis Presley. Den var tilpasset fra melodien til «Aura Lee» (eller «Aura Lea»), en sentimental ballade fra den amerikanske borgerkrigen med melodi av George R. Poulton og tekst av W.W. Fosdick. «Aura Lee» ble publisert i 1861 og denne borgerkrigssangen ble senere populær hos glee clubs på collegene og hos barbershopkvartetter. Den ble også sunget på the US Military Academy i West Point, New York. Presley spilte inn sangen i 20th Century Fox Stage 1, Hollywood, 24. august 1956. Den ble utgitt på RCA Victor 47-6643 (single) og på RCA Victor 20-6643 (78-plate) 20th Century Fox-produsent var Lionel Newman. Arrangør var Ken Darby. Presley fremførte den på The Ed Sullivan Show 9. september 1956, kort før singleutgivelsen fant sted og omtrent én måned før filmen "Renobrødrene" ("Love Me Tender") ble utgitt. Sangen ble opprinnelig spilt inn til den (Det var forøvrig den eneste filmen hvor Presley døde). Følgende dag mottok RCA én million forhåndsbestillinger av sangen, noe som gjorde «Love Me Tender» til gullplate endog før den ble utgitt. Filmstudioet 20t5h Century Fox ønsket opprinnelig å kalle filmen "The Reno Brothers", men ga den tittelen "Love Me Tender" for å dra fordeler av sangens popularitet. Filmprodusent Hal B. Wallis tillot ikke at Presleys regulære band bestående av Scotty Moore, Bill Black og D.J. Fontana skulle spille på soundtracket. Istedet bidro The Ken Darby Trio med Red Robinson på trommer, Charley Prescott på bass, Vita Mumolo på gitar og Jon Dodson på bakgrunnsvokal. Presley bistod kun med ledevokal. Sangen er kreditert Presley og Vera Matson, på grunn av publiseringsavtalen som ble inngått for tildelingen av royalities, men den prinsipale forfatteren av teksten var Ken Darby (Matsons ektemann). Sangen ble publisert av Elvis Presley Music. Darby tilpasset også melodien fra den amerikanske borgerkrigen, som var i public domain. Da Darby ble spurt om hvorfor han krediterte hustruen som med-låtskriver sammen med Elvis Presley svarte han: "«Fordi hun skrev den ikke heller»". Presley mottok med-låtskriverkredittering på grunn av sin publiseringsavtale med Hall & som krevde at låtskriverne avstod femti prosent av kreditteringen til sin sang, hvis de ønsket at Presley skulle spille den inn på plate. Denne versjonen ble rangert som nummer 437 på Rolling Stones liste over The 500 Greatest Songs of All Time. I 1968 spilte Presley inn en 52 sekunder langt spor med tittelen «Violet (Flower of N.Y.U.)» med tanke på soundtracket til filmen "The Trouble with Girls". Den var uutgitt helt til etter Presleys død. Denne sangen brukte samme melodi som «Aura Lee», sangen som lå til grunnlag for «Love Me Tender». Selv om Presley aldri gjeninnspilte «Love Me Tender» i en studiosetting, ble to liveinnspillinger av sangen utgitt på albumene "NBC TV Special" (1968) og "Elvis: As Recorded at Madison Square Garden" (1972). Sangen ble også fremført i den Golden Gobe-vinnende konsertfilmen "Elvis on Tour" (1972). Norske versjoner. Edgar Rufus, Fredrik Friis, Eldar Vågan og Benny Borg har skrevet norske tekster. Rufus' versjon bærer tittelen «Rekk meg hånden». Friis' versjoner heter «Lena» og «La meg gi deg vårens sang». Vågans humoristiske versjon heter «Lån meg tenger». Borgs versjon heter «Du er tonen i min sang». Countryfest 1. "Countryfest 1" er det andre albumet med amerikanske countryslagere på norsk, utgitt på plateselskapet Talent Produksjon under vignetten Countryfest. Den første platen het "Vill Vest - Countryfest", og står som en frittstående plate. Derfor ble denne produksjonen som ble utgitt i november 1976 stående som "Countryfest 1". Platen lå 13 uker på VG-lista i 1976-1977 med #12 som beste plassering, og dette er også den av platene i «Countryfest»-serien som solgte best. Bildet på coveret var hentet fra Vidar Lønn-Arnesens TV-program på NRK "Landhandleren", og artistene på plata ble presentert slik: «Countrysnake med Ottar Johansen er kjent fra en rekke populære TV-programmer som fine tolkninger av countrymusikk, Lillian Askeland, landets ukronede C & W-dronning, Bjøro Håland, som med sin dype, behagelige stemme minner om Jim Reeves, Rita Engebretsen, innehaver av 4 platina, diamant, gull og sølvplater for sin innsats på plateserien «Frem fra Glemselen», og Gro Anita Schønn, fargerik artist med sans for countrymusikk». På platen finnes en av Lillian Askelands største slagere gjennom tiden: «Jambalaya». Rated R (Queens of the Stone Age). "Rated R" (også kalt R) er det andre studioalbumet til Queens of the Stone Age. Albumet ble utgitt 6. juni 2000 via Interscope Records. Rated R var en kritisk og kommersiell suksess og ble bandets gjennombrudds album. Den nådde nummer 16 på Top Heatseekers og nådde høye plasseringer på hitlistene verden over. Albumet har blitt sertifisert sølv i Storbritannia. Tre singler ble sluppet fra albumet: "The Lost Art of Keeping a Secret", "Feel Good Hit of the Summer" og "Monsters in the Parasol". Billy Boy. «Billy Boy» er tittelen på en amerikansk tradisjonell slager, som har vært mye brukt både på plate, og i skolens sangbøker. Den er bearbeidet til norsk av Vidar Lønn-Arnesen i 1976, og Rita Engebretsen og Bjøro Håland gjorde den virkelig kjent med norsk tekst på platen Countryfest 1. Mike Eman. Michiel «Mike» Godfried Eman (født 1. september 1961 i Oranjestad) er en arubansk politiker for Det arubanske folkepartiet ("Partido di Pueblo Arubano"). Han er siden 30. oktober 2009 statsminister på Aruba. Eman er utdannet jurist fra Universitetet på De nederlandske Antillene og har også en grad som notar. Han har arbeidet som notar og forretningsmann. Eman kommer fra en politisk engasjert familie. Hans bror, Henny Eman, var Arubas første statsminister etter at lande fikk "status aparte" i 1986. Bestefaren, som også er kjent som Henny Eman, grunnla Det arubanske folkepartiet. Partiet er kristendemokatisk. Mike Eman engasjerte seg for alvor i politikken i 2001, da han ble innvalgt i parlamentet, "De Staten van Aruba", og valgt til nestleder i Det arubanske folkepartiet. Han ble også parlamentarisk leder og dermed opposisjonsleder i parlamentet. I 2003 overtok han partiledervervet. Etter valget i september 2009 fikk Det arubanske folkepartiet flertall i parlamentet og kunne danne regjering. Den 30. oktober 2009 ble Eman innsatt som Arubas femte statsminister. Lise Hafsø Nøstvold. Lise Hafsøe Nøstvold (født 1987) er en norsk landeveissyklist og tidligere håndballspiller. Hun er norgesmester i fellesstart 2010. Kristine Saastad. Kristine Saastad (født 1987) er en norsk landeveissyklist. Hun er norgesmester i fellesstart 2007. Panchatantra. Panchatantra (sanskrit: पञ्चतन्त्र, «Fem prinsipper») er en samling av opprinnelig indiske dyrefabler i vers og prosa. Det opprinnelige verket på sanskrit, som enkelte forskere mener ble skrevet i det 3. århundre f.Kr., er tilskrevet Vishnu Sarma. Det er imidlertid basert på eldre muntlige tradisjoner, blant annet «dyrefabler som er like gamle som vi er i stand til å forestille oss.» Det er «helt klart det mest oversatte litterære verket i India, og disse historiene er blant de mest kjente i verden.» Panchatantra er et av den indisk-klassiske litteraturens mest berømte og godt likte verk, som hadde en enorm innflytelse på vestlig litteratur, spesielt i middelalderen. Det består hovedsakelig av en rekke fabler og fortellinger, som på litterært vis har spredt seg til de fleste kulturfolk helt siden begynnelsen av vår tidsregning, og ytterligere – ved hjelp av muntlig tradisjon – som folkeeventyr også spredt seg langt utenfor området for litterær påvirkning til mindre siviliserte folk og stammer i alle verdensdeler. En liten del av det som inngår og omhandler folkeeventyr har faktisk på rent litterært vis sin opprinnelse i Panchatantra og dermed beslektede litterære verk. Det skal imidlertid ikke ha blitt talt om opprinnelsen til folkeeventyrene generelt sett. Navn. Panchatantra har blitt kjent under ulike navn i ulike kulturer; bare i India er det minst 25 versjoner, deriblant "Tantrākhyāyikā" (på sanskrit: तन्त्राख्यायिका). Fabelsamlingen inspirerte også Hitopadesha. I 570 ble Panchatantra oversatt til pahlavi (mellompersisk) av Borzūya. Denne dannet grunnlaget for den gammelsyriske oversettelsen "Kalilag og Damnag", oppkalt etter to sjakaler som er blant hovedfigurene i fablene, samt en arabisk oversettelse i 750 av den persiske lærde Abdullah Ibn al-Muqaffa som "Kalīlah wa Dimnah" (på arabisk كليلة و دمنة‎). En persisk versjon fra 1100-tallet ble kjent som "Kalila og Dimna" (på persisk کلیله و دمنه). Andre navn er "Kalīleh o Demneh" eller "Anvār-e Soheylī" (på persisk انوار سهیلی, «Lysene fra Canopus») samt "Fablene fra Bidpai" (eller "Pilpai" på ulike europeiske språk) eller "The Morall Philosophie of Doni" på engelsk i 1570. Tosterup kirke. Inskripsjonstavle på kirken til minne om Jørgen Brahe til Tostrop og hans kone Ingeborg Pasberg til Gunnerstrups gjenoppføring av kirken. Tosterup kirke er en kirkebygning tilknyttet Tosterup herregård i det sydlige Skåne, Tomelilla kommune. Historie. Kirken har røtter tilbake til 1100-tallet, med malerier fra 1400-tallet. Under Den nordiske syvårskrig ble kirken sterkt skadet, og i 1598 begynte Jørgen Ottesen Brahe en gjenoppbygging. Benkeinnredningen stammer fra denne tiden, hvor de fremste benkene viser Brahes våpen på mannssiden og Pasbergs på kvinnesiden. De to innredet et gravvelv til seg selv, hvor de dog aldri kom til å hvile – de døde av pest etter et besøk på Kulla-Gunnerstorp i 1601, og ble begravet i Allerums kirke. Wittskøvlemesteren hadde fått i oppdrag å utsmykke kirken i den Hellige Birgittas ånd. På hederplassen, i triumfbuen, ses Birgitta ved sin bokstol, i koret ses legenden om Sankt Jørgen og dragen. I våpenhuset finnes en praktfult utsmykket barokkiste etter Jørgen Iversen Krabbe, som ble arkebusert på Stortorvet i Malmø i januar 1678. Dessuten finnes en gravsten etter Tyge Brahe den eldre, tilvirket av Adam van Düren. Haakon Storøy. Haakon Storøy (født 21. februar 1907, død 13. desember 1977) var en norsk redaktør og politiker (Sp). Han var 1. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1954–1961, og møtte ialt 114 dager på Stortinget. Av yrke var han blant annet redaktør i "Harstad Tidende" 1945–1946 og senere i "Nordtrønderen og Namdalen". I 1950- og 1960-årene laget han flere programmer og kronikker med utgangspunkt i Nord-Trøndelag og Namdalen for NRKs radiostudio i Namsos, ofte sammen med Håkon Karlsen og Otto Nielsen fra NRK i Trondheim. Copenhagen Jazz Festival. Copenhagen Jazz Festival er en årlig festival for jazz- og verdensmusikk som har vært arrangert i København siden 1979. Festivalen er ikke samlet på ett sted, konsertene avholdes derimot rundt omkring på byens forskjellige spillesteder, kulturinstutisjoner, muséer, parker o.l. Festivalen har helt siden oppstarten tiltrukket store navn fra hele verden, eksempelvis Sonny Rollins, Herbie Hancock, Dizzy Gillespie og McCoy Tyner. Festivalen har over 250.000 årligt besøkende fra hele verden. Gianfranco Fini. Gianfranco FiniGianfranco Fini (født 3. januar 1952 i Bologna i Italia) er en italiensk politiker og tidligere utenriksminister i Silvio Berlusconis koalisjonsregjering III (2004–2006) og visepremierminister i koalisjonsregjering II (2001–2006). Siden den 30. april 2008 har Fini vært leder for Camera dei Deputati. Fini var tidigere partileder for Alleanza Nazionale (1993–2008), et parti som da Fini tok over som partiledere het Movimento Sociale Italiano og var postfascistisk. Under Finis ledelse byttet man navn och antok i samband med dette ett dokument som erklærte at man «nå skulle bygge det største liberale massepartiet i Italias historiae». Fini har ved flere anledninger villet distansere seg fra partiets tidigere idéarv. Da han i november 2003 stemplet fascism esom "absolutt ondskap" forlot blant andre Alessandra Mussolini, barnebarn til diktatoren, partiet. Fini sies å ha forandret nyfascismen «fra svartskjorter til oxfordskjorter». AN gikk 2008 i sammen med Forza Italia og en rekke mindre partier og dannet Il Popolo della Libertà som nå er regjeringsparti i Italia og ledes av Silvio Berlusconi. Fini har havnet i hardt vær flere ganger, blant annet da han i samband med 70-årsdagen av Mussolinis marsj mot Rom i 1922 ble fotografert med armen utstrakt i klassisk fascisthilsen. Han forklarte senere dette med at han bare «hilset på en venn». Fini var i 1993 kandidat som borgemester i Roma, men tapte mot Francesco Rutelli. Etter å ha kommet i konflikt med Berlusconi brøt Fini med Il Popolo della Libertà og dannet 30. juni 2010 parlamentsgruppen "Futuro e libertà per l'Italia" (Framtid og frihet for Italia). Grega Bole. Grega Bole (født 13. august 1985) er en slovensk landeveissyklist som sykler for Lampre-Farnese. Monterey Jazz Festival. Monterey Jazz Festival er en jazzfestival som har vært holdt i Monterey, California, USA siden 3. oktober 1958. Festivalen har holdt konserter med de fleste av jazzens storheter gjennom tidene. Bettino Ricasoli. Bettino Ricasoli (født 9. mars 1809 i Firenze, død 23. oktober 1880 i Roma i Italia) var en italiensk politiker. Han var Italias statsminister 1861-1862 og 1866-1867. Ricasoli kom fra gammel toskansk adel. Urbano Rattazzi. Urbano Rattazzi (født 29. juni 1810 i Alessandria i Italia, død 5. juni 1873 i Frosinone) var en italiensk politiker. Rattazzi ble advokat i Casale og ble i 1848 til medlem i kongeriket Sardinias deputertekammer. Hans politikk var patriotisk og fiendtlig mot Østerrike. Etter 1848 satt han i nesten alla ministerier. I 1848 ble han først undervisningsminister og deretter, i desember samme år justisminister og senere innenriksminister. I 1852 inngikk han med sitt parti, "Det venstre sentrum", et forbund (et såkalt "connubio") med høyre sentrum under Camillo di Cavour, og med dennes hjelp ble han samme ord gjort til kammerets president. I oktober 1853 inntrådte han i Cavours kabinett som justisminister og overtok i mars 1854 også innenriksministeriet. I januar 1858 ble han tvunget til å gå fra sin plass, ettersom han ikke var enig i Cavours franskvennlige politikk. For Italias beste fortsatte han imidlertid med samarbeide med Cavour, og da han gikk av i juli 1859, etter fredsfølerne i Villafranca, ble han etterfulgt som ministerpresident av Rattazzi, som i sin tur, allerede i januar 1860, ble etterfulgt av Cavour. Rattazzi opprettet i mars 1862 etter Bettino Ricasolis fall en liberal ministær men tapte folkets sympati på grunn av sin intervensjon ved Aspromonte mot Giuseppe Garibaldi under hans angrep mot Roma. Han ble derfor tvunget til å avgå i desember 1862. Etter Ricasolis annet fall, i april 1867, ble han igjen ministerpresident og drev da igjennom loven om kirkegodsets likvidasjon, men falt atter på spørsmålet om Kirkestaten. Stilt mellom politiske hensyn for Frankrikes vilje og folkets bifall til Garibaldis nye forsøk mot Roma, så Rattazzi ingen annen utvei enn å fratre i oktober 1867, til tross for at han hadde kongens personlige støtte. Han forble imidlertid venstres ledere frem til sin død. Luigi Carlo Farini. Luigi Carlo Farini" (født 22. oktober 1812 i Russi i provinsen Ravenna i Italia, død 1. august 1866 i Torino) var en italiensk politiker. Han var Italias statsminister 1862-1863. Birgitta Haukdal. Birgitta Haukdal Brynjarsdóttir (født 28. juli 1979) er en popsanger som kommer fra den lille byen Húsavík på Island. Det meste av livet har hun levd i den nordlige delen av Island. I november 1999 erstattet Haukdal den ledende vokalisten i bandet Írafár. De ga ut den første singelen "Hvar er ég?" ("Hvor er jeg?") sommeren 2000 etterfulgt av to singler i 2001. Bandet signerte en opptakskontrakt med Islands største inspillingsselskap, Skífan i 2002, og ga ut det første albumet "Allt sem ég sé" ("Alt det jeg ser") tidlig i november. Det er Islands mestselgende popalbum de siste 25 årene. I 2003 er Haukdal en av de mest populære kvinnelige popmusikerne på Island. Hun har vært fremstemt som Pop Star of the Year og Performer of the Year. I 2003 vant hun den nasjonale finalen for Eurovision Song Contest 2003 med sangen "Segðu mér allt". I finalen sang hun det på engelsk og ("Open your heart") og fikk 9.-plass. Hun konkurrerte i den islandske prekvalifiseringen for Eurovision Song Contest 2006 med sangen "Mynd Af Þér" eller "Bilde av deg" og, i duo med Magni Ásgeirsson, kom hun til finalen i Icelandic qualifying for Eurovision Song Contest 2008 med sangen "Núna veit ég", men uten å vinne. Countryfest 2. "Countryfest 2" er den andre platen i serien Countryfest, utgitt på Talent Produksjon. I tillegg til de nummererte utgavene, finnes også platen "Vill Vest - Countryfest". "Countryfest 2" kom på markedet i oktober 1977 og lå fire uker på VG-lista, med #13 som høyeste plassering. Platen inneholdt 22 velkjente countrymelodier i norsk språkdrakt, som «I Love You because» og «Together Again». Platen har også med en helt ny låt: «Dengang du var min», signert Ottar Johansen. I tillegg til gruppa «Country Snakes» opptrådte Lillian Askeland, Ottar Johansen, Vidar Lønn-Arnesen og Bjøro Håland på denne platen. Sistnevnte med sin store slager «Mest av alt», som første gang var å finne på "Countryfest 2". Platen solgte ca. 50 000 eksemplarer. HkB 600-serien. HKB 600-serien var en serie på 12 T-banetog brukt på Holmenkollbanen i Oslos T-bane. Vognene var i teak, og var i bruk fra 1950-tallet til 1995. T-banetogene ble produsert ved Skabo/NEBB fra 1951 til 1956. Vognsettene var nummerert fra 601 til 612. Hvert vognsett hadde 40 sitteplasser og 120 ståplasser. Bevarte enheter. Vognene 602, 604, 609 og 611 er bevart. Super Six World Boxing Classic. Super Six World Boxing Classic er en boksingturnering der kjempes om WBA og WBC titler i supermellomvekt. Turneringen arrangeres av Showtime i samarbeid med Sauerland Event. De første kampene fant sted den 17. oktober 2009. Semi-finalen er forsøksvis planlagt for januar 2011. Finalen er planlagt for mai og juni 2011. Format. Turneringen består av tre innledende runder, hvor hver bokser vil bokse tre kamper. En seier i knockout gir tre poeng, seier på poeng gir to poeng, et ikke avgjort gir et poeng og et nederlag gir null poeng. I tilfelle av en diskvalifikasjon, får den vinnende bokseren bare ett poeng. Etter de innledende runder, går de fire boksere med flest poeng videre til semifinalen, der nr. 1 møter nr. 4 og nr. 2 møter nr. 3. Vinneren av semifinalen vil gå videre til Super Sixfinalen der vinneren samtidig kan kalle seg WBA-og WBC-mester i super mellomvekt. Birkensykkel. a> som kunne karakteriseres som en såkalt «birkensykkel». Birkensykkel er en moderne norsk betegnelse på en sykkel som egner seg særlig godt til sykkelritt med noe innslag av terreng i form av grus og lette krøtter-stier. Det bærer navn av Birkebeinerrittet, et grusritt som opplevde sterk økning i popularitet på begynnelsen av 2000-tallet. En mengde norske leverandører av sykler har versjoner i sitt sortiment som de karakteriserer som birkensykler. Syklene ser gjerne ut som vanlige terrengsykler, men kan ha smale dekk med lite mønster, og ellers utstyr som ikke egner seg godt for hard teknisk sykling i terreng. Syklene kan være av forskjellige prisklasser, fra lav til høy. Typiske andre karakteristika kan være klistremerker eller modellnavn som indikerer at produsenten mener sykkelen egner seg godt for grusritt med lav grad av sykkelteknisk utfordring. 800 meter under EM i friidrett 2010 – menn. Herrenes 800 meter under EM i friidrett 2010 fant sted på Estadi Olímpic Lluís Companys den 28., 29. og 31. 2010. Runde 1. De første utøverne i hvert heat og de 4 utøverne ellers med best tid gikk til semifinale. Semifinaler. De første 3 utøverne i hvert heat og ellers de utøverne med de 2 beste tidene gikk videre til finalen. Finale. Lewandowski slår alle konkurrentene og tar sin første europeiske senior medalje. Se også. 800 h Countryfest 3. "Countryfest 3" er det tredje albumet i serien Countryfest utgitt på Talent Produksjon. I tillegg til de nummererte utgavene, finnes også platen "Vill Vest - Countryfest". Platen var i salg høsten 1978, og omtalen lød: «22 Festlige Countrymelodier på norsk». På de tidligere utgavene hadde gruppa Country Snakes medvirket som band, nå var de byttet ut med «The Country Team». Medvirkende på denne tredje platen var Lillian Askeland, Bjøro Håland, Ottar Johansen og Vidar Lønn-Arnesen. På forsiden av coveret var alle sangene listet opp i sin originaltittel på engelsk, og man kunne høre i norsk språkdrakt blant annet: «Four Strong Winds», «Only The Lonley» og «The Streets Of Laredo». Lillian Askeland hadde mye radiospilling med sangen «U.S of A», og ble en slager for henne fra denne produksjonen. Ottar Johansen laget en ny sang til denne produksjonen: «Vamos Mexico». Avaskär kapell. Avaskär kapell er en kirkebygning i Kristianopels forsamling i Blekinge. Bygningen. Kapellet ble innviet i 1934 og fungerer som et gravkapell. Det ble oppført på samme sted som Sankt Petri kirke i den nå forsvunnede by Avskær lå. Den gamle kirken ble bygget på 1200-tallet (eller tidligere), og ble sannsynligivs revet ned omkring år 1600, da den nye byen Christianopel ble grunnlagt like i nærheten. Kirkegården, samt en lysekrone i Christianopels kirke, er stort sett det eneste som er igjen av den gamle byen. En renovering og tilbygging til kapellet ble foretatt i 1965. Casper Johannes Boye. Casper Johannes Boye (født 27. desember 1791, død 6. juli 1853) var en dansk salmedikter og prest i Garnisons kirke i København. Hans salmer finnes i de svenske salmebøkene Nya psalmer 1921, 1937 års psalmbok og i den danske salmeboken salmeboken fra 1912. I "Norsk Salmebok" er han representert med to salmer. Tilsammen ble 37 av salmene hans representert i ulike danske salmebøker. Boye var statsstipendiat som salmedikter, og gav ut salmesamlingen "Aandelige Digte og Sange" i fire hefter mellom 1833 og 1840 og samlingen "Psalmer, Anden forøgede Udgave" mellom 1847 og 1854 Countryfest 4. "Countryfest 4" er det fjerde albumet i serien Countryfest, fra plateselskapet Talent, som ga ut amerikanske countrymelodier i norsk språkdrakt. I tillegg til de nummererte utgavene, ble det også utgitt platen "Vill Vest - Countryfest" i 1975. På denne fjerde platen er artistene Lillian Askeland, Ottar Johansen og Helge Borglund, kjent fra plateserien «Frem fra Glemselen», samt Vidar Lønn-Arnesen og Lars Børke. Musikerne på denne platen kalte seg «The Country Team». Også på denne utgaven er låtvalget listet i sin originale engelsk versjon på platecoverets forside, og det meste er gamle slagere, bortsett fra Eurovision Song Contest-vinneren i 1979 fra Israel: «Hallelujah» i norsk drakt og countryversjon. Lillian Askeland synger også den franske «Les trois cloches» under tittelen «Jimmy Brown», og ble den mest populære sangen fra platen for henne. Platen kom ut høsten 1979, og lå én uke på VG-lista på 18. plass. Alle sangen var på norsk på denne platen, utenom potpurriet til slutt. Dawid Kubacki. Dawid Kubacki (født 12. mars 1990, Nowy Targ, Lillepolen) er en polsk skihopper. Kubacki deltok i tre junior-VM uten noen gang å kvalifisere seg til andre omgang. Etter å ha deltatt i spredte verdenscuprenn fra 2007 til 2009 uten særlig framgang fikk han sitt gjennombrudd sommeren 2010, da han hoppet sterkt under Sommer Grand Prix i Hinterzarten; han var med på det vinnende polske laget og ble nummer 6 i sommersesongens første renn. Kubacki fikk flere plasseringer blant de ti beste, og fikk sin første pallplass i Hakuba i august 2010, hvor han tok to andreplasser i renn som riktignok hadde svært redusert deltakelse. Fredrik Boye. Fredrik Boye (født 1715, død 1759) var en dansk prest og salmedikter. Han jobbet på det pietistiske Vajsenhuset i København og som prest i samme by. Han gav ut salmesamlingen "Lille skatkiste" i 1749, og er representert i "Norsk Salmebok" med to vers i en lengre salme. Crossroads (1986). "Crossroads" er en amerikansk drama- og musikkfilm fra 1986 med Ralph Macchio og Joe Seneca i hovedrollene. Regi er ved Walter Hill. Filmen er inspirert av den legendariske bluesartisten Robert Johnson som i følge mytene inngikk en pakt med Djevelen for å bli berømt. Den er denne myten som er utgangspunktet for filmen. Filmen ble godt mottatt av anmelderne, men ble ingen publikumssuksess. Musikken er ved Ry Cooder og Steve Vai. Cooder vant i 1986 en «Georges Delerue Prize» ved Ghent International Film Festival for sitt musikalske bidrag i filmen. Handling. Eugene (Ralph Macchio) er elev på en anerkjent musikkskole i New York og skal konsentrere seg om klassisk musikk, men bikker rett som det er over til bluestoner. Han oppdager at hans store drøm er å bli bluesgitarist. Han finner ut at den legendariske komponisten Robert Johnson etterlot seg 29 blueskomposisjoner, mens den 30. og siste er borte. Eugene oppsporer Johnsons venn Willie Brown, som sitter som soningsfange på et pleiehjem, og planlegger en flukt for Brown til Mississippi, i håp om å få oppsporet den 30. noten. Det Eugene ikke vet er at Willie har inngått en pakt med Djevelen. Om filmen. "Crossroads" ble forholdsvis godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått 79% på Rotten Tomatoes. Den amerikanske anmelderen Roger Ebert gav den tre og en halv, av i alt fire oppnåelige stjerner. Han skrev blant annet at: «"Crossroads" borrows so freely and is a reminder of so many other movies that it's a little startling, at the end, to realize how effective the movie is and how original it manages to feel despite all the plunderings"». VGs anmelder gav den terningkast fem og skrev blant annet at: «"En fin underholdningsfilm er dette. Både for blues-elskere og andre"». Dagbladets anmelder gav den terningkast fire. Filmen ble ingen stor publikumssuksess. Den innbrakte kun $5,8 millioner på amerikanske kinoer. Agostino Depretis. Agostino Depretis (født 31. januar 1813 i Bressana Bottarone i Italia, død 29. juli 1887 i Stradella) var en italiensk politiker. Han var Italias statsminister i tre perioder, 1876-1878, 1878-1879 og 1881-1887. Clafoutis. Clafoutis er en fransk dessert som vanligvis lages ved at bær (ofte kirsebær) legges i en ovnsform og en slags pannekakerøre helles over, hvorpå hele formen bakes i ovnen. Bakverket kommer opprinnelig fra Limousin mens navnet kommer fra occitansk "clafotís", av verbet "clafir", "å fylle" (røren med kirsebær). Når andre frukter, for eksempel plommer, epler, tranebær eller bjørnebær benyttes i stedet for kirsebær kalles kaken istedet «flognarde» (alternativ stavrmåte «flaugnarde»). Countryfest 5. "Countryfest 5" er det femte albumet i plateserien Countryfest, amerikanske countryslagere oversatt til norsk. I tillegg til de nummererte utgavene, ga plateselskapet Talent også ut albumet "Vill Vest - Countryfest" i 1975. På "Countryfest 5" er sanginnslagene presentert av Lillian Askeland, Helge Borglund, kjent fra plateserien Frem fra Glemselen, Ottar Johansen, Carl Hjalmby og Harry Williams. Platen besto av 10 gamle slagere oversatt til norsk, inkludert to nye spor skrevet av Ottar Johansen. Platen ble utgitt våren 1980, og lå 5 uker på VG-lista med 10# som beste plassering. Potpurriet på denne platen er viet til NSBs 125-års jubileum. Lillian Askeland hadde stor slager med sangen «Skilsmisse» fra dette albumet. Stress (band). Stress er et brasiliansk heavy metal-band fra Amazonas-regionen i Belém (Pará). De blir ansett som det første brasilianske heavy metal-bandet. Jim Parsons. James Joseph «Jim» Parsons (født 24. mars 1973) er en amerikansk skuespiller. Han er best kjent for sin rolle som Sheldon Cooper i komiserien Big Bang Theory. Parsons fullførte sin koreograf utdannelse i 1999. Han har også spilt mindre roller i filmene Garden State med Zach Braff og Natalie Portman og The Big Year med Owen Wilson, Jack Black og Steve Martin. Parsons vant en Golden Globe for beste rolle i en komiserie i 2011 for sin innsats i Big Bang Theory. Parsons er bosatt i Los Angeles. Under et intervju med avisa New York Times i mai 2012 kom Parsons ut som homofil og uttalte at han hadde vært i et forhold med en mann i ti år. Cougnou. Cougnou er en form av brød. Det bakes tradisjonelt omkring jul i det nordlige Frankrike og sørlige Belgia. Dette brød er en brioche hvis form skal ligne på Jesusbarnet svøpt i lendeklær. Som variant finns det med sjokolade og med søtsaker innbakt i seg. Croque monsieur. Croque monsieur, også kalt parisertoast, betegner et varmt smørbrød med skinke og ost (oftest emmentaler eller gruyère), som stekes eller grilles. I blant dyppes brødet i pisket egg først. Croque monsieur har sin opprinnelse i Frankrike som hurtigmat på kaféer og barer. Det finnes varianter der smørbrødet dekkes av mornay- eller béchamelsaus. Hvis man legger et stekt egg ovenpå kalles retten Croque madame. Opprinnelsen til navnet er usikkert, men kommer fra det franske verbet "croquer" ('mumse'). "Croque" er også et fransk ord for 'å steke'. Navnet ble første gang skrevet på en parisisk kafémeny i 1910. Countryfest 6. "Countryfest 6" er det sjette albumet i plateserien Countryfest. Foruten den nummererte serien, ga også plateselskapet Talent ut platen "Vill Vest - Countryfest" i 1975. På den sjette platen synger Lillian Askeland, Ottar Johansen, Ørnulf Holthe, Lars Børke og Vidar Lønn-Arnesen. Orkesteret heter «The Country Team». På platen finner vi det populære sporet «Bli hos meg til dagen gryr», der Lillian Askeland og Ottar Johansen får latterkrampe på slutten. Plateselskapet ga det imidlertid ut på platen slik det ble, og har blitt en kuriositet. Videre var det Ørnulf Holthe som fikk mest oppmerksomhet for sine sanginnslag på platen. Slageren «Jernbaneslusk» ble mye spilt på radio. "Countryfest 6" kom ut like før jul i 1980, og var den første platen i serien uten «Potpurriet». Aligot. Aligot er en matrett som tradisjonelt tilbakeføres til regionen Auvergne i Frankrike, gjerne til Aubrac i Massif Central. Den er også populær ved julemarkedet i Toulouse, der ligger et par hundre kilometer fra Aubrac-regionen. Ordet "aligot" stammer fra latin "aliquot", som betyr «noe» (som i «noe å spise»). Aligot lages av potetmos og smeltet ost (gjerne «tomme fraîche aligot» fra Aubrac), ofte smakssatt med hvitløk og muskat. Opprinnelig ble retten laget av munker til pilegrimer på vei til Santiago de Compostela men da brukte man brød i stedet for potet. Da retten ble introdusert i Frankrike ble brødet byttet ut med potet ettersom det gav anretningen en mer behagelig konsistens. Howard Cooke. Howard Felix Hanlan Cooke (født 13. november 1915) var generalguvernør på Jamaica mellom 1. august 1991 og 15. februar 2006, da han ble den første generalguvernøren som innsatte sin etterfølger som generalguvernør, professor Kenneth Octavius Hall. Cooke ble tiltalt med tittelen Hans Eksellense mens han satt som generalguvernør. Han er utnevnt til medlem av den jamaicanske Order of the Nation og er kommandør av Order of Distinction. Cooke er storkorsridder av The Most Distinguished Order of Saint Michael and Saint George og av Royal Victorian Order. Han er derved opphøyet i ridderstanden og har rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn. Han er også ridder av The Most Venerable Order of the Hospital of Saint John of Jerusalem. Før han ble innsatt som generalguvernør på Jamaica var han utdannet lærer, og han var president for Jamaica Union of Teachers. Han arbeidet også i forsikringsbransjen. Han ble medlem av parlamentet i den vestindiske føderasjonen i 1958, og deretter ble han medlem av det uavhengige Jamaicas parlamentet som senator og medlem av House of Representatives etter 1962. Han var minister i regjeringen til statsminister Michael Manley på 1970-tallet og han var president for det jamaicanske senatet fra 1989 til 1991. Bœuf bourguignon. thumb Bœuf bourguignon ("Burgundisk kjøttgryte") er en fransk kraftig vinkokt kjøttgryte. Matretten er fransk husmannskost og kommer opprinnelig fra regionen Bourgogne; retten heter egentlig "bœuf à la bourguignonne", men også i Frankrike kalles den oftest "bœuf bourguignon". Hovedingrediensen er storfekjøtt som skjæres i terninger og brunes. Kjøttet sydes deretter en drøy time på svak varme i rødvin, vanligvis sammen med hvitløk, timian, laurbærblader, tomatpuré, hakket gulrot og eventuelt kalvefond. Mot slutten legger man i brunede champignoner og svinekjøtt, samt småløker eller sjalottløk. Kenneth O. Hall. Kenneth Octavius Hall (født 24. april 1941 i Lucea på Jamaica) var generalguvernør av Jamaica fra 16. februar 2006 til 26. februar 2009. Han var Jamaicas femte generalguvernør siden uavhengigheten fra Storbritannia den 16. august 1962. Før han ble generalguvernør på Jamaica, var han en pro-visekansler og rektor ved Universitetet i Karibia, Mona Campus. Hall har vært ansatt i flere andre stillinger, inkludert som visepresident ved State University of New York at Old Westbury før han ble ansatt som universitetslektor ved universitetet i Vest-India fra 1972 til 1973. Kenneth Hall har en bachelorgrad i historie, et diplom i internasjonale relasjoner, og en doktorgrad i historie fra Queen's University i Ontario i Canada. Han underviste i historie ved UWI og var professor i historie ved State University of New York at Oswego. I 1994 inngikk Hall som en av staben hos det karibiske fellesskap CARICOM som assisterende generalsekretær. Han har mottatt Order of Jamaica i 2004 og er tildelt landets nest høyeste orden Order of the Nation. Han har også blitt utnevnt til storkorsridder av The Most Distinguished Order of Saint Michael and Saint George. Han er derved opphøyet i ridderstanden og har rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn. Florizel Glasspole. Florizel Glasspole (født 25. september 1909 i Kingston, død 25. november 2000 samme sted) var den tredje generalguvernøren på Jamaica. Glasspole var medlem av partiet People's National Party, og senere ble han valgt inn til Representantenes hus i den første valget med alminnelig stemmerett på Jamaica i 1944. Han kom fra valgkretsen Øst Kingston og Port Royal, og holdt setet i representantenes hus gjennom alle de påfølgende valgene før han ble utnevnt til generalguvernør på Jamaica i 1973. Han holdt det embetet til 1991, da han ble erstattet av Howard Cooke. Fra 1955 til 1962 og igjen mellom 1972 og 1973, var han minister for utdanning under statsminister Norman Manley før den britiske uavhengigheten, og senere under sønnen Michael Manleys periode som statsminister fra 1972. Glasspole er utnevnt til medlem av den jamaicanske Order of the Nation. Han er storkorsridder av The Most Distinguished Order of Saint Michael and Saint George og av Royal Victorian Order. Han er derved opphøyet i ridderstanden og har rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn. Han er også ridder av The Most Venerable Order of the Hospital of Saint John of Jerusalem. Glasspole døde på Jamaica i en alder av 91 år. Chateaubriand (matrett). Chateaubriand (fransk staving "châteaubriand", eller "châteaubriant") er en matrett bestående av en tre til fire centimeter tykk skive oksefilet skåret fra filetens midtdel. Skiven tilberedet ved grilling eller steking. Til chateaubriand serveres ovnsstekt potet og béarnaisesaus eller kryddersmør. Opprinnelsen til navnet Chateaubriand er uklar. Ifølge én teori ble retten skapt av kokken Montmirail, kjøkkensjef hos forfatteren François-René de Chateaubriand. Countryfest 7. "Countryfest 7" er det syvende og siste albumet i plateserien Countryfest utgitt på plateselskapet Talent Produksjon. I tillegg til de syv nummererte utgavene, ga også selskapet ut albumet "Vill Vest - Countryfest" i 1975. På den syvende platen ble sanginnslagene presentert av Lillian Askeland, Ottar Johansen, Vidar Lønn-Arnesen, Kjell Birkeland samt Gunnar Wiklund som også fremfører sin store slager «Vi skal gå hand i hand» på dette albumet. Countryfest-potpurriet på platen var en hyllest til Hank Williams, med slagere av ham. Denne platen solgte ikke spesielt godt, og serien ble lagt død etter denne utgivelsen, men Ottar Johansen og Lillian Askeland ga ut plater både hver for seg, og sammen etterpå på andre plateselskap. Kenneth Blackburne. Kenneth William Blackburne (født 12. desember 1907 i Bordon i England, død 4. november 1980 på Isle of Man) var en britisk kolonitjenestemann. Han er mest kjent som den første generalguvernøren på den karibiske øya Jamaica. Blackburne var utdannet ved Marlborough College. Han studerte deretter moderne språk og geografi ved Clare College ved University of Cambridge. Blackburne gikk inn i den britiske koloniforvaltningen i 1930 og var før andre verdenskrig utstasjonert i Nigeria og Palestina. Fra 1938 til 1941 var han ved kolonidepartementet i London og fra 1941 til 1943 var han utstasjonert i Gambia. Deretter ble han sendt til Karibia der han mellom 1943 og 1947 tjenestegjorde i britisk koloniadministrasjonen med ansvar for utvikling og velferd i britisk Vestindia. Han var så ansatt som direktør i de britiske informasjonstjenester i London fra 1947 til 1950, før han igjen vendte tilbake til Karibia, denne gang som sjefguvernør og øverstkommanderende for Leewardøyene fra 1950 til 1956. Blackburne tjenestegjorde som guvernør på Jamaica fra 1957 til 1962. Da Jamaica fikk sin uavhengighet fra Storbritannia 16. august 1962, ble Blackburne utnevnt til generalguvernør i landet. Han tjenestegjorde i denne stillingen i tre måneder før hans etterfølger overtok. I 1946 ble Blackburne utnevnt til følgesvenn av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden. I 1952 ble han forfremmet til kommandørridder og derved opphøyet i ridderstanden. Han fikk dermed rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn. Blackburn ble i 1939 utnevnt til offiser (OBE) av Den britiske imperieordenen. Blackburne døde i Douglas på Isle of Man i 1980, i en alder av 72 år. Louis Delgrès. Louis Delgrès (født 2. august 1766 i Saint-Pierre på Martinique, død 28. mai 1802 i Saint-Claude på Guadeloupe) var en offiser og politisk leder på Guadeloupe. Delgrès var mulatt og en erfaren offiser som hadde lang erfaring med krig og kamper mens han kjempet for Storbritannia i de mange krigene som de hadde mot det revolusjonære Frankrike. Delgrès var en stund leder for motstandsbevegelsen som kjempet med alle midler mot den franske lederen Napoleon Bonaparte. Delgrès og hans tilhengere mente at Napoleon hadde forrådt både idealene til den franske republikken og interessene til Frankrikes fargede borgere i de franske koloniene. Og han ville å kjempe mot Frankrike helt til han vant eller døde. Etter en dristig, men håpløs motstandskamp, fant Delgrès og hans cirka 300 tilhengere seg fanget på Matouba i Guadeloupe, der Delgrès og de fleste av hans tilhengere valgte å begå selvmord ved å sprenge seg i lufta med sine egne sprengladninger slik at de franske styrkene ikke skulle få tak i dem. Denne handlingen, selv om den effektivt endte Guadeloupes motstand mot fransk autoritet, hadde kraftig symbolsk verdi og står fortsatt som eksempel på eksepsjonelt heltemot i Guadeloupe, Frankrike og andre steder. Leo de Gale. Leo de Gale (født i 1921 i St. Andrew's Parish ved Grenville på Grenada, død 23. mars 1986 i Storbritannia) var den første generalguvernøren i Grenada etter den grenadiske uavhengigheten fra Storbritannia. Han var generalguvernør fra 7. februar 1974 til 30. september 1978. Han var fungerende guvernør i Grenada i to uker før uavhengigheten fra Storbritannia offisielt inntrådte i februar 1974 og han ble utnevnt til generalguvernøren da landet ble selvstendig. Han ble i 1978 etterfulgt av Paul Scoon som generalguvernør i Grenada. Silverado. "Silverado" er en amerikansk westernfilm fra 1985 regissert, produsert og skrevet av Lawrence Kasdan. Hovedrollene spilles av Kevin Kline, Scott Glenn, Kevin Costner og Danny Glover. "Silverado" ble forholdsvis godt mottatt av filmkritikerne og ble en moderat publikumssuksess. Den ble nominert til to Oscar (i kategoriene lyd og musikk). Lawrence Kasdan vant i 1985 en pris ved Filmfestivalen i Venezia for sitt arbeid med filmen. Handling. Handlingen er lagt til 1880-årenes USA. Fire menn – Paden (Kevin Kline), Emmett (Scott Glenn), Jake (Kevin Costner) og Mal (Danny Glover) – møtes ved en tilfeldighet og reiser til byen Silverado. Der kastes de inn i kampen mot en korrupt rancheier (Ray Baker) og en brutal sheriff (Brian Dennehy) som forøvrig er på lønningslista til førstnevnte. Om filmen. "Siverado" ble forholdsvis godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått 76% på Rotten Tomatoes og 64% på Metacritic. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den nesten toppscore og skrev blant annet at: «"This movie is more sophisticated and complicated than the Westerns of my childhood, and it is certainly better looking and better acted. But it has the same spirit; it awards itself the carefree freedom of the Western myth itself - the myth of a nation"». Både VGs- og Dagbladets anmelder gav den terningkast tre. "Silverado" ble en moderat publikumssuksess i USA, hvor den innbrakte $32,2 millioner i 1985. Den havnet på en 28-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1985. Strategispill (videospill). Strategispill er en videospillsjanger hvor planlegging og strategisk tenkning er viktig for å vinne. Det er vanlig å dele opp strategispill i to kategorier, sanntidsstrategispill og turbaserte strategispill. Turbasert eller sanntid. Strategispill kategoriseres etter om de består av kontinuerlig sanntids-spillmekanikk eller diskret turbasert spillmekanikk. Disse forskjellene fører med seg mange andre forskjeller mellom de to spilltypene. Vanligvis har turbaserte strategispill bedre kunstig intelligens siden den lave hastigheten på spillet tillater mer komplekse beregninger. I sanntidsstrategispill veies dette ofte den dårligere kunstige intelligensen opp av dens mulighet til å styre flere enheter raskere enn mennesker. Totalt sett er sanntidsstrategispill mer aksjon-orienterte, mens turbaserte spill orienterer seg mer mot abstrakt planlegging. 1500 meter under EM i friidrett 2010 – menn. Herrenes 1500 meter under EM i friidrett 2010 fant sted på Estadi Olímpic Lluís Companys den 27., 28. og 30. 2010. Se også. 1500 h Frida (album). "Frida" er et musikkalbum med Anni-Frid Lyngstad, utgitt i 1971. Dette er hennes første plate som soloartist. Perviktunnelen. Perviktunnelen er en veitunnel i Snillfjord kommune. Fylkesvei 714 ble opprinnelig bygget med en trase langs vestsiden av "Valslagvågen", men ved "Pervika" var et lite parti av veien særlig svingete og smal. Det ble tatt initiativ til å få utbedret den farligste strekningen da Fastlandsforbindelsen Hitra–Frøya som ferdig i 2000, og det viste seg at det var noe penger igjen som opprinnelig var avsatt til å bygge ny veiforbindelse fra fast-Hitra til Dolmøya. Disse midlene ble omfordelt til dette prosjektet som la veistrekningen i tunnel under "Middagshaugen". Tunnelen er 632 meter lang og ble åpnet 1. juli 2002. Anni-Frid Lyngstad (album). "Anni-Frid Lyngstad" er en samleplate med Anni-Frid Lyngstad, utgitt i 1972. Frida ensam. "Frida ensam" er et musikkalbum med Anni-Frid Lyngstad, utgitt i 1975. Albumet ble produsert av Benny Andersson og Björn Ulvaeus. Frem fra glemselen – Kjente viser fra en svunnen tid. "Frem fra glemselen – Kjente viser fra en svunnen tid" er den første visesamlingen fra Per Johan Skjærstad, mannen bak plateserien Frem fra Glemselen. Boken kom på Norsk Musikkforlag AS høsten 1975, og var mer hefte enn en bok. Plateserien «Frem fra Glemselen», som året før hadde kommet med det første kapitlet, hadde solgt mer enn noen hadde forventet, og med "Frem fra Glemselen kap. 2" hadde skillingsvisene fått sin nye renesansse. Rita Engebretsen og Helge Borglund sang visene inn på plate, viser som Per Johan Skjærstad hadde reist rundt på Østlandsområdet og samlet inn med båndopptaker. Han fikk eldre mennesker som husket disse visene til å synge de inn på kassett. I denne første boken er det samlet 22 skillingsviser, og alle var i 1975 spilt inn på platene "Frem fra Glemselen kap. 1" og "Frem fra Glemselen kap. 2", og utgitt på plateselskapet Talent. Platene lå også høyt på VG-lista. I boka er de gjengitt med noter, og kommer i den rekkefølgen de er innspilt i på plate. Per Johan Skjærstad har og med notiser om visene, samt hvem han har fått de av. Blant annet hadde Rita Engebretsen bidratt med visa «Anna på søndagskolen». Opplaget på denne boken var ikke stort, og et eksemplar er nesten umulig å få tak i idag. Something's Going On. "Something's Going On" er et engelskspråklig musikkalbum med Anni-Frid Lyngstad, utgitt i 1982. Albumet lå 14 uker på VG-lista og endte med 2. plass som beste plassering. Stavkirkeprekenen. Stavkirke med hevet midtrom. De forskjellige bygningsdelene er navngitt på tegningen. «"Stavkirkeprekenen"» er en norsk preken, antagelig fra 1100-tallet, kjent fra samlingen Gammelnorsk homiliebok. Teksten har antagelig vært brukt av prester som preken ved kirkeinnvielser, eller ved årsdagen for kirkens innvielser. I prekenen tolkes alle deler av kirkebygget og kirkeinventaret symbolsk, som påminnelser om, eller representasjoner av elementer i den kristne tro, eller personer fra Bibelen. Prekenen handler ikke bare om kirkebygget, men trekker også fram menneskene som «Åndens tempel», som trenger vedlikehold og sømmelig livsførsel. Tekstens opprinnelse er ikke avklart, men det er rimelig at den er latinsk og muligens flere hundre år eldre enn de norske håndskriftene. Teksten har gjennomgått en helhetlig bearbeiding for sitt norske/norrøne publikum, men det er uvisst om den først ble oversatt fra latin til islandsk, og deretter til norsk, eller om den gikk fra norsk til islandsk. Sannsynligvis har teksten vært skrevet for en steinkirke, men i utfra den kjente utforming prekenen har i homilieboken, kan kirken som beskrives i prekenen ha vært nokså lik Haltdalen stavkirke og lignende, tidlige norske trekirker. Lisa Edelstein. Lisa Edelstein (født 21. mai 1966 i Boston i Massachusetts) er en skuespiller fra USA. Hun har spilt i House i rollen som dr. Lisa Cuddy. Krogen. Utsikt mot sundet og Helsingborg Krogen og Kronborg har samme grunnflate. Her Kronborg sett ovenfra. Krogen eller Ørekrog, tidligere borg i Helsingør på Sjælland, som nå inngår i Kronborg slott. Historie. På 1420-tallet anla unionskongen Erik av Pommern en borg på Ørekrog, en odde litt nord for Helsingør, som på det smaleste stedet skjøt ut i vannet overfor Helsingborg. Plasseringen var ikke tilfeldig, for kongen hadde nettopp innført en tollavgift som alle fremmede skip skulle betale når de ønsket å passere Øresund. Øresundstollen ble av største betydning for kongen og rikenes økonomi igjennom mere enn 400 år, og ble først opphevet i 1857 på nordamerikansk initiativ. Borgen ble så oppkalt etter stedet og fikk navnet Krogen. Omgitt av en meget kraftig ringmur og med sine 80 x 80 meter i grunnplan, var borgen anselig etter datidens målestokk. Innenfor ringmuren lå tre hjørnehus i sten: I nordøst kongens bolig, i sydøst et kombinert brygghus og kjøkken (som muligvis også har vært kapell) og i sydvest en overhvelvet festsal. Ca 70 % av disse stenhusene inngår i nåtidens Kronborg. Festningen ble løpende utbygget, og i perioden 1574-1585 begynte kong Frederik II en omfattende ombygging som omsider endte i et navneskifte til Kronborg Slot(t). For å få det nye navn slått fast bestemte kongen, at den som kom i skade for å si "Krogen" i stedet for "Kronborg", kunne avkreves en god okse i bot av lensmannen. Et slott i et slott. Filmregissøren Carl Th. Dreyer har instruert en film som ved hjelp av rekonstruksjonsmodeller viser hvordan de to slottenes grunnplan fullstendig overlapper hverandre. Modellene er laget på grunnlag av funn og avdekkinger ved Kronborgs restaurering i årene 1926-35, og har gjort det lettere å danne seg et bilde av hvordan Krogen har sett ut. Deighton Lisle Ward. Deighton Lisle Ward (født i 1909, død 9. januar 1984) var en generalguvernør og politiker fra Barbados. Han ble uteksaminert fra Harrison College i Bridgetown. I 1958 var han en av kandidatene til Arbeiderpartiet på Barbados, da dette partiet vant fire av de fem setene i Representantenes hus i det føderale parlamentet på Barbados. Han var også en kjent frimurer og satt som president i Barbados Football Association. Den 17. november 1976 ble Deighton Ward tatt i ed som generalguvernør på Barbados. Generalguvernør på Barbados er en innenlandsk representant som blir utpekt av dronningen av Barbados. Dronningen av Barbados er også statsoverhode i de femten andre samvelderikene, landene i Samveldet av nasjoner som alle har felles statsoverhode med Storbritannia. Deighton Ward var generalguvernør på Barbados mellom 1976 og 1984, da han døde i embetet i januar. Han var utnevnt til "Knight Grand Cross" av Royal Victorian Order og av The Most Distinguished Order of Saint Michael and Saint George. Han var derved opphøyet i ridderstanden og har rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn. Gordon Wetherell. Gordon Wetherell (født i 1948) er en britisk diplomat og statstjenestemann. Han er den nåværende guvernøren i Turks- og Caicosøyene i Karibia. Wetherell ble utnevnt til guvernør den 5. august 2008 og etterfulgte Richard Tauwhare i denne stillingen. Den 14. august 2009 overtok han den direkte politisk kontroll da den britiske regjeringen innførte direkte styre på øyene da en rapport hadde funnet informasjon om systematisk korrupsjon og alvorlig uærlighet i styringen av øyene under statsminister Michael Misick. Wetherell ble utdannet ved Bradfield College, University of Oxford og ved University of Chicago. Han har tjenestegjort i det britiske utenriksdepartementet og vært stasjonert i blant annet Øst-Berlin, Geneve, New Delhi og Warszawa. Fra 1997 til 2000 var han den britiske ambassadøren i Etiopia. Han var ambassadør i Luxembourg fra 2000 til 2004 og var britisk høykommissær i Ghana mellom 2004 og 2007. Hans Johan Voxen. Hans Johan Voxen (født 8. februar 1824 i Skedsmo, død 28. juni 1887) var en norsk gårdbruker og politiker. Voxen med familie flyttet til Østre Voksen gård i Aker kommune da han var syv, og overtok gården etter faren i 1853. Selv om Voxen i ungdommen hadde tatt eksamen artium med beste karakter og senere hadde studert jus, valgte han å vie seg til gårdsdriften etter press fra faren. Ved siden av gårdsdriften var Voxen i alle år involvert i politikk og administrasjon i Aker. I 1859 ble han valgt inn i herredsstyret, og fra 1865 til 1869 og 1881 frem til sin død var han også medlem i formannskapet. Han var også kommunens overformynder igjennom 16 år, og også en periode forligelseskommisær. Fra 1876 var han valgmann for Vestre Aker, og gikk senere inn i partiet Høyre. Fra 1871 til sin død var han medlem av Akers Sparebanks direksjon, og under Thomas Heftye var han også bankens formann. Paul Scoon. Paul Scoon (født 4. juli 1935 i Gouyave på Grenada) er en grenadisk forfatter og politiker. Han var generalguvernør i Grenada i 14 år, mellom 1978 og 1992. Scoon arbeidet som generalguvernør da Maurice Bishop og New Jewel Movement tok makten i et kupp i 1979. Grunnloven ble suspendert og generalguvernør Scoon ble først arrestert, men senere satt fri. Selv om Scoon var motstander av Bishops politiske linje, utviklet de to et samarbeidsforhold der Grenada forble et monarki med generalguvernør som kronens øverste representant i landet. Da Bishop ble avsatt og drept i et kupp i 1983 ble Scoon satt i fengsel av kuppmakeren Bernard Coard, som tok over makten på Grenada. Operasjon Urgent Fury ble lansert av amerikanske styrker i oktober 1983, og de avsatte de radikale elementene som hadde tatt kontroll over den grenadiske regjeringen. Før invasjonen hadde Scoon kommunisert med ledere for flere andre karibiske land, som oppmuntret til at USA skulle invadere Grenada og avsette Bernard Coard. Da Operasjon Urgent Fury ble satt i gang var en av de første tingene som ble gjort å befri Scoon fra fengselet. Denne svært risikable oppgaven ble tildelt den amerikanske Navy SEALs. En tre-dagers beleiring ble satt i verk mot generalguvernøren residens, der Scoon var blitt plassert i husarrest. Scoon og hans familie ble til slutt satt fri, og de amerikanske og karibiske myndighetene gjeninnsatte ham straks som Grenadas eneste lovlige myndighet. Selv om han hadde konstitusjonell rett til å utøve full myndighet oppnevnte Scoon Nicholas Brathwaite som midlertidig regjeringssjef inntil nyvalg kunne avvikles. Scoon gikk av som generalguvernør i 1992. Scoon ble i 1970 utnevnt til offiser (OBE) av Den britiske imperieordenen. I 1979 ble han utnevnt til storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden og derved opphøyet i ridderstanden. Han fikk derved rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn. Scoon ble utnevnt til storkorsridder av Den kongelige Victoriaordenen i 1985. Karate Kid II. "Karate Kid II" ("The Karate Kid, Part II") er et amerikansk actiondrama og kampsportfilm fra 1986 med Ralph Macchio og Pat Morita i hovedrollene. Regi er ved John G. Avildsen. Filmen er en oppfølger til "The Karate Kid", fra 1984. "Karate Kid II" ble en stor publikumssuksess og endte opp som den fjerde mest innbringende filmen i USA i 1986. Den fikk blandet mottakelse av kritikerne. Filmens gjennomgangsmelodi var Peter Ceteras «Glory of Love». Sangen havnet på førsteplassen på den amerikanske Billboard-lista. Cetera ble (sammen med David Foster og Diane Nini) nominert til både en Oscar og en Golden Globe for sangen. Cetera vant en ASCAP Award ved ASCAP Film and Television Music Awards, mens David Foster vant en pris ved BMI Film & TV Awards. Filmen ble samme år tildelt en Young Artist Award. Handling. Denne gangen befinner Daniel og Miyagi seg på øya Okinawa i Japan. Her blir det et oppgjør men fortiden for Niyagi, noe som også Daniel blir involvert i. Samtidig med dette så utvikler det seg en romanse mellom Daniel og en jevnaldrende jente på øya. Om filmen. "Karate Kid II" fikk blandet mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 40% på Rotten Tomatoes. Den fikk middelmådig omtale av VGs anmelder som gav den terningkast tre. Anmelderen mente den var for sentimental. Den fikk dårlig mottakelse av Aftenpostens filmanmelder. Dagbladets anmelder gav den terningkast tre. Filmen ble en stor publikumssuksess i USA, hvor den innbrakte over $115 millioner. Den ble den fjerde mest innbringende filmen i USA i 1986. Den første filmen innbrakte i overkant av $90 millioner i USA. Treff. "Treff" er den første platen i Treff-serien. Det skulle bli 21 album i den etterhvert så populære serien, utgitt på plateselskapet Talent. De fire første platene kom imidlertid ut på RCA, hvor Arve Sigvaldsen jobbet som produsent. Treff-platene var coverlåter sunget av Arve Sigvaldsens «egne» artister, og besto hovedsakelig av Inger Lise Rypdal, Gro Anita Schønn og Stein Ingebrigtsen med gjesteartister. Denne første platen kom ut i 1971 på RCA International. Artistene var Inger Lise Rypdal, Gro Anita Schønn, Nordre Sving og Helge Borglund. Borglund var i 1971 et nokså ubeskrevet blad, men få år senere skulle han virkelig slå igjennom med plateserien Frem fra Glemselen sammen med Rita Engebretsen. Låtutvalget på denne platen var alle store hiter i 1971, som «Rose Garden», «Chirpy Chirpy Cheeå Cheep», og Monacos Eurovision Song Contest-bidrag i 1971 oversatt til norsk av Arne Bendiksen: «På en gammel benk». Omtalen av «Treff-platene» i starten var at det var et «vern» mot utenlandsk musikkbransje. Ideén var at man fremdeles skulle lytte til det som var populært ute i verden, men sunget av norske artister. Treff-serien solgte totalt over 500 000 eksemplarer, og var et slags 1970-tallets svar på "Absolute Music". Yngve Frøyen. Yngve Frøyen (født 9. mai 1970) er en norsk forfatter. Frøyen debuterte i 1999 med thrilleren "Føniks". Han har siden skrevet barnebøker, grøssere for ungdom og en filmmbok for ungdom. "Forfedrene" (2006) og "Gutten som hatet desember" (2009) ble begge nominert til Uprisen. Ole Brattekaas. Ole Brattekaas (født 18. mai 1863, død 15. oktober 1916) var en norsk salmedikter, legpredikant, redaktør og forfatter. Sangene hans finnes i "Norsk Salmebok" (1 salme) og i «bedehusboken» "Sangboken" hvor han har fire sanger. Brattekaas jobbet som forkynner i Det norske Misjonsselskap og i Langesundfjordens Indremsjonsselkap. Han gav ut boken "Den lille sanger" som var en samling av sangene hans i 1894. Da sangboken "Evangelietoner" kom i 1906 satt han i komiteen som valgte ut sangene, samt leste korrektur og redigerte sangene. Han skrev flere bøker, og da mange prekensamlinger, og var redaktør for bladet "Mellom venner" som etter hans død gikk inn i "For fattig og rik". Aura (Nesset). Aura er ei elv i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Den starter fra Aursjøen og renner først mot vest, deretter mot nordvest gjennom bygda Eikesdalen, og munner ut lengst sør i Eikesdalsvatnet. Ved Finnset danner Aura fossen Aurstaupet, som nå dog er tørrlagt mesteparten av året. Elva er lang, og har et nedbørfelt på. I naturlig tilstand har elva ei middelvannføringen ved munningen på., men dette er i dag sterkt redusert på grunn av kraftutbygging. Både hovedelva og de fleste sideelvene ble på 1950-tallet overført til Aura kraftverk i Sunndal. På 1970-tallet ble også den største gjenværende sideelva, Bruåa, ført bort fra Aura i forbindelse med utbyggingen av naboelva Mardøla til Grytten kraftverk i Rauma. Bjørn Braun. Bjørn Braun (født 10. mai 1913, død 29. juli 1980) var en norsk salmedikter, prest og redaktør. Han var redaksjonssekretær for Santalmisjonens tidsskrift "Santalen", og har skrevet salmen «Høstens Herre, når du sender» som man finner i "Norsk Salmebok". Niels Bredal. Niels Bredal (1500-tallet, død etter 1578) var en dansk forfatter, salmedikter, rektor og munk. Han er mest kjent for å ha skrevet boken "Børne Spiegel" som kom ut i 1568 og regnes som Danmarks første barnebok. Boken er en samling av formaninger for god oppførsel, skrevet på rim. I 1542 ble han rektor på latinskolen i Vejle hvor han tidligere hadde vært munk i et kloster. Bredal er representert med salmen "I Jesu navn går vi til bords" i "Norsk Salmebok". Sri Lanka under Sommer-OL 2004. Sri Lanka under Sommer-OL 2004. Sju sportsutøvere, fire menn og tre kvinner fra Sri Lanka deltok i tre sporter, friidrett, svømming og skyting under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ikke noen medalje. Friidrettsutøveren Susanthika Jayasinghe var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Lanzhou militærregion. Lanzhou militærregion (forenklet kinesisk: 兰州军区, pinyin: "Lánzhōu jūnqū") er en av de syv militærregioner i Folkerepublikken Kina. Den dekker alle militære styrker (Folkets Frigjøringshær) og dessuten alle væpnede polisiære styrker i Xinjiang, Qinghai, Gansu, Ningxia og Shaanxi, og dessuten Ali-området i det nordvestlige Tibet. Beregninger fra International Institute for Strategic Studies anslår at militærregionen råder over rundt 220.000 mann. Regionen har navn etter provinshovedstaden Lanzhou i provinsen Gansu. Anette Broberg Knudsen. Anette Broberg Knudsen (født 1957) er en dansk forfatter og salmedikter. Knudsen er utdannet bibliotekar og diakonisse, og har fra 1994 jobbet som journalist for den kristne fagbevegelsen i Danmark. Hun debuterte som forfatter i 1980 og har gitt ut flere bøker. I 1987 vant hun en salmekonkuranse lyst ut av Dansk Missionsråd. Hun skrev salmen «Når stjernerne skælver» som senere kom med i tillegget til "Den Danske Salmebog". I 1989 vant hun en romankonkuranse lyst ut av Lohses Forlag med romanen "Lemmingeland". Knudsen blir kreditert en salme i den norske salmeboken "Salmer 1997". San Marino under Sommer-OL 2000. San Marino under Sommer-OL 2000. To mannlige sportstutøvere fra San Marino deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var tiende gangen som San Marino deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. San Marino under Sommer-OL 2004. San Marino under Sommer-OL 2004. Fem sportstutøvere, fire menn og en kvinne fra San Marino deltok i tre sporter, friidrett, svømming og skyting under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var ellevte gangen som San Marino deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Sierra Leone under Sommer-OL 2000. Sierra Leone under Sommer-OL 2000. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Sierra Leone deltok i to sporter, friidrett og vektløftning under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var sjuende gangen som Sierra Leone deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. McKeeva Bush. McKeeva Bush (født 20. januar 1955 i West Bay) en politiker fra Caymanøyene og er den nåværende statsministeren på Caymanøyene. Bush har hatt sin syvende periode i den lovgivende forsamlingen på Caymanøyene og har representert distriktet West Bay i den lovgivende forsamling på Caymanøyene kontinuerlig siden 1984. Bush ble utnevnt til æresdoktor og ble tildelt en mastergrad i humaniora fra International College i Caymanøyene, og har alltid vært involvert i det caymanske samfunnet, ungdom og menighetsarbeid. Dronning Elizabeth II utnevnte ham til offiser av Order of the British Empire i 1997 på grunn av hans arbeid for samfunnet på Caymanøyene og hans suksesser i regjeringen. Bush ble valgt til statsminister i Cayman Islands ved valget i 2009. Tidligere fungerte han som minister med ansvar for finansielle tjenester, turisme og utvikling i regjeringen utgått fra United Democratic Party. Han var minister for turisme, miljø og transport fra november 2000 til november 2001. Bush var også leder for den politiske opposisjonen på Caymanøyene mellom mai 2005 og til mai 2009. I november 2001 var han en av grunnleggerne av United Democratic Party. Bush er en selvstendig næringsdrivende, og han er direktør og aksjonær i selskapet Cambridge Real Estate Company. Han er gift med Kerry Bush, de har to barn sammen, datteren Tonya og sønnen Barry. Sierra Leone under Sommer-OL 2004. Sierra Leone under Sommer-OL 2004. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Sierra Leone deltok i friidrett under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var åttende gangen som Sierra Leone deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Hawanatu Bangura var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Shenyang militærregion. Shenyang militærregion (forenklet kinesisk: 沈阳军区, pinyin: "Shěnyáng jūnqū") er en i alt syv militærregioner for den kinesiske Folkets Frigjøringshær. Den omfatter alle militære og polisiære væpnede styrker i provinsene Jilin, Heilongjiang og Liaoning. Overslag fra International Institute for Strategic Studies anslår at regionen disponerer 250.000 mann. Regionen har sitt navn etter storbyen Shenyang. Shine (Anni-Frid Lyngstad-album). "Shine" er et musikkalbum med Anni-Frid Lyngstad, utgitt i 1984. Albumet lå 4 uker på VG-lista og endte med 10. plass som beste plassering. Swaziland under Sommer-OL 2000. 'Swaziland under Sommer-OL 2000. Seks sportsutøvere, fire menn og to kvinner fra Swaziland deltok i fire sporter, boksing, friidrett, svømming og taekwondo under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var sjette gangen som Swaziland deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Swaziland under Sommer-OL 2004. Swaziland under Sommer-OL 2004. Tre sportsutøvere, to menn og en kvinne fra Swaziland deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjuende gangen som Swaziland deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Djupa andetag. "Djupa andetag" er et musikkalbum med Anni-Frid Lyngstad, utgitt i 1996. Albumet lå 4 uker på VG-lista og endte med 17 plass som beste plassering. Singapore under Sommer-OL 2000. Singapore under Sommer-OL 2000. Fjorten sportsutøvere, åtte menn og seks kvinner fra Singapore deltok i fire sporter, bordtennis, seiling, skyting og svømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ikke noen medaljer. Singapore under Sommer-OL 2004. Singapore under Sommer-OL 2004. Seksten sportsutøvere, ti kvinner og seks menn fra Singapore deltok i fire sporter, badminton, bordtennis, friidrett, seiling, skyting og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ikke noen medaljer. Singapore under Sommer-OL 2008. Singapore under Sommer-OL 2008. Tjuefem sportsutøvere fra Singapore deltok i seks sporter, badminton, bordtennis, friidrett, seiling, skyting og svømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på delt 71. plass med en sølvmedalje. Thailand under Sommer-OL 2000. Thailand under Sommer-OL 2000. Femtito sportsutøvere, trettifire menn og atten kvinner fra Thailand deltok i elleve sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Thailand, som deltok for tolvte gang i et sommer-OL, kom på delt 47. plass med en gull- og to bronsemedaljer. Utviklingen av europarekorder i friidrett 200 meter for herrer. Dette er listen over utviklingen av euraparekorder i friidrett på 200 meter for herrer utendørs som er ratifisert av EAA Manuell tidtakning. (*) Tid over distansen 220 yard Referanser. 200 h Thailand under Sommer-OL 2004. Thailand under Sommer-OL 2004. Førtito sportsutøvere, tjuefire menn og atten kvinner fra Thailand deltok i tretten sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Thailand, som deltok for trettende gang i et sommer-OL, kom på 25. plass med tre gull-, en sølv og fire bronsemedaljer. Thailand under Sommer-OL 2008. Thailand under Sommer-OL 2008. Femtien sportsutøvere fra Thailand deltok i tretten sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Thailand, som deltok for fjortende gang i et sommer-OL, kom på 31. plass med to gull- og to sølvmedaljer. Sportsklubben Spero. Sportsklubben Spero (25. august 1924 – 14. oktober 1952) var et norsk idrettslag fra Grünerløkka i Oslo. Klubben ble stiftet 25. august 1924 og var medlem av Arbeidernes idrettsforbund som ble opprettet samme år. Spero ble for det meste dannet på politisk grunnlag av utbrytere fra øvrige idrettslag i området, framfor alt Strong. Spero hadde aktivitet innen bandy, fotball, skisport og i en kort periode også hurtigløp på skøyter. Klubben deltok også i stafetter og turmarsjer. 14. oktober 1952 slo Spero seg sammen med naboklubbene "Sportsklubben Strong" og "Ball- og Skiklubben av 1914" ("B14"), og dannet "Grüner Idrettslag". Man (hår). Man er en hårrand som vokser langs nakkekammen og ned mot ryggen på noen pelsdyrarter, for eksempel hester. Noen dyr har stående, stri man, mens andre har lengre hårvekst som gjør den hengende. Hos hestedyr finner man begge typene. Karate Kid 3. "Karate Kid 3" ("The Karate Kid, Part III") er en amerikansk actiondrama- og kampsportfilm fra 1989 med Ralph Macchio og Pat Morita i hovedrollene. Andre sentrale roller spilles av Thomas Ian Griffith, Robyn Lively og Martin Kove. "Karate Kid 3" ble dårlig mottatt av kritikerne og ble langt fra den publikumssuksessen som de to forrige filmene serien. Den gjorde det imidlertid bedre enn den fjerde filmen, "The Next Karate Kid", som kom i 1994. "Karate Kid 3" ble nominert til fem Razzie Awards (blant annet verste film og verste manus). Handling. Handlingen i denne filmen fortsetter en stund etter der den første sluttet. Cobra Kai eleven, Mike Barns (Sean Kanan) er fast bestemt på å erobre karatetittelen, men Daniel (som vant forrige gang) ønsker ikke å delta i det forestående karatemesterskapet. Daniel blir derfor utsatt for utpressing, men hans trener Mr. Miyagi, står fast og beordrer han til å ignorere Mikes trusler. I desperasjon oppsøker Daniel en annen karatelærer, Terry Silver (Thomas Ian Griffith), hvis voldelige kampteknikk står i direkte motsetning til Mr. Miyagis lære. Det Daniel ikke vet er at han er utsatt for et komplott, satt i scene av Miyagis gamle erkefiende Kreese (Martin Kove), som var trener for klubben Cobra Kai. Om filmen. Filmen ble dårlig mottatt av filmkritikerne, noe som gjenspeiles av at den kun har fått 24% på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den bare en og en halv av fire stjerner og skrev blant annet at: «"I have mastered all of the lessons "The Karate Kid" movies have to teach and all of the surprises they have to spring. I am also intimately familiar with the plot formula, so that nothing in this third film comes as the faintest surprise. Perhaps it is time, as Mr. Miyagi might say, to study something else"». Dagbladets anmelder gav den terningkast to. "Karate Kid 3" ble langt fra den publikumssuksessen som de to forrige filmene i serien. Den gjorde det imidlertid betydelig bedre enn den fjerde filmen, "The Next Karate Kid", som kom i 1994. "Karate Kid 3" innbrakte $39 millioner på amerikanske kinoer og havnet på en 33-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1989. På egen hand. "På egen hand" er en samleplate med Anni-Frid Lyngstad, utgitt i 1991. Tre kvart från nu. "Tre kvart från nu" er en samleplate med Anni-Frid Lyngstad, utgitt i 1993. Turkmenistan under Sommer-OL 2000. Turkmenistan under Sommer-OL 2000. Åtte sportsutøvere, fire menn og fire kvinner fra Turkmenistan deltok i seks sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var andre gangen som Turkmenistan deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Frida 1967–1972. "Frida 1967-1972" er en samleplate med Anni-Frid Lyngstad, utgitt i 1997. Turkmenistan under Sommer-OL 1996. Turkmenistan under Sommer-OL 1996. Sju sportsutøvere, fire menn og tre kvinner fra Turkmenistan deltok i seks sporter, friidrett, boksing, bryting, judo, bordtennis og skyting under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var første gangen som Turkmenistan deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Tagl. Tagl er lange, stive hår som vokser ut på halen hos enkelte pelsdyr, foreksempel hester (såkalt "hestetagl") og oksedyr (såkalt "kutagl" eller "oksetagl"). I noen tilfeller kan også hår fra manen på hestedyr kalles tagl. Hestesko. Hestesko er sko av metall som tilpasses hestens hover, slik at disse ikke slites ned. Skoene er U-formet og festes til hoven med spesielle nagler, kalt hesteskosøm. Fra gammelt av ble hestesko helst laget av jern, men moderne hestesko kan også lages av andre legeringer. Opprinnelig var det smeden som laget hestesko og festet dem til hovene på hesten. På den tid hesten ble mest brukt som et nyttedyr ble det en professjon å feste sko til hovene på hestene. Slike spesialister blir gjerne kalt hovslagere. Hovslagerens jobb var å stelle hoven og tilpasse skoene individuelt til hvert enkelt dyr. Dzoncauich. Dzoncauich er er en kommune sentralt i delstaten Yucatán i Mexico. Kommunen har 2 782 innbyggere (2005) og et areal på 355 km². Den ble oppretta i 1928. Den grenser til kommunene Temax i nord og i vest, Buctzotz i nord, Tekal de Venegas i sør og Cenotillo i øst. Navnet Dzoncauich betyr «Cauich' brønn» eller «Cauich' cenote» på yukatansk maya. Klinga mina klockor. "Klinga mina klockor" er et musikkalbum med Benny Andersson, utgitt i 1987. Dette er hans første plate som soloartist. November 1989. "November 1989" er et musikkalbum med Benny Andersson, utgitt i 1989. Story of a Heart. "Story of a Heart" er et musikkalbum med Benny Anderssons Orkester, utgitt på sommeren 2009. BAO 3. "BAO 3" er et musikkalbum med Benny Anderssons Orkester, utgitt i 2007. BAO på turné. "BAO på turné" er et konsertalbum med Benny Anderssons Orkester, utgitt i 2006. Benny Anderssons Orkester (album). "Benny Anderssons Orkester" er et musikkalbum med Benny Anderssons Orkester, utgitt i 2001. Dette er bandet sin første plateutgivelse. BAO! (album). "BAO!" er et musikkalbum med Benny Anderssons Orkester, utgitt i 2004. Lycka (album). "Lycka" er et musikkalbum med Björn Ulvaeus og Benny Andersson, utgitt i 1970. Agnetha Fältskog (LP). "Agnetha Fältskog" er et musikkalbum med Agnetha Fältskog, utgitt i 1968. Argumenty i Fakty. "Argumenty i Fakty" (russisk: Аргументы и факты, "argumenter og fakta") er en avis som blir utgitt i Moskva, Russland. Lokalutgaver utgis i 54 andre russiske byer, samt nasjonale utgaver i Armenia, Georgia, Kasakhstan, Kirgisistan, Ukraina, Moldavia og Hviterussland. Det finnes også en europeisk utgave. Avisen ble grunnlagt i 1978 av en organisasjon ved navn "Viten" (russisk: Знание). På 80-tallet var det en reformorientert avis som var en forkjemper for glasnost. I 1990 satte de en verdensrekord for største opplag (33,5 millioner eksemplarer i den tidligere Sovjetunionen). For øyeblikket finnes det 8 millioner lesere som leser avisen hver uke. Kristen Gran Gleditsch. Kristen Gran Gleditsch (født 1867 i Overhalla, død 5. januar 1946) var en norsk topograf, offiser og naturverner. Han var bror av biskop Jens Gran Gleditsch, onkel til Ellen Gleditsch, Kristian Gleditsch og Henry Gleditsch samt i nær slekt med Odd Gleditsch og Rolf Juell Gleditsch. Kristen ble militær i 1891, og gikk i 1898 over til Norges geografiske oppmåling der han var sjef for "Den topografiske avdeling" (også kalt Landkartverket) fra 1916 til 1932, utga kartverker og ble oberstløytnant i 1921, fire år før han utgav en revidert norsk reisehåndbok etter Yngvar Nielsens 1879-utgave. Hainan Airlines. Hainan Airlines Company Limited (HNA) (SSE 600221, kinesisk: 海南航空公司; pinyin: "Hǎinán Hángkōng Gōngsī") er et flyselskap med hovedkvarter i Haikou i øyprovinsen Hainan i Folkerepublikken Kina. Det er det største privateide lufttransportselskapet i landet, og det fjerde største i det hele tatt i Kina målt etter flyflåtens størrelse. Det betjener ruteflydestinasjoner både innenlands og utenlands, og har også en stor chartertjeneste. Hovedbasen er Haikou Meilan internasjonale lufthavn, men rutenettet har også knutepunkter på Beijing hovedstadslufthavn, Xi'an Xianyang internasjonale lufthavn, Taiyuan Wusu lufthavn og Urumqi Diwopu internasjonale lufthavn. Den 30. november 2007 ble de fire HNA-eide flyselskapene – Hainan Airlines, Shanxi Airlines, Chang'an Airlines og China Xinhua Airlines, sammenslått til Grand China Air (大新華航空). Arve Omtvedt Berntzen. Arve Omtvedt Berntzen (født 1977 i Skien) er en norsk filolog og religionshistoriker. Han er cand.philol. i klassisk filologi fra Universitetet i Oslo, 2003 og disputerer for dr.philos.-graden høsten 2010 med en avhandling om den greske mysteriereligionen orfisme. Hans spesialområde er gresk religion og midtøstens gamle religioner. Han har undervist ved universitetet i Oslo, og vært medforfatter/redaktør av bøkene "Baal, gudenes konge i Ugarit" (2008) og "Orfeus, og tekster fra den orfiske tradisjon" (2009) i serien Verdens Hellige Skrifter. See You in September. «See You in September» er en amerikansk sang skrevet av Sherman Edwards og Sid Wayne i 1959. Sangen ble en Top 30-hit da den første gang ble spilt inn på plate av The Tempos. Da The Happenings gjorde en ny versjon i 1966 nådde den en tredjeplass. Bakgrunn. Sid Wayne erindret sangens begynnelse: "«Jeg hadde for vane å gå fra mitt hjem på Long Island hver dag til Brill Building på Tin Pan Alley [for å] møte forskjellige låtskrivere der. Vi spiste på Jack Dempsey's eller The Turf Restaurant og så gikk vi til én av forleggernes kontorer og arbeidet i pianorommet. Vi satt rundt og sa til hverandre: «Hva ønsker du å skrive i dag? En hit eller en standard?»». Klokka elleve en fredag i juni 1959 møtte således Wayne Sherman Edwards. «Han sa: «Hva ønsker du å skrive?» «Jeg ønsker å skrive en sang kalt «See You in September», sa jeg. Vi snakket om det frem og tilbake og jeg tror at jeg kan ha bidratt med en del av åpningsmelodien, men for Sherman gjorde ikke det noe, for han kunne kaste tilbake halvparten av teksten til meg. Det er slik vi arbeidet. Jeg tror antagelig at to om ettermiddagen fikk vi sangen ferdig. Den trengte å bli skrevet. Det var som om den kokte i innsiden av oss»». Klokken 15.30 den dagen hadde Wayne og Edwards omarbeidet deres komposisjon, forenklet den for å appelere til tenåringsmarkedet og gikk rundene hos forleggerne for å presentere sangen, som – etter et avslag – fikk en entusiastisk mottakelse av Jack Gold, eieren av den lokale Paris-etikeetten. Klokken 20.00 telefonerte han The Tempos i gruppas hjemby, Philadelphia. Gruppen ble fløyet til Ney York City dagen etter. Sid Wayne: «Mandag ble den spilt inn [med the Billy Mure Orchestra], prøvepressing ble gjort på tirsdag og på fredag ble den spilt på WNEW i New York. Ting tok av som ild i tørt gress... Fem tusen dollar til å bli delt mellom oss to [ie. Wayne & Edwards] var en forbasket god ukelønn i 1961». I virkeligheten mislyktes «See You in September» i å bli en hit i New York City-området og til tross for at den slo igjennom i San Francisco juni 1959 nådde ikke sangen de nasjonale listene før i juli. Til tross for en rask oppstigning på Billboard Hot 100-listen falt sangens fremdrift betraktelig i slutten av august med nummer 23 som høyeste resultat. Selv om den ble overskygget av The Happenings' versjon som nådde tredjeplassen oppnådde The Tempos' versjon en betraktelig fornyet aktualitet i 1973 i kraft av sin innlemmelse på soundtracket til spillefilmen "Siste natt med gjengen" ("American Grafitti") The Happenings' versjon. Bob Mieanda i The Happenings erindrer hvordan han og de andre medlemmene av gruppa betraktet originalversjonen av «See You in September», som var "«en slags langsom Cha-cha, [for å være] en stor sang, men en dårlig plate. Vi så alltid etter det. Hvis du ønsker å revidere noe og legge din egen sound i det, synes jeg at du skal se etter en stor sang, som ikke var en stor plate»". Den ble spilt inn på plate våren 1966. The Happenings' versjon av «See You in September» var produsert av Bob Crewe for B.T. Puppy-etiketten. Arrangementet – av Bob Bernstein – minnet både om innspillingene til The Tokens (som eide B. T. Puppy) og om Crewes protesjéer The Four Seasons. Den brøt ut i Boston, hvor sporet nådde Top Ten i juni 1966. «See You in September» sikret seg nok nasjonal støtte til å komme på Billboard Hot 100-listen i juli for så å nå den listens Top Ten i andre uke av august 1966. Til tross for at sangen lå som nummer tre i andre uke av september hadde den nok utholdenhet til å vedbli på Top Ten gjennom resten av måneden. I desember samme år ble The Happenings tildelt gullplate for å ha solgt én million eksemplarer. «See You in September» ble en hit i Brasil og lå som nummer én på listen i Rio de Janeiro i januar 1967. I juni 1967 ble The Happenings invitert til å delta i San Remo-festivalen, hvor gruppa fremførte «See You in September» på italiensk som «Aria de settembre». Andre versjoner. I løpet av perioden mellom The Tempos' originalinnspilling av «See You in September» og The Happenings' hitversjon fra 1966 laget The Quotations sangen i doo-wopstil i april 1962. Ifølge The Quotations-medlem Harvey Hersh: "«Verve [gruppas platemerke] utgav platen i august, som ødela enhver sjanse for radiospilling ganske mye». 1962 var også året for en coverversjon av «See You in September» på albumet "Things We Did Last Summer" med Shelley Fabares. The Chiffons spilte inn en versjon. Den ble utgitt på gruppas album "He's So Fine" (1963) og gjenutgitt på "Sweet Talkin' Guy" (1966) Mike Clifford hadde i september 1964 en singleutgivelse av "See You in September", men som B-siden til "One By One The Roses Died", som ikke kom på listene. I Storbritannia, hvor The Happenings' single ble utgitt på Fontana-etiketten i august 1966 og ikke nådde Top 50, ble «See You in September» spilt inn på plate av The Symbols, en mannskvartett fra East London signert av Ed Kassner i President Records spesfikt for å gjøre en coverversjon av The Happenings' hit – med Keith Mansfield ansvarlig for orkesterarrangementet og som dirigent. The Symbols' versjon nådde en niendeplass på Radio London Fab 40-listen uten å bli rangert på den britiske Top 50-listen. Distribusjonsproblemer medvirket angivelig også til dens manglende innflytelse på listen (selv om The Symbols fortsatte å være på President Records og bidro med suksessfulle coverversjoner av eldre amerikanske hits som «Bye Bye Baby» og «The Best Part of Breaking Up». Gitaristen Mick Clarke ble én av grunnleggerne av gruppen The Rubettes). «See You in September» ble også spilt inn på plate av Gerry & the Pacemakers. I november 1966 spilte Olivier Despax inn en franskspråklig versjon av «See You in September» for utgivelse av Barclay Records. I 1972 gjorde Mike Curb Congregation sin versjon. Julie Budd spilte også inn sangen samme år, og hennes versjon ble suksessfull nok i Argentina til å rettferdiggjøre en turné i Sør Amerika våren 1973. I augsut 1979 ble en versjon av «See You in September» med Debby Boone utgitt på single for å sammenfalle med utgivelsen av albumet "Debby Boone" (hvor «See You in September» ikke var med). Norsk versjon. T. A. Lie har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Sees vi i september». Haikou Meilan internasjonale lufthavn. Haikou Meilan internasjonale lufthavn (kinesisk: 海口美兰国际机场, pinyin: "Hǎikǒu Měilán Guójì Jīchǎng") er den største lufthavnen i øyprovinsen Hainan i Folkerepublikken Kina. Lufthavnen ligger 25 km fra Haikou sentrum, og ble åpnet i 1999. Juneyao Airlines. Juneyao Airlines (kinesisk: 吉祥航空, pinyin: "Jíxiáng Hángkōng") er et privat flyselskap med hovedbase i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Det har sitt hovedknutepunkt på Shanghai Hongqiao internasjonale lufthavn. Selskapet ble etablert i juni 2005 og begynte flyvninger i september 2006. Det flyr på det kinesiske innenriksmarked, men bekjentgjorde i 2010 planer om å begynne internasjonale flyvninger, først på strekningen Shanghai til Fukuoka (i Japan). Per Schjelderup Nissen. Per Schjelderup Nissen (født 24. mars 1844 i Kristiania, død 22. desember 1930) var en norsk offiser (generalmajor) og kartograf, sønn av skolemann Ole Hartvig Nissen og bror til arkitekt Henrik Nissen. Militær ble han i 1866, og i en årrekke ledet han Norsk Geografisk Selskap. Hans sønn Ole Hartvig Nissen (1874-1945) ledet Botsfengslet, mens Kristian Nissen (1879-1968) var prost i Karasjok og Tromsø. Agnetha Fältskog Vol. 2. "Agnetha Fältskog Vol. 2" er et musikkalbum med Agnetha Fältskog, utgitt i 1969. Som jag är. "Som jag är" er et musikkalbum med Agnetha Fältskog, utgitt i 1970. China Eastern Airlines. China Eastern Airlines Corporation Limited (kinesisk: 中国东方航空股份有限公司 eller 中国东航, pinyin: "Zhōngguó dōngfāng hángkōng gǔfèn yǒuxiàn gōngsī") er et flyselskap med hovedsete på Shanghai Hongqiao internasjonale lufthavn i bydistriktet Changning i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Selskapet ble etablert i 1988, som et av de seks selskaper som ble opprettet etter at CAAC ble oppløst som flyselskap. Det er et større kinesisk flyselskap med rutetrafikk både internasjonalt og innenlands. Det har knutepubkter på begge de store Shanghai-lufthavnene, det vil si i tillegg til Hongqiao også på Shanghai Pudong internasjonale lufthavn. I juni 2009 ble det bekjentgjort at China Eastern og Shanghai Airlines sammenslås, slik at Shanghai Airlines ble et datterselskap under China Eastern. Rolf Juell Gleditsch. Rolf Juell Gleditsch (født 30. november 1892 i Vartdal, død i januar 1984 i Oslo) var en norsk maler, mest kjent for landskapsmalerier, som "Under Galdhøe" (1939) og henger i Nasjonalgalleriet. Han studerte ved Konstakademien i Stockholm 1910-13 og i Paris under kubisten Othon Friesz 1919-20. Mest malte han fra Røros etter at han forlot kubismen. Blant tremenningene var Odd Gleditsch, Ellen Gleditsch og Henry Gleditsch. När en vacker tanke blir en sång. "När en vacker tanke blir en sång" er et musikkalbum med Agnetha Fältskog, utgitt i 1971. Elva kvinnor i ett hus. "Elva kvinnor i ett hus" er et musikkalbum med Agnetha Fältskog, utgitt i 1975. Tio år med Agnetha. "Tio år med Agnetha" er et samlealbum med Agnetha Fältskog, utgitt i 1979. Guangzhou Baiyun internasjonale lufthavn. Guangzhou Baiyun internasjonale lufthavn (kinesisk: 广州白云国际机场, "Guǎngzhōu Báiyún Guójì Jīchǎng") er hovedflyplass for storbyen Guangzhou (Kanton) i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Den er hovedknutepunkt for det store kinesiske flyselskapet China Southern Airlines. Guangzhou-Baiyun ligger i bydistriktet Huadu, ca 28 kilometer fra sentrum i Guangzhou. Lufthavnen ble åpnet 5. august 2004. IATA-koden CAN overtok den fra den gamle og nå nedlagte Baiyun internasjonale lufthavn, som ligger i samme bydistrikt. Skottelus. Skottelus ("Caligus elongatus") er en parasitt som lever på forskjellige fiskeslag. Den ligner på lakselus, men er mindre og har en lysere farge. Den har lavere toleranse for ferskvann enn lakselus. Nu tändas tusen juleljus (album). "Nu tändas tusen juleljus" er et musikkalbum med Agnetha Fältskog og Linda Ulvaeus, utgitt i 1981. Sirdal-ulykken. Sirdal-ulykken (4. januar 1946) var en norsk flyulykke der et B24 Liberator bombefly fra Royal Air Force på treningstokt i Nordsjøen krasjet inn i en fjellvegg ved Flæreheia (850 moh) i Sirdalen, sørøst om Sola. Flyet (regnr KK331) tilhørte den 111th OTU (Operational Training Unit) Coastal Command, var stasjonert ved en flybase i Lossiemouth i Skottland. Det forlot basen klokken 1300, og ifølge major Kaldager ved Sola flyplass var der ingen kommunikasjon med flyet, men basert på utsagn fra lokalbefolkningen fusket motoren i kraftig uvær, så krasjet kan ha inntruffet under forsøk på nødlanding. Alle åtte engelske soldater ombord omkom, den ene underveis på båre ned til bygda etter at redningsmannskapene hadde tilkommet. De er begravet ved Eiganes gravlund i Stavanger. Ved Lunde kirke en minneplakett (1991). Bomber og ammunisjon fra det utbrente flyet ble umiddelbart kastet i vannet. Mye av vrakrestene ble i 2003 flyttet til Flyhistorisk Museum, Sola, men bortsett fra et haleror og en motor, returnert til åstedet en tid etter. Wrap Your Arms Around Me. "Wrap Your Arms Around Me" er et musikkalbum med Agnetha Fältskog, utgitt i 1983. Albumet lå 18 uker på VG-lista og endte med 1 plass som beste plassering. Eyes of a Woman. "Eyes of a Woman" er et musikkalbum med Agnetha Fältskog, utgitt i 1985. Albumet lå 3 uker på VG-lista og endte med 14. plass som beste plassering. Gossamer Albatross. Nærbilde av kabinen i Gossamer Albatross Gossamer Albatross var det første menneskedrevne fly som krysset den engelske kanal. Den 12. juni 1979 syklet piloten Bryan Allen fra England til Frankrike på to timer og 49 minutter. Teddy Tamgho. Teddy Tamgho (født 15. juni 1989 i Paris) er en fransk tresteghopper. Han representerer klubben CA Montreuil, og har vunnet både VM- og EM-gull innendørs og EM-bronse utendørs. Han er en av de absolutt beste hopperne i historien. Han holder innendørs verdensrekorden med 17,92 og har gjort det tredje beste hoppet utendørs med 17,98. Tidlig liv. Født i Paris i Frankrike ble han interessert i friidrett, da han som ung gutt som vokste opp i kommunen Sevran. Han begynte å konkurrere for "Dynamic Aulnay Club" i tresteg fra han var 13 år gammel. Hans første mesterskap var i Junior-EM 2007, der han var nær pallen, men kom på fjerdeplass, med ny personlig rekord på 16,35 m. Han etablerte seg det året etter, først ved å sette fransk juniorrekord i januar, deretter ved å hoppe 16,94 meter under det franske innendørsmesterskapet, som gjorde ham til den nest beste junior-tresteghopperen innendørs gjennom tidene, kun slått av Volker Mai. Tamgho uttalte da at hastighet hans i tilløpet var hans sterke side, og at hans suksess var et resultat av samarbeid med treneren sin, Jean-Hervé Stievenart, og treningspartnerne Karl Taillepierre og Benjamin Compaoré. Da utendørssesongen startet deltok han ved junior-VM 2008, med sikte på å ta gull og oppnå 17,13 meter, som var kravet for å delta på det franske OL-laget. Han vant konkurransen med et hopp på 17,33 meter, hadde for sterk medvind (2,1 m/s) til at lengden ble godkjent. Han måtte greie lengden under godkjente vindforhold. Han greide ikke å gjenta lengden ved det franske mesterskapet utendørs, og ble fjerdemann med 16,79 m, langt bak vinneren Jules Lechanga. Tamgho greide aldri å kvalifisere seg før uttajet, og Colomba Fofana tok den eneste plassen i OL. Under ledelse av Jean-Hervé Stievenart og Laurence Bily startet Tamgho 2009-sesongen innendørs med merkbare forbedringer, og slo sin tidligere personlige rekord på 16,94 meter tre ganger etter hverandre i Mondeville i februar, og ende opp med en bestenotering på 17,37 meter. Han forbedret seg senere samme måned på "Meeting SEAT" med et hopp på 17,58 meter, som var U23-verdensrekord, og kun én centimeter korte enn den franske seniorrekorden. Inspirert av et ugyldig hopp i nærheten av 17,80-merket på det samme stevnet, hoppet han 17,44 meter og vant sin første nasjonale tittel i det franske innendørsmesterskapet i 2009. Han var imidlertid skadet, og det tok to uker å bygge ham opp igjen, foran EM i friidrett innendørs 2009. I dette mesterskapet åpnet han med et hopp på under 16 meter, og hans siste to hopp var ugyldige, og han ble dermed slått ut i kvalifiseringen til tross for at han var en av favorittene. I begynnelsen av utendørssesongen stilte han opp mot OL-sølvvinner Phillips Idowu ved Meeting Areva i Paris. Mens Idowu hoppet 17,17 meter og vant stevnet, var Tamgho et stykke fra sin beste form, og hoppet 16,97 meter, som holdt til femte plass. Han befestet seg selv som landets beste tresteghopper senere samme måned, ved å vinne sin første seniortittel utendørs med 17,11 meter, godt nok til å kvalifisere seg til VM. I VM i friidrett 2009 i august kvalifiserte Tamgho seg til finalen med et hopp på 17,11 meter i kvalifiseringen. Han økte ikke i finalen, og endte på tiendeplass med kun ett gyldig sprang på 16,79 m. VM-tittel og verdensrekord. Tamgho jubler for sin verdensrekord i Doha i 2010. Etter andreplass bak Colomba Fofana ved det franske innendørsmesterskapet i februar, vendte Tamgho sin oppmerksomhet mot den internasjonale scenen. Under VM i friidrett innendørs 2010 tok han en tidlig ledelse i finalen med et hopp på 17,41 meter, men Yoandri Betanzos overrasket med 17,69 meter og ny personlig rekord i første hopp. Han trodde først at et kortere hopp ville være nok til å sikre tittelen, men etter kubaneren sitt hopp uttalte han «Jeg måtte reagere og gi alt». Etter et par ugyldige hopp, og to hopp over 17-metersmerket, hadde Tamgho ett siste hopp igjen for å slå Betanzos. På sitt siste forsøk, hoppet han sju centimeter lenger enn verdensrekorden (som ble holdt av Aliecer Urrutia og Christian Olsson), og fikk med det ny verdensrekord innendørs på 17,90 meter. Han uttalte da at han trodde hans forrige sesong hadde vært mislykket, men at han nå hadde vokst seg sterkere og mer moden, etter at han hadde fått råd fra sine konkurrenter Jadel Gregorio og Phillips Idowu om å ta konkurranser på en roligere måte. Hans gode form fortsatte inn i utendørssesongen, og han hoppet en serie på fem hopp, alle over 17 meter, på den franske Klubb-NM, med et beste hopp 17,63 meter, som var årsbeste i verden og fransk rekord i tresteg. Etter et hopp på 17,63 meter, med for mye medvind, to uker senere i Montreuil, deltok han ved Adidas Grand Prix i New York. I sitt første Diamond League-stevne hoppet han 17,60 meter i tredje runde, og forbedret dette med en centimeter i neste hopp, før han greide ny personlig rekord med 17,84 meter, og overtok ledelsen. Med seieren allerede sikret hoppet han enda lenger i sitt siste forsøk, og hoppet 17,98 m, og er med det den tredje beste tresteghopperen noen sinne, bak Jonathan Edwards og Kenny Harrison. 2011. Tamgho satte ny verdensrekord da han vant det franske mesterskapet innendørs i februar 2011. Lengden hans ble 17,91 meter. Han klarte å forbedre denne rekorden da han ble europamester under EM innendørs i Paris 6. mars 2011. Han hoppet da 17,92 meter i både 2. og 4. forsøk. Han ble utestengt i 12 måneder, hvorav 6 måneder betinget, etter en voldsepisode på en treningsleir i oktober 2011. Utestengelsen gjaldt til 18. mai 2012, dermed gikk han glipp av VM innendørs 2012, men han kan konkurrere igjen ved sommer-OL 2012. Geir Riise. Geir Riise (født 10. september 1955) har siden 2009 vært generalsekretær i Den norske legeforening. Riise er cand.med. fra Universitetet i Tromsø (1984) og har en master i helseadministrasjon fra Universitetet i Oslo (1995). Utdannelse. Cand.med., Universitetet i Tromsø, 1978-84. Master health administration, Universitetet i Oslo, 1994-95. Yrkeserfaring. Riise har vært ansatt som bedriftslege i Statoil Norge AS, HMS sjef i Statoil Marketing og sjeflege i Statoil-konsernet. Riise var tilknyttet Statoil i perioden 1988-1998. Medisinsk fagsjef, sjefslege og avdelingsdirektør i NHO i perioden 1998-2004. Direktør for Hjelp24 bedriftshelsetjeneste 2004-06 og HMS-direktør i Posten 2006-2009. Fra 2009 har han vært ansatt som generalsekretær i Den norske legeforening. Verv. Rise hadde på 70- og 80-tallet flere verv i Høyre. Han var formann i Hedmark Unge Høyre og sentralstyremedlem i Unge Høyres Landsforbund og Høyre. Han har hatt mange verv knyttet til avholdsarbeide. Bla. har han vært formann i Motorførernes Avholdsforbunds Ungdomsforbund, ordfører i representantskapet i Statens Edruskapsdirektorat, formann i Avholdsfolkets Landsråd og styreleder/nestleder i AKAN. Han har også vært medlem av Regjeringens ekspertutvalg for alkoholspørsmål. Av andre verv kan nevnes styremedlem i Skattebetalerforeningen, nestleder i Statens Ungdomsråd, formann for PILs (Prosessindustriens) arbeidsmedisinske utvalg og leder av Nasjonalt Råd for Tobakksforebygging. Artikler. Riise har skrevet artikler om rusproblemer, sykmeldingsrutiner, ventetidsgarantien, prioritering av helseressurser, inneklima, psykososialt arbeidsmiljø, trafikksikkerhet og atferd, bedriftsutvikling og arbeidsmiljø mm. Han var en av redaktørene for Legeforeningens bok om Alkohol og helse, utgitt på Universitetsforlaget i 1995. Han var også medredaktør for skriftserien om rusproblemer i Tidsskrift for Den norske legeforening. Riise har også skrevet artikler i Horisont om velferdsstatens utfordringer i forhold til arbeid og trygd. Annet. Riise har vært mye benyttet som foreleser innen ulike tema med tilknytning til forebyggende helsearbeid, HMS-arbeid, bedriftsintern attføring, endringsprosesser og ledelse, sykefraværsspørsmål mm. Han har også deltatt i internasjonale sammenhenger med tilknytning til ILO. Familie og privatliv. Riise bor i Oslo, er gift og har tre barn. Alf Karlsen. Alf Eugen Karlsen (født 23. februar 1894 i Røyken, død 14. april 1975) var en norsk smelteverksarbeider og politiker (Ap). Karlsen hadde yrkesbakgrunn fra Meraker smelteverk i Kopperå. Han var formann i Kopperå Arbeidsmannsforening i ni år, medlem av Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbunds hovedstyre, ordfører i Meråker kommune 1939–1942 og 1945–1966, fylkestingsformann (fylkesordfører) i Nord-Trøndelag 1946–1955 samt 2. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1945–1953, men møtte aldri på Stortinget. Dagfinn Sakshaug. Dagfinn Sakshaug (født 1928 i Sparbu) er en norsk jurist og pensjonert fylkesmann. Han er cand.jur. fra Universitetet i Oslo fra 1954 og var sekretær i Sosialdepartementet 1954–1956, sekretær for fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1956–1959 og dommerfullmektig ved Inderøy sorenskriverembede 1959–1961. I 1962 kom han tilbake hos fylkesmannsembedet i Nord-Trøndelag, hvor han var konsulent 1962–1964, fylkeskontorsjef 1964–1976 samt konstituert fylkesmann 1971–1972. Sakshaug var fylkesrådmann i Nord-Trøndelag fra 1976. Sakshaug ble hedret med Norsk Musikkforbunds æresmedalje i 1979, Kommunenes sentralforbunds hederstegn og Kongens fortjenstmedalje i gull. Jørgen Ulrich. Jørgen Ulrich (født 21. august 1935, død 22. juli 2010 under et ferieopphold i Hellas) var en dansk jurist (Cand. jur) og tennisspiller. Han kom fra en tennisfamilie, der både far, Einer Ulrich, og bror, Torben Ulrich, var aktive tennisspillere. De tre utgjør til sammen den familien som har deltatt i flest Davis Cup kamper i historien – 232 kamper. Han ble senere aktiv i Dansk Tennis Forbund, og trener for det danske kvinnelandslaget i en årrekke. Ulrich var gift med norske Bodil, og tilbrakte mye tid i Norge. Han ble også æresmedlem av The International Tennis Club of Norway, en klubb han bistod Finn Dag Jagge og Gunnar Sjøwall med å starte. Finn Saxegaard. Finn Saxegaard (født 1933, død 2010) var norsk veterinær og forsker. Han var utdannet ved Norges veterinærhøgskole (NVH) i 1959, og hadde studieopphold i USA og England. Han ble selv ansatt ved NVH, og hadde mikrobiologi og smittsomme dyresykdommer som fagfelt. I 1976 ble han avdelingsveterinær ved Veterinærinstituttet, og fikk der bekjempelse av tuberkulose som forskningsfelt. Han tok sin veterinærmedisinske doktorgrad i 1989 med en avhandling om tuberkolosebakterier hos ville dyr. Han var i flere år medlem av tilsynsutvalget for BCG-vaksine og tuberkulin. Han ble hedret med æresmedlemsskap i "International Assosiation for Paratuberkulosis". Restspenning. Restspenninger, egenspenninger eller residualspenninger er spenninger som er låst fast i et materiale fra dets tidligere historie, etter at årsaken til spenningen er fjernet. Restspenninger kan opptre av en lang rekke årsaker, som av plastiske deformasjoner eller varmebehandling. Sveising, kutting, støping og smiing. Høy varme som påføres et materiale kan føre til lokale utvidelser av materialet. Når materialet avkjøles klarer ikke materialet å trekke seg sammen til den formen den hadde før, og det er oppstått spenninger i materialet.. Spenningene vil typisk være høye, gjerne ved eller over flytespenningen, og med store variasjoner over et tverrsnitt. Dette er svært lokale spenninger, og medfører sjelden større deformasjoner. Det er også restspenninger i kompliserte konstruksjoner forårsaket av fabrikkasjonsprosessen, som gir restspenninger over større deler av konstruksjonen. Høye restspenninger i strekk kan redusere utmattingslevetiden. Bruk av nikkelelektroder (som Inconel) kan reduserer restspenningene. Reduksjon av restspenninger. Småskalaforsøk viser at utmattingslevetidene i pæler blir bedre på grunn av pæleramming, på grunn av reduserte eller bedre fordelte restspenninger. Prøvetaking på store pæler som har vært utsatt for pælerammingen viser at rammingen ikke ga reduserte restspenninger, og at disse var nær flyt mange år etter rammingen. Noe av årsaken ligger i at uttak av små prøver frigjør restspenninger. Soldier Blue. "Soldier Blue" er en amerikansk film fra 1970, regissert av Ralph Nelson. Filmen er om Sand Creek-massakren i Colorado-territoriet 29. november 1864 hvor 700 soldater angrep en landsby med fredelige Cheyenne og Arapaho-indianere. Mellom 70 og 163 indianere ble drept, hvor flesteparten var kvinner og barn. Spring Airlines. Spring Airlines (forenklet kinesisk: 春秋航空公司, pinyin: "Chūnqīu Hángkōng Gōngsī", «Vår- og høst-flyselskapet», kortform: 春航) er et billigflyselskap i Folkerepublikken Kina med sete i Shanghai og hjemmebase på Shanghai Hongqiao internasjonale lufthavn. Det ble grunnlagt i 2004 og er Kinas første lavkostflyselskap. Flyvningene begynte i juli 2005 med ruter mellom Shanghai til Yantai, og mellom Shanghai og Guilin. Flyselskapets fulle navn på kinesisk henspiller på Vår- og høstannalenes tid, en viktig epoke i tidlig kinesisk historie. Bouabdellah Tahri. Bouabdellah Tahri (født 20. desember 1978 i Metz) er en fransk friidrettsutøver. Han konkurrerer hovedsakelig på 3000 meter hinder, men også 3000 meter og 5000 meter. Karriere. Tahri deltok i sitt første Junior-VM i 1996, da han kom på syvendeplass på 3000 meter hinder. Hans første større internasjonale medalje var under EM i friidrett 2006 i Göteborg, da han fikk bronse med tiden 8.27,15. Innendørs har han sølv på 3000 meter fra to EM på rad; i 2007 og 2009. I 2010 fikk han sølv på 3000 meter hinder under EM i Barcelona. Hans personlige rekord på 3000 meter hinder greide han under VM i friidrett 2009 i Berlin, der han fikk bronse. Indigokarmin. Indigokarmin, eller 5,5 '-indigodisulfonsyre natriumsalt, er en pH indikator med den kjemiske formelen C16H8N2Na2O8S2. Den er registrert som tilsetningsstoff i matvarer (fargestoff) og har E-nummer E132. Bruksområder. Den primære bruken av indigokarmin er som pH-indikator. Den er blå ved pH 11,4 og gult ved 13,0. Stoffet brukes også som fargestoff i matvarer. Helsebekymringer. Indigokarmin kan være skadelig for mage/tarm ved svelging av høye konsentrasjoner. Symptomer kan være kvalme, diare og oppkast. Vanlig verneutstyr for laboratoriebruk anbefales (frakk, hansker, vernebriller). Kom följ med i vår karusell. "Kom följ med i vår karusell" er et musikkalbum med Agnetha Fältskog og Christian Ulvaeus, utgitt i 1987. RockShox. 2008 RockShox SID World Cup dempergaffel for terrengsykkel. RockShox Inc er et amerikansk selskap etablert av Paul Turner og Steve Simmons i 1989 som produserer støtdempere for tråsykler. Det var en pionér i utviklingen av den moderne terrengsykkelen. RockShox er idag del av konsernet SRAM Corporation. Oppstart. RockShox ble grunnlagt av Paul Turner og Steve Simons i 1989 i North Carolina, USA og flyttet til California tre år senere. Turner kjørte motorsykkel i tenårene og var allerede da gründer. I 1977 etablerte han i en alder av 18 år et selskap som solgte deler for motorsykler. Han arbeidet senere for Honda Motor Company som fabrikksmekaniker for deres profesjonelle motocrosslag. Dette satte ham i kontakt med designere av hjuloppheng for motorsykler og andre bransjefolk innen motocross. Simmons var en tidligere profesjonell motorcross-rytter og gründer. Han utformet i 1974 en ny støtdemper for selskapet som senere ble Fox Racing Shox, et produkt som ble en bestselger i bransjen, og etablerte deretter et eget selskap, Simons Inc., som utviklet dempermodifikasjoner og komplette gafler. Han fikk to patenter på dempergafler, ett som han lisensierte til motorsykkel- og demper-produsenter. I 1989 kontaktet Turner Simmons for å utvikle en sykkeldemper. Turner hadde allerede på industrimessen Bicycle Industry's Premier trade show i Long Beach i 1987, sammen med Keith Bontrager, vist frem en fremtidsrettet fulldempet sykkel (med demping foran og bak). Bransjefolkene var absolutt ikke positive. To år senere produserte Turner og hans kone Christi gafler i deres egen garasje. Delene var kjøpt av Simmons, som snart ble partner med Turner. Simons ble administrerende direktør for det nye selskapet RockShox. Senere overtok Turner. Samme år bragte Turner også Greg Herbold ombord, som testrytter og selskapets talsmann. Herbold ble den første verdensmester i utforsykling på en av de første dempergaflene for terrengsykler noensinne laget. I august samme år produserte selskapet sine første 100 dempergafler, benevnet «RS1». Oppstarten ble finansiert av det asiatiske sykkelkomponentprodusenten Dia-Compe og gründerne selv. Vekst og børsnotering. Selskapet vokste dramatisk i årene som fulgte. 8 år etter oppstart produserte og solgte RockShox 1 million dempere, og hadde inntekter på over 100 millioner dollar. Selskapet gikk på Nasdaq-børsen (ticker: RSHX) i oktober 1996 og reiste samtidig 65 millioner dollar ($72 millioner før kostnadene knyttet til børsnotering). Selskapet hadde allerede 300 ansatte, hvorav de fleste var produksjonsansatte i selskapets fabrikker i USA. RockShox hadde en markedsandel på 60 prosent. Konkurranse og kostnadsbesparelser. Mot slutten av 1990-tallet var konkurransen sterk i bransjen, og selskapets marginer var tynne. Rock Shox var bare en av mange merkenavn som dempergafler ble produsert under, andre var blant annet Answer Manitou, Marzocchi og RST. På denne tiden entret også Fox Racing Shox bransjen. Det var ikke uoverkommelig for produktutviklere å komme seg rundt konkurrentenes løsninger og patenter, og levere substitutter til eksisterende produkter på markedet. På begynnelsen av 2000-tallet var sykkelmarkedet dårlig på grunn av den globale finansielle situasjonen. På mindre enn ti år hadde den årlige amerikanske produksjonen av ferdige sykler falt fra fem millioner enheter til 500 000, etter utflagging til Asia. I juni 2000 flyttet RockShox produksjon til Colorado, hvilket sparte selskapet anslagsvis $5 millioner i årlige kostnader. I 2001 tapte selskapet $10 millioner. SRAMs overtagelse. I 2002 misligholdte RockShox et lån til SRAM Corporation. SRAM ville ikke reforhandle avtalen, og overtok pionerselskapet og dets gjeldsforpliktelser for totalt 5,6 millioner dollar. Selskapet hadde 300 ansatte på anlegget i Colorado Springs på tidspunktet for overtagelsen. I 2002 ble produksjonen i Colorado lagt ned av SRAM og flyttet til Taichung, Taiwan for å dra nytte av lavere lønnskostnader og for å komme nærmere markedet. En liten avdeling for produkttesting ble beholdt i Colorado Springs. Ettertid. Pr. 2010 er RockShox fortsatt del av SRAM Corporation, og Greg Herbold er fremdeles talsmann for selskapet. Paul Turner har blitt nominert til æresgalleriet the Mountain Bike Hall of Fame flere ganger, men har etter eget ønske ikke blitt innlemmet. Produkt-kronologi. Liste over RockShox' produkter, etter lanseringår. Fokhol Gård. Fokhol gård er organisert som en allmennyttig stiftelse og driver allsidig biologisk-dynamisk jordbruk i stor skala, i tillegg til forsøks- og utviklingsarbeid. Gården ligger i Stange kommune og er en av Norges største økologiske gårder. Stedet er tilrettelagt for kurs- og møtevirksomhet, og Fokhol tilbyr også praktisk og teoretisk opplæring i biologisk-dynamisk/ økologisk jordbruk for praktikanter. Historikk og eierform. Fokhol Gård ligger i det vakre kulturlandskapet i Stange vestbygd på solsiden av Mjøsa, 11 km sør for Hamar. Gården ble overtatt fra Stange kommune i 1990 etter nesten 100 år i kommunal eie. Her har det blant annet vært drevet gamlehjem. Stiftelsen Fokhol Gård ble etablert i 1990 og er eier av jord, bygninger, maskiner, redskap og husdyrbesetninger. Ved overtakelsen ble hele eiendommen lagt om til biologisk-dynamisk drift. Forpakterlaget Fokhol Gård er ansvarlig for driften, mens øvrig virksomhet er basert på avtale med Stiftelsens styre innenfor rammen av Lov om forpakting. Stiftelsen er registrert hos Fylkesmannen i Hedmark som ideell og allmennyttig, og Fylkesmannen fører tilsyn med Stiftelsens virksomhet. Kursvirksomhet. I hovedbygningen som ligger på et stort, åpent gårdstun med hage, har Fokhol Gård utleie av lokaler til kurs- og møtevirksomhet. Det er plass til 35 overnattende, og serveringen er Debio-godkjent. Hver høst arrangeres en ”Åpen dag”. Biologisk-dynamisk drift. Gården er på 965 dekar dyrket mark og har en allsidig biologisk-dynamisk produksjon som omfatter melk- og kjøttproduksjon, korn og fôr, gras- og beitevekster, grønnsaker og poteter. Salget foregår gjennom Coop engros (diverse Mega-utsalg), TINE økomelk, Nortura kjøtt- og eggproduksjon samt diverse abonnementsordninger og salg direkte fra gården. Ca 2/3 av jordbruksarealet benyttes til fôrvekster til gårdens husdyr og det øvrige benyttes til matvekster for salg. Byggestenene i den biologisk-dynamisk driften er vekstskifte og passelig tilførsel av husdyr-gjødsel. Vekstskiftet bidrar til å holde unna ugras, sykdommer og skadedyr, og de ulike planteslagene flyttes fra jordstykke til jordstykke ut fra en 7-årig syklus. Tilstrekkelige næringsressurser føres hvert år tilbake til jorda i form av husdyrgjødsel og planterester, for på lang sikt å bygge opp fruktbarheten. I tillegg anvendes forskjellige ”preparater” eller hjelpestoffer som blir lagt i ørsmå doser i komposthaugen eller i gjødselsbingen. Flere av preparatene er fremstilt av kjente legeplanter, blant annet ryllik, kamille, eikebark og løvetann. Det benyttes også Humuspreparatet laget av kumøkk og Kiselpreparatet av finknust kvarts. Arbeidshester. Arbeidet på gården suppleres av arbeidshester av rasen Ardenner. Disse benyttes som trekkraft i tillegg til traktorer til spesielle oppgaver. Det er avgjørende at jorda er porøs og luftig innenfor et økologisk driftsopplegg for at plantene skal vokse godt. Bruk av hest til jord-bearbeiding har en positiv virkning på jordstrukturen, mens tunge maskiner presser jorda sammen. Hestene har også en egen pedagogisk verdi i utdanningssammenheng, og Fokhol tilbyr praktisk og teoretisk opplæring i biologisk-dynamisk jordbruk fra noen måneder til 1-2 år. Gården har innkjørte hester for salg. Forsøks- og utviklingsarbeid. På Fokhol Gård driver også forsøks- og forskningsvirksomhet som er basert på ulike former for samarbeid med miljøer og personer med nødvendig kompetanse, og med støtte av statlige eller private finansieringsmidler. Blant annet er det biodynamiske landbruket alene om å benytte preparater. Matvarer fra godkjent biodynamisk produksjon blir merket med Demeter-merket. Disse varene oppfyller alle kravene til økologisk produksjon, og i tillegg en rekke tilleggskrav utover kravene til Ø-merket. Demeter-merket kan i Norge ikke brukes alene, men skal alltid brukes sammen med Debios Ø-merke. Sæterstad Gård. Sæterstad Gård er en produsent av gårdsmat og rakfisk. De holder til i grenda Varntresk på østsiden av Røssvatn i Hattfjelldal kommune. De er to ganger blitt tildelt «Årets rakfiskfavoritt» i lokalmesterskap. De er med i prosjektet for tryggere rakfiskproduksjon. Arctic Charr. Arctic Charr er et selskap i Hattfjelldal kommune som driver med oppdrett av arktisk røye. De er med i prosjektet for tryggere rakfiskproduksjon. MASKargo. MAS Kargo eller "MASKargo" er et malaysisk frakt-flyselskap, under MAS-Malaysia Airlines. Flyflåte. 747-200F og Airbus A300, er under en "leasingkontrakt" med den islandske leisure-spesialisten Air Atlanta Icelandic. MAS Kargo bruker også lasteromsplassen i Malaysia Airlines' vanlige passasjer-rutefly. Selskapet flyr under samme "callsign" som MAS(MALAYSIAN), og bruker samme ATC-koder som dem. Xiamen Airlines. Xiamen Airlines (forenklet kinesisk: 厦门航空, pinyin: "Xiàmén Hángkōng"; Pe̍h-ōe-jī: "E-mng Hang-khong") er det første flyselskap i Folkerepublikken Kina drevet av private interesser. Det ble opprettet 25. juli 1984 i Xiamen og er basert på Xiamen Gaoqi internasjonale lufthavn. Selskapet har stor innenlandstrafikk, men flyr også til utenriksdestinasjoner som Seoul, Osaka, Singapore, Kuala Lumpur, Penang, Manila og Bangkok. Tianjin Binhai internasjonale lufthavn. Tianjin Binhai internasjonale lufthavn (forenklet kinesisk: 天津滨海国际机场, pinyin: "Tiānjīn Guójì Jīchǎng") er en lufthavn øst før Tianjin i bydistriktet Dongli. Den er en av de viktigste cargoflyplasser i Folkerepublikken Kina. Den har også passasjertrafikk. Lufthavnen er hovedbase for Tianjin Airlines og for Okay Airways. Den internasjonale trafikken forestås for det meste av Korean Air og Asiana Airlines til Seoul-Incheon internasjonale lufthavn, og av All Nippon Airways og Japan Airlines til Nagoya-Chubu Centrair internasjonale lufthavn. Han Seung-yeon. Han Seung-yeon (Hangul: 한승연), er en sørkoreansk sanger og medlem av jentegruppa Kara (카라), etablert av det sørkoreanske artistbyrået DSP Media i 2007. Okay Airways. Okay Airways (kinesisk: 奥凯航空公司, pinyin: "Aòkǎi Hángkōng Gōngsī") er et flyselskap med hovedkvarter i bydistriktet Fengtai i Beijing i Folkerepublikken Kina. Det har sin operative hovedbase på Tianjin Binhai internasjonale lufthavn i Tianjin. Okay Airways ble etablert i juni 2004. Turkmenistan under Sommer-OL 2004. Turkmenistan under Sommer-OL 2004. Ni sportsutøvere, seks menn og tre kvinner fra Turkmenistan deltok i seks sporter, friidrett, boksing, judo, svømming, skyting og vektløfting under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tredje gangen som Turkmenistan deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Turkmenistan under Sommer-OL 2008. Turkmenistan under Sommer-OL 2008. Ti sportsutøvere, seks menn og fire kvinner fra Turkmenistan deltok i seks sporter, friidrett, boksing, judo, svømming, skyting og vektløfting under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var fjerde gangen som Turkmenistan deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Solaris buss. En polsk Solaris Urbino 12 W9 Solaris Bus & Coach SA er en bussprodusent med fabrikk like nord for Poznań i Polen. De produserer hovedsakelig by-, forstads- og trolleybusser, men også spesialbusser og trikker. Det er en familie-eiet og familiedrevet bedrift, med Krzysztof Olszewski som styreformann og CEO, og hans kone Solange som styreleder (fra oktober 2008). Historie. Solaris startet som Neoplan Polska, en polsk leverandør av de tyske Neoplan-bussene, grunnlagt i 1994 av Krzysztof Olszewski. I 1996 grunnla Olszewski et eget produksjonsanlegg i Bolechowo-Osiedle, ikke langt fra Poznań. I 1999 kom de første bussene under eget Solaris merke (modell Urbino). 1. september 2001 ble Neoplan Polska ble omdøpt til Solaris Bus & Coach. I 2005 ble det omgjort til aksjeselskap. Siden starten har det blitt bygget nærmere 5 000 busser på produksjonsanlegget. Fra 2000 begynte Solaris å eksportere busser til utlandet. I dag eksporteres omkring 60 % av produksjonen. Solaris busser finnes i dag i 17 europeiske land. Solaris er også til stede utenfor Europa, og leverer bl.a. busser til Dubai. I 2009 hadde Solaris om lag 1600 arbeidstakere. Solaris leverer også biogassbusser, og har bygget de 14 første biogassbussene satt i drift i Oslo-området. Bussene har gått i ekspress på rute 144 mellom Lommedalen og Oslo sentrum siden 1. juli 2010. Den 23. august 2010 ble 41 nye biogassbusser fra Solaris satt i drift i Trondheim. Selv om endel problemer med elektronikken til de nye motorene i bussene vanskeligjorde oppstarten, er bussene stort sett godt mottatt og går nå i faste ruter. Solaris skal levere 320 biogassbusser i 2010, de aller fleste av dem i Skandinavia. Glyserolestere av trekolofonium. Glyserolestere av trekolofonium er et tilsetningsstoff i matvarer brukt som en emulgator og stabilisator, for å holde oljer suspendert i vann. Det er registrert som tilsetningsstoff i matvarer med E-nummer E445. Bruksområder. E 445 brukes til smaktilsetning til mat- og drikkevarer. Annet. Stoffet kan ha animalsk opprinnelse og kan være laget av svin. Tunisia under Sommer-OL 2000. Tunisia under Sommer-OL 2000. Førtisju sportsutøvere, førti menn og sju kvinner fra Tunisia deltok i ti sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ikke noen medalje. Bryteren Omrane Ayari var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Tunisia under Sommer-OL 2004. Tunisia under Sommer-OL 2004. Femtiåtte sportsutøvere, førtiåtte menn og ti kvinner fra Tunisia deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ikke noen medalje. Volleyballspilleren Noureddine Hfaiedh var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Con Dao lufthavn. Con Dao lufthavn er en flyplass som ligger i Con Dao, Ba Ria-Vung Tau i Vietnam. Flyplassen ble offisielt åpnet 18. mai 2008 og kan betjene 300 000 passasjerer i året. Tunisia under Sommer-OL 2008. Tunisia under Sommer-OL 2008. Tjueåtte sportsutøvere, femten menn og tretten kvinner fra Tunisia deltok i ti sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på delt 52. plass med en gullmedalje. Anis Chadly var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Vietnam under Sommer-OL 2000. Vietnam under Sommer-OL 2000. Sju sportsutøvere, fire kvinner og tre menn fra Vietnam deltok i fire sporter, friidrett, skyting, taekwondo og svømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. De kom på delt 64. plass med en sølvmedalje. Liste over kongepokalvinnere i folkemusikk. Landskappleiken kongepokal Justin Cronin. Justin Cronin (født 1962 i New England, USA) er en amerikansk forfatter. Han har skrevet tre romaner: "Mary and O'Neil", "The Summer Guest" and "The Passage". Han har blant annet vunnet PEN/Hemingway Award, Stephen Crane Prize og Whiting Writer's Award for sine bøker. "The Passage" er første del i en trilogi satt i et post-akopalyptisk USA omkring år 2110. Cronin fikk 3,75 millioner dollar i forskudd for trilogien. Filmrettighetene er kjøpt for 1,75 millioner dollar av Ridley Scotts produksjonsselskap. Han bor i Houston, hvor han er engelskprofessor ved Rice University. Bornholmer Straße stasjon. Bornholmer Straße er en S-banestasjon i bydelen Prenzlauer Berg i distriktet Pankow i Berlin. Stasjonen ble stengt den 13. august 1961 på grunn av at Berlinmuren ble bygd. Etter den tyske gjenforeningen ble den tatt i bruk igjen i 1990. Jimmy Vicaut. Jimmy Vicaut (født 27. februar 1992 i Bondy) er en fransk sprinter. Han konkurrerer hovedsakelig på 100 og 200 meter. Karriere. Han vant bronse på 100 meter under Junior-VM i friidrett 2010 i Canada, med tiden 10,28. Etter dette dro han direkte til EM i friidrett, der Frankrike vant gull på 4 x 100 meter stafett. Vicaut løp første etappe. Langbane-EM i svømming 2010 – 100 meter brystsvømming menn. Øvelsen 100 meter brystsvømming menn ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 9. og 10. august i Budapest, Ungarn. Alexander Dale Oen som representerte Norge forsvarte europamestertittelen og forbedret mesterskapsrekorden 2 ganger. Eksterne lenker. 100 m bryst m Liste over vinnere av landskappleiken på munnharpe. Liste over vinnere av landskappleiken på munnharpe er en kronologisk liste over vinnere av landskappleiken på munnharpe. Landskappleiken munnharpe Pierre-Alexis Pessonneaux. Pierre-Alexis Pessonneaux (født 25. november 1987 i Belley) er en fransk sprinter. Han konkurrerer hovedsakelig på 200 meter. Karriere. Pessonneaux ble fransk juniormester på 200 meter i 2006, og vant sølvmedalje ved Middelhavslekene 2009 i Pescara. Pessonneaux var også med det franske laget som vant gull på 4 x 100 meter stafett under EM i friidrett i Barcelona, sammen med Jimmy Vicaut, Christophe Lemaitre og Martial Mbandjock. Han løp tredje etappe. Tommarps kungsgård. Rester av grisaillemaleri fra Tommarps indre gemakker Riksadmiral Gjedde og hustru Dorte Urnes våpen over porten i den vestre fløy Tommerup med oppdemmet rest av voldgraven Tommarps kungsgård (tidligere dansk: Tommerup) befinner seg i Åstorp kommune i Skåne, på en nordlig utløper av Søderåsen. Bygningen som ligger tett på Rønne Å ved Kvidinge har røtter tilbake til 12-1300-tallet. Den ble kongsgård i den siste halvdelen av 1600-tallet, og er i dag en kunsthall med såvel svensk som internasjonal kunst. Historie. Adelsmannen Joen Lille skriver seg til Tommarp i 1258. Lille tilhørte den betydningsfulle Galenslekten, og fungerte som "gælker", eller som den reisende konges stedfortreder som skulle ivareta økonomisk og militært forsvar av regionen. På hans tid fantes et kraftig stentårn omgitt av murer og lerklinte økonomibygninger. På 1400-tallet er tårnet blitt utvidet til et regulært stenhus, som i dag inngår i kongsgårdens nordfløy. Under Brostrup Gjedde, gift med Dorte Ulfeldt, blir trolig den vestre og sydlige fløyen forlenget, hvilket gir borgen en u-form. Byggeperioden var lang, ca. 100 år fra midten av 1500-tallet til ca. 1650. Byggematerialet var primært teglsten, med bruk av kampesten til forsterking av yttermurene. Under sjøfareren og lensmannen Ove Gjedde som hadde Tommerup fra 1614 til 1658 ble borgen ombygget til en blomstrende renessansestil. Borgens utseende kjennes fra det Burman-Fischerske prospektverk omkring 1680. Hovedbygningen lå på en nesten kvadratisk borgholme beskyttet av kanonbastioner i alle fire verdenshjørner. Det fantes også en ekstra beskyttende mur mot nord og porttårn og vindebro over voldgraven i det sydvestlige hjørne. Bygningen var dekorert med svungne gavler, tårnspir og sandstensinnfattede vinduer, som man kjenner det fra det samtidige Danmark og ikke minst fra nederlandsk renessansearkitektur. Utenfor voldgraven (hvorav kun en del av den østlige oppdemmete delen står igjen) mot syd lå avlsbygningene og på nordøstsiden en barokkhave med forskjellige parterreanlegg og nyttehager i firkantete kvarterer. Barokkhaven forsvant omkring 1800 til fordel for en landskapshave, hvorav enkelte trær og busker er bevart. Svensk tid. Etter at Skåne overgikk til Sverige ble Tommerup overgitt som et av Bornholms vederlagsgods. Den svenske feltmarskal Gustav Banér fikk Tommarp i 1660, mens det i 1679 ble inndratt av Karl II. Året etter ble Tommarp overlatt til generalmajor Hans Kristoffer Kock von Grimstein til Tunbyholm, men forble dog i kongens eie, derav kongsgårdnavnet. Fra 1727 var Tommarp fast oberstbolig for den til enhver tid utpekte oberst ved Norra skånska kavalleriregiment. I 1750 blir den nordre fløyen reparert og voldgraven blir kastet igjen. Fra 1901 blir Tommarp leiet ut, og fra 1917 blir det gjennomført en større ombygging under domkirkearkitekt Theodor Wåhlin. Etter nye forbedringer fra 1998 – 2003 kunne Galleri Tomarps Kungsgård åpne. Vietnam under Sommer-OL 2004. Vietnam under Sommer-OL 2004. Elleve sportsutøvere, seks menn og fem kvinner fra Vietnam deltok i åtte sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ikke noen medalje. Beusselstraße stasjon. Beusselstraße stasjon er en jernbanestasjon i Moabit Berlins bydel Mitte. Den ble åpnet i 1894 og har idag S-banetrafikk. Vietnam under Sommer-OL 2008. Vietnam under Sommer-OL 2008. Tretten sportsutøvere, sju menn og seks kvinner fra Vietnam deltok i åtte sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på delt 70. plass med en sølvmedalje. Zambia under Sommer-OL 2000. Zambia under Sommer-OL 2000. Åtte sportsutøvere, seks menn og to kvinner fra Zambia deltok i tre sporter, boksing, friidrett og svømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ikke noen medalje. Friidrettsutøveren Samuel Matete var landets flaggbærer underåpningsseremonien. Zambia under Sommer-OL 2004. Zambia under Sommer-OL 2004. Seks sportsutøvere, fire menn og to kvinner fra Zambia deltok i tre sporter, boksing, friidrett og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ikke noen medalje. Bokseren Davis Mwale var landets flaggbærer underåpningsseremonien. Paul Turner. Paul Turner (født 1959) er en amerikansk konsernsjef, gründer, oppfinner, motorsykkelmekaniker, og pionér innen utvikling av den moderne terrengsykkel. Turner etablerte RockShox, som ledet utviklingen av støtdempere for terrengsykler, og han ledet selskapet gjennom vekst fra 0 til 100 millioner dollar i inntekter, fra to til 300 ansatte, og børsnotering på Nasdaq, på åtte år. Tidlige år. Turner kjørte motorsykkel i tenårene. Samtidig var allerede gründer, i 1977 etablerte han i en alder av 18 år et selskap som solgte deler for motorsykler. Han arbeidet senere for Honda Motor Company som fabrikksmekaniker for deres profesjonelle motocrosslag, og deretter for Honda R&D North America Inc. Dette satte ham i kontakt med designere av hjuloppheng for motorsykler og andre bransjefolk innen motocross. Rock Shox. I 1989 kontaktet Turner Steve Simmons, en tidligere profesjonell motorcross-rytter og gründer, for bistand med utvikling av en sykkeldemper. Simons ble administrerende direktør for det nye selskapet Rock Shox. Senere overtok Turner som administrerede direktør, en rolle han holdt gjennom veksten frem til børsnotering. Samme år som oppstart bragte Turner også Greg Herbold ombord, som testrytter og selskapets talsmann. Herbold ble den første verdensmester i utforsykling på en av de første dempergaflene for terrengsykler noensinne laget. I august samme år produserte selskapet sine første 100 dempergafler, benevnet «RS1». Oppstarten ble finansiert av det asiatiske sykkelkomponentprodusenten Dia-Compe og gründerne selv. Etter åtte år hadde selskapet 100 million dollar i inntekter og ansatte, primært innen produksjon i selskapets fabrikker. I 1996 gikk selskapet på børs og i 2002 ble selskapet gjenstand for et fiendtlig oppkjøp da det ble kjøpt opp av SRAM Corporation. Pr. 2010 er Rock Shox fremdeles del av SRAM. Maverick. Senere fant Turner opp et demperoppheng for sykkelrammer som han lisensierte til Klein og Trek Bicycle Corporation, og senere solgte til Maverick. Æresgalleri. Paul Turner har blitt nominert til æresgalleriet the Mountain Bike Hall of Fame flere ganger, men har etter eget ønske ikke blitt innlemmet. Westend stasjon. Westend stasjon (opprinnelig "Charlottenburg-Westend") er en jernbanestasjon i Berlins bydel Charlottenburg-Wilmersdorf. Den ble åpnet i 1877 og har idag S-banetrafikk. Great Wall Airlines. Great Wall Airlines Company Limited (kinesisk: 長城航空) er et cargoflyselskap basert i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Det har cargoflyvninger til utenlandsdestinasjoner i Europa, USA og Asia. Hovedbasen er Shanghai Pudong internasjonale lufthavn. Selskapet ble etablert i 2006. Treff 2. "Treff 2" er den andre platen i «Treff-serien», og en av de fire første som ble utgitt på RCA International. Platen kom ut i 1971, bare knappe 6 måneder etter at den første "Treff" platen var på markedet. Arve Sigvaldsen fulgte opp suksessen, og etablerte artistene Inger Lise Rypdal, Gro Anita Schønn og Stein Ingebrigtsen som faste artister på denne serien. Senere signerte han alle disse til sitt eget selskap Talent Produksjon. På denne andre platen av treff, er det foruten de tre nevnte artistene, også sanginnslag av Benny Borg og Nordre Sving. Orkesteret på platen er som på den første: Terje Fjærns orkester. Publikum var litt mer misfornøyd med denne platen, da den kanskje ikke inneholdt like mange «kjente» hitsanger som den første platen. Her var mye svensk, blant annet Anna-Lena Löfgrens «Aldrig mer». Zambia under Sommer-OL 2008. Zambia under Sommer-OL 2008. Åtte sportsutøvere, seks menn og to kvinner fra Zambia deltok i tre sporter, badminton, boksing, friidrett og svømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ikke noen medalje. Bokseren Hastings Bwalya var landets flaggbærer underåpningsseremonien. Zimbabwe under Sommer-OL 2000. Zimbabwe under Sommer-OL 2000. Seksten sportsutøvere, elleve menn og fem kvinner fra Zimbabwe deltok i fem sporter, friidrett, stuping, svømming, tennis og triatlon under Sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ikke noen medalje. Zimbabwe under Sommer-OL 2004. Zimbabwe under Sommer-OL 2004. Tolv sportsutøvere, ni menn og tre kvinner fra Zimbabwe deltok i fire sporter, friidrett, stuping, svømming, tennis og triatlon under Sommer-OL 2004 i Athen. De kom på 49. plass med en gull-, en sølv- og en bronsemedalje. friidrettsutøveren Young Talkmore Nyongani var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Mekaniker. En mekaniker ved en dampturbin i et elektrisitetsverk En mekaniker er en håndverker som bruker verktøy til å reparere maskiner. Mange mekanikere er spesialisert på et bestemt felt, for eksempel innen automotive teknologier, sykkel, motorsykkel, generell mekanikk, industrielt vedlikehold, luftkondisjonering, kjøleanleggs-mekanikere, fly, motor, eller stridsvogn-mekanikere i forsvaret. Bare innen automotive teknologier finnes mange dedikerte yrker. Noen kan spesialisere seg i det elektriske systemet, mens andre kan spesialisere seg i de mekaniske. Andre områder er: bremser og styring, automatisk eller manuell girkasse, motorreparasjoner eller diagnostikk. Viser på vandring. "Viser på vandring" er den andre viseboken fra plateserien Frem fra Glemselen, av Per Johan Skjærstad, utgitt på Aschehougs forlag i 1978. Mens den første boken "Frem fra glemselen - Kjente viser fra en svunnen tid" kun besto av visene fra de to første «Frem fra glemselen»-platene, var denne boken mere forseggjort. NRK laget TV-programmet "Viser på vandring", som ble sendt våren 1978, med reprise året etter. I forbindelse med dette ga Per Johan Skjærstad ut denne boken. Det var også en etterspørsel på markedet siden de 5 hittil utkomne «Frem fra Glemselen»-platene hadde «sprengt alle norske platerekorder», for å sitere Plateselskapet Talent. Forordet i boken var av Dagfinn Grønoset, mannen som også var programleder for programmet som gikk på NRK. Foruten en lang innledning med Skjærstad selv, som forteller hvordan han samlet visene, får man også høre historien til artistene på platene: Rita Engebretsen og Helge Borglund.I tillegg finnes det presseklipp, samt at studiomusikerene, og arrangøren på de første platene Bjørn Kruse forteller hvordan det var å jobbe med skillingsviser. Boken er godt illustrert med bilder, og er et fint dokumentar på plateserien «Frem fra glemselen». En stor dag. Avslutningsord av og med Per Johan Skjærstad, forteller om da de fikk uttdelt 4 sølv, gull, diamant og platina hver for «fullt hus», for de fire første «Frem fra glemselen» – platene. Utgivelser. 1978 Aschehoug & Co ISBN 82-03-09747 (heftet og innbundet) RoboCop. "RoboCop" er en amerikansk sciencefiction-, action- og fremtidsfilm fra 1987 regissert av Paul Verhoeven. Hovedrollen som RoboCop spilles av Peter Weller, mens andre sentrale roller spilles av Nancy Allen, Dan O'Herlihy, Kurtwood Smith, Miguel Ferrer og Ronny Cox. Filmen fikk to oppfølgere, en TV-serie og i 2000 en miniserie. "RoboCop" ble godt mottatt av anmelderne og ble også en publikumssuksess, særlig i USA. Den vant en spesial-Oscar for klipp av lydeffekter og ble nominert i ytterligere to kategorier (klipp og lyd). Den ble i tillegg belønnet med hele fem Saturn Awards, blant annet for beste sciencefictionfilm og beste regi. På grunn av dens voldelige innhold fikk filmen problemer med sensuren i flere land, deriblant i USA. Handling. Filmen utspilles seg i fremtidens Detroit, en by med ekstrem kriminalitet. Politiet er ikke lenger styrt av staten, men av det private selskapet Omni Consumer Products. For å få bukt med kriminaliteten lanserer de RoboCop – en robot som er i stand til å operere som en politimann, og som i tillegg er udødelig. Det få vet er at RoboCop er skrudd sammen med restene av en sønderskutt politimann. Men menneskerestene i RoboCop utvikler ikke bare mekanisk intelligens og minne, men også selvstendige vurderinger. Han kommer dermed opp i humane anfektelser under jakten på de psykotiske forbrytere og vender seg også mot deres bakmenn. Om filmen. "RoboCop" ble jevnt over godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått 88% på Rotten Tomatoes og 67% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den tre av fire stjerner og skrev: «"Most thriller and special-effects movies come right off the assembly line. You can call out every development in advance, and usually be right. "RoboCop" is a thriller with a difference"». Den fikk terningkast tre av VGs anmelder. Dagbladets anmelder gav den terningkast fire og skrev: «"En science-fiction spekket med samfunnssatire, ikke så dum"». Det norske filmsiden CINERAMA vurderte bluray-utgivelsen i 2008 og gav den terningkast tre. Anmelderen skrev følgende: «"Robocop er en underholdende action-film, full av blodsprut og vold, men som i dag ikke holder helt mål etter dagens standard. Men det var et morsomt gjensyn med den gamle klassikeren, og det i high def. Det jeg vil legge til er at jeg synes filmen nå ser veldig gammel ut. Jeg husker godt da den kom, og hvor mye som var sensurert vekk på den norske VHS-versjonen på 80-tallet. Og selv om mye var sensurert, syntes vi alle at den likevel var blant de mest voldelige actionfilmene man kunne se"». Den ble en publikumssuksess i USA hvor den innbrakte over $53 millioner. Den havnet dermed på en 16-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1987. På grunn dens grafiske voldsskildringer fikk filmen problemer med sensuren i flere land. Den ble enten kraftig klippet eller forbudt. Den fikk opprinnelig en X-rating i USA, men etter at regissøren tonet ned noe av volden fikk den en R-rating. I Norge måtte den klippes ytterligere for å bli godkjent. Den ble lansert usensurert på DVD i de fleste land på 2000-tallet. Priser. Den ble nominert til ytterligere 11 filmpriser. Oppfølgere og andre biprodukter. "RoboCop" fikk to filmoppfølgere: RoboCop 2 (1990) og RoboCop 3 (1993). I tillegg kom TV-serien i 1994 og miniserien i 2000. Det kom også to animerte TV-serier: i 1988, og i 1998-99. I tillegg til alt dette ble det i perioden 1988-2003 lansert fem dataspill, blant annet ett som heter RoboCop versus The Terminator. Det ble også produsert fem ulike tegneserier. En temapark ble også laget som et resultat av filmen. Zimbabwe under Sommer-OL 2008. Zimbabwe under Sommer-OL 2008. Tretten sportsutøvere, åtte menn og fem kvinner fra Zimbabwe deltok i seks sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på 38. plass med en gull- og tre sølvmedaljer. friidrettsutøveren Brian Dzingai var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Marcus Loew. Marcus Loew (født 7. mai 1870, død 5. september 1927) var en amerikansk forretningsmagnat og pioner i filmindustrien som stiftet Loew's, Inc. og Metro-Goldwyn-Mayer. Biografi. Marcus Loew ble født 7. mai 1870 i New York. Familien hans var fattige og han ble derfor nødt til å begynne å jobbe i ung alder. Ved hjelp av penger som han greide å spare opp kjøpte han han seg inn i kronespillbransjen. Kort tid senere kjøpte han nickelodeon-kinoer etter å ha inngått partnerskap med blant annet Adolph Zukor. Over tid ble Loew's Theatres-kjeden den mest ansette kinokjeden i USA. I 1905 opererte Loew på egenhånd og suksessen hans gjorde det nødvendig å sikre en jevn tilgang med filmer til kinoene hans. Året før hadde han stiftet People's Vaudeville Company som viste både filmer og varietéforestillinger. I 1910 hadde selskapet blitt utvidet og endret navn til Loew's Consolidated Enterprises. Loews partnere inkluderte Adolph Zukor, Joseph Schenck og Nicholas Schenck. I 1919 reorganiserte Loew selskapet under navnet Loew's, Inc. Tidlig på 1920-tallet kjøpte han Metro Pictures. Noen år senere sikret han seg aksjemajoritet i det økonomisk skakkjørte Goldwyn Pictures, som på det tidspunktet ble styrt av teaterimpresarioen Lee Shubert. Goldwyn Pictures eide merkevaren «Løven Leo» som på det tidspunktet var uviktig for viktigheten av studioeiendommen i Culver City i California. Uten Samuel Goldwyn så manglet Goldwyn-studioet et kompetent lederskap. Ettersom Loews assistent, Nicholas Schenck, måtte reise til New York for å hjelpe til med å styre kinokjedene på østkysten av USA, var Loew nødt til å finne en kvalifisert sjef til å ta over sitt nye foretak i Los Angeles. I april 1924 fikset Loew problemet ved å kjøpe filmproduksjonsselskapet som var eid av Louis B. Mayer. Den nye konsernet ble kjent som Metro-Goldwyn-Mayer. Som en del av avtalen ble Mayer studiosjef for de tre kombinerte Hollywood-foretakene, og hans assistent, Irving Thalberg, overtok ansvaret for filmproduksjonen. I tillegg førte ervervelsen til at Mayer fikk kontrakter med filmregissører som Fred Niblo og John M. Stahl, i tillegg til skuespillerinnen Norma Shearer. Selv om Marcus Loew oppnådde snarlig suksess, fikk han aldri oppleve at MGM ble det store filmkonsernet som det ble. Han døde tre år senere av en hjerteinfarkt i Glen Cove i New York 57 år gammel. Han ble gravlagt på Maimonides Cemetery i Brooklyn. To piker på galeien. "To piker på galeien" (engelsk: "How to Be Very, Very Popular") er en amerikansk komedie fra 1955 regissert av Nunnally Johnson og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Betty Grable og Sheree North. Filmen handler om to showgirls som må skjule seg i et college for gutter etter å ha blitt vitne til et mord. Manus er skrevet av Nunnally Johnson, basert på romanen "She Loves Me Not" skrevet av Edward Hope, teaterstykket "She Loves Me Not" skrevet av Howard Lindsay og teaterstykket "Sleep It Off" skrevet av Lyford Moore og Harlan Thompson. Filmen var den siste Betty Grable spilte i. Slovakia under Sommer-OL 2004. Slovakia under Sommer-OL 2004. Sekstifire sportsutøvere, førtiåtte menn og seksten kvinner fra Slovakia deltok i tretten sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tredje gangen som Slovakia deltok i et sommer-OL. De kom på 29. plass med to gull-, to sølv- og to bronsemedaljer. Padleren Michal Martikán var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Stan R. Day jr.. Stan R. Day jr. er gründer, konsernsjef og styreformann av SRAM Corporation. Day har en bachelorgrad i business fra Tulane University og en MBA fra Kellogg Graduate School of Management. Etter at han fikk sin MBA, jobbet Day tre år ved Molex Inc., en elektronikkprodusent. Stan Day stiftet SRAM i Chicago i 1987, med Sam Patterson (produktdesigner som designet Grip Shift) og to andre bekjente. Day samlet sammen en gruppe investorer i løpet av sommeren 1987 og satte opp et kontor i inkubatoren Fulton-Carroll drevet av the Industrial Council of Northwest Chicago. Innen utgangen av 1988 var om lag et dusin medarbeidere ansatt, enkelte fra Days tidligere arbeidsgiver Molex. Selv tok han rollen som daglig leder og Patterson leder for forskning og utvikling. Selskapet ble registrert som OLLO Sykkel Components, Inc., men navnet ble endret et par måneder senere.Selskapet er idag en global produsent av sykkelkomponenter med 2500 ansatte i 13 steder rundt om i verden, og inntekter på en halv milliard dollar (2008). Day har ledet selskapet fra oppstarten til idag. Day er fra en familie av gründere. Hans far var direktør i Champion Home Builders. New Orleans Jazz & Heritage Festival. New Orleans Jazz & Heritage Festival (ofte referert til New Orleans Jazz Fest) er en jazzfestival holdt i New Orleans, USA etablert i 1970. Usbekistan under Sommer-OL 2000. Usbekistan under Sommer-OL 2000. Sytti sportsutøvere, femtito menn og atten kvinner fra Usbekistan deltok i tolv sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var andre gangen som Usbekistan deltok i et sommer-OL, de kom på 42. plass med en gull-, en sølv- og to bronsemedaljer. Bokseren Mahammatkodir Abdoollayev var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Ordinariat for troende av østlige riter. Ordinariater for troende av østlige riter er direkte underlagt paven (dvs. er immediate) og kalles derfor også apostoliske ordinariater. I de fleste av tilfellene er det den latinske erkebiskopen i det respektive landets hovedstad som fungerer som ordinarius for disse ordinariatene. Usbekistan under Sommer-OL 2004. Usbekistan under Sommer-OL 2004. Sytti sportsutøvere, femtito menn og atten kvinner fra Usbekistan deltok i tolv sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tredje gangen som Usbekistan deltok i et sommer-OL, de kom på 34. plass med to gull-, en sølv- og to bronsemedaljer. Abdullo Tangriev var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Ingrid Christensen Kyst. a> ligger på Ingrid Christensen Kyst. Ingrid Christensen Kyst er en kyststrekning i den australske sektoren i Antarktika og ligger i den vestlige delen av Princess Elizabeth Land, avgrenset mellom 72° og 81° østlig lengdegrad. Kyststrekningen ble oppdaget under Thorshavn-ekspedisjonen i 1934–35 under ledelse av Klarius Mikkelsen. I området finnes flere lave, isfrie fjellrygger, som Larsemann Hills og Vestfold Hills. Sørvestlige delen av kyststrekningen ble fotografert med fly av den amerikanske marinen i Operasjon Highjump i mars 1947. Kyststrekningen har sitt navn etter kona til hvalfangstreder Lars Christensen, som seilte sammen med sin mann i antarktiske farvann. Den demokratiske republikken Kongo under Sommer-OL 2004. Den demokratiske republikken Kongo under Sommer-OL 2004. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Den demokratiske republikken Kongo deltok i friidrett under Sommer-OL 2004 i Athen. De vant ikke noen medaljer. Den demokratiske republikken Kongo under Sommer-OL 2008. Den demokratiske republikken Kongo under Sommer-OL 2008. Fire sportsutøvere, tre menn og en kvinne fra Den demokratiske republikken Kongo deltok i fire sporter, boksing, friidrett, judo og svømming under Sommer-OL 2008 i Beijing. De vant ikke noen medaljer. «Ingermanland» (1842). «Ingermanland» (russisk «Ингерманланд») var et tre-mastet, fullrigget linjeskip av Iezekiil-klassen bygget i Arkhangelsk i 1842. Skipet gikk på grunn 12. september 1842 utenfor Kristiansand på sin jomfrutur og sank utenfor Varhaug på Jæren. Havariet er et av de største noensinne utenfor Sørlandskysten (etter tap av menneskeliv). Havari. «Ingermanland» forlot Arkhangelsk 8. august 1842 med kurs for Kronstadt i Østersjøen. Ombord var like i underkant av 900 personer (kildene varierer i sine tall), hovedsakelig mannlig besetning. Ruten tok «Ingermanland» gjennom Skagerrak langs norskekysten, hvor skipet møtte på uvær fra øst-nordøst utenfor Lindesnes. Utenfor Kristiansand seilte «Ingermanland» med Oksøy fyr på babord side i den tro at fyret var lanternen på et annet skip. Besetningen trodde de var langt fra land, men like etter gikk skipet på grunn på Grønningen utenfor Randesund ca kl. 22 den 12. september. Etter grunnstøtingen ble «Ingermanland» løftet av grunnen og drev vestover med vinden. Besetningen avfyrte kanonene for å varsle om havariet og lyden ble oppfattet av loser på Flekkerøya, som seilte ut for å bistå. Uværet tvang losskøytene til å søke inn til Oksøy fyr og losene så lysglimtene fra kanonene fare forbi vestover i høy fart. Neste kontakt med «Ingermanland» skjedde utenfor Mandal da loser fra Landøy og Skjernøy oppdaget skipet tidlig på morgenen den 13. september. En losskøyte fra Landøy og to skøyter fra hhv Rossnes og Farestad på Skjernøy tok ut for å bistå det havarerte skipet. Pga. uværet kom ikke losene nær nok til å kunne hjelpe «Ingermanland», men «Tordenskjold» fra Landøy plukket opp 10 russere fra en drivende barkass. Etter en rådslaging dro losene inn til Mandal for å rapportere om det havarerte skipet. Samtidig hadde Flekkerøy-losenes rapport til Kristiansand ført til at dampskipet «Nordcap» ble sendt vestover for å finne havaristen. På dette tidspunktet visste man ikke i Kristiansand hvilket skip det gjaldt eller hva som hadde skjedd. I Mandal førte losenes beretning til at flere skip ble klargjort, blant dem sluppene «Lena» fra Svinør og «Hjorten». Mellom kl. 22 og 23 den 13. september dro skipene vestover for å finne «Ingermanland» og vraket ble funnet drivende vest for Lindenes og Lista kl. 5 på morgenen den 14. september. Været var fremdeles hardt, men stormen hadde løyet og muliggjorde redningsforsøk. «Lena» var først på stedet og klarte å gjøre kontakt med russeren. 183 personer ble reddet ombord i «Lena» før skipet var fullt og måtte gjøre vendereis. «Hjorten» gjorde deretter kontakt og reddet ytterligere 120 personer. Til sist ankom «Nordcap», som reddet de gjenværende personene ombord. I tillegg til barkassen som ble plukket opp av «Tordenskjold», drev det i land en barkass med 19 personer ved Kviljo på Lista, blant dem kaptein Treskin. En flåte med 15 personer ombord ble plukket opp av et skip i Skagerrak og tatt med til København. Ytterligere en gigg med 10 personer ombord drev i land på Eigerøy og én offiser ble plukket opp av loser fra Stavanger. Til sammen ble det i følge disse tallene reddet 503 personer fra skipet og 389 ble rapportert omkommet. Andre kilder oppgir 505 reddet og 387 omkomne. Blant de omkomne var 21 kvinner (7 overlevende) og 7 barn (1 overlevende). Vraket av «Ingermanland» drev videre vestover langs kysten til det endelig sank utenfor Varhaug. Til sammenligning: Da det tyske fangetransportskipet "Palatia" ble torpedert i 1942 utenfor Lindesnes omkom 986 mann. Slovenia under Sommer-OL 2000. Slovenia under Sommer-OL 2000. Syttifire sportsutøvere, femtifem menn og nitten kvinner fra Slovenia deltok i tretten sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var tredje gangen som Slovenia deltok i et sommer-OL. De kom på 35. plass med to gullmedaljer. Rönne å. Rønne å er ei elv i Skåne. Den 85 km lange Rønne å løper ut i Ringsjøen i det nordvestlige Skåne for siden å munne ut ved Ängelholm nordøst for Helsingborg. Vest for åen ligger Söderåsen. Slovenia under Sommer-OL 2004. Slovenia under Sommer-OL 2004. Syttini sportsutøvere, femtiseks menn og tjuetre kvinner fra Slovenia deltok i ti sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var fjerde gangen som Slovenia deltok i et sommer-OL. De kom på delt 63. plass med en sølv- og tre bronsemedaljer. Håndballspilleren Beno Lapajne var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Slovenia under Sommer-OL 2008. Slovenia under Sommer-OL 2008. Sekstito sportsutøvere fra Slovenia deltok i elleve sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var femte gangen som Slovenia deltok i et sommer-OL. De kom på 41. plass med en gull-, to sølv- og to bronsemedaljer. Urška Žolnir var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Mohidleren. Moheller (Mo"hidler" på rogalandsdialekt) er en dyp heller, nærmest en liten grotte, cirka en halvtimes tur fra Sandvatn turisthytte (Stavanger Turistforening) i Frafjordheiane i Sirdal kommune. Mohelleren ligger godt skjult ved et lite vann mellom Motjørn og Øyarvatnet. Åpningen til helleren er trang, men innerst er takhøyden på 2-3 meter. Tidligere ble helleren benyttet av sauegjetere som overnattingssted. Sandvatn turisthytte. Sandvatn turisthytte er en turisthytte ved vannet Sandvatn i Frafjordheiene i Sirdal kommune, Vest-Agder. Sandvatn (910 moh) er lett tilgjengelig ved en tretimers fottur fra Lortabu øverst i Hunnedalen. Sett bort fra en god del stigning i starten av turen fra Hunnedalen, regnes turen som lettgått, og den er godt merket med røde T-er og varder. Turen til Sandvatn turisthytte er godt egnet for hele familier, og hytten fylles ofte opp med over 30 fotturister i helgene i sesongen. Sandvatn turisthytte har 12 senger, men madrasser til langt flere. Sandvatn turisthytte er ubetjent og står åpen hele året. En stor heller, Mohidleren, ligger en halvtimes tur fra Sandvatn, og er et spennende turmål for både store og små. Vattenfall Cyclassics 2010. Vattenfall Cyclassics 2010 var den 15. utgaven av Vattenfall Cyclassics og gikk over 225 km 15. august 2010 i og rundt Hamburg. Tyler Farrar vant for andre år på rad. I tillegg til de 18 ProTour-lagene er BMC Racing Team, Skil-Shimano og Vacansoleil invitert til å delta. Eilif Fredriksen. Eilif Fredriksen (født 9. august 1936) fra Stokmarknes ble norgesmester i tresteg i 1958 og 1959, og tok sølvmedalje i NM i 1957. Han fikk kongepokalen i 1958. Han representerte Stokmarknes IL og IL i BUL. Lilja. "Lilja" er et dikt, skrevet på norrønt/islandsk på 1300-tallet, tilskrevet den islandske munken Eysteinn Ásgrímsson ("Øystein Åsgrimsson"; død 1361). Diktet er skrevet i versemålet hrynhent, som ligner på dróttkvætt, og har 100 strofer. Formen med 100 strofer var brukt i flere europeiske dikt rettet til Jomfru Maria, og de 100 strofene tilsvarte de 100 bokstavene i bønnen Ave Maria. Liljen var et vanlig symbol for Jomfru Marias renhet. Selv om diktet i sitt versemål legges seg tett opp til den gamle norrøne diktningen, er det i sitt innhold et uttrykk for den nye tid: kristentroen, Maria-tilbedelsen og det kristne verdensbildet. Diktet skildrer den kristne kosmologien, fra skapelse, via frelse og frem til dommens dag, med vekt på å skildre en dramatisk kamp mellom Gud og Lucifer om menneskets sjel. Innholdet er fra strofe 1 «Indledningsbøn»; fra strofe 6 «Englefaldet»; fra strofe 10 «Skabelsen og syndefaldet»; fra strofe 22 «Bebudelsen. Kristi fødsel»; fra strofe 39 «Kristi fristelse»; fra strofe 46 «Kristi lidelse og død» (altså diktets midtpunkt); fra strofe 61 «Kristus i helvede»; fra strofe 67 «Oppstandelsen. Dommen»; fra strofe 75 «Bøn. Lovprisning». Odilon Baltazar Hannibal Hanneborg. Odilon Baltazar Hannibal Hanneborg (født 13. august 1861 – død 24. november 1919) var en norsk oppfinner og gårdeier. Han kom fra Haugrim (Hoggrom) i Aurskog-Høland og var mannen bak den selvgående grøftemaskinen, ideen om solcellepanel og belter. Av disse oppfinnelsene er han mest kjent for sin grøftemaskin som bestod av to selvgående vogner. Den første gravde rennen, mens den andre la ned trerør og fylte igjen. Disse maskinene hadde belter som han hadde utviklet selv, men dessverre aldri tok patent på. Dermed så ble ideen stjålet og tatt patent på av andre. Hanneborg var på Verdensutstillingen i Paris i 1905 med sin grøftemaskin. Calle 5 de Mayo. Calle 5 de Mayo (spansk for "5. mai-gata") er ei gate i Mexico bys historiske sentrum. Den forbinder Plaza de la Constitución (Zócalo) i øst med Palacio de Bellas Artes og Alameda Central i vest, hvor den munner ut i Eje Central Lázaro Cárdenas. Den går parallelt med Calle Tacuba og Calle Francisco I. Madero. Gata er enveiskjørt, fra øst til vest. Langs den står det viktige eksempler på 1800- og 1900-tallsarkitektur, samt den kjente bygninga Casa de los Azulejos. Calle 5 de Mayo ble åpna i 1862. Den er oppkalt etter datoen for slaget om Puebla i 1862. Calle Tacuba. Calle Tacuba er ei gate i Mexico bys historiske sentrum. Den er enveiskjørt fra øst til vest. I øst starter den rett bak katedralen, før den går vestover parallelt med Calle 5 de Mayo og fortsetter som Avenida Hidalgo når den krysser Eje Central Lázaro Cárdenas. Det ligger mange historiske bygninger langs Calle Tacuba, blant annet Palacio de Minería. Langs denne gata ligger også den kjente Café Tacuba. Euler-diagram. Euler-diagrammer er grafiske representasjoner av mengder og forholdet mellom dem. Et Venn-diagram er en type Euler-diagram med strengere krav. a>, som viser hvordan de kan transformeres til ekvivalente Euler-diagrammer "(til høyre)". Citytunnel Frankfurt. Citytunnel Frankfurt er en sentral strekning på Frankfurts forstadsbaner. Den strekker seg fra Frankfurt Hauptbahnhof i vest til Frankfurt-Oberrad i øst, med en gren til Frankfurt Süd. Alle S-banelinjene bortsett fra S7 betjener strekningen. Mellom Haupwache og Konstablerwache går Citytunnellen og undergrunnsbanens strekning C i en felles tunnel. Christiansen. Christiansen er et vanlig etternavn i Norge. I 2010 hadde nordmenn etternavnet Christiansen. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Christian». Mikkelsen. Mikkelsen er et vanlig etternavn i Norge. I 2009 hadde nordmenn etternavnet Mikkelsen. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Mikkel». Eliassen. Eliassen er et vanlig etternavn i Norge. I 2010 hadde nordmenn etternavnet Eliassen. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Elias». Isaksen. Isaksen er et vanlig etternavn i Norge. I 2009 hadde nordmenn etternavnet Isaksen. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Isak». Edvardsen. Edvardsen er et vanlig etternavn i Norge. I 2009 hadde nordmenn etternavnet Edvardsen. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Edvard». Antonsen. Antonsen er et vanlig etternavn i Norge. I 2010 hadde nordmenn etternavnet Antonsen. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Anton». Ellingsen. Ellingsen er et vanlig etternavn i Norge. I 2010 hadde nordmenn etternavnet Ellingsen. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Elling». Thorsen. Thorsen er et vanlig etternavn i Norge. I 2009 hadde nordmenn etternavnet Thorsen. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Thor». Carlsen. Carlsen er et vanlig etternavn i Norge. I 2010 hadde nordmenn etternavnet Carlsen. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Carl». Gustavsen. Gustavsen er et vanlig etternavn i Norge. I 2009 hadde nordmenn etternavnet Gustavsen. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Gustav». Gabrielsen. Gabrielsen er et vanlig etternavn i Norge. I 2010 hadde nordmenn etternavnet Gabrielsen. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Gabriel». Syversen. Syversen er et vanlig etternavn i Norge. I 2009 hadde nordmenn etternavnet Syversen. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Syver». Tollefsen. Tollefsen er et vanlig etternavn i Norge. I 2009 hadde nordmenn etternavnet Tollefsen. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Tollef». Markussen. Markussen er et vanlig etternavn i Norge. I 2009 hadde nordmenn etternavnet Markussen. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Markus». Nilssen. Nilssen er et vanlig etternavn i Norge. I 2009 hadde nordmenn etternavnet Nilssen. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Nils». Mortensen. Mortensen er et vanlig etternavn i Norge. I 2009 hadde nordmenn etternavnet Mortensen. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Morten». Thoresen. Thoresen er et vanlig etternavn i Norge. I 2009 hadde nordmenn etternavnet Thoresen. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Thore». Helgesen. Helgesen er et vanlig etternavn i Norge. I 2010 hadde nordmenn etternavnet Helgesen. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Helge». Eilertsen. Eilertsen er et vanlig etternavn i Norge. I 2010 hadde nordmenn etternavnet Eilertsen. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Eilert». Senior (album). "Senior" er den norske musikkduoen Röyksopps fjerde studioalbum. Albumet ble utgitt den 13. september 2010. Albumet har blitt beskrevet som et introspektivt, tilbaketrukket, atmosfærisk motstykke til det energiske "Junior". Solarljod. "Solarljod" (Sólarljóð, "Solsangen") er et kristent visjonsdikt, skrevet på norrønt på Island, antagelig på 1200-tallet. Tittelen bygger på at Kristus skildres som «rettferdighetens sol», og diktet nevner selv sin egen tittel i nest siste strofe. Diktet består av 82 strofer og er skrevet i verseformen ljodahått, som også brukes blant annet i Håvamål. Noen få håndskrifter har en versjon med 83 strofer. Diktet skildrer en død manns henvendelse til sin sønn. Faren forteller hva han har opplevd i dødsstunden og i dødsriket, både i Helvete og i Paradiset, og formaner sønnen og alle levende om å leve et rettskaffent liv. Fortelleren, faren, gir seg imidlertid ikke til kjenne før mot slutten av diktet. Diktets første del har blitt beskrevet som «a sort of Christian Hávamál». Midt i diktet finnes syv strofer (nr 39-45) som alle begynner med ordene "Solen jeg så", som skildrer solen, Kristus-symbolet, som stråler ut over en tapt verden, mens dødsrikets porter knirker. Disse strofene er preget av «smertefull, brennende intensitet». Innholdet i diktet er et tydelig kristent verdensbilde og budskap. Likevel er den islandske litterære arven og konteksten tydelig i diktet, også med referanser til «Odins hustru» (strofe 77) og flere andre navngitte dverger og jotner. Paasche peker også på at forfatteren «viser stor fortrolighet med middelalderens religiøse billedsprog; og i fortællingen om "kvalheimer" og himler er han inde på visionslitteraturens vidstrakte område». De eldste bevarte håndskriftene av diktet er fra midten av 1600-tallet. «Man vet inte i vilken mån Sólarljóð varit känd bland Islands befolkning under medeltiden. Den omtalas först i en upublicerad uppsats från 1642 av Björn Jónsson på Skarðsá». Teksten kan deles inn i sju bolker: strofe 1-24 kalles «eksempelbolken»; strofe 25-32 kalles «rådgivningsbolken»; strofe 33-38 forteller om hovedpersonens liv; strofe 39-45 er de nevnte solstrofene; strofe 46-56 skildrer personlige opplevelser i grenselandet mellom liv og død; strofe 57-80 skildrer en vandring med inntrykk av Helvete og Paradis; strofe 81-82 er farens avskjed med sønnen, og forventning om oppstandelsen. Steinsland peker også på at «mange har funnet det merkelig at begynner så abrupt, midt inne i en rad eksempler på onde og gode gjerninger.» Hun mener at deler av åpningen kan være tapt, eller at noe som ikke tilhørte diktet opprinnelig, er føyet til. I Sigrid Undsets roman "Olav Audunssøn og hans barn" (1927) finnes det allusjoner til Solarljod, særlig i romanens siste del, som skildrer Olavs død. Marine- og postdepartementet. Marine- og postdepartementet (etablert 2. oktober 1861, nedlagt 31. august 1885) var en sammenslåing av Postdepartementet og Marinedepartementet ved kongelig resolusjon. Bugio. Kart som viser Madeira med Desertasøyene nede til høyre Bugio er den sørligste og nest største av de tre Desertasøyene, ei ubebodd øygruppe like sørøst for Madeira. Den har et areal på rundt 3,3 kvadratkilometer, er om lag 7,5 kilometer lang og 700 meter brei. Den har en svært utilgjengelig topografi, med en langsgående fjellkjede, som deles i en nordlig og en sørlig del ved ei djup kløft. Høyeste punkt er på den nordligste delen, 348 meter over havet. Mens en har utrydda eller har forsøkt å utrydde den importerte geitebestanden på de to andre Desertasøyene, er situasjonen annerledes på Bugio. Geitene her er nemlig av en annen rase. De blei importert fra Kanariøyene allerede i 1489 og stammer fra en svært gammel rase, som nå er utdødd der. Geitene på Bugio (under 100 i antall) regnes derfor som verneverdige. Ettersom det ikke er tilgang på ferskvann på øya, har geitene utvikla en evne til å klare seg på saltvann. På øya finnes også en del importerte katter og kaniner. Kaninene graver hull i bakken, noe som er skadelig for det beskjedne jordsmonnet. Imidlertid er det gunstig for en svært sjelden petrellart ("Pterdodroma feae"), som benytter disse hulla til reir. Bugio har ellers et yrende liv av hekkende fugl. Øya har et svært begrensa planteliv. Langbane-EM i svømming 2010 – 400 meter individuell medley kvinner. Øvelsen 400 meter individuell medley kvinner ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 9. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 400 m individuell medley k M/T «Stena Sirita». M/T «Stena Sirita» er et tankskip eid av P/R Stena Ugland Shuttle Tanker II DA. Det er bygget i 1999 på Tsuneishi Shipbuildingin i Tadotsussa i Japan. Det blir operert av Teekay i Stavanger. Den har Sandefjord som hjemby. Det er klasset i Det Norske Veritas (med klassenotasjon malteserkors 1A1 Tanker for Oil ESP BOW LOADING HELDK E0 DYNPOS-AUTR VCS-2 CSA-2(25)) og flagget av Sjøfartsdirektoratet i «NOR»-registeret. Skipet brukes i hovedsak til transport av olje mellom oljefelt i Nordsjøen og oljeraffinerier langs Nordsjøkysten. Stena Sirita har søsterskipet T «Stena Alexita». Tekniske forhold. Skipet er 262,6 meter langt og 46 meter bredt. Det har dobbel bunn og doble sider for å redusere forurensing ved grunnstøting eller kollisjon. Det er på 126.873 dødvekttonn. Skipet er utstyrt med et bauglastesystem for å kunne hente olje til havs. Den kan laste inntil 12.000 m³ olje i timen. Skipet har et Kongsberg dynamisk posjoneringssystem klasse 2. Roberto Donati. Roberto Donati (født 15. mars 1983 i Rieti) er en italiensk sprinter. Han er yngre bror av sprinteren Massimiliano Donati. Karriere. Donati ble italiensk mester på 200 meter i august 2009, med ny personlig rekord på 20,86. Dette gjorde at han ble tatt ut til VM i friidrett 2009 i Berlin, for å løpe 4x100 meter stafett. Her vant de sin semifinale, og kom på sjetteplass i finalen med 38,54. I 2010 ble han igjen italiensk mester på 200 meter, og senere på året var han med til EM i friidrett 2010 i Barcelona, der Italia fikk sølv på 4x100 meter stafett. Tiden ble 38,17, som var ny italiensk rekord. Den gamle rekorden hadde da stått i 27 år, siden VM i friidrett 1983. Norsk akupunkturforening. Akupunkturforeningen (tidligere Norsk akupunkturforening) er en organisasjon som ble startet 1. januar 2005 ved at Norsk forening for klassisk akupunktur (NFKA, stiftet 1978) og Norske akupunktørers hovedorganisasjon (NAHO, stiftet 1993) ble slått sammen. Pr. 10. august 2010 hadde Akupunkturforeningen 715 fullverdige medlemmer. Akupunkturforeningen har engasjert seg internasjonalt, blant annet gjennom medlemskap i internasjonale organisasjoner for akupunktører. Forskning og annet som skjer innenfor faget akupunktur formidles fra hjemmesiden og via twitter og facebook til interesserte. Hjalmar Munthe-Kaas Lund. Hjalmar Munthe-Kaas Lund (født 11. august 1913 i Trondheim, død 1987) var en norsk zoolog og ornitolog (cand.real., 1941), kjent formidler og forfatter av en rekke fagbøker. Allerede like etter den andre verdenskrig kåserte han i NRK radio som sekretær for Norges Jeger- og Fiskerforbund og var hyppig brukt som naturekspert. Han virket også ved Zoologisk museum (Oslo) og utga flere artikler i nasjonale tidsskrift. Hans bosted var Gjettum der han fikk presset frem et turveinett og Kolsåstoppen naturreservat. George Clinton (funkmusiker). George Clinton (født 22. juli 1941 i Kannapolis i Nord-Carolina) er en funk-musiker fra USA. Han var hovedpersonen i gruppene Parliament og Funkadelic på 1970- og 1980-tallet, og han turnerer fortsatt med en variant av disse. Han omtales gjerne som en av de mest innovative musikerne innen funk og regnes som skaperen av understilen "P-Funk". Sammen med femten andre medlemmer av Parliament-Funkadelic blei han i 1997 innvotert i Rockens æresgalleri. Som tenåring danna Clinton, som jobba i en barbersalong i Plainfield i New Jersey, og venner doo-wop-gruppa "The Parliaments", sterkt inspirert av Frankie Lymon & the Teenagers. Etter hvert trakk Clinton mer i funk-retning, og på 1970-tallet hadde gruppene Parliament og Funkadelic stor suksess med mer enn 40 hitsingler. Tidlig på 1980-tallet spilte Clinton inn flere soloalbum. Her deltok også mange av hans gamle kolleger, men rettighetskonflikter hindra bruken av bandnavna. I 1982 inngikk han kontrakt med Capitol Records, dels som soloartist og dels som "P-Funk All-Stars". Dette førte til flere plater og en del gode plasseringer på rhythm-and-blues-listene i USA. På 1990-tallet kom Clinton igjen i søkelyset, da flere rappere brukte hans sanger som utgangspunkt for sampling-innspillinger. Landøy. Landøy er en øy i Mandal kommune, sør for Tregde. Øya ligger øst for Skjernøy, sør for Skogsøy og nord for Udøy. Fra gammelt av var Landøy bosted for loser og fiskere, og øya hadde egen skole, men i dag er det ingen fastboende på øya. I den tiden det bodde folk på øya, var det kirkegård for ilanddrevne sjøfolk her. Det finnes også en heller på øya, Smuglerhola. I denne ble det i 1931 funnet en øks av diabas fra steinalderen. Honoria Hamre. Honoria Bjerknes Hamre (født 16. oktober 1932) er en norsk zoolog (cand.real., 1958), lektor, fylkespolitiker (SV) og forfatter. Hun har jobbet for Os videregående skole. For NRK radio var hun redaktør for "Samtidskunnskap" på tidlig 1970-tall. I perioden 1981-85 vararepresenterte hun Hordaland på Stortinget. Hun fikk være med i naturvernforbundets landsstyre 1981 og var dets leder 1983-87. I påsken 1993 ble hun og syv andre reddet ut av en snøhule på Finse. Hennes far var den prisbelønte arkitekt Kristian Bjerknes (1901-81), og hennes mann er havforsker Johannes Hamre. Ciro. Ciro er et mannsnavn dannet som en italiensk og spansk form av "Cyrus", som har opprinnelse i "Κυρος" ("Kyros"), den greske formen av det persiske navnet "Kūrush", som kan bety «framsynt» eller «ung». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Friidrett (tidsskrift). "Friidrett" (også omtalt som 'Bladet Friidrett') er et norsk fagblad, og Norges Fri-idrettsforbunds offisielle magasin. Magasinet utkommer med fem utgaver i året med et opplag på 3700. Bladet utgis av forlaget og mediehuset Sportmedia AS med hovedkontor i Askim. Redaktør for "Friidrett" er Jon Wiik. Bladet samarbeider med Norsk friidretts offisielle nettside. Magasinet definerer sin målgruppe som trenere, ledere, aktive og engasjerte foreldre innen friidrett. Det inneholder reportasjer fra friidrettsmiljøet, hovedsakelig i Norge, med fokus på talenter, breddeaktiviteter, trening, utstyr og ernæring. Bladet presenterer også resultater, stevnekunngjøringer og terminlister. Pierre Messmer. Pierre Messmer (født 20. mars 1916, død 29. august 2007) var en fransk politiker. Han var landets statsminister 1972–1974. Messmer var gaullist og var statsminister under Georges Pompidou. Da Pompidou døde i 1974 forsøkte Messmer å vinne partinomineringen til embedet, men tapte for Valéry Giscard d'Estaing. De første par uker satt han som statsminister under Giscard d'Estaing, men blev deretter avløst av Jacques Chirac. Chameleon (Frankie Valli-album). "Chameleon" er et musikkalbum med Frankie Valli & the Four Seasons, utgitt i 1972. Skarvfeltet. Skarvfeltet er lokalisert på Haltenbanken terrassen. Den bygges ut og drives sammen med Idunfeltet. Vanndypet er 350 – 450 meter. Utbyggingen omfatter deler av produksjonslisens 212, produksjonslisens 159 og produksjonslisens 262. Operatør er BP. Produksjonsprognoser. Den planlagte produksjon vil bli tatt ut fra treformasjoner. Oppdagete ressurser eksisterer også, men er ikke med i første del av utbyggingen. De forventede utvinnbare ressurser ved innsendeing av plan for utbygging og drift er 17.4 MSm³ olje/kondensat og 47 GSm³ rik gass inklusiv fakling og fyrgass. De våte gassressurser fordeler seg på 5.3 tonn NGL og 37.9 GSm³ salgbar gass ved 40MJ/Sm³. Boring. Brønnene bores og kompletteres med en halvt nedsenkbar plattform. Topphullboringen inkludert pilothullene bores med vannbasert boreslam. For de nedre seksjonene brukes oljebasert boreslam. Brønnaktivitetene forventes å være ferdigstilt i 2012, med forventet produksjonsstart av de første brønnene i august 2011. En kan ikke utelate muligheten for å påtreffe grunn gass. Som en følge av dette er det planlagt boret pilothull. Nødvendig brønnintervensjon vil utføres av halvt nedsenkbare plattformer. Undervannsløsninger. Undervannsfasilitetene på Skarv og Idun omfatter muligheten for totalt 24 brønner. 16 av disse er planlagt boret og komplettert. Brønnene sitter i tre bunnrammer hver med fire brønner og to brønnrammer med seks brønner. De er spredt over tre boresentre. Brønnene knyttes sammen i en manifold for hver bunnramme, og produsert væske eksporteres fra bunnrammen. Utbyggingsløsning. Anlegget vil bestå av en turret-forankret FPSO med tandem oljelasting til en skytteltanker, og gasseksport gjennom Åsgard Transportation System (ÅTS) gassrørledning til Kårstø landterminal, ved bruk av et undervanns-arrangement med brønner, brønnrammer og strømningsrør. Skarvplattformen har en designlevetid på 25 år, og er bygget av Samsung i Sør-Korea. Skrog og forankring. Den har 15 ankerliner (tre sektorer med fem ankerliner i hver). Ankerliner består av kjetting og wire. Boligmodul. Skarv FPSO har et hundre enkeltlugarer. Inntil 25 av lugarene vil ha vendbar seng for å kunne benytte lugaren på begge skift under kampanjevedlikehold. Dette for å kunne ha plass til inntil 125 personer. Ordinær bemanning vil være 45, økende til 70-80 under planlagt vedlikehold og opptil 100 ved planlagt revisjonsstans. Livbåter. Fire sliske fritt-fall-livbåter vil bli installert. Dette innebærer to livbåter plassert på hver side (babord og styrbord) av boligmodul foran turreten og beskyttet av brannklassifisert eksplosjonsvegg. Livbåtene er produsert av Schat Harding. To mann-over-bord båter (MOB) vil bli plassert på innretningen – en ved boligkvarteret og en akterut. Helikopterdekk. FPSO`en vil bli installert med helikopterdekk framme på toppen skroget som tilfredsstiller gjeldende krav til Sikorsky S61N og S92, eller Super Puma L2. Drift. Driftstøtteenheten og forsyningsbasen er i Sandnessjøen. Vormedalsheia landskapsvernområde. Vormedalsheia landskapsvernområde er det fjellområde på ca. 120 km² i Hjelmeland kommune i Rogaland som ble vernet i 1991. Området ligger sør for Jøsenfjorden og grenser til Lusaheia landskapsvernområde lenger øst. Det er en del av heiområdet Setesdal-Ryfylke. De høyeste toppene er i overkant av 1100 meter over havet – høyest er Midtre Brendeknut (1132 m). Landskapet er preget av fyllittmasser som gir gode beiteforhold. Det vernede Vormo-vassdraget har sine utspring i dette området. Her er høyt prioriterte forekomster innen alle naturfag – særlig viktige er en del geologiske og botaniske forekomster, men det er også verdifulle fugle- og dyrebiotoper. Stavanger turistforening har rødmerkede turløyper i området og en selvbetjent hytte – Melands Grønahei. Bless This House (sang). «Bless This House» er en sang. Teksten ble skrevet av engelske Helen Taylor, en poet, under originaltittelen «Bless The House». Melodien ble skrevet av australske May Brahe, en venn av Taylor. Sangen ble publisert i 1927. Én av de første artistene som spilte inn «Bless This House» var tenoren John McCormack. I USA er sangen sterkt forbundet med Thanksgiving og blir ofte sunget rundt denne tiden. Den blir jevnlig funnet i åndelige/inspirerende samlinger, slik som som på Doris Days album "You'll Newer Walk Alone", på Perry Comos album "I Believe" samt i flere salmebøker. Den var også én av favorittene til Vera Lynn, den britiske "Forces' Sweetheart" under den andre verdenskrig, og er med på albumet "We'll Meet Again – The Best of Vera Lynn". Den australske duoen Generation Gap spilte også inn en versjon som fantes på dens album "A New Beginning" (2009). Norsk versjon. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. Melands Grønahei. Melands Grønahei er betegnelsen på et fjellområde ca. 1000 meter over havet øst i Hjelmeland kommune i Rogaland. Området er en del av Vormedalsheia landskapsvernområde. I området har Stavanger turistforening en selvbetjent hytte med samme navn. Til Donald. "Til Donald" er et musikkalbum med Terje Formoe, utgitt i 1987. Langbane-EM i svømming 2010 – 400 meter frisvømming menn. Øvelsen 400 meter frisvømming menn ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 9. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 400 m frisvømming m Simone Collio. Simone Collio (født 27. desember 1979 i Cernusco sul Naviglio) er en italiensk sprinter. Karriere. Collio deltok i sitt første VM i 2003, da han deltok i VM i friidrett innendørs 2003 i Birmingham. Her endte han på syvendeplass på 60 meter, med tiden 6,71. I de neste innendørs-VM han deltok i, som var 2004 og 2008, ble det hhv. syvende- og sjetteplass. Hans første internasjonale medalje kom i European Indoor Cup 2004, da han fikk sølv på 60 meter. Året etter fikk han bronse i SPAR European Cup 2005, med tiden 10,15 på 100 meter. I 2010 var han med på det italienske laget som fikk sølv på 4 x 100 meter stafett under EM i friidrett 2010 i Barcelona. De andre deltakerne på laget var Roberto Donati, Emanuele di Gregorio og Maurizio Checcucci. 21. serierunde i Tippeligaen 2010. 21. serierunde i Tippeligaen 2010 startet lørdag 21. august klokken 17:00 med Strømsgodset mot Brann. Runden fortsatte med seks kamper søndag 22. august, fem kamper klokken 18:00 og hovedkampen mellom Rosenborg og Molde på Lerkendal Stadion klokka 20:00. Runden ble avsluttet mandag 23. august klokken 19:00 med Vålerenga mot Sandefjord. Sandane stadion. Sandane stadion er et kombinert idrettsanlegg for fotball og friidrett i kommunesenteret Sandane i Gloppen kommune. Anlegget er hjemmearena for fotballaget til Sandane Turn og Idrettslag, samt treningsanlegg for friidrettsutøvere fra flere av idrettslagene rundt Gloppefjorden. Stadion ligger like ved Firda videregående skole og Gloppen ungdomsskole og nyttes som undervisningsarena. Friidrettsbanen har rødstubbdekke, mens fotballbanen har naturgress. På banens vestside ligger klubbhuset til Sandane Turn og Idrettslag med speakerrom og utstyrslager til stadion. Langs banens østvendte langside mot den videregående skolen danner bakken en naturlig tribune. På den andre siden renner Holvikelva med regulerte elvebredder. Hangover Music Vol. VI. "Hangover Music Vol. VI" er det femte studioalbumet til heavy metal-bandet Black Label Society. Det ble utgitt 20. april 2004. Dette albumet er langt roligere enn noen av de andre platene fra gruppa. Albumet inneholder en pianoversjon av Procol Harums kjente sang fra 1967, «A Whiter Shade of Pale» og en sang med tittelen «Layne», som er skrevet til minne om Layne Staley fra gruppa Alice in Chains. Sangen «No Other» er et restspor fra plata "The Blessed Hellride", noe som forklarer hvorfor Zakk Wylde spilte bass på denne sangen, mens det var andre bassister som spilte på de øvrige sangene. Sangen ble også spilt inn, mikset og mastret av det samme teamet som var ansvarlig for produksjonen på "The Bleesed Hellride". Dette var det siste albumet Black Label Society ga ut på Spitfire Records. Fordi det ble spilt inn for å fullføre kontrakten, gjorde plateselskapet lite for å markedsføre albumet. Ingen av låtene fra dette albumet ble fremført på konsert av bandet frem til 2009 da sangen «Damage Is Done» ble fremført. 22. serierunde i Tippeligaen 2010. 22. serierunde i Tippeligaen 2010 startet lørdag 28. august klokken 17:00 med Haugesund mot Tromsø. Runden fortsatte med seks kamper søndag 29. april, fem kamper klokken 18:00 og hovedkampen mellom Start og Rosenborg på Sør Arena klokka 20:00. Runden ble avsluttet mandag 30. august klokken 19:00 med Brann mot Viking. Torben Nielsen. Torben Nielsen (født 22. april 1918 i Vedslet sogn i Jylland, Danmark, død 18. februar 1985) var en dansk forfatter. Nielsen arbeidet 26 år som politibetjent. Han debuterte som forfatter med romanen "Gry. Historien om et pindsvin" i 1970, 52 år gammel. Gjennom de neste 15 år hadde han en stor produksjon innen flere sjangere, men er mest kjent for sine kriminalromaner, hvorav flere prisbelønnede. I Danmark berømmes han for å ha introdusert mer realistiske beskrivelser av politietterforskning i den danske kriminallitteraturen. Krimromanen "Nitten røde roser" (1973) ble i Danmark belønnet med Poeklubbens statuett og i Norge innlemmet i "Rivertonbiblioteket", Rivertonklubbens liste over historiens 99 beste kriminalromaner. Hans øvrige produksjon omfatter romaner, sakprosa (spesielt naturbøker) og barnebøker. Sportmedia. Sportmedia AS er et norsk forlag og mediehus. Selskapet ble etablert i 1987, og har per 2010 27 sentral ansatte ved hovedkontoret i Askim og ved Ullevaal Stadion i Oslo. Mediebedriften satser innen idrett og aktiv fritid og budsjetterte i 2010 med 50 millioner i omsetning. Sportmedia samarbeider med en rekke idrettsforbund, og står for utgivelsene av forbundenes offisielle tidsskrifter. Blant disse er er Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Fotballforbund, Norges Skiforbund, Norges Skiskytterforbund, Norges Håndballforbund, Norges Fri-idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Triathlonforbund og Norges Bilsportforbund, samt Birkebeinerselskapene. I løpet av 2009 hadde mediebedriften rundt 100 faste trykte utgivelser, med motorsportbladet Racing som det hyppigste med 24 utgivelser, og Norsk Golf med det det høyeste opplaget på 75000. Selskapet har også enkeltstående utgivelser, og tilbud innen elektroniske medieplattformer med utarbeidelse og drift av nettsider. Martin Biehl. Martin Stephan Biehl (født 3. april 1966 i Dattenfeld i Tyskland) er en norsk kunsthistoriker. Han er daglig leder i Grafill – norsk organisasjon for visuell kommunikasjon. Biehl er utdannet "Master of Business and Marketing" fra Handelshøyskolen i Oslo og "Magister i Konstvetenskap" fra Universitetet i Lund i Sverige. Biehl har innehatt flere sentrale stillinger i norsk kunst og kulturliv, blant annet daglig leder for Kunst i skolen (1995–1998), økonomi og markedssjef ved Kunstnernes Hus (2000–2001), direktør ved Kunstindustrimuseet i Oslo (2001–2004), avdelingsdirektør kommunikasjon ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design (2004–2006), administrerende direktør for Blomqvist kunsthandel i Oslo (2006–2007), og kommersiell sjef ved Den Norske Opera & Ballett (2007–2009). I tillegg er og har Biehl vært engasjert i styreverv ved følgende institusjoner og foreninger: Statens håndverks- og kunstindustriskole, Oslo Kunsthall, Polyteknisk forening – gruppe for verdiskaping, Forum for kultur og næringsliv, Sponsor og eventforeningen, OCA – Office for Contemporary Art Norway, Ultima - Oslo Contemporary Music Festival, BONO – Billedkunst, opphavsrett i Norge og Kopinor. Biehl har i en årrekke vært sensor og undervist for Handelshøyskolen BIs bachelorprogram Kultur og ledelse. Han har mottatt følgende priser og utmerkelser: Merket for god design, Gulltaggen, Årets sponsorobjekt, Visuelt og pris for beste magisteravhandling ved Lunds universitet gitt av Stiftelsen Britt og Karl Hugo Axelssons fond. Han har vært gift siden 1996 og har to barn. Stokke Idrettslag. Stokke Idrettslag (Stokke IL) er idrettsforeningen i Stokke kommune. 15. januar 1931 satte åtte menn seg sammen på Henriksens Kafe i Tassebekkveien og ble enige om å stifte et nytt lag. Navnet ble Stokke Skiklubb og Johannes Kiserud på Melsom ble første formann. Styret besto forøvrig av Leif Haslestad, Guttorm Thorød, Johannes Gjein og Knut Thorsen. Stifterne mente ski-idretten var den eneste som kunne samle tilstrekkelig interesse. Laget disponerte ikke bane for andre idretter og midler til anlegg av bane hadde man selvsagt ikke. Siden den gang har mye skjedd, og sommeren 2010 har Stokke IL ca 1.100 medlemmer. Idrettslaget har tilbud innen Turn, Orientering, Håndball, Fotball og Ski. På anleggssiden har Stokke IL nå 3 gressbaner (11er), 1 kunstgressbane (11er) og 1 grusbane til bruk for fotballgruppa. Skigruppa har over lengre tid bygget opp en modere skistadion i Storås som blant annet ble brukt under NM på ski 2010. Store deler av anlegget i Storås dekkes av kunstsnø som gir perfekte forhold for ski i vintersesongen. Skigruppa har også ansvaret for å kjøre opp løyper i Bokemoa (1,3 og 2 km runder). Stokke IL har et eget klubbhus som ligger i Ragnhildrødveien. De øvrige gruppene i Stokke IL benytter kommunale haller og gymsaler i Stokke kommune. Stokke IL organiseres gjennom et hovedstyre blant annet med representanter fra de ulike gruppene. Styret ledes av Hans Martin Bærefjell. Stokke IL A-lag menn spiller i 4.div 2012 og har tidligere toppspiller Petter Bruer Hanssen på laget. Ærespriser. Stokke Idrettslag har tradisjoner for å dele ut utmerkelser til medlemmer som har utmerket seg. Enten dette er ved et livslangt engasjement eller idrettslige prestasjoner. På denne siden har vi laget en oversikt over de utmerkelser som er delt ut i Stokke IL gjennom tidene. Et æresmedlemsskap i Stokke Idrettslag må vi kunne si henger ganske høyt. I løpet av lagets levetid er det bare utnevnt ni æresmedlemmer. En av dem som var med i laget helt fra starten. Han har vært formann i laget i syv år, 1939-45 og 1954-55. Han var med å bygge opp vårt idrettsanlegg og hadde verv i flere grupper og var spesielt interessert i friidrett. Da klubbhuset ble bygget i 1953 ble det levert mange materialer fra Lars Gjeins bedrift, som det ikke kom noen regning på. Han var aktiv i fotball, ski og orientering. Utnevnt 3. november 1966. Formann i laget 1959-61. Han var formann i skigruppa i 15 år og var en av ildskjelene i oppbyggingen av Melsombakkene. Han var aktiv i skihopp. Formann i laget 1948-49. Han var en sentral person ved oppføringen av klubbhuset i 1953 og ved utvidelsen i 1976/77. Han var tilsysnmann for klubbhuset i en årrekke. Han var også aktivt med ved anlegget av lagets første gressbane i 1953. Sverre var aktiv i friidrett og fotball. Utnevnt 1978. Formann i laget 1952-53. Han var kasserer i laget i mange år og var primus motor ved opparbeidelsen av vår første gressbane i 1953. Han hadde tillitsverv i flere av gruppene og var i noen år lagets revisor. Utnevnt 23. jauar 1981. Formann i 1935-38 og i 1947. Han har hatt tillitsverv i flere av gruppene. Han var med i oppbyggingen av idrettsanlegget og den første gressbanen og han var lagets revisor i flere år. Utnevnt 11. november 1981. Formann 1962-66, 1982-87 og 1992-2007. Han var formann i fotballgruppa 1955-59 og 1975-77 og har hatt verv i de fleste grupper og komiteer helt fra 1953. Hans har spilt 245 kamper på A-laget i fotball. Utnevnt 23. november 1991. Formann 1975-76 som den første og hittil eneste kvinne i ledervervet. Hun har vært leder og styremedlem i turngruppa og i damegruppa og vært kasserer og regnskapsfører i hovedforeningen. Kari har hatt en rekke verv i andre grupper og komiteer og er et typisk ja-menneske. Aktiv i turn. Utnevnt 26 februar 2003 Kasserer i fotballgruppa 1954-55 og i hovedforeningen 1956-59. Han var sekretær i hovedforeningen 1969-72, sekretær i fotballgruppa 1962-65, har vært styremdlem i skigruppa og langrennsleder/trener fra midten av 1970-tallet til 2004. Revisor i hovedlaget og varamedlem til arbeidsutvalget. Aktiv i ski og fotball. Utnevnt 26 februar 2003. Formann i laget 1957-58 og 1969-70. Han var stifteren av ungdomsgruppa og ledet denne i ca 10 år. Han har vært leder av friidrettsgruppa, kasserer og regnskapsfører for hovedlaget, leder, sekretær og kasserer i trimgruppa og revisor. Han arbeidet med turløypenettet i mange år. Arne var lagets forretningsfører i to år og har vært benyttet til mange oppdrag forøvrig. Utnevnt 28 januar 2006. Kongens kopp (drikkelek). Kongens kopp'", også kjent under tallrike andre navn som «Rose», «Ring av ild» ("Ring of Fire"), «Donat», «Heroes» og lignende, er en internasjonal drikkelek som også anvender et kortspill. Det spilles ofte blant universitetsstudenter i Vesten, som Canada, Mexico, Chile, New Zealand, Australia, USA, Sverige, og mange andre land. Opplegget er at de som deltar må drikke og dele ut drinker basert på de kortene som trekkes. Spillet kan også blandes med andre drikkeleker. Hvert kort har en regel som blir bestemt før drikkeleken begynner. Eksempel på regler. Ettersom spillet vanligvis blir utøvd i beruset tilstand, finnes det en rekke regler for spillet. I hovedsak går det ut på at man tildeles et visst antall «slurker» med øl, eller «shots» med sprit, når man får spesielle kort. Eksempel 1. Man forbereder spillet ved å legge 14 kort i en sirkel på bordet, og resten av stokken i midten av sirkelen. Når alle har satt seg rundt bordet, trekker en av spillerne et kort. Han gir så kortet til en av de andre (eller seg selv). Hvis kortet viser ess til 10, må den som mottok kortet ta en slurk øl. Hvis kortet er en konge, dame eller knekt, må man ta to slurker. Mottakeren trekker så et kort, og gir det til noen andre. Det er fullt lovlig å gi kort tilbake til den som ga deg kort, men dette kan føre til at alle de andre syns det blir kjedelig. Man kan også gi kort til seg selv. Denne delen av spillet fortsetter til stokken i midten er tom. Nå sitter man igjen med sirkelen bestående av 14 kort. Man fortsetter på vanlig måte med å trekke et kort og gi det til noen, men nå er det verdien på kortet som avgjør antall slurker (1 for ess, 4 for en firer, 12 for en dame, og videre). Eksempel 2. Man legger kortene i en bunke midt på bordet. Spiller nr 1 trekker det øverste kortet, og teller antall plasser til venstre for seg som kortet viser. Hvis det er færre spillere enn nummeret på kortet, teller man seg selv, og fortsetter videre på spilleren til venstre igjen. Den man ender på må ta en slurk øl, og trekker så et nytt kort. Hvis man trekker et billedkort (knekt, dame eller konge), teller kortet to slurker, og man kan velge hvem man vil gi det til. Får man en ess må alle drikke, og den som trakk esset må trekke på nytt. Ring of Fire (sang). Ring of Fire, eller The Ring of Fire, er en countrysang av Johnny Cash og June Carter, hustru av Johnny Cash, sammen med Merle Kilgore. Sangen beskriver Carters forhold til Cash i perioden før paret ble gift. Singelen kom på Cashs samlealbum fra 1963, "Ring of Fire: The Best of Johnny Cash". Sangen ble spilt inn 25. mars 1963 og ble den største hiten Cash hadde i sin karriere, med nummer én på hitlistene i syv uker. Sangen ble opprinnelig innspilt av June Carters søster Anita Carter i 1962. Denne innspilling gikk ubemerket hen, men Cash kunne godt like sangen og spilte den inn året etter i en mer meksikansk-inspirert utgave. Sangen har siden blitt innspilt av en rekke andre sangere, blant annet Jerry Lee Lewis, Tom Jones, Ray Charles, Frank Zappa, Blondie, Bob Dylan, Grace Jones og Leningrad Cowboys. Nasjonalheltens orden. Nasjonalheltens orden (engelsk: "The Order of National Hero") er en jamaicansk orden innstiftet 18. juli 1969 ved lov vedtatt av Jamaicas parlament. Ordenen belønner de mest framstående innsatser for Jamaica. Nasjonalheltens orden rangerer som den fremste i Jamaicas ordensvesen, foran Nasjonens orden. Generalguvernøren er ordenskansler. Insignier. Ordenstegnet for Nasjonalheltens orden består av en hvitemaljert stjerne med fjorten tagger, hver med en gullkule i spissen. Midtmedaljongen er i svart emalje og har Jamaicas riksvåpen i gull. Den er omgitt av en grønnemaljert bord med innskriften «HE BUILT A CITY WHICH HATH FOUNDATION». Dette er ordenens motto, basert på kapittel 11, vers 10, i "Brevet til hebreerne", der det står: «For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper.» Ordenstegnet er opphengt i båndet i en grønnemaljert krans plassert mellom de to øverste taggene. Det bæres i et bånd om halsen. Fargene er grønt, gult og svart, de samme som i Jamaicas flagg. Ordensbåndet til å bære over brystet er gult, med en svartkantet grønn midtstripe. Inndeling. Nasjonalheltens orden har én klasse, "medlem". Medlemmer tiltales "Right Excellent". Tildeling. Nasjonalheltens orden tildeles for særskilt framstående innsats for Jamaica. Ordenen kan tildeles personer som er født på Jamaica eller som ved sin død var jamaicansk statsborger. Tildeling skjer ved generalguvernøren. Sentrale politiske ledere fra Jamaicas selvstendighetskamp og første år som selvstendig stat er utnevnt til medlemmer av Nasjonalheltens orden. Det gjelder Alexander Bustamante og Norman Manley. Samtidig er det foretatt utnevnelse posthumt av viktige historiske personer: Nanny (død omkring 1740), leder for rømte slaver som kjempet mot britene, den religiøse og politiske lederen Sam Sharpe (død 1832), forretningsmannen og politikeren George William Gordon (henrettet 1865), presten og opprøreren Paul Bogle (henrettet 1865) og journalisten, forretningsmannen og menneskerettighetsaktivisten Marcus Garvey (1887–1940). Nasjonens orden. Nasjonens orden (engelsk: "Order of the Nation") er en jamaicansk orden innstiftet i 1973 av Jamaicas parlament. Den tildeles landets øverste politiske ledere: generalguvernører og statsministre. Ordenen er den nest fremst i Jamaicas ordensvesen og rangerer - i lag med Ordenen for fremragende virke - etter Nasjonalheltens orden, men foran Fortjenstordenen. Generalguvernøren er ordenskansler. Inndeling. Nasjonens orden har én klasse, "medlem". Medlemmer har rett til å føre bokstavene "ON" etter sitt navn og tiltales "The Most Honourable". Insignier. Ordenstegnet for Nasjonens orden er en ordensstjerne til å bære på brystet. Den består av en tolvtagget, fasettert stjerne med ananasfrukter i gull mellom taggene. Stjernen har en rødmedaljert midtmedaljong som bærer Jamaicas riksvåpen i gull. Medaljongen er omgitt av en grønnemaljert bord med innskriften «ONE • NATION • UNDER • GOD •». Dette er ordenens motto. Ordenbåndet til å bære over skulderen ned mot hoften er rødt med smale grønne striper nær kantene. Tildeling. Nasjonens orden tildeles Jamaicas generalguvernører og statsministre. Generalguvernøren innsettes i ordenen av høyesterettsjustitiarius ved tiltredelse i embetet og forblir medlem etter at embetsperioden er over. Statsministre, som ikke er utnevnt til medlemmer av Nasjonalheltens orden, utnevnes til medlem av Nasjonens orden. De tidligere generalguvernørene Patrick Allen og Howard Cooke er tildelt ordenen, likeså de tidligere statsministrene Edward Seaga, Percival Patterson og Portia Simpson-Miller. Statsminister Bruce Golding, som overtok statsministerposten i 2007, er ikke ordensmedlem, da han stilte til valg på at han ikke ville motta ordenen. Musikalske Minner. "Musikalske Minner" er et musikkalbum med Harald Heide-Steen jr., utgitt i 2008. Dette ble hans siste plate før han døde og inneholder duetter med sine barn Tiril Heide-Steen og Frikk Heide-Steen. Albumet lå åtte uker på VG-lista og endte med tolvteplass som beste plassering. Feriebiskop Fjertnes slår til igjen. "Feriebiskop Fjertnes slår til igjen" er et musikkalbum med Rolv Wesenlund og Harald Heide-Steen jr., utgitt i 1968. Albumet lå tre uker på VG-lista og endte med 13. plass som beste plassering. Harald synger griseviser. "Harald synger griseviser" er et musikkalbum med Harald Heide-Steen jr., utgitt i 1970. Dette er hans første plate som soloartist. Munnskold over alle grenser. "Munnskold over alle grenser" er et musikkalbum med Harald Heide-Steen jr., utgitt i 1979. Albumet lå 3 uker på VG-lista og endte med 21. plass som beste plassering. Sylfest Strutle live at the Gildevangen. "Sylfest Strutle live at the Gildevangen" er et musikkalbum med Harald Heide Steen jr., utgitt i 1985. Foreldrefellen. "Foreldrefellen", også kalt "Som to dråper vann", engelsk "The Parent Trap", er en Disney-film fra 1998. Filmen handler om to jenter som treffes på sommerleir, og finner ut at de er tvillinger som har vokst opp hos hver sin forelder. De bestemmer seg så for å bytte plass. Lindsay Lohan er i hovedrollen, der hun spiller begge tvillingene. Filmen er en nyproduksjon av en film fra 1961, "The parent trap"; begge er basert på Erich Kästners barnebok "Das doppelte Lottchen" 1949 (norsk utgave "Lise og Lotte eller omvendt"). Jamaicas ordensvesen. Jamaicas ordensvesen består av en serie ordener for belønning av enkeltpersoner fortjenstfull innsats. Det ble først etablert i 1969, sju år etter Jamaicas uavhengighet fra Storbritannia, og erstattet delvis det britiske ordensvesenet. Jamaicas ordensvesen ble revidert i 1973 og 2002, slik at det består av seks ordener, kalt "societies of honour". I tillegg har Jamaica flere medaljer. Jamaicas generalguvernør er ordenskansler for alle landets ordener. Jamaicas dronning har ingen rolle i landets ordensvesen. Tildeling av ordener foretas av generalguvernøren etter råd fra statsministeren. Alle ordener består av én klasse, bortsett fra Utmerkelsesordenen, som har gradene kommandør og offiser. Til noen av ordenene er det knyttet rett til å føre bestemte bokstavkombinasjoner etter innehaverens etternavn, som indikasjon på hvilken orden og grad vedkommende har mottatt. Det er også fastlagt formelle tiltaleformer for ordensmottagere. Etter innføringen av det jamaicanske ordensvesenet i 1969 har tildeling av britiske ordener til jamaicanere fortsatt. Det gjelder i særdeleshet Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden og Den kongelige Victoriaordenen. Utnevnelse til de to høyeste gradene i disse ordenene medfører opphøyelse i ridderstanden og denne adlingen anerkjennes på Jamaica. Den medfølgende tiltaleformen "Sir" benyttes også". Kroatia under Sommer-OL 1996. Kroatia under Sommer-OL 1996. Åttifire sportsutøvere, syttifem menn og ni kvinner fra Kroatia deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var andre gangen Kroatia deltok i et sommer-OL. De kom på delt 45. plass med en gull- og en sølvmedalje. Vannpolospilleren Perica Bukić var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kroatia under Sommer-OL 2000. Kroatia under Sommer-OL 2000. Åttiåtte sportsutøvere, sekstitre menn og tjuefem kvinner fra Kroatia deltok i tolv sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var tredje gangen Kroatia deltok i et sommer-OL. De kom på delt 49. plass med en gull- og en bronsemedalje. Bordtennisspilleren Zoran Primorac var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kroatia under Sommer-OL 2004. Kroatia under Sommer-OL 2004. Åttien sportsutøvere, sekstiseks menn og femten kvinner fra Kroatia deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var fjerde gangen Kroatia deltok i et sommer-OL. De kom på 44. plass med en gull-, to sølv- og to bronsemedaljer. Vannpolospilleren Dubravko Šimenc var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kroatia under Sommer-OL 2008. Kroatia under Sommer-OL 2008. 105 sportsutøvere fra Kroatia deltok i femten sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var femte gangen Kroatia deltok i et sommer-OL. De kom på 57. plass med to sølv- og tre bronsemedaljer. Håndballspilleren Ivano Balić var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Nigeria under Sommer-OL 2004. Nigeria under Sommer-OL 2004. Syttito sportsutøvere, førtiåtte kvinner og tjuefire menn fra Nigeria deltok i ti sporter under sommer-OL 2004 i Athen. De kom på delt 68. plass med to bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Mary Onyali var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Den rettferdige. "Den rettferdige" er en roman av forfatter og språkforsker Helene Uri utgitt på Gyldendal i 2009. Romanen følger en familie som i forbindelse med en skilsmisse opplever at mor overbeviser seg selv om at far har seksuelt misbrukt deres to felles døtre. Misbruket har aldri funnet sted, men faren blir anmeldt, stilt for retten og dømt. Døtrene blir overbevist om at de har blitt misbrukt. Senere blir saken gjenopptatt av en tidligere advokat som får faren frifunnet. Forholdet mellom far og døtrene blir aldri det samme og en dag tar faren sitt eget liv. Obligasjonsleilighet. Obligasjonsleilighet er betegnelsen på en leiebolig der leieren har betalt et pengebeløp (innskudd) for å få rett til å leie. Begrepet har sin bakgrunn i at leieren i slike tilfeller oftest får pantesikkerhet for innskuddet ved at det utstedes en pantobligasjon i bygget. Etter husleieloven er det ikke lenger tillatt å kreve slike innskudd for å inngå leieavtaler, men loven griper ikke inn i eksisterende avtaler. Etter den tidligere husleielov som gjaldt frem til 1. januar 2000 var slike avtaler fullt lovlige, og de gav leieren en del rettigheter som vanlige leiere ikke hadde. For det første kunne leieren ikke sies opp de første fem år etter kontraktsinngåelsen og heller ikke så lenge innskuddet ikke var tilbakebetalt. Så lenge avtalen var uoppsigelig kunne leieren også overdra leieretten til andre og utleieren kunne bare motsette seg dette hvis han hadde saklige innvendinger mot den nye leier. Det samme gjaldt for fremleie i inntil to år. Innskuddsleilighet. Innskuddsleilighet brukes ofte som betegnelse på leieforhold til leieren har betalt et pengebeløp til utleieren for å få leieretten. Begrepet har ingen klar juridisk definisjon og er praksis brukt både om obligasjonsleiligheter, borettslagsboliger og aksjeleiligheter selv om disse juridisk sett er nokså ulike. Aksjeleilighet. Aksjeleilighet er betegnelsen på en leilighet i et aksjeselskap som eies av beboerne eller i det minste et flertall av disse. Slike selskaper kalles "boligaksjeselskaper" og de ligner svært meget på borettslag. Før 1. juli 1960 kunne man fritt velge den ene eller annen form, men lov om borettslag fra 1960 gjorde borettslagsformen obligatorisk og dessuten gjaldt denne loven også delvis for boligaksjeselskapene. Det finnes fortsatt mange boligaksjeselskaper stiftet før 1960 og disse reguleres dels av aksjeloven og dels av borettslagsloven fra 2003. Emanuele Di Gregorio. Emanuele Di Gregorio (født 13. desember 1980 i Castellammare del Golfo på Sicilia) er en italiensk sprinter. Karriere. Di Gregorio representerte Italia ved Sommer-OL 2008 i Beijing. Her deltok han i 4x100 meter stafett, sammen Fabio Cerutti, Simone Collio og Jacques Riparelli. I kvalifiseringen ble de diskvalifisert, og gikk ut av konkurransen. Under EM i friidrett innendørs 2009 i Torino fikk han ny personlig rekord på 6,56 sekunder på 60 meter, og målfoto måtte til for å skille ham og britiske Simeon Williamson. Di Gregorio ble dømt foran, og fikk bronse foran Williamsons, som fikk tiden 6,57. Under Middelhavslekene 2009 i Pescara ble det to medaljer. Først løp han inn til sølvmedalje på 100 meter, deretter fikk Italia gull på 4 x 100 meter stafett. Han deltok også ved VM i friidrett 2009 i Berlin, her ble han slått ut i kvartfinalen på 100 meter, mens stafettlaget kom til finalen, og endte på sjetteplass. Under EM i friidrett 2010 greide han ny personlig rekord på 100 meter, da han løp på 10,17 med motvind. Dette bragte ham til finalen, og her løp han på 10,34 med 1 m/s motvind, og endte på syvendeplass. Dette var han første finale i et større internasjonalt mesterskap. Igjen gjorde Italia det godt på stafetten, der de tok sølvet bak Frankrike. Italia løp på 38,17, som var Di Gregorios første italiensk rekord. Den gamle italienske rekorden hadde da stått i 27 år, siden VM i friidrett 1983. De andre deltakerne på EM-stafetten var Roberto Donati, Simone Collio og Maurizio Checcucci. Nigeria under Sommer-OL 2008. Nigeria under Sommer-OL 2008. Sekstifem sportsutøvere fra Nigeria deltok i ni sporter under sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på delt 60. plass med en sølv- og tre bronsemedaljer. Bordtennisspilleren Bose Kaffo var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Leiebolig. Leiebolig er betegnelsen på en bolig der det betales et løpende vederlag (som oftest penger) til eieren for å få bruksretten (leieretten). Partenes rettigheter og plikter etter en slik kontrakt er regulert av husleieloven. Tidligere kunne det avtales at leieren også skulle betale et engangsinnskudd for å få leierett, og slike avtaler ble kalt obligasjonsleiligheter. Etter at husleieloven trådte i kraft 1. januar 2000, kan slike innskudd ikke lenger gyldig avtales. Eldre obligasjonsleieforhold omfattes ikke av forbudet. Borettsbolig. Borettsbolig er betegnelsen på en bolig som eies av et borettslag og som en av lagets andelseiere har eksklusiv bruksrett til. Andelseierens rettigheter og plikter er nærmere regulert i lov om borettslag av 6. juni 2003. Andelsbolig. Andelsbolig er en fellesbetegnelse for boliger som eies av et selskap (borettslag eller boligaksjeselskap) og som disponeres av en andelseier/aksjonær. Eierbolig. Eierbolig er betegnelse på en bolig som man eier fullt ut. En eierbolig kan være frittliggende på en eiet eller festet tomt, men den kan også være et rekkehus der man eier tomten eller har festerett til den. En eierseksjon er også en form for eierbolig, men her eier man ikke selve bygningen alene, men sammen med andre (sameie). Det er derfor vanlig at eierseksjonsboliger behandles som en egen gruppe og de reguleres også av en egen lov (eierseksjonsloven). Til tross for at ca. 60% av norske boliger er eierboliger, finnes det ingen egen lov om disse. Usbekistan under Sommer-OL 2008. Usbekistan under Sommer-OL 2008. Femtiseks sportsutøvere, førtien menn og femten kvinner fra Usbekistan deltok i tretten sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var fjerde gangen som Usbekistan deltok i et sommer-OL. De kom på 40. plass med en gull-, to sølv- og tre bronsemedaljer. Bokseren Dilshod Makhmudov var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kim Tae-ho. Kim Tae-ho (født 21. august 1962 i Geochang, Sør-Gyeongsang, Sør-Korea) var fungerende statsminister i Sør-Korea etter at Sør-Koreas president, Lee Myung-bak, nominerte han til posten som landets statsminister. Utnevnelsen måtte stadfestes av Sør-Koreas nasjonalforsamling om den skulle bli permanent. Utnevnelsen skjer samtidig med at sju andre ministre også byttes ut, etter at det regjerende partiet, det konservative Hannara-dang tapte uventet mye i lokalvalgene 2. juni. Kim kommer fra posten som guvernør i provinsen Sør-Gyeongsang, som han har hatt siden 2004. Nasjonalforsamlingen planla høringen til 24. og 25. august, men utsatte avstemningen om han skal bli landets statsminister, grunnet tvil om hans etiske kvalifikasjoner. 29. august 2010 tilbød han seg å trekke sitt kandidatur før avstemningen, som dermed ikke ble noe av. Han ble erstattet av Yoon Jeung-hyun som også måtte trekke seg, før nasjonalforsamlingen godkjente en tredje kandidat, Kim Hwang-sik. Georgia under Sommer-OL 2000. Georgia under Sommer-OL 2000. Trettiseks sportsutøvere, tjuesju menn og ni kvinner fra Georgia deltok i tolv sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var andre gangen Georgia deltok i et sommer-OL. De kom på 68. plass med seks bronsemedaljer. Vektløfteren Giorgi Asanidze var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Induksjonslys. Induksjonslys er lyskilder som benytter elektromagnetisk induksjon for å skape lys. Det skapes et magnetisk spenningsfelt i pæren der energien benyttes til å gi lys i stedet for varme. Resultatet er mer lys pr. Watt. Siden pæren ikke inneholder bevegelige deler eller glødetråder som brenner av, blir levetiden svært lang. Den tekniske løsningen har vært kjent i mange år. Honey (Bobby Russells sang). «Honey», også kjent som «Honey (I Miss You)» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Bobby Russell. Han produserte den først med forhenværende medlem av The Kingston Trio, Bob Shane. Så ga han sangen til den amerikanske vokalisten Bobby Goldsboro. Den ble utgitt på hans tiende album "Honey". Handling. Sangens protagonist sørger over sin avdøde kjæreste, begynner med at han ser på et tre i hagen, husker at "«it was just a twig»" den dagen da de plantet det sammen og reflekterer over deres forhold før han vender til den dagen "«the angels came»". Bakgrunn. En dag i begynnelsen av 1968 satt Bobby Goldsboro i sin leilighet i Nashville, Tennessee, da Larry Henley (falsettsangeren i The Newbeats) gikk inn for å snakke med ham. Larry Henley sa at han nettopp hadde hørt en fin ny sang som Bobby Russell hadde spilt for ham. Bobby Russells kontor på Acuff-Rose lå på den andre siden av gaten fra der Goldsboro bodde. Russell spilte så sangen, «Honey», for Larry Henley og Bobby Goldsboro på gitar. På slutten av sangen sa Henley: "«Det var en fin sang. Var den ikke vakker?»" eller ord med samme betydning. Goldsboro syntes kun "«hvis det er det som gjør deg glad, så okay»", men sangen "«gjorde ingenting for ham»", mintes han senere. Goldsboro gikk så tilbake til sin leilighet, og det var det. Noen få uker senere var han sammen med sin nye produsent Bob Montgomery (Hans produsent frem til da, Jack Gold, hadde produsert «Little Things», «See the Funny Little Clown» og flesteparten av hans sanger før 1968). Montgomery og Goldsboro satt og tenkte på nye sanger som han kunne synge. Så, som en ironisk vri på hendelsene, tok Montgomery ham med til Russells kontor igjen, og de tre tenkte sammen. Goldsboro sa: "«Hva med den... sangen du spilte for meg forleden dag?»" Og Russell sa: "«Du mener, «Honey»?»". Goldsboro svarte: "«Ja, jeg tror det»". Så Russell spilte den for Montgomery og Goldsboro med en annen gitar, og den bare "«slo dem ned»". Goldsboro var henrykt. Han spurte Russell om han kunne synge sangen som en mulighet for en ny hit. Russell fortalte ham imidlertid at Bob Shane fra The Kingston Trio allerede hadde spilt den inn på plate. Den hadde allerede blitt spilt litt på radiostasjonene. Russell fortalte at den lå på Top 20 på platelisten i Texas, hvor Shane var fra. Russel fortalte Goldsboro at han kunne forsøke sangen hvis Shanes plate floppet. Heldigvis skjedde ingenting for Shane. Så spilte Bobby Goldsboro inn sangen. Den ble utgitt på singlen United Artists UA 50283 24. februar 1968. Sangen ble arrangert av Don Tweedy. Produsenter var Bob Montgomery og Bobby Goldsboro. B-siden var «Danny». «Honey» lå som en nummer én-hit i fem uker på Billboard Hot 100-listen i 1968. Mottagelse. The Cincinnati Enquirer rapporterte at sangen jevnlig forekommer på «verste sanger noensinne»-lister, og i april 2006 utnevnte CNNs Todd Leopold den til «The Worst Song of All Time» Ikke dessto mindre, i 1970-årene da radiodisc jockeyen Tony Blackburn gikk igjennom en skilsmisse fra sin hustru Tessa Wright, spilte han regelmessig «Honey» og kommenterte live på luften hvor meget han savnet sin hustru. Den ble parodisert i mockumentarien "Smashie and Nicey: The End of an Era". Norske versjoner. Yngvar Numme og S. Hagquist har skrevet norske tekster. Nummes versjon bærer tittelen «Da du var min». Hagquists versjon heter «Elskling». Chonji. Chonji (Hangul:, Hanja: 天地; kinesisk: 天池, Tianchi eller "Himmelsjøen") er en kratersjø på toppen av Paektufjellet på grensa mellom Nord-Korea og Kina. Kalderaen som sjøen befinner seg i ble skapt etter et vulkanutbrudd rundt år 969 (± 20 år). Sjøens utre befinner seg på 2 189 moh og dekker et areal på 9,82 km². Gjennomsnittsdybden er på 213 m, mens sjøens dypeste område er på 384 m. Sjøen er vanligvis dekkt av is fra oktober til juni. Ifølge en nordkoreansk legende ble Kim Jong-il født i fjellene nær sjøen. Treff 3. "Treff 3" er den tredje platen i Treff-serien, utgitt først på RCA International og senere på Talent Produksjon. Produsent for også denne tredje produksjonen var Arve Sigvaldsen. Blant artistene er Gro Anita Schønn, Stein Ingebrigtsen og Inger Lise Rypdal, som fikk flere av sporene på platen oversatt til norsk, og dermed egne hiter i Norge, blant annet «Soley Soley» og «Brand new key». Både Ola Neegaard, Nordre Sving og Howards opptrådte også på denne Treff-platen, som kom ut våren 1972. Gro Anita Schønn synger på sporet «I'd Like To Teach The World To Sing», og RCA gjør oppmerksom på at «The Words and music of this song has been adapted from the commercial "I'd like to buy the world a Coke"». Georgia under Sommer-OL 2004. Georgia under Sommer-OL 2004. Trettito sportsutøvere fra Georgia deltok i ti sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tredje gangen Georgia deltok i et sommer-OL. De kom på 32. plass med to gull- og to sølvmedaljer. Zurab Zviadauri var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Blind Date (1987). "Blind Date" er en amerikansk romantisk komedie fra 1987 med Kim Basinger og Bruce Willis i hovedrollene. Regi er ved Blake Edwards. "Blind Date" ble relativt dårlig mottatt av anmelderne, men ble en moderat publikumssuksess på amerikanske kinoer. Handling. Walter (Bruce Willis) er arbeidsnarkoman og legger all sin oppmerksomhet på arbeidet og tilsvarende lite på privatlivet. Han blir invitert til en forretningsmiddag med en viktig kunede og må skaffe seg en date for anledningen. Hans bror presenterer ham for hustruens kusine Nadia, som er nyinnflyttet, pen og singel. Han blir imidlertid advart mot at hun har en tendens til å bli vill og uregjerlig når hun for alkohol. Walter klarer ikke å forhindre at hun drikker og derfor går det slik som han ble advart mot. I tillegg dukker hennes eks-kjæreste opp på restauranten. Om filmen. "Blind Date" ble relativt dårlig mottatt av anmelderen, noe som gjenspeiles av at den bare har fått 23% på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den to og en halv, av fire stjerner. Han skrev blant annet at: «"Is the movie worth seeing? Gee, I dunno. Most of the time I wasn't laughing. But when I was laughing, I was genuinely laughing - there are some absolutely inspired moments. This is the kind of movie that serves as a reminder that comedy is agonizingly difficult when it works, and even more trouble when it doesn't"». Dagbladets anmelder gav den terningkast tre. Filmen ble en moderat publikumssuksess i USA, hvor en innbrakte i overkant av $39 millioner. Den havnet på en 29-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1987. Innspilt i Hollywood, våren og sommeren 1986. Madonna og Sean Penn var opprinnelig tiltenkt å spille hovedrollene, men regissør Edwards ville ha Bruce Willis i den mannlige hovedrollen og Melanie Griffith eller Kim Basinger i den kvinnelige hovedrollen. Willis og Basinger endte opp med å få rollene. Filmen er i Norge også kjent under tittelen "Parring med forviklinger". Maurizio Checcucci. Maurizio Checcucci (født 13. desember 1980 i Firenze) er en italiensk sprinter. Karriere. Checcucci kom på syvendeplass på 4 x 100 meter stafett under OL 2000, sammen med lagkameratene Francesco Scuderi, Alessandro Cavallaro og Andrea Colombo. Han vant også bronse på 200 meter under Junior-EM 1993, og under Middelhavslekene 2001 vant han sølvmedalje på 100 meter og gull på stafetten. Han deltok også i EM 2002 og EM 2006 uten å nå finalen. Da han var 36 år gammel deltok han ved EM i friidrett 2010, og vant sølv på 4 x 100 m sammen med Roberto Donati, Simone Collio og Emanuele Di Gregorio. Tiden ble 38,17, som var ny italiensk rekord. Den gamle rekorden hadde da stått i 27 år, siden VM i friidrett 1983. Fjorden der hjemme. «Fjorden der hjemme» er en vise skrevet av M.B. Landstad, og skal være originalen til visa om «Barndomshjemmet». Da den kom i trykk ble visa kalt for «Barndomshjemmet». Til tross for at denne originalen finnes, er det mange andre forfattere som har fått registrert «Barndomshjemmet» som sitt verk, dermed hersker det litt tvil om opprinnelsen til denne visa. Baekdudaegan. Baekdudaegan er fjellkjeden som følger østkysten av Koreahalvøya, og sees på som Koreas symbolske ryggrad. Baekdudaegan er en fjellkjede, som på kartet minner om – om anses som – den symbolske ryggraden til Koreahalvøya. Den starter i nord ved Paektufjellet og fortsetter sørover og inkluderer både fjellkjedene Taebaek og Sobaek og ender i sør i Jirifjellet. Fjellkjeden er en viktig del av tradisjonell koreansk tankegang, og et hovedaspekt ved Pungsujirifilosofi og praksis. Georgia under Sommer-OL 2008. Georgia under Sommer-OL 2008. Trettifem sportsutøvere fra Georgia deltok i elleve grener under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var fjerde gangen Georgia deltok i et sommer-OL. Landet kom på 27. plass på den uoffisielle medaljestatistikken med tre gull- og tre bronsemedaljer. Bryteren Ramaz Nozadze var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Høyhastighetslinjen Hannover–Würzburg. Høyhastighetslinjen Hannover–Würzburg er en tysk høyhastighets-jernbanestrekning mellom Hannover og Würzburg, den ble bygd i etapper mellom 1973 og 1991. Med 327 km er den Tysklands lengste nybygde høyhastighets-strekning. Om dagen trafikeres strekningen med fjerntog med opp til 280 km/t. Om natten blir den brukt av godstog med opp til 160 km/t, disse har forrang mellom 23:00 og 05:30, ved driftskonflikter blir persontrafikken i denne tiden ført over de konvensjonelle strekningene. Barnesletten. «Barnesletten» er en skillingsvise som også er kjent under navnet «På sætren under øde fjell» og er hentet fra diktsamlingen «Valdresluren» av Lars Brenden. Brenden var lærer, og var fra en liten husmannsplass i Bagn. Visa ble trykket og sendt ut som skillingstrykk i mange ulike versjoner. Begivenheten som visen beskriver, skal etter sigende ha funnet sted i Bagns vestås på slutten av 1700-tallet. Kamerun under Sommer-OL 2004. Kamerun under Sommer-OL 2004. Atten sportsutøvere fra Kamerun deltok i fem sporter boksing, friidrett, judo og vektløfting under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var ellevte gangen Kamerun deltok i et OL. De kom på delt 54. plass med en gullmedalje. Vektløfteren Vencelas Dabaya var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kamerun under Sommer-OL 2008. Kamerun under Sommer-OL 2008. Trettifire sportsutøvere fra Kamerun deltok i ni sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var tolvte gangen Kamerun deltok i et OL. De kom på delt 52. plass med en gullmedalje. Franck Moussima var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kambodsja under Sommer-OL 2000. Kambodsja under Sommer-OL 2000. Fire sportsutøvere, to menn og to kvinner fra Kambodsja deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var femte gangen Kambodsja deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Neuruppin. Neuruppin er en by og administrasjonsstedet i landkretsen Ostprignitz-Ruppin i delstaten Brandenburg i Tyskland. Fra 1993 da Alt Ruppin og 13 landsbyer ble innlemmet i byen, har Neuruppin 32 000 innbyggere. Til minne om dikteren Theodor Fontane som ble født i Neuruppin, kalles byen også "Fontanestadt Neuruppin (Fontanebyen Neuruppin)". Geografi. Neuruppin er en av de største byene i Tyskland med hensyn til areal. Byen ligger 60 kilometer nordvest for Berlin, i Landkreis Ostprignitz-Ruppin. Byen ligger i landskapet Ruppiner Land. I sør renner elven Rhin gjennom byen og inn i Ruppiner See. Håndverk. Bilderboge trykket i Neuruppin 1860 Boktrykkerne i Neuruppin var kjent for sine ABC-bøker eller "Bilderbogen" som var billige, populære bildetrykk eller illustrerte skillingstrykk som fikk stor utbredelse fra 1850 til inn på 1900-tallet. Jerome Brailey. Jerome Eugene «Bigfoot» Brailey (født 20. august 1950) er en USA-amerikansk trommeslager, best kjent for deltakelse i gruppene Parliament og Funkadelic. Han blei i 1997 innvotert i Rockens æresgalleri sammen med femten andre medlemmer av funk-kollektivet Parliament-Funkadelic. Brailey spilte tidlig på 1970-tallet i rhythm-and-blues-grupper som "The Unifics", "The Five Stairsteps" og "The Chambers Brothers". I 1975 blei han med i funk-kollektivet til George Clinton, og han deltar på mange av dets mest populære plater. Han var med på å skrive slageren "Give Up The Funk (Tear The Roof off The Sucker)" (sammen med Clinton og Bootsy Collins). I 1978 starta Brailey sitt eget band, "Mutiny", som spilte i noenlunde samme stil. Han har også spilt med artister som Keith Richards, Bill Laswell, James Blood Ulmer, Dave Stewart og Lucky Peterson. Berden. Berden er en landsby og et verdslig sogn i Essex, England. Den ligger på landsbygden i distriktet Uttlesford, omtrent 9 km nord for Bishop's Stortford i Hertfordshire og 33 km nordvest for fylkesbyen i Chelmsford. Berden ligger i distriktet Uttlesford og i parlamentvalgkretsen Saffron Walden. Landsbyen har sitt eget sognestyre. Berden, som en del av herredet Clavering, er nevnt i "Domesday Book" på slutten av 1000-tallet med ni husholdninger. Navnet Berden har historiens løp blitt stavet på mange måter, blant annet "Berdane", "Bearden", "Byerden", "Bardyne", "Byrden". Den lokale kirken er St Nicholas Church. Den ble bygget i middelalderen i korsform av grus, flintestein og "clunch" med noe få romerske fliser. Klosteret ble grunnlagt en gang rundt 1200 av Rochford-familien som eide land i Berden. Det var også et sykehus og tilknyttet klosteret Waltham Abbey. Ti munker og prioren arbeidet her fram til 1308 da en brann ødela de fleste bygninger. Det ble bygget opp igjen, men nedlagt av kongen i 1536. Et mirakelspill, skrevet av prost H. K. Hudson, ble oppført årlig den 6. desember med lokale barn med fra 1901 og fram til 1937. Egil Skjelnes. Egil Skjelnes (født 28. april 1952 på Varaldsøy) er en norsk countryartist som spiller pedal steelgitar. Skjelnes har gitt ut tre album og har i tillegg bidratt på en rekke utgivelser fra andre artister, blant annet Bjøro Håland og Cato Sanden. Med sistnevnte var han også med som en del av Flying Norwegians. Familieterapi. Familieterapi er en form for behandling, der en terapeut arbeider med en familie i stedet for å arbeide med enkeltindivider, eller ikke-beslektede grupper. Formålet er gjerne å få familien som sosial enhet til å fungere på endrede premisser enn slik den fungerte (eller ikke fungerte) før. Bearbeiding av familierelasjoner og parveiledning/foreldrerådgivning er kjent fra flere kulturer og tidsaldere. Mange ritualer bygger opp om pardannelser, slik som ekteskapsinnstiftelse. I vestlig kultur er det vanlig å regne at familieterapi oppsto sammen med sosialt arbeide og andre bevegelser fra 1890/1900årene. Familieterapeuter kan ha forskjellig fagbakgrunn og legge forskjellige modeller til grunn for sin spesielle arbeidsmåte. Felles er en tanke om hva en optimalt fungerende familie kan være, og metoder og teknikker velges ut fra hva den enkelte terapeut kan få til å fungere i forhold til egne evner og ferdigheter i forhold til familien som enhet. Tanker om at familieforhold hadde betydning for barns utvikling var ikke uvanlige blant psykologer og psykiatere allerede før år 1900. Tanken om å samle familien og arbeide direkte med den kom imidlertid noe senere, da i form av ekteskapsveiledning og foreldrerådgivning. Terapiformen kan først sies å ha tatt fart i tiden etter den andre verdenskrigen. Flere terapiformer, modeller og teknikker ble utviklet på vestkysten av USA i 1970-80-årene. Disse bygget tildels på en erfaring om at det ikke alltid var nok å få klienter/pasienter til å fungere bedre – det måtte skje i familiekretsen hvis en skulle unngå tilbakefall. Enkelte terapeuter gikk så langt som til å hevde at når ett medlem i en familie ikke fungerte sosialt, så var det fordi medlemmet var bærer av familiens samlede dysfunksjon, og dermed bidro til at de øvrige kunne fungere. Å rette opp en slik dynamikk slik at alle kunne fungere bedre ble dermed målsetting. Arbeidsmåten kunne varieres etter hva en regnet med ville fungere best i forhold til familien og dens sosiale bakgrunn. Et eksempel fra klassisk litteratur er Jeppe på Bjerget og hans fru Nille, der Jeppe er den identifiserbare problembæreren: «Alle vet at Jeppe drikker – -». Mor Nille er hans edruelige motpol, mens Jakop Skomaker bidrar på sin måte til å vedlikeholde problemet. («– men ingen vet hvorfor Jeppe drikker»). En familieterapeut ville søke å påvirke dynamikken i forholdet mellom Jeppe og Nille, som synes å vedlikeholde den eksisterende situasjonen, slik at hans behov for å drikke ble redusert, helst uten å gjøre mor Nille til neste problemprodusent. I Norge. Modum Bads nervesanatorium var blant de tidligste i etterkrigstiden til å ta opp familieterapi som eget tilbud, ved å lage en egen avdeling. Denne kunne ta inn familier til opphold, slik at terapien kunne foregå skjermet fra dagliglivets stressfaktorer. I dag har staten ved Bufetat (Barne- ungdoms- og familieetaten) og Kirkens familievern polikliniske tilbud i alle landsdeler. Kambodsja under Sommer-OL 2004. Kambodsja under Sommer-OL 2004. Fire sportsutøvere, to menn og to kvinner fra Kambodsja deltok i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjette gangen Kambodsja deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Scott Glenn. Theodore Scott Glenn (født 26. januar 1941 i Pittsburgh i Pennsylvania) er en amerikansk skuespiller som har spilt i flere filmer siden begynnelsen av 1970-tallet, ofte i rollen som enten offiser eller politimann. Hans roller har inkludert Wes Hightower i "Urban Cowbo"y (1980), astronaut Alan Shepard i "The Right Stuff" (1983), Commander Bart Mancuso i The Hunt for Red October (1990), og Jack Crawford i Nattsvermeren (1991) der blant andre Jodie Foster og Anthony Hopkins var med. Etter eksamen fra Pittsburgh high school, begynte Glenn ved The College of William and Mary, hvor han tok hovedfag i engelsk. Han ble med i Marine Corp i tre år og jobbet omtrent fem måneder som reporter for Kenosha Evening News etter det. Han prøvde å bli forfatter, men han klarte ikke å skrive god dialog. For å lære å skrive dialogen bedre, begynte han ved teater-klasser. I 1965 gjorde Glenn sin Broadway-debut i stykket The Impossible. Han var student samtidig som han betalte for sine studier ved å spille på teateret i La Mama Experimental Theatre Club under deres produksjoner. I 1967 giftet han seg med Carol Schwartz, Glenn konverterte til sin kones jødedom før ekteskapet deres. I 1968, ble han med The Actors Studio og begynte arbeidet med forskjellige roller på profesjonell teater og TV. I 1970 tilbød regissøren James Bridges ham hans første filmrolle, i "The Baby Maker", som ble utgitt senere samme år. Glenn bodde i Los Angeles og brukte cirka 8 år på å opptre med små roller i filmer og han gjorde korte gjesteroller på TV, inkludert hans opptreden i TV-film "Gargoyles". Han dukket opp i en liten rolle i Francis Ford Coppolas «Apokalypse Now» (1979), i en liten rolle. Men han gjorde også småjobber sammen med regissører som Jonathan Demme og Robert Altman. Glenn ble lei av Hollywood i 1978 og han forlot Los Angeles sammen med sin familie til fordel for Ketchum, Idaho der han jobbet for i to år som bartender, jeger og fjell-oppsynsmann. Samtidig som han opptrer i forskjellige sceneproduksjoner i Seattle. I 1980 var Glenn igjen å se i flere filmer, da han fremsto som eks-fangen Wes Hightower i filmen «Urban Cowboy». Etter at han dukket opp i en gotisk skrekkfilm kalt The Keep, og flere action filmer som f.eks. Wild Geese II (1985) der han spilte mot Laurence Olivier, Silverado (1985), The Challenge (1982) og han var med i drama-filmer som The Right Stuff (1983), og i TV-filmer som Looking Glass (1984), The River (1984) og Off Limits (1988). Han har vekselvis spilt snille og slemme menn i hans filmer på 1980-tallet. Han returnerte til Broadway i Burn This i 1987. Samme år forsøkte han seg i gangster-filmer da han spilte rollen som sheriff og pistolmann Verne Miller filmen med samme navn. På begynnelsen av 1990-tallet var hans karriere var på sitt høyeste da han dukket opp i flere kjente filmer som Nattsvermeren (1991), Backdraft (1991), Jakten på Rød Oktober (1990), og The Player (1992). Han spilte en leiemorder fra en ond mobb i en kritikerrost ytelse i Night of the Running Man (1995). Senere ble han trukket mot mer utfordrende filmroller, slik som i den freudianske farsen Reckless (1985) Glenn dukket også opp i dramafilmen Freedom Writers, hvor han spilte faren til hovedpersonen Hilary Swank sin karakter. Han hadde også en liten rolle i den kjente filmen The Bourne Ultimatum der hovedrollen ble spilt av Matt Damon. Colombia under Sommer-OL 2004. Colombia under Sommer-OL 2004. Femtitre sportsutøvere, trettito menn og tjueen kvinner fra Colombia deltok i femten sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. De kom på delt 68.plass med to bronsemedaljer. Vektløfteren Carmenza Delgado var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Colombia under Sommer-OL 2008. Colombia under Sommer-OL 2008. Sekstifire sportsutøvere fra Colombia deltok i femten sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på delt 64. plass med en sølv- og en bronsemedalje. Syklisten Maria-Luisa Calle var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Finn Dag Jagge. Finn Dag Jagge (født 1936, død 1999) var en norsk tennisspiller med alt 42 NM-titler fordelt på ti i single, 23 i double og ni i mixed double. Han mottok kongepokalen tre ganger i 1957, 1964 og 1965. Jagge var aktiv for Oslo Tennisklub i perioden 1955 til 1973. Han var gift med alpinisten og tennisspilleren Liv Jagge-Christiansen og far til alpinist Finn Christian Jagge. Oslo Tennisklub. Oslo Tennisklub (også "Oslo Tennisklubb") er en norsk tennisklubb stiftet i 1900 som "Kristiania Lawn-Tennis Klub". Klubben tok i 1909 initiativ til dannelsen av Norges Tennisforbund. Klubbens tennisanlegg og klubbhus ligger på Madserud, på sørsiden av Frognerparken. Kjente medlemmer. Klubbens medlemmer har tatt en rekke norske mesterskap og kongepokaler. Naghludemningen. Naghludemningen er det største vannkraftverket i Afghanistan, og er lokalisert i nærheten av Kabul. Anlegget stod ferdig i 1967, og yter 100 MW fordelt på 4 x 25 MW turbiner. Teknologien er russisk. Kraftverket og demningen befinner seg (2009) under oppgradering ved hjelp av internasjonal kapital. Serbia under Sommer-OL 2008. Serbia under Sommer-OL 2008. Nittito sportsutøvere fra Serbia deltok i elleve sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De var andre gangen som Serbia deltok i et sommer-OL, første gangen var 1912 i Stockholm. De kom på delt 61. plass med en sølv- og to bronsemedaljer. Skytteren Jasna Šekarić var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Mahipardemningen. Mahipardemningen er det tredje største vannkraftverket i Afghanistan, og er lokalisert på elva Kabul bare 40 km nedstrøms fra hovedstaden Kabul. Anlegget stod ferdig i 1967, og yter 66 MW fordelt på 3 x 22 MW turbiner. Teknologien er tysk. Kraftverket og demningen ble oppgradert fra 2003. Demningen er en 20 m høy gravitasjonsdam i betong. Amy Jönsson Raaholt. Amy Elisabeth Jönsson Raaholt (født 8. juni 1967 i Göteborg) er en norsk tidligere tennisspiller. Hun tok i alt 19 NM-tiltler fordelt på elleve i single, to i double og seks i mixed double i årene 1984–2002. Ti ganger ble hun tildelt kongepokalen, i årene 1986–91, 1993–95 og 2002. Som aktiv var hun kjent som Amy Jönsson, og spilte for en rekke klubber: Asker Tennisklubb, Lier Tennisklubb, Holmenkollen Tennisklubb, Oslo Tennisklub, Drammen Tennisklubb og Grefsen Tennisklubb. Pilegrimskirken i Wies. Pilegrimskirken i Wies (tysk: Wieskirche eller Wallfahrtskirche zum Gegeißelten Heiland auf der Wies) er en oval rokokkokirke på stedet Wies, i kommunen Steingaden i Landkreis Weilheim-Schongau, Bayern, Tyskland. Kirken er tegnet av Dominikus Zimmermann mot slutten av 1740-årene. Fra 1983 er den på UNESCOs liste over verdensarven. Kapichirademningen. Kapichirademningen er en demning med et et vannkraftverk i Malawi. Installert total produksjonseffekt er 128 MW, fordelt på fire Francisturbiner á 32 MW hver. Operatør er et statlig selskap. Kraftverket stod ferdig i 2000. Jorunn Økland. Jorunn Økland (født 1964) er en norsk teolog og professor i humanistisk kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo siden 2007. Fra 2010 er hun senterleder ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo. Økland er cand.theol. fra 1991, og dr. theol. fra 2001. I perioden 2000-2009 var hun førsteamanuensis, senere professor i bibelvitenskap ved University of Sheffield, institutt for bibelvitenskap. Hun leder forskningsprosjektet "Canonicity, Gender and Critique: The Hermeneutics of Feminism and Canon Transformations" (2008–2012).. Fra 2009 er hun president i European Association of Biblical Studies; hun har også hatt andre verv i internasjonal bibelforskning og i norsk kjønnsforskning. Corey Beaulieu. Corey Beaulieu (født 22. november 1983 i Brunswick, Maine) er den ene av to gitarister i bandet Trivium. Ada Werring. Ada Werring (født 1902, død 1985) var en norsk tennisspiller. Hun tok i alt 37 NM-titler, fordelt på 16 i single, 15 i double og seks i mixed double i årene 1928 til 1951. Werring representerte Oslo Tennisklub. Kraftledningen i Hardanger. Nærmeste mast er første mast på kraftledningen Kraftledningen i Hardanger er en påbegynt 92,3 kilometer lang 420 kilovolts kraftlinje i luftspenn i området nord for Hardangerfjorden fra Sima kraftverk i Eidfjord til Samnanger transformatorstasjon i Samnanger. Kraftlinjen er planlagt utbygd innen utgangen av 2012. Bakgrunn og planer. Statnett søkte om konsesjon for å bygge kraftlinjen i 2008 og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) innvilget søknaden. Bakgrunnen for søknaden var å sikre kraftoverføringen til området nord for Hardangerfjorden. Kraftlinjen skal etter planen legges gjennom Hardanger, og ha master på mellom 25 og 45 meter. På grunn av størrelsen på mastene har de blitt omtalt som «monstermaster». Rundt kraftlinjen er det planlagt en kraftgate på 40 meter. Ledningen er planlagt driftsklar innen utgangen av 2012 og kostnadene forventes å bli omtrent 900 millioner kroner. Det settes samtidig av 100 millioner kroner som skal forvaltes av Hordaland fylkeskommune for å motvirke eventuelle negative virkninger for reiselivet i Hardanger. Alternativet med sjøkabel. Å legge kraftlinjen via en sjøkabel vil ifølge Statnett bli for dyrt. Ifølge deres beregninger vil en kombinert sjø- og landkabelløsning øke prisen fra 500 millioner kroner til mellom 1,9 og 2,9 milliarder kroner. Protester. Lokalpolitikere og privatpersoner i Hardanger og miljøorganisasjoner protesterte mot planene. De ønsket kraftoverføringen lagt i sjøkabel. Johan Fredrik Odfjell og Trond Mohn finansierte en TV-film og utredninger utført for Den Norske Turistforening (DNT). Protestene fikk omfattende politisk støtte. NVEs vedtak ble klaget inn til Olje- og energidepartementet, som vurderte klagene men endte 1. juli 2010 med å opprettholde vedtaket og innvilge konsesjonen. 30. juli 2010 krevde opposisjonen en stortingsdebatt om kraftlinjen. 10. august 2010 åpnet regjeringen for en ny utredning av sjøkabelalternativet. Jens Stoltenberg inviterte samtidig 15 ordførere til Oslo for å diskutere saken. Arbeidet i de delene som må bygges ut uavhengig av hvilket alternativ som blir valgt ble også startet 10. august. Ellen Grindvold. Ellen Louise Grindvold (født 30. juli 1946) er en norsk tidligere tennisspiller og basketballspiller. Hun ble Skandinavisk mester i single i 1975, og tok ytterligere tre nordiske mesterskap for lag. Grindvold vant 72 NM-titler i årene 1964 til 1986, fordelt på 27 i single (27), 23 i double og 22 i mixed double. Hun mottok 13 kongepokaler og er mestvinnende blant norske tennisspillere. Grindvold representerte Oslo Tennisklub og den danske klubben Lyngby Tennisklubb. Hun spilte også basketball for Ullern Basketballklubb og har 15 landskamper for Norge. The Christmas Song. 150pxThe Christmas Song, eller ofte kallt "Chestnuts roasting on an open fire" eller "Merry Christmas to you" er en amerikansk julesang skrevet 1944 av sangeren Mel Tormé og Robert "Bob" Wells. I følge Tormé selv ble sangen til en brennhet sommer, i et forsøk på å «svale seg selv ved å tenke svale tanker». Ifølge BMI er den en av verdens mest fremførte sanger. Nat King Cole spilte inn sangen med sin trio i 1946. På Coles befaling, og mot plateselskapets ønske, gjorde han en nyinnspilling samme år men denne gangen med en liten strykeseksjon. Denne siste versjonen fikk en enorm fremgang på pop- og R&B hitlistene. Cole spilte igjen inn sangen i 1953 med samme arrangement men med fullt orkester dirigert av Nelson Riddle og senere i 1961 i en stereoinnspilling under ledelse av Ralph Carmichael. Denne siste har blitt betraktet som den ultimate versjonen og spilles fremdeles svært ofte på radio under julehøytidene. Coles originalinspilling fra 1946 ble valgt inn i «The Grammy Hall of Fame» 1974. Mel Tormé gjorde egne innspillinger av sangen i 1954 samt igjen 1965 og 1992. Maria Reinertsen. Maria Berg Reinertsen (født 22. februar 1980 i Trondheim) er en norsk journalist, samfunnsøkonom og forfatter. Reinertsen er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo i 2004. Hun er journalist i Morgenbladet, hvor hun «skriver om økonomiske temaer for folk som ikke nødvendigvis er interessert i økonomi». I 2010 ga hun ut boken «Ligningen for lykke. Tallene, tankene og tilfeldighetene bak den rådende økonomiske fornuft». Hun er gift og har et barn med journalisten Thomas Reinertsen Berg. Bibliografi. "Ligningen for lykke", 2010 ISBN 978-82-02-30661-8 Velo-cardio-facialt syndrom. Velo-cardio-facialt syndrom er en tilstand som skyldes en forandring i kromosompar 22. En del av kromosomet er tapt – det kan påvises en delesjon i den lange armen av kromosom 22. 90 % av tilfellene skyldes nyoppståtte endringer i arvematerialet (mutasjon), noe som innebærer at det normalt ikke er noen familiær sammenheng. Diagnosen og navnet. Diagnosen stilles ut fra klinisk mistanke og kan bekreftes ved en kromosomundersøkelse (som foretas ved blodprøve). Det antas at syndromet rammer ca. én av 3 000-4 000 individer. I 2006 var det 80-90 kjente tilfeller i Norge. Syndromet er også kjent som "DiGeorges syndrom", "kromosom 22q11 syndrom", "kromosom 22q11 delesjonssyndrom", "Takaos syndrom" og "CATCH 22" (i Sverige). I Norge kalles imidlertid alle disse nå (dvs. fra 2010) for "velo-cardio-facialt syndrom". Syndromet ble oppdaget på ulikt hold – av den amerikanske barnelegen Angelo DiGeorge i 1965, av japanske barnehjerteleger i 1976 og av den amerikanske logopeden Robert Shprintzen i 1978. Dette er en av grunnene til at syndromet har fått flere navn, men på 1990-tallet fant man ut at de ulike symptomene berodde på en og samme kromosomavvikelse. Symptomer. Syndromet er karakterisert ved ulike misdannelser i hjerte og nyrer, hypoparatyreoidisme (lavt kalsium), psykiatriske lidelser, lærevansker (spesielt nonverbale vansker), talebesvær med nasalt preg og nedsatt hørsel. Ofte tilkommer nedsatt muskelspenst/muskelstyrke og problemer med tannhelse. Lett mental retardasjon er vanlig, ofte emosjonelle vansker, problemer med egenledelse og nonverbal kommunikasjon. Det er påvist økt frekvens av schizofreni og bipolar lidelse blant personer med velo-cardio-facialt syndrom. Men det er store individuelle variasjoner mellom personer med syndromet. Personer med diagnosen er ofte kjennetegnet ved liten ansiktsmimikk, at ansiktet er langt, med liten munn og nedadvendte munnviker, kort nese og små, lavtsittende ører. Umiddelbart skiller ikke personen seg nødvendigvis ut, men sett sammen med andre med velo-cardio-facialt syndrom blir helheten i trekkene mer tydelig. Diagnosen medfører ulike grader av funksjonshemming og i noen tilfeller lettere psyksisk utviklingshemming. Celestún. Celestún er en landsby og en kommune i den meksikanske delstaten Yucatán. Den ligger ved Mexicogolfen nordvest på Yucatánhalvøya, rett nord for grensen til delstaten Campeche. Kommunen hadde 6 243 innbyggere i 2005. Landsbyen ble grunnlagt i 1718. Den har tradisjonelt vært en fiskerlandsby, men de siste åra har også turismen økt, takka være et variert fugleliv og lange sandstrender. Det produseres også salt i Celestún. Rundt landsbyen ligger Celestún biosfærereservat, et våtmarksområde med et aeral på rundt 600 km² som er kjent som vinterdestinisjonen til et stort antall flamingoer og andre trekkfugler. Det er populært blant turister å ta båtturer på Ría Celestún, som går gjennom reservatet. Ordet Celestún kommer fra yukatansk maya og betyr «Steinskremsel» (av "celes" «frykt, skremsel» og "tun" «stein»). Kougademningen. Kougademningen (engelsk: "Kouga Dam", tidligere "Paul Sauer Dam") er en demning i elva Kouga River, som gir vannforsyning til storbyen Port Elizabeth i Sør-Afrika. Den ble fullført i 1969 og Kougareservoaret rommer 128,7 mill m³ vannmasser Demningen er 81 m høy og 317 m lang. Det er en betong buedam. Det er installert et vannkraftverk med beskjedne 3,6 MW ytelse i demningen. Bloemhofdemningen. Bloemhofdemningen, tieligere kjent som "Opermansdrif-demningen", er en stor demning på elva Vaal i det midtre Sør-Afrika, på grensen mellom delstatene North West og Free State. Områdene på begge delstaters side av reservoaret er vernet i naturreservater ved navn "Bloemhof" og "Sandveld". Damanlegget ble ferdig i 1970. Demningen er hele 4.270 meter lang og 33 meter høy, og demmer opp reservoaret av samme navn på 223 km². Maksimalt volum av de oppdemmede vannmassene er 1.260 mill m³, dvs 1,26 km³. Vaaldemningen. Vaaldemningen er en stor demning på elva Vaal i det østre Sør-Afrika 56 km sør for millionbyen Johannesburg, på grensen mellom delstatene Gauteng og Free State. Hensikten er flomvern og vanntilførsel. Damanlegget ble påbegynt under Depresjonen og stod ferdig i 1938. Dette er hovedmagasinet i Vaal-elva, men Bloemhofdemningen lengre nede er også svært viktig for vannforsyningen. Anlegget kan få overført vann fra Sterkfontein-demningen via rørkanaler, og på den måten avta vannmasser fra Drakensberg vannkraftverk og øke vannføringen i Vaal. Vaal-demningen opplevde sterke flommer både i 1996 og 2010. Demningen er en 60 meter høy gravitasjonsdam i betong, og demmer opp landets nest største reservoar på 320 km². Normalt volum av de oppdemmede vannmassene er 2.536 mill m³, dvs 2,54 km³, som er tredje størst i landet. Det kan for kortere tidsrom lagres ytterligere 663 mill m³ ved ekstreme behov, slik at totalvolumet kan nå opp i 3,2 km³. Min mikropartner. "Min mikropartner" (originaltittel: "Innerspace") er en amerikansk sciencefiction- og actionkomedie fra 1987 regissert av Joe Dante og produsert av Steven Spielberg. Hovedrollene spilles av Dennis Quaid, Martin Short, Meg Ryan, Robert Picardo og Kevin McCarthy. Filmen ble forholdsvis godt mottatt av kritikerne, men ble ingen stor publikumssuksess i USA. Den vant en Oscar for beste visuelle effekter og ble nominert til tre Saturn Awards (i kategoriene beste film, beste regi og beste spesial effekter). "Min mikropartner" tar for seg samme tema som sciencefiction-filmen "Fantastic Voyage" fra 1966. Handling. Testpiloten Tuck Pendleton (Dennis Quaid) blir «forminsket» for å være med på et høyst hemmelig eksperiment. Han skal sprøytes inn i en testkanin, men ved et uhell havner han i stedet i blodstrømmen til den sjenerte hypokondreren Jack (Martin Short) som jobber på et supermarked. Men han må komme seg ut av Jack i løpet av 24 timer – ellers vil han dø. Banditter forsøker også å tilrane seg hemmeligheten. Om filmen. "Min mikropartner" ble forholdsvis godt mottatt av filmanmelderne, noe som gjenspeiles av at den har fått 79% på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den tre av fire stjerner og skrev: «"Here is an absurd, unwieldy, overplotted movie that nevertheless is entertaining - and some of the fun comes from the way the plot keeps laying it on"». VGs anmelder gav den terningkast fem og skrev følgende: «"Dette er en ellevill morofilm hvor vi ikke skal ut i verdensrommet, men inn i den menneskelige organisme. Filmen er underholdende i sin fantastiske oppfinnsomhet, og sprudlende morsom når piloten blir sittende fast i mikrosystemet fordi skurker og kjeltringer er ute etter oppfinnelsen"». Dagbladets anmelder gav den terningkast tre. Filmen innbrakte $25,9 millioner i USA og havnet dermed på en 47-plass over de mest innbringende filmene i 1987. Den innbrakte 11 millioner kroner (SEK) på svenske kinoer. Filmen ble hadde norgespremiere i romjula 1987. CF Atlante. Club de Fútbol Atlante er en meksikansk fotballklubb som holder til i Cancún. Den spiller i den meksikanske eliteserien. Klubbens hjemmebane er Estadio Andrés Quintana Roo. Draktene er røde og blå. CF Atlante ble grunnlagt i 1916, og holdt til på Estadio Azteca i Mexico by fram til 2007, da styret beslutta å flytte klubben til Cancún, etter elendige tilskuertall. Første sesong i sin nye hjemby tok Atlante sitt femte seriemesterskap. Atlante vant CONCACAFs mestercup i 1983 og CONCACAFs mesterliga i 2008/09, og kom på fjerdeplass i VM for klubblag 2009. Oqaasileriffik. Oqaasileriffik (grønlandsk for "Språksekretariatet") er en enhet underlagt Departementet for kultur, utdanning, forskning og kirke på Grønland. Den har som hovedoppgave å normere det grønlandske språket, samt å forske på grønlandsk og andre inuittiske språk. Oqaasileriffik er medlem av Nordisk språkråd. Ali Boulala. Ali Boulala (født 28. januar 1979 i Stockholm) er en svensk rullebrettkjører. Han har en mor fra Finland og far fra Algerie, og vokste opp i Stockholm. Han fikk sitt gjennombrudd i filmen "Flip Sorry", har deltatt i flere rullebrettfilmer, og vært på forsiden av tidsskriftet Transworld Skateboarding. Han har også designet eget skatebord som har solgt over 100 000 eksemplarer. I 2007 var han involvert i en motorsykkelulykke i Australia hvor kameraten Shane Cross døde. Selv fikk han kraftige hodeskader. Begge var alkoholpåvirket og ingen hadde hjelm. På grunn av ulykken ble han dømt til fire års fengsel i 2008. Han ble satt fri 12. mars 2010, etter to års soning. Han har etter ulykken prøvd å komme tilbake til rullebrettkjøringen, men har sålangt ikke lykkes. Boulala er gift med australske Amanda. Balldrakten. «Balldrakten'"» er tittelen på en skillingsvise. Den kan minne litt om en annen vise, «Anna på søndagskolen». Den stammer trolig fra midten av 1800-tallet, og teksten har opp igjennom årene vært mye brukt i søndagsskolen. Noen kilder utelukker ikke at sangen opprinnelig kommer fra England. Kristian Bjerknes. Kristian Bonnevie Bjerknes (født 10. juni 1901 i Stockholm, død 28. november 1981 i Bergen) var en norsk arkitekt og konservator, sønn av vitenskapsmannen Vilhelm Bjerknes og far til Honoria Hamre (f. 1932). Han var barnebarn til matematikeren og fysikeren Carl Anton Bjerknes (1825-1903), bror til meteorologen Jacob Aall Bonnevie Bjerknes (1897-1975) og tvillingbror til legen Wilhelm Frimann Koren Bjerknes (1901-1940). Bjerknes regnes som en viktig representant for Bergensskolen i arkitektur. Etter examen artium ved Bergen Katedralskole (1921) og arkitektstudium ved NTH (1923). Etablerte arkitektkontor i Bergen sammen med Odd Lahn Johannesen i 1925. Fikk tegnet en rekke eneboliger i Eikeviken i mellomkrigstiden. Fra 1941 ble han direktør for Gamle Bergen Museum, en posisjon han hadde fram til 1971. Bjerknes disputerte for sin doktorgrad den 26. mai 1962 med avhandlingen. Bjerknes var aktiv i Fortidsminneforeningen og var med å redde Rosegrenden i Sandviken fra sanering. Han publiserte en rekke artikler om stavkirker, og gjorde omfattende restaureringsarbeider på Fantoft stavkirke, Urnes stavkirke, Kaupanger stavkirke, Borgund stavkirke, Hopperstad stavkirke. Negerslaven. «Negerslaven'"» er en skillingsvise som har vært kjent i Norge siden ca. 1870. Opphavsmannen er ukjent, og det er ikke usannsynlig at den kommer fra Amerika, og er oversatt til norsk. Brynild Gruppen. Brynild Gruppen AS er en av de større norske familieeide merkevareleverandører innen næringsmidler, med røtter tilbake til 1895. Selskapet markedsfører merkevarene Minde Sjokolade, Den Lille Nøttefabrikken, Dent, Michal's Farm og Brynild. Vladimir Vukicevic. Vladimir Vukicevic (født 6. mai 1991) er en norsk hekkeløper. Han spesialiserer seg på 110 meter hekk, og innehar den norske juniorrekorden på 14,03, satt i august 2010. Vladimir er yngre bror av Christina Vukicevic, som også konkurrerer i hekkeløp. Karriere. Han deltok i junior-VM i 2008, men ble slått ut i sitt innledende heat, med tiden 14,59 og 8. plass. Ved NM i friidrett 2009 vant han sitt første NM-gull. Han løp på 14,36, og slo Hans Olav Uldal med nøyaktig 0,5 sekunder. I juli 2010 deltok han i Junior-VM i Moncton i Canada. Her ble det sølv, 7 hundredeler bak franskmannen Pascal Martinot-Lagarde. Tiden ble 13,59, selv med 2,4 m/s motvind. 10. august deltok han i Folksam Grand Prix i Göteborg, der slettet han den 19 år gamle norske juniorrekorden på 110 meter hekk, som Gaute Melby Gundersen satte i 1991. Den nye juniorrekorden ble på 14,03. Ved NM i friidrett 2010 i Sandnes forsvarte han NM-gullet sitt på 110 meter hekk. Han løp på 14,20, nesten et halvt sekund foran Eivind Johan Stavang som fikk sølv. Han deltok på 110 meter hekk ved U23-EM i friidrett 2011, der han løp på ny personlig rekord i semifinalen, med 13,89, og kom på 7. plass i finalen. I august ble han også norgesmester på 110 meter hekk, med tiden 14,23. Ved EM i friidrett 2012 i Helsingfors løp han på 13,65 i kvalifiseringen, 0,12 sekunder bedre enn sin forrige personlig rekord, og gikk med det til semifinalen. Den 27. juli 2012 satte han ny norsk rekord på 110 meter hekk, i et stevne i Weinheim i Tyskland. Han løp da på 13,55, og slo Gaute Melby Gundersens rekord på 13,62 fra 1997. Gode gamle viser frem fra glemselen. "Gode gamle viser frem fra glemselen" er den tredje visesamlingen til Per Johan Skjærstad, mannen bak plateserien Frem fra Glemselen. Tidligere har han gitt ut "Frem fra glemselen - Kjente viser fra en svunnen tid" og "Viser på vandring", basert på TV-programmet ved samme navn. Denne boken kom ut på Gyldendal i 1982, og inneholdt 85 gamle viser, de fleste ennå ikke innspilt på plate i 1982. Det var da kommet ut 11 «Frem fra glemselen»-plater. Fordordet i boka er skrevet av Kurt Bakkemoen, musikkjournalist i VG, og han forteller litt om Skjærstad, om plateseriens salgstall og litt om skillingsviser. Også Georg Keller skriver en omtale av boken, og plateserien, og berømmer Skjærstad for hans arbeide. En engelsk soldats sang. «En engelsk soldats sang» er en skillingsvise som har gått i glemmeboken i Norge, forteller Per Johan Skjærstad i boken "Gode gamle viser frem fra glemselen". Opphavet til sangen er ukjent. Ungguttens farvel. «Ungguttens farvel» er en gammel sjømannsvise av ukjent opphav, forteller Per Johan Skjærstad i boken "Gode gamle viser frem fra glemselen", utgitt på Gyldendal i 1982. Skjærstad forteller videre at disse gamle sjømannsvisene ofte hadde temaet som i denne: En gutt som reiser fra sine kjære, på grunn av sveken kjærlighet til jenta han elsket. Christiania bad. Christiania bad, tegning av A. Bloch fra 1894 Christiania bad (etablert 1883, nedlagt 1928) var et privat bad i Kristiania, på hjørnet av Munkedamsveien (Oslo) og Ringsgangen 3 i Vika (Oslo). Der var karbad, romersk bad, medisinske bad og lanserte landets første badstubad. Det ble bygd på initiativ i 1881 fra dr. Ingebrigt Christian Holm som var første direktør 1883-95. Arkitektene var Holm Munthe og Henrik Nissen. Blant massører og bademestre nevnes Henrik Gulbrandsen som virket fra starten i 1883 til sin bortgang i 1919, samt Emil Olsen og hr. Sørensen. Et karbad i åpningen kostet 75 øre mot 10 øre ved Torggata Bad og Folkebadet. Det var her Per Sivle endte sitt liv i 1904. Antall bad i 1914 var 62 635, som var 2 293 mer enn i 1913, mens økningen fra 1912 til 1913 var 1 480. Bygningen ble auksjonert for 760 kroner i 1931 og revet. Tomten ga med «Bestefarstomten» plass til Oslo konserthus. Den første kjærlighet. «Den første kjærlighet» kom i skillingstrykk i 1902, og ble trykket i Kristiania. På skillingstrykket står: Forfatter ukjent. José Luis Blanco. José Luis Blanco (født 3. juni 1975 i Lloret de Mar) er en spansk mellomdistanseløper. Han konkurrerer hovedsakelig på 3000 meter hinderløp. Karriere. Blanco drev tidligere mest med terrengløp, og han deltok i alle VM fra 2001 til 2009. Han har deltatt i de fire siste friidretts-VM, med sjetteplass fra 2007 i Osaka og syvendeplass fra 2009 i Berlin som beste resultater. Da han deltok i OL i 2008 ble det 12. plass. I EM-sammenheng har han to medaljer; han fikk sølv under EM i friidrett 2006 i Stockholm, og bronse under EM i friidrett 2010 i Barcelona. På Youngtorgets basar. «På Youngtorgets basar» er en revyvise med tittelen Svart og hvitt skrevet av Karen Sofie Hanssen, bedre kjent under kunstnernavnet «Nicolette». Visa ble framført av Jens Hetland på Chat Noir høsten 1913. Melodien er av ukjent opphav. Snorre Torfinnsson. Snorre Torfinnsson (norrønt og islandsk: Snorri Þorfinnsson, sjeldnere: Snorri Karlsefnisson) (født mellom 1004 og 1013, død 1090) var sønn av oppdageren Torfinn Karlsevne og Gudrid Torbjørnsdatter. Han regnes for å være den første etniske europeer som er født i Amerika, og han var en viktig pådriver for å innføre kristendommen på Island. Familie. Fødselsdatoen til Snorre Torfinnsson er usikker. Fødselstall som 1005, 1009, og 1012 har vært lansert, men alle er enige om at han var født mellom 1005 og 1013. Etter "Grønlendingenes saga" var Snorre tre år da familien forlot Vinland på grunn av problemer med de innfødte, skrælingene. Familien drog da tilbake til Glaumbær på Island. Snorre Torfinnsson fikk to barn; datteren Hallfrid og sønnen Torgeir. Hallfrid ble mor til Torlak Runolfsson, biskopen i Skálholt på Island. En av etterkommerne til Snorres bror Torbjørn, Bjørn Gilsson, ble biskop på Hólar. Torgeir var far til Yngvild, som var mor til Brand Sæmundarsson, biskop på Hólar. Kristendommen innføres på Island. I tekster fra 1200-tallet, rundt 200 år senere, står det at Snorre Torfinnsson og Snorre Torgrimsson var pådrivere for kristningen av Island. Etter "Grønlendingenes saga" bygde Snorre den første kirke på Glaumbær. Blant hans etterkommere finner vi flere islandske biskoper. Bestemors stue. «Bestemors stue'"» er en skillingsvise som også kalles for «Hjem, hjem mitt kjære hjem». Den synges på melodien til «Titanics undergang». Den fromme fru Signe. «Den fromme fru Signe», med tittelen Herr Espen og fru Signe er skrevet som en pastisj over den danske middelalderballaden «Moderen under Mulde» av den danske dikteren Knud Lyne Rahbek (1760 – 1830). Teksten ble første gang publisert i månedsskriftet "Minerva" for mars 1788 og seks år senere kom den i Rahbeks "Poetiske Forsøg". Det viste seg at visa egnet seg godt for skillingstrykk og Matthias Seest var den første til å få den ut på gaten. Både i Norge og Sverge er den blitt oppfattet som en folkevise og både Moltke Moe og andre folkevisesamlere har notert varianter i sine oppskriftsbøker. Folkemusikksamlere som L.M. Lindeman og Ole Mørk Sandvik har dokumentert flere melodien til teksten. «Moderen under mulde» er i TSB-katalogen typologisert som A 68 Gjengangeren (vise). «Gjengangeren» er en skillingsvise som skal ha sitt opphav fra Sørlandet, og skal være skrevet i Arendal rundt 1810, forteller Per Johan Skjærstad i boken «Gode gamle viser frem fra glemselen». Påskeoffensiven. Påskeoffensiven offisielt navn Nguyen Hue-offensiven eller (vietnamesisk: Chiến dịch Xuân hè 1972) var en militær offensiv under Vietnamkrigen som ble iverksatt av Nord-Vietnam gjennom Vietnams folkehær og FNL rettet mot de posisjonene som ble hold av Sør-Vietnams hær (ARVN) og amerikanske styrker i perioden 30 mars til 22. oktober 1972. Bakgrunn. Dette var en konvensjonell invasjon av Sør-Vietnam og var den største militære offensive operasjonen siden kinesiske styrker krysset Yaluelven under Koreakrigen. Dette gjorde at denne militære operasjonen representerte et brudd med de tidligere militære offensiver fra Nord-Vietnams side, som eksempelvis Tết-offensiven, som hadde til hensikt å igangsette folkelige opprør i Sør-Vietnam. Ambisjonen med offensiven var imidlertid ikke å erobre hele Sør-Vietnam, men å sikre best mulig posisjoner i fredsforhandlingene i Paris som nærmet seg en avslutning. Kampene. Selv om en militær offensiv var ventet, kom størrelsen og den geografiske bredden overraskende på forsvarerne. Hovedtyngden av Vietnams folkehær ble satt inn på tre frontavsnitt. Kampene ble preget av konvensjonell krigføring med infanteri og tungt artilleri, da begge sider var i besittelse av de siste tekniske nyvinninger på det våpenteknologiske området. Faser. Offensiven kan deles inn i de avgrensede faser: I april rykket Nord-Vietnam og FNL fram på alle frontavsnitt, mens forsvarerne trakk seg tilbake. I mai ble framrykkingen stoppet, og i juli og juli gikk Sør-Vietnam til motangrep, er gjenerobret blant annet Quảng Trị by i september. Nord. Kampene i det nordlige frontavsnittet, forsvart av I Korps under ledelse av først generalløytnant Hoàng Xuân Lãm, som 2. mai ble erstattet av generalmajor Ngô Quang Trưởng, ble innledet om formiddagen 30. mars med et intenst artilleriangrep mot de ytterste stillingen til den sørvietnamesiske hæren. To nordvietnamesiske divisjoner under ledelse av Văn Tiến Dũng med rundt 30 000 soldater og mer enn 100 stridsvogner krysset den demilitariserte sonen. Angrepet var planlagt å komme samtidig med monsunen i området, for å hemme forsvarernes luftstøtte. Dette lyktes etter hvert, og i midten av juli ble de igangsatt en motoffensiv for å gjenerobre Quảng Trị og de tapte områdene i denne provinsen. Quảng Trị ble gjenerobret etter harde kamper som opphørte først 16. september, men det lyktes ikke sørvietnamesiske styrkene å ta seg tilbake til den demilitariserte sonen. Senter. Nordvietnamesisk 130 mm artilleri ved Kon Tum Nordvietnamesiske T-54 stridsvogner under offensiven Som i nord, rykket de nordvietnamesiske styrkene 5. april under ledelse av Trần Văn Trà raskt inn i det sentrale Sør-Vietnam, forsvart av II Korps Ngo Dzu, og senere erstattet av Nguyễn Văn Toàn, for å erobre provinshovedstaden Kon Tum i provinsen med samme navn samt byen Pleiku, noe som ville ha sikret kontrollen over det vietnamesiske høylandet og kunne splitte Sør-Vietnam i to ved å nå fram til sjøen. Videre var det to faktorer som var viktige for Nord-Vietnam i dette frontavsnittet, og som gjorde at det regnet med at et fullt angrep i dette frontavsnittet ville bli vellykket. For det første, i tråd med president Richard Nixons politikk for «vietnamisering» av krigen, var det ikke amerikanske styrker i det sentrale høylandet, bortsett fra et mindre antall rådgivere og noen mindre luftstyrker. Samlet var i det juni dette året tilsammen kun amerikanske soldater i hele Vietnam. Dernest hadde Nord-Vietnam lyktes i å overtale Sovjetunionen og Kina til å forsyne dem med rundt tusen T-54, PT-76 og Type 59 stridsvogner før offensiven. Særlig stridsvognen T54 var overlegen enhver stridsvogn som sør-vietnamesere disponerte og ville gi den nord-vietnamesiske hæren overlegenhet på bakken. Etter den raske framrykkingen innledningsvis, ble denne etter hvert forsinket av de sørvietnamesiske forsvarerne med amerikansk luftstøtte, og først 14. mai nådde angriperne fram til Kom Tum og igangsatte et større angrep på byen fra nord, sør og vest. Den tre uker lange forsinkelsen kostet imidlertid nordvietnameserne dyrt, da luftrommet nå var åpnet for amerikansk luftstøtte etter monsunregnet, og amerikanske B-52 bombet de nordvietnamesiske styrkene da disse skulle bryte igjennom de sørvietnamesiske forsvarslinjene. De sørvietnamesiske styrkene kunne da vende tilbake til sine forsvarsposisjoner uten å møte motstand, og beholdt disse resten av offensiven. Byen ble i de neste to ukene gjentatte ganger utsatt for nye, større nord-vietnamesiske angrep, men disse ble hver gang slått tilbake, blant annet ved hjelp av BGM-71 TOW og amerikansk og sør-vietnamesisk luftstøtte. I begynnelsen av juni trakk de nord-vietnamesiske styrkene seg tilbake mot vest, men etterlot seg over falne på slagmarken. Sør. Området nordøst for Saigon ble forsvart av III Korps, under ledelse av Nguyen Van Minh erobret Nord-Vietnam 5. april den lille byen Lộc Ninh ved grensen til Kambodsja hvor FNL satte opp et nytt hovedkvarter, og rykket videre 13. april for å innta provinshovedstaden An Lộc i den daværende Binh Long-provinsen (i dag vestlige del av Binh Phuoc), 32 km unna. En erobring av An Loc ville ha åpnet veien til Saigon. Det var harde kamper med store tap på begge sider om byen, og disse varte fram til 12. juni da de nordvietnamesiske styrkene måtte gi opp og trekke seg tilbake fra området etter at en rekke offensiver mot byen hadde blitt stoppet. Samme dag ble over sårede sør-vietnamesiske soldater evakuert. Nord-Vietnam trakk langsomt ut sine styrker nord- og vestover, men fortsatte imidlertid å beskyte byen med artilleri, med forsyningslinjene til Saigon ble gjenåpnet. 18. juni ble beleiringen offisielt erklært over. Resultat. På alle de tre frontavsnittene ble de innledende nordvietnamesiske suksessene hemmet av store tap, uheldige taktiske disposisjoner og en økende innsats av amerikansk og sør-vietnamesisk luftstyrke. Et resultat av offensiven var at amerikanerne iverksatte Operasjon Linebacker II, og slik gjenopptok den tunge bombingen av Nord-Vietnam siden november 1968. Ved å stå imot denne offensiven, klarte de sørvietnamesiske styrkene å mestre sin største styrkeprøve så langt i krigen, imidlertid nådde Nord-Vietnam to av sine mål med offensiven: Noe territorium ble erobret, tilsammen rundt 10 % av Sør-Vietnam, særlig i de nordlige provinsene, men også striper av land lenger sør og disse områdene danne utgangspunkt for senere offensiver. Videre oppnådde de en noe bedret forhandlingsposisjon i Paris. SmiS (studentavis). Studentmediene i Stavanger (SmiS) er navnet på studentmedieorganisasjonen for Sør-Rogaland. SmiS er en sammenslåing av Studentavisa Hugin (startet i 1977) og Stavanger Studentradio (startet i 1983) som skjedde 24.08.2007. SmiS produserer stoff om og for studenter på plattformene avis, nett, radio og nett-tv. Organisasjonen har hovedkontor ved Universitetet i Stavanger, og finansieres med tilskudd fra Studentsamskipnaden i Stavanger (ca 1/3 av budsjett) og annonseinntekter. SmiS utgis annenhver uke og har et opplag på 5 000 eksemplarer, mens radioen har faste sendinger hverdager fra kl. 21:00 til 22:00. Ansvarlig redaktør er Lars Andre Dahl. Kjetil Wold, Øyvind Herrebrøden, Øystein Jorem, Geir Søndeland, Tore Buchholdt Espedal, Øyvind Askeland, Mirjam Pletanek Klingenberg, Rune Sunnset Alexandersen, André Lia, Silje Ludvigsen og Ina Steen Andersen. Martin 2-0-2. Martin 2-0-2 var et av de første moderne passasjerfly som ble bygget i USA etter andre verdenskrig. Det to-motors propellfly var konstruert og ble bygget av Glenn L. Martin Company og ment å bli en erstatning for DC-3 Konstruksjon og utvikling. Prototypen fløy første gang i november 1946 og flyet ble sertifisert i august 1947. Det var atskillige måneder før konkurrerende fly kom på markedet. Tiltross for at det var blitt bestilt 137 eksemplarer, ble det i alt bare bygget 47 fly av 2-0-2 og 2-0-2A. Flyet hadde ikke trykk-kabin, men ble likevel betraktet som et langdistansefly. En fatal ulykke i 1948 avdekket problemer med med bruk av feil aluminiumslegering i vingene, noe som førte til materialtretthet. Etter at vingen ble bygget om og nye motorer installert fortsatte byggingen, nå av en modell som ble betegnet Martin 2-0-2A. Flyet i bruk. I novmber 1945 bestilte Pennsylvania Central Airlines en flåte på 35 Martin 2-0-2 (kontraktsbeløp 7,5 millioner dollar), og bare to uker senere; Colonial Airlines annonserte sitt kjøp av 20 for fire millioner dollar for levering i 1947. Og i 1946 kunne Martin annonsere en ny kontrakt; "Pennsylvania-Central Airlines" bestilte ytterligere 15, noe som i januar 1947 førte til at Martin kunne noetere seg for en total på 137 i ordreboken. Total salgsverdi 27 millioner dollar. Forsinkelser i levering førte til at flere selskaper kansellerte sine ordre, og en medvirkende faktor til disse avbestillinger var også at Convair nå hadde utviklet sin Convair 240, et fly som på mange vis var svært likt Martins 2-0-2, men som i vesentlig grad hadde et stort konkurransemessig fortrinn i og med at Convair hadde trykkabin. 2-0-2 ble videreutviklet til Martin 4-0-4 som ble et som ble et mer vellykket fly.. IPCCs femte hovedrapport. IPCCs femte hovedrapport (Assessment Report 5; AR5) er under utarbeidelse av FNs klimapanel og er planlagt publisert i 2014. Det vil bli den femte rapporten der panelet søker å sammenfatte det som foreligger av vitenskapelig, teknologisk og samfunnsøkonomisk informasjon om klimaendringer, hvilke virkninger disse vil ha og hvilke muligheter verdenssamfunnet har til å motvirke eller tilpasse seg endringene. Tidligere rapporter kom i 1990 (FAR), 1995 (SAR), 2001 (TAR) og 2007 (AR4). Brødsmuler. a> sin implementasjon av plasseringsbasert "brødsmulenavigasjon". Brødsmuler (engelsk: "breadcrumbs") er en navigasjonshjelp brukt i brukergrensesnitt. Det gir brukere en mulighet til å holde styr på sin plassering i et program eller i dokumenter. Uttrykket kommer fra sporene av brødsmuler som Hans og Grete la igjen etter seg i det populære eventyret. Christopher Prescott. Christopher Prescott (født i 1957) er en norsk arkeolog. Han tok doktorgrad ved Universitetet i Bergen i 1993, og har deltatt i flere store utgravningsprosjekter. Fra 1992 til 1996 var han ansatt ved Universitetet i Bergen, deretter som professor ved IAKH, Universitetet i Oslo. Han har også vært prodekan ved det humanistiske fakultet. Prescott har hovedsakelig forsket innenfor yngre steinalder og bronsealder. Han har også markert seg i kampen mot uetisk handel med kulturminner på verdensbasis. Klatring (tidsskrift). Magasinet "Klatring" er et norsk tidsskrift for klatring og bratt friluftsliv. "Klatring" er skrevet av klatrere, for klatrere, og formidler det som rører seg innen det skandinaviske klatremiljøet. Magasinet ble grunnlagt i 1975 av Tindegruppa ved NTH i Trondheim, under navnet "Norklatt". Bladet skiftet navn til "Norsk Klatring" i 1994, og videre til sin nåværende form og tittel i 2003. "Klatring" eies siden 2008 av Fri Flyt AS, og utkommer med 6 nummer i året. Redaktør siden 2005 er Dag E. Hagen. Stephen Hunt. Stephen Patrick Hunt (født 1. august 1981 i Portlaoise) er en irsk fotballspiller som for tiden spiller for Wolverhampton Wanderers FC i Premier League. Han kom til Wolverhampton fra Hull City i juni 2010. Han ble toppscorer i Hull City med 6 mål. Haruto Kobayashi. Haruto Kobayashi (født 1937) er en japansk landskapsarkitekt. Han er sjef for Tokyo Landscape Architects, Inc. Kobayashi har designet Japanhagen i Botanisk hage i Bergen. Han har tidligere designet japanske hager i Storbritannia, Tyskland, Sør-Afrika og USA. Kobayashi mottok en høy utmerkelse fra den japanske keiseren i 2007. Langbane-EM i svømming 2010 – 50 meter butterfly menn. Øvelsen 50 meter butterfly menn ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 9. og 10. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 50 m butterfly m Randi Langøigjelten. Randi Langøigjelten (tidligere Randi Langøigjelten Bjørn) (født 26. mars 1957 i Østerdalen) er en norsk tidligere friidrettsutøver (mellomdistanseløp), og tidligere innehaver av norsk rekord på 800 meter. Hun representerte den lokal idrettsklubben FIK Ren-Eng hele karrieren. Hun tok sin første norske mesterskapstittel på 800 meter i 1978, og fikk ytterligere fire i årene i 1981, 1982, 1985 og 1986. I 1981 hadde hun sin beste sesong, og ble tildelt Kongepokalen etter ny mesterskapsrekord på 800 meter med 2.02,70. Rekorden stod til NM 2000 da Ingvill Måkestad Bovim senket den med 0,34 sek. Samme år hadde Mari Warlo fra IF Eiker Kvikk senket Grete Waitz' rekord på 800 meter i juni samme år fra 2.03,1 til 2.02,97 da Langøigjelten Bjørn løp på 2.02,70 under et stevne i Haugesund 8. august. Tre uker senere, 28. august, under et stevne i Øvre Årdal, senket hun rekorden på nytt, nå til den historiske rekorden 2.01,7 som ble stående i 29 år. 10. august 2010 ble rekorden slettet av Ingvill Måkestad Bovim under stevnet "Folksam GP" i Göteborg til tiden 2.00,82. Langøigjelten Bjørn satte også rekord på den mer uvanliige distansen 1000 meter i 1981. Under et løp i London 11. september slo hun Grete Waitz' rekord med et sekund til tiden 2.38,70. Tiden er gjeldende norsk rekord per 1. januar 2012 My neighbours the Yamadas. er en anime film av Isao Takahata og utgitt av Studio Ghibli den 17. Juli, 1999. Filmen er en familie/komedie film, som handler om en typisk japansk familie. Animasjons stilen er meget forskjellig fra Studio Ghibli's forrige verk. I denne filmen brukes en mer "Vannmaling" basert animasjon. Filmen er baser på manga serien "Nono-chan" som ble laget av Hisaichi Ishii. Dette var Ghibli's første film der alt ble laget på en datamaskin. Det var Takahatas ønske at Yamada-kun skulle ha en Vann-basert animasjonsstil, istedenfor den typiske. Til tross for mange gode anmeldelser, ble ikke filmen en altfor stor suksess i Japan. Filmen handlet om en gruppe familie medlemmers daglige problemer, delt inn i flere deler. Mange omtaler filmen som en "serie" istedenfor film pga. ingen handling og alt skjer helt plutselig. "My Neighbors the Yamadas" fikk en premie for "Forbløffene arbeid med Animasjon" i 1999 på Japan Media Arts Festivalen I Stand Alone. "I Stand Alone" er et musikkalbum med Agnetha Fältskog, utgitt i 1987. Albumet lå 6 uker på VG-lista og endte med 15. plass som beste plassering. Etter denne plateutgivelsen ga hun seg som artist. Friidrettsklubben Ren-Eng. Friidrettsklubben Ren-Eng (FIK Ren-Eng) er et friidrettslag fra som dekker kommunene Rendalen og Engerdal, derav navnet. Laget ble stiftet i 1972. My Colouring Book (album). "My Colouring Book" er et musikkalbum med Agnetha Fältskog, utgitt i 2004. Albumet lå 3 uker på VG-lista og endte med 25 plass som beste plassering. Dette er hennes første plate på 17 år. 25 beste. "25 beste" er en samleplate med Tramteatret, utgitt i juni 2001. Langbane-EM i svømming 2010 – 100 meter ryggsvømming menn. Øvelsen 100 meter ryggsvømming menn ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 9. og 10. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 100 m rygg m Fra innsida. "Fra innsida" er et musikkalbum med Anders Rogg og Kine Hellebust, utgitt i 1984. Dette er duoens første plateutgivelse. Mot yttersida. "Mot yttersida" er et musikkalbum med Anders Rogg og Kine Hellebust, utgitt i 1987. Dette ble duoens siste plateutgivelse. Lavskog. Vegetasjonstypen lavskog finnes over hele landet, men forekommer hyppigst i innlandsstrøk med lite nedbør. Den forekommer på tørr og næringsfattig mark med tynt humussjikt. Vegetasjonen består av få arter, mest lyng og lav. Hovedtreslag er furu. Brigid Walsh. Brigid Walsh (født 3. august 1972 i San Francisco i California) er en amerikansk skuespillerinne av irsk herkomst. Hun er også kreditert som Brigid Brannagh og Brigid Conley Walsh. Walsh er en hyppig brukt gjestestjerne på ulike TV-programmer, blant annet har hun en fast rolle i den populære serien. Hun hadde hovedrollen TV-seriene i "Kindred: The Embraced" og "Over There". Hun hadde også den gjentakende rollen som karakteren Virginia Bryce, som spilte Wesley Wyndam-Pryce sin kjæreste, i den andre sesongen av serien Angel. Walsh var også med i Army Wives, der hun spilte karakteren Pamela Moran. Hun bor i Los Angeles i California med sin ektemann Justin Lyons. Langbane-EM i svømming 2010 – 50 meter butterfly kvinner. Øvelsen 50 meter butterfly kvinner ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 9. og 10. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 50 m butterfly k Ruth Ryste. Ruth Anlaug Ryste (født 24. juli 1932 i Bamble) er en norsk fagforeningsleder og politiker (Arbeiderpartiet). Hun var født i Bamble. Hun fullførte handelsskolen i 1950, og fra 1950 til 1970 arbeidet hun i sosialsektoren i Bamble kommune. Hun var vararepresentant til Bamble kommunestyre i årene 1967 til 1971. Fra 1970 to 1973 var hun sekretær i Norsk Tjenestemannslag, og hun var også styremedlem i LO fra 1969 til 1975. Hun var politisk rådgiver for administrasjons- og forbrukerministeren fra 1. januar 1973 til 1. januar 1974, og fra 1975 til 1976 var hun sekretær i Statstjenestemannskartellet. Fra 1976 til 1979 var hun sosialminister i Odvar Nordlis regjering. Hun var medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre fra 1975 til 1981. I 1979 forlot hun ministerposten for å bli leder av Flyktninghjelpen. Fra 1982 til 1987 var hun leder for "Statens flyktningssekretariat", og fra 1988 til 1995 var hun rådgiver i Kommunal- og regionaldepartementet. Hun var styremedlem i Nationaltheatret fra 1975 til 1982 og medlem av Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene fra 1984 til 1987. Mange år etter at hun hadde trukket seg fra politikken ble hun medlem av bystyret i Porsgrunn for perioden 2007 til 2011. Allison (rockegruppe). Allison var en norsk rockgruppe fra Askøy/Bergen som var aktiv tidsrommet 1974–1983. De var påvirket av britisk new wave og punk. Gruppa vant NM i Rock i Trondheim i 1980. De turnerte landet rundt sammen med Jahn Teigen i "Teigens Tivoli" våren 1977, og ga samtidig ut sin første LP-plate, "Allison", innspilt i Arne Bendiksen Studio i Oslo. De fikk sin første hit med «Boogie Woogie» som inn på Norsktoppen der den oppnådde en 4. plass. Allison turnerte både i Norge og Danmark, og spilte inn sin andre LP, "OK! OK!" i København. Gruppen dro senere til England der de som ett av de første norske rockeband noensinne spilte inn tre låter i London, med Steve Broughton (fra Edgar Broughton Band) som produsent. «Sick and Tired» oppnådde en 4. plass på Europatoppen, i konkurranse med andre grupper som Status Quo og T. Rex.. De oppnådde også en respektabel 5. plass på Europatoppen med «Punks Gotta be United», og hadde flere låter inne på Norsktoppen. Sunniva Ørstavik. Sunniva Ørstavik (født 13. juni 1967) er Norges likestillings- og diskrimineringsombud. Ørstavik er cand.polit. med hovedfag i sosiologi fra Universitetet i Oslo i 1995. Hun var doktorgradsstipendiat ved Institutt for sosialforskning (tidligere INAS, nå NOVA) fra 1995, men avbrøt forskerkarrieren etter kun et år som stipendiat. Fra 1996 til 1998 var Sunniva Ørstavik førstekonsulent i Forebyggings- og utviklingsavdelingen i Sosial- og helsedepartementet. I 1998 ble hun ansatt som assisterende generalsekretær i Rådet for psykisk helse, fra 2005 til 2010 var hun leder og generalsekretær samme sted. Sunniva Ørstavik startet i sitt åremål på seks år som Likestillings- og diskrimineringsombud i januar 2010. Langbane-EM i svømming 2010 – 200 meter ryggsvømming kvinner. Øvelsen 200 meter ryggsvømming kvinner ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 9. og 10. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 200 m rygg k Hes jadeskive. Hes jadeskive (kinesisk: 和氏璧, pinyin: "Hé Shì Bì") var et stykke hvit jade som ble funnet av en viss Bian He (卞和) i den gamle kinesiske staten Chu på 700-tallet f.Kr. Den ble først bearbeidet til formen av en skive, en bi, for senere, i hendene på keiser Qin Shi Huangdi, å bli omgjort til Kinas keiserlige segl, et segl som gikk tapt drøyt tusen år senere. Vesleskarvet. Vesleskarvet med forskningsstasjonen SANAE IV. Vesleskarvet er en nunatak i Dronning Maud Land, beliggende i den vestre delen av Ahlmannryggen nordøst på Maudheimvidda. Dens vestre side består av en rekke klipper, om lag 250 meter høye, mens den vestre siden skråner gradvis ned til isoverflaten. Høyeste punkt ligger 841 moh. Området ble kartlagt av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering foretatt av Maudheimekspedisjonen 1949–1952 og flyfotografier tatt av den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Sør-Afrikas forskningsstasjon SANAE IV er beliggende på den relativt flate og snøfrie toppen av Vesleskarvet. Jadeseglet. Jadeseglet, eller Kinas keiserlige segl (kinesisk: 玉玺, pinyin: "Yuxi", «jadeseglet», alternativt 传国玺, "Chuanguoxi", «rikets arvesegl») var i det gamle Kina keiserens fremste symbol for sin makt, og et tegen på at han regjerte med Himmelens mandat. Seglet ble til i 221 f.Kr. for keiser Qin Shi Huangdi av den berømte og da allerede tre hundre år gamle Hes jadeskive, som fyrsten av Qin var kommet over da han beseiret staten Zhao noen år tidligere. Seglet ble prydet med en inskripsjon av statsminister Li Si: 受命于天， 既寿永昌 ("Shou ming yu Tian, ji shou yong chang.", omtrent «[Den som] har mottatt Himmelens mandat får langt liv og evig blomstring»), innrisset av Sun Shou. Etter Qindynastiets fall gikk seglet i arv under flere dynastier før det en gang mellom 900-tallet og 1300-tallet gikk tapt, uklart når og hvordan. Flere segl er senere blitt presentert som Jadeseglet, men ingen av dem er av ekspertisen blitt bedømt som det ekte. Torstein Reinholdtsen. Torstein Reinholdtsen (født 10. juli 1827 på Stø i Øksnes, død 31. desember 1907 på Kråknes) var høvedsmann på fiskebåt og reddet rundt 40 personer fra drukningsdøden. Han ble tildelt borgerdådsmedaljen for redningsbragdene han hadde utført. Reinholdtsen ble over en time forsinket til gudstjenesten i Øksnes kirke der han skulle motta borgerdådsmedaljen fra sognepresten. Under uvær lørdag kveld og natt til søndag hadde han og mannskapet hans reddet ti mann fra å drukne, og først langt på søndag morgen hadde de fått alle trygt i land. Et minnesmerke over Torstein Reinholdtsen er satt opp på Kråknesbrekka, like ved stedet der han bodde. Martin 4-0-4. Martin 4-0-4 var et amerikansk passasjerfly bygget av Glenn L. Martin Company. I tillegg til at det ble brukt av amerikanske flyselskaper, ble det også tatt i bruk av den amerikanske kystvakten og De forente staters marine som RM-1G (senere VC-3A). Konstruksjon og utvikling. Da byggingen av Martin 2-0-2 på grunn av problemer med vingekonstruksjonen midlertidig ble stoppet bestemte Martin seg for en forbedret utgave av 2-0-2. Den nye utgaven fikk betegnelsen Martin 4-0-4. I motsetning til sin forgjenger hadde denne trykkabin og et noe forlenget skrog for å øke passasjerkapasiteten fra 36 til 40. Begge modellene var ellers nesten identiske. Men 4-0-4 hadde innebygget passasjertapp i haleseksjonen. Motorene, Pratt & Whitney R-2800-CB16 utviklet 2 400 hk, i motsetning til motorene på 2-0-2 på 2 000 hk. Flyet i bruk. De første fly som ble bygget ble i 1951 levert til Eastern Air Lines (EAL) som hadde bestilt 60 eksemplarer, og til Trans World Airlines (TWA)som hadde levert inn en ordre på 40. De eneste andre som ble bygget var militæreutgaven til marinen og kystvakten, I alt ble det bygget 103 fly ved Glenn L. Martin fabrikk i Baltimore. TWA opererte sine 40 4-0-4 uner navnet "Skyliner" på ruter i den østlige del av USA mellom september 1950 og april 1961. EAL opererte sine 4-0-4 under navnet "Silver Falcon" i tidsrommet januar 1951 til sent 1962. Senere i sin karriere, etter at de var blitt avhendet fra EALs og TWAs flåte (hvor det ble erstattet med turboprops), ble de populære hos mindre flyselskaper som trengte å erstatte sine aldrende Douglas DC-3. Den siste flydyktige 4-0-4, et som tidligere hadde tilhørt TWA ble i februar 2008, nesten 60 år etter at den hadde forlatt fabrikken, fløyet til et museum "Planes of Fame Museum" i Grand Canyon i Arizona hvor det når står utstilt sammen med en Martin 2-0-2. Kirgisistan under Sommer-OL 2000. Kirgisistan under Sommer-OL 2000. Førtiåtte sportsutøvere, trettifem menn og tretten kvinner fra Kirgisistan deltok i ni sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var andre gangen Kirgisistan deltok i et sommer-OL, de kom på delt 71. plass med en bronsemedalje. Kirgisistan under Sommer-OL 2004. Kirgisistan under Sommer-OL 2004. Tjueni sportsutøvere, tjueto menn og sju kvinner fra Kirgisistan deltok i ni sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tredje gangen Kirgisistan deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje. Wenwu chubanshe. Wenwu chubanshe (kinesisk: 文物出版社, pinyin: "Wénwù chūbǎnshè", offisielt engelsk navn: Cultural Relics Publishing House'") er et ansett kinesisk forlag som spesialiserer seg innen arkeologi. Det ble grunnlagt i januar 1957 og har hovedsete i bydistriktet Dongcheng i Beijing. Om Nanjingmennesket, Hemudu-funnene, Yaoshan (Liangzhukulturen), Fu-Hao-graven fra Yin (ved Anyang), terrakottahæren nær keiser Qinshihuangs grav, Han-grav nr. 1 i funnstedet Changsha Mawangdui, de to graver fra Det sørlige Tangs tid ("Nan Tang er ling"), nordhulene i Mogao, silkemanuskriptene fra Han-graven ved Mawangdui, nyere dokumentfunn fra Turfan, bambusmanuskripter fra Han-graven ved Yinqueshan, bambusmanuskripter fra Qin-graven ved Shuihudi, bambusmanuskripter fra Chu-graven ved Guodian, Wu-manuskripter fra Changsha Zoumalou, om tekstfunnene fra Houma ("Houma mengshu") og Wuwei ("Wuwei Handai yijian"), for å nevne noe av det viktigste. Kirgisistan under Sommer-OL 2008. Kirgisistan under Sommer-OL 2008. Tjueen sportsutøvere fra Kirgisistan deltok i ti sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var fjerde gangen Kirgisistan deltok i et sommer-OL, de kom på delt 64. plass med en sølv- og en bronsemedalje. Hugues Duboscq. Hugues Duboscq (født 28. august 1981 i Saint-Lô, Manche) er en fransk konkurransesvømmer (brystsvømming), som har konkurrert for hjemlandet sitt i tre sommer-OL på rad fra 2000 i Sydney-lekene. Han har vunnet tre olympiske bronse medaljer. Idrettskarriere. Duboscq har konkurrert for den franske landslaget siden 2000. I 2002 vant han sin første individuelle medalje i EM i svømming langbane i Berlin: bronse på øvelsen 100 m brystsvømming. To år seinere vant han sin første olympiske medalje, ved å ta bronse på 100 m brystsvømming ved sommer-OL 2004 i Athen. Etter å ha svømt godt ved EM i Eindhoven, klarte Duboscq å kvalifisere seg til Beijing-lekene bade på 100 m og 200 m brystsvømming øvelsene. I Beijing vant han bronse i begge øvelsene. Etter som han er den beste franske brystsvømmeren, deltar han også i medley stafettlagene. Meaghan Jette Martin. Meaghan Jette Martin i april 2009 Meaghan Jette Martin (født 17. februar 1992 i Las Vegas i Nevada) er en skuespiller, sanger og danser fra USA, best kjent for sin rolle som Tess Tyler i Disney Channels originale film Camp Rock og Camp Rock 2. Hun spilte også i TV-serien "10 Things I Hate About You" som Bianca Stratford. Slovakia under Sommer-OL 2008. Slovakia under Sommer-OL 2008. Femtisju sportsutøvere fra Slovakia deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var fjerde gangen som Slovakia deltok i et sommer-OL. De kom på 26. plass med tre gull-, to sølv- og en bronsemedalje. Padleren Elena Kaliská var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Huaxia chubanshe. Huaxia chubanshe (kinesisk: 华夏出版社) er et forlag med sete i Beijing i Folkerepublikken Kina. Det ble grunnlagt i 1986, og er særlig kjent for utgivelser knyttet til det kinesiske kjøkken, men publiserer innenfor mange andre emneområder også. Zhongguo shangye chubanshe. Zhongguo shangye chubanshe (kinesisk: 中国商业出版社, offisielt engelsk navn: "China Commerce Press") er et forlag i Beijing i Folkerepublikken Kina. Det ble grunnlagt i 1990. Forlaget utgir tidsskriftet Zhongguo pengren (中国烹饪, om det kinesiske kjøkken). Det har også utgivelser med kilder til den kinesiske mat- og drikkekulturs historie, og bokverket Zhongguo pengren guji congkan (Mesterverker innen gammel kinesisk kokekunst). Fabian Delph. Fabian Delph (født 21. november 1989 i Bradford) er en engelsk fotballspiller som spiller for den engelske fotballklubben Aston Villa. Han har ingen A-landskamper, men har spilt kamper for Englands U-21-landslag. Han har tidligere spilt for Bradford City som juniorspiller, og for Leeds United der han fikk 46 kamper. Han kom til Aston VIlla i august 2009, hvor han i 10 til 12 spilte 25 kamper som midtbanespiller for klubben. Fabian Delph er for øyeblikket tilbake på lån i Leeds United, i første omgang til 28. februar 2012. Tyrkia under Sommer-OL 2000. Tyrkia under Sommer-OL 2000. Femtisju sportsutøvere fra Tyrkia deltok i ti sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Tyrkia kom på 26. plass med tre gull- og to bronsemedaljer. Tyrkia under Sommer-OL 2004. Tyrkia under Sommer-OL 2004. Sekstifem sportsutøvere, førtifem menn og tjue kvinner fra Tyrkia deltok i ti sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Tyrkia kom på 22. plass med tre gull-, tre sølv- og fire bronsemedaljer. Fritt Norden. Fritt Norden er en EU-kritisk organisasjon som arbeider for å fremme nordisk samarbeid, global bevissthet og den nordiske velferdsstatsmodellen. Organisasjonen er organisert i Norge, Sverige og Danmark. Da EU-debatten raste i Danmark i 1971-72, kom det til et brudd i danske Foreningen Norden. De EU-kritiske medlemmene brøt ut og dannet Frit Norden-Danmark. Blant aktivitetene til Frit Norden var aktivitet rundt Nordisk Folkeriksdag. I 2004 stiftet de norske og svenske ildsjelene bak folkeriksdagene, etter mønster fra Danmark, tilsvarende organisasjoner i sine respektive land. Leder for Fritt Norden er Peter Ørebech. Tyrkia under Sommer-OL 2008. Tyrkia under Sommer-OL 2008. Sekstisju sportsutøvere, førtiåtte menn og nitten kvinner fra Tyrkia deltok i tolv sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Tyrkia kom på 37. plass med en gull-, fire sølv- og tre bronsemedaljer. bryteren Mehmet Özal var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Conrad Williams. Conrad Williams (født 20. mars 1982 i Kent) er en britisk sprinter, som spesialiserer seg på 400 meter hekk. Karriere. Williams løp under 47 sekunder første gang i 2004. Hans første internasjonale medalje kom i 2009, da han fikk sølv på 4 x 400 meter hekk under VM i friidrett 2009 i Berlin. I 2010 fikk han både VM- og EM-medalje. Først var han med og vant bronse på 4 x 400 meter hekk under VM i friidrett innendørs i Doha, deretter deltok han i EM i friidrett 2010 i Barcelona, der Storbritannia fikk sølv, kun 11 hundredeler bak Frankrike. EM-sølvet vant han sammen Michael Bingham, Martyn Rooney og Robert Tobin. Også ved Samveldelekene 2010 fikk det britiske laget bronse på 4 x 400 meter. Ved VM i friidrett innendørs 2012 fikk han sølv på 4 x 400 meter hekk, sammen Nigel Levine, Michael Bingham og Richard Buck. Rockehuset. Rockehuset i Halden er et kommunalt prosjekt og fungerer som et ungdomshus for musikere og musikkinteresserte. Huset har syv øvingsrom, eget studio og konsertlokale. Rockehuset befinner seg inne i tilfluktsrommet i Rødsfjellet. 1980 tallet – Starten. På begynnelsen av 80-tallet fantes det ikke mange øvingsmuligheter for unge mennesker som ville spille musikk i Halden. For mange var eneste mulighet å ta i bruk loft og kjellere, noe som verken er populært blant foreldre eller naboer. I 1979 flyttet Front Page inn i den gamle møllermesterboligen ved Saugbrugs og brukte det som øvingslokalet, men det var ikke før i 1982 Rockehuset offisielt ble starta. Etter en avtale med daværende ordfører John Erik Eriksen og Ole Evenrud (Ole I'dole), Dagfinn Strøm (DagFinn) og Per-Arne Torp (PAT). Dette skulle bli starten på Rockehuset, som utviklet seg til å bli byens viktigste utviklingsarena for rockemusikere de neste årene. Rockehuset ble tilholdssted for artister som blant annet Henning Kvitnes and the Young Lords, Front Page, Ole I'dole, The Gost Riders, Saturday Cowboys, Shanghai, Lipstick Image, City Wankers, Rovers og Dream Police. Den øde beliggenheten som gjorde møllermesterboligen til et så godt egnet sted for musikere, ble også et problem. Huset var svært utsatt for innbrudd, og svært mange av brukerne opplevde å bli frastjålet utstyret sitt. ”Ikke bare er huset en eksistensnødvendighet, men også en klar forutsetning for at miljøet skal forbli levedyktig og fortsette å utvikle byens rockemusikk”, skrev musikkjournalist Morten Ståle Nilsen i Halden Arbeiderblad 4. juni 1988. 1990 tallet – Fra hus til fjell. På begynnelsen av 90-tallet ble imidlertid brukerne tvunget til å flytte ut og måtte begynne å se seg om etter et annet sted å oppholde seg. Kommunen vedtok at tilfluktsrommet i Rødsfjellet, som på den tiden ble betjent av Sivilforsvaret, skulle huse Rockehusets nye lokaler. Planen var at det nye Rockehuset skulle inneholde et lite demostudio og en liten konsertscene, samt øvelokaler til utleie. 1. november 1995 var datoen for åpningen av det nye Rockehuset, som da fikk navnet Rockehuset Musikksenter Rødsfjellet. Basement Brats var blant banda som spilte på åpningskonserten, og daværende ordfører Carsten Dybevig dro noen strofer på gitaren. Etter dette tok det ikke lang tid før øverommene begynte å fylle seg opp med spillelystne band. De neste årene ble Rockehuset drevet av sivilarbeidere. Deres oppgave var å låne ut øverommene og ta seg av den daglige driften av huset. Det var også en sivilarbeider, Espen Holtan, som tok initiativ til å starte Krocketfestivalen i 1999. Den fant på denne tiden sted på skolestadion utenfor Rockehuset. Det hadde lenge vært snakk om en samle-cd med band som holdt til på Rockehuset, og 17. august 2001 ble den sluppet på Fredriksten Festning i forbindelse med Festningsdagene. I oktober markerte man plateslippen med konsert på Rockehuset, der PMS og Deluxe 66 var blant bandene som spilte. 2005 til 2008 – Hindringer, kjemping og satsing. I 2005 ble det iverksatt et prosjekt, og det ble da opprettet én hundre prosent stilling på Rockehuset som et ledd i Statens opptrappingsplan for psykisk helse. Dette prosjektet var et samarbeid mellom Helse -og sosialetaten og Kultur -og idrettetaten. Stillingen ble fordelt på tre kulturarbeidere, Liv Randi Dahl, Laurits Mosseby og Linda Haug, samtidig som Fredrik Ahlsen fortsatt var daglig leder. Dermed ble mulighetene for å utnytte Rockehusets kapasitet som et samlingspunkt for ungdommen større. Man fikk nå muligheten til å holde huset åpent tre dager i uka, arrangere temakvelder og utflukter, og i tillegg til flere konserter. 2005 var også året da Fredriksten festning var valgt ut som Østfolds tusenårssted, samtidig som Norge hadde vært et selvstendig land i 100 år. Dette var også året da Rockehuset feiret tiårsjubileum, og dette ble markert med Re-Union-turneen. Her deltok fem norske og fem svenske band, og det ble spilt konserter på Rockehuset og i Uddevalla. I november det samme året hadde Rockehuset besøk av brannvesenet. De bestemte at huset var en mulig dødsfelle, og at det blant annet trengtes brannvegger for at det skulle være trygt å oppholde seg der. Rockehuset ble midlertidig stengt for konserter, men det var fortsatt mulig for bandene å øve. Ikke lenge etter ble Rockehuset rammet av enda et tilbakeslag. Natt til andre juledag 2006 ble Rockehuset rammet av innbrudd. Det gikk verst ut over studioet, og til sammen ble utstyr til over 500.000 kroner stjålet. I februar ble huset stengt, og store utbedringer krevdes. Samtidig som at alt utstyret som var stjålet skulle erstattes, ble det installert nye dører og innbruddsalarm. I tillegg ble brannvesenets krav om bedring av brannsikkerheten oppfylt. Rockehuset åpnet igjen i april det året, og i juli ble Rockehusets egen nettside lansert. I oktober fikk Rockehuset avslått sin søknad om å få dekket de resterende 85.000 kronene som manglet for å få studioet ferdig. Uten disse midlene var hele studioets eksistens i fare, og flere hundre tusen kroner ville vært kastet bort i utstyr som ikke kunne brukes. Derfor var det ekstra gledelig da Rockehuset endelig fikk pengene av kommunen. Studioet var ikke nå bare tilbake i sin opprinnelige stand, det var kraftig forbedret. I begynnelsen av 2007 møtte Rockehuset en ny hindring. Siden 2005 hadde fire kulturarbeidere vært ansatt på Rockehuset, da under etaten Helse og sosial. Nå ville ikke Helse og sosial bruke ressurser på Rockehuset lenger, og kulturarbeidernes stillinger var lenge i ferd med å bli innstilt. Dette ville fått dramatiske konsekvenser for driften av Rockehuset. Åpningstidene ville blitt kraftig redusert, noe også mulighetene for arrangementer og konserter ville blitt. I verste fall kunne driften blitt nedlagt. Kommunestyremøtet 1. mars viste imidlertid hvor viktig Rockehuset er for så mange mennesker i Halden. Parti etter parti erklærte sin støtte til Rockehuset, og understreket hvilken katastrofe det ville være for Haldens musikkmiljø om det ble borte. Det ble fattet et enstemmig vedtak om å opprettholde stillingene, og senere kom også et vedtak om fast ansettelse. Dermed kunne man fortsetteå drive huset på samme måte som man hadde gjort de siste årene, og mulighetene for å gi ungdommen et best mulig tilbud ble enda bedre. I 2008 resulterte dette i at Rockehuset fikk Berg Sparebanks Nærmiljøpris for 2008, og en pengesum på 50.000 kroner, for sitt bidrag til musikk -og ungdomsmiljøet i byen. Fredrik Ahlsen. Fredrik Ahlsen (født 1982) ble i 2003 daglig leder for Rockehuset, og er det fremdeles. Hans arbeid og engasjement for ungdommen på Rockehuset har vært viktig for å kunne forme et kulturtilbud som Rockehuset er i dag. I 2010 var Ahlsen leder for Ungdommens kulturmønstring i Halden. Ahlsen er styreleder og bookingansvarlig i den ideelle organisasjonen Rox Konsertforening som arrangerer konserter i Halden og driver også firmaet webdesignfirmaet Rockweb. Ahlsen har designet Rockehusets nettsider som blant annet inneholder musikkrelatert informasjon fra Haldenregionen. Spill og Grill. Spill og Grill er en ungdoms og musikkfestival som arrangeres på skolestadion i Halden sent i juni. Den startet opp i 2007 og har blitt arrangert hvert år etter det. Festivalen har hatt headlinere som Rumle in Rhodos, Honningbarna, Dead By April og Keep of kalessin. Rockehuset 1995-2001. I 2001 ga Rockehuset ut en cd ned Rockehusband fra 1995 til 2001. Dette er en samling av 16 av banda som øvde på Rockehuset fra det flyttet til Rødsfjellet og frem til 2001. Rockehuset i Halden 2005. I 2005 ga Rockehuset ut en ny cd. Denne utgivelsen ble gjort mulig etter en gave fra familien Marhaug, og hele cden er dedikert til Jarl Terje Marhaug. Rockehuset 2008. I 2008 ga Rockehuset ut en cd til minne om Halstein Bakke Olaussen. I coveret står det "Takk til familien hans som gjorde denne utgivelsen mulig". "Tirade Projects" som er mixa og mastra av Andreas Pettersen "Messerschmitt" er mixa av Mats Henrik Hansen "Sera" er mixa av Andreas Pettersen og Petter Hazen Sporveisstreiken i 1970. Sporveisstreiken i Oslo i 1970 var en arbeidskonflikt som varte fra 19. oktober til 3. november. Streiken omfattet 1200 ansatte i Oslo Sporveier, og lammet om lag 70 prosent av kollektivtransporten i byen. Aksjonen ble gjennomført som en «ulovlig» eller «vill» streik. Aksjonen fikk store oppslag i media. Streikelederen Bjørgulv Froyn og flere av de aktive i streiken var knyttet til ml-bevegelsen, og avisene hevdet «SUF» sto bak. Bakgrunnen for konflikten. Bakgrunnen for streiken var en langvarig misnøye med lønns- og arbeidsforhold. På vårparten 1970 signaliserte de sporveisansatte sin holdning ved å gjennomføre en halv dags streik. Men de ordinære tarifforhandlingene ga ikke et resultat de ansatte var særlig fornøyd med, og arbeidernes aksjon ble raskt stemplet som ulovlig, både av Norsk Kommuneforbund og av Oslo Sporveisbetjenings Forening. Dette førte til reaksjoner på foreningens årsmøte. Der ble størstedelen av ledelsen skiftet ut, og erstattet med nye tillitsvalgte som ønsket en hardere linje overfor arbeidsgiveren. Sporveisarbeiderne ønsket endringer i tjenesteplan og mindre ubekvemme arbeidstider. Særlig var mange misfornøyd med de såkalte «delte skift», en ordning som innebar at man måtte jobbe noen timer på formiddagen, for så å komme tilbake og jobbe noen timer i ettermiddagsrushet. Det siste året hadde man også drøftet driftsbonus knyttet til overgangen til enmannsbetjente vogner – uten resultater. «Bøyer oss ikke for Arbeidsretten». Da streiken ble vedtatt organiserte man aksjonen med tanke på at den ville bli stemplet som ulovlig, på siden av det vanlige fagforeningsapparatet. Foreningsformannen Froyn og to av styremedlemmene la ned sine verv, og gikk inn i en nyvalgt streikekomite. Som streikeleder erklærte Froyn offentlig at man ikke ville bøye seg for Arbeidsretten, dersom de streikende ble dømt tilbake på jobb uten resultater. Formannen i Kommuneforbundet, Arne Born, rykket også ut. Han proklamerte imidlertid at han oppfattet streiken som et angrep på toppene i fagbevegelsen, og hevdet streiken ble gjennomført uten at alle forhandlingsmuligheter var prøvd. Konflikten ble brakt inn for Arbeidsretten. Under behandlingen ble det foreslått at konflikten skulle legges fram for en suveren voldgiftsnemnd. Streikekomiteen avslo forslaget, og forlot møtet. Økonomisk press. Siden aksjonen var ulovlig fikk ikke betjeninga vanlige streikebidrag fra egen fagforening. I streikens første fase forsøkte Oslo Sporveier å utnytte dette, og holdt tilbake opptjent lønn for siste periode. De streikende svarte ved å innkalle til stormøte "med ektefeller", et møte der også ledelsen i Kommuneforbundet var tilstede. Et forslag om å avbryte streiken ble avvist med 606 mot 193 stemmer. Avstemmingen skjedde skriftlig. Dagen etter, på streikens femte dag, marsjerte nær 1000 i demonstrasjon til Oslo Sporveiers kontorer på Tøyen og krevde lønningene utbetalt. Arbeiderne hadde om lag 850 000 til gode. Men de hadde også rundt 2 millioner i sporveisveskene. I pressa ble det spekulert i om de rett og slett ville ta av bilettpengene dersom de ikke fikk lønningene. Sporveisdirektøren truet i VG med at det i så fall ville ble sett på som rent underslag. Først på streikens niende dag – og etter henvendelse fra ledelsen i Kommuneforbundet – gikk kommunens lønnsutvalg med på å utbetale lønningene. Etter hvert fikk også de streikende mye støtte i form av innsamlede midler. Resultatet av streiken. Siden kollektivtransporten i hovedstaden sto stille bygget det seg opp et press for å finne en løsning. Derfor fortsatte forhandlingene mellom forbundet og Oslo Sporveier. De ansatte fikk til slutt innfridd en rasjonaliseringsbonus på 1000 kroner. Samtidig fikk de løfter om at det skulle nedsettes en komite for å jobbe gjennom de andre kravene. Etter å ha fått skriftlige garantier vedtok betjeningen enstemmig å avslutte streiken. Arbeidsretten kom med sin dom etter at streiken var slutt. Retten fant streiken ulovlig. Politiets overvåkningstjeneste kartla hvilke personer som var sentrale blant de streikende, enten som medlemmer av streikekomiteen eller på annet vis. På dette grunnlag registrerte overvåkingstjenesten 13 av de streikende i sine arkiver. Hellas under Sommer-OL 2000. Hellas under Sommer-OL 2000. 140 sportsutøvere, åttito menn og femtiåtte kvinner fra Hellas deltok i tjuetre sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. De kom på 17. plass med fire gull-, seks sølv og tre bronsemedaljer. Seileren Nikolaos Kaklamanakis var gresk flaggbærer under åpningsseremonien. Too Far Gone (EP). "Too Far Gone" er en musikk-EP med country-bandet Too Far Gone, utgitt i 1995. Dette var bandets første utgivelse. Mano Menezes. Mano Menezes (født 11. juni 1962) er i fotball. Han tok over trenerjobben etter at Dunga gikk av etter Brasils tap for i VM-sluttspillet 2010. Han trente Corinthians FC i perioden 2008–2010. Silkeormgudinnens alter. Silkeormgudinnens alter (forenklet kinesisk: 先蚕坛, pinyin: "Xiancantan") er et historisk minnesmerke, opprinnelig et tempel, i Beihaiparken i Beijing. Det ligger i nordøstlige hjørne av parken, nordøst for den midtre av sjøene der ("Zhonghai"), og nåes over en bro fra Dragekongens tempel ("Longwangmiao"). Alteret ble bygget i 1742 under Qianlongeraen i Qingdynastiet. Her frembar hver vår keiserinnen ofre til silkeormgudinnen, Den gule keisers ("Huangdi"s) hustru. Nå huser tempelet en barnehage, "Beihai-barnehagen". Ifølge gamle kinesiske legender var det Den gule keisers hustru Leizu som lærte kineserne å veve silke fra silkeormen. Hellas under Sommer-OL 2008. Hellas under Sommer-OL 2008. 156 sportsutøvere fra Hellas deltok i tjueto sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på 58. plass med to sølv og to bronsemedaljer. Ilias Iliadis var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Indonesia under Sommer-OL 2000. Indonesia under Sommer-OL 2000. Førtisju sportsutøvere fra Indonesia deltok i tolv sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. De kom på 38. plass med en gull-, tre sølv- og to bronsemedaljer. Nongda-universitetet. Nongda-universitetet (kinesisk: 农大, pinyin: "Nóng dà", eller "Kinas jordbruksuniversitet", offisielt engelsk navn: "China Agricultural University ", fullt navn på kinesisk: 中国农业大学, pinyin: "Zhōngguó nóngyè dàxué") er et universitet i Beijing i Folkerepublikken Kina. Dets hovedorientering er høyere studier innom agronomi, men universitetet gir også utdannelse innen flere natur- og samfunnsvitenskapelige emner. Historie. En skole for høyere studier innen jordbruk ("College of Agriculture") ble grunnlagt i 1905 på daværende "Jing Shi Da Xue Tang", de et universitet lå under Qingdynastiet og det nåværende Pekinguniversitetet ligger. I september 1949 ble Beijings jordbruksuniversitet åpnet (engelsk navn: "Beijing Agricultural University"); det var sammenslått av nevnte skole med institusjonene for agronomi hos Pekinguniversitetet, Tsinghua-universitetet og Nordkinas Universitet. Under 1952 og 1953 ble dets mekaniske institusjon slått sammen med et par skoler for høyere studier innen mekanisert jordbruk, og dannet Beijings mekaniserte jordbruksinstitutt (engelsk: "Beijing Agricultural Mechanization Institute", fra 1985 "Beijing Agricultural Engineering University"). Nongda-universitetet ble til da dette og Beijings jordbruksuniversitet ble sammenslått i 1995. Indonesia under Sommer-OL 2004. Indonesia under Sommer-OL 2004. Trettiåtte sportsutøvere fra Indonesia deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. De kom på 48. plass med en gull-, en sølv- og to bronsemedaljer. Indonesia under Sommer-OL 2008. Indonesia under Sommer-OL 2008. Tjuefire sportsutøvere fra Indonesia deltok i sju sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på 42. plass med en gull-, en sølv- og tre bronsemedaljer. Seileren Oka Sulaksana var landets flaggbærer under åpningsseremonien Kongo under Sommer-OL 2000. Kongo under Sommer-OL 2000. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Republikken Kongo deltok i tre sporter, friidrett, judo og svømming under 2000 i Sydney. De vant ikke noen medaljer. Kongo under Sommer-OL 2004. Kongo under Sommer-OL 2004. Fem sportsutøvere, to menn og tre kvinner fra Republikken Kongo deltok i fire sporter, friidrett, fekting, judo og svømming under 2004 i Athen. De vant ikke noen medaljer. Kongo under Sommer-OL 2008. Kongo under Sommer-OL 2008. Fem sportsutøvere, tre menn og to kvinner fra Republikken Kongo deltok i tre sporter, friidrett, bordtennis og svømming under 2008 i Beijing. De vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Pamela Chardene Mouele-Mboussi var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Johannes Wiedewelt. __NOTOC__ Johannes Wiedewelt (født 1. juli 1731, død 17. desember 1802) var en dansk billedhugger. Sønn av Just Wiedewelt. Wiedewelt begynte i lære i farens verksted da han var 14 år gammel. I perioden 1750-54 var han i Paris og ble videreutdannet hos hos Guillaume Coustou d.y. Under en reise til Italia kom han i kontakt med arkeologen Johann Joachim Winckelmann som var sin tids fremste representant for nyhumanismen. Møtet med Winckelmann fikk store konsekvenser for Wiedewelts kunst. Han gikk også i lære hos hoffbilledhugger Didrick Gercken. Tilbake i Danmark. I 1761 ble Wiedewelt utnevnt til professor ved Kunstakademiet og han var dets direktør i lengre perioder i 1772-1795. Han fikk flere oppgaver for kongehuset og utførte blant annet Christian VIs sarkofag og Frederik Vs gravmæle, begge i Roskilde domkirke. Han sto også for utsmykkingen av riddersalen på Christiansborg slott; dette gikk med under slottsbrannen i 1794. Sammen med Nicolas-Henri Jardin sto han for utformingen av Fredensborg slottshave og han utformet haven ved Jægerspris slott med en minnelund med 54 skulpturer. De siste årene. Wiedewelt hadde et stort pengeforbruk og da oppdragene sviktet på slutten av livet, fikk han økonomiske problemer. Hans bidrag til Frihetsstøtten i København var et av de siste store oppdragene og han livnærte seg i det vesentlige av å utføre gravmæler. Mange av hans prosjekter kan sees på Assistens kirkegård i København. Han utførte også Ludvig Holbergs sarkofag i Sorø klosterkirke. I desember 1802 ble Wiedeweldt funnet druknet i Sortedamssøen. Han er begravet på Assistens kirkegård i København. Fantastic Voyage. "Fantastic Voyage" er en amerikansk sciencefiction-film fra 1966 regissert av Richard Fleischer. Hovedrollene spilles av Stephen Boyd, Raquel Welch, Edmond O'Brien og Donald Pleasence. Filmen ble meget godt mottatt av kritikerne og mottok to Oscar-priser (for beste «art direction» og beste visuelle effekter). Den ble nominert i ytterligere tre kategorier (foto, lydeffekter og klipp). Den ble også tildelt en Golden Reel Award av Motion Picture Sound Editors og en Eddie av American Cinema Editors. Filmen var inspirasjonskilde til en amerikanske TV-serie med samme tittel som gikk fra 1968 til 1969, samt 80-talls-komedien "Min mikropartner". Det har også blitt antatt at den var en inspirasjonskildte for den norske barnefilmen "Jakten på nyresteinen". Handling. En spesialbygd ubåt med 5 personer ombord blir "forminsket" og sprøytet inn i blodårene på en vitenskapsmann som er skadet og som vet en viktig hemmelig formel. De kommer frem til skadestedet, opererer med laserstråler og forbereder så seg på «tilbaketuren». Ferden tilbake blir imidlertid vanskeligere en forventet da det viser seg å være en sabotør ombord. Om filmen. Det meste av filmen ble innspilt i et studio tilhørende 20th Century Fox. "Fantastic Voyage" ble meget godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 92% på Rotten Tomatoes. Det amerikanske bladet "Variety" skrev følgende i 1966: «"The lavish production, boasting some brilliant special effects and superior creative efforts, is an entertaining, enlightening excursion through inner space - the body of a man"». VGs anmelder gav den terningkast tre. En nyinnspilling har være diskutert siden 1984, men har blitt kansellert flere ganger. James Cameron har vist interesse siden 1997, men hoppet etterhvert over på sitt eget filmprosjekt "Avatar". I 2007 annonserte 20th Century Fox at filmen var under planlegging, men den utvalgte regissøren nektet å godta manuset til Cameron. Manuset ble siden omskrevet, men prosjektet ble på ny utsatt på grunn av streiken blant Writers Guild of America. Prosjektet er nå forskjøvet til 2013. Kasakhstan under Sommer-OL 1996. Kasakhstan under Sommer-OL 1996. Nittiseks sportsutøvere, syttito menn og tjuefire kvinner fra Kasakhstan deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var første gangen Kasakhstan deltok i et sommer-OL, de kom på delt 24. plass med tre gull-, fire sølv- og fire bronsemedaljer. Bokseren Jermakhan Ibraimov var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Liste over USAs forsvarsministre. Liste over USAs forsvarsministre er en kronologisk oversikt over USAs forsvarsministre (engelsk: "Secretary of Defense") fra og med førstemann James Forrestal, som startet i embetet i 1947 til dagens forsvarsminister. Eksterne lenker. Amerikanske forsvarministre Donkea vannkraftverk. Donkeademningen er det nest største vannkraftverket i Guinea, og er lokalisert i elven Samou sammen med to mindre anlegg. Anlegget ble påbegynt omkring 1966 og stod ferdig i 1969, og yter 15 MW fordelt på 2 x 7,5 MW turbiner. Teknologien er russisk og anlegget er statlig. Garafiri vannkraftverk. Garafiri vannkraftverk er det største vannkraftverket i Guinea, og er lokalisert i elven Konkoure nær Souapiti. Anlegget ble påbegynt omkring 1999 og stod ferdig i 2002, og yter 75 MW fordelt på 3 x 25 MW turbiner. Teknologien er fransk og anlegget er statlig. Demningen er i betong men hovedanlegget er en steinfyllingsdam. Reservoaret kan lagre inntil 1,6 mrd m³ (1,3 km³) vannmasser. Marmorbåten. Marmorbåten (kinesisk: 石舫; pinyin: "Shí fǎng") er en paviljong ved bredden av Kunmingsjøen i det kinesiske sommerpalasset i Beijing. Den er 36 meter lang. I 1755 ble byggingen av den første marmorbåten finansiert av Qianlong-keiseren. Den ble oppført i sommerpalasset i Beijing som et symbol på Qing-dynastiets stabilitet og velferd. I 1860, under andre opiumskrig ble store deler av sommerpalasset brent ned, deriblant trestrukturen som var plassert på marmorbåten. Trettitre år etter (1893) valgte enkekeiserinne Cixi å restaurere båten og ombygge den i vesterlandsk stil. Man bygget to nye etasjer, disse i tre, men malte dem slik at de skulle se ut som marmor, och la til vannhjul ved siden av båten, disse i marmor. Man tror at båtens fundament er laget av en eneste steinblokk. På regnfulle dager kan man gjennom de fire dragehodene som er plassert på skipet se regnvannet flyte ut. På hver etasje ble det plassert store speil slik at enkekeiserinnen skulle kunne sitte der og betrakte seg selv og omgivelsene mens hun drakk te. Yodok konsentrasjonsleir. Yodok konsentrasjonsleir (Kwan-li-so (omstillingsleir) nummer 15) er en konsentrasjonsleir i fylket Yodok i den nordkoreanske provinsen Sør-Hamgyong. Leiren er en av seks i det nordkoreanske Kwallisosystemet, et maktapparatet for å straffe politiske fanger i slavearbeids- og konsentrasjonsleirer. Imboulou vannkraftverk. Imboulou vannkraftverk er det største vannkraftverket i Republikken Kongo, og er lokalisert i elven Lefini 14 km ovenfor stedet hvor Lefini renner sammen med Kongo-elva. Anlegget ble påbegynt omkring 2003 og stod ferdig i 2009, og yter 75 MW fordelt på 3 x 25 MW turbiner. Teknologien er kinesisk og anlegget er statlig. Demningen er 33 m høy i betong. Det er en 220 kV linje til hoevdstdaen Brazzaville, og årsproduksjonen anslås til 680 GWh. Moukoukoulou vannkraftverk. Moukoukoulou vannkraftverk er det nest største vannkraftverket i Republikken Kongo, og er lokalisert i elven Bouenza som er en sideelv til Kouilou River, omtrent midtveis mellom hovedstaden Brazzaville og byen Pointe-Noire. Anlegget ble påbegynt omkring 1975 og stod ferdig i 1979, og yter 74 MW fordelt på 4 x 18,5 MW turbiner. Teknologien er kinesisk og anlegget er statlig. Nangbeto vannkraftverk. Nangbeto vannkraftverk er det største vannkraftverket i Benin. Anlegget ble påbegynt omkring 1980 og stod ferdig i 1987, og yter 66 MW fordelt på 2 x 33 MW kaplanturbiner. Teknologien er tysk og anlegget er statlig. James Ransone. James Ransone (født 2. juni 1979 i Baltimore i Maryland) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for rollene han gjorde som Ziggy Sobotka i 2. sesong av The Wire og som Korporal Josh Ray Person i HBO serien Generation Kill, som omhandler 2003 invasjonen av Irak. Nordkoreansk kalender. Nordkoreansk kalender eller Juchekalenderen er et årstallssystem som benyttes i Nord-Korea. Kalenderen ble innført i 1997, basert på fødselsdagen til landets «evige president», Kim Il-sung 15. april 1912. Året 1912 er "Juche 1" i det nordkoreanske systemet. "Juche 0" finnes ikke. Kalenderen benytter den gregoriansk kalender sine tradisjonelle måneder.. Bruk. I mange sammenhenger som omfatter ikke-koreansk bruk, blir Juche-året gitt etter året etter gregoriansk kalender, for eksempel "12. juni 2007 (Juche 96)". Teknisk er dette feil, for offisiell bruk fra nordkoreanske myndigheters side setter det gregorianske året sist, som i "12. juni Juche 96 (2007)". Juche-kalenderen benytter det samme nummereringssystemet som Minguo kalender benytter i Republikken Kina (Taiwan). Langbane-EM i svømming 2010 – 1500 meter frisvømming menn. Øvelsen 1500 meter frisvømming menn ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 10. og 11. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 1500 m fri m Govedemningen. Govedemningen er en demning med et vannkraftverk i elva Kunene, i Angola. Kraftverket ligger omlag 1 000 km nordøst for Ruacanademningen i Namibia. Zongodemningen. Zongodemningen er en demning med et vannkraftverk i Den demokratiske republikken Kongo, ved byen Zongo i elva Ubungi, ei gigantisk, nordlig sideelv til Kongo-elva på grensen til Den sentralafrikanske republikk. Demninge n ligger ikke langt fra samenløpet av Zongo og Ubungi ved den sentralafrikanske hovedstaden Bangui. Kraftverket har en effekt på 75 MW fordelt på 3 x 13 MW og 2 x 18 MW francisturbiner. Demningen er i betong. Eier er den kongolesiske staten og teknologien er fransk. Utbyggingen skjedde 1955–1965. Det sørafrikanske kraftselskapet Eskom skal rehabilitere anlegget. Koreansk kalender. Koreansk kalender er en lunisolarkalender som på samme måte som med tilsvarende tradisjonelle kalendre i Øst-Asia er basert på den kinesiske kalender. Datoer er kalkulert fra den koreanske meridianen, og merkedager og festivaler er basert på koreansk kultur. Den gregorianske kalenderen ble offisielt tatt i bruk i 1895, men tradisjonelle festivaler og årsberegning for eldre generasjoner er fremdeles basert på den gamle kalenderen. Den største festivalen i Korea er "Seolnaal", den første dagen i den tradisjonelle koreanske nyttårsfeiringen. Andre viktige festdager er Daeboreum eller Boreumdaal (den første fullmåne), Dano (vårfest) og Chuseok (høstfest). Historie. Den tradisjonelle kalenderen viste årstall via Koreanske æranavn fra 270 til 963. Kinesiske æranavn ble brukt til 1895 da en fra offisielt hold sluttet å bruke månekalenderen. Den gregorianske kalenderen ble tatt i bruk av det nye Det koreanske imperiet 1. januar 1895, men med årstall nummerert fra etableringen av Joseon i 1393. Fra 1897 ble koreanske ærsnavn brukt for sine egne årsperioder inntil den japanske anneksjon av Korea i 1910. Da overtok Japanske ærsnavn for å telle år io den gregorianske kalenderen inntil okkupasjonen tok slutt i 1945. Fra 1945 til 1961 benyttet Sør-Korea den gregorianske kalenderens årstall, talt fra etableringen av Gojoseon i år 2333 f. Kr. (ansett som år 1), året da det første koreanske kongedømmet ble egrunnlagt av Dangun Wanggeom, derfor ble disse årene Dangi (단기) 4278 til 4294. Denne nummereringen ble benyttet uformelt i den koreanske månekalenderen før 1945, men er i dag bare i sporadisk bruk. I Nord-Korea benyttes Juchekalenderen siden 1997, der årstallene nummereres etter fødselsåret til Kim Il-sung. Festivaler. Månekalenderen er brukt for å markere tradisjonelle festdager, som Koreansk nyttår, Chuseok og Buddha's bursdag. Den er også brukt for jesaseremonien, for forfedrene og for å markere eldre koreaneres bursdag. Tradisjonelle merkedager. Det er også mange regionale festdager som feires etter månekalenderen. Top Notch. "Top Notch" er gruppa Warlocks andre album og ble gitt ut i 1997. Dette er det albumet gruppa slo igjennom med. Denne ble produsert av Tommy Tees Tee Productions. Fjøsnes. Fjøsnes er et lite sted 1 km fra Beisfjord sentrum mot Narvik, og består av ca 6-8 husstander. Tidligere landbruksdrift i området. Fjøsnes har eget busstopp og flytebrygge. Tsjekkia under Sommer-OL 1996. Tsjekkia under Sommer-OL 1996. 115 sportsutøvere, syttiseks menn og trettini kvinner fra Tsjekkia deltok i sytten sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var første gangen som Tsjekkia deltok i et sommer-OL, de kom på 17. plass med fire gull-, tre sølv- og fire bronsemedaljer. Roeren Václav Chalupa var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Laojiao. Laojiao eller omskolering ved arbeide (kinesisk: 劳教, forkortelse for 勞動教養 / 劳动教养, pinyin: "Láodòng jiào'"yǎng") er en i Folkerepublikken Kina forekommende reaksjon overfor personer som anses å ha begått mindre alvorlige forbrytelser, alternativt handlinger som ikke nødvendigvis er forbrytelser i juridisk forstand, men som grenser til å være det. Politiet kan fatte beslutning om et slikt tiltak, og ettersom det formelt ikke regnes som en straff trenges det ingen rettegang. Den maksimale tid for omskolering ved arbeide er tre år, men det kan forlenges med ett år derom det anses nødvendig. Personer som er gjenstand for omskolering ved arbeide sendes til særskilte omskoleringsleirer utenfor det tradisjonelle fengselssystemet, og utfører straffearbeid. Mic Knights. "Mic Knights" er gruppa Warlocks tredje album, utgitt i 1998. Denne ble produsert av Tommy Tees Tee Productions. King of the Whole Wide World. «King of the Whole Wide World» er en amerikansk rock and rollsang med melodi og tekst av Ruth Bachelor og Bob Roberts.. Den er best kjent i Elvis Presleys versjon. Presley spilte inn sangen i Radio Recorders, Hollywood, 27. oktober 1961. Den ble utgitt på EP-platen "Kid Galahad" (RCA Victor EPA 4371) i september 1962. United Artists-produsent var Jeffrey Alexander. Elvis Presley fremførte sangen i spillefilmen "Kid Galahad". Listeplasseringer. Presleys versjon lå på VG-lista i ti uker i 1962, hvorav i to uker på en førsteplass. Afterlife. "Afterlife" er gruppa Warlocks fjerde album. Denne ble produsert av Tommy Tees Tee Productions og kom ut i 2001. The Neverending Story (album). "The Neverending Story" er det femte albumet til den norske rapgruppa Warlocks. Albumet er produsert av C+C RECORDS og ble utgitt i 2005. Langbane-EM i svømming 2010 – 200 meter frisvømming menn. Øvelsen 200 meter frisvømming menn ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 10. og 11. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 200 m fri m Herkulespaviljongen. Barattas "Herkules", gjenhugget i 2006 Herkulespaviljongen (dansk: Herkulespavillonen) er et tidligere kongelig lysthus ved enden av Kavalergangen i Kongens Have i København. Sin nåværende klassisistiske form fra 1773 er et verk av arkitekten C.F. Harsdorff. I dag fungerer paviljongen som café under navnet Café Herkules. Da kong Christian IV anla Kongens Have i 1606 oppførte han lystslottet Rosenborg slott og en havepaviljong som han kalte "Det Blaae Lysthus". Akkurat som på Rosenborg var det utstyrt med skjulte lydkanaler slik at kongen og hans gjester kunne høre «usynlig» musikk i andre etasje mens orkesteret satt i etasjen under. "Det Blaae Lysthus" ble bygget om til en «eremitage» for Christian V i 1671. En eremitage var et sted hvor kongefamilien kunne gå til bords uten tjenernes nærvær. I underetasjen var det innredet et kjøkken med vegger kledd med hollandske fliser. Her ble bordet dekket og etterpå heist opp i andre etasje gjennom en lem. Forfall og fornyelse. Fra 1710 ble Rosenborg mer eller mindre forlatt av kongefamilien. Slottet og haven ble bare benyttet en sjelden gang og eremitagen og skulpturene i haven forfalt. I 1772 gjennomgikk en kommisjon alt som var i haven og fant at det var i dårlig forfatning. Blant de få tingene som ble ansett for å være verdt å ta vare på, var det gamle lysthuset og skulpturen "Herkules og Løven", som Frederik IV hadde kjøpt hos den florentinske billedhuggeren Giovanni Baratta under sitt Italiaopphold i 1708–1709. Barattas "Eurydike" i høyre nisje I motsetning til mange av sine samtidige var arkitekt C.F. Harsdorff interessert i eldre arkitektur. Ofte bevarte han fremfor å rive og slik ble det også i Kongens Have. Han bygget om eremitagen og fikk Herkulesskulpturen restaurert. Harsdoff fikk hugget inn en dyp firkantet nisje i midten av bygningen. Her ble Herkulesskulpturen plassert flankert av to toscanske søyler. I sidepartiene ble det laget to nisjer hvor skulpturene "Orpheus" og "Eurydike" ble plassert. Disse hadde Frederik IV også kjøpt hos Baratta. Haven ble åpnet for offentligheten og på slutten av 1700-tallet inneholdt paviljongen et lite vertshus og i 1810 fikk konditor H.C. Firmenich tillatelse til å servere te, punch og lemonade for havens gjester. Sveitsiske sukkerbakere bakte sukkerkringler og det var servering og underholdning på takterrassen. Folkelivet i haven fikk for alvor et løft i 1840 da Georg Carstensen og komponisten H.C. Lumbye fra Tivoli trådte til og sto for underholdningen fra paviljongen. På 1900-tallet har paviljongen blant annet vært benyttet som tjenestebolig. Senere har den vært brukt som depot. I 1999 ble paviljongen innredet som kulturcafé med café i første etasje og mulighet for kulturelle aktiviteter i andre. I anledning av Renessanseåret 2006 ble paviljongen restaurert i det ytre av Slots- og Ejendomsstyrelsen. Den har vært fredet siden 1918. Bergheimsvatnet. Bergheimsvatnet er et vann ved Byrkjelo i Gloppen kommune. Våtedalselva som renner fra sør i Jølster og nord gjennom Våtedalen til Bergheimsvatnet. Videre renner Breimselva gjennom bygda Breim til Breimsvatnet mot vest. Vannet har et godt fiske for ørret. Europavei 39 ligger på vannets østside. Tsjekkia under Sommer-OL 2000. Tsjekkia under Sommer-OL 2000. 119 sportsutøvere, åttiseks menn og trettitre kvinner fra Tsjekkia deltok i tjue sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var andre gangen som Tsjekkia deltok i et sommer-OL, de kom på 28. plass med to gull-, tre sølv- og tre bronsemedaljer. Padleren Martin Doktor var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Lucien Bonaparte. Lucien Bonaparte (født 21. mai 1775, død 29. juni 1840) var bror av Napoleon Bonaparte og prins av Canino og Musignano. Han ble utnevnt til prins av Canino av pave Pius VII den 18. august 1814 og prins av Musignano pave Leo XII den 21. mars 1824. Liste over vinnere av landskappleiken på hardingfele. Landskappleiken Hardingfele On Through the Night. "On Through the Night" er debutalbumet til det britiske hard rock-bandet Def Leppard, utgitt i 1980. Albumet kom på en 51. plass på den amerikanske hitlisten Billboard 200 og på 15. plass på Storbritannias UK Albums Chart. "On Through the Night" inneholder nyinnspilte versoner av sangene «Rocks Off» og «Overture», som først ble utgitt på bandets egenproduserte EP, "The Def Leppard E.P.", samt nyinnspillinger av tidligere innspilte demoer. Albumets produsent, Tom Allom, er best kjent for sitt samarbeide med Judas Priest. High 'n' Dry. "High 'n' Dry" er det andre studioalbumet fra det britiske hard rock-bandet Def Leppard, utgitt juli 1981. Dette var gitarist Pete Willis' siste album som fullverdig medlem av bandet. Albumet nådde en 38. plass på Billboard 200-listen og 26. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. Albumcoveret er laget av Hipgnosis, som også laget platecovere for blant andre Pink Floyd, Led Zeppelin og Yes. På grunn av suksessen til det påfølgende albumet, "Pyromania", ble "High 'n' Dry" utgitt på nytt 31. mai 1984 med to bonusspor. «Bringin' On the Heartbreak (remix») er hovedsakelig den samme som originalen, men med noe synthesizer-overdubbing. «Me & My Wine (remix)» er en remikset versjon av B-siden til singelen «Bringin' On the Heartbreak». På senere utgivelser er ikke disse bonussporene med. Pyromania (album). "Pyromania" er det tredje studioalbumet fra det britiske hard rock-bandet Def Leppard, utgitt januar 1983. Dette er det første albumet der gitaristen Phil Collen medvirker, og det siste som inneholder bidrag fra Pete Willis. Albumet kom på 2. plass på Billboard 200 i USA og på 18. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. Albumet er delvis innspilt med Pete Willis, og han spiller rytmegitar på samtlige spor. Halvveis under innspillingen fikk Willis sparken på grunn av alkoholproblemer, og ble erstattet av Phil Colllen, som på albumet spiller enkelte soloer og diverse gitarpartier Willis ikke hadde fullført. Tre singler fra "Pyromania", «Photograph», «Rock of Ages», og «Foolin'» kom inn på Top 40-listene i USA. Ytterligere en singel, «Too Late for Love» ble utgitt, uten å komme høyt på hitlistene. I 2004 ble albumet rangert på 384. plass på musikkmagasinet Rolling Stone sin liste over de 500 beste albumene gjennom tidene. I 2006 kom albumet på 35. plass i Musikkmagasinet Qs liste over de 40 beste albumene fra 1980-tallet. Hysteria (album). "Hysteria" er det fjerde studioalbumet fra det britiske hard rock-bandet Def Leppard, utgitt i august 1987. Dette er bandets mestselgende album, med et verdensomspennende salg på over 20 millioner enheter. Albumet nådde 1. plass på Billboard 200 i USA og også 1. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. Rick Allen fant på tittelen som en referanse til hans og bandets opplevelser etter bilulykken der han mistet en arm, og det mediahysteriet som fulgte med. Dette er også det siste albumet der gitarist Steve Clark medvirker, men han er også kreditert som låtskriver på det påfølgende albumet, "Adrenalize". Bakgrunnshistorien. Albumet var opprinnelig gitt tittelen "Animal Instinct" og innspillingene startet med «Mutt» Lange som produsent. Etter kort tid måtte Lange trekke seg fra prosjektet, og Def Leppard hentet inn Jim Steinman, kjent fra blant annet albumet "Bat Out of Hell" med Meat Loaf. Steinman skulle sørge for et pompøst og storslagent lydbilde, noe hans sanger var kjent for. Uheldigvis for bandet var Steinman inne i en «rå rock and roll-fase», og det viste seg etterhvert at bandet og Steinman hadde totalt forskjellige visjoner om albumets lydbilde. Senere kunne Joe Elliott konstatere og trøste seg med at «Steinman skrev "Bat Out of Hell", det var Todd Rundgren som produserte albumet...». Etter dette ble Langes lydtekniker Nigel Green hentet inn, uten at dette ga noen resultater og prosjektet ble midlertidig lagt på is. Rick Allen var med i en bilulykke 31. desember 1984, og mistet venstre arm. Etter et lengre sykehusopphold, bestemte Allen og de andre i bandet at han skulle fortsette som trommeslager. Dermed måtte Allen lære seg en ny teknikk – å bruke venstre fot i stedet for venstre arm. Det ble utviklet et MIDI-system som muliggjorde dette via fotpedaler. Da Allen var klar, var også Lange klar til å produsere, men innspillingene ble utsatt da Lange selv var utsatt for en bilulykke. I 1986 fikk Elliott kusma, noe som ytterligere forsinket innspillingene. Etter at albumet var ferdiginnspilt i januar 1987, brukte Lange tre måneder på miksingen. 3. august 1987 ble albumet endelig utgitt, og på albumcoveret gir Def Leppard fansen en unnskyldning for den lange ventetiden og lovte at de aldri skulle måtte vente så lenge på et nytt Def Leppard-album igjen. Dessverre var dette noe bandet ikke kunne holde, da gitarist Steve Clark døde under forberedelsene til det neste albumet. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Steve Clark, Phil Collen, Joe Elliott, «Mutt» Lange og Rick Savage. Adrenalize. "Adrenalize" er det femte studioalbumet fra det britiske hard rock-bandet Def Leppard, utgitt mars 1992. Albumet er bandets første etter at gitarist Steve Clark døde 8. januar 1991. Albumet kom på 1. plass på Billboard 200 i USA og på 1. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. Bakgrunn. Da "Hysteria"-turneen var over i oktober 1988, lovte Def Leppard at det ikke skulle gå fire år før de ga ut neste album, slik det ble mellom "Pyromania" og "Hysteria". «Mutt» Lange hadde ikke tid til å produsere albumet, da han holdt på med Bryan Adams' album "Waking Up the Neighbours". Han var derimot med på å skrive låter. Dermed bestemte bandet seg for å produsere selv, men etterhvert skulle Steve Clark få problemer med å holde seg edru under innspillingen og valgte å forlate bandet midlertidig. Det var med bandets godkjennelse at Clark tok en seks måneders pause for å få livet på rett kjøl igjen. Men skjebnen ville det annerledes, da Steve Clarke døde i januar 1991. Dermed fikk bandet nok en gang en høyst uønsket pause. Etter en kort periode med stor usikkerhet om de skulle legge ned bandet eller ikke, bestemte de gjenværende medlemmene seg for å fortsette med innspillingene av det planlagte albumet, der flere av låtene var skrevet sammen med Clarke. En av «Mutt» Langes lydteknikere, Mike Shipley, ble hentet inn som medprodusent, mens Lange holdt kontakten og kom med råd via telefon. Letingen etter en erstatter for Clarke ble utsatt til innspillingene var over, og i mars 1992 ble "Adrenalize" utgitt. Den tidligere Dio og Whitesnake-gitaristen Vivian Campbell ble presentert som nytt medlem av Def Leppard i april 1992, og han deltar på de påfølgende musikkvideoene bandet spilte inn. Langbane-EM i svømming 2010 – 100 meter brystsvømming kvinner. Øvelsen 100 meter brystsvømming kvinner ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 10. og 11. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 10 m bryst k Edgar Ludl. Edgar Wolfram Ludl (født 1939 i Semmering) er en prisbelønt norsk-østerriksk kokk, kjent fra Norges kokkelandslag. Han tiltrådte i 1960 under kjøkkensjef Willy Kraus ved det nyåpnede Park Hotell i Sandefjord, fra en stilling ved Hotel Imperial i Wien. Etter eget sigende inspirert av Trygve Gulbranssen sine historier. Han overtok kjøkkensjefen på 70-tallet, ble i 1980 Årets kjøkkensjef og dermed gjest i Fjernsynskjøkkenet 1981. Han startet i 1982 "Ludls Gourmet" samme sted, som også har frembrakt norgesmestre som Odd Ivar Solvold i 1995 og Beathe Hals i 1998. Ludl trakk seg tilbake i 1996, ledelsen og eierskap overtatt av Odd Ivar Solvold som hadde vært hos Ludl siden 1988. Langbane-EM i svømming 2010 – 100 meter frisvømming kvinner. Øvelsen 100 meter frisvømming kvinner ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 10. og 11. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 100 m fri k Maksim Dyldin. Maksim Sergejevitsj Dyldin (russisk:Максим Сергеевич Дылдин, født 19. mai 1987 i Perm) er en russisk sprinter. Han spesialiserer seg på 400 meter. Karriere. I 2006 fikk han bronse på 400 meter i det russiske juniormesterskapet, og året etter ble han russisk mester på samme distanse, i seniorklassen. Hans første internasjonale medalje kom i 2008, da han fikk bronse i "European Athletics Indoor Cup" i Moskva. Her løp han på 46,60, og ble slått av Johan Wissman og Claudio Licciardello. En knapp måned senere, i mars, deltok han i VM i friidrett innendørs 2008 i Valencia, og endte her på femteplass. I august deltok han i Sommer-OL 2008 i Beijing. Her nådde han ikke finalen, men ble slått ut i sitt kvalifiseringsheat. Bedre gikk det i stafetten, da han vant bronse, sammen Vladislav Frolov, Anton Kokorin og Denis Aleksejev. Under VM i friidrett 2009 greide han ikke å kvalifisere seg til semifinalen, med tiden 45,91. I 2010 ble det en ny internasjonal medalje på Dyldin, da han deltok i EM i friidrett i Barcelona. Individuelt greide han å kvalifisere seg til semifinalen, men kom ikke til finalen. På 4 x 400 meter stafett greide imidlertid Russland gull, foran Storbritannia. Skillingstrykk. Skillingstrykk er en liten trykksak som oftest består av bare ett papirark brettet slik at det blir fire sider. Innholdet i skillingstrykkene kunne være humoristiske, sensasjonelle eller pedagogiske prosatekster, men i de aller fleste tilfellene er teksten i viseform. Skillingstrykket ble ofte brukt til nyhetsformidling. Derfor finnes det også mordviser, skipsforlisviser og katastrofeviser. Skillingstrykkene dukket opp allerede med de første boktrykkerne. De første trykksakene som ble fremstilt i Norge i 1643 var to visetrykk og en almanakk (Allmanach paa det aar efter Jesu Christi Fødsel 1644). På 1600-tallet var trykkene ofte vakre prakttrykk som vendte seg mot en pengesterk overklasse, men ettersom lesekunsten ble utbredt, ble skillingstrykkene et billig tilbud for vanlige folk. Samtidig begynte de kulturelt interesserte å se ned på disse «vulgære» småtrykkene. På 1800-tallet ble de kalt skillingstrykk, gateviser eller kjøkkenpikeviser. Skillingstrykket var vårt første massemedium og lenge var det også det eneste virkelige massemedium. Også fattigfolk kunne ha råd til å kjøpe slike trykk. Nils Onsager. (født 24. mars 1874 i Drammen, død 28. mars 1953 i Oslo) var en norsk jurist og naturvenn. Onsager tok examen artium ved Drammen latinskole (1892) og ble cand.jur. ved Det Kongelige Frederiks Universitet (1897). Etter tre år hos andre drev han siden 1901 resten av livet for seg selv og litt med broren Erling Onsager (1876–1953), først som overrettssakfører, fra 1903 som høyesterettsadvokat. Han var onkel til Erlings sønn Lars Onsager, og hyppig skribent av artikler om fotturisme, ofte i Den norske turistforenings årbøker, samt to reisehåndboker. Aleksej Aksionov. Aleksej Aleksandrovitsj Aksionov (russisk:Алексей Александрович Аксёнов, født 10. desember 1987 i Perm) er en russisk sprinter. Karriere. I 2010 deltok han i EM i friidrett i Barcelona. På 4 x 400 meter stafett greide Russland gull, foran Storbritannia. I tillegg til Aksenov var Vladimir Krasnov, Pavel Trenikhin og Maksim Dyldin med på laget. Foreningen for norsk bokkunst. Foreningen for norsk bokkunst (etablert 14. mai 1900 i Kristiania) var en norsk forening som ivret for bokkunst og forestod flere utgivelser i samarbeid med norske forlag. Initiativet kom fra bokkunstnerne Thorolf Holmboe, Gerhard Munthe og Erik Werenskiold, bokhandler William Nygaard d.e., boktrykker Herman Scheibler, Kunstindustrimuseets direktør Henrik Grosch og Hans Reusch, sjef for Norges geologiske undersøkelse. En viktig utgivelse var Draumkvedet (1904). Navnet ble endret til Norsk forening for bokkunst i 1915. Man ga ut "Norsk bokkunst" i to utgaver rundt 1930. Langbane-EM i svømming 2010 – 200 meter individuell medley menn. Øvelsen 200 meter individuell medley menn ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 10. og 11. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 200 m individuell medley m Neuschwabenland. Neuschwabenland er et navn som benyttes på enkelte kart for området mellom 20° øst og 10° vest i Dronning Maud Land i Antarktis. Neuschwabenland ble utforsket av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Området ble oppkalt etter ekspedisjonens skip «Schwabenland», som er kalt opp etter den tyske regionen Schwaben. Yao (folk). En kvinne av folket Yao. Det er karakteristisk med turbanaktig frisertt og langt hår. Yao (kinesisk: 瑶族, pinyin: "Yáozú") er en av de 56 offentlig anerkjente nasjonale folkegrupper i Folkerepublikken Kina. I Kina er det rundt si 2,64 millioner yaofolk. De for i fjellrike områder i sør og sørvest. Rundt 60.000 yao bor i det nordlige Thailand. Dessuten er de representert i nordlige deler av landene Laos, Vietnam og Myanmar. Vladimir Krasnov. Vladimir Alexandrovitsj Krasnov (russisk:Владимир Александрович Краснов, født 19. august 1990 i Perm) er en russisk sprinter. Karriere. I 2010 deltok han i EM i friidrett i Barcelona. På 4 x 400 meter stafett greide Russland gull, foran Storbritannia. I tillegg til Aksenov var Aleksej Aksenov, Pavel Trenikhin og Maksim Dyldin med på laget. Pavel Trenikhin. Pavel Alexandrovitsj Trenikhin (russisk: Павел Александрович Тренихин, født 24. mars 1986 i Serov) er en russisk sprinter. Han spesialiserer seg på 400 meter. Karriere. I 2010 deltok han i EM i friidrett i Barcelona. På 4 x 400 meter stafett greide Russland gull, foran Storbritannia. I tillegg til Aksenov var Aleksej Aksenov, Vladimir Krasnov og Maksim Dyldin med på laget. Salar. Salar eller salarene (kinesisk: 撒拉族, pinyin: "Sālāzú") er en av de 55 offisielt anerkjente nasjonale minoriteter i Folkerepublikken Kina. Ved folketellingen i 2000 oppgikk de til 104.503 personer. De bor for det meste i provinsen Qinghai (i de autonome fylker Xunhua – 循化撒拉族自治縣), og Hualong – 化隆回族自治縣), i Gansu (i det autonome fylke Jishishan – 積石山保安族東鄉族撒拉族自治縣) og i den autonome region Xinjiang (i prefekturet Ili – 伊犁哈薩克自治州). Salarene tilbakefører sine røtter til oghusene. De er for det meste muslimer. Gösta Bohman. Bo Gösta Bohman (født 15. januar 1911 i Stockholm, død 12. august 1997 i Stockholm) var en svensk politiker. Han var leder for Moderaterna fra 1970 til 1981. I denne perioden styrket partiet sin stilling i svensk politikk. Han var økonomiminister i sentrum-høyre regjeringene Fälldin I (1976–1978) og Fälldin II (1979–1981). Erik Schia. Erik Schia (født 3. desember 1946, død 24. oktober 1993) var en norsk arkeolog. Allerede i studietiden rettet hans interesse seg mot middelalderen, han sto i en årrekke i spissen for de arkeologiske undersøkelsene og utgravningene i Gamlebyen i Oslo og hadde stor oversikt over det arkeologiske materialet fra det gamle Oslo. Han skrev også sin avhandling til magistergraden om funn av sko i middelalderens Oslo. Fra 1975 til sin bortgang i oktober 1993 var han leder for Riksantikvarens utgravningskontor i Oslo. Publikasjoner. Schia produserte en lang rekke publikasjoner om middelalderens Oslo, og han var en meget viktig pådriver for å få restene av den gamle byen fram i lyset. Erik Shia forfattet boka "Oslo Innerst i Viken – Liv og virke i middelalderbyen". Den ble utgitt i samarbeid med Riksantikvaren og Oldsaksamlingen på Aschehoug forlag i 1991. Careless Hands. «Careless Hands» er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av Carl Sigman og Bob Hilliard. I "The Carl Sigman Songbook" skrev Sigmans sønn, Michael, at sangen er "«en enkel historie om en elsker som plukker feil person til å forelske seg i»". Den ble en hit for Mel Tormé for Capitol Records i 1949. Norsk versjon. Fredrik Friis har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Som en vind». USAs minister for utenriksanliggender. USAs minister for utenriksanliggender (engelsk: "United States Secretary of Foreign Affairs") var et embede som eksisterte i USAs regjering fra 10. januar 1781 til 15. september 1789. Konføderasjonens artikler fra 15. november 1777, ga konføderasjonens kongress muligheten til å velge «slike komitéer og sivile embeder som måtte være nødvendig for å styre de generelle forhold i De Forente Stater.» Den 10. januar 1780 opprettet konføderasjonens kongress "departementet for utenriksanliggender" ("Department of Foreign Affairs"). Den 10. august 1781 valgte deretter kongressen Robert R. Livingston, en delegat fra New York, som den første minister for utenriksanliggender. Livingston var ikke istand til å tiltre før den 20. oktober 1781. Han satt i embedet frem til 4. juni 1783, da han ble erstattet av diplomaten og juristen John Jay. John Jay satt i embedet frem til 4. mars 1789, da USAs grunnlov trådte i kraft. Embedet ble gjenopprettet av George Washington den 27. juli 1789. Fra 27. juli til 15. september 1789 var derfor John Jay, fungerende minister for utenriksanliggender. Den 15. september 1789 ble dette embedet erstattet av USAs utenriksminister. John Jay fortsatte som fungerende utenriksmininister fra 15. september 1789 til 22. mars 1790, da Thomas Jefferson overtok som den første utnevnte utenriksministeren. Kristian Bjørnsen. Kristian Bjørnsen (født 10. januar 1989 i Stavanger) er en norsk håndballspiller som spiller for Fyllingen. Tsjekkia under Sommer-OL 2004. Tsjekkia under Sommer-OL 2004. 142 sportsutøvere, åtti menn og sekstito kvinner fra Tsjekkia deltok i tjue sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tredje gangen som Tsjekkia deltok i et sommer-OL, de kom på 42. plass med en gull-, tre sølv- og fire bronsemedaljer. Svømmeren Květoslav Svoboda var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Air Zimbabwe. Air Zimbabwe er Zimbabwes nasjonale flyselskap, Hovedkvarteret er på Harare internasjonale lufthavn. Historie. Selskapet ble etablert 1. september 1967 som Air Rhodesia etter at Central African Airways ble oppløst. Det fikk først for en kort tid navnet "Air Zimbabwe Rhodesia" og sitt endelige navn Air Zimbabwe i april 1980 da republikken Zimbabwe ble dannet. Operative flyvninger startet 2. april 1980 med en rute til London Gatwick. Selskapet er hel-eiet av Zimbabwes regjering. Den opprinnelige flåten omfattet fem Boeing 707 leiet fra Lufthansa. Disse erstattet Boeing 720 som var brukt av Air Rhodesia. Selskapet opererer internasjonalt til London, Kuala Lumpur, Dubai og Beijing. Regionalt til nabolandene og land i Sør- og Sentralafrika. Innenlands til Beira, Bulawayo og Victoria Falls. Victoria Falls lufthavn. Victoria Falls lufthavn tjener turistindustrien i Victoria Falls i Zimbabwe og ligger 21 km syd for selve byen Victoria Falls. Nåværende rullebane er istand til å håndtere fly i størrelse opp til B737 og A319 eller tilsvarende. Det foreligger planer om å bygge en ny rullebane på 4 000 m som vil tillate at større fly kan trafikkere flyplassen. Større fly innebærer at Victoria Falls kan få direkte flyforbindelse med USA, Europa og Asia. Byggingen av en ny rullebane forutsetter bygging av ny terminal. Flyplassen er åpen 12 timer i døgnet (08 – 20). Den tilbyr de vanlige fasiliteter som parkering, handling av frakt og passasjerer, tilgang på flydrivstoff, værtjeneste, informasjon, bank, restaurant og tax-free butikker. Tsjekkia under Sommer-OL 2008. Tsjekkia under Sommer-OL 2008. 134 sportsutøvere, syttifem menn og femtini kvinner fra Tsjekkia deltok i tjueen sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var fjerde gangen som Tsjekkia deltok i et sommer-OL, de kom på 24. plass med tre gull- og tre sølvmedaljer. Padleren Štěpánka Hilgertová var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Desi (Asia). Desi (hindi देसी, punjabi ਦੇਸੀ) er betegnelsen på området og kulturen på det Indiske subkontinent, særlig i Pakistan, India og Bangladesh. Det er mer omstridt hvorvidt Nepal og dets kultur omfattes av begrepet. Ordet "deśa-" (देश) betyr på sanskrit omtrent «fedreland», «land» eller «hjemland», og Mahatma Gandhi brukte betegnelsen "ma des" om det utvidede, indiske hjemlandet. Betegnelsen brukes bredt både om menneskene, kulturene og produktene fra området, i betegnelser som "desi-musikk", "desi-mat", "desi-litteratur", eller bare "desi". Et eksempel på «desi» kultur er Bollywood-sjangeren som er populær i alle landene i regionen. Ordet skal være brukt allerede omkring 200 f.Kr i skriftet Natya Shastra, hvor det betegnet den varierte folkelige kulturen i motsetning til den pan-indiske klassiske (opphøyde) kulturen. Delingen av India og Pakistan i 1948 førte til utvikling av nye, nasjonale identiteter i landene, samtidig som Punjab og Kashmir ble delt i to. Punjabi kultur, språk og musikk er store både i India og Pakistan, og binder ofte sammen identitetene på tvers av grensene. I dag brukes ordet både for å beskrive den regionale felleskulturen, og for å beskrive drømmen eller visjonen om et ikke-delt indisk subkontinent. Spesielt føler yngre indere, pakistanere og banglaer som bor utenfor subkontinentet at de tilhører den samme kulturen, at de er "desi". Dette står ofte i motsetning til vektleggingen av forskjellene (og motsetningene) mellom landene. Liste over utøvere i Vuelta a España 2010. Liste over utøvere i Vuelta a España 2010 Se også. Utøvere i Vuelta a España 2010 Silas Henriksen. Silas Kjølmoen Henriksen (født 18. april 1985 i Arendal) er en norsk ballettdanser ved Nederlands Dans Theater, en av verdens fremste ballettkompanier. Allerede som seksåring begynte han å danse ved Arendal Ballett Center, og som tiåring ble han kommentert i Agderposten som et «komplett balletttalent». Han gikk på ballettlinja på Fagerborg videregående skole, og videre som ballettdanser ved Kunsthøgskolen i Oslo. Han var aspirant ved Nasjonalballetten 2007-2008, og ble så medlem der høsten 2008. Han har har blant annet medvirket i ballettoppsetningene av Romeo & Julie, En sporvogn til begjær, Worlds Beyond, Shoot the moon og Nøtteknekkeren. Stipendier og priser. Henriksen fikk Thorleif Dahl-stipendet på 15 000 kroner i 2005, etter en audition ved Nasjonalballetten. Kinesisk Taipei under Sommer-OL 2004. Kinesisk Taipei under Sommer-OL 2004. Åttini sportsutøvere, femti menn og trettini kvinner fra Taiwan deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjette gangen sportsutøvere fra Taiwan konkurrerte for Kinesisk Taipei under et sommer-OL. De kom på 31. plass på medaljestatistikken med to gull, to sølv- og en bronsemedalje. Monba. Monba, eller "monpa", "moinba" eller "menba" (kinesisk: 门巴族, pinyin: "Ménbāzú"), er et minoritetsfolk i India og i Folkerepublikken Kina. I den indiske delstaten Arunachal Pradesh er det rundt 42.000 monba. De bor i de to vestlige distrikter Tawang og West Kameng. I Folkerepublikken Kina er de en av de mindre av de 55 offentlig anerkjente etniske minoritetsfolk. Ved folketellingen i 2000 fantes det knapt 9.000 av dem, i den autonome region Tibet. Kinesisk Taipei under Sommer-OL 2008. Kinesisk Taipei under Sommer-OL 2008. Syttini sportsutøvere, førtitre menn og trettiseks kvinner fra Taiwan deltok i femten sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var sjuende gangen sportsutøvere fra Taiwan konkurrerte for Kinesisk Taipei under et sommer-OL. De kom på 79. plass på medaljestatistikken med fire bronsemedaljer. Softballspilleren Lai Sheng-Jung var landets flaggbærer under åpningsseremonien Leif Larsen (1918–2005). Leif Larsen (født 1918, død 2005) var en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Stavanger fra 1968 til 1971. Larsen hadde telegrafskolen. Han arbeidet i Telegrafverket i Hammerfest, Sauda og Bergen. I 1949 kom han til Rogaland der han ble tilknyttet Norsk rikskringkasting. Larsen ble i 1968 bestyrer for Stavanger Kringkaster. I 1968 ble han også ordfører i Stavanger. Han representerte Arbeiderpartiet. Larsen var ordfører i en tid da Stavanger etablerte seg som hovedsete for oljeindustrien i Norge. Han deltok i fremste rekke i arbeidet som førte til at Statoil og Oljedirektoratet ble etablert i byen. Belgia under Sommer-OL 2000. Belgia under Sommer-OL 2000. Sekstiåtte sportsutøvere, trettiseks menn og trettito kvinner fra Belgia, deltok i seksten sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Belgia kom på 55. plass med to sølv- og tre bronsemedaljer. Ulla Werbrouck var Belgias flaggbærer under åpningsseremonien. Belgia under Sommer-OL 2004. Belgia under Sommer-OL 2004. Femti sportsutøvere, trettien menn og nitten kvinner fra Belgia, deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Belgia kom på 51. plass med en gull- og to bronsemedaljer. Bordtennisspilleren Jean-Michel Saive var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Two Sleepy People. «Two Sleepy People» er en amerikansk sang skrevet 10. september 1938 av Hoagy Carmichael med tekst av Frank Loesser. Sangen ble spilt inn på plate av Hoagy Carmichael selv og har blitt fremført og spilt inn på plate av tallrike artister, innbefattet Bing Crosby, Sammy Davis Jr., Art Garfunkel, Vince Jones, Dean Martin, Silje Nergaard, Carly Simon samt Fats Waller. Den ble også fremført i et kortvarig varietéshow med den tidligere modellen Twiggy og Jeremy Brett, kjent for rollen som Sherlock Holmes. I 1938 ble den fremført av Bob Hope og Shirley Ross i filmen "Thanks for the Memory". Sangen forteller om et par som er trett, men så forelsket i hverandre at de ikke kan få seg til å skilles for natten. Norske versjoner. Gunnar Kaspersen og Prima Vera har skrevet norske tekster. Kaspersens versjon bærer tittelen «Hvor du er søvnig». Prima Veras versjon heter «To slapphe mennesker». Innspilling. Prima Vera. Egentlig en duett med Tom Mathisen og Turid Backer. Utgitt på LP-platen "Salmer og sanger vi gjerne hiver" (RCA Victor PL 40163) i 1979. Leif Andreas Larsen (1898–1978). Telegrafdirektør Leif Larsen i 1962. Leif Andreas Larsen (født 2. januar 1898 i Oslo, død 1978) var en norsk telekommunikasjonsmann og lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Bærum fra 1946 til 1951 og telegrafdirektør fra 1962 til 1968. Larsen var utdannet telegrafist og jurist. Han tok høyere telegrafeksamen i 1916 og i 1924 ble han cand.jur. Larsen begynte som telegrafassistent i Trondheim i 1916. I 1919 ble han sekretær i Telegrafstyret, der han steg i gradene til kontorsjef i 1936 og trafikksjef i 1939. Han ble utnevnt til telegrafdirektør i 1962 og satt i stillingen til 1968. Larsen var politisk engasjert for Arbeiderpartiet og var medlem av kommunestyret i Bærum fra 1932. Han var formann i Bærum Arbeiderparti fra 1930 til 1935. I 1946 ble han ordfører i Bærum, et verv han hadde til 1951. Har var også varaordfører i 1945 og fra 1960 til 1961. Larsen var kommandør av St. Olavs Orden, Dannebrogordenen og Nordstjerneordenen. Han mottok By- og Herredsforbundets ærestegn og ble utnevnt til æresmedlem av Telegrafmennenes Landsforbund. Belgia under Sommer-OL 2008. Belgia under Sommer-OL 2008. Nittiseks sportsutøvere, syttini menn og sytten kvinner fra Belgia, deltok i seksten sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Belgia kom på 46. plass med en gull- og en sølvmedalje. Seileren Sébastien Godefroid var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Skofteland Film. Skofteland Film AS er et norsk filmselskap som ble etablert i Oslo i 2006, og er et uavhengig TV- og filmproduksjonsselskap som primært produserer dokumentarfilmer og -serier for norske fjernsynskanaler. Daglig leder og produsent Hilde Skofteland har lang erfaring fra film- og TV-bransjen og har arbeidet i flere av de store produksjonsselskapene i Norden. Skofteland Film AS har vært i rask vekst og er allerede et av de største produksjonsselskapene innenfor dokumentarfilm i Norge. Estland under Sommer-OL 2000. Estland under Sommer-OL 2000. Trettitre sportsutøvere fra Estland deltok i elleve sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. De kom på delt 46. plass med en gull- og to bronsemedaljer. Seileren Tõnu Tõniste var landets flaggbærer under åpningsseremonien. The World for God. «The World for God» er en kristen engelsk hymne, skrevet av Evangeline Booth i 1934. Norsk versjon. Den norske tittelen er «Verden for Gud». Jill Scott. Jill Scott (født 4. april 1972) er en amerikansk soul- og R&B-sanger, poet og skuespiller. Kriek. Kriek fra diverse bryggerier.Kriek /kri:k/ er et belgisk fruktøl, laget av lambic (spontangjæret øl) tilsatt sure kirsebær. Navnet er avledet av det nederlandske navenet på en type sure, mørke kirsebær kalt kriek. Tradisjonelt brukte man ”Schaarbeekse krieken” (en sjelden belgisk variant av Morello) fra området rundt Brussel, Schaarbeek. På grunn av at Schaarbeek-kirsebærene har blitt vanskeligere å få tak i, har noen bryggerier byttet ut disse (delvis eller fullstendig) med andre, billigere, varianter av sure kirsebær produsert i Limburg (Belgia), Tyskland eller Danmark. Tradisjonelt blir kriek brygget av bryggerier i og rundt Brussel av lambic-øl som man tilsetter sure kirsebær. Lambic er et surt og tørt spontangjæret belgisk øl, gjæret på luftbåren gjær. Lambicen står mellom tre til åtte måneder og modnes på trefat før saften av kirsebærene eller hele bær blir tilsatt. Gjennomsnittlig tilsettes det 200 gram kirsebær per liter øl. Kirsebærene blir så liggende og modne sammen med ølet i ni måneder før de blir silt av. Dette gjør at det tilsatte sukkeret gjærer. Vanligvis vil det ikke være igjen noe sukker, noe som gir ølet en fruktsmak uten søtsmak. Etter bærene er fjernet fortsetter modningen på flasker. Flaskene må derfor tåle trykk. I følge tradisjonen blir krieken derfor tappet på 75 cl champagneflasker. Nå finnes det også mer kommersielle varianter på 25 cl flasker med metallkork på markedet. For å imøtekomme smaken til et større publikum, har enkelte lambic-bryggerier nylig tilsatt sukker til sin kriek for å gjøre dem mindre bitter. De bruker også kirsebærjuice istedenfor hele kirsebær og kortere modningsperioder. Kriek er tradisjonelt et sommerøl som drikkes av et konjakkglass. Alkoholprosenten ligger rundt 5% og skal serveres kaldt (5-6°c). Framboise eller Frambozenbier er et relatert mindre tradisjonelt belgisk øl, gjæret med bringebær istedenfor kirsebær. Kriek kan ligne noe på geuze, som ikke er et fruktøl, men også er basert på lambic-øl. Noen bryggerier, som Lifmans, brygger kirsebærøl basert på oud bruin (gammel brun) øl i stedet for lambic. Estland under Sommer-OL 2004. Estland under Sommer-OL 2004. Førtito sportsutøvere fra Estland deltok i ti sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. De kom på delt 64. plass med en sølv- og to bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Erki Nool var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Afridi (pashtun). Afridi (pashto: اپريدي, urdu: آفریدی, hindi: आफ़रीदी), tidligere kalt Abaörtean (uttalt "Abaortae" på latin), er navnet på en pashtunsk (pathan) fjellstamme i Afghanistan og Pakistan. Afridi-folket bor over et område på ca. 3 000 km² med kupert terreng i den østlige delen av Safed Koh, vest for Peshawar-dalen og øst for Torkham, og Maidan i Tirah, som kan nåes over Kajurhi-slettene og dalene i Bara og Churah. Stammen har rundt 315 000 mennesker. I historisk tid ble Afridi-stammen sett på som et krigersk folk. Stammen er delt inn i åtte klaner: Adam Khel, Aka Khel, Kamar Khel, Kambar Khel, Kuki Khel, Malikdin Khel, Zakka Khel og Sipah. Noen kjente folk som tilhører Afridi-stammen er Shahid Afridi, en velkjent cricketspiller fra Pakistan, Misri Khan Khatir Afridi, en fremstående poet som skrev over 40 000 dikt i løpet av kun fire år og Zeek Afridi, en kjent sanger. Estland under Sommer-OL 2008. Estland under Sommer-OL 2008. Førtisju sportsutøvere fra Estland deltok i tretten sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på 46. plass med en gull- og en sølvmedalje. Martin Padar var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Tom Wilhelmsens Opera og Ballettpris. Tom Wilhelmsens Opera og Ballettpris er en årlig pris fra skipsreder Tom Wilhelmsens stiftelse. Prisen ble først delt ut i 2009, og utdelingen foretas ved åpning av Den Norske Opera & Balletts høstsesong. Prisen er for faglig videreutvikling for personer innen opera eller ballett i Norge, og som allerede har gjort en fremragende kunstnerisk eller administrativ innsats. Prisen er på 500 000 norske kroner, og kan tildeles en eller to personer. FULRO. FULRO (forkortelse for "The United Front for the Liberation of Oppressed Races"; vietnamesisk: Mặt trận Thống nhất Đấu tranh của các Sắc tộc bị Áp bức) var en geriljaorganisasjon som opererte i Vietnam i perioden 1964 – 1992. Deres mål var å oppnå selvstyre for Degar-stammene. Gruppen ble opprettet i 1964, og kjempet mot Sør-Vietnam. Etter Saigons fall, som markerte slutten på Vietnamkrigen, ble geriljaens nye fiende et samlet Vietnam. Da den kambodsjansk-vietnamesiske krig brøt ut når Vietnam invaderte Kambodsja i 1979 ble geriljaen plutselig klemt mellom to fiender. I denne perioden fikk gruppen muligens materielle forsendinger fra Folkerepublikken Kina gjennom Røde Khmer. Imidlertid tok denne hjelpen slutt i 1986, og en representant for Røde Khmer uttalte at mens de innfødte geriljaene var «veldig, veldig modige», hadde de «ingen støtte fra noe lederskap» og «ingen politisk visjon». Mangelen på støtte førte til at geriljaens medlemmer sank til bare noen få hundre. De siste medlemmene overgav seg i 1992. Mange av dem fikk senere asyl i USA. Joshua Mqabuko Nkomo internasjonale lufthavn. Joshua Mqabuko Nkomo internasjonale lufthavn er en flyplass i Bulawayo, Zimbabwe Det er tre flyselskaper som opererer på flyplassen. Air Zimbabwe, South African Airways og Fly Kumba. Flyplassen var tidligere kjent som Bulawayo Airport men ble omdøpt til Joshua Mqabuko Nkomo International Airport i 2000 for å hedre Joshua Nkomo, grunnlegger og tidligere leder av ZAPU og visepresident i Zimbabwe, som døde i 1999. Det nye flyselskap "Fly Kumba" er det første lavprisflyselskap i Zimbabwe og det har planer om ruteutvidelser og vil fly til flere innenlands destinasjoner. Treff 4. «Treff 4» er det fjerde albumet i Treff-serien, og det aller siste som ble utgitt på RCA International. De neste platene skulle komme ut på Arve Sigvaldsens eget plateselskap Talent Produksjon. Denne fjerde utgaven kom i salg i 1972, og foruten de faste artistene som Inger Lise Rypdal, Gro Anita Schønn og Stein Ingebrigtsen, deltok også Nordre Sving og Howards, samt Terje Fjærns orkester. Det var kjente poplåter som Eurosongvinneren «Après toi», Cat Stevens «Morning has broken» og en «Treff special med sekkepiper» som fremførte «Amazing Grace». Nils og Mette. «Nils og Mette» er en gammel vise som kom i skillingstrykk rundt 1895, og skal stamme fra Jessheimtraktene på Romerike. Winston-Salem. Winston-Salem er en by i den amerikanske delstaten Nord-Carolina med et folketall på 224 889 (2008). Byen ligger nord i delstaten, rundt 70 km vest for Greensboro og rundt 45 km sør for grensen til Vest-Virginia. Winston-Salem har flere universiteter og høyskoler, som Wake Forest University, Winston-Salem State University, North Carolina School of the Arts og Salem Academy and College. W. P. Sommerfeldt. Wilhelm Preus Sommerfeldt (født 7. november 1881 i Kristiania, død 1957) var sjef for Universitetsbibliotekets norske avdeling 1926-1950. Bjarne Undheim (1905). Bjarne Undheim (født 12. januar 1905 i Time, død 28. mai 1988) var stortingsrepresentant for Senterpartiet fra Rogaland i to perioder. Hans første periode var fra 1961 til 1965 og han ble gjenvalgt for den etterfølgende perioden fra 1965 til 1969. Biografi. Bjarne Undheim tok examen artium ved Voss landsgymnas i 1925. Han studerte deretter realfag ved Universitetet i Oslo og ble cand.real. i 1930. Da hadde han allerede tatt pedagogisk seminar og var klar til å begynne som lektor ved Rogaland landsgymnas på Bryne. Der ble han hele yrkeslivet, fra 1947 som rektor, til han ble pensjonist i 1972. I 1974 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull. Fra 1955 til 1959 var han ordfører i Time kommune, hvor han ble innvalgt i kommunestyret allerede i 1945 og fikk plass i formannskapet. Han ble innvalgt på Stortinget i 1961 og gjenvalgt i 1965. Også i denne perioden var han medlem av kommunestyre og formannskap i hjemmekommunen. I sin første stortingsperiode var han varamedlem til Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling, men fra 1965 til 1970 var han medlem av delegasjonen. Bjarne Undheim var sterkt engasjert i idrettsaktivitet både i hjemmekommunen og i Rogaland fylke. Han var formann i Bryne Idrettslag fra 1939 til 1948 og ble i 1947 æresmedlem i laget. I 1953 ble han formann i utvalget for idrettsanlegg i Rogaland, et verv han hadde til 1964. Han var også engasjert i Norsk Lektorlag og var formann i Rogaland Mållag fra 1953 til 1955. Tadsjiker (Kina). Tadsjikene i Kina, "tadsjiker" (kinesisk: 塔吉克族, pinyin: "Tǎjíkè zú") er en etnisk gruppe i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. De er en av de 56 offisielle nasjonaliteter anerkjent av de kinesiske myndigheter. Tadsjikene i Kina utgjorde ved folketellingen i 2000 41.028 personer. De bor vest i Xinjiang, og 60 prosent i det autonome fylket Tashkurgan. Trass i at de kalles "tadsjiker" i Kina, taler de ikke tadsjikisk, og de ble av utenlandske reisende i de områder de bodde omtalt som sarikoli eller fjelltadsjikere, eller ghalchah. Sarah Huffman. Sarah Huffman (født 5. mars 1984) er en amerikansk kvinnelig fotballspiller. Hun spiller for Washington Freedom i WPS. Huffmans aktive karriere begynte, som flere andre amerikanske kvinnelige fotballspillere, med spill for universitetslaget Virginia Cavaliers ved University of Virginia. Etter hvert fikk hun også spille på reservelaget til W-League-laget til Washington Freedom, men det var først da hun fikk spilt andre halvdel av 2008-sesongen av Toppserien for Røa at hennes karriere tok av. Huffman kom over til den andre halvdelen etter den svært lange OL-pausen som hadde stykket opp Toppserien i to måneder. Hennes første kamp var mot Larvik i Larvik, der hun kom inn for Trine Nordgård Stensaas i kampens siste 28 minutter. Deretter spilte hun fra start flere ganger, og tok over rollen Lise Meistad hadde gestaltet tidligere, som venstre ving. Allerede i sin andre kamp scoret Huffman, da hun satte inn 2-0 mot finske Honka Eespo. Huffman markerte seg som en storscorende spiss, og hun satte inn tilsammen fire mål på to kamper mot Kolbotn, der den ene var semifinalen i cupen. Huffman spilte en viktig rolle i at Røa så solid sikret seriegullet det året. Hun spilte også cupfinalen for Røa. Hun ble stygt taklet i første omgang, og spilte ikke opp mot sitt beste til hun ble byttet ut etter 79 minutter. Likevel var hun blant de store profilene i Røas høstsesong. Etter oppholdet i Røa ble Huffman tilbudt plass på det nyoppstartede profflaget til Washington Freedom, men en korsbåndskade satte henne ut i nesten hele 2009-sesongen. I 2010-sesongen har Huffman fått mye spilletid, men i løpet av lagets første 18 kamper, har hun bare scoret én gang. Marija Savinova. Marija Savinova (født 13. august 1985) er en russisk mellomdistanseløper, som spesialiserer seg på 800 meter. Hun er regjerende russisk mester på 800 meter innendørs. Karriere. Savonivas første større internasjonale mesterskap var i mars 2008, ved VM i friidrett innendørs i Valencia. Her løp hun 800 meter, men ble slått ut i kvalifiseringen, med tiden 2.06,72. Hennes årsbeste dette året satte hun bare en måned før, i februar, med tiden 1.59,46. Året etter deltok hun i flere stor mesterskap. I mars var det EM innendørs 2009 i Torino. Her vant hun EM-gull med tiden 1.58,10. I juli satte hun personlig årsbeste for hele 2009, med tiden 1.57,90 i et stevne i Moskva. Senere på sesongen kom hun på femteplass under VM i friidrett 2009 i Berlin i august, og en måned senere tok hun fjerdeplassen ved World Athletics Final-stevnet i Thessaloniki. 2010 ble en resultatmessig god sesong for Savoniva, med både VM- og EM-gull. Førs vant hun gull under VM i friidrett innendørs 2010 i Doha, deretter vant hun gull under EM i friidrett 2010 i Barcelona. Langbane-EM i svømming 2010 – 200 meter brystsvømming menn. Øvelsen 200 meter brystsvømming menn ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 11. og 12. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 200 m bryst m Robert Tobin. Robert «Rob» John Tobin (født 20. desember 1983 i Lincoln) er en britisk sprinter, som spesialiserer seg på 400 meter. Karriere. Tobin deltok ved VM 2005 på 400 meter, men ble slått ut i semifinalen. Likedan gikk det ved EM 2006 i Göteborg. Derimot gikk det bedre på stafetten, han fikk sølv på 4 x 400 meter bak Frankrike, sammen Rhys Williams, Graham Hedman og Tim Benjamin. De løp da på 3.01,63. Ved innendørs-EM 2007 fikk bronse på 400 meter, samt at han var med og vant gull på 4 x 400 meter. Da han deltok i VM 2009 i Berlin ble han slått ut i semifinalen på 400 meter. Det gikk bedre på stafetten, der vant han sølv sammen med Conrad Williams, Michael Bingham, Martyn Rooney og David Greene på 4 x 400 meter. I 2010 ble det en ny mesterskapsmedalje på Tobin. Under EM i friidrett i Barcelona ble det sølv, etter Russland, sammen med Conrad Williams, Michael Bingham og Martyn Rooney. Tiden ble 3.02,25, hårfint bak russernes 3.02,14. FULRO-geriljaens opprør. FULRO-geriljaens opprør refererer til FULRO-geriljaens forsøk på å tvinge frem et selvstyre for Degar-regionen i Vietnam, som ligger på grensen til Kambodsja. Under Vietnamkrigen. FULRO ble opprettet i 1964, og det samme året gjorde geriljaen opprør i en militærbase i Sør-Vietnam. Mange vietnamesiske soldater ble drept, og FULRO-aktivister tok kontrollen over radiostasjonen i Buôn Ma Thuột. Denne brukte de til å spre deres ønske om selvstendighet. Den 20. september ble imidlertid opprørerne omringet av amerikanske styrker, og ble dermed tvunget til å forhandle. En avtale ble nådd, som betydde at geriljaens ledere måtte flytte til Kambodsja. Den 27. september fikk 2,000 FULRO-geriljaer ordre fra ledelsen sin om å trekke seg inn i Kambodsja. Geriljaen forsøkte seg på et nytt opprør i desember 1965, men sammenlignet med forrige runde var dette en fiasko. Opprøret ble umiddelbart slått ned, og fire høytstående FULRO-kommandanter ("Nay Re", "Ksor Bleo", "R'Com Re", og "Ksor Boh") ble henrettet offentlig. Videre forsøk på opprør ble med letthet slått ned av amerikanske og sørvietnamesiske styrker. Etter Vietnamkrigen. Den 17. april 1975 tok borgerkrigen i Kambodsja slutt da Røde Khmer inntok Phnom Penh. De 150 FULRO-medlemmene som befant seg i byen på det tidspunktet, ble offentlig henrettet. Dette inkluderte geriljaens øverste leder, Y Bham Enuol. Geriljaen opplevde tilsvarende tilbakeslag etter Saigons fall, som markerte slutten på Vietnamkrigen. Amerikanske løfter om støtte gav imidlertid opprørerne det håpet det trengte for å fortsette kampen om selvstendighet. Tusenvis av FULRO-krigere fortsatte å kjempe mot Vietnam, som nettopp var blitt forent, men det ble aldri noe av den amerikanske støtten. Geriljaen fortsatte sine operasjoner i høylandet mellom Vietnam og Kambodsja. Her ble geriljaen på mange måter stengt inne mellom to bitre fiender; Røde Khmer-regimet i Kambodsja og Vietnam. Dette hemmet bevegelsesmulighetene til organisasjonen. Imidlertid skulle krigsutbruddet mellom Vietnam og Kambodsja, den kambodsjansk-vietnamesiske krig, indirekte føre til en prosess som gikk i FULROs favør. Folkerepublikken Kina invaderte Vietnam som et svar på at landet hadde invadert Kambodsja, og i en kort men svært blodig krig mistet titusener livet på begge sider. Kina trakk seg ut litt mindre enn en måned med kamper, uten å ha oppnådd målet om å frigjøre Kambodsja. En påfølgende utmattelseskrig mellom Kina og Vietnam (den andre sino-vietnamesiske krig) førte til at den kinesiske regjeringen begynte å bli interessert i å støtte FULRO for å åpne en ny front i konflikten. Samtidig som Kina hadde konstante grensetrefninger med Vietnam utover 80-tallet, var det tilsvarende trefninger på grensen mellom Kambodsja og Thailand. Røde Khmer hadde trukket seg ut av Kambodsja og slått seg ned i grenseområdene i Thailand, og vietnamesiske styrker og pro-vietnamesiske FUNSK-styrker gikk ofte til direkte angrep på disse i Thailand. Dette gjorde begrepet «min fiendes fiende er min venn» sant, og Kina ønsket gjerne å inkludere FULRO i dette samarbeidet. Derfor mottok FULRO flere materielle forsendinger fra Kina via Røde Khmer. I 1986 var Røde Khmer blitt så svakt at de ikke lenger hadde operativ mulighet til å gi forsendinger til FULRO. Dermed ble FULRO sterkt svekket, og til slutt var geriljaen redusert fra flere tusen krigere til noen få hundre. De siste krigerne overgav våpnene sine til FNs fredsbevarende styrker i Kambodsja, noe som effektivt fikk slutt på konflikten. Mange av FULROs medlemmer drog i asyl til USA. Baja Verapaz. Baja Verapaz er et departement i Guatemala. Det har rundt 215 000 innbyggere, og et areal på 3 124 km². Hovedstaden er Salamá. Alta Verapaz. Alta Verapaz er et departement nord-sentralt i Guatemala. Det har 776 246 innbyggere (2002), og et areal på 8 686 km². Hovedstaden er Cobán. Den komparative metoden. a>a basert på den komparative metoden Den komparative metoden er en teknikk i lingvistikken for å studere språks utvikling og genetiske klassifisering ved å sammenligne trekk fra to eller flere språk. Den skiller seg fra intern rekonstruksjon, som analyserer den interne utviklinga til et språk over tid. Den komparative metoden ble utvikla på 1800-tallet. De danske lingvistene Rasmus Rask og Karl Verner, samt tyskeren Jacob Grimm, hadde viktige bidrag. Den første som kom fram til et rekonstruert urspråk ved hjelp av metoden, var August Schleicher, som rekonstruerte urgermansk. Brasil under Sommer-OL 2000. Brasil under Sommer-OL 2000. 205 sportsutøvere, 111 menn og 94 kvinner fra Brasil deltok i tjueen sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Brasil kom på 52. plass med seks sølv- og seks bronsemedaljer. Sandvolleyballspilleren Sandra Pires var Brasils flaggbærer under åpningsseremonien. Taxkorgan. Taxkorgan (rosa) i Kashgar (gult) Taxkorgan eller Tashkurgan (kinesisk: 塔什库尔干塔吉克自治县; pinyin: "Tǎshíkù'ěrgān tǎjíkè Zìzhìxiàn"; uigursk: تاشقۇرقان تاجىك ئاپتونوم ناھىيىسى / "Taşkurkan Tacik Aptonom Nahiyisi") er et autonomt fylke for tadsjikene i prefekturet Kashgar i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 314 løper gjennom området. Den utgjør den kinesiske delen av Karakoramveien, som løper sørover til fjellpassene inn i Pakistan og fortsetter ned til det pakiskanske lavland. Referanser. Taxkorgan Sagasøylen. "Sagasøylen", en 34 meter høy søyle, laget av billedkunstneren Wilhelm Rasmussen, ble i 1992 reist ved Elveseter turisthotell i Leirdalen, en sidedal til Bøverdalen. Søylen, opprinnelig kalt "Eidsvollsøylen", var laget for Eidsvolls plass foran Stortinget. En modell i full størrelse ble i 1926 prøveoppsatt. I 1933 meldte kunstneren seg inn i Nasjonal Samling, og etter krigen ble sluttføringen av kunstverket skrinlagt. Søylen ble ikke ferdigstilt før i 1992, da i deler av den opprinnelige granitten og moderne kunstbetong. Tema i søylen. Bildene på statuen hare en heroisk sagastil. Den viser Norges historie fra slaget ved Hafrsfjord frem til Norge fikk sin grunnlov på Eidsvoll. Ved foten av søylen finner vi kongerekken. Brasil under Sommer-OL 2004. Brasil under Sommer-OL 2004. 247 sportsutøvere, 125 menn og 122 kvinner fra Brasil deltok i tjueto sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Brasil kom på 16. plass med fem gull-, to sølv- og tre bronsemedaljer. Seileren Torben Grael var Brasils flaggbærer under åpningsseremonien. POWER7. POWER 7 er en 64-bit RISC mikroprosessor som er utviklet av IBM. Mikroprosessoren er basert på IBMs Power Architecture og ble lansert i den 8. februar 2010. POWER7 er etterfølgeren til POWER6, og ble utviklet av IBM i laboratorier på omkring et dusin steder, deriblant Rochester i Minnesota, Austin i Texas, Essex Junction i Vermont, og Böblingen i Tyskland. POWER7 er en 8-kjerners mikroprosessor. Den er også tilgjengelig i nedskalerte versjoner med 4 og 6 kjerner. Det finnes også en spesifikk "TurboCore" modus som kan slå av fire av kjernene, mens de resterende fire kjernene fortsatt har tilgang til hele minnet (RAM) og nivå-3 hurtigminne. Hver kjerne er kapabel til å utføre fire tråder parallelt (symmetrisk multiprosessering), noe som gir en teoretisk ytelse på 32 parallelle tråder. Ved 4.04 Ghz har en 8-kjerners POWER7 en teoretisk ytelse på 33.12 GFLOPS per kjerne og 264.96 GFLOPS totalt. POWER7 overgikk dermed ytelsen til SPARC64 VIIIfx, som ble lansert den 14. mai 2009 som verdens raskeste mikroprosessor. Karakteristika. En viktig forskjell fra POWER6 er at POWER7 utfører instruksjoner "out-of-order". Selv om den høyeste klokkefrekvensen er lavere enn på POWER6 (4.14 GHz versus 5.0 GHz), har hver enkelt kjerne høyere ytelse enn på POWER6, samtidig som det er 4 ganger flere kjerner. Systemer. POWER7 benyttes på IBM Bladecenter PS700, PS701 og PS702, og på modellene P750 Express, P755, P770 og P780. Øst-Timor under Sommer-OL 2004. Øst-Timor under Sommer-OL 2004. To sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Øst-Timor deltok i friidrett under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var første gangen som Øst-Timor deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Aguida Amaral var landets flaggbærer under åpningsseremonien. John W. Witek. John W. Witek (født 13. september 1933 i Chicago i USA, død 31. januar 2010 i Washington, D.C.) var en amerikansk katolsk prest og sinolog tilhørende jesuittordenen. Han trådte inn i jesuittordenen i 1952. I 1934 tok han mastergrad i østasiatisk historie ved Loyola University i Chicago, og tok doktorgraden i 1973 ved Georgetown University i Washington DC. Deretter ble han «assistant professor» ved Xavier University i Cincinnati. To år etter vendte han tilbake til Georgetown University, og virket der til sin død. Retro Active. "Retro Active" er et samlealbum fra det britiske hard rock-bandet Def Leppard, utgitt i 1993. Albumet inneholder oppussede versjoner av B-sider og tidligere uutgitte sanger fra tidsperioden 1984 til 1993. Albumet kom på 9. plass på Billboard 200 i USA og på 6. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. Bakgrunn. Etter at bandet kun hadde gitt ut tre album i løpet av en ti-årsperiode, ville bandet gi ut "Retro Active" for å bryte denne «trenden». Samtidig kunne de nå legge «Steve Clark-perioden» bak seg. Selv om de fleste sangene var utgitt tidligere, ble noen pusset på med enkelte overdubbede nyinnspillinger. Sangene «Desert Song» og «Fractured Love», ble opprinnelig innspilt men utelatt fra "Hysteria". Her finnes også to coverlåter, Sweets «Action» og Mick Ronsons «Only After Dark». Versjonen av «Ride into the Sun» er ikke fra "Def Leppard E.P.", men fra en nyinnspilling fra 1987. Versjonen på dette albumet er noe endret, da 1987-versjonen hadde en trommesolo-intro mens det på denne versjonen er en piano-intro. Den akustiske versjonen av «Miss You in a Heartbeat» er med som skjult spor og er derfor ikke listet på platecoveret. Dette er det første albmet som inneholder bidrag fra Def Leppards nye gitarist Vivian Campbell. Slang (album). "Slang" er det sjette studioalbumet fra det britiske hard rock-bandet Def Leppard, utgitt i 1996. Albumet markerer et skifte i bandets musikkstil, og er produsert av bandet sammen med Pete Woodroffe. Albumet kom på 14. plass på Billboard 200 i USA og på 5. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. Dette er også det eneste Def Leppard-albumet som ikke har bandets logo på coveret. Bakgrunn. I tidsrommet mellom utgivelsene av "Retro Active" og "Slang" måtte Def Leppards medlemmer nok en gang oppleve tunge tider. Phil Collen gikk igjennom en skilsmisse, Rick Savages far døde, og Savage selv fikk Bells parese (en lammelse i ansiktet), Rick Allen ble arrestert mistenkt for konemishandling og Joe Elliott ble arrestert mistenkt for vold. Til tross for alt dette mente de at de hadde overlevd hardere tider, og reiste til Marbella i Spania for å starte innspillingene. De avsluttende arbeidene med albumet ble foretatt i Dublin i Irland. Euphoria. "Euphoria" er det syvende studioalbumet fra det britiske hard rock-bandet Def Leppard, utgitt i 1999. På dette albumet returnerer bandet til det «typiske» Def Leppard-soundet, og det er produsert av Pete Woodroffe sammen med bandet. Albumet kom på 11. plass på Billboard 200 i USA og på 11. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. Bakgrunn. Bandet hentet inn Robert John «Mutt» Lange igjen, men kun i fire dager for å skrive låter. Tre av låtene på albumet, «It's Only Love», «All Night» og «Promises» er skrevet sammen med Lange. Han bidrar også med bakgrunnsvokal på de to sistnevnte sangene. En sang fra et av Vivian Campbells tidligere band "Clock", «To Be Alive», er også med. Formel 1-mesteren Damon Hill, som er Rick Savages nabo, bidrar med en gitarsolo på sangen «Demolition Man». Phil Collen. Philip Kenneth «Phil» Collen (født 8. desember 1957 i Hackney Central i London i England) er en britisk gitarist og låtskriver, mest kjent som medlem av hard rock-bandet Def Leppard. Han begynte da Pete Willis forlot bandet i 1982. Han fikk sin første gitar, en rød Gibson SG, som 16-åring og sluttet på skolen for å bli fulltids musiker. Han var med i flere band, blant andre Lucy, Tush, Dumb Blondes og Girl. I tillegg til å være fulltidsmedlem av Def Leppard, er han også medlem av bandet Man-Raze sammen med tidligere bandkollega i Girl, Simon Laffy og tidligere trommeslager i Sex Pistols, Paul Cook. Steve Clark (musiker). Stephen Maynard «Steve» Clark (født 23. april 1960 i Sheffield i England, død 8. januar 1991 i London i England) var en britisk gitarist og låtskriver og medlem av hard rock-bandet Def Leppard fra 1978 til januar 1991, da han døde av en utilsiktet overdose av medisiner og alkohol. Han fikk sin første gitar som 11-åring, og lærte seg raskt å spille. Han spilte i et lokalt coverband da han i januar 1978 møtte Pete Willis, og spurte om han kunne få være med i Willis' band Def Leppard. Etter en kort audition ble han medlem av bandet. Clark ble raskt en av bandets viktigste låtskrivere, og var hovedmannen bak det særegne «Def Leppard-soundet». Han fikk på slutten av 1980-tallet så store problemer med alkoholisme, at han og Def Leppard i 1990 ble enige om å ta en pause, slik at Clark kunne komme seg på beina og bli kvitt sin rusavhengighet. Han ble 8. januar 1991 funnet død i sitt eget hjem, og obduksjonen viste at hans blod inneholdt kodein, Valium, morfin og store mengder alkohol. Den påfølgende etterforskningen konstaterte at dødsfallet sannsynligvis var utilsiktet og at det ikke fantes bevis for selvmord. Den forsmådde mø. «Den forsmådde mø» er en vise som fra et boktrykkeri i Kristiania kom ut som skillingstrykk i 1920, forteller Per Johan Skjærstad i boken "Gode gamle viser frem fra glemselen". Alf Prøysen sang den også inn på plate i sin tid. Til fengslet jeg vandrer. «Til fengslet jeg vandrer'"» er sammen med «Brennevinsondet» og «Baardsens levnedsløp» det mest kjente skillingstrykket om Gjest Baardsen. I 1845 ble Baardsen benådet, og da reiste han rundt og solgte skillingstrykk han hadde skrevet i fengslet. Rick Savage. Richard «Rick» Savage (født 2. desember 1960 i Sheffield i England) er en britisk bassist, gitarist, keyboardist, og låtskriver. Han er mest kjent som medlem av hard rock-bandet Def Leppard. Av sine bandkollegaer blir han kalt Sav for å unngå forvekslinger med bandets andre Rick, trommeslager Rick Allen. Savage lærte seg å spille gitar i tidlig ungdom, samtidig som han prøvespilte for fotballaget Sheffield United – til tross for at han holdt med naborivalene Sheffield Wednesday. Han valgte etterhvert musikken og ble med som gitarist i et lokalt coverband, Atomic Mass, der Joe Elliott var vokalist og Pete Willis var gitarist. I november 1977 skiftet bandet navn til Deaf Leopard, et navn Joe Elliott hadde funnet på. Trommeslager Tony Kenning foreslo en modifisering: Def Leppard, fordi det da minnet litt om Led Zeppelin. Etter at to bassister sluttet i rask rekkefølge, fant Savage ut at han kunne prøve seg på bass selv. I 1994 fikk Savage Bells parese – en lammelse i ansiktet. Han ble raskt friskmeldt, men mener selv at han merker deler av dette når han blir sliten. Brennevinet. «Brennevinet'"» er tittelen på et skillingstrykk som kommer fra det gamle Vika i Oslo, skrevet rundt 1910. Per Johan Skjærstad, mannen bak platserien Frem fra Glemselen mener at det er Olaves Pedersen som har laget denne, han skrev mange viser fra Vika, og den mest kjente av hans viser er «Jeg er en fattiggutt fra Vika». Det er imidlertid lite sannsynlig, for Alfred Sinding-Larsen, som skrev under psevdonymet Olaves Pedersen, skrev visene sine i brei kristianiadialekt. Spåvise. «Spåvise»,opprinnelig tittel er En Time for sent, er en vise laget av den danske dikter og komponist Erik Bøgh. Visa er publisert i hans "Hundrede Viser", som kom ut i 1850-årene. I melodisamlingen til hans "Halvandethundrede Viser" oppgir han at visa er laget til en norsk Nyttårsrevy i 1848. Melodien skulle være hentet fra Mehuls "A peine au sortir de l'enfance". Pete Willis. Peter Andrew «Pete» Willis (født 16. februar 1960 i Sheffield i England) er en britisk gitarist og låtskriver. Han er mest kjent som originalmedlem av hard rock-bandet Def Leppard. Han ble erstattet av Phil Collen i 1982, etter at innspillingen av bandets tredje album "Pyromania" var påbegynt. Han var med på å skrive flere av albumets låter, og spiller rytmegitar på samtlige spor. Etter tiden i Def Leppard spilte han i bandene Gogmagog og Roadhouse. I 2003 var han med på gjenforeningen av Atomic Mass, bandet som senere ble til Def Leppard, før han trakk seg tilbake fra musikkbransjen. På Syversletta. «På Syversletta» er en gammel vise skrevet av Lars M. Fjellstad, på bakgrunnen om livet på lasskjørerveien mellom Trysil og Elverum. Det var nok et voldsomt slit for lasskjørerne og deres hester i sjumilsskogene. Kulde, mye snø, tunge lass, samt at de var dårlig betalt. Men i følge denne visa hadde de godt humør. Dette er nok dog en nyere vise. Melodien til denne visa er «Gjetervisa». Thorvald Kierulf. Thorvald Kierulf (født 8. november 1890 i Asker, død 24. desember 1966 i Oslo) var en norsk forstmann og naturverner. Etter examen artium ved Frogner skole 1909, eksamen fra Statens skogskole i Kongsberg 1912 og forstkandidat fra Norges landbrukshøgskole 1915, var han assistent ved Hedmark Skogselskap 1912-23, sekretær i Det norske skogselskap 1923-39 hvor han var kontorsjef frem til pensjoneringen i 1960. Ellers var han redaktør for Tidsskrift for skogbruk 1939-60. I sin tid som leder for Norges naturvernforbund 1956-63 ble Jutulhogget naturreservat 1959, Rondane nasjonalpark 1962, og Børgefjell nasjonalpark 1963 etablert. Hans urskog-kamp ga fredning av Elferdalen naturreservat 1967, Gutulia nasjonalpark 1968, Ormtjernkampen nasjonalpark 1968 og Øvre Pasvik nasjonalpark 1970, Langbane-EM i svømming 2010 – 800 meter frisvømming kvinner. Øvelsen 800 meter frisvømming kvinner ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 11. og 12. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 800 m fri k Det er den største dårlighet. «Det er den største dårlighet» er et skillingstrykk som skal være skrevet i Hjerkinn på begynnelsen av 1800-tallet, i følge Per Johan Skjærstad, i boken «Gode gamle viser frem fra glemselen», utgitt på Gyldendal i 1982. Min sang. «Min sang» er et skillingstrykk skrevet av Marie Kristiansen fra Aurdal i Valdres. Hun reiste rundt på slutten av 1800-tallet med skillingsviser basert på sitt eget liv, og de mest kjente er Farvel, min venn og I Aurdal i Valdres. Hun gikk under navnet Valdres-Maria. Marie hadde epilepsi, eller «fallesyken» som den ble kalt, og dermed torde ingen ta henne i fast tjeneste, da de trodde dette var en sinnsykdom. Marie døde bare 53 år gammel, og ligger gravlagt på Ringebu Kirkegård. Første bokstav i hvert av disse versene, danner til slutt navnet til Marie. Jeg går i skyggen. «Jeg går i skyggen» er en vise som stammer fra Grønland/Vaterlandstrøket i Oslo, og kom ut i skillingstrykk i 1909. Forfatteren er ukjent. Elfridas forlis. «Elfridas forlis» er en norsk vise basert på Trondheimsbåten «Elfrida» som 10. desember 1959 gikk ned, etter å ha fått slagside til babord, etter et voldsomt uvær i Nordsjøen. «Elfrida» befant seg i posisjon hundre nautiske mil ut i Nordsjøen, vest for Lista. Helt nøyaktig var skipets posisjon. Kaptein N. Breivik på «Elfrida», sendte ut denne meldingen kl 02.06, natten til den 10. desember gjennom skipets radio: «Vi går ned. Takk for all hjelp. Vi har satt ut våre styrbords livbåter og vil forsøke å forlate skipet». De 20 som var ombord på Elfrida, ble alle igjen ute på havet. Under en minnegudstjeneste i København få dager senere, i den Norske Sjømannskirken, sa sjømannsprest Eirik Gulvåg at det første skipet som passerte der «Elfrida» gikk ned, skulle ha en stor krans med hvite blomster, sammenbundet av silkebånd med de norske farger, å legge på sjøen der «Elfrida» sank. Opphavsmann til denne visa er Einar Asp fra Follafoss i Nord-Trøndelag Det vokste en lilje ved grantreets fot. «Det vokste en lilje ved grantreets fot» er opprinnelig en svensk vise, men kom og som skillingstrykk på midten av 1800-tallet. Melodien er den samme som til Min båt er så liten. Selv om det oftest står uten tekstforfatter på skillingstrykkene, skal denne visa være skrevet av Kaptein Johan Alfred Broberg, og teksten ble første gang publiert i Frelsesarmeens Barneblad Den unge soldat 28. august 1889. Det finnes en egen variant av denne gamle visa oversatt til nynorsk i 1927 av Anders Hovden, hvor Bjørn Eidsvåg laget ny melodi i 1969. Den har fått plass i Norsk Salmebok nr 493, og har som første strofe «Ein fin liten blome i skogen eg ser». Gunnar Horn (geolog). Gunnar Hansen Horn (født 25. juni 1894 i Kristiania, død 15. juli 1946 på Kapp Linné) var en av landets fremste geologer, kjent da han ledet ekspedisjonen som fant leiren etter Andrées ballongferd på Kvitøya. Han var bergingeniør fra NTH 1916, studerte ved "Royal School of Mines" i London frem til 1920, og drev oljeleting for et engelsk oljeselskap i Trinidad og Venezuela 1920-23. Med Johan Braastad lette han i 1925 etter olje i det kaspiske hav. I 1928 mottok han en doktorgrad fra Technische Universität Berlin på en avhandling om svalbardkullenes petrografi. Fra 1929 til sin død var han ved Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser og oppdaget tilfeldigvis leirrestene fra Andrées ballongferd på Bratvaag-ekspedisjonen sommeren 1930 for å annektere Victoriaøya på Frans Josef Land. Som hobby bedrev Horn Hansen karst-topografi over kalkstens-grottene i Nordland. I 1945 ble han leder for Norges naturvernforbund. Han døde uventet på en ekspedisjon med skuta «Mari» for å gjenopprette Isfjord radio samt utplassere nye fyrlykter langs vestkysten av Svalbard. Hans far var arkitekt og overlærer Finn Horn. Sladderkjerring-visa. «Sladderkjerring-visa» har sitt opphav fra Ranheim i Trondheim, hvor den kom som skillingstrykk rundt 1912. Pasquale M. D'Elia. Pasquale M. D'Elia, S.J. (født 2. april 1890 i Pietracatella i Campobasso i Italia, død 1963) var en katolsk prest, sinolog og medlem i jesittordenen. Han trådte inn i jesuittordenen i 1904 og avla sine første ordensløfteri 1907. Han studerte ved Saint Mary's College i Canterbury (1909) og i Saint-Denis på Jersey (1910–1913). I en alder av 22 år ble han bestemt for de katolske misjoner i Kina. Han studerte under årene 1913–1917 kinesisk i Zikawei (Xujiahui) i Shanghai og beskjeftiget seg intensivt med kinesisk kultur og historie. Allerede i 1917 publiserte han sin første vitenskapelige sinologiske artikkel i tidsskriftet T'oung Pao, om Liang Qichao (1873–1923). Han skrev også mer populært anlagte artikler på kinesisk og italiensk. D'Elia avsluttet sine teologiske studier ved Woodstock College i Maryland (1918–1919) og i Hastings (1920–1921). Etter prestevielsen var han først stasjonert i Paray-la-Monial i Frankrike, og deretter, i 1922, ble han sendt til Kina igjen. Han arbeidewt som misjonær i Bengbu i provinsen Anhui fra 1923 til 1925. I 1924 avla han de evige ordensløfter, og ble etterpå assignert til Aurorauniversitetet i Shanghai, og virket ved dette jesuittuniversitetet til 1926. Han ble da gitt i oppdrag av sin orden å virke ved deres nylig grunnlagte sinologiske sentrum i Zikawei. Her fortsatte han sitt vitenskapelige arbeide. Blant annet oversatte og kommenterte han Sun Yatsens "Sanmin zhuyi" – et verk som ble oversatt til mange språk og fremdeles gjelder som et standard kommentarverk. I 1934, etter 22 år i Kina, ble han assignert til Det pavelige universitet Gregoriana i Roma, og de neste 29 årene av sitt liv organiserte, og ledet, han deet misjonsteologiske fakultet der. Her ble han professor i misjonsvitenskap og sinologi. Fra 1941 virket han samtidig ved Universitetet i Roma som professor for kinesisk språk og litteratur. Som dekanus for det missiologiske fakultet ved Gregoriana ble han «pavelig missiolog» og arbeidet ved en rekke av Den hellige Stols kommisjoner (blant annet vedrørende Ritestriden i Kina og i forberedelseskommisjonen for Det annet Vatikankonsil). Daisy Bell. «Daisy Bell» er en sang med melodi og tekst av Harry Dacre. Den ble skrevet i 1892. Teksten ("«Daisy, Daisy/Give me your answer do/I'm half crazy/All for the love of you»" samt linjen "«...a bicycle built for two»" er betraktelig bedre kjent enn sangens egentlige tittel. Historie. "«Da Dacre, en engelsk populærkomponist, først kom til USA brakte han med seg en sykkel, som han ble pålagt tollavgift for. Hans venn (låtskriveren William Jerome) bemerket lett: «Det er godt du ikke brakte en sykkel bygget for to, ellers måtte du ha betalt dobbelt tollavgift. Dacre ble så grepet av uttrykket bicycle built for two at han besluttet å bruke det i sangen. Denne sangen, «Daisy Bell», ble først populær i en music hall i London i en fremførelse med Kate Lawrence. Tony Pastor var den første til å synge den i USA. Dens suksess i USA begynte da Jennie Lindsay skapte henrivende applaus med den på the Atlantic Gardens i Bowery tidlig i 1892»". Minneverdige fremførelser. I en animert film fra 1950 oppvartet Donald Duck Dolly Duck (Amerikansk: Daisy Duck) på en tandemsykkel og sang deler av sangen. I 1962 ble the IBM 7094 den første computeren til å synge «Daisy Bell». Sangen ble programmert av John Kelly og Carol Lockbaum og akkompagnementet ble programmert av Max Mathews. Denne fremførelsen var inspirasjonen til i den berømte scenen i filmen ' ("2001: A Space Odyssey", 1968), hvor computeren Hal 9000 sang sangen mens den ble deaktivert. Jon Lovitz' rollefigur Jay Sherman ble sett syngende sangen i to tilfeller, mens han satt på en tandemsykkel med en arbeidskollega i den animerte TV-serien "The Critic" i episoden "Every Doris Has Her Day". En referanse til HALs solofremførelse av «Daisy Bell» ble gjort i filmen "Robots" (2005), mens Rodney reparerte Big Weds hjerne under en flukt. Big Wed begynte å synge sangen under jakten. Bonzi Buddy, en desktop software-agent, sang «Daisy Bell» som én av sine funksjoner, da den ble spurt om å gjøre det av brukerne. I komposisjonen «Living Toys» av den engelske komponisten Thomas Ades ble et utdrag av «Daisy Bell» maskert i delen «H.A.L.'s Death». Den ble spilt på de lavere oktavene til bassinstrumentene på en meget langsom hastighet, som ga inntrykket av en plate som ble spilt på langsom hastighet. I april 1975 holdt the Homebrew Computer Club sitt fjerde møte på the Peninsula School i Menlo Park, California. Steve Dompier spilte «The Fool on the Hill» samt «Daisy Bell» gjennom å bruke en Altar 8800 og en radio. En annen referanse til HALS solofremførelse forekom i episoden "Love and Rocket" av den animerte TV-serien "Futurama". Sangen, fremført av Bender, hørtes ironisk nok i en montasje, som viste Bender og the Planet Express' autopilot (som liknet på HAL) forelske seg i hverandre. En soulversjon av sangen forekom i seriefinalen til "Drawn Together" ("American Idol Parody Clip Show"), hvor den ble sunget av Captain Hero. I M*A*S*H-episoden "War Correspondent" syklet Alan Alda (Hawkeye Pierce) inn til Post-Op og sang sangens refreng. Alma Rek skrev en svensk tekst til sangen som «Isabella», og ble spilt inn på plate av Gösta Ekman, som hadde en hit med denne versjonen av sangen i 1929. «Daisy Bell» var med i filmen "Nerdenes hevn" ("Revenge of the Nerds"). Den ble sunget på japansk under trehjulssykkelracescenen. I H-gamet "R.U.R.U.R" synger flere av figurene sangen på japansk gjennom hele spillet. Den blir også anvendt som refreng i spillets avslutningssang. I en episode av "Red vs Blue" sang tankbilen Sheila «Daisy Bell» etter at den ble rammet av et luftangrep. I pilotepisoden til TV-serien "Wonderfalls" sang voksløven sangen som en beskjed til Jaye. I første episode av sesong to av TV-serien "Mystery Theatre 3000", "Rocket Ship XM", fikk robot Tom Servo sin nye stemme programmert. Før den endelige stemmen ble funnet sang den «Daisy Bell». The Kidsongs Kids har fremført denne sangen, og det er forskjeller mellom versjonene på videoen og DVD-platen "I Can Do It" og på CD-platen "My Favorite Kidsongs Collection". I 2009, i syvende episode av sesong syv av TV-serien "Trinity", sang Dr. Linus Cooper «Daisy Bell», mens han klippet Jonty Millingtons skjegg. I videospillet "Mass Effect 2" (2010) ble figuren Jeff «Joker» Moreau spurt av the Normandys A.I, «EDI», om å gi tilgang til skipets forsvarsverk, mens det ble angrepet. Som en referanse til "2001: En romodyssé" bemerket Joker "Hvis du starter å synge «Daisy Bell» er jeg ferdig»". I 1992 forekom «Daisy Bell» på nytt i en nederlandskspråklig versjon. Sangeren Cock van der Palm (1936–2004) anvendte sangens melodi, men skrev en ny tekst til den. I den nye teksten ble det Rotterdam-baserte fotballaget Feyenoord spurt om hva det skulle gjøre i dag. Svaret lå også i det første verset: Å vinne dagens fotballkamp. Den ble utgitt på en CD-single. Sangen ble en lokal hit i Rotterdam og jevnlig spilt på lokalradiostasjonen Stads Radio Rotterdam. Selv om ikke sangen høres så ofte på nederlandsk radio mer, og Stads Radio Rotterdam innstilte sine sendinger i desember 2004, er den fortsatt populær på Feyenoord Stadium (De Kuip), hvor klubbfansen synger sangen hver gang den besøker en kamp som laget spiller på. I videospillet "Looney Tunes Back In Action" (2003) sang fienderobotene i Arena 52 "«Daisy, Daisy»" da de ble truffet én gang og "«It won't be a stylish marriage»" de de ble truffet igjen som en referanse til to linjer i sangen. Norsk versjon. Sten Karlsen har skrevet en norsk tekst. PÅ norsk bærer den tittelen «Olga og Ola». Innspilling. Grethe og Sven med orkester. Innspilt 10. september 1960. Utgitt på singlen Columbia 45GN 1677. Utsteinen. Utsteinen er en nunatak som reiser seg over innlandsisen sju kilometer nord for Vikinghøgda i den nordvestlige delen av Sør-Rondane i Dronning Maud Land i Antarktis. Den ble kartlagt av norske kartografer i 1957 basert på flyfotografering foretatt av U.S. Navy Operasjon Highjump i 1946-47 og navngitt etter sin isolerte posisjon. Høyeste punkt ligger 1570 moh. Den belgiske forskningsstasjonen Princess Elisabeth ble etablert på Utsteinen i forbindelse med det internasjonale polaråret 2007–2008. Mikal. Mikal er en opprinnelig norsk og færøysk kortform av mannsnavnet "Mikael". Navnet brukes også noe på engelsk som en variant av "Michael" og noe som kvinnenavn i Sverige etter den bibelske kvinnen Mikal, datter av kong Saul som ble gift med David av Israel. "Mikal" har norsk og færøysk navnedag 29. september. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Leon Mandrake. Leon Mandrake (født 1911, død 1993) var en canadisk-født magiker. Han begynte sin karriere som magiker i 1922, ved å gi vaudeville-forestillinger i New Westminster i British Columbia i Canada. Han sluttet seg senere til Ralph Richards magiske turne i 1927. På slutten av 1930-årene reiste han mye i USA med stor suksess. Mandrake var tryllekunstner, illusjonist, mentalist, manipulatør, buktaler og noen ganger brannslukker. Tittelkarakteren i tegneserien med samme navn, «Mandrake the Magician», ble sagt å være tegnet til å ligne ham. Tegneserien hadde også en figur ved navn Narda, som også var navnet på Leons første kone. Han turnerte mye til universitetene på slutten av sin karriere, og fikk «Performing Fellowship» fra Academy of Magical Arts i Hollywood i 1978, sammen med sin kone og partner, Velvet. Wehrmacht Gefolge nål. Wehrmacht Gefolge nål (Abzeichen für das Wehrmachtgefolge) er et merke som ble båret av sivile som arbeidet i organisasjoner som støttet det tyske Wehrmacht under andre verdenskrig. Slike organisasjoner var blant andre Luftschutzwarndienst, Nationalsozialistisches Kraftfahrkorps, Organisation Todt, Reichsarbeitsdienst, Reichsluftschutzbund og Sicherheits-Hilfdienst. Merket ble innstiftet 1. oktober 1941, og ble produsert av C.E. Juncker i Berlin. Personer som ikke var tyske bar et hvitt armbånd med skriften «Im Dienst der Deutschen Wehrmacht» ("i tjeneste for det tyske Wehrmacht") i tillegg til merket. Design. Merket er designet av Otto Placzek, og er rundt med et ørnehode i profil på topp og bokstavene WG under. I bunn er et hakekors. Baksiden er merket: FEC. OTTO PLACZEK. BERLIN/AUSF. C. E. JUNKER. BERLIN. Det kom i to typer, ett 23 millimeter bredt merke med lang nål for menn, og ett 35 millimeter bredt merke med kort nål (sikkerhetsnål) for kvinner. De kom i to typer finish, grunnet forskjellige metaller brukt ved produksjonen. Larvik bibliotek. Larvik bibliotek er det kommunalt eide folkebiblioteket i Larvik kommune. Biblioteket ble opprettet 7. oktober 1903 i en bakgårdsbygning til Storgata 12 (nå Kirkestredet 6). Det består i dag av et hovedbibliotek i Larvik sentrum og to filialer: i Stavern og i Hvarnes. Hovedbiblioteket ligger i Nansetgata 29, og er tegnet av PAM Melby. Biblioteket åpnet 1. desember 1984 etter å ha holdt til i Menighetshuset (Kirkestredet 8) (1968–84) og før det i Farrisfabrikkens bygning (1921–68). Samtidig tok Larvik, som det første folkebibliotek i landet, i bruk biblioteksystemet Bibliofil, skapt av Sandefjord-mannen Torkel Hasle. Barneavdelingen hadde sine lokaler i Herregården (1968–72) og på Munken kino (1972–1984). Demilitarisert sone (Vietnam). Kart over den demilitariserte sonen i Vietnam Den demilitariserte sonen i Vietnam var en landstripe som gikk tvers igjennom Vietnam, og representerte både en buffersone og en grense mellomNord-Vietnam og Sør-Vietnam. Denne demilitarisert sonen ble etablert som en følge av at Vietnam ble delt i to stater i 1954 etter Den første indokinesiske krig som følge av Genève-konferansen. Sonen ble etablert 21. juli 1954, og følger i hovedsak Ben Hai-elvens løp til grensen til Laos, 5 km på begge sider av elven var en del av sonen. Under Vietnamkrigen markerte denne grensen mellom de to krigførende partene og ble formelt fjernet da landene ble forent etter krigen. Under den nordvietnamesiske påskeoffensiven i 1972 ble sonen inntatt av de nordvietnamesiske styrkene, da to nordvietnamesiske divisjoner med rundt 30 000 soldater og mer enn 100 stridsvogner krysset sonen og hadde kontroll over området resten av krigen. Bøttesete. Bøttesete er et type sete som er utformet for én person, typisk benyttet for bilsport såsom rally. Luftschutzwarndienst. Luftschutzwarndienst (LSW'") ("tjeneste for varsling av luftangrep") var en tysk sivil organisasjon som hadde ansvar for varsling av luftangrep på tyske byer og installasjoner under andre verdenskrig. LSW ble styrt av det tyske luftwaffe. Tiksi. Tiksi (russisk Тикси, jakutisk Тиксии/Tiksii) er en kommune og en bymessig bosetning i republikken Sakha i Russland med havneby og stor flyplass. Havna ligger til Laptevhavet nær et av utløpene i Lenadeltaet. Innbyggerantallet er 5.566 (2009). Historie. I august 1901 lette den russiske polarskipet «Zarya» i Laptevhavet etter det legendariske Sannikov Land (Zemlya Sannikova) men ble snart blokkert av drivisen omkring Nysibirøyene. Polarforskeren baron Eduard Toll forlot skipet sammen med tre andre og forsvant. Skipet endte opp på øya Brusneva i Tiksibukta, og ble liggende der. Byen ble grunnlagt i 1933 med havn som et viktig anløpssted på den nordlige sjørute, den russiske maritime transportlinjen i Arktis betjent av isbrytere, med forbindelsen til en handelsrute langs elva sørover til resten av Sakha og så langt sør som Ust-Kut ved Irkutsk. Siden 1939 har stedet hatt status som bymessig bosetning. Flyplassen ble anlagt 1 km lenger mot nord på 1950-tallet med en rullebane på 3000 m. Samtidig ble to andre flystriper av samme størrelse anlagt lenger fra byen. Disse er senere nedlagt. Plassene var framskutte baser med bombefly som skulle nå til USA. Ved sammenbruddet av Sovjetunionen i 1989 og den økonomiske nedgangen som fulgte, forsvant det meste av transportvirksomheten, og en stor del av befolkningen flyttet. Flyplassen er fortsatt en viktig base for det russiske luftforsvaret. På plassen er det vesentlig stasjonert Tupolev Tu 95-MS bombefly. Persontransport går med Antonov An-24. Befolkningsutvikling. Tallene fra 1989 og 2002 er folketellinger Reichsluftschutzbund. Reichsluftschutzbund (RLB'") ("statlig luftforsvarsforbund") var en paramilitær organisasjon opprettet i 1933, tilsvarende det norske sivilforsvaret. I 1935 ble RLB underlagt Luftwaffe, og sto for bemanning av antiluftskyts i større byer i Tyskland. I 1939 var det 13.5 millioner medlemmer. Det var på det meste 3 800 skoler med mer enn 28 000 instruktører. I 1944 ble RLB underlagt NSDAP. Forbundet ble oppløst i 1945 grunnet det tredje rikes fall. Lilja (navn). Lilja er et nordisk kvinnenavn som betyr «lilje». "Lilja" har finsk navnedag 20. mai. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Aktør. En aktør (fra latin "āctor" og fransk "actour". På gresk har ἄκτωρ betydningen leder) er en person/gruppe som opptrer eller medvirker, en deltaker. Begrepet danner bakgrunnen for den engelske ordet "actor", skuespiller. En "rasjonell aktør" er en betegnelse som brukes innen eksempelvis filosofi, psykologi, sosiologi og samfunnsøkonomi. Det viser til er en person, et handlingssubjekt, som handler basert på egne sannsynlighetsvurderinger ut fra eget kognitivt nivå. Handlingene kommer dermed etter en sannsynlighetsvurdering av konsekvenser av handlingen. Vurderingen av konsekvenser, og om de er ønskelige eller ikke ønskelige, beskrives innen beslutningsteori. Synet på individet som en rasjonell aktør i egne beslutninger settes gjerne opp i mot påvirkninger fra faktorer som er overindividuelle, som kulturelle og sosiale faktorer. LAM – Mozambique Airlines. En McDonnell Douglas DC-10-30 fra LAM fotografert i 1983 LAM – Mozambique Airlines eller LAM – Linhas Aéreas de Moçambique er Mosambiks nasjonale flyselskap med base i Maputo. Det opererer regelmessige flyvninger i det sørlige Afrika og og Øst-Afrika. Historie. Selskapet ble etablert i august 1936 som DETA "Direcção de Exploração de Transportes Aéreos", som en avdeling av Mosambiks "Department of Railways, Harbours and Airways" i den portugisiske kolonien Mozambique. Det startet med flyvninger den 22. desember 1937. I 1980 ble selskapet omdannet til å være et selvstendig foretak og fikk navnet LAM. Mosambiks regjering har 80% av aksjekapitalen og de restrerende 20% er fordelt på seskapets 795 ansatte (mars 2007) Da selskapet ble omstrukturert startet det langdistanse-flyvninger med Boeing 707 og Douglas DC-8 senere Douglas DC-10 leiet fra det franske flyselskapet UTA, tidvis supplert med regjeringens IL-62M. Tidlig 1990-tallet var en ekspansiv periode med DC-10 to ganger ukentlig til Lisboa (ofte via Madrid) såvel som en ukentlig flyvning Maputo-Paris-København og en rute til Øst-Berlin, vesentlig beregnet på gjestearbeidere som arbeidet med gjenoppbyggingen av landet. Etter at leieavtalen for DC-10 var opphørt ble flyvningene til Lisboa operert med Boeing 747, leiet fra South African Airways før selskapet fikk sine to egne 767-200. Disse flyvningene fikk en kort levertid da seskapets ledelse bestemte seg for å innstille de ulønnsomme ruter på Europa og konsentrere driften til de regionale rutene og to 767-200 ble for det meste leiet ut til SAA før de ble solgt. Selskapet har annonsert en ny rute til Addis Abeba i forbindelse med sitt 30-års jubileum. Berdøla naturreservat. Berdøla naturreservat er et naturreservat i Sel kommune, Oppland. Naturreservatet ligger vest for Sjoa ved Heidal, mellom Kvernbrusætrin og Høgsætrin setergrender, og strekker seg mot Kvernbrusflyi og Heidalsmuen. Det er en vel 7 km lang del av en dyp og trang sideelvekløft med en mosaikk av plantesamfunn og meget stor artsrikdom. Innslaget av fjellplanter er stort oppover kløften, og flere av dem er kalkkrevende. Området er voksested for flere sjeldne plantearter. Kløften er tilgjengelig for småørretfiske ved bratt nedstigning fra Kvernbru. Reservatet ble opprettet 9. juli 1993 for å bevare en sideelvekløft med en særdeles rik og variert flora. Østerrike under Sommer-OL 2000. Østerrike under Sommer-OL 2000. Nittito sportsutøvere, femtifem menn og trettisju kvinner fra Østerrike deltok i sytten sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Østerrike kom på 37. plass med to gull- og en sølvmedalje. Skytteren Wolfram Waibel var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Østerrike under Sommer-OL 2004. Østerrike under Sommer-OL 2004. Syttifire sportsutøvere, femtifire menn og tjue kvinner fra Østerrike deltok i atten sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Østerrike kom på 27. plass med to gull-, fire sølv- og en bronsemedalje. Seileren Roman Hagara var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Østerrike under Sommer-OL 2008. Østerrike under Sommer-OL 2008. Syttito sportsutøvere fra Østerrike deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på delt 61. plass med en sølv- og to bronsemedaljer. Seileren Hans-Peter Steinacher var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Nord-Korea under Sommer-OL 2000. Nord-Korea under Sommer-OL 2000. Trettien sportsutøvere fra Nord-Korea deltok i ti sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var femte gangen som Nord-Korea deltok i et sommer-OL. De kom på 60. plass på medaljestatistikken med en sølv- og tre bronsemedaljer. Pak Jung-chul var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Fonofobi. Fonofobi (lydfobi, frykt for lyder) kan på godt norsk kalles lydskrekk eller lydoverfølsomhet. Betegnelsen fonofobi er ikke entydig definert. Det kan være nyttig å skille mellom fonofobi og misofoni (lydhating, aversjon mot lyder). I sistnevnte er det ingen fryktreaksjon. I stedet er det en aversjon (sterk misliking). Det kan også være nyttig å skille mellom fonofobi og hyperakusis (hyperacusis) selv om begge er varianter ofte kalles lydoverfølsomhet. I hyperakusis foretar hjernen en feilaktig forsterking av hørselssignalene, men det er ingen emosjonell (følelsesmessig) reaksjon. Årsaker, symptomer, forløp. Lydfobi oppstår vanligvis som en betinget refleks. Kjernen er den heftige, negative og ufrivillige følelsesmessige reaksjonen på en spesiell lyd (som ikke nødvendigvis trenger å være sterk) eller på lydnivåer som den plagede frykter kan være skadelig. For illustrasjonens skyld kan vi sammenligne lydfobi med edderkoppskrekk, flyskrekk o.l. Ofte kan den ufrivillige følelsesmessige koblingen til lyden dø bort av selv selv. Imidlertid havner mange i en permanent situasjon hvor de ufrivillige og automatiske reaksjonene i større eller mindre grad hemmer for en normal livsførsel. Angst (panikkangst hos noen) er den dominerende reaksjonen i fonofobi. I misofoni dominerer sterk irritasjon (sinne hos noen). De følelsesmessige reaksjonene ledsages som oftest av kroppslige reaksjoner som er typisk ved stressreaksjoner. Hyperakusis (i motsetning til lydfobi) anses i de aller fleste tilfeller å være en overdreven sentral auditorisk forsterkning, altså at hjernen feilaktig forsterker hørselssignalene. Hyperakusis er således sjelden direkte knyttet til den perifere hørsel (øret inkl sneglehuset). Lydnivåer som de fleste finner normale, kan være uutholdelige ved langt fremskreden hyperakusis. Majoriteten av de som har vært plaget en tid (typisk noen mndr), vil utvikle begge varianter (både lydfobi og hyperakusis). Behandling. TRT er spesielt utviklet for behandling av lydoverfølsomhet (både lydfobi og hyperakusis) i tillegg til tinnitus. Kognitiv adferdsterapi er også godt egnet i hendene på en behandler som har satt seg inn i lydoverfølsomhetsproblematikken. Anerkjente metoder for behandling av fobier bør kunne fungere mot lydfobi dersom evntuell hyperakusis først er behandlet. Kjemien mellom behandler og pasienter er også av stor betydning. Lydoverfølsomhet. Lydoverfølsomhet er en samlebetegnelse som rommer hyperakusis og fonofobi (inkl misofoni). Andre betegnelser på lydoverfølsomhet: lydømfintlighet, overfølsom for lyder, nedsatt lydtoleranse, lydskrekk, lydhating, lydirritasjon, lydintoleranse, lydfobi m.m. Hyperakusis (i motsetning til fonofobi) er en overdreven sentral auditorisk signalforsterkning og er ikke direkte knyttet til den perifere hørsel. Fonofobi (i motsetning til hyperakusis) er en betinget refleks, altså en psykologisk mekanisme lik edderkoppskrekk, flyskrekk o.l. Misofoni er også en betinget refleks men har aversiv reaksjon i stedet for fobisk. Majoriteten av de som har vært plaget en tid (typisk noen mndr), har grader av begge varianter (både fonofobi og hyperakusis). Pemba (Tanzania). Kart over krydderøyene Pemba, Zanzibar og Mafia. Pemba er en øy som tilhører øygruppen Zanzibar i Tanzania og ligger i det Indiske hav utenfor Tanzanias nordøstre kyst. Øya er på arabisk også kjent som "Al Jazeera Al Khadra" («den grønne øy»). Pemba ligger omtrent 50 kilometer nordøst for øya Unguja og omtrent like langt fra Tanzanias fastland, og bare noen få mil fra Kenyas sydøstre kyst. Sammen med Unguja og noen mindre øyer utgjør Pemba øygruppen Zanzibar, som i sin tur en del av Krydderøyene, som også inkluderer den mer sydlige beliggende øy Mafia. Den største delen av Pemba domineres av jordbruk og er en av verdens største produsenter av kryddernellik. Språket på øya er swahili (med den lokale dialekten kipemba) samt arabisk, da øya har en betydelig andel arabisk befolkning. Administrativ inndeling. Pemba delt inn i to regioner Nordre Pemba og Søndre Pemba. Disse er inndelt i fire distrikter som igjen er inndelt i mindre administrative enheter som kalles "shehia". Innbyggertall og areal. Pemba har totalt 441 430 innbyggere (2007) på et område på 906 km² som omfatter hovedøya samt et lite antall mindre øyer rundt kysten. De største stedene er Wete med 24 983 innbyggere (2002) samt Chake Chake med 19 283 innbyggere. (2002). Guido Gezelle. Guido Gezelle 1830-1899Guido Pieter Theodorus Josephus Gezelle (født 1. mai 1830 i Brugge, døde 27. november 1899 i Brugge) var en innflydelsesrik nederlandsk språklig dikter og forfatter og katolsk prest fra Belgia. Han ble født i Brugge, en by i den belgiske provinsen Vest-Flandern, hvor han var mesteparten av livet. Guido Gezelle var sønn av Monica Devrieze og Pieter Jan Gezelle som var gartner. Guido Gezelle var også onkel til den berømte forfatteren Stijn Streuvels (Frank Lateur). Han ble ordinert som prest i 1854 og arbeidet som lærer og prest i Roeselare. Guido Gezelle arbeidet med å utvikle et uavhengig flamsk språk som skulle være mer eller mindre separert fra det nederlandske språket. Dette hadde klart mer "hollandsk" preg. Guido Gezelle brukte en nederlandsk som var tungt inspirert av den lokale Vest-Flamske dialekten i diktningen sin. Arbeidene hans var ofte inspirert av hans mystiske kjærlighet til gud og skapelsen. Sener skulle hans diktning bli assosiert med den litterære impresjonismen, som han blir sett på som en forganger for. Gunnar C. Aakvaag. Gunnar Colbjørnsen Aakvaag (født 1972) er en norsk sosiolog. Han er ansatt ved Høgskolen i Vestfold fra høsten 2010. Aakvaag ble cand.polit. i sosiologi ved UiO i 2002. Han hadde et engasjement for stiftelsen Fritt Ord i 2003, og var samtidig vitenskapelig assistent ved Institutt for samfunnsforskning (ISF). Fra 2004 var han universitetslektor ved UiO, frem til han i 2006 ble stipendiat ved UiO. Våren 2009 leverte han sin doktorgrad i sosiologi. Tema for avhandlingen var demokratiets betingelser i moderne samfunn. Print Mint. Print Mint var en betydelig amerikansk utgiver av undergrunnstegneserier i løpet av sjangerens storhetstid på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet. Selskapet startet som forhandler av psykedeliske postere og plakater, men utviklet seg snart til trykkeri, utgiver og distributør. Print Mint var først eid av poeten Don Schenker og hans hustru Alice, og senere kom Bob og Peggy Rita inn som partnere, og overtok etter hvert hele selskapet. Psykedeliske postere. Don og Alice Schenker startet i desember 1965 Print Mint som forhandler av postere og kunstreproduksjoner i Telegraph Avenue (rett ved University of California) i Berkeley i California. Opprinnelig delte de butikklokale med bokandelen Moe's Books, men flyttet senere til et eget sted lengre nede i samme kvartal. Ekteparet Schenkers og eieren av bokhandelen, Moe Moskowitz, hadde vært venner siden 1950-tallet med beatgenerasjonen i New York. Print Mint utvidet snart til å dekke hele området fra trykking, utgivelse og distribusjon av postere og etter hvert også undergrunnstegneserier. Møtesteder for dans og musikk som Avalon Ballroom og The Fillmore, reklamerte ved hjelp av postere tegnet av unge kunstnere som Stanley Mouse, Rick Griffin, Alton Kelley, Victor Moscoso og andre. Postere var svært populære, og Print Mint distribuerte disse sammen med andre populære kunstplakater som særlig trykk av M. C. Escher og andre. I desember 1966 åpnet Print Mint sin andre butikk i Haight Street i distriktet Haight-Ashbury i San Francisco. Bygningen var egentlig eid av Moscowitz som bokhandel, men byens myndigheter nektet å gi ham tillatelse til å selge bøker, og Print Mint overtok. 1967 var et år preget av store hendelser, særlig i Haight-Ashbury, da butikken ble sentrum for hippienes motkultur og informasjon, og et sted for kulturell og kreativ energi da unge mennesker i stort antall flokket til Haight-Ashbury. Butikken vokste fra en enkel forhandler til en komplekst nasjonal distribusjonskjede. I desember 1967 mistet Moscowitz retten til bygningen, og det ble også slutten for Print Mint i San Francisco. Undergrunnstegneserier. I begynnelsen av 1968, men særlig fra og med 1969, ble trykking, utgivelser og distribusjon av tegneserier den viktigste delen av Print Mints forretning. Ekteparet Bob og Peggy Rita var ansatte, men ble tilbudt partnerskap i 1967. Don Schenker organiserte, redigerte og sto bak tegneserieheftenes utforming, hadde kontakten med tegnerne, mens hans hustru Alice og ekteparet Rita tok seg av distribusjonen og resten av forretningen. Alice ledet også butikken i Berkeley. Print Mint utga navn som Robert Crumb, Rick Griffin, S. Clay Wilson, Victor Moscoso, Gilbert Shelton, Spain Rodriguez, og Robert Williams. Titlene de utga var blant annet "Zap Comix", "Mr. Natural", "The Legion of Charlies", "Moondog" og "Cheech Wizard". I tillegg utga selskapet den første økologiske tegneserien, "Dying Dolphin" ("Dødende delfin"), skapt av plakatkunstneren Jim Evans, men også med bidrag av Ron Cobb og Rick Griffin. Print Mint eksperimenterte dristig med tegneseriemagasinet "Arcade: The Comix Revue", som ble startet i 1975. Det ble redigert av Art Spiegelman og Bill Griffith, og hvert nummer hadde et omslag tegnet av Robert Crumb. Magasinet la grunnen for det innovative magasinet "RAW!" som kom noen få år senere. Print Mint ble saksøkt over en tegneserie av Robert Crumb, Zap # 4, utgitt i 1969. Ekteparet Schenker ble arrestert og tiltalt for å utgitt pornografi. I tiden rett før hadde Simon Lowinsky, som eide et kunstgalleri i gaten College Avenue i Berkeley, stilt ut en rekke originaltegninger av Robert Crumb. Lowinsky ble arrestert og anklaget for det samme. Lowinskys sak kom opp først, men han ble frikjent etter vitnemål fra Peter Selz, en prominent figur i den amerikanske kunstverden. Etter frikjennelsen oppga byens myndigheter å forfølge anklagene mot Print Mint. I 1975 var det blitt åpenbart at det var oppstått gnisninger i samarbeidet mellom ekteparene Schenker og Rita. I 1978 hadde Print Mint sluttet å utgi tegneserier, først og fremst for at markedet for undergrunnstegneserier hadde dalt, men selskapet fortsatte å utgi plakater. I 1985 solgte ekteparet Schenker butikken, men den eksisterer fortsatt og ser stort sett ut som før. Manuka. Leptospermum scoparium eller Manuka er en busk som vokser på New Zealand.Den kan vokse seg til et tre med små blader og er eviggrønn. Blomstene er hvite, noen ganger rosa. Manuka har gjennom tidene blitt benyttet av Maoriene på grunn av Manukaens svært høypotente antibakterielle virkning. Maoriene brukte Manukaen både til utvortes og innvortes bruk, enten ved å koke blader og inhalere og drikke det som en te, eller ved å koke blader og bark for å bruke på hudproblemer, sår og muskelsmerter. Biene henter pollen fra Manukablomstene og lager Manukahonning. Denne honningen har ved forskning vist seg å ha opptil 30 ganger høyere virkning enn annen honning. Den er derfor svært verdifull i helseprodukter. Manukahonning kan brukes i mat eller tas som kapsler for å forebygge og helbrede forskjellige helsetilstander. Manukahonning benyttes også i hudpleieproduksjon. I hudpleieprodukter har Manukahonningen svært god effekt på hudproblemer som psoriasis, eksem, kviser og andre hudproblemer. Helsepersonell på New Zealand, USA, Danmark og USA benytter Manukahonning etter operasjoner, ved behandling av diabetessår og andre hudproblemer. Waikato Universitet på New Zealand har etablert Waikato Honey Research Unit hvor de forsker på Manukahonningen og dens antimikrobiologiske aktivitet. AMHA Active Manuka Honey Association er industriens forening som fremmer og standardiserer produksjonen av Manuka honning for medisinsk bruk. Langbane-EM i svømming 2010 – 200 meter brystsvømming kvinner. Øvelsen 200 meter brystsvømming kvinner ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 12. og 13. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 200 m bryst k Shanghai Forever Company. Shanghai Forever Co., Ltd, tidligere Shanghai Forever Bicycle Company er et kinesisk selskap etablert i 1940 som produserer sykler, mopeder og andre produkter. Det er et av verdens største produsenter av sykler. Ved toppen av dens produksjon rullet 33.5 millioner sykler ut av fabrikken årlig. De fleste syklene var svarte ettgirs sykler kjent som «Flyvende Duer» produsert av rester av vannrør. Selskapet var kjent for produsere sykler under merkenavnet «Forever». I 1993 ble selskapet notert på Shanghai Stock Exchange. I 2001 tok selskapet Zhong Lu Group kontroll over Forever. Selskapet utvidet deretter produktlinjen til å inkludere grønne og miljøvennlige produkter. Idag produserer selskapet sykler, elektriske sykler, LPG scootere, bowlingutstyr, automatiske Mahjong-bord og overflatematerialer i plastikk. Tusten skiheiser. Tusten skiheiser er et alpinanlegg i utkanten av Molde. Anlegget har tre T-krokheiser, i tillegg til én tallerkenheis, og femten nedfarter i forskjellige vanskelighetsgrader, hvorav én svart, tre rød, sju blå og tre grønne. Fire nedfarter på tilsammen 3000 meter er flombelyst, hvorav 2000 meter kan dekkes med kunstig snø. Tusten var arena for utforkonkurransen i norgesmesterskapet i alpine grener i 1981. Protan. Protan AS er et familieeid konsern etablert i 1939 med hovedkontor i Drammen. Selskapet har produksjon i Norge, Sverige, og Polen og eier takentreprenørbedrifter i alle de nordiske land. Omsetning i 2008 var 1,2 milliarder kroner. Selskapet har ca 800 ansatte. Historikk. Selskapet produserte tidligere alginater. I 1991 solgte Protan denne delen av virksomheten til Norsk Hydro. Selskapet kom i 2011 ut med en verdensnyhet ved å lansere Protan maurmembran. Avskjedssang. «Avskjedssang» eller «Gammel vise fra Solør», som også denne visen blir kalt, er en emigrantvise, som skal være skrevet av en mann fra Solør som reiste til Amerika i 1897. Hafling. Hafling (italiensk "Avelengo") er en kommune i den norditalienske provinsen Syd-Tirol. Den ligger på Sarntal-Alpenes vestlige skråning (Tschögglberg), vendt mot Etschdalen og byen Meran. Kommunen har ikke noe egentlig sentrum, men består av mer eller mindre enkeltstående gårder, som grupperer seg løst i flere «fraksjoner» ("Falzleben", "Hafling Dorf", "Hafling Oberdorf", "St. Kathrein"). Kommunens innbyggere er nesten utelukkende tysktalende (98 %). Hafling er mest kjent på grunn av hesterasen haflinger, som er oppkalt etter stedet. Kommunevåpenet viser også haflingeren (eller, i heraldisk språkbruk, en brun hest med gyllen man og hale). Historie. Kommunen nevnes for første gang i 1170 som "Haeveningen". I lang tid var en bratt og smal sti den eneste forbindelsen til omverdenen, som bare var tilgjengelig til fots eller med pakkhester (nettopp haflinger-hestene). Først i 1923 endret situasjonen seg, da det ble bygget en materialtaubane fra Meran til Hafling. Bilveien ble ikke bygget før i 1978. I løpet av Syd-Tirols italienisering på 1920-tallet ble det italienske navnet "Avelengo" innført som en forvansking av det opprinnelige navnet. Rockebandet Ændal. __NOTOC__ Rockebandet Ændal er et hardrock-band fra Arendal. Bandet er et prosjekt med musikere fra forskjellige band, men alle er fra Arendal. Kjennetegnet er at de synger på arendalsk. Bandet spilte på Anal Festival 2009 og Hovefestivalen 2010, samt invitert tilbake i 2012. Bandet deltar på musikkalbumet "Park CD-N" med sporet «Trihondre», som pr august 2010 lå på fjerdeplass over mest spilte hardrock/metal-låter på NRK Urørt det året. Bandet ga ut EP-en "Knot - Skaddu ha dæ ei EP" i 2010. Altrei. Altrei (uttales «al-trai», lokalt «fål-troi»; italiensk "Anterivo") er en liten kommune i Dolomittene i Italia. Kommunen hører politisk og historisk til Syd-Tirol, og de nesten 400 innbyggerne er overveiende tysktalende (91 %). Geografisk ligger den imidlertid sør for vannskillet Etsch–Avisio. Dermed er Altrei den eneste tysktalende kommunen i Val di Fiemme (tysk "Fleimstal"), som ellers er italiensk- og ladinsktalende. Altrei har heller ikke noen direkte veiforbindelse til sin eneste sydtirolske nabokommune, Truden, i nord. Veiforbindelser består bare til Capriana nedover og til Molina og Carano oppover Fleimstal. På demningen til Stramentizzo-innsjøen, som ligger halvveis i Altrei, kan man dessuten passere elven Avisio og kommer derved til kommunen Valfloriana i syd. Kommunen omfatter landsbyene Altrei, Eben og Guggal samt flere enkeltgårder. Mesteparten av kommunens areal hører til nasjonalparken "Trudener Horn". Altrei er preget av landbruk og har (spesielt sommer)turisme som tilleggsinntekt. Historie. Landsbyene ble grunnlagt i 1321, da greve Henrik av Tirol ga ordre om at det skulle ryddes skog til ti gårder i Fleimstal. (Kommunevåpenet symboliserer disse ti gårdene.) Henrik hadde noe tidligere brakt dalen i sin besittelse, som egentlig var under overhøyhet av fyrstbiskopen av Trient ("Trento"). Navnet har et (reto)romansk opphav ("ante riu" = «foran elven») og ble opprinnelig skrevet "Antereu" i tyske kilder (senere "Altrew") og "Anterivum" i latinske kilder (derav italiensk "Anterivo"). At dialektuttalen «fåltroi» begynner med "f", skyldes sammensmeltning av navnet med preposisjonen "auf" («på»). Etter et bytte med Tramin mellom keiserinne Maria Teresia av Østerrike og fyrstbiskopen av Trient i 1779 kom Altrei tilbake til Trient, men tilfalt med riksdeputasjonsbeslutningen i 1803 på nytt Tirol, selv om det administrativt forble knyttet til Fleimstal. Derfor kom Altrei med Tirols deling i 1919 ikke til provinsen Bolzano (dvs. Syd-Tirol), men til provinsen Trento. Dette ble «korrigert» i 1948, for å samle alle tysktalende kommunene i Syd-Tirol. Til tross for italieniseringen under fascismen (bl.a. ble Altrei slått sammen med den italiensktalende nabokommunen Capriana) økte den italienske språkandelen bare forholdsvis beskjedent: Folketellingene i 1921, 1971 og 2001 registrerte hhv. 9, 60 og 33 italienskspråklige innbyggere (tilsvarende 2, 13 og 9 % av befolkningen). Bulk. __NOTOC__ Bulk er et stoner metal-band fra Oslo/Arendal som startet i 2004. Musikken er inspirert av band som Kyuss og Pantera, og bandet er kjent for sine tunge rytmer og nedstemte gitarer. Bandet er spillelistet av NRK P3s Pyro, som mener de er et av norges mest lovende band i 2011. Konserter. I 2006 var de oppvarmingsband for Clawfinger på deres Norges-turne, og spilte blant annet på John Dee. I 2008 spilte bandet på Anal Festival på Tromøy, og i 2010 spilte de på Hovefestivalen. 6. mars spilte de en konsert på den legendariske Whisky a Go Go på Sunset Boulevard i Hollywood. De var også hovedband på Møllafestivalen 2010. Innspillinger. Bandets første innspilling var en demo fra februar 2006 med Bård Torstensen som produsent. Vinteren 2010 var bandet i Weed i California og spilte inn debutalbumet "Guardian" med den anerkjente Sylvia Massy, som blant annet har produsert for Seigmen og Tool. Albumet hadde første utgivelsesdato 31. januar 2011, og skulle utgis av plateselskapet Playground. Etter forsinkelser ble albumet først sluppet på høsten samme år på selskapet Nordic Records Norge, med releaseparty på John Dee 28. september. SKABRA. SKABRA står for Skadedyrbedriftenes Bransjeorganisasjon og ble etablert i 2008. Organisasjonen har flere medlemsbedrifter og gjennomfører årlig Skadedyrdagene, som samler flere hunde mennesker årlig. Oftenåsen. Oftenåsen er en ås som ligger sørøst for Steinkjer, omtrent fire kilometer fra sentrum. Åsen sitt høyeste punkt er 336 moh. Åsen er det høyeste punktet i nærheten av Steinkjer. Det er mulig å gå til fots langs en anlagt sti opp Oftenåsen fra nordvestsiden, eller anvende en skogsbilvei fra sørsiden, opp "baksiden" av Oftenåsen. Det er ikke lov å bruke sykkel ned langs stien av Oftenåsen på nordvestsiden. Det er et større turterreng i umiddelbar nærhet i Tranamarka, som ligger nord for Oftenåsen. Oftenåsen er godt synlig fra Steinkjer. I de nedre delene av den avlange åsen som går i retning nordvest-sørøst er det mest granskog, mens det høyere opp er mer furuskog. Oftenåsen stiger bratt og toppartiet av åsen er et avlangt noenlunde flatt parti med mindre høydevariasjoner. I tillegg finner man to stasjoner som er nedlagte peilestasjoner for milliære fly (fiksestasjon), som var aktive i perioden 1949-1958. Blunck (album). "Blunck" er et musikkalbum med Øivind Blunck, utgitt i 1985. Dette er hans første plate som soloartist og albumets største suksess er låten «Hvis du tilgir meg (det jeg gjorde i natt)». Thomas Thomassen (forretningsmann). Thomas Thomassen (født 1909, død 2001) var en færøysk forretningsmann. Som 17-åring begynte han i lære ved dommerkontoret i Tórshavn, hvor han senere ble fullmektig. Etter 23 år ved dommerkontoret var han direktør i forsikringsselskapet Tryggingarsambandið Føroyar 1948–1973, styremedlem i Føroya Banki 1950–1982 (styreformann fra 1973), samt revisor i Sjóvinnubankin 1943–1950. Vênus. Vênus var et innflytelsesrikt heavy metal-band fra Teresina i Brasil, grunnlagt i 1982. AIX. AIX (Advanced Interactive eXecutive) er et proprietært Unix operativsystem som blir utviklet og solgt av IBM for dets egne datamaskiner. AIX ble første gang lansert i 1986 for arbeidsstasjonen IBM 6150 RT, med RISC-prosessoren IBM ROMP. I løpet av dets historie har det også vært portert til flere andre plattformer. Idag er AIX et operativsystem for IBM datamaskiner som er bygd opp omkring mikroprosessorer i POWER-familien og PowerPC. AIX er basert på UNIX System V versjonene 1 og 2, med enkelte tilføyelser fra BSD Unix versjonene 4.2 og 4.3. Versjonene 1.x og 2.x. Den opprinnelige utgaven av AIX, noen ganger kalt AIX/RT, ble utviklet for arbeidsstasjonen IBM 6150 RT, som var bygd opp omkring den første kommersielle RISC mikroprosessoren IBM ROMP. Versjon 1.0 ble utviklet av IBM i samarbeid med INTERACTIVE Systems Corporation (ISC). ISC var den første kommersielle Unix-leverandøren, og hadde blant annet portert UNIX System III til IBM Personal Computer under navnet IX. Operativsystemet ble levert på åtte 1,2 Mb floppydisker. AIX versjon 1.0 var hovedsakelig basert på UNIX System V versjonene 1 og 2, men inkorporerte også kildekode fra BSD Unix 4.2 og 4.3. AIX/RT versjon 2.0 hadde et innovativt design, hentet fra operativsystemet Mach, som skilte AIX ut fra både UNIX System V og BSD Unix med deres monolittiske kjerner. Dette var bruken av en mikrokjerne, som på denne tiden også var implementert i PICK OS. I AIX ble mikrokjernen kalt "Virtual Resource Manager" (VRM), og den kontrollerte tastatur, mus, diskettstasjoner og nettverks-tilgangen. Gjennom hurtigtastene Alt-Tab kunne man svitsje mellom ulike operativsystemer som benyttet den samme kjernen. Hvert operativsystem fikk gjennom mikrokjernen tilgang til tastaturet, musen og skjermen. Store deler av kjernen i AIX/RT versjon 2.x var skrevet i programmeringsspråket I. AIX/RT 2.x hadde full nettverksstøtte gjennom protokollene IP og IBM Systems Network Architecture (SNA). Det hadde to nettverksoperativsystemer: Network File System (NFS), lisensiert fra Sun Microsystems, og Distributed Services (DS). DS var bygd på toppen av SNA-protokollstakken, og sørget for full kompatibilitet med IBM's AS/400-systemer. AIX/RT 2.x benyttet Vindussystemet X, versjon X10R3, og senere X10R4 og X11, sammen med widget settet Athena. Kompilatorer var tilgjengelig for programmeringsspråkene Fortran og C. Et av de mest populære programmene var desktop publishing-programmet Aldus PageMaker. I 1989 lanserte også IBM en avart av operativsystemet kalt AIX PS/2 1.1. Denne utgaven kjørte på IBM PS/2 personlige datamaskiner med mikroprosessorene Intel 80386 og Intel 80486. Siste versjon, AIX PS/2 1.3, ble lansert i 1992. I 1988 kunngjorde IBM en tredje avart, utviklet i samarbeid med Locus Computing, under navnet AIX/370. AIX/370 var IBMs første forsøk på å tilføre deres stormaskiner Unix-funksjonalitet, spesielt 370. AIX/370 ble lansert i 1990, med funksjonalitet hentet fra System V Release 2, 4.3 BSD, såvel som IBMs egne utvidelser. Med introduksjonen av 390-arkitekturen, ble AIX/370 erstattet av AIX/ESA i 1991. AIX/ESA var basert på 1, og kunne kjøre både som et vertsoperativsystem og som en gjest på en virtuell datamaskin. Versjon 6.x. IBM innledet en åpen beta-testing av AIX 6, kalt AIX 6 OpenBeta, den 12. juli 2007. Dette representerte en endring i IBMs produktpolitikk, ettersom den nye betautgaven var den første som kunne nedlastes og testes fritt utenfor selskapet. IBM valgte å sløyfe «L» fra versjonsbenevnelsen, ettersom Linux var blitt etablert i IBMs produktrekke av datamaskiner basert på POWER-arkitekturen, og det ikke var behov for et særskilt navn. AIX 6 ble konstruert for å kjøre på mikroprosessorene PowerPC 970, POWER4, POWER5 og POWER6. AIX 6 TL2 og TL3 er også kompatible med POWER6+, TL4 kan kjøre på POWER7, mens TL5 er istand til å utnytte flere av POWER7-prosessorens finesser innenfor minnehåndtering. Programmer som er skrevet for AIX 5.x er binærkompatible med den nye versjonen, uten å måtte rekompileres. Versjon 7.x. IBM innledet en åpen beta-testing av AIX 7, kalt AIX 7 OpenBeta, den 27. juli 2010. Blant nyhetene er støtte for opptil 256 kjerner og 1024 tråder per logiske AIX-partisjon, noe som er fire ganger større enn på AIX 6. Spencer Street. Spencer Street er en gate i sentrum av Melbourne i Australia. Gaten er oppkalt etter John Spencer, 3. jarl Spencer som var finansminister i Lord Melbournes regjering. Området som i dag er Spencer Street var også stedet for den første europeiske bosettingen i Melbourne da John Batman bygget sitt hjem ved Batman's Hill. I Spencer Street ligger Southern Cross stasjon (tidligere Spencer Street stasjon). Hovedkontoret til avisen The Age og Grand Hotel (tidligere administrasjonsbygg for Victorian Railways). Gaten går i nord-sør rettning og et den vestlige kanten av Hoddle Grid. I nord går Spencer Street inn i Dynon Road og i sør går den over Yarra og videre som Clarendon Street. Spencer Street var lenge kjent som en uattraktiv del av sentrum. Dette har snudd etter gentrifiseringen av Melbourne Docklands og byggingen av Southern Cross med kjøpesenter. Samt rivingen av flere bygg slik som det gamle kraftverket. Trikkelinjen 75 går hele lengden av Spencer Street. Selva Lacandona. Selva Lacandona (spansk for «Lacandónjungelen») er et jungelområde i den meksikanske delstaten Chiapas. Selva Lacandona er hjemsted for lacandón-mayaene, som har bevart en stor del av sin tradisjonelle levemåte, samt en rekke andre mayiske folkegrupper, som tzotzil, tzeltal og tojolabal. Området befinner seg i den østlige delen av Chiapas, mellom Usamacintaelva og elvene Perlas og Lacantún. Siden 1990-tallet har den relativt utilgjengelige jungelen vært den Nasjonale Zapatistiske Befrielseshærens aktivitetsområde, hvor de enkelte steder har etablert egne kommuner for urfolk. Krava deres om selvbestemmelse anerkjennes av den meksikanske staten. Chichicastenango. Santo Tomás Chichicastenango er en by og en kommune i departementet El Quiché i Guatemala. Kommunen har 107 193 innbyggere, mens selve byen har 45 549 innbyggere (2002). 95 % av innbyggerne er quiché-indianere, og de har bevart mye av den tradisjonelle kulturen sin. Kommunen har et areal på 400 km², og befinner seg 1 965 meter over havet. Chichicastenango er blant annet kjent for kirken Santo Tomás og det tradisjonelle mayiske markedet som blir avholdt hver torsdag og søndag. Spanjolene ga byen navnet fra nahuatl som soldatene deres fra Tlaxcala brukte: Tzitzicastenango («Neslebyen»). Dens opprinnelige navn var Chaviar. Langbane-EM i svømming 2010 – 100 meter frisvømming menn. Øvelsen 100 meter frisvømming menn ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 13. og 14. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 100 m fri m Hawthorn (Victoria). Hawthorn er en forstad i Melbourne i Australia. Den ligger 6 km øst for Melbourne sentrum og er del av lokalstyret City of Boroondara. I 2006 hadde Hawthorn 19 784 innbyggere. Den første europeiske bosetningen i området kom i slutten av 1830-årene. Boroondara Roads Board var den første lokalmyndigheten og ble opprettet i 1850årene og dekket et område som omtrentlig tilsvarer dagens Boroondara. Hawthorn Roads Board og Kew Roads Board ble utskilt som egne enheter i 1860. Hawthorn Roads Board utviklet seg da til Town of Hawthorn og City of Hawthorn. I 1994 ble Camberwell, Hawthorn og Kew slått sammen til dagens City of Boroondara. Bydelen er en av Australias dyreste men har også en stor studentbefolkning på grunn av Swinburne University. Forstaden har gitt navn til Hawthorn Football Club (Hawks) som spiller australsk fotball. Transport. Hawthorn har tre jernbanestasjoner: Hawthrone, Glenferrie og Auburn i tillegg til trikkerutene 16, 48, 70, 72, 75 og 109. Camberwell (Victoria). Det tidligere rådhuset i Camberwell Camberwell er en forstad i Melbourne i Australia. Den ligger 9 km øst for Melbourne sentrum og er del av lokalstyret City of Boroondara. I 2006 hadde Camberwell 19 637 innbyggere. Camberwell fikk navnet sitt fordi tre-veiskrysset minnet de tidlige bosetterene om Camberwell sør i London. Utviklingen av området kom først etter utvidelsen av Melbournes jernbanenettverk i 1880-årene. Burke Road utviklet seg til å bli hovedhandlegaten i Camberwell. Transport. Camberwell har fem jernbanestasjoner: Camberwell, East Camberwell, Riversdale, Willison og Hartwell i tillegg til trikkerutene 70, 72 og 75. Idrettslaget Polarstjernen. Idrettslaget Polarstjernen (stiftet 10. mars 1917) er et breddeidrettslag i bygda Vestre Jakobselv i Vadsø kommune. Det driver aktivitet innen fotball og langrenn og legger vekt på breddeidrett. På idrettsanlegget Polarsletta har idrettslaget egne klubblokaler, kunstgressbane og lysløype med hhv 1, 2,5 og 6,5 km traseer. I tillegg kjøres ei fjell-løype på 13 km hele vinteren. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2012 i Finnmark Fotballkrets' østlige 5. divisjonsavdeling. Kjente utøvere. Fotballspilleren Morten Gamst Pedersen startet i naboklubben Norild, men var også innom Polarstjernen. Idrettslaget har fostret flere gode skiløpere gjennom tidene. Nevnes kan Arnold Mietinen, Valter Wickstrøm og Jon Petter Harila. I dag har juniorløperen Tore Skardal hevdet seg godt i nasjonale cup- og mesterskapsrenn de siste sesonger. Transportarbeid. Transportarbeid er et mål for hvor mye person- eller godstransport som utføres av et transportmiddel eller ved et transportsystem. Det er et produkt av antall passasjerer (eller antall tonn gods) og gjennomsnittlig reiselengde. Det måles i person-km eller passasjer-km (pkm) eller tonn-km (tkm). For privatbiler er person-km = passasjer-km; i yrkestrafikk medregnes ikke fører og evt. annet personale. Eksempler: Hvis 100 biler med gjennomsnittlig 1,3 personer i hver (som omtrent tilsvarer gjennomsnittsbelegg i rushtidene) kjører mellom Fredrikstad og Oslo (100 km), utføres et transportarbeid på (100 x 1,3 x 100) pkm = 13 000 pkm. Et tog med 200 passasjerer på samme strekning utfører et transportarbeid på (200 x 100) pkm = 20 000 pkm. Ved sammenligning av energiforbruk, forurensninger osv. fra transport brukes vanligvis forbruket eller belastningen i forhold til transportarbeidet som målestokk. Transportarbeid må ikke forveksles med ’’trafikkarbeid’’, som måles i kjøretøy-km. Geifersjøen. «Geifersjøen» er en gammel vise som kom i skillingstrykk i Norge etter første verdenskrig. Per Johan Skjærstad forteller i boken «Gode gamle viser frem fra glemselen», utgitt på Gyldendal i 1982, at denne visa mest sannsynlig stammer fra Mellom-Europa, og at den kanskje har fått norsk tekst etter først å ha vært innom Danmark. En teori går ut på at visa kanskje egentlig het originalt «Genfersjøen», som faktisk ligger i Sveits. Den er uansett uvanlig til skillingsvise å være: Den begynner trist og ender lykkelig. Kommandør Treholt & Ninjatroppen. "Kommandør Treholt & Ninjatroppen" (tidligere tittel: "Nytt norsk håp") er en norsk film som hadde premiere den 13. august 2010. Den ble regissert og skrevet av Thomas Cappelen Malling, og er hans debutfilm. Filmen er basert på Mallings bok "Kommandør Arne Treholts Ninjateknikk II – usynlighet i strid 1978" fra 2006, og er en fiktiv handling om «hvordan kommandør Arne Treholt og hans ninjatroppen berget Norge under den kalde krigen». Bakgrunn. Filmen er løst basert på historien til den norske politikeren og diplomaten Arne Treholt, som i 1985 ble dømt for landsforræderi og spionasje på vegne av Sovjetunionen og Irak. I 2006 skrev forfatter Thomas Cappelen Malling boken "Ninjateknikk II. Usynlighet i strid. Av Arne Treholt", som gir seg ut for å være en militær feltmanual i ninjateknikker fra 1978, skrevet av «kommandør Arne Treholt». Boken har fått en slags kultstatus og har solgt i omlag 5 000 eksemplarer. I desember 2008 ble det annonsert at Norsk filminstitutt ville gi støtte til en film av Cappelen Malling med 10 millioner kroner, det til tross for at forfatteren ikke hadde noen tidligere erfaring fra filmindustrien. Hans bok gir grunnlaget for filmen, hvor et Parallelt univers med kommandør Treholt leder en gruppe ninjaer underlagt Kong Olav V for å kjempe mot Sovjetunionen. Cappelen Malling beskriver filmen som «alternativ historie», men i form av at all historie er alternativ. Arne Treholt har angivelig gitt sin tillatelse til både boken og filmen. Filmens arbeidstittel var "Nytt norsk håp", og det totale budsjettet var på 19 millioner kroner. Innspillingen startet i mai 2009 og det ble fra Norsk filminstitutt bevilget 10 millioner kroner i produksjonsstøtte. Handling. Filmens handling er lagt rett før Arne Treholts arrestasjon i 1984, og gir en alternativ handling om hvordan «kommandør Arne Treholt» og hans Ninjatropp redder Norge under den kalde krigen. Grupperinger i Norge kalt Stay Behind blir finansiert av CIA og planlegger å gjennomføre en rekke falske terroraksjoner mot norske mål for å opprettholde frykten for krig mot Sovjetunionen. HM Kongens Ninjatropp, under ledelse av kommandør Arne Treholt, har sin base på idylliske Gressholmen ute i Oslofjorden og blir en slags motpol til Stay Behind-grupperingene da de flere ganger redder landet fra krig mot landet fra øst. Treholt har et personlig forhold til Kong Olav, og Ninjatroppen er sammensatt av ulike personligheter med ulike fagfelt. Ninjatroppen gjennomsøker først hver eneste fjord etter sovjetiske ubåter da presseoppslag om mulige observasjoner gjorde at alle var på utkikk etter ubåter. Deretter gjør de det de kan for å forhindre sabotasje både på norske installasjoner i Nordsjøen og på fastlandet. Stay Behind, under streng ledelse av Otto Meyer, erfarte stadig at deres sabotasje- og terrorplaner ble mislykket som følge av Ninjatroppen og iverksetter dermed en ordre om å uskadeliggjøre kommandør Treholt. Filmen tar i bruk flere virkelige hendelser og aktuelle film- og nyhetsklipp fra Norge på 1980-tallet, som blir flittig brukt underveis for å underbygge handlingen. Filmen tar også i bruk spesialeffekter kjent fra 1980-tallet, i tillegg til at påføringene av disse er «gjort bevisst dårlige» og synlige for seeren, noe som gjør sitt til å skape en spesiell ramme rundt filmen. Det blir også brukt en rekke modelleringer, som i form kan minne om Flåklypa Grand Prix fra 1975. Anders K. Orvin. Anders Kristian Orvin (født 24. oktober 1889 i Hattfjelldal, død 2. oktober 1980 i Oslo) var en norsk geolog, kjent for sitt virke på Svalbard der han jobbet for Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser og dets leder 1945-48. Dette ble til Norsk Polarinstitutt og Orvin var underdirektør 1948-57 og direktør 1958-60. Han var cand.min. 1912 og dr.philos 1934 ved Universitetet i Oslo. Allerede i 1913 deltok han på Adolf Hoels ekspedisjon til Spitsbergen. Han ga navn til Orvin Land på det nordøstlige Svalbard. Han vaks opp i Hattfjelldal der faren Ole Tobias Olsen (1830-1924) var prest frem til 1905 da familien flyttet til Kristiania. Den kalde vinternatt. «Den kalde vinternatt» er en trist sjømannsvise, som omhandler en gutt som mister livet ombord under første tur på sjøen. Visa kom i skillingstrykk på slutten av 1800-tallet. Hvem er din venn. «Hvem er din venn» er opprinnelig en svensk vise, som kom som skillingstrykk på slutten av 1800-tallet. Artisten Lapp-Lisa sang denne inn på plate i sin tid. Mye tyder på at sangen har sin opprinnelse fra Värmlandsregionen. I det eldste skillingstrykket av denne står siganturen J.W som forfatter Péter Gulácsi. Péter Gulácsi (født 6. mai 1990 i Budapest) er en ungarsk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Liverpool. Klubbkarriere. Gulácsi var den tredje personen til å signere for Liverpool fra klubben MTK, med de tidligere signeringene András Simon og Krisztián Németh som allerede spilte på reservelaget. Liverpool signerte en kontrakt med Gulácsi fra den ungarske klubben MTK Hungaria for ett års lån i 2007. I januar 2009 ble han lånt ut til klubben Hereford Utd, hvor han gjorde sin debut i ligamesterskapet. Han spilte tilsammen 18 ligakamper for denne klubben. Høsten 2009 skrev Péter under på en forlengelse av sin daværende kontrakt med Liverpool FC, denne gangen helt frem til sommeren 2013. På våren 2010 var han på utlån hos Tranmere Rovers, hvor han kun fikk fem kamper. Høsten 2010 gikk han på nytt lån til Tranmere og fikk 12 seriekamper pluss 2 JP Trophy cup-kamper. Han avsluttet dessverre det siste låneoppholdet i Tranmere med å bli kreditert et selvmål. Og mens Liverpools 2.-keeper Brad Jones var opptatt med å slite reservebenken til Australia under Asiamesterskapet i januar 2011 så fikk Péter tillitten som reservekeeper på Liverpools a-lag. Internasjonal karriere. Mai 2006 var han med i UEFA's U17-EM i Luxemburg og sto i den av 3 gruppespill-kamper Ungarn vant, men Ungarn gikk ikke videre etter gruppespillet etter å ha tapt de 2 andre kampene. I samme kamp scoret Krisztián Németh 2 av målene hvor Ungarn vant 4–0. I mai 2008 spilte han for Ungarns landslag, men han var en ubenyttet innbytter i den påfølgende 1-1-kampen mot Kroatia. I september og oktober 2009 var Péter 1.-keeper for Ungarn i FIFA U-20 VM Egypt. I bronsekampen mellom det ungarske landslaget og Costa Rica reddet han tre straffer under straffespark-konkurransen pluss at den første straffen presset han i tverrlegger og over, og ble dermed en stor match-helt for laget som vant kampen og bronsemedaljer. Kelvin Etuhu. Kelvin Etuhu (født 30. mai 1988 i Kano) er en nigeriansk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Barnsley FC. Han har tidligere blitt utlånt til klubbene Rochdale, Leicester City og Cardiff City. Biografi. Etuhu vokste opp i South East London (Peckham) og gikk på St. Thomas apostel skole for gutter. Han er den yngste av tre brødre, den eldste av dem er stipendiat og fotballspilleren Dickson Etuhu, som nå sparker fotball for klubben Fulham og som tidligere spilte for Manchester City. Etuhu spiller aller mest som spiss eller som ving. Etter å ha scoret vinnermålet i semifinalen i mot rivalen Manchester United, gikk han videre ved å spille under FA Youth Cup-finalen i 2005-2006 sesongen, der Manchester City tapte mot Liverpool på en kamp som endte 3-2 sammenlagt. Han gjorde sin spilte sin første kamp for Manchester City den 25. september 2007 mot Norwich City under Carling Cup, der han kom inn som innbytter og sendte inn vinnermålet for Georgios Samaras. Den 15. desember 2007 scoret Etuhu deretter sitt første mål i Premier League mot Bolton Wanderers som Manchester City vant 4-2. Tirsdag 4. mars 2008 ble han med klubben Leicester City på lån frem til slutten av 2007-2008 sesongen. Etuhu gjorde sin debut fire dager senere, den 8. mars i 0-0 kampen mot Bristol City. Den 22. august 2009 var Etuhu med under Football League Championship-laget Cardiff City på ett sesong-lån, og gjorde sin debut den neste dagen som en erstatning for Michael Chopra i løpet av en 3-0 seier over motstanderen Bristol City i Severnside Derby. Han kom tilbake den 24. mars og satt på benken etter en 1-1 kamp mot Sheffield United, så startet mot Crystal Palace og Leicester City som en erstatning for den da suspenderte Jay Bothroyd. Han kvalifiserte seg også til å spille for landslaget til både England og Nigeria. I mai 2009 erklærte han sin intensjon om å forfølge en internasjonal karriere for det nigerianske landslaget. Den 13. juli 2010 ble Etuhu arrestert av politiet i forbindelse med et angrep på Manchester Casino i februar. Tre personer ble skadet under angrepet og Etuhu ble tiltalt for overfall og saken mot han skal komme opp for dommeren den 6. august 2010. Cao Văn Viên. Cao Văn Viên (født 11. desember 1921 i Vientiane i Laos, død 22. januar 2008 i Annandale, Fairfax i Virginia) var en general i Sør-Vietnams hær under Vietnamkrigen hvor han i hovedsak var sjef for den sørvietnamesiske generalstaben. Han ble ansett som en av Nguyễn Cao Kỳs politiske allierte og fungerte i perioder som forsvarsminister da Kỳ var statsminister. Videre ble han ansett som en av de dyktigste sørvietnamesiske militære lederne, og blir kalt en «nøkkelperson» og en av de viktigste vietnamesiske militære lederne under Vietnamkrigen. Han var sammen med Trần Thiện Khiêm de eneste firestjernes generalene i hele Sør-Vietnams historie. Etter Vietnamkrigen emigrerte han til USA. Bakgrunn. Han ble født i Vientiane av vietnamesiske foreldre hvor faren drev med handel. Han reiste til Cochinkina da han hørte rykter om gullfunn i Mekongdeltaet og dro på gulljakt. Han sluttet seg til Ho Chi Minh og kjempet i gerilja-krigen mot det franske kolonistyret, men brøt med Ho Chi Minh da han kom til at Ho Chi Minhs bevegelse var mer kommunistisk enn nasjonal og sluttet seg da til uavhengige kampgrupper mot franskmennene. Han ble tatt til fange av franskmennene, men løslatt og fikk begynne på universitetet i Saigon hvor han tok en bachelor-grad i fransk litteratur. Han gikk på universitetet sammen med Lâm Quang Thi som også senere ble general i Sør-Vietnams hær. Han var i hele livet en troende og aktiv praktiserende buddhist. Karriere. Han arbeidet for en profesjonalisering av Sør-Vietnams hær, og blant annet nektet å slutte seg til statskuppet mot Diem til tross for at han ble truet med en karabin, og satt en stund fengslet før han igjen var i tjeneste. Viên hadde en sentral rolle i forsvaret av Saigon under Tết-offensiven, men søkte etter 1970 om avskjed tre ganger da han var plaget av leddgikt. Først i aprildagene i 1975 ble søknaden innvilget, da han i tillegg kunne argumentere med at han ikke kunne tjenestegjøre under den kommende presidenten Dương Văn Minh, da han hadde vært sentral i kuppet i 1963, og hans assistent hadde truet ham med våpen. Viên forlot derfor Vietnam to dager før Saigons fall og bosatte seg i Virginia. Ryan Mason. Ryan Mason (født 13. juni 1991 i Enfield i London) er en engelsk fotballspiller som spiller som offensiv midtbanespiller og som forsvarsspiller for Tottenham Hotspur FC. Biografi. Han signerte sin første profesjonelle kontrakt som fotballspiller i juni 2008 da han var 17 år gammel. Han gjorde sin profesjonelle debut i UEFA-cupen den 27. november 2008 som en sen innbytter mot motstanderen NEC Nijmegen. I løpet av 2008-2009 sesongen toppet han lista over de som scoret mest mål med sine totalt 29 mål på 31 kamper, noe som gjorde at Tottenham endte på andreplass i Premier Academy League. I løpet av sommeren 2009 dro Mason på lån til klubben Yeovil Town sammen med lagkameraten Steven Caulker. Han gjorde sin ligadebut i starten av 2009/2010-sesongen mot klubben Tranmere Rovers, hvor Yeovil vant 2-0. Mason gjorde en lovende start i Yeovil, og scoret fra et frispark i sin andre kamp mot Colchester United og fra langt holdt i deres neste kamp mot Exeter City som endte uavgjort. Målet mot Exeter ble inkludert i BBC Sport's "Mål of the Week". Låne-avtalen forlenget i ytterligere tre måneder. Sammen med flere andre lånespillere for Tottenham, blant annet Jon Obika og Steven Caulker, med Yeovil Town forlenget til å vare ut mai 2010. Ryan ble kalt tilbake for tidlig, den 13. mars 2010, da han ble bedt om å komme tilbake til Tottenham etter å ha spilt i 28 kamper for Yeovil og scoret 6 mål for dem. Internasjonal karriere. Mason fikk sin første samtalen opp til England U19 side til landskampen mot Russland, men gjorde bare standby-listen og tok ikke del i spillet. Han trengte ikke å vente lenge på sin første kamp for U19-tallet som han og lånespillerne Steven Caulker ble innkalt til EM kvalifisering i Slovenia i oktober 2009. Mason spilte i to av de tre spillene og grep den andre England målet i 2-0 seieren over Slovakia. Ryan fikk sin tredje og fjerde landskamper for U19s i treningskamper, henholdsvis mot Tyrkia og Nederland. Jonathan Obika. Jonathan Obika (født 12. september 1990 i Enfield i London) er en engelsk fotballspiller som spiller for Yeovil Town på utlån fra Premier League-klubben Tottenham Hotspur. Spillerkarriere. Obika er et produkt av Tottenham Hotspur ungdomsakademi, og har vært en toppscorer for dette akademiet siden i 2007-2008 sesongen. Han gjorde sin fotball-debut i UEFA-cupen den 27. november 2008, mot motstanderen NEC Nijmegen. Han spilte også mot den ukrainske Sjakhtar Donetsk i den samme konkurransen. Han signerte en sikrere kontrakt med Tottenham i januar 2009. 19. mars 2009 skrev han en kontrakt med League One-laget Yeovil Town på en måneds lån fra Tottenham. Dette lånet ble utvidet til slutten av 2008-2009 sesongen i april. I sine to måneders låneopphold for Yeovil spilte han i til sammen 10 kamper og scoret 4 mål for denne klubben. Obika returnerte til klubben Yeovil på en tre-måneders lån den 11. august 2009. Han scoret i sin tredje kamp i 2009/2010-sesongen mot Leyton Orient. Han scoret igjen den 1. september mot Bournemouth i Football League Trophy, da han kom inn som innbytter ved pause. Sammen med blant andre Steven Caulker og Ryan Mason, ble deres lån fra Tottenham utvidet til slutten av 2009/2010 sesongen den 5. november. Den 11. februar ble Obika sendt tilbake til Tottenham og nesten umiddelbart ble han lånt ut til League One-klubben Millwall. Internasjonal karriere. Obika ble sendt for å representere England i U-20 VM-turneringen som ble arrangert i Egypt fra 24. september til 16. oktober 2009. Obika spilte i de to første kampene mot Ghana og Uruguay. Obika er fetter til sangeren og tidligere Fame Academy-konkurrenten Lemar Obika. Musealmanakk. Almanach des Muses 1767Musealmanakk (fransk: "Almanach des Muses", tysk: "Musen-Almanach") var en skjønnlitterær utgivelse fra midten av 1700-tallet til slutten av 1850-årene, populær hos det dannete borgerskap. Tittelens "muser" er den greske mytologiens verneånder for de skjønne kunster. Musealmanakken dreide seg om årlig utgitte antologier, for det meste av verk som ennå ikke var utgitt, overveiende lyrikk og annen litterær kortform. Det forekom også utgivelser av drama og eposer (ofte i utdrag), oversettelser og komposisjoner. Utgivelsene ble gjerne utstyrt med kalender og illustrasjoner (kobberstikk). Historisk er Schillers "Musen-Almanach" blant de mest kjente. Frankrike. "Almanach des Muses" ble utgitt av Claude-Sixte Sautreau de Marsy fra 1764 til 1833. Hans utgivelser av litterære skrifter ble forbildet for en publikasjonsform som spredte seg til flere mellomeuropeiske land. Tyskland. "Göttinger Musen-Almanach" (GMA) (forlegger Johann Christian Dieterich) fra 1770 til 1802 i Göttingen, regnes som den første tyske musealmanakken. I årene frem til 1805 ble GMA utgitt av andre forleggere. Ideen til denne publikasjonen kom fra matematikeren Abraham Gotthelf Kästner, også han fra Göttingen. Redaktør (tysk: "Herausgeber") av GMA var Heinrich Christian Boie (sammen med Friedrich Wilhelm Gotter). Snart ble GMA talerør for studentene i det såkalte Göttinger Hainbund, en del av Sturm und Drang-bevegelsen. Samtidig utkom i Leipzig "Leipziger Almanach der deutschen Musen" (AdM). Forleggeren Engelhard Benjamin Schwickert, en beryktet piratkopist utga sin første almanakk i 1770, forøvrig med 19 innslag sakset fra GMA. Redaktør av AdM var Christian Heinrich Schmid som utga verker av bl.a. Friedrich Gottlieb Klopstock, Christian Fürchtegott Gellert, Johann Wilhelm Ludwig Gleim og Karl Wilhelm Ramler. I 1776 ble almanakken utgitt under navnet "Leipziger Musen-Almanach". Siste utgave kom i 1787. "Hamburger Musenalmanach" ble utgitt fra 1776 til 1786 og "Wiener Musen-Almanach" 1786 til 1796. Andre og tilsvarende almanakker hadde mindre suksess. Selv Friedrich Schillers "Anthologie" fra 1782 ble en engangsforeteelse. Schillers andre forsøk "Musen-Almanach" fra 1796 til 1800 ble imidlertid av de mest kjente i sitt slag. Kjente kolleger som Johann Wolfgang Goethe, Johann Gottfried Herder, Ludwig Tieck, Friedrich Hölderlin og August Wilhelm Schlegel skrev for Schillers almanakk. Schiller selv offentliggjorde i almanakken for 1797 de såkalte Xenien som han skrev sammen med Goethe og i 1798 enkelte ballader herunder "Ritter Toggenburg". Etter Schillers almanakk fulgte musealmanakker til August Wilhelm Schlegel og Ludwig Tieck (Tübingen 1802), til Johann Bernhard Vermehren (Leipzig 1802 og Jena 1803), videre musealmanakken til Adelbert von Chamisso og Karl August Varnhagen von Ense (1804–1806), "Poetische Taschenbuch" ("den Poetiske pocketbok") til Friedrich Schlegel (Berlin 1805–1806) og musealmanakken til Leo von Seckendorf (Regensburg 1807–1808) I 1830 oppsto to musealmanakker parallelt: den ene "Deutscher Musenalmanach" av Amadeus Wendt (Leipzig 1830–1839), den andre var "Berliner Musen-Almanach" av Moritz Veit, som kom i to årganger. Etter dette ble det utgitt en rekke musealmanakker med kort levetid: Emil Webers "Norddeutscher Musen-Almanach" (Hannover, 1857–58), "Ost- und Westpreussische Musenalmanach" senere "Preussischer Almanach", Königsberg og Berlin, (1856–63) og i tillegg enkelte andre. Musealmanakken ble siden fortrengt av pocketboken. Først da denne type utgivelser fjernet lyrikken fra sitt innhold, oppsto det behov for diktsamlinger som kunne tilby det beste av poesi. Javan Vidal. Javan Noel Vidal (født 10. mai 1989 i Manchester) er en engelsk fotballspiller som spiller forsvarer med den engelske fotballklubben Manchester City FC. Klubbkarriere. Vidal undertegnet nesten umiddelbart en måneds lånetid med klubben Grimsby Town FC. Han returnerte til Manchester City etter bare en treningsøkt sammen med Grimsby-klubben. Vidal gjorde sin profesjonelle debut under første omgang av uavgjort kampen mot Chesterfield FC i The Football League Trophy på Saltergate Stadion. Han ble brukt som den andre innbytteren i denne kampen, og klubben hans vant 4-1. Han fikk sin ligadebut den 6. september mot Gillingham FC. Han scoret sitt aller første mål for klubben Aberdeen FC i en 5-0 seier over motstanderen East Fife i den skotske cupen på Pittodrie Stadion den 18. februar. Internasjonal karriere. Vidal har spilt for England på U19-nivå, og ble valgt å spille under en internasjonal treningskamp mot Italia den 31. mars 2009, og der spilte han hele 90 minutter og hjalp England til en 2-0 seier. Han spilte under Englands kamp mot Montenegro 11. august 2009, og satte opp det første målet for etter 13 minutter på banen. England gikk videre med 5-0 seier. Dedryck Boyata. Anga Dedryck Boyata (født 28. november 1990 i Brussel) er en belgisk fotballspiller av kongolesisk avstamning som spiller for den engelske fotball-klubben Manchester City FC, der han hovedsakelig spiller forsvarer. Klubbkarriere. Boyata startet sin karriere som fotballspiller på juniorlaget i Brussel, før han signerte en kontrakt med Manchester City i 2006. Han var en del av Manchester City's 2008 lag under FA Youth Cup og hadde oppstart under finalen mot motstanderen Chelsea. Han vant City's Academy Player of the Month Award for april 2009. Han gjorde sin debut mot klubben Middlesbrough i FA-cupen i januar 2010, og spilte midtstopper og hjalp laget til en 1-0 seier. Hans ligadebut var som innbytter mot Blackburn Rovers da han erstattet Martin Petrov i 86te minutt. Hans første kamp i Premier League kom på bortebane mot Hull City den 6. februar 2010. Internasjonal karriere. Boyata gjorde sin debut for Belgias U21-landslag i en 1-0 seier over Malta den 3. mars 2010. Han har også spilt i 1 kamp for. Dutch Food Valley Classic 2010. Dutch Food Valley Classic 2010 var den 25. utgaven av Dutch Food Valley Classic, og ble arrangert 13. august 2010. Edvald Boasson Hagen vant spurten foran fjorårsvinner Kenny van Hummel. Mafiaøya. Krydderøyene utenfor Tanzanias kyst, med Mafia Island i syd. Mafiaøya (engelsk: Mafia Island, swahili: Kisiwa cha Mafia) er en øy som tilhører Tanzania og ligger i Det indiske hav, like utenfor Tanzanias sentrale kyst, og tilhører regionen Pwani. Den er en del av de tanzanianske Krydderøyene og har en antatt folkemengde på 46 437 på et areal på vel 567 03 km² (2009), noe som også inkluderer noen mindre øyer rundt kysten Befolkningen er i hovedsak beskjeftiget med jordbruk, fiske og turisme, og det eneste bymessig sted er distriktets administrative sete Kilindoni med 9 463 innbyggere i folketellingen av 2002. Historie. Mafiaøyas historie går tilbake til 700-tallet. Øya spilte en gang en betydelig rolle i i den gamle handelen mellom folk i det fjerne østen og Øst Afrika. Den var et fast anløpsted for de arabiske handelsmennene med sine dhowskuter, og på den lille øya Chole Mjini i Chole Bay var det en gang en liten bebyggelse som var en av de viktigste handelsplasser som kontrollerte handelen fra sølvgruvene i Zimbabwe. Midt på 1820-tallet ble byen Kua på Juani Island angrepet av Sakalava-kannibaler fra Madagaskar som kom i 80 kanoer, de spiste mange av den lokale befolkningen og tok resten som slaver. Etter en avtale i 1890 fikk Tyskland kontroll over Mafia og reiste bygninger som fremdeles er synlig på Chole. Tyskland betalte sultanen av Oman, Sayyid Ali bin Said al-Said fire millioner tyske gullmark for øya, såvel som deler av kysten (nåværende Tanzania). I januar 1915 ble Mafia tatt av britiske tropper som base for luft- og sjøangrep på krysseren «Königsberg». Navnet «Mafia» stammer, enten fra arabisk "morfiyeh" som betyr "gruppe" eller "arkipel", eller fra swahili "mahali pa afya", som kan oversettes med «et helsebringende bosted». I 1995 fikk Mafia finansiell bistand fra WWF for å skape et marint natursenter i stedet for å gjøre øya til et turistmål. Administrativ inndeling. Disse er i sin tur inndelt i mindre by- eller landområder. An Lộc. An Lộc er en by 417;ng-provinsen i det sørlige Vietnam, som særlig ble kjent under Vietnamkrigen da Slaget om An Lộc raste om byent i perioden 13. april til 20. juli 1972 som følge av den nordvietnamesiske Påskeoffensiven. Byen har rundt 15 000 innbyggere og ligger 90 km nord for Ho Chi Minh-byen. Periferifestivalen. Periferifestivalen er en musikkfestival på Glesvær i Sund kommune. Festivalen ble første gang arrangert i 2007. Blant artistene som har opptrådt under Periferifestivalen er Morten Abel, Madrugada, Sondre Lerche og deLillos. Nguyễn Văn Toàn. Nguyễn Văn Toàn (født 6. oktober 1932 i Huế) var en general i Sør-Vietnams hær under Vietnamkrigen. Han ble uteksaminert fra militærakademi i Dalat i 1952. Han hadde blant annet kommandoen over den sentrale frontavsnittet under den nordvietnamesiske påskeoffensiven i 1972 og et frontavsnitt under sluttkampene om Saigon i 1975. Louis Bergh. Louis Jacob Andreas Cantor Bergh (født 12. september 1834 i København, død 7. november 1910) var en dansk lærer, redaktør og organisasjonsmann. Han var overlærer ved realskolen i Tórshavn på Færøyene fra 1867, lærer ved Føroya Læraraskúli 1870–1903, redaktør i "Dimmalætting" 1882–1885, og første formann i Føroya Lærarafelag 1898–1902. Bergh har blitt beskrevet som en stor og kraftig mann med en autoritær personlighet og som ikke nølte med å straffe sine elever fysisk. Han var en sterk tilhenger av fortsatt bruk av dansk som undervisningsspråk i den færøyske skolen. Ifølge Jóannes Patursson, som var elev av Bergh ved realskolen, var de eneste færøyske ordene Bergh noen gang tok i sin munn "pínadoy" («pinadø») og "skerpikjøt". En hustrus klagesang. «En hustrus klagesang» er et skillingstrykk som kommer fra Tønsberg, trykket rundt 1900. Det finnes en mengde skillingsviser som med redsel og gru beskriver alkoholmisbruk. Denis Kitchen. Denis Kitchen (født 27. august 1946) er en amerikansk undergrunnstegner, utgiver, forfatter, og litteraturagent fra Wisconsin, og grunnlegger av Comic Book Legal Defense Fund, en ideell bransjeforening med det mål å forsvare tegneserienes ytringsfrihet. Hans forlag Kitchen Sink Press var i tredve år utgiver av først undergrunnstegneserier og siden av en rekke serieveteraner som Will Eisner og andre. Liv og karriere. Kitchen vokste opp i Wisconsin, gikk på William Horlick High School i Racine hvor han var med på å grunnlegge og redigere skolens uoffisielle avis "Klepto". Han skrev også fortellinger og gjorde illustrasjoner for avisen. Han fortsatte i dette sporet etter at han ble student ved Universitet i Wisconsin-Milwaukee da han i 1967 var med på å grunnlegge og fungerte som billedredaktør for humormagasinet "Snide" hvor han også gjorde tegneserier. I 1967 besluttet Kitchen å selv utgi sine tegneserier i magasinet "Mom’s Homemade Comics", delvis inspirert av undergrunnstegneserieheftene "Bijou Funnies" og "Zap Comix". Da han solgte ut opplaget på 4000 kopier ble han inspirert til å grunnlegge sitt eget lille forlag i 1970, Kitchen Sink Press, opprinnelig ment som et andelslag for tegnere. Navnet "Kitchen Sink", «kjøkkenvask», var et ordspill på hans eget etternavn og han tegnet en dryppende kran som forlagets logo. Han lanserte også en egen undergrunnsavis, "The Bugle-American", sammen med Jim Mitchell og andre. I tillegg til tegnere fra Milwaukee som ham selv som Mitchell, Bruce Walthers, Don Glassford og Wendel Pugh, utga Kitchen serier av tegnere som Howard Cruse, Trina Robbins og S. Clay Wilson, og han begynte snart å utvide omfanget ved å opprette "Krupp Comic Works", en overordnet organisasjon hvor han plassert eierskapet av Kitchen Sink Press, og som han igjennom startet andre forretningsforetak som blant annet et plateselskap og et kommersielt kunststudio. Under navnet "Krupp Syndicate" syndikaliserte han tegneserier til bortimot 50 andre undergrunnsaviser og studentblader. I 1973 bevegde Kitchen Sink Press seg ut av sine undergrunnsrøtter og begynte å utgi seriene til etablerte, eldre tegnere som Harvey Kurtzman og Will Eisner. Kitchens navn ble såpass kjent og respektert at han ble kontaktet av Stan Lee til å redigere dennes forlag Marvel Comics' utgivelse av (anstendige) undergrunnsserier, "Comix Book". Et forsøk på å gjøre undergrunnsserier stuerene og distribuere dem i «overgrunnen». Kitchen samlet en rekke navn fra undergrunnen som Justin Green, Kim Deitch og Art Spiegelman. Bidraget fra sistnevnte, en serie på tre sider kalt "Maus" ble den første spede begynnelsen på den lange tegneserien som har gjort Spiegelmans navn kjent, også i Norge. Salget var dog ikke tilfredsstillende for Marvels standard, skjønt Kitchen greide å utgi ytterligere to utgivelser gjennom sitt eget forlag etter at Marvel ga seg for å utnytte det arbeidet som allerede var bestilt. Utgivelsen ble innstilt etter femte utgivelse. Som tegner dukket Denis Kitchen opp i tegneserieantologier som "Blab" #8, "Twist" #2, "Bijou Funnies" #8, "Consumer Comix", "Mom's" #1-3, "Mondo Snarfo", "Arcade" #3, og "The Spirit Jam" og andre. Han hadde en veldig klar og ren grafisk stil som egnet seg godt til logoer, overskrifter og omslag, blant annet for "Snarf", "Dope Comix", "Bizarre Sex", "Energy Comics", "Weird Trips", og andre, og tegnet omslagene til plater. Tiden som utgiver tok derimot mer av hans tid. Forsvar for ytringsfriheten. Kitchen grunnla Comic Book Legal Defense Fund («Tegneserienes juridiske forsvarsfond») i 1986 etter at Michael Correa, en eier av en tegneseriebutikk, ble stilt for retten for å ha oppbevart og solgt uanstendig («obscene») materiale. Ettersom to av de heftene som ble sitert i saken som uanstendige var utgitt av Kitchen Sink Press følte Denis Kitchen en del ansvar for Correas vanskeligheter. Han satte i gang med å skaffe økonomiske midler til Correas forsvar som til sist ikke ble funnet skyldig. Hva som var igjen av midlene ble gjort om til en ideell organisasjon i 1990. Han fungerte selv som fondets president fra dens grunnleggelse og fram til 2004 da han trakk seg under begrunnelsen «De utfordringer som tegneseriene møter er forskjellig fra da jeg grunnla fondet... Jeg tror det er passende at generasjonen som direkte møter disse utfordringene... bør være de som står opp for dem.» Senere år. Kitchen Sink Press fungerte i rundt 30 år som utgiver av kvalitetstegneserier, men hadde ikke økonomiske muskler til å klare svingningene i markedet og da Kitchen ikke lenger hadde den samme energien til å drive et forlag av Kitchen Sink Press' størrelse, ble det lagt ned i 1999, men det forsvant ikke. Isteden opprettet han Denis Kitchen Publishing Co. som produserer eller tilpasser en håndfull kvalitetsutgivelser årlig. Denis Kitchen fungerer i dag (2010) som en kunstnerisk og litterær agent som håndterer rettighetene til verkene til avdøde Will Eisner og Harvey Kurtzman, og andre gjennom hans selskap "Denis Kitchen Art Agency". Han er også partner med Judith Hansen i "Kitchen & Hansen Agency, LLC", som fungerer som agenter for verkene til Al Capp og andre tegnere og forfattere. Sammen med bokdesigneren John Lind har han et selskap kalt "Kitchen, Lind & Associates" som både er et agentur og forhandler av bok- og hefteutgivelser. Tidligere utgivelser av Kitchen Sink Press vil delvis bli utgitt av forlaget Boom! Studios i deres serie av nyutgivelser. Hans egne tegneserier har fått en renessanse i tittelen "The Oddly Compelling Art of Denis Kitchen" via forlaget Dark Horse, som er en både en samling av hans egne serier og hans minner fra hans tid i tegneserieindustrien. Som tegner har Kitchen igjen begynt å tegne. En nyere fortelling på fem side, «My 5 Minutes with God», er et eksempel på det, og kan leses i sin helhet på nettet. Familie. Hans datter tenåringsdatter Alexa Kitchen (født 1997), som han har sammen med Stacey Ann Pollard Kitchen, fikk sin første utgivelse da hun var syv år, utgitt på Kitchen Sink Press. Det var en munter og instruktiv håndbok på 176 side i kunsten å lage tegneserier, kalt "Drawing Comics Is Easy! (Except When It's Hard)". Boken ble nominert til to tegneseriepriser og fikk Will Eisners interesse. Hun har siden fått flere utgivelser utgitt. Alexa jobber også med en barnebok sammen med sin far som er et samarbeidsprosjekt. Han har også to eldre døtre, Sheena og Scarlet, «som er fullt utvokst, ikke lenger lever hjemme, og må nå betale for sine egne tegneserier.» Ingvald og Lina. «Ingvald og Lina» er et skillingstrykk fra 1916, og visa er kjent i både Norge, Sverige og Danmark. Opphavsland er usikkert, da de finnes i både dansk og norsk skillingstrykk. Den er også kjent under tittelen «Løytnant Milde og skjønn Inga». Tekstvariant annet skillingstrykk. 1.Ned i haven satt så ene, satt så ene hånd i hånd, løytnant Milde med sin Inga knytter der sitt vennskaps bånd. 2.Skjønne Inga, hulde Inga, gråt ei mer for meg min venn, om et år jeg er tilbake ja tilbake til deg igjen. 3.Løytnant Milde dro i krigen for at prøve sitt unge mot, og han tenkte på sin Inga hver gang månen på himmelen sto. 4.Men da året var omme hulde Inga i graven lå, og med tårene på kinnen løytnant Milde ved graven sto. 5.Og på graven der ble det nedsatt ja der ble nedsatt en marmorsten, og på stenen ble der skrevet: Inga er her ikke mer. 6.Løytnant Milde gikk i kloster lagde av seg sin løytnants drakt og bak klosterets brede murer hviler støvet av hans unge liv. Chu Lai lufthavn. Chu Lai lufthavn er en flyplass som ligger i Tam Ky, provins Quang Nam i Vietnam. Flyplassen ble offisielt åpnet 18. mai 2004 og kan betjene 500 000 passasjerer i året. Fangen på Akershus. «Fangen på Akershus» er en vise som finnes i få skillingstrykk. Noen har hevdet at den er skrevet av Gjest Baardsen når han satt på Akershus fra 1827 til 1845, men den er ikke registrert blant hans samlinger. Farvel til Norge. «Farvel til Norge» er en skillingsvise skrevet av Marinius Elvinus. Sangen er trykket i A/S S.Mittets Trykkeri i Kristiania, og på skillingstrykket står det at den synges til melodien «Adjø, farvel». Adolfbukta. Adolfbukta er en bukt i på Spitsbergen, Svalbard. Bukta ligger i fronten av Nordenskiöldbreen i Billefjorden, i skillet mellom Dickson Land og Bünsow Land. Adolfbukta har sitt navn etter den finlandssvenske geologen Adolf Erik Nordenskiöld. Jordan Henderson. Jordan Brian Henderson (født 17. juni 1990 i Sunderland i Tyne and Wear) er en engelsk fotballspiller som spiller for Liverpool FC. Han spiller hovedsakelig på høyre side av midtbanen, men kan også spille sentralt. Hendersons første ligakamp for Sunderland AFC kom den 1. november 2008, da han kom inn som innbytter fra pause i et 5-0-tap borte mot Chelsea. Han scoret sitt aller første Premier League-mål mot Manchester City FC den 19. desember 2009. Henderson tilbrakte mesteparten av sesongen på høyre side av midtbanen, men spilte sentralt i fravær av spilleren Lee Cattermole. Hans allsidighet og konsistens ga ham en ny femårskontrakt den 23. april 2010. Han fortsatte fotball-karrieren med å vinne Young Player of the Year-prisen for 2009/2010-sesongen. Jordans første hele sesong med Sunderland var en stor suksess. Han vant en personlig hyllest og scoret to mål i alle fotball-kampene. I januar 2009 dro Henderson til i Championship-klubben Coventry City FC etter en avtale om én måneds lån. Han fikk sin seriedebut for Coventry i en kamp som endte med 2-1 tap borte for Derby County FC. Den 23. februar 2009 ble det annonsert at Hendersons lån til Coventry City ble utvidet til slutten av sesongen. Luftangrepet i Bagdad den 12. juli 2007. Luftangrepet i Bagdad den 12. juli 2007 referer til en tragisk hendelse hvor det ble utført «luft-til-bakke»-angrep av amerikanske soldater i to AH-64 Apache-helikoptre på sivile i Al-Amin al-Thaniyah i distriktet Baghdad Al-Jidida (Nye Bagdad) i Bagdad i løpet av okkupasjonen av Irak. Det første angrepet mot en gruppe på ti menn som ble antatt å være irakiske opprørere av amerikanerne. Noen av dem kan ha vært bevæpnet, de fleste av dem ikke. To av ofrene viste seg å være journalister tilknyttet nyhetsbyrået Reuters; Saeed Chmagh og Namir Noor-Eldeen, og deres kamera ble forvekslet med våpen. Mellom 8 og 12 menn ble drept, inkludert Noor-Eldeen. Chmagh ble innledningsvis såret. Det andre luftangrepet var rettet direkte mot en bil og de menn som forsøkte å evakuere Chmagh og muligens andre overlevende. To barn i bilen ble såret, og flere andre menn ble drept, inkludert Chmagh. Det skjedde også et tredje angrep mot en bygning eid av en eldre lærer. Et ikke spesifisert antall sivile ble drept i bygningen, blant annet kvinner og barn som bodde der og en person som spaserte på fortauet. Angrepene fikk presseoppmerksomhet verden over da 39 minutter med klassifisert videoopptak fra helikoptrene ble sluppet. Reuters hadde tidligere i 2007 uten hell krevd å få tilgang til opptakene under henvisning til den amerikanske Loven om informasjonsfrihet ("Freedom of Information Act, FOIA"). Isteden ble opptakene blitt gitt til nettstedet Wikileaks fra en ikke navngitt kilde i 2009. Disse ble publisert kort tid etter med en kortere, redigert utgave den 5. april 2010 under navnet «Collateral Murder» ("Kollateral mord"). Opptakene som var blitt gjort fra helikoptrene viste de tre angrepene fra luften og radiopratene mellom helikoptermannskapene og bakkeenhetene. En anonym amerikansk representant fra militæret bekreftet at opptakene var ekte. Bradley Manning, 22 år gammel amerikansk etterretningsanalytiker, sitter fengslet og siktet for å ha lekket videoen den 5. april 2010 i tillegg til 92 000 klassifisert dokumenter fra Afghanistan Krigen den 25. Juli 2010. Wikileaks har sagt at de ikke er i stand til bekrefte eller avkrefte om Manning var den faktiske kilden til videoen, og uttalte at «vi samler aldri personlig informasjon om våre kilder», og at «om Brad Manning [er] ‘fløyteblåseren’, da er, uten tvil, han en nasjonalhelt» og «vi har tatt grep for å sørge for hans beskyttelse og juridisk forsvar». Thorbjørn Heyerdahl. (født 2. oktober 1854 i Kristiania, død 1931 samme sted) var en norsk embedsmann. Han ble cand.jur. 1875, var fullmektig ved sorenskriveren i Trøgstad og ved et advokatkontor i hjembyen, før han i 1879 fikk jobbe for Posten. Der ble han byråsjef i 1881 og i 1887 konstituert ekspedisjonssjef, fra 1893 utnevnt til samme, en stilling han hadde frem til pensjonering i 1918. Han var også leder i Naturvernforbundet. John Batman. John Batman (født 21. januar 1801, død 6. mai 1839) var en australsk jordbruker, kjøpmann og oppdager. Han er best kjent for sin rolle i grunnleggelsen av bosetningen som senere ble Melbourne. Hans foreldre William og Mary Batman kom til Sydney i 1797 og John ble født ved Rosehill i Parramatta i 1801. I 1821 flyttet han og broren Henry til Van Diemen's Land (nåværende Tasmania) og bosatte seg i den nord-østlige delen, i nærheten av Ben Lomond. I 1835 dro han på oppdagelsesferd i området rundt Port Phillip. Under denne ferden sto han bak Batman-traktaten med lokale aboriginer. Traktaten gav Batman eierskap til området som i dag er Melbourne mot å betale en årlig leie på 40 tepper, 30 økser, 100 kniver, 50 sakser, 30 speil, 200 handklær, 6 skjorter og 100 pund mel. Denne traktaten ble ugyldiggjort av guvernøren Richard Bourke siden området var krongods ("Crown land"). Batman bosatte seg ved hva som senere ble kjent som Batman's Hill i den vestlige enden av Collins Street i Melbourne. Batman pådro seg syfilis i 1835 og slet med sviktene helse frem til han døde i 1839. Angelina Engelsen. Skulptur av Angelina Engelsen, 2009 Angelina Engelsen (født 25. juni 1948 på Kapp) er en norsk billedhugger. Hun arbeider i tre, betong og bronse. Angelina Engelsen er datter av treskjæreren Henning Engelsen og søster av billedhuggeren Elena Engelsen. Hun fikk sin utdannelse ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Treskjærerskolen i Oberammergau, Hochschule für Bildende Künste i Dresden og Statens Kunstakademi under Per Palle Storm. Hun debuterte på Høstutstillingen i 1977, og med separatutstilling på Galleri Tanum i 1978. Engelsen har gjort en rekke utsmykningsoppdrag og offentlige arbeider, blant andre prisen for Årets budeie, Oppland fylkeskommunes pris for forskning og utvikling, Sparre Olsen-prisen, priser til den årlige Hestegallaen, byste av dikteren Marie Wexelsen, byste av Rolf Bækkelund, minnesmerke over Bastian Haugland, utsmykning på Norsk Hestesenter, Raufoss eldresenter, Gran psykiatriske sykehus og Jørstadmoen militærleir. Angelina Engelsen utformer også prototyper for produksjon i treskjærerbedriften HENNING, som ble etablert av hennes far i 1947. Hun mottok Oppland fylkeskommunes kunstnerstipend i 2005. Norges forlis. «Norges forlis» er en skillingsvise om DS «Norge» som forliste mot Rockall 28. juni 1904. Skipet var på veg fra København til New York og hadde tatt med en gruppe emigranter fra Kristiansand. Av 727 passasjerer og besetningen på 68 omkom 620 blant dem 225 nordmenn. Den norske forfatteren Herman Wildenvey var med som passasjer og overlevde. O hjelp meg Madonna. «O hjelp meg Madonna» er et skillingstrykk som har vært kjent i Norge siden ca. 1890. Den skal være så gammel som fra 1700-tallet, og visen antas å stamme opprinnelig fra Tyskland. Sørgelig sjømannsvise. «Sørgelig sjømannsvise» er en vise, datert i et skillingstrykk fra 1823. Melodien som brukes er den samme som til «Ved Rhindals klipper». Kenwyne Jones. Kenwyne Joel Jones (født 5. oktober 1984 i Point Fortin i Trinidad og Tobago) er en profesjonell fotballspiller som spiller spiss for den engelske Premier League-klubben Stoke City FC. Han har tidligere spilt for flere andre engelske klubber som f.eks. Sunderland AFC, Southampton FC, Sheffield Wednesday FC. Klubbkarriere. Han begynte på sin profesjonelle fotballkarriere sammen med klubben Joe Public fra hjemlandet Trinidad og Tobago i 2002. Han ble overført til klubben W Connection i 2002, og han spilte for landslaget til Trinidad og Tobago i 2003 i en landskamp mot Finland. I 2004 ble han med i det britiske Southampton FC, hvor han spilte som spiss. Han ble senere lånt ut til flere andre engelske klubber som Sheffield Wednesday og Stoke City som han spilte for i 2004/2005-sesongen. Han hadde tidligere hatt spilleforsøk for Manchester United FC og Middlesbrough FC i 2002, og ett ytterligere forsøk for West Ham United FC og Rangers FC i 2004. Før starten av 2006/2007-sesongen, scorte Jones et hattrick mot klubben RSC Anderlecht. Og i Football League Championship scorte Jones to mål mot Birmingham City FC den 29. november, en kamp som endte med 4-3 til Southampton. Den 26. desember 2006 mottok han det første røde kortet i hans fotballkarrieren for å ha dyttet motspilleren Mark Hudson under kampen mot Crystal Palace FC. Han scorte ytterligere to mål mot Southend United FC i en 4-1 seier på den siste dagen i denne sesongen. Han avsluttet den sesongen med 16 mål. Internasjonal karriere. Jones fikk sin debut for den 29. januar 2003 i en vennskapskamp mot. Den 1. juni 2008 fikk Jones en skade i kneet under en kollisjon med keeper David James i det syvende minutt av landskampen mellom Trinidad & Tobago og, som Trinidad og Tobago tapte 3-0. Alex Nimely. Alex Tchuimeni-Nimel (født 11. mai 1991 i Monrovia i Liberia) er en engelsk-liberisk fotballspiller som spiller for den engelske fotballklubben Manchester City FC som spiss. Klubbkarriere. Han begynte sin profesjonelle karriere som fotballspiller i klubbene Mighty Barrolle og Cotonsport Garoua. I desember 2007 gikk han på prøvespill med Manchester City. Den 16. januar 2008 signerte Nimely en fire-års kontrakt med Manchester City. Han gjorde sin debut som innbytter mot Burnley FC den 3. april 2010. Hans far Davy Tchuimeni er en tidligere friidrettsutøver for Dawson College i Canada. Internasjonal karriere. Den 12. mai 2008 avviste Nimely en oppfordring fra det liberianske landslaget for å spille under 2010 VM-kvalifiseringen, og han erklærte til pressen at han valgte å spille for England, ettersom hans far var engelsk. Han ble kalt opp til Englands U-20 lag for 2009 U-20 VM. Han scoret sitt første mål i det siste gruppespillet under en landskamp mot Usbekistan. Skyline. Skyline (anglisisme, uttales /'skaɪlaɪn/) er den kunstige horisonten som skapes av en bys bebyggelse og består av bygningenes konturer. Dersom byen har skyskrapere vil disse som oftest være et avgjørende element i byens siluett. Ettersom to byers siluetter ikke er like, kan en si at byens siluett er et slags fingeravtrykk for en by. Karakoramveien. Karakoramveien (urdu: شاہراہ قراقرم, "śāharāha karākaram"; kinesisk: 喀喇昆仑公路, "Kèlǎkūnlún gōnglù") er en vei mellom Pakistan og Folkerepublikken Kina i Karakoramfjellene gjennom Khunjerabpasset. Det er verdens høyeste asfalterte vei, med en maksimal høyde på 4 693 meter over havet. Veiens strekning regnes til 1 200 kilometer fra Kashgar i Xinjiang i det vestlige Kina til Havelian i distriktet Abbottabad i Pakistan. Veien er et populært turistmål på grunn av den høye beliggenheten og nærheten til svært høye fjelltopper. På grunn av den usikre situasjonen i Kashmir har veien også militær betydning. Den ble bygget i fellesskap av Pakistan og Kina, og stod ferdig i 1978, etter omlag 20 års arbeid. Flere hundre pakistanske og kinesiske arbeidere omkom under arbeidet. Fjell og isbreer. Karakoramveien ligger nær de fleste av de høyeste fjelltoppene i det nordlige Pakistan og i sørlige Xinjiang i Kina og noen av de største isbreene i verden. Ettersom veien ligger så lettilgjengelig, er den et naturlig utgangspunkt for ekspedisjoner til disse toppene. Fem fjell som er over 8 000 m kan nåes fra veien. Innsjøer. Flere innsjøer kan nåes via Karakoramveien. Andy Reid. Andy Reid (født 29. juli 1982 i Dublin i Irland) er en irsk fotballspiller som spiller som midtbanespiller for Nottingham Forest og på landslaget til. Klubbkarriere. Han startet som fotballspiller med ungdomsklubber som Lourdes Celtic og Cherry Orchard. Han begynte på sin profesjonelle karriere som fotballspiller i klubben Nottingham Forest FC og spilte 144 kamper og scoret 21 mål for dem. Han begynte i Tottenham Hotspur FC i 2005, hvor han bare scoret ett mål på 26 kamper. I 2006 gikk han til Charlton Athletic FC, og spilte i 38 kamper og scoret til sammen åtte mål på disse kampene. Han scoret ett mål mot Sheffield United FC i 2003 under semifinalen i Football League Championship play-off den 15. mai 2003, hvor Nottingham Forest tapte kampen 4-3, og tapte 5-4 sammenlagt. Han scoret to mål i deres 3-1 seier over motstanderne Coventry City FC den 27. august 2003. Reid scoret til sammen 13 mål i 2003-2004 sesongen. Den sesongen var han også Nottingham Forests toppscorer. Etter langvarige forhandlinger begynte han å spille for Tottenham Hotspur FC i andre halvdel av januar 2005. Reid scoret sitt første mål for Tottenham mot Aston Villa FC i en 5-1 seier den 1. mai 2005. Han scoret bare ett mål på de neste 26 kampene, men han fikk likevel starte i 20 av disse kampene. Han scoret to mål mot Norwich City FC i en 2-0 seier den 18. september 2007, hvor begge målene kom på straffer. Reid signerte kontrakt for Sunderland AFC og debuterte for dem den 9. februar 2008, mot Wigan Athletic FC, da han kom inn på 74de minutt som erstatning for medspilleren Daryl Murphy. Reid scoret sitt første mål for Sunderland den 29. mars 2008 i en 2-1 seier over West Ham United FC. Internasjonal karriere. På landslaget til han har med med i 27 kamper, og han har scoret fire mål per juli 2010. Han debuterte for Irlands landslag i en 3-0 seier over. Han har også scoret ett i en kamp de tapte 2-1 i en vennskapskamp mot den 17. august 2005. Greg Cunningham. Greg Cunningham (født 31. januar 1991 i Carnmore) er en irsk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Bristol City og landslaget til som en venstreback. Klubbkarriere. Cunningham begynte i klubben Cregmore FC da han var seks år gammel. I 2004 ble han en del av Mervue United AFC før han undertegnet en kontrakt ved Manchester City Youth Academy. Cunningham gjorde sin debut som profesjonell fotballspiller for Manchester City FC som en innbytter på det 46te minutt i en 4-2 seier over motstanderne Scunthorpe United FC i FA-cupen den 24. januar 2010. Cunningham gjorde sin første opptreden i Premier League under en kamp den 11. april 2010 da klubben hans spilte mot Birmingham City FC, da han fungerte som en erstatning for Adam Johnson i de siste minuttene av kampen. Internasjonal karriere. Cunningham ble kalt opp til den irske landslagstroppen av landslagssjef Giovanni Trapattoni den 22. februar for en treningskamp mot. Den 28. mai 2010 gjorde Cunningham sin debut for i en 3-0 seier mot. Cunningham signerte en kontrakt med Manchester City, etter å ha vært en ivrig Manchester United-supporter fra veldig ung alder. Swissôtel The Stamford. Swissôtel The Stamford (kinesisk: 史丹福瑞士酒店), er et luksushotel i Singapore i kjeden Swissôtel Hotels & Resorts. Hotellet er designet av arkitekt I.M. Pei og planlagt som "The Westin Stamford Singapore" sammen med et mindre søsterhotel, "The Westin Plaza". Bygningen som huser Swissôtel The Stamford er 226 meter høy, og er en av Sør-Øst Asias høyeste hoteller. Det ligger sentralt i byen og er en del av komplekset Raffles. Hotellet stod ferdig i 1986 og ble konstruert av sørkoreanske SsangYong Group. Det var da Asias høyeste bygning. Det er antatt at Ryugyong Hotel i Pyongyang, Nord-Korea var ment som et svar i Den kalde krigens ånd på byggingen av dette hotellet. 1. januar 2002 ble dette og et annet hotel i Westin-kjeden solgt til Swissôtel/Raffles Hotels og ble gitt dagens navn, fra The Westin Stamford til "Swissôtel The Stamford" og The Westin Plaza ble "Raffles The Plaza". I 2006 ble Raffles Hotels solgt til Fairmont og Raffels ble gitt navnet "Fairmont Singapore". Grisepikk. En grisepikk (også kalt skrueuttrekker, skrueutdrager eller skrueekstraktor) er et redskap som brukes for å få ut skruer, dersom skruen er knekt eller skruehodet er ødelagt. Grisepikken er en spiss og links gjenget skrue, det vil si at gjengene går motsatt vei av det som er vanlig på skruer. Grisepikken er tynn ytterst, og blir gradvis tykkere. De finnes i ulike størrelser, og selges ofte i sett med forskjellige standarddimensjoner. Når man bruker en grisepikk borer man først et tynt hull midt i skruen man skal ha ut. Deretter skrur man grisepikken ned i hullet. Siden den er links gjenget vil den trekkes stadig hardere til, helt til skruen løsner og skrus ut. Hullet man borer må være stort nok til at grisepikken entrer og får skikkelig tak, men samtidig klart mindre enn skruen. I praksis betyr det at metoden er lite egnet for svært små skruer. For skruer med tykkelse 6 mm. eller mer kan grisepikker benyttes. I jernvarekataloger og andre steder der verktøy markedsføres har man gjerne villet unngå å sette redskapets navn på trykk, og isteden listeført det som «skrueuttrekker» eller «konisk skrueuttrekker». Dowdingsystemet. Dowdingsystemet (engelsk, Dowding system) var et britisk luftforsvarssystem for varsling og kontroll av jagerfly og luftvernstyrker. Dowdingsystemet ble tatt i bruk rett før andre verdenskrig og gav et vesentlig bidrag til at de allierte vant Slaget om Storbritannia sommeren og høsten 1940. Magasinet for fagorganiserte. Magasinet for fagorganiserte er medlemsbladet for alle organiserte i Fellesforbundet. Opplaget er 158 400 eksemplarer. Tidsskriftet kom ut for første gang i 1986, og var et resultat av sammenslåingen av medlemsbladene "Skog- og landarbeideren", "Bygningsarbeideren", "Jern- og metallarbeideren", "Papirarbeideren" og "Vi i bekledning". Dette var medlemsbladene i de forbundene som to år senere har fusjonerte til Fellesforbundet. Med navnet «Magasinet...» har utgiverne forsøkt å knytte en tradisjon tilbake til "Magasinet for alle" (1927–1970). 1. mars 2006 åpnet tidsskriftet sitt eget nettsted. Bladet er en del av LO Media og er medlem av Den Norske Fagpresses Forening. Ansvarlig redaktør er Eline Lønnå. Gatepikens klagesang. «Gatepikens klagesang» er et skillingstrykk datert 1921. Jesus er min og jeg er hans. «Jesus er min og jeg er hans» er en kristen barnesang fra slutten av 1800-tallet. Sangen ble brukt en del i sin tid på søndagskolen, og andre treff for barn. Visesangeren Iver Skippervold har også sunget den inn på plate. Bootsy Collins. William Earl «Bootsy» Collins (født 26. oktober 1951 i Cincinnati i Ohio) er en USA-amerikansk bassgitarist, sanger og låtskriver. Han er mest kjent for sitt samarbeid med James Brown på 1960-tallet og for deltakelsen i funk-kollektivet Parliament-Funkadelic på 1970-tallet. Han regnes som en av de fremste bassistene innen funk, og i 1997 blei han innvotert i Rockens æresgalleri sammen med femten andre medlemmer av Parliament-Funkadelic. Collins starta sin karriere i funkbandet "The Pacemakers", som han oppretta i 1968 sammen med broren Phelps, Kash Waddy og Philippé Wynne. I mars 1970 blei de hyra inn som backingband for James Brown under navnet The JBs. I løpet av de neste elleve månedene deltok Collins på kjente Brown-innspillinger som «Get Up (I Feel Like Being a) Sex Machine», «Super Bad», «Soul Power» og «Talkin' Loud and Sayin' Nothing». Collins-brødrene var deretter ei tid med i gruppa "House Guests", som gav ut tre funk-singler. De blei så introdusert for George Clinton, og i 1972 blei de med i gruppa hans, Funkadelic. Fram til 1980 spilte Bootsy bass på de fleste av platene til Funkadelic og Parliament. I tillegg er han kreditert for å ha skrevet flere av låtene. I 1976 lagde Collins-brødrene og flere andre ei separat turnegruppe innafor funk-kollektivet, Bootsy's Rubber Band. De gav ut fire album under dette navnet. "Bootsy? Player of the Year" fra 1978 gikk til topps på rhythm-and-blues-lista i USA. Det samme gjorde singelen «Bootzilla» fra dette albumet. På denne tida begynte Collins å spille på en stjerneforma bassgitar, noe som etter hvert blei et varemerke. Han opptrådte også (som Clinton) under ei rekke alternative navn, som «Casper the Funky Ghost» og Bootzilla, «the world's only rhinestone rockstar monster of a doll». I 1980 gav han ut albumet "Sweat Band" med "Bootsy's Sweat Band". Bootsy Collins har seinere hatt et omfattende samarbeid med musikere og produsenter innen ulike sjangrer, blant annet Jerry Harrison, Deee-Lite, Bill Laswell, Fatboy Slim, Buckethead, Snoop Dogg, Malcom McLaren og Little Richard. Han har videre deltatt i flere kortvarige grupper, blant annet bluegrass/funk-bandet "GrooveGrass Boyz" og funkgruppa "Axiom Funk" (med Clinton og flere andre kollektiv-medlemmer). Med "New Rubber Band" opptrådte han i 1998 på North Sea Jazz Festival i Haag. I 2008 åpna han restauranten "Bootsy's" i hjembyen Cincinnati, der han også har bidratt med supportersanger til både rugby- og fotball-laget. I 2010 starta han med online-undervisning i musikk, "Bootsy Collins Funk University". Métal Hurlant. Métal Hurlant (bokstavelig oversettelse: «Skrikende Metall») var et fransk tegneserietidsskrift i antologiform bestående av innovative tegneserier innenfor sjangere som fantasi, science fiction og skrekk som ble skapt i desember 1974 av tegneserietegnerne Jean Giraud (også kjent som Moebius) og Philippe Druillet sammen med forfatteren Jean-Pierre Dionnet og finansdirektøren Bernard Farkas. Utgiverne hadde tidligere bakgrunn i det tradisjonelle tegneseriebladet "Pilote". Sammen med tidsskriftet ble det opprettet et forlag, "Les Humanoïdes Associés" («De forente humanoider»). Første nummer kom ut i 1975 og var på 68 sider hvorav 16 i farger. Utgivelsestakten i begynnelsen var ett nummer i kvartalet, men ved utgivelse nummer 7 ble utgivelsestakten øket til hver andre måned, og fra nummer 9 til hver måned. I USA ble det i 1977 opprettet et søsterorgan med oversettelser fra fransk ved "National Lampoon" under tittelen "Heavy Metal" (som altså ikke har noe med tungrock-sjangeren å gjøre). Innholdet. "Métal Hurlant" var delvis et ønske om å bryte de tradisjonelle rammene som "Pilote" representerte, men var også delvis inspirert av amerikanske undergrunnstegneserier, og de franske skaperne ønsket en større frihet til å utgi og fremme sine egne visjoner i innenfor hva som var mulig å gjøre med tegneseriemediet. Allerede med den første utgaven var det åpenbart at utgiverne ønsket å fremme nye sider av seg selv. Jean Giraud som var kjent for den episke westerntegneserien "Blueberry" opprettet et nytt kunstnernavn for seg selv, Moebius, og skapte en storslåtte og ordløse serien "Arzach" i en helt annet utsmykket tegnestil enn han tidligere var kjent for. Philippe Druillet kom samtidig med "Gail", men de inviterte også en ny lovende amerikansk tegner som knapt var kjent utenfor amerikanske undergrunnskretser med Richard Corben til å utgi sine storslåtte og glinsende fantasier omkring den nakne "Den". Blant de andre som bidro var blant annet Alejandro Jodorowsky, Enki Bilal, Caza, Serge Clerc, Alain Voss, Berni Wrightson, Milo Manara, Frank Margerin og mange andre. Det varn navn som preget den franske tegneserierevolusjonen utover 1980-tallet og som til sist også nådde Norge via Danmark. I tillegg til tegneseriene inneholdt magasinet også artikler om bøker og filmer om science fiction, foruten også musikk og videospill. "Métal Hurlant" fremmet komplekse grafiske scenerier, filmisk billedrikdom og billedspråk, og fortellinger som var enten overrealistiske eller surrealistiske, eller begge deler. Det var et magasin som fremmet en billedrikdom av høy kunstnerisk klasse og stor innflytelse over hele verden som ett av de første modne uttrykk for såkalte voksne tegneserier, men ikke i odiøse betydning. Nedgangen. Til tross for magasinets storhet var dens rammer samtidig trange og det begynte å gjenta seg selv. Fra slutten av 1980-tallet sank opplaget, og det ble nødtvungent til å bli nedlagt i august 1987. "Métal Hurlant" ble gjenopptatt i juli 2002 av Humanoids Publishing med samtidige versjoner på fransk, engelsk, spansk og portugisisk under den franske tittelen. Som et tohodet transatlantisk magasin mellom USA og Frankrike, ledet av Fabrice Giger i Los Angeles, utga det nye korte seriefortellinger, tidvis knyttet til eksisterende eller snart kommende tegneserieutgivelser. Målet var å oppdage nye tegneserietegnere og fremme disse for et større internasjonalt publikum, og samtidig promotere kommende eller eksisterende tegneserieutgivelser fra utgiveren. Denne inkarnasjonen gikk fram til og med utgave 14 og opphørte i slutten av 2004. Pussig nok overlevde den opprinnelige amerikanske utgaven "Heavy Metal" bedre som et glinsende seriemagasin i farger. Opprinnelig besto det av oversettelser av den franske originalen, men begynte senere uavhengige serieutgivelser med å trykke blant annet italienerne Stefano Tamburini og Tanino Liberatores ultravoldlige "RanXerox". I tillegg til å dyrke en generell science fiction-sjanger fremmet magasinet et bevisst erotisk element med nakne damer som vesentlig bestanddel, noe den franske originalen i mindre grad hadde dyrket. I et amerikanske intervju i tekstsamlingen "The New Comics" (1988) ga Giraud sin mening om forskjellen mellom "Métal Hurlant" og "Heavy Metal": «Hør, som kunstner og som kritiker finner jeg Heavy Metal idiotisk. Det er en suppe. Det er ingen linjer i magasinet. Det er egentlig en absurd katalog med ingen sammenheng overhode, men med alle former for trender. Man kan kritisere dem for det.» Métal Hurlant fikk betydning utover de overnevnte nasjoner. I Danmark ble seriene utgitt i album og egne hefter, og i Sverige ble det lansert to avleggere, først "Pulserande Metal" (fire utgivelser i 1984) og siden "Tung Metall" (med 53 utgaver i årene 1986–1990). Høflighet. Høflighet (egentlig: «som sømmer seg ved hoffet») vil si at man snakker med sin aktelse, oppmerksomhet, årvåkenhet eller ærbødighet. At man iakttar de hensyn som skikk og alminnelig dannelse fordrer, som f.eks. oppmerksomhet, toleranse, belevenhet, bedre kjent som skikk og bruk. Ikke alle aksepterer disse former for høvlig høflighet. FUNCINPEC. FUNCINPEC (Khmer: គណបក្ស ហ្វ៊ុនស៊ិនប៉ិច) er et rojalistisk parti i Kambodsja. Før valget i 2008 hadde FUNCINPEC og Kambodsjas folkeparti (CPP) opprettet en koalisjonsregjering. Partiet ble styrtet fra regjeringsmakten under kuppet i 1997. Nordseter gård (Oslo). Nordseter gård i Oslo ligger i bydel Nordstrand mellom Bekkelaget, Lambertseter og Sæter. Gården ble antakelig ryddet på 1200 tallet, og grenset i nord opprinnelig til Ekeberg gård, ved Brannfjell der Sandstuveien går i dag. I syd grenset gården til Vestre Seter, omtrent der Nordseter skole ligger i dag. Gården omfattet også husmannsplassen Kastellet, og strakte seg da helt til Bunnefjorden. Kastellet ble imidlertid fradelt som eget bruk i 1784, herunder skråningen mot fjorden. Gården var kirkegods fram til reformasjonen i 1536 og ble så krongods fram til 1617, da gården overtas av "Skolemesteren i Oslo". Fra 1679 til 1682 var gården eiet av stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve, uekte sønn av kong Frederik den 3. Gården har fra da vært i privat eie, til Oslo kommune overtok gården i 1949 (jordveien) og 1953 (gårdsanlegget). Gårdsdriften ble avviklet i 1977-79, og eiendommen er nå bebygget av boliger, men gårdstunet er bevart. The Tunnel. "The Tunnel" er et musikkalbum med Henning Kvitnes' Next Step, utgitt i 1982. Dette er bandets første plateutgivelse. Nordseter (Oslo). Nordseter er et område i bydel Nordstrand i Oslo. Området er stort sett sammenfallende med den tidligere hovedeiendommen til Nordseter gård, altså unntatt de fradelte eiendommene Bernhus, Holtet, Kastellet m.fl. Gården har også gitt navn til Nordseter skole som ble bygget sør i området 1968. Nordseter er også navnet på en av grunnkretsene i Oslo, men denne kretsen er atskillig mindre enn den opprinnelige eiendommen. Maun. Maun er en by i den nordlige del av Botswana med et innbyggertall (pr. 2005) på cirka 50 000. Byen er landets største turistsentrum og hovedstad i Nordvestdistriktet. Næringsliv. Maun er et viktig handels- og turistsentrum, på grunn av sin nærhet til Okavangodeltaet og til nasjonalparken Moremi viltreservat og den mindre Maun viltreservat. Byen har siden 1996 hatt en internasjonal flyplass, "Maun Airport" hvor det er daglig flyforbindelse til Gabarone, Windhoek og Victoria Falls Historie. Maun ble grunnlagt i 1915 som hovedstad for batawanafolket. Navnet kommer fra san-ordet "maung", som betyr "plass med korte siv". Byen var i starten svært plaget av tsetsefluer og i 1936 bodde bare omkring 600 personer der. I 1964 hadde befolkningen vokst til 4 359 personer, og i 1971 til 9 614. I 1981 var folketallet 13 925 og i 1991 var folketallet blitt doblet; 26 769. Maun var tidigere kjent som sivilisasjonens utpost, en "ville vesten"-by, bebodd av cowboyer og krypskyttere, men siden veien mellom Maun og Nata ble åpne tidlig på 1990-tallet fikk Maun en rask utvikling og den har i de senere år vokst betraktelig på grunn av turismen. Redbook. "Redbook" er et amerikansk kvinnemagasin som publiseres av Hearst Corporation. Det er kjent som ett av de såkalte «Seven Sisters», som er en gruppe med kvinnemagasin primært rettet mot husmødre. Magasinet ble først publisert i mai 1903 som "The Red Book Illustrated". Navnet ble endret til "The Red Book Magazine" kort tid etter, før det ble døpt om til "Redbook" i 1929. "Redbook" retter seg primært mot gifte kvinner. Langbane-EM i svømming 2010 – 800 meter frisvømming menn. Øvelsen 800 meter frisvømming menn ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 12. og 13. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 800 m fri m Erikoide blader. Erikoide blader (navn etter lyngfamilien, Ericaceae) er et begrep som brukes om blader med en særegen bygning som bidrar til at planta kan redusere vanntap. Finnes hos flere ulike arter, men er særlig vanlig i lyngfamilien. Erikoide blader har sterkt nedrullet bladkant, i noen tilfeller er bladkantene rullet ned så mye at de mer eller mindre møtes på undersiden. Fordelen med denne bygningen er at spalteåpningene på undersiden dermed kan åpnes til et hulrom som vil ha høyere luftfuktighet og dermed vil det uunngåelige vanntapet som følger med gassutvekslingen, reduseres. Cherry (tegneserie). Cherry, opprinnelig "Cherry Poptart", er et tegneseriehefte om en ung og blond kvinne med samme navn som tittelen, skrevet og tegnet av Larry Welz. Serien startet som en typisk undergrunnstegneserie, en voksen parodi på tenåringstegneserien "Archie Comics", tegnet i samme stil som Dan DeCarlo. Serien utviklet seg etter hvert fra en munter og frilynt serie i undergrunnen til å bli en enkel pornografisk serie utgitt av tegneren selv under enmannsforlaget "Cherry Comics". Historie. Serien ble først utgitt i 1982, relativt sent i henhold til historien til amerikanske undergrunnstegneserier. Den ble først kalt "Cherry Poptart", men tittelen ble endret til "Cherry" fra og med hefte #3. En del kilder tilskriver navneendringen trusler om søksmål fra Kellogg Company, et internasjonalt firma som produserer frokostblandinger, over firmaets varemerke «Pop-Tarts», men en del kilder hevder at Welz gjorde endringen frivillig da «Cherry» som navn alene fungerte bedre og at logoen så bedre ut. Den opprinnelige serien førte også til en avleggerserie i 1992, "Cherry's Jubilee", som gikk i fire utgivelser, og inneholdt serier av andre skribenter og tegnere sammen med serier av Welz selv. I tillegg ble de enkelte heftene samlet til bokutgivelser under tittelen "Cherry Collections". Welz har også utgitt en utgave av "Cherry Deluxe" som inneholdt en fortelling skrevet av Neil Gaiman. Den opprinnelige utgiveren av tegneserien var Last Gasp fra første hefte og til og med nummer 13. Forlaget Kitchen Sink Press utga heftene 14 og 15 foruten også å gjenopptrykke de som Last Gasp hadde utgitt. Fra og med nummer 16 opprettet Welz sitt foretak Cherry Comics som utga nye og gamle hefter, foruten også relaterte titler. Selv om serien er hovedsakelig kjent som en erotisk eller pornografisk serie har den også fått en del ros fra kritikere for seriens humor og tidvis politiske kommentarer. Figuren Cherry har også blitt benyttet i flere kampanjer for ytringsfrihet og mot sensur. Serien er også en av de undergrunnstegneserier som har vart lengst, skjønt i den grad andre titler fortsatt kommer ut med ujevne mellomrom er det vanskelig å hevde påstanden med absolutt sikkerhet. Welz tegner serien i en enkel stil som minner om Dan DeCarlo, og sistnevnte var den som skapte grunnlaget for tegneserien "Archie Comics", skjønt Welz har hatt en del eksperimenter med andre stilarter, blant en utgave i 3D. Tegneserien følger en egen amerikansk tegneseriesjanger kalt «Happy Teenager» («sorgløse tenåringer») særlig representert av Archie at Welz har blitt truet med søksmål, men disse har ikke ført til noe. En del av Cherry-seriene ble utgitt på norsk som såkalt «Kaninpocket» av Atlantic Forlag i 1993. Hawaiiansk mytologi. Hawaiiansk mytolgi omfatter guder og legendariske skikkelser som var en del av kulturen på Hawaii frem til 1800-tallet. Helge Barstad. Helge Barstad (født 1928 i Vartdal) er en tidligere norsk jordskiftedommer og politiker (H). Han har blant annet vært ansatt i Jordskifteverket som fylkesjordskiftesjef i Sogn og Fjordane. Barstad var ordfører i Førde 1979–1981 og statssekretær i Landbruksdepartementet 1981–1983. Barstad er far til Hilde Barstad og Solveig Barstad. Samoansk mytologi. Samoansk mytologi omfatter en rekke relgiøse tradisjoner som har blitt fulgt på Samoa. Jarle Byberg. Jarle Byberg (alias Uruz, født 1978) er en norsk musiker bosatt i Hønefoss. Han er trommeslager i bandene Urgehal, Vulture Lord og So much for Nothing. Fra 2008 til 2010 var han ute av Urgehal, men spilte likevel på bandets skive Ikonoklast som kom ut på Season of Mist i 2009. Tilbake som fast trommeslager i 2010. Har spilt med band som Sectum Sempra (NO), Where Angels Fall(NO), DEN SAAKALDTE (NO/SE), SHINING (SE), Endezzma (NO), Agathon's Favorite (NO), BEASTCRAFT)NO), Crest of Darkness, Cruzifier, Domi, First Empire, In Lingua Mortua, MEPHEZTO, Nothingville, Voluspaa(NO), ZOO LOUNGE (NO). Han har gjort mengder av turnèer i inn og utland og deltatt på utallige innspillinger både som fast- og sessionmedlem i en rekke sammenhenger. Nordseter skole (Oslo). Nordseter skole er en ungdomsskole som ligger ved Bråten holdeplass langs Ekebergbanen, i bydel Nordstrand sørøst i Oslo. Det er klasser fra 8. til 10. trinn. Skolen opptar barn i området Nordstrand-Ekeberg. Skolens rektor, som har vært rektor siden 2010, er Gjermund Jørgensen. Nordseter er praksisskole for studenter fra Høgskolen i Oslo, og Norges idrettshøgskole. Nordseter skole ble grunnlagt i 1968. Tv-innspillinger. Skolen ble i perioden høsten 2010-våren 2011 brukt til to tv-innspillinger. Den ene er tv-serien Kongsvik ungdomsskole, som handler om en ungdomsskole. Det er en humorserie som ble spilt inn høsten 2010. Den ble vist på tv våren 2011. I slutten av april og i starten av mai 2011 ble skolen brukt til innspilling av en episode i tv-serien spesialenheten. Tangen videregående skole. Tangen videregående skole er en videregående skole som ligger sentralt i Kristiansand by i Vest-Agder. Skolen har rundt 1000 elever og 175 ansatte, og tilbyr seks studieprogrammer. Språkbruk i DDR. Språkbruk i DDR skilte seg fra bruken av det tyske språket i andre helt eller delvis tysktalende land (Vest-Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Italia). De språklige forskjellene omfattet både særegent ordforråd og at begreper fikk en annen (ofte politisk) betydning enn de samme begrepene i resten av det tysktalende Europa. Etter DDRs undergang har DDR-språket i stor grad falt bort, men rester av det eksisterer fortsatt blant deler av befolkningen i det tidligere DDR. Endel ord var lånord fra russisk, f.eks. "Datscha", som betød feriehus. I tillegg ble det dannet nye uttrykk og sammensatte ord basert på eksisterende tyske ord, som var oversettelser fra russiske uttrykk. Mange ord og uttrykk ble dessuten ideologisk farget og fikk en helt annen betydning enn i vesten. F.eks. ble uttrykket «demokratisk» brukt svært hyppig om DDR og om kommunistdiktaturets politikk. Nye fenomener fikk ofte samme navn som ellers i østblokken; dermed ble det sovjetiske uttrykket «kosmonaut» brukt om romfarere, mens man i vesten brukte den amerikanske betegnelsen «astronaut». Enkelte uttrykk som i vesten ble oppfattet som gammeldagse og erstattet av nyere uttrykk, holdt seg i det stagnerende DDR. Leif Johan Larsen. Leif Johan Haukefehr Larsen (født 1945) er en norsk litteraturviter og sakprosaforfatter. Han er førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen. Larsen fullførte i 1982 hovedfag i nordisk ved Universitetet i Bergen med en hovedoppgave om Kristofer Uppdal. I 2001 avla han doktorgrad ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet på en avhandling om Agnar Mykles romaner om Ask Burlefot. Larsen har tidligere vært førsteamanuensis ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim og er nå førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen. Langbane-EM i svømming 2010 – 50 meter brystsvømming menn. Øvelsen 50 meter brystsvømming menn ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 13. og 14. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 50 m bryst m Skjellforgiftning. Skjellforgiftning skyldes inntak av blåskjell og andre skjellarter som inneholder toksiner fra alger. Skjellforgiftning kan forårsake diaré, kvalme, oppkast, magesmerter, svimmelhet, forvirring og nerveskader. I noen tilfeller inntreffer muskellammelser og pustebesvær som kan være livstruende. Leif Ove Larsen. Leif Ove Larsen (født 1961) er en norsk medieviter og sakprosaforfatter. Han er førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Larsen avla i 1998 doktorgrad ved Universitetet i Bergen. Han har arbeidet med norsk film- og fjernsynshistorie, journalistikk og andre tema i medievitenskap. Jeg er så liten o Gud i det høye. «Jeg er så liten o Gud i det høye» er et skillingstrykk fra 1880. Den kan minne litt om visen «Hvor er billetten», som er fra samme tidsepoke. Peténbekkenet. Peténbekkenet er en geografisk region i Mesoamerika, nærmere bestemt i den nordlige delen av dagens Guatemala, hovedsakelig i departementet El Petén. Under den seine førklassiske og den klassiske perioden i mesoamerikansk kronologi blomstra mange viktige mayiske byer i dette området, blant annet Tikal, La Sufricaya og Holmul. Det utvikla seg også en egen petensk arkitektonisk stil. Huave (språk). Huave ("ombeayiiüts"; også stava wabe) er et isolert språk som snakkes av rundt 18 000 medlemmer av huavefolket ved stillehavskysten i den meksikanske delstaten Oaxaca. Det snakkes i fire landsbyer på Tehuantepeceidet: San Francisco del Mar, San Mateo del Mar, San Dionisio del Mar og Santa María del Mar. Landsbyene utgjør også de fire hoveddialektene av språket. Morten Maler. Morten Maler (eller Martin), sjællandsk kalkmaler fra 1400-tallets første årtier, som mot datidens sædvane er kjent under sitt eget navn. I utsmykningene ses signaturer som "Martinus Malere" eller "Martin fecit hoc". Men Morten undervurderer ikke seg selv. I Gerlev kirke på Sjælland, har han hen over hodet på Jesus og apostlene ved nattverdsbordet skrevet: "Martinus maleræ bene fecit" (Morten Maler gjorde dette godt). Videre har han gitt oss ledetråder mht. sin samtid, ved å datere hvelvutsmykningen i samme kirke til påsken 1409. Mortens strek er både enkel og karakteristisk med en dekorativ farveholdning. Figurenes fint formede skikkelser og ensartede ansikter, gir dem en nesten ornamental karakter. Motivkretsen er preget av en tydelig motstilling av godt og ondt, ofte symbolisert ved dyr. Andre av hans verker ses i Gimlinge kirke, Mogenstrup kirke, Skt. Peders kirke i Næstved, pillarer i Sorø klosterkirke m.fl. Kuriosa. Regissøren Jørgen Vestergaard har laget en kortfilm om Morten, som heri opplever at en av figurene hans får liv. Det er Fanden selv som trer ned fra veggen, og går til angrep på ham. Helvete er løs, men som i så mange eventyr, ender også dette godt. Trikken i Szczecin. Trikken i Szczecin består av elleve linjer samt en sesongavhengig turistlinje som blir kjørt med veterantrikker. Totalt består nettverket av 110 km med spor (normalspor). Nettverket blir drevet av selskapet Tramwaje Szczecińskie. Drammens mannskor. Drammens mannskor ble etablert i 1907. Korets første dirigent var komponist og organist Eyvind Alnæs. Fra 2006 overtok kulturskolerektor og komponist Aage Norman Eilertsen (1950) som ny dirigent. I jubileumsåret 2007 utga koret en jubileumsbok ført i pennen av Per Langlie Andersen samt en CD. Karl Marlantes. Karl Marlantes er en amerikansk forfatter. Han ga i 2010 ut boka '. Boken bygger på Marlantes' egne opplevelser under Vietnam-krigen. Han skrev ferdig boka i 1977, men ingen forlag ville gi den ut før i 2010. I 2011 ga han ut sakprosaen "What It Is Like to Go to War". Vingromvisa. «Vingromsvisa» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Vingrom ligger på vestsiden av Mjøsa ved Lillehammer. Blant annet Per Johan Skjærstad, mannen bak plateserien Frem fra Glemselen, mener at det kan være samme forfatter bak denne skillingsvise som sangen «Guri på Møkkahaugen», da melodiene er nokså like. Denne visa er kjent fra 1925. Klippe du som brast for meg. «Klippe du som brast for meg» er den norske utgaven av den engelske salmen «Rock of Ages, Cleft for Me». Teksten ble skrevet i 1776 av Augustus Montague Toplady og fikk melodi i 1831 av Thomas Hastings, men det finnes også en andre melodi, komponert av Richard Redhead i 1853. Det fortelles av Toplady en dag ble overrasket av et voldsomt tordenvær i Burrington Coombe og han søkte ly mellom to store moloer av kalkstein klipper. Det var her han skrev ned hymnen: Rock of Ages, Cleft for Me, Let me hide myself in Thee. Salmen fikk norsk tekst i 1868 av Gustav Jensen, og salmen ble inkludert i Norsk salmebok nr. 124. Dette er en av de aller mest kjente salmer i den norske salmeboken. Den er oversatt til omtrent 150 språk, og det er antagelig Luther-salmen «Vår Gud han er så fast en borg» som er mer kjent. Salmene kommer fra forskjellige språk, «Klippe du som brast for meg» er opprinnelig engelsk, mens «Vår Gud han er så fast en borg» opprinnelig er tysk. Til tross for at dette er en salme, har den også vært brukt verdslig utenfor kirken. Den har blitt innspilt på musikkalbum, blant annet med «Sanger vi minnes»-duoen Wenche Martinsen og Kjell Fjalsett, samt i nyere innspilling med Bjøro Håland. Gary Shteyngart. Gary Shteyngart (født i 1972 i Leningrad) er en amerikansk forfatter. Han bodde sine sju første år i Sovjetunionen, før familien flyttet til USA. Han har gitt ut tre bøker som har fått mye positiv omtale. "Absurdistan" fra 2006 ble kåret til en av det årets ti beste bøker av både "New York Times" og "TIME". Syng igjen den kjære sangen. «Syng igjen den kjære sangen» er en gammel vise, som blant annet er sunget inn på plate av Lapp-Lisa. Det er uklart om den er svensk eller norsk. En teori går ut på at den kommer fra Nes på Romerike, hvor den skal ha blitt skrevet i 1870, men dette er en tvilsom opplysning. Teksten. 1. Barndomstiden er forsvunnet, du har bare minnet nå,stilnet har den kjære sangen som du sang når du ved mamma lå.God du minns den trygge tiden, da ved mor sitt kne du ba,i ditt hjerte rådde freden, da du tenkte på Guds skjønne stad. Ref: "Syng igjen den kjære sangenom den nåd som evig er.Be på nytt den gamle bønnenGud som har barna kjær." 2. Stunden her på jorden raskt forsvinner, matt ved tidens grens du stårevighetens alvor minner om Guds dom som forestår.Be i dag til Gud om frelse her i enkelbarnetro,ta i mot den skjønne hilsning da ble ditt hjerte gitt fred og ro. Mitt hjem og min moder. «Mitt hjem og min moder» er et skillingstrykk fra slutten av 1800-tallet. Opprinnelsen er ukjent, men den er eget godt kjent i Trøndelag. Kjære Norge. «Kjære Norge» er en vise som ble skrevet under andre verdenskrig. Tekstforfatter og komponist er dog ukjent, men den finnes i en del håndskrevne visebøker. Fjellviddens offer. «Fjellviddens offer» er en skillingsvise med ukjent opprinnelse. På de fleste skillingstrykk står det bare «Gammel skillingsvise». Den synges til melodien «Alperosen». Colors. "Colors" er et amerikansk kriminaldrama fra 1988 regissert av Dennis Hopper. Filmen handler om to politimenn, en ung og en erfaren, som sammen må møte utfordringene i Los Angeles gater, et sted hvor gjengene hersker. Hovedrollene spilles av Sean Penn og Robert Duvall. "Colors" ble godt mottatt av filmkritikerne og ble en moderat publikumssuksess. Herbie Hancock vant en pris ved BMI Film & TV Awards for sitt musikalske bidrag til filmen. Soundtracken inneholder sanger fra artister som blant annet Ice-T, Dr. Dre, Salt-n-Pepa og Big Daddy Kane. Filmen vakte stor oppsikt i USA hvor man fryktet at den realistiske bandekrigen på lerretet også skulle spre seg til kinosalene. Politi og myndigheter i Los Angeles forsøkte derfor å stoppe filmen. Handling. Filmen handler om to politimenn i Los Angeles, en ung og en eldre (Sean Penn og Robert Duvall), som havner i en spesialgruppe der de må kjempe for ro og orden blant ulike rivaliserende gjenger i byen. Arbeidsdagene deres går med til å skaffe seg forsøksvis kontroll over krigen mellom to rivaliserende bander – lett gjenkjennelige i hver sine farger. Danny (Sean Penn) er den unge hissige politimannen som tror at det viktige er å markere seg som tøffere og mer hardtslående enn gjengene. I raid er han rett på sak, alle som oppholder seg i nærheten av et gjengreir åker rett inn. Hans vennskap med en av jentene i det meksikanske nabolaget er ikke nok til å stagge temperamentet hans. Bob (Robert Duvall) er en helt annerledes politimann. Erfaren og rutinert, med bare et år igjen til pensjonsalderen. Han snakker med gjengmedlemmene, forsøker å forstå dem. De som fremdeles er unge nok til å ha en sjanse, prøver han å lede på rett kjøl. De helt hardkokte holder han i sjakk vel å oppnå deres respekt. Begge politimenn har noe å lære av hverandre. Midt på åttitallet eksploderte ungdomsvolden i Los Angeles. Det hadde to årsaker. Gjengene fikk tak i automatvåpen, og drap kunne gjøres raskt og effektivt fra en forbipasserende bil. I tillegg ble det hurtig vanedannende narkoet "crack" introdusert, og ungdomsgjengene kontrollerte gatens hippeste stoff. Om filmen. Innspilt våren 1987 i Los Angeles. "Colors" ble godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles av at den har fått så mye som 82% på Rotten Tomatoes. og 66% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den tre av fire stjerner og skrev: «"The movie has some flaws. The story is needlessly complicated, and at times we're not sure who is who on the gang side. And some of the action seems repetitious; Hopper, trying to show the routine, makes it feel routine. But "Colors" is a special movie - not just a police thriller, but a movie that has researched gangs and given some thought to what it wants to say about them"». Både Dagbladets- og VGs anmelder gav den terningkast fire. Aftenpostens anmelder skrev følgende: «"Filmen skildrer effektivt hvordan to politimenn, en ung og en eldre (Sean Penn og Robert Duvall), gir seg i kast med problemene. Stilen er realistisk med et røft foto, en springende og episodisk handling, og skuespillere som tar gatens sprog i bruk. Filmen bruker også en effektiv blanding av amatører og profesjonelle skuespillere som føles tvers igjennom autentisk"». Filmen innbrakte $46,6 millioner på amerikanske kinoer og havnet dermed på en 21-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1988. Trenos. Trenos var i det antikke Hellas en sørge- eller klagesang som ble fremført ved likskue eller begravelse. Sangene fremkommer i Homers dikt over hellenerne og trojanerne. Senere ble trenos utviklet til en litterær, poetisk sjanger og flere diktere, blant andre Pindar og Simonides fra Keos ble kjent for disse. Den polske komponisten Krzysztof Penderecki viet i 1960 komposisjonen "Threnos" for 52 strengeinstrumenter til ofrene etter atombomben over Hiroshima. Den tilsvarende romerske form var naenia. Nedum Onuoha. Nedum Onuoha (født 12. november 1986 i Warri i Nigeria) er en engelsk fotballspiller av nigeriansk herkomst. Han spiller for den engelske klubben Queens Park Rangers FC og for Englands U21-lag, men hans opptredener for disse klubbene har vært noe begrenset på grunn av hans mangfoldige skader på banen. Han spiller vanligvis forsvarsspiller, og kan spille enten høyreback eller venstreback. Onuoha var kaptein for Manchester City i klubbens 2-1 seier over Bristol City FC i Carling Cup, i den 2. runde i 2008. Han scoret sitt første mål for Manchester City på hjemmebane mot Tottenham Hotspur FC den 16. mars 2008, en kamp som endte med 2-1 seier til Manchester City. Den 5. april 2008 fikk Onuoha skulderen ut av ledd i en kamp mot Chelsea FC, og han ble utelukket for resten av 2007/2008-sesongen etter operasjonen av skulderen. Bjerketun behandlingshjem og skole. Bjerketun behandlingshjem og skole er en institusjon underlagt Sykehuset Asker og Bærum HF. Institusjonen ligger ved Tanum i Bærum, og har hatt ulike navn opp gjennom tiden. Den ble etablert som spesialskole i 1900, men fra 1953 ble den underlagt Helse- og Sosialdepartementet. Gori Gunvald ble ansatt som første psykolog ved slike institusjoner i 1953, og hun rettet krasse angrep mot institusjonskulturen der. Hun dokumenterte forholdene i boka 'Bjerketun' som kom ut i 1961. Boka "er en nærgående dokumentasjon både av et brutalt instutsjonsmiljø og av statens unnfallenhet med hensyn til å respondere på vedvarende klager om overgrep og vanskjøtsel". Også mediene skrev om saken, blant andre journalistene Gerd Benneche og Arne Skouen i Dagbladet, som mente spesialskolene var "ødeleggende for barna som gikk der". Skouen tok også opp kritikken i TV-programmet 'Åpen post'. Programmet ble imidlertid av den ene parten, Regjeringsadvokaten, omtalt som ensidig, ubalansert og direkte urettferdig overfor dem kritikken rammet. Sosialminister fra 1955 Gudmund Harlem ble overflyttet til forsvarsdepartementet den 18. februar 1961, og Bjerketun skolehjem ble nedlagt i 1963. Men institusjonen har altså gjenoppstått, og ble overtatt fra Staten av Akershus fylkeskommune i 1977. Felipe Caicedo. Felipe Salvador Caicedo Corozo (født 5. september 1988 i Guayaquil i Ecuador) er en ecuadoriansk fotballspiller som spiller spiss for den spanske klubben Levante på utlån fra den engelske klubben Manchester City FC. Klubbkarriere. Caicedo er den eneste ecuadorianske fotballspilleren som noensinne har startet sin karriere som fotballspiller i Europa, da han gjorde sin profesjonelle debut i 2006 for klubben FC Basel. Caicedo signerte en kontrakt med den sveitsiske klubben FC Basel fra Rocafuerte i hjemlandet Ecuador under den sveitsiske 2005/2006-sesongen for en hittil ukjent overgangssum mens han var bare 17 år gammel. På grunn av sin unge alder var han opplært i de mindre fotballdivisjonene. Han fortsatte å spille 20 kamper for Basel i den følgende sesongen 2006-2007, akkompagnert av tre sveitsiske Super League-mål. Den 31. januar 2008 ble det annonsert at den engelske klubben Manchester City FC hadde sikret Caicedos tjenester med en fire og et halvt års kontrakt gjennom en overganssum på £5 000 000, noe som gjorde dette salget til en av de dyreste overgangene i historien til det sveitsiske fotballforbundet. Internasjonal karriere. Caicedo er også en av de yngste spillerne som noen gang har spilt for, der han gjorde sin debut i en alder av 16 år, mot. Før han ble overflyttet til FC Basel hadde han også spilt noen få landskamper for, inkludert vennskapskampen mot Italia i midten av 2005. Han lyktes dog ikke å bli en del av ecuadorianske fotballtroppen som ble sendt til VM i fotball 2006 i Tyskland. Boston Symphony Orchestra. Boston Symphony Orchestra (BSO) er et symfoniorkester i Boston, Massachusetts, USA. Orkesteret er blant av de fremste amerikanske symfoniorkestre. BSO ble grunnlagt i 1881 og spiller de fleste av sine konserter i Boston konserthus, Symphony Hall og om somrene i Tanglewood Music Center. S. Clay Wilson. S. Clay Wilson (født 25. juli 1941), «S.» står for Steve eller Steven, er en amerikansk undergrunnstegner og en sentral figur den amerikanske undergrunnsbevegelsen. Wilson er kjent for aggressiv voldelige og seksuelt utførlige panoramaer av slum og gateliv, ofte avbildet som ville eskapader med pirater, en dekadent smådjevel, prostituerte og bikere. Den grove og tildels rotete tegnestilen står til innholdet, og svært få finner Wilsons serier innbydende og tildels heller frastøtende. Robert Crumb var dog en av de få som tok Wilson i forsvar og mente at han var en frigjørende kilde av inspirasjon for hans egne serier. Crumb lot Wilson slipp til i de første heftene av Zap Comix, noe som dannet grunnlaget for Wilsons karriere. Liv og verk. Wilson var født i Lincoln i Nebraska og gikk på Universitet i Nebraska. Han hadde trening som sykepleier i hæren og hadde forskjellige småjobber før han flyttet til San Francisco i 1968. Her møtte han Charles Plymell som utga Robert Crumbs tegneseriehefte Zap Comix, antagelig det første rene undergrunnshefte med tegneserier. Wilson hadde tegnet siden han var 12 år gammel. Wilsons serier er svært annerledes enn det meste av alt annet; minutiøse detaljerte skildringer av samfunns skyggesider med nær bestialsk interesse for det smakløse. Med unntak av en liten dekadent og ekkel smådjevel og noen andre figurer som gjentas er det ingen egentlig hovedfigur i seriene hans. Et påfallende trekk av Wilsons serier er kontrasten mellom den litterære måten hans figurer snakker og tenker, og den fordervet volden som de deltar i. Svært sjelden hadde fortellingene et poeng i henhold til tradisjonell fortellerteknikk. Men Wilsons kompromissløshet imponerte en del, blant annet forfattere som William S. Burroughs og Terry Southern. I henhold til Charles Plymell var Wilsons første utgitt serie i 1966 i poesimagasinet "Grist" #7 og deretter i "Grist" #9, begge fra samme år. Den første opptreden av smådjevelen, "Checkered Demon", skal ha vært i en reklame i et senere utgave av Grist. Wilsons portfolio ble trykt det påfølgende året (og som senere ble utgitt i tegneseriehefter). Wilsons senere serier ble mer demonisk eller avskylig med zombiepirater og ikonoklastiske avbildninger av Jomfruen fra Guadalupe (den katolske helgen Vår Fru av Guadalupe fra Mexico) som en råtnende vampyrmor. I det store og hele har Wilsons serier forblitt konsistente siden hans første utgivelser, og i liten grad endret seg med tiden i kontrast til mange av tegnerne i motkulturen som både modnet og tilpasset seg et større publikum og en annen tid. S. Clay Wilsons serier har derimot forblitt vanskelig å tilegne seg for flertallet. På den annen side har Wilson illustrert mer kommersielt tilgjengelig verker som en samling av eventyrene til brødrene Grimm. Hovedsamlingen av S. Clay Wilsons serier er "Checkered Demon Anthology Vol. 1" fra Last Gasp. En kunstbok, "The Art of S. Clay Wilson", ble utgitt i 2006 av forlaget Ten Speed Press, og dekker hans omslag, trykk og malerier foruten hans tegneserier. Hjerneskade. Den 8. november 2008 fikk Wilson et «alvorlig hjerneslag». Etter å ha vært tilstede ved Alternative Press Expo i San Francisco og drukket hardt hele dagen ble han funnet bevisstløs utenfor sitt hjem mellom to parkerte biler. Det er uklart om han ble overfalt eller fikk slag. Blant hans skader var en brukket nakke. Wilson har gjennomgått betydelig sykehusopphold for skadene og afasi. Hans venner har holdt to innsamlinger og konserter for å betale for hans sykehusopphold. I november 2009 kunne han utskrives, i stand til å tegne noe, og delvis i stand til å snakke, men fortsatt avhengig av særskilt pleie., Lorraine Chamberlain Gesellschaft der Musikfreunde. Gesellschaft der Musikfreunde in Wien (Wien musikkforening), også kalt "Musikverein" (som også er navnet på den bygningen foreningen eier), ble grunnlag 1812 av blant andre Joseph von Sonnleithner. Foreningens formål var å støtte musikk i alle former. Dette ble gjort ved å støtte konserter, grunnlegge Universität für Musik und darstellende Kunst Wien 1819, Wiener Singverein 1858, oppføre bygningen Musikverein 1870 og gjennom systematisk å samle og arkivere musikkhistorisk viktige dokumenter og musikalske verk. Samlingen er idag blant verdens største. Foreningens første musikalske leder var Anton Rubinstein, utnevnt 1871. Han ble etterfulgt i 1872 av Johannes Brahms. Senere berømte musikalske ledere har vært Wilhelm Furtwängler og Herbert von Karajan. Blant medlemmene har vært en stor del av 18- og 1900-tallets viktigste komponister, dirigenter, sangare og instrumentalister. I begynnelsen av 1818 ble imidlertid et forslag om å velge Franz Schubert i foreningen nedstemt. Kappløp med tiden. "Kappløp med tiden" (originaltittel: "Midnight Run") er en amerikansk actionkomedie og «buddy-film» fra 1988 med Robert De Niro og Charles Grodin i hovedrollene. Andre sentrale roller spilles av Yaphet Kotto, John Ashton, Dennis Farina og Joe Pantoliano. Den er regissert og produsert av Martin Brest. Filmen ble godt mottatt av filmkritikerne og ble en moderat publikumssuksess. Charles Grodin ble tildelt prisen for beste skuespiller ved Valladolid International Film Festival i Spania. Det kan også nevnes at filmen ble nominert til to Golden Globes: For beste film og beste skuespiller (Robert de Niro). Handling. Jack Walsh (Robert De Niro) er en smålurvete ekspolitimann som lever av å hente inn forbrytere (dusørjeger) som har brutt kausjonsbetingelsene. Jonathan (Charles Grodin) er regnskapsføreren som har lurt mafiaen og som nå skjuler seg i New York. Jack får i oppdrag av sin tvilsomme arbeidsgiver å fakke Jonathan for å overbringe ham til myndighetene i Los Angeles. Ting kompliseres når oppdraggiveren i tillegg hyrer en annen av sine ansatte til å pågripe Jonathan. Jack klarer å pågripe Jonathan, men ganske snart oppdager de at de har både FBI og mafiaen i hælene og blir dermed tvunget på flukt. FBI ønsker at han skal vitne mot mafiaen, mens mafiaen ønsker å likvidere ham. De to blir i løpet av flukten gode venner. Om filmen. Innspilt høsten 1987 og vinteren 1988. Innspilt ulike steder i Arizona, New York, Chicago, Las Vegas og Michigan. Elvescenen ble innspilt i New Zealand. "Midnight Run" ble meget godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles av at den har fått hele 96% på Rotten Tomatoes og 78% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den nesten toppkarakter og skrev blant annet at: «"What "Midnight Run" does with these two characters is astonishing, because it's accomplished within the structure of a comic thriller. The director, Martin Brest, came to this project after "Beverly Hills Cop," but if the action in the two films is comparable, the characters are a lot more interesting this time. It's rare for a thriller to end with a scene of genuinely moving intimacy, but this one does, and it earns it"». VGs anmelder gav den terningkast fire og skrev blant annet at: «"Det som gleder i filmen, er god skuespillerkunst i en ublodig og tidvis meget vellaget og troverdig krim. I negativ retning trekker tendenser til uttværing, og følgelig at filmen ikke helt holder nerven gjennom to timers spilletid"». Dagbladets anmelder gav også filmen terningkast fire. Det norske nettstedet CINERAMA gav filmen terningkast fire i 2001. Anmelderen skrev følgende: «"Plotet i Midnight Run er på ingen måte revolusjonerende, men det skaper tilstrekkelig med spenning og morsomme situasjoner til at det kan bli en grei film av det. De helt store høydepunktene er fraværende og en spilletid på litt over to timer blir kanskje litt i lengste laget, men rikig kjedelig blir det liksom aldri"». DVDarkivet gav den 8 av 10 stjerner i 2001. Anmelderen skrev blant annet at: «"En ganske så vanlig purk-som-må-frakte-skurk-film med diverse komplikasjoner underveis. Egentlig ikke vits å skrive særlig mer, ettersom den byr på få overraskelser. Likevel finner jeg stor underholdning i den. Mon tro hvorfor? Den er ikke spennende. Den har ingen original historie. Men den er særdeles vellykket på komedieplanet. Kjappe replikker veksles stort sett hele tiden"». Filmen innbrakte $81,6 millioner på verdensbasis, hvorav $38,4 millioner i USA. Den havnet på en 29-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1988. Dens produksjonsbudsjett var på ca $30 millioner. Oppfølgere. Den ble i 1994 etterfulgt av tre TV-filmer. Ingen av hoverolleinnehaverne medvirket imidlertid i disse. Huang Xian-fan. Huang Xian-fan (kinesisk: 黄现璠; pinyin: "Huáng Xiànfán"; Wade-Giles: "Huang Hsien-fan"; født 13. november 1899 i Fusui i provinsen Guangxi i Kina, død 18. januar 1982 i Guilin i Kina) var en kinesisk historiker, antropolog og etnolog. Han var også kjent som en av grunnleggerne av kinesisk etnologi og «den zhuangesiske antropologiens far». Levned. Han kom fra en fattig Zhuang-familie i en landsby ikke langt fra Fusui fylke. Professor Huangs far ble bonde, moren døde da han var svært liten, og faren var alene med ham samtidig som han fikk både barne- og middelskole og senere arbeidet som skolelærer. Han ble så sendt til Beijing for universitetsstudier, og fikk ham i 1926 over som student til Beijings pedagogiske universitet. I 1932 ble han uteksaminert og er utdannet Bachelor of Pedagogi fra Beijings pedagogiske universitet. Han ble så studier i akademi av Beijings pedagogiske universitet fra 1932–1935. Etter en han fikk magistergraden og ble han sendt til Japan for studier ved Tokyo keiserlige universitet(nå: Universitetet i Tokyo) i 1935. Da han vendte tilbake til Kina var store deler under japansk okkupasjon i 1937. Der underviste han først ved Guangxi universitet og så ved Sun Yat-sen-universitetet, først som universitetslektor ved Historieseksjonen ved Guangxi universitet (1937–39), så amanuensis (1940–41) og så i 1941 ble han professor ved Sun Yat-sen-universitetet for kinesisk historie, antikkens historie og etnologi. I perioden 1944 til 1953 han underviste i antikkens historie ved Guangxi universitetet og ble han universitetets sjefsbiblioteka. Senere ved Guangxi pedagogiske akademi(nå:Guangxi pedagogiske universitet) i Guilin（1953-1982）det meste av hans vitenskapelige arbeid på denne tiden var essays om historie og etnologi. Fra 1954 til 1958 var han er medlem for Den Nasjonale Folkekongress. I 1957 han ble brennemerket som høyreorientert i Hundre blomster-kampanjen,men holdt det gående til 1978, ble han rehabilitert. I 1979 gjort til medlem av Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse. var han er medlem av redaksjonsrådet for først utgave av Den store kinesiske encyklopedi. I perioden 1979 til 1982 var han er medlem av redaksjonsrådet for først utgave av Den store kinesiske encyklopedi og han var også viseformann for «Zhongguo baiyue minzu shi yanjiuhui»(中国百越民族史研究会). Huang Xian-fan var første professor i Zhuangfolk og tyngdepunktet av forskningen hans ligger innenfor middelalderens historie fra Kina og Zhuanget kultur. Hans første feltarbeider var i fjellene i Guangxi og Guizhou fra 1946. Dette var på en tid da nesten alle andre historikere oftest begrenset seg til skriftlige kilder. Professor Huang ble derfor foregangsmann for bruk av muntlige kilder. I perioden 1946 til 1982 han har skrevet tallrike bøker og artikler for det meste om Zhuanget kultur. Han døde av hjerneblødning den 18. januar 1982, 82 år gammel. Gaur (kveg). Gaur ("Bos gaurus", Smith, 1827), også kalt "indisk bison" eller "seladang", er det største av alle ville oksedyr. Gauren finnes i spredte flokker i Bangladesh, Bhutan, India, Kambodsja, Kina, Laos, Malaysia, Myanmar, Nepal, Thailand og Vietnam. Tidligere har en underart, "B. g. sinhaleyus", også vært å finne i Sri Lanka, men har dødd ut i historisk tid. Gauren anses for å være truet av Verdens naturvernunion. Dette skyldes dels at skogene som ofte den lever i, stadig reduseres. Men også jakt og konkurranse med tambuskap er årsaker til at arten er truet. I tillegg kan sykdommer fra tambudskap være en risiko. Den globale bestanden antas å være på mellom 13 og 30 tusen dyr. Det finnes en underart av gaur ("Bos gaurus frontalis") som holdes som husdyr i deler av India, Kina og Myanmar. Disse kalles for mythun, mithan eller gayal. Denne tamme underarten regnes ikke som truet. Beskrivelse. Gauren sies å ligne på vannbøffel foran og tamfe bak. Den er mørkebrun eller nesten svart med lange, hvite eller gulbrune «sokker». Dyrene har en kroppslengde på 250 til 360 cm. Mankehøyden er på mellom 170 og 220 cm. Kuenes markehøyde er i gjennomsnitt omkring 20 cm mindre enn oksenes. Gauren har en hale på mellom 70 og 100 cm. Vekten varierer mellom de ulike underartene, men ligger normalt innenfor 1000 til 1500 kg for hannene og 700 til 1000 kg for hunnene. Oksene har en opphøyd kam mellom horene, som sammen med en bøyelig ryggpukkel gir dyrene et karakteristisk utseende. Gauren har også en kjøttlapp foran som bidrar til å avgi varme. Både oksene og kuene har horn med en blekgrønn eller gulaktig farge. Disse vokser ut fra siden av hodet og bøyer oppover. Spissene peker innover og bakover og er svarte. Hornene blir 32 til 80 cm lange. Atferd. Gauren lever i små grupper på åtte til tolv individer, hvorav ett i blant er en okse. Flokken beskytter mot rovdyr, særlig tiger. I paringstiden oppsøkes flokkene av andre okser som i blant vandrer fra flokk til flokk. Hver okse parer seg med flere kuer. Oksene avgjør hvem som er den dominerende ved å stå side om side og imponere hverandre ved blant annet å reise ryggpukkelen. Føde. Gauren lever først og fremst av fersk gress, men eter også løv, frykt, greiner og bark, samt tørt gress og bambus. Reproduksjon og levealder. Gauren blir kjønnsmoden etter to til fire år. Paringstiden er om sommeren. Etter en drektighetstid på ni måneder føder kuen én kalv. Denne dier moren til den er syv til tolv måneder gammel. Unge, kjønnsmodne kuer holder seg til flokken, mens oksene forlater flokken når de er tre år gamle for å danne ungkarsgrupper. I fangenskap blir gauren opptil 30 år gammel. Samaveda. Samaveda eller Sama Veda (sanskrit) er et av de fire vedaene, og er et hellig skrift innenfor hinduismen. Teksten er fra ca 1 000 f.Kr., og navnet betyr «offerritualenes kunnskap», fra ordene «melodi» (sama) og «kunnskap» (veda). Samaveda inneholder mange av de samme tekstene som Rigveda, men organisert i en annen rekkefølge. Tekstene var ment å synges, ikke resiteres som Rigvedadiktene. Samavedaens prester het "udgatri". Comic Book Confidential. Comic Book Confidential er en amerikansk og kanadisk dokumentarfilm som ble utgitt i 1988. Regissert av Ron Mann og skrevet av Mann og Lippincott. Filmen er en undersøkelse av historien til amerikanske tegneserier fra 1930-tallet og fram til 1980-tallet, undersøkt som en kunstform og i en sosial kontekst. Synopsis. Filmen inkluderer profilene til 22 kjente og innflytelsesrike talenter innenfor tegneseriene som blant annet Charles Burns, Art Spiegelman, Françoise Mouly, Frank Miller, Stan Lee, Will Eisner, Robert Crumb, Harvey Pekar, og William M. Gaines. I intervjuer diskuterer tegnerne sine bidrag og historie, og leser utsnitt fra deres verker over filmografiske animasjoner. Montasjer av serier fra tiårene, arkivklipp fra politisk og historiske høydepunkt, og en levende utgave av seriefiguren Zippy the Pinhead blir vist i filmen. Produksjonen. I henhold til Mann begynte prosjektet på midten av 1980-tallet da han arbeidet på en reklamepakke for avisene for filmkomedien "Legal Eagles". I hemmelighet benyttet han ressursene fra prosjektet, inkludert filmselskapets mannskap, penger og tid, på å intervjue sine emner i løpet av fritiden. Grunnet mangelen på tid fikk Mann aldri inkludert filming av musikeren Frank Zappa, Disney-tegneren Carl Barks, Julie Schwartz, redaktøren av "All American Comics", og Trina Robbins, skaperen av det første tegneseriehefte med kun kvinner, "It Ain't Me Babe". Utgivelse. Confidential ble først vist i kinoer i Canada i 1988 og i USA året etter. Den ble vist «unrated» (uten aldersgrense). Laserdisken fra 1991 omfattet ekstra materiale som en komplett tegneserie av hver tegner, filmet for visning på TV. "Confidential" var en av de aller første filmene som ble utgitt på CD-rom for visning på en PC (forløper til DVD fra 2002) med 120 sider med tegneserier og en fullstendig gjengivelser av Comics Code. CD-rom-utgivelsen fikk positive anmeldelser i avisen "USA Today" i 1994 og i "The Complete Idiots Guide to CD-ROM" i 1995. Mottagelse. Filmen fikk prisen Genie Award i 1989 for «Beste langfilm i dokumentarformat» fra det kanadiske TV- og filmakademiet. Anmelderen i avisen "New York Times", Caryn James, opplevde filmen som hendig og intelligent — den «tar av når den oppgir arkivene og fokuserer på talentene», men «den forteller for de allerede overbeviste», og dens forsøk på å knytte tegneserier til en sosial kontekst er «flytende». Desson Howe, i "Washington Post", skrev at filmen var «en nytelse», og engasjerende hele vegen. Christopher Null hos MovieCritic.com fant tegneseriene minst interessant, men intervjuene «en sann nytelse» i filmen. Peter Rist beskrev filmen i 2001 som «Manns største suksess, både hos kritikerne og hos publikum.» Hendrik Bary. Hendrik Bary (eller Barry) var en nederlandsk kobberstikker født 1626 i Gouda, død 17. februar 1707. Hans teknikk kan tyde på at han har vært elev av Cornelis Visscher eller hatt ham som ideal. Det finnes flere plater av Bary i form av portretter og andre motiver. Han signerte platene sine vanligvis med H. Bary og andre ganger H. B. Bernard Haitink. Bernard Johan Herman Haitink (født 4. mars 1929 i Amsterdam) er en nederlandsk fiolinist og dirigent. Han var i mange år aktiv ved Royal Opera House i London, der han var musikalsk leder. Haitink ble i 1977 utnevnt til ridderkommandør av Order of the British Empire. I 2002 ble han utnevnt til Order of the Companions of Honour. Langbane-EM i svømming 2010 – 50 meter ryggsvømming menn. Øvelsen 50 meter ryggsvømming menn ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 11. og 12. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 50 m rygg m Arbeidsskadedødsfall. Arbeidsskadedødsfall er i Norge definert som en arbeidsulykke som medfører at den skadede "dør innen ett år Arbeidsulykker med døden til følge på familiebruk og virksomheter i landbruk som ikke sysselsetter arbeidstakere regnes også som arbeidsskadedødsfall. I tillegg til arbeidstakere inkluderes arbeidsskadedødsfall blant selvstendig næringsdrivende i den grad Arbeidstilsynet fanger opp disse. Nänie. "Nänie" eller "Klage" er en komposisjon av Johannes Brahms (op. 82 fra 1881) for blandet kor (SATB) og orkester. Musikkstykket er en tonesetting av Friedrich Schillers dikt fra 1800 med samme tittel. Schillers dikt fra 1800 er et uttrykk for weimarklassisismens interesse for motiv og tema fra antikkens Hellas. Brahms brukte diktet i et sorgarbeid etter at hans venn, maleren Anselm Feuerbach, døde. Brahms arbeidet med korverket fra tidlig i 1880 til sommeren 1881. Nänie – en klagesjanger. Nänie (latin "naenia" eller "nenia", italiensk "nenia") var opprinnelig et begrep for klagesanger som ble framført under begravelsesprosesjonene i antikkens Roma. Da ingen sanger ble skrevet ned, vet vi lite om deres opphav og form. Det er sannsynlig at det dreide seg om tradisjonelle tekster og melodier som ble akkompagnert av fløyte eller lutt. Nenia blir nevnt av blant andre Sveton og Seneca den yngre. Horats og Ovid bruker begrepet «nenia» i betydningen barne- eller eventyrsang. Tidvis blir begrepet brukt som synonym til trenos, den antikke greske betegnelse for ulike former for klagesanger, som etterhvert ble utviklet til en kunstart. Schillers Nänie. Schillers dikt "Nänie" ble første gang publisert i boken "Gedichte von Friedrich Schiller, Erster Theil" (1800) og ble formentlig skrevet i 1799, kort tid før boken gikk i trykken. Verket stammer altså fra weimarklassisismen, hvis litteratur beskjeftiget seg med greske eposer og myter, antikke etiske idealer og formene i den antikke dikterkunsten. Valget av verseformen distikon understreker forbindelsen til den greske antikken. Goethes elegi "Euphrosyne" regnes som den umiddelbare inspirasjonskilde til Schillers "Nänie". Det finnes både en form- og innholdsmessig likhet, og Schiller publiserte dessuten "Euphrosyne" i sin musealmanakk for 1799. Det antas videre at Goethes "Achilleis" og Schillers egne arbeider med verket "Wallensteins Tod" («Wallensteins død»), den tredje delen av Friedrich Schillers "Wallenstein-trilogi", har hatt innflytelse på utformingen av diktet. Det kunstfilosofiske innhold i diktet er influert av dikterens beskjeftigelse med Karl Philipp Moritz' verk "Über die bildende Nachahmung des Schönen" (1788). Diktets innhold. Gjenstand for klagesangen i Schillers Nänie er ikke et konkret menneskes død, men noe abstrakt, det vakre i seg selv. Dette vises for det første ved bruken av de gjennomgående abstrakte begrepene "das Schöne" (det vakre), "das Vollkommene" (det fullkomne), "das Gemeine" (det alminnelige). For det andre illustreres Schillers innledende setning «Auch das Schöne muß sterben!» (Også det vakre må dø!) ved tre eksempler fra den greske mytologi, der de avdødes navn ikke nevnes og deres individuelle skjebner dessuten trer i bakgrunnen. Ikke engang Hades, underverdenens gud, nevnes med navn, men som den "stygiske Zevs" (av Styx, underverdenens elv og Zevs den mektigste guden i det antikke Hellas). Diktet forutsetter at leseren kjenner mytene som det andre, tredje og fjerde distikon (dobbeltvers) spiller på: Sangeren Orfeus' forsøk på å redde sin brud Eurydike fra underverdenen (andre dobbeltvers), gudinnen Afrodites sorg over sin kjære Adonis (tredje dobbeltvers), og endelig havnymfen Tetis' mislykkede forsøk på å redde sin sønn Akilles fra døden (fjerde dobbeltvers). Det femte dobbeltverset varsler med det innledende ordet «Aber» (men) en ny tankegang: det forteller om Tetis klagesang over sin falne sønn. Ifølge Odysseen sluttet hun seg til alle nereidene og musene, og rørte mennesker og guder til gråt i 17 dager (sjette distikon). I det siste dobbeltverset slår Schiller fast at det også er «herrlich» (herlig, prektig) å leve videre som klagesang «im Mund der Geliebten» (i sin kjæres munn); det vakre har på denne måten en mulighet å leve videre etter det jordiske livets slutt. Denne fortrøstningsfulle erkjennelse blir som i det første klagende distikon, innledet med ordet «Auch» (også). Schillers Nänie kan med rette oppfattes både som sørgesang og som en refleksjon over den samme. Denne dobbeltbunnen er typisk for Schillers lyrikk; «"Følelsene slippes aldri løs fra den reflekterende forstands grep."» Verseform. Schiller valgte distikon som verseform, der hvert dobbeltvers består av et heksameter og et pentameter. I antikken ble denne formen valgt for de klagende elegier, andre ganger i epigrammer som – ofte i et eneste distikon – ga uttrykk for en tanke. Schillers Nänie kan ikke fullt og helt innordnes en slik diktform, idet det har likhetstrekk med såvel en klagesang som en refleksjon. Denne særstilling kom til syne i diktets plassering i den praktutgaven som Schiller forberedte, men som først utkom etter hans død: i det tredje bindet som inneholder elegier og epigrammer, står det på nest siste side, i en rekke av epigrammer som er omrammet av votivtavler, fulgt av diktet om Trojas ødeleggelse, som er det eneste i dette bindet som ikke er skrevet i distikonets form. Samtidens og dagens bruk. Ved førstegangsutgivelsen var diktet det fjerde siste i en samling, og fikk som ett blant flere lite oppmerksomhet. Det er heller intet som tyder på at diktet hadde noen særstilling for Schiller selv. I hans bekjentskapskrets er det ikke notert noe om hans mening om det. I tysktalende land i dag regnes verket derimot som et av de viktigste blant Schillers dikt, det er med i tallrike tyske lyrikksamlinger og det inngår regelmessig i skoleundervisningen. Magna Blanke gjendiktet i 1997 Schillers Nänie til dansk, og Johannes Gjerdåker gjendiktet det til nynorsk i 2006. Brahms Nänie. Brahms begynte arbeidet med å sette musikk til Schillers Nänie tidlig i 1880. Den direkte foranledningen var Brahms' sorg over vennen, Anselm Feuerbachs død. Som kunstmaler hadde Feuerbach arbeidet med antikke motiver, og Brahms hyllet sin avdøde venn ved å velge en tekst som i tittel, motiv og form viste til den greske antikken. Brahms arbeidet ikke med komposisjonen sammenhengende. Etter en pause fullførte han verket sommeren 1881 og tilegnet det til Henriette Feuerbach, malerens stemor. Nänie ble dermed komponert drøyt ti år etter Brahms mest kjente korverk, "Ein Deutsches Requiem" op. 45. Fremføringen av Nänie tar ca 15 minutter. Omforming av teksten til musikk. Stemningen i Brahms komposisjon blir generelt beskrevet som myk, udramatisk og forsonlig. Det er betegnende for verkets uttrykk at det som klagesang gjennomgående er skrevet i dur-tonearter. "Den første delen (første til fjerde distikon)". Formmessig deler Brahms komposisjonen inn i "tre avdelinger", noe som også gjenspeiler innholdet i diktet: verket innledes med et 24 takter langt orkestralt parti preget av sukkemotiver hvor oboen presenterer første dels tema. I formdelen A, andante, D-dur og 6/4 takt, tonesettes de første fire distikoner som beklager det vakres død, illustrerert av tre mytologiske eksempler. Dette gjøres ved at sopranen innleder den første verselinjen "Auch das Schöne muss sterben" («også det vakre må dø»), hvoretter de øvrige stemmene føyes til én etter én på en fugelignende måte. Musikken topper seg i et crescendo i form av en homofon klage over at kun Hades, underverdenens hersker, forblir uberørt av «det vakre». Etter en kort cesur påbegynnes det andre distikon ved at bassen i takt 47 presenterer en variasjon av fugetemaet. Her beskrives den ene gang da Pluto av Schiller kalt "der Schattenbeherscher" («skyggenes herre»), lot seg påvirke av Orfeus' sang. Men da Orfeus brøt avtalen om ikke å se på Eurydike, trakk Pluto tilbake sin gave («Geschenk») som var Eurydikes gjenoppståelse fra døden. Også denne passasjen munner ut i homofonien som preger hele verket når temaet er dødens ufravikelighet, her i forbindelse med Orfeus' fatale feiltrinn. Det tredje dobbeltverset (del D) minner oss om hvordan Afrodite forgjeves iler til for å hjelpe sin elsker Adonis som var blitt skadet under jakten – musikalsk gis det uttrykk ved at mannsstemmene begynner på temaet i takt 65 hvoretter alt og sopran følger etter i en kanon. Brahms beskriver ved hjelp av kraftige hemioler – dannet av avslutningen på hvert av de første fire dobbeltversene – hvordan villsvinet påfører Adonis den dødelige skaden. Det fjerde dobbeltverset beskriver Akilles' død. Akilles, selve idealet for ungdom og skjønnhet, mannsmot og ridderlighet, er i Schillers tekst benevnt som "den göttlichen Held" («gudehelten»). Hans udødelige mor (Thetis) kunne ikke redde ham da han avled ved den Skaiske port. Brahms understreker denne dramatiske historien med et kor i forte som ledsages av kraftige strykerfigurer. Etter Akilles' død nås musikkens dynamiske høydepunkt i takt 81 ved ordene "sein Schicksal erfüllt" («hvor han fant sin skjebne»). "Den andre delen (femte og sjette distikon)". Formdel B fra takt 85 er basert på det femte og sjette distikon, som forteller om Tetis' klage og dens virkning på mennesker og guder. Dette innholdsmessige vendepunktet uttrykkes musikalsk gjennom en overgang til Fiss-dur. I tillegg går denne delen i 4/4 takt og i et noe tilbakeholdent foredrag (Più sostenuto). Nymfens oppstigning av havet gjengir Brahms som unison oppadstigende linje og når strykerne i tillegg spiller pizzicato fremstår musikken som et tonemaleri som beskriver bølgene rundt henne. De ulike vers gis ulik plass i komposisjonen og gjentakelser av teksten blir hyppigere mot slutten. Brahms gir klagen fra «aller Götter (alle guder)» gjentatte og ulike tonesettinger og gir dermed også det sjette distikon en økt betydning. Gråten, og særlig gudinnenes, er gitt et kromatisk uttrykk. Den første versjonen fra takt 97, begynner piano og stiger etterhvert til forte i en klage over "dass das Vollkommene stirbt" («at det fullkomne dør»). Den andre tonesetting av dette distikonet starter i takt 119 i forte, og munner ut i et dynamisk laveste punkt i verket, et nesten a capella sunget pianissimo korparti fra takt 137. En sammenlikning av sopranene i takt 25 og 149 viser hvordan starttemaet i del A blir gjentatt. "Den tredje delen (sjuende distikon)". I takt 141–181 går verket tilbake til Primo tempo, dvs takt og toneart fra del A. Etter en åtte takters lang instrumental overgang tas det innledende temaet opp og i en fugeaktig form tonesettes det avsluttende distikon "Auch ein Klaglied zu sein... ist herrlich" («Også det å være klagesang...er av det herlige») – se noteeksempelet. Ved hjelp av den gjentatte musikalske formen og fraseringsbuenes plassering understreker Brahms Schillers sammenheng mellom begynnelsens klage og avslutningens trøstefulle erkjennelse. Det siste verset ("das Gemeine geht klanglos zum Orkus hinab") vier Brahms kun noen få takter. I dette partiet minner han oss, denne gangen i piano, på nytt om døden med homofone hemioler. Mot slutten betoner han det positive aspekt i det siste distikon, ved at han fra takt 162 gjentar det nest siste verset ("Auch ein Klaglied zu sein... ist herrlich") og når han insisterende repeterer ordet «herrlich» flere ganger. Mottakelse i samtiden. Uroppførelsen av Brahms' Nänie fant sted 6. desember 1881 i Zürich og samme måned ble verket utgitt på trykk. Verket gjorde et dypt inntrykk på publikum og ble også en finansiell suksess. Det siste gjorde at direksjonen i det daværende konserthuset "Tonhalle" overbrakte Brahms en sølvpokal. Nye oppføringer fulgte kort tid etter, bl.a. i 1882 i Wien. I dag regnes det ca 15 minutter lange verket til Brahms mest kjente korverk, ved siden av "Ein Deutsches requiem op. 45", "Rhapsodie für Alt-Solo", "Männerchor und Orchester op. 53", "Schicksalslied op. 54" og "Gesang der Parzen op. 89". Nänie i andre kunstverk. Under renessansen og tidlig moderne tid var den antikke naenia utgangspunkt for enkelte humanistiske dikteres utforming av en litterær sjanger, blant dem Michael Marullus. Et annet eksempel er Erasmus som brukte begrepet "nenie" i sin nekrolog over komponisten Johannes Ockeghem. Erasmus' verk ble senere tonesatt av Johannes Lupi. Den tyske komponisten Hermann Goetz tonesatte Schillers dikt allerede i 1874, seks år før Brahms tok opp arbeidet med Nänie. Goetz' verk (op. 10) ble oppført 1880 i Gesellschaft der Musikfreunde i Wien. Det er ikke er kjent om Brahms var tilstede ved fremføringen eller om han hadde notene til Goetz komposisjon, men det er sannsynlig at han kjente det tidligere verket. Goetz' utgave er mer dramatisk enn det som er tilfelle hos Brahms og stiller sorg og klagesang mer i forgrunnen. Goetz tildeler dessuten koret enkelte av rollene i diktet, omtrent som i et oratorium. Tenorene fremstiller Orfeus, mens sopraner og alter er døtrene til Nereus. En bemerkelsesverdig parallell er at begge komponistene avslutter sine verk med det nest siste verset og med en gjentakelse av ordet «herrlich». Robert Schumann brukte tittelen Nänie til en sørgesang over en død fugl. Fartein Valen skrev i 1932–33 orkesterverket "Nenia sulla morte d'un giovane" (klagesang ved en ung manns død), op. 18 nr. 1. Valens verk er inspirert av den romerske statuen Døende galler og tilegnet krigens unge ofre. Carl Orffs korverk "Nänie og Dithyrambe", er også bygget over Friedrich Schillers verk og ble uroppført i Bremen 4. desember 1956. Åse Hedstrøm har skrevet orkesterverket "Nenia" (1985–86). Niels Hansen Jacobsen. Døden og moderen, av Niels Hansen Jacobsen, København Niels Hansen Jacobsens "Trold der lugter Kristenblod", i Glyptotekets have Niels Hansen Jacobsen (10. september 1861 – 26. november 1941) var en dansk billedhugger og keramiker. Biografi. Han ble født i Vejen og utdannet på Kunstakademiet i København og debuterte på Charlottenborg. I nesten ti år bodde Hansen Jacobsen i Paris, hvor han utstilte og ble påvirket av symbolismen. Et av hans verk var den den gang kontroversielle skulptur "En Trold, der vejrer Kristenkød". Den står nå som en del av "Troldespringvandet" foran Vejens Kunstmuseum, og inngår samtidig i Vejens kommunevåpen. Den ses også foran Kristuskirken i Valby, kjøpt av brygger J.C. Jacobsen og oppstillet i 1903. Dens symbolikk, rekkende ut mot kirken og Jerichaus krusifiks ble dog for meget for Valbyboerne, og skulpturen ble siden flyttet til Ny Carlsberg Glyptoteks have. I 2002 ble en kopi satt opp ved Jesuskirken. En stor del av Hansen Jacobsens arbeider er utstilt på Vejen Kunstmuseum. Han mottok Thorvaldsenmedaljen i 1936. Andy Keogh. Andrew Declan Keogh (født 16. mai 1986 i Dublin i Irland) er en irsk profesjonell fotballspiller som for øyeblikket spiller for Millwall. Klubbkarriere. Keogh begynte i klubben Leeds United FC i en alder av seksten år. Han klarte aldri å sette sine spor i Leeds, men gjorde sin ligadebut den 7. august 2004 i en 3-1 seier over Rochdale FC. Han scoret to mål på 12 kamper før han fikk en skade som gjorde at han ble kalt tilbake til sin overordnede klubb. Han ble kjøpt opp av Scunthorpe United FC for rundt £50 000 for å bringe ham til klubben på permanent basis. Leeds akseptert tilbudet, og den 14. februar 2005, sluttet Keogh i klubben som han hadde startet sesongen med. Keogh gjorde seg virkelig bemerket sammen med denne klubben i 2005/2006-sesongen, og han scoret til sammen 38 mål for Scunthorpe United. Den 12. januar 2007 ble det annonsert at han hadde avvist en forbedret kontraktstilbud fra Scunthorpe United og vil derfor være fri til å forlate klubben på slutten av sesongen 2006-2007. Keogh signerte dermed en kontrakt med klubben Wolverhampton Wanderers FC den 23. januar 2007. Han signerte en tre og et halvt års kontrakt og overføringen kostet Wolves en innledende sum £600 000. Kontrakten med denne klubben utløper sommeren 2012. Internasjonal karriere. Keogh fikk sin første innkalling til fra landslagstrener Steve Staunton i mars 2007, etter at Caleb Folan ble tvunget til å trekke seg tilbake på grunn av en alvorlig skade. Keogh gjorde sin debut for det irske landslaget den 23. mai 2007 i en vennskapskamp mot på Giants Stadium i New York, og senere ble han presentert i den irske fotballt-roppen som ble sendt til EM-kvalifiseringen for 2008. Feds 'n' Heads. Feds 'n' Heads Comics (kan oversettes løselig til «Politi og røver») var en av de aller første amerikanske undergrunnstegneseriene, skrevet og tegnet av Gilbert Shelton i februar 1969. Heftet hadde omslag i farger, men de øvrige 24 sidene var i svart-hvitt. Utgiver var Print Mint. Innholdet var ren doprelatert humor beregnet på hippikulturen i samtiden, noe omslaget signaliserte: en stor og slem politimann med stor revolver og hever køllen truende mot en spinkel hippilignende fyr med fredsmerket hengende rundt halsen og sier: «Vi tillater ikke i hippier her i Gruntville. Jeg skal slå inn den hårete skallen din!» Under tittelen står det anmerket at serien er «kun for opplyste voksne mennesker». Hippien er dog ikke synlig bekymret og holder opp en liten pille som forsvar. Foruten serier med "De fabelaktige frynsete frikebrødrene" finnes muntre og ikke særlige dyptpløyende serier om «Oat Willie», en underlig figur som står i vogn trukket av et beltedyr, parodien på Supermann i form av "Wonder Wart-Hog" («Det vidunderlige vortesvinet»), en serie som satte bilder til en sangtekst, «When I Set My Chickens FREE!», og det lille eventyret om mannen som tok med seg en indianer hjem til middag og som selv tok seg av matlagingen, basert på hjemmets lille hund og psykedeliske sopp. I midten var det en plakat som viste en ultravoldelig og svært utypisk for Shelton, hva han sarkastisk kaller for en scene fra revolusjonen, del 1; «The Motorcycle Outlaws Veus the Rednecks at the Highway Beer Joint». Av kuriøs anmerkning dukker sangeren Janis Joplin i en serierute. Shelton var en venn av Jolin da de begge studerte i Texas. Selv om heftet behandlet de fleste typiske emner som Shelton siden ble kjent for er dette heftet det som i størst grad var ment som en hyllest til dopkulturen. Sosiale og politiske kommentarer og referanser var det færre av. Dette heftet har kommet i nyere utgaver, og seriene enkeltvis har siden blitt spredt i ulike samlinger, også i dansk og svensk oversettelse. Banana Club. Banana Club G.T. er en av Beijings større nattklubber. Den ligger i bydistriktet Chaoyang. Nattklubben ble åpnet i 2007. Klubben har kapasitet for 2000 personer over et areal på 3000 m². Sommer-OL for ungdom 2010. Sommer-OL for ungdom 2010 var de første olympiske ungdomsleker og de første olympiske sommerungdomsleker. Mesterskapet ble arrangert i Singapore fra 14. til 26. august 2010. Guozijiangaten. Guozijiangaten (kinesisk: 国子监街; pinyin: "Guózǐjiàn Jiē"), tidligere kjent som "Chengxiangaten" (成贤街; "Chéngxián Jiē"), er en gate i bydistriktet Dongcheng i Beijing i Folkerepublikken Kina. Beijings tidligere keiserlige akademi (Guozijian), som går tilbake til 1306, og byens konfuciustempel, bygd i 1302, ligger langs denne gaten. Yonghetempelet ligger rett ved dets østlige innfallsport. Mississippi i flammer. "Mississippi i flammer" (originaltittel: "Mississippi Burning") er et amerikansk kriminaldrama fra 1988 regissert av Alan Parker. Hovedrollene spilles av Gene Hackman og Willem Dafoe. Filmen er basert på en sann historie om det rasemotiverte drapet på tre borgerrettighetsforkjempere i Mississippi i 1964. Karakterene til Hackman og Dafoe er løst basert de to FBI-agentene Joseph Sullivan og John Proctor. "Mississippi i flammer" ble godt mottatt av filmkritikerne og ble en moderat publikumssuksess. Den vant Oscar for beste foto og ble nominert i ytterligere seks kategorier (blant annet beste film og beste regi). Den vant også tre BAFTA-priser. Gene Hackman ble tildelt Sølvbjørnen ved Filmfestivalen i Berlin for sin innsats i filmen. Filmen førte til at drapene fikk fornyet oppmerksomhet på slutten av 1980-tallet. I 2005 ble den tidligere Ku Klux Klan-leder og pastor Edgar Ray Killen dømt til 60 års fengsel for drapene. Handling. Året er 1964, og tre borgerrettsforkjempere blir brutalt myrdet i de rasedelte sørstatene. Drapene utløser et nasjonalt søkelys mot rasehatet, og FBI-etterforskning settes i gang. De to etterforskerne som blir satt på saken finner fort ut at alle i den lille sørstatsbyen vet hvem morderne er. Alle byens maktmennesker er Ku Klux Klan-medlemmer, og med frykten som våpen hindrer de innbyggerne i å fortelle hvem som står bak de brutale drapene. Om filmen. Filmen ble innspilt på forskjellige steder i Mississippi våren 1988. Filmen ble godt mottatt av filmkririkerne, noe som gjenspeiles av at den har fått så mye som 86% på Rotten Tomatoes og 65% på Metacritic. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter og skrev blant annet at: «"More than any other film I've seen, this one gets inside the passion of race relations in America"». VGs anmeldere gav den terningkast fem og skrev følgende: «"Det er et iskaldt gufs av nær fortid som kastes mot oss i «Mississippi i flammer». Én intens, rystende beretning om Ku Klux Klans hatefulle framferd mot de svarte i 1960-årenes USA. Filmen gjør et sterk inntrykk, selv om regissør Alan Parker overdriver med sitt voldsomme, bombastiske uttrykk"». Dagbladets anmelder gav den terningkast fire. Det norske filmsiden CINERAMA gav den terningkast fem i 1999. Anmelderen skrev følgende om skuespillerprestasjonene: «"Det er mange rare karakterer i historien, og skuespillerprestasjonene er av fineste sort. Hackman glitrer spesielt sterkt i scenene mot KKK-medlemmets kone, spilt av Frances McDormand"». Anmelderen skrev videre at: «"Regissør Alan Parker kan ofte være litt glatt i sin form, og med godt utviklet teknikk og talent kommer han litt for lettvint unna de dypereliggende spørsmålene som handler om rettferdighet, moral og etikk. Parker kan også godt få på pukkelen for å forfekte et tradisjonelt hvitt syn i Mississippi Burning. Her er de fargede karakterende litt vel sterke, de klager ikke, og som offerlam lar de seg stilltiende bli voldtatt, slått og lynsjet. Filmen viser de svartes kamp fra et typisk kritthvitt perspektiv, der de hvite redningsmennene er heltene"». DVDarkivet vurderte den i 2001 og gav den 10 av 10 stjerner. Anmelderen skrev følgende: «"Har du ikke sett denne, må du bare få den med deg. En viktig og interessant film som garantert vil provosere, og for min del en klar hyllekandidat"». Filmen innbrakte $34,6 millioner på amerikanske kinoer og havnet dermed på en 33-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1988. Dens innspillingsbudsjett var på ca $15 millioner. Priser. Filmen ble i tillegg til dette nominert til flere Oscar og Golden Globe. Historiske bakgrunn. Filmen er basert på en sann historie om tre rasemotiverte drap som skjedde i Neshoba County i delstaten Mississippi i 1964. Tre år seinere ble Edgar Ray Killen og 18 andre Mississippi-menn stilt for retten i forbindelse med drapene. Flere av dem var tilknyttet KKK, og rasehat skal ha vært motivet. Ingen ble imidlertid tiltalt for drap, men for å ha konspirert mot føderale myndigheter. I 2004 ble saken gjenopptatt og året etter ble den 80 år gamle baptistpredikanten og Ku Klux Klan-lederen Edgar Ray Killen dømt til 60 års fengsel for drapene. Brahmana. Brahmana (devanagari:; sanskrit: "det som gjelder brahman") er hinduistiske religiøse tekster, skrevet på sanskrit mellom 900 f.Kr. og 650 f.Kr.. Tekstene er veiledninger til de fire opprinnelige vedaene, og inneholder hovedsakelig forskrifter for korrekt utførte offerseremonier. Brahmanaene inneholder en fortelling om Manu som overlevde den store oversvømmelsen; og dertil også en fortelling som kan minne om Abrahams offer av Isak. FIFA 11. FIFA 11 (også kjent som FIFA Soccer 11 i Nord-Amerika) er den attende tittelen til EA Sports sin FIFA-serie. De engelsk kommentatorene på spillet er Martin Tyler og Andy Gray. Nord-Korea under Sommer-OL 2004. Nord-Korea under Sommer-OL 2004. Trettiseks sportsutøvere, tjuetre kvinner og tretten menn fra Nord-Korea deltok i ni sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var sjette gangen som Nord-Korea deltok i et sommer-OL. De kom på 57. plass på medaljestatistikken med fire sølv- og en bronsemedalje. Pønkrock. Pønkrock eller punkrock (ofte bare kalt for "pønk" eller "punk") er en musikksjanger innenfor rock som ble utviklet i 1960-årene i USA, senere kom denne formen for musikk til Frankrike før den for alvor etablerte seg i Storbritannia og Australia. Midt på 1970-tallet hadde pønken etablert seg i Europa og har siden blitt en betydelig sub-sjanger innen rocken på verdensbasis. Sjangeren har røtter i garasjerock og andre musikkelementer som i dag kan defineres som «urpønk» eller «protopunk». Pønkeband forsøkte å unngå og gjorde opprør med og mot den populære musikksmaken på 1970-tallet og spilte en rask, aggressiv og hard musikk med typisk korte sanger, få instrumenter og ofte politiske eller antisosiale tekster. Pønken omfavnet holdningen «gjør-det-sjøl» (uansett hvor bra eller dårlig det er) og mange av gruppene produserte sine egne innspillinger og distribuerte platene i alternative og uformelle kanaler. Sent i 1976 hadde band som the Ramones i New York City og Sex Pistols og The Clash i London blitt anerkjent som fortroppen av en ny musikalsk bevegelse. I løpet av det neste året spredde pønken seg til resten av verden. Pønk ble raskt, men kortvarig et stort kulturelt fenomen i særlig Storbritannia. Stort sett hadde pønk røtter i det lokale miljøet som skydde unna alt som ble regnet som populært («mainstream»). Det oppsto en pønkekultur som uttrykte ungdommelig opprør og med antiautoritære ideologier. Pønkere, både på og utenfor scenen, kledde seg og smykket seg også felles, hovedsakelig med antiestetiske virkemidler som blant annet hanekam, glorete farger og kjetting. Se artikkel "Punk". På begynnelsen av 1980-tallet hadde mer aggressive former for hardrock og Oi! blitt dominerende former for pønkrock. Musikere som begynte som, eller var inspirert av, pønkeband, utviklet en form for «postpønk» og alternativ pønk, også for nyveiv i Norge etter den engelske betegnelsen «new wave» («ny bølge»). Mot slutten av hundreåret klarte flere nye pønkeband som Green Day å gjøre pønkemusikken populær, flere tiår etter at den først hadde begynt, men samtidig fjernet den seg fra sine opprinnelige røtter og endte opp som noe annet. Punk i Norge. Sex Pistols sin konsert på Pingvin Club i Oslo sommeren 1977 markerer startskuddet for et norsk punkmiljø. Konserten i 1977 er i dag en av de mest myteomspunnede rockekonsertene som har funnet sted i Norge. De første norske punkbandene platedebuterer i løpet av 1979. Det strides om hva som var den første norske punk-singelutgivelsen, hete kandidater er Pink Dirt, Graxelaget, Front Page og Børres Kork. Trygve Mathiesen konkluderer i boken "Tre grep og sannheten" med at det var Børres Kork som var først ute. I 1982 blir Blitz-huset i Oslo etablert og det miljøet fører punken videre gjennom 80-tallet. I Norge har punk i nyere tid stått sterkest i nettopp miljøet rundt Blitz i Oslo og UFFA-huset i Trondheim. Men også byer som Bergen, Stavanger, Bodø og Tromsø har hatt og har aktive miljø. Nord-Korea under Sommer-OL 2008. Nord-Korea under Sommer-OL 2008. Sektitre sportsutøvere fra Nord-Korea deltok i elleve sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var sjuende gangen som Nord-Korea deltok i et sommer-OL. De kom på 33. plass på medaljestatistikken med to gull-, en sølv- og tre bronsemedaljer. Pang Mun-il var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kambodsja under Sommer-OL 1996. Kambodsja under Sommer-OL 1996. Fem sportsutøvere fra Kambodsja deltok i tre sporter, friidrett, bryting og svømming under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var fjerde gangen Kambodsja deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Rithya To var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Hoàng Xuân Lãm. Hoàng Xuân Lãm (født 1928 i Huế, Fransk Indokina) var en general i Sør-Vietnams hær (ARVN). Han fikk kommandoen over den nordlige frontavsnittet i 1967, og ledet i perioden 8. februar til 25. mars 1971 en offensiv inn i Laos som hadde til siktemål å stanse de nordvietnamesiske forsyningene langs Ho Chi Minh-stien. Aksjonen viste seg å bli en fiasko, og mye av ansvaret for dette hvilte på Lãm, som ikke viste seg i stand til å ha tilstrekkelig operasjonell kontroll over sine styrker, og maktet ikke å forhindre at de massive nordvietnamesiske styrkene presset de sørvietnamesiske enheten tilbake over grensen. Han hadde gode politiske kontakter til den sørvietnamesiske presidenten Nguyễn Văn Thiệu, og satt fortsatt som øverstkommanderende i det nordlige frontavsnittet da nordvietnameserne innledet Påskeoffensiven året etter. Også denne gangen førte Lãms manglende dyktighet og stadige innblandinger i sine underordnedes disponeringer til forvirring, kaos og stadige tilbaketrekninger for de sørvietnamesiske styrkene. Han ble derfor fratatt kommandoen 2. mai, og erstattet av sin underordnede Ngô Quang Trưởng, som maktet å stramme opp de sørvietnamesiske styrkene, forhindre at Huế falt, og gjenerobret Quang Tri. Lãm ble overført til en stilling innen forsvarsdepartementet i Saigon, hvor han skulle lede arbeidet mot korrupsjon. Jeg er en fattiggutt fra Vika. «Jeg er en fattiggutt fra Vika», eller «Gipsgutten» som mange kaller denne, er skrevet av Nils Ulrik Alfred Sindig Pedersen, eller Olaves Pedersen, som de fleste kalte ham. Han skrev en rekke skillingsviser, hvorav denne er den mest kjente. Pedersen skrev en lang avhandling om Skillingspoesien. Han var med i redaskjonen av Studenterbladet, skrev i Kristianiaposten, Norsk Folkeblad, Ny Illsustrert Tidende, Skillings Magazin og Almuevennen. Han skrev også leilighetskupletter for teatrene og oprettetekster til blant annet «Gringoire», «Storhertuginnen af Geroldstein» og «Theblomst». Han var ikke skribent av profesjon, men etter juridisk embetseksamen i 1863 var han i tur og orden kopist og fullmektig i Armedepartementet, brigadeaduitør ved kavaleriet, juridisk konsulent ved ingeniørvåpnet og hos Generalintendaten, sekretær ved Kristiania Formannskap og lærer ved krigsskolen. I en årrekke var han også sekretær i Kristiania kunstforening. Han var født i Fredrikstad i 1839, og døde i 1911. Melodien til denne visa er den samme som «När solen sänder sina strålar». Nederland under Sommer-OL 1996. Nederland under Sommer-OL 1996. 239 sportsutøvere fra Nederland deltok i nitten sporter under sommer-OL 1996 i Atlanta. Nederland kom på femtende plass med fire gull-, fem sølv- og ti bronsemedaljer. Roeren Nico Rienks var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Ronald Florijn. Ronald Florijn (født 21. april 1961 i Leiden Zuid-Holland) nederlandsk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Florijn ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Sammen med Nico Rienks vant han dobbeltsculler foran Beat Schwerzmann/Ueli Bodenmann fra Sveits og Aleksandr Martsjenko/Vassili Jakoesja fra Sovjetunionen. Åtte år senere, under Sommer-OL 1996 i Atlanta, vant han sin andre olympiske gullmedalje i roing. Han var med på den nederlandske åtteren som vant foran Tyskland og Russland. De andre roerne på båten var Henk-Jan Zwolle, Diederik Simon, Michiel Bartman, Koos Maasdijk, Niels van der Zwan, Niels van Steenis, Nico Rienks og styrmann Jeroen Duyster. Văn Tiến Dũng. Văn Tiến Dũng (født 2. mai 1917 i Hanoi, død 17. mars 2002 samme sted) var en general i Vietnams folkehær, hvor han var stabssjef i årene 1954-1974, og deretter øverstkommanderende fram til 1980. I årene 1980 til 1986 var han forsvarsminister i Vietnam. Han var den eneste i Nord-Vietnams politiske elite som var av bondebakgrunn. Han ble medlem av Det vietnamesiske kommunistparti i 1936, flyktet fra fransk fangenskap i 1944 og kjempet mot de japanske okkupantene resten av andre verdenskrig. Under Den første indokinesiske krig steg Dũng i gradene, til han ble stabssjef for Võ Nguyên Giáp under slaget ved Dien Bien Phu i 1954. I de følgende tyve årene stod han i Giáps skygge, som hans nærmeste medarbeider i kraft av stillingen som stabsjef for Vietnams folkehær. Han hadde imidlertid kommandoen på det nordlige frontavsnittet under Påskeoffensiven i 1972, og overtok Giáps stilling som øverstkommanderende i 1974, da Giáp ble skjøvet noe til side, og Dũng hadde kommandoen da Vietnamkrigen utviklet seg som en ren konvensjonell krig mellom Sør-Vietnam og Nord-Vietnam. Han sto for planleggingen av den siste store offensiven som endte med Saigons fall i 1975. Han ledet Vietnams invasjon av det Røde Khmer-styrte Kambodsja under Den kambodsjansk-vietnamesiske krig og grensekonflikten med Folkerepublikken Kina under Den sino-vietnamesiske krig. Han ble forsvarsminister i 1980, men ble avsatt av politbyrået under en større endring i 1986. Jeroen Duyster. Jeroen Tarquinis Cornelis Duyster (født 27. august 1966 i Amsterdam i Noord-Holland) nederlandsk roer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Duyster ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var styrmann på den nederlandske åtteren som vant foran Tyskland og Russland. De andre roerne på båten var Henk-Jan Zwolle, Diederik Simon, Michiel Bartman, Koos Maasdijk, Niels van der Zwan, Niels van Steenis, Nico Rienks og Ronald Florijn. Nico Rienks. Nicolaas «Nico» Hessel Rienks (født 1. februar 1962 i Tiel i Gelderland) nederlandsk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Rienks ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Sammen med Ronald Florijn vant han dobbeltsculler foran Beat Schwerzmann/Ueli Bodenmann fra Sveits og Aleksandr Martsjenko/Vassili Jakoesja fra Sovjetunionen. Åtte år senere, under Sommer-OL 1996 i Atlanta, vant han sin andre olympiske gullmedalje i roing. Han var med på den nederlandske åtteren som vant foran Tyskland og Russland. De andre roerne på båten var Henk-Jan Zwolle, Diederik Simon, Michiel Bartman, Koos Maasdijk, Niels van der Zwan, Niels van Steenis, Ronald Florijn og styrmann Jeroen Duyster. Sam Vokes. Samuel Michael Vokes (født 21. oktober 1989 i Southampton) er en walisisk fotballspiller som har signert en kontrakt med Burnley FC. Klubbkarriere. Han ble født i Southampton og vokste opp i Lymington og den første klubben han spilte for var AFC Bournemouth, som den 5. desember 2006 vant en seier med 2-0 over Nottingham Forest FC. Hans første mål kom i en kamp som endte 1-1 mot klubben Gillingham FC den 16. desember det året. Vokes spilte vanligvis spiss og holdt seg til Bournemouth i 2007-2008 sesongen, til tross for at han samtidig var knyttet til flere forskjellige andre engelske klubber, blant annet Newcastle United FC, Aston Villa FC, Everton FC og Celtic FC. Vokes fungerer for det meste som innbytter. Likevel bidrar han med en rekke viktige mål som har hjulpet laget hans til opprykk til Premier League. For å få mer spilletid på banen dro Vokes på lån til League One-klubben Leeds United FC i oktober 2009 fram til nyttår, og gjorde sin debut for Leeds i en 2-1 seier over Norwich City FC den 19. oktober. Han scoret en gang for denne klubben under en kamp mot Bristol Rovers FC. I mars 2010 kom han inn som innbytter i 1-0 tapet mot Manchester United FC og misbrukte en mulig sjanse til å utligne. Han har underskrevet en kontrakt med Molineux-klubben som varer frem til sommeren 2013. Den 5. august 2010 ble han lånt til Championship-laget Bristol City FC. Internasjonal karriere. Vokes har blitt ett etablert medlem av det walisiske landslaget, som han også har representert på U21-nivå. Vokes scoret sitt første internasjonale mål da han sørget for at laget vant 1-0 over i 2010 under kvalifiseringskampen til Fotball-VM den 6. september 2008. Han kom på banen som innbytter i en vennskapskamp mot den 14. november 2009. Henk-Jan Zwolle. Henk-Jan Zwolle (født 30. november 1964 i Enschede i Overijssel) nederlandsk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Zwolle ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på den nederlandske åtteren som vant foran Tyskland og Russland. De andre roerne på båten var Nico Rienks, Diederik Simon, Michiel Bartman, Koos Maasdijk, Niels van der Zwan, Niels van Steenis, Ronald Florijn og styrmann Jeroen Duyster. Pascal Zuberbühler. Pascal Zuberbühler (født 8. januar 1971 i Frauenfeld i Sveits) er en sveitsisk fotballspiller som spiller som målvakt for den engelske Premier League-klubben Fulham FC. Klubbkarriere. Zuberbühler spilte til sammen 187 kamper for klubben Grasshoppers mellom 1991 og 1999. Han vant Swiss Super League tre ganger og den sveitsiske cupen én gang. Han begynte senere i FC Basel, der han spilte 217 kamper, og vant ytterligere Swiss Super League tre ganger og den sveitsiske cupen to ganger til. Han signerte en toårskontrakt for West Bromwich Albion FC på en fri overgang fra Basel den 14. juli 2006. Hans første opptreden i Albion-klubben var under en vennskapskamp mot klubben Motherwell FC, hvor han fikk ros fra sin manager Bryan Robson for positivt spill. I februar 2007, etter å ha skiftet klubb flere ganger, ble han fortalt av West Brom at han var overflødig, og at de ikke ville stå i veien for ham om han ville til en annen klubb. Han signerte kort tid senere en 18-måneders kontrakt med sveitsiske Neuchâtel Xamax, og flyttet dit på en fri overgang. I 2008 dro han videre til Fulham FC. Diederik Simon. Diederik Rudolf Simon (født 10. april 1970 i Bloemendaal i Noord-Holland) nederlandsk roer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney, 2004 i Athen og 2008 i Beijing. Simon ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på den nederlandske åtteren som vant foran Tyskland og Russland. De andre roerne på båten var Nico Rienks, Henk-Jan Zwolle, Michiel Bartman, Koos Maasdijk, Niels van der Zwan, Niels van Steenis, Ronald Florijn og styrmann Jeroen Duyster. Aaron Hughes. Aaron Hughes (født 8. november 1979 i Cookstown i grevskapet Tyrone) er en nord-irsk fotballspiller som spiller for den engelske Premier League-klubben Fulham FC. Klubbkarriere. Hughes er en svært allsidig fotballspiller som er i stand til å spille både midtstopper, høyreback eller venstreback, samt overalt på midtbanen. Fra 1997 til 2005 spilte han hos klubben Newcastle FC. Den 20. mai 2005 ble Hughes solgt til Premier League-klubben Aston Villa FC. Den 27. juni 2007 ble Hughes annonsert som en ny spiller for den engelske klubben Fulham og han har spilt for denne klubben siden. Internasjonal karriere. Han gjorde sin debut på s landslag den 25. mars 1998 mot. Han ble utnevnt til fast kaptein på det nordirke landslaget i 2003. Michiel Bartman. Michiel Bernhard Emiel Marie Bartman (født 19. mai 1967 i Badhoevedorp i Noord-Holland) nederlandsk roer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Bartman ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på den nederlandske åtteren som vant foran Tyskland og Russland. De andre roerne på båten var Nico Rienks, Henk-Jan Zwolle, Diederik Simon, Koos Maasdijk, Niels van der Zwan, Niels van Steenis, Ronald Florijn og styrmann Jeroen Duyster. Koos Maasdijk. Jacob «Koos» Arnold Maasdijk (født 19. september 1968 i Rotterdam i Zuid-Holland) nederlandsk roer som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Maasdijk ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på den nederlandske åtteren som vant foran Tyskland og Russland. De andre roerne på båten var Nico Rienks, Henk-Jan Zwolle, Diederik Simon, Michiel Bartman, Niels van der Zwan, Niels van Steenis, Ronald Florijn og styrmann Jeroen Duyster. Niels van der Zwan. Cornelis Pieter «Niels» van der Zwan (født 25. juni 1967 i Scheveningen i Zuid-Holland) nederlandsk roer som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Van der Zwan ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på den nederlandske åtteren som vant foran Tyskland og Russland. De andre roerne på båten var Nico Rienks, Henk-Jan Zwolle, Diederik Simon, Michiel Bartman, Koos Maasdijk, Niels van Steenis, Ronald Florijn og styrmann Jeroen Duyster. Niels van Steenis. Niels Henning van Steenis (født 3. november 1969 i Groningen) nederlandsk roer som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta. Van der Zwan ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han var med på den nederlandske åtteren som vant foran Tyskland og Russland. De andre roerne på båten var Nico Rienks, Henk-Jan Zwolle, Diederik Simon, Michiel Bartman, Koos Maasdijk, Niels van der Zwan, Ronald Florijn og styrmann Jeroen Duyster. Namsos glassverk. Namsos glassverk var et foretak som ble oppretta i 1855. Det ble etablert av Ole Gunnerius Olsen og lå like ved Tiendeholmen. På det meste arbeidde det 80 personer ved glassverket. Verket var i drift til 1867 da eieren gikk personlig konkurs. James McCarthy. James McCarthy (født 12. november 1990 i Glasgow) er en skotskfødt irsk profesjonell fotballspiller som spiller for den engelske Premier League-klubben Wigan Athletic FC. Selv om McCarthy ble født i Skottland, representerer han under alle deres landskamper på internasjonalt nivå. Klubbkarriere. McCarthy spilte i over 100 kamper for fotball-akademiet Hamilton Academical FC som tenåring. Etter det ble han overført til Premier League-klubben Wigan Athletic for en syvsifret overgangssum. McCarthy fikk sin debut for Hamilton Academical mot Queen of the South FC som innbytter den 30. september 2006, og han ble dermed den yngste fotball-spilleren til å spille for Hamilton Academical i det 21. århundre. Internasjonal karriere. John McCarthy fikk sin internasjonale debut for det irske landslaget i januar 2007 mot. Han scoret sitt første mål for det irske landslaget mot, som Irland vant. McCarth ble raskt forfremmet til U-18 dette året. McCarthy spilte en kamp for U-19s i september 2007, denne ganen mot. Forrådt (1988). "Forrådt" (originaltittel: "Betrayed") er en amerikansk dramathriller fra 1988 med Debra Winger og Tom Berenger i hovedrollene. Regi er ved Costa Gavras. Filmen handler om en kvinnelig FBI-agent som får i oppdrag å infiltrere en høyreekstremistisk organisasjon i Midtvesten som mistenkes å stå bak et rasistisk drap. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne og ble en moderat publikumssuksess. Handling. Catherine Weaver (Winger) er en FBI agent som får i oppdrag å infiltrere en gruppe i Midtvesten som mistenkes å stå bak mordet på en kontroversiell jødisk radiokommentator. Den hovedmistenkte er Gary Simmons (Tom Berenger), krigshelt og familiefar. FBI-agenten blir imidlertid romantisk involvert med den mistenkte og hans familie, og mister etter hvert noe av sin objektivitet. Etterhvert viser han henne en voldelig virkelighet som står i sterk kontrast til den idyll som rår på overflaten. Om filmen. "Forrådt" fikk blandet mottakelse av filmanmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått 56% på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den to av fire stjerner og skrev: «"More than anything else, "Betrayed" is finally just very deeply confused. Costa-Gavras must have considered it a political film, Eszterhas undoubtedly saw it as a thriller, and Winger and Berenger, to give them full credit, interpret it as the complicated human stories of their characters"». VGs anmelder gav den terningkast fem og skrev følgende: «"Forrådt" er en meget god film. Krypende ekkel i sin beskrivelse av et megavoldelig, fascistisk og rasistisk miljø i USA"». Dagbladets anmelder gav den terningkast tre. Filmen innbrakte $25,8 millioner på amerikanske kinoer og havnet dermed på en 39-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1988. Filmens innspillingsbudsjett var på ca $19 millioner. Last Gasp. Last Gasp er et amerikansk forlag basert i San Francisco, grunnlagt av Ron Turner i 1970. Forlaget ble opprettet for å selge og distribuere undergrunnstegneserier, og ble et av de første og siden et av de eldste undergrunnsforlag i verden. Historie. Last Gasp (som kan oversettet til «Siste gisp») utga som sin første utgivelse "Slow Death Funnies #1" den 15. april 1970. Forlaget utga også verdens første tegneseriehefte med kun kvinnelige tegnere, "It Ain’t Me Babe". I årenes løp har de utgitt navn som blant annet Tim Biskup, Robert Crumb, Ron English, Camille Rose Garcia, Justin Green, Bill Griffith, Spain Rodriguez, Mark Ryden, Dori Seda, Larry Welz, Robert Williams, and S. Clay Wilson. Tidlig på 1980-tallet var utga Last Gasp de første bøkene om den amerikanske vestkystens pønkrock. I de siste tiårene hvor undergrunnstegneserier i stor grad blitt et historisk fenomen, og erstattet av såkalte uavhengige eller alternative serier, har Last Gasp blitt et forlag for hovedsakelig kunstbøker. Dagens utgivelsespolitikk. Situasjonen på 2000-tallet er at Last Gasps personale på 18 mennesker, fast og delvis ansatte, utgir rundt tyve titler i året med fokus på kunstbøker, særlig sær kunst som lowbrow, gatekunst og folkelige uttrykk som tatovering og dekorasjon og malerier på veteranbiler som på amerikansk kalles «kustom kulture», en form for brukskunst.I tillegg utgir forlaget også surrealistiske kunstnere, grafiske romaner, og hva som forlaget selv karakteriserer som «nedbrytende» litteratur. Slaget om Huambo. Slaget om Huambo (portugisisk: "A Batalha de Huambo"), også kjent som Femtifemdagerskrigen ("A Guerra dos 55 Dias"), var et slag utkjempet mellom det MPLA-ledete Angola under president José Eduardo dos Santos og geriljabevegelsen UNITA ledet av Jonas Savimbi i den fasen av borgerkrigen i Angola som har blitt kjent som "byenes krig". Borgerkrigen hadde da vart i sytten år siden uavhengigheten i 1975, mens de utenlandske, cubanske og sørafrikanske styrkene hadde begynt å trekke seg ut i 1989, etter slaget ved Cuito Cuanavale, og internasjonale aktører forsøkte nå å forhandle fram en fredsavtale mellom de stridene partene, som førte til Bicesse-akkorden i 1991. Slaget fant sted etter det angolanske valget i 1992, hvor MPLA hadde beseiret UNITA med nesten 50% av stemmene mot UNITAs 40% i presidentvalget og med et enda bedre resultat i nasjonalforsamlingsvalget. UNITA nektet å godta valgresultatet, og startet dermed opp igjen borgerkrigen etter en våpenhvile. Slaget varte i 55 (eller i følge enkelte kilder 56) dager i begynnelsen av 1993, derav navnet femtifemdagerskrigen. Provinshovedstaden Huambo, tidligere kjent som "Nova Lisboa", 530 km sørøst for hovedstaden Luanda, var da UNITAs hovedkvarter. Savimbi hadde erklært Huambo som en separat republikk innenfor den angolanske nasjon da landet i 1975 ble uavhengig fra Portugal. Byen er dessuten et sentrum for ovimbunduene, Angolas største folkegruppe som også Savimbi tilhørte, og som var en viktig drivkraft bak UNITAs geriljavirksomhet. Det ble først rapportert om at de angolanske regjeringsstyrkene inntok byen, og dette ble da regnet for en viktig seier, selv om Savimbi unnslapp. Allerede 10. januar gikk UNITA med tungt artilleri og store bakkestyrker til motangrep, og etter femtifem dagers hard kamp hadde de sikret seg full kontroll over byen, mens MPLA trakk seg tilbake vestover til Benguela. UNITA sikret seg også kontroll over de fleste andre angolanske innlandsbyer på Angolas sentralplatå på denne tida, selv om kampene om disse ikke var like voldelige og ikke førte til like stor ødeleggelse. Etter disse kampene var Huambo helt ødelagt, og byen lå i ruiner. Huambo mistet dermed sitt fortrinn over andre angolanske byer siden byens industri, skoler, universiteter og mange hjem hadde blitt ødelagt. 10.000 mennesker skal ha dødd i kampene mens flere hundre tusener skal ha flyktet. I andre byer bedrev MPLA etnisk rensing mot ovimbunduene og bakongoene. Representanter fra begge fraksjoner møttes i den etiopiske hovedstaden Addis Ababa fem dager etter slaget, men klarte ikke å oppnå noen enighet. I mai 1994 ble det forhandlet fram en ny fredsavtale (Lusaka-protokollen) mellom MPLA og UNITA, men allerede i august startet krigen på ny. MPLA startet da en stor offensiv, og 9. november gjenerobret de Huambo og deretter alle andre provinshovedsteder, og dermed flyttet UNITA sitt hovedkvarter til byen Jamba i Cuando Cubango-provinsen. Borgerkrigen varte fram til Jonas Savimbis død i 2002. Årstein (Gratangen). Årstein er kommunesenteret i Gratangen i Troms. Stedet ligger på nordsiden av Gratangsfjorden, omtrent halvveis mellom Gratangsbotn og der fjorden går over i Astafjorden. Grunnkretsen Årstein har 211 innbyggere pr. 2010. Gratangen kirke ligger i bygda. Sovjetunionen under Sommer-OL 1956. Sovjetunionen under Sommer-OL 1956. 283 sportsutøvere, 244 menn og 39 kvinner fra Sovjetunionen deltok i seksten sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Det var andre gangen som Sovjetunionen deltok i et sommer-OL, de ble beste nasjon med trettisju gull-, tjueni sølv- og trettito bronsemedaljer. Lowbrow. Lowbrow er et amerikansk uttrykk som beskriver en form for folkelig, uakademisk, undergrunnskunst som oppsto i området Los Angeles i California på slutten av 1970-tallet. Lowbrow betyr «senket øyenbryn» i motsetning til "highbrow" som henviser til høyere samfunnsklasser, eller som uttrykk for noe som er snobbet eller intellektuell. Lowbrow er utstrakt populistisk kunstbevegelse som har en broket bakgrunn og opprinnelse i undergrunnstegneserier, pønkrock, gatekultur, kustom kulture (brukskunst som dekorasjon og malerier på veteranbiler) og andre subkulturer. Lowbrow er også tidvis kalt for "popsurrealisme". Lowbrow er ofte humoristisk, tidvis er humoren lystig og livsbejaende, andre ganger ondskapsfull eller sarkastisk. Lowbrow uttrykker seg hovedsakelig i tradisjonelle medier som malerier, men tidvis også i leketøy, veggtapet, digital kunst og skulptur. Mange av de som er utøvere av lowbrow er ofte svært dyktige, men ikke alle har akademisk bakgrunn. Historie og bakgrunn. En del av de første kunstnere som skapte hva som siden ble kjent som lowbrow-kunst var tegnere som gjorde undergrunnstegneserier som Robert Williams og Gary Panter. Tidlige framvisninger skjedde på alternative gallerier i New York og Los Angeles som Psychedelic Solutions Gallery i Greenwich Village i New York City drevet av Jacaeber Kastor, La Luz de Jesus drevet av Billy Shire og galleriet 01 i Hollywood, drevet av John Pochna. Bevegelsen vokste gradvis fra sin spede begynnelse med hundrevis av kunstnere som tilpasset seg stilen. Etter hvert som antallet utøvere ble flere kom det også flere gallerier til som viste fram lowbrow; Julie Rico Gallery og Bess Cutler Gallery viste begge importerte kunstnere og bidro til utvide hva som begrepet lowbrow dekket av uttrykksformer. Et eget magasin som skrev om lowbrow, "Juxtapoz", drevet av Robert Williams, første gang utgitt i 1994 har vært en støttespiller for vurderinger av lowbrow-kunst og bidratt direkte til at bevegelsen har fått økt oppmerksomhet. Kunstskribenter har merket seg at det er nå skiller som kan bli trukket med hvordan lowbrow manifesterer seg i ulike regioner og steder. En del mener å se en særegen amerikansk vestkystutgave av lowbrow som er tungt påvirket av undergrunnstegneserier og kulturen rundt motorsykler og veteranbiler, såkalt «hot rod» eller «kustom kulture». Etter hvert som lowbrow har spredt seg over verden har den blitt blandet og tatt opp i seg kunstuttrykk fra billedkunst fra de områder hvor den har etablert seg. Som alle bevegelser og kunstuttrykk har den utviklet seg og endret seg med tiden og regional påvirkning. Opprinnelsen til selve uttrykket «lowbrow» skal etter sigende ha kommet fra Robert Williams i utgave av magasinet "Juxtapoz" for februar 2006. Williams uttralte at i 1979 besluttet Gilbert Shelton, utgiveren av tegneserieforlaget Rip-Off Press, å utgi en bok med Williams' malerier. Williams sa han besluttet å gi boken den nedvurderende tittelen "The Lowbrow Art of Robt. Williams", ettersom ingen kunstinstitusjon ville anerkjenne hans form for kunst. «Lovbrow» ble også benyttet av Williams i opposisjon til begrepet «highbrow». Han har uttalt at navnet ble stående selv om han nå føler at det ikke lenger er helt dekkende. Selv referer han til bevegelsen som «tegneserie-befengt abstrakt surrealisme» Skjønt han har også referert til sine egne verker som «konsepsjonell realisme». Lowbrow er også blitt referert til som popsurrealisme. Kirsten Anderson, som redigerte boken "Pop Surrealism", betraktet popsurrealisme og lowbrow som beslektet, men likevel adskilte kunstbevegelser. Matt Dukes Jordan, forfatteren av boken "Weirdo Deluxe", ser derimot begrepene som synonyme. Akademisk vurdering av lowbrow. Museer, kunstkritikere, tradisjonelle kunstgallerier og lignende har vært usikre på statusen til lowbrow i forhold til den tradisjonelle kunstverden, og til dags dato har lowbrow i stor grad blitt ekskludert eller utelatt. Det har dog ikke hindret en del samlere til å kjøpe verker av såkalt lowbrow-kunst og således åpenbart hatt glede av kunsten. En del kunstkritikere tviler på at lowbrow er en «reell» kunstbevegelse og det er derfor svært lite akademisk vurdering av den. Det faste argumentet til kunstkritikerne og kunsthistorikerne er at kritisk eller akademisk vurdering oppstår naturlig fra kunstbevegelsen selv, og når et større omfang av kritikere blir trukket mot disse skriftene for å informere deres egen vurdering. Den åpenbare mangelen av intern kritikk i skriftlig form kan ha sin bakgrunn til at mange utøvere av lowbrow ikke har sin bakgrunn innenfor akademisk skolering, men kommet fra en bakgrunn av brukskunst som illustrasjon, tatovering og tegneserier. Mange er selvlærte og mangler den naturlige kontaktflaten til museer og kunstskoler. Det er blitt spekulert i at den tradisjonelle kunstverden har vanskeligheter med lowbrow-kunstens figurative fokus, dens kultivering av det fortellende (narrative), og dens sterke verdsetting av teknisk håndverk i motsetningen til ånd og intellektuell erkjennelse som kan betraktes som viktig verdigrunnlag innenfor dagens moderne kunst. Denne vurdering står ikke i motsetning til at en rekke kunstnere som startet deres karriere i alternative gallerier som viste lowbrow i dag stiller ut i tradisjonelle kunstgallerier. Eksempler er Joe Coleman, Mark Ryden (fra hans utstilling 'Tree Show' i 2007), Robert Williams, Ciou, Manuel Ocampo, Georganne Deen, og brødrene Clayton. Litteratur. Det finnes også bøker om enkelte individuelle utøvere av lowbrow, blant annet Mark Ryden, Robert Williams, Joe Coleman, SHAG (Josh Agle), Niagara (kunstneren), Stacy Lande, Todd Schorr, Camille Rose Garcia, Alex Pardee og Elizabeth McGrath. NM for Rockeband 1979. "NM for Rockeband 1979" var et musikkalbum med diverse band som deltok i "NM for Rockeband" i 1979. Albumet ble utgitt samme år og band som var med var blant annet Baiage og Subway Suck. Driftin'. "Driftin er et musikkalbum med Trond Granlund, utgitt i 1983. Albumet lå fem uker på VG-lista og endte med ellevteplass som beste plassering. Instrumental (Bjørn Elvestad). "Instrumental" er et musikkalbum med Ole Ivars-medlemmet Bjørn Elvestad, utgitt i 1995. Dette er hans første og hittil siste soloplate. Lat spille med vår. "Lat spille med vår" er et musikkalbum med Tove Karoline Knutsen, utgitt i 1994. Dette er hennes hittil siste soloplate. På bare bein. "På bare bein" er et musikkalbum med Hilde Heltberg, utgitt i 1983. Noe vi deler. "Noe vi deler" er et musikkalbum med Hilde Heltberg, utgitt i 1985. Grensevakt (album). "Grensevakt" er et musikkalbum med Ole Paus, utgitt i 1984. Mr. Blues Is Coming to Town. "Mr. Blues Is Coming to Town" er en samleplate med Reidar Larsen, utgitt i 2003. Albumet lå fem uker på VG-lista og endte med syvendeplass som beste plassering. Crossing. "Crossing" er et musikkalbum med Reidar Larsen og Roy Rogers, utgitt i 2006. Dette er duoens første plate. Verdens beste trommis. "Verdens beste trommis" er en musikk-EP med Sola Jonsen, utgitt i 2004. Dette er hans første og hittil siste soloutgivelse. Som første gang. "Som første gang" er et musikkalbum med Øivind Elgenes, utgitt i 1997. Dette er hans første plate som soloartist. Raymond Davis. Raymond «Ray» Davis (født 29. mars 1940 i Sumter i Sør-Carolina, død 5. juli 2005 i New Brunswick i New Jersey) var en USA-amerikansk rhythm-and-blues-sanger (bass). Han var et av de opprinnelige medlemmene i "The Parliament" og seinere i funk-kollektivet Parliament-Funkadelic (ofte under navnet Sting Ray Davis). I 1997 blei han innvotert i Rockens æresgalleri sammen med femten andre medlemmer av kollektivet. Fra 1995 gikk han inn i en sein utgave av The Temptations, der han erstatta avdøde Melvin Franklin. Davis synger der på albumet "For Lovers Only". Seinere opptrådte han med Temptations-varianten "The Temptations Experience". I 1998 danna han "The Original P" sammen med andre tidligere medlemmer av Parliament-Funkadelic. Holmen Glassverk. Holmen Glassverk òg kjent som Purkholmens Glasværk var et foretak som ble oppretta i 1832. Det ble etablert av mellom anna Hans Barlien. Det gikk inn i 1840. Jøssund Glassverk. Jøssund Glassverk var et foretak som ble oppretta i 1854. Nils Bjørums Glassverk. Nils Bjørums Glassverk òg kjent som Bjørums Glassverk var et foretak som ble oppretta i 1873. Det ble etablert av Hans Bjørum. Det gikk inn i 1886. Survik Glassverk. Survik Glassverk eller Sørviken Glassverk var et foretak som ble oppretta i 1808. Det ble etablert av mellom anna Hans Barlien. Det gikk inn i 1821. Trần Văn Trà. Trần Văn Trà (født 1918 i Quảng Ngãi-provinsen, død 20. april 1996 i Hanoi) var en general i Vietnams folkehær, og var i periodene 1963 til 1967 og 1973 til 1975 øverstkommanderende for FNL. Han var medlem av sentralkomitén i Det vietnamesiske kommunistparti fra 1960 til han ble utrensket i 1982. Han ble medlem av kommunistpartiet i 1938, og tilbrakte årene under andre verdenskrig i fransk fengsel. Han bekjempet det franske kolonistyret i Fransk Indokina og avanserte under Den første indokinesiske krig, for tilslutt å bli utnevnt til general i 1961, mens han hadde kommandoen over de kommunistiske styrkene i den sørligste delen av Sør-Vietnam under Vietnamkrigen. Han ledet angrepet på Saigon under Tết-offensiven i 1968 og senere det sentrale frontavsnittet under Påskeoffensiven i 1972. Under de avsluttende kampene i 1975 var han nestkommanderende under general Văn Tiến Dũng. Etter Vietnamkrigen var han sentral i sammenslåingen av Nord- og Sør-Vietnam, og i 1978 ble han viseforsvarsminister. I 1982 publiserte han boken "History of the Bulwark B2 Theatre" som avslørte hvordan det nordvietnamesiske politbyrå hadde overvurdert egne krefter, og undervurdert styrken til USA og Sør-Vietnams hær i forkant av, og under Tết-offensiven. Dette satte den nye ledelsen i det forente Vietnam i forlegenhet, og Trà ble utrensket fra partiet, avsatt som viseforsvarsminister og satt i husarrest resten av livet. Marius Broening. Marius Broening (født 24. oktober 1983) er en tysk sprinter, som spesialiserer seg på 60 meter og 100 meter. Karriere. Broening deltok i VM i friidrett innendørs 2008 i Valencia, og kvalifiserte seg til semifinalen på 60 meter. Her løp han på 6,67, som ikke holdt til finaleplass. Under EM i friidrett 2010 fikk det tyske laget bronse, bak Russland og Storbritannia. I tillegg til Broening løp Tobias Unger, Alexander Kosenkow og Martin Keller på det tyske laget. Tiden ble 38,44. Tiki Fulwood. Ramon «Tiki» Fulwood (født 23. mai 1944 i Philadelphia i Pennsylvania, død 29. oktober 1979) var en USA-amerikansk trommeslager i funk-kollektivet Parliament-Funkadelic. I 1997 blei han innvotert i Rockens æresgalleri sammen med femten andre medlemmer av kollektivet. Han spilte også ei tid med Miles Davis. Bratvaag-ekspedisjonen. Bratvaag-ekspedisjonen ble kjent da den sommeren 1930 oppdaget leirrestene fra Andrées ballongferd i 1897. De hadde leid selfangeren MS «Bratvaag» for å drive fangst og forskning i samarbeid med Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser ved Frans Josef Land. Den skulle også (ikke offentliggjort før i 1932) annektere dets vestligste land, Victoriaøya. Hendelser. «Terningen» ankom Tromsø 22.8. Flere nyhetsbyrå starter et "kappløp" for å dekke hendelsen. Skuta DS «Isbjørn», forlot Tromsø 27.8. lastet med pressekorps og fotografen Peter Wessel Zapffe med kurs for MS «Bratvaag». Reder Hatle, skipper Eliassen og andreskytter Skjelten ble invitert til sørgehøytideligheten og mottok også kungliga Vasaordenen Glenn Goins. Glen Lamont Goins (født 2. januar 1954 i Plainfield i New Jersey, død 29. juli 1978 samme sted) var en USA-amerikansk sanger og gitarist. Han var medlem av funk-kollektivet Parliament-Funkadelic, og i 1997 blei han innvotert i Rockens æresgalleri sammen med femten andre medlemmer av kollektivet. Goins spilte først i gruppa "The Bags", som i 1972 gav ut singelen «It's Heavy»/«Don't Mess With My Baby». På Parliament-albumene "Mothership Connection" (1975), "The Clones of Dr. Funkenstein" (1976) og "Funkentelechy vs. the Placebo Syndrome" (1977) har han en framtredende rolle. I 1977 forlot han Parliament-Funkadelic på grunn av uenigheter med gruppas leder, George Clinton. Året etter danna han et eget funkband, "Quazar", sammen med breoren Kevin Goins og trommeslageren Jerome «Bigfoot» Brailey. Glen Goins døde imidlertid av kreft samme høst, bare 24 år gammel. Bull of the Year. Bull of the Year er et norsk jazzband som i henhold til seg selv er et «hardtsvingende og funky rockejazzkvartett med referanser både til Ornette Coleman og AC/DC!». De har i flere år kun vært et liveband med opptredener på blant annet Jazzid, Kongsberg jazzfestival og, men bestemte seg etterhvert å spille inn en plate med egne komposisjoner (av bassisten Vestum). Larvik Glassverk. Larvik Glassverk, tidligere Laurvig Glasværk, var et glassverk på Torstrand i Larvik. Glassverket ble etablert i 1872 av Christian Christiansen, for å dekke forespørselen etter glassflasker til hans eget Laurvigs Ølbryggeri. Fra starten produserte glassverket kun ølflasker, men produksjonen ble senere utvidet til både vin- mineralvannsflasker. I 1888 ble glassverket solgt, og et nytt aksjeselskap ble dannet. Grunnet hard konkurranse ble bedriften i 1913 nødt til å gå i samarbeid med Moss Glassverk og Bergen Glasværk. Tilgangen på kull og andre råstoffer ble dårligere de kommende årene, noe som medførte produksjonsstopp og til slutt bedriftens nedleggelse i 1926. Norsk vegansamfunn. Norsk vegansamfunn (NVS) ble stiftet 16. desember 2009, og er en landsdekkende og demokratisk forening som søker å samle alle som praktiserer eller ønsker å praktisere veganisme i Norge. Foreningen vil fremme veganisme som etisk levemåte av hensyn til mennesker, andre dyr og miljø. Det overordnede målet til foreningen er et samfunn basert på ikkevold, medfølelse og respekt for alle levende vesener, et samfunn som går bort ifra utnytting, drap og konsum av dyr. Dette medfører omlegging til et vegansk samfunn. Medlemskap
er åpent for alle som praktiserer eller som ønsker å praktisere veganisme. Ordet «veganisme» betegner en levemåte som søker å ekskludere — så langt det er mulig og praktisk — alle former for utnytting av og grusomhet mot andre dyr for mat, klær eller andre formål; og som derved fremmer utviklingen og bruken av dyrefrie alternativer til det beste for mennesker, dyr og miljøet. For fødens del betyr det å gå bort ifra alle produkter som er laget helt eller delvis av dyr. Øivind Berntzen. Øivind Berntzen (født 14. august 1920 på Gjelleråsen i Akershus) er en norsk tidligere motstandsmann tilknyttet Milorg. Bakgrunn. Berntzen ble født og vokste opp på Lauvåsen på Gjelleråsen som den yngste i en søskenflokk på syv. Familien bodde nær marka og brukte den flittig, sommer som vinter. Familien var idrettsinteresserte og en av brødrene, Bernt Berntzen, ble norske mester i boksing. Øivind Berntzen var også ansett som et stort langrennstalent, men en eventuell skiløperkarriere ble stoppet av andre verdenskrig. Han gikk på den da nye Høybråten skole, deretter middelskole på Bryn skole, før han tok Treiders Handelsskole. Milorg D13131. Bare 19 år gammel ble Berntzen med i skiløperkompaniet. Han deltok ved Brandbu, men returnerte til Oslo og var med på å etablere avdeling D13131 sammen med en vennegjeng. Hovedkvarteret ble «Stengun-hytta», en laftet bu på knapt ti kvadratmeter, navngitt etter den britiske maskinpistolen, Stengun. I dag er hytta markert med en laftegrime og Groruddalen Historielag har reist en stolpe med bilde av medlemmene av D13131. Ved Liastua i bydel Stovner er det laget et eget hjørne med historien om D13131. Berntzen ble selv arrestert og tilbrakte et år i fengelset i Møllergaten 19. Oslo kommune har utarbeidet en egen DVD beregnet for historieundervisning i barneskolen. I denne DVD-en er Berntzen et av tidsvitnene som forteller sin historie. Ginger. Ginger er et engelsk kvinnenavn og mannsnavn dannet av engelske "ginger", «ingefær» eller «rødlig». Navnet kan også være en kjæleform av "Virginia". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Hesteviken glassverk. Hestvik glassverk eller Hesteviken glassverk, òg kjent som Gravdal glassverk, var et foretak som ble oppretta i 1850. Det ble etablert av August Konow og hans sønn Fredrik Ludvig Konow d.e.. Det gikk inn i 1854. Verket lå litt nordvest for Gravdal mølle i Laksevåg ved Bergen. Det produserte flasker og kavler, og fra 1853 òg hvitt glass. Glassmester Pedersen leda produksjonen. Det var en egen verksskole knytta til aktiviteten i Hestvika og Gravdal. Via Ferrata. Via Ferrata er et italiensk ord og er oversatt til engelsk med "Iron road" og til tysk med "Klettersteig". Til norsk kan det best oversettes med "klatresti" eller "jernsti", men vi omtaler det ofte som "klatresti med wire". Det italienske ordet er i stor grad innarbeidet som begrep i det norske språk for å omtale aktiviteten. Bakgrunn. Via Ferrata går ut på at et fjell utstyres med faste sikringsmidler som stålwire, bøyler, stiger og broer. Dette benyttes så for å klatre fjellet på en mest mulig sikker og forutsigbar måte, uten at man behøver å besitte betydelige klatreferdigheter eller klatrekunnskap. Normalt god form og motorikk er som regel nok for å gå en Via Ferrata. Aktiviteten innebærer at vanlige turgåere og klatrere kan følge en fast klatresti, uten å gjøre bruk av egne tau, kiler og andre sikringsmidler, og uten å utsette seg for den samme risiko som er forbundet med vanlig fjellklatring og rappellering. Via Ferrata er basert på "enveiskjøring", slik at i tilfeller der ruta ikke er en del av en større fjelltur, finnes det såkalte angrestier eller returstier som er rene vandreruter for å komme tilbake til utgangspunktet. I enkelte tilfeller kan returen delvis være basert på rappeller eller zip-linjer. Via Ferrata finnes i en rekke europeiske land som Italia, Frankrike, Østerrike, Slovenia, Romania, Sveits, Spania, Sverige, Norge og Polen, samt på andre kontinenter som USA, Canada, Mexico, Peru, Japan og Malaysia. Til og med i Singapore er det funnet plass til en Via Ferrata, men denne er bygget innendørs og er "bare" 30 meter høy. Verdens høyeste Via Ferrata ligger på 3.800 meters høyde ved Mount Kinabalu i Malaysia. Historie. De første Via Ferrata-rutene ble bygget i Dolomittene i Italia under første verdenskrig, for å bedre infanteriets fremkommelighet i fjellet. Under første verdenskrig ble det utkjempet harde kamper i Dolomittene mellom styrker fra Italia og Østerrike. I 1914 var Dolomittene ennå en del av det østerriksk-ungarske riket, men begge parter forsøkte under første verdenskrig å sikre seg kontrollen over dette viktige fjellområdet. I løpet av den svært kalde vinteren i 1916, omkom over tusen soldater som følge av kulde, fallulykker eller snøskred. For å gjøre fremkommeligheten til soldatene bedre, og ikke minst sikrere, ble det bygget faste anordninger i fjellet med stiger, bøyler og tau. Dette ble startskuddet for Via Ferrata. I senere tid er disse rutene renovert og nye er bygget. Gammelt tauverk og skjøre trekonstruksjoner er erstattet med stål og metallkonstruksjoner. Det er i dag et omfattende nettverk av Via Ferrata i Dolomittene, og disse inkluderer også flere overnattingssteder. Ved å benytte dette nettverket kan vanlige fotturister krysse Dolomittene i stor høyde og i bratt terreng, og stedvis med svært luftige overganger. Enkelte heisanlegg knyttet til populære skisteder, holder også åpent om sommeren for å gi enklere tilgang til Via Ferrata-nettverket. Utstyr, sikkerhet og forutsetninger. En viktig forskjell mellom Via Ferrata og vanlig klatring er belastningsfaktoren ved fall. Mens det ved et fall i vanlig klatring er et langt tau som absorberer mye av fallkreftene, vil det ved et fall i Via Ferrata kun være korte tau eller slynger som opptar disse kreftene. Det vil derfor ved et fall i Via Ferrata kunne bli en større belastning på kroppen og utstyret. Det er derfor blitt utviklet utstyr som skal fungere som støtdempere eller progressive bremser for å absorbere mest mulig av fallkreftene. Hensikten er å spre energien i fallet, og samtidig holde klatreren og utstyret intakt. Til tross for at det er en vanlig oppfatning at Via Ferrata er tryggere enn fjellklatring, er det ved fall i Via Ferrata større risiko for å pådra seg skader enn ved klatring. Årsaken til dette er delvis fordi fallenergien vanskeligere lar seg absorbere, og delvis fordi man ved fall kan lande på bøyler, trinn, wire og bolter. Man skal heller ikke utelukke at en medvirkede årsak kan være at en Via Ferrata-turist ofte har mindre erfaring enn en fjellklatrer. Klemming av fingre mellom karabin og wire er en type lett skade som kan forekomme i Via Ferrata, men som i praksis aldri inntreffer ved vanlig klatring. Til Via Ferrata anbefales å benytte vanlig klatreutstyr som sittesele, hjelm og sko, i tillegg til det spesielle Via-Ferrata-settet som består av to korte lengder med tau eller vevet bånd koblet sammen i en Y-form. I overgangen mot selen er det en støtdempende enhet, og i hver ende av den Y-formede innbindingen er det en spesiallaget karabin. Denne anordningen gjør det mulig for klatreren alltid å ha minimum en line og karabin festet til fast punkt i Via Ferrata-ruta. Man skal være oppmerksom på at vanlige støtdempere er beregnet på voksne, og at disse kan virke for statiske for barn med betydelig lavere kroppsvekt. Barn må derfor ha støtdempere tilpasset deres vekt, samt benytte kroppssele i stedet for enkel sittesele. Karabinen som benyttes til Via Ferrata er laget og godkjent spesielt til dette formålet. Den må ha en større åpning og være mulig å åpne med en hånd. De må også tåle en større fallbelastning. Denne typen godkjente karabiner er merket med "K" i en sirkel som kommer av "Klettersteig, det tyske ordet for Via Ferrata. Disse karabinene har normalt en dobbel fjærbelastning som egner seg til hyppige inn- og utkoblinger. De er også ekstra robuste, for i størst mulig grad å eliminerer risikoen for ufullstendig låsing. Vedlikehold med rengjøring og smøring er viktig for å forhindre funksjonsvikt. Italia, Dolomittene. I Italia er Via Ferrata delt inn i 5 vanskelighetsgrader. Det finnes i alt ca 80 ruter som fordeler seg på; Dolomittene er delt inn i to regioner, øst og vest. I vest er det litt mindre utbygd enn i øst og det er først og fremst rundt Madonna di Campiglio de fleste rutene finnes. De mest populære rutene finnes også i øst, og den aller mest populære anses å være VF Ivano Dibona, som innebærer en travers over Mont Cristallo`s berømte rygg. Turen tar omtrent 8 timer og høyeste punkt på turen ligger på 2.950 moh. En del ruter går gjennom tuneller i fjellet som er fra første verdenskrig. Frankrike. Det fantes ved utgangen av 2005 rundt 120 Via Ferrata ruter i Frankrike. De fleste rutene i Frankrike er bygget for å gjøre historiske steder tilgjengelige for turister. Kjente minnesmerker i La Grav og Isère er eksempler på slike. I Frankrike er det kommunene som har ansvaret for drift og vedlikehold. Enkelte kommuner har innført et turgebyr for å finansiere driften, men de aller fleste Via Ferrata rutene er gratis å gå. Canada. I Canada finnes guidede turer i Whistler BC og i Mont-Tremblant nasjonalpark i Quebec. Malaysia. På Mount Kinabalu i Sabah kommer man opp på 3.776 meters høyde, noe som er registrert i Guinness Rekordbok som verdens høyeste Via Ferrata. Mexico. Huasteca Canyon nær byen Monterrey er den nyeste ruta i Mexico. USA. I Nord-Amerika kan man finne Via Ferrata i eksempelvis Waterfall Canyon øst for Ogden i Utah, Yosemite`s Half Dome i California og Nelson Rocks i West Virginia. Peru. Mest kjent er Sacred Valley i Cuzco. Her har en av rutene utgang med rappell. Singapore. Her finnes verdens høyeste innendørs Via Ferrata. Denne ligger i Orchard Central Mall og er 30 meter høy. Sverige. Det er 5 ruter i Sverige. En går til toppen av Kebnekaise, en i Furnäsdalen og tre i "Høga Kusten"-området. Storbritannia. Honister`s Via Ferrata som ligger i Lake District ble opprinnelig brukt til transport av skifer. I motsetning til de fleste andre rutene i verden, har en av rutene i Honister obligatorisk zip-linje. Japan. Japan har ruter på Mt. Hoken som ligger i de sentrale delene av alpene. Her går deler av enkelte ruter i utsatt terreng, og flere har mistet livet som følge av isras. Ruter i Norge. Via Ferrata, eller klatresti med wire, er en relativt ung aktivitet i Norge, og det er først de seneste årene bygget ut ruter i Hemsedal, Lom og Odda. Hemsedal. Ruta starter nede i dalen ved Skarsnuten og går opp til toppen av Røggjin på 1.260 meters høyde. Lom. Ruta starter på 380 meters høyde ved Nissegarden rett utenfor Lom sentrum, og ender opp på Eggjapiken på Lomseggi på 1.524 meters høyde. Dette er den ruta i Norge som har størst høydeforskjell og når det høyeste toppunktet. Odda. 2 ruter der den ene går opp ved rørgatene til kraftstasjonen og ender på ca.400 moh. Og en som starter i skjeggedal og går opp til Trolltunga på ca.1150 moh. Stryn. Vår 2012 en ny klatresti ble åpnet i Loen. Klatrestien drar helt til topps på Hoven, toppen Nord fra Loen. Klatrestien drives av Aleksandra hotel i Loen. Leksvik. Denne ruten ligger i Vanvikan tvers over Trondheimsfjorden for Trondheim. Ruten starter ved Fylkesvei 755 nede ved fjorden, og går helt opp på fjellet Munken. Dette er Nord-Europas lengste klatresti med en lengde på. I de fleste tilfeller kan man velge om man vil gå hele eller deler av ruta. Ignacio Elizondo. Ignacio Elizondo (født som Francisco Ignacio Elizondo Villarreal 9. mars 1766 i Valle de Salinas, Ny-Spania – død 2. september 1813), var en leonesisk rojalistisk general og kommandant i den mexicanske hæren. Han er nok aller mest kjent for sin strategiske plan i 1811 om å fengsle flere forløpere som kjempet for den meksikanske uavhengighetskrigen på begynnelsen av 1800-tallet, blant Miguel Hidalgo, Ignacio Allende og Juan Aldama. Flere av disse opprørerne ble henrettet kort tid etter at de var blitt tatt til fange. Ignacio Elizondo begynte på sin militære karriere i 1798, etter å ha blitt utpekt av løytnant Pesquería til å være hans provinsielle militsselskap. To år senere ble han utnevnt til kaptein i Det nye kongedømmet León. Elizondo ble etter den mexicanske uavhengighetskrigen lovprist av rojalistene, og selv av kong Fernando VII, som utnevnte ham til en høyere grad innen den rojalistiske hæren. Men gleden varte ikke så altfor lenge, for mens Elizondo prøvde å konvertere en rekke byer i Ny-Spania til realismen, skaffet han seg etter hvert mange fiender, og han ble sterkt hatet av de gjenværende opprørerne som han hadde kjempet imot under uavhengighetskrigen. Han ble drept av en av disse opprørerne i september 1813. Alexander Kosenkow. Alexander Kosenkow (født 14. mars 1977 i Tokmok i Den kirgisiske sosialistiske sovjetrepublikk) er en tysk sprinter, som spesialiserer seg på 100 meter. Karriere. Kosenkow har deltatt i flere VM, uten å vinne noen medalje. Han deltok i sitt første VM i 2001, der han løp 200 meter på 20,66, som ikke holdt til å kvalifisere seg videre fra kvartfinalen. Han deltok også i VM i 2002 og 2003, uten å komme til finalen. Hans første internasjonale medalje fikk han som junior, da han vant bronse på 4 x 100 meter stafett under Junior-EM i friidrett 1995 i Ungarn. Som senior vant han sin første medalje under EM i friidrett 2002 i München, der Tyskland vant bronse på 4 x 100 meter stafett. I 2004 deltok han i OL i Athen, på 100 meter. Tiden 10,24 holdt til 6. plass i hans kvartfinaleheat, men han gikk ikke videre. Bedre gikk det i neste OL, i 2008. Her deltok han på 100 meter stafett, sammen Tobias Unger, Till Helmke og Martin Keller. I deres kvalifiseringsheat ble de slått av Jamaica og Canada, men tiden deres på 38,93 var den sjette beste tiden av de 16 lagene som deltok, dermed ble de kvalifisert til finalen. Her løp de på 38,58, og endte på femteplass. Under EM i friidrett 2010 i Barcelona deltok han på 4 x 100 meter stafett, sammen Tobias Unger, Marius Broening og Martin Keller. Her fikk det tyske laget bronse, bak Russland og Storbritannia. Tiden ble 38,44. Individuelt ble han slått ut i semifinalen på 100 meter, med tiden 10,38. Lia (navn). Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Victoriaøya. Victoriaøya (russisk: Виктория) er ei isdekket øy mellom Svalbard og Frans Josefs land. Den tilhører geologisk sett Svalbard og ligger 60 km øst for Kvitøya. Administrativt tilhører den Arkhangelsk oblast i Russland og ligger 170 km vest for Aleksandraøya. Øya er lav, og kan i tider med lite is være vanskelig å få øye på. Isbremmen stiger fra nord til sør, og ender i en bratt kant. De siste femti årene har kanten trukket seg 500 meter bakover. Historie. Fangstmenn kan ha besøkt øya i varme perioder av den lille istid før 1700. Etter hvert som farvannene ble enklere å navigere, kan båter som drev fangst i de østlige delene av Svalbard ha besøkt øya før 1865. Første dokumenterte landgang skjedde 20. juli 1898 av Johannes Nilsen og Ludvig Bernard Sebulonsen fra Tromsø som skulle jage hvalross med skuta «Freia». Dagen etter ankom dampyachten «Victoria» ført av P. W. Nilsen og eid av den engelske arktisvenn Arnold Pike; derav navnet «Victoriaøya» Flere gjorde landhogg etterhvert, som i 1925 da «Den britiske arktis-ekspedisjonen» med Frank Worsley og islandske "Grettir Algarsson" reiste med skuta «Island» på vei mot Frans Josefs land. Området var et ingenmannsland inntil den 15. april 1926, da Sovjetunionen, uten dokumentert landgang, gjorde formelt krav på Frans Josefs land inkludert Victoriaøya som en del av sitt nordområde. Norge leverte offisiell protest 19. desember 1926 og finansierte et par ekspedisjoner inn i området uten å gå i land. Hvalreder Lars Christensen fra Sandefjord utrustet «S/S Torsnes» og «M/C Hvalrossen» for å blant annet annektere øya privat, men isforholdene umuliggjorde landgang. Den amerikanske Louise Boyd utrustet «Hobby» for å lete etter den forsvunne Roald Amundsen og nådde øya sensommeren 1928 med flyger Hjalmar Riiser-Larsen som leder. Professor Otto Schmidt, som blant annet var på leting etter seks forsvunne fra Umberto Nobiles havari, gikk i land fra den russiske isbryteren «STS Sedov» 19. juli 1929 som første dokumenterte russer. 6. august 1930 ble Victoriaøya annektert på vegne av Harald M. Leite fra Ålesund, reder av «MK Bratvaag» som ble brukt under Bratvaag-ekspedisjonen, ledet av Gunnar Horn ved Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser. Dette var ikke offisielt, men Leite redegjorde for anneksjonen i et privat brev til Utenriksdepartementet den 16. desember 1930. På returen fant «Bratvaag» varden nedrevet. Sovjetunionen annekterte offisielt øya den 29. august 1932 da Nikolaj Zoebov og kaptein Sergej Popov på isbryteren «Nikolaj Knipovitsj» plantet flagget på det nordvestlige kapp, som ble kalt Kapp Knipovich (Мыс Книповича). Hendelsen ble omtalt i Izvestija og rapportert i Bergens Aftenblad 15. september 1932. Samme dag ble historien om den norske 1930-annekteringen offentliggjort i Aftenposten. En russisk radio- og overvåkings-stasjon med besetning på seks personer og tilknytning til Dikson, ble etablert på øya den 1. november 1959 og holdt i drift fram til 1. april 1994. Sigurd Mikal Karoliussen. Sigurd Mikal Karoliussen (født 19. mars 1969) er en norsk filmprodusent, oppvokst i Asker. Karoliussen driver Moskus Film sammen med Jan Eirik Langøen. I tillegg driver han Massimo hvor han blant har produsert dokumentarfilmene 'Veien til Nidaros' (2011) og 'Veien til Santiago'(2006), begge vist på NRK. I 2012 har Moskus Film premiere på sin første spillefilm; 'Reisen til Julestjernen'(regi Nils Gaup), hvor Sigurd Mikal Karoliussen er produsent. Karoliussen gikk på første kullet ved Den norske filmskolen, og har produsert flere kortfilmer, musikkvideoer og dokumentarfilmer. Han har arbeidet med film siden 1996, og har siden 2000 jobbet som produksjonsleder / line producer på flere spillefilmer; "Uno", "37 ½", "Izzat", "Vinterland" og "Varg Veum – Bitre blomster" blant andre. Han avsluttet et 3 årig engasjement ved "Nordisk Film & TV Fond" våren 2010. Langbane-EM i svømming 2010 – 50 meter frisvømming menn. Øvelsen 50 meter frisvømming menn ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 14. og 15. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 50 m fri m Hafslund Glassverk. Hafslund Glassverk var et foretak i Sarpsborg. Det ble etter hvert tatt over av Larvik Glassverk. I 1873 påtok overingeniør i Vegvesenet, Albert Fenger-Krog seg å lede driften, men etter et år gikk han tilbake til en stilling i Vegvesenet. Antarctic Heritage Trust. Antarctic Heritage Trust er en koalisjon mellom Antarctic Heritage Trust (New Zealand) (etablert 1987) og UK Antarctic Heritage Trust (etablert 1993) med formål å fremme kunnskapen om menneskets historie i Antarktis og dens relevans for det moderne samfunnet. Blant oppgavene til Antarctic Heritage Trust er å identifisere, utbedre, bevare og registrere historiske steder og kulturminner i Antarktis i Antarktis. Louise Boyd. (født 16. september 1887 i San Rafael utenfor San Francisco, død 14. september 1972 i San Francisco) var en amerikansk fotograf og polfarer av indiansk herkomst. Boyd er kjent for å ha utrustet og deltatt på syv sommerlange ekspedisjoner til Arktis finansiert med familieformuen basert på olje som hun arvet i 1920. Etter å ha turet lenge nådde hun Spitsbergen på et krusskip i 1924. Så traff hun det engelske kongeparet i 1925. Hun utrustet i 1926 den første tur med skuta «Hobby». Boyd skjøt mange isbjørn med venner og ble angivelig første kvinne opp på Frans Josefs land. Slik ble hun kalt "The lady who tamed the Arctic". Med samme skuta skulle hun i 1928 på nok en forlystelsestur. Men i Tromsø var tidenes redningsaksjon etter Luftskipet «Italia» og den forsvunne Roald Amundsen, så hun dedikerte skuta, ledet av Hjalmar Riiser-Larsen, til dette. Boyd reiste tre måneder og 16 100 km mellom Frans Josefs land og Grønlandshavet og var innom Victoriaøya. Hennes foto og filmer ble gitt til American Geographical Society. I juli 1931 utrustet hun «Veslekari» med skipper Paul Lillenes, til Øst-Grønland og gratulerte 17.7. okkupanten Hallvard Devold i Myggbukta. Så vandret de på Jettebreen og badet i Geologfjorden. Ved innløpet til Isfjorden (Grønland) ligger "Miss Boyd Land" og "Louisebreen", navnsatt av kartograf Lauge Koch. Sponset av American Geographical Society og med Johan Olsen (Ålesund) som skipper, ble det tre nye turer, den første i 1933. Man ga værmeldinger via telegraf til Tromsø og kunne med et nytt ekkolodd rapportere hvor storsilda stod. I 1937 fant den tredje turen med et mobilt ekkolodd, en underhavsrygg mellom Bjørnøya og Jan Mayen som fikk navnet "Louise A. Boyd-banken", også kalt "Boyd Seamount". Den fjerde fant sted i 1938, men i 1939 returnerte hun til sin hjemby. Med sin nære kjennskap til Grønland ble hun under den andre verdenskrig hyret inn til av krigsmakten som forbød publisering av hennes manuskript av 1940. I 1941 utrustet hun «Effie M. Morrissey» og studerte hvordan polenes magnetisme forstyrret navigasjon for National Bureau of Standards som betalte mannskapet ellers. Resten av krigen jobbet hun i Pentagon. I 1955 leide hun et DC-4 flydd av norsk-amerikaneren Thor Solberg, for å bli den første kvinne som fløy over Nordpolen. Act Now. Act Now er Strømmestiftelsen sin linje ved skolen Hald Internasjonale Senter som ligger i Mandal. Studentene på Act Now er både norske ungdommer som søker seg inn på skolen, og ungdom tilknyttet prosjekter drevet av Strømmestiftelsen sine samarbeidsorganisasjoner i andre land som Uganda, Tanzania, Peru og Bolivia. Langbane-EM i svømming 2010 – 100 meter butterfly menn. Øvelsen 100 meter butterfly menn ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 13. og 14. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 100 m butterfly m Martin Keller. Martin Keller (født 26. september 1986 i Rochlitz) er en tysk sprinter, som spesialiserer seg på 100 meter. Karriere. I Sommer-OL 2008 deltok han på 100 meter stafett, sammen Tobias Unger, Till Helmke og Alexander Kosenkow. I deres kvalifiseringsheat ble de slått av Jamaica og Canada, men tiden deres på 38,93 var den sjette beste tiden av de 16 lagene som deltok, dermed ble de kvalifisert til finalen. Her løp de på 38,58, og endte på femteplass. Under EM i friidrett 2010 i Barcelona deltok han på 4 x 100 meter stafett, sammen Tobias Unger, Marius Broening og Alexander Kosenkow. Her fikk det tyske laget bronse, bak Russland og Storbritannia. Tiden ble 38,44. Sophies minde (Bergen). Sophies minde er et tidligere lyststed i Kleiven 10, på Kråkenesneset ved Nordåsvannet i Fyllingsdalen bydel i Bergen. Gården Kråkenes og lyststedet. Rundt 1740 ble gården Kråkenes ryddet og denne fungerte som husmannsplass under Fjøsanger gård fram til 1809. Notarius publicus i Bergen, Johan Krefting, kjøpte Kråkenes i 1810. Her fikk han oppført et lyststed med et hovedhus i empirestil, i to etasjer og med mansardtak. En marmorplakett på fasaden daterer «Sophies minde» til «den 7de August 1810». Stedet har fått navn etter Kreftings datter, Sophie. Huset er nesten uendret og har blant annet bevart de såkalte engelske skyvevinduene. Eiendommen ble overtatt av arkitekt Frederik Konow Lund i 1933 og lyststedet ble hans bolig fra 1935. Fredning. «Kraakenes» ble fredet allerede i 1924. I 2006 ble fredningen utvidet til også å gjelde hageanlegg og eksteriør til uthus, vaskehus og potetkjeller. Uthuset, det såkalte kjellerloftet, skal være bygget på slutten av 1800-tallet. Konow Lund skal også en tid ha brukt kjellerloftet som arkitektkontor. Vaskehuset ble bygget av Konow Lund i 1934. Potetkjellerens datering er usikker, men kan stamme fra den opprinnelige gården Kråkenes. Fletch lever. "Fletch lever" (originaltittel: "Fletch Lives") er en amerikansk krimkomedie fra 1989 med Chevy Chase i hovedrollen som journalisten Fletch. Andre sentrale roller spilles av Hal Holbrook, Julianne Phillips og R. Lee Ermey. Regien er ved Michael Ritchie. "Fletch lever" er en oppfølger til "Fletch". En tredje film, "Fletch Won", er under planlegging og forventes ferdig i 2011. Filmen fikk lunken mottakelse av filmkritikerne, men ble en moderat publikumssuksess. Handling. Fletch (Checy Chase) arver en gammel tante, og reiser fra Los Angeles til Louisiana for å overta plantasjen Belle Isles. Han havner etterhvert til sengs med sakføreren som skal overlate ham tantens arv, og problemene starter når han neste morgen finner henne myrdet. Fletch starter egen etterforskning, men havner selv i fengsel. Etter det kortvarige fengselsoppholdet leder etterforskningen ham til en kristen vekkelsesbevegelse som ledes av den predikanten Jimmy Lee Farnsworth (R. Lee Ermey). Fletch oppdager at predikanten bruker tvilsomme metoder under sine store vekkelsesmøter og han blir også kjent med at han ønsker å bygge en kristen opplevelsespark på eiendommen til Fletch. Men eiendommen viser seg også å være ønsket av et firma som driver med kjemikalier. Om filmen. Filmen ble innspilt ulike steder i Louisiana, samt noen scener i California. "Fletch lever" fikk lunken mottakelse av filmkritikerne, noe som gjenspeiles i at den kun har fått 31% på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den bare en og en halv av fire stjerner. VGs anmelder gav den terningkast fire og mente at den var riktig underholdende, til tross for at den hadde en «syltynn historie». Dagbladets anmelder gav den terningkast tre. Den innbrakte $35,1 millioner på amerikanske kinoer og havnet dermed på en 35-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1989. Arnaud Destatte. Arnaud Destatte (født 26. juli 1988 i Uccle) er en belgisk sprinter, som spesialiserer seg på 400 meter. Karriere. Destatte ble belgisk mester på 400 meter i 2010, med ny personlig rekord på 46,28. Dette gjorde at han kvalifiserte seg til EM i friidrett 2010 i Barcelona. Her deltok han både individuelt og på stafett. På 400 meter nådde han semifinalen, men kom der på syvendeplass, og ble slått ut. Fire dager senere var han med på stafettlaget som vant bronse på 4 x 400 meter stafett. De fikk tiden 3.02,60, og ble slått av Russland og Storbritannia. De øvrige på laget var Kevin Borlée, Cédric Van Branteghem og Jonathan Borlée. Johnnie Walker. "Johnnie Walker" er et merkevare av Scotch Whisky eid av Diageo og produsert i Kilmarnock i Ayrshire i Skottland. Det er det mest utbredte merke av blended scotch whisky i verden, solgt i nesten alle land, med en årlig omsetning på over 130 millioner flasker. __TOC__ Historien om "Johnnie Walker". Whiskyen var opprinnelig kjent som "Walker's Kilmarnock Whisky", og merkevaren "Johnnie Walker" en arv fra John «Johnnie» Walker etter at han begynte å selge whisky i sin dagligvareforretning i Ayrshire, Skottland. Merkevaren ble populær, men etter Walkers død i 1857 var det hans sønn Alexander Walker og barnebarnet Alexander Walker II som hovedsakelig var ansvarlig for etableringen av whiskyen som en populær merkevare. Under John Walker representerte whiskey-salget åtte prosent av firmaets inntekter, og da Alexander var klar til å overlate selskapet til sine egne sønner hadde dette tallet økt til mellom 90 og 95 prosent. Før 1860 var det ulovlig å selge blended whisky. I løpet av den tiden solgte John Walker en rekke whiskyer – spesielt da sin egen "Walker's Kilmarnock". I 1865 produserte Johannes' sønn Alexander deres første blanding, "Walker's Old Highland". Alexander Walker introduserte den ikoniske «firkantede» flasken i 1870. Dette betydde færre knuste flasker og at det ble lettere å pakke. De andre identifiserende kjennetegnene av flasken er etiketten, som er plassert i en vinkel på 24 grader. Den vinklede etiketten betyr at teksten på kan gjøres større og mer synlige. Fra 1906 til 1909 utvidet Johns barnebarn George og Alexander II linjen og introduserte farge-navnene. I 1908, da James Stevenson var administrerende direktør, fikk noen produkter nytt navn. Whiskyen ble omdøpt fra "Walker's Kilmarnock Whiskies" til "Johnnie Walker Whisky", i tillegg til at slagordet, «Born 1820 – still going strong!» ble lansert, sammen med «Striding Man», en setning som brukes i annonsene deres fremdeles. "Johnnie Walker White" ble droppet under første verdenskrig. I 1932 la Alexander II "Johnnie Walker Swing" til sortimentet. Navnet stammer fra den uvanlige formen på flasken, noe som tillot den å gynge frem og tilbake. Selskapet ble til Distillers Company i 1925. Distillers ble kjøpt opp av Guinness i 1986, og Guinness fusjonerte med Grand Metropolitan og dannet Diageo i 1997. "Johnnie Walker" blir ikke lenger blandet i Kilmarnock, og har heller ikke vært det på mange år. De historiske lagringsplassene og selskapets kontorer (nå kommunens) kan fortsatt bli sett på Strand Street og John Finnie Street. Den 1. juli 2009 annonserte Bryan Donaghey, Diageos administrerende direktør for Global Supply Scotland, at Diageo hadde til hensikt å avslutte produksjonen av "Johnnie Walker Whisky" ved det historiske anlegget i Kilmarnock. Under ett omstillingsprogram som omfattet deres produksjon over hele Skottland, ville produksjonen bli flyttet fra merkets opprinnelige hjem til Diageo-anlegg i Leven, Fife og Shieldhall, Glasgow. Johnnie Walkeranlegget, den største arbeidsgiveren i byen Kilmarnock, skal stenge dørene innen utgangen av 2011. Nyheten om den planlagte nedleggelsen har fått stor mediaoppmerksomhet og fordømmelse fra parlamentarikere, kjendiser, samt byfolk fra Kilmarnock og whiskydrikkere over hele verden. Etter vedtaket startet en offentlig kampanje for å overtale Diageo til å reversere denne beslutningen. Men 9. september 2009 uttalte Diageo at de hadde til hensikt å fortsette flyttingen fra Kilmarnock, og at saken var avgjort. Merkene. I løpet av historien til Johnnie Walker, har de kun tilbudt et par forskjellige blandinger. I de senere år har det derimot blitt flere spesielle og begrensede tappinger. Håvard Moen. Håvard Moen, født i Namsos ble toppscorer for Rosenborg Ballklub i 1983 med 8 mål. Jobber i dag som selvstendig næringsdrivende i anleggsbransjen i Namdalen. Ille bra. Ille bra er et kjent og positivt ladet uttrykk som opprinnelig stammer fra Sarpsborg. Uttrykket benyttes imidlertid også i blant annet Fredrikstad. Mediehuset Fredrikstad deler hvert år ut "Ille bra-prisen". Prisen er et lokalt kundepleiekonsept med innlagt «Oscar-utdeling» der annonser, annonsører, annonseprodusenter og reklame som fag og område står i fokus. «Ille bra» er også tittelen på andresporet på Fryd & Gammens album fra 2001, "Bryllup på slottet". Jacky Cheung. Jacky Cheung (kinesisk: 張學友, pinyin: Zhang Xueyou, født 10. Juli 1961 i Hongkong) er en kinesisk skuespiller og sanger innen sjangeren Cantopop. Hans kinesiske navn er Cheung Hok-Yau (på kantonesisk) eller zhang xueyou (på mandarin). Han har deltatt i minst 60 filmer og har sunget et betraktelig antall popmelodier. I Asia, ble han kalt Song Guds Også som Jazz-sanger Og Musikalsk Cast har han gjort det godt. Parallelt univers (fiksjon). Parallelle dimensjoner ansees som universer (her, dimensjoner) som ligger parallelt med en annen dimensjon, og kan ha forbindelser med andre dimensjoner. Hvordan dette er bygd opp, vet ingen foreløpig. Forbindelser kan, ifølge boken "Sorte hull", være sorte hull. I den teorien kan man reise gjennom et sort hulls singularitet, og havne i en annen dimensjon, ved hjelp av hvite hull. Disse er det motsatte av sorte hull, og slynger ut masse istedenfor. De vil imidlertid utslette seg selv innen kort tid. Markhull/ormehull kan muligens også være portaler til parallelle dimensjoner, men dette vet man ikke, siden ingen kan bevise markhullets eller hvite hulls eksistens. Imidlertid kan ingen bevise fysisk at parallelle dimensjoner eksisterer, siden det ikke finnes noen metode for å finne det ut på. Dette er "ikke" en fiksjon, men en "hypotese". Parallelle dimensjoner brukes ofte i science fiction. Pokémon Platinum. "Pokémon Platinum" er en utvidelse av Diamond og Pearl, med nye historie-elementer og flere features. Blant det nye er Distortion World, omgjorte Pokémon Gyms og byer, Battle Frontier og Wi-Fi Plaza. Også et kjent nytt event er Arceus. Hovedpokémon er Giratina, som du fanger i Distortion World. Historie og Features. Historien i "Pokémon Platinum" er ganske lik den i "Pokémon Diamond og Pearl". "Team Galactics leder er ufornøyd med verdenen, kaller den "inkomponent". Han ønsker en verden uten ånder, og prøver å ødelegge den vanlige verdenen for å lage en ny med hjelp av Dialga og Palkia. Dette mislykkes, og han blir kidnappet av Giratina. Distortion World. "Distortion World" er et nytt sted i "Pokémon Platinum", der du fanger Giratina. Distortion World er en parallell dimensjon til Pokémon-verdenen, og er der for å støtte den. Det er et sted der tyngdekraften er ustabil, og alt flyter rundt. Den eneste Pokémon som er der er Giratina, herskeren over stedet. Giratina har evnen til å reise mellom verdnene. I filmen, prøver den onde Zero å overta kraften til Giratina, for å kunne dra til Distortion World når han ønsker. Wi-Fi Plaza. "Wi-Fi-Plaza" er også et nytt sted i "Pokémon Platinum". Der er man sammen med andre spillere fra hele verden, spiller mini-spill og snakker sammen. Man får også et instrument når en entrer stedet som lager lyder. Det finnes flere forskjellige instrumenter, så alle får et ulikt. Inngangen er i kjelleren i alle Poké-sentere og det krever Wi-Fi tilkobling. Battle Frontier. "Battle Frontier" er et sted der en kan slåss for å åpnå BP (Battle Points). Legendariske Pokémon. Her er en liste over legendariske Pokémon som kan fanges, og hvor. Den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39. Kart over Antarktis. Det røde territoriet viser området som ble flyfotogreafert av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 Den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 var den tredje offisielle antarktisekspedisjonen til det tyske riket. Den ble iverksatt av Hermann Göring som en del av Fireårsplanen, og Helmut Wohlthat ble gitt i oppdrag å lede planlegging og forberedelser. Ekspedisjonen ble hovedsakelig gjennomført av økonomiske hensyn: ved å søke etter nye fangstfelt for den tyske hvalfangstflåten skulle den tyske avhengigheten av import av margarin og fett reduseres. Planen var å legge grunnlaget for en fremtidig tysk annektering av en sektor i Antarktis, og forberedelsene til ekspedisjonen ble gjort i strengeste hemmelighet. Målet med ekspedisjonen var området mellom 20° vest og 20° øst. Forberedelser. I juli 1938 ble kaptein Alfred Ritscher betrodd oppgaven med å lede en ekspedisjon til Antarktis. I løpet av få måneder lyktes det å sette sammen og utruste en ekspedisjon med hovedformål å skaffe topografisk kunnskap for den tyske hvalfangstflåten. Samtidig skulle det gjennomføres et vitenskapelig program innen biologi, meteorologi, oseanografi og jordmagnetisme langs kysten, og det skulle foretas rekognosering med fly i det ukjente innlandet. Siden det bare var et halvt år tilgjengelig for forberededelser måtte Ritscher ta til takke med det som var tilgjengelig av skip og fly. Etter en hastig omgbygging av skipet MS «Schwabenland» og de to Dornier Wal-sjøflyene «Boreas» og «Passat» forlot ekspedisjonen Hamburg 17. desember 1938. Gjennomføring. Den 19. januar 1939 nådde ekspedisjonen fram til Kronprinsesse Märtha Kyst og oppdaget hittil ukjente isfrie fjellområder inne på kontinentet. I løpet av sju rekognoseringsflygninger mellom 20. januar og 5. februar 1939 ble det fotografert et område på. Ved vendepunktene ble metallpiler med suverenitetsmerker droppet for å kunne hevde suverenitet over området. På ytterligere åtte «spesialflygninger», der også Ritscher deltok, ble særskilt interessante områder filmet og fargefotografert. Ombord i «Schwabenland» og på havisen ved kysten ble biologiske undersøkelser gjennomført, men utstyret tillot verken sledeekspedisjoner på isbremmen eller landing med sjøfly i fjellområdene. Områdene mellom 10° vest og 15° øst som de hadde observert fra skip eller fly ble døpt Neuschwabenland. I mellomtiden hadde den norske regjeringen mottatt informasjon fra hvalfangere om den tyske aktiviteten, og 14. januar 1939 ble sektoren mellom 20° vest og 45° øst erklært som norsk territorium med navnet Dronning Maud Land. Ekspedisjonen forlot kysten av det antarktiske kontinentet 6. februar 1939 og gjennomførte ytterligere oseanografiske undersøkelser i området på Bouvetøya og Fernando de Noronha på hjemreisen. Den 11. april 1939 kom «Schwabenland» tilbake til Hamburg. Vitenskapelig utbytte. I 1942 ferdigstilte Otto von Gruber topografiske kart over østre Neuschwabenland i skala og et oversiktkart over Neuschwabenland. Blant de nyoppdagede områdene ble for eksempel Kraulfjella oppkalt etter ekspedisjonens los Otto Kraul. Behandling av resultatene fra vestre Neuschwabenland ble avbrutt av andre verdenskrig og en stor del av de 11 600 skråfotografiene gikk tapt i krigen. Ved siden av bildene og kartene som ble offentliggjort av Ritscher overlevde bare ca. 600 flyfoto krigen. Disse ble imidlertid ikke gjenfunnet før i 1982. Resultatene av de biologiske, geofysiske og meteorologiske undersøkelsene ble først publisert mellom 1954 og 1958. Ritscher planla en ny ekspedisjon med mer egnede fly, men på grunn av utbruddet av andre verdenskrig ble denne aldri gjennomført. Offentlig omtale. Forberedelsene til ekspedisjonen ble hemmeligholdt, og offentligheten, og det var bare lokalpressen i Hamburg som gjorde notis av tilbakekomsten. Ekspedisjonens geologen, Ernst Herrmann, publiserte i 1941 en populærvitenskapelig bok som i mer enn 60 år var den eneste rapporten til et bredere publikum. Den knappe informasjonen førte til at det i den følgende tiden oppsto myter og konspirasjonsteorier rundt ekspedisjonen og det nylig oppdagede Neuschwabenland. Francisco de Bobadilla. Francisco de Bobadilla (født i Aragon) var en spansk general og koloniadministrator. Han er kjent som general i Den spanske armada da flåten i 1488 under et angrep mot Irland kom opp i en storm som ødela store deler av styrken. Bobadilla var medlem av Calatravaordenen og ble i 1499 utnevnt av kong Ferdinand og dronning Isabella til å etterfølge Christopher Columbus som den andre guvernør over Vest-India, Spanias nye territorier i Amerika. Da han kom til Santo Domingo, Hispaniola i august 1500, opprettholdt de Bobadilla anklagene om vanstyre som var kommet mot Columbus og hans brødre Bartolomeus og Diego og fikk ham sendt tilbake til Spania i lenker. I 1502 ble han erstattet som guvernør over Hispaniola av Nicolás de Ovando y Cáceres. Han døde 1. juli 1502 i en orkan som ødela 20 av de 31 skipene i konvoien, inkludert flaggskipet "El Dorado" i Monastredet da de skulle returnere til Spania. Mellom de overlevende skipene var Aguja, det dårligste skipet i konvoien og skipet som fraktet gullet Columbus hadde eid, noe som førte til spekulasjoner om at Columbus på magisk vis hadde skapt stormen som en hevngjerning mot ham. Teaterforum. drev aktiv kultur, litteratur og teaterformidling på Hamar på 1990-tallet. Teaterforum arrangerte gjestespill i byen, kulturdugnader på torget, drev en fast månedlig Litterær kafé, foredragsrekker, og Jazzkro med lyrikk. Under OL-dagene i 1994 gjennomførte Teaterforum sin egen olympiske gren: KVADKVARTERET, der byens og fylkets kjente menn og kvinner ble oppfordret til å delta i kvedingens edle kunst. På sitt mest aktive, sto Teaterforum for gjennomføringen av 62 forskjellige kulturelle begivenheter i Hamar-regionen. Teaterforum var bl.a medprodusent til Laterna magica-forestillingene før og under OL, til teaterhappenings på Hedmark Kunsnersenter, og hadde oppdrag for Hamar Bispedømmeråd (bl.a forestillingen "Det urolige hjerte". Sentrale pådrivere i Teaterforum var Svein Gundersen, Nina Engelund, Karen Høie, Wenche-Britt Hagabakken, Gunn Bergvik, Bodil Skipnes og Olav Skipnes. Bryce Dallas Howard. Bryce Dallas Howard (født 2. mars 1981 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller. Hun er datter til skuespilleren og filminstruktøren Ron Howard. Hun har vært gift med skuespilleren Seth Gabel siden 2006, og de har en sønn sammen, som ble født i 2007. Som skuespillerinne er hun sett på som en av de mest lovende i sin generasjon. Hun er mest kjent for å ha hatt roller i Spider-Man 3 fra 2007 (som Gwen Stacy, i Terminator Salvation fra 2009 (som Kate Connor og i The Twilight Saga - Eclipse fra 2010 (som Victoria), men har også hatt hovedroller i filmer som The Village fra 2004 og Manderlay fra 2005. Edmir Asani. Edmir Asani (født 23. april 1985 i Skopje, Makedonia) er en norsk fotballspiller som spiller for Hamarkameratene. Han har tidligere spilt for Eidsvold Turn, Valdres, Raufoss, Lillestrøm, Bonner SC, Borussia Mönchengladbach og Grindvoll. I sesongen 2010 var Asani den mestspillende spiller for Hamarkameratene. Han startet samtlige kamper i 2. divisjon, avdeling 4 uten å bli byttet ut. Han skåret det avgjørende målet mot Senja i 6. serierunde. Langbane-EM i svømming 2010 – 200 meter ryggsvømming menn. Øvelsen 200 meter ryggsvømming menn ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 13. og 14. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 200 m rygg m Germania Land. Germania Land er en halvøy i Nordøst-Grønland. Den ligger innenfor Nordøst-Grønland biosfærereservat, mellom «Skærfjord» i nord og «Dove Bugt» i sør. Mot vest er halvøya forbundet med innlandsisen ved utløperne «Storstrømmen» og «Kofoed-Hansen-breen». Geologisk er halvøya en rest av den kaledonske fjellkjede. Etter siste istid trakk isdekket seg så lang tilbake at det i perioden fra omkring 4000 f.Kr. til 1000 e.Kr. var åpent vann mellom Germania Land og innlandet, det såkalte «Storstrømmen-sundet». Dannelsen av isbreene Storstrømmen og Kofoed-Hansen Bræ må derfor å skjedd i den lille istid. Breene er antagelig ustabile. Navnet ble gitt av Ludvig Mylius-Erichsen, leder for «Danmarks-ekspedisjonen», til minne om dens oppdagelse under den andre tyske nordpolsekspedisjonen i 1869 med skipet «Germania» og som et håndslag til Alfred Wegener, det tyske deltageren i Danmarks-ekspedisjonen. Ekspedisjonen anla sin hovedbase der, i Danmarkshavn. X (Def Leppard-album). "X" er det åttende studioalbumet fra det britiske hard rock-bandet Def Leppard, utgitt i 2002. Dette albumets musikkstil nærmer seg pop, og er ganske utypisk sammenlignet med hard rock-stilen på bandets øvrige utgivelser. Albumet kom på 11. plass på Billboard 200 i USA og på 14. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. De fleste sangene ble produsert av Pete Woodruffe sammen med Def Leppard. De resterende sangene ble produsert av enten Marti Frederiksen eller Per Aldeheim og Andreas Carlsson. Albumets tittel, "X", indikerer med romertall at dette er bandets tiende utgivelse. Bandet regner de to samlealbumene "Retro Active" og ' med i rekken. Harald Layton. Harald Layton (født 22. februar 1957) er en norsk forfatter og har utgitt to bøker. Den første boken, "Kald morgen", ble gitt ut i 2005, og den andre, "Stolt historie fra en støvete perm", kom ut sommeren 2010. Layton kommer fra Gratangen, og er bosatt i Småland i Sverige. Road House (1989). "Road House" er en amerikansk actionthriller og kriminalfilm fra 1989 med Patrick Swayze i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Kelly Lynch, Sam Elliott og Ben Gazzara. Regi er ved Rowdy Herrington. "Road House" ble relativt dårlig mottatt av anmelderne, men ble en moderat publikumssuksess. Den ble nominert til fem Razzie Awards, blant annet i kategoriene verste film og verste mannlige hovedrolle (Patrick Swayze). Filmen ble i 2006 etterfulgt av den heller ukjente "Road House 2: Last Call". Denne ble lansert rett på video i USA. Handling. James Dalton (Patrick Swayze) er en tidligere filosofistudent med sans for zenbuddhisme som blir hyret til å rydde opp i en voldelig nattklubb i en småby i Missouri. Dalton kommer raskt i konflikt med Brad Wesley (Ben Gazzara), som er byens mektigste og rikeste person. Han blir i tillegg romantisk involvert med byens kvinnelige lege, Dr. Elizabeth Clay (Kelly Lynch). Om filmen. Filmen ble relativt dårlig mottatt av filmkritikerne, noe som gjenspeiles av at den kun har fått 44% på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den to og en halv av fire stjerner og skrev følgende: «"Road House" exists right on the edge between the "good-bad movie" and the merely bad. I hesitate to recommend it, because so much depends on the ironic vision of the viewer. This is not a good movie"». Både Dagbladets- og VGs anmelder gav den terningkast en. Aftenpostens anmelder skrev følgende: «"Underholdning uten hjerneceller, med slagsmålene fremragende koreografert"». Filmen innbrakte $30 millioner på amerikanske kinoer og havnet dermed på en 40-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1989. Filmens innspillingsbudsjett var på rundt $19 millioner. Yeah! "Yeah!" er det niende studioalbumet fra det britiske hard rock-bandet Def Leppard, utgitt i 2006. Albumet består av coverlåter fra band og artister som blant andre T. Rex, The Kinks, Electric Light Orchestra, Roxy Music og David Bowie. Albumet kom på 16. plass på Billboard 200 og på 52. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. Songs from the Sparkle Lounge. "Songs from the Sparkle Lounge" er det tiende studioalbumet fra det britiske hard rock-bandet Def Leppard, utgitt i april 2008. Dette er bandets første album med nyskrevet materiale siden albumet "X" fra 2002. Harald Heide-Steen jr. (album). "Harald Heide-Steen jr." er et musikkalbum med Harald Heide-Steen jr., utgitt i 1978. Storm (Elg-album). "Storm" er et musikkalbum med Øivind Elgenes, utgitt i 2010. Best of Def Leppard. "Best Of Def Leppard" er et samlealbum fra det britiske hard rock-bandet Def Leppard, utgitt i desember 2004. Albumet oppsummerer bandets historie fra 1979 til 2004 med sanger fra samtlige av bandets album, inkludert en smakebit fra det neste albumet, "Yeah!", med coverlåten «Waterloo Sunset», skrevet av Ray Davies og først spilt inn av The Kinks. Albumet kom på 6. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. "Best of Def Leppard" ble ikke utgitt i USA. Jurij Titov. Jurij Jevlampijevisj Titov russisk: Юрий Евлампиевич Титов (født 27. november 1935 i Omsk i Sibir) var en sovjetisk turner som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne, 1960 i Roma og 1964 i Tokyo. Titov ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på det sovjetiske laget som vant lagkonkurransen foran Japan og Finland. Han vant også tre medaljer individuelt, sølv i svingstang og bronse i sprang og mangekamp. Fire år senere, under Sommer-OL 1960 i Roma vant han to sølv- og en bronsemedalje og under Sommer-OL 1964 i Tokyo ytterligere to sølvmedaljer. Han ble verdensmester i turn fire ganger, i sprang og i lagkonkurransen under Verdensmesterskapet i turn 1958 i Moskva og i mangekamp og ringer under VM 1962 i Praha. The Way Life Goes. "The Way Life Goes" er et musikkalbum med Øivind Elgenes, utgitt i 2004. Key Resolve. a>, legge til kai i Busan 3. mars 2010. Key Resolve er en årlig militærøvelse der Sør-Korea og USA øver på et tenkt angrep på Sør-Korea fra Nord-Korea. Øvelsen het tidligere RSOI (Reception, Staging, Onward Movement, Integration) og før det igjen Team Spirit). Øvelsen er en kommandopostøvelse (CPX) som gjennomføres mellom februar og april hvert år og fokuserer på USAs støtte og forsvar av Sør-Korea. I tillegg blir soldater fra andre avdelinger i USAs hær i andre land flyttet til Koreahalvøya for å øve på militære manøvrer. Disse samkjøres med tilsvarende manøvrer fra Sør-Koreas side. RSOI-doktrinen beskrives i en detaljert feltmanualen. På samme måte som ved den årlige øvelsen Ulchi Freedom Guardian (UFG) kritiserer nordkoreanske myndigheter at de avholdes med beskyldninger om krigshisseri. Reidar – The Album. "Reidar – The Album" er et musikkalbum med Øivind Blunck under navnet "Reidar" som var en av hans mest populære figurer på 1980-tallet, utgitt i 1988. Hopp 78–83. "Hopp 78-83" er en samleplate med Jahn Teigen, utgitt i 1983. Albumet lå fem uker på VG-lista og endte med 14. plass som beste plassering. Frank Noon. Frank Noon er en britisk trommeslager, mest kjent for sitt kortvarige samarbeide med hard rock-bandet Def Leppard. Han var bare hentet inn som en midlertidig løsning under innspillingen av EP-en "The Def Leppard E.P." i 1979, og ble erstattet av Rick Allen straks etter at innspillingene var over. Han spilte også i bandene Di'Anno, The Next Band, Wild Fire, Wild Horses, Stampede, Waysted, Crazy Lesbians og Atomic Mass. Diskografi. Med Bernie Tormé And The Electric Gypsies Tony Kenning. Tony Kenning er en britisk trommeslager, mest kjent som originalmedlem av hard rock-bandet Def Leppard. Kenning var sammen med blant andre Joe Elliott, Pete Willis og Rick Savage medlem av bandet Atomic Mass, som senere skiftet navn til Def Leppard. Han spilte i Def Leppard frem til november 1978, da Frank Noon tok over som midlertidig erstatter under innspillingen av EP-en "The Def Leppard E.P.". Seoul stasjon. Seoul stasjon (tidligere navn "Keijo stasjon" og "Namdaemun stasjon") er den største og viktigste jernbanestasjonen i Seoul, Sør-Korea. I 2005 benyttet 24,7 millioner passasjerer stasjonen. På stasjonen knyttes mange av byens undergrunnsbane- og toglinjer sammen. Dette gjelder Gyeongbulinja (lokal) Gyeongbulinja (ekspress), samt Gyeonguilinja, samt høyhastighetstog, ekspress, og lokale jernbaneforbindelser innenlands. I tillegg kommer de to undergrunnsbanelinjene i Seouls undergrunnsbane, linje 1 og linje 4. Tilbud. Stasjonen er endeholdeplass for Korea Train Express og ekspresstilbudet til Busan stasjon, samt lokale tilbud til Dorasan stasjon. Stasjonen trafikkeres også av et dusin tog på Honamlinja og dennes ekspressdel til Gwangju stasjon og Mokpo. Stasjonen var tidligere også hoveddestinasjonen for langdistansetog på Gyeongbulinja, Honamlinja, Jeollalinja og Janghanglinja, men tidlig i 2004 ble de fleste avgangene flyttet til Yongsan stasjon. Seoul stasjon gir overgangsmuligheter til Seouls undergrunnsbane linje 1 og linje 4. Historie. Stasjonen åpnet i 1900 som «Gyeongseong stasjon» og ble gitt navnet «Namdaemun stasjon» i 1905 på grunn av nærheten til Namdaemun. I 1910 ble bynavnet på dagens Seoul endret fra Hanseong til Gyeongseong («Keijo» på japansk), og stasjonen endret derfor også navn i 1915 til «Gyeongseong stasjon» in 1915. Gamle Seoul stasjon. Den gamle Gamle Seoul stasjon (구서울역사, 舊서울驛舍), het opprinnelig Keijo (Gyeongseong) stasjon og designet av Tsukamoto Yasushi ved Tokyo Imperial University, og ble ferdigstilt i november 1925. Den røde mursteinsbygningendesignet i eklektistisk stil, består av en bysantinskaktig sentral dom, med et sentralisert og symmetrisk utseende. Stasjonen fikk nytt navn i 1947. Stasjonen ble utvidet etter Koreakrigen og en ny terminal ved siden av den gamle ble ferdigstilt i 2004, samtidig som høyhastighetstoget Korea Train Express begynte å gå. Boris Tsjaklin. Boris Anfijanovisj Tsjaklin russisk: Борис Анфиянович Шахлин (født 27. januar 1932, død 30. mai 2008) var en sovjetisk turner som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne, 1960 i Roma og 1964 i Tokyo. Tsjaklin ble olympisk mester i turn to ganger under sommer-OL 1956 i Melbourne. Han vant konkurransen i bøylehest og han var også med på det sovjetiske laget som vant lagkonkurransen foran Japan og Finland. Fire år senere, under Sommer-OL 1960 i Roma vant han fire gull, to sølv- og en bronsemedalje. Han ble olympisk mester i mangekamp, bøylehest, sprang og skranke. Tsjaklin vant sin sjuende og siste olympiske tittel under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Gull i svingstang og sølv i mangekamp og lagkonkurransen. Han ble verdensmester i turn seks ganger, i lagkonkurransen under Verdensmesterskapet i turn 1954 i Roma og i mangekamp, bøylehest, svingstang, skranke og i lagkonkurransen under VM 1958 i Moskva. VM i terrengsykling og trial 1995. VM i terrengsykling og trial 1995 ble arrangert 23-24. september 1995 i Kirchzarten, Tyskland. Asbjørn Rydland. Asbjørn Rydland (født 27. februar 1976) er en norsk forfatter. Han debuterte i 2010 med den nynorske fantasy-romanen "Drakeguten". I 2012 vant han Nynorsk barnelitteraturpris 2011 for oppfølgeren "Med eld i hjartet". Rydland har i mange år vært aktiv i det norske laivmiljøet, og settingen i debutromanen og de to oppfølgerbøkene er den samme som er blitt brukt i en serie laiver på Østlandet. Sergej Salnikov. Sergej Sergejevitsj Salnikov /russisk: Сергей Сергеевич Сальников; født 13. september 1925 i Krasnodar, død 9. mai 1984 i Moskva) var en sovjetisk fotballspiller og senere trener som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne og VM 1958 i Sverige. Salnikov ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på det sovjetiske laget som vant OL turneringen i fotball. I kvartfinalen beseiret de Indonesia med 4 – 0 i en omkamp, den første kvartfinalekampen endte 0 – 0. De vant semifinalen mot Bulgaria med 2 – 1 og i finalen møtte de Jugoslavia som de slo med 1 – 0. Salnikov debuterte på landslaget 8. september 1954 mot Sverige. Han spilte 20 landskamper for Sovjetunionen i perioden 1954 til 1958 og scoret elleve mål. Choi Byung-koo. Choi Byung-koo (født i 1950) er en sørkoreansk diplomat og er Sør-Koreas ambassadør til Norge fra 2007, da han overtok for Kim Young-seok, til 2010. Han kom fra stilling som dosent i diplomati ved Korea University i Seoul. Berger Glassverk. I 1852 kjøpte firmaet Tostrup & Mathiesen gården Berger ved Hurdalssjøen. Det ble oppført et stort dampsagbruk på gården, og i 1857 kom det også et glassverk som hovedsakelig produserte flasker, blant annet ble det produsert vannkarafler til bruk i jernbanevogner. Glassverket brukte avfall fra saga til å fyre med. Frem til verket ble det anlagt en hestetrukket jernbanelinje fra Dal stasjon kalt bergerlinna, denne ble lagt ned i 1895. Glassverket ble lagt ned i 1875. Det er idag få gjenstander som med sikkerhet kan tilskrives produksjonen på Berger glassverk. En kjegleformet flaske i klart glass med proviniens fra Nannestad tilskrevet Berger Glassverk finnes i samlingene til Norsk Folkemuseum. Yannick Agnel. Yannick Agnel (født 9. juni 1992 i Nîmes) er en fransk svømmer som for det meste konkurrerer i frisvømming. Under sommer-OL 2012 i London vant han gull på 200 meter fri og var med det franske laget som tok gull på 4x100 meter fri. Yannick Agnel ble født i Nimes og utmerket seg først i tennis og fotball. Hans svømmetalent ble oppdaget i naboens svømmebasseng. Etter han begynte å vinne svømmekonkurranser flyttet han som fjortenåring alene uten sine foreldre til Nice for å trene. Svømmeklubben i Nice er også klubben til Camille Muffat, Frankrikes andre individuelle gullmedaljevinner i Sommer-OL 2012. Under EM i 2010 i Budapest tok han gull på 400 meter fri foran Paul Biedermann og Gergo Kis med tiden 3.46,17. Dette var hans første mesterskapsmedalje i et større internasjonalt seniormesterkskap. Han har også tilsammen åtte gull fra junior-EM i 2009 og 2010. Offentlig profil. Etter sine OL-gull har Yannick Agnel blitt et svært stort navn i Frankrike. Han har et image som mer intellektuell enn mange andre franske svømmere og sportsutøvere. I intervjuer siterer han gjerne forfattere og filosofer. Av forfattere han har nevnt eller sitert under intervju er blant annet Charles Baudelaire, Sigmund Freud, Marc Lévy, Isaac Asimov, Gabriel Garcia Marquez, Philippe Djian.. Han sier han lærer dikt av Baudelaire utenat og studerer russisk på egenhånd for moro skyld og ut fra interesse. Ise Glassverk. Ise Glassverk var et foretak som ble oppretta i 1810 i Østfold. Det ble lagt ned i 1816. Anatolij Iljin. Anatolij Mikhailovitsj Iljin russisk: Анатолий Михайлович Ильин (født 27. juni 1931 i Moskva) var en sovjetisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne og også i VM 1958 i Sverige. Iljin ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på det sovjetiske laget som vant OL turneringen i fotball. I kvartfinalen beseiret de Indonesia med 4 – 0 i en omkamp, den første kvartfinalekampen endte 0 – 0. De vant semifinalen mot Bulgaria med 2 – 1 og i finalen møtte de Jugoslavia som de slo med 1 – 0. Ilyin scoret det eneste målet i finalen. Iljin spilte 31 landskamper for Sovjetunionen i perioden 1952 til 1959 og scoret seksten mål. Jeløy Glassverk. Jeløy Glassverk var et foretak som ble oppretta i 1898 i Østfold. Det gikk inn i 1902. Kallet. "Kallet" er debutalbumet til koret Reflex, utgitt i 1982. Sangene er komponert, arrangert og dirigert av Martin Alfsen. Reflex (kor). Reflex er et norsk gospelkor. Koret ble startet i Oslo Østre Frikirke omkring 1977 under ledelse av Martin Alfsen. Koret har gjort en rekke plateinnspillinger. Shine Your Light. "Shine Your Light" er gospelkoret Reflex andre utgivelse fra 1988. Den ble belønnet med avisen Vårt Lands pris for «Årets kristne artist» og var den første norske gospelinnspilling utgitt på CD. Tittelkuttet var skrevet av Tore Aas og korets dirigent Martin Alfsen. Til din ære. "Til din ære" er koret Reflex' tredje utgivelse, utgitt i 1990. Den var delvis innspilt i Nashville med blant andre gospelstjernen Richard Smallwood som gjesteartist. Martin Alfsen var produsent og hadde også skrevet de fleste av sangene på utgivelsen. Ør Glassverk. Ør Glassverk eller Øhr Glassverk var et foretak som ble oppretta i 1874 i Idd i Østfold. Det gikk inn i 1894. Julenatt (Reflex-album). "Julenatt" er koret Reflex sitt første julealbum, utgitt i 1991. CD-en ble utgitt av BMG og var innspilt i Nashville. Produsent og arrangør var Martin Alfsen. Denne dagen. "Denne dagen" er et album fra koret Reflex, utgitt i 1993. Dette var det mestselgende gospelalbumet i Norge i 1993. Oslo Gospel Choir hadde dominert markedet siden debuten i 1990, men i 1993 var det koret Reflex som slo best an med denne utgivelsen. Flere av sangene fant plass i sangbøker, og sangen «Like a mighty river» skrevet av korets leder Martin Alfsen ble blant annet innspilt av den amerikanske gospelartisten Kurt Carr. 20 av de beste. "20 av de beste" er et samlealbum med koret Reflex utgitt i 1993 i forbindelse med korets 20-års jubileum. Produsent og arrangør er Martin Alfsen. Like a mighty river. Like A Mighty River er en sang av Martin Alfsen. Den er innspilt i nærmere 100 coverversjoner i hele Europa og USA. Den er også tittelsporet på koret Reflex første internasjonale utgivelse på selskapet Word i 1995. Timo Boll. Timo Boll (født 8. mars 1981 i Erbach im Odenwald) er en tysk bordtennisspiller. Under Bordtennis-EM 2009 i Stuttgart tok han gull i double sammen med Christian Süss, noe som var hans syvende europamesterskapstittel. Han har også flere medaljer fra VM i bordtennis, blant annet tre i sølv. Under Sommer-OL 2008 i Beijing representerte han Tyskland under Sommer-OL 2008, der han tok sølvmedalje i lagkonkurransen bak Kina. Når flammen tennes. "Når flammen tennes" er et album med koret Reflex fra 1996. Produsent og arrangør er Martin Alfsen. 25 Favoritter. "25 Favoritter" er et dobbelt samlealbum med koret Reflex utgitt i forbindelse med korets 25-års jubileum i 1998. Produsent og låtskriver er Martin Alfsen. Fellesskap. "Fellesskap" er et album med koret Reflex fra 1999. Utgiver er Master Music og produsent er Martin Alfsen. Shine on. "Shine On" er et musikkalbum med koret Reflex utgitt i forbindelse med korets første Tysklandsturné i 2001. Dirigent og produsent/arrangør er Martin Alfsen. Albumet inneholder 12 sanger. Seks av disse var nyinnspillinger av Reflex-sanger som tidligere bare hadde vært i norsk språkdrakt. De seks øvrige var engelske versjoner av de beste låtene fra korets CD "Fellesskap". De fleste av sangene er skrevet av dirigent og produsent Martin Alfsen. Blant musikerne finner vi Stein Austrud (keyboards), Arild Stav (sax) og Anders Mossberg (bass). Mercy. "Mercy" er et album med gospelkoret Reflex. Dette er den engelske versjonen av albumet "Nåde" fra 2003 utgitt i forbindelse med korets andre Tysklands-turné i 2003. Produsent og arrangør er Martin Alfsen. Tornerose (band). Tornerose var et norsk rockeband fra Bergen. Bandet ble startet i 1976 og oppløst i 1982. Bandet var inspirert av The Who. Bandet var med i konkurransen "NM for Rockeband" i 1979 samme år ga de ut albumet "Welcome to the City". Sanger fra Bedehusland. Sanger fra Bedehusland var en TV-serie produsert av TV Inter med Martin Alfsen som musikalsk leder og arrangør. Serien ble også en populær CD-serie med åtte utgivelser fra 1996 til 2008 med Martin Alfsen og koret Reflex. Mijaín López. Mijaín López (født 20. august 1982 i Pinar del Río) er en cubansk bryter som bryter i gresk-romersk stil i 120-kilosklassen super-tungvekt. Under Bryte-VM 2009 i Herning tok han gull i supertungvektklassen foran Dremiel Byers fra USA, noe som var hans tredje verdensmesterskapstittel. López representerte Cuba under Sommer-OL 2008, der han tok gull i samme klasse foran Khasan Baroyev fra Russland. López var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Betlerstien. «Betlerstien» er en vise som er gjengitt i forskjellige skillingstrykk. Den kan spores tilbake til midten av 1700-tallet. Alf Prøysen kalte denne visen «En moders hjerte», da han presenterte den i bladet «Magasinet for Alle» i 1954. Welcome to the City. "Welcome to the City" er et musikkalbum med Tornerose, utgitt i 1980. Dette er bandets første plate. Elevator. "Elevator" er et musikkalbum med Tornerose, utgitt i 1981. Dette ble bandets siste plate. We're Allright. "We're Allright" er en musikk-EP med Marquee Band, utgitt i 1980. Albumet ble produsert av Svein Gundersen. Langbane-EM i svømming 2010 – 200 meter butterfly menn. Øvelsen 200 meter butterfly menn ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 11. og 12. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 200 m butterfly m Verken fioliner eller englekor. "Verken fioliner eller englekor" er et musikkalbum med Marquee Band, utgitt i 1981. Dette ble bandets siste plateutgivelse. Carsten Borchgrevinkisen. Carsten Borchgrevinkisen (også Borchgrevinkisen) er et stort område mellom Sør-Rondane og Fimbulheimen i Dronning Maud Land som er dekket av en iskappe. Den ble kartlagt av norske kartografer i 1957 basert på flyfotografering foretatt av U.S. Navy Operasjon Highjump i 1946-47 og navngitt etter den norske polfareren Carsten Borchgrevink som ledet den første overvintringsekspedisjonen til det antarktiske kontinentet, Southern Cross-ekspedisjonen. 7 døgn i Jerusalem. 7 døgn i Jerusalem er et pasjonsverk for dobbelt kor, solister og musikere komponert av Martin Alfsen i 2000. Verket er innspilt i norsk og dansk versjon og er blitt et populært verk for kirkelige framførelser ved påsketider, særlig i Danmark. Sweet. Sweet (opprinnelig The Sweet) var et britisk rockeband som ble dannet i 1968. De ble populære på 1970-tallet som et av de ledende bandene innen såkalt glamrock med sanger som «Block Buster», «Hell Raiser», «Ballroom Blitz», «Teenage Rampage» og «Fox on the Run». De samarbeidet med låtskriverene Mike Chapman og Nicky Chinn, som skrev flere av bandets mest kjente sanger. Forøvrig er hele bandet som oftest kreditert de andre låtene. Hovedvokalist Brian Connolly døde som følge av massivt alkoholmisbruk. Mick Tucker døde av kreft. Bandet ble oppløst i 1982, men «gjenoppsto» i flere forskjellige versjoner på 1980- og 1990-tallet. For tiden eksisterer bandet i to versjoner, Steve Priest's Sweet og Andy Scott's Sweet. Steve Priest's Sweet turnerer hovedsakelig i USA, mens Andy Scott's Sweet gjør konserter i Europa. Jonathan Borlée. Jonathan Borlée (født 22. februar 1988 i Woluwe-Saint-Lambert i Belgia) er en belgisk sprinter, som spesialiserer seg på 400 meter. Både Jonathans tvillingbror, Kevin, og hans søster, Olivia er også sprintere. Alle tre trenes av deres far, Jacques. Han deltok i OL 2008, og har sølv fra VM innendørs og bronse fra EM i friidrett 2010. Tidlige suksesser. Akkurat som sin bror vant Jonathan sin første seniortittel da han var 18 år gammel. Han vant 200 meter ved det belgiske innendørsmesterskapet i Gent i 2006. Hans bror vant 400 meter ved det samme mesterskapet. Senere på året vant han også gull ved det belgiske mesterskapet utendørs. Samme år forbedret han også sin personlige rekord på 400 meter til 46,06, mot 47,50 året før. Den 31. mai 2008 deltok han og broren ved et stevne i Neerpelt. Sammen Cédric Van Branteghem og Kristof Beyens forbedret de den 27 år gamle belgiske rekorden på 4 x 400 meter stafett. Den nye rekorden ble 3.02,51, over et sekund raskere enn den gamle rekorden. Dessverre for dem var tiden ett hundredels sekund over kvalifiseringskravet til Sommer-OL 2008 i Beijing, men to uker senere satte de på nytt belgisk rekord med tiden 3.02,13 under et stevne i Namur, og kvalifiserte seg til OL. Dette var med Nils Duerinck i stedet for Kristof Beyens på laget. OL i Beijing. Den 19. august 2008, under semifinalen på 400 meter under OL i Beijing, løp han inn til ny personlig rekord på 45,11 på 400 meter. Dette holdt til femteplass i hans semifinaleheat, men han gikk ikke til finalen. På 4 x 400 meter stafett, sammen med lagkameratene Kevin Borlée, Cédric Van Branteghem og Arnaud Ghislain, kvalifiserte de seg til finalen, men ny belgisk rekord på 3.00,67. I finalen kom de på femteplass, med enda en belgisk rekord, denne gang på 2.59,37. USA vant dette løpet, med 2.55,39, som var ny olympisk rekord. Flytting til USA. På slutten av 2008 flyttet han og broren Kevin til Tallahassee, for å begynne på Florida State University. Her kvalifisert han seg til NCAA-mesterskapet i Fayetteville i Arkansas. Her vant han 400 meter, og satte ny belgisk rekord på 44,78, mens broren Kevin kom på fjerdeplass, med tiden 45,43. Senere var de med på stafettlaget som vant mesterskapet på 4 x 400 meter stafett, med tiden 2.59,59, som var nest beste tid denne sesongen. Like etterpå ble begge brødrene skadet, med nesten identiske skader. Jonathan fikk et tretthetsbrudd i tarsus (fotroten), som satte en stopper for resten av sesongen, inkludert VM i friidrett 2009. Like etterpå fikk broren Kevin den samme skaden, men i den andre foten. VM innendørs 2010. I begynnelsen av 2010 var tvillingbrødrene tilbake i form. Under VM innendørs 2010, på 4 x 400 m stafett, vant de sammen med lagkameratene Nils Duerinck og Antoine Gillet, sitt heat på 3.09,84, ny belgisk innendørsrekord. I finalen, med Cédric Van Branteghem stedet for Nils Duerinck, vant de sølv med tiden 3.06,94, igjen ny belgisk rekord. USA vant gullet, Storbritannia tok bronsen. EM 2010. Rett før EM i Barcelona hadde Jonathan Borlée løpt inn til ny belgisk rekord på 44,77 på Diamond League-stevnet i Paris, bare uker før mesterskapet. Han var den raskeste europeeren på dette stevnet. Jonathan vant både kvalifiseringsheatet og semifinalen, med henholdsvis 45,91 og 44,71, og kom til finalen. Sistnevnte tid var igjen ny nasjonal rekord. I finalen imponerte han ikke like mye, men endte på 7. plass med tiden 45,35. Hans bror Kevin europamester, med tiden 45,08, etter en imponerende sprint de siste 50 metrene. Det belgiske laget på 4 x 400 m stafett kom til finalen. Jonathan ble spart i kvalifiseringen, men vant bronse sammen med Kevin Borlée, Arnaud Destatte og Cédric Van Branteghem med tiden 3.02,60. 2011 og 2012. Ved EM i friidrett innendørs 2011 i Paris fikk det franske laget på 4 x 400 meter bronse, med tide 3:06,59. Borlée løp her sammen med Antoine Gillet, Nils Duerinck og Kévin Borlée. Senere på året deltok han ved VM i friidrett 2011 i Daegu, der han kom på femteplass på 400 meter, med tiden 45,07, slått bl.a. av sin tvillingbror Kevin, som fikk bronse. I 2012 fikk han gull på 4 x 400 meter ved EM i friidrett 2012, denne gang sammen med Antoine Gillet, Jente Bouckaert og Kevin Borlée. Tiden deres, 3:01,09, var årsbeste i Europa. Cocoon – Dypets hemmelighet. "Cocoon" er en amerikansk sciencefiction og eventyrfilm fra 1985 regissert av Ron Howard. Hovedrollene spilles av Don Ameche, Wilford Brimley, Hume Cronyn, Brian Dennehy, Jack Gilford og Steve Guttenberg. "Cocoon" ble forholdsvis godt mottatt av kritikerne og ble en av de mest besøkte filmene på amerikanske kinoer i 1985. Den ble tildelt to Oscar-priser (for beste visuelle effekter og beste mannlige birolle, Don Ameche). Regissør Howard vant en Saturn Award for regien, samt en pris ved Filmfestivalen i Venezia. Den ble i 1988 etterfulgt av den mindre suksessfulle "Cocoon II - Hjemkomsten". Handling. For 10 000 år siden besøkte noen vennligsinnede fremmede vesener jorden og lagde en utpost der, nærmere bestemt på den sagnomsuste øya Atlantis. Atlantis synker imidlertid til bunns og de fremmede tvinges til å dra tilbake til sin hjemplanet Antarera. 20 stykker av dem må imidlertid være tilbake slik at resten får nok kraft til å reise hjem. Etter 10 000 år (i 1985) kommer de fremmede tilbake (i menneskelige skikkelser) for å hente de etterlatte. Disse hentes opp fra havbunnen i kokonger og oppbevares i et badebasseng som de for anledningen leier. Bassenget ligger like ved et aldershjem og noen av hjemmets gamle bruker det i smug. Etterhvert oppdager noen av de gamle de at de får ny livskraft etter å ha badet der. Om filmen. Filmen ble innspilt fra august til desember 1984. Innspillingsteder var Florida og Bahamas. "Cocoon" ble godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles ved at den har fått så mye som 78% på Rotten Tomatoes. VGs anmelder gav den terningkast fire og mente at den stort sett var bra, men at den ble litt for sentimental på slutten. Dagbladets anmelder gav den terningkast fire. Aftenpostens anmelder skrev at: «"Cocoon - dypets hemmelighet" avslører seg som et trivelig, men ikke akkurat brådypt amerikansk folkeeventyr"». Det norske nettstedet CINERAMA gav den terningkast fire i 2003. Anmelderen skrev følgende: «"Dette er en litt annerledes sci-fi-film hvor man i tillegg til de vanlige ingrediensene har med litt varme følelser og kjærlighet. Den er underholdende og litt spennende, men den når allikevel ikke opp til de helt store høyder. Som en direkte konsekvens av det får den middelmådige filmen karakteren fire og det er synd for konseptet er riktig bra"». Den ble en stor publikumssuksess i USA, hvor den innbrakte $76 millioner. Den havnet dermed på en sjetteplass over de meste innbringende filmene i USA i 1985. Binky Brown Meets the Holy Virgin Mary. "Binky Brown Meets the Holy Virgin Mary" («Binky Brown møter Jomfru Maria») er en innovativ, selvbiografisk tegneserie fra 1972, skrevet og tegnet av Justin Green. Heftet, som er på knappe 40 sider, er blitt betraktet som en forløper til de senere tegneserieromaner. Heftet hadde betydelig påvirkning på Greens samtidige og senere tegneseriekollegaer i å utforske sine egne personlige liv i tegneserieform; med pinlig og tildels skammelig ærlighet. Art Spiegelman uttrykte seg så kategorisk at "uten" Binky Brown ville hans egen banebrytende serieroman "Maus" ikke ha vært mulig. Som tegneseriesjanger åpnet den døren for blant annet Harvey Pekar, Eddie Campbell, Chester Brown, det meste av Robert Crumbs serier på 1980-tallet, Joe Matt og andre. I tidsskriftet "Comics Reporters" liste over de 100 beste tegneserier fra det 20. århundre, avgitt ved Amadorafestivalen i 2004, var "Binky Brown" en av disse. Serien er ikke oversatt eller utgitt på norsk. Angst og tvangslidelser. I sin tid var serien sjokkerende lesning om forfatterens egen angstfylte, katolske barndom. Serien, som var mulig ved at den kom fra undergrunnstegneseriene, var ekstremt personlig og fortalte og beskrev detaljert om Greens strid i barndommen med de psykologiske forstyrrelser han fikk av sin katolske tro og som senere ble diagnostisert som det som på amerikansk kalles «obsessive-compulsive disorder», forkortet OCD, og på norsk kalles for tvangslidelser. Binky Brown, det alter ego som Green benyttet i alle sine selvbiografiske fortellinger, ble i tre år oppdratt av særdeles strenge katolske nonner på en skole. Denne opplevelsen framkalte ulike traumatiske og bisarre lidelser og tvangstanker hos ham og fikk betydning for hans holdning til både religiøs tro og seksualitet, som ble svært forstyrret og merkelig hos ham. Denne tegneserien har blitt trukket fram som den første rendyrkede bekjennende selvbiografiske tegneserie i historien, i all fall på engelsk: i 1972 ble den selvbiografiske tegneserie i sin vesentlighet født ved Justin Greens penn, skrev skribenten Paul Gravett og som benyttet tegneseriemediets visuelle virkemidler direkte og allegorisk som en form for terapi eller som katarsis for utforske sine erfaringer og følelser. Greens Binky Brown utfolder tvangshandlinger fra tidlig alder, men rett før puberteten begynte han å utvikle et omfattende system av tvangstanker basert på frykten at han ville forurense religiøse steder med sine seksuelle tanker. Til sist begynner han å tro at «stråler» fra hans penis må forhindres fra å nå kirker eller bilder av Jomfru Maria. Visuelt framstilles det som hans hender og føtter blir forlengelser av hans penis og tar form som en sådan. Dette forstyrrende psykologiske tilfellet er portrettert med hyppige strøk av humor da Binky også møter de vanlige utfordringene som alle møter når de går inn i tenårene. Fortellingen begynner med et ikonoklastisk bilde allerede på første side: Binky knuser ved et uhell en helgenstatuett av jomfruen og moren roper forskrekket ut: «Søte Jesus, Maria og Josef! Du har ødelagt Madonnaen!» I trappen klamrer den lille Binky seg til veggen og gråter: «Jeg er så lei meg, mamma!» Fortellingen følger Brown/Green fram til han er i begynnelsen av 20-årene og til sist begynner å få en viss kontroll over sine påtrengende tanker og lidelser. Katolisisme. På den tiden da han tegnet heftet kjente Green ikke til den psykiske tilstanden OCD og beskrev sine plager som nevroser som han i stor grad bebreidet sin katolske oppvekst for. Etter å ha blitt diagnostisert med OCD har Green endret sitt forhold til den katolske tro, skjønt han har ikke vendt tilbake til kirken. I et intervju i boken "The New Comics" (1988) ble han spurt direkte om han fortsatt var en troende: «Det [Kristus og hans offer] er en myte, og likevel hevder ortodokse kristne at det er mer enn en myte, at det er faktisk, et historisk fakta. Jeg antar jeg ikke kan kjøpe det, dog, jeg kan følge myten. Budskapet her er at vi må dø i denne verden for gå hinsides den. Og likevel, for meg, det er så komplisert med all seksuell undertrykkelse at budskapet til organisert religion er kun meningsløs.» I forordet til en ny utgave av heftet uttaler han at historien er «en ungdomssynd... [men] gjort av indre nødvendighet.» Nye utgivelser. Førsteutgaven av tegneserieheftet er ikke lenger tilgjengelig, men er inkludert i en samling fra 1995 kalt "Justin Green's Binky Brown Sampler" som også inkluderer Greens essay om hans erfaring med OCD og tvangstanker, «The Binky Brown Matter». Boken har siden kommet i en påkostet og innbundet utgave med nytt omslag, og med et panegyrisk forord av Art Spiegelman: «Binky flyter over med flere visuelle ideer enn de fleste andre langt lengre fortellinger. Den er fortsatt like modig, gripende og ubehagelig nå som den var da den først kom i 1972. (...) Sidene i Binky Brown er alle stasjoner av Justin Greens private kors, illuminerte øyeblikk av personlig lidelse formet av en mester av bedrøvelig selvironi.» I tillegg er det også lagt igjen vitnemål fra Federico Fellini og Kurt Vonnegut som er like rosende i sine omtaler. Langbane-EM i svømming 2010 – 400 meter individuell medley menn. Øvelsen 400 meter individuell medley menn ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 15. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 400 m individuell medley m Igor Netto. Igor Aleksandrovisj Netto russisk: Игорь Александрович Нетто (født 9. januar 1930 i Moskva, død 30. mars 1999 i Moskva) var en sovjetisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Netto ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på det sovjetiske laget som vant OL turneringen i fotball. I kvartfinalen beseiret de Indonesia med 4 – 0 i en omkamp, den første kvartfinalekampen endte 0 – 0. De vant semifinalen mot Bulgaria med 2 – 1 og i finalen møtte de Jugoslavia som de slo med 1 – 0. Netto spilte 54 landskamper for Sovjetunionen i perioden 1952 til 1965 og scoret fire mål. Boris Kuznetsov. Boris Dmitrijevisj Kuznetsov (russisk: Борис Дмитриевич Кузнецов; født 14. juli 1928 i Moskva, død 3. desember 1999) var en sovjetisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne. Kuznetsov ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på det sovjetiske laget som vant OL turneringen i fotball. I kvartfinalen beseiret de Indonesia med 4 – 0 i en omkamp, den første kvartfinalekampen endte 0 – 0. De vant semifinalen mot Bulgaria med 2 – 1 og i finalen møtte de Jugoslavia som de slo med 1 – 0. Kuznetsov spilte 26 landskamper for Sovjetunionen i perioden 1954 til 1959, han scoret ikke noe mål for landslaget. Boris Tatusjin. Boris Georgijevisj Tatusjin russisk: Борис Георгиевич Татушин (født 31. mars 1933 i Moskva, død 15. januar 1998 i Moskva) var en sovjetisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne. Tatusjin ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på det sovjetiske laget som vant OL turneringen i fotball. I kvartfinalen beseiret de Indonesia med 4 – 0 i en omkamp, den første kvartfinalekampen endte 0 – 0. De vant semifinalen mot Bulgaria med 2 – 1 og i finalen møtte de Jugoslavia som de slo med 1 – 0. Tatusjin debuterte på landslaget 8. september 1954 mot Sverige. Han spilte 25 landskamper for Sovjetunionen i perioden 1954 til 1957 og scoret sju mål. Aleksej Paramonov. Aleksej Aleksandrovitsj Paramonov (russisk: Алексей Александрович Парамонов; født 21. februar 1925 i Borovsk) var en sovjetisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne. Paramonov ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på det sovjetiske laget som vant OL turneringen i fotball. I kvartfinalen beseiret de Indonesia med 4 – 0 i en omkamp, den første kvartfinalekampen endte 0 – 0. De vant semifinalen mot Bulgaria med 2 – 1 og i finalen møtte de Jugoslavia som de slo med 1 – 0. Paramonov debuterte på landslaget 8. september 1954 mot Sverige. Han spilte 13 landskamper for Sovjetunionen i perioden 1954 til 1957, han scoret ikke noe mål for landslaget. Mikhail Ogonkov. Mikhail Pavlovitsj Ogonkov (russisk: Михаил Павлович Огоньков; født 24. juni 1932 i Moskva, død 14. august 1979 i Moskva) var en sovjetisk fotballspiller som spilte for Spartak Moskva og som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne. Ogonkov ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på det sovjetiske laget som vant OL turneringen i fotball. I kvartfinalen beseiret de Indonesia med 4 – 0 i en omkamp, den første kvartfinalekampen endte 0 – 0. De vant semifinalen mot Bulgaria med 2 – 1 og i finalen møtte de Jugoslavia som de slo med 1 – 0. Ogonov spilte 23 landskamper for Sovjetunionen i perioden 1955 til 1958, han scoret ikke noe mål for landslaget. Kjøkkenmødding. Utsnitt av østersskall fra kjøkkenmødding Kjøkkenmødding kommer fra dansk "køkkenmødding" og betyr kjøkkenavfallshaug. Historie. Det var zoologen og oldtidsgranskeren Japetus Steenstrup som oppfant ordet, i forbindelse med at han og arkeologen J.J.A. Worsaae under en utgravning ved Mejlgård på Djursland, oppdaget at skaldyngene ikke var naturlige, men menneskeskapte. Begrepet brukes i dag i arkeologiske sammenhenger for avfallshauger fra den senere tiden av eldre stenalder. En kjøkkenmødding inneholder vanligvis husholdningsavfall som østers-, snegle- og muslingeskall, sildeben, kull og rester av redskapstilvirkning. Størrelsen varierer fra små tynne ansamlinger til 350 lange, 30-40 m brede og opp til 2 m tykke avfallssamlinger. Kjøkkenmøddinger er tallrike i Danmark, men finnes også i Bretagne, Portugal, Storbritannia og Norge m.fl. De eldste kjøkkenmøddingene i Skandinavia forbindes med Kongemosekulturen ca 5400 f. Kr., og de største stammer fra Ertebøllekulturen. Østers utgjorde ikke en betydelig del av stenalderfolkenes kost, men var noe man spiste i marts- april. Boris Razinskij. Boris Davidovitsj Razinskij (russisk: Борис Давидович Разинский; født 12. juli 1933 i Ljubertsy, død 6. august 2012) var en sovjetisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne. Razinskij ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med som målvakt på det sovjetiske laget som vant OL turneringen i fotball. I kvartfinalen beseiret de Indonesia med 4 – 0 i en omkamp, den første kvartfinalekampen endte 0 – 0. De vant semifinalen mot Bulgaria med 2 – 1 og i finalen møtte de Jugoslavia som de slo med 1 – 0. Razinskij debuterte på landslaget 23. oktober 1955 mot Frankrike. Han spilte tre landskamper for Sovjetunionen i perioden 1955 til 1956 og slapp inn tre mål. Wonder Wart-Hog. Wonder Wart-Hog («Det vidunderlige vortesvinet») er en amerikansk undergrunnstegneseriefigur tegnet og skrevet av Gilbert Shelton. Den hadde sin spede begynnelse i 1963 og er således en av de eldste vedvarende figurer innenfor undergrunnstegneseriene. Supersvinet, også kalt for «svinet av stål», er sarkastisk parodi på tegneseriene om "Supermann". Akkurat som Supermann er egentlig Clark Kent har supersvinet en hemmelig identitet i den milde og puslete "Philbert Desanex". Hos Shelton har derimot figurens alter ego tidvis spunnet sitt eget liv bortimot uavhengig av vortesvinet og med egne serier. Vortesvinets løsning på livets problemer er enkelt: "ekstrem tegneserievold". Hans eneste svakhet er jordbærrabarbrapai – noe som øyeblikkelig vil føre til at han mister sine krefter. Opprinnelse og historie. Ideen til Wonder Wart-Hog fikk Gilbert Shelton i 1961 mens han bodde i New York. Det påfølgende året flyttet han tilbake til Texas for ta videre utdannelse og for å bli registrert som student for å unngå å bli innkalt til militæret da Vietnamkrigen var brutt ut. Han samarbeidet med Tony Bell med tegneserien. De to første seriene ble trykket i "Bacchanal", et kortvarig humormagasin for studenter, våren 1962. Shelton ble deretter redaktør av et annet studentblad, "The Texas Ranger", og utga ytterligere serier om supersvinet. Han hadde også serier i Harvey Kurtzmans humormagasin "Help!" (hvor også andre kommende navn i den amerikanske undergrunnen fikk sine første verker utgitt). Totalt ni serier. Som med de fleste av de tegneserier som bærer Sheltons navn fikk han hjelp av andre. Joe Brown skrev mange av fortellingene og Tony Bell tegnet sammen med ham. Sheltons eget avtrykk er derimot så påtagelig at det er vanskelig å se hvem som har tegnet hva. Uansett hvor mye som andre bidro er det Shelton som satte tonen, utviklet stilen, hadde avgjørende ord i fortellingene, bestemte hva som var morsomt og hva som ikke var det. Dragkjøreren, tegneren og utgiveren Pete Millar (1929–2003) utga flere av Sheltons serier om Wonder Wart-Hog i løpet av 1966 i "Drag Cartoons" og her demonstrerer Shelton i hvilken grad hans tegnestil hadde modnet. Millar hadde stor tro på vortesvinet og fikk utgitt det i et eget hefte kalt "Wonder Wart-Hog Quarterly" og som ble trykket i stort opplag. Det kom kun to utgaver. Da det ble åpenbart at bladet ble en økonomisk fiasko var andre utgave allerede trykket. 140 000 kopier av hvert hefte ble trykket, men distributørene spredte det ikke, og kun rundt 40 000 av hvert ble solgt. Millar tapte stort, også på det enda mer esoteriske bladet "Big Daddy Roth", og måtte selge rettighetene til Drag Cartoons til trykkeriet og forlot landet med sin familie. Shelton dro videre på nye eventyr. I siste halvdel av 1960-tallet flyttet Shelton til San Francisco sammen med flere av sine venner fra Texas, og her grunnla han forlaget Rip Off Press, egentlig kun en trykkerimaskin på loftet i en tidligere operabygning, sammen med kompisene Jack Jackson, Fred Todd, og Dave Moriaty. Han og kompisene var en del av hippibevegelsen i Haight-Ashbury. I 1976 var Rip Off Press ved adressen 1250 17th Street ved foten av åsen Potrero Hill i San Francisco. Senere flyttet Shelton til Paris i Frankrike. Rip Off Press trykket egne hefter med vortesvinet med nye serier, men også en del av de gamle fra "Drag Cartoons" ble gjenopptrykket. Han var også representert i "Underground Classics #12: Gilbert Shelton in 3D" (1990), og ikke minst i pocketboken, den beste samlingen til dags dato, "Wonder Wart-Hog and the Nurds of November", hvor Philbert Desanex er den egentlige hovedperson, og er kun tilstede i de korte seriene "Philbert's 99,998th Dream" (1 side) og "Philbert's 99,999th Dream" (1 side), og ikke minst i den lange serien, den episke genistreken "Philbert's 100,000th Dream" (40 sider) hvor han til sist etter mange rare eventyr utløser atomkrig som president av Sovjetunionen etter å ha fått kosmisk karisma fra russiske kirkekupler, men oppdager så at det hele er en drøm. Da han innser at drømmen har gitt ham forklaringen på "absolutt alt" skriver han den ned, men oppdager senere at han har skrevet på russisk – og han forstår beklageligvis ikke russisk. Vortesvinet dukket også opp i Sheltons doptegneserie "Feds 'N' Heads" i 1968 og "Radical America Komiks" i 1969. Serien kom særlig ut i forlagets egen serieantologi som hovedserie, "Rip Off Comix" #1-10, og i flere av de kommende, inntil nummer 21 (1988). Han var også representert i "Zap Comix" (#15), og i flere andre antologier fra Rip Off Press som "Hog of Steel Vol 1, 2 og 3" (1995). For en full gjennomgang av alle utgivelser, ofte de samme seriene gjentatt, se lenke nederst. Suddeli-Duttan-Dei. "Suddeli-Duttan-Dei" er et musikkalbum med 3 Busserulls, utgitt i 1977. Dette er trioens debutalbum. Til min brud. «Til min brud» er et gammelt skillingstrykk fra Sørlandet, som kan spores tilbake til 1860-årene. Den finnes også på enkelte skillingstrykk i Danmark, så muligens kan også visen ha sin opprinnelse derfra. Melodien som står på trykkene, er «Hvor i verden jeg gaar». Midtsommersangen. «Midtsommersangen» eller «Den forlatte pike synger» er opprinnelig en engelsk vise. Den er kjent i Norge fra 1885, i Erik Bøghs (1822–1899) oversettelse. Han var en dansk dikter og forfatter. Men sangen er originalt laget av Charlotte Allington Pye Barnard (1830–1869), i 1865. Hun var en engelsk poet og komponist, og skrev ballader og hymner under pseudonymet «Claribel». Hun er mest kjent for denne, «Midtsommersangen», eller «I can not sing the old songs», som den opprinnelig heter. Vandringsmannen (vise). «Vandringsmannen» er et skillingstrykk som var godt kjent over hele Norge. Den skal være skrevet i 1880-årene av en mann fra Lunner på Hadeland. Åsnes Glassverk. Åsnes glassverk eller Aasnæs glasværk ble grunnlagt av J. C. Vogelsang og W. Schilliås i 1813 på Sjøåsen i det som ble Beitstad kommune og i dag Namdalseid kommune. Glassverket var i drift i 70 år, fram til 1883. Da "Aasnæs glasværk" hadde sin storhetstid arbeidet det mange glassblåsere der. Disse kom blant annet fra glassverk på Østlandet, Sverige og Tyskland. Folk i bygda ble indirekte sysselsatt i form av vedsanking til de store smelteovnene på verket. Seinere ble det brukt torv til fyring. Hovedhuset på glassverket ble bygd i 1840 og står fremdeles der. I 1840 ble Holmen Glassverk som lå samme sted, overtatt av Aasnæs glasværk. I dag er et nytt foretak med navnet "Aasnæs glassverk" lokalisert på området. Hovedhuset blir i dag brukt til gjestebud og arrangement av ulike slag. Det blir produsert smykker, lamper og pyntegjenstander i form av fusing. Glassgalleriet er åpent for besøk. Michael Hampton. Michael Hampton (født 15. november 1956 i Cleveland i Ohio) er en USA-amerikansk funk/rock-gitarist, som lenge var medlem av funk-kollektivet Parliament-Funkadelic. I 1997 blei han, sammen med femten andre medlemmer av kollektivet, innvotert i Rockens æresgalleri. I 1974, bare 17 år gammel, blei han med i Funkadelic, som trengte en ny gitarist etter at Eddie Hazel hadde havna i fengsel. Hampton imponerte bandleder George Clinton ved å levere en nøyaktig note-for-note gjengivelse av Hazels berømte timinutters solo «Maggot Brain». Hampton debuterte på albumet "Let's Take It to the Stage" (1975), der gitarspillet hans dominerer. På grunn av sin unge alder fikk han tilnavnet "Kidd Funkadelic". Hampton fortsatt i Funkadelic fram til oppløsninga av kollektivet i 1981, enda om Hazel i perioder vendte tilbake. Han gjorde «Maggot Brain» til sin egen signaturlåt, og i improvisert versjon var den et fast element i Parliament-Funkadelics live-opptredener. Andre kjente soloer er på singelen «(Not Just) Knee Deep» og på tittelsporet til "Brides Of Funkensteins" album "Never Buy Texas From A Cowboy" (begge 1979). Hampton har fortsatt å spille i ymse funksammenhenger, blant annet P-Funk All Stars og "420 Funk Mob". I 1998 gav han ut soloalbumet "Heavy Metal Funkason". Fuzzy Haskins. Clarence Eugene «Fuzzy» Haskins (født 8. juni 1941 i Vest-Virginia) er en USA-amerikansk doo-wop- og funk-sanger, særlig kjent fra Parliament-Funkadelic. Sammen med femten andre medlemmer av gruppa blei han i 1997 innvotert i Rockens æresgalleri. På slutten av 1950-tallet starta Haskins, sammen med blant annet George Clinton, vokalgruppa The Parliaments, først som en barbershop-kvintett. De fikk etter hvert utgitt en del singelplater på ulike selskaper. Rundt 1970 slo de seg sammen med backingmusikerne Funkadelic. Gruppene opptrådte både separat og sammen i ulike kombinasjoner, det som er blitt kjent som funk-kollektivet "Parliament-Funkadelic" eller "P-Funk". Haskins var med i kollektivet – som sanger, låtskriver og tidvis gitarist – fram til 1977. Han spilte inn og produserte et soloalbum i 1976, "A Whole Nother Thang", med blant annet P-Funk-medlemmene Tiki Fulwood, Cordell Mosson og Bootsy Collins. To år seinere kom "Radio Active". I 1981 danna Haskins sammen med Calvin Simon og Grady Thomas, som også hadde forlatt P-Funk-kollektivet, et nytt band under navnet "Funkadelic", som gav ut albumet "Connections & Disconnections" (seinere nyutgitt med tittelen "Who's a Funkadelic?" i 1992). På 1990-tallet har Haskins turnert med gruppa "Original P". Emissæraffæren i Haag. De tre utsendingene; Yi Jun, Yi Sang-Seol og Yi Wi-Jong (f.v.). Emissæraffæren i Haag (eller Den hemmelige emissæraffæren i Haag) var et initiativ fra den koreanske keiser Gojong som i all hemmelighet sendte tre emissærer til den andre fredskonferansen i Haag, Nederland i 1907. Datidens stormakter nektet imidlertid å tillate at Korea skulle få ta del i konferansen. Bakgrunn. Etter Taft-Katsuraavtalen og Japans seier over Russland i den russisk-japanske krig, ville Japan formalisere sin kontroll over Koreahalvøya. Dette skjedde ved hjelp av Eulsatraktaten. Dette var bakteppet som gjorde at Gojong i all hemmelighet sendte tre utsendinger, Yi Jun (이준, 李儁), Yi Sang-Seol (이상설, 李相卨) og Yi Wi-Jong (이위종, 李瑋鐘) til den andre fredskonferansen i Haag (avholdt mellom 15. juni og 18. oktober) med det mål å få erklært Eulsatraktaten ugyldig, og for å sikre hans egen rolle og rettigheter til å styre Korea uavhengig av Japan. Datidens stormakter, nektet imidlertid utsendingene adgang til konferansen og fikk ikke en gang adgang til konferansesalen. Korea ble ikke lenger sett på som en uavhengig nasjon av stormaktene, og Japan ble ansett som Koreas representant. I fortvilelse over manglende resultat av sin reise, valgte en av de tre koreanske utsendingene, Yi Jun, å ta sitt eget liv 14. juli i Haag. Det er i det minste hva en i dag antar er dødsårsaken i Sør-Korea, men noe sikker dødsårsak finnes ikke. I enkelte japanske aviser spekuleres det imidlertid at han skal ha blitt drept av japanske agenter. Konsekvenser. Selv om de tre utsendingene ikke fikk delta i konferansen, klarte de likevel å sette fokus på den koreanske situasjonen ved at de avholdte en pressekonferanse, og ved at de fikk oppmerksomhet i en uavhengig avis som fulgte fredskonferansen. En de koreanske utsendingene advarte mot Japans ambisjoner i Asia. Et annet resultat ble at keiser Gojong av japanerne ble tvunget til å abdisere den 20. juli til fordel for sin sønn, Sunjong. Ti dager etter Yi Juns død, 24. juli ble Korea et japansk protektorat og ble formelt annektert, ved at den japansk-koreanske annekteringstraktaten av 1907 ble påtvunget Korea. Harald Solbakk. Harald Kolbjørn Solbakk (født 17. november 1925, død 5. august 2010) var en norsk politiker. Han var opprinnelig fra Solbakk i grinda Solheim, Gloppen kommune i Sogn og Fjordane, men var ordfører i Brønnøy kommune fra 1983 til 1995. Han hadde fem barn og 13 barnebarn. Kjellaug var hans hustru. Han døde på St. Olavs Hospital. De fem Eulsa-svikerne. Men det hjalp ikke. De fem som signerte på traktaten viste seg å være sterkere politisk enn både keiser og statsminister. Dette selv om det etter koreansk lov var et krav at keiseren måtte signere en traktat for at den skulle være bindende for Korea. Japanske myndigheter tvang statsminister Han å gå av og erstattet han med tidligere utenriksminister Park. Keiserens protest som lå i Emissæraffæren i Haag, samt den manglende godkjennelsen fra keiser Gojong og tilstedeværelsen av japanske tropper i Korea under forhandlingene forut for traktaten har gjort at senere historikere og jurister har satt spørsmålstegn ved gyldigheten til traktaten. Traktaten ble imidlertid ikke utfordret internasjonalt før Japans kapitulasjon etter andre verdenskrig. Det var i 2005 at Research Center for National Issues (민족문제연구소) identifiserte de fem ministrene som i dag anses som ansvarlige for at Eulsatraktaten så dagens lys. Dette var en del av en lang liste med koreanere som hadde samarbeidet med Japan før og under Japans kolonialisering av Korea (1910–1945). Hias. Hias IKS er et norsk interkommunalt selskap eid av kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange i Hedmark. Selskapet er kommunenes tjenesteleverandør på vannforsyning, avløpsrensing og renovasjon. Selskapets hovedkontor og administrasjon ligger på Hamar. Hias' administrerende direktør er Morten Finborud. Minnesang om polfareren Oskar Omdal. «Minnesang om polfareren Oskar Omdal» er en vise som omhandler Oskar Omdal som levde fra 1895 til 1927. Omdal var med Roald Amundsen på hans Nordpolekspedisjoner (Alaskaekspedisjonene 1922/1923 og 1925 og 1926). Han omkom under et forsøk på å fly over Atlanteren. Melodien til denne visa er «Tordenskjoldsangen», bortsatt fra de to siste vers som synges til «Jeg har båret lerkens vinger» Børtnekrigen 1728. «Børtnekrigen 1728» er et skillingstrykk som omhandler feider og slagsmål om jakt og fiske, beiterettigheter og lignende som ofte forekom mellom gudbrandsdøler og østerdøler i eldre tid. Ekteskapet. «Ekteskapet» er en humoristisk vise fra begynnelsen av 1900-tallet, skrevet i ren André Bjerke-stil. Metafysisk poesi. a> regnes som opphavsmannen til metafysisk poesien. Metafysisk poesi (engelsk "metaphysical poetry") er betegnelsen på en strømning innen engelsk litteratur i barokktiden på 1600-tallet. Representantene for retningen deler interessen for filosofiske spørsmål, men «metafysisk» skal i denne sammenhengen ikke forstås som adjektivet til metafysikk, men som en vilkårlig, negativt ladet beskrivelse som en av retningens hovedkritikere, Samuel Johnson, framsatte i verket "The Lives of the Poets" (1744). De metafysiske poetenes fremste temaer er religion og kjærlighet, og behandles ofte i monologer, gjennom diskusjoner, i samtaler med en utro elsker, med Gud eller med allegoriske figurer som Døden. Det ble brukt ordspill, oksymoroner, paradokser, og spesielt en retorisk figur som i England ble kalt "metaphysical conceits" etter det italienske "concetto" («innfall»). "Conceits" var utvidede, usannsynlige og utbroderte metaforer som kunne prege et helt dikt og som fungerer som en form for paradokser ved at en sammenligning som til å begynne med virker helt latterlig, tilslutt framstår som fullstendig logisk og sammenhengende. Andre kjennetegn på stilen er en ufullstendig syntaks, metriske uregelmessigheter og en uformell måte å uttrykke seg på. På 1900-tallet ble de metafysiske poetene forbilder for de engelskspråklige modernistene, for eksempel T. S. Eliot som i 1921 skrev et essay om påvirkningen fra metafysisk poesi. Ulykken i Brummundelven. «Ulykken i Brummundelven» er et skillingstrykk basert på en sann hendelse. I boken «Gode gamle viser frem fra glemselen», utgitt på Gyldendal i 1982 av Per Johan Skjærstad, forteller Ellen Vingerhagen i Brumunddal om bakgrunnen til sangen. Hun er datter av Johannes Faraasen som var med under ulykken. Hun forteller hva hennes far selv sa om denne tragiske hendelsen ved Brumund Sag i 1908: «Det var en flokk unge menn som lå der oppe for å fløte tømmer. Det var forskjellige fløterlag, og Johannes Faraasens lag skulle ro over på den andre siden og begynne sitt arbeide der. To av arbeiderne var forsinket, så det måtte ventes på dem. De visste at damvannet skulle slippes ved et bestemt klokkeslett fra enten Gauseterdammen eller Bergsbudammen. Brumundelva går ut fra Brumundsjøen om Gautsetra og ned til Bergsbu der den svinger sørover til Brumund Sag. Derfra renner den ned til Brumundal, for så å renne ut i Mjøsa. Ovenfor Brumund Sag går elva bred, dyp og stille, den virker nærmest som en liten sjø, og det var her karene skulle ro over. Men på grunn av forsinkelsen kom vannet fra demningene før de rakk over, og båten gikk rundt av det kraftige damvannet. Alle seks lå plutselig i vannet, og det var bare to som kunne svømme, blant dem Johannes Faraasen, som fikk båten på rett kjøl igjen. En fikk klamret seg fast, og en annen fikk tak i en tømmerstokk og kom seg i land. Dessverre, to stykker var ikke mer å se. De ble ikke funnet før etter tre uker. Det var Faraasen som fant dem og. Alle var de menn i tyveårsalderen.» Tristan da Cunha-ekspedisjonen. a>, som ble kalt «den ensomme øy». Tristan da Cunha-ekspedisjonen 1937-38 gikk til Tristan da Cunha med flere tverrfaglige formål. Sporen til turen var da Botanisk Institutt i 1933 mottok fra Lars Christensen tjueto planter, hvorav tre ukjente. Hvalkokeriene «Solglimt» og «Thorshammer» reiste med 100 tonn utstyr fra Sandefjord 7. oktober 1937, var innom Cape Town og ankom øya 7. desember. Turen var over 23. april 1938. Den var finansiert av Nansenfondet, Det videnskapelige Forskningsfond, A/S Norsk Varekrigsforsikringsfond, Den norske tannlegeforening, legater, firmaer (blant annet sjokoladefabrikken Freia) og private. Ekspedisjonens beskytter var kronprins Olav. Resultater. __NOTOC__ Bestevenn med Erlend og Steinjo. Bestevenn med Erlend og Steinjo er et radioprogram på NRK P3 som startet sommeren 2010 med Erlend Klarholm Nilsen og Stein Johan Grieg Halvorsen. Sendetid er fra mandag til torsdag klokken 10-12. Etter deres to uker lange ferieavbrudd var Steinjo på filminnspilling, og Erlends søster Hanna var derfor Steinjos stedfortreder. I tillegg dukket det av og til opp en tredje studiogjest. Hanna var selv gjest før hun ble vikar for Steinjo. Av andre gjester kan Harald Eia, Maria Mena, Henrik Thodesen, Else Kåss Furuseth og Jenny Skavland nevnes. National Geographic Society. National Geographic Society (NGS) er en av verdens største ideelle vitenskaps- og utdanningsinstitusjoner. Interessene omfatter geografi, arkeologi og naturvitenskap, fremming av miljømessig og historisk bevaring, og studiet av verdenskulturen og verdenshistorien. Organisasjonens ble grunnlagt i 1888 og har sitt hovedkontor i Washington, DC. National Geographic Society utgir tidsskriftet National Geographic og har en egen TV-kanal, National Geographic Channel. Gannan (Gansu). Gannan (kinesisk:甘南, pinyin: "Gānnán") er et autonomt prefektur for tibetanere i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina og tilordnes den tibetanske kulturregion Amdo. Gannan har et areal på 40 201 km² og ca. 680 000 innbyggere (2004). I området er Baishiya-demningen lokalisert. Administrative enheter. Det autonome prefektur Gannan har jurisdiksjon over ett byfylke (市 "shì") og syv fylker (县 "xiàn"). Hoàng Văn Thái. Hoàng Văn Thái (født 1915 i Thai Binh-provinsen, død 2. juli 1986 i Hanoi) var en general i Vietnams folkehær, og fungerte i lange perioder som kommandant i FNL under Vietnamkrigen. Han var medlem av sentralkomitén i Det vietnamesiske kommunistparti fra 1960 til han ble utrensket i 1982. Han ble medlem av kommunistpartiet i 1938. Han bekjempet det franske kolonistyret i Fransk Indokina og avanserte under Den første indokinesiske krig til general og var nestkommanderende under slaget om Dien Bien Phu. Han ble utnevnt til generalløytnant i 1959, og ble ansvarlig for den militære utdannelsen fram til 1965. Fra 1967 til 1973 var han i ledelsen av FNL. Fra 1974 og fram til sin død var han leder av generalstaben i det vietnamesiske forsvarsdepartement. Fra 1980 var han general. Langbane-EM i svømming 2010 – 50 meter frisvømming kvinner. Øvelsen 50 meter frisvømming kvinner ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 14. og 15. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 50 m fri d T-konto. Opprinnelig ble regnskapene ført manuelt, og for å skille mellom pluss og minusstrømmer ble hver konto skrevet som en T. Plusstrømmene ble registrert på venstresiden (debetsiden) av T-en, og minusstrømmene ble registrert på høyresiden (kreditsiden). Alle tallene ble registrert som positive tall. Gunnar Gjengset. Gunnar Hauk Gjengset (født 10. mai 1946) er en norsk filolog og forfatter. Gjengset gjorde seg først bemerket da han i januar 1970 ble arrestert i Sovjetunionen for å demonstrere mot Bresjnev-regimet. Gjengset hadde reist til Leningrad for å dele ut løpesedler for å frigi forfatteren Yoli Galanskov og krigshelten Pjotr Grigorenko, begge kjente dissidenter. I rettssaken som fulgte, ble Gjengset dømt til ett år i straffeleir, men ble løslatt etter internasjonalt press etter vel en måneds internering i kriminalasyl. Han skrev senere boken "Under jernteppet" om dette. Gjengset er doktor philos. i litteraturvitenskap fra Universitetet i Umeå, og har tidligere vært både barne- og medieforsker. Dr. Philos-avhandlingen dreier seg om forfatterskapet til den samiske forfatteren Matti Aikio ("Matti Aikio - verk og virke", Umeå 2011). Gjengset har skrevet flere bøker, blant annet en biografi om Gustav Vigeland. Han er også aforistiker, og har en daglig spalte "Dagens sukk" i Klassekampen. Den har tidligere gått i Adresseavisen i mer enn 20 år. «Veslekari». «Veslekari» (1918–62) var en norsk ishavsskute. Den var etter «Fram» og «Gjøa» landets sterkest bygde skute av tre da den ble bygd i 1918 for rederiet Winge & Co. (Kristiania) hos Christian Jensen (båtbygger). Han konstruerte også søsterskipet «Vesleper» som ble bygget hos Iversen i Son samme året. Noe av materialet var til overs fra Amundsens skute «Maud» som var bygget samme sted året før. Skuta ble slept til Skiens Verksteder A/S for montering av motor, samt rigging som galeas med stormseil, mesan, fokk og klyver. Den var 134 fot lang, 27 fot bred og veide 282 bruttoregistertonn. Første tur gikk 3. mars 1919. Begge skutene ble brukt av Winges underselskap A/S Freda, men tross avtale av 1923 med russerne, avviklet Winge ishavs-fangsten i 1927. «Veslekari» ble kjøpt av D/S Furenak ved Elling Aarseth i Ålesund ("MV 20 VD") og gikk til Kvitsjøen med Hans Rekdal som skipper. Den ble av redaktør Frøis Frøisland i Aftenposten leid inn til letingen etter den forsvunne Roald Amundsen 1928 og ved evakueringen av det jordskjelv-truede Jan Mayen i 1936. Ellers var den leid inn til Øst-Grønland av polfareren Louise Boyd i 1931 med Paul Lillenes som skipper, og 1933, 37 og 38 med Johan Olsen som skipper. De tre siste benyttet moderne ekkolodd av en type som senere ble produsert under navnet «Veslekari ekkolodd». Olsen førte skuta i mai 1939 lastet med et Widerøe-fly for å redde grev Gaston Micard som var syk på Germania Land. Med Johan P. Brandal som skipper var skuta under den andre verdenskrig med i krigshendelser. Blindpassasjerene Hans H. Engebrigtsen og Alf Sundt-Jacobsen fra Tromsø ble etter at Norge var tatt, fraktet via Svalbard til Øst-Grønland, men oppdaget og satt av i båt. De kom seg senere til Little Norway. Mens de lå i Vestisen besluttet de og andre skuter ved krigsutbruddet 10.4.40 å senke den tyske selfanger «Sachsen» som lå i samme området, men skuta rømte. For John Giæver ved Norsk Polarinstitutt fraktet de så forsyninger og motstandsmenn (skjult) til overvintrerne ved Øst-Grønland. I 1941 gjenreiste de værvarslingsstasjonen på Jan Mayen, før de reiste til Island X. Med navnet «HMS Bransfield» ble hun i april 1943 forsøkt brukt av britene brukt i Operasjon Tabarin, men lekkasjer gjorde den unyttig. Sommeren 1946 ble skuta returnert til eierne. Med ny 600 hk Crosley motor og to fot ekstra dro hun til Newfoundland i 1949, i samme området hun ble nedskrudd ved Twillingate 7.4.1961. Skipper Peder A. Brandal og mannskapet ble etter fem timers marsj reddet av «Polarbjørn». «Veslekari» (1962-88). Samme rederi sjøsatte allerede i 1962 neste «Veslekari» fra Liaaen Verft i Ålesund. Så forliste det 328 tonn store fartøyet med 3 000 pelsdyr i Vestisen, vel 170 kilometer nordom Jan Mayen den 8. april 1988. De 13 i besetningen, samt en fra Havforskingsinstituttet, ble reddet av «Harmoni», der selfangsinspektør Odd Lindberg befant seg. Et NRK-program fra bergingen viste et tilsynelatende beruset mannskap, noe de med Per Danielsen som advokat, forsøkte avsannet i rettssaker 1991. Filmen viste ellers at man berget alkohol og barkrakker, istedet for geværer og annet nyttig. Delvis på grunn av disse filmene ville forsikringsselskapet UNI Storebrand ikke utbetale mer enn 1,5 av nær 7 millioner etter forliset, da de i Haugesund byrett fikk medhold i påstand om forsikringssvindel, at skuta ikke var skadet av is, men at en av mannskapet hadde åpnet en bunnventil. Dette ble tilbakevist i Gulating lagmannsrett i 1992. Utpå høsten stadfestet Høyesterett dommen og rederiet "Furenak" fikk en forhøyet utbetaling på nær 15 millioner. Dido og Aeneas. Dido og Æneas er en opera med musikk av den engelske barokkkomponisten Henry Purcell og med libretto av Nahum Tate. Den første kjente oppføring var våren 1689. Den har tre små akter og varer omkring en time. Teisen Vest Borettslag. Agmund Bolts vei på Teisen Teisen Vest Borettslag er et borettslag i Agmund Bolts vei på Teisen i Oslo. Borettslaget ligger ytterst vest i Alna bydel med direkte grense til bydel Gamle Oslo. Ring 3 som har trasé langs østsiden av tomten danner et kunstig skille mellom Teisen Vest og resten av Teisenområdet. __NOTOC__ Arkitektur. Borettslaget ble bygget i regi av OBOS og sto ferdig i 1955. Arkitektene var Frode Rinnan, Olav Tveten og Kjell Colbiørnsen. Byggemassen består av 16 bygninger i tre og fire etasjer. Blokkene har en funksjonalistisk utforming med gjennomgående leiligheter på to eller tre rom pluss kjøkken, i samme stil som borettslagene på Lambertseter. Historikk. Innflytting i Teisen Vest Borettslag foregikk i tidsrommet 1953 til 1955 mens borettslaget offisielt ble stiftet 5. februar 1954. Borettslaget består idag av 468 andelsleiligheter og fire tjenesteleiligheter. I 2009 igangsatte borettslaget en omfattende utomhusrehabilitering for å heve bygningsmassens estetiske inntrykk. Borchgrevinkkysten. Borchgrevinkkysten er kyststrekningen mellom Kapp Adare og Kapp Washington i Victoria Land i Antarktis. Navnet ble anbefalt av New Zealands antarktiske stedsnavnskommisjon (NZ-APC) i 1961 etter Carsten Borchgrevink, medlem av Henrik Johan Bulls ekspedisjon til dette området 1894-95, og senere leder av Southern Cross-ekspedisjonen 1898-1900. Sistnevnte var den første som overvintret på det antarktiske kontinentet, ved Kapp Adare. Stepping Out. "Stepping Out" er debutalbumet til den canadiske jazzpianisten og vokalisten Diana Krall, utgitt i 1993. Only Trust Your Heart. "Only Trust Your Heart" er den canadiske jazzpianisten og vokalisten Diana Kralls andre album, utgitt i 1995. Love Scenes. "Love Scenes" er det fjerde albumet av den canadiske jazzpianisten og vokalisten Diana Krall, utgitt i 1997. Lykke (navn). Lykke er et skandinavisk kvinnenavn som opprinnelig var en skandinavisk stavemåte av det tyske kvinnenavnet "Lücke", en kjæleform av navn som begynner på Liut- eller Lüd-. Navnet assosieres nå ofte med «lykke». Navnet er også noe brukt som mannsnavn (variant av Lydik) og etternavn. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Cocoon II – Hjemkomsten. "Cocoon II – Hjemkomsten" (originaltittel: "Cocoon: The Return") er en amerikansk sciencefiction og eventyrfilm fra 1988 regissert av Daniel Petrie og produsert av Richard Zanuck. Hovedrollene spilles av Don Ameche, Wilford Brimley, Hume Cronyn, Steve Guttenberg og Courteney Cox. Filmen er en oppfølger til "Cocoon - Dypets hemmelighet", fra 1985. "Concoon II" ble relativt dårlig mottatt av filmkritikerne og ble heller ikke den publikumssuksessen som den første filmen ble. Handling. Det har gått fem år siden tre eldre ektepar ble med romvesenene til den paradisisk planeten Antarera. Nå planlegges imidlertid en ny tur til jorden. Grunnen til det er oppdagelsen av noen nye kokonger. Det er om å gjøre å få tak i disse før «vanlige» mennesker (det vil si havforskere) begynner å eksperimentere med dem. Noen av de eldre parene ønsker å returnere til jorden og blir derfor med. Om filmen. "Cocoon II" ble forholdsvis dårlig mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den kun har fått 30% på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den to og en halv av fire stjerner og skrev: «"The central weakness of "Cocoon: the Return" is that the film lacks any compelling reason to exist. Yes, it is a heartwarming film. Yes, the performances are wonderful, and, yes, it's great to see these characters back again. But that's about it. For someone who has seen "Cocoon," the sequel gives you the opportunity to see everybody saying goodbye for the second time"». VGs anmelder gav den terningkast tre og mente den var dårligere enn den første filmen. Dagbladets anmelder gav den terningkast fire. Aftenpostens anmelder mente at regissøren hadde gjort en utmerket jobb, men at filmen var altfor lang og at den hadde lite nytt å fortelle. Filmen ble ikke i nærheten av den publikumssuksessen som den første ble. "Cocoon II" innbrakte $25 millioner på verdensbasis, hvorav $18,9 millioner i USA. Den havnet dermed på en 54-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1988. Til sammenligning innbrakte den første filmen over $76 millioner i USA alene. When I Look in Your Eyes. "When I Look in Your Eyes" er det femte albumet til den canadiske jazzpianisten og vokalisten Diana Krall, utgitt i 1999. Det ble nominert til «Grammy – Album of the Year» – for første gang på 25 år ble et jazzalbum nominert i denne kategorien. Den fikk ikke prisen, men istedet to andre priser: «Grammy Award for beste Jazzvokalalbum» og «Grammy Award for beste produksjon (ikke klassisk)». Oslo Flaggfabrikk. Oslo Flaggfabrikk er en norsk produsent av flagg som har hovedkontor i Rygge. Flaggfabrikken ble etablert i 1903 av søstrene Larsen under navnet Sophie Larsens Flaggforretning, senere Kristiania Flaggfabrikk. Bedriften fikk sitt nåværende navn i 1927. Produksjonen av flagg foregikk i Oslo frem til 1983 da den flyttet til Løken i Høland. I 2011 foregår all produksjon ved bedriftens fabrikk i Portugal. Administrasjonen flyttet fra Oslo til Moss i 1990 og til Rygge i 2011. Oslo Flaggfabrikk her hele tiden hatt butikklokaler i Oslo, fra 2008 i Tordenskioldsgate. Bedriften leverer flagg til blant annet Stortinget, departementer og Forsvaret. The Look of Love. "The Look of Love" er det sjette albumet til den canadiske jazzpianisten og vokalisten Diana Krall, utgitt i 2001. Svein Aage Johnsen. Svein Aage Johnsen (født 7. juni 1956 i Skien) er en norsk journalist og lyriker. Johnsen har utgitt fem diktsamlinger, en biografi og ei bok om skogens rarieteter. Tidligere jobbet han i Østerdal Budstikke og frilans for Jarlsberg Avis, samt noen måneder for Tønsbergs Blad. Han arbeidet i flere år som frilansmedarbeider hos Ernst G. Mortensen. Skriver frilans for Telemarksavisa (TA) I 1980-åra arbeidet han mye med krimjournaliststikk. Medlem av Diktets Venner, Telemark Historielag og Norsk Journalistlag. Live in Paris. "Live in Paris" er den første DVD-en og konsertalbumet – det syvende albumet totalt – av den canadiske jazzpianisten og vokalisten Diana Krall, utgitt i 2002. Konserten ble filmet og utgitt på DVD. Langbane-EM i svømming 2010 – 200 meter frisvømming kvinner. Øvelsen 200 meter frisvømming kvinner ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 13. og 14. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 200 m frisvømming k Den første sorg. «Den første sorg» er en gammel vise skrevet av Andreas Munch (1811–1884) i 1846. Han var den første som fikk Statens kunstnerlønn. Han fikk i 1860 gasje som dosent, men uten forelesningsplikt. Det var den første kunstnerlønn Stortinget innvilget. Munch nøt stor anseelse for sin diktning, men nå regnes hans verker for å ha liten litteraturhistorisk interesse. Husmannsvisa. «Husmannsvisa» er et skillingstrykk som gir et bilde av hvordan det var å være husmann, på godt og vondt. Opprinnelsen til denne skillingsvisa er ukjent. Den synges på melodien «Jeg vandrer ved sjøen en stille aftenstund». På et 10-øres skillingstrykk fra Sørensens Bogtrykkeri i Kristiania heter visa «Den bekjente Husmandsvise i 15.vers». Eid Glassverk. Eid glassverk eller Eidsverket glassverk var et foretak som ble oppretta i 1810 på Bjørkelangen. Det gikk inn i 1818. Geiser og Thingvalla. «Geiser og Thingvalla» er et skillingstrykk om en sjøulykke som hendte 14. august 1888. Det var sammenstøtet mellom de to emigrantbåtene Thingvalla og Geiser ved Sable Island i Atlanterhavet, ca en dagsreise fra New York. Begge skipene var danske. Geiser var på reise fra New York til Europa, mens Thingvalla kom fra Europa og skulle til Amerika. De to skipene støtte sammen ved firetiden om morgenen. Været var regnfullt, tåkete og sjøen var grov. Ulykken skyldtes feil manøver fra Geisers side. Thingvalla kalrte seg forholdsvis bra, og etter at redningsarbeidet var ferdig, fortsatte den mot Amerika. Thingvalla reddet også mange fra Geiser som ble rammet midtskips og skåret tvers over, slik at den sank i løpet av 5 minutter. I alt mistet 150 mennesker livet, og blant dem var det 40 nordmenn. Denne visa synges til melodien «Hjalmar og Hulda». Tvillingbakken (Arendal). Tvillingbakken er en 112 meter lang gate på Stinta i Arendal. Den grenser til Høyveien i begge ender. Trikkevisa. «Trikkevisa» er et skillingstrykk fra slutten av 1800-tallet. Rolf E. Schade i Informasjonsavdelingen i Oslo Sporveier, fortalte til Per Johan Skjærstad, i boka «Gode gamle viser frem fra glemselen», utgitt på Gyldendal i 1982, at ordet TRIKK, egentlig er en forkortelse for Elektrikken. I 1875 ble den første hestesporvogn satt inn i trafikken i Kristiania. Helt frem til 1. oktober 1918 var prisen 10 øre for å kjøre med trikk. Den elektriske trikken kom i 1894, og denne visa ble skrevet like etterpå. Per Kamsvåg. Per Kamsvåg (født 1923, død 2010) var en norsk politiker. Han var ordfører i Tingvoll kommune fra 1976 til 1979. Hans sivile yrke var banksjef i Straumsnes Sparebank fra 1. januar 1978 til 30. desember 1983, og deretter avdelingsbanksjef i Nordmøre Sparebank til i 1990. Dypt inn i granskogen. «Dypt inn i granskogen» er en vise som ble funnet av en fangevokter på Akershus Festning. Vokteren tok vare på visa og gikk til et trykkeri, og kort tid etter kom den som skillingstrykk, kort og godt under navnet «En sang». Hvem som har laget visa, sier sagaen intet om. Teksten. Dypt inn i granskogen ligger min hytte dekket av granbar og mose og lav, å om jeg dit ned i fred kunne flytte glemte jeg sorger og nød og alt savn. Ute er sommer mens fuglene synger medens jeg vandrer her ene med tvang, og om jeg også som fuglen fikk vinger ville jeg fly ifra cellen så trang. Grusomme skjebne o la meg få vite jeg er så trett, og mitt liv er en tvang. Gud du som allting regjerer og styrer, la meg få hvile på evighetsstrand. Sådan jeg tenker mens sorgen meg trykker, tenker med lengsel på frihetens dag. Når fengselsporten for meg seg opplukker iler jeg glad under moshyttens tak Fattigdomsgrense. Fattigdomsgrensen er det minste inntektsnivået som anses nødvendig for å oppnå en tilstrekkelig levestandard i et gitt land. Med andre ord er det betegnelsen på inntektsnivået der grensen går mellom å ha råd til å kjøpe alle ressursene som kreves for å overleve eller ikke. Folk som har en inntekt under fattigdomsgrensen har per definisjon ingen disponibel inntekt. I likhet med definisjonen av fattigdom er den offisielle eller vanlige forståelsen av fattigdomsgrensen i praksis betydelig høyere i utviklede land enn i utviklingsland. Hvor denne grensen går er et omdiskutert emne, men en vanlig internasjonal definisjon på ekstrem fattigdom er å leve på under én amerikansk dollar om dagen, eller nærmere bestemt 1,08 USD justert etter kjøpekraftspariteten i 1993. I 2008 økte Verdensbanken grensen til 1,25 USD, etter kjøpekraftspariteten i 2005. Fastsettelsen av fattigdomsgrensen gjøres vanligvis ved å finne de samlede kostnadene for alle essensielle ressurser som et gjennomsnittlig, voksent menneske forbruker på ett år. Denne tilnærmingen er behovsbasert siden en vurdering gis ut fra det minste utgiftsnivået som er krevd for å opprettholde et tålelig liv. Dette var det opprinnelige grunnlaget for fattigdomsgrensen i USA, som ble beregnet på en forenklet måte for å ta utgangspunkt utelukkende i matkostnader og blir oppdatert hvert år. I utviklingsland er boligkostnader vanligvis de dyreste av disse ressursene. Økonomer i slike land følger derfor nøye med på eiendomsmarkedet og boligprisene på grunn av deres sterke påvirkning på fattigdomsgrensen. Individuelle faktorer brukes ofte til å gjøre rede for ulike forhold, for eksempel om man er forelder, eldre, et barn, gift etc. Fattigdomsgrensen kan bli justert hvert år. Fattigdomsgrensen er nyttig som et økonomisk verktøy til å måle folks levestandard med og vurdere sosioøkonomiske reformer slik som velferd og arbeidsledighetsforsikring, som et ledd i fattigdomsbekjempelse verden over. Viser på vandring – Frem fra Glemselen. «Viser på vandring – Frem fra Glemselen» er den fjerde visesamlingen av Per Johan Skjærstad, basert på plateserien Frem fra Glemselen med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Tidligere hadde Skjærstad gitt ut «Frem fra glemselen - Kjente viser fra en svunnen tid» på Norsk Musikkforlag i 1975, «Viser på vandring» på Aschehoug i 1978 og «Gode gamle viser frem fra glemselen» forlagt på Gyldendal i 1982. Denne fjerde visesamlingen baserer seg på de nitten hittil utkomne Frem fra Glemselen-platene, og ble utgitt på Stokke Forlag i år 2000. Den ble utgitt til plateseriens 25-års jubileum, og forfatteren forteller litt om platserien som sådan. Alle visene i boka er med bakgrunnstoff, og samtlige er sunget inn på plate av Engebretsen og Borglund. Fryktens natt. "Fryktens natt" (orig. "Fright Night") er en amerikansk skrekkomedie fra 1985 regissert og skrevet av Tom Holland. Hovedrollene spilles av Chris Sarandon, William Ragsdale, Amanda Bearse og Roddy McDowall. "Fright Night" ble godt mottatt av filmkritikerne og ble en av de aller mest besøkte skrekkfilmene på amerikanske kinoer i 1985. Den vant tre Saturn Award i kategoriene beste skrekkfilm, beste manus (Tom Holland) og beste birolle (Roddy McDowall). Holland ble også tildelt kritikerprisen ved den portugisiske filmfestivalen Fantasporto, samt «Dario Argento Award» ved Avoriaz Fantastic Film Festival. Den ble i 1988 etterfulgt av "Fright Night II". En nyinnspilling av filmen vil bli sluppet i 2011. Denne versjonen er regissert av Craig Gillespie, og har Anton Yelchin, Colin Farrell, Toni Collette og David Tennant i hovedrollene. Handling. Charley (William Ragsdale) er en fantasifull tenåring med sans for skrekkfilmer. En dag blir han øyenvitne til noe som overbeviser ham om at det har flyttet vampyrer inn i nabohuset. Men siden ingen lenger tror på vampyrer, er det heller ingen som oppdager dem. Den eneste som vil høre på Charley er den gamle B-filmskuespilleren Peter Vincent (Roddy McDowall). Om filmen. Filmens tittellåt heter "Fright Night" og fremføres av J. Geils Band. "Fright Night" ble meget godt mottatt av filmkritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 93% på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre av fire stjerner og skrev blant annet at: «"Fright Night" is not a distinguished movie, but it has a lot of fun being undistinguished"». Dagbladets anmelder gav den terningkast fire. Filmen innbrakte $25 millioner ved amerikanske kinoer og havnet dermed på en 35-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1985. Som skrekkfilm ble den kun forbigått av Wes Cravens '. Filmens produksjonskostnader var på ca $9 millioner. Clare Briggs. Clare A. Briggs (5. august 1875 – 3. januar 1930) var en tidlig amerikansk tegneseriepioner som ble kjent med avisserien «A. Piker Clerk», en serie som handlet om hesteveddeløp. Den gikk fra 1903 i William Randolph Hearsts avis "Chicago American". Tidligste år. Briggs ble født og vokste opp i Reedsburg i Wisconsin fra til han var ni år gammel. I 1884 flyttet familien til Dixon i Illinois hvor han begynte sin aviskarriere i en alder av ti år som avisbud for de lokale avisene for 40 cent i uka. Etter fem år i Dixon flyttet familien til Lincoln i Nebraska hvor han bodde fram til 1896 da han var 21 år. Livet i midtvesten ga Briggs erfaringer fra livet i en typisk amerikansk småby som han senere avbildet i sine serier. En dytt fra Pershing. I to år studerte han tegning og stenografi på Universitet i Nebraska. Som stenograf tjente han 6 dollar i uka når det var arbeid tilgjengelig. En av hans kunstlærere var en redaktør ved avisen "Western Penman" hvor hans første tegninger ble trykket. Hans lærer i matematikk var løytnant John J. Pershing. «Om man noen gang trengte en venn fant jeg en i matematikk,» sa Briggs senere. «Løytnant Pershing var min lærer, og jeg er sikker på at han vil bevitne at det var lettere å erobre Tyskland enn å lære meg å regne. En dag beordret han med til tavla for å demonstrere et teorem, og mens jeg forsøkte å gi problemet en hard, om enn tapende kamp, bemerket han: «Briggs, sett deg ned, du vet ingenting.» Der og da besluttet jeg bli en avismann.» Han begynte som avistegner for William Randolph Hearsts avis "Globe-Democrat" i St. Louis i Missouri. Hearst sendte ham for å dekke Den spansk-amerikanske krigen som redaksjonell vittighetstegner. Da Briggs senere ble plassert i New York var hans tegninger i "New York Journal" grunnen til at Hearst omplasserte ham til "Chicago Herald" og "Chicago's American". Her skapte Briggs tegneserien «A. Piker Clerk», som er blitt karakterisert som den første daglige fortsettende tegneseriestripe. Etter 17 år i Chicago flyttet Briggs tilbake til New York hvor han tilbrakte sine siste 13 år av livet med arbeid for "New York Tribune". Vaudeville og film. Briggs var også en populær foreleser og tjente 100 doller for en enkelt forelesning. Han aksepterte en kontrakt på 500 dollar i uken for fem uker for å opptre på en rundreise med revyteater i 1914. I 1919 produserte han fire komiske kortfilmer for filmselskapet Paramount Pictures. Titlene på hans avisserier ble nasjonale slagord eller populære uttrykk, blant annet "Ain't It a Grand and Glorious Feeling?", "Danny Dreamer", "The Days of Real Sport", "Movie of a Man", "Mr. and Mrs, Real Folks at Home", "Someone's Always Taking the Joy Out of Life", "There's at Least One in Every Office" og "When a Feller Needs a Friend". Serien "Mr. and Mrs." ble tegnet og trykket i løpet hans siste ti år og ble fortsatt syndikalisert til avisene etter at han døde. Navnene Arthur Folwell og Ellison Hoover dukket til sist opp i stripene i 1938. En av hans barn, Clare Briggs, Jr., ble også tegneserietegner og hadde en serie syndikalisert fra 1939 og fram til 1941. Pontecorvo. Pontecorvo er en by og en kommune i provinsen Frosinone i regionen Lazio i Italia. Kommunen hadde i 2009 13 249 innbyggere. Arealet er 88 km². Pontecorvo var tidligere et fyrstedømme, som en tid tilhørte marskalk Jean Baptiste Bernadotte, den senere kong Karl Johan. Navn og byvåpen. Navnet Pontecorvo, eller Ponte Corvo, kommer fra latin "Pons curvus", som betyr buet bro. Det er senere blitt til italiensk "Ponte Corvo" eller på norsk "ravnebroen", noe som også kommer til uttrykk i byvåpenet: En ravn sittende på en bro. Beliggenhet. Byen ligger på en høyde ved elven Garigliano, 119 km sørøst for Roma. Jernbanelinjen mellom Roma og Napoli ble bygget gjennom Pontecorvo og i dag ligger den 5 km fra motorveien A1, "Autostrada del Sole". Stedene Sant’Oliva, San Cosma og Vetrine tilhører kommunen Pontecorvo. Kommunen grenser til kommunene Aquino, Campodimele, Castrocielo, Esperia, Pico, Pignataro Interamna, Roccasecca og San Giovanni Incarico. Historie. I det 11. århundre ble byen erobret av normannerne, men i 1105 kom byen under klosteret Montecassino. I 1464 ble byen tilhørende Kirkestaten og forble under pavens verdslige styre selv om den var omsluttet av Kongedømmet Napoli. Fyrstedømmet Pontecorvo. Under Napoleonskrigene ble Pontecorvo erobret av franskmennene. Keiser Napoléon gjorde i 1806 sin bror Joseph Bonaparte til konge av Napoli, men Pontecorvo ble ikke gjort til en del av kongedømmet. Ved dekret av 5. juni 1806 utnevnte han marskalk Jean Baptiste Bernadotte til "fyrste av Pontecorvo". Formelt ble Pontecorvo et suverent fyrstedømme, med i alt omkring 12 300 innbyggere, derav 5 600 i selve byen. Bernadotte førte tittelen til 1810, da han ble valgt til svensk tronfølger. Et våpenskjold, som er basert på Pontecorvos våpen, inngikk i svensk-norske unionsvåpen til 1905 og finnes fortsatt i Sveriges store riksvåpen, som Bernadottedynastiets våpenmerke. Ravnen som sitter på broen er i dynastiets våpen supplert av stjernetegnet Karlsvognen. I 1810 ble tittelen "fyrste av Pontecorvo" gitt til Lucien Murat, et medlem Joachim Murats familie. Fyrstedømmet og tittelen eksisterte til 1815, da Pontecorvo ble tilbakeført til Kirkestaten. Tittelen benyttes imidlertid fortsatt i slekten Murat. Pontecorvo ble innlemmet i det samlede Italia i 1860. Andre verdenskrig. Under den allierte erobringen av Italia under andre verdenskrig var det harde kamper ved Pontecorvo. I november 1943 ble byen bombet og lagt i ruiner. Byens bro overlevde angrepet. Cédric Van Branteghem. Carlos Cédric Marie Thérèse «Cedje» Van Branteghem (født 13. mars 1979 i Gent) er en belgisk sprinter, som spesialiserer seg på 400 meter. Karriere. Van Branteghem vant i 2001 sitt første belgiske mesterskap på 400 meter, og i 2002 vant han 200 meter. Under EM 2002 i München kom han til finalen på 400 meter med tiden 45,95 sekunder, og endte på sjetteplass. I 2003 forbedret han gjentatte ganger sin personlige rekord, og ble igjen belgisk mester på 200 meter. På Memorial Van Damme i Brussel, forbedret han sin personlige rekord på 400 meter til 45,02 sekunder, og slettet med det den 27 år gamle rekorden til Fons Brijdenbach. Under VM i friidrett 2003 i Paris kom han til semifinalen på 400 m og kvartfinalen på 200 meter. Dette var hans siste 200 meterløp i internasjonale mesterskap. Også under Sommer-OL 2004 i Athen ble han slått ut i semifinalen på 400 meter. I 2005 og 2006 vant han to nye belgiske mesterskap, på henholdsvis 400 meter og 200 meter. I VM i Helsingfors ble han slått ut i kvalifiseringsheatet, der han kom på femteplass, mens det ble fjerdeplass under Universiaden 2005 i Izmir. Også under EM i Göteborg i 2006 ble han slått ut i kvalifiseringsheatet, og under Sommer-OL 2008 i Beijing, nådde han igjen semifinalen i den individuelle konkurransen. 45,81 holdt imidlertid ikke til å gå videre. Det belgiske stafettlaget, med Jonathan Borlée, Kevin Borlée og Arnaud Ghislain nådde finalen i 4 x 400 meter stafett, og endte på femteplass med tiden 2:59,37. Med denne tiden forbedret de den belgiske rekorden som hadde stått siden 1981. Dette var da andre gang at Van Branteghem slo en 27 år gammel rekord som ble holdt av Brijdenbach. Under VM i friidrett 2009 ble han slått ut i kvalifiseringsheatet. Han løp på 45,94, og kom på sjetteplass i sitt heat. Året etter løp Van Branteghem åpningsetappen for det belgiske laget på 4 x 400 meter stafett under VM innendørs i Doha. Han løp sammen med Kevin og Jonathan Borlee og Antoine Gillet, og de greide andreplassen bak det amerikanske stafettlaget, med tiden 3:06,94. Under EM i Barcelona vant han bronse i samme øvelse sammen med Arnaud Destatte og brødrene Borlée. Han bor i Lovendegem, og trenes av Patrick Himschoot. Frem fra glemselen, sangskatten og historien. «Frem fra glemselen, sangskatten og historien» er den femte, og foreløpig siste viseboken av Per Johan Skjærstad, basert på plateserien Frem fra Glemselen med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Den ble utgitt på Trysil-forlaget i 2007, og det er mulig at forfatter og forlag har ment dette som en bokserie, for tallet «1» preger bokryggen. Foruten 50 visetekster, inneholder også boken artikler av artistene Engebretsen og Borglund, samt andre gjesteskribenter, og et oppdatert oppslagsverk over alle Frem fra Glemselen-platene, samt visebøkene til Per Johan Skjærstad. Joachim Thomassen (sjakkspiller). Joachim Thomassen (født 27. desember 1990) er en norsk sjakkspiller fra Mo i Rana som nå spiller for Moss sjakklubb. Han har vært elev på sjakklinjen ved Norges Toppidrettsgymnas i Bærum der han har hatt Simen Agdestein som lærer. I Norgesmesterskapet som ble arrangert i Fredrikstad i 2010, imponerte han og ledet Eliteklassen med 6 av 8 mulige poeng da det gjenstod en kamp. Han tapte siste kampen og kom dermed på delt førsteplass sammen med Kjetil A. Lie, Espen Lie og Frode Olav Olsen Urkedal. Det skal spilles stikkamp mellom disse for å kåre vinneren. Han ble utnevnt til internasjonal mester i sjakk (IM) i september 2010 etter at han fikk sitt femte IM-napp og en stor ratingprestasjon under Arctic Chess Challenge. Anatolij Parfenov. Anatolij Ivanovitsj Parfenov (født 17. november 1924, død 28. januar 1993) var en sovjetisk bryter som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne. Parfenov ble olympisk mester i bryting gresk-romersk stil under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han vant den tyngste vektklassen, tungvekt over 87,0 kg, foran tyske Wilfried Dietrich og Adelmo Bulgarelli fra Italia. Opptakten til Vietnamkrigen. Opptakten til Vietnamkrigen kan tidfestes til perioden mellom 1954 og 1960, det vil si i perioden etter avslutningen av Den første indokinesiske krig og den etterfølgende Genève-konferansen og fram til Vietnamkrigen bryter ut med større kraft rundt årsskiftet 1959/1960. Genève-konferansen. Etter at fredskonferansen i Genève i 1954 avsluttet Den første indokinesiske krig, trakk Frankrike seg ut av Fransk Indokina og Vietnam ble midlertidig delt i to med en demilitarisert sone. Nord-Vietnam. Viet Minhs hadde hatt en avgjørende betydning i krigen mot franskmennene. Samtidig ble Ho Chi Minh oppfattet ikke bare som en kommunistleder, men også som en mer nasjonalistisk og selvstendig leder enn politikerne i sør. Viet Minh hadde kontroll over neste hele det nordlige Vietnam, bortsett fram Hanoi og et området rundt byen. Samtidig sto det også militære styrker i den nyopprettede staten Sør-Vietnam, selv om rundt Viet Minh-soldater ble evakuert nordover. Men fortsatt ble mellom og kadre ble igjen i sør, de fleste av dem med ordre om å endre fokus til politisk agitasjon og politisk virksomhet. Den første organiserte FNL-virksomheten, «Saigon-Cholon fredskomite», ble grunnlagt i 1954 for å stå for lederskapet for denne gruppen av kadrene i sør. Andre navn som slike grupper fikk, indikerte at det var religiøse grupper. Slike grupper til å fronte motstandsarbeidet vble etter hvert så utbredt at bevegelsens virkelige lederskap forble ukjent til lenge etter at krigen var over, og dette ga grunnlaget for uttrykket «Det ansiktsløse Vietcong».. Viet Cong/FNL. FNL, forkortelse for "Front National de Libération" (vietnamesisk "Mặt Trận Giải Phóng Miền Nam Việt Nam", «Den nasjonale front for frigjøringen av det sørlige Vietnam») ble også, særlig tidlig i konflikten bare omtalt som "Viet Cong") var den fremste opprørsbevegelse i Sør-Vietnam. Benevnelsen "Việt cộng" var en betegnelse som ble brukt av motstanderne, og dukket for første gang opp i aviser i Saigon tidlig i 1956. Dette er en sammendragning av betegnelsen "Việt Nam Cộng-sản," («vietnamesiske kommunister»), eller eventuelt "Việt gian cộng sản" («kommunistiske forrædere mot Vietnam»). FNL fremstilte seg selv som en nasjonal front sammensatt av forskjellige grupper mot regjeringen i Saigon, men det etter krigen er vedgått fra Hanois side, blant andre av Trần Văn Trà som i lange perioder var FNLs øverstkommanderende, at FNL var under stram styring og kontroll av Hanoi og det nordvietnamesiske kommunistpartiets politbyrå. Sør-Vietnam. I sør fjernet Ngô Đình Diệm tidligere keiser Bao Dai i 1955 ved å bli valgt til president etter et noe tvilsomt valg, hvor han blant annet fikk 133% av stemmene i Saigon. Det politiske miljøet i sør ble mer forbundet med det franske kolonistyret. Det var derfor en forventning hos begge parter at Ho Chi Minh ville vinne valget. Diem nekte å avholde dette valget, under henvisning til at Sør-Vietnam ikke hadde undertegnet Geneve-avtalen, og startet deretter forfølgelse av den kommunistiske opposisjonen i landet. Diệm erklærte Sør-Vietnam selvstendig under det offisielle navnet Việt Nam Cộng Hòa («Republikken Vietnam»). Ut fra en frykt for en videre kommunistisk ekspansjon, ga USA både militær og økonomisk støtte til Sør-Vietnam, sendte rådgivere både i organiseringen og administrasjon av landet, og i utviklingen av landets infrastruktur. De øvrige politiske og religiøst baserte militsene i sør, blant annet fra Cao Dai ble knust. Åpen grense. En 23-år gammel mann som nesten hadde sultet ihjel etter å ha vært en måned i en av FNLs interneringsleire i 1966 I 300 dager, fram til 18. mai 1955 var grensen mellom nord og sør åpen, slik at folk fritt kunne flytte til den delen av landet de ønsket å bo i. Dette førte til en flyktningestrøm på mellom og en million nord-vietnamesere fra nord til sør, for en stor del av katolikker som fryktet religiøs forfølgelse under kommunistene. av disse ble evakuert gjennom under Operasjon Passage to Freedom, organisert av United States Navy i oktober 1954. Valg av strategi. a> i aksjon mot FNL i 1961 Sør-Vietnam, under ledelse av Ngô Đình Diệm vendte i 1956 oppmerksomheten mot de kommunistiske gruppene, etter å ha slått ned andre opposisjonelle, både politiske og religiøse grupper. Etter få måneder ble FNLs grupper presset tilbake til mer fjerne utkantområder, og de siste franske soldatene forlot Vietnam i april 1956. I mars samme år presenterte det sørvietnamesiske kommunistlederen Lê Duẩn en plan med navnet «Veien til sør» for militær infiltrasjon til de andre medlemmene av politbyrået i Hanoi. I Lê Duẩns plan ble det tatt høyde for at det ville bli en militær konfrontasjon med USA, gitt forholdene under Den kalde krigen. Men Folkerepublikken Kina og Sovjetunionen var motstander av en slikk militær konfrontasjon på denne tiden rett etter Koreakrigen og Lê Duẩns plan ble avvist og kommunistene i sør måtte begrense seg til økonomisk kamp. Lederskapet ble delt i to fraksjoner, «Nord først», altså pro-kinesisk, ledet av Trường Chinh og en «Sør først», ledet av Lê Duẩn. Etter hvert som splittelsen mellom Kina og Sovjetunionen økte, ble Hanois strategi å spille disse ut mot hverandre, og tiltak ble iverksatt for å tilrettelegge for militær infiltrasjon i sør i desember 1956. I prinsippet sluttet Hanoi seg til Lê Duẩns plan, men forutsatte internasjonal støtte og en modernisering av Vietnams folkehær og styrkene som sto i sør. Dette skulle etter planen være på plass innen 1959. President Hồ Chí Minh sto for at vold var siste utvei. Nguyễn Hữu Xuyên ble satt inn som militær øverstkommanderende i sør, og erstattet Lê Duẩn, som ble genralsekretær i kommunistpartiet i Hanoi. Dette innebær en reduksjon av Hồ Chí Minh som hadde foretrukket den mer moderate Võ Nguyên Giáp som var allerede i regjeringen. I en tale 2. september 1957 gjentok Hồ «Nord først»-linjen, med økonomisk kamp. I november samme år reiste Hồ sammen med Lê Duẩn til Moskva og fikk støtte til en mer militant linje. etter at den sovjetiske selvtilliten hadde blitt styrket etter de to vellykkede «Sputnik»-utskytingene. Væpnet kamp. En rekke tiltak for å «utrydde forrædere», eller «væpnet propaganda» begynte i april 1957. En rekke drap ble etter hvert kjent og i oktober 1957 var det en rekke bombeeksplosjoner i Saigon som skadet 13 amerikanere. Tidlig i 1958 ble det etablert «sikre områder» for logistikk for militære aktiviteter i Mekongdeltaet og i byområder. I juni samme år ble det etablert en kommandostruktur for det østlige Mekongdeltaet. Det nordvietnamesiske kommunistpartiet vedtok en «Folkets krig» i sør på sin sesjon i januar 1959, og denne beslutningen ble bekreftet av politbyrået i mars. I mai 1959 ble det etablert en gruppe for å oppgradere og videreutvikle Ho Chi Minh-stien, og de første leveransene ble levert i august samme år. Det ble etablert en felles militær kommando, med hovedkvarter i Tây Ninh-provinsen, rett ved grensen til Kambodsja. I september 1959 ble to kompanier fra Sør-Vietnams hær overfalt og dette var den første militære aksjonen som involverte større enheter. og ble av kommunistene betraktet som begynnelsen av den «væpnede kampen». en rekke opptøyer som startet i provinsen Bến Tre i Mekongdeltaet i januar 1960 etablerte en rekke «frigjorte soner» hvor det ble etablert lokalt FNL-styre. Vietnamkrigen begynner. I 1960 var den politiske splittelsen mellom Folkerepublikken Kina og Sovjetunionen blitt til en politisk rivalisering, og dette gjorde kineserne mer innstilt på å støtte Hanois kamp i sør. For den kinesiske lederen Mao Zedong ble militær assistanse til Nord-Vietnamen måte å vise fram sitt «anti-imperialistiske» arbeid, både på den innenrikspolitiske og den utenrikspolitiske scenen. Rundt kommunistiske soldater innfiltrete i sør i årene 1961 til 1963. FNL økte raskt sin styrke og anslagsvis ble innrullert i støttegrupper tidlig i 1962. Forholdstallet mellom FNL-soldater og de sørvietnamesiske styrkene endret seg raskt fra forholdet 1 til 10, til forholdet 1 til 5 i løpet av et år. Konstantin Vyropajev. Konstantin Grigorjevitsj Vyropajev russisk: Константин Григорьевич Вырупаев (født 10. oktober 1930 i Irkutsk) var en sovjetisk bryter som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Vyropajev ble olympisk mester i bryting gresk-romersk stil under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han vant den nest letteste vektklassen, bantamvekt opp til 57,0 kg, foran svenske Edvin Vesterby og Francisc Horvath fra Romania. We Are the World (album). "We Are the World" er et musikkalbum med USA for Africa, utgitt i 1985. Tittellåten ble en kjempesuksess da den kom ut og lå 15 uker på den norske VG-lista og endte med 1. plass som beste plassering. Jonathan Franzen. Jonathan Franzen (født 17. august 1959 i Chicago) er en amerikansk forfatter. Hans tredje roman, "Korrigeringer", fikk strålende kritikk og mottok National Book Award, og ble nominert til Pulitzer-prisen. I forbindelse med hans fjerde roman, "Frihet", som kom ut august 2010, var han på forsiden av "TIME Magazine", som den første forfatteren siden Stephen King var på forsiden i 2000. Kjent for blant annet å ha sagt: «And meanwhile the sad truth was that not everyone could be extraordinary, not everyone could be extremely cool; because whom would this leave to be ordinary?» Populærmusikk fra utkanten. "Populærmusikk fra utkanten" er et musikkalbum med 3 Busserulls, utgitt i 2008. Gudsord fra landet. "Gudsord fra landet" er et musikkalbum med 3 Busserulls, utgitt i 2004. Valentin Nikolajev. Valentin Vladimirovitsj Nikolajev (russisk: Валентин Владимирович Николаев; født 6. april 1924, død 1. november 2004) var en sovjetisk bryter som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne. Nikolajev ble olympisk mester i bryting gresk-romersk stil under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han vant den nest tyngste vektklassen, lett tungvekt opp til 87,0 kg, foran bulgarske Petko Sirakow og Karl-Erik Nilsson fra Sverige. Rabbagast. "Rabbagast" er et musikkalbum med 3 Busserulls, utgitt i 1981. Albumet lå fire uker på VG-lista og endte med 18. plass som beste plassering. Når sola renn. "Når sola renn" er et musikkalbum med Olav Stedje, utgitt i 1986. Eg kjem likevel. "Eg kjem likevel" er et musikkalbum med Olav Stedje, utgitt i 1987. Givi Kartozia. Givi Aleksandrovitsj Kartozia født 29. mars 1929 i Adsjaria, død 3. april 1998 i Tbilisi) var en sovjetisk bryter som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Kartozia ble olympisk mester i bryting gresk-romersk stil under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han vant den tredje tyngste vektklassen, mellomvekt opp til 79,0 kg, foran Dimitar Dobrew fra Bulgaria og svenske Rune Jansson. Kartozia ble verdensmester i bryting tre ganger, 1953, 1955 og 1958. Sergej Bakulin. Sergej Bakulin (født 13. november 1986) er en russisk kappgjenger. Karriere. Bakulin fikk sin første større internasjonale medalje i 2007, da han fikk bronse i U23-EM. Året før hadde han fått andre gode plasseringer, med bl.a. sjetteplass i World Race Walking Cup i La Coruña og femteplass under EM i friidrett i Göteborg. I 2009 vant han på 20 km under World Student Games i Beograd, og i 2010 fikk han bronse på 50 km under EM i friidrett i Barcelona, med ny personlig rekord på 3.43,26. Ei gåve til deg. "Ei gåve til deg" er et musikkalbum med Olav Stedje, utgitt i 1990. Albumet ble produsert av Olav Stedje, Micke Andersson og Per Kolstad for Slagerfabrikken. Guido de Marco. Guido de Marco (født 22. juli 1931 i Valletta, død 12. august 2010 i Msida) var en maltesisk politiker, og Maltas sjette president, fra 4. april 1999 til 4. april 2004. Han var også president for FNs generalforsamlings 45. sesjon. Park Kyung-mo. Park Kyung-mo (født 15. august 1975) er en sørkoreansk, profesjonell bueskyter. Park har flere medaljer fra verdensmesterskapet i bueskyting, blant annet fire gull. Hans eneste individuelle gull kom i 1993 i Antalya i Tyrkia. Park representerte Sør-Korea under Sommer-OL 2008, der han tok gull i lagkonkurransen, og sølv i den individuelle konkurransen bak Viktor Ruban fra Ukraina. Stiv kuling. "Stiv kuling" er et musikkalbum med 3 Busserulls, utgitt i 1980. Albumet lå tre uker på VG-lista og endte med 14. plass som beste plassering. Oljefeber. "Oljefeber" er et musikkalbum med 3 Busserulls, utgitt i 1984. Albumet lå seks uker på VG-lista og endte med åttendeplass som beste plassering. Selvendran Kanagasabai. Selvendran Kanagasabai (født 27.06.1966 i Jaffna i Sri Lanka) var en fotballspiller i Sogndal fra 1986 – 1988. Kanagasabai spilte i buret for toppklubben i Norge. Han spilte to sesonger for laget og fikk 44 kamper. Selvendran Kanagasabai spilte for et tamilsk lag i Dusseldorf(Tyskland). Han ble fulgt av Sogndals speider Steinar Olafsen. Kanagasabai måtte dra tilbake til Sri Lanka for å hjelpe familien. Nå bor han i Oslo med 3 barn. Nikolaj Tisjtjenko. Nikolaj Ivanovisj Tisjtjenko russisk: Николай Иванович Тищенко (født 10. desember 1926, død 10. mai 1981 i Moskva) var en sovjetisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne. Tisjtjenko ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på det sovjetiske laget som vant OL turneringen i fotball. I kvartfinalen beseiret de Indonesia med 4 – 0 i en omkamp, den første kvartfinalekampen endte 0 – 0. De vant semifinalen mot Bulgaria med 2 – 1 og i finalen møtte de Jugoslavia som de slo med 1 – 0. Tisjtjenko debuterte på landslaget 8. september 1954 mot Sverige. Han spilte 12 landskamper for Sovjetunionen i perioden 1954 til 1956, han scoret ikke noe mål. Banditos (album). "Banditos" er et musikkalbum med 3 Busserulls, utgitt i 1982. Albumet lå to uker på VG-lista og endte med 33. plass som beste plassering. Piker, vin og 3 Busserulls. "Piker, vin og 3 Busserulls" er et musikkalbum med 3 Busserulls, utgitt i 1985. Albumet lå syv uker på VG-lista og endte med 15. plass som beste plassering. Det glade vanvidd (album). "Det glade vanvidd" er et musikkalbum med 3 Busserulls, utgitt i 1986. Albumet lå fem uker på VG-lista og endte med 14. plass som beste plassering. Å då lo eg! "Å då lo eg!" er et musikkalbum med 3 Busserulls, utgitt i 1987. Albumet lå åtte uker på VG-lista og endte med 13. plass som beste plassering. Gourmand (Christian VIIs hund). En grand danois, fra George Louis Leclerc, comte de Buffon's ”Histoire Naturelle, générale et particulière” (1749-1788, 4) Gourmands (tidligere) glade eier, Christian VII, malt av Jens Juel ca. 1775 Gourmand, "Grand chien danois du Roi", var Christian VIIs gigantiske grand danois og en foretrukken selskapspartner i en periode, til den ble fjernet og gitt tilbake til giveren. Monsieur Gourmand. Pga. sin størrelse og vakre fremtoning, ble hunden forært kongen av en adelsmann fra traktene omkring Lübeck, trolig hertugen av Pløn. Hunden var leverfarvet, av veldig høyde og størrelse, og dens brede bryst viste styrke fra en engelsk mastiff, iblandet elegansen til en greyhound. Gourmand (som har hatt betydningene groveter og/eller gourmet) må ha nådd Christian omtrent til brystet; Christian var rundt 162 cm høy. Den glade kjempen som fulgte kongen over alt var ofte i stand til å løfte kongen ut av en trist stemning. Hunden fikk mat fra kongens bord, ofte fra kongens egen hånd, og døste gjerne sammen med kongen på hans foretrukne sofa. Da var det ingen ved hoffet som våget å nærme seg de to. Gourmand var leken, føyelig og 100 prosent trofast mot sin herre, trolig den eneste av sitt slag ved hoffet. Deltager i selskapslivet. En vittig hoffdame skrev til en venninne om hvordan Gourmand satt i teaterlosjen på Hofteatret mellom kongen og dronningen og lyttet til skuespillet og betraktet ballettene med andakt. Innimellom begynte Gourmand også å tale, slik at det var vanskelig å få ørens lyd. På en kjøretur til et middagsselskap i nærheten av Travendal i Slesvig-Holsten, kjørte Christian foran i åpen vogn. Rett bak ham fulgte en annen vogn trukket av seks hester med en løper foran. I vognen satt Gourmand. Løperen foran bar på et skilt med Gourmands monogram og teksten: "Grand chien danois du Roi". Etter disse fulgte de mest fornemme hoffmenn i kortesjen. Gourmand ble senere i samme periode, av kongens fiender titulert "Conferentie Raad", altså kongens private rådgiver. Under en seiltur på kanalene i Travendals parker, forhindret tittelen ham ikke i å oppføre seg uhøvisk: Han kastet seg i vannet og hoppet opp i en av båtene hvor kammerpasje Warnstedt og fru Gähler satt, så sistnevnte senere ble nødt til å gå på konsert i vått tøy, da det ikke var tid til å skifte. I mai 1770 døde kongens bestemor, enkedronning Sophie Magdalene, og et litt tilfeldig castrum doloris ble i anledningen satt sammen. Da Christian, dronningen og Struensee ankom for å se arrangementet, var slottskirken full av mennesker. De kongelige inntok sine plasser i de øvre gallerier, mens Gourmand løp ned i kirken hvor ingen våget å jage ham ut igjen. I den høytidelige og stille stunden luntet Gourmand hen mot den fløyelsbetrukne kisten, løftet på benet og tisset på et av kistens hjørner. Kongen hadde mange morsomme dager med sin trofaste venn, som han også en gang forsøkte å kaste ut fra altanen på Christiansborg slott.Etter kuppet mot Struensee, Caroline Mathilde og kongen fikk vennskapet dog en brå avslutning; Gourmand ble fjernet av det seirende partiet og gitt tilbake til den lybske adelsmannen som i sin tid hadde gitt hunden til kongen. Hi-ha! Jo galare, jo bedre! "Hi-ha! Jo galare, jo bedre!" er et musikkalbum med 3 Busserulls, utgitt i 1988. Albumet lå to uker på VG-lista og endte med 18. plass som beste plassering. Matteo Tagliariol. Matteo Tagliariol (født 7. januar 1983 i Treviso) er en italiensk fekter som fekter med kårde. Under Fekte-VM 2009 i Antalya tok han sølv i kårdekonkurransen bak Anton Avdeev fra Russland, noe som var hans andre sølv i et VM. Tagliariol representerte Italia under Sommer-OL 2008, der han tok gull i samme klasse etter å ha slått Fabrice Jeannet fra Frankrike i finalen. Her slo han også ut norske Sturla Torkildsen i andre runde. Høybråten damekor. Damekor, stiftet i 1945 på Høybråten i Oslo. Knut Heimdal (fra stiftelsen i 1945 til 1950) Else Berntzen Aas (1950 til 1952) Jan Elgarøy (1952 til 1954) Knut Raude (1954 til 1966) Andrè Bongard (1966 til 1973) William Halke (1973 til 1990) Rolf Nykmark (1990 til 1998) Ketil J. B. Belsaas (1998 til 2009) Kjetil Aamann (fra 2009) Jubalon (album). "Jubalon" er en samleplate med 3 Busserulls, utgitt i 1989. Fest & Baluba. "Fest & Baluba" er et musikkalbum med 3 Busserulls, utgitt i 1990. Nikolaj Solovjov. Nikolaj Nikolajevitsj Solovjov (russisk: Николай Николаевич Соловьёв; født 27. juli 1931 i Rodniki, død 15. november 2007 i Sankt Petersburg) var en sovjetisk bryter som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne. Solovjov ble olympisk mester i bryting gresk-romersk stil under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han vant den letteste vektklassen, fluevekt opp til 52,0 kg, foran Ignazio Fabra fra Italia og tyrkiske Durum Ali Egribas. Jukung. Jukung er en liten båt som brukes til fiske i Indonesia. Tradisjonelt ble den brukt til fiske, men nyere bruk inkluderer bruk til apparatdykking. På Filippinene kalles en båt av denne typen for "banca". Båten er av balinesisk opprinnelse og er en av mange utriggere i Stillehavet som bruker latinerseil. Selv om seilet er litt krevende, er jukung et godt fartøy med sin store rekkevidde. Sent på 1980-tallet var det ni båter som gjennomførte en konkurranse på over tusen miles over Timorsjøen, fra Bali til Darwin De gamle visene – bind 1-5. «De gamle visene'"» er en serie bøker gitt ut av Forlaget For Alle, med Nils Johan Rud som redaktør, i perioden 1972 til 1983. I 1954 ble Nils Johan Rud og Alf Prøysen enige om at de skulle prøve å samle inn det som de mente måtte være i behold, på trykk eller håndskrevet i skrivebøker av den store viseskatten. Bladet «"Magasinet for Alle"» hadde vist seg i mange tilfeller å være en god kanal for å finne «det tapte», og Alf Prøysen etterlyste da gamle skillingsviser og skillingstrykk gjennom bladet. Det slo til langt over alle forventninger – og redaksjonen fikk innsendt flere tusen gamle viser. I løpet av 9 år presenterte bladet «"Magasinet for alle"» en utvalgt vise i hvert nummer, med kommentar av Alf Prøysen selv til noen av dem. Samlingen ble så pass rik og sjelden, at Svenska Visarkiven ut fra ren forskningsverdi utarbeidet en egen index på de visene som ble presentert i bladet i perioden 1954-1962. Etterhvert presenterte Alf Prøysen disse visene også ut i bokform, slik at de ikke skulle være tapt for ettertiden, og de kom i den rekkefølgen de ble presentert i bladet. Petrus Kastenman. Lars Petrus Ragnar Kastenman (født 15. august 1924 i Bälinge i Södermanland) svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1956 i Stockholm. Kastenman ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1956 i Stockholm. Med hesten «Iluster» vant den individuelle konkurransen i feltritt foran August Lütke-Westhues på «Trux von Kamax» fra Tyskland og britiske Francis Weldon på «Kilbarry». Qanat. En qanat eller quanat (fra arabisk: قناة; brukt i Iran, Syria og Jordan) er et irrigasjonssystem som brukes til å skape et pålitelig vannforsyningssystem for menneskelige bosetninger og kunstig vanning i varme, tørre og halvtørre klimaer. Vannforsyningssystemet er også kjent som kariz eller kareze (fra persisk: كاريز, brukt i Iran, Afghanistan, Pakistan og Sentral-Asia, kommer fra persisk: كاهریز), kahan (fra persisk: کهن), khettara (brukt i Marokko), galeria (brukt i Spania), falaj (brukt i De forente arabiske emirater og Oman), kahn (brukt i Balutsjistan) og foggara eller fughara (brukt i Nord-Afrika). Alternative navn for qanat i Asia og Nord-Afrika er "kakuriz", "chin-avulz" og "mayun". Vanlige stavelser/transliterasjoner av "qanat" på engelsk er blant annet "kanat", "khanat", "kunut", "kona", "konait", "ghanat" og "ghundat". Nært beslektet til slike strukturer er vanningssystemet i Turfan i Kina. Teknologien skal etter alt å dømme ha utviklet seg i oldtidens Iran, og deretter spredt seg til andre kulturer via blant annet Silkeveien, men de to nylig oppdagede falaj-systemene i al-Ain i De forente arabiske emirater og Umm Safah i Sharjah er datert til henholdsvis 1000 f.Kr. og jernalderen. Den tidligste skriftlige kilden stammer fra perioden 722 til 705 f.Kr. i en skildring av Sargons IIs felttog. Verdien av en qanat er direkte relatert til kvaliteten, volumet og regulariteten til vannstrømmen. Historisk sett er en stor del av befolkningen i Iran og andre tørre land i Asia, Midtøsten og Nord-Afrika avhengig av vannet fra qanater; befolkningsområdene korresponderte tett med områdene der det var mulig å bygge slike vanningskanaler. Til tross for at det var dyrt å bygge en qanat var dens langsiktige verdi for samfunnet, og derfor for gruppen som investerte i å bygge og vedlikeholde den, av stor betydning. Tekniske egenskaper og virkemåte. Qanater bygges som en serie av brønnlignende sjakter, knyttet til hverandre ved hjelp av såvidt slake tunneler. Qanater tappes ut i underjordisk vann på en måte som effektivt leverer store mengder vann til overflaten, uten behov for pumping. Vannet drenerer ved hjelp av tyngdekraften, med destinasjon på et lavereliggende område enn kilden, som vanligvis er en høyereliggende akvifer. Qanater gjør det mulig å transportere vann over lange avstander i varme, tørre klimaer uten å tape en stor prosentandel av vannet gjennom vannsig og fordampning. Det er svært vanlig i byggingen av en qanat at vannkilden allerede finnes under bakken ved foten av en rekke forberg av fjell, hvor vann grunnvannsspeilet er nærmest overflaten. Fra dette punktet opprettholdes helningen på qanaten nærmere vannrett enn flaten over, før vannet til slutt renner ut av qanaten over bakkenivå. For å nå en akvifer må qanatene ofte strekke seg over lange avstander. Noen ganger deles qanater inn i et underjordisk distribusjonsnettverk bestående av mindre kanaler, som blir kalt "kariz". Akkurat som qanatene ble disse små kanalene bygd under bakken for å unngå forurensning. I noen tilfeller lagres vann fra en qanat i et reservoar, vanligvis for lagring av vannstrøm om natten for senere bruk om dagen. Et Ab Anbar er et eksempel på et tradisjonelt reservoar for drikkevann fra Persias storhetstid som tilføres vann fra en qanat. Qanat-systemet har den fordelen at det er motstandsdyktig mot naturkatastrofer som jordskjelv og flom, og mot bevisst ødeleggelse i krig. Videre er det nærmest insensitiv for nedbørsmengder, og leverer en vannføring med bare gradvise variasjoner fra våte til tørre år. Shnel & Melnychuck & Forsman & Bodenfors. SMFB, eller Shnel & Melnychuck & Forsman & Bodenfors, er et uavhengig reklamebyrå basert i Oslo, Norge. Byråets primære virksomhetsområde er utvikling av originale konsepter for merkevarer til bruk i massekommunikasjon, med spesialkompetanse innen blant annet reklamefilm, annonser, internett, radio, viralmarkedsføring og sosiale medier. Historie. Reklamebyrået Shnel & Melnychuck AS ble startet opp av Stig Bjølbakk, Njål Berge, Henrik Sander, Erik Heisholt og Lasse Polmar 1. januar 2004. Derav navnet Shnel. Melnychuck ble lagt til av ukjent grunn. Høsten 2006 kjøpte Forsman & Bodenfors AB 50 % av aksjene i Shnel & Melnychuck i en rettet emisjon. Resultatet ble SMFB. Resterende 50 % eies av SMFB-ansatte. Emisjonen tilførte byrået kapital, som ble dedikert til utviklingen av virksomheten i form av kompetanse og nye ressurser. Ambisjonen var å skape «en felles kreativ muskel» og et partnerskap på tvers av landegrensene. Portefølje. Byrået er mest kjent for sine kampanjer for kjente norske merkevarer som Kvikk Lunsj, Freia Melkesjokolade, Freia Melkesjokolade med Kvikk Lunsj, samt øvrige produkter fra Freia, i tillegg til forskjellige kampanjer for Tele2 Norge, Kiwi (dagligvarekjede) og Narvesen. Anerkjennelse. SMFB har siden sin opprinnelse mottatt kreative og faglige utmerkelser for sitt arbeid. Nasjonalt har byrået vunnet diverse priser i Gullblyanten og. Gullblyanten 2009, der SMFB delte plassen som mestvinnende byrå med Try Reklamebyrå, bidro til å plassere byrået i toppsjiktet av norske reklamebyråer. Internasjonalt har SMFB mottatt utmerkelser i de største internasjonale konkurransene som Cannes Lions og Eurobest, med flere. Fagbladet Kampanje og TNS Gallups årlige undersøkelse blant norske annonsører rangerte SMFB som #1 i 2008 og 2009 på parameteret «Evnen til å tenke originalt». De gamle visene. «De gamle visene med Alf Prøysen» var den første samlingen med skillingsviser og skillingstrykk, utgitt i serien "De gamle visene - bind 1-5" samlet i perioden 1954-1962 av Alf Prøysen og Nils Johan Rud, til det legendariske «"Magasinet for alle"». Disse visene ble etterhvert også gitt ut i bokform, og kom i hele 5 bind – i den rekkefølgen de ble presentert i bladet. Over en periode på 8-9 år hadde Alf Prøysen en vise med i hvert blad, som ofest med sin egen kommentar. Denne første boken tar for seg de visene som ble presentert i «"Magasinet for alle"» i 1954-1955. Lars Thörn. Lars Einar Thörn (født 26. september 1904, død 9. oktober 1990) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne og 1964 i Tokyo. Thörn ble olympisk mester i seiling under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på båten «Rush V» som vant 5,5 meter-klassen foran Storbritannia og Australia. Mannskapet på «Rush V» var Thörn, Hjalmar Karlsson og Sture Stork. Åtte år senere, under Sommer-OL 1964 i Tokyo, var han med «Rush VII» som kom på andre plass i 5,5 meter-klassen bak Australia. Guri på møkkahaugen. «Guri på møkkahaugen» er en gammel vise av ukjent opprinnelse. Alf Prøysen samlet den inn til sin spalte i Magasinet for Alle i 1954, og den ble senere presentert i boka De gamle visene. Teksten. 1.Jeg har et grepa hjerte som er stort og rikt og godt, og dette store hjerte mitt det har a Guri fått. Jeg synes nå det var snodig at jeg a Guri fikk, men nå skal du få høre åssen dette for seg gikk. 2.Første gang jeg så a Guri sto a på en gjødselshaug, jeg syns ho var så god og rar og tjukk og trind og rau. Og hjertet mitt det banka og det hamra og det slo, jeg tenkte dægern færa meg du Guri du er god. 3.Så rusla jeg så saktelig til gjødselshaugens topp, hu Guri sto og flirte da hu så jeg kom dit opp. Så sto vi der og elska slik at gjødsla om oss skvatt men akk, det endte brått, for vi i gjødselshaugen datt. 4.Først så vi på hverandre, og så så vi oss omkring vi to vi tenkte på ingen verdas ting, og naturen var så nydelig og lerka triller slo, og gamle grisepurka slafsa mjøl ut av ei tro. 5.Så spurte jeg a Guri: Vil du bli min ekteviv, hu svara med å slå begge arma rundt mitt liv. Og at vi to skal få mange små det tror jeg nok du vet for kjærlighet og gjødsel det er et tegn på fruktbarhet Fluen (1986). "Fluen" (originaltittel: "The Fly") er en amerikansk sciencefiction-grøsser fra 1986 regissert av David Cronenberg. Hovedrollene spilles av Jeff Goldblum og Geena Davis. Filmen er en nyinnspilling av "Fluen" fra 1958. Begge er basert på George Langelaans novelle "The Fly" fra 1957. 1986-versjonen har imidlertid liten likhet med Kurt Neumanns 1958-versjon. Filmen ble meget godt mottatt av filmkritikerne og innbrakte over $60 millioner på verdensbasis. Den ble belønnet med Oscar for beste make-up, samt tre Saturn Awards, for beste skrekkfilm, beste make-up og beste skuespiller (Jeff Goldblum). David Cronenberg vant spesialprisen ved Avoriaz Fantastic Film Festival. Den ble i 1989 etterfulgt av "Fluen II". Handling. Vitenskapsmannen Seth Brundle (Jeff Goldblum) har i sitt private laboratorium arbeidet med å lage en teleportør – en maskin som kan forflytte gjenstander ved at de oppløses i sine minste bestanddeler for så å sendes og settes sammen nøyaktig slik de var i en annen mottakermaskin. Etterhvert forsøker han det samme med levende ting og lykkes. Journalisten Veronica (Geena Davis) kommer på sporet av eksperimentene og blir etterhvert delaktig i dem. Det oppstår også en romanse mellom de to. Etter en stund med eksperimenter beslutter han å sende seg selv gjennom teleportøren, men ved et uhell havner en flue i teleportøren, og fluas DNA veves dermed sammen med hans. Når han kommer ut den andre teleportøren synes alt å være ved det normale, men etter en stund endres gradvis både hans adferd og fysisk utseende. Om filmen. Originalen og nyinnspillingen er to svært forskjellige filmer, med hovedplottet i filmene som den viktigste fellesnevner. Den største forskjellen oppstår i da vitenskapsmannen gjendannes i andre ende av teleportøren. Mens det i 1958-versjonen av filmen dannes en vitenskapsmann med fluehode og -"hånd" og tilsvarende en flue med menneskehode og –hånd, er vitenskapsmannen i 1986-versjonen tilsynelatende helt uforandret av hendelsen. Men bare tilsynelatende. Fluen som var i teleportøren sammen med ham har nemlig blitt en del av ham, og han har blitt en levende eksempel på genspleising. Chris Walas var ansvarlig for spesialeffektene på selve «flueskapningen». Han ble senere satt til å regissere oppfølgeren, "Fluen II". Andre effekter i filmen ble laget av Louis Craig og Ted Ross. "Fluen" ble meget godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles av at den har fått så mye som 91% på Rotten Tomatoes og 79% på Metacritic. VGs anmelder gav den terningkast fem og beskrev den som en meget effektiv grøsser. Dagbladets anmelder gav den terningkast tre. Det norske nettstedet CINERAMA gav den terningkast fire i 2004. Anmelderen skrev blant annet at: «"Nyinnspillingen av klassikeren fra 1958 holder ikke samme nivå som originalen. Man kan også diskutere om begrepet ”nyinnspilling” er riktig å bruke, all den tid at forskjellene mellom filmene er betydelig mye større enn likhetene mellom dem. Imponerende effekter, og hederlig skuespill gjør imidlertid 1986-versjonen av ”The Fly” absolutt severdig"». Filmen innbrakte over $60 millioner på verdensbasis, hvorav $40 millioner i USA. Den havnet på en 23-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1986. Innspillingskostnadene var på ca $15 millioner. Sture Stork. Sture Henrik Stork (født 25. juli 1930, død 27. mars 2002) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne og 1964 i Tokyo. Stork ble olympisk mester i seiling under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på båten «Rush V» som vant 5,5 meter-klassen foran Storbritannia og Australia. Mannskapet på «Rush V» var Stork, Hjalmar Karlsson og Lars Thörn. Åtte år senere, under Sommer-OL 1964 i Tokyo, var han med «Rush VII» som kom på andre plass i 5,5 meter-klassen bak Australia. Hjalmar Karlsson. Hjalmar Karlsson (født 1. mars 1906, død 2. april 1992) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne. Karlsson olympisk mester i seiling under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på båten «Rush V» som vant 5,5 meter-klassen foran Storbritannia og Australia. Mannskapet på «Rush V» var Karlsson, Sture Stork og Lars Thörn. Masato Uchishiba. Masato Uchishiba (født 17. juni 1978 i Kōshi) er en japansk judoka som konkurrerer i klassen 66 kilo. Under Judo-VM 2009 i Kairo tok han sølv i 66-kilosklassen bak João Derly fra Brasil, noe som var hans første medalje i et VM. Uchishiba representerte Japan under Sommer-OL 2008, der han tok gull i samme klasse foran Benjamin Darbelet fra Frankrike. Han tok også gull i samme klasse i Sommer-OL 2004 i Athen. Bengt Palmquist. Bengt Palmquist (født 4. april 1923, død 26. november 1995) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Palmquist ble olympisk mester i seiling under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på båten «Slaghöken II» som vant drakebåt-klassen foran Danmark og Storbritannia. Mannskapet på «Slaghöken II» var Palmquist, Folke Bohlin og Leif Wikström. Leif Wikström. Leif Wikström (født 18. august 1918, død 27. januar 1991) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne. Wikström ble olympisk mester i seiling under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på båten «Slaghöken II» som vant drakebåt-klassen foran Danmark og Storbritannia. Mannskapet på «Slaghöken II» var Wikström, Folke Bohlin og Bengt Palmquist. Bill. mrk. «krisehjelp». "Bill. mrk. «krisehjelp»" er et musikkalbum med Busserulls, utgitt i 1997. Ed stasjon. Ed stasjon er en jernbanestasjon på Vänerbanan i Dals-Ed kommune. Den blir betjent av fjerntog mellom Oslo og Göteborg. Da stasjonen ble bygd ble den utstyrt med et depot med tre spor og med vanntårn. På formiddagen pinseaften 1910 brant stasjonen ned til grunnen sammen med «Järnvägshotellet» og to andre nærliggende hotell. 1912 ble en ny bygning oppført i teglstein tatt i bruk, i mellomtiden ble en provisorisk stasjon på sydsiden av stasjonsområdet benyttet. Ligestillingsministeriet. Ligestillingsministeriet, med det formelle navnet Ligestillingsafdelingen, er et dansk ministerium som skal arbeide for likestilling mellom kjønnene. Den første ministeren for likestilling ble utnevnt av Danmarks statsminister den 1. juli 1999. Boksing under Sommer-OL 2008 – Super tungvekt. Dette er resultatene fra super tungvekt-klassen i boksing under Sommer-OL 2008. Konkurransen er den tyngste klassen som det ble konkurrert i under lekene, og klassen er for de bokserne som veier mellom over 91 kilo. Det ble ikke bokset noen bronsefinale, så det ble delt ut to bronsemedaljer. 16 boksere var kvalifisert til konkurransen etter Verdensmesterskapet i boksing 2007, og ni andre kvalifiseringsturneringer. Kalender. Alle tidspunkt er China Standard Time (UTC+8) En splitter ny lystig vise om kjærligheten. «En splitter ny lystig vise om kjærligheten» er et skillingstrykk som Alf Prøysen samlet inn i 1954 til sin spalte i bladet «Magasinet for alle». Visen er av ukjent opprinnelse, og er også tatt med i Alf Prøysens visesamling «De gamle visene» som består av årgang 1954-1955 fra Magasinet for alle. Alf Prøysen mente at visen hadde sin opprinnelse fra Danmark, og han sang den også inn på plate. Teksten. 1.Hva kjærligheten er kan ingen si, fallera Gud vet hva egentlig den stikker i, fallera. Nei kjærligheten er minsanten rar, fallera, men ingen dog av den kan blive klar, fallera. man vet slett ikke, hvor den kommer fra, men den angriper hver en syndig sjel og mange tusen flår den rent ihjel. men endog blåbåndsmenn blir den ei kvitt. Den dem til hodet går så dag og natt de farer om som om de var besatt. 4.Selv prestene for den må bøye seg ja foran just de går og viser vei. De går just som et godt eksempel på hva kjærlighetens makt dog kan formå. om rolig som en dromedar man var, da blir man som en bukkekilling vill. 6.En peppersvenn på over de halvfjers blir full av galskap, løyer og kommers, han kaster staven og går frank og fri 7.En peppermø på fem og seksti år av Kingo trøst og fred ei lenger får, en annen skaffer den hun synger glad på lindekvist to drosler sammen satt. men kjærligheten driver fritt sitt spill. Så mange nu for tiden styre vil men kjærligheten driver fritt sitt spill. Kan du huska 3 Busserulls, 47 beste. "Kan du huska 3 Busserulls, 47 beste" er en samleplate med 3 Busserulls, utgitt i 2000. Yampier Hernández. Yampier Hernández (født 30. august 1984 i Havana) er en cubansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. Hernández' største internasjonale resultater er en bronsemedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Han har også to nasjonale titler fra 2007 og 2008. Han representerte Cuba under Sommer-OL 2008 der han altså tok bronsen etter å ha tapt semifinalen mot Pürevdorjiin Serdamba fra Mongolia. Stolen from Time. "Stolen from Time" er et musikkalbum med Popol Ace, utgitt i 1975. Dette ble det siste albumet med Jahn Teigen som vokalist. Paddy Barnes. Paddy Barnes (født 9. april 1987 i Belfast, Nord-Irland) er en irsk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. Barnes' største internasjonale resultater er en bronse fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, og en gullmedalje fra EM i 2010 i Moskva, Russland. Han representerte Irland under Sommer-OL 2008 der han altså tok bronsen etter å ha tapt semifinalen mot Zou Shiming fra Kina. Tyskland under Sommer-OL 1956. Tyskland under Sommer-OL 1956. Sportsutøvere fra Tyskland, både fra Vest-Tyskland og Øst-Tyskland, deltok i flere sportsgrener under Sommer-OL 1956 i Melbourne og Stockholm. Tyskland kom på 7. plass med seks gull-, tretten sølv- og sju bronsemedaljer. Karl-Friedrich Haas var landets flaggbærer under åpningsseremonien i Melbourne og Fritz Thiedemann i Stockholm. Langbane-EM i svømming 2010 – 400 meter frisvømming kvinner. Øvelsen 400 meter frisvømming kvinner ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 15. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 400 m fri k Saidu Kargbo. Saidu Kargbo (født 15. august 1982) er en sierraleonsk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. Kargbo har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Kina under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Łukasz Maszczyk fra Polen i vektklassen lett fluevekt. Curly Sounds. "Curly Sounds" er et musikkalbum med Popol Ace, utgitt i 1978. Dette ble bandets siste plateutgivelse. Slaget ved Puente de Calderón. Slaget ved Puente de Calderón (spansk: "La Batalla del Puente de Calderón; slaget ved Calderón-broa") var et avgjørende slag under den mexicanske uavhengighetskrig som ble utkjempet 17. januar 1811 på bredden av Calderónelva i det nåværende Zapotlanejo i delstaten Jalisco, 60 km øst for Guadalajara. En mexicansk opprørshær på nærmere ett hundre tusen revolusjonære ledet av Miguel Hidalgo, Ignacio Allende, Juan Aldama og Mariano Abasolo angrep rojalisthæren, som besto av omtrent 6000 profesjonelle soldater som kjempet for den spanske kongen, Ferdinand VII og for fortsatt spansk kolonistyre i México under ledelse av den spanske offiseren Félix María Calleja del Rey, som ble gitt tittelen "greve av Calderón" ("Conde de Calderón") for denne seieren. At slaget har blitt kjent som "slaget ved Calderón-broa" skyldes den nærliggende broa, som også var angripernes mål. Slaget endte med en avgjørende seier til rojalistene, og ble det siste store militære slaget i den første fasen av den mexicanske uavhengighetskrigen. Flere av opprørslederne, deriblant Hidalgo, Allende og Aldama, ble henrettet bare noen måneder senere av spanske kolonimyndigheter, mens Mexico ikke oppnådde uavhengighet før i 1821, og da som det konservative første mexicanske keiserriket. Oversikt. a>s visekonge fra 1813 til 1816. Miguel Hidalgo hadde begynt sitt opprør mot det spanske styret i México med "Grito de Dolores" («Ropet fra Dolores») 16. september 1810. Etter at Hidalgos styrker hadde mislyktes i å innta Ciudad de México i oktober samme år, trakk opprørsstyrkene seg tilbake mot Guanajuato forfulgt av rojaliststyrker ledet av general Félix María Calleja. Siden de ikke var i stand til å forsvare seg i Aculco, hvor Callejas hær avskar opprørerne, bestemte Hidalgo seg for at hæren hans skulle fortsette sin retrett mot Guadalajara. Opprørernes hær, som talte omtrent 80 000 mann, inntok en forsvarstilling ved Calderón-broa, hvor veien fra Guanajuato til Guadalajara krysser Calderónelva. Ignacio Allende hadde her kommandoen over opprørsstyrkene. Calleja hadde bare 6000 mann, men disse var bedre utstyrt enn opprørerne, og de ankom broa den sekstende januar. Da slaget begynte den påfølgende dagen, bombarderte rojalistenes artilleri opprørernes ammunisjonsvogn, som dermed eksploderte. Eksplosjonen splittet store deler av opprørshæren, og førte slik til at den mindre, men mer disiplinerte rojalisthæren kunne seire. Opprørerne flyktet nordover etter nederlaget for de forfølgende rojaliststyrkene. Opprørernes nederlag ble et effektivt vendepunkt i uavhengighetskrigen, og førte til at det måtte gå hele ti år til før patriotene kunne oppnå seier slik at México kunne bli uavhengig. Etterspill. Hidalgos nederlag i dette slaget markerte slutten på den mexicanske uavhengighetskrigens første fase, og det faktum at opprørerne kjempet mer med lidenskap enn med strategi. Opprørsstyrkene ble knust militært, og de etterfølgende hendelsene førte til at Hidalgo ble fanget og siden henrettet. Opprørerne flyktet nordover, hvor Hidalgi i nærheten av Zacatecas ble fratatt kommandoen over de militære styrkene til fordel for Allende. I mars mottok de en invitasjon fra den nyleónesiske generalen Ignacio Elizondo, som foreslo et møte ved Norias de Baján i Coahuila, hvor de kunne kjøpe våpen fra Amerikas forente stater. Den førte kontingenten med Allende, Aldama, José Mariano Jiménez og Indalecio, Allendes sønn, ankom 21. mars. Der ble de tatt i bakhold og umiddelbart tatt til fange. Da den andre kontingenten med Abasolo ankom møtte den en lignende skjebne. Hidalgo ankom deretter til hest, og ble personlig pågrepet av Elizondo. Fangene ble så ført til Chihuahua, hvor de ble dømt. Allende, Aldama og Jiménez ble skutt 26. juli, og Hidalgo 30. juli, mens Abasolo ble dømt til ti år i fengsel i Cádiz, hvor han døde i 1816. Calderón-broa ble i 1932 erklært som et historisk mexicansk monument. Calderón Cat of 9 Tales – Best of 1972–78. "Cat of 9 Tales – Best of 1972-78" er en samleplate med Popol Ace, utgitt i 1994. Liste over kjente drammensere. "Liste over kjente personer som enten er født i Drammen eller som har bodd en vesentlig del av sitt liv i Drammen" Drammensere Pál Bedák. Pál Bedák (født 8. september 1985 i Budapest) er en ungarsk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. Bedák representerte Ungarn under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Birzhan Zhakypov fra Kasakhstan i vektklassen lett fluevekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2005 i Mianyang, Kina der han tok sølvet bak fra Zou Shiming fra Kina. Han er også to ganger europamester i samme vektklasse. Thomas Essomba. Thomas Essomba (født 2. desember 1987) er en kamerunsk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. Essomba har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Kamerun under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Hovhannes Danielyan fra Armenia i vektklassen lett fluevekt. Han har også en bronsemedalje fra de Panafrikanske leker i 2007 i Alger Rafikjon Sultonov. Rafikjon Sultonov (født 19. februar 1988) er en usbekisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. Sultonov har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Usbekistan under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Nordine Oubaali fra Frankrike i vektklassen lett fluevekt. Åse Svenheim Drivenes. Åse Svenheim Drivenes (født 3. januar 1977) er en norsk dokumentarfilmregissør fra Tromsø. Hennes debutfilm "Vår mann i Kirkenes" ble sendt på NRK våren 2010 og hadde festival premiere under Tromsø Internasjonal Filmfestival. Hun har siden 2005 jobbet i film-miljøet i Oslo og er knyttet til produksjonselskapet Sant & Usant. Hun er en av prosjektlederne bak Mobilfilmere, et filmverksted for barn og ungdom i Norge. I tillegg har hun vært med å utvikle og lede filmkurs for asylsøker-barn. All We Have. "All We Have" er en samleboks med det norske rockebandet Popol Vuh/Popol Ace, utgitt i 2004. Albumets siste CD inneholder også en god del demoversjoner, konsertopptak og singler. Eduard Bermúdez. Eduard Johan Bermúdez Salas (født 21. august 1984 i Maracaibo) er en venezuelansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. Bermúdez har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Venezuela under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Zou Shiming fra Kina i vektklassen lett fluevekt. Han deltok også i de søramerikanske lekene i Buenos Aires i 2008 der han tok sølv. Suleiman Bilali. Suleiman Bilali (født 5. juni 1978 i Nairobi) er en kenyansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. Bilali fikk sin olympiske debut da han representerte Kenya under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Winston Méndez Montero fra Den dominiskanske republikk i vektklassen lett fluevekt. Han har også to gull fra de panafrikanske leker i 2003 og 2007. Främling (album). "Främling" er debutalbumet til Carola, utgitt på det svenske plateselskapet Mariann Grammofon, den 26. mars 1983. Albumet ble produsert av Lasse Holm og innspilt i KMH Studio i Stockholm, Sverige. I 1992 ble albumet gjenutgitt på CD. Mottagelse. På platelistene i Sverige nådde albumet førsteplass, med over 1 000 000 solgte eksemplarer, og lå totalt 12 uker på listene. "Främling" holder fortsatt rekorden som det mest solgte albumet i Sverige noensinne. I Norge lå albumet lå 26 uker på VG-lista og endte med 2. plass som beste plassering. «Främling». "Tekst/musikk: Mariann Forsberg / Lasse Holm " "Produsert av Lasse Holm " Carolas debutlåt som sekstenåring, i Eurovision Song Contest i 1983, som innbragte en tredjeplass med 126 poeng. Bidraget fikk 12 poeng fra Norge. «Främling» ble en hit både i Norge og Sverige, med henholdsvis førsteplass og femteplass på singellistene. «Säg mig var du står». "Tekst/musikk: Ingela «Pling» Forsman / Martin Duiser, Gregory Elias og Piet Souer " "Produsert av Lasse Holm " «Benjamin». "Tekst/musikk: Ingela «Pling» Forsman / Martin Duiser og Gregory Elias" "Produsert av Lasse Holm " «Gör det någonting». "Tekst/musikk: Monica Forsberg / Torgny Söderberg " "Produsert av Lasse Holm " «Gloria». "Tekst/musikk: Ingela «Pling» Forsman / GC Bigazzi / Umberto Tozzi " «You Bring Out the Best In Me». "Tekst/musikk: Mike Myers / Ben Findon" "Produsert av Lasse Holm " «Mickey». "Tekst/musikk: Ingela «Pling» Forsman / Nicky Chinn og Mike Chapman " "Produsert av Lasse Holm " «Mickey» – som opprinnelig ble skrevet av Nicky Chinn og Mike Chapman for gruppen Raceys album "Smash and Grab" i 1979 – har blitt sunget av flere artister, deriblant Toni Basil som hadde en nummer en hit i USA med denne låten i 1982. Den svenske versjonen har tekst skrevet av Ingela Forsman, som i Sverige går under Ingela «Pling» Forsman, fordi hun har skrevet tekster til utallige svenske melodifestival bidrag, hvorav tre av dem gikk videre til de internasjonale Eurovision Song Contest finalene. Deriblant «Se på mig» fra 1995, som lå an til å vinne men som ble slått på målstreken av Secret Gardens «Nocturne». Carolas versjon av «Mickey» ble også en hit, i alle fall i Sverige. «Se på mig». "Tekst/musikk: Ingela «Pling» Forsman / Lasse Holm " "Produsert av Lasse Holm " «Liv». "Tekst/musikk: Ingela «Pling» Forsman / Lasse Holm " "Produsert av Lasse Holm " «Visa lite mänsklighet». "Tekst/musikk: Liza Öhman / M. Leeson og P. Vale " "Produsert av Lasse Holm " Basert på den engelske original sangen «A Little Tenderness», med svensk tekst av Liza Öhman. «14 maj». "Tekst/musikk: Ingela «Pling» Forsman / T. Cliff og B. Wade " "Produsert av Lasse Holm " «Du försvinner i natten». "Tekst/musikk: Liza Öhman / A. Mc Crori " "Produsert av Lasse Holm " Basert på den engelske original sangen «Paris Dies In The Morning», med svensk tekst av Liza Öhman. Sporliste. LP (1983) "MLPH 1542" (Mariann) 1983 MC (1983) "MK 1542" (Mariann) 1983 CD (1992) "RCD 510" (Rival) 1992 CD (1992) "CD93-1448" (Solna: Rival) 1992 Puddefjord radio. Puddefjord Radio var en lokalradio i Bergen, som startet sine sendinger i 1982. I 1990 skiftet radiostasjonen navn til Radio 1, men fikk tilbake sitt gamle navn ved fusjonen med Radio P3 i 1991. Sistnevnte overtok samtidig Radio 1-navnet, siden NRK hadde rett på bruk av radionavnet P3. Puddefjord Radio sender fremdeles i dag, men drives nå av andre eiere, og har ikke samme posisjon og identitet som den hadde fra begynnelsen av 80-tallet frem til den ble lagt ned som kommersiell radiostasjon på slutten av 90-tallet. Jack Willie. Jack Willie (født 15. april 1979) er en papuansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. Willie har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Papua Ny-Guinea under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Amnat Ruenroeng fra Thailand i vektklassen lett fluevekt. Han har også vunnet oseaniamesterskapet tre ganger, i 2006, 2007 og 2008. Langbane-EM i svømming 2010 – 1500 meter frisvømming kvinner. Øvelsen 1500 meter frisvømming kvinner ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 13. og 14. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 1500 m fri k Julefrid med Carola. "Julefrid med Carola" er en jule-EP med Carola, utgitt 6. desember 1983. Albumet lå 1 uke på VG-lista i 1984 og endte med 12. plass som beste plassering. Ronald Serugo. Ronald Serugo (født 5. september 1984) er en ugandisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. Serugo har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Uganda under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Pürevdorjiin Serdamba fra Mongolia i vektklassen lett fluevekt.. Steg för steg. "Steg för steg" er et musikkalbum med Carola, utgitt 12. april 1984. Albumet lå 12 uker på VG-lista og endte med 2. plass som beste plassering. Albumet ble utgitt i forskjellige språk da den kom ut. Kelvin de la Nieve. José Kelvin de la Nieve Linares (født 22. august 1986 i Los Alcarrizos, Den Dominikanske republikk) er en mongolsk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. De la Nieve har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Spania under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Luis Yáñez fra USA i vektklassen lett fluevekt. Han har også diverse mindre gjeve medaljer, blant annet sølv og bronse fra Europamesterskapet, og bronse fra Middelhavslekene i 2005. På egna ben. "På egna ben" er et musikkalbum med Carola, utgitt 28. november 1984. Albumet lå 5 uker på VG-lista og endte med 10. plass som beste plassering. David Ajrapetjan. David Valerjevitsj Ajrapetjan, russisk Давид Валерьевич Айрапетян (født 26. oktober 1983) er en russisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. Ajrapetjan flyktet som barn med familien sin fra Aserbajdsjan, først til Armenia og senere til Russland, i forbindelse med de væpnede konfliktene i Kaukasus. Ajrapetjan fikk sin olympiske debut da han representerte Russland under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Yampier Hernández fra Cuba i vektklassen lett fluevekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2009 i Milano, Italia der han tok sølvet bak Pürevdorjiin Serdamba fra Mongolia. Happy Days (album). "Happy Days" er et musikkalbum med Carola, utgitt 19. november 1985. Runaway (Carola-album). "Runaway" er et musikkalbum med Carola, utgitt den 12. mai 1986. Albumet lå 4 uker på VG-lista og endte med 9. plass som beste plassering. Svepeflagellater. Svepeflagellatene (Haptophyta) er en divisjon av encella alger. Typisk har cellene to flageller av ulik lengde og de har to gyllenbrune kloroplaster Flere arter skiller ut giftstoffer som kan drepe fisk, f.eks. "Chrysochromulina polylepis" som ved den store algeoppblomstringen på Sørlandet i 1988 førte til omfattende fiskedød. Sherali Dostiev. Sherali Dostiev (født 12. januar 1985 i Dusjanbe) er en tadsjikistansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. Dostiev fikk sin olympiske debut da han representerte Tadsjikistan under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Yampier Hernández fra Cuba i vektklassen lett fluevekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2005 i Mianyang, Kina der tok bronsen. Blott en dag (album). "Blott en dag" er et musikkalbum med Carola, utgitt den 21. oktober 1998. Albumet lå seks uker på VG-lista og endte med 32. plass som beste plassering. Harry Tañamor. Harry Tañamor (født 20. august 1977 i Zamboanga City) er en filippinsk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. Tañamor fikk sin olympiske debut da han representerte Filippinene under Sommer-OL 2004. Han representere også Filippinene under Sommer-OL 2008 der han ble slått ut i første runde av Manyo Plange fra Ghana i vektklassen lett fluevekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2007 i Chicago, USA der han tok sølv. Han har også to bronser fra VM, fra 2001 og 2003. Redouane Bouchtouk. Redouane Bouchtouk (født 19. desember 1976) er en marokkansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. Bouchtouk har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Marokko under Sommer-OL 2004. Han representerte også Marokko under Sommer-OL 2004, der han ble slått ut i første runde av Paulo Carvalho fra Brasil i vektklassen lett fluevekt. Christmas in Bethlehem. "Christmas In Bethlehem" er et musikkalbum med Carola, utgitt den 11. november 2009. Albumet lå tre uker på VG-lista og endte med 36. plass som beste plassering. José Luis Meza. José Luis Meza (født 24. september 1984 i Zamora Chinchipe) er en ecuadoriansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. Meza har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Ecuador under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i 8. delsfinalen av Paddy Barnes fra Irland i vektklassen lett fluevekt. Credo (album). "Credo" er et musikkalbum med Carola, utgitt 31. mai 2004. Japhet Uutoni. Japhet Uutoni (født 29. juni 1979) er en namibisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. Uutoni fikk sin olympiske debut da han representerte Namibia under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i åttendedelsfinalen av Łukasz Maszczyk fra Polen i vektklassen lett fluevekt. Han har også ett gull fra Samveldelekene i 2006 i Melbourne. Från nu till evighet. "Från nu till evighet" er et musikkalbum med Carola, utgitt 17. mai 2006. Albumet lå 2 uker på VG-lista og endte med 25. plass som beste plassering. Hovhannes Danielyan. Hovhannes Danielyan (født 11. april 1987) er en armensk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. Danielyan har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Armenia under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i åttendedelsfinalen av Birzhan Zhakypov fra Kasakhstan i vektklassen lett fluevekt. Han har også ett gull og to bronser fra EM i boksing. Nordine Oubaali. Nordine Oubaali (født 4. august 1986 i Noisy le Grand) er en fransk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. Oubaali fikk sin olympiske debut da han representerte Frankrike under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i åttendedelsfinalen av Zou Shiming fra Kina i vektklassen lett fluevekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2007 i Chicago, USA der han tok bronse. Guld, platina & passion. "Guld, platina & passion" er en samleplate med Carola, utgitt den 24. mai 2003. Albumet lå syv uker på VG-lista og endte med femteplass som beste plassering. My Show. "My Show" er et musikkalbum med Carola, utgitt i 2001. Much More. "Much More" er et musikkalbum med Carola, utgitt 9. oktober 1990. Winston Méndez Montero. Winston Méndez Montero (født 20. november 1974) er en dominikansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. Méndez har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Den dominikanske republikk under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i åttendedelsfinalen av Pürevdorjiin Serdamba fra Mongolia i vektklassen lett fluevekt. Han har også en bronse fra de panamerikanske lekene fra 2007 i Rio de Janeiro. Luis Yáñez. Luis Yáñez (født 25. oktober 1988 i Duncanville) er en amerikansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. Yáñez fikk sin olympiske debut da han representerte USA under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i åttendedelsfinalen av Pürevdorjiin Serdamba fra Mongolia i vektklassen lett fluevekt. Yáñez vant gull i lett fluevekt under de Panamerikanske leker 2007 i Rio de Janeiro i Brasil. Han vant i finalen over Kevin Betancourt fra Venezuela. National Lampoon. National Lampoon (kan oversettes til «Nasjonalt nidskrift/smedskrift») var et amerikansk humormagasin som ble lansert i 1970, opprinnelig som en avlegger av studentbladet "Harvard Lampoon". I løpet av National Lampoons mest suksessfulle år var respektløse parodier på bortimot alt dets varemerke; surrealistisk innhold var også sentralt til bladets popularitet. Bortimot hver utgave omfattet lengre artikler, kortere stykker, en seksjon med faktisk nyheter (kalt for "True Facts"), vitser og tegneserier. De fleste utgavene inneholdt også «Foto Funnies» eller fumetti, en form for tegneserier, men gjort ved hjelp av fotografier. På sitt beste var magasinets humor intelligent, fantasifull og grensesprengende. Imidlertid kunne Lampoon også vise stykker med krasse, lidderlige komedier. I begge tilfeller presset magasinets humor grensene til hva som generelt ble betraktet som anstendig og akseptabelt. Som medgrunnlegger Henry Beard beskrev dette flere år senere: «Det var denne store døren som var merket, "Du skal ikke!" Vi rørte ved den, og den falt av hengslene.» Magasinet nådde høyden av sin popularitet på midten til slutten av 1970-tallet da det hadde stor effekt på amerikansk humor. Magasinet produserte også spillefilmer, radio, teater, ulike former for innspillinger, og utga bøker. Mange av medlemmene av den kreative staben kom etter hvert til å gå videre til andre media; skrev, opptrådte eller på andre måter bidro til en rekke filmer, fjernsynsshow, bøker og annet. Nedturen for magasinet skjedde i løpet av slutten av 1980-tallet. Magasinet ble til sist holdt oppe i en rekke år utelukkende på grunn av varemerke i navnet, men ble nedlagt i 1998. Begynnelsen. National Lampoon ble startet av studenter som hadde tatt eksamen ved Harvard i 1969, Douglas Kenney, Henry Beard og Robert Hoffman, da de skaffet lisens for å bruke navnet «Lampoon» for et månedlig, nasjonalt magasin. Den første utgivelsen kom i april 1970. Etter en vaklevoren begynnelsen vokste magasinet raskt i popularitet. Fast innslag var å gjøre narr av populærkulturen, motkulturen og hippier, og samtidens politikk med hensynsløshet, smakløsheter og lystig humor. Som "Harvard Lampoon", et humoristisk studentmagasin ved Harvard University, som de tre stifterne hadde jobbet med i løpet av studentdagene, var hvert nummer dedikert til særskilt emne som «Framtiden», «Tilbake til skolen», «Død», «Selvtilfredstillelse» og andre emner. Magasinet trykket også på nytt «det-beste-av» i egne samlinger. Magasinet hadde som mål å ta opp enhver form for tåpelighet, og hadde ingen spesiell politisk standpunkt, selv om de enkelte medlemmene av staben hadde sterke politiske synspunkter. Staben. Magasinet produserte og fostret en rekke kjente skribenter og komiske talenter, blant annet Kenney, Beard, Chris Miller, P. J. O'Rourke, Michael O'Donoghue, Chris Rush, Sean Kelly, Tony Hendra og John Hughes. Mange betydningsfulle tegnere, fotografer, og illustratører ble benyttet, blant annet Neal Adams, Gahan Wilson, Michael Sullivan,Ron Barrett, Peter Bramley, Vaughn Bode, Bruce McCall, Rick Meyerowitz, M.K. Brown, Shary Flenniken, Bobby London, Edward Gorey, Jeff Jones, Joe Orlando, Arnold Roth, Rich Grote, Ed Subitzky, Mara McAfee, Sam Gross, Charles Rodriquez, Buddy Hickerson, B.K. Taylor, Bernie Lettick, Frank Frazetta, Boris Vallejo, Marvin Mattelson, Stan Mack, Chris Callis, John Barrett og Raymond Kursar. Skuespillere og komikere som John Belushi, Chevy Chase, Gilda Radner og Bill Murray fikk deres første nasjonale oppmerksomhet ved å opptre på National Lampoons sceneshow og radioshow, og ble siden en del av staben "Saturday Night Lives første bølge av skuespillere for Not Ready For Primetime. Michael C. Gross var billedredaktør av magasinet i årene 1970-1974, fulgt av Peter Kleinman (1974–1987). (De første fem utgavene ble redigert av Peter Bramley og Bill Skurski.) Forretningssiden av magasinet ble kontrollert av Matty Simmons, som var styreformann og administrerende direktør av 21st Century Communications, et forlag. Opplagstopp i 1973-1975. National Lampoon største tid var grovt sett årene 1973-1975 da dens nasjonale omsetningen nådde 1 000 096 kopier solgt i oktober 1974, nummeret som hadde «Pubertetsalder» som tema. Månedlig gjennomsnitt for 1974 var 830 000, noe som også var en topp. Tidligere redaktør Tony Hendras bok "Going Too Far" inneholder en rekke tall for omsetninger. Magasinet har blitt vurdert som at det nådde sitt kreative høydepunkt samtidig med opplagstoppen. I kontrast solgte "MAD" mer enn 2 millioner, "Playboy" mer 7 millioner og "TV Guide" mer 19 millioner i samme tidsrom. Endringer etter 1975. En del tilhengere av magasinet mener at magasinets storhetstid ble avsluttet i 1975 da de tre grunnleggerne, Kenney, Beard og Hoffman, dro fordel av en klausul i deres kontrakt som gjorde at de ble kjøpt ut for 7,5 millioner. På samme tid forlot flere av magasinet faste bidragsytere til fordel for NBCs komedieshow "Saturday Night Live" (SNL), mest kjent O'Donoghue og Anne Beatts. Til tross for disse endringene fortsatte magasinet å tjene penger og fortsatte å utkomme månedlig gjennom hele 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet. Fra midten av 1980-tallet og framfor kom magasinet i økende grad i økonomiske vanskeligheter. Fra november 1986 ble magasinet utgitt kun hver andre måned. Senere år. I 1989 ble magasinet overtatt via fiendtlig overtagelse av et foretningsselskap ledet av skuespiller Tim Matheson (som spilte «Otter» i filmen "National Lampoon's Animal House" fra 1978, på norsk "Deltagjengen"). Matheson innførte en politikk som forbød frontal nakenhet i bladet som etter hvert hadde blitt en vanlig del av innholdet. Imidlertid, etter kun to år, i 1991, ble Matheson tvunget til å selge for unngå konkurs grunnet gjeld. Magasinet, og viktigst rettighetene til navnet og merkevaren «National Lampoon» ble kjøpt av et selskap kalt J2 Communications ledet av James P. Jimirro. Dette selskapet var tidligere kjent for å selge Tim Conways «Dorf»-videoer. Fokuset til kalt J2 Communications var å tjene penger på å lisensiere ut merkenavnet "National Lampoon". Selskapet kontraktmessig forpliktet til utgi minst et nytt nummer i året for å opprette rettigheten til navnet "National Lampoon", men selskapet hadde nesten ingen interesse i magasinet og gjennom hele 1990-tallet var nedgangen betydelig, både opplagsmessig og ikke minst kvalitetsmessig. I 1991 ble det gjort et forsøk på månedlig utgivelser igjen, og ni utgaver ble produsert dette året. Kun to utgaver ble utgitt i 1992, fulgt av ett i 1993, fem i 1994, og tre i 1995. Den siste tre årene av magasinets eksistens ble kun utgitt et nummer om året. Magasinets siste trykte utgave var november 1998 og etter dette ble kontrakten reforhandlet, og i en skarp omstøting av kontrakten ble J2 Communications nektet å utgi flere numre av magasinet. J2 Communications eier imidlertid fortsatt rettighetene til merkenavnet som fortsatt blir lisensiert ut til annen bruk. I 2002 ble J2 Communications kjøpt opp av en gruppe investorer ledet av forretningsmannen Dan Laikin, og ble deretter omdøpt til National Lampoon Inc. Live i Rättviks kyrka. "Live i Rättviks kyrka" er et konsertalbum med Per-Erik Hallin og Carola, utgitt 16. november 1987. Heorhij Tsjyhajev. Heorhij Oleksandrovytsj Tsjyhajev (ukrainsk: Георгій Олександрович Чигаєв; født 19. oktober 1983 i Lviv) er en ukrainsk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. Tsjyhajev har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Ukraina under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i åttendedelsfinalen av Yampier Hernández fra Ukraina i vektklassen lett fluevekt. Han har også ett gull og en sølv fra EM i boksing. Jul i Betlehem. "Jul i Betlehem" er et musikkalbum med Carola, utgitt den 19. november 1999 i Norge og 10. november samme år i Sverige. I Norge lå albumet 8 uker på VG-lista og endte med 6. plass som beste plassering, og endte på 1. plass i Sverige. Albumet ble spilt inn i Betlehem i tiden 15. juni til 27. september 1999 for å være klar for julesalget samme år. Til sammen har albumet solgt mer enn 600 000 kopier i Skandinavia. Manyo Plange. Manyo Plange (født 18. januar 1988) er en ghanesisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. Plange har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Ghana under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i åttendedelsfinalen av Paulo Carvalho fra Brasil i vektklassen lett fluevekt. Han har også et sølv fra de panafrikanske leker fra 2007 i Alger. Łukasz Maszczyk. Łukasz Maszczyk (født 15. desember 1984 i Myszków) er en polsk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. Maszczyk har ingen større internasjonale medaljer, og fikk sin olympiske debut da han representerte Polen under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i kvartfinalen av Paddy Barnes fra Irland i vektklassen lett fluevekt. Han har også ett gull, to sølv og en bronse fra EM i boksing. Birzjan Zjakypov. Birzjan Zjakypov (født 7. juli 1984) er en kasakhstansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. Zjakypov fikk sin olympiske debut da han representerte Kasakhstan under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i kvartfinalen av Zou Shiming fra Kina i vektklassen lett fluevekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2005 i Mianyang, Kina der han fikk bronsen. Amnat Ruenroeng. Amnat Ruenroeng (født 18 desember 1979) er en thailandsk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. Ruenroeng fikk sin olympiske debut da han representerte Thailand under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i kvartfinalen av Pürevdorjiin Serdamba fra Mongolia i vektklassen lett fluevekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2007 i Chicago, USA der han tok bronsen. Paulo Carvalho. Paulo Carvalho (født 26. februar 1986 i Salvador) er en brasiliansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. Carvalho har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Brasil under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i kvartfinalen av Yampier Hernández fra Cuba i vektklassen lett fluevekt. Han har også en bronse fra de panarmerianske lekene i 2006 som gikk i Buenos Aires. Jul (Carola-album). "Jul" er et musikkalbum med Carola, utgitt 22. november 1991. I denna natt blir världen ny – Jul i Betlehem II. "I denna natt blir världen ny – Jul i Betlehem II" er et musikkalbum med Carola, utgitt den 12. november 2007. Albumet lå 7 uker på VG-lista og endte med 12. plass som beste plassering. My Tribute. "My Tribute" er et musikkalbum med Carola, utgitt 25. oktober 1993. Personligt. "Personligt" er et musikkalbum med Carola, utgitt den 27. oktober 1994. Sound of Music (album). "Sound of Music" er et musikkalbum med Carola og Tommy Körberg, utgitt 1. november 1995. Låtene er fra musikalen "Sound of Music". Sov på min arm. "Sov på min arm" er et musikkalbum med Carola, utgitt den 14. februar 2001. Albumet lå 4 uker på VG-lista og endte med 18. plass som beste plassering. Albumet ble produsert av Erik Hillestad. Störst av allt (album). "Störst av allt" er et musikkalbum med Carola, utgitt den 24. mai 2005. Albumet lå 4 uker på VG-lista og endte med 16. plass som beste plassering. 18 Bästa. "18 Bästa" er et samlealbum med Carola, utgitt 29. desember 2004. Carola Hits. "Carola Hits" (med undertittelen «fångad "av en" stormvind») er ett samlealbum av den svenske pop- og gospelsangerinnen Carola, som ble utgitt på plateselskapet BMG Ariola i både Sverige og Norge den 6. juni i 1991. Albumet ble produsert av Lennart Sjöholm og samlingen ble kompilert av Hans Larsson. "Carola Hits" ble utgitt i kjølvannet av at hennes nye låt «Fångad av en stormvind», vant Eurovision Song Contest 1991 for Sverige. Albumet. "Främling" (1983), "Steg för steg" (1984), "På egna ben" (1984), "Runaway" (1986) og "Much More" (1990). Carola hadde til da utgitt totalt syv album, men to av dem; julealbumet Julefrid med Carola fra 1983 og gospel albumet Happy Days fra 1985, ble ikke regnet med blant de vanlige utgivelsene, da disse var mere beregnet for spesielt interesserte. Derfor ble ingen låter tatt med fra disse to utgivelsene hennes. Mottagelse. Albumet debuterte på de svenske platelistene den 19. juni 1991 på en 20. plass – som ble beste plassering – og ramlet de påfølgende uker nedover til en 40. plass den 14. august 1991, før den forsvant helt ut etter bare fire uker. Singel. Singelen «Fångad av en stormvind» – som ble sluppet i forkant av albumet – debuterte på en 6. plass på de svenske platelistene den 24. april 1991. To og en halv uke etter seieren i Eurovision Song Contest, klatret den opp til en tredjeplass den 22. mai 1991 – som også ble beste plassering – før den ramlet ned igjen. Singelen lå totalt seks uker på de svenske platelistene. I Norge debuterte «Fångad av en stormvind» på en sjette plass i uke 21, 1991 (som også ble beste plassering). Uka etter ramlet singelen ut av listene. På singelen var det også inkludert den engelske versjonen av låten, som da het «Captured By A Lovestorm». Det ble også gitt ut en CD-maxi versjon for det internasjonale markedet, under tittelen «Captured By A Lovestorm». Den inneholdt totalt fire spor, hvorav tre av dem var varianter av «Captured By A Lovestorm», i tillegg til den svenske versjonen «Fångad av en stormvind». Den internasjonale utgaven slo godt an i Østerrike, hvor den oppnådde 22. plass på salgslistene som beste plassering. Internasjonalt klatret den til 22. plass på singellistene i Østerrike som beste plassering. «Fångad av en stormvind» (1991). "Tekst og musikk: Stephan Berg " "Produsert av Stephan Berg " «Fångad av en stormvind» var vinnerlåten for Sverige i Eurovision Song Contest 1991. «Fångad av en stormvind» fikk 146 poeng, samme poengsum som Frankrikes bidrag. Begge bidragene hadde også like mange tolvere, men fordi «Fångad av en stormvind» hadde fått flere tiere så vant Sverige tilslutt. «Mickey» (1983). "Tekst/musikk: Ingela «Pling» Forsman / Nicky Chinn og Mike Chapman " "Produsert av Lasse Holm " – fra albumet "Främling" (1983) «Mickey» – som opprinnelig ble skrevet av Nicky Chinn og Mike Chapman for gruppen Raceys album "Smash and Grab" i 1979 – har blitt sunget av flere artister, deriblant Toni Basil som hadde en nummer en hit i USA med denne låten i 1982. Den svenske versjonen har tekst skrevet av Ingela Forsman, som i Sverige går under Ingela «Pling» Forsman, fordi hun har skrevet tekster til utallige svenske melodifestival bidrag, hvorav tre av dem gikk videre til de internasjonale Eurovision Song Contest finalene. Deriblant «Se på mig» fra 1995, som lå an til å vinne men som ble slått på målstreken av Secret Gardens «Nocturne». Carolas versjon av «Mickey» ble også en hit, i alle fall i Sverige. Denne sangen er også med i et TV-Spill som heter Lollipop Chainsaw, sunget av Toni Basil. «Främling» (1983). "Tekst/musikk: Mariann Forsberg / Lasse Holm " "Produsert av Lasse Holm " – fra albumet "Främling" (1983) Carolas debutlåt som sekstenåring, i Eurovision Song Contest i 1983, som innbragte en tredjeplass med 126 poeng. Bidraget fikk 12 poeng fra Norge. «Främling» ble en hit både i Norge og Sverige, med henholdsvis førsteplass og femteplass på singellistene. «Liv» (1983). "Tekst/musikk: Ingela «Pling» Forsman / Lasse Holm " "Produsert av Lasse Holm " – fra albumet "Främling" (1983) «Tommy tycker om mig» (1984). "Tekst/musikk: Ingela «Pling» Forsman / Lasse Holm " "Produsert av Lasse Holm og Lennart Sjöholm " – fra albumet "Steg för steg" (1984) «Tommy tycker om mig» ble en hit både i Norge og Sverige, med en niende plass på de norske singellistene og tiende plass på de svenske. Ifølge komponisten selv, Lasse Holm, er låten inspirert av Billy Joels «Uptown Girl» når det gjelder rytmen og stilen. «På egna ben» (1984). "Tekst/musikk: Ingela «Pling» Forsman / B. Adams, J. Wallance, E. Kagna " "Produsert av Lennart Sjöholm " – fra albumet "På egna ben" (1984) «Gloria» (1983). "Tekst/musikk: Ingela «Pling» Forsman / GC Bigazzi / Umberto Tozzi " "Produsert av Lasse Holm " – fra albumet "Främling" (1983) «Mitt i ett äventyr» (1990). "Tekst og musikk: Stephan Berg " "Produsert av Stephan Berg " – fra albumet "Much More" (1990) «Mitt i ett äventyr» ble en hit i Sverige. Den lå fire uker på den svenske singellisten fra 28. mars til 09. mai, med femte plass som beste plassering den 11. april 1990. «Tokyo» (1984). "Tekst/musikk: Ingela «Pling» Forsman / Lasse Holm " "Produsert av Lasse Holm og Lennart Sjöholm " – fra albumet "Steg för steg" (1984) «Det regnar i Stockholm» (1984). "Tekst/musikk: Ingela «Pling» Forsman / Lasse Holm " "Produsert av Lasse Holm og Lennart Sjöholm " – fra albumet "Steg för steg" (1984) «Det regnar i Stockholm» er en rolig og følelsesladet ballade, som handler om kjærlighetssorg og savn. Med «regnværet» menes det her tårer, i overført betydning. Selv om denne låten ikke ble noen stor hit, blir den regnet som en av Ingela «Pling» Forsman mest poetiske tekster. a> hørte Carola synge, ble de så begeistret at de bestemte seg for å skrive og produsere et album for henne. a>" som de laget sammen i 1986. Robin Gibb gikk forøvrig bort 20. mai 2012. a> (1949-2003), her avbildet under en opptreden i et nederlandsk TV-show i 1968, var den som produserte Carolas album "Runaway" i 1986 «Radiate» (1986). "Tekst/musikk: Robin Gibb og Maurice Gibb " "Produsert av Maurice Gibb " – fra albumet "Runaway" (1986) Tvillingbrødrene Robin Gibb og Maurice Gibb, fra gruppen Bee Gees, hadde skrevet og produsert suksessfulle album for blant andre superdivaene Dionne Warwick og Barbara Streisand. I 1986 hørte brødrene Gibb, Carola synge, og de bestemte seg for å skrive og produsere et album for henne, som fikk tittelen "Runaway". Carola hadde håpet at dette albumet skulle bli hennes store internasjonale gjenombrudd, siden disse suksessfulle brødrene skulle lage albumet, men den internasjonale suksessen lot heller vente på seg. Albumet – som ble utgitt 12. mai 1986 – ble imidlertid en stor suksess i Norge og Sverige, med henholdsvis andre plass i Sverige og niende plass i Norge (uke 23, 1986) som beste plassering på album salgslistene. «Radiate» var en av i alt to hitlåter fra albumet. «The Runaway» (1986). "Tekst/musikk: Robin Gibb og Maurice Gibb " "Produsert av Maurice Gibb " – fra albumet "Runaway" (1986) «The Runaway» var Carolas største hit fra albumet ved samme navn. Den lå seks uker på singellistene, med en tredje plass som beste plassering i Sverige. I Norge lå låten flere uker på «Ti i skuddet», men den solgte ikke bra nok til å komme inn på singellistene. «The Girl Who Had Everything» (1990). "Tekst og musikk: S. Diamond " "Produsert av Anders Herrlin " – fra albumet "Much More" (1990) «The Girl Who Had Everything» lå fire uker på singellistene i Sverige med en 15. plass som beste plassering, som nykommer på lista den 26. september 1990. «I'll Live» (1990). "Tekst og musikk: E. Wolff og R. Daniels " "Produsert av Stephan Berg " – fra albumet "Much More" (1990) Sporliste. CD (1991) "BMG RCD 507 (BMG Ariola)" – total spilletid: 52:46 Hits vol. 2. "Hits vol. 2" er et samlealbum med Carola, utgitt 27. november 1996. Det bästa av Carola. "Det bästa av Carola" er et samlealbum med Carola, utgitt 19. november 1997. Better Late Than Never. "Better Late Than Never" er et musikkalbum med Per-Erik Hallin, utgitt i 1982. Dette er hans første plate. Morgonluft. "Morgonluft" er et musikkalbum med Per-Erik Hallin, utgitt i 1985. Kommer nå. "Kommer nå" er et musikkalbum med Stein Ove Berg, utgitt i 1974. Albumet lå 5 uker på VG-lista og endte med 7. plass som beste plassering. Visa di. "Visa di" er et musikkalbum med Stein Ove Berg, utgitt i 1975. La dette bli min sang. "La dette bli min sang" er et musikkalbum med Stein Ove Berg, utgitt i 1976. Veiviser (album). "Veiviser" er et musikkalbum med Stein Ove Berg, utgitt i 1979. Egg (album). "Egg" er et musikkalbum med Stein Ove Berg, utgitt i 1980. Jørgen og Inger. «Jørgen og Inger» er et dansk skillingstrykk fra slutten av 1800-tallet, samlet inn av Alf Prøysen, til «Magasinet for alle» på 1950-tallet. Den er også tatt opp i viseboken De gamle visene av Alf Prøysen. Teksten. 1.Så mange bølger man i hav ei finner som kjærligheten har i sitt skjød, så mange stjerner ei på himmelen brenner som kjærlighet har sorger, kval og nød. 2.En fattig pike bodde i sitt lille men nette hus ved landsbyhyttens hjem, hun var så smukk som engens roser ville og sorger aldri kom til henne frem. 3.Den rike gårdsmannssønn han så den lille han tenkte det var smukt at eie den, han sagde: Inger du har all min vilje, jeg lever ei hvis du ei blir min venn. 4.Hun sagde: Sorger skal du aldri eie hvis jeg som fattig pike huer deg, da skal jeg trofast følge dine veie men lov at du aldri vil svike meg. 5.Og kan du stå i mot når gullet klinger og gledes ved din fattigfødte viv og kan du elske meg når gleden vinker da Jørgen, da tilhører deg mitt liv. 6.Så tok han Inger glad i sine armer og trykket hete kyss på hennes munn og tolkede sitt hjertes elskovsvarme i mens de gikk på skogens blomsterlund. 7.Han svor: før skulle solens stråler isne før jeg en annen enn Inger tok før skulle denne hånd av meg bortvisne før jeg min kjære elskede venn bedro. 8.I skogen lys der svor han troskapseden der ofret hun ham kjærlighet og dyd, han lovet ekteskap, men hjertefreden vek bort og elskovsrøst ble klagelyd. 9.Alt sjeldnere han vanket hos sin Inger i mens en gårdsmannsdatter rik og smukk, man sammen med den skjønne Jørgen bringer mens Inger taug og kvalte smertens sukk. 10.Hun skrev ham til: Har du ditt løfte sveket. Han svarte: Kjære Inger frykt dog ei, jeg fikk din gunst alt hva der var ditt eget og kun med deg til kirken går min vei. 11.Du har mitt løfte, og hun sang dog atter, mens han foreldre hun for ringe var, de talte hånlig: Hun er husmannsdatter, en bedre brud for Jørgen alt vi har. Har nogen derimot at sige så nekt i tide om han rett vil få. 13.Den tredje gang da presten atter lyste så trådte Inger frem i kirkens rum, Jeg har i mot den lysning, Jørgen gyste, den rike gårdsmannsbrud ble mer enn stum. 14.Han enset ikke på den stakkars pike, de blotte ord er ei beviser nok, og neste søndag Jørgen med den rike til kirken dro med slekt og venneflokk. 15.Og brudekransen smykket brudens lokker mens frem for alteret sto det unge par, og høyt fra tårnet kimet kirkens klokker og presten midt i alterringen var. 16.Da ble den krans av brudens lokker revet og atter trådte Inger modig frem, I tror ei mine ord så les da brevet og tør I så herr pastor vie dem. 17.Jeg talte først i tide, i ei hørte nu krever jeg for siste gang min rett, besvimet bruden man av kirken førte mens Jørgen sto som naglet til en plett. 18.Og presten sagde: Ja så bør det være, her er beviser vi må lyse om, og Jørgen sagde: Bli du min med ære min Inger fattig, men dog god og from. Ei gull en fattig pikes dyd betaler hun får ei fred før han har holdt sitt ord. 20.Først stred foreldrene i mot men siden så de at hun var ærlig god og from, så fikk hun Jørgen da, og nu for tiden bor paret lykkelig i Vensløv by. O du høyande himmel. «O du høyane himmel» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Alf Prøysen fikk den inn til sin visespalte i bladet «Magasinet for Alle» på 1950-tallet, og han samlet den i viseboken sin "De gamle visene med Alf Prøysen". Teksten. 1.O, du høyande himmel, o du fallande jord, det koster for en ynlig å leva her på jord, å leva her i verden urolig være må, å giva bort sin kjærlighet til den man ei kan få. 2.Å sette tro til piker det lønner ikke seg, dom elsker andre gutter og slettes ikke meg, dom lover og dom svær på oppriktige dom er men stakkars alle gutter som kjærlighet til dom bær. 3.Det var en lørdagsaften jeg skulle sta å fri så ventet jeg da hjemme til klokka den ble ni, jeg vasket og jeg kjemmet og pussede mitt hår med den lyseblåe vesten og den svarte hatten på. 4.Og når jeg kom på veien jeg møtte et godt lag jeg husker vel det hendte som det skulle hendt i dag. Jeg skulle vært hos jenta mi men har så lang en vei, og når jeg kom til henne så svara hun meg nei. 5.Nei pakk deg i fra døra din forflåtne fyllehund jeg orker ikke høre dine forskvallrande munn, thi jeg har nylig spurt og du er en dårlig kar og jeg er bra manns jente jeg vil deg ikke ha. 6.Ja vil du ikke ha meg så kyss meg du der bak for jeg har vært hos jenter før og ikke gått for vrak, og er du så forbannet at du må gi meg nei så kan du ta en annen og overgive meg. 7.I andre bygder kaller dom meg for en rasekropp for fire hundre daler dom har jeg drøkki opp, og åtte hundre daler dom har jeg i mitt skrin og dom vil jeg forære aller kjæresten min. 8.Og er det som du sier og er nå dette sant så gjør det ingenting om du turer litt i bland, enhver får væra her uti stilling og stand og i en redning nøden er det godt å ha en mann. DS «Vesleper». «Vesleper» (1918–33) var en ishavsskute kjent fra Norvegia-ekspedisjonene. Den var som søsterskipet «Veslekari», konstruert av Christian Jensen for Winge & Co. i Kristiania og sin tids største ishavsskute. Den stod ferdig 27. februar 1919 ved Jacob M. Iversens verft i Son. En 290 hk Compound dampmaskin ble montert i Skien, kjennetegnet var "K 6 K", endret til "O 6 O" i 1925. Den 114,3 fot lange og 285 brt tunge skuta hadde kostet 1,3 millioner kroner, men lå i nedgangstidene mest i ro ved Blomvåg. Den ble 16. mai 1927 solgt for 25 000 kroner til Bryde & Dahls Hvalfangerselskap i Sandefjord og omdøpt til «Norvegia». Skuta ble brukt i de fire Norvegia-ekspedisjonene til Antarktis for å finne hval og annektere Bouvetøya. Den ble 16. juni 1931 solgt til Elling Aarseth rederi i Ålesund og omdøpt til «Kvitøy» ("M 3 VD"). Med Isak Remø bak rattet ble den nedskrudd i Vestisen 19. mars 1933, de 25 ombord ble reddet av «Quest». Walter Morrison. Walter «Junie» Morrison (født 1954 i Dayton i Ohio) er en USA-amerikansk musiker, låtskriver og musikkprodusent. For sitt arbeid med funk-kollektivet Parliament-Funkadelic blei han innvotert i Rockens æresgalleri i 1997, sammen med femten andre kollektivmedlemmer. Morrison var først med i funkgruppa "Ohio Players" tidlig på 1970-tallet. Han skreiv og produserte blant annet «Funky Worm», som i 1973 gikk til topps på rhythm-and-blues-lista i USA. I 1974 blei han soloartist og gav ut tre album: "When We Do", "Freeze" og "Suzie Supergroupie". I 1977 blei han med i George Clintons Parliament-Funkadelic-grupper (P-Funk), der han fikk en sentral rolle, både som arrangør, låtskriver og produsent i tillegg til at han sang og spilte tangentinstrumenter. Han opptrådte ofte under psevdonymet "J.S. Theracon". Morrison slutta å turnere med P-Funk i 1981, men har deltatt på ei rekke plater etter det. Han har seinere utgitt flere soloalbum: "Bread Alone" (1980), "Junie 5 (1981), "Evacuate Your Seats" (1984) og "When the City" (2004). Hokanspråk. Hokanspråk er en hypotetisk språkfamilie som omfatter en gruppe små språk som snakkes i California og Mexico. Edward Sapir fram satte hypotesen på begynnelsen av 1900-tallet, men det er ennå ikke funnet sterke bevis for at alle disse språka er beslekta. Nest. Nest er en norsk jazzduo bestående av sangeren Anita Cecilie Johnsen (født 12. september 1978) og gitaristen John-Kåre Hansen (født 11. juli 1978). Duoen, som opprinnelig kommer fra Alta, startet i 1994]. Nest skriver egne komposisjoner og tekster. I 2009 ga de ut sitt debutalbum "Calling Home". Nest har base i Bodø, og turnerer over hele landet. De figurerer i forskjellige formater som duo, trio-, kvartett- og kvintett. I 2011 utga de plata "Aurora" med fullt band og gjstemusikere som Tore Johansen (trompet), Petter Carlsen (vokal) og Geir Tømmerberg (trekkspill). I tillegg medvirker en strykekvartett. I den faste kvartetten medvirker Roger Johansen (trommer) og Kjell Joar Petersen-Øverleir (kontrabass). Diskografi. 2011 – "Aurora" (Ponca Jazz Records, PJRCD 1019) Sierra de los Cuchumatanes. Sierra de los Cuchumatanes er den høyeste ikke-vulkanske fjellkjeda i Mellom-Amerika. Den befinner seg vest i Guatemala, i departementene Huehuetenango og El Quiché. Fjellkjedens dekker rundt 16 350 km², og dens høyeste punkt, La Torre, befinner seg 3 828 meter over havet. Over 1 500 km² av fjellkjeden ligger over 3 800 meter over havet. Christmas Songs (Diana Krall). "Christmas Songs" er det niende albumet fra den canadiske pianisten og vokalisten Diana Krall, utgitt i 2005. Albumet ble spilt inn sammen med Clayton-Hamilton Jazz Orchestra. Dette var Kralls første hele album med julesanger, hun hadde tidligere gitt ut EP-en "Have Yourself a Merry Little Christmas". Dette er også hennes første studioalbum med et storband. Sunan (Zhangye). Sunan (kinesisk: 肃南裕固族自治县; pinyin: "Sùnán yùgùzú Zìzhìxiàn") for yugurene er et autonomt fylke i byprefelturet Zhangye i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Blaker Sparebank. Blaker Sparebank ble stiftet 22. oktober 1920. Banken består i tillegg til hovedkontoret på Sørumsand av 2 filialer, en på Blaker og en på Auli. Blaker Sparebank sitt nedslagsfelt er i hovedsak i Sørum og Nes kommune. Blaker Sparebank er en av 78 eierbanker av Terra-Gruppen. Banken er en aktiv bruker av tjenestene i finanshuset Terra-Gruppen. Den keiserlige russiske hær. Den keiserlige russiske hær var Det russiske keiserrikets hær, og ble opprettet av Peter den store etter at han utropte seg til keiser i 1721 og på grunnlag av at verneplikten ble innført i 1699. Samtidig ble militærvesenet grundig reformert etter vestlig mønster. Hæren ble omdannet til Den røde armé etter Den russiske revolusjon i 1917. Tsarens hær 1547-1721. De russiske tsarene i Tsar-Russland fram til Peter den store hadde en stående, betalt garde med relativt udisiplinerte og upålitelige musketerer, kalt "streltsy" i et "musketerkorps" (Стрелецкое Войско). I krigstid ble styrken kraftig utvidet ved å innkalle bønder. Utover på 1600-tallet ble denne styrken modernisert etter utenlandsk modell, i form av regimenter, og den russiske betegnelsen for disse var "Polki novogo (inozemnogo) stroya" ("Полки нового строя" eller "Полки иноземного строя"). Disse ble opprettet før kriger, og nedlagt etter disse, men etter Den polsk-russiske krig (1654–1667) ble styrken stående som en permanent hær, bemannet av mannskaper med livslang militærtjeneste. Kavaleriet "reiter" var ofte bemannet av eiendomsløs lavadel og barn av bojarers og ble ofte belønnet med penger eller eiendommer. I 1681 besto styrken 33 regulære regimenter med og 25 dragon og reiter regimenter. Mot slutten av 1600-tallet besto halvparten av den russiske hæren av moderniserte regimenter og disse dannet grunnlaget for den nye, regulære hæren som ble opprettet tidlig på 1700-tallet. Opprettelse 1721. Som keiserlig hær ble denne opprettet i forbindelse med at Peter den store utnevnte seg selv til første keiser i Det russiske keiserdømmet. Men i tillegg ble hærordningen grundig reformert. Etter at Peter den store hadde innført verneplikt i desember 1699, ble det et større grunnlag for en stående hær av vestlig mønster. De utskrevende ble kalt «rekrutter», som imidlertid ikke indikerer at de var frivillig rekruttert. Dette skjedde først tidlig på 1900-tallet. Peter den store bygget opp hæren etter tysk modell, og innførte noe helt nytt da det ikke lenger var krav om adelig bakgrunn for å bli offiser, noe som gjorde at det var mulig for dyktige folk å kunne gjøre karriere som offiser, og eventuelt bli adlet på grunnlag av sin dyktighet. Bønder og byfolk ble skrevet ut etter en kvote på grunnlag av størrelsen av befolkningen, mens det tidligere hadde vært på grunnlag av antall husholdninger. De som ble skrevet ut til militærtjeneste, ble skrevet ut for livstid. Utover på 1700-tallet og 1800-tallet ble tjenestetiden forkortet til 25 år, senere til 20 år + fem år i reserven, og deretter 12 år og tre år i reserven. 1700-tallet. Utover på 1700-tallet ble hæren preget av generalfeltmarskalk Aleksandr Suvorov, kjent som generalen som aldri tapte et slag. Han deltok i Den russisk-tyrkiske krig (1768-1774), Den russisk-tyrkiske krig (1787–1792), Kościuszko-oppstanden og Revolusjonskrigene. Napoleonskrigene. a>, olje på lerret av George Dawe Som en av Europas stormakter kunne ikke Russland slippe unna Napoleonskrigene. Landet var en av Napoleons motstandere, men hæren var blitt umoderne og det nye lederskapet til Aleksander I av Russland, som overtok makten etter at faren Paul av Russland ble drept i 1801, skulle bli helt avgjørende for Russland, for å kunne rette opp etter farens vanstyre. Den tidligere moderne hæren var på dette tidspunktet helt akterutseilt, den manglet koordinerende, overordnede organ over regimentsnivå, De høyere offiserene ble rekruttert på grunnlag av sin aristokratiske bakgrunn og disiplinen nedover i rekkene var basert på vold og straff, med følge at de lavere offiserene hadde liten kontroll og mangel lojalitet nedover i rekkene. Et unntak var artilleriet, som besto av mannskaper som var vant til å måtte kjempe for å unngå at utstyret havnet i motstandernes hender. Den russiske hæren gikk på et stort nederlag i slaget ved Austerlitz i 1805 og gikk etter dette nederlaget inn i den såkalte fjerde koalisjon, sammen med Preussen, Sachsen, Sverige og Storbritannia mot Napoleon. I august 1806 gikk den prøyssiske kongen Fredrik Vilhelm III av Preussen uavhengig av sine allierte til krig mot Frankrike, og den russiske hæren ble en del av disse kampen som Preussens alliert, etter at Preussen hadde lidt nederlag og presset ut av Polen. Franskmennene etablerte det nye Hertugdømmet Warszawa, og Napoleon vendte da nordover for å møte den russiske hæren i et forsøk på å erobre den midlertidige prøyssiske hovedstaden Königsberg. De russiske og franske styrkene møttes i slaget ved Eylau (7-8. februar), uten at det ble noen klar seierherre, men den russiske hæren trakk seg tilbake videre nordover. Napoleon lyktes da å beseire den russiske hæren i slaget ved Friedland (14. juni) og dette nederlaget tvang Alexander I å be om fred med Napoleon i Freden i Tilsit (7. juli 1807), og denne gjorde Russland til Frankrikes alliert for en periode. Ved Erfurt-konferansen (september–oktober 1808) ble Napoleon og Alexander enige om at Russland skulle tvinge Sverige over på sin side, og dette førte til Finskekrigen i årene 1808–1809, med det resultat at Russland sikret seg Finland og kunne opprette Storfyrstedømmet Finland. Den russisk-tyrkiske krig (1806-1812) brøt ut på bakgrunn av Napoleonskrigene, da Det osmanske riket ble oppmuntret av det russiske nederlaget ved Austerlitz. Samtidig okkuperte omanernes franske allierte Dalmatia og truet slik de russisk-kontrollerte områdene langs Donau. For å sikre den russiske grensen mot franske angrep, ble en styrke på mann fra den keiserlige russiske hæren forflyttet til Moldavia og Valakia. Den osmanske sultan svarte med å blokkere Dardanellene for russiske skip og erklærte Russland en krig som varte til 1812 og endte med russisk seier. Som følge av denne seieren, og den tidligere seieren i Finskekrigen, oppnådde Aleksander I å sikre seg Finland fra Sverige i 1809 og Bessarabia fra Tyrkia i 1812. Men russerne så med stor skepsis på det fransk-kontrollerte polske hertugdømmet Warszawa, og derfor forente krefter med de øvre Napoleon-fiendtlige statene i 1814. Napoleons felttog i Russland i 1812 skulle ble en av, kanskje den største utfordringen Den keiserlige russiske hær ble utsatt for. 23. juni 1812 krysset Napoleon Niemen i dagens Litauen med sin "La grande armée" bestående av tilsammen franske og utenlandske soldater og kanoner. Blant målsetningen for denne invasjonen var å tvinge keiser Aleksander I til å forbli alliert og fjerne den russiske trusselen mot de franske besittelsene i Polen. Russland svarte med å erklære «patriotisk krig», og slik understreke at det var hele fedrelandes eksistens og kultur som sto i fare. Den russiske hæren anvendte innledningsvis «Brent jords taktikk» mens de trakk seg tilbake, og møtte den franske invasjonsstyrken i det første store konfrontasjon i slaget ved Borodino 7. september, bare 13 km vest for Mozjajsk i Moskva oblast. Selv om de franske styrkene seiret i selve slaget, ble dette en Pyrrhosseier siden kostnadene ble for høye. Den russiske øverstkommanderende Mikhail Kutuzov bestemte seg for en taktisk tilbaketrekningen for å redde den russiske hæren, og åpnet slik veien til Moskva for Napoleon, som rykket inn i byen 14. september, men den franske styrken var for svekket til å kunne utnytte denne situasjonen videre. Aleksander I nektet imidlertid å kapitulere, og uten endelig seier i sikte, måtte den franske styrken trekke seg tilbake i et fryktelig tilbaketog gjennom den russiske vinteren og bare av den franske styrken nådde Berezina, da Napoleon forlot restene av armeen og reiste til Paris. Den keiserlige russiske hær fulgte etter restene av den franske hæren etter hvert som denne trakk seg vestover, og deltok blant annet i det blodige Folkeslaget ved Leipzig i oktober 1813 hvor de franske styrkene ble påført et avgjørende nederlag. Samtidig var hæren aktiv i Kaukasus, hvor Baku-området ble erobret fra Persia, hvor shahen fryktet et større russisk felttog etter det franske nederlaget i Russland, etter at et slikt felttog hadde mislyktes i 1810. Denne tilstedeværelsen i Kaukasus førte til rekruttering av flere soldater. Året etter feiret Den keiserlige russiske hær en stor triumf da denne marsjerte 31. mars 1814 med Alexander i spissen inn i Paris, og den 6. april abdiserte Napoleon i Fontainebleau. Perioden 1815 - 1914. Etter det russiske nederlaget i Krimkrigen under styret til Aleksander II, var det behov for store hærreformer. Den russiske krigsministeren gjennom 20 år (fra 16. mai 1861 til 21. mai 1881), grev Dmitrij Miljutin, gjennomførte store reformer, både den overordnede organiseringen gjennom militærdistrikter, men særlig med hensyn til utskrivningsvesenet for rekrutter. Fra 1. januar 1874 ble det innført en allmenn verneplikt for alle menn ved fylte 20 år. Videre ble tjenestetiden redusert til seks år, og i tillegg ble alle stående ni år i reservestyrken. Denne reformen skapte en stor reserve som var klar til å bli mobilisert ved en krigssituasjon, og det ble mulig å ha en mindre, stående hær i fredstid. Videre ble utdanningssystemet endret, og grunnleggende utdannelse ble innført for alle rekrutter. Miljutins reformer var en milepæl i den russiske militærhistorien, og avskaffet den stående yrkeshæren som ble innført av Peter den store. og skapte grunnlaget for den russiske hæren slik den er i dag. Videre innførte han, gjennom ordningen med militærdistrikter, faste steder hvor de enkelte enhetene hadde sin hjemmebase, bygging av permanente brakker og lagerbygg som erstattet de tidligere improviserte og primitive løsningene. Den keiserlige russiske hær gikk seirende ut av Den russisk-tyrkiske krig (1877-1878), men frem til Den russisk-japanske krig i 1904-05 hadde det igjen inntruffet et forfall, og russerne gikk på et ydmykende nederlag, ut utløste 1905-revolusjonen. Første verdenskrig og revolusjonen. Da første verdenskrig brøt ut, utnevnte tsar Nikolaj II sin fetter storhertug Nikolaj som øverstkommanderende. Hæren besto da av 115 infanteri- og 30 kavaleridivisjoner med rundt kanoner (feltkanoner, 540 haubitser, og 257 tunge kanoner). Kampene brøt ut ved grensen til Øst-Preussen og i Galicia mot Østerrike-Ungarn. Russerne gikk på et tap i den første større militære konfrontasjonen, i Slaget ved Tannenberg. I tillegg ble det satt inn en russisk styrke på Vestfronten i Frankrike i 1915. Den keiserlige russiske hær ble oppløst i forbindelse med Den russiske revolusjon i 1917. Delen av den ble videreført og inkorporert i den nydannede røde armé. «Hobby». «Hobby» var ei frakteskute bygd med isforsterket eiehud ved Dybvikens Verft i Arendal i 1919 for D/S A/S Bristol (Johnsen & Kildal A/S) i Kristiania. I 1922 ble den solgt til Ivar Austad i Tromsø og ombygd til ekspedisjonsfartøy ved Tromsø Skibsverft. Otto Holm var også blant interessentene. Den var 266 brutto tonn, størrelse 130,2/24,4/12,3 fot, og hadde en 320 hk Bolinder råolje-motor. Med Otto Holm som skipper frem til 1924, fraktet hun langs norskekysten, samt et lass fisk til Spania i 1922. Sønnen Astrup Holm overtok som skipper i 1924 og ble kjent med Roald Amundsen som ville bruke skuta på en ekspedisjon til Grønland det ikke ble noe av. Året etter hentet den sjøflyene «N–24» og «N–25» i seks store kasser fra Narvik den 1.4. og gikk opp til ei råk ved 87 grader. Flyene tok av den 21.5.1925 med Roald Amundsen og andre som skulle over Nordpolen, og hun patruljerte iskanten i påvente av deres retur. I 1926 ble skuta utrustet av Louise Boyd og selskap til Frans Josefs land for fangst og foto. Ved et tilfelle var skuten i nærheten da Hubert Wilkins og Carl Ben Eielson landet på Svalbard 22.4.1928, så heltene ble fraktet til et jublende Tromsø 15.5. Boyd leide den atter i 1928 for nok en fototur, men stilte skuta disposisjon for Forsvarsdepartementet og letingen etter Luftskipet «Italia». Flyene F.36 og F.38 var med, samt flygerne Hjalmar Riiser-Larsen (leder), Finn Lützow-Holm og Finn Lambrechts. Den 19.6. ble flybåten «Latham» med Roald Amundsen borte, og skuta søkte heller etter disse frem til 3.9., da flottøren fra «Latham» ble funnet. Turen hadde dekket 16 100 km mellom Frans Josefs land og Grønlandshavet. I 1930 ble den solgt fra rederselskapet "Otto Holms Sønner" til det statlige Komseverput i Novosibirsk som siden revolusjonen hadde ansvar for Nordøstpassasjen. Skuta ble omdøpt til «Belukha», og brukt til vitenskapelige ekspedisjoner ut fra Jenisejbukta og i Karahavet. Eigedomsmekling Sogn og Fjordane. Eigedomsmekling Sogn og Fjordane AS er et eiendomsmeglerselskap i Sogn og Fjordane og formidler årlig nærmere 500 salgs- og oppgjørsoppdrag (2009). Markedsområdet er primært Sogn og Fjordane fylke. Selskapet ble etablert i 1995 som en avdeling i Sparebanken Sogn og Fjordane. Eigedomsmekling Sogn og Fjordane har nå 11 ansatte fordelt på fire avdelingskontor i Florø, Førde, Stryn og Sogndal. Egen oppgjørsavdeling i Førde. Selskapet ble i 2008 skilt ut som et eget aksjeselskap og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sogn og Fjordane. Historie. Sparebanken Sogn og Fjordane startet med eiendomsmegling i 1995. Banken var også deleier i Sogn Eigedomskontor AS, men solgte seg ut av selskapet i 1997. Frem til 2002 hadde eiendomsmegling et kontor i Førde med tre meglere og utvidet med nytt kontorsted i Florø. Siden har selskapet etablert seg i Stryn (2006) og i og Sogndal (2007). I 2008 etablerte Sparebanken Sogn og Fjordane datterselskapet SSF Eigedomsmekling AS, som er et heleid datterselskap av banken. SSF Eigedomsmekling AS skiftet navn til Eigedomsmekling Sogn og Fjordane AS i 2010. «Georg Stage» (skoleskip). «Georg Stage» i Randers havn, 18. august 2005 Det bergede vraket av gamle «Georg Stage» Klokken om bord på «Georg Stage» «Joseph Conrad», som det ligger i dag i Mystic, Connecticut Kenneth Pedersen og Alex Beck - elever på «Georg Stage» 2005 «Georg Stage» i Randers havn, 18. august 2005 «Georg Stage» er et dansk stålskip fra 1934, rigget som 3-mastet fullrigger. Skipet er et skoleskip og tilhører den selveiende stiftelsen "Georg Stages Minde". Stiftelsen ble opprettet i 1882 av skipsrederen Frederik Stage og hans hustru Thea, da behovet for en systematisk utdannelse av kvalifiserte sjøfolk på det tidspunkt var stort. Skipet ble døpt «Georg Stage» etter parets sønn som døde av tuberkulose, 22 år gammel i 1880. Gamle «Georg Stage». Denne første utgave av «Georg Stage» ble bygget i 1882 ved Burmeister & Wain skipsverft på Refshaleøyen i København. Det gamle «Georg Stage» var også en fullrigger – en smule mindre enn det nåværende skip – med en lengde på 36 meter, bredde på 7,7 meter og et dypgående på 3,7 meter. Skipet hadde en dampmaskin på 50 HK. Den opprinnelige besetning var på 80 elever og 10 offiserer. Forlis. Den 25. juni 1905 sank «Georg Stage», da det kolliderte med det engelske dampskipet «Ancona» i Hollenderdypet, og 22 elever druknet. Skipet ble raskt berget og reparert etter katastrofen og fortsatte deretter seilas som dansk skoleskip inntil 1934. Jordomseiling. Da «Georg Stage» ble tatt ut av tjeneste ble det solgt til og dermed reddet av australieren Alan Villiers og han omdøpte skipet til «Joseph Conrad». Det seilte så under britisk flagg på en jordomseiling som varte i omlag 2 år. Starten gikk fra Ipswich den 22. oktober 1934 og skipet besøkte blant annet New York, Rio de Janeiro, Cape Town, Sydney, New Zealand og Tahiti. Skipet avsluttet reisen i New York den 16. oktober 1936. Villiers utga etterpå bøkene "The Cruise of the "Conrad" og "Stormalong", som omhandlet reisen. Skoleskip i Connecticut. I 1936 ble skipet solgt til den amerikanske millionær George Huntington Hartford, da Villiers var konkurs som følge av jordomseilingen. Hartford utstyrte skipet med en moderne motor og anvendte det som personlig yacht i tre år, hvor skipet blant annet deltok i en regatta for seilskip fra USA til Bermuda og tilbake. I 1939 solgte han skipet for 1 dollar og 1 cent til USA. Heretter ble skipet atter skoleskip og seilte som sådan inntil 1945. Skipet lå i dokk et par år hvoretter det ble overført til Marinemuseet i Mystic, Connecticut. Den gamle «Georg Stage» ligger den dag i dag ved Marinemuseet. Skipet stikker ikke til sjøs lenger, men fungerer stadig som skoleskip, blant annet som innkvartering for barn og unge (10-15 år) på sommerskole i seilas. Nye «Georg Stage». Det nåværende danske skoleskipet «Georg Stage» ble bygget på 5 måneder i 1934 ved Frederikshavn Værft og Flydedok og er siden da flere ganger ombygget og modernisert. Skipet seilte ut på sitt første tokt den 24. april 1935. Skipet har en dieselmotor (B&W-ALPHA Diesel) på 200HK. Det har en lengde på 54 meter med baugspryd, en bredde på 8,4 meter og et dypgående på 4,2 meter. De 20 seil har et seilareal på 860 m². Fartøyets største mastehøyde er 31 meter. Gallionsfiguren er overført fra det gamle skipet fra 1882 og forestiller den unge Georg Stage. «Georg Stage» seiler på tokt fra april til september. Skipet har seilt hvert eneste år etter sjøsetting, bortsett fra under Andre verdenskrig, hvor skoletoktene måtte innstilles på grunn av minefaren. Skipet lå da i Isefjorden. I årene etter krigen, inntil 1950, seilte skipet til gjengjeld to tokt om året. Tall Ships Race. I 1956 deltok «Georg Stage» i sin første skoleskipsregatta. Regattaen seiles nå under navnet "The Tall Ships' Races". Her konkurrerer «Georg Stage» mot verdens største gamle seilskip – skoleskip som «Kruzenshtern», "STS «Mir»", «Sedov», «Alexander von Humboldt» og «Christian Radich». «Georg Stage» har siden 1956 deltatt i regattaen regelmessig og har flere ganger fått gode plasseringer. I 1989 seilte «Georg Stage» for første gang over Atlanterhavet og møtte der det gamle Georg Stage – «Joseph Conrad». Grunnutdannelsen på «Georg Stage». Elevenes utdannelse er en grunnutdannelse, hvor elevene så kan mønstre som ubefarne skipsassistenter. Skipet tar i dag 63 elever, inklusive kokkeelevene, samt en 10-manns fast besetning. Før 1973-1974 lå elevtallet på 80 personer. Elevene skal være mellom 17 1/2 og 22 år gamle. Siden 1981 har det også blitt tatt inn kvinnelige elever. Langbane-EM i svømming 2010 – 50 meter ryggsvømming kvinner. Øvelsen 50 meter ryggsvømming kvinner ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 13. og 14. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 50 m rygg k Yeti Cycles. Yeti Cycles (etablert 1984) er en sykkelprodusent med hovedkontor i Colorado og en pioner innen utvikling av den moderne terrengsykkel. Oppstart. Yeti Cycles ble etablert av John Parker i Colorado. Parker arbeidet før etableringen som stuntmann i filmbransjen, og kjørte sprintløp med bil og motorsykkel. Han arbeidet også deltid for en soveposeprodusent i Santa Monica, hvis produktnavn var Yeti. I 1984 krasjet John stygt og besluttet å slutte med konkurransekjøring. Etter dette kunne han heller ikke arbeide videre som stuntmann. En bekjent ved navn Bob («Bicycle Bob») drev produksjon av sykkelrammer under merkenavnene «Motocruiser» og «Sweetheart Cycles». Mens John var på sykehuset, der han også møtte sin fremtidige kone Linda, besluttet han å bytte sin 1928-modell motorsykkel av merket Indian ved navn «Beulah Mae» for sykkelselskapet til Bob. I praksis besto det av et ramme-jig og noen rørsett av chromolybden-stål. på «Michael Sars» i 1903. Første tokt gikk til Island, Bjørnøya og Jan Mayen. Sars' svigersønn Fridtjof Nansen fra Bergen Museum var også med, såvel som Bjørn Helland-Hansen frem til 1905. Student C. J. Hambro fra Bergen ble med som hydrograf eller postmester. Turene gikk stort sett uti Norskehavet. Etter Michael Sars-ekspedisjonen i 1910 til Atlanterhavet ble skipet rekvirert til den første verdenskrig i 1914 og aldri returnert. Dette markerte en nedtur for havforskningen. I 1928 var Odd Isaachsen Willoch skipper da skipet deltok i letingen etter den forsvunne Roald Amundsen på flybåten «Latham». Willoch lette da også forgjeves på Hopen den 19. august 1928 etter den forsvunne grev van Hogendorp jr. Den 2. september 1930 eskorterte skipet Bratvaag-ekspedisjonen inn til Tromsø. Den var med «Senja» og «Kelt» oppsynsskip i Ofotfjorden 9. april 1940 da tyskerne kom. Skipet sank 13. april etter at britene bombet det dagen før, men ble hevet i 1948. F «Michael Sars» i Finland (2007). Forskningsfartøyet F/F «Michael Sars» gjenoppstod for Havforskningsinstituttet i 1979, bygd av Mjellem & Karlsen i Bergen. Det ble solgt til Åland i 2003 og er nå skoleskip. Sønnen til Michael Sars, Georg Ossian Sars fikk i 2003 oppkalt FF «G.O. Sars» etter seg. Einar Andersen (Mjøndalen). Einar «Gubbe» Andersen (født 5. august 1905, død 4. mars 1981) var fotballspiller i klubben Mjøndalen IF. Han var med på å føre laget fra Nedre-Eiker til tre norgesmesterskap, henholdsvis i 1933, 1934 og 1937. Han var med på klubbens tapende lag i 1931, 1936 og 1938. Andersen var også en aktiv bandyspiller og ble norgesmester for Mjøndalen i 1930. Andersen debuterte på A-laget til Mjøndalen i 1921 og hadde sin landslagsdebut den 30. mai 1927 i kamp mot Danmark. Han spilte totalt 13 landskamper. Mavic. Mavic er en fransk produsent av sykkelkomponenter med hovedkontor i Annecy, og datterselskap av finske Amer Sports. Mavic er Europas største high-end produsent av hjul for tråsykler. Historikk. Mavic ble etablert i 1889 av franskmennene Charles Idoux og Lucien Chanel. Navnet er et akronym for "Manufacture d'Articles Vélocipédiques Idoux et Chanel". Selskapet har siden da vært en ledende innovator og produsent i sykkelbransjen. På 1990-tallet ble Mavic kjøpt av skiprodusenten Salomon, som i 1997 ble kjøpt av Adidas, og i 2005 solgt til Amer Sports, et konglomerat som også eier den østerrikske skiprodusenten Atomic og tennis racquet produsenten Wilson. Produkter. Mavic har gjennom selskapets historie produsert en mengde forskjellige komponenter for sykler: nav, felgbremser, skjermer, kjedehjulsenheter, kranktannhjul, styrelager, computere, kjeder, styrer, kranker, og kranklager. Det har også produsert tråbiler for barn. Selskapet er best kjent for dets aluminiumsfelger for sykler. På 2000-tallet utvidet selskapet fra produksjon av løse felger til produksjon av komplette hjulsett. Med dette opplevde selskapet vekst. I 2011 leverer selskapet primært komplette hjulsett for landeveissykling og terrengsykling. Nylig ekspanderte selskapet inn i produksjon av sko og tøy for syklister. Sponsor og rittdeltagelse. Mavic ble offisiell sponsor av Tour de France i 1972. Siden da har selskapet kjørt egne følgebiler i etapperittet og levert hjul til ryttere med hjulproblemer underveis i løpet, uavhengig av lagtilhørighet. Fra 2007 ble følgebilene til Mavic levert av Skoda. Mavic er sponsor av mange sykkellag og enkeltryttere. Selskapet sponser den norske landeveissyklisten Edvald Boasson Hagen, og Team Cervelo, sykkellaget Thor Hushovd tilhørte da han ble verdensmester i landeveisritt. Oddvar Kvamme. Oddvar Kvamme (født 18. august 1935 i Agdenes) er en norsk tidligere radiotekniker og politiker (Ap). Han er utdannet radiotekniker gjennom seks år i Sjøforsvaret, og var ansatt i Stentor i noen år før han var tekniker ved Sjøforsvarets stasjon ved Rinnleiret 1961–1995. Kvamme var medlem av Levanger kommunestyre 1967–1991 og av formannskapet 1976–1991, og var varaordfører 1984–1987. Han var medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1992–1999 og av fylkesutvalget 1997–1999. Han har dessuten vært styreleder i Levanger tomteselskap 1975–2005 og Innherred renovasjon 1988–2001. Langbane-EM i svømming 2010 – 100 meter ryggsvømming kvinner. Øvelsen 100 meter ryggsvømming kvinner ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 11. og 12. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 100 m rygg k Andry Laffita. Andry Laffita (født 26. mars 1978 i Pinar del Rio) er en cubansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. Laffitas største internasjonale resultater er en sølvmedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, og en sølvmedalje fra Verdensmesterskapet i 2005 i Mianyang, Kina. Han representerte Cuba under Sommer-OL 2008 der han altså tok sølvet bak Somjit Jongjohor fra Thailand. Vincenzo Picardi. Vincenzo Picardi (født 20. oktober 1983 i Casoria) er en italiensk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen fluevekt. Picardis største internasjonale resultater er en bronsemedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, og en bronsemedalje fra Verdensmesterskapet i 2007 i Chicago, USA. Han representerte Italia under Sommer-OL 2008 der han altså tok bronsen etter å ha tapt semifinalen for Somjit Jongjohor fra Thailand. Livets glade plommer. "Livets glade plommer" er en samleplate med Vestlandsfanden, utgitt i 2010. Georgij Balaksjin. Georgij Ruslanovitsj Balaksjin (russisk: Георгий Русланович Балакшин; født 6. mars 1980 i Nyurba) er en russisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen fluevekt. Balaksjins største internasjonale resultater er en bronsemedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, og en tre gullmedaljer fra EM i boksing. Han representerte Russland under Sommer-OL 2008 der han altså tok bronsen etter å ha tapt i semifinalen for Andry Laffita fra Cuba. Rafał Kaczor. Rafał Kaczor (født 6. august 1982) er en polsk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen fluevekt. Kaczor har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Polen under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Mirat Sarsembayev fra Kasakhstan i vektklassen Fluevekt. Ord fra en fjord. "Ord fra en fjord" er et musikkalbum med søsknene Lars, Kari og Ola Bremnes, utgitt i 1992. Albumet er det første de tre ga ut sammen og består av sanger med tekster av faren Ole H. Bremnes tonesatt av Ola Bremnes. Albumet er produsert av de tre søsknene og Øystein Sunde. Bernard Ngumba Irungu. Bernard Ngumba Irungu (født 1. februar 1976) er en kenyansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen fluevekt. Ngumba Irungu har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Kenya under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Tulashboy Doniyorov fra Usebekistan i vektklassen fluevekt. Furkan Ulaş Memiş. Furkan Ulaş Memiş (født 22. april 1991 i Trabzon) er en tyrkisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen fluevekt. Ulaş Memiş har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Tyrkia under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Jitender Kumar fra India i vektklassen fluevekt. Soløye (album). "Soløye" er et musikkalbum med Lars Bremnes, Kari Bremnes og Ola Bremnes, utgitt i 2000. For albumet fikk bandet en spellemannpris under Spellemannprisen 2000. DT Swiss. DT Swiss dempergaffel for terrengsykkel. DT Swiss AG er en sveitsisk produsent av komponenter til sykler, etablert i 1994. Selskapet er et av de sterkeste europeiske merkenavn innen hjulsett for terreng og landeveissykler. Historie. Selskapet ble etablert i 1994 ved et ledelses-utkjøp fra «Vereinigte Drahtwerke AG» av Marco Zingg, Maurizio D’Alberto og Frank Böckmann. Det produserte eiker og hadde 28 ansatte. I 1995 kjøpte DT Swiss produksjonsselskapet som laget det anerkjente Hügi-navet. Året etter etablerte det produksjon, salg og markedsføring av eiker i Grand Junction, USA, for det amerikanske markedet. I 1999 startet produksjon av nippler i Biel. To år senere lanserte det de første demperenhetene for sykler med bakdemping. I 2003 startet produksjon av felger i Biel. Selskapet ble det første i sitt segment som leverte komplette hjul. I 2005 ble det åpnet et 5000 kvadratmeter stort produksjonsanlegg for felger og nippler, og etablert et asiatisk datterselskap i Taiwan, for leveranser i Asia. I 2006 kjøpte Swiss opp gaffel-produksjonen til det britiske selskapet Pace Cycles Ltd. Året etter startet selskapet egen produksjon av karbonfiber. Boarding nu. "Boarding nu" er et musikkalbum med Lars Bremnes, utgitt i 1999. Klaus Mysen. Klaus Mysen (født 1953) er en norsk bryter fra Kolbotn. Mysen har vunnet 17 gull i Norgesmesterskap, derav 5 kongepokaler og bronsemedalje i VM på Kolbotn i 1985. Andre meritter er fjerdeplass plass i OL i Los Angeles (1984). Hjertekaptein. "Hjertekaptein" er et musikkalbum med Lars Bremnes, utgitt i 2006. Danny Wilson (skotsk fotballspiller). Daniel «Danny» Wilson (født 27. desember 1991 i Livingston) er en skotsk fotballspiller. Han er forsvarsspiller i Liverpool. Wilson hadde sin profesjonelle debut for den skotske toppklubben Rangers, i oktober 2009. Han er den yngste skotte som har spilt en UEFA-kamp, og vant Scottish PFA Young Player of the Year, samt Scottish FWA Young Player of the Year i 2010. Han sluttet seg til Liverpool for den nette sum av £2 millioner i overgangsmarkedet sommeren 2010. Summen kan stige til £5 millioner avhengig av førstelagskamper. Røverkistebunn. "Røverkistebunn" er et musikkalbum med Lars Bremnes, utgitt i 2002. Albumets produsent er Jørn Christensen. Søndag (album). "Søndag" er et musikkalbum med Lars Bremnes, utgitt i 1997. Eva Fett. Eva Nissen Fett (født "Nissen Meyer" 30. april 1910, død 2003) var en norsk arkeolog. Hun tok magistergraden i 1933 som den første kvinne i landet. Hun tilbrakte hele sin forskergjerning ved Historisk Museum i Bergen. Sammen med sin mann Per Fett skrev hun avhandlingen "Sydvestnorske helleristninger: Rogaland og Lista", som kom ut i 1941. Forøvrig står hun bak en lang rekke bosetningshistoriske bidrag til bygdebøker over hele Vestlandet. The Wonderful World. The Wonderful World er et rockeband fra Oslo som eksisterte på 90-tallet. Medlemmer fra Babij Jar, Liliedugg og Dog Age. Mit navn er Petter Dass. "Mit navn er Petter Dass" er et musikkalbum med Lars Bremnes, Ola Bremnes og Kari Bremnes, utgitt i 2008. Dette er søskentrioens hittil siste plateutgivelse. Robert Adlard. Robert Edward Adlard (født 15. november 1915, død oktober 2008) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Adlard vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var lagkaptein på det britiske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Pakistan med 2-0 og men tapte finalen til India med 0-4. Borrett spilte alle fem kampene i OL-turneringen. Stayer (album). "Stayer" er et musikkalbum med Lars Bremnes, utgitt i 2008. Dette er hans hittil siste soloplate. David Brodie. David Brodie var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Brodie vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var lagkaptein på det britiske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Pakistan med 2-0 og men tapte finalen til India med 0-4. Borrett spilte alle fem kampene i OL-turneringen. Arnstein Hølmebakk. Arnestein S. Hølmebakk (født 4. november 1945 i Stavanger) er en norsk fagforeningsmann, journalist og forfatter. Hølmebakk er faglært platearbeider fra Nylands Verksted i Oslo, der han arbeidet på 1970-tallet. Han har også bakgrunn fra Norsk Journalisthøgskole, der han gikk i årene 1983–1985. Han er sønn av forfatteren Sigbjørn Hølmebakk. Som fagforeningsmann sto Hølmebakk sentralt da arbeiderne ved Statfjord A-plattformen gikk til streik i august 1978. Han ble valgt som pressetalsmann for de streikende, og frontet mye av Statfjord A-streiken i media. Etter streiken forsøkte arbeidsgiversiden å nekte ham videre arbeid på plattformen, men måtte bøye av da arbeiderne stilte seg bak ham og truet med ny streik. Han ble tildelt Conrad Mohrs Legat «til vitenskapelige studier av sosialismen i utlandet» av Kultur og Vitenskapsdepartementet i 1984. Som journalist har han arbeidet for AOF-bladet Fakkelen, NRK, Vestkysten og Klassekampen. I årene 1991 – 2001 var han ansatt i politisk avdeling i Romerikes Blad. Senere har Hølmebakk stått ansvarlig for utgivelsen av Fagforbundets historieverk. William Lindsay. William L. C. Lindsay (født 11. april 1914, død 23. mai 1971) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Lindsay vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var lagkaptein på det britiske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Pakistan med 2-0, men tapte med 0-4 mot India i finalen. Borrett spilte alle fem kampene i OL-turneringen. Stjernesukkertøy. "Stjernesukkertøy" er et musikkalbum med Lars Bremnes Band, utgitt i 1994. Dette er Lars Bremnes sin første plateutgivelse som soloartist. Merlin Metalworks. Extralight krankområde med inngravering på begge sider av krankhuset. Merlin Metalworks Inc. er en produsent av sykler, som spesialiserer seg på skreddersydde rammer i titan. Historie. Selskapet ble etablert av Gwyn Jones, Gary Helfrich, og Mike Augspurger i Cambridge, Massachusetts i 1986 som det første selskapet for produksjon av sykkelrammer og konkurranserullestoler i titan. Selskapet benyttet unike produksjonsmetoder, deriblant en spesiell form for sveising som resulterte i en mer estetisk skjøt. Den første rammen Merlin produserte var en terrengsykkel for den regjerende amerikanske mester Joe Murray. I det følgende året begynte selskapet samarbeid med Tom Kellogg, som hjalp til med utvikling av den første landeveisrammen i 3/2.5 titan. Etterhvert laget selskapet en rullestol for Bob Hall, som ble den første person til å delta i Boston Maraton med rullestol. Et år etter etableringen forlot Augspurger Merlin og startet One-Off Titanium i Florence Massachusetts, et selskap som spesialiserte seg i eksperimentelle og skreddersydde deler for sykler. I 1990 begynte landeveislaget Subaru-Montgomery, med ryttere som Lance Armstrong, Steve Hegg, og Ken Carpenter, et samarbeid med Merlin som skulle vare tre år. Greg LeMond benyttet også rammen for sitt «Z cycling team» i 1992.. I 1994 introduserte Merlin den første cruiser-sykkel kalt "Newsboy". Den ble re-introdusert i 2002 med demping foran og skivebremser. I 1995 vant Rob Kish sitt tredje "Race Across America" på en Merlin Extralight ramme. Oppkjøp. Selskapet Saucony kjøpte Merlin in 1998. Mange ansatte, deriblant Rob Vandermark, forlot Merlin og etablerte Seven Cycles. Gwyn Jones var den eneste av de opprinnelige gründerne som ble ved selskapet. As a result of Saucony's ownership, sales of Merlin frame declined, as stocks were left piling high. Merlin Metalworks ble solgt til American Bicycle Group i 2000 som flyttet selskapet til Chattanooga Tennessee. The American Bicycle Group eier idag Merlin, Litespeed, Quintana Roo og komponentprodusenten Real Designs. Eneco Tour 2010. Eneco Tour 2010 var den sjette utgaven av Eneco Tour. Rittet ble arrangert fra 17. til 24. august i Belgia og Nederland. I tillegg til de 18 ProTour-lagene ble Vacansoleil, Topsport Vlaanderen-Mercator og Skil-Shimano invitert til å delta i rittet. Tony Martin vant sammenlagt. Viser fra Sørlandet. "Viser fra Sørlandet" er et musikkalbum med Eivind Bøksle og Ivar Bøksle, utgitt i 1972. Dette er duoens debutalbum. John Cockett. John Ashley Cockett (født 23. desember 1927) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Cockett vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1952 i London. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. I kvartfinalen vant Storbritannia over Belgia med 1-0 og siden tapte de semifinalen til India med 1-3 som siden vant finalen og ble olympiske mestere. Bronsefinalen mot Pakistan vant de med 2-1. Aranyaka. Aranyaka (Sanskrit ') er hinduistiske religiøse tekster, skrevet på sanskrit mellom 750 f.Kr. og 550 f.Kr.. Tekstene er kommentarer til de fire opprinnelige vedaene; og mens brahmanaene i hovedsakelig inneholder forskrifter for korrekt utførte offerseremonier, tenderer Aranyaka-skriftene til å drøfte det egentlige, skjulte innholdet i seremoniene. Tittelen betyr «skog-bøkene». Cohen setter dette i sammenheng med den senvediske ideen om mannens fire livsstadier: elev, husfar og familieforsørger med rituelle forpliktelser på familiens vegne, skogsboer ("vanaprastha") med vekt på meditasjon over ritualenes betydning, og til sist omvandrende asket som fokuserer på det kosmiske prinsippet brahman. Aranyaka-tekstene er således beregnet på mennesker i sitt tredje livsstadium. Det finnes flere samlinger med aranyaka-skrifter, organisert etter hvilket av veda-skriftene Rigveda, Yajurveda og Samaveda de kommenterer. Det er ikke bevart noen aranyaka til Atharvaveda. Noetikk. Noetikk er en gren av metafysisk filosofi som omfatter studiet av sinn og intuisjon, og hvordan disse kan virke inn på materien. Grunntanken innen noetikk er at det menneskelige sinn er i stand til å påvirke den fysiske verden, noe som de senere årene er blitt bekreftet gjennom utallige vitenskapelige forsøk, blant annet ved Institute of Noetic Sciences. Ved dette instituttet forskes det blant annet på kreativitet, effekter av meditation, PSI, ulike bevissthetstilstander, effekten av healing og bevisste drømmer. De fleste har en ide om at tankene er vektløse, men mye tyder på at tankene faktisk har en egenvekt. Akkurat som masse påvirker materie, kan tanker også gjøre dette, men i en mye mindre skala. Noen mennesker har en særlig evne til å kunne påvirke materien med tankene. Psykokinese er ansett som den direkte innflytelsen av sinnet på materien. Noetikk er en kontroversiell vitenskap, men nyere forskning har ført til et mer seriøst syn på dette feltet. Det fikk et spesielt høydepunkt i Dan Browns bok, "Det Tapte Symbol", hvor noetikk var et sentralt tema. Jérôme Thomas. Jérôme Thomas (født 20. januar 1979 i Saint-Quentin) er en fransk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen fluevekt. Thomas fikk sin olympiske debut da han representerte Frankrike under Sommer-OL 2000, der han tok bronse. Han representerte også Frankrike under Sommer-OL 2004, der det ble sølv, og Frankrike under Sommer-OL 2008 der han ble slått ut i første runde av Juan Carlos Payano fra Den dominikanske republikk i vektklassen fluevekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2001 i Belfast, Nord-Irland vant fluevektkonkurransen. Enda en vår – tilby en sang. "Enda en vår – tilby en sang" er et musikkalbum med Jon Arne Corell, utgitt i 1975. Cassius Chiyanika. Cassius Chiyanika (født 1. mars 1984) er en zambisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen fluevekt. Chiyanika har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Zambia under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Vincenzo Picardi fra Italia i vektklassen fluevekt. Han deltok også i Samveldelekene i 2006, men tapte også her i første runde. Ragna Nikolasdatter. Dronning Ragna Nikolasdatter (født i 1. halvdel av 1100-tallet; nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent) var gift med kong Øystein Haraldsson. Biografi. Det vites lite om Ragna. Snorre forteller at hun var datter til stormannen Nikolas Måse. Ellers hører vi ikke noe om slekten hennes, men hun synes å ha vært norsk. Ragna var ganske sikkert til stede da kardinal Nicolaus Breakspear besøkte Norge 1152–53 for å etablere den norske erkebispestolen i Nidaros, uten at hennes rolle i den forbindelse er kjent. Dronningen hadde det trolig ikke for muntert i de årene hun nøt dronningverdigheten, da kong Øystein var en av de minst populære av sine brødre. Han skal ha vært både pengegrisk, gjerrig og smålig til alle kanter. Sommeren 1157 ble han drept av Inge Krokryggs folk i Båhuslen, hans egen svoger var innblandet, hvilket viser hvor dårlig likt han var. Det nevnes ingen barn i ekteskapet. Samliv med Orm. Ragna satt alene som enke i ca. tre år før hun ble forlovet med Orm (Ivarsson) Kongsbror, som var dronning Ingerid Ragnvaldsdatters sønn utenfor ekteskap med Ivar Sneis. Meningen var at Ragna og Orm skulle gifte seg i Oslo den 4. februar 1161, og det var kommet en del folk til byen i den anledning. Kong Inge var der også. Natten før bryllupet kom Håkon Herdebreis folk inn mot Oslo for å søke kamp med Inge. Det ble til et slag på isen under Ekeberg, og da dagen grydde var Inge og hans folk slått. De som var i live, måtte flykte, og blant dem var Orm Kongsbror. Han rømte til Sverige, hvor halvbroren den danske adelsmann Magnus Henriksson var konge. Også i Sverige var det borgerkrig, så kong Magnus falt samme året i kamp mot sine fiender. Da vendte Orm Kongsbror tilbake til Norge, og sluttet seg til Magnus V. Han ble en mektig mann, og falt sammen med Magnus under Slaget ved Fimreite i 1184. Ragnas skjebne. Da Håkon Herdebrei inntok den lille byen ved Bispevika, natten før Ragna skulle ha giftet seg, tok de all bryllupskosten og en mengde annet hærfang. Skuffelsen har vært til å ta og føle på. Kanskje ble også Ragna tatt av dage i blodrusen, i hvert fall hører vi ikke noe mere om henne, heller ikke i forholdet til Orm Kongsbror. Etter eksilet i Sverige bodde han i Norge i treogtyve år, og hadde hun vært i live på det tidspunktet, ville vi trolig ha hørt om det bryllupet som ble forpurret den blodige februarnatten i 1161. Stephen Sutherland. Stephen Sutherland (født 19. august 1990 i Welwyn Garden City, England) er en australsk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen fluevekt. Sutherland har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Australia under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Walid Cherif fra Tunisia i vektklassen fluevekt. Han er også oseaniamester i boksing. Siden sist. "Siden sist" er et musikkalbum med Jon Arne Corell, utgitt i 2001. Dette er hans første plate på 23 år. Rawalpindi-traktaten. Rawalpindi-traktaten var en våpenhvileavtale som ble undertegnet mellom Storbritannia og Afghanistan mot slutten av tredje anglo-afghanske krig, nærmere bestemt den 8. august 1919. Den ble endret 22. november 1921. I det noe tvetydige dokumentet anerkjente Storbritannia Afghanistans uavhengighet, og de to statene ble enige om at det britisk-indiske imperiet aldri ville strekke seg forbi Khyber-passet. Med avtalen tok det også slutt på de britiske subsidiene til Afghanistan. Rawalpindi-traktaten feires på den afghanske nasjonaldagen 19. august, som en del av «det store spillet» mellom russerne og britene som gjorde Afghanistan til en buffersone mellom de to imperiene. Endringene og ekspansjonen som ble forhandlet frem i 1921 blir enkelte ganger kalt den anglo-afghanske traktaten av 1921. Rau'shee Warren. Rau'shee Warren (født 13. februar 1987) er en amerikansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen fluevekt. Warren fikk sin olympiske debut da han representerte USA under Sommer-OL 2004 der han ble slått ut av Zou Shiming fra Kina, og representere også USA under Sommer-OL 2008, der han også ble slått ut i første runde, denne gang av Lee Ok-Sung fra Sør-Korea i vektklassen fluevekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2007 på hjemmebane i Chicago der han vant. Han har også en bronse fra VM i 2005. Abdelillah Nhaila. Abdelillah Nhaila (født 2. desember 1981 i BY) er en marokkansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen fluevekt. Nhaila har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Marokko under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Samir Mammadov fra Aserbajdsjan i vektklassen fluevekt. BSC Young Boys. Berner Sport Club Young Boys 1898, normalt bare kjent som BSC Young Boys, Young Boys Bern eller bare Young Boys, er en sveitsisk fotballklubb fra Bern. Klubben ble stiftet den 14. mars 1898 og spiller sine hjemmekamper på Stade de Suisse. Klubben spiller for øyeblikket i den øverste sveitsiske ligaen Axpo Super League, og nåværende trener er Vladimir Petković. Young Boys har vunnet det sveitsiske seriemesterskapet elleve ganger, og det nasjonale cupmesterskapet seks ganger. Anthony John Robinson. Anthony John Robinson (født 22. juli 1925, død 24. juli 1982) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Robinson vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1952 i London. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. I kvartfinalen vant Storbritannia over Belgia med 1-0 og siden tapte de semifinalen til India med 1-3 som siden vant finalen og ble olympiske mestere. Bronsefinalen mot Pakistan vant de med 2-1. Sigurd Lorentzen. Sigurd Juell Lorentzen (født 5. august 1916 i Sunndal, død 25. januar 1979) var en norsk høyesterettsdommer og embetsmann. Han ble cand.jur. i 1938 og han arbeidet som sekretær i "Trustkontrollkontoret" fra 1939 til 1940 og i Prisdirektoratet fra 1940 til 1945. Etter en kort periode i Finansdepartementet i 1945, etter å ha blitt ansatt der av Wilhelm Thagaard, gikk han tilbake til Prisdirektoratet og ble der til 1949. Han var statssekretær i Finansdepartementet fra 1951 til 1960, departementsråd i Samferdselsdepartementet fra 1960 til 1972 og høyesterettsdommer fra 1972 til 1979. Da han ble tilsatt som statssekretær i 1951, ble det hevdet at han hadde gått forbi bedre kvalifiserte søkere, særlig Einar Grøstad. Dette var en personlig utnevnelse av finansminister Trygve Bratteli. Lorentzen var den yngste av søkerne og den nest yngste statssekretæren på den tiden. Han ble som person regnet for å ligne på Bratteli selv. Han ble relativt mektig og historikeren Einar Lie skriver at i virkeligheten fungerte ikke departementsråd Friedrich Georg Nissen som et virkelig overhode for Lorentzen. I 1957 søkte både Grøstad og Lorentzen jobben som departementsråd etter Nissen, den høyeste stillingen i departementet. Men denne gangen valgte Bratteli å ansette økonomen Eivind Erichsen, Grøstad og Lorentzen var begge jurister. Einar Lie kaller dette for «sannsynligvis [...] det eneste nederlaget i Lorentzens egen karriere». Snart utviklet Lorentzen et distansert forhold til både Erichsen og Per Kleppe— mest fordi de sistnevnte var økonomer og Lorentzen selv var jurist. Einar Lie skriver at da Trygve Bratteli bragte Lorentzen til Samferdselsdepartementet, «løste» han et problem. Det banet også veien for den fremadstormende økonomen Hermod Skånland. Stubbebryter. En stubbebryter med dobbeltbein og sveiv.En stubbebryter er en løfteinnretning som brukes til å bryte opp trestubber eller steiner fra jorda med manuell kraft. I fjellbygdene ble den ofte kalt steinbryter. Stubbebryteren består av tre eller fire solide bein som møtes øverst, slik at stubbebryteren får en pyramidefasong når den plasseres over trerota. Øverst i spissen er det festet en talje eller løfteanordning med utveksling og kjetting eller reip ned til rota, slik at man kan trekke den rett opp med stor kraft. Stubbebrytere finnes i ulike størrelser og med ulike løftekonstruksjoner. Mange har en sveiv plassert mellom to av beina, slik at kjettingen eller reipet først går fra trerota opp over taljen i toppen og så ned til sveiveinnretningen. Vanlig løftehøyde for en stubbebryter kan være 2 – 3 meter. Mindre stubbebrytere kan løfte 5 – 10 tonn, de større modellene 15 – 20 tonn. Ulempen med de største modellene er at de er tyngre og vanskeligere å frakte og sette opp. Stubbebrytere i jordbruket. Stubbebryteren kom i bruk i Norge rundt 1910, og ble stående som et symbolredskap for bureisinga i tida etterpå. Den var en stor teknisk nyvinning for dem som skulle dyrke opp ny jord. Den var effektiv, enkel, rimelig, nesten vedlikeholdsfri og nesten uslitelig. De største stubbebryterne krevde hest og kjerre til transport, og et helt arbeidslag til flytting. Men de mindre modellene kunne fraktes og betjenes av et par mann, – eller av mann og småbrukerkone. Om ikke økonomien holdt til egen stubbebryter kunne de robuste redskapene lånes av en nabo – eller eies i fellesskap blant nydyrkerne. «Rimelig» er nemlig et relativt begrep – for en kar i gårdsarbeid kunne en stubbebryter fort koste en drøy månedslønn i mellomkrigstida. For nydyrkerne bød stubbebryter-teknikken dessuten på en viktig fordel: Den trakk ikke bare opp opp selve stubben. Den fikk også opp de mange og lange røttene. Det rensa jorda, og sparte mye slit med hakke og spade! Hornset. Hornset er ei bygd midt i Rendalen kommune i Hedmark og ligger mellom Otnes og Bergset. SSB oppgir at bygda hadde 169 innbyggere ved inngangen til 2010. Bygda er tilholdssted for Hornset Vannverk og ligger ved nordenden av Lomnessjøen. Fylkesvei 30 går igjennom stedet. Forfatteren Jacob Breda Bull var født på Hornset. Down and Dirty Duck. Down and Dirty Duck, promotert under den forkortede tittelen Dirty Duck, er en amerikansk animert film for voksne fra 1974, regissert av Charles Swenson, og med stemmene til musikerne Mark Volman og Howard Kaylan i rollene som den dresskledde Willard og en and uten navn, foruten også andre figurer. Handlingen besto av en rekke ofte abstrakte sekvenser. "Dirty Duck" fikk for det meste kun negativ mottagelse, kritisert for dårlig humor og sett på som et spekulativt forsøk på henge seg på suksessen til Ralph Bakshis animerte film "Fritz the Cat". Filmen gjorde det bedre som hjemmekino og enkelte vil tildele den kultstatus. Handling. Den ensomme og seksuelt frustrerte takstmannen Willard Isenbaum beslutter å fri til sin nye sekretær Suzie som har kun kjent en dag og aldri vekslet et ord med. Han tilbringer hele morgenen før han drar på jobb med å fantasere om å ha sex med henne, men hans forsøk på tilnærmelser feiler. Hans kvinnelige sjef sender ham sted for å undersøke et krav innlevert av tatoveringsbutikken Painless Martha's. Denne Martha har fått en overbevisning via et "Ouijabrett" (et spådomsbrett) at hun vil bli drept av en trollmann på en tirsdag. Når Willard forteller henne at forsikringsselskapet ikke vil betale henne noe før hun er død, får hun hjerteanfall og dør. Hennes testament har som betingelse at hennes morder må ta seg av hennes and. Etter Willard og anden, Dirty Duck, tilbringer en natt i fengsel, tar anden Willard med på et horehus. Etter en vill natt med festing ender de opp ute i en ørken hvor anden kler Willard opp i kvinneklær for lettere å få haik. De blir til sist plukket opp av lastebilsjåfør. Tilbake i leiligheten lager Willard en form for midlertidig sexleketøy som anden spiser. Når Willard oppdager at anden er av hunkjønn har han sex med henne, og sier opp jobben den neste dagen. Produksjon. Etter at den animerte filmen "Fritz the Cat" ble produsert for voksne framfor barn og hadde suksess ble en rekke andre tilsvarende animerte filmer produsert og fikk en viss suksess. "Fritz the Cat", en film basert på en tegneseriefigur skapt av undergrunnstegneren Robert Crumb, var den første animerte filmen som ble gradert til X-rated (kun for voksne) i USA. Swenson utviklet "Down and Dirty Duck" som et filmprosjekt for de tidligere bandmedlemmene av Mothers of Invention, Kaylan og Volman, under tittelen "Cheap!" (= «Billig!» eller «Simpel!») Hadde filmen blitt utgitt med denne tittelen, som regissør Mick Garris har anmerket, ville den fulle tittelen ha blitt "Roger Corman's Cheap!" Da Corman oppdaget at filmen ble produsert med hans produksjonsteknikker ba han om at tittelen ble endret. Filmens budsjett var på 110 000 dollar. I henhold til Swenson selv gjorde han bortimot all animasjonen selv, skjønt publiseringslistingen tilskriver animasjonsarbeidet til Murakami-Wolf Production Company. Selv om filmen ble promotert som en X-rated animert film, men New World Pictures hadde ikke formelt sendt filmen til Motion Picture Association of America (MPAA) for gradering. Filmen ble også promotert som "Dirty Duck", skjønt tittelen i filmens åpning står "Down and Dirty Duck". Mottagelse. Da filmen hadde premiere ble den deretter ikke promotert i større grad av distributøren og de fleste anmelderne mislikte den. Ettersom filmen var X-rated nektet avisen New York Times å trykke reklame for den. Det førte til en noe kinkig situasjon da reklamen inkluderte en positiv anmeldelse fra New York Times. I henhold til Swenson, «den fikk ikke mange besøkende… men den er fortsatt i videobutikkene.» Filmen ble vist på kinoene i New York i to uker. Jerry Bech skrev en anmeldelse hvor han kalte den for «frekkere enn Ralph Bakshis filmer». Han mente at animasjonen og humoren i filmen «er god, men design og tegninger er fullstendig forferdelige. Den synes å være en krysning mellom Jules Feiffer og Gahan Wilson, om man kan forestille seg det.» Back hevdet også at filmen var «svært lik R. Crumbs Mr. Natural og Flakey Foont. Det er ingen åpenbar grunn til at anden burde være en and. Hver eneste figur i filmen er mennesker, og han synes å være en and utelukkende for å gi filmen en kul tittel. Det er noen meget oppfinnsomme animerte ideer, men filmens verdi som underholdning er minimal.» Beck kom senere til å kalle filmen for «en av de meste oversette animerte filmene fra 1970-tallet, en praktfull eksperimentelt røre av en film, som sett fra dagens synsvinkel, ser utrolig kreativ og dristig ut, og noe dagens filmstudioer i Hollywood ikke ville forsøke.» "Playboy" merket seg at reklamen for filmen sa at «denne filmen har ingen sosialt forsonende verdi», og konkluderte med at «vel, det er helt riktig, dog har denne filmen en del verdi som lovende x-rated serie i tradisjonen til Ralph Bakshis Fritz the Cat.» Anmelderen til "The New York Times" kalt den for en «tåpelig, livlig, uhemmet seksuell odyssé som greier å blande en del av Walter Mitty med et anstrøk av Woody Allen med noe av uskylden til Walt Disney [og den] urbane smartheten til Ralph Bakshi» mens Charles Solomon i "The Los Angeles Times" kalte filmen for «en flytende, udisiplinert stykke av humrende plattheter som minner aller mest om animert graffiti på et toalett. [Filmen er] nedverdigende for kvinner, sorte, av meksikansk bakgrunn, homser, politifolk, lesbiske og enhver men en IQ mer enn 45», og bladet "Variety" slo fast at filmen har lite som gjør at den kan bli anbefalt. Anklager om plagiat. Dirty Duck var også tittelen på en tegneserie som ble skapt i 1971 av Bobby London. Mens innholdet i filmen ikke er beslektet med Londons figur eller tegneserie, var navnet på tegneserien og filmen identisk, og med en sigarrøykende and i hovedrollen i begge tilfeller var det åpenbart at det var mulig å tro at de var beslektet, noe som London mente var skadelidende for hans verk. London forsøkte å engasjere de samme advokatene som Robert Crumb brukte, men «de nektet å hjelpe meg å stoppe disse fyrene.» Storbritannia under Sommer-OL 1984. Storbritannia under Sommer-OL 1984. 381 sportsutøvere fra Storbritannia deltok i tjuetre sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De kom på ellevte plass med fem gull-, elleve sølv- og tjueen bronsemedaljer. Rytteren Lucinda Green var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Rosemalt Sound. "Rosemalt Sound" er et musikkalbum med Alf Cranner, utgitt i 1967. Kokfesk & Ballader (samleplate). "Kokfesk & Ballader" er en samleplate med Trygve Hoff, utgitt i 2008. Eddie Valenzuela. Eddie Valenzuela (født 22. desember 1982 i Guatemala by) er en guatemalansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen fluevekt. Valenzuela har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Guatemala under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Somjit Jongjohor fra Thailand i vektklassen fluevekt. Han var Guatemalas første bokser som klarte å kvalifisere seg til OL. Anurudha Rathnayake. Anurudha Rathnayake (født 17. august 1975) er en srilankisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen fluevekt. Rathnayake har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Sri Lanka under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Robenilson Vieria fra Brasil i vektklassen fluevekt. Kjærtegn (album). "Kjærtegn" er et musikkalbum med Maj Britt Andersen, utgitt i 1992. Jackson Chauke. Jackson Chauke (født 29. mai 1985) er en sørafrikansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen fluevekt. Chauke har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Sør-Afrika under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Anvar Yunusov fra Tadsjikistan i vektklassen fluevekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2007 i Chicago, USA der han ble slått ut i første runde. Pauls Formula. Pauls Formula er et norsk rockeband som ble grunnlagt i 2000. Frontes av Paul Værlien, som var med å starte pønkebandet Hærverk i Oslo. I 1979 startet han Babij Jar, som ga ut to album – ”The Night Before” (1985) og ”Stalingrad” (1986). Etter at «Babij Jar» ga seg i 1989 dannet Værlien The Wonderful World sammen med tidligere Babij-Jar bassist Ole Einar Olsen og Liliedugg-bassist Torgeir Vikan, begge nå på gitar. Chris Værlien spiller bass og Geirr Thoresen fra Sketsjen Kveler og Dog Age spiller trommer. Etter en plateutgivelse på tidlig nittitall med «The Wonderful World» med tittelen «Firestorm Red» ga Paul Værlien ut soloplaten «Lost Victories» i 1994. Etter dette opptråde han med flere varianter av eget band før Pauls Formula så dagens lys i 2000, da med Torgeir Vikan, Karl William Fauske, Geirr Thoresen og Lasse Eriksson. Denne besetningen ga ut debutalbumet «Here We Go Again» i 2004. I 2007 kom John Henry Dall med på trommer og Nils S. Johanson med på bass, med bakgrunn fra Men of Courage, Lost at Sea og YeahLove Swans. Storbritannia under Sommer-OL 2000. Storbritannia under Sommer-OL 2000. 332 sportsutøvere fra Storbritannia deltok i tjueåtte sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. De kom på tiende plass med elleve gull-, ti sølv- og sju bronsemedaljer. Roeren Matthew Pinsent var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kjell Vidars spiller Gluntan. "Kjell Vidars spiller Gluntan" er et musikkalbum med Kjell Vidars, utgitt i 1973. Dette er bandets sin første plateutgivelse. Albumet består av Gluntan-coverlåter. Kjell Vidars 6 … på svenska. "Kjell Vidars 6... på svenska" er et musikkalbum med Kjell Vidars, utgitt i 1977. Gösta Gärdin. Gösta Gärdin (født 28. mai 1923) svensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Gärdin vant en olympisk bronsemedalje i moderne femkamp under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass bak sin landsmann William Grut og George Moore fra USA. Norbert Kalucza. Norbert Kalucza (født 4. desember 1986 i Mátészalka) er en ungarsk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen fluevekt. Kalucza har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Ungarn under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i åttendedelsfinalen av McWilliams Arroyo fra Puerto Rico i vektklassen fluevekt. Han er født døv, og kom til OL mot alle odds. Kjell Vidars 9. "Kjell Vidars 9" er et musikkalbum med Kjell Vidars, utgitt i 1979. Khalid Saeed Yafai. Khalid Saeed Yafai (født 11. juni 1989 i Birmingham) er en britisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen fluevekt. Yafai har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Kina under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i åttendedelsfinalen av Andry Laffita fra Cuba i vektklassen fluevekt. Han har i tillegg et sølv fra EM 2010 i Moskva. Trimont (Minnesota). Byens motto er «Trimont a Neat Place to Live» Trimont er en by i Martin County, i det sørlige Minnesota, USA. Byen hadde 754 innbyggere ved folketellingen i 2000. Trimont ligger mellom Sherburn og St. James på "Minnesota State Highway 4". Interstate 90 passerer i nærheten. Trimont var opprinnelig to byer, Triumph og Monterey, som ble forenet etter en folkeavstemning i 1959; det nye navnet ble dannet av første ledd i de eksisterende byenes navn. Byen har som følge av sammenslåingen to hovedgater, med en halv-mile imellom. I 1988 inngikk byen et skolesamarbeid med nabobyene Sherborn og Welcome om "Martin County West School District". Skolen i Trimont tilbyr nå førskole og Junior High (5.-8. trinn). Statistikk. Ifølge United States Census Bureau har byen et areal på 2.0 km². Ved folketellingen i 2000 var det 754 innbyggere, fordelt på 322 husholdninger. Befolkningen var 98% hvite, 0,53% afroamerikanere, 0,27% indianere; 0,13% asiater og 0,4% latinere. Mirat Sarsembajev. Mirat Sarsembajev (født 13. juli 1986) er en kasakhstansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen fluevekt. Sarsembajev fikk sin olympiske debut da han representerte Kasakhstan under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i åttendedelsfinalen av Navn fra Land i vektklassen fluevekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2005 i Mianyang, Kina der han tok bronsen. Han har også et gull fra Asialekene i 2007. Khyber Rifles. Khyber Rifles er en paramilitær styrke som utgjør en del av den pakistanske hærens moderne Frontier Corps. Regimentet daterer seg til slutten av forrige århundre og var bakgrunnen for den vidt leste romanen "King of the Khyber Rifles". Opprinnelse og første kommandanter. I perioden med britisk styre var Khyber Rifles én av åtte «"Frontier Corps"» eller paramilitære enheter rekruttert fra stammefolk i North West Frontier, som tjenestegjorde som støttetropper for den regulære britisk-indiske hæren. Oppvokst som Khyber Jezailchis tidlig på 1880-tallet ble Khyber Rifles rekruttert fra Afridi-stammefolket, med britiske kommandanter utlånt fra vanlige indiske regimenter. Underordnede offiserer var afridier. Den første kommandanten var Robert Warburton, sønn av en anglo-afghansk soldat ved navnet Robert Warburton fra Bengal Artillery og hans kone sjah Jehan Begum, en afghansk prinsesse. Robert forble kommandanten frem til han pensjonerte i 1899. Hans stedfortreder, nawab Aslam Khan Saddozai, den første muslimske kommandanten, etterfulgte ham. Garnisoner. Hovedkvarteret til Khyber Rifles var i Landi Kotal. Dets hovedoppgave var å vokte Khyber-passet. De tre viktigste garnisonene til regimentet var i Landi Kotal, i den vestlige enden av passet, Fort Maude i øst og Ali Masjid i midten. Insignia og uniform. Merket til enheten bestod av to kryssede, afghanske dolker med ordene KHYBER over og RIFLES under. Mens den indiske hæren som helhet var kjent for sine fargerike og forseggjorte dress/uniformer før 1914, hadde de ulike enhetene av Frontier Corps bare vanlige khaki-uniformer og turbaner. Aktiv tjeneste i det 19. århundre. Regimentet ble satt i aktiv tjeneste i Black Mountain-ekspedisjonene i 1888 og 1891, i en periode da Khyber-passet i seg selv forble fredelig. I august 1897 var imidlertid afridi-stammmene i Khyber på frammarsj og de tre fortene garnisonert av Khyber Rifles falt, og de overlevende trakk seg tilbake til Jamrud. Det måtte fire måneder og 44 000 soldater til for britene å gjenerobre Khyber-passet. Khyber Rifles ble satt opp på nytt og garnisonene forble i Landi Kotal, Fort Maude og Ali Masjid. Oppløsning og gjenetablering. Under den tredje anglo-afghanske krig (1919) ble lojaliteten til Khyber Rifles satt under sterkt press, og det var en rekke deserteringer. Regimentet ble derfor oppløst som en upålitelig enhet. Av de tjenestegjørende valgte 1 180 å gå ut av enheten, mens et mindre antall gikk over til en militær politibataljon eller gikk sammen for å danne Khyber Levy Corps. Khyber Rifles ble imidlertid gjenreist ved hjelp av afridi-veteraner fra andre verdenskrig i 1946, med hovedkvarter i Landi Kotal. Kommandanten for det gjenetablerte regimentet var selv en afridi, Sharif Khan. Dagens Khyber Rifles. Ved delingen i august 1947 ble Khyber Rifles og andre regimenter tilhørende Frontier Corps overført til Pakistan. I tillegg til sine tradisjonelle politiplikter i stammeområder i Khyber-regionen, hadde Khyber Rifles avdelinger som tjenestegjorde i Kashmir og Øst-Pakistan. Styrken er for tiden involvert i å spore opp afghanske flyktninger og terrorister. Tulashboy Doniyorov. Tulashboy Doniyorov (født 30. mars 1981) er en usbekisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen fluevekt. Serdambas har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Usbekistan under Sommer-OL 2004 der han ble slått ut i kvartfinalen. Han representere også Usbekistan under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i åttendedelsfinalen av Georgy Balakshin fra Russland i vektklassen fluevekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2007 i Chicago, USA ble slått ut av Rau'shee Warren fra USA. Enoch Powell. John Enoch Powell (født 16. juni 1912, død 8. februar 1998) var en britisk politiker, lingvist, skribent, akademiker, soldat og poet. Han var representant for det konservative partiet i Det britiske parlamentet mellom 1950 og februar 1974 og representant for Ulster Unionist Party mellom oktober 1974 og 1987. Han var kontroversiell i det meste av sin karriere. Han hadde sterke synspunkter på innvandring, nasjonal identitet, pengepolitikk og EU. Han ble avskjediget fra skyggeregjeringen 1968 etter sin kontroversielle og beryktede «Elver av blod»-tale som var en protest mot masseinnvandring fra Samveldelandene til Storbritannia. Powell var medlem av Order of the British Empire. Steinar J. Olsen. Steinar Jørgensen Olsen (født 5. juni 1970) er en norsk gründer. Han er daglig leder i Stormberg. Olsen har drevet egen virksomhet siden han var 16 år gammel, og drev over en årrekke flere butikker innenfor tekstil- og sport før han måtte begjære disse konkurs. I 1998 etablerte han Stormberg, hvor han har vært eier og daglig leder siden. I 2006 fikk Olsen «Leder viser vei»-prisen av Rådet for psykisk helse. I 2010 ble Olsen invitert av nærings- og handelsminister Trond Giske til å være med i Norge 2020, en gruppe av yngre ledere som skal utveksle kunnskap om norsk og internasjonalt næringsliv. I 2011 utgav han boken http://blogg.stormberg.no:8080/post/Debutantnerver I 1990-årene var han lokalpolitisk aktiv for Høyre, og var medlem av Kristiansand bystyre og formannskap i åtte år. Olsen har sin utdannelse fra bedriftsøkonomisk linje ved Gimle videregående skole i Kristiansand. Han er gift og har tre barn. Nuria Fernández. Nuria Fernández Domínguez (født 16. august 1979 i Luzern i Sveits) er en spansk mellomdistanseløper, som spesialiserer seg på 1500 meter. Hun innehar den spanske rekorden på både engelsk mil og 1500 meter innendørs. Karriere. Fernández har deltatt i flere VM i friidrett, det første i 1999, med flere top 10 plasseringer. I 2001 kom hun på syvendeplass i innendørs-VM i Lisboa og 12. plass i utendørs-VM. Året etter ble det åttendeplass i EM i München, og i VM 2004 ble hun slått ut i semifinalen. Hennes første internasjonale medalje kom under Middelhavslekene i 2005 på hjemmebane i Spania, der hun fikk sølv på 1500 meter. Året etter ble hun slått ut i semifinalen i både innendørs-VM i Moskva og EM i Göteborg. Etter bronse for lag under EM i terrengløp i 2009 og sølv under EM for lag samme år fulgte hun opp med to internasjonale gullmedaljer i 2010. Først vant hun 1500 meter under det ibero-amerikanske mesterskapet i friidrett i San Fernando i Spania, deretter ble hun europamester på samme distanse under EM i Barcelona med ny personlig rekord på 4.00,20. Jan Ove Ulstein. Jan Ove Ulstein (født 26. februar 1944 i Ulsteinvik) er en norsk teolog, forfatter, salmedikter og poet. Han har skrevet en rekke bøker og diktsamlinger i sjangre fra barnebøker til romaner og dikt. Ulstein har oversatt fem salmer som er med i "Salmer 1997". Jan Ove Ulstein har jobbet som forskningsassistent på Menighetsfakultetet og førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda, og han har vært redaktør for "Tidsskrift for Kirke, Religion og Samfunn". Henrik Skadelår. Henrik Skadelår (eller "Henrik den halte, Skatelår"), født 1090, død 4. juni 1134 i Slaget ved Fodevig, var sønn av Svend Tronkræver, sønnesønn av Svend Estridsen. Biografi. Etter mordet på fetteren Knud Lavard i 1131, ble Henrik Skadelår nevnt som en mulig fremtidig konge i Danmark. Farbroren kong Niels overlevde Henrik med to uker. Ekteskap. Henrik var gift med Ingerid Ragnvaldsdatter, prinsesse av Gøtaland, og fikk derigjennom betydelige gods i Sverige. Ekteskapet var ulykkelig, og Ingerid forsøkte å stikke av fra mannen sin iført gutteklær. Hun ble dessverre gjenkjent og bragt tilbake. Ved mannens død forlot hun Danmark og falt for Harald Gille, den kommende konge av Norge. Etter dette hadde Ingerid flere ekteskap i makteliten i Norge, og ble mor (og stammor) til de neste generasjoners kongsemner og bisper. John Henry Moore. John Henry Moore (Født i 1929 i Atlantic City, New Jersey) er en amerikansk jurist og føderal dommer. Han mottok sin Bachelor of Science grad fra Syracuse University i 1952 og han studerte ved University of Florida College of Law frem til 1961. Moore var medlem av Naval Reserve fra 1948 til 1971, og tjenestegjorde i aktiv utlenlandstjeneste i Korea før han pensjonerte seg fra militæret med rang som øverstkommanderende. Moore var ansatt som jurist i en privat praksis i Atlanta, Georgia i 1961 med firmaet Fisher og Phillips før han flyttet til Fort Lauderdale, Florida. Moore har også vært advokat for skolestyret i Broward County. Moore var en dommer i det 17. Judicial Circuit of Florida fra 1967 til 1977, som daglig dommer av denne domstolen mellom 1975 og 1977. Moore var nominert til United States District Court for Southern District of Florida i 1976. Moore fungerte som dommer i Florida Fourth District Court of Appeal 1977-1981. President Ronald Reagan nominerte Moore til USA District Court for Midt-distriktet i Florida den 4. november 1981. Plassen ble bekreftet av Senatet den 24. november 1981, og han fikk nedsatt sin kommisjon 1. desember samme året. Moore var øverste dommer fra og med 1992 og hadde senior status fra 31. desember 1995. Christen Dalsgaard. Christen Dalsgaard (født 30. oktober 1824 på Krabbesholm i Skive, død 11. februar 1907 i Sorø) var en dansk kunstmaler og professor ved Kunstakademiet. Allerede som svært ung viste Dalsgaard at han hadde kunstneriske talenter. Opprinnelig var han utdannet håndverksmaler, men ble i 1841 tatt opp på Kunstakademiet hvor han var elev av blant annet C.W. Eckersberg. I tillegg mottok han privatundervisning av Martinus Rørbye. Dalsgaard lot seg inspirere av kunsthistorikeren Niels Laurits Høyens nasjonalromantiske idéer og oppfordringen om å male bilder av vanlige mennesker og Dalsgaard skildret det folkelige livet på landet. Han hadde sin første utstilling på Charlottenborg i 1847, men gjennombruddet kom i 1856 med maleriet «Mormoner på besøg hos en tømrer på landet». I 1878 stilte han ut ved Verdensutstillingen i Paris. Hans verker er utstilt ved Statens Museum for Kunst, Skive kunstmuseum og Den Kongelige Kobberstiksamling. Hans store samling av folkedrakter er utstilt på Nationalmuseet. Sammen med ektefellen bosatte han seg på Frederiksberg. Til deres omgangskrets hørte bl.a. Høyen, Constantin Hansen, Wilhelm Marstrand, P.C. Skovgaard, Vilhelm Kyhn, Godtfred Rump, Frederik Vermehren og Julius Exner. Fra 1862 til 1892 underviste han i tegning ved Sorø Akademi. Her var han inntil han i 1892 ble utnevnt til professor ved Kunstakademiet. I den senere del av sin karriere, ble Dalsgaard sterkt opptatt av å male religiøse motiver. Fredrik Schreiner. Fredrik Elster Schreiner (1905 – 1988) var en norsk offentlig tjenestemann. Schreiner ble født i Drøbak, og flyttet til Kristiania da han var ti år gammel. Han studerte jus og gikk ut med cand.jur.-grad i 1928. I ungdomen var han medlem av den revolusjonære gruppen "Mot Dag". Han ble ansatt i Trygdeetaten i 1934, og jobbet der i et år før han gikk over til Justisdepartementet og i administrasjonen i Aker kommune. I 1948 ble han ansatt som kommunikasjonssjef i Oslo kommune, en jobb han hadde fram til 1973. Han var også involvert i det norske utviklingsprosjektet i Kerala, det første norske utviklingsprosjektet. I 1984 gav han ut boken "Oslo Gassverk 1848–1978". I "Salmer 1997" er det med to salmer han har oversatt til norsk. Han fikk sønnen Per Schreiner, en kjent økonom og offentlig tjenestemann. Selv var han sønn av Kristian og Alette Schreiner og bror til Johan Schreiner. Fredrik Schreiner døde i 1988. X-rated. X-rated er en amerikansk betegnelse for å gradere spillefilmer etter innholdet for bestemte aldersgrupper. X-rated er den strengeste graderingen og betyr kun for voksne. I Norge er det et annet graderingssystem som ligner: Filmsensuren hvor alle filmer og videoer som skal vises offentlig i Norge, må forhåndskontrolleres og godkjennes. Den norske betegnelsen for X-rated er «voksenfilm» og voksne defineres fra 16 år og oppover. I USA menes voksne fra 18 år og oppover. Kun for voksne. I USA betydde X-rated opprinnelig en film som hadde et innhold som ikke var egnet for mindreårige som ekstrem vold eller eksplisitt sex, og var således kun for voksne. Alle filmer må godkjennes av Motion Picture Association of America (MPAA), og deres system for å gradere filmer begynte den 1. november 1968. Ordningen er frivillig, og betegnelsen er ikke opphavsrettslig beskyttet, og et selskap som distribuerer film kan selv markere den som egnet kun for voksne om distributøren på forhånd vet at filmen har et innhold uegnet for barn. Fra slutten av 1960-tallet og fram til midten av 1980-tallet var det flere filmer som ble distribuert som X-rated, blant annet "Midnight Cowboy", "A Clockwork Orange", "Fritz the Cat" og "Siste tango i Paris". Kun for pornografi. Ettersom betegnelsen X-rated ikke er beskyttet kan enhver sette den på sine filmer, inkludert pornografer, noe mange begynte å gjøre på 1970-tallet. Da pornografiske filmer begynte å bli populære og mer legalt tolerert plasserte pornografer X-rated på sine filmer for å framheve deres voksne vesen. En del begynte faktisk å benytte flere Xer etterhverandre, som XX, XXX, for å gi det inntrykk at deres filmer faktisk inneholdt "mer" grafisk seksuelt innhold enn en film med kun én enkelt X. I en del tilfeller kunne Xer bli gitt av anmeldere eller filmforskere, eksempelvis William Rotsler som skrev «XXX-graderingen betyr hardcore, XX-gradering er for simulert sex, og en X-greadering er for en forholdsvis cool film.» Ingenting mer en enkel X har noen gang blitt offisielt anerkjent av MPAA. På grunn av den gjentatte og økende bruken av X-gradering av pornografer ble systemet med X i stor grad assosiert med pornografiske filmer og således ville en ikke-pornografisk film med en X-gradering få færre kinogjengere og færre som reklamerte for filmen. Dette førte til at et antall filmer ble utgitt uten gradering i det hele tatt, men med en advarsel om at filmen hadde et innhold for kun voksne. Som svar gikk MPAA til slutt med på i 1990 til en ny NC-17-gradering som ble opphavsrettslig beskyttet og kunne bare bli utstedt av MPAA selv. Langbane-EM i svømming 2010 – 100 meter butterfly kvinner. Øvelsen 100 meter butterfly kvinner ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 9. og 10. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 100 m butterfly k Det er ingen skam å snu. "Det er ingen skam å snu", med undertittelen «En sports- og friluftsplate av Geilokameratene», er en moroplate innspilt av Rolv Wesenlund, Harald Heide-Steen jr. og Ole Paus i 1980. Platen ble utgitt på Ole Paus' eget plateselskap Zarepta. Paus figurerer også på omslaget og er krediteres for tekst og musikk sammen med Heide-Steen og Wesenlund. Platen er produsert av Ole Paus. Trygve Thue er kreditert for lyd. Katalognummer er ZA33020. Platen figurerte 2 uker på VG sin albumliste i 1980 med 16. plass som beste plassering. Platen, som varer i underkant av 50 minutter, har to musikkspor og resten er sketsjer. Formatet er fiktivt radiomagasin. Sporet «For de minste» er en barnetimeparodi, se «Dodraugen». Motiv og tema i sketsjene er sport, friluft og «feriering på høyfjellet», med Geilos Holms hotell som utgangspunkt og promille som ubestridelig undertekst. Ole Paus, Rolv Wesenlund og Harald Heide Steen jr. er på omslaget avbildet utenfor hotellet, og formodentlig er det her platen er spilt inn. Juan Carlos Payano. Juan Carlos Payano (født 14. desember 1984 i BY) er en dominikansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen fluevekt. Payano har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Den dominikanske republikk under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i åttendedelsfinalen av Vincenzo Picardi fra Italia i vektklassen fluevekt. Han har også to sølvmedaljer fra de panamerikanske lekene i boksing. Payano vant sølv i lettvekt under de Panamerikanske leker 2007 i Rio de Janeiro i Brasil. Han tapte i finalen til McWilliams Arroyo fra Puerto Rico. Overfladisk vene. Overfladisk vene (engelsk: "superficial vein") er en betegnelse som brukes for å beskrive en vene som ligger nær overflaten av kroppen. Betegnelsen brukes til å skille vener som er nær overflaten fra vener som er langt fra overflaten, kjent som dype vener. Overfladiske vener danner ikke par med en arterie, i motsetning til de dype venene, som vanligvis har en arterie med samme navn like ved. Overfladiske vener er fysiologisk sett viktige for nedkjøling av kroppen. Når kroppen er for varm ledes blod fra de dype venene til de overfladiske venene for å legge til rette for varmeoverføring til omgivelsene. Overfladiske vener kan sees under huden. Venene under hjertenivå har en tendens til å bule ut. En umiddelbar måte å se dette ved å se på hånden: løft den over hjertet og venene vil tømmes for blod – senk hånden under hjertenivå for å se venene bli fylt med blod. Venene blir mer synlige når du løfter noe tungt, spesielt etter en periode med skikkelig styrketrening. Fysiologisk sett er overfladiske vener ikke like viktige som de dype venene (ettersom de frakter mindre blod) og de blir enkelte ganger fjernet i en prosedyre som kalles venestripping, som brukes til behandling av åreknuter. Overfladiske vener, og spesielt de i armen, er lette å komme til og dermed et viktig sted for intravenøse injeksjoner. Ved å bruke disse venene reduseres sannsynligheten for å gjøre utilsiktet skade på omkringliggende vev og kroppsstrukturer, gitt at det brukes en god og hygienisk injeksjonsteknikk. Lee Ok-sung. Lee Ok-sung (født 7. februar 1981 i Jinju) er en sørkoreansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen fluevekt. Lee fikk sin olympiske debut da han representerte Sør-Korea under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i åttendedelsfinalen av Walid Cherif fra Tunisia i vektklassen fluevekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2005 i Mianyang, Kina der han tok gullet i fluevektklassen. Sjøkabel for energioverføring. Lengden av en sjøkable for vekselstrøm er begrenset av kapasitansen mellom den aktuelle lederen og den omkringliggende mantelen av stål. Når lengden øker, øker også fasedreiningen mellom strøm og spenning i kabelen. Dette gir opphav til reaktiv effekt – strømmer i kablene som gir øket tap uten noen praktisk energioverføring. Den reaktive effekten kan kompenseres av reaktorer (spoler) ved ilandføringsstasjonen, noe som er kostbart og plasskrevende. Dette har ført til at likestrøm for en stor del har overtatt for vekselstrøm ved overføringer av energi over lengre distanser. Normalt overføres vekselstrøm med tre ledere mens likestrøm bruker to, her er også en besparelse. Ulempen er det omfattende omformerutstyret som trengs for omforming mellom vekselstrøm og likestrøm. Fremveksten av halvlederteknologi i det 20. århundre har redusert disse kostnadene betydelig. Vekselstrømskabler. AC submarine cable systems can be constructed with three-core cables where all three insulated conductors are stranded into a single cable. Most of offshore windfarm cables are designed this way. For larger transmission power, the AC systems comprise three single-core cables, each containing only one insulated conductor. A fourth spare cable is often added. Samir Mammadov. Samir Mammadov (født 15. mai 1988) er en aserbajdsjansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen fluevekt. Mammadov fikk sin olympiske debut da han representerte Aserbajdsjan under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i åttendedelsfinalen av Somjit Jongjohor fra Thailand i vektklassen fluevekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2007 i Chicago, USA der han tok bronsen. Robenilson Vieria. Robenílson Vieira de Jesus (født 24. september 1987 i Salvador) er en brasiliansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen fluevekt. Serdambas har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Brasil under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i åttendedelsfinalen av Anvar Yunusov fra Tadsjikistan i vektklassen fluevekt. McWilliams Arroyo. McWilliams Arroyo (født 5. desember 1985 i Ceiba) er en puertoricansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen fluevekt. Arroyo fikk sin olympiske debut da han representerte Puerto Rico under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i kvartfinalen av Andry Laffita fra Cuba i vektklassen fluevekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2009 i Milano, Italia der han tok gullet foran Tugstsogt Nyambayar fra Mongolia. Han er tvillingbror til bantamvektbokseren McJoe Arroyo. Arroyo vant gull i fluevekt under de Panamerikanske leker 2007 i Rio de Janeiro i Brasil. Han vant finalen over Juan Carlos Payano fra Den dominikanske republikk. Jitender Kumar. Jitender Kumar (født 18. juli 1988 i Bhiwani) er en indisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen fluevekt. Kumar har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte India under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i kvartfinalen av Georgy Balakshin fra Russland i vektklassen fluevekt. Walid Cherif. Walid Cherif (født 9. mars 1978) er en tunisisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen fluevekt. Cherif har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Tunisia under Sommer-OL 2004. Han representere også Tunisia under Sommer-OL 2008 der han ble slått ut i kvartfinalen av Vincenzo Picardi fra Italia i vektklassen fluevekt. Anvar Yunusov. Anvar Yunusov (født 1. februar 1987) er en tadsjikistansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen fluevekt. Yunusov har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Kina under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i kvartfinalen av Somjit Jongjohor fra Thailand i vektklassen fluevekt. Langbane-EM i svømming 2010 – 200 meter individuell medley kvinner. Øvelsen 200 meter individuell medley kvinner ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 10. og 12. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 200 m individuell medley k Dyp vene. Dyp vene (engelsk: "deep vein") er en betegnelse som brukes for å beskrive en vene som er dypt inne i kroppen. Den brukes til å skille dype vener fra vener som finnes nær kroppsoverflaten, også kjent som overfladiske vener. Dype vener går nesten alltid ved siden av en arterie med samme navn (for eksempel ligger "vena femoralis" ved "arteria femoralis"). Sammen transporterer de mesteparten av blodet i kroppen. Okklusjon av en dyp vene kan være livstruende og forårsakes oftest av trombose. Okklusjon av en dyp vene ved trombose kalles "dyp venetrombose". Dype vener er de blodårene som befinner seg langt under huden, og det kan være vanskelig å komme frem til disse i tilfelle en operasjon. Cordell Mosson. Cordell (egentlig "Cardell") «Boogie» Mosson (født 16. oktober 1952) er en USA-amerikansk bassgitarist. Han var med i gruppa "United Soul" (i noen sammenhenger med navnet "US Music"), som i 1971 hadde funk-musikeren George Clinton til produsent på en del låter. Clinton var så fornøyd med resultatet at han inviterte Mosson og bandkamerat Garry Shider til å bli med i funk-kollektivet Parliament-Funkadelic. Mosson var med på plater både med Funkadelic og Parliament fra 1972 til til gruppene blei oppløst tidlig på 1980-tallet. Etter at Bootsy Collins kollektivet for en solokarriere, fikk Mosson også plassen som bassist på konserter. I 1997 blei han – sammen med femten andre PF-medlemmer – innvotert i Rockens æresgalleri. Scandinavia 2. "Scandinavia 2" er et musikkalbum med Scandinavia, utgitt i 1990. Scandinavia 3. "Scandinavia 3" er et musikkalbum med Scandinavia, utgitt i 1992. Julefest med Scandinavia. "Julefest med Scandinavia" er et musikkalbum med Scandinavia, utgitt i 1994. Rippel Rappel. "Rippel Rappel" er et musikkalbum med Maj Britt Andersen, utgitt i 1994. Hyperinflasjonen i Weimarrepublikken. Frimerke med valør opp til 50 milliarder mark Hyperinflasjonen i Weimarrepublikken var en hyperinflasjon som fant sted i Tyskland mellom 1921 og 1923, den gang kjent som Weimarrepublikken. Etter nederlag i 1. verdenskrig ble Tyskland i Versailles-traktaten dømt til å betale krigsskadeerstatninger tilsvarende tre ganger all tomteverdi i landet. Det er en populær myte at staten simpelthen trykket pengene til å betale med, men dette er ikke tilfellet. Retten til å trykke penger tilhørte Riksbanken som var en privateid sentralbank, og vinnermaktene forbød staten å utøve kontroll over den. Pengene, den gang som i dag, kom i eksistens ved at noen måtte låne dem fra en bank. I tillegg måtte gjelden betales i utenlandsk valuta, og det var dette som knuste papirmarken. Fordi staten måtte selge store mengder papirmark for å betjene gjelden gikk verdien ned. Valutaspekulatører kunne da låne mye mark, selge dem på valutamarkedet, kjøpe tilbake når verdien var gått ned, betale tilbake lånet og sitte igjen med fortjeneste. Dette økte pengemengden og ved salg på valutamarkdedet var med på å drive verdien nedover. Fra 1922 til 1923 gikk papirmarken gjennom en kraftig devaluering. I 1923 satte det inn panikk og folk brukte opp pengene så fort som mulig. Når alle sparepengene ble brukt på en gang betød det en voldsom økning i tilgjengelig pengemengde, og butikkene gikk raskt tom for varer. Da det i 1923 ble innført en ny midlertidig valuta Rentenmark var denne forbudt å overføre til utlendinger. Verdiutvikling av papirmarken. I 1922 var største pålydende verdi 50.000 Papirmark. Innen 1923 var høyeste pålydende verdi 100.000.000.000.000 Papirmark. I desember 1923 var vekslingskursen 4.200.000.000.000 Papirmark mot 1 amerikansk dollar. I 1923 nådde inflasjonen 3.25 × 106 prosent per måned (prisene dobles annenhver dag). Fra og med 20 november 1923 ble 1.000.000.000.000 Papirmark byttet mot 1 Rentenmark slik at 4,2 Rentenmark var verdt 1 amerikansk dollar, nøyaktig samme rate som Papirmarken hadde i 1914. Maj Britts 40 rareste. "Maj Britts 40 rareste" er en samleplate med Maj Britt Andersen, utgitt i 1996. Alex’ beste. "Alex' beste" er en samleplate med Alex, utgitt i 1981. Living in Color. "Living in Color" er en musikk-EP med Alex, utgitt i 1993. Dette er hennes eneste utgivelse på selskapet MTG. Men "Living In Color" ble deretter reutgitt på ALEXMUSIC.com/EMU LTD i 2008. Alex (album). "Alex" er et musikkalbum med Alex, utgitt i 1977. Albumet lå ti uker på VG-lista og endte med femteplass som beste plassering. Handle With Care. "Handle With Care" er et musikkalbum med Alex, utgitt i 1977. Albumet lå 6 uker på VG-lista og endte med 7. plass som beste plassering. Ralph Bakshi. Ralph Bakshi i Austin, Texas, januar 2009. Ralph Bakshi (født 20. oktober 1938) er en amerikansk regissør av actionfilmer og av animerte filmer. På 1970-tallet etablerte han et alternativ til de tradisjonelle tegnefilmene gjennom uavhengige og voksenorienterte produksjoner. Mellom 1972 og 1992 regisserte han ni spillefilmer, hvor fem som han også skrev manus til. Han har vært involvert i tallrike fjernsynsprosjekter som regissør, skribent, produsent og animator. Han begynte sin karriere i Terrytoons' tegnefilmstudio for TV som en vasker av celluloid, men endte opp som regissør. Han flyttet over til Paramount Pictures' animasjonsavdelingen i 1967 og startet sitt eget studio, Bakshi Productions, i 1968. Via produsent Steve Krantz gjorde han sin debutfilm, "Fritz the Cat", i 1972. Det var den første animerte filmen som fikk en gradering som X-rated (kun for voksne) av Motion Picture Association of America, og ble den mest suksessfulle uavhengige animerte filmen til da. Produksjonen av filmen var ikke uten vanskeligheter. Den var basert på og avhengig av en undergrunnstegneserie skapt av Robert Crumb. Til tross for at Crumb innledningsvis ikke var motvillig til tanken på å utvikle hans figur til en tegnefilm verget han seg fra å underskrive noen kontrakt. Mens Crumb ikke var tilstede klarte Krantz å overtale Crumbs kone Dana til å signere på vegne av tegneren. Crumb ble rasende og forlangte sitt navn strøket fra filmens kreditering, skilte seg en del tid senere, og har i senere intervjuet snakket med forakt om Bakshi. I en siste tegneserie om sin figur Fritz lot han katten være en sliten, dekadent filmstjerne som ble drept med ishakke i bakhodet av en sjalu kvinne. I løpet av de neste 11 årene regisserte Bakshi ytterligere syv animerte filmer. Han er velkjent for sine fantasy-filmer, blant annet "Wizards" (1977), "The Lord of the Rings" (1978) og "Fire and Ice" (1983). I 1987 vendte han tilbake til å TV-arbeid og produserte barneserien ', om en råsterk superhelt av en mus, og som gikk i to år før den ble kansellert grunnet klager fra en konservativ politisk pressegruppe over antatte referanser til dop og narkotika. Etter ni års pause fra filmproduksjon regisserte han "Cool World" (1992). Filmen ble i stor grad omskrevet mens den ble produsert og fikk dårlige anmeldelser. Bakshi vendte igjen tilbake til fjernsynsarbeid med actionfilmen "Cool and the Crazy" (1994) og antologiserien "Spicy City" (1997). I 2003 grunnla han en skole for tegnefilm, Bakshi School of Animation and Cartooning. I løpet av 2000-tallet fokuserte han i stor grad på maleri. Han har mottatt flere priser for sitt filmarbeid, blant annet Golden Gryphon i 1980 for "The Lord of the Rings" ved Giffoni filmfestival. Annie Award i 1988 for hans Utmerkede bidrag til tegnefilmkunsten og i 2003 Maverick Tribute Award ved Cinequest filmfestival. Hello, I Love You. "Hello, I Love You" er et musikkalbum med Alex, utgitt i 1979. Albumet lå 9 uker på VG-lista og endte med 6. plass som beste plassering. Daddy’s Child. "Daddy's Child" er et musikkalbum med Alex, utgitt i 1980. Albumet lå ti uker på VG-lista og endte med ellevteplass som beste plassering. Always (Alex-album). "Always" er et musikkalbum med Alex, utgitt i 1983. Albumet lå syv uker på VG-lista og endte med syvendeplass som beste plassering. Eneste singleutgivelse fra albumet var "Dream Boy (Big Shot)"/"I Love Warszawa" "I Love Warszawa" ble fremført under Spellemannprisen. Hans F.K. Günther. Hans Friedrich Karl Günther (født 16. februar 1891 i Freiburg im Breisgau, død 25. september 1968 samme sted) var en tysk forkjemper for eugenikk. Han virket som «raseforsker» under Weimarrepublikken og nasjonalsosialismen og var kjent under tilnavn som «Rassengünther» (Rase-Günther) og «Rassepapst» (raseguru). Ved siden av Houston Stewart Chamberlain regnes han som grunnleggeren av den nasjonalsosialistiske raseideologien. 1891-1933. Günther, som kom fra en musikalsk familie, studerte først sammenlignende språkvitenskap og germanistikk ved Albert-Ludwigs-Universität i Freiburg, men deltok også på naturvitenskapelige forelesninger om zoologi og geografi. Grunnlaget for sine senere raseteorier fikk han ved å lytte til antropologen Eugen Fischer. Sommersemesteret 1911 tilbrakte han ved Sorbonne i Paris. I 1914, like før første verdenskrig, tok han doktorgrad og vervet seg deretter som frivillig, men da han led av leddrevmatisme, havnet han raskt på sykehus. Under første verdenskrig tjenestegjorde han i Røde Kors. I 1919 avla han lærereksamen, men oppfattet seg selv først og fremst som politisk forfatter. Hans debutverk var et «bekjennelsesskrift» med tittelen "Ritter, Tod und Teufel". Denne boken, som gjennomsyres av nasjonalistisk tankegods, gjorde dypt inntrykk på Heinrich Himmler i 1924. På oppdrag fra sin forlegger, Julius Friedrich Lehmann, skrev han mellom 1920 og 1922 sitt hovedverk, "Rassenkunde des deutschen Volkes", som raskt fikk stor utbredelse, selv om forfatteren her strengt tatt beveger seg utenfor sitt fagområde. I 1922 studerte Günther antropologi ved Universität Wien og arbeidet dessuten ved et museum for zoologi og antropologi i Dresden, der hans foresatte var Berhard Struck. Samme år studerte han hos Theodor Mollison i Breslau. Etter 1923 oppholdt han seg i Skandinavia sammen med sin andre kone, Maggen Blom, som var norsk. Her mottok han sporadiske oppdrag fra ulike universiteter, blant annet Uppsala universitet og Statens institut för rasbiologi, ledet av Herman Lundborg. I Norge ble han venn og beundrer av Vidkun Quisling. Allerede på denne tiden vanket Günther i nasjonalsosialistiske kretser. Arkitekten og forfatteren Paul Schultze-Naumburg introduserte Günther overfor Richard Walther Darré og Baldur von Schirach. Et forbund (Kampfbund für deutsche Kultur) grunnlagt av nasjonalsosialismens sjefsideolog, Alfred Rosenberg, begynte i januar 1929 å utgi et eget blad, der forfattere med republikanske og humanistiske oppfatninger ble latterliggjort. Som alternativ anbefalte bladet sine lesere å fordype seg i verkene til Günther, van Schirach, Otto Bangert, Maria Kahle, Agnes Miegel og Bogislav von Schechow. På grunn av trang økonomi måtte Günther i 1929 vende tilbake til Tyskland. I Dresden livnærte han seg som deltidslærer helt til Wilhelm Frick, den første nasjonalsosialistiske ministeren i en tysk forbundsstat, bestemte at det skulle opprettes et eget professorat for Günther med sosialantropologi som fagkrets. Dette skjedde til tross for protester fra universitetet i Jena og det faglige miljøet i hele Tyskland. Günther innehadde tross alt ikke andre kvalifikasjoner enn en doktorgrad. Günthers innsettelsesforelesning fikk symbolsk betydning, ettersom både Adolf Hitler og Hermann Göring var til stede. Günther var tilhenger av den såkalte «nordiske bevegelse». Fra 1930 var han ansvarlig redaktør for tidsskriftet "Rasse", som ble utgitt av denne bevegelsen. Av uklare grunner ble han i 1931 utsatt for et attentat fra en arbeidsløs 18-åring i Wien, en hendelse som nasjonalsosialistene utnyttet politisk. I 1932 ble han medlem av NSDAP. 1933-1945. I 1935 ble Günther utnevnt til professor i raselære ved universitetet i Berlin, der han blant annet sørget for å ansette den senere «sigøynerforskeren» Sophie Erhardt. Erhardt mente den gang at tiden var inne for å bedrive «bevisst rasepolitikk» i Tyskland ved å sile ut psykisk utviklingshemmede mennesker, rhinlandsbastarder (mennesker med både tysk og afrikansk bakgrunn) og jøder. Fra 1940 til 1945 var Günther professor og instituttleder ved Albert-Ludwigs-Universität i Freiburg im Breisgau. Under nasjonalsosialismen mottok han tallrike priser og hedersbevisninger. I 1935 ble han den første vinneren av NSDAPs vitenskapspris, og i 1941 mottok han Goethe-medaljen i kunst og vitenskap fra Adolf Hitlers hånd. I 1938 ble Günther oppsøkt av Thor Heyerdahl, som forærte ham en hodeskalle fra Marquesasøyene. Günther skal ha blitt henrykt over denne gaven. Günther konkluderte med at av disse rasene var den nordiske rasen den høyest utviklede, men samtidig også den mest truede. Jødespørsmålet var ifølge Günther av underordnet betydning. Han mente at begrepet «arisk» var foreldet og ønsket at jødene skulle utvandre til Palestina eller et annet passende landområde. Etterkrigstiden. Etter krigens slutt tilbrakte Günther tre år i interneringsleirer, men han trakk aldri sine teorier tilbake. I boken "Gattenwahl" fra 1951 gir han uttrykk for at giftemål med «diabetikere, kvinnesakskvinner og alkoholikere» bør unngåes, et synspunkt som ikke var videre kontroversielt på 1950-tallet. I bokens sluttkapittel bagatelliserer han nasjonalsosialistenes programmer for tvangssterilisering og berømmer de obligatoriske helseattestene som skulle hindre kvinner med «mindreverdig» arvemateriale i å få barn. Günther tilbrakte sine siste leveår i Emmendingen. I sin bok "Der Begabungsschwund in Europa", som utkom på et høyreekstremt forlag i 1959, advarte han mot den voksende «fordummingen» av befolkningen, som ifølge Günther skyldtes at usedelige mennesker forplantet seg uhemmet, mens begavede mennesker bare sjelden fikk avkom. Günther fortsatte å bagatellisere nasjonalsosialistenes overgrep helt til det siste, blant annet i sin bok "Mein Eindruck von Adolf Hitler" fra 1969. Betydning for ettertiden. Günther var en av mellomkrigstidens mest leste tyske forfattere, og bøkene hans hadde ennå på 1960-tallet sin egen leserkrets, som riktignok hadde minket kraftig siden 1945. I årene etter 1945 var det særlig i USA at Günthers rasebeskrivelser og rasistiske synspunkter nøt respekt, ettersom mange amerikanske delstater håndhevet strenge lover om segregering. I 1953 ble Günther innvalgt som korresponderende medlem av The American Society of Human Genetics. Spellemann (album). "Spellemann" er et musikkalbum med Elisabeth Andreassen, utgitt i 2009. Albumet lå 7 uker på VG-lista og endte med 7. plass som beste plassering. Kjærlighetsviser. "Kjærlighetsviser" er et musikkalbum med Elisabeth Andreassen, utgitt i 2001. Albumet lå syv uker på VG-lista og endte med femteplass som beste plassering. Albumet inneholder norske og svenske hit som «Lys og varme», «Vinsjan på kaia», «Dains me mæ», «Eg ser» og «Tusen bitar». Bettan Country. "Bettan Country" er et country-album med Elisabeth Andreassen, utgitt i 2007. Elisabeth Andreassens bästa 1981–1995. "Elisabeth Andreassens bästa 1981-1995" er en samleplate med Elisabeth Andreassen, utgitt i 1995. Albumet lå 27 uker på VG-lista og endte med 7. plass som beste plassering. Short Stories. "Short Stories" er et musikkalbum med Elisabeth Andreassen, utgitt i 2005. Albumet lå 1 uke på VG-lista og endte med 31. plass som beste plassering. Så skimrande var aldrig havet. "Så skimrande var aldrig havet" er et musikkalbum med Elisabeth Andreassen, utgitt i 1997. Albumet lå 5 uker på VG-lista og endte med 15. plass som beste plassering. Nora Taksdal. Nora Taksdal (født 16. april 1968), norsk bratsjist og skribent, siden 2006 solobratsjist i Kringkastingsorkestret. Hun var i 1984 med på å danne Vertavo Strykekvartett hvor hun spilte i ti år. Fra 1990 var hun solobratsjist i Bergen Filharmoniske Orkester og fra 1996 i Oslo-Filharmonien. Taksdal har vært medlem av Det Norske Kammerorkester siden 1987 og i samtidsensemblene Borealis, Oslo Sinfonietta og BIT 20. Hun var 1990-1996 lektor ved Grieg-akademiet i Bergen. Sommeren 1990 vant hun 1. pris i "Ungdomssymfonikernes solist-konkurranse" med sin tolkning av William Waltons bratsjkonsert. Hun har vært solist med en rekke profesjonelle orkestre og amatørorkestre i Norge, samt i Skandinavia, Tyskland, Benelux-landene og Storbritannia. Hun har i 2005-2007 vikariert i The Chamber Orchestra of Europe. Taksdal opptrer hyppig ved klassiske konserter og festivaler i Norge og utlandet, og innenfor improvisasjon med artister som Bugge Wesseltoft, Ketil Bjørnstad, Øyonn Groven Myhren, Arild Andersen, og Lill Lindfors. Hun spiller på en bratsj fra Venezia, bygget i 1745 av Domenico Busan, utlånt av Dextra Musica. Taksdal er utdannet ved Østlandets Musikkonservatorium (professor Leif Jørgensen), Norges Musikkhøgskole (professor Lars Anders Tomter) og har solistdiplom ("Konzert-Examen") fra Folkwang Hochschule für Musik, Essen i Tyskland (professor Vladimir Mendelssohn) i 1994. Nora Taksdal har mottatt priser, legater og stipendier. Hun har innehatt flere tillitsverv, blant annet i de offentlige utvalg «Fond for lyd og bilde» og Statens Kunstnerstipend. Hun satt i juryen for solistkonkurransen «Virtuos 2012». Nora Taksdal har skrevet en rekke artikler i magasinene "Musikk-Kultur", "Listen to Norway" og "Resonans". Hun lager også musikkinnslag og kåserier for NRK P2. I 2011 opprettet Taksdal det klassisk musikk-forumet "Klassisk Vennepunkt". 20 bästa. "20 bästa" er en samleplate med Elisabeth Andreassen, utgitt i 1998. Bettans jul. "Bettans jul" er et musikkalbum med Elisabeth Andreassen, utgitt i 1996. Albumet lå 3 uker på VG-lista og endte med 13. plass som beste plassering. Linda Maria Baros. Linda Maria Baros (født 6. august 1981 i București) er en franskspråklig dikter, kritiker og oversetter av rumensk opprinnelse. Hun har i mange år bodd i Paris i Frankrike. Hun studerte fransk ved universitetet Sorbonne Paris IV, og er PhD-kandidat i litteraturvitenskap fra samme universitet. Dikt. Diktene til Linda Maria Baros er oversatt til "engelsk", "spansk", "nederlandsk", "italiensk", "finsk", "slovensk", "arabisk", "makedonsk", "serbisk", "bulgarsk", "ungarsk" og "japansk". Oversettelser. Linda Maria Baros har oversatt et tjuetalls bøker på rumensk og fransk (Henri Michaux, Boris Vian, Guy Goffette, Colette Nys-Mazure, José-Luis Reina Palazón, Maria-Antonia Ortega, Alphonse Daudet, James Oliver Curwood, Johanna Spyri, Nichita Stanescu, Ioan Es. Pop, Mircea Bârsila etc). Tidsskrifter. Linda Maria Baros utgir poesi, forelesningsnotater og oversettelser i tidsskrifter "Po&sie", "NUNC", "Poésie 2003", "Aujourd’hui poème", "Europe", "La Revue littéraire", "Confluences poétiques", "Pyro", "Seine et Danube", "MIR", "La page blanche", "La Traductière", "Hauteurs", "Littérales" (Frankrike), "Galateea", "Observator München" (Tyskland), "International Notebook of Poetry" (USA), "Horizon Review" (England), "Bunker Hill" (Nederland), "ABC", "Alora, la bien cercada", "El Coloquio de los Perros" (Spania), "Scritture Migranti" (Italia), "Contre-jour" (Canada), "Le Journal des Poètes", "Langue vive", "Revolver" (Belgia), "Le Quotidien", "Tageblatt", "Le Jeudi" (Luxembourg), "Gradina", "Poetika" (Serbia), "Viata româneasca", "Luceafarul", "Adevarul literar si artistic", "Ziua literara", "Ziarul de duminica", "Arges", "Tribuna", "Astra", "Noua literatura", "Apostrof", "Academia de poezie" (Romania), "Électron libre" (Marokko), "Beagle" (Japan), etc. Oversettelse Fellowships. Vertalershuis (Translators' House), Amsterdam (Nederland), 2007; Centre de rencontres Abbaye Neumünster (Luxembourg), 2006; The 3rd Poetry Translation Workshop "The Golden Boat" (Slovenia), 2005; Collège européen des traducteurs littéraires de Seneffe (Belgia), 2003 The Girl in the Other Room. "The Girl in the Other Room" er det åttende albumet av jazzpianisten og sangeren Diana Krall. For første gang fremfører hun sanger som hun har skrevet i samarbeid med ektemannen Elvis Costello. From This Moment On. "From This Moment On" er det tiende albumet til den canadiske jazzpianisten og vokalisten Diana Krall utgitt i 2006. Albumet debuterte som nummer en på listen "Canadian Hot 100". Albumet ble nominert til «beste jazzalbum 2007» på Grammy Awards. John Clayton. John Travis Clayton jr. er en jazz- og klassisk bassist fra USA dom har mottatt grammyprisen. Musikk. John Travis Clayton jr. startet som 16-åring å studere kontrabass under legenden Ray Brown. Som 19-åring ble han bassist for Henry Mancinis TV-serie "The Mancini Generation" og ble uteksaminert i 1975 fra universitetet i Indiana. Han dro på turne med Monty Alexander Trio og Count Basie Orchestra før han besatte stillingen som hovedbassist i Amsterdam Philharmonic Orchestra i Amsterdam. Men etter fem år returnerte han til USA for å ta en pause fra den klassiske musikken og heller fokusere på jazz og jazzkomposisjon. Han startet opp Clayton-Hamilton Jazz Orchestra sammen med sin bror, saksofonisten Jeff Clayton, og trommeslageren Jeff Hamilton. Han og broren startet også The Clayton Brothers. Fra 1999 til 2001 hadde han stillingen som "Artistic Director of jazz" for Los Angeles Philharmonics program på Hollywood Bowl. For tiden har han stillingen som "Artistic Director" for Lionel Hampton Jazz Festival, Sarasota Jazz Festival, Santa Fe Jazz Party, Jazz Port Townsend Summer Workshop, Han underviser også ved University of Southern California Thornton School of Music og er president i International Bassist Association (som har over medlemmer). Han har komponert og arrangert musikk for artister som The Count Basie Orchestra, Diana Krall, Whitney Houston, Carmen McRae, Nancy Wilson, Joe Williams, Ernestine Anderson, Quincy Jones, Dee Dee Bridgewater, Natalie Cole, og Tonight Show Band. Hans sønn, Gerald Clayton, er en habil jazzpianist som kom som nummer to i «the Thelonious Monk International Jazz Piano Competition» i 2006. Grammyprisen. I 2007 vant John Clayton en Grammy for «"Instrumental Arrangement Accompanying Vocalist(s)"» for sitt arrangement på: "I'm Gonna Live Till I Die," (Queen Latifah). I desember 2009 bvle "Brother To Brother" av «The Clayton Brothers» nominert til en Grammy i «"Best Jazz Instrumental Album, Individual or Group"» kategorien. MS «Bratvaag». MS «Bratvaag» (1921–1935) var en norsk skute kjent fra Bratvaag-ekspedisjonen i 1930. Den ble bygd ved Edv. Stenødegårds båtbyggeri i Remmemsvik, Vestnes. Navnet kommer av tettstedet Brattvåg i Haram kommune og skuta "M-139-H" var først eid av rederlaget P. Hildre og Ole J. Skjelten fra Haram og "Fugleberg & Tøsse" fra Ålesund. Den var 80,8/20/9,5 fot, 96 brt/32 netto og med 120 hk Bolinder-motor. Hildre/Skjelten ble eiere etter F&T gikk konkurs i 1925, og i 1927 ble den solgt til det nye selskapet AS M/S Bratvaag i Ålesund eid av Ole Skjelten, Peder Eliassen og Harald M. Leite ("M 125 A"). Det bars til Kvitsjøen i 1928 og i Danmarkstredet 1929 måtte de assisteres av «Øst» og «Polarstrøm» og gikk fangst- og forskningstokt til Frans Josefs land, der isforholdene gjorde landing umulig. Året etter, med Peder Eliassen som skipper, ble skuta innleid til Bratvaag-ekspedisjonen som 6. august 1930 oppdaget leirrestene etter Andrées ballongferd i 1897 og annekterte Victoriaøya to dager etter. Den ble i 1931 første skute, etter tvangsauksjon grunnet manglende betaling på Bolinder-motoren, i det nye rederiet A/S Kviting i Hjørungavåg ved Bjørn Øvrelid m.fl. Med nytt navn «Kviting» ("M 14 HD", kjennings-signal LGPI) forliste den på selfangst i Danmarkstredet den 11. juli 1935. De femten ombord reddes av «Sælbarden», «Hisø» og «Mari», og deler av formasta er i dag på Ishavsmuseet Aarvak i Brandal. Billy Bass Nelson. William «Billy Bass» Nelson (født 28. januar 1951 i Plainfield i New Jersey) er en USA-amerikansk bassgitarist. Han spilte i bandet Funkadelic fra starten, og han blei i 1997 innvotert i Rockens æresgalleri sammen med femten andre medlemmer av funk-kollektivet Parliament-Funkadelic. Som tenåring jobba Nelson i frisørsalongen til George Clinton som var aktiv i doo wop-gruppa The Parliaments. Etter at de i 1967 fikk en slager med «(I Wanna) Testify», blei det behov for et backingband på en turne. Nelson fikk en plass her, først som gitarist, seinere på bass. På forslag fra Nelson tok de navnet Funkadelic, som er ei blanding av "funk" og "psychedelic". Nelson spiller på de tre første albumene til Funkadelic: "Funkadelic" (1970), "Free Your Mind... and Your Ass Will Follow" (1970) og "Maggot Brain" (1971). I 1971 forlot han – som den første av mange – gruppa på grunn av uenigheter med Clinton om økonomiske saker. Han spilte så ei tid med The Temptations, og seinere med The Commodores, Chairmen of the Board, Fishbone, Jermaine Jackson, Parlet, Lionel Richie, Smokey Robinson og Lenny Williams. Nelson var imidlertid ikke ferdig med Funkadelic. I 1975 spilte han på et spor på albumet "Let's Take It To The Stage". I 1994 gav han sammen med andre tidligere PF-musikere ut albumet "Out of the Dark" under navnet "O.G. Funk". Samme år begynte han å turnere med hovedgruppa igjen, noe han fortsatte med til 2004. Ishavsmuseet Aarvak. Isbjørner ved museett på Brandal thumb Ishavsmuseet Aarvak (opprettet 1981 i Brandal i Hareid kommune) er en stiftelse for å dokumentere norsk polarhistorie (sjøfart, forskning og fangst), og i dag en del av Sunnmøre Museum. Det er ett av få offentlige polarmuseum sør for Polarmuseet i Tromsø. Initiativtaker og første leder var selfanger og poståpner Henrik Landmark (1928-98) i Brandal, bygda som fikk blant landets høyeste konsentasjoner av selfangere i tiden etter at Sunnmøre sendte ut sin første selfanger i 1898. Ved opprettelsen av museet i 1981 overtok man polarskuta «Aarvak» som hadde gått uavbrutt siden 1912. Ved 100-årsjubileet i 1998 flyttet museet over til nytt bygg og sjøbu fra 1950. I "Bakkenaustet" ligger en færing og en trerøring. Brandal Motorverksted har egne bygninger. I 2009 fikk «Aarvak» eget hus. En egen avdeling er viet Peter S. Brandal og deler av en gjenskapt «Jopeter». Museet har ellers tusenvis av gjenstander, utstoppinger, filmer og fotografi fra 1924 i permanent utstilling, samt et arkiv over drøyt 400 polarskuter og bokutgivelser. Venneforeningen ble i 1998 startet av Bjarne Brandal. Den gir ut "Isflaket" fire ganger i året og forestår sangkoret "Hakapikene". Klassisk quiché. Klassisk quiché er et begrep som brukes for å referere til varianten av det mayiske språket quiché som blei snakka i de guatemalanske høylanda da spanjolene erobra Amerika på 1500-tallet. Klassisk quiché er bevart i en rekke historiske dokumenter og tekster. Den mest kjente teksten på klassisk quiché er den mytologiske fortellinga "Popol Vuh". Langbane-EM i svømming 2010 – 50 meter brystsvømming kvinner. Øvelsen 50 meter brystsvømming kvinner ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 13. og 14. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 50 m bryst k António Vieira. Vieiras Historia do Futuro (Fremtidens historie) António Vieira (født 6. februar 1608 i Lisboa i Portugal, død 18. juli 1697 i Sao Salvador da Bahia i Brasil) var en portugisisk katolsk teolog, jesuitt og misjonær i Søramerika. Han regnes som de brasilianske indianeres apostel og som kraftfull predikant mot og kritiker av misforhold i koloniene. Levned. Vieira flyttet allerede i 1612 med sin familie til Brasil. Han ble utdannet ved jesuittkollegiet i Salvador da Bahia, ble novise i 1625 og underviste allerede kort tid etter det i retorikk og dogmatikk ved kollegiet i Olinda. I 1635 ble han presteviet og begynte som misjonær i det nordøstlige Brasil blant indianerstammene der. I 1641, året etter at en revolusjon i Portugal hadde bragt kong Johan IV og Huset Braganza til makten, vendte han tilbake til Europa som ledsager av visekongens sønn. Kongen ble imponert over pater Vieiras vidd og engasjerte ham som rådgiver, og sendte ham fra 1647 på flere diplomatiske oppdrag, til England, Holland, Frankrike og Italia. I 1650 foretok han en reise til Roma for å forberede bryllupet mellom Anna av Østerrike og den designerte tronfølger Theodosius – men det slo feil. Han var på denne tid en ivrig skribent, for eksempel av fire pamfletter som gikk inn for opprettelsen av handelsselskaper, reform av den portugisiske inkvisisjon, avslutning av skillet mellom og forskjellsbehandlingen mellom "Cristãos-velhos" (gammelkristne) og "Cristãos-novos" (nykristne, det vil si etterkommere av folk som mange generasjoner tidligere var konverterte jøder eller maurere), og for jødiske og andre fremmede handelsfolks tillatelse til å etablere seg i Portugal. Han bidro vesentlig til opprettelsen av Companhia Geral do Comércio do Brasil (Det almene selskap for brasilhandelen). Han gikk også inn for en omlegging av prestenes prekenstil, slik at den ble mer samfunnsrefsende og bedre stimulere tilhørernes samvittighetsransakelse. Hans reformtanker førte også til at han fikk sine motstandere, slik at det bare var takket være kongens inngrep som forhindret at han ble utestengt fra jesuittordenen. Han vendte i 1652 tilbake til Brasil. I 1653 kom han til Maranhão og reiste fra Pará til Rio Tocantins, der han misjonerte blant indianerne der. Han ble på mange måter obstruert av koloniherrene i sitt arbeide for å forhindre at indianerne ble utbyttet. Han dro i den hensikt i 1654 tilbake til Portugal for å få i stand en ordning som skulle løse indianernes områder fra koloniherrenes kontroll. Dette lyktes han i da kongen i 1655 ved dekret gav jesuittordenen kontrollen over et betydelig område; en kyststrekning på ca. 400 legoas (omlag 2200 km) med omlag 200.000 innbyggere. I 1661 flammet kolonistenes raseri opp mot pater Vieira. De mente at deres egen velstand ville bli truet hvis indianerne ble innrømmet stadig flere rettigheter. Dermed ble pater Vieira og 31 andre jesuittmisjonærer tvunget til å reise tilbake til Portugal. Hans kongelige beskytter Johan var død, og enkelte ved det kongelige hoff fryktet pater Vieiras innflytelse. De sørget derfor at han ble sendt vekk fra hovedstaden og til Porto og deretter til Coimbra. Men han fortsatte med sin refsende forkynnelse, og til slutt pusset de samme hoffkreftene inkvisisjonen (som i høy grad var styrt av verdslige krefter) på ham. Han ble anklaget for heresi. Saken hans varte fra oktober 1665 til desember 1667, og han ble til slutt ilagt forbud mot å undervise, skrive og preke. Etter at kong Peter II kom på tronen fikk pater Vieira anledning til å bli rehabilitert i Roma av pave Klemens X. Denne paven hadde stor aktelse for ham. Mens han var i Roma fikk han foretrede for kardinalkollegiet og tale der. Han ble skriftefar for den svenske eksdronning Christina I som hadde konvertert til katolisismen. Han forfattet også en analyse av den portugisiske inkvisisjon, med det resultat at pave Klemens XI grep inn mot den og surpenderte dens virke mellom 1676 og 1681. Til slutt vendte han tilbake til Portugal, utstyrt med en pavelig bulle som beskyttet ham mot inkvisisjonen. I januar 1681 la han ut på sjøreisen tilbake til Brasil. Han slo seg ned i Salvador da Bahia og overtok i 1687 ledelsen av jesuittenes ordensprovins Bahia, et verv han innehadde frem til sin død i 1697. Pater Vieira er særlig kjent for sine skrifter som fordømmer slaveriet. Hans "Sermões" omfatter femten bind og ble utgitt mellom 1679 og 1748. Men noen fullstendig publikasjon av hans verker er ennå ikke kommet. Hans skrifter regnes til dels som mesterverker innen den portugisiske prosa under barokken, og som høydepunkter i portugisisk litteraturhistorie. Mens han virket blant indianere, lærte han seg flere av deres språk og preget en rekke fremmedord fra deres språk som via hans verker fløt inn i portugisisk og andre europeiske språk. Hans politiske idealer med innsatsen for jøders og indianeres rettigheter, og fordømmelsen av den økonomiske utbyttingen av indianerne, og den generelle kritikk av materialismen, har gitt ham et positivt ettermæle. Marienlyst skole (Drammen). Marienlyst skole er en ungdomsskole som ligger på Marienlyst i bydelen Danvik i Drammen. Den har om lag 400 elever, med kapasitet på opptil 550 elever. Skolen ble innviet 18. august 2010, etter 1,5 års byggevirksomhet. Humberto Ak'ab'al. Humberto Ak'ab'al (født i 1952 i Momostenango) er en quiché-poet fra Guatemala. Han skriver på både quiché og spansk, og poesien hans er også oversatt til flere andre språk. Ak'ab'al har vunnet en rekke litteraturpriser. Slaget om Maiwand. Slaget om Maiwand i 1880 var et av de viktigste slagene i den andre anglo-afghanske krig. Slaget endte i nederlag for den britiske hæren og seier for de afghanske tilhengerne av Ayub Khan. Den afghanske seieren i Maiwand kom med en stor bismak, siden mellom 2 050 og 2 750 afghanske krigere ble drept og trolig rundt 1 500 skadet. På den annen side ble ca. 969 indiske soldater drept og 177 såret. Det er imidlertid ett av få tilfeller i det 19. århundre der en asiatisk militærmakt klarte å beseire en vestlig en. Slaget. Før slaget hadde kampanjen så langt gått bra for britenes del. De hadde tidligere beseiret afghanske stammefolk i Ali Masjid, Peiwar Kotal, Kabul og Ahmed Khel. Videre hadde de klart å okkupere et utall av byer og landsbyer, inkludert Kandahar, Dakka og Jalalabad. Ayub Khan, Shir Ali Khans yngste sønn, som hadde holdt Herat under de britiske operasjonene i Kabul og Kandahar, satte ut mot Kandahar med en liten hær i juni 1880, og en brigade under general Burrows ble sendt fra Kandahar for å slå tilbake de fremrykkende afghanerne. Burrows rykket frem til Helmand, på motsatt side av Gereshk, for å motsette seg Ayub Khan, men ble der forlatt av troppene til Shir Ali, walien av Kandahar, og tvunget til å trekke seg tilbake til Kushk-i-Nakhud, halvveis til Kandahar. For å hindre Ayub i å nå Ghazni, avanserte Burrows til Maiwand den 27. juli og angrep Ayub, som allerede hadde tatt det stedet. Afghanerne, som var 25 000 i antall, utmanøvrerte britene, artilleriets ammunisjon ble brukt opp og den innfødte delen av brigaden kom ut av kontroll og presset tilbake de få britiske infanteristene. Britene ble fullstendig omringet og måtte takke afghanernes apati for å ha klart å unngå total utslettelse. Av de 2 476 britiske soldatene som deltok i angrepet, mistet den britisk-indiske styrken 21 offiserer og 948 soldater. Åtte offiserer og 169 menn ble såret. The Grenadiers mistet 64 % av sin styrke og 66. regiment mistet 62 %, inkludert 12 offiserer. Kavaleriets tap var mye mindre. Et estimat for afghanske tap er 3 000, noe som gjenspeiler den desperate naturen til en stor del av kampene som ble utkjempet. Andre kilder oppgir likevel at 1 500 afghanere og opp i mot 4 000 ghazier ble drept. Etterspill. En gruppe afghanske krigere etter seieren i slaget om Maiwand. Slaget svekket moralen på britisk side, men var til dels også en skuffelse for Ayub Khan, guvernøren i Herat og kommandanten for afghanere i dette slaget, fordi han hadde mistet så mange menn for å få en liten fordel. Ayub Khan klarte å stenge britene i Kandahar, noe som resulterte i general Frederick Roberts' berømte 314 mil lange marsj fra Kabul til Kandahar i august 1880. Det etterfølgende slaget om Kandahar 1. september endte i en avgjørende seier for britene. Poesi. Rudyard Kipling, som hadde forsket rundt dette slaget i 1892, inkluderte det lille diktet "That Day" om kamphandlingene i Maiwand i sin Barrack-Room Ballads samling. Dikt om seieren i Maiwand har gått inn pashtunsk og afghansk folkeminne. Som afghanske myter vil ha det til, skapte slaget en usannsynlig helt i form av en afghansk kvinne kalt Malalai, som gjorde at de afghanske styrkene snublet når hun ble lagt merke til og deretter brukte sitt slør som en fane og oppmuntret mennene til å kjempe videre. Kunst. Slaget var gjenstand for flere malerier og ble dekket mye i den illustrerte pressen. Frank Feller, en sveitsisk kunstner bosatt i England, malte "The Last Eleven at Maiwand" i 1882, der han avbildet en liten gruppe menn fra 66. regiment som gjør sitt ytterste. Hendelsene rundt E/B Battery Royal Horse Artillery ble portrettert av Godfrey Douglas Giles, Richard Caton Woodville og Stanley Wood. En statue i støpejern av en løve (Maiwand Lion) ble bygget av George Blackall Simonds i Reading og avduket i 1886 til minne om de som døde i kamp. Et monument ble bygget på 1950-tallet ved Maiwand Square i Kabul til minne om slaget av en afghansk arkitekt ved navnet Is-matulla Saraj. Et minnesmerke ble reist i det sentrale London til en bemerkelsesverdig overlevende fra slaget: Bobbie, maskoten til regimentet. Bobbie ble skadet i kampene, men ble oppdaget av overlevende neste dag, og kom tilbake til fortet. Fiksjon. Dr. John H. Watson, den fiktive ledsageren til Sherlock Holmes, kan ha vært basert på det 66. regimentets medisinske offiser, kirurg og major Alexander Francis Preston, som på samme måte som Watson ble såret i slaget om Maiwand Gulham (som beskrevet i første kapittel av "En studie i rødt"). Bunger Hills. Bunger Hills, Bunger Lakes eller Bunger Oasis er en fjellkjede i Queen Mary Land i Antarktis, bestående av en gruppe relativt lave, avrundede åser som er isfrie i sommerhalvåret. Bunger Hills ligger ved kysten og strekker seg fra 65°58'S til 66°20'S og fra 100°20'Ø til 100°28'Ø, omgitt av isbreer. I sørøst grenser Bunger Hills mot iskappens bratte side, i sør og i vest til bremunninger og i nord mot Shackleton isbrem som skiller området fra Davishavet. Bunger Hills deles nesten i to i øst-vest-retning av innsjøen Algae Lake (også kjent som Lake Figurnoye). Fjellkjeden ble kartlagt basert på flyfotografering foretatt av United States Navy Operasjon Highjump i 1946–47 og navngitt av United States Advisory Committee on Antarctic Names (US-ACAN) etter orlogskaptein David E. Bunger, fartøysjef på ett av de tre flyene til Operasjon Highjump som utførte flyfotografering mellom 14° og 164° østlig lengde. Bunger og hans besetning landet på en åpen innsjø her i februar 1947. Forskningsstasjoner. Sovjetunionen etablerte i 1956 forskningsstasjonen Oazis i Bunger Hills, bestående av to bygninger for en bemanning på åtte personer. Basen ble overtatt av Polen i 1959 og omdøpt A. B. Dobrowolski Station (etter vitenskapsmannen Antoni Dobrowolski), men var bare i bruk noen få uker. I februar 1979 ble stasjonen tatt i bruk igjen for en kort periode, men et forsøk på å overvintret mislyktes og mannskapet måtte evakueres til den sovjetiske stasjonen Mirnyj 360 kilometer lenger vest. Betongfundamentet oppført av den første polske antarktisekspedisjonen i januar 1959 for gravitasjonsmålinger, samt det magnetiske observatoriet med en plakett til minne om åpningen av Oazis i 1956, er utpekt til historiske steder og kulturminner i Antarktis. Sovjetunionen fattet ny interesse for Bunger Hills igjen på slutten av 1980-tallet og bygde en ny stasjon, Oazis II, noen få hundre meter vest for Dobrowolski. Stasjonen ble brukt i sommersesongene fram til midten av 1990-tallet. Om lag sju kilometer vest for Dobrowolski har Australia siden 1986 hatt sommerbasen Edgeworth David Base, navngitt etter Edgeworth David. Hans Frölicher. Hans Frölicher (født 3. desember 1887 i Solothurn i Sveits; død 30. januar 1961 i Bern) var en sveitsisk diplomat. Fra 1938 til 1935 var han sitt lands ambassadør i Berlin, da Tyskland ble styrt av Adolf Hitler. Han ble i perioder under annen verdenskrig gjenstand for misnøye i noen kretser i Sveits, og dette igjen i 1990-årene, ettersom han ble oppfattet som i overkant tyskvennlig. At hans innstilling var at den sveitsiske nøytralitetspolitikk burde særlig støtte seg til et godt forhold til Tyskland og Italia, er uten tvil riktig. Det er imidlertid et annet spørsmål om han i dette spørsmål og som ambassadør gav uttrykk for sin helt personlige oppfatning, eller om han hadde ryggdekning i toneangivende kretser i det sveitsiske utenriksdepartement og sveitsiske politiske samfunn. Johan Olsen. Johan Peter Kornelius Olsen (født 9. april 1879 - 1958) var en norsk skipper fra Ålesund, kjent for å ha oppdaget torskebankene vestom Grønland. Etter hans første tur med «Blooming Lilly» i 1893 ble det sildefiske før han i 1898 dro til Island og i 1899 ble med ishavsskuta «Trio» ført av Severin Brandal. I 1902 ble Olsen skipper på «Sleipner» som i 1905 ble den første motorkutter i bransjen. Olsen var skipper på «Hisø» da han i 1911-12 oppdaget torskebankene i Davisstredet. Han var i 1917 med på å søke etter broren, Knut Olsen, som var skipper på «Hercules I» og omkom med 83 andre fangstmenn under en storm i Vestisen. Det var Johan Olsen som danskene arresterte fordi han gikk til lands på Maniitsoq for å gi eskimoene mat. For fangstmenn å nærme seg kysten av Grønland var ulovlig ved lov av 12. juli 1923. Med «Polarbjørn» var han atter i Davisstredet i 1925. På Helder-ekspedisjonen i 1926 fra Hull lette han strategisk etter kveite ved Vest-Grønland, Bjørnøya, Island og Færøyene. I 1927 ble Olsen skipper og skytter på hvalbåten «Mossamedes» fra Angola i Afrika. For rederiet Elling Aarseth i Ålesund var han skipper på «Veslekari» som i 1928 tok del i søket etter Roald Amundsen. Han førte hvalbåten «Sibaldi» ved Bouvetøya i 1929 og kokeriet «Pioner» til Svalbard og Bjørnøya i 1930. For Louise Boyd manøvrerte han skuta «Veslekari» på ekspedisjoner i 1933, 37 og 38. For Adolf Hoel bars det på tur med «Veslekari» i 1935, og i 1936 evakuerte han et jordskjelv-truet Jan Mayen. Siste tur gikk i 1939. James W. Gerard. James Watson Gerard (født 25. august 1867 fra Geneseo i delstaten New York i USA, død 6. september 1951 i Southampton på Long Island) var en amerikansk diplomat. Gerard tok høyere jus-eksamener ved Columbia University (1890, doktorgrad 1902) og ble advokat i New York i 1892. Han ble et framtredende medlem av det demokratiske parti. I 1913 ble han utnevnt til USAs ambassadør i Tyskland. Den 3. februar 1917 forlot han landet ettersom de diplomatiske forbindelsene mellom landene ble avbrutt ved USAs inntreden i verdenskrigen, og ble deretter på nytt praktiserende diplomat i New York. Gerard har skrevet to bøker om sin tid i Tyskland, "My Four Years in Germany" (1917), og "Face to Tace with Kaiserism" (1918) – begge sterkt tysklandskritiske. Den førstnevnte boken ble omskrevet til filmmanus og filmatisert i 1918. Ungnyeo. Ungnyeo var en bjørn som ble omskapt til en kvinne. Hun er en del av den koreanske skapelsesmyten og framstilles som Dangun Wanggeoms mor. Historie. I den koreanske skapelsesmytem levde en tiger og en bjørn (Ungnyeo) sammen i en hule og bad til Hwanung om å skape de om til mennesker. En dag gav Hwanung bjørnen og tigeren tjue hvitløk og en bunt burot, og gav dem beskjed om å bare spise den maten og å holde seg unna solskinn i hundre dager. Tigeren var for utålmodig og gav opp etter 20 dager. Bjørnen ble værene og på den 101. dagen ble den omdannet til en vakker kvinne. Bjørne-kvinna (Ungnyeo; 웅녀; 熊女) var takknemlig og gav Hwanung gaver. Hun følte seg imidlertid ensom og bad Hwanung om et barn. Hwanung ble beveget av hennes bønner, og tok henne til sin kone. Snart fødte hun en sønn, Dangun Wanggeom, som skulle bli grunnleggeren av den koreanske nasjonen. Hwanung. Hwanung (hangul:, hanja:) eller «sønn av den himmelske skaper» er en viktig karakter i koreansk mytologi. Han spiller en viktig rolle i historien om Dangun Wanggeom (단군왕검; 檀君王儉), den etter legenden grunnleggeren av den første koreanske nasjonen, Gojoseon. Hwanung er Hwanin (환인; 桓因), «den himmelske skaper», sin sønn. Sammen med sine ministre som regjerte over skyer, regn og vind, etablerte Hwanung lover og moralkode, og underviste menneskene i ulike kunstformer, medisin og landbruk. Skapelsesmyten. Ifølge Danguns skapelsesmyte kom Hwanung ned fra himmelen, fordi han lengtet etter å leve på jorda blant daler og fjell. Hwanin lot Hwanung og 3000 hjelpere å forlate himmelen, og de steg ned til jorda ved et Sandeltre på Paektufjellet, som da het Taebaekfjellet (태백산; 太伯山). Der etablerte Hwanung Sinsi (신시; 神市, «Guds by») og gav seg selv tittelen «himmelkonge». I en hule i nærheten bodde en bjørn og en tiger, som hver dag kom til treet for å be Hwanung om å skape de om til mennesker. En dag gav Hwanung bjørnen og tigeren tjue hvitløk og en bunt burot, og gav dem beskjed om å bare spise den hellige maten og holde seg unna solskinn i hundre dager. Da ville de bli mennesker. Bjørnen og tigeren sa seg enige i det og dro tilbake til hula. Tigeren var så utålmodig og sulten og gav opp etter 20 dager. Bjørnen ble værene og på den 101. dagen ble den omdannet til en vakker kvinne. Bjørne-kvinna (Ungnyeo; 웅녀; 熊女) var takknemlig og gav Hwanung gaver. Hun følte seg ensom og bad Hwanung om et barn. Hwanung ble beveget av hennes bønner, og tok henne til sin kone. Snart fødte hun en sønn, Dangun Wanggeom. Navnet har to betydninger «alterprins» eventuelt «høyesteprest», eller «sandaltre». Dangun kom til slutt til P'yongyang og etablerte Gojoseon. Hwanin. Hwanin (hangul:, hanja:, rr: Hwan-in, mr: Hwan-in) er en karakter i koreansk mytologi. I mytologien rundt Dangun Wanggeom er Hwanin portrettert som «den himmelske skaper». Hwanins sønn er Hwanung 환웅(桓雄) og barnebarnet er Dangun, som etter koreansk skapelsesmyte grunnla den første koreanske nasjonen. Ifølge budoji (1953), er Hwanin barnebarnet til Hwang-gung 황궁 (黃穹), en av de fire himmelske menn og ansett som en direkte etterfølger av det koreanske folk. Hwanin 환인(桓因) er et alias til Indra.Hwanin 환인(桓因) er navnet på Indras buddhisme, og navnet er svært utbredt i Øst-Asia. Dangun Wanggeom. Dangun Wanggeom er ifølge koreansk mytologi den første menneskekongen, sønn av Hwanung (sønn av den himmelske skaper) og Ungnyeo (bjørnen som ble kvinne). Han er ifølge myten grunnlegger av den koreanske nasjonen, Gojoseon i år 2333 f.Kr., i dagens område som omfatter Liaoning, Manchuria og Koreahalvøya. Termen "Dangun" referer vanligvis til grunnleggeren selv, men noen mener det var en tittel som betyr «alterprins» eller «høyesteprest» som er benyttet av alle Gojoseonherskerne, og at Wanggeom (왕검) var det egentlige navnet til grunnleggeren. Dangun kan også bety «sandaltre», mens Wanggeom kan bety «konge», eller «kongen i sandalskogen», ettersom det var under et sandaltre han samlet sine 3000 hjelpere da han erklærte seg som koreansk konge. Historien. Forhistorien begynner med Dangun Wanggeoms bestefar, Hwanin (환인; 桓因), eller «den himmelske skaper». Hwanin hadde en sønn, Hwanung som han tillot, sammen med sine 3000 hjelpere å nedstige på Paektufjellet, der Hwanung grunnla Sinsi (신시; 神市, «Guds by»). Sammen med sine ministre som regjerte over skyer, regn og vind, etablerte han lover og moralkode, og underviste menneskene i ulike kunstformer, medisin og landbruk. En tiger og en bjørn bad til Hwanung om å få bli mennesker. Hwanung gav dem 20 hvitløk og en bunt burot, og gav dem beskjed om å bare spise den hellige maten og holde seg unna solskinn i en hule i hundre dager. Tigeren gav opp etter 20 dager og forlot hula. Bjørnen ble værene og ble omdannet til en kvinne på den 101. dagen. Bjørne-kvinna (Ungnyeo; 웅녀; 熊女) var takknemlig og gav Hwanung sine gaver. Savnet av en ektemann gjorde henne trist, og under en bjørk (신단수; 神檀樹, «hellig bjørk») bad hun om en sønn. Hwanung ble beveget av hennes bønner, og tok henne til sin kone. Snart fødte hun en sønn, "Dangun Wanggeom". Dangun steg til tronen, bygde den befestede byen Asadal, nær dagens Pyongyang og kalte kongedømmet ifølge Joseon-kilder for «gamle Joseon» eller «tidligere Joseon» (koreansk: «Gojoseon») for ikke å forveksle det med Joseon, kongedømmet som oppstod lenge etterpå. Så flyttet han hovedstaden til Asadal på Baegakfjellet (eller Gungholfjellet). 1500 år senere i året Kimyo, gav Kong Wu av Zhou Jizi til Joseon, og Dangun flyttet hovedstaden til Jangdangyeong. Til slutt dro han til Asadal og ble et fjell da han nådde alderen 1908 år. Datering. Dangun ble koreansk hersker i år 2333 f.Kr., basert på beskrivelsen i "Dongguk Tonggam" (1485), 50. året for den kinesiske Keiser Yao. Andre kilder varierer noe når det gjelder tidspunkt, men har til felles at dette skjedde under Yao's tid (normalt regnet til 2357 – 2256 (f.Kr.)). "Samguk Yusa" sier at Dangun steg til tronen i det 50. året i Yaos tid som hersker, mens "Sejong Sillok" sier det første året mens "Dongguk Tonggam" sier det 25. året. Inntil 1961 var den offisielle sørkoreanske nommereringen for år kalt for Dangi (단기, 檀紀), som startet i 2333 f.Kr.. Daejonggyo er ansett som 3. oktober i den koreanske kalenderen ("Gaecheonjeol", 개천절, 開天節, «Festival of the Opening of Heaven»). Dagen er nå offentlig fridag etter Gregoriansk kalender, kalt for "National Foundation Day". Nord-Korea daterer Dangun's etablering av Gojoseon til tidlig i det 30. århundre f. Kr.. 15. mars i det 4340 året av Danguns herskerperiode kalles for "Eocheonjeolsermonien" (어천절,御天節), eller dagen da Dangun vendte tilbake til himmelen. Tolkning. Den eldste nedskrevne kilde som nevner Dangun Wanggeom er fra det 13. århundre i Samguk Yusa, som siterer den kinesiske boka Weishu og den nå tapte koreanske teksten Gogi (古記). Dette er den best kjente og studerte utgaven, men lignende utgaver er gjengitt i "Jewang ungi" av den Goryeo-lærde Yi Seung-hyu (이승휴, 李承休, 1224-1300), samt "Eungje Siju" og "Sejong Sillok" fra tidlig Joseon. Lærde i dag mener legenden reflekterer soltilbedelse og totemisme som er vsnlig i skapelsesmyter i det nordøstre Asia. Bjørnen er ofte en del av myter fra Manchuria og det østre russland. Legenden gir derfor et hint om en forbindelse mellom de ulike stammene i området, som tilbad sola, bjørn og tiger. Dangun som religion. Under Mongolenes invasjoner av Korea, tror en at Dangun-myten spilte en viktig rolle for å skape nasjonal enhet og mobilisere patriotisme mot inntrengerne. "Gosindo" (고신도; 古神道), som er en versjon av Koreansk shamanisme som anså Dangun som en gud, hadde en tilsvarende tolkning, men den døde ut i det 15. århundre. Sent i det 19. århundre og tidlig i det 20. århundre opplevde en gjenoppvåkning av Koreansk nasjonalisme etter gjentatte japanske invasjoner som endte med okkupasjon (1910–1945), og bevegelsen ble gjenopplivet i "Daejonggyo" (대종교; 大宗敎). Den ble promotert av Na Cheol (1864–1916), men overlevde ikke den kulturelle undertrykkelsen under okkupasjonen (), fordi den kom i konflikt med den kulturelle imperialismen den japanske okkupasjonsmakten stod for. Etter Japans overgivelse og den koreanske frigjøringen i 1945, ble Daejonggyo tatt fram igjen, men den består bare som en liten religiøs sekt, sammen med Cheondogyo. Dangun i Taekwondo. Dangun er det andre mønsteret eller tul i ITF-formen av den koreanske kampsporten taekwon-do. Studenter lærer at tul representerer «the holy legendary founder of Korea in the year 2333 BC». Uvanlig for tul, alle slag er høye (øyehøyde), som symboliserer Dangun som et fjell. Dangun-mausoleet. Dangun-mausoleet er det antatte gravstedet til Dangun. Stedet utgjør vel 1,8 km² ved foten av Taebakfjellet (대박산) i Kangdong ved Pyongyang i Nord-Korea. Dangun's grav er skapt som en pyramide, vel 22 m høy på hver side. Mange observatører og historikere utenfor Nord-Korea, inkludert i Sør-Korea, mener stedet er kontroversielt, og har trolig ikke noe med legenden å gjøre. Gojoseon. Gojoseon (koreansk uttale: [kodʑosʌn]) var et gammelt koreansk kongedømme. Ifølge Samguk Yusa og andre nedskrevne kilder fra middelalderen, ble Gojoseon grunnlagt i år 2333 f. Kr. av Dangun Wanggeom, som etter den koreanske skapelsesmyten var barnebarnet til den himmelske skaper, Hwanin. Kongedømmet lå ved Liaoelva og den nordre delen av Koreahalvøya. Arkeologiske bevis for at Gojoseon har eksistert er funnet i form av kopper og kar fra periodene Jeulmun og Mumun rundt 1500 f. Kr., da halvøya var befolket av små grupper mennesker som livnærte seg av jordbruk. Lokal bronseproduksjon begynte rundt 700-tallet f.Kr. Basert på samtidige kilder, mener moderne historikere at det utviklet seg fra en løs føderasjon til et mektig kongedømme mellom 600-tallet og 300-tallet f.Kr.. "Go" (고, 古), betyr «tidlig», og ble gitt for å skille det fra det senere koreanske kongedømmet Joseon (romanisert til "Chosŏn"). Lokalisering. Opprinnelig var Gojoseons hovedstad lokalisert til Liaoning, men rundt 4. århundre f.Kr., ble denne flyttet til Pyongyang, som i dag er hovedstad i Nord-Korea. Skapelsesmyte. Dangun Wanggeom er ifølge koreansk legende grunnleggeren av det første koreanske kongedømmet. Den eldste eksisterende kilde som beskriver dette finnes i "Samguk Yusa," en samling legender og historier fra 13. århundre. En tilsvarende samling finnes i "Jewang ungi". «Den himmelske skaper», Hwanin (환인, 桓因, et navn som også finnes i indiske buddhistiske tekster), hadde en sønn, Hwanung. Hwanung lengtet etter å leve på jorda sammen med menneskene. Hwanin gav etter og Hwanung steg ned til Taebaekfjellet med 3000 hjelpere, der han grunnla byen Sinsi (신시, 神市, «Guds by» eller «Hellig by»). Sammen med sine ministre som regjerte over skyer, regn og vind, etablerte Hwanung lover og moralkode, og underviste menneskene i ulike kunstformer, medisin og landbruk. I en hule i nærheten bodde en bjørn og en tiger, og de ba Hwanung om å skape de om til mennesker. En dag gav Hwanung bjørnen og tigeren tjue hvitløk og en bunt burot, og gav dem beskjed om å bare spise den hellige maten og holde seg unna solskinn i hundre dager. Da ville de bli mennesker. Bjørnen og tigeren sa seg enige i det og dro tilbake til hula. Tigeren var så utålmodig og sulten og gav opp etter 20 dager. Bjørnen ble værene og på den 101. dagen ble den omdannet til en vakker kvinne. Bjørnekvinna (Ungnyeo; 웅녀; 熊女) var takknemlig og gav Hwanung gaver. Hun følte seg imidlertid ensom og bad under en bjørk (신단수; 神檀樹, «hellig bjørk») Hwanung om et barn. Hwanung ble beveget av hennes bønner, og tok henne til sin kone. Snart fødte hun en sønn, Dangun Wanggeom. Gojoseon skal ha blitt etablert i år 2333 f.Kr., basert på beskrivelsen i "Dongguk Tonggam" (1485). Årstallet varierer avhengig av hvilke kilder som benyttes, men alle plasserer grunnleggelsen til tiden da den kinesiske keiser Yao regjerte (2357 f. Kr. – 2256 f. Kr.). "Samguk Yusa" sier Dangun besteg tronen 50. året for den kinesiske keiser Yao, "Sejong Sillok" sier det første året og "Dongguk Tonggam" sier det 25. året. Noen historikere har foreslått at Gojoseon ble etablert rundt 3000 f. Kr. Statsdannelse. Gojoseon er først funnet i samtidige historiske nedtegnelser tidlig på 600-tallet f.Kr. som lokalisert ved Bohaibukten og hadde handel med Qi (齊) i Kina. En del historikere har argumentert for at «dangun» kan ha vært en tittel for de første lederne til Gojoseon. Legitimitet til dangun synes å ha vært en nedstamming fra den guddommelige slekten Hwanin. Gyuwon Sahwa (1675) nevner en slekt av 47 dangun-herskere i Gojoseon som styrte fra 2333 f.Kr. og til rundt 1128 f.Kr., men nøyaktigheten eller riktigheten til disse bøkene er blitt bestridt av Hwandan Gogi. Samguk Yusa. Samguk Yusa (eller Minner fra de tre kongedømmer) er en samling legender, folkeeventyr og historiske beretninger som relaterer seg til Koreas tre kongedømmer (Goguryeo, Baekje og Silla), samt til andre perioder og stater før, under og etter disse. Teksten er skrevet på klassisk kinesisk som ble benyttet av koreanske skriftlærde på denne tiden. Tekstene var til en viss grad samlet av buddhistmunken Iryeon (1206 – 1289) vel et århundre etter Samguk Sagi. Til forskjell fra den mer faktainnrettede Samguk Sagi, fokuserer Samguk Yusa på folkeeventyr, legender og biografier fra tidlig koreansk historie. Mange av skapelsesmytene til ulike koreanske kongedømmer er tatt med. Illyeon dekket legender fra mange koreanske kongedømmer inkludert Gojoseon, Wiman Joseon, Buyeo, Goguryeo, Baekje, Silla og Gayakonføderasjonen. Dette er også den tidligste fortellingen om Dangun Wanggeom-legenden, som beskriver han som grunnleggeren av det første koreanske kongedømmet, Gojoseon. Samguk Sagi. Samguk Sagi (koreansk hangul; 삼국사기, hanja; 三國史記, «Historiske fortegnelser fra de tre kongedømmer») er den eldste bevarte boka om Koreas tidligste historie. Om boka. Det har blitt satt spørsmålstegn ved bokas troverdighet ved at den framstiller Silla i svært positive vendinger, men den inneholder uansett for historikere uvurderlig informasjon om datidige hendelser fram til 1100-tallet. Historie. Samguk Sagi ble avsluttet i år 1145 under Goryeo-kongen Injong. Hovedforfatteren er Kim Bu-sik. Den første oversettelsen til et europeisk språk var det den russiske Pak Mikhail Nikolaevich ved Moskvauniversitetet som stod for. Oversettingen omfatter tre bind: "bind 1" «Kim Busik. Samguk sagi. Silla Chronicles» fra 1959; "bind 2" «Kim Busik. Samguk sagi. Koguryo and Paekche Chronicles. Chronological Tables» fra 1995 og "bind 3" «Kim Busik. Samguk sagi. Different Descriptions. Biographies» fra 2002. Det finnes også en rekke deloversettelser til engelsk. Jewang ungi. Jewang ungi (eller Fortellinger i rim om de uavhengige) er et historisk dikt skrevet av Yi Seung-hyu (李承休) i 1287, sent i Goryeoperioden. Det beskriver Koreas historie fra Dangun Wanggeom til Kong Chungnyeol. Dongguk Tonggam. Dongguk Tonggam er en beskrivelse av den tidligere koreanske historie, samlet av Seo Geo-jeong (1420–1488) og andre skriftlærde i det 15. århundre. Teksten var opprinnelig bestillt av Kong Sejo i 1446, og ble gjort ferdig under Seongjong av Joseon, i 1485. Ch'oe Pu var en av de lærde som hjalp til med å samle og redigere verket. De verkene som Dongguk Tonggam er basert på har ikke overlevd. Boka gir den eldste fortegnelsen over monarkerne i kongedømmet Gojoseon etter Dangun Wanggeom. Boka fikk stor symbolbetydning for opposisjonen til den japanske kolonialiseringen av Korea mellom 1910 og 1945. Langbane-EM i svømming 2010 – 200 meter butterfly kvinner. Øvelsen 200 meter butterfly kvinner ved EM i svømming 2010 på langbane fant sted 14. og 15. august i Budapest, Ungarn. Eksterne lenker. 200 butterfly k UN REDD. UN-REDD Programme – FNs REDD-program, er FNs samarbeidsprogram for reduksjoner av utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland, og drives i fellesskap av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), FNs utviklings program (UNDP) og FNs miljøprogram(UNEP). REDD står for reduced emissions from deforestation and forest degradation in developing countries. UN-REDD Programme danner rammeverket for REDD-samarbeid mellom disse FN-organisasjonene, og samarbeider tett med andre aktører som jobber med klima og skog, for eksempel Verdensbanken. Formålet med programmet er å bidra til å bremse avskogingen av tropisk skog og dermed klimagassutslipp fra skogsektoren, samt å bidra til lavkarbonutvikling. Programmets tre FN-organisasjoner innehar særlig ekspertise innen REDD-relaterte temaområder som for eksempel bedret styresett, urfolks rettigheter, rettferdig fordeling av inntekter fra klima- og skogtiltak, kartlegging og satellittovervåking av skog og ivaretakelse av biologisk mangfold og økosystemfunksjoner. Per august 2010 samarbeider programmet med ni pilotland i Afrika, Asia og Latin-Amerika. I tillegg er 13 land observatører til programmet og kan dra nytte av programmets kunnskapsutvikling. Norge, Spania og Danmark er givere til programmet. UN-REDD Programme må ikke forveksles med det internasjonale arbeidet med REDD+ under FNs klimakonvensjon, som har som mål å inkludere reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse i en framtidig global klimaavtale Ignacio Allende. Ignacio José de Allende y Unzaga (født 21. januar 1769 – død 26. juni 1811), mest kjent som Ignacio Allende, var kaptein for den spanske hæren i Mexico, og sympatiserte med den meksikanske uavhengighetsbevegelsen på 1800-tallet. I 1806 begynte han å favorisere muligheten for meksikansk uavhengighet fra Spania. Allende begynte å støtte den meksikanske underjordiske uavhengighetsbevegelsen. Han ble til slutt invitert av ordføreren i Querétaro, Miguel Domínguez, og hans hustru Josefa Ortiz de Domínguez til å diskutere videre planer for uavhengighet i deres hjem. Det var under et av disse møtene at Allende for første gang møtte den meksikanske presten og opprøreren Miguel Hidalgo y Costilla og hans kaptein Juan Aldama i den revolusjonære hæren. Han deltok på flere hemmelige møter som ble organisert av opprøreren Josefa Ortiz de Dominguez, der muligheten for et uavhengig Ny-Spania ble diskutert. Han kjempet sammen med Miguel Hidalgo i den første fasen av den meksikanske uavhengighetskrigen i 1810. Allende ble tatt i et bakholdsangrep og satt i fangenskap av den spanske kolonimakten, og han ble tatt med til byen Chihuahua, der han ble tiltalt for oppvigleri og høyforræderi mot Spania. Han ble henrettet ved skyting den 26. juni 1811. Liket hans ble halshugget og hodet tatt med til Alhóndiga de Granaditas, der det ble vist frem for publikum til skrekk og advarsel. I 1824 ble hans levninger gravlagt i krypten, som ble forbeholdt visekonger og presidenter i katedralen i Mexico by. Levningene hans ble i 1925 begravd under El Ángel de la Independencia. Allende er nasjonalhelt i Mexico. En rekke steder er oppkalt etter ham, blant annet kommunen Allende og byen San Miguel de Allende i delstaten Guanajuato, og kommunen Allende i Chihuahua, samt administrasjonsenteret Valle de Allende. «Hisø». «Hisø» var to norske skip registrert samtidig i internasjonale skipsregistre. Begge var eid av redere fra Arendal, der Hisøy ligger i innseilingen. Den første «Hisø» (1898-1916) var bygget i Sunderland for Chr. Th. Bø i Arendal. Lite vites, men under den første verdenskrig fraktet det blant annet kull fra Boston til Statens Provianteringsdepartementet. Skipet ble minesprengt 7. september 1916 underveis fra Oran til Marseille med hvete. Den andre «Hisø» (1909-81) var en norsk selfanger, kjent for å ha oppdaget torskefisket vestom Grønland, to kapringer og for sitt virke i norsk ekspansjon i nordområdene. Den ble bygd i 1908 ved Skotholmen i Arendal med 45 hk compound motor fra Pusnes Støperi på Tromøy og dampkjele fra Cochran i skotske Annan. AS Hisø Fiskekompagni solgte den til A/S Elf i 1910 i Kristiania (kallesignal MFCL) og var 112 brt med dimensjonene 84,4/22.4 / 11,5. Med Ålesunds-registrering fanget den fem isbjørn og et par hundre hvalross ved Vest-Grønland i 1911 og 1912 med Johan Olsen ved rattet, og i samme slengen ble altså torskebankene gjenoppdaget der i Davisstredet. Den ble i 1916 ble solgt til A/S Ålesund Fiske & Fangst. Englendere kapret henne under sildefisket i 1917 og det ble engelsk prise. I 1921 var man i Baffinbukta. Skuta ble solgt i 1924 til Brdr.Edw. og Iver Larsen fra Ålesund og utrustet med 200 Hk Skandia og ombygd akter (122 brt). Fiskeridirektoratet leide den med Thor Iversen som leder i 1929 for å sondere rundt Frans Josefs land og Bjørnøya. Den 7.8.1929 varslet Adolf Hoel at Iversen skulle annektere Victoriaøya, noe isforholdene umuliggjorde. Den ble overtatt av "Sælfangst & Havfiske A/S" (redere fra Ålesund: Leira/Aarseth/Andersen) i 1931, så "A/S Rieber & Co." av Tromsø i 1939, men i 1940 kapret i Vestisen av tyskerten «Nordmark» kamuflert som «Thorshøvdi» av Sandefjord (tysk prise). Med nedbrent maskin og tømt lasterom ble båten slept til Trondheim og ny 300 hk Wicmann diesel. Ved Mandal gikk den på et skjær i 1943 og i 1944 kolliderte den på lovlig sildefiske med tysk vaktbåt. "Rieber & Co." fikk båten tilbake og Eyvind Olsen var mye skipper. En ombygging i 1950 ved Gunvald Ottesens Skipsbyggeri i Sagvåg på Stord fornyet alle spant, ga nytt overbygg og ny 400 hk Wichmann. Men, så brekker propellakselen i Vestisen 1956 og man ble isfast til «Salvator» kom. Nye skader tilkom under storm ved Bjørnøya i november 1959 og det ble nytt overbygg. I 1966 ble det rekordfangst, og så sent som i 1979 var man ute og fanget. Tilfeller av skruis gjorde at båten ble kondemnert, slept av «Kvitbjørn» til Veggefjorden ved Ringvassøy der den ble senket 3. august 1981. Masta ble gitt til Balsfjord kommune. Sør-Korea under Sommer-OL for ungdom 2010. Sør-Korea under Sommer-OL for ungdom 2010. Sør-Korea sender 72 deltakere til Sommer-OL for ungdom 2010 i Singapore. Vilhelmine Marie. Vilhelmine Marie, (født 18. januar 1808, død 30. mai 1891) var en dansk prinsesse og datter av Frederik VI og Marie Sophie. Hun ble viet til sin fetter den senere Frederik VII den 1. november 1828 i Christiansborg slottskirke. Ekteskapet forente kongehusets to linjer som etter prins Christian Frederiks opptreden i Norge i 1814 hadde stått i et kjølig forhold til hverandre. Bryllupet ble feiret med stor festivitas med taler, dikt, fyrverkeri og offentlige festligheter. J.L. Heibergs festskuespill "Elverhøj" var skrevet spesielt til begivenheten. Paret ble separert i april 1834 og tre år senere – 4. september 1837 – ble de skilt. I 1838 giftet Vilhelmine Marie seg med sin fetter Carl av Glücksborg, en eldre bror av den senere Christian IX. Nord-Korea under Sommer-OL for ungdom 2010. Nord-Korea under Sommer-OL for ungdom 2010. Nord-Korea sender 11 deltakere til Sommer-OL for ungdom 2010 i Singapore. Kjede (sykkel). Et kjede og tannhjul i bevegelse. Kjede eller sykkelkjede er en mekanisk innretning som brukes for å overføre kraft fra pedaler til drivhjulet av en sykkel, for fremdrift av denne. De fleste sykkelkjeder er laget av vanlig stål eller legeringer, men noen er krombelagte eller laget av rustfritt stål for å unngå rust eller for et mer estetisk utseende. Kremleordenen. Kremleordenen er en orden av Agaricomycetes og omfatter tolv familier, 80 slekter og over 1700 arter. Til ordenen hører ikke minst kremlefamilien. Iron Man 2 (album). "Iron Man 2" er et samlealbum med det Australske rockebandet DC. Albumet ble utgitt som soundtrack til filmen ved samme navn, og inneholder en samling av sanger fra hele AC/DCs karriere. Sporliste. Alle sanger skrevet av Angus Young, Malcolm Young og Bon Scott hvor ikke annet er påført. Airwaves (album). "Airwaves" er et debutalbumet til Bjørn Johan Muri. Albumet ble lansert 13. september 2010, og fikk terningkast tre i Verdens Gang. A Couple of Days in Larsville. "A Couple of Days in Larsville" er et musikkalbum med Elisabeth Andreassen, utgitt den 13. september 2004. Albumet ble produsert av Lars Lien og utgitt av plateselskapet Norwave. Albumet lå 4 uker på VG-lista og endte med 29. plass som beste plassering. Spenningskonsentrasjon. Kraftlinjene er tettere ved hullet, og spenningene er da størst En spenningskonsentrasjon er en konsentrasjon av spenninger på et sted eller i et område. En konstruksjon er sterkest når spenningene er jevnt fordelt. En reduksjon i arealet eller en endring i geometri (herunder ved defekter) kan føre til sprekkvekst ved utmatting. Utmattingssprekker starter nesten utelukkende fra overflaten av konstruksjonen, så ved å redusere spenningskonsentrasjonene oppnår en også øke utmattingslevetiden.. Spenningskonsentrasjonsfaktorer. Det skarpe hjørnet i mursteinen øker spenningskonsentrasjonen, og fører til at betongen sprekker opp. Spenningskonsentrasjoner tas oftest ut av tabeller i standarder eller spesiallitteratur (som analyse- eller forsøksresultater). Når en ikke har slike tilgjengelig vil en oftest gjøre analyser med elementmetoder. Det krever en detaljert geometrisk modellering av området med høye spenningskonsentrasjoner, valg av elementtyper som gir fornuftige verdier og bruk av et stort antall elementer der spenningskonsentrasjonen er størst. Modellering ned til størrelse med en sveis kan ofte være upraktisk, da utforming av sveisene kan variere. Normale usikkerheten i sveiseutførelsen ivaretas da gjerne med valg av SN-kurver, og ikke i spenningskonsentrasjonsfaktorene. Dersom en har en lineær materialoppførsel blir spenningskonsentrasjonsfaktoren uavhengig av spenningsnivået. Ved skarpe vinkler kan en fra lineære elementanalyser få uendelig store spenninger i enkelte punkter, noe som er ufysikalsk. Dette løses ved å regne med plastisitet – flyting og fastning. Ved flyting blir det en spenningsutjevning, og de største spenningskonsentrasjonene blir lavere ved at spenningene fordeles over et større område. Hvor stort område en i praksis kan fordele spenningene over, kan det være ulike oppfatninger av. Hot spot-metoden. Elementinndeling lages med jevne overganger i størrelsen, der en unngår store sprang i størrelse. Videre er det en del forhold knyttet til vinklene i elementer og lengde-bredde-forholdet som må etterleves. Videre må modellen være stor nok til at resultatene ikke blir påvirket av randbetingelsene. Metoden er også følsom for elementstørrelsen og elementtypen. En bruker derfor ofte ikke elementer med sider som er større enn platetykkelsen, og for volumeelementer sider som er større enn halve platetykkelsen. Spenningene i hvert element blir så ekstrapolert til det punktet en ønsker å bestemme spenningen. Å ta ut spenningen helt ved sveisetåa kan være unødig konservativt. Ved å ta ut spenningene en halv platetykkelse fra hot spot-punktet kommer en nærmere en riktig verdi. Forebygging og skadeoppretting. Ferja MS «Mariella» med avrundede hjørner for vinduene for å reduserer spenningskonsentrasjonene i skroget. Det er gunstig å oppdage slike sprekker så tidlig som mulig for å kunne redusere skadevirkningen. Sprekker som bruker lang tid til det er mulig å oppdage dem er ofte mindre farlige enn dem som går hurtig, selv om det ikke alltid er tilfelle som for sprø materialer. Dersom en oppdager sprekker er det vanlig å gjennomgå utmattingsanalysene på ny, eller å utføre nye med en større nøyaktighet. Referanser. a> med avrundede hjørner for vinduene for å reduserer spenningskonsentrasjonene i skroget. Christel Sverre. Christel Sverre (født 12. august 1960) er en norsk billedkunstner og kurator basert i Oslo. Hun er professor og vise-dekan ved NTNU avdeling Kunstakademiet. Sverre er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo (1998–1992) og Kunsthøyskolen i Bergen (1981–1986) Hun har vært aktiv som kunstner og kurator fra begynnelsen av 90-tallet. Sverre var med og startet flere kunstprosjekter og visningsrom i og utenfor kunstinstitusjonene, for eksempel prosjektromskafeen og kunstvideo-biblioteket "Zoolounge" (1996–99), "Prosjekt i gamlebyen (PiG)"(1993–95), "Oslo One Night Stand" (Kunstnernes Hus 1995) og "Video Works" (Kunstnernes Hus 2002). I 2007 utgav hun antologien "Meningen med sex" redigert sammen med Wenche Mühleisen. Sverre er også konsulent for KORO (Kunst i offentlige rom). Hun har på 2000-tallet stilt ut i blant annet Berlin, København, Trondheim, Malmø, Oslo og Göteborg. Sverre som kunstner produserer i dag hovedsakelig verk innenfor det fotografiske medium. Eternity (Elisabeth Andreassen-album). "Eternity" er en samleplate med Elisabeth Andreassen, utgitt i 1996. Købmagergade (København). Købmagergade er en gågate i sentrum av København som går fra Strøget til Kultorvet. Langs gaten ligger blant annet Rundetårn, stormagasinet Illum og kollegiet Regensen. Også Købmagergades postkontor ligger her. Det var dette postkontoret som i 1988 ble utsatt for grovt ran i det som omtales som Blekingegade-saken. Købmagergades historie kan følges tilbake til vikingtiden hvor den utgjorde en del av veien fra Roskilde til overfartsstedet til Amager og Skåne ved dagens Højbro. I jordeboken fra 1380 står Købmagergade med navnet Bjørnebrogade, som kan vise til en «bjørn» (= demning over vollgraven) eller til en bro over byens renne (= åpen kloakk). Dette var en liten elv som het Rosenåen og den rant gjennom Købmagergade. I middelalderen solgte byens slaktere kjøtt fra bodene sine på gaten. Av hygieniske grunner ble slakterne forvist til den østlige siden av Rosenåen av Frederik II i 1583. Slakterne tømte blod og slakteavfall ut i elven. Dengang kalte man slaktere "kjødmangere" og etter hvert ble gatens navn "Kjødmangergade". I 1432 var navnet "Køtmanger Bodher", i 1475 "Køthmangerstrede", i 1504 "Kjødmanger Gaadhen". I 1530-årene ble bodene flyttet til dagens Skindergade som derfor i en periode kom til å hete "Slagterboderne". Med tiden utviklet slaktingen inne i byen seg til et sunnhetsmessig problem. I 1577 ble slakting innenfor vollene forbudt og slakterne flyttet i stedet ut til Vesterbro. Ettersom tiden gikk glemte københavnerne alt om de gamle slakterbodene og Kjødmangergade ble til Købmagergade (folkeetymologi). Første gang man støter på navnet "Købmagergade" er rundt 1660, men først på 1800-tallet er navnet alminnelig utbredt. Dmitrij Safronov. Dmitrij Safronov (russisk: Дмитрий Олегович Сафронов, født 8. oktober 1981) er en russisk langdistanseløper, som spesialiserer seg på maraton. Karriere. Han gjorde sitt første maratonløp i 2008, da han løp San Antonio Marathon i Texas, og endte på tredjeplass med tiden 2.15,58. Han vant sin første maratonløp i oktober året etter, i hans andre maraton, med vinnertiden på 2.11,51 i Podgorica Marathon. Dette var kun ti sekunder unna Petko Stefanovs mangeårige løyperekord. Han startet 2010-sesongen med Daegu Marathon, der han løp på 2.12,55, som holdt til sjetteplass. Til tross for sin manglende erfaring på så lange løp havnet Safronov på tredjeplass i maraton under EM i friidrett 2010 i Barcelona. Sveitsiske Viktor Röthlin vant EM-gull. Avhandling. En avhandling er et vitenskapelig verk, det vil si en form for monografi, skrevet med tanke på tildeling av en høyere akademisk grad, typisk en doktorgrad, men også visse andre grader som ligger tilnærmet på samme nivå, bl.a. lisensiatgrad og magistergrad. Disse tre typene avhandlinger omtales som doktorgradsavhandlinger (også doktoravhandlinger), lisensiatavhandlinger og magisteravhandlinger. En avhandling regnes som en vitenskapelig bok og går inn i faglitteraturen i faget. Uttrykket avhandling brukes ikke om hovedfagsoppgaver, masteroppgaver, mellomfagsoppgaver, bacheloroppgaver og andre verk og tekster som produseres til lavere grader, som i regelen er mindre omfattende og holder lavere vitenskapelig nivå, og som bare unntaksvis ble ansett som en del av faglitteraturen (dette gjaldt hovedsakelig tidligere hovedfagsoppgaver i endel fag, som noen ganger kunne være omfattende). Thinkpad. ThinkPad, navnet på en serie bærbare datamaskiner fra Lenovo (2005-idag), tidligere fra IBM (1992–2005), Mfecane. Takket være Shakas nye militære system ble zuluene en av de mektigste rikene i Sørøst-Afrika. Mfecane, også feilaktig stavet Mfekane (isizulu for "knusingen" eller "spredningen;" på sesotho kalt Difaqane eller Lifaqane; "tvunget migrasjon"), også kalt "den store urotiden", er et afrikansk begrep som betegner de første tiårene i det nittende århundre, eller fra ca. 1815 til 1840, i Sør-Afrikas historie, en periode kjennetegnet av kaos, lange folkevandringer og krig mellom de afrikanske stammene i området, og da særlig nguniene, som inkluderer zuluene, sothoene, xhosaene og swaziene, som på grunn av mfecane spredte seg over store områder, fra Eastern Cape til Tanzania, fra deres opprinnelige bosted i dagens KwaZulu Natal. Da zuluhøvdingen Shaka i 1816 opprettet det militaristiske Zuluriket i området mellom elvene Tugela og Pongola, førte styrkene hans til en rekke kriger og splittelser med de andre folkeslagene i regionen. Dette var bakgrunnen for mfecane, som deretter spredte seg utover. Folkevandringene førte til at nguniene forsøkte å dominere folkene i områdene de utvandret til, og førte til omfattende krigføring, sammenslutning med andre grupper, slik som ndebelene, fenguene og makololoene, og til opprettelsen av nye stater, slik som for eksempel den moderne staten Lesotho. Det som ofte blir ment med mfecane er perioden matabelekongen Mzilikazi dominerte Transvaal. Denne perioden varte fra omtrent 1826 til 1836, og ble kjennetegnet av store ødeleggelser og omfattende dreping da Mzilikazi fjernet all motstand og omgjorde området slik at det passet den nye ndebele-ordenen. Hvor mange som døde har aldri blitt fastsatt, men nesten hele befolkningen i området ble utryddet. I tillegg til høvdingene allerede nevnt, var også swazikongen Sobhuza I, som grunnla dagens Swaziland, zulugeneralen Soshangane, som ledet zuluenes rivaliserende nabostamme ndwandwene da de opprettet et rike i det portugisiske Mosambik som strekte seg helt til Zambezi, Zwangendaba, som ledet ngoniene, en undergruppe av ndwandwene, gjennom Mosambik, Zimbabwe og Malawi, helt nord til Tanzania, og sotholederen Moshoeshoe I, som grunnla Lesotho, viktige personer under mfecane, når ordet blir brukt i en litt utvidet betydning. Enkhbatyn Badar-Uugan. Enkhbatyn Badar-Uugan (født 3. juni 1985 i Ulan Bator) er en mongolsk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen bantamvekt. Badar-Uugans største internasjonale resultater er en sølvmedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, og en sølvmedalje fra Verdensmesterskapet i 2007 i Chicago, USA. Han representerte Mongolia under Sommer-OL 2008 der han altså tok gullet foran Yankiel Leon fra Cuba. Yankiel León. Yankiel León (født 26. april 1982 i Jobabo) er en cubansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen bantamvekt. Leons største internasjonale resultat er en sølvmedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Han har også gull fra junior-VM i 2000. Han representerte Cuba under Sommer-OL 2008 der han altså tok sølvet bak Enkhbatyn Badar-Uugan fra Mongolia. Larz Anderson. Larz Anderson III (født 1866 i Paris, død 1937 i White Sulphur Springs i West Virginia) var en amerikansk forretningsmann og diplomat. Han var USAs ambassadør i Japan årene 1912–1913. Hans hus i Washington, D.C., "Anderson House", er en historisk severdighet. Huset fungerer som bibliotek, museum og hovedkvarter for Cincinnatusselskapet ("Society of the Cincinnati"). Anderson var medlem av selskapet og enken Isabel, en betydelig filantrop, donerte huset til selskapet etter hans død. USAs eldste bilmuseum, "Larz Anderzon Auto Museum" i Brookline i Massachusetts, ble grunnlagt av Larz og Isabel etter at de hadde giftet seg. Bilmuseet ligger i "Larz Anderson Park", et stort grøntområde som Isabel donerte til Brookline etter hans død. Anderson Memorial Bridge, broen mellom Boston og Cambridge, kalles ofte "Larz Anderson Bridge". Broen har imidlertid egentlig fått sitt navn etter faren, Nicholas Longworth Anderson. Anderson lot bygge broen til farens minne. Etter Andersons død donerte enken parets bonsaisamling til Harvards arboretum. Anderson studerte ved Harvard University. Han var deretter diplomat i London årene 1891–1894 og de derpå følgende tre årene i Roma. Han tjenestegjorde under Den spansk-amerikanske krig. Anderson var USAs minister i Belgia årene 1911-1912 innen utnevnelsen til Japan. Han er begravd i Washington National Cathedral. Eilif Dues vei. Eilif Dues vei er en blindvei på Stabekk i Bærum kommune. Den tar av fra Professor Kohts vei ved Walstadgården. Veien er er oppkalt etter banksjef Eilif Due i Christania Bank og Kredittkasse, nå Nordea. Han var initiativtager for bygging av rekkehus for bankens ansatte, og det er 32 rekkehus fordelt på 8 rekker. Due er en av meget få som har fått en vei med sitt navn mens han levde. Bruno Julie. Louis Richard Bruno Julie (født 11. juli 1978 i BY) er en mauritisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen bantamvekt. Julies største internasjonale resultat er en bronsemedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Han har også sølv fra Samveldelekene fra 2006 i Melbourne. Han representerte Mauritius under Sommer-OL 2008 der han altså tok bronsen etter å ha tapt semifinalen for Zou Shiming fra Kina. John Bigelow. John Bigelow (født 25. november 1817 i Maldon-on-Hudson i New York i USA, død 19. desember 1911 i New York City) var en amerikansk publisist og diplomat. Bigelow ble i 1861 konsul og var 1865-66 sendebud i Paris. Han har forfattet blant annet "Life of G. Ch. Frémont" (1856), "Les Ètats-Unis d'Amérique en 1863" (1863), "France and the Confederate Navy 1862-68" (1888), "W. C. Bryant" (1890), samt "Life of S. J. Tilden" (to bind, 1895). Bigelow utgav også Benjamin Franklins og Samuel J. Tildens arbeider. Samory Touré. "Almamy" Samory Lafiya Touré (Manyambaladugu, nå i Guinea, ca. 1830-Gabon, 2. juni 1900), også stavet Samori Ture med varianter, var en dioulaleder som tidlig konverterte til islam og siden grunnla det skiftende Wassoulouriket (1878–98), en islamsk stat som motsto den franske kolonisasjonen av deler av Vest-Afrika fra 1882 til Touré ble fanget i 1898 i de tre såkalte mandingokrigene. Han var oldefaren til det uavhengige Guineas første president, Ahmed Sékou Touré, som styrte landet i 26 år. Veaceslav Gojan. Veaceslav Gojan (født 18. mai 1983) er en moldovsk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen bantamvekt. Gojans største internasjonale resultater er en bronsemedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, og en sølvmedale fra EM i 2002 i Perm. Han representerte Mongolia under Sommer-OL 2008 der han tok sølvet bak Zou Shiming fra Kina. Kingman Brewster. Kingman Brewster (født 17. juni 1919 i Longmeadow i Massachusetts i USA, død 8. november 1998) var lærer og skoleadministrator og diplomat. Han var president for Yale University og etter det ble han USAs ambassadør i Storbritannia (1977–1981). Chips (album). "Chips" er et musikkalbum med Chips, utgitt i 1980. Dette er bandets debutalbum. Trynøyane. Trynøyane (engelsk: "Tryne Islands") er en gruppe med tallrike små holmer og skjær utenfor Vestfold Hills i Princess Elizabeth Land i Antarktis. De strekker seg over om lag sju kilometer og utgjør den vestre utstrekningen av Trynebukta og Trynesundet. De ble kartlagt av norske kartografer basert på flyfotografering foretatt på Thorshavnekspedisjonen 1936–37. Thorshavnekspedisjonen 1934–35 gikk i land her 20. februar 1935 og oppførte en steinvarde og en tremast. Disse minnesmerkene er oppført på listen over historiske steder og kulturminner i Antarktis og er beskyttet av bestemmelsene som er gitt i Antarktistraktaten. Having a Party. "Having a Party" er et musikkalbum med Chips, utgitt i 1982. Albumet ble produsert av Lasse Holm og Torgny Söderberg. 20 bästa låtar. "20 bästa låtar" er en samleplate med Chips, utgitt i 1997. Aksu (Aksu). Aksu fylke i prefekturet Aksu i Xinjiang i Kina Aksu (fra tyrkisk "aq": hvitt + "su": vann; kinesisk: 阿克; pinyin: "Ākèsū"; uigursk: ئاقس / "Aksu") er et byfylke i prefekturet Aksu i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Den er en oaseby mellom Kashgar (Kashi) og Kucha ved den nordlige silkeveien nord for ørkenen Taklamakan. Issah Samir. Issah Samir (født 26. juli 1989) er en ghanesisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen bantamvekt. Samir har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Kina under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i kvartfinalen av Héctor Manzanilla fra Venezuela i vektklassen bantamvekt. Han er bror til bokseren Bastir Samir. Juan Aldama. Juan Aldama (født 3. januar 1774 i San Miguel el Grande i Guanajuato – død 26. juni 1811 i Chihuahua) var en meksikansk revolusjonær opprører og soldat under den meksikanske uavhengighetskrigen, som begynte i 1810. I begynnelsen av uavhengighetskrigen ble Aldama utnevnt til kaptein for kavaleri-regimentet av den meksikanske militsen. Aldama ble sammen med flere andre opprørere tatt til fange av den spanske kolonimakten i 1811. Han ble stilt for krigsrett for oppvigleri og høyforræderi mot den spanske kronen, og ble henrettet ved skyting den 26. juni 1811, sammen med flere andre medlemmer av den meksikanske opprørshæren. Andre opprørere som han ble henrettet sammen med, var blant annet Mariano Jiménez og Manuel Santa María. Aldamas lik ble halshugget, og hodet ble tatt med til Alhóndiga de Granaditas i Guanajuato, som ble brukt som fengsel under uavhengighetskrigen, der det ble vist frem for fangene og hengt opp fra det ene hjørnet av bygningen. I 1824 ble hans levninger flyttet til et alter i katedralen i Mexico by. Til slutt, i 1925, ble levningene hans flyttet til mausoleet under El Ángel de la Independencia. Aldama ble etter sin død utnevnt til nasjonalhelt i Mexico, og flere byer, kommuner og landsbyer i landet er oppkalt etter ham. Mariano Abasolo. Mariano Abasolo (født i Dolores Hidalgo i Guanajuato i 1780 – død i 1819) var en kjent meksikansk revolusjonær, og var medlem av opprørsgeriljaen under den meksikanske uavhengighetskrigen. Han deltok i den meksikanske revolusjonen i 1810, som ble startet av opprørslederen Miguel Hidalgo i 1810, og han oppnådde graden generalmajor i den meksikanske militsen. Han kjempet blant annet under slaget ved Puente de Calderón, der meksikanerne angrep den spanske rojalisthæren. Han ble tatt til fange av de spanske soldatene i delstaten Chihuahua nord i Mexico, og ble dømt til ti års fengsel i Cádiz, hvor han døde i 1819. Stalltips. "Stalltips" er et musikkalbum med Lillian Askeland, utgitt i 1979. Albumet lå 17 uker på VG-lista og endte med 16. plass som beste plassering. Roses For Sale. "Roses For Sale" er et musikkalbum med Lillian Askeland, utgitt i 1981. Albumet lå 3 uker på VG-lista og endte med 27. plass som beste plassering. Countryjente. "Countryjente" er et musikkalbum med Lillian Askeland, utgitt i 1978. José Mariano Jiménez. José Mariano Jiménez (født 18. august 1781 i San Luis Potosí i Mexico, død 26. juni 1811) var en meksikansk ingeniør, opprører og offiser som var aktiv i begynnelsen av den meksikanske uavhengighetskrigen på 1800-tallet. Han studerte ved Colegio de Minería i Mexico by for å bli ingeniør i meksikansk gruvedrift. Han ble uteksaminert fra denne skolen i 1804. Han flyttet snart til Guanajuato, der han var i stand til å følge utviklingen av gerilja-bevegelsen som ble ledet av den kjente opprørslederen Miguel Hidalgo, som hadde som hovedmål å oppnå uavhengighet av Mexico fra kolonimakten Spania. Et par dager etter at krigen startet, ble Jiménez Hidalgos milits og steg raskt i de militære gradene inntil han oppnådde graden oberstløytnant. Han utmerket seg på slagmarken, slik som under slaget ved Cerro de las Cruces, hvor hans posisjonering av artillerilinjen var viktig for opprørernes seier over spanjolene. Han var en veldig aktiv offiser og deltok i forsvaret av delstatene Guadalajara og San Luis Potosí. På grunn av et svik fra en av sine underordnede soldater ble han tatt til fange ved Wells av Baján (Norias de Baján) i Chihuahua i 1811. Han ble dømt for oppvigleri og høyforræderi mot den spanske kronen og ble henrettet ved skyting den 26. juni 1811, sammen med andre medlemmer av opprørsbevegelsen, blant annet Ignacio Allende og Juan Aldama. Jiménez' lik ble halshugget, og hodet ble tatt med til fengselet Alhóndiga de Granaditas i Guanajuato by, hvor det ble vist frem for fangene til skrekk og advarsel. I 1925 ble hans levninger flyttet til mausoleet under Ángel de la Independencia i Mexico by. It Takes a Little Rain. "It Takes a Little Rain" er et musikkalbum med Lillian Askeland, utgitt i 1992. En sang som er min. "En sang som er min" er et musikkalbum med Lillian Askeland, utgitt i 1984. Rett fra hjertet (album). "Rett fra hjertet" er et musikkalbum med Lillian Askeland og Ottar Johansen, utgitt i 1982. Souvenirs. "Souvenirs" er et musikkalbum med Lillian Askeland, utgitt i 1984. Lillian Askeland (album). "Lillian Askeland" er et musikkalbum med Lillian Askeland, utgitt i 1983. Vårt beste år. "Vårt beste år" er et musikkalbum med Lillian Askeland, utgitt i 1980. Albumet lå 5 uker på VG-lista og endte med 33. plass som beste plassering. Psst! Psst! "Psst! Psst!" er debutalbumet til den norske rockegruppen The Pussycats. Albumet ble utgitt i mars 1966, av Polydor. Albumet ble utgitt i Tyskland av Nor-Disc, senere samme år, og gjenutgitt på CD – med en rekke bonusspor – av plateselskapet Karusell i 1995. Historie. Etter tre suksessfulle singler, var tiden endelig kommet for en LP. The Pussycats manager Sten Ekroth booket derfor Pye Studios i London for 20 timer, og Svein Erik Børja fra NRK, ble valgt som produsent og et knippe utvalgte journalister fikk overvåke innspillingen. The Pussycats' låtskriver Trond Graff skrev mesteparten av låtene på platen. Men The Pussycats begynte å gå i oppløsning, allerede like før gruppen dro til London for å spille inn plata. Bandets organist Ingemar Stjerndahl ga beskjed om at han ville slutte i gruppa. En annen svenske, Dennis Wilhelmsson, ble i all hast hentet inn for spillejobber i desember 1965, inntil Ekroth hadde klart å overtale Ingemar til å fortsette. Hendelsen var imidlertid bare en liten begynnelse på at forandringer var i ferd med å skje. Størst forandring var det i manageren Ekroth, som i løpet av London-turen oppdaget at popbransjen var for tøff selv for ham. En dag i april 1966 – nøyaktig et år etter at han hadde lansert dem – trakk Sten Ekroth seg fra jobben som Pussycats’ manager. Han hadde rett og slett ikke råd til å gjøre mer for dem. Mottakelse. "Psst! Psst!" ble hyllet som et mesterverk i pressen og anmeldere mente dette var pop på høyt internasjonalt nivå, og sett i et historisk perspektiv må platen regnes for å være en milepæl. Ingen andre norske artister hadde frem til 1966 klart å lage en rocke-LP av en så overbevisende kvalitet, både når det gjaldt lyd, fremførelse og låtmateriale. Platen ble da også en av 60-tallets største suksesser her til lands. Yngvar Holm fra Det Nye beordret leserne sine om å kjøpe albumet. Randi Hultin skrev i Filmjournalens popsider, at folk ikke måtte la seg avlede av all støyen omkring The Pussycats, men fokusere på den fabelaktige musikken. Albumet fikk også god mottakelse i nabolandet Sverige, hvor Showbusiness skrev: "Hittil beste LP-plate prestert av noen nordisk gruppe". Bandet vant alle kåringer for 1966 i både POP-Revyen og Pop Nytt. Fra utgivelsen i mars 1966 lå den ti uker på toppen VG-lista, tilsammen lå albumet 31 uker på lista. noe som var norsk rekord. To av låtene gjorde det ganske bra som singler: balladen «Let Me Stay With You» i februar, og «Just A Little Teardrop» i mai. I 2004 ble albumet kåret til beste nordnorske album, av avisen Nordlys. Låten «Graveyard Paradise» av 1-2-6 ble kåret til beste nordnorske låt. Ettertid. Etter at Ekroth sluttet som gruppens manager, overtok Totto Johannessen – fra plateselskapet Nor-Disc – ansvaret for gruppens utgivelser, og det førs­te han gjorde var å sende "Psst! Psst!" ut i Tyskland. Sommeren 1966, spilte bandet inn sitt andre album, Mrr... Mrr.... Dette var under en PR-turne i Tyskland, i et studio i Hamburg. Svein Erik Børja ble igjen hentet inn som produsent. Sporliste. Alle låter er skrevet av Trond Graff, unntatt hvor annet står. Emanuel Thabiso Nketu. Emanuel Thabiso Nketu (født 25. januar 1980 i Lesotho) er en lesothisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen bantamvekt. Thabiso Nketu har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Kina under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Bruno Julie fra Mauritius i vektklassen bantamvekt. Han deltok også i Samveldelekene 2006 i Melbourne, Australia der han vant to kamper. Hett fett & svett. "Hett fett & svett" er et samlealbum med diverse norske artister. Albumet ble utgitt i 1981. Rustamhodza Rahimov. Rustamhodza Rahimov (født 16. februar 1975 i Dusjanbe i Tadsjikistan) er en tysk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen bantamvekt. Rahimov fikk sin olympiske debut da han representerte Tyskland under Sommer-OL 2004 der han tok bronsemedalje. Han representerte også Tyskland under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i første runde av Hoorshid Tojibaev fra Usbekistan i vektklassen bantamvekt. Han har også to medaljer fra Verdensmesterskapet i boksing|verdensmesterskapet, en bronse fra 2003 i Bangkok, Thailand og sølv fra Verdensmesterskapet i boksing 2005 i Mianyang, Kina. Han er av tadsjikistansk opphav, men representerer Tyskland i konkurranser, etter å ha kommet til landet i 1995. Joe Murray. Joe Murray (født 3. januar 1987) er en britisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen bantamvekt. Murray har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Storbritannia under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Gu Yu fra Kina i vektklassen bantamvekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2007 i Chicago, USA der han tok bronsen. FNs kvinnekonvensjon. FNs kvinnekonvensjon, med den fulle tittelen De forente nasjoners kvinnekonvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner, er en internasjonal konvensjon som ble undertegnet den 18. desember 1979 i FNs generalforsamling. Konvensjonen er beskrevet som en menneskerettighetskonvensjon for kvinner og trådte i kraft den 3. september 1981. Konvensjonen er ratifisert av 187 medlemsland, senest av Nauru den 23. juli 2011. Det eneste vestlige land som ikke har ratifisert den er USA. En rekke land har også ratifisert konvensjonen sammen med en rekke reservasjoner og erklæringer. Konvensjonen ble ratifisert av Norge den 21. mai 1981, og er inkorporert i den norske lovgivningen som norsk lov. Den 10. juni 2005 ble konvensjonen inkorporert i Likestillingsloven gjennom § 1b (i kraft 1. juli 2005 iflg. res. 10. juni 2005 nr. 527). Denne paragrafen ble opphevet den 19. juni 2009, og istedet inkorporert i Menneskerettighetsloven av 1999 som gjeldende norsk lov. Konvensjonen. Kvinnekonvensjonen definerer diskriminering av kvinner som enhver kjønnsmessig sondring, utelukkelse eller innskrenkning som har som virkning eller formål å svekke eller utelukke anerkjennelsen, utnyttelsen eller utøvelsen av kvinners menneskerettigheter og grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle, sivile eller ethvert annet område, på grunnlag av likestilling mellom menn og kvinner og uten hensyn til ekteskapelig status. Stater som ratifiserer konvensjonen må bake inn likestilling i nasjonal lovgivning, oppheve alle diskriminerende bestemmelser i sine lover, og gjennomføre nye bestemmelser for å verne mot diskriminering av kvinner. Stater må også etablere domstoler og offentlige institusjoner for å garantere kvinner effektiv beskyttelse mot diskriminering. Kvinners menneskerettigheter skal vernes i privatsfæren og arbeidslivet. Staten plikter derfor også å iverksette tiltak for å fjerne alle former for kvinnediskriminering som utøves av enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter. Kvinnekomiteen. FNs kvinnekomité overvåker konvensjonen. Komiteen består av 23 medlemmer fra FNs medlemsland, og de som sitter i komiteen er eksperter på området konvensjonen dekker. Landene som har ratifisert konvensjonen må rapportere til kommisjonen hvert fjerde år om status for arbeidet med å oppfylle konvensjonen. Komiteen møtes 3 ganger i året for å gå gjennom landrapporterne. De kommer med konkrete kommentarer og generelle anbefalinger og forslag til det enkelte land, men uttaler seg også generelt om hvordan de mener bestemmelsene i konvensjonen skal tolkes. Tilleggsprotokollen. I 2000 ble Kvinnekonvensjonen supplert med en tilleggsprotokoll som gir individer og grupper av enkeltpersoner muligheten til å få sin sak hørt av Kvinnekomiteen dersom deres rettigheter har blitt krenket. Tilleggsprotokollen gir også komiteen anledning til å starte undersøkelser på eget initiativ der det foreligger en mistanke om alvorlige eller systematiske brudd på kvinners rettigheter. Det er frivillig for stater som har ratifisert kvinnekonvensjonen om de ønsker å signere tilleggsprotokollen. Av de 187 landene som har ratifisert kvinnekonvensjonen er det bare litt over halvparten (99 stk. per 1. juni 2012) som har signert tilleggsprotokollen. José Manuel Martínez. José Manuel («Chema») Martínez Fernández (født 22. oktober 1971) er en spansk langdistanseløper. Han er gift med landhockeyspilleren Nuria Moreno. Karriere. Hans første store seier kom i 1999 under Sommer-Universiaden, der han vant 10 000 meter. Han deltok i VM 2001 i friidrett, og endte på 13. plass i finalen, men lyktes bedre under EM i friidrett 2002], der han vant i gull på 10 000 meter. 4 år senere tok han sølvmedalje under EM i friidrett 2006. Han vant også San Silvestre Vallecana 10 km løp i Madrid i 2003. Han har representert Spania i OL to ganger: i 2004, da endte han på niendeplass på 10 000 meter, og i 2008 i Beijing, der han kom på 16. plass på maraton. Andre betydningsfulle resultater er en seier på Madrid Maraton i 2008 (hans første maratonseier), bronse ved Middelhavslekene i 2005, sølv på halvmaraton ved Middelhavslekene i 2009, og åttende plass i maraton under VM i friidrett 2009. Han har deltatt i VM i terrengløp ved flere anledninger, med hans beste prestasjon er 17. plass i 2003. Han løp i 2010 "Cursa de Bombers" og endte der på tredjeplass med tiden 28.54. Martínez vant bronse under Europacupen på 10 000 meter tidlig i juni, der Mohammed Farah fra Storbritannia vant. I juli ble det ny EM-medalje, da han fikk sølv under EM i friidrett i Barcelona. Viktor Röthlin vant gullet. Colombo-planen. Colombo-planen er en internasjonal organisasjon opprettet i januar 1950 i Colombo, Ceylon (nå Sri Lanka), av sju Commonwealth-land for å heve levestandarden og samtidig fremme den økonomiske og sosiale utviklingen i Asia og Stillehavsområdet. Hovedmålet med alle aktiviteter i Colombo-planen er utvikling av menneskelige ressurser, men internasjonal innsats for å styrke økonomisk og sosial utvikling i medlemslandene står også høyt på listen. Opprinnelige medlemsland var Australia, Canada, India, New Zealand, Pakistan, Sri Lanka og Storbritannia. Organisasjonen har per dags dato 25 medlemsland. Hovedkvarteret ligger i Colombo. Opprinnelig var organisasjonen opprettet for en periode av seks år, som senere ble forlenget periodevis; fra 1980 permanent. Foruten økonomisk samarbeid og bistand arbeides det blant annet med teknisk utvikling og bekjempelse av narkotika. Den økonomiske støtten ytes på bilateral basis. «Planen» er ikke ment å være en integrert hovedplan som nasjonale planer var ventet å tilpasse seg. Den er i stedet et rammeverk for bilaterale ordninger som involverer utenlandsk og teknisk bistand for økonomisk og sosial utvikling i regionen. De viktigste styreorganene i Colombo-planen er "The Consultative Committee" (den rådgivende komiteen), "The Council" (rådet) og "The Secretariat" (sekretariatet). Administrative kostnader for rådet og sekretariatet dekkes likt av de 25 medlemslandene. Nåværende medlemmer. Colombo-planen har for tiden 25 medlemmer, inkludert land i Asia- og Stillehavsregionen, ikke-Commonwealth-land og land som tilhører regionale grupperinger som ASEAN (Association of Southeast Asian Nations) og Den sørasiatiske regionale samarbeidsorganisasjonen (SAARC). Tidligere medlemmer. Det har vært fire tidligere medlemmer av Colombo-planen, inkludert to land som var med i å grunnlegge organisasjonen i 1950, Canada og Storbritannia. Sør-Vietnam ble med i 1951 og ble 2. juli 1976 etterfulgt av den sosialistiske republikken Vietnam som trakk seg ut i 1978. Vietnam var et midlertidig medlem fra 5. november 2001 til 18. november 2003, inntil det ble akseptert som et fullverdig medlemsland i 2004. Khavazhi Khatsigov. Khavazhi Khatsigov (født 17. april 1977 i Groznyj, Tsjetsjenia) er en hviterussisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen bantamvekt. Khatsigov har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Hviterussland under Sommer-OL 2004, der han røk ut i andre runde. Han representerte også Hviterussland under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Veaceslav Gojan fra Moldova i vektklassen bantamvekt. Han ble også europamester i boksing i 2002 i Perm, Russland. Steen Clausen Bille. Vandås, Wanaas eller Vanås, hvor Steen Bille ble født Steen Bille til Vandås (14. november 1527 på Vandås – 5. januar 1586 i Nivå) var en dansk landsdommer. Biografi. Han vokste opp i en tid hvor familien hans var en av de mektigste i Danmark. Han var sønn av Claus Bille til Lyngsgård og Lisbeth Jensdatter. Han ble først utdannet hjemme av foreldrene, men ble senere sendt i skole i Dragsmark kloster i Båhuslen, Norge. Senere ble Steen sendt videre til sin farbror, Torbern Bille, som var erkebiskop i Lund. Denne innehadde benediktinerklosteret Bosø kloster i Skåne, og her blant skoger, sjøer og nonner, satte Torbern ham i skole. Han var på fem års utdannelsesopphold i Frankrike og reiste også til England, Skottland og Tyskland. Så vendte han tilbake til Danmark og fikk en plass i kanselliet. Her fikk han gjort flittig bruk av de språk han hadde tilegnet seg i utlandet (i tillegg til latin og dansk), for kong Christian III sendte ham til ambassader både i Skottland og Frankrike. Etter fem år i kanselliet vendte han tilbake til Skåne, hvor han fikk Västersted i len for 1600 danske mark, et gods som også faren hans tidligere hadde vært i besittelse av. Han var nå 28 år gammel, og fortsatte med å underlegge seg skånske områder. Fra faren, som døde i 1558, arvet han både Vanås og Råbeløv slott. Ved giftemål med Kirstine Lindenow i 1559, fikk han også Sellerup i Jylland, som han senere byttet til Næsbyholm i Skåne. Herrevad. Under syvårskrigen var han i den urolige landsdelen Vestre Gøinge Herred som militær leder og som kongens loyale støtte, ikke minst i pengesaker. Mens krigen raste, fikk han i oppgave å administrere Herrevad kloster. Dette klosteret hadde større jordbesittelser enn alle hans egne gods til sammen. Han passet godt inn i rollen som leder av det gamle klosteret. Han kjente Skåne godt, og hadde erfaring med å drive store landeiendommer, slik som Herrevad hadde. Hans karakter var til tross for sine militære meritter, av typen ydmyk kristen hvilket sikkert ikke gjorde kontakten til klosterets beboere unødig komplisert. I følge en ansatt ved klosteret, Morten Hanssøn, skal Steen ha vært både snill og vennlig med en stor pietetsfølelse. Han skal videre ha stått på både tjenere og undersåtters side, og iøvrig opptrått rettferdig overfor både rike og fattige, uten å være puritansk og kjedelig. Fattige studenter søkte til ham, for han var kjent for å hjelpe den som var interessert i de boklige kunster. Dette kom ikke minst hans nevø Tycho Brahe til gode, da denne fikk låne bygningene på Herrevad til å bygge et laboratorium for stjernekikking. Steen Bille hadde pådratt seg en kronisk hosten under krigene østpå, som omsider fikk has på ham i 1586. Han døde på vei i sin kane ved Nivå 5. januar 1585 under en reise til København. Han hadde da vært hjemsøkt av sykdom i ni år. Nederst på vestveggen i nordre skideskip, i Sankta Maria kirken i Helsinborg, finnes en fornem renessansegravsten over landsdommer Steen Bille og hustru Kirstine Lindenow, som døde først i 1604. Hun skal ha ført et stort hoff på Herrevad. Ekteskapet var barnløst i 17 år, men siden ble de velsignet med to sønner og en datter. McJoe Arroyo. McJoe Arroyo (født 5. desember 1985 i BY) er en puertoricansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen bantamvekt. Arroyo har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Puerto Rico under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Sergey Vodopyanov fra Russland i vektklassen bantamvekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2007 i Chicago, USA der han tok bronsen. Han er tvillingbror til fluevektbokseren McWilliams Arroyo. Ali Hallab. Ali Hallab (født 4. april 1981 i Mantes-la-Jolie) er en fransk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen bantamvekt. Hallab fikk sin olympiske debut da han representerte Frankrike under Sommer-OL 2004. Han representere også Frankrike under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i første runde av Akhil Kumar fra India i vektklassen bantamvekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2005 i Mianyang, Kina der han tok bronsen. Luke Boyd. Luke Boyd (født 22. april 1987 i Sydney) er en australsk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen bantamvekt. Boyd har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Australia under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Khumiso Ikgopoleng fra Botswana i vektklassen bantamvekt. Jonatan Romero. Jonatan Eccehomo Romero Preciado (født 14. desember 1987 i Cali) er en colombiansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen bantamvekt. Romero har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Colombia under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Hicham Mesbahi fra Marokko i vektklassen bantamvekt. Jugoslavia under Sommer-OL 1984. Jugoslavia under Sommer-OL 1984. 140 sportsutøvere fra Jugoslavia deltok i seksten sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Jugoslavia kom på niendeplass med sju gull-, fire sølv- og sju bronsemedaljer. Basketballspilleren Dražen Dalipagić var landets flaggbærer under åpningsseremonien. 1979–1981. "1979-1981" er en samleplate med punk-bandet Kjøtt, utgitt i 1989. Trongfossen. Trongfossen er et dypt elvegjel i Nidelva i Klæbu, og ligger ca. 1,4 km nedenfor elvas begynnelse i Bjørsjøen. Før kraftutbygginga i Nidelva og byggingen av Hyttfossen dam, var dette gjelet en foss, og under flom kunne høydeforskjellen være ganske høy ovenfor og nedenfor. Også under den hittil siste, store flommen, i 1976 var høydeforskjellen rundt 5 meter, og takket være Trongfossen, som effektivt bremset de store vannmassene, ble nok flommen langt mindre i Trondheim enn den ellers ville ha blitt. I geologisk målestokk er ikke Trongfossen spesielt gammel, da den ble dannet for ca. 10 000 år siden. Før det gikk «Nidelva» rett vestover og gikk sammen med Gaula ved Ler. På den tiden var isen etter siste istid i ferd med å trekke seg tilbake, og det ble lagt opp en stor israndterasse omtrent fra der hvor kommunegrensa i dag går mellom Klæbu og Melhus, og ut til Fremo. Denne israndterassen stoppet vannet, og dermed måtte det finne et nytt løp, og det brøt da igjennom fjellet og dannet Trongfossen, og deretter ble Nidelva slik vi kjenner den i dag, til. Dersom en står på Trongfossbrua og ser oppover Trongfossen, ser en tydelige spor etter store jettegryter, og en kan levende tenke seg hvilke krefter som har vært på ferde. I og med at Trongfossen har vært så sentral i dannelsen av landskapet i Klæbu, er det også naturlig at det er nettopp Trongfossen som er motivet i Klæbus kommunevåpen. Himmel og hav. "Himmel og hav" er et musikkalbum med Anders Bru, utgitt i 1990. Dette er hans aller første soloalbum. Svetlana Anastasovska. Svetlana Anastasovska-Obućina (født 26. april 1961 i Beograd), jugoslavisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva, 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Anastasovska ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun spilte på det jugoslaviske laget som vant håndballturneringen for damer foran Sør-Korea og Vest-Tyskland. Hun spilte alle fem kampene og scoret 13 mål. Fire år tidligere, under Sommer-OL 1980 i Moskva, kom Jugoslavia på andre plass bak Sovjetunionen. Anastasovska spilte alle fem kampene og scoret tolv mål. Røvargull. "Røvargull" er et musikkalbum med Anders Bru, utgitt i 1998. Dette er hans hittil siste plate som soloartist. Vise fra Odalen. «Vise fra Odalen» er et skillingstrykk som Alf Prøysen samlet inn til sin visespalte i bladet «Magasinet for Alle» på 1950-tallet. Forfatteren er ukjent. Visa er også gjengitt i De gamle visene med Alf Prøysen. Teksten. 1.Med pennen vil jeg føre frem en sang, skjønt stilen dårlig er og uten klang, kun vemod, sorg, bedrøvelse jeg når, og gleden viker fra meg hvor jeg går. 2.Å narre meg det gikk på samme vis som det gikk Eva ut i paradis, jo mere hun den skjønne plante så, dess mere fikk hun dertil attrå. 3.Redd var jeg ei for falskhet eller svik, jeg hadde aldri sådant tenkt meg dig, du var utrøstelig hver gang jeg gikk og når jeg kom sto gleden i ditt blikk. 4.Tenk falske venn hvor titt du dette kvad at aldri jeg foruten deg bliver glad, men gleden din er dans og svermeri når tiden kommer straks det er forbi. 5.Ingen purpur jeg på kinnet så men ditt skjønne hår og dine øyne blå, dertil du smigret med en munn så fin du narre kan så mangen yngling blind. 6.Når jeg om dagen så ditt ansikt blid jeg drømte også titt ved nattetid, du minnet meg om varig kjærlighet som giver mannen velstand, fryd og fred. 7.Utrekk din hånd, tørk sorgens tåre av og la dem ikke følge meg i grav, men skal det skje alt for din dyre ed, som du meg svor, tenk på din evighet. 8.Sitt nå i gleden med din nye venn mens jeg i sorgen sliter tiden hen, men la kun sorgen blive meg til lønn, Herre styrk mitt sinn og hør min bønn. 9.Når det meg første gangen ble bekjent at du i sinn og tanker var omvendt, fra meg og til en annen som du så du frydet deg som Dalila derpå. 10.Da hun fikk Samson fanget i sitt nett hun ilte da med gledens raske skritt, til den som hennes lønn vel delte ut men det er kun vår vise, gode Gud. 11.Så lenge som en åre i meg slår jeg glemmer ei den første av de år, som jeg beslumret i din søte favn du lovet meg ditt liv til dødens land. 12.Er det din lønn du meg isteden ga å åpne meg en altfor tidlig grav, når du for dommen føres frem for Gud hva vil du svare da du frekke brud. 13.O, var jeg ånd og hadde vinger på jeg skulle flyve til det siste strå, som vokser opp, jeg ville rope der: O vokt deg venn, for falske kvinner her. 14.Til sist av hjertet jeg tilgiver deg for all den sorg og falskhet imot meg, og lev så vel med den som du har kjær Gud vet om vi her nede sees mer. 15.Ransak nå selv, du falske pikelill, hva tar du her i fra og legger til, nei sannhet er det alt hva jeg har sagt nå stanser pennen hånden bliver matt Visen om Kristian og Dagny. «Visen om Kristian og Dagny» er et skillingstrykk som ble samlet inn av Alf Prøysen på 1950-tallet, til en visespalte i bladet «Magasinet for alle». Visen er også gjengitt i boken «De gamle visene med Alf Prøysen». Teksten. 1.Skjønn Dagny ved sin faders side hviler men på øyet fikk hun dog ei blund, hun tenkte på den venn hun hadde kjærest og på ham hun ikke kunne få. 2.Da Dagny merket faderen var sovnet listet hun seg sakte, stille opp, ut i skogen til den venn hun elsket, og til ham hun ikke kunne få. 3.Da faderen merket Dagny var forsvunnet fór han opp og ut i en heftig storm, hurtig tok han på seg sine kleder og gikk ut i skogen hvor hans datter var. 4.Da Dagny så sin faders bitre vrede, sank hun ydmykt på sitt unge kne, fader, fader spar mitt unge hjerte, fader, fader spar mitt unge liv. 5.Men faderen ville intet høre og fra beltet dro han opp en dolk, støtte den i Dagnys unge hjerte derpå i sitt gamle bryst. 6.Da blodet så begynte å flyte og hun i sin siste time stred, løftet hun sitt blikk mot ham hun elsket og mot ham hun ikke kunne få. 7.Kristian, Kristian hvis du har meg elsket, Kristian, Kristian hvis du har meg kjær, så begrav meg her på dette skjønne sted thi nu flyter jeg ut i mitt blod. 8.Og Kristian han begravet Dagny og plantede på graven liljer tre, straks der foldet ut seg blader grønne uskyldsblader som i hennes sjel. 9.Når våren så begynner å komme drypper der en blodsdrypp fra hvert blad, og fra skogen lyder der en stemme: Fader, fader spar mitt unge liv. World of Wisdom. "World of Wisdom" er et musikkalbum med Jannicke, utgitt i 1992. Alenka Cuderman. Alenka Cuderman (født 13. juni 1961 i Kranj), jugoslavisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Cuderman ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun spilte på det jugoslaviske laget som vant håndballturneringen for damer foran Sør-Korea og Vest-Tyskland. Hun spilte tre kamper i turneringen. Emilija Erčić. Emilija Erčić (født 14. juni 1962 i Beograd), jugoslavisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Erčić ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun spilte på det jugoslaviske laget som vant håndballturneringen for damer foran Sør-Korea og Vest-Tyskland. Hun spilte tre kamper i turneringen og scoret to mål. Gudrun Waadeland. Gudrun Waadeland (født 3. august 1937 i Oslo) er en norsk skuespiller, teaterinstruktør og tidligere sjef for Riksteatret, en stilling hun hadde i tolv år, fra 1975 til 1987. I 1971 giftet hun seg med skuespiller, teatersjef og forfatter Svein Erik Brodal. Per Ung laget i 1987 en byste av henne som står hos Riksteatret i Oslo. Biografi. Gudrun Waadeland fullførte examen artium i 1956 og studerte deretter jus et år før hun kom inn på Statens teaterskole i 1957. Allerede mens hun studerte, debuterte hun på Nationaltheatret. Det skjedde i 1959 i en rolle i skuespillet Tornerose av Hans Wiers-Jenssen. I 1964 tok hun mellomfag i teatervitenskap og i 1966 grunnfag i kunsthistorie. I 1960 begynte hun som skuespiller i Fjernsynsteatret. Deretter hadde hun roller på Riksteatret og Edderkoppen Teater før hun kom til Det Norske Teatret. Fra 1970 ble hun fast knyttet til Riksteatret og var i tillegg til å være skuespiller også kunstnerisk konsulent og instruktør. Da Gudrun Waadeland i 1975 ble utnevnt til teatersjef for Riksteatret, var det mange tiår siden det hadde vært kvinnelig teatersjef i Norge. Dramatikerverkstedet Askeladden ble etablert i 1977 på hennes initiativ, det samme ble dukketeateravdelingen med en dukkespillerutdanning (treårig) på nivå med Teaterhøgskolens skuespillerutdanning. Hun satte opp mye samtidsdramatikk og spilte selv også i mange stykker i tiden hun var sjef på Riksteatret. Fra 1999 har hun vært leder for stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur. Året etter åpnet hun Nordens litterære teater på Akershus festning. Der samarbeider hun med den danske regissøren Sam Besekow. Med ham og Svein Erik Brodal har hun også drevet salongteateret Henrik Ibsens Teater, hvor man spiller Henrik Ibsens Når vi døde vågner i en versjon for to personer. Denne har også turnert i utlandet. Zorica Pavićević. Zorica Pavićević (født 9. mai 1956 i Danilovgrad), jugoslavisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Pavićević ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun spilte på det jugoslaviske laget som vant håndballturneringen for damer foran Sør-Korea og Vest-Tyskland. Hun spilte fire kamper i turneringen og scoret to mål. Ljiljana Mugoša. Ljiljana Mugoša (født 10. april 1962 i Titograd), jugoslavisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Mugoša ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun spilte på det jugoslaviske laget som vant håndballturneringen for damer foran Sør-Korea og Vest-Tyskland. Hun spilte fire kamper i turneringen og scoret fire mål. Suzi Quatro. Susan Kay «Suzi» Quatro (født 3. juni 1950 i Detroit i USA) er en amerikansk låtskriver, vokalist og bassist. Hun hadde en rekke hit-singler på 1970-tallet som fikk større suksess i Europa enn i hennes hjemland USA. Hun hadde en tilbakevendende rolle i den populære amerikanske sitcomen "Happy Days". Biserka Višnjić. Biserka Višnjić (født 10. oktober 1953 i Trogir), jugoslavisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva og 1984 i Los Angeles. Višnjić ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun spilte på det jugoslaviske laget som vant håndballturneringen for damer foran Sør-Korea og Vest-Tyskland. Hun spilte fire kamper og scoret 15 mål. Fire år tidligere, under Sommer-OL 1980 i Moskva, kom Jugoslavia på andre plass bak Sovjetunionen. Višnjić spilte alle fem kampene og scoret trettitre mål og ble turneringens topscorer. Stor-Iran. Stor-Iran (persisk: ایران بزرگ "Irān-e Bozorg" eller ایران‌زمین "Irānzamīn"; «iransk jord») viser til regionene som har betydelig innflytelse av iransk kultur. Med andre ord er det navnet på den iranske kultursfærens og det iranske folkets geografiske utbredelse i Asia. Det omfatter stort sett det området som strekker seg over det iranske platået fra Kaukasus og Kurdistan i vest til Induselven og Transoxiana i øst, og området samsvarer med den historiske forståelsen av hele området til «Iran». Dette territoriet overensstemmer også med de geografiske grensene som de to persiske rikene Akamenide-dynastiet og Sasanide-dynastiet styrte over. Spesielt Akamenide-dynastiet, som grunnla den første persiske staten, er i iransk selvbevissthet en hjørnestein i den persiske identiteten. Stor-Iran er også kjent som Stor-Persia på europeiske språk, mens "Encyclopædia Iranica" bruker betegnelsen "Iranian Cultural Continent" med henvisning til et større landområde som også inkluderte India, Levanten og Anatolia (Tyrkia), som alle har vært under betydelig iransk kulturell påvirkning. Stor-Iran stemmer dermed overrens med den historiske forståelsen av begrepet "Iranshahr" («Det iranske området») som omfatter de samme områdene som er nevnt ovenfor. Svetlana Mugoša. Svetlana Mugoša-Antić (født 13. november 1964 i Titograd), jugoslavisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Mugoša ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun spilte på det jugoslaviske laget som vant håndballturneringen for damer foran Sør-Korea og Vest-Tyskland. Hun spilte tre kamper i turneringen og scoret to mål. Fire år senere, under Sommer-OL 1988 i Seoul da Jugoslavia kom på fjerde plass, spilte hun alle fem kampene og scoret femten mål. Ljubinka Janković. Ljubinka Janković (født 23. september 1958), jugoslavisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Janković ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun spilte på det jugoslaviske laget som vant håndballturneringen for damer foran Sør-Korea og Vest-Tyskland. Hun spilte alle fem kampene i turneringen og scoret seks mål. Fire år senere, under Sommer-OL 1988 i Seoul da Jugoslavia kom på fjerde plass, spilte hun alle fem kampene og scoret ti mål. Mirjana Ognjenović. Mirjana Ognjenović (født 17. september 1953 i Zagreb), jugoslavisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva og 1984 i Los Angeles. Ognjenović ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun spilte på det jugoslaviske laget som vant håndballturneringen for damer foran Sør-Korea og Vest-Tyskland. Hun spilte fire kamper og scoret 10 mål. Fire år tidligere, under Sommer-OL 1980 i Moskva, kom Jugoslavia på andre plass bak Sovjetunionen. Ognjenović spilte alle fem kampene og scoret elleve mål. Anarki & Kaos – Norsk punk '79–'81. "Anarki & Kaos – Norsk punk '79-'81" er et samlealbum med punk-musikk fra Norge. Artister som var med var Oslo Børs, Hærverk og Kjøtt. Albumet ble utgitt i 1992. Erling Ree-Pedersen. Erling Ree-Pedersen (født 6. april 1922) er en norsk motstandsmann og embetsmann. Under andre verdenskrig var han aktivt innenfor motstandsarbeidet og utga blant annet avisen «Norges Demring». Ree-Pedersen ble utnevnt til skattedirektør i 1976. Han var skattedirektør frem til 1982 da han ble etterfulgt av Willy Ovesen. Etter yrkeskarrieren har han vært aktiv i SeniorSaken. Svetlana Dašić. Svetlana Dašić-Kitić (født 7. juni 1960 i Tuzla), jugoslavisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva og 1984 i Los Angeles. Dašić ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun spilte på det jugoslaviske laget som vant håndballturneringen for damer foran Sør-Korea og Vest-Tyskland. Hun spilte alle fem kampene og scoret 22 mål. Fire år tidligere, under Sommer-OL 1980 i Moskva, kom Jugoslavia på andre plass bak Sovjetunionen. Dašić spilte fire kamper og scoret tjueni mål. Hun ble kåret til verdens beste kvinnelige spiller i 1988 av International Handball Federation. Special Edition. "Special Edition" er et musikkalbum med Front Page, utgitt i 1982. Dette ble bandets siste plateutgivelse. Jasna Ptujec. Jasna Ptujec (født 19. januar 1959 i Zagreb), jugoslavisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Ptujec ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var målvakt på det jugoslaviske laget som vant håndballturneringen for damer foran Sør-Korea og Vest-Tyskland. Hun spilte alle fem kampere i turneringen som målvakt. Hanshelleren. Hanshelleren er en stor heller som ligger på Strøm i Flatanger kommune i Nord-Trøndelag. Helleren er spesiell ved dens store og majestetiske åpning. Den ble trolig dannet, i likhet med flere andre hellere langs norskekysten, av havets brenninger da havnivået sto høyere. Da landet hevet seg etter siste istid for omlag 10 000 år siden ble mange grotter og hellere langs kysten tilholdssted for våre forfedre. Det er også gjort funn av av eldgamle fangstredskaper i Hanshelleren. Hanshelleren er et populært turistmål, og i de senere år er den blitt særlig populær blant fjellklatrere, både norske og utenlandske. Klatrerne overnatter gjerne inne i selve hulen, og klatrer på forskjellige ruter som er lagt opp i fjellveggen på venstre siden sett inn mot helleren. Den er særlig godt egnet for fjellklatring da overhenget gjør at fjellveggen holder seg tørr, samt at bergtypen er fast. I tillegg muliggjør overhenget at klatrerne kan legge opp klatreruter med forskjellige vanskelighetsgrader ettersom grad av overheng varierer. Qualified. "Qualified" er et musikkalbum med Front Page, utgitt i 1981. Dette er bandets første hele plateutgivelse. Sjokk Rock. "Sjokk Rock" er et samlealbum med diverse artister, utgitt i 1980. Jasna Kolar-Merdan. Jasna Kolar-Merdan (født 19. oktober 1956 i Mostar) jugoslavisk/østerriksk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva, 1984 i Los Angeles og 1992 i Barcelona. Merdan ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun spilte på det jugoslaviske laget som vant håndballturneringen for damer foran Sør-Korea og Vest-Tyskland. Hun spilte alle fem kampene og scoret 48 mål og ble turneringens toppscorer. Fire år tidligere, under Sommer-OL 1980 i Moskva, kom Jugoslavia på andre plass bak Sovjetunionen. Merdan spilte alle fem kampene og scoret ni mål. Hun spilte på Østerrikes lag under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De ble nummer fem og Kolar-Merdan spilte fire kamper og scoret 23 mål. Hun ble kåret til beste kvinnelige håndballspiller i 1990 av International Handball Federation. Forbidden Zone. Forbidden Zone er en amerikanske film i sjangerne musikalsk og surrealistisk komedie fra 1982 basert på sceneframføringene til new wave-gruppen Mystic Knights of the Oingo Boingo. Filmens stjerner var Hervé Villechaize, Susan Tyrrell og medlemmer av gruppen Mystic Knights of the Oingo Boingo, og hadde også opptredener fra den såkalte Warhol-superstjernen Viva, Joe Spinell og The Kipper Kids. Filmen ble opprinnelig gjort i svarthvitt, og historien handler om et alternativt univers som man kommer i kontakt med i huset til familien Hercules. Filmen ble regissert av Richard Elfman som skrev manuset sammen Matthew Bright, begge medlemmer av Mystic Knights. Filmen ble fullført i løpet av 21 dager i løpet av en periode på ti måneder med et minimum av utgifter til produksjonen og Villechaize var den eneste skuespilleren som faktisk ble betalt for å opptre i filmen. Hensikten med "Forbidden Zone" var et forsøkt å gjenskape essensen i The Mystic Knights of the Oingo Boingos konsertopptredner på film, og var også et forsøk fra Richard Elfman til å kunne gå over fra å jobbe med musikk til å jobbe med filmprosjekter, og tjente som en overgang mellom Oingo Boingos tidligere musikalstil og til en new wave-basert stil. Da de negative reaksjonene til filmens innhold var at den kunne oppfattes som støtende ble den satt opp for visning ved midnatt, men fikk positiv mottagelse og deretter en form for kultstatus. I 2004 ble filmen digitalt restaurert og i 2008 ble den fargelagt. "Forbidden Zone" har siden blitt tilpasset et sceneshow med støtte fra Richard Elfman. Scenesettelsen ble produsert av Sacred Fools Theater Company og hadde premiere der i Los Angeles den 21. mai 2010. Blaupunkt (album). "Blaupunkt" er et musikkalbum med Blaupunkt, utgitt i 1982. Dette var bandets første og siste hele album. Spontan abort. "Spontan abort" er en musikk-EP med punk-bandet Betong Hysteria, utgitt i 1982. Sverre Pettersen. Sverre Pettersen var en norsk tegner. Fra 1928 til 1949 var han tilsatt ved Hadeland Glassverk. Han var en av de mest kjente kunstnere på glassverket på 1900-tallet. Kill the Disco. "Kill the Disco" er en musikk-EP med Johnny Yen Bang!, utgitt i 1980. Karlssteinen. Karlssteinen ligger nede ved bredden av Selbusjøen, i Sjøbygda i Klæbu, vest for den gamle gården Vika, og omtrent der grensa mellom gårdene Grendstad og Vika gikk fram til 1830. Sagnet om steinen sier at da steinen løsnet oppe i Karlsløfta, sto en mann med navn Karl nede ved sjøen, og han ble (selvfølgelig) tatt av steinen, og skal ifølge sagnet fremdeles ligge der. Denne Karl skulle ifølge sagnet også være svært velstående, og da han ble tatt av steinen hadde han hele sin pengebeholdning på seg. Mirjana Đurica. Mirjana Đurica (født 11. mars 1961 i Sombor), jugoslavisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva, 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Đurica ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun spilte på det jugoslaviske laget som vant håndballturneringen for damer foran Sør-Korea og Vest-Tyskland. Hun spilte alle fem kampene og scoret 18 mål. Fire år tidligere, under Sommer-OL 1980 i Moskva, kom Jugoslavia på andre plass bak Sovjetunionen. Đurica spilte alle fem kampene og scoret ett mål. Tormod Knudsen Borgejorde. Tormod Knudsen Borgejorde (født 8. februar 1799, død 12. september 1868) var stortingsmann, ordfører, bankgründer og bygdedikter. Oppvekst. Han ble født på gården Hosleberg i Brunkeberg, som var anneks til Kviteseid kommune i Vest-Telemark. Faren døde tidlig og han vokste opp under trange kår. Alt som barn måtte han søke tjeneste som gjeter og arbeidskar i bygda. Etter konfirmasjonen ble presten Jens Zetlitz klar over guttens evner og sendte ham til prosten i Seljord med bønn om å forberede ham for lærerseminarium. Politikeren. 25 år gammel ble Tormod Knudsen ansatt som skriver hos fogd Florentz i Kviteseid. Her ble han værende i ti år. Deretter arbeidet han i tre år hos sorenskriveren i Vest-Telemark, før han i 1838 fikk råd til å kjøpe gården Borgejordet, hvor han residerte livet ut. Med sin bakgrunn fra fogdekontoret og fra sorenskriveren var han vel kvalifisert til politisk virksomhet da ordningen med kommunalt selvstyre ble iverksatt. Tormod Knudsen Borgejorde ble i 1845 innvalgt på Stortinget som representant for Bratsberg Amt. Han tilhørte bondeopposisjonen, og ble sittende på tinget i fire perioder. Han var dessuten ordfører i Kviteseid fra 1844 til 1861. Dikteren. Tormod Borgejorde vant seg også et navn som bygdedikter. Begrepet bygdediktning knytter seg til en type idyllisk litteratur som særlig var rettet mot hjembygda og det lokale bygdelivet. Flesteparten av diktene forfattet han på bokmål, men det er tydelig at han ikke riktig fant seg til rette innenfor denne målformen. Flere av visene til Borgejorde levde sitt eget liv på folkemunne, nærmest som anonyme folkeviser, uten at noen visste hvem som hadde diktet dem. Samlingen "Blandede Rimerier", som Borgejordet fikk publisert i Skien i 1846, er det eneste litterære verka han etterlot seg. Den lille samlingen inneholder både drikkeviser, elegiske sørgedikt, hyldningsdikt og religiøst-moralske dikt. Den velkjente Telemarksslåtten «Signe» har navn etter ei jente som Tormod Knudsen Borgejorde diktet om i visa «Valborg og Signe» (ca. 1820): "Signe, stakkars deg som soso eismal gjeng". Tonen finnes nedtegnet både av Rikard Berge og Ludvig Mathias Lindeman. Mannen. I tillegg til å være dikter var Borgejorde fryktet for sin kvasse tunge og retoriske språk. Han kunne være både fandenivoldsk, skarp og analytisk, men også humoristisk, melankolsk eller grublende. Et hårdnakket rykte om at Tormod Knudsen Borgejorde skulle hatt et forhold til Henrik Ibsens mor, Marichen Altenburg, og skulle være dramatikerens kjødelige far, er omsider avsannet ved hjelp av en DNA-analyse tatt Ibsens og Borgejordes etterkommere i rett mannslinje. Æresbevisninger. I 1937 ble det reist en byste over Tormod Knudsen Borgejorde (1797–1868) på stedet hvor den første Kviteseid Sparebank lå, som han selv var med på å etablere. Dragica Đurić. Dragica Đurić (født 26. mars 1963 i Šabac), jugoslavisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Đurić ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var målvakt på det jugoslaviske laget som vant håndballturneringen for damer foran Sør-Korea og Vest-Tyskland. Hun spilte alle fem kampere i turneringen som målvakt. Fire år senere, under Sommer-OL 1988 i Seoul da Jugoslavia kom på fjerde plass, spilte hun alle fem kampene som målvakt. Slavica Đukić. Slavica Đukić (født 7. januar 1960) er en tidligere jugoslavisk/østerriksk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles, 1980 i Moskva og 1992 i Barcelona. Đukić ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var målvakt på det jugoslaviske laget som vant håndballturneringen for damer foran Sør-Korea og Vest-Tyskland. Hun spilte fire kamper i turneringen som målvakt. Fire år senere, under Sommer-OL 1988 i Seoul da Jugoslavia kom på fjerde plass, spilte hun alle fem kampene som målvakt. Under OL 1992 i Barcelona spilte hun for Østerrike som ble nummer fem i håndballturneringen for damer. Per Johan Skjærstad. Per Johan Skjærstad (født 1951 på Løten) er en norsk kåsør og forfatter. Han er mest kjent for mannen bak plateserien Frem fra Glemselen med Rita Engebretsen og Helge Borglund, som solgte over en million plater. Han har også utgitt en rekke visebøker med skillingsviser, og står dessuten bak artister som De Syngende Husmødre og Håkon Banken. Cathinka Hambro. Cathinka Hambro (født i 1979) er en norsk filolog i irsk språk og litteratur. Hun er bachelor i keltiske studier og engelsk fra Universitetet i Oslo og National University of Ireland, Galway; master i irsk filologi 2006 og doktorgradsstipendiat i irsk filologi fra 2009. Hambro har undervist i en rekke emner ved Universitetet i Oslo: Irsk middelalderlitteratur, Keltiske mytologiske tekster, Keltisk sivilisasjon og Irland etter 1900. Hun har skrevet innledning til en norsk utgave av Tundals visjon i serien Verdens Hellige Skrifter (2009) og skrevet artikler som «Both Goddess and Saint? The Female Protagonist in Early Irish Literature» (2008) og «The Consequences of Writing: A Figural Interpretation of Compert Conchobar and Aided Conchobar» (2007). Rasulykken i Skjåk i 1913. Rasulykken i Skjåk i 1913 var et snøras som rammet gårdene Eiesar, Prestgardøygard og nordre Skjåkøygard i Skjåk natt til 13. mars 1913. 13 mennesker omkom i ulykken. Gårdene ligger i dalføret sør for Nordberg kirke (Skjåk) i Skjåk kommune. Snøraset løsnet rundt midnatt etter at folk hadde lagt seg. "Gudbrandsdølen" skrev samme dag at det i alt var 22 mennesker som ble tatt av snøraset, og at de overlevende ble gravd ut av snømassene. En rekke 13-tall karakteriser den tragiske ulykken: Den skjedde den 13. mars i året 1913, visstnok kl.00:13. I tillegg omkom 13 personer i ulykken. Hovin skole (Oslo). Hovin skole er en tidligere 8–10 skole, ungdomsskole, i bydel Gamle Oslo i Oslo. Skolen ble åpnet 15. september 1955, og lagt ned høsten 2010 da skolens elever ble flyttet til den nye Fyrstikkalleen skole. Skolen rekrutterte elever fra Bryn skole og Hasle skole. Skolen hadde adresse Strømsveien 110, men tilkomsten til skolen var fra Innspurten, like ved skøytestadionet Valle Hovin. Året etter at skolen ble nedlagt flyttet Frydenbergveien skole midlertidig inn i Hovin skole på grunn av forsinkelser i leveranse fra utbygger. Det midlertidige oppholdet gjelder etter planen frem til januar 2012. Historie. Nåværende Hovin skole er den andre i historie. Den første Hovind skole ble etablert i 1855, og lå på Lilleberg under Søndre Hovind gård og ble nedlagt i 1893. Den nye Hovin skole startet opp som folkeskole, 14.februar 1955, selv om skoleanlegget ikke stod ferdigstilt før i 1957. Arkitekt var Victor Schauland. I årene på slutten av 1950-tallet hadde skolen 1224 elever fordelt på 43 klasser og 45 lærere. Byggingen kom som er resultat av mye boligbygging i området Etterstad og Valle Hovin i etterkrigsårene. Elevtallet falt etter dette, og i 1960-1961 var elevtallet rundt 800. Idrettshallen stod klar i 1964. Fra 1967 var skolen en 1-9 skole, men barnetrinnet ble senere avviklet og Hovin skole var siden en ren ungdomsskole. I skoleåret 2008/09 hadde skolen 277 elever. Reduksjonen i elevtallet gjorde at større deler av bygget stod ledig. Voksengymnaset flyttet inn i lokalen i 1973. Fagopplæringsetaten tok over lokalene fra midten av 1980-årene. Våren 1999 flyttet også Sykepleieropplæringen inn i deler av lokalene. Fra høsten 2005 hadde skolen rundt 280 elever fordelt på 12 klasser. Japan under Sommer-OL 1984. Japan under Sommer-OL 1984. 225 sportsutøvere fra Japan deltok i tjueto sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Japan kom på sjuende plass med ti gull-, åtte sølv- og fjorten bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Shigenobu Murofushi var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Liste over kriger Sierra Leone har deltatt i. Sierra Leone Idrettspedagog. En idrettspedagog arbeider med å tilrettelegge og utføre fysisk aktivitet for og med ulike grupper mennesker. Ofte jobber en idrettspedagog i team sammen med fysioterapeuter, ergoterapeut o.l. på f.eks. sykehus, helsesenter, opptreningssenter eller innenfor psykiatri. Utdannelsen for dette yrket, som foreløpig er en ubeskyttet tittel, utføres på Norges idrettshøgskole. Dirty Duck. Dirty Duck er en fiktiv tegneseriefigur som ble skapt av undergrunnstegneren Bobby London. Figuren, som er frekk, sigarrøykende and uten noe navn, opptrådte første gang i en usignert «kjellerstripe» under Dan O'Neills syndikaliserte tegneserie "Odd Bodkins" i 1970, og ble senere utviklet i "Air Pirates Funnies" #1 (Juli 1971). Senere havnet den i "Playboy". Historie. London skapte figuren Dirty Duck da han var lærling med serietegneren Dan O'Neill i slutten av 1970, og tegnet små vitsestriper med figuren som ble trykket som en stripe under O'Neills serie, derav betegnelsen «kjellerstripe». Stripen var usignert for å skjule det faktum at den ikke var blitt tegnet av O'Neill. "Dirty Duck" opptrådte første gang som en fullstendig tegneserie i det beryktede første heftet av "Air Pirates Funnies". Serien gikk også i den motkulturelle avisen "Los Angeles Free Press" i 1971. Kort tid etter ble London kontaktet av utgiverne av humormagasinet "National Lampoon" hvor serien gikk i flere år ved siden av, "Trots and Bonnie", serien til hans hustru Shary Flenniken. London flyttet "Dirty Duck" en gang rundt 1976 over til "Playboy" og hvor den gikk fram til 1987. Etter en lengre pause begynte Playboy på nytt å trykke den, og hvor den fortsatt går. Figurene. Det er to hovedfigurer i "Dirty Duck", begge er menneskelignende dyr, den sigarrøykende playboy-anden som vanligvis blir referert til «Mr. Duck» og dennes assistent, Weevil. De lever i et menneskelig samfunn og er ofte sett i selskap med nakne, menneskelige kvinner. Da serien gikk i "Playboy" var anden blitt en rik, eldre herre med et lidderlig anstrøk og en skarp, sardonisk tunge. Weevil var hans undertrykte, lidende tjener. Annet. I 1975 kom en tegnefilm som het "Dirty Duck", men det var et uautorisert bruk av navnet "Dirty Duck" og hadde ellers ingen med Londons serie å gjøre. Han forsøkte å saksøke produsenten Roger Corman og filmselskapet New World Pictures, men nådde ikke fram. Både O'Neill som London var tegneserienostalgikere, og "Dirty Duck" er tegnet som en pastisj over George Herrimans klassiske serie "Krazy Kat" (1916–1944). Bobby London har fått flere utmerkelser for sin serie, blant annet prisen Yellow Kid Award. Et lite antall sider er blitt utgitt på svensk i bladet "Etikett" 1986. Hans Morten Hansen. Hans Morten Hansen (født 28. februar 1964 i Stavanger) debuterte som komiker under den første Humorfestivalen i Stavanger i 1993, og har siden 1995 levd av humor og underholdning. Han er med i stallen til Stand Up Norge i Oslo. Han vant Komiprisen 2010 og 2012 i klassen beste stand-up artist for forestillingene "Is this it?" og "Roper i skogen... Og forventer å få svar". Han var også nominert i samme klasse i 2009 for "Hansenhjørnet". Verdensrekord i Stand up-komedie. Hansen startet sitt verdensrekordforsøk i Stand up-komedie onsdag 18. august 2010 kl. 22:00 under Stand Up Festivalen på utestedet Latter på Aker Brygge i Oslo. I følge VG Nett besøkte over 1.000.000 brukere direkteoverføringen av verdensrekordforsøket på nett-tv på VGTV underveis. Komikeren ble holdt under oppsyn av kollegaen Jonas Kinge Bergland som er komiker, nyutdannet lege og langrennsløper. For at Guinness rekordbok skulle godkjenne verdensrekordforsøket, så måtte det også til enhver tid være minst 10 tilskuere til stede og gå minst fire timer mellom gjentakelser av samme vits. Komikeren hadde lov til å ha fem minutters pause hver time. Han hadde også mulighet til å spare disse til færre, men lengre pauser. For å slå den gjeldende verdensrekorden i Stand up-komedie til den australske komikeren Lindsay Webb, så måtte Hansen holde et stand up-komedieshow i over 38 timer til fredag 20. august 2010 kl. 12:07. Hans Morten holdt det gående til fredag 20. august 2010 kl. 12:14 og slo dermed Lindsay Webb med syv minutter. Den nye verdensrekorden i Stand up-komedie er på 38 timer og 14 minutter. FNs valgfrie protokoll om barn i væpnet konflikt. FNs valgfrie protokoll om barn i væpnet konflikt til FNs konvensjon om barns rettigheter (FNs barnekonvensjon) utgjør vedlegg 1 til en resolusjon som ble fattet den 25. mai 2000. Protokollen trådte i kraft den 12. februar 2002. Protokollen krever av ratifiserende land at de sikrer at deres væpnede styrker kan tillate frivillige under 18 år, men at de skal gjøre alle nødvendige tiltak for å hindre at de væpnede styrker benytter barn under 18 år i direkte kamphandlinger. Ikke-statlige aktører og geriljabevegelser har ikke lov til å rekruttere barn under 18 år til noen som helst hensikt. For tiden har 128 land ratifisert konvensjonen, mens ytterligere 28 har signert den, men ennå ikke ratifisert den. Sammen med FNs barnekonvensjon og FNs valgfrie protokoll om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi, ble den innlemmet i den norske Menneskerettighetsloven den 1. august 2003, med virkning fra 1. oktober 2003. FNs valgfrie protokoll om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi. FNs valgfrie protokoll om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi til FNs konvensjon om barns rettigheter utgjør vedlegg 2 til en resolusjon som ble fattet den 25. mai 2000. Protokollen trådte i kraft den 18. januar 2002. Protokollens artikkel 1 erklærer at stater må beskytte rettighetene og interessene til barn som er ofre for salg, barneprostitusjon og barnepornografi, barnearbeid og spesielt de verste formene for barnearbeid. Per Mai 2009 har 131 land ratifisert konvensjonen, mens ytterligere 31 har signert den, men ennå ikke ratifisert den. Sammen med FNs barnekonvensjon og FNs valgfrie protokoll om barn i væpnet konflikt, ble den innlemmet i den norske Menneskerettighetsloven den 1. august 2003, med virkning fra 1. oktober 2003. FNs valgfrie protokoll til konvensjon om sivile og politiske rettigheter. FNs valgfrie protokoll til konvensjon om sivile og politiske rettigheter er en valgfri tilleggsprotokoll til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter som ble vedtatt den 16. desember 1966. Protokollen trådte i kraft den 23. mars 1976. Tilleggsprotokollen opprettholder en lignende klagemekanisme som i FNs tilleggsprotokoll til konvensjonen om rettigheter til personer med funksjonshemming og artikkel 14 i den internasjonale konvensjon om eliminering av alle former for rasediskriminering. Per september 2009 har 113 land ratifisert konvensjonen. Sammen med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og FNs Annen valgfri protokoll om avskaffelse av dødsstraff, ble den innlemmet i den norske Menneskerettighetsloven den 21. mai 1999. Den internasjonale konvensjon om eliminering av alle former for rasediskriminering. Den internasjonale konvensjon om eliminering av alle former for rasediskriminering er en FN-traktat som påbyr dets medlemsland å eliminere rasediskriminering og å fremme forståelse mellom raser. Traktaten er kontroversiell fordi den også krever at deltagende land forbyr hatiske utsagn og kriminaliserer medlemskap i rasistiske organisasjoner, noe som kan tolkes som et inngrep i ytringsfriheten. Konvensjonen inkluderer også en klagemekanisme som gjør den bindende for deltagerland. Dette har ført til utviklingen av avgrensende fortolkninger og iverksettelser av traktaten. Konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling den 21. desember 1965, og trådte i kraft den 4. januar 1969. Per oktober 2009 er den signert av 85 deltagerland, og har 173 medlemmer. Ngô Bảo Châu. Ngô Bảo Châu (født 15. november 1972 i Hanoi i Vietnam) er en vietnamesisk matematiker. Han studerte matematikk og ble uteksaminert ved universitetet i Hanoi. Han tok videreutdanning i Frankrike og arbeider for Institute for Advanced Study i Princeton, New Jersey. Ngo Bao Chau ble tildelt Fieldsmedaljen i 2010, i Hyderabad, India. Leonard Scott. Leonard Scott (født 19. januar 1980) er en amerikansk sprinter. Scott konkurrerer i hovedsak på 100 meter i de store stevnene. Likevel er det på 60 meter han har den sterkeste tiden relativt til resten av verden. Hans personlige rekord er den 10. beste i verden. Hans personlige rekord på 60 meter er 6,46 sekunder. Han ble innendørs verdensmester på denne distansen i 2006. Hans personlig bestenotering på 100 meter er på 9,91. Denne ble satt samme år som han ble verdensmester innendørs på 60 meter. Hans personlige bestenotering på 200 meter er 20,34. Queen Mary Land. Queen Mary Land er den sektoren av det antarktiske kontinent som ligger mellom Cape Filchner ved 91°54'Ø og Cape Hordern ved 100°28'Ø. Queen Mary Land grenser mot Wilkes Land i øst og Wilhelm II Land i vest og ligger i Australias kravområde i Antarktis, Australian Antarctic Territory. Kysten av Queen Mary Land, Queen Mary Coast, ble oppdaget i februar 1912 av den australasiatiske antarktisekspedisjonen 1911–14 under ledelse av Douglas Mawson som oppkalte den etter Mary av Teck, dronninggemalinnen til Georg V av Storbritannia. Bauhaus (byggemarked). Bauhaus er et tysk-basert byggemarked med 220 varehus i 15 europeiske land. Det har i dag sitt europeiske hovedsete i Mannheim, Tyskland og sitt danske og norske hovedsete i Tilst utenfor Århus. Historie. Bauhaus introduserte konseptet «alt-under-ett-tak» i 1960, da det første byggevarehuset åpnet i Mannheim i Tyskland. I dag finnes Bauhaus i 15 land og representeres i mer enn 220 byggevarehus, hvorav to i Norge. Bauhaus kom til Norge i 2007, da de åpnet sitt varehus på Liertoppen i Lier. I 2010 åpnet de Norges største byggevarehus i Vestby utenfor Oslo. I Europa er det i alt 220 varehus fordelt på 15 land, blant annet i Tyskland, Østerrike, Danmark, Sverige, Tsjekkia, Finland, Spania, Tyrkia, Kroatia, Sveits, Slovenia, Ungarn, Norge og Estland. Riksgränsen holdeplass. Riksgränsen er en holdeplass på Malmbanan i Kiruna kommune. Den blir betjent av fjerntog mellom Narvik og Luleå. Den gamle stasjonen lå direkte på grensen og hadde opprinnelig en stasjonshall og en lokstall med dreieskive. Stasjonshallen ble revet i 1923 og solgt til LKAB, som gjenoppførte hallen som verksted i Narvik. En ny holdeplass ble anlagt samme år 650 m lenger øst. Ruinene av lokstallen er fremdeles lett synlig i terrenget. Rabi'a Balkhi. Rābi'a bint Ka'b al-Quzdārī (persisk: رابعه قزداری), populært kjent som Rābi'a Balkhī (رابعه بلخی) og Zayn al-'Arab (زين العرب), er en semi-legendarisk skikkelse i persisk litteratur og var muligens den første dikteren i historien til nypersisk poesi. Referanser til henne er å finne i diktningen til Rudaki og Farid ud din Attar. Hennes biografi har blitt skrevet først og fremst av Zahiriddin Nasr Muhammad Aufi og senere gjenfortalt av Abd al-Rahman Jami. De eksakte datoene for hennes fødsel og død er ukjent, men det sies at hun ble født i Balkh i Khorasan (nå i Afghanistan). Noen bevis indikerer at hun levde i samme periode som Rudaki, hoffpoeten til samanidenes emir Nasr II (914-943). Hun var en av de første dikterne som skrev på moderne persisk, og hun er sammen med Mahsatī Dabīra Ganja'ī blant svært få kvinnelige forfattere i middelalderens Persiasom har fått sine navn registrert i historien. Juana. Juana er et kvinnenavn dannet av mannsnavnet "Juan", er en opprinnelig spansk variant av mannsnavnet "Johannes", som har opprinnelse i det greske "Ioannes" og betyr «Gud er nådig». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Argentine Islands. Argentine Islands er en øygruppe i Antarktis, beliggende ni kilometer sørvest for Petermann Island og sju kilometer nordvest for Cape Tuxen i Wilhelm Archipelago utenfor den antarktiske halvøy. Øygruppen ble oppdaget under Jean-Baptiste Charcots ekspedisjon 1903–05 og gitt navnet Îles Argentines etter den argentinske republikk i takknemlighet for myndighetenes velvilje i forbindelse med ekspedisjonen. British Graham Land Expedition (BGLE) under ledelse av John Riddoch Rymill var stasjonert på Argentine Islands i 1935 og gjennomførte grundige undersøkelser av dem. Storbritannia ved Falkland Islands Dependencies Survey etablerte Base F (Argentine Islands) i 1947 på øya Winter Island. Forskningsstasjonen flyttet til naboøya Galindez Island i 1954, og i 1977 skiftet den navn til Faraday Station. Stasjonen ble i 1996 overført til Ukraina og omdøpt til Akademik Vernadsky. Liste over gjenger og foreninger ved Studentersamfundet i Trondhjem. Dette er en liste over nåværende og tidligere gjenger og foreninger ved Studentersamfundet i Trondhjem Martyn Bernard. Martyn Bernard (født 15. desember 1984 i Wakefield i England) er en britisk høydehopper. Karriere. Han vant sølv under Samveldelekene 2006 i Melbourne, og bronse i innendørs-EM 2007. I VM i friidrett 2007 i Osaka satte han personlig rekord utendørs med 2,29 i kvalifiseringen. I finalen greide han 2,21, men sto deretter over helt til lista lå på 2,33, og han rev to ganger på 2,35. Grunnen til at han sto over så mange høyder var at han ble skadet, og måtte begrense antall hopp. Bernard representerte Storbritannia i høydehopp under Sommer-OL 2008. Han kvalifiserte seg til finalen sammen med to andre briter, med et hopp på 2,29. Her endte han på 9. plass med 2,25. Bernard gikk ved Outwood Grange College i Wakefield før han studerte psykologi ved Liverpool John Moores University fra 2004 til 2007. Mehmed Divanovic. Mehmed Divanovic (født 12. desember 1984) er en montenegrinsk fotballspiller som spiller for Sarpsborg 08 Fotballforening. Han kom til Sarpsborg 08 sommeren 2010. Bull-museet. Bull-museet holder til i Rendalen gamle prestegard fra 1747 på Bergset. Dette var forfatteren Jacob Breda Bulls fødested og barndomshjem. Her finner du en samling som bl.a. inneholder vogga han lå i som barn og møbler fra hans arbeidsrom i København. I den vakre hagen rundt prestegården finner du blant annet hesten Vesleblakken fra Bulls kjente bygdefortellinger begravet. Hagen stelles av Rendalen Hagelag. Museet er også en viktig arena for ulike kulturarrangement i Rendalen. Hver sommer framføres Bull-spillet "Morosamme kropper og arme kroker" på det vakre tunet i museet. Bull-museet (også kjent som Rendalen Bygdemuseum) omfatter også Berger gamle skole. Her er det skolemuseum, bankmuseum og en stor musikksamling knyttet til musikeren og trekkspillegenden Ottar E. Akre. Alhóndiga de Granaditas. Alhóndiga de Granaditas er en gammel bygning i Guanajuato by i Mexico som tidligere ble brukt som kornlager. Denne historiske bygningen ble opprettet for å erstatte et gammelt kornmagasin i nærheten av byens elv. Byggingen fant sted fra 1798 til 1809, etter ordre fra Juan Antonio de Riaño y Bárcena, en spanjol som var kvartermester i byen under Visekongedømmet i den spanske kolonien Ny-Spania. Bygningen er 23 meter høy og dekker et areal på hele 4828 kvadratmeter. Den er bygget på siden av en ås, og to av sidene er omgitt av høyder. Dette er en konsekvens av den det spesielle landskapet i byen. Bygningen ble også brukt til kjøp og salg av hvete, mais og andre korntyper. Før den meksikanske uavhengigheten fra Spania ble den brukt som lager, militær kaserne og fengsel. Den er nå museum. Den meksikanske uavhengighetskrigen. Under den meksikanske uavhengighetskrigen på begynnelsen av 1800-tallet ble bygningen beleiret, plyndret og delvis brent ned av geriljatroppene til den kjente opprørslederen Miguel Hidalgo. De fire viktigste hovedaktørene bak uavhengighetskrigen, Miguel Hidalgo, Ignacio Allende, Juan Aldama og José Mariano Jiménez, ble tatt til fange og halshogd av den spanske kolonimakten. Hodene til de fire opprørerne ble hengt opp fra hjørnene av Alhóndiga, som på denne tiden ble brukt som fengsel for meksikanske geriljasoldater. Meningen med å henge opp hodene var til skrekk og advarsel til andre meksikanske uavhengighetsbevegelser. Hodene ble hengende på bygningen i hele 10 år, frem til Mexico fikk sin uavhengighet i september 1821. De ble deretter tatt ned og sendt til Mexico by, hvor de ble begravd i mausoleet under Ángel de la Independencia. Morosamme kropper og arme kroker. Morosamme kropper og arme kroker er en teaterforestilling som spilles årlig ved Bull-museet i Rendalen. Stykket har manus og musikk av Tor Karseth, og er basert på Jacob Breda Bulls folkelivsskildringer fra Rendalen på slutten av 1800-tallet. Bulls skildring av menneskeskjebnene i den tidas Rendalen har grepet mange gjennom tida. Et tema Bull ofte tar opp i historiene sine, er de dårlige kårene folk levde under på hans tid. Bull skildrer datidas urettferdighet og krenkelser av fattigfolk, uten å moralisere eller fordømme. Hans kjærlighet og nærhet til folket, byga og naturen kommer fram i hans diktning, så også i denne forestillingen. Med humor og skøyeraktighet, sårhet og ydmykhet, tar skuespillerne med oss inn i disse møtene, og lar oss få ta del i hverdagslivet med slitet og åket, men også dansen, latteren og ungdommens forelskelse. Rammen rundt forestillingen er den gamle prestegården der Jacob Breda Bull ble født i 1853. Stykket spilles av 30-40 aktører, hovedsakelig store og små amatørskuespillere fra Rendalen. Antarktiske Arkipel. Kart over Antarktishalvøya som viser Antarktiske Arkipel (Palmer Arch.) Antarktiske Arkipel (engelsk: Palmer Archipelago) er en øygruppe utenfor nordvestkysten av den antarktiske halvøy. Den strekker seg fra Tower Island i nord til Anvers Island i sør og er separert fra Danco Coast i Graham Land av Gerlachestredet. I tillegg til Tower Island og Anvers Island omfatter øygruppen blant annet Trinity Island, Hoseason Island, Liège Island, Brabant Island og Wiencke Island. Øygruppen ble navngitt Archipelago Palmer av Adrien de Gerlache i 1898 etter Nathaniel Palmer som observerte den nordlige delen av øygruppen i 1820. Både Argentina og Storbritannia har hatt forskningsstasjoner her. Vennlige aftenvind. «Vennlige aftenvind» er et skillingstrykk Alf Prøysen samlet inn til visespalten sin i bladet «Magasinet for alle» i 1954. Den er også gjengitt i boken De gamle visene med Alf Prøysen, og der forteller han at denne visa står i mange håndskreven visebøker. På et skillingstrykk har den undertittelen «Christines sang ved fyret». Alf Prøysen mente at den kunne stamme fra et gammelt dansk syngespill. Elin Prøysen skriver i boka «Sangene i våre hjerter» fra 2007, at visa også kalles «Sjømannens hjemkomst» og er skrevet av Julius Strindberg. Teksten er fra en dansk visebok som heter «Danmarks syngende mand på bølge og land». Under teksten står initialene J.S som forfatteren tyder som Julius Strindberg. Han var Danmarks største produsent av skillingsviser andre halvdel av 1800-tallet. Teksten. 1.Vennlige aftenvind, bring du min klage hen til min venn, bed ham, o bed ham at komme tilbake til meg igjen. Hist ved de fremmede strande han vanker mon han end bærer i hjerte og tanker, piken som han venter ve Østersjøens banker. O gid han var her igjen. 2.Borte i syden min elskede drager, mon han er tro, si om de glimrende møer ham behager, du vet det jo. Si om den glødende ravnsorte pike fengsler hans hjerte med sang uten like. Når hennes toner mot himmelen stiger mom han da minnes sin venn. 3.Når jeg ved stranden i ensomhet sitter, minnes jeg deg, hører i skogen jeg fuglenes kvitter, da tenker jeg. O gid han var her, da skulle vi bygge ensomt i skoven vår hytte, vår lykke. Blomster og løv skulle værelset smykke 4.Aftenvind vift i min elskedes lokker, hvor han enn er, og dersom fremmede piker seg flokker om ham, da bær, hilsen fra Norge og så fra hans pike, at hun står ene, forlatt, må du sige, si hun er trofast vil aldri ham svike si at hun elsker kun ham. 5.Og hvis han rikedom i gullandet henter, før ham da hit, jeg er kun ringe ei rikdom jeg venter, thi elskede vit, vel er hun fattig den lille Christine rik er min kjærlighet, ja som en mine, deg kun jeg elsker, ei sakene fine 6.Men hvis han sank i den villende bølge, skaff meg da bud, at jeg ham trofast i døden kan følge, hist opp til Gud. Nei vi skal leve og sorgene glemme, kjenner du ikke din elskede stemme, hist ligger båten, men nu er jeg hjemme Pengyang. Pengyang (kinesisk: 彭阳县; pinyin: "Péngyáng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Guyuan i den autonome region Ningxia Hui i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Tangvollsjøen. Tangvollsjøen er en innsjø som ligger i Brungmarka, lengst sør i Klæbu kommune i Sør-Trøndelag. Den ligger 566 meter over havet, og har avløp mot nord gjennom Tangvollelva (Tangvolla) til Selbusjøen. Storavatnet (Klæbu). Storavatnet er en innsjø som ligger i Brungmarka i Klæbu, Sør-Trøndelag. Den ligger på 386 meter over havet og har utløp mot vest gjennom Storavassbekken, som munner ut i elva Brunga som fortsetter mot nordvest til Bjørsjøen. Langsjøen (Klæbu). Langsjøen er en innsjø som ligger i Brungmarka i Klæbu kommune i Sør-Trøndelag, like ved grensa til Melhus. Den ligger på 553 meter over havet og har utløp mot nord gjennom Langsjøbekken og senere Dånnøyelva, som munner ut i Selbusjøen. Hevillen. Hevillen er et fjell på 412 moh, det er det eneste grensested i landet hvor fire kommunegrenser møtes, og er Klæbus østligste punkt. De andre kommunene som har grense på toppen er Selbu, Malvik og Trondheim. Området rundt Hevillen beliggende i Malvik ble i 2010 vernet som Hevillen naturreservat. Naturreservatet dekker et område på 1374 dekar (1,374 km²). Litj-Rensfjellet. Litj-Rensfjellet er et fjell i grenseområdet mellom Klæbu og Selbu. Den høyeste toppen (756 moh.) ligger i Selbu. Litj-Rensfjellet er en del av den østlige begrensinga for området Brungmarka. Sandafjellet. Sandafjellet er et fjell i Brungmarka i den sørlige delen av Klæbu kommune i Sør-Trøndelag. Fjellets høyeste punkt er 649 moh. Brungfjellet. Brungfjellet er et fjell i Brungmarka, og ligger i grenseområdet mellom kommunene Klæbu og Melhus i Sør-Trøndelag. Den høyeste toppen (637 moh.) ligger i Melhus. Brungfjellet er en del av den vestlige begrensninga av Brungmarka. Liste over Romanias monarker. Lista over Romanias monarker inneholder kongene som bar den offisielle tittelen Konge av rumenerne (rumensk: "Regele Românilor") i Kongedømmet Romania mellom 1881 og 1947, da Romania ble erklært republikk. Staten hadde blitt kalt "fyrstedømmet Romania" (på fransk «Roumanie») siden 1862, etter at de osmanske vasallstatene Valakia og Moldova hadde blitt forent i 1859 under Alexandru Ioan Cuza som fyrste av Romania, eller Domnitor. Cuza hadde blitt fyrste av de separate fyrstedømmene i 1859. Han blei avsatt i 1866 av det rumenske parlamentet, som samtidig tilbød den tyske prinsen Carol (Karl), fra fyrstehuset Hohenzollern-Sigmaringen, å bli den nye fyrsten av Romania. Romanias uavhengighet fra det osmanske riket blei anerkjent i 1878 under Berlinkongressen; fyrstedømmet blei gjort om til et suverent kongedømme i 1881, med fyrst Carol som kong Carol I av Romania. Romania fungerte som et konstitusjonelt monarki for det meste av tida, med unntak av perioden 1938-1944, under diktatorregimene til Carol II (1938–1940) og marskalk Ion Antonescu (1940–1944). Den 23. august 1944 gjeninnførte kong Mikael den siste demokratiske konstitusjonen fra 1923. Til tross for dette fungerte han som konge uten hjemmel i konstitusjonen, da han ikke hadde avlagt en konstitusjonell ed og ikke fått formell aksept fra parlamentet. Han besittelse av tronen blei først avbrutt, før han blei gjeninnsatt i 1946. Mikael blei kronet og salvet som konge av den ortodokse patriarken av Romania, Nicodim Munteanu, i den patriarkalske katedralen av Bucuresti, samme dag som han tiltrådte tronen for andre gang, 6. september 1940. Mikael regjerte da som en eneveldig, ukonstitusjonell konge, alene «ved Guds nåde». Lovlig sett utøvde Mikael ikke stor makt, utenom privilegier som å være øverstkommanderende for hæren og å kunne utnevne statsministeren («Conducător») I 1927 døde Ferdinand I, og landets blei gitt til den fem år gamle prins Mikael I, til tross for at hans far Carol (II) var i live. Carol (II), hadde i motsetning til kong Carol I, til å begynne med intet ønske om å regjere Romania. I stedet brukte han mye av sin tid ute i Europa sammen med sin elskerinne. Prins Mihais første regjeringstid blei kortvarig med en varighet på tre år. Faren kom tilbake i kjølvannet av en politisk skandale der en politisk fraksjon hadde forsøkt å gjennomføre et statskupp. Han tok over for sin unge sønn den 8. juni 1930; dette hendte sjøl om han få år tidligere (i 1925), med faren som vitne hadde skrevet under på et dokument som stadfesta at han sa fra seg alle framtidige krav til den rumenske tronen. Etter å ha regjert i ti år sa kong Carol II fra seg sine kongelige titler og alle oppgavene som fulgte for å kunne forlate Romania og gifte seg med elskerinna Elena Lupescu. Paret bosatte seg i Portugal og «playboykongen» blei aldri kalt tilbake til Romania. I 1944 nærma sovjetiske styrker seg de østlige delene av Romania. Til tross for at landet var politisk knytta opp mot de allierte styrkene etter å ha trukket Romania ut av alliansen med Nazi-Tyskland (en allianse som kom som følge av diktatoren Ion Antonescus politikk), begynte den sovjetiske okkupasjonen av Romania i 1945. I desember 1947 annonserte kommunistene med sine okkupasjonsstyrker oppløsninga av monarkiet, og Mikael I blei følgende tvunget til å abdisere. Han fikk lov til å forlate landet. Etter det kommunistiske diktatorregimets fall i 1989, besøkte den tidligere kong Mikael Romania til stor glede for de enorme folkemengdene som var samla i gatene i Bucuresti. Liste over Romanias konger (1881-1947). For liste over regenter før 1866, se liste over Valakias regenter, liste over Moldovas regenter og liste over Transylvanias regenter. Se liste over Romanias presidenter for presidentene etter avskaffelsen av monarkiet i 1947. Selv om Mikael I av Romania ikke er statsoverhode, fortsetter han å uttale seg om rumenske anliggender. Ingrid Søndenå. Ingrid Buer Søndenå (født 20. desember 1993) er en norsk fotballspiller som spiller på Røa. Søndenå begynte sin fotballkarriere på Rustad Idrettslag. Det var her hun først ble lagt merke til, og hun ble tatt ut til en landslagssamling med J15-landslaget i 2007. Året etterpå dro Søndenå til Lyn, der hun ble med i det dyktige J93-laget deres. I 2009 vant Lyn finalen i Norway Cup på straffespark, og Søndenå ble kåret til banens beste spiller. I tidlig 2010 hospiterte Søndenå med Røa, og hun ble fort tilbudt plass. Hennes offisielle debut kom mot den svært vanskelige motstanderen 1. FFC Turbine Potsdam. Deretter fikk Søndenå spille i Røas første kamp i Toppserien 2010. Ettersom skader kom i veien, ble Søndenå flyttet på til både venstre- og høyreback, men hun spiller primært midtstopper. Søndenå har også spilt seg inn på J19, og debuterte i en treningskamp mot Sverige, fortsatt bare 16 år gammel. Søndenå fikk mye tillit den første sesongen, og spilte hele cupfinalen det året. I 2011, derimot, konkurrerte hun mot Gunhild Herregården og Guro Knutsen Mienna, og fikk mindre spilletid. Det ble likevel mange landslagsoppdrag for Søndenå, som i 2012 ble kaptein for J19. I EM-kvalifiseringen ble hun skadet i første kamp, og sto over de to siste. Skaden og et flåttbitt gjorde at hun også fikk lite spilletid for Røa i mesteparten av 2012-sesongen. Hun ble også med til U20-VM i Japan, men spilte ingen kamper. Liste over kardinaler utnevnt av Benedikt XIII. Liste over kardinaler utnevnt av Benedikt XIII er en liste over de 29 kardinalene pave Benedikt XIII utnevnte i tolv konsistorier i perioden fra 11. september 1724 til 16. september 1740. Kilde. Benedikt 13 Marijan Žužej. Marijan Žužej (født 8. februar 1934 i Maribor) jugoslavisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Žužej vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen bak Ungarn. Finalerunden besto av seks lag, det jugoslaviske laget vant tre kamper og tapte en og spilte en uavgjort. Ungarn som vant alle fem kampene fikk ti poeng og sølvvinnerne Jugoslavia sju. Žužej spilte alle sju kampene i OL-turneringen. Fire år senere, Sommer-OL 1960 i Roma da Jugoslavia endte på fjerde plass, spilte han alle sju kampene og scoret seks mål. Ivo Cipci. Ivo Cipci (født 25. april 1933) jugoslavisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Cipci vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen bak Ungarn. Finalerunden besto av seks lag. Det jugoslaviske laget vant tre kamper, tapte én og spilte én uavgjort. Ungarn, som vant alle fem kampene, fikk ti poeng, og sølvvinnerne Jugoslavia sju. Cipci spilte alle sju kampene i OL-turneringen. Tomislav Franjković. Tomislav Franjković (født 19. mai 1931, død oktober 2010) jugoslavisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1956. Franjković vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen bak Ungarn. Finalerunden besto av seks lag, det jugoslaviske laget vant tre kamper og tapte en og spilte en uavgjort. Ungarn som vant alle fem kampene fikk ti poeng og sølvvinnerne Jugoslavia sju. Franjković spilte seks kamper i OL-turneringen. Abdelhalim Ouradi. Abdelhalim Ouradi (født 19. mars 1981) er en algirsk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen bantamvekt. Ouradi har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Algerie under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av John Joe Nevin fra Irland i vektklassen bantamvekt. Han har også et gull fra 2007 i de panafrikanske leker på hjemmebane. Óscar Valdez. Óscar Rafael Valdez Fierro (født 22. desember 1990 i Nogales) er en mexicansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen bantamvekt. Valdez fikk sin olympiske debut da han representerte Mexico under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Enkhbatyn Badar-Uugan fra Mongolia i vektklassen bantamvekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2009 i Milano, Italia der han tok bronsen. Han vant sølv i boksing i vektklassen bantamvekt under de Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Vittorio Parrinello. Vittorio Parrinello (født 8. august 1983) er en italiensk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen bantamvekt. Parrinello har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Italia under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i åttendedelsfinalen av Navn fra Land i vektklassen bantamvekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2009 i Milano, Italia der han ble slått ut i første runde. Kanat Abutalipov. Kanat Abutalipov (født 22. mars 1983 i Barshino) er en kasakhstansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen bantamvekt. Abutalipov har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Kasakhstan under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i åttendedelsfinalen av Yankiel Leon fra Cuba i vektklassen bantamvekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2009 i Milano, Italia der kom til kvartfinalen. Jelizaveta Bryzhina. Jelizaveta Viktorivna Bryzhina (ukrainsk: Єлизавета Вікторівна Бризгіна, født 28. november 1989 i Luhansk) er en ukrainsk sptinter, som spesialiserer seg på 100 meter. Hun er datter av de tidligere sovjetiske friidrettsutøverne Olga Bryzgina og Viktor Bryzgin, og studerer ved Luhansk Taras Shevchenko National University. Karriere. Som junior deltok hun i bl.a. Junior-EM i friidrett 2007. Her vant hun sølv på både 200 meter og 4 x 100 meter stafett, sammen Hanna Titimets, Anna Yaroshchuk og Nataliya Pohrebnyak. I 2010 deltok hun i EM i friidrett 2010 i Barcelona, og reiste hjem med to medaljer. Først var hun med på det ukrainske stafettlaget som vant gull på 4 x 100 meter. I tillegg vant hun sølv på 200 meter individuelt, med tiden 22,44, som var ny personlig rekord. franske Myriam Soumaré vant gullet. Hun vant også sølv på 200 meter ved Continental Cup i 2010 med tiden 23,37, bak Aleksandra Fedoriva. Mozart og Madonna. Mozart og Madonna er et temabasert musikkprogram i NRK P2. Programmet sendes alle hverdager fra 0903-1000. Programserien velger et tema som behandles i flere programmer gjennom en hel uke. Det spilles både klassisk musikk og popmusikk for å belyse temaet. Eksempel på temaer som har vært brukt er Danmark, veteran, galskap og dialekt, alle fra listen for august 2010. Sven Ole Engelsvold. Sven Ole Engelsvold (født 18. august 1977 i Stavanger) er en norsk journalist / programleder fra Klepp i Rogaland. Han er utdannet TV-journalist – BA (Hons) Media Studies Television – på Westminster School of Communication, Media and Arts ved University of Westminster i London. Han startet sin radiokarrière i NRK P3s ettermiddagsprogram Poprush i 1997 og 1998. Siden har han vært programleder i NRK P1, samt journalist i NRK1 og NRK 2. For tiden er han programleder i NRK P2s daglige temabaserte musikkprogram Mozart og Madonna. Han er tidligere vokalist i funk-rockbandet Zombie Porkchop. Johan Peter Rønningen. Johan Peter Rønningen (22. april 1925 i Stjørdal) er en norsk lokalhistoriker og tidligere skolemann. Han avla eksamen ved Levanger lærerskole i 1953, og var lærer i Budal samt klokker og organist i Budal kirke 1953–1957. Han var lærer ved Øfsti skole i Stjørdal 1957–1959 og deretter lærer ved Moen skole på Skatval frem til han gikk av med pensjon. I de 14 siste årene var han også rektor ved skolen. Rønningen har i flere år vikariert som organist i kirker i Stjørdal, Meråker, Åsen og Malvik, og har også vært klokker i Værnes kirke. Han har vært redaktør i "Menighetsbladet" i Nedre Stjørdal, var ansvarlig for bokutgivelsen ved Skatval kirkes 100-årsjubileum i 2001 (og ved 90-årsjubileet i 1991), og var medforfatter av boken i anledning Værnes kirkes 900-årsjubileum i 1985 og av en bok om Folviksslekten i 1994. Han har lagt ned et stort arbeid i kristelige organisasjoner, blant annet som medlem av kretsstyret for Det Norske Misjonsselskap, styremedlem i Misjonsbibelskolen i Trondheim, senere Olavsgården. Han har også vært medlem av menighetsrådene i Skatval og Nedre Stjørdal, og vært formann i Stjørdal Misjonsforening og Menighetens misjonsutvalg. Rønningen ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i 2002. Gustav M. Flisnes. Gustav Mjaaland Flisnes (født 18. april 1928) er en tidligere norsk veterinær og politiker (V). Fra 1972 representerte han Det Nye Folkepartiet (DNF). Han avla eksamen ved Norges veterinærhøgskole i 1953, og var kontrollveterinær/byveterinær i Ålesund 1954–1993. Flisnes har blant annet vært sentralstyremedlem i Den norske veterinærforening (DNV), medlem av formannskap og kommunestyre i Borgund og Ålesund i 16 år, ordfører i Ålesund 1968–1975, medlem av fylkesting og fylkesutvalg i Møre og Romsdal, samt 2. vararepresentant til Stortinget fra Møre og Romsdal 1969–1973. Flisnes har blitt tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Han Soon-chul. Han Soon-chul (født 30. desember 1984) er en sørkoreansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen bantamvekt. Han har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Sør-Korea under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i åttendedelsfinalen av Héctor Manzanilla fra Venezuela i vektklassen bantamvekt. Han har også et sølv fra Asialekene i 2006 i Doha. Amy Robsart. a> av en ukjent dame, muligens Amy Robsart i forbindelse med bryllupet 1550. Amy Dudley (født Amy Robsart), født 7. juni 1532, død 8. september 1560 var Lord Robert Dudleys første hustru. Dudley var fremste yndling av Elisabeth I og en av de mest inflytelserike personene i det elisabetanske England. Amy Dudley har første og fremst blitt kjent i historien på grunn av sin død, som er omfattet av mye spekulasjoner. Den teorien i forbindelse med hennes bortgang som vanligvis antas, er at hun brakk nakken ved et fall ned en trapp. Ettersom folk flest var overbevist om at hennes make Dudley etterstrebet et ekteskap med dronningen, var det mange som etter Amy Dudleys død anklaget ham for å ha forvoldt den. Spesielt gjennom det 19. århundre ble det skrevet mange biografier som tilsluttet seg denne teorien. Hoorshid Tojibaev. Hoorshid Tojibaev (født 13. november 1989) er en usbekisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen bantamvekt. Tojibaev har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Usbekistan under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i åttendedelsfinalen av Bruno Julie fra Mauritius i vektklassen bantamvekt. Gu Yu. Gu Yu (født 12. juni 1983) er en kinesisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen bantamvekt. Yu har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Kina under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i åttendedelsfinalen av Veaceslav Gojan fra Moldova i vektklassen bantamvekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2007 i Chicago, USA der han fikk kom til kvartfinalen. Conanicut Island. Klipper på øyas søndre odde. Conanicut Island er en øy i munningen av og den nest største øya i Narragansett Bay i delstaten Rhode Island i USA. Den ble befolket fra 1300 f.Kr. i det minste sesongsvis av indianere. I 1638 begynte engelske kolonister å bruke øya som beitemark. I 1675 gikk det ferge mellom Newport og øya og den ble i 1678 inkorporert i de engelske koloniene som Jamestown. Øya er del av fylket Newport County. Liste over kardinaler utnevnt av Innocens XIII. Liste over kardinaler utnevnt av Innocens XIII er en liste over de tre kardinalene pave Innocens XIII utnevnte under to konsistorium i perioden fra 16. juni 1721 til 16. juli 1721. Kilde. Innocens 13 Sergej Vodopjanov. Sergej Vladimirovitsj Vodopjanov (russisk Сергей Владимирович Водопьянов; født april 1987 i Taldykorgan, Kasakhstan) er en russisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen bantamvekt. Vodopjanov fikk sin olympiske debut da han representerte Russland under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i åttendedelsfinalen av Akhil Kumar fra India i vektklassen bantamvekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2009 i Milano, Italia der han tok sølvet bak Vasyl Lomatsjenko fra Ukraina. Vodopjanov er også verdensmester i boksing fra Verdensmesterskapet i 2007 i Chicago, USA der han vant finalen mot Enkhbatyn Badar-Uugan fra Mongolia. Jørgen Ottesen Brahe. Inskripsjonstavle på kirken til minne om Jørgen Brahe til Tostrop og hans kone Ingeborg Pasberg til Gunnerstrups gjenoppføring av Tostrup kirke. Jørgen Ottesen Brahe til Tostrup og Gundestrup (født 19. februar 1554 på Knudstrup i Skåne, død 4. februar 1601 på Gundestrup, også i Skåne) var en dansk adelsmann av den fornemme Braheslekten. Biografi. Han var sønn av Otte Thygesen Brahe til Knudstrup og Beate Clausdatter Bille, samt bror til Tycho og Sophie Brahe. Fra 1577 var han i et par år hoffjunker ved det danske hoff og deltok deretter i kort tid i krigene i Nederlandene. I 1580 giftet han seg med Ingeborg Nielsdatter Parsberg, hvormed han fikk Gundestrup, hvor han bygget nytt i 1570-årene. Ved kong Jakob VI av Skottland og hans frue Anne av Danmarks bryllupsreise med besøk på Varberg slott, er det Jørgen som har ansvaret for det kongelige besøk og deres ferden igjennom lenet, og videre til Skottland. Han var fra 1588-91 lensmann på Landskrone slott hvor han lot oppføre en bolig innenfor murene, og fra 1590-98 på Varberg. Han mottok relativt små forleninger, men avsto dog en gård han eide i Helsingør til kronen. I 1598 utbedret han Tostrup slott, og bygget opp igjen Tostrup kirke som var blitt rasert i Den nordiske syvårskrig. Han fikk også innrettet et slektsmausoleum til familien, men kom aldri selv til å ligge i det. Han døde av pest i 1601 sammen med sin kone på Gundestrup, samme år som Tycho Brahe døde i Prag. Selv om hun først døde et par måneder etter ham, ble de gravlagt samme dag i Allerum kirke ved Gundestrup. Deres eneste overlevende barn, sønnen Tønne Brahe, falt i 1611 under Kalmarkrigen, bare 20 år gammel. Einar Rolf Tamber. Einar Rolf Tamber (født 16. november 1943 i Edinburgh) er en norsk lege og tidligere politiker (H). Han ble født i Edinburgh i Skottland, og vokste opp i Skottland, USA og Norge. Han tok examen artium ved Stabekk høyere skole i 1962. Etter et års studier ved universitetene i Innsbruck, Østerrike, og Bonn, Tyskland, studerte han medisin ved University of Aberdeen fra 1964 til 1970 og ble uteksaminert med gradene M.b., Ch.b. Han er spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin. Tamber hadde turnustjeneste i Lillehammer og Skjervøy og var deretter skipslege på fregatt i et år. Han tjenestegjorde som distriktslege og kommunelege i Namdalseid fra 1974 og som assisterende fylkeslege i Nord-Trøndelag i seks år fra 1984. Han har vært godkjent veileder for spesialistutdanning i allmennmedisin. På slutten av karrieren har Tamber arbeidet som spesiallege i Helsetilsynet med blant annet tilsyn med dykkingen på kontinentalsokkelen, samt drevet privatpraksis med godkjenninger som sjømannslege, dykkerlege og flymedisiner. Han innehar svensk legelisens og spesialitet i allmennmedisin, samt britisk lisens, i tillegg til den norske autorisasjonen. Han har ialt arbeidet i to år for Forsvaret, i Bosnia som utrykningslege og i Kosovo som utrykningslege og bataljonslege, med blant annet over femti skarpe utrykninger i Bosnia, hovedsakelig med Black Hawk. Tamber har blitt tildelt Forsvarets medalje for edel dåd, samt andre norske og internasjonale medaljer. Tamber har vært leder i Namdalseid Høyre, varamedlem av Namdalseid kommunestyre i to perioder, samt varamedlem av Nord-Trøndelag fylkesting og hovedutvalget for helse- og sosialsaker, i tillegg til deltakelse i diverse nemnder og råd. Han var medlem av arbeidsutvalget i Nord-Trøndelag Høyre i to perioder, og var 1. (politisk) nestleder 1990–1992. Tamber er i dag bosatt i Oslo. Johan Bagge. Johan Bagge (født 1707 i Bergen, død september 1768 i Drammen) var en norsk medaljekunstner. Etter studenteksamen i Bergen i 1728 flyttet Bagge til København. Han fikk kongelig støtte til å bli stempelskjærer og gikk fra 1735 til 1739 i lære i Stockholm hos Johan Carl Hedlinger. Etter endt læretid ble Bagge hoffkunstner. Tre medaljer har gjort ham kjent. De to første av disse ble utgitt i 1739: medaljen over kong Christian VI og dronning Sophie Magdaleneble og medaljen i anledning av innvielsen av Hirschholm slott. Den tredje medaljen, fra 1740, ble utgitt i anledning innflyttingen på Christiansborg slott i København. Bagge fikk også i oppdrag å gravere våpenskjold til kongens sølvservise. I tillegg til medaljer gjorde også Bagge andre arbeider i metall og arbeidet med rav, perlemor og skilpaddeskall. Bagge ble i juni 1746 tollfunksjonær i Drammen og endte dermed sitt virke som medaljør. Hicham Mesbahi. Hicham Mesbahi (født 4. desember 1980 i Casablanca) er en marokkansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen bantamvekt. Mesbahi har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Marokko under Sommer-OL 2000, der han røyk ut i andre runde. Det samme gjorde han da han representerte Marokko under Sommer-OL 2004 i Athen, Hellas. Han representerte også Marokko under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i sin første kamp av Khumiso Ikgopoleng fra Botswana i vektklassen bantamvekt. Han er også afrikamester fra 2002. Nels Nelsen. Nels Nelsen (også skrevet Nels Nelson, egentlig Nils Johan Nilsen) (født 3. juni 1894 i Salangen, død 3. juni 1943 i Revelstoke, British Columbia) var en norsk-canadisk skihopper. Han satte verdensrekord i skihopping i 1925, og ble canadisk mester flere ganger. Han deltok ofte i renn i USA, der han også oppnådde gode plasseringer. Biografi. Sammen med foreldrene og de fem søsknene utvandret han fra Seljeskog i Salangen til Canada i 1913. De slo seg ned i Big Eddy ved Revelstoke i provinsen British Columbia. Nils, som nå kalte seg Nels, ble raskt aktiv i Revelstoke Ski Club, og var med på å omforme skiklubben i 1914. En større hoppbakke ble bygd i Mount Revelstoke i 1915. Bakken ble kalt Big Hill (Storbakken) og Suicide Hill (Selvmordsbakken), og ble omdøpt til Nels Nelsen Hill etter hans død. 1. februar 1916, da verdensrekorden var 54 meter, gjorde han et treningshopp i denne bakken på 183 fot (55,8 meter). Treningshoppet ble ikke anerkjent som verdensrekord, men 4. februar 1925 satte han i samme bakke verdensrekord med 240 fot (73,1 meter). Han ble canadisk mester i skihopping fem ganger, i 1917, 1918, 1919, 1920 og 1922. Nels Nelsen ble tatt ut til å representere Canada i OL i St. Moritz i 1928. Han fikk ingen økonomisk støtte til reisen, og ønsket å ta hyre på en fraktebåt og arbeide seg over Atlanterhavet. Storbritannias olympiske komité, som organiserte den canadiske OL-deltakelsen, nektet dette, fordi de mente det var uverdig for olympiadeltakere å reise på den måten. Dermed fikk han ikke mulighet til å delta i lekene. Etter at han mistet en hånd i en jaktulykke i 1932, kunne han ikke hoppe mer, men han fortsatte som skiinstruktør og organisator. Han var leder for skiforbundet Western Canada Amateur Ski Association (WCASA), og da WCASA slo seg sammen med Canadian Amateur Ski Association (CASA), som representerte skiklubbene i det østlige Canada, ble han nestleder i CASA. Nels Nelsen døde av hjertesvikt 3. juni 1943, 49 år gammel. Han ble innlemmet i USAs National Ski Hall of Fame i 1971 og The Canadian Ski Hall of Fame i 1983. Området der den store hoppbakken i Revelstoke lå, kalles i dag Nels Nelsen Historic Area. Hoppbakken fikk navnet Nels Nelsen Hill i 1948. John Joe Nevin. John Joseph Nevin (født 7. juni 1989 i Mullingar) er en irsk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen bantamvekt. Nevin fikk sin olympiske debut da han representerte Irland under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i åttendedelsfinalen av Enkhbatyn Badar-Uugan fra Mongolia i vektklassen bantamvekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2009 i Milano, Italia der tok bronsen. Storlien stasjon. Storlien stasjon er grensestasjonen mellom den norske Meråkerbanen og den svenske Mittbanan. Den ligger i Åre kommune, omtrent 3,5 km øst for riksgrensen. Den blir betjent av regionaltog mellom Trondheim og Östersund, og av nattog til Stockholm og Göteborg. Et kort stykke øst for stasjonen er det svenske jernbanenettets høyeste punkt – 601 moh. Mittbanan er elektrifisert, Meråkerbanen ikke, derfor kjører trafikken mellom Trondheim og Östersund med dieselloks. Mellomvalg i USA. Mellomvalg i USA er en vanlig brukt betegnelse på de valg som holdes i USA midt mellom to presidentvalg (dermed hvert fjerde år). Valg til Kongressen holdes om høsten annethvert år, slik at annethvert kongressvalg (hvert fjerde år) er sammenfallende i tid med presidentvalget, og annethvert blir et såkalt mellomvalg, midt i presidentperioden. I USA kaller de det "midterm", altså «midt i perioden». Mellomvalget til Kongressen er altså et helt regulært kongressvalg, der det, akkurat som ellers, velges 435 representanter til Representantenes hus og 33 eller 34 senatorer til USAs senat. 34 av USAs 50 delstater avholder guvernørvalg hvert fjerde år under mellomvalget, hvor guvernøren sitter i fire år. New Hampshire og Vermont har guvernørvalg annethvert år. I mange delstater holdes det også valg til delstatsforsamlinger og på fylkesnivå. Det avholdes også en del spesialvalg på valgdagen, for å fylle setene til senatorer og guvernører som har avgått. Mellomvalgene holdes på tirsdagen etter den første mandagen i november måned, to år etter hvert presidentvalg. Det siste mellomvalget i USA ble avholdt 2. november 2010. Appletini. Appletini garnert med en epleskive på glasskanten. Appletini er en drink som består av vodka og enten eplejuice, eplecider eller eplelikør. Den serveres gjerne med en skive av eple på glasset som på bildet. Black Russian. Black Russian er en alkoholbasert drink, karakterisert av sin søte kaffesmak. I drinken inngår vodka og Kahlúa. Den dekoreres ofte med et kirsebær. Worapoj Petchkoom. Worapoj Petchkoom (født 18. mai 1981 i Surat Thani) er en thailandsk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen bantamvekt. Petchkoom fikk sin olympiske debut da han representerte Thailand under Sommer-OL 2004, der han tok sølvet bak Guillermo Rigondeaux fra Cuba. Han representerte også Thailand under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i kvartfinalen av Yankiel Leon fra Cuba i vektklassen bantamvekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2007 i Chicago, USA der han røyk ut i andre runde. Héctor Manzanilla. Héctor Manzanilla (født 28. juni 1985 i Los Teques) er en venezuelansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen bantamvekt. Manzanilla har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Venezuela under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i kvartfinalen av Bruno Julie fra Mauritius i vektklassen bantamvekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2007 i Chicago, USA der han kom til kvartfinalen og tapte mot Enkhbatyn Badar-Uugan fra Mongolia. Han har også et gull fra sør-amerikalekene fra 2006. Akhil Kumar. Akhil Kumar (født 27. mars 1981 i Faizabad) er en indisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen bantamvekt. Kumar har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte India under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i kvartfinalen av Veaceslav Gojan fra Moldova i vektklassen bantamvekt. Han har også et gull fra Samveldelekene i Melbourne i 2006. George Caridia. George Aristedes Caridia (født 20. februar 1869, død 21. april 1937) var en britisk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Caridia vant to olympiske sølvmedaljer tennis under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på andre plass i både single- og doubleturneringen innendørs. I single tapte han i finalen til Arthur Gore med 3-6, 5-7, 4-6. Fox Racing Shox. Fox Racing Shox er et merke benyttet av Fox Factory for markedsføring og salg av støtdempere for terrengsykler. Historie. Fox Racing Inc. ble startet i 1980 av Bob Fox i Watsonville, California. Det begynte med distribusjon av dempersystemer for motocross-sykler. Fox Racing Shox produserer nå støtdempere for motorsykler, biler, atv, og terrengsykler. Frem til 2008 var selskapet til familien. I 2008 kjøpte private equity-selskapet Compass Holdings majoritetsandel i selskapet. Bob Fox fortsatte som daglig leder. Khumiso Ikgopoleng. Khumiso Ikgopoleng (født 5. desember 1979) er en botswansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen bantamvekt. Ikgopoleng har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Botswana under Sommer-OL 2004, der han røyk ut i andre runde. Han representerte også Botswana under Sommer-OL 2008 der han ble slått ut i kvartfinalen av Enkhbatyn Badar-Uugan fra Mongolia i vektklassen bantamvekt. Terror ombord. "Terror ombord" (originaltittel: "Dead Calm") er en australsk thriller fra 1989 med Sam Neill, Nicole Kidman og Billy Zane i hovedrollene. Regi er ved Phillip Noyce. Filmen er basert på Charles Williams roman med samme tittel fra 1963. "Terror ombord" ble godt mottatt av kritikerne. Den ble i 1989 tildelt fire priser av Australian Film Institute, og en Golden Reel av Motion Picture Sound Editors i USA. Nicole Kidman fikk sitt internasjonale gjennombrudd i denne filmen. Mye av filmen ble innspilt på steder som Great Barrier Reef, Gold Coast og Hamilton Island. Handling. Ekteparet John og Rae (Sam Neill og Nicole Kidman) mister en baby i en bilulykke og drar på seiltur i Stillehavet for å få orden på livet og tankene. Der oppdager de en ensom mann i en båt (Billy Zane), som sier han er eneste overlevende etter en ulykke. John tviler på historien, drar over til den fremmedes båt for å undersøke og oppdager at det ikke var noen ulykke – men mord. Mannen viser seg og være psykotisk og da Rae stiller spørsmål rundt hans versjon av handlingsforløpet tar han henne som gissel og stikker av i ekteparets båt. John, som er på den andre båten mens dette skjer, må kjempe en desperat kamp for å ta dem igjen. Om filmen. "Terror ombord" kan til en viss grad sees som en nyinnspilling av Orson Welles "The Deep". Denne ble påbegynt i 1966, men aldri fullført. Produksjonen var preget av finansielle og tekniske problemer og i 1969 ble innspillingen midlertidig forlatt. På grunn av dødsfallet til en av hovedrolleinnehaverne ble den heller aldri fullført senere. I 1996 kom en tredje filmatisering, TV-filmen "Inhumanoid". Handlingen i denne er lagt til verdensrommet. "Terror ombord" ble godt mottatt av kritikerne da den kom, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 95% på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den tre av fire stjerner og skrev blant annet at: «"And yet "Dead Calm" generates genuine tension, because the story is so simple and the performances are so straightforward. This is not a gimmick film (unless you count the husband's method of escaping from the sinking ship), and Kidman and Zane do generate real, palpable hatred in their scenes together"». VGs anmelder gav den terningkast fire og skrev blant annet at: «"Terror om bord" er en besettende thriller. Stemningen er fortettet intens og — det er all grunn til å holde seg fast i sidemannen. Feilen er at i all sin skrekk og gru tipper filmen fullstendig over mot slutten"». Dagbladets anmelder gav den terningkast tre. Den norske nettsiden CINERAMA gav den terningkast tre i 2000. Anmelderen skrev følgende i sin konklusjon: «"Thrillere som ikke er spennende er noe av det verste som finnes og blir irriterende, likevel er ikke "Dead Calm" bare elendighet. I noen få øyeblikk glimter filmen til og det skapes noe som kan minne om spenning. Bare synd at det hele er så forutsigbar at spenningen glipper taket nesten med en gang. Filmen er godt fotografert og har god lyssetting – det trekker litt opp"». Den innbrakte $7,8 millioner på amerikanske kinoer og over 16 millioner kroner i Sverige. Den innbrakte 2,4 millioner AUD i Australia. Per Kofstad. Per Kristen Kofstad (født i Bergen 1929, død i Oslo 1997) norsk kjemiker, Ph.D. Koftad tok Ph.D.-graden ved University of California, Berkeley, i 1953 og dr. philos.-graden ved Universitetet i Oslo i 1964. Han var leder for gruppe for høytemperaturmaterialer, Sentralinstitutt for industriell forskning 1954–67 og forskningssjef samme sted 1968–74. Professor i uorganisk kjemi ved Universitetet i Oslo fra 1975, leder for Senter for materialforskning, Universitetet i Oslo 1990–94, professor emeritus 1995. George Simond. George Mieville Simond (født 23. januar 1867, død 9. april 1941 i Marylebone) var en britisk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Simond vant en olympisk sølvmedalje tennis under Sommer-OL 1908 i London. Sammen med George Caridia kom han på andre plass i doubleturneringen innendørs. Din tanke er fri. "Din tanke er fri" er et musikkalbum med Alf Cranner, utgitt i 1985. Det er også tittelen på Cranners visegjendiktning av den tyske folkesangen «Die Gedanken sind frei» som er kjent på trykk fra tidlig på 1800-tallet. Arent Solem. Arent Bjørnsen Solem (født 22. oktober 1777 i Klæbu, død 8. februar 1857 på Strinda) var en landskjent haugianer, kjøpmann og godseier. Fornavnet er skrevet Arnt i enkelte, spesielt nyere, kilder. Solem var en av Hans Nielsen Hauges mest betrodde innen haugianerbevegelsen. Den 9. juli 1805 giftet han seg med Randi Andersdatter Nideng, født Lauvaas. Hun var også en kjent haugianer, men mens Arent var en praktiker, var Randi en mer reflekterende teoretiker. Solem opptrådte som oppbyggelsestaler i unge år. Han virket blant annet i Leksvik, der det ble en stor vekkelse. Han var en dyktig forretningsmann og drev gjennom livet både mølle, handelsvirksomhet og gårdsbruk. Ekteskap og velstand. Etter at Solem giftet seg med Randi, bosatte de seg i Kjøpmannsgaten 42 i Trondheim. Der startet Solem forretning. Før dette hadde han i noen år arbeidet som snekker og tømmermann hos kanselliråd Erik Must på Leangen gård nordøst for byen. Det var også Must som tidligere hadde eid Kjøpmannsgaten 42, og brukt gården som vinterbolig. Randi og Arent gjorde sitt hjem i Trondheim til et samlingssted for haugianere. Kjøkkenet hadde plass til hele 100 mennesker og der ble det holdt oppbyggelser. Familien ble etterhvert velhavende, som en følge av Arents forretningssans. Ekteparet Solem likte å kle seg standsmessig. Det fremkommer både av samtidige portretter og av formaninger i brev fra Hans Nielsen Hauge. Antrekkene ekteparet er avbildet i, i portretter fra rundt 1800, er i følge drakthistoriker Karin Sinding korrekte for perioden 1795–1820 og preget av forfengelighet. Vanskelige år i Gjæslingan. I 1802 kjøpte Hans Nielsen Hauge fiskeværet Sør-Gjæslingan i Nord-Trøndelag. Tanken var at Arent Solem skulle eie og drive stedet, og i 1803 dro han og Randi nordover og overtok driften av fiskeværet i Gjæslingan. Kolvereid-prosten, Michael Nissen Luytkis, prøvde å hindre at Solem fikk handelsprivilegium. Han var klar over at Solem var haugianer og foreslo derfor at det skulle legges begrensninger på hvor mange personer Randi og Arent skulle få ha i kost og losji, og hvor mange tjenere de kunne ha. Prosten klarte til en viss grad å forkludre sakene for Solem, som ble nektet gjestgiverbevilling i fiskeværet. I denne tiden, fra 1804 og fremover, pågikk en stor rettssak mot Hans Nielsen Hauge. Hauges motstandere ønsket å få en slutt på haugianernes forkynnervirksomhet. I den forbindelse ble det foretatt avhør av haugianere i Namdal og på Helgelandskysten. Referater fra avhørene gir et godt inntrykk av livet i Gjæslingan mens Randi og Arent Solem drev det. I avhørene fortalte folk blant annet at de hadde hørt Solem tale sammen med Hauge, så det er tydelig at han hadde tatt opp igjen forkynnervirksomheten fra ungdommen. I 1809 forlot Randi og Arent Solem Gjæslingan. Tilbake i Trøndelag. I perioden 1812 til 1815 bodde ekteparet Solem på Værnes gård i Stjørdal. Fra 1819 til 1824 eide de gården Moholt vestre øst for Trondheims sentrum, den gang i Strinda kommune, og innrettet seg på samme vis som i Solemsgården i Kjøpmannsgaten, med plass til store menneskesamlinger. Solem bygde nye hus og installerte en linmaskin, drevet av hester, på gården. Han var inspirert av Hauge, som ivret for linavl og lerretsveving. Det var stor aktivitet på gården, både når det gjaldt handel og åndelige møter. Til Christiania «for at virke og lyse». Kart over Sandaker fra 1860. En av de viste møllene er muligens «Sandager Møle», som Solem omtaler sin mølle i et brevHans Nielsen Hauge skrev i et brev av 22. mars 1823 at han forsøkte å finne en gård til Solem på Oslo-kanten. Han ønsket «flere snilde Venner som kommer for at virke og lyse». Hans Nielsen Hauge døde i mars 1824, men Randi og Arent solgte likevel Moholt vestre samme år og flyttet til Christiania. Der drev Arent først handel, men overtok senere Sandaker gård i Aker. Han var aktiv både i det åndelige og politiske liv og ble blant annet valgt som varamann til formannskapet. Da kommunen tok fatt på arbeidet med å forbedre skoleforholdene, tilbød Solem å holde skolehus de første tre årene. Fra første stund på Østlandet deltok Solems på Hauge-vennenes møter. I 1827 fikk Randi og Arent den første kontakt med Grundtvigs skrifter, og deres hjem i Sandaker ble et midtpunkt for samtaler og studier av Grundtvigs tanker. Hans Nielsen Hauge fattet også interesse for Grundtvig tidlig tidlig på 1800-tallet. Hauge sendte pengegaver til ham og reiste til Danmark for å møte ham. Senere fulgte andre haugianere etter, deriblant Randi og Arent Solem og deres sønn Fredrik. Solems korresponderte også en periode med Grundtvig. Konfliktfylt forhold til Hauge. Det ble etterhvert klart at det var store forskjeller på Hauges og Grundtvigs kristensyn. Den første tiden forsvarte Randi og Arent Solem Hauge overfor dem som kritiserte ham. Senere vendte de ham ryggen for en tid, men stilte igjen opp for haugianerbevegelsen de gangene det var behov for det. Selv om det finnes flere brev der Hauge kritiserer Solems både for å ha samkvem med «kjødelige» slekt og venner og for måten de levde og kledde seg på, var det Randi og Arent Solem han hadde utsett til å overta lederposisjonen i bevegelsen når han døde. De siste årene. a> i Trondheim, satt opp der deres gamle gravminner sto inntil for få år siden. I 1840 reiste Randi og Arent igjen tilbake til Trondheim. Arent kjøpte og drev en tid skipsverftet Karlslyst i Hommelvik og gården Stavne Øvre i Strinda. I 1857 døde Arent Solem som en aktet borger på sin gård Stavne Øvre, vel to år før sin kone Randi. Randi og Arnts etterkommere. Randi og Arent fikk i alt 11 barn, men bare én av dem, Fredrik, ble mer enn 20 år. Røvik (1993) skriver om familiens flytting til Trondheim i 1840 at det «skjedde uheldige ting med Fredrik, og familien flyttet tilbake til Trondheim av den grunn». Han utdyper ikke hva dette uheldige er, men senere skulle Fredrik komme til å leve et mangslungent liv. Han startet landbruksskole på Munkvoll gård og ble en aktet mann i Trondheim. Han fikk også medlemskap i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, men han kom stadig i pengeproblemer og lånte penger både av faren og andre. Fredrik begikk selvmord ved å ta stryknin, etter at han ble tatt på fersk gjerning under et innbrudd i Norges Banks lokaler i Trondheim. Dette skjedde etter at begge foreldrene var døde. Sanger om fravær og nærvær. "Sanger om fravær og nærvær" er et musikkalbum med Alf Cranner, utgitt i 1989 av plateselskapet Slagerfabrikken og ble produsert av Egil Kapstad. Clement Cazalet. Clement Haughton Langston Cazalet (født 16. juli 1869 i St. James's, død 23. mars 1950) var en britisk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Cazalet vant en olympisk sølvmedalje tennis under Sommer-OL 1908 i London. Sammen med Charles Dixon kom han på andre plass i doubleturneringen utendørs. Randi Solem. Randi Andersdatter Solem, pikenavn Lauvaas, (født 1775 i Tiller, død 1859 i Strinda) var en landskjent haugianer. Solem var gift med soldat Haagen Erichsen Nideng fra Klæbu, men ble enke i 1798, etter bare ett års ekteskap, og livnærte deretter seg og sin sønn Haagen blant annet som veverske. Etter å ha hørt Hans Nielsen Hauge tale i 1799 begynte Solem selv å forkynne. Hun holdt husmøter i Trøndelag og reiste også for å tale i Østlandsområdet. Hun ble senere gift med den kjente haugianeren Arent Solem fra Klæbu. Ekteparet flyttet til Kristiania der de bodde på gården Sandaker. Solem var blant de «eldste» Hauge utpekte i 1802. Hun ble arrestert og fikk en kortere fengselsstraff. Solem kjente N.F.S. Grundtvig og virket for å utbre hans tanker i Norge. Liste over kriger Namibia har deltatt i. Namibia Johan Lyder Brun (1802). Johan Lyder Brun eller Lyder Brun, født 1802, død 1865 var en norsk teolog og prost. Han var sønnesønn av Johan Nordahl Brun og farfar til teologiprofessoren Johan Lyder Brun. Brun var gift med Karen Claudine Ulrikke Pavels, datter av Claus Pavels. De hadde ti barn. Brun gjorde tjeneste som prost i Karmsund fra 1832 til 1848. Her var han også en tid valgt til ordfører. Brun var sentral i Avaldsnesfunnet. Siden tjenestegjorde Brun i Norderhov. Jon Kvalbein. Jon Kvalbein (født 20. august 1940) er en norsk pedagog, redaktør og skribent. Han var redaksjonssekretær og siden redaktør av tidsskriftet Fast Grunn fra 1963 til 2003. Han har vært en aktiv debattant i dagspressen, særlig i Dagen, Vårt Land og Aftenposten. Biografi. Kvalbein tok examen artium på Kristelig Gymnas i 1959 og studerte deretter realfag. Han ble cand.real. med fysikk hovedfag ved Universitetet i Oslo1965, hans hovedoppgave var innen radioaktiv stråling. Deretter tok han pedagogikk mellomfag i 1966. Han var så lektor og inspektør ved Oslo lærerhøgskole fra 1966 til 1987, da han ble rektor på Kvitsund gymnas, en stilling han hadde til 2000. De siste årene før han ble pensjonist i 2002 var han lektor samme sted. Verv. Jon Kvalbein har vært medlem av flere offentlige utvalg. Han var medlem av Kringkastingsrådet i 8 år og nestformann i Lærerutdanningsrådet i 4 år. Han var medlem av Norsk Luthersk Misjonssambands hovedstyre i 18 år og var styremedlem i Norsk Lærerakademi, Norea Radio, Kristelig Gymnasium, Danielsens skoler og Kristne Friskolers Forbund. Han er bror av Hans, Asbjørn og Aage Kvalbein. Tettegras. Tettegras ("Pinguicula vulgaris") eller vanlig tettegras, er den vanligste arten i tettegrasslekta i Norge. Denne arten finnes i myrområder i store deler av Norge. Brattlikollen. Brattlikollen er en boligstrøk i bydel Nordstrand i Oslo. Området var tidligere en del av Ryen gård, men ligger på en høyde (derav navnet) mellom de øvrige Ryenjordene og Brannfjell / Ryen Varde. Brattlikollen er også navnet på grunnkrets 3504 i Oslo. Kretsen grenser mot Ryen i øst (langs E6), mot Karlsrud i sør (langs Sandstuveien), og Bekkelagshøgda (grense ved Steigrims vei) og naturområdet Ekeberg i vest, og ved friområde nord for Bauneveien mot Simensbråten i nord. Grunnet nærheten til Ekeberg/Brannfjell kaller enkelte området bare for Brannfjell, selv om dette egentlig kun er navnet på høydedraget. Navnet kommer fra A/s Brattlikollen (stiftet av murmester Hermod Brattli) som bygde 13-14 boligblokker her med navnet Bratlikollen Boligsameie på 50-tallet, ellers består strøket for det meste av småhusbebyggelse. I tillegg finner man Brattlikollen stasjon her, denne stasjonen ligger 40 meter høyere enn nabostasjonen Ryen stasjon. Gunnar Tellnes. Gunnar Tellnes (født 12. november 1949 i Bergen) er en norsk lege og forsker. Han er professor ved Universitetet i Oslo (UiO) og spesialist i samfunnsmedisin siden 1991. Han er seksjonsleder for Seksjon for sosialmedisin, ASAM, UiO og rådgivende overlege i NAV Buskerud fra 2009 (deltid). Tidligere arbeid. Har vært lege på Værøy og Røst 1979-84. Forsker og førsteamanuensis ved UiO 1984-91, og professor i trygdemedisin siden 15. mai 1991. Har vært prodekanus, forskningskoordinator og dekanus ved Det medisinske fakultet, UiO, 1996-99. I tillegg vært prof. II i forebyggende helsearbeid ved Høgskolen i Akershus 2001-07 og prof. II i folkehelse ved Høgskolen i Hedmark 2008-09. Har vært rådgivende lege i Moss og Rygge og overlege i Rikstrygdeverket (Tidligere: Trygdeetaten/ Rikstrygdeverket) 1985-98. Rådgivende overlege i fylket (Vestfold) og Sagene Torshov, Oslo 2001-2002 (deltid). Tidligere tillitsverv. Tellnes etablerte NaKuHel-senteret i Asker og var styreleder fra starten av i 1994. Siden 2004 president i Nature-Culture-Health International. Vice-President i International Academy of Science – Health & Ecology (ICSD) fra 2008. Vice-President of the EUPHA section on Public Mental Health 2006-10. Deimantas Bička. Deimantas Bička (født 13. februar 1972) er en litauisk fotballspiller. Han spiller vanligvis på midtbanen og er for tiden kaptein på FK Ekranas. Han ble kåret til beste spiller i A Lyga i 2008. I 1993 spilte han to landskamper for det. Sovjetunionen under Sommer-OL 1960. Sovjetunionen under Sommer-OL 1960. 284 sportsutøvere, 234 menn og 50 kvinner fra Sovjetunionen deltok i femten sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Det var tredje gangen som Sovjetunionen deltok i et sommer-OL, de ble beste nasjon med førtitre gull-, tjueni sølv- og trettien bronsemedaljer. Vektløfteren Jurij Vlasov var Sovjetunionens flaggbærer under åpningsseremonien. Endelig (Uff, ikke nå igjen). "Endelig (Uff, ikke nå igjen)" er et musikkalbum med Jonas Fjeld Rock n' Rolf Band, utgitt i 1975. Dette ble humorgruppas siste utgivelse etter at Herodes Falsk sluttet en stund senere. Tennessee Tapes. "Tennessee Tapes" er et musikkalbum med Jonas Fjeld Band, utgitt i 1977. Den gamle veien. "Den gamle veien" er et musikkalbum med Jonas Fjeld og Henning Kvitnes, utgitt i 2009. Dette er duoens første plateutgivelse. Albumet lå 16 uker på VG-lista og endte med andreplass som beste plassering. Fritz the Cat. Fritz the Cat er en amerikansk tegneserie skapt, skrevet og tegnet av undergrunnstegneren Robert Crumb. Handlingen foregår i en by med antropomorfiske (menneskelignende) dyr og fokuserer spesielt på hovedfiguren Fritz, en katt og en småsvindler som stadig havner i ville eventyr som involverer en rekke seksuelle sidesprang. Crumb begynte å tegne denne figuren for sin egen skyld som barn i hjemmegjorte tegneseriehefter. "Fritz the Cat" ble til sist hans mest kjente tegneseriefigur. Tegneserien har gått i humormagasinene "Help!" og "Cavalier". Den fikk økt oppmerksomhet i tegneseriehefter som var tilknyttet undergrunnstegneseriene i årene mellom 1965 og 1972. Samlinger med serien har blitt opphevet til en av de mest ikoniske karaktertrekkene til den amerikanske undergrunnsbevegelsen. Tegneserien fikk ytterligere oppmerksomhet da den ble tilpasset til animert film med samme navn i 1972. Tegnefilmen "Fritz the Cat", debuten til regissøren og animatoren Ralph Bakshi, ble suksess verden over. Det var også den første tegnefilm som ble gradert som X-rated (kun for voksne) i USA og ble den mest suksessfull uavhengige animasjonfilm noen gang. Crumb avsluttet serien i 1972 på grunn av uenigheter med filmskaperne. Han utga en siste tegneseriefortelling hvor Fritz ble drept av en tidligere venninne med ishakke i bakhodet. En andre tegnefilm, "The Nine Lives of Fritz the Cat", ble produsert i 1974, men uten at hverken Bakshi eller Crumb hadde noe med den å gjøre. Oversikt. Fritz the Cat ble skapt av Robert Crumb i 1959 i hjemmegjorte tegneseriebøker som han kalte «Cat Life», basert på hans erfaringer med Fred, familiens katt. Figurens neste opptreden var i en fortelling fra 1960 kalt «Robin Hood». På dette tidspunkt var katten blitt menneskelignende og omdøpt til Fritz, et navn som ble avledet fra en mindre, ikke relatert figur som opptrådte kortvarig i «Cat Life». Fritz dukket også opp i en tidlig tegneserie fra 1960, «Animal Town», som Robert tegnet sammen med sin bror Charles. En tid var Fritz fulgt av en annen figur, en kanin kalt Fuzzy the Bunny, som tjente som alter ego for Charles, hans skaper. I 1964 da Crumb ikke jobbet for gratulasjonskortfirmaet American Greetings tegnet han mange serier om Fritz for sin egen skyld. En del av disse seriene ble senere trykket i "Help!" og "Cavalier", og i undergrunnsblad. Fritz dukket også kortvarig opp i Crumbs grafiske roman "Big Yum Yum Book: The Story of Oggie and the Beanstalk", tegnet i 1964, men ikke utgitt før i 1975. Flere av figurene fra Fritz’ univers har dukket opp i andre serier av Crumb, «The Silly Pigeons», tegnet i 1965 og tenkt for "Help!" I 1970 tegnet Crumb på nytt en tidlig fortelling om Fuzzy the Bunny som var skrevet av Charles Crumb i 1952. Det ble utgitt i "Zap Comix" #5. Figurer. Marty Pahls, en barndomsvenn av Crumb som har skrevet forordene til hans samlede verker, har beskrevet Fritz som «en posør», som blir tatt seriøst av alle rundt seg. Fritz er selvsentrert og hedonistisk, mangler både moral og etikk. Thomas Albright har beskrevet Fritz som «en form for oppdatert Felix med overtoner av Charlie Chaplin, Candide og Don Quixote». Fritz hadde en «munnrapp, glatt og selvsikker» personlighet, karaktertrekk som Crumb følte at han manglet. I henhold til Pahls var Fritz i stor grad en oppfyllelse av hans ønsker hvor Fritz tillot unge Robert «å gjøre store dåder, ha ville eventyr og en rekke seksuelle erfaringer, noe han selv følte han ikke var i stand til. Fritz var modig, klar til hogg, dyktig med kvinnene, egenskaper som Robert traktet etter, men følte at han manglet.» Crumb har avdramatisert enhver personlig tilknytning til figuren og hevdet at «Jeg bare likte å tegne ham… Han var morsom å tegne.» Etter hvert som Crumbs personlige liv endret seg skjedde det samme med Fritz. I henhold til Pahls, «I mange år hadde Crumb få venner og ikke noe seksualliv; han ble tvunget til å tilbringe mange timer på skolen eller i arbeid, og når han kom hjem var det en flukt i å tegne hjemmelagde tegneserier. Når han brått fant en gruppe av venner som aksepterte ham som han var, slik som i Cleveland i 1964, gikk «kompensasjonsfaktoren» ut av hans tegninger, og det ble ganske enkelt slutten på Fritz’ drivkraft.» I en tidlig historie på 10 sider trykket i 1969 som del av heftet "R. Crumb's Comics and Stories" ble Fritz avbildet som en beatnik som hadde et incestuøst stevnemøte med sin søster. I «Fred, the Teen-Age Girl Pigeon» er Fritz portrettert som en popstjerne. I tegneseriene «Fritz the Cat» og «Fritz Bugs Out» er Fritz blitt en kul poet og en som har hoppet av fra universitet til fordel for hippibevegelsen. I sistnevnte serie bruker Crumb dyrefigurer for å kommentere raseforhold og hvor kuer representerer afro-amerikanere. Fritz er portrettert som en selvbevisst hykler, besatt av sin egen rasisme og skyld, mens kuene er vist fram som kule og uskyldige. Den relativt lange og mer fantastiske serien «Fritz the Cat, Secret Agent for the C.I.A.» er inspirert av populariteten til James Bond, og Crumb lar Fritz for anledningen bli en agent for CIA. Amerikanernes frykt for stormakten Kina er også et vesentlig emne. I serien «Fritz the No-Good» er Fritz blitt involvert med terroristiske revolusjonære; han misbruker og voldtar en venninne til en av gruppens medlemmer. Fritz har et på- og av-forhold til en kvinnelig rev ved navn Winston. De slår opp med hverandre i begynnelsen av serien «Fritz Bugs Out». Senere i den samme historien forsøker hun å overbevise ham om ikke å «bug out», å feige ut, men går til slutt med på å reise sammen med ham. Når bilen hennes slipper opp for bensin i ørkenen forlater han henne. Hun dukker opp på nytt i «Fritz the Cat Doubts His Masculinity» og i «Fritz the No-Good» hvor de blir sammen igjen etter at Fritz er blitt kastet ut av kona og deres felles leilighet. Fuzzy the Bunny, som var en del av de tidligste stripene i «Animal Town» dukker opp på nytt som student i «Fritz Bugs Out» og som en revolusjonær i «Fritz the No-Good». Utgivelseshistorie. "Help!", et magasin utgitt av Harvey Kurtzman, tidligere redaktør ved "MAD, trykte to serier med Fritz, inkludert figurens første offentlige opptreden i januar 1965, «Fritz Comes on Strong». I denne debutfortellingen bringer Fritz med seg en ung kvinnelig katt hjem og tar av henne alle klærne før han klatrer på henne under påskuddet ‘å plukke av henne lopper’. I forkant av å trykke denne serien skrev Kurtzman et brev til Crumb: «"Kjære R. Crumb, vi synes de lille pusekatt-tegningene som du sendte oss er helt fantastiske. Spørsmålet er, hvordan kan vi trykke dette uten å havne i fengsel?» Selv om Kurtzman gikk med på å trykke fortellingen, krevde han at Crumb endret de to siste rutene: den trykte utgaven avbildet Fritz stående ved siden av henne. Crumb minnes senere at den opprinnelig slutten «var ikke så grisete... kun lett risikabel i henhold til dagens standarder.» I mai 1965 trykte "Help!" en annen serie, «Fred, the Teen-Age Girl Pigeon». I denne episoden er Fritz et gitarspillende popidol og han bringer med seg Fred, en kvinnelig due og groupie, til hotellrommet sitt og fortsetter med å spise henne. John Canadays anmeldelse av "Head Comix" i magasinet "New York" beskrev dette poenget eller vitsen som «skandaløs briljant [som] er overgått kun av Evelyn Waughs siste linjer i "The Loved One".» «Fritz Bugs Out» ble serialisert i "Cavalier" fra februar til oktober 1968. Sommeren 1968 ble striper med Fritz også trykket i Viking Press' samling "Head Comix" som fokuserte utelukkende på Crumbs materiale. I 1969 betalte Ballantine Books 5000 dollar til Crumb på forskudd for utgivelsesrettighetene til en samling med tre fortellinger med Fritz. Crumb brukte pengene for å kjøpe en eiendom. Crumb oppga figuren Fritz det samme året, men lot tidligere uutgitte serier komme i "Promethean" #3 & 4 i 1971 og "Artistic" i 1973. «Fritz the Cat 'Superstar'» var den siste nye fortellingen som ble utgitt, og kom i "The People's Comics" i 1972. I 1978 utga Bélier Press de samlede verker med Fritz, "The Complete Fritz the Cat", og som samlet alle de utgitte seriene med Fritz foruten også tidligere, ikke utgitte tegninger og uferdige serier. Etter tegnerens ønske ble en serie på 10 sider tegnet i 1964 og tidligere utgitt i "R. Crumb's Comics and Stories" i 1969, ikke tatt med i denne samlingen. I april 1993 utga forlaget Fantagraphics Books boken "The Life & Death of Fritz the Cat", en samling med ni hovedserier, inkludert serien fra 1969 som ikke ble tatt med i den ovennevnte samlingen. Fritz the Cat opptrer også i det store samleverket med alt som Crumb har utgitt, "The Complete Crumb Comics". Crumb, Robert (1998): «The Death of Fritz the Cat». "The Complete Crumb Comics. Vol. 8". Fantagraphics Books. ISBN 1560970766. En tidligere ikke utgitt tegneserieside med Fritz som det i sin tid hadde vært meningen skulle komme i "Help!" foruten serier som handler om andre figurer som er beslektet med det antromorfiske universet til Fritz, opptrådte i "The R. Crumb Coffee Table Art Book" i 1998. Kulturelle betydning. Etter samleutgavene "Head Comix" og "R. Crumb's Fritz the Cat" mottok Crumb økt oppmerksomhet, og Fritz ble et av de mest ikoniske kjennetegnene fra undergrunnstegneseriene. og Crumbs mest kjente figur. Disse fortellingene tjente som grunnlag for to tegnefilmer av seriene, begge produsert av Steve Krantz: den første var Fritz the Cat i 1972, regissert av Ralph Bakshi, og "The Nine Lives of Fritz the Cat" i 1974, regissert av Robert Taylor. I henhold til Dez Skinn, forfatter av boken "Comix: The Underground Revolution", var serien om Fritz også inspirasjon for den erotiske tegneserien "Omaha the Cat Dancer". I boken "Graphic Novels: A Bibliographic Guide to Book-Length Comics" kritiserte forfatteren D. Aviva Rothschild seriene som ble trykket i samlingen "The Life & Death of Fritz the Cat" som preget av kvinnehat, rasisme og vold. Han mente at «De tenderer også til å flakke som om Crumb fant dem på etter hvert som han dro avsted.» Rothschild konkluderte med at «selv om Fritz the Cat er en klassiker er det bedre, mer sammenhengende bøker av Crumb». Tegneseriefilmen fra 1972 basert på Crumbs tegninger ble rangert på 51. plass i "Online Film Critics Society"s liste over de topp hundre største animerte filmer gjennom alle tider. og den 56. i Channel 4s liste over de hundre største tegnefilmer. Tegnefilmutgaver. I 1969 kom animatoren Ralph Bakshi fra New York over en kopi av "R. Crumb's Fritz the Cat" og foreslo til filmprodusenten Steve Krantz at denne tegneserien ville fungere som film. Etter et møte med Bakshi lot Crumb ham låne en av sine skissebøker som referanser, men var usikker på filmproduksjonen og på de to typene Bakshi og Krantz som presset hardt på ham for å signere en kontrakt. Crumb verget seg for å signere noe som helst selv om han ikke var uvillig innstilt til prosjektet som sådan. Selv etter to uker med forhandlinger ville ikke Crumb signere. Krantz gikk da på Crumbs hustru Dana da tegneren selv ikke var tilstede. For 50 000 dollar solgte Dana Crumb rettighetene til Fritz the Cat, og pengene ble utbetalt i løpet av filmproduksjonen. Crumb selv var rasende over hva som hadde skjedd bak hans rygg og nektet å promotere filmen. "Fritz the Cat" ble den første animerte filmen som ble gradert til X-rated (kun for voksne) av Motion Picture Association of America (MPAA). Filmens distributør spekulerte på graderingen i reklamen for filmen og promoterte den som både «X-rated og animert!» Filmen hadde premiere den 12. april 1972 med visninger samtidig i Hollywood og Washington, DC. Filmen ble en hit verden over og spilt inn over 100 millioner dollar og var den mest suksessfulle tegnefilm til da. Filmen er blitt kreditert for å øke Crumbs berømmelse hinsides undergrunnstegneseriene. Crumb selv mislikte filmen av flere årsaker, men særlig hvordan filmen presenterte det seksuelle innholdet og politikken. Etter at filmen var blitt vist på kinoene lot Crumb serieheftet "The People's Comics" trykke fortellingen story «Fritz the Cat 'Superstar'» hvor Crumb øste ut sin forakt for Bakshi og Krantz. Crumb portretterte Fritz i en konferanse om manuset for en fiktivoppfølgerfilm kalt «Fritz goes to India». Serien avsluttet med at en nevrotisk venninne av Fritz stikker ham i bakhodet med ishakke på grunn av Fritz' åpenbare sexisme. I 1972 produserte Krantz oppfølgeren "The Nine Lives of Fritz the Cat", men uten deltagelse fra hverken Bakshi eller Crumb. Make up. "Make up" er et musikkalbum med Jonas Fjeld Band, utgitt i 1979. Rattata (Pokémon). Ratatta, kjent som en mus Pokemon, det er en grunnleggende Pokémon art svært vanlig i naturen og i regioner som Kanto og Johto i Pokémon verden. Ratatta er en liten lilla rotte med store røde øyne, fløte buk og labb såler og firkantede tenner. De går på fire bein. Ratatta er blant de tidligste Pokémonene som kan fanges opp av spillere, så mye at det sies at tilstedeværelsen av en Ratatta indikerer tilstedeværelsen av mer enn førti Ratatta i området. De lager reiret nesten overalt og så ekstrem omnivores spiser alt de kan skattekart. En Ratatta's huggtenner vokser kontinuerlig gjennom hele livsløpet sitt, så det whittles dem ned til et passende størrelse ved å gnager på harde gjenstander. De er best kjent for sine Quick Attack angrep, som tillater dem å slå fienden først, selv om det ikke er deres tur til å gjøre det. Banquo. a> (1819–1856), "The Ghost of Banquo" 1855. Banquo er en rollefigur i William Shakespeares skuespill "Macbeth" (1606) som dramatiserer historien om Mac Bethad mac Findláich. Banquo er i begynnelsen alliert med Macbeth, hans med-kaptein i kampen mot opprørerne, som han reiser sammen med når de møter Tre Hekser. Etter å ha gitt en profeti om at Macbeth vil bli konge en dag, sier heksene til Banquo at ikke han selv, men hans etterkommere vil bli konge. Senere ser Macbeth på Banquo som en trussel mot hans higen etter makt og får ham drept; men Banquos sønn, Fleance unnslipper. Banquos spøkelse kommer tilbake i en senere scene og får Macbeth til å reagere med forferdelse. Shakespeare lånte rollefiguren Banquo fra "Holinshed's Chronicles" («Holinsheds krøniker»), en historiekrønike for Storbritannia utgitt av Raphael Holinshed i 1587. I denne krøniken er Banquo en medsammensvoren med Macbeth i mordet på kongen, i stedet for en lojal undersått av kongen som Macbeth ser på som fiende. Shakespeare kan ha endret dette aspektet av rollefiguren for å glede James I av England, som ble sagt å være en etterkommer av den virkelige Banquo. Litteraturkritikere ser ofte på Banquo som et motstykke og kontrast til Macbeth, som motstår ondskap der hvor Macbeth omfavner det. Motivene hans er ikke åpenbare og enkelte kritikere stiller spørsmålstegn ved fromheten hans. Han gjør ikke noe for å beskylde Macbeth for mordet på kongen, selv om han har grunn til å tro at Macbeth står bak. Dette kan tolkes som om Banquo er en passiv medsammensvoren i Macbeths tidligste forbrytelser. Banquo forteller sønnen sin på et tidspunkt at han har mørke drømmer, noe som får noen kritikere til å undre på om han har drømt om å drepe Macbeth for å overta tronen og oppfylle Heksenes profeti. Rollen er blitt fylt av flere kjente skuespillere på scenen og på film, inkludert Canada Lee, Minoru Chiaki, og Martin Shaw. Fremførelser av skuespillet på film og TV har brukt flere forskjellige metoder for å fremstille hans rolle som et spøkelse, og benyttet seg av kameratriks og spesialeffekter for å heve den overnaturlige følelsen i skuespillet. Kilde. Banquo var en historisk figur fremstilt i Krønikene (1587), en krønikehistorie av det britiske monarkiet som Shakespeare henviste til i flere av sine historieskuespill. I krønikene er Banquo en medsammensvoren i Macbeths mord på kong Duncan. Han spiller også en viktig rolle i å forsikre at Macbeth, ikke Malcolm, tar tronen i det påfølgende kuppet. I Shakespeares dager trodde man at Banquo var en direkte forfader av Stuartkongen Jakob I. Banquos opphav fra Stuart ble revidert i 1800-tallet, da det ble oppdaget at familien Fitzalan plausibelt kunne ha kommet fra en bretonsk familie istedet. Hvorvidt Banquo, thane (tittel som tilsvarer jarl) av den skotske provinsen Lochaber, faktisk eksisterte er fortsatt tvilsomt. Han og hans sønn Fleance dukker tidligst opp i Hector Boeces "Scotorum Historiae" (1526-1527) som var kilden for Holinsheds krønike. Det er blitt foreslått at de ble oppfunnet av Boece. Navnet hans blir fortsatt nevnt i området rundt Fort William i Skottland, og en gangsti mellom bøketrær nær Torcastle blir kalt for "Banquo's Walk". I boken "The Forgotten Monarchy of Scotland" (), på side 40–41 og side 44, blir Banquo (født 990) og hans sønn Fleance beskrevet som at de eksisterer i virkeligheten. Banquo var en etterkommer av kong Alpin II av Dalriada (som døde i 841). Thegnen av Lochaber giftet seg med Muldivana (Maud), oldebarn av thegnen av Atholl. Deres sønn Fleance (født 1020), var den første ektemannen til prinsesse Nesta av Gwynedd og gav ham en sønn, Walter, som senere ble mormaer (tilsvarende tittel som jarl) av Lochaber. Banquos barnebarn døde i kamp sammen med Malcolm Canmore ved Alnwick i 1093. Som i skuespillet sier teksten at Banquo døde for Macbeths hånd i 1043. Den Banquo som blir fremstilt i historiske kilder er betydelig annerledes fra den Banquo som Shakespeare skapte. Kritikere har foreslått flere mulige årsaker for denne endringen. Først og fremst, å fremstille kongens forfader som en morder ville ha vært risikabelt. Videre kan Shakespeare ha endret Banquos karakter enkelt og greit fordi det ikke var noe dramatisk behov for enda en medsammensvoren i drapet; men det var et behov for å gi en dramatisk kontrast til Macbeth — en rolle mange kritikere mener Banquo fyller. Andre forfattere på samme tiden som skrev om Banquo, slik som Jean de Schelandre i hans "Stuartide", endret også historien ved å fremstille Banquo som en nobel mann heller en en morder, antagelig av samme årsaker. I alle fall greier Shakespeare å skille Banquo fra mordet på kongen ved å gjøre det til en hemmelighet som Banquo er helt uvitende om. Banquos befatning med kuppet er vanskeligere å definere. Enkelte kritikere mener at Banquos lojalitet til Macbeth over Malcolm etter Duncans død gjør ham til en mørkere figur. Rolle i skuespillet. Banquo er med i en tredjedel av alle scener i skuespillet, som både menneske og spøkelse. Til tross for hans viktige rolle i handlingen har han færre linjer enn den relativt uviktige Ross, en skotsk adelsmann som overlever skuespillet. I begynnelsen av stykket leder Macbeth, thegnen av Glamis, og Banquo Duncans hær, og kjemper modig side ved side. Banquo er sammen med Macbeth når de treffer Tre Hekser som spår at Macbeth vil bli thegnen av Cawdor, og deretter konge. Banquo spør dem om de er virkelige og utfordrer dem til å spå hans fremtid. Heksene sier at Banquo aldri vil bli konge selv, men vil avstedkomme en rekke med konger. Banquo forblir skeptisk etter hendelsen, og stiller spørsmålet om ondskap noensinne kan si sannheten. Etter at Macbeth får tittelen til Cawdor, advarer Banquo han om at ondskap vil tilby menn en liten håpefull sannhet bare for å fange dem i en dødelig felle. Når Macbeth dreper kongen for å ta tronen er Banquo den eneste som vet om hans overnaturlige møte med heksene; og han reserverer dommen for Gud, usikker på om Macbeth er en morder eller ikke. (Selv om han betrakter i en monolog at «I fear / Thou play'dst most foully for 't».) Han uttrykker sin respekt for den nye Kong Macbeth og sverger sin lojalitet. Senere, bekymret over at Banquos etterkommere, og ikke hans egne, vil herske i Skottland, sender Macbeth mordere for å drepe Banquo og Fleance. I basketaket unnslipper Fleance. Banquos spøkelse viser seg senere for Macbeth i banketten i akt 3, scene 4. En vettskremt Macbeth ser ham, mens fremtoningen er usynlig for de andre gjestene. Han viser seg for Macbeth igjen i et syn gitt av de tre heksene, der Macbeth ser en lang linje av konger nedstammet fra Banquo. Motstykke til Macbeth. Mange kritikere ser på Banquo som et motstykke og kontrast med Macbeth. Macbeth, for eksempel, aksepterer med iver de Tre Heksenes profeti som sann og forsøker å bidra til at den oppfylles. Banquo på den andre siden, tviler på profetien og på hensiktene til disse tilsynelatende onde skapningene. Der Macbeth setter sitt håp i spådommen om at han vil bli konge, argumenterer Banquo for at ondskap bare tilbyr gaver som fører til svik og ødeleggelse. Banquo motstår stødig ondskapens fristelser i skuespillet, og ber til himmelen om hjelp, mens Macbeth oppsøker mørkets gaver, og ber om at onde krefter skal bistå han. Dette er tydelig i akt to; etter at Banquo følger Duncan til sengs, sier han: «There's husbandry in heaven, / Their candles are all out». Denne forutanelsen om det kommende mørket blir gjentatt rett før han blir drept: «it will be rain to-night», sier Banquo til sin sønn Fleance. I Akt 2, Scene 1, møter Banquo Fleance og ber ham ta både sverd og dolk fra ham («Hold, take my sword ... Take thee that too»). Han forklarer også at han har hatt problemer med å sove på grunn av «cursed thoughts that nature / gives way to in repose!» Når Macbeth nærmer seg forlanger han å få sverdet sitt tilbake fort. Kritikere har tilket dette til å bety at Banquo har drømt om å myrde kongen som Macbeths medsammensvorne for å ta tronen for sin egen familie, som de Tre Heksene profeterte for ham. Hans gode natur avskyr disse tankene så mye at han gir sverdet og dolken sin til Fleance for å være sikker på at de ikke vil gjennomføres, men han blir så nervøs av at Macbeth kommer at han forlanger å få dem tilbake. Andre kritikere har hevdet at Banquos drømmer har mindre å gjøre med å drepe kongen og mer å gjøre med Macbeth. De mener at Banquo bare legger til side sverdet for kvelden når Macbeth kommer. Siden Banquo har hatt mareritt om Macbeths handlinger tar han tilbake sverdet for sikkerhets skyld. Macbeth ser til sist at Banquo ikke lenger er til å stole på og begynner å se på sin venn som en trussel mot sin nyervervede trone. Så han får ham drept. Banquos evne til å leve videre på forskjellige måter er en annen motstridende kraft, i dette tilfellet til Macbeths forestående død. Ånden hans lever videre i Fleance, og i hans spøkelse i banketten. Spøkelsesscener. Når Macbeth vender tilbake til heksene senere i skuespillet, viser de han en skikkelse av den myrdede Banquo sammen med åtte av hans etterkommere. Scenen har dyp betydning: Kong Jakob I, på tronen når "Macbeth" ble skrevet, var skilt fra Banquo av ni generasjoner. Det Shakespeare her skriver er med andre ord et sterkt bifall til Jakobs rett til tronen av ætt, og for publikum i Shakespeares dager, en veldig håndfast oppfyllelse av heksenes profeti til Banquo om at hans sønner villa innta tronen. Denne fremtoningen er også dypt forstyrrende for Macbeth, som ikke bare vil ha tronen for seg selv, men som også ønsker å avstedkomme en linje med konger. Banquos andre opptreden som spøkelse under banketten fungerer også som en indikator på Macbeths samvittighet som kommer tilbake for å forpeste tankene hans. Banquos triumf over døden fremstår symbolsk, i så måte at han bokstavelig talt tar Macbeths plass under kalaset. Sjokkert bruker Macbeth ord som passer inn i en metafor om usurpasjon, og beskriver Banquo som kronet med sår. Ånden tømmer Macbeths manndom sammen med blodet fra kinnene hans; så snart den forsvinner annonserer Macbeth: «Why, so; being gone, / I am a man again.» Kritikere diskuterer hvorvidt Macbeths syn av Banquo er virkelig eller en hallusinasjon. Macbeth hadde allerede hatt en hallusinasjon før han drepte Duncan: en kniv som svevde i luften. Flere fremførelser av skuespillet har til og med ignorert sceneanvisningen som introduserer Banquos spøkelse, som forsterker inntrykket av at Macbeth er på vei til å bli gal, siden publikum ikke kan se det han påstår han ser. Kritikere som er negative til dette synspunktet mener at selv om kniven er uvanlig er spøkelset til myrdede offer mer troverdig, med basis i publikums overtro. Ånder i andre Shakespeare skuespill — særlig "Hamlet" og "En Midtsommernattsdrøm" — eksisterer i tvetydig form, og i noen tilfeller til og med sår tvil om sin egen tilstedeværelse. Fremstillinger og tolkninger. Banquos rolle, spesielt i spøkelsesscenen under banketten, har vært gjenstand for en mengde tolkninger og medium. Shakespeares tekst sier: "Enter Ghost of Banquo, and sits in Macbeth's place." Flere TV versjoner har endret dette noe, og lar heller Banquo plutselig dukke opp i stolen, heller enn å gå på scene og å sette seg i den. Spesialeffekter og kamertriks tillater også produsenter å få spøkelset til å forsvinne og dukke opp igjen, noe som understreker at det er "bare" Macbeth som kan se det. Sceneregissører, uten bistand fra postproduksjonseffekter og kameratriks, har brukt andre metoder for å vise spøkelset. Sent i det 19. århundre brukte forseggjorte produksjoner av skuespillet, oppsatt av Henry Irving, et bredt utvalg av tilnærminger til denne oppgaven. I 1877 ble en grønn siluett brukt til å skape et spøkelsesaktig bilde; ti år senere ble en spesiell stol brukt for å la en skuespiller dukke opp midt i scenen, og så igjen midt blant publikum. I 1895 ble en søyle av blått lys brukt for å vise at Banquos ånd var tilstede. I 1933 satte en Russisk regissør ved navn Theodore Komisarjevsky opp en moderne gjenfortelling av stykket (Banquo og Macbeth ble fortalt om fremtiden sin gjennom kiromanti); han brukte Macbeths skygge som spøkelset. Versjoner for film har hatt flere tilnærminger til Banquos rolle. I 1936 hjalp Orson Welles til med å produsere en Afrikansk-amerikansk rollebesettning i skuespillet, inkludert Canada Lee som Banquo. Akira Kurosawas versjon i 1957, "Throne of Blood", omgjør rollefiguren til Kaptein Miki, drept av ekvivalenten til Macbeth (Kaptein Washizu) når hans kone forteller at hun er med barn. Nyheten om Mikis død når ikke Washizu før etter at han har sett spøkelset i bankettscenen. I Roman Polanskis versjon i 1971 blir Banquo spilt av den berømte teaterskuespilleren Martin Shaw, i en stil som minner om tidligere teaterfremføringer. Noen fremførelser av skuespillet gjør det enda mer tydelig at Banquo ikke støtter Macbeths tilgripelse av tronen. Polanski understreker Banquos protest mot dette ved å vise ham stille mens de andre Tegnene rundt ham hyller Macbeth sm konge. I 2008 ga Pegasus Books ut "The Tragedy of Macbeth Part II: The Seed of Banquo", et skuespill av den amerikanske forfatteren Noah Lukeman som forsøkte å plukke opp tråden der en originale "Macbeth" slapp den, og å samle alle de løse trådene, særlig den spådde skjebnen til Banquos etterkommere. Skuespillet, skrevet i blankvers, ble utgitt til kritisk hyllest. I 2009 ga Penguin Books ut "Banquo's Son", første bok i en trilogi som fortsetter fra Shakespeares historie. Andre bok i serien, "Bloodlines", er planlagt utgitt i 2010. Den siste boken, "Birthright", er planlagt utgitt i 2011. Novellene er skrevet av den New Zealandske forfatteren T. K. Roxborogh. Finnguttens frieri. «Finnguttens frieri» er et skillingstrykk som ble samlet inn til Alf Prøysens visespalte i «Magasinet for alle», som han presenterte i bladet i 1954. Den er også tatt med i boken «De gamle visene med Alf Prøysen». Det oppgis ingen opprinnelse til skillingsvisen. Teksten. 1.Nå er det kommet i mine tanker at jeg vil søke meg opp en venn, alt hen på sjøen jeg monne vanke der har jeg mangen fornøyet stund. Alt hen til Bergen jeg monne vanke, der har jeg piker så tykt som sand, jeg ønsket at jeg var deres like, og at jeg var av den samme stand. 2.Jeg gikk opp og skuet på dristige piker min glede den var usigelig, jeg til min stallbroder monne sige at disse piker behager mig, der så jeg piken som var over alle gid hun ble med meg til Finnjans land, jeg ville gjerne med henne tale men her på gården går det ei an. 3.En torsdagsaften gikk jeg og tenkte, en fredagsaften da kom jeg dit, jeg som en frier der monne vente, jeg ble mottagen på beste vis. Jeg var vel fremme og litt unnselig, men enda vovet jeg like ut, jeg må vel tro at jeg kan fiksere jeg må vel tro at det kan gå an. 4.Vackra flicka du må ei tvila, thi jeg er oppfødt i Finnjans land, ja Finnjans land har jeg aller kjærest der hvor jeg vanker og hvor jeg bor, at når du bare min vackra flicka, vil blive med meg til Finnjans land, jeg vil ei ønske meg bedre lykke o gid vi bare var alt i hop. 5.Og er det sannhet som du nu siger at du er finne og er så fin, Gud hjelpe mig da som deg lover at sove søtt uti armen min. Hvorledes akter du deg at leve ja aller helst med den norske mø, for deres mat kan jeg ikke ete, Gud gi meg heller det tørre brød. 6.I Finlands skover skal du ei svelte, men leve der ut i godt forsyn, ja ut i pannen der skal du smelte det bjønnefett ut i ister bind. Og dyppe det i den sure lauken som vokser der både dag og natt, og ete kjinnegraut og mussusuppe og have gjestebud til hver dag. 7.At have gjestebud var dog galant, men det er kostbart at leve så, det får vel være for meg det samme, når jeg kun får det hvert fjerdingår. Jeg frykter mest for den vinterkulden, thi jeg er født ut i varme hus, og mine kleder er alt for tynne og leve der ut i sne og sludd. 8.På Finnjans skove skal du ei fryse ei heller mister du helsen din, inn under bjørnefellen skal du smyge og sove søtt ut i armen min. Ja lappskinnstrøyen og bjørnefellen og reinsskinnssokker og elgskinnssko, og reverompen til ring om halsen den bruker finngubben hvor han bor. 9.Ja attenhundre og femten skriver den første juni ved klokken fem, da kom jeg hjem til min vackra flicka fra Norges grenser til Finland hen. Ja attenhundre og femten skriver da kom jeg hjem til mitt fødeland, da kom jeg hjem til de grønne lunder som speiler seg i det klare vann. 10.Og all den glede som har meg ytret det er umulig å tale så, da kom de frem mine fire søstre de var stafferet fra topp til tå. På deres måte så var de fine, men da de kom hen til flickan min, da ble de jotte, da ble de stygge, ja de ble verre enn skogens dyr. Jeg har her i pulten et hemmelig lukke. «Jeg har her i pulten et hemmelig lukke» er en sang med tittelen Pebersvendens Museum, laget av den danske dikter og komponist Erik Bøgh. Sangen er trykt i Bøghs "Hundrede Viser", som kom ut på 1850 tallet og senere i hans svært populære "Halvandet Hundrede Viser" som kom ut i 1881. Visa ble svært populær også i Norge og ble snart oppfattet som en folkevise. Den er trykt i en rekke norske sang- og visebøker rundt 1900. Den ble også sendt inn til Alf Prøysens visespalte i «Magasinet for alle» [1954-55]. Ved århundreskiftet ble visa også utgitt i skillingstrykk. I melodisamlingen til "Halvandet Hundrede Viser" oppgir han at visen er diktet til en gammel opprinnelig tysk melodi. Teksten. 1.Jeg har her i pulten et hemmelig lukke, der gjemmer så mangen en kostelig skatt, det er en erindring fra hver av de smukke elskverdige piker, som har meg forlatt. Det er et slags skattkammer som du måske kan have besynderlig godt av at se. 2.Det skrivetøy, som du min kjære venninne det står meg så tydelig ennu i minne jeg brukte det første og eneste gang. Just selvsamme nyttårsdag svaret jeg skrev 3.Det tørklede med de broderede kanter den skjønne Marie en aften meg ga, det rinner så ofte meg ennu i tanker men nu er hun borte, ja stort var mitt tap. Jeg tørrede først mine øyne derpå da henne i løytnantens armer jeg så. 4.Se her er fra Anna en pakke med breve, de brenner ennu i min hand som en glød, der sverger hun på at for meg vil hun leve ja meg vil hun elske i liv og i død. Ja selvsamme løfte forleden jeg så kun sto der en annens adresse der på. 5.Her er et portrett av den yndige Jette se dog hvilken øyne, ja se hvilken munn, det skjenktes meg av den yndige brunette Det ligner grangivelig tvivel om I vil 6.Her har jeg en lokk til erindring om Stine, jeg klippet den selv av det mørkbrune hår, hun rakte meg den med en truende mine hvorfor at hun truede nu jeg forstår. Thi hvis hennes elskere alle en tok de mørkebrune lokker ei lenger forslo. 7.Se her er en pakke med lignende saker fra Dina og Stina og Fina med fler, jeg har vel grunn til å klage og sørge dog klager jeg ikke som I nu vel ser. Men jeg som bestandig var pikenes venn dog nu tar det tid før jeg tror dem igjen. Sjællansvisen. «Sjællandsvisen» er et skillingstrykk som Alf Prøysen presenterte i sin visespalte i bladet «Magasinet for Alle», årgang 1954-1955. Visen er også tatt med i samlingen «De gamle visene med Alf Prøysen». Skillingsvisen er av ukjent opprinnelse. Teksten. 1."Ved Sjællands kyster bodde der to unge, de elskede hverandre huld og tro, men de var fattige og tiden trange, og folk berøvet dem all deres tro. 2.Men da de ikke kunne få hinannen, blev gutten sløv og flasken ble hans trøst, men piken hun bevarede forstanden hun reiste bort fra Sjællands grønne kyst. 3.Men ingen visste hvorhen hun var dragen, hun skrev ei brev, ei sendte noe bud, men alle fant det var klart som dagen, at piken kastet seg i sjøen ut. 4.Han sank alt mer til slutt han gikk som tigger, enskjønt han var en rask og kraftig mann, og alle fant at det var klart som dagen at gutten hadde mistet sin forstand. 5.Men piken i Amerika gikk stille i huset hos en grunnrik enkemann, titt så han pikens bitre tårer trille for ham der hjemme i sitt fedreland. 6.Gift deg med meg og når jeg dør, så skjenker jeg deg mitt gods hvis du meg pleie vil, så fries du fra fattigdommens lenker og siden får du ham din hu står til. 7.Men piken gråt da hun for alteret trådte dog var hun god i mot den gamle mann, to år derpå han i gravens skjød måtte, hun sto som enke og i fornem stand. 8.Så reiste hun til Sjællands grønne sletter, hun søkte der sin ungdomskjærlighet, han var den første og han var den rette skjønt han var sunket i kummer ned. 9.Ti år var svunnet nesten ingen kjente den raske kvinne da hun steg i land, men da hun seg i mot hans hytte vendte da gråt han som et lite barn på strand. 10.Hun sagde: Well, jeg ser din arme stilling, men elsker du meg ennu fro som før, så følg med meg vi skal dele hver skilling og du er herre innenfor min dør. 11.Hvis du vil love meg med ærlig streben at fjerne lastens berme fra ditt sinn, så svar meg ja med hjerte og med leben, da kysset han ærbødig hennes kinn. 12.Til slutt i tvende år han sto på prøve han holdt seg godt, hans last kom ei igjen, nå er han herre vil sin gjerning øve, og leve sammen med sin elskede venn. Frøken Agnes og Herman. «Frøken Agnes og Herman» er opprinnelig et svensk skillingstrykk, og skrevet av L. Fredrik Ågren (1856–1928). Det ble første gang trykket i 1900, og kom ut i mange skillingstrykk senere. På skillingstrykket står det skrevet: «Den bekjente sang om Grevedatteren frøken Agnes og hennes hjertens kjær Herman». Alf Prøysen samlet denne visen inn til visespalten sin i «Magasinet for Alle», og den er også tatt med i «De gamle visene med Alf Prøysen». Teksten. 1.Frøken Agnes ut i dystre drømmer gå, ut i natten kan hun ikke freden få, fast et rom så fint og hun i gyllen skrud må dog søvnen vike alt i natten ut. 2.Ut på muntre baller og den fine fest, stakkars Agnes hun må stadig være gjest, hun i dansen gynger blant så mange fler, og hjertet bløder fast at munnen ler. 3.For nylig kom den strenge fader inn til hennes kammer hun ble blek om kinn, han talede til frøken Agnes så, at redselsfullt hun monne for ham stå. 4.Gode Agnes nylig var din beiler her, Grev Rudolf han deg elsker vet enhver, om otte dage kled deg i ditt skrud thi da skal du bli Greve Rudolfs brud. 5.Og dermed gikk han ut fra hennes rum, av redsel Agnes stander nesten stum, nei før vil jeg i livet slettes ut før jeg vil blive greve Rudolfs brud. 6.Thi Herman han er jo min hjertenskjær, fast elsked Herman meget fattig er, akk hvorfor ble jeg født i rikdom stand hvi kunne jeg ei fattig bli som han. 7.Så lød den stolte grevedatterens røst, men ingen kunne give henne trøst titt Herman han i krig er dragen ut at kjempe, Agnes blive vil hans brud. 8.Om tvende år han kommer atter hjem igjen men tvende år er hårde tid for dem, som elsker høyt i ungdoms vår og bringer hjertet mange dype sår. 9.Hin aftenstund skjønn Agnes kval er stor, o kjære hadde du nu levet mor, din datter du dog ei forstøte vil kun Herman er det jeg skal høre til. 10.Så hen til faderen i hast et brev så kjærlighetsfullt den unge pike skrev, forlat, forlat jeg Eder bede vil, jeg kan ei høre Greve Rudolf til. 11.Skjønn Agens ganger så til stranden ned og bøyer kne hist på det dystre sted. O tag du min kjære herre gud og kastet seg i bølgenes favntak ut. 12.Den neste morgen kommer greven stolt og hist på stranden på sin ganger boldt og da man Agnes lik har brakt i land er hjertet smeltet hos den harde mann. 13.Mens Agens ligger hist på båren blek hun ei i livet dog sin elsker svek, og Herman dro i hast til fremmede land og fant sin grav hist ved den nøgne strand. 14.Nu sitter Greven hist så taus igjen, forlatt av alle, ingen er hans venn, på borgens mure lyder uglers skrik, og stadig minnes han den kjæres lik. With a Smile and a Song (sang). «With a Smile and a Song» er en amerikansk sang med melodi av Frank Churchill og tekst av Larry Morey Den ble publisert i 1937. Den ble fremført av Adriana Caselotti i Walt Disneys anuimerte film "Snøhvit og de syv dverger" ("Snow White and the Seven Dwarfs") fra 1937. Norsk versjon. Tola har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Med et smil og en sang». Ksenija Ustalova. Ksenija Ustalova (russisk: Ксения Александровна Усталова, født 14. januar 1988 i Sverdlovsk) er en ukrainsk sprinter, som spesialiserer seg på 400 meter. Karriere. Som junior vant hun sin første internasjonale medalje under Junior-EM 2007 i Hengelo i Nederland. Her vant hun sølv på 400 meter individuelt og gull på 4 x 400 meter stafett sammen Olga Fomina, Anastasija Ott og Anna Verkhovskaja. I 2009 ble det gull både på 400 meter individuelt og på 4 x 400 meter stafett under U23-EM i Kaunas i Litauen. De andre lagvenninnene på stafetten var Anna Sedova, Ksenija Zadorina, Ksenija Vdovina og Ljudmila Motsjalina. I 2010 vant hun til sammen fire EM-medaljer. I juni var det Lag-EM i Bergen, her ble det nok en gang gull både på 400 meter individuelt og på 4 x 400 meter stafett, sammen Ksenija Zadorina, Natalija Ivanova og Natalija Antjuk. En drøy måned senere var det EM i friidrett i Barcelona, denne gangen fikk hun sølv på 400 meter, 3 hundredeler bak lagvenninnen Tatjana Firova. Russland vant, som i forrige EM, gullet på 4 x 400 meter stafett, foran Tyskland. Denne gangen delte hun gullet med Tatjana Firova, Anastasija Kapatsjinskaja og Antonina Krivosjapka. Manpupuner fjellformasjoner. thumb Manpupuner fjellformasjoner (også kjent som de syv sterke menn, eller søylene i Komirepublikken) er en samling med 7 gigantiske stenpillarer nord i Uralfjellene i den russiske delrepublikken Komi. Stensøylene er mellom 30 til 42 meter høye og står på en åskam. Manpupunene blir ansett som en av Russland «syv undere» og er et populært besøksmål. Garry Shider. Garry Marshall Shider (født 24. juli 1953 i Plainfield i New Jersey, død 16. juni 2010 i Upper Marlboro i Maryland) var en USA-amerikansk låtskriver og gitarist. Han var sentral i funk-kollektivet Parliament-Funkadelic, og sammen med femten andre musikere herfra blei han i 1997 innvotert i Rockens æresgalleri. Allerede som barn var Shider en aktiv sanger. Han og brødrene sang gospel, og opptrådte som korister for blant annet Shirley Caesar, The Five Blind Boys og The Mighty Clouds of Joy. Som kunde i frisørsalongen til George Clinton fikk den unge Shiver høre doo-wop- og barbershop-sangen til de framtidige The Parliaments, samtidig som han sjøl kunne vise fram sine talenter innen gospel og gitarspill. Seksten år gammel dro Shider og kameraten Cordell «Boogie» Mosson til Canada. De starta funk/rock-bandet "United Soul" (ofte forkorta til bare "US"). De fikk igjen kontakt med Clinton, som i 1971 produserte flere spor på en plateutgivelse for US. Året etter blei både Shider og Mosson med i Parliament-Funkadelic. De var med fram til oppløsninga på tidlig 1980-tall, og Shider bidro også som med-låtskriver på ei rekke sanger. Seinere var han sentral i "P-Funk All-Stars", og han deltok også i ulike avleggergrupper. Shider fikk tilnavnet «Diaper Man» (bleiemannen), fordi han ofte opptrådte på scenen bare iført et bleieaktig lendeklede. Han gav i 1988 ut singelen «Beautiful» og i 2002 albumene "Diaper Man, The Second Coming" og "Diaperman Goes Starchild". Han har bidratt til en rekke filmer og har vært nominert til Grammy-pris som låtskriver to ganger. Han døde av kreft i 2010. Runme Shaw. Runme Shaw (kinesisk: 邵仁枚, pinyin: "Shào Rénméi", jyutping: "Siu6 Jan4mui4", født 1901 i Zhenhai i provinsen Zhejiang i Kina, død 1985 i Singapore) var en kinesisk forretningsmann. Han grunnla filmstudioet Shaw Brothers og drev det sammen med sin bror Run Run Shaw. NSB B5. NSB type 5 eller B5 er betegnelsen på en generasjon personvogner hos NSB. 63 av disse vognene ble bygget ved Strømmens Værksted i perioden 1977-81. Et antall type 5-vogner undergår i 2010 et oppgraderingsprosjekt i Ungarn. Oppgraderingen omfatter blant annet nye boggier. De første vognene oppgradert i Ungarn (B5-3, A5-1, BC5-3 og FR5-1) ble satt i drift på Vestfoldbanen 20.06.2011. Tog med vogner type 5 kjøres med lok El18 på Vestfoldbanen, Dovrebanen og Bergensbanen, og Di4 på Nordlandsbanen. Varianter. Vogntyper merket med gul farge er fortsatt i bruk pr. 2011. Lars Wangensten-Berge. Lars Wangensten-Berge (født 19. mai 1905, død 15. desember 1985) var en norsk tegneserietegner og illustratør. Han er spesielt kjent for å ha skapt og tegnet serien "Bassen & Co". Denne serien gikk nesten 20 år i ukemagasinet Familien/(Kristen Ungdom) fra 1949 til 1968. For samme ukemagasin laget også Wangensten-Berge tegneserier av historiene "Robinson Crusoe" (1946) og "Onkel Toms hytte" (1947). Lars Wangensten-Berge har også illustrert flere bøker, blant annet skolebøker og Lauritz Johnsons barndomsfortelling "Pannekakelua og andre historier" (1968). I 1943 kom hans egen "HUMOR i svart og hvitt". Antonina Krivosjapka. Antonina Krivosjapka (russisk: Антонина Владимировна Кривошапка, født 21. juli 1987 i Rostov-na-Donu) er en russisk sprinter, som spesialiserer seg på 400 meter. Karriere. Krivosjapka vant sølvmedalje på 400 meter under Ungdoms-VM 2003, med tiden 53,54, men hadde liten suksess i de følgende årene, og ble bl.a. slått ut med femteplass i forsøksheatet under Junior-VM 2004. Hun forbedret ikke sin personlige rekord i 2005 eller 2006, og konkurrerte kun på nasjonalt nivå. Imidlertid begynte hun å stadig forbedre sine prestasjoner i 2007 og 2008, og noterte sesongbeste på hhv. 52,32 og 51,24. Krivosjapkas internasjonale gjennombrudd kom i 2009, da hun satte personlig rekord med 50,55 på 400 meter innendørs da hun vant det russiske mesterskapet innendørs, og hun vant senere gull på 400 meter under Innendørs-EM 2009. I det samme mesterskapet vant hun gull på 4 x 400 meter stafett, sammen med lagkameratene Natalya Antyukh, Darja Safonova og Jelena Voynova. Senere samme år, under semifinalen i den russiske nasjonale mesterskap i Tsjeboksary, senket hun sin personlige rekord utendørs på 400 m med nesten ett sekund, ved å løpe på 49,29, den nest beste tiden i verden dette året. Hun ble russisk mester, med tiden 49,71 s. Med disse sterke prestasjonene var Krivosjapka regnet som en medaljefavoritt foran VM i Berlin. På 400-meterfinalen vant hun bronse på 49,71, bak Sanya Richards og Shericka Williams. Hun vant bronse på 4x400 m stafett, der hun var ankerkvinne på det russiske laget. Hun fikk en skade på en uvanlig måte tidlig i 2010 – mens de trente sprint på en bane i Volgograd gikk en ung gutt inn i banen hennes, og hun strakk ryggen i sammenstøtet. Hun gikk dermed glipp av VM i friidrett innendørs 2010, men ble frisk til utendørssesongen. Bassen & Co. "Bassen & Co" var en norsk tegneserie tegnet av Tønsberg-tegneren Lars Wangensten-Berge. Denne serien gikk som en ukentlig helside i ukemagasinet Familien / ("Kristen Ungdom"). Bassen & Co ble første gang trykt i "Familien" nummer 3 1949 og gikk i nesten 20 år, frem til blad nummer 17 i 1968. I boken "Tegneseriens triangel" (av Morten Harper) står det følgende om serien: "Bassen er en tretten år gammel gutt. Han og hans to gode venner lever i en småby i Sør-Norge. Guttene er relativt prektige, men skildres i hovedsak realistisk. De opplever spennende eventyr i møter med skurker, men ordner alltid opp til slutt. Serien er virkelighetsnær, men beholder en spenningsnerve. Tegningene av både mennesker og miljø er stilsikre". Amandaprisen 2010. Amandaprisen 2010 fant sted i Haugesund fredag 20. august 2010. Vinnere og nominerte. Vinnerne i hver kategori er uthevet'". Denis Aleksejev. Denis Aleksejev (russisk: Денис Сергеевич Алексеев, født 26. desember 1987) er en russisk sprinter, som spesialiserer seg på 400 meter. Karriere. Hans første internasjonale medalje var da han vant gull på 400 meter under U23-EM i friidrett 2007 i Debrecen, med tiden 45,69. Året etter deltok han både i VM i friidrett innendørs 2008 og Sommer-OL 2008. Han vant ingen individuelle medaljer, og ble slått ut i semifinalen i innendørs-VM, men det russiske laget fikk bronse på 4 x 400 meter stafett i OL. I 2010 deltok han i VM i friidrett innendørs i Doha, der han også ble slått ut i semifinalen. Cliff Sterrett. Clifford Sterrett (12. desember 1883 – 28. desember 1964) var en nyskapende amerikansk tegneserietegner som skrev og tegnet den innflytelsesrike avisserien "Polly and Her Pals". Første år. Sterrett er født i Fergus Falls i Minnesota hvor hans far var apoteker. Som mange andre i Minnesota var Sterrett av skandinavisk opprinnelse. Hans mor døde da han var to år gammel; Cliff og hans yngre bror Paul ble oppdratt av en tante, Sallie Johnson, etter at deres far hadde flyttet til Seattle. Med et introduksjonsbrev fra den lokal presten flyttet den 18 år gamle Sterrett til New York hvor han begynte som 2-årig student ved Chase Art School. I 1904 arbeidet han for "New York Herald" som tegneassistent. Han sendte serier til en annen avis, "New York Telegram", som trykket hans første serie. Deretter fulgte flere serier: "Ventriloquial Vag", "Merry Ha-Ha", "When a Man’s Married", "Before and After" og For "This We Have Daughters". Deretter tegnet han for The New York Times. "Polly and Her Pals". Ved "New York Evening Journal" begynte han serien som gjorde ham kjent, "Polly and Her Pals", i 1912. Tilsynelatende er det en ungpikeserie om Polly, men egentlig handler den om hennes far Sam Perkins, kalt for Paw, og er således mer en familieserie. Handlingen kretser rundt Paws bekymringer for sin familie. Polly er hans eneste barn, født da han selv var godt opp i årene og Polly er således bortskjemt. Foruten hennes venner er han invadert av slektninger og han forsøker å hevde sin autoritet i dette kaoset. Han følgesvenn er katten Kitty som er svært ulikt alle andre tegneseriekatter. Kroppen ser ut som gummislanger og med omvendte poter. Hennes funksjon er å være Paws andre jeg, og mimer alle hans psykiske opplevelser som et gresk kor. Abstrakt kunst. I begynnelsen av serien var tegningene usikre og det tok rundt 15 år før serien fant sitt visuelle språk. Tidlig på 1920-tallet ble Sterrett påvirket av abstrakt kunst, og serien ble mer og mer ekspresjonistisk, preget av kubisme og surrealisme. Coulton Waugh har ansett dette som et innovativt skritt framover og merket seg at Sterrett stil «opptrådte i Polly lenge før moderne kunst ble akseptert av amerikanske kunstkritikere.» Ekspresjonismen ga seg uttrykk i forskjøvede vinkeltrapper, dører som hellet, asymmetriske vinduer og urealistiske former. På 1920-tallet endret ekspresjonismen for abstrakte mønstre med kubistiske trekke. Trappetrinn var som svevende hvite firkanter i mørket. Hustak strengt geometriske trekanter i regelmessige rekker. I søndagsseriene benyttet han i tillegg fargene for å framheve mønstre. Først i slutten av 1930-tallet begynte Sterrett å moderere den ekstreme stiliseringen, og den estetiske spenningen mellom den visuelle stiliseringen og seriens hverdagslige innhold mistet etter hvert sin kraft. Sterrett tegnet dagsserien fra 1912 til 1935, men overlot den så til andre, hovedsakelig Paul Fung og Vernon Greene, for å kunne konsentrere seg om søndagsserien som han tegnet i tiden 1913 til 1958. Polly var den første av tallrike seriestriper om flørtende ungpiker, som Edgar Martins "Boots and Her Buddies", Chic Youngs "Blondie" og "Fritzi Ritz", en serie av Larry Whittington som senere førte til "Nancy". Selv om "Polly and Her Pals" hadde stor innflytelse ble den aldri like populær som de andre, og manglet de avleggere i form av bøker og kommersialiseringer som ble assosiert med andre serier. Grunnen var nettopp at Polly aldri var en rendyrket ungpikeserie for enkle sinn. Serien er dog kjent ikke bare for å skape nye undersjangrer og innovative visuelle stil, men er i dag ansett som et av mesterverkene i tidlige amerikanske serier, som George Herrimans "Krazy Kat", for sin grafiske design, fortellinger, og unike form for humor. "Polly and Her Pals" ble inkludert i Library of Congress' utstilling "Cartoon America" hvor den ble lovpriset for sin unike grafiske stil og rangert ved siden av "Krazy Kat" Sterrett hadde en betydelig innflytelse på senere tegnere, blant annet Jules Feiffer og undergrunnstegneren Gary Hallgren. Marius Thingvald. Marius Thingvald (født 1983) er en norsk Disc jockey (DJ) også kjent som «DJ En som heter Marius». Han er fast DJ for rapgruppen Karpe Diem. Han turnerer også som klubb-DJ for en rekke utesteder i Norge. Kjetil Tandstad. Kjetil Tandstad (født 20. august 1950) er en norsk journalist og redaktør som etter mange år i mediebransjen ble avdelingsleder ved Sunnmøre Museums avdeling Norsk Møbelfaglig Senter i Sykkylven. Han var redaktør for Dag og Tid fra 1976 til 1980. Senere var han redaksjonssekretær i Nynorsk Pressekontor til 1982 før han ble ansatt som journalist i Sunnmørsposten, hvor han både arbeidet som journalist i Ørsta/Volda og i Ålesund. Han har gitt ut flere bøker på ulike forlag og har også vært redaktør for "Årbok for Sykkylven" i flere år. Bremen rådhus. Bremen rådhus er et av de viktigste byggverk fra gotikken og Weserrenessansen i Europa. Fra juli 2004 er rådhuset sammen med Rolandstatuen på markedsplassen på UNESCOs liste over verdensarven. Bygningen er sete for senatet og senatspresidenten og borgermesteren i Bremen. Li Shufu. Li Shufu (kinesisk: 李书福, pinyin: "Lǐ Shūfú", født i 1963 i Taizhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina er en kinesisk forretningsmann. Han er hovedeier av Zhejiang Geely-konsernet, en kinesisk bilprodusent. Han er også medlem i Kinas kommunistiske parti og representant i Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse. Han begynte sin yrkesvirksomhet i 1986 som sjef for en fabrikk som produserte deler til kjøleskap. I 1995 ble han leder for Zhejiang Geely Holding Group og har vært det siden da. Forbes regner ham som en av Kinas rikeste personer. Etter Geelykonsernets kjøp av Volvo Personvagnar i 2010 er Li Shufu også styreformann for selskapet. Rolandstatuen i Bremen. Rolandstatuen i Bremen er en rolandstatue på markedsplassen i byen Bremen, mellom Bremen rådhus og Schütting (handelsbygningen). Fra 2004 er Rolandstatuen på UNESCOs liste over verdensarven. Statuen er 5,47 meter høy og er plassert på en 60 cm høy sokkel. Den har ryggen mot en støttesøyle som er kronet med et ciborium i form av en baldakin. Med sokkel og ciborium rager Rolandstatuen 10,21 meter i været. Nederrhinsk-Westfalisk rikskrets. Nederrhinsk-Westfalisk rikskrets (tysk: Niederrheinisch-Westfälischer Reichskreis) var en rikskrets i det tysk-romerske rike. Den bestod av territorium fra det tidligere hertugdømmet Nederlothringen, Friesland og den westfaliske delen av det tidligere hertugdømmet Sachsen. Rikskretsen bestod av flere små stater. Grevene De la Marck klarte likevel å forene et stort område inn under de forente hertugdømmene Jülich-Kleve-Berg fra 1521. Keiserrikets største kirkelige territorium blei regjert av fyrstbiskopene av Münster. Elevutveksling. Elevutveksling er en betegnelse for internasjonal utveksling av elever i videregående skole. Utvekslingen kan være organisert av en organisasjon, skolen, eleven selv eller staten. En elev som reiser på utveksling kalles utvekslingselev og det vanligste er å tilbringe et helt eller halvt skoleår i utlandet. Flagg fra alle verdens hjørner Historie. Den første elevutvekslingen fant sted i 1947. Da reiste en gruppe europeiske ungdommer til USA i regi av organisasjonen AFS. Norge og elevutveksling. Norge har lange tradisjoner med elevutveksling og er også det landet i verden som sender ut flest utvekslingselever per innbygger. I dag reiser over 1500 norske elever på utveksling hvert år. Tradisjonelt har de fleste valgt å reise til USA med Storbritannia, Tyskland og Frankrike som andre populære vertsland. Fortsatt velger flesteparten å reise til USA, men stadig flere velger å reise til andre land. Godkjenning. Det er mulig å få skoleår i utlandet godkjent som et år av videregående skole. Som regel må man da ta Vg2 i utlandet slik at man kan komme tilbake og begynne rett i Vg3. Det er opp til hver enkelt skole bestemme hva som kan godkjennes. Dersom man får skoleåret (forhånds)godkjent, kan man også søke støtte fra Statens Lånekasse for Utdanning. Skole- og boforhold. Elever på utveksling blir som regel formelt innskrevet på skolen i utlandet og må følge undervisningen på lik linje med andre elever. Dette betyr at elevene også må gjøre lekser og ha prøver, men lærere viser også ofte forståelse for språklige begrensninger hos eleven. Selv om det finnes utvekslingsprogrammer der eleven bor på internat ved skolen, er det vanligste at utvekslingselever bor hos en lokal familie i nærheten av skolen. Eleven blir en del av familien og må ta del i familieaktiviteter og også husarbeid. Eleven betaler selv for lommepenger Organisasjoner og land. Det er ni organisasjoner i Norge som tilbyr utveksling for elever i videregående skole. Kostnader. Et skoleår i utlandet koster vanligvis mellom 30 000 og 80 000 kroner avhengig av organisasjon, land og type program. Lommepenger kommer i tillegg. Hvis man får skoleåret godkjent kan man få støtte fra Lånekassen på ca. kr. 45 000. Søknadsprosess. Det er vanlig å søke om å reise på utveksling mellom ca et til et halvt år før avreise. Men til enkelte land kan det lønne seg å søke tidligere. Et eksempel er Australia som er kjent for å ha svært mange søkere per plass. Litteratur. Schewe, Olav. Utvekslingselev: Et skoleår i utlandet, Fagbokforlaget, 2010 Majiabangkulturen. Majiabangkulturen (forenklet kinesisk: 马家浜文化, tradisjonell kinesisk: 馬家浜文化, pinyin: "Mǎjiābāng wénhuà") var en neolittisk kultur i Kina. Den bestod langs nedre del av floden Chang Jiang og rundt innsjøen Taihu. Den er oppkalt etter funnstedet Majiabang (avdekket i 1959) ved byen Jiaxing 嘉兴市 i provinsen Zhejiang. Elementer fra Hemudukulturen ble videreutviklet her. Dateringsmotodene viser at kulturen blomstret mellom 4750 f.Kr. og 3700 f.Kr. Kulturen var et jordbrukssamfunn, med dyrking av xian-ris ("Oryza sativa", subspecies "hsien", en langkornet glutinøs ris), og man drev også med svin, hund og andre husdyr. Fiske og jakt var også utviklet. Majiabang-funnstedet (forenklet: 马家浜遗址, pinyin: Majiabang yizhi) ble i 2001 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Nels Nelsen Hill. Nels Nelsen Hill, også kalt Nels Nelson Hill, er en nedlagt hoppbakke/hoppanlegg i Revelstoke i provinsen British Columbia i Canada. Bakken ligger i Mount Revelstoke, inne i Mount Revelstoke National Park, og var i bruk fra 1915 til 1975. Den var blant verdens største fram til 1935, og flere verdensrekorder ble satt i denne bakken. Hoppbakken het opprinnelig Big Hill («Storbakken») og ble kalt Suicide Hill («Selvmordsbakken») i 1931. Den ble oppkalt etter den norsk-canadiske skihopperen Nels Nelsen i 1948. Historie. Bakken/anlegget ble bygd i 1915, i ei fjellside som var ideell for en hoppbakke. Den hadde passende helningsgrad, og naturlig tilløp. Anlegget hadde to bakker, den store Class A-bakken og den lille Class B-bakken. Alt 1. februar 1916 gjorde Nels Nelsen et treningshopp på 183 fot (55,8 meter), 1,8 meter over den da gjeldende verdensrekorden. Treningshoppet ble imidlertid ikke anerkjent som verdensrekord. Den første anerkjente verdensrekorden ble satt i 1921, da norskamerikanske Henry Hall hoppet 229 fot (69,8 meter). Året etter satte canadiske Isabel Coursier verdensrekord for kvinner med 84 fot (25,6 meter). I mars 1923 konkurrerte Nels Nelsen og norskamerikanske Anders Haugen om å slå verdensrekorden i Revelstoke. Nelsen greide 234 fot (71,3 meter) i sitt lengste hopp, men klarte ikke å stå, og hoppet talte ikke som rekord. 5. og 6. februar 1924 gjorde Nelsen to hopp på 235 fot (71,6 meter), men falt begge gangene. 4. februar 1925 sto han på et hopp på 240 fot (73,1 meter), og ble anerkjent som verdensrekordholder. I februar 1928 skal Isabel Coursier ha satt verdensrekord med 103 fot (31,4 meter). 4. februar 1931 ble det canadiske mesterskapet i skihopping arrangert i Revelstoke. Dette rennet blir omtalt som et skandalerenn, fordi dommerne og mange av hopperne nektet hopping i den store bakken. De mente den var for farlig, og rennet ble avviklet i den lille bakken i stedet, til sterke protester fra tilskuerne og de lokale hopperne. Etter at rennet var ferdig, gjorde Bob Lynburne to hopp i den store bakken for å vise at den slett ikke var farlig. Bob Lynburne satte to verdensrekorder i bakken i Revelstoke. 13. mars 1932 hoppet han 269 fot (82 meter), og i mars året etter strakte han seg til 287 fot (87,5 meter). En ny hoppbakke i Revelstoke, Big Bend Ski Jump, ble åpnet i 1939. Denne bakken var litt mindre enn rekordbakken i Mount Revelstoke, men lå nærmere byen og var lettere å vedlikeholde. Likevel ble den gamle bakken ombygd og modernisert i 1948, som 80-metersbakke. Den hadde da ikke vært i bruk siden 1940. Bakken ble oppkalt etter Nels Nelsen, som døde i 1943. I mars 1949 vant den norske OL-mesteren Petter Hugsted det første internasjonale rennet i bakken på 16 år, og satte bakkerekord med 247 fot (75,3 meter). De neste årene ble det arrangert internasjonalt renn i Nels Nelsen Hill hvert år. Under rennet i 1958, som var det første som ble vist på TV, satte norske Odd Brevik bakkerekord med 270 fot (82,3 meter). Rekorden ble forbedret året etter til 278 fot (84,7 meter) av finske Kalevi Kärkinen. Bakken fikk nytt dommertårn i 1949, og igjen i 1961. Det canadiske mesterskapet ble arrangert i Revelstoke i 1964, og Kaare Lien satte bakkerekord med 281 fot (85,6 meter). Bakkerekorden ble igjen forbedret i 1966 og 1967 til henholdsvis 293 fot (89,3 meter) av norske Christoffer Selbekk og 310 fot (94,5 meter) av svenske Kjell Sjöberg. På 1960- og 70-tallet sank interessen for skihopping i Revelstoke. Bakken lå et stykke unna byen og krevde mye preparering, som gikk på bekostning av tid til hopping. Den hadde heller ikke heis. TV-sendte hopprenn og stadig økende interesse for alpint gikk også ut over oppslutningen om hoppbakken. Det at hoppbakken lå i en nasjonalpark satte også enkelte begrensninger for bruken. Det canadiske mesterskapet i 1974 var det siste større rennet i Nels Nelsen Hill. Et juniorrenn i 1975 var det aller siste rennet i bakken. Hoppbakken er forfalt, men eksisterer fremdeles. Den nyter et visst vern som en del av Mount Revelstoke National Park og Nels Nelsen Historic Area. Living for the Weekend. "Living for the Weekend" er et musikkalbum med Jonas Fjeld, utgitt i 1983. Xinlekulturen. thumb thumb Xinlekulturen (kinesisk: 新樂文化, pinyin: "Xīnlè wénhuà") er oppkalt etter funnstedet Xinle i Liaoning i Kina, og dateringer varierer mellom omkring 5 500 og 2 500 f.Kr. Funnene ble gjort i 1973, ved nedre del av floden Liao He, i subdistriktet Xinle i bydistriktet Huanggu i Shenyang. Xinle var bebodd mellom 5 500 og 4 500 f.Kr. Forkullet hirse er blitt funnet i Xinle, men andre funnsteder i nærheten oppviser funn knyttet til fiske. Xinlekulturen var også et overgangsstadium mellom de fullt utviklede bondesamfunnene på den nordkinesiske slette og jeger-samler-samfunnene i Korea og Japan. Xinle oppviser keramikk som i mye overensstemmer med chulmun- og jomonkeramikken, men som er helt forskjellig fra den bemalte keramikken hos de hirsedyrkende yangshaobøndene på det kinesiske fastlandet. Liksom folkene i postglaciale kulturene i de mandsjuriske og mongolske områdene benyttet xinlemenneskene seg av flintredskap. Deras inventarium av slipte steinredskap, med blant annet mortler og polerte økser eller tverrøkser, minner om det som knyttes til chulmun- och jomonkulturene. Kommunalvalget i Danmark 2009. Kommunalvalget i Danmark 2009 var et valg i 98 danske kommuner som ble avviklet den 17. november 2009. 4 283 392 personer hadde stemmerett ved valget. Av disse var det 2 819 127 som avga stemme. Valgdeltagelsen var således på 65,8 %. Neck n' Neck. "Neck n' Neck" er et musikkalbum med Jonas Fjeld Band, utgitt i 1984. Albumet lå syv uker på VG-lista og endte med tiendeplass som beste plassering. King of the Road (sang). «King of the Road» er en amerikansk countrysang fra 1964 med melodi og tekst av Roger Miller. Han spilte den også inn på plate. «King of the Road» var hans tredje single. Teksten handler om en loffer, som til tross for at han er fattig (en "«man of means by no means»") nyter sin frihet og beskriver seg selv humoristisk som "«king of the road»". Historie. Den belgiske plateartisten Helmut Lotti hevdet at sangen ble skrevet i the Idanha Hotel i Boise, Idaho. Flere andre artister har gjort coverversjoner av den, innbefattet Boney M, Boxcar Willie, The Chipmunks, The Ray Conniff Singers, Giant Sand, The Reverend Horton Heat, Jack Jones, James Kilbane, King (en Elvis Presley-imitasjon), R.E.M (en kaotisk coverversjon som gitarist senere kommenterte: "«Hvis det var noe rettferdighet i verden, burde Roger Miller være i stand til å reise søksmål mot hva vi gjorde med sangen»"), Johnny Paycheck, Peligro, The Proclaimers, Rangers, The Statler Brothers, John Stevens, Randy Travis, Rufus Wainwright & Teddy Thompson samt Joe Strummer i hans livefremførelser. I barnesangsamlingen "Sugar Beats" ble linjen "«I ain't got no cigarettes»" endret til "«I don't want what I can't get»". "Worn out shirts and shoes»" ble også endret til "«clothes and shoes»". Ordene "«no pool, no pets, I ain't got no cigarettes»" ble referert til av Christopher McCandless under hans reise i Alaska. I filmer og på TV. Roger Millers versjon var med i Wim Wenders' vesttyske film "Im Lauf der Zeit" (1976), i "Brokeback Mountain", i "Into the Wild", i "Swingers" og i "Talladega Nights" ("Talladega Nights: The Ballad of Ricky Bobby") Miller fremførte den i konsertfilmen "The Big T.N.T. Show". Innspillingen med The Proclaimers var med i filmen "The Crossing" (1990). Sangen var med i HBOs miniserie "Generation Kill" i syvende episode, "A Bomb in the Garden". Den ble fremført av marinesoldater og en reporter i Bravo Two's Humvee, mens de kjørte gjennom Bagdad. «Queen of the house». I 1965 gjorde den kvinnelige countrysangeren Jody Miller svarsangen «Queen of the House». Sangen anvendte Roger Millers melodi, men endret teksten for å beskrive en husmors daglige liv. Teksten ble skrevet av Mary Taylor. Connie Francis spilte senere sangen inn. Den ble utgitt på hennes album "Live at the Sahara". Norsk versjon. Pirre P har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Hvileløs tramp». Brother of Song. "Brother of Song" er et musikkalbum med Jonas Fjeld og Chatham County Line, utgitt i 2009. Albumet lå ni uker på VG-lista og endte med fjerdeplass som beste plassering. Amerikabesøk. "Amerikabesøk" er et konsertalbum med norske Jonas Fjeld og amerikanske Chatham County Line, utgitt i 2007. Albumet lå tolv uker på VG-lista og endte med andreplass som beste plassering. Time and Motion. "Time and Motion" er et musikkalbum med Jonas Fjeld Band, utgitt i 1986. Dette ble bandets siste plateutgivelse. Utvekslingselev. 200px Utvekslingselev er en elev i videregående skole som tar et helt eller et halvt skoleår i utlandet. Utvekslingen kan være organisert av en organisasjon, skolen, eleven selv eller staten. Historie. Den første elevutvekslingen fant sted i 1947. Da reiste en gruppe europeiske ungdommer til USA i regi av organisasjonen AFS. Norge & Elevutveksling. Norge har lange tradisjoner med elevutveksling og er også det landet i verden som sender ut flest utvekslingselever per innbygger. Pr 2009 reiser over 1 500 norske elever på utveksling hvert år. Tradisjonelt har de fleste valgt å reise til USA med Storbritannia, Tyskland og Frankrike som andre populære vertsland. Fortsatt velger flesteparten å reise til USA, men stadig flere velger å reise til andre land. Godkjenning. Det er mulig å få skoleår i utlandet godkjent som et år av videregående skole. Som regel må man da ta Vg2 i utlandet slik at man kan komme tilbake og begynne rett i Vg3. Det er opp til hver enkelt skole bestemme hva som kan godkjennes. Dersom man får skoleåret (forhånds)godkjent, kan man også søke støtte fra Statens Lånekasse for Utdanning. Skole- og boforhold. Elever på utveksling blir som regel formelt innskrevet på skolen i utlandet og må følge undervisningen på lik linje med andre elever. Dette betyr at elevene også må gjøre lekser og ha prøver, men lærere viser også ofte forståelse for språklige begrensninger hos eleven. Selv om det finnes utvekslingsprogrammer der eleven bor på internat ved skolen, er det vanligste at utvekslingselever bor hos en lokal familie i nærheten av skolen. Eleven blir en del av familien og må ta del i familieaktiviteter og også husarbeid. Eleven betaler selv for lommepenger Kostnader. Et skoleår i utlandet koster i 2009 vanligvis mellom 30 000 og 80 000 kroner avhengig av organisasjon, land og type program. Lommepenger kommer i tillegg. Hvis man får skoleåret godkjent kan man få støtte fra Lånekassen på omtrent 45 000 NOK. Søknadsprosess. Det er vanlig å søke om å reise på utveksling mellom ca et til et halvt år før avreise. Men til enkelte land kan det lønne seg å søke tidligere. Et eksempel er Australia som er kjent for å ha svært mange søkere per plass. Mårrakvist. "Mårrakvist" er et musikkalbum med Jonas Fjeld, utgitt i 2006. Albumet lå åtte uker på VG-lista og endte med andreplass som beste plassering. Justin Green. Justin Considine Green (født 1945) er en amerikansk tegneserietegner som var en pionerer innenfor selvbiografiske tegneserier. Han er best kjent for sitt hefte fra 1972, "Binky Brown Meets the Holy Virgin Mary" («Binky Brown møter Jomfru Maria»). Green var en nøkkelfigur innenfor 1970-generasjonen av undergrunnstegnere som ble publisert i Art Spiegelmans og Bill Griffiths tegneseriehefter, antologiene "Arcade" og "Young Lust". På 1980-tallet ble det færre kreative utløp da Green fulgte en karriere som skiltmaker (noe han senere har beskrevet i tegneserien "The Sign Game"). Green hevder at han er fetter av Hollywood-regissøren William Friedkin. På 1990-tallet har Green vendt tilbake til tegneserier og har siden tegnet en rekke tegneserier for en rekke magasiner, hovedsakelig en- og to-sidere om historie og populærkultur, blant annet to månedlige serier «Musical Legends» for magasinet "Tower Records Pulse" og «Sign Game» for "Sign of the Times". Hans mest kjente serie, "Binky Brown Meets the Holy Virgin Mary", har kommet i nyopplag og luksusutgaver. Tegneserien har også blitt sett på som en forløper til tegneserieromanen. Green lever i Cincinnati, og er gift med tegneserietegneren Carol Tyler (og standup-komiker under navnet Marion Linthead). I følge Lambiek Comiclopedia maler han oljemalerier, spiller på gitar og skriver sanger, og tidvis framfører dem. Svært nok for meg. "Svært nok for meg" er et musikkalbum med Jonas Fjeld, utgitt i 1990. Albumet lå 14 uker på VG-lista og endte med andreplass som beste plassering. Ephraim Lesle. Ephraim Clausen Lesle eller Leslæus (født omkring 1675 i Norge, død 1709 i Vorgod-Vium i Danmark) var en norsk-dansk prest. Han regnes som den første norskfødte medaljekunstner. Lesle ble i 1694 immatrikulert ved Universitetet i København etter å ha gått på skole i Christiania. I 1699 utførte han en  kroningsmedalje i anledning kong Frederik IVs tronbestigelse. Medaljen anses som amatørmessig utført og den ble Lesles eneste. Lesle regnes som den første kjente norske medaljør. Fra 1705 til sin død i 1709 var Lesle sogneprest i Vorgod-Vium i Ribe stift. Peter Berg. Peter Berg (trolig født på 1660-tallet i Norge, død 15. januar 1737 i København) var en medaljekunstner og myntgravør. Berg skar stempler til medaljer og mynter. Hans første medalje, til Landmilitsen, ble laget i 1705. Samme år utformet han også minnemedaljen over kong Frederik IVs reise til Norge i 1704 og medaljen over det oldenborgske dynasti på Danmarks trone. Omkring 1706 ble han kongelig stempelskjærer. Berg fikk en omfattende produksjon av medaljer. Det er kjent at Berg laget stemplene til trekronen som ble utgitt i 1726, den største mynt i Danmarks historie. Trolig laget han langt flere myntstempler. Tatjana Aleksejeva. Tatjana Aleksejeva (født 7. oktober 1963) er en tidligere russisk sprinter, som spesialiserte seg på 400 meter. Karriere. Aleksejeva løp for Sovjetunionen, senere Russland, og hun vant Universiaden 1985. Hun deltok i VM 1991 i Tokyo, og løp i kvalifiseringsheatet, slik at hun mottok gull på 4 x 400 meter stafett. Under VM friidrett 1993 i Stuttgart kom hun på fjerdeplass individuelt, og var med på det russiske laget som fikk sølv på 4 x 400 meter stafett. Samme år fikk hun også sølv i innendørs-VM i Toronto, på 400 meter. Sølv ble det også under EM i friidrett innendørs 1994 i Paris. I 1997 vant hun gull på 4 x 400 meter stafett under VM i friidrett innendørs i Paris og ble nummer åtte individuelt under VM i Aten. På nasjonalt nivå ble hun russisk mester i 1993 og 1994 innendørs og i 1997 utendørs. Haugen Hill. Haugen Hill var en hoppbakke i Lake Mountain ved byen Dillon i delstaten Colorado, USA. Anders Haugen satte to verdensrekorder i denne bakken. Den norske immigranten Peter Prestrud kom til Dillon i 1910, og bygde den første hoppbakken der. I 1918 bygde en annen norsk immigrant, Eivind Flood, en større bakke. Med denne bakken konkurrerte Dillon i noen år med Steamboat Springs og Denver om å ha Colorado og verdens største hoppbakke. Anders Haugen satte verdensrekord med 213 fot (64,9 meter) i mars 1919 og 214 fot (65,2 meter) 29. februar 1920. Interessen for skihopping i Dillon sank etter at Peter Prestrud flyttet til Denver i 1923. I 1961 ble innsjøen Dillon Reservoir oppdemt for å skaffe drikkevann til storbyen Denver. Dillon ble satt under vann og gjenoppbygd i et område lenger opp. Også hoppbakken i Dillon ble oversvømt av drikkevannsreservoaret. Liste over kardinaler utnevnt av Innocens XII. Liste over kardinaler utnevnt av Innocens XII er en liste over de 32 kardinalene pave Innocens XII utnevnte i 4 konsistorier i perioden fra 12. desember 1695 til 16. juni 1700. Kilde. Innocens 12 Red Girl Records. Red Girl Records er Melanie Chisholm (Melanie C) sitt eget musikk-selskap. Selskapet ble startet i 2004. Per dags dato er det kun Melanie C, som gir ut musikk i selskapet. Beautiful Intentions. "Beautiful Intentions" er det tredje soloalbumet fra poprock-artisten Melanie Chisholm. Albumet ble utgitt i 2005. Det ble godt mottatt og har på verdensbasis solgt over 1 million kopier. Live in Madrid. "Live in Madrid" er et konsertalbum med TNT, utgitt i 2006. Mikkel Røg. Michael «Mikkel» August Røg mellomnavnet også skrevet Augustinus og etternavnet Reug, Rog, Ruck eller Rugh (født ca. 1679 i Kvæfjord, død ca. 1737 trolig i Paris) var en norsk medaljekunstner og stempelskjærer. Han var først virksom i København og fra 1715 og livet ut i Paris, der han var kongelig medaljegravør. Røg var sønn av Augustinus Gabrielsen Røg, som var prest i Kvæfjord. Han gikk i den lærde skole i Bergen, der han hadde Ludvig Holberg som skolekamerat. I 1699 tok han studenteksamen og påbegynte studier i teologi i København, men i stedet for å fullføre universitetsstudier begynte han i lære som medaljør og kobberstikker. Han lærte trolig faget under Christian Wineke den yngre, som var myntmester i København. I København gjorde Røg trolig stempler til skillemynt, signeter og lignende. I 1706 fikk i oppdrag å utforme en medalje i anledning av kong Frederik IVs fødselsdag. Han gjorde også en minnemedalje til prins Georg av England, som døde i 1708. Begge medaljene kan ha vært private oppdrag. Røg gjorde kobberstikket til teksten i Kongeloven av 1665, som ble utgitt i 1709. I 1713 utformet Røg reversen til en minnemedalje over den svenske kapitulasjonen ved Tønning under Den store nordiske krig i 1713, der grev Magnus Stenbock ble tatt til fange. Peter Berg laget adversen til denne medaljen. Røg hadde vansker med å skaffe arbeid i Danmark, men i 1715 ble han kalt til Paris. Her begynte han å arbeid med medaljer til den store serien "Histoire Metallique". Samme år som han kom til Frankrike møttes Røg og Ludvig Holberg i Paris og Holberg reiste videre til Italia på Røgs pass. I 1716 utformet Røg en medalje av kong Johan V av Portugal, men fikk etter hvert også noen betydningsfulle franske oppdrag. I 1717 utformet han reversen til en medalje i anledning tsar Peter den stores besøk i Frankrike. Etter at han utførte en medalje med portrett av hertug Philippe og hertuginne Elisabeth Charlotte av Orleans, ble han i 1720 innvilget pensjon og fikk tittel "Graveur des médailles de Sa Majesté", kongelig medaljør. I årene Røg virket i Paris arbeidet han med 52 medaljer, for det meste nygraveringer av eldre og ubrukelige stempler. Blant hans ni egne originalarbeider i Frankrike finnes portrettmedaljen over maleren maleren Antoine Coypel, adversen til Ludvig XVIs kroningsmedalje og reversen til minnemedaljen for erobringen av Milano i 1733. Peter Christian Winsløw gikk i lære hos Røg og overtok hans tilling som kongelig fransk medaljegravør. All the Way to the Sun. "All the Way to the Sun" er et musikkalbum med TNT, utgitt i 2005. Albumet lå to uker på VG-lista og endte med 29. plass som beste plassering. Dette ble det siste studioalbumet med Tony Harnell som vokalist. Otte Thygesen Brahe. Otte Brahe avbildet på familieepitafium i Kågerød kirke Restene av Knudstrup borg, som Otte lot oppføre i 1551. Otte Thygesen Brahe født 2. oktober 1518 på Tostrup slott død 9. mai 1571 på Helsingborg slott, var en dansk adelsmann og riksråd. Biografi. Han var sønn av Thyge Axelsen Brahe til Tostrup og Sophie Rud. I 1529 kom han i lære hos Erik Eriksen Banner, og i 1537-39 omtales han som hoffsinde. Han ble samme med broren Jørgen Thygesen Brahe til Tostrup forlent med Storekjøbing i Skåne. I 1544-55 var han forlent med Gladsax len, også i Skåne. I 1548 fulgte han hertug Frederik til Norge som marskalk. I 1555-67 var han lensmann på Aalborg. 1559 ble han forlent med Han herred prosti, og i april 1563 ble han innlemmet i riksrådet. Samme år ble han som følge av Den nordiske syvårskrig, proviantmester og fikk sammen med 3 andre riksråder et overoppsyn med Jylland. Da han i 1567 byttet Aalborg med Helsingborg len (som han beholdt til sin død), kom han i nærheten av krigsskueplassen og kom derved til å spille en aktiv rolle i begivenhetene. Han ble på høsten 1567, sammen med Bjørn Kaas og Jørgen Marsvin sendt til Småland i spissen for en styrke som skulle støtte Daniel Rantzau. Få dager senere ble de dog nødt til å trekke seg tilbake over grensen pga. mytteri i egne rekker. I 1569 fikk Otte samt Jørgen og Steen Bille i oppdrag å føre oppsyn med forsvaret av de skånske grensene. Han eide også Elved og hadde ellers eiendommer i både Jylland og Norge. I 1568 kjøpte han sammen med Peder Oxe alt jordegods som hadde tilhørt Peder Christensen Dyre. I 1565 arvet han Rødinge pantelen etter broren Jørgen, hvilket enken beholdt i noen år etter hans død. I samme landsdel ble han i 1569 forlent med Froste herred som pant for 6000 riksdaler. Man må si at han har vært en velbeslått herre. Familie. På Knudstrup demmet han inn den lille sjøen og bygget seg en prektig befestet borg i nordisk renessansestil. Her bodde han og giftet seg 23. november 1544 med Beate Clausdatter Bille og førte dermed de to mektige adelsslektene sammen. De fikk i alt 10 barn, deriblant den senere så berømte astronomen Tyge Brahe samt Steen Brahe til Knudstrup, Jørgen Ottesen Brahe, Knud Brahe og Sophie Brahe. Tyge (Tycho), som kom til verden samme med en dødfødt tvillingbror, ble kidnappet av farens barnløse bror Jørgen Thygesen Brahe, hvilket i begynnelsen førte til en heller lunken stemning mellom brødrene. Otte ønsket at Tyge skulle utdannes innenfor det militære, som var skikk og bruk blant adelige, men Jørgen hadde andre planer for gutten. Otte døde på Helsingborg slott, og ble begravet i Kågerød kirke, ikke så langt fra Knudstrup. Hans ses avbildet på et epitafium sammen med kone og barn i samme kirke. Kommunalvalget i Danmark 2001. Kommunalvalget i Danmark 2001 var et valg i 275 danske kommuner som ble avviklet i 2001. Lynda Barry. Lynda Barry ved 2010 Alternative Press Expo. Lynda Barry (født 2. januar 1956) er en amerikansk tegneserietegner og forfatter. Barry er kanskje best kjent for hennes ukentlige tegneseriestripe "Ernie Pook's Comeek". Hennes serier er ofte utsyn over familieliv sett fra perspektivet til småjenter fra den gale siden av vegen: Arna (sensitiv, fregnet iakttaker) og kusinene som lever med; Marlys med hestehalte (begavet, livsglad, flokete og spastisk) og den eldre Maybonne (opptatt av sosial rettferdighet, musikk, sminke, hårfrisyrer og gutter) og Freddie (homse, søt, mobbet, fascinert av insekter og monstre). Lynda Barry har også andre prosjekter innenfor andre områder; en tegneserie om en beatpoet ved navn Fred Milton, og skriver romaner. Hun fikk oppmerksomhet med sin bok "The Good Times are Killing Me", om et flerkulturelt forhold mellom to unge piker. Boken ble omskrevet til et skuespill. Hennes roman "Cruddy" (2000) ble godt mottatt. I hennes tegneserieroman "One! Hundred! Demons!" (2002) som hun har karakterisert som selvbiografisk benytter seg av collage og blekkmaling inspirert av zenteknikk for adressere personlige og sosiale emner som har blitt demonisert. "What It Is" (2008) er også delvis selvbiografisk, delvis collage og delvis en arbeidsbok hvor Barry instruerer hennes lesere i metoder hvordan de best kan åpne opp for deres egen kreativitet. I 2009 vant den prisen Eisner Award for beste bok basert på virkeligheten. Tidlig liv. Barry ble født i Richland Center i Wisconsin, men flyttet som barn til Washington. Hennes bakgrunn er en kvart filippinsk, halvt irsk (begge foreldre er halvt irsk), og en kvart norsk. Hun gikk på den samme videregående skolen som tegneserietegneren Charles Burns. Ved Evergreen State College i Olympia i Washington møtte tegneserietegneren Matt Groening som var den som utga hennes tegneserie "Ernie Pook's Comeek" for første gang. Det skjedde i skoleavisen uten at hun viste om det. Etter å ha ferdiggjort utdannelsen ved Evergreen flyttet hun til Seattle og 23 år gammel fikk hun avisen "Chicago Reader" til anta hennes serie, noe som gjorde det mulig å leve å lage tegneserier. Senere flyttet hun til Chicago i Illinois. Mens Berrys serier er i utgangspunktet humoristiske er undertonene av mer alvorlig art. De avbilder livet som tøft, men tidvis fylt av glede. Hun adresserer ofte tema som intoleranse og psykisk smerte, og tidvis også venstreradikale holdninger av sosial samvittighet. Hennes serier streber ikke etter å avbilde skjønnhet eller demonstrere kunstnerisk dyktighet, og i det respekt er hun lik tidligere medstudent Matt Groening, Lloyd Dangle, og Mark Alan Stamaty. Det visuelle aspektet av hennes serier følger det verbale. Hun har en enestående evne til å reprodusere barn og ungdommers stemmer. Den psykologiske dybde og menneskelighet i hennes figurer påkaller leserens oppmerksomhet på nytt til hennes særegne tegninger. Barrys tidligste tegninger ble streket opp og skravert med pen og hadde en form for new wave-aktig 1980-talls-stil over seg, men hun fortalte magasinet Comics Journal at hun ble tvunget til å oppgi pennen da hun fikk muskelsmerter i armen. Det førte henne til bruk av pensel som ga hennes tegninger en langt løsere og skisseaktig kvalitet. I hennes siste bøker, "One! Hundred! Demons!" og "What It Is", har hun arbeidet med farger og collage. Disse har utvidet hva som er mulig med tegneseriemediet. Endringer i avismarkedet har ført til vanskeligheter for mange tegneserietegnere, og Barry har flyttet sine serier over på nettet for å kompensere for tapet av avisklienter. Bøker. Barry har utgitt en rekke bøker, blant annet "The Good Times are Killing Me" som også ble en musikal som har blitt framført off-Broadway, "The Greatest of Marlys", "The Freddie Stories", "Cruddy: An Illustrated Novel", "One! Hundred! Demons!", en samling av serier som har blitt utgitt via Salon.com", og den nyeste What It Is". Hennes eldre serier omfatter blant annet "Everything in the World", "The Fun House", "It's So Magic", "Naked Ladies Naked Ladies Naked Ladies", "Shake a Tail Feather", "Down the Street", "Big Ideas", "Come Over Come Over", "Girls and Boys" og "My Perfect Life". "One! Hundred! Demons!" ble først serialisert på Salon.com før den ble utgitt som innbundet bok av Sasquatch Books. De demoner som Barry har stridt med i denne boken er blant annet anger, vanskelige forhold, selvbevissthet, forbudet mot å følge hat, og hennes svar på resultatene av det amerikanske presidentvalget i 2000. Arbeidsgruppe. Barry tilbyr å lede arbeidsgrupper kalt «Skrive det utenkbare» via Omega Institute i Rhinebeck, New York, og The Crossings i Austin, Texas, hvor hun foreleser i de prosesser som hun selv benytter i alle hennes kreative arbeid. Hun har kreditert hennes lærer Marilyn Frasca ved Evergreen State College for å ha videreført disse teknikkene til hennes. Barry offers a workshop titled "Writing the Unthinkable" through the Omega Institute in Rhinebeck, New York, and The Crossings in Austin, Texas, in which she teaches the process she uses to create all of her work. Andre utgitt verker. Lynda Barrys lydbok på CD, "The Lynda Barry Experience", inneholder en rekke av hennes selvbiografiske fortellinger som «I Got an Accordion», «Good Grief, It's the Aswang», «The Lesbo Story», og «I Remember Mike». Den inneholder også en rekke hjemmegjorte beskjeder for telefonsvarer. Personlig liv. Mens de fortsatt var studenter fridde Matt Groening til Lynda Barry, men hun takket nei. Når Groening nevner henne på trykk er hun alltid «Galaksens funkdronning», noe som er hans svar til hennes referanse til ham som «Funkherren av USA». En tid var Barry sammen med radiopersonligheten Ira Glass som flyttet til Chicago i 1989 for å være sammen med henne. Barry er gift med Kevin Kawula, en ekspert på prærierestaurasjon. De møtte hverandre da hun var en besøkende kunstner ved Ragdale Foundation og han var områdeleder for Lake Forest Open Lands-prosjektene i Lake Forest i Illinois. De bor på en gård i nærheten av Footville i Wisconsin. Hun har i de senere år blitt en talsmann for vindkraft. Nasir Khusraw. Abu Mo’in Hamid ad-Din Nasir ibn Khusraw al-Qubadiani eller Nāsir Khusraw Qubādiyānī [også skrevet "Nasir Khusrow" og "Naser Khosrow"] (persisk: ناصر خسرو قبادیانی, tadsjikisk: Носири Хусрав) var en persisk poet, filosof, ismailittitsk lærd og en reisende. Han ble født i Qubadyan, en landsby i middelalderens Baktria (i dagens Tadsjikistan), i 1004 e.Kr. og døde i Yamgan, en landsby i Badakhshan-provinsen i dagens Afghanistan, i 1088. Han betraktes som en av de store poetene og forfatterne i persisk litteratur, og "Safarnama" er hans mest kjente verk. Det er en beretning om hans reiser. Liv. Nasir Khusraw ble født i 1004 e.Kr., i Qubadiyan (Kobadiyan i Balkh, en provins i Afghanistan), da Stor-Khorasan. Han var godt bevandret i alle grener av naturvitenskap; medisin, matematikk, astronomi og astrologi, samt i gresk filosofi og skriftene til al-Kindi, al-Farabi og Ibn Sina; og tolkningen av Koranen. Han hadde studert arabisk, tyrkisk, gresk, morsmålene i India og Sindh, og kanskje også hebraisk; han hadde besøkt Multan og Lahore, samt det glimrende ghaznavid-hoffet under Sultan Mahmud, Firdausis beskytter. Senere valgte han å bo i Merv og han var eier av et hus og hage der. Frem til år 1046 jobbet hans som finanssekretær og pengeinnsamler for seldsjukkene under sultan Toghrul Beg, eller snarere for hans bror Jaghir Beg, emiren av Khorasan, som hadde erobret Merv i 1037. Rundt denne tiden gikk han bort fra all luksus i livet og satte ut på en pilegrimsferd til de hellige stedene Mekka og Medina, i håp om å finne løsningen for hans åndelige krise der. Denne reisen var inspirert av en himmelsk stemme i en av hans drømmer. Den grafiske beskrivelsen av denne reisen er tatt med i "Safarnama", som innehar en spesiell verdi blant bøker for reise, siden den inneholder den mest autentiske beretningen om situasjonen til den muslimske verden i midten av det 11. århundre. De ett minutt lange utkastene med handling rundt Jerusalem og omegn er av stor praktisk verdi selv den dag i dag. I løpet av syv år (1046–1052) tilbakela Nasir en distanse på 19 000 km, og han besøkte Mekka fire ganger der han utførte alle ritualer og skikker som en nidkjær pilegrim. Det var imidlertid Kairo, hovedstaden i Egypt og residensen til fatimidenes kalif-imam Ma'ad al-Mustansir Billah, imamen av ismailittitske sjiamuslimer, som tiltrakk han mest. Billah førte på akkurat det tidspunktet en dødelig krig mot abbaside-kalifen av Bagdad og seldsjukken Toghrul Beg, den store forsvareren av sunniislam. Da Nasir besøkte Kairo lå makten til de egyptiske fatimidene i deres senit; Syria, Hijaz, Afrika og Sicilia adlød al-Mustanirs ordre, og den ytterste orden, sikkerhet og velstand regjerte i Egypt. I Kairo ble han i hovedsak undervist av den fatimidiske "dā'ī" («misjonæren») Mu'ayyad fid-Din al-Shirazi og grundig gjennomsyret med de sjia-ismailittitske læresetningene til fatimidene, og deres ankomst i hans hjemland ble heretter den eneste gjenstand i hans liv. Han ble forfremmet til stillingen som "dā'ī" «misjonær» og utnevnt til "Hujjat-i Khorasan", men den fiendtligheten han møtte med utbredelsen av disse nye religiøse ideene etter hans tilbakekomst i Stor-Khorasan i 1052 og sunnifanatismen tvang ham til slutt til å flykte. Etter mange vandringer fant han en tilflukt i Yamgan (ca. 1060) i fjellene i Badakhshan, der han tilbrakte de siste tiårene av sitt liv som en eremitt. Han klarte å samle et betydelig antall hengivne tilhengere rundt seg, som han overleverte sin lære til for etterfølgende generasjoner. Aleksej Tisjtsjenko. Aleksej Viktorovitsj Tisjtsjenko (russisk: Алексей Викторович Тищенко; født 29. mai 1984 i Omsk) er en russisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lettvekt. Tisjtsjenkos største internasjonale resultater er en gullmedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, en gullmedalje fra Sommer-OL 2004 i Athen, Hellas, og en gullmedalje fra Verdensmesterskapet i 2005 i Mianyang, Kina, i tillegg til et gull fra EM i 2006. Han representerte Russland under Sommer-OL 2008 der han altså tok gullet foran Daouda Sow fra Frankrike. Khwaja Abdullah Ansari. Khwaja Abdullah Ansari grav i Herat, Afghanistan. Abu Ismaïl Abdullah ibn Abi-Mansour Mohammad eller Khajah Abdullah Ansari av Herat (persisk:خواجه عبدالله انصاری) var en kjent persisk sufi som levde i det 11. århundre i Herat (da Khorasan, nå en by i Afghanistan). Han levde fra 1006 til 1088. Ansari er kjent som «frommen av Herat» (persisk: پير هرات) ettersom han levde og døde i Herat by. Han er også kjent som «Shaikul Mashayekh» (arabisk: شیخ المشایخ) «mester av alle (sufi)mestere», og en annen tittel på han var «Shaikhul Islam». Han var en disippel av Shaikh Abul Hassan Kharaqani, som han hadde stor respekt og tro for, ifølge det han selv sa: «Abdullah var en skjult skatt og dens nøkkel var i hendene på Abul Hassan Kharaqani.» Han skrev mange bøker om islamsk mystikk og filosofi på persisk og arabisk. Hans mest kjente verk er "Munajat Namah" (bokstavelig talt «Litanier eller dialog med Gud»), som regnes som et mesterstykke innen persisk litteratur. Etter hans død samlet hans studenter og disipler hans lære om tafsiren av Koranen og kalte den "Kashful Asrar". Dette er beste og lengste sufitafsiren av Koranen og har blitt publisert flere ganger i ti bind. Han utmerket seg med sin kunnskap om Hadith, historie og Ilm ul-Ansaab. Han pleide å unngå selskap med de rike, mektige og innflytelsesrike. Hans årlige "Majlis-e-wa'az" ble fulgt av folk fra fjernt og nært. Uansett hva hans disipler og tilhengere pleide å presentere for ham, ble det overlevert til de fattige og trengende. Han sies å ha hatt en meget imponerende personlighet og pleide å kle seg pent. En av hans mest betydelige og brennende tilhengere var imam Ibn Taymiyyah. Han praktiserte Hanbali fiqh, en av de fire sunni-skolene for jus eller rettslære. Hans skrin, bygget under Timurid-dynastiet, er et populært pilegrimsmål for persere/tadsjikere. Nissenrevyen. Nissenrevyen er en revy som settes opp hvert år ved Hartvig Nissens skole i Oslo. I flere tiår har elever ved skolen jobbet sammen for å skape en revy som rundt 2400 tilskuere i alle aldre kommer og ser hvert år. Nissenrevyen 2011 - "«TIL SALGS!»" Omkring 150 personer er involvert i oppsetning av Nissenrevyen. Hele revyoppsetningen styres og planlegges av elevene. Nissenrevyen ledes av revysjefene. Disse har sammen plukket ut gruppesjefer og instruktører som har ansvar for at alt fra kostymer og scene, til skuespillere står klare på premieredatoen som er i januar hvert år. Hver høst jobbes det med å lage revyen, og i intensivperioden, som er i juleferien, gjøres siste finpuss. Hartvig Nissens skole har Norges eldste dramalinje. Det er flere norske kjendiser som har gått ved denne skolen, og arbeidet ved revyen, blant annet Anders Bye og Jon Niklas Rønning. Nissenrevyen vant revyprisen for aller første gang i 2011 med forestillingen "Nissenrevyen 2011 – TIL SALGS!" Nissenrevyen 2010 - "«Super Mega Turbo HD 3000»" Nissenrevyen 1987 - "«Nå er kabeln lang»" "Moralistene - Nissenrevyen 2009". Moralistene tok for seg jante- og antijanteloven. Super Mega Turbo HD 3000 - Nissenrevyen 2010. Super Mega Turbo HD 3000 (SMTHD3k) tok for seg nåtiden og hvordan verden hele tiden stiller høyere krav til bilde, lyd, hastighet og til hverandre som mennesker. Vi befinner oss i et tiår der man i mye større grad enn før forholder seg til hverandre og seg selv ved teknologiske kommunikasjonsmidler. Revygenerasjonen som sto sto på scenen var blant de første som ikke kan huske å ha levd uten Internett. Nissenrevyen 2010 tok opp ulike problemstillinger innenfor det moderne teknologisamfunnet – er det i det hele tatt sunn utvikling, når vil utviklingen stoppe, og hva vil skje den dagen det skapes noe vi ikke selv kan kontrollere? Super Mega Turbo HD 3000 er bedre enn dagens HD-standarder, og når den er slått på blir alt man ser "perfekt". Når Nissenrevyen 2010 tar denne maskinen i bruk, som de første noensinne, går noe galt, og skuespillerene må kjempe om å komme levende fra den beste revyforestillingen som noensinne er vist. TIL SALGS! - Nissenrevyen 2011. Vi lever for tiden i et samfunn der reklameskilt spretter opp hvor enn du er. Enten det er på t-banestasjonen eller du ser ut av ditt eget kjøkkenvindu, er du dømt til å stirre på en tynn Hennes & Mauritz-dame i nytt undertøy eller det perfekte ansiktet med fine briller på. Revyen spør seg selv: Hva er verden blitt til og hvor vil den gå? Nissenrevyen 2011 dreier seg om den kommersielle påvirkningen vi konstant lever med, og følgene det kan komme til å ha. Hvor langt er reklameverdenen villige til å gå? "TIL SALGS!" viser dette ved å fortelle historien til en liten jente som går fra å være søte lille sukker-Sara, til superkjendisen Sarah-Sugar som blir dratt inn i, og ødelagt av, den kommersielle verdenen. Historien til jenta blir fortalt under fire uavhengige sketsjer som viser utviklingen fra start til ødeleggelse. Nissenrevyen 2011 - TIL SALGS! (2011). fikk 6 av Oslopuls og vant revyprisen som ble delt ut på Sentrum Scene den 17. mars 2011. Dette var første gangen Nissenrevyen har vunnet revyprisen, og det er den første revyen som noensinne har blitt spilt på Nationaltheatret. Super Mega Turbo HD 3000 (2010). fikk 5 av Oslopuls og ble nominert til revyprisen. Regjeringen Vilhelm Buhl II. Regjeringen Vilhelm Buhl II var Danmarks regjering 5. mai – 7. november 1945. Endringer: 7. mai 1945, 12. mai 1945 Befrielsesregjeringen besto av 18 ministre. De ni var fra de fire «gamle partiene (Socialdemokratiet, Det Radikale Venstre, Venstre og Det Konservative Folkeparti). Frihedsrådet var også representeret med ni ministre som fordelte seg med to fra Ringen, to fra De Frie Danske (i England og USA), to fra Danmarks Kommunistiske Parti, to fra Dansk Samling og en fra Frit Danmark. Christmas Møller (primært Frie Danske) og Mogens Fog (primært Frit Danmark) satt på "dobbeltmandater" fra Frihedsrådet. Bortsett fra Kauffmann var Frihedsrådets representanter også medlemmer av politiske partier. Regjeringen Knud Kristensen. Regjeringen Knud Kristensen var Danmarks regjering 7. november 1945 – 13. november 1947. Endringer: 12. november 1945, 24. april 1947, 18. juni 1947, 30. juni 1947, 6. september 1947 Sportsåret 1891. Sportsåret 1891 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1891. Hurtigløp på skøyter. Det tredje verdeensmesterskapet i hurtigløp på skøyter i 1891 for menn arrangeres på Museumplein i Amsterdam 6 – 7 januar. 15 deltagere kom fra tre land – i hovedsak fra Nederland. Xuan Wu. Xuan Wu / Den mørke kriger (kinesisk: 玄武, "Xuan Wu") – også kjent som Den sanne kriger ("Zhen Wu", 真武), eller Den nordlige keiser ("Bei Di", 北帝, kantonesisk: "Pak Tai"), Polaris-keiseren, eller keiser Zhen Wu ("Zhen Wu Dadi", 真武大帝) og keiser Xuan Wu ("Xuan Wu Shangdi", 玄武上帝) – går for å være en av de mektigste guddommer innen daoismen. Han er vernegud for krigerne av Wudangfjellenes skole. Hans kult var særlig utbredt under Song- og Ming-tiden. Magnus Larsen. Magnus Larsen (Med tilnavnet «Wolf» etter Jack Londons romanfigur) (født 1901, død 1931 i Brooklyn, USA) var en norskamerikansk tungvektsbokser fra Østre Halsen. Han reiste til sjøs tolv år gammel. I 1921 ble han amerikansk amatørmester i tungvektsboksing. Larsen ble profesjonell og holdt syv runder i en kamp mot Gene Tunney samme år. Han døde i Brooklyns slum i 1931 på grunn av høyt alkoholforbruk. Beiwudangshan. Beiwudangshan (kinesisk: 北武当山, pinyin: "Běiwǔdāng Shān") er et hellig fjell for taoismen. Det ligger i fylket Fangshan (方山县) i den kinesiske provins Shanxi. Det er oppkalt etter et av de mange navn til den daoistiske guden Den mørke kriger ("Xuanwu") eller Sanne kriger ("Zhenwu"), og heter også Zhenwushan. Beiwudangshan nasjonalpark (北武当山国家公园) ligger i dette området. Det er et viktig områsde for daoismen, Det daoistiske Beiwudangshan-tempelet (北武当山道观, "Beiwudangshan daoguan") ligger i Fangshan. Beiwudangshan er del av Lüliangfjellene. Regjeringen Hans Hedtoft I. Regjeringen Hans Hedtoft I var Danmarks regjering 13. november 1947 – 30. oktober 1950. Endringer: 23. november 1947, 23. november 1949, 11. februar 1950, 22. februar 1950, 25. februar 1950, 4. mars 1950, 16. september 1950, Ungdoms-VM i friidrett. Ungdoms-VM i friidrett (engelsk: IAAF World Youth Championships in Athletics) er et verdensmesterskap for ungdom som er 16 eller 17 år pr 31. desember det året mesterskapet arrangeres. Mesterskapet arrangeres av IAAF, hvert andre år. Det første ble arrangert i 1999. Ecker Hill. Ecker Hill var en hoppbakke/hoppanlegg ved Park City i Utah, USA. Bakken lå ved brødrene Rasmussens gård i Parley's Canyon. Den var i bruk fra 1929 til 1960-tallet, og var på begynnelsen av 1930-tallet en av verdens største hoppbakker. Historie. Utahs første hoppbakke ble bygd i 1915 i Dry Fork Canyon, og senere fulgte flere bakker av moderat størrelse. Den første virkelig store bakken i delstaten ble bygd i Parley's Canyon i 1928 av Utah Ski Club, som hovedsakelig besto av norske immigranter. Under det første rennet 22. februar 1929 satte Alf Engen bakkerekord med 164 fot (50 meter). 2. mars 1930 fikk bakken navnet Ecker Hill, til ære for skiklubbens leder Peter Ecker. Anlegget hadde to bakker, den store Class A-bakken og den lille Class B-bakken. Ved enkelte anledninger ble det også bygd et tredje hopp lenger opp i lia, som muliggjorde enda lenger hopp. Dette hoppet ble hovedsakelig brukt av én mann – Alf Engen. Det ble holdt renn i Ecker Hill både for profesjonelle og amatører. Alf Engen hoppet i flere år som profesjonell, og gjorde mange lange hopp i bakken. I januar 1931 hoppet han 254 fot (77,4 meter) i Ecker Hill. Dette hoppet er med på enkelte lister over verdensrekorder, men ifølge Harold "Cork" Anson ble ikke rekorden anerkjent på grunn av at Utah Ski Club på det tidspunktet ikke var blitt medlem i idrettsforbundet Western American Winter Sports Association. Senere samme år hoppet Engen 266 fot (81,1 meter), men heller ikke den rekorden ble godkjent, fordi den ikke ble satt i et offisielt renn. Alf Engens anerkjente bakkerekord i Ecker Hill var 281 fot (85,6 meter), satt 26. februar 1933. Han hoppet imidlertid lenger på trening. 1. juledag 1934 hoppet han 296 fot (90,2 meter), og vinteren 1935 strakte han seg til 311 fot (94,8 meter). Også det siste hoppet var lenger enn verdensrekorden, men ble heller ikke anerkjent som rekord. 22. februar 1934 døde Calmar Andreasen etter et stygt fall i Ecker Hill. Andreasen var Utahs amatørmester av året, og hoppet vanligvis i den lille bakken, men hadde fått spesiell tillatelse til å prøve seg i den store bakken. I sitt andre hopp i den store bakken falt han på kulen. Det er uvisst hva som forårsaket fallet; én teori går ut på at skjerfet han hadde rundt halsen blåste opp i øynene på ham så han ikke så hoppet, andre mente at den store farten og muligens sterk sidevind gjorde at han mistet balansen i overgangen til hoppet. Den eneste kvinne man vet om som hoppet i Ecker Hill, var norske Johanne Kolstad. Hun gjorde to parhopp sammen med Alf Engen 26. februar 1933. USAs nasjonale mesterskap i hopp ble arrangert to ganger i Ecker Hill, i 1937 og 1949. På den tiden kunne utlendinger vinne USA-mesterskapet, og begge mesterskapene i Ecker Hill ble vunnet av nordmenn: Sigmund Ruud i 1937 og Petter Hugsted i 1949. Hugsteds seier i 1949 var omstridt. På vei til Park City gjorde dårlig vær i Denver at han ble forsinket, og han nådde ikke fram innen rennet begynte. I strid med hoppreglementet, som sa og fremdeles sier at alle hopperne må være på plass når første omgang starter, fikk Hugsted delta i mesterskapet selv om rennet var i gang da han kom. I pausen mellom første og andre omgang fikk han ett prøvehopp, gjorde så sitt første konkurransehopp, og deltok deretter i andre omgang som vanlig. Etter det siste nasjonale mesterskapet sank aktiviteten i Ecker Hill, særlig på grunn av at bakken var blitt for liten og hadde foreldet bakkeprofil. Det siste rennet i bakken ble holdt rundt 1960. I 1986 ble Ecker Hill tatt med på National Register of Historic Places, USAs offisielle liste over bevaringsverdige steder. Det er i dag (2010) lite igjen av bakken, men ei minnetavle er satt opp på sletta i bakken. Ecker Hill må for øvrig ikke forveksles med Becker Hill, som var en mindre hoppbakke i Ogden ved Park City rundt 1930. Wutaishan. Wutaishan (kinesisk: 五台山; pinyin: "Wǔtái Shān", Femplatåfjellet) er et fjell i fylket Wutai i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Buddhistisk hellig fjell. Det er et av de fire hellige fjell i Kina for buddhister. Fjellene huser mange av Kinas viktigste klostre og templer. Wutaishans kulturarv består av 53 kloster som fikk status som verdensarv i 2009. Hver og et av de fire fjellene ses som en av de fire store bodhisattvenes boliger eller utøvelsessteder ("dàocháng"; 道場). Wutai er hjemsted for visdommens Bodhisattva, Manjusri eller Wenshu (tradisjonelt: 文殊) på kinesisk. Wutaishan har også en kobling til den tibetanske buddhismen. Fjellet har fått sitt navn fra sin uvanlige topografi, bestående av fem avrundede topper (nordre, søndre, østre, vestre og midtre), av hvilke den nordre, kalt Beitai Ding eller Yedou Feng, er den høyeste, og faktisk det høyeste punkt i det nordlige Kina. Wutaishan var det første av de fire fjell som ble identifisert, og omtales ofte som "det første av de fire store fjell." Fjellet ble identifisert ved hjelp av en passus i Avatamsaka Sutra (Húayán jīng; 華嚴經), som beskriver mange av Bodhisattvas boliger. I kapittelet sies Manjusri å vistes på "et klart kaldt fjell" i nordøst. Dette fungerte som et kart for fjellets identitet, og dets alternative navn "Klart kaldt fjell" (Qīngliáng Shān; 清涼山). Bodhisattvaen tros å ofte manifestere seg selv på fjellet, noe som innebærer at han tar form som en vanlig pilegrim, munk, eller det vanligste merkelige femfargede skyen. Wutaishan har noen av Kinas eldste trebygniner som har overlevd siden Tangdynastiets dager (618-907). Dette omfatter hovedhallen i Nanchanklostret og østre hall i Fuguangklostret, oppført i 782 henholdsvis i 857. De ble oppdaget i 1937 og 1938 av et lag arkitekturhistoriker med blant andre den kjente historikeren Liang Sicheng. Den arkitektoniske designen av disse bygninger har siden da blitt studert av ledende sinologer og eksperter på tradisjonell kinesisk arkitektur, som blant andre Nancy Steinhardt. Steinhardt klassifiserte bygningene etter halltypene gjengitt i "Yingzao Fashi", en kinesisk bygningsmanual skrevet på 1100-tallet. I 2009 håpet myndighetene att helligdommen på Wutaishan skulle overveies å bli et verdensarvsted. Lokalbefolkningen har imidlertid hevdet at de er blitt tvunget fra sine hjem forut for søknaden. Større templer. Xiantongtempelet, et stort tempel i Wutaifjellene Nanshantemplet (kinesisk: 南山寺) er et stort tempel på fjellet, først oppført under Yuandynastiet. Hele templet omfatter sju terrasser inndelt i tre deler. De nedre tre terrassene er navngitt som Jiletempelet (极乐寺); det mitderste Shandehallen (善德堂); de øvre tre Youguotempelet (佑国寺). Andrr større tempel er blant annet Xiantongtemplet, Tayuantemplet og Pusadingtemplet. Andre viktige tempel i Wutaishan er: Shouningtemplet, Bishantemplet, Puhuatempelet, Dailuo Ding, Qixiantempelet, Shifang Tang, Shuxiangtempelet, Guangzongtempelet, Yuanzhaotempelet, Guanyin Dong, Longquantempelet, Luomuhoutempelet, Jingetempelet, Zhenhaitempelet, Wanfo Ge, Guanhaitempelet, Zhulintempelet, Jifutempelet, Gufotempelet, Yanqingtempelet, Nanchantempelet, Mimitempelet, Foguangtempelet, Yanshantempeley, Zunshengtempelet og Guangjitempelet. Firefly and Live! "Firefly and Live!" er et konsertalbum med TNT, utgitt i 1997. Feiring jernverk. Feiring jernverk lå i bygda Feiring som i dag er en del av Eidsvoll kommune. Feirng jernverk var i drift fra 1806 fram til 1819. I 1799 startet Carsten Anker byggingen av Feiring Jernverk, som ble anlagt ved Torgunrudelva, høyt oppe i åsen, like på oversiden av Kastfossen. Anker hadde i 1794 kjøpt Eidsvoll Verk av daværende verkseier Iver Elieson. Jernverket på Eidsvoll hadde vært i drift siden 1600-tallet. Eidsvold Verk hadde i all tid hentet sin jernmalm fra gruver i Feiring, blant annet Pålsgruva og Flesvikgruva. Anker ønsket å forenkle produksjonen ved Eidsvold verk ved å la det nye, lokale verket smelte råjern fra gruvemalmen og så transportere dette råjernet til Eidsvoll Verk for foredling. Det nye verket trengte en elv til å drive blåsebelgen til masovnen samt verkets pukkverk. Anker anla det nye verket ved Torgunrudelva, som allerede var delvis regulert til møller og sagbruk. Anker fikk bygget to nye dammer. Den ene, Atthaldsdammen ligger mellom verket og Bladtjern og er i behold (selv om steinkiste-demningen er borte). Den andre dammen, rett nord for verket, kan man bare se sporene av. Feirng jernverk var i drift fra 1806 til 1819. Råjernet ble transportert nedover åsen på Verkensvegen, ned til Sotodden ved Torgunrud, der råjernet ble lastet opp i føringsbåter (Føringsbåt (Mjøsa) se også Torgunrudbåten) og ført videre sørover. Forvalteren ved Feiring Jernverk var tysk og het Klouman. Carsten Anker flyttet i 1811 inn i Eidsvollsbygningen, men lot oppføre et lysthus ved Feiring Jernverk, på en topp nord for Stefferudkollen. Denne toppen heter i dag "Lysthuskampen". I forbindelse med prins Christian Frederiks ferd gjennom Norge før stormannsmøtet på Eidsvoll i 1814, besøkte Carsten Anker og den danske arveprinsen Feirng Jernverk 8. juni 1813. De krysset Mjøsa med båt, tok båten fra gården Skrårud på Morskogen til Sotodden ved Torgunrud. Det ble i anledningen støpt en minneplate med følgende inskripsjon: "Christian Frederik/Prins til Dannem. Og Norge/bivaanede et utslag/af Fejrings marsovn/den 8. juni 1813./ Dette verk nød saadan hæder/skiønne dag dit minde glæder/". I brevvekslingen mellom Klouman og Anker kommer det fram at Torgunrud gård under krigen mot Sverige i 1814, huset to svenske soldater som forvalter Kloumann satte i arrest på jernverket. Napoleonskrigene med britisk blokade av norske havner, gikk hardt utover Ankers eksportinntekter på trelast og jern. Samtidig satt han i svært høy gjeld, særlig skattegjeld. Etter den store brannen i Bjørvika i 1819, gikk store mengder uforsikret trelast tapt. Men Anker var lenge optimist og ventet til 1821 med å si opp forvalter Klouman. I 1822 krevde Finansdepartementet innbetalt skyldig skatt. Dette kravet klarte han ikke å dekke. Carsten Anker ble da slått konkurs. Bygningene ved Feiring Jernverk ble solgt på auksjon. Fortsatt er deler av masovnpipa og hustuftene bevart. I dag. Feiring jernverk er et av de best bevarte jernverksområder i Norge fra tiden etter den industrielle revolusjon. Hustuftene har stått nesten helt urørte fram til i dag. Jernverkstuftene og restene etter masovnen er blitt restaurert, og Eidsvoll historielag har satt opp informasjonstavler på verksområdet. Sammen med Eidsvoll bygdetun og Okkupasjonsmuseet utgjør disse tre Eidsvoll museum. Feirng Jernverks historie blir i dag holdt levende gjennom spelet som årlig blir vist i "Jernverkshelga" i august. Det arrangeres også kulturhistoriske aktiviteter, blant annet omvisning i gruvene like under Skreikampen. Regjeringen Erik Eriksen. Regjeringen Erik Eriksen var Danmarks regjering 30. oktober 1950 – 30. september 1953. Endringer: 13. september 1951, 24. april 1952, 30. april 1952 The Big Bang – The Essential Collection. "The Big Bang – The Essential Collection" er en samleplate med TNT, utgitt i 2003. Albumet lå syv uker på VG-lista og endte med femteplass som beste plassering. Regjeringen Hans Hedtoft II. Regjeringen Hans Hedtoft II var Danmarks regjering 30. september 1953 – 1. februar 1955. Endringer: 1. november 1953, 29. januar 1955 Give Me a Sign. "Give Me a Sign" er en musikk-EP med TNT, utgitt i 2003. Taste (EP). "Taste" er en musikk-EP med TNT, utgitt i 2003. Petter Syversen. Petter Syversen (født på Feiringeie på Biristrand i 20. august 1845, død 25. mai 1928 i Biri) var en bygdeoriginal og takreparatør som ble landskjent under tilnavnet «Tårnpetter». Foreldre: Syver Pedersen Feiringeie (1813-1857) og Johanne Olsdatter Rannum (1821-1879). Foruten å drive med taktekking var Petter Syversen både smed, kobber- og blikkenslager, og togreparatør. Men det var hans halsbrekkende klatreøvelser i kirketårn som gjorde ham viden berømt. Han gikk i fillete klær, klatret barbent og alltid uten tau. Tårnpetter levde livet ut som ugift på plassen Feiringstuen i Biri. Cinematic. "Cinematic" er en musikk-EP med Tony Harnell, utgitt i 2008. Dette er hans første soloproduksjon. Regjeringen H.C. Hansen I. Regjeringen H.C. Hansen I var Danmarks regjering 1. februar 1955 – 28. mai 1957. Endringer: 30. august 1955, 25. mai 1956 Round Trip. "Round Trip" er et musikkalbum med Tony Harnell & The Mercury Train, utgitt den 2. juli 2010. Minareten i Jam. Minareten i Jam er et sted i det vestlige Afghanistan som står oppført på UNESCOs verdensarvliste. Det ligger i distriktet Shahrak i Ghowr-provinsen, ved siden av elven Hari Rud. Den 65 meter høye minareten, som ligger omgitt av opp i mot 2 400 meter høye fjell, ble bygget på 1190-tallet, utelukkende av tegl. Den er kjent for sine intrikate murstein, stukkaturer og glaserte keramiske dekorasjoner bestående av alternative bånd av kufisk og nashki kalligrafi, geometriske mønstre og vers fra Koranen (surat Maryam, om Maria, Jesu mor). Stedet er også oppført på listen over truede verdensarvsteder. Historie. Minareten i Jam ligger trolig der sommerhovedstaden til ghuridene en gang lå, i Firuzkuh (Firuz Koh). Ghuridene i det 12. og 13. århundre kontrollerte ikke bare Afghanistan, men også deler av det østlige Iran, Nord-India og deler av Pakistan. Den arabiske inskripsjonen som daterer minareten er uklar – det kan stå 1193/4 eller, mer sannsynlig, 1174/5. Det kunne dermed være til minne for ghurid-sultanen Ghiyas ud-Dins seier over ghaznavidene i 1192 i Delhi, eller nederlaget til ghuzz-tyrkerne i Ghazna i 1173. Forutsetningen er at minareten var knyttet til fredagsmoskeen i Firuzkuh, som ghurid-krønikeren Juzjani hevder ble skylt bort i en oversvømmelse, noe tid før de mongolske beleiringene. Arkeologiske funn gjort av "Minaret of Jam Archaeological Project" i Jam har tydet på at det lå en stor borggård ved siden av minareten, og bevis for elvesedimenter på toppen av intrikate murstein. Ghurid-dynastiets glans ble mindre etter Ghiyath ud-Dins bortgang i 1202, ettersom det ble tvunget til å avstå territorium til Khwarezmid-imperiet. Juzjani hevder at Firuzkuh ble ødelagt av mongolene i 1222. Oppdagelse. I århundrer var minareten glemt av omverdenen før den i 1886 ble gjenoppdaget av Thomas Holdich, som arbeidet for den afghanske grensekommisjonen. Den ble ikke oppdaget av verden før 1957, etter arbeidet til de franske arkeologene André Maricq og Wiet. Herberg gjennomførte begrensede undersøkelser rundt området på 1970-tallet, før den sovjetiske invasjonen i 1979 nok en gang stoppet utenlandsk arbeid. Det arkeologiske stedet Jam ble vellykket nominert som Afghanistans første verdensarvområde i 2002, under navnet Minaret og fornminner i Jam. Stedet ble da også oppført på UNESCOs liste over verdensarvsteder i fare, på grunn av den prekære forfatningen og dårlige bevaringen av minareten, og som følge av plyndring i området. Stedet. Den sirkulære minareten hviler på et åttekantet fundament; den hadde to balkonger av tre og en lanterne på toppen. Det antas å ha vært en direkte inspirasjon for Qutb Minar i Delhi, som også ble bygget av Ghurid-dynastiet. Minareten i Jam er den nest høyeste minareten av murstein i verden, etter Qutb Minar i Delhi, India, som den var en inspirasjon for. Minareten i Jam tilhører en gruppe på rundt 60 minareter og tårn bygget mellom det 11. og 13. århundre i Sentral-Asia, Iran og Afghanistan, fra Kutlug Timur-minareten i Kunja-Urgentj (lenge betraktet som den høyeste i verden) til tårnet i Ghazni. Minareten antas å ha blitt bygget som symboler for islams seier, mens andre tårn bare var landemerker eller vakttårn. Det arkeologiske landskapet rundt Jam omfatter også ruinene av et «palass», festninger, en keramikkovn og en jødisk gravlund, og har blitt foreslått å være restene av den tapte byen Turquoise Mountain. Trusler. Minareten i Jam er i dag truet av erosjon, vanninfiltrasjon og oversvømmelser på grunn av dens beliggenhet nær elvene Hari og Jam. En annen trussel er jordskjelvene som ofte ryster regionen. Plyndrere og ulovlige utgravninger har også påført skade på det arkeologiske området rundt minareten. Tårnet har begynt å lene, men arbeid med å stabilisere det pågår for å få fjernet faren. Vital Designs. "Vital Designs" er et musikkalbum med Tony Mills, utgitt i 2008. Gudmund Taksdal Kongshavn. Gudmund Taksdal Kongshavn er en keeper som til daglig spiller i osloklubben Vålerenga IF. Ungdoms-karriere. Kongshavn er bergenser og startet i bergensklubben IL Varegg. I 2009 ble han speidet opp av Vålerenga fotball. Profesjonell karriere. Sommeren 2009 fikk Kongshavn sin A-lagsdebut for Vålerenga mot Odd-Grenland, grunnet fraværet av den daværende førstekeeper Troy Perkins. Egenskaper. Vålerengas interesse av Kongshavn var grunnet av hans gode reaksjoner og skuddstopperevner. Cruiser (album). "Cruiser" er et musikkalbum med Tony Mills, utgitt i 2002. Dette er hans første plate som soloartist. Freeway to the Afterlife. "Freeway to the Afterlife" er et musikkalbum med Tony Mills, utgitt i 2005. Regjeringen H.C. Hansen II. Regjeringen H.C. Hansen II var Danmarks regjering 28. mai 1957 – 21. februar 1960. Endringer: 8. oktober 1958, 19. februar 1960 Den daglige betegnelsen på regjeringen ble raskt trekantregjeringen, men avisene "Ekstra Bladet" og "Dagens Nyheder" lanserte allerede ved regjeringsdannelsen betegnelsen ABE-regjeringen pga. de tre partienes bokstaver på stemmeseddelen. Hoffsinde. Hoffsinde var en adelig gutt eller mann som gjorde tjeneste ved hoffet i Danmark-Norge. Betegnelsen stammer fra det gammeldanske «sinne», som kan oversettes med «følgesvenn». Hoffsinden hadde ingen spesielle ansvarsområder, men sto til enhver tid parat til å tjene et eller annet medlem av kongehuset, også som beskyttelse, skjønt Drabantgarden var kongens egentlige livvakt. Etter å ha tjent som hoffsinde i noen tid, ville vedkommende typisk bli utnevnt til pasje eller andre finere titler. Betegnelsene ble brukt fra 1400-tallet til opp i 1600-tallet. I krigstid utgjorde hofsindene og deres svenner en militær rytterenhet som ble kalt hoff- eller livfanen (på dansk "Hoffanen" og "Livfanen"). Eksempler på hoffsinder er Otte Thygesen Brahe, Anders Kjeldsen Bing og og Henrik Krummedike. USA under Sommer-OL 1956. USA under Sommer-OL 1956. Flere sportsutøvere fra USA deltok i flere sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. USA ble nest beste nasjon med trettito gull-, tjuefem sølv- og sytten bronsemedaljer. Fekteren Norman Armitage var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kingdom of Norway. "Kingdom of Norway" er et musikkalbum med Ronni Le Tekrø, utgitt i 2007. Dette er hans hittil siste soloalbum. By- og bygdeoriginaler. By- og bygdeoriginaler er mennesker som skiller seg ut fra den store hop og gjerne rendyrker sine særegenheter. Ofte blir de også tillagt oppfinnsomme klengenavn som understreker det som er spesielt ved den enkelte, for eksempel Snipp-Møller og Tårnpetter. Nyere studier har vist at disse menneskene ofte fylte viktige roller i samfunnet. Ren tigging har ikke vært så utbredt eller typisk for originaler, men de kunne i blant nyte almisser fra naboskap og velgjørere. Enkelte var spesialiserte og dyktige håndverkere, men en vel så viktig side ved originalene var at de opptrådte som samfunnsmarkører. Gjennom sine handlinger og væremåte viste de folk flest som ønsket å holde seg innenfor rammene for sosial atferd hvor grensen for det akseptable gikk. Det snakkes gjerne om to typer originaler i henhold til området hvor de er tilknyttet; "byoriginaler" om de oppholder seg i urbane strøk og "bygdeoriginaler" i rurale omgivelser. Extra Strong String. "Extra Strong String" er et musikkalbum med Ronni Le Tekrø, utgitt i 1998. Dette er hans første plate som soloartist. Magica Lanterna. "Magica Lanterna" er et musikkalbum med Ronni Le Tekrø, utgitt i 2002. Sju blåner. Sju blåner er et gammelt fast uttrykk og et folkelig lengdemål hvor det menes «over eller bak sju fjellrekker». I eventyrene er det et fast uttrykk for uendelige avstander. Eventyrene har for øvrig manglende konkret stedstilknytning og ingen tidsbundethet («det var en gang», «langt om lenge») som særtrekk i sin litterære sjanger. Hva som befinner seg bak eller over sju de blåner er gjerne målet for eventyrheltens reise; han må begi seg ut i verden – både langt og lengre enn langt for å løse floken som er oppstått, for eksempel bortføring av prinsesser. Strekningen tilbakelegges gjerne ved bruk av magiske midler, ri på store fugler, eller ved hjelp av sjumilsstøvler. Uttrykket tilhører folkespråket, men er tatt opp av en rekke skjønnlitterære forfattere, og i finnes for eksempel i boktittelen "Over Balkans syv blåner" (1942) av NS-politiminsteren og krimforfatteren Jonas Lie d.y.. Ulike varianter av idiomet sju blåner er også benyttet som firmanavn på ulike norske firmaer. Under the Misteltoe. "Under the Misteltoe" er et musikkalbum med Ronni Le Tekrø & The Evil Elf Band, utgitt i 2002. Willpower. "Willpower" er et musikkalbum med Diezel, utgitt i 1995. Dette er gruppas første og siste plate. Mildred McDaniel. Mildred Louise McDaniel (født 4. november 1933 i Atlanta i Georgia, død 30. september 2004 i Pasadena i California) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne. McDaniel ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Hun vant høydehoppkonkurransen for damer med et hopp på 1,76 som var ny verdensrekord og ni centimeter høyere enn britiske Thelma Hopkins og Maria Pissareva fra Sovjetunionen som begge fikk sølvmedaljer. Hun vant gull i høydehopp under de Panamerikanske leker 1955 i Buenos Aires i Argentina Fleance. Fleance er en rollefigur i William Shakespeares skuespill "Macbeth" som dramatiserer historien om Mac Bethad mac Findláich. Han er sønnen til Banquo, som sammen med Macbeth er en av Kong Duncans mest tiltrodde kapteiner. De Tre Heksene spår at Banquos etterkommere vil bli konger. Macbeth, som frykter at Banquo og Fleance er en trussel mot tronen, får Banquo myrdet, men Fleance flyktet. Noen filmatiseringer har utvidet rollen hans ved å vise hans hjemkomst til kongedømmet etter Macbeths død. Da han formet rollefiguren Fleance lånte Shakespeare tungt fra Holinsheds krøniker, en krønikehistorie om Storbritannia skrevet sent i det 16. århundre av Raphael Holinshed. I krønikene unnslipper Fleance fra Macbeth og flykter til Wales, der han får en sønn som senere blir Stattholder for kongen av Skottland. Hans senere etterkommere tiltrer tronen og starter Stuart kongerekken i England. Jakob I, som var konge da Shakespeare skrev "Macbeth", var, ifølge legenden, Fleance etterkommer. Kilde. Fleance og hans far, Banquo, er begge skjønnlitterære figurer som blir presentert som historiske personer av Hector Boece, hvis "Scotorum Historiae" (1526–27) var en av kildene for Raphael Holinsheds "Krøniker". "Holinsheds Krøniker", en krønikehistorie om Storbritannia som var populær på Shakespeares dager, var igjen en betydningsfull kilde for Shakespeares "Macbeth". I "Krønikene", flykter Fleance – i frykt for Macbeth – til Wales og gifter seg med Nesta verch Gruffydd, datter av Gruffydd ap Llywelyn, den siste ektefødte Prins av Wales. De får en sønn ved navn Walter som vender tilbake til Skottland og blir utnevnt til Kongelig Stattholder. Ifølge legenden var han opphavet til kongerekken Stuart i England og Skottland. Stuartene brukte sin forbindelse med Fleance og hans ekteskap til den Walisiske prinsessen til å påberope seg en genealogisk forbindelse med den legendariske Kong Arthur. Dette håpet de ville styrke legitimiteten til tronen. Men i 1722 presenterte Richard Hay, en skotsk historiker, sterke beviser for at Jakob ikke var en etterkommer av Fleance. Han satte også spørsmålstegn ved om overhodet Banquo eller Fleance noensinne hadde eksistert. De fleste moderne forskere er nå enige i at Fleance ikke er en virkelig historisk person. Fleances historie, slik den er beskrevet i "Krønikene", er ikke med i Shakespeares skuespill. Forskere foreslår at Shakespeare ikke utbroderer på Fleances liv etter at han unnslapp fra Skottland for å unngå unødvendig distraksjon fra historien om Macbeth. Rolle i skuespillet. I den første akten møter Macbeth og Banquo De Tre Heksene som gir en spådom om at Macbeth vil bli konge og at Banquo "shalt get kings, though thou be none". Fleance dukker også opp en kort stund i den første scenen i akt 2, når Banquo forteller han om "cursed thoughts that nature / Gives way to in repose!". Macbeth, klar over trusselen Banquo og hans sønn utgjør, planlegger å få dem drept. Før Banquo legger ut på reise spør Macbeth: "Goes Fleance with you?" Macbeth sender tre menn for å følge etter og drepe dem begge, og understreker at "Fleance['s] absence is no less material to me / Than is his father's." Macbeth arrangerer en bankett den samme kvelden og avslører til sin kone, Lady Macbeth, hva han frykter dersom ikke både Banquo og Fleance blir drept. Banquo og Fleance blir overrasket i et bakhold, og mens Banquo stagger angriperne roper han: "Fly, good Fleance, fly, fly, fly! / Thou mayst revenge." Når morderne vender tilbake til Macbeth og forteller at de ikke greide å drepe Fleance sier han: "Then comes my fit again: I had else been perfect, / Whole as the marble, founded as the rock, / As broad and general as the casing air: / But now I am cabin'd, cribb'd, confined, bound in / To saucy doubts and fears." Senere møter Macbeth De Tre Heksene igjen og blir vist en visjon av en lang rekke med konger som stammer fra Banquo. Tolkning. "Macbeth" tematiserer rivaleriet mellom par av far og sønn: Banquo og Fleance, Macduff og hans sønn, Macbeth og han sønn. Teatereksperten Marvin Rosenberg argumenterer for at spenningen som eksisterer mellom Fleance og Macbeth blir forsterket av det faktum at Macbeth har et barn: motivet hans er ikke bare selvisk streben, men også faderlig ambisjon. Alt det som Macbeth gjør mot Fleance og Banquo er for hans egen sønns skyld. Noen produksjoner av "Macbeth" viser denne ømheten ved å la tittelfiguren forsøke å klappe Fleance på hodet, når Fleance trekker seg tilbake til sin fars side. I den første scenen i akt 2 møter Fleance sin far, som ber ham ta sverdet hans og forteller at han nøler med å gå til sengs på grunn av de "cursed thoughts that nature / gives way to in repose!" Men når Macbeth nærmer seg forlanger Banquo å få sverdet sitt tilbake fort. Kritikere har tolket dette til åbety at Banquo har drømt om å myrde kongen. Å gjøre det ville gjøre tronen bedre tilgjengelig for Fleance, og ville oppfylle profetien til De Tre Heksene om at hans etterkommere ville bli konger. Siden Banquos gode natur reagerer med avsky på disse tankene, gir han sverdet og dolken sin til Fleance for å være sikker på at han ikke skal leve dem ut. Men han er fortsatt så nervøs at når Macbeth nærmer seg forlanger han å få dem tilbake. And kritikere har svart at Banquos drømmer ikke har noe med å drepe kongen å gjøre, men at de har avslørt for ham kongens blodige natur. De argumenterer for at Banquo bare setter til side sverdet sitt for natten, men at når Macbeth nærmer seg tar han tilbake sverdet for sikkerhets skyld. Uansett, denne scenen bidrar til den mørke, usikre, og opprivende tonen i skuespillet. Fleance og hans far er ikke engang sikker på hvilken tid på døgnet det er gjennom handlingen, som Fleance sier når han blir spurt på begynnelsen av scenen: "The moon is down; I have not heard the clock." De to scenene der mordere angriper Banquo og Fleance, og Lady Macduff og Macduffs sønn, er blitt sammenlignet med Herodes forsøk på å myrde Jesus og sikre tronen for seg selv ved å drepe alle nyfødt barn i Betlehem. Dialogen mellom Fleance og Banquo i den scenen der de blir forsøkt myrdet er spesielt mørk. Banquos første replikk – "Give us a light there, ho!" – kommuniserer til publikum at scenen foregår på natten. Sceneanvisningen "Enter BANQUO, and FLEANCE, with a torch", ser ut til å hentyde at Fleance er et lys for Skottland midt i skuespillets sorte hendelser. Når Macbeth vender tilbake til heksene senere i skuespillet viser de han en visjon av den myrdede Banquo og åtte konger som nedstammer fra han via Fleance. Kong Jakob, som var konge da "Macbeth" ble skrevet, var den niende Stuart kongen. Denne scenen antyder dermed sterk støtte for Jakobs rett til tronen, og for publikum på Shakespeares tid, var en håndfast oppfyllelse av heksenes profeti. Fremtoningen er også dypt forstyrrende for Macbeth, som ikke bare vil ha tronen for seg selv, men som også ønsker å avstedkomme en kongerekke. Teater og filmversjoner. I Orson Welles filmversjon av "Macbeth (1948)", dukker Fleance kort opp helt på slutten av filmen. Han har ingen replikker, men er vendt tilbake til Skottland med hæren til Malcolm og Macduff, og blir vist sammen med de som hyller Malcolm som den nye kongen etter at Macbeth er blitt drept. BBC Shakespeare versjonen av "Macbeth" viser Fleance i den siste scenen og antyder hans fremtidige rolle i å bringe Banquos etterkommere til tronen, mens en adapsjon for scenen i 1972 går ett steg lengre ved å slå sammen Fleance og Malcolm. I denne versjonen, regissert av Eugene Ionesco, blir Macol (Malcolm), som antaes å være Kong Duncans sønn, avslørt som Bancos (Banquos). Duncan, som vil ha en mannlig arving adopterer så Macol. Macol fyller rollen til Malcolm i å gjenerobre kongedømmet fra Macbett (Macbeth) på slutten av skuespillet. I "Joe Macbeth" (1955), den første filmen som setter "Macbeth" i et gjeng- og mafia-aktig miljø, blir Fleance erstattet av en rollefigur ved navn Leny. Lennys far, Banky, blir drept mens Lenny unnslipper, og samler en gruppe sinte gangstere for å avsette Macbeth, som har, gjennom en serie med drap, gjort seg selv til en kingpin blant de kriminelle i området. Lenny lykkes til slutt med å drepe Macbeth, men bare etter at Macbeth har myrdet mesteparten av familien hans. I en annen gangsteradapsjon, "Men of Respect" (1991), blir Fleance erstattet av en rollefigur ved navn Phil, som på lignende vis bidrar til å avsette Mike (Macbeth) etter at hans far, Bankie (Banquo), er blitt myrdet. Phil blir medlem i gjengen på slutten av filmen, når Mal (Malcolm) har tatt over, noe som antyder at den voldelige gjengkulturen vil fortsette over generasjonene. Denne holdningen gir gjenklang i sluttscenene i Penny Woolcocks "Macbeth on the Estate". Macduff skyter Macbeth og tar en ring (som representerer hans høye status) av Macbeths finger. På vei inn på en bar kaster han den til Malcolm og sier, "Hail, king." Malcolm gjør et show ut av å sette på seg ringen og bryter seg vei til fronten av baren. En av rollefigurene han skyver til side er Fleace (en skinhead), som mimer en pistol med fingrene og “skyter” mot baksiden av hodet til den mer mørkhudete Malcolm. På nytt gjør dette det klart at volden ikke vil slutte med den nye generasjonen. I "Throne of Blood", en japansk filmatisering av skuespillet, blir Fleance erstattet av Yoshiteru, en rollefigur fremstilt av Akira Kobu. Rollefigurene som tilsvarer Macbeth og Banquo, Washizu og Miki, blir fortalt av en gammel kvinne som spinner ull i en hytte at selv om Washizu vil herske over Forest Castle en dag, vil Mikis sønn Yoshiteru til slutt arve det. Washizu griper tronen og er på et punkt nær ved å erklære at Yoshiteru er hans arving, men ombestemmer seg når hans kone forteller han at hun er gravid. Washizu arrangerer istedet drapet på Yoshiteru og hans far father, men Yoshiteru unnslipper. En annen filmatisering, filmet i India, er "Maqbool" (2003), som erstatter Fleance med en rollefigur ved navn Boji. Maqbool (Macbeth) forsøker å få Boji myrdet for å styrke sin egen makt innenfor sirkelen av organisert kriminalitet. Men Boji overlever og gifter seg med datteren til den forhenværende sjefen for syndikatet. I den moderne filmatisering fra 2006, blir Fleance fremstilt som en tenåring, og ser litt eldre ut enn i det originale skuespillet. Han er også med i litt flere scener, hovedsakelig i akt fem, hvor han sniker seg ombord i en lastebil lastet med tømmer og er et vitne til Macbeths død før han dreper husholdersken og blir sent hjem av Macduff. Fleance ble fremstilt av Craig Stott. Innflytelser. Fleances replikk "The moon is down, I have not heard the clock" var inspirasjonen for tittelen på John Steinbecks novelle "The Moon is Down" (1942). Boken ble utgitt samtidig som USA ble involvert i Andre verdenskrig og speilet trusselen fra Aksemaktene ved å skissere hendelsene i en europeisk by okkupert av fremmede makter. Steinbecks bok ble senere til en skuespill på Broadway og en film. I 2008 ga Pegasus Books ut ', et skuespill av den amerikanske forfatteren Noah Lukeman som forsøkte å plukke opp tråden der det originale "Macbeth" slapp den, og å samle alle de løse trådene i skuespillet, særlig den spådde oppstandelsen av Banquos etterkommere. Skuespillet er skrevet i blankvers, og fikk god kritikk. Melinda Gebbie. Melinda Gebbie ved Women In Comics panelet ved tegneseriekonferansen i San Diego, 1982. Melinda Gebbie er en amerikansk tegneserietegner og forfatter, antagelig best kjent for "Lost Girls", en tegnserieroman i tre bind som hun skapte i samarbeid med forfatter (og nå ektefelle) Alan Moore, utgitt av Top Shelf. Gebbie var en del av den amerikanske undergrunnstegneseriene på slutten av 1970-tallet. Liv og karriere. Melinda Gebbie er født i San Francisco. Hun ble interessert i tegneseriemediet i 1973 da hun møtte forfatter og tegneserietegneren Lee Marrs ved forlagskonferanse. Gebbie var billedkunstner da hun bidro med sin første serie til undergrunnstegneserieheftet "Wimmen's Comix" #3, en kvinneantologi som ble utgitt av Last Gasp. Hun skrev og tegnet novelleserier for "Wimmen's Comix" og andre undergrunnstitler, inkludert "Tits & Clits", "Wet Satin", og "Anarchy Comics". I 1977 fullførte hun sitt eget hefte, "Fresca Zizis". I 1984 flyttet hun til England for å arbeide på tegneserieutgaven av Raymond Briggs' "When the Wind Blows". I kjølvannet av dette gjorde hun en rekke illustrasjonsjobber og fortsatte med å lage kortere serier som blant annet "Strip AIDS" og "Heartbreak Hotel". I løpet av denne tiden var hun kortvarig involvert i en sedelighetsrettssak da det britiske undergrunnsforlaget Knockabout Comics ble rettsforfulgt av det britiske tollvesenet over importen av hva myndighetene mente var «pornografiske tegneserier», blant annet hennes eget hefte "Fresca Zizis". Dommen ble at alle tegneseriene skulle bli konfiskert og brent. Det ble ulovlig å eie og oppbevare hennes hefte i Storbritannia, i motsetningen til for eksempel USA og Norge. Tidlig på 1990-tallet begynte hun å samarbeide med Alan Moore på den lange serien "Lost Girls", en grafisk fortelling om hvordan tre litterære kvinnelige figurer fra slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet: Alice fra "Alice i Eventyrland", Dorothy Gale fra "Trollmannen fra Oz", og Wendy Darling fra "Peter Pan". Disse møtes som voksne i 1913 og beskriver og deler med hverandre en del av at deres erotiske eventyr, tildels eksplisitt seksuelle fortellinger. Moore skrev fortellingen og Gebbie illustrerte den. Fortellingen ble fullført i 2006. I mellomtiden skapte hun og Moore "Cobweb", en humoristisk serie med klare erotiske overtoner om en mystisk maskert heltinne og hennes kvinnelige assistent. Cobweb opptrådte i 12 utgaver av antologien "Tomorrow Stories" mellom 1999 og 2002. Den 12. mai 2007 giftet Gebbie seg med Moore. Recycled. "Recycled" er en samleplate med Diesel Dahl, utgitt i 1997. James Boyd. Jim Boyd (født 30. november 1930, død 25. januar 1997) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne. Boyd ble olympisk mester i boksing under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han vant den nest tyngste vektklassen, lett tungvekt (81,0 kg) foran Gheorghe Negrera fra Romania og Romualdas Murauskas fra Sovjetunionen. Det var elleve boksere fra elleve nasjoner som stilte i klassen lett tungvekt som ble avviklet i perioden 23. november til 1. desember 1956. Tohatsu. Tohatsu er en japansk produsent av blant annet utenbordsmotorer og båter. De startet sin produksjon av små bensinmotor-allerede i 1922 som den første i Japan, og motorene ble både brukt til båter og motorsykler. I 1950 begynte de med sin motorsykkelproduksjon. De var de første i Japan som produserte utenbordsmotorer, den første var en 1,5 hk luftavkjølt «OB-2»-motor fra 1956. Mercury utenbordsmotorer på 30 hk og mindre er produsert av Tohatsu, og I USA går Tohatsu utenbordsmotorene under navnet Nissan Marine. Peter Rademacher. Thomas Peter «Pete» Rademacher (født 20. august 1928) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne. Rademacher ble olympisk mester i boksing under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han vant den tyngste vektklassen, tungvekt (over 91,0 kg). I semifinalen møtte han Daniel Bekker fra Sør-Afrika som han beseiret på knockout i tredje runden. I finalen vant han over Lev Mukhin fra Sovjetunionen på knockout i første runden. Det var elleve boksere fra elleve nasjoner som stilte i klassen lett tungvekt som ble avviklet i perioden 23. november til 1. desember 1956. Bernt Kvarstein. Bernt Kvarstein (født 1930) er en norsk pensjonert kirurg og overlege. Han tok sin medisinske embetseksamen i 1959 og medisinsk doktorgrad dr.med.) i Oslo i 1971. Kvarstein var overlege ved Ullevål universitetssykehus og Akershus universitetssykehus. Han var også overlege ved Menighetssøsterhjemmets kirurgiske avdeling. Stengetid? "Stengetid?" er et musikkalbum med Lars Martin Myhre, utgitt i 2006. 10 av sangene ble skrevet med Ingvar Hovland. 10 Sanger. "10 Sanger" er et musikkalbum med Lars Martin Myhre, utgitt i april 2001 av selskapet Tylden & co. Steelig musikk. "Steelig musikk" er et musikkalbum med Egil Skjelnes, utgitt i 1999. Aline Kominsky-Crumb. Aline Kominsky-Crumb (født "Aline Goldsmith", august 1948, Long Beach, New York) er en amerikanske undergrunnstegner, best kjent for hennes selvbiografiske serier og som såkalt «stygg-tegner». I hennes serier referer hun til seg selv som «The Bunch», et tilnavn hun etter signende hadde fått allerede som barn. Liv og karriere. Hun var født i jødisk middelklassefamilie i området Five Towns på Long Island. Hennes var hovedsakelig en lite vellykket forretningsmann og assosiert til organisert kriminalitet. Hun har senere hevdet at det sosiale miljø som ble skildret filmen "Goodfellas" (en del hadde handling fra området Five Towns) hadde del likheter med hennes egen barndom. Som tenåring vendte hun seg mot dop og motkulturen, og var en av de som hengte rundt motkulturelle musikere i New York som The Fugs. Etter at hun bosatte seg i East Village i løpet av collagedagene begynte hun å studere kunst ved The Cooper Union. I 1968 giftet hun seg med sin første ektemann, Carl Kominsky, og sammen med ham flyttet hun til Tucson i Arizona. Ekteskapet var ikke lenge, men hun beholdt etternavnet selv etter skilsmissen. I løpet av denne tiden begynte hun ved Universitet i Arizona og tok eksamen med en BFA i 1971. Hun ble introdusert til tegneserietegnerne Spain Rodriguez og Kim Deitch av Ken Weaver, tidligere trommeslager i the Fugs, som levde i Tucson. Spain og Deitch introduserte henne til undergrunnstegneserier og det inspirerte henne til skrive egne serier og til å flytte til San Francisco. Kort tid etter at hun var kommet til San Francisco ble hun introdusert til Robert Crumb av felles venner. Han ble fascinert over den pussige likheten mellom henne og en kvinnelig tegneseriefigur som han hadde skapt, «Honeybunch Kaminski». De begynte å henge sammen og flyttet sammen kort tid etter. Hun ble også en del av kvinnekollektivet rundt "Wimmen's Comix" og bidro til det første heftet i tegneserietittelen. Etter at hun og Diane Noomin hadde kommet på kant med Trina Robbins og andre medlemmer av kollektivet begynte de deres eget feministiske tegneseriehefte, "Twisted Sisters". Hun har senere hevdet at hovedgrunnen til bruddet med de andre kvinnene gikk delvis på feministsaker, men hovedsakelig over hennes forhold til Robert Crumb som Robbins i særlig grad mislikte. Hun giftet seg med Robert Crumb i 1978. Deres datter Sophie Crumb ble født i 1981. Siden slutten av 1970-tallet har hun og Robert Crumb produsert en rekke serier hvor de har samarbeidet, både om historiene som med tegningene: Hun har tegnet seg selv og han har tegnet seg selv. Forskjellen i tegnestil er en del av spenningen i tegneserien som har tittelen "Dirty Laundry" («Skittentøysvask»). Innholdet er om familielivet deres. Senere utgivelser har også hatt bidrag fra Sophie som begynte å tegne egne serier i tenårene. I flere år i løpet av 1980-tallet var hun redaktør av serietidskriftet "Weirdo", et ledende magasin for alternative tegneserier. Hun tok over redaktørjobben fra Peter Bagge som igjen hadde tatt over fra den første redaktøren, Robert Crumb. Aline Kominsky-Crumb opptrer i en rekke scener i dokumentarfilmen "Crumb" fra 1994 som forteller om Robert Crumb, men også om familien Crumb. Siden tidlig på 1990-tallet har hun og Robert Crumb levd i en liten fransk landsby i Languedoc-Roussillon. I tillegg til hva hun gjør av tegneserier er Kominsky-Crumb også billedmaler og har siden hun flyttet til Frankrike hovedsakelig fokusert på oljemaleri og mindre på tegneserier. I februar 2007 utga hun en selvbiografi eller minnebok kalt "Need More Love: A Graphic Memoir", en samling av hennes tegneserier og malerier sammen med fotografier og tekster om sitt liv. Steel on My Mind. "Steel on My Mind" er et musikkalbum med Egil Skjelnes, utgitt i 2010. Lollipop – 50 beste. "Lollipop – 50 beste" er et musikkalbum med Tor Endresen og Rune Larsen, utgitt i 2009. Now and Forever. "Now and Forever" er et musikkalbum med Tor Endresen, utgitt i 2005. Retrofeelia. "Retrofeelia" er et musikkalbum med Are Selheim og Tor Endresen under navnet "Seppo", utgitt i 2004. Julen i våre hjerter. "Julen i våre hjerter" er et musikkalbum med Tor Endresen og Anne Sophie Endresen, utgitt i 2001. Finally. "Finally" er debutalbumet til Hege Turøy, utgitt i 2001. Spor nummer en, «Love Isn't Easy», var 14 uker på "Norsktoppen" med en 1. plass som beste plassering. Eg vet. "Eg vet" er en musikk-EP med Hege Turøy, utgitt i 2004. Dette er hennes andre plateutgivelse. Spor en, «Si meg», lå 12 uker på "Norsktoppen" hvorav tre uker på 1. plass. Det holdt til en plassering på «topp ti-listen» for hele 2005. Take Two Asprins and Call Me in the Morning. "Take Two Asprins and Call Me in the Morning" er et musikkalbum med Jonas Fjeld, utgitt i 1975. Dette er hans første soloalbum og ble produsert av Johnny Sareussen. Etterlatte sanger. "Etterlatte sanger" er et musikkalbum med Sidsel Endresen og Jonas Fjeld, utgitt i 1988. 2. serierunde i Toppserien 2008. 2. serierunde i Toppserien 2008 ble spilt den 19. april. Referat finnes blant annet ved. Jens Otto Krags første regjering. Jens Otto Krags første regjering var Danmarks regjering 3. september 1962 – 26. september 1964. Endringer: 3. november 1962, 15. november 1962, 27. august 1963 Jens Otto Krags andre regjering. Jens Otto Krags andre regjering var Danmarks regjering 26. september 1964 – 2. februar 1968. Endringer: 8. oktober 1964, 24. august 1965, 21. september 1966, 28. november 1966 og 1. oktober 1967. Hilmar Baunsgaards regjering. Hilmar Baunsgaards regjering var Danmarks regjering 2. februar 1968 – 11. oktober 1971. Endringer: 28. februar 1968, 11. juli 1969, 14. juli 1970 og 17. mars 1971. Bjørsjøen. Bjørsjøen er en liten innsjø som ligger like nedenfor Selbusjøen. Bjørsjøen er adskilt med Brøttemstrømmen og kanalen som ble laget i forbindelse med reguleringen av vassdraget på 1920- og 1930-tallet. Den er hovedmagasin for Løkaunet kraftverk. Når magasinet er oppfylt har Bjørsjøen samme vannspeil som Selbusjøen. Eivind Johan Stavang. Eivind Johan Stavang (født 8. mars 1982) er en norsk hekkeløper. Han spesialiserer seg på 110 meter hekk. Karriere. Stavang vant NM i friidrett 2008 i Trondheim, foran Alexander Dahlstrøm Winger. Ved NM i friidrett 2010 fikk han sølv, bak Vladimir Vukicevic. Alexander Dahlstrøm Winger. Alexander Dahlstrøm Winger (født 7. mai 1989) er en norsk friidrettsutøver fra Tvedestrand som representerer IK Tjalve. Han spesialiserer seg på hekk og sprint. Karriere. Winger løp inn til sølv på 400m i NM i friidrett 2012 i Kristiansand, bak Thomas Roth, og sølv på 110 meter hekk under NM i friidrett 2008 i Trondheim, bak Eivind Stavang. Ved NM i friidrett 2009 vant han gull på 4 x 100 meter stafett, sammen Moelven IL, og innendørs samme året vant laget gull på 4 x 200 meter stafett. Ved stafett-NM i 2011 vant han gull på 4 x 100 meter sammen med IK Tjalve. World Cinema Foundation. World Cinema Foundation er en ideell organisasjon som har til formål å bevare og restaurere filmer som har blitt oversett og glemt. Den ble stiftet i 2007, inspirert av Martin Scorsese, som i 1990 fikk med seg George Lucas, Stanley Kubrick, Steven Spielberg og Clint Eastwood til å starte Film Foundation med samme formål i USA. Organisasjonen samarbeider med Film fra Sør om å vise filmer i Norge. Organisasjonen, som holder til i Geneve og har avdelingskontor i New York, har et rådgivende styre med medlemmer som Martin Scorsese, Abbas Kiarostami, Wim Wenders, Stephen Frears, Guillermo del Toro and Alejandro González Iñárritu. Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp. Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp, ukjent maler Hertug Adolf av Slesvig født 25. januar 1526 på Duborg slott i Flensborg død 1. oktober 1586 på Gottorp slott i Slesvig by. Biografi. Han var tredje sønn av kong Frederik I og Sophie av Pommern, og dermed også halvbror til Christian III. Frederik lot ham oppdra hos landgreve Philip I av Hessen. Han tilbragte 4 år på Philips slott i Kassel. I 1544 delte Adolf, broren Hans og halvbroren Christian III hertugdømmene Slesvig og Holsten mellom seg. Adolf som den yngste, fikk velge først. Siden han valgte delen med Gottorp, ble den gren av huset Oldenborg som han ble stamfar til, kalt Slesvig Holsten Gottorp. Hertug Adolf gjorde Gottorp til et virkelig regjeringssete. Det ble opprettet et egentlig kanselli og et rentekammer. Han fremmet handelen i hertugdømmene og sto bak dikebyggeriet og utbyggingen av Husum havn. Han hadde også planer om en kanalforbindelse mellom Nordsjøen og Østersjøen, som senere ble virkeliggjort med Eiderkanalen. Sammen med broren Hans den Eldre og nevøen kong Frederik II, som altså var medhertuger, erobret og delte han den hittil frie bonderepublikk Ditmarsken (i det nåværende Holsten). Hertug Adolf bygget slott i Kiel, Tønning og Husum. Etter hertug Hans den Eldres død i 1580 ble de gottorpske delene utvidet med Tønder og Løgumkloster amter, samt landskapene Nordstrand, Femern og Bordesholm i Holsten. Kong Frederik arvet den andre halvdelen. Adolf var en dugelig men streng regent. Han deltok ivrig i stridene mot protestantismen i det Tyske riket, men holdt i sine egne land på den lutherske lære. Mot Danmark-Norge opptrådde han alltid lojalt. I 1556 arvet han titlen "Biskop av Slesvig" etter sin yngre bror Frederik. Han giftet seg med Christine av Hessen-Kassel, datter av Philip I av Hessen. Da Adolf døde ble sønnen Frederik hertug av Slesvig-Holsten-Gottorp. Sportsåret 1965. Sportsåret 1965 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1965. Rugby. Rugbyforeningen Uppsala RFC grunnlegges. Stephen Frears. Stephen Arthur Frears (født 20. juni 1941 i Leicester) er en engelsk regissør. Han er særlig kjent for sine to Oscarnominerte filmer "Farlige forbindelser" fra 1988 og "The Queen" fra 2006. Danxiashan. Danxiashan (kinesisk: 丹霞山) er et fjellparti med storslagen utsikt rundt 45 kilometer fra byen Shaoguan i nordre del av provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Nærmere bestemt ligger de i fylket Renhua, og utgjør en del av fjellkjeden Nanlingfjellene. Beskrivelse. Fylket Renhuas beliggenhet i Guangdong Danxiashan utgjøres av en rødaktig sandstein som har erodert til en serie fjell omgitt av kuperte klipper og mange uvanlige formasjoner. Området utgjør en kinesisk geopark (中国国家地质公园, "Zhongguo Guojia Dizhi Gongyuan"). Det beskrives på lokale skilt som «Kinas verdensberømte UNESCO-geopark». Det finnes mange templer i Dangxiafjellene og der er mange naturskjønne vandringsveier. Her finnes også elver som ringler mellom fjellene, og man kan ta båtturer nedover og nyte utsikten. Fjellene har tre høye topper. Den høyeste av de tre er "Baozhu Feng", de andre heter "Zhanglao" og "Hailuo". Inne i området er den lille innsjøen "Xianglong". Ved foten av fjelltoppen Zhanglao er det et huletempel som ble bygget under Det nordlige Song-dynasti (960-1127). Biezhuantempelet, midt på, anses som et av de ti viktigste templer i provinsen Guangdong. Parkmyndighetene har en beregning som går ut på at det er 680 spesielle naturformasjoner, steinbroer og andre severdigheter i området. Særlig berømte og vesentlige turistmagneter er to formasjoner: en stenpillar kalt "Yangyuan" ("manns/fadersteinen") og grotten "Yinyuan". Den førstnevnte er 28 meter høy og 7 meter i diameter og sies å ligne en manns penis. Den andre er en grotte hvis inngang påstås å ligne en kvinnes labia. Grotten er 10,3 meter høy, 4,8 meter bred og 4,3 meter lang. Men det er også mange andre underlige steinformasjoner, og noen skal ligne fugler eller dyr. Fjellene har eviggrønne skoger som er hjemsted for mange dyre- og plantearter, hvorav 400 regnes for sjeldne eller truede. Mange klippegraver er blitt etterlatt av områdets fordums beboere. Fjellene har vært viktige innen kinesisk buddhisme helt siden Sui-dynastiets (581-618) og Tang-dynastiets (618-907) tider. Under Ming-dynastiet og Qing-dynastiet fikk denne religiøse interesse et nytt oppsving, og mer enn åtti templer ble bygd der. Et stort antall dikt, inskripsjoner og andre dekorasjoner som priser fjellområdets skjønnhet er blitt hugget eller risset inn i fjellveggene av forfattere, diktere og andre kunstnere opp gjennom dynastiene. UNESCO. Området ble vedtatt oppført på UNESCOs verdensarvliste den 1. august 2010, i en kategori med betegnelsen "Danxia-landformasjon", hvori inngår slike røde sandsteinsformasjoner i seks atskilte deler av det sørlige Kina, de fem andre i provinsene Hunan, Fujian, Jiangxi, Zhejiang og Guizhou. Sammenlagt i de seks områdene dekkes 73945 hektar, og det samlede bufferområdet er på 65446 hektar. Josefa Ortiz de Domínguez. Josefa Ortiz de Domínguez (født 8. september 1768, død 2. mars 1829), også kjent som La Corregidora, var en meksikansk konspirator og tilhenger av den meksikanske uavhengighetskrigen på begynnelsen av 1800-tallet. Ortiz var datter av Don Juan José Ortiz, kaptein for Los Morados-regimet, og Doña Manuela Giron i Valladolid (dagens Morelia). Hennes far ble drept av den spanske rojalisthæren tidlig i hennes barndom, og hennes mor døde kort tid etter det. Maria Sotero Ortiz, Josefa søster, tok seg av oppdragelsen hennes og klarte å sikre en plass for henne på det prestisjetunge akademiet Colegio de las Vizcaínas i 1789. Hun giftet seg senere med Miguel Domínguez, i 1791. I 1802 ble ektemannen hennes utnevnt til visekonge av Ny-Spania. I løpet av hans periode som visekonge tok Ortiz de Domínguez seg av husarbeidet og utdanning av de 14 barna som de hadde fått sammen. Ortiz de Domínguez utviklet tidlig en sympati for det meksikanske samfunnet og de innfødte indianerne som ble undertrykt av det spanske kolonistyret. Indianerne ble undertrykt og resten av den meksikanske befolkningen ble ofte sett på som annenrangs borgere, og ble rykket ned til andre og mindre roller innen administrasjonen av den spanske kolonien. Dette skapte stor misnøye blant mange i befolkningen, som snart begynte å organisere hemmelige og litterære samfunn der verker fra opplysningstida, som hadde blitt forbudt av den romersk-katolske kirke, ble ivrig diskutert. Ortiz de Domínguez deltok selv i noen av disse tidligste møtene, og til slutt klarte hun å overbevise sin ektemann om å organisere en rekke politiske møter i deres eget hus. På disse møtene deltok flere senere opprørsledere, blant annet Miguel Hidalgo y Costilla og Ignacio Allende, og flere revolusjonære spørsmål ble diskutert. Avsettelsen av kong Ferdinand VII av Spania i mai 1808 som følge av en væpnet konflikt i Spania økte plutselig utsiktene til uavhengighet for de spanske koloniene i Amerika. Møtene som ble gjennomført i huset til Ortiz de Domínguez, ble den offisielle plasseringen av det revolusjonære opprøret og mye av planleggingen ble gjennomført på disse møtene. De meksikanske opprørerne begynte å kjøpe inn våpen og forsyninger i stor skala, og lagre dem i forskjellige hus og lagre over store deler av Mexico. Revolusjonen var planlagt å begynne den 8. desember 1810, men den 13. september ble konspiratørene forrådt av en tilhenger som informerte den spanske kolonimakten om opprørernes aktiviteter i delstaten Querétaro. Uvitende om sin kones aktiviteter ble Miguel Domínguez bedt om å utføre et søk i et hus for å pågripe den antatte opprørslederen. Han måtte dermed låse Ortiz de Domínguez inne på rommet hennes for å hindre henne fra å utveksle informasjon med andre konspiratører. Opprørerne hadde en stor tilhengerskare i den meksikanske befolkningen, og Ortiz de Domínguez og klarte å få en advarsel ut gjennom byens ordfører, Don Ignacio Pérez. Advarselen gjorde at lederne for det planlagte opprøret rakk å forlate byen, og Miguel Hidalgo y Costilla erklærte krig mot den spanske kolonimakten, gjennom en tale til sine tilhengere. Talen er i Mexico kjent som Grito de Dolores. Til slutt ble rollen som Ortiz de Domínguez og hennes mann spilte i det meksikanske opprøret, avdekket av spanjolene. De ble fengslet separat. Hun ble sendt til klosteret Santa Clara i Querétaro, og deretter til Mexico by, for å stilles for retten der. Til tross for hennes manns innsats som advokat for henne ble hun funnet skyldig og plassert i sølibat i klosteret Santa Teresa. På grunn av sin opprørske karakter ble hun snart overført til klostret Santa Catalina de Sena. Ortiz de Domínguez ble frigitt i 1817, under ed om at hun ville avstå fra å støtte det meksikanske opprøret videre. I løpet av de siste årene av sitt liv var Ortiz de Domínguez involvert i flere radikale politiske grupperinger. Hun nektet alltid å ta imot noen form for belønning for sitt engasjement i uavhengighetsbevegelsen, og hun hevdet at hun bare gjorde sin plikt som patriot. Ortiz de Domínguez døde i 1829 i Mexico by. Hun ble opprinnelig gravlagt i klosteret Santa Catalina de Sena, men senere ble hennes levninger flyttet til Querétaro. Regjeringen i Querétaro har gitt henne tittelen nasjonalhelt av Mexico, og en rekke gater og steder er oppkalt etter henne over hele landet. Thane Baker. Walter Thane Baker (født 4. oktober 1931 i Elkhart i Kansas) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Baker ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 100 meter stafett foran Sovjetunionen og Tyskland med tiden 39,5 som var ny verdensrekord. De andre på laget var Ira Murchison, Leamon King og Bobby Joe Morrow. Baker vant også to medaljer individuelt, han kom på andre plass på 100 meter bak sin landsmann Bobby Joe Morrow og på 200 meter ble han nummer tre. Sportsåret 1912. Sportsåret 1912 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1912. Leamon King. Leamon King (født 13. februar 1936, død 23. mai 2001) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne. King ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 100 meter stafett foran Sovjetunionen og Tyskland med tiden 39,5 som var ny verdensrekord. De andre på laget var Ira Murchison, Thane Baker og Bobby Joe Morrow. Ira Murchison. Ira James Murchison (født 6. februar 1933 i Chicago i Illinois, død 28. mars 1994 i Harvey i Illinois) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. King ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 100 meter stafett foran Sovjetunionen og Tyskland med tiden 39,5 som var ny verdensrekord. De andre på laget var Leamon King, Thane Baker og Bobby Joe Morrow. U23-EM i friidrett. U23-EM i friidrett er et toårig europamesterskap i friidrett, for utøvere som er 20, 21 eller 22 år gammel pr 31. desember det året mesterskapet arrangeres., som arrangeres av Det europeiske friidrettsforbundet hvert andre år. U23-EM ble første gang arrangert i 1997, og erstattet European Athletics U23 Cup – et mesterskap som ble arrangert i 1992 og 1994. Hans den eldre. Hans den eldres våpen fra glassmaleri i "Hans hospitalskirke", Haderslev. Hospitalet ble grunnlagt av Hans. Hans den Eldre (Johanns), født 29. juni 1521 på Haderslevhus død 1. oktober 1580 på Hansborg, var den eneste hertug av linjen Slesvig-Holsten-Haderslev. Tilnavnet den eldre har han fått for å skjelne ham fra nevøen Hans den Yngre. Historie. Han var nest eldste sønn av kong Frederik I og Sophie av Pommern, og ble oppdratt på Gottorp, hvor Frederik for det meste holdt hoff. Han fikk en pommersk magister, Peter Svave, som lærer. Denne hadde studert i Wittenberg og var en ivrig lutheraner. Kongen oppdaget imidlertid at Svave hadde mangen talenter, og begynte å bruke ham som sendebud til fremmede fyrster. Han ble derfor erstattet av magister Hermann Bonne, som også var en venn av reformasjonen. Etter Frederik Is død ble Hans fremmet som kongekandidat av det katolske parti, men det var brorens protestantiske linje som seiret. I 1533 lot Christian III seg selv og sine to mindreårige halvbrødre, Hans og Adolf hylle som hertuger av Slesvig-Holsten. I perioden 1536-42 oppholdt Hans seg ved hoffet i Preussen. Ved arvedelingen av hertugdømmene i 1544 mellom Frederik Is sønner fikk Hans Haderslev, Tørning, Tønder og Rendsborg amter, Løgumskloster samt øyene Rømø, Sild, Før og Nordstrand samt Femern. Ved erobringen av Ditmarsken i 1559 fik Hans den mitterste del av bonderepublikken. Fra slutten av 1550-årene la han sin hovedresidens til Haderslev hvor han oppførte Hansborg. Død. Han døde natten mellom den 1. og 2. oktober 1580 på Hansborg. Liket hans ble værende på slottet til hen i februar 1581, hvor det ble fraktet til Slesvig domkirke. Et stort opptog med blant annet 75 prester, fulgte ham til det siste hvilested. Likkisten ble båret av 18 adelsmenn, og omgitt av 32 medlemmer av ridderskapet, som bar store vokslys med våpenskjold. Etter liktalen, som ble holdt av superintendenten Paul von Pitzen, ble liket nedsatt i en nyinnrettet begravelse, ved siden av farens, kong Frederik Is kiste. Han giftet seg aldri og etterlot seg heller ingen arvinger. Derfor ble hans landområder etter hans død delt mellom Frederik II som fikk Haderslev og Tørninge amter samt Rømø, og hertug Adolf som overtok Tønder amt, Femern samt de øvrige vesterhavsøyene. Men overtakelsen foregikk ikke uten gnidninger. Adolf, som eneste nære slektning, mente at retten til det hele tilfalt ham, hvilket kong Frederik ikke var enig i. Det kom dog til forlik ved hjelp av fyrstelige forhandlere som hadde vært med under de tidligere forhandlinger i Odense. Ettermæle. Hans var kjent som en god administrator, og han interesserte seg bl. a. for skole- og hospitalsvesenet. Betydelige levn fra administrasjonen er bevart og utgitt som "De Hansborgske Registranter" og "De Hansborgske Domme". Han skal ha hatt et velvillig vesen med stor gudsfrykt og med omhu for kirker. Han har lagt navn til sommerfestivalen i Haderslev "Hertug Hans Festival", og til bryggeriet Fuglsangs "Hertug Hans Pilsner". Junior-VM i friidrett. Junior-VM i friidrett er et toårig verdensmesterskap i friidrett, for utøvere som er 18 eller 19 år gammel pr 31. desember det året mesterskapet arrangeres, som arrangeres av IAAF hvert andre år. Junior-VM ble første gang arrangert i 1986. Marokko i Eurovision Song Contest. Marokko har deltatt i Eurovision Song Contest én gang, og det var i 1980. Da sang Samira Bensaïd sangen «Bitaqat Khub» på språket arabisk. Marokko debuterte i 1980, og ble det første afrikanske og arabiske landet som deltok. Landet fikk 7 poeng i sin debut, og alle kom fra Italia, noe som gjorde at de kom på 18. plass, kun foran Finland. Etter det dårlige resultatet trakk TV-stasjonen SNRT seg fra Eurovision, og har aldri kommet tilbake. Poenggivning. I sin eneste finale fikk Marokko alle sine syv poeng fra Italia, og gav tolv poeng til Tyrkia, ti til Tyskland, åtte til Storbritannia, syv til Sveits, seks til Sverige, fem til Spania, fire til Norge, tre til Østerrike, to til Danmark og ett til Frankrike. Sportsåret 1872. Sportsåret 1872 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1872. Rolf Meum. Rolf Meum (født 18. september 1958) er en norsk pilot, oppvisningsflyver, og flyinstruktør. Han lærte å fly i en alder av 15 av sin far som hadde vært flyver i Luftforsvaret. I 1981 ble Meum den yngste operative pilot i NATO på flytypen F-5. Han fløy også Northrop T-38 Talon som utvekslingsinstruktør ved det amerikanske luftforsvaret. Meum begynte å fly oppvisningsshow med eldre militærfly i 1977 og ble medlem av Hawker Hunter Aviation i 1995. Han har over 11 000 timers flytid og har fløyet på store luftshow i Skandinavia og Europa. Han er en CAA-godkjent "Display Authorisation Examiner". Meum er eneste nordmann med gyldig utsjekk på det sagnomsuste Spitfire. Erasmus Simon Kongsberg. Erasmus Simon Kongsberg (født 1695 i Kongsberg, død 28. mars 1774 samme sted) var en norsk stempelskjærer og medaljekunstner. Kongsberg var sønn av sogneprest Jørgen Nilsen Kongsberg. I 1715 ble han satt i lære hos stempelskjærer Anders Jonsen Lunder ved Den Kongelige Mynt. I 1721 fikk han et treårig kongelig reisestipend for å fortsette sin utdannelse i utlandet og fikk samtidig løfte om å få stillingen som stempelskjærer ved mynten. I utlandet studerte Kongsberg videre i Dresden. Fordi Olaus Wiff var ansatt som stempelskjærer ved Mynten da Kongsberg vendte tilbake til Norge i 1725, måtte han vente på stillingen i flere vanskelige år. I 1729 ble han skiktmester (regnskapsfører) ved Kongsberg Sølvverk og i 1730, da Wiff døde, fikk han endelig stempelskjærerposten ved Mynten. Han ble i denne stillingen til han gikk av på grunn av alderdom i 1763. På Kongsberg utførte han stemplene til myntene som ble slått fra 1730 til 1763. Etter 1746 fikk han hjelp av Gabriel Andersen Lunder i dette arbeidet. Kongsbergs utførelse av den norske løve, Norges riksvåpen, på myntene ble nedfelt som allmennhetens oppfatning av hvordan dette skulle se ut. Kongsberg gjorde også noen medaljer, deriblant medaljen til minne om kong Christian VIs reise i Norge i 1733. Berghauptmann Joachim Andreas von Stukenbrock tegnet modellen til denne medaljen. Kongsberg utførte også medaljen som sølvverket fikk laget til hundreåret for innføringen av eneveldet i Danmark-Norge. Bertil Gerhardt. Inge Bertil Pontus Gerhardt (født 1942, død 21. august 2010) var en svensk oppvisningspilot. Gerhardt hadde bakgrunn fra det svenske Flygvapnet, og var en av Sveriges mest erfarne flygere med over 30 000 timer i lufta. Han begynte som elev i flyvåpenet i 1964 og har fløyet for selskapet Biltema siden 1978. Han omkom da han havarerte med en Spitfire under forberedelser til et flystevne på Tynset flyplass i 2010. Frederik II av Slesvig-Holsten-Gottorp. Frederik II av Slesvig-Holsten-Gottorp født 21. april 1568 død 15. juni 1587, var eldste sønn av Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp og Christine af Hessen-Kassel. I 1586 ble han hertug av de Slesvig-Holsten-Gottorpske deler av hertugdømmene Slesvig og Holsten. Frederik II regjerte kun et år; han døde før adelen kunne velge og hylle ham. Han ble etterfulgt av broren Philip av Slesvig-Holsten-Gottorp. Johan Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp. Hertug Johan Adolf født 27. februar 1575 død 31. mars 1616, var fra 1590 til sin død hertug i de Slesvig-Holsten-Gottorpske delene av hertugdømmene Slesvig og Holsten. Han var den tredje sønn av hertug Adolf og Christine av Hessen-Kassel, og virket som erkebiskop av Bremen og biskop av Lübeck. Omkring 1565 begynte han en omfattende ombygning av Gottorp slotts nordfløy. Han oppførte slottets festsal, Hjortesalen, og utbygget slottskapellet. Han viste interesse for botanikk og matematikk, og bygget slottets bibliotek. 30. august 1596 inngikk han ekteskap med den dansk-norske prinsesse Augusta i København. Hun var søster til Christian IV. Hertug Johan Adolf fastslo i 1608 at førstefødselsretten skulle bestemme arvefølgen i det gottorpske fyrstehus. Hertugen var påvirket av calvinismen og hadde reformerte teologer på Gottorp slott. Konen Augusta forble dog luthersk. Stempelskjærer. Stempelskjærer er en eldre yrkesbetegnelse på håndverkere som graverer stemplene som ble benyttes til å prege mynt, tilsvarende den moderne betegnelse myntgravør. Betegnelsen stempelskjærer ble også benyttet om medaljører. Domkirken i Utrecht. Domkirken i Utrecht er en markant gotisk kirke midt i den nederlandske byen Utrecht. Den ble påbegynt i 1254 som katedral for erkebispedømmet Utrecht og viet til St. Martin (nederlandsk: Sint-Maarten). Siden 1580 har kirken vært protestantisk. Det 112 meter høye Domtårnet er det høyeste kirketårnet i Nederland og den høyeste bygningen i Utrecht. Tårnet er byens kjennemerke. Kirkeskipet raste sammen på grunn av en tornado i 1674. Idag står derfor tårnet adskilt fra resten av kirken (koret og tverrskipet). Skisse av kirken fra 1660 Philip av Slesvig-Holsten-Gottorp. Philip av Slesvig-Holsten-Gottorp født 10. august 1570 død 18. oktober 1590, var den annen sønn av Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp og Christine av Hessen-Kassel. Han overtok allerede som 17-åring hertugtitlen etter sin bror i de gottorpske delene i hertugdømmene Slesvig og Holsten. Han døde i 1590 kort tid etter stendernes hyllning, noe hans forgjenger, broren Frederik aldri rakk å oppleve som hertug. Ved hyllningen unnlot Philip å heve fingeren ved bekreftelse av stendernes privilegier. Han forsøkte derved å demonstrere at han ikke avla ed på de gamle rettigheter, men kun anerkjente dem i anledning av hyllningen. Lennart Skoglund. Karl Lennart «Nacka» Skoglund (født 24. desember 1929 på Södermalm i Stockholm, død 8. juli 1975 i Stockholm) var en svensk fotballspiller, en av de beste og mest populære på 50-tallet. Han var venstrebent, spilte mest på venstre kant/ving og var kjent for sine dribleserier og sitt 13 års proffeventyr i Italia. Han spilte også en periode håndball på toppnivå. Oppvekst. Lennart ble født på "Allmänna BB" på Östermalm julaften 1929, vokste opp i "Katarina Bangata 42" og gikk på "Katarina södra skola". Oppgavet til kallenavnet "Nacka" er usikkert, men kan ha kommet av at faren "Josef "Jocke" Skoglund" arbeidet i Nacka en periode. Karriere. Nacka Skoglund startet sin fotball-karriere i IK Stjärnan som 10-åring. I 1943, 13-år gammel ble han tatt inn på på seniorlaget. Året etter ble det overgang til Hammarby IF hvor han spilte frem til 1949, men laget var aldri i Allsvenskan i den perioden. Nacka ble sterkt oppfordret til å skaffe seg en vanlig jobb ved siden av fotballen, men det ble det aldri noe av. Han levde et heftig og sorgløst uteliv og var på slutten av tenårene blitt nokså uforsiktig med alkohol. Senhøstes 1949 fikk han et tilbud om overgang til AIK. I følge opplysninger i Tom Alandhs dokumentar om Nacka, forhandlet han seg frem til 1 000 kr., en skreddersydd dress, en kåpe til sin mor "Linnea" og en matte til foreldrenes hjem, før han signerte for laget. På grunn av datidens strikse overgangsregler ble det ikke noe A-lagsspill det første halvåret. Han fikk være med i treningskampene mot Everton og Milan som ble spilt på Råsundastadion. Begge kampene endte 3-1 till AIK. Nacka skåret ett av målene mot Milan foran 39 303 tilskuere. Det store gjennombruddet kom da Nacka ble uttatt på "Pressens lag" som møtte landslaget i en treningskamp foran VM. Han utmerket seg såpass i kampen, blant annet med to mål, at han ble uttatt på landslaget som i juli 1950 dro til VM i fotball 1950 i Brasil og der kapret en bronse. For AIK spilte han fem A-lagskamper, den første 30. juli 1950. Han rakk også å bidra til at AIK vant Svenska cupen det året. Dette var den eneste tittelen Skoglund fikk i Sverige. Høsten 1950 ble han solgt til Inter (Milano) for 165 000 kr. Lennart fikk 30 000 kr. som han donerte til sine foreldre. Han debuterte for Inter mot Milan i november 1950 der han skåret 2 mål, og ble derfor raskt umåtelig populær blant lagets tilhengere. At han var nordisk blond og tilsynelatende alltid i godt humør bidro til suksessen. Men også i Italia var det et tidvis utsvevende uteliv, og han fikk både advarsler og bøter for dette. I løpet av sin tid i Inter ble Nacka seriemester to ganger, i 1953 og 1954. Han spilte frem til 1959 da han ble solgt til Sampdoria i Genova. a> hilser på Lennart "Nacka" Skoglund på det svenska VM-laget 1958. Nacka var også med på det svenska landslaget som tok sølv i VM i fotball 1958 i Sverige. Fordi det ikke var tillatt med proffspillere på landslaget før i 1958, fikk Nacka bare elleve landskamper totalt og skåret i disse kun ett mål. Dette kom i den berømte kampen mot Vest-Tyskland i VM-semifinalen 1958, da Nacka utliknet til 1-1 etter 32 minutter. Dette målet overskygges av Kurt Hamrins avgjørende mål mot slutten av kampen. I sin tid i Sampdoria måtte han ukependle til Milano, noe som ikke var heldig for familielivet. Den 6. juni 1960, mens han hadde sommerferie fra Sampdoria, spilte Nacka på AIK i kampen mot brasilianske Fluminense, en kamp som endte 4-1 til det brasilianske laget. I 1962 ble han solgt fra Sampdoria til Palermo. Fotball-livet på Sicilia ble vanskelig for Nacka ettersom hans familie ikke flyttet med ham, men fortsatte å bo i Milano. Uten familie på stedet måtte han bo relativt primitivt under tribuneanlegget. Etter en sesong i Palermo, i en by med en uvant mentalitet, på et lag som spilte svært defensiv fotball, med små utsikter til å komme tilbake til Nord-Italia som fotballspiller, og etter en tids sykdom høsten 1963, bestemte han seg for å satse på en karriere nummer to i Sverige. Han brøt kontrakten med Palermo og flyttet hjem til Södermalm i februar 1964. Planen var å spille i Sverige i to år for så å vende tilbake til Italia og sin familie. Men det skulle ikke gå slik. Han signerte for Hammarby og spilte der i årene 1964–1967. I den første kampen, da i divisjon II, vakte Nacka oppsikt ved å skru et hjørnespark direkte i mål. I 1968 ble han solgt til Kärrtorps IK der han spilte en sesong. Familie. Lennart Skoglund hadde to brødre som også var fotballspillere i Hammarby. Storebror "Georg Skoglund" ("Jojje") spilte i nest høyeste divisjonen, mens lillebror "Karl-Ewert Skoglund" ("Ya") spilte i Allsvenskan og hadde også en landskamp. Den 7. august 1952, mens han spilte i Inter, giftet han seg med "Nuccia" og fikk med henne tre sønner. De to eldste "Evert Skoglund" og "Giorgio Skoglund" ble fremgangsrike fotballspillere i Italia. Den yngste, "Peter Skoglund", gjorde svenske av seg og flyttet til Stockholm. Ishockeyspilleren Jimmie Ölvestad er sønn av Giorgio. Andre aktiviteter. Lennart Skoglund tilbrakte gjerne sommerferiene fra fotballen i Sverige. Her opptrådte han ofte på folkeparker med sang og fotballrelatert triksing, gjerne helspark med mynter. Manager og arrangør for disse aktivitetene var Åke Linder, et samarbeid som varte i mange år. Han sang ofte sammen med Margaret Biener Hedberg og de fikk en gullplate sammen. Disse opptredenene ble enda viktigere etter at han bosette seg i Sverige igjen. De siste årene lånte han ut sitt kontrafei til en tegneseriefigur tegnet av Börje Dorch. Det ble utgitt tre seriehefter, de to siste etter at Skoglund var død. De siste årene. Karl Lennart Skoglund døde 8. juli 1975, bare 45 år gammel, i sin leilighet i Katarina Bangata 42, Södermalm, Stockholm. Ettermæle. Utenfor Skoglunds hus på Katarina Bangata står siden 1984 minnesmerket "Vi ses vid målet" av Olle Adrin. Etter en beslutning i 2001 fra Stockholms kommunfullmäktige har plassen der minnesmerket står offisielt navnet "Nackas Hörna". Klokken 12 hver julaften, på Nackas fødselsdag, samles hundrevis av hans beundrere, medlemmer av "Nackas vänner" samt Hammarby-tilhengere, ved "Nackas Hörna" for å hedre Lennart "Nacka" Skoglund. I mange år ble det spilt en innendørs fotballturnering kalt "Nackas minne". Venstrebente "Nacka" regnes som en av Sveriges kanskje 20 beste fotballspillere gjennom tidene, som dribler og underholder. Også utenfor Sverige, spesielt i Italia, husker mange denne fotballkunstneren. Louis Jones. Louis «Lou» Woodard Jones (født 15. januar 1932 i New Rochelle i New York, død 3. februar 2006) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne. Jones ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 400 meter stafett foran Australia og Storbritannia. De andre på laget var Tom Courtney, Charlie Jenkins og Jesse Mashburn. Han vant gull på 400 meter og på 4 x 400 meter stafett under de Panamerikanske leker 1955 i Buenos Aires i Argentina. Jesse Mashburn. Jesse William Mashburn (født 14. februar 1933) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne. Mashburn ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 400 meter stafett foran Australia og Storbritannia. De andre på laget var Tom Courtney, Charlie Jenkins og Louis Jones. Oudegracht. Oudegracht, eller "gamle kanal", går gjennom sentrum av Utrecht i Nederland. Kanalen starter sørøst i byen. Her møter Kromme Rijn (det opprinnelige hovedløpet til Rhinen) og Vaartse Rijn (en kanal fra middelalderen som forbandt Utrecht med elva Lek, det nyere hovedløpet til Rhinen) den originale befestningen rundt byen, og Oudegracht går derfra inn til sentrum. Deler av Oudegracht følger det opprinnelige elveløpet til Rhinen, men det er noe uenighet om hvilke deler. Den nordre delen er sannsynligvis en tidlig kanal (rundt år 1000) som forbandt Rhinen med elva Vecht. Den søndre delen ble påbegynt i 1122, etter at nivået til Rhinen i Utrecht sank som følge av den nye demningen i Wijk bij Duurstede. Den utgravde massen ble brukt til å forhøye kanalsidene, for å redusere risikoen for flom. Byens slusesystem som var ferdig i 1275 stabiliserte vannivået. Det gjorde det mulig å lage tørre kjellere og anløp ved vannkanten. Dermed fikk man bryggekanter under gatenivå, noe som er spesielt for Utrecht. Idag er mange av kjellerne og bryggekanten utenfor gjort om til restauranter og kafeer. 23. serierunde i Tippeligaen 2010. 23. serierunde i Tippeligaen 2010 startet lørdag 11. september klokken 17:00 med Tromsø mot Brann. Runden fortsatte med seks kamper søndag 12. september, fem kamper klokken 18:00 og hovedkampen mellom Vålerenga og Stabæk på Ullevaal Stadion klokken 20:00. Runden ble avsluttet mandag 13. september klokken 19:00 med Strømsgodset mot Molde. Reason (Melanie C-album). "Reason" er Melanie Cs andre album. Det var oppfølgeren til "Northern Star" og ble utgitt 10. mars 2003. Det nådde opp til 5. plass på de britiske albumlistene. Albumet solgte ikke like godt som "Northern Star", men "Reason" oppnådde likevel gullplate i Storbritannia med et salg på 101 889 eksemplarer, og hadde et totalt salg på 800 000 på verdensbasis. Junior-EM i friidrett. Junior-EM i friidrett er et europamesterskap i friidrett, for utøvere som er fra 16 til 19 år gammel pr 31. desember det året mesterskapet arrangeres., som arrangeres av Det europeiske friidrettsforbundet hvert andre år. Junior-EM ble første gang arrangert i 1997. Løvseth+Partners. Løvseth+Partners er et norsk arkitektfirma med kontor i Oslo. Firmaet ble etablert av Morten Løvseth i 2003 og er en videreføring av hans tidligere praksis i firmaet Lunde & Løvseth, som han etablerte i 1986 sammen med Ivar Lunde. Løvseth+Partners viktigste prosjekter er det store kjøpesenteret Kuben Hønefoss, Kolomoen bru på E6, fem trebroer på E6 ved Eidsvoll, boligprosjektet Arneberg Hage på Lysaker, boligprosjektet Byporten Hønefoss, Andelva storkiosk på E6 og ombygging av Norges Bank i Skien til kunstnersenter. Steve Archibald. Steve Archibald (født 27. september 1956 i Glasgow, Skottland) er en pensjonert skotsk fotballspiller og manager. Han deltok i to Fotball-VM (1982 og 1986) som medlem av. Klubbkarriere. Archibald ble først kjent for et større publikum da han spilte på midtbanen for det skotske fotballaget Clyde (65 ligakamper og sju mål mellom 1974 og 1977), rett utenfor Glasgow. Han ble flyttet opp som spiss da han meldte overgang til Aberdeen i 1977, der han straks utgjorde et fryktet radarpar sammen med Joe Harper. Archibald spilte 76 ligakamper og scoret 30 mål for Aberdeen mellom 1977 og 1980, og fikk med seg gullmedaljen i Scottish Premier Division i 1979/1980-sesongen. I 1980 gikk ferden videre til londonklubben Tottenham Hotspur (77 mål på 189 kamper 1980-1984), og han vant FA-cupen to ganger (1981 og 1982) og UEFA-cupen én gang (1984) med Spurs. Sommeren 1984 ble Archibald solgt til Barcelona i Spania. På Nou Camp ble Archibald fort en hit. Archibald erstattet ingen mindre enn Diego Maradona i Terry Venables' nye Barcelona. Archibald scoret i ligadebuten i 3-0-seieren over Real Madrid. Han fikk imidlertid ikke så mange kamper for Barca etter at Mark Hughes og Gary Lineker ankom (UEFA-regler sa da at ingen lag kunne ha flere enn to utlendinger på banen samtidig). Totalt scoret Archibald 24 ligamål på 55 kamper for Barcelona mellom 1984 og 1988, men de fleste målene kom i to sesonger mellom 1984 og 1986. Sesongen 1987/1988 var han på utlån til Blackburn Rovers (fire mål på 20 ligakamper). Hibernian FC. Steve Archibald spilte én sesong for Hibernian FC, sesongen 1988/1989. Det ble totalt 18 mål (15 ligamål) for Hibs på 44 kamper. David Duff og Jim Gray hadde tatt over som eiere av Hibernian FC i 1987. De hadde store planer for Hibs. Derfor ble det å investere i gode spillere viktig. Målmannen Andy Goram kom til Hibs fra Oldham Athletic for det som da var klubbrekord med £325 000, men selv Gorams ankomst ble overskygget da Archibald kom fra Barcelona. Den tidligere skotske landslagsspilleren (fire mål på 26 kamper for Skottland mellom 1980 og 1986) ville gjerne returnere til Storbritannia, og det kokte ned til et enkelt valg mellom Hibernian FC og Kenny Dalglishs Liverpool FC. Archibald var medlem av Skottlands VM-tropp både i 1982 og 1986. Mange øyebryn ble hevet da Archibald noe overraskende valgte Easter Road framfor Anfield. Men skotten Archibald hadde kjøpt planene for hva Duff og Gray ønsket å skape i Leith. Senere har Archibald uttalt at det var et korrekt valg. Han kunne ha valgt det store Liverpool-laget på slutten av 1980-tallet, men foretrakk Leith framfor Merseyside. Den tidligere Aberdeen-spissens erfaringer ble svært viktige for Hibs under hans opphold i Edinburgh, og målene hans var en avgjørende faktor for at Hibs igjen kvalifiserte seg for europacupspill, etter 11 års fravær. Minneverdige mål fra Archibald denne sesongen 1988/1989 inkluderer to mål mot Celtic, da Hibernian slo Glasgow-klubben 3-1 på Easter Road. Archibald scoret også mot Celtic på Hampden Park senere samme sesong i semifinalen av den skotske cupen, men kunne ikke forhindre at Hibernian ble slått ut. Det kanskje mest minneverdige målet scoret Archibald i seieren over Heart of Midlothian på Tynecastle i november 1988. Kaptein Gordon Rae ble utvist fra kampen allerede etter 16 minutters spill, men et virkelig kjempende Hibs-lag sikret at det fortsatt var uavgjort da kampen gikk inn i sluttminuttene. Da Hearts presset på for å skaffe seg et vinnermål, ble de kontret i senk. Paul Kane slo en pasning opp i feltet og den ble umiddelbart eksekvert av Archibald, som rolig plasserte ballen i mål bak Hearts-keeperen Henry Smith. Bildet av Steve Archibald som deretter stod med armene hevet høyt i været foran tusenvis av Hibernian-fans, er et av de mest karakteristiske fra denne fotballæraen. Kanskje var nøkkelen til Archibalds suksessfulle første sesong på Easter Road det vellykkede samarbeidet han hadde med dagens Hibernian-trener Gareth Evans. I en alder av 33 år manglet Steve Archibald sin tidligere hurtighet, men denne svakheten ble kompensert ved det fatum at hans makker i angrepet, den unge engelskmannen Evans, var lynrask. Til tross for sin lett lutende og noe slentrende opptreden var Archibald velsignet med naturtalentet til å score mål ved jevne mellomrom og han hadde en vidunderlige ballkontroll. Med sin rolige og kontrollerte pasningssikkerhet minnet Archibald stadig Easter Road-publikummet på hvorfor hans talent hadde brakt ham til de største scenene i europeisk fotball. 15. april 1989 forlot Archibald Hibs-garderoben for godt, etter at han hadde fått vite at han bare skulle sitte på benken i oppgjøret mot Motherwell. Innkjøpet av ny engelsk spiss til Hibs gjorde at den siste tida i Leith innebar lite spilletid for Archibald. Sommeren 1989 fortsatte Archibald sin karriere i spanske RCD Espanyol (fem mål på 15 kamper), St Mirren (to mål på 16 ligakamper i 1990/1991-sesongen), Clyde (én kamp i 1992), Fulham (to kamper i 1992), East Fife (sju mål på 49 kamper i 1994-1996) og til slutt én kamp for irske Home Farm i 1996, da han la fotballstøvlene på hylla for godt, for å bli manager for det skotske østkystlaget East Fife. Etter fotballkarrieren. Etter at spillerkarrieren til Archibald var over, var han manager i to perioder (1994-1996 for East Fife og 2000-2001 for Airdrieonians). Han var også i flere år fotballagent. I dag bor Steve Archibald i Spania og arbeider for Barca TV på kampdager. Robert Morey. Robert Morey (født 23. august 1936) var en amerikansk roer som deltok i OL 1956 i Melbourne. Morey ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på den amerikanske åtteren som vant konkurransen foran Canada og Australia. De andre roerne var Thomas Charlton, David Wight, John Cooke, Donald Beer, Caldwell Esselstyn, Charles Grimes, Richard Wailes og William Becklean som var styrmann. Thomas Charlton. Thomas J. Charlton (født 12. juli 1934) var en amerikansk roer som deltok i OL 1956 i Melbourne. Charlton ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på den amerikanske åtteren som vant konkurransen foran Canada og Australia. De andre roerne var Robert Morey, David Wight, John Cooke, Donald Beer, Caldwell Esselstyn, Charles Grimes, Richard Wailes og William Becklean som var styrmann. Caldwell Esselstyn. Caldwell B Esselstyn jr (født 12. desember 1933) var en amerikansk roer som deltok i OL 1956 i Melbourne. Esselstyn ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på den amerikanske åtteren som vant konkurransen foran Canada og Australia. De andre roerne var Robert Morey, David Wight, John Cooke, Donald Beer, Thomas Charlton, Charles Grimes, Richard Wailes og William Becklean som var styrmann. Donald Beer. Donald A. E. Beer (født 31. mai 1935, død 25. januar 1997) var en amerikansk roer som deltok i OL 1956 i Melbourne. Beer ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på den amerikanske åtteren som vant konkurransen foran Canada og Australia. De andre roerne var Robert Morey, David Wight, John Cooke, Caldwell Esselstyn, Thomas Charlton, Charles Grimes, Richard Wailes og William Becklean som var styrmann. Roger og jeg. "Roger og jeg" (originaltittel: "Roger & Me") er en amerikansk dokumentarfilm fra 1989 regissert og produsert av Michael Moore. Filmen omhandler byen Flint i Michigan som på 1980-tallet ble rammet av massearbeidsløshet etter at General Motors nedla flere av sine fabrikk der. Moore forsøker også å intervjue de som var ansvarlig for nedleggelsene og jobber særlig iherdig for å få et intervju med Roger Smith, selskapets styreformann. Filmen har et kritisk syn på General Motors avgjørelse om å legge ned fabrikkene og ble til en viss grad omstridt. Regissøren benytter seg av sarkasme og ironi for å skildre de virkningene som nedleggelsene fikk for byen. Dette var regidebuten til Michael Moore. Filmen ble meget godt mottatt av filmkritikerne, men enkelte var også kritisk til Moores fremstilling av de sosiale problemene i Flint. Pauline Kael fra The New Yorker mente han overdrev disse. En annen kritiker mente at filmen inneholder flere faktafeil. Filmen hadde et budsjett på ca. Den innbrakte $7,7 millioner på verdensbasis, hvorav $6,7 millioner på amerikanske kinoer alene. Den ble belønnet med flere priser, blant annet en «Eddie» fra American Cinema Editors, en «Peace Film Award» fra Filmfestivalen i Berlin, en «Most Popular Film» fra Vancouver International Film Festival, publikumsprisen fra Toronto internasjonale filmfestival og en «IDA Award» fra International Documentary Association. Handling. En sann historie om menneskene i den lille byen Flint, Michigan, som på slutten av 1980-tallet ble rammet av massearbeidsløshet etter at General Motors la ned ned sine fabrikker i byen. Filmen skildrer forholdene i byen etter nedleggelsen og journalisten Michael Moores håpløse jakt på selskapets styreformann, Roger Smith (Derav tittelen). Den gigantiske bilprodusenten General Motors (GM) ble «født» i Flint. Her bygget de seg opp til å bli en av verdens største bilprodusenter. De sysselsatte en stor andel av innbyggere i byen, de skapte velstand og rikdom for den arbeidende amerikaner. Grunnet en streik i 1937 så hadde de også sin egen aktive fagforening, og ingenting truet arbeiderne etter det. Også Michael Moore kommer fra Flint. Og de første minuttene i filmen blir brukt til å presentere denne da helt ukjente filmskaperen. Hvordan han fra barndommen av ble betraktet som litt merkelig da han tidlig gav uttrykk for at han ikke aktet å arbeide på samlebåndet hos GM, slik absolutt alle av hans slektninger hadde gjort i generasjoner. På 1980-tallet meddelte den nye styreformannen i GM, Roger Smith, at selskapet nå var i ferd med å legge ned flere av fabrikkene sine i USA, til fordel for billigere alternativ i Mexico. Dette rammet innbyggerne i Flint hardt, og kritikken haglet mot Roger Smith. Det var på dette tidspunkt at Michael Moore bestemte seg for å lage en dokumentarfilm om hjembyen sin, og effektene nedleggelsene hadde på innbyggerne. Og det er her filmen begynner. En lang rekke intervjuer og portretter av vanlige mennesker som sliter med å komme seg gjennom hverdagen. Noen av dem prøver nye næringer som for eksempel kaninoppdrett, mens andre mer eller mindre har gitt opp. Om filmen. "Roger og jeg" ble meget godt mottatt av filmkritikerne og har oppnådd så mye som 100% på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter og skrev blant annet at: «"The genius of "Roger & Me" is that it understands the image-manipulating machinery of corporate public relations and fights back with the same cynicism and cleverness. The wonder is that the movie is both so angry, and so funny"». VGs anmelder gav den terningkast fem og skrev blant annet: «"Roger og Jeg" er noe så sjeldent som en uhyre vittig dokumentarskildring av en enorm sosial tragedie. Nemlig en by med 150 000 mennesker bygd rundt GrMs fabrikker, der 30 000 blir satt på porten fordi det er billigere å flytte produksjonen til Mexico"». Dagbladets anmelder gav den også terningkast fem. Den norske nettstedet CINERAMA gav filmen terningkast fem i 2006. Anmelderen (Tor Arve Røssland) skrev blant annet at: «"Alt i alt er dette en god og ikke minst underholdende dokumentarfilm. Men den blir bokstavelig talt en lettvekter i forhold til Michael Moores senere produksjoner. Der filmspråket hans har modnet og hans uttrykk er mer ferdigutviklet"». Anmelderen konkluderte med at: «"Det er kanskje ikke en film jeg ser om igjen og om igjen, men den har absolutt filmhistorisk verdi. Michael Moore sin posisjon som tidenes mest suksessrike dokumentarfilmskaper hadde ikke vært det den er uten Roger & Me"». Oppfølger. I 1992 lagde Moore TV-dokomentaren "Pets or Meat: The Return to Flint", som skildret hvordan det hadde gått med byen siden den forrige dokumentaren. John Cooke. John Cooke (født 9. april 1937) var en amerikansk roer som deltok i OL 1956 i Melbourne. Cooke ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på den amerikanske åtteren som vant konkurransen foran Canada og Australia. De andre roerne var Robert Morey, David Wight, Donald Beer, Caldwell Esselstyn, Thomas Charlton, Charles Grimes, Richard Wailes og William Becklean som var styrmann. David Wight. David Wight (født 28. juli 1934) var en amerikansk roer som deltok i OL 1956 i Melbourne. Wight ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på den amerikanske åtteren som vant konkurransen foran Canada og Australia. De andre roerne var Robert Morey, John Cooke, Donald Beer, Caldwell Esselstyn, Thomas Charlton, Charles Grimes, Richard Wailes og William Becklean som var styrmann. Augusta av Danmark. "Augusta Frevlein zu Denemarken", ukjent kunstner a>. Til venstre ses prinsessens våpen med den norske og de danske løver. Til høyre Johan Adolfs hertugvåpen. Prinsesse Augusta av Danmark, hertuginne av Slesvig-Holsten-Gottorp, født 8. april 1580 på Koldinghus, død 5. februar 1639 på Husum slott, var kong Frederik IIs og dronning Sophies tredje datter, og gift med hertug Johan Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp. Ekteskap. Hun giftet seg 30. august 1596 på Københavns slott med sin halvonkel Johan Adolf, og fikk 8 barn med ham. Ekteskapet var til tider anspent, da de to var uenige i religiøse spørsmål. Han var kalvinist, og hun var glødende lutheraner. Johann Adolf innsatte kalvinisten Dr. Philip Cæsar som hoffprest, og Augusta nektet derfor i årene 1614-16 å gå til messe under ham. I stedet gikk hun, uansett vær, til fots til den lutherske kirken i Slesvig. Enkestand. Som enke sparket hun Cæsar og gjeninnsatte Dr. Jacob Fabricius. Hun oppnådde politisk innflytelse under sønnen Frederik III av Slesvig-Holstein-Gottorp. I enkestanden oppholdt hun seg på Husum slott som var hennes medgift, og der talte hun varmt for kunst og kultur, musikk, havearbeid, skole- og kirkevesen. Videre støttet og anbefalte hun den forfulgte forfatteren Anna Ovena Hoyers, da denne pga. sine skriverier, flyktet fra Holstein-Gottorp til den svenske dronning Maria Eleonora av Brandenburg i 1632. Augusta er blitt beskrevet som grådig, og ble i 1631 uvenner med sin bror Christian IV over arven fra deres velstående mor. Hun ligger begravet i Slesvig domkirke. Barn. Hun fikk 8 barn, fire jenter og fire gutter i ekteskapet med Johan Adolf. Gjennom sin eldste sønn, ble Augusta bestemor til Hedvig Eleonora av Holstein-Gottorp, Karl X av Sveriges dronning. Charles Grimes. David Wight (født 9. juli 1935, død 5. februar 2007) var en amerikansk roer som deltok i OL 1956 i Melbourne. Grimes ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på den amerikanske åtteren som vant konkurransen foran Canada og Australia. De andre roerne var Robert Morey, John Cooke, Donald Beer, Caldwell Esselstyn, Thomas Charlton, David Wight, Richard Wailes og William Becklean som var styrmann. William Becklean. William Becklean (født 23. juni 1936) var en amerikansk roer som deltok i OL 1956 i Melbourne. Becklean ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var styrmann på den amerikanske åtteren som vant konkurransen foran Canada og Australia. De andre roerne var Robert Morey, John Cooke, Donald Beer, Caldwell Esselstyn, Thomas Charlton, David Wight, Richard Wailes og Charles Grimes. Jens Otto Krags tredje regjering. Jens Otto Krags tredje regjering var Danmarks regjering 11. oktober 1971 – 5. oktober 1972. Anker Jørgensens første regjering. Anker Jørgensens første regjering var Danmarks regjering 5. oktober 1972 – 6. desember 1973. Fungerte som forretningsministerium inntil 19. desember 1973. Endringer: 27. september 1973 Poul Hartlings regjering. Poul Hartlings regjering var Danmarks regjering 19. desember 1973 – 29. januar 1975. Fungerte som forretningsministerium inntil 13. februar 1975. Richard Wailes. Richard «Rusty» Donald Wailes (født 21. mars 1936, død 11. oktober 2002) var en amerikansk roer som deltok i OL 1956 i Melbourne og OL 1960 i Roma. Wailers ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på den amerikanske åtteren som vant konkurransen foran Canada og Australia. De andre roerne var Thomas Charlton, David Wight, John Cooke, Donald Beer, Caldwell Esselstyn, Charles Grimes, Robert Morey og William Becklean som var styrmann. Fire år senere, under Sommer-OL 1960 i Roma, vant han sin andre olymipiske gullmedalje i roing. Sammen med Arthur Ayrault, Ted Nash og John Sayre vant han klassen firer uten styrmann foran Italia og Sovjetunionen. Husum slott. Husum slott ved Husum i Hertugdømmet Slesvig ble bygget i nederlandsk renssansestil i årene 1577-82. Byggherren var den slesvigske hertug Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp. Historie. Det trefløyede slottet ble oppført på et område, hvor franciskanere på 1400-tallet hadde oppført et kloster, og som den gang ikke var en del av byen Husum. Slottet er pyntet med tre tårn og har flere spir. Forbildet var Frederik II s Frederiksborg slott i Hillerød, og dets utseende kjennes fra en gjengivelse i "Den Danske Vitruvius". På 1600-tallet ble slottet fortrinnsvis benyttet som enkesete for gottorpske hertuginner. Den dansk-norske prinsesse Augusta av Danmark, som var datter av kong Frederik II, gjorde slottet til et kulturelt senter. Hun døde på slottet 5. februar 1639. Etter Den store nordiske krig kom slottet i 1721 i dansk eie. Det var forfallent, og kong Frederik V gjennomførte en omfattende ombygging og forenkling i årene 1750-52, ved Otto Johann Müller og Cay Dose. Det ble etablert en rekke representative trapper og værelser på slottet, og samtidig forsvant de svungne gavlene, som fremdeles kan ses på portbygningen. Mittårnets spir ble rekonstruert på 1970-tallet ved arkitekten Karsten Rønnow, etter stikket i Thuras "Den Danske Vitruvius". I slottsparken finnes et minnesmerke over dikteren Theodor Storm. Kunstverket er skapt av Husums billedhugger Adolf Brütt. Hver vår er plenen farget mere blålig enn grønn, grunnet samtidig blomstring av tusenvis av krokus som vokser vilt sammen med plenen. Blomstringen er en turistattraksjon. Undergrunnspresse. Undergrunnspresse referer hovedsakelig til uavhengige, alternative og motkulturelle aviser, tidsskrifter og tegneserier på slutten av 1960- og begynnelsen av 1980-tallet i USA, Canada, Storbritannia, Norden og andre nasjoner i vestlige Europa. Begrepet kan også referere til ulovlige utgivelser under harde og undertrykkende regimer, eksempelvis i Polen og Sovjetunionen under kommunisttiden, og tildels også hemmelige og ulovlige aviser under den nazistiske okkupasjonen i Vest-Europa og i Norge under den andre verdenskrig, "se Illegale aviser". Opprinnelse. Bevegelsen som utgikk fra motkulturen på 1960-tallet lånte betegnelsen fra tidligere undergrunnspresse som den hollandske presse i løpet av naziokkupasjonen på 1940-tallet. Den franske motstandsbevegelsen utga også undergrunnsaviser, og det samme skjedde i Norge. Krigsfanger utga og spredte også et eget undergrunnshefte kalt "Pow wow". I Øst-Europa har den siden antagelig 1940-tallet eksistert undergrunnspublikasjoner kjent under begrepet "samizdat". Disse forgjengerne var ekte og genuine undergrunnsutgivelser i begrepets egentlige forstand da de som skrev, trykte, spredte og leste dem risikerte fengsel og henrettelse. Mens motkulturell undergrunnspresse ofte slåss med myndighetene ble avisene åpent distribuert gjennom et nettverk av gateselgere, egne bokkaféer, «head shops», og lignende kanaler, og nådde således et stort publikum. I Norge ble "Gateavisa" etter hvert distribuert gjennom «overgrunnens» Narvesens kiosker på 1970-tallet selv om første nummer i denne distribusjonen måtte sensureres på midtsidene. Begrunnelsen til redaksjonen var å «utfordre grensene for ytringsfriheten». Undergrunnspressen på 1960- og 1970-tallet eksisterte i de fleste land med høyt bruttonasjonalprodukt per innbygger og en viss trykkefrihet. Tilsvarende utgivelser eksisterte også i en del utviklingsland og som en del av bevegelsen samizdat i de østeuropeiske kommuniststatene bak jernteppet, særlig Tsjekkoslovakia. Bladene var ukentlig, månedlig og «sjelden» og som enkeltstående titler. De var vanligvis assosiert med ikkeautoritær (ikke-leninistisk), venstreradikal politikk. Noen utviklet seg til små lokale fanziner, eller vesentlige kulturtidsskrifter, og andre til relativt store ukeaviser. Undergrunnspresse i Norge. a> på 1970-tallet og framover. I andre etasje lå bokkaféen Jaap som solgte utenlandske og norske undergrunnsblader. "Gateavisa", som fortsatt eksisterer, hadde en beskjeden begynnelse i arbeidskollektivet i Hjelmsgate 3 i 1970. Det var to A4-sider som var stiftet sammen, og skilte seg ut fra andre lokale blekker som slåss for lokale saker landet rundt. Bladet vokste dog raskt og ble i løpet av midten av 1970-tallet Norges største motkulturblekke med gjennomsnittlig 15 000 i opplag. "Gateavis" nr 4 1978 hadde et førsteopplag på 16 000 og måtte trykkes på nytt i et ekstra opplag på 2 500. Gateavis var siden begynnelsen et speilbilde av hovedstrømningene innenfor motkulturen. Her ble det skrevet om dop, særlig hasj, rock, husokkupasjon, bløtkakekasting, anarkisme og fengselspolitikk. De ulike personene i redaksjonen har stort sett preget bladet både innhold og i form, og vært fanebærere av «såvel utflippa som mer straighte politiske ideer og meninger». I 1977 besluttet redaksjonen å bli distribuert gjennom Narvesens kiosker i tillegg til gateselgere. Opplaget økte med 10 000 og avisen fikk et mer profesjonelt preg. Gateavisa hadde ingen redaktør, og mange av redaksjonsmedlemmene hadde fantasifulle navn som «El Desperado» og «Josef S.» Sistnevnte var en ironisk betegnelse for det nærmeste "Gateavisa" kom en redaktør i form av Audun Engh. Andre navn ble etter hvert kjente fra sin fortid i Gateavisa: Syphilia Morgenstierne (Mari Toft), Petter Vennerød, og Thomas Hylland Eriksen. "Gateavisas" viktigste særpreg var humor og respektløshet. Av andre mer betydelige undergrunnsblader i Norge var "Vannbæreren" på Karlsøy i Troms med forfatteren Jan Bojer Vindheim som kreative og åndelige drivkraft. "Dikt & Datt" som første gang kom ut i slutten av 1972 var håpefulle forfatteres eget organ. Her kom blant annet Ingar Knudtsen jr, Arild Nyquist og Lars Saabye Christensen (også tidvis redaksjonsmedlem) til uttrykk for første gang. Bladet sto med en fot i motkulturen og den andre fastlenket i marxist-leninistenes leir, og innenfor denne motsetningen vant sistnevnte gruppe. Bladet skiftet navn til "Hundre blomster" for bedre å kunne fremme arbeiderklassens interesser, og ut forsvant Nyquist og Saabye Christensen, og inn kom Asbjørn Elden og Johanna Schwartz, og bladet døde deretter raskt. Andre steder i Norge oppsto det lokale utgivelser, noen kortvarige, andre noe lengre, "Dobbeltgjengeren" i Tønsberg, "Asfaltfilla" i Trondheim (fire utgaver) og ble til "Dæmring". I Solør og Odal kom kulturmagasinet "Kverka". Kolbotns kreative miljø skapte "Tidevann", som var beslektet med "Trollskrift" i Oslo. I Bergen samlet unge radikale litterater, blant annet Ragnar Hovland, seg rundt et relativt profesjonelt tidsskrift ved navn "Tun" i 1973. Bergen produserte også "Tusenfryd". I samme periode var det flere særutgivelser som kjempet for en egen fanesak: "Bulletin" på Majorstua i Oslo var blad utelukkende for fengselsreformer. "Tro DET", hedningenes blad, "Supergutt" og "Fritt Fram", blader for homsenes frigjøring, og kanskje kan også "Ikkevold", forum for ikkevoldskamp og radikalt fredsarbeid, regnes til undergrunnen da mange av folkene her også skrev i de andre bladene. Undergrunnspresse i Australia. Det mest kjente undergrunnsutgivelsen i Australia var et satirisk magasin kalt for "Oz". Bladet vokste inn i motkulturen, men dens utgangspunkt var det britiske magasinet "Private Eye". Den opprinnelige australske utgivelsen kom første gang så tidlig som 1963 og fortsatte sporadisk fram til 1969. De australske utgivelsene etter 1966 ble redigert av Richard Walsh etter at hans medredaktører Richard Neville og Martin Sharp flyttet til England hvor de etablerte en britisk utgave, "Oz" i London, i 1967. Andre blader i Australia var "The Digger" (1972–75); "The Living Daylights" (tidlig på 1970-tallet); "New Dawn"; og "Nexus". Sistnevnte kom først ut i 1986, og dekket emner som geopolitikk og konspirasjonsteorier. Undergrunnspresse i Storbritannia. I London opprettet Barry Miles, John Hopkins og andre avisen "International Times" som raskt måtte skifte navn til "IT" etter trusler om søksmål fra "The Times". Richard Neville kom til London fra Australia hvor han hadde redigert Oz og opprettet en britisk utgave (1967–1973). Det var i tidskriftformatet A4 i motsetningen til ITs avisformat. Svært rask ble Oz et sprelsk satiremagasin og ble den britiske undergrunnens fremste talerør. Det var det mest fargerike og visuelt eventyrlige av alle alternative utgivelser i samtiden, tidvis på kanten av det uleselige, med formgivere som Martin Sharp. Andre utgivelser fulgte som "Friends" (senere "Frendz") basert i området Ladbroke Grove i London og var langt mer politisk radikal. Bokkaféen Gandalf's Garden med et tidsskrift av samme navn utforsket en mer mystisk veg. Neville utga en redegjørelse over motkulturen kalt for Playpower hvor han beskrev de fleste av verdens beslektede undergrunnsutgivelser. Han listet også mange av de dagsaktuelle emnene som Vietnamkrigen, black power, politikk, politibrutalitet, hippier og livsstilrevolusjon, dop, rock, det nye samfunn, kino og teater, tegneserier og mer. Den britiske undergrunnen tilbød på sitt beste en plattform som speilet de sosiale endringene i Storbritannia. Politiet trakasserte britisk undergrunn på jevnlig grunnlag i en slik grad at fra 1967 ble politiet i seg selv ble et eget emne for agitasjon. Politiets kampanjer hadde motsatt effekt og gjorde undergrunnen sterkere og mer samholdte: Politiets aksjoner mot undergrunnsavisene «tenderte til å bekrefte at hva vi gjorde ble betraktet som farlig for det etablerte samfunnet», minnes Mick Farren. Fra april 1967 og en tid framfor drev politiet razzia av kontorene til IT for å forsøke, ble det påstått, tvinge avisen til nedleggelse. Undergrunnen gikk sammen i solidaritetskonserter til støtte for undergrunnens aktiviteter den 29. april 1967 i konsertlokalet Alexandra Palace. Etter ytterligere en razzia hos IT samlet undergrunnen seg til et «gjengjeldelsesangrep» og i all hemmelighet «invaderte» politiet. Den radikale undergrunnsavisen "Black Dwarf" publiserte en detaljert etasje-for-etasje «Guide to Scotland Yard», komplett med diagrammer og beskrivelser av hver dør, og hevdet å ha tittet i arkivene og tatt prøver av politisjefens whisky. Dagsavisen "Daily Telegraph" annonserte at skøyerstreken førte til at politiet måtte endre alle sikkerhetsklareringer til politihuset. Ved enden av tiåret gikk kunstnere og musikkgrupper som Pink Floyd ("før" de ble «kommersielle»), The Deviants, Pink Fairies, Hawkwind, Michael Moorcock og Steve Peregrin Took sammen i en symbiotisk samhandling med undergrunnspressen. Undergrunnspressen omtalte gruppene og gjorde det mulig for dem å turnere og få platekontrakter. Gruppene turnerte og spredde saken og etterspørselen etter undergrunnens aviser og tidsskifter vokste og blomstret for en tid. Den frilynte holdningen til seksualitet innenfor undergrunnspressen provoserte rettforfølgelse. "IT" ble dratt for retten for å ha trykket små annonser for homoseksuelle; til tross for legalisering for homofile i 1967 ble homsers og lesbiskes menneskerettigheter undertrykt og rettsforfulgt på ulikt vis. Oz' utgave med tema «Skolebarn» førte til siktelser mot tre av redaktørene som ble dømt og gitt fengselsstraff. Dette var første gang Loven om uanstendige utgivelser av 1959 ("Obscene Publications Act") ble kombinert med en moralsk konspirasjonsanklage. Dommen ble dog opphevet ved anken. Foruten nevnte "IT", "Oz", "Black Dwarf", "Gandalf's Garden", "Frendz" kom også "Heatwave", "Spare Rib", "The Fanatic", "Ink", "Running Man", "Brighton Voice", "The Caterpillar – A Visionary Ghetto Tabloid" ut og utgivelser med særegne emner som "Peace News" og "Gay News". Undergrunnspresse i USA og Canada. I USA har begrepet «undergrunn» ikke den samme illegale betydningen som i andre land. Den amerikanske "First Amendment" og ulike rettsavgjørelser (eksempelvis "Near vs. Minnesota" fra 1931) har gitt omfattende rettigheter til enhver til å utgi en avis eller en annen publikasjon, og det forhindrer myndighetene i begrense eller sensurere en privat utgivelse. Isteden må en utgivelse begå en kriminell handling før den kan rettsforfølges (begå innbrudd), bryte loven i å trykke en særlig sak eller emne (trykke uanstendig materiale), brudd på opphavsrettslig materiale, ærekrenkelser, og i vanligvis er det den bestemte artikkelen som blir forbudt, ikke utgivelsen. Av den grunn referer «undergrunnsavis» i USA generelt til en uavhengig (og vanligvis mindre) avis som fokuserer på upopulære saker eller motkulturelle emner. Typisk sett tenderer disse til politisk å være liberale eller på venstresiden. Den nordamerikanske motkulturelle pressen på 1960-tallet trakk inspirasjon fra forgjengere på 1950-tallet som "Village Voice" og Paul Krassners satiriske avis "The Realist". Antageligvis var den første genuine amerikanske undergrunnsavis på 1960-tallet "Los Angeles Free Press" som ble grunnlagt i 1964 og utga under dette navnet i 1965. På midten av 1966 ble samvirket Underground Press Syndicate (UPS) dannet på tilskyndelse fra Walter Bowart, utgiver av en annen avis som kom tidlig, "East Village Other". UPS tillot alle medlemmer av samvirket å utgi innhold uten begrensinger fra alle andre medlemsaviser. I Norge var "Gateavisa" medlem av UPS. En av de mest notoriske aviser som ble medlem av UPS og som samlet aktivister, poeter og kunstnere ved å gi dem en usensurert stemme var NOLA Express i New Orleans. Det ble startet av Robert Head og Darlene Fife som en del av en politisk protest og utvidelseav «mimeo-revolusjonen» med protester og taler for ytringsfrihet i løpet av 1960-tallet. "NOLA Express" var også medlem av COSMEP ("Committee of Small Magazine Editors and Publishers", «Komite for små magasinredaktører og utgivere»). Disse tilknytningene gjorde avisen til en av de mest radikale og kontroversielle utgivelsene i motkulturbevegelsen. En del av det som var kontroversielt med avisen var grafiske illustrasjoner og fotografier som kunne bli definert som pornografiske. Charles Bukowskis syndikaliserte spalte, "Notes of a Dirty Old Man", gikk i "NOLA Express", og Franciso McBrides illustrasjon for fortellingen «The Fuck Machine» ble betraktet som sexistisk, pornografisk, og skapte oppstandelse. Alle disse kontroversene bidro til øke spredningen og antallet lesere og gi oppmerksomhet til politiske saker som redaktørene Fife og Head støttet. Andre prominente undergrunnsaviser var "San Francisco Oracle," "Berkeley Barb" og "Berkeley Tribe" (Berkeley, California); "Fifth Estate" (Detroit); "The Helix" (Seattle); "Avatar" (Boston); "Chicago Seed"; "The Great Speckled Bird" (Atlanta); "The Rag" (Austin, Texas); "Space City News" (senere "Space City!") (Houston); "Rat Subterranean News" (senere «Women's LibeRATion») (New York City); "The Spectator" (Bloomington i Indiana); "The Inquisition" (Charlotte i North Carolina), og i Canada, "The Georgia Straight" (Vancouver, BC). Ved 1969 hadde bortimot hver eneste by av en viss størrelse eller en studentby i Nord-Amerika minst ett undergrunnsblad. I løpet av 1960- og 1970-tallet var det også et antall venstreorienterte utgivelser med samme orientering av undergrunnspressen. En del av disse ble medlem av Underground Press Syndicate for å utnytte tjenester som mikrofilming, reklamering og fri utveksling av artikler og aviser. Eksempler var "The Black Panther", avisen til Black Panther Party i Oakland i California, og "Guardian" i New York City. Begge hadde nasjonal distribusjon. Det føderalt etterforskningsorganet i USA, Federal Bureau of Investigation, gjorde en undersøkelse og drev trakassering av aktivitetene til undergrunnspressen, inkludert en kampanje for å ødelegge det alternative pressebyrået Liberation News Service (i virksomhet fra 1967 til 1981). Som en del av FBIs COINTELPRO, som blant annet ble opprettet for å diskreditere og infiltrere radikale venstregrupper, lanserte FBI egne, falske undergrunnsaviser som "Armageddon News" ved Indiana University Bloomington, "The Longhorn Tale" ved Universitet i Texas i Austin, og "Rational Observer" ved American University i Washington, DC. FBI drev også "Pacific International News Service" iSan Francisco, "Chicago Midwest News", og "New York Press Service". Undergrunnspressen var av kortvarig som fenomen. Ved 1973 hadde mange undergrunnsaviser forsvunnet i en slik grad at Underground Press Syndicate anerkjente det ved å gå opp i «overgrunnen» og døpte seg til Alternative Press Syndicate. Samvirket kollapset snart og ble erstattet av Association of Alternative Newsweeklies. "Georgia Straight" overlevde undergrunnsbevegelsen og utviklet seg til en alternativ ukeavis som fortsatt blir utgitt. "Fifth Estate" har overlevd som et rent anarkistmagasin. De fleste andre døde ut i løpet av tiden. Gitt alternativ journalistikk som subkultur har de fleste medlemmene av undergrunnspressen blitt medlemmer av nyere alternative aviser, selv om det sjelden var instituert eierskap eller ledelse. Et eksempel er overgangen i Denver fra undergrunnsavisen "Chinook" til "Straight Creek Journal" og videre til "Westword", en alternativ ukeavis som fortsatt blir utgitt og nå også er tilstede på nettet. En del undergrunns- og alternative journalister, tegnere, og kunstnere har gått videre i andre media. "Ray Mungo", i hans redegjørelse av amerikansk undergrunnspresse, "Famous Long Ago", ga en kynisk redegjørelse av den typiske undergrunnsavisen: «Mange radikale vil gi deg en svært presis linje om hvorfor deres lille avis ble startet og hvilke behov det fyller og det meste av det er tøv. Poenget er at de ikke hadde noe å gjøre og utsiktene til å ha en streit jobb er så trist at de ble med i "bevegelsen" og skaffet penger fra folk for å leve under løftet at de var involvert i kritiske sosiale endringer bla-bla-bla.» Frankrike under Sommer-OL 1956. Frankrike under Sommer-OL 1956. 275 sportsutøvere fra Frankrike deltok i 16 sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. De kom på ellevteplass med fire gull-, fire sølv- og seks bronsemedaljer. Vektløfteren Jean Debuf var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Anna av Slesvig-Holstein-Gottorp. Anna av Slesvig-Holstein-Gottorp født 1575 død 1610. Datter av Adolf av Slesvig-Holstein-Gottorp og Christina av Hessen-Kassel. Hun ble gift med Enno III av Østfriesland. Texas Jensen. "Texas Jensen" er et musikkalbum med Jonas Fjeld, utgitt i 1993. Albumet lå åtte uker på VG-lista og endte med femteplass som beste plassering. Anker Jørgensens tredje regjering. Anker Jørgensens tredje regjering, som også kaltes SV-regjeringen, var Danmarks regjering 30. august 1978 – 26. oktober 1979. Endringer den 22. desember 1978, 5. januar 1979 og 13. mars 1979. Det er den eneste gang Socialdemokratiet og Venstre har sittet i regjering sammen når man ser bort fra samlingsregjeringene under og etter andre verdenskrig. Anker Jørgensens andre regjering. Anker Jørgensens andre regjering var Danmarks regjering 13. februar 1975 – 30. august 1978 Endringer: 8. september 1976, 26. januar 1977, 26. februar 1977, 1. oktober 1977 og 1. juli 1978. Nerven i min sang. "Nerven i min sang" er et konsertalbum med Jonas Fjeld, utgitt i 1994. Albumet lå to uker på VG-lista og endte med 20. plass som beste plassering. Sportsåret 1942. Sportsåret 1942 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1942. Beste (Jonas Fjeld-album). "Beste" er en samleplate med Jonas Fjeld, utgitt i 1999. Albumet lå elleve uker på VG-lista og endte med tredjeplass som beste plassering. Frankrike under Sommer-OL 1964. Frankrike under Sommer-OL 1964. 142 sportsutøvere, 120 menn og tjueto kvinner fra Frankrike deltok i 14 sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. De kom på 21. plass med en gull-, åtte sølv- og seks bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Michel Macquet var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Voice on the Water. "Voice on the Water" er et musikkalbum med Jonas Fjeld, utgitt i 2000. Anker Jørgensens fjerde regjering. Anker Jørgensens fjerde regjering var Danmarks regjering 26. oktober 1979 – 30. desember 1981. Endringer den 28. februar 1980, 20. januar 1981 og 15. oktober 1981. Tidevann (album). "Tidevann" er et musikkalbum med Jonas Fjeld, utgitt i 2001. Albumet lå syv uker på VG-lista og endte med femteplass som beste plassering. Anker Jørgensens femte regjering. Anker Jørgensens femte regjering var Danmarks regjering 30. desember 1981 – 10. september 1982 Endring den 27. april 1982. Poul Schlüters første regjering. Poul Schlüters første regjering var Danmarks regjering 10. september 1982 – 10. september 1987 (også kalt Firkløverregeringen (av den selv) eller VCQM-regjeringen etter partibokstav). Endringer den 23. juli 1984, 12. mars 1986, 14. august 1986 og den 1. september 1987. Neonlys på Wergeland. "Neonlys på Wergeland" er et musikkalbum med Jonas Fjeld, Ingrid Bjoner og Ola B. Johannessen, utgitt i 1987. Poul Schlüters andre regjering. Poul Schlüters andre regjering var Danmarks regjering 10. september 1987 – 3. juni 1988 og kalles også Firkløverregjeringen. Christina av Hessen-Kassel (Holsten-Gottorp). Christina av Hessen-Kassel, født 29. juni 1543 i Kassel død 13. mai 1604 i Kiel, var datter av landgreve Philip I av Hessen og Christine av Sachsen. Historie. Christina ble oppdratt strengt protestantisk av tanten Elisabeth, enkedronning av Sachsen. Moren døde allerede da Christina var 16 år gammel. Erik XIV av Sverige fridde til henne, men ekteskapet ble ikke noe av. I 1564 ble hun i stedet gift med Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp på Gottorp slott, hvor gjestene skal ha opptrådt skandaløst beruset. I 1565 ble slottet ødelagt av brann, hvilket kom til å koste henne dyrt. Som hertuginne, støttet Christine skoler og stipendier til fattige teologistudenter. Hun var interessert i medisin, og fremstilte egne medikamenter. I 1586 ble hun enke, hvoretter hun mottok Kiel slott som enkesete av sønnene sine. Christine utga salmeboken "Geistliche Psalmen und Lieder" i 1590, og i 1601 utkom hun med en bønnebok. Gjennom datteren Anna, ble Christine stamkvinne på morssiden til Nikolaj II av Russland. Hun ble også bestemor til den svenske konge Gustav II Adolf av Sverige. Sportsåret 1886. Sportsåret 1886 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1886. Calvin Simon. Calvin Eugene Simon (født 22. mai 1942 i Beckley i Vest-Virginia) er en USA-amerikansk tenorsanger. Han var medlem av funk-kollektivet Parliament-Funkadelic, og i 1997 blei han – sammen med femten andre medlemmer – innvotert i Rockens æresgalleri. Simon var også med i PF-forgjengeren The Parliaments, en doo-wop-kvintett leda av George Clinton. I 1977 forlot Simon, Fuzzy Haskins og Grady Thomas) Parliament-Funkadelic på grunn av uenighet med Clinton. De danna gruppa "Funkadelic", som i 1981 gav ut albumet "Connections and Disconnections". Seinere brukte de ulike andre navn, blant annet "Original P". Etter en pause fra musikken gikk Simon over til gospel-musikk, og han har sitt eget plateselskap, "Simon Says Records". I 2004 gav han ut albumet "Share the News", som nådde 32. plass på Billboards liste for gospelalbum. Stavollen Kunstgress. Stavollen Kunstgress eller Stavollen er fotballstadion som brukes av IL Bjarg. Den består av to baner og en syver bane. Den ligger i Fana ved siden av Stend jordbruksskole. Den brukes til trening ved regi av IL Bjarg og privatpersoner kan komme på fritiden. Man kan også leie baner til trening. Mitt hjerte alltid vanker (album). "Mitt hjerte alltid vanker" er et musikkalbum med Ahn Vu og Bjarte Lending med Gospelkoret Abraham, utgitt i 2007. Grady Thomas. Grady Thomas (født 5. januar 1941 i Newark i New Jersey) er en USA-amerikansk sanger. Han var medlem av funk-kollektivet Parliament-Funkadelic, og i 1997 blei han – sammen med femten andre medlemmer – innvotert i Rockens æresgalleri. Thomas var også med i PF-forgjengeren The Parliaments, en doo-wop-kvintett leda av George Clinton. I 1977 forlot Thomas, Fuzzy Haskins og Calvin Simon) Parliament-Funkadelic på grunn av uenighet med Clinton. De danna gruppa "Funkadelic", som i 1981 gav ut albumet "Connections and Disconnections". Seinere brukte de ulike andre navn, blant annet "Original P". For a Moment. "For a Moment" er debutalbumet til Maren Flotve Birkeland, utgitt i 2005. Hold On Be Strong (album). "Hold On Be Strong" er et musikkalbum med Maria Haukaas Storeng, utgitt den 28. april 2008. Albumet lå 13 uker på VG-lista og endte med 3. plass som beste plassering. GP Ouest-France 2010. GP Ouest-France 2010 var den 73. utgaven av rittet og ble syklet den 22. august 2010. Løypen bestod av en trasé som ble kjørt 13 ganger og som til sammen utgjorde 248,3 km med sykling. Dette var den sjette sesongen rittet hadde ProTour-status. I tillegg til de 18 ProTour-lagene ble Vacansoleil, BMC Racing Team, Skil-Shimano, Cervélo TestTeam, Saur-Sojasun, Cofidis og Bbox Bouygues Telecom invitert til å delta. Make My Day (album). "Make My Day" er et musikkalbum med Maria Haukaas Storeng, utgitt den 14. mai 2010. Albumet lå 1 uke på VG-lista og endte med 39 plass som beste plassering. Iveta Radičová. Iveta Radičová (født 7. desember 1956) er en slovakisk politiker for partiet SDKÚ. I juni 2010 ble hun Slovakias første kvinnelige statsminister da hun overtok stillingen etter Robert Fico. I april 2012 overlot hun statsministerposten til Fico. Statfjord A-streiken. Statfjord A-streiken var en arbeidskonflikt som lammet arbeidet på oljeplattformen Statfjord A en uke i august 1978. Streiken varte fra 6. august til 12. august, og omfattet i alt rundt 1000 arbeidere. Den ble gjennomført som en «ulovlig» eller «vill» streik. Streiken ble utløst da arbeidernes mulighet til å ta «fem minutter og en røyk» ble innskrenket, en tilsynelatende mindre sak. Men bak streiken lå det mye oppdemmet misnøye, den rammet midt i hjertet av det nye olje-Norge, og det sto om store verdier. Den førte til dramatisk avisoppslag: «AKP lammer Statfjord A». Streiken møtte en rekke mottiltak, både fra bedriftsledelse og fra lederne i det etablerte fagforeningsapparatet på land, – før de streikende etter en uke fikk gjennomslag for sitt syn. Bakgrunnen for streiken. Statfjord A med boligplattformen Polymariner.1970-tallet var en pionertid for virksomheten i Nordsjøen, der mye av arbeidet offshore var preget av amerikanske oljeselskaper, og amerikanske bosser som behandlet norske arbeidsfolk som «white niggers». På Statfjord A jobbet om lag 700 anleggsarbeidere for å klargjøre plattformen til produksjon. To flytende boligplattformer var fortøyd til den faste boreplattformen: Nortrym og Polymariner. Innkvarteringen besto av tomanns- eller firemannsrom. De to boligplattformene var forbundet med Statfjord A med gangbruer. Det ble jobbet i 12-timers skift: Dagskift fra 06.00 til 18.00, nattskift fra 18.00 til 06.00. Arbeiderne hadde krevd bedre arbeidsmiljø. Dette dreide seg om enkle saker som bedre drikkevann og skikkelige toalettforhold. Istedenfor bedringer opplevde de at forholdene ble verre. Etter hvert som plattformen nærmet seg borestart ble også røykeforbudet innskjerpet på Statfjord A. Arbeiderne ba om pauserom i form av røykecontainere. Det fikk de ikke. Til slutt var de henvist til å gå over på boligplattformene for å få «fem minutter og en røyk». Lørdag 5. august ble de, uten forvarsel, møtt av plakater som forkynte at det var forbudt å gå over på boligplattformen for å ta røykepause. Trusselen var hjemsendelse, dersom forbudet ble brutt. Plakatene ble dråpen som fikk begeret til å renne over. Lørdag holder dagskiftet på Statfjord A allmannamøte. De vedtar streik om ikke plakatene – og trusselen – er trukket tilbake før søndag kl. 16.00. Allmannamøte for nattskiftet slutter seg dagen etter enstemmig til. Plattformledelsen bøyer ikke av. Dermed er streiken et faktum. Organisering for ulovlig aksjon. På siste del av 1970-tallet hadde man erfaring fra en rekke såkalte «ville» streiker, og arbeiderne på Statfjord A organiserte seg med tanke på at aksjonen ville bli stemplet ulovlig. Da streiken var et faktum trakk tillitsmennene seg fra sine verv. Det ble arrangert allmannamøte som valgte et aksjonsutvalg med om lag 20 medlemmer. Tre ble valgt til å representere streiken utad: Gunnar Nilsen fra Aker-Verdal, Odd Pettersen fra Tangen-Vindholmen ved Arendal og Arnstein Hølmebakk fra Nylands Mekaniske Verksted i Oslo. Hølmebakk ble valgt til den mest utsatte posisjonen: Som pressetalsmann. Det ble også valgt folk til å organisere streikevakter. På allmannamøte ble det slått fast at all kontakt med de streikende skulle gå gjennom aksjonsutvalget, og at bare aksjonsutvalget kunne innkalle til møter. Aktive mot splittelse. Anleggsarbeiderne på plattformen kom fra ulike firmaer, ulike faggrupper, ulike nasjoner. Fra første stund jobbet streikeledelsen for å unngå splittelse. Med hell. Første utfordringen kom brått. Ledelsen i firmaet Brown & Root innkalte de latinske arbeiderne fra Mexico, Portugal og Spania til eget møte. De ble truet med sparken om de streiket, – og for denne gruppa var trusselen om hjemsendelse svært alvorlig. Forsøket på å kommandere dem ut i arbeid førte ikke fram. Streikeledelsen styrket kontakten med gruppa. Til syvende og sist endte de opp med å respektere streikevaktene. Under streiken måtte noen, blant annet på grunn av sikkerheten, utføre nødvendig arbeid. Dette skjedde med tillatelse fra de streikende. Men plattformledelsen skrev ut mer sikkerhetsarbeid enn nødvendig. 20 – 30 mann stilte derfor på jobb som streikebrytere. De fleste av dem var ikke en gang klar over at jobben de gjorde kunne betraktes som streikebryteri. Dette ble tatt opp på allmannamøte, og streikebryteriet ble stanset. Hver dag ble 50-60 arbeidere skiftet ut i normal rotasjon på plattformen. De som var ferdig med sin arbeidstørn ble sendt med helikopter i land, nye ble fraktet ut. Rundt 700 mann innledet streiken, men stadig nye ble involvert. Aksjonen favnet derfor om lag 1000 mann i uka den varte. Arbeidsgiverne forsøkte å utnytte denne situasjonen, ved å «briefe» de nye før de reiste ut og oppfordre dem til å bryte streiken. På selve Statfjord A var imidlertid helikopterdekket under reparasjon, så de nyankomne må settes ned på boligplattformen. Der hadde de streikende full kontroll: De nye blir mottatt fra de setter foten utenfor helikopteret, og orientert av de streikende. Få har innsigelser mot å delta i streiken. Blant elektrikere og teknikere i firmaet INCON er det imidlertid motforestillinger. De forlanger skriftlig avstemming om hvorvidt streiken skal avsluttes eller føres videre. Det får de, og et stort flertall går inn for fortsatt streik. En INCON-ansatt blir også valgt inn i aksjonsutvalget. Fagforeningstoppenes rolle. På fastlandet jobbes det aktivt for å få den «ville» streiken under kontroll. Fellestillitsmannen i Aker, John Sakseide er sentral. Han nekter å snakke med streikeledelsen, og oppfordrer de streikende til å gå tilbake på jobben. Nå samler han toppene i tillitsmannsapparatet. Torsdag 10. august kommer Sakseide i spissen for 8 klubbformenn i helikopter til Statfjord A. Plattformledelsen sender ut melding: Fellestillitsmannen ønsker å møte de fagorganiserte fra verft i Akergruppen i kinosalen. Streikeledelsen mener dette bryter med allmannamøtets vedtak om at kontakten med de streikende skal gå gjennom aksjonsutvalget. De betrakter det dessuten som et fraksjonsmøte, da innkallinga kun gjelder en del av de streikende. Streikeledelsen nektes adgang til høytaleranlegget på plattformen, men klarer å få kringkastet sitt syn via et formannsrom. Ingen av de streikende stiller opp på Sakseides møte. Han vender tilbake til fastlandet med uforrettet sak. Streiken i avisene. På fastlandet var avisenes dekning av streiken omfattende, om enn ikke alltid like opplysende. I første fase av streiken ble det skapt et inntrykk av at arbeiderne streiket fordi de ikke ville respektere et nødvendig røykeforbud. Denne «sigarettstreiken» kunne fortone seg merkelig for leserne. Den normale rotasjonen av arbeidsstyrken på plattformen gjorde imidlertid at mange av de streikende etter hvert kom til fastlandet. Noen av dem kom også til ordet i avisene, og rettet opp litt av inntrykket. Mot slutten av streiken ble AKP-stemplet mer framtredende i media. «AKP lammer Statfjord A» var toppoppslaget på Dagbladets forside. Særlig hardt gikk denne typen avisomtale ut over Hølmebakks person. Kravet innfris. Midt i streikeuka kom det signaler om at arbeidsgiverne kunne tenke seg å innfri kravet, bare de slapp å innrømme nederlaget. For nå var det mye prestisje i saken: Man kunne ikke innrømme at en «vill» streik vant fram. De streikendes krav var klare: Ingen represalier mot de streikende! Røykeplakater og trusler vekk! Det første kravet «innfridde» arbeidsgiverne, ved å stå fram i pressa og love at represalier aldri hadde vært på tale. Det andre kravet ble innfridd ved innfløkt manøvrering, der et vedtak i Arbeidsmiljøutvalget ble avgjørende. Fredag befinner et flertall av arbeidernes utvalgsrepresentanter seg på plattformen. Nå kan de, ved sitt flertall i utvalget, avgjøre hva som skjer. De garanterer at plakatene skal ned, og garanterer at utvalgsvedtak skal fattes på møte 11.00 dagen etter. Lørdag kl. 10.58 sendes melding fra streikeledelsen på plattformen: Allmannamøtet har vedtatt å gjenoppta arbeidet. Meldingen bekreftes mottatt kl. 11.00. Nøyaktig samtidig settes møtet i arbeidsmiljøutvalget i Bergen. Første punkt på dagsorden er røykeforbudet på Statfjord A. Vedtak: «At røykeforbud-plakatene blir tatt ned». I praksis er dette vedtaket bindende for arbeidsgiverne. I praksis er streikekravet innfridd. Det oppsummerer også de streikende. Men «prosedyren» med arbeidsmiljøutvalget gjør det lettere for bedriftsledelsen og tillitsmannsapparatet på land å holde fasaden. Ny streiketrussel hindret represalier. Selv om arbeidsgiverne hadde lovet av represalier ikke var på tale, får streiken et etterspill. 28. august skal Arnstein Hølmebakk hente billetter på off-shore-kontoret på Nyland Vest, klar for ny arbeidsperiode på plattformen. Han får ingen billetter. Resten av gruppa er klarert for utreise, – ikke Hølmebakk. Dagen etter får han forklaringen i møte med ledelsen: Nyland vil ikke ha ham ut i Nordsjøen igjen. Dette fører umiddelbart til reaksjoner, på plattformen og i fagforeningsapparatet. Allmannamøte på Statfjord A er klar i sin tale: Represalier etter streiken ville ikke bli tålt. Det ligger an til ny streik. På land innleder arbeidsgiverorganisasjonen Mekaniske Verksteders Landsforening (MVL) og Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund forhandlinger om Hølmebakks jobb med streiketrusselen hengende over seg. Utfallet er gitt. Fredag 8. september tikker teleksen inn på Statfjord A: Hølmebakk skal likevel få jobbe på plattformen. Kilder. Ø. M. Halvorsen (pseudonym): "Streiken på Statfjord A", Forlaget Oktober (1978) Kjartan Salvesen (album). "Kjartan Salvesen" er et musikkalbum med Kjartan Salvesen, utgitt den 26. juli 2004. Albumet lå 6 uker på VG-lista og endte med 1. plass som beste plassering. Then Silence. "Then Silence" er et musikkalbum med Kjartan Salvesen, utgitt den 10. september 2007. Dette er hans hittil siste plateutgivelse. Bremen (by). Bremen (tysk: Stadtgemeinde Bremen) er en by i delstaten Bremen nordvest i Tyskland. Den er en havneby ca 60 kilometer sør for elven Wesers munning i Nordsjøen. Byen har et folketall på ca 550 000 innbyggere, noe som gjør den til Tysklands tiende største. Storbyområdet (Bremen-Oldenburg) har ca 2,4 millioner innbyggere. Bremen rådhus og Rolandstatuen i Bremen er fra 2004 på UNESCOs liste over verdensarven. Let's Keep This Up Forever. "Let's Keep This Up Together" er et musikkalbum med Eva & the Heartmaker, utgitt i 2009. Yan'an lufthavn. thumb Yan'an lufthavn er en lufthavn for sivil luftfart som betjener Yan'an i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Joy Air. Modell av en Joy Air ARJ-21 Modell av en Joy Air MA-60 Joy Air er et kinesisk flyselskap lansert i fellesskap av China Eastern Airlines og AVIC I den 29. mars 2008. Flyselskapet har hovedkvarter i Xi'an, og startet ordinær rutetrafikk mot slutten av 2009. Selskapets hovedflyplass er Xi'an Xianyang internasjonale lufthavn. Italia under Sommer-OL 1956. Italia under Sommer-OL 1956. 134 sportsutøvere, 119 menn og femten kvinner fra Italia deltok i 14 sporter, under Sommer-OL 1956 i Melbourne/Stockholm. Italia ble femte beste nasjon med åtte gull,- åtte sølv- og ni bronsemedaljer. Fekteren Edoardo Mangiarotti var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Dalian Zhoushuizi internasjonale lufthavn. thumb Dalian Zhoushuizi internasjonale lufthavn (forenklet kinesisk: 大连周水子国际机场, tradisjonell kinesisk: 大連周水子國際機場, pinyin: "Dàlián Zhōushuǐzǐ Guójì Jīchǎng") er en flyplass i bydistriktet Ganjingzi i Dalian i Kina. Den er både militærflyplass og samtidig en av Kinas større lufthavner for sivil luftfart. Med sine over 7 millioner passasjerer i 2007 ble den det nordøstlige Kinas travleste flyplasser. Japan under Sommer-OL 1956. Japan under Sommer-OL 1956. 111 sportsutøvere fra Japan deltok i 13 sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Japan kom på tiende plass med fire gull-, ti sølv- og fem bronsemedaljer. Daouda Sow. Daouda Sow (født 19. januar 1983 i Roubaix) er en fransk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lettvekt. Sows største internasjonale resultat er en sølvmedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han representerte Frankrike under Sommer-OL 2008 og tapte finalen mot Aleksei Tishchenko fra Russland. Hrachik Javakhyan. Pürewdordschiin (født 6. juli 1984) er en armensk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lettvekt. Javakhyans største internasjonale resultater er en bronse fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, og en gullmedalje fra EM i boksing fra 2010. Han representerte Armenia under Sommer-OL 2008 der han altså tok bronsen etter å ha tapt semifinalen mot Aleksei Tishchenko fra Russland. Reidar Amble Ommundsen. Reidar Amble Ommundsen (født 17. mars 1890 i Sørvågen i daværende Flakstad, bosatt i Oslo, død 26. desember 1940) var en norsk kombinertløper og fotballspiller. Han satte verdensrekord i skihopping med 54 meter i Vikkollen i Mjøndalen 7. februar 1915. I 1911 var han på Lyns lag som vant cupfinalen i fotball med 5-2 over Urædd. Av yrke var Reidar Amble Ommundsen lege. Yordenis Ugás. Yordenis Ugás (født 14. juli 1986 i Santiago de Cuba) er en cubansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lettvekt. Ugás' største internasjonale resultater er en bronse fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, og en gullmedalje fra Verdensmesterskapet i 2005 i Mianyang, Kina. Han representerte Cuba under Sommer-OL 2008 der han altså tok bronsen. Ugás vant gull i lettvekt under de Panamerikanske leker 2007 i Rio de Janeiro i Brasil. Han vant finalen over Éverton Lopes fra Brasil. Éverton Lopes. Éverton dos Santos Lopes (født 8. august 1988 i Salvador) er en brasiliansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lettvekt. Lopes har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Brasil under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Asylbek Talasbayev fra Kirgisistan i vektklassen lettvekt. Han har også to sølv fra kontinentale turneringer i Sør-Amerika. Kandaharbinding. Kandaharbindingen er en skibinding bestående av en vaier som går fra en strammemekanisme foran skiskoen, rundt skoen bak hælen og tilbake til strammemekanismen. Bindingen ble konstruert av sveitseren Guido Reuge i 1932. Navnet stammer fra et tradisjonelt alpint skirenn, Kandahar-rennet (Roberts of Kandahar Cup), som arrangeres årlig i Alpene. Frederick Sleigh Roberts, 1. jarl av Kandahar, satt i 1911 opp en vandrepokal da det første rennet ble arrangert i Crans-Montana i Sveits. Holmenkollrennenes alpine øvelser ble kalt Holmenkollen Kandahar. Julius Indongo. Julius Indongo (født 12. februar 1983) er en namibisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lettvekt. Indongo har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Namibia under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i kvartfinalen av Navn fra Land i vektklassen lettvekt. Uburen. Uburen sett fra Selvikstakken (597 m.o.h.) på den andre siden av Høgsfjorden. Billedet viser Uburen sett fra Sokkanuten. Foran Uburen sees Forsand, samt Lysefjordbroen. Uburen er en fjellformasjon ved Høgsfjorden i Forsand kommune i Rogaland, akkurat ved inngangen til Lysefjorden. Uburens høyeste punkt ligger 440 meter over havet, og gir en flott utsikt over Høgsfjorden. Fra baksiden går det en delvis bratt tursti helt opp til toppen. Navnets opprinnelse. Torkell Mauland nevner dette fjellet i Kap. VI. i «Folkeminne fraa Rogaland» (1928), som omhandler folketroen om utburden. Han sier at «Paa Forsand er eit stupbratt høgt fjell som vert kalla Uburen; men nokor segn um det veit eg ikkje at eg hev høyrt. – Lenger nord – i minsto nordanfyr Talgje – er namnet jamnast utbor eller utburd; det leider tanken paa ein ting som er "boren ut"». Han forbinder altså fjellets navn med benevningen «utburd», som i gammel tid var de barnene som ble «båret ut», når omstendighetene ikke tillot at de fikk vokse opp. Bruk av navnet Uburen. Uburen har også inspirert band innen sjangrene viking- og black metal. Saifeddine Nejmaoui. Saifeddine Nejmaoui (født 5. mai 1981) er en tunisisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lettvekt. Nejmaoui har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Tunisia under Sommer-OL 2004, der han tapte sin første kamp Khedafi Djelkhir fra Frankrike. Han representerte også Tunisia under Sommer-OL 2008 der han ble slått ut i første runde av Aleksei Tishchenko fra Russland i vektklassen lettvekt. Han har også et gull fra afrikamesterskapet i 2007 i Alger. Skrukli stasjon. Skrukli var en stasjon i Søndre Land kommune på den nedlagde Valdresbanen. Den ble åpnet da banen ble åpnet, 28. november 1902. Fra 7. januar 1968 var den ubetjent og fra 5. august 1983 var den holdeplass. Stasjonsbygningen ble revet i 1984. Status som holdeplass beholdt den til banen ble lagt ned pr. 1. januar 1989. Stasjonen ligger 3,4 km fra Riksvei 34 ved Halmrast. Avstanden fra Oslo er 115, 81 km. Stasjonen lå 383 moh. Da stasjonen var i drift, var det også et postkontor her med postnummer 2865 Skrukli. Ungarn under Sommer-OL 1956. Ungarn under Sommer-OL 1956. 111 sportsutøvere fra Ungarn deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Ungarn ble fjerde beste nasjon med ni gull-, ti sølv- og sju bronsemedaljer. Friidrettstutøveren József Csermák var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Røssdalen. Røssdalen er en dal beliggende i Forsand kommune. Dalen er et populært utfartsområde med gode muligheter for telting. Det er tilrettelagt med toalett og griller. Behind Golden Frames. "Behind Golden Frames" er et musikkalbum med Eva & the Heartmaker, utgitt i 2006. Dette er gruppas debutalbum. Still That Bird is Singing. "Still That Bird is Singing" er et musikkalbum med Erik Flaa, utgitt den 27. oktober 2008. Dette er hans første plate. Unstable. "Unstable" er et musikkalbum med Jorun Stiansen, utgitt i 2005. Albumet lå 7 uker på VG-lista og endte med 2. plass som beste plassering. Timanfaya nasjonalpark. Timanfaya nasjonalpark (spansk "Parque Nacional de Timanfaya") er et vulkansk område og nasjonalpark på Lanzarote, opprettet i 1974. Parken ligger sydvest på øya og er 51,07 kvadratkilometer stor. Den er i sin helhet dannet av vulkansk slagg og aske. Området og fjellet Timanfaya ble skapt da det var et voldsomt vulkansk utbrudd på stedet som startet 1. september 1730 og varte i nærmere 6 år fram til 16. april 1736. Vulkanen Timanfaya, som parken er oppkalt etter, er fremdeles aktiv, men siste utbrudd var i 1824. På toppen av vulkanen Hilarios Islet, ligger det en restaurant. 10 centimeter under overflaten holder temperaturen rundt 160 grader celsius, og på 10 meters dybde er temperaturen 600 grader. Coming Home. "Coming Home" er et musikkalbum med Aleksander With, utgitt den 23. oktober 2006. Still Awake. "Still Awake" er et musikkalbum med Aleksander With, utgitt den 8. mars 2010. Albumet lå elleve uker på VG-lista og endte med fjerdeplass som beste plassering. Christian Malthe Sørensen. Christian Malthe Sørensen (født 9. juni 1832 i Kristiania, død 22. januar 1924) var en norsk byskriver som jobbet i Christiania byrett. Christian var ridder av St. Olavs orden. Christian var en fremtredende frimurer. Fra 1882 til 1899 var han Ordførende Mester i St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard. Han var også den første Ordførende Mester i Den Norske Store Landsloge etter Norges uavhengighet fra Sverige, fra 1913 til 1917. 50 fra før – 1973–83. "50 fra før – 1973-83" er en samleplate med Jonas Fjeld, utgitt i 2002. Danko Fjeld Andersen. "Danko Fjeld Andersen" er et musikkalbum med Rick Danko, Eric Andersen og Jonas Fjeld, utgitt i 1991. Albumet lå tolv uker på VG-lista og endte med sjetteplass som beste plassering. Moustapha Cissé. Moustapha Cissé (født 20. juni 1991) er en senegalesisk fotballspiller som spilte for Løv-Ham Fotball høstsesongen 2010, på lån fra Renaissance de Youff i Senegal. Cissé kom til Løv-Ham i august 2010 og debuterte i bortekampen mot Sarpsborg 08 den 22. august som innbytter. På grunn av skader fikk han bare tre kamper for klubben i løpet av høstsesongen. Før han gikk til Løv-Ham prøvespilte han for blant annet Sogndal. Ridin' on the Blinds. "Ridin' on the Blinds" er et musikkalbum med Rick Danko, Eric Andersen og Jonas Fjeld, utgitt i 1993. Tranbergbakken. Tranbergbakken var en hoppbakke ved Gjøvik i Oppland. Bakken lå ved gården Tranberg, på nordsiden av byen. Den ble brukt under hovedlandsrennet (NM) i 1922 og NM i 1959, samt under landsrennet i 1907. Tranbergbakken ble bygd rundt 1905. Den ble ombygd til 70-metersbakke i 1945 og igjen ombygd foran NM i 1959. Under kombinertrennet i mesterskapet 20. februar 1959 satte Tormod Knutsen bakkerekord med 72,5 meter. I hovedlandsrennet i 1922 deltok blant annet kronprins Olav. Hilda Stang satte to ganger verdensrekord i skihopping for kvinner i Tranbergbakken. Hun hoppet 14,5 meter i 1902 og 21 meter i 1910. Suser videre. "Suser videre" er et musikkalbum med DeLillos'85, utgitt i 2006. Albumet lå seks uker på VG-lista og endte med åttendeplass som beste plassering. Be Happy. "Be Happy" er et musikkalbum med Rune Lindstrøm, utgitt i 1995 under navnet "Men from Vaikuntha". Oslo (album). "Oslo" er et musikkalbum med Lars Lillo-Stenberg, utgitt i 2000. Albumet lå 6 uker på VG-lista og endte med 6. plass som beste plassering. Robsrud. Robsrud er et næringsområde i Lørenskog kommune i Akershus, helt på grensa mot Oslo kommune ved Bydel Stovner, og sånn sett også betraktet av enkelte som øverst i Groruddalen. Det oppkalt etter en gammel gård i området, som nå er nedlagt og bygningsmassen er revet, og hvor Posten Norge i 2006 kjøpte grunnen. Områdenavnet ble bekreftet av Lørenskog kommune i deres navnefastsetting 3. februar 2010. Det er også noe småhusbebyggelse her. Stedsavgrensning. «Robsrud grenser til Oslo kommune i vest langs Stovnerbekken og Ellingsrudelva. I sør grenser Robsrud til Visperud og Thurmannskogen langs Rv 159. I sørøst grenser området til Kjenn i det området som i dagligtalen går under navnet Biermannskogen. I øst grenser Robsrud til Fjellhamarskogen langs Ellingsrudelva sør for jernbanen. Kun Robsrud, gnr. 105, ligger innenfor området.» The Freak. "The Freak" er et musikkalbum med Lars Lillo-Stenberg, utgitt i 1999. Live, Ormelet sommeren 93. "Live, Ormelet sommeren 93" er et musikk-EP med Lars Lillo-Stenberg, utgitt i 1993. Tahar Tamsamani. Tahar Tamsamani (født 10. september 1980) er en marokkansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lettvekt. Tamsamani fikk sin olympiske debut da han representerte Marokko under Sommer-OL 2000, der han tok bronsen. Han representerte også Marokko under Sommer-OL 2004 og Marokko under Sommer-OL 2008, der han i begge konkurransene ble slått ut i første runde. Han er også Afrikamester fra 2003. Hamza Kramou. Hamza Kramou (født 3. februar 1988) er en algeriske amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lettvekt. Serdambas har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Algerie under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Yordenis Ugás fra Cuba i vektklassen lettvekt. Han har også en bronse fra junior-VM i 2006 som gikk i Agadir. One More Shot. "One More Shot" er en samleplate med Rick Danko, Eric Andersen og Jonas Fjeld, utgitt i 2001. Sadam Ali. Sadam Ali (født 26. september 1988 i New York) er en amerikansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lettvekt. Ali har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte USA under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Georgian Popescu fra Romania i vektklassen lettvekt. Jean de Dieu Soloniaina. Jean de Dieu Soloniaina (født 26. februar 1974) er en gassisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lettvekt. Soloniaina har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Madagaskar under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Francisco Vargas fra Mexico i vektklassen lettvekt. Bapshuari. "Bapshuari" er en musikk-EP med DumDum Boys, utgitt i 1986. Bapshuariari. "Bapshuariari" er en musikk-EP med DumDum Boys, utgitt i 1997. Sustema Magica. "Sustema Magica" er en musikk-EP med DumDum Boys, utgitt i 1996. Transit Stigmata Exit. "Transit Stigmata Exit" er en musikk-EP med DumDum Boys, utgitt i 1992. Albumet lå 4 uker på VG-lista og endte med 5. plass som beste plassering. Min katt kan danse tango. "Min katt kan danse tango" er et musikkalbum med Gluntan, utgitt i 1972. A1 (EP). "a1" er en musikk-EP med a1, utgitt i 2002. Utgivelsen inneholder syv av bandets sanger. Petter Wavold (EP). "Petter Wavold" er en musikk-EP med Petter Wavold, utgitt i 1990. Signatur (album). "Signatur" er et musikkalbum med Petter Wavold, utgitt i 1991. Albumet ble produsert av Petter Wavold og Jørn Venaas. Koffor det? "Koffor det?" er et musikkalbum med Petter Wavold, utgitt i 1994. Æ lengte hjæm. "Æ lengte hjæm" er et musikkalbum med Petter Wavold, utgitt i 1997 av selskapet Norske Gram. Smil (album). "Smil" er et musikkalbum med Petter Wavold, utgitt i 2005. Carl Fredrik Johannes Bødtker. Carl Fredrik Johannes Bødtker (født 1851, død 22. januar 1928) var en norsk offiser. Bødtker ble uteksaminert i 1868 fra Nissen skole i Christiania som nr 1, og begynte samme år som kadett på Krigsskolen. I 1872 tok han offiserseksamen som nr 1 og ble surnumenær sekondløytnant i Trondhjemske brigade. I 1872 ble han deretter overført til det Norske Jegerkorps. Fra 1873 til 1875 gjennomgikk han den militære Høiskole. I 1877 ble han utnevnt til premierløytnant og tjenestegjorde ved forskjellige avdelinger inntil han i 1889 ble kaptein og beordret til sjef for 1. bergartilleri av landvernsbataljonen. I 1899 ble han utnevnt til major av Artilleriet og bestyrer av artilleriets skoler. I 1902 ble han utnevnt til oberstløytnant og sjef for den mobile posisjons – artilleribataljon. I 1909 ble Bødtker utnevnt til generalmajor og generalinspektør for Feltartilleriet. Han ble meddelt avskjed i 1919. I 1894 ble Bødtker opptatt i Den Norske Store Landsloge, og fra 1923 frem til sin død var han Den Norske Frimurerordens stormester. Bødtker var æresmedlem av Den Danske Store Landsloge og ridder av den svenske Carl XIIIs orden. Han var også medlem av Svenska Krigsvetenskaps-akademien. Bødtker var ridder av St. Olavs Orden, ridder av Sverdordenen, kommandør av den spanske Orden del Mérito Militar, offiser av Stjerneordenen, av saksiske Albrechtsordenen, av Den røde ørns orden og waldeckske Fortjenesteorden. I 1910 mottok han Oscar IIs Jubileumsmedalje. Stæm. "Stæm" er et musikkalbum med Petter Wavold, utgitt i 2008. En aften i Olavshallen. "En aften i Olavshallen" er et konsertalbum med Petter Wavold, utgitt i 2009. Petters topp 20. "Petters topp 20" er en samleplate med Petter Wavold, utgitt i 2009. Gammel kjærlighet. "Gammel kjærlighet" er en samleplate med Petter Wavold, utgitt i 2004. Nå vil vi til Sverige. "Nå vil vi til Sverige" er en musikk-EP med deLillos, utgitt i 1999. Det var Stones. "Det var Stones" er en musikk-EP med deLillos, utgitt i 1998. Albumet lå tre uker på VG-lista og endte med tiendeplass som beste plassering. 1000 smil. "1000 smil" er en konsert-EP med deLillos, utgitt i 1996. Albumet lå fire uker på VG-lista og endte med åttendeplass som beste plassering. Enda mere. "Enda mere" er en musikk-EP med deLillos, utgitt i 1995. Det er også tittelen på opptaket av bandets konsertene fra Rockefeller som ble utgitt på VHS og senere på DVD. Disse opptakene er også gitt ut på CD under tittelen "Mere". Hjernen er alene (EP). "Hjernen er alene" er en musikk-EP med deLillos, utgitt i 1989. To fulle menn (1987). "To fulle menn" er en musikk-EP med Jokke & Valentinerne, utgitt i 1987. Armadillo. Armadillo er en dansk dokumentarfilm om danske soldater i Afghanistan. Filmen følger en tropp fra husarregimentet på oppdrag fra den fremskutte militærbasen Armadillo som ligger i den sørafghanske provinsen Helmand. En uttalelse i filmen (der ordet likvidert benyttes) førte til en undersøkelseskommisjon i det danske forsvaret, blant annet i forhold til Genevekonvensjonens artikkel 41, tillleggsprotokoll 1. Kommisjonen konkluderte med at ingen ulovligheter ble begått. Kritikk. I åpningsscenen i filmen ser soldatene på et strippeshow, der stripperen har blitt betalt av filmens instruktør, i følge avisen VGs referat av kritikk fra journalist Mats Kastrup i avisen Berlingske Tidende. Tug of War. "Tug of War" er et musikkalbum med Paul McCartney, utgitt den 28. april 1982. Albumet lå 23 uker på VG-lista og endte med 1 plass som beste plassering. Albumet var dedikert til John Lennon og ble produsert av Beatles-produsenten George Martin. Pipes of Peace (album). "Pipes of Peace" er et musikkalbum med Paul McCartney, utgitt den 31. oktober 1983. Albumet lå 17 uker på VG-lista og endte med 1. plass som beste plassering. Press to Play. "Press to Play" er et musikkalbum med Paul McCartney, utgitt den 1. september 1986. Albumet lå 5 uker på VG-lista og endte med 8 plass som beste plassering. Sportsåret 1876. Sportsåret 1876 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1876. Off the Ground. "Off the Ground" er et musikkalbum med Paul McCartney, utgitt den 1. februar 1993. Albumet lå 8 uker på VG-lista og endte med 2 plass som beste plassering. Albumet ble også utgitt som dobbelt-CD i Japan og Nederland med tittelen "Off the Ground: The Complete Works". Sporliste. Alle sangene er skrevet av Paul McCartney, unntatt hvor annet er notert Task force. En task force (alt. joint task force el. combined task force'", svensk: insatsstyrka) er en sammensatt styrke som jobber mot et felles mål. Det finnes ikke-militære organisasjoner som har opprettet «task forces» eller «"task groups"» for midlertidige aktiviteter som tidligere også ble utført av ad hoc-komiteer. Begrepet stammer fra engelsk, og det har vært i bruk siden den andre verdenskrigen. Blant bakkestyrker. Begrepet kan blant annet relatere til militære innsatsstyrker – soldater fra forskjellige enheter som jobber sammen i en gruppe, der gruppen får et unikt navn, eksempelvis «Task force K-bar». «Task force»-begrepet er en del av terminologien hos NATO. Krigsskip. En «task force» kan sammensettes av skip fra for forskjellige divisjoner og skvadroner, uten formelle og varige re-organiseringer av flåtestyrker. Ved slutten av den andre verdenskrigen hadde omtrent 100 «task force»r blitt dannet av USAs marine. Sivilt. Begrepet brukes også blant ikke-militære organisasjoner, blant annet innsatsgruppene "Analytische Task Force und Medizinische" Task Force, "Spezialeinheiten des Bundesamtes für Bevölkerungsschutz und Katastrophenhilfe" Task Force (Rheinland-Pfalz), "Transatlantic Task Force on Immigration and Integration" og hos endel av politi-innsatsgruppene i USA. Paramilitært. Det finnes eksempler på paramilitære innsatsstyrker. Einsatzgruppen var en styrke (i «Nazi-Tyskland») som er blitt betegnet som en såkalt dødsskvadron. Your Cheatin' Heart. «Your Cheatin' Heart» er en amerikansk sang med melodi og tekst av Hank Williams. Den blir betraktet som én av hans største sanger og som én av de største sangene innen countrymusikken. Sangen er en langsom bluesballade, hvor jeg-personen forteller sin elskerinnwe om den skylden hun vil føle for å ha bedratt ham. Historien lyder at Williams ble foranlediget til å skrive «Your Cheatin' Heart», da han tenkte på sin første hustru Audrey Williams, mens han kjørte rundt med sin andre hustru Billie Jean Jones. Det antas at hun skrev ned teksten for ham sittende i passasjersetet. Williams samarbeidet med Nashville-låtskriveren Fred Rose i å frembringe sangens endelige utkast før han spilte den inn med His Driftin' Cowboys i sin siste innspillingssession noensine 23. september 1952. Den ble utgitt av MGM Records påfølgende år med katalognummer 11416. Rolling Stone rangerte den som nummer 213 på sin liste over the 500 Greatest Songs of All Time. «Your Cheatin' Heart» ble rangert som nummer fem på CMTs "100 Greatest Songs in County Music" i 2003 og som nummer én på CMTs "40 Greatest Done Me Wrong (Cheatin') Songs" i 2004. Innspilte versjoner. Kelly Clarkson fremførte en liveversjon i et privat show før konserten under en stopp på sin "All I Ever Wanted Tour". Norsk versjon. Jacob Hjelte har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Ditt hjertes svik». Film og TV-serie. "Your Cheatin' Heart" var også tittelen på en film om Hank Williams' livshistorie, gjort i 1964, med George Hamilton i rollen som Williams og Susan Oliver i rollen som hans hustru, Audrey. Soundtracket ble spilt inn av Hank Williams Jr.. "Your Cheatin' Heart" var også tittelen på en TV-serie for BBC. Sportsåret 1875. Willie Park sr. - British Open vinner i golf Sportsåret 1875 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1875. DS «Isbjørn». DS «Isbjørn» (1894–1942) var ei ishavsskute kjent fra ekspedisjoner i ishavet og hendelser under den andre verdenskrig. Den var stasjonert i Tromsø. I 1928 deltok den i letingen etter den forsvunne Roald Amundsen på «Latham». Med var også Fritz Gottlieb Zapffe. I 1930 fraktet den under ledelse av den svenske Knut Stubbendorff, pressefolk til Kvitøya der Bratvaag-ekspedisjonen hadde funnet leirrestene etter Andrees ballongferd i 1897. Fotografen Peter Wessel Zapffe var med på denne. Den var isbryter for Oslo Havnevesen da den i desember 1936 ble kjøpt av Jacob Kjøde A/S, Bergen og fungerte som isbryter for kulltrafikken til Svalbard. I slutten av mai 1941 inntraff «Isbjørnaffæren». Båten ble i Longyearbyen bordet av åtte arbeidere ved Sveagruva som ville til Island der de skulle slutte seg til motstandskampen. Dette feilet, og de åtte ble avvæpnet og brakt i land på Bjørnøya, og senere med «Sogningen» brakt til Tromsø. Seks av de åtte ble avslørt av tyskerten og henrettet: Karl Engen, Ernst Hekkelstrand, Sverre Helmersen, Bjarne Sevald Langseth, Johan Henry Olsen og Halvor Sverre Rødaas. Skuta deltok med DS «Selis» i Operasjon Fritham for å frakte 82 menn fra skotske Greenock for å ta tilbake kontrollen over det evakuerte Svalbard. Ved Isfjorden (Svalbard) ble begge senket av fire tyske Focke-Wulf Fw 200 den 13. mai 1942. Femten omkom, og de overlevende berget seg til Barentsburg. Bernardo Alvarado Monzón. Bernardo Alvarado Monzón var en kommunistisk leder og geriljasoldat fra Guatemala som slåss under borgerkrigen i Guatemala. Under borgerkrigen i Guatemala var Bernardo kommandant for geriljaorganisasjonen Unidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca som forandret navnet sitt til Partido Guatemalteco del Trabajo (PGT). Han var leder for det politiske partiet PGT, og ble partiets generalsekretær. Bernardo Alvarado ble tatt til fange av statlige guatemalanske styrker den 26. september 1972 i Guatemala by. Han ble drept i fangenskap kort tid etter at han ble tatt til fange. Flaming Pie. "Flaming Pie" er et musikkalbum med Paul McCartney, utgitt den 5. mai 1997. Albumet lå 16 uker på VG-lista og endte med 3. plass som beste plassering. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Paul McCartney, unntatt hvor annet er notert Run Devil Run. "Run Devil Run" er et musikkalbum med Paul McCartney, utgitt den 4. oktober 1999. Albumet lå 3 uker på VG-lista og endte med 12. plass som beste plassering. Albumet består av kjente og mindre kjente coverlåter fra 1950-tallet, sammen med tre nye låter skrevet i samme rock 'n' roll-stil. Dette er McCartneys første albumutgivelse etter at hans kone Linda McCartney døde. Driving Rain. "Driving Rain" er et musikkalbum med Paul McCartney, utgitt den 12. november 2001. Albumet lå 1 uke på VG-lista og endte med 18. plass som beste plassering. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Paul McCartney, unntatt hvor annet er notert Korsgård Idrettsforening. Korsgård Idrettsforening er en fotballklubb i Korsegård (Askim kommune i Østfold). Klubben ble stiftet 3. juni 1984. Klubben satser på breddefotball og har 7 aldersbestemte lag, i tillegg til a-lag for menn (6. divisjon) og kvinner. Frank W. Price. Frank Wilson Price (født 25. februar 1895, død 10. januar 1974) var en amerikansk misjonær og teolog. Prices foreldre jobbet som misjonærer for den presbyterianske kirken i USA, noe som gjorde at han vokste opp på lnadsbygden utenfor Shanghai, hvor foreldrene hans var plassert. Prince dro til USA for å ta utdanning, og kom tilbake til Kina for å jobbe. Fra 1915 til 1917 var han rektor for en skole i Nanking. Året etter dro han sammen med kinesiske arbeidere i Frankrike i et arbeid organisert av KFUM. Han dro så tilbake til USA, hvor han i 1922 tok en bachelorgrad fra Yale University. I 1938 fulførte han en Ph.D. ved det samme universitetet. I 1923 giftet han seg, og sammen med konen dro han til Kina for å jobbe som misjonær. Han hadde da også blitt ordinert til prest i den presbyterianske kirken. I Kina ble han professor på Nanking Theological Seminary, en stilling han hadde fram til 1952. Da krigen mellom Kina og Japan brøt ut i 1937, flyktet han og konen til vestkina. I årene andre verdenskrig pågikk jobbet Prince for å øke forståelsen for, og sympatien med Kina i USA. Han holdt en serie med forelesninger, skrev artikler og brukte radio aktivt i arbeidt. Price hadde et nært forhold til Chiang Kai-shek, noe som gjorde at han hadde god innsikt i forholdene i landet. Han var medlem av den kinesiske delegasjonen ved grunnleggelsen av FN i 1945. Da kommunistene tok makten etter borgerkrigen i 1949, ble ekteparet Price satt i husarrest og ble til slutt utvist i 1952. Tilbake i USA jobbet Price som pastor i en menighet i Lexington i Virginia og som direktør for et forskningsbibliotek for misjon i New York. Fra 1961 til 1966 jobbet han som professor i internasjonale studier ved Mary Boldwin College. Han døde i 1974. Privce skrev mange bøker og artikler, blant dem "We Went to West China" (1938), "As the Lightning Flashes" (1948), "Chinese Christian Hymns (oversettelser, 1953) og "Marx Meets Christ" (1957). I Norge er han representert med en oversettelse av en salme i "Salmer 1997". Dette er en kinesisk salme han har oversatt til engelsk og som så senere har blitt oversatt til norsk. Arvid Pedersen. Arvid Pedersen (født omtrent 1500 i Skåne, sannsynligvis i Lund, død mellom 1554 og 1558) var en dansk prest og salmedikter. Han ble innskrevet i universitetsmatrikkelen i Wittenberg i 1524. Han studerte der sammen med den senere reformatoren i Viborg, Jørgen Sadolin, og opplevde reformasjonens store salmegjennombrudd i 1524. Det neste man hører om Pedersen er at han er sokneprest i en kirke på Bornholm i 1542. Han er da luthersk prest. I 1550 var han prost, og noen år senere hadde han dødd. Pedersen bidro med 19 salmer i en salmesamling Claus Mortensen gav ut i 1529. Salmene hans utgjorde et eget avsnitt i samlingen, og dette avsnittet ble innledet med en fordansket utgave av Martin Luthers salme over de ti bud. Senere ble ytterligere tre salmer av Pedersen utgitt i 1554 av Palladius. I den norske salmeboken "Salmer 1997" er det med en salme Pedersen oversatte fra tysk i 1529. Sportsåret 1903. Sportsåret 1903 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1903. Sykling. Tour de France Syttestadvisen. «Syttestadvisen» er et skillingstrykk Alf Prøysen samlet inn til visespalten sin i bladet «Magasinet for Alle» på 1950-tallet. Visa er også tatt med i samlingen De gamle visene med Alf Prøysen. Det oppgis ingen opprinnelse til denne skillingsvisen. Teksten. 1.Ved Syttestad i Fåberg der bygger man en bro, den hever seg fra grunnen en alen mer enn to, og dypt i sluket under den var dalen fylt med store sten og kvister, full av trær og røttene på dem. 2.Ja, denne onsdagsaften da holdt vi også på, for penger må man tjene før vinteren kommer grå. Arbeide hårdt og tjene litt det må en slusk jo gjøre titt og risikere livet å få sin helse slitt. 3.Et lag der holdt på nede med muring og med slikt, og de som fylte dalen de gjorde og sin plikt. Fulle vagger kjøres frem og tomme drar avsted igjen og dype hull i skjæringen det syntes etter dem. 4.Blant disse var en svenske som slet i samme lag, og denne onsdagsaften var visst hans siste dag. Han skulle føre vaggen frem, og ut av sporet glider den og tar så med seg gutten ut over skråningen. 5.Og denne stakkars gutten han måtte følge med, han kløvde hjerneskallen og armen gikk av ledd, skjønt mange andre sår han fikk, så blodet fløt hvorhen det gikk den flokk som fulgte båren i dette øyeblikk. 6.Til legen ble der sendt til ham et ilsomt bud og kjæresten satt hjemme og gret og ba til Gud. Hun ante ei i denne stund at hennes gutt i dødens blund måske i denne time tilhøre gravens bund. 7.Og legen hadde håpet enskjønt det var ei stort, kan hende han kan leve kan hende han går bort. Men ei min kur forslår til sist når livets siste svake gnist skal slukkes som et stjerneskudd på himmelhvelven hist. 8.Ja livet kan man miste og det så ganske lett men over sluskens minne der kastes glemsler tett. Ja kjærlighet har redet seg, for slusken som nu har brutt vei for deg og mange andre som nu er slusken lei. Half Moon Island. Beliggenheten av Half Moon Island i Sør-Shetlandsøyene. Half Moon Island er en liten antarktisk øy i øygruppen Sør-Shetlandsøyene, beliggende 1,35 km nord for Burgas Peninsula på Livingston Island. Flateinnholdet er 0,51 km². Half Moon Island har en betydelig koloni med ringpingviner og hekkende rødnebbterneer og taremåker. Den argentinske stasjonen Cámara ligger på øya. Jens Otterbech. Jens Otterbech (født 18. august 1868, død 16. desember 1921) var en norsk prest og organisasjonsmann. Han markerte seg som talsmann for samiske rettigheter og var en en sterk kritiker av fornorksningen av samene. Han var aktiv med organiseringen av misjon blant samene rundt århunderskiftet. Han gjorde seg også bemerket som pasifist og en forkjemper for avholdssaken. Otterbech ble født inn i en prestefamilie som bodde i Alta, men da han var to år gammel, døde faren og moren tok med seg barna og flyttet til Christiania. I 1891 ble Otterbech Cand.theol. med uttalt ønske om å følge i farens fotspor som prest for samene. I 1893 tok han derfor eksamen i samisk ved universitetet, og dro også på en fire måneder lang studietur i Tyskland for å studere kristent, sosialt arbeid. I 1894 tiltrådte han sin første stilling i Finnmark, som bestyrer på fiskerhjemmet i Vardø. Samme år fikk han sin første prestestilling, som sogneprest i Kistrand i Porsanger. Der var han fram til 1902, da han ble sogneprest i Aure på Nordmøre. Fra 1907 til 1919 hadde han ulike stillinger i Hetland kirke i Stavanger fram til han søkte avskjed av helsemessige grunner. Engasjement for samene. Som prest i Kistrand hadde han engasjert seg i sosialt arbeid for samene, og medvirket sterkt til at Norsk Finnemission bygde et pleiehjem for gamle og syke samer der i 1903. De siste årene han var der var han også redaktør for Finnemissionens blad "Sami Usteb" ("Lappernes Ven") sammen med presten i Lebesby. Sammen med andre prester i Finnmark stilte Otterbech seg i opposisjon til fornorskingspolitikken, en politikk der myndighetene krevde lojalitet fra kirken. Da Otterbech kom til Stavanger møtte han et stort misjonsmiljø, og her etablerte han en alternativ misjonsorganisasjon for arbeid blant samene; Det norsk-lutherske Finnemisjonsforbund. Denne ble etablert i protest mot strukturen i Norsk Finnemission og som protest på denne organisasjonens konservative holdninger til samisk språk og kultur. Otterbech ble organisasjonens leder fram til sin død. I 1910 hadde han igjen blitt redaktør for "Lappernes Ven" og dette bladet ble organisasjonens blad, og et talerør for kirkelig motstand mot fornorskningsprosessen. I 1917, i forbindelse med 400 årsjubileet for reformasjonen, gav han ut boken "Fornorskningen i Finmarken" sammen med presten Johs. Hilde. Boken var svært kritisk til politikken som ble ført i Finnmark. I 1920 gav han ut "Kulturværdier hos Norges Finner". Da det skulle velges ny biskop i Tromsø stift i 1918 ble Otterbech lansert som kandidat, og fikk et stort stemmeflertall blant bispedømmets prester. Regjeringen valgte imidlertid en annen kandidat, og det blir antatt at dette var på grunn av hans holdninger til samepolitikken og hans pasifisme. Otterbech gav ut flere bøker. I "Salmer 1997" er han representert med en salme han har oversatt til samisk. Tripping the Live Fantastic. "Tripping the Live Fantastic" er et konsertalbum med Paul McCartney, utgitt i 1990. Albumet lå 2 uker på VG-lista og endte med 18. plass som beste plassering. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Paul McCartney, unntatt hvor annet er notert Andrei Krauchanka. Andrei Krauchanka (født 4. januar 1986) er en hviterusssisk mangekamputøver. Karriere. Krauchanka vant sin første større internasjonale medalje da han fikk sølv i åttekamp under Ungdoms-VM i friidrett i 2003. Senere har han medaljer fra de fleste friidrettsstevnene som arrangeres; han er europa- og verdensmester som junior, og har medaljer fra U23-EM, EM, EM innendørs og VM innendørs. Hans personlige rekord i tikamp, som er 8617 poeng, fikk han da han vant Hypo-Meeting i Götzis i Østerrike i mai 2007. I åttekamp er hans personlige rekord på 6234 poeng, satt under VM innendørs 2008 i Valencia. Arik Air. Arik Air er et nigeriansk flyselskap som opererer innenlands i Nigeria, i regionen og internasjonalt. Det ble grunnlagt av Sir JIA Arumemi-Ikide som i 2006 tok over konkursboet etter Nigeria Airways. Grunnleggeren renoverte bygningene, byttet ut flåten og bestilte nytt materiell. Selskapets navn tok han ved en bokstavkombinasjon av sitt eget: Sir JIA Arumemi-Ikide. Det har hatt en eventyrlig vekst og i løpet av fire år oppnådd en nær 50 % markedsandel av flytrafikken i Nigeria. Historie. Den 3. april 2006 tok Arik Air over tidligere Nigeria Airways’ fasiliteter, tre år etter at selskapet gikk konkurs, og startet med å bygge opp sitt nye selskap. Nigeria Airways' bygninger ble renovert og modernisert og bare to måneder senere, 14. juni 2006, kunne Arik ta imot sine to første to fabrikknye Bombardier CRJ-900. Trolig var dette første gang fabrikknye fly ble registrert i Nigeria. Senere samme sommer kom to Boeing 737-300 og tre Canadair CRJ 200 fra United Airlines. Den 30. oktober 2006 begynte Arik Air å trafikkere Lagos-Abuja fire ganger daglig med Canadair CRJ 900, og rutenettet ble etterhvert utvidet til å omfatte 16 destinasjoner innen Nigeria og i regionen til Senegal, Sierra Leone, Benin, Ghana og Liberia og interkontinentalt til London og New York. Kart over rutene til Arik Air per 9. desember 2009. Pål Sindre. Pål Dagfinn Sindre (født 6. november 1945) er en norsk prest. Han ble ordinert i 1972, og har senere hatt flere prestestillinger i Norge. Sindre har oversatt en salme man finner i salmeboken "Salmer 1997" Valdimar Briem. Valdimar Briem (født 1. februar 1848, død 1930) var en islandsk ordinasjonsbiskop og salmedikter. Valdimari var fikk Hrepphóla sokn i 1873 og det ble slått sammen med Stóra-Núpssókn sju år senere, og han tok over dette prestegjeldet. Han var så i Árnesprófastsdæmi i perioden 1896-1918, før han fungerte som biskop fra 1909 til 1930. Briem var en kjent salmedikter, og rundt 140 salmer han har skrevet eller oversatt finnes i den islandske salmeboken. I den færøyske salmeboken er han representert med ti salmer, mens han har skrevet en salme man finner i "Norsk Salmebok. Han var medlem av salmebokkomiteen for den islandske salmeboken fra 1886. Han gav også ut verket "Biblíuljóð" i to bind. Eksterne lenker. Valdimar Briem Armando Madonna. Armando Madonna (født 5. juli 1963 i Alzano Lombardo, Provinsen Bergamo, Italia) er en italiensk fotballtrener og tidligere spiller. Han er nåværende hovedtrener for Piacenza i den italienske Serie B. Spillerkarriere. Madonna var en midtbanespiller og gjorde sin profesjonelle debut i 1981 for Atalanta. Fra 1983 spilte han i fem sesonger for Piacenza, før han returnerte til Bergamo i 1988. Han spilte deretter for Lazio i sesongen 1990–91, og de neste to årene for henholdsvis Piacenza og SPAL. I 1993, da han var 30 år gammel, vendte Madonna tilbake til sin hjemby Alzano Lombardo for å spille for det lokale fotballaget Alzano Virescit, som da spilte i Serie D. Han spilte for Alzano i ni sesonger på rad, og var frontfiguren for lagets opprykk til de høyeste nivåene i italiensk fotball, med et historisk opprykk til Serie B i 1998–99. Han la opp som spiller i 2002, 39 år gammel. Trenerkarriere. I 2003 ble Madonna ansatt som trener for ungdomslaget til AlbinoLeffes U-19 ("Primavera")-lag. 26. mai 2008 ble han overraskende ansatt som ny hovedtrener for AlbinoLeffe, etter at den tidligere treneren Elio Gustinetti fikk sparken med bare en kamp igjen av sesongen. Han førte også AlbinoLeffe i playoff-kampene for opprykk, hvor de slo Brescia i semifinalene, men tapte sammenlagt 2–1 for U.S. Lecce i finalekampene. Han fortsatte som AlbinoLeffe-trener for Serie B-sesongen 2008-09, men ble avsatt etter noe få måneder på grunn av dårlige resultater, og ble erstattet av veterantreneren Emiliano Mondonico. I juli 2010 ble han ansatt som ny hovedtrener for Piacenza. Hans sønn, Nicola Madonna, er også fotballspiller og spilte for AlbinoLeffe player. Synnøve Strigen. Synnøve Strigen (født 15. februar 1934 i Ulefoss) er en norsk skuespiller. Valby stasjon. Valby stasjon er en jernbanestasjon i den danske hovedstaden København, i bydelen Valby. Stasjonen ligger der Frederikssundbanen tar av fra Vestbanen, den betjenes av tog på begge banene. Noen regional- og fjerntog stopper også her for passasjerer som skal bytte til Frederikssundbanen. Cara Mia. «Cara Mia» er en populærmusikksang. Den ble publisert i 1954 og ble en hit for den engelske sangeren David Whitfield i 1954 og for den amerikanske popgruppen Jay and the Americans i 1965. Tittelen betyr "min elskede" på italiensk. Whitfield spilte inn sangen på platen med the Mantovani orchestra i 1954. Den innspillingen nådde de amerikanske hitlistene og i Storbritannia var "Cara Mia" den første platen som tilbrakte ti sammenhengende uker på den britiske singelistens førsteplass. Whitfields andre nummer én-sang var én av de bestselgende britiske platene før rock and rollmusikken kom. Den solgte godt over én million eksemplarer verden over og Whitfield sluttet seg sammen med Vera Lynn til den vesle rekken av britiske stjerner som fikk en Top 10-hit i USA. Sangens opphav var kreditert Tulio Trappani og Lee Lange. I virkeligheten var Lee Lange et psevdonym for Whitfields produsent Bunny Lewis og Tulio Trappani var et psevdonym for sangens arrangør Mantovani. Jay and the Americans spilte den inn på plate i 1965. Norsk versjon. Jacob Hjelte har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den også tittelen «Cara Mia». Thrillington. "Thrillington" er et musikkalbum med Paul McCartney under pseudonymet Percy «Thrills» Thrillington, utgitt i 1977. Albumet består av albumet "Ram" i orkestral versjon. Opprinnelig var albumet klart for utgivelse sommeren 1971, men da Paul og Linda McCartney startet bandet Wings på samme tidspunkt, ble albumet midlertidig lagt på hyllen. Før utgivelsen av albumet etablerte Paul McCartney den fiktive musikeren Percy Thrillington, og satte inn annonser i engelske musikkaviser med «informasjon» om Thrillington for å skape blest om albumet og «musikeren Thrillington». Da albumet ble utgitt, ble ikke Paul McCartneys navn nevnt bortsett fra på albumcoveret, der han blir beskrevet som venn av Thrillington. Albumet solgte mildt sagt elendig, inntil McCartney først i 1989 avslørte at han var «Percy Thrillington». Albumet ble straks et ettertraktet samleobjekt. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Paul McCartney og Linda McCartney Magnus Lindberg. Magnus Lindberg (født 27. juni 1958) er en finsk komponist. Han studerte på Sibelius-akademiet, hvor han begynte med piano, under Einojuhani Rautavaara og Paavo Heininen. Han tok eksamen i 1981 og reiste deretter rundt i Europa, hvor han blant annet hadde private studier med Vinko Globokar og Gérard Grisey i Paris. Høje Taastrup stasjon. Høje Taastrup stasjon er en jernbanestasjon i Høje Taastrup kommune i Danmark. Den ble åpnet i 1986 da S-banen ble forlenget hit. Stasjonen er planlagt som et regionalt knutepunkt, og som avlastningsstasjon for København H. 1988 ble to nye hovedspor mellom Høje Taastrup og Roskilde tatt i bruk, siden stopper alle fjerntog her, i tillegg til regional- og S-togene. Vesterport stasjon. Vesterport stasjon er en S-togstasjon i sentrum avden danske hovedstaden København. Stasjonen ble åpnet i 1934 da S-togstrekningen mellom København H og Hellerup ble tatt i bruk. Corinne Marchand. Corinne Marchand (Døpt Denise Marie Renée Marchand) (født 4. desember 1937 i Paris) er en fransk skuespiller. Hun er kjent fra rollen som Cléo i Agnès Vardas spillefilm "Cléo de 5 à 7" fra 1962. Cleo ventet på resultatene av en kreftprøve. Andre filmer (i utvalg). Hun har også spilt rollen som Colette i TV-serien "St. Tropez" ("Sous le soleil"). Kulturminneforvaltningen. Kulturminneforvaltningen er et samlebegrep for ulike offentlige myndigheter som har forvaltningsansvar for kulturminner og kulturmiljøer etter kulturminneloven av 1978. Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og faglig rådgiver for Miljøverndepartementet i utviklingen av den statlige kulturminnepolitikken. Riksantikvaren har også ansvar for at den statlige kulturminnepolitikken blir gjennomført og har et overordnet faglig ansvar for fylkeskommunene og Sametinget sitt arbeid med kulturminner, kulturmiljø og landskap. Riksantikvaren har ansvar for at den statlige kulturminnepolitikken blir gjennomført, og har i denne sammenhengen et overordnet faglig ansvar for den regionale kulturminneforvaltningens arbeid med kulturminnevern. Kulturminneforvaltninga i fylkeskommunen har beslutningsrett i flere saker som angåt kulturminner og fører tilsyn med de fredete kulturminnene. Fylkeskommunene sine fagfolk er rådgivere for kommunene og andre som ønsker veiledning, og de har et nært samarbeid med Riksantikvaren. Fylkeskommunen har anledning til å foreta midlertidig fredning etter kulturminneloven. Sametinget – avdeling for rettigheter, næring og miljø har ansvar for alle saker som angår miljø- og kulturvern i Sametinget. Kulturminneforvaltningen på Svalbard blir administrert av Sysselmannen, i henhold til Svalbardmiljøloven. De fem arkeologiske museene i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø administrerer utgravinger og undersøkelser av arkeologiske kulturminner. Sjøfartsmuseene i Oslo, Stavanger og Bergen, Vitenskapsmuseet i Trondheim og Tromsø museum har ansvar for marinarkeologien. Norsk institutt for kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen kulturminneforsking. Kommunene har også en formell rolle i – og ansvar for forvaltningen av kulturminner og kulturmiljø. De er hovudaktører i forvaltningen av kulturminner og kulturmiljø gjennom arbeidet med plan- og bygningsloven. I formålsparagrafen står det at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. I tillegg har kommunene myndighet etter flere særlover som rører ved kulturminne, blant annet som lokal landbruksmyndighet og som økonomisk ansvarlig for vedlikehald av kirker og kirkegårder. Kommunene forvalter også ulike tilskuddsordninger i sammenheng med statlige, regionale og kommunale satsingsområder. Når det gjelder lokale museum og lokalhistoriske arkiv har kommunene en sentral rolle gjennom eierskap og/eller som finansiell bidragsyter. Mange kommuner samarbeider med aktive historielag og andre for å ta vare på lokalhistorien. Næstved stasjon. Næstved stasjon er en jernbanestasjon i Næstved kommune i Danmark. Den ble åpnet i 1870 da Sydbanen ble åpnet. Stasjonen betjenes av regionaltog, og av internasjonale tog til Tyskland. Vordingborg stasjon. Vordingborg stasjon er en jernbanestasjon i Vordingborg kommune i Danmark. Den ble åpnet i 1870 da Sydbanen ble åpnet. Stasjonen betjenes av regionaltog, og av internasjonale tog til Tyskland. Back in the U.S.. "Back in the U.S." er et konsertalbum med Paul McCartney, utgitt i 2002 kun i Nord-Amerika og Japan. En internasjonal versjon med enkelte endringer i sporlisten, "Back in the World", ble utgitt i 2003. Swat (elv). Swat (pashto:) er en elv i Khyber Pakhtunkhwa-provinsen i Pakistan. Kilden ligger i Hindu Kush. Derfra renner den gjennom Kalamdalen og Swat. Så sneier den innom Lower Dir og renner gjennom Malakand for å komme inn i Kabulelva ved Charsadda i Peshawardalen. Betydning. Elva gir vann til store deler av Swatdalen og bidrar til en viss fiskeindustri i regionen. Brua Ayab er en av attraksjonene for besøkende. Landskapet trekker mange turister fra hele Pakistan i sommertiden. Kraftverk. Det er to vannkraftverk ved kanaler fra Swatelva. De produserer strøm for lokalt bruk. Historie. Elvedalen er rik på arkeologiske funn. Elva er nevnt i Rig Veda 8.19.37 som "Suvastu". Det blir også sagt at Alexander den store krysset Swatelva med en del av sin hær før han vendte sørover for å undertrykke de lokale innbyggerne i det som nå er Barikoot og Odegram. Elva ødelegger. En bru tatt av Swatelva under flommen i 2010 Nesten hvert år går Swatelva over sine bredder når monsunregnet kommer. Flommen i 2010. Men i juli 2010 var regnet ekstra kraftig, det kom rekordmye nedbør i løpet av 24 timer, mer enn på 80 år. Flommen i 2010 raserte millioner av hjem, flere tusen døde og FN anslo at kanskje så mange som 20 millioner av Pakistans innbyggere var berørt av flommen, ikke bare i Swatdalen, men også i Punjab, Sindh og deler av Valutsjistan. Rundt en femtedel av Pakistans landområder ble satt under vann. Paul Is Live. "Paul Is Live" er et konsertalbum med Paul McCartney, utgitt i 1993. Tittelen er et «motsvar» til ryktene om hans død på 1960-tallet. Nykøbing F stasjon. Nykøbing F stasjon er en jernbanestasjon i Nykøbing Falster, Guldborgsund kommune i Danmark. Stasjonen betjenes av regionaltog, og av internasjonale tog til Tyskland. Rødby Færge stasjon. Rødby Færge stasjon er en jernbanestasjon i Rødby, Lolland kommune i Danmark. Den ble tatt i bruk i 1963 da Fuglefluktlinjen ble åpnet. Stasjonen betjenes av regionaltog, og av internasjonale tog til Tyskland via jernbaneferge. Tamara Tysjkevitsj. Tamara Andreevna Tysjkevitsj russisk: Тамара Андреевна Тышкевич (født 31. mars 1931, død 27. desember 1997) var en sovjetisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Tysjkevitsj ble olympisk mester i friidrett under sommer-OL 1956 i Melbourne. Hun vant konkurransen i kulestøt for damer med et støt på 16,59 meter, seks centimeter lengre enn sølvvinneren Galina Zybina fra Sovjetunionen. Tyske Marianne Werner kom på tredje plass. Fu (lyrikk). Fu (kinesisk: 賦, pinyin: "fù", «ode») er en form for dikt som oppsto i Kina på Han-dynastiets tid. De betegnes i vestlig faglitteratur som "prosadikt", "poetiske beskrivelser" eller "rapsodier". Versene er delt opp i tre og to stavelser, adskilt av bindeleddet "ér" 而. Første vers avsluttes med utropspartikkelen "xī" 兮. Sammenlignet med "chucis" sanger har "fu" en særdeles lang form, noe som gjerne forklares med at de religiøse elementer i chuci-diktningen har gjennomgått en sekulariseringsprosess. Istedet for å kretse om shamaner og gudinner, dreier det seg i "fu" om en "herskerepifani", en framstilling av herskerens bedrifter. Fu er rimende lyrikk. Et vers kan bestå av mellom tre og syv skrifttegn (og mange ganger av flere). Ofte innledes de av et forord i prosaform, og mange ganger også av et etterord i verseform. I tillegg til enderimene, forekommer også hyppig både alliterasjoner og assonanser. Innholdsmessig preges "fu" av lange kataloger av planter, dyr, personer og hendelser, på en slik måte at det kan tydes som en slags ordmagi. Likeledes er det stadige gjentagelser og variasjoner av lydmalende art, av synonymer, parallellismer, hyperboler og antiteser som kan utlegges som en form for besvergelser som er ment å gi de verdslige herskere en aura av det hellige. Fu var den viktigste lyrikkform under Han-dynastiet. Den fortsatte imidlertid å ha en sterk stilling fram til og inn i Tang-dynastiets tid. De fleste "fu"-dikt er gått tapt for ettertiden. Et av de mest kjente "fu" fra Han-tiden er Sima Xiangrus "Tianzi Youlie Fu" (天子遊獵賦, «Rapsodien om den himmelske sønn på en behagelig jakt»). Filosofen Yang Xiong, historikeren Ban Gu og astronomen Zhang Heng skrev også viktige rapsodier i "fu". Inese Jaunzeme. thumb Inese Jaunzeme (født 21. mai 1932 i Pļaviņas, død 13. februar 2011) var en latvisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne. Jaunzeme ble olympisk mester i friidrett under sommer-OL 1956 i Melbourne. Hun vant konkurransen i spydkast for damer med et kast på 53,86 meter, ny olympisk rekord, foran Marlene Ahrens fra Chile og Nadeshda Konjajeva fra Sovjetunionen. Ringsted stasjon. Ringsted stasjon er en jernbanestasjon i Ringsted i Danmark. Den ble åpnet i 1856 da jernbanen Roskilde-Korsør ble tatt i bruk. Dagens stasjonsbygning er fra 1924. Stasjonen er en knutepunktstasjon og betjenes av region- og fjerntog, og av internasjonale nattog til Nederland, Tyskland og Sveits. Maria Pisareva. Maria Pisareva russisk: Мария Писарева (født 9. april 1934) var en sovjetisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne. Pisareva vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under sommer-OL 1956 i Melbourne. Hun kom på delt andre plass i høydehoppkonkurransen for damer med et hopp på 1,67 meter, samme høyde som Thelma Hopkins fra Storbritannia, men ni centimeter lavere enn amerikanske Mildred McDaniel som ble olympisk mester med ny verdensrekord 1,76 meter Konnerudkollen (hoppbakke). Konnerudkollen var en hoppbakke som lå i åsen ved samme navn på Konnerud i Drammen. Bakken ble blant annet brukt under hovedlandsrennet i 1926 og flere landsrenn (nasjonale renn). Den første hoppbakken i Konnerudkollen ble bygd av Drammen Skiklubb og tatt i bruk i 1899. Bakken ble nedlagt alt i 1905 på grunn av gruvedriften i området. Etter at gruvedriften ble nedlagt, bygget Strømsgodset Idrettsforening opp igjen bakken, og den ble innviet i 1921 og ombygd i 1923. Drammen / Konnerud ble tildelt hovedlandsrennet (NM) 1925, men snømangel gjorde at rennet måtte flyttes til Trondheim. Drammen / Konnerud ble igjen tildelt hovedlandsrennet 1926, og da ble rennet avviklet uten problemer, med blant annet kong Haakon som gjest. Bakken forfalt under 2. verdenskrig, blant annet fordi deler av tribunene og trappene ble tatt som brensel. Den ble satt i stand igjen da krigen var slutt, og under kretsmesterskapet i 1950 satte Arne Ellingsen bakkerekord med 58,5 meter. Det siste rennet i Konnerudkollen var et landsrenn (nasjonalt renn) som ble arrangert i 1951. Året etter knakk stillaset i bakken sammen på grunn av snøen. I første halvdel av 1960-årene ønsket Strømsgodset å bygge en ny hoppbakke på stedet, men det ble aldri noe av planene. Vera Krepkina. Vera Samuilovna Krepkina russisk: Вера Самуиловна Крепкина (født 16. april 1933 i Kotelnitsj) var en sovjetisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Krepkina ble olympisk mester i friidrett under sommer-OL 1960 i Roma. Hun vant konkurransen i lengdehopp for damer med et hopp på 6,37 meter, ny olympisk rekord og ti centimeter lengre enn sølvvinneren Elżbieta Krzesińska fra Polen. Tyske Hildrun Claus kom på tredje plass. Shinchi kraftverk. Shinchi kraftverk er et såkalt "superkritisk" kullkraftverk i Japan, og har en installert produksjonseffekt er 2.000 MW, fordelt på 2 like store blokker. Operatør er Soma Kyodo Power Company i samrbeid med TEPCO (Tokyo Electric Power CO). Anlegget fyrer kull under svært høyt trykk, selv ved lav fyring. Elvīra Ozoliņa. Elvīra Anatoljevna Ozoliņa russisk: Эльвира Анатольевна Озолина (født 8. oktober 1939 i Leningrad) var en sovjetisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma og 1964 i Tokyo Ozolina ble olympisk mester i friidrett under sommer-OL 1960 i Roma. Hun vant konkurransen i spydkast for damer med et kast på 55.98 meter, ny olympisk rekord, foran Dana Zátopková fra Tsjekkoslovakia og Birutė Kaledienė fra Sovjetunionen. Hun er gift med Jānis Lūsis, også han olypmisk mester i spydkast. Viborg landsting. Viborg landsting var et av Danmarks tre hovedting i middelalderen. De to andre lå i Ringsted og Lund. Viborg landsting eksisterte til 1805. Landstinget hadde sete for Nørrejylland i Viborg fra tidlig middelalder. Frem til 1655 mottok danske konger kongehyllingen i forbindelse med innsettelsen på Viborg landsting. I 1700-tallet. Snapstinget i Viborg fungerte som en avdeling av landstinget. Snapstinget kontrollerte bank- og kreditvesen i Jylland. Snapstinget var også et almindelig marked for bl.a. korn og kyr. Tales from the Crypt. Tales from the Crypt, "The Haunt of Fear" og "The Vault of Horror" er titlene på tre amerikanske skrekktegneserier som kom ut annenhver måned på 1950-tallet, utgitt av forlaget EC Comics. Første nummer av "Tales from the Crypt" kom ut i oktober-november 1950 (#20) og det gikk inn med nummer februar-mars 1955 (#46). Totalt ble det utgitt 27 utgaver, ikke inkludert de tre innledende numrene #17-19, som ble utgitt under titlene "The Crypt of Terror". Bakgrunn. Tegneserieheftet, som var en antologi med forskjellige korte fortellinger, var populært hos leserne, men på slutten av 1940-tallet og begynnelsen av 1950-tallet ble tegneserier generelt, og skrekktegneserier spesielt, angrepet av konservative og puritanske krefter bestående av foreldre, geistlige, lærere og andre som mente at tegneserier førte til analfabetisme og ungdomskriminalitet. I april og juni 1954 ble det høringer i kongressens underkomiteer om tegneserienes mulige skadevirkninger på barn. Saken ble slått stort opp i avisene og rystet tegneserieforlagene. Tegneserieindustrien besluttet derfor å innføre en selvsensur kalt for Comics Code, for å unngå en mulig pålagt sensur fra myndighetene. EC Comics utgiver William Maxwell Gaines ble nødtvungent til å kansellere "Tales from the Crypt" og forlagets to tilsvarende titler i september 1954, sammen med forlagets øvrige tegneseriehefter som inneholdt krim- og science-fiction-fortellinger. Alle titlene til forlaget har etter at heftene ble nedlagt blitt trykket opp på nytt, og fortellingene fra skrekktegneseriene har også blitt tilpasset for fjernsyn og film. Skrekktegneserier oppsto som en særegen seriesjanger etter den andre verdenskrig da leserne, hovedsakelig unge menn, hadde mistet interessen for forkledde superhelter som jaktet på forbrytere, og tidligere soldater ønsket å lese den pirrende kombinasjon av sex og vold. Den enkeltstående heftet "Eerie Comics" (1947) er generelt betraktet som det første genuine skrekktegneserien i hefteform. Omslaget viste en likrøver eller spøkelse med røde øyne og hevet dolk under en fullmåne som truet en bundet, lettkledd og frodig ung kvinne. I 1948 ble "Adventures Into the Unknown" det første faste utgitte skrekktegneserien og varte i to år. I 1950 oppdaget utgiveren William Gaines og hans redaktør Al Feldstein at de delte litterær smak i skrekklitteratur og de begynte å eksperimentere med skrekkserier i deres seriehefter som var dedikert krim. "Tales from the Crypt" kan spore sin opprinnelse tilbake til en serie av Feldstein, «Return from the Grave!», i EC Comics’ "Crime Patrol" (#15, desember 1949/januar 1950) og hvor Kryptvokteren opptrer for første gang som fortellingens vert eller innleder. Det neste heftet inneholdt flere skrekkfortellinger enn krimfortellinger, og med utgave #17 ble tittelen endret fra "Crime Patrol" til "The Crypt of Terror". I et forsøk på å spare penger på postutsendelse ble nummereringen ikke endret selv om tittelen ble det, og heftet fortsatte som "The Crypt of Terror" i ytterligere to utgivelser. Tittelen fant sin endelige form som "Tales from the Crypt", med utgave #20, oktober/november, 1950. Tegnere. De første omslagene ble tegnet av Feldstein, Johnny Craig og Wally Wood, og de gjenværende omslagene (1952–55) av Jack Davis. De som bidro til seriene inne i bladet var Craig, Feldstein, Wood, Davis, George Evans, Jack Kamen, Graham Ingels, Harvey Kurtzman, Al Williamson, Joe Orlando, Reed Crandall, Bernard Krigstein, Will Elder, Fred Peters og Howard Larsen. Jack Davis tok over som tegner av seriene med Kryptvokteren med hefte 24 (juni-juli 1951) og fortsatte som tittelens fremste tegner for resten av utgivelsene. Feldstein hadde stått for den opprinnelige Kryptvokter-fortellingen «Lower Berth!» (#33) som ble illustrert av Davis. Utgave #38 var det ene av to omslag fra EC Comics som ble sensurert før utgivelse. Mens omslaget til "The Vault of Horror" for hefte #32 ble restaurert for Russ Cochrans gjenopptrykk senere i "EC Library" har omslaget til "Tales from the Crypt" forblitt sensurert. Fortellingen «Kamen's Kalamity» (#31) hadde gjesteopptredner av mange av forlagets faste medlemmer, inkludert Gaines, Feldstein og tegneren selv, Kamen. I tillegg var også Ingels, Davis og Craig avbildet i fortellingen i en rute hvor de tegnet seg selv. Opptrykk. Forlaget Ballantine Books gjenopptrykket Crypt-fortellingene i 1964 og 1965. Seriene var i farger og samlet i en gruppe på fem svarthvite bøker av Russ Cochran i 1979. og også som ble gjort tilgjengelig som bokkassett. Cochran (i samarbeid med Gladstone Publishing og solo) gjenopptrykket de enkelte heftene i årene 1990-1991. Mellom september 1992 og desember 1999 gjenopptrykket Cochran og Gemstone Publishing alle de 30 enkeltheftene. I 2007 begynte Cochran og Gemstone Publishing å utgi seriene i sin helhet i fullfarge og med stiv rygg, hvert bind inneholdt seks hefter, i bokserien "EC Archives". Idrettslaget Tempo. Idrettslaget Tempo (stiftet 1. oktober 1999) er et idrettslag fra Trondheim, som driver med fotball, futsal, sykkel og golf. Fotball. I 2009 rykket klubben for første gang opp fra 5. divisjon til 4. divisjon i fotball. Den deilige Theodor. «Den deilige Theodor» er et skillingstrykk Alf Prøysen samlet inn til sin visespalte i «Magasinet for Alle» på 1950-tallet. Han skriver som innlegg til visa at det var en gammel varietévise, hvor versene varierte sterkt fra trykk til trykk. På et gammelt dansk skillingstrykk står signaturen E.P, og melodien skal være «Der schöne August». Alf Prøysen antok at denne visen kom fra Tyskland, via Danmark til Norge. Teksten. 1.Unnskyld at jeg presenterer meg her skjønt alle meg kjenner så vel, men skulle det være blant publikum her av noen jeg ei er bekjent, de vet jo alle meg kjenner så vel og det gjør forresten enhver, thi nu når jeg står i ungdommens år og kalle meg Theodor. 2.Jeg haver manerer, jeg fører meg flott, jeg svinger behendig min stokk, og alt hva jeg gjør det gjør jeg så godt og misunnere har jeg i flokk. Det finnes vel ingen mann på jord så deilig som Theodor. 3.Fotografene er så gale efter meg, de vil jo alle i skapet meg ha og derfor en dag besluttede jeg hos Flodkvist å lade meg ta. Nu henger jeg der så freidig og fri og enhver som går der forbi utbryter da i et begeistret kor der henger jo Theodor. 4.Hver aften jeg i studenterlunden går alle damer de kikker på meg utbryter se der går jo Theodor, akk bare han fridde til meg. Jeg ser ham ved Gud hvor jeg går og står, akk bare jeg torde for mor, så åt jeg ham opp med hud og hår, den deilige Theodor. 5.En aften jeg gikk til en badeanstalt hen for å vaske meg riktig ren, og folket det så med forundrede blikk på mine velskapede ben. Og medens jeg svømmer i vannet omkring jeg tenkte på slett ingenting, utbryter og sier en torsk så stor: Se der er jo Theodor. 6.En aften jeg var på et maskeball jeg dansede nettopp en vals, da valsen var endt oppdagede jeg en loppe på frøkenens hals, jeg knep etter fyren, jeg knep ikke feil, jeg knekkede den med min negl av angst da hver dame tilbake fór og beundrede Theodor. 7.Fornyelig en lille til verden der kom en unge så rød og så rund, og folket som så ham de kappedes om å kysse den deilige munn. Hvor er han vel søt, hvor er han vel rar, men hvem er i grunnen hans far, jo pappa til dette deilige nor, se det er jo Theodor. 8.En aften jeg hjem i fra Tivoli kom, min vertinne meg brakte så fin en kasse og sa, det er visst noe til Dem, formodentlig en foræring av vin. Jeg åpnet da kassen, med skrekk da jeg så en sprellende unge der lå, på en lapp sto det skrevet: Ditt verk fra i fjor, du elskede Theodor. Det var en gang en gubbe. «Det var en gang en gubbe» er et skillingstrykk Alf Prøysen samlet inn til sin visespalte i «Magasinet for alle» på 1950-tallet. Opprinnelsen til denne skillingsvisen oppgis ikke. Teksten. 1.Det var en gang en gubbe som bodde i et hult han hadde ei et enda hår oppå sin gamle skult. han hadde ei et enda hår oppå sin gamle skult. 2.For han hadde ei kjerring som i hans lokker dro, og ho stret og drog og balade til dess at gubben dog. 3.Når gubben vel var døder og lager uppå bår då gikk hans sjel og irrade liksom et vilse får. 4.Så kom han til Sankt Peter som står ved himlens port han frågade: lille gubben min hva månde du ha gjort. 5.Jag er en stakkars gubbe som råkat ut i drift ty jag ut i mitt arma liv en gang har været gift. 6.Sankt Peter kunne fatta en sådan sorglit lott han sagde: Lilla gubben min, kom inn i himlen blott. 7.Nu lengar jag sa gubben, ifrån alt slept og slit men jag går ei inn himmerik om kjerringa kommer dit. Al Nawawi. Muhyi al-Din al-Nawawi (født i Nawa nær Damaskus 1233, død i Nawa 1277) var en islamsk skriftlærd, særlig kjent for sine bidrag til hadith- og fiqh-studiene. al-Nawawi skal tidlig ha vist evne til og interesse for boklig lærdom, og flyttet 18 gammel til Damaskus, hvor han studerte, senere selv ble lærer, og etter hver fikk et godt rykte som en innsiktsfull lærer og lærd innen fiqh (rettsvitenskap) og hadith, studiet av overleveringer om Profetens utsagn og gjerninger. Han vendte tilbake til hjembyen etter å ha havnet i unåde hos sultanen, og døde forholdsvis ung; 44 år gammel, ugift, og preget av svak helse. al-Nawawis samlinger av hadith står i en tradisjon hvor slike overleveringer i lang tid var blitt samlet, gransket, evaluert og vurdert i henhold til autentisitet og relevans. De fremste hadith-redaktørene før ham var Muhammad Ibn Ismail al-Bukhari og Muslim ibn al-Hajjaj. al-Nawawi organiserte sin hadithsamling tematisk, og brukte vers fra Koranen som innledning til hvert tematiske avsnitt. Sportsåret 1833. Sportsåret 1833 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1833. Larry Welz. Larry Welz (født 1948) er en amerikanske tegneseriertegner og kommersiell tegner. Welz hadde sin begynnelse i tidlig i undergrunnstegneserienes bevegelse i San Francisco på slutten av 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet. Welz er mest kjent som skaperen av serien "Cherry Poptart", siden kjent som kun "Cherry". Serien startet som en typisk undergrunnstegneserie, en voksen parodi på tenåringstegneserien "Archie Comics", tegnet i samme stil som Dan DeCarlo. Serien utviklet seg etter hvert fra en munter og frilynt serie i undergrunnen til å bli en enkel pornografisk serie. Liv og karriere. I 1969 ble Welz' serier utgitt i "Yellow Dog", et tegneseriehefte i form av en tabloidavis, som ble utgitt av Print Mint i Berkeley i California. En ikke komplett liste av tegneseriehefter fra området viser at hans serier også ble trykket i "San Francisco Comic Book", "Captain Guts", "Funnybook", "Bakersfield Kountry Komics", og "American Flyer Funnies". Tegneseriefiguren Cherry utviklet seg fra tidlige prototyper i serieheftene "Funnybook" og "Bakersfield Kountry Komics" og utkom første gang 1982. Cherry var en ung, blond og frilynt kvinne og ble raskt hans mest kjente og kommersielt vellykte serie. Det har blitt 22 hefter og rekke boksamlinger, plakater, stickers og selv noen som har benyttet figuren som tatovering. Welz har samarbeidet med en rekke andre velkjente tegnere og forfattere på serieprosjekter i årenes løp, blant annet Mark Bodé (sønn av Vaughn Bodé), Neil Gaiman, og Larry Todd. Etter å ha bodd mange år i området San Francisco flyttet Welz og hans hustru Sharon til Roswell i New Mexico, hvor han fortsatt med å tegne serier og gjøre kommersielle tegninger. Hans andre store prosjekt, som han kaller det, er ufomystikken knyttet til Roswell. Sammen med Sharon er han med i den store kunstinstallasjonen «Rowwell Space Walk», bestående blant annet av blant annet svart lys tilknyttet «reiser gjennom tid og rom, følger framtiden fra fortiden inn i ytre verdensrom og hinsides.» Ravnefjellet. Ravnefjellet sett fra Kringsjåveien mot Damsgård. Ravnefjellet er et lite fjell som ligger nordvest for Løvstakken ved Melkeplassen og Riplegården på Laksevåg i Bergen. Deltakerne på «7-fjellsturen» går opp Ravnefjellet som en del av oppstigningen til Løvstakken. Stien som benyttes starter ved en trapp opp i terrenget fra Øvre Riplegården. Stien til toppen av Ravnefjellet har i hovedsak moderat stigning, men enkelte steder er det usikret og ekstremt bratt terreng ned mot Øvre Riplegården. Archie Comics. Archie Comics er et amerikanske tegneserieforlag med hovedkvarter i landsbyen Mamaroneck i delstaten New York. Forlaget er først og fremst for sin tenåringsserie om "Archie", som blant annet gikk i ungpikebladet Det Nye i Norge på 1960-tallet, men har spunnet en rekke egne serier fra Archie som har gitt forlaget sitt navn: Betty Cooper, Veronica Lodge, Reggie Mantle og Jughead Jones. Figurene ble skapt av utgiveren og redaktøren John L. Goldwater, skrevet av Vic Bloom, og tegnet av Bob Montana. En tenåringsgutt. Archie dukket første gang opp i tegneserieheftet "Pep Comics" #22 den 22. desember 1941, tegnet av Montana og skrevet av Vic Bloom. Forleggeren Goldwater håpet å sko seg på interessen til tilhengerne av de populære Andy Hardy-filmene med Mickey Rooney i hovedrollen. Archie Comics er også tittelen på selskapets lengst utgitte tittel, det første heftet hadde datoen «vinter 1942» på omslaget. Fra og med nummer #114 ble tittelen forkortet til kun Archie. Serien besto av enkle gladlynte eventyr rundt tenåringen Archie og vennene hans, alle tegnet i tilsvarende enkel stil og med friske farger. Archie lever i et fiktivt amerikansk univers uten sosiale problemer, og hans hovedinteresse er å være tenåring, noe han har lyktes med. Forlaget. Før forlaget skiftet navn til Archie Comics etter selskapets mest vellykte kommersielle seriefigur het det MLJ Magazines. MLJ var en initialene til stifterne, Maurice Coyne, Louis Silberkleit og John L. Goldwater. Goldwater var en av grunnleggerne av Comics Magazine Association of America, og tjente som dets president i 25 år. Denne bransjeforeningen er best kjent for Comics Code Authority, en forhåndssensur som skulle sikre at amerikanske tegneserier ikke var skadelig for barn. Goldwater redigerte egne serier i en slik grad at de var kjemisk fritt for enhver skadelig tanke. Selskapets første tegneserie var "Blue Ribbon Comics" som ble utgitt i november 1939, den første heftet var delvis i farger, den andre halvparten i grader av røde sjatteringer. I desember 1941 ble "Top Notch Comics" introdusert. I januar 1940 utga selskapet heftet "Pep Comics" med Shield, den første rendyrkede patriotiske tegneseriehelt i USA, av Harry Shorten og tegneren Irv Novick. Shield var en maskert superhelt kledd i det amerikansk flagg, og prydet omslaget av heftet fram til mars 1944 da Archie ble den dominerende figuren. Etter hvert som Archies popularitet vokste endret MLJ Magazines selskapets navn til Archie Comics Publications. På midten av 1950-tallet dalte opplagene på serier da introduksjonen av fjernsyn kom som konkurrerende underholdning. Tidlig på 1970-tallet ble Archie Enterprises Inc. offentlig selskap, men ti år senere omgjorde, Louis Silberkleits sønn Michael og John Goldwaters sønn Richard Archie Comic Publications igjen til et privat firma. Forlaget har heftig rettsforfulgt alle som har gjort parodier eller hyllester av figuren Archie. Harvey Kurtzmans parodimagasin "Help!" (februar 1962) ble saksøkt av forlaget for parodien «Goodman Beaver story, Goodman Goes Playboy». I 2005 saksøkte forlaget musikkduoen The Veronicas for duoens navn, grunnet Archie Comics seriefigur Veronica Lodge, en avlegger av Archie. Nettverket til tegneseriefans, "Fanfiction.Net", ble beordret til fjerne alle visuelle referanser til forlagets seriefigurer. Den 4. april 2003 sto teaterselskapet Dad's Garage Theatre Company i Atlanta klar med sitt nye stykke kalt "Archie's Weird Fantasy" hvor stykket forestilte seg at tegneseriefiguren kom ut av skapet og flyttet til New York. Dagen før premieren krevde Archie Comics' advokater at stykket ikke kunne vises da innholdet kunne være skadelig for offentlige oppfatning av deres figur. AIMSoundCity. AIMSoundCity er et plateselskap fra Oslo etablert i 2003. Opphavsmann og eier er Kristian Skaarbrevik. Jinnah (forskningsstasjon). Jinnah er en pakistansk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende på Prinsesse Ragnhild Kyst i Dronning Maud Land. Stasjonen ble etablert som en sommerstasjon 25. januar 1991 under Pakistans første antarktisekspedisjon, da det ble gjennomført studier innen oseanografi, biologi, geofysikk og glasiologi. Det ble også satt opp en automatisk værstasjon i nærheten som sender værdata til Pakistan via satellitt. Jinnah består av tre laboratorier i prefabrikkerte bygninger og tre prefabrikkerte iglooer med innkvarteringsplass til ni personer i hver. Stasjonen ble også benyttet under Pakistans andre antarktisekspedisjon i 1992–93, da det også ble oppført en feltstasjon, Jinnah II, ved og en automatisk værstasjon, Iqbal-observatoriet, 125 kilometer sør for Jinnah i Sør-Rondane ved. Stasjonen opereres av en polarforskningsenhet ("Polar Research Cell") ledet av National Institute of Oceanography i Karachi på oppdrag fra Pakistan Antarctic Programme. Pakistan har ikke tiltrådt Antarktistraktaten, men er assosiert medlem i Den vitenskapelige komite for antarktisforskning (SCAR). Stasjonen er oppkalt etter grunnleggeren av den pakistanske staten, Muhammad Ali Jinnah. Chu Ci. "Chu Ci" (tradisjonell kinesisk: 楚辭, forenklet kinesisk: 楚辞, pinyin: "Chǔ cí"), også kjent som "Sørlige sanger" eller "Chus sanger", er en antologi av kinesiske dikts av Qu Yuan og Song Yu fra De stridende staters tid, og senere imitasjoner av deres dikteriske stil. Samlingen består av 48 lange sikt. "Chu Ci" er den nest eldste kjente samling av kinesisk poesi. Historie. "Chu Ci" har sitt navn fra en ny form for poesi som spiret frem i staten Chus områder under De stridende rikers tid. Denne stilen gikk bort fra de klassiske firetegnsversene benyttet i "Shi Jing" og introduserte vers med varierende lengde. Dette gav diktene mer rytme og større spennvidde i uttrykk. "Chu Ci" måtte resiteres med uttalen benyttet i Chu-dialekten, mens "Shi Jing" måtte synges i dialekter fra områdene nord for Guleelven. Foruten dikt av Qu Yuan og Song Yu favnet "Chu Ci" også verker av andre Chu-diktere. Samlingen var meget populær under Det vestlige Handynastis tid. "Hanshu" omtaler 160 chu-diktere med 1.318 komposisjoner. Mange etablerte Han-diktere tok også etter "chu Ci"-stilen og slik ble den enda mer utbredt. Men det var først under keiser Cheng at Liu Xiang arrangerte og kompilerte Qu Yuan og Song Yu, samt dikt av Han-diktere som Wang Bao (王褒), Jia Yi (賈誼), Yan Ji (嚴忌) og av Liu Xiang selv. Dette ble til den samling "Chu Ci" som den er overlevert til og kjent for ettertiden. Qu Yuan. Selv om "Chu Ci" er en antologi av dikt av mange diktere, der uten tvil Qu Yuan den sentrale skikkelsen blant dem. Man var minister ved hoffet til kong Huai av Chu. Qu Yuan arbeidet for en allianse med andre stater for å kunne motstå staten Qins maktutberedelse. Man hans råd ble ikke lyttet til og han ble marginalisert av andre embedsmenn ved hoffet. Stilt overfor sine kollegers korrupsjon og kongens mangelfulle styringsevner trakk han seg, gikk i eksil, og begikk til slutt selvmord i elven Miluo etter at Qin beseiret Chu i 278 f.Kr. Det er til minne om omstendighetene rundt hans død at kineserne hvert år har sine dragebåtkapproinger. Det er under sine år i eksil at Qu Yuan antas å ha forfattet "Li Sao", sitt "magnum opus" som er blitt kjernen i "Chu Ci". Det er imidlertid ikke mulig å uttale seg helt definitivt om dette er hans forfatterskap. "Li Sao" består av 373 vers bestående av 2490 skrifttegn. Det er det tidligste kinesiske lange dikterverk og betraktes som et flott uttrykk for Qu Yuans høye moralske karakter og hans patriotisme. "Jiu Ge" («ni sanger»), også attribuert til Qu Yuan, er det første eksempel på det som kunne kalles kinesisk shamanistisk litteratur. (Se Arthur Waley: "The Nine Songs: A Study of Shamanism in Ancient China".) Styrke K-Bar. Styrke K-Bar (engelsk: Task Force K-Bar) var en militær innsatsstyrke som var aktiv fra oktober 2001 til april 2002 som en del av krigen i Afghanistan. Rukkedalen. Rukkedalen er en sidedal til hoveddalføret i Nes kommune i Hallingdal. Grenda har ca 300 innbyggere og har tradisjonelt drevet med jord og skogbruk. Det er en økende satsing på turisme, dette gjelder særlig utbyggingen i Nattenområde, med skiannlegg, hytter, golf og hestesport. I tidligere tider var det flere skolekretser i Rukkedalen. Det offentlige har nå lagt ned skoledriften, og private aktører har tatt over skoledriften. Rukkedalen friskole har 32 elever. Tennessee Waltz. «Tennessee Waltz» er en amerikansk populærmusikk/countrysang, skrevet av Redd Stewart og Pee Wee King i 1947. Sangen ble først spilt inn av Cowboy Copas. Den ble utgitt på 78-platen King 696 i mars 1948. Sangen ble senere popularisert av Patti Page samt av Les Paul og Mary Ford i 1950. I likhet med «Crocodile Rock» er «Tennessee Waltz» er selfrefererende sang, dvs. sangen handler om seg selv. Sangens popularitet gjorde den også til Tennessees fjerde offisielle delstatssang. De nble antatt gjennom Senate Joint Resultion 9 av the 84th General Assembly. I 1974 var «Tennessee Waltz» den bestselgende sangen i Japan noensinne Patti Page var kjent med «Tennessee Waltz», ettersom den var hennes fars favorittsang. Hun gjorde en innspilling av den med Jack Rael orch 14. oktober 1950 som B-side til julesingelen «Boogie Woogie Santa Claus». Den ble utgitt av Mercury Records med katalognummer 5534. Suksessen til Patti Pages versjon ledet til coverversjoner med Les Paul og Mary Ford (utgitt av Capitol Records med katalognummer 1316) samt Jo Stafford (utgitt av Columbia Records med katalognummer 39065). Andre innspillinger ble gjort av Guy Lombardo and His Royal Canadians (utgitt av Decca Records med katalognummer 39065), av Petula Clark for det britiske markedet og av Chiemi Eri for det japanske markedet. Annet. Sendingen av "Merv Griffith Show" 3. august 1956 inneholdt en impromptu fremførelse av Monti Rock til go-godansakkompagnement av Jayne Mansfield. Norske versjoner. Otto Nielsen, Jan Thoresen og Vidar Lønn-Arnesen har skrevet norske tekster. På norsk bærer den også tittelen «Tennessee Waltz». Sammensvergelsesbrevet. Sammensvergelsesbrevet var et dokument fra 21. desember 1522 hvor ni jyske riksråder, både geistlige og adelige, gjorde opprør mot Christian II. Det var både i protest mot de store skatteutskrivningene i forbindelse med hans kriger og hans politikk i alminnelighet. I 1521 hadde Lübeck erklært Danmark krig og året etter brøt det ut opprør mot "Christian Tyran" i Sverige, som han ble kalt etter Stockholms blodbad. I Sammensvergelsesbrevet erklærte de at de hadde tatt kontakt med hertug Frederik av Gottorp for «i overensstemmelse med håndfæstningen at afværge den ulykke» som Christian med sitt styre hadde brakt over landet. Det ble innkalt til et jysk stendermøte i Århus, men fem dager før det skulle finne sted, sa de sammensvorne opp sin "huld og troskab" til kongen på Viborg landsting og oppfordret alle jyder over 18 år til å følge dem. Den 13. april 1523 flyktet kongen, dronningen og deres tre barn til Nederlandene, hvor de levde i åtte år i landflyktighet. Samme år tilbød den danske adel og geistlighet tronen til Christians onkel, hertug Frederik av Gottorp (Frederik I), som i en alder av 52 år kunne ta tronen i besittelse. Sportsåret 1851. Sportsåret 1851 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1851. Edgar Mitchell. Edgar Dean Mitchell (født 17. september 1930 i Texas) var en av tre NASA astronautene som fløy med Apollo 14 til Månen i 1971. Mitchell har senest gjort seg bemerket i et radiointervju 25. juli 2008, ved å påstå at romvesener besøker Jorden jevnlig, men at dette hemmeligholdes av NASA og CIA. NASA har dementert overhodet å ha opplysninger av den art. Mitchells nylige radiointervju skapte en del presseomtale, selv om det ikke er en ny idé hos Mitchell. Han holder jevnlig foredrag om emnet. Roland Nilsson. Roland Nilsson (født 27. november 1963 i Helsingborg) er en tidligere svensk fotballspiller og nåværende fotballtrener for FC København som aktiv spilte for flere klubber både i Sverige og i England. Hans posisjon på fotballbanen var høyreback. Han fikk tilsammen 116 landskamper for, og er med det den spilleren med nest flest landskamper etter Thomas Ravelli. Klubbkarriere. Nilsson begynte sin seniorkarriere hos hjemklubben Helsingborgs IF i 1981 hvor han spilte i to år før han meldte overgang til IFK Göteborg i 1983. Denne perioden var IFK Göteborgs storhetsperiode, og klubben deltok i flere europeisk klubbturneringer, hvor de blant annet vant 82 og 87. Etter å ha spilt over 120 kamper og vunnet én europacupmedalje og tre seriemesterskap meldte han i desember 1989 overgang til den engelske klubben Sheffield Wednesday under manager Ron Atkinson, i det som skulle bli én av tre opphold i engelsk klubbfotball. Hans første sesong med klubben endte med nedrykk fra den øverste divisjonen, men Nilsson valgte å bli i klubben og ble en favoritt blant klubbens tilhengere med sitt spill i årene som kom. Blant annet var han en sterk bidragsyter til at Sheffield Wednesday vant Den engelske ligacupen i 1991 og at klubben spilte finalene både i ligacupen og i FA-cupen i 1993. I tillegg gjorde dette at klubben fikk spille europacupkamper for første gang på 30 år. I januar 1994 offentliggjorde Nilsson at han ville dra hjem til Sverige, men ble overtalt av Sheffields manager Trevor Francis om å bli i klubben til vårsesongen sluttet. Etter å ha spilt over 150 kamper for Sheffield dro han tilbake til Helsingborgs IF, hvor han spilte i tre sesonger uten å vinne noe annet enn andreplasser både i Allsvenskan og i cupen. Han vant for øvrig Guldbollen som Sveriges beste fotballspiller i 1996. I 1997 dro han igjen til England, men denne gang til Coventry City under manager Ron Atkinson, som også hadde kjøpt han til Sheffield Wednesday i 1989. Til tross for at han da var 33 år var han likevel ikke en av de eldste i klubben med spillere som Steve Ogrizovic, Kevin Richardson sent i 30-årene og Gordon Strachan som var 40 år. I denne perioden slet klubben sportslig, men Nilsson fikk likevel spilletid av både Atkinson og senere av den nye manageren Strachan. I 1999 dro han tilbake til Helsingborgs IF hvor han var i to sesonger uten å få nevneverdig spilletid. Internasjonal karriere. Nilsson fikk sin internasjonale debut for i en kamp mot den 16. mai 1986. Hans første internasjonale turnering var Sommer-OL i Seoul i 1988. Han deltok også i VM i fotball 1990 som ble arrangert i Italia, men dette mesterskapet ble for Sveriges del betegnet som fiasko da de tapte alle de innledende gruppekampene mot henholdsvis, og. Sverige gjorde det likevel bedre under EM i fotball 1992 arrangert på hjemmebane, da landslaget spilte seg til en plass i semifinalen som de tapte mot. Nilsson spilte for øvrig alle Sveriges kamper under begge disse mesterskapene. Han spilte også alle kampene under VM i fotball 1994 som ble arrangert i USA, og var en sterk bidragsyter til at Sverige endte opp på en overraskende bronseplass etter å ha vunnet bronsefinalen mot. Nilssons siste mesterskap var EM i fotball 2000, hvor kun spilte en halv omgang i Sveriges åpningskamp mot. Hans siste og 116de landskamp for Sverige kom den 11. oktober 2000 mot. Trenerkarriere. Da Coventry City rykket ned fra Premier League i 2001 og fikk en dårlig start i førstedivisjon ble Gordon Strachan sparket fra klubben. Roland Nilsson ble deretter hentet inn som spillende midlertidig manager, og med flere seire ble han tilbudt jobben på permanent basis. Til tross for at klubben hadde favorittstempelet i serien så svingte prestasjonene. Nilsson bestemte seg for å legge opp som spiller og konsentrere seg om managerjobben, men klubben lyktes ikke å nå playoffplassen mot slutten av sesongen. Nilsson fikk dermed sparken i april 2002, og ble erstattet av tidligere lagkamerat Gary McAllister. Etter at hans periode i England var over dro han tilbake til Helsingborgs hvor han var klubbens ungdomstrener i noen måneder, før han i desember 2002 ble tilbudt trenerjobben i den svenske klubben GAIS. Her tilbragte han tiden frem til oktober 2007, da han ble presentert som ny hovedtrener i Malmö FF etter Sören Åkeby, en kontroversiell overgang siden Malmö er en rivaliserende klubb av Nilssons moderklubb Helsingborgs IF. Sportsåret 1852. Sportsåret 1852 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1852. 3. serierunde i Toppserien 2008. 3. serierunde i Toppserien 2008 ble spilt den 22. april. Torvikbukt Skule. Torvikbukt skule er en privat barneskole i Torvikbukt i Gjemnes. Skolen startet opp ved skolestart august 2009 og drives med utvidet kristen formålsparagraf. Skolen har 31 elever fra første til syvende klasse. Opplæringsspråket er nynorsk og skolen har 8 ansatte. Skolen ble opprettet da den offentlige Torvik skole ble nedlagt som følge av vedtak i kommunestyret i Gjemnes kommune. Skolen har hovedsakelig sitt elevgrunnlag i gamle Torvik skolekrets som sogner inn grendene Sletnes, Ranheim, Kvalvåg og Hoem i tillegg til Torvikbukt, men skolen kan ta opp elever fra hvilken som helst skolekrets. Rektor ved skolen er Nils Erling Skarseth. Torvik skolekrets er offisielt innlemmet i Batnfjord skolekrets, og alle elever i Torvik skolekrets har et tilbud om skolegang ved Batnfjord Skule. Nye Skalder – Nr 1. "Nye Skalder – Nr 1" er en samleplate med diverse artister, utgitt i 1999. Albumet inneholder artister som Torgunn Flaten og Rex Rudi. Stian Sjursen Takle. Stian Sjursen Takle (født 7. mars 1974) er en norsk journalist og forfatter som bor i Førde. Karriere. Sjursen Takle jobber i NRK Sogn og Fjordane der han startet sin karriere i februar 1997. Han er programleder, reporter og vaktsjef. Han leder også kanalens satsing på lokalmusikk. Sjursen Takle gav i 2009 ut spørreboken "Fjordaquiz" sammen med medforfatter Roy Raasholm Fauske, på Det Norske Samlaget. I 2011 fikk Stian Sjursen Takle fra Sogn og Fjordane journalistlag. Han fikk prisen sammen med kollega Stein Jarle Aase for deres journalistiske satsing på musikk fra Sogn og Fjordane. Han har også jobbet for NRK Hordaland, "Firda" og "Sogn Dagblad". Nr. 17 – 4/92. "Nr. 17 – 4/92" er et samlealbum med diverse artister. Albumet ble utgitt i 1992 og er med artister som Life... But How To Live It? og Kung Fu Girls. Sportsåret 1853. Sportsåret 1853 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1853. Joseph Sisco. Joseph John Sisco (født 31. oktober 1919 i Chicago, død 23. november 2004 i Chevy Chase, Montgomery County (Maryland)) var en amerikansk karrierediplomat og viseutenriksminister. Han spilte en viktig rolle i Henry Kissingers arbeid som utenriksminister og megler i Midtøsten. Siscos karriere i Utenriksdepartementet (USA) strakk seg over fem presidentperioder og talløse utenrikspolitiske kriser. Biografi. Cisco vokste opp i Chigago som sønn av italienske immigranter. Han hadde fire søsken, men hans mor døde tidlig. Hans far, som var skredder, oppdro barna under trange kår. Han gikk ut av Knox College (Illinois) i 1941 med gode karakterer. Deretter var han lærer en periode før han ble innrullert i det militære. I 1945 dimitterte han og begynte å studere ved University of Chicago hvor han tok mastergrad i 1947 og doktorgrad på en Sovjetrelatert avhandling i 1950. Deretter startet han å jobbe for CIA og i 1951 for utenriksdepartementet. Fram til 1965 jobbet han med emner som FN og andre internasjonale organisasjoner. Men i 1965 utpekte Dean Rusk ham til viseutenriksminister. Han var sentral diplomat i perioden etter Seksdagerskrigen i juni 1967, noe som førte til at Richard Nixon i 1969 utnevnte ham til viseutenriksminister for Midtøsten og Sør-Asia. I 1974 ble han som Kissingers utsending involvert i meklingen i konflikten mellom Hellas og Tyrkia om Kypros. I 1976 trakk han seg fra politikken og ble president for American University, en jobb han hadde til 1980. Deretter jobbet han sammen med sin kone selskapet Sisco Associates, som de hadde startet et par år tidligere. Selskapet spesialiserte seg i politisk og økonomisk risikoanalyse for amerikanske og utenlandske selskaper. Han skrev også artikler i ulike tidsskrifter, deltok i TV-programmer og holdt forelesninger. Han var aktiv med dette til få uker før sin død i 2004. Hans kone, som han hadde giftet seg med som student i 1946, Jean Head Sisco, døde allerede i 1990. Norske utslipp. "Norske utslipp" er et samlealbum med norske artister som blant andre DeLillos, Jørn Hoel, Ole Paus og Åge Aleksandersen. Albumet ble utgitt i 1988. Corydoras rabauti. "Corydoras rabauti" er en art i gruppen pansermaller. Den blir opptil 5 cm lang. Voksne individer kan forveksles med "Corydoras zygatus", mens det er lettere å se forskjell på yngel av disse to artene. Hund & Fritid. Hund & Fritid utgis av Nordisk Kjæledyrforlag AS og ansvarlig redaktør er Astri Solheim Eikaas. Magasinet startet opp i 1996 under navnet "Hundemagasinet «Voff!»". Hund & Fritid er et norsk familiemagasin for hundeeiere. Bladet omtaler bl.a. alle hunderaser, agility, og har egne sider for oppdrettere. Hund & Fritid kommer ut hver sjette uke. 10 år med Beat og norsk rock. "10 år med Beat og norsk rock" er et samlealbum med diverse artister, utgitt i 1995. Artistene på denne utgivelsen var blant annet The September When, Raga Rockers, Di Derre og Jokke & Valentinerne. National Institute of Oceanography (Pakistan). National Institute of Oceanography (NIO) er et forskningsinstitutt i Karachi i Pakistan. NIO ble etablert i 1981 av Ministry of Science and Technology for å gjennomføre multidisiplinær forskning innen oseanografi. I tillegg til forskning på den nordlige delen av Arabiahavet, opererer instituttet forskningsstasjonen Jinnah i Antarktis på vegne av Pakistan Antarctic Programme. Instituttet har en vitenskapelig stab på rundt 30 personer. Menneskejakt (krigføring). Menneskejakt (engelsk: "manhunting") dreier seg om å identifisere en fiende på høyt nivå, som deretter skal fanges eller drepes. Handlingene utføres av spesialstyrker eller etterretningstjenester. Satpura kullkraftverk (Chhattisgarh). Satpura kullkraftverk er et kullkraftverk beliggende i delstaten Chhattisgarh i det sentral-østlige India. Det har en installert produksjonskapasitet på 500 – 1 200 MW. Årlig produksjon i er oppgitt skiftevis til 5,39 – 15,47n TWh elektrisk kraft. Kirkestredet (Larvik). Kirkestredet er ei gate i Larvik. Omtrent der Kirkestredet nå går lå Toldbodgaden. På slutten av 1930-tallet ble den østre del av Storgata tilføyd Kirkestredet på grunn av anleggelsen av bredsporet jernbane. Denne delen av Kirkestredet er blindvei. Gaten rommer kjente bygninger. Cremul. Meldingsformat for utveksling av informasjon om betalingstransaksjoner. Inneholder de samme felter som det tidligere OCR-formatet men gir i tillegg rom for mange flere datafelter pr betalingstransaksjon. For eksempel kan en Cremul-transaksjon inneholde friteksten som en betaler i nettbank taster inn i fritekst-feltet. Dermed kan betalingsmottaker fange opp denne informasjonen. Brukes av firmaer som mottar en større mengde innbetalinger. De fleste banker kan tilby Cremul-formatet i stedet for OCR-formatet. Cremulformatet er et 'fritt' format der de enkelte variabler har sine tagger (feltnavn) fulgt av variabelens innhold. Prinsippet er forsåvidt det samme som for xml-formatet, men har faste definerte variabelsett. Cremul meldingsformat er en del av Edifact-standardene definert av FN. Iver Dideriksen Brinch. Iver Dideriksen Brinch (født 1665, død 1728) var en norsk-dansk prest, forfatter og salmedikter. Han virket som prest i Irland, London og København, men kom egentlig fra Sunnmøre. Brinch gav ut boken "En Christens Tanke-Tøjle" i 1705, og er representert med en salme i "Norsk Salmebok". Hugo Rodallega. Hugo Rodallega Martínez, (født 25. juli 1985 i El Carmelo, Colombia) er en colombisk fotballspiller som spiller nå for Fulham i Premier League. Rodallega har scoret åtte mål på 31 landskamper for. Jørgen Henrik Hegermann Brochmann. Jørgen Henrik Hegermann Brochmann (født 11. februar 1850, død 30. oktober 1926) var en norsk prest og salmedikter. Brochmann var prestesønn, og fulgte i farens fotspor da han tok teologisk embedseksamen i 1875. Han jobbet først som lærer, før han 1877 fikk sin første prestestilling. I 1916 ble han valgt til medlem i en komite som skulle vurdere Gustav Jensens salmebokforslag, og Brochmann gav i den sammenheng ut et eget, komplett salmebokforslag i 1918. I 1922 ble han valgt til formann i salmebokkomiteen. Han oversatte en rekke salmer, og gav ut to samlinger med latinske salmer. Han diktet også selv salmer. I "Landstads reviderte salmebok" var fire av hans salmer plukket ut, og en av salmene hans finnes i "Norsk Salmebok". Brochmanns geistlige karrière førte ham til Grue og senere til Kristiansand hvor han ble res.kap. i domkirken og senere domprost før han i 1908 ble utnevnt til sokneprest i Ringsaker. I dette embetet virket han til 1923 da han falt for aldersgrensen. Han er gravlagt på kirkegården ved Ringsaker kirke. Jørgen Brochmann var far til Bertram Dybwad Brochmann. Anne Margarethe Brodal. Anne Margarethe Brodal (født 5. juli 1914, død 28. desember 1999) var en norsk salmedikter, journalist og forfatter. Brodal jobbet som sekretær i Det Norske Bibelselskap og var også sekretær for Liturgikommisjonen som var virksom fra 1965 til 1974. Hun var både sekretær for, og medlem av Salmebokkomiteen. Hun er representert med en rekke sanger i "Speidersangboka" og "Treklang", samt med to egne tekster og ni oversatte tekster i "Norsk Salmebok" og en oversatt tekst i "Salmer 1997". Hun har også gitt ut diktsamlingen "Vi hører sammen", og skrevet boken "Med KFUK gjennom 100 år". Hun var også kjent under navnet «Pus Brodal» og var søster av Jon og Alf Brodal Badeparken (Larvik). Badeparken er ei gate i Larvik og er også navnet på det som er igjen av Larvik Bads parkanlegg. Den vesle gatestumpen går fra Parkveien og munner ut i Nansetgata. Langs den finnes flere store parktrær. De eldste av dem ble plantet rundt 1870 og inngikk i en privat hage. Omkring 1890 ble Larvik Bad flyttet dit fra området ved Lilleelva. I slutten av 1920-årene endret det navn til Farris Bad. Bygningene ble revet i 1971. Odd Henning Skyllingstad. Odd Henning Skyllingstad (født 15. juli 1978 i Hammerfest) er en norsk tegneserieskaper, illustratør og animatør. Odd Henning Skyllingstad har utdannelse innen animasjon ved Høgskulen i Volda. Flere av tegneseriene hans er utgitt av Jippi forlag, deriblant "Børre er død" i "Forresten" nummer 11 som ble premiert som "beste norske tegneserie" under utdelingen av Sproingprisen i 2002. Seriene om frosken Kolbein har blant annet vært på trykk i "Forresten", "Nemi", "Dagbladet", "Drammens Tidende" og "Tommy & Tigern" i tillegg til egne hefter. Odd Henning Skyllingstad arbeider også som bibliotekar ved Serieteket på Schous plass i Oslo. Han spiller dessuten gitar i det melodiske metallbandet Acelsia. Han bor i Vikersund vest for Drammen. Minnetjeneste. Minnetjeneste (Gedenkdienst) er et alternativ til den østerrikske militærtjenesten. Minnetjenestens deltakere arbeider ved de viktigste holocaust-institusjonene. Initiativet til minnetjenesten ble tatt av statsviteren Dr. Andreas Maislinger fra Innsbruck (Tirol, Østerrike) som lot seg inspirere av grunntanken til den tyske organisasjonen Aktion Sühnezeichen ("Aksjon forsoning") Dr. Maislinger har også selv arbeidet som frivillig for "Aktion Sühnezeichen" i Museet Auschwitz Birkenau. I 1991 anerkjente den østerrikske regjeringen minnetjenesten som et alternativ til militærtjeneste, og som følge av dette oppstod en uavhengig, om enn hovedsakelig statsfinansiert organisasjon. Tanken bak minnetjenesten er å understreke at Østerrike vedkjenner seg sin del av skylden for jødeutryddelsene, og å bevisstgjøre oss vårt ansvar for å arbeide mot et "aldri mer". (Utdrag fra talen til den tidligere østerrikske forbundskansleren, Franz Vranitzky, i Jerusalem i 1993). På verdensbasis er den østerrikske minnetjenesten et enestående nettverk for holocaust. Foreningen "den østerrikske utlandstjenesten" er autorisert av den østerrikske regjeringen for å sende minnetjenestene ("Gedenkdiener") til partnerorganisasjoner i hele verden. Kim Song-guk. Kim Song-guk (født 11. april 1984) er en nordkoreansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lettvekt. Kim fikk sin olympiske debut da han representerte Nord-Korea under Sommer-OL 2004. Her tok han sølvet bak Alexei Tichtchenko fra Russland. Han representerte også Nord-Korea under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i første runde av Daouda Sow fra Frankrike i vektklassen lettvekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2007 i Chicago, USA der han tok bronsen. Sergej Filatov. Sergej Filatov (født 25. september 1926, død 3. april 1997) var en sovjetisk rytter som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma og 1964 i Tokyo. Filatov ble olympisk mester i hestesport under sommer-OL 1960 i Roma. Han vant konkurransen i dressur med hesten «Absent» foran sveitsiske Gustav Fischer på «Wald» og tyske Josef Neckermann på «Asbach». Fire år senere, under sommer-OL 1964 i Tokyo, vant han to olympiske bronsemedaljer i dressur, individuelt og i lagkonkurransen ogsåp denne gang med hesten «Absent». Onur Şipal. Onur Şipal (født 17. mars 1989) er en tyrkisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lettvekt. Şipal har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Tyrkia under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av José Pedraza fra Puerto Rico i vektklassen lettvekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2007 i Chicago, USA der kom til kvartfinalen. Den europeiske minnedag for ofre for stalinisme og nazisme. Den europeiske minnedagen for ofrene for stalinismen og nazismen (engelsk: "European Day of Remembrance for Victims of Stalinism and Nazism"), som markeres 23. august, ble vedtatt innført av Europaparlamentet i 2008/2009 som en «Europa-omfattende minnedag for ofrene for alle totalitære og autoritære regimer, som skal markeres med verdighet og upartiskhet». Minnedagen er blitt markert på EU-nivå siden 2009. Datoen 23. august er til minne om dagen da Molotov-Ribbentrop-pakten ble undertegnet i Kreml i 1939, da Sovjetunionen og Nazi-Tyskland delte Øst-Europa mellom seg, omtalt av parlamentets president Jerzy Buzek i 2010 som «sammensvergelsen av de to verste former for totalitarisme i menneskets historie». Minnedagens formål er å bevare minnet om ofrene for massedeportasjoner og utryddelser, og samtidig befeste demokratiet og bidra til fred og stabilitet i Europa. Bakgrunn. I april 2008 gjennomførte det slovenske EU-formannskapet og Europakommisjonen European Public Hearing on Crimes Committed by Totalitarian Regimes. Hensikten var å bidra til å styrke offentlighetens kunnskap om totalitære regimer. Minnedagen 23. august ble foreslått av Praha-erklæringen, som ble undertegnet 3. juni 2008 av Václav Havel og en rekke andre europeiske politikere og menneskerettsforkjempere under en internasjonal konferanse arrangert av den tsjekkiske regjeringen og senatet, med tittelen "European Conscience and Communism". 23. september 2008 undertegnet 409 medlemmer av Europaparlamentet, dvs. et flertall av parlamentsmedlemmene, en erklæring om proklamasjon av 23. august som Den europeiske minnedagen for ofrene for stalinismen og nazismen. 2. april 2009 vedtok Europaparlamentet (med 533 stemmer for, 44 mot og 33 avholdende) en resolusjon som oppfordret medlemslandene i EU, samt andre europeiske land, til å implementere 23. august som Den europeiske minnedagen for ofrene for stalinismen og nazismen. 3. juli 2009 vedtok Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) Vilnius-erklæringen, som støttet initiativet til å utrope 23. august som internasjonal minnedag for ofrene for totalitarismen og oppfordret OSSEs medlemsland til å bidra til økt kunnskap om totalitære regimer. I OSSEs resolusjon, foreslått av Slovenia og Litauen, het det at Europa har opplevd «to totalitære regimer, det nazistiske og det stalinistiske, som var ansvarlige for folkemord, krenkelser av menneskerettigheter og frihet, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten», og oppfordret OSSEs medlemsland til å «innta en felles holdning mot totalitære regimer uansett deres ideologiske bakgrunn» og videre kritiserte «glorifiseringen av totalitære regimer, herunder offentlige demonstrasjoner som glorifiserer nazi- eller Stalin-fortiden». 17. juni 2009 innførte Latvias parlament 23. august som Minnedagen for ofrene for stalinismen og nazismen. 18. juni 2009 endret Estlands parlament Loven om offentlige helligdager og minnedager, og innførte 23. august som Minnedagen for ofrene for stalinismen og nazismen. 19. november 2009 innførte Bulgarias parlament 23. august som Minnedagen for ofrene for forbrytelsene begått av kommunistiske og andre totalitære regimer. Minnedagen ble offisielt markert for første gang i 2010. 21. juli 2010, i et enstemmig vedtak, innførte Georgias parlament Minnedagen for den sovjetiske okkupasjonen 25. februar og Minnedagen for ofrene for totalitære regimer 23. august. EUs institusjoner har markert minnedagen hvert år siden 2009. 23. august 2009, da minnedagen ble markert for første gang, var 70-årsdagen for undertegnelsen av Molotov-Ribbentrop-pakten. I Norge foreslo Venstre-leder Trine Skei Grande i 2010 å innføre 23. august som offisiell minnedag for ofre for totalitære regimer. I følge Jonas Gahr Støre har ikke regjeringen «planer om offisiell markering av 23. august som minnedag for ofre for totalitære og autoritære regimer, men jeg vil legge til at jeg mener det er viktig med informasjon om og respekt for disse ofrene som skal markeres denne dagen». Europaparlamentets resolusjon av 2. april 2009 inneholdt også en oppfordring til å opprette et felles europeisk dokumentasjonssenter og minnesmerke for ofre for alle totalitære regimer og til å øke den økonomiske støtten til slike aktiviteter, kritiserte dårlig tilgang til arkiver fra kommunisttiden i endel tidligere kommunistdiktaturer, oppfordret Europakommisjonen og medlemslandene i EU til å øke støtten til Memorial og lignende organisasjoner, og understreket nødvendigheten av internasjonal straffejustis. Oppfordringene fra Europaparlamentet ble rettet til Det europeiske råd, Europakommisjonen, parlamentene i medlemsstatene, regjeringene og parlamentene i kandidatlandene, regjeringene og parlamentene i land som er assosiert med Den europeiske union, og regjeringene og parlamentene i medlemslandene til Europarådet. Tønderhus. Kart over Tønder fra 1651. Tønderhus slott nederst til venstre Tønderhus var en tidligere dansk borg og et slott oppført av Erik I av Slesvig ca.1265–70. Borgen lå på tre kunstige banker litt utenfor Tønder. På 1500-tallet ble borgen bygget om til et renessanseslott. På slutten av 1600-tallet sløyfet man festningsverket og i 1750 ble slottet revet. Slottets portbygning er bevart og den inngår nå som en del av Tønder museum. Gustav Fischer. Gustav Fischer (født 8. november 1915, død 22. november 1990) var en sveitsisk rytter som deltok i flere olympiske leker, 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne, 1960 i Roma, 1964 i Tokyo og 1968 i Mexico by. Fischer vant en olympisk sølvmedalje i hestesport under sommer-OL 1960 i Roma. Med hesten «Wald» kom han på andre plass i dressurkonkurransen bak sovjetiske Sergei Filatov på «Absent». Fischer vant fire olympiske medaljer, to sølv- og to bronsemedaljer, i lagkonkurransen i dressur i perioden 1952 til 1968. Institute of Noetic Sciences. Institute of Noetic Sciences ble etablert i 1973 av tidligere astronaut Edgar Mitchell, og har til hensikt å finne ut mer om det menneskelige potensial. Her forskes det på noetikk, blant annet på effekter av meditasjon, kreativitet, PSI, ulike bevissthetstilstander, effekten av healing og bevisste drømmer. 1880-trappene. 1880-trappene er en trapp med 137 trinn fra bunnen av Vestregate/Strømsbuveien til Høyveien i Arendal sentrum. Da bebyggelsen rundt Arendal sentrum ekspanderte på slutten av 1800-tallet, og folk hadde behov for å lettere komme frem og tilbake til sentrum fra Stinta, den vestre delen av byen, ble trappene anlagt i 1880. I mange år var det en kiosk i det nederste rommet i trappene. På 2000-tallet ble det bygget parkeringshus (P-hus vest) inn i fjellet ved siden av bunnen på trappene, og begynnelsen på trappene er slik at man går over inngangen til parkeringshuset før man begynner på de opprinnelige trappene. Trappene er omfattet som bevaringsverdig på kommunedelsplanen for Arendal kommune (2009). Heng (Nanning). Heng (kinesisk: 横县; pinyin: "Héng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Nanning i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Heng Hele historien 1967–1994. "Hele historien" er en samleboks med Jahn Teigen, utgitt i 1995. American Economic Review. The American Economic Review (AER) er et amerikansk økonomisk tidsskrift som blir publisert av American Economic Association (AEA). Det ble først utgitt i 1911, 26 år efter at AEA ble grunnlagt. Tidsskriftet er nå et av de mest anerkjente innenfor sitt område. I både 2006 og 2007 var tidsskriftet det mest leste i hele JSTOR, blant 775 tidsskrifter.Den nåværende ansvarlige redaktøren er Pinelopi Koujianou Goldberg fra Yale University. AER er et open access-tidsskrift som er gratis fritt tilgjengelig på internett via AEAs hjemmeside. Berømte artikler. En komité bestående av Kenneth Arrow, B. Douglas Bernheim, Martin Feldstein, Daniel McFadden, James M. Poterba og Robert Solow valgte følgende tyve artikler, som de mente var de viktigste trykket i tidsskriftes historie. Elleve av disse forfatterne har mottatt nobelprisen i økonomi. Rauma videregående skole. Rauma videregående skole ligger på Vangen i Åndalsnes sentrum, med adresse Ringgata 35. Kokkelinjen på Rauma regnes som en av landets beste og flere kjente kokker har gått i opplæring der, blant andre Erling Sunndal og Lars Barmen. Jahn Teigens beste. "Jahn Teigens beste" er en samleplate med Jahn Teigen, utgitt i 2006. Albumet ble utgitt med bladet Se og Hør. De to siste låtene er fra albumet "Utkledd som meg selv". Roger Ljung. Roger Ljung (født 8. januar 1966 i Lomma) er en tidligere svensk fotballspiller og nåværende fotballagent for flere profilerte svenske fotballspillere. Ljung har spilt profesjonelt for en rekke utenlandske klubber, men har en fortid i de svenske klubbene Lunds BK og Malmö FF. Han har også spilt 59 landskamper for i perioden fra 1988 til 1995. Klubbkarriere. Ljung begynte sin fotballkarriere som guttespiller i Lunds BK, og han fikk sin debut på Lunds førstelag i 1983. Etter å ha spilt i underkant av 50 seriekamper for klubben meldte han overgang til Malmö FF i 1985. I de to første årene fikk han begrenset med spilletid, og han var ofte å finne på innbytterbenken. Gjennombruddet kom i 1987 og den påfølgende sesongen da han spilte omlag 40 seriekamper og scorte fire mål. Etter å ha spilt en halv sesong meldte han på sommeren 1989 overgang til sveitsiske klubben BSC Young Boys. Han spilte i én og en halv sesong i Young Boys før han i 1990 meldte overgang til rivalen FC Zürich. Dette klubbskiftet varte for øvrig kun i ett år før han prøvde lykken i østerriksk fotball og klubben Admira Wacker i 1991. Etter to og en halv sesong med moderat spilletid dro han igjen videre til den tyrkiske storklubben Galatasaray i 1993, hvor han spilte 25 kamper Superligaen. Han avsluttet sin fotballkarriere i den tyske klubben MSV Duisburg, hvor han spilte i perioden 1994 til 1995. Etter dette dro han tilbake til Sverige, hvor han med tiden ble spilleragent for en rekke profilerte svenske fotballspillere. Internasjonal karriere. Ljung fikk sin internasjonale debut for i 1988, og deltok blant annet i Sommer-OL 1988 i Seoul, hvor Sverige kom til semifinalen. Han deltok også i VM i fotball 1990 som ble arrangert i Italia, men dette mesterskapet ble for Sveriges del betegnet som fiasko da de tapte alle de innledende gruppekampene mot henholdsvis, og. Sverige gjorde det likevel bedre under EM i fotball 1992 arrangert på hjemmebane, da landslaget spilte seg til en plass i semifinalen som de tapte mot. Han spilte også kamper under VM i fotball 1994 som ble arrangert i USA, og var delaktig i at Sverige endte opp på en overraskende bronseplass etter å ha vunnet bronsefinalen mot. Hans siste landskamp kom i 1995, og tilsammen fikk han 59 landskamper og fire mål for Sverige. Teigens beste Grand Prix hits. "Teigens beste Grand Prix hits" er en samleplate med Jahn Teigen, utgitt i 2008. Latvias parlament. Latvias parlament, Saeima (Latvijas Republikas Saeima), er parlamentet i Latvia. Det har ett kammer og består av 100 medlemmer valgt ved forholdstallsvalg hvert fjerde år og med en sperregrense på 5 prosent. Presidenten i Latvia kan oppløse parlamentet og utskrive nyvalg, men prosedyren for dette kan også føre til at presidenten må gå av, og ingen president har noensinnet oppløst parlamentet. Gundars Daudze var ordfører i parlamentet 2007-2010. Han ble etterfulgt av Solvina Āboltina i 2010. Ordet Saeima betyr møte eller råd, og kommer fra det arkaiske latviske ordet eima, som betyr å gå. Johan Greter. Johan Jacob Greter (født 25. oktober 1900 i Amsterdam, død 29. januar 1975 i Ede) var en nederlandsk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Greter vant en olympisk sølvmedalje i hestesport under Sommer-OL 1936 i Berlin. Med hesten «Ernica» var han med på det nederlandske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sprangridning bak Tyskland. De andre på laget var Jan de Bruine på «Trixie» og Henri van Schaik på «Santa Bell». I den individuelle konkurransen i sprangridning kom Greter og «Ernica» på sjette plass. Sommerfest! "Sommerfest!" er et sommer-album med diverse artister, utgitt i juni 2010. Albumet inneholder artister som Ole Ivars, D.D.E. og Gluntan. Albumet lå ni uker på VG-lista og endte med syvendeplass som beste plassering. Albumet ble utgitt av selskapet Tylden & co. Henri van Schaik. Henri Louis Marie van Schaik (født 24. juli 1899 i Delft, død 19. august 1991 i Vermont i USA) var en nederlandsk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Van Schaik vant en olympisk sølvmedalje i hestesport under Sommer-OL 1936 i Berlin. Med hesten «Santa Bell» var han med på det nederlandske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sprangridning bak Tyskland. De andre på laget var Jan de Bruine på «Trixie» og Johan Greter på «Ernica». I den individuelle konkurransen i sprangridning kom van Schaik og «Santa Bell» på tjuetredje plass. Oleksandr Kljutsjko. Oleksandr Mykhajlovytsj Kljutsjko, ukrainsk Олександр Михайлович Ключко (født 11. juli 1984 i Mykolajiv) er en ukrainsk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lettvekt. Kljutsjko har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Ukraina under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Hu Qing fra Kin i vektklassen lettvekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2007 i Chicago, USA der han kom til åttendedelsfinalen. Gerhard VI av Holstein. Gerhard VI av Holstein (født tidligere enn 1367, falt i Süder-Hamme i Ditmarsken 4.-5. august 1404, begravet i Itzehoe) var greve av Holstein-Rendsburg ca. 1382–1404 og dansk hertug av Slesvig som Gerhard II, 1386–1404. Han var sønn av grev Henrik II av Holstein (død 1381/1389) og Ingeborg av Mecklenburg (omkring 1340-1395). Trafford Leigh-Mallory. Trafford Leigh-Mallory (11. juli 1892 – 14. november 1944) var en høytstående offiser i Royal Air Force. Leigh-Mallory tjenestegjorde som pilot og skvadronsleder i Royal Flying Corps under Første verdenskrig og hadde en rekke stillinger i RAF på 1920 og 1930-tallet. Ved utbruddet av krigen og under Slaget om Storbritannia hadde han kommando over No. 12 (Fighter) Group. I 1942 ble han øverstkommanderende for RAF Fighter Command, en stilling han hadde inntil han ble øverstkommanderende for allierte luftstyrker ved invasjonen i Normandie. Leigh-Mallory ble drept i en flystyrt på vei til Ceylon og var den høyest rangerte britiske offiser, som ble drept i krigen. Tidlige år. Trafford Leigh-Mallory ble født i Mobberley, Cheshire, som sønn av Herbert Leigh Mallory, rektor på Mobberly. Han var yngre bror til den kjente fjellklatreren George Leigh Mallory. Han ble utdannet ved Haileybury og ved Magdalen College, Cambridge hvor han var medlem av en litterær klubb. Her møtte han Arthur Tedder, den senere luftmarskalk for RAF. Han bestod sin bacheloreksamen i jus og hadde søkt om lov til å fungere som advokat i London i 1914, da krigen brøt ut. Første verdenskrig. Leigh-Mallory meldte seg straks som frivillig i en bataljon i territorialhæren (dvs. reserven) som menig. Han ble snart utnevnt til offiser og overført til Lancashire Fusiliers, selv om offisersutdannelsen holdt ham tilbake i England, da hans bataljon ble sendt til fronten. Våren 1915 kom han til fronten sammen med South Lancashire Regiment og ble såret under et angrep i det andre slaget om Ypres. Tilbake i England giftet han seg med Doris Sawyer, som han fikk to barn med. Etter at hans sår var helet, sluttet han seg til Royal Flying Corps i januar 1916 og ble opptatt som pilotaspirant. I juli 1916 ble han sendt til No. 7 Squadron, hvor han gjennomførte bombing, rekognosering og luftfotografering under slaget ved Somme. Deretter ble han overført til No. 5 Squadron, innen han vendte tilbake til England for å bli forfremmet til major og bli skvadronsjef. Leigh-Mallorys første kampenhet som skvadronsjef var No. 8 Squadron i november 1917. I perioden etter slaget ved Cambrai var No. 8 Squadron involvert i et samarbeide med hæren om å styre stridsvogner og artilleri. Leigh-Mallory ble bemerket for sin energi og effektivitet, selv om hans menn anså ham for fjern og oppblåst. Ved våpenhvilen ble han Mentioned in Despatches og ble tildelt Distinguished Service Order. Mellomkrigstiden. Etter krigen overveide Leigh-Mallory å gå tilbake til advokatstanden, men uten større utsikt til at få en juridisk karriere valgte han å bli i det nylig etablerte Royal Air Force (RAF), hvor han overtok kommandoen over våpenhvileskvadronen. Senere forfremmelser betød at han kom på RAF Staff College og fikk ledelsen av School of Army Cooperation, innen han ble forflyttet til Army Staff College, Camberley. Han var nå en førende autoritet, når det gjaldt samarbeide med hæren, og i 1930 underviste han på Royal United Services Institute i samarbeid mellom luftvåpenet og mekaniserte styrker. En post i luftfartsministeriet i 1932 betød, at Leigh-Mallory var med i den britiske delegasjonen ved nedrustningskonferansen i Geneve innen Folkeforbundets rammer, og han fikk mange kontakter. Etter konferansens sammenbrudd vendte han tilbake til luftfartsministeriet og ble sendt på Imperial Defence College, det høyest rangerte stabskurs. Manglende erfaring som overordnet sjef betød, at han i en overgangsperiode var leder av No. 2 Flying School, innen han kom til å gjøre tjeneste som stabsoffiser i utlandet. Han ble overført til RAF i Irak i julen 1935 og var til stede under kuppet i 1936, hvor han var ansvarlig for sikkerheten på basen og på et vist tidspunkt måtte kvele et opprør med bløff. I desember 1937 vendte Leigh-Mallory, som nå var oberst (Group Captain), tilbake til England for å bli sjef for 12. jagergruppe, Fighter Command. Slaget om Storbritannia. På tross av sin manglende erfaring med jagerfly overtok Leigh-Mallory kommandoen over 12. jagergruppe og viste seg å være en energisk organisator og leder. Den 1. november 1938 ble han forfremmet til generalmajor (Air Vice Marshal), en av de yngste på daværende tidspunkt i RAF. Hans stab satte stor pris på ham, mens han hadde et anstrengt forhold til sjefene på flystasjonene i sitt område. Det ble sagt om ham, at han «aldri søkte popularitet, men alltid stod bak sin stab. Han var ytterst ambisiøs, men holdt aldri igjen på grunn av ambisjoner.» 12. jagergruppe og «Big Wing». Under Slaget om Storbritannia hadde Leigh-Mallory harde diskusjoner med generalmajor Keith Park, sjefen for 11. jagergruppe. Park, som var ansvarlig for forsvaret av det sydøstlige England og London, klagde over, at 11. jagergruppe ikke gjorde nok for å beskytte flystasjonene i det sydøstlige området. Leigh-Mallory hadde på den andre siden sammen med fungerende skvadronsjef Douglas Bader utformet en stor jagerformasjon, som var kjent som Big Wing, som de forsøkte å benytte for å angripe tyske formasjoner. Leigh-Mallory var kritisk overfor Parks taktikk og Sir Hugh Dowding, lederen av Fighter Command, idet han mente, at det ikke ble gjort nok for å la store formasjoner operere. Han arbeidet energisk i de politiske sirkler for å få fjernet Park som sjef for 11. jagergruppe. Etter slaget om Storbritannia fjernet luftmarskalk Charles Portal, den nye sjefen for luftstaben både Park og Dowding fra deres poster. Leigh-Mallory overtok Parks post som sjef for 11. jagergruppe. Som en av dem, som hadde fordel av ledelsesendringen, er Leigh-Mallory blitt beskyldt for å ha stått bak et komplott for å få fjernet Dowding. Fighter Command og D-dag. En av grunnene til at Leigh-Mallory ble utpekt til å lede 11. jagergruppe var at han ble ansett for å være en offensiv leder av samme støpning som RAFs grunnlegger Trenchard. Etter utnevnelsen begynte han snart å sende skvadroner med jagerfly inn over Frankrike, kjent som «rodeoer». Når de var ledsaget av bombefly for å provosere fiendtlige jagere, ble de kalt Circus-operasjoner. Leigh-Mallory fikk mye kritikk for disse angrepene over fiendens territorium, fordi de medførte store tap for RAF, som bare i 1941 mistet 500 piloter, hvilket betød, at man mistet fire fly for hvert tysk fly som skutt ned. Det var bestemt en steil innlæringskurve. I 1942 ble Leigh-Mallory utpekt til å lede flystyrkene under Diepperaidet, som fant sted i august. Fighter Command satte inn 50 skvadroner som skulle gi dekning og seks, som skulle gi nærstøtte. Tapene under det mislykkede angrepet var igjen store, delvis på grunn av de nye tyske jagerfly Fw 190 som var de britiske Spitfire Mark V overlegne. I november 1942 etterfulgte Leigh-Mallory Sholto Douglas som leder av Fighter Command og ble forfremmet til general (Air Marshal). Han ble også utnevnt til Knight Commander of the Order of the Bath. Han ble derved opphøyet i ridderstanden og fikk rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn. I januar 1943 etter å ha besøkt hovedkvarterer for hær og flyvåpen i Afrika begynte han å arbeide for en samlet ledelse av de allierte luftstyrker ved den kommende invasjonen i Vesteuropa. Der var betydelig motstand mot en slik stilling, da ingen av de bestående ledere herunder Arthur Tedder, Arthur Harris i Bomber Command og Carl Spaatz fra den amerikanske hærs flyvåpen syntes interessert i å avgi innflytelse eller autonomi. Det var naturligvis grunnen til, at det var behov for en samlet leder, og Leigh-Mallory med sin betydelige erfaring i å samarbeide med hæren var den opplagte kandidat til stillingen. I august 1943 ble Leigh-Mallory således utpekt til øverstkommanderende for luftstyrkene i Allied Expeditionary Air Forces ved den kommende invasjonen i Normandie. Leigh-Mallory ved briefing av en skvadron i Frankrike i september 1944. Leigh-Mallorys dagbøker viser at hans primære bekymring ved invasjonen gikk på å få avskjermet kampområdet og begrense og avbryte de tyske enheters bevegelsesmuligheter. Da mange av de tilknyttede bombeangrep rettet seg mot transportknutepunkter så som byer og landsbyer, kom Leigh-Mallory under politisk press for å begrense effekten på franske sivile. Han strittet imot og insisterte på, at sivile ofre var uheldige, men nødvendige hvis bombeangrepene skulle ha noen effekt. Hans holdninger brakte Leigh-Mallory i konflikt med mange i luftvåpenet som var bekymret over å bli underlagt hæren og kun var villige til å yte minst mulig støtte til styrkene på landjorden. Leigh-Mallory måtte slå hårdt i bordet for å kunne gi invasjonshærene mest mulig luftstøtte. Det viste seg, på tross av dårlig vær, at Leigh-Mallorys plan for innsatsen i luften bidro sterkt til å forsinke mobiliseringen av den tyske hær, og hans erfaring med å samarbeide med hæren bar frukt. General Bernard Montgomery var tilfreds med støtten fra luften og skrev til krigsministeriet: «Vi må helt klart beholde Leigh-Mallory som luftmarskalk. Han er den eneste i luftvåpenet, som arbeider for å vinne krigen på landjorden, og han nærer ingen sjalusi». Etter invasjonen måtte Leigh-Mallory også håndtere trusselen fra V-1 – de flyvende bomber og sette inn bombefly i angrep på avfyringsrampene i en operasjon med kodenavnet "Operation Crossbow". Død og ettermæle. I august 1944, da slaget i Normandie var omtrent overstått ble Leigh-Mallory utpekt til luftmarskalk i Sydøst-Asia, men innen han kunne overta sin kommando, ble han drept underveis til Burma, da hans fly styrtet i de franske alpene. Alle ombordværende, også hans kone, ble drept. Den etterfølgende undersøkelsen viste, at ulykken skyldtes dårlig vær og kunne ha vært unngått, hvis Leigh-Mallory ikke hadde insistert på at flyvningen skulle gjennomføres under så dårlige omstendigheter. Leigh-Mallory ligger sammen med sin kone og de 10 besetningsmedlemmer begravd i Le Rivier d'Allemont i nærheten av ulykkesstedet. I 2004 åpnet den lokale kommunen et lite, men utmerket museum om Leigh-Mallory og ulykken i anledning av 60-årsdagen for ulykken og som erindring om de, som døde. Ved en skjebnens ironi var det Leigh-Mallorys rival fra Slaget om Storbritannia, Keith Park, som kom til å overta hans kommando i Sydøst-Asia. Leigh-Mallory betraktes ikke generelt som en av de store ledere under andre verdenskrig. Det er flere grunner for det. Noen mener, at hans rykte ble skadet av tilhengere av Dowding og Park i debatten etter krigen om Big Wing. Under hans ledelse av Fighter Command i 1941 var han imidlertid også ansvarlig for introduksjon av taktikk som førte til store tap. Andre tok senere en stor del av æren for flyvåpenets innsats under invasjonen i Normandie, som foregikk under hans ledelse. Noen historikere har beskrevet Leigh-Mallory som ambisiøs og intrigant og har kalt ham oppblåst og arrogant. Bernard Montgomery sa, at han var en «gutless bugger». Andre offiserer beskrev hans lojalitet, generøsitet, energi, organisasjonstalent og åpenhet overfor nye ideer. Dessverre overlevde Leigh-Mallory ikke selv krigen, så han kunne forsvare seg eller skrive sine erindringer, selv om han hadde mektige støttespillere i form av folk som Douglas Bader, som kunne tale hans sak. Hobbyer og interesser. Leigh-Mallory var en ivrig seiler. Etter at en av hans barn hadde overlevd en alvorlig sykdom, ble han interessert i helbredelse ved tro og spiritualisme. Ifølge en anekdote hevdet han, å ha sett ånden fra Mrs Emily Langton Massingberd, kvinnesaksforkjemperen ved Gunby Hall i Lincolnshire. Da Gunby Hall var truet av nedrivning under andre verdenskrig for å skaffe plass til en flyplass, grep Leigh-Mallory inn for å bevare den. Den er nå i hendene på National Trust. Tinnheiabakken. Tinnheiabakken var en hoppbakke i Tinnheia i Kristiansand. Bakken lå på sørsiden av Trangedalen, vest for Kristiansand sentrum. Den er matrikulert til Gamle Mandalsvei og har nr 22. Den ble bygd og disponert av Oddersjaa SSK, som leide området av Kristiansand kommune. Tinnheiabakken var i bruk fra 1934 til 1970, og ble blant annet brukt under NM på ski i 1939. Oddersjaa SSK ble stiftet i 1875, og klubbens første skibakke i Trangedal-/Suldalsområdet ble tatt i bruk i 1879. Ny hoppbakke ble bygd i 1892 og 1907 (da kalt Suldalsbakken). Denne bakken var i bruk fram til 1933. Suldalsbakken ble etter hvert for liten, og var i veien da Sørlandsbanen ble bygd. Tinnheiabakken ble åpnet 18. mars 1934. Trygve Gundersen satte den første bakkerekorden med 38,5 meter i et renn med dårlig fart. Bakken ble opprustet til NM i 1939, der Birger Ruud ble norgesmester i spesielt hopp med to hopp på 50,5 meter. Ca. 17 000 tilskuere og kronprins Olav så rennet. I 1946 satte Arnfinn Sandengen bakkerekord med 62 meter. I 1947 døde en skihopper fra Vennesla etter et stygt fall i Tinnheiabakken. Bakken ble ombygd i 1953/54 og 1959. I begynnelsen av 1960-årene ble det arrangert et flomlysrenn der blant annet den japanske landslagshopperen Yosuke Eto deltok. Det siste rennet i Tinnheiabakken ble arrangert 21. mars 1970. Stillaset (ovarennet) i bakken ble revet i 1999. I dag (2010) er unnarennet grodd til, men fremdeles godt synlig i terrenget. Fangcheng (Fangchenggang). Fangcheng (kinesisk: 防城区; pinyin: "Fángchéng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Fangchenggang i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Fangcheng har et areal på 2.445 kvadratkilometer og teller 370.000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Fangcheng Beat 9-95. "Beat 9-95" er et samlealbum med diverse artister, utgitt i 1995. Stefan Schwarz. Hans-Jürgen Stefan Schwarz (født 18. april 1967 i Malmö) er en tidligere svensk fotballspiller som har spilt for en rekke europeiske storklubber og som hadde en sentral rolle på det svenske fotballandslaget på 1990-tallet. Klubbkarriere. Schwarz er sønn av en tyskfødt far, men vokste opp i Malmö hvor han fikk sin seniordebut for Malmö FF i 1987. Etter å ha spilt for klubben frem til 1990 meldte han overgang til den tyske klubben Bayer Leverkusen, men slet med å etablere seg på førstelaget. Året etter meldte han overgang til den portugisiske storklubben SL Benfica, hvor han fikk sitt definitive gjennombrudd. Etter å ha spilt i overkant av 70 kamper over tre sesonger dro ferden videre til Arsenal under ledelse av manager George Graham, som da også var tilholdssted for landsmannen Anders Limpar. Etter kun én sesong dro han videre til Serie A og Fiorentina sommeren 1995. Her spilt han i underkant av 80 seriekamper, og vant blant annet Coppa Italia i 1996. I 1998 dro han videre til spansk fotball og klubben Valencia, men dro tilbake til England og Sunderland etter kun ett år og omlag 20 seriekamper. I 1999 ble han for øvrig også tildelt Guldbollen som årets svenske fotballspiller. Schwarz la opp som fotballspiller i 2003 etter å ha spilt i overkant av 60 seriekamper for Sunderland. Etter at han la opp som fotballspiller har han vært delaktig i et fotballprosjekt i Ghana, samt at han har fungert som spilleragent for den tidligere Sunderland-spilleren Julio Arca. Internasjonale karriere. Schwarz fikk sin internasjonale debut for den 14. februar 1990 i en kamp mot, hvor han kom innpå som innbytter for Pontus Kåmark. Han deltok i VM i fotball 1990, som ble arrangert i Italia, men dette mesterskapet ble for Sveriges del betegnet som fiasko da de tapte alle de innledende gruppekampene mot henholdsvis, og. Sverige gjorde det likevel bedre under EM i fotball 1992 arrangert på hjemmebane, da landslaget spilte seg til en plass i semifinalen som de tapte mot. Han spilte også kamper under VM i fotball 1994 som ble arrangert i USA, og var en av bidragsyterne til at Sverige endte opp på en overraskende bronseplass etter å ha vunnet bronsefinalen mot. På landslaget dannet han en solid duo med Jonas Thern, som i en periode også spilte sammen med Schwarz i Benfica. Yvonne Hak. Yvonne Hak (født 30. juni 1986) er en nederlandsk mellomdistanseløper, som spesialiserer seg på 800 meter. Karriere. Hak deltok i EM i terrengløp 2006, og kom på 63. plass individuelt, men bidro til at det nederlandske laget kom på fjerdeplass. I 2008 deltok hun i Europacupen i friidrett i Annecy i Frankrike, og vant der 800 meter. Året etter ble hennes gjennombrudd som senior. Ved EM i friidrett innendørs 2009 nådde hun semifinalen på 800 meter, og hun var med på det nederlandske laget som vant gull under Lag-EM i friidrett 2009. Her vant også Nederland bronse på 4 x 400 meter stafett, med Hak på laget. Hennes første større individuelle seier var en hårfin seier over Egle Balciunaite, da hun løp på 2.00,53 under Golden Spike Ostrava-møtet. Det ble bare bronse under Lag-EM i friidrett 2010, men under EM i friidrett 2010 i Barcelona slo hun til med ny personlig rekord på 1.58,85, og fikk sølv bak russiske Marija Savinova. Dette var Nederlands første EM-medalje siden Gerda Kraan fikk gull påå 800 meter under EM i 1962. Haks EM-løp plasserte henne på tredjeplass på den nederlandske all time high-listen, bak Ellen van Langen og Stella Jongmans. Musikken fra Izzat. "Musikken fra Izzat" er en samleplate med diverse artister, utgitt i september 2005. Albumet inneholder musikken fra filmen "Izzat". Harvey Kurtzman. Harvey Kurtzman (3. oktober 1924 i Brooklyn i New York – 21. februar 1993) var en amerikansk tegneserietegner og magasinredaktør. Kurtzman signerte ofte navnet "H. Kurtz" fulgt av en silhuett av en strekfigur. I 1952 grunnla han og ble redaktør av humormagasinetet "MAD". Kurtzman var også kjent for den langvarige serien "Little Annie Fanny" i "Playboy" (1962-1988) som drev satire over de holdninger som Playboy fremmet. Ettersom MAD hadde en betydelig innflytelse på amerikansk populærkultur ble Kurtzman senere beskrevet av avisen "New York Times" som å ha vært «en av de viktigste figurene i etterkrigstidens USA». Komiker og filmregissør Terry Gilliam har uttalt at «På mange måter var Harvey en av gudfedrene til Monty Python.» Undergrunnstegneren Robert Crumb har sagt at en av Kurtzmans omslagsbilder for magasinet "Humbug" «endret mitt liv». Richard Corliss i magasinet "Time" har også framhevet Kurtzmans betydning: «MAD var det første tegneseriekonseptet som fikk sin effekt utelukkende fra å parodiere andre former for populær underholdning… Å si at dette ble innflytelsesrikt metode i amerikansk komedie er underdrive saken. Bortimot all amerikansk satire i dag følger den formell som Harvey Kurtzman tenkte ut.» Kurtzman ble opptatt i Will Eisners Comic Book Hall of Fame i 1989. Tidlig liv. Som barn tegnet Kurtzman "Ikey and Mikey", en vanlig seriestripe gjort med kritt på fortauet. I 1939 bidro Kurtzman i tegneseriekonkurranse i "Tip Top Comics", og vant en pris bestående av 1 dollar. Han begynte på skolen High School of Music and Art i New York hvor han møtte framtidige kollegaer som Will Elder, Harry Chester, Al Jaffee og John Severin. Etter å ha tatt eksamen fra den videregående skolen Cooper Union ble han frilanser tegnserieforlag som Ace og Timely Comics. Det var ved sistnevnte selskap at han tegnet sine første vitseserier av typen «Hey Look!» som forlaget brukte på de steder hvor de trengte å fylle plass. Kurtzman tegnet også en tegneserie, «Silver Linings» som gikk i "New York Herald Tribune" fra 7. mars til 20. juni 1948. EC. Kurtzman fant sin nisje hos Bill Gaines' forlag EC Comics hvor han redigerte krigstegneseriene "Frontline Combat" og "Two-Fisted Tales". Kurtzman ble kjent for en samvittighetsfull oppmerksomhet til detaljer, vanligvis skisset han komplette layout og analyser for de fortellinger som han delte ut til sine tegnere og insisterte at de ikke avvek fra de instrukser han ga. Til tross for eller på grunn av denne autoritære tilnærmingen er Kurtzmans serier fra tidlig på 1950-tallet fortsatt betraktet som blant det beste i sin tegneseriesjanger. Utviklingen av humormagasinet "MAD" betydde at Kurtzman begynte å forstå og verdsette sin egen verdi og talenter. Tegneserieheftet ble opprettet på grunn av at Kurtzman klagde til utgiveren Gaines at EC Comics’ to redaktører – ham selv og Al Feldstein – ble betalt betydelig forskjellige lønninger. Gaines slo fast at Feldstein produserte flere titler og gjorde raskere. De konkluderte med at om Kurtzman kunne opprette et humormagasin ville Gaines øke hans lønn betydelig. Fire år senere, midt i tegneserieindustriens krise for de tegneserier som EC produserte, fikk Kurtzman et tilbud om å bli ansatt i redaksjonen i "Pageant", et underholdnings- og livsstilsmagasin. Da Gaines gikk med på å utvide "MAD" fra å være et tegneseriehefte til 10 cent til å bli et magasin til 25 cent valgte Kurtzman å bli værende hos EC. Selv om Gaines’ viktigste motivasjon for endringen var å beholde Kurtzman førte endringen at MAD ikke ble et rent tegneserieblad lengre og derfor heller ikke var underlagt sensuren til Comics Code Authority som knekte ryggen på ECs øvrige tegneserieblader. Kurtzman forble redaktør av MAD for kun noen få utgaver til, men det var lenge nok til å skape grunnlaget for magasinets utforming og kurs: han introduserte blant annet bildet av Alfred E. Neuman, utgivelsens berømte maskot. En pussighet er at i løpet av 1950-tallet var Kurtzman en av forfatterne som endret og moderniserte tegneserien "Flash Gordon" ("Lyn Gordon" på norsk) som en avisstripe. Serien hadde tidligere vært et av MADs mål for parodi da Kurtzman skrev «Flash Garden», tegnet av Wally Wood i 1954. Avgang fra "MAD". I april 1956 da salget av MAD økte og alle andre titler hos EC var blitt lagt ned mente Kurtzman at han hadde krav på 51 prosent av aksjene i Gaines’ forlag. Gaines avslo og forfremmet Feldstein til redaktør og som erstatter av Kurtzman som sluttet. Selv om MADs opplag økte under Feldsteins ledelse og Kurtzman aldri greide å få tilsvarende opplag med sine konkurrende magasiner er det generelt blitt anerkjent at Kurtzman var den innovative mens Feldstein var den dyktige håndverkeren som erstattet den geniale. Likevel har Kurtzmans karriere, til tross for alt som han oppnådde, vært farget av en følelse av «hva den kunne ha vært» om han hadde blitt værende med MAD. "Trump". Etter MAD hadde Kurtzman en variert karriere. Han var redaktør av magasinet "Trump", utgitt av Hugh Hefner i 1957. Det representerte Kurtzmans «MAD-følelser» i et glinsende, stort magasinformat. "Trump" eksisterte i kun to utgivelser. De solgte bra, men kostet for mye å produsere og Hefner la det ned for å spare penger. Kurtzman ledet deretter et tegnerkollektiv bestående av ham selv, Will Elder, Jack Davis, Al Jaffee og Arnold Roth i å utgi humormagasinet "Humbug". Til tross for deres anstrengelser og forretningsfører Harry Chester greide Humbug aldri å overkomme problemer med distribusjon og inntjening, og ble nedlagt etter 11 utgaver.. Etter nederlaget med Humbug tilbrakte Kurtzman noen få år som frilanser for flere magasiner, blant annet "Playboy", "Esquire", "The Saturday Evening Post", "TV Guide" og "Pageant". "Help!". Kurtzmans siste redaksjonelle forsøk var som redaktør av Warren Publishings "Help!" fra 1962 til 1966. "Help!" ga den første nasjonale eksponering til tegnere og skribenter som senere kom til å dominere undergrunnstegneseriene noe år senere, Robert Crumb, Gilbert Shelton, Jay Lynch og Skip Williamson. Magasinet ga også et kortvarig forum for John Cleese og Terry Gilliam, som første gang arbeidet sammen under Kurtzmans ledelse, flere år før Monty Python. I Gilliams film "Brazil" fra 1985 ga Gilliam skuespilleren Ian Holms figur, sjefen av hovedfiguren Sam Lowry, navnet «Kurtzmann». Den assisterende redaktøren av "Help!" var Charles Alverson, og han samarbeidet senere med Gilliam på manuset for filmen "Jabberwocky" (1977). Den mest beryktede artikkelen som ble publisert i Help! var «Goodman Beaver Goes Playboy!», en grov parodi på Archie Comics som førte til søksmål fra utgiveren. Til tross for en gruppe av talentfulle venner og bidragsytere som støttet magasinet, blant annet navn som Ray Bradbury, Arthur C. Clarke, Gloria Steinem og Gahan Wilson, måtte magasinet nedlegges etter 26 utgaver. Kurtzmans karriere forble omfattende. Hans tegneserier "Little Annie Fanny" gikk i totalt 26 år i "Playboy", startet i 1962, skjønt en del av hans tilhengere mente at serien var mer kjent for den utsøkte utførelsen i illustreringen enn for seriens humor. Han var med på å skrive manuset til den animerte filmen "Mad Monster Party" som hadde premiere i 1967. I 1972 produserte Kurtzman flere korte tegnefilmer for barneprogrammet "Sesame Street", og det samme året opptrådte han i en fjernsynsreklame hvor han tegnet "Little Annie Fanny" på veggen i en fengselscelle. En rekke prosjekter med gjenopptrykk opptok hans tid på 1980-tallet. Senere år og ettermæle. I sine siste år fortsatte Kurtzman å arbeide med antologier og andre prosjekter, foruten også å undervise i serier ved School of Visual Arts. Fra 1988 ble prisen Harvey Awards, oppkalt etter ham, gitt årlig til enestående serier og serietegnere. Kurtzman vendte tilbake til MAD for et kort oppdrag sammen med sin kollega gjennom mange år, Will Elder. De sidene de gjorde ble signert «WEHK». "Comics Journal"s utgiver Gary Groth er overstrømmende i å beskrive Kurtzmans stil: «[Den] har en form for platonisk ideal av tegneserier. Harvey var en mester i komposisjon, tone og visuell rytme, både innenfor panelene og blant panelene som utgjorde siden. Han var også i stand til å overføre fragmenter av ekte menneskelighet gjennom en impresjonistisk teknikk som var flytende og smidig.» I 2009 utkom den 256 siders store boken "The Art of Harvey Kurtzman: The Mad Genius of Comics". Den besto av tegninger, malerier, serier, grafiske fortellinger og andre trekk fra Kurtzmans karriere. Den ble utgitt av Abrams, skrevet av Denis Kitchen og Paul Buhle. Kitchen uttale at «Altfor ofte, særlig med samarbeid, er Kurtzmans bidrag oganske bokstavelig ikke synlig. Harvey var en mester med komposisjoner og figurenes interaksjon. Siden han ofte arbeidet med briljante tegnere som like Will Elder, Jack Davis, Wally Wood, Al Jaffee og andre er det lett for den tilfeldige leser å anta at de var ansvarlig for det visuelle og Harvey «bare skrev» eller «bare la ut» fortellingene. Ved å vise hvor komplette og omfattende hans layout var er det langt klarere at han var den sanne direktør av det ferdige verk.» Kurtzman døde av leverkreft i en alder av 68 år den 21. februar 1993. Harbin Taiping internasjonale lufthavn. thumb Harbin Taiping internasjonale lufthavn (kinesisk: 哈尔滨太平国际机场) er en flyplass i Harbin i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Den het tidligere Yanjiagang lufthavn. Lufthavnen er omlag 33 km fra byen Harbin. Den ble bygd i 1979 og ekspandert mellom 1994 og 1997. Den fikk status som internasjonal flyplass i 1984. Spissgatter. En spissgatter er et fartøy, særlig seilbåt, som er spiss eller avrundet i begge ender av vannlinjen. Dette i motsetning til plattgatter som har relativt flatt akterspeil. Kadafi Zaman. Kadafi Zaman (født i 1973) er journalist i TV 2-nyhetene. Han har jobbet i TV 2 siden høsten 2006. Han har tidligere arbeidet tre år i "VG" og to år i "Stavanger Aftenblad". Zaman er en av de mest profilerte journalistene med minoritetsbakgrunn i Norge. Han har i en årrekke dekket sensitive saker spesielt relatert til kriminalitet, terror og innvandring i Norge. Kadafi Zaman har også dekket en rekke store internasjonale hendelser gjennom årene. Han var i grenseområdene mellom Afghanistan og Pakistan etter 11. september 2001, tsunamien i Banda Aceh i 2004, Jordskjelvet i Kashmir 2005, Hajj-dekning i Saudi Arabia, Bhutto-attentatet, Martine saken i Jemen, Khalid Skah saken i Marokko, B-gjengen i Brasil, Gaza krigen 2009, flommen som rammet store deler av Pakistan høsten 2010, revolusjonen i Egypt i 2011. Høsten 2012 var han den første norske journalisten som fikk pressevisum til Iran på flere år. Zaman har også vært sentral i TV2s dekning av terrorangrepet mot Norge 22 juli og Krekar saken. Zaman er født og oppvokst i Norge av pakistanske foreldre. Han har tidligere vært lokalpolitiker i Lier kommune for Arbeiderpartiet og er også forfatter av boken "Norge i svart, hvitt og brunt" (1999, Aschehoug). Grand China Air. Grand China Air (kinesisk: 大新華航空) er et flyselskap grunnlagt i 1989 i Folkerepublikken Kina. Det har hovedsete i Haikou i provinsen Hainan. Selskapet er privateid, og er – målt etter flyflåte, Kinas fjerde største flyselskap (2010). Selskapet er utgått fra de fire flyselskapene i HNA Group: Hainan Airlines, Shanxi Airlines (som er blitt del av Hainan Airlines), Chang'an Airlines og China Xinhua Airlines. Sigurd Sognnæs. Sigurd Sognnæs (født 10. juli 1977) er en norsk fotballspiller fra Bergen. Han har tidligere spilt på SK Brann og Smørås, før han kom til Bjarg i 2004. Han har spilt over 170 kamper for A-laget til blåtrøyene og scoret 40 mål, noe som gjør han til Bjargs mestscorende midtbanespiller. Han var toppscorer i 2008 med 12 mål. Han er også en av Bjargs eldste spillere. Herme. Herme er enten personavhengige sitat eller setningssekvenser tolket verbalt etter forskjellige lydmalende kilder. Disse skiller seg fra såkalte onomatopoetikon ved at det ikke er enkeltord, men meningsbærende uttrykk oversatt til verbal sang eller talespråk. En svært vanlig form for hermer eller ramser er knyttet til klokkeklang. Teksten er da gjerne utformet i indre dialog med hva klokkene var ment å skulle signalisere. Vellingklokkeramser. och sur sill och sur sill, dagen är lång, magen är svång, kom in alla på en gång. Et annet eksempel er den instrumentale tonerekken i NRK radios pausesignal, som av lytterne fikk tillagt følgende tekst: «Lefseklining, med smør og sukker på.» Senatorvalget i California 2010. Senatorvalget i California 2010 er et kongressvalg som avholdes 2. november 2010 i den amerikanske delstaten California. Det står mellom den sittende demokratiske senatoren Barbara Boxer og den republikanske forretningskvinnen Carly Fiorina. Fiorina var administrerende direktør i Hewlett Packard fra 1999 til 2005. På meningsmålingene har Boxer et lite forsprang, men man antar at det blir et svært jevnt valg. Herr Nilson (band). Herr Nilsson er et band fra Bergen som spiller en blanding av country og popmusikk. Bandet ble startet sommeren 2003 og var i begynnelsen en del av det uavhengige plateselskapet Galant Records. I 2003 deltok Herr Nilsson på Galants samleplate "No More Hifi" med «The Rain Song». I 2005 kom bandets debutplate "I'm No Elvis". To år senere ga bandet ut oppfølgeren "Downhill Thrill" på plateselskapet Karisma Records. Bandet spilte deretter inn EPen "Tuesday Is My Birthday" (2008), som også kom ut på Karisma. I april 2010 kom bandets foreløpig siste plate "Long Live Herr Nilsson" ut, denne gangen på bandets eget platemerke "«I'm No Label». Kvinneklinikken (Haukeland Universitetssykehus). Kvinneklinikken er en del av Haukeland Universitetssykehus i Bergen og ligger like ved Årstad kirke i bydelen Årstad i Bergen kommune, Hordaland fylke. Klinikkdirektør er Ingrid Johanne Garnes. Avdelinger. Kvinneklinikken har ca 500 medarbeidere og består av flere avdelinger: Barsel, Fysioterapi, Fødeavdelinga, Observasjonspost for gravide, Operasjonsavsnittet, Seksjon for assistert befrukting, Seksjon for fostermedisin og ultralyd, Seksjon for generell gynekologi, Seksjon for gynekologisk kreft, Storken, Ammepoliklinikken, Barselpoliklinikk, Gynekologisk poliklinikk, Poliklinikk for gravide, Rådgivingssenteret for mor og barn, Samtalepoliklinikk og Laboratoriet. Historie. Etter Bergen bystyre sin beslutning 25. februar 1916 ble Kvinneklinikken bygget i tidsrommet 1916 til 1926 og startet opp i februar 1926. Den var en videreføring av Fødselstiftelsen og Jordmorskolen som ble etablert 1.april 1861 i Bergen. Arkitektene var Victor Nordan og Ingolf Danielsen. Kvinneklinikken ble bygget nær Bergen kommunale sykehus på Haukeland, som nå er Haukeland Universitetssykehus. Det ble bebygget 2575 kvadratmeter grunn av de 14122 kvadratmeter grunn som var innkjøpt. Dette området ligger lengst mot vest på det nåværende sykehusområdet. Opprinnelig var det ikke noe administrativt fellesskap mellom de to institusjonene som i dag er en del av Helse Bergen og Helse Vest. Kvinneklinikken ble i 1926 startet opp med oversøster, sju sykepleiere, overjordmor og to underjordmødre, 19 jordmorelever samt kjøkkenpiker, vaskeripiker og sypiker. Klinikken var planlagt med plass for 25 jordmorelever, men med mulighet å ta imot inntil 34 elever pr år. I 1974 ble det bygget et tilbygg på nordsiden. Liste over ordførere i Soknedal. Liste over ordførere i Soknedal viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Soknedal kommune i Sør-Trøndelag fra utskillelsen fra Støren i 1841 til opprettelsen av Midtre Gauldal kommune i 1964. Se også. Soknedal Lübeck Hauptbahnhof. Lübeck Hauptbahnhof er den viktigste jernbanestasjonen i Lübeck. Med 31 000 reisende per dag er det den mest trafikkerte stasjonen i Schleswig-Holstein. Carly Fiorina. Carly Fiorina (født Cara Carleton Sneed, 6. september 1954 i Austin, Texas) er en amerikansk forretningskvinne og politiker. Hun er republikanernes kandidat under senatorvalget i California 2010. Hun var administrerende direktør, styreleder og president i Hewlett-Packard fra 1999 til 2005. Før det jobbet hun i AT&T og Lucent. I 1998 ble hun kåret til den «mektigste kvinnen i business» da magasinet "Fortune" hadde sin første kåring i denne kategorien. "Forbes" kåret henne til verdens tiende mektigste kvinne i 2004. Corydoras eques. "Corydoras eques" er en art i gruppen pansermaller. Den blir opptil 48 mm lang. Arten har en viss utbredelse i akvaristikken, men om man bestiller fisken, kan man være uheldig og få levert metallpansermalle ("Corydoras aeneus" eller "Corydoras venezuelanus") eller "Corydoras schultzei" i stedet. Strasbourgtesene. Strasbourgtesene er betegnelsen på en resolusjon fra Den Røde Faglige Internasjonale (RFI) sin konferanse i Strasbourg i 1928. RFI var et verdensomspennende forbund av revolusjonære fagforeninger, og arbeidet i tilknytning til Den Kommunistiske Internasjonale, Komintern. Foreningene hadde gjennom 1920-tallet organisert tusener av større og mindre streiker, og i Strasbourgtesene oppsummeres erfaringene fra disse konfliktene. Dokumentet streker opp retningslinjer for hvordan det kan føres streikekamp i en situasjon der mye av fagforeningsapparatet er dominert av reformistiske, lite kampvillige krefter. I mellomkrigstida kom Strasbourgtesene til å spille en rolle i striden mellom NKPs og DNAs linjer i norsk fagbevegelse. På begynnelsen av 1970-tallet ble Strasbourgtesene hentet fram igjen av marxist-leninistene i SUF(m-l) i forbindelse med gjennomføringen av «ville streiker». Dokumentet ble trykket på nytt i hefte-form, publisert av Det Norske Studentersamfund. Strasbourgtesene kom til å spille en rolle ved flere av de «ulovlige» streikene i dette tiåret. Stadion Galgenwaard. Stadion Galgenwaard er et fotballstadion i Utrecht i Nederland. Stadionet har vært hjemmearena for fotballklubben FC Utrecht siden 1970. Stadionet ble renovert på 2000-tallet og har en kapasitet på nesten 24 500 tilskuere. Stadionet ble åpnet i 1982 som Nieuw Stadion Galgenwaard. Det var den gang et av de mest moderne stadioner i verden, spesielt på grunn av vollgravene rundt banen. Etter 20 år ønsket FC Utrecht å utvide og fornye. Hovedtribunen ble flyttet til nordsiden og åpnet til 2001/2002-sesongen. Deretter ble den gamle hovedtribunen bygd om, og et år etter hadde man to nye tribuner på langsidene av banen. Siden ble også tribunene på kortsidene bygd om, og stadionet har nå 24 426 plasser. Stadionet fikk sitt nåværende navn, Stadion Galgenwaard, i januar 2002. Det nederlandske landslaget har spilt flere kamper på stadionet. Den første var 27. april 1983, en vennskapskamp mot Sverige (0-3). Stadionet har også blitt brukt i to VM-finaler. I landhockey-VM i 1998 ble Nederland verdensmestere etter å ha spilt 3-2 i finalen mot Spania. I 2005 ble finalen i U20-VM (FIFA World Youth Championship) spilt på Galgenwaard. Argentina vant 2-1 over Nigeria, med 2 mål av Lionel Messi. Social Suicide. Social Suicide er et hardcore punk-band fra Bergen. Bandet ble startet i 2008 og slapp sin første EP, "Kansas City Shuffle" i mars 2009. Debutalbumet "Broken Pilgrims" ble sluppet 27.september 2010. Albumet er spilt inn i studioet til Harrys Gym-trommeslager Bjarne Stensli, med Tommy Akerholdt (Silver, Serena-Maneesh) som produsent. Bandet har fått noe omtale i norske musikkmedier. Social Suicide har hatt spillejobber på flere norske musikkfestivaler, blant annet på, Lost Weekend, Øyafestivalen, Oslo Live og Hovefestivalen. Peter Mansfield. Peter Mansfield (født 9. oktober 1933 i Lambeth, London) er en britisk fysiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2003 sammen med Paul C. Lauterbur for deres oppdagelser vedrørende billeddannelse ved hjelp av magnetresonanstomografi Mansfield og Lauterber har gjort avgjørende oppdagelser av hvordan magnetresonans kan utnyttes for å avbilde ulike strukturer i kroppens indre organer. Disse oppdagelsene har ledet frem til det moderne magnetkameraet (magnetresonanstomografi, MRT) som innebar et stort gjennombrudd innen sykebehandling og medisinsk forskning. Paul Lauterbur oppdaget muligheten for å skape et todimensjonalt bilde gjennom å innføre gradienter som forandret magnetfeltenes styrke. Gjennom å analysere egenskapene hos de tilbakesendte radiobølgene kunne han eksakt bestemme deres opprinnelse. På denne måten kunne man bygge opp todimensjonale bilder av strukturer som ikke kunne utskilles med andre teknikker. Peter Mansfield videreutviklet arbeidet med å utnytte gradienter i magnetfeltet. Han viste hvordan signalene skulle bearbeides matematisk og dataanalyseres slik at en brukbar avbildningsteknikk kunne utvikles. Mansfield viste også hvordan ekstremt rask avbildning skulle kunne skje, noe som først et titalls år senere ble teknisk og praktisk mulig innen medisinen. Den medisinske anvendelsen av magnetresonanstomografi har utviklet seg svært raskt. De første magnetkameraene innen omsorgen ble tatt i bruk på begynnelsen av 1980-tallet. I 2002 fantes det mer enn magnetkameraer i verden, og det ble gjort over 60 millioner undersøkelser med magnetkamera. Eddie Hazel. Edward Earl «Eddie» Hazel (født 10. april 1950 i Brooklyn i New York, død 23. desember 1992 i Plainfield i New Jersey) var en USA-amerikansk gitarist og låtskriver. Han var medlem av funk-kollektivet Parliament-Funkadelic, og sammen med femten andre medlemmer blei han i 1997 innvotert i Rockens æresgalleri. Hazel vokste opp i Plainfield. Han begynte tidlig å spille gitar. I tillegg sang han i den lokale kirka. Tolv år gammel blei han venn med «Billy Bass» Nelson, som han starta ei gruppe sammen med. I 1967 trengte doo-wop-gruppa The Parliaments (under ledelse av George Clinton et backingband til en turne. Nelson blei hyra som bassist, og han anbefalte Hazel, som etter hvert kom med. De to blei, sammen med trommeslageren Tiki Fulwood ryggraden i det som fikk navnet Funkadelic, og som blei ei separat gruppe innafor funk-fellesskapet rundt George Clinton. Hazel spiller gitar på de tre albumene "Funkadelic" (1970), "Free Your Mind... And Your Ass Will Follow" (1970) og "Maggot Brain" (1971). På tittelsporet på sistnevnte plate har Hazel en ti minutter lang gitarsolo. I 2008 valgte tidsskriftet "Rolling Stone" sangen som nummer 60 på si liste over tidenes 100 største gitarlåter. Nelson og Hazel forlot Funkadelic seint i 1971 på grunn av uoverensstemmelser med Clinton. Hazel deltok likevel sporadisk på gruppas plater de påfølgende åra. Han (og Nelson) arbeidde også med The Temptations på en del plater. I 1974 var Hazel tilbake og var med og skrive samtlige låter på Funkadelic-albumet "Standing on the Verge of Getting It On". (Enkelte av låtene er imidlertid kreditert Grace Cook, Hazels mor.) Samme år blei han idømt fengselstraff for narkotikabesittelse og for angrep på ei flyvertinne. Mens han sonte, blei Michael Hampton henta inn som ny førstegitarist i Parliament-Funkadelic. Også seinere hadde Hazel en og annen visitt i funkkollektivet, og i 1977 gav han ut et soloalbum med god hjelp av sine tidligere kolleger, "Game, Dames and Guitar Thangs". Hazel døde i desember 1992. Det er i ettertid kommet tre plater med tidligere uutgitt materiale, og også andre musikere har brukt Hazels gitarspill på plater etter hans død. Han er satt opp som nummer 43 på "Rolling Stones" liste over tidenes største gitarister. Harald Henden. Harald Henden (født 1960) er en norsk prisbelønnet fotograf og journalist som jobber for avisen Verdens Gang. Karriere. Henden var en av flere norske journalister som var tilstede under terrorangrepet på Hotel Serena i Kabul. Etter angrepet ble han invitert til å redegjøre for Stortingets Kontroll- og konstitusjonsutvalg om myndighetenes håndtering av sikkerhet og evakuering i Afghanistan. Priser. 2004: Den Store Journalistprisen 2000: Årets Bilde, fra Pressefotografenes Klubb, for bildet «Kjærtegn» Sovjetunionen under Sommer-OL 1964. Sovjetunionen under Sommer-OL 1964. 319 sportsutøvere, 256 menn og 63 kvinner fra Sovjetunionen deltok i sytten sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Det var fjerde gangen som Sovjetunionen deltok i et sommer-OL, de ble nest beste nasjon med tretti gull-, trettien sølv- og trettifem bronsemedaljer. Vektløfteren Jurij Vlasov var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Polina Astakhova. Polina Grigorjevna Astakhova russisk: Полина Григорьевна Астахова (født 30. oktober 1936 i Dnepropetrovsk, død 5. august 2005 i Kiev) var en sovjetisk turner som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne, 1960 i Roma og 1964 i Tokyo. Astakhova ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1956 i Melbourne. Hun var med på det sovjetiske laget som vant lagkonkurransen foran Japan og Finland. Fire år senere, under Sommer-OL 1960 i Roma vant hun to sølv- og en sølvmedalje og under Sommer-OL 1964 i Tokyo ytterligere to gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Hun ble verdensmester i turn to ganger, begge i lagkonkurranse, 1958 i Moskva og 1962 i Praha. Dan O'Neill. Dan O'Neill (født 21. april 1942 som "Hugh Daniel O'Neill") er en amerikansk undergrunnstegner, satiriker, skaper av den syndikaliserte serien "Odd Bodkins" og grunnlegger av kollektivet Air Pirates som havnet i en berømt og langvarig rettssak med Walt Disney. "Odd Bodkins". "Odd Bodkins" begynte i 1964 å gå som syndikalisert serie i avisen "San Francisco Chronicle" da O'Neill var 21 år gammel. Han var da den yngste tegneserietegner som var blitt ansatte av en nasjonalt seriesyndikat. Stripen besto av eventyrene til Hugh og Fred the Bird som blant annet besto av de diskuterte metafysikk og andre abstrakte emner. O'Neill hadde tre regler å forholde seg til: ikke religion, ikke politikk, og sex. Han klarte å holde sex utenfor. I løpet av stripens utvikling reflekterte den i økende grad O'Neills liv i1960-tallets motkultur og hans kritikk av denne. Etter hvert som serien i økende grad ble politisk fryktet han at avisen, som eide seriens opphavsrettighet, ville gi ham sparken og ansette en ny tegner. Avisen hadde sagt ham opp et par ganger allerede, men ansatt ham på nytt grunnet protester fra leserne. O'Neill kom opp med en spesiell taktikk for å få kontroll over serien: han ville gi serien problemer med brudd på opphavsrettigheter med andre serier, noe han håpet vil få avisen til å overgi serien til ham i frykt for å bli saksøkt. Han innarbeidet 28 av tegneseriefigurene til Walt Disney inn i serien, blant annet Mikke Mus og Pluto. I november 1970 sparket avisen O'Neill for siste gang, men la også ned serien. I 1972, da O'Neill lå rettslige stridigheter med Walt Disney Company over tegneserieheftene "Air Pirates Funnies", overførte "San Francisco Chronicle" rettighetene til "Odd Bodkins" til O'Neill. Air Pirates og rettssaken med Disney. O'Neill besluttet å bli en kakse av undergrunnstegneserier og samlet rundt seg andre unge tegnere til et kollektiv som han kalt for "Air Pirates" – «Luftpiratene»: Bobby London, Gary Hallgren, Shary Flenniken og Ted Richards. Det ble tegnet og utgitt to hefter av "Air Pirates Funnies" som inneholdt foruten egne seriefigurer, Richards' "Dopin' Dan", en rekke parodier på Mikke Mus og andre figurer eid av Disney. Særlig O'Neills serie med en nær ikonisk rute hvor Mikke Mus går ned på knærne og skriker ut sin seksuelle frustrasjon har blitt berømt eller beryktet, og var samtidig det som var mest støtende for Disney. Utgivelsen førte til en berømt rettssak med Disney som trakk ut i flere år. O'Neill tok ledelsen i å bekjempe selskapet og fremmet den som en sak for ytringsfrihet i hans kampanje «Mouse Liberation Front» – «Musenes frigjøringsfront». Han og Richards var de siste av luftpiratene som kom til et forlik med Disney etter nær ti år med juridisk drakamp. O'Neill saksøkte senere Disney da selskapet utga deres spillefilm "Hvem lurte Roger Rabbit?" ved å hevde at Disney hadde stjålet hans figur, en doplanger av en kanin ved navn Roger og som hadde opptrådt på noen sider i et undergrunnshefte og ble gjenopptrykt i heftet "The Tortoise and the Hare". Saksmålet ble til sist forkastet. Annet arbeid. Midt i rettssaken med Disney reiste O'Neill til Irland og til Wounded Knee i South Dakota hvor han gjorde den nyskapende tegneserien "The Penny-Ante Republican", som var en serie på fire sider og som ble solgt for 1 cent. Det var journalistikk i tegneserieutgave og serien fortalte om O'Neills opplevelser med IRA og den indiansk aktivistorganisasjonen. For dette arbeidet skal han ha fått den italienske tegneseriepris "Yellow Kid" i 1976. O'Neill tegnet senere serie i farger for National Lampoon som ikke varte lenge. Den handlet om eventyrene til den flaggmusbevingede Hamburger Snatcher. Isteden vendte han tilbake til San Francisco Chronicle med en ukentlig serie som ble kalt ganske enkelt O'Neill. Den gikk fra 1980 og fram til 1985. Det siste året av serien ble gjenopptrykket i Comics Revue. Personlig liv. O'Neill lever i Nevada City i California hvor han fortsetter med å tegne "Odd Bodkins". Han ble innvalgt til styret i firmaet Original Sixteen to One Mine, Inc. som både er en gullgruve og et museum. Han har tittelen som"«direktør», og tegner blant annet serier for firmaets nettsider. I følge det samme nettstedets biografier over ledelsen opplyses det at O'Neill «vanligvis kan bli funnet i den lokale puben hvor han prater med andre opprørere, drikker øl og spiller banjo.» Ole Poulsen. Ole Poulsen (født 16. desember 1941) dansk seiler som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Poulsen ble olympisk mester i seiling under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han var med på den danske båten «White Lady» som vant drakebåtklassen foran Tyskland og USA. Mannskapet på «White Lady» var Poulsen, Ole Berntsen og Christian von Bülow. Christian von Bülow. Christian Robert von Bülow (født 14. desember 1917) dansk seiler som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne og 1964 i Tokyo. Bülow ble olympisk mester i seiling under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han var med på den danske båten «White Lady» som vant drakebåtklassen foran Tyskland og USA. Mannskapet på «White Lady» var Bülow, Ole Poulsen og Ole Berntsen. Ole Berntsen. Ole Valdemar Berntsen (født 22. januar 1915 i Hellerup, død 26. mai 1996 i Gentofte) var en dansk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London, 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1964 i Tokyo. Berntsen ble olympisk mester i seiling under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han var med på den danske båten «White Lady» som vant drakebåtklassen foran Tyskland og USA. Mannskapet på «White Lady» var Berntsen, Christian von Bülow og Ole Poulsen. Harald Thiis-Evensen. Harald Thiis-Evensen Sr. (født 4. februar 1909 i Risør, død 17. april, 2000) var en forretningsmann, trav-entusiast og gründer. Thiis-Evensen grunnla i 1941 industribedriften Isola AS i Brevik. Han utviklet Isola fra en en-manns bedrift til en betydelig byggevareprodusent. Bedriftens hovedkontor ble senere flyttet til Porsgrunn. Thiis-Evensen var en entusiastisk eier av travhester og vant betydelige travløp, blant annet VG Hoppederby og Nils Brekkes Pokalløp i 1999 med hesten Glad Palema T. og kusken Asbjørn Mehla. Se også. Isola AS Jan Nielsen. Jan Nielsen (født 2. desember 1961 i Sønderborg i Danmark) er en dansk forretningsmann. Han er eneeier av og daglig leder og styreleder i Matspecialen, Oslos største cateringselskap. Nielsen kom til Norge i 1981 som murer og overtok Bryn Kafe i Oslo juni 1991 der han startet med catering. Gjennom oppkjøp av Matspecialen AS, Kjelsås Catering AS, To Små Kokker AS samt flere domener og konkursbo til andre cateringselskap, bidro han til at Matspecialen AS i Oslo nå er Norges største cateringselskap. Senest desember 2010 kjøper Matspecialen AS konkurrenten Knoll og Tott AS 01. mai 2011 startes Matspecialen AS avd. Romerike opp. Budsjettert omsetning i 2011 kr. 43 mill. Nielsen er også medeier av firmaene Lektertransport AS og Oslo Aircraft Rental AS, samt styremedlem i Arne Jermstad AS som driver med matkurs og andre konsulenttjenester. Antonio Possevino. Antonio Possevino, på latin "Antonius Possevinus" (født 1534 i Mantua i Italia; død 26. februar 1611 i Ferrara) var en italiensk jesuitt. Han var pavelig legat, og generalvikar av Sverige, Danmark og de nordlige øyer, Moskovia, Livland, Rus, Ungarn, Pommern og Sachsen fra 1578. Han var den første jesuitt som besøkte Storfyrstedømmet Moskvas hovedstad. Han er kjent for sitt engasjement for den katolske kirkes sak i Sverige. Levned. I fødebyen Mantua ble Possevino privatlærer for kardinal Ercole Gonzagas nevøer. Selv ble Antonio Possevino deretter gitt høyere utdannelse i Roma med støtte og ledelse av sin bror, humanisten Giambattista Possevino ved det pavelige hoff under pave Julius IIIs pontifikat. Possevino trådte inn i jesuittordenen i 1559, og i årene 1572–1578 var han sekretær til ordensgeneral Everard Mercurian. Pave Gregor XIII sendte ham i 1578 til Sverige, i forbindelse med den livlandske krig. Deretter dro han til Moskva, og fikk i 1582 stand Jam Zapolski-våpenhvilen mellom Polen-Litauen under kong Stephan Báthory og det moskovittiske rike under tsar Ivan IV. Dette bragte den livlandske krig til sin avslutning. Han var i lang tid blant moskovittene og skrev lange skildringer om deres rike som ble av stor betydning både for Vestens innsikt i dette lukkede rike og for senere historikere. Possevino ble trukket ut av kirkelig diplomatisk tjeneste av jesuittgeneralen Claudio Acquaviva som mente at han var for «politisk», og sendt fra Roma til Padova, som var veneziansk territorium. Der, fra 1586 og frem til sin død, forfattet han viktige verker av motreformatorisk karakter, som Bibliotheca selecta og Apparatus Sacer, og andre og mer kontroversorienterte skrifter under psevdonym. Etter det pavelige interdikt av 1606 mot Venezia ble Possevino sammen med de øvrige jesuitter der utvist fra Den venetianske republikk. Han ble sendt til Ferrara, der han døde i 1611. Possevino og Sverige. Paven hadde det håp at Sverige atter skulle bli katolsk. Da Possevino kom til Sverige pågikk en maktkamp mellom kong Johan III og hans bror, hertug Karl. Kongen hadde året før foreslatt en ny gudstjensteordning, den såkalte Röda boken, og i det tidligere gråmunkeklostret på Riddarholmen var det blitt etablert et teologisk kollegium («Collegium regium»), med jesuitten Laurentius Nicolai, kalt Klosterlasse, som lærer i teologi og ansvarlig for skolen. Hertug Karl var sterk motstander av alle forsøk på å bygge en bro mellom den protestantiske og katolske kirke. Han var fyrste i Södermanland, Närke og Värmland, og ville ikke ha noen påbud fra Kirkestaten. Samme år som Kloster­lasse startet sin skole, sammenkalte hertugen et reformatorisk prestemøte. Han utfordret også sin bror og konge ved å ta imot klerker som var truet på liv og helse for at de ikke aksepterte Johan IIIs nye liturgi. Johan III svarte med å gjøre dem fredløse. Med Possevino i ryggen oppgav Klosterlasse all tilbakeholdenhet og gikk fram med svovelfylte skrifter mot reformasjonen. Dette førte til motbør. Etter at en folkemasse satte ild på klosteret, hadde kongen gått trett og Klosterlasse måtte etter en del kontroverser forlate landet. Johan III satte også endel betingelser for en eventuelt inntreden i den katolske kirke. Blant annet aksepterte han ikke prestesølibatet, og hevdet dessuten at nattverdsvinen også måtte utdeles til menigheten. Ingen overenskomst kom i stand og Possevino reiste tilbake til Roma. Innen han forlote Sverige var han nærværende ved bryllupet mellom Pontus De la Gardie og kongens datter Sofia Johansdotter Gyllenhielm. Ritualet var katolsk, og mange mente at ulykken under vigselakten, da galleriet braste sammen og tok livet av et menneske, var et vredesutbrudd fra Gud, som man mente sympatiserte med protestantene. Sportsåret 1854. Sportsåret 1854 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1854. Liberty League International. Liberty League International (LLI) var et amerikansk nettverksselskap grunnlagt i 2001 som hadde stor suksess på 2000-tallet, og som målt etter antall deltakere og omsetning var et av de største MLM-selskaper noensinne. Grunnleggerne var Brent Payne og Shane Krider og Tim Darnell, alle med bakgrunn fra pyramideselskapet Global Prosperity Group. LLI solgte opplæring og kurs innenfor personlig utvikling, og brukte nettverkssalg for å markedsføre produktene sine. Konseptet var at for å få rettighetene til å selge et produkt måtte man først kjøpe det selv. Mer enn halvparten av salgssummen havnet som kompensasjon til distributøren. I 2005 fikk selskapet mye medieoppmerksomhet etter en rekke klager mot selskapet i Arizona, og LLI ble bøtelagt og pålagt strenge krav til å oppgi realistiske opplysninger om inntektsmuligheter. I seg selv var dette begrensende på selskapets vekst, men det var først og fremst den massive negative omtalen som resulterte i en kollaps i markedet. Noen av medlemmene prøvde også å sensurere bort kritisk informasjon fra engelsk Wikipedia. LLI måtte i denne perioden stå til rette for flere saker i rettsapparatet. Virksomheten fortsatte i beskjeden grad i noen år til, før den ble endelig avsluttet i 2009. Da skiftet selskapet navn til "Polaris Global", og lanserte reviderte produkter og kompensasjonsplaner. LLI ble som selskap erklært som et ulovlig pyramidespill i Australia i 2009 av myndighetene. Selskapet er også bannlyst i den amerikanske delstaten South Dakota. Shine Krider er selv medlem Scientologikirken, og selskapets medlemmer har blitt rekruttert til kurs i Scientologikirkens regi. Offisielt benekter Polaris Global at navnebyttet i 2009 har noe med den australske saken å gjøre, og begrunner dette med tilpasning til behov i markedet. Arvtagende selskaper. Tim Darnell skilte lag med Payne og Krider allerede i 2003 for å starte sitt eget selskap Advantage Conferences som også hadde et religiøst aspekt. Dette selskapet ble i 2005 stemplet som pyramidespill av Dallas Better Business Bureau. Darnell saksøkte dem for deres uttalelsene, men tapte saken i retten. Kip Herriage og Karl Bessey var begge distributører for LLI, men trakk seg ut i 2005 og gikk sammen om å danne selskapet Wealth Masters International. Produktlinjen og kompensasjonsplanen er til forveksling lik LLI. Jay Kubassek og Aaron Parkinson var også blant LLIs toppselgere, og som medlemmer i Wealth Masters International startet de selskapet CarbonCopyPro som fungerte som en rekrutteringskanal for WMI. Mike Dillard ble også med over til WMI, og startet senere Magnetic Sponsoring og Black Belt Recruiting som begge er markedsføringssystemer for nettverkssalg. Brent Payne lanserte i mars 2010 sitt nye selskap Avant. Også her er strukturen nesten identisk til LLI. Sportsåret 1855. Sportsåret 1855 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1855. Wilhelm von Fermor. Fermor på et maleri fra 1765 Wilhelm von Fermor (født i Pleskow, død i Nītaure) var en general i den keiserlige russiske hær. Han startet sin militære karriere i 1720, og utmerket seg som major ved beleiringen av Danzig under Den polske tronfølgekrig i 1734. I 1736 mot tyrkerne under Den russisk-østerrikske tyrkerkrig (1736–1739). I januar 1740 ble han kommandant i Vyborg og deltok her i krigen mot Finland. Han ble en av Burkhard Christoph von Münnichs nære allierte. I 1746 ble han utnevnt til generalløytnant og formann for "Baukanzlei" og ledet slik byggingen av keiserpalasset i St. Petersburg. I 1751 ble Fermor generalkommandant for St. Petersburg, Finland og styret av Novgorod. I 1756 vart han kommandant for en av hovedarméene under Apraksin. Under syvårskrigen ledet han i 1757 han en russisk styrke som erobret Memel i Øst-Preussen. I 1758 mottok han etter slaget ved Großjägersdorf kommandoen over den russiske hæren, tok Thorn og Elbing og ble innsatt som generalguvernør av Preussen. Ved bredden av Oder, beleiret han Küstrin og møtte 25. august 1758 Fredrik den store i slaget ved Zorndorf. Her led styrkene han så store tap at han trakk seg tilbake til Polen og Preussen. Fermor flyttet tilbake til Polen og kjempet videre som korpsgeneral under general Saltykov i slaget ved Kunersdorf. Etter at tsarina Elisabeth døde i 1762, ble han utnevnt av Katarina II til generalguvernør i Smolensk og medlem av Senatet, men i 1768 flytta han tilbake til sin gods i Nitau/Nītaure. Henan Airlines. Henan Airlines (kinesisk: 河南航空, pinyin: "Hénán Hángkōng"), frem til 2009 Kunpeng Airlines (kinesisk: 鲲鹏航空有限公司, "Kūnpéng Hángkōng Yǒuxiàn Gōngsī"), er et kinesisk flyselskap med hovedsete i Zhengzhou i provinsen Henan. Det er en "joint venture" mellom Shenzhen Airlines og den amerikanske Mesa Air Group og det største kinesisk-utenlandske regionalflyselskap i Folkerepublikken Kina. Rutenettet dekker mange av Kinas provinser. Selskapet ble stiftet i desember 2006, og flyvningene tok til i oktober 2007, under det opprinnelige navnet, "Kunpeng Airlines". Hjemmebasen ble flyttet i august 2008 til Zhengzhou, med knutepunkt på Zhengzhou Xinzheng internasjonale lufthavn. Flyulykke. Den 24. august 2010 styrtet et av deres passasjerfly med 96 personer om bord ved byen Yichun nordøst i Kina, under innflyvningen til Yichun Lindu lufthavn, ca 1,5 km før rullebanen. Flyet kom fra Harbin. Sportsåret 1856. Sportsåret 1856 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1856. Sportsåret 1857. Sportsåret 1857 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1857. Now That's What I Call Music! Dance 1. "Now That's What I Call Music! Dance 1" er det første samlealbumet i den norske Now That's What I Call Music! Dance-serien og ble utgitt 23. august 2010. Yichun Lindu lufthavn. Yichun Lindu lufthavn ved Yichun i byprefekturet Yichun i provinsen Heilongjiang nord i Folkerepublikken Kina ble åpnet for trafikk i august 2009. Den kan betjene passasjerer i året. Flyplassen er omlag ni kilometer fra sentrum i Yichun. ISO 22000. ISO 22000 er en internasjonal standard som gjelder matvaresikkerhet. Standarden skal dekke alle produsentledd fram til forbruker. Oldenburg (Holstein) stasjon. Oldenburg (Holstein) stasjon er en jernbanestasjonen i Oldenburg i Schleswig-Holstein. Den ble åpnet i 1881 da jernbanelinjen Neustadt-Oldenburg ble tatt i bruk. Stasjonen betjenes av internasjonale tog mellom Hamburg og København, samt regionaltog. Puttgarden stasjon. Puttgarden stasjon er en viktig jernbanefergestasjon på Fehmarn i Schleswig-Holstein. Den ble åpnet i 1963 etter at den gamle forbindelsen Gedser-Warnemünde mellom Danmark og Tyskland ble liggende bak jernteppet. Stasjonen betjenes av internasjonale tog mellom Hamburg og København, samt regionaltog. Sportsåret 1858. Sportsåret 1858 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1858. Sportsåret 1859. Sportsåret 1859 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1859. Sportsåret 1860. Sportsåret 1860 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1860. Rikshøvedsmann. Rikshøvedsmann (svensk Rikshövitsman) var et militært embete i senmiddelalderens Sverige under den svenske frihetskampen mot de danske unionskongene rundt tiden for Kalmarunionen. Rikshøvedsmannen var dermed øverstbefalende for den svenske hæren. Embetet sto nær riksforstanderembetet, men hadde en tydeligere militær profil. Sportsåret 1861. Sportsåret 1861 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1861. Knerten i knipe. "Knerten i knipe" er den tredje norske spillefilmen i rekken om Knerten og Lillebror, basert på Anne Cath. Vestlys bøker. Filmen hadde innspillingsstart 6. september 2010 og premiere på kino 23. september 2011. De to første filmene er Knerten fra 2009 og Knerten gifter seg fra 2010. Den hadde et samlet besøkstall på norske kinoer på. Handling. I den tredje filmen om Knerten har Lillebror og familien hans flyttet. Knerten har fått en sønn, Lille-Knerten, og lykken er stor. Men mor og far er bekymret for Lillebror. De har bodd i Bessby i et par måneder, men han har fremdeles ikke fått seg noen nye venner. Lillebror bryr seg ikke. Han liker ikke de andre guttene i gata uansett, og dessuten har han jo Knerten. De to gjør en avtale om ikke å ha noen andre venner. For alltid. Men en dag forsvinner Knerten sporløst… PA-RISC. PA-RISC, også kalt HP/PA (Hewlett Packard Precision Architecture), er en RISC mikroprosessorarkitektur som er utviklet av Hewlett-Packard (HP). Arkitekturen ble introdusert den 26. februar 1986 da datamaskinene HP 3000 og HP 9000 ble lansert med mikroprosessoren TS1. PA-RISC er blitt erstattet av Intel Itanium som er utviklet av HP i samarbeid med Intel. HP avsluttet salget av PA-RISC baserte HP 9000-systemer i slutten av 2008, men gir support for datamaskiner som kjører PA-RISC brikker frem til 2013. Ida Kjøstelsen. Ida Kjøstelsen (født 1975) er radiojournalist og programleder i NRK radio som jobber både med sport og med kongefamilien i sitt journalistiske virke. Hun er opprinnelig fra Fredrikstad i Østfold. Ida Kjøstelsen er mest kjent som programleder i NRK radio, blant annet i Nitimen. Hun jobbet på distriktskontoret til NRK Østfold i Gamlebyen i Fredrikstad fra 1999 til 2005. Sportsåret 1862. Sportsåret 1862 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1862. Barneklinikken (Haukeland Universitetssykehus). Barneklinikken med skulpturen Mor og Barn (Ivar Johnsson) fra 1950 Barneklinikken er en del av Haukeland Universitetssykehus i Bergen og ligger i bydelen Årstad i Bergen kommune, Hordaland fylke. Barneklinikken er den nest største barneavdelingen i landet med barn og unge fra nyfødt og inntil 15 år. Avdelinger. Poliklinikk, Sengeposter, Dagpost, Habilitering og rehabilitering Historie. Barneklinikken ble gitt som gave fra fra det svenske folk og stod ferdig i 1950. Den ble oppført ved Markusplassen på husmannsplassen Treet. Arkitekt var Gustav Birck-Lundgren. Barneklinikken var opprinnelig et ganske rent funksjonalistisk bygg, men med tiden har dette blitt forandret med mange tilføyelser. Barneklinikken er det eldste barnesykehuset i landet og det er på planleggingsstadiet å bygge et nytt i Bergen. Østengen & Bergo. a> i Oslo er tegnet av Østengen & Bergo AS. Østengen & Bergo AS er et norsk landskapsarkitektfirma. Firmaet ble etablert i 1996 av landskapsarkitektene Kari Bergo og Johan Østengen, og har kontor i Oslo og Risør. Av kontorets mest kjente anlegg er Nasjonalbiblioteket park (2005) i Oslo, miljøgate i Vollen, Asker (2007) og Schandorffs plass i Oslo(2009). Kontoret arbeider med et vidt spekter av oppgaver innen landskapsarkitektur, og er medlem av Norske landskapsarkitekters forening. Ahlefeldts gate (Larvik). Ahlefeldts gate er ei gate i Larvik beliggende langs foten av Mesterfjellet. Den har sitt navn fra grevene Ahlefeldt-Laurvig, som eide Laurvig grevskap 1785-1805. Sportsåret 1863. Sportsåret 1863 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1863. Nedre Nanset. Nedre Nanset er en bygning på Nanset i Larvik kommune. Den er beliggende øverst i Badeparken. Adressen er Gamle Kongevei 6 Historie. Nedre Nanset ble oppført i 1878/79 som herrskapsbolig for Chr. Christiansen og hans familie. Festmiddagen i anledning jernbanens åpning i 1881 ble nytt her. I 1888 solgte Christiansen bygningen og parken til doktor Ingebrigt Christian Holm, som i 1889 flyttet sitt kurbad hit. Bygningen ble anvendt som kurhotell ("Larvik Bads kurhotell"). Knut Hamsun disponerte et værelse, hvor han jobbet på sin roman "Markens grøde". Under den andre verdenskrig var Nedre Nanset tysk administrasjonssentrum og etter krigen ble den anvendt som leiegård og senere som hotell. I 1952 ble den ervervet av Hedrum kommune som herredshus, noe den var til 1978. Den er også kjent som Bøkekogen kultursenter. Larvik kulturskole hadde sine lokaler i bygningen til 2008. Sportsåret 1864. Sportsåret 1864 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1864. Øvre Nanset. «Øvre Nanset» er en bygning i 1700-talls stil med halvalmet tak på Nanset, Larvik kommune. Adressen er Bjørnsons vei 5. Historie. Den ble oppført midt på 1800-tallet av skipsreder Peder J. Berg. I 1873 ervervet Larvik-kjøpmannen M. Mathiesen (forfatteren Sigurd Matheisens far) eiendommen. Han solgte den i 1877. Cirka 1915-1921 tilhørte Øvre Nanset Larvik Bad. Under Spanskesyken i 1918 ble bygningen anvendt som epidemilasarett. I 1921 kjøpte Hedrum kommune eiendommen. Den ble benyttet som lærerbolig. Høsten 1941 freslo daværende ordfører Martin Ringdal (Nasjonal Samling) å samle sin sentraladministrasjon på Øvre Nanset, men planene ble ikke realisert før frigjøringen. I dag rommer bygningen eldresenter (Øvre Nanset Eldresenter) og barnehage. Liste over ordførere i Brunlanes. Brunlanes 4. serierunde i Toppserien 2008. 4. serierunde i Toppserien 2008 ble spilt på fire forskjellige datoer, den 15, 16., 26 og april. Dette skyldtes at J19-landslaget skulle spille kvalifiserieng i Portugal den 23. -30. april. Lagene som ikke lot seg påvirke av dette, ble flyttet til den datoen, mens de lagene hvis spillere var opptatt fikk kampene sine flyttet til før 2. runde. Sportsåret 1865. Sportsåret 1865 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1865. Cardenal Antonio Samoré Pass. Cardenal Antonio Samoré Pass (Paso Cardenal Antonio Samoré) er et av hoved-fjellpassene gjennom Sør-Andes langs grensen mellom Argentina og Chile. Dag Harald Claes. Dag Harald Claes (født 2. februar 1962) er en norsk statsviter og professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Han er særlig kjent for forskning på politisk økonomi, energipolitikk og europeisk integrasjon. Litløya. a>, en gang på 1800-tallet. Fotograf ukjent. Litløya er ei øy i Bø kommune i Vesterålen, Nordland fylke. Øya har et areal på 0,67 km². Høyeste punktet er Litløytinden på 103 moh. Litløya var sammen med naboøya, Gaukværøya, fiskevær og handelssted med stor trafikk fra middelalderen og fram til rundt 1900-tallet. Dette er godt beskrevet i gårdshistoria fra Bø, men også i flere artikler i lokalhistorieboka Bøfjerdingen, som gis ut årlig. I 1865 var det registrert 71 innbyggere på Litløya. Fisket var næringsgrunnlaget for innbyggerne, og fiskere kom fra hele regionen under skreifisket om våren. I Nordlands Amt er det registrert 875 fiskere på Litløya i 1895, og 880 fiskere i 1890. Dette inkluderer sannsynligvis fremmedfiskere både på Litløya og Gaukværøya. Da båtene ble motoriserte og innbyggerne på fastlandet fikk strøm, innlagt vann og telefon, flyttet mange av øyboerne fra Litløya og Gaukværøya. De siste som var igjen på 1950-tallet takket ja til flyttebidrag fra staten. I dag er det kun tufter igjen av de gamle husene. På Litløy fyr er det en person fastboende hele året. Fylkesarkeologen i Nordland besøkte Litløya og Gaukværøya våren 2010. De registrerte 15 steinaldergroper på Litløya, en mulig båtgrav fra jernalderen og to gårder fra før-reformatorisk tid. Kultursti er under opparbeiding på Litløya, slik at alle besøkende kan bli kjent med øyas historie. Litløya har en 40 meter dyp brenningshule rett inn i fjellet, kalt «Trollhola». Den ble formet mens denne delen av øya lå under vann, for om lag 100 000 år siden, ifølge NGU. Grotta er vanskelig tilgjengelig. Sportsåret 1866. Sportsåret 1866 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1866. Sportsåret 1867. Sportsåret 1867 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1867. Nytt & Norsk 2. "Nytt & Norsk 2" er et samlealbum med diverse artister, utgitt i 1985. Albumets artister var blant andre Randi Hansen, New Jordal Swingers og Vazelina Bilopphøggers. Vera Miles. Vera Miles (født Vera Juni Ralston 23. august 1929 i Boise City i Oklahoma) er en amerikansk skuespiller som har vunnet mye popularitet for sine roller i filmer som Psycho, The Searchers, The Wrong Man, The Man Who Shot Liberty Valance og Psycho II. Vera Miles ble ferdig uteksaminert fra Wichita North High School i 1947. Hun ble kronet til Miss Kansas for 1948. Hun flyttet til Los Angeles i 1950, og der spilte hun flere små roller i forskjellige filmer og TV-serier. Forsinkelser i produksjonen og på grunn av hennes graviditet av sønnen, Michael, med hennes daværende ektemann Gordon Scott, kostet Miles den ledende rollen mot skuespiller-kollega James Stewart i filmen "Vertigo" (1958) Miles opptrådte sammen med Susan Hayward og John Gavin i en skinnende ny versjon av filmen "Back Street". Som er et melodrama som handlet om utroskap fra 1961 og ble regissert av David Miller og var basert på den svært populære romanen fra 1931 av forfatter Fannie Hurst. Hun pensjonerte seg fra skuespiller-yrket i 1995. Miles bosatte seg i California på sine eldre dager. Hun nektet enhver samfunnskontakt som f. eks. intervjuer og offentlige opptredener, og hun har holdt en svært lav profil siden pensjoneringen sin. Miles' første ektemann het Bob Miles. De var gift mellom 1948 og 1954 og hadde to døtre sammen, som het Debra Miles, født i 1950, og Kelley Miles, født i 1952. Etter skilsmissen deres, ble giftet hun seg med Gordon Scott fra 1954 til 1959, og de hadde sønnen, Michael Scott, født i 1957 sammen. Etter skilsmissen deres, ble Vera gift med skuespilleren Keith Larsen fra 1960 til 1971, og de hadde en sønn, Erik Larsen, født i Burbank i California den 30. april 1961. Larsen giftet seg på nytt, etter deres skilsmisse i 1971, men Miles er fortsatt single etter skilsmissen deres. Sportsåret 1868. Sportsåret 1868 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1868. Sportsåret 1869. Sportsåret 1869 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1869. Sportsåret 1870. Sportsåret 1870 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1870. Sportsåret 1871. Sportsåret 1871 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1871. Sportsåret 1873. Sportsåret 1873 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1873. Sportsåret 1874. Sportsåret 1874 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1874. Sportsåret 1877. Sportsåret 1877 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1877. Herlig. "Herlig" er det fjerde musikkalbumet til Publiners, utgitt 13. september 2010. Fra dette albumet ble låten «Bær me over» A-listet på NRK P1 i 6 uker. Sportsåret 1878. Sportsåret 1878 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1878. Good Evening New York City. "Good Evening New York City" er et konsertalbum bestående av to CD-er og en DVD med Paul McCartney, utgitt høsten 2009. Albumet ble innspilt under konsertene i Citi Field i New York City 17., 18. og 21. juli 2009. DVD-en inneholder konsertopptakene i både stereo og 5.1. Albumet lå 7 uker på VG-lista og endte med 8. plass som beste plassering. Fem av sangene på CD 1 og alle sangene på CD 2, med unntak for spor 8, er fra The Beatles-tiden En Deluxe-utgivelse inneholder også en Bonus-DVD med opptak fra hans opptreden 15. juli på Ed Sullivan Theater for "The Late Show with David Letterman". CD 1. Alle sangene er skrevet av Paul McCartney, unntatt hvor annet er notert CD 2. Alle sangene er skrevet av John Lennon og Paul McCartney, unntatt hvor annet er notert Skålformede spenner. Kvinnedrakt fra vikingtiden med skålformede spenner. Skålformede spenner, også kjent som "ovale spenner", er en type smykker som er karakteristisk for yngre jernalder i Norden. De er bygget opp som en fibula med et halvrundt skall over bøylen. Formen kan minne om et skilpaddeskall, og de kalles da også "tortoise-shaped brooches" på engelsk. De første spennene av denne typen finnes i tidlig merovingertid, da ganske små og med glatt skall. De ble etter hvert dekorert i dyrestil, noen av de tidligste får form av et krypdyrliknende dyr. Ved overgangen til vikingtiden får spennene dekor i mer konvensjonell flatedekkende dyreornamentikk. I løpet av 900-tallet kommer de dobbeltskallede spennene, der selve spennen har glatt overflate, og et ekstra skall over med gjennombrutt dekor i sene dyrestiler. Spennene hører sammen med datidens kvinnedrakt, serk med en fotsid overkjole festet med bånd over skuldrene. Båndene festes til forstykket av kjolen med en skålformet spenne på hver side. Midt mellom dem var det vanlig med en tredje spenne, men da av en annen type. All the Best! "All the Best!" er et samlealbum med Paul McCartney, utgitt i 1987. Albumet lå 1 uke på VG-lista i 2008 og endte med 39. plass som beste plassering. Albumet består av sanger både fra McCartneys solokarriere og sammen med Wings, samt duetter med Stevie Wonder og Michael Jackson. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Paul McCartney, unntatt hvor annet er notert Ecce Cor Meum. "Ecce Cor Meum" ("Behold My Heart") er et musikkalbum med klassisk musikk komponert av Paul McCartney, utgitt i 2006. Sporliste. Komponert av Paul McCartney Kalamdalen. Kalamdalen er en dal nær utspringet til Swatelva øverst i Swatdalen i Swat (Pakistan). Administrativt ligger dalen i Khyber Pakhtunkhwaprovinsen. Dalen er kjent for sine fosser, innsjøer, vakre grønne åser og snødekte fjell. Den ligger 270 km fra Islamabad og er et populært turistområde, velegnet for jakt og fiske, men også for fotturer i fjellet. Dalen har 160 små og store hoteller, men mistet nesten alle turistene da Taliban hadde makten i Swatdalen, noe som berørte jobbene til personer. Veiene har ikke fast dekke, bare grus, noe som skaper store problemer for biltrafikk. Turistbransjen har derfor arbeidet for å få etablert en helikopterrute fra Islamabad til Kalam. Om lag 29 km fra Bahrein, om lag 2000 meter over havet, åpner dalen seg og gir plass til et lite men fruktbart platå over elva. I denne dalen kommer også elvene Ushu og Utrot inn i Swatelva. Fra Matiltan, hvor det også er et kraftverk, er det enestående vakker utsikt til Falaksir (5918 meter) og en annen topp, den er uten navn, på 6096 meter. Byen Kalam ligger om lag 100 km fra Mingora, største byen i Swat. I dalen snakker man Kalam, et språk som også brukes av fjellfolk i Upper Dir og som derfor totalt brukes av et par hundre tusen mennesker. Liverpool Sound Collage. "Liverpool Sound Collage" er en musikk-EP med Paul McCartney, utgitt i 2000. Icopal. Icopal AS (tidligere Fjeldhammer Brug AS) ble etablert i 1895. Icopal utvikler, produserer og markedsfører byggevarer som tak, piper, grunnplater, radonsperrer m.m. for boliger, bygg og anlegg. Edward Barker. John Edward Barker (31. mai 1950 – 18. april 1997) var en engelsk tegneserietegner, best kjent for sine tegninger i "International Times" og "The Observer" på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet, inkludert tegneserien «The Largactilites» (senere omdøpt til «The Galactilites»). Han er blitt beskrevet som «den vittigste og mest idiosynkratisk serietegneren som oppsto fra den britiske undergrunnspresse.»” Tegneseriene sine undertegnet han ganske enkelt med «Edward». Liv og karriere. Barker ble født Birmingham, studerte ved Moseley School of Art før han ble med på et avantgardistisk kunstprosjekt, Birmingham Arts Lab. I 1969 ble han rekruttert av Graham Keen for å bli en del av redaksjonen av undergrunnsavisen International Times (IT). Her introduserte han en fast tegneserie, The Largactilites – «en samling av kjegleformede vesener som gjorde svært lite og sa enda mindre». I 1970 ble han tilbudt muligheten å tegne serier for avisen "The Observer", men fikk øyeblikkelig kritikk for dens tittel, «The Largactilites» – «Largactil» (også kjent som klorpromazin eller thorazine), et legemiddel som demper psykotiske symptom ved for eksempel schizofreni). Seriens navn ble derfor endret til «The Galactilites» (som refererer til et mineral, galaktitt). Etter et par uker ble Barker fristilt fra sin kontrakt med avisen etter å ha tegnet en tegneseriestripe på fire ruter som besto utelukkende av horisontale streker. Det ble også den første tegneserien som ble trykket i «Pseuds Corner» hos vittighetsmagasinet "Private Eye". Han fortsatte å arbeide for ulike undergrunns- og musikkaviser, blant annet IT og "New Musical Express", men formga også en rekke musikkalbum og utga tegneseriehefter. Blant heftene var også "Edward's Heave Comics", som utkom under den konservative regjeringen til Edward Heath, og "Nasty Tales", utgitt sammen med Mick Farren, i 1971. Sistnevnte ble straffeforfulgt for uanstendighet, men ble til sist frikjent i 1973, den første av slike søksmål i britisk rettshistorie. Barker og Farren organiserte også Phun Citys frie festival i 1970 og utga sammen "Watch Out Kids" (1972), «en håndbok for ungt opprør som sporer opprinnelsen til ungdomskulturen fra Elvis og James Dean til MC5, hvite pantere og Angry Brigade.» Barker bodde senere i Cornwall og Kent inntil han døde av hjertesvikt i en alder av 46 år. Farren skrev om ham at «Edward kan ha drukket selv til døde i 1997, men han var også en av de vennligste og mest uskyldige vesener som noen gang har gått på denne jorden, noe som muligens grunnen til at den samme jorden viste seg å være for mye for ham.» 1. divisjon ishockey for herrer 2010/11. 1. divisjon ishockey for herrer 2010/11 startet 22. september 2010 og ble avsluttet 6. mars 2011. Forrige sesong rykket Rosenborg opp til GET-ligaen, mens ingen lag rykket ned fra GET-ligaen til 1. divisjon. Comet Halden, Ringerike og Rosenborg 2 er nye i divisjonen. Storhamar 2 har ikke lag i 1. divisjon dette året. De to beste lagene når sesongen er over fikk spille kvalifisering med nummer 9 og 10 fra 11 om hvem som fikk spille i det øverste nivået sesongen 2011-12. Disse lagene ble Tønsberg Vikings og Comet Halden. Som det dårligste av lag som ikke var farmerlag, rykket Gjøvik ned til 12. Rodney Wilkes. Rodney Adolphus Wilkes (født 8. mars 1925) vektløfter fra Trinidad og Tobago som deltok i de olympiske leker 1948 i London, 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Wilkes vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i den nest letteste klassen, fjærvekt opp til 60 kg. Det var totalt seks vektklasser, en mer enn under de fire foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen, Paris, Los Angeles og Berlin. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Wilkes løftet sammenlagt 317,5 kilo, femten kilogram mindre enn gullvinneren Mahmoud Fayad fra Egypt som vant med 332,5 kg som var ny verdensrekord. Han vant en gullmedalje vektløfting i fjærvekt under de første Panamerikanske leker 1951 i Buenos Aires i Argentina. Eivind Engelstad. Eivind Stenersen Engelstad (født 21. juni 1900, død 16. februar 1969) var en norsk arkeolog og kunsthistoriker. Engelstad tok i 1934 doktorgraden i nordisk arkeologi med avhandlingen "Østnorske ristninger og malinger av den arktiske gruppe". Ellers har han bl.a. utgitt "Senmiddelalderens kunst i Norge ca. 1400-1535" (1936) og "Kunstindustrien, tidsmiljø, teknikk, form og dekor" (1950). I 1948 ble han ansatt som førstekonservator ved Norsk Folkemuseums byavdeling, fra 1960-67 direktør ved Kunstindustrimuseet i Oslo, og som Statens museumsdirektør fra 1964. Liste over kardinaler utnevnt av Innocens IX. Liste over kardinaler utnevnt av Innocens IX er en liste over de to kardinalene pave Innocens IX utnevnte under konsistoriet i 1591. Kilde. Innocens 09 RAF Fighter Command. Bristol Bulldog fra 1920-årene var fortsatt i bruk da Fighter Command ble opprettet RAF Fighter Command var organisasjonen som kontrollerte Storbritannias Royal Air Forces jagerfly fra 1936 til 1968. Fighter Command er særlig kjent for sin rolle i Slaget om Storbritannia i 1940. Begynnelsen. I juni 1936 presenterte Royal Air Force en ny organisasjonsform. Fram til da hadde luftforsvaret av de britiske øyer vært underlagt Air Defence of Great Britain Command. Med virkning fra 1. juli skulle det opprettes fire nye kommandoer, tre operative og en treningskommando; Bomber Command, Fighter Command, Coastal Command og Training Command. Fighter Command skulle administrere jagerflyskvadronene, 13 i alt, organisert i 11 Group. Opptrapping. I 1939 hadde tallet på grupper økt til 4, 11 Group, 12 Group, 13 Group og 22 Group. Verdenskrig. Fra november 1943 ble plutselig Fighter Command «nedlagt». Funksjonene ble fordelt på Air Defense of Great Britain (ADGB) og Second Tactical Air Force (2. TAF). I oktober 1944 fant man ut at dette hadde vært en dårlig ide, og gikk tilbake til betegnelsen Fighter Command. I løpet av krigen hadde antall skvadroner økt kraftig. Flere allierte nasjoner hadde opprettet egne skvadroner under RAFs kommando. Nedleggelse. I april 1968 ble Bomber Command og Fighter Command slått sammen til én kommando, RAF Strike Command, etter et politisk vedtak i 1967. Flytyper i bruk. English Electric Lightning gjorde tjeneste i Fighter Command fra 1960 til 1968, og fortsatte å gjøre tjeneste for RAF frem til 1988 Personer ved Fighter Command med artikkel på Wikipedia. Hugh Dowding, den første øverstkommanderende for Fighter Command Unplugged (The Official Bootleg). "Unplugged (The Official Bootleg)" er et akustisk konsertalbum med Paul McCartney, utgitt i 1991. Albumet lå 2 uker på VG-lista og endte med 13. plass som beste plassering. Albumet består av coverlåter av personlige favoritter fra 1950- og 1960-tallet, låter fra The Beatles og fra McCartneys solokarriere. Dette var en av de første albumene i MTV Unplugged-serien. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Paul McCartney, unntatt hvor annet er notert Phillips Brooks. Phillips Brooks (født 13. desember 1835, død 23. januar 1893) var en amerikansk prest og forfatter som en kort tid gjorde tjeneste som biskop i den episkopale kirke i Massachusetts på 1890-tallet. I den episkopale kalenderen blir han minnet på dødsdagen sin, 23. januar. Oppvekst og utdannelse. Brooks ble født i Boston i 1835. Gjennom sin far, William Gray Brooks, nedstammet han fra presten John Cotton og gjennom sin mor, Mary Ann Phillips, var han barnebarnet til Samuel Phillips, Jr. som grunnla Phillips Academy. Fire av ekteparets seks sønner ble ordinert til prester i den episkopale kirken. Phillips Brooks forberedte seg til college på Boston Latin School og gikk ut fra Harvard University i 1855, 20 år gammel. Etter en kort periode som lærer ved Boston Latin, begynte han i 1856 å studere med tanke på å bli ordinert. Han studerte da ved Virginia Theological Seminary i Alexandria. Karriere som prest. I 1859 gikk han ut fra Virginia Theological Seminary, ble ordinert til diakon av biskop William Meade av Virginia, og gikk inn i tjeneste i Church of the Advent i Philadelphia. I 1860 ble han ordinert til prest, og i 1862 begynte han å jobbe i Church of the Holy Trinity i Philadelphia, hvor han ble i sju år og fikk et økende rykte som predikant og patriot. I tillegg til at han skal ha hatt store moralske kvaliteter, var han en en fysisk stor mann på rundt 190 cm. Under den amerikanske borgerkrigen støttet han Nordstatene og var motstander av slaveri. I 1869 begynte han å jobbe i Trinity Church i Boston, hvor man i dag finner en statue av ham. I 1891 ble han biskop i Massachusetts, etter at han i 1886 hadde avslått å bli nominert som visebiskop i Pennsylvania. Han var bare biskop i 15 måneder, før han døde i 1893. Arv. I 1877 publiserte Brooks en serie leksjoner om å preke. Disse hadde han tidligere holdt på det teologiske fakultetet på Yale University. I 1879 holdt han "Bohlen Lectures on The Influence of Jesus". I 1878 gav han ut sitt første bind med prekener, og fra tid til tid kom det senere flere bind, inkludert "Sermons Preached in English Churches" (1883). I dag er han sannsynligvis best kjent for julesangen «O Little Town of Bethlehem». Denne sangen finnes på norsk i "Norsk Salmebok" under tittelen «Å Betlehem, du vesle by». Han blir minnet i den episkopale kirken med minnedag 23. januar. Brooks fikk tittelen STD ("Sacrae Theologiae Doctor) fra Harvard i 1877 og fra Columbia University i 1887, og han fikk tittelen Doctor of Divinity fra University of Oxford i England i 1885. Presten og kirkehistorikeren Alexander Viets Griswold Allen skrev flere biografier om Brooks, som "Phillips Brooks, Life and Letters" en tobinds biografi fra 1901 og boken "Phillips Brooks" som kom ut i 1907. I 1961 kom det ut en ny biografi om han, denne gangen skrevet av Raymond W. Albright. Også i 2005 ble det skrevet om han, men da bare et kapittel i en større bok. Harvard University oppkalte et hus og en organisasjon etter han i 1900. Organisasjonen og huset har senere blitt til en samlingsplass for ulike studentorganisasjoner. I tillegg er to grunnskoler oppkalt etter han. Liste over kardinaler utnevnt av Bonifatius VIII. Liste over kardinaler utnevnt av Bonifatius VIII er en liste over de to kardinalene pave Bonifatius VIII utnevnte under fem konsistorium i perioden fra 23. januar 1295 til 15. desember 1302. Kilde. Bonifatius 08 Kim Seong-jip. Kim Seong-jip (født 13. januar 1919) var en amerikansk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1948 i London, 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Kim vant en olympisk bronsemedalje i vektløfting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i den tredje tyngste vektklassen, mellomvekt opp til 75,0 kg. Det var totalt seks vektklasser, en mer enn under de fire foregående olympiske vektløftingskonkurransene. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Kim løftet sammenlagt 380,0 kilo, 10,0 kilo mindre enn gullvinneren Frank Spellman fra USA. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, vant han en ny bronsemedalje i vektløfting i mellomvektklassen. Give My Regards to Broad Street. "Give My Regards to Broad Street" er et soundtrack-album av Paul McCartney, utgitt i 1984. Albumet lå 12 uker på VG-lista med 4. plass som beste plassering. Musikere som David Gilmour fra Pink Floyd og John Paul Jones fra Led Zeppelin medvirker på dette albumet. Filmen "Give My Regards to Broad Street" ble en økonomisk katastrofe, men albumet solgte godt. Både albumet og filmen ble spilt inn i perioden november 1982 til juli 1983. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Paul McCartney, unntatt hvor annet er notert Zhengzhou Xinzheng internasjonale lufthavn. Zhengzhou Xinzheng internasjonale lufthavn (forenklet kinesisk: 郑州新郑国际机场, pinyin: "Zhèngzhōu Xīnzhèng Guójì Jīchǎng") er hovedflyplass for Zhengzhou i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Xinzheng lufthavn ligger 37 km sørøst for Zhengzhou. Den ble åpnet 28. august 1997 som den til da 21. internasjonale lufthavn i Kina. Den ble bygd for å erstatte Zhengzhou Dongjiao lufthavn, som ligger rett innved Zhengzhous sentrum. På tur med Miss Daisy. "På tur med Miss Daisy" (originaltittel: "Driving Miss Daisy") er en Oscar-belønnet amerikansk dramakomedie fra 1989 med Morgan Freeman og Jessica Tandy i hovedrollene. Regi er ved Bruce Beresford. Filmen er basert på Alfred Uhrys skuespill med samme tittel fra 1987. Morgan Freeman spilte den mannlige hovedrollen i både skuespillet og filmen. Filmen ble belønnet med fire Oscar-priser: Oscar for beste film, Oscar for beste kvinnelige hovedrolle, Oscar for beste filmatisering (Alfred Uhry) og Oscar for beste Make-Up. Den ble også tildelt en BAFTA (Jessica Tandy), tre Golden Globes og en Writers Guild of America. "På tur med Miss Daisy" ble godt mottatt av kritikerne og ble også en publikumssuksess. Handling. Den eksentriske sørstatsenken Daisy Werthan på 72 år krasjlander i naboens hage med sin elegante Chrysler. Hun skader seg ikke, men sønnen mener hun er for gammel til å kjøre selv. Uten morens vilje ansetter han en svart sjåfør – den godmodige enkemannen Hoke Colburn. Men hun er sta vil helst kjøre selv. I løpet av de 25 årene Hoke frakter på damen, skjer det en langsom tilnærming mellom de to. Handlingen strekker seg fra 1948 til 1973. Om filmen. Filmen ble innspilt ulike steder i Georgia sommeren 1989. "På tur med Miss Daisy" ble godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 78% på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter og skrev følgende: «"Beresford is able to move us, one small step at a time, into the hearts of his characters. He never steps wrong on his way to a luminous final scene in which we are invited to regard one of the most privileged mysteries of life, the moment when two people allow each other to see inside"». Dagbladets anmelder gav den terningkast fire. Det norske nettstedet CINERAMA gav den terningkast fem i 1999. Anmelderen skrev blant annet at: «"Driving Miss Daisy er en lun og god film som hele familien godt kan se, og forsåvidt har godt av å se, for rasisme og lignende uhumskheter til tross,- filmen er faktisk filantropisk grojord"». Filmen ble en stor publikumssuksess. Den innbrakte $145,8 millioner på verdensbasis, hvorav $106,6 millioner i USA. Den ble den åttende mest innbringende filmen i USA i 1989 og den 13de mest innbringende på verdensbasis. Abraham Charité. Abraham «Bram» Charité (føst 25. august 1917 i Haag, død 26. februar 1991 i Haag) var en nederlandsk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Charité vant en olympisk bronsemedalje i vektløfting under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på tredje plass i den tyngste vektklassen, tungvekt over 82,5 kg. Det var totalt seks vektklasser, en mer enn under de fire foregående olympiske vektløftingskonkurransene. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Charité løftet sammenlagt 412,5 kilo, 40,0 kilo mindre enn gullvinneren John Davis fra USA. Mariakirken (Båstad). Kalkmaleri i koromgangen forestillende Skt. Erasmus' martyrium. En bøddel med en vrimaskin er i ferd med å trekke tarmene ut av Erasmus. Mariakirken, Båstad i Halland, Sverige. Kirken er viet til Jomfru Maria, og ble oppført på samme tid som byen oppstod, en gang på 1400-tallet. Den opprinnelige kirken var bygget av gråsten og besto av et langhus delt inn i tre skip. Midterpartiet er forhøyet, men ikke nok til å installere vinduer. Den kalles derfor også for en pseudobasilika. Den sekskantede koromgangen, som ble bygget i på 1470-tallet, minner en del om den tilsvarende i Mariakirken i Ystad. Kirken er hvitpusset i risengrøtstil, men enkelte dekorative elementer kan stadig ses i tegl. Omkring 1500 ble tegltårnet, med kamtakkede gotiske gavler bygget, og kirken fikk dermed sitt nåværende utseende. Inventar. Kirken har en døpefont hvorpå en viss "Per Knudsen" har foreviget seg selv med runer. I tillegg finnes en en madonna i tre med Jesusbarnet fra kirkens innvielsestid, utført av en lokal snekker. Bortsett fra disse, er det meste av kirkens inventar fra den danske tiden ødelagt. Alter, prekestol og epitafier ble slått i stykker, gravene i kirkegulvet skjendet og kirkesølvet røvet under et angrep. Kirkens eneste bevarte epitafium er fra 1708 til minne om den svenske presten Samuel Lunnaeus. Kalkmalerier. Som en typisk kjøpstadskirke, er Mariakirken smykket med forskjellige bildeprogrammer rundt omkring på vegger og hvelv. Maleriene er sengotiske og malt av forskjellige mestre i slutten av 1400-tallet og i løpet av 1500-tallet. På korveggen ses et maleri av Skt. Erarsmus' martyrium, hvor han ligger utstrakt bundet til en solid tømret briks. To bødler med groteske utseender har åpnet offerets mave og er i ferd med å vri tarmene ut av kroppen på en saktmodig Erasmus. På toppen er Gud i ferd med å hjelpe den lidende mannens sjel inn i himmelen. Spredt i kirken ses kalkmalte men fragmentarisk bevarte bilder. I midtskipet, øverst i det østlige hvelvet skimtes tre mannshoder. Ved en pilar, som bærer arkaden til det sydlige sideskip, ses restene av Kristus som smertensmann. Han står med hendene hevet, og blodet springer fra sårene hans ned i en alterkalk. Det har antagelig stått et sidealter under bildet. I det nåværende sakristi, som tidligere var et våpenhus, ses velbevarte malerier fra begynnelsen av 1500-tallet. Man kan lese malersignaturen "Niels", som har malt de fire evangelistemblemer på våpenhusets hvelvinger. John Brownlie. John Brownlie også skrevet Brownlee (født 3. august 1857, død 18. november 1925), var en skotsk pastor og salmedikter. For salmediktningen sin fikk han et æresdoktorat fra Glas­gow Un­i­ver­si­ty i 1908. Han gav ut flere salmesamlinger, både med egne salmer og med oversettelser. I "Norsk Salmebok" er han representert med salmen «Kom, konge, kom med morgenglans» som han har skrevet etter en gresk salme. Brownlie var pastor i Portpatrick i Skottland, og fikk etterhvert også en karriere i byens skolestyre. Ivan Udodov. Ivan Vasiljevitsj Udodov (russisk: Иван Васильевич Удодов; født 20. mai 1924 i Gluboky i Rostov Oblast, død 16. oktober 1981) var en sovjetisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Udodov ble olympisk mester i vektløfting under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han vant den letteste vektklassen, bantamvekt,opp til 56 kg, foran to iranske vektløftere Mahmoud Namdjou og Ali Mirzai. Udodov løftet sammenlagt 315,0 kg, 7,5 kg mer enn sølvmedaljevinneren. Udodov ble verdensmester i vektløfting i vektklassen bantamvekt 1953 i Stockholm. Vassfjellkapellet. Vassfjellkapellet er et sportskapell og leirsted som ligger på nordøstre sida av Vassfjellet i Klæbu kommune. Trondheim kristelige studentlag (TKS) er eier og driver av kapellet. Det er bygd på dugnad av TKS og ble vigsla i 1974 av biskop Tord Godal. VHF Data. VHF Data er en kommunikasjonsløsning markedsført av Telenor Maritim Radio som gir dataforbindelse ved norskekysten. Systemet benytter frekvensbåndet 156-162 MHz, og har en oppgitt rekkevidde på 70nm fra kysten samt 35 km fra oljeplattformer med relestasjon. VHF data ble i følge tu.no lansert i 2006, og full dekning langs hele kysten kom i 2007. VHF Data finnes i to forskjellige kapasiteter: en smalbåndsversjon på 21kbit/s samt en bredbåndsversjon på 140kbit/s. Samuel Olsen Bruun. Samuel Olsen Bruun (født omkring 1656, død omkring 1694) var en norsk prest og salmedikter. Som prest gjorde han tjeneste i Kragerø. Han skrev salmer, og gav ut salmesamlingen "Den Siungende Tids-Fordrif" som kom ut i 1690 og 1695. Han er i dag representert med en salme i "Norsk Salmebok". Rafael Tsjimisjkjan. Rafael Arkadu Tsjimisjkjan russisk: Рафаэль Аркадьевич Чимишкянin (født 20. august 1929 i Tbilisi) var en sovjetisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Tsjimisjkjan ble olympisk mester i vektløfting under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han vant den nest letteste vektklassen, fjærvekt,opp til 60 kg, foran sin landsmann Nikolai Saksonov og Rodney Wilkes fra Trinidad og Tobago. Tsjimisjkjan løftet sammenlagt 337,5 kg, 5,0 kg mer enn sølvmedaljevinneren. Tsjimisjkjan ble verdensmester i vektløfting i vektklassen fjærvekt to ganger, 1954 i Wien og 1955 i München. Trofim Lomakin. Trofim Fjodorovitsj Lomakin (russisk: Трофим Фёдорович Ломакин; født 2. august 1924, død 13. juni 1973) var en sovjetisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1960 i Roma. Lomakin ble olympisk mester i vektløfting under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han vant den tredje tyngste vektklassen, lett tungvekt opp til 82,5 kg, foran amerikanske Stanley Stanczyk og Arkadi Vorobjov fra Sovjetunionen. Lomakin løftet sammenlagt 417,5 kg, 2,5 kg mer enn sølvmedaljevinneren. Åtte år senere, under Sommer-OL 1960 i Roma, kom han på andre plass i vektklassen mellomtungvekt bak sin landsmann Arkadi Vorobjov. Lomakin ble verdensmester i vektløfting to ganger, 1957 i Teheran og 1958 i Stockholm. Doumen. Jintaitempelet i Doumen i Zhuhai Doumen (kinesisk: 斗门区; pinyin: "Dǒumén Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zhuhai i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 806 km² og teller 310.000 innbyggere (2003). Eksterne lenker. Doumen Michael John Weller. Michael John Weller (født 1946 i sørlige London) var en britisk tegner, poet og politisk aktivist. Weller designet omslaget for den amerikanske utgivelsen av David Bowies plate "The Man Who Sold the World" i 1970. Som «Captain Stelling» skrev og tegnet Weller tegneserien «The Firm» i "cOZmic comics" i 1972. Det var en tidlig britisk undergrunnstegneserie inspirert av de tilsvarende amerikanske undergrunnstegneseriene. Han fulgte «Willie D» (Andrew Marr) i en fast spalte i pønkebladet "Chainsaw" i årene 1980–1984. Michael Weller hadde en parallell karriere på 1980- og 1990-tallet som politisk skribent, tegneserietegner, venstreaktivist, og lokal samfunnsorganisator basert i Penge i sørlige London. I 2006 var han en av underskriverne av "Euston Manifesto", et politisk manifest eller prinsipperklæring av en gruppe britiske akademikere, journalister, og aktivister på venstresiden. Det var en oppfordring om å være trofaste til venstresidens opprinnelige prinsipper i kontrast til de venstreradikale som tilsynelatende hadde «flytende» idealer. Som 'M.J.', 'Michael John', 'Mick' og 'Mike' Weller – hvor han lekte med fornavnet og tilnavn – har han produsert en rekke kunstneriske bøker, blader og små utgivelser. Siden 1990 har han vært assosiert med Londons poesiscene og drevet «performance writing» – «framføringskriving» og dens poetikk. Ruterknekt. Ruterknekt (Egentlig navn: Hein Schyler) er en fiktiv gentlemannsforbryter skapt av krimforfatteren Fritjof Knudsen under psevdonymet Peter Pan. Figuren forekommer både i bladet Mystikks sommernummer i fortellingen "Se opp for Ruterknekt" og i Mystikk nummer seks, 1943, i fortellingen "Se opp for Ruterknekt". Bakgrunn. Ruterknekt er inspirert såvel av Helgenen som av Greven av Monte Cristo. I den første fortellingen blir den unge forretningsmannen Hein Schyler uskyldig dømt til livstidsstraff for mord og innbrudd. Han rømmer fra Akershus festning og dukker opp som den mystiske "Ruterknekt" (Han signerer seg med dette spillkortet) for hevne seg på de som var ansvarlige for sammensvergelsen mot ham. Detektiv var politifullmektig Jonassen, som forelsker seg i Schylers hustru, den vakre og trofaste Dora. På samme tid tvinger hans yrke ham til å anholde hennes mann. Kågerød kirke. __NOTOC__ Kågerød kirke (svensk: "Kågeröds kyrka") befinner seg ca. 10 km nord for Svalöv ved Söderåsens ende, Skåne, i det tidligere danske Onsø herred. Historie. Sett utefra ligner Kågerød mange andre skånske kirker, hvor de fleste detaljer er tildekket med risengrøtpuss (kalk). Kirkens eldste deler er skipets murverk, som tilhører den romanske stenkirke oppført omkring 1200 i granitt og sandsten. Tårnet og det sydvendte våpenhus er tilføyet på 1400-tallet. Omkring 1560 ble kirkens kor og apsis revet ned til fordel for et langhuskor med tilhørende gravkapell for Braheslekten til Knudstrup. Gravkapellet ble innredet i en tilbygning på korets sydside. Ved skipets nordside ble det i 1780 oppført en såkalt nykirke, denne gang på slekten Wachtmeisters initiativ, som i 1771 hadde overtatt det tidligere Brahegodset. Inntil slutten av 1700-tallet var kirkens klokker opphengt i en klokkestabel på kirkegården, men i 1797 ble tårnet utvidet og innrettet til klokketårn. Tårnet eldste klokke har opprinnelig hengt i klokkestabelen. Den er fra 1558 og støpt av Laurids Madsen i København. Inngangen til kirken foregår i dag via tårnets underrom. Inventar. Epitafium over Otte Brahe med familie Kirkens to vestlige fag er smykket med kalkmalerier. De gotiske hvelvinger er bygget inn på 1400-tallet, og i slutningen av samme århundre ble stjernehvelvene fylt med malerier av den såkalte Erlövmester. Det samme verkstedet har også virket på Sjælland og andre danske øyer, hvor verkstedet er blitt oppkalt etter Brarup kirke på det nordvestlige Falster, som Brarupverkstedet. Sandstensdøpefonten med et arkademønster tilhører kirkens eldste tid. Gravkoret, som nå er et sakristi åpner seg ved korets sydside. Her ser man innmurt den fornemme gravsten til Tycho Brahes foreldre, Otte Thygesen Brahe og hans kone Beate Clausdatter Bille, som også var det nærliggende Knudstrups byggherrer. På veggen overfor henger et epitafium for Knudstrups (nå Knudstorp) første svenske eier, admiral og friherre Cornelius Ankerstierna. Ved oppgangen til nykirken på østveggen ses et epitafium over presten Sten Jacobsen, som fra 1663-1696 virket ved kirken i den vanskelige overgangen fra dansk til svensk styre. Tavlen er datert 1704 og er et snekkerarbeide i akantusbarokk av Gustaf Kihlman. Et annet betydelig inventar henger ved den gamle sydinngangen til våpenhuset. Det er epitafiet over Otte Brahe og Beate Bille fra 1613. Her ses også parets barn, blant andre Tycho Brahe, Sophie Brahe, Axel Ottesen Brahe, Jørgen Ottesen Brahe og Steen Brahe til Knudstrup. Det meste av nykirken utfylles i dag av det veldige orgel fra 1980. Orgelpulpituret er dog av typen rokokko fra midten av 1700-tallet. I de 13 feltene har en ukjent kunstner malt Jesus omgitt av to ganger seks apostler. Edmond Louis Budry. Edmond Louis Budry (født 30. august 1854, død 12. november 1932) var en sveitsisk prest og salmedikter, kjent for å ha skrevet teksten til «Deg være ære» («À toi la gloire») til musikk av George Frideric Handel. Denne salmer er blant annet med i "Norsk Salmebok". Budry ble født i Vevey, studerte teologi i Lausanne og virket som pastor i Cully og Sainte-Croix mellom 1881 og 1889. Han ble så pastor i frikirken i Vevey i 35 år, før han gikk av med pensjon i 1923. I tillegg til å skrive egne salmer, oversatte han tyske, engelske og latinske salmer til fransk. Noen av hans salmer ble plukket ut til "Chants Evangéliques" som kom ut i 1885. Han døde i Vevey og er begravd i Cully. Engelen (kriminalfigur). Engelen (Egentlig navn: Jan Engel) er en fiktiv norsk figur skapt av krimforfatteren Fritjof Knudsen under psevdonymet Peter Pan. Han forekommer i Maskeboken "Spill ut, Madame!" (MS nr. 33, 1942). Bakgrunn. Engelen er beslektet med Knudsens tidligere skapning, Ruterknekt, men er like mye en krysning av Peter van Heeren, Helgenen samt Norman Conquest. Jan Engel er en ung rikmannssønn. Kusinen Veras selvmord som følge av en utpresningshistorie driver ham til hat mot verdens ondskap og skurkaktighet. Han allerierer seg med en medhjelper kalt «Rotta», som har erfaring fra den gale siden av loven. Boken handler om Engelens duell med den internasjonale eventyreren comtesse la Faillere, kalt Madame. De to kombatantene er også gjensidig tiltrukket av hverandre. Engelen utfører tortur mot sine motstandere. Ifølge Nils Nordberg var "Spill ut, Madame!" det mest gjennomførte norske forsøket på å skrive en krim etter Thriller/Edgar Wallace-mønsteret. Anders Nyberg. Anders Nyberg (født 23. mai 1955) er en svensk kordirigent, komponist og salmedikter. Nyberg har jobbet med gruppen Fjedur, men har samarbeidet med kor og musikere fra hele verden. Han har også jobbet med svenske jazzmusikere som Arne Domnérus, Georg Riedel og Bengt Hallberg. Han har skrevet for kirkebruk og har blant annet skrevet messen «Himmelen Inom», inspirert av latin-amerikansk musikk og kirkeliv. Han har også skrevet manus for film, og ble nominert til en Oscar for beste fremmedspråklige film for Så som i himmelen som han var med å skrive manus til. I Norge er han representert med to salmer i "Salmer 1997". En selvskrevet til en sørafrikansk melodi, og en oversettelse av en tekst fra Sør-Afrika. Sovjetunionen under Sommer-OL 1968. Sovjetunionen under Sommer-OL 1968. 313 sportsutøvere, 246 menn og 67 kvinner fra Sovjetunionen deltok i seksten sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var femte gangen som Sovjetunionen deltok i et sommer-OL, de ble nest beste nasjon med tjueni gull-, trettito sølv- og tretti bronsemedaljer. Vektløfteren Leonid Zhabotinskij var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Verdenspass. Verdenspass ("World Passport") er et identifikasjonsdokument som utstedes av organisasjonen World Service Authority, grunnlagt av Garry Davis i 1948. Verdenspass har blitt "de facto"-akseptert som innreisedokumenter i enkelttilfeller av over 150 land (dvs. stemplet med visa eller innreise/utreise), og har vært anerkjent "de jure" av Burkina Faso, Ecuador, Mauritania, Tanzania, Togo og Zambia. Burkina Faso trakk tilbake anerkjennelsen i 1992, og Zambia skal også ha trukket den tilbake. Myndighetene i Canada, New Zealand, USA og Sveits har gjort det klart at de ikke anerkjenner dokumentet fordi det ikke er utstedt av en kompetent nasjonal myndighet og derfor ikke oppfyller definisjonen av pass. Den siste versjonen av verdenspass, fra 2007, er maskinlesbart. Bahrein. Bahrain (urdu: بحرین; også stavet Behrain) er en populær hill station i Swat-distriktet i Khyber Pakhtunkhwa, Pakistan. Stedet fikk navnet, som bokstavelig talt betyr to elver, fordi det ligger der hvor elvene Daral og Swat flyter sammen. Bahrain er det kulturelle senteret for mennesker som snakker torwali. Hold. Hold eller sting betegner en stikkende smerte, som kan ramme i begge sider av kroppen nedenfor ribbenene og som oppstår ved fysisk aktivitet som løping, hopping, svømming og ridning. Cochin internasjonale lufthavn. Cochin internasjonale lufthavn, også kjent som Nedumbassery Airport, ligger ved Nedumbassery, ca 30 km. fra Kochi, Kerala i India. Flyplassen er hovedbasen for Air India Express og er en viktig flyplass for flere andre selskaper i India, som f.eks GoAir, Indigo, JetAirways, Kingfisher Airlines og andre. Det er den fjerde mest travle flyplass i India med internasjonal trafikk og den travleste i Kerala både internasjonal og innenlands trafikk. Den ble offisielt åpnet mai 1999 og 1. juni ble all trafikk overført fra den tidligere flyplass som lå på marinebasen på Willingdon Island Flyplassen er den første i India som er blitt bygget som et privat aksjeselskap. Nesten 10 000 indere bosatt i utlandet, i nærmere 30 land meldte sin interesse til å tegne seg som aksjonærer. Cochin lufthavn er den mest lønnsomme flyplass i India til tross minkende trafikk og inntekter for mange flyplasser i India. Beskrivelse. Terminalbygningen er bygget i tradisjonell Kerala arkitektur. Flyplassen er eiet av "Cochin International Airport Limited" (CIAL), et aksjeselskap, eiet av et stort antall indiske investorer bosatt utenfor India, større indiske selskaper og en 13% eierandel av Keralas regjering og en tilsvarende eierandel av den indiske stat. Dette er den første flyplass i India som er finansiert med en minoritets eierandel av det offentlige; 26%. Keralas statsminister, for tiden V. S. Achuthanandan er i kraft av sin stilling styreformann i CIAL. Med en 3 400 m. runway kan flyplassen betjene alle eksisterende flytyper i internasjonal trafikk. Den betjente 2,5 millioner passasjerer i 2006-2007. Det er 464 innenlandske og 314 internasjonale flybevegelser pr. uke. Den har en taxebane parallell til rullebanen i hele dens lengde. For tiden er de største fly som benytter lufthavnen Boeing 777-200ER som benyttes av Emirates til Dubai og Air Indias Boeing 747-400 til Riyadh. Totale byggekostnader var 3,15 milliarder rupees (omtrent 500 millioner NOK). Flyplassen har separate terminaler for innenlands og internasjonal trafikk. Bakketjenesten blir ivaretatt av Air India. Drivstoffet blir levert av Bharat Petroleum. Begge har ytet rentefrie lån til CIAL. Flyplasselskapet, CIAL eier et større område rundt lufthavnen, og det foreligger konkrete planer om forretningsmessig utvikling av området. En masterplan med en prislapp på 35 milliarder rupee omfatter bygging av en 18 hulls golfbane, forretningssenter, hoteller, shoppingområder, et industri- og et IT senter. Passasjerterminaler. Flyplassen har to terminaler. Innenriksterminalen omfatter 3 000 m², delt i to avdelinger, en for ankomst og en for avrreise. Ledsagere og møtende til passasjerene kan komme inn i bygningene mot å kjøpe en gjestebillett til 50 rupee, (ca. 15 kroner). Denne gir ikke-reisende adgang frem til området for sikkerhetskontrollen. Avgangshallen har 20 innsjekkingsskranker, inkludert fem for Business Class. Den har også fem sluser for sikkerhetskontroll og et stort venteområde som rommer 400 passasjerer. Det er også et eget venteområde for Business Class og et eget venteområde for familier med småbarn hvor det er anledning til bleieskift for de yngste passasjerene. Ankomsthallen har to bagasjekaruseller og der er det ekspedisjonsskranker for turoperatører, bilutleie og en en egen skranke hvor drosjer kan forhåndsbetales. Den internasjonale terminalen omfatter 16 000 m² delt mellom avgang og ankomst. Begge hallene kan romme 1 200 personer. Det finnes 30 elektroniske innsjekkingsautomater, inklusive fem for Business Class. Den har også 30 skranker for passkontroll, 10 sikkerhetssluser og fem skranker for tollklarering. Lufthavnavgift for avreisende passasjerer er avskaffet og tollklarering er relativ rask. Ventehallen ligger i andre etasje som er meget rommelig med plass til 1 500 passasjerer som venter på å bli ropt opp for ombordstigning. Det er to separate venterom for First og Business Class. Det er syv utganger med fem ombordstigningsbroer. Ankomsthallen har flere skranker for bank og valuteveksling, 23 skranker for passkontroll og fire store bagasjekaruseller, åtte rød og to grønne kanaler for toll. Ankomsthallen har også skranker for bilutleie, hotell og valuteveksling nær utgangen. Shopping. For å øke inntekstgivene ikke flyrelatert virksomhet har CIAL gitt flere forretninger adgang til å etablere seg med utsalg på flyplassen. Tax-Free butikken er en av de største i India. Ankomsthallen har også et stort Tax-free område på 1 400m² delt over to etasjer hvor det er et godt utvalg i ledende merker av alkohol, parfymer, sjokolade, kunsthåndverk, ur, gull, bøker og elektronikk. Tax-Free butikken i avgangshallen er under bygging (2010), men i et mindre utsalg på 200 m² kan passasjerene gjøre sine innkjøp i et begrenst urvalg av de vanlige Tax-Free varer. Et stort shoppingområde i avgangshallen innenlands fører et utvalg av Kerala-spesialiteter som kunsthåndverk ol. - Andre fasiliteter. Begge terminaler har tilgang til inernett og flyplassen har syv overnattingsrom i den internasjonale terminalen for transit- eller passasjerer som skal avsted med et tidlig fly. Disse kan bestilles på en «first come-first serve» basis. Gratis telefon for lokalsamtaler. Postkontor. Store plasmaskjermer i alle venterom for underholdning og lekerom for barn. Terminaler, selskap og destinasjoner. Det er ventet at Srilankan Airlines starter med en flyvning til Colombo i løpet av 2010. Det har også vært fremmet ønsker om direkte flyvninger til Europa, og en undersøkelse som er gjennomført viste et behov for tre ukentlige flyvninger. British Airways vil trolig starte opp med flyvninger til London. Ivan Kizimov. Ivan Mikhailovitsj Kizimov russisk: Иван Михайлович Кизимов (født 28. mai 1928 i Novotsjerkassk) var en sovjetisk rytter som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo, 1968 i Mexico by og 1972 i München. Kizimov ble olympisk mester i hestesport under sommer-OL 1968 i Mexico by. Han vant konkurransen i dressur med hesten «Igor» foran Josef Neckermann på «Marianod» og Reiner Klimke på «Dux» begge fra Vest-Tyskland. Han vant også en sølvmedalje i lagkonkurransen i dressur, de andre på laget var Jelena Petusjkova på hesten «Pepel» og Ivan Kalita på «Absent». Fire år senere, under sommer-OL 1972 i München, var han med på det sovjetiske laget som vant lagkonkurransen i dressur foran Vest-Tyskland og Sverige. Laget besto av Jelena Petusjkova på «Pepel», Ivan Kalita på «Tarif» og Kisimov på hesten «Ikhor». Melissa George. Melissa George (født 6. august 1976 i Perth, Australia) er en australsk skuespillerinne, som nå er bosatt i USA. Hun er mest kjent som Angel Brooks Parrish i Home and Away (1993–1996). De siste årene har hun hatt større roller i tv-serier som Alias, Grey's Anatomy og In Treatment. I 2003 hadde hun også en gjesterolle i Friends som barnepike for Rachel og Ross sin datter Emma. Avgift på plantevernmiddel. Avgift på plantevernmidler er en særavgift som Landbruks- og matdepartementet kan pålegge produsenter og importører av plantevernmiddel. Avgiften betales til statskassen. Landbruks- og matdepartementet kan i forskrifter fastsette nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften. Avgiften innbragte i 2010 henhold til revidert nasjonalbudsjett for 2011 ca. 66 mill. kroner. Formål. Miljøavgiften er et av flere virkemidler for å nå nasjonale og internasjonale miljømål. Gjennomføringen av tiltakene er dokumentert i systemet med resultatkontroll i jordbruket. Plantevernmiddel blir plassert i sju avgiftsklasser i forhold til helse- og miljørisiko. Avgiften er arealbasert og differensiert etter midlenes risiko for helse- og miljøskader. En femårig handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel ble avsluttet i 2008, og en ny handlingsplan for perioden 2010-2014 vil bli vedtatt høsten 2009. Ifølge Landbruks- og matdepartementet viser omsetningstallene at det brukes plantevernmiddel med lavere miljø- og helserisiko etter at avgiftssystemet ble lagt om i 1999. Den nye handlingsplanen slår fast at Mattilsynet skal gjennomgå avgiftssystemet, med tanke på å foreslå forbedringer. Hjemmel. Avgiften er en miljøavgift som er hjemlet i lov 19. desember 2003 om matproduksjon og mattrygghet mv. § 21 tredje ledd. Nærmere regler om beregning av avgiften er fastsatt i forskrift 26. juli 2004 nr. 1138 om plantevernmidler § 30. Historikk. Miljøavgift på plantevernmidler var opprinnelig en sektoravgift under Landbruks- og matdepartementet. Avgiften oppfylte imidlertid ikke kriteriene for sektoravgifter som følger av Finansdepartementets rundskriv R-112/2006 av 16. juni 2006. Avgiften ble på denne bakgrunn omdefinert til en ordinær særavgift fra og med 2010. Bryan Talbot. Bryan Talbot i november 2008 ved Big Apple-konferanse på Manhattan Bryan Talbot (født 24. februar 1952 i Wigan, Lancashire) er en britisk tegneserieskaper. Han er best kjent for serieromanen "The Adventures of Luther Arkwright" og dens oppfølger "Heart of Empire". Talbot har en meget stram figurativ strek og har derfor tegnet mange amerikanske serier med superhelter i hovedrollen, men endrer ofte stil i henhold til innhold og emne. Karriere. Talbot begynte å tegne undergrunnstegneserier på slutten av 1960-tallet. I 1969 ble hans første trykte tegning publisert i Mallon, et magasin for et Tolkien-samfunn. Året begynte han en ukentlig serie i studentavisen hvor han studerte. Han beholdt tilknytningen til undergrunnen etter eksamen. Han skapte serien "Brainstorm Comix", de første tre utgjorde trilogien med Chester P. Hackenbush, en figur som ble omarbeidet av Alan Moore som Chester Williams for serien "Swamp Thing". Han begynte serien "The Adventures of Luther Arkwright" i 1978. Den ble først utgitt i antologiheftet "Near Myths", men fortsatte i årenes løp i andre utgivelser, og ble til sist samlet i et bind ved forlaget Dark Horse Comics. Sammen med "When the Wind Blows" av Raymond Briggs (1982) er den en av de aller første britiske tegneserieromaner. "Brainstorm Comix" (1975) med Talbots omslag. Fra tidlig til midt på 1980-tallet tegnet tegneserier for det britiske, science-fiction-bladet "2000 AD". Her tegnet han 3 serier med "Nemesis the Warlock" foruten også serier med figurene "Judge Dredd" og "Sláine". Fra superhelt- og monsterfantasier tegnet han "The Tale of One Bad Rat", en tegneserie som utkom i fire hefter, utgitt av Dark Horse i 1994, og siden samlet i en bokutgivelse. Serien forteller om en figuren som forsøker å overkomme seksuelle overgrep. Talbot flyttet til det amerikanske markedet på 1990-tallet, hovedsakelig for forlaget DC Comics på titler som "Hellblazer", "Sandman" og Batman. Han tegnet også serien "The Nazz", skrevet av Tom Veitch, og arbeidet sammen med Toms bror Rick Veitch på "Teknophage", en av et antall miniserier han tegnet for forlaget Tekno Comix. Han har også illustrert Bill Willinghams "Fables", foruten også vendt tilbake til sin første tegneseriefigur Luther Arkwright og dennes univers med "Heart of Empire". I tillegg har han også arbeidet med "The Dead Boy Detectives", skrevet av Neil Gaiman. I 2006 annonserte han "Metronome", en eksistensiell, ikke-lineær, tekstløs, erotisk-visuelt dikt i tegneserieform, som ble gjort under pseudonymet «Véronique Tanaka», men som var en person han diktet opp, «halvt fransk, halv japansk, og ganske sky», men han innrømmet at han var forfatteren og tegneren i 2009. I 2007 utga han "Alice in Sunderland" som dokumenterer forbindelsen mellom Lewis Carroll, Alice Liddell, og området Sunderland og Wearside. Fortellingen har et større tema med historie, også lokal, myter og historiefortelling. Han også skrev og tegnet formgivningen for "Cherubs!" som han beskrev som «en pietetsløst, heseblesende overnaturlig komisk eventyr.» Hans tegnserieroman "Grandville" kom ut i oktober 2009. Det er en blanding av alternativ historie og thriller, plassert i verden hvor Frankrike vant Napoleonskrigene og invadert Storbritannia, en verden befolket hovedsakelig av antropomorfiske (menneskelignende) dyr. Oppfølgeren, "Grandville: Mon Amour", ble utgitt oktober 2010. Det kan bli fire eller fem utgivelser totalt i denne serien. Wanyan. Wanyan (kinesisk: 完颜, pinyin: "Wányán"; mandsjuisk: "Wanggiyan") var en Heishui Mohe-stamme som holdt til rundt elven Heilongjiang på det khitanske Liao-dynastiets tid. Den var del av «de usiviliserte jurtsjener» (生女真), det vil si de var ikke underlagt de khitanske keiseres direkte styre. De Heishui Mohe-stammer som hadde understilt seg khitanerkeiserne ble kalt «de siviliserte jurtsjener»(熟女真. I 1115 grunnla Wanyan Aguda, wanyanernes høvding, det jurtsjenske Jin-dynastiet. Han rakk å underkue det khitanske Liao-dynastiet innen han døde i 1123. To år etter invaderte hans bror Wanyan Wuqimai Song-dynastiet og erobret det nordlige Kina. Slektsnavnet «Wanyan» ble sinisert som "Wang". Jin-dynastiet gikk under i 1234. Seierherrene, både mongolene og hankineserne, hevdet at alle som bar slektsnavnet "Wanyan" var av jurtsjensk kongeætt og forordnet at de alle sskulle henrettes. Men mange ved navn "Wanyan" skyndte seg da og tok i bruk den kinesiske navneformen "Wang". Andre flyktet unna til fjernere områder. Som etternavn har "Wanyan" overlevd i en småby i det fjerne Jingchuan i provinsen Gansu. UT.no. UT.no er et norsk turplanleggingsnettsted. Nettstedet er et samarbeid mellom NRK og Den Norske Turistforening, og ble lansert 23. oktober 2009. På UT.no finner man tips og råd om turplanlegging i skogen, på fjellet eller ved sjøen. Ved hjelp av kart, fritekstsøk og kategorisøk kan man finne fram til et bredt tilbud av rutenett med vinterløyper og sommerstier, turforslag, hytter og arrangerte aktiviteter tilpasset individuelle behov. UT.no lanserte en mobilapplikasjon for iPhone og Android i 2012, med kart og beskrivelser av turer og hytter. Hans-Jürgen Stumpff. Hans-Jürgen Stumpff (født 15. juni 1889 i Kolberg, død 9. mars 1968 i Frankfurt am Main) var en tysk offiser og er mest kjent som general i det tyske flyvåpenet Luftwaffe under andre verdenskrig, blant annet som sjef for Luftflotte 5 i Norge fra 1940 til 1943. Bakgrunn og oppvekst. Stumpff ble født i Kolberg og gikk inn den tyske hæren, i Brandenburgisches Grenadierregiment Nr. 12 som menig i 1907. I 1908 ble han utnevnt til løytnant og ved utbruddet av første verdenskrig tjenestegjorde han i generalstaben. Ved slutten av krigen hadde Stumpff blitt forfremmet til kaptein. I mellomkrigstiden, under Weimarrepublikken, tjenestegjorde Stumpff i Reichswehrministerium (forsvarsministeriet). Luftwaffe. Den 1. september 1933 ble Hans-Jürgen Stumpff, som oberstløytnant, sjef for personellavdelingen i Luftwaffe. Etter at Luftwaffe ble legalt (Tyskland hadde etter Versaillestraktaten ikke lov til å ha et flyvåpen) ble Stumpff stabssjef fra 1. juni 1937, en stilling han hadde inntil 1. januar 1939. Stumpff ble utnevnt til general i 1938. Under andre verdenskrig kommanderte Stumpff i noen måneder først Luftflotte 1, fra 10. mai 1940 til 27. november 1943 ledet han Luftflotte 5, som var stasjonert i Norge. Den 19. juli 1940 ble han forfremmet til Generaloberst. I januar 1944 ble Stumpff Luftwaffenbefehlshaber Mitte, senere benevnt som Luftflotte Reich og var ansvarlig for forsvaret av Tyskland mot allierte bombefly. Den 8. mai 1945 var Stumpff tilstede som representant for Luftwaffe ved undertegnelsen av Tysklands betingelsesløse kapitulasjon i Berlin. Jelena Petusjkova. Jelena Vladimirovna Petusjkova russisk: Елена Владимировна Петушкова (født 17. november 1940 i Moskva, død 8. januar 2007 i Moskva) var en sovjetisk rytter som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by og 1972 i München. Petusjkova ble olympisk mester i hestesport under sommer-OL 1968 i Mexico by. Hun var med på det sovjetiske laget som vant lagkonkurransen i dressur foran Vest-Tyskland og Sverige. Laget besto av Petusjkova på «Pepel», Ivan Kalita på «Tarif» og Ivan Kizimov på hesten «Ikhor». Petusjkova kom på andre plass i den individuelle konkurransen i dressur bak vesttyske Liselott Linsenhoff på «Piaff». Liste over nobelprisvinnere. Liste over nobelprisvinnere er en liste over samtlige vinnere av Nobelprisen i de seks ulike feltene siden første tildeling i 1901. Nobelprisen blir årlig tildelt av Kungliga Vetenskapsakademien, Svenska Akademien, Nobelförsamlingen vid Karolinska Institutet og Den norske Nobelkomite til personer og organisasjoner som utfører fremragende bidrag innenfor feltene kjemi, fysikk, litteratur, fred og medisin. Prisene ble etablert i 1895 av Alfred Nobels testamente, som sa at prisen skulle administreres av Nobelstiftelsen. En annen pris, Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel, ble innstiftet i 1969 av Sveriges Riksbank for bidrag innen feltet økonomi. Fra tildelingsseremonien i Stockholm i 2010 Fra tildelingsseremonien i Oslo i 2009 Hver pris blir tildelt av en egen komite. Kungliga Vetenskapsakademien tildeler prisen i fysikk, kjemi og økonomi, Nobelförsamlingen vid Karolinska Institutet tildeler prisen i medisin, og Den norske Nobelkomite tildeler fredsprisen. Hver prisvinner mottar en medalje, et diplom og en pengesum som har variert opp gjennom årene. I 1901 mottok vinnerne av de første Nobelprisene  svenske kroner, som tilsvarer rundt  svenske kroner i desember 2007. I 2008 mottok prisvinnerne 10 millioner svenske kroner. Prisene for kjemi, fysikk, litteratur, økonomi og medisin blir tildelt under en årlig seremoni den 10. desember i Stockholm, mens fredsprisen blir tildelt i Oslo samme dag. Per 2012 har 835 ulike personer og 21 organisasjoner mottatt en Nobelpris, inkludert 71 vinnere av Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel. Fire nobelprisvinnere ble nektet å motta prisen av sine regjeringer. Adolf Hitler forbød tre tyskere, Richard Kuhn (kjemi, 1938), Adolf Butenandt (kjemi, 1939), og Gerhard Domagk (medisin, 1939), fra å akseptere sine Nobelpriser, mens den sovjetiske regjeringen presset Boris Pasternak (litteratur, 1958) til å takke nei til prisen. To nobelprisvinnere, Jean-Paul Sartre (litteratur, 1964) og Lê Ðức Thọ (fred, 1973) takket nei til sine priser; Sartre takket nei til prisen som han gjorde til alle offisielle æresbevisninger, og Le avslo prisen med henvisning til at motparten hadde brutt fredsavtalen for Vietnam. Seks prisvinnere har mottatt mer enn én pris; en av de seks, Den internasjonale Røde Kors-komiteen, har mottatt Nobels fredspris tre ganger, flere enn noen annen. Av de 835 nobelprisvinnerne er det 43 kvinner; den første kvinnen til å vinne Nobelprisen var Marie Curie, som vant Nobelprisen i fysikk i 1903. I de årene hvor Nobelprisen ikke har blitt tildelt på grunn av eksterne hendelser eller mangel på nominasjoner, har pengene blitt tilbakeført til fondet øremerket til den relevante prisen. Nobelprisen ble ikke tildelt mellom 1940 og 1942 på grunn av utbruddet av andre verdenskrig __TOC__ Eksterne lenker. Nobelprisvinnere Ivan Kalita (rytter). Ivan Aleksandrovitsj Kalita russisk: Иван Александрович Калита (født 14. januar 1927, død 29. mars 1996) var en sovjetisk rytter som deltok i flere olympiske leker, 1960 i Roma, 1964 i Tokyo, 1968 i Mexico by, 1972 i München og 1976 i Montreal. Kalita ble olympisk mester i hestesport under sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på det sovjetiske laget som vant lagkonkurransen i dressur foran Vest-Tyskland og Sverige. Laget besto av Jelena Petusjkova på «Pepel», Kalita på «Tarif» og Ivan Kizimov på hesten «Ikhor». FMR TG500. FMR TG500 er en mikrobil som ble produsert av Fahrzeug- und Maschinenbau GmbH, Regensburg (FMR) fra 1958 til 1961. Den var ment som en liten sportsbil, basert på kabinen til trehjulsbilen Messerschmitt KR200. Dette er en firhjuling med to-sylindret to-taktsmotor på 494 ccm fra Sachs på 19,5 hk og toppfart 130 km/t. FMR overtok produksjonen av KR200 fra Messerschmitt i 1957. «Tg» sto uoffisielt for Tiger. Bilen hadde i motsetning til KR200 vanlig H-gir med revers. TG500 er ekstremt sjelden idag, og ble bygget i totalt ca. 950 eksemplarer. Vladimir Semjonov. Vladimir Viktorovitsj Semjonov (russisk: Владимир Викторович Семёнов; født 10. mai 1938 i Moskva) var en sovjetisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma, 1964 i Tokyo og 1968 i Mexico by. Semjonov vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under Sommer-OL 1960 i Roma. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen bak Italia. Semjonov spilte fem kamper i turneringen. Fire år senere, under Sommer-OL 1964 spilte han alle seks kampene med Sovjetunionen og scoret fire mål. Ungarn vant vannpoloturneringen foran Italia og Sovjetunionen. Under Sommer-OL 1968 i Mexico by, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i vannpolo. Sovjetunionen vant semifinalen mot Italia med 8-5 men tapte i finalen til Jugoslavia med 11-13. Semjonov spilte alle åtte kampene og scoret fire mål. Vladimir Novikov. Vladimir Dmitrijevitsj Novikov (russisk: Владимир Дмитриевич Новиков; født 25. juni 1937 i Moskva, død 1980) var en sovjetisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma. Novikov vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under Sommer-OL 1960 i Roma. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen bak Italia. Novikov spilte en kamp i turneringen. Jason Morrison. Jason Morrison (født 7. juni 1984) er en jamaicansk landslagspiller som fra 2011 spiller for Aalesunds FK. Morrison har tidligere spilt for Strømsgodsets Idrettsforening, ungarske Ferencvárosi TC, belgiske White Star Woluwé FC, samt Portmore United og Village United i hjemlandet. Tom Jones (film). "Tom Jones" er en Oscar-belønnet britisk filmkomedie fra 1963 regissert av Tony Richardson. Hovedrollen som Tom Jones spilles av Albert Finney, mens andre sentrale roller spilles av Susannah York og Hugh Griffith. Filmen er basert på Henry Fieldings klassiske roman "Historien om Tom Jones, et hittebarn", publisert i 1747. Filmen ble belønnet med fire Oscar, inkludert for Beste film. Den ble også belønnet med to Golden Globe og tre BAFTA. Filmen ble, på grunn av sin erotiske tematikk, ansett som dristig i sin samtid. Handling. «Løsungen» Tom Jones adopteres av en godseier på 1700-tallet og oppdras til å bli en gentleman. Med Tom er en villstyring og blir etterhvert forvist fra hjemmet. Han opplever flere erotiske eventyr, blir nær hengt, men reddes og blir anerkjent som nevø av godseieren og rik arving. Om filmen. Filmen ble innspilt i Dorset og Somerset sommeren 1962. "Tom Jones" har fått så mye som 81% på Rotten Tomatoes. VGs anmelder gav den terningkast fem og skrev blant annet at: «"Både sjarmerende og muntert har John Osborne («Se deg om i vrede»), omarbeidet Henry Fieldings 1700-talls-roman til et filmmanus om har beholdt bokens løssluppent romantiske handlingsgang og stemning, ledsaget av en lett ironisk kommentar som gir en fornøyelig kontrastvirkning"». Journalist Sven Egil Omdal beskrev den i 2010 på følgende måte: «"Britisk historisk komedie om forfører og luring, basert på en roman av Henry Fielding. Albert Finney i stjernerolle"». Filmen har innbrakt rundt $50 millioner på verdensbasis (1963–2000). Produksjonskostnadene var på ca $1 million. Priser. "Tom Jones" vant hele fire Oscar: Oscar for beste film, Oscar for beste filmatisering, Oscar for beste regi og Oscar for beste musikk. Den ble også tildelt tre BAFTA-priser (beste britiske film, beste manus og beste film fra annen kilde), to Golden Globes (beste musikal-komedie, og mest lovende nykommer) og Samuel Goldwyn Award. Den vant også en Grammy for beste filmmusikk, samt en pris av Writers' Guild of Great Britain og en av Directors Guild of America. Phu Quoc lufthavn. Phu Quoc lufthavn er en flyplass som ligger i Phu Quoc, provins Kien Giang i Vietnam. Flyplassen kan betjene 500 000 passasjerer i året. Gørill Husby Moore. Gørill Husby Moore (født 8. april 1974 i Trondheim) er senior kommunikasjonsrådgiver i Plan Norge. Hun var tidligere vært kommunikasjonssjef i hjelpeorganisasjonen CARE Norge. Husby Moore har tidligere vært Skandinavia-korrespondent for Jane's Intelligence Review og ansvarlig redaktør for pressebyrået IPS i Norge. Hun har som frilansjournalist skrevet for en rekke norske og internasjonale publikasjoner, deriblant TIME Magazine. Husby Moore har hovedfag i religionsvitenskap med fordypning innen islam og politikk. Hun har vært stipendiat på PRIO, Institutt for fredsforskning i Oslo. Husby Moore har bred uteerfaring, særlig fra Afrika. La Nación (Costa Rica). La Nación er en costaricansk avis. Den kommer ut hver dag i året, bortsett fra tre helligdager, og er landets mestselgende avis. La Nación ble grunnlagt 12. oktober 1946. Den eies i dag av "Grupo Nación", som også eier flere andre aviser, blant annet Al Día og La Teja. Walter Wellman. Walter Wellman (født 3. november 1858 i Mentor, død 31. januar 1934 i New York City) var en amerikansk journalist, kjent for sine forsøk på å nå Nordpolen med ski og luftskip. Før det startet han aviser i Sutton, Nebraska, og "Cincinnati Evening News". Han var korrespondent i Washington for "Chicago Herald". "Se forøvrig utdypende artikkel om Walter Wellmans tre luftskipsforsøk 1906-09" Sportsåret 1879. Sportsåret 1879 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1879. 5. serierunde i Toppserien 2008. 5. serierunde i Toppserien 2008 ble spilt den 12. mai 2008. Kampen hadde blitt forskjøvet fordi Norge spilte kvalifiseringskamp mot Polen den 7. mai. Lars Uno Thulin. Lars Uno Thulin (født 1939 i Uddevalla, død 2002) var en norsk sivilingeniør i kjemi som gjorde tjeneste som statssekretær for Arbeiderpartiet og som etter en periode knyttet til Den norske Creditbank i 1992 ble sjef for Statkraft. Biografi. Thulin vokste opp i Fredrikstad. Han studerte ved Norges Tekniske Høgskole og ble sivilingeniør i kjemi i 1965. Han ble vitenskapelig assistent ved Institutt for fysikalsk kjemi og var siden forskningstipendiat Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd. Fra 1970 var han fakultetssekretær ved Universitet i Trondheims utbygningssekretariat. I 1971 tok han licentiatgrad med utmerkelse. 15. juli 1975 ble han utnevnt til statssekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet for statsråd Bjartmar Gjerde. Denne stillingen hadde han til Trygve Brattelis andre regjering gikk av 15. januar 1976. Fra 1977 til 1989 var han banksjef og etter hvert viseadministrerende direktør i Den norske Creditbank. Fra 1989 til 1992 var han så departementsråd i Næringsdepartementet, en stilling han hadde til han i 1992 ble administrerende direktør i Statkraft. Thulin sluttet i Statkraft i 2001 og døde i 2002. Sportsåret 1880. Sportsåret 1880 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1880. Østfold sykepleierskole. Østfold sykepleierhøgskole var en skole for sykepleiere som ble opprettet i 1955 i Welhavens gate nær Sentralsykehuset i Fredrikstad. Skolen hadde tilhold der frem til 1977 da et større skolebygg ble reist på Guldbergsiden i Rektor Østbyes gate 2 etter tegning av arkitektfirmaet Arntzen og Solheim. Skolen fikk status som høgskole i 1981. Staten overtok sykepleierhøgskolene fra 1986. Skolen flyttet til Værste i 1994. Sykepleierutdanningen har et opptak på 150 studenter. Praksisstudiene i utdanningen som tilsammen utgjør 1 år, er lagt til hele Østfold fylke hvor alle fylkets kommuner og 5 sykehus er aktuelle praksisfelt. Etter gjennomført og bestått utdanning får studentene etter søknad tittelen offentlig godkjent sykepleier. Sykepleierutdanningen i Østfold var 50 år i 2005, og forbindelse med jubileet skrev dramatiker Thor Rummelhoff et skuespill Østfold sykepleierskole. Stykket følger en sykepleierelev, en oppdiktet kvinne, gjennom tre faser; i 1955 da Østfold Sykepleierskole ledet undervisningen 26. september og hun tilhører hun det første kullet. I 1977 er hun midt i livet. Skolen er flyttet over jernbanelinjen til et nybygg. I 2005 er hun blitt pensjonist. Sportsåret 1881. Sportsåret 1881 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1881. 6. serierunde i Toppserien 2008. 6. serierunde i Toppserien 2008 ble spilt den 15. mai. Sportsåret 1882. Sportsåret 1882 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1882. Sportsåret 1883. Sportsåret 1883 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1883. Ingvild Holvik. Ingvild Holvik (født 2. oktober 1976 i Bergen, nå bosatt i Tromsø) er en norsk forfatter og oversetter. Ingvild Holvik har gått på forfatterstudiet ved Universitetet i Tromsø, og arbeider som konsulent i Norsk Forfattersentrum Nord-Norge. Hun ble i 2009 nominert til Brageprisen for sin oversettelse av Attila Bartis' roman "Stillheten" fra ungarsk. I august 2010 debuterte hun med den skjønnlitterære romanen "Lykkefeltet". For denne romanen mottok hun Blixprisen i 2011. Sportsåret 1884. Sportsåret 1884 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1884. Klas Ingesson. Klas Ingesson (født 20. august 1968 i Ödeshög) er en tidligere svensk fotballspiller som spilte midtbane for en rekke europeiske klubber i tillegg til det. Som landslagsspiller fikk han i underkant av 60 landslagskamper, og han deltok blant annet i VM i fotball 1990, EM i fotball 1992 og VM i fotball 1994. Klubbkarriere. Ingesson startet sin karriere som ungdomsspiller hos den lokale klubben Ödeshögs IK, før han dro videre til IFK Göteborg i 1986. Der fikk han sin seriedebut først ett år senere, men han fikk ikke tatt del i klubbens seier i 87. Først i 1988-sesongen var han fast etablert på førstelaget. Etter å ha spilt fast i omlag to sesonger meldte han sommeren 1990 overgang til den belgiske klubben KV Mechelen. Der spilte han frem til 1993 og fikk 99 kamper og 28 mål, men uten å oppnå noen videre suksess med klubben. Etter oppholdet i Belgia gikk turen videre til Nederland og storklubben PSV Eindhoven, hvor han ikke lyktes i å etablere seg på førstelaget under trener Aad de Mos. Etter kun 13 seriekamper, flere av dem som innbytter, gikk turen videre til den engelske klubben Sheffield Wednesday under ledelse av den daværende managerer Trevor Francis og senere av hans erstatter David Pleat. Også i Sheffield fikk han problemer med å etablere seg på førstelaget, og det ble med kun 17 seriekamper på to sesonger. I midten av 1995/1996-sesongen dro Ingesson videre til den italienske klubben Bari, hvor han spilte sammen med landsmannen Kennet Andersson. Hos Bari etablerte han seg på førstelaget, men kunne ikke forhindre klubben i å rykke ned fra Serie A til Serie B på tampen av 1996/1997-sesongen. Etter kun én sesong på nivå to rykket klubben likevel opp igjen og avsluttet 1998-sesongen på en respektabel ellevteplass. Etter denne sesongen dro han videre til Bologna, hvor også nevnte Andersson og Teddy Lučić spilte. På de to årene Ingesson var i Bologna endte klubben opp på henholdsvis tiende og ellevteplass i Serie A, i tillegg til at klubben også endte opp med å vinne UEFA Intertoto Cup i 1998. Sommeren 2000 signerte han under på en kontrakt med den franske klubben Olympique Marseille og var bidragsyter til at klubben holdt seg oppe i Ligue 1. Sesongen etter dro han tilbake til Italia og klubben Lecce, hvor han fikk 19 kamper i Serie A. Etter 2001-sesongen avsluttet han karrieren som fotballspiller i en alder av 33 år. Etter at han la opp som spiller dro han tilbake til Sverige, hvor han i 2004 blant annet var assistenttrener for IF Elfsborg i en kort periode. I mai 2009 ble det for øvrig offentliggjort at Ingesson led av kreftsykdommen Myelomatose. Internasjonal karriere. Ingesson fikk sin landslagsdebut for den 31. mai 1989 i en vennskapskamp mot etter å ha blitt tatt ut av daværende landslagssjef Olle Nordin. Han deltok deretter i VM i fotball 1990, som ble arrangert i Italia, men dette mesterskapet ble for Sveriges del betegnet som fiasko da de tapte alle de innledende gruppekampene mot henholdsvis, og. Sverige gjorde det likevel bedre under EM i fotball 1992 arrangert på hjemmebane, da landslaget spilte seg til en plass i semifinalen som de tapte mot. Han spilte også kamper under VM i fotball 1994 som ble arrangert i USA, og var en av bidragsyterne til at Sverige endte opp på en overraskende bronseplass etter å ha vunnet bronsefinalen mot. Sportsåret 1885. Sportsåret 1885 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1885. UltraBirken. UltraBirken er et sykkelritt i terrengsykling som ble arrangert første gang i 2010. Start er i Rena sentrum og mål er ved Håkons Hall på Lillehammer slik som for Birkebeinerrittet. Løypa er i overkant av 110 km og har mer enn 2500 høydemeter. Løypa er teknisk mer krevende enn det tradisjonelle Birkebeinerrittet. Ola Kjøren vant UltraBirken 2010. Sportsåret 1887. Sportsåret 1887 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1887. Sportsåret 1888. Sportsåret 1888 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1888. Sportsåret 1889. Sportsåret 1889 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1889. Hurtigløp på skøyter. De første verdensmesterskapene i hurtigløp på skøyter for herrer arrangeres på Museumplein i Amsterdam 8. – 10. januar. Mesterskapet har ikke offisiell status. 22 deltagere kom fra fire land. Det ble ikke kåret noen verdensmester da ingen vant tre distanser. De beste løperne var Aleksandr Pansjin fra Russland, Joe Donoghue fra USA og Klaas Pander fra Nederland. Fødsler. a> vinner gull på 10 000 m i OL 1912 Ralph Tambs Lyche. Ralph Tambs Lyche (født 6. september 1890, død 15. januar 1991) var en norsk matematiker. Han ble født i Macon i den amerikanske delstaten Georgia av en norsk far og en amerikansk mor, men flyttet til Norge da han var to år gammel. Under studietiden jobbet han blant annet som assistentlærer ved Norges tekniske høgskole. Han ble uteksaminert fra Det Kongelige Frederiks Universitet i 1916, og ble ansatt som dosent i matematikk ved Norges tekniske høgskole i 1918. Han tok sin doktorgrad i Strasbourg i 1927 etter et toårig opphold der. I 1937 ble han forfremmet til professor, en stilling han beholdt til 1950, da han ble professor ved Universitetet i Oslo, hvor han arbeidet frem til han ble pensjonert i 1961. Hans arbeidsfelt var matematisk analyse, funksjonsteori, algebra og tallteori. Han skrev omkring 60 matematiske verk og også noen få publikasjoner i botanikk. Lyche hadde et herbarium som visstnok var det største i Norge, og var også en periode formann i Norsk botanisk forening. Han ble kjent for sine matematiske lærebøker, både for den videregående skolen og en annen for tekniske høyskoler og universiteter. Han var også redaksjonelt styremedlem i tidsskriftet Nordisk Matematisk Tidsskrift. Lyche var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1927, og av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1946. Fra 1946 til 1950 var han generalsekretær i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Han var formann i Norsk matematisk forening 1953–1959. Han ble valgt til formann på Studentersamfundet i Trondhjem i 1920 og holdt blant annet foredrag under politiske møter der. Han var medlem av Clarté og tilknyttet Mot Dag. Under nazistenes unntakstilstand i Trondheim i 1942 ble han fengslet på Falstad fangeleir. Han forble fengslet gjennom hele andre verdenskrig. Lyches villa i Jonsvannsveien ble brukt av Rinnanbanden og er kjent som «Bandeklosteret». Ralph Tambs Lyche var far til aktivisten Guri Tambs-Lyche. Hans kone Else Alvilde Rasmussen var også politisk aktiv, og startet Mødrehygienekontoret i Trondhjem. Tambs Lyche døde tidlig i 1991, 100 år gammel. Sportsåret 1890. Sportsåret 1890 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1890. Pakistans administrative inndeling. Pakistans admnistrative inndeling består av fire provinser, to territorier og to spesielle administrativa områder (begge i Kashmir). Disse er videre delt inn i distrikter. Sportsåret 1892. Sportsåret 1892 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1892. Jonas Thern. Jonas Magnus Thern (født 20. mars 1967 i Falköping) en en svensk fotballspiller som spilte midtbane for en rekke europeiske klubber i tillegg til det. Som landslagsspiller fikk han 75 landslagskamper, og han deltok blant annet i VM i fotball 1990, EM i fotball 1992 og VM i fotball 1994, de to sistnevnte mesterskap som lagkaptein. Klubbkarriere. Thern begynte sin fotballkarriere som ungdomsspiller hos IFK Värnamo i 1982. I 1985 ble han profesjonell da han meldte overgang til den svenske storklubben Malmö FF under ledelse av daværende trener Tord Grip. Thern ble én av flere yngre spillere som ble satset på i klubben, blant annet sammen med Stefan Schwarz og Joakim Nilsson. Etter å ha spilt rundt 40 seriekamper for Malmö prøvde han seg på opphold i utlandet med den sveitsiske klubben FC Zürich i 1987/1988-sesongen. Her ble det kun med få kamper, og han returnerte tilbake til Malmö i 1988. Frem til 1989 spilte han 35 kamper, og kronet sin siste sesong i klubben med sitt andre seriemesterskap og cupmesterskap. Etter sesongslutt dro han til den portugisiske storklubben SL Benfica, hvor han ble en av mange suksessfulle skandinaviske spillere i klubben på denne tiden, sammen med Michael Manniche (1983–1987), Mats Magnusson (1987–1992), Glenn Strömberg (1982–1984) og Stefan Schwarz (1990–1994). Også Sven-Göran Eriksson var trener for Benfica i perioden 1982 til 1984. I 1989 ble Thern også stemt frem som årets svenske fotballspiller og tildelt Guldbollen. Frem til 1992 var han en sentral del av Benfica, og fikk totalt 100 seriekamper for klubben i tillegg til at han var med på å vinne Supertaça Cândido de Oliveira i 1989 og Liga Sagres i 1991. Klubben kom også til finalen i 1990, som de tapte mot AC Milan. I 1992 dro han videre til italiensk fotball og Seria A-klubben SSC Napoli, hvor han fikk i underkant av 50 seriekamper frem til 1994. Etter VM samme år skrev han under på en kontrakt med AS Roma. Etter at klubben hadde prestert middelmådig over tre sesonger, etter blant annet å ha blitt slått ut i kvartfinalen i 96, dro han sommeren 1997 til den skotske storklubben Rangers FC under ledelse av Walter Smith. I Rangers endte hans første sesong med sølvplass i serien, etter at klubben i forkant av Therns ankomst hadde vunnet serien ni ganger på rad med spillere som Brian Laudrup, Richard Gough og Ally McCoist i stallen. I 1998/1999-sesongen ble Smith erstattet av klubbens første utenlandske trener Dick Advocaat, og med flere skader på Thern mistet han plassen til fordel for spillere som Jörg Albertz, Gennaro Gattuso og Giovanni van Bronckhorst. Advocaat ønsket likevel å beholde Therns tjenester og tilbød han en forlengelse av kontrakten som gikk ut sommeren 1999, men på grunn av skade valgte Thern istedet å legge opp som fotballspiller sommeren 1999. Etter fotballkarrieren dro han tilbake til Sverige, hvor han var trener i barndomsklubben IFK Värnamo. I 2002 tok han over trenervervet i Halmstads BK etter at Tom Prahl dro til Malmö FF, men Thern klarte ikke å kopiere forgjengerens resultater og forlot vervet etter kun én sesong for å fokusere på familien. Han har i senere vært ekspertkommentator i fotball på TV. Internasjonal karriere. Ingesson fikk sin landslagsdebut for den 14. oktober 1987 i en vennskapskamp mot. Hans første internasjonale turnering var Sommer-OL i Seoul i 1988. Han deltok deretter i VM i fotball 1990, som ble arrangert i Italia, men dette mesterskapet ble for Sveriges del betegnet som fiasko da de tapte alle de innledende gruppekampene mot henholdsvis, og. Sverige gjorde det likevel bedre under EM i fotball 1992 arrangert på hjemmebane, da landslaget spilte seg til en plass i semifinalen som de tapte mot. Han spilte også kamper under VM i fotball 1994 som ble arrangert i USA, og som lagkaptein var han en av bidragsyterne til at Sverige endte opp på en overraskende bronseplass etter å ha vunnet bronsefinalen mot. Thern ble for øvrig utvist i midten av andre omgang under semifinalen mot. Sportsåret 1893. Sportsåret 1893 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1893. Skøyter. De fjerde verdensmesterskapet i hurtigløp på skrøyter for herrer arrangeres på Museumplein i Amsterdam 13. – 14. januar. 17 deltagere kommer fra fire land. For første gang løper man de meter-distanser som gjelder også i dag. Sportsåret 1894. Sportsåret 1894 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1894. Broiler. Broiler er en hurtigvoksende kylling som er fremavlet industrielt for kjøttets skyld. Begrepet er engelsk og er avledet fra «to broil», "å steke". Kraftfóret kyllingene får gjør at den kan nå en vekt på ca. 2 kg i løpet av bare 8 uker. I løpet av 1950-tallet satset matvareindustrien sterkt på å få fram gode kyllinger, og egenskaper som rask vekst ble prioritert, samt kraftig muskelmasse og kjøtt av god kvalitet. Uttrykket broiler var mer utbredt på 1970- og 1980-tallet som betegnelse for en stor grillet kylling som dagligvarebutikkene solgte. Utover 1990-tallet ble uttrykket sjeldnere i dagligtalen, og dagligvarebutikkene betegnet stadig oftere 'broileren' som 'grillet kylling'. Begrepet «politisk broiler» blir tidvis benyttet på et nedsettende vis om en politiker med liten eller ingen erfaring fra arbeidslivet. Wuchangopprøret. Wuchangopprøret (tradisjonell kinesisk: 武昌起義, pinyin: "Wǔchāng qǐyì") den 10. oktober 1911 var – etter en lang rekke mislykkede opprør – det opprør som markerer statskuddet for den såkalte Xinhairevolusjonen, som styrtet keiserveldet i Kina. Bakgrunn. I 1900 opprettet det herskende Qingdynastiet en modernisert hær som ble kalt «Den nye hær». På den tid var det byen Wuchang ved Yangtzefloden i provinsen Hubei som hadde landets mest avanserte moderne militærindustri. Her ble det produsert våpen og annet militært utstyr for Den nye hær. Sun Yat-sens revolusjonære tanker fikk etterhvert betydelig innpass blant denne hærens offiserer og soldater i Wuchang; mange sluttet seg til revolusjonære organisasjoner. Forløp. Foto fra Wuchang, etter seieren Utbruddet av opprøret kom som følge av et uhell under forberedelsene. Først var det planlagt å gå til angrep på myndigghetene den 6. oktober, men planene ble utsatt og ny dato ble satt til 16. oktober. Revolusjonære i det nærliggende Hankous russiske konsesjon drev på med å lage bomber, og en av dem eksploderte ved et uhell den 9. oktober. Sun Wu, den revolusjonære som hadde arbeidet med bomben, ble såret. Eksplosjonen førte til politiutrykning. Politiet kom da over navnelister over medlemmer av det opposisjonelle «litteraturselskapet» innen Den nye hær. En rekke mistenkte, deriblant Sun Wu, ble arrestert. Guvernør Duan Zheng (1863–1915) av Huguang proklamerte portforbud. Lederen for en «litteraturselskapet», Jiang Yiwu, skjønte at de risikerte en bølge av arrestasjoner og henrettelser, og bestemte seg for å utløse det planlagte opprøret. Han sendte budbringere til Den nye hærs lokale bataljoner, men selve kommandoposten hans ble oppdaget av Qingregimet og flere av de sammensvorne ble arrestert. Morgenen etter ble flere av de arresterte henrettet. Artillerister fra opprørshæren vestemte seg for å slå til klokken 20 om kvelden den 10. oktober. Det førte til et videre opprør, som ble militært ledet av general Li Yuanhong. Opprørerne besatte raskt arsenalet i Chuwantai i Hanyang og massakrerte den fåtallige garnisonen med mandsjuiske styrker. Opprørere gikk også til angrep på guvernørens sete, og guvernøren ble nødt til å flykte hals over hode til Shanghai og så til Japan. Allerede den 11. oktober hadde opprørerne tatt kontroll over hele området, og de kunngjorde da at de hadde opprettet en republikansk militærregjering for Hubei. Opprøret spredte seg raskt til de større byer i provinsene Hunan og Hubei. I Beijing mante regenten, Zaifeng, til motstand. Men opprøret lot seg ikke stanse, og etter enda noe tid hadde 15 provinser hadde erklært sin uavhengighet fra Qing-regjeringen. Under opprøret fant det sted en rekke massakrer på den sivile madsjubefolkningen i mange byer, blant annet i Xi'an, Hangzhou og Guangzhou. Det tok litt tid før de nye makthavere klarte å stanse dette. Kulturminne. Militærregjeringens sete under Wuchangopprøret (武昌起義軍政府舊址, "Wǔchāng qǐyì jūnzhèngfǔ jiùzhǐ") i Wuhan ble i 1961 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Steven Fletcher. Steven Kenneth Fletcher (født 26. mars 1987 i Shrewsbury) er en skotsk fotballspiller som for tiden spiller for Sunderland i Premier League. Han kom til Wolverhampton fra Burnley i juni 2010. Han ble toppscorer i Burnley med 8 mål. Viktor Agejev. Viktor Ivanovitsj Agejev (russisk: Виктор Иванович Агеев; født 29. april 1936 i Moskva) var en sovjetisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne, 1960 i Roma og 1964 i Tokyo. Ageev vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under Sommer-OL 1960 i Roma. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen bak Italia. Ageev spilte to kamper i turneringen. Fire år senere, under Sommer-OL 1964 spilte han alle seks kampene med Sovjetunionen og scoret to mål. Ungarn vant vannpoloturneringen foran Italia og Sovjetunionen. Suzuki TS 100 ERX. Suzuki Ts 100 ERX Også kjent som ER 100, var en lett motorsykel. Motoren er på 98 ccm, 5 gir, våt clutch og toppfart på 80 kmt. Med 21" front felg, bred 16" bak og høy markfrigang, den har fine kjøreegenskaper på veien og i terreng. Modellen ble produsert bare i 1980-82, men solgt som ny i Norge fram til 1995. Importøren var framsynt og kjøpte inn mange sykler i 1982, da avgiftene på lett mc ble fordoblet i 1984. Sykkelen fantes også i 125, 185, 250 ccm i utlandet. Fargene var rød, hvit, gul, blå og muligens også sort. Ved ønske om større topphastighet, gikk det an å kjøpe 125 ccm sylinder og stempel, effekt eksosanlegg fantes også. Dette fikk sykkelen opp i en fart av 110 kmt. Sportsåret 1895. Sportsåret 1895 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1895. Hurtigløp på skøyter. Det sjette verdensmesterskapet i hurtigløp på skøyter for herrer arrangeres på Hamar i Norge 23. – 24. februar. 18 deltagere fra tre land deltok. Nederlenderen Jaap Eden ble verdensmester. Zenon Bortkevitsj. Zenon Janovitsj Bortkevitsj (russisk: Зенон Янович Борткевич; født 29. mai 1937, død 19. august 2010) var en sovjetisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Bortkevitsj vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han var med på det sovjetiske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Italia. Zenon spilte alle seks kampene i turneringen og scoret to mål. Vladimir Kuznetsov. Vladimir Vladimirovitsj Kuznetsov (russisk: Владимир Владимирович Кузнецов; født 30. juni 1937) var en sovjetisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Kuznetsov vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han var med på det sovjetiske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Italia. Kuznetsov spilte alle seks kampene i turneringen og scoret to mål. Chinese Industrial Cooperatives. Chinese Industrial Cooperative Association (kinesisk: 工業合作社, pinyin: "Gōngyè hézuòshè"), også kjent som INDUSCO, var en kooperativ bevegelse etablert i august 1938 i Hankou i Kina. Kina var da i krig med Japan – den annen sino-japanske krig –, og Hankou var midlertidig regjeringssete. Bevegelsen ble organisert av både utlendinger og kinesere: Rewi Alley fra New Zealand, Edgar Snow, Nym Wales (Helen Foster Snow) og Ida Pruitt fra USA; og av kinesere som Hu Yuzhi og Sha Qianqi. Den fikk finansiell støtte fra den kinesiske regjering ved hjelp av Madame Chiang Kai-shek og den kinesiske finansminister dr. H. H. Kung. "Chinese Industrial Cooperative Association" organiserte små selvdrevne kooperativer for det meste på den kinesiske landsbygden, i den hensikt å skape arbeidsplasser for arbeidere of flyktninger, og for å produsere varer til gagn for motstandskampen mot japanerne CIC fikk betydelig finansiell støtte også fra USA. Antallet kooperativer var på sitt høyeste i 1941: Da var det omlag 3.000 av dem, med et medlemskap på nær 30.000. Deres fabrikker produserte tepper, uniformer og annet militært utstyr. Både den nasjonalistiske bevegelse under Chiang Kai-shek og den kommunistiske under Mao Zedong støttet bevegelsen – og prøvde å kontrollere den. Alley arrangerte seg med nasjonalistene men hans sympati og etterhvert hans lojalitet gikk i kommunistenes retning. Etter Maos seier under den kinesiske borgerkrig i 1949 forble Alley i Kina, men det var ikke lenger noe behov for CIC. Arbeidet med CID ble suspendert i 1952, men i 1983 ble ett nytt CIC dannet. Gung Ho! Fra skrifttegnforkortelsen av kooperativbevegelsens navn, 工合, ble slagordet Gong He (anglisert: Gung Ho) skapt. Dette slagordet ble utbredt i amerikansk engelsk som et uttrykk for pågangsmot, entusiasme. Uttrykket var aldri i bruk slik i kinesisk, så dette er et «kinesisk» uttrykk som bare finnes i engelsk. Man vet hvordan dette uttrykket fant veien til den amerikanske almenhet: En amerikansk offiser i US Marines plukket det opp fra Rewi Alley, og begynte å benytte det som et slags kamprop i sin bataljon. Snart ble det alment brukt blant amerikanske marines. I 1943 ble det tittel på en amerikansk krigfilm: Gung Ho!, som skildret den nevnte marinebataljonens angrep på Makin Island i 1942. Nikolaj Kuznetsov (vannpolospiller). Nikolaj Aleksejevitsj Kuznetsov (russisk: Николай Алексеевич Кузнецов; født 25. april 1931, død 30. august 1995) var en sovjetisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Kuznetsov vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han var med på det sovjetiske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Italia. Kuznetsov spilte alle seks kampene i turneringen og scoret et mål. Flensburgfjorden. Flensburgfjorden sett fra den tyske siden med Danmark i bakgrunnen. Flensburgfjorden (dansk: Flensborg Fjord tysk: Flensburger Förde) er Tysklands nordligste og Danmarks sydligste fjord og dermed danner fjorden en del av grensen mellom Tyskland og Danmark. Den cirka 30 km lange og opp til 20 m dype fjorden består av en 2 til 3 km bred innerfjord og en 3 til 4 km bred ytterfjord. Nord for fjorden ligger landskapet Sundeved med byene Kollund, Rinkenæs, Gråsten, Egernsund og Broager samt øy Als med Sønderborg. Syd for fjorden ligger landskapet Angel med byene Glücksburg, Holnæs, Langballe, Stenbjergkirke og Gelting. Utenfor Sønderhav ligger Okseøerne, som er to småøyer på 4 (Lille Okseø) og 8 hektar (Store Okseø). Øyene har fått sitt navn fordi de om sommeren ble brukt til beite for okser. Ved bunnen av fjorden ligger Flensburg by. Grensen mellom inner- og ytterfjord markeres ved halvøyene Broagerland og Holnæs, som fra nord og syd rager ut i fjorden. Ved fjordens utløp i Østersjøen ligger fyrtårnet på Kegnæs (på den danske siden) og naturområdet Gelting Birk med klitter, saltenger, myr- og hedeområder (på den tyske siden). Det er fergeforbindelse mellom Sønderborg og Langballeå (på tysk "Langballigau"). Overgangen til den åpne Østersjøen markeres ved Bredegrund. Fjorden er primært formet av ismasser og smeltevann i løpet av siste istid. Området rundt er preget av et bakkete morenelandskap med flate strender, kystskrenter, småskog, dyrkede arealer og flere mindre bukter og nore som Nybøl Nor, Vemmingbund eller Gelting Bugt. Steingata 7 (Larvik). Steingata 7 (Thor Heyerdahls barndomshjem) er én av Larviks best bevarte bygninger. Heyerdahl ble født der 6. november 1914 og det var hans hjem i nitten år. Hjemme på gutterommet laget han et museum, med blant annet en huggorm som én av hovedattraksjonene. Historie. Huset stammer fra gjennoppbyggingen etter storbrannen i 1792. I begynnelsen av 1800-tallet ble eiendommen omtalt som én av de mest verdifulle i «Steenene». I 1818 var det gjestgiveri der. I 1875 ble den første Brunlanes Sparebank etablert i Steingata 7, som i tillegg var bankassererens bolig. Tre år etter gikk banken konkurs. Senere ble Steingata 7 ervervet av bryggerieier Thor Heyerdahl Sr. Lars Eriksson. Lars «Lasse» Eriksson (født 21. september 1965 i Stockholm) er en tidligere svensk fotballspiller og senere fotballtrener som i sin aktive karriere spilte for Hammarby IF, IFK Norrköping og den portugisiske klubben FC Porto. Han fikk også landskamper for, og var med i den svenske troppen under VM i fotball 1990, EM i fotball 1992 og VM i fotball 1994, men som reservemålvakt for Sven Andersson og Thomas Ravelli. Klubbkarriere. Eriksson kom til Hammarby IF som elleveåring og debuterte for klubben i Allsvenskan i 1986. Han ble i klubben frem til 1989, da han meldte overgang til IFK Norrköping. I 1994 ble han utenlandsproff da han dro på utlån til den belgiske klubben R. Charleroi SC. Her spilte han kun én sesong før han dro videre til den portugisiske storklubben FC Porto i 1995, som en mulig erstatning for førstelagsmålvakten Vítor Baía, som i 1996 dro videre til FC Barcelona. Under den nye treneren António Oliveira fikk han sterk konkurranse om målvaktsplassen med Henrique Hilário, Silvino Louro de Almeida og Andrzej Wozniak. For Porto vant han Liga Sagres to ganger, henholdsvis i 1996/1997 og i 1997/1998. Konkurransen om målvaktsplassen gjorde likevel at han i 1998 bestemte seg for å dra tilbake til Sverige, hvor han skrev under for sin moderklubb Hammarby IF som reservemålvakt til Per Fahlström. Da Fahlström dro videre til Lyngby Boldklub samme år fikk Eriksson igjen tillit, og i 2000-sesongen ble han utnevnt til klubbens kaptein. Etter at spillerkarrieren tok slutt med seriemesterskap i 2001, ble Eriksson målvaktstrener i Hammarby IF, og i 2007 ble han klubbens nye fotballsjef. Han fikk for øvrig sparken fra denne stillingen i mai 2009 på grunn av Hammarbys sviktende økonomi, og i desember 2009 ble han ansatt som ny målvaktstrener for det svenske fotballandslaget. Internasjonal karriere. Eriksson fikk sin landslagsdebut for i januar 1988 i en vennskapskamp mot på Las Palmas (4-1). Hans første internasjonale turnering var Sommer-OL i Seoul i 1988. Han deltok deretter i VM i fotball 1990, som ble arrangert i Italia, men dette mesterskapet ble for Sveriges del betegnet som fiasko da de tapte alle de innledende gruppekampene mot henholdsvis, og. Sverige gjorde det likevel bedre under EM i fotball 1992 arrangert på hjemmebane, da landslaget spilte seg til en plass i semifinalen som de tapte mot. Han var også med i troppen under VM i fotball 1994 som ble arrangert i USA, og som reservemålvakt så han Sverige ende opp på en overraskende bronseplass etter å ha vunnet bronsefinalen mot. Som målvakt på landslaget ble han utkonkurrert av både Sven Andersson og siden Thomas Ravelli, noe som gjorde at Eriksson ofte var å finne på innbytterbenken. Han fikk likevel sjansen for Sverige i flere vennskapskamper. Suvorovordenen. Ordenstegn for 2. klasse av "Suvorovordenen", 1942 Suvorovordenen (russisk: Орден Суворова) er en sovjetisk og russisk orden innstiftet 24. juli 1942 til belønning av fremragende ledelsesinnsats i Sovjetunionens hær. Ordenen er oppkalt etter feltmarskalk Aleksandr Suvorov (1730–1800). Den ble tildelt for seierrik ledelse av kampoperasjoner under andre verdenskrig. Det øverste sovjet i Den russiske føderasjon fastsatte 20. mars 1992 rammene for et nytt russisk ordensvesen. Her ble flere av Sovjetunionens utmerkelser videreført. Blant disse var "Suvorovordenen", samt også "Aleksander Nevskij-ordenen", "Usjakovordenen", "Kutuzovordenen" og "Nakhimovordenen". Suvorovordenen fikk i 2010 nye statutter og ny utforming og tildeling av ordenen er gjenopptatt. Ordenen rangerer fra 2010 som nummer som nummer fem av 15 ordener i Den russiske føderasjons ordensvesen. Suvorovordenen i Sovjetunionen. "Suvorovordenen" var én av flere ordener innstiftet for å belønne landets fremste offiserer under andre verdenskrig. Den fremste ordenen for militær innsats var "Seiersordenen", som bare ble et fåtall marskalker til del, mens andre militærordener, som "Suvorovordenen", "Aleksander Nevskij-ordenen", "Usjakovordenen", "Kutuzovordenen" og "Nakhimovordenen" fikk større utbredelse. Insignier. Ordenstegnet for "Suvorovordenen" består av en strålebesatt femtagget stjerne med utbøyde tagger. Midtmedaljongen bærer et venstrevendt portrett av Aleksandr Suvorov med marskalkens navn i kyrilliske bokstaver i en bue over og grener av eik og laurbær i en bue under. For 1. klasse er stjernen laget av platina, med midtmedaljong i gull og med en rød stjerne er plassert øverst på stjernen. Ordenstegnet for 2. klasse er i gull med sølv midtmedaljong. For 3. klasse er stjernen i sølv. Stjernen for 1. klasse er større enn for de to andre klassene. Båndstripen for 1. klasse er grønn med en oransje midtstripe, for 2. klasse grønn med oransje kantstriper og for 3. klasse grønn med tre oransje striper. Tildeling. Ordenens øverste klasse ble tildelt de høyeste offiserer i hæren, marskalker og generaler, mens 2. klasse kunne tildeles offiserer som ledet korps, divisjoner og brigader, i regelen lavererangerende generaler. 3. klasse ble tildelt offiserer som kommanderte regimenter og bataljoner, det vil si offiserer med rang av oberst, oberstløytnant eller majorer. Ordenen kunne tildeles sovjetborgere, så vel som utlendinger. Mens tildeling til var begrenset til sovjetoffiserer i hæren, fant tildeling til utenlandske offiserer sted uavhengig av forsvarsgren. Det ble foretatt 391 tildelinger av 1. klasse for innsats under andre verdenskrig, 2 863 tildelinger av 2. klasse og over 4 000 tildelinger av 3. klasse. "Suvorovordenen" i Den russiske føderasjon. Det øverste sovjet i Den russiske føderasjon fastsatte 20. mars 1992 rammene for et nytt russisk ordensvesen. Her ble flere av Sovjetunionens utmerkelser videreført. Blant disse var "Suvorovordenen", samt også "Aleksander Nevskij-ordenen", "Usjakovordenen", "Kutuzovordenen" og "Nakhimovordenen". Det ble ikke foretatt nye tildelinger av ordenen. Nyordning 2010. Ordenstegnet for "Suvorovordenen", slik det er fastsatt i 2010 Den russiske føderasjons ordensvesen ble nyordnet ved president Dmitrij Medvedevs dekret av 7. september 2010 og "Suvorovordenen" fikk nye statutter og nytt utseende. Ordenen kan nå igjen tildeles for militær innsats. Ordenen har fra 2010 én klasse. "Suvorovordenen" rangerer fra 2010 som nummer fem av Russlands 15 ordener, bak "Andreasordenen", "Sankt Georgsordenen", "Fedrelandets fortjenstorden" og "Aleksander Nevskij-ordenen", men foran "Usjakovordenen". Insignier. Ordenstegnet for "Suvorovordenen" består av et forgylt kors med utbøyde armer. Strålegrupper i sølv er plassert i korsvinklene. Midtmedaljongen bærer Aleksandr Suvorovs venstrevendt portrett i en utførelse som ligner den som ble benyttet i ordenstegnet tidligere. Under portrettet, langs medaljongens nedre ytterkant, er det plassert grener av laurbær og eik. Over portrettet er Aleksandr Suvorovs navn skrevet i rød emalje med kyrilliske bokstaver: «АЛЕКСАНДР СУВОРОВ». Ordensbåndet er grønt med en bred oransje midtstripe, som i båndstripen for ordenens 1. klasse i sovjettiden. Tildeling. "Suvorovordenen" kan fra 2010 tildeles ledende, kommanderende offiserer for dyktig ledelse av militære enheter i strid med fremgangsrikt resultat eller for å ha disponert styrkene slik at aggresjon mot Russland eller landets allierte er avverget. Ordenen kan tildeles posthumt. Den kan også tildeles militære avdelinger. Utenlandske offiserer, som deltar i strid sammen med russiske styrker, kan også tildeles ordenen. Bauer Energi. Bauer Energi AS er en distributør av varmepumper i Norge. Selskapet har hovedkontor i Kristiansand og er distributør for varemerkene Panasonic og LG. Bauer Energi startet med varmepumper i 1993 under navnet Varme & Miljø, og ble stiftet som Bauer Energi AS i 1998 da de signerte kontrakt med Panasonic. I 2003 signerte Bauer Energi kontrakt med LG. Mikael Nilsson (1968). Mikael Nilsson (født 28. september 1968 i Falköping) er en tidligere svensk fotballspiller som spilte midtstopper og venstreback for IFK Göteborg og på 1990-tallet. Han var også en del av den svenske troppen under VM i fotball 1994. Klubbkarriere. Nilsson spilte i den lokale klubben IFK Falköping frem til 1987, da han i en alder av 19 år meldte overgang til storklubben IFK Göteborg. Han tilbragte hele sin karriere i IFK Göteborg og spilte totalt 609 førstelagskamper som midtstopper og venstreback for klubben frem til han la opp i 2000, noe som er nåværende klubbrekord. Av disse er 306 seriekamper. Nilsson var blant annet med på å vinne seks seriemesterskap (1990, 1991, 1993, 1994, 1995 og 1996) og ett cupmesterskap (1992) med IFK Göteborg, i tillegg til at han spilte i flere europacupkamper for klubben. Han ble tvunget til å legge opp som aktiv fotballspiller i 2000 som følge av en øyeskade. Internasjonal karriere. Nilsson fikk sin landslagsdebut for den 17. april 1991 i en vennskapskamp mot. Han var også med i den svenske troppen under EM i fotball 1992, som ble arrangert på hjemmebane, hvor det svenske landslaget spilte seg til en plass i semifinalen som de til slutt tapte mot. Han var også med i den svenske troppen til VM i fotball 1994 i USA, hvor Sverige ende opp på en overraskende bronseplass etter å ha vunnet bronsefinalen mot. Han fikk likevel ikke noen kamper i disse to mesterskapene. Fra 1991 og frem til 1996 fikk han tilsammen 22 landskamper for Sverige. Taobei. Taobei (kinesisk: 洮北区; pinyin: "Táoběi Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Baicheng i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Taobei har et areal på 2.525 km² og teller 490.000 innbyggere. Eksterne lenker. Taobei Usjakovordenen. Ordenstegn for 1. klasse av "Usjakovordenen", 1944 Usjakovordenen (russisk: Орден Ушакова) er en sovjetisk og russisk orden innstiftet 3. mars 1944 til belønning av fremragende ledelsesinnsats i Sovjetunionens flåte. Ordenen er oppkalt etter admiral Fjodor Usjakov (1744–1817). Den ble tildelt for seierrik planlegging og utførelse av sjømilitære operasjoner under andre verdenskrig. Det øverste sovjet i Den russiske føderasjon fastsatte 20. mars 1992 rammene for et nytt russisk ordensvesen. Her ble flere av Sovjetunionens utmerkelser videreført. Blant disse var "Usjakovordenen", samt også "Aleksander Nevskij-ordenen", "Suvorovordenen", "Kutuzovordenen" og "Nakhimovordenen". "Usjakovordenen" fikk i 2010 nye statutter og ny utforming og tildeling av ordenen er gjenopptatt. Ordenen rangerer fra 2010 som nummer som nummer seks av 15 ordener i Den russiske føderasjons ordensvesen. "Usjakovordenen" i Sovjetunionen. "Usjakovordenen" var én av flere militære ordener innstiftet i årene 1942–1944 for å belønne landets fremste offiserer under andre verdenskrig. Den fremste ordenen for militær innsats var "Seiersordenen", som bare ble et fåtall marskalker til del. Andre ordener, som "Usjakovordenen", "Suvorovordenen", "Aleksander Nevskij-ordenen", "Kutuzovordenen" og "Nakhimovordenen", fikk større utbredelse. Inndeling. Til ordenen hørte en medalje i sølv. Insignier. Ordenstegnet for "Usjakovordenen" består av en strålebesatt femtagget stjerne med utbøyde tagger. Stjernen er påsatt et anker i sølv og har over dette en blåemaljert midtmedaljong som bærer et portrett av Fjodor Usjakov. Portrettet er flankert av innskriften «admiral Usjakov» på russisk med kyrilliske bokstaver. For 1. klasse er stjernen laget av platina med portrettet i gull, for 2. klasse er stjernen i gull med portrettet i sølv. Ordenstegnet for 1. klasse har også grener i eik og laurbær i medaljongens nedre del. Båndstripen for 1. klasse er hvit med blå striper langs kantene og i midten. For 2. klasse er båndstripen hvit med blå kantstriper. Tildeling. "Usjakovordenens" øverste klasse ble tildelt øverstkommanderende for flåter, øverstkommanderende for flåteoperasjoner, admiraler og viseadmiraler i det sovjetiske sjøforsvaret, mens 2. klasse ble tildelt lavererangerende offiserer. Ordenen kunne tildeles sovjetborgere, så vel som utlendinger. "Usjakovordenen" i Den russiske føderasjon. Det øverste sovjet i Den russiske føderasjon fastsatte 20. mars 1992 rammene for et nytt russisk ordensvesen. Her ble flere av Sovjetunionens utmerkelser videreført. Blant disse var "Usjakovordenen" sammen med "Aleksander Nevskij-ordenen", "Suvorovordenen", "Kutuzovordenen" og "Nakhimovordenen". Det ble ikke foretatt nye tildelinger av "Usjakovordenen" i tiden etter 1992. Nyordning 2010. Ordenstegn for "Usjakovordenen", slik det er fastsatt i 2010 Den russiske føderasjons ordensvesen ble nyordnet ved president Dmitrij Medvedevs dekret av 7. september 2010 og "Usjakovordenen" fikk nye statutter og nytt utseende. Ordenen har fra 2010 én klasse. Den kan nå igjen tildeles for militær innsats. "Usjakovordenen" rangerer fra 2010 som nummer seks av Russlands 15 ordener, bak "Andreasordenen", "Sankt Georgsordenen", "Fedrelandets fortjenstorden", "Aleksander Nevskij-ordenen" og "Suvorovordenen", men foran "Zjukovordenen". Insignier. Ordenstegnet for "Usjakovordenen" er fra 2010 gitt korsform med utbøyde armer. Korset er i sølv med blå emalje og har strålegrupper i sølv i korsvinklene. Korset er belagt med et anker i sølv og over dette igjen er midtmedaljongen plassert. Midtmedaljongen er i blå emalje og bærer Fjodor Usjakovs portrett i gull. Usjakov er avbildet med ansiktet halvvegs vendt til venstre. Under portrettet er det plassert laurbær- og eikegrener. Over portrettet står innskriften «АДМИРАЛ УШАКОВ» ("admiral Usjakov") skrevet med gullbokstaver. Medaljongen er omgitt av ankerkjetting. Ordensbåndet er hvitt med en bred lys blå midtstripe og smale kantstriper i samme farge. Dette tilsvarer båndstripen for 1. klasse av "Usjakovordenen" i sovjetårene. Tildeling. "Usjakovordenen" kan fra tildeles 2010 ledende sjømilitære offiserer for dyktig organisering og ledelse av sjøoperasjoner med vellykket resultat. Ordenen kan også tildeles flåteenheter. Utenlandske offiserer som deltar i strid sammen med russiske styrker kan også tildeles "Usjakovordenen". Adolf VIII av Holstein. Adolf VIII av Holstein (født 1401, død 1459) var greve av Holstein og hertug av Slesvig. Han var nesteldste sønn av grev Gerhard VI. Søster av Hedvig som ble gift med grev Didrik den lykkelige av Oldenburg; foreldre til Christiern (1426–81), som ble konge av Danmark og Norge under navnet Christian I. En mann fremfor alt. "En mann fremfor alt" (originaltittel: "A Man for All Seasons") er en Oscar-belønnet britisk biografisk dramafilm som omhandler den engelske lordkansler Thomas Mores vekst og fall i 1500-tallets England. Filmen er fra 1966 og ble produsert og regissert av Fred Zinnemann. Hovedrollen som Thomas More spilles av Paul Scofield, mens andre sentrale roller spilles av Robert Shaw, Leo McKern, Wendy Hiller, Susannah York, Vanessa Redgrave og Orson Welles. Filmen er basert på Robert Bolts skuespill med samme navn fra 1961. Paul Scofield spilte forøvrig samme rolle i både film og teaterversjonen. Filmen vant seks Oscar-priser, inkludert Beste film og Beste mannlige hovedrolle. Filmen ble godt mottatt av filmkritikerne og ble belønnet med en rekke priser, inkludert seks Oscar, syv BAFTA og fire Golden Globe. Handling. England på 1500-tallet: Thomas More, som ble lordkansler under Henrik VIII av England, motsetter seg kongens plan om å ekte Anna Boleyn (for å sikre seg en arving) og havner derfor i unåde. Dratt mellom sin samvittighet og plikt til kongen, velger Sir Thomas å ikke uttale seg og dermed ildne opp kongens raseri. Konsekvensene blir en viljekamp spekket med slottsintriger, politisk krigshissing og et maktspill om menneskets, kirkens og landets skjebne. Thomas blir til slutt dømt til døden. Om filmen. "En mann fremfor alt" ble godt mottatt av filmkritikerne, noe som gjenspeiles i at den har oppnådd så mye som 85% på Rotten Tomatoes. VGs anmelder gav den terningkast fire. Aftenbladet kåret den i 2010 som den neste beste Oscar-vinneren på 1960-tallet, med følgende begrunnelse: «"en film som gjorde vanvittig sterkt inntrykk i ei tid da individualismen våknet i alle kroppsdeler og integritet og folkefiende-evne betød noe"». Filmen innbrakte ca $25 millioner på verdensbasis. Den hadde et budsjett på ca $2 millioner. Richard Burton ble opprinnelig tilbudt rollen som Thomas More, men takket nei. Charlton Heston forsøkte lenge å få rollen, men ble avvist av produsentene. Heston lagde i 1988 sin egen TV-versjon der han selv hadde regi og spilte hovedrollen. I 1999 lagde BFI en liste over det de mente var de 100 beste britiske filmene som var lagd på 1900-tallet. "A Man For All Seasons" havnet på en 43-plass. Andre film og TV-produksjoner. I 1988 lagde Charlton Heston en nyinnspilling med samme tittel. Denne var produsert for TV og Heston spilte selv hovedrollen. Pontus Kåmark. Pontus Sven Kåmark (født 5. april 1969 i Västerås) er en tidligere svensk fotballspiller som har spilt for Västerås SK, IFK Göteborg, engelske Leicester City og AIK. Kåmark var forsvarspiller (høyreback) og var en del av den som deltok under VM i fotball 1994. Han fikk totalt 57 landskamper for Sverige fra 1990 og frem til 2002. I senere tid har Kåmark arbeidet som ekspertkommentator i fotball for TV4. Sportsåret 1896. Sportsåret 1896 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1896. Hurtigløp på skøyter. De syvende verdensmesterskapet i hurtigløp på skøyter for herrer arrangeres i St. Petersburg i Russland 7. – 8. februar. 14 deltager fra fire land deltar. Nederlenderen Jaap Eden ble verdensmester. Kunstløp. De første verdensmesterskapet i kunstløper arrangeres i St. Petersburg, Russland. Det ble bare arrangert for herrer, Erik Krummedige. Erik Krummedige (el. Krummedike) (født 1364 i København, død 14. september 1439. Sønn av Segebod Krummedige (f. ca. 1330) og Sidsel Skram. Dansk rikshovmester, ridder og medlem av riksrådet. Li Xiucheng. Li Xiucheng (kinesisk: 李秀成; pinyin: "Lǐ Xiùchéng"; født i 1823 i fylket Teng i Guangxi i Kina, henrettet 7. august 1864 i Jiangning i Jiangsu) var en ledende militær leder av taipingstyrkene under taipingopprøret. Han fikk tilnavnet «den lojale konge» (忠王, "Chung-Wang"), fordi han ble forsøkt bestukket av en Qing-general for å ta livet av Hong Xiuquan, men nektet. Han tjente Hong Xiuquans taipingstyre med stor dyktighet. Etter 1859, da taipingerne var hjemsøkt av indre splid, dårlig overordnet lederskap og korrupsjon, var det ved Lis militære og administrative talent at bevegelsen likevel holdt seg gående og gjorde nye erobringer. Li førte taipingopprørerne til mange militære seirer, som erobringen av Suzhou i juni 1860, men klarte ikke å erobre den viktige byen Shanghai, som han angrep i august 1860. Han måtte da gi tapt for "den alltid seierrike hær", da ledet av den amerikanske leiesoldaten Frederick Townsend Ward. Da Qing-styrkene i 1864 foretok sitt avsluttende angrep på Nanjing, opprørernes hovedstad, skal han etter sigende ha overlatt sin beste hest til den unge kronprinsen (Hong Xiuquans sønn Hong Tianguifu), og måtte dermed selv nøye seg med en svak hest. Dermed ble han raskt innhentet og tatt til fange av de keiserlige styrker. Han ble forhørt og, etter sin «tilståelse», henrettet av general Zeng Guofan i 1864. Kort før sin henrettelse skrev han en kort selvbiografi (《忠王李秀成自述》). Lis sverd. Li hadde tidligere overlatt sitt sverd til lillebroren, Li Shixian. Li Shixian tapte det, og det falt i Charles George Gordons hender i Liyang. Gordon gav det til en slektning av Dronning Victoria, og etterhvert gikk det – nesten – i glemmeboken. I 1961 ble dets identitet oppdaget av en professr i London, og i 1981 ble det gitt til kineserne. Nå er det i Det kinesiske nasjonalmuseum i Beijing. Fuchsstadt. Fuchsstadt er en kommune i Unterfranken, i Landkreis Bad Kissingen i delstaten Bayern i Tyskland. Kommunen er medlem av forvaltningsfellesskapet Elfershausen og har 1 834 innbyggere per 31. desember 2009. Boris Popov. Boris Nikitisj Popov (russisk: Борис Никитич Попов; født 21. mars 1941) var en sovjetisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Popov vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han var med på det sovjetiske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Italia. Popov spilte alle seks kampene i turneringen. Eduard Jegorov. Eduard Vasiljevitsj Jegorov (russisk: Эдуард Васильевич Егоров; født 7. januar 1940) var en sovjetisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Jegorov vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han var målvakt på det sovjetiske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Italia. Jegorov spilte to kamper som målvakt i turneringen. Richard Saul. Richard Ernest Saul (født 16. april 1891, død 30. november 1965) var en britisk general og særlig kjent for sin innsats under Slaget om Storbritannia under andre verdenskrig. Unge år. Richard Saul ble født i Dublin i Irland i 1891. Ved utbruddet av første verdenskrig var han fenrik i Royal Army Service Corps, i 1916 var han Flying Officer (Observer) ved No 16 Squadron i den britiske hærens Royal Flying Corps. I løpet av de to siste krigsårene steg han i gradene og fikk kommando over No. 4 Squadron Royal Flying Corps. Etter våpenhvilen tok han over kommandoen over No. 7 Squadron RAF. Saul var en ivrig idrettsmann og spilte både rugby og hockey for RAF, i både 1928 og 1932 ble han RAF Tennis Champion. I september 1933 fikk Saul kommando over No. 203 Squadron RAF som var stasjonert i Basra i Iraq. I 1935 ledet Saul en gruppe flybåter fra skvadronen i langdistanseflyvning fra Plymouth til Basrah. Andre verdenskrig. Under andre verdenskrig hadde Saul kommando over henholdsvis No. 13 Group RAF, No. 12 Group RAF og Air Defences Eastern Mediterranean, hvorav han særlig er kjent i forbindelse med den første kommandoen hvor han var med under Slaget om Storbritannia. Richard Saul gikk av med pensjon fra RAF i 1944 og arbeidet deretter som formann for United Nations Relief and Rehabilitation Administration på Balkan. Etter det var han viseformann for International Transport Commission i Roma. Etter Saul forlot Roma i 1951 tok han en stilling som leder for en universitetsbokhandel inntil han til slutt trakk seg tilbake i 1959. Igor Grabovskij. Igor Vladimirovitsj Grabovskij (russisk: Игорь Владимирович Грабовский; født 2. september 1941) var en sovjetisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Grabovskij vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han var målvakt på det sovjetiske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Italia. Grabovskij spilte alle seks kampene i turneringen som målvakt. Miklós Varga. Miklós Varga (født 26. august 1987) er en mongolsk ungarsk, som konkurrerer i vektklassen lettvekt. Varga har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Ungarn under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Merey Akshalov fra Kasakhstan i vektklassen lettvekt. Han har også et sølv fra EM i boksing i Liverpool fra 2008. Eyvin Ovrum. Ole Martin Eyvin Ovrum (født i Kristiania 2. januar 1882, død i Oslo 15. februar 1965) var en norsk tegner og illustratør, som særlig arbeidet som avis-, tegneserie- og reklametegner. Profesjonelt brukte han bare navnet Eyvin Ovrum. Både firmanavn og signaturen "E.O." på en del arbeider viser dette. Professor Jorunn Veiteberg skriver i sin bok "Den norske plakaten" at Ovrum, sammen med Robert Millar må regnes som en av grunnleggerne av norsk reklamevesen.Illustratørkollegaen Trygve M. Davidsen kalte Ovrum for «reklametegnernes stamfar» i Norsk reklameforbunds tidsskrift "Propaganda" i 1939. Utdannelse og karriere. Ovrum hadde sin utdannelse fra Knud Bergsliens malerskole i Kristiania. Han reiste til St. Louis i USA i 1900 og var bosatt der til 1911. I USA arbeidet han som avistegner i blant annet St. Louis Despatch og tegnet karikaturer av en rekke kjente personer som Theodore Roosevelt, Sarah Bernhardt og brødrene Wright. Da han kom tilbake til Kristiania, arbeidet han i to år som tegner i Morgenbladet, før han startet i Illustrationsatelieret. I 1913 grunnla han reklamebyrået Grafia, som senere skiftet navn til Atelier E-O. Atelieret eksisterer fortsatt og eies og drives av Ovrums nevø. Av de plakatene han tegnet, var Ovrum selv mest fornøyd med "Frigge-Paal", "Norges beste reklameplakat", som han skriver i Propaganda i 1925. "Frigge-Paal"-plakaten var laget som reklame for Frigg havre, landets første datostemplede havregryn, produsert ved Nydalens Mølle i Sandnes. Ovrum brukte sin sønn Paal som modell for oljemaleriet, som igjen var utgangspunkt for plakaten. I Veitebergs bok er det gjengitt en portrett-versjon av "Frigge-Paal". Dette ble brukt som reklame i ukepressen. En reklameplakat fra 1922 viser gutten stående med en pakke Frigg havregryn under armen. I Kristiania tok Eyvin Ovrum initiativet til å stifte Tegnerforbundet i 1917. Han var forbundets første formann – og tegnet deres emblem «Kråka». Tegnerforbundet utga et eget årshefte i perioden 1917-1920, med bidrag fra tidens kjente tegnere; Per Krohg og andre. På utstillinger fikk Ovrum spesielt oppmerksomhet for sine følsomme barnetegninger. Han illustrerte også bøker for barn og laget populære tegneserier, som "Dagros" i Nationen og "Professoren" i Morgenbladet, der han også arbeidet som avis- og teatertegner i flere år. Dagros ble i flere år tegnet av Kaare Bratung. I 1916 begynte Ovrum å utgi bladet "Profit", som hadde som formål å vekke interesse for reklame i tekst og bilder.. Bladet gikk inn med nr 3 i 1918 Boris Grisjin. Boris Dmitrijevitsj Grisjin (født 4. januar 1938 i Moskva) var en sovjetisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo og 1968 i Mexico by. Grisjin vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han var med på det sovjetiske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Italia. Fire år senere, under Sommer-OL 1968 Mexico by, vant han sin andre olympiske medalje i vannpolo. Sovjetunionen vant semifinalen mot Italia med 8-5 men tapte i finalen til Jugoslavia med 11-13. Colin Archers gate (Larvik). Colin Archers gate (til 1917: Kirkegaten'") er ei gate i Larvik. Den strekker seg fra Dronningens gate til Laurvig Hospital. Bygninger. Colin Archers gate 1 huset organist Oscar Hansens musikksal på 1890-tallet. Det var øvelsessted for Larviks vesle symfoniorkester. Den senere kjente norskamerikanske kordirigenten F. Melius Christiansen (1871–1955) fikk sin første musikkundervisning i denne bygningen. Nikolaj Kalasjnikov. Nikolaj Fjodorovitsj Kalasjnikov (russisk: Николай Фёдорович Калашников; født 11. oktober 1940) var en sovjetisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Kalasjnikov vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han var med på det sovjetiske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Italia. Kalasjnikov spilte alle seks kampene i turneringen og scoret to mål. Knockabout Comics. Knockabout Comics er et britisk forlag som utgir undergrunnstegneserier og alternative tegneserier. Historie. Bakgrunnen for at Knockabout Comics ble opprettet som forlag på begynnelsen av 1980-tallet var at det var strengere vilkår for å importere tegneserier enn for tegneserier som var trykket i Storbritannia. Det britiske tollvesenet konfiskerte stadig tegneserier fra særlig Rip-Off Press og Gilbert Sheltons populære serie "Frikebrødrene" da serien hadde et avslappet forhold til dop. Tollvesenet konfiskerte også serier av tegnere som Robert Crumb og Melinda Gebbie under begrunnelsen at de var uanstendige. Bak Knockabout Comics står grunnleggerne Tony Bennett og Carol Bennett. På begynnelsen av 1970-tallet arbeidet Bennett sammen med andre som distributør via et foretak kalt "Unicorn Bookshop", først i Brighton, deretter på en bondegård i vestlige Wales. Unicorn gikk inn i 1975 grunnet gjeld, og Bennett overtok importen og distribusjonen amerikanske undergrunnstegneserier. Han har stadig vært i konflikt det britiske rettsvesenet over retten til å utgi bestemte tegneserier. Forlaget har således vært en pioner i kampen for ytringsfrihet på de britiske øyer. I tillegg til amerikanske serier utga forlaget også serier av nye britiske tegnere som Hunt Emerson og Bryan Talbot. I dag har forlaget en mangfoldig utgivelseskatalog med titler, og sammen med det relativt nyopprettede amerikanske forlaget Top Shelf Productions utgir Knockaboutut Alan Moores omfattende serie "The League of Extraordinary Gentlemen". Forlaget er fortsatt trofaste til sine røtter som et undergrunnsforlag og utga en omfattende «Omnibus»-utgivelse med samtlige serier av Frikebrødrene i et bind i slutten av 2008. Landkreis Bad Kissingen. Landkreis Bad Kissingen er en Landkreis i den nordlige delen av Bezirk og Regierungsbezirk Unterfranken i den tyske delstaten Bayern. Kretsen grenser i nord til Landkreis Fulda, i nordøst til Landkreis Rhön-Grabfeld, i sørøst til Landkreis Schweinfurt, i sør og sørvest til Landkreis Main-Spessart og i vest til Main-Kinzig-Kreis. Kretsen ble opprettet i forbindelse med kretsreformen i Bayern i 1972 gjennom en sammenslåing av den gamle Landkreis Bad Kissing, de to kretsene Landkreis Bad Brückenau og Landkreis Hammelburg, den kretsfrie byen Bad Kissingen og enkelte kommuner fra Landkreis Gemünden og Landkreis Karlstadt. Kretsen består av 4 byer, 10 kjøpsteder, 11 kommuner, 13 kommunefrie deler og 4 forvaltningsfellesskap. Baik Jong-sub. Baik Jong-sub (født 5. juli 1980) er en sørkoreansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lettvekt. Baik har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Sør-Korea under Sommer-OL 2004 der han kom til kvartfinalen. Han representerte også Sør-Korea under Sommer-OL 2008 der han ble slått ut i åttendedelsfinalen av Pichai Sayota fra Thailand i vektklassen lettvekt. Han har også et gull fra asiamesterskapet i boksing i 2004, og et sølv fra Asialekene fra 2002 i Busan. Klubbgaarden. Klubbgaarden (tidligere Alders Hvile) er en herrskapsbygning i Larvik. Adressen er Colin Archers gate 8. Bakgrunn. Den ble trolig reist i 1720-årene på ei branntomt. I 1767 berettes det om at at bygningen hadde to etasjer med fem rom i hver. For øvrig inneholdt eiendommen bryggerhus, boder, stall, fjøs, hønsehus samt vedskur. I cirka hundre år tjente huset som bolig og kontor for grevskapets forvaltere, høyere militære, byfogder (blant annet byfogd Bryn 1815-1827), sorenskrivere samt skipsredere. Et rom i andre etasje fungerte rundt 1800 som lokale for det første amtsveivesens forvaltning. Det bestod av to personer. Huset ble på Bryns tid eller noe tidligere ombygd i empirestil. Utover på 1800-tallet gikk huset under betegnelsen «Klubbgaarden», fordi det rommet selskapslokaler for én av Larviks finere herreklubber etter engelsk mønster. I 1850 og noen år fremover holdt Borgerskolen til i bygningen. En kort tid i starten av 1920-årene fantes det en trikotasjefabrikk i gården. Fra 1926 til 1980-årene var bygningen et privat aldershjem under navnet «Alders Hvile». Byningen har nå fått tilbake sitt tidligere navn «Klubbgaarden». Johannes A. Næs. Johannes Andreas Næs (født 16. september 1920 i Hvalba) er en tidligere færøysk skolemann. Han avla eksamen ved Føroya Læraraskúli i 1952, gikk videreutdannelse ved Danmarks Højskole for Legemsøvelser 1946–1947 og Danmarks Lærerhøjskole 1947–1948. Han tok utdannelse som skolepsykolog ved Danmarks Lærerhøjskole 1963–1964. Næs var ansatt som lærer 1942–1962, rådgiver i spesialundervisning 1962–1989, og som fungerende landsskolerådgiver 1965–1966. Næs var dessuten forstander ved Vágs Tekniska Skúli 1951–1963, redaktør i "Sunnudagsblaðið" 1951–1979, samt bibliotekar ved bygdebiblioteket i Vágur 1953–1963. Han var styremedlem i Føroya Lærarafelag 1959–1968, herav formann 1960–1963 og 1964–1968. Han var også formann i Føroya Skúlabókagrunnur 1966–1985, og upolitisk medlem av kringkastningsrådet Útvarpsnevndin for Kristiliga Lurtara- og Hyggjarafelag 1963–1994. Han har også hatt verv innenfor Kirkjuliga Heimamissiónin í Føroyum. Næs har diktet og oversatt salmer og sanger, og har skrevet noveller, diverse artikler om skole, diverse undervisningsmateriell, og har vært medforfatter av flere skolebøker i færøysk og kristendom. Poul E. Petersen. Poul E. Petersen (født 29. august 1901 i Sørvágur, død 25. april 1977) var en færøysk lærer og organisasjonsmann. Han var lærer på Mykines 1923–1951, ble utnevnt til idrettsrådgiver i 1938, var første formann i Ítróttasamband Føroya 1939–1946, og var formann i Føroya Lærarafelag 1954–1960. Petersen skrev flere lærebøker utgitt av Føroya Skúlabókagrunnur. Europacupen i friidrett. Europacupen i friidrett er et tidligere europeisk mesterskap, som fra 2009 er erstattet av Lag-EM i friidrett. De fleste store nasjonene i Europa deltok i Europacupen. Opprinnelig het den "Bruno Zauli Cup", og ble arrangert i Stuttgart (menn) og Kassel (kvinner) i Tyskland i 1965. Fra starten av var dette en toårlig konkurranse, selv tre av mesterskapene hadde tre år mellom seg (1967 – 1970 – 1973), men fra 1993 ble det en årlig konkurranse. Den siste Europacupen ble arrangert i 2008. Historie. Ideen bak cupen, som ble utviklet av Bruno Zauli, presidenten i Europakomiteen under IAAF, var å skape en konkurranse for alle de europeiske friidrettsforbundene. Selv om Zauli selv døde bare noen få måneder før den første konkurransen ble arrangert levde konkurransen videre. Konkurransen har alltid hatt en inndeling i ulike "ligaer" (leagues), der hvert land må kjempe om en plass i den øverste ligaen. De første 20 årene ble disse ligaene arrangert til forskjellig tid. De minste landene, som Luxembourg og Sveits, måtte delta i de innledende rundene, mens eksempelvis Storbritannia og Frankrike deltok først i semifinalen. De to beste landene fra de 3 semifinalene møttes så i finalen. Denne konkurransetypen fungerte ganske bra, men fra 1983 ble antallet øvelser som deltakerne ble forventet å delta i økt, slik at det ble vanskelig for deltakernasjonene å sende sitt beste lag i hver øvelse. Den øverste ligaen ble kalt "Super League", og bestod av 8 herrelag og 8 damelag. Disse konkurrerte hver for seg, så et land kunne ha herrelaget i en liga, og kvinnelaget i en annen liga. Under "Super League" lå "First League" og "Second League". EM for lag. I 2009 fikk konkurransen nytt navn og nytt format. Lag-EM i friidrett ble etablert, med fire ligaer. Alle ligaene 20 øvelser for menn og 20 for kvinner. Super League og First League har 12 lag hver, mens Second League og Third League har hhv. 8 og 14 lag. Lagene konkurrerer nå samlet for herrer og damer. Poenggiving og regler. Deltakerlandene får poeng for resultatene i hver øvelse. Utøveren som vinner en øvelse fikk 8 poeng for seier, nr 2 fikk 7 poeng, nr. 4 fikk 6 poeng, osv. Dersom en utøver ikke fullførte, eller ble diskvalifisert, fikk landet 0 poeng i den øvelsen. Det herre- eller damelaget som fikk flest poeng vant konkurransen. De fire beste lagene i Super League (to herre- og to damelag) kvalifiserte seg også videre til Verdenscupen i friidrett (IAAF World Cup in Athletics). Det herre- og damelaget som fikk færres poeng i Super League rykket ned til First League, mens de to tilsvarende beste lagene i First League rykket opp til Super League. Tilsvarende rykket ett lag opp og ett lag ned i de andre ligaene også. Slik kunne lag rykke opp og ned i ligaene. Mesterskapsrekorder. Nedenfor listes opp alle øvelser som har vært arrangert i Europacupen, hva europacuprekorden er, hvem som satte den, og hvilkeet år. Rasheed Lawal. Rasheed Lawal (født 13. august 1983) er en nigeriansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lettvekt. Lawal har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Nigeria under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i åttendedelsfinalen av Hrachik Javakhyan fra Armenia i vektklassen lettvekt. Thorvald Bogsrud. Thorvald Thorkildsen Bogsrud (født 1870 i Eidsvoll, død 1923) var en norsk revy- og krimforfatter. Han var primært kjent som forfatter bak en rad revyer (det blir sagt sammenlagt 164) til Kristianias varietescener samt til fjordens vesle sommerteatre. I 1900 publiserte han kriminalromanen "Paa jakt efter seksti tusen. En norsk amatørdetektivs eventyr" og skrev også eventyromanen "I keiserens kjølvand. Et anarkisteventyr fra de norske fjorde". 1915-1919 publiserte Bogsrud under psevdonymet Frank Fender tre kriminal- og spenningsromaner. Nils Nordberg er av den oppfatning at Bogsrud var forfatteren bak den kortlivede hefteserien om "Normanden Willums". Det antas også at han det var han som under psevdonymet Fin/Finn Bratt skrev noen fortellinger om Knut Gribb i "Lys & Skygge", blant annet "330 Fod under Jorden". George Wald. George Wald (født 18. november 1906 i New York, død 12. april 1997 i Cambridge, Massachusetts) var en amerikansk fysiolog, naturviter og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1967 sammen med Haldan Keffer Hartline og Ragnar Granit for deres påvisning av de «primære fysiologiske og kjemiske synsprosesser i øyet». I 1953 ble han også tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award. Daotai. Daotai (kinesisk: 道台, pinyin: "Dàotái", Wade-Giles: "Taotai") er en historisk embedstittel i Kina. En "daotai" var en sivil eller militær embedsmann med overoppsynet over en krets (bestående av en eller flere "fu", byer eller andre tettsteder), eller ansvarlige for en eller annen avgrenset geskjeft (som saltbeskatningen innen et bestemt område). De hadde myndighet på sekundært nivå, hvis man betrakter provinsnivå som det primære. Systemet ble utviklet til et riksdekkende nettverk under Qing-dynastiet. Det var i henhold til en «lov om forebygging» ("hui pi") at den lokale daotai skulle være en utenforstående, altså at ingen mandarin kunne tjene i denne overordnede stilling i sine hjemlige trakter. Slik skulle man redusere faren for korrupsjon og nepotisme. Litteratur. Yuansheng Liang: "The Shanghai Taotai: Linkage Man in a Changing Society, 1843-90", Singapore University Press, 1990 Lokalhistorie. Lokalhistorie er historieskriving på lokalt nivå, særlig landsdel, bygde- og byhistorie. I de fleste av landets kommuner foreligger bygdebøker eller arbeid med disse. I bygdebøkene har gårds- og ættehistorien oftest bredest plass. De eldste bygdebeskrivelser var overveiende topografisk beskrivende; noen av dem (fra 1500-tallet) ble gitt ut av Gustav Storm i "Historisk-topografiske Skrifter om Norge og norske Landsdele" (1895). Eksempler fra en noe senere tid er Ludvig Holbergs "Bergens Beskrivelse" (1737). Fra annen halvdel av 1700-tallet finnes en lang rekke bygdebeskrivelser, med Hans Strøms "Beskrivelse over Fogderiet Søndmøre" (1762–1769) som en av de betydeligste. 1792–1808 utkom "Topographisk Journal for Norge", som fra 1811 ble fortsatt i "Historisk-topografiske Samlinger", utgitt av Selskabet for Norges Vel, og senere av samme selskaps "Budstikken" (til 1834). Etter en periode med mindre aktivitet utkom 1885–1921 det store verket "Norges land og folk" i 44 bind, de fleste skrevet av Amund Helland, som fikk stor betydning. Det ble i de følgende tiår stiftet en rekke lag (historielag, sognelag) rundt om i landet, som har hatt utgivelse av by- og bygdebøker som en viktig del av sitt program. De fleste byer i Norge har et museum som har lokalhistorisk fokus Fu (område). Fu (kinesisk: 府, pinyin: "fǔ") var en utbredt administrativ territoriell enhet i det gamle Kina. En "fu" bestod av en eller flere "xian" (kinesiske fylker). Trey Songz. Tremaine Aldon Neverson (født 28. november 1984 i Petersburg, Virginia), mest kjent som Trey Songz er en Grammyvinnende amerikansk sanger, låtskriver, musikkprodusent og skuespiller, mest kjent for sangene «Missin' You», «Can't Help But Wait», «Holla If You Need Me», «Bottoms Up», «Say Aah» og Step Up 3D-sangen «Already Taken». Falkeklubben. "Falkeklubben" var et norsk magasinprogram som gikk på NRK-TV fra 1962 til 1970. Målgruppen var barn og ungdom mellom 7 og 12 år. Programmet ble ledet av Rolf Riktor og Gunnar Grimstad. Det ble produsert av NRK Barne- og ungdomsavdelingen. Bo Wærenskjold var også en av programlederne i en periode. "Falkeklubben" var «pedagogisk korrekt» og sterkt fokusert på opplysning, oppdragelse og opplevelse, som var målet i den tids barne og ungdomsprogram. Faste spalter var «Barnas Dagsrevy» og "Skippern". Programmet ble en av de mest populære barne- og ungdomsprogrammet på 1960-tallet. Quintin Brand. Christopher Joseph Quintin Brand (født 25. mai 1893, død 7. mars 1968) var en sørafrikansk offiser i det britiske RAF. Brand er særlig kjent for sin innsats under Slaget om Storbritannia under andre verdenskrig. Bakgrunn. Quintin Brand ble født nær Kimberley i Sør-Afrika som sønn av en politimann i Johannesburg. Han gikk inn i Sør-Afrikas hær i 1913 og tjenestegjorde der inntil 1915. Første verdenskrig. I 1915 reiste Brand til Storbritannia og ble overført til Royal Flying Corps. Han lærte å fly og fikk sivilt flysertifikat den 30. mars 1916. I tjenesten ved fronten i Frankrike fløy han Nieuport 17 og tilhørte No. 1 Squadron RFC. I 1918 ble Brand skvadronsjef i den nylig etablerte No. 151 Squadron RAF, det var en skvadron med nattjagere, utstyrt med spesialtilpassede Sopwith Camel. Skvadronen skjøt ned 26 Gotha G.V bombefly, med Brand selv ansvarlig for fire av nedskytingene. Brand hadde ialt 12 nedskytinger i 1917 og 1918 og ble i denne perioden tildelt Distinguished Flying Cross. Mellomkrigstiden. I 1920 utlovet avisen "The Times" en belønning på £10 000 for den første som fløy fra London til Cape Town i Sør-Afrika. General Jan Smuts ønsket at flyvere fra Sør-Afrika skulle vinne prisen og autoriserte derfor innkjøp av et Vickers Vimy forhenværende bombefly, til en kostnad av £4 500. Oberstløytnant Pierre van Ryneveld var fartøysjef, mens Quintin Brand var styrmann på den banebrytende ferden. På tross av tekniske problemer og flere flybytter fullførte de ferden og på tross av at de ikke vant så fikk hver av de to en belønning på £5 000 av den sør-afrikanske regjeringen, de ble også adlet for bragden. Fra 1925 til 1927 var Brand Senior Technical Officer, deretter Principal Technical Officer, ved Royal Aircraft Establishment, Farnborough. I 1929 ble han beordret til Abu Qir i Egypt, for deretter å bli utnevnt til generaldirektør for flyvning i Egypt fra 1932 til 1936 Andre verdenskrig. Ved utbruddet av andre verdenskrig hadde Quintin Brand kommando over No. 10 (Fighter) Group som forsvarte den sør-vestlige delen av England og den sørlige delen av Wales. Under Slaget om Storbritannia var Brand en sterk støttespiller for Hugh Dowding og Keith Parks taktikk for å møte angrep fra det tyske flyvåpenet Luftwaffe. I 1941 fikk Brand kommando over No. 20 (Training) Group, en stilling han hadde inntil han gikk av med pensjon i november 1943. Brands støtte til Dowding og Park i striden om «Big Wing» kan muligens forklare hvorfor han ble satt på sidelinjen, på tross av at han var en av RAFs dyktigste høyere offiserer. Landkreis Rhön-Grabfeld. Beliggenheten til Landkreis Rhön-Grabfeld i Tyskland Landkreis Rhön-Grabfeld er den nordligste landkretsen i delstaten Bayern i Tyskland. Kretsen befinner seg i Regierungsbezirk Unterfranken. I vest grenser den til Landkreis Fulda i Hessen, i nord og øst til Landkreis Schmalkalden-Meiningen og Landkreis Hildburghausen i Thüringen, og i sør til Landkreis Haßberge, Landkreis Schweinfurt og Landkreis Bad Kissingen. Kretsens hovedsete er byen Bad Neustadt an der Saale med 15 668 innbyggere per 31. desember 2009. Kretsen har 83 442 innbyggere per 31. desember 2009. Geografi. Landkreis Rhön-Grabfeld omfatter deler av det historiske landskapet Grabfeld, som utgjør et område med bølgende åser øst for kretsbyen Bad Neustadt. Fjellkjeden Rhön går gjennom den vestlige delen av kretsen. I den vestlige delen ligger også Kreuzberg, som er høyeste punkt med sine 928 moh. Fränkische Saale er den viktigste elven i kretsen; den har sitt utspring ved Trappstadt og flyter vestover gjennom Grabfeld og den østlige kanten av Rhön, før den beveger seg sørvestover gjennom Neustadt. I Heustreu tar den opp i seg elven Streu og i Bad Neustadt elven Brend. Disse små elvene har sitt utspring i Rhön. Kretsens totale areal er 1021.87 km². Historie. Fra 1817 tilhørte disse Untermainkreis, som den 1. januar 1838 ble omdannet til Regierungsbezirk Unterfranken og Aschaffenburg (senere omdøpt til bare Unterfranken). I 1900 ble området omkring Hofheim skilt ut fra Königshofen om omdannet til et eget Bezirksamt. I 1920 ble dette utvidet med deler av fyrstedømmet Sachsen-Coburg. De øvrige delene av denne historiske staten tilhører idag Landkreis Haßberge. Bezirksamt Neustadt skiftet i 1934 navn til Bad Neustadt an der Saale, og dette navnet ble senere overtatt av en av dagens kommuner. I 1939 ble den administrative enheten "Bezirksamt" deretter avløst av såkalte "Landratsamt", mens deres tilhørende "Bezirke" ble omdøpt til "Landkreise". I 1945 ble Landkreis Mellrichstadt utvidet med flere kommuner som tidligere tilhørte Thüringen. Den nåværende kretsen ble opprettet i forbindelse med kretsreformen i Bayern i 1972 gjennom en sammenslåing av den gamle Landkreis Bad Neustadt og de to kretsene Landkreis Mellrichstadt og Landkreis Königshofen im Grabfeld til den nye Landkreis Bad Neustadt. I 1973 skiftet kretsen navn til Landkreis Rhön-Grabfeld. Administrativ inndeling. Kretsen består av 6 byer, 3 kjøpsteder, 28 kommuner, 8 kommunefrie deler og 7 forvaltningsfellesskap. Felix Dennis. Felix Dennis (født 1947 i Kingston upon Thames) er en britisk magasinutgiver, poet og filantrop. Felix Dennis, en tidligere motkulturell, langhåret rebell og involvert i en berømt rettssak om «de tre fra Oz», er en Storbritannias best kjent selvgjorte entreprenører. Hans privateide forlag, "Dennis Publishing", var en pioner i å utgi magasiner innenfor personlige datamaskiner og andre hobbyrelaterte emner i Storbritannia. I nyere tid har han opprettet ytterligere livsstilmagasiner med flaggskipet "The Week" som blir utgitt på de britiske øyer, USA og Australia. Oz-rettssaken. Felix Dennis ble født i 1947 og etter å ha forlatt Harrow College of Art har han hevdet å ha kastet bort mye tid med spille rhythm and blues med ulike musikkgrupper. Hans karriere som utgiver startet som gateselger av undergrunnsmagasinet "Oz" i 1971. Bladet opprørte jevnlig det britiske etablissementet med en blanding av venstreorienterte artikler, diskusjoner om dop, sex og politikk. Med et oppmerksomt øye for detaljer ble Dennis raskt forfremmet til medredaktør. Han ble arrestert av de britiske myndigheter som medredaktør i den lengste konspirasjonsrettssak i engelsk historie over en misforstått utgave av bladets temanummer «Skolebarn» hvor redaktørene hadde invitert bidrag for barn. I tillegg hadde denne utgaven blant annet trykket en seksuell antydende tegning av Robert Crumb om «Bjørnen Rupert», en populær britisk avisserie for barn.Dette førte til arrestasjon av Jim Anderson, Richard Neville og Felix Dennis. Flere var med, blant annet Dennis, å spille inn en plate sammen med John Lennon for å skaffe penger for de anklagedes forsvar. En redegjørelse av rettssaken kan bli lest på "The First Post". Rettssaken endte med at «the Oz three», som ble forsvart av John Mortimer, ble ikke funnet skyldig i anklagen «Konspirasjon for å forderve og korrumpere moralen til Rikets ungdom», men ble dømt for to mindre lovovertredelse og dømt til fengsel. Høyesterettens appelldomsstol tilsidesatte senere dommen for Neville, Dennis og Anderson, som var kledd i pikeskoleuniform for anledningen. Dennis fortalte siden til forfatteren Jonathan Green at natten før appellen ble hørt hadde redaktørene hatt et hemmelig møte med justitiarius John Widgery, baron Widgery, som fortalte dem at de ville bli frikjent hvis de frivillig sluttet å arbeide på "Oz". Det er antatt at det var parlamentsmedlemmene Tony Benn og Michael Foot som blandet seg inn på deres vegne. Mediamongul. Etter at han ble frikjent dro Dennis videre for å danne sitt publiseringsselskap i 1973; Dennis Publishing, hvor tidligere motkulturelle fotografer, skribenter og illustratører fra motkulturen fikk arbeid. Han fikk tidlig suksess med et månedlig blad kalt "Kung Fu" som fløt på interessen rundt kampsportutøveren Bruce Lee og gjorde 60 000 pund i inntjening – en liten formue i 1974. Det lille selskapet forsøkte deretter å få tilpass på det amerikanske markedet selv om andres forsøk hadde feilet. Dennis hadde observert framveksten av små, personlige datamaskiner, og opprettet blader og magasiner rettet mot dette voksende markedet. Bladet "Personal Computer World" var en solid tittel, og ble siden solgt til VNU, og det tilsvarende "MacUser" ble siden solgt til Ziff Davis Publishing på midten av 1980-tallet. I 1995 opprettet Dennis et herremagasin kalt "Maxim" som raskt ble det største livsstilsmagasinet for menn i verden. Han opprettet også et postordreselskap for datamaskiner til 2 milliarder dollar som til sist ble offentlig på NASDAQ i desember 1992 og utgjorde hovedmengden av hans personlige formue. Det ble solgt til et privat investeringsgruppe i januar 2000. MicroWarehouse hadde på den tiden rundt 3500 ansatte i 13 forskjellige selskap og et verdensomspennende salg på 2,5 milliarder dollar. I 2006 skrev Dennis en bestselger om hvordan han ble mangemillionær med boken "How to Get Rich" Foruten anekdoter fra sitt liv, ga boken «knepene» i hvordan man blir rik med en sterk advarsel om de personlige ofre som er påkrevd. For Dennis eget vedkommende innebar det en avhengighet på kokain og en innrømmelse av å kastet bort over 100 millioner dollar på narkotika og kvinner. Dennis har forblitt eier av Dennis Publishing, et privat eid forlag med hovedkvarterer i både London og New York. Selskapet utgir over 50 forskjellige titler, digitale magasiner, nettsteder, blant annet "The Week", "Monkey", "Auto Express", "PC Pro", og "Viz" i Storbritannia, og flaggskipet "The Week" i USA og Australia. Poesi. I 2001, etter sin andre livstruende sykdom, begynte han med poesi. I løpet av et år hadde han forfattet sin første diktbok; "A Glass Half Full", utgitt av Hutchinson på de britiske øyer. Lanseringen av boken ble fulgt av den første av Dennis’ turne i Storbritannia og dekket tolv byer med diktframføringer, kalt «Did I Mention the Free Wine?», ettersom publikum ble tilbudt utmerket fransk vin fra Dennis mens de hørte hans framføringer. I løpet av syv år ble Dennis ble en av de mestselgende poetene i nyere tid, og hans poesi ble framført i radio, i internasjonal presse og som tema for to stører fjernsynsdokumentarer. I oktober 2003 opptrådte Dennis sammen med Royal Shakespeare Company ved siden av flere kjente skuespillere fra teaterselskapet med opplesninger fra sine dikt på teateret The Swan ved Stratford-upon-Avon. I 2004 dro han på 15 måneders turne i USA. Det samme året kom hans andre poesibok ut, "Lone Wolf", og ble igjen etterfulgt av 14 måneders turne på de britiske øyer. Siden den gang har det kommet ytterligere poesibøker: "When Jack Sued Jill: Nursery Rhymes for Modern Times", "Island of Dreams" og "Homeless in my Heart", alle utgitt av Ebury Press. Morder? I et intervju med Ginny Dougary som ble trykket i avisen "The Times" den 2. april 2008 fortalte Dennis, etter å ha delt flere flasker med utmerket vin, at han tidlig på 1980-tallet hadde drept en mann som hadde mishandlet en kvinne han kjente. Han hevdet å ha dyttet mannen utenfor en klippe. I tre år skal han ha forsøkt å redde livet til en ung prostituert, «jeg kunne ikke orke å se denne orkidé bli skylt ned i toalettet...» Senere innrømmet Dennis at hans prat var «en haug med sludder» mens han var full. At en forfatter enten har begått eller lekt med tanken om et (fiktivt) mord er ikke uvanlig. «Mord og kjærlighet er det eneste som er verd å skrive om,» skrev den norske forfatteren Aksel Sandemose og lot det være tvil om han selv hadde begått et mord eller ikke. Filantropen. Felix Dennis er meget involvert i treplanting og bærekraftig skogbruk. Et av hans vedvarende prosjekter er Forest of Dennis i Warwickshire i Vest-Midlands. Siden rundt 2000 har Dennis etablert en ung skog bestående av lokale tresorter som allerede dekker et tusen aker. Blant hans andre interesser er en stor skulpturpark med bronsestatuer og andre originalverker. Han drikker kostbar fransk vin og skal en av de beste vinkjellere i Storbritannia og har en stor boksamling av førsteutgaver. Felix Dennis er portrettert av skuespiller Chris O'Dowd i filmen "Hippie Hippie Shake", basert på en bok av Richard Neville, og som forteller om magasinet "Oz" og det berømte rettssaken. Foruten innspillingen av filmen gikk Dennis med på å møte O'Dowd, som senere uttalte at Dennis «var en utrolig karismatisk person». Lower Dir. Hele Dir er gult på kartet, både Upper Dir og Lower Dir Lower Dir (pashto:)er et distrikt i Pakistan. Det er et av de 24 distriktene i Khyber Pakhtunkhwa-provinsen og ble dannet i 1996, da distriktet Dir ble delt i Upper Dir og Lower Dir. Administrasjonsbyen er Timergara, og Lower Dir, som strekker seg over 1582 km² hadde i 1998 om lag innbyggere. Fremskrevet befolkning til 2005 ble anslått til om lag. Distriktet er delt inn i to thesiler: Timargara og Samar Bagh. Elva Swat sneier innom Lower Dir på sin vei mot Kabulelva. «Blodbadsplansjen». «Blodbadsplansjen» eller «Blodbadstavlen» var et tresnitt over Stockholm laget av Kort Steinkamp og Hans Kruse i Antwerpen. Det ble bestilt av Gustav Vasa i 1524 og er en av de eldste kjente billedlige skildringene av Stockholm. Bildet ble utført i propagandaøyemed og skildrer kritisk Christian IIs aktiviteter i hovedstaden i forbindelse med Stockholms blodbad i november 1520. Originalen gikk tapt i Cruuska palasset i forbindelse med Riddarholmsbrannen i 1802, men en kopi i form av et håndkolorert kobberstikk finnes bevart. Det ble utført av Dionysius Padt-Brugge for Magnus Gabriel De la Gardie i 1676. Avvik. Gråbrödraklostret ligger feilaktig avbildet omtrent nord/syd, skal værø öst/vest, kirken mangler det langstrakte høykoret og tårnet har spir, noe det ikke fikk før på slutten av 1500–tallet. Befestningene kom til noe senere og var ikke så omfattende som på bildet. Metalldetektor. Metalldetektor er et apparat som kan finne metaller på avstand, uten å ha direkte kontakt, for eksempel begravd i jord eller gjemt under klærne. Metalldetektorer har utviklet seg fra å være enkle apparater kun gav et signal når et metallobjekt var innenfor føleområdet, til å bli moderne apparater som kan skille mellom ulike metaller og indikere avstand til metallobjektet. Metalldetektorer har et vidt bruksområde som spenner fra hobbybruk til industri og sikkerhets-bruk. Det finnes et stort antall detektorer som er spesialisert for sin oppgave, som å kun finne spesielle metaller, for å finne våpen, og videre til store apparater som kan monteres på fly eller helikopter for å lete etter metalliske mineraler over et stort område. Historie. En metallsøker består i prinsippet av en radiosender og radiomottager med hver sin sirkulære antenne i søkehodet. Et radiosignal konsentreres ned i bakken, og reflekteres tilbake til mottageren dersom det treffer metall. Prinsippet ble oppdaget ved en tilfeldighet i slutten av 20-årene av Gerhard Fisher, grunnleggeren av Fisher Research Laboratory. I sitt arbeid med å utvikle et navigeringssystem for fly og luftskip ved hjelp av radiosignaler, oppdaget han at forstyrrelser oppsto i nærheten av bygninger med store metalltak. Fisher var den første til å oppdage at metallgjenstander reflekterer radiosignaler. Det er denne egenskapen metallsøkere utnytter. De første metalldetektorene ble laget av Gerhard Fisher rundt 1930 under navnet METALLASCOPE. Hobbydetektorer. Detektorer brukt av privatpersoner for hobbybruk. De spenner fra helt enkle med kun et signal om at et metallobjekt er innenfor føleområdet, til svært avanserte og semi-profesjonelle detektorer med flere instillingsmuligheter, som for eksempel diskriminering av uønskede metalltyper som aluminium eller jern og kompensering for forskjellige jordtyper. Undervannsdetektorer. Detektorer som brukes av arkoekologer og lignende for å finne metallobjekter under vann. Samme type som hobbydetektoren men i vantett utgave og betjening tilpasset en dykker. Ledningssøkere. Metalldetektorer spesielt laget for søking etter ledninger og rør. Her finnes imidlertid også enkelte apparater der man kobler en radiosender til lederen eller røret og så bruker en retningsbestemt radioantenne for å finne lederen eller røret, men det er da ingen metalldetektor lengre. Våpensøker. Metalldetektorer som brukes av sikkerhetspersonell for å sjekke om en person har gjemt våpen i eller under klærne. Metalldetektorportaler. Metalldetektorer der en person kan gå gjennom en portal / gjennom avsøkingsområdet og avsøkes for metaller. Det er en slik detektor vi går gjennom når vi skalut å fly eller inn på et annet sikkerhetskritisk område. Mineralleter. Detektorer beregnet for montering på flyvemaskiner eller heliokopter for å finne områder med metallisk mineralrik fjellgrunn. Liste over kriger Elfenbenskysten har deltatt i. Elfenbenskysten Oliver! (film). "Oliver!" er en Oscar-belønnet britisk filmmusikal fra 1968 regissert av Carol Reed. Hovedrollen som Oliver spilles av Mark Lester, mens andre sentrale roller spilles av Ron Moody, Shani Wallis, Oliver Reed og Jack Wild. Filmen er basert på Lionel Bart musikal "Oliver!" fra 1960. Begge er løst basert på Charles Dickens' kjente roman "Oliver Twist" fra 1838. Den ble belønnet med seks Oscar, inkludert Beste film og Beste regi. "Oliver" ble meget godt mottatt av filmkritikerne og ble populær hos publikum. En av grunnene til at filmen ble så populær, var at man lettet noe på fortellingens ganske tragiske karakter. Filmen ble belønnet med flere filmpriser, inkludert seks Oscar og to Golden Globe. Handling. London på 1830-tallet: Den unge Oliver (Mark Lester) er foreldreløs, og lever et trøstesløst liv i et fattighus. Han selges så til eieren av et begravelsesbyrå som behandler Oliver ille. Han rømmer derfor og begir seg ut på gatene i London. Der blir han snart tatt opp i en bande med gategutter som ledes av den sjarmerende slyngelen Fagin (Ron Moody), og hans djevelske håndlanger Bill Sikes (Oliver Reed), og dennes lojale lærling, den Listige Lurendreier (Jack Wild). Oliver blir opplært til å bli en lommetyv. Dermed havner Oliver på skråplanet, noe som får alvorlige konsekvenser. Om filmen. Filmen ble i sin helhet innspilt i Shepperton Studios i England. Innspillingstiden var på et halvt år (fra juni 1967 til januar 1968). Mark Lester utkonkurrerte 250 andre unggutter for rollen som Oliver. "Oliver!" ble godt mottatt av filmkritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 84% på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter og skrev blant annet at: «"Sir Carol Reed's "Oliver!" is a treasure of a movie. It is very nearly universal entertainment, one of those rare films like "The Wizard of Oz" that appeals in many ways to all sorts of people"». VGs anmelder gav den terningkast seks. Den innbrakte ca $40 millioner på verdensbasis, hvorav $16,8 millioner i USA. Dens produksjonsbudsjett var på ca $10 millioner. Annie og jeg. "Annie og jeg" (originaltittel: "Annie Hall") er en Oscar-belønnet amerikansk dramafilm og romantisk komedie fra 1977 regissert av Woody Allen. Hovedrollene spilles av Woody Allen og Diane Keaton. Filmen ble belønnet med fire Oscar, inkludert Beste film. "Annie og jeg" ble meget godt mottatt av filmkritikerne og ble også en publikumssuksess. Den ble belønnet med fire Oscar (inkludert for Beste film), fem BAFTA og en Golden Globe. Den ble også tildelt hver sin pris fra Directors Guild of America og Writers Guild of America. Filmen er i Norge også kjent under tittelen "Jeg og Annie - en nervøs romanse". Handling. Alvy er en vellykket jødisk komiker i New York, men beskriver samtidig livet som delt mellom ”the miserable and the horrible.” Etter 15 år med psykoanalyse og to mislykkede ekteskap, opplever Alvy Singer igjen den store kjærligheten da hans venn og manager introduserer ham for den vakre og overspente Annie Hall. Annie er like forvirret og forvirrende som han selv. Om filmen. "Annie og jeg" ble meget godt mottatt av filmanmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 98% på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den nesten toppscore og skrev blant annet at: «"The movie dares to go into this material a little more seriously and cohesively than is usually the case in an Allen film. Annie Hall is a comedy, yes, and there are moments in it as funny as anything Woody has done, but the movie represents a growth on Allen's part"». I 2002 plasserte Ebert den på sin liste over «Great Movies». VGs anmelder gav den terningkast fem. Norsk Filminstitutt skrev følgende: «"Som i så mange av sine filmer bruker regissør og hovedrolleinnehaver Woody Allen seg selv som utgangspunkt. I denne komedien kretser han om forhold og skilsmisse og menneskelig og kunstnerisk utfoldelse blant intellektuelle i New York. Den er også full av fabuleringer rundt mennesker i en medieverden. Filmen viser oss et ærlig og humoristisk bilde av fallgropene i et moderne forhold"». I 1992 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry. I 2000 lagde Det amerikanske filminstituttet flere lister (inndelt etter sjanger) over det de mente var de 100 mest betydningsfulle filmene på 1900-tallet. På listen «100 LAUGHS» havnet "Annie og jeg" på fjerdeplass. Den havnet på en 35-plass på deres liste over tidenes film (alle kategorier). Filmen innbrakte $38,2 millioner på amerikanske kinoer og 5,2 millioner kroner i Sverige. Filmens produksjonskostnader var på ca $4 millioner. Sigourney Weavers filmdebut. Wilhelm Haagensli. Wilhelm Haagensli er journalist og redaksjonssjef/prosjektsjef i NRK. Han har hatt det redaksjonelle ansvaret for programmer som Reiseradioen og Nitimen i 17 år. I tillegg har han vært sjef for Nattradioen, Herreavdelingen, Popquiz, 20 spørsmål og andre populære radioprogrammer på radiokanalen NRK P1.Han har også vært redaksjonssjef for Frokost-TV,Sommeråpent, vært leder for radioopplæringen i NRK og prosjektleder for byggingen av NRKs moderne studioer på Youngstorget i Oslo. The Fireman. The Fireman er Paul McCartney og Youths «prosjektnavn» som de benytter på sine fellesutgivelser av eksperimentell musikk. Duoen eksperimenter innen sjangere som electronica, rock, psykedelisk rock og hard rock, og har gitt ut tre musikkalbum. Youth medvirket også på McCartneys eksperimentelle album "Liverpool Sound Collage" fra 2000. Škoda 15T. Škoda 15T (også kjent som Škoda ForCity) er en leddtrikk med 100% lavt gulv utviklet mellom 2005 og 2008 av Škoda for Prahas kollektivtransportselskap. Orderen og den påfølgende utviklingen ble påvirket av erfaningene med Škodas 14T på trikkenettet i Praha. Driften av de femdelte 14T-trikkene med faste boggier ga blandede erfaringer, mest på grunn av høy og ugjevn aksellast og grunnet mangelen av overgangskurver og den høye andelen spor med lav maksimal lastkapasitet. Dette førte til en anbudsrunde for trikker med svingbare boggier. Utfallet ble ForCity (15T) med tre vognkasser på fire boggier, en svingbar boggi i hver ende og to Jakobsboggier mellom vognkassene. Denne utformingen minner om den som er brukt på leddtrikkene Tatra KT8D5 og Duewag GT8 (GT8 tilsvarer SL79, men har en ekstra vognkasse og en ekstra boggi) men konstruksjonen er svært annerledes. Mangelen på overheng foran og bak muliggjør full bredde helt ut i endene og reduserer utslaget i kurver. Trikken har seks dobbeltdører for å sikre rask av- og påstigning samt en dør til førerrommet. Praha. Škoda ForCity vant anbudsrunden for 250 nye trikker for Prahas kollektivtransportselskap i 2005. Orderen er verdt 17 milliarder CZK (omtrent 4,44 milliarder kroner i 2005, noe som vil si 18,2 millioner kroner per enhet). Prøvekjøringen av den første prototypen starta i 2009, passasjertrafikk er planlagt i løpet av 2010 (prøvedrift med passasjerer begynte 5. oktober 2010) og siste trikk vil bli levert i 2018. Prototypen hadde tre typer seter: tre, plastikk og med stofftrekk. Passagerene har via en internettavstemning avgjort at tresetene vil bli brukt i produksjonsversonen av trikken. Riga. I mai 2008 skrev Škoda og Rigas kollektivtransportselskap en kontrakt for levering av 20 trikker (med en opsjon på yttligere 32) verdt 1,3 milliarder CZK (omtrent 412 millioner kroner i 2008, noe som vil si 21,6 millioner kroner per enhet). Anbudsrunden starta i 2007 og tilsammen ni selskaper tok del i denne. Riga-utgaven er tredelt, som den i Praha, med air conditioning for hele trikken (Praha sine har bare for førerrommet) og er lakkert i hvit og blå. Til forskjell fra Praha-utgaven som har drift på alle fire boggiene på grunn av Prahas kupperte terreng, har Riga-utgaven tre av fire boggier motorisert (første boggien er umotorisert). Den første trikken ble levert til Riga i mars 2010 og de resterende 19 vil bli levert før utgangen av 2010. De første turene med passanger skjedde i juni 2010. Riga har bestemt seg for å innløse opsjonen på yttligere 32 vogner, av disse vil seks stykker være firedelte (41 m) med fem boggier. Rostock. I slutten av september 2010 ble Škoda med i anbudsprosessen for 12 nye trikker i den tyske byen Rostock med trikketypen ForCity, men de vant ikke dette anbudet. Chemnitz. En Škoda 15T vil fra Mars 2011 og to måneder framover prøvekjøre i den tyske byen Chemnitz. Design. De faste/stive boggiene som er brukt blant de fleste trikker med 100% lavgulv øker sporslitasjen og reduserer hastigheten trikken kan ha gjennom kurver (vanligvis 4-15 km/h i en kurve med radius på 20 m). 15T er designet for å håndtere disse problemene ved hjelp av svingbare boggier. Foreløpig er dette de eneste trikkene i produksjon som kombinerer 100% lavgulv med svingbare boggier. Den har fire boggier mot forgjengeren Škoda 14Ts tre faste boggier (samme som de fleste trikker med 100% lavgulv), noe som reduserer aksellasten. Mesteparten av gulvet i trikken er 350 mm over skinnegangen, mens gulvhøyden over boggiene 450 mm over skinnegangen. Overgangen er gjort trinnløs ved at gulvet heller. ForCity kan leveres i forskjellige lengder (fra to (21,8 m) til fem (50,6 m) vognkasser), bredder (2,3 m til 2,65 m), sporvidder (950 mm til 1524 mm) og som en- eller toretningsvogn. Motorene, som er av typen trefas synkronmotorer drevet av IGBT-invertere, er montert utenpå hjulene og festa i boggiramma. De har et høyt dreiemoment og kan derfor ha direkte mekanisk forbindelse med hjulene slik at man slipper bruken av girkasser. Julian Assange. Julian Paul Assange (født 3. juli 1971 i Townsville i Queensland i Australia) er en australsk journalist, dataprogrammerer, internettaktivist og hacker, som er mest kjent som talsmann for nettstedet Wikileaks, og som har som målsetning å offentliggjøre hemmeligstemplete dokumenter. Assange ble den 7. desember 2010 arrestert av britisk politi, Assange skal ha meldt seg selv til politiet. Han er siktet for ikke å ha møtt til avhør om to tilfeller av "seksuelle krenkelser" av to kvinner i Sverige. Assange mener selv at han er uskyldig, og at han er offer for en amerikansk svertekampanje mot han. Den samme dagen ble Assange fremstilt for retten. I 2012 begynte Assange og RussiaToday et samarbeid om et TV program, som vil være diskusjoner om kontroversielle temaer. Assange har til nå hatt Hassan Nasrallah, Slavoj Zizek og David Horowitz på sine TV-show The World Tomorrow Bakgrunn. Julian Assange ble født i Australia og har australsk statsborgerskap. Han studerte fysikk ved Universitet i Melbourne. Siden da har han levd og arbeidet i Kina, Iran, Australia, USA og i Storbritannia. Assange ble i 2008 tildelt prisen "Economist Index on Censorship Award" og i 2009 "Amnesty International Media Award (New Media)" for å ha rapportert om henrettelser uten rettssak. Fra 1994 bodde Assange i Melbourne og arbeidet som programmerer og utvikler av fri programvare. I 1995 programmerte han «Strobe», den første fri portskanneren som var basert på åpen kildekode. 14. april 2012 ble hans program, The World Tomorrow, lansert på Russia Today. Engasjement i Wikileaks. Assange er medlem av Wikileaks' styre som består av ni medlemmer, og er en framtredende talsmann i mediene. Trolig er han også redaktør for organisasjonen, og han har også blitt beskrevet som grunnlegger av Wikileaks. Selv om han ikke benytter den sistnevnte betegnelsen om seg selv, har han innrømmet at han avgjør om et dokument skal bli offentliggjort på nettstedet eller ikke. Akkurat som alle andre involvert i Wikileaks, mottar ikke Assange lønn fra organisasjonen, men jobber som frivillig. Siden juni 2010 har Assange vært ettersøkt av amerikanske myndigheter. Grunnen til dette er at han hevdes å være en trussel for USAs sikkerhet, da 90 000 hemmelige NATO-dokumenter som angår USAs krigføring i Afghanistan har blitt publisert på Wikileaks, inkludert en sikkerhetsklarert videofilm som er filmet fra et amerikansk stridshelikopter i Irak. Talsmenn for de amerikanske myndighetene har anmodet andre lands myndigheter undersøke i hvilken grad lekkasjene strider mot deres lovgivning for sikkerhet og hemmelighetsstempling. Sommeren 2010 inngikk Assange et samarbeid med den svenske kveldsavisen "Aftonbladet" hvor han ble spaltist. Han har uttalt at «du kan ikke publisere en avhandling i fysikk uten alle eksperimentelle data og resultater; det samme burde også være målet for journalistikken.» I slutten av august 2010 fortalte mediene over hele verden at Assange etter et besøk i Sverige var blitt anklaget for voldtekt og seksuell trakassering. Han ble etterlyst gjennom Interpol, og den svenske statsadvokat Marianne Ny begrunnet arrestordren med et behov for «å avhøre Assange» i forbindelse med etterforskningen av anklagene mot ham. Selv uttalte Assange at han ikke hadde gjort noe galt. Han hevder at siktelsen mot ham er resultatet av en svertekampanje, arrangert av den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA. Den 7. desember 2010 ble Julian Assange anholdt av britisk politi etter at han frivillig meldte seg ved en politistasjon i London. Benazir Bhutto internasjonale lufthavn. Benazir Bhutto Internasjonale lufthavn (urdu:) er en flyplass i Pakistan som hovedsakelig betjener hovedstaden Islamabad og nabobyen Rawalpindi. Den er oppkalt etter politikeren Benazir Bhutto. Selve flyplassen ligger utenfor Islamabad og er hovedflyplassen til byen. Flyplassen benyttes også av det pakistanske flyvåpenet. I 2007 brukte litt under 5 millioner mennesker flyplassen. Jinnah internasjonale lufthavn. Jinnah Internasjonale lufthavn (Sindhi: جيڻا بین الاقوامی ہواگاہ) (IATA: KHI, ICAO: OPKC), tidligere Quaid-e-Azam internasjonale lufthavn (قاۂد اعظم بین الاقوامی ہوا), er Pakistans største flyplass, lokalisert i Karachi. Flyplassen var først en base for de britiske styrkene plassert i Karachi. Den er oppkalt etter Muhammad Ali Jinnah, grunnleggeren og den første generalguvernør av Pakistan. I 2007 passerte ca 6 millioner passasjerer flyplassen. Konyaspor. Konyaspor er tyrkisk fotballklubb fra byen Konya. Klubben spiller i Süper Lig. Klubben ble grunnlagt i 1922 men ble omformret i 1981 da den ble slått sammen med Konya İdmanyurdu. Klubbfargene er grønn og hvit. Barne- og ungdomsarbeiderforbundet. Barne- og ungdomsarbeiderforbundet (BUF) er en partipolitisk uavhengig yrkesorganisasjon som organiserer barnepleiere, barnehageansatte, ansatte i skole og skolefritidsordningen, ungdomsklubber og institusjoner. Barnepleierne jobber på sykehus, føde- og barselavdelinger, og barneavdelinger. BUF arbeider for gode arbeidsvilkår og faglig utvikling for sine medlemmer. BUF er tilsluttet arbeidstakerorganisasjonen Delta som igjen er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Delta er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon som arbeider med å ivareta lønns- og arbeidsvilkår i offentlig og privat sektor. Kommunaløkonomisk forbund. Delta - en arbeidstakerorganisasjon i YSKommunaløkonomisk Forbund er en partipolitisk uavhengig yrkesorganisasjon som arbeider for å ivareta sine medlemmers yrkesfaglige og utdanningsmessige interesser, lønns- og arbeidsvilkår, anseelse og faglige standarder. Yrkesorganisasjonen er sterkt engasjert i å gi medlemmene en mulighet til å utvikle sin faglige kompetanse i tråd med nye forventninger og kompetansebehov i arbeidslivet. Kommunaløkonomisk Forbund ble stiftet 29. april 1985, og har i dag () ca 4500 medlemmer. Organisasjonens overordnede mål er å styrke yrkesidentiteten til administrativt personell som jobber med service/førstelinjetjeneste, saksbehandling, arkiv, innfordring, revisjon, skatt, lønn, personal, økonomi, kommunal fakturering og IKT. Også andre nærliggende administrative oppgaver på skoler, i kommuner, fylkeskommuner, NAV, interkommunale selskaper, helseforetak eller andre virksomheter innen offentlig tjenesteyting vektlegges i dette arbeidet. Kommunaløkonomisk forbund er tilsluttet arbeidstakerorganisasjonen Delta som igjen er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Delta er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon som arbeider med å ivareta lønns- og arbeidsvilkår i offentlig og privat sektor. Steingata (Larvik). Steingata er ei gate i Larvik og er den sørøstre bakken mellom Prinsegata og Jegersborggata. Steingata er blant Larviks bratteste bakker og hustomtene er derfor beliggende i terrasser oppover. Samtlige hus er i tillegg orientert med gavlsiden mot sjøen, ikke langsiden. Bygninger. Privatskolen hadde en fantastisk brønn, som hele strøkets beboere hentet vann fra når det var tørke. Marina Lie. Marina Lie alias Marina Aleksejevna Gubonina (evt. Goubonina) og Marina Noreg (født 1902 i St. Petersburg, død desember 1976 i Barcelona) var en russisk-født spion og ballettdanser. Hun spionerte for Nazi-Tyskland i Narvik under slaget om byen i 1940, og i etterkrigstiden for Sovjetunionen. Senere i livet bosatte hun seg i Spania under navnet Marina Noreg, og døde i Barcelona like før jul i 1976. Sportsåret 1897. Sportsåret 1897 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1897. Svensk mesterskap. SM-konkurranse arrangeres bare for herrer. Det første dame-SM fant sted rom 1928. Hurtigløp på skøyter. Det åttende verdensmesterskapet i hurtigløp på skøyter for herrer ble arrangert i Montreal i Canada 5. – 6. februar. 10 deltagere fra tre land deltok. Kanadieren Jack McCulloch ble verdensmester. Kunstløp. Det andre verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Stockholm, Sverige. Bare menn fikk delta, Helsefagarbeidere i Delta. Helsefagarbeidere i Delta er en yrkesorganisasjon for helsefagarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, assistenter som jobber med pasienter og andre som jobber innenfor helse- og sosialsektoren. Innmeldte elever, lærlinger og studenter er også inkludert i medlemsgruppen. Helsefagarbeidere i Delta ble som yrkesorganisasjon stiftet i 1960, og skiftet senest navn i 2010. Før 2010 het organisasjonen Pleie- og omsorgsansatte (PO). Yrkesorganisasjonen har ca 7500 medlemmer, og gir ut bladet Ressurs. Helsefagarbeidere i Delta er tilsluttet arbeidstakerorganisasjonen Delta som igjen er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Delta er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon som arbeider med å ivareta lønns- og arbeidsvilkår i offentlig og privat sektor. Leder i Helsefagarbeidere i Delta er Jette Dyrnes. Sportsåret 1898. Sportsåret 1898 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1898. Hurtigløp på skøyter. Det niende verdensmesterskapet i hurtigløp på skøyter 1898 for herrer arrangeres i Davos i Sveits 6. – 7. februar. 12 deltagere fra seks nasjoner deltok. Nordmannen Peder Østlund ble verdensmester. Sportsåret 1899. Sportsåret 1899 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1899. Hurtigløp på skøyter. Det 9. (7. offisielle) verdenmesterskap på skøyter for herrer ble arrangert i Berlin, Tyskland 4. og 5. februar. Det var åtte deltakere fra nasjonene Russland, Tyskland, Østerrike, Storbritannia, Nederland og Norge. Peder Østlund fra Norge som ble verdensmester i 1898 forsvarte tittelen med å vinne de tre korteste distansene og ble kåret til verdensmester. Rød snø (biologi). Rød snø, dvs. den rødfargete overflaten man kan se på snøen i fjellstrøk på ettervinteren, skyldes den encella grønnalgen "Chlamydomonas nivalis". Rødfargen kommer av et karotenoid-pigment (astaxanthin) som beskytter algen mot stråling. Dette pigmentet produserer algen trolig mye av i perioder med høy lysintensitet og nitrogen-mangel. Tallak Nielsens gate (Larvik). Tallak Nielsens gate er ei kort gate i Larvik. Gata var planlagt ført frem til Strandgata over T.M. Nielsens løkke (den gang også kalt Alléløkka) etter den gamle Herregårdsalléen. Karistranda II Borettslag er beliggende i Tallak Nielsens gate. Tallak Nielsen selv bodde i Kirkestredet 8A («Menighetshuset»). Han var ordfører, stortingsrepresentant og eier av T.M. Nielsens tobakksfabrikk. Sportsåret 1900. Sportsåret 1900 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1900. Hurtigløp på skøyter. Det 10. (8. offisielle) verdensmesterskap i hurtigløp for herrer ble arrangert i Frognerkilen, Kristiania, Norge. 24. og 25. februar 1900. Det var tolv deltakere, alle fra Norge. Edvard Engelsaas ble kåret til verdensmester etter å ha vunnet de tre lengste distansene. Kirkeansatte. Kirkeansatte er en partipolitisk uavhengig yrkesorganisasjon som organiserer menighetssekretærer, daglige ledere/menighetsforvaltere, menighetsansatte, kirke-/kirkegårdsansatte, diakoner, kateketer, kirkemusikere, kirkeverger og annet administrativt personell ved menighetskontor, kirkevergekontor, bispekontor eller i kirkelige organisasjoner samt elever og studenter innen disse områdene. Kirkeansatte arbeider for å bedre lønns- og arbeidsvilkår for sine medlemmer, og gir ut medlemsbladet Kirkeklokken. Kirkeansatte er tilsluttet arbeidstakerorganisasjonen Delta som igjen er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Delta er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon som arbeider med å ivareta lønns- og arbeidsvilkår i offentlig og privat sektor. Branntjenestens yrkesorganisasjon – BTY. Branntjenestens yrkesorganisasjon (BTY) er er en partipolitisk uavhengig yrkesorganisasjon, og den eneste yrkesorganisasjonen som har fokus på personell i brann- og redningstjenesten. BTY arbeider for bedre lønns- og arbeidsvilkår, utdanning og opplæring. I tillegg ivaretar BTY sine medlemmers yrkesfaglige interesser. BTY er representert i de fora hvor premissene for branntjenesten legges og er pådriver i reguleringer av lov- og regelverk. BTY er tilsluttet arbeidstakerorganisasjonen Delta som igjen er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Delta er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon som arbeider med å ivareta lønns- og arbeidsvilkår i offentlig og privat sektor. Leder i BTY er "Trond Busterud". Norske Medisinfaglige Teknikere. Delta - en arbeidstakerorganisasjon i YSNorske Nevrofysiologiske Teknikere (NNT) ble stiftet i 1978, da i Kommunale Funksjonærers Landsforbund. I 1985 skiftet Kommunale Funksjonæres Landsforbund navn til Kommunalansattes Fellesorganisasjon, KFO. NNT sto som en selvstendig yrkesorganisasjon frem til 1998. I 1998 ble det sammenslåing av Nevrofysiologiteknikere og Autopsiteknikere, og foreningen skiftet da navn til Norske Medisinfaglige Teknikere (NMT). Norske Medisinfaglige Teknikere (NMT) er en partipolitisk uavhengig yrkesorganisasjon som arbeider for å høyne den generelle kompetansen for medisinfaglige teknikere i faget klinisk nevrofysiologi og for yrkesgruppen autopsiteknikere/preparanter. NMT organiserer nevrofysiologiteknikere/ingeniører som jobber ved klinisk nevrofysiologisk laboratorium ved lokale sykehus, universitetssykehus eller som jobber med EEG ved privatklinikker, samt autopsiteknikere/preparanter både ved avdeling for patologi ved lokale sykehus og universitetssykehus samt teknikere ved rettsmedisinske seksjoner og anatomiske institutter. NMTs overordnede målsetting er å ivareta medlemmenes yrkes- og utdanningsmessige interesser, øke og bedre anseelse og yrkesfaglige standarder samt lønns- og arbeidsvilkår. NMT er tilsluttet arbeidstakerorganisasjonen Delta som igjen er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Delta er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon som arbeider med å ivareta lønns- og arbeidsvilkår i offentlig og privat sektor. Leder i NMT er Odrun Sarong (2011). Ytre Arna Historielag. Ytre Arna Historielag er et historielag grunnlagt i 2004 i Ytre Arna. Historielaget driver et lokalhistorisk museum med en permanent utstilling som heter 'Elvæ, fabrikken og folket' i Arna Næringspark i Ivar Aasgaardsveg 1 i Ytre Arna. Utstillingen er åpen for publikum lørdager og søndager. Her har de utstillinger basert på historien om Arne fabrikker som ble bygget rundt kraften fra Blindheimselven "Elvæ", og som la grunnlaget for Ytre Arna. Museet er oppdelt i flere avdelinger eksempelvis næringsavdeling, apotekavdeling, musikkavdeling, skolestue, husflid m.m. Museer i Arna. Arna Brannstasjon/De brannhistoriske samlinger – Espeland fangeleir – Gamle Vossebanen – Ytre Arna Historielag museum – Ådnatun museum Norsk Helsesekretærforbund. Norsk Helsesekretærforbund (NHSF) er en partipolitisk uavhengig yrkesorganisasjon som arbeider for å fremme helsesekretærenes interesser overfor Helse- og omsorgsdepartementet, og bidra til en positiv utvikling i sosial- og helsesektoren til beste for både pasienter, pårørende, arbeidsgivere og arbeidstakere. NHSF er sterkt engasjert i arbeidet for at det ansettes personell med riktig fagkompetanse i forhold til arbeidsoppgaver, og er en pådriver for kvalitetssikring av helsesekretærens tjenester. NHSF overordnede målsetting er å ivareta medlemmenes yrkes- og utdanningsmessige interesser, øke og bedre anseelse og yrkesfaglige standard samt lønns- og arbeidsvilkår. NHSF er tilsluttet arbeidstakerorganisasjonen Delta som igjen er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Delta er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon som arbeider med å ivareta lønns- og arbeidsvilkår i offentlig og privat sektor. NHSF ble stiftet 7. juni, 1968, har ca 4 630 medlemmer, og gir ut medlemsbladet "Helsesekretæren". Helsesekretæren er det eneste fagbladet for helsesekretærer og andre som arbeider innen medisinsk kontortjeneste. Leder i NHSF er Gro Bengtson (2010). Otte Krumpen. Otte Krumpen, (også Otto Krumpen) (født 1473, død 1569, var en dansk ridder og øverstbefalende for den danske hæren under slaget ved Bogesund den 19. januar 1520. Krumpen ble senere slått til ridder av Christian II den 4. november samme år i forbindelse med kroningsfesten for Christian som ledet til Stockholms blodbad. I 1523 knyttet han seg til Frederik I og ble riksråd. Han ledet et felttog på Gotland mot Søren Norby i 1525. Fra 1533 tilhørte han den katolske siden i riksrådet. Under grevefeiden overga han Tranekær slott på Langeland, som han hadde hatt i forlening siden 1522. Han gikk over til grev Christoffer av Oldenburg og fikk Aalholm som len i stedet. På et senere tidspunkt ble godset hans plyndret og han ble ført som fange til Mecklenburg. Han kom tilbake i 1536, men satt ikke i riksrådet igjen før 1542. Han var marsk 1554 til 1567 og hadde flere diplomatiske oppdrag. Outlaws. Outlaws MC er en 1% Club Outlaws Motorcycle Club også under navnet American Outlaws Association (AOA), er en motorsykkelklubb først etablert i McCook, Illinois i 1935. Mottoet er: «God forgives, Outlaws don't» ("Gud tilgir, ikke Outlaws"). Støtteklubben er Black Pistons MC. Klubben har omtrent 90 chapters ("avdelinger") i USA, Canada, Australia, Asia, og Europa. Den første klubben utenfor USA som ble Outlaws var «The Satans Choice» i Canada, dette skjedde i 1977. I 1993 kom den første avdelingen i Europa, i Frankrike. Klubbens største rival er Hells Angels. Klubben er en selverklært «1% Club», en frase som ble introdusert da American Motorcyclist Association hevdet at 99 % av alle MC-førere er lovlydige etter opptøyer i Hollister i 1947. Amerikanske Federal Bureau of Investigation og canadiske Criminal Intelligence Service Canada anser klubben som en «Outlaw Motorcycle Gang» ("kriminell motorsykkelklubb"), noe også norske Kripos støtter. Klubben regnes i USA som en av «The Big Four» ("de store fire") sammen med Pagans, Hells Angels, og Bandidos og har alle til felles at de er store nok til å bli dømt under Racketeer Influenced and Corrupt Organizations Act. Thore «Henki» Holm Hansen var på 1990-tallet mye i medienes søkelys da han ble Europa-sjef for motorsykkelklubben. Norge. Norge var den andre avdelingen av Outlaws i Europa, dette skjedde i 1995. Pagans. Pagans MC er en amerikansk motorsykkelklubb etablert av Lou Dobkin (eller Dobkins) i 1959 i Prince George's County, Maryland. Klubben er aktive i elleve amerikanske delstater: Delaware, Kentucky, Maryland, New Jersey, New York, North Carolina, Ohio, Pennsylvania, South Carolina, Virginia og West Virginia. Hovedrivalen er Hells Angels. Amerikanske Federal Bureau of Investigation og canadiske Criminal Intelligence Service Canada anser klubben som en «Outlaw Motorcycle Gang» ("kriminell motorsykkelklubb"), noe også norske Kripos støtter. Klubben regnes i USA som en av «The Big Four» ("de store fire") sammen med Outlaws, Hells Angels, og Bandidos og har alle til felles at de er store nok til å bli dømt under Racketeer Influenced and Corrupt Organizations Act. Helen. Helen er en opprinnelig engelsk form av kvinnenavnet "Helene", som har opprinnelse i greske Greek Ἑλένη (Eléni). Dette navnet har usikker opprinnelse, men er sannsynligvis dannet av ‘ελενη (eleni), «fakkel» eller «Sankt Elms ild». Det kan muligens også være relater til σεληνη (selini), «måne». Utbredelse. I Norge var "Helen" mest populært som navn på jentebarn født på 1950- og 1960-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kåre Gustad. Kåre Sigurd Gustad (født 27. april 1946 i Bremnes, død 21. august 2010 på Ringsøya i Møre og Romsdal) var en norsk næringslivsleder. Han var tilknyttet Telenor i flere tiår, deretter fra 2010 daglig leder (markedsdirektør) i Huawei Norge. Han var utdannet ingeniør fra University of Wyoming og NTH, med dr. ing. graden fra 1968. Gustad ble etter endt utdanning ansatt i Telenor fra 1968, hvor han først jobbet med å bygge ut FM-nettet for radio. Han ledet fra 1978 den utbyggingen av det første moderne mobilnettet i Norge - NMT. Dermed fikk han åpne verdens første helautomatiske mobilnett i 1981. Han ledet en stund det nordiske NMT-arbeidet, inntil han ble leder for og bygget opp Telenor Mobil i Norge. Her brakte han Telenor inn i det nordiske arbeidet med GSM-standarden og hadde ansvaret for utbyggingen av et norsk GSM-nett. Telenors helautomatiske, men analoge NMT-nett åpnet i november 1981, Telenors digitale GSM-nett i april 1993, begge deler tidlig i internasjonal sammenheng. Et av hans spesialer var mobil innendørsdekning, som var krevende på den tiden. Fra 1995 gikk Gustad over fra Telenor Mobil til å arbeide med mobilutbygging internasjonalt. Fra 1996 til 2009 var han tilknyttet Telenors internasjonale mobilvirksomhet som leder for virksomhetene i bl. a. Tyskland (Viag Interkom), Ukraina (Kyivstar) og Montenegro (Promonte). I løpet av denne perioden vokste Telenor til et av verdens største mobilselskaper. Gustads sentrale rolle i utviklingen av Norges første mobilsystemer siden 1970-tallet, og senere lederposisjoner i et internasjonalt ledende mobilselskap ga Gustad tilnavnet «Mr. Mobil». Han tok i 2010 utfordringen med å lede det kinesiske elektronikkselskapet Huaweis norske virksomhet, inntil han døde ved en ulykke i Møre og Romsdal. Sjømakt. Sjømakt (eng. "seapower") er en stats sjømilitære styrker, det vil si militære styrker som er i stand til å operere på, over eller under vann, samt operere fra land mot sjø eller fra sjø inn over land. Begrepet blir benyttet i grunnloven av 1814, § 25. Der heter det at kongen (regjeringen) har "...høieste Befaling over Rigets Land- og Søemagt." Sjømakt kan også referer til en stat med en sterk marine. Athen var en sjømakt i antikken, Storbritannia var den dominerende sjømakten etter napoleonskrigene og i dag er USA verdens ledende sjømakt. Norsk sjømakt utgjøres i hovedsak av styrker fra Sjøforsvaret, Kystvakten og Luftforsvaret. Aktivitørenes Landsforbund. Delta - en arbeidstakerorganisasjon i YSAktivitørenes Landsforbund (ALF) er en partipolitisk uavhengig yrkesorganisasjon for alle som jobber med målrettet aktivitet. ALF har fokus på fagutvikling, politisk arbeid, ivaretakelse av lønns- og arbeidsvilkår og synliggjøring av aktivitørfaget. ALF gir ut fagbladet Aktivitøren, og er tilsluttet arbeidstakerorganisasjonen Delta som igjen er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Delta er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon som arbeider med å ivareta lønns- og arbeidsvilkår i offentlig og privat sektor. Leder i ALF er "Karina Sandnes". Amulansepersonellets Yrkesorganisasjon – AMPY. Delta - en arbeidstakerorganisasjon i YSAmbulansepersonellets Yrkesorganisasjon (AMPY) er en politisk uavhengig yrkesorganisasjon for ansatte innen prehospitale tjenester. AMPY er tilsluttet arbeidstakerorganisasjonen Delta som igjen er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Delta er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon som arbeider med å ivareta lønns- og arbeidsvilkår i offentlig og privat sektor. Leder i AMPY er Fredrik Westmark. Delta Energi. Delta Energi er en partipolitisk uavhengig yrkesorganisasjon som organiserer ansatte i energisektoren, uansett hvilket tariffområde de omfattes av. Delta Energi jobber for å ivareta sine medlemmers tariffmessige og juridiske interesser, herunder arbeids- og lønnsvilkår. Delta Energi er tilsluttet arbeidstakerorganisasjonen Delta som igjen er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Delta er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon som arbeider med å ivareta lønns- og arbeidsvilkår i offentlig og privat sektor. Leder i Delta Energi er Audun Thorsen. Kost- og ernæringsforbundet. Kost- og ernæringsforbundet er en partipolitisk uavhengig yrkesorganisasjon for alle som arbeider med ernæringsbasert matomsorg, herunder: kostøkonomer, kjøkkensjefer, ass. kjøkkensjefer, dietetikere, institusjonskokker, kokker, kjøkkenassistenter, lærlinger, studenter og matverter. Det vil si alle som jobber på sykehus, sykehjem, i kantiner, forsvaret, fengsler, på folkehøgskoler, oljeplattformer, i næringsmiddelindustrien etc. Kost- og ernæringsforbundet arbeider for medlemmenes yrkesfaglige interesser, utdanning og kompetanse, og med å synliggjøre hvilken betydning et riktig kosthold har for både helse og trivsel. Yrkesorganisasjonen har ca 1500 medlemmer rundt omkring i Norge, representert med 18 lokalavdelinger. Kost- og ernæringsforbundet ble stiftet i 1948, gir ut fagtidsskriftet Kjøkkenskriveren, og er tilsluttet arbeidstakerorganisasjonen Delta som igjen er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Delta er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon som arbeider med å ivareta lønns- og arbeidsvilkår i offentlig og privat sektor. Leder i Kost- og ernæringsforbundet er Britt R. Sørø (2011). Kulturforbundet. Kulturforbundet er en partipolitisk uavhengig yrkesorganisasjon som organiserer ansatte innenfor offentlig, privat og frivillig sektor samt frilansområdet. Medlemmene har utdanning innen bibliotekfag, kulturfag, musikk og andre kunstfag i kulturskolene som dans, drama, forming, skulptur, maling etc. Mange har merkantil utdanning/-bakgrunn eller kombinasjon av kulturfaglig utdanning og administrasjon/ledelse. Kulturforbundets overordnede målsetting er å ivareta medlemmenes yrkes- og utdanningsmessige interesser, øke og bedre anseelse og yrkesfaglige standard samt lønns- og arbeidsvilkår. Kulturforbundet arrangerer kulturkonferanser i samarbeid med andre kulturorganisasjoner og informerer medlemmene og andre interesserte om aktuelle saker gjennom hjemmesiden og et eget informasjonsbilag som distribueres med kulturtidsskriftet KultMag. Kulturforbundet veileder forbundets medlemmer og tillitsvalgte i forbindelse med lønnsoppgjør, og er tilsluttet arbeidstakerorganisasjonen Delta som igjen er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Delta er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon som arbeider med å ivareta lønns- og arbeidsvilkår i offentlig og privat sektor. Leder i Kulturforbundet er Lena Hillestad (2011). Norsk Audiografforbund. Norsk Audiografforbund (NAF) er en partipolitisk uavhengig yrkesorganisasjon for autoriserte audiografer med spesialutdannelse innen hørselsutredning og rehabilitering. NAFs overordnede målsetting er å ivareta medlemmenes yrkes- og utdanningsmessige interesser, øke og bedre anseelse og yrkesfaglige standarder samt lønns- og arbeidsvilkår. NAF er tilsluttet arbeidstakerorganisasjonen Delta som igjen er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Delta er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon som arbeider med å ivareta lønns- og arbeidsvilkår i offentlig og privat sektor. Leder i NAF er "Monica Rolandsen". Norske Fotterapeuters Forbund. Norske Fotterapeuters Forbund (NFF) er en partipolitisk uavhengig yrkesorganisasjon for autoriserte fotterapeuter i Norge, og arbeider for medlemmenes faglige, økonomiske og sosiale interesser. Forbundet er i stadig vekst og har i dag 900 medlemmer. Medlemmene er autoriserte fotterapeuter og helsepersonell underlagt Helsepersonelloven. NFF jobber med å heve utdannelsen og bedre kjennskapen til tittelen autorisert fotterapeut. NFF er medlem av den internasjonale føderasjonen av fotterapeutorganisasjoner, Federation Internationale des Podologues. FIP ble grunnlagt i 1947 og har fokus på utvikling av podiatri rundt om i verden med organisasjoner som representerer 25 land på seks kontinenter. NFF er tilsluttet arbeidstakerorganisasjonen Delta som igjen er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Forbundsleder i NFF er "Mona Boysen", autorisert fotterapeut. Mange fotterapeuter har spesialisert seg på pasienter med diabetes. Norsk Tannpleierforening – NTpF. Delta - en arbeidstakerorganisasjon i YSNorsk Tannpleierforening (NTpF) er en partipolitisk uavhengig yrkesorganisasjon for alle autoriserte tannpleiere, enten de er yrkesaktive eller yrkespassive. Tannpleierstudenter ved tannpleierutdanningene i Tromsø, Bergen, Oslo og Elverum kan også stå som medlemmer. NTpF ble stiftet 9. desember 1968, og har i dag ca 900 medlemmer. Synliggjøring av yrkesgruppen tannpleiere og videreutvikling av tannpleierutdanningen er viktige satsingsområder for NTpF. NTpF arrangerer seminarer og fagkurs slik at tannpleiernes kompetanse holdes på et høyt nivå og videreutvikles til beste for pasientene. NTpF er delaktig under forhandlinger om arbeidsvilkår og lønn. Foreningens overordnede målsetning er å ivareta medlemmenes interesser og behov, arbeide for en bedring av tannpleiernes status og arbeidsvilkår. NTpF er samtidig aktive i å bistå tannpleierne i deres faglige utvikling samt i arbeidet for et etter- og videreutdanningstilbud. NTpF gir ut medlemsbladet Tannstikka, og er tilsluttet arbeidstakerorganisasjonen Delta som igjen er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Delta er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon som arbeider med å ivareta lønns- og arbeidsvilkår i offentlig og privat sektor. Leder i NTpF er Hilde Aga (2010). Næringsansattes Yrkesorganisasjon. Næringsansattes Yrkesorganisasjon (NY) er en yrkesorganisasjon for offentlig ansatte som arbeider med planlegging, forvaltning og utvikling innenfor landbruk, næring og miljø, kommunal- og regional planlegging, teknisk sektor og Mattilsynet. NY arbeider med å ivareta medlemmenes yrkes- og utdanningsmessige interesser, øke og bedre anseelse og yrkesfaglige standarder samt lønns- og arbeidsvilkår. NY er tilsluttet arbeidstakerorganisasjonen Delta som igjen er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Delta er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon som arbeider med å ivareta lønns- og arbeidsvilkår i offentlig og privat sektor. Leder i NY er Leif Kåre Solheim. Portørene. Sykehusportørenes Yrkesorganisasjon – Portørene – er en politisk uavhengig yrkesorganisasjon som organiserer portører på norske sykehus. Portørene arbeider for en egen utdanning som faller inn under Lov om fagopplæring i arbeidslivet, for ivaretakelse av medlemmenes faglige interesser, og for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Portørene er tilsluttet arbeidstakerorganisasjonen Delta som igjen er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Delta er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon som arbeider med å ivareta lønns- og arbeidsvilkår i offentlig og privat sektor. Leder i Portørene er Leif Moen (2010). ÅF. ÅF (tidligere "Aktiebolaget Ångpanneföreningen") er et svensk teknisk konsulentselskap med rundt 4 500 medarbeidere i over 20 land. Hovedkontoret ligger i Stockholm. ÅFs fokusområder er energi og miljø, infrastruktur og industri. Selskapets markedsområde er Europa, men virksomheten og kundene finnes over hele verden. ÅF Norge AS har rundt 140 ansatte og har kontorer i Oslo, Lillestrøm, Sandefjord, Bodø og Sortland. Selskapet arbeider i hovedsak som rådgivende ingeniører mot bygg og anlegg, og som tekniske konsulenter mot industrien. ÅFs historie. "Södra Sveriges Ångpanneförening" ble dannet den 23. februar 1895, da en rekke eiere av trykkgeneratorer rundt om i Sør-Sverige samlet sine ressurser for å forhindre ulykker og utvikle en mer effektiv bruk av trykkenergien. I de drøye hundre årene som har gått siden den gang har ÅF spilt en viktig rolle i utviklingen av industrien. ÅF har bistått og veiledet sine kunder gjennom alle de teknologiske paradigmeskiftene, fra trykkenergi og elektrisitet, til kjernekraft og IT- teknologi. AB Ångpanneföreningen ble børsnotert på Stockholmsbörsen i 1986, og har siden den gang blitt en av av de større tekniske konsulentselskaper i Europa. Den 5. mai 2008 skiftet AB Ångpanneföreningen navn til ÅF AB. Rådgiver for Olympiatoppen. ÅF har et omfattende samarbeid med de olympiske komiteene i Norge, Sverige, Finland og Sveits som såkalt «Green Advisor», grønn rådgiver. Olympiske leker gir mulighet for sportslige prestasjoner, og til å sette fokus på miljøspørsmål og igangsette synlige grønne tiltak. For ÅF i Norge omfatter «Green Advisor»-avtalen et samarbeid med Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, inkludert Olympiatoppen. ÅF deltar som konsulent og rådgiver i «grønne» spørsmål, og vil aktivt ta del i planlegging og utviklingen av bærekraftige løsninger. Samarbeidet med de ulike olympiske komiteene omfatter en rekke aspekter, men avtalens fundament omhandler strategiske studier av bærekraftige løsninger, opplæring av ansatte og utøvere i spørsmål rundt miljøbevissthet og bærekraftige løsninger, inkludert klimaforandringer og energieffektive løsninger. Fagområder. VVS, energi, miljø, 3D-strømningsanalyser, varme- og kuldeanlegg, luftkjøleanlegg og brannslokkeanlegg. Installasjoner for næringsbygg, boligbygg, undervisningsbygg, kulturbygg og helse- og omsorgsbygg. Spesialkomepatanse innen scenetekniske anlegg, belysning, AV- systemer, IKT- systemer, ENØK, SD- anlegg, nødlyssystemer, heisanlegg, sikringsanlegg med mere. Brannteknisk rådgivning og prosjektering gjennom å analysere, tilrettelegge, samordne, kontrollere og dokumentere en helhetlig brannsikkerhet. Prosjektledelse, prosjekteringsledelse, byggeledelse, rollen som byggherreombud, samt tilstandskontroller. Planlegging, utvikling, prosjektering og gjennomføring av ulike belysningsprosjekter innenfor infrastruktur (også veilys) og scenografisk belysning. Nøkkelferdige anlegg, tjenester og utstyr innen prosessteknologi, automatisering, industriell IT og elektro for blant annet industri, bygg, vannbehandling, infrastruktur, energi, olje og gass. Prosjekter innen prosesssystemer for nærings- og legemiddelindustri. Skolenes Kontoransattes Landsforening. Skolenes Kontoransattes Landsforbund (SKL) er en politisk uavhengig yrkesorganisasjon som organiserer administrativt merkantilt personell ved skoler, skolekontorer og barnehager. SKL har ca 1700 medlemmer, og jobber for å kunne tilby medlemmene faglig utvikling. SKL er tilsluttet arbeidstakerorganisasjonen Delta som igjen er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Delta er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon som arbeider med å ivareta lønns- og arbeidsvilkår i offentlig og privat sektor. Leder i SKL er Anne-Lokke Syltern (2010). Teknisk Yrkessammenslutning. Delta - en arbeidstakerorganisasjon i YSTeknisk Yrkessammenslutning (TY) er en yrkesorganisasjon for renholdsarbeidere, teknisk driftspersonell, trafikkansatte og landbruksvikarer. TY arbeider primært for å ivareta medlemsgruppenes yrkesfaglige interesser og anseelse, for relevant utdanning tilpasset de ulikeyrkesgruppene, og for etablering av fagopplæring som fører fram til fagbrev for vaktmestere og trafikkansatte samt titler som gjenspeiler yrkesgruppenes kompetanse og arbeidsområder. TY tilbyr kurs som bidrar til å heve medlemmenes kompetanse. TY er tilsluttet arbeidstakerorganisasjonen Delta som igjen er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Delta er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon som arbeider med å ivareta lønns- og arbeidsvilkår i offentlig og privat sektor. Leder i TY er "Rune Berg". Mona Achache. Mona Achache (født 18. mars 1981) er en fransk filmregissør og manusforfatter. Hun debuterte som langfilmregissør med Pinnsvinets hemmelighet i 2009. Mærrapanna naturreservat. Mærrapanna er et naturreservat og et friområde med badeplass i Fredrikstad kommune i Østfold. Området ligger på sørsiden av Hankøsundet nær Fylkesvei 117 mellom Vikane og Slevik. Stedet har mye glatte svaberg av granitt, flotte klippeformasjoner, og variert vegetasjon. Mærrapanna naturreservat ble opprettet 21. juni 1996, og utgjør et område på drøyt 96 dekar. Området som utgjør badeplassen har en stor gress-slette, og lav vegetasjon av furu- og løvtrær ispedd ett og annet forvillet frukt-tre fra den gang området hadde flere husmannsplasser under gården Slevig Østre. Badestranden har langgrunn sand- og leirebunn på innsiden av området, og svabergsstrand på utsiden. Parkering for området finnes ca. 600 meter fra badeplassen. Et fredet område med tett vegetasjon av barlind finnes langs adkomstveien ut dit. Det går tursti til den nærliggende, og nå landfaste "Gjetøya", som også er friområde. Gjetøya var også en gang rom for en husmannsplass til tross for at det nærmest ikke finnes noe jord mellom svabergene. Øya gir fine fiskemuligheter, og kan vise etpar fine jettegryter. Bading er tillatt, men øya er ikke spesielt tilrettelagt for dette. Pinnsvinets hemmelighet. Pinnsvinets hemmelighet (fransk:"Le Hérisson") er en fransk film fra 2009 med regi av Mona Achache. Achache har også skrevet manus fritt etter Muriel Barberys roman Pinnsvinets eleganse. Anders Limpar. Anders Limpar (født 24. september 1965 i Solna) er en tidligere svensk fotballspiller av ungarsk opphav som spilte for en rekke europeiske klubber i tillegg til. Klubbkarriere. Limpar startet sin fotballkarriere i 1981 i den svenske klubben IF Brommapojkarna, som er kjent for oppfostring av fotballtalenter. Etter å ha spilt der i omlag seks år dro turen videre til Örgryte IS i 1987, som overraskende hadde vunnet Allsvenskan i 1985. I denne klubben imponerte han såpass at han tiltrakk seg oppmerksomhet fra flere europeiske klubber, og i 1988 ble han kjøpt av den sveitsiske toppklubben Young Boys. Her ble han kun i én sesong før han i 1989 dro videre til den italienske klubben Cremonese. Sommeren 1990 ble høydepunktet i Limpars karriere da han meldte overgang til den engelske klubben Arsenal FC, hvor han umiddelbart ble en favoritt blant klubbens tilhengere. Limpar scorte flere spektakulære mål og var blant annet delaktig i at Arsenal vant den daværende 1. divisjon 1990-91 og både FA-cupen og Ligacupen under 1992/1993-sesongen. Han ble i 1991 også tildelt Guldbollen som årets svenske fotballspiller. I følge daværende lagkamerat Pål Lydersen hadde Limpar «..to sesonger da han var fantastisk. Men da han ble satt i system, fungerte det ikke så greit for ham». I mars 1994 gikk han videre til Everton FC for £1,6 millioner, hvor han i 1995 var med på å vinne FA-cupen for andre gang med sin målgivende pasning til Paul Rideout i finalen mot Manchester United. Etter 1995/1996-sesongen fikk han problemer med å komme inn på førstelaget, og etter å ha spilt kun to seriekamper i begynnelsen av 1996/1997-sesongen ble han i januar 1997 solgt videre til Birmingham City for £100 000. Denne overgangen ble ikke vellykket for Limpar, og etter fire seriekamper ble han sommeren 1997 gitt fri overgang til svenske AIK. Etter 22 seriekamper på to sesonger dro han til sitt andre utenlandshopphold da han signerte for den amerikanske klubben Colorado Rapids i februar 1999. Her ble han frem til november 2000, da han igjen dro hjem til Sverige og signerte for Djurgårdens IF. Her fikk han problemer med å komme inn på førstelaget, og som følge av dårlig form valgte han å legge opp som fotballspiller i mars 2001. Internasjonal karriere. Anders Limpar fikk sin landslagsdebut for i april 1987 i en vennskapskamp mot (3-1). Hans første internasjonale turnering var Sommer-OL i Seoul i 1988. Han deltok deretter i VM i fotball 1990, som ble arrangert i Italia, men dette mesterskapet ble for Sveriges del betegnet som fiasko da de tapte alle de innledende gruppekampene mot henholdsvis, og. Sverige gjorde det likevel bedre under EM i fotball 1992 arrangert på hjemmebane, da landslaget spilte seg til en plass i semifinalen som de tapte mot. Han var også med i troppen under VM i fotball 1994 som ble arrangert i USA, hvor Sverige ende opp på en overraskende bronseplass etter å ha vunnet bronsefinalen mot. Fra 1987 og frem til 1996 fikk han tilsammen 58 landskamper og seks mål for Sverige. Unterfranken. Unterfranken er en av syv "Bezirke" i den tyske delstaten Bayern. Den er også en av 25 "Regieringsbezirke" i Forbundsrepublikken Tyskland. Bayerns Bezirke er syv autonome forvaltningsorganer, med sin egen forvaltning ("Bezirksverwaltungen"). Mens de ulike Landsratsamt har statlige og kommunale oppgaver, er de ulike Bezirke en del av forbundsregjeringen. Hver Bezirk er inndelt i Landkreise, som utgjør er mellomliggende administrative enheter på forbundsnivå. Unterfranken ligger i den nordvestlige delen av Fristaten Bayern, og grenser i sør og vest mot delstatene Baden-Württemberg og Hessen, i nord mot Fristaten Thüringen og i øst mot de bayerske Regierungsbezirke Oberfranken og Mittelfranken. Elven Main flyter gjennom Unterfranken, og av denne grunn av regionen av lokalbefolkningen også omtalt som Mainfranken. Forvaltningssetet for Bezirke og Regierungsbezirke Unterfranken er Würzburg. Tom Campbell. Thomas J. «Tom» Campbell (født 14. august 1952 i Chicago) er en amerikansk politiker som representerer Det republikanske parti. Han har sittet i Representantenes hus i to perioder, fra 1989 til 1993 og fra 1995 til 2001. Han var republikanernes kandidat i senatorvalget i 2000, men tapte mot Dianne Feinstein. Han stilte i republikanernes primværvalg til senatorvalget i California 2010, men nådde ikke opp. Campbell er kjent som en moderat republikaner; liberal i sosialsaker mens han er mer konservativ i finanssaker. Campbell har vært professor ved Stanford Law School og dekan ved Haas School of Business. Dylan Walsh. Dylan Walsh (født Charles M. Walsh 17. november 1963 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller. Han er aller best kjent som karakteren Dr. Sean McNamara i TV-serien Tuck og for sin rolle i filmen "The Stepfather". Dylans foreldre arbeidet i utenrikstjenesten, og de møttes for første gang i Etiopia. Som følge av foreldrenes yrker reiste Walsh mye, og han bodde i Øst-Afrika, India og Indonesia før han hadde fylt 10 år. Hans familie kom tilbake til USA og bosatte seg i Virginia, der Walsh begynte å spille skuespill på den videregående skolen. Han ble uteksaminert fra University of Virginia i 1986 med en grad i engelsk. Etter eksamen fra college, flyttet Walsh til New York City for å spille profesjonelle skuespill. Walshs første rolle var i en TV-film kalt Soldier Gutter der han spilte mot James Earl Jones. Han ble ordentlig kjent med filmen Loverboy og med en fast rolle i TV-serien Kate & Allie. Han spilte Paul Newmans karakters sønn i filmen Nobody's Fool. Samtidig gjorde han flere TV-opptredener i forskjellige show blant annet i Brooklyn South, The Twilight Zone og i Everwood. I 2003 fikk Walsh rollen som Sean McNamara på TV-serien Nip / Tuck, etter å ha blitt oppsøkt av seriens skaper Ryan Murphy i en kaffebar. Murphy husket ham fra hans rolle i Nobody's Fool og i en TV-film. Walsh var gift med skuespillerinnen Melora Walters mellom 1996 og 2003. De fikk to barn sammen, Joanna og Thomas. Han giftet seg senere med skuespilleren Joanna Going den 10. oktober 2004, og de fikk datteren Stella Haven sammen. Bezirk (Bayern). De 7 Bezirke i Bayern. Bezirk er i Fristaten Bayern navnet på det tredje, regionale forvaltningsnivået over kommunene (første nivå) og fylkes- kretsene (andre nivå). Tilsvarende forvaltningsnivåer i andre tyske delstater er Regierungsbezirk i Niedersachsen, Nordrhein-Westfalen og Hessen, samt de såkalte Direktionsbezirke i den østlige delstaten Sachsen. Tidligere har man også hatt regionsnivåer i Sachsen-Anhalt (1990–2004) og Rheinland-Pfalz. Bayerns regioner eller "Bezirke" er syv autonome forvaltningsorganer, med sin egen forvaltning ("Bezirksverwaltungen"). De er både forvaltningsorganer i den tyske delstaten Bayern og "Regieringsbezirke" i Forbundsrepublikken Tyskland. Mens de ulike Landsratsamt har statlige og kommunale oppgaver, er de ulike Bezirke en del av forbundsregjeringen. Hver Bezirk er inndelt i Landkreise, som utgjør er mellomliggende administrative enheter på forbundsnivå. Saltvannskrokodille. Saltvannskrokodille eller deltakrokodille ("Crocodylus porosus") finnes i deler av Asia og Oseania. Habitatet strekker seg langs nordkysten av Australia, østkysten av India og deler av Sør-Asia. Anatomi. Saltvannskrokodillen er den største av alle gjenlevende reptiler på Jorden. En voksen hann kan veie opptil ett tonn og bli omkring 5,5-6 meter lang. Hunnen kan bli litt over 4 meter lang og veie cirka 500 kg. Habitat. Saltvannskrokodillena oppholder seg i ferskvannselver og sumper gjennom den tropiske sesongen, for deretter å forflytte seg langt ute i havet når sesongen er over. Saltvannskrokodillen kan bevege seg med en hastighet opptil åtte meter i sekundet. Angrep på mennesker. Det føres knapt statistikk på krokodilleangrep utenom Australia, hvor angrep er svært sjeldent p.g.a. sikkerhetsanstaltninger og fordi innbyggerne ikke på langt nær er like avhengige av å oppsøke områder hvor saltvannskrokodillen er. Det anslås at saltvannskrokodillen dreper nærmere 2000 mennesker årlig i mindre utviklede deler av Asia. Wasim Sajjad. Wasim Sajjad (født 30. mars 1941 i Jalandhar i Punjab) satt som midlertidig president i Pakistan ved to anledninger. Han er medlem av det politiske partiet PML-Q, er han leder for den politiske opposisjonen i det pakistanske senatet. Hans far, den nå avdøde Sajjad Ahmed Jan, fungerte som dommer i Høyesterett i Pakistan, og senere som administrerende kommissær under valg. Wasim Sajjad skulle egentlig følge i hans fotspor, å bli advokat, og han gikk blant annet på Wadham College ved University of Oxford på et Rhodes-stipend. Han tok en grad i rettsvitenskap i 1966, og han fikk graden Bachelor of Civil Law fra University of Oxford i 1967. Sajjads politiske karriere begynte på 1980-tallet da han ble valgt til den pakistanske Senatet. Han tjenestegjorde som statsråd for juss, rettferdighet og parlamentariske saker under regjeringen til statsminister Muhammed Khan Junejo. Han tjenestegjorde med sin første periode som president i 1993, etter oppsigelsen til Ghulam Ishaq Khan. Som midlertidig president, var Sajjad i all hovedsak en plassholder for embetet til det neste valget kunne gjennomføres. Han stilte som presidentkandidat, men ble beseiret av Farooq Leghari. I 1997 ble Sajjad igjen midlertidige president da Benazir Bhutto måtte gå av på grunn av en korrupsjonsanklage. Han ble etterfulgt som president av Muhammed Rafiq Tarar. I 2002 ble Sajjad beskyldt for misbruk av statlige kjøretøy og telefoner som beløpte seg til millioner av kroner. Han ble dømt til å betale en bot, men ble aldri satt i fengsel. Stefan Rehn. Stefan Rehn (født 22. september 1966 i Stockholm) er en svensk tidligere fotballspiller og nåværende hovedtrener for IFK Göteborg. Rehn har tidligere spilt for Djurgårdens IF, Everton, IFK Göteborg, Lausanne Sports og for. Klubbkarriere. Rehn begynte sin fotballkarriere i den lokale klubben Sundbybergs IK, før han i 1984 dro videre til Djurgårdens IF. Her ble han i fem år før han i 1989 prøvde lykken som utenlandsproff i den engelske klubben Everton FC. Etter kun ett år dro han hjem til Sverige og signerte for IFK Göteborg. I denne klubben var han med på å vinne hele fem seriemesterskap og ett cupmesterskap frem til 1995, da han igjen prøvde lykken i utlandet. I 1995 dro han til den sveitsiske klubben Lausanne Sports, hvor han spilte i fem sesonger og vant to sveitsiske cupmesterskap. I 2000 dro han tilbake til Sverige, men denne gangen signerte han for Djurgårdens IF, som han vant seriemesterskap og cupmesterskap med i 2002. Etter dette valgte han å legge opp som fotballspiller, og fra 2003 til 2006 fungerte han som assistenttrener i Djurgårdens IF (under blant andre Kjell Jonevret). I 2007 ble Rehn hovedtrener i IFK Göteborg sammen med Jonas Olsson. Internasjonal karriere. Stefan Rehn fikk sin landslagsdebut for 1988, og hans første internasjonale turnering var Sommer-OL i Seoul i 1988. Han deltok deretter under EM i fotball 1992 arrangert på hjemmebane, da landslaget spilte seg til en plass i semifinalen som de tapte mot. Rehn var også med i troppen under VM i fotball 1994 som ble arrangert i USA, hvor Sverige ende opp på en overraskende bronseplass etter å ha vunnet bronsefinalen mot. Fra 1988 og frem til 1995 fikk han tilsammen 45 landskamper og seks mål for Sverige. Anastasia van Burkalow. Anastasia van Burkalow (født 16. mars 1911, død 4. januar 2004) var en amerikansk professor i geologi og geografi, hymnolog og salmedikter. Hun ble født inn i en familie, der faren var metodistprest, og moren hadde musikkutdanning. Selv satset hun på å bli lærer da hun startet studiene. Hun gikk ut med en bachelorgrad i geologi fra Hunter College i 1931 og gikk deretter over til Columbia Universitys masterprogram. Hun ble ferdig med mastergraden i 1933 og ble umiddelbart anbefalt å fortsette med en doktorgrad. Denne var hun ferdig med i 1944, og hun ble den første kvinnen som fikk den prestisjefylte tittelen Kemp Fellowship in Geology ved Columbia. Hun jobbet fra 1941 som lærer ved Hunter. Hun skrev selv en mengde artikler, og var redaktør for "Journal of Geological Education" fra 1954 til 1956. I 1949 ble hun nominert til medlemskap i American Geographical Society og i 1951 ble hun tatt inn i Society of Woman Geographers—New York Group. Da hun døde var hun det lengst aktive medlemmet i gruppen. Hun var rektor for geologi og geografiavdelingen ved Hunter i fire perioder, og ble tatt opp i deres Hunter College Alumni Etter at hun ble pensjonist fortsatte hun både forskning og publisering. I 1983 ble hun Fellow of the American Geographical Society og fikk prisen Distinguished Service Award fra dem i 1998. I 1990 opprettet Hunter College prisen Anastasia Van Burkalow Distinguished Service Award for å hedre henne,og i 1996 gav de henne et æresdoktorat. Privat var hun svært opptatt av kirkemusikk, og var medlem av Hymn Society of America i over seksti år. Også der fikk hun tittelen «Fellow». Hun skrev mange salmer, og en av disse finnes i Norge i "Norsk Salmebok". Dingcunmennesket. Dingcunmennesket (forenklet kinesisk: 丁村人, pinyin: "Dīngcūnrén") er betegnelsen på noen paleolittiske fossiler oppdaget i 1954 nær landsbyen "Dingcun" i fylket Xiangfen i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Funnene dateres til den senere del av den geologiske periode pleistocen. Dingcunmennesket fortsetter senere som Changyangmennesket ("Changyangren"). De oppdagede fossilene – to fortenner og en jeksel – stammer fra én person. Tennenes struktur har arkaiske karakteristika, men tannkrone og tannrot sammenlignet med Pekingmenneskets svært liten. Samme sted ble det funnet en mengde steinutstyr og dyrefossiler. I 1976 fant man på Dincun-funnstedet dessuten et fossilt skallebein (os parietale) fra et barn. Funnet ble av sine kinesiske bearbeidere betegnet som et tidlig "Homo sapiens", men dette strider mot de genetiske analyser man senere har foretatt vedrørende menneskets geografiske spredningshistorie. Det stemmer bedre å uinnordne funnene som eksempler på "Homo erectus". Den kinesiske arkeolog Pei Wenzhong har utforsket stedet. "Dingcunfunnstedet" ("Dingcun yizhi", 丁村遗址) fra "Dingcun-kulturen" ("Dingcun wenhua", 丁村文化) ble i 1961 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Muttahida Majlis-e-Amal. Muttahida Majlis-e-Amal (MMA, "United Council of Action" på engelsk) er en koalisjon mellom flere religiøst-politiske partier i Pakistan. I MMA er den største islamske politiske partiet i Pakistan. MMA har ambisjoner om å etablere ett komplett teokrati i Pakistan. Selv om MMA har vært i stand til å utøve stor makt over de fattigste og minst utdannede provinsene i Pakistan (særlig i Khyber Pakhtunkhwa og Balochistan), har partiet vært helt forhindret fra å påvirke Pakistans utenrikspolitikk. MMA er sterkt imot Pakistans politiske vennskap med USA og Pakistans dedikasjon til tiltak mot terrorisme og regional stabilitet. Ved meningsmålingene i november 2007 fikk partiet kun 4% av stemmene. Charles F. Butler. Charles F. Butler var en amerikansk dikter som er kjent for å ha skrevet sangen «Da Jesus satte sjelen fri» (eng:«Since Christ My Soul From Sin Set Free»). Den ble først utgitt i boken "The Chours of Praise" i 1898, og har siden blitt en mye brukt sang, som også er å finne i "Norsk Salmebok" Foto-Norge. Foto-Norge eller Fellesorganisasjonen Foto-Norge er en sammenslutning av flere norske fotograforganisasjoner. Foto-Norge ble stiftet 22. juni 2010, og målet var blant annet at man skulle kunne tale med én stemme vis-à-vis myndighetene. Tilsluttede organisasjoner er Forbundet Frie Fotografer, Preus Museums venner, Norsk Selskap For Fotografi, Norges Fotografforbund, Norske Naturfotografer, Norske Reklamefotografer, Pressefotografenes Klubb, Norges Skolefotoforbund og Institusjonsfotografenes Forening. Til sammen hevder Foto-Norge å representere nær 5000 fotorelaterte medlemmer. I Foto-Norges første styre sitter Anders Henriksen, Ingrid Nilsson, Eivind Lentz, Arthur Sand og lederen, Rolf Schjesvold. Liste over ordførere i Haltdalen. Liste over ordførere i Haltdalen i Sør-Trøndelag. Bygda Haltdalen var egen kommune fra 1855 til 1972. Kommunen hadde navnet Holtålen til i 1930-åra. Haltdalen Ensol. EnSol AS er et norsk selskap som driver forskning innenfor solceller, vindmøller og lokal kraftforsyning. Deres teknologi for å lage solceller bruker en tynnfilmteknikk som kan brukes direkte på vinduer og andre flater i en bygning. Teknologien utvikles i samarbeid med University of Leicester. Christinehof. Christinehof (Kristinehov), beliggende i Tomelilla kommun, Skåne, var en herregård bygget opp omkring alunverket i Andrarum, av grevinne Christine Piper på 1700-tallet. Historie. Historien om Christinehof er nært knyttet til det alunbruk som ble grunnlagt her i 1637 av den danske adelsmannen, og en av Sjællands og Skånes største jordeiere, Jochum Beck. I mange år var alun en viktig importvare fra Nubia, Yemen og Italia, men så oppdaget Jochum at det også fantes alun i Skåne. Han gikk dog konkurs i nedgangstidene som fulgte i kjølvannet på svenskekrigene, og i 1657 mistet han sin formue og alle sine besittelser i Skåne. Kreditorene forsøkte å føre bruket videre, men først da grevinne Christina Piper overtok godset i 1725, gikk det fremover for driften. Grevinne Christine Piper bodde på Krogholm slott, innkjøpt i 1704. Hun ble enke etter den 25 år eldre Carl Piper, sjef for Carl XIIs feltkanselli. Han ble i 1709 tatt til fange under Slaget ved Poltava, og døde i russisk krigsfangenskap i 1716. Christina vendte sin sorg til driftighet og opprettet i 1747 på grunnlag av sine fire skånske herregårder, det stadig eksisterende Piperske fideikommiss. Under Carl XII var behovet for alun stort først og fremst til garverier, og Andrarum ble under Christinas ledelse Skånes største industri. Et par hundre personer var sysselsatte i bedriften, mens samfunnet som vokste opp omkring bedriften omfattet et par tusen personer. Christina kom til å fungere nærmest som en dronning over sine ansatte undersåtter. Hun innførte til og med et eget myntsystem som var gjeldende i hennes rike. Bygningen. Arkitekten Georg Mochelsten oppførte det særpregede bygningsværket og sommerhuset Andrarums Gård for Christina Piper. Det sto ferdig i 1740, og til den trefløyede hovedbygning kom senere de to lave sidefløyene som flankerer gårdsplassen. Anlegget kan karakteriseres som tysk barokk eller rokokko. Hovedbygningen med fremspringende korte sidefløyer og midtstillet fronton, er tre etasjer høy og fremstår i lys terrakotta med hvite hjørnepilastrer og et sort glasert teglstenstak. Interiør. Den velbevarte (og ubebodde) hovedbygningen ble som en av de første herregårdene i Skåne åpnet for offentligheten på 1960-tallet. Bygningen er innrettet som herregårdsmuseum med minnestuer for Piperslekten. Her finnes såvel herrskapenes værelser og saler, inkludert Christinas arbeidsrom og soveværelse som tyendets gemakker. En rundtur bringer en igjennom 2. etasjes barokkrom med fine dører og vinduer og malerier knyttet til Piperslektens fremtredende maktposisjoner i Sverige. Av autentisk inventar er kun bevart fru Pipers sorte tyske skatoll fra slutten av 1600-tallet, som er et slags pengeskap med hemmelige rom og elfenbenshåndtak. I hovedbygningens øvre etasjer er det etablert lokaler for særutstillinger. Omgivelser. De nærmeste omgivelsene består av et karakteristisk herregårdsanlegg med store trær, alléer og parterrer. Det er lite igjen av den opprinnelige barokkhave. Gjennom den nærliggende skogen er det ikke langt til alunbrukets vakre landskap ved Andrarum. Selve krystallindustrien med mineanlegg, arbeiderboliger og hospital står i dag tilbake som en romantisk ruin. Liste over ordførere i Støren. Liste over ordførere i Støren viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Støren kommune i Sør-Trøndelag fra innføringen av formannskapslovene i 1837 til opprettelsen av Midtre Gauldal kommune i 1964. Se også. Støren Ella K. Okstad. Ella Kristine Okstad (født 15. oktober 1973) er en norsk illustratør og grafisk designer. Hun har særlig tegnet til barnebøker, blant annet "Pitbull-Terje" av Endre Lund Eriksen. I 2003 utgav hun "Hans og Fritjof: den store overraskelsesdagen", en billedbok med egen tekst. Ella K. Okstad har utdannelse fra Kent Institute of Art and Design i England der hun var ferdig i 2000. Ella K. Okstad bor og arbeider i Trondheim. Sunnmørsbåt. Sunnmørsbåt er fellesbetegnelsen på den gamle bruksbåttypen på Sunnmøre og i deler av Romsdal. Båten ble bygd i mange forskjellige størrelser, både for havgående og kystnær bruk. Den var klinkbygd, og kjennetegnes ved å være konstruert som snedbetning (med større bredde og flere bordganger forut enn akterut), og ved å føre den typen råseil som kalles asymmetrisk råseil. Båten var dessuten utstyrt med årer og ble ofte rodd. Paul Vogt. Paul C. Vogt (født 16. desember 1964 i Buffalo i New York) er en amerikansk skuespiller og komiker. Fra 2002–05 var han en av hovedkarakterene i sketsjserien "MADtv" Italia under Sommer-OL 1960. Italia under Sommer-OL 1960. 275 sportsutøvere, 241 menn og trettifire kvinner fra Italia deltok i 19 sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Italia ble tredje beste nasjon med tretten gull,- ti sølv- og tretten bronsemedaljer. Fekteren Edoardo Mangiarotti var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Julija Zarudneva. Julija Zarudneva (russisk: Юлия Михайловна Заруднева, født 26. april 1986 i Volgograd) er en russisk mellomdistanseløper, som spesialiserer seg på 3000 meter hinder. Karriere. Zarudneva leder foran Marta Domínguez og Layes Abdullajeva, under EM i friidrett 2010. Zarudneva vant sin første internasjonale medalje i 2008, da hun fikk bronse individuelt på 6 km og sølv i lagkonkurransen i U23-klassen under EM i terrengløp 2008. I februar året etter ble hun russisk mester på 3000 meter innendørs, og hun deltok under EM i friidrett innendørs i Torino, der hun kom på 7. plass med tiden 8.58,55. Samme år deltok hun også i sitt første VM, og til tross for sin manglende erfaring løp hun inn på ny personlig rekord på 9.08,39, og tok sølvet på 3000 meter hinder, bak spanske Marta Domínguez. I 2010 fikk hun sin første internasjonale gullmedalje som senior. Under EM i friidrett 2010 i Barcelona vant hun 3000 meter hinder, foran Marta Domínguez og sin lagvenninne Ljubov Kharlamova. Christian Kittilsen. Christian Kittilsen (født i Oslo 1907, død i Austbygde i Tinn 1977) var en norsk tegneserieskaper, tegner, maler og illustratør. Kittilsen skapte og tegnet flere tegneserier. Hans mest kjente tegneserie var om hesten "Grane". Denne tegneserien gikk som dagstripe i avisa "Aftenposten" fra 1963 til 1972. Dette var Norges første tegneserie som hadde naturvern som hovedtema. I 1952 avsluttet Ivar Mauritz-Hansen sitt arbeide med sin klassiske tegneserie Nils og Blåmann. Christian Kittilsen tok da over dette arbeidet. Senere overtok Erik von Krogh. Kittilsen studerte medisin fra 1926 til 1931, men avbrøt studiene og valgte kunsten i stedet. Han gjennomførte et kort malerkurs hos Carl von Hanno, men var for øvrig selvlært. Som kunstner oppnådde han mye respekt og deltok på mange utstillinger med tegninger og malerier. Christian Kittilsen var forut for sin tid når det gjaldt naturvern og var meget aktiv for å ivareta dyrenes ve og vel. Han skrev mange avisartikler der han med klar og tydelig penn tok alle ville dyr og fugler i forsvar. Han lot ikke noen mulighet gå fra seg for å ivareta dyrenes rettigheter. Amedeo Ambron. Amedeo Ambron (født 23. januar 1939 i Benevento) var en italiensk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma. Ambron ble olympisk mester i vannpolo under Sommer-OL 1960 i Roma. Han var med på det italienske laget som vant vannpoloturneringen foran Sovjetunionen og Ungarn. Italias resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var de beseiret Sovjetunionen med 2-0 og Jugoslavia med 2-1 og de spilte uavgjort 3-3 mot Ungarn. Ambron spilte en kamp i OL-turneringen og scoret et mål. Danio Bardi. Danio Bardi (født 23. mai 1937 i Scandicci, død 9. juli 1991 i Firenze) var en italiensk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma og 1964 i Roma. Bardi ble olympisk mester i vannpolo under Sommer-OL 1960 i Roma. Han var med på det italienske laget som vant vannpoloturneringen foran Sovjetunionen og Ungarn. Italias resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var de beseiret Sovjetunionen med 2-0 og Jugoslavia med 2-1 og de spilte uavgjort 3-3 mot Ungarn. Bardi spilte seks kamper i OL-turneringen og scoret to mål. Giuseppe D'Altrui. Giuseppe D'Altrui (født 7. april 1934 i Napoli) var en italiensk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne, 1960 i Roma og 1964 i Tokyo. D'Altrui ble olympisk mester i vannpolo under Sommer-OL 1960 i Roma. Han var med på det italienske laget som vant vannpoloturneringen foran Sovjetunionen og Ungarn. Italias resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var de beseiret Sovjetunionen med 2-0 og Jugoslavia med 2-1 og de spilte uavgjort 3-3 mot Ungarn. D'Altrui spilte seks kamper i OL-turneringen og scoret et mål. Under sommer-OL 1956 i Melbourne, da Italia kom på fjerde plass, spilte han fem kamper og 1964 i Tokyo spilte D'Altrui fem kamper og scoret et mål for Italia som ble nummer fire i vannpoloturneringen. Giancarlo Guerrini. Giancarlo Guerrini (født 29. desember 1939 i Roma) var en italiensk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma, 1964 i Tokyo og 1968 i Mexico by. Guerrini ble olympisk mester i vannpolo under Sommer-OL 1960 i Roma. Han var med på det italienske laget som vant vannpoloturneringen foran Sovjetunionen og Ungarn. Italias resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var de beseiret Sovjetunionen med 2-0 og Jugoslavia med 2-1 og de spilte uavgjort 3-3 mot Ungarn. Guerrini spilte to kamper i OL-turneringen og scoret tre mål. Under sommer-OL 1964 i Tokyo, da Italia kom på fjerde plass, spilte han fem kamper og 1968 i Mexico by spilte Guerrini alle ni kampene og scoret tre mål for Italia som ble nummer fire i vannpoloturneringen. Franco Lavoratori. Franco Lavoratori (født 15. mars 1941 i Recco, død 3. mai 2006 i Genova) var en italiensk vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker, 1960 i Roma, 1964 i Tokyo, 1968 i Mexico by og 1972 i München. Lavoratori ble olympisk mester i vannpolo under Sommer-OL 1960 i Roma. Han var med på det italienske laget som vant vannpoloturneringen foran Sovjetunionen og Ungarn. Italias resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var de beseiret Sovjetunionen med 2-0 og Jugoslavia med 2-1 og de spilte uavgjort 3-3 mot Ungarn. Lavoratori spilte seks kamper i OL-turneringen og scoret fire mål. Under sommer-OL 1964 i Tokyo, da Italia kom på fjerde plass, spilte han seks kamper og 1968 i Mexico by spilte Lavoratori alle ni kampene og scoret seks mål for Italia som ble nummer fire i vannpoloturneringen. I sitt femte OL i München 1972 spilte han åtte kamper og scoret tre mål. Italia kom på sjette plass i OL-turneringen. Gianni Lonzi. Gianni Lonzi (født 4. august 1938 i Firenze) var en italiensk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma, 1964 i Tokyo og 1968 i Mexico by. Lonzi ble olympisk mester i vannpolo under Sommer-OL 1960 i Roma. Han var med på det italienske laget som vant vannpoloturneringen foran Sovjetunionen og Ungarn. Italias resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var de beseiret Sovjetunionen med 2-0 og Jugoslavia med 2-1 og de spilte uavgjort 3-3 mot Ungarn. Lonzi spilte fem kamper i OL-turneringen. Under sommer-OL 1964 i Tokyo, da Italia kom på fjerde plass, spilte han seks kamper og 1968 i Mexico by spilte Lonzi alle ni kampene for Italia som ble nummer fire i vannpoloturneringen. Luigi Mannelli. Luigi Mannelli (født 21. februar 1939 i Napoli) var en italiensk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Mannelli ble olympisk mester i vannpolo under Sommer-OL 1960 i Roma. Han var med på det italienske laget som vant vannpoloturneringen foran Sovjetunionen og Ungarn. Italias resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var de beseiret Sovjetunionen med 2-0 og Jugoslavia med 2-1 og de spilte uavgjort 3-3 mot Ungarn. Mannelli spilte to kamper i OL-turneringen og scoret fire mål. Under sommer-OL 1956 i Melbourne, da Italia kom på fjerde plass, spilte han en kamp. Rosario Parmegiani. Rosario Parmegiani (født 12. mars 1937 i Napoli) var en italiensk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne, 1960 i Roma og 1964 i Tokyo. Parmegiani ble olympisk mester i vannpolo under Sommer-OL 1960 i Roma. Han var med på det italienske laget som vant vannpoloturneringen foran Sovjetunionen og Ungarn. Italias resultat i finalerunden, som besto av fire lag, de beseiret Sovjetunionen med 2-0 og Jugoslavia med 2-1 og de spilte uavgjort 3-3 mot Ungarn. Parmegiani spilte seks kamper i OL-turneringen og scoret sju mål. Under sommer-OL 1964 i Tokyo, da Italia kom på fjerde plass, spilte han seks kamper. Eraldo Pizzo. Eraldo Pizzo (født 21. april 1938 i Genova) var en italiensk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma, 1964 i Tokyo, 1968 i Mexico by og 1972 i München. Pizzo ble olympisk mester i vannpolo under Sommer-OL 1960 i Roma. Han var med på det italienske laget som vant vannpoloturneringen foran Sovjetunionen og Ungarn. Italias resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var de beseiret Sovjetunionen med 2-0 og Jugoslavia med 2-1 og de spilte uavgjort 3-3 mot Ungarn. Pizzo spilte seks kamper i OL-turneringen og scoret sju mål. Under sommer-OL 1964 i Tokyo, da Italia kom på fjerde plass, spilte han seks kamper og scoret fire mål. 1968 i Mexico by spilte Pizzo alle ni kampene og scoret 29 mål for Italia som ble nummer fire i vannpoloturneringen. I sitt fjerde OL i München 1972 spilte han alle åtte kampene og scoret tolv mål. Italia kom på sjette plass i OL-turneringen. Dante Rossi. Dante Rossi (født 28. august 1936 i Bologna) var en italiensk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma og 1964 i Tokyo. Rossi ble olympisk mester i vannpolo under Sommer-OL 1960 i Roma. Han var målvakt på det italienske laget som vant vannpoloturneringen foran Sovjetunionen og Ungarn. Italias resultat i finalerunden, som besto av fire lag, de beseiret Sovjetunionen med 2-0 og Jugoslavia med 2-1 og de spilte uavgjort 3-3 mot Ungarn. Rossi spilte fem kamper i OL-turneringen som målvakt. Fire år senere, under Sommer-OL 1964 i Tokyo, da Italia ble nummer fire i turneringen i vannpolo, spilte Rossi seks kamper som målvakt. Brunello Spinelli. Brunello Spinelli (født 26. mai 1939 i Firenze) var en italiensk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma. Spinneli ble olympisk mester i vannpolo under Sommer-OL 1960 i Roma. Han var målvakt på det italienske laget som vant vannpoloturneringen foran Sovjetunionen og Ungarn. Italias resultat i finalerunden, som besto av fire lag, de beseiret Sovjetunionen med 2-0 og Jugoslavia med 2-1 og de spilte uavgjort 3-3 mot Ungarn. Spinneli spilte to kamper i OL-turneringen som målvakt. Alan King-Hamilton. Myer Alan Barry King-Hamilton QC (9. desember 1904 – 23. mars 2010) var en britisk advokat og dommer som er best kjent for et antall høyprofilerte rettssaker ved Old Bailey i løpet av 1960- og 1970-tallet. Disse omfattet rettssaken med Janie Jones i 1974 og blasfemi- og æreskrenkelsesaken med bladet "Gay News" og dets redaktør, Denis Lemon, for å ha publisert "The Love That Dares to Speak Its Name", et kontroversielt dikt av James Kirkup. Tidlig liv. Hamilton ble født i West Hampstead i London i 1904 som eneste sønn av advokat Alfred King-Hamilton. Han gikk på York House forberedende privatskole og kortvarig på Haberdashers' Aske's Boys' School, og fullførte utdannelsen ved Bishop's Stortford College. Han studerte jus ved Trinity Hall ved University of Cambridge, og fikk graden Bachelor of Arts av tredje klasse i 1927. Han kommenterte senere at «det er ikke vesentlig eller selv viktig å få en av første, eller selv en av andre klasse, for å lykkes ved skranken.» Hamilton tok sin Master of Arts i 1929, det samme året som han ble opptatt i Middle Temple. I 1935 giftet han seg med Rosalind Irene Ellis (1906-1991), som han fikk to døtre med. I løpet av sine første år ved retten spesialiserte King-Hamilton seg på vegtrafikklovene før han også utvidet sine juridiske områder. I 1939 fungerte han som sensor ved Departementet for informasjon og ved 1945 hadde han oppnådd rangen som skvadronleder i Royal Air Forces etterretningstjeneste. Ved demobiliseringen vendte han tilbake til sine juridiske karriere. Saken med Emil Savundra. Emil Savundra drev et svindelforetak med et forsikringsfirma og hadde blitt avslørt på fjernsyn av David Frost. Hans sak i 1968 for svindel under King-Hamilton førte til domfellelse og fengsling i åtte år. Til tross for dette beskrev King-Hamilton ham som «Hvilken mann. Hvordan kan man ikke beundre hans ånd?» i sine memoarer, og ville ha ham som en tenkt middagsgjest sammen med Kleopatra, dame Edith Evans og andre. Saken med Janie Jones. King-Hamilton presiderte også over rettssaken med Janie Jones i 1973, en popsanger og en «madam» (leder av et horehus) på anklagene av å anskaffe kvinner til prostitusjon, utpressing og legge hindringer for etterforskning. Da hun ble funnet skyldig i første og tredje anklagepunkt dømte King-Hamilton henne til fengsel for syv år, beskrev henne som «en av de mest ondskapsfulle kvinner han hadde noen gang møtt». I henhold til Jones hadde han sagt at «av alle kvinner jeg dømt er du den mest ondskapsfulle. Jeg mente at en kvinne var virkelig ond, men stiller den kvinnen i skyggen.» Saken med Peter Hain. I 1976 ble Peter Hain, lederen av Young Liberals, ungdomspartiet til britiske Det liberale partiet anklaget for ran av 490 pund fra en avdeling av Barclays Bank i Putney. Han ble frikjent på grunn av forvekslet identitet og Hain anklaget senere King-Hamilton for å hatt fordommer mot ham. Saken med "Gay News". Et dikt, "The Love that Dares to Speak its Name", ble publisert i homseavisen "Gay News" den 3. juni 1976. Diktet, en form for religiøs homsefantasi, skrevet i synsvinkelen til en romersk centurion, beskrev grafisk hvordan han hadde sex med Jesus etter dennes korsfestelse, og hevdet også at Jesus hadde hatt sex med tallrike disipler, voktere, og selv Pontius Pilatus. Moralforkjemperen Mary Whitehouse innledet en privat forfølgelse etter at påtalemyndighetene ikke ønsket å gjøre noe. Rettssaken, under navnet «Whitehouse vs Lemon», ble ledet av King-Hamilton i Old Bailey den 4. juli 1977. John Mortimer QC og Geoffrey Robertson representerte Denis Lemon, og John Smyth representerte Whitehouse. Mandag 11. juli hadde juryen funnet de anklagede skyldige. "Gay News Ltd" fikk en bot på 1000 pund og Lemon på 500 pund og sendt i fengsel for 9 måneder betinget for to år for å ha publisert et dikt. King-Hamilton sa at det hadde vært både-og om han skulle sende Lemon til fengsel øyeblikkelig. Han uttalte senere at «det var vanskelig å oppsummere for å rettlede, men jeg følte at om jeg hadde en innflytelse over min venstre skulder, følte at jeg ble rettledet til gjøre det hjelpsomt for juryen... den forgående søksmålet var tilbake tidlig på 1920-tallet og ga meg ikke mye hjelp.» 7. serierunde i Toppserien 2008. 7. serierunde i Toppserien 2008 ble spilt den 20. mai, bortsett fra den første kampen, som ble spilt den 18. mai. Grane (tegneserie). Grane var en norsk tegneserie, tegnet av kunstneren og naturverneren Christian Kittilsen. Dette var Norges første tegneserie med naturvern som hovedtema. Serien gikk som dagstriper i avisa "Aftenposten" fra 2. januar 1963 frem til 14. oktober 1972. Til sammen ble det 2976 avisstriper. Hovedfigurene i tegneserien var hesten Grane og menneskepersonen Heika. De levde i pakt med naturen i den norske faunaen. Alle kjente dyr fra Norge var med i serien. Mangfoldet ble brukt for å vise verdien av å ta vare på naturen. I serien var de «snille» på parti med Grane, og de «slemme» var de som drepte og ikke ivaretok naturen på en god måte. Kittilsens tegninger er svært detaljerte når det gjelder alt han tegnet av fugler og dyr fra den norske fauna. Anatolij Kartasjov. Anatolij Nikolajevitsj Kartasjov (russisk: Анатолий Николаевич Карташов; født 5. mai 1937 i Moskva, død 17. januar 2005) var en sovjetisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma. Kartasjov vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under Sommer-OL 1960 i Roma. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen bak Italia. Kartasjov spilte alle sju kampene i turneringen og scoret fem mål. Sportsåret 1918. Sportsåret 1918 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1918. Jurij Grigorovskij. Jurij Nikolaevitsj Grigorovskij (russisk: Юрий Николаевич Григоровский; født 28. mars 1939 i Moskva) var en sovjetisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma og 1968 i Mexico by. Grigorovskij vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under Sommer-OL 1960 i Roma. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen bak Italia. Grigorovskij spilte seks kamper i turneringen og scoret to mål. Åtte år senere, under Sommer-OL 1968 i Mexico by, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i vannpolo. Sovjetunionen vant semifinalen mot Italia med 8-5 men tapte i finalen til Jugoslavia med 11-13. Grigorovskij spilte alle åtte kampene og scoret elleve mål. 22 (band). 22 er en norsk musikkgruppe med hovedsete i Trondheim. Besetningen er i dag Magnus Børmark, Mats Paulsen, Andreas Kjøl Berg og Per Kristian «Fox» Trollvik. Bandet ga i 2008 ut sin første EP ved navn E.S.P., og turnerte rundt om i Norge for å promotere. 22 har kontinuerlig holdt konserter i både inn og utland. Den 22. september 2010 slapp bandet sin debut-plate Flux, og platens første singel var "I Am That I Am" h. Historie. Bandet ble grunnlagt 2. februar 2008, og har siden den gang fulgt tallkonseptet slavisk. For å understreke viktigheten av tallet gjorde 22 en turné, "22 shows in 22 days", hvor reiseruten dannet et totall på norgeskartet. 22 ble opprinnelig dannet av Børmarks gamle bandkollega fra Gåte, Sveinung Sundli. Magnus produserte noen av låtene, og skulle ta del i bandet, før den daværende vokalisten forsvant. Magnus tok kontakt med sin gamle gitartekniker Mats Paulsen, og de to startet utformingen av det 22 vi kjenner i dag. Trommeslager Andreas Kjøl Berg ble så hentet inn bak trommesettet. "Kreativiteten og kjemien stemte helt overens, men etter en kort periode tok Andreas seg en pause fra bandet fordi tiden ikke strakk helt til. Det er årsaken til at kollega og kompis Kenneth Kapstad (Gåte/Motorpsycho/Monolithic/Goat the Head/Animal Alpha) gjorde trommene på E.S.P. Heldigvis kom Andreas tilbake for fullt etter kort tids opphold". Et knippe vokalister har vært innom bandets løp fra start frem til nå. 22’s første vokalist vet man lite om, men er kjent for noen som den berømte «italieneren». Det finnes opptak på Urørt sine nettsider av hans vokal på en eldre låt. Før «Fox» steppet inn bak mikrofonen er det to nevneverdige vokalister som har satt tydelige spor. Martin Mulholland turnerte lenge med bandet, og la sin vokal på deres EP, E.S.P.. Deretter kom vokalist Hans Helgesen kjent fra bergensbandet The Pink Robots. Hans var forøvrig også vokalist i 22 før Martin ble hentet inn, men måtte bortprioritere 22 til fordel for sitt andre band Joe Frog, nå The Pink Robots. Ettersom at The Pink Robots karriere skjøt fart (blant annet Urørtfinalen 2010), måtte Hans igjen gi slipp på 22. Hans Helgesen gjorde flere konserter med 22, og begynte å legge vokal på bandets kommende, første studioalbum, Flux. Nå er Per Kristian Trollvik vokalist, han har lagt vokal på Flux, og har gjort flere konserter med 22 sommeren 2010. Best Before Records & UK. Under 2011 signerte 22 platekontrakt med det britiske plateselskapet Best Before Records. I mai fulgte en turné i England, blant annet med opptreden på bransjetreffet The Great Escape, og avslutningsvis på Liverpool Sound City. Før Flux blir relansert til høsten, tok bandet med seg et knippe låter fra nevnte album samt to nye på vårturnéen, som sammen utgjør Plastik EP. Brian Bolland. Brian Bolland (født 26. mars 1951) er en britisk tegneserietegner, kjent for hans omstendelige og detaljerte strekføring og iøynefallende komposisjoner. I sitt hjemland er mest kjent for å være en av de tegnerne som er mest assosiert med tegneserien "Judge Dredd" i det britiske seriebladet "2000 AD". Han var spydspissen i den såkalte «britiske invasjonen» av amerikanske tegneserieindustrien på 1980-tallet, og i 1982 tegnet han "Camelot 3000" (forfattet av Mike W. Barr) for DC Comics, en maxiserie på 12 hefter som ble produsert for det amerikanske direktemarkedet (som egne seriebutikker). Han har også tegnet ', skrevet av britiske Alan Moore, som har blitt framhevet som en av de beste Batman-fortellinger noen gang. Han har de siste 20 årene hovedsakelig arbeidet som omslagstegner, først og fremst for DC Comics. Liv og karriere. Brian Bolland ble født i Butterwick i Lincolnshire i 1951 av Albert «A.J.» John, en bonde, og Lillie Bolland. Han bodde de første 18 årene i en liten landsby i nærheten av Boston ved myrene i Lincolnshire, men hadde «ikke noe minne om tegneserier» før han var ti år. Mens amerikanske tegneserier ble importert til Storbritannia en gang rundt 1959, og allerede året etter var han blitt fascinert av Dell Comics' "Dinosaurus!" og han ble tildrukket av dinosaurer i alle former og størrelser. Serier han leste omfatter «Turok», «Son of Stone» og DC Comics' «Tomahawk», og den var denne begynnende seriesamlingen som inspirerte unge Bolland til å begynne å tegne egne serier da han var rundt ti år gammel. Særlig søkte han superheltserier med «ethvert stort vesen som vagt så dinosaurlignende og trampet på små mennesker». Det førte ham til Batman «som ofte ble plaget av store, merkelige vesener». Så tidlig som rundt 1962 husker Bolland at han oppdaget at «Carmine Infantinos arbeid med «Flash» (på norsk «Lynet») og Gil Kanes på «Green Lantern» (norsk «Grønne Lykt») og «Atom» hadde en raffinement som jeg ikke hadde sett [tidligere]». Til tross for ulike inspirasjonskilder i tegneseriene har Bolland kreditert grunnen til at han begynte å studere kunst som hobby til en kunstlærer på skolen som «tilsynelatende sa de riktige tingene til meg.» Å vokse opp «som eneste barn i et hus uten kultur» omfavnet han på slutten av 1960-tallet populærkulturen, piratradio, musikk som særlig Frank Zappa, dop, undergrunnspresse som avisen "Oz" og hele motkulturen, inkludert undergrunnstegneserier som Robert Crumbs "Zap Comix" og lignende. Etter å ha tatt grunnleggende studier i kunst tilbrakte han fem år på kunstskole fra 1969. Å tegne tegneserier var derimot selvlært og han skrev en avhandling på 15 000 ord i 1973 på Neal Adams, en tegner hans lærere aldri hadde hørt om. Mens han fortsatt gikk på kunstskole tegnet og utga Bolland et par fanziner og hans serier ble utgitt i det britiske undergrunnsavisene "Friendz", "International Times (IT)" og "Oz". I 1971 tok hans kompis Dave Harwood det «første skritt inn i trykte masseproduksjon med hans RDH Comix» hvor Bolland tegnet omslaget, en tegning av katedralen i Norwich. Samme år ga undergrunnsmagasinet "Time Out" hans første betalte jobb i å lage «en skikkelig illustrasjon av jazzbassisten Buddy Guy». Mens han var i Norwich tegnet Bolland den første episoden av en parodisk voksenutgave av "Little Nemo in Slumberland" kalt for "Little Nympho in Slumberland", og da han flyttet til Londons Central School of Art and Design i 1973 fortsatte han å tegne disse seriene, hovedsakelig ensidere, for et fanzine kalt "Suddenly at 2-o-clock in the Morning." I 1972 var han tilstede ved en tegneseriekonferanse i Waverley Hotel i London og møtte en rekke nøkkelpersoner i tegneserieindustrien på den tiden, blant annet Dez Skinn, Nick Landau, Richard Burton, Angus McKie og - avgjørende - Dave Gibbons. Bolland og Gibbons ble gode venner. De tegnet hver sin utgave av "Powerman", en afrikansk superhelt som blant annet ble solgt til Nigeria. Bollands første hefte var was "Powerman" #2.. Bolland husker at mens «Dave hadde tegnet hele sin historie og jeg hadde produsert kun noen få sider.» Denne lærdommen, «at Dave kunne produsere en side om dagen... og at jeg måtte gjøre det samme», var et sjokk, men ble "den beste formen for ekserserplass". Etter treningen med Powerman fant han «fast arbeide med å tegne serier, en som var "Judge Dredd", og som i 1977-80, viste seg å bli litt av en hit...» Sjømannsvisa. «Sjømannsvisa» er et skillingstrykk som Alf Prøysen samlet inn til visespalten sin i «Magasinet for alle», årgang 1954-1955. Det oppgis ingen opprinnelse, eller tekstforfattere. På de fleste skillingstrykk står den bare kalt som «Sjømannsvisa», men den går også under tittelen «Tid at tie, tid at tale». Visa synges vekselsvis med Han og Hun, med Han som solist fra vers 2. Visa er også gjengitt i boka «De gamle visene med Alf Prøysen», utgitt på Forlaget for alle 1972. Teksten. 1.Tid at tie, tid at tale, tid til hat og kjærlighet, tiden bør du ei forbale ofte lides tap derved. Tiden må man akte nøye, som en bonde sår og pløye som soldaten på sin vakt, tiden tages må i akt. 2.Nu har jeg tid min søte pike, jeg har leilighet dertil, jeg vil deg min mening sige, ikke lenger tie still. Om du tenker deg at gifte og din frihetstid omskifte må du ikke lenger gå for du svarer meg derpå. 3.Jeg vet ei hva jeg skal svare jeg nok ynder din person, men først må du meg forklare hva som er din profesjon. For det annet vil jeg spørge om du stedse kan forsørge deg og meg og vårt avkom, resten kan vi tales om. 4.Jeg skal svare på det ene jeg er jo en rask sjømann, jeg skal lett vårt brød fortjene ut på sjø og salten vann. Ondt og godt må den fordøye som skal havets bølger pløye Gud han vet hvor det vil gå dersom konen føde må. 5.Om jeg tager meg en bonde deres vesen jeg forstår, en som er ei av de onde om han tager seg en tår. Eller kanskje jeg meg fester enten til en skolemester til en skredder eller smed, som jeg stedse kan få se. 6.Men en sjømann best jeg liker og vil gjerne ha til mann, men du har vel andre piker når du er i fremmed land. Undres hvordan du deg skikker om du elskes eller drikker eller lystig spiller kort så fortjenesten går bort. 7.Slike må regnes ei så nøye men slåes hen i vær og vind hva du ikke ser for øyet ei forstyrres vil ditt sinn. Bort med slike stolte griller som du nu deg forestiller, vil du ha meg så si ja ellers reiser jeg herfra. Cihai. "Cihai" (tradisjonell kinesisk: 辭海, forenklet kinesisk: 辞海, «ordhav») er en omfattende ordbok for kinesiske skrifttegn og flerstavelsesbegreper innen kinesisk. Det ble kompilert første gang i 1936 av Shu Xincheng (舒新城) og utgitt av forlaget Zhonghua shuju i Shanghai. På halv-ensyklopedisk manér behandler det de forskjelligste vitensområder: Naturvitenskaper, filosofi, historie og meget annet. "Cihai" er det mest populære og innen mange felter mest normative leksikon i Kina, og et av de viktigste moderne hjelpemidler innen den vestlige sinologi. Verket er blitt revidert en rekke ganger. Dens siste utgave (aktuelt pr 2010) utkom i 2002 på forlaget Shanghai cishu chubanshe og ordner ordene i alfabetisk rekkefølge i henhold til pinyinromaniseringen av ordene. Det er første gang at "Cihai" er blitt organisert på denne måten. Bibliografisk informasjon. "Cihai", Shanghai cishu chubanshe, Shanghai 2002, ISBN 7-5326-0839-5 Vallen. Vallen (eller Isengrims borg) befinner seg nær Munka-Toarp i Tomelilla kommun, og er Skånes største borganlegg (ruin). Formentlig er det tale om Grimslektens borg fra 1200-årene. Dobbeltvoldtstedet, et såkalt Motte-baileyanlegg, er Skånes eneste kjente private voldsted av denne tidlige middelaldertype. Hvor og når det nærliggende Tostrup tok over Vallens posisjon er ikke klarlagt. Beskrivelse. Vallen ligger inntil en å og rester av dammer viser at den delvist har vært omgitt av vann. Borgens sentrale del består av en kvadratisk kulle hvis øverste platå har sider som er drøyt 40 m lange. Kullen reiser seg 12 m over ådalens bunn og er med en grunn grav skilt fra en 5 m lavere kulle, som også er ca. 40 m i kvadrat. Den høye kullen omgis i vest og syd av en opp til 10 m dyp voldgrav som er 15 m bred og har stupbratte sider. Utenfor denne voldgrav ligger en vinklet vold med en 15-20 m bred toppflate. Anlegget er ytterst monumentalt og mange forskere fra 1500-talet og frem til våre dager har besøkt plassen og fortalt om deres iakttagelser. På sin skånske reise i 1677-78 tegnet C.G.G. Hilfeling en fin situasjonsplan over Vallen sammen med andre prospekter fra Tostrup, som nå befinner seg i Dronningens håndbibliotek på Amalienborg. Under en pløying oppe på den høyeste kullen på 1930-tallet, hadde man påtruffet tegl i store mengder, og det ble derfor tilkalt arkeologer. Det ble funnet et ovnsanlegg, en masse dyreben og en spore fra 1300-tallet. Jens Grim, Isengrim. Löderups kirke, hvorved borgherren til Vallens folk skal ha slått presten ihjel. Jens Grim, også kallt Isengrim, hadde store gods og var fiølge sagnet ikke spesielt ridderlig. Han hadde en veldig skare med krigere som var like ville som han selv, og med hvilke han plyndret og gjorde traktene usikre. I følge Brunius' skal borgherren på Vallen ved navn Isengrim ha stjålet en flokk kreaturer fra bøndene i Löderup. Presten i Löderup skal da ha bannlyst Isengrim som til gjengjeld sendte sine menn for å straffe presten, som da hadde gjemt seg i Löderup kirke. Isengrims menn begynte å hugge seg vei igjennom døren, men presten kom i stedet selv gående ut i fullt alterskrud. Presten ble så dratt med ut på kirkegården og slått ihjel der. Isengrim var redd for å bli forbundet med denne handlingen, og skjøt derfor alle skyld over på bøndene, som iøvrig ble stengt straffet. Dronning Margrethe trodde imidlertid ikke på Isengrim, og lot borgen hans brenne ned. I en annen fortelling ble borgen revet av Margrethe fordi Jens Grim ikke ville stille opp i kampen mot mecklenborgerne. Historiske sett stemmer det at det under Margrethe og hennes far Valdemar Atterdags tid ble revet mange adelsborger ned, samt innført forbud mot å bygge nye. Den engelske forfatteren J.R.R. Tolkien døpte i sin trilogi om Ringenes herre, en av sine figurer til Isengrim. Alberto Pellegrino. Alberto Pellegrino (født 20. mai 1930 i Tunis, død 9. mars 1996 i Milano) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne, 1960 i Roma og 1964 i Tokyo. Pellegrino ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1956 i Roma. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i kårde. De andre på laget var Giorgio Anglesio, Franco Bertinetti, Giuseppe Delfino, Edoardo Mangiarotti og Carlo Pavesi. Fire år senere, under Sommer-OL 1960 i Roma, vant han sin andre olympiske gullmedalje i fekting. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i kårde. De andre på laget var Giuseppe Delfino, Fiorenzo Marini, Carlo Pavesi, Edoardo Mangiarotti og Gianluigi Saccaro. Kristian Johan Fossheim. Kristian Johan Fossheim (født 4. desember 1935 i Jølster) er en norsk fysiker og professor i fysikk ved NTNU 1980–2005. Biografi. Hovedfag i eksperimentell fysikk fra Universitetet i Oslo 1964 innen faste stoffers fysikk. Doktorgrad innen faseoverganger i superledere og strukturelle systemer fra Universitetet i Oslo 1972. Førstemanuensis Norges Tekniske Høgskole i Trondheim 1970–1980. Professor samme sted 1980-2005 (NTNU fra 1996). Fossheim fulgte etter Sverre Westin, SINTEFs grunnlegger, som professor i teknisk fysikk. Han har ført fram en lang rekke kandidater til doktorgrad i fysikk ved NTH/NTNU. Pioner innen superlederforskning i Norge. Fossheim har gjennom sin lange karriere vært gjesteforsker og gjesteprofessor ved en rekke av verdens mest fremragende sentra for studier av den faste materie, i USA, Europa og Japan: University of Maryland 1965–67, IBM Research Lab Zurich 1973 og 1975, IBM Thomas J Watson Research Centre, New York 1975–76, Electrotechnical Laboratory, Tsukuba, Japan 1990 og Superconductivity Research Laboratory, Tokyo samme år, National High Magnetic Field Laboratory, Florida 1994–95 og 1999–2000. Han har bl.a. derigjennom hatt et utstrakt samarbeid med en lang rekke framstående utenlandske forskere. Spesielt viktig var samarbeidet med den sveitsiske fysikeren, senere nobelprisvinneren K Alex Müller fra 1968, senere også den tyskfødte nobelprisvinneren J. Georg Bednorz fra 1987. Forskning på faseovergang i faste stoff. Fossheim har på egen hånd, i samarbeid med forskere fra mange land, og sammen med sine egne doktorgradsstudenter, særlig bidratt til ny innsikt i hvordan materien skifter tilstand ved såkalt faseovergang der egenskapene endres brått ved en bestemt såkalt kritisk temperatur som er karakteristisk for hvert materiale. Kjente eksempler er overgang fra vann til damp, og overgang fra magnetisk til umagnetisk tilstand i jern, begge deler ved oppvarming. Fossheim har særlig arbeidet med metaller, oksider og superledere. Ett av de store spørsmål i fysikken på 1960- og 70-tallet var hvordan kondenserte systemer som faste stoff og væsker skifter helt karakter på makroskopisk skala, i prinsippet over uendelige avstander, selv om kreftene som virker bare har rekkevidde på interatomær avstand, i dag gjerne kalt nanoskala avstander. En omtaler dette som "kooperative fenomener". Fossheim startet dette arbeidet under oppholdet ved University of Maryland fra 1965. Fossheim gjorde her i 1967 nøyaktige observasjoner av overgangen mellom normal metallisk tilstand og superledertilstand. Overgangen i metallet indium, observert med høyfrekvent ultralyd, skjedde innenfor en til to titusendels grader nær minus 270 grader Celcius. Fossheim beskrev også, som den første, teorien for disse observasjonene. Arbeidet ble senere fulgt opp i Oslo i aluminium. En spesialitet under dette arbeidet ble kontrollerte målinger ved temperaturer ned mot det absolutte nullpunkt. Etter retur til Oslo i 1967 tok Fossheim opp parallelt undersøkelser av hvordan overganger mellom ulike faststoff-tilstander skjer ved strukturendring i oksider, først i SrTiO3. Her startet samarbeidet med K Alex Müller. Dette systemet er blitt selve prototypen på kooperative fenomener ved strukturendring i faststoff, og dette ble det første arbeidet som påviste såkalte "kritiske fluktuasjoner i strukturelle systemer". Sammen med Bjørn Berre i Oslo og studenter ved NTH ble temaet bearbeidet videre. Med Sigmund Stokka ble en ny, teoretisk forutsagt, kritisk ”crossover”-eksponent bestemt for første gang. Denne fastlegger formen på fasegrensen mellom de to strukturelle fasene i prototype- substansen SrTiO3. Metoden ble senere anvendt av Müller på andre substanser. I samarbeidet med Stokka ble det i 1980 utviklet en ny type datamaskinstyrt apparatur for måling av varmekapasitet i faststoff under høyt trykk. Under oppholdet i USA 1975-76 tok Fossheim og medarbeidere, K Kajimura, R L Melcher, og N Shiren opp forskning på høyfrekvent signalkommunikasjon og signallagring ved elektroakustiske metoder i pulversubstans. En omfattende artikkel om dette nye fenomenet ble publisert i Physical Review. Ved NTH utviklet så Fossheim sammen med Rune Holt en ny metode for ultralydstudier av faste legemer og væsker ved "fasekonjugert ultralyd". Metoden er senere kopiert av andre grupper for bruk innen medisin, og av andre forskere igjen med optiske bølger i stedet for ultralyd. Fossheim/Holt-metoden gir et nytt redskap for å reversere ultralydbølger slik at forvrenging av bølgefronten som skjer i inhomogene media blir «reparert» på veien tilbake til signalgenererende omformer hvor signalet nå kan observeres korrekt. Arbeidet med Holt ble publisert i den amerikansk bokserien "Physical Acoustics", vol 16. Fossheims gruppe utviklet nye metoder, og gjennomførte ultralydstudier av materialers egenskaper ved overflatebølger, både ved faseoverganger og ved utvikling av lys-sensitive akustiske metoder. Samtidig med disse arbeidene startet Fossheim utvikling av et akustisk mikroskop som avbilder indre struktur av vev og faste materialer, og viste blant annet at den indre kornstrukturen i metaller kunne avbildes med høy nøyaktighet. Ved den internasjonale evalueringen av norsk faststoff-fysikk som Forskningsrådet gjennomførte i 1986 (Fischer-rapporten), ble Fossheims forskning karakterisert som «uniquely successful». Forskning på høytemperatur superledere. Etter oppdagelsen av såkalte høytemperatur superledere av Bednorz og Müller i 1986, ble samarbeidet med disse fornyet, like i forkant av at Nobel-prisen i fysikk for 1987 ble delt mellom de to IBM-forskerne. Dette ble starten på en aktiv 15-års periode med forskning på høytemperatur kuprat superledere hvor en rekke doktorander ble uteksaminert fra Fossheims gruppe. I Fossheims laboratorium ved NTH ble det utviklet en rekke eksperimentelle metoder for denne forskningen. Forskningen ble konsentrert mye om å granske de magnetiske egenskapene i superledere med tanke på å gjøre de nye materialene gode nok til transport av store strømstyrker med minimalt tap av elektrisk energi. Med en felles betegnelse taler en om vortex-dynamikk. Magnetisk fluks trenger inn i materialene i form av sterkt lokaliserte strenger av superflytende strømrotasjon, kalt vortexer. Studier og kontroll av oppførselen til disse er det sentrale temaet. Fossheim tok også initiativet til en forskningskonstellasjon som var uvanlig ved NTH i den tiden, hvor fysikk, elektro og kjemi delte forskningsrådsressursene, noe som skapte et tverrfaglig miljø for doktorgradsstudier og forskning. I sammenheng med denne konstellasjonen ble det utdannet over 20 doktorander innen feltet. Ved en internasjonal konferanse som Fossheim arrangerte på Røros i 1991, ble grunnlaget lagt til et nordisk forskningsprogram på superledere, med deltakelse fra store industribedrifter og nasjonale forskningsråd i Norden. Fossheim ble invitert av EU til å bistå i utviklingen av et større forskningsprogram som gikk over flere år. Han deltok senere i flere internasjonale programmer finansiert av EU og European Science Foundation. Gjennom invitasjon fra Kajimura til Japan ble Fossheims internasjonale nettverk utvidet mot flere framstående forskningsgrupper i Japan, med utveksling av doktorstudenter og postdocs. I 1990 ble Fossheim invitert til å gjennomføre en serie forelesninger ved universiteter og store industrielle forskningssentra i Japan fra Hokkaido til Hiroshima. Ved Gro Harlem Brundtlands besøk i Japan i 1991 utpekte Universitetsrådet Fossheim som den medfølgende representant for aktivt norsk forskningssamarbeid med Japan. Han mottok senere en medalje fra Faculty of Engineering, University of Tokyo for samarbeidet med dette universitetet. Fossheim var juryformann ved tildeling av Belgias største forskerpris i 2005, en pris som bare deles ut hvert 5. år. Før han søkte avskjed som professor ved NTNU skrev Fossheim i samarbeid med kollegaen Asle Sudbø en omfattende lærebok i superlederfysikk som kom ut på det anerkjente internasjonale forlaget Wiley & Sons: "Superconductivity. Physics and Applications", i dag et kjent læreverk blant superlederforskere verden over. Hans internasjonale posisjon vises blant annet ved at han i en årrekke har vært utpekt til å oppsummere internasjonale vitenskapelige konferanser innen superlederfysikk. Formidling. Fossheim har vært en ivrig forkjemper for matematikkens plass i norsk skole, med kronikker og debattinnlegg knyttet til dette. Å ta vare på talentene har ofte vært et tema i hans skriftlige og muntlige framstillinger. Kristian Fossheim har gjennom store deler av sin karriere vært opptatt av å ha en bredere horisont enn den rent faglige, og har demonstrert evnen til dette ved bidrag til den offentlige debatt, gjennom kronikker over et stort spekter av emner, ved popularisering av forskning gjennom aviser, tidsskrifter, radio og TV, og gjennom taler og foredrag i mange fora. En samling av slike trykte framstillinger foreligger redigert av Ingun Kjelsvik Holøyen. Eksempler på temaer er biografier og initiativ knyttet til spelet om baron Audun Hugleiksson, feiring av matematikeren Sophus Lie på hans fødested Nordfjordeid, biografi over Nobel-prisvinneren Ivar Giæver, foredrag om komponisten Johannes Haarklou osv. Verv i norsk og internasjonal forskning. Kristian Fossheim har innehatt en lang rekke verv og posisjoner i norsk og internasjonal forskning. Det kan nevnes bestyrer av Fysikkseksjonen ved NTH, varaordfører i Rådet for Naturvitenskapelig Forskning i Forskningsrådet gjennom flere år, og ledelse av flere underkomiteer der. Fossheim var drivkraften til opprettingen av det første nasjonale program for forskning innen kondensert materie, som gav en betydelig styrking av dette viktige feltet i Norge. Videre var han første leder av NTHs komité for Japan-samarbeidet, medlem av SINTEFs Råd, medstifter av en anvendt fysikkavdeling i SINTEF, og visepresident i Norsk Fysisk Selskap. Han fikk av Kollegiet (dvs Styret) ved Universitetet i Trondheim (UNIT) i oppdrag å være den første leder av Forskerakademiet ved UNIT, med overordnet ansvar for forskerutdanning og forskningsstrategi for universitetet 1991–93. Dette organet samordnet, utformet og overvåket forskningsstrategi og forskerutdanning ved universitetet og samarbeidende institusjoner. Det hadde et råd på 30 medlemmer og et styre på 5, der prorektorene for enhetene ved UNIT satt. Fossheim var dermed i realiteten den første prorektor for forskning ved Universitetet i Trondheim. Statsråd Gudmund Hernes foreslo opprettelsen av Forskerakademier ved universitetene i Norge, og knyttet tittelen prorektor for forskning til dette. I denne perioden ble de nasjonale normene og reglement for moderne doktorgradsutdanning utarbeidet. Forskerakademiet tok også flere viktige tiltak som ennå i 2010 har betydning ved NTNU. Fra og med 2005 var Kristian Fossheim valgt som visepreses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS), et verv han har ut 2010. Her fikk han oppdraget å lede planleggingen og gjennomføringen av 250- års jubileet for selskapet i året 2010. Det foreligger omfattende informasjon om dette på DKNVSs hjemmesider. Ett av prosjektene var reising av et monument i Museumsparken ved Vitenskapsmuseet. Monumentet Reflexions som Fossheim ledet komite og jury for, er en ny og moderne attraksjon for Trondheim. Priser. Kristian Fossheim har gjennom hele sin karriere konsekvent brukt nynorsk i undervisning, skriftlige framstillinger og taler på norsk språk. For dette mottok han "Sogn og Fjordane Fylkes Målpris" første gang den ble tildelt i 1989, med spesiell vekt på at dette skjedde i et teknologisk miljø der nynorsk er lite brukt. Fossheim har også mottatt Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere i 1977, og Allforskprisen, formidlingspris, fra Trondheim kommune og NTNU i 2003. Giorgio Anglesio. Giorgio Anglesio (født 13. april 1922 i Torino, død 24. juli 2007 i Milano) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne. Anglesio ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1956 i Roma. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i kårde. De andre på laget var Alberto Pellegrino, Franco Bertinetti, Giuseppe Delfino, Edoardo Mangiarotti og Carlo Pavesi. Det samiske flagget. Det samiske flagget har de samiske fargene og en sirkel som symboliserer solen (rødt) og månen (blått). Flagget skal ha blitt til under inspirasjon av runebommen og diktet «Paiven parneh» («Beaivvi bártnit») av sørsamen Anders Fjellner (1795–1876). Flagget ble formgitt av den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Troms og offisielt godkjent i 1986, på den 13. nordiske samekonferansen i Åre i Sverige. Flagget ble i 2003 i Norge offisielt anerkjent gjennom endringer i "Sameloven" og "Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger". Stortinget bemyndiget samtidig Sametinget til å vedta forskrifter for bruk av flagget, noe Sametinget gjorde 27. mai 2004. Flagget har offisiell status, men det er ikke et nasjonalflagg og flagging med det samiske flagget i Norge må ikke føre til at det reises tvil om hvilket flagg som folkerettslig og statsrettslig representerer kongeriket Norge. Heraldikere innvender mot det samiske flagget at etter heraldiske regler skal såkalte «farver», som rødt, blått og grønt, ikke stå inntil hverandre. Disse påpeker at flagget, i likhet med endel andre flagg som Tyskland, Estland eller Litauens, bryter mot disse reglene. Samene har imidlertid aldri hatt noen heraldisk tradisjon. Samiske flaggdager. I 1993 fastsatte Den 15. samekonferansen syv samiske flaggdager. Senere er flere dager lagt til. Voyageur Spirit. FPSO «Voyageur Spirit», tidligere «Sevan Voyageur», er et sylinderformet FPSO (Floating Production, Storage and Offloading) rigg, eid av Sevan Marine. Overdelen ble bygget i 2007-2008 på Yantai Raffels i Kina, og underdelen på Keppel Verolme i Nederland. Riggen er 66 meter lang, og er 60 meter i diameter ved vannlinjen. Dekkarealet er på 3 200 kvadratmeter, og boligkapasiteten er på 54 personer. Produksjonskapasiteten er på 10 000 – 200 000 tønner, og lagringskapasiteten er 300 000 tønner. Tømmekapasiteten er 3 600 kubikkmeter pr. time. Hun har ingen maskinell kraft for framdrift eller manøvrering. «Voyageur Spirit» operererte på Shelley-feltet i den sentrale britiske sektor i Nordsjøen, med produksjon og lagring av hydrokarbon. Hun ble satt i drift i august 2009, og ett år senere samme måned ble hun tauet til Arendal havn i Tromøysund ved Eydehavn for ombygging hos Nymo for over 100 mill NOK. Der lå hun inntil 30. september 2012, hvor hun så ble slepet ut til Huntington-feltet på britisk sektor i Nordsjøen. Gianluigi Saccaro. Gianluigi Saccaro (født 29. desember 1938 i Milano) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma, 1964 i Tokyo og 1968 i Mexico by. Saccaro ble olympisk mester i fekting under OL 1960 i Roma. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i kårde. De andre på laget var Giuseppe Delfino, Alberto Pellegrino, Carlo Pavesi, Edoardo Mangiarotti og Fiorenzo Marini. Royal Observer Corps. En observatør fra Royal Observer Corps speider etter tyske fly fra et hustak i London i 1940 Royal Observer Corps (ROC) var en sivilforsvarsorganisasjon som eksisterte i Storbritannia mellom 1925 og 1995, da ROC ble nedlagt grunnet avslutningen av den kalde krigen og teknologiske fremskritt knyttet til strategisk og taktisk varsling av luftangrep. Bakgrunnen for opprettelsen av ROC var tysk bombing av London under første verdenskrig og observatørene i korpset besto hovedsakelig av sivile, de ble trenet av en lite gruppe profesjonelle fulltids offiserer med bakgrunn fra RAF. Royal Observer Corps hadde en viktig rolle under andre verdenskrig hvor de inngikk som en del av Dowdingsystemet, Storbritannias varsling og kontrollsystem for luftforsvar. Ved utbruddet av krigen var det 30 000 observatører og 1 000 observasjonsposter. I Slaget om Storbritannia i 1940 hadde ROC en sentral funksjon, dels fordi radarsystemene ikke var så nøyaktige og dels fordi de ikke fanget opp fly som fløy lavt. De tidlige radarsystemene i Chain Home kunne heller ikke følge fly inn over land, noe det finmaskede nettet med observatører forsøkte å avhjelpe. Gore Vidal. Den amerikanske forfatteren Gore Vidal (1925-2012) i 2008 Eugene Luther Gore Vidal (født 3. oktober 1925, død 31. juli 2012) var en amerikansk forfatter, dramatiker, essayist, manusforfatter og politisk aktivist. Han tilhørte det tyvende århundrets mest prominente intellektuelle. Biografi. Han ble født Eugene Luther Vidal jr. i West Point (New York). Han er eneste barn av Eugene Luther Vidal (1895–1969), som var offiser, idrettsmann og pilot som hadde en romanse med Amelia Earhart, og Nina S. Gore, en skuespiller som var datter av den demokratiske senatoren Thomas Gore som representerte Oklahoma. Hans foreldre skilte seg i 1935. Nina Gore giftet senere på nytt med Hugh D. Auchincloss, som også var Jacqueline Kennedy Onassis' senere stefar. Hans mor hadde også ifølge Vidal «a long off-and-on affair» med skuespiller Clark Gable. Vidal vokste opp i Washington, DC og etter å ha tatt eksamen ved Phillips Exeter Academy vervet han seg til hæren og tjenestegjorde på Aleutene under andre verdenskrig. Vidal tok navnet Gore som en hyldest til sin morfar Thomas Gore. Han utga sin første roman, "Williwaw", 1946. I 1948 kom hans roman "The City and the Pillar" som ble kontroversiell for sin skildring av homoseksualitet. På 1950-tallet begynte han å arbeide som manusforfatter og bidro blant annet med manus til filmene "Ben-Hur" og "Suddenly, Last Summer" (begge 1959). Han skrev også to kjente Broadwaystykker, "The Best Man" og "Visit to a Small Planet". Senere skrev han også manus til den kontroversielle filmen "Caligula" (1979 (etter uenigheter med regissøren Tinto Brass forsøkte Vidal få fjernet sitt navn fra filmen)) og en rekke filmer har blitt basert på hans bøker, blant annet den like kontroversielle "Myra Breckinridge" (1970). I de senere år tok hans filmkarriere en annen retning, nemlig som skuespiller. Han medvirket i filmer som "Bob Roberts", "Gattaca" og "Igby Goes Down". Vidal interesserte seg alltid for politikk. Han stilte opp i politiske valg som demokrat. I de senere år var han sterkt kritisk til George W. Bush og USAs utenrikspolitikk som han anså å være imperialistisk. Dette skrev han om blant annet i bøker og essaysamlinger som "Evig krig for evig fred" og "Dreaming War: Blood for Oil and the Cheney-Bush junta". Han skrev også flere romaner om amerikansk historie. Vidal var en kort tid forlovet med skuespilleren Joanne Woodward før hun giftet med Paul Newman. I 1950 møtte han sin livspartner, Howard Austen, som døde i 2003. I lange perioder bodde han vekselvis i California og Ravello i Italia. I 2003 solgte han huset i Italia. Giuseppe Beghetto. Giuseppe Beghetto (født 8. oktober 1939 i Tombolo) italiensk syklist som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma. Beghetto ble olympisk mester i sykling under Sommer-OL 1960 i Roma. Sammen med Sergio Bianchetto vant han 2000 meter tandem foran Jürgen Simon / Lothar Stäber fra Tyskland og Vladimir Leonov / Boris Vassiljev fra Sovjetunionen. Beghetto har blitt verdensmester i banesykling tre ganger, 1965, 1966 og 1968. Kongevalget i 1534. Kongevalget i 1534 er betegnelsen på valget av Christian III som konge av Danmark og Norge. Valget fant sted den 4. juli 1534 og ble en skjebnesvanger begivenhet for landene. Christians protestantiske innstilling betød, at det var vanskelig å samle flertall for ham i riksrådet. De fleste adelsmenn og naturligvis bispene, så heller en katolsk konge på tronen, og foretrakk derfor Christians halvbror Hans den Eldre. Kongevalget foregikk i kirken i byen Rye på Jylland og den jyske adelen valgte prins Christian, sønn av kong Frederik I og hertug av Slesvig og Holsten, som konge. Dette førte til Grevefeiden og senere også til gjennomføringen av reformasjonen i Danmark og Norge. Møtet fant sted i Sankt Sørens kirke i Gammel Rye etter initiativ av blant andre rikshovmester Mogens Gøye og til stede var åtte jyske medlemmer av riksrådet og fire jyske biskoper. Flere andre adelsmenn hadde også møtt opp, men de måtte vente på utsiden av kirken. Christian aksepterte valget og ble senere hyllet på et møte i Horsens den 18. august. Her erklærte han at han ville underskrive en håndfestning og at denne skulle inneholde en nyordning av kirken; dvs. gjennomføring av reformasjonen. Fra Norges side ble valget sett på nærmest som et kupp ettersom landet ble avskaffet som eget rike og ansett som en dansk landsdel, noe som i realiteten innebar at Norge kort tid etter ble et lydrike. Perseo Miranda. Perseo Miranda (født 10. mars 1970 i Genova, Italia) er en Heavy metal – Hard rock sanger, låtskriver og skribent. Sergio Bianchetto. Sergio Bianchetto (født 16. februar 1939) italiensk syklist som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma og 1964 i Tokyo. Beghetto ble olympisk mester i sykling under Sommer-OL 1960 i Roma. Sammen med Giuseppe Beghetto vant han 2000 meter tandem foran Jürgen Simon / Lothar Stäber fra Tyskland og Vladimir Leonov / Boris Vassiljev fra Sovjetunionen. Fire år senere, under Sommer-OL 1964 i Tokyo vant han sin andre olympiske gullmedalje i banesykling. Sammen med Angelo Damiano vant han 2000 meter tandem. I barndommens dage. «I barndommens dage» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Alf Prøysen samlet den inn til visespalten sin i «Magasinet for Alle» årgang 1954-1955, og den er også tatt med i samlingen «De gamle visene med Alf Prøysen», utgitt på Forlaget For Alle i 1972. Også Eli Støre Erichsen har den med i «Oldemors visebok» fra 1976, under tittelen «En eldgammel sang». Hun forteller at i hennes familie ble den benyttet som godnattsang. Teksten. 1.I barndommens dage så glade vi går Da ser vi ei engelen som smilende står og titter i hjertet oss inn. 2.Da visste vi ei hva vi eiede da nu vet vi først hva den er verdt, det var en så deilig bedårende sang som aldri vi høre skal mer. 3.I barndommens dage var alt som et hav Da visste vi ei at det fantes en grav et hjem mellom stener og muld. 4.Hver sorg som vi hadde var drepende stor enskjønt den var liten mot dem som senere trykket oss ned i mot jord 5.I barndommens dage vi ønsket så titt å gid jeg var voksen og stor, gid skole og lekser og tvang var forbi og selv jeg var far eller mor. 6.Men nu som jeg voksen blant sorgene går Jeg ønsker mens tårer i øyet meg står o gid jeg var barn igjen. Roland (statue). a>, Schlesvig-HolsteinRolandstatue finnes i en rekke nord- og østtyske byer og dessuten ellers i Sentral-Europa, Kroatia og Latvia. Kopistatuer finnes også i Brasil og USA. Statuene er ofte veldige stein- eller trestøtter formet som en ridder med et trukket skarprettersverd og oppstilt på de gamle tingstedene. De er byens vartegn og tjente tradisjonelt som et symbol på byens frihet og rettslige selvstendighet. Historie. Den autentiske Roland eller Hruotland var greve under Karl den Store og ble drept av baskere i et bakholdsangrep i Pyreneene i 778. Hendelsen er kort referert av Einhard, Karl den Stores skriftefar og biograf. Rolands død skulle gi opphav til Rolandskvadet. Sagnfiguren Roland ble utviklet i middelalderen og rolandsstatuer ble reist i en rekke byer. Statuene ble i hovedsak oppført i det område hvor Sachsenspiegel bestemte rettsreglene. Rettshistorikerne Dietlinde Munzel-Everling og Karl-Peter Behrens har kommet til 252 sannsynlige rolandstatuer gjennom historien. I tillegg kommer statuer som på folkemunne kalles rolandstatuer, men som ikke på samme måte har tjent som symbol for bestemte byrettigheter. Delstaten Bremen. Rolandstatuen i Bremen var opprinnelig laget i tre, men den brant i 1366. I 1404 ble en ny statue reist som symbol for rett og frihet i Frankerriket og denne statuen er gjentatte ganger restaurert. I juli 2004 ble Rolandstatuen i Bremen sammen med Bremen rådhus ført på UNESCOs liste over verdensarven. Rolandstatuen i Bremen ble preget på to euro minnemynt i 2010. Delstaten Sachsen-Anhalt. Av de kjente Rolandstatuer befinner 13 statuer seg i Sachsen-Anhalt, og er konsentrert øst og vest for midt-Elben. Dette samsvarer med den østlige og nordlige grense av Frankerriket omkring 800 og viser forbindelsen til Karl den store. Halberstadt. Rolandstatuen i Halberstadt er laget i lokal sandstein og rager 4,27 meter i været (med sokkel 5,25 meter). Den opprinnelige Rolandstatuen på stedet går tilbake til 1381 og da oppført i tre. Siden er flere sandsteinsstatuer gått tapt. Den nåværende statuen er fra 1433 og årstallet er hugget inn i beltet. Denne rolandstatuen er sammen med statuen i Bremen og Rolandstatuen i Quedlinburg blant de eldste i sitt slag. Roland holder i sin venstre hånd skiltet med den dobbelthodete riksørnen og i den høyre det dobbeltsidige sverdet Durendal. Haldensleben. Rolandstatuen i Haldensleben fra 1528 er spesiell ved at den som den eneste, er plassert til hest, kanskje som et portrett av Maximilian I. Statuen etterfulgte en trestatue fra 1419. Lutherstadt Eisleben. Foran Neustadt rådhus i Eisleben står en kopi fra 1929 av «Bergmannsroland» eller «Kamerad Martin» som symbol for den juridiske uavhengighet for Neustadt og Altstadt i Eisleben. Originalen fra ca 1590 befinner seg i utstillingen i Luthers fødested i Eisleben, som også er på UNESCOs liste over verdensarven. På skiltet til den knelende bergmannen med hakke, er våpenet til byens grunnlegger Graf von Mansfeld-Hinterort. Delstaten Westfalen. I de viktigste byene i Westfalen fantes liknende statuer som rolandstatuen. I Dortmund var byens beskytter Reinoldus gitt den tilsvarende funksjonen. En forstørret mannsskikkelse av Reinoldus fra tidlig 1300-tall, finnes i Reinholdskirche. Ytterligere en statue er oppstilt på bymuren. I andre byer er rolandfunksjonen overført til Sankt Patroklus. Delstaten Hessen. En rolandstatue finnes på rådhuset i byen Korbach i Landkreis Waldeck-Frankenberg. Roland som våpenmotiv. I enkelte områder utviklet Rolandfiguren seg som våpenmotiv, som for eksempel i Wedel, Bad Bramstedt og i Hehlingen. Hehlingers våpen viser en ridende Roland, nemlig den fra Haldensleben, som ifølge legenden ble bortført fra Hehlingen. Liknende borføringslegender har sammenheng med rolandstatuer, noe som er ytterligere et tegn på deres viktige betydning som symbol. Inntil Neustadt Eisleben mistet sin selvstendighet i 1809 var Bergmannsroland også avbildet på deres segl. Andre land i Europa. Rolandstatuer finnes bl.a. i Riga i Latvia, Dubrovnik i Kroatia, Środa Śląska og Prabuty i Polen, Bratislava i Slovakia, Brissago TI i Sveits, Cheb, Litoměřice og Praha i Tsjekkia, Drosendorf-Zissersdorf, Eggenburg, Dunkelsteinerwald, Fallbach Hall in Tirol, Heidenreichstein, Krems an der Donau, Laa an der Thaya, Ludweis-Aigen og Weiten (Niederösterreich) i Østerrike og Metz i Frankrike. Sante Gaiardoni. Sante Gaiardoni (født 29. juni 1939 i Villafranca di Verona) italiensk syklist som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma. Gaiardoni ble olympisk mester i sykling to ganger under Sommer-OL 1960 i Roma. Han vant både sprinten og 1000 meter tempo. Gaiardoni ble verdensmester i banesykling 1963 i sprint. Øens fagre rose. «Øens fagre rose» er et skillingstrykk Alf Prøysen samlet inn til sin visespalte i bladet «Magasinet for alle», årgang 1954-1955. Skillingsvisen er av ukjent opprinnelse, men den skal i følge skillingstrykket synges til melodien «Sørg ikke søte pike slå sorgen av ditt sinn». Visen er også tatt med i «De gamle visene med Alf Prøysen», utgitt på Forlaget For Alle i 1972. Teksten. 1.I dalens fagre leie der speiler seg en sjø, og midt på sjøens flate smukt hever seg en ø. Med grønne vang og birke i vindens sakte sus her levet glad ung Ingrid i sin faders lille hus. 2.Hver morgen glad hun følger den gamle fiskermann, i båten ut til fiske på sjøens dype vann, og siden hen på dagen hun øver huslig plikt alt mens hun synger glad og nøyd om kjærlighet og slikt. 3.For bygdens unge svende hun er et fagert mål, og mangt et hjerte banker i sterk urolig tål. I håpet om at vinne den skjønne Ingrids hånd og henne til seg binde alt med elskovs rosenbånd. 4.Men Ingrid til dem smiler og sier alltid nei, jers vennskap vil jeg eie, men kjærlighet dog ei. Thi vil I minnes Olaf han staute kjekke mann, som sjømann nu han farer og ham elsker jeg for sant. 5.Og hver en beiler vendte så skuffet på sin vei og mangen forble ugift mens andre giftet seg. Men Ingrid levet stille og ventet trofast på at Olaf skulle vende hjem fra bølgene de blå. 6.Og tiden stille iler og år går efter år, men Ingrid stadig venter og like trofast står. Ja avslår hvert et tilbud, fra mangen stormanns sønn han vil nok en gang komme, hennes ungdoms første drøm. 7.Men mange år er runnet i tidens dype hav og Ingrids gamle fader alt slumrer i sin grav. Og selv hun også heller mot alderdommens år, men ennu smukk tross årene hun like trofast står. 8.Ung Ingrid er blitt gammel men ei han kommet er, hin bolde sjømann Olaf som hun har like kjær. Hun venter like trofast mens livet glir mot høst en vakker dag han kommer nok, titt lyder hennes røst. 9.Hva er det for en jubel som bryter dalens fred, hvem satt der i de båte som henad sjøen gled. Og hvorfor vifter flagget på hver en hvitmalt stang mens kirkeklokker toner skjønt henover sjø og vang. 10.Men kjære deg, idag har jo Ingrid stået brud med Olaf ved din side og kledt i høytidsskrud. Han kom jo dog tilbake og holdt sin ungdomsed se derfor jubler folket glad og bryter dalens fred. 11.Du ungersvend og pike som elsker fro din venn tenk på de tvende gamle, på deres troskap ren. Og skulle skjebnen ville I venter mange år da lev og vent kun trofast på at lykkens time slår. Vartegn. Et vartegn eller et landemerke er et typisk kjennetegn; et byggverk, et monument eller en figur, som er et iøynefallende eller typisk kjennemerke for et bestemt sted. Ordet kommer fra plattysk warteken, og på moderne tysk Wahrzeichen. Eksempler på vartegn. Det mest kjente vartegn i Paris er Eiffeltårnet, mens Indias mest markante vartegn utvilsomt er Taj Mahal. Thomas Frischknecht. Thomas Frischknecht (født 17. februar 1970 i Feldbach, Sveits) er en sveitsisk terrengsyklist og sykkelcross-rytter med en lang karriere som syklist. Han vant sitt første verdensmesterskap i 1996 og det siste i 2005. Frischknecht ble innlemmet i The Mountain Bike Hall of Fame i 1999. Pia Sundstedt. Pia Ann-Katrine Sundstedt (født 2. mai 1975 i Karleby) er en finsk profesjonell terrengsyklist, landeveissyklist og langrennsløper. Hun har vunnet Birkebeinerrittet fem ganger. Roland (greve). a>. Illustrasjon fra et gammelt fransk manuskript Roland, opprinnelig Hruotland, Hruodland (italiensk: Orlando), ble født ca. 736 og døde 15. august 778) var markgreve av Bretagne på 700-tallet. Han var hærfører under Karl den Store og ble drept i et bakholdsangrep i Roncevaux i Pyreneene i 778. Einhard som var Karl den stores biograf kaller ham "Hruolandus Brittannici limitis praefectus" oftest oversatt med Roland markgreve av Bretagne. Den historiske Roland ble i middelalderen forbilde for helten i Rolandskvadet, som har inspirert til mange senere sagn og litterære verker. Han er helten i folkevisa Roland og Magnus kongen. Rolandstatuer. Rolandstatuer er reist i en rekke byer i Tyskland og andre sentraleuropeiske land som tegn på byenes frihet og rettslige selvstendighet. Den største av dem er Rolandstatuen i Bremen. Rolands sverd fikk navnet Durendal. Hafslund Fibernett AS. Hafslund Fibernett var det tidligere navnet på InFiber AS, et teleselskap som leier ut mørk fiber i Østlandsområdet til teleoperatører, tjenesteleverandører og bedrifter. Selskapet disponerer over 2000 km fibertraseer. Selskapet er nå heleid av private equity fondet EQT V, har 20 ansatte og ledes av adm.dir. Ole Edvard Pedersen. Selskapet omsatte i 2010 for 180 millioner kroner og hadde et driftsresultat før skatt på 88 millioner kroner. Hafslund inngikk avtale med EQT i desember 2010 om å selge aksjene i selskapet for 1477 MNOK. Transaksjonen ble gjennomført i januar 2011. Holtet videregående skole. Holtet videregående skole er en videregående skole i bydel Nordstrand i Oslo. Skolen tilbyr utdanningsprogram for yrkesfag. Skolen ble etablert i 1939 under navnet "Bekkelaget høyere skole". Skolen tilbyr Vg1-programmene design og håndverk og helse- og sosialfag. For Vg2 er tilbudet ambulansefag, barn- og ungdomsarbeiderfag, helsearbeiderfag, blomsterdekoratør, interiør- og utstillingsdesign og møbelsnekker. Historie. Skolen ble etablert som realskole i 1939 under navnet "Bekkelaget høyere skole". I 1948 endret skolen navn til "Holtet høyere skole", før den 20 år senere, i 1968, fikk det tidsriktige navnet "Holtet Gymnas". Siden 1977 har skolen hatt navnet Holtet videregående skole. Skolens studietilbud var allmennfaglig til 1990, da den fikk yrkesfaglige studietilbud. "Hammersborg hjelpepleierskole" og "Aker hjelpepleierskole" ble slått sammen, og lagt til "Østre Aker videregående skole" som leide lokaler i byggene til den tidligere Teisen Gymnas. Skoletilbudene til "Østre Aker videregående skole" og "Ullevål hjelpepleierskole" ble overført til Holtet videregående skole i 1990. Skolen har siden hatt yrkesfaglige studietilbud. Indian Airlines. Indian Airlines eller Indian er et større indisk flyselskap med base i Mumbai som fokuserer først og fremst på innenrikstrafikken, men også til flere destinasjoner i nære naboland i Asia. Indian Airlines er eiet av den indiske stat og administrert av Indias sivile luftfartsmyndighet; "Ministry of Civil Aviation". Det er et av Indias to nasjonale selskaper, det andre er Air India. I juni 2005 endret Indian Airlines sitt navn til Indian som en del av et program for å endre sitt image. Selskapet opererer i tett samarbeid med Air India. I 2007 kunngjorde den indiske regjering at Indian Airlines skulle slås sammen med Air India. Som en del av prosessen med sammenslutningen ble et nytt holdingselskap "National Aviation Company of India Limited" (NACIL) etablert, hvor både Air India (sammen med Air India Express) og Indian Airlines (sammen med Alliance Air) skulle danne selskapet og navnet Air India skulle beholdes – fortsatt med hovedkvarter i Mumbai og disponere over en flåte på over 130 fly. Historie. Indian Airlines ble dannet i 1953 etter en beslutning tatt av sentralregjeringen om nasjonalisering av den sivile luftfarten i India. Selskapet startet med flyvninger 1. august 1953. To nye selskap ble etablert. Air India tok over de internasjonale ruter og Indian Airlines Corporation (IAC) innenlandstrafikken. Syv tidligere uavhengige selskaper, "Deccan Airways, Airways India, Bharat Airways, Himalayan Aviation, Kalinga Airlines, Indian National Airways" og "Air Services of India" ble slått sammen til det nye nasjonale selskapet for innenrikstrafikk. Indian Airlines Corporation arvet en flåte på 99 fly inklusive 74 Douglas DC-3 Dakota, 12 Vickers Viking, 3 Douglas DC-4 og et lite antall mindre fly. Fornyelse av den arvede flåten begynte i 1957 med introduksjon av Vickers Viscount og tidlig på 1960-tallet fikk selskapet Fokker F27 Friendship og HAL 748 en lisensbygget Avro 748 i India av Hindustan Aeronautics Limited, Jet-alderen begynte for IAC med introduksjon en det rene jet-flyet, Sud Aviation Caravelle som kom i 1964, etterfulgt av Boeing 737-200 tidlig på 1970-tallet. I april 1976 ble de første bredbuksflyene, tre Airbus A300 introdusert. I 1990, fikk IAC nyere modell av Airbus, A320-200. Med liberaliseringen av den indiske økonomi tidlig på 1990-tallet endte Indian Airlines' dominans over innenlandsmarkedet. Indian Airlines møtte hard konkurranse fra de nyetablerte; Jet Airways, Air Sahara (nå Jet Lite), East-West Airlines, Skyline NEPC, og ModiLuft. I 2005 var Indian Airlines det nest største selskap etter Jet Airways mens Air Sahara kontrollerte 17%. East-West Airlines, Skyline NEPC og ModiLuft stoppet med sine flyvninger, men de nye Lavprisselskaper i India, slike som Air Deccan, SpiceJet, IndiGo (Interglobe Enterprise) og andre som Kingfisher Red fortsatte å gi Indian konkurranse og tvang Indian til å redusere billettprisene, Indian klarte likevel å få overskudd i sine regnskaper. Indian Airlines Limited er heleiet av den indiske regjering gjennom et holdingelskap og har 19 300 ansatte (mars 2007). Dets årlige omsetning, sammen med Alliance Airer godt over 4000 crores (omtrent syv milliarder NOK). Sammen med Alliance Air, frakter Indian Airlines over 7.5 million passasjerer årlig. Destinasjoner. Indian Airlines destinasjonskart omfatter ti destinasjoner i ni asiatiske naboland og et 50-talls destinasjoner i 26 indiske delstater. En fullstendig oversikt finnes på engelsk Wiki. Flåte. Indian Airlines' flåte består utelukkende av Airbus-fly. Livery. Indian Airlines' livery fra 1953 til 2007 Flyenes utseende, den såkalte "livery" brukt mens selskapet het Indian Airlines var et av de som var lengst i bruk luftfarten, over 50 år – Flyene var i hovedsak malt hvite med skrogets underside i en lys metallgrå farge "Indian Airlines" var skrevet på engelsk på en side og på hindi på den andre. Haleflaten rød med selskapets logo; "IA" i hvitt. På de fleste flyene var denne logo også malt på motorgondolene. For å feiere sitt 50-års jubileum ble mange fly påmalt slagordet "50 years of flying" i gullskrift. Etter navnforandringen til "Indian", fikk selskapets fly et nytt sportslig utseende inspirert av Solens Tempel i Konark i Orissa. Nå med "Indian" skrevet på engelsk på den ene side og hindi på motsatt side. Hendelser og ulykker. Aviation Safety Network har registrert 15 ulykker og hedelser med Indian Airlines' fly mellom 1961 og 1999. En oversikt over disse finnes på den engelske Wiki. Biografisk leksikon til Norsk Salmebok og Norsk Koralbok. Biografisk leksikon til Norsk Salmebok og Norsk Koralbok er et leksikon fra 1995 over forfattere og komponister som har skrevet tekster og melodier i Norsk Salmebok og Norsk Koralbok. Leiksikonet er utarbeidet av Anne Kristin Aasmundtveit. Forlagsredaktør Åge Håvik og salmedikter Svein Ellingsen har medvirket i arbeidet med leksikonet, som har 866 oppslagsord. Inndeling. Systematiseringen av bidragsyterne er knyttet til tidsepoke og geografi, og i oversikten over hver periode nevnes kort om generelle kirkehistoriske strømninger, generelle litterære og musikalske strømninger og noe om periodens salmediktning. Antonio Bailetti. Antonio Bailetti (født 29. september 1937), italiensk syklist som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma. Bailetti ble olympisk mester i sykling under Sommer-OL 1960 i Roma. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen på 100 km landevei foran Tyskland og Sovjetunionen. De andre på laget var Ottavio Cogliati, Giacomo Fornoni og Livio Trapè. Bailetti har vunnet to etapper i Giro d'Italia (1962 og 63) og to i Tour de France (1962 og 63). San Gorgonio Mountain. San Gorgonio Mountain (også «Mount San Gorgonio», eller «Old Greyback») er den høyeste fjelltoppen i søndre California med sine 3506 meter over havet. Den ligger i San Bernardino Mountains, 42 km øst for byen San Bernardino og 19 km nordnordøst for San Gorgonio Pass. Berget ligger i San Bernardino National Forest og floden Santa Ana River har sin kilde nord for fjellet. Spanske misjonærer i området gav fjellet sitt navn under det tidlige 1800-tallet etter Sankt Gorgonius. Fjellet kan sees fra Palm Springs i Coachella Valley. Livio Trapè. Livio Trapè (født 26. mai 1937), italiensk syklist som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma. Trapè ble olympisk mester i sykling under Sommer-OL 1960 i Roma. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen på 100 km landevei foran Tyskland og Sovjetunionen. De andre på laget var Ottavio Cogliati, Giacomo Fornoni og Antonio Bailetti. I den individuelle konkurransen på 175,4 km landevei kom han på andre plass bak Viktor Kapitonov fra Sovjetunionen. Trapè har deltatt i tre Giro d'Italia, 1961, 62 og 64. Sachsenspiegel. Sachsenspiegel (nedersaksisk: Sassenspegel, middelnedertysk: Sassen Speyghel) er den viktigste og sammen med Mühlhäuser Reichsrechtsbuch, den eldste lovsamling fra tysk middelalder. Samtidig er Sachsenspiegel den første prosaverk i middelnedertysk. Verket ble skrevet av dommeren Eike von Repgow ca. 1230. Det er en av de viktigste kilder til eldre tysk rett. Leopold IV av Lippe. Leopold IV, fyrste av Lippe (Leopold Julius Berhard Adalbert Otto Karl Gustav; 30. mai 1871 – 30. desember 1949) var den siste monarken i fyrstedømmet Lippe. Leopold IV overtok tronen i 1905, men hadde fungert som regent siden 1904. Tidlig liv. Han blei født som grev Leopold av Lippe-Biesterfeld i Oberkassel, sønn av grev Ernst av Lippe-Biesterfeld og grevinne Karoline av Wartensleben (1844–1905). Leopold hørte til Lippe-Biesterfeld-linja av huset Lippe som var den eldste linja i fyrstehuset, nest etter den regjerende Lippe-Detmold-linja. Han fungerte som offiser i den tyske hæren inntil 1894, da han forlot hæren til fordel for å studere statsvitenskap ved universitetene i Bonn og Berlin. Regent av Lippe. Siden 1895 hadde Lippe blitt regjert av en regent som følge av fyrste Alexanders psykiske lidelse. Leopolds far hadde fungert som regent siden 1897 og etter hans død den 26. september 1904, etterfulgte Leopold ham som regent. Dette blei ikke anerkjent av den tyske keiser Vilhelm II som til å begynne med nekta å anerkjenne Leopold som rettmessig regent, ettersom det var uenigheter rundt om Leopold og hans søsken var av høy nok byrd til å kunne være arveberettigede. Riksdagen i Lippe utnevnte et utvalg som skulle vurdere saken. Saken vedrørende regentskapet holdt fortsatt på da fyrst Alexander døde den 13. januar 1905. Det blei stadfesta at Leopold var Alexanders etterfølger og ny fyrste av Lippe den 25. oktober 1905 etter en rettsordre. Den 3. juni 1911 var Leopold ute og kjørte med sin bror Julius. De blei beskutt av en gruppe italienske arbeidere. Leopold kom uskada fra hendelsen, broren fikk en hodeskade. I løpet av første verdenskrig oppgraderte Leopold titlene til medlemmer av forskjellige linjer av huset Lippe. Et av medlemmene som fikk stort utbytte av dette var Leopolds nevø, grev Bernhard av Biesterfeld (sønn av Leopolds bror, Bernhard) som siden blei prinsgemalen til dronning Juliana av Nederland. Den 24. februar 1916 fikk Bernhard og hans bror tittelen "prins av Lippe-Biesterfeld" med tiltaleformen "Deres høyvelbårenhet". Grevene av Lippe-Weissenfeld fikk tildelt tittelen "prins av Lippe-Weissenfeld" med samme tiltaleform den 24. februar 1916. Dette blei gjort for grev Clemens og hans etterkommere. Den 9. november 1918 gjaldt dette også for de andre medlemmene av denne linja. Etter det tyske rikets nederlag i første verdenskrig og den følgende "novemberrevolusjonen", blei Leopold nødt til å si fra seg tronen den 12. november 1918. Etter det blei slutt på Lippe som fyrstedømme, blei landet til en fristat i den nye Weimarrepublikken. Etter abdikasjonen. Alle hans tre sønner som han fikk med sin første kone blei medlemmer av NSDAP. Hans eldste sønn, arveprins Ernst, sies å være den første tyske prinsen som blei medlem da han meldte seg inn i mai 1928. I tillegg til å være nazivennlige, hadde både arveprins Ernst og prins Chlodwig inngått morganatiske ekteskap. Da Leopold skrev sitt testamente i 1947, gjorde han sine tre eldste sønner arveløse til fordel for hans yngste sønn, Armin. Han skulle være Leopolds etterfølger og fungere som overhode for huset Lippe og arving av de fyrstelige eiendommene som til dømes Schloss Detmold. Da Leopold så døde i Detmold, var hans tre eldste sønner ikke arveberettigede, og Armin blei overhode for fyrstehuset. Ekteskap og barn. Tre år etter hans første kones død gifta han seg med prinsesse Anna av Ysenburg og Büdingen (1886–1980) I sin ungdom. «I sin ungdom» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Alf Prøysen samlet den inn til sin visespalte i «Magasinet for alle» årgang 1954-1955, og den er også tatt med i «De gamle visene med Alf Prøysen», utgitt på Forlaget For Alle i 1972. Teksten. 1.Amanda var sorthåret så deilig og så rød, en løytnant kjekk hun elsket på bare liv og død, i sin ungdom. 2.Amanda gikk i skogen sin løytnant møtte hun, der de plukket blomster som man dem plukker kun i sin ungdom. 3.Men løytnanten ble plukket av kreditorer rett han giftet seg til penger som løytnanter gjør det i sin ungdom. 4.Blameret gikk Amanda og satte seg på strand hun sagde: Fy for allting hvor får jeg nu en mann i min ungdom. 5.Amanda averterte straks ut i en avis, sitt hjerterom til leie til ekstra billig pris til en ungdom. 6.Og tenk der kom en skredder Amanda hun slo til, han har gebiss og måne og hadde været vill i sin ungdom. 7.Og ville blomster trives de trives sammen best thi begge har de blomstret og lever på en rest fra sin ungdom. Raimondo D'Inzeo. Raimondo D'Inzeo (født 2. februar 1925 i Poggio Mirteto), italiensk rytter som har deltatt i hele åtte olympiske leker, 1948 i London, 1952 i Helsingfors, 1956 i Stockholm, 1960 i Roma, 1964 i Tokyo, 1968 i Mexico by, 1972 i München og 1976 i Montreal. D'Inzeo ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1960 i Roma. Han vant konkurransen i sprangridning med hesten «Posillipo» foran sin landsmann og bror Piero D'Inzeo på «The Rock» og britiske David Broome på «Sunsalve» D'Inzeo har blitt verdensmester i sprangridning to ganger, 1956 i Aachen med «Merano» og i Venezia 1960 på hesten «Gowran Girl». Oetz. Oetz (uttales «øts») er en kommune i Tirol (Østerrike). Den ligger i Ötztal, som den har gitt navn til. Ötztal har i sin tur gitt navn til Ötztal-Alpene (som igjen har gitt navn til «ismannen» Ötzi). Ötztal-Alpene begrenser kommunen i vest; i øst ligger Stubai-Alpene. Det høyeste fjellet ved kommunen er Acherkogel (3008 moh.). Nabokommunene er Sautens mot inngangen av Ötztal og Umhausen oppover dalen. Via Kühtaipasset (2017 moh.) i øst er Oetz også forbundet med Sellraintal. Historie. Området var allerede bebodd minst 500 år før vår tidsregning. Landsbyen "Etze" ble nevnt for første gang i 1166, da hertug Henrik (Løven) av Bayern overdro området til klosteret Wilten. Også klosteret Frauenchiemsee hadde besittelser her og bygget rundt 1200 borgen "Auenstein". Etter stridigheter om overhøyheten i kommunen mellom fyrstbiskopen av Brixen og grevene av Ulten falt hele området i 1267 til grev Meinhard II av Tirol. Oetz ble setet for dommeren for hele dalen, som derfor fikk navnet Ötztal. 16 Norske hits. "16 Norske hits" er et samlealbum med diverse artister, utgitt i 1975. Albumets artister er blant annet Knutsen & Ludvigsen, Finn Kalvik, Benny Borg og Rune Larsen. Tiroler Grauvieh. Tiroler Grauvieh («tirolsk gråfe», uttales «tirå:la grao-fi:») er en hardfør kurase som stammer fra fjellbeitene i Tirol (Østerrike og Italia). Dyrene er ensfarget sølv- til brungrå med noe mørkere («sotete») hode, hals og mageparti. Rasen brukes til både melke- og kjøttproduksjon, og har historisk også blitt brukt som arbeids- og trekkdyr. I hjemtraktene tilbringer Grauvieh mye tid på seteren og er vant til bratt og ulendt terreng. Dermed egner de seg godt til landskapspleie og økologisk drift. Rasen er også kjent for lette kalvinger og et godt lynne. Den gjennomsnittlige kroppsmassen er 600 kg for kyr og 1000 kg for okser. Begge kjønn er hornet. Tiroler Grauvieh er spesielt utbredt i Nord-Tirol (Østerrike) og Syd-Tirol (Italia), men har etter hvert også blitt tatt i bruk i andre deler av Østerrike, i Sveits samt bl.a. Danmark og Norge. Rasen som sådan fins siden slutten på 1800-tallet og har blitt avlet frem i sentrale og vestlige daler av Tirol (Lech-, Wipp- og Oberinntal). Den har imidlertid røtter tilbake helt til folkevandringstiden, da autoktone (stedegne) ligurisk-keltiske kuraser ble krysset med alemannernes storfe. Gjennom hele middelalderen og nyere tid har den fjellvante rasen (eller dens forgjengerdyr) spilt en sentral rolle i Tirols landbruk, bosettingsmønster, landskap og økonomi. Piero D'Inzeo. Piero D'Inzeo (født 4. mars 1923 i Roma), italiensk rytter som har deltatt i hele åtte olympiske leker, 1948 i London, 1952 i Helsingfors, 1956 i Stockholm, 1960 i Roma, 1964 i Tokyo, 1968 i Mexico by, 1972 i München og 1976 i Montreal. D'Inzeo vant en olympisk sølvmedalje i hestesport under Sommer-OL 1960 i Roma. Han kom på andre plass i sprangridning med hesten «The Rock» bak sin landsmann og bror Raimondo D'Inzeo på ««Posillipo». UEFA-cupen 1999/00. UEFA-cupen 1999/2000 ble vunnet av den tyrkiske klubben Galatasaray SK på straffesparkkonkurranse etter 0–0 i finalekampen over den engelske klubben Arsenal FC. Dette var UEFA-cupens 29 sesong, og den første sesongen med kun én finalekamp på nøytral bane samt nok en større omskiftning av kampformatet. Dette var den første sesongen hvor lag kom inn fra både UEFA Intertoto Cup og UEFA Champions League. I første runde kom det inn tre vinnende lag fra Intertotocupen samt 16 utslåtte lag fra kvalifiseringen i Champions League. I tredje runde kom det inn åtte lag med tredjeplass fra gruppespillet i Champions League, og finalemotstanderne Galatasaray og Arsenal var blant disse siste. Turneringens toppscorertittel ble delt mellom Hakan Sükür fra Galatasaray og Darko Kovacevic fra Juventus med ti mål hver. Liste over latinske patriarker av Jerusalem. Denne listen omfatter de latinske patriarkene av Jerusalem, dvs. fra paven begynte å utnevne patriarker av Jerusalem i 1099 og frem til i dag. For patriarker før 1099 se liste over patriarker av Jerusalem. Patriarker i Jerusalem. Jerusalem ! Ebersbach-Neugersdorf. Ebersbach-Neugersdorf er en by og kommune i Oberlausitz i den sørlige delen av Landkreis Görlitz i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Byen grenser i nord mot Obercunnersdorf, i øst mot Eibau og Leutersdorf, i sør mot Seifhennersdorf og i vest mot Neusalza-Spremberg og Böhmen i Tsjekkia. Kommunen ble opprettet den 1. januar 2011 gjennom en sammenslåing av de to tidligere byene Ebersbach og Neugersdorf. Byen har et samlet folketall på 13 857 innbyggere (30. november 2010). Beliggenhet. Byen befinner seg halvveis mellom de store kretsbyene Bautzen og Zittau, langs grensen mot Tsjekkia i Lausitzer Bergland i Oberlausitz i Landkreis Görlitz. Bydelene Ebersbach og Neugersdorf befinner seg henholdsvis 382 og 433 moh. De høyeste punktene er Hutungsberg (474 moh.) og Schlechteberg (485 moh.). Bundesstraße 96 og Staatsstraße 148 går gjennom byen. Det gjør også forbindelsen Dresden-Bischofswerda-Zittau-Liberec langs jernbanestrekningen Oberoderwitz–Wilthen på den sørlige Lausitzbanen. Fra jernbanestasjonen i Ebersbach går det en sidestrekning til Löbau. Mellom holdepunktet Neugersdorf og jernbanestasjonen i Ebersbach, går det en sidestrekning til Bakov nad Jizerou i Tsjekkia. Nabokommuner. Byen Ebersbach-Neugersdorf grenser til byen Neusalza-Spremberg i nordvest, landkommunen Obercunnersdorf i nord, landkommunen Leutersdorf i sørøst, og byen Seifhennersdorf i sør. På den andre siden av den tsjekkiske grensen grenser den mot byen Jiříkov i vest og byen Rumburk i sørvest. Navn. Før opprettelsen av den nye kommunen kom det inn mange forslag om navn, og innbyggerne i de to kommunene kunne legge frem forslag frem til 1. april 2010. En stund ble det diskutert å slå sammen tre kommuner, ved å inkludere Seifhennersdorf, under navnet Ebergerhennersdorf. Etter at Seifhennersdorf ble holdt utenfor sammenslåingen, ble Ebergersbach og Ebergersdorf foreslått som navn. Andre forslag var Blaustein, Spreequellstadt, Karasekstadt, Spreeborn og Oberlandstadt. Navnet ble kunngjort som Ebersbach-Neugersdorf på Neugersdorfs hjemmeside den 23. juli 2010. Borgermester. Det første valget av borgermester ble avviklet den 10. april 2011. Borgermester fra 2011 er Verena Heregenröder (partiløs). Knallgo'e låter Vol. 1. "Knallgo'e låter Vol. 1" er et samlealbum med diverse artister, utgitt i 1981. Artistene som var med var Åge Aleksandersen og Sambandet, Vazelina Bilopphøggers, Knutsen & Ludvigsen og Kjell Vidars. Naboens Rockeband. Naboens Rockeband var et norsk rockeband som eksisterte fra 1972 til 1982. Bandet kom fra Trondheim og platedebuterte i 1973 med EPen "Naboens Rockeband". Derval O'Rourke. Derval O'Rourke (født 28. mai 1981 i Cork) er en irsk hekkesprinter, som spesialiserer seg på 60 og 100 meter hekk. Hun er verdensmester innendørs, og har medaljer fra EM innendørs og utendørs. Hun har også deltatt i to OL; i 2004 og 2008. O'Roucke ble født i Cork, og gikk på University College Dublin (UCD), der hun hadde et idrettsstipend fra 2000 til 2004. Hun ble uteksaminert med en BA (Hons) grad fra dette colleget i 2003, og "diploma" i økonomi fra UCD Michael Smurfit Graduate School of Business i 2005. Hun bor i Dublin, og trenes av Sean og Terrie Cahill, og hennes vekter trener er Mark McCabe. Karriere. O'Rourke deltok i sine første EM i 2002. Hun deltok både i innendørs-EM i Wien i mars og utendørs-EM i München i august. I begge disse mesterskapene ble hun slått ut i kvalifiseringsheatet, med henholdsvis fjerde- og femteplass. Året etter, i 2003, deltok hun på 60 meter hekk under innendørs-VM i Birmingham i mars, og på 100 meter hekk under utendørs-VM i Paris i august. I Birmingham greide hun å komme seg til semifinalen, men ble slått ut med sjetteplass i sitt heat. I Paris kom hun bare på åttendeplass i kvalifiseringsheatet, og gikk ikke videre. 23 år gammel deltok hun i sitt første OL i Athen. Hun var den eneste irske deltakeren på 100 meter hekk, og ble slått ut etter syvendeplass i kvalifiseringsheatet. Tiden hennes var 13,46. Joanna Hayes vant dette kvalifiseringsheatet på 12,71. I 2005 var det igjen to store mesterskap. I mars deltok hun på 60 meter hekk under EM i friidrett innendørs i Madrid. Her nådde hun semifinalen, men ble der slått ut med tiden 8,09. Susanna Kallur vant denne øvelsen med 7,80. Senere på året, i august, var det VM i friidrett i Helsingfors. Her stilte hun på 100 meter hekk, og ble igjen slått ut i semifinalen. Her løp hun på 13,23. Verdensmester ble Michelle Perry, med tiden 12,66. Under VM i friidrett innendørs 2006 vant O'Rourke vant gull på 60 m hekk, og ble den første irske kvinne til å vinne en VM-tittel i friidrett innendørs. På sin vei mot seieren satte hun irsk nasjonal rekord to ganger, og hennes vinnertid ble 7,84. Hun hadde en god 2006 utendørssesong, etter at hun mistet starten av sesongen på grunn av skade. I oppkjøringen til EM senket O'Rourke hennes egen irske nasjonale rekord på 100 meter hekk to ganger, og satte en personlig rekord med 12,85 før mesterskapet. Under EM i friidrett 2006 tok O'Rourke hjem sølv på kvinnenes 100 meter hekk, og satte ny irsk rekord med 12,72. Senere i samme mesterskap løp O'Rourke den første etappen på det irske laget i 4 x 100 m stafett, som også satte ny nasjonal rekord med 44,38. De kvalifiserte seg imidlertid ikke til finalen, med kom på sjetteplass i sin semifinalen, og 12. plass totalt i de to semifinalene. De andre på laget var Joanne Cuddihy, Ailis McSweeney og Anna Boyle. I 2007 dro Derval til Osaka i Japan, for å delta i VM. Hun kvalifiserte seg til semi-finalen, men endte på åttendeplass. Også i 2007-sesongen var hun plaget med en skade i den tidlige delen av sesongen. O'Rourke konkurrerte for Irland på kvinnenes 100 meter hekk under Sommer-OL 2008 i Beijing i Kina. Hun klarte ikke å kvalifisere seg videre fra kvalifiseringsheatet, og endte på sjetteplass i sitt heat med tiden 13,22. Den dårligste tiden blant de som kvalifiserte seg til semifinalene var Aurelia Trywiańska-Kollasch, med tiden 12,98. Olympisk mester ble Dawn Harper, med tiden 12,54. Medaljevinnerne på 60 m hekk under innendørs-EM 2009; Lucie Škrobáková (Tsjekkia), Eline Berings (Belgia) og Derval O'Rourke (Irland). 2009 ble en bedre sesong enn 2008. I mars vant hun bronse på 60 meter hekk under Innendørs-EM i Torino i Italia, med tiden 7,97. Dette var sesongbeste for henne, og det var jevnt mellom de tre medaljistene; Eline Berings vant med 7,92, og Lucie Škrobáková tok sølvet med tiden 7,94. Den 18. august kvalifiserte hun seg til kvartfinalen på 100 m hekk kvartfinalen i VM, og kom på 2. plass i heat 3 med tiden 12,86, som var bestetid for sesongen. Med 12,73 og tredjeplass i sin semifinale kvalifisere hun seg til VM-finalen. Hun var én av to som kvalifiserte seg på tid, i tillegg til de to beste i hver av de tre semifinalene. I finalen 19. august ble O'Rourke nr. 4 med tiden 12,67, som var ny nasjonal rekord, og den raskeste tiden av en europeer i 2009. Hun valgte å ikke delta ved VM innendørs i 2010 i mars, på grunn av en mindre skade. Men under EM i friidrett 2010 i Barcelona var hun tilbake, og tok hun sølv på 100 meter hekk. O'Rourke satte igjen irsk rekord, på 12,65, som var 0,02 sekunder raskere enn hennes tidligere rekord. Tyrkias Nevin Yanıt vant EM-gullet med 12,63, kun 0,02 sekunder foran O'Rourke. O'Rourke er den eneste irske utøveren som vant medaljer både i EM 2006 og 2010. I september deltok hun også ved Verdenscupen i friidrett i Split i Kroatia, som den femte irske friidrettsutøveren i historien. Her løp hun 100 meter hekk, og tiden 12,99 holdt til en femteplass. Etter en ny skade deltok hun ved EM i friidrett innendørs 2011 i Paris i mars. Her deltok hun på 60 meter hekk, og kom på 4. plass med tiden 7,96. Tyske Carolin Nytra vant gullet, foran Tiffany Ofili og Christina Vukicevic. Senere på året, i august, deltok hun også ved VM i friidrett i Daegu i Sør-Korea, der hun kvalifiserte seg til semifinalen, men måtte trekke seg på grunn av skade. Spannbår. En spannbår er en spesialutgave av en trillebår, bygget for manuell transport av melkespann. På samme måte som en vanlig trillebår har spannbåra et hjul, to bein og håndtak. Men istedenfor den vanlige lastevogna har spannbåra et stativ tilpasset melkespann. Spannbåra ble brukt til å frakte melkespannene fra fjøs til kjølige lagerplasser, eller fra gården til melkerampe ved veien, slik at de kunne hentes av melkebil. Spannbåra var også egnet ved transport av vann, for eksempel fra brønnen til gården. I den tiden det var vanlig å bruke melkespann ble det produsert spannbårer med standardstørrelse tilpasset to 40 eller 50 liters spann. Naboens Rockeband (EP). "Naboens Rockeband" er en musikk-EP med Naboens Rockeband, utgitt i 1973. Skarp Swing. "Skarp Swing" er et musikkalbum med Naboens Rockeband, utgitt i 1976. I skyggen av Shadows. "I skyggen av Shadows" er et musikkalbum med Naboens Rockeband, utgitt i 1977. Dette ble bandets siste plate. Christoffer av Oldenburg. Christoffer av Oldenburg (født 1502 eller 1504, død 4. august 1566, greve av Oldenburg og leder for Lübeck under grevefeiden. Christoffer av Oldenburg var den midterste av Johan XIV av Oldenburgs tre sønner og sønnesønn av den danske kongen Christian Is bror Gerhard av Oldenburg. Ved hjelp av søskenbarnet Christian IIs innflytelse fikk han en stilling som domherre i Köln. I 1524 flyttet han tilbake till Oldenburg, men tilbrakte det meste av tiden hos landgreve Philipp av Hessen for å utdanne seg militært. Christoffer gikk over til protestantismen og innførte reformasjonen i Oldenburg. Han slo seg sammen med lybeckerne for å få gjeninnsatt Christian II på tronen. Dette resulterte i den såkalte Grevefeiden i 1534, som er oppkalt etter Christoffer av Oldenburg. Bekkelagsbakkene. Bekkelagsbakkene, på folkemunne kalt Bekker'n, var et skihoppanlegg på Lambertseter i Oslo. Anlegget lå i Lambertseteråsen, omtrent der bomstasjonen på europavei 6 ligger i dag (2012), og besto til sist av fire hoppbakker. Bekkelagsbakkene var arena for Bekkelagsrennet (også kalt Guttenes Holmenkollrenn), som på 1950-tallet hadde opptil 1500 deltakere og rundt 6000 tilskuere. Bakkene var eid og drevet av Bækkelagets Sportsklubb. Den første hoppbakken ble bygd i 1919, de to neste i 1929 og 1950, og senere kom også en fjerde hoppbakke til. Bekkelagsrennet ble første gang ble arrangert 20. februar 1927. Flomlysanlegg ble innviet i 1958. Under Bekkelagsrennet 6. mars 1960 ramlet stillaset (ovarennet) i den mellomste bakken sammen, og 13 gutter ble skadet. Etter ulykken ble trestillasene erstattet av stillas bygd av stål. Det siste rennet i Bekkelagsbakkene ble arrangert i 1972. Bakkene ble revet i 1974 da nye europavei 6 ble bygd der sletta i bakkene lå. Til erstatning for Bekkelagsbakkene ble det bygd en hoppbakke på Brannfjell. Den bakken ble åpnet i 1979, men ble i sin tur revet i 2007. I 2008 åpnet en turvei forbi stedet der Bekkelagsbakkene lå, med et informasjonsskilt som forteller om bakkene. Ungarn under Sommer-OL 1960. Ungarn under Sommer-OL 1960. 180 sportsutøvere fra Ungarn deltok i atten sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Ungarn kom på sjuende plass med seks gull-, åtte sølv- og sju bronsemedaljer. Basketballspilleren János Simon var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Zippy the Pinhead. Zippy the Pinhead («Zippy Nålhodet») er en tegneserie som ble skapt av tegneserietegneren Bill Griffith. Den ble først trykket i undergrunnsblader på 1970-tallet før den gikk til «overgrunnen» og ble syndikalisert i dagsaviser. Seriens består hovedsakelig av bokstavelig meningsløs handling og dialog, og dens absurde verden har gitt den mange faste lesere, mens andre er etterlatt forvirret og avvisende. Opprinnelse. Zippy ble først trykket i undergrunnsbladet "Real Pulp Comix" #1 i mars 1971. Stripen begynte deretter å gå i undergrunnsavisen "The Berkeley Barb" i 1976, og ble syndikalisert i ordinære aviser kort tid etter som en ukentlig serie. Den har blitt en daglig serie siden 1985, distribuert av King Features Syndicate. Zippy har fått noe av en kultlignende tilhengerskare, men andre lesere har forblitt forvirret og krevd at seriefigurens nettside må ha en manual slik at serien lettere kan bli forstått. Det opprinnelig hjem for den syndikaliserte serien var avisen "San Francisco Examiner" hvor den gikk daglig i 1985. Den ble deretter plukket opp for syndikalisering verden over av King Features i 1986. Da "San Francisco Chronicle" sluttet å trykke Zippy i 2002 mottok avisen tusenvis av protestbrev, inkludert ett fra Robert Crumb som karakteriserte serien som «uten tvil en av de beste daglige avistegneserier som har eksistert i USA». I all hast begynte avisen igjen å trykke serien, men la den ned på nytt i 2004. Det førte til ytterligere protester, men også takkebrev fra lesere som absolutt ikke var fans. Stripen fortsatte å bli syndikalisert i mange nyhetsaviser, men blir ofte rangert nederst i leseravstemninger. Tegneserien er særegen blant andre avistegneserier for dens litterære meningsløshet, inkludert en bortimot total mangel på vitser eller fortsettende fortelling, og for seriens uvanlig intrikate tegninger som er levning av Griffiths stil fra 1970-tallets undergrunnstegneserier. Figurer og fortelling. Zippy var i begynnelsen delvis inspirert av den mikrokefalisk Schlitzie fra filmen "Freaks" fra 1932 (som hadde fått en bortimot kultinteresse på denne tiden) og underholderen P.T. Barnum fra 1800-tallet. Zip the Pinhead (som ikke nødvendigvis er mikrokefalisk, men ble uansett framstilt som det). Samtidig er "Zip the What-Is-Its" virkelig navn William Henry Jackson eller Johnson (avhengig av hvilken kilde man foretrekker); Griffiths fulle navn er for øvrig William Henry Jackson Griffith, oppkalt etter hans oldefar, den kjente fotografen. Imidlertid er Zippy spesiell ikke så mye for formen på hans kranium, eller for noen form for identifisert hjerneskade, men for hans entusiasme for filosofiske "non sequiturs" («Hele livet er et slør av republikanere og kjøtt!»), fri verbale assosiasjoner, og forfølgelsen av populærkulturelle døgnfluer. Hans helhjertet hengivenhet til tilfeldige gjenstander er satire på konsumsamfunnets voldsomheter. Zippys uforutsigbare oppførsel fører tidvis til store vanskeligheter for andre, men aldri for ham selv. Zippys klesdrakt er bortimot alltid en gul klovnedrakt med store røde sirkler og på beina store hvite klovnesko. Han er gift med en bortimot identisk nålhode ved navn Zerbina, har to barn, en gutt som kalles Fuelrod («Kjernebrensel») og en pike som heter Meltdown («Nedsmelning (i en reaktor)»), begge åpenbart i tidlig i tenårene, og eier en katt ved navn Dingy. Han har fire nære venner: Claude Funston, en tafatt og ulykkelig arbeider; Griffy, Bill Griffiths alter ego, som ofte opptrer i serien for å klage over ulike aspekter over dagens, moderne liv; Shelf-Life, en pratsom prosjektmaker og rankesmed som alltid er på jakt etter «den neste store greia»; og Vizeen Nurney, en salongsanger i tyveårene som alltid, til tross for hennes opprørske vesen, har et optimistisk og sympatisk natur. En menneskeliglignende «padde», Mr. Toad («Herr Padde») legemliggjør blind grådighet og egoisme, dukker også opp fra tid til annen. Det samme gjør The Toadettes, en gruppe av hjernedøde og omskiftbare amfibier, som dukker opp her og der. Zippys angstfylte bror Lippy er også en fast figur. Han er portrettert som Zippys absolutt motsatte vesen, ofte kledd i en konservativ dress, tenker sekvensielt og unngår brorens «god dag mann, økseskaft»-utsagn. I en dagsstripe datert 8. mars 2005 er han avbildet som dypt beveget av poesien til Leonard Cohen, landsskapsmalerier av Maxfield Parrish, og musikken til John Tesh. I sin daglige inkarnasjon tilbringer Zippy mye av sin tid på å reise og kommentere interessante steder: nyere serier har fokusert på hans fasinasjon for ikoniske monumenter av gigantiske vesener langs motorvegene; Zippy deltar også hyppig i hans langvarige konversasjon med den store hundemaskotten av fiberglass av San Franciscos matkjede Doggie Diner (senere Carousels matkjede i nærheten av byen zoo). Nettstedet oppmuntrer folk til å sende inn fotografier av interessante steder som Zippy kan besøke. Zippys signaturuttrykk for overraskelse er «Yow!» Opptredener andre steder. Angående ryktene om et filmprosjekt har Griffith laget dusinvise seriestriper om hans virkelige og oppdiktede forhandlinger med Hollywood. En animert TV-serie var planlagt å bli produsert av Film Roman og skrevet av Diane Noomin. Forhandlingene pågikk fra 1996 og fram til 2001 da det ble oppgitt på grunn av mangel av finansiering. Den 9. juli 2004 gjorde Zippy sin debut på scenen i "San Francisco in Fun: The Concept at the Dark Room Theatre". Bill Griffith hadde godkjent tilpasningen til teateret, men hadde ikke selv arbeidet med prosjektet. Konseptet ble gjort av Denzil J. Meyers sammen med Jim Fourniadis. En samling på rundt 1000 Zippy-sitater ble formelt samlet og distribuert med teksteditoren Emacs. De fleste installasjoner tilgjengelig på Unix-systemer inneholder denne samlingen. Det har gitt Zippy et utvidet publikum ettersom de fleste Emacs-brukere har et tilfeldig Zippy-sitat på skjermen ved å taste «M-x yow» og de fleste Linux eller BSD-brukere kan få et tilfeldig sitat ved å taste «fortune zippy» i et skall. Imidlertid, som en beslutningen av Richard Stallman, motivert av opphavsrettslige hensyn, har disse sitatene blitt slettet for GNU Emacs 22. I dokumentarfilmen "Comic Book Confidential" (1988) var det en scene hvor skuespilleren Ron Brannan framstilte figuren Zippy og sang en sang om figuren. Seinfeld-episoden «The Stall» faller Elaines kjæreste Tony (spilt av Dan Cortese) ned under klatring sammen med Kramer og George. Etter denne hendelsen sier Elaine at Tony ligner på et monster, Jerry kommenterer at han ligner på Zippy the Pinhead. Etter en kritikk i Zippy-serien av Scott Adams enkle tegnestil forsvarte Adams seg i sin Dilbert-serie hvor Dogbert parodierte Zippy ved navn og figur identisk med Zippy ved å lage en tegneserie som han mente å sende til avisene kalt «Pippy the Ziphead». Serien var karakterisert på sin mangel på enhver form for vits, men fylt med bisarre mengder med strektegninger. Dogbert påpekte at stripen faktisk hadde én enkelt vits som Dilbert deretter slo fast var på leserens bekostning. Peder Oxe til Asserbo. Peder Oxe (død etter 1440) var en dansk riksråd. Han er det første kjente medlem av Oxe-slekten i Danmark og nevnes første gang i 1408. Han eide muligens allerede Asserbo på dette tidspunkt. I 1420 var han riksråd og senest fra 1422 til sin død høvedsmann på Søborg, i 1425 og 1436 på Krogen (det senere Kronborg slott) og senest fra 1435 på Helsingborg slott. Fra disse slottene drev han under stridighetene med Hansabyene kapervirksomhet mot handelsskipene deres. I 1436 var han leder av en styrke som ble sendt mot et svensk opprør mot Kalmarunionen. Han stanset opprørslederen Engelbrekt Engelbrektsson ved Rønneåen. I juli 1440 ga han fra seg Krogen og Helsingborg til kong Kristoffer av Bayern. Snart etter synes han å være død. Han var far til Jørgen Oxe og Johan Oxe til Tordsø. Alban Lakata. Alban Lakata (født i Linz, Østerrike 25. juni 1979) er en østerriksk profesjonell terrengsyklist. Han er verdensmester i rundbane maraton 2010. Lakata er håndverker av yrke. Peder Oxe til Nielstrup. Peder Oxe (født 7. januar 1520, død 24. oktober 1575) var dansk riksråd og rikshovmester. Oxe var sønn av Johan Oxe til Nielstrup og Mette Gøye, som var datter av rikshovmester Mogens Gøye. Som 12-åring ble Peder Oxe sendt på dannelsesreise til utlandet. I de årene reisen varte besøkte han flere land i Europa. Samtidig raste Grevefeiden i Danmark og da den var over hadde landet fått en ny konge og var blitt protestantisk. Oxe samlet seg etter hvert et stort gods og hadde mange len. I 1552 ble han medlem av riksrådet. På et senere tidspunkt ble han mistenkt for misligheter i forbindelse med styringen av lenene og falt i unåde hos Christian III. I 1558 flyktet han til utlandet. Oxe ble hjemkalt til Danmark av Frederik II i 1566 og utnevnt til rikshovmester året etter. Tindra. Tindra (etablert 2000) er en norsk folkemusikktrio. Tindra består av Åshild Vetrhus, folkesang, Jorun Marie Kvernberg, fele og hardingfele og Irene Tillung på akkordeon. Trioen spiller tradisjonell folkemusikk og egenkomponert musikk med utgangspunkt i den norske folkemusikken. Tradisjonsmusikken fra Rogaland har et særlig fokus hos gruppen, da vokalisten kommer fra Suldal. Trioen har gitt ut to album, og blitt nominert til Spellemannprisen for det første. Trioen var finalist i konkurransen Årets folkemusikere 2005 (Rikskonsertene), INTRO-folk, et lanseringsprogram for unge lovende folkemusikere. De har også blitt tidlet Kvartsprisen, (Kvarts (band)'s musikkpris) samme år. Tindra har spilt på en rekke festivaler i Norge og utlandet, blant annet Vietnam, Georgia, Belgia, India, Polen. Tindra også hatt en omfattende skolekonsertvirksomhet gjennom Rikskonsertene / Den kulturelle skolesekken. Tindra samarbeider også med den anerkjente polske trioen Kroke og med den georgiske komponisten, sangeren og pianisten Russudan Meipariani Nørrejylland. Nørrejylland betegner "hele" Jylland nord for Kongeåen og et område syd for Kongeåen rundt Ribe, i den nåværende Esbjerg kommune. Jylland syd for overnevnte område betegnes Sønderjylland. Nørrejylland er derfor ikke det samme som Nordjylland, som betegner Jylland nord for Limfjorden (Vendsyssel-Thy), Morsø og Himmerland. Historisk hadde Nørrejylland i middelalderen sitt eget landsting (Viborg landsting). Her ble det blant annet foretatt flere kongevalg og kongehyllinger. Anders Sandvig (journalist). Anders Sandvig (født 1929, død 2001) var en norsk journalist, krigskorrespondent og forfatter, og ekspert på Midtøstenkonflikten. Han var en av de første i Norge som tok opp palestinernes rettigheter og som gikk inn for en tostatsløsning, i tråd med ideene som lå til grunn for den senere Osloavtalen. Han jobbet i "Dagbladet" fra 1953 til 1960 og begynte deretter i den konservative ukeavisen "Farmand" (noe som førte til at kulturradikale Dagbladet distanserte seg fra ham på lederplass). Han deltok som krigskorrespondent i Vietnam under Vietnamkrigen og jobbet i flere år som som korrespondent i Midtøsten for "Farmand" og som frilanser for ulike aviser. Under Vietnamkrigen rapporterte han hjem at amerikanerne hadde hevet levestandarden i Sør-Vietnam og var langt mindre rasistiske enn de gamle franske koloniherrene. Dette gav ham uvenner på venstresiden i Norge. Under Seksdagerskrigen som Israel startet mot sine naboer i 1967, meldte Sandvig seg som frivillig på israelsk side. Selv om han var for langt unna til å delta i kamphandlinger, fikk han takkebrev fra Israels statsminister og det ble plantet et tre i hans navn i Israel. Men «etter hvert inntok han et mer balansert synspunkt og tok i skrift og tale til orde for en løsning på Midtøstenkonflikten som prinsipielt kan sammenlignes med tankegangen i Osloavtalen» skriver Rune Ottosen. Han tok opp undertrykkelsen av palestinerne, og tok til orde for en tostatsløsning. Dette førte til årelang trakassering fra Israellobbyen og yrkesforbud i norsk presse. Hans første bok om Midtøstenkonflikten, "Den palestinske tragedie", ble utgitt i 1974. Siden utgav han en rekke bøker om denne tematikken, og om pressefrihet og etikk. Han var sønnesønn av Anders Sandvig. RAF Bentley Priory. RAF Bentley Priory var en Royal Air Force stasjon nær Stanmore i Harrow, en forstad til London. Deler av bygningene er fra slutten av 1700-tallet og har hatt ulike funksjoner gjennom årene, blant annet hotell og skole for piker, RAF overtok stedet i 1926. RAF Bentley Priory er mest kjent som hovedkvarter for RAF Fighter Command og det hadde en nøkkelposisjon under andre verdenskrig, spesielt under Slaget om Storbritannia i 1940. RAFs virksomhet på stedet ble avsluttet 30. mai 2008, i den forhenværende offisersmessen er det planlagt et museum om Slaget om Storbritannia. Igor Novikov. Igor Aleksandrovitsj Novikov (russisk: Игорь Александрович Новиков; født 19. oktober 1929 i Dresna, død 31. august 2007 i Sankt Petersburg) var en sovjetisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne, 1960 i Roma og 1964 i Tokyo. Novikov ble olympisk mester i moderne femkamp under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på det sovjetiske laget som vant lagkonkurransen foran Sverige og Finland. De andre på laget var Ivan Derjugin og Aleksander Tarasov. I den individuelle konkurransen ble Novikov nummer fire. Åtte år senere, under Sommer-OL 1964 i Tokyo, vant han sin andre olympiske gullmedalje, også denne gangen i lagkonkurransen i moderne femkamp. Det sovjetiske laget besto av Novikov, Albert Mokejev og Viktor Minejev. Novikov vant en sølvmedalje individuelt, han kom på andre plass bak Ferenc Török fra Ungarn. Jegersborg. Jegersborg er en landgård, trolig bygget litt etter 1750 og lå da i utkanten av Larvik. Adressen er Jegersborggate 11. Nåtidens størrelse og empirestil er en følge av senere om- og påbygninger. I 1783 ble den ervervet av den svenske eventyreren Carl Ingman, grev Christian Conrad Danneskjolds sekretær, og hustru Ingeborg Akeleye. På hans tid kan gården ha båret navnet "Carlsroe", fordi området kaltes Carlsroerødningen på 1800-tallet. Senere ble det forenklet til Karlstrønningen og Rønningen. Huset ble eid og bebodd av en rekke fremstående borgere på 1800-tallet. Siden 1938 har Jegersborg vært Frimurerlogens eiendom. Under den andre verdenskrig var bygningen i Nasjonal Samlings besittelse under navnet "NS-huset" eller "Hirdheimen". Innvielsen fant sted 14. desember 1940, og den rommet også kontorene til Larvik kretsorganisasjon av Nasjonal Samling. Dalheimveien (Larvik). Dalheimveien er eneste kjørevei via Bøkeskogen. Den strekker seg fra parkeringsplassen, langs Farriskilens østside og frem til Gopledalsbukta. Veien har sitt navn etter Dalheim, en kafé og fra 1949 ungdomsherberge, som brant i 1961. Aleksander Tarasov. Aleksander Aleksejevisj Tarasov russisk: Александр Алексеевич Тарасов (født 12. mars 1927, død 1984) var en sovjetisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne. Tarasov ble olympisk mester i moderne femkamp under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på det sovjetiske laget som vant lagkonkurransen foran Sverige og Finland. De andre på laget var Ivan Derjugin og Igor Novikov. I den individuelle konkurransen ble Tarasov nummer åtte. Tunbyholm. Nåtidens Tunbyholm fra 1830-tallet i klassisistisk stil ved nordsiden av Tunbysjøen. Tunbyholm er en herregård i Tomelilla kommun, Skåne. Herregården ligger ca. en mil nordøst for Tomelilla, mellom Smedstorp og Sankt Olof. Som bygningen fremtrer i dag med okergule fasader, ni vinduesfag lang i to etasjer under er kobbertak, er den resultat av en klassistisk restaurering på 1830-tallet, som ikke har så mye med den opprinnelige renessansebygning fra 1634 å gjøre. Historie. Opprinnelsen er en middelaldergård i landsbyen Tunby, som skal ha tilhørt slekten Rud. Denne byen ble nedlagt på 1400-tallet, og hovedgården ble flyttet til en holme i Tunbysjøen. Under resten av 1400-tallet var eierne slektene Falk og Gjøe, hvor spesielt Mogens Axelsen Gjøre og sønnen hans Eskil utmerket seg som fremstående og betrodde embetsmenn i den danske statens tjeneste. I begynnelsen av 1530-tallet døde den siste Gjøre og Tunbyholm overgikk til slekten Brahe. Etter flere generasjoner i denne slekt kjøpte Erik Axelsen Rosenkrantz området i 1610, og på 1630-tallet bygget Erik Rosenkrantz et trefløyet renessanseanlegg som avløsning for middelalderens stengård. Han var påvirket av staten og prakten under adelsveldet under Christian IVs lange regjeringstid, og det falt derfor naturlig for ham å bygge en prektig bygning, i Christian IVs nordiske renessansestil, kanskje en av datidens fornemste av sin slags. Etter hans død ble Tunbyholm kjøpt av Henrik Huitfeldt som i begynnelsen av 1640-årene fullførte det staselige slottet. Den siste danske eieren var Joachim Gersdorff, som i 1658 førte fredsforhandlinger med svenskene. Han var gift med en av Huitfeldts døtre, og hadde kunnet smykke seg med titler som riksråd, stattholder, rikshovmester, lensherre på Bornholm, ridder av Elefantordenen m.m. Han var en av pådriverne til krigen mot Sverige i 1657, men kort tid etter må han han gi fra seg sine skånske gods, og Tunbyholm overgikk til den svenske krone, hvoretter en langsom nedbrytning av de opprinnelige bygningene gikk i gang. Fra 1918 er Tunbyholm i familien Akrells eie. RAF Coastal Command. a> flybåt tilhørende RAF Coastal Command RAF Coastal Command var organisasjonen som kontrollerte Royal Air Forces maritime flyvirksomhet og ble opprettet i 1936. Coastal Commands fly skulle dels beskytte egen maritim virksomhet, som allierte og britiske konvoier og dels angripe både fiendtlige fly, overflate- og undervannsbåter. Maritime fly ble i stor grad neglisjert i Storbritannia i mellomkrigstiden og grunnet dette hadde RAF Coastal Command en dårlig utgangsposisjon ved utbruddet av andre verdenskrig i 1939. Under andre verdenskrig var Coastal Commands viktigste operasjonsfelt havområdene rundt de britiske øyer, men Coastal Command opererte også fly i Middelhavet og Midtøsten. I løpet av krigen hadde Coastal Command over en million flytimer, 240 000 flytokt og 212 ubåter ble ødelagt, mens egne tap var 2 060 fly og 5 866 mann falt. Under krigsårene senket Coastal Command 366 tyske lastefartøy og skadet 134, total tonnasje senket var over 500 000 tonn, mens over 500 000 tonn ble skadet. Totalt 10 633 personer ble reddet av Coastal Commands fly, blant de 277 tilhørende fienden. Etter andre verdenskrig fortsatte RAF Coastal Command sin virksomhet under den kalde krigen, for å møte trusselen fra sjøstridskreftene til Sovjetunionen og de andre landene i Warszawapakten. RAF Coastal Command ble lagt ned som separat organisasjon i 1969. Sverre Østhagen. Sverre Georg Østhagen (født 21. februar 1918 på Hamar, Hedmark, død 15. januar 1990) var en norsk journalist, politiker, og stortingsrepresentant for Ap. Biografi. Sverre Georg Østhagen var sønn av stasjonsmester Gunnar Østhagen og Louise Rudberg. Fra 1937 var han ansatt i som journalist i Idrettsbladet i Oslo. Fra 1941 til 1943 redigerte han den illegale hjemmefrontsavisen "Den annen front". Han ble deretter tilknyttet den norske legasjons militære etterretningskontor i Stockholm de siste krigsårene fra 1943 til 1945. Han mottok Deltakermedaljen for sin innsats. Etter krigen ble han journalist i Hamar Arbeiderblad, og ble politisk redaksjonssekretær fra 1972. I årene 1979 til 1983 var han redaksjonssekretær i kulturtidsskriftet til Arbeidernes Opplysningsforbund, Fakkelen. Østhagen var en aktiv politiker for Arbeiderpartiet og satt i Elverum kommunestyre fra 1945 til 1947, hvorpå han ble varaordfører fra 1947 til 1951. Han satt deretter i Elverum formannskap fra 1951-1956. I perioden 1954–1957 var han møtende representant til Stortinget. Han var medlem av fylkestinget i Hedmark fra 1975 til 1979, og holdt en rekke offentlige verv. Bibliografi. Østhagen skrev og redigerte en rekke lokale historiske verker. Ivan Derjugin. Ivan Konstantinovitsj Derjugin (russisk: Иван Константинович Дерюгин, ukrainsk: Іван Костянтинович Дерюгін (Ivan Kostjantynovytsj Derjuhin); født 25. november 1928, død 10. januar 1996) var en sovjetisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne. Derjugin ble olympisk mester i moderne femkamp under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på det sovjetiske laget som vant lagkonkurransen foran Sverige og Finland. De andre på laget var Aleksander Tarasov og Igor Novikov. I den individuelle konkurransen ble Derjugin nummer ni. Armstrong Whitworth Whitley. Armstrong Whitworth Whitley (A.W. 38 Whitley) var ett av tre britiske to-motors mellomstore bombefly i tjeneste ved Royal Air Force ved utbruddet av andre verdenskrig. Flytypen deltok i den første bombingen på tysk territorium, og forble en viktig del av den britiske bomberoffensiven inntil innføringen av fire-motors tunge bombefly. Det ble brukt til maritime rekognoseringstokt ved RAF Coastal Command i tillegg til bruk som trekkfly for militære glidefly, som treningsfly og som transportfly. Flyet var gitt navn etter en forstad til Coventry, der Armstrong Whitworth Aircraft hadde en monteringsfabrikk. Utvikling. Whitley ble designet av John Lloyd, sjefsdesigner hos Armstrong Whitworth, for å imøtekomme en spesifikasjon fra Luftfartsministeriet om et tungt nattbombefly. A.W.38 var en videreutvikling av A.W.23, en konstruksjon som hadde tapt et anbud mot Bristol Bombay om en kontrakt på et bombefly/transportfly. Svakheten til A.W.23 i den runden hadde vært dets Armstrong Siddeley Tiger-motorer. Whitley hadde et mannskap på fem, og var det første flyet i RAF-tjeneste med et delvis helsveiset skrog. Den første prototypen, Mk I, fløy 17. mars 1936. Det var utstyrt med to Armstrong Siddeley Tiger IX radial-motorer, hver på 795 hk. Den andre prototypen hadde Tiger XI-motorer, som var noe sterkere. Ettersom RAFs bombefly på dette tidspunkt hovedsakelig var biplan, hastet det med erstatninger. Derfor ble 80 fly bestilt rett fra tegnebordet, før Whitley hadde fløyet. De første 34 flyene, som ble tatt i bruk av Bomber Command i 1937, hadde Tiger XI-motorer. Påfølgende fly fikk Tiger VIII-motorer på 845 hk. og fikk betegnelsen Mk II. Alle disse flyene hadde et manuelt styrt maskingevær i nesa, mens det fra Mk III ble montert et hydraulisk drevet kanontårn. Operativ bruk. Første gang britiske fly bombet mål i Tyskland, var 19. mars 1940. Da bombet 30 Whitley-fly, sammen med 20 Handley Page Hampden, en sjøflybase på øya Hörnum. Også det første angrepet på tysk fastland etter at Phoney War var over, var Whitley- og Hampden-fly med på, i mai 1940 mot et jernbaneanlegg i Mönchengladbach. Men allerede den første krigsnatten, 3. september 1939, hadde Whitley-fly fra Bomber Command sluppet flygeblad over Ruhr, Hamburg og Bremen. Flyet ble også brukt mot mål i Italia, der det også ble brukt til slipp av fallskjermjegere, og Tsjekkoslovakia. Flyet ble av Bomber Command brukt siste gang i april 1942, da det angrep mål i Oostende. Det ble deretter benyttet til opplæring av nye bombeflygere og bombesiktere. Flere norske mannskaper i tjeneste i Bomber Command fikk opplæring på Whitley før de ble sendt til operative skvadroner med Lancaster og Halifax. Coastal Command brukte Whitley fra september 1939, først som en midlertidig ordning med vanlige Whitley, så fast med Mk V-fly fra høsten 1940. G.R. VII-modellen, som hadde radar, kom i tjeneste mot slutten av 1941. Også skvadronene 138 og 161, som blant annet fløy slipp for SOE, benyttet seg av Whitley-fly. Bl a ble Sverre Midtskau den første allierte agent sluppet over Norge, droppet fra en Whitley 13/14. februar 1941. Likedan ble Einar Skinnarland, den første agent fra gruppen "Grouse" som senere tok ut tungtvannsanlegget på Vemork, droppet fra Whitley. I alt fløy Whitley 9169 flygninger (sortier), med tap av 288 fly. Plantegning av Armstrong Whitworth Whitley Michael Praed. Michael Praed (født 1. april 1960 i Berkeley, Gloucestershire, England) er en kjent britisk skuespiller. Han er i sitt hjemland mest kjent for sine opptredener på forskjellige teater-oppsetninger og musikaler som har blitt satt opp over hele landet. Han er nok aller mest kjent for sin rolle som karakteren Loxley i den britiske TV-serien "Robin Hood av Sherwood", som nærmest oppnådde kult-status over hele verden på 1980-tallet. Han er også blitt en berømt og anerkjent skuespiller for sin rolle som prins Michael av Moldavia i den kjente amerikanske såpeserien Dynastiet der han spilte i flere sesonger i løpet av 1985 og 1986. Han spilte karakteren Phileas Fogg i "The Secret Adventures of Jules Verne", og flere andre filmer som både er kjente og mer ukjente. Han har vært den oftest brukte fortelleren for BBC sine historie-programmer Timewatch siden 2003. Fra juli 2009 hadde han rollen som kaptein Von Trapp i Storbritannias National Tour of The Sound of Music. Han ble utdannet ved den uavhengige skolen Eastbourne College i Storbritannia. «Lystighed udenfor Roms mure på en oktoberaften». «Lystighed udenfor Roms mure på en oktoberaften» er et maleri av den danske kunstmaleren Wilhelm Marstrand. Det ble utført i. Maleriet viser en scene fra en folkefest i Roma og er fullt av livfulle detaljer. Marstrand lot seg beruse av den italienske livsformen, noe som tydelig gjenspeiler seg i «Lystighed udenfor Roms mure på en oktoberaften», som er hans hovedverk fra den første Italia–reisen. Han laget mange utkast og gjorde flere studier av menneskeskildringene og situasjonene i maleriet. Marstrand hadde søkt Fonden ad usus publicos om stipend for å kunne reise ut i Europa og i 1836 fikk han muligheten til det. Som mange andre kunstnere på denne tiden besøkte han Bertel Thorvaldsen i Roma. Og i maleriet ligger det hilsener til billedhuggeren. Kvinnen til høyre ser opp mot mannen med fakkelen på samme måte som på Thorvaldsens relieff "Dagen". Og helt ytterst til venstre; en mann og en kvinne som bærer hvert sitt barn og i bakgrunnen skimter man bymuren med ugler på toppen. Dette er en hentydning til Thorvaldsens relieff "Natten". Bertel Thorvaldsen ble svært begeistret for maleriet da han så det første gang og kjøpte det til sin samling. Väinö Korhonen. Väinö Kalevi Korhonen (født 21. desember 1926 i Jääski), finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne. Korhonen vant to olympiske bronsemedaljer i moderne femkamp under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han kom på tredje plass i den individuelle konkurransen bak svenske Lars Hall og Olavi Mannonen fra Finland. Han var også med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen bak Ungarn og Sverige. De andre på laget var Olavi Mannonen og Berndt Katter. Berndt Katter. Berndt Leopold Katter (født 15. oktober 1932 i Helsingfors), finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Katter vant en olympisk bronsemedalje i moderne femkamp under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen bak Ungarn og Sverige. De andre på laget var Olavi Mannonen og Väinö Korhonen. Arne Askildsen (1898). Arne Askildsen (født 25. august 1898 i Kristiansand, død 12. juli 1982) var en norsk lensmann og politiker (KrF). Han satt seks perioder i Mandal kommunestyre, og var også innvalgt på Stortinget for Vest-Agder 1954–1957. Askildsen var lensmann i Halse, Hartmark og Mandal by fra 1928 til 1968. Han satt i kommunestyret fra 1936 til 1940, 1945 til 1947 og 1951 til 1963. Askildsen fikk også én periode som stortingsrepresentant, der han satt i Justiskomiteen. Han var også i mange år aktiv i Norsk Luthersk Misjonssamband, blant annet som medlem i hovedstyret 1939–1955 og 1958–1964. Askildsen ble ridder av Finlands hvite roses orden i 1937. Han var far til forfatteren Kjell Askildsen. George Lambert. George Howard Lambert (født 1. september 1928 i Hardin County, Iowa, død 30. januar 2012) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Lambert vant en olympisk sølvmedalje i moderne femkamp under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen bak Ungarn. De andre på laget var William Andre og Jack Daniels. Lambert kom på femte plass i den individuelle konkurransen. Fire år senere, under Sommer-OL 1960 i Roma vant han en bronsemedalje i lagkonkurransen i moderne femkamp sammen med Robert Beck og Jack Daniels. Lambert vant en sølvmedlje individuelt under de Panamerikanske leker 1959 i Chicago i USA. William Andre. William Jules Andre (født 23. august 1931), amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne. Andre vant en olympisk sølvmedalje i moderne femkamp under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen bak Ungarn. De andre på laget var George Lambert og Jack Daniels. Andre kom på sjuende plass i den individuelle konkurransen. Grønn var min barndoms dal (film). "Grønn var min barndoms dal" (originaltittel: "How Green Was My Valley") er en Oscar-belønnet amerikansk dramafilm fra 1941 regissert av John Ford. De ledende rollene spilles av Walter Pidgeon, Maureen O'Hara, Anna Lee, Donald Crisp og Roddy McDowall. Filmen er basert på Richard Llewellyns kjente roman "Grønn var min barndoms dal" fra 1939. Filmen vant fem Oscar, inkludert for Beste film. Filmen ble godt mottatt av kritikerne og innbrakte $6 millioner i USA. Den vant fem Oscar-priser (Beste film, beste regissør, beste dekorering, beste foto og beste kvinnelige birolle). Handling. Handlingen er lagt til en walisisk gruveby rundt år 1900. Gwilyn Morgan og hans fire sønner arbeider i gruvene. Den yngste, Hugh, tilbringer år i sengen med fosterskadde ben og undervises av presten Gruffydd som forøvrig nærer varme følelser for søsteren Angharad. Gruffydd arbeider uten lønn og kan ikke underholde en familie. Angharad gifter seg med gruveeierens sønn mr. Davis, men holder ikke ut livet med ham og reiser fra sitt hjem i Kappstaden for å skilles. Hun kommer tidsnok til å oppleve den gruveulykken som dreper hennes far. Gruffydd forlater den landsbyen som har baktalt ham og Angharad. Om filmen. Ford hadde ønske om å spille inn filmen i Wales, men på grunn av krigen ble det vanskelig og derfor igangsatte han et stort prosjekt med å bygge kulisser i Malibu. 150 personer arbeidet i seks måneder med å bygge kulissene som skulle forestille en walisisk gruveby. Filmen ble tildelt Oscar for disse dekorasjonene. Den ble innspilt i svart/hvitt på bakgrunn av at den ble filmet i California. Bakgrunnen til at man ikke ville ha farger var at blomstene i California ikke har samme farger som i Wales. Filmen kan sees på som et sosialrealistisk drama. "Grønn var min barndoms dal" ble godt mottatt av filmkritikerne, noe som gjenspeiles av at den har fått så mye som 88% på Rotten Tomatoes. Den fikk blandet mottakelse av VGs anmelder som blant annet skrev: «"Dimensjonering av stoff og virkemidler er så pretensiøs og utført med så kyndig hånd at det som er kunstnerisk simulert plutselig kan se ut som ekte. Det gjelder å holde seg fast. Både instruktøren og skuespillerne gjør så nydelige ting at vi kunne komme til i la oss gripe av et syn på stoffet som ikke fortjener det"». Journalist Sven Egil Omdal beskrev den i 2010 på følgende måte: «"Mange filmer er laget over hvor trøstesløst livet ble etter at britene fant kull og omdannet grønne landskap til svart slum. Denne er en riktig tåreperse, som vant hele fem Oscar"». I 1990 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry. Filmen innbrakte $6 millioner på amerikanske kinoer. Dens produksjonskostnader var på $1,25 millioner. Filmen ble ikke satt på på norske kinoer før 1946, grunnet krigen. Lars Ragnar Manengen. Lars Ragnar Manengen (født 1981) er en norsk terrengsyklist. Han er Norgesmester i maraton 2010, 2011, og 2012. Han har vært på pallen i eliteklassen i Birkebeinerrittet flere ganger. I 2012 vant han for første gang Birkebeinerrittet foran lagkameratene Martin Olsen og Truls Engen Korsæth. Lekk tarm syndrom. Lekk tarm syndrom beskriver en angivelig tilstand av endret eller skadet tarmvegg, forårsaket av gift, dårlig kosthold, parasitter, infeksjon eller medisiner, noe som har ført til økt permeabilitet i tarmveggen av stoffer som vanligvis forblir isolert i fordøyelseskanalen, og ikke trenger inn i kroppens sirkulasjonssystem eller ut i bukhulen. Legemidler av typen Ikkesteroid antiinflammatorisk middel som for eksempel aspirin er kjent for å erodere tarmveggen og forårsake betennelser, andre medisiner som kortikosteroider undertrykker immunforsvaret og forstyrrer tarmfloraen, og at antibiotika vilkårlig dreper bakterier og forårsaker forstyrrelser i den normale bakteriefloraen i tynntarmen. Det har blitt antatt at når giftstoffer, mikrober, ufordøyd mat eller andre makromolekyler lekker gjennom tarmveggen, påvirker de kroppen direkte, mens andre hevder at de medfører en immun reaksjon på disse stoffene.Denne teorien er ikke bekreftet av kliniske undersøkelser. Hypoteser. Leger og annet helsepersonale som diagnostiserer lekk tarm syndromet forklarer at tarmen har en betennelse som kan stamme fra en ubalanse i bakteriefloraen eller at andre kilder til irritasjon fører til en utvidelse av sammenføyningene mellom cellene tarmveggen, slik at endotoksiner og ufordøyde partikler blir delvis absorbert. Disse blir angrepet av antistoffer og danner immunkomplekser som forårsaker en semi-infeksiøs tilstand og kan fraktes i blodet til andre steder der de kan stimulere til frigjøring av cytokiner. Lav feber, forbigående magesmerter, og en følelse av manglende evne til å absorbere næringsstoffer er noen rapporterte symptomer hos ellers udiagnostiserte pasienter. Kontrovers. Mens mange utøvere hevder at lekk tarm syndrom er en faktisk medisinsk tilstand, er det en rekke "mageproblemer" som kan sies å ligge mellom konvensjonell og alternativ medisin. Blant annet gjelder dette diagnoser som "bakteriell overvekst syndrom i tynntarm", "bakteriell gjengroing av tynntarmen (SIBO), og "gjærsopp syndrom" (systemisk kronisk mukokutan kandidose). Disse diagnosene er fortsatt kontroversielle og vitenskapelig usikre. Det hevdes at lekk tarm syndrom er et mulig utgangspunkt for, eller har nær forbindelse med mange sykdommer som astma, diabetes, autoimmune sykdommer som lupus, sykdommer som sklerodermi, Ulcerøs kolitt, kroniske lidelser som leddgikt, alvorlige sykdommer som multippel sklerose og kronisk utmattelsessyndrom og Crohns sykdom. Behandling. Lekk tarm syndrom har gitt opphav til flere behandlingsmetoder, inkludert glutenfri diett, kasein-fri diett, soppdrepende dietter, lav-sukker dietter, samt kosttilskudd som inneholder nystatin, vitamin B12, og probiotika. Disse behandlingene er strevsomme for pasienten og har ikke vist seg særlig effektive. Japan under Sommer-OL 1960. Japan under Sommer-OL 1960. 162 sportsutøvere fra Japan deltok i 17 sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Japan kom på åttende plass med fire gull-, sju sølv- og sju bronsemedaljer. Endotelin. Endotelin er et protein som får blodårer til å trekke seg sammen. Mrs. Miniver. "Mrs. Miniver" er en Oscar-belønnet amerikansk drama- og krigsfilm fra 1942 regissert av William Wyler. Hovedrollen som som fru Miniver spilles av Greer Garson, mens andre sentrale roller spilles av Walter Pidgeon, Teresa Wright og Dame May Whitty. Filmen skildrer den britiske familien Miniver og de utfordringer de får da andre verdenskrigen bryter ut. Filmen er basert på en karakter skapt av Jan Struther i 1937. Den ble belønnet med seks Oscar, inkludert for Beste film. Filmen gir en heroisk fremstilling av England under krigen og har blitt beskrevet som en propagandafilm. "Mrs. Miniver" ble godt mottatt av filmkritikerne og ble en stor publikumssuksess i USA og England. Den vant seks Oscar-priser (Beste film, beste regi, beste kvinnelige hovedrolle, beste manus, beste kvinnelige birolle og beste foto). Den ble nominert i ytterligere seks kategorier. Den ble i 1950 etterfulgt av "The Miniver Story". Handlingen i denne er hensatt til etterkrigstiden. Handling. Filmen skildrer den britiske middeklassefamilien Miniver og de utfordringer de får da krigen kommer. Familien består av arkitekten Clem Minniver, hans kone Kay, sønnen Vin som blir flyver og gift med den unge Carol Boldeon, og de to små Toby og Judy. Fru Miniver forsøker å gjøre det beste ut av de skiftende tidene, men det er ikke alltid like lett mens bombene faller. Hennes ektemann deltar i evakueringen av Dunkirk. Fru Miniver er den viljesterke britiske husmoren som nekter å la nazistenes bomber ødelegge rosene hennes. Hun er edel, modig og selvoppofrende – alt det et lands regjering ber befolkningen om å være i krigstid. Om filmen. "Mrs. Miniver" har en heroisk fremstilling av England under krigen og har blitt beskrevet som en propagandafilm. Filmen utnyttet den bølge av sympati som strømmet mot engelskmennene, mens Slaget om Storbritannia ble utkjempet. Filmanmelderen Dave Kehr (ved Chicago Reader) beskrev den som den mest kjente og muligens den mest effektive propagandafilmen som ble laget under krigsårene. Filmen ble rost av både Winston Churchill og president Franklin D. Roosevelt. Nazi-Tysklands propagandaminister, Joseph Goebbels, skal ha være meget begeistret for filmen og satte straks i gang med å lansere en tysk motfilm. Denne hadde tittelen "Livet går videre" og handlet om en tysk ingeniør som finner opp noe som gjør det umulig for allierte fly å bombardere Berlin. På grunn av de alliertes voldsomme bombardementer tok filmprosjektet meget lang tid. Den ble fullført helt i krigens sluttfase, men ble aldri vist. "Mrs. Miniver" ble godt mottatt av filmkritikerne, noe som gjenspeiles av at den har fått så mye som 86% på Rotten Tomatoes. Filmen ble godt mottatt av VGs anmelder da den hadde premiere på norske kinoer romjula 1946. Av innlysende årsaker kunne ikke filmen vises på norske kinoer under okkupasjonsårene. Journalist Sven Egil Omdal beskrev den i 2010 på følgende måte: «"Midt under slaget om Storbritannia kommer Hollywood til unnsetning med en film som viser hvorfor britene ikke kunne tape. En riktig moralsk film over mottoet: «Keep calm and carry on»"». I 2009 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry. Filmen innbrakte rundt $9 millioner på verdensbasis, hvorav $5,3 millioner i Nord Amerika. Det har blitt hevdet at president Franklin D. Roosevelt var så begeistret for filmen at han la press på filmskaperne om at den skulle klargjøres for kinovisning så snart som mulig. Public choice. Public choice er en teori innenfor økonomi og statsvitenskap, som anvender samme vitenskapelige verktøy til sin analyse av politiske fenomener som nasjonaløkonomene bruker til analysen av økonomiske fenomener. En av teoriens grunnantagelser er at politiske aktører er rasjonelle og forsøker å makismere sin egennytte. Politikerne stemmemaksimerer, mens embetsmenn budsjettmaksimerer. Public choice kan sees på som en del av rational choice-teorien. Hunt Emerson. Hunt Emerson (født 28. januar 1952) er en engelsk undergrunnstegner og illustratør som lever og arbeider i Birmingham. Han er hovedsakelig tilknyttet forlaget Knockabout Comics og fra burleske og tildels frilynte serier har han også kommet flere lengre tegneserieromaner, som "The Rime of the Ancient Mariner" (1990), "Casanova's Last Stand" (1993), og hans personlig tilpasning av "Lady Chatterley's Lover" (1986), som dog ikke er mindre frilynt og burlesk. Han er blitt oversatt til flere språk. Liv og karriere. Emerson er født i 1952 og gikk på kunstskole i hjembyen Newcastle upon Tyne i nordlige England fra han var 16 år gammel. Han flyttet til Birmingham for å få en universitetsutdannelse, men hoppet av etter det første året og ble involvert med undergrunnstegneserier. Emerson har sterk og solid strek med hang til det figurative og appetitt for det surrealistiske, og var tidlig inspirert av George Herrimans "Krazy Kat" fra boken "Penguin Book of Comics" på slutten av 1960-tallet. Andre tegneserier var han ikke større inspirert av inntil den første bølgen med amerikanske undergrunnstegneserier kom på begynnelsen av 1970-tallet. Man kan se mye av Robert Crumbs strekføring i Emersons tegninger, men det er mer totaliteten i amerikansk undergrunn framfor en enkelt tegner. I 1971 fikk han utgitt sin første serie i "Street Press", en undergrunnsavis i Birmingham. Han var nært tilknyttet Birmingham Arts Lab fram til midten av 1970-tallet, «et løst kollektiv av kreative mennesker som jobbet sammen uten noen fordringer eller ‘stjerner’». Her utga han en av sine første seriehefter sammen med andre, "Street Comix", utgitt på sitt eget «forlag», "Ar-Zak Press". Utover 1970-tallet samarbeidet han med andre tegnere som Brian Hills og Paul Fisher på seriehefter som "Large Cow Comix", "Outer Space Comix", "The Adventures of Mr. Spoonbiscuit", "Pholk Comix", "Zomix Comix" og "Dogman", og hans tegninger begynte også å utkomme på andre språk. I 1976 begynte han tegningen av "Thunderdogs", en antimilitaristisk tegneserie som til sist ble utgitt av Gilbert Sheltons Rip-Off Press i 1981. I løpet av 1980-tallet ble det særlig Knockabout Comics i London som utga hans serier, og foruten de ovennevnte kom "The Big Book of Everything" (1983), "Jazz Funnies" (1986), "Hard to Swallow" (manus av John Dowie, 1988), "Startling Planet" (1989), "Pusspuss" (1994), "Aliens Ate my Trousers" (1998) og "Citymouth" (2000). I 1988 utga han på Titan Books den politiske tegneserieboken "You Are Maggie Thatcher", fortalt av Pat Mills, og som ikke har bedret britiske politikeres syn på tegneserier. Han har jobbet for så ulike publikasjoner som "Fiesta", "Fortean Times", "The Wall Street Journal Europe", "The Bookseller" og motorsykkelmagasinet "Bike". For førstnevnte, et herreblad, lagde han fra 1981 den faste serien Firkin the Cat, et løssluppet syn på menneskelig seksualitet sett fra en sprek og kåt katt, skrevet av Tym Nanley. Serien har siden er samlet i minst seks hefter, utgitt av Last Gasp. Han er redaktør for sitt eget hefte, "Knockabout Comics", hvor tittelen indikerer hvem forlaget er. Her er foruten hans egne serier også Alan Moore, Neil Gaiman, Dave McKean, S. Clay Wilson og andre tegnere faste bidragsytere. Totalt sett har han produsert et tyvetalls titler, men har også arbeidet i reklame og gjort mange bokillustrasjonene, inkludert illustrert "Collins English Guide" og en barnebokserie for Walker Books. Til tross for sine serier for utelukkende voksne, har Emerson også gjort flere ting for barn; han gjenoppvekket barnetegneserien «Little Plum» og senere den tilsvarende «Ratz» i barnebladet "The Beano". Antagelig er Emerson antagelig den frøste britiske tegneserietegneren som har blitt akademisk analysert i et kapittel i boken "Satire and Romanticism" (2000). Ifølge hans eget nettsted lever han fortsatt i Birmingham, deler et hus med livspartner Jane og tre katter. Han steller i hagen, leser oldtidshistorie og spiller gitar i en band som kaller seg «The Hound Dogs». Steinar Hovde. Steinar Hovde (født 22. september 1945, død 5. februar 2003) var en norsk geistlig og idrettsutøver. Han var landslagspiller og kaptein i volleyball med bakgrunn fra KFUM Ålesund, KFUM-Oslo og OSI, med i alt 20 kamper for Norge. Han var også kapellan i Eidsvoll, sogneprest i Giske og Stranda, og sogneprest og prost i Nes (Akershus). Han er bror av Leif Hovde. Takashi Ono. Takashi Ono (født 26. juli 1931 i Noshiro), japansk turner som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne, 1960 i Roma og 1964 i Tokyo. Ono ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1956 i Melbourne. Han vant konkurransen i svingstang foran Jurij Titov fra Sovjetunionen og Masao Takemoto fra Japan. Ono vant også tre sølvmedaljer, to individuelle, i bøylehest og mangekamp og han var også med på det japanske laget som kom på andre plass bak Sovjetunionen i lagkonkurransen. Han fikk en bronsemedalje i skranke. Fire år senere, under Sommer-OL 1960 i Roma, vant han tre gull-, en sølv- og to bronsemedaljer. Han ble olympisk mester i svingstang, hopp og i lagkonkurransen. I sitt fjerde OL, 1964 i Tokyo, vant han sin femte og siste olympiske tittel i turn med Japan som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Sovjetunionen og Tyskland. Ono avla den olympiske ed på vegne av deltakerne 1964 i Tokyo. Espen Knudsen. Espen Knudsen (født 5. mars 1991) er en norsk fotballspiller som spiller for. Knudsen debuterte for Start med et innhopp 12. oktober 2008 mot på Melløs stadion. Senere ble det flere tilfeldig innhopp. Etter gode kamper på Start 2 og godt skussmål og god innsats på aldersbestemte landslag ble Espen Knudsen i 2010 tatt opp i A-stallen til som hospitant. Nobuyuki Aihara. Nobuyuki Aihara (født 16. desember 1934 i Takasaki), japansk turner som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Aihara ble olympisk mester i turn to ganger under sommer-OL 1960 i Roma. Han vant konkurransen i frittstående foran Jurij Titov fra Sovjetunionen og italienske Franco Menichelli. Han var også med på det japanske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Sovjetunionen og Italia. Fire år tidligere, under Sommer-OL 1956 i Melbourne, kom han på andre plass i frittstående bak Valentin Muratov fra Sovjetunionen. Han var også med på det japanske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sovjetunionen. Dunhuangologi. Dunhuangologi, Dunhuangvitenskap eller Dunhuangforskning (kinesisk: "Dunhuangxue" 敦煌學; engelsk: "Dunhuangology") er en relativt ny internasjonal vitenskapelig disiplin. Den beskjeftiger seg med funn av gamle buddhistiske skrifter, dokumenter og malerier funnet i en gjenmurt steinhule i Dunhuang i Kina. Pionerene innen feltet var forskerne Aurel Stein, Paul Pelliot, Arthur Waley, Sergei Fjodorovitsj Oldenburg, Luo Zhenyu, Wang Guowei og Ye Changchi. Carolin Nytra. Carolin Nytra (født 26. februar 1985 i Hamburg) er en tysk hekkesprinter, som spesialiserer seg på 100 meter hekk. Hun er tysk mester fire år på rad fra 2007 til 2010, og med personlig rekord på 12,57, satt på Diamond League-stevnet i Lausanne 8. juli 2010, ble hun den syvende raskeste tyske kvinnen på denne distansen. Karriere. Som junior deltok hun i Junior-VM i friidrett 2004 i Grosseto, og endte på sjetteplass med tiden 13,62. I 2007 ble hun tysk mester på 100-meter hekk, i Erfurt. Tiden 13,24 sekunder var også tilstrekkelig til å kvalifisere seg til VM i Osaka samme år. Fram til og med 2010 har hun forsvart mesterskapstittelen sin på 100 meter hekk 4 år på rad. Hun representerte Tyskland under Sommer-OL 2008 og i VM i friidrett 2009, og ble i begge disse mesterskapene slått ut i semifinalen. I 2010 vant hun sølvmedalje under Lag-EM i friidrett i Bergen, og bronse under EM i friidrett 2010 i Barcelona. Giske Idrettslag. Giske Idrettslag (stiftet 6. november 1965) er et idrettslag fra øya Giske i Giske kommune. Sportsåret 1901. Sportsåret 1901 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1901. Hurtigløp på skøyter. Det 11. (9. offisielle) verdensmesterskapet i hurtigløp på skøyter for herrer ble arrangert i Djurgårdsbrunnsviken i Stockholm i Sverige 9. – 10. februar. 13 utøvere fra fire nasjoner deltok. Finnen Franz Frederik Wathén ble verdensmester. Jordgjøkhumle. Jordgjøkhumle er en humle. Den er en av gjøkhumlene og snylter ofte hos liten jordhumle ("Bombus lucorum"). Jordgjøkhumle blir ca. 16-19 mm. Steingjøkhumle. Steingjøkhumle er en humle. Den er en av gjøkhumlene og snylter hos steinhumle ("Bombus lapidarius"). Steingjøkhumle blir ca. 16-22 mm. Den er generelt ganske svart, men med spissen av bakkroppen rustrødt farget. Tyskland under Sommer-OL 1960. Tyskland under Sommer-OL 1960. Sportsutøvere fra Tyskland, både fra Vest-Tyskland og Øst-Tyskland, deltok i flere sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. Tyskland ble fjerde beste nasjon med tolv gull-, nitten sølv- og elleve bronsemedaljer. Rytteren Fritz Thiedemann var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Markgjøkhumle. Markgjøkhumle er en humle. Den er en av gjøkhumlene og snylter hos lynghumle ("Bombus jonellus") og markhumle ("Bombus pratorum"). Markgjøkhumle blir ca. 14-15 mm. Lynggjøkhumle. Lynggjøkhumle ("Bombus flavidus") er en humle. Den er en av gjøkhumlene og snylter sannsynligvis hos lynghumle ("Bombus jonellus"). Lundgjøkhumle. Lundgjøkhumle ("Bombus quadricolor") er en av de norske humlene. Den er en av gjøkhumlene og snylter hos "Bombus soroeensis" (lundhumle). Den annen front. "Den annen front" var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Avisen ble utgitt 1942 og 1943 i Moelv av medarbeider Arne Sveen. Han ble arrestert i 1943 og sendt til Sachsenhausen. Stortingsrepresentant Sverre Østhagen var også redaktør for avisen. Kapittelet i det svenske system. Den Norske Store Landsloge er setet for ordenens Stormester. Den er stamloge for alle ordenens loger, og er overordnet alle loger. Den har sitt hovedkvarter i Nedre Vollgate 19 i Oslo. Provinciallogene er underordnet Landslogen, men er samtidig hovedlogen for alle loger og broderforeninger innenfor et bestemt distrikt, inkludert Stewardslogene av 1. og 2. orden. Den første norske frimurerlogen som praktiserte et høygradssystem, var St. Olai loge i Christiania. I samarbeid med København-logene St. Martin og Zorobabel begynte den i 1752 å praktisere høygradssystemet den strikte observans. I 1782 ble deretter det rektifiserte system innført i Norge og Danmark. Dets opphavsmann Jean-Baptiste Willermoz tilhørte Illuminatus-ordenen såvel som Martinistordenen. Moderlogen til St. Olai loge i Christiania het da også «St. Martin», og var oppkalt etter St. Martin de Tours som noen ganger knyttes til martinismen. Oppløsningen av Danmark-Norge førte i 1818 til at St. Olai loge i Christiania ble underlagt Den Svenske Frimurerorden, og i 1819 ble logen omdannet til en St. Johannesloge uten høygrader, slik den også var ved grunnleggelsen i 1749. Den 27. juni 1856 ble Stewarsdsloge nr 1 av 1. orden grunnlagt i Christiania. Logen anskueliggjør hvordan det svenske system er organisert. Ved grunnleggelsen var den – i likhet med 3 St. Johannesloger og 1 St. Andreasloge i Norge, underlagt Svea Provincialloge i Stockholm. Stewardslogen i Christiania var i 1856 underlagt den «IX frimurerprovins» Sverige. Da logen i 1870 ble opphøyd til Provincialloge, og deretter den 24. juni 1891 til Den Norske Store Landsloge, ble Norge samtidig definert som den «X frimurerprovins». Stormesterens tittel var Viseste Salomos Vicarius (V.S.V.), som også var en terminologi som stammet fra den strikse observans. Sportsåret 1902. Sportsåret 1902 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1902. Hurtigløp på skøyter. Det 12. (10. offisielle) verdensmesterskapet i hurtigløp på skøyter for herrer arrangeres i ’’Norra hamnen’’ i Helsingfors i Finland 22. – 23. februar 1902. 11 utøvere fra tre nasjoner deltok. Reglene var slik at en løper måtte vinne tre distanser for å bli kåret til vinner. Det var ingen løper som vant tre distanser og det ble derfor ikke kåret en verdensmester. Ingrid Krämer. Ingrid Krämer senere Engel-Krämer, senere Gulbin (født 29. juli 1943 i Dresden), er en tysk tidligere stuper som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma, 1964 i Tokyo og 1968 i Mexico by. Krämer ble olympisk mester i stuping to ganger under Sommer-OL 1960 i Roma. Hun vant både konkurransen i 3 meter sviktstup og 10 meter tårnstup, begge foran amerikanske Paula Pope. Fire år senere, da hun het "Engel-Krämer" vant hun sviktstup og kom på andre plass på 10 meter tårnstup bak Lesley Bush fra USA. Under sommer-OL 1968 i Mexico by het hun "Gulbin" og konkurrerte for Øst-Tyskland. (Under OL 1960 og 1964 stilte utøvere fra både Øst- og Vest-Tyskland for samme lag). Hun kom på femte plass i sviktstup. Hun ble kåret til årets øst-tyske sportskvinne fire ganger 1960, 1962, 1963 og 1964 Sportsåret 1904. Sportsåret 1904 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1904. Sykkel. Tour de France Sportsåret 1905. Sportsåret 1905 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1905. Sportsåret 1906. Sportsåret 1906 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1906. Sportsåret 1907. Sportsåret 1907 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1907. Feiersvennvisa. «Feiersvennvisa» er et skillingstrykk Alf Prøysen samlet inn til sin visespalte i bladet «Magasinet for alle» årgang 1954-1955. Opprinnelsen er ukjent. Skillingsvisen er også presentert i «De gamle visene med Alf Prøysen» Teksten. 1.I smedestredet nummer fem bor feiermester Pettersen med munter sang og godt humør, han feier hvert et skorsteinsrør. 2.Men en dag så datt han ned, ned i en gryte rabarbragrøt og mens han der i gryta satt han om mitt unge hjerte ba. 3.Men dette syntes jeg var skam og derfor ble jeg hans madam til presten gikk vi begge hen i følge med en feiersvenn. 4.En feier har jo svarte bein men når han så blir vaska rein da tar han meg så ømt i favn og da blir jeg så god og varm. 5.Og om en stund så blir det nok en stor og prektig feierflokk med munter sang og godt humør, de feier hvert sitt skorsteinsrør. Sportsåret 1908. Sportsåret 1908 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1908. David DeLuise. David Dominick DeLuise (født 11. november 1971) er en amerikansk skuespiller og regissør. David er den yngste sønnen til komikeren og skuespilleren Dom DeLuise og skuespillerinnen Carol Arthur (født Arata), og bror til skuespiller, forfatter, regissør Peter DeLuise og skuespiller Michael DeLuise. DeLuise spiller blant annet Jerry Russo i TV-serien Wizards of Waverly Place. Kutuzovordenen. Ordenstegn for 1. klasse av "Kutuzovordenen". Kutuzovordenen (russisk: Орден Кутузова) er en sovjetisk og russisk orden innstiftet 29. juli 1942 til belønning av fremragende innsats under andre verdenskrig. Ordenen er oppkalt etter feltmarskalk Mikhail Kutuzov (1745–1813). Den ble tildelt for offiserer i Den røde hær som utmerket seg ved planlegging og gjennomføring av vellykkede kampoperasjoner. Det øverste sovjet i Den russiske føderasjon fastsatte 20. mars 1992 rammene for et nytt russisk ordensvesen. Her ble flere av Sovjetunionens utmerkelser videreført. Blant disse var "Kutuzovordenen", samt også "Aleksander Nevskij-ordenen", "Suvorovordenen", "Usjakovordenen" og "Nakhimovordenen". "Kutuzovordenen" fikk i 2010 nye statutter og ny utforming og tildeling av ordenen er gjenopptatt. Ordenen rangerer fra 2010 som nummer åtte av 15 ordener i Den russiske føderasjons ordensvesen. "Kutuzovordenen" i Sovjetunionen. "Kutuzovordenen" ble innstiftet 29. juli 1942 og var én av flere ordener innstiftet for å belønne Sovjetunionens ledende offiserer under andre verdenskrig. Den fremste ordenen for militær innsats var "Seiersordenen", som bare ble et fåtall marskalker til del. Andre militærordener, som "Kutuzovordenen", "Aleksander Nevskij-ordenen", "Usjakovordenen", "Suvorovordenen" og "Nakhimovordenen" fikk større utbredelse. Insignier. Ordenstegnet for "Kutuzovordenen" består av en strålebesatt, femtagget stjerne med strålegrupper i vinklene. For 1. og 2. klasse er stjernen i gull og sølv med strålegrupper i plantina, mens ordenstegnet for 3. klasse er gjort helt i sølv. Midtmedaljongen har et venstrevendt portrett av Mikhail Kutuzov satt over en del av Kreml. Spasskaja-tårnets store røde stjerne bryter gjennom borden som omgir midtmedaljongen. Borden bærer innskriften «Михаил Кутузов». Ordenstegnet for 1. klasse har i tillegg en krans av eik og laurbær i gull utenfor midtmedaljongen. Ordenstegnet varierer i størrelse etter klasse. For 1. og 2. klasse har ordenstegnene en diameter på 50 mm, mens ordenstegnene for 3. klasse er 44 mm. Ordenstegnene for "Kutuzovordenen" bæres på brystets høyre side. Båndstripen for 1. klasse er blå med oransje midtstripe. For 2. klasse er båndstripen blå med oransje kantstriper og for 3. klasse blå med tre smale oransje striper. Tildeling. "Kutuzovordenens" ble tildelt høyerestående offiserer for fremragende innsats i planlegging og utførelse av seiersrike kampoperasjoner. Ordenen ble tildelt i tilfeller der innsatsen ikke kvalifiserte til "Suvorovordenen". 1. klasse ble tildelt marskalker og generaler. Det er foretatt 669 tildelinger av 1. klasse. Ordenens 2. klasse ble tildelt generaloberster, generalløytnanter og generalmajorer. Det er foretatt 3 325 tildelinger av 2. klasse. 3. klasse gikk til oberster, oberstløytnanter og majorer. Det er foretatt 3 328 utnevnelser til 3. klasse. Ordenen kunne tildeles sovjetborgere, som var offiserer i hæren, så vel som utlendinger tilhørende enhver forsvarsgren. "Kutuzovordenen" i Den russiske føderasjon. Det øverste sovjet i Den russiske føderasjon fastsatte 20. mars 1992 rammene for et nytt russisk ordensvesen. Her ble flere av Sovjetunionens utmerkelser videreført, blant annet var "Kutuzovordenen", men også andre militære ordener fra andre verdenskrig, slik som "Aleksander Nevskij-ordenen", "Suvorovordenen", "Usjakovordenen" og "Nakhimovordenen". Det ble ikke foretatt nye tildelinger av "Kutuzovordenen" i tiden fra 1992 til ordenen ble reformert i 2010. Nyordning 2010. Ordenstegn for "Kutuzovordenen", slik det er fastsatt i 2010 Den russiske føderasjons ordensvesen ble nyordnet ved president Dmitrij Medvedevs dekret av 7. september 2010 og "Kutuzovordenen" fikk nye statutter og nytt utseende. Ordenen har fra 2010 én klasse. Den kan nå igjen tildeles for militær innsats. "Kutuzovordenen" rangerer fra 2010 som nummer åtte av Russlands 15 ordener, bak "Andreasordenen", "Sankt Georgsordenen", "Fedrelandets fortjenstorden", "Aleksander Nevskij-ordenen", "Suvorovordenen", "Usjakovordenen" og "Zjukovordenen", men foran "Nakhimovordenen". Insignier. Ordenstegnet for "Kutuzovordenen" er fra 2010 et sølvkors med utbøyde armer. Korset har strålegrupper i gull i korsvinklene. Midtmedaljongen er i sølv med gullbord med laurbær- og eikegrener. Medaljongen har et venstrevendt portrett av feltmarskalk Kutuzov i midten sammen med et parti av Kremlmuren. Portrettet er omgitt av innskriften «МИХАИЛ КУТУЗОВ» ("Mikhail Kutuzov"). Ordensbåndet er blått med en bred oransje midtstripe, som i båndstripen for 1. klasse i sovjettiden. Tildeling. "Kutuzovordenen" kan fra 2010 tildeles kommanderende offiserer, bataljons- og kompanisjefer for dyktig organisering og ledelse av operasjoner med vellykket resultat. Ordenen kan også tildeles militære avdelinger. Utenlandske offiserer som deltar i strid sammen med russiske styrker kan også tildeles "Kutuzovordenen". Sportsåret 1909. Sportsåret 1909 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1909. Sportsåret 1911. Sportsåret 1911 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1911. Nakhimovordenen. Ordenstegn for 2. klasse av "Nakhimovordenen", 1944 Nakhimovordenen (russisk: Орден Нахимова) er en sovjetisk og russisk orden innstiftet 3. mars 1944 til belønning av fremragende innsats under andre verdenskrig. Ordenen er oppkalt etter admiral Pavel Nakhimov (1802–1855). Den ble tildelt for offiserer i Sovjetunionens flåte som utmerket seg i kamp ved å ødelegge fiendtlige orlogsfartøyer og konvoier eller som ledet planlegging av seiersrike marineoperasjoner. Det øverste sovjet i Den russiske føderasjon fastsatte 20. mars 1992 rammene for et nytt russisk ordensvesen. Her ble flere av Sovjetunionens utmerkelser videreført. Blant disse var "Nakhimovordenen", samt også "Aleksander Nevskij-ordenen", "Suvorovordenen", "Usjakovordenen" og "Kutuzovordenen". "Nakhimovordenen" fikk i 2010 nye statutter og ny utforming og tildeling av ordenen er gjenopptatt. Ordenen rangerer fra 2010 som nummer som nummer ni av 15 ordener i Den russiske føderasjons ordensvesen. "Nakhimovordenen" i Sovjetunionen. "Nakhimovordenen" var én av flere militære ordener innstiftet i årene 1942–1944 for å belønne landets fremste offiserer under andre verdenskrig. Den fremste ordenen for militær innsats var "Seiersordenen", som bare ble et fåtall marskalker til del. Andre ordener, som "Nakhimovordenen", "Usjakovordenen", "Suvorovordenen", "Aleksander Nevskij-ordenen", "Kutuzovordenen" og "Usjakovordenen", fikk større utbredelse. Inndeling. Til ordenen hører en medalje i én valør, gull. Insignier. Ordenstegnet for "Nakhimovordenen" består av en femtagget stjerne der hver av stjernenes tagger er utformet som et anker i sølv. For 1. klasse er ankrene besatt med rubiner, for 2. klasse er ankrene rødemaljerte. Grupper av stråler er plassert i vinklene mellom ankrene. Strålene er i gull for 1. klasse og i sølv for 2. klasse. Midtmedaljongen er blåemaljert og har et venstrevendt portrett av Pavel Nakhimov i gull for 1. klasse og i sølv for 2. klasse, med innskriften Admiral Nakhimov i kyrilliske bokstaver i en bue over portrettet. Under portrettet er det satt to laurbærgrener forbundet av hammer og sigd. Ordenstegnet varierer i størrelse etter klasse. For 1. klasse har ordenstegnene en diameter på 50 mm, mens ordenstegnene for 3. klasse er 44 mm. Ordenstegnene for "Nakhimovordenen" bæres på brystets høyre side. Båndstripen er oransje med svarte striper. Tildeling. "Nakhimovordenen" ble tildelt høyerestående offiserer for fremragende innsats i planlegging og utførelse av seiersrike sjøkampoperasjoner. 1. klasse ble tildelt admiraler og deres nestkommanderende. Det ble foretatt 80 tildelinger av 1. klasse. Ordenens 2. klasse ble tildelt kommandanter av skvadroner og fartøyer. Det ble foretatt 467 tildelinger av 2. klasse. "Nakhimovordenen" i Den russiske føderasjon. Det øverste sovjet i Den russiske føderasjon fastsatte 20. mars 1992 rammene for et nytt russisk ordensvesen. Her ble flere av Sovjetunionens utmerkelser videreført. Blant disse var "Nakhimovordenen" sammen med "Aleksander Nevskij-ordenen", "Suvorovordenen", "Usjakovordenen" og "Kutuzovordenen". Det ble ikke foretatt nye tildelinger av "Nakhimovordenen" i tiden fra 1992 til ordenen ble reformert i 2010. Nyordning 2010. Ordenstegnet for "Nakhimovordenen", slik det ble fastsatt i 2010 Den russiske føderasjons ordensvesen ble nyordnet ved president Dmitrij Medvedevs dekret av 7. september 2010 og "Nakhimovordenen" fikk nye statutter og nytt utseende. Ordenen har fra 2010 én klasse. "Nakhimovordenen" kan nå igjen tildeles for militær innsats. "Nakhimovordenen" rangerer fra 2010 som nummer ni av Russlands 15 ordener, bak "Andreasordenen", "Sankt Georgsordenen", "Fedrelandets fortjenstorden", "Aleksander Nevskij-ordenen", "Suvorovordenen", "Usjakovordenen", "Zjukovordenen" og "Kutuzovordenen", men foran "Ordenen for mot". Insignier. Ordenstegnet for "Nakhimovordenen" er fra 2010 er blåemaljert sølvkors med utbøyde armer. I korsvinklene er det plassert rødemaljerte ankre i sølv. Midtmedaljongen, som er omgitt av ankerkjetting, er i blå emalje og har et venstrevendt portrett av Pavel Nakhimov med grener av laurbær og eik nederst. Innskriften «АДМИРАЛ НАХИМОВ» ("admiral Nakhimov") er plassert i en bue over portrettet. Ordensbåndet er oransje med en bred svart midtstripe og smale svarte kantstriper, tilsvarende båndstripen for ordenens 1. klasse fra sovjettiden. Oransje og svart er også fargene til Sankt Georgsordenen. Tildeling. "Nakhimovordenen" kan fra 2010 tildeles offiserer for organisering og ledelse av operasjoner med vellykket resultat, enten dette har funnet sted innen det russiske sjøforsvaret eller i samarbeid med enheter fra andre forsvarsgrener. Ordenen kan også tildeles militære avdelinger. "Nakhimovordenen" kan også tildeles utenlandske offiserer som deltar i strid sammen med russiske styrker. Hans Günter Winkler. Hans Günter Winkler, OL-1964 Tokyo Hans Günter Winkler (født 24. juli 1926 i Barmen), tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors, 1956 i Stockholm og 1960 i Roma, 1964 i Tokyo, 1968 i Mexico by, 1972 i München og 1976 i Montreal. Winkler ble olympisk mester i hestesport to ganger under Sommer-OL 1956 i Stockholm. Med hesten «Halla» vant han konkurransen i sprangridning foran de italienske brødrene Raimondo D'Inzeo på «Merano» og Piero D'Inzeo på hesten «Uruguay». Han var også med på det tyske laget som vant lagkonkurransen i sparangridning foran Italia og Storbritannia. De andre på laget var Fritz Thiedemann på «Meteor» og Alfons Lütke-Westhues på hesten «Ala». Han vant ytterligere tre olympiske gullmedaljer i sprangridning lag, 1960 i Roma med hesten «Halla», 1964 i Tokyo med «Fidelitas» og 1972 i München med «Torphy». Winkler har blitt verdensmester i sprangridning to ganger, 1954 i Madrid og 1955 i Aachen begge gangene med hesten «Halla». Harald Overvaag. Harald Overvaag (født 28. august 1940) er en norsk siviløkonom fra Norges Handelshøyskole 1964. Han har også gjennomgått Statens forvaltningshøgskole og Forsvarets høgskole. I 1969 begynte han som konsulent ved Universitetet i Tromsø. Så gikk han gradene via kontorsjef og assisterende direktør til han i 1978 ble universitetetsdirektør. Denne stillingen hadde han til 2001, da trådte han tilbake til en stilling som direktør og rådgiver samme sted. Overvaag var politisk rådgiver for sosialminister Leif Arne Heløe fra 1981 til 1984 og var statssekretær i Sosialdepartementet fra 1985 til 1986. Anna av Sachsen (1544–1577). Anna av Sachsen, prinsesse av Sachsen og Oranien-Nassau. Tegning av Jacques Le Boucq Anna av Sachsen født 23. desember 1544 i Dresden, død 18. desember 1577 samme sted, var enebarn og arving til Moritz av Sachsen og hans kone Agnes av Hessen, eldste datter av landgreve Philipp av Hessen. Biografi. I 1544 fikk Anna en lillebror Albrecht, som døde allerede to år etter. Da moren ikke fikk flere barn, vokste Anna opp som enebarn, høyt elsket og litt bortskjemt. Barndommen tilbrakte hun i Dresden, hvor også morens yngre søsken Georg og Elisabeth av Hessen oppholdt seg. I denne lille familiekretsen følte Anna seg godt tilpass. Foreldrenes ekteskap var lykkelig, selv om faren for det meste befant seg på en eller annen krigsskueplass. I 1553 ble faren hårdt skadet i slaget ved Sievershausen, og døde senere av skadene. Da han ikke hadde noen sønn, gikk kurfyrstetitlen av Sachsen videre til hans yngre bror August. Moren giftet seg på ny, men døde selv allerede i 1555, og etterlot Anna alene. Som 11-åring måtte hun nå tilpasse seg livet hos sin grådige og beregnende onkel August og dennes yngre kone Anne av Danmark. Hun følte seg både ulykkelig og alene, og kom til å hate sin pertentlige tante, og den strenge religiøse oppdragelsen hun påla henne. Onkelen var mest interessert i å øke sine territoriale besittelser, så hans oppmerksomhet fikk hun sjeldent. Ekteskap og barn. Anna hadde en deformert skulder, og hun haltet lett, men hennes posisjon og mange penger ga henne en del beilere. I 1556 ba Gustav Wasas sønn Erik om hennes hånd, men ekteskapet ble ikke noe av. Derimot aksepterte hun et frieri fra Wilhelm den tause, og de giftet seg 25 august 1561. Anna var ustabil, og svinget mellom melankoli, voldelig adferd og suicidal fortvilelse, så Wilhelm gikk fort lei av henne. Hun ble upopulær både i hans familie og hos folket. Etter at sønnen Maurits døde i 1566, gikk Anna inn i svære depresjoner som hun forsøkte å drukne i alkohol. I slutten av 1569 vendte hun seg mot den fremgangsrike advokaten Jan Rubens, og hadde en affære med ham. Pga. sin kalvinistiske tro hadde han og konen Maria Pypelinckx med deres fire barn, blitt tvunget til å flykte fra Antwerpen. 22. august 1571 fødte Anna en datter, som fikk navnet Christina (av Diez). Nyheten om Annas antatte indiskresjon nådde Wilhelm, som nektet å anerkjenne barnet som sitt eget. Jan Rubens ble arrestert og sendt hjem til sin kone, som fødte ham den senere så berømte Peter Paul Rubens. Anna ble sammen med Christina sendt til slottet Belstein, hvor hennes oppførsel utartet seg. Hun begynte å få vrangforestillinger og hallusinasjoner som av og til endte i voldelige utbrudd. For å unngå at hun gikk til angrep på noen fikk tjenerne ordre om å holde alle kniver langt fra henne. Datteren Christina ble fjernet fra sin mor og sendt til oppdragelse sammen med sine halvsøsken. Wilhelm annullerte ekteskapet, og giftet seg siden to ganger. Anna ble siden tvangsflyttet til Dresden, hvor hennes gemakker ble tilgitret og murt igjen. I døren fantes en liten åpning hvor mat og drikke kunne innføres. Fra mai 1577 led hun av blødninger, og døde 18. desember 1577, like før hennes 33. fødselsdag. Hun ble begravet navnløs ved sine slektningers kostbare epitafier i Meißen domkirke. Super Sad True Love Story. "Super Sad True Love Story" er en dystopisk satire skrevet av Gary Shteyngart. Den ble gitt ut i USA 27. juli 2010 av forlaget Random House, og er Shteyngarts tredje roman. Den er skrevet som en dagbok, skrevet av bokens hovedperson, 39 år gamle «Leonard Abramov». Han forteller om sin kjærlighet til den 15 år yngre «Eunice Park». Boka er satt til nær framtid i New York City. USA er på randen av finansiell kollaps etter en krig mot Venezuela, og har en statsgjeld som bikker 100 milliarder euro, mens dollaren ikke er verdt noen ting, bortsett fra den typen som er låst til den kinesiske valutaen yuan. Kinas sentralbanksjef regnes som verdens mektigste mann, mens USA styres av ett parti: "Bipartisan party" (Toparti-partiet). "Super Sad True Love Story" forteller om et samfunn som er mer opptatt av utseende og penger enn medlidenhet og intellekt. Menneskene går rundt med et iPhone-lignende apparat, bare kalt «äppäräti», som gir tilgang til informasjon om alle personer som befinner seg i nærheten. Apparatet gjør at man kan rangere alle personer i samme rom; ved et tilfelle er Abramov den minst populære av 40 menn i en bar. Haldan Keffer Hartline. Haldan Keffer Hartline (født 22. desember 1903 i Bloomsburg, Pennsylvania, død 17. mars 1983 i Fallston, Maryland) var en amerikansk fysiolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1967 sammen med George Wald og Ragnar Granit for deres påvisning av de «primære fysiologiske og kjemiske synsprosesser i øyet». Sportsåret 1914. Sportsåret 1914 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1914. Arne Sveen (sanger). Arne Sveen (født 29. september 1916 på Kampen i Kristiania, død 26. mars 2005) var en norsk sanger av slagere. Sveen var også aktiv i hjemmefronten under andre verdenskrig. Motstandsarbeid. Sveen var medlem av Osvald-gruppen under andre verdenskrig, men trakk seg ut av gruppen av politiske grunner. Han arbeidet videre med å hjelpe ettersøkte personer ved Rømskog og Setskog mot svenskegrensen. Han bidro også ved å ro folk over ved Svinesund til tollstasjonen i Ed. Arbeidet i krigsvintrene gav ham forfrysninger i beina, og senskader medførte at Sveen etter fylte 70 år ble lam i beina fra knærne og ned. Kjente sanger. «Godnatt lille firbente venn» Sportsåret 1915. Sportsåret 1915 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1915. Anna Sophie av Danmark. Anna Sophie av Danmark født 1. september 1647 i Flensborg – død 1. juli 1717, i Prettin, var kurfyrstinne av Sachsen. Hun var kong Frederik IIIs og Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburgs eldste datter, og derfor også søster til den svenske dronning Ulrika Eleonora av Danmark og til prins Jørgen, hertug av Cumberland og kong Christian V. Anna Sophie fikk en fin utdannelse. Ved siden av dansk, hadde hun kjennskap til tysk, latin, fransk, spansk og italiensk. Hun er fysisk beskrevet med tykke, mørke øyenbryn og en lang kurvet nese, ikke ulik faren. Sine siste år tilbrakte hun i enkestand sammen med sin søster Vilhelmine Ernestine, på slottet i Lichtenburg. Hun ligger begravet i katedralen i Freiberg. Riksmarsk (Danmark). Marsk eller riksmarsk (fra 1536) var tittelen for riket Danmarks øverste hærfører fra begynnelsen av 1200-tallet til innføringen av eneveldet i 1660. Det var det tredjeviktigste embete etter rikshovmesteren og kansleren. Han ble utnevnt av kongen og skulle være en innfødt adelig. I perioder valgte kongen å la embetet stå ubesatt for selv å være øverste leder i krig. Fra 1380/81 til 1440-årene var embetet derfor ubesatt. Fra starten var marsken en av kongens embetsmenn og Marsk Stig kalte seg også «kongens marsk», "Regis Danorum Marscalcus", kort før han i 1287 ved danehoffet i Nyborg ble anklaget og dømt for mordet på Erik Klipping. I løpet av 1400-tallet ble marsken rikets marsk snarere enn kongens, endelig signalisert ved skiftet til tittelen «rikets marsk», "Marscalcus Regni" i 1536. De siste riksmarskene i Danmark var Anders Bille, som døde i svensk fangenskap i 1657 kort tid før innføringen av eneveldet i 1660 og Joachim Gersdorff som innehadde embetet i kort tid fra 1660 til sin død i 1661. Betydning. Marsk (og marskall) kommer av tysk "marschalk", stallmester, rytterianfører, fra eldre germansk "marha", hest, og "skalk", tjener; altså opprinnelig en stalldreng. Betegnelsen kjennes fra 700-tallet i Lex Alamannorum. I kongens hird har marsk(all)en vært den ansvarlige for oppsynet med kongens hester og embetet er en avløser for embetet som staller. Kong Valdemars jordebok fra 1231 nevner i tillegg til marsken ("marscalcus") også en undermarsk og det kan muligens bety at marsk-embetet på denne tiden har blitt løsrevet fra arbeidet med stallene, som så er overlatt til en undermarsk, muligens identisk med en såkalt formarsk. Marskens oppgaver har ikke alltid vært klart avgrenset og de har sikkert også i noen grad vært avhengige av innehaverens status og innflytelse. I tillegg til å være kongens hærs øverste leder synes han i løpet av 1300-tallet også å ha hatt varierende andel i den dømmende myndighet og i finansforvaltningen. Riksmarskal eller riksmarsk ble senere en militær tittel for en marskall over et land og benyttes bl.a. i Sverige, Tyskland, Frankrike og Storbritannia som den høyeste militære grad. I Norge kjenner man ikke embetet. Vandre min vei. "Vandre min vei" (originaltittel: "Going My Way") er en Oscar-belønnet amerikansk filmmusikal og dramakomedie fra 1944 regissert, produsert og skrevet av Leo McCarey. Hovedrollen som den unge presten Chuck O'Malley spilles Bing Crosby. Filmens handling er hensatt til et katolsk miljø i New York. Den ble belønnet med hele syv Oscar, inkludert for Beste film. "Going My Way" ble godt mottatt av filmkritikerne og ble belønnet med hele syv Oscar-priser (Beste film, beste regi, beste mannlige hovedrolle, beste story, beste manus, beste mannlige birolle og beste sang og beste musikk). Den vant også tre Golden Globes (beste dramafilm, beste regi og beste mannlige birolle) Den ble i 1945 etterfulgt av "The Bells of St. Mary's". Den var også opphav til TV-serien "Going My Way" fra 1962. Handling. Den gamle pater Fitzgibbon arbeider tungt i sin menighet St. Dominic og kirken har gjeld. Så sender biskopen den unge prest O'Malley til hjelp og han får rettet på alt. Om filmen. "Going My Way" ble godt mottatt av filmkritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 78% på Rotten Tomatoes. VGs anmelder gav den dårlig mottakelse da den kom på norske kinoer i 1946. Anmelderen mente den var kjedelig, men gav litt ros for Crosbys skuespill. Anmelderen beskrev den videre som propaganda for kristendommen: «"Ideen med «Going my way» er å vise at det lar seg gjøre å være religiøs uten å. gå rundt med bedemannsansikt, den forfekter den grundtvigske, glade kristendom. Mens enkelte religiøse kretser i vårt land ser på film som noe moralsk skadelig, går amerikanerne den omvendte veien og tar filmen i sin tjeneste som propagandaredskap for kristendommen"». Anmelderen konkluderte med at: «"Men til tross for det glimrende spillet etterlater ikke filmen noe sterkt inntrykk, annet enn at en har sett en svært lang og temmelig kjedelig film"». Sven Egil Omdal, i Stavanger Aftenblad, skrev i 2010 en artikkel over Oscar-vinnere på 1940-tallet. Han gav denne filmen følgende beskrivelse: «"Egner seg best for visning på katolske ungdomsleirer, som innledning til diskusjon om hvorvidt Jesus liker rytmer og jeans. Bing Crosby klarer ikke å redde et rotete manus. Vant antakelig på walkover i et svakt filmår"». I 2004 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry. Teng (stat). Teng (tradisjonell kinesisk: 滕, pinyin: "Téng", eller 滕國, "Ténggúo", ca. 1046–414 f.Kr.) var en liten kinesisk stat under Vår- og høstannalenes tid og De stridende staters tid under den kinesiske oldtid. Den lå sør i det som nå er provinsen Shandong. Dens territorium ligger i dag på området til bydistriktet Tengzhou (滕州市). Herskerfamiliens slektsnavn var Ji (姬). Staten ble erobret og annektert av staten Yue under kong Gou Jian av Yue (越王勾践; reg. 496–465 f.Kr.). Den lille staten Teng var vasall under staten Lu og var hjemstedet til filosofen Mozi (Micius) og arkitekten Lu Ban (鲁班). George Morgan (skuespiller). George S. B. Morgan (født 17. november 1932 i) er en amerikansk skuespiller. George Morgan spilte fader Mulcahy i pilotepisoden av TV-serien "M*A*S*H" i 1972, men ble erstattet med William Christopher fra og med tredje episode i første sesong. Sportsåret 1916. Sportsåret 1916 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1916. Sinabung. Sinabung (Indonesisk: Gunung Sinabung) er en stratovulkan på Karo-platået på Nord-Sumatra i Indonesia. Den har mange lavastrømmer på sidene. Furamoliske aktiviteter (sprekker der damp, gass og lava slippes ut) ble sett på toppen i 1912, men ingen utbrudd var registrert siden 1600, før utbruddet om morgenen 29. august 2010. Utbruddet i 2010. Vulkanen hadde vært inaktiv i mange år, og det forrige utbruddet var i år 1600. Aske og røyk ble kastet opp i atmosfæren i opp til 1,5 kilometers høyde, og lava strømmet ut av krateret. Indonesiske myndigheter ble rapportert å ha evakuert "minst 12 000 mennesker" fra området, som hovedsakelig bestod av avlinger, både på og rundt vulkanen. Til tross for rapporter om avtagende aktivitet, sa lederen av Indonesias vulcanologiske senter at vulkanen ville forbli på det høyeste farenivå, fordi forskerne hadde liten kunnskap om vulkanens utbruddsmønstre. Den nærmeste bysenter til vulkanen er Medan. Rolv A. Amdal. Rolv Asbjørn Amdal (født 17. oktober 1946) er en norsk redaktør. Han startet som stortingsreporter i daværende Arbeiderbladet (nå Dagsavisen) i 1974. Amdal var ansvarlig redaktør i Namdal Arbeiderblad (nå Namdalsavisa) fra 1980 til 1984. Han ble senere redaksjonssjef i Hamar Arbeiderbladi perioden 1984–1987. Amdal har også arbeidet som informasjonssjef og informasjonsdirektør i Moelven Industrier i to perioder (1987–1993) og (2001–2005). Etter at han var ansatt som assisterende redaktør i Oppland Arbeiderblad 1993–1994, har han i to perioder vært ansvarlig redaktør i Hamar Arbeiderblad. Først fra 1994 til 2001 og senere fra våren 2005 til høsten 2010. Amdal er utdannet statsviter (cand. polit.) fra Universitetet i Oslo 1975. Alwin Schockemöhle. Alwin Schockemöhle, på Zukunft (ca 1965) Alwin Schockemöhle (født 29. mai 1937 i Meppen), tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma, 1968 i Mexico by og 1972. Schockemöhle ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1960 i Roma. Med hesten «Ferdl» var han med på det tyske laget som vant lagkonkurransen i sprangridning foran USA og Italia. De andre på laget var Fritz Thiedemann på «Meteor» og Hans Günter Winkler på «Halla». Seksten år senere, under Sommer-OL 1976 i Montreal, vant han sin andre olympiske gullmedalje. Med hesten «Warwick Rex» vant han den individuelle konkurransen i sprangridning foran canadiske Michel Vaillancourt på «Branch County» og François Mathy på «Gai Luron» fra Belgia. I lagkonkurransen kom det tyske laget på andre plass bak Frankrike. Det tyske laget besto av Hans Günter Winkler på «Torphy», Paul Schockemöhle på «Agent», Alwin Schockemöhle på «Warwick Rex» og Sönke Sönksen på «Kwepe». Christine av Diez. Christine av Diez (Dietz), født 22. august 1571 i Siegen, død 1637/38 var den yngste datteren til Anna av Sachsen. Christine ble etter affæren med Rubens, sendt med Anna til slottet Belstein, hvor morens oppførsel utartet seg. Hun halusinerte og hadde voldelige utbrudd, slik at Christine ble tatt fra henne og sendt til oppdragelse sammen med sine halvsøsken. Hun vokste opp i Dillenburg hos sin bestemor, mor til Vilhelm, grevinne Juliana av Stolberg og Vilhelms bror Johann VI av Nassau-Dillenburg, hvilket kunne tyde på, at ikke alle i Nassaufamilien har trodd på Annas ekteskapsbrudd. Hun ble utdannet ved "Collegium virginum nobilium", det tidligere premonstratenserkloster i Keppel ved Hilchenbach-Allenbach. Etter reformasjonen var klosteret blitt omdannet til en stiftelse for adelige jomfruer, under beskyttelse av grevehuset Nassau-Siegenauer. 10. desember 1597 giftet hun seg med Johann Wilhelm von Welschenengst-Bernkott, borggreve og kommandant i Dillenburg, herre til Isenburg og Gutsherr, med store besittelser i Neuwied og Andernach. Bryllupet ble arrangert av Johann. Likesom med Annas eldre barn, hadde han også sørget for Christine, og hun mottok herrskapet Dietz. Paret fikk tre barn sammen; Hans Heinrich, Anna Elisabeth og Katharina av Welschenengst-Bernkott. I slutten av 1637 eller begynnelsen av 1638, døde Christine hos sin eldste datter i Bernfeld/Elsass. Bill Griffith. William Henry Jackson Griffith (født 20. januar 1944) er en produktiv amerikansk tegneserietegner som signerer sin serier som Bill Griffith eller Griffy. Han er best kjent for sin surrealistiske seriestripe "Zippy the Pinhead". Det populære slagordet «Are we having fun yet?» – «Har vi det morsomt snart?» er godskrevet til Griffith fra hans Zippy-serie i sitatboken "Bartlett's Familiar Quotations" (16. utgave, 1992). Undergrunnstegneserier. Griffith er født i Brooklyn i delstaten New York, men vokste opp i Levittown på Long Island hvor en av hans naboer var science fiction-illustratøren Ed Emshwiller som Griffith har tilskrevet for å være den som sendte ham i retningen av tegning og kunst. Tegneseriekarrieren begynte han i New York City i 1969. Han ble en framtredende serietegner i i den motkulturelle bevegelsen som undergrunnstegneserier representerte med base i San Francisco på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet, og han var med på å grunnlegge serieheftet "Arcade, the Comics Revue", som det fulle navnet er, sammen med Art Spiegelman. Hans første seriestriper ble publisert i undergrunnsavisen "East Village Other" og i det pornografiske bladet "Screw", og besto av en sinna padde ved navn Mr. Toad. Han dro til San Francisco i 1970 for å være med der hvor undergrunnstegneseriene hadde sitt episentre. Hans første betydelige seriehefte var Tales of Toad og Young Lust. Sistnevnte gjort sammen med Jay Kinney, et seriehefte som solgte stort, og besto av parodier av romantikkhefter fra samtiden. Han redigerte Archade i de syv heftene som kom ut til midten av 1970-tallet, og samarbeidet med de mest betydningsfulle undergrunnsutgiverne og alternative forlag gjennom hele tiåret og opp til i dag: Print Mint, Last Gasp, Rip Off Press, Kitchen Sink og Fantagraphics Books. Han fikk også trykket serier og illustrasjoner i en rekke publikasjoner, blant annet "National Lampoon", "High Times", "The New Yorker", "The Village Voice" og "The New York Times". I 1998 flyttet Griffith fra San Francisco og til Connecticut. Hans tegnestudio er i East Haddam i Connecticut, hvor han lever med sin hustru, tegneserietegneren Diane Noomin. Zippy. Den første Zippy-stripen kom i undergrunnsheftet "Real Pulp" #1 (Print Mint) i 1971. Serien gikk også ukentlig i 1976, først "The Berkeley Barb", deretter syndikalisert nasjonalt via Rip Off Press. Zippy-stripen på en rad debuterte i "The Berkeley Barb" i 1976 og har fortsatt i ulike amerikanske ukeaviser fram til i dag. I 1979 la Griffith til sitt eget alter ego, Griffy, i serien. Han har beskrevet Griffy som en «nevrotisk, selvrettskaffen, og påståelig, en som sto som kontrast til Zippy. Jeg førte de to figurene sammen en gang i 1979, kanskje symbolsk førte jeg sammen to halvdeler av min personlighet. Det virket. Deres forhold synes å gjøre Zippys tilfeldige tåpeligheter mer retningsstryt, og Griffys merkelig, kritiske personlighet hadde sine feil, en å bruke som springbrett for hans konstante analyser av alt og enhver rundt ham.» Den daglige Zippy-stripen, syndikalisert av King Features Syndicate til over 200 aviser verden over, begynte i 1986. Griffith har sammenlignet serien med jazz: «Når jeg gjør en Zippy-stripe er jeg klar over at jeg vever elementer sammen, bortimot improviserer som om jeg var alle instrumentene i et lite jazzorkester, deretter tar jeg et skritt tilbake og hele tiden redigerer og fininnstiller. Leke med språk er det gleder Zippy aller mest.» Zippy-bøker og serier blir utgitt av forlaget Fantagraphics Books. Manfred Rulffs. Manfred Rulffs (født 6. mars 1935 i Kiel, død 15. januar 2007 i Ratzeburg) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma. Rulffs ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1960 i Roma. Han var med på den tyske åtteren som vant konkurransen foran Canada og Tsjekkoslovakia. Mannskapet på den tyske båten var roerne; Rulffs, Hans Lenk, Klaus Bittner, Karl-Heinz Hopp, Moritz von Groddeck, Kraft Schepke, Frank Schepke, Walter Schröder og Willi Padge som var styrmann David Lloyd Johnston. David Lloyd Johnston (født 28. juni 1941 i Sudbury i Ontario) er en canadisk jurist og universitetsprofessor. Han overtok 2. oktober 2010 posten som Canadas generalguvernør etter Michaëlle Jean. Johnston er den 28. i rekken av generalguvernører. Johnston er utdannet ved Queen's University i Kingston i Canada, University of Cambridge i Storbritannia og Harvard University i USA. Han har en lang karriere som universitetsprofessor i rettsvitenskap og som universitetsleder ved canadiske universiteter. Karriere begynte i 1966 ved Queen's University. To år etter flyttet han til University of Toronto. I 1974 ble han dekan ved det juridiske fakultet ved University of Western Ontario, der han var til 1979. Johnston ble da "Principal" og visekansler ved McGill University. I 1994 vendte han tilbake til stillingen som professor i juss samme sted, før han i 1999 overtok stillingen som president ved University of Waterloo. Han har også sittet i "Board of Overseers" ved Harvard-universitetet og var den første utlending som ble styreleder i dette. Johnston er følgesvenn av Order of Canada og er æresdoktor ved en rekke universiteter. Hans Lenk. Hans Lenk (født 23. mars 1935 i Berlin), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma. Lenk ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1960 i Roma. Han var med på den tyske åtteren som vant konkurransen foran Sveits og Frankrike. Mannskapet var roerne; Lenk, Klaus Bittner, Karl-Heinz Hopp, Moritz von Groddeck, Kraft Schepke, Frank Schepke, Walter Schröder, Manfred Rulffs og Willi Padge som var styrmann De beste år av vårt liv. "De beste år av vårt liv" (originaltittel: "The Best Years of Our Lives") er en amerikansk dramafilm fra 1946 regissert av William Wyler. Hovedrollene spilles av Fredric March, Myrna Loy, Dana Andrews, Teresa Wright, Virginia Mayo og Hoagy Carmichael. Filmen handler om hvordan livet arter seg for tre soldater som vender hjem fra krigen. Den vant åtte Oscar-priser, inkludert for Beste film. Filmen ble svært populær i USA og Storbritannia, og ble den mest inntjenende filmen i disse landene siden "Tatt Av Vinden". Den ble belønnet med hele åtte Oscar og to Golden Globe. Samuel Goldwyn ble inspirert til lage filmen etter å ha lest en artikkel i Time Magazine som omhandlet de vanskeligheter som krigsveteraner hadde å stri med etter at de hadde kommet hjem. Handling. Handlingen tar for seg tre amerikanske soldater (Fred, Homer og Al) som vender hjem etter flere år i krigen, og de vanskene de må gjennom for å tilpasse seg samfunnet og leve et ordinært liv. Fred var en dekorert Kaptein i flyvåpenet, og plages fortsatt av mareritt. Homer var i marinen, der han mistet begge hendene fra forbrenninger da hangarskipet han var på ble senket. Al var tropp-sersjant i infanteriet og kjempet i Stillehavet. Om filmen. "De beste år av vårt liv" har fått så mye som 97% på Rotten Tomatoes. VG anmelder gav den god omtale da den hadde norsk premiere i 1948: «"Det spill vi ser av Myrna Loy, Fxedexic March, Dana Andrews, Harold Russel, Teresa Wright og Cathy 0'Donnell minner oss om hva daglig redelighet, godt humør og vilje til liv kan gi oss av samarbeidende kraft. Det er en stor film og en lang film. Men ikke et øyeblikk går vi trett av den. Og den er så vesentlig at vi ikke syns vi kan unnvære den"». Journalist Sven Egil Omdal beskrev den i 2010 på følgende måte: «"Krigen var over, nå var temaet problemene med å få soldatene tilbake til samfunnet. Også denne kunne vært produsert av Moralsk Opprustning"». Den innbrakte $23,7 millioner i USA og rundt $8 millioner i Storbritannia. Filmens produksjonsbudsjett var på $2,1 millioner. Det ble brukt $500 000 på markedsføring av filmen. Priser. Filmen ble belønnet med hele åtte Oscar (beste film, beste regi, beste manus, beste mannlige skuespiller, beste mannlige birolle, beste klipp, beste lyd og æres-Oscar til Harold Russell), to Golden Globe (beste dramafilm og spesialpris til Harold Russell) og en BAFTA (beste film). Klaus Bittner. Klaus Bittner (født 23. oktober 1938 i Görlitz), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma og 1964 i Tokyo. Bittner ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1960 i Roma. Han var med på den tyske åtteren som vant konkurransen foran Sveits og Frankrike. Mannskapet var roerne; Bittner, Hans Lenk, Karl-Heinz Hopp, Moritz von Groddeck, Kraft Schepke, Frank Schepke, Walter Schröder, Manfred Rulffs og Willi Padge som var styrmann Fire år senere, under Sommer-OL 1964 i Tokyo, vant han sin andre olympiske medalje i roing, sølv i åtter. Yoon Jeung-hyun. Yoon Jeung-hyun (født 19. september 1946 i Masan, Sør-Gyeongsang) er en sørkoreansk statstjenestemann og politiker. For tiden er han sørkoreansk minister i Departementet for strategi og finans. Han er uteksaminert fra Seoul National University og tiltrådte som strategi og finansminister 10. februar 2009. Han var fungerende statsminister i landet, etter at Chung Un-chan trakk seg fra posten 10. august 2010, etter sommerens dårlige lokalvalg for regjeringspartiet. Karl-Heinz Hopp. Karl-Heinz Hopp (født 20. november 1936 i Allenstein, død 11. februar 2007 i Lübeck) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma. Hopp ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1960 i Roma. Han var med på den tyske åtteren som vant konkurransen foran Sveits og Frankrike. Mannskapet var roerne; Hopp, Hans Lenk, Klaus Bittner, Moritz von Groddeck, Kraft Schepke, Frank Schepke, Walter Schröder, Manfred Rulffs og Willi Padge som var styrmann Buggegården. Buggegården (Kirkestredet 6) er en eldre trebygning ved Skottebrygga, Larvik. 1833-1848 var det barndomshjemmet til språkforskeren og folkloristen Sophus Bugge (1833–1907). Fra slutten av 1700-tallet hadde Bugges farfar og far trelasthandel på eiendommen. I 1860-årene var bygningen også barndomshjem for Egil Hartmann og hans søster, forfatteren og journalisten Edle Hartmann. Fra 1875 var det pikeskole der, hvor bestyreren Vilh. Sommerfelt også hadde bolig. Larvik bibliotek holdt først til i en bakgårdsbygning til Kirkestredet 6 1903-21. Etter den andre verdenskrig har den rommet kontorer for skoletannlege, parkvesen, kirkene og i dag Boligtjenesten for funksjonshemmede Kraft Schepke. Kraft Schepke (født 3. mars 1934 i Königsberg) er en tidligere tysk roer som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma. Schepke ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1960 i Roma. Han var med på den tyske åtteren som vant konkurransen foran Sveits og Frankrike. Mannskapet var roerne; Schepke, Hans Lenk, Klaus Bittner, Moritz von Groddeck, Karl-Heinz Hopp, Frank Schepke, Walter Schröder, Manfred Rulffs og Willi Padge som var styrmann Hamlet (1948). "Hamlet" er en Oscar-belønnet britisk dramafilm fra 1948 regissert og produsert av Laurence Olivier. Laurence Olivier spiller selv hovedrollen som Hamlet, mens andre sentrale roller spilles av Basil Sydney, Eileen Herlie og Jean Simmons. "Hamlet" er basert på Shakespeares klassiske drama med samme tittel fra 1601. Filmen ble belønnet med fire Oscar, inkluderte for Beste film. Den ble også belønnet med «Grand International Prize» ved Filmfestivalen i Venezia. Filmen er blitt beskrevet som den mest legendariske filmatiseringen av det klassiske stykket til William Shakespeare. "Hamlet" var den første britiske filmen som fikk Oscar for beste film. Handling. Hovedrollen i Hamlet er prins Hamlet av Danmark, sønn av den nylig avdøde kong Hamlet. Etter dødsfallet går kongens bror Claudius hen og raskt ekter den døde kongens enke Gjertrud (og prins Hamlets mor). Filmen følger den generelle historien i stykket, men kutter nesten halvparten av dialogen, og inkluderer en voice-over som representerer Hamlets grunnleggende problem som ubesluttsomhet. Om filmen. "Hamlet" har fått så mye som 92% på Rotten Tomatoes. Den ble godt mottatt av VG anmelder, som i 1948 skrev: «"Hamlet er en av de skjønneste filmer som er laget i England, kultivert i fotografering, spill og tale og av form annerledes enn «Henrik V». Olivier — som naturligvis selv spiller hovedrollen — er både produsent og instruktør, og han har i planleggingen av filmen lagt vekt på å stramme inn handlingen, klarlegge den vidløftige intrigen og skape spenning mellom de mange monologene. Dette har han greid, og det er imponerende at han allikevel bevarer skuespillets eiendommelige, litt langsomme rytme"». Journalist Sven Egil Omdal beskrev den i 2010 på følgende måte: «"To see or not to see? Definitivt det første. Laurence Olivier, som også regisserte, satte en standard for hvordan den hevngjerrige danske prinsen skal spilles"». Frank Schepke. Frank Schepke (født 5. april 1935 i Königsberg) er en tidligere tysk roer som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma. Schepke ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1960 i Roma. Han var med på den tyske åtteren som vant konkurransen foran Sveits og Frankrike. Mannskapet var roerne; Schepke, Hans Lenk, Klaus Bittner, Moritz von Groddeck, Karl-Heinz Hopp, Kraft Schepke, Walter Schröder, Manfred Rulffs og Willi Padge som var styrmann Walter Schröder. Walter Schröder (født 29. desember 1932), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma. Schröder ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1960 i Roma. Han var med på den tyske åtteren som vant konkurransen foran Sveits og Frankrike. Mannskapet var roerne; Schröder, Hans Lenk, Klaus Bittner, Moritz von Groddeck, Karl-Heinz Hopp, Kraft Schepke, Frank Schepke, Manfred Rulffs og Willi Padge som var styrmann Wendy Moniz. Wendy Moniz (født 19. januar 1969 i Kansas City i Missouri) er en amerikansk skuespiller, mest kjent for sin rolle som "Dina Marler" i såpeoperaen Guiding Light (1995-1999, 2002) og som karakteren Rachel McCabe i TV-dramaseriene Nash Bridges (2000–2001) og The Guardian (2001–2004). Hun hadde også flere tilbakevendende gjesteroller i serien Battery Park. Wendy Moniz har vært nominert to ganger for Soap Opera Digest Award for hennes arbeid i serien Guiding Light. Hun giftet seg med David Birsner i 1991, men paret skilte seg igjen uten problemer i 1996. Siden 28. oktober 2000 har hun vært gift med sin tidligere medstjerne fra Guiding Light, Frank Grillo som også er av portugisisk herkomst i likhet med Wendy Moniz. Paret fikk to gutter sammen, Liam (født i august 2004) og Rio Joseph Grillo (født 25. januar 2008). Karl-Heinrich von Groddeck. Karl-Heinrich Erich Moritz von Groddeck (født 19. juli 1936 i Toronto i Canada, død 14. desember 2011), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne, 1960 i Roma og 1964 i Tokyo. Groddeck ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1960 i Roma. Han var med på den tyske åtteren som vant konkurransen foran Sveits og Frankrike. Mannskapet var roerne; Groddeck, Hans Lenk, Karl-Heinz Hopp, Klaus Bittner, Kraft Schepke, Frank Schepke, Walter Schröder, Manfred Rulffs og Willi Padge som var styrmann Fire år tidligere, under Sommer-OL 1956 i Melbourne, kom han på andre plass, bak USA i toer med styrmann sammen med Horst Arndt og Rainer Borkowsky I Tokyo i 1964, vant han sin tredje og siste olympiske medalje i roing, sølv i åtter. Willi Padge. Willi Padge (født 4. oktober 1943) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma. Padge ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1960 i Roma. Han var styrmann på den tyske åtteren som vant konkurransen foran Canada og Tsjekkoslovakia. Mannskapet på den tyske båten var roerne; Hans Lenk, Klaus Bittner, Karl-Heinz Hopp, Moritz von Groddeck, Kraft Schepke, Frank Schepke, Walter Schröder, Manfred Rulffs og Padge som var styrmann. Det kan hende overalt. "Det kan hende overalt" (originaltittel: "All the King's Men") er en Oscar-belønnet amerikansk dramafilm fra 1949 regissert, produsert og bearbeidet til manus av Robert Rossen. Hovedrollen som en ærgjerrige politikeren Willie Stark spilles av Broderick Crawford. Filmen er basert på Robert Penn Warrens roman "All the King's Men" fra 1946. Både boka og filmen tok utgangspunkt i politikeren Huey Longs vekst og fall og er en alvorlig og realistisk beskrivelse av maktmisbruk og korrupte autoriteter. Filmen ble belønnet med tre Oscar, inkludert for Beste film. Den ble også belønnet med fem Golden Globe, blant annet for beste dramafilm. I 2006 kom en nyinnspilling regissert av Steven Zaillian og med Sean Penn i hovedrollen. Også denne har tittelen "All the King's Men". Handling. Filmen handler om den ærgjerrige juristen Willie Stark fra Kanoma City som arbeider seg fram til guvernør. Hans politisk liv ender tragisk. 1930-tallet: Journalisten Jack Burdon (John Ireland) sendes til en amerikansk småby for å dekke et lokalvalg. En av kandidatene er Willie Stark (Broderick Crawford), og hans viktigste valgsak er kampen mot korrupte politikere som sitter i bystyret. Stark nektes imidlertid å samle mer enn fem personer samtidig på et offentlig sted, og sønnen Tom (John Derek) bankes opp når han prøver å dele ut flygeblader. Willie taper valget og fullfører i stedet sin juridiske utdannelse. På delstatsnivå er det også mye korrupsjon, og en av de to kandidatene trenger en lettlurt motstander som kan stjele stemmer fra den andre. Willie får ikke helt med seg hva spillet går ut på, og stiller godtroende til valg. Det blir nok et tap, men ikke uten at han til slutt skjønner settingen, og dermed blir han ennå mer innbitt. Jack får jobb hos han, og sammen med rådgiveren Sadie Burke (Shepperd Strudwick) og livvakten Sugar Boy (Walter Burke) følger han Willies vei til makten som guvernør. Men når man får så mye makt om hendene blir det vanskelig å forende liv og lære. Om filmen. Filmen har fått så mye som 93% på Rotten Tomatoes. VGs anmelder gav den god mottagelse og skrev blant annet at: «"... en amerikansk film som hamrer seg fram til seier med knusende tyngde både i form og innhold, som skyller over lerretet med storflommens ubønnhørlige konsekvens. Formen er skrudd omkring stoffet i et grep som ikke et øyeblikk løsner, og som ikke tillater utflukter av noen art"». Journalist Sven Egil Omdal beskrev den i 2010 på følgende måte: «"Ingen kan kritisere svakheter ved det amerikanske systemet bedre enn amerikanerne selv. I denne filmen visner det naive håpet om å få se en ærlig politiker raskt i møte med maktens evne til å korrumpere."». I 2001 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry. Priser. Det kan ellers nevnes at den ble nominert til Gulløven ved Filmfestivalen i Venezia, samt ytterligere fire Oscar-nominering og ytterligere to Golden Globe-nomineringer. Dark Moor. Dark Moor er et power metal-band fra Madrid i Spania. Bandet ble startet i 1993, men ga ikke ut sitt første album, "Shadowland", før sommeren 1999. I 2003 forlot tre medlemmer det opprinnelige bandet, og dannet gruppa Dreamaker. Generalguvernør. Generalguvernør er en betegnelsen for den fremste tjenestemann i et territorium. Betegnelsen ble tidligere brukt i britiske kolonier. Den benyttes fortsatt om kronens øverste representant i Samvelderikene, landene som deler statsoverhode med Storbritannia. I disse landene utøver generalguvernøren monarkens fullmakter og plikter som statsoverhode. Tittelen er historisk også benyttet i Sverige, der den første generalguvernør over Finland ble utpekt i 1594. Det ble også utnevnt generalguvernører i andre svenske besittelser, Estland, Livland og Pommern. Tidvis kunne tittelen også benyttes i det egentlige Sverige. I Finland ble tittelen videreført etter at landet ble avstått til Russland. I 1814 var Hans Henrik von Essen tiltenkt rollen som generalguvernør i Norge, men ble i stedet utnevnt til stattholder. Betegnelsen generalguvernør er også benyttet for den øverste administrative og eller militære leder for belgiske, danske, franske, nederlandske, portugisiske og spanske kolonier. Etter at USA overtok Filippinene fra Spania i 1898 ble landet i årene 1905 til 1935 styrt av en generalguvernør. Japans øverste leder på Taiwan fra 1895 til 1945 og i Korea fra 1910 til 1945 var også generalguvernør. Etter at Tyskland okkuperte deler av Polen i 1939 ble Generalguvernementet etablert, med en generalguvernør i spissen. Perlemuslinger. Perlemuslinger er en gruppe muslinger. Gunvor Helander. Gunvor Helander (født 12. april 1941) er en finsk kirkemusiker og misjonær. Hun har vært musikksekretær i Finska Missionssällskapet før hun byttet jobb og tok et lengre utenlandsoppdrag for det samme misjonsselskapet. Hun var også medlem av salmebokkomiteen som arbeidet fram en ny salmebok i Finland i 1986. I Norge er hun representert med en salme hun har oversatt i "Salmer 1997". En amerikaner i Paris (film). Nina Foch i en av scenene "En amerikaner i Paris" (originaltittel: "An American in Paris") er en Oscar-belønnet amerikansk romantisk filmmusikal fra 1951 regissert av Vincente Minnelli. Hovedrollene spilles av Gene Kelly, Leslie Caron og Oscar Levant. Filmen er inspirert av George Gershwins musikalske verk med samme tittel fra 1928. Filmen ble belønnet med seks Oscar, inkludert for Beste film, og en Golden Globe. "En amerikaner i Paris" regnes som en av de mest populære filmmusikalene. Handling. Romantisk fortelling om en amerikansk krigsveteran (Gene Kelly) fra andre verdenskrig som nå har slått seg ned som maler i Paris. Filmen handler i hovedsak om den romansen han innleder med en ung kvinne (Leslie Caron). Om filmen. I filmen benyttes flere av Gershwins beste sanger, blant annet "I Got Rythm" og "Embraceable You". Orkesterstykket av Gershwin som har gitt filmen navn benyttes i finalen til en stort anlagt dansesekvens inspirert av verkene til en rekke berømte malere. "En amerikaner i Paris" har fått så mye som 98% på Rotten Tomatoes. Journalist Sven Egil Omdal beskrev den i 2010 på følgende måte: «"Amerikanernes hjelpeløse forelskelse i alt som er Paris, gjør denne filmen til en sammenhengende turistplakat. Flotte, falske Montmartrescener, men det eneste minneverdige er Gershwins musikk"». I 1993 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry. Filmen innbrakte $8 millioner på verdensbasis, hvorav $4,5 millioner i USA. Filmens produksjonsbudsjett var på $2,7 millioner. Priser. Filmen ble belønnet med seks Oscar (beste film, beste manus, beste foto, beste kostyme, beste kulisser og beste musikk) og en Golden Globe (beste musikal). Den ble også belønnet med en pris fra Writers Guild of America. Random House. Random House er verdens største engelskspråklige forlag. Det har siden 1998 vært eid av det tyske mediekonsernet Bertelsmann og har blitt et paraplyvaremerke for Bertelsmanns bokproduksjon. Random House har også en avdeling for filmproduksjon, Random House Films, og utvikler en avdeling som er ansvarlig å skape innhold for interaktiv media som videospill, sosiale nettverk på internett, mobile plattformer, på trykk og på film. Den første filmen som ble utgitt av Random House Films var "One Day" (august 2011) med Anne Hathaway og Jim Sturgess i hovedrollene. Forlaget historie går tilbake til 1927 da det ble grunnlagt av amerikanerne Bennett Cerf og Donald Klopfer. Razgrad oblast. Razgrad oblast (tyrkisk: "Razgrad ili") er en forvaltningsenhet nordøst i Bulgaria. Oblastet er en del av landskapet Ludogorie. Byen Razgrad er oblastets administrasjonssenter. Befolkning. Ved folketellingen i 2001 hadde oblastet 152 417 innbyggere, hvorav 47,2 % oppga å være tyrkere, 44 % bulgarere og 5,7 % sigøynere. Oblastet er et av de sterkeste islamske sentrene i Bulgaria; 53,7 % oppga å være muslimske og 43,2 % kristne. Inndeling. Razgrad oblast er delt i sju kommuner (opstina, bulgarsk: община) som igjen består av seks byer og 96 landsbyer. Severdigheter. Den trakiske graven i Sveshtari ligger innenfor oblastets grenser. Graven har vært på UNESCOs liste over verdensarven siden 1985. Random House Tower. Random House Tower er en skyskraper i New York City. Den er på 52 etasjer og består av hovedkvarteret til forlaget Random House samt luksusleiligheter. Bygningen sto ferdig i 2003, og er 208 meter høy – den 44. høyeste bygningen i New York. Den kostet 300 millioner dollar å bygge. Bygningen er tegnet av arkitektfirmaet Skidmore, Owings and Merrill. USA under Sommer-OL 1960. USA under Sommer-OL 1960. Flere sportsutøvere fra USA deltok i flere sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. USA ble nest beste nasjon med trettifire gull-, tjueen sølv- og seksten bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Rafer Johnson var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Verdens største show. "Verdens største show" (originaltittel: "The Greatest Show on Earth") er en Oscar-belønnet amerikansk dramafilm fra 1952 regissert og produsert av Cecil B. DeMille. Hovedrollene spilles av Betty Hutton og Cornel Wilde, mens andre sentrale roller spilles av Charlton Heston og James Stewart. Den ble belønnet med to Oscar, inkludert for Beste film, og tre Golden Globe. Filmen var inspirasjonskilde for TV-serien "The Greatest Show on Earth" som gikk på amerikansk TV fra 1963-64. Handling. Filmen utspiller seg på et stort amerikanske sirkus kalt "Ringling Bros". Holly (Betty Hutton) og The Great Sebastian (Cornel Wilde) er to trapesartister som konkurrerer om å havne i det store rampelyset. Brad Braden (Charlton Heston) er sirkusdirektøren som har ansatt Sebastian, til tross for at dette har bidratt til å skyve Holly vekk fra rampelyset. Barden og Holly er kjærester, men snart oppstår det et trekantdrama. En annen karakter er klovnen Buttons, som aldri tar av seg sminken. Det viser seg at han har en fortid som ikke tåler dagens lys. I tillegg havner sirkuset i økonomisk problemer etter en togulykke. Om filmen. "Verdens største show" har bare fått 41% på Rotten Tomatoes. VGs anmelder gav den terningkast fire og skrev: «"En feiende flott sirkusfilm med et mylder av førsteklasses artister. Betty Hutton svinger seg himmelhøyt i trapeser, og James Stwart har latt oppfylt sitt livs drøm om i spille klovn"». Journalist Sven Egil Omdal beskrev den i 2010 på følgende måte: «"Når Cecil B. de Mille møter Ringling Brothers og Barnum blir det selvfølgelig overdådig sirkus, men ikke særlig til plot."». Filmen innbrakte over $18 millioner på verdensbasis, hvorav $14 millioner i USA alene. Den hadde et produksjonsbudsjett på ca $4 millioner. Innspilt på steder som Cedar City i Utah, Philidelphia, Sarasota i Florida, Washington og i Paramount Studios i Hollywood. Priser. Oscar for beste film og beste manus. I tillegg nominert i kategoriene regissør, kostyme og klipp. Golden Globe for beste dramafilm, beste regissør og beste foto. Didrick Gercken. Døpefont av Didrick Gercken i Helligaandskirken, København. Frederik IV og hustru Louises sarkofager i Roskilde domkirke. Didrick Gercken (også Didrik, Diedrich som han selv underskrev seg med), født 1692, død 1748, var en tysk-dansk billedhugger, født i Bremen, og trolig utdannet i farbroren Andreas Gerckens den eldres verksted. Biografi. Han anses for å være sønn av stenhugger Wölthe Gercken og hustru Gesche Jünglings. Enkelte kilder anfører dog at han er sønn av en Dirich Gercken. Han arbeidet som billedhugger i Tyskland før han omkring 1713 kom til København for å arbeide i sin farbrors verksted i Nye Kongensgade. Her hadde Andreas bodd siden 1704 og her kom Didrick til å bo til sin død i 1748. Det finnes ingen etterretninger om, at han har reist i andre land i Europa, men han har hatt kjennskap til både Lorenzo Bernini og Michelangelos kunst. Ved farbrorens død i 1717 har han vært en erfaren billedhugger, hvor han har utført det meste av arbeidet på Christian V og dronning Charlotte Amalies sarkofager. 20. november 1717 ble Didrick kongelig hoff-billed- og stenhugger etter sin farbror. Som onkelen var han også reformert, hvilket Charlotte Amalie også var. Det er mulig, at det var henne som ansporet Andreas Gercken den eldre til å søke hen til Danmark. Andre reformerte som nøt den frihet og beskyttelse som dronningen kunne tilby, var bl.a. arkitekten Christoph Marselis og Wilhelm Friederich von Platen. 26. august 1721 gifter Didrick seg med Margrethe Eleonora Wilcken. Hun dør i 1740, og begravelsen er registrert i Nikolaj kirkes regnskaper. Det har vært tre barn i ekteskapet, hvorav man kjenner navnet på to: Mette Dorothea som i 1739 ble gift med hoffmedaljør Georg Wilhelm Wahl, og Margrethe Eleonora som i 1749 blir gift med stenhugger Theodor Gerkcen fra Bremen. Didrick utførte en lang rekke dekorative, arkitektoniske utsmykninger av danske slott, i overgangen mellom stilartene barokk og rokokko. Sammen med Just Wiedewelt, utførte han alteret i Garnisons kirke i København i 1724, og alteret i Københavns slottskapell, som i 1732 ble flyttet til Helligaandskirken. På begynnelsen av 1740-tallet, arbeidet han med Garnisons Kirke i Christiania. Han tilvirket også Frederik IVs og dronning Louises sarkofager i Roskilde domkirke, under Thuras ledelse. Han hadde en stor produksjon bak seg, hvorav mange dessverre er gått tapt. Billedhuggeren Johannes Wiedewelt var Didricks elev. World Student Christian Federation. World Student Christian Federation (Ofte forkortet WSCF) er en internasjonal kristen studentbevegelse stiftet i 1895. Organisasjonen er representert i Norge gjennom Norges kristelige studentforbund. Reinhold Timm. Reinhold Timm (død 1639) var en dansk kunstmaler og en av de første danskfødte kunstnere som arbeidet i et stort format med store komposisjoner. Han arbeidet som tegnelærer ved Sorø Akademi. Timm ble engasjert av Christian IV til å være med på utsmykkingen av den store salen på Rosenborg slott i perioden 1619–1631. Bevarte regnskaper viser at han leverte syv eller åtte bilder til salen. Han malte også kongens syn på Rothenburg; kongen hadde hatt en drøm hvor han så for seg den lidende Kristus. Herfra til evigheten. "Herfra til evigheten" (originaltittel: "From Here to Eternity") er en Oscar-belønnet amerikansk romantisk drama- og krigsfilm fra 1953 regissert av Fred Zinnemann. Hovedrollene spilles av Burt Lancaster, Montgomery Clift og Deborah Kerr, mens andre sentrale roller spilles av Frank Sinatra og Donna Reed. Filmen er basert på James Jones' omstridte roman med samme tittel fra 1951. Filmen tar utgangspunkt i livet til noen soldater som er stasjonert på Hawaii like før og under angrepet på Pearl Harbor. Den ble belønnet med åtte Oscar, inkludert for Beste film, og to Golden Globe. Handling. Hawaii 1941. På en militærbase ved Pearl Harbor koker det under den tilsynelatende fredelige overflaten. Menig Prewitt (Montgomery Clift) er en soldat og tidligere bokser, som blir manipulert og presset av sine likemenn og overordnede til å delta i en bokseturnering. Hans venn Maggio (Frank Sinatra) prøver å hjelpe ham, men kjemper med sine egne problemer. Sersjant Milton Warden (Burt Lancaster) innleder en affære med sin kapteins kone Karen (Deborah Kerr). Maktmisbruk og forbudt kjærlighet, urettferdighet og grusomhet, feighet og mot det som preger miljøet. Den turbulente stormen av menneskelige følelser kulminerer i et eksplosivt klimaks med det blodige angrepet på Pearl Harbor. Om filmen. Filmen har fått 86% på Rotten Tomatoes. VGs anmelder gav den terningkast fem og skrev blant annet: «"Den er ypperlig regissert og fotografert, og spillet er førsteklasses over hele linjen. Fremst står Montgomery Clift. Alt i alt en god film med et stoff som ingen voksne mennesker har vondt av å se, selv om det er frastøtende"». Journalist Sven Egil Omdal beskrev den i 2010 på følgende måte: «"Huskes mest av alt for en av filmhistoriens sterkeste referanser: scenen hvor Burt Lancaster og Deborah Kerr begår ekteskapsbrudd i vannkanten"». I 2002 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry. Filmen innbrakte så mye som $30 millioner i USA. Dens produksjonskostnader var på $1,65 millioner. Filmen ble i sin helhet innspilt på Hawaii. Priser. Filmen ble belønnet med åtte Oscar (beste film, beste regissør, beste manus, beste mannlige birolle, beste kvinnelige birolle, beste foto, beste klipp og beste lyd) og to Golden Globe (beste regissør og beste mannlige birolle). Den vant en spesialpris ved Filmfestivalen i Cannes og ble også belønnet med en pris fra både Directors Guild of America og Writers Guild of America. Den ble i tillegg belønnet med tre priser ved New York Film Critics Circle Awards (beste film, regi og mannlige hovedrolle). Storbyhavnen. Eva Marie Saint og Marlon Brando i en av scenene Eva Marie Saint og Karl Malden i en av scenene "Storbyhavnen" (originaltittel: "On the Waterfront") er en Oscar-belønnet amerikansk dramafilm fra 1954 regissert av Elia Kazan. Hovedrollene spilles av Marlon Brando, Eva Marie Saint, Rod Steiger, Karl Malden og Lee J. Cobb. Filmen er basert på en artikkelserie som ble publisert av journalisten Malcolm Johnson i New York Sun. Filmen ble belønnet med åtte Oscar, inkludert for Beste film, samt fire Golden Globe og en BAFTA. "Storbyhavnen" er i ettertid blitt omtalt som en av de beste amerikanske filmer noensinne. Handling. Havnearbeiderorganisasjonen i storbyhavn er kommet i hendene på en gangsterbande som ledes av Johnny Friendly (Lee J. Cobb). Den tidligere bokseren Terry Mallone (Marlon Brando) er i hans grep, men reagerer da banden myrder en kollega av ham. Mallone føler seg medskyldig og blir i denne prosessen drevet mot den dreptes søster Edie (Eva Marie Saint). Hun forsøker å få ham til å vitne og presenterer ham derfor for presten Barry (Karl Malden) som konfronterer ham med hans egen samvittighet. Mallone dras mellom den ærlighet forfektet av presten og den uskyldsrene Edie på den ene siden, og lojaliteten til den lokale havnebanden på den andre. Når de tar livet av hans bror, Charlie (Rod Steiger) «som en advarsel», blir det dråpen som får begeret til å renne over for Mallone, og han bestemmer seg for å ta opp kampen. Om filmen. "Storbyhavnen" har fått så mye som 100% på Rotten Tomatoes («Certified Fresh»). VGs anmelder gav den terningkast seks og skrev følgende: «"Hardkokt amerikansk film om gangstervelde og korrupsjon i New Yorks havnekvarter. Ypperlige skuespillerprestasjoner. Beste Hollywoodfilm på norske lerreter i år!"». Journalist Sven Egil Omdal beskrev den i 2010 på følgende måte: «"Intensiteten i spillet til Brando, Bernsteins musikk og Kazans regi gjør dette til en sjeldent sterk film fra det «lykkelige» tiåret, hvor det amerikanske selvbildet ikke egentlig hadde plass til korrupsjon, vold og storbyslum. "». I 1989 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry. Filmen innbrakte $9,6 millioner i USA. Dens produksjonskostnader var på $910 000. Det meste av filmen ble innspilt i Hoboken i New Jersey. Filmen er basert på artikkelserien "Crime on the Waterfront", som ble publisert av journalisten Malcolm Johnson i New York Sun høsten 1948. Johnson ble belønnet med Pulitzerprisen for disse artiklene. Kazan ønsket at Arthur Miller skulle skrive manuset, men Miller avstod fordi han hadde mistanke om at Kazan hadde navngitt ham under Joseph McCarthys omstridte komitehøringer. Priser. "Storbyhavnen" ble belønnet med åtte Oscar, fire Golden Globe og en BAFTA. Den ble også en belønnet med en pris fra Directors Guild of America, fra Writers Guild of America, fra National Board of Review – og Bodilprisen. Den vant også tre priser ved Filmfestivalen i Venezia (alle tre til Elia Kazan, inkludert Sølvløven). Det kan også nevnes at den vant tre priser ved New York Film Critics Circle Awards. Johanna Bugge Berge. Johanna Bugge Berge (født i Kristiania 1874, død i Skien 1961) var en norsk bokillustratør og kunstmaler. Hun var datter av professor Sophus Bugge og hustru Karen Sophie Schreiner (25/4 1835 – 3/1 1897). Hennes bror var professor Alexander Bugge. Hun vokste opp i Josefines gate i Homansbyen i Kristiania. I 1908, året etter farens død ble Johanna gift med folkloristen Rikard Berge. Hun laget blant annet bokillustrasjoner for sin manns bøker, bl.a.: "Norske eventyr og sagn" (1909), "Norskt bondeliv i segn og sogu" (1910), "Norske folkevisur" (1911) og "Norske eventyr og sagn". Anden samling (1913), med motiver fra norsk folkekunst. Johanna Berge samlet også selv ballader i Telemark. Flere av hennes originaloppskrifter finnes bevart ved Telemark Museum. High Hopes in Low Places (album). "High Hopes in Low Places" er det syvende albumet fra det tyske bandet End of Green. Albumet ble utgitt av Silverdust Records i august 2010. Den begrensede utgaven av albumet inneholder en bonus-CD med ti gamle sanger. Vilhelmine Ernestine. Wilhelmine Ernestine av Danmark og Norge, senere kurfyrstinne av Pfalz. Maleri av Johann Georg Wagner. Vilhelmine Ernestine av Danmark og Norge født 1650, død 1706, var en dansk-norsk prinsesse og datter av Frederik III og dronning Sophie Amalie. Hun ble forlovet med kurprins Carl av Pfalz 31. mars 1671 på Sophie Amalienborg i København, og paret giftet seg i Heidelberg den 20. september 1671. Carl (II), som var sterk tilhenger av kalvinismen, hadde blitt tvunget til å gifte seg med henne mot sin vilje, og hennes forsiktige væremåte desangående økte avstanden mellom dem. Han syslet derfor med planer om oppløsning av ekteskapet. 28. august 1680 arvet de titlene "kurfyrste og kurfyrstinne av Pfalz". Kurfyrsten døde den 26. mai 1685, og Vilhelmine Ernestine kom til å overleve ham med mere enn 20 år. Paret fikk ingen barn. Vilhelmine tilbrakte sine siste år sammen med søsteren Anna Sophie av Danmark på slottet Lichtenburg i Sachsen. I 1811 ble deres gravmæler oppført i det fyrstelige gravkapellet i Freiberg domkirke. Marty. "Marty" er en Oscar-belønnet amerikansk romantisk dramafilm fra 1955 regissert av Delbert Mann. Hovedrollen som Marty spilles av Ernest Borgnine. Betsy Blair har også en sentral rolle. "Marty" var basert på et TV-sendt skuespill fra 1953, skrevet av Paddy Chayefsky. Filmen ble belønnet med fire Oscar, inkludert for Beste film, samt en Golden Globe og to BAFTA. Den ble også tildelt Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes. Handling. Marty Piletti er en litt overvektig slakter på 34 år som bor sammen med sin mor i Bronx. Marty er godmodig, men samtidig sosialt klosset og får stadig høre fra venner og familie at han burde finne seg en kone. Han er ikke uinteressert i kvinner, men er blitt motløs på grunn av en del uhell på kjærlighetsfronten, og har derfor begynt å slå seg til ro med ungkarstilværelsen. En dag treffer han imidlertid en kvinne som han trives med, men motarbeides både av sin mor og av sine venner som ikke har særlige høye tanker om henne. Om filmen. "Marty" har fått så mye som 100% på Rotten Tomatoes. VGs anmelder gav den terningkast seks og skrev følgende: «"Enkel og grei film uten kompliserte tekniske effekter. Triumf som karakterskuespiller for bølle-typen Ernest Borgnine, som vanlig menneske med hverdagsproblemer"». Journalist Sven Egil Omdal beskrev den i 2010 på følgende måte: «"En skikkelig hjertevarmer om den enkle mamboen Marty, som endelig finner kjærligheten, men så er hun ikke pen nok for de få kameratene han har. En enkel film, men proppfull av sjarm"». I 1994 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry. Den innbrakte $3 millioner i USA. Dens produksjonskostnader var på ca $340 000. Priser. Filmen ble belønnet med fire Oscar (beste film, regissør, mannlige hovedrolle og manus), en Golden Globe (beste dramafilm) og to BAFTA (beste utenlandske mannlige og kvinnelige hovedrolle). Den vant Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes. Andre priser inkluderer en fra Writers Guild of America, en fra Directors Guild of America, to fra National Board of Review, to fra New York Film Critics Circle Awards og Bodilprisen. Jorden rundt på 80 dager (film). "Jorden rundt på 80 dager" (originaltittel: "Around the World in 80 Days") er en Oscar-belønnet amerikansk eventyrkomedie fra 1956 regissert av Michael Anderson. Hovedrollen som eventyreren Phileas Fogg spilles av David Niven, mens andre sentrale roller spilles av Cantinflas, Robert Newton og Shirley MacLaine. Filmen er basert på Jules Vernes kjente eventyrroman "med samme tittel" fra 1873. Filmen ble belønnet med fem Oscar, inkludert for Beste film, og to Golden Globe. Handling. London 1872: Den britiske rikmannen Phileas Fogg (David Niven) inngår et dristig veddemål med sine kollegaer i en gentlemansklubb i London. Fogg mener det er fullt mulig, med datidens fremkomstmidler, å reise Jorda rundt på 80 dager, noe som blir møtt med protester av de andre. Det ender med at Fogg vedder omtent alt han eier og setter av gårde, sammen med sin nyansatte tjener Passepartout, for å bevise sin påstand. Akkurat i det tidsrommet som Fogg forlater London, blir "Bank of England" ranet, og en detektiv sendes etter følget da de plutselig får status som mistenkte. Ferden går over land, vann og i lufta, og de er innom mange forskjellige land og kontinenter der de støter på utfordringer i fleng. Fogg og Passepartout gir aldri opp, og vandrer ufortrødent videre med friskt mot. Sammen er de fast besluttet på å vinne veddemålet, men det blir tidlig klart at det kommer til å holde hardt å rekke fristen som er satt. Hjemme i London sitter alle og venter på stadige nyheter om Foggs ville ferd rundt jordkloden i stadig kamp mot tiden. Om filmen. Filmen har oppnådd 73% på Rotten Tomatoes. VGs anmelder gav den terningkast fire og skrev blant annet at: «"Filmen er umåtelig storslått lagt opp. Både bildekvalitet og utstyr vitner om at ingen ting har vært spart for å nå et toppresultat. Når man likevel i blant kjeder seg under den mer enn 3 timer lange forestillingen, er det fordi filmen er så uttværet. Lange sekvenser med unødige panoreringer og bakgrunnsbilder er tatt i bruk for å fylle ut, og da har man lett for å miste tålmodigheten. Men når det skjer noe er filmen ypperlig. Et ekstra poeng er det store stjerneoppbudet. Praktisk talt alle filmskuespillere som teller, har medvirket i filmen, flesteparten av dem i små, men utsøkte roller. Filmen har mange vittige poenger, ikke minst myntet på engelsk borgerskap og klubbliv"». Journalist Sven Egil Omdal beskrev den i 2010 på følgende måte: «"Storslått, men heller ikke noe mer"». Den innbrakte $23,1 millioner i USA. Dens produksjonskostnader var på $6 millioner. Priser. Filmen ble belønnet med fem Oscar (beste film, beste foto, beste manus, beste klipp og beste musikk), to Golden Globe (beste dramafilm og beste skuespiller) og en pris fra Writers Guild of America. Den ble også belønnet med prisen for beste film av National Board of Review, samt beste film og beste manus av New York Film Critics Circle Awards. Etappene i Vuelta a España 2010. Etappene i Vuelta a España 2010 __TOC__ 1. etappe. 28. august 2010 — Sevilla, 13 km (lagtempo) 2. etappe. 29. august 2010 — Alcalá de Guadaíra til Marbella, 173,7 km 3. etappe. 30. august 2010 — Marbella til Málaga, 157,3 km 4. etappe. 31. august 2010 — Málaga til Jaén, 183,8 km 5. etappe. 1. september 2010 — Guadix til Lorca, 198,8 km 6. etappe. 2. september 2010 — Caravaca de la Cruz til Murcia, 151 km 7. etappe. 3. september 2010 — Murcia til Orihuela, 187,1 km 8. etappe. 4. september 2010 — Villena til Xorret del Catí, 190 km 9. etappe. 5. september 2010 — Calpe til Alcoy, 187,7 km 10. etappe. 7. september 2010 — Tarragona til Vilanova i la Geltrú, 175,7 km 11. etappe. 8. september 2010 — Vilanova i la Geltrú til Vallnord (Andorra), 208,4 km 12. etappe. 9. september 2010 — Andorra la Vella (Andorra) til Lleida, 172,5 km 13. etappe. 10. september 2010 — Rincón de Soto til Burgos, 196 km 14. etappe. 11. september 2010 — Burgos til Peña Cabarga, 178 km 15. etappe. 12. september 2010 — Solares til Lagos de Covadonga, 187,3 km 16. etappe. 13. september 2010 — Gijón til Alto de Cotobello, 181,4 km 17. etappe. 15. september 2010 — Peñafiel (Temporitt), 46 km 18. etappe. 16. september 2010 — Valladolid til Salamanca, 148,9 km 19. etappe. 17. september 2010 — Piedrahíta til Toledo, 231,2 km 20. etappe. 18. september 2010 — San Martín de Valdeiglesias til Bola del Mundo, 172,1 km 21. etappe. 19. september 2010 — San Sebastián de los Reyes til Madrid, 85 km Silke Spiegelburg. Silke Spiegelburg (født 17. mars 1986 i Georgsmarienhütte) er en tysk stavsprangutøver. Hun har deltatt i to OL, og har to sølv i EM for Tyskland. Karriere. Spiegelburg ble ungdomsverdensmester i 2001, og junioreuropamester i 2003, og ble i en alder av 18 år kvalifisert til OL i Athen, der hun kom på 13. plass. I 2005 ble hun tysk mester og junioreuropamester, og tok den 26. august i Muenster juniorverdensrekorden fra Jelena Isinbajeva, da hun hoppet 4,48 meter. I 2006 kom hun på åttendeplass under VM innendørs i Moskva, og ble tysk mester i stavsprang. Under EM i Göteborg ble hun nummer seks. I 2007 ble hun igjen tysk mester, men mislyktes i VM i Osaka i finalen på åpningshøyden. 11. juli 2008 satte hun ny personlig rekord med 4,70 på Golden League-stevnet i Roma. Kort tid etter ble hun tatt ut til OL i Beijing, der hun greide 4,65 meter, og havnet på 7. plass. Ved avslutningen av 2008-sesongen vant hun IAAF World Athletics Final i Stuttgart, der hun igjen greide 4,70 meter. I 2009 forbedret hun den tyske innendørsrekorden med fire centimeter til 4,75 meter, og tok med det sølv under innendørs-EM i Torino. I VM 2009 i Berlin endte hun på 4. plass, og hoppet 4,65 meter, samme høyde som de to medaljevinnerne Monika Pyrek (Polen) og Chelsea Johnson (USA), men disse trengte færre forsøk. Hun trenes av Leszek Klima og sin far Ansgar Spiegelburg. Hennes to brødre, Richard Spiegelburg og Christian Spiegelburg, er også dyktige stavsprangutøvere. Frederikke Amalie. Frederikke Amalie av Danmark og Norge Frederikke Amalie av Danmark og Norge, prinsesse, født 11 april 1649, død 30 oktober 1704, var den andre datteren av kong Frederik III og dronning Sophie Amalie, og gift med Christian Albrecht av Holstein-Gottorp. Biografi. Hennes far var blitt kronet til konge av Danmark og Norge 23. november 1649, ca. fem måneder før hun ble født. Hun ble gift 24. oktober 1667 på Glücksborg med hertug Christian Albrecht av Holstein-Gottorp uten pomp og prakt, som del av fredstraktaten mellom Danmark-Norge og Holsten-Gottorp. De fiendtlige partene fortsatte dog akkederingen. Ekteskapet ble ikke overraskende ulykkeligt, hvor Frederikke Amalie ofte følte seg klemt mellom mannen sin og broren Christian V. Hun skal ha blitt dårlig behandlet av sin mann, mens den danske kongelige familie overøste henne med privilegier og kjærlighet. Paret besøkte sammen Frederikkes søster, den svenske dronning Ulrika Eleonora av Danmark. Besøkene avstedkom en masse festivitas ved det ellers så kyske svenske hoffet. Frederikke ble enke i 1694, og døde i sitt enkesete på Kiel slott i 1704. Barn. Fredrikke ble tippoldemor til Katharina den store gjennom sønnen Christian August. Samtidig ble hun tippoldemor til Katharinas ektemann Peter III av Russland gjennom sønnen Frederik. I tillegg ble hun bestemor på fedrene side til Adolf Fredrik av Sverige. Ungkarsleiligheten. "Ungkarsleiligheten" (originaltittel: "The Apartment") er en Oscar-belønnet amerikansk romantisk dramakomedie fra 1960 regissert, skrevet og produsert av Billy Wilder. Hovedrollene spilles av Jack Lemmon, Shirley MacLaine og Fred MacMurray. Filmen ble belønnet med fem Oscar, inkludert for Beste film, samt tre Golden Globe og tre BAFTA. "Ungkarsleiligheten" er en oppfølger til "Noen har det hett". Handling. C. C. Baxter (Jack Lemmon) er en kontormedarbeider for et stort firma i New York. Hans eneste mulighet for avansement er å la sjefen benytte ungkarsleillgheten hans som elskovsrede for utenomekteskaplige forbindelser. Men så oppstår det søt musikk mellom Baxter og sjefens elskerinne, og opplegget begynner å knirke i kantene. Om filmen. Filmen har fått så mye som 91% (Fresh Rating) på Rotten Tomatoes. Nettstedet har beskrevet den på følgende måte: «"It has perhaps aged poorly, but in The Apartment, director Billy Wilder's customary cynicism is leavened here by tender humor, romance, and genuine pathos"». VGs anmelder gav den terningkast fem og gav særlig mye skryt til Jack Lemmon: «"Dette er Jack Lemmons film. Han har laget festlige skikkelser før, som for eksempel i «Noen har det hett». Men først her får han utfolde sitt sjarmesprudlende komikertalent for alvor». Journalist Sven Egil Omdal beskrev den i 2010 på følgende måte: «"En i ettertid relativt ubetydelig romantisk komedie"». Cinemateket skrev: «"En morsom, sår og søt film som ikke har tapt noe av sjarmen med årene. Da American Film Institute skulle kåre tidenes beste filmer, havnet Ungkarsleiligheten høyt på listene, for beste komedie, beste romantiske film og beste film. Filmen er en visuell nytelse skutt i nydelig svart/hvitt og har vært en tydelig inspirasjon for Woody Allens Manhattan"». Filmen innbrakte rundt $25 millioner på verdensbasis. Priser. Filmen ble belønnet med fem Oscar (beste film, beste regi, beste klipp, beste manus og beste dekoratør) tre Golden Globe (beste filmkomedie, beste mannlige filmskuespiller og beste kvinnelige filmskuespillerinne) og tre BAFTA (beste film, beste utenlandske mannlige og kvinnelige skuespiller). Den ble også belønnet med priser fra Writers Guild of America og Directors Guild of America. Andre priser inkluderer Cinema Writers Circle Awards (beste utenlandske film), tre Laurel Award, tre fra New York Film Critics Circle Awards og en i Filmfestivalen i Venezia (Shirley MacLaine). Joseph P. Kennedy. Joseph Patrick «Joe» Kennedy (født 6. september 1888, død 18. november 1969) var en forretningsmann, politiker og diplomat fra USA. Kennedy var et ledende medlem av USAs Demokratiske parti. Fra 1938 til november 1940 var han USAs ambassadør i Storbritannia. Han var far til president John F. Kennedy, senator og justisminister Robert F. Kennedy, senator Edward M. Kennedy, offiseren Joseph P. Kennedy jr., handikappidrettsforkjemperen Eunice Kennedy Shriver og ambassadør Jean Ann Kennedy Smith. Pentaho. The Pentaho BI Project er en open source-applikasjonsprogramvare for forretningsrapportering, analyse, dashboard, data mining, arbeidsflyt og ETL-muligheter for business intelligence-behov. Firmaet ble grunnlagt i 2004, med hovedkvarter i Orlando, Florida av en gjeng med business intelligence-industriveteraner. Forretningsmodell. Pentaho benytter seg av en abonnementsmodell: dets kommersielle open source-forretningsmodell fjerner programvarelisenser, men baserer seg på abonnementsinntekter for å gi support, service og produktutvidelser. Pentaho Analysis Services. Pentaho Analysis Services med kodenavnet Mondrian OLAP server, er en open source-OLAP (online analytical processing) server, skrevet i Java. Den støtter MDX (multidimensional expressions)-spørrespråket, samt XML for Analysis og -grensesnittspesifikasjonene. Den leser fra SQL og andre datakilder og aggregerer data i maskinens hukommelse. Pentaho Reporting. Pentaho Reporting består av en kjernerapporteringsmotor som har evne til å generere rapporter basert på en XML-definisjonsfil. Mange verktøy har blitt utviklet rundt denne rapporteringsmotoren, inkludert GUI-designere og ad-hoc-wizarder som guider brukeren gjennom en skritt-for-skritt-prosess for å lage en rapport, ved kun å bruke grafiske verktøy uten å måtte skrive kode. Et eksempel kan være "Sun Report Builder" for OpenOffice.org Base / StarOffice Base. Pentaho Data Mining. Pentaho Data Mining med kodenavnet Weka, er et sett med verktøy for maskinlæring og data mining. Dets brede dekning av klassifisering, regresjon, assosierte regler og klusteralgoritmer kan brukes for å hjelpe en analytiker å forstå forretningen bedre og forbedre ytelsen gjennom forutsigende analyse. Pentaho Data Integration. Pentaho Data Integration med kodenavnet Kettle, består av en kjernedataintegrasjonsmotor, og en GUI-applikasjon som tillater brukeren å definere dataintegrasjonjobber og transformasjoner. Verktøyet støtter utrulling på enkelt-pc-er, samt i skyen eller i klustere. Alfrid og Alfilde. «Alfrid og Alfilde» er et skillingstrykk Alf Prøysen samlet inn til sin visespalte i bladet «Magasinet for Alle», årgang 1954-1955. Visa er også gjengitt i samlingen «De gamle visene med Alf Prøysen», utgitt på Forlaget for alle i 1972. Visa er av ukjent opprinnelse, og på enkelte trykk kalles den «Alfred og Alvilde», og den er skrevet på et blandingsspråk av norsk og svensk. Teksten. 1.I året attenhundrede ja det var nittitre, i kronans tjenst i Stockholm jag drog som ni får se. Kanskje du har alt en annen när vi sees igjen. 2.Men flickan gret och sagde: Nei det får aldrig skje hur långt du enn må resa, min allra kjæreste. Det ordet kom fra hjertet, fra hennes unge brøst nei bli hos meg min kjære, jag trenger jo din trøst. 3.Jag reste dog, så kom jag til Sveriges hovedstad, jag glømde snart Alfilde och levde frisk och glad. Tre månader førgingo, då skrev jag henne till i brevet sto de ordene jag her omtala vil. 4.Idag Alfilde skriver jag for siste gang til dig, du søka må en annen och evigt glømma meg. Ty jag en venn har valt mig, ty ventan blev før lång derfor farvel Alfilde, farvel for siste gong. Min venn er det din mening, hur skal det med mig gå. O kom nu snart tilbaka og skänk mitt hjärta ro och hermed vil jeg ende mitt brev i håp og tro. 6.Jag leste sedan brevet for alla på kasern, korporaler og gardister som er landets vern. Jag spe og spott blott hørde, sjølv var jag full av hån jag gjorde spe åt brevet om Alfilde och dess son. 7.Så hende sig en morgon förren reveljen ljød det kom et brev från hemmet:Alfilde din er død. Och du har største skulden at hon gikk ut av livets hän jag ryssligt har du syndet mot Gud og mot din venn. 8.Det sägs når hun fikk lese ditt brev så fyllt av hån då tok hun upp av voggan sin lilla kjære son. Smög skogsvegen ned til insjøen och der forsvann hon platt i går den tolvte juli en vacker sommernatt. 9.Jag reste hem der fann jag et brev ved treets fot jag leste dette brevet så fort jag torde mot. Før din skulld Alfrid dør jag, som har mig glømt på jord. 10.Nu hvilar hun i graven med barnet på sin arm det slumrar ljust i døden alt ved sin moders barm. Men jag går gjennom världen min kummerfylda gång och hermed vil jag sluta min sørgelige sång. Wings (film). "Wings" er en Oscar-belønnet amerikansk stumfilm innen sjangerne krigsdrama og romantikk. Den hadde premiere i 1927 og ble regissert av William A. Wellman. Hovedrollene spilles av Clara Bow, Charles Rogers og Richard Arlen. Den ble belønnet med to Oscar, inkludert for Beste film. "Wings" var den aller første filmen som ble tildelt denne prisen (Beste produksjon). Stumfilmen ' fikk en lignende pris ved samme utdeling. "Wings" er forøvrig den eneste stumfilmen som har fått Oscar for beste film. Handling. Powell og Armstrong er to unge flyvere fra USA som begir seg til Europa for å delta som frivillige jagerflygere på vestfronten under første verdenskrig. Der blir de forelsket i samme jente, Sylvia Lewis, men bare Armstrongs følelser blir besvart. Etter en misforståelse tror også Powell at Sylvia også er interessert i ham. Under en permisjon i Paris blir Powell beruset og treffer Mary Preston som er forelsket i ham uten at han er klar over det. Mary hjelper ham tilbake til hotellet og sover over. Når han våkner på morgenen er hun borte og han vet ikke hvem hun var. Etter en tid oppdager han at Sylvia er forelsket i Armstrong og drar derfor fra sin tidligere kamerat. En dag blir de begge beordret til å til å utføre et oppdrag sammen mot tyske observasjonsballonger. Oppdraget lykkes, men de angripes like etter av tyske jagerfly – og Armstrong styrter i fiendeland. Han overlever imidlertid styrten, stjeler et tysk fly og setter kurs mot alliert side. Skjebnen fører imidlertid til Powell skyter ham ned i den tro at han er fienden. Armstrong er døende, men rekker å tilgi sin venn før han dør. Powell reiser hjem og gjenforenes med Mary etter å ha innsett at det er henne han elsker. Om filmen. "Wings" har fått så mye som 96% på Rotten Tomatoes. I 1997 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry. Filmen ble innspilt i San Antonio, Texas. Den hadde begrensede visninger de første to årene (New York og LA) og ble ikke omfattende vist før i 1929. Innen da hadde lydfilmen begynt sin æra og 1929-versjonen hadde derfor pålagt musikk og lydeffekter. Den ble godkjent for kinovisning av Statens Filmkontroll i 1928. Denne var en klippet versjon (VIII akt. Avklædning = 4,5 meter VI akt. Tyskerne i flyvemaskinen = 1,5 meter XI akt. En mand dræpes = 2 meter XI akt. Nærbillede av tvekamp = 2 meter 2 akt. Kamp og en tekst: Ogsaa disse mænd i de graa uniformer var helter = 9 meter 2 akt. Et nærbillede av en mand som faller = 2 meter XII akt. Nærbillede av flygtende = 2 meter XII akt. Tekst: Seier! = 1,5 meter tilsammen = 24,5 meter). Filmen hadde premiere like etter at flypioneren Charles Lindbergh hadde fløyet direkte fra New York til Paris. Hendelsen vakte stor oppmerksomhet og det er antatt at den var en medvirkende årsak til "Wings" publikumssuksess. Både filmens regissør, storyforfatteren og skuespilleren Richard Arlen hadde bakgrunn fra flyvåpenet under første verdenskrig. En stuntmann omkom under innspillingen av flyscenene. Den ble belønnet med to Oscarpriser (for beste film og for beste effekter). Bryllupet på Klæt. «Bryllupet på Klæt» er et skillingstrykk Alf Prøysen samlet inn til sin visespalte i «Magasine for alle», årgang 1954-1955. Prøysen forteller at det på gården Klæt i Leinstrand i Sør-Trøndelag, var en prest som het Dahl, som var prest i Melhus, Leinstrand, Flå og Hølonda, som har laget denne visen. Det var en ondartet halsesyke som gikk over Trøndelag på midten av 1800-tallet, og det var mange barn som døde. Teksten. 1.På Klæt der sto et bryllup nyss førenn sneen falt det var en mengde gjester og smukt beredt var alt. Men ikke som det pleide og være bryllupsskikk der holtes ingen dans og der hørtes ei musikk. 2.Thi husets tvende døtre var brude samme dag og derfor var av frender så høyttidsfullt et lag, den ene som het Karen var vel en åtte år hun hadde lignet rosen som i sin knoppning står. 3.Den andre som het Anna nok året yngre var hun hadde lignet liljen som duggen toet har. Nu lå de begge bleke ut i sin brudgoms favn de hadde jo den samme og døden var hans navn. 4.Der Karen lå så freidig og rank rett som et lys som om med lysst hun mottok sin brudgoms kolde kyss. Men stakkars lille Anna hun så så angest ut som om hun fant det tungsamt at være dødens brud. 5.Det aller beste linnet ei sparte deres mor en brudestas hun ga dem av kniplinger og flor, en liten byes pike en myrte sendte dit som kledte så fortrinnelig de marmorpanner hvit. 6.De holdt i sin hender snart sunket hen til muld fra siste sommertiden en krans av markens gull. De hadde selv dem plukket på deres faders eng minst tenkte de til smykke på deres brudeseng. 7.Og sengen var en kiste sortflammet lysebrun med rillet lokket utskåret og staselig og lun. Der lå de begge bleke ut i hinannen favn og bares bort så festlig som i en gyllen karm. 8.Av seks små drenger båres de bort fra kjærlig hjem, nu gråt de stakkars drenger for begge gråt de jo. De muntre kamerater som lekte titt med dem, men fire mest for Karen for Anne mest de to. 9.Så lød fra kirketårnet der da en brudesang det var en så alvorlig, en så tungsindig klang. Som brudesvenn en graver ved porten dem mottok og førte dem til kirken og høytidsstiden slo. 10.De to små brude viet jeg da til bleken død til den trofaste brudgom som virker mot all nød. Av jord du er jo tagen du blive skal til jord av jorden skal du oppstå, så lød da talens ord. 11.Gud trøste både fader og moder som skal stå og høre barn så fagre slik vielse skal få. Gud trøster dem som strider mot Herrens helligdom og lader dem tilbake sin fagre rosenblom. 12.En morderengel vandret omkring fra gård til gård om fader sterke hengsler for døren endog slår. Om moder trofast gjennom sitt hulde ungdomsblod o plater han dog huset det dystre klenod. 13.Så mangt et glansfullt øye i år er bleven lukt og mangt et ældels hjerte av døden blivet slukt så kirkegåden neppe vil blive noget år så rik på skjønne blomster som nu i neste vår. Sveins gate (Larvik). Sveins gate er ei gate i Larvik. Den er en østgående tverrgate til Greveveien og er også andre gate ovenfor Håkonsgate. Storgata 52 (Larvik). Storgata 52 (Tidligere kalt Slutteriet) er en eldre trebygning i Larvik. Den ble nyoppført som arrest og sykehus i 1795 etter en brann. En sykeoppvarterske og en fengselsbetjent med fri losji bodde fast der. Det var fire fengselsrom i første etasje og en arrest i kjelleren, hvor Ole Høiland satt en tid. Sykehuset var ment for Larviks fattige. I to rom, ett for menn og ett for kvinner, fantes det 14 senger. I 1835 fantes det 20 senger, hvorav åtte ubrukelige. I 1847 flyttet sykehusavdelingen til Fattighuset i Dronningens gate og arresten flyttet til fengslet på Herregårdssletta i 1863. William Mulliken. William «Bill» Danforth Mulliken (født 27. august 1939 i Urbana i Illinois), amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma. Mulliken ble olympisk mester i svømming under Sommer-OL 1960 i Roma. Han vant 200 meter bryst foran japanske Yoshihiko Osaki og Wieger Mensonides fra Nederland Sportsåret 1917. Sportsåret 1917 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1917. Michael Troy. Michael Francis Troy (født 3. oktober 1940), amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma. Troy ble olympisk mester i svømming to ganger under Sommer-OL 1960 i Roma. Han vant 200 meter butterfly, med tiden 2.12,8 som var ny verdensrekord, foran australske Neville Hayes og David Gillanders fra USA. Han var også med på det amerikanske laget som vant 4 x 200 meter fri med 8.10,2 også det ny verdensrekord foran Japan og Australia. De andre på laget var George Harrison (må ikke forveksles med The Beatles-gitaristen ved samme navn), Richard Blick og Jeffrey Farrell. Razgrad. Razgrad (bulgarsk kyrillisk: Разград) er en by norøst i Bulgaria. Den er administrasjonssenter i kommunen med samme navn og i Razgrad oblast. Byens navn under tyrkisk styre var "Hezargrad". Geografi. Razgrad ligger i dalen som elven Beli Lom renner gjennom. Landskapet går under navnet Ludogorie og hører til Donausletten. Middelhøyden i kommunen Razgrad ligger fra 250 til 270 meter over havet. I løpet av århundredene har flere handelsveier som forbant Sentral-Europa med Svartehavsregionen og Asia krysset Razgrad. Historie. Abrittus var en antikk romersk bosetting fra 2. til det 4. århundret. Restene av bosettingen finnes i Chisarlaka, ca 3 kilometer fra dagens Razgrad. I juni 251 ble romerne nedkjempet i slaget ved Abrittus. Keiser Decius falt under slaget, som den første romerske keiser drept av barbarene. Trolig utviklet dagens by seg fra den bulgarske bosettingen Chrasgrad i det 13. århundret. Etter det osmanske rikets erobring i det 14. århundret kalte de byen Chesargrad, Chesegrad eller Chrasgrad, samtidig som bulgarerne kalte byen Razgrad. Razgrad er kjent for hajdukene til vojvoden Tanjo Stojanov. Byen ble 16. januar 1878 under Den russisk-tyrkiske krig (1877-1878) erobret av det 13. russiske armekorps under ledelse av fyrst Alexander Dondukow-Korsakow. Under slaget falt ved siden av tallrike russiske soldater også 68 bulgarske frivillige. Demografi. I 1998 var 69 % av innbyggerne bulgarere, hvorav en del muslimer og pomaker. Tyrkerne utgjorde 27% (landsgjennomsnitt 9 % og 47 % i Razgrad oblast, mens sinti og roma utgjorde 2 %. Kultur. Teatret "Anton Straschimirow" ble grunnlagt 1947. Kjent er også "Kapanski Ensemble", et danse- og musikkensemble oppkalt etter kapanserne, en etnisk gruppe i området Ludogorie. Severdigheter. "Ibrahim Pascha moskeen" i Razgrad Lynn Burke. Lynn Burke (født 22. mars 1943), amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma. Burke ble olympisk mester i svømming to ganger under Sommer-OL 1960 i Roma. Hun vant 100 meter rygg for damer foran britiske Natalie Steward og Satoko Tanaka fra Japan. Hun var også med på det amerikanske laget som vant 4 x 100 meter medley med ny verdensrekord foran Australia og Tyskland. De andre på laget var Patty Kempner, Carolyn Schuler og Chris von Saltza. Bundesliga (fotball kvinner) 2010–11. Bundesliga i fotball for kvinner 2010–11 var den 21. sesongen av Bundesliga i fotball for kvinner, Tysklands øverste fotballiga. Turbine Potsdam vant serien for tredje år på rad og tok sitt femte mesterskap totalt. Sesongen begynte den 15. august 2009 og ble avsluttet 13. mars 2010; grunnen til den tidlige avslutningen var at Tysklands landslagstrener Silvia Neid vil ha "skikkelige forberedelser" til VM 2011. Serien tok heller ikke pause under VM-kvalifiseringskampene, da Tyskland allerede var kvalifisert; lagene med spillere fra andre land i Europa måtte spille flere kamper uten dem. Silvia Neid regnet Potsdam, Duisburg og Frankfurt, de tre øverste lagene fra tabellen i fjor, som favoritter. I et intervju med fotballmagasinet kicker trakk Neid fram Frankfurts sommerforsterkninger Jessica Landström og Melanie Behringer som grunn til at de kunne være med å kjempe i toppen. Frankfurt ble til slutt nummer to, den beste plasseringen siden 2008 for rekordmestrene, og er dermed kvalifisert for Mesterligaen 2011/12. De tapte to av de første tre kampene, borte mot Wolfsburg og Potsdam, men tok så tolv strake seire med 59–7 i samlet målforskjell, blant annet 2–1 i Duisburg og 4–1 over Potsdam. Kampen mot Potsdam var et toppoppgjør, hvor Frankfurt tok over tabelledelsen med seier. Wolfsburg tok hjemmeseire mot både Potsdam, Duisburg og Frankfurt i første halvdel av sesongen, men tapte likevel fire av de første 11 kampene, og tapte også 1–5 i returmøtet mot Frankfurt. Etter vinterpausen begynte serien 29. januar med en utsatt kamp mellom Frankfurt og Duisburg, hvor bortelaget tok revansje med 1–0-seier og nå bare var to poeng bak Potsdam, som senere tok tilbake tabelltoppen takket være Frankfurts tap. Helga etter tapte imidlertid Duisburg 0–1 i Potsdam, og et nytt tap for Bayern München gjorde at Duisburg lå fem poeng bak ledende Potsdam og fire poeng bak Frankfurt med fem kamper igjen å spille. De ble til slutt nummer tre, og var blant de tre beste for sjuende gang på rad. De tre topplagene hadde nå møttes to ganger, og Potsdam kunne vinne serien med fem seire. Nettopp dét skjedde; Potsdam og Frankfurt vant sine fem siste kamper, og ble dermed nummer en og to. Frankfurts 103 mål og 87 plussmål var ny rekord for den samlede Bundesligaen. I den andre enden av tabellen skilte Herforder SV seg tidlig negativt ut, og klarte bare én uavgjort på sine første femten kamper. Tross en seier mot Bad Neuenahr ble nedrykket klart med to kamper igjen, med tap for Jena i den 20. serierunden. Jena gikk dermed forbi Saarbrücken, som hadde en elendig februar med bare uavgjort mot Herforder SV som den eneste poenggivende kampen. Jena tok også poeng fra Duisburg i den påfølgende kampen, etter tidligere å ha tapt for Potsdam på overtid, og sikret fornyet kontrakt med 2–1 over Wolfsburg borte i siste serierunde. Tabell. K = Kamper spilt; V = Kamper vunnet; U = Kamper endt uavgjort; T = Kamper tapt; + = Scorede mål; - = Innslupne mål; MF = Målforskjell; P = Poeng Carolyn Schuler. Carolyn Jane Schuler (født 5. januar 1943 i San Francisco i California), amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma. Schuler ble olympisk mester i svømming to ganger under Sommer-OL 1960 i Roma. Hun vant 100 meter butterfly for damer foran nederlandske Marianne Heemskerk og Jan Andrew fra Australia. Hun var også med på det amerikanske laget som vant 4 x 100 meter medley med ny verdensrekord foran Australia og Tyskland. De andre på laget var Patty Kempner, Lynn Burke og Chris von Saltza. Howard Temin. Howard Martin Temin (født 10. desember 1934 i Philadelphia, Pennsylvania, død 9. februar 1994 i Madison, Dane County, Wisconsin) var en amerikansk genetiker og nobelprisvinner. I 1975 mottok han Nobelprisen i fysiologi eller medisin. Han ble i 1974 tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award. Leonora Carrington. Leonora Carrington (født i Clayton Green, South Lancaster, Lancashire, England i 1917, død 25. mai 2011 i Mexico by) var en malerinne som arbeidet med surrealistiske temaer. Hun var bosatt i en lang periode bosatt i Mexico by. Hun gikk på skole i London, og flyttet med Max Ernst til Paris, og senere til sydfrankrike. I 1939 ble Ernst satt i interneringsleir, mens hun ble psykiatrisk pasient etter et nervøst sammenbrudd i den britiske ambassaden i Madrid. Hun flyktet og startet på nytt i New York, og senere i Mexico. Temaer er gestalter med dyr og drømmebilder. Hun har også skrevet fortellinger og en roman der tittelen kan oversettes med "Hørerøret". Patty Kempner. Patricia «Patty» Kempner (født 24. august 1942), amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma. Kempner ble olympisk mester i svømming under Sommer-OL 1960 i Roma. Hun var med på det amerikanske laget som vant 4 x 100 meter medley med ny verdensrekord foran Australia og Tyskland. De andre på laget var Lynn Burke, Carolyn Schuler og Chris von Saltza. Abrittus. Abrittus var en romersk by i Moesia ved dagens Razgrad i Bulgaria. Keiser Decius falt her 251 i et slag mot goterne (Slaget ved Attribus). Under Justinian I ble Attribus restaurert. Byen ble i 6. århundre igjen ødelagt og var en bulgarsk bosetting fra 8. til 10. århundre. Abrittus er ett av de 100 fremste turistmål i Bulgaria. Axxis. Axxis er et tysk power metal-band startet i 1988. «The best ever selling debut album by a Hard Rock band in Germany!» var beskrivelsen av debutalbumet "Kingdom of the Night" som kom ut i 1989. Frederik III av Slesvig-Holsten-Gottorp. Frederik III (Friedrich), hertug av Holstein-Gottorp, (født 22. desember 1597 på Gottorp slott, død 10. august 1659) i Tønning, var sønn av Johan Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp og Augusta av Danmark. Frederik var en lærd mann og hadde stor interesse for matematikk og astronomi. Han viste en uvanlig toleranse for sin tid ved å la både arminianere og katolikker slå seg ned i landet. Han engasjerte maleren Jürgen Ovens fra Tønning, som ble mester for malerier av den gottorpske hertugfamilien og den danske kongefamilien. Under ledelse av akademikeren Adam Olearius ble det bygget opp et kunstkammer og et slottsbibliotek. I årene 1655–57 skapte Olearius den gottorpske himmelglobus, som fikk plass i den nyanlagte barokke slottshaven. Han fikk også utført blomsteratlaset Gottorfer Codex. Hertughoffet ble sentrum for kunst og kultur. I 1621 grunnla han Friedrichstadt ved Ejdermunningen. I 1625 gikk hertugen med kong Christian IV inn i Tredveårskrigen. Frederik III var forpliktet til å delta på kongens side. Etter kongens og hertugens nederlag tegnet det seg et voksende motsetningsforhold mellom dem. Gottorperne tok Sveriges parti i de dansk-svenske konfliktene og vant for en kort stund suverenitet over de gottorpske delene av Hertugdømmet Slesvig, som egentlig var et dansk len. Hertugdømmet Holsten forble som tysk len. Han døde i Tønning, og ble pga. krigsforholdene først bisatt januar 1661 i Slesvig domkirke. Gift med Marie Elisabeth av Sachsen. Magnus Stamnestrø. Magnus Stamnestrø (født 18. april 1992 i Kyrksæterøra) er en norsk fotballspiller som spiller for Molde. Han fikk sin debut mot Lillestrøm i den 14. serierunden i 2010-sesongen. Han fikk sin U-landslagsdebut mot Portugal 9. februar 2011 under landslagssamlingen på La Manga i Spania. The Broadway Melody. Anita Page, en av hovedrolleinnehaverne "The Broadway Melody" er en Oscar-belønnet amerikansk filmmusikal fra 1929 regissert av Harry Beaumont. Hovedrollene spilles av Charles King, Anita Page og Bessie Love. En sekvens av filmen var innspilt i farger (Technicolor). Denne har imidlertid gått tapt. Den ble belønnet med Oscar for beste film (den første lydfilmen som fikk denne prisen). Filmen er også kjent under tittelen "Broadway Melody of 1929" og var den første i rekken av flere tilsvarende filmer som kom på 1930-tallet. Den ble populær i sin samtid, men har i ettertid fått dårlige skussmål. Enkelte mente at den fikk Oscar mye på grunn av det kaos som oppstod i forbindelse med overgangen til lydfilm. Den har kun fått 38% på Rotten Tomatoes. Journalist Sven Egil Omdal beskrev den i 2010 som «totalt forglemmelig». Filmen var uansett med på å bane vei for lydfilmen. I 1940 kom en nyinnspilling med tittelen "Two Girls on Broadway". Denne hadde Lana Turner og Joan Blondell i de ledende rollene. Handling. Søstrene Hank og Queenie skal danse i en revy, hvortil Eddie har komponert en slager. Eddie er forlovet med Hank, men så blir han og Queenie forelsket i hverandre. Hank gir avkall på ham, og så gifter Eddie og Queene seg. Om filmen. Den innbrakte ca $4,3 millioner på verdensbasis, hvorav $2,8 millioner i USA alene. Produksjonskostnadene var på $380 000. Den ble også lansert i en stumfilmversjon. Dette på grunn av at det var mange kinoer som på den tiden ikke hadde utstyr for lydfilm. Den ble i 1930 belønnet med Oscar for beste film. Den ble i tillegg nominert for beste kvinnelige hovedrolle (Bessie Love) og beste regissør (Harry Beaumont). Psychosocial. «Psychosocial» er en sang fra Slipknot, også utgitt som singel. På sangen synger vokalisten Corey Taylor med en hardere stemme enn de andre sangene av Slipknot. «Psychosocial» finnes på musikkalbumet "All Hope Is Gone". Ola Kjøren. Ola Kjøren (født på Skaun 1986) er en norsk terrengsyklist. Han sykler for laget Team Fokus-Danica, og studerer til bygningsingeniør ved HIST. Pichai Sayota. Pichai Sayota (født 24. desember 1979) er en thailandsk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lettvekt. Sayota fikk sin olympiske debut da han representerte Thailand under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i åttendedelsfinalen av Baik Jong-sub fra Sør-Korea i vektklassen lettvekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2003 på hjemmebane i Bangkok der tok sølvet. Arne Sveen (Den annen front). Arne Sveen (født 5. november 1917 i Åmot, død 1976) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig. Han var en av mennene bak den illegale avisen "Den annen front" som ble utgitt fra Moelv i årene 1942 og 1943. På grunn av sin avisvirksomhet ble Sveen ble arrestert 15. mai 1943 og satt fengslet Bredtveit fengsel fra 23. mai til 24. desember hvorpå han ble overført til Grini fangeleir. 7. januar 1944 ble han flyttet til Sachsenhausen i Tyskland. Han var også innom fangeleirene i Lichtenrade og Neuengamme. Han satt fengslet frem til krigens slutt i 1945. Sveen er begravet ved Åmot kirke i Åmot, Hedmark. Rory McIlroy. Rory McIlroy (født 4. mai 1989 i Holywood, Nord-Irland) er en nordirsk profesjonell golfspiller. Han spiller på både PGA- og Europatouren. Han har seks seire på PGA-touren, hvorav to major-turneringer, US Open i 2011 og PGA Championship i 2012. I mars 2012 ble han den 16. spilleren som toppet golfens verdensranking. Amatørkarriere. I 2006 vant McIlroy europamesterskapet for amatører. Han debuterte i en Europatour-turnering som sekstenåring i British Masters i 2005, og klarte cuten i Dubai i 2007. Som profesjonell. thumb McIlroy ble profesjonell i september 2007. Selv om dette var sent i sesongen, rakk han likevel to topp-10-plasseringer den sesongen, og endte på 95. plass på pengelisten. I 2008 tapte han sitt første omspill om en seier på Europatouren, da han måtte ta til takke med andreplassen i Omega European Masters. Denne plasseringen, og en 7. plass i Irish Open, bidro til en 36. plass på pengelisten. I februar 2009 kom den første seieren på Europatouren, da han vant Dubai Desert Classic. Seieren der førte han opp på 16. plass på den offisielle verdensrankingen. Han fikk sin første topp-10-plassering i en major-turnering da han ble nummer tre i PGA Championship. Han endte sesongen på andreplass på Europatourens pengeliste, nå kalt Race to Dubai, og på 9. plass på verdensrankingen. I begynnelsen av 2010 måtte McIlroy ta et par ukers pause fra golfen på grunn av en vond rygg. Men i mai var han tilbake, og vant Quail Hollow Championship på PGA-touren. I The Open Championship ledet han etter første dag med en rekordrunde, 63 slag. Dagen etter var han uheldig med værforholdene, og gikk rundt The Old Course på 80 slag. Han endte likevel mesterskapet på en delt tredjeplass. Også i sesongens siste major-turnering, PGA-mesterskapet, lå han lenge godt an, men endte på en ny tredjeplass. Han fortsatte med godt spill i major-turneringer i 2011, først i Masters. Han ledet etter både første, andre og tredje dag. Men på turneringens siste dag hadde han en katastroferunde på 80 slag, det dårligste finalerunderesultatet noensinne i Masters av en spiller som hadde ledet etter tre dager. Han endte på en delt 15. plass. Også sesongens andre major, US Open, begynte strålende med turneringsrekorder både etter 36 (11 under par) og 54 hull (14 under par). Det endte med seier, hans første major-seier og andre seier på PGA-touren, og med rekordscore for US Open, 268 slag (16 under par), åtte slag foran nummer to, Jason Day. McIlroy ble i dronningens nyttårsliste for 2012 utnevnt til medlem av Order of the British Empire. Melandveien. Melandveien er en vei i tettstedet Hafslund i Sarpsborg kommune. I tilknytning til veien ligger det 39 hus og 1 barnehage. Beliggenhet. 50 meter nord for den nordligste delen av Melandveien ligger Hafslund barne- og ungdomsskole. I den sørlige enden av Melandveien ligger Borgen sykehjem. Videre ligger Borgenbanen og «Dundern» bare 100 meter øst for veien. Andre nære severdigheter av Melandveien er Hafslund kirke, «Sarpebrua», Kiwi, Ica, ett av Tines mange meierier, Klavestad elektriske og G-Sport. Cimarron. Rushet mot Oklahoma på 1890-tallet (bildet er fra 1893). Denne hendelsen skulle bli en sentral del i filmen "Cimarron" er en Oscar-belønnet amerikansk western- og dramafilm fra 1931 regissert av Wesley Ruggles. Hovedrollene spilles av Richard Dix og Irene Dunne. Den er basert på Edna Ferbers roman med samme navn fra 1929. Filmen ble belønnet med tre Oscar, inkludert for Beste film. I 1960 kom en nyinnspilling av Anthony Mann og med Glenn Ford i hovedrollen. Også denne fikk tittelen "Cimarron". Handling. Oklahoma 1889: Redaktør og sakfører Yancey Cravat er blant de første nybyggere i byen Osage i Oklahoma. Han er en edelt tenkende eventyrer som grunnlegger byens første avis og legger det første grunnlag for lov og rett i byen. Men han kan ikke leve mere enn 5 år på et sted og da nye territorier legges ut reiser han, mens hans hustru Sabra blir sittende igjen med avisen som hun fortsetter. Han er borte i 5 år og kommer så tilbake, men forsvinner igjen. I tiden etter blir Sabra valgt til medlem av kongressen – og på en inspeksjon av Oklahomas oljekilder skjer en ulykke. En gammel mann forhindrer ved sitt heltemot at ulykken får større omfang, men såres selv dødelig. Det viser seg å være er Yancey Cravat. Han dør tilslutt i sin hustrus armer. Om filmen. "Cimarron" har fått 50% på Rotten Tomatoes. Aftenbladet rangerte den i 2010 som den nest beste Oscarvinneren fra 1930-tallet. Journalist Sven Egil Omdal beskrev den i 2010 på følgende måte: «"Første halvdel forteller hvordan Vesten ble «vunnet», andre halvdel hvor kjedelig det ble etterpå. Liberal og feministisk. Scenen hvor landokkupantene stormer inn over indianerterritoriet er ufattelig godt laget."». Filmens berømte «land rush scene» ble innspilt ved Jasmin Quinn Ranch i nærheten av Bakersfield, California. Så mye som 47 kameraer skal har blitt benyttet under denne scenen og 5000 statister skal ha deltatt. Den ble i 1931 tildelt tre Oscar (beste film, beste art direction og beste manus basert på annet media). Den ble nominert til syv kategorier i alt. Den ble samme år tildelt æresmedaljen ved Photoplay Awards. På 1800-tallet hadde ikke hvite nybyggere tillatelser til å slå seg ned i Indianerterritoriet i Oklahoma. Men på 1880- og 1890-årene ble dette løftet stadig brutt, ikke minst i forbindelse med Oklahoma Land Race i 1893, hvor cherokeenes område ble åpnet for hvite nybyggere. Selve filmen skildrer indianere, svarte og jøder på en stereotyp måte og er i ettertid ansett som politisk ukorrekt, selv om den ble ansett som liberal i sin samtid. Den har imidlertid også enkelte progressive trekk, blant annet så skildres Sabra som en uavhengig kvinne som gjør politisk karriere. Noe som var uvanlig på den tiden. Den ble godkjent for visning i Norge av Statens Filmkontroll i 1930. En scene hvor en negergutt skytes ned ble klippet vekk. Ungarn under Sommer-OL 1964. Ungarn under Sommer-OL 1964. 182 sportsutøvere fra Ungarn deltok i sytten grener under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Ungarn kom på sjette plass på den uoffisielle medaljestatistikken med ti gull-, sju sølv- og fem bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Gergely Kulcsár var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Ying (Chu). Ying (kinesisk: 郢, pinyin: "Yǐng") var hovedstad for oldtidsstaten Chu (楚) i Kina. Dette var en hovedstad som flere ganger ble flyttet, men beholdt sitt navn hele tiden. Hovedstaden lå i sine viktigste velmaktsdager i det som i dag er fylket Jiangling i provinsen Hubei. På kong Zhao av Chu (楚昭王) ble hovedstaden igjen gjentatte flyttet, men den beholdt hele tiden sitt navn "Ying". Grand Hotel (film). "Grand Hotel" er en Oscar-belønnet amerikansk dramafilm fra 1932 regissert av Edmund Goulding. Hovedrollene spilles av Greta Garbo, John Barrymore, Joan Crawford, Wallace Beery og Lionel Barrymore. "Grand Hotel" er et romantisk drama som utspiller seg på et luksushotell i Tyskland, og er basert på et skuespill fra 1930 skrevet av William A. Drake og Béla Balázs. Dette skuespillet var basert på Vicki Baums roman "Menschen im Hotel" fra 1929. Filmen ble i 1933 belønnet med Oscar for beste film. I 1945 lagde MGM en nyinnspilling kalt "Week-End at the Waldorf", og i 1959 kom en fransk-tysk nyinnspilling med tittelen "Menschen im Hotel". I 1958 kom en mislykket sceneversjon kalt "At the Grand" og i 1989 kom en suksessfull sceneversjon kalt "Grand Hotel: The Musical". Handling. Flere personer, som er mer eller mindre mislykkede eller på kant med loven, møtes tilfeldig på luksuriøse Grand Hotel i Berlin. Blant dem den russiske ballerina Grusinskaya som ønsker seg tilbake til den tid da hun var en suksessfull ballettdanser, og Baron Gaigern som har sløst bort sin formue og som nå livnærer seg som juveltyv. Grusinskaya blir forelsket i Baronen etter at hun tar ham på fersken, mens han er i ferd med å stjele hennes juveler. Den døende regnskapsføreren Kringelein, hans sjef direktør Preysing og dennes sekretær bor også på hotellet. Alle disse blir etterhvert involvert med hverandre – med tragisk utfall for noen. Om filmen. Grand Hotel har fått så mye som 86% på Rotten Tomatoes. I 2007 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry. Journalist Sven Egil Omdal beskrev den i 2010 på følgende måte: «"Sterke skuespillere i en svak historie om intriger og luksusliv på et hotell i Tyskland. Garbos kameramagnetisme er merkbar"». Den innbrakte rundt $2,6 millioner på verdensbasis, hvorav $1,2 millioner i USA alene. Produksjonskostnadene var på ca $700 000. Den ble innspilt i et studio tilhørende Metro-Goldwyn-Mayer mellom desember 1931 og februar 1932. Peter Bagge. Peter Bagge (venstre) ved magasinet "Reason", september 2007 Peter Bagge (født 11. desember 1957 i Peekskill i delstaten New York) er en amerikansk tegneserietegner som har skapt serier som "Buddy Bradley", "Hate", "Neat Stuff", "Martini Baton", og "Sweatshop". Hans serier består ofte av svart humor og overdrevet tegninger for å dramatisere de reduserte forventingene til den amerikanske middelklasseungdommen. I senere år har Bagge konsentrert seg mer om å uttrykke sine libertinsk-politiske syn i politiske og sosiale kommentarer i serieform. Bagges tegnestil er lett å kjenne igjen, bestående av elastisk, kinetisk kunstferdig stil som er et produkt av hans kjærlighet til 1940-tallets tegnefilmer fra Warner Brothers, særlig de regissert av Bob Clampett. Bagge har uttalt at han «alltid har ønsket å fange inn en følelse av bevegelse og overdrivelser i et statisk format. I retrospekt høres dette som et fåfengt førsøk, men jeg tror jeg har dratt det opp bedre enn jeg noen gang trodde var mulig.» Liv og karriere. Bagge spiller musikk på fritiden i et eget band, «The Action Suits». Bagge er del av en familie på fem barn og vokste opp i forstaden til storbyen New York City. Bagges far var militær og Bagge har snakket om hvordan hans katolske hjem var scene for «en rekke drukne strider om penger. Vi var nabolagets rare utskudd. Jeg kunne ikke komme meg vekk fort nok.» Etter å ha flyttet til New York på midten av 1970-tallet gikk Bagge for en kort tid på School of Visual Arts før han hoppet av for å kunne jobbe med et pønkemagasin. Andre tegnere som var tilknyttet det samme magasinet var John Holmstrom, Ken Weiner, og Bruce Carleton; og Bagge tegnet serier sammen med dem, og det samme gjorde J.D. King og Kaz. I løpet av denne perioden knyttet de unge serietegnerne til seg «nyttige råd» fra den mer etablerte tegneren Art Spiegelman. Da bladet "Punk" gikk inn i 1980 fikk Bagge trykt serier i det pornografiske bladet "Screw". Bagge og Holstrom utga sammen heftet "Comical Funnies" som Bagge sendte kopier av til undergrunnstegneserienes kanskje mest kjente navn, Robert Crumb. Denne likte serien og publiserte noen av Bagges serier i et hefte han selv redigerte, antologien "Weidro". Bagge og Crumb gikk godt sammen, og i 1983 overlot Crumb redaktørstillingen til Bagge. Han redigerte magasinet i tre år, og en «gjesteutgave»" i 1989. Fra 1985 kom Bagge i kontakt med den alternative utgiveren Fantagraphics for å få utgitt sin første solohefte, "Neat Stuff", en vilt blanding som introduserte seriefigurer som «Girly-Girl», «Junior», «Studs Kirby», «The Bradleys», og «Buddy Bradley». Det kom flere utgivelser av dette heftet fram til 1989. "Hate" (1990–1998) er kanskje Bagges mest kjente serie og var populær blant de ungdommene som også likte grunge-rock, kanskje for at serien drev satire med deres egen kultur. Etter at "Hate" ble avsluttet som eget hefte fortsatte Bagge å produsere årlige utgivelser av Hate fram til 2007. "Sweatshop", publisert av DC Comics i 2003, ble produsert, i motsetningen til de tidlige utgavene av "Hate", ved hjelp av en gruppe tegnere. "Sweatshop" handlet ironisk nok om en serietegner som gjorde det stort, men heftet solgte ikke bra og ble avsluttet etter seks utgivelser. I 2002 gjorde Bagge sin egen versjon av Spider-Man for Marvel Comics. Han fulgte den opp med egen serie om Hulk kalt for «The Incorrigible Hulk». Serien ble fullført, men aldri gitt ut da Marvel skiftet ledelse. Hulk kom derimot ut lagt senere i august 2009 i serien "Strange Tales". I tiden 2005–2007 tegnet Bagge på tittelen "Apocalypse Nerd", en serie utgitt av Dark Horse Comics og handlet om to gjennomsnittlige, urbane menn i tiden etter et kjernefysisk angrep på vestkysten av Stillehavet. Tittelen kom i seks hefter og ble fullført i 2007. Fra februar 2009 har det populærvitenskapelige og teknologimagasinet "Discover" trykket Bagges serie «History of Science» som fokuserer på nøkkelfigurer og viktige hendelser fra vitenskapens historie. Han har også fått trykket artikler, illustrasjoner og tegneserier i ulike blader og nettsteder som "suck.com", det libertinske magasinet Reason, humorbladet "MAD", og "Weekly World News". Privat. Bagge lever i dag i Seattle med sin hustru og datter. På fritiden spiller han trommer, gitar og synger i bandet «The Action Suits». Andre medlemmer i gruppa er Eric Reynolds, Andy Schmidt, og produsenten Steve Fisk. Kirkeveien videregående skole. Kirkeveien videregående skole er en videregående skole ved Ullevål sykehus i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Skolen er tilrettelagt for elever med bakgrunn fra rusmisbruk eller elever som har sosiale eller psykiske problemer. Skolen tilbyr undervisning i de seks grunnleggende fagene som gir studieforberedende studiekompetanse. Disse er norsk, engelsk, matematikk, naturfag, historie og samfunnsfag. Kirkeveien er en av tre videregående skoler i Oslo som tilrettelegger for elever med sosiale og psyksiske vansker. De andre er Eikelund videregående skole og Kongsskogen videregående skole. Cavalcade. "Cavalcade" er en Oscar-belønnet amerikansk dramafilm fra 1933 regissert av Frank Lloyd. Hovedrollene spilles av Diana Wynyard, Clive Brook, Una O'Connor og Herbert Mundin. Filmen er basert på et skuespill med samme tittel fra 1931, skrevet av Noël Coward. Filmen ble belønnet med tre Oscar, inkludert for Beste film. Journalist Sven Egil Omdal beskrev den i 2010 på følgende måte: «"Upstairs-downstairs i en tidlig utgave, britisk klasseskille gjennom kriger og depresjon"». Handling. Filmen skildrer familien Marryot og deres tjener Bridges liv fra boerkrigen, hvor Robert Marryot var kaptein og Bridges korporal, da jane Marryot og Ellen Bridges gråtende tar avskjed med sine ektemenn. Senere følger vi familiene til verdenskrigen. Marryot mister begge sine sønner, Bridges datter blir en kjent danserinne og filmen slutter med at Robert og Jane drikker inn året 1933 som to gamle mennesker. Handlingen strekker seg fra 1899 til 1933. Flere historiske hendelser tjener som bakgrunn for filmens handling, inkludert Boerkrigen, Dronning Victorias død, Titanics forlis og Første verdenskrig. Om filmen. "Cavalcade" har fått 64% på Rotten Tomatoes. Filmen ble en stor publikumssuksess og innbrakte rundt $8 millioner på verdensbasis. Produksjonskostnadene var på $1,18 millioner. Den franske filmen "En nasjons hjerte" ("Untel père et fils"), fra 1940, var inspirert av "Cavalcade". På grunn av andre verdenskrig ble denne ikke vist i USA før 1943, og senere i Europa. Priser. "Cavalcade" ble i 1934 belønnet med tre Oscar (beste film, beste kulisser og beste regissør). Den ble i tillegg nominert i klassen «beste kvinnelige hovedrolle» (Diana Wynyard). Mytteriet på Bounty (1935). a> i rollen som Fletcher Christian Charles Laughton i rollen som Kaptein Blight "Mytteriet på Bounty" (originaltittel: "Mutiny on the Bounty") er en Oscar-belønnet amerikansk drama- og eventyrfilm fra 1935 regissert av Frank Lloyd. Hovedrollene spilles av Charles Laughton og Clark Gable. Den er basert på Charles Nordhoff og James Norman Halls roman med samme tittel fra 1932. Både boka og filmen er basert på det kjente Mytteriet på Bounty, som fant sted i 1789. Filmen ble belønnet med Oscar for beste film. Dette var den tredje og mest kjente filmatiseringen av dette mytteriet. Hendelsen har blitt filmatisert filmatisert fem ganger. Handling. I den engelske flåten kommanderer kaptein Bligh på seilskipet Bounty, og er en sann redsel for sitt mannskap. En av hans offiserer Fletcher Christian, gjør tilslutt felles sak med mannskapet, lager mytteri og setter kapteinen fra borde. Om filmen. "Mytteriet på Bounty" har fått så mye som 93% på Rotten Tomatoes og i 1998 rangerte American Film Institute den som nr. 86 over sin liste over de 100 beste filmene i det 20de århundre. Journalist Sven Egil Omdal beskrev den i 2010 på følgende måte: «"Stor dramatikk i Sydhavet. Britisk slaveri og tahitiske fristelser. Clark Gable åpenbart feilplassert"». "Bounty" ble en av de aller mest besøkte filmene i USA i 1935. Det har blitt hevdet at den innbrakte ca 4,5 millioner på verdensbasis, hvorav halvparten i USA alene. Filmen ble innspilt på Fransk Polynesia, Tahiti, det sørlige Stillehavet, samt flere steder utenfor kysten av California. Priser. "Mytteriet på Bounty" ble i 1936 belønnet med Oscar for beste film, og ble nominert i ytterligere syv kategorier. Charles Laughton vant i tillegg prisen som beste mannlige hovedrolle ved New York Film Critics Circle Awards. Emile Zolas liv. "Emile Zolas liv" (originaltittel: "The Life of Emile Zola") er en Oscar-belønnet amerikansk biografisk dramafilm fra 1937 som omhandler den franske forfatteren Émile Zolas liv og virke. Regi er ved William Dieterle. Rollen som Zola spilles av Paul Muni. Den ble belønnet med tre Oscar, inkludert for Beste film. Handling. Zolas liv følges fra han er fattig kunstner til han blir triumfator i Dreyfus-saken, som blir fremstillet i alle sine faser. Da Dreyfus blir gjeninnsatt i hæren, dør Zola av kullosforgiftning i sitt hjem. Handlingen strekker seg fra 1862 til 1902. Om filmen. "Emile Zolas liv" har fått 70% på Rotten Tomatoes. I år 2000 ble den funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry. Journalist Sven Egil Omdal beskrev den i 2010 på følgende måte: «"Flott manus, i respekt for temaet. God film for dem som liker taler"». Den ble forbudt i Frankrike av politiske årsaker. Først i 1952 ble den tillatt vist. Priser. Filmen ble belønnet med tre Oscar (beste film, beste manus og beste mannlige birolle), og nominert i ytterligere syv kategorier. Den ble i tillegg belønnet med prisen for beste film ved New York Film Critics Circle Awards, og Paul Muni vant prisen som beste skuespiller. Du kan ikke ta det med dig. James Stewart og Jean Arthur Edward Arnold i rollen som den rike Anthony P. Kirby "Du kan ikke ta det med dig" (originaltittel: "You Can't Take It With You") er en Oscar-belønnet amerikansk filmkomedie fra 1938 regissert og produsert av Frank Capra. Hovedrollene spilles av James Stewart, Jean Arthur, Lionel Barrymore og Edward Arnold. Den er basert på George S. Kaufman og Moss Harts skuespill "You Can't Take It with You", fra 1936. Filmen ble belønnet med to Oscar, inkludert for Beste film. Regissør Frank Capra ble tildelt sin tredje strake Oscar for denne filmen. Handling. Alice (Jean Arthur), den eneste «normale» medlem av den eksentriske Sycamore-familien, blir forelsket i Tony Kirby (James Stewart). Hans velstående bankmannfar, Anthony P. Kirby (Edward Arnold), og hans snobbete mor (Mary Forbes), misliker imidlertid dette forholdet. Kirby-familien inviteres til middag hos familien Sycamore, men ting går ikke helt som Alice hadde håpet. Forskjellen mellom de to familienes livsstil og mentalitet kommer for alvor til syne under besøket. Det forelskede paret blir årsaken til at deres meget forskjellige familier gjenoppdager de enkle gleder i livet. Om filmen. Filmen har fått så mye som 96% på Rotten Tomatoes. Journalist Sven Egil Omdal beskrev den i 2010 på følgende måte: «"Regissøren Frank Capra håvet inn oscars i 30-årene, her med en glimrende spilt komedie"». Filmen innbrakte $5,3 millioner på verdensbasis (rentals). Fire TV-filmer (1945, 1947, 1979 og 1984) og to TV-serier (1978 og 1987). Priser. Filmen ble belønnet med to Oscar (beste film og beste regissør). Den ble nominert i ytterligere fem kategorier. Rebecca (film). "Rebecca" er en Oscar-belønnet amerikansk psykologisk thriller fra 1940 regissert av Alfred Hitchcock. Hovedrollene spilles av Laurence Olivier, Joan Fontaine og Judith Anderson. Filmen er basert på Daphne du Mauriers roman "Rebecca" fra 1938 og ble belønnet med to Oscar, inkludert for Beste film. Dette var den første filmen som Hitchcock lagde i USA. Handling. Filmen handler om en ung og uskyldig kvinne (Joan Fontaine), som etter kort tids bekjentskap gifter seg med den mystiske millionæren Max de Winter (Laurence Olivier) – for deretter å bli ført til godset Manderley. Over dette storslagne hjem hviler skyggen av Winters nylig avdøde kone, Rebecca. Hennes ånd holdes levende av den ondsinnede husholdersken fru Danvers (Judith Anderson). Hun kommer raskt i opposisjon til Winters nye kone - og det blir etterhvert klart at husholdersken har til hensikt å drive henne inn i den samme sinnssykdom som Rebecca led av. Om filmen. Verken i boka eller i filmen navngis noen gang heltinnen, en detalj som bidrar til den følelsen av underliggende, fryktelig uvisshet Hitchcock så glimrende maner fram i sine filmer. Han var en stor historieforteller. Samtidig en mann med nok menneskelig innsikt til å forstå mangslungne, menneskelige lidenskaper. I filmen framstilles den mannlige hovedpersonen Mr. de Winter som mykere, hyggeligere og mer sjarmerende enn i boka. I tillegg har filmskaperne gjort visse grep for å framstille forholdet mellom ekteparet som mindre dysfunksjonelt enn i boka. "Rebecca" har fått så mye som 100% på Rotten Tomatoes. VGs anmelder gav den mye ros i 1946: «"Rollebesetningen er fremragende, Laurence Olivier og Joan Fountaine har de ledende roller, og særlig hun leverer en førsteklasses prestasjon. Fotograferingen er usedvanlig dyktig utført. Hitchcock kan dette med vinkler og perspektiv"». Journalist Sven Egil Omdal beskrev den i 2010 på følgende måte: «"Den gotiske stemningen i de tunge engelske interiørene i herskapshuset Manderley i Cornwall hvor enkemannen Maximilian de Winter (Oliver) tar sin unge, nye kone (Fontaine) utnyttes mesterlig av Hitchcock. Slutten er ren nytelse i thrillerkunst"». Aftenbladets redaksjon kåret den i 2010 til den nest beste Oscar-vinnende film på 1940-tallet. Dagblad-journalist Eirik Alver skrev følgende i 2007: «"Hitchcocks første amerikanske film, fra 1940 er utvilsomt en av hans beste. Dette er klassisk Hollywood på sitt beste. En stjernespekket rolleliste, nydelig fotografering, stemningsfull musikk - og et mysterium som sakte rulles opp. Tempoet er så rolig at det gir god mulighet til å la den gufne stemningen riktig synke inn. Olivier og Fontaine var de største stjernene, men det er Judith Anderson i rollen som husholdersken Mrs. Danvers som gjør størst inntrykk"». Priser. Filmen ble belønnet med Oscar for beste film og for beste foto. Den ble nominert i ytterligere ni kategorier. Alain Robert. Alain Robert (født Robert Alain Philippe 7. august 1962) også kjent som «Spiderman» er en fransk klatrer. Han har klatret flere av verdens største og kjente bygninger, og bruker ingen form for sikring, tau eller andre hjelpemidler, kun hender og føtter. Han har klatret over 70 skyskrapere over hele verden, inkludert Empire State Building, Willis Tower og Petronas Towers. Han har også klatret andre byggverk, som Eiffeltårnet og Golden Gate Bridge. Siddis trim og turnforening. Siddis Trim og Turnforening er en turnforening i Stavanger i området siddis. Turnklubben trener både på St. svithun vgs og i Turnhallen i Stavanger. Turnklubben ble stiftet i 2004 og har økt antall turnere hvert år. Turnforeningen har både konkurranseturnere, aerobic-grupper, barnegym og Turnskole. Mange talenter i turnklubben. Dr. Knudtzons vei (Larvik). Dr Knudtzons vei er ei gate i Larvik. Den strekker seg fra Parkveien til Wergelands vei nederst på Nanset. Langs gaten er enkelte av Farris Bads villaer fra slutten av første verdenskrig beliggende. De var oppkalt etter nasjoner, som Villa Fennia, Villa Russia, Villa Svea, Villa Danica samt farger, som Villa Blanca og Villa Rubra. Villaene var oppført i hva en kan betegne som nasjonalromantisk stil, delvis med mansardtak (brutte takflater) samt forskjellig utformede vindusarker. Arkitektfirma var Morgenstierne & Eide, som også stod bak Farrisfabrikkens bygning. Bare tre av dem er bevart i dag. Olha Saladukha. Olha Valerijivna Saladukha (ukrainsk: Ольга Валеріївна Саладуха), født 4. juni 1983 i Donetsk) er en ukrainsk trestegutøver. Hun har deltatt i VM både for ungdom, junior og senior, og har EM-gull i tresteg. Karriere. Allerede som junior hadde hun gode resultater, og ble nummer fem i Junior-VM 2002. Hennes første internasjonale medalje vant hun på Sommer-Universiaden 2005 i Izmir, der hun hoppet 13,96 meter, som ga andreplass bak kinesiske Wang Hing, og to år senere vant hun på Universiaden i Bangkok med 14,79 m. Under EM i Göteborg i 2006 fikk hun fjerdeplass med 14,38 meter, og var 0,64 meter bak bronsevinneren Anna Pjatych. De neste årene fikk hun bl.e. syvende plass under VM 2007 i Osaka, sjetteplass i VM innendørs i Valencia i 2008, og en niendeplass i Sommer-OL 2008 i Beijing. I 2008 forsvarte hun også sin ukrainske mesterskapstittel i tresteg med 14,84 meter, som var ny personlige rekord. Saladukha var ikke aktiv i 2009, men konkurrerte igjen i 2010. Under EM i Barcelona vant hun gull med 14,81 meter, 0,25 m foran den italienske Simona La Mantia. Indigo Aviation. Indigo Aviation var et lite flyselskap i Tanzania. Indigo Aviation ble startet i juni 2009 med en enkel Douglas DC-3 Dakota med en daglig flyvning fra Pemba via Zanzibar til Dar es-Salaam. Senere på året 2009 fikk selskapet ytterligere en Dakota. I januar 2010 ble Pemba tatt av destinasjonskartet og rutenettet utvidet med flyvninger to ganger i uken til Iringa, Mbeya, Lindi og Mtwara. Selskapet hadde store driftsproblemer og måtte sommeren 2010 innstille alle flyvninger. FredagsBirken. FredagsBirken er et sykkelritt i terrengsykling som fra 2008 arrangeres hvert år fra Rena til Lillehammer. Traseèn er den samme som til det ordinære Birkebeinerrittet – 94,6 km med start i Rena sentrum og målgang utenfor Håkons Hall på Lillehammer. FredagsBirken ble etablert fordi det ordinære Birkebeinerrittet ble fulltegnet med 16500 deltagere. Øydansk. Øydansk er en familie med danske dialekter, som tales av folk på Sjælland, Fyn og på øyene omkring i sør. Øydansk deles inn i de tre hoveddialektene sjællandsk, fynsk og københavnsk. Ordene "ikke også" på riksdansk, blir på fynsk uttalt [égos], mens det på sjøllandsk heter [ikk']. På københavnsk uttales det både [ikk'] og [ing']. Broadnet Norge. Broadnet Norge AS er en av Norges største leverandører av bredbåndsløsninger til bedriftsmarkedet. Selskapet ble opprettet i 2000 og startet kommersiell virksomhet i mars 2001. Broadnet har de fire produktområdene Internett, Telefoni, Ethernet og fiber, og kjennetegnes ved et kraftig fokus på Ethernet i sitt landsomfattende nett. Broadnet eies i dag av Ventelo. Broadnet leverer også DSL til privatkunder. Broadnet jobber aktivt i Norge og internasjonalt for å bygge kjennskap om Ethernet og Carrier Ethernet. Broadnet ble første norske medlem av det verdensomspennende Metro Ethernet Forum (MEF) i 2009, og tok initiativ til etablering av Norsk Ethernet Forum (NEF) i 2010. Broadnet Norge ble i 2012 en del av Broadnet AS. Broadnet har ca. 60 000 privatkunder på DSL. Naju. Naju ("Naju-si") er en by i provinsen Sør-Jeolla i Sør-Korea. Gwangyang. Gwangyang ("Gwangyang-si") er en by i provinsen Sør-Jeolla i Sør-Korea. Den nye Yi Sun-sin-brua knytter byen sammen med Yeosu, og skal etter planen åpne i mai 2012. Suncheon. Suncheon ("Suncheon-si") er en by i provinsen Sør-Jeolla i Sør-Korea. Byen er åsted for arrangementet International Garden Exposition Suncheon Bay Korea 2013 mellom 20. april 2013 og 20. oktober 2013, som nærmere bestemt går av stabelen rundt Suncheonbukta. Muan. Muan ("Muan-gun") er et fylke i provinsen Sør-Jeolla i Sør-Korea. Yeosu. Yeosu ("Yeosu-si") er en by i provinsen Sør-Jeolla i Sør-Korea. Byen skal være vertskap for verdensutstillingen i 2012. Den nye Yi Sun-sin-brua knytter byen sammen med Gwangyang, og skal etter planen åpne i mai 2012. 15. januar 2007 ble det i en grop som ble benyttet til gravsted fra Jeulmun keramikk perioden 2000 f.kr. funnet skjeletter av to mennesker som omfavner hverandre i døden. Funnet ble gjort i Ando-ri. Mokpo. Mokpo ("Mokpo-si") er en by i provinsen Sør-Jeolla i Sør-Korea. Byen er endeholdeplass for høyhastighetsbanen Korea Train Express, som går mellom Mokpo, Seoul og Busan. Simona La Mantia. Simona La Mantia (født 14. april 1983 i Palermo) er en italiensk trestegutøver. Hun har deltatt i både VM og OL, og hun har vunnet EM-medaljer i tresteg i U23-klassen og som senior. Karriere. Hennes første internasjonale medaljer vant hun U23-EM i friidrett, der hun vant sølv i tresteg i 2003, og gull i 2005. Hun deltok i OL 2004, og kom på syvendeplass i kvalifiseringen, og gikk dermed ikke videre til finalen. Akkurat det samme som skjedde i VM 2005. Hun slet med skader de neste årene, men var tilbake i form i mai 2010, da hun hoppet over 14 meter for første gang på fire år. Hun vant sølv under EM i friidrett 2010 i Barcelona. Hennes personlige rekord er 14,69 meter, oppnådd i mai 2005 i hjembyen Palermo. I tillegg har hun 6,48 meter i lengdesprang. Et velskapt pikebarn. «Et velskapt pikebarn» er et skillingstrykk Alf Prøysen samlet inn til sin visespalte i Magasinet for Alle, årgang 1954-1955. Hvem som har skrevet visen er ukjent, men det oppgis av den synges på melodien til «Hjalmar og Hulda». Visa er også tatt med i samlingen De gamle visene med Alf Prøysen, utgitt på Forlaget For alle i 1972. Teksten. 1."Jeg heter Sofie og er atten år og folk siger at jeg er skjønn men jeg er kun fattig og arv jeg ei får dog hørte jeg Frederiks bønn. Han elsket meg høyt og jeg elsket ham atter, men så blev han kold ja thi rikmannens datter hun syntes ham bedre jeg hadde ham tapt dog visste jeg hvordan den annen var skapt. 2.Jeg ga meg i tjeneste hos henne snart en morgen da hun lå og sov, så samlet jeg alt det forlorne i fart til Frederik jeg gikk med mitt rov, jeg sagde: Se her er din kjærestes tenner, her er hennes barm, kun for deg visst den brenner vel er den av vatt men du bedre forstår det hele når du kan se hennes hår. 3.Her er hennes hofter og leggene her, popoen av gummi ta den, og hva der tilbake av skjønnheten er, det ligger der hjemme min venn. Nei vel er jeg fattig men kroppen er ekte og hjertet er ærligt det kan du ei nekte så kysset han meg og fik atter meg kjær deg tar jeg Sofie det vet jeg hva er. Bjørnar Olsen. Bjørnar Julius Olsen (født 1958) er en norsk arkeolog. Han tok magistergrad i arkeologi ved Universitetet i Tromsø i 1984. Han var så gjesteforsker ved Universitetet i Cambridge 1985-86, førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø fra 1988, professor i arkeologi samme sted fra 1994. Han har deretter vært gjesteforsker i kortere perioder ved University College London i 1997-98, og ved Stanford University i 2003 og 2007-08. Han har vært i redaksjonen for flere arkeologiske publikasjoner, og ved en rekke sentrale akademiske komiteer, bl.a. fagkomite for humaniora ved Norges Forskningsråd og han er styremedlem ved Senter for samiske studier. Olsen er spesialist i teoretisk arkeologi og nordskandinavisk forhistorie, helst vedrørende steinalderen, og har bl.a. markert seg strekt innenfor samisk forhistorie. Limbo (film). "Limbo" er en norsk dramafilm, skrevet og regissert av Maria Sødahl. Filmen er fra et såkalt expatriate-miljø på Trinidad, tilknyttet oljevirksomhet, og plassert på 1970-tallet. Hovedpersonen Sonia reiser med barna fra Norge til Trinidad, hvor ektemannen Jo er utstasjonert i oljebransjen. Overgangen fra en norsk 70-tallshverdag, til et liv som oljehustru på en tropisk øy i Karibia blir både spennende og krevende. Liljan ut i dalen. «Liljan ut i dalen» er et gammelt skillingstrykk. Alf Prøysen sang den inn på plate i sin tid, og han presenterte den også i sin visespalte i «Magasinet for alle» årgang 1954-1955. Den er også tatt med i samlingen De gamle visene med Alf Prøysen, utgitt på Forlaget For Alle i 1972. Opprinnelsen til denne skillingsvisen oppgis ikke, annet enn at teksten forteller at den er skrevet av en Anton Nilsson fra Värnamo. Teksten. 1.Det vokste opp en lilja ut i dalen, Jeg stansede og så på denne ternan til tårene på mine kinner randt. 2.Men fader og min moder ere døde, og de levnede så lite efter seg, og derfor må jeg henge i å træle for ei at traske vandringslivets vei. 3.Ja mange haver rikdom her i verden, som perler og det rødeste gull, de får dog intet annet etter døden enn svøbeklut og tre skuffer muld. 4.Se Lasarus han var jo så fattig han levde nok i verden med stor trang han fikk nok ingen kostelig begravelse men englene i himmelen de sang. og derfor må hun søke seg en annen en en annen en som rikdommen har. 6.Nu går jeg og tenker kun på henne thi hun sto mitt hjerte like nær, fattigst ble jeg først på denne jorden da jeg mistet den jeg evig holder kjær. 7.Om nogen av eder ønsker vite, så er det Anton Nilsson ifrån Värnamo Tolv-tall visa. «Tolv-tall visa» er et skillingstrykk Alf Prøysen samlet inn til sin visespalte i «Magasinet for Alle», årgang 1954-1955. Han skriver i omtalen av visa at «den er en lærebok for visediktere». Skillingsvisen er også tatt med i samlingen De gamle visene med Alf Prøysen, utgitt på Forlaget For alle, i 1972. I Sverige kalles denne visa også for «Husförhörsvisan», og den utkom første gang som skillingstrykk i 1701. Den finnes i mange varianter over hele Europa, og kan føres tilbake til middelaldersk latinsk tekst. Melodien variere veldig. Teksten. 1.En vise vil vi sjunge om nogle skriftens tall og det med munn og tunge som I nu høre skal. Dens kraft og innehold hva den har inn at være den går fra ett til tolv. 2.En Gud allting regjerer, en tro, et salig håp, en Jesu frelser kjære, et livsens ord, en dåp. En himmel med behag, en sol verden opplyser, 3.To mennesker Gud gjorde, to lovens tavler var, to testament i ordet, to lys på himmelen klar. To navne Jesus Krist, to naturer uti Kristo 4.Tre engler ut i Sodom, tre artikler i troen er tre personer ut i Guddom, tre patriarker kjær. Tre vise av Østerland, tre kvinner ut til graven fire er årets tider, fire profetier stor, fire vinde om året er, fire elementer, 6.Fem ere de mosebøker, fem sinde mennesker har, fem ere lærestykker, fem Kristi vunder var. Fem brød, fem tusen mann, fem jomfruer de kloke 7.Seks stenkar ut i Kana, seks arbeidsdager vi har, seks dager de sankede manna, seks timer mørket var. Seks alen Goliat sterk, seks dage Gud han skapte 8.Syv ord monne Jesus tale, syv bønner i Fader Vår syv dager i uker alle, syv verdens undere stor. Syv fulle aks opprandt, syv år de templet bygde 9.Åtte sjele Gud priste i Noas ark på vann åtte saligheter visste Kristus vår frelser sann For oss stor smerte bar, åtte dager av alder, 10.Ni slet Jesum med stor møye ropte høyt så jammerlig ni slet Jesum også døde, oppga ånden ynkelig. Ni ting priser Sirak, ni hundre år Adam levde 11.Ti plager Gud utsendte over Farao med skjel, ti spedalske bleve renset av Kristus Guds sønn selv. Og straks helbredet gjort, ti jomfruer omtales, ti ere de Guds bud i ord. 12.Elleve i urtegården forlot deres Frelsere, elleve satt ved bordet da Jesus lot seg se. Efter han oppstanden var elleve bestandig bleve 13.Tolv vare de små profeter, tolv Israels stammer var, tolv vare Jesus apostler, tolv måneder i hvert år. Tolv tusen beseglede, tolv ere dagens timer, 14.Nu vilde vi herved ende vår vise med disse tall, Gud oss sin nåde sende, når vi bortvandre skal, Og give oss himmelrik, at vi hannem love og prise Colbjørnsens gate (Larvik). Colbjørnsens gate er ei gate på Torstrand. Den strekker seg fra Torstrand torg og ender ut i Schleppegrells gate. Opprinnelig skapte den en del av grensen mellom det gamle Torstrand og Torstrandsmoen, som ble gjenstand for regulering i 1854. Gaten utgjorde også en del av den gamle veien til Vestre Halsen. Vivestad. Vivestad er ei bygd og et sogn i Re kommune i Vestfold. Bygda ligger 30 km nord for Tønsberg og 10 km sør for Hof langs riksvei 312. I Vivestad ligger fotballbanen Kjærsmyra og samfunnshuset Sagatun som blant annet benyttes av et aktivt idrettslag og ungdomslag. I august hvert år arrangerer lagene i Vivestad et høstmarked. Vivestad Høstmarked blir hvert år besøkt av rundt 6500 mennesker. Myrafestivalen blir også arrangert i Vivestad i mai hvert år. Vivestad, sogn i Re kommune, Vestfold, lengst nordvest i kommunen, 395 innbyggere (2010). Landskapet domineres av skogkledde åser vekslende med nord-sørgående daldrag med marin leire i dalfyllingene. Berggrunnen består hovedsakelig av Oslofeltets dagbergarter. Næringslivet i Vivestad domineres av jord- og skogbruk. I perioden 2001-2010 har Vivestad hatt en folketilvekst på 6 %, mot 10 % for kommunen som helhet. Vivestad kirke er en trekirke fra 1914. Til kirken hører altertavle, prekestol og døpefont fra 1600-tallet. DS «Quest». DS «Quest» var ei norsk polarskute som ble bygget i Risør i 1917. Hun ble benyttet på Ernest Shackletons ekspedisjon til Antarktis i 1921–1922, kalt Quest-ekspedisjonen eller Shackleton–Rowett-ekspedisjonen. «Quest» forliste utenfor Newfoundland i 1962, men hele besetningen ble berget. Historie. Skuta ble bygget i 1917 ved Erik Lindstøls båtbyggeri i Risør for hvalfanger Morten Andreas Ingebrigtsen fra Høvik/Aukra ("K-13-K"). Den veide 204 tonn og het fra starten «Foca I». Den drev med fangst av hval og sel, og ble også utleid til Store Norske Spitsbergen Kulkompani på Svalbard. Ernest Shackleton kjøpte inn «Foca I» i 1921 for bruk som ekspedisjonsskip på Shackleton–Rowett-ekspedisjonen til Antarktis. Fartøyet ble ombygget i Southampton under ledelse av Frank Worsley og omdøpt til «Quest» av Lady Shackleton. «Quest» seilte fra London 17. september 1921 og nådde Grytviken på Sør-Georgia 4. januar 1922. Dagen etter døde Shackleton av hjerteproblemer om bord i skuta. Ekspedisjonen fortsatte med Frank Wild som leder, men «Quest» viste seg dårlig egnet i det antarktiske farvannet og var ikke i stand til å trenge gjennom pakkisen. I 1924 kjøpte Schjelderups Sælfangstrederi A/S i Bodin «Quest» ("N-94-BN"), og hun ble ført av den berømte skipper Ludolf Schjeldrup etter at båtbygger Johan Drage hadde fjernet Shackletons kabin. Året etter lette den etter «Anni I» og «Teddy» ved Grønland, i 1928 etter Umberto Nobiles savnede nordpolsekspedisjon med luftskipet Italia. Mellom 1925 og 1930 hadde den avtale med Bennett Reisebyrå om årlige cruise til Frans Josefs land, Spitsbergen og Øst-Grønland. Hun fortsatte som ekpsedisjonsskip, først for British Arctic Air Route Expedition ledet av Gino Watkins, senere for greven Gaston Micard som lå på Øst-Grønland 1932–36. I 1939 ble hun innkjøpt av Ivar Austad i Tromsø ("T-24-T") og gikk prompte til Newfoundland, der hun gjorde en stor fangst sammen med DS «Selis». Under andre verdenskrig gikk hun i flere konvoier for Nortraship over Atlanterhavet, og opererte sågar minesveiper. I juni 1942 skulle hun delta i Operasjon Fritham II, men dette oppdraget ble avblåst. Eierne fikk den tilbake sommeren 1946. Skipper nå var Ingvald Johannesen frem til 1958, da Ludolf Schjeldrup igjen overtok. Hun ble ombygd ved Gravdal Skipsbyggeri i Sunnhordland (252 brt, 120 fot, 660 hk Deutz i 1956). Med Ingvald Johannesens sønn Olav som skipper forliste den med 5 200 skinn utenfor Newfoundland den 5. mai 1962 i posisjon. Hele besetningen ble berget av «Polarfart». Shackletons kabin er utstilt i Saltdal. Skipet er avbildet på frimerker fra Sør-Georgia, Ascension og Tristan da Cunha, for alles vedkommende i forbindelse med 50-årsminnet for Shackleton–Rowett-ekspedisjonen i 1972. Amtmann Michelets vei (Larvik). Amtmann Michelets vei er ei gate på Nanset. Den strekker seg fra Skogveien og munner ut i Gamle Kongevei. Carl Johan Michelet var amtmann i Jarlsberg og Larvik 1882-1902. Under hans embetsperiode ble amtmannsetet flyttet fra Larvik til Tønsberg. Kristian Fredriks vei (Larvik). Kristian Fredriks vei er ei gate i Larvik. Den strekker seg fra Dronningens gate til Greveveien/Herregårdsbakken og ble bygget gjennom nødarbeid i 1922 som ny forbindelse mellom Torstrand og Hovedbyen. I fjellveggen på høyre side ovenfor innkjørselen til Furubakken psykiatriske sykehjem finnes en innskrift til ære for grev Ulrik Frederik Gyldenløve. First 28. First 28 er en seilbåt på 28 fot produsert av franske Benetéau. Produksjonen ble startet i 1980 og avsluttet i 1982. I løp av perioden ble det produsert 600 eksemplar. Den ble levert med både mastheadrigg og brøkdelsrigg. Brøkdelsriggen ble utrustet med lensetakler. Interiør. Til babord for inngangen til kahytten ligger pentry med en liten vask, en isolert boks og en komfyr med to gassbluss. I salongen er det et sammenleggbart bord og to langsgående benker som også brukes som køyer. Sofaen på babord kan trekkes ut og lages til en dobbelkøye. Til styrbord for inngangen er navigasjonsbordet og akter om dette en stikkøye. I baugen har den en forpigg med to køyer og et toalett mellom forpigg og salong. Tyskland under Sommer-OL 1964. Tyskland under Sommer-OL 1964. 375 sportsutøvere fra Tyskland, både fra Vest-Tyskland og Øst-Tyskland, deltok i flere sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Tyskland ble fjerde beste nasjon med ti gull-, tjueto sølv- og atten bronsemedaljer. Stuperen Ingrid Engel-Krämer var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Ferdinand IV av Det tysk-romerske rike. Ferdinand IV (født 8. september 1633, død 9. juli 1654) var sønn av Ferdinand III og av den habsburgske slekt. Han ble samkonge av Böhmen med sin far i 1646, og i 1647 også samkonge i Ungarn, og i 1653 ble han valgt til konge av romerne – arving til det tysk-romerske rike. Han døde i midlertid før faren, og hans yngre bror Leopold 1 ble arving til de østerrikske arveland. Huitfeldts gate (Larvik). Huifeldts gate er ei gate på Torstrand. Den strekker seg fra Strandgata og ender ut i Alfr. Andersens gate. Bugges gate (Larvik). Bugges gate er den venstre av de tre langgatene på Torstrand. Den starter fra Dronningens gate, øst for jernbaneundergangen, og munner ut i Unnersbugata. Jens Nielsen (dødsdømt). Jens Nielsen (født 21. november 1862, død 8. november 1892 i Horsens) var den siste dansken som ble henrettet for en forbrytelse begått i fredstid. Han ble henrettet ved halshugging. Nielsen ble satt i fengsel sommeren 1884 for å sone en straff på 16 år. I fengselet prøvde han to ganger å drepe fengselsbetjenter; muligens fordi han ikke holdt ut å sitte innesperret. Han ble dømt skyldig av underrett, overrett og høyesterett, som alle tre dømte ham til døden. Klokken 07:15 den 8. november 1892 ble han halshugget av skarpretteren Theodor Seistrup i Horsens statsfengsel. Melodi Grand Prix junior 2005. Melodi Grand Prix junior 2005 var en musikkonkurranse for barn mellom åtte og 15 år. Vinneren ble Malin med sangen «Sommer og skolefri». Hun fikk representere Norge i Junior Eurovision Song Contest 2005 i Belgia. Programlederne var Nadia Hasnaoui og Stian Barsnes Simonsen. Jorun Stiansen og Wig Wam sto for pauseunderholdningen. __TOC__ Deltakere. Det var 10 deltakere, tre band, to duoer og fem soloartister. Det var et mangfold av sjangere, blant annet ska, hiphop, ballader og pop. Temaene var også mange, deriblant vennskap, mobbing og kjærlighet. De fire med flest stemmer etter første runde gikk videre til superfinalen. Superfinalen. I superfinalen møttes de fire deltakerene som fikk mest stemmer av publikum i runde én. Bemerkeslesverdig var tre av de fire deltakerne fra Trøndelag, og det var også disse som tok de tre øverste plassene. Seiersordenen (Sovjetunionen). Seiersordenen (russisk: Орден «Победа») er en sovjetisk, militær fortjenstorden innstiftet 8. november 1943 av presidiet i Det øverste sovjet. Ordenen ble tildelt for den aller fremste militære ledelsesinnsats under andre verdenskrig. Seiersordenen har én klasse og rangerte som den øverste militære orden i Sovjetunionen. Den ble bare tildelt 17 personer, hvorav fem var utlendinger. Insignier. Ordenstegnet for Seiersordenen er en kostbart utstyrt femtagget stjerne i platina, besatt med fem rubiner og 174 diamanter. Rubinene danner en rød, femtagget stjerne, omgitt av en bord diamantbesatt bord og med diamantbesatte grupper av stråler i vinklene. Midtmedaljongen er i lys blå emalje og bærer et motiv i gull med Leninmausoleet foran et parti av Kreml med Spasskaja-tårnet og den røde stjerne øverst. Motivet er flankert av en eikegren og en laurbærgren, begge diamantbesatte. Initialene «СССР» er plassert i en bue øverst, innskriften «ПОБЕДА» ("seier") i en bue nederst. Ordenstegnet har en høyde på 7,1 cm og en bredde på 6,8 cm. Diamantene i ordenstegnet er på til sammen 16 karat, mens hver av rubinene er 5 karat. Avisen "Aftenposten" anslo i juli 1945 verdien av et ordenstegn til 300 000 norske kroner. Båndstripen for Seiersordenen er satt sammen av fargene i båndstripene for andre sovjetiske ordener: Rødt fra Leninordenen, grønt fra Suvorovordenen, blått for Kutuzovordenen, lys blått fra Bogdan Khmelnytskij-ordenen, mørk rødt fra Aleksander Nevskij-ordenen og oransje og svart fra Storhetsordenen. Fargene er adskilt med smale hvite striper. Tildeling. a> med utmerkelser på uniformen. Ordenstegnet for Seiersordenen ses nederst til høyre a> fikk ordenen to ganger. Her fra et sovjetisk frimerke utgitt i 1980 ble tildelt Seiersordenen 31. mai 1945 for erobringen av Estland. Ordenstegnet for Seiersordenen ses under medaljerekken til høyre a> i Frankfurt a.M. under overrekkelses-seremonien. Zjukov fikk selv ordenen to ganger Seiersordenen ble tildelt for fremragende lederskap på øverste nivå ved ledelse av kampoperasjoner på en eller flere fronter, der disse operasjonene ga seier til Den røde hær. Ordenen ble i forbindelse med andre verdenskrig kun tildelt 16 personer. Tildelingene fant sted fra april 1944 til september 1945. De sovjetiske mottagerne var alle, bortsett fra én, marskalker av Sovjetunionen. Tre personer ble tildelt ordenen to ganger: Josef Stalin, Georgij Zjukov og Aleksandr Vasilevskij. De fem utenlandske mottagerne av Seiersordenen representerte de ledende militære fra Sovjetunionens viktigste allierte USA og Storbritannia, samt Polen, Jugoslavia og Romania. Mottagernes navn er innskrevet på en minneplate oppsatt i Kremlpalasset i Moskva. En 17. tildeling, til Leonid Brezjnev, ble foretatt i 1978, men kansellert etter hans død da man fant at han ikke oppfylte vilkårene for tildeling. Sovjetiske mottagere. Tildelt Seiersordenen 10. april 1944 for erobring av det østlige Ukraina. Tildelt ordenen for andre gang 31. mai 1945 for å ha inntatt Berlin. Tildelt Seiersordenen 10. april 1944 for erobring av det østlige Ukraina. Tildelt ordenen for andre gang 19. april 1945 for planlegging av militæroperasjoner og koordinering av frontene. Tildelt Seiersordenen 10. april 1944 for erobring av det østlige Ukraina. Tildelt ordenen for andre gang 26. juni 1945 for seieren over Tyskland. Tildelt Seiersordenen 30. mars 1945 for erobringen av Polen og for å ha krysset Oder. Tildelt Seiersordenen 30. mars 1945 for erobringen av Polen. Tildelt Seiersordenen 26. april 1945 for erobringen av Østerrike og Ungarn. Tildelt Seiersordenen 26. april 1945 for erobringen av Østerrike og Ungarn. Tildelt Seiersordenen 31. mai 1945 for erobringen av Estland. Tildelt Seiersordenen 4. juni 1945 for planlegging av militæroperasjoner og koordinering av frontene. Tildelt Seiersordenen 4. juni 1945 for planlegging av militæroperasjoner og koordinering av frontene. Tildelt Seiersordenen 8. september 1945 for fremgangsrik ledelse av troppene i krigen mot Japan. Utenlandske mottagere. Tildelt Seiersordenen 4. juni 1945 for fremragende resultater i ledelsen av overordnede kampoperasjoner som ledet til de allierte seier over Tyskland. Tildelt Seiersordenen 5. juni 1945 for fremragende resultater i ledelsen av overordnede kampoperasjoner som ledet til De forente nasjoners seier over Tyskland. Tildelt Seiersordenen 6. juli 1945 for modig innsats i bruddet mellom Romania og Tyskland og for å ha gått i allianse med De forente nasjoner på et tidspunkt da Tysklands nederlag ennå ikke var klart. Tildelt Seiersordenen 9. august 1945 for fremragende innsats i organiseringen av Polens væpnede styrker og for fremgangsrik ledelse av den polske hær i det avgjørende slag mot den felles fiende, Tyskland. Tildelt Seiersordenen 9. september 1945 for fremragende resultater i omfattende kampoperasjoner som bidro til De forente nasjoners seier over Tyskland. Sophie Crumb. Sophia Violet Crumb (født 27. september 1981) er en amerikansk tegneserietegner. Hun er datter av undergrunnstegnerne Robert Crumb og Aline Kominsky-Crumb. Liv og karriere. Sophie Crumb vokste opp i Winters, en liten jordbrukslandsby i Californias Central Valley hvor hennes foreldre bosatte seg for å unnslippe det urbane livet i San Francisco. I 1990 var Robert Crumb desillusjonert over amerikansk kultur og bekymret over dens negative påvirkninger på deres 9 år gamle datter Sophie, og familien flyttet utenlands til Sauve, en enda mindre jordbrukslandsby i sørlige Frankrike. I Frankrike fullførte Sophie videregående skole og dro videre for å studere akrobatikk og klovneri ved en fransk sirkusskole. Senere ble hun tattovør og lærer i engelsk. Engelsk snakker hun for øvrig med en svak fransk aksent. Gjennom hele barndommen leste Sophie naturlig nok tegneserier, også sine foreldres serier, og hun begynte selv å uttrykke seg i seriemediet. Allerede tidlig i tenårene samarbeidet hun med foreldrene om en tegneserie som handlet om familien Crumb som ble utgitt i samlingen "The Complete Dirty Laundry Comics" (Last Gasp, 1993). Andre serier som hun tegnet som barn ble trykket i foreldres avantgardistiske seriemagasin "Weirdo". I filmen "Ghost World", regissert av Terry Zwigoff som i 1994 gjorde dokumentarfilmen "Crumb", er det Sophie Crumb som har gjort tegningene til filmens hovedfigur Enid. Filmen er basert på en tegneserie av Daniel Clowes. Hensikten er at tegningene til den unge hovedfiguren i filmen faktisk også er et sant uttrykk for en ung pikes tegninger. Som ung voksen har hun tegnet to utgaver av et hefte kalt "Belly Button Comix", utgitt samtidig i Europa og USA av henholdsvis det hollandske forlaget Oog & Blik, og amerikanske Fantagraphics Books. Seriene består av livlige, selvbiografiske serier om ung kjærlighet, mobiltelefoner og seksuell frustrasjon, hver fortelling tegnet i ulike stiler, og trykket i to fargetoner. Hennes uttrykk er ekspressivt og figurativt med skravert modellering, ikke helt ulik farens stil. I et intervju bransjetidskriftet "The Comics Journal" #274 diskuterte hun emner som hjemløshet og kvalene å unnslippe skyggen fra sin berømte far. Hennes nyeste verk, per august 2010, er "Evolution of a Crazy Artist", utgitt av W.W. Norton i 2010, og er en form for utklippsbok framfor seriehefte. E.S.P.. "E.S.P." er den første EP-en til det norske bandet 22. EP-en ble utgitt 22. august 2008 på CD og hvit vinyl. Den inneholder fem spor fremført av 22, men består totalt av tjueto spor, hvorav seksten av dem er stillhet og utgjør totalt 44:22. Kenneth Kapstad spilte inn trommene ettersom tiden ikke strakk til for opprinnelige trommeslager Andreas Kjøl Berg. Siri Mork. Siri Mork (født 28. oktober 1992 i Steinkjer) er en norsk fotballspiller fra Steinkjer i Nord-Trøndelag. Hun spilte for Egge før hun dro til toppserielaget Trondheims-Ørn i 2010. Hun er blitt brukt på mange ulike posisjoner på banen, men har gjort seg mest bemerket som spiss. Mork har landskamper på aldersbestemte lag for Norge. Hun impornerte på prøvespill for Trondheims-Ørn og til slutt fikk hun kontrakt. Weirdo (magasin). Weirdo var et avantgardistisk tegneseriehefte bestående antologi av ulike tegnere som ble opprettet av Robert Crumb og utgitt av forlaget Last Gasp i tiden 1981 til 1993. Crumbs egne røtter fra undergrunnstegneserier, og mange av de tegnere som ble publisert i "Weirdo" hadde samme bakgrunn, men bladet var ment som et kunstnerisk mer ambisiøst alternativ enn mange undergrunnsserier tradisjonelt var, og "Weirdo" er derfor å anse som et overgangsfenomen til undergrunnens avløser, alternative serier, særlig med tanke på de mange nye tegnere som ble introdusert via "Weirdo". "Weirdo" tjente også som et motpunkt til det samtidige seriemagasinet "RAW" hvor førstnevnte var å betrakte som «low art» kontra RAWs mer kunstferdige format og innhold. Tidlige utgivelser av Weirdo reflekterte Crumbs interesserer på den tiden; «outsider art» («fremmed(gjort) kunst»), fumetti (fotoserier), Church of the SubGenius, og andre tilknyttede former for «weirdness» (merkverdigheter). Bladet introduserte også en rekke nye tegnere som blant annet Peter Bagge, Dori Seda og Dennis Worden. Fra og med utgivelse #10 lot Crumb den yngre Peter Bagge overta som redaktør. Bagge var redaktør fram til utgivelse #19 da Crumbs hustru, Aline Kominsky-Crumb, overtok – unntatt for utgave #25 som igjen var redigert av Bagge. Det siste nummeret av "Weirdo" var #28, bestående av 68 sider og med internasjonalt tema kalt for «Verre D'eau», fransk for «glass av vann». Det ble utgitt i 1993. Blant de tegnere, også flere som ikke var amerikanere, som har blitt publisert i "Weirdo", foruten Crumb, Bagge og Kominsky-Crumb, finnes blant annet Edmond Baudoin, Charles Burns, Florence Cestac, Daniel Clowes, David Collier, Sophie Crumb (Crumbs unge datter), Kim Deitch, Phoebe Gloeckner, Justin Green, Bill Griffith, Rory Hayes, Gilbert Hernandez, Carol Lay, Joe Matt, Jean-Christophe Menu, Diane Noomin, Gary Panter, Harvey Pekar, Raymond Pettibon, Aleksandar Zograf, Spain Rodriguez, Joe Sacco, Dori Seda, Art Spiegelman (redaktør av RAW), Foolbert Sturgeon, Terry Zwigoff (regissør av dokumentarfilmen "Crumb"), og andre. Carmelita Jeter. Carmelita Jeter (født 24. november 1979) er en amerikansk friidrettsutøver (sprintløp). Hun har to VM-gull, hvorav det siste på 100 meter ved VM i friidrett 2011. Karriere. Jeters gjennombrudd kom i sesongen 2007, med bronsemedaljen på 100 meter under VM i Osaka med ny personlig rekord på 11,02. Hun deltok også på stafettlaget som vant gull på 4 x 100 meter stafett. Hun løp ikke i selve finalen, de som løp finalen var Lauryn Williams, Allyson Felix, Mikele Barber og Torri Edwards, men både Jeter og Mechelle Lewis fikk medalje, siden de deltok i kvalifiseringsheatet. Jeter vann også Golden League-konkurransen i Berlin sammen sesong, og vant ny bronse under IAAF World Athletics Final i Stuttgart. Under VM 2009 i Berlin senket hun sin personlige rekord til 10,83 under semifinalen. Hun ble dermed regnet som en av gullfavorittene. I finalen ble konkurransen fra jamaicanerne Shelly-Ann Fraser og Kerron Stewart for hard, og Jeter ble nummer tre på tiden 10,90. Under IAAF World Athletics Final samme sesong vant hun 100 meter på tiden 10,67. Tiden gjorde henne til tredje raskete kvinne gjennom tidene, kun slått av Florence Griffith-Joyner (10,49) og Marion Jones (10,65). I Shanghai den 20. september senket hun sin personlige rekord på nytt og passerte Jones på listen etter sitt løp på 10,64. Hun fikk sølv på 60 meter ved VM i friidrett innendørs 2010 i Doha, med tiden 7,05, kun slått av jamaicanske Veronica Campbell-Brown. I 2011 vant hun sin første individuelle VM-gullmedalje. Ved VM i friidrett 2011 i Daegu i Sør-Korea. I finalen løp hun på 10,90, og slo dermed Veronica Campbell-Brown med 7 hundredels sekund. Realfagbygget (NTNU). Hovedinngangen til Realfagbygget (fra øst) Realfagbygget er en av NTNUs bygninger på Gløshaugen i Trondheim. Det rommer undervisningslokaler, laboratorier, kontorer, Realfagbiblioteket og kantine for studenter og ansatte ved instituttene for biologi, for fysikk og for kjemi. I 1994 ble det gjennomført en åpen arkitektkonkurranse om et realfagbygg på Gløshaugen. Arkitektkontoret Narud-Stokke-Wiig vant konkurransen i samarbeid med HUS Arkitekter AS, og de fikk oppdraget med å prosjektere det nye bygget. I 1996 vedtok Stortinget å etablere NTNU. Samme år ble det bevilget midler over statsbudsjettet til å starte byggingen, for å kunne samle de realfaglige fakultetene, som var spredt på flere områder i byen. Grunnarbeidene startet samme år og 28. mai 1997 ble grunnstenen lagt ned av daværende statsråd Gudmund Hernes. Realfagbygget ble åpnet av kong Harald 30. mai 2000, på hundreårsdagen for Stortingets avgjørelse om å legge NTH til Trondheim. Anton Günther av Oldenborg. Greve Anton Günther, født 10. november 1583 i Oldenborg, død 19. juni 1667 i Rastede, greve av Oldenborg og Delmenhorst. Biografi. Han var sønn av greve Johann VII og Elisabeth av Schwarzburg-Blankenburg. Da faren døde i 1603 overtok han titlen. Ved hjelp av snedighet og klokt styre lyktes det greven å stort sett manøvrere landene utenom Tredveårskrigen. Mens krigen raste, blomstret derfor økonomien i Oldenborg. Han var glad i vakre hester, og er også kjent for fremavlingen av den såkalte Oldenburgerrasen. Han handlet også med storfe. Danske okser ble oppfetet i hans domener og til slutt solgt på de store markeder i Amsterdam og Köln, hvilket ga ham en form for politisk innflytelse. Først i en alder av 51 år giftet han seg med den 18 år gamle Sophia Catherine av Slesvig-Holsten-Sønderborg. Han var på det tidspunktet allerede far til en illegitim sønn, som ikke ble opptatt i arvefølgen. Da han var den siste i sin ætt, overgikk derfor grevskapene Oldenborg og Delmenhorst (unntatt Jeverland) etter hans død til kongen av Danmark-Norge. Maks og Ruby. "Maks og Ruby" (org.: "Max and Ruby") er et 2002 TV-program for barn, som er basert på bøkene av Rosemary Wells. Episodene presentere historier om Maks, en larmende og bestemt tre-år-gamle kanin, og hans store søster, Ruby, en pasient, målrettete, noen ganger restriktive syv-år-gamle kanin. Showet har en oppløftende melding for publikum sin ved å vise Maks og Ruby leker sammen og ved hjelp av respekt og kjærlighet for å løse sine konflikter. Vikten. Vikten er ei bygd i Flakstad kommune i Nordland. Stedet ligger nord på den østlige delen av Flakstadøya, 4,2 kilometer fra Vareid, i enden av fylkesvei 811, som er en del av Nasjonal turistvei Lofoten. Åsvar og Åse Tangrand driver brukskunstsenteret Lofoten Design på Vikten, med glassproduksjon i Glasshytta (bygd 1992) og keramikkprodusjon i Keramikktårnet (bygd 2000). På moreneplatået ovenfor bebyggelsen ble det i 2011 startet bygging av en ny bygning til reiselivsbruk, Rahula. Utbedring av veien opp til Rahula blir finansiert av Vegvesenet som en del av prosjektet Nasjonal turistvei. Vikten skole er privat og drives av trossamfunnet Guds Menighet. Ifølge Oluf Ryghs "Norske Gaardnavne" er navnet Vikten i slekt med navnet Vikna (som tidligere het Vikten), og er en avledning av "vik". Christine av Danmark. Christine av Danmark og Norge (født 1521 i København, død 10. desember 1590 i Alessandria) var den yngste datteren til Christian II og dronning Elisabeth av Habsburg. Gjennom sin mor var hun niese til den habsburgske keiser Karl V. Sammen med familien flyktet hun til Nederlandene da Christian II ble avsatt fra den danske tronen i 1523. Da moren døde i 1526, ble Christine og hennes to søsken Hans og Dorothea overlatt til grandtanten Margarete, erkehertuginne av Østerrike, som også var stattholder i de habsburgske Nederlandene. 1534 ble hun gift med hertug Franz II Sforza av Milano. Han døde året etter, og familien førte deretter ekteskapsforhandlinger med blant andre Henrik VIII av England. I 1541 inngikk hun sitt andre ekteskap med hertug Frans av Bar, som senere ble Franz I av Lothringen. Hun ble gravlagt ved siden av sin siste mann i krypten i det hertuglige kapell i Église des Cordeliers, Nancy. Christine overtok søsteren Dorotheas krav etter faren, og titulerte seg som rettmessig arving til den danske, norske og svenske trone. Hun slo flere ganger medaljer med sitt portrett, hvorpå hun kallte seg Danmarks dronning. Reipbanegata (Larvik). Reipbanegata er ei gate i Larvik. Den starter ved Torstrand torg og går ovenfor Skaubakken over i Frankendalsveien. Bebé. Bebé for Manchester United i februar 2011. Thiago Manuel Dias Correia eller bare Bebé (født 12. juli 1990) er en portugisisk fotballspiller som for den engelske klubben Manchester United FC, hvor han har draktnummer 33. Han kom til Manchester United fra Viktoria de Guimaraes for 70 millioner kroner. Han er 190 cm høy. Han blir kalt den nye Cristiano Ronaldo, og blir sett på som et stort talent. Bebé hadde en hard oppvekst på gata i Portugal og vokste opp på et barnehjem. Bebé fikk sin førstelagsdebut mot Scunthorpe i Carling Cup. Han ble byttet inn 18 minutter før full tid og erstattet målscorer Park Ji Sung. Han skåret sitt første mål mot Wolverhampton i Carling Cup. Peng Liyuan. Peng Liyuan (kinesisk: 彭丽媛, pinyin: "Péng Lìyuán"; født 20. november 1962 i fylket Yuncheng i dagens byprefektur Heze i provinsen Shandong) er en kinesisk sanger. Hun synger særlig folkesanger, og er kjent i Kina blant annet for sine opptredender under statsfjernsynsselskapet CCTVs årlige nyttårsgalla under feiringen av kinesisk nyttår. Blant hennes mest kjente innspillinger er "Folk fra vår landsby" (父老乡亲), "Mount Everest" (珠穆朗玛) og "På håpets sletter" (在希望的田野上). Peng Liyuan er tilknyttet Folkets Frigjøringshær med den militære grad generalmajor. Hun var blant de første i Kina som tok mastergrad i tradisjonell folkemusikk etter at dette mastergradsstudiet ble etablert i 1980-årene. Hun er gift med den kinesiske visepresident, Xi Jinping. Levned. Peng gikk inn i Folkets Frigjøringshær i 1980, da hun var 18 år gammel. Hun begynte som vanlig soldat, men hennes sangferdigheter ble lagt merke til og hun fikk oppgaver som sangerinne for troppene. Hun opptrådte første gang på nasjonalt nivå under CCTS nyttårsgalla i 1982, med "På håpets sletter". Hun studerte ved Det kinesiske musikkonservatorium i Beijing. Hun ble meget godt kjent i Kina, og var antagelig til etter årtusenskiftet mer alment kjent i Kina enn ektemannen. Pengs sanger dreier seg om etniske og landlige temaer, med særlig fokus på bøndenes levevilkår. Hun er aktivt involvert i politikk, og er medlem av den 11. nasjonale komite av Det kinesiske folks politisk konsultative konferanse. Ruse Iztok kraftverk. Ruse Iztok kraftverk er et kullkraftverk ved byen Ruse nord i Bulgaria. Det har en installert produksjonskapasitet på 400 MW. Anlegget ble bygget ut i årene fram til 1964. Brenselkilden er brunkull og subsidiært fyringsolje. Sofia Iztok kraftverk. Sofia Iztok kraftverk er et kullkraftverk ved byen Sofia vest i Bulgaria. Det har en installert produksjonskapasitet på 100-186 MW. Sofia kraftverk. Sofia kraftverk er et kullkraftverk ved byen Sofia vest i Bulgaria. Det har en installert produksjonskapasitet på 125 MW. Anlegget ble bygget ut i årene fram til 1949. Brenselkilden er hovedsakelig brunkull og subsidiært fyringsolje. Mattias Bjärsmyr. Nils Erik Mattias Bjärsmyr (født 3. januar 1986 i Hestra, Gislaved) er en svensk fotballspiller som spiller for Panathinaikos Bjärsmyr begynte sin karriere i Hestra SSK. Han var også innom Grimsås IF før han i 2002 gikk til Husqvarna FF. Sesongen 2004 ble Bjärsmyr store gjennombrudd da han var en av de sentrale spillerne bak lagets ligaseier i 2. divisjon. Etter sesongen gikk han til IFK Göteborg, der han fikk sin debut på a-laget 30. mai 2005 mot IF Elfsborg. Da Fredrik Risp ble solgt sommeren 2005 og flere spillere var skadet, fikk Bjärsmyr en plass i startoppstillingen. Det gikk så bra at han ble nominert til "Årets nykomling 2005" under Fotbollsgalan. Mattias Bjärsmyr og Karl Svensson dannet i fellesskap et av Sveriges beste backpar. I 2006 flyttet Karl Svensson og Bjärsmyr dannet et nytt stopperpar sammen med Alejandro Lago. Sammen med Ragnar Sigurdsson dannet Bjärsmyr et stabilt midtforsvar sesongen 2007, da IFK Göteborg tok sitt attende SM-gull. Bjärsmyr har vært lagkaptein både på Sveriges juniorlandslag og Sveriges U21-landslag. Han var den eneste som spilte samtlige 31 kamper som U21-landslaget mellom 2007 og 2009. Han avsluttet sin U21-karriere med U21-EM i Sverige sommeren 2009, der Sverige nådde en semifinale. Etter EM-sluttspillet skrev han under en proffkontrakt med det greske laget Panathinaikos. Bjärsmyr fikk sin debut på 13. januar 2008 i en treningskamp mot under en treningssamling med kun spillere fra Allsvenskan. Per Brunvand. Per Brunvand (født 11. mai 1937 i Kristiansand) var en norsk journalist og redaktør. Etter artium hadde han vikariater iArbeidernes Pressekontor og i Oppland Arbeiderblad før han ble journalist i Fremtiden i mai 1962. Han studerte sosialøkonomi ved Manchesterskolen 1966 ble han stortingsmedarbeider i Arbeiderbladet. Fra 1. januar 1971 var han redaktør i Rogalands Avis, en stilling han hadde til han 12. mai 1976 ble ansatt som ansvarshavendre redaktør i Arbeiderbladet. Denne stillingen hadde han til 1991. I 1992 ble Brunvand presse- og kulturråd ved den norske ambassaden i Helsingfors. Per Brunvand er sønn av Olav Brunvand. Alexander Bretteville Øvergaard. Alexander Bretteville Øvergaard (født 7. oktober 1836 i Elverum, død 20. desember 1923) var en fremtredende norsk offiser og frimurer. Øvergaard var generalmajor og sjef for Trondhjemske Brigade. Han var videre kommandant i Trondhjem. Øvergaard ble tildelt St. Olavs orden. Øvergaard ble opptatt i St Olai loge den 31. januar 1865. Den 17. mars 1873 ble han innviet i VII º i Den norske Provinciallogen i Christiania, som i 1891 ble opphøyd til Den Norske Store Landsloge. Der ble han den 2. mars 1896 innviet i XI º, og hadde således den høyeste grad i Den Norske Frimurerorden, med unntak av ordenens stormester. Etter unionsoppløsningen i 1905 ble Øvergaard øverste leder i den nylig innviede Stewardsloge nr 1 av 2. orden i Trondhjem. Da denne ble opphøyd til Trondhjems Provincialloge den 31. januar 1915, ble han logens første Provincialmester, et embede han hadde frem til 13. desember 1916. Howard the Duck. Howard the Duck er entegneseriefigur fra Marvel Comics som ble skapt av manusforfatteren Steve Gerber og tegneren Val Mayerik. Figuren dukket opp første gang i serieheftet "Adventure into Fear" #19 (desember 1973) og flere påfølgende serier under egen tittel har kronikkert de uheldige eventyrene til den hissige, antropomorfiske anden som har blitt fanget på en jordklode besteånde av mennesker. Serien om Howard er overveiende sosial satire mens en del av fortellingene er parodier på tegneseriesjangrer med en metafiktiv oppmerksomhet av mediet. Heftet er eksistensialistisk og dets hovedvits, i henhold til Gerber, er at det er ingen vits: «at livets mest alvorlige øyeblikk og de mest usannsynlig tåpelige øyeblikk kan ofte bli adskilt ved en forbigående synsvinkel». Det står i diametralt motsetning til filmmanuskriptforfatter Gloria Katz, som i tilpasningen av serien til film, erklærte at «Det er en film om en and fra det ytre verdensrom… Den er ikke antatt være en eksistensiell opplevelse». Som tegneseriefigur. Howard dukket opp jorden på grunn av en endring i «den kosmiske akse» fra en verden som er lik Jorden, men hvor «det er flere ender og aper ikke snakker». I motsetningen til nær samtlige tegneseriefigurer hos Marvel Comics har Howard ingen superkrefter, men han er moderat dyktig i kampsport kjent som Quack-Fu. Howard the Duck, er som navnet hans på engelsk antyder, en menneskelignende and. Han er vanligvis kledd i skjorte, slips og jakke, og etter at Disney kom trusler, også bukser. Bortimot alltid røyker han en sigar. Han har en sær og kynisk holdning til de merkelige hendelsene som skjer rundt ham. Han mener at det er ikke noe spesielt med ham foruten at han er en and, og selv om han ikke har noen mål andre enn å oppnå et visst velbehag og bli etterlatt alene, blir han ofte dratt inn i det ene farlige eventyret etter det andre, nettopp fordi han visuelt er forskjellig fra andre. Hans faste følgesvenn og tidvis nære venninne er den tidligere modellen Beverly fra Cleveland. Hun er ingen and, men en vakker kvinne. Som Howard ønsker hun et enkelt liv, men havner på ville eventyr. Seriens utvikling. Howard the Duck ble skapt i 1973 av Steve Gerber og Val Mayerik i heftet "Adventure into Fear" som en sekundær figur i tegneserien «Man-Thing». Han utviklet seg til en mer framstående figur i tegneserien «Giant-Size Man-Thing» hvor han ble konfrontert med bisarre skrekkparodifigurer som Hellcow («Helveteskua») og Man-Frog («Menneskefrosken») før han ble forfremmet til sitt eget tegneseriehefte med "Howard the Duck" #1 i 1976. Gerber skrev de 27 første heftene av tegneseriefiguren, hovedsakelig horror- og skrekkparodier, illustrert av en rekke forskjellige tegnere, først av Frank Brunner, og senere ble det Gene Colan som tegnet serien. Etter at Howard stilte opp som presidentkandidat i 1976 for partiet «All-Night-Party» under slagordet «Get Down America – Vote Howard the Duck for President» var det mange som fikk oppmerksomhet for serien. Marvel forsøkte seg også med en avlegger som avisstripe i 1977-1978, men den ble ingen suksess og ble raskt nedlagt. Gerber oppnådde en viss form for selvstyre da han ble Howard the Ducks redaktør i tillegg til sin jobb som forfatter, og serien ble i økende grad mer og mer eksperimentell. Ved et tidspunkt da Gerber ikke greide å holde tidsfristen for sitt eget manus erstattet han hele nummeret med tekster og artikler sammen med illustrasjoner som drev satire over hans egne vanskeligheter som skribent. I 1978 havnet Gerber og utgiveren i full konflikt over den kreative kontrollen, og Gerber ble fjernet helt og holdent fra serien. Dette var den første saken opp skaperens rettigheter i amerikanske tegneserier og fikk stor oppmerksomhet i media foruten støtte fra betydelige personligheter i serieindustrien hvor en del tegnet og skrev parodier eller hyllester med Gerber som dramatiserte saken. En av disse var «Destroyer Duck» av Jack Kirby. Samtidig kom det også trusler om søksmål fra Walt Disney Company for at Howard kom i juridisk konflikt med Disneys egen figur Donald Duck. Det første til at Howard fikk en annen utforming, blant annet bukser slik det kan bli sett i filmen og i senere serier. Serien fortsatt i ytterligere fire utgaver med fortellinger av Marv Wolfman, Mary Skrenes, Mark Evanier, og Bill Mantlo. Gerber kom kortvarig tilbake som manusforfatter, skjønt ikke handling, for hefte #29 som en del av oppfyllelse av tidligere kontrakt. I utgave #31, datert mai 1979 ble det annonsert på leserbrevsidene at dette var den siste utgaven av bladet i farger. Marvel lanserte bladet på nytt som et hefte som utkom annenhver måned. Seriene ble skrevet Mantlo, tegnet av Colan og Michael Golden, og dessuten fylt opp med andre serier som ikke var tilknyttet Howard. Dette konseptet varte i ni utgaver. Etter høydepunktet med Howard som presidentkandidat hadde serien vært i jevnt kreativt fall siden, noe leserne merket seg. Figuren dukket opp fra til annen i andre serier hos Marvel, blant annet i tittelen "The Sensational She-Hulk" #14-17, et blad bestående av en kvinnelig utgave av det grønnmosteret Hulk. Her levde Howard fortsatt med Bervely og han arbeidet som lei-en-ninja. Hvordan Howard er kommet tilbake til Beverly ble ikke forklart, og hun er heller ikke med på den reisen som She-Hulk tar Howard gjennom flere dimensjoner (sic). Som film. I 1986 produserte og utga Lucasfilm og Universal Pictures filmen Howard the Duck med Lea Thompson, Jeffrey Jones, Tim Robbins og Chip Zien, sistnevnte som Howards stemme. Foruten Howard, som ble portrettert av en rekke små skuespillere i Howard-drakt, var Beverly den eneste figuren som var lånt fra Marvels serie, skjønt forandret til det ukjennelige – i filmen var hun blitt rockesanger. I filmen ble Howard fraktet til jorden av en laserståle som har slått seg vrang, og fulgt av en stor slemming fra verdensrommet, «Dark Overlords of the Universe». Filmen floppet totalt verden over hos både kritikerne som hos publikum da den helt manglet sjarm, til filmselskapets store overraskelse som også hadde gitt ut en roman og en tegneserie av filmen for å promotere den. I "The Psychotronic Video Guide" beskrev Michael Weldon filmen som selvmotsigende og «led av lange, kjedelige jaktscener». I ettertid ble det påstått at styrelsen i Universals produksjonsapperat, Frank Price og Sidney Sheinberg, hadde havnet i en slåsskamp over spørsmålet om hvem som hadde sagt ja til å produsere filmen. Per Palmer. Per Albert Johannes Palmer (født 20. juli 1914, død 4. november 1993) var en norsk bedriftsleder. Han var administrerende direktør i Orkla fra 1959 til 1979. Palmer ble ansatt i Orkla i 1947, og arbeidet i selskapet frem til han gikk av med pensjon. Han fortsatte imidlertid å bidra i selskapet som aktivt styremedlem frem til 1985. Det var under Per Palmers ledelse at Orkla begynte å bevege seg bort fra de tradisjonelle virksomhetsområdene – gruvedrift på Løkken Verk og smelteverk på Orkanger – og over i nye industrisektorer. Palmer ble etterfulgt av Jens P. Heyerdahl, som videreførte denne omstillingsprosessen. Finnkampen 2004. Finnkampen 2004 fant sted på Ullevi i Göteborg den 4. og 5. september 2004. Sverige vant både herre- og damekonkurransen. Songs from The Swinger and Other Swingin' Songs. "Songs from The Swinger and Other Swingin' Songs" er et studioalbum fra Ann-Margret som ble gitt ut i 1966. Thomas Fearnley (1841–1927). Thomas Nicolay Fearnley (født 9. april 1841 i Amsterdam, død 17. mai 1927 i Oslo) var en norsk skipsreder. Han var også tungt inne på eiersiden i norsk industri og gruvedrift, og er også kjent for engasjementet for norsk idrett, kunst og vitenskap. Fearnley var sønn av kunstmaleren Thomas Fearnley. Etter farens død i 1842 flyttet familien tilbake til Christiania, før Fearnley som ungdom og ung voksen studerte i Leipzig og arbeidet i London. Fra 1869 drev han sitt eget firma tilbake i Norge, der han raskt gikk inn på skipsmegling og rederivirksomhet. Firmaet Fearnley & Eger ble etterhvert en pioner i norsk skipsfarts overgang fra seil til damp. Fra 1881 drev firmaet en fast linje fra Norge og Frankrike. Ved første verdenskrigs utbrudd i 1914 hadde de 12 skip, og i samarbeid med Wilh. Wilhelmsen stod også Fearnley & Eger for opprettelsen av Den norske Afrika- og Australia Linje og Brydes Mexico Gulf Linje. I 1921 trakk Fearnley seg ut av virksomheten og overlot styringen til sønnen Thomas Fearnley jr.. Fearnley var aktiv også i innenlands industri, og var både direksjonsmedlem og styreformann i Orkla. Han var også med på etableringen av Meraker Brug i 1904 og hjemkjøpet av Hafslund i 1916. I 1877 var Fearnley med på å stifte Christiania Skiklub, og han var også klubbens formann 1885–1910. Han var æresmedlem både i klubben og i Skiforeningen, og i 1919 opprettet han Hoffjegermester Fearnleys fond for norsk idrett. Thomas Fearnley ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1894, ble kommandør av 2. klasse i 1901 og kommandør av 1. klasse i 1919. Han mottok også svenske ordener og var kommandør av 1. klasse av Nordstjerneordenen og kommandør av Vasaordenen. Fearnley var kommandør av Zähringerløvens orden (Baden) og mottok også britisk kroningsmedalje. I 1899 ble Fearnley utnevnt til hoffjegermester, en posisjon han beholdt helt til unionsoppløsningen. Huaiyin (Jinan). Huaiyin (kinesisk: 槐荫区; pinyin: "Huáiyīn Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Jinan i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Eksterne lenker. Huaiyin Hits and Rarities. "Hits and Rarities" er et samlealbum med Ann-Margret som ble gitt ut i 1990. Hits and Rarities Vol. 2. "Hits and Rarities Vol. 2" er et samlealbum med Ann-Margret som ble gitt ut i 1992. Holtekollen. Holtekollen var et skihoppanlegg i Geels Skov ved Holte, en forstad til København i Danmark. Anlegget var i bruk i flere perioder mellom 1943 og 1980, og var flere ganger arena for det danske mesterskapet i skihopping. Det var eid av Københavns Skiklub og senere Holte Idrætsforenings skigruppe. Navnet Holtekollen var inspirert av Holmenkollen i Oslo. Historie. Hoppanlegget sto ferdig 27. februar 1943. Det besto av tre hoppbakker, der den største var en 40-metersbakke. Til rennene i årene 1946–48, der blant annet de beste hopperne fra Kongsberg deltok, ble det fraktet snø med tog fra Norge. På slutten av 1940-tallet hadde Birger Ruud bakkerekorden i den største bakken med 36 meter. I et hopprenn med stor internasjonal deltakelse like etter Vinter-OL i Oslo i 1952 var det over 30 000 betalende tilskuere i Holtekollen. Det danske mesterskapet i skihopping ble arrangert i Holtekollen i 1956 og 1960. Til mesterskapet i 1960 hentet man avskrapet is fra Rødovre isstadion som snødekke i hoppbakken. I 1963 ble det arrangert et kombinertrenn i Holte som besto av 10 kilometer langrenn og hopp i den mellomste bakken i Holtekollen. Hoppanlegget ble opprinnelig bygd av Københavns Skiklub, som ble stiftet i 1938. Holte Idrætsforenings skigruppe ble stiftet i 1955, og drev i praksis hoppbakkene også før klubben overtok dem i juni 1963. Trestillasene i hoppbakkene var da allerede i dårlig forfatning, og de ble revet og brent i 1965. De neste årene ble det arbeidet med en ny, mindre hoppbakke i Holtekollen. Den nye bakken ble tatt i bruk i desember 1969. 8. februar 1970 ble det igjen arrangert dansk mesterskap i skihopping i Holtekollen. Etter dette ble det bare brukt midlertidig oppsatt stillas i bakken, og først i 1979 ble det igjen arrangert hopprenn i Holtekollen. I et renn med deltakere fra Danmark, Sverige, Norge og Finland ble det satt ny bakkerekord i den forminskede hoppbakken med 11,5 meter. Det ble også arrangert hopprenn i Holtekollen i februar 1980. Siste gang det ble forsøkt å arrangere hopprenn i Holtekollen var i 1996. Da måtte imidlertid hopprennet avlyses på grunn av snømangel. Det midlertidige stillaset i hoppbakken ble stående og ble brukt som utsiktspunkt til det ble tatt ned igjen i 2006. Holtekollen brukes i dag (2010) som akebakke. Åh, det er søndag. "Åh, det er søndag" ("Oh Lonesome Me") er Wenche Myhre sin aller første singel, den ble gitt ut i 1960 og er skrevet av Don Gibson. Den norke teksten er skrevet av Kjell Myhre. "Si meg hvorfor" er skrevet av Øyvind Frogner. Dreams of Yesterday. "Dreams of Yesterday" er et musikkalbum med Bobby Bare, utgitt høsten 2009. Albumet inneholder en engelsk versjon av Sie Gubba sin «Sånn e livet» og blir sunget med Sie Gubba-vokalisten Petter Øien. Måren kraftverk. Måren kraftverk er et vannkraftverk i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane fylke. Kraftverket ble satt i drift i 2010. Det er installert en turbin på 5 MW. Midlere årsproduksjon er på 21 GWh. Vannet ledes i en 1060 meter langt rør fra inntaksmagasinet i Mårelva til turbinen Kraftverket erstatter et eldre verk i samme elv. Det gamle verket ble nedlagt i 1983. Kraften fra verket ledes i en sjøkabel mellom Måren og Nordeide, Kabelen går helt ned mot 1270 meter, og er ved installasjonstidspunktet Nordens dypeste sjøkabel. Juninho Cabral. Jacinto Júnior Conceição Cabral (født 10. mars 1992), populært kalt Juninho Cabral eller bare Juninho, er en brasiliansk fotballspiller som spiller for Fyllingsdalen. Han er på lån fra den brasilianske klubben Desportivo Brasil ut 2012-sesongen. Sammen med sin kamerat og landsmann Diego ble han hentet til Brann sommeren 2010 etter tidligere å ha vært på prøvespill hos klubben. Han fikk sin debut for a-laget den 30. august 2010. Låneavtalen gikk opprinnelig ut etter 2010-sesongen, men ble i januar 2011 forlenget ut vårsesongen. Foran 2012-sesongen ble Juninho klar for Fyllingsdalen på en ny låneavtale fra Desportivo Brasil. Han er den eneste heltidsspilleren i klubben, som har fått økonomisk hjelp fra investorer for å lønne spilleren. Åsmund & Sturla. "Åsmund & Sturla" er et musikkalbum med Sturla Eide og Åsmund Svenkerud, utgitt i 1997. Nytt i gamle spor. "Nytt i gamle spor" er et musikkalbum med Sturla Eide og Strengfolket, utgitt i 1993. Bjørnsons vei (Larvik). Bjørnsons vei er en gate på Nanset. Den går fra Gamle Kongevei til Greveveien. Passasjen forbi det gamle herskapshuset Øvre Nanset er stengt for gjennomgangstrafikk. Murru. "Murru" er et musikkalbum med Sturla Eide, utgitt i 2007. Dette er hans første plate som soloartist. Kate Worley. Kate Worley (16. mars 1958 - 6. juni 2004) var en amerikansk manusforfatter av tegneserier og best kjent for sitt arbeid med den erotiske serien "Omaha the Cat Dancer". Hun både skrev og framførte på radioprogrammet Shockwave Radio Theater bestående av science fiction-komedie. Tidlig liv. Etter å flyttet fra hjembyen Illinois to Minneapolis i Minnesota på 1970-tallet ble Worley en av de tidlige bidragsyterne til Shockwave Radio Theater der. Gjennom kollegaer møtte hun tegneserietegner og musikeren Reed Waller som hun ble involvert med, både romantisk og profesjonelt. De flyttet sammen, skrev sanger sammen og opptrådte som en duett og med lokale musikkgrupper. "Omaha the Cat Dancer". "Omaha the Cat Dancer" var en tegneserie som Waller skapte, en fortelling om menneskelik kvinnelig katt som arbeidet som stripper. Serien hadde sin opprinnelse som «voksen serie» (les pornografisk) i en «obskur lokal utgivelse» før den utviklet seg til å bli et eget tegneseriehefte distribuert over hele USA og siden også internasjonalt. Fire sider inn i hefte nummer 2 fikk Waller skrivesperre og kom seg ikke videre i fortellingen. Etter noen måneder kom Worley med «noen få forsøksvise forslag på fortellingens retning, nye figurer, hva som helst som hun kunne tenke som kunne være til hjelp...» Waller overtalte henne til bli seriens forfatter. Deres kollektive arbeid ble en kritiker og publikumssuksess hvor både tidligere utgivelser og samleutgaver var konstant i trykk. I løpet av 1980- og inn på 1990-tallet produserte de en serie som var både kvalitativt godt utført og samtidig betraktet som uanstendig grunnet de direkte seksuelle skildringene. Worleys bidrag var hovedsakelig å omforme serien fra å være en frilynnet pornografisk serie til å bli en erotisk såpeopera med et rikt galleri av figurer. Serien om Omaha havnet på vent da både Worley og Waller ble skadet i bilulykke, og denne pausen ble forlenget på ubestemt tid da paret fikk en uforsonlig atskillelse og deretter nektet å jobbe sammen. Annet kreativt arbeid. Worley skrev også for utgiveren Tekno Comix og som en dedikert feminist med en sosial samvittighet skrev hun også for "Wimmen’s Comix", et tegneseriehefte om og av kvinner, og bidro til antologiene "Strip Aids" og "Choices". Hun skrev artikler om sensur, ytringsfrihet og seksuell identitet. Hun hadde også arbeid med serier som et spesialnummer av "Wonder Woman", og ble fast forfatter for Walt Disneys tegneserie om Roger Rabbit. Etter bruddet med Waller giftet hun seg med tegneserieforfatteren Jim Vance. I 2002 fikk hun diagnosen kreft, og hun og Waller ble forsontet lenge nok til at de fikk utgitt flere hefter av Omaha før hun bukket under for sykdommen og døde i 2004. Det er enighet om at Jim Vance skal fullføre fortellingen om Omaha basert på Worleys notater. Asylbek Talasbayev. Asylbek Talasbayev (født 7. februar 1982) er en kirgisistansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lettvekt. Talasbayev har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Kirgisistan under Sommer-OL 2004, der røyk ut i første runde. Han representerte også Kirgisistan under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i åttendedelsfinalen av Darley Pérez fra Colombia i vektklassen lettvekt. Anthony Little. Anthony Little (født 6. november 1980 i Mullewa) er en australsk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lettvekt. Little har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Australia under Sommer-OL 2004. Han representerte også Australia under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i åttendedelsfinalen av Aleksei Tishchenko fra Russland i vektklassen lettvekt. Domenico Valentino. Domenico Valentino (født 17. mai 1984 i Marcianise) er en italiensk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lettvekt. Valentino er en merittert bokser, og fikk sin olympiske debut da han representerte Italia under Sommer-OL 2004, der han ble slått ut i kvartfinalen. Han representerte også Italia under Sommer-OL 2008, der han ble slått ut i åttendedelsfinalen av Yordenis Ugás fra Cuba i vektklassen lettvekt. Han har også gull, sølv og bronse fra verdensmesterskapet i boksing, fra 2009, 2007 og 2005. Han har også tre gull og en bronse fra EM i boksing. Francisco Vargas. Francisco Javier Vargas Peláez (født 25. desember 1984) er en meksikansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lettvekt. Vargas har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Mexico under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i åttendedelsfinalen av Georgian Popescu fra Romania i vektklassen lettvekt. José Pedraza (bokser). José Pedraza (født 8. mai 1989) er en puertoricansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lettvekt. Pedraza fikk sin olympiske debut da han representerte Puerto Rico under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i åttendedelsfinalen av Daouda Sow fra Frankrike i vektklassen lettvekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2009 i Milano, Italia der han tok sølvet bak Domenico Valentino fra Italia. Merej Aksjalov. Merej Aksjalov (født 9. juni 1989) er en kasakhstansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lettvekt. Aksjalov har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Kasakhstan under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i åttendedelsfinalen av Hu Qing fra Kina i vektklassen lettvekt. Darley Pérez. Darley Pérez (født 14. september 1983) er en colombianske amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lettvekt. Pérez har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Colombia under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i kvartfinalen av Aleksei Tishchenko fra Russland i vektklassen lettvekt. Han har også et gull fra Sør-Amerika-lekene fra 2006. Georgian Popescu. Georgian Popescu (født 20. oktober 1985) er en rumensk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lettvekt. Popescu har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Romania under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i kvartfinalen av Yordenis Ugás fra Cuba i vektklassen lettvekt. Hu Qing. Hu Qing (født 19. januar 1986) er en kinesisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lettvekt. Qing har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Kina under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i kvartfinalen av Daouda Sow fra Frankrike i vektklassen lettvekt. Han tok også gull under Asialekene fra 2006 i Doha. Verdensmesterskapet i boksing. Verdensmesterskapet i boksing er det gjeveste konkurransen utenom OL for amatørboksere og er organisert av det internasjonale bokseforbundet AIBA. Konkurransen blir avholdt hvert andre år. Den første utgaven av turneringen fant sted i Havana på Cuba, fra den 17. til 30. august 1974. Antallet vektklasser ble foran verdensmesterskapet i 2003 redusert fra tolv til elleve, og vektklassen super weltervekt fjernet. Kvinnenes mesterskap ble først i 2001 i Scranton i USA.¨ Verdensmesterskapet i boksing 2009. Verdensmesterskapet i boksing 2009 ble arrangert i Milano, Italia fra 1. til 12. september 2009 i Mediolanum Forum. Dette mesterskapet ble det største i historien, og ble organisert av det internasjonale bokseforbundet AIBA. Både Kamerun, Trinidad og Tobago og Usbekistan hadde uttrykt interesse for å være vertskap for mesterskapet, men sendte ikke inn en endelig søknad. Utvelgelsen stod dermed mellom Milano og Busan i Sør-Korea, der førstnevnte altså ble valgt som vert. Scream (Ozzy-album). "Scream" er Ozzy Osbourne sitt tiende studioalbum, utgitt i 2010. Visa om Pedersen. «Visa om Pedersen» er et skillingstrykk Alf Prøysen samlet inn til sin visespalte i «Magasinet for alle» på 1950-tallet. Det oppgis ikke noen opprinnelse på visen. Den er også tatt med i samlingen De gamle visene med Alf Prøysen, utgitt på Forlaget For Alle, i 1972. Teksten. 1.Jeg var en gang en vakker mø, så ung og søt, så rund og rød, jeg elsket en skreddersvenn, hans navn var Pedersen. For det var jo i ungdomsåra tjom faderi faderullanrei at han meg bedåra og sa han elska meg. 2.På kammerset mitt kom han hver kveld og sulten var han bevare meg vel, kjøttkaker var hans beste mat, han spiste store fat. Mens Pedersen han spiste tjom faderi fadrullanrei han prata, lo og fniste og nikka litt til meg. 3.Så var det sent en aftenstund han kysset meg midt på min munn og sagde: Hør nu her min skatt, jeg blir hos deg i natt. Jeg svarede min herre tjom faderi faderullanrei Det går ei an det derre det slett ikke passer seg. 4.Men Pedersen han ga seg ei han sagde: Jeg elsker deg i morgen vil vi til presten gå og der vi lysning får. Vi kjøper de møbler vi trenger tjom faderi faderullanrei så ga jeg ham mine penger og Pedersen ble hos meg. 5.Om morgenen gikk Pedersen jeg så ham aldri mer igjen nå hadde han stjålet min hjertefred og Gud vet hvor jeg led. Jeg spurte skreddergutta tjom faderi faderullanrei De sa han var reist til Juta der hadde han gifta seg. 6.Så fikk jeg brev fra Pedersen det var i fra Amerika han skrev og bød meg kokkeplass han hadde stort palass. Nå var han blitt mormoner, tjom faderifaderullanrei Og hadde femten koner men maten glemte han ei. 7.Jeg skrev og sa jeg ikke bandt meg til en slik en svinefant, nu vil jeg gå som peppermø til jeg en gang får dø. For det var i ungdomsåra tjom faderi faderullanrei At Pedersen meg bedåra og Pedersen glemmer jeg ei. Det var ved juletid. «Det var ved juletid» er et skillingstrykk Alf Prøysen samlet til sin visespalte i «Magasinet For Alle» på 1950-tallet. Den er også med i samlingen De gamle visene med Alf Prøysen utgitt på Forlaget For Alle i 1972. Visa er av ukjent opprinnelse, som de fleste skillingsvisene. Den kan minne litt om skillingsvisa om «Brevet». Teksten. 1.Det var en gang jeg hadde meg en venn, den elsket jeg nest Gud i himmlen. Jeg reiste ut det var på tre års tid og kom igjen, det var ved juletid. 2.Det var det første som jeg tenkte på det var til lille vennen min å gå. For der å skue ut i hennes blikk, som så mang en gang hadde skuet ut i mitt. 3.Å da jeg kom til lille vennen min da satt hun der med sorgen i sitt sinn. På armen hadde hun et stedebarn og tårene på hennes kinner randt. 4.Jeg sa: God aften kjæreste Kristin her har du atter lilla vennen din. Men hva er det for et barn du har hos deg Å Gustav, Gustav kan du tilgiva meg. 5.Nu har jeg funnit meg en annen venn hvor jeg om kvelden trygt kan gange hen. En venn som jeg kan legge til mitt kinn en venn som aldri meg bedrage vil. 6.Nu vil jeg slutte her min simple sang ja den er sørgelig, men den er enda sann. Og den er diktet av en ung sjømann som skibsbrudd led på kjærlighetens rand. Akk hva er vel annen smerte. «Akk hva er vel annen smerte» er et skillingstrykk i tradisjonell stil, som Alf Prøysen samlet inn til sin visespalte i bladet «Magasinet for alle» på 1950-tallet. Det oppgis ikke opprinnelse til visen, som også er tatt med i samlingen De gamle visene med Alf Prøysen, utgitt på Forlaget For Alle i 1972. Teksten. 1.Akk hva er vel annen smerte i mot kjærlighetens sorg den har knust så mangt et hjerte i fra hytte og til borg. 2.Under åsen lå en hytte den var ringe kun og lav men dens eier vil ei bytte om et slott man ham gav. 3.Der var aldri trist og øde alltid glade var enhver foran der sto blomster røde og hvite liljer blomstret der. 4.Men en blomst foruten like vokste opp i hytten der og det var en deilig pike som vokste opp i ensomhet. 5.Hun sitt gode fromme hjerte hun til himlens Gud hengav elskovs sorg og elskovs glede visste hun dog aldri av. 6.Men hun skulle den få kjenne da en aften hjem hun gikk kom en yngling bort til henne med så ømt og kjærlig blikk. 7.Og han sagde da til henne, Margit vil du blive min thi mitt hjerte for deg brenner og jeg ønsker du var min. 8.Også mangt et stevnemøte hadde de ved dag og natt Alfred lovet hele tiden evig troskap mot sin skatt. 9.Men en dag kom Alfred ikke til det møtet som var sagt tårer væter Margits kinner sårt hun gråt den hele natt. 10.Så en dag fra hyttens ruter fikk man se et bryllupstog fullt av lystighet og glede raskt forbi til kirken drog. 11.Og tett inntil brudens side, der satt Margits elsker blek Store Gud hva jeg må lide Margit høyt av redsel skrek. 12.Hvorfor skulle du evig svike du som hadde meg så kjær, er ei intet verd en pike om hun ringe og fattig er. 13.Intet bånd meg mer skal binde jeg vil ingen elske mer, jeg min Alfred skal gjenfinne i Guds himmel når jeg dør. Hospitalgata (Larvik). Hospitalgata er ei gate i Larvik. Den strekker seg fra Strandgata til krysset Colin Archers gate/Kirkestredet ved Laurvig Hospital. Larvik Potetmelfabrikk A/L var beliggende ved Hospitalgata. Bygningen er forlengst revet. Storgata (Larvik). Storgata er den eldste gaten i Larvik. Allerede i grev Ulrik Fredrik Gyldenløves embetsperiode var den fullt utbygd, fra Bøkkerfjellet til Skottebrygga. En del av Kirkestredet utgjør i dag den østre delen etter anleggelsen av bredsporet jernbane i 1930-årene. Riksvei 303 går over denne viktige ferdselsåren. Storgata var Larviks hotellgate. Quiet Nights. "Quiet Nights" er det niende studioalbumet til den canadiske jazz sangeren, låtskriveren og pianisten Diana Krall, utgitt 31 mars 2009 på Verve Records. Albumet er hennes første album der hun samarbeider med arrangøren Claus Ogerman siden albumet "Live in Paris" fra 2002, og hennes første studiosamarbeid med Ogerman siden albumet "The Look of Love" fra 2001. Albumets tittel kommer fra den engelske tittelen på bossa novaen «Corcovado» av Antonio Carlos Jobim, som først ble populær tidlig på 1960-tallet. Tittelsporet er en av tre spor som er skrevet helt eller delvis av Jobim. Asbjørn M. Skoglund A.S (Øya Baker'n). Asbjørn M. Skoglund A.S ble stiftet og registrert som aksjeselskap i 1989 for produksjon av av brød og ferske konditorvarer. Firmaet utgitt fra "Skoglund Øya Baker'n" som ble stiftet i 1930 av Asbjørn Marensius Skoglund. Første produksjonslokale var ett lite rom i Skiptvedt. Senere samme år ble det flyttet til noe større lokale, på Hafslundsøy i Sarpsborg. I 1934 ble tomt innkjøpt og et lite bakeri ble bygget. Året etter kom produksjonen i gang. Rett etter den andre verdenskrig ble større tomt innkjøpt da det gamle bakeriet ble for lite. Stort nytt bakeri sto ferdig midt på Hafslundsøy i 1947. Bedriften holder fortsatt til i disse lokalene og drives i dag av andre generasjon (Asle og Bitten Skoglund), tredje generasjon (Ann-Karin og Olav Guttormsen) og fjerde generasjon (Fredrik Guttormsen). Bedriften har i dag fem egne utsalg. Bakeriet på Hafslundsøy, Hafslundsøy senter, Storbyen Kjøpesenter Sarpsborg, Halden Storsenter, Stortorget Rakkestad. Vickers Wellington. Vickers Wellington var et britisk tomotors mellomstort bombefly produsert av Vickers-Armstrong, og var en selvbærende skallkonstruksjon (geodetisk). Utvikling. Etter at prototypen fløy første gang i juni 1936, la Luftfartsministeriet inn en ordre på 180 fly. Denne ordren var til en annen spesifikasjon enn prototypen, og det ble derfor gjort en del forandringer. Prototypen har egentlig bare navnet til felles med flyene som kom etter den. Den første Wellingtonen som ble produsert etter nye spesifikasjoner, Mk I, fløy første gang i desember 1937. Operativ bruk. Levering av flyene til RAF-skvadroner begynte i 1939, og allerede 4. september 1939 deltok 14 Wellington-fly i det første britiske bombeangrepet på tyske krigsskip ved Wilhelmshaven. På grunn av et politisk vedtak, som ikke ble hevet før mars 1940, var angrepene begrenset til sjømål. I troen på at flyets kraftige bestykning og det å fly i tette formasjoner ville beskytte flyene mot tyske forsvarere, fortsatte Wellington å fly dagangrep fram til 18. desember 1940. Da ble en formasjon på 24 fly angrepet fra siden, der Wellington hadde liten ilddekning. 10 fly ble skutt ned, og tre kraftig skadet. Etter dette deltok flyet kun i nattangrep. På det meste var Wellington i bruk i 21 skvadroner i RAF Bomber Command. Også RAF Coastal Command brukte Wellington. Blant annet ble noen fly utstyrt med en spole rundt flyskroget for å utløse tyske magnetiske miner. Det ble tildelt ett Victoria Cross til Wellington-mannskaper. Etter et bombeangrep mot Münster ble flyet sersjant James Ward var ombord i, angrepet av et tysk fly. Det ble skutt hull i en drivstofftank, noe som antente en brann like ved styrbord motor. Ward klatret ut på vingen og kvelte flammen med en lerretsduk. Høydebombing. I 1940 begynte man tester med fly utstyrt med trykkabin. Det var tenkt at disse skulle nå en høyde på 40000 fot, høyere enn antiluftskyts og tyske jagerfly ville nå, samtidig som man kunne fly over dårlig vær. Disse fikk betegnelsen Mk V og Mk VI, men kom aldri i operativ tjeneste, annet enn en skvadron som drev utprøving av bombesiktesystemet Oboe. Kilder. thumb Helge Røstad. Helge Røstad (født 29. desember 1923 i Kristiansand, død 23. oktober 1994 i Oslo) var en norsk jurist, embetsmann og høyesterettsdommer. Han ble cand.jur. i 1950; begynte samme år i Justisdepartementet. Byråsjef i Justisdept 1960-68; statsadvokat hos Riksadvokaten 1968-70; ekspedisjonssjef og sjef for Fengselsstyret 1970-75; dommer i Høyesterett fra 1975 til pensjonsalder 1993. Røstad ble kommandør av St. Olavs Orden i 1985 «for embedsfortjeneste». Han var også æresdoktor ved universitetet i Uppsala og ved universitetet i Bergen. Han hadde flere internasjonale verv i juridiske organisasjoner. Han var leder av Kriminalitetsofferutvalget fra 1988 til 1992 (NOU 1992:16: "Sterkere vern og økt støtte for kriminalitetsofre") og skrev flere bøker og artikler, blant annet «Ungdomskriminalitet og strafferettslige reaksjoner mot unge lovbrytere, problemer og reformer» (1963), «Provokasjon som straffrihetsgrunn» (1976), "Utvalgte emner innen strafferetten og straffeprosessen" (1981) og "Innkast i straffefeltet, utvalgte emner i strafferett" (1993). Den siste boktittelen gjenspeiler også hans interesse for sport. Zeng Peiyan. Zeng Peiyan (kinesisk: 曾培炎, pinyin: "Zēng Péiyán"; født i desember 1938 i Shaoxing i Zhejiang i Kina) er politiker i Folkerepublikken Kina. Han var mellom 2002 til 2007 medlem av Det kinesiske kommunistiske partis politibyrå og fra 2003 til 2008 medlem av Kinas statsråd og vise-statsminister. Han betraktes som medlem av «Shanghaiklikken». Zeng Peiyan er utdannet ingeniør og tok sitt avsluttende studium ved Tsinghuauniversitetet i Beijing. Carlos Forsberg. Carlos Forsberg (født 1919, død 1988) var en norsk journalist. Han ble født i Argentina og var sønn av Carl Alfred Forsberg. Han arbeidet blant annet for Morgenbladet og var Aftenpostens London-korrespondent. I hele sin karriere i Aftenposten var han knyttet til utenriksredaksjonen, og arbeidet i de fleste av disse årene som avisens korrespondent utenfor Norges grenser, først i en periode i Paris på slutten av 1950-tallet. Lengst tid var han Aftenpostens mann i London, fra 1960 til 1976. Hua Jianmin. Hua Jianmin i Davos 2007 Hua Jianmin (forenklet kinesisk: 华建敏, tradisjonell kinesisk: 華建敏, pinyin: "Huá Jiànmǐn"; født i januar 1940 i Shanghai) er en av viseformennene for Den stående komite for Den nasjonale folkekongress (11. kongress) i Folkerepublikken Kina. Han betraktes som medlem av «Shanghaiklikken». Han har tidligere vært statsråd og generalsekretær for Kinas statsråd, og president for Kinas nasjonale skole for administrasjon. Hua ble utdannet ved Tsinghuauniversitetet. Han gikk med i Det kinesiske kommunistiske parti i 1961. I 1994 ble han valgt til den stående partikomité for Shanghai, og ble utnevnt til viseborgermester for Shanghai. Han var medlem av den 16. og den 17. sentralkomite for det kinesiske kommunistparti. L'Albir. "Playa del Racó" i Albir L'Albir (Albir) er en liten spansk turistby som ligger ca. 65km nord for Alicante og 130 km sør for Valencia bestående av hoteller, hus og butikker. L'Albir var opprinnelig havneområdet til L'Alfaz del Pi. Begge disse småbyene ligger i L'Alfaz kommune. Like nord for L'Albir ligger småbyen Altea som ligger i Altea kommune. L'Albir ble uavhengig av L'Alfaz del Pi i 1836. Masseturismen begynte på 1960-tallet. Det kommer turister fra mange nasjoner til den lille byen. Byen har en lang steinstrand med mange aktiviteter som foregår for turistenes skyld. L'Albir har en flislagt strandpromonade. The Fourth Kind. "The Fourth Kind" er en amerikansk spillefilm fra 2009 i sjangrene science fiction og horror. Den har Milla Jovovich, Charlotte Milchard, Elias Koteas, Will Patton og Mia McKenna Bruce i de viktigste rollene. Filmen er regissert av Oletunde Osunsanmi. Tittelen er avledet fra en utvidelse av J. Allen Hyneks klassifisering av nærkontakt med utenomjordiske vesener hvor den fjerde formen er bortførelser av utenomjordiske. Filmen hadde premiere i USA den 6. november 2009 og var en moderat suksess, og tjente inn rundt 46 millioner verden over. Handling. "The Fourth Kind" handler om psykologen Dr. Abigail Tylers studier om utenomjordiske bortføringer som har skjedd i og rundt byen Nome i Alaska fra 1970-tallet og fram til 2000. Filmen viser Dr. Tylers egne filmopptak over hendelser parallelt med gjeninnspillinger der Milla Jovovich spiller Dr. Taylor. Filmen viser også et intervju med Dr. Abigail Tyler gjennom filmen der hun forteller om hendelsene. I intervjupartene er det regissøren Oletunde Osunsanmi som spiller intervjueren. Det var mannen til Abigail, Will Jammeson, som hold på med disse studiene før hun tok over da han ble funnet drept i sengen sin i august 2000. Ingen visste hvordan han var blitt myrdet, ikke en gang Abigail, som lå rett ved siden av. Hennes pasienter er blitt bortført for så å bli satt tilbake igjen uten å huske noen ting om hva som har skjedd, bortsett fra at de ser en ugle rett før det skjer. For at de skal huske hva som skjedde dem, bruker Abigail hypnose. De utenomjordiske vesenene liker ikke at Abigail driver med disse studiene sine, derfor bortfører de også henne og datteren hennes, bare at datteren kom aldri tilbake igjenn. Produksjon. Filmens handling skjer i Nome, Alaska, men er for det meste spilt inn i Bulgaria, foruten en del i Canada og California i samarbeid med Universal Pictures, Gold Circle Films og Dead Crow Productions. Scott Niemeyer, Norm Waitt og Ioana Miller har produsert filmen. Musikken er av Atli Orvarsson. Røyken Videregående Steinerskole. Røyken Videregående Steinerskole er en Steinerskole, som bygger på Rudolf Steiners pedagogikk og antroposofiske syn. Skolen ligger i Røyken kommune, og flyttet i 2005 fra Tofte, ytterst på Hurumhalvøya der ble den grunnlagt i 1995 av Turid Gravdal. Dette var landets første Steinerskole med et internat, som gjorde at elever kunne komme langveisfra, og bo på skolen. Da skolen flyttet til Røyken utvidet den linjetilbudet fra allmennfag og kjemi og prosess med medier og kommunikasjon, musikkteater, studiespesialiserende og restaurant og matfag. Alle disse linjene, bortsett fra restaurant og matfag, tar inn opptil 75 elever pr. trinn hvert år. Den sentrale militærkommisjon. Den sentrale militærkommisjon (SMK) (kinesisk: 中央军事委员会, pinyin: "Zhōngyāng Jūnshì Wěiyuánhuì") for Folkerepublikken Kina har den direkte befalingsmakt over Folkets Frigjøringshær. Derimot har Forsvarsministeriet ingen kommandomyndighet, og utøver kun politiske oppgaver, som for eksempel kontakten med andre lands væpnede styrker. Den sentrale militærkommisjon er et politisk hybridorgan. Opprinnelig var det et rent organ innen Det kinesiske kommunistiske parti (KKP) og ble besatt direkte av Sentralkomiteen. Men etter grunnloven av 1982 er det også blitt et statlig organ innen Folkerepublikken Kina (FRK) og i alle fall formelt ansvarlig overfor Den nasjonale folkekongress. Alt ettersom fremstår kommisjonen som «SMK for KKP» (中国共产党中央军事委员会) eller «SMK for FRK» (中华人民共和国中央军事委员会). Posten som formann for SMK anses som en nøkkelstilling innen den kinesiske regjering. Både Deng Xiaoping og Jiang Zemin beholdt lenge denne stillingen også etter at de hadde fratrådt fra sine øvrige stats- og partiverv. Formenn. Embedstidene i parentes gjelder som formannsstillingen for «SMK for FRK» Militærkommisjon Thorleif Nilsen. Thorleif Nilsen (født 23. februar 1922) var i over 40 år en sentral person i Askim. Først som ordfører i 9 år fra 1956 til 1965, deretter som rådmann først i 7 år deretter en ny periode på 11 år. Til sammen 18 år. Perioden som rådmann var avbrutt av en 4 års periode som formann i Norske Kommuners Sentralforbund, eller KS som vi sier i dag. Før dette var han i 9 år formann i Norges Herredsforbund. Som ordfører og senere rådmann spilte han en svært viktig rolle i utformingen av det moderne Askim. Nilsen hadde også helt sentrale roller på nasjonalt nivå. 13. september 2009 ble det avduket en byste av Thorleif Nilsen som står utenfor rådhuset i Askim. Bysten er laget av kunstneren Marit Wiklund, og ble gitt av Sparebank1 som har valgt å bruke noe av sitt overskudd på kunstnerisk utsmykking i Askim. Carrier Ethernet. Carrier Ethernet har opphav i kjerneteknologien bak Ethernet fra 1972 oppfunnet av Robert Metcalfe. Carrier Ethernet er en en godt etablert transportteknologi for carriere og ”metro network”. Carrier Ethernet muliggjør forenklet routing av trafikk, økt skalerbarhet, forenklet drift, lavere kostnader og økt sikkerhet. De store nettoperatørene i verden har åpnet sine Ethernetbaserte nett og knyttet disse sammen. Dette gir hver enkelt operatør kraftig dekning (footprint) worldwide med lukkede Ethernetbaserte nett. Derav får man Carrier Ethernet som alle "carriere" får tilgang til. For tjenestetilbydere og operatører representerer Carrier Ethernet i dag den mest attraktive og fremtidsrettede plattformen for produksjon av tjenester. Operatører etterspør et nett som fungerer for alle tjenester og applikasjoner, og har samtidig et behov for økt kapasitet og skalerbarhet. Disse behovene blir til tilfredsstilt med Carrier Ethernet. Bakgrunn. Millioner av brukere benytter denne teknologien til å løse et bredt spekter av behov innen informasjon, kommunikasjon og underholdning. På verdensbasis har Ethernet passert IP VPN som den foretrukne aksessteknologien for virksomheter som knytter flere lokasjoner sammen i et nett (WAN)og der hvor Ethernet er tilgjengelig blir dette valgt, og man har nådd masse-adopsjon. Den grunnleggende fordelen ved Ethernet-teknologien er at den forlenger virksomhetens LAN og tilbyr den samme enkelheten, stabiliteten og kapasiteten som brukere kjenner fra sitt lokale nett, uavhengig av lokasjon. Ethernet-teknologien er designet og tilpasset for datatrafikk, og har derfor en fordel når data dominerer trafikkinnholdet. Ethernet har også betydelige fordeler i håndteringen av kapasitetskrevende applikasjoner, som overføring av video. De siste årene har det vært en eksplosiv vekst i bruken av denne typen applikasjoner. Videotjenester alene vokser med flere 100-talls prosent i året. Cloud-computing og datasentere som blir stadig mer vanlig, krever Carrier Ethernet i bunn. Organisasjoner bak Ethernet. Nettoperatørene og de største utstyrsprodusenten har gått sammen i og blitt enige om standarder som sikrer nett, utstyr og tjenester å fungere optimalt sammen. Disse standardene er igjen grunnlaget for sertifiseringer som alle MEF medlemmer må gjennomføre, for å sikre beste mulig Carrier Ethernet worldwide. I Norge ble Broadnet Norge AS det første medlemmet av MEF i 2009. underlagt IKT-Norge og opprettet i mai 2010, bygger kjennskap om Carrier Ethernet i Norge, i samme ånd som MEF. Li Ruihuan. Li Ruihuan (forenklet kinesisk: 李瑞环, tradisjonell kinesisk: 李瑞環, pinyin: "Lǐ Ruìhuán", født i september 1934 i fylket Baodi i Tianjin i Kina) er en kinesisk politiker som var aktiv frem inntil begynnelsen av 2000-årene. Han var medlem av Det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite, av Politbyrået og av Sentralkomiteen frem til november 2002. Han var formann for Det kinesiske folks politisk konsultative konferanse til mars 2003. Han kom fra en bodenfamilie, og var opprinnelig snekker. Han arbeidet i byggebransjen og studerte arkitektur på fritiden. Han utviklet en forenklet kalkulasjonsmetode for snekkerarbeide som gav ham stor ære. Hans politiske karriere begynte i Tianjin, der han etterhvert ble borgermester. Fra 1989 fikk han nasjonale politiske verv i parti og statsstyre. Da han trakk seg tilbake i 2002/2003, kanskje i en noe yngre alder enn det som er vanlig i Kina, ble det av noen kommentatorer sett på som noe underlig, og det ble ant politiske motiver bak – som om at han skulle være mer åpen for politiske reformer enn andre, at han var kritisk mot tiltakene mot Falun Gong, og at han var mer opptatt av å styrke utviklingen på landsbygden. Baodi. Baodi (kinesisk: 宝坻区; pinyin: "Bǎodǐ Qū") er et bydistrikt i Tianjin i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Baodi har et areal på 1.523 km² (hvorav 1.509,66 km² landareal). Referanser. Baodi Slavefortellinger. a>, utgiver av agiterende selvbiografier mot slaveriet, ca. 1879 a>. National Maritime Museum, London. Ca 1890. Slavefortellinger er en litterær form som vokste ut av skrevne redegjørelser fra afrikanske slaver i Storbritannia og i de britiske koloniene, som senere ble til USA, Canada og nasjonene i Karibia. Rundet seks tusen tidligere slaver i fra Nord-Amerika og Karibia ga redegjørelser til deres liv i løpet av 1700- og 1800-tallet og hvor rundt 150 fortellinger ble utgitt som enkeltbøker eller pamfletter. På 1930-tallet ble det i USA under den store depresjonen på 1930-tallet også utgitt muntlige fortellinger om livet i slaveriet som ble samlet av skribenter som var sponset og utgitt av den Works Progress Administration (WPA), en del av New Deal til president Franklin D. Roosevelts administrasjon. En del av de tidligste minnebøker om slaveri som ble skrevet av hvite europeere og amerikanere som var blitt tatt til fange og holdt som slaver i muslimske Nord-Afrika, hovedsakelig av barbareskpirater. I løpet av 1500- til 1800-tallet ble mennesker ranet fra sine hjem så langt nord som Island og Færøyene. Hark Oluf fra kysten av Sønderjylland ble i 1724 tatt av pirater og ble holdt som slave i Algerie. I 1747 utga han sin fortelling med den lange tittelen: "Harck Olufs, Fød paa Øen Amrom udi Riber-Stift i Jydland, Besynderlige AVAN TURES, som have tildraget sig med ham Især til Constantine og paa andre Steder i Africa, For deres Merkvær digheds skyld i Trykken udgivne". Agitasjonstekster, utgitt som bøker og pamfletter, særlig i Storbritannia, kunne også inneholde vitnesbyrd fra slaver, men var i hovedsak politiske tekster som agiterte for å få slaveriet forbudt. Disse var en del av en bredere kategori av «fangefortellinger» som senere også inkluderte redegjørelser av kolonister og amerikanske bosettere i Nord-Amerika og USA som var tatt til fange av indianere. Flere av de mest velkjente ble utgitt før den amerikanske revolusjonen. I løpet av 1800-tallet ble slaveriet forbudt i mange land, men det finnes det en egen avdeling med fortellinger om slaver og krigsfanger hvor skillet ikke alltid er like lett å trekke. Et bredere betegnelse er således fangelitteratur. Etter som det atter har kommet oppmerksomhet om problemet med dagens slaveri på 1900- og 2000-tallet, har ytterligere slavefortellinger blitt skrevet og utgitt. Nordamerikanske slavefortellinger. Tittelsiden til originalutgaven av "Onkel Toms hytte", 1852 Tittelsiden til originalutgaven av "Hendelsene i livet til en slavepike", 1861 En slavefortelling, utgitt i 1871 Slavefortellinger av slaver fra Nord-Amerika ble først utgitt i England på 1700-tallet, og disse ble snart hovedstrømmen i afroamerikansk litteratur. Slavefortellinger ble utgitt av abolitionister som kjempet i mot slaveri og ønsket lovgivning som forbød det. I løpet av den første halvdelen av 1800-tallet førte striden over slaveriet i USA til en følelsesladdet litteratur på begge sider av saken. I tillegg til fortellinger skrevet i førsteperson, kom det romaner som representerte slaverimotstandernes syn på saken. En av de mest kjente av disse var "Onkel Toms hytte" (1852) av Harriet Beecher Stowe. Den beskriver slaven Tom som forblir tro mot sin eier til tross for at han blir mishandlet. Samtidig skildres slavinnen Elizas flukt mot nord. Boken var en tendensroman som nådde millioner av lesere, og ble innflytelsesrik både i USA som Storbritannia. Den ga kraft til slaverimotstanderne i de amerikanske nordstatene og vekket et raseri mot sørstatene. President Abraham Lincoln karakteriserte Stowe en gang for kvinnen som startet alt. Motreaksjonen var såkalte anti-Tom-romaner skrevet av hvite sørstatsforfattere, blant annet William Gilmore Simms, som representerte det motsatte synet at slaveri ikke var ondt, men innstiftet av Gud som en del av naturens orden. For å representere slaveriets virkelighet utga en rekke tidligere slaver som Harriet Jacobs og Frederick Douglass sine personlige fortellinger om deres tid som slaver. Særlig Frederick Douglass vekket undring og beundring. Han ble leder for abolisjonistbevegelsen, var en glitrende taler og skrev tallrike pamfletter mot slaveriet. Han sto som et levende moteksempel til slaveeiernes argumenter at sorte slaver ikke hadde intellektuelle evner til å være frie, amerikanske borgere, men hadde det best så lenge de hadde en eier som passet på dem. Mange i nordstatene fant det samtidig vanskelig å tro at en imponerende taler som Douglass faktisk kunne ha vært en slave. Til sist kom seks tusen tidligere slaver fra Nord-Amerika og Karibia til å skrive ned sine liv som slaver, og rundt 150 av disse ble utgitt som enkeltbøker eller pamfletter. Disse kan bli bredt kategorisert i tre typer fortellinger: fortellinger med religiøs forsoning, fortellinger som inspirerte abolisjonistbevegelsen, og fortellinger om framskritt og utvikling. De fortellingene som ble skrevet for å inspirere abolisjonistenes kamp er de mest berømte ettersom de tenderte til å ha et sterkt selvbiografisk motiv, som blant annet i Frederick Douglass' selvbiografier og Harriet Jacobs' "Hendelser i livet til en slavepike" ("Incidents in the Life of a Slave Girl", 1861). Fortellinger om religiøs forsoning. Fra 1770-tallet og fram til 1820-tallet ga slavefortellinger generelt en redegjørelse av en åndelig reise som førte til kristen forsoning. Forfatterne karakteriserte seg selv vanligvis som afrikanere enn som slaver. Fortellinger som inspirerte abolisjonistkampen. Fra midten av 1820-tallet ble sjangeren langt mer selvbevist på å bruke den selvbiografiske formen for skape entusiasme og engasjement for abolisjonistkampen. Fortellingene ble mer litterære i formen og benyttet seg av en skjønnlitterær dialog. Mellom 1835 og 1865 ble det utgitt rundt 80 slike fortellinger. Tilbakevendende trekk og temaer var slaveaksjoner, familier som ble tatt fra hverandre, og to former for rømningsforsøk, den ene mislykket, og den andre vellykket. Fortellinger om framskritt. Etter nederlaget til sørstatene i den amerikanske borgerkrigen mistet fortellingene deres politiske nødvendighet og agitasjonskraft, og ble mindre opptatt av å være vitnemål om slaveriets ondskap. For en del tid kunne de isteden være en sentimental redegjørelse av livet på plantasjen og endte ofte med at fortelleren måtte tilpasse seg livet i frihet. I dette endret vektleggingen ofte mer mot framskrittet og progresjonen enn friheten. Europeiske slaver. a>" («Slavemarkedet»), maleri av Gustave Boulanger fra før 1882. Det har vært holdt slaver i Europa siden oldtiden. Fra tidlig middelalder begynte denne praksisen å ebbet ut. Mindre kjent er at europeere ble solgt som slaver av europeere til Nord-Afrika, Midtøsten og Arabia, hovedsakelig til muslimske land. Utover middelalderen og fram til begynnelsen av 1800-tallet ble et stort antall europeere også røvet av muslimske pirater, tidvis også så langt nord som til Island og Færøyene. Moderne historikere har funnet ut at antallet europeere som forsvant fra Europa var langt større enn tidligere antatt. En del av de europeere som ble røvet eller solgt som slaver kom tilbake og noen av dem kom selvbiografiske fortellinger om livet som slaver. Fleste av disse synes å fungere som kuriøs forundringslitteratur, ikke skrevet for å agitere mot forferdelige slaveeiere, men som spennende fortellinger om anderledes forhold som lå «langt borte». En av disse var Hark Olufs fra Amrum i Danmark som var skipsdreng i tenårene da han i 1724 ble han ble tatt til fange av nord-afrikanske pirater utenforDen engelske kanal og solgt som slave. I 1747 utga Hark Olufs sin selvbiografi i København. En annen var Niels Moss fra Norge som i 1773 averterte sin 80 siders dagbok til salgs i Trondhjems Adresseavis. I 1620 skrev en bergenser brev fra Algerie for å få penger til å kjøpe seg fri. Selv Miguel Cervantes, forfatteren av "Don Quixote", hadde slitt som galeislave i Nord-Afrika. Det finnes syv eller åtte til sammen nordiske slavefortellinger som «Sandfærdig Fortællelse» om livet som slaver i muslimske land, mens det til sammenligning kanskje var opp til 3000 eller 4000 nordmenn alene som ble tatt som slaver fra rundt 1600 fram til 1800-tallet. Disse fortellingene, og fra resten av Europa, har en særskilt for hvor de framhever fremmedheten til deres islamske slaveeiere hvor de afroamerikanske slavefortellingene appellerte til deres felles kristne i det landet hvor slaveriet eksisterte. De britiske fortellingene sammenfaller med de ovennevnte fortellinger om framskritt Slavefortellinger som dokumentasjon. I løpet av den store depresjonen på 1930-tallet og Franklin D. Roosevelts ulike sysselsettingsprosjekter i New Deal ble forfattere og forskere uten arbeid engasjert til et prosjekt hvor fortellingene til tidligere afroamrikanske slaver ble skrevet ned og dokumentert. Mellom 1936 og 1938 ble det dokumentert de personlige fortellingene til mer enn 2 300 tidligere slaver. Andre historiske fortellinger. Da slaveri har blitt praktisert over hele verden er det en del fortellinger som dekker andre områder og andre tidsepoker enn de slaveri i Nord-Amerika, Europa og Nord-Afrika. En redegjørelse ble gitt av John R. Jewitt (1783–1821), en engelsk børsemaker som ble holdt som slave i mange år av nootkafolket i nordvestlige Stillehavet. "Canadian Encyclopedia" kaller hans memoarer for en «klassiker i fangelitteratur» og den er en rik kilde på informasjon om innfødte folk på Vancouver Island i dagens Canada: "Fortellingen om hendelsene og lidelsene til John R. Jewitt, den eneste overlevende fra mannskapet fra skipet Boston, under fangenskap i nesten tre år blant ville i Nootkasundet, med en redegjørelse om oppførsel, levevis, og religiøse meninger til de innfødte", 1815. På samme vis kan franske Henri Charrières skjønnlitterære og selvbiografiske fortelling "Papillon" (1969) fungere som både en skildring av umenneskelige forhold som straffange på Djevleøya utenfor kysten av Fransk Guyana, hans flukt og livet blant innfødte. Charrière er dog straffange, ikke slave, men leveviset kan sammenlignet med de verste slaveforhold. Skjønnlitterære slavefortellinger. Skjønnlitterære fortellinger om slaveri og slaver er fortellinger hvor forfattere benytter seg av sin håndverksmessig dyktighet som forfatter, sin forestillingsevne, muntlige fortellinger og eksisterende slavefortellinger for å konstruere sin egen fortelling. Disse er dog kun slavefortellinger i snever forstand, men klassifiseres som skjønnlitterære romaner. Blant disse finnes Octavia E. Butlers "Kindred" (1979); David Anthony Durhams "Walk Through Darkness" (2002); Edward P. Jones' "The Known World" (2003); Toni Morrisons "Elskede" ("Beloved", 1987, oversatt 1988); og William Styrons "Nat Turners bekjennelser" ("Confessions of Nat Turner", 1967, oversatt 1984) Afroamerikansk litteratur. Afroamerikansk litteratur er den litteratur som er skapt i USA av forfattere av afroamerikansk bakgrunn. Tradisjonen, ikke en sjanger, sporer sin opprinnelse tilbake til litterære verker som sent 1700-tall med Phillis Wheatley og Olaudah Equiano, nådde sitt tidlige høydepunkt med slavefortellinger og den såkalte Harlemrenessansen, og fortsetter i dag med forfattere som Toni Morrison, Nobelprisvinner i litteratur, og den prisbelønte Walter Mosley, som begge er rangert blant de fremste forfattere i USA. Blant de temaer og emner som er fremmet innenfor den afroamerikanske tradisjonen er afroamerikansk kultur, rasisme, slaveri, og like rettigheter. Afroamerikansk forfatterskap har tendert til å ta i bruk muntlige former som eksempelvis Negro Spirituals, kristne prekener, gospelmusikk, blues og rap. Da afroamerikaneres plass i det amerikanske samfunnet har endret seg i århundrenes løp, har også fokuset på afroamerikansk litteratur endret seg. Før den amerikanske borgerkrigen var litteraturen hovedsakelig fokusert på slaveris plager og uretteferdighet, slik som det er indikert ved sjangeren slavefortellinger. Ved århundreskiftet til 1900-tallet har bøker av forfattere som W. E. B. DuBois og Booker T. Washington diskutert hvorvidt rasisme og rasistiske holdninger skal konfronteres eller forsones. Under borgerrettsbevegelsen skrev forfattere som Richard Wright og Gwendolyn Brooks om emner som rasistisk segregering og svart nasjonalisme. Særlig på 1960-tallet markerte svart politisk protest seg, markert på ulikt vis med tekster og taler av Martin Luther King, Jr., selvbiografien til Malcolm X og Eldridge Cleavers ideologiske "Sjel på is". I dag har den afroamerikanske litteraturen blitt akseptert som en integrert del av amerikansk litteratur med blant bøker som "Røtter" (1977) av Alex Haley, "Purpurfargen" (1982) av Alice Walker og "Elskede" (1987) av Toni Morrison, som alle har fått stor utbredelse og innflytelse både i USA og i oversettelser. Karakteristikker og temaer. a> holder sin tale «I Have a Dream» i 1963 I et bredt perspektiv kan afroamerikansk litteratur bli definert som litteratur skrevet av mennesker med en sort, afroamerikansk opprinnelse som lever i USA. Afroamerikansk litteratur har generelt fokusert på den afroamerikanske rolle eller posisjon innenfor det bredere amerikanske samfunn og diskutert hva det betyr å være amerikaner. Som professor Albert J. Raboteau ved Princeton University har uttalt, all afroamerikansk studier «taler til den dypere mening av den afroamerikanske tilstedeværelsen i denne nasjonen. Denne tilstedeværelsen har alltid vært en prøvesak for nasjonens påstander om frihet, demokrati, likhet og at alle blir inkludert». Afroamerikansk litteratur undersøker emner som frihet og likhet som lenge ble nektet svarte mennesker i USA, sammen med øvrige emner som afroamerikansk kultur, rasisme, religion, slaveri, og en følelse av hjem og tilhørighet, og mer. Afroamerikansk litteratur er både påvirket av den store afrikanske diasporiske arv, og formet i mange land. Den har blitt skapt innenfor den større verden av den postkoloniale litteratur, skjønt litteraturforskere skiller mellom de to og sier at «afroamerikansk litteratur skiller seg fra det meste av den postkoloniale litteraturen i at den er skrevet av medlemmer fra et mindretall i samfunnet som lever på siden av nasjonen i form av innflytelse og økonomisk situasjon». Disse karaktertrekkene skjer ikke innenfor alle verker i tradisjonen. En del forskere har også verget seg mot å benytte seg av vestlig litteraturteori for å analysere afroamerikansk litteratur. Henry Louis Gates, Jr. ved Harvard har uttalt at «Min anmodning har vært å tillate den svarte tradisjonen å snakke for seg selv om sitt vesen og dens ulike funksjoner framfor å bli lese den eller analysere den i henhold til litterære teorier lånt i sin helhet fra andre tradisjoner, bestemt utenfra.» Ikke desto mindre har afroamerikanske forfattere blitt vurdert på tradisjonelt vis og blant annet vunnet Nobelprisen i litteratur. Tidlig afroamerikansk litteratur. Phillis Wheatley, portrettert av Scipio Moorhead på forsatsen av hennes bok "Dikt om ulik emner", 1773 Afroamerikansk historie strekker seg lengre tilbake enn dannelsen av staten USA som et uavhengig land, og afroamerikansk litteratur har tilsvarende dype røtter. Lucy Terry (ca. 1730–1821) er forfatteren av den eldste kjente stykke afroamerikansk litteratur, «Bars Fight», som ble skrevet i 1746, men diktet ble ikke trykket før i 1855 da det ble inkludert i Josiah Hollands "History of Western Massachusetts". Poeten Phillis Wheatley (1753–1784) utga sin bok "Poems on Various Subjects" i 1773, tre år før den amerikanske uavhengigheten. Wheatley var født i Senegal, tatt til fange og solgt som slave syv år gammel. Hun ble fraktet til Nord-Amerika som eiendommen til en handelsmann i Boston. Da hun var 16 år hadde hun mestret sitt nye språk engelsk. Hennes poesi er rost av mange de ledende figurer fra den amerikanske revolusjon, blant annet George Washington som takket henne for et dikt skrevet til hans ære. Mange hvite fant det vanskelig å forstå at en svart kvinne kunne forfatte dikt av slik opphøyd kvalitet og Wheatley måtte forsvare seg i en rettssak for bevise at hun faktisk hadde skrevet sine egne dikt. En del litteraturforskere har sitert Wheatleys suksessfulle forsvar som den første anerkjennelsen av afroamerikansk litteratur. Hun var særlig svak for å skrive i elegisk poesi foruten epyllion (korte episke dikt), og beundringen for hennes poesi førte til at hun bli satt fri og at hun kunne leve av sine inntekter som forfatter. En annen tidlig afroamerikansk forfatter var Jupiter Hammon (1711–1806?). Han er betraktet til å ha vært den første svarte som utga en bok i USA, således før Wheatley (som utga sine første dikt i England), med sitt dikt «An Evening Thought: Salvation by Christ with Penitential Cries» som et stort flyveblad så tidlig som 1761. I 1778 skrev han en ode til Phillis Wheatley hvor han diskuterte deres felles menneskelighet og bånd. Etter et liv i slaveri holdt han en tale, "Adressering til negrene i staten New York" (1806) da han var 76 år og uttalte at «Om vi noen gang kommer til Himmelen vil vi ikke finne noen som vil klandre oss for være svarte eller for å være slaver.» Det er antatt at Hammon var slave til han døde. Hans ovennevnte tale ble senere opptrykket av flere abolisjonistgrupper. William Wells Brown (1814–1884) og Victor Séjour (1817–1874) produserte de tidligste skjønnlitterære prosaverkene av afroamerikanske forfattere. Séjour var født fri i New Orleans og flyttet til Frankrike da han var 19 år. Der utga han sin novelle «Le Mulâtre» («Mulatten») i 1837. Det er det første kjente skjønnlitterære prosastykket av en afroafrikaner, selv om det var skrevet på fransk og trykket i et fransk magasin. Séjour vendte aldri tilbake til afroamerikanske emner i hans senere tekster. Brown, på den annen side, var en framtredende abolisjonist, foreleser, historiker, og forfatter av romaner og skuespill. Han var født som fange i sørstatene, men flyktet nordover hvor han arbeidet for abolisjonistsaken og ble en profilert forfatter. Han skrev "Clotel; or, The President's Daughter" (1853), betraktet som den første roman skrevet av en afroamerikaner, selv om romanen ble først utgitt i England. Den var basert på et vedvarende rykte om at president Thomas Jefferson hadde blitt far til en datter med sin slave Sally Hemings. Den første afroamerikanske roman som ble utgitt i USA var Harriet E. Wilsons "Our Nig" (1859). Den uttrykte vanskelighetene som frie svarte hadde med å leve i nordstatene. Boken var selvbiografisk, ble raskt glemt etter utgivelsen, muligens for at dens innhold om at selv frie svarte var ikke virkelige frie, var ikke i overensstemmelse med de faste temaene i slavefortellingene. Da romanen ble gjenoppdaget av Henry Louis Gates, Jr. i 1982 fikk den derimot nasjonal oppmerksomhet. Slavefortellinger. En vesentlig, men ikke eksklusiv undersjanger til afroamerikansk litteratur er slavefortellinger. Disse redegjørelsene, vitnemålene og selvbiografiske fortellingene om livet som slave i sørstatene utviklet seg fra midten av 1800-tallet. På denne tiden førte kontroversen over slaveriet til følelsesladdet litteratur på begge sider av saken. Romaner som særlig "Onkel Toms hytte" (1852) av Harriet Beecher Stowe representerte abolisjonistsiden og motstanden mot slaveriet som et ondskapsfullt system. I kontrast ble det skrevet «Anti-Tom»-romaner av hvite sørstatsforfattere til støtte for slaveriet som en naturgitt rettighet, og for å bevare sørstatssamfunnet. Disse romanene ble også kalt for plantasjeromaner da de beskrev livet på plantasjene som idyllisk. Slavefortellinger ble en integrert del av afroamerikansk litteratur. Rundt 6000 slaver fra Nord-Amerika og Karibia skrev eller vitnet om sine liv som slaver, og rundt 150 av disse ble utgitt som bøker eller pamfletter. De kan løselig skilles i tre kategorier: fortellinger om religiøs forsoning; fortellinger som inspirerte abolisjonistkampen; og fortellinger om framskritt. De agiterende skriftene som inspirerte abolisjonistkampen er de mest kjente da de tenderte til å ha sterke selvbiografiske motiver. Mange av dem er i dag anerkjent som de mest litterære tekstene på 1800-tallet skrevet av afroafrikanske forfattere, og hvor to av de best kjente er Frederick Douglass' selvbiografi og Harriet Jacobs’ "Hendelsene i livet til en slavepike" ("Incidents in the Life of a Slave Girl", 1861). Frederick Douglass. Skisse av Frederick Douglass fra hans selvbiografi fra 1845 Frederick Douglass (ca. 1818–1895) ble først ble kjent for offentligheten som en kraftfull og elegant taler og som forfatteren av sin selvbiografiske slavefortelling, og til sist som den mest framtredende afroamerikaneren i sin tid, og en framstående foreleser og skribent. Douglass var født som slave i Maryland, men rømte og arbeidet siden for en rekke abolisjonistsaker. Han redigerte også et antall aviser, blant dem "The North Star". Douglass’ best kjente verk er hans selvbiografi, "Fortellingen om livet til Frederick Douglass, en amerikansk slave" ("Narrative of the Life of Frederick Douglass, an American Slave", 1845). Da boken kom ut ble den angrepet av en del kritikere som ikke kunne tro at en svart mann kunne skrive en såpass elegant og veltalende tekst. En av de fremste kritikerne var en nabo av Douglass’ tidligere slaveeier som hevdet at den slave som han kjente var «en ulærd og ganske ordinær neger.» Douglass selv hevdet at hans lidelser som slave ikke var representativt for amerikanske slaver generelt da slaver sør for Maryland hadde et langt verre liv. «Jeg har hatt lidelser, men det er ingenting i sammenligning med tusenvis av andre.» Hans selvbiografi ble en bestselger, både i USA som i Storbritannia, og Douglass reviderte og utvidet senere teksten og ble gjenutgitt som "Min trelldom og min frihet" ("My Bondage and My Freedom", 1855). I tillegg til å tjene en rekke politiske posisjoner i løpet av sitt liv skrev han en rekke innflytelsesrike artikler og essayer. «Jeg ser fortsatt for meg et liv av slit og prøvelser..., men rettferdig må skje, sannheten må bli fortalt... jeg vil ikke være stille.» Etter opphevelsen av slaveriet. W. E. B. Du Bois, 1918 Abraham Lincolns Emansipasjonproklamasjonen den 22. september 1862 erklærte at målet for den amerikanske borgerkrigen var frigjøring av slavene. I takt med at unionshærene erobret sørstatene ble der daglig befridd tusenvis av slaver inntil nesten alle (ca. 4 millioner ifølge folketellingen i 1860 var befridd i juli 1865. I tiden etter at slaveriet var opphevet fortsatte en rekke afroamerikanske forfattere å skrive sakprosa om forholdene til svarte i det amerikanske samfunnet. Blant de fremste var W. E. B. Du Bois (1868–1963), en av de opprinnelige stifterne av Nasjonalforbundet for de fargas interesser ("National Association for the Advancement of Colored People", NAACP), og som utga en meget innflytelsesrik samling av essayer kalt "Sjelene til svarte folk" ("The Souls of Black Folk", 1903). Bokens essayer var banebrytende og trakk veksler på Du Bois’ egne erfaringer for å beskrive hvordan afroamerikanere levde i det amerikanske samfunnet. I en av tekstene hevdet Du Bois at «Problemet til 1900-tallet er problemet med fargelinjen» Du Bois var overbevist om at afroafrikanere burde, grunnet deres felles interesser, arbeide sammen for å bekjempe fordommer og urettferdighet. De siste kapitlene i boken er mer skjønnlitterære fortellinger om enkeltindivider. Et kapittel forteller historien om Du Bois’ egen sønn, den førstefødte, og hans altfor tidlige død. Et kapittel om livet til Alexander Crummell, en svart prest i den episkopale kirke, og en fiktiv fortelling om en gutt fra Georgia reiser ut for å gå på gymnas og når han kommer tilbake blir han avvist av både sitt svarte samfunn og av de hvite patrisiere i byen. Siste kapittel er om svart musikk. En annen prominent forfatter i samme tidsperiode var Booker T. Washington (1856–1915), som på mange vis representerte det motsatte syn fra Du Bois. Washington var en lærer og grunnlegger av Tuskegee Institute, et svart gymnast i Alabama. Blant hans utgivelser var "Up From Slavery" (1901), "The Future of the American Negro" (1899), "Tuskegee and Its People" (1905), og "My Larger Education" (1911). I kontrast til Du Bois, som hadde en mer konfronterende holdning for å avslutte rasestriden i Amerika, mente Washington at svarte selv matte løfte seg opp og vise seg like overfor hvite før rasismen ville forsvinne. Mens dette var populært hos mange, både svarte som hvite, kom Washingtons politiske linje med tiden til å bli mindre dominerende etter hvert som årene gikk og rasistiske holdninger vedvarte. En tredje forfatter som fikk oppmerksom i samme periode, skjønt ikke amerikansk borger, var jamaicaner Marcus Garvey (1887–1940), journalist, aviseier og korsfarer for panafrikanisme gjennom sin organisasjon Universal Negro Improvement Association and African Communities League (UNIA). Han oppmuntret folk av afrikansk slekt å søke tilbake til sine afrikanske røtter: «Vårt forbund må ikke vite av noen himmelstrøk, grenser eller nasjonalitet... la oss holde sammen under alle himmelstrøk og i hvert eneste land...» Han skrev en rekke essayer som ble trykket som ledere i UNIAs husorgan, avisen "Negro World". En del av hans forelesninger og andre skrifter ble samlet i sakprosabøker av hans andre kone Amy Jacques Garvey som "Philosophy and Opinions of Marcus Garvey Or, Africa for the Africans" (1924) og "More Philosophy and Opinions of Marcus Garvey" (1977). Rastafarianerne kom senere til å se på Garvey som sin profet. Paul Laurence Dunbar (1872–1906), som ofte skrev i samtidens muntlige, fargerike, svarte dialekt og med en dyktig retorisk struktur, fikk nasjonal oppmerksomhet for sitt dikt «Ode to Ethiopia» (1896) fra samlingen "Lyrics of Lowly Life". Hans første bok med poesi, "Oak and Ivy", ble utgitt i 1893. Mye av Dunbars verker, som eksempelvis "When Malindy Sings" (1906), som dessuten var illustrert med fotografier tatt av kameraklubben ved Hampton Institute, og "Joggin' Erlong" (1906), viste avslørende glimt fra afroafrikanere på landsbygda. Selv om Dunbar døde altfor ung grunnet sviktende helse ved tuberkulose, var han en profilert poet, essayist, og forfatter av noveller og romaner, blant dem "The Uncalled" (1898) og "The Fanatics" (1901). Selv om Du Bois, Washington, og Garvey var de ledende afroafrikanske intellektuelle i sin tid, var det også andre framstående afroamerikanere som steg fram, blant dem er Charles W. Chesnutt (1858–1932), en velkjent forfatter av noveller og essayer, foruten politisk aktivist. Som mange i årene etter borgerkrigen var Chesnutt mulatt, og kunne med letthet ha gått for å være «hvit», skjønt han valgte aldri å være det. Dette ble delvis reflektert i hans skjønnlitterære fortellinger som var mer kompleks enn mange av hans samtidige. Han skrev om figurer som måtte forholde seg til vanskelig emner som blandet rase eller bakgrunn, «passing», uekte fødsel, raseidentitet og sosial tilhørighet gjennom hele sin karriere. To av hans bøker ble tilpasset som stumfilmer i 1926 og 1927 av regissøren og filmprodusenten Oscar Micheaux. Harlemrenessansen. Zora Neale Hurston, mellom 1935 og 1943 Harlemrenessansen fra 1920 til 1940 ga ny oppmerksomhet til afroamerikansk litteratur. Mens Harlemrenessansen, som var basert i det afroamerikanske samfunnet i Harlem i New York, eksisterte det en større blomstring av sosiale tanker og kultur — med tallrike svarte kunstnere, musikere, sangere og andre som produserte verker innenfor jazz til teater — renessansen er kanskje best kjent for den litteratur som kom ut av den. Blant de mest kjente forfatterne fra renessansen er poeten Langston Hughes (1902–1967) som først fikk oppmerksomhet ved en poesiantologi som kom ut i 1922, "The Book of American Negro Poetry". Antologien var redigert av James Weldon Johnson og den samlet periodens mest talentfulle poeter, inkludert blant annet Claude McKay (1889–1948) som også hadde skrevet tre romaner, "Home to Harlem" (1928), "Banjo" (1929) og "Banana Bottom" (1933), foruten en novellesamling. I 1926 hadde Hughes utgitt en samling med poesi, "The Weary Blues", og i 1930 romanen "Not Without Laughter". Hughes kanskje mest kjente dikt var «The Negro Speaks of Rivers», som han skrev mens han ennå var i tenårene, og som skildrer en afroamerikaner som anerkjenner og forsterker sin tilknytning til Afrika og benytter sin afrikanske arv som en kilde til stolthet. Hans enkeltstående, mest anerkjennende figur er Jesse B. Simple, en enkel, oppriktig, og pragmatisk fyr fra Harlem hvis komiske observasjoner ble jevnlig fortalt om i Hughes' faste spalte i avisene "Chicago Defender" og "New York Post". "Simple Speaks His Mind" (1950) er kanskje den best kjente samlingen med Jesse B. Simple som er utgitt i bokform. Fram til sin død i 1967 utga Hughes hele ni bind med poesi, åtte med noveller, to romaner og en rekke skuespill, barnebøker og oversettelser. En annen representant fra renessansen var den mangfoldige Zora Neale Hurston (1891–1960), som var folkeminnegransker, antropolog, og romanforfatter. Hennes roman "Their Eyes Were Watching God" (1937) hadde handling fra Florida tidlig på 1900-tallet. Hovedpersonen, en afroamerikansk kvinne tidlig i førtiårene, forteller om sitt liv og sin reise via omfattende tilbakeblikk til sin beste venninne slik at hun kan formidle hennes historie til det nysgjerrig nabosamfunnet på hennes vegne. Hennes liv har tre hovedperioder som sammenfaller med hennes ekteskap til tre svært ulike menn. Boken har i ettertid blitt fremmet både som en av de fremst afroamerikanske romaner som tilsvarende fremste kvinneromaner som er kommet ut i USA. Til sammen skrev Hurston fjorten bøker som strakte seg fra antropologi til noveller og romaner. På grunn av hennes kjønn og at hennes litterære verker ikke ble vurdert som sosialt eller politisk relevant havnet hennes forfatterskap i mørke og var stort sett glemt i flere tiår inntil hun ble gjenoppdaget i et berømt essay på 1970-tallet av Alice Walker som fant i Huston en rollemodell for alle kvinnelige afroamerikanske forfattere. Frank Marshall Davis (1905–1987) var journalist, poet og aktivist i den revolusjonære arbeiderbevegelsen. Hans poesisamlinger "Black Man's Verse" (1935) og "I am the American Negro" (1937), utgitt av Black Cat Press, ga ham kritikernes anerkjennelse. Som i politikken var Davis også radikal i poesien. Han fortalte at han ble tidlig fengslet av «den nye revolusjonære stilen kalt frivers. Sonetter og faktisk alt med rim var av liten interesse». Han hevdet at hans «største enkeltstående innflytelse» var poesien til Carl Sandburg «på grunn av hans harde, muskulære poesi.» Nevnes skal også Wallace Thurman (1902–1934) som skapte inntrykk med sin sinte roman "The Blacker the Berry: A Novel of Negro Life" (1929) som fokuserte på fordommer og urettferdigheter som eksisterte hos afroamerikanere mellom de som var lysere hud enn de som var mørkere. Thurman døde kun 32 år gammel av tuberkulose, noe som antagelig ble framskyndet av hans langvarige alkoholisme. Langston Hughes har fortalt om Thurman at han var «...en merkelig, briljant svart gutt som hadde lest alt og hvis kritiske sinn kunne finne noe galt med alt han leste.» Gløden og den fruktbare utløpet fra Harlemrenessansen var et vendepunkt for afroamerikansk litteratur. Før denne tiden var bøker av afroamerikanere hovedsakelig lest av andre svarte mennesker. Med renessansen begynte afroamerikansk litteratur — som med svart kunst og underholdning — å bli absorbert inn i den generelle amerikanske kulturen. Borgerrettsbevegelsen. Under den første verdenskrig begynte en folkevandring av afroamerikanere som nådde sitt høydepunkt under den andre verdenskrig. Den store migrering besto av rundt 2 millioner sorte som flyttet ut av sørstatene og til det nordvestlige, midtvesten og vestlige delene av USA. De søkte å unnslippe sørstatsrasismen, men også å søke jobber i industribyene som Chicago. Denne utflytningen skapte en ny følelse av uavhengighet i det svarte samfunnet og bidro til den vibrerende svarte bykulturen som Harlemrenessansen var en del av. Migreringen førte også til at den voksende borgerrettsbevegelsen fikk fornyet kraft og som gjorde et mektig inntrykk på afroamerikanske forfattere i tiden mellom 1940- og 1960-tallet. Akkurat som svarte aktivister presset for å få en slutt på segregering og rasisme og skapte en ny følelse for svart nasjonalisme, på samme vis forsøkte svarte forfattere å adressere disse emnene i sine tekster. En av de første skribenter som så gjorde var James Baldwin (1924–1987) som adressert emner som rase og seksualitet. Baldwin, som er best kjent for sin roman "Rop det fra berget" ("Go Tell It on the Mountain", 1953) som mot en selvbiografisk bakgrunn fortalte dypt personlig om en halvvoksen gutts religiøse omvendelse, dels framkalt av den skinnhellige faren, og dels pubertetsårenes seksuelle besværligheter. I andre fortellinger, også personlige, og essayer undersøkte han det å være svart og homofil, begge deler ikke akseptert i det hvite samfunnet. I årene 1948-1957 bodde han i Europa hvor han kom «på talefot med sin avstamning». I "Giovannis rom" (1956) angrep han minoritetsproblemet fra den homofiles synsvinkel, og samtidig uttrykte han et vedvarende problem i amerikansk litteratur: «Amerikanere burde aldri reise til Europa. For det betyr at de aldri kan bli lykkelige igjen.» Tydeligere er han i "Ilden neste gang" ("Fore Next Time", 1963): man må akseptere livet som det er og menneskene som de er, men aldri akseptere urettferdigheten. Likevel må hatets onde sirkel en gang brytes. Han advarte også de hvite: «Neste gang kommer ilden istedenfor regn». I alt skrev Baldwin bortimot 20 bøker, et mektig nedslag i afroamerikansk litteratur. Baldwins forbilde og venn var forfatteren Richard Wright, som Baldwin en gang kalt for «den største svarte forfatter i verden for meg!» Wright er best kjent for sin roman "Native Son" (1940), som fortalte historien om Bigger Thomas, en svart mann som kjempet for å bli akseptert i Chicago og som av angst og opparbeidet aggresjon dreper en ung, hvit kvinne. Baldwin var så imponert over romanen at han titulerte en av sine essaysamlinger for "Notes of a Native Son" (1955), som referanse til Wrights roman. Imidlertid sprakk vennskapet grunnet et av bokens essayer, «Everybody's Protest Novel», som kritiserte "Native Son" for å mangle troverdige figurer og psykologisk kompleksitet. Blant Wrights andre bøker var den selvbiografiske romanen "Black Boy" (1945), "The Outsider" (1953), og "White Man, Listen!" (1957). En annen stor romanforfatter fra denne perioden var Ralph Ellison (1914–1994), best kjent for sin roman "Usynlig mann" ("Invisible Man", 1952) som var Den nasjonale bokpris i 1953, og kombinerte en nærmest sosiologisk betraktning med en høyt oppdrevet fortellerteknikk og stilistisk følsomhet.Selv om Ellison ikke fullførte noen annen roman i løpet av sin karriere var "Usynlig mann" i seg selv så banebrytende at den sikret hans plass i litteraturhistorien. Etter hans død i 1994 ble en andre roman satt sammen, "Juneteenth" (1999), fra et manuskript på 2000 sider som han hadde skrevet på de siste 40 årene. En mer fyldig versjon fra det samme manuskriptet ble utgitt under tittelen "Three Days Before the Shooting" (2010). Borgerrettsperioden så også framveksten av kvinnelige svarte poeter, mest kjent er Gwendolyn Brooks (1917–2000), den første afroamerikaner som vant Pulitzerprisen da den ble gitt til henne for hennes poesibok fra 1949, "Annie Allen". Sammen med Brooks sto også andre kvinnelige poeter fram som ble kjent i løpet av 1950- og 1960-tallet, blant annet Nikki Giovanni (født 1943) og Sonia Sanchez (født 1934). Begges forfatterskap har reflekterte militante svart stemmer, særlig på 1960-tallet, og begge har siden også hatt en framtredende akademisk karriere. I den samme epoken fikk en rekke dramatikere oppmerksomhet, særlig Lorraine Hansberry (1930–1965) som med sitt stykke "A Raisin in the Sun" fokuserte på en fattig svart familie i Chicago. Stykket vant i 1959 New Yorks dramakritikeres Sirkelpris. En annen skuespillerforfatter som markerte seg var Amiri Baraka (tidligere kjent som LeRoi Jones, født 1934) som skrev kontroversielle skuespill som ble satt opp off-Broadway. I de senere år har Baraka blitt kjent for sin poesi og musikkanmeldelser. Det er også verd å nevne at et antall viktige essayer og bøker om menneskerettigheter ble skrevet av ledere fra borgerrettsbevegelsen. En av de ledende eksemplene fra disse er "Letter from Birmingham Jail" (1963) av Martin Luther King, Jr. Nyere historie. Fra 1970-tallet nådde afroamerikansk litteratur hovedstrømning i det amerikanske kulturlivet hvor bøker av svarte forfattere jevnlig havnet på avisenes bestselgerlister og oppnådde priser ved sin kvalitet alene. Det var også på denne tiden at verker av afroamerikanske forfattere begynte å bli akseptert i akademiske miljøene som en legitim tradisjon (ikke sjanger) av amerikansk litteratur. Som en del av den større «Black Arts Movement», den svarte kunstbevegelse, som var blitt inspirert av borgerrettighetsbevegelsen og den politiske bevegelsen Black Power, begynte afroamerikansk litteratur å bli definert og analysert. En antall forskere og skribenter er kreditert for å ha bidratt til å fremme og definere afroamerikansk litteratur som en særegen litteraturtradisjon i løpet av denne tiden, inkludert forfatterne Toni Morrison og Alice Walker og poeten James Emanuel. James Emanuel hadde tatt et avgjørende skritt mot å definere av afroamerikansk litteratur da han redigerte (sammen med Theodore Gross) antologien "Dark Symphony: Negro Literature in America" (1968), en samling med afroamerikansk litteratur utgitt av betydelige forlag. Denne antologien og Emanuels arbeid som lærer ved City College of New York (hvor han introduserte studiet av afroamerikansk poesi) hadde betydelig innvirkning. En annen antologi av betydning var "Black Fire: An Anthology of Afro-American Writing", redigert av LeRoi Jones (i dag kjent som Amiri Baraka) og Larry Neal i 1968. Toni Morrison hadde i mellomtiden bidratt til å promotere svart litteratur og forfattere da hun arbeidet som redaktør for forlaget Random House på 1960- og 1970-tallet hvor hun var fødselshjelper for forfattere som Toni Cade Bambara og Gayl Jones. Morrison selv sto fram som en av de mest betydningsfulle afroamerikanske forfattere på 1900-tallet. Hennes første roman, "De blåeste øyne" ("The Bluest Eye"), ble utgitt i 1970. Blant hennes mest berømte romaner er "Elskede" ("Beloved", 1987) som skaffet henne Pulitzerprisen for fiksjonslitteratur i 1988. Denne fortellingen beskrev en slave som fant sin frihet, men som drepte sin baby for å redde henne fra et liv i slaveri. En annen betydningsfull roman er "Sangen om Salomon" ("Song of Solomon", 1977), en fortelling om materialisme, ugjengjeldt kjærlighet og brorskap. Morrison er den første afroamerikaner som fikk Nobelprisen i litteratur, noe som skjedde i 1993. På 1970-tallet skrev romanforfatteren og poeten Alice Walker et berømt essay som førte Zora Neale Hurston og hennes klassiske roman "Their Eyes Were Watching God" tilbake til den litterære verden etter å ha vært glemt i flere tiår. I 1982 vant Walker både Pulitzerprisen og den amerikanske bokprisen for romanen "Purpurfargen". Sistnevnte var en roman i brevform som fortalte historien om Celie, en ung kvinne som ble seksuelt mishandlet av sin stefar og deretter tvunget til å gifte seg med en mann som fysisk mishandlet henne. Romanen ble filmatisert under samme tittel, "Purpurfargen", av Steven Spielberg. På 1970-tallet havnet afroamerikanske bøker på toppen av bestselgerlistene. Blant de første som gjorde det var "Røtter" ("Roots", 1976) av Alex Haley. Boken, som var roman bygd over Harleys egen familiehistorie, begynte med at Haleys stamfar Kunta Kinte ble kidnappet i Gambia og fulgte hans liv som slave i USA. Boken gjorde stort inntrykk, vant en Pulitzerpris og ble filmatisert til en TV-serie som ble vist i mange land, også Norge. Haley skrev også ferdig selvbiografien til den svarte militante politikeren Malcolm X, på grunnlag av hans etterlatte papirer, etter at han hadde blitt myrdet i 1965 i Harlem. Andre betydelige forfattere i nyere år er Gayl Jones, Rasheed Clark, Ishmael Reed, Jamaica Kincaid, Randall Kenan, og John Edgar Wideman. Afroamerikanske poeter har også fått bredere anerkjennelse. Maya Angelou hadde æren med å framføre et dikt ved Bill Clintons offisielle innvielse som president, Rita Dove vant en Pulitzerpris og fungerte som USA hoffdikter fra 1993 til 1995, og Cyrus Cassells' "Soul Make a Path through Shouting" ble nominert for en Pulitzerpris i 1994. Cassells er mottaker for William Carlos Williams' ærespris. Natasha Trethewey vant Pulitzerpris for poesi med sin bok "Native Guard". Mindre kjente poeter som blant annet Thylias Moss har også blitt priset for deres nyskapende diktning. Svarte dramatikere som Ntozake Shange, som skrev "For Colored Girls Who Have Considered Suicide When the Rainbow Is Enuf"; Ed Bullins; Suzan-Lori Parks; og den fruktbare August Wilson som har fått to Pulitzerpriser for sine skuespill. Edward P. Jones fikk prisen for 2004 for romanen "The Known World", en fortelling om en svart slaveeier i førkrigstidens sørstatene. Unge afroamerikanske romanforfattere er blant andre David Anthony Durham, Tayari Jones, Kalisha Buckhanon, Mat Johnson, ZZ Packer og Colson Whitehead, for å nevne noen få. Afroamerikanske forfattere har også spredt seg bredt i den litterære verden, blant annet Chester Himes, som på 1950- og 1960-tallet skrev populære krimbøker om «Coffin» Ed Johnson og «Gravedigger» Jones, to politidetektiver i New York. Himes brola vegen for senere krimromaner av Walter Mosley og Hugh Holton. Afroamerikansk litteratur er også representert av sjangrene science fiction, fantastisk litteratur og grøssere av Samuel R. Delany, Octavia E. Butler, Steven Barnes, Tananarive Due, Robert Fleming, Brandon Massey, Charles R. Saunders, John Ridley, John M. Faucette, Sheree Thomas og Nalo Hopkinson for å nevne noen av de mer kjente forfatterne. Oppmerksomheten til fjernsynspersonligheten Oprah Winfrey har via hennes bokklubb gitt svarte forfattere et bredere publikum. Teori og diskusjon. Afroamerikansk litteratur oppsto fra afroamerikaneres erfaring i USA, særlig med hensyn til historisk rasisme og diskriminering. Denne særskilte litteraturen eksisterer "både" innenfor som utenfor den bredere amerikanske litteraturen. I dag er afroamerikansk litteratur akseptert i USA på lik linje med en rekke andre uttrykksformer, men det flere meninger og syn på dens betydning og tradisjoner. Men ved å vektlegge en andel av amerikansk litteratur som særskilt og til dels tilsynelatende uavhengig tradisjon oppstår faren for at amerikansk litteratur balkaniseres. Det vil si at litteraturen fragmenteres i stadig mindre biter, i form av stadig mindre minoritetstradisjoner og de ulike delene av kulturen generelt blir gjort mindre ved at den blir sammenlignet med det nest beste framfor det beste fra det store hele. På samme vis som svarte amerikanere ønsker å bli henvist til som amerikanere, ikke som sorte, er det en del afroamerikanske forfattere som ønsker å bli vurdert for sine litterære kvaliteter, ikke utelukkende sin hudfarge. Det motsatte synet er at afroamerikansk litteratur og amerikansk litteratur er to adskilte sider av samme sak som ikke kan skilles fra hverandre og er deler av en felles mosaikk. Imøtegåelse av dominerende litterære kultur. Gjennom hele den amerikanske historien har afroamerikanere blitt diskriminert og utsatt for rasistiske holdninger. Denne negative erfaringen drev en del svarte forfattere, i det minste i de første årene av afroamerikansk litteratur, å vise seg like gode som hvite europeiske og amerikanske forfattere. Henry Louis Gates, Jr, (født 1950), en profilert akademisk litteraturforsker og kritiker, mener at «det er rimelig å beskrive underteksten til sort litteraturs historie som denne trangen å gjendrive påstanden om at siden sorte ikke har noen skriftlige tradisjoner var de bærere av en underlegen tradisjon.» Ved å imøtegå påstandene fra den dominerende kulturen viste de afroamerikanske forfatterne ikke bare deres egen verdi, de forsøkte også å velte de litterære tradisjoner og maktstrukturen i det amerikanske samfunnet. Forskere har uttrykt dette synet ved å hevde at skriving har tradisjonelt vært «noe definert av den dominerende kulturen som en hvit, mannlig aktivitet.» Det betydde at i det amerikanske samfunnet har litterær godkjennelse tradisjonelt vært tett knyttet til maktdynamikken som blant annet besto av onder som rasediskriminering. Ved å låne fra og innlemme folkeminner fra de muntlige tradisjoner av afrikansk diaspora, har afroamerikansk litteratur brutt «bindeleddet av mystikk mellom den litterære makt og den patriarkalske makt.» I denne oppfatningen ble afroamerikansk litteratur til et redskap i kampen for svart politisk og kulturell frigjøring, slik det har blitt hevdet tidligere, særlig av W. E. B. Du Bois. Eksistens både innenfor som utenfor. I henhold til professor Joanne Gabbin ved James Madison University eksisterer afroamerikansk både innenfor som utenfor amerikansk litteratur: «På et vis har afroamerikansk litteratur blitt rykket til et annet nivå, utenfor amerikansk litteratur, dog er det en integrert del.» Dette synet på afroamerikansk litteratur er basert på erfaringen til svarte mennesker i USA. Selv om afroamerikanere lenge har krevd en amerikansk identitet har de under det meste av amerikansk historie ikke blitt akseptert som fullverdige borgere og ble aktivt diskriminert mot. Resultatet er at de var en del av USA og samtidig på utsiden av det. Det samme er blitt fremmet for afroamerikansk litteratur. Mens den eksisterer helt og holdent innenfor rammeverket til den større amerikanske kulturen, eksisterer den også som sin egen eksistens. Som et resultat har nye fortellerstiler og unike stemmer blitt skapt innenfor den relative isolasjon. Den generelle nytten er at når isolasjonen brytes drar den bredere kulturen nytte av nyvinningene fra den smalere kulturen. Dette mønsteret har viset seg med mange aspekter av afroamerikansk kultur i løpet av det siste århundret med jazz og hip-hop som kun to kunstnerlige eksempler som først ble utviklet i isolasjon innenfor det svarte samfunnet før det nådde et større publikum og deretter revitaliserte amerikansk kultur som helhet. Balkanisering av amerikansk litteratur. En mer negativ vurdering argumenterer for at afroamerikansk litteratur eksisterer som del av en balkanisering av litteraturen i de siste tiårene eller som en forlengelse av den generelle kulturkrigen innenfor litteraturens verden. I henhold til dette er litteraturen delt i bestemte og adskilte grupperinger på grunn av framveksten av politiske identiteter i USA og andre deler av verden. Når politikken tar avgjørelser for litteraturen betyr det at implisitt at eksempelvis kun kvinner kan skrive om kvinner, og kun svarte kan skrive om svarte for svarte. Argumentet mot denne gruppebaserte tilnærmingen av litteraturen er at det begrenser litteraturen til å kunne undersøke det samlete menneskelige forhold, foruten at det bedømmer etniske forfattere hovedsakelig på grunnlag av deres etnisitet framfor deres litterære kvalifikasjoner. På den annen side kan litterær utforskningen av gruppe- eller etnisk dynamikk via litteratur gi økt forståelse av menneskelige forhold da særskilte grupper eller etnisitet ellers blir ignorert eller oversett av den generelle amerikanske litteraturen. Det er dog enighet om at amerikansk litteratur bryter ikke sammen til tross for profilering av særskilte tradisjoner som afroamerikansk litteratur. Isteden er amerikansk litteratur ganske enkelt en refleksjon av det økende mangfold i USA og at dette mangfoldet i dag er mer gjennomgående enn noen gang tidligere. Afroamerikansk kritikk. Afroamerikansk litteratur har i årenes løp også blitt diskutert i det svarte samfunnet av dets utøvere: det har blitt rettet kritikk for at svart litteratur ikke portretterer svarte mennesker i et positivt lys og at litteratur bør gjøre det. W. E. B. Du Bois skrev i NAACPs "The Crisis" om dette emnet i 1921: «Vi ønsker at alt som er sagt om oss ved å fortelle det beste og det høyeste og edleste i oss. Vi insisterer at vår kunst og vår propaganda må bli ett.» I 1926 la han til at «All kunst er propaganda og må alltid være det, til tross for sutringen fra puristene.» Du Bois og redaktørene av "The Crisis" hevdet jevnlig at litteraturen var et redskap i kampen for afroamerikansk frigjøring. Du Bois’ tro på kunstens propagandaverdi kom fram da han i 1928 hadde et sammenstøt med forfatteren Claude McKay over hans bestselgerroman "Home to Harlem" som hadde utkommet samme år. Du Bois mente at romanens frilynte seksuelle beskrivelser og skildringer av nattlivet i Harlem appellerte kun de til «lidderlige behovene» til hvite lesere og utgivere som ønsket å portrettere svarte som «promiskuøse». Han skrev at romanen «for det meste gjør meg kvalm, og etter de skitnere delene av dens smuss følte jeg bestemt at jeg måtte ta et bad.» Andre fremmet tilsvarende kritikk mot Wallace Thurmans roman "The Blacker the Berry" i 1929. Ved å adressere fordommene mellom lysebrune og mørkebrune svarte, gjorde mange afroamerikanere rasende på romanen ved at de mislikte at deres «skittentøy» ble hengt ut offentlig. Oppfatningen om at afroamerikansk litteratur burde være representativt i den fulle sannheten om liv og folk i alle dets aspekter artikulerte Langston Hughes i essayet «Den sorte kunstner og det rasemessige fjell» («The Negro Artist and the Racial Mountain», 1926): Svarte kunstnere som hadde til hensikt å uttrykke seg fritt måtte så gjøre uten å bry seg om hva verken det svarte eller det hvite publikumet måtte tenke. Nyere kritikere har anklaget Alice Walker for urettferdig å angripe og stigmatisere svarte menn i hennes roman "Purpurfargen" (1982) som utelukkende voldelige, alkoholiserte overgripere. I sin oppdaterte innledning av 1995 av romanen "Oxherding Tale", kritiserte Charles R. Johnson den nevnte romanen til Walker for dens negative portrett av afroamerikanske men: «Jeg overlater det til leseren å avgjøre om boken presser hardere mot konvensjonens grenser, og slår seg tillitsfullt til i det rom hvor fiksjon og filosofi møtes.» Alice Walker kom med sitt omstendelige svar i essaysamlingen "The Same River Twice: Honoring the Difficult: A Meditation on Life, Spirit, Art and the Making of the Film, The Color Purple, Ten Years Later" (1996) hvor et forsvar er at både romanen, som filmen av samme navn, ikke først og fremst handler om rase, men om «den menneskelige ånds prøvelser». Som med all litteratur, særlig politisk litteratur, har det vært fremmet krav om at den skal tjene en bestemt hensikt, men det synes som om levende afroamerikansk litteratur, ved at den både har en lang historie og en kvalitativ bredde, har vist at det ikke lenger er mulig. Peter Christian Abildgaard. Peter Christian Abildgaard (født 22. desember 1740, død 21. januar 1801) var en dansk lege og veterinær, grunnleggeren av veterinærstudiet i Danmark. Han ble tatt ut av Metropolitanskolen av faren Søren Abildgaard ettersom familien ikke hadde råd til å la han kunne lese videre. I stedet ble han satt i apotekerlære og fikk anledning til å lære kjemi. Etter fem år kom han inn på Københavns Universitet, hvor han studerte medisin. Senere ble han sendt til Claude Bourgelat i Lyon. Bourgelat hadde grunnlagt Europas første veterinærhøgskole i 1762. På Struensees oppfordring grunnla Abildgaard "Veterinærskolen" på Christianshavn i 1773. Skolens bibliotek besto i de første årene av Abildgaards egen boksamling. Abildgaard grunnla også "Naturhistorisk Selskab" i 1789. Han er begravet på Assistens kirkegård i København og her er det reist et monument med skulpturer utført av broren, Nicolai Abildgaard, og innskrift forfattet av vennen Christian Colbjørnsen. Folketellingen i Kina 2010. Folketellingen i Folkerepublikken Kina 2010, som ble satt i gang den 1. november 2010, er den mest omfattende folketelling noensinne i verdenshistorien. Resultatene ble klare fra april 2011, da det ble offentliggjort at Fastlandskinas samlede befolkning var på 1.339.724.852 innbyggere. I tillegg til å telle og statistisk granske Fastlandskinas faste befolkning, telte man bosatte fra Hongkong, Macao, Taiwan og utlendinger som bor og arbeider i Kina. Anslagsvis 6,5 millioner medarbeidere besøkte landets husstander. Hver av dem hadde fra 40 til 60 dager på seg for å innhente mellom 250 til 300 personers data. En særlig utfordring var å få en pålitelig oversikt over arbeidsmigrantene innen Kina. Foreløpige beregninger i forkant av tellingen anslo at det var opp imot 145 millioner borgere som har forlatt sine hjemstavner på landet og oppholder seg i mer enn seks måneder av året i byene - men mange av dem uten å ha meldt fra til myndighetene. Slike flyttemeldinger innebærer et visst byråkrati og omregistreringskostnader, og dessuten taper man endel rettigheter man har opparbeidet på sin hjemstavn. Ved folketellingen i 2010 skulle man forsøke å få et sannere bilde ved å garantere at oppgitte opplysninger vil bli anonymiserte og holdt hemmelige, også fra andre myndighetsinstanser. En annen utfordring var å få et mer presist bilde over hvor mange barn som hemmeligholdes for myndighetene. Den kinesiske ettbarnspolitikken har ført til dette hemmeligholdet, men det er stor uenighet blant demografene om antallet «svarte barn» er høyt eller lavt. I 2000 la folketellerne til slutt 22 millioner til det faktisk talte resultatet, altså antok at underrapporteringen var på 1,81 prosent. Folkerepublikken Kina har folketelling hvert tiende år. De foregående fem folketellingene dekket bare personer som både var av kinesisk statsborgerskap og bodde i landet. Folketellingen i 2000 viste at verdens mest folkerike land hadde et folketall på 1,29 milliarder innbyggere. Brenndalsbreen. Brenndalsbreeen fotografert på avstand 2. juli 2009 Brenndalsbreen er en brearm av Jostedalsbreen, og ligger i en sidedal i Oldedalen i Stryn kommune. Breen er nabo-brearmen til den mer kjente Briksdalsbreen, som ligger lengre sør i dalen på andre siden av Svartenibba. Under de kalde periodene på 1700-tallet ble Brenndalsbreen kraftig utvidet. Nordens Institut i Finland. Nordens Institutt i Finland (Nifin) var et nordisk kulturinstitutt i Helsingfors under Nordisk Ministerråd. Instituttets formål var å spre kjennskap om nordiske språk og kulturer i Finland, samt å formidle viten om finsk språk og kultur til det øvrige Norden. Videre koordinerte Nifin i samarbeid med de øvrige nordiske husene og instituttene et kultursamarbeid med Nordens naboer i Baltikum og det nordvestlige Russland. Nifin rådet over et nordisk spesialbibliotek med rundt titler fordelt på både skjønn- og faglitteratur samt av-materialer. Biblioteket var åpent for alle. Instituttet holdt kulturelle arrangementer, som forfatterkvelder, utstillinger og forelesninger om nordiske emner, og det hadde et bredt samarbeid med andre organisasjoner og kulturinstitutter. Dessuten arrangerte Nifin seminarer og språkkurs og publiserte materialer om Norden og nordiske språk, både på nettet og i trykt form. Instituttet hadde en del utadrettet virksomhet, særlig rettet mot skoler og utdannelsesinstitusjoner i Finland. Nifin ble grunnlagt i 1997 og lå sentralt i Helsingfors på Kaisaniemenkatu i Den nordiske investeringsbanks bygning. Den 1. januar 2012 ble Nifin slått sammen med Kulturkontakt Nord. Treudd. Treudd er spesiell form for gravhaug. Grunnplanet er trekantet med innsvungne sider. Vanligvis er treuddene ikke høye, som regel er de bare en enkel steinlegging, noen ganger markert med bautasteiner i spissene eller i midten. Treuddene er relativt sjeldne i Norge, og forekommer bare i jernalderen. Den eldste her ser ut til å være De fem dårlige jomfruer ved Karmsundet, som er datert til 300-tallet e.Kr. Et gjennomgående trekk ved treudder er at de sjelden inneholder normalt innholdsrike gravfunn. Det vanlige er meget enkle gravanlegg, kanskje bare en grunn nedgraving med litt trekull og brente bein. Boseong. Boseong ("Boseong-gun") er et fylke i provinsen Sør-Jeolla i Sør-Korea. Damyang. Damyang ("Damyang-gun") er et fylke i provinsen Sør-Jeolla i Sør-Korea. Gangjin. Gangjin ("Gangjin-gun") er et fylke i provinsen Sør-Jeolla i Sør-Korea. Goheung. Goheung ("Goheung-gun") er et fylke i provinsen Sør-Jeolla i Sør-Korea. Gokseong. Gokseong ("Gokseong-gun") er et fylke i provinsen Sør-Jeolla i Sør-Korea. Gurye. Gurye ("Gurye-gun") er et fylke i provinsen Sør-Jeolla i Sør-Korea. Haenam. Haenam ("Haenam-gun") er et fylke i provinsen Sør-Jeolla i Sør-Korea. Hampyeong. Hampyeong ("Hampyeong-gun") er et fylke i provinsen Sør-Jeolla i Sør-Korea. Hwasun. Hwasun ("Hwasun-gun") er et fylke i provinsen Sør-Jeolla i Sør-Korea. Jangheung. Jangheung ("Jangheung-gun") er et fylke i provinsen Sør-Jeolla i Sør-Korea. Jangseong. Jangseong ("Jangseong-gun") er et fylke i provinsen Sør-Jeolla i Sør-Korea. Sinan (Sør-Jeolla). Sinan ("Sinan-gun") er et fylke i provinsen Sør-Jeolla i Sør-Korea. Wando. Wando ("Wando-gun") er et fylke i provinsen Sør-Jeolla i Sør-Korea. Yeongam. Yeongam ("Yeongam-gun") er et fylke i provinsen Sør-Jeolla i Sør-Korea. Yeonggwang. Yeonggwang ("Yeonggwang-gun") er et fylke i provinsen Sør-Jeolla i Sør-Korea. Fredrik V av Pfalz. Frederik som konge av Böhmen. Fredrik V (tysk: "Friedrich V.") (født 16. august 1596, død 29. november 1632) var kurfyrste av Pfalz (1610–23), og, som Frederik I (tsjekkisk: "Fridrich Falcký"), konge av Böhmen (1619–20. Hans korte regjeringstid i Böhmen gav ham tilnavnet Vinterkongen, på tsjekkisk "Zimní král"). Han var sønn av kurfyrst Fredrik IV av Pfalz og Louise Juliana av Nassau, datter av Vilhelm I av Oranien og Charlotte de Bourbon-Monpensier. Fredrik etterfulgte sin far som kurfyrste av Pfalz, som var en del av det Tysk-romerske rike, i 1610. I 1619 avsatte protestanterne i Böhmen den katolske Tysk-romerske keiser Ferdinand II og tilbød Fredrik kronen fordi han var et ledende medlem av Den protestantiske union, som hans far hadde tatt initiativ til for å beskytte protestantene i riket. Fredrik takket ja til tronen, noe som gjerne regnes som den utløste faktor for Tredveårskrigen. Men hans allierte i Den protestantiske Union var ikke parat til å gi ham militær støtte, og underskrev isteden Traktaten i Ulm. Hans korte regjeringstid som konge av Böhmen endte med hans nederlag i Slaget ved Det hvite fjell, den 8. november 1620 – et år og fire dage etter hans kroning. Etter slaget invaderte keiserens styrker Pfalz og Fredrik måtte i 1622 flykte til Nederland. Keiseren fratok ham formelt kurfyrstedømmet i 1623. Han levede resten av sitt liv i eksil, for det meste i Haag. Han døde i Mainz i 1632. Ved Freden i Westfalen i 1648 fikk hans sønn Karl I Ludwig kurfyrstedømmet tilbake. Lerkelundveien (Larvik). Lerkelundveien er en en vei lengst øst på Torstrand. Den starter fra Tjøllingveien. Sportsåret 1919. Sportsåret 1919 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1919. Felix Bloch (diplomat). Felix Stephan Bloch (født 19. juli 1935 i Wien i Østerrike) er en tidligere amerikansk diplomat. I 1989 ble han beskyldt for å ha overlevert hemmelige dokumenter til KGB. Det første til stort oppstyr, og ettersom anklagene ikke lot seg underbygge med bevismateriale ble han løslatt. Episoden innebar et stort prestisjetap for FBI. UEFA-cupen 2000/01. UEFA-cupen 2000/2001 ble vunnet av den engelske klubben Liverpool FC med 5-4 i finalekampen over den spanske klubben Deportivo Alavés. Dette var UEFA-cupens 30. sesong, og den andre sesongen hvor lag kom inn fra både UEFA Intertoto Cup og UEFA Champions League. Dette var for øvrig den første sesongen hvor San Marino var representert, med klubben Falciano. Turneringens toppscorertittel ble delt mellom Dimitar Berbatov fra Bayer Leverkusen og Bolo fra Rayo Vallecano med syv mål hver. Andre runde. 1 Kamp to mellom Røde Stjerne Beograd og Celta de Vigo endte i utgangspunktet med 5-3, men resultatet ble senere omgjort til en 0-3 seier til Celta av UEFA da det ble oppdaget at Røde Stjerne hadde brukt to suspenderte spillere under kampen. Bendix Edvard Bendixen. Bendix Edvard Reutz Bendixen (født 6. september 1838 i Bergen, død 28. februar 1918 i Bergen) var en norsk arkeolog, skolebestyrer og politiker (V). Han studerte historie med forhistorisk arkeologi som spesiale, og han reiste på lange studiereiser i hele Europa. I 1875 ble han bestyrer for Den Tankske Skole i Bergen. Året etter ble han valgt inn som styremedlem i Bergens Museum, og i Fortidsforeningens avdeling i Bergen. Sommeren 1876 ledet han undersøkelsen av en av bronsealderhaugene på Reheia ved Avaldsnes. Dette ble begynnelsen på en lang rekke arkeologiske undersøkelser. Bendixen er vel best kjent for utgravningene i ruinene av Nonneseter kloster i Bergen. Bendixen var ordfører i Bergen 1883–1885 og stortingsrepresentant for Bergen 1886–1888. Norsk polarhistorie. Norsk polarhistorie summerer hovedpunkter av hendelser der norske ekspedisjoner har utforsket polområdene. Sportsåret 1920. Sportsåret 1920 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 1920. Korsnestunnelen. Skiltet som varsler lastebilsjåfører om å kjøre midt i åpningen. Korsnestunnelen er en veitunnel ved Vefsn i Nordland på fylkesvei 78. Tunnelen er 471 meter lang og har små åpninger, så høye kjøretøy må kjøre midt i veibanen for å komme inn. Barske Glæder. Barske Glæder (1969) er en samling av Peter Wessel Zapffe sine essay om friluftsliv, tatt fra norske tidsskrift og aviser. Den er illustrert av forfatteren. Utgivelser. __NOTOC__ Tro og Lys. Tro og Lys er en internasjonal, kristen, økumenisk bevegelse for mennesker med utviklingshemning, deres familier og venner. Organisasjonen arbeider for at utviklingshemmede og deres familier skal finne sin plass i kirke og samfunn. Tro og Lys begynte som en katolsk bevegelse, og ble startet i Frankrike i 1971 av canadieren Jean Vanier og spesialpedagogen Marie-Hélène Mathieu. De tok i 1968 initiativ til en pilegrimstur til Lourdes for utviklingshemmede, deres familier og venner. Det deltok ca 12000 mennesker fra hele verden på den første pilegrimsreisen i 1971. I kjølvannet av dette oppsto Tro og Lys-bevegelsen. Etter hvert spredte Tro og Lys seg til mange land, og ble en økumenisk bevegelse. I dag finnes det rundt 1600 grupper i verden, fordelt på 91 land og inndelt i 50 provinser. I 1990 begynte katolikken Aslaug Espe den første norske Tro og Lys – gruppen. Det finnes idag 11 lokale grupper i Norge. Det er både lutheranere, katolikker, pinsevenner og metodister med i arbeidet, og noen uten kirketilhørighet. Bevegelsen har senere arrangert tilsvarende pilegrimsturer til Roma i 1975, og igjen til Lourdes i 1981, 1991 og 2001. I 2010 mottok bevegelsen Brobyggerprisen. Jegersborggate (Larvik). Jegersborggate er ei gate i Larvik. Den strekker seg mellom Lilletorvet og krysset Herregårdsbakken/Greveveien. Den var den første gaten i byen som ble regulert etter moderne prinsipper cirka 1820, det vil si etter byplanleggernes kart. Eldri Langåker. Eldri Langåker (født 3. mars 1944) er en norsk fagforeningsleder. Hun arbeidet i Televerket fra 1962 til 1987, og hadde en lang karriere i fagforeningen. Fra 1973 til 1979 var hun nestleder i Kvinnelige Telegraf- og Telefonfunksjonærers Landsforening, og leder fra 1979 til 1981. Hun ledet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund fra 1981 til 1986. Siden da har hun arbeidet i Oslo kommune. Fra 1986 til 1992 som avdelingsdirektør med overordnet ansvar for personal og lønnsaker i Oslo kommune. Fra 1992 til 2003 kommunaldirektør ved Byrådslederens avdeling. Fra 2003 til juli 2006 leder for Internasjonalt kontor. Fra 1. juli 2006 gikk hun av med pensjon. Riskadal. Riskadal (eller Riskedal) er ei grend i Årdal i Hjelmeland kommune. Den ligger på nordsida av Riskadalsvatnet, rundt 2 km nord for Årdal sentrum. Riksvei 13 går gjennom Riskedal. Hoffjegermester. Herman Wedel-Jarlsberg ble i 1860 utnevnt til førstehoffjegermester ved det norske hoff. Fotografi fra 1880-tallet i Byhistorisk samling, Oslo Museum. Hoffjegermester er en tittel for personer som bistår ved kongelige jakt og som arbeider ved det kongelige jaktvesen. Det er også en ærestittel, som indikerer at en person er tilknyttet et kongelig eller fyrstelig hoff. Hoffjegermesterens praktiske oppgaver kan variere. I tidligere tider, gjorde hoffjegermestre hofftjeneste, utførte faktiske oppgaver ved den kongelige jakten og for det kongelige jakt- og skogvesen. Senere er oppgavene blitt færre og mest seremonielle eller honorære. Tittelen er som regel tildelt adelige eller framstående medlemmer av samfunnseliten. I Danmark-Norge ble tittelen innført i enevoldstiden. Den eksisterer fortsatt i Danmark, men er i dag en ærestittel som i hovedsak tildeles adelige godseiere. Unntaket er den kongelige jegermester, som er "statsskovrider", og som fungerer som bindeledd mellom kongehuset og forstvesenet i Danmark. Den kongelige jegermester bærer også tittelen hoffjegermester og koordinerer fortsatt de kongelige jakter, som arrangeres hvert år. Ved utgangen av august 2010 hadde fem personer i Danmark tittelen "hofjægermester". Danske hoffjegermestre har en grønn uniform med detaljer i sølv. I unionstiden eksisterte det ved det svenske hoff en jaktetat, ledet av en overhoffjegermester og med flere hoffjegermestre. Ved Den kongelige norske hoffstat ble Herman Wedel-Jarlsberg i 1860 utnevnt til førstehoffjegermester, og i 1889 fikk Frederik Wilhelm Treschow samme tittel. Otto Gjerdrum ble i 1870 utnevnt til hoffjegermester. Samme tittel ble Thomas Nicolay Fearnley til del i 1899. Tittelen hoffjegermester er i Norge ikke videreført etter 1905. Etter unionsoppløsningen i 1905 ble det nye kongelige hoff forholdsvis begrenset hva gjelder stillinger og titler. I 1906 hadde hoffet en hoffsjef, som også var hoffmarskalk, en kabinettsekretær, en ekspedisjonssjef og en hoffrøken, året etter var også en overhoffmesterinne kommet til. SID Norge. SID Norge er en norsk hjelpeorganisasjon etablert i 2007 av Sjur Lothe Larsen og Vegar Bjerke. Ifølge egne nettsider er SID Norge en non-profit humanitær hjelpeorganisasjon som er både religiøst og politisk uavhengig. Kritisk søkelys. I august 2010 avslørte VG at kun to prosent av de innsamlede midlene kunne spores til nødhjelpsprosjekter. Selskapet ble derfor politianmeldt av Forbrukerombudet for brudd på Innsamlingsloven som krever at minst 65 prosent av innsamlede midler skal gå uavkortet til det oppgitte formålet. Larsen og Bjerkes advokat Liv Marit Dobloug har benektet at det dreier seg om bedrageri. Verdensmesterskapet i boksing 2007. Verdensmesterskapet i boksing 2007 ble arrangert i Chicago, USA fra 23. oktober til 3. november 2007. Konkurransen ble avholdt på UIC Pavilion, og var tidenes største VM i boksing. Mesterskapet ble opprinnelig tildelt Moskva i Russland, men de ble senere fratatt mesterskapet etter at de ikke kunne oppfylle kravene til AIBA. Imidlertid var Moskvas tildelingen av mesterskapet opphevet på grunn av Moskvas manglende evne til å oppfylle visse forpliktelser. Konkurransen var organisert av det internasjonale bokseforbundet AIBA. Vår dyreverden. "Vår Dyreverden" er et musikkalbum med Terje Formoe, utgitt i 1993. Albumets sanger er fra en musikal som Formoe satte opp dette året, og ble innspilt i Cross Lydstudio i Kristiansand i 1991 og 1992. Terje Formoes datter, Janne Formoe, leser på denne utgivelsen. Verdensmesterskapet i boksing 2011. Verdensmesterskapet i boksing 2011 ble avholdt i Heydar Aliyev Sports and Exhibition Complex i Baku, Aserbajdsjan fra 22. september til 10. oktober 2011. Mesterskapet vil bli organisert av det internasjonale amatørbokseforbundet AIBA, og er det største VM i boksing etter at Milano i Italia avholdt tidenes største VM i 2009. I Baku deltok 685 utøvere fra 127 land. PlexPay. PlexPay var et pyramidespill av varianten Ponzi-svindel startet av nordmannen Frode Jørgensen i 2004. Offisielt ble PlexPay drevet av "Evolve Trading SA" som var registrert på Saint Vincent og Grenadinene der Jørgensen først eide alle aksjene. Senere kom flere personer inn som medeiere, blant disse Jarle Johansen. I januar 2005 ble selskapet "Pure Investment AS" opprettet for å understøtte virksomheten i PlexPay. PlexPay markedsførte seg som en eventyrlig investeringsmulighet der innskutte midler skulle gi en avkastning på opptil 3 % pr. bankdag. På kort tid økte medlemsmassen kraftig, og det ble ble investert rundt 100 millioner i selskapet. Selve inntjeningssystemet ble kalt "Global Profit System" og ble oppgitt å gi inntjening fra høyrisikoinvesteringer. I virkeligheten ble medlemmenes uttak finansiert av stadig nye medlemmers innskudd. Deler av pengene ble investert i konseptet People in Profit System. Politiets aksjon. Totalt hadde PlexPay 16 718 medlemmer da Politiet valgte å aksjonere mot virksomheten i september 2005 etter et tips fra Selbu Sparebank etter mistanke om hvitvasking ved overføring av et stort pengebeløp ut av landet. Det ble gjort beslag i datautstyr og bankkonti ble frosset. Frode Jørgensen ble også varetektsfengslet mistenkt for grovt bedrageri, og han fikk også personlige eiendeler inndratt. Dom. Jørgensen ble i Trondheim tingrett dømt til fengsel i to år og seks måneder, mens Jarle Johansen fikk ett år og ni måneder. Begge ble samtidig fradømt eiendeler. Dommen ble anket først til Frostating lagmannsrett og siden til Høyesterett, men ankene ble endelig forkastet 15. desember 2009. PlexPay ble også beordret å stanse sin virksomhet av amerikanske myndigheter. Livet på gården. "Livet på gården" er et musikkalbum med Gråtass og vennene hans, utgitt i 2003. Den lille traktoren Gråtass (album). "Den lille traktoren Gråtass" er det første musikkalbumet med Gråtass og vennene hans, utgitt i 2000. Otto Gjerdrum. Otto Adolph Gjerdrum (født 6. desember 1831 i Kristiania, død 7. mars 1908 samme sted) var en norsk forretningsmann, jurist og hoffjegermester. Han var sønn av embetsmann og forretningsmann Ole Gjerdrum og hustru Mette Alette (født Krohn). Gjerdrum tok artium i 1851 og ble i 1856 cand.jur. Han engasjerte seg i næringslivet og var medeier i Nydalens Compagnie, der han fra 1858 til 1889 var bestyrer. Gjerdrum ble i 1863 underrettsakfører. Han var også aktiv i jeger- og fiskersaken og satt i direksjonen i Norsk Jeger- og Fiskerforening. I 1870 ble Gjerdrum utnevnt til hoffjegermester ved det kongelige hoff i Oslo. Gjerdrum mottok en rekke utmerkelser for sitt virke. I 1885 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Han mottok Kong Oscar IIs jubileumsmedalje og var kommandør av 2. klasse av Vasaordenen. Han var også offiser av Æreslegionen og offiser av det franske akademi, offiser av Oranje-Nassau-ordenen og mottok 4. klasse av Den røde ørns orden. Jul med den lille traktoren Gråtass. "Jul med den lille traktoren Gråtass" er et musikkalbum med Gråtass og vennene hans, utgitt i 2001. Albumet inneholder både nye og gamle julesanger som også var med i filmen "Låvedans" som ble utgitt året etter. Bak speilet. "Bak speilet" er et musikkalbum med Lars Martin Myhre og Slagen Storband, utgitt i 1985. Nødutgangfestivalen. Nødutgangfestivalen i Bodø for eksperimentell musikk såvel som andre beslektete sjangre som avant-garde, frijazz, samtidsmusikk, støymusikk, industrimusikk med mere. Første festival ble avholdt sommeren 2006 og har vært avholdt hvert år siden. Festivalen blir arrangert av Klubb Nødutgang. På hver festival er det lokale, nasjonale og internasjonale artister. Festivalen har som mål å fly inn minst ett internasjonalt navn som regnes som ledende musiker eller utøvere innen sjangeren. Således har tyske Faust, japanske KK Null og amerikanske GX Jupitter-Larsen & The Haters opptrådt på festivalen. Av lokale og nasjonale artister kan man nevne Rolf Cato Raade, Lisa Dillan, Lasse Marhaug, Biosphere og Bodø Sinfonietta. Famlende forsøk ble gjenforent til festivalen i 2008 og har siden vært aktive. Slemme Lars og noen andre. "Slemme Lars og noen andre" er et musikkalbum med Lars Martin Myhre, Arild Nyquist og Svein Olav Blindheim, utgitt i 1987. Juugo. Juugo er et selskap opprettet i 2009 og registrert i Belize som driver med nettverksmarkedsføring. Stifterne var nordmennene Ronny Nesset, Are Vinje, Jan Olav Øfsti og Frode Jørgensen. Sistnevnte var også mannen bak PlexPay som ble kategorisert som ulovlig pyramidespill. Selskapet oppgir selv å ha tusenvis av distributører i rundt 100 land, og blant produktene er telefonabonnementer og betalingskort. Kritikk av selskapet. Lotteritilsynet har generelt uttalt at Juugo opererer i en gråsone for hva som er tillatt etter lotteriloven. Juugo på sin side viser til en forhåndsgodkjennelse fra Lotteritilsynet, uten at denne kan anses som noen bekreftelse av at selskapets faktiske virksomhet er innenfor lovlige rammer. Gråtass – Hemmeligheten på gården (album). "Gråtass – Hemmeligheten på gården" er et musikkalbum med Gråtass og vennene hans, utgitt i 2004. Roberto Cammarelle. Roberto Cammarelle (født 30. juli 1980 i Milano) er en italiensk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen super tungvekt. Cammarelles største internasjonale resultater er en gullmedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, og to gullmedaljer fra VM i boksing, i 2007 og 2009. Han har også en bronsemedalje fra Sommer-OL 2004 i Athen, og en bronsemedalje fra Verdensmesterskapet i boksing 2005. Zhao Mengfu. "Høstfarger på Qiao- og Huafjellene" (venstre del) av Zhao Mengfu Zhao Mengfu (tradisjonell kinesisk: 趙孟頫; forenklet kinesisk: 赵孟頫; pinyin: "Zhào Mèngfǔ"; Wade-Giles: "Chao4 Meng4-fu3", født 1254 i Huzhou i provinsen Zhejiang i Kina, død 1322) var en kinesisk prins som nedstammet herkomst fra Songdynastiets keiser Taizu. Han var en akademiker, maler og kalligraf under Yuandynastiet, og ble gjort til hoffmaler for Kublai Khan, skjønt uten å få noen særlig elevert posisjon. Det skulle endre seg: På keiser Buyantu Khans tid var han en av de mest innflytelsesrike ved hoffet. Han hadde en uvilje mot å følge den forfinede, forsiktige malerstilen som var vanlig på hans tid og foretrakk i stedet den grovere stilen fra 800-tallet. Dette anses å ha gitt opphav til en revolusjon som skapte de moderne kinesiske landskapsmaleriene. Zhao var fremfor alt kjent for sine malerier av hester. Han avsluttet sin politiske karriere som president for det keiserlige Hanlin-akademiet. Fest på gården. "Fest på gården" er et musikkalbum med Gråtass og vennene hans, utgitt i 2009. Zhang Zhilei. Zhang Zhilei (født 2. mai 1983 i Henan) er en kinesisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen super tungvekt. Zhileis største internasjonale resultater er en sølvmedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, og to bronsemedaljer fra Verdensmesterskapet i 2007 i Chicago, USA og Verdensmesterskapet i 2009 i Milano, Italia. Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han altså tok sølvet bak Roberto Cammarelle fra Italia. Så dritkult. "Så dritkult" er et musikkalbum med Bryggerigangen Bluesband, utgitt i 1997. Dette ble bandets siste plateutgivelse. Zhou Ji. Zhou Ji (forenklet kinesisk: 周济; tradisjonell kinesisk: 周濟; pinyin: "Zhōu Jì"; Wade–Giles: "Chou Chi"; født 26. august 1946 i Shanghai i Kina) er en vitenskapsmann og politiker i Folkerepublikken Kina. Han var landets utenriksminister fra 2003 til 2009. Hovedfaget til Zhou er design ved hjelp av datamaskiner. Han har over 200 publikasjoner, og ble valgt inn i det kinesiske ingeniørakademiet i 1999. Han studerte først presisjonsinstrumenter ved Tsinghuauniversitetet i Beijing, som han ble uteksaminert fra i 1970. Zhou tok deretter videre utdanning ved Huazhonguniversitetet for naturvitenskap og teknologi, der han tok en mastergrad i 1981 og tok en doktorgrad ved University of Buffalo i staten New York i 1984. Zhou har vært leder for fakultetet for mekanikk og senere president ved Huazhong-universitetet. Han har også vært borgarmester for industribyen Wuhan, direktør ved departementet for naturvitenskap og teknologi i Hubeiprovinsen, og leder av komiteen for grunnleggende utdanning innen mekanikk i Kina. David Price. David Price (født 6. juli 1983 i Liverpool, England) er en britisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen super tungvekt. Prices største internasjonale resultat er en bronsemedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han representerte Storbritannia. Vjatsjeslav Hlazkov. Vjatsjeslav Valerijovytsj Hlazkov (ukrainsk: В'ячеслав Валерійович Глазков; født 15. oktober 1984) er en ukrainsk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen super tungvekt. Hlazkovs største internasjonale resultater er en bronse fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, og en sølvmedalje fra Verdensmesterskapet i 2007 i Chicago, USA. Han representerte Ukraina under Sommer-OL 2008 der han altså tok bronsen bak Roberto Camarelle fra Italia. LifeWealth8. LifeWealth8 (LW8) var et internasjonalt pyramidespill opprettet i 2002 av John Campbell, Chris Levick og Erminio Kotlar. LifeWealth8 ble stiftet etter modell fra det allerede etablerte World Games Inc. og markedsførte seg som en fantastisk inntektsmulighet. Selskapet kollapset høsten 2004, og anslagsvis 30 000 medlemmer tapte totalt 135 millioner. I 2010 ble tre nordmenn dømt for å ha unndratt inntekter fra pyramidevirksomheten i LW8 fra beskatning, blant disse en kjent idrettsprofil. BokkeReidars Bluesband (album). "BokkeReidars Bluesband" er et musikkalbum med BokkeReidars Bluesband, utgitt i 1996. From Public Enemies Without Love. "From Public Enemies Without Love" er et musikkalbum med Public Enemies, utgitt i 1966. Karl Aagaard Østvig jr.. Karl Aagaard Østvig jr. («Bulle») (født 24. oktober 1925 i Oslo, død 25. desember 1944 utenfor Warszawa) var en norsk skuespiller, idrettsmann, frontkjemper og SS-Untersturmführer. Han var sønn av operasangeren og kulturpersonligheten Karl Aagaard Østvig, som også var medlem av Nasjonal Samling. Idrettsmann. Aagaard Østvig jr. var norgesmester i håndball i 1941 og 1942. Han deltok også i de nasjonalsosialistiske «Sommerleikene». Han var også en lovende slalåmkjører og turner. Som skuespiller. Han huskes særlig for å ha spilt den mannlige hovedrollen i den eneste norske nazistiske spillefilmen som er laget; "Unge viljer" med manus og regi av Walter Fyrst. Frontkjemper. Han meldte seg 10. mars 1943 til Det Norske Skikompani og fikk utdannelse i Sennheim i Alsace og Dresden. Han ble her plukket ut til offisersutdannelse, men det ble bestemt at han trengte fronterfaring først og han ble sendt til Den norske legion som da var trukket tilbake til Mitau i Latvia. Han ble deretter sendt til SS-Junkerschule i Bad Tölz. hvor han gikk på "11. Kriegs-Junker-Lerhgang" i perioden 6. september 1943 til 11. mars 1944. Her ble han uteksaminsert sammen med 23 andre nordmenn. 1. april 1944 kom han til SS-Panzergrenadier Regiment 23 Norge, en enhet i 11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland» som troppsjef og ble forfremmet til SS-Untersturmführer 21. juni 1944. Etter en tid ved Narva-fronten ble han sendt til Hammerstein i Rheinland-Pfalz for å utdanne soldater og deretter en kort permisjon i Norge. Da han vendte tilbake som troppsjef ved fronten, ble han tildelt Jernkorset av andre klasse dagen før han ble drept. Han ble funnet truffet av flere skudd bak bunkeren 25. desember 1944 ved landsbyen Modlin utenfor Warszawa i Polen og ble gravlagt der. The Number One Success System. The Number One Success System eller NOSS123 var et pyramidespill opprettet i Canada i 2000. Selskapet brukte en ny vri for å sno seg unna både beskatning og forbudet mot pyramidespill ved å kalle alle transaksjonene for gaver. Konseptet vokste raskt i Nord-Amerika, og hadde også norske medlemmer. Etter massiv negativ omtale og myndighetenes fokus på konseptet, prøvde selskapet å skifte navn en rekke ganger for å kunne fortsette pyramidevirksomheten. Torstrand torg (Larvik). Torstrands torg er ei gate i Larvik. Den var opprinnelig regulert som en triangulær utvekst av Dronningens gate. Fra midten av 1850-årene ble Torstrands torg bebygd i samsvar med denne planen. Før den tid var området prydet av furuskog. Plassen ble planert i 1861. Etter at Larvik etablerte eget vannverk i 1869 sprøytet en vann til en skøytebane der i noen vintre. Plassen ble faktisk lagt ut til torghandel i 1873, men ble lite anvendt til det. Anleggelsen av Grevskapsbanen delte siden torget i to: Ovenfor jernbanelinjen har det blitt plassert parkbenker og nedenfor jernbanelinjen ble det etablert en lekeplass, kalt «Bakparken». En Narvesenkiosk på nordsiden finnes ikke lenger. Bunnahabhain. Bunnahabhain Destilleri ved munningen av elven Margadale på Islay i Skottland Bunnahabhain er liten skotsk landsby nord på øya Islay. Bunnahabhain er også et single-malt whiskydestilleri, som ble etablert i 1881 av William Robertson. Bunnahabhain er gælisk, og betyr elvemunning, uttales "«boon-a-havn»". Historie. Bunnahabhain vokste opp rundt destilleriet med samme navn. Det ble i likhet med mange destillerier 1880 årene bygget for å møte etterspørselen etter blends. Willam Robertson fra blender-firmaet Robertson & Baxter, i samarbeid med Islay Distillers Company bygget destilleriet. Det sto ferdig i 1883. Bunnahabhain ligger avsides til på Islay, og ble valgt ut på grunn av vannkvaliteten på vannet i Margadale-kilden, og nærheten til båtrutene til og fra Islay. På grunn av denne avsides beliggenheten ble det bygget boliger og skole for byggningsarbeidere. Det ble også bygget en vei til nærmeste landsby Port Askaig. Dette avsidesliggende området nord på øya ble i løpet av få år til landsbyen Bunnhahabin. I 1887 ble Bunnahabhain slått sammen med Willam Grant & sons og ble en del av Highland Distilleries Co Ltd. Destilleriet var i drift frem til 1930. Det ble gjenåpnet i 1937. I 1963 ble kapasiteten utvidet med to nye destilasjonsapparater. I 1982 stengte Bunnahabain igjen, men åpnet to år etter. Edrington Group overtok Bunnahabain i 1999 og la det i "møllpose", det ble bare destillert i noen uker i året. Bunnahabain ble i 2003 solgt til Burn Steward og har vært i kontuernerlig drift siden oppkjøpet. Produksjon. Bunnahabain har to «Wash-stills» og to «Spirits-stills». Wash er vørter, altså den ferdig gjærede væsken fra det maltede kornet. I en wash-still destilleres vørteren til det som kalles for «low-wines» som har en alkoholprosent på 21-28 %, før den destilleres i en spirit-still og vil da ha en alkoholprosent på rundt 70 %. Bunnahabain har en årlig kapasitet på liter whisky årlig. Vannet som brukes kommer fra elven Margadale. Produkter. Bunnahabain har tre standard tapninger på 12, 18 og 25 år, i tillegg til spesialtappinger. Bunnahabain er også en vesentlig bestanddel i blendene Famous Grouse og i Black Bottle. Quatro MPN. Quatro MPN er et selskap registrert på Seychellene grunnlagt i 2008 av svenske Uno Karlsson og norske Asle Gunnar Frydenlund. Selskapet fremholder på sine hjemmesider at de har hundrevis av distributører over hele verden, og markedsfører seg selv som en enestående mulighet til å tjene penger. Det har fremkommet kritikk av selskapet, deriblant påstander om pyramidespill. Dette begrunnes blant annet med Frydenlunds tidligere delaktighet i pyramidespill som World Games Inc.. Ifølge britiske myndigheter ble det britiske selskapet Quatro MPN Limited oppløst sommeren 2010. QCoopers. I 2009 lanserte Quatro konseptet QCoopers, hvis markedsføring og forretningsmodell lignet mye på pyramideselskapet Global Pension Plan. Medlemmer av Quatro fikk tilbud om rabattert medlemskap, mens ikke-medlemmer kunne betale 60 € og oppover for å bli medlem. Det ble lovet en avkastning på opptil 1000 ganger innsatsen, og at det bare var plass til et visst antall medlemmer. Når alle plassene var fylt opp skulle utbetalingene starte, og ifølge selskapets egne nyhetsbrev skjedde dette 25. april 2010. Turn under Sommer-OL 2008 – Hopp menn. Herrenes hopp under Sommer-OL 2008 ble avholdt den 18. august 2008 på Beijing National Indoor Stadium. Åtte turnere hadde kvalifisert seg fra kvalifiseringen som ble holdt uken før i Beijing. Alle turnerne hoppet to hopp både i kvalifiseringen og i finalen. Karl Aagaard Østvig. Karl Aagaard Østvig (noen ganger germanisert til Oestvig) (født 17. mai 1889, død 21. juli 1968) var en norsk operatenor, operadirektør og sangpedagog. Det norske historiske musikkarkiv regner ham som den største dramatiske tenor i norsk historie og anfører at han vær særlig beundret for sin tolkning av verker av Puccini,Strauss og fremfor alt; Richard Wagner. Stemmen hans ble beskrevet av sopranen Lotte Lehman som «en skinnende meteor». Selv om han reiste på turneer over hele verden og holdt konserter og spilte i operaer så var hans sangkarriere først og fremst knyttet til Østerrike og Tyskland fra hans debut og frem til han trakk seg tilbake i 1933. Fra 1932 bodde han i Oslo der han først og fremst virket som operadirektør og sanglærer. Han gjorde kun noen få innspillinger iløpet av sin karriere, alle for Polydor. Han meldte seg inn i Nasjonal samling i 1940 og var medlem frem til krigens slutt. Etter krigen satt han en kort stund i fengsel på grunn av dette. Hans sønn, Karl Aagaard Østvig jr., falt som SS-Untersturmführer i 1944. Global Pension Plan. Global Pension Plan (GPP) var et pyramidelignende svindelforetak av typen Reverse Pension Plan etablert i 2005. Selskapet ga løfter om stor avkastning på investerte midler, samtidig som informasjon om eierskap og medlemmer ble holdt godt skjult. Det ble spekulert i om selskapet hadde finsk opphav. Allerede i 2007 ble norske forbrukere advart av Kredittilsynet om at GPP ikke hadde tillatelse til å selge pensjoner eller forsikringer i Norge. Selskapet står også på Kredittilsynets liste over selskaper det advares mot. Virksomheten ble tilsynelatende lagt ned ved utgangen av 2009, og det er uklart hvor mange personer som ble vervet og hvor mye kapital som ble innskutt. Ślężanere. Den geografiske beliggenheten til polske stammer. Ślężanie og enkelte understammer er vist i sørvest. Ślężanere eller Ślężanie var en vestslavisk stamme, som bebodde territoriene i Nedre Schlesien, i nærheten av elven Ślęza og fjellet Ślęża, på begge bankene av Oder, nordover til den moderne byen Wrocław. De tilhørte hovedsakelig den polske delen av den lekhitiske språkgruppe. De utgjorde den første permanente bosetningen omkring byen Wrocław, hvor de i det 9. århundre eller tidligere bygde et festningsverk på Ostrów Tumski, på en tid da dette var en øy på elven Oder. Sammen med det vestslaviske folket opolanie, utgjorde ślężanerne den ene av to større slaviske stammer i Schlesien. Ślężanerne grenset mot dziadoszanie i nord og biezunczanie i vest. Andre mindre stammer i Schlesien på denne tiden var golęszyce, trzebowianie (som kan ha vært en del av Ślężanie), bobrzanie (som trolig var underlagt dziadoszanie), og głubczyce lengre mot sør. Deres stammenavn var avledet av navnet på elven Ślęza eller fjellet Ślęża. Ifølge én teori stammer elvens og fjellets navn fra det gammelpolske ordet "Ślagwa", som betyr «fuktighet» og refererer til klimaet i området. Andre knytter navnene på elven og fjellet til den østgermanske stammen silingerne, som i det 2. århundre utvandret sørover fra Østersjøen langs elvene Elben, Oder og Wisła, og benyttet fjellet som et religiøst senter. I så fall kan "ślężanie" ha vært et forvrengt og adoptert østgermansk navn, som ble adoptert av den vestslaviske stammen, etter at silingerne forlot området på 400-tallet, under folkevandringstiden. Begge stammenavnene knyttes til det historiske landskapet Schlesien, som deler seg mellom Polen og Sachsen i Tyskland. Forskere strides om hvem som ga opphav til navnet Schlesien, selv om det knyttes til elven og fjellet. Fjellet Ślęża var et hellig sted for den forhistoriske Lausitzkulturen kanskje så tidlig som 1300 f.Kr. – lenge før de østgermanske silingerne ankom området. Det kan derfor ha vært silingerne som adopterte et lokalt navn på fjellet eller elven, og ikke omvendt. Endelig har nærværet av sterke festningsverk mot vest og sør – og ikke mot nord og øst, fått enkelte til å postulere at Schlesien var befolket av et vestslavisk folk allerede fra 400-tallet og fremover til 1200-tallet. Natalia Rodríguez. Natalia Rodríguez (født 2. juni 1979 i Tarragona) er en spansk mellomdistanseløper. Hun spesialiserer seg på 1500 meter, og har både EM- og VM-medaljer for Storbritannia. Karriere. Rodríguez deltok i Sommer-OL 2000, men ble slått ut i kvalifiseringen. Hun var i finalen under VM i friidrett 2001, men endte på sjetteplass på 1500 meter. Samme plassering ble det under EM i 2002, der hun løp på tiden 4.06,15. Ved OL 2004 kom hun på åttendeplass i finalen på 1500 meter, og endte på tiendeplass med tiden 4.03,01. Hun kom også til finalen ved VM 2005, der hun endte på sjetteplass. Hennes tredje OL var OL 2008, der hun kom på sjetteplass, med tiden 4.03,19. Ved EM innendørs 2009 vant hun sølv med tiden 4.08,72. Hun løp inn på førsteplass på 1500-meterfinalen ved VM i Berlin 2009 men ble disket like etterpå, på grunn av at hun hadde puffet lederen Gelete Burka over ende. I 2010 vant hun først sølvmedalje under VM innendørs, deretter bronse under EM i Barcelona. Oddity To Acceptance. "Oddity To Acceptance" er et musikkalbum med Rolf Graf, utgitt i 2001. Dette er hans hittil siste soloalbum. Floating. "Floating" er et musikkalbum med Rolf Graf, utgitt i 1997. De rettvises hager. De rettvises hager (arabisk رياض الصالحين, "Riyad al Salihin") er en samling hadither, samlet og redigert av den syriske skriftlærde Muhyi al-Din al-Nawawi (1233–1277). Samlingen er en av de mest utbredte hadithsamlingene. En hadith er en muntlig overlevering om hva profeten Muhammed har sagt eller gjort, eventuelt ikke gjort; som kan tjene til inspirasjon eller veiledning for de troende. Hadithen inneholder to ledd: "isnad" og "matn". Isnad er et vitnesbyrd om hadithens proveniens eller autentisitet, og gjengir rekken av troverdige vitner som har overlevert utsagnet fram til nedskriving. Matn er selve kjernen, profetutsagnet. Tradisjonelt, i de tidligste samlingene, ble isnad gjengitt i flere ledd; som eksempelet nedenfor viser, blir isnad i samlinger på al-Nawawis tid som regel forkortet og nevner bare det første, opprinnelige vitnet. Etter hver hadith gjengis som regel hvilke samlinger teksten først ble nedskrevet i, og hvordan denne redaktøren vurderte autentisiteten i overleveringen. Boken inneholder 1 896 hadither, organisert i 19 tematiske "bøker" og 372 kapitler. De fleste av bøkene og kapitlene åpner med et sitat fra Koranen som angir temaet. Eksempelvis inneholder den 16. boken "Boken om å ihukomme Gud", kapitler som «Om det fortrinnelige i å ihukomme Gud, og ansporing til det», «Om å ihukomme Gud stående og sittende», «Om fortrinnet ved å komme sammen for å ihukomme Gud» og «Om å ihukomme Gud morgen og aften». Samlingen er et utvalg fra de omfattende samlingene til Muhammad Ibn Ismail al-Bukhari (død 870) og Muslim ibn al-Hajjaj (død 875), som begge tilhørte Shafi'iskolen, slik al-Nawawi selv gjorde. Boken er kjent i en rekke håndskrifter, hvorav det eldste er datert 62 år etter al-Nawawis død. Kjell Dahle. Kjell Torbjørn Dahle (født 19. august 1953 på Løkken i Meldal kommune, Sør-Trøndelag) er en norsk ingeniør, tidligere journalist og idrettleder. Han er utdannet ingeniør og er siden 2010 ansatt som kommunikasjonsrådgiver i TrønderEnergi AS, bosatt i Hommelvik i Sør-Trøndelag. Dahle var sportsredaktør i Fosna-Folket 1980-2010. Verv innen norsk idrett. Han har hatt flere organisasjonsverv innen idretten; både i Rissa, regionalt og nasjonalt. Hans medvirket blant annet ved Håndball-EM 2008 for menn og i arbeidet med å gjøre Trondheim til kandidat for de olympiske vinterlekene i 2018. US Open 2010 (tennis). US Open 2010. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis som blir spilt i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. US Open arrangeres i perioden 30. august til 12. september. Jan Hendrich Lexow. Jan Hendrich Lexow ble født i Bergen 7. november 1918 og døde i 1995. Han var førstekonservator ved Stavanger Museum, der han var ansatt fra 1948 til han ble pensjonist. Den første store oppgaven som møtte Jan Hendrich Lexow i Stavanger var sluttføringen av restaurering og innredning av Ledaal, og etter det arbeidet han blant annet med Gamle Stavanger, Utstein Kloster, Skudeneshavn og Breidablikk. Lexow skrev en lang rekke kunst-, kultur- og lokalhistoriske bøker og artikler, i hovedsak geografisk avgrenset til Rogaland. Hans bibliografi for perioden 1944-1988 inneholder over 70 arbeider. Lexow var styremedlem blant annet i Fortidsminneforeningen, foreningen Gamle Stavanger og stiftelsen Utstein kloster. Rakhim Tsjakhkijev. Rakhim Ruslanovitsj Tsjakhkijev, russisk Рахим Русланович Чахкиев (født 11. januar 1983 i Tobolsk) er en russisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen tungvekt. Tsjakhkijevs største internasjonale resultater er en gullmedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, og en sølvmedalje fra Verdensmesterskapet i 2007 i Chicago, USA. Han representerte Russland under Sommer-OL 2008 der han altså vant konkurransen foran Clemente Russo fra Italia. Tsjakhkijev er etnisk ingusjer. Arnsteins original. "Arnsteins original" er en samleplate med Arnsteins, utgitt i 1979. Clemente Russo. Clemente Russo (født 27. juli 1982 i Marcianise) er en italiensk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen tungvekt. Russos største internasjonale resultater er en sølvmedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, og en gullmedalje fra Verdensmesterskapet i 2007 i Chicago, USA. Han representerte Italia under Sommer-OL 2008 der han tok sølvet bak Rakhim Chakhkiev fra Russland. Bakary Saré. Bakary «Bouba» Saré (født 5. mai 1990 i Abidjan) er en ivoriansk fotballspiller som spiller for Cluj. Han var utlånt til Rosenborg BK høstsesongen 2010. Osmay Acosta. Osmay Acosta Duarte (født 3. april 1985) er en cubansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen tungvekt. Acostas største internasjonale resultater er en bronsemedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, og en sølvmedalje fra Verdensmesterskapet i 2009 i Milano, Italia. Han representerte Cuba under Sommer-OL 2008 der han altså tok bronsen. Acosta vant gull i tungvekt under de Panamerikanske leker 2007 i Rio de Janeiro i Brasil. Han vant finalen over José Payares fra Venezuela. Flygende teppe (Arnsteins). "Flygende teppe" er et musikkalbum med Arnsteins, utgitt i 1988. Deontay Wilder. Deontay Wilder (født 22. oktober 1985 i Tuscaloosa) er en amerikansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen tungvekt. Wilders beste internasjonale resultat er en bronsemedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der han representerte USA Kom og dans II. "Kom og dans II" er et musikkalbum med Dænsebændet, utgitt i 1992. Kom og dans 3. "Kom og dans 3" er et musikkalbum med Dænsebændet, utgitt i 1995. Midt i trafikken. "Midt i trafikken" er et musikkalbum med Fryd & Gammen, utgitt i 1991. Dette er gruppas debutalbum. Italia under Sommer-OL 1964. Italia under Sommer-OL 1964. 171 sportsutøvere, 160 menn og elleve kvinner fra Italia deltok i 18 sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Italia ble femte beste nasjon med ti gull,- ti sølv- og sju bronsemedaljer. Fekteren Giuseppe Delfino var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Alle e aleina. "Alle e aleina" er et musikkalbum med Jan Toft, utgitt sommeren 2010. Dette albumet er hans største suksess hittil, som soloartist. Fritz the Cat (film). "Fritz the Cat" er amerikansk animert film fra 1972, skrevet og regissert av Ralph Bakshi som hans debut. Filmen er basert på en undergrunnstegneserie av samme navn av Robert Crumb. Filmen var den første tegnefilm som ble vurdert som X-rated (kun for voksne) i USA. Filmen fokuserer på Fritz (med stemme av Skip Hinnant), en antropomorfistisk katt i midten av 1960-tallets New York som utforsker sin hedonisme og sosialpolitisk bevissthet. Filmen er en satire på det amerikanske studentlivet på denne tiden, raserelasjoner, konseptet «fri kjærlighet», og forholdet med venstre- og høyrepolitikk. "Fritz the Cat" var den mest suksessfulle uavhengige animerte spillefilmen til da og tjente mer enn 100 millioner dollar brutto verden over. "Fritz the Cat" hadde en vanskelig produksjonshistorie og kontroversiell utgivelse. Skaperen Robert Crumb hadde uenigheter med filmmakerne, og har hevdet i intervju at hans hustru hadde signert over filmrettighetene til figurene for småpenger bak hans rygg, og at han ikke hadde gitt sitt samtykke til produksjonen. Crumb var også kritisk til filmens bruk av hans materiale. Filmen ble kontroversiell for sin gradering og voksne innhold, og grunnet dens kommersielle suksess kom det en rekke andre animerte filmer med voksent innhold. Det ble også gjort en oppfølger til "Fritz the Cat" kalt for "The Nine Lives of Fritz the Cat", men verken Crumb eller Bakshi var involvert i denne. Handling. I en park i New York har hippiene samlet seg med gitarer for å synge protestsanger. Fritz og hans venner har også møtt opp med sine gitarer i et håp om å treffe jenter. Når en trio av tiltrekkende kvinner går forbi blir Fritz og hans venner andpustne av å synge i forsøket på å få oppmerksomhet. Jentene er derimot mer interessert i en kråke (analog for svarte) som står et stykke unna. Jentene flørter med kråken og kommer utilsiktet med nedsettende bemerkninger om svarte personer mens Fritz ser irritert på. Brått går kråken med en spydig bemerkning, og Fritz smyger seg på jentene ved å fortelle om at han er en plaget sjel og inviterer dem til å «søke sannheten». Sammen går de til en venns leilighet hvor det allerede er full fest på gang. Ettersom alle rommene er opptatt drar Fritz jentene inn på baderommet og de fire har sex i badekaret. I mellomtiden dukker politiet (avbildet som griser) opp for å bryte opp festen. Mens to politimenn går opp trappene finner av festdeltagerne Fritz og jentene i badekaret. Flere hopper inn, presser Fritz tilbake hvor han nyter sin joint. Politifolkene bryter inn i leiligheten, men den er tom da alle er på baderommet. Fritz tar tilflukt på dassen mens politifolkene kommer inn og begynner å pryle festdeltagerne, og da de blir slitne, griper en noe ruset Fritz den ene politimannens revolver og skyter toalettet. Vannet flommer opp og tvinger alle ut av leiligheten. Politiet jager Fritz nedover gaten og inn i en synagoge. Fritz unnslipper da forsamlingen reiser seg for å prise at USA skal sende mer våpen til Israel. Fritz kommer seg tilbake til hybelen hvor hans hybelkamerater overser ham. Han setter fyr på alle bøkene og notatene sine. Brannen sprer seg gjennom hele hybelhuset og hele bygningen brenner ned. I en bar i Harlem møter Fritz kråken Duke og etter at de på håret har unngått en slåsskamp med bartenderen blir Fritz med når Duke stjeler en bil, ivrig etter å delta i ulovlig virksomhet. Etter villmannskjøring havner de utenfor en bro, men før bilen krasjer i vannet under blir Fritz reddet av Duke. De to ankommer en leilighet eid av Bertha, en kråke og tidligere hore som er blitt doplanger. Hun dytter flere jointer i munnen hans, og mens marihuanaen øker hans libido drar han med seg Bertha inn i en bakgate for å ha sex med henne. Under akten får han en guddommelig oppfatning om at det er viktig at han forteller alle om revolusjonen. Han løpet nedover gaten og setter i gang opptøyer. Duke blir skutt og drept, og Fritz blir igjen forfulgt av flere politifolk. Fritz skjuler seg i bakgate hvor hans "foxy" venninne, en rev ved navn Winston Schwartz, finner ham. Hun drar ham med på en bilreise til San Francisco. Underveis blir Fritz irritert på henne da hun nekter å dra til interessante steder, og når bilen slipper opp for bensin midt i en ørken forlater Fritz henne der. Fritz møter Blue, en heroinavhengig motorsyklist av hare. Sammen med Blues venninne Harriet, ei hoppe, drar de til et hemmelig skjulested hvor flere revolusjonære forteller Fritz om deres plan for å sprenge en kraftstasjon. Når Harriet forsøker å få Blue til å dra derfra slår han i ansiktet flere ganger og binder henne. Fritz protesterer mot behandlingen av henne, og lederen, en firfisle, slår Fritz i ansiktet med en lommelykt. Gruppen slenger Harriet på en seng og voldtar henne. I den neste scenen sitter Harriet på en kirkegård, naken og plaget. Fritz legger en kåpe om henne og går inn en bil sammen med lederen for å kjøre ut til kraftstasjonen. Etter at dynamitten er plassert endrer Fritz oppfatning, firfislen tenner lunta og kjører avsted mens Fritz forsøker å få dratt dynamitten ut og faller. Dynamitten eksploderer, sprenger både kraftstasjonen og Fritz i lufta. På sykehuset blir Fritz pleid av Harriet (nå som en nonne) og jentene fra New York. I denne scenen er det, slik som John Grant skriver i sin bok "Masters of Animation", at Fritz innser at han burde «holde seg til opprinnelige hedonistiske filosofi og la resten av verden klare seg selv.» I filmens siste øyeblikk ser man at Fritz igjen har sex med jentene fra parken. Produksjonen. Ralph Bakshi hadde sammen med filmprodusenten Steve Krantz grunnlagt sitt eget filmstudio, Bakshi Productions. Bakshi hadde kommet over en kopi av Robert Crumbs undergrunnsserie "Fritz the Cat". Imponert over Crumbs skarpe satire foreslo han for Krantz at serien kunne bli en film. Krantz sørget for et mote med Crumb hvor Bakshi viste Crumb de tegninger som hadde blitt gjort i hans forsøk på lære seg Crumbs særegne tegnestil. Crumb var ikke uvillig til å overveie tanken om en animert spillefilm av hans seriefigur og lånte bort sine skissebøker som Bakshi kunne bruke som referanse. Etter hvert som Krantz begynte forberedelsene til filmen, men til tross for Crumbs innledende entusiasme var han likevel usikker på filmens produksjon og folkene bak. Han verget seg for å signere noen form for kontrakt. At Crumb ikke uten videre gikk med på å overlate rettighetene fikk Bakshi senere til å karakterisere Crumb som «en av de sleipeste svindlere du noen gang vil møte». Krantz sendte Bakshi til San Francisco, og han bodde sammen med Crumb og hans hustru Dana i et forsook på å få kontrakten i havn. Etter en uke måtte Crumb reise, og produksjonen av filmen hang i en tynn tråd. To uker senere dro Bakshi tilbake til New York. Deretter sørget Krantz for løse saken da Dana Crumb hadde myndighet på sin ektefelles vegne å signere, noe hun gjorde da Robert Crumb ikke var tilstede. Dana Crumb mottok 50 000 dollar som ble utbetalt i ulike faser av filmproduksjonen. I tillegg kom ti prosent av Krantz’ andel. Filmens manus. Det første manuset til filmen besto nesten utelukkende av dialog og var med få unntak identisk med Crumbs fortellinger. Det endelige manuset og filmen selv besto av mer eksperimentell fortellerteknikker. Bakshi har sagt at «Jeg liker ikke å hoppe framfor i mine filer. På den måten som føler for filmen fra Dag En er kanskje ikke slik du føler for den førti uker senere. Karakterer vokser, slik at jeg ønsker å ha muligheten til endre ting, og styrke mine figurer... Det var en form bevissthetsstrøm, og en læreprosess for meg selv». Animasjonen. Mange av de animatørene som arbeidet på filmen var profesjonelle som Bakshi tidligere hadde arbeidet sammen med, blant annet Jim Tyer, John Gentilella, Nick Tafuri, Martin Taras, Larry Riley, og Cliff Augustine. I henhold til Bakshi tok det ganske lang tid å sette sammen den rette gruppa. En del forsvant grunnet filmens innhold. En tegner nektet å tegne en svart kråke skyte en politimann. To kvinnelige sluttet; den ene etter sigende for at hun ikke kunne fortelle sine barn hva hun hadde som jobb, den andre fordi at hun nektet å tegne nakne bryster. For å spare penger ved å fjerne behovet for modellark lot Bakshi animatøren John Sparey tegne en del av de første sekvensene av Fritz. Spareys sekvenser ble fotostatkopiert og delt ut til de andre. Filmen ble produsert bortimot fullstendig uten blyanttester. Bakshi bedømte animasjonens timing rett og slett ved å bla raskt gjennom tegnerens papirark for hånd. Veteranen Ted Bonnicksen var så dedikert produksjonen at da han fullførte sin animasjon for sekvensen ved synagogen mens han led av leukemi (blodkreft) tok han scenene med seg hjem om kvelden for å kunne jobbe videre på dem. Voksengradering. På den tiden da filmen ble ferdiggjort hadde Cinemation utgitt Melvin Van Peebles' film "Sweet Sweetback's Baadasssss Song" som ble en betydelig suksess i kinoene. Distributørene håpet at Fritz ville gi enda større inntjening. "Fritz the Cat" mottok en gradering som X-rated fra Motion Picture Association of America, den første animerte filmen som ble gradert for visning kun for voksne. Steve Krantz har hevdet at filmen mistet inntekter på grunn av graderingen, og at 30 aviser nektet å ta inn reklame for filmen eller ville ikke gi den omtale. Filmens begrensede spredning førte til at Cinemation utnyttet filmens innhold i reklamen for den, og kalte den for «90 minutter med vold, opphisselse, og SEX... han er X-rated og animated!» Cinemations grove omtale av filmen og dens gradering fikk mange til å tro at det var en ren pornografisk film. Da filmen ble introdusert ved en visning ved University of Southern California ble den karakterisert som animert pornografi, og Bakshi måtte reise seg og protestere: «"Fritz the Cat" er ikke pornografisk!» I mai 1972 rapporterte magasinet "Variety" at Krantz hadde appellert graderingen ved å komme med det vanskelig argumentet at «dyr som hadde sex er ikke pornografi». MPAA ville ikke appellen. Misoppfattelsen om filmens innhold ble til sist oppklart og den fikk rosende omtale av "Rolling Stone" og "The New York Times", og filmen ble akseptert ved Cannes filmfestival i 1972. Bakshi uttalte senere at «Nå gjør de like mye i "Simpsons" som jeg fikk en X-rating for "Fritz the Cat".» Respons. "Fritz the Cat" ble utgitt den 12. april 1972 med premiere i Hollywood og i Washington, DC, og ble deretter en hit verden over, tok inn over 100 millioner dollar brutto verden over, og var således til da den mest suksessfulle uavhengige animerte filmen til alle tider. Anmelderne var positive. Vincent Canby fra "The New York Times" skrev at filmen er «hele tiden morsom [...]» og at det er «noe som kan fornærme bortimot alle». Paul Sargent Clark i "The Hollywood Reporter" kalte filmen for «mektig og vågal», mens "Newsweek" kalte den «en harmløs, tanketom, pro-ungdommelig fortelling kalkulert for å ryste kun kinoinntektene». "Wall Street Journal" og "Cue" ga begge filmen noe blandet anmeldelse. Robert Crumb så filmen i februar 1972 i løpet av et besøk til Los Angeles sammen med andre undergrunnstegnere som Spain Rodriguez, S. Clay Wilson, Robert Williams, og Rick Griffin. Crumb mislikte filmen, og sa at han følte at filmen var «bare en refleksjon av Ralph Bakshis forvirring. Det er noe virkelig undertrykt ved den. På et viss er det mer vridd enn mitt materiale. Det er virkelig vridd på en slags merkelig og umorsom måte. [...] Jeg likte ikke at innstillingen til sex i det særlig mye. Den er som undertrykt kåtskap; han lar det komme ut på en tvungen måte.» Crumb mislikte også filmens fordømmelse av den radikale venstresiden, og anklaget for Fritz dialog i filmen som «redneck (bondetamper fra sørstatene) og fascistisk» og hevdet at de la ord i munnen hans som jeg aldri ville ha latt ham si. Etter sigende skal Crumb ha krevd at navnet hans ble fjernet fra filmens krediteringer. Albert L. Morse, en rettighetsadvokat fra San Francisco, hevder at det ikke ble anlagt sak, men at det ble oppnådd en enighet om at Crumbs navn skulle fjernes. Imidlertid forble Crumbs navn i den endelige filmen ettersom det var den opprinnelige kinoutgaven. Crumb tegnet senere en serie hvor han lot figuren Fritz bli drept, og hevdet at han «skrev dem et brev hvor han ba dem om ikke å bruke noen flere av mine figurer i deres filmer.» Crumb sa siden at filmen er «en av de opplevelser som jeg blokkerer. Den siste gangen jeg så den var da jeg hadde en opptreden ved en tysk kunstskole på midten av 1980-tallet, og jeg ble tvunget til å se den sammen med studentene. Det var en pinefull prøve, en ydmykende forlegenhet. Jeg husker at Victor Moscoso var den eneste som advarte meg, «om du ikke stopper denne filmen fra å bli gjort vil du angre resten av livet» — og han hadde rett». Et minne om deg. "Et minne om deg" er et musikkalbum med Jan Toft, utgitt i 2003. Dette var hans debutalbum som soloartist. Giovanni Pettenella. Giovanni Pettenella (født 28. mars 1943, Caprino Veronese, død 20. februar 2010 i Milano) var en italiensk syklist som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Pettenella ble olympisk mester i sykling under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han vant sprinten i banesykling foran sin landsmann Sergio Bianchetto og Daniel Morelon fra Frankrike. På 1000 meter tempo kom han på andre plass bak belgiske Patrick Sercu Angelo Damiano. Angelo Damiano (født 3. september 1938 i Napoli) var en italiensk syklist som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Damiano ble olympisk mester i banesykling under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Sammen med Sergio Bianchetto vant han 2000 meter tandem foran Imants Bodnieks / Viktor Logunov fra Sovjetunionen. og Willi Fuggerer / Klaus Kobusch fra Tyskland. Mario Zanin. Mario Zanin (født 3. juli 1940) var en italiensk syklist som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Zanin ble olympisk mester i sykling under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han vant den individuelle konkurransen over 194,8 km landevei foran danske Kjell Rodian og Walter Godefroot fra Belgia. Wu Yingyin. Wu Yingyin nee Wu Jianqiu (kinesisk: 吳健秋, født 1922 i Shanghai; død 17. desember 2009 i Los Angeles) var en kinesisk sangerinne. I 1940-årene ble hun regnet som en av de syv store sangstjerner. Levned. Wus far var kjemisk ingeniør og moren var lege. Foreldrene ville ikke at hun skuylle bli sangerinne, men etterhvert kom hun inn i denne karrieren likevel, uten deres viten, men benyttet da navnet "Wu Yingyin". Hun hadde en myk sangstemme, og utviklet en særegen sanstil. Da hun var 24 år fikk hun platekontrakt med Pathé Records, og skulle produsere i alt 30 plater for det selskapet. Hun ble svært populær. I 1955 ble hun tilsluttet en radiostasjon i Shanghai, og to år etter flyttet hun til Hongkong og fortsatte sin karriere der. I 1983 vendte hun tilbake til Folkerepublikken for plateinnspillinger i Guangzhou. I juli 1984 flyttet hun fra Hongkong til Pasadena i California. Pat Stanton. Patrick Gordon Stanton (født 13. september 1944 i Edinburgh) er en tidligere skotsk profesjonell fotballspiller og senere manager. Han er regnet som en av de fremste fotballspillere gjennom tidene for Hibernian FC. Spillerkarriere. Stanton ble signert av Hibernians manager Walther Galbraith fra Salvesen Boys Club i Leith allerede i 1961, men ble kort tid etter utlånt til Bonnyrigg Rose Athletic, for å få kamperfaring. I 1963 ble han hentet tilbake til Hibs og fikk sin debut for førstelaget mot Motherwell i oktober samme år. Han etablerte seg raskt på førstelaget til Hibernian FC, og vekslet mellom å spille i forsvar og på midtbanen. Han er oldebarn av broren til Michael Whelahan, en av de to grunnleggerne av Hibernian FC den 6. august 1875 og klubbens første kaptein. Stanton var kaptein for Hibernian FC under ligacupseieren i 1972 og var også lagkaptein for Hibs under etthundreårsjubileet i 1975, men forlot Hibernian for Celtic FC i 1976, i en byttehandel med Celtics Jackie McNamara Sr. Stanton spilte i alt 398 ligakamper for Hibs og scoret 50 mål. Det var Glasgow-klubben som kompletterte hans medaljesamling, for med Celtic FC vant Stanton både den skotske FA-cupen og serien. Pat Stanton fikk 16 kamper med det skotske flagget på brystet mellom 1966 og 1974, og han var kaptein for Skottland i tre kamper. Managerkarriere. Han startet sin managerkarriere da Alex Ferguson gjorde ham til sin assistent i Aberdeen FC. Etter å ha lært faget der i et par år, ble han i 1980 utnevnt til hovedmanager for Cowdenbeath FC. Der ble han bare i noen måneder, siden Dunfermline Athletic (som da spilte i den skotske toppserien) ønsket hans tjenester. Han var manager for Dunfermline i to sesonger fra 1980, før hans barndomsklubb Hibernian FC utnevnte han til manager i 1982. Han ledet Hibernian i to sesonger, før han i 1984 sa opp for å starte en ny karriere. Livet etter fotballen. Stanton eide i mange år flere restauranter i Edinburgh og Leith. Den ene hadde navnet Cabbage and Ribs (et kallenavn for Hibernian FC og også navnet på livretten i Leith). I flere år var han dessuten taxisjåfør i Edinburgh, siden restaurantdriften ofte var lite innbringende. Stanton arbeider nå som vert for Hibernian FC på kampdager på Easter Road. Han er i dag også talsmann og styremedlem for Hibernian Historical Trust, som har som formål å ta vare på fortidsarven i Øst-Edinburgh. Pat Stanton gav sammen med medforfatter Ted Brack ut en bok om sitt drømmelag den 30. april 2010 (Boken heter ”Pat Stanton's Hibernian Dream Team”, og er skrevet av Pat Stanton og Ted Brack, utgitt på forlaget Black & White). Boken inkluderer grundig omtale av Stantons foretrukne 11 Hibernian-spillere gjennom tidene, så vel som omtale av sju innbyttere, én manager, én daglig leder og til og med en fysioterapeut. Oljeberget (supporterklubb). thumb Oljeberget er supporterklubben for herrelandslaget i fotball. Oljeberget ble grunnlagt i 1992 og tilbyr i dag sesongbaserte medlemskap. Før Norge–Danmark-kampen 26. mars 2011 har Oljeberget over 600 medlemmer. Klubbens president er Johne Stødle. Historie. Oljeberget ble startet i løpet av VM-kvalifiseringen til VM`94, som en supporterklubb for herrelandslaget i fotball. Den ble startet opp av studenter ved det Teologiske Menighetsfakultet i Oslo, og de var rundt 200 medlemmer som skapte stor entusiasme, glede og støtte rundt det norske landslaget den gang! Rune Bratseth var klubbens høye beskytter, og Jan Åge Fjørtoft var æresmedlem. I 1996 ble arbeidet lagt ned, men 12.september 2007 ble Oljeberget vekket til live igjen og er nå aktive på alle hjemmekamper, noe som har resultert i mere liv på landskampene. Fides Spes Caritas. Oljebergets logo inneholder ordene Fides Spes Caritas og betyr Tro, Håp og Kjærlighet Billetter. Oljeberget har inngått et samarbeid med NFF der Oljebergets medlemmer får rabatterte billetter til alle hjemmekamper på Ullevaal. Supporterklubben har også rett på en kvote billetter til eventuelle sluttspill – og disse billettene vil bli fordelt blant medlemmene etter hvem som har deltatt på flest kamper. Supportersanger. I 1994 var Oljeberget med på å spille inn sangen "Alt for Norge" som ble laget til VM'94. Sangen er skrevet av Ivar Dyrhaug, og fremført av Øyvind Lande og Oljeberget. Under kvalifikasjonen til EM 2012 gav Oljeberget ut supporter-sangen "Ullevaal Festning". I motsetning til tidligere sanger som enten har fokusert på et spesifikt lag, enkelte spillere eller en trener har "Ullevaal Festning" fokus på kjærligheten til Ullevaal og troen på stadion som en uinntagelig festning. Joe Matt. Joe Matt (født 3. september 1963 i Philadelphia i Pennsylvania) er en amerikansk tegneserietegner innenfor alternative serier. Han begynte å gjøre tegneserier i 1987 og er best kjent for sitt selvbiografiske serie "Peepshow". I tillegg er han kjent for sin store samling med årgangsserier av Gasoline Alley. Han bodde ulovlig i Canada fra 1988 til 2002, og lever i dag i nabolaget Los Feliz i Los Angeles, California. Liv og karriere. Matt er forfatter av den klinisk selvbiografisk tegneserien "Peepshow". Tittelen betyr noe slikt som «kikkershow». Her bekjenner og forteller ham om sitt eget liv, sin manglende sosiale egenskaper, sin avhengighet til pornografi og de langvarige effektene av sine katolske oppvekst. Serien blir utgitt av det kanadiske forlaget Drawn and Quarterly. Joe Matts arbeid med "Peepshow" er innenfor av den alternative tegneserie med den selvbiografiske sjangre som ble startet av de selvbekjennende seriene som Justin Greens nyskapende seriehefte "Binky Brown Meets the Holy Virgin Mary" (1972), og videreført av Harvey Pekar og Robert Crumb. Som med de to sistnevnte tegnerne benytter Joe Matt også teknikken hvor han holder enetale «direkte til kamera». "Peepshow" befinner seg innenfor et selvreferende univers som også omfatter Matt samtidige Chester Brown og Seth som alle inkluderer hverandres liv i sine serier. I 2004 ble det rapportert at fjernsynskanalen Home Box Office (HBO) holdt på med utvikle en animert TV-serie basert på Joe Matts serie "The Poor Bastard" som ville bli produsert av Matt og David X. Cohen. Han har senere uttalt at «Ja, HBO var interessert i å gjøre en tegnefilmserie basert på The Poor Bastard, men de kom til fornuft og endret seg. Synes gjerne synd på meg og kjøpt serieheftet når det kommer ut på nytt i januar 2007.» Den nyeste utgivelsen av "Peepshow", nummer 14, kom i salg den 1. november 2006. En boksamling bestående av heftene 11-14 kalt "SPENT" ble utgitt i juni 2007. Matt har hevdet at «Jeg skal snart begynne å skrive og tegne om Los Angels for en bok som sannsynligvis ikke vil bli utgitt som enkelthefter, men heller som en komplett bok.» Selv om "Peepshow" har utviklet en fast lesergruppe har Matt også arbeidet som fargelegger for andre tegneserier for å skaffe seg inntekter, hovedsakelig superheltserier, en seriesjangre han personlig misliker. Hans serier har blitt anerkjent av tegneserieindustrien. For "Peepshow" har han blitt beæret med fire Harvey Award-priser: for beste nye talent i 1990 og prisen for humor i årene 1991, 1992, og 1993. Og til tross for han hans oppfatning at fargelegging er noe han gjør kun for «å betale regningene» ble han nominert for Harvey-pris i 1989 for sin fargelegging av tegneserien Batman/Grendel. Småhus. Småhus er boliger som er fysisk bundet sammen ved at det er minst en felles vegg, eventuelt felles gulv/tak med naboboligen. Dette vil typisk være rekkehus og tomannsboliger. Eneboliger i rekke/kjede regnes også som småhus. Se også Arealberegning av bygninger Enebolig. Enebolig er et boligbygg beregnet på én husholdning, for eksempel frittstående hus og villaer. Se også Arealberegning av bygninger Microsoft SharePoint Foundation. Microsoft SharePoint Foundation (tidligere kalt Windows SharePoint Services) er en gratis platform for webportal og er et supplement til Microsoft Windows Server 2003 og Microsoft Windows Server 2008. I tillegg til webportalfunksjonalitet, gir Microsoft SharePoint Foundation tilgang til den komplette API modellen til SharePoint teknologien. Dette inkluderer en samling med web parts som kan legges til websider og gi funksjonalitet som "skrivebord", "dokumentlister", "generelle lister", "alarmer (alerts)", "kalendere", "kontaktlister", "diskusjonsfora" og enkel "wiki". Microsoft SharePoint Foundation er tilgjengelig for gratis nedlasting fra Microsoft og kan ikke installeres på andre operativsystemer enn Microsoft Windows Server 2003 og Microsoft Windows Server 2008, og krever .NET Framework. Plattformen er Microsofts kommersielle portalplattform mens Microsoft Office SharePoint Server (MOSS) er en lisensiert utvidelse. Oversikt. SharePoint baserer seg på IIS for håndtering av web siter, og Microsoft SQL Server for lagring av data. For autentisering benyttes Active Directory eller såkalt «"HTML Forms authentication"». Nedlasting og installasjon. Microsoft SharePoint Foundation 2010 kan lastes ned fra Microsoft og må installeres på Windows Server 2008 x64 eller 2008 R2 x64 (eller på Windows 7 x64 i testøyemed), mens Windows SharePoint Services 3 kan installeres på Windows 2003 Server Service Pack 1 (eller nyere versjoner). WSS 2 kan fremdeles lastes ned fra Microsoft og installeres på en Windows Server 2003 maskin (eller nyere versjoner) Historie. Den første versjonen (kalt SharePoint Team Services, forkortet til STS) ble sluppet samtidig som Office XP og var tilgjengelig som en del av Microsoft FrontPage. Den versjonen kunne kjøre på Windows 2000 Server eller Windows XP. Windows SharePoint Services 2.0 ble annonsert som en oppgradering av SharePoint Team Services, men var i virkeligheten en helt redesignet applikasjon. I den forrige versjonen ble dokumenter lagret på filservere mens metadata ble lagret i database. I Windows SharePoint Services 2.0 ble dette gjort om slik at både filer og metadata ble lagret i databasen. Dermed ble også versjonering av filer støttet. Windows SharePoint Services 3.0 ble sluppet 16. november 2006 som en del av Microsoft Office 2007 og Windows Server 2003. WSS 3.0 ble bygget basert på .NET Framework 2.0 og .NET Framework 3.0 sin Windows Workflow Foundation for å legge til arbeidsflytfunksjonalitet til basispakken. I starten av 2007 ble WSS 3.0 tilgjengelig for nedlasting av alle. Fra versjon 4.0 endret Microsoft navnet til "SharePoint Foundation 2010". Bruk av ASP.Net web parts innenfor SharePoint. En SharePoint side er bygget opp ved å kombinere web parts som igjen leses av en nettleser. Alle nettlesere som støtter ASP.NET kan benyttes for å sette opp og kombinere disse web partene. Nye web parter kan laqges for å utvide den eksisterende funksjonaliteten til SharePoint. Oversikt over SharePoint API. Alle disse klassene finnes i navnerommet "Microsoft.SharePoint" i komponenten "Microsoft.SharePoint.dll", som er lagret i Global Assembly Cache. codice_1 Nina Katrine Brandt. Nina Katrine Brandt (født 2. november 1985) er en norsk friidrettsutøver. Hun spesialiserer seg på sprint. Hun har medaljer fra flere NM i friidrett, og vant i 2010 sin første individuelle gullmedalje, på 200 meter. Karriere. Under NM i friidrett 2003 fikk hun sølv på 400 meter. Under NM i 2008 ble det fire medaljer; bronse på 200 meter, gull på 4 x 400 m stafett for Steinkjer FIK, gull på 4 x 800 meter stafett og sølv på 1000 meter stafett (100 m + 200 m + 300 m + 400 m). Under NM 2009 på Lillehammer fikk hun fem medaljer; individuelt fikk hun sølv på 200 meter og bronse på 400 meter. I tillegg ble det tre stafettmedaljer; bronse på 4 x 100 meter, gull på 4 x 400 meter og sølv på 4 x 800 meter. I 2010 vant hun sitt første individelle NM-gull. Hun vant 200 meter under NM i Sandnes, på tiden 24,44. Hun fikk også sølv på 400 meter, bak Stine Meland Tomb. I tillegg fikk Steinkjer FIK bronse på 1000 meter stafett. Dronningens gate (Larvik). Dronningens gate er ei meget trafikkert gate i Larvik. Fylkesvei 303 går over den. Gaten begynner fra Strandpromenaden på Skottebrygga og går ved Furumoa over til å bli Tjøllingveien. Til midten av 1800-tallet var hovedparten av gata en landvei via en tynt bebygd furumo. Den gikk hovedsakelig til Undersbo og var stengt med grind cirka der inngangspartiet til Alfred Andersens fabrikker befinner seg i dag. Det var først på slutten av 1800-tallet at Dronningens gate var bebygd helt ut dit. Einar Østmo. Einar Østmo (født 1946) er en norsk arkeolog. Østmo tok magistergraden i 1975 med avhandling om skafthulløkser fra Østfold. Senere har han arbeidet som forsker stort sett innenfor yngre steinalder og bronsealder. Han arbeidet i flere år i prosjekter og vikariater til han ble ansatt som førsteamanuensis ved Universitetets Oldsaksamling i 1991. Han fikk da hovedansvaret for stein- og bronsealdersamlingene ved museet, en funksjon han fremdeles har. I 1993 ble han utnevnt til professor. Østmo har gitt viktige bidrag til forskning innenfor et vidt felt av forhistorien. En kan nevne bl.a. bronsealderens helleristninger og yngre steinalders jordbruksbosetning i Sør-Norge. Viktig i denne sammenheng er undersøkelse og publikasjon om og omkring den meget innholdsrike boplassen ved Auve utenfor Sandefjord. En må også nevne utgravningen av tomten etter Skjeltorpdyssen i Skjeberg, Østfold; et nærmest unikt kulturminne i Norge. Monocoque. En monocoque-konstruksjon, bærende karosseri eller bærende kledning er en konstruksjon der bærestyrken i konstruksjonen utgjøres av ytterskallet eller karosseriet, i motsetning til konstruksjoner med en indre bæreramme trukket med en ytterflate som ikke bærer vekt. Uttrykket monocoque kommer fra gresk for enkel (mono) og fransk for skjell (coque). Svært forenklet kan man si at en pappeske er en moncoque-konstruksjon, mens et telt ikke er det. Pappkassens evne til å holde fasongen ligger i stivheten i bølgepappen i eskesidene, som også utgjør ytterflaten. Et telt er avhengig av et indre rammeverk (teltstengene) for å holde fasongen. Egenskaper i forhold til rammeverkskonstruksjoner. Monocoque-teknikker fordrer tilgang til stive materialer. Vanlige materialer som benyttes er stål-, duraluminiums- og aluminiumsplater, finér og glassfiberarmert epoxy. For en konstruksjon med en gitt fasong og vekt, vil en monocoque-konstruksjon vanligvis være lettere. For kjøretøyer som fly og biler, der lav vekt er viktig, vil en monocoque-konstruksjon ofte være ønskelig. Overflaten på en slik konstruksjon vil være hardere enn for en rammekonstruksjon. Konstruksjonen vil derfor være mindre utsatt for slitasje og småskader. For kjøretøy som utsettes for mye risting eller lufttrykk i høy hastighet, vil en monocoque-konstruksjon være best egnet. Ulempen med monocoque-konstruksjoner er at skader på ytterskallet svekker hele konstruksjonen. En rift i ytterkledningen på en rammeverkskonstruksjon kan lappes og vil ikke senke styrken i totalkonsstruksjonen. Skader eller slitasje på en monocoque-konstruksjon kan føre til at hele eller store seksjoner av den bærende kledningen må byttes ut. Dette vil ofte være en større operasjon, siden kledningen også fungerer som rammeverk for de indre komponentene. For å motvirke dette blir ofte monocoque-konstruksjoner bygget opp som moduler, slik at en skade i én del ikke betyr at resten må demonteres. For konstruksjoner som forventes å bli utsatt for stor slitasje eller store skader og vil trenge å bytte ytterkledning, vil en rammeverkskonstruksjon være mer egnet. Historie. Monocoque-konstruksjoner ble først tatt i bruk for fly, den tidligste monocoque designen er fra første verdenskrig og ble helt dominerende i andre verdenskrig. Etter hvert som prisen på aluminium og særlig duraluminium sank i etter første verdenskrig ble disse i større grad brukt i produksjon av biler og fly. Utviklingen gikk fra rene rammeverkskonstruksjoner, via semi-monocoque der det indre rammeverket var redusert og ytterkledningen bar deler av vekten, til fulle monocoque-konstruksjoner. Biler med vektbærende karosseri dukket opp på 1920-tallet, men ble ikke vanlig før på 1930-tallet. I dag er et sveiset bærende karosseri den vanlige måten å konstruere biler på, og tilsvarende monocoque-konstruksjoner har blitt brukt på terrengsykler og kanoer. Trebygninger. Trebygninger er tradisjonelt rammeverkskonstruksjoner, med et indre bindingsverk («reisverk») og en kledning av planker som bare i noen grad bidrar til styrken. Under andre verdenskrig satte Wehrmacht opp en rekke modulbaserte bygninger med ferdige bærevegger, såkalte lemmebrakker eller tyskerbrakker. Disse var modulbaserte monocoque-konstruksjoner, og kunne lett taes ned og flyttes om nødvendig. Skjeltorpdyssen. "Overliggeren blev udsprengt til Trappestene i 1855 av" [grunneieren] "- der døde samme Uge, som han havde faaet Stenene til Gaarden. Alle Sidestene stod indtil 1863, da de bleve omstyrtede og bortkjørte paa to nær af" [ny grunneier]", der heller ikke længe overlevede dette Arbeide. Siden har ingen rørt ved Ruinerne." Det var først i 1903 at noen våget å fjerne de tre siste steinene, men fremdeles lå stedet der dyssen hadde stått intakt. Gabriel Gustafson besøkte stedet i 1908, og i 1913 kom han tilbake og gjorde en undersøkelse av bunnen i gravkammeret. Ved Sverre Marstranders besøk på Skjeltorp i 1938 var stedet fulldyrket mark. Oppdyrkingen hadde skjedd i 1930. Marstrander fikk imidlertid intervjuet Jens Skjeltorp (født i 1853), som husket hvordan kammeret hadde sett ut og ga viktige opplysninger om det. Marstrander fikk laget en rekonstruksjonstegning på bakgrunn av disse opplysningene. I 1942 ble det tatt et lokalt initiativ til å få rekonstruert graven. Marstrander var da igjen på Skjeltorp og fikk vite at folk på stedet hadde lokalisert alle steinene, som slett ikke var blitt sprengt, slik man kunne få inntrykk av etter Loranges beretning. Steinene ble fraktet tilbake til Skjeltorp og i 1944 ble kammeret gjenreist, et par hundre meter øst for det opprinnelige stedet. Ved et tilfeldig besøk i 1979 ble det iakttatt tegn som kunne tyde på at det fortsatt var intakt deler av gulvet i gravkammeret, men at det holdt på å bli ødelagt av pløying. Einar Østmo fikk organisert utgravninger i 1980 og -81, og fikk fram et oldsakmateriale, bl.a. typesikker traktbegerkeramikk, og andre spor etter gravkammeret. Han fikk også ut trekull til radiologisk datering, og fikk to utslag på henholdsvis 4560±100 år før nåtid, og 4270±60 år før nåtid. Dette er godt samsvarende med tilsvarende anlegg i Danmark og Sør-Sverige. Senere har Østmo også påvist og undersøkt to dysser på Holtenes ved Rødtangen i Hurum kommune, Buskerud. Sammen med Skjeltorpdyssen er dette de tre eneste tidligneolitiske megalittgravene som hittil er funnet i Norge. Øyvind Åsland. Øyvind Åsland (født 1971) er fra 1. september 2010 generalsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband. Åsland ble i november 2009 ansatt som ny leder av NLM Utland, og hadde hovedansvaret for Misjonssambandets arbeid utenfor Norges grenser. Utdannelse og erfaring. Åsland har fireårig misjonærutdannelse ved Fjellhaug Misjonsskole og en mastergrad i missiologi fra Nairobi Evangelical Graduate School of Theology. Han har også vært misjonær i Kenya i syv år, og siden 2005 regionleder for Etiopia, Kenya og Tanzania. Statsråd Mathiesens vei (Oslo). Statsråd Mathiesens vei (1–29, 2-12) er en vei på Linderud og Brobekk i bydel Grünerløkka i Oslo. Veien tar over for Erich Mogenssøns vei, går vestover og blir til Refstadveien ved krysset til Brobekkveien. Langs veien ligger de røde teglsteinsbyggene til Bjerke videregående skole, Linderudhallen og Linderud skole. Ved krysset til Lunden ligger Thon Hotell Linne. Linderud stasjon ligger ved veien, og Grorudbanen løper parallelt på sørsiden av Statsråd Mathiesens vei til forbi Linderud skole der den bryter av mot sør til Vollebekk stasjon. Linderud kunstgress er tilgjengelig via en gangvei fra Statsråd Mathiesens vei, og bro over T-banelinjen. Veien har fått navnet etter Christian P. Mathiesen, statsråd og godseier. Han overtok han Linderud gård etter sin far i 1893, og har fått æren for at gården ble et mønsterbruk og landemerke. Buan. Buan ("Buan-gun") er et fylke i provinsen Nord-Jeolla i Sør-Korea. I fylket finner en Byeonsanhalvøya nasjonalpark som dekker det meste av Byeonsanhalvøya. Gochang. Gochang ("Gochang-gun") er et fylke i provinsen Nord-Jeolla i Sør-Korea. Imsil. Imsil ("Imsil-gun") er et fylke i provinsen Nord-Jeolla i Sør-Korea. Jangsu. Jangsu ("Jangsu-gun") er et fylke i provinsen Nord-Jeolla i Sør-Korea. Jinan (Nord-Jeolla). Jinan ("Jinan-gun") er et fylke i provinsen Nord-Jeolla i Sør-Korea. Muju. Muju ("Muju-gun") er et fylke i provinsen Nord-Jeolla i Sør-Korea. Sunchang. Sunchang ("Sunchang-gun") er et fylke i provinsen Nord-Jeolla i Sør-Korea. Wanju. Wanju ("Wanju-gun") er et fylke i provinsen Nord-Jeolla i Sør-Korea. Namwon. Namwon ("Namwon-si") er en by i provinsen Nord-Jeolla i Sør-Korea. Jeongeup. Jeongeup ("Jeongeup-si") er en by i provinsen Nord-Jeolla i Sør-Korea. Iksan. Iksan ("Iksan-si") er en by i provinsen Nord-Jeolla i Sør-Korea. Fylket er sted for det foreslåtte verdensarvstedet Iksan. Gunsan. Gunsan ("Gunsan-si") er en by i provinsen Nord-Jeolla i Sør-Korea. Gimje. Gimje ("Gimje-si") er en by i provinsen Nord-Jeolla i Sør-Korea. Jeonju. Jeonju ("Jeonju-si") er en by i provinsen Nord-Jeolla i Sør-Korea. Tianjinuniversitetet. Tianjinuniversitetet (kinesisk: 天津大学, pinyin: "Tiānjīn Dàxué"), frem til 1951 Peiyanguniversitetet (eller på pinyin: "Beiyang"universitetet) er et universitet grunnlagt den 2. oktober 1895 i Kina av reformpolitikeren Sheng Xuanhuai. Det har hovedsete i byen Tianjin. Tianjinuniversitetetet er blant de fremste satningsuniversitetene i Folkerepublikken Kina (med i Prosjekt 211). Det hadde i 2005 rundt 20.000 studenter og over 4.700 vitenskapelig ansatte. Brobekk. Brobekk er et strøk i bydel Bjerke i Groruddalen nordøst i Oslo. Området grenser til strøkene Linderud i øst, og Bjerke i vest. Økern ligger mot sør. På nordsiden går Riksvei 4, Trondheimsveien og skiller området fra Årvoll. Brobekk består hovedsakelig av boligbebyggelse med eneboliger, rekkehus og mindre boligblokker. Veiene Lunden (Oslo) og Økernveien møtes her. Lunden kloster ligger i området ved Øvre Lunden. Haraldrud gjenbruksstasjon, (tidligere Brobekk gjenbruksstasjon) ligger i Haraldrudveien 18, med innkjøring fra Brobekkveien 87, nederst på Brobekk. Vestre Halsen. Vestre Halsen er et lite tettsted i Larvik kommune, beliggende ved slutten av Skringsalsgate på nordsiden av Numedalslågens utløp i Larviksfjorden. Folk har bodd på Vestre Halsen siden grev Ulrik Frederik Gyldenløves embetstid, da den spilte en viktig rolle som ferjested for trafikken til og fra Østre Halsen/Hølen. Det opphørte ved anleggelsen av Gloppe bru i 1873. Syv personer tjenestegjorde for grev Gyldenløve i 1692. Vestre Halsen har utgjort en del av Larvik siden 1821, men lå i lang tid som en husklynge for seg selv langt utenfor den tette furuskogen på Torstrrandsmoa. I et uthus til Skiringsalsgate 51 startet Ludvig Isachsen i 1916 sin mangslugne virksomhet innen veitransport og skogsdrift. Undersbo. Undersbo er en forhenværende gård i Larvik kommune (til 1948 i Hedrum kommune). Hovedhuset, som ligger nært inntil Elveveien, ble i cirka 1800 bygget i empirestil og fredet i 1923. Adressen er Lerkelundveien 30. Gården ble ryddet i høymiddelalderen som "Unnulfrsbudir" ("Unnulfrs boder"). På Undersbos grunn ligger blant annet industrianleggene på Øya, Vestre Halsen, Undersbo kirkegård, Furumoa, Alfred Andersens mekaniske Verksted & Støberi, Fram Stadion, Arena samt Thor Heyerdahl videregående skole. Undersbo var skolested tilknyttet Lågen Dampsag 1866-1939. Karl V av Frankrike. Karl V, «den vise» (fransk "Charles V le Sage") (født 21. januar 1338, død 16. september 1380), var konge av Frankrike fra 1364 til sin død. Karl var sønn av Johan II. Da Johan ble tatt til fange av engelskmennene etter slaget ved Poitiers i 1356, ble Karl i realiteten regent. I løpet av sine tidlige år som regent i Frankrike, kjempet Karl mot flere opprør og folkereisinger i mange deler av riket. I 1360 ble inngått fred med England i Brétigny. I 1364 døde Johan II i engelsk fangenskap og Karl overtok offisielt tronen. Karl gjenopptok snart krigen mot engelskmennene og franskmennene vant en rekke seire under Karls begavede general Bertrand du Guesclin. Karl var kulturelt interessert og samlet rundt seg vitenskapsmenn, forfattere, kunstnere og andre intellektuelle fra hele Europa. Han byggde opp en ny hær og en ny flåte. Ved hans død i 1380 hadde Frankrike reist seg etter de innledende katastrofene i Hundreårskrigen. Havnegata (Larvik). Havnegata er ei gate i Larvik. Den går fra Strandgata til Karistranda. Yesan. Yesan ("Yesan-gun") er et fylke i provinsen Sør-Chungcheong i Sør-Korea. Yeongi. Yeongi ("Yeongi-gun") var et fylke i provinsen Sør-Chungcheong i Sør-Korea. 1. juli 2012 ble fylket en del av den nyopprettede Sejong by. Taean. Taean ("Taean-gun") er et fylke i provinsen Sør-Chungcheong i Sør-Korea. Seocheon. Seocheon ("Seocheon-gun") er et fylke i provinsen Sør-Chungcheong i Sør-Korea. Hongseong. Hongseong ("Hongseong-gun") er et fylke i provinsen Sør-Chungcheong i Sør-Korea. Geumsan. Geumsan ("Geumsan-gun") er et fylke i provinsen Sør-Chungcheong i Sør-Korea. Dangjin. Dangjin ("Dangjin-si") er en by i provinsen Sør-Chungcheong i Sør-Korea. 1. januar 2012 ble byens administrative status endret fra gun (fylke) til si (by) på grunn av folketallsutviklingen. Cheongyang. Cheongyang ("Cheongyang-gun") er et fylke i provinsen Sør-Chungcheong i Sør-Korea. Buyeo (Sør-Chungcheong). Buyeo ("Buyeo-gun") er et fylke i provinsen Sør-Chungcheong i Sør-Korea. Gyeryong. Gyeryong ("Gyeryong-si") er en by i provinsen Sør-Chungcheong i Sør-Korea. Seosan. Seosan ("Seosan-si") er en by i provinsen Sør-Chungcheong i Sør-Korea. Nonsan. Nonsan ("Nonsan-si") er en by i provinsen Sør-Chungcheong i Sør-Korea. Gongju. Gongju ("Gongju-si") er en by i provinsen Sør-Chungcheong i Sør-Korea. I 1971 ble kong Muryeongs gravsted gravd ut i Songsan-ri, der Muryeong av Baekje (den 25. monarken i kongedømmet Baekje) ble gravlagt sammen med sin dronning i 523. Cheonan. Cheonan ("Cheonan-si") er en by i provinsen Sør-Chungcheong i Sør-Korea. Boryeong. Boryeong ("Boryeong-si") er en by i provinsen Sør-Chungcheong i Sør-Korea. Asan. Asan ("Asan-si") er en by i provinsen Sør-Chungcheong i Sør-Korea. Bostøtte. Bostøtte er en statlig støtteordning der formålet er å hjelpe husstander med lav inntekt og som sliter med å betjene boutgiftene sine, til å etablere seg og bli boende i en god bolig. Bostøtteordningen er en støtteordning for alle husstander (inkludert enslige), der det er forholdet mellom husstandens inntekter og boutgifter som avgjør om det blir gitt bostøtte. Alle som har fylt 18 år, kan søke, bortsett fra studenter uten barn og personer i førstegangs-/siviltjeneste. Studenter uten barn kan søke dersom de studerer som et ledd i et offentlig program for arbeidskvalifisering. Det er Husbanken som sammen med kommunene administrerer bostøtteordningen. Fem fine fyrer i farta. "Fem fine fyrer i farta" er et musikkalbum med Joe Bjørnars, utgitt i 2001. Dette er bandets debutalbum. Hellekiste. Hellekiste er innenfor nordisk arkeologisk terminologi betegnelsen på en type megalittgrav. De består gjerne av en lav gravhaug med en hellebygd, rektangulær kiste eller lite kammer i midten. De dateres til senneolittikum (2400-1800 f.Kr.), og er vanlige i Danmark og Sverige. I Norge er de sjeldne. Bare 12-15 er kjent, og de finnes nesten utelukkende i indre Østfold, særlig øst for Haldenvassdraget. Den største og antakelig mest kjente ligger på Heli i Spydeberg kommune. Den vestligste forekomsten antas å være to hellekister ved Verket i Hurum, like ved Svelvikstrømmen. SIRS. SIRS (Systemisk Inflammatorisk Respons Syndrom) er et begrep som brukes i akutt- og intensivmedisin. SIRS kan være forårsaket av sepsis eller andre betennelsesreaksjoner som ved brannskader, traumer, forgiftninger. Varsku her. "Varsku her" er et musikkalbum med Joe Bjørnars, utgitt i 2003. Kjæm du frå Vallset. "Kjæm du frå Vallset" er et musikkalbum med Joe Bjørnars, utgitt i 2006. Dette er bandets hittil siste studioalbum. 20 beste (Joe Bjørnars-album). "20 beste" er en samleplate med Joe Bjørnars, utgitt i 2008. Halsbetennelse. Halsbetennelse er akutt betennelse i svelget eller tonsillene. Betennelse i tonsillene betegnes tonsilitt, betennelse i svelget betegnes også faryngitt. Symptomer og tegn. Halsbetennelse gir sår hals, det kan blant annet være smertefullt å svelge mat og drikke. I halsen vil man kunne se at svelgvegg og tonsiller er røde, ved tonsilitt kan tonsillene være hovne og ha pusspropper. Ved akutt halsbetennelse forårsaket av infeksjon har pasienten også ofte feber. Behandling. De fleste infeksiøse halsbetennelser er forårsaket av virus og skal ikke behandles med antibiotika. Noen tonsilitter er forårsaket av streptokokk, en bakterie, disse bør behandles med penicillin. Bakteriell tonsilitt diagnostiseres klinisk av lege ved hjelp av typiske symptomer og tegn, eventuelt med hjelp i en hurtigtest som kan utføres på legekontoret. Fridtjov Isachsen. (født 22. juli 1906, død 11. august 1979) var en norsk geograf. Han tok magistergraden i 1929. Han ble dosent i geografi ved Universitetet i Oslo i 1931, professor fra 1946, var bestyrer for Geografisk Institutt 1953-60. Som pensjonist var han førsteamanuensis fra 1969 til 1976 (emeritus). Hans far var eventyreren Gunnar Isachsen. Werner Werenskiold. Werner Werenskiold (født 28. april 1883 i Paris, død 2. august 1961 i Bærum) var en norsk geolog. Hans far var maleren Erik Werenskiold og broren var Dagfin Werenskiold. I studietiden var naboen Fridtjof Nansen hans mentor og tanten Fernanda Nissen inspirator, så det ble cand.real. i realfag ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1907 før han fikk fast stilling ved Norges Geologiske Undersøkelse 1907-17. Ved universitetet fortsatte han som stipendiat 1910-15 og dosent 1915-25. Sommeroppholdene på Svalbard 1917-25 ga grunnlag for hans dr.philos. i 1924 innen øygruppens meteorologi (vind og strøm). Werenskiold var professor i geografi 1925-53 ved det instituttet som han også bestyrte i tiden 1917-53. Han skrev en rekke bøker. Brannfare. Begrepet brannfare betyr at noe har lett for å ta fyr. Sound of Music (film). "The Sound of Music" er en Oscar-belønnet amerikansk drama- og filmmusikal fra 1965 regissert og produsert av Robert Wise. Hovedrollene spilles av Julie Andrews og Christopher Plummer. Den er basert på Richard Rodgers og Oscar Hammersteins musikal "med samme tittel" fra 1959. Filmen ble belønnet med fem Oscar, inkludert for Beste film, samt to Golden Globe og en pris hver fra Writers Guild of America og Directors Guild of America. "Sound of Music" er den tredje mest innbringende filmen i USAs filmhistorie (inflasjonsjustert). Bare "Tatt av vinden" og "Star Wars" har innbrakt flere penger på amerikanske kinoer. Handling. Den viltre novisen Maria må forlate klosteret og blir guvernante for 7 barn med en streng far som er enkemann. Med sang og moro bringer Maria gleden tilbake til familien og gifter seg med mannen etter å ha utkonkurrert en rivalinne. Ved Anschluss flykter familien til Sveits. Om filmen. "Sound of Music" har fått så mye som 81% på Rotten Tomatoes (Fresh Rating). Anmelderne i Variety skrev: «"The Robert Wise production is a warmly pulsating, captivating drama set to the most imaginative use of the lilting R-H tunes, magnificently mounted and with a brilliant cast headed by Julie Andrews and Christopher Plummer which must strike a respondent chord at the boxoftice"». VGs anmelder gav den terningkast fem i 1966: «"Søt og smektende og spennende operette av Rodgers/Hammerstein med strålende Julie Andrews i hovedrollen"». Filmen innbrakte $163 millioner på amerikanske kinoer. I oktober 1966 hadde filmen blitt sett av 450 000 mennesker i Norge. Da hadde den blant annet gått 28 uker i Oslo og 10 uker i Bergen og Trondheim. Publikumsbesøket i Oslo hadde på det tidspunkt passert 270 000 og den gikk fremdeles for fulle hus. Filmen satte ny rekord hvert eneste sted hvor den hadde vært kjørt og ble sett av 700 000 i løpet av 1966. I januar 1968 hadde den innbrakt 5 millioner kroner i Oslo alene. Beauty and the Beast. "Beauty and the Beast" er et musikkalbum med A-Moe, utgitt i 2005. Dette er gruppa sin første plate. West Side Story (film). "West Side Story" er en Oscar-belønnet amerikansk filmmusikal fra 1961 regissert av Robert Wise og Jerome Robbins. Hovedrollene spilles av Natalie Wood, Richard Beymer, Russ Tamblyn, Rita Moreno og George Chakiris. "West Side Story" er basert på musikalen med samme navn fra 1958 og handler om en ung mann og en ung kvinne som forelsker seg. Eneste problem er at de tilhører rivaliserende bander i New York. Filmen ble belønner med 10 Oscar, inkludert for Beste film, samt tre Golden Globe. Både musikalen og filmen er inspirert av William Shakespears klassiske stykke "Romeo og Julie". Filmen ble en kjempesuksess, kun slått av Disneys "101 dalmatinere" i 1961, og går fremdeles for å være en av filmhistoriens beste musikaler. Handling. Tony har egentlig trukket seg ut av gjengen "Jets", men han trekkes inn igjen av kameraten, Riff. På en dansetilstelning møter han Maria, som er søsteren til Sharks-lederen Bernardo. Tony og Maria forelsker seg momentant, men havner midt i konflikten mellom "Jets" og "Sharks". Mens de to fortsetter sitt hemmelige forhold, forbereder de to gjengene en siste kamp som skal gjøre slutt på all vold mellom dem. Om filmen. "West Side Story" har fått 92% på Rotten Tomatoes (Fresh Rating): «"West Side Story remains perhaps the most iconic of all the Shakespeare adaptations to visit the big screen"». VGs anmelder gav den terningkast fem i 1962: «"Det er en festforestilling, fordi den opptar tilskueren, får han til å følge med så intenst, aå betatt. Her er egentlig intet epokegjørende filmatisk nytt, men det er godt. Regi og kameraføring er oppfinnsom og gjennomtenkt og rollebesetningen fra øverst til nederst er fylt av skuespillere som både kjenner sin oppgave og som passer til rollene"». Det norske nettstedet CINERAMA gav den terningkast fem i 1999. Anmelderen skrev: «"West Side Story" er en god filmmusikal og en film du absolutt bør få med deg. Dessverre er den litt for lang, to og en halv time med sang og dans blir i lengste laget"». I 1997 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry. Filmen innbrakte $43 millioner i USA alene og ble dermed en av de aller mest innbringende filmene i 1961. Den hadde er produksjonsbudsjett på $6 millioner. Priser. Filmen ble belønnet med hele 10 Oscar (blant annet for beste film, beste regissør og beste musikk), tre Golden Globe (blant annet beste filmmusikal), og en Grammy. Det ble utover det belønnet med tre Laurel Awards, en Directors Guild of America og en Writers Guild of America. Instinctive Travels. "Instinctive Travels" er et musikkalbum med Alanïa, utgitt i 1996. Albumet ble produsert av Rune Lindbæk og Torbjørn Brundtland. Russisk toy terrier. Russisk toy terrier ("Russkiy toy") er en hunderase gjenskapt i Russland i nyere tid. FCI har gitt den en foreløpig plassering i rasestandarden for miniatyrhunder. (FCI-Gruppe 9, Sektion 9, Standard Nr. 352). I sitt hjemland er den blitt svært populær. Fra Russland er det eksportert hunder til Baltikum, Finland og etter hvert også til Sverige og Norge. Utseende. Dette er en hund med et svært spesielt og morsomt utseende; de er langbeinte, elegante – og lette og kvikke i bevegelsene. Selv om de er små, er de fine turkamerater. Det er to hårlagsvarianter av Russisk Toy; korthåret og langhåret. De to variantene kan krysses med hverandre. En fullvoksen Russisk Toy blir mellom 20 – 28 cm høye og opptil 2,5 kg. Bakgrunn. Rasen har en gammel, fascinerende, men blodig historie. Rasens opprinnelige utspring var Engelske Toy Terriere, som ble anskaffet av det russiske aristokratiet. Engelsk Toy Terrier ble krysset med lokale miniatyr hunder, og Russisk Toy terrier oppstod. Disse små hunden var holdt som kjæledyr for kvinnene i tsarens hoff. De var svært verdifulle. De minste hundene var mest gjeve. Det er sagt at hundene var verdt sin egen vekt i gull. Da revolusjonen veltet over Russland, ble alle aristokrater blodig halshugget. Sammen med sine eiere ble også disse små kjæledeggene brutalt henrettet. My Fair Lady (film). "My Fair Lady" er en Oscar-belønnet amerikansk filmmusikal fra 1964 regissert og produsert av George Cukor. Hovedrollene spilles av Audrey Hepburn og Rex Harrison, og er basert på musikalen med samme tittel fra 1956. Den ble belønnet med åtte Oscar, inkludert for Beste film, samt tre Golden Globe en BAFTA og pris av Directors Guild of America. Handling. Overklassesnobben Higgins er forferdet over at "the queens English" har blitt ødelagt i de lavere klassene i samfunnet. Han sier rett ut at en person som sier "ah" istedet for "I" ikke eier livets rett. Etter et veddemål med en venn tar Higgins til seg Eliza Dolittle for å lære henne opp til å bli en dannet frøken med velartikulert tale. Oppgaven skal vise seg å bli vanskelig for Eliza er ei bestemt ung dame og Higgins metoder fremstår som lingvistiske torturinstumenter. Etterhvert kommer likevel Eliza seg og endelig blir hun tatt med ut blant sosieteten, noe som ikke går helt knirkefritt. Om filmen. Filmen har fått 94% på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den fire av fire stjerner under en vurdering i 1994: «"...the best stage musical of all time and one of the most loved romances"». VGs anmelder gav den terningkast seks i 1965 og beskrev den som «henrivende»: «"Et eventyr, en dagdrøm, en henrivende flukt fra virkeligheten - en film som oppfyller alle de krav man kan stille til moderne, god underholdning. Her er sang, dans, humør, satire, situasjonskomikk, sentimentalitet og «happy ending». Her er skuespilkunst, fotograferingskunst, regiutfoldelse, praktoppbud av toaletter og en ødsling med farver. Her er livet som det ikke er"». Anmelderen for nettstedet CINERAMA gav den terningkast fire i 1999: «"Bortsestt fra noen vel høye toner er Audrey Hepburn både god og sjarmerende som Eliza Dolittle. Den morsomme cockney dialekten viker dessverre for et penere språk utover i filmen, men det er vel litt av poenget. Rex Harrison ser ut til å ha det gøy som Higgins, en rolle han også spilte på teater. Rollen ser ut til å være skapt for ham. De andre rollene i filmen er skuffende og de fremstår utelukkende som deler av kulissene"». Filmen innbrakte $72 millioner og ble dermed den mest inntektsgivende filmen for Warner Bros til da. Dens produksjonskostnader var på $17 millioner. DVD. På slutten av 1990-tallet ble en restaurer versjon utgitt på DVD. Man oppdaget at originalen var ødelagt, og gamle slitte kopier ble samlet inn. De beste bildene fra kopiene ble tatt ut og "renset", deretter satte man alle bitene sammen til en ny film. Good Life Crew. "Good Life Crew" er et musikkalbum med gruppen All Friday, utgitt i 2008. Dette er bandets debutalbum. Bjerkebanen. Bjerkebanen, gjerne kalt bare Bjerke, er en grunnkrets og et strøk i bydel Bjerke i Groruddalen nordøst i Oslo. Bjerke Travbane dominerer området med travbanen, stadionbygg, stallbygg og en stor parkeringsplass. Området grenser til strøkene Refstad i øst og Brobekk og vest, med Risløkka og Vollebekk i sør. På nordsiden går Riksvei 4, Trondheimsveien og skiller området fra Årvoll. Bjerke består hovedsakelig av boligbebyggelse med eneboliger, rekkehus og mindre boligblokker. Refstadveien og Økernveien er to av de største veiene i området. Pseudepigrafi. En pseudepigrafi er en tekst som utgir seg for å være forfattet av en navngitt historisk person, vanligvis for å påberope seg autoritet. Begrepet brukes vanligvis om eldre, religiøse tekster. Det er ikke avklart hvor mange slike tekster som finnes, men blant "de gammeltestamentlige pseudepigrafer" finnes blant annet Enoks bok, to andre «Enoks bøker», og flere tekster som tilskrives Esra. Både i Det nye testamente og blant apokryfene finnes det tekster hvor det påberopte forfatterskapet er omstridt eller avvist. My Little Pony. My Little Pony er et merkenavn på leketøy i form av ponnier i ulike farger. Leketøyet produseres av leketøyprodusenten Hasbro. Originalene kom som "Earth Ponies" på markedet i 1982 og ble et veldig populært leketøy med tilhørende klær utover på 80-tallet. Til å begynne med var ponnien kun å finne med samlede ben og i fullvoksen ponnivariant. Senere har det kommet ulike varianter av babyponnier og oppreiste og sittende varianter. I dag fås ponnien med glitter både på kropp og i håret. Den amerikanske varianten har et eget My Little Pony merke under den ene hoven i tillegg til et hjerte som er synlig på selve hoven. My Little Pony har en serie som kalles Ponyville. Her er ponniene minifigurer med hus, kjøretøy, karuseller o.l. Beihanguniversitetet. Beihanguniversitetet, tidligere kjent som Beijings universitet for aeronautikk og astronautikk (tradisjonell kinesisk: 北京航空航天大學, forenklet kinesisk: 北京航空航天大学, forkortet "BUAA" eller "Beihang") er et offentlig universitet i Beijing i Folkerepublikken Kina. BUAA ble grunnlagt 26. oktober 1952 med et areal på over 100 hektar. BUAA er et av Kinas ledende universiteter innen forskning og utdannelse. Det anses som et av de beste ingeniøruniversiteter i Kina og nyter stor innflytelse innen Kinas aeronautiske og astronautiske industri. BUAA oppstod i 1952 ved sammenslåing av de aeronautiske fakulteter ved Tsinghuauniversitetet, Peiyanguniversitetet, Xiamenuniversitetet, Sichuanuniversitetet, Yunnanuniversitetet, Den nordvestre ingeniørhøyskole, Nordkinas universitet og Det sørvestre aeronautiske institutt. Det har hovedcampus i bydistriktet Haidian i Beijing. Nordlandssykehuset Vesterålen. Nordlandssykehuset Vesterålen, Stokmarknes, er lokalsykehus for kommunene Hadsel, Sortland, Bø, Andøy og Øksnes med til sammen ca 30.000 innbyggere. Sykehuset har fullverdig kirurgisk og medisinsk akuttberedskap og fødeavdeling, og ca 400 ansatte. Bygging av nytt sykehus på Stokmarknes starter i oktober 2010, og skal være i full drift fra april 2014. The Burning Sphere. "The Burning Sphere" er et musikkalbum med Amulet, utgitt i 2000. Roosevelt Island. Roosevelt Island er ei isdekt øy beliggende ved den østlige delen av Rossbarrieren i Antarktika. Øya er rundt 130 km lang i en nordvestlig-sørøstlig retning, 65 km bred og  km² stor. Den sentrale ryggen av øya strekker seg rundt 550 m over havnivået, men denne og alle andre forhøyninger på øya er fullstendig dekket av is, slik at øya er usynlig på bakkenivå. Øyas eksistens ble gjort kjent ved undersøkelser av hvordan isen flyter over den. Den ble navngitt av kontreadmiral Richard E. Byrd i 1934 etter Franklin D. Roosevelt, daværende president i USA. Byrd var leder av ekspedisjonen som oppdaget øya. Roosevelt Island ligger innenfor grensene av Ross Dependency, et newzealandsk biland i Antarktis. Jernbanegata (Larvik). Jernbanegata er ei gate i Larvik. Den begynner i Dronningens gate, men er stengt for gjennomgangstrafikk. Freedom Fighters. "Freedom Fighters" er et musikkalbum med det norske hardcore punk-bandet Amulet, utgitt i 2001. Danger! Danger! "Danger! Danger!" er et musikkalbum med Amulet, utgitt i 2003. Albumet lå 2 uker på VG-lista og endte med 13. plass som beste plassering. Albumets produsenter er Anders Møller, Knut Schreiner og Torgny Amdam. All That Is Solid Melts Into Air. "All That Is Solid Melts Into Air" er et musikkalbum med Amulet, utgitt i 2005. Albumet lå 1 uke på VG-lista og endte med 40. plass som beste plassering. Engrave. "Engrave" er en musikkalbum med Amulet, utgitt i 1996. Dette er gruppas første album. Bridges. Bridges var ett av de bandene Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy spilte i før de dannet a-ha. I 1980 ga de ut den selvfinansierte platen "Fakkeltog", som blant annet inneholder en av de første versjonene av «This Alone Is Love». Bridges ble dannet i 1978 og oppløst i 1981. Historien. Som femteklassing spilte Pål Waaktaar Gamst trommer i et band som foruten ham selv bestod av Harald Ødegård på bass og Ove Lausnes på orgel. De manglet imidlertid en gitarist, noe som var en liten katastrofe for et band med helter som Jimi Hendrix og Deep Purple. Det ble imidlertid sagt på Manglerud, drabantbyen sørøst i Oslo der de bodde, at Magne Furuholmen var den raskeste av alle til å spille Focus-låten «Sylvia», og det var nok til at han fikk plass i bandet. Han fikk også rollen som sanger. Inspirert av Hendrix begynte også Pål å spille gitar, og trommene ble overlatt til Harald Ødegårds eldre bror Jan Erik. Det skulle bli begynnelsen på en langvarig kniving mellom ham og Magne. Ikke bare om hvem som behersket instrumentet best, men også hvem som skulle lede gruppens videre utvikling. De hadde på denne tiden tatt navnet Spider Empire. Gruppen formes. I 1977 flyttet både Ødegård-brødrene og Furuholmen til Asker. Det nye hjemmet til Magne, ironisk døpt Knusla Bruk, ble det nye øvingslokalet, og Pål måtte ta bane til byen og buss ut til Asker utallige ganger. Inspirerte av Eric Clapton byttet de navn til Thala & the Layas Blues Band. Via Ødegård-brødrene fikk Pål og Magne nyss om Viggo Andreas Bondi, bassist i bandet Essence, som visstnok skulle være så god. Etter å ha mast på ham i lengre tid over telefon, møtte han en dag opp på Knusla Bruk. Han hadde ikke tatt mange bassakkorder før han ble tilbudt fast plass i gruppen. Harald så aldri bassen sin igjen, og ikke lenge etter forsvant også Jan Erik med trommesettet sitt. Han ble erstattet av Viggos kamerat Erik Hagelien. På denne tiden dykket Pål og Magne ned i The Doors' musikk. Resultatet ble en mengde nye låter og navnebytte til det lett gjennomskuelige Bridges. Inspirert av The Doors-vokalisten Jim Morrison vokste Påls ambisjoner når det gjaldt tekstskriving. Derimot var det vanskelig å gjenskape The Doors' melodiske stemningsmalerier uten noen som spilte synth. Med sin egen tekstskriving som argument, pluss det faktum at Magne hadde kommet i stemmeskiftet, greide Pål til slutt å skyve ham helt vekk fra både gitaren og sangmikrofonen, og inn bak et skranglete og pipete jumboorgel. Naboen til Magne, Svein Erichsen, viste seg å være en musikkentusiast som hadde sett The Doors på Isle of Wight-festivalen i 1970. Han hadde opptaksutstyr, og dette ble montert i Magnes kjeller. De første planene om å spille inn musikk tok form. Samtidig begynte Bridges å prøve seg utenfor kjelleren – blant annet varmet de opp for Kjøtt på Dovrehallen rundt årsskiftet 1978–1979. Erik Hagelien forsvant fra trommesettet. De averterte etter en ny, og fikk snøret i bånn hos Øystein Jevanord. Med ham bak trommene deltok de på NM i rock høsten 1979. Det gikk ikke så bra. Gruppen var lite scenevant, og midt i sangen «Somebody's Going Away» forsvant lyden fra Påls mikrofon. Broadway News vant den gjeveste prisen, men i alle fall én av tilhørerne likte det han hadde hørt og oppsøkte dem bak scenen. Det var Morten Harket, og han og Magne ble sittende og prate hele natten. Albumet "Fakkeltog". Sommeren 1980 leide de åttesporsstudioet Octocon i Nydalen i Oslo for 500 kroner dagen. I løpet av noen sommeruker ble albumet "Fakkeltog" festet til båndrullene. Bridges betalte alle utgiftene selv, ettersom de var så sikre på at ingen plateselskap ville ha dem at de ikke engang gadd å spørre, og opprettet sitt eget selskap, Våkenatt. Sikkert det eneste i verden med et navn inspirert av poeten Gunvor Hofmo. Hennes dikt «Gjest på jorden» lånte også bort tittelen til sangen «Guest on Earth». Platen var oppsiktsvekkende utidsmessig på en tid da pønk og nyveiv var det store, med sine psykedeliske, progaktige trekk. Kanskje er det også verdens eneste vinylplate som er delt i tre («The Oncoming of Day», «The Oncoming of Night» og «The Oncoming») i og med at side 2 er delt på midten med en stopprille. "Fakkeltog" ble trykket i tusen eksemplarer, og sank som en stein salgsmessig. Men i musikkavisen "Puls" nummer 12 1980 skrev Hege Duckert: «Et par huller i arrangementene i blant er egentlig ikke vesentlig. For alt dette er barnesykdommer. Det viktigste er at Bridges har dette 'noe' som gjør produktet interessant, en melodisk og vever uttrykksform som det absolutt er behov for i norsk rocks aggressive nye bandflora. Selv om solsikker og ringblomster er sterke og slår hurtigere rot, trenger enhver hage sin rose. Så får den finne røtter etter hvert.» Poem. Året etter var de i gang med arbeidet på oppfølgeren. Nå hadde gruppen byttet navn til Poem. I Sound Art Studio spilte de inn den ene sangen etter den andre, deriblant en versjon av «Soft Rains of April» – en sang som skulle dukke opp på a-has album "Scoundrel Days" i 1986. Men stemningen i gruppen var ikke den aller beste. Viggo og Øystein kunne tenkt seg å spille flere konserter og være mer ute blant folk. Nå var alt bare øvinger og lange studiotimer. Stemningen nådde frysepunktet da det ble begått et innbrudd i studioet der de ferdiginnspilte båndene samt VIggos bassgitar ble stjålet. Båndene og bassen kom til rette noen måneder senere, men det ble ikke gitt ut noen plate til tross for at noen sanger var ferdige og Magne hadde utformet omslaget. Sensommeren 1981 spilte de sammen for siste gang. Pål og Magne spurte Viggo og Øystein om de ville bli med til London for å prøve å få platekontrakt, men ingen av dem var villige til å satse alt på en karriere i popbransjen. Poem raknet. Etter Bridges. De neste årene dro Furuholmen og Waaktaar flere ganger til London for å prøve lykken hos plateselskapene der, og etterhvert fikk de med seg Morten Harket og begynte på det møysommelige slitet som noen år senere skulle betale seg i form av verdenssuksessen a-ha. Jevanord ble med i et tidlig deLillos og hjalp dessuten sine venner i a-ha ved flere anledninger, både i studio og på scenen. Linderud bad. Linderud bad er en svømmehall beliggende på Linderud i Oslo. Badet er bygget i rekke med Linderudhallen og Bjerke videregående skole. Det eies og driftes av Oslo kommune. Anlegget har et 16,67 meters basseng og badstue. Sommeren 2010 ble bygget oppgradert med tilgjengelighet for rullestolbrukere. Dagmerke. Et dagmerke er en godt synlig struktur plassert på land for å hjelpe navigasjonen på sjøen, et seilemerke langs kysten i dagslys. Dagmerket kan være en varde, tårn eller annen bygning. Det har ikke lys og er vanligvis ikke opplyst, og det kan være malt med lett gjenkjennelige mønster. Et eksempel på et kjent dagmerke er Nix’s Mate i havna i Boston, Massachusetts. Begrepet "dagmerke" kan også referere til det entydige mønsteret malt på mange fyrtårn som gjør de lett gjenkjennelige. Slike mønster gjør at mange tårn på nedlagte fyrstasjoner fremdeles er nyttige dagmerke. I dag har tekniske navigasjonshjelpemidler tatt over som viktigste veiviser for den maritime nyttetrafikken. Roe Fremstedal. Roe Fremstedal (født 1977), norsk fagfilosof ansatt ved NTNU som førsteamanuensis. Fremstedal har doktorgraden (Ph.d.) i filosofi fra NTNU på avhandlingen "Kierkegaard and Kant on Anthrology and Religion: Evil, Faith, and Hope". Han har publisert innen etikk, religionsfilosofi, eksistensfilosofi og filosofisk antropologi, med særlig fokusering på Søren Kierkegaard (1813-55) Fremstedal er også blant initiativtagerne til - og tidligere redaksjonssekretær (assistant editor) i - tidsskriftet Etikk i praksis. Nordic Journal of Applied Ethics. Han hadde til å begynne med delt redaktøransvar for tidsskriftet. Bjørn Kåre Myskja. Bjørn Kåre Myskja (født 1959) er professor og prodekan for forskning ved NTNU. Han er dr.art. på en avhandling om Kants estetikk. Sammen med Rune Nydal og Berge Solberg er Myskja redaktør av Etikk i praksis, Nordic Journal of Applied Ethics. Fakkeltog. "Fakkeltog" er et musikkalbum med Bridges, utgitt i 1980. Dette ble gruppas eneste album. "Fakkeltog" ble utgitt på det selvfinansierte plateselskapet Våkenatt. Bridges tegnet, klistret og klippet omslaget selv på kjøkkenbordet. Haydom Lutherske sykehus. Haydom Lutherske sykehus ligger i Manyara, sør for Arusha i Tanzania. Det ble etablert 15. januar 1955. Det ble opprettet og i de første år drevet av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Misjonæren og legen Ole Halgrim Evjen Olsen (1928–2005) og hans ektefelle Kari Olsen tok fatt på arbeidet dagen etter at Tanzania (Tanganyika) ble selvstendig i 1961. I dag ledes sykehuset av dr. Olav Espegren. Sykehuset hadde ved åpningen 50 senger. Formelt har sykehuset siden 1963 vært drevet av den evangelsiske Lutherske kirke i Tanzania "Evangelical Lutheran Church of Tanzania",(ELCT). I 1967 ble et nyutbygget sykehus tatt i bruk. Det ble offisielt åpnet av president Nyerere. Det nye sykehuset hadde da 250 senger. På 1970-tallet startet sykehuset sin sykepleierskole og flere lokale utviklingsprosjekter ble satt igeng. Sykehuset har i dag 400 senger etter åpningen av en barneavdeling i 2002. Sykehuset hadde over 16 000 innlagte pasienter og 60 000 polikliniske pasienter og 4 558 fødsler (2008). Det utført på sykehuset og mobile landsbyklinikker over 50 000 vaksinasjoner av barn. Totalt fikk 100 000 mødre og barn hjelp ved disse klinikkene. Foruten sykehusdriften har Haydom satt i gang utviklingsprosjekter innen vanntilførsel, landbruk, matvaresikkerhet, utdanning og veibygging. Over 110 norske leger, sykepleiere og andre har arbeidet ved sykehuset. Misjonssykehuset støttes av aktive vennegrupper i Norge, med Sørlandet og Olsens hjemby Mandal som hovedsete. Norad har i mange år bidratt til sykehusets drift, til tider med opp til 50% av utgiftene. Lasse synger Ole Ivars. "Lasse synger Ole Ivars" er et musikkalbum med Lasse Johansen, utgitt i 1991. Albumet inneholder låter fra Ole Ivars, der Lasse Johansen var vokalist på 1970- og 1980-tallet. Lasse synger Vidar Sandbeck. "Lasse synger Vidar Sandbeck" er et musikkalbum med Lasse Johansen, utgitt i 1988. Gla’ dans 1. "Gla' dans 1" er et musikkalbum med Lassez, utgitt i 1989. Dette er bandets eneste plateutgivelse. Flammer i regn. "Flammer i regn" er et mini-cd med Picazzo, utgitt i 1996. Turandot. Plakat fra uroppføringen av Turandot i 1926 Opera i 3 akter av den italienske komponisten Giacomo Puccini. Librettoen (teksten) er skrevet av Giuseppe Adami og Renato Simoni basert på komedien Turando av Carlo Gozzi fra 1762. Denne historien har igjen hentet sitt motiv fra "Tusen og en natt". Navnet Turandot er persisk og betyr «Turans datter». Turan, som igjen betyr «Turs land» er en region i de eurasiske steppeområdene i det gamle Perserriket. Puccini rakk ikke selv å fullføre operaen før han døde (i 1924), men den ble fullført av hans elev Franco Alfano etter Puccinis skisser. Handlingen foregår i Kina (Beijing). Operaen ble uroppført i La Scala-operaen i Milano 25. april 1926 under dirigenten Arturo Toscaninis ledelse. Første akt. En mandarin (en kinesisk embedsmann) står utenfor keiserpalasset i Beijing og forkynner at prinsesse Turandot er villig til å inngå ekteskap med den mann av kongelig byrd som klarer å løse tre gåter som hun stiller. Den som ikke klarer å svare må bøte med livet, og en persisk fyrste skal nå henrettes. I mengden er den gamle tatarkongen Timur og hans sønn Calaf som er blitt forvist fra sitt rike. Sammen med Timur er slavinnen Liù som man aner er forelsket i Calaf. Perserfyrsten føres til retterstedet, mengden gripes av medlidenhet og ber Turandot om å vise nåde. Calaf slutter seg til mengden, men når han får se Turandot blir han så betatt at han vil melde seg til prøven. Ping, Pang og Pong prøver å få ham fra det, faren og Liù likeens, men uten å lykkes. Heller ikke synet av perserkongens avhogde hode gjør inntrykk, og han slår på gongongen og går sin skjebne i møte. Andre akt. Første bilde: Ping, Pang og Pong klager over tilværelsen. De ønsker at det må komme en prins som kan løse Turandots gåter og at denne redselsens tid kan ta slutt. Andre bilde: Keiseren og prinsesse Turandot sitter på tronen. Calaf føres frem. Keiseren forsøker å få ham til å oppgi forsøket og spare sitt eget liv, men forgjeves. Turandot forteller at hun har gjort gåtene så vanskelige for at ingen skal kunne vinne henne – hun vil ikke tilhøre noen. Dette egger bare Calaf, og til hennes forferdelse klarer han å løse alle gåtene. Turandot ber sin far, keiseren, om ikke å utlevere henne til den ukjente. Calaf erklærer at han bare vil eie henne hvis hun elsker ham. Hvis hun innen soloppgang kan nevne hans rette navn og rang vil han overgi seg til bøddelen. Turandot går med på det, og både keiseren og hele hoffet håper hun ikke lykkes i å få rede på navnet. Tredje akt. Første bilde: Turandot truer en rekke mennesker med døden hvis de ikke klarer å skaffe fram navnet på den ukjente. De tre ministrene prøver også å få rede på Calafs navn, til gjengjeld skal de hjelpe ham med å flykte. Men Calaf ønsker ikke dette. Timur og Liù føres inn. Liù sier at hun er den eneste som kjenner navnet. Hun pines og tortureres for å røpe navnet, men hun holder stand. På spørsmål om hva som gir henne slik styrke svarer hun: Kjærligheten! Når bødlene kommer for å fortsette piningen, river hun til seg en dolk og tar sitt eget liv. Hun bæres ut – bare Turandot og Calaf blir igjen. Han kysser henne trass i hennes motstand, og hun tilstår at hun elsker ham. Calaf framfører arien «Nessun Dorma» («Ingen må sove») – en av de mest kjente italienske operaarier. Calaf røper navnet sitt, og hovmodet blusser opp i Turandot igjen. Enda en gang har hun hans liv i sin hånd. Andre bilde: Utenfor keiserpalasset. Keiseren og hele hoffet er samlet, og Calaf føres frem. Turandot roper at hun nå kjenner hans navn – det er ”Kjærlighet”! Turandot og Calaf omfavner hverandre og operaen slutter under folkets jubel. Musikken. Anna May Wong som Turandot, 1937 Black Swan. Black Swan er en oscarvinnende amerikansk dramafilm regissert av Darren Aronofsky, med Natalie Portman, Vincent Cassel, Mila Kunis og Winona Ryder i de viktigste rollene fra 2010. Kunis og Portman spiller ballettdansere som deltar i en oppsetting av Svanesjøen, og filmen er i kategorien drama/thriller. Black Swan hadde verdenspremiere 1. september 2010, da den var åpningsfilmen under Filmfestivalen i Venezia. Den hadde ordinær premiere i USA 1. desember 2010. Norgespremieren var den 4. februar 2011. Aronofsky har uttalt at han ser på "Black Swan" som søsterfilmen til "The Wrestler", hans forrige film. Filmens handling. Nina (Natalie Portman) er en ballerina ved New York ballettkompaniet. Livet hennes, i likhet med alle andre i denne profesjonen, dreier seg kun om dans. Hun bor sammen med sin mor, en tidligere ballerina, som utøver en kvelende kontroll over sin datter. Når regissør Thomas Leroy (Vincent Cassel) bestemmer seg for å bytte ut Prima Ballerina Beth MacIntyre (Winona Ryder) fra åpningsproduksjonen for den nye sesongen er Nina hans førstevalg. Men Nina har en konkurrent: En ny danser, Lily (Mila Kunis), som imponerer Leroy. Svanesjøen krever en danser som både kan spille den hvite svanen, uskyldig og elegant, og den sorte svanen som representerer list og sensualitet. Nina passer perfekt som den hvite svanen, mens Lily er rene personifiseringen av den sorte svanen. Etter hvert som de to unge danserne utvikler et merkelig vennskap gjennom rivaliseringen, blir Nina mer og mer kjent med den mørke siden ved seg selv – med en konsekvens som truer med å ødelegge henne... Sensur. Medietilsynet i Norge ga filmen aldersgrense 15 år med følgende begrunnelse. «Denne filmen har en angstskapende stemning. Dette sammen med skildring av psykisk ubalanse og voldsutøvelse, gjør at den får 15-årsgrense.» Priser og nominasjoner. a> på filmens premiere under Toronto internasjonale filmfestival, september 2010. Portman fikk tilnærmet unisont gode kritikker for rolletolkningen Harry Lagert. Harry Lagert (født 21. oktober 1916, død 6. april 2006) var en norsk kombinertløper, journalist og amatørhistoriker. Før 2. verdenskrig deltok han i nasjonal B-klasse i kombinert. I Holmenkollen i 1939 hoppet han 55 meter og var den første av sju hoppere som satte bakkerekord i den nylig ombygde Holmenkollbakken. (Sven Selånger vant det spesielle hopprennet og satte dagens siste bakkerekord med 62 meter.) Lagert var redaktør for Norges Orienteringsforbunds magasin NOF-posten (nå Veivalg) i ca. 8 år fra bladet ble startet i 1959. Han dekket også orientering i Aftenposten og Nationen. Han var initiativtaker til Historielaget Grefsen - Kjelsås - Nydalen, som ble stiftet i 1979; han var leder i 14 år og senere æresmedlem i historielaget. Han var redaktør for historielagets medlemsblad På Jakt og Vakt i 19 år, og var bidragsyter i bladet helt til sin død. Harry Lagert ble tildelt Oslo Byes Vels ærespris Bypatrioten i 1995. I 1997 fikk han Rotary Internationals utmerkelse Paul Harris Fellow av Maridalen Rotary Klubb. I 1998 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Harry Lagerts Nattcup, Nydalens Skiklubs serie nattorienteringsløp som har blitt arrangert siden 2000, er oppkalt etter Harry Lagert. Lagert var aktiv i klubben i over 50 år, og var også æresmedlem i klubben. Han var gift med Bjørg Westerlund, som ble norgesmester i orientering i 1950. Oz (magasin). Oz var et tidsskrift som første ble utgitt som et satirisk humormagasin i Sydney i Australia mellom 1963 og 1969, og i sin andre og mer kjente inkarnasjon ble det et motkulturelt undergrunnsmagasin i London mellom 1967 og 1973. "Oz" var en del av den britiske og internasjonale undergrunnspresse, slik "Gateavisa" var det norske motstykket, og representerte en udefinerbar venstrepolitisk kritikk hvor humor var et virkemiddel. "Oz" ble involvert i to store mediaomtalte rettssaker, en i Australia i 1964 og den andre i England i 1971. Ved begge tilfeller ble magasinets redaktører frikjente i appellretten etter å ha blitt funnet skyldig og dømt til harde fengselsstraffer. Den sentrale redaktøren gjennom magasinets levetid var Richard Neville. Medredaktører av den australske utgaven var Richard Walsh og Martin Sharp. I den engelske utgaven i London var Jim Anderson og senere også Felix Dennis medredaktører. En film kalt "Hippie Hippie Shake" med Cillian Murphy i hovedrollen, basert på Nevilles memoarer, vil bli satt opp på kinoene i 2010. Oz i Australia. Det opprinnelig australske redaksjonen besto av universitetsstudentene Neville, Walsh, Sharp og Peter Grose med tidlig bidrag fra den senere kunstkritiker og kunsthistoriker Robert Hughes. Både Neville, Walsh og Sharp hadde tidligere vært involvert i redigering av studentblader. Oz var inspirert av de britiske magasinene "New Statesman", "Private Eye" og den radikale standupen til Lenny Bruce, og bladet skulle være et «magasin av dissenter» eller et talerør for mindretallets og avvikende meninger. Den første utgaven, utgitt treffende på 1. april i 1963 førte til en sensasjon da bladet var en parodi av "The Sydney Morning" (og faktisk trykket på The Heralds eget trykkeri). Førstesiden, som var gjort identisk med The Herald, hadde hovedoppslag om at broen over Sidney, Sydney Harbour Bridge, hadde kollapset. I de påfølgende utgavene, og som i de senere utgavene i London, var Oz nyskapende i å skrive om den gang ømtålige emner som sensur, homofili, abort, politibrutalitet, den australske regjeringens rasistiske «et hvitt Australia»-politikk, og Australias deltagelse i Vietnam-krigen, foruten også å drive satire av offentlige personer opp til statsminister Robert Menzies. To numre fra de første årene var særlig kontroversielle. Ett var et satirisk dikt av Martin Sharp om Sidneys unge subkultur kalt «The Word Flashed Around The Arms»; og det andre var omslagsfotoet på #16 som avbildet Neville og andre som tilsynelatende urinerte i en kjent veggfontene, som var skapt av skulptøren Tom Bass, og som var plassert i gatefasaden til Sidney-kontorene til shippingfirmaet P&O og hadde nylig blitt avdekket av statsminister Menzies. I både første og andre tilfelle endte redaktørene i retten anklaget for uanstendighet. Både omslaget av fontenen og Sharps dikt var anklagepunkter, men også andre saker fra bladet ble trykket fram. I den første rettssaken erklærte de tre redaktørene seg skyldige på råd fra sin advokat. Da de ble anklaget for uanstendighet for andre gang, det faktum at de hadde en tidligere domfellelse gjorde anklagen mer alvorlig, og på grunn av den åpenbare fordomsfulle og hatske høringen av saken fra dommeren, Gerald Locke, SM, ble de tre dømt til fengsel og straffarbeid. Saken førte til en storm av protester og strid, og domfellelsen ble omgjort i appellretten hovedsakelig, som den tilsvarende engelske rettssaken senere, at Locke hadde feilinformert juryen og kommet med uttalelser som senere ble bedømt som skadelig for forsvarets sak. "Oz" gjorde flere undersøkelser av de mørke og dystre forholdene i Sydneys underverden. En omtalt artikkel avdekket de illegale abortvirksomhetene som florerte i Sidney da abort var forbudt på denne tiden, unntatt i ekstreme tilfeller. Og det var antatt at korrupt politi drev lukrativ beskyttelse av deler av den ulovlige virksomheten. I 1965 hadde Oz’ redaktør Richard Neville et nært møte med Sydneys påståtte «Mr. Big» innenfor organisert kriminalitet, Lennie McPherson, en notorisk kriminell som på denne tiden var på veg til å bli Sydneys mektigste person i underverdenen, delvis takket være systematisk henrettelser av rivalene. Det samme året publiserte "Oz" en artikkel om Sydneys underverden basert på informasjon fra to lokale journalister, inkludert en liste på de topp 20 største kriminelle og hvor navnet for førsteplassen var bevisst utelatt. Andreplassen var gitt til «Len» (= Lennie McPherson), beskrevet som en «fizz-gig», det vil si en politiinformant. Kort tid etter utgivelsen fikk Neville besøk hjemme av McPerson, tilsynelatende for å finne ut om redaktøren representerte en rivaliserende bande, men han gjorde det klart at han mislikte sterkt å bli nevnt som politityster. Listen skal også ha spilt en rolle i mordet på Jacky Steel, en annen kriminell fra Sydney, som ble skutt ned i Woollahara i november 1965. Steel — som hadde forsøkt å overta et beskyttelsesopplegg kontrollert av McPherson — overlevde i nesten måned før han døde, og greide å fortelle myndighetene at McPeherson hadde beordret hans henrettelse ettersom Steel hadde kjøpt flere kopier av "Oz" for å more seg over det faktum at McPherson ikke var nummer 1. Oz avslørte dette i et påfølgende nummer som inneholdt utdrag fra et konfidensielt møte med Sydneys detektiver som hadde lekket til magasinet fra en kilde i underverden. I 1966 flyttet Sharp og Neville til London og Walsh begynte igjen å studere på universitet, skjønt han holdt samtidig liv i en redusert utgave av Ox fram til 1969. På 1970-tallet redigerte han magasinet "POL" og "Nation Review", og ble senere administrerende direktør for det ledende mediaselskapet Australian Consolidated Press, eid av Kerry Packer. "Oz" flytter til England. På slutten av 1966 flyttet Neville og Sharp til Storbritannia og tidlig i 1967 sammen med en kompis fra Australia, Jim Anderson, grunnla de en London-utgave av Oz. Bidragsytere omfattet Germaine Greer, kunstner og filmmaker Philippe Mora, fotograf Robert Whitaker, journalist Lillian Roxon, tegneserietegner Michael Leunig, foruten også Angelo Quattrocchi, Barney Bubbles og David Widgery. Med tilgang til nye trykkemedier, inkludert metallisk folier, ny fluorescerende sverte og større fleksibilitet i layout og formgivning ved trykking i offset kom Sharps kunstneriske dyktighet til sin rett og "Oz" ble i løpet av kort tid et av de mest visuelle og spennende trykksaker i samtiden. Mange utgaver av "Oz" omfattet blendende psykedeliske plakater som kunne brettes ut eller rives ut. Disse var gjort av Sharp eller av Londons designduo Hapshash and the Coloured Coat (Michael English og Nigel Waymouth) og andre. Plakatene ble like raskt ettertraktet og samleobjekter og koster i dag store summer. Den grafiske utgaven «Magic Theatre» ("Oz" #16), redigert av Sharp og Mora, har blitt beskrevet av den britiske forfatteren Jonathon Green som «uten tvil den største bragd innenfor hele den britiske undergrunnspressen». I løpet av denne perioden gjorde Sharp også to psykedeliske plateomslag for rockegruppene Cream, Disraeli Gears og Wheels Of Fire Gradvis drev Sharp vekk fra magasinet i løpet av 1968 grunnet sine mange andre oppdrag og interesseområder. En ung mann fra London, Felix Dennis, som tidligere hadde vært gateselger av bladet, ble etter hvert ny partner av Neville og Anderson. Magasinet gjorde etablissementet jevnlig rasende med en rekke venstreorienterte og respektløse artikler om Vietnam-krigen og antikrigsbevegelsen, diskusjoner om narkotika, sex og alternative livsstiler, og pågående politiske artikler som eksempelvis magasinet avsløringer av tortur av borgere under styret til militærjunta i Hellas. Rettssak grunnet uanstendighet. I 1970 hadde "Oz" blitt kritisert for at bladet hadde mistet kontakten med de unge, og redaktørene hadde da en notis hvor de inviterte «skolebarn» til å redigere et nummer. Muligheten ble tatt opp av rundt 20 elever fra videregående skole, blant annet Charles Shaar Murray og Deyan Sudjic. Disse ble sluppet løs på "Oz" #28 for mai 1970, en utgave som ble kjent som «Schoolkids OZ». Denne betegnelsen ble misforstått da det ble forstått slik at utgaven var ment for barn, ikke av barn. En av artiklene som oppsto på grunn av dette samarbeidet var en meget seksualisert utgave av Bjørnen Rupert, en populær tegneserie for barn. Parodien ble gjort av den 15 rå gamle Vivian Berger som hadde limt hodet til Rupert på en av figurene til en seksuell tegneserie av amerikaneren Robert Crumb. De fleste bidragsyterne var private skoler og humoren var hovedsakelig en forlengelse av den kjente type som ble utgitt i skoleaviser. "Oz" var en av flere undergrunnsbladet som ble mål for en egen politiavdeling, "Obscene Publications Squad", og kontorene til "Oz" hadde blitt ransaket ved politirassia flere ganger, men forbindelsen skolebarn og det som ble sett på som «uanstendig” materiale» ble grunnlaget for søksmålet om uanstendighet i 1971. Til en viss grad var det en gjentagelse av den tilsvarende rettssaken i Sydney hvor bevisføringen og rettledningen av juryen hadde et opplagt mål å sikre en dom, men den britiske rettssaken var gitt en langt mer farlig vri ettersom påtalemakten benyttet seg av en arkaisk anklage mot Neville, Dennis and Anderson — «Konspirasjon for å korrumpere offentlig moral» — noe som i teorien kunne medføre ubegrenset straff. Forsvarets advokat, John Mortimer, QC, annonserte ved begynnelsen av rettssaken at «saken står ved vegkrysset til vår frihet, grensene for vår frihet til å tenke og tegne og skrive hva vi ønsker». For forsvaret var dette av særlig betydning behandlingen av dissens (meningsforskjell) og dissentere, om kontroller av ideer og undertrykkelsen av informasjon om sosial motstand som ble kommunisert av "Oz" i utgave nummer 28. Anklagene som ble lest høyt i kriminalretten hevdet at «[de tiltalte] konspirerte med bestemte andre unge personer for å produsere et magasin som innehold uanstendige, utuktig, usømmelig og seksuelt perverterte artikler, tegneserier og tegninger som med hensikt fordervet og korrumperte moralen til barn og andre unge personer og å hisse opp og inngi i deres sinn vellystige og perverse ideer». I henhold til herr Brian Learys anklage «handlet det om homoseksualitet, lesbiskhet, sadisme, perverse seksuelle praksiser og narkotika.» Dennis og Anderson ble forsvart av advokat og skuespillerforfatter John Mortimer (skaperen av TV-serien "Rumpole of the Bailey") med assistanse fra den australske advokaten Geoffrey Robertson. Neville representerte seg selv. «God Save Us» ble på demoen sunget av Lennon, men førstestemmen på innspillingen var Bill Elliot av kontraktmessige grunner. «God Save Us»/«Do The Oz» ble utgitt på The Beatles' platemerke Apple Records. Lennons opprinnelige demo ble utgitt i 1998 på "John Lennon Anthology" og på nytt igjen på platen "Wonsaponatime" samme år. Rettssaken ble inntil da den lengste juridiske prosess om uanstendighet i britisk historie. Forsvarets vitner var kunstneren Feliks Topolski, komikeren Marty Feldman, kunstner og dopaktivist Caroline Coon, musikkpersonligheten John Peel, musiker og skribent George Melly og akademikeren Edward de Bono. Ved konklusjonen av rettssaken mot «De Oz Tre» ble de ikke funnet skyldig på konspirasjonsanklagen, men ble dømt for to mindre lovovertredelser og dømt til fengsel, skjønt Dennis ble gitt en mindre straff ettersom dommeren Michael Argyle betraktet at Dennis var «langt mindre intelligent» enn Neville og Anderson. Kort tid etter at dommen ble lest opp ble de tatt til fengsel og etter som de alle tre hadde langt hår ble hodene deres barbert. Denne hendelsen førte til selv mer oppstyr på toppen av betydelig oppstyr som omga rettssaken og dommen. Det best kjente bildet fra rettssaken kom fra den forberedende høring hvor Neville, Dennis og Anderson alle møtte opp i innleide skolepikeuniform. Ved appellrettssaken, hvor de anklagede møtte opp med lange parykker, ble det avdekket at dommer Argyle hadde grovt feilinformert juryen ved tallrike anledninger. I løpet av appellen ble det også påstått at Berger, som var innkalt som vitne for påtalemyndighetene, hadde blitt plaget og mishandlet av politiet. Dommen ble til sist omgjort. Flere år senere fortalte Felix Dennis til forfatteren Jonathon Green at natten før appellen ble hørt hadde Oz-redaktørene blitt tatt med til et hemmelig møte med justitiarius lord Widgery som fortalte dem at de ville bli frikjent hvis de samtidig lovte å gi opp alt arbeid med Oz. Utgangspunktet for dette møtet skal ha vært grunnet parlamentsmedlemmene Tony Benn og Michael Foots innblanding. Magasinet "Oz" fortsatte å bli utgitt med minskende suksess fram til november 1973. Etterspill. Felix Dennis var pint av den personlige kommentaren som dommeren kom med om at han hadde begrensete intellektuelle evner og godtroende hadde blitt forledet av de andre anklagede. I tiden etter rettssaken ble Dennis en av Storbritannias rikeste og prominente uavhengige utgivere ved sitt private selskap Dennis Publishing, utgiver av det internasjonale livsstilmagasinet "Maxim" og en rekke andre magasiner, og i 2004 utga han sin første poesibok. I 1995 gjentok dommer Argyle sine falske beskyldninger om Dennis i magasinet "The Spectator". Ettersom dette var utenfor rettssalens beskyttelse kunne Dennis med hell saksøke magasinet som gikk med på å betale 10 000 pund til veldedighet. Dennis avsto fra å saksøke Argyle under begrunnelsen «Jeg ville ikke gjøre ham til en martyr for høyresiden: det er ingen ære i å saksøke en 80 år gammel mann og ta huset fra ham. Det var en opplagt æreskrenkelse.» Neville reiste til sist tilbake til Australia hvor han ble en vellykket forfatter, kommentator og offentlig taler. Hans bøker omfattet blant annet en kritikerrost redegjørelse av den fransk-vietnamesiske seriemorder Charles Sobhraj som jaktet på vestlige turister som reiste langs Asias såkalte «hippirute» på 1970-tallet. Boken ble filmatisert til en suksessfull fjernsynsserie med Art Malik i hovedrollen. Han skrev også en minnebok om sine år i magasinet "Oz" kalt "Hippie Hippie Shake". Regissør Beeban Kidron filmatisert boken i 2007 og den vil bli satt opp i 2010. Filmens hovedroller er Cillian Murphy som Neville, Chris O'Dowd som Dennis, Max Minghella som Martin Sharp, Sienna Miller som Nevilles venninne Louise Ferrier, og Emma Booth som Germaine Greer (som tok avstand fra filmen i hennes spalte i "The Guardian"). Walsh ble redaktør av et magasin hos Kerry Packers Australian Consolidated Press og ble etter hvert framhevet til seniorutgiver. Sharp ble lenge ansett som Australias fremste popkunstner og er velkjent i Australia for hans personlige interesse i Sydneys forlystelsespark Luna Park og i livet og musikken til musikeren Tiny Tim. Eksterne lenker. "Oz" nummer 31, sidene 1 and 2 Matspecialen. Matspecialen holder til i Oslo og er Norges største cateringselskap. Selskapet hadde en omsetning i 2009 på kr. 33,3 mill. og budsjettert omsetning for 2010 på kr. 37 mill. Bedriften hadde i 2009 35 medarbeidere. Selskapet er eid og ledet av den danske forretningsmannen Jan Nielsen. Gjennom oppkjøp av Matspecialen AS, Kjelsås Catering AS, To Små Kokker AS samt flere domener og konkursbo til andre cateringselskap er Matspecialen AS i 2010 Oslos største cateringselskap. I 2001 startet Matspecialen AS eget konditori ledet av Hans Robert Bruun. Kjøkkensjef på på Matspecialen AS er i 2010 Jan Erik Seierstad. For å takle stadig større etterspørsel, samt planlagt eksponering mot dagligvarebransjen, har Matspecialen AS sommeren 2010 foretatt en større ombygning til ca. 3 mill. Desember 2010 overtar Matspecialen AS konkurrenten Knoll og Tott AS som har drevet med catering siden 2002 I mai 2011 starter Matspecialen AS opp avdeling Romerike som skal levere catering i områdene rundt E6 opp til Gardermoen Budsjettert omsetning for 2011 er 42 mill. Våren 2012 starter Matspecialen AS opp med levering til Bærum. Sommeren 2012 overtar Matspecialen AS ytterligere 220 kvm. lokaler og investerer 5,5 mill. i nytt moderne varmkjøkken. Svømmehall. En svømmehall er et innendørs badeanlegg. For mer utdypende infromasjon se svømmeanlegg, som kan være et utendørs og/eller innendørs badeanlegg. Fucanglong. Fucanglong (forenklet kinesisk: 伏藏龙; tradisjonell kinesisk: 伏藏龍, pinyin: "Fúcánglóng", Wade-Giles: "Fu-ts'ang-Lung") er en drage i kinesisk mytologi. Denne underjordens drage vokter over store skatter – både edelsteiner og gull – og ved dette ligner den de europeiske drageforestillingene mere enn andre kinesiske drageforestillinger. Francisco Varallo. Francisco Varallo (født 5. februar 1910 i La Plata, død 30. august 2010 i La Plata) var en argentinsk fotballspiller som deltok under fotball-VM 1930 i Uruguay. Varallo ble sølvmedaljevinnere under det første verdensmesterskapet i fotball 1930 i Uruguay. Argentina beseiret med 6-1 i semifinalen men tapte finalen mot med 2-4. Varallo spilte 16 landskamper for i perioden 1930 til 1937 og scoret sju mål. Han spilte 210 kamper for klubblaget Boca Juniors 1931–40 og scoret 181 mål. Shanghaibørsen. Shanghaibørsen (forenklet kinesisk: 上海证券交易所, tradisjonell kinesisk: 上海證券交易所, pinyin: "Shànghǎi Zhèngquàn Jiāoyìsuǒ", engelsk: "Shanghai Stock Exchange", "SSE") er en børs i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Den er den største børsen i Kina, og den femte største i verden. Børsen ble opprettet den 26. november 1990 som verdipapirbørs i Shanghai i bydistriktet Pudong, og ble åpnet for handel den 19. desember 1990. Teateråret 1850. Teateråret 1850 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1850. Liste over teaterår. __NOTOC__ 1500-tallet. 1500 1501 1502 1503 1504 1505 1506 1507 1508 1509 1510 1511 1512 1513 1514 1515 1516 1517 1518 1519 1520 1521 1522 1523 1524 1525 1526 1527 1528 1529 1530 1531 1532 1533 1534 1535 1536 1537 1538 1539 1540 1541 1542 1543 1544 1545 1546 1547 1548 1549 1550 1551 1552 1553 1554 1555 1556 1557 1558 1559 1560 1561 1562 1563 1564 1565 1566 1567 1568 1569 1570 1571 1572 1573 1574 1575 1576 1577 1578 1579 1580 1581 1582 1583 1584 1585 1586 1587 1588 1589 1590 1591 1592 1593 1594 1595 1596 1597 1598 1599 1600-tallet. 1600 1601 1602 1603 1604 1605 1606 1607 1608 1609 1610 1611 1612 1613 1614 1615 1616 1617 1618 1619 1620 1621 1622 1623 1624 1625 1626 1627 1628 1629 1630 1631 1632 1633 1634 1635 1636 1637 1638 1639 1640 1641 1642 1643 1644 1645 1646 1647 1648 1649 1650 1651 1652 1653 1654 1655 1656 1657 1658 1659 1660 1661 1662 1663 1664 1665 1666 1667 1668 1669 1670 1671 1672 1673 1674 1675 1676 1677 1678 1679 1680 1681 1682 1683 1684 1685 1686 1687 1688 1689 1690 1691 1692 1693 1694 1695 1696 1697 1698 1699 1700-tallet. 1700 1701 1702 1703 1704 1705 1706 1707 1708 1709 1710 1711 1712 1713 1714 1715 1716 1717 1718 1719 1720 1721 1722 1723 1724 1725 1726 1727 1728 1729 1730 1731 1732 1733 1734 1735 1736 1737 1738 1739 1740 1741 1742 1743 1744 1745 1746 1747 1748 1749 1750 1751 1752 1753 1754 1755 1756 1757 1758 1759 1760 1761 1762 1763 1764 1765 1766 1767 1768 1769 1770 1771 1772 1773 1774 1775 1776 1777 1778 1779 1780 1781 1782 1783 1784 1785 1786 1787 1788 1789 1790 1791 1792 1793 1794 1795 1796 1797 1798 1799 1800-tallet. 1800 1801 1802 1803 1804 1805 1806 1807 1808 1809 1810 1811 1812 1813 1814 1815 1816 1817 1818 1819 1820 1821 1822 1823 1824 1825 1826 1827 1828 1829 1830 1831 1832 1833 1834 1835 1836 1837 1838 1839 1840 1841 1842 1843 1844 1845 1846 1847 1848 1849 1850 1851 1852 1853 1854 1855 1856 1857 1858 1859 1860 1861 1862 1863 1864 1865 1866 1867 1868 1869 1870 1871 1872 1873 1874 1875 1876 1877 1878 1879 1880 1881 1882 1883 1884 1885 1886 1887 1888 1889 1890 1891 1892 1893 1894 1895 1896 1897 1898 1899 1900-tallet. 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000-tallet. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Teaterår Ole Halgrim Evjen Olsen. Ole Halgrim Evjen Olsen (Født 9. april 1928 i Kina – død 29. mai 2005 i Mandal) var lege og misjonær. Som nyutdannet lege reisiste han til Arusha i den daværende britiske koloni Tanganyika. I 1961 da Tanganyika var blitt den selvstendige staten Tanzania begynte han sammen med sin ektefelle, Kari sitt livslange virke som leder av Haydom Lutherske sykehus USA under Sommer-OL 1964. USA under Sommer-OL 1964. Flere sportsutøvere fra USA deltok i flere sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. USA ble beste nasjon med trettiseks gull-, tjueseks sølv- og tjueåtte bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Parry O'Brien var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Zhang Xiaoping. Zhang Xiaoping (født 1. april 1982 i Xilinhot) er en kinesisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett tungvekt. Xiaopings største internasjonale resultater er en gullmedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, og en sølvmedalje fra Asiamesterskapet i boksing fra 2007 (Ulan Bator). Han representerte Kina under Sommer-OL 2008 der han altså tok gullet foran Kenneth Egan fra Irland. Carlifornia Blue. "Carlifornia Blue" er et musikkalbum med Mimix, utgitt i 1990. Stay the Night. "Stay the Night" er et musikkalbum med Trond Granlund, utgitt i 1982. De nære ting (album). "De nære ting" er et musikkalbum med Mimix, utgitt i 1991. Waiting for Daylight. "Waiting for Daylight" er et musikkalbum med a1. Albumet ble utgitt den 11. oktober 2010 og er bandets første studioalbum på ca. 7 år. Albumet vil først bare bli utgitt i Norge og i 2011 i hele verden. Kvikk sand. "Kvikk sand" er et musikkalbum med Balkansemblet, utgitt i 1990. Tittelen "Kvikk sand" og det tilsvarende tittelsporet har en noe sær framstilling, da det skrives kvikksand uten orddeling på norsk. Det samme gjelder også for engelsk, "quicksand". Kvelertak (band). Vokalist Erlend Hjelvik, Sonisphere Festival Stockholm, 2011 Kvelertak er et norsk hardcore/metal-band fra Stavanger. Stilmessig spiller bandet en krysning mellom ulike sjangre, hovedsakelig hardcore punk med black metal-elementer. Bandet kaller selv musikken sin «necro 'n' roll», og synger kun på norsk. Bandet ble startet opp i 2007, og startet sin karriere for alvor på NRK Urørt. Historie. I februar 2009 spilte Kvelertak på, som sikret dem en konsertplass på Roskildefestivalen neste sommer, hvor de spilte foran 3 000 tilskuere. Kvelertak ble omtalt som årets «snakkis» i by:Larm-avisen, og fikk mye skryt av Lydverkets Ruben Gran. I uke 9 ble Kvelertak valgt ut til ukens Urørt. Kvelertak var en av finalistene i Zoom Urørt-finalen i februar og kvalifiserte seg til årets Urørt 2010, samtidig som de ble booket til Øyafestivalen. Mot slutten av året signerte Kvelertak med plateselskapet Indie Records. Bandet fikk imidlertid ikke sitt gjennombrudd i Norge før de ble nominert til årets Urørt 2010 med sangen «Ordsmedar av rang» i desember 2009. Kvelertak kom på andreplass i kåringen som ble avholdt i januar 2010, men sikret seg likevel mer oppmerksomhet og ros. I ettertid fortsatte «Ordsmedar av rang», og senere også «Mjød», å bli spilt jevnlig på radio. I mai 2010 ga Kvelertak ut sin første utgivelse, singelen «Mjød» som digital nedlasting, i tillegg til musikkvideo av sangen. Singelen er to uker på rad kåret til «Single of the Week» ("ukens singel") av BBC. 21. juni 2010 ble det selvtitulerte debutalbumet lansert, og mottok strålende kritikker. For albumet vant de klassene rock og årets nykommer under Spellemannprisen 2010. Sommeren 2010 ble Kvelertak booket til flere norske festivaler og dro på sin første Europaturné med Converge, Kylesa og Gaza. 19. februar 2011 mottok Kvelertak Statoil-stipendet på én million kroner under. Stipendet har som formål å gi norske artister større mulighet til å markedsføre og markere seg internasjonalt. Sjarm alarm. "Sjarm alarm" er et musikkalbum med FemFemten, utgitt høsten 2009. Dette er bandets første plateutgivelse. Verdensmesterskapet i bryting. Verdensmesterskapet i bryting er verdensmesterskapet i amatørbryting, og er organisert gjennom det internasjonale bryteforbundet FILA. Det har vært konkurrert i gresk-romersk stil helt siden 1904, mens det har vært konkurrert i fri stil fra 1951. Kvinnene kom inn i mesterskapet fra 1987. Norge har arrangert mesterskapet fire ganger. I 1981 og 1985 i Oslo og Kolbotn i gresk-romersk stil og for kvinnene i 1987 i Lørenskog og 1993 i Stavern. 20 år i takt. "20 år i takt" er et musikkalbum med Stensgård & Midtliens kvartett, utgitt i 1997. Vi fire. "Vi fire" er et musikkalbum med Stensgård & Midtliens kvartett, utgitt i 1991. Verdensmesterskapet i bryting 2010. Verdensmesterskapet i bryting 2010 ble avholdt på Olympiastadion i Moskva, Russland fra 6. til 12. september 2010. Det ble avholdt 21 medaljeøvelser, fjorten for menn og syv for kvinner. A Good Evening to You. "A Good Evening to You" er et musikkalbum med Trio Troika, utgitt i 2000. Dette er bandets første plateutgivelse. Aud Lilleengen. Aud Lilleengen (født i Ørland 8. juli 1938) er en norsk maler. Hun har studert med Kjell Lønblad Malmø (1961–1963), Ferdinand Lunde (1966–1967) og ved Kunstakademiet i Trondheim (1981–1985). Hun mottok Statens reise- eller studiestipend (1986), Statens videreutdanningsstipend (1987) og Ørland kommunes kulturpris 2008, sammen med ektemannen Svein Lilleengen. Hennes første separatutstilling var i Ørland-Bjugn Kunstforening (1979). Hun har hatt regelmessige separatutstillinger i Trøndelag, blant annet i Trøndelag Teater i 1987 og 1991. Hun deltok på Trøndelagsutstillingen 1985, 1986, 1988 og 1991; og forøvrige på flere regionale kollektivutstillinger: på Jämtlandsutstillingen (1978), Nasjonal tegneutstilling Porsgrunn (1988), Trøndelag Fylkesgalleri (1988) og i Desemberutstillingen Trondhjems Kunstforening (1992). Lilleengen er innkjøpt av banker, kommuner, bedrifter og kunstforeninger i Trøndelag, av Kronprinsesse Sonja, Nord-Trøndelag Fylkesgalleri og av Norsk Kulturråd. Bredsdorffs gate (Larvik). Bredsdroffs gate er ei kort gate i Larvik. Den er den helt ytterste tverrgata på Torstrand og går fra Skiringsalsgata til Tordenskjolds gate. Yeongdong (Nord-Chungcheong). Yeongdong ("Yeongdong-gun") er et fylke i provinsen Nord-Chungcheong i Sør-Korea. Eksterne lenker. Korea Okcheon. Okcheon ("Okcheon-gun") er et fylke i provinsen Nord-Chungcheong i Sør-Korea. Cheongju. Cheongju ("Cheongju-si") er en by i provinsen Nord-Chungcheong i Sør-Korea. Chungju. Chungju ("Chungju-si") er en by i provinsen Nord-Chungcheong i Sør-Korea. Jecheon. Jecheon ("Jecheon-si") er en by i provinsen Nord-Chungcheong i Sør-Korea. Jincheon. Jincheon ("Jincheon-gun") er et fylke i provinsen Nord-Chungcheong i Sør-Korea. Jeungpyeong. Jeungpyeong ("Jeungpyeong-gun") er et fylke i provinsen Nord-Chungcheong i Sør-Korea. Goesan. Goesan ("Goesan-gun") er et fylke i provinsen Nord-Chungcheong i Sør-Korea. Eumseong. Eumseong ("Eumseong-gun") er et fylke i provinsen Nord-Chungcheong i Sør-Korea. Danyang (Nord-Chungcheong). Danyang ("Danyang-gun") er et fylke i provinsen Nord-Chungcheong i Sør-Korea. Cheongwon. Cheongwon ("Cheongwon-gun") er et fylke i provinsen Nord-Chungcheong i Sør-Korea. Boeun. Boeun ("Boeun-gun") er et fylke i provinsen Nord-Chungcheong i Sør-Korea. Yeongdong. Yeongdong (bokstavelig «øst for passene») er navnet på en koreansk region som består av Gangwonprovinsen i Sør-Korea og østre del av Kangwonprovinsen i Nord-Korea. Selv om Yeongseo beskriver den vestre delen av de to provinsene, og Gwandong beskriver begge halvdelene sammen, så er "Yeongdong" oftere benyttet i Sør-Korea sammenlignet med de to andre navnene, og brukes også for å beskrive hele regionen. Regionens navn brukes blant annet på jernbanelinja Yeongdong og Yeongdong motorvei, som er viktige transportårer mellom Seoul og Gangwon. Trøndelagsutstillingen. I Norge finnes det fem årlige landsdelsutstillinger for billedkunst. Disse er: Vestlandsutstillingen, Østlandsutstillingen, Sørlandsutstillingen, Nordnorsken og Trøndelagsutstillingen. Alle landsdelsutstillingene har ulik oppbygning og struktur. Trøndelagsutstillingen arrangeres av Trøndelag Bildende Kunstnere (TBK), og administreres av Trøndelag Senter for Samtidskunst (TSSK). TBK er fagorganisasjonen for profesjonelle billedkunstnere i Nord- og Sør - Trøndelag. Trøndelagsutstillingen gjennomføres årlig, juryeres i to trinn og baseres på fri innsendelse av arbeider fra kunstnere med tilknytning til Trøndelag. Juryen består av tre billedkunstnere, valgt for to år i gangen av TBK’s årsmøte. Juryen har det kunstneriske ansvar for utstillingen. Jury for perioden 2009 og 2010 er Solrun Rones, Anne Helga Henning og Vigdis Haugtrø. Trøndelagsutstillingen ble første gang arrangert i 1977 med bl.a Håkon Bleken og Inger Sitter på listen over kunstnere som deltok. Den gang som nå var det kunstnerne selv (Trøndelag Bildende Kunstnere) som sto som arrangør, og Trøndelag Senter for Samtidskunst (dengang Trøndelag Kunstnersenter) som administrerte utstillingen. I de første årene hadde Trøndelagsutstillingen tilholdssted i Trondhjems Kunstforenings lokaler. Senere ble utstillingen flyttet til Trøndelag Senter for Samtidskunsts lokaler på Kalvskinnet (gamle EC Dahls stiftelse) helt til senteret flyttet til Fjordgata 11, hvor det idag har tilholdssted. Formålet med landsdelsutstillingen har vært at den skal ’vandre’. Det vil si at den skal vises flere steder rundt i regionen. På grunn av mangel på egnede visningslokaler i distriktet, har dette blitt løst ved å montere et utvalg av kunstverkene på løse vegger (220x140 cm), og transportert disse ferdigmontert, fra sted til sted, med kortere visningsperioder. I 2007 ble det mye debatt rundt utstillingen, da juryen med hensikt valgte å anta bare 16 arbeider, som de monterte noe utradisjonelt i Trøndelag Senter for Samtidskunsts gallerirom. Dette ble gjort for å provosere og skape debatt bl.a rundt størrelsen på utstillingens visningssteder. En endring var ønsket, og i 2008 ble det investert oppspart egenkapital for å gi den tradisjonsrike utstillingen et løft. 2008-utstillingen hadde hovedsted i ubåtbunkeren DORA1, mens TSSK ble brukt som utstillingsvindu for et performativt prosjekt. I 2008 ble det også vedtatt å endre statuttene til Trøndelagsutstillingen, antall medlemmer i juryen gikk bl.a fra fem til tre, og visningsperioden ble flyttet fra vår til høst. Det er også vedtatt at de løse veggene som tidligere har blitt brukt til å stille ut kunsten i distriktet, ikke lenger skal benyttes. Man skal heller jobbe for å finne gode nok visningslokaler, som gir arbeidene det rom de fortjener. I 2009 var det første gang utstillingen ble vist om høsten, i lokaler på DORA1, og TSSK. Til åpningen i 2009 ble Trøndelagsutstillingens egen webside lansert, samt ny logo. Etter endt utstilling i Trondheim, reiste den til Steinkjer og Regimentsboligen/ Steinkjer kunstforening. Ferdinand I av Det tysk-romerske rike. Ferdinand I (10. mars 1503 – 27. juli 1564) var en tysk-romersk keiser av huset habsburg, som også regjerte over Østerrike, Böhmen og Ungarn. Ferdinand ble født i Madrid som sønn av Filip I av Castilla og Johanna av Castilla. Ferdinand var yngre bror av keiser Karl V, som i 1521 overdro ham de østerrikske arvelandene, som svarer noenlunde til dagens Østerrike og Slovenia). Den 25. mai 1521 giftet han seg med Anne av Böhmen, (1503–1547), datter af Ladislaus II av Böhmen og Ungarn og Anne de Foix. Han styrte keiserriket i sin brors fravær, og ble i 1531 utnevnt til "konge av romerne", noe som gjorde gjorde ham til arving til keiserriket. Etter at Ferdinands svoger Ludvig II, konge av Böhmen og Ungarn den 29. august 1526 falt i slaget ved Mohács mot osmanerne under sultan Suleiman den Store, ble Ferdinand den 24. oktober kåret til konge av Böhmen. Hans krav på kongeriket Ungarn ble utfordret av Johan Zápolya, fyrste av Transylvania. Begge parter ble støttet av en del av den ungarske adelen. I tillegg fikk Zápolya støtte av Suleiman, mens Ferdinand ble støttet av sin bror keiseren. I 1529 lykket Ferdinands tropper i å gjøre slutt på den første osmanske beleiringen av Wien og drive Suleimans tropper tilbake, Ferdinand selv hadde da allerede flyktet til Böhmen. I 1533 underskrev Ferdinand en fredstraktat med det Det osmanske rike som delte Ungarn i en vestlig del under Ferdinand og en østlig del under Johan Zápolya. Etter Karl Vs abdikation overtok Ferdinand som tysk-romersk keiser fra 1556 til sin død. Ferdinand døde i Wien og er begravet i St. Vitus Katedralen i Praha. Kielerfjorden. Kielerfjorden eller Kiel Fjord (tysk: Kieler Förde) er en ca. 17 km lang fjord i Slesvig-Holsten ved storbyen Kiel. Christianspris. Christianspris eller Frederiksort var en dansk festning nord for byen Kiel. I 1632 begynte Christian IV å bygge opp festningen på et rettvinklet nes på vestsiden av Kielerfjorden på den slesvigske halvøya Jernved. Formålet var å sikre landet mot tyske tropper under tredveårskrigen. Under Hannibalfeiden i 1643 rykket imidlertid svenske tropper inn på festningen og ble der inntil freden i Brømsebro i 1645. Deretter bemannet Danmark festningen igjen. Etter Christian IVs død ble festningen revet på Frederik IIIs ordre. Men i 1663 begynte man å bygge den opp igjen. Festningen ble konstruert som en uregelmessig femkant med fem bastioner på hver side og en dobbelt vanngrav hele veien rundt. I gravene befant det seg flere trekantede raveliner som delvis var forbundet med hovedfestningen. På strandsiden utenfor vollene ble det oppført flere skanser og sjøbatterier. Gjenoppbyggingen ble ledet av den danske militæringeniøren Henrik Ruse. Den nybygde festningen skiftet navn under Frederik V til Frederiksort. Festningen var på sitt største i 1790. På 1800-tallet ble festningen besatt to ganger. Vinteren 1813–1814 rykket svenske tropper inn i kastellet og under Treårskrigen 1848 ble festningen endelig besatt av den tysksinnede opprørshæren. Etter 1864 ble det bygget en stor marinestasjon på stedet og mange av de danske bygningene ble revet. Av selve festningen finnes det nå bare enkelte bygninger, blant annet østgraven og litt av sydgraven. Frederiksort (tysk "Friedrichsort") ble til en liten forstad til Kiel. I 1966 ble de resterende delene av festningsområdet fredet. Arealet er i privat eie og ikke tilgjengelig for offentligheten. Istana. Istana er den offisielle boligen og kontoret til presidenten i Singapore. Istana betyr "palass" på malayisk. Det er her presidenten er vertskap for sine statsgjester. Singapores statsminister har også kontorer på Istana. Det ligger i en stor åpen park i det ellers urbaniserte Orchard Road-området. Den 106 mål (0.4 km²) eiendommen var en gang en del av den omfattende muskatplantasjen på Mount Sophia. I 1867 (under kolonitiden) kjøpte den britiske regjeringen tomten og bygget en herregård som skulle bli det offisielle hjemmet til den britiske guvernøren. Dette varte fram til 1959 da Singapore ble gitt selvstyre, og guvernøren ble erstattet av "Yang di-Pertuan Negara", som igjen ble erstattet av presidenten. Kolonitiden, under britisk styre. Istana ble bygget i 1867-1869 på oppdrag fra Sir Harry Saint George Ord, Singapore første koloni-guvernør. Den var tidligere kjent som Government House. Sir Harrys ønske om en statlig guvernørresidens kom med misnøyen ved å leie bolig på Grange Hill og Leonie Hill som guvernørene måtte ta til takke med. En tidligere guvernørens residens på Bukit Larangan (nå Fort Canning), en spinkel tømmer struktur, var blitt revet ned for å gjøre plass til det nye fortet og ble aldri erstattet. Ords synspunkter ble møtt med mye motstand blant sine kolleger. Å bygge en residens som et palass og med tilsvarende kostnader ble ansett som for ekstravagante. Ord sto imidlertid på sitt, og til slutt kjøpte de 106 mål (0.4 km²) med land fra CR Prinsep's muskat eiendom i 1867. Byggingen startet senere på året etter at designet var fullført i mars 1867. Motstanden of Ords opprinnelige planer syntes å ha fordampet etter at Government House ble ferdigstilt i 1869, som ble bekreftet i en rapport i "The Straits Times" den 24. april samme år, Den ble ferdig akkurat i tide før et besøk av hertugen av Edinburgh. Andre verdenskrig. Under den japanske invasjonen i 1942, ødela bomber den lille seremonielle kanonene på trappen til Government House, og forlot bygningen i en tilstand av ruin. Guvernøren Sir Shenton Thomas og Lady Daisy Thomas holdt seg lojalt i Government House med sine tjenere helt til siste øyeblikk. Da de endelig evakuert, tok de med seg Union Jack (det britiske flagget) som hadde vaiet foran Government House og gjemte det omhyggelig under den japanske okkupasjonen. Bygningen ble senere okkupert av feltmarskalk grev Terauchi, sjef for den japanske hæren Sør, og generalmajor Kawamura, sjefen for Singapore Defense Forces. Etterkrigstiden. Da Singapore oppnådd selvstyre i 1959, ble bygningen overlevert til regjeringen. Den ble da omdøpt til Istana. Yusof Ishak ble utnevnt til den første lokale statsoverhode (eller Yang di-Pertuan Negara på malay), og tok kontor på Istana. Bygningen ble omfattende renovert mellom 1996 og 1998 for å legge til mer plass og moderne bekvemmeligheter. Bygningen har i dag seks forskjellige rom brukt til seremonier og underholdning. Kontorene til presidenten og hans stab er også plassert i bygningen. Nåtid. Siden den første guvernøren flyttet inn i 1869, har Istana vært offisiell bolig i 21 guvernør perioder (1869–1958), to "Yang di-Pertuan Negara" perioder (1959–1965) og seks perioder med Presidential (siden 1965), for ikke å nevne det japanske okkupasjonen av boligen mellom 1942 og 1945. I dag er Istana er den offisielle residensen til president i Singapore. Imidlertid har ingen presidenter bodd der siden 1959, ei heller noen statsråder. Villaene, som er ment å brukes for utenlandske statsoverhoder brukes også sjeldent. Den Istana bygningen og parken rundt er åpne for publikum fem ganger i året; På feiringen av det nye måneåret, Deepavali, Hari Raya Puasa, arbeidernes dag og nasjonaldag. På første søndag i måneden, er det en vaktskifte parade, som er en populær offentlig begivenhet. Arkitektur. Istana er lik mange andre bygninger i neo-palladiansk stil fra det 18. århundre. Den er tegnet av britiske militære ingeniører i India. Den har en tropisk layout, som en malayisk hus, omgitt av søyler, dype verandaer, jalousie vinduer og panelte dører, for å fremme kryssventilering. Den sentrale 3-etasjes 28-meter høye midthuset dominerer bygningen. Chuncheon. Chuncheon ("Chuncheon-si") er en by i provinsen Gangwon i Sør-Korea. Wonju. Wonju ("Wonju-si") er en by i provinsen Gangwon i Sør-Korea. Taebaek (Gangwon). Taebaek ("Taebaek-si") er en by i provinsen Gangwon i Sør-Korea. Sokcho. Sokcho ("Sokcho-si") er en by i provinsen Gangwon i Sør-Korea. Samcheok. Samcheok ("Samcheok-si") er en by i provinsen Gangwon i Sør-Korea. Gangneung. Gangneung ("Gangneung-si") er en by i provinsen Gangwon i Sør-Korea. Donghae. Donghae ("Donghae-si") er en by i provinsen Gangwon i Sør-Korea. David Duke. a>, et nasjonalistisk, høyreekstremistisk parti i Tyskland. David Ernest Duke (født 1. juli 1950) er en amerikansk hvit nasjonalist, tidligere leder av Ku Klux Klan, tidligere representant i staten Louisiana for en begrenset periode, og stilte som kandidat for demokratene i 1988 og som kandidat for republikanerne i 1992. Duke har også – uten hell – stilt til valg for senatet i Louisiana, for USAs senat, for Representantenes hus, og som guvernør for Louisiana. Duke beskriver seg selv som såkalt «raserealist», og hevder at «alle mennesker har en grunnleggende menneskelig rett til å bevare sin egen arv». Han har talt til fordel for frivillig raseskille og hvit separatisme. Liv og karriere. Duke ble født i Tulsa i Oklahoma. Som sønn av ingeniør for oljeselskapet Shell flyttet han ofte rundt i verden, og bodde en stund i Nederland før familien bosatte seg i Louisiana. På slutten av 1960-tallet møtte han William Pierce, leder av National Alliance, en høyreekstrem og seperatistisk organisasjon, og som fikk en livslang innflytelse på ham. Duke ble medlem av Ku Klux Klan i 1967. Han ble student ved Louisiana State University og dannet en studentgruppe for hvite rasister kalt White Youth Alliance som var knyttet til National Socialist White People's Party, et nynazistisk parti i USA. Det samme året opptrådte Duke i en politisk demonstrasjon i naziuniform. Han holdt selskap på årsdagen for Adolf Hitlers fødselsdag, og ble beryktet på studentområdet for å gå i naziuniform. I White Youth Alliance møtte han Chloê Hardin og som han giftet seg med i 1974, det samme året han tok eksamen ved universitet. Hardin fødte to døtre, Erika og Kristin, men i 1984 ble de skilt, og hun giftet seg senere med Don Black, en kompis av Duke og et medlem av Ku Klux Klan. Han har skrevet flere bøker, blant annet sin politiske selvbiografi "My Awakening: A Path to Racial Understanding" («Min oppvåkning: En veg til raseforståelse») i 1988. Anti-Defamation League, en amerikansk jødisk lobbyorganisasjon, har i en bokanmeldelse referert til boken som inneholdende rasisme, antisemittisme, sexisme og homofobiske synspunkter. For å skaffe seg penger skrev han også en såkalt hjelp-deg-selv-bok for kvinner. Boken ble skrevet under pseudonymet Dorothy Vanderbilt og James Konrad, og hadde tittelen "Finders-Keepers - Finding and Keeping the Man You Want". Den inneholdt råd om sex, slanking, mote, kosmetikk, og parforhold. Den ble utgitt av Arlington Place Books i 1976. Professor Lawrence N. Powell, som leste en sjelden kopi av boken som ble gitt til ham av Patsy Sims, skrev at den også innehold råd om vaginale øvelser, fellatio og analsex. Boken er ikke lenger i trykk og vanskelig å finne. I henhold til Tyler Bridges, skaffet avisen "The Times-Picayune" en kopi og sporet den tilbake til Duke som hadde skrevet boken ved å sette sammen informasjon fra dameblader og selv-hjelp-blader. Yusof bin Ishak. Yusof bin Ishak (født 12. august 1910 i Perak, død 23. november 1970) var en fremstående politiker fra Singapore. Han ble Singapores første president. Han startet skolegangen ved Victoria Bridge School (som i dag heter Victoria School), og gikk deretter på på Raffles Institution. Før han ble statssjef i Singapore hadde Yusof opparbeidet seg et navn både som journalist og som grunnlegger av den malaysiske avisen "Utusan Melayu". Hans første periode som statssjef var fra 1959 til 1965, da han bar tittelen Yang di-Pertuan Negara (statsoverhode). Følgelig satt han ved makten også i de få årene da Singapore var en del av Føderasjonen Malaysia, altså fra (1963 til 1965). Etter at Singapore ble løsrevet fra Malaysia i 1965, var han den første presidenten i republikken Singapore. Han satt som president frem til sin død i 1970. Yusof var gift med Noor Aishah. Han er gravlagt på Kranji State Cemetery. Kevin B. MacDonald. Kevin B. MacDonald (født 24. januar 1944) er en professor i psykologi ved California State University, Long Beach, best kjent for sin bruk av evolusjonær psykologi for å beskrive jødedommen som en evolusjonær gruppestrategi. MacDonalds mest kontroversielle teori er at jøder vedlikeholder sin mektige posisjon i amerikansk politikk og finans ved å undertrykke den europeiske, kristne majoriteten. Ifølge MacDonald er dette et resultat av jødenes etnosentriske kultur og deres patologiske frykt for å bli forfulgt. Prof. Kavin MacDonald har utgitt syv bøker, de best kjente er "lone A People That Shall Dwell Alone" (1994) og "The Culture of Critique" (1998). Teorien bak disse bøkene er at jødedommen er en evolusjonær gruppestrategi brukt av jødene for å utkonkurrerer andre folkegrupper i kampen for resurser. MacDonald bruker begrepet «Jewish ethnocentrism» når han hevder at jødedommen fostrer en rekke genetiske trekk hos jøder, som blant annet meget høy verbal intelligens og en sterk dragning mot kollektivistisk adferd. Pek (elv). Pek (serbisk Пек) er en elv øst i Serbia. Elven er 129 km lang og er en sideelv til Donau fra høyre. Elven renner gjennom regionene Homolje, Zvižd og Braničevo og munner ut i Donau øst for byen Veliko Gradište. Pek springer ut fra to kilder, Veliki Pek og Mali Pek (Велики Пек og Мали Пек, som betyr Store og Lille Pek). Mali Pek kommer ned langs nordsiden av fjellet Liškovac og renner sørvestover gjennom byen Majdanpek, et av de store gruvesentrene i Serbia. Den andre elven, Veliki Pek eller Lipa, springer ut fra vestsiden av fjellet Veliki Krš. Pek har et nedslagsfelt på 1230 km². Elven er svingete og har en middelvannføring på 8,5 m³/s. I perioder når vannføringen i Donau er stor, kan vann fra Donau renne oppover den nedre delen av Pek og snu vannstrømmen. Carla Hohepa. Carla Hohepa (født 27. juli 1985) er en new zealandsk rugbyspiller som spiller for New Zealands kvinnelandslag. Hohepa kommer fra Otago og spiller vanligvis som ving. Hun var toppscorer både i VM for sjuerlag 2009, med ni tries, men var likevel på det tapende laget i finalen. I VM for femtenmannslag året etter ble hun også toppscorer, denne gangen med sju tries, og var på det vinnende laget. Hun krysset linja to ganger i semifinalen mot Frankrike og scoret New Zealands eneste try i finalen mot England som New Zealand vant 13–10. Skiringsalsgata (Larvik). Skiringsalsgata er en gate i Larvik. Den starter i Dronningens gate, går syd for Furumoa/Undersbo kirkegård og ender på Vestre Halsen. Til 1948 utgjorde gaten en del av grensen mellom Larvik og Hedrum kommune. New Zealands kvinnelandslag i rugby union. New Zealands kvinnelandslag i rugby union, også kalt "the Black Ferns" (norsk: "de svarte bregnene") representerer New Zealand i internasjonale rugby union-kamper for kvinner. New Zealand har vunnet VM fire ganger på rad, 1998, 2002, 2006 og 2010, og var ubeseiret i landskamper i sju år mellom 2002 og 2009. New Zealand har vunnet 54 av sine 57 landskamper pr. 6. september 2010. Hekteren Farah Palmer var lagets kaptein i ni år mellom 1997 og 2006; flanker Melissa Ruscoe var kaptein i VM 2010. New Zealand slo England 13–10 i finalen i VM 2010; de fikk da revansje for et tap under deres turné i England året før. Vingen Carla Hohepa (sju tries) og fly-half Kelly Brazier (fire tries, elleve conversions, to straffespark) var lagets to toppscorere i VM. Tromsø skiskytterlag. rightTromsø skiskytterlag (TSSL) ble etablert i 1984. Skiskytterlaget er organisert i Troms skiskytterkrets. TSSL innehar et sentralt beliggende anlegg med 25 skiver]. Konkurranseløyper og treningsløyper driftes av Tromsø kommune. TSSL er nå et av Nord-Norges største skiskytterlag og har over 50 aktive utøvere, hvor mange også trener langrenn i kommunens skiklubber – spesielt Tromsø skiklubb langrenn og Kvaløysletta skilag. Klubben har opp gjennom tiden arrangert flere store skiskytterrenn – fra norgesmesterskap, barentskamp, nord-norsk mesterskap, kretsmesterskap og til kretsrenn. Tromsø er vertsby for mange skiskyttere på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå – deriblant utøvere som trener i regi av Team Statkraft og NTG. Tromsø skiskytterlag prøver å gi alle utøverne optimale forhold for trening og konkurranser samtidig som den sosiale dimensjonen opprettholdes. Det er TSSL sin filosofi at "bredde gir topp". TSSL har en enorm pågang av nye rekrutter, og det er TSSL særlig godt fornøyd med. Treningsgruppene består av utøvere med ulik alder hvorav minigruppen (9-12 år) normalt er størst.TSSL har dessuten treningsgrupper for 13-14 og 15-16 åringer (kalles rekrutter). Når utøverne når junioralder (17-21 år) kan de enten velge Team Statkraft Tromsø eller NTG som treningsarena. TSSL har imidlertid treningstilbud også til juniorer. Skiskytterlaget er i den heldige situasjon at de har hele seks trenere med trener 3 utdannelse – nest høyeste regulære trenerutdannelsen i Norges skiskytterforbund. Alle treningsgruppene har velutdannede trenere. Treningsgrupper i Tromsø Skiskytterlag. Minigruppen (nybegynnere): Gruppen består av skiskyttere til og med 11 år. Det er anbefalt at nedre aldergrense for oppstart i minigruppe er 9 år. De mest erfarne utøverne i minigruppen skyter i liggende stilling med støtte på liten blink som er 4.5 cm i diameter hvor skytedistansen er 50 m. De aller ferskerste utøverne skyter derimot på stor blink (såkalt ståblink) med 11.5 cm i diameter. I konkurranser kan miniene gå normaldistanse hvor ett bom resulterer i et halvt minutt tillegg i løpstid. De kan også ha sprintkonkurranser hvor hvert bomskudd medfører at de må gå en strafferunde på 100 m. Normal løypelengde for miniene er to til tre km. Minier kan normalt delta på renn på kretsnivå. Minigruppen i TSSL består normalt av 15 til 25 aktive og motiverte skiskyttere. 13-14 års gruppen: Den består av utøvere som er h.h.v 12 og 13 år gamle – som i konkurransesesongen deltar i 13- og 14 års klassen. De skyter liggende på liten blink med reimstøtte. Løypelengdene i konkurranser er vanligvis tre til fire km. Strafferunden er som for minier. For TSSL sine utøvere er Nord-Norsk mesterskap den største og viktigste konkurransen gjennom sesongen. TSSL har mellom 14 og 16 utøvere i denne treningsgruppa. 14-15 års gruppen: Denne gruppen består av de eldste utøverne blant rekruttene (13-16 år). Disse skyter også liggende på liten blink, men løypelengdene i konkurransesammenheng er lengre enn for 13-14 åringene. Normal løypelengde er fra fire til seks km avhengig om det er sprint eller normaldistanse. Strafferunden er som for 13-14 åringene. Når utøverne skal konkurrere i 15-16 års klassen kan de delta i store nasjonale konkurranser – som f. eks hovedlandsrennet som samler flere hundre utøvere fra klubber i hele Norge. TSSL har normalt omlag 10 utøvere i denne treningsgruppa. Junior og senior: Se NTG Tromsø og Team Statkraft Tromsø. Disse skyter liggende og stående og løypelengdene er avhengig av konkurranseklasse og hvorvidt det dreier seg om sprint, fellesstart, stafett eller normaldistanse. Ryes gate (Larvik). Ryes gate er ei gate i Larvik. Den strekker seg fra Strandgata til jernbanelinjen. Teateråret 1851. Teateråret 1851 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1851. Tore-Jarl Christensen. Tore-Jarl Christensen (født 1934) er en norsk jurist som var statssekretær i flere perioder. Han tok juridisk embetseksamen i 1959 og var deretter dommerfullmektig og advokatfullmektig. Han drev også egen advokatpraksis. Fra 1973 var han engasjert i LO. 6. august 1975 ble han utnevnt til statssekretær i Trygve Brattelis andre regjering i Miljøverndepartementet, 12. august 1975 tiltrådte han og var tilknyttet Miljøverndepartementet også i Odvar Nordlis regjering fram til 7. oktober 1979. I 1986 ble han igjen hentet til departementet, han ble 5. september statssekretær i Gro Harlem Brundtlands andre regjering i Justis- og politidepartementet. Dette vervet hadde han til 15. oktober 1989, da Gro Harlem Brundtlands andre regjering gikk av. Siden kom han tilbake i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering 16. november 1990 og var der til 3. september 1992. Han ledet «Utvalget til utredning av streikerett for politiet og lensmannsetaten» som la fra sin innstilling som NOU 1994:1 den 7. januar 1994. Siden ble han dommer i Agder lagmannsrett. Frokostmøter. Frokostmøter er debattmøter som arrangeres tidlig om morgenen, og hvor det serveres frokost, som regel i en avslappet og uformell atmosfære. I Norge oppstod fenomenet etter årtusenskiftet. Blant regelmessige arrangementer som har fått mye medieomtale er UiOs debattmøter med Bernt Hagtvet, «Frokost med Bernt», og den liberale tankesmien Civitas frokostmøter. Christopher Atkins. Christopher Atkins (født Christopher Atkins Bomann 21. februar 1961) er en amerikansk skuespiller, som ble kjent for sin debutrolle i 1980-filmen "Den Blå Lagune". Tidlige liv. Atkins ble født i Rye i New York, til Donald Bomann og Bitsy Nebauer. På high school var han badevakt og instruktør i seiling, hvor han ble oppdaget og som resluterte i rollen i "Den Blå Lagune". Karriere. Atkins hadde ingen tidligere interesse eller erfaring innen skuespilleryrket, men en agent han kjente overtalte ham til å gå på auditionen til "Den Blå Lagune", en rolle han vant foran over 4 000 andre skuespiller. I filmen spiller han og hans medskuespiller Brooke Shields to tenåringer som har levd alene sammen siden de standet som barn i et tropisk paradis hvor de blir forelsket. I filen hadde både Atkins og Shields lite klær på seg og Atkins var naken i flere scener, inkludert en kort scene rett forfra. Filen var en stor kinosukesess og den spilte inn over USD 58 millioner med en produksjonskostad på kun USD 4,5 million. Norsk geografisk tidsskrift. Norsk geografisk tidsskrift (etablert 1926) utgis av Norsk Geografisk Selskap med fire nummer i året. Det ble startet som en etterfølger til Norsk Geografisk Aarbog som ble utgitt av samme instans 1889 til 1921. Innholdet er balansert mellom samfunnsgeografi og naturgeografi. Artiklene skrives på engelsk. Den utgis på det engelske forlaget Routledge. I 2010 er man i 64. årgang. Første nummer. I første utgitte nummer fra årgang 1926 er innholdet Tjøllingveien (Larvik). Tjøllingveien er en vei i Larvik. Dronningens gate går over i Tjøllingveien ved Furumoa og strekker seg helt til kommunegrensen mot Sandefjord. Fylkesvei 303 går over Tjøllingveien. Sellapan Ramanathan Nathan. Sellapan Ramanathan Nathan (født 3. juli 1924) var den sjette presidenten i Republikken Singapore. Han blir ofte referert til som S. R. Nathan. Han ble for første gang tatt i ed som president den 1. september 1999. Både i 1999 og i 2005 ble han utropt til president etter et ubestridt valg der han var den eneste kandidaten. Han ble 1. september 2011 erstattet av Tony Tan Keng Yam. Nathan er av tamilsk avstamning. Mye av hans barndom ble tilbrakt sammen med hans tre eldre søstre og deres foreldre, V. Sellapan og Apiram, i hjembyen Muar i Johor i Malaysia, i et hus med utsikt over havet. Hans far jobbet som advokat for et firma som betjente flere plantasjer som utvant gummi. Den store depresjonen og nedgangen i salget av gummi på 1930-tallet gjorde at mye av familiens formue forsvant og økonomien brøt sammen. Under den japanske okkupasjonen av Singapore fra 1942, jobbet Nathan som oversetter for det japanske sivile politivesenet. Han ble uteksaminert fra universitetet i 1954 med diplom innen samfunnsfag. Nathan begynte å arbeide som medisinsk sosialarbeider i 1955. Han ble utnevnt velferdsansvarlig for sjømenn i Singapore året etter. I februar 1966 ble han overført til Utenriksdepartementet. Han fungerte som assistent og steg til å være assisterende utenriksminister før han ble utnevnt til fast sekretær i departementet for indre anliggender i januar 1971. I august samme året flyttet Nathan til Forsvarsdepartementet der han var direktør for sikkerhet. I februar 1979 kom han tilbake til Utenriksdepartementet og ble dets første faste sekretær frem til februar 1982. I april 1988 ble Nathan utnevnt Singapores høykommissær og ble sendt til Malaysia, og i juli 1990, ble han ambassadør til USA hvor han tjenestegjorde fram til juni 1996 Han ble som den eneste kvalifiserte kandidat og dermed uten motstand, utnevnt til president i Republikken Singapore den 18. august 1999. Den 12. juli 2005, kunngjorde Nathan at han søkte til gjenvalg som president. Han leverte en kvalifisert søknad til komiteen som avgjorde kandidater til presidentvalget. I august 2005 kunngjorde komiteen at de andre tre søkerne som også ville bli presidenter hadde blitt avvist som ikke kvalifiserte søkere. Nathan kom tilbake uten motstand på nominasjonsdagen den 17. august 2005. Han ble tatt i ed for sin andre periode i presidentembetet 1. september 2005. Nathan er gift med Urmila Nandey, som er bengalsk av indisk avstamning, og de har en datter, en sønn og tre barnebarn sammen. Láchar. Láchar er en by i det sørlige Spania, i provinsen Granada. Byen har 3093 innbyggere (2009). Eksterne lenker. Lachar Lee Hsien Loong. Lee Hsien Loong (født 10. februar 1952 i Singapore) er den tredje og nåværende statsministeren i republikken Singapore. Lee Hsien Loong er gift med Ho Ching, som var tidligere administrerende direktør og hadde stillingen Chief Executive Officer (CEO) i det statseide Temasek Holdings. Han er også eldste sønn av tidligere statsminister Lee Kuan Yew. Lee ble med i Forsvaret (SAF) i 1971 og steg raskt i gradene og ble den yngste brigadegeneral i Singapores historie. I 1978 studerte han ved U.S. Army Command and General Staff College ved Fort Leavenworth. Han trakk seg tilbake fra de militære styrkene. Lee studerte ved Nanyang Primary School, fikk sin videregående utdannelse ved Catholic High School og senere studerte han ved National Junior College, der han lærte å spille klarinett under ledelse av den kjente førsteamanuensis II Ho Hwee Long. Senere studerte han matematikk ved Trinity College ved University of Cambridge, hvor han ble uteksaminert i 1974 med First Class Honours i matematikk og diplom og utmerkelser innen Computer Science. Senere fikk han en Master of Public Administration (MPA) fra Harvard Universitys Kennedy School of Government i 1980. I 1984 valgte han å gå inn i politikken og han ble valgt inn som medlem av parlamentet dette året. Lees første kone, den malaysiskfødte legen Wong Ming Yang, døde den 28. oktober 1982 av et hjerteinfarkt. Hun døde bare tre uker etter fødselen til Lees førstefødte sønn Lee Yi Peng, en mildt autistisk albino. I 1985 giftet Lee seg med Ho Ching, en raskt stigende statstjenestekvinne. De har en datter og tre sønner sammen. I 1992 ble Lee diagnostisert med et tilfelle av lymfom. Han gjennomgikk en tre måneders periode med cellegift og har siden kommet til hektene igjen. Lee kom inn i politikken i en alder av 32 år i 1984. Han ble utnevnt til statsminister i Nærings- og handelsdepartementet og Forsvarsdepartementet i desember 1984. Drammen skyttersamlag. Drammen skyttersamlag ble stiftet i 1907. Skyttersamlaget er organisert i Det frivillige skyttervesen. I dag består det av 6 skytterlag: Asker, Lier, Sande, Sørkedalen, Røyken og Hurum og Riflen/Skoger. Skyttersamlaget er under Viken 1 kretsen Skytterlaget er også med i pokalskytingen 6 kant skyting Samlagsmesterskap. Hvert år blir det holdt samlagsmesterskap i både innendørsskyting, baneskyting og Feltskyting, samt Felthurtigskyting og Stangskyting. Dette er en kokuranse for skytterlagene i samlaget, det skytes både individuell skyting og lagskytinger. Liste over øyer i Singapore. Dette er en liste over øyer tilknyttet Singapore. Massiv landvinningsarbeid i løpet av de siste århundrene har fjernet mange av Singapores naturlige øyer og holmer og har skapt noen nye. I dag har Singapore over 60 øyer, som er nevnt nedenfor Naturlige øyer. Den gamle fergeterminalen på øya Sentosa Tidligere øyer. Singapore Blå-grønne veien. Den Blå-grønne veien er et annet navn på veistrekningen mellom Halden i Østfold og Hällevadsholm i Munkedal, Sverige. Veien er en del av Fylkesvei 22 i Norge og Länsväg 165 i Sverige, og er ment som en alternativ turistvei til E6, mellom Göteborg og Oslo. Fra Halden går veien sørover langs Iddefjorden til Enningdalen, passerer Elgåfossen og krysser riksgrensen ved Holtet. På svensk side følger veien Bullaresjøene, og passerer Bullaren på vei til Hällevadsholm. "Blå-grønne veien" har navnet sitt etter naturen langs veien; fjorden og de blå sjøene, kombinert med grønne skogene. På veien er det flere campingplasser og severdigheter. Mest kjent er Elgåfossen – et 46 meter høyt fossefall midt på riksgrensen mellom Norge og Sverige. Jan Rubens. Jan Rubens født 1530, død 1587 i Keulen, var far til maleren Peter Paul Rubens, og kjent for å ha hatt et utenomekteskapelig forhold til Anna av Sachsen, Vilhelm I av Oraniens andre kone. Biografi. Han var utdannet i Italia, og fungerte som protestantisk jurist og jurymedlem i Amsterdam. Han stammet fra en velhavende familie, og 29. november 1561 giftet han seg med Maria Pypelinckx, hvormed han fikk 6 barn. Han var kalvinist og måtte derfor flykte pga. religiøse uroligheter. I 1568 reiste familien og slo seg ned i nærheten av Köln. Han ble advokat og rådgiver for Anna av Sachsen, og innledte etter sigende et forhold til henne. Anna fødte et barn, Christine av Diez, og pga. ryktene om ekteskapsbrudd, ble Rubens dødsdømt og satt i fangenskap i slottet Liebenscheid, av Annas mann Vilhelm. Takket være kone Rubens kone Marias intervensjon ble han ikke henrettet. I stedet måtte han gå i eksil i Siegen. Etter at eksilet var omme, reiste Rubens tilbake til Köln, hvor han døde i 1587. Yeongwol. Yeongwol ("Yeongwol-gun") er et fylke i provinsen Gangwon i Sør-Korea. Yangyang. Yangyang ("Yangyang-gun") er et fylke i provinsen Gangwon i Sør-Korea. Yanggu (Gangwon). Yanggu ("Yanggu-gun") er et fylke i provinsen Gangwon i Sør-Korea. Inje. Inje ("Inje-gun") er et fylke i provinsen Gangwon i Sør-Korea. Hwacheon. Hwacheon ("Hwacheon-gun") er et fylke i provinsen Gangwon i Sør-Korea. Hongcheon. Hongcheon ("Hongcheon-gun") er et fylke i provinsen Gangwon i Sør-Korea. Hoengseong. Hoengseong ("Hoengseong-gun") er et fylke i provinsen Gangwon i Sør-Korea. Goseong (Gangwon). Goseong ("Goseong-gun") er et fylke i provinsen Gangwon i Sør-Korea. Cheorwon. Cheorwon ("Cheorwon-gun") er et fylke i provinsen Gangwon i Sør-Korea. Jeongseon. Jeongseon ("Jeongseon-gun") er et fylke i provinsen Gangwon i Sør-Korea. Blå vegen. Blå vegen er en internasjonal turistvei mellom Nesna i Norge og Petrozavodsk i Russland. Fra Nesna ved Atlanterhavskysten i Norge, går veien til Umeå i Sverige og med ferje videre over Kvarken til Vasa i Finland, og ender til slutt i Petrozavodsk. Mellom Mo i Rana og Laihela er veien en del av Europavei 12. Veien følger en flere tusen år gammel veistrekning fra Atlanterhavet i vest til Onegasjøen i øst. Goh Chok Tong. Goh Chok Tong (Født 20. mai 1941 i Singapore) er senior minister for Singapore og leder av sentralbanken i Singapore. Tong ble også utnevnt til den andre statsministeren i Republikken Singapore og satt i dette embetet mellom 28. november 1990 og frem til den 12. august 2004, da han etterfulgte til Lee Kuan Yew, som var den tidligere statsministeren i Republikken Singapore. I 1976 ble Goh valgt som medlem av parlamentet i en alder av 35 år. I 1981 ble han forfremmet til minister for handel og industri. Han satt senere som minister for helse-og forsvarsminister. I 1985 ble Goh første visestatsminister og begynte å påta seg ansvaret for regjeringen i en overgang av det administrerte lederskapet. 28. november 1990, ble Goh innsatt som statsminister i Singapore da han tok over for Lee Kuan Yew. Lee. Ved valget i 1991 vant Tong og partiet hans cirka 61% av stemmene. I 1992 ga den tidligere statsministeren Lee Kuan Yew stillingen som generalsekretær i People's Action Party over til Goh Tong. Som generalsekretær, førte Goh partiet sitt til seiere gjennom de neste tre parlamentsvalgene i 1991, 1997 og 2001, der partiet fikk henholdsvis 61%, 65% og 75% av stemmene. Etter valget i 2001, indikerte Goh at han ville gå av som statsminister etter å ha ledet landet ut av den økonomiske nedgangen. Under et intervju med Time Magazine i juli 2003, overrasket Goh sin nasjon med å annonsere at hans regjering nå åpent ansatte homofile personer, også i sensitive stillinger. Dette til tross for homoseksuelle handlinger fremdeles er strengt forbudt i henhold til § 377A i straffeloven. Denne kunngjøringen var et sterkt tilbakeslag for de mest konservative på øya. 12. august 2004, gikk Goh av som statsminister og begynte på sin tjeneste som Senior minister i regjeringen til Lee Hsien Loong. Den 20. august 2004, overtok Goh stillingen som leder av Monetary Authority of Singapore. Etter en rekke trusler angående islamistisk terrorisme i Singapore, møtte Goh flere lokale islamske religiøse ledere i 2004, og gjorde et besøk til Iran, hvor han møtte den daværende iranske presidenten, Mohammad Khatami, og han besøkte samtidig flere lokale moskeer. Goh besøkte også flere andre land i Midtøsten mens han satt som senior statsråd. Dette gjorde han med sikte på å forbedre diplomatiske relasjoner mellom Singapore og andre land og dermed øke mulighetene for singaporske forretningsmenn å gjøre avtaler med forretningsmenn fra andre land, Særlig i De forente arabiske emirater, Qatar og Kuwait. I 2006 ble Goh for en kort stund vurdert for jobben som FNs generalsekretær. Før denne jobben til slutt gikk til Ban Ki-moon. Goh er gift med Tan Choo Leng, og de har ett tvillingpar som er gutt og jente. Deres sønn, Goh Jin Hian, er utdannet lege og jobber ved Mount Elizabeth Hospital, mens deres datter, Goh Jin Theng, bor i London sammen med sin engelske ektemann, Lee Craven. Benjamin Henry Sheares. Benjamin Henry Sheares (født 12. august 1907, død 12. mai 1981) var den andre presidenten i Singapore da han etterfulgte Yusof bin Ishak som satt som den første presidenten for Singapore. Benjamin ble født som barn nummer to av foreldre som fikk til sammen seks barn. Han var fra en eurasisk familie med engelsk avstamning. Hans far Edwin H Sheares, en teknisk veileder for Public Works Department, ble født i England og vokste opp i India. Edwin emigrerte senere til Penang i Singapore og der giftet han seg med den Singapore-fødte Lilian Gomez, fra den kinesiske delen av Singapore og var av spansk avstamning, og de fikk seks barn sammen. Den første av disse døde som spedbarn. Livet var hardt for Sheares-familien med mager lønn som Edwin fikk fra jobben sin. Sheares studerte fra 1918 ved St. Andrew's School i Singapore. I 1922 flyttet han for å studere ved Raffles Institution, som institusjon var dette den eneste skolen som var utstyrt med vitenskapelige laboratorier, noe som gjorde det til ett ideelt sted for å fortsette Sheares sine ambisjoner om utdanne seg til å bli doktor. I 1923 begynte han ved King Edward VII College of Medicine i Singapore for å begynne sitt medisinske trening. Han fortsatte å utmerke seg i sine studier og ble tildelt flere medaljer fra hans utdannelsesinstitusjon. Senere studerte han blant annet obstetrikk og gynekologi og tok flere avsluttende eksamener med tilhørende utmerkelser. Etter endt eksamen og jobber som fødselslege i Kandang Kerbau Hospital og som professor ved Universitetet i Malaya der fortsatte å støtte sin familie, og overtok det fulle ansvaret for familien sin da faren hans døde i 1940. Doktor Sheares ble også utnevnt til den første kansler av National University of Singapore. Benjamin Sheares ble Singapores andre president og tatt i ed den 2. januar 1971. Hans mor var da 91 år gammel, da hun fikk vite at sønnen hennes var blitt utnevnt til president i Republikken Singapore. Bare to uker før hun døde, hadde hun sagt Gud hadde velsignet sønnen hennes slik at han var meget spesielt. Sheares holdt posisjonen som president helt frem til sin død i 1981. Ong Teng Cheong. Ong Teng Cheong (født 22. januar 1936, død 8. februar 2002) var den første direkte valgte presidenten i Republikken Singapore. Han satt som landets femte president, og holdt president-embetet fra 2. september 1993 og frem til 1. september 1999. Ong gikk av som president i en alder av 63 år. The People's Action Party (PAP) stilte Ong opp som kandidat i det singaporske parlamentsvalget i 1972. Hans første politiske utnevnelse kom bare tre år senere da han ble utnevnt til Senior Minister of State for kommunikasjon. På den tiden presset Ong på for utviklingen av prosjektet Mass Rapid Transit System (MRT), som skulle bli det største byggeprosjektet i Singapores historie. Ong bestemte seg for å ikke å kjøre for sin andre periode som president i 1999. Et valg som delvis ble gjort på grunn av helsemessige årsaker. Ongs kone, Ling Siew mai, døde i august 1999 etter en kreftsykdom. Ong døde 8. februar 2002, i en alder av 66 år, på grunn av lymfom i hans eget hjem etter at han var blitt utskrevet fra sykehuset bare noen få dager tidligere. Blant de fem tidligere presidentene i Singapore som har dødd, er Ong den første presidenten som ikke fikk en statsbegravelse. I stedet fikk han en statlig assistert begravelse. Paul Drayton. Paul Drayton (født 8. mai 1939, død 2. mars 2010) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Drayton ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 100 meter stafett, med tiden 39,06 som var ny verdensrekord, foran Polen og Frankrike. Drayton løp første etappe, de andre på laget var Gerald Ashworth, Richard Stebbins og Bob Hayes. På 200 meter kom han på andre plass bak sin landsmann Henry Carr. Gerald Ashworth. Gerald «Jerry» Howard Ashworth (født 1. mai 1942 i Haverhill i Massachusetts) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Ashworth ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 100 meter stafett, med tiden 39,06 som var ny verdensrekord, foran Polen og Frankrike. Ashworth løp andre etappe, de andre på laget var Paul Drayton, Richard Stebbins og Bob Hayes. Gapyeong. Gapyeong ("Gapyeong-gun") er et fylke i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Yangpyeong. Yangpyeong ("Yangpyeong-gun") er et fylke i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Yeoju. Yeoju ("Yeoju-gun") er et fylke i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Yeoncheon. Yeoncheon ("Yeoncheon-gun") er et fylke i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Richard Stebbins. Richard Vaughn Stebbins (født 14. juni 1945), amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Stebbins ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 100 meter stafett, med tiden 39,06 som var ny verdensrekord, foran Polen og Frankrike. Stebbins løp tredje etappe, de andre på laget var Gerald Ashworth, Paul Drayton og Bob Hayes. Ollan Cassell. Ollan Conn Cassell (født 5. oktober 1937 i Nickelsville i Virginia), amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Cassell ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 400 meter stafett, med tiden 3.00,7 som var ny verdensrekord, foran Storbritannia og Trinidad og Tobago. Cassell løp første etappe, de andre på laget var Michael Larrabee, Ulis Williams og Henry Carr. Ulis Williams. Ulis C. Williams (født 24. oktober 1941 i Hollandale i Mississippi), amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Williams ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 400 meter stafett, med tiden 3.00,7 som var ny verdensrekord, foran Storbritannia og Trinidad og Tobago. Williams løp tredje etappe, de andre på laget var Michael Larrabee, Ollan Cassell og Henry Carr. På 400 meter kom Willians på femte plass. Maria Pypelinckx. Maria Pypelinckx (Pypelinx, Pypelincks) født 1538 i Kuringen, død i Antwerpen 19. oktober 1608, var den berømte maleren Peter Paul Rubens mor. Historie. Maria ble 29. november 1561 gift med kalvinisten Jan Rubens. I 1568 flyktet de pga. religionsuroligheter fra Amsterdam og slo seg ned i nærheten avKöln. Hun kom til å bruke store deler av sin energi på å utrede flokene fra mannens påståtte ekteskapsbrudd med Vilhelm I av Oraniens kone Anna av Sachsen, datter av kurfyrste Moritz av Sachsen og dennes kone Agnes av Hessen. Det ble påstått at Jan fikk barnet Christine av Diez med Anna, selv om Christine etter moderens psykiske deroute, ble oppdratt av Annas bestemor, grevinne Juliana av Stolberg, og dermed fortsatte med å være en del av familien. Familiebestyrkelsen kunne tyde på, at datteren egentlig ikke var Jans, men at Vilhelm forsøkte å slippe fra det problematiske ekteskapet med Anna, ved å beskylde henne for utroskap. Maria lyktes omsider med å få mannens dødsdom omstøtt, hvoretter han ble sendt i eksil til Siegen i Westphalen. Etter ti år vendte Jan Rubens tilbake til Köln, hvor han døde i 1587. To år etter mannens død flyttet Maria med barna tilbake til Antwerpen, og vendte samtidig tilbake til katolisismen igjen. I 1608, da Maria i lå for døden, vendte sønnen Peter Paul hjem fra sin utlendighet, men kom 9 dager for sent til å si farvel til henne. Han trakk seg tilbake til St. Mikaels abbedi, hvor moren lå begravet. På hennes gravmæle anbrakte han sitt store maleri, utført i Italia, av madonna med den hellige Gregor (og andre helgener). Bildet havnet siden i Grenoble. I samme kirke ble en annen sønn, den lærde Philip begravet i 1619. Lesley Bush. Lesley Leigh Bush (født 17. september 1947), amerikansk stuper som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Bush ble olympisk mester i stuping under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Hun vant konkurransen i 10 meter tårnstup for damer foran tyske Ingrid Engel-Krämer og Galina Aleksejeva fra Sovjetunionen. Bush vant gull i 10 meter tårnstup under de Panamerikanske leker 1967 i Winnipeg i Canada. Robert Webster. Robert «Bob» David Webster (født 25. oktober 1938), amerikansk stuper som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma og 1964 i Tokyo. Bush ble olympisk mester i stuping under Sommer-OL 1960 i Roma. Han vant konkurransen i 10 meter tårnstup foran sin landsmann Gary Tobian og britiske Brian Phelps. Fire år senere, under Sommer-OL 1964 i Tokyo, forsvarte han sin olympiske tittel i tårnstup, han vant konkurransen foran italienske Klaus Dibiasi og Thomas Gompf fra USA. Thomas Meisinger. Thomas Meisinger (født 29. april 1957) er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for DDR. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1976/77, 1979/80 og 1980/81. Hans beste plassering i enkeltrenn var 4. plass i Bischofshofen 6. januar 1977. Sammenlagt ble han nummer 6 i 1976/77. I verdenscupen ble han nummer 38 sammenlagt i 1979/80. Thomas Meisinger deltok i VM i skiflyging i Vikersund i 1977 og i Oberstdorf i 1981, og ble nummer 9 begge gangene. Han ble nummer 2 i Holmenkollrennet i 1977, og satte bakkerekord i Holmenkollbakken med 98,5 meter. Samme år vant han sitt eneste østtyske mesterskap, i stor bakke. Kenneth Sitzberger. Kenneth «Ken» Robert Sitzberger (født 13. februar 1945 i Cedar Rapids i Iowa, død 2. januar 1984 i Coronado i California) var en amerikansk stuper som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Sitzberger ble olympisk mester i stuping under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han vant konkurransen i 3 meter sviktstup foran sine landmenn Francis Gorman og Larry Andreasen. Arnvid Lillehammer. Arnvid Lillehammer (født 1943 i Sauda) er mag. art. i nordisk arkeolog, og historiker. Han har vært ansatt ved Stavanger Museum, Arkeologisk museum i Stavanger, Høyskolen i Stavanger og Universitetet i Stavanger. Han har utgitt en rekke bygdebøker og skrevet en rekke artikler, i hovedsak avgrenset til Rogaland. Han har også skrevet første bind i Aschehougs Norgeshistorie. Han har vært leder av Rogaland historie- og ættesogelag. Filip Eidsheim. Filip Eidsheim (født 16. februar 1990) er en norsk syklist som sykler for det norske continentallaget Sparebanken Vest - Ridley. Han er broren til syklisten Edgar Eidsheim, som er en del av Nesset CK sitt sterke lagtempolag. Han er av Per-Ivar Bøe beskrevet som den nye Edvald Boasson Hagen, og er i dag regnet som et av de største sykkeltalentene i Norge. Wee Kim Wee. Wee Kim Wee (født 4. november 1915, død 2. mai 2005) var den fjerde presidenten i Singapore og satt i dette embetet fra 2. september 1985 og frem til 1. september 1993. Han var også kjent under navnet Huang Jinhui. faren hans døde da han var åtte år gammel. Wee studerte ved Outram School, og han begynte å jobbe som en kontorist for den kjente avisa The Straits Times, før han ble en reporter med fokus på politiske spørsmål. Han ble til slutt en av avisens viktigste reportere. I 1941 ble han med i United Press Associations, og var dets sjef og korrespondent på 1950-tallet. Han returnerte til The Straits Times i 1959, og han ble utnevnt til assisterende redaktør i Singapore. I 1966 intervjuet han den tidligere indonesiske presidenten, general Suharto. Wee var redaksjonell manager da han i 1973 ble utnevnt til høykommissær og ble sendt til Malaysia, en stilling han holdt i syv år. Han ble utnevnt til ambassadør til Japan i september 1980, og til Sør-Korea i februar 1981. På slutten av sin diplomatiske karriere i 1984, ble han utnevnt til formann for The Singapore Broadcasting Corporation, og som er forgjengeren til dagens MediaCorp Studios, og han ble utnevnt til president året etter. Frem til Wee sin andre periode som president, ble valget av presidentkandidat utelukkende bestemt av Stortinget i Singapore. Under Wees andre periode som president i januar 1991, endret Singapores parlament grunnloven slik at direkte valg av presidenten ble utført etter valg fra befolkningen. Etableringen av en valgt president var en av de største konstitusjonelle og politiske endringene i Singapore historie. I 2004 utga han sin selvbiografi, kalt "Glimt og refleksjoner". Pengene som han tjente på selvbiografien sin ble gitt til en rekke forskjellige veldedige organisasjoner. Wee døde på grunn av prostatakreft i sitt eget hjem den 2. mai 2005 i en alder av 89 år. Wee hadde en sønn og seks døtre, tretten barnebarn, og fjorten oldebarn da han døde. Før sin død, hadde han bedt om å bli kremert og om at asken skulle plasseres på Mandai Columbarium sammen med de vanlige borgerne i stedet for ved Kranji War Cemetery, hvor myndighetspersoner vanligvis ble begravet. Under hans statsbegravelse samlet det seg en stor folkemengde utenfor krematoriet som ville vise ham den siste ære. Planetsystem. En kunstners oppfatning av et planetsystem. Et planetsystem eller solsystem består av en rekke ikke-stjernelegemer som går i bane rundt en stjerne, slik som planeter, dvergplaneter, måner, asteroider, kometer og kosmisk støv. Solen, sammen med dens planetsystem som inkluderer jorden, er kjent som solsystemet. I de senere årene har man i jordens nærhet oppdaget et hundretall stjerner som utfører bevegelser som enklest kan forklares med at stjernen har en eller flere større planeter i sin nærhet. Frem til den 9. februar 2010 har 429 planeter utenfor solsystemet, såkalte eksoplaneter, blitt identifisert. Det antas at de aller fleste stjernene i Melkeveien og i øvrige galakser omgis av planeter. Imidlertid har man hittil antatt at det er vanskeligere for jordlike planeter å dannes i stjernesystem som består av mer enn én stjerne. Man tror også at eventuelle planeter i slike system trolig har så uregelmessige baner at klimaet blir for ustabilt for avanserte livsformer. __NOTOC__ Opprinnelse og utvikling. Planetsystemer er generelt antatt å dannes som en del av den samme prosessen som resulterer i stjernedannelser. Noen tidlige teorier involverte en annen stjerne som passerte nær Solen og trakk materiale ut fra den, for så å koalesere og danne planeter. Imidlertid er sannsynligheten for en slik nær kollisjon nå kjent å være alt for lav til å gjøre dette til en levedyktig modell. Aksepterte teorier i dag hevder at en protoplanetarisk skive dannes av gravitasjonell kollaps av en molekylsky, og deretter utvikler seg til et planetsystem ved hjelp av kollisjoner og gravitasjon. Enkelte planetsystemer kan imidlertid dannes på andre måter. Planeter som går i bane rundt pulsarer – stjerner som avgir periodiske skurer med elektromagnetisk stråling – har blitt oppdaget av de små variasjonene de forårsaker i disse skurene. Pulsarer dannes i voldsomme supernova-eksplosjoner, og et normalt solsystem kunne umulig ha overlevd en slik eksplosjon – planetene ville enten fordampe, bli skjøvet ut av sine baner på grunn av massene med gass fra eksplosjonen, eller tap av det meste av massen i den sentrale stjernen vil føre til at den mister sin gravitasjonelle påvirkning på planetene. En teori er at eksisterende stjernefølgesvenn var nesten fullstendig fordampet på grunn av supernova-eksplosjonen, og etterlot seg legemer i planetstørrelser. Alternativt kan planeter på en eller annen måte dannes i akkresjonsskiven som omgir pulsarer. Solsystemet. Vårt solsystem kalles i daglig tale for solsystemet, og består av de jordlike planetene Merkur, Venus, jorden og Mars samt gasskjempene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun, sammen med utallige andre mindre objekter; først og fremst i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, i Kuiper-beltet utenfor Neptun og i Oorts sky ved grensen mot det interstellare rommet. Pluto, det første oppdagede objektet i Kuiper-beltet, har tidligere også blitt regnet som en planet, men etter oppdagelsen av flere Kuiper-legemer i omtrent samme størrelse, ble det i 2006 bestemt at Pluto skulle klassifiseres som en dvergplanet. Liste over planetsystemer. En kunstners oppfattelse av et fjernt planetsystem. Vårt solsystem sammenlignet med planetsystemet 55 Cancri. Victoria Sandell Svensson. Victoria Margareta Sandell Svensson, født 1. mai 1977) er en svensk kvinnelig fotballspiller. Svensson var tidligere landslagskaptein for Sverige fram til hun la opp i 2009. Victoria Svensson ble født i Rånnaväg like utenfor Ulrichehamn, den svenske storspilleren Pia Sundhages hjemby. Hun spilte allerede fra seksårsalderen, og etter hvert både på jente- og guttelag. Som 14-åring måtte hun slutte med guttefotball, og gikk via Nittorps IK til Jitex BK, der hun ble fra hun var 15 til hun var 20. Jitex tilhørte Damallsvenskan i hele denne perioden, og Svensson var med på flere oppturer med klubben. I oktober 1996 debuterte Svensson på landslaget mot Italia. Imidlertid rykket klubben ned i 97-sesongen, og Svensson fikk et tilbud fra Älvsjö, som hun takket ja til. Hun spilte resten av sin karriere i klubben, som etter hvert ble slått sammen med Djurgården. Allerede i sitt første år i laget, vant hun Diamantbollen, prisen til Damallsvenskans beste spiller, og ble toppscorer med 32 mål av lagets 79. Laget hennes vant også serien. Svensson fortsatte som en viktig spiller for laget, og hun ble toppscorer igjen i 2001- og 2003-sesongen. I sistnevnte år ble hun også gitt Diamantbollen, og hun kom til finalen i VM for landslaget. I tillegg ble hun, visstnok i fullt alvor, tilbudt en kontrakt med det italienske herrelaget Perugia. Svensson fortsatte å være dominerende på landslaget og klubblaget, og hun scoret det avgjørende målet for Djurgården/Älvsjö i semifinalen i 2005 mot Arsenal LFC, og sikret dermed klubben finale. I 2009 hadde Svensson, som i mellomtiden hadde giftet seg med sin samboerske gjennom 10 år og tatt navnet Sandell, bestemt seg for å legge opp. Hun var med på å vinne Algarve Cup det året, og gikk til EM som favoritt. Sandell Svenssons siste kamp ble dermed kvartfinaletapet mot Norge, der hun scoret Sveriges trøstemål. Hun fullførte året for Djurgården, og endte på andreplass i toppscorerlisten det året med 14 mål. Yongin. Yongin ("Yongin-si") er en by i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Yangju. Yangju ("Yangju-si") er en by i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Uiwang. Uiwang ("Uiwang-si") er en by i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Uijeongbu. Uijeongbu ("Uijeongbu-si") er en by i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Siheung. Siheung ("Siheung-si") er en by i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Seongnam. Seongnam ("Seongnam-si") er en by i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Pocheon. Pocheon ("Pocheon-si") er en by i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Pyeongtaek. Pyeongtaek ("Pyeongtaek-si") er en by i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Paju. Paju ("Paju-si") er en by i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Osan. Osan ("Osan-si") er en by i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Namyangju. Namyangju ("Namyangju-si") er en by i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Icheon. Icheon ("Icheon-si") er en by i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Hwaseong. Hwaseong ("Hwaseong-si") er en by i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Byen er kjent for å være hvor Sør-Koreas første kjente seriemord fant sted. Mellom oktober 1986 og april 1991 ble ti kvinner drept, trolig av samme person. Morderen ble aldri tatt. Mysteriet ble filmatisert i 2003 av Bong Joon-ho, og filmen fikk navnet "Memories of Murder". Hanam. Hanam ("Hanam-si") er en by i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Gwangmyeong. Gwangmyeong ("Gwangmyeong-si") er en by i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Gwangju (Gyeonggi). Gwangju ("Gwangju-si") er en by i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Gwacheon. Gwacheon ("Gwacheon-si") er en by i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Guri (Gyeonggi). Guri ("Guri-si") er en by i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Gunpo. Gunpo ("Gunpo-si") er en by i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Goyang. Goyang ("Goyang-si") er en by i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Gimpo. Gimpo ("Gimpo-si") er en by i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Byen har i overkant av 260 000 innbyggere (2012). Dongducheon. Dongducheon ("Dongducheon-si") er en by i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Bucheon. Bucheon ("Bucheon-si") er en by i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Anseong. Anseong ("Anseong-si") er en by i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Ansan. Ansan (hangul: 안산시; Hanja: 安 山 市) er en by i den sørkoreanske provinsen Gyeonggi. Det er en forstad til Seoul og hadde 739 493 innbyggere ved utgangen av 2009, på et areal på 147 kvadratkilometer. Daebuøya i sørvest tilhører byen. Suwon. Suwon ("Suwon-si") er en by i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Napoleons italienske republikk. Den italienske republikk (italiensk: Repubblica Italiana) var en kortlivet republikk i Nord-Italia, et lydrike under Den første franske republikk. Etablering. Republikken ble opprettet da dens forløper, Den cisalpinske republikk endret sin konstitusjon slik at Napoleon kunne bli president, og republikkens navn ble samtidig endret til Den italienske republikk. Den besto hovedsakelig av det samme området som hadde vært Den cisalpinske republikk, nemlig regionene Lombardia og Romagna. Opphør. Republikken opphørte da Napoleon kronet seg selv til keiser og dermed også omgjorde sitt italienske rike til et italiensk kongedømme, med Napoleon som konge, og Eugène de Beauharnais som visekonge. Italienske republikk The Great Escape. "The Great Escape" er det fjerde studioalbumet til det svenske progressiv metal-bandet Seventh Wonder. Albumet ble utgitt på Lion Music 3. desember 2010. Bandets første musikkvideo ble laget i 2010 til sporet «Alley Cat», og ble offisielt utgitt september samme år. Albumet ble kåret til «Best Album 2010-2011» på en brukerbasert avstemming på nettsiden Perfectprog.com. Eksterne lenker. __NOTOC__ Italias historie under fremmed dominans. Italias historie under fremmed dominans dekker perioden fra De italienske kriger sluttet i 1559 og fram til Napoleons fall i 1814. Den etterfølgende tiden fram til samlingsprosessen var preget av politisk og sosial uro som la grunnlaget for samlingsprosessen. Italia før Napoleons invasjon i 1796 Habsburgerne. De italienske kriger i årene 1494 til 1559 endte med freden i Cateau-Cambrésis som gjorde Spania til den sterkeste maktfaktor i regionen. Dette innledet en relativ lang fredelig periode, først under Habsburgernes Spania i årene 1559 til 1713, og deretter som følge av Den spanske arvefølgekrigen under Habsburgernes Østerrike i årene 1713 til 1796 Under Napoleon. Under Napoleonstiden var Italia et lydrike og klientstat under Den første franske republikk fram til Napoleons nederlag i 1814. Da Napoleon erobret Italia i 1796, ble det først opprettet opprettet to republikker: Den cisalpinske republikk sør for elven Po, og Den transpadanske republikk i nord. Disse ble i 1798 slått sammen til Den italienske republikk. Dette skjedde ved at Den cisalpinske republikk endret sin konstitusjon slik at Napoleon kunne bli dens president, og endret samtidig republikkens navn til Den italienske republikk. Den besto hovedsakelig av det samme området som hadde vært Den cisalpinske republikk, nemlig regionene Lombardia og Romagna. Dette ble justert da Napoleon kronet seg selv til keiser og opprettet Det første franske keiserdømme. Den underliggende republikk, hvor han formelt hadde vært president, ble da omgjort til et italiensk kongedømme, med Napoleon som konge, og Eugène de Beauharnais som visekonge. Perioden fram til Italias samling. Wienerkongressen i 1814–1815 gjenopprettet situasjonen fra slutten av 1700-tallet, men dette ble snart endret under prosessen som ledet fram til Italias samling. Denne perioden ble preget av politisk og sosial uro over hele halvøya. Kulturell innflytelse. Den italienske renessansen tok slutt rundt 1600, men området fortsatte å være et viktig kulturelt senter for vestlig kultur gjennom hele perioden. Men Italias økonomiske viktighet ble redusert gjennom hele perioden, da de forskjellige italienske staner ikke deltok i særlig grad i åpningen mot Den nye verden eller i de tidlige stadiene i Den industrielle revolusjon. Tyfonen Kompasu. Tyfonen Kompasu (JTWC:08W internasjonalt:1007 PAGASA navn: Glenda) var en av tre stormer som rammet Øst-Asia i løpet av en enkelt uke i 2010. Den tropiske stormen som fikk navnet Kompasu ble meldt av Joint Typhoon Warning Center 25. august 2010, som utviklet seg nær Chuuk State. I løpet av de neste dagene flyttet vindsenteret seg nordøstover Vinden nådde Seoul i Sør-Korea 1. september 2010 og har tatt livet av minst tre mennesker og skadet flere titalls. Dette var den kraftigste stormen som har nådd den sørkoreanske hovedstaden på 15 år. Flere titusner mistet strømmen som følge av skadene som stormen førte med til. De gule kilder. De gule kilder (kinesisk: 黄泉; pinyin: "Huángquán") er i kinesisk mytologi navnet på det sted i underverdenen der de dødes sjeler havner. De gule kilder ble i det gamle Kina betraktet som et grått og dystert sted der de levendes offer til forfedrene var de eneste lyspunktene. Begrepet fantes allerede på 700-tallet f.Kr men en klarere oppfatning synes ikke å ha blitt utkrystallisert før under Handynastiet. Den kinesiske underverden kom senere til å anta mer helveteslignende trekk under innflytelse fra buddhismen og dens lære om karmatisk gjengjeldelse. I senere folkelige skildringer beskrives dødsriket som et strikt byråkratisert helvete oppbygd i store og hele som parallell til den keiserlige kinesiske stat. De gule kilder gjenfinnes også i japansk mytologi (japansk: Yomi) der de deler mange likheter med de kinesiske. Straits Settlements. De Britiske Straits Settlements var en liten gruppe småkolonier rundt Malakkastredet. Straits Settlements ble etablert i 1826 som den del av de områdene som var kontrollert av Det britiske Ostindiske kompani, og kom under direkte kontroll av den britiske staten i som en kronkoloni 1. april 1867. Kolonien ble oppløst som en del av den britiske reorganiseringen av de sørøst-asiatiske bilandene etter slutten av andre verdenskrig i 1946. Straits Settlements besto av en serie uavhengige bosetninger. Disse var Malacca, Penang (også kjent som Prince of Wales Island) og Singapore. Fra 1907 ble også Labuan, en øy utenfor kysten av Borneo innlemmet. Med unntak av Singapore, er alle disse områdene i dag en del av Malaysia. Fra opprettelsen av lå Straits Settlements direkte under den britiske tronen, og ble administrert av Kolonihovedkontoret i London, i stedet for koloniadministrasjonen i Calcutta i Britisk India. Martensitt. Martensitt sett i et mikroskop Martensitt er en fase som kan oppstå i metallet jern ved tilsetting av utvalgte legeringselementer, passende varmebehandling og avkjøling. Denne fasen er metastabil, det vil si at den ikke er forventet fra fasediagram, som kun viser termodynamisk stabile faser. Martensitt regnes som en svært sterk ståltype, og finnes i rustfrie varianter. Grunnen til at martensitt har høyere flytspenning enn andre ståltyper er blant annet den fasetransformasjonen materialet gjennomgår under bråkjølingen som skaper store indre spenninger. Richard Corben. Richard Corben (født 1. oktober 1940) er en amerikansk illustratør og tegneserietegner som er best kjent for sin serie "Den" og andre serier som ble publisert i det franske magasinet "Métal Hurlant" og i tillegg i den amerikanske varianten "Heavy Metal". Hans stil er svulstige maleriske visjoner. Corben fikk serieprisen Spectrum Grand Master Award for 2009. Liv og karriere. Richard Corben ble født på en bondegård i Anderson, Missouri, men vokste opp i Sunflower, Kansas, et arbeidersamfunn for Sunflower Ordinance Works som produserte bomber under den andre verdenskrig Han begynte tidlig å tegne serier, først om familiens hund, og siden til etterligninger av Tarzan og tilsvarende figurer. Han var også interessert i animasjon. Ved Kansas City Art Institute, hvor han tok en grad i 1965, konsentrerte han seg om tegning og maleri, og utviklet den kunnskap som siden ble grunnleggende for hans valgte realistiske stil. Etter å ha giftet seg og jobbet i ti år som animator og kameramann for et industrifirma i Kansas City ble han frustrert over ikke å ha gitt sin kunstnerkarriere en sjanse. Han begynte å tegne tegneserier som han fikk utgitt i ulike undergrunnsblader og fanziner, inkludert "Grim Wit", "Slow Death", "Skull", "Rowlf", "Fever Dreams" and his own anthology "Fantagor". I 1970 begynte han å tegne skrekk- og science-fiction-serier for Warren Publishing. Hans serier dukket opp i hefter som i "Creepy", "Eerie", "Vampirella", "1984"og "Comix International". Han var også fargelegger av flere serier av Will Eisners "Spirit" for Kitchen Sink. Hans undergrunnstegneserier ble spredt til Europa, og det ble etterspørsel etter hans serier som utmerket seg med store teknisk dyktighet enn mange andre undergrunnstegnere, selv om han var begrenset til svarthvitt og skraveringer. I 1975 startet Moebius, Druillet, and Jean-Pierre Dionnet magasinet Métal Hurlant i Frankrike, og da Corben sendte sine serier til dem var de allerede godt kjent med hans stil.. I det franske magasinet og siden i den amerikanske søsterbladet "Heavy Metal" kunne han benytte sin dyktighet med farger med utpenslete maleriske serieruter. I 1976 tilpasset han en kort fortelling av Robert E. Howard til den episke og fantastiske serien "Bloodstar". Enkelte har fremmet denne serien som den første sanne tegneserieroman. Da spredningen av undergrunnstegneserier begynte å dale på slutten av 1970-tallet startet Corben "FANTAGOR", et utgivelsesselskap som hovedsakelig utga hans egne serier. Denne forretning var ikke nok for å forsørge ham og han begynte også å tegne ordinære tegneserier for serieforlag som DC Comics, Marvel Comics, Dark Horse Comics og andre. Blant de serier som ble tegnet for "Heavy Metal" var fortsettelsen av hans lengre epos om "Den". Denne figuren hadde begynt i den korte animerte filmen "Neverwhere" mens han ennå jobbet i animasjonsselskapet i Kansas City i 1968. Deretter ble figuren fortsatt i undergrunnsheftet "Grim Wit" #2 (1973). Fortellingen om "Den" er en fantasifortellingen om eventyrene til ung og spinkel ung mann som reiser til Neverwhere, et univers som er inspirert av tilsvarende fantastiske verdener til Robert E. Howards "Hyborian Age", Edgar Rice Burroughs' "Barsoom" og skrekkverdene til H. P. Lovecraft. Straks gutten har kommet til denne verden blir han forvandlet til en enorm, kraftig og rikt utrustet mann med utstående blodårer som stort sett går rundt naken. Han har voldsomme, heftige og erotiske eventyr i en verden av store farer, skrekkelige uhyrer og nakne, brystfagre kvinner som lystig kaster seg etter ham. Denne fortellingen ble også tilpasset en forkortet animert film, "Heavy Metal", hvor John Candy ga stemme til Den. På grunn av det sensuelle og seksuelle vesen i Corbens svulstige tegninger har de blitt anklaget for å være pornografiske. Det er en forenkling, noe Corben selv også mener. Et kjent eksempel var det intervju som han i 1981 til Brad Balfour, redaktør av magasinet "Heavy Metal". Corben var meget misfornøyd med intervjuet. Han mente at han ble framstilt som en «smålig, barnslig, og på grensen av å være idiot». Han skrev et brev som svar på tiltale og det ble trykket i "Heavy Metal" i september 1981 (bind V, utgave 6). Corben gjorde også anerkjent kommersielt arbeid som omslaget til Meat Loafs plate "Bat out of Hell", Jim Steinmans plate "Bad for Good", og en filmplakat basert på en tegning av Neal Adams for filmen "Phantom of the Paradise" til Brian De Palma. Corbens samarbeid med andre har variert fra "Rip in Time" with Bruce Jones, til Harlan Ellison for "Vic and Blood", til "Den Saga", "Mutant World", "Son of Mutant World", "Jeremy Brood" og "The Arabian Nights" med Jan Strnad. I 2000 samarbeidet Corben med Brian Azzarello på fem utgaver av Azzarellos variasjon av "Hellblazer" (146-150). Denne serien ble samlet under tittelen "Hellblazer: Hard Time". Han tilpasset også den klassiske strekkfortellingen "The House on the Borderland" av William Hope Hodgson som en tegneserie som ble utgitt av DCs underforlag Vertigo. Corben har også arbeidet med Rob Zombie og Steve Niles i 2005 på et prosjekt for IDW Publishing kalt "Bigfoot". Den grafiske serien ble utgitt i fem hefter og demonstrerte Corbens utvikling. Fortellingen var en krønike over en ung gutt som ble vitne til det brutale drapet på sine foreldre av tittelens gåtefulle hovedfigur, og guttens tilbakekomst til skogen for hevn da han ble eldre. I 2007 gjorde Corben to utgaver på Marvel Comics' surrealistiske demonske motorsyklist Ghost Rider. For Marvels MAX-utgivelser produserte han "Haunt of Horror", en begrenset tegneserietittel som tilpasset eldre litterære skrekklitteratur til tegneseriemediet. Den første som ble utgitt i 2006 var basert på fortellingene til Edgar Allan Poe, fulgt av en andre serie i 2008 som gjorde tekster av H. P. Lovecraft om til serier. Corbens serier og animasjoner har gitt ham anerkjennelse, blant annet prisen Shazam Award for framstående nytt talent i 1971, og ytterligere samme pris i 1973 for overlegen bedrifter av en enkeltperson. Han har også mottatt CINEs pris Golden Eagle, og presidentens av Japans kulturelle samfunns trofé i 1968 for sin kortfilm Neverwhere. Yosuke Eto. Yosuke Eto (japansk: 江遠 要甫) (født 10. mai 1934 i Iiyama) er en japansk tidligere skihopper og kombinertløper. Han deltok i VM i 1958 og 1962. I Lahtis i 1958 ble han nummer 27 i kombinert og nummer 44 (av 54 deltakere) i spesielt hopp. I Zakopane i 1962 ble han nummer 30 i spesielt hopp stor bakke. I OL i Squaw Valley i 1960 ble han nummer 15 i kombinert og nummer 25 i spesielt hopp. I OL i 1964 var han bare med i spesielt hopp, og ble der nummer 27 i normalbakken i Seefeld og nummer 44 (av 52 deltakere) i storbakken i Innsbruck. I 1962 satte han bakkerekord med 78 meter i Holmenkollbakken i Oslo. På denne tiden deltok han i mange hopprenn i store deler av Norge og Sverige, og ble svært populær. Japan under Sommer-OL 1964. Japan under Sommer-OL 1964. 355 sportsutøvere, 294 menn og 61 kvinner fra Japan deltok i tjueen sporter under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Japan ble tredje beste nasjon med seksten gull-, fem sølv- og åtte bronsemedaljer. Svømmeren Makoto Fukui var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Raffles Hotell. Raffles Hotell (kinesisk: 莱佛士酒店) er et luksuriøst hotell i Singapore bygget i 1887 i typisk «kolonistil» som har fått sitt navn etter Singapores grunnlegger Sir Stamford Raffles. Hotellet er kjent for sin luksus og eksklusive restauranter, men er også kjent for å være opphavssted for drinken «Singapore Sling». Hotellet inneholder en tropisk hage, museum og et teater i viktoriansk stil. Historie. Hotellet ble grunnlagt av fire armenske brødre, kalt «Sarkies Brothers» (Martin, Tigran, Aviet, og Arshak Sarkies). De åpnet en 10-roms stor bungalow på "Beach Road" og "Bras Basah Road" eid av en arabisk handelsmann ved navn Syed Mohamed Alsagoff den 1. desember 1887. Han moderniserte stedet til det var den mest moderne bygningen i Singapore på den tiden. Lokasjonen til hotellet var opprinnelig ved havet, men stadige utvidelser av landområdene gjør at hotellet i dag ligger ca. 500 meter fra havet. Ingen asiater hadde adgang til å bo som gjester på hotellet før på 1930-tallet. Bygningen ble tegnet av arkitekten Regent Alfred John Bidwell av Swan og Maclaren. Den nåværende hovedbygningen ble ferdigstilt i 1899. Hotellet fortsatte å ekspandere og fikk etterhvert ekstra fløyer, en veranda, ballrom, en bar og billiardrom. Den store depresjonen skapte trøbbel for hotellet og i 1931 ble det satt under administrasjon. Men i 1933, ble hotellet overtatt av den nystartede bedriften Raffles Hotel Ltd. Da den japanske invasjonen av Singapore startet 15. februar 1942, har det blitt sagt at de japanske soldatene møtte gjestene på hotellet til en siste vals. Under andre verdenskrig ble Raffles omdøpt til. Hotellet overlevde andre verdenskrig, tross i de store ødeleggelsene Singapore opplevde og bruken av hotellet som transittmottak for krigsfanger. I 1987 erklærte myndighetene at hotellet skulle få statusen "nasjonalmonument". I 1989 gjennomgikk hotellet en renovasjon som kostet tilsammen 160 millioner S$. Hotellet åpnet igjen 16. september 1991 etter å ha blitt restaurert til sin originale design fra sine fordums dager i 1915. Det fikk da nye rom og shopping arkade i samme stil. 16. september 2007 feiret hotellet 120 års dag med "minister mentor" Lee Kuan Yew tilstede. Han feiret 84 år på samme dag. 8. april 2010 annonserte The Straits Times at det statlige fondet i Qatar hadde kjøpt hotellet for 275 millioner $ (S$384 millioner). I tillegg til å ta over Raffles hotell, ville de investere 467 millioner $ i Fairmont Raffles i bytte mot 40% av luksushotellkjeden. Hotellet inneholder også Raffles Hotel Museum som viser hotellets mektige historie. Museet ble satt istand etter et søk av en PR konsulent. Folk fra hele verden sendte inn sine bilder og historier fra sine opphold på hotellet, i tillegg til gamle menyer, postkort og andre rariteter. Disse er nå utstilt sammen med bilder av kjente personer som har bodd på hotellet. Masae Kasai. Masae Kasai (født 14. juli 1933), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Kasai ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Hun var med på det japanske laget som vant volleyballturneringen for damer foran Sovjetunionen og Polen. Det ble spilt en enkeltserie med seks lag. Japan vant alle sine fem kamper i turneringen. Emiko Miyamoto. Emiko Miyamoto (født 10. mai 1937), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Miyamoto ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Hun var med på det japanske laget som vant volleyballturneringen for damer foran Sovjetunionen og Polen. Det ble spilt en enkeltserie med seks lag. Japan vant alle sine fem kamper i turneringen. Kinuko Tanida. Kinuko Tanida (født 18. september 1939), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Tanida ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Hun var med på det japanske laget som vant volleyballturneringen for damer foran Sovjetunionen og Polen. Det ble spilt en enkeltserie med seks lag. Japan vant alle sine fem kamper i turneringen. Yuriko Handa. Yuriko Handa (født 31. mars 1940), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Handa ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Hun var med på det japanske laget som vant volleyballturneringen for damer foran Sovjetunionen og Polen. Det ble spilt en enkeltserie med seks lag. Japan vant alle sine fem kamper i turneringen. Yoshiko Matsumura. Yoshiko Matsumura (født 9. desember 1941), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Matsumura ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Hun var med på det japanske laget som vant volleyballturneringen for damer foran Sovjetunionen og Polen. Det ble spilt en enkeltserie med seks lag. Japan vant alle sine fem kamper i turneringen. Sata Isobe. Sata Isobe (født 19. desember 1944), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Isobe ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Hun var med på det japanske laget som vant volleyballturneringen for damer foran Sovjetunionen og Polen. Det ble spilt en enkeltserie med seks lag. Japan vant alle sine fem kamper i turneringen. Katsumi Matsumura. Katsumi Matsumura (født 8. mars 1944), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Matsumura ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Hun var med på det japanske laget som vant volleyballturneringen for damer foran Sovjetunionen og Polen. Det ble spilt en enkeltserie med seks lag. Japan vant alle sine fem kamper i turneringen. Ayano Shibuki. Ayano Shibuki (født 29. mars 1941), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Shibuki ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Hun var med på det japanske laget som vant volleyballturneringen for damer foran Sovjetunionen og Polen. Det ble spilt en enkeltserie med seks lag. Japan vant alle sine fem kamper i turneringen. Masako Kondo. Masako Kondo (født 27. mars 1941), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Kondo ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Hun var med på det japanske laget som vant volleyballturneringen for damer foran Sovjetunionen og Polen. Det ble spilt en enkeltserie med seks lag. Japan vant alle sine fem kamper i turneringen. Yuko Fujimoto. Yuko Fujimoto (født 14. januar 1943), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Fujimoto ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Hun var med på det japanske laget som vant volleyballturneringen for damer foran Sovjetunionen og Polen. Det ble spilt en enkeltserie med seks lag. Japan vant alle sine fem kamper i turneringen. Yoko Shinozaki. Yoko Shinozaki (født 29. januar 1945), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Shinozaki ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Hun var med på det japanske laget som vant volleyballturneringen for damer foran Sovjetunionen og Polen. Det ble spilt en enkeltserie med seks lag. Japan vant alle sine fem kamper i turneringen. Setsuko Sasaki. Setsuko Sasaki (født 16. oktober 1944), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Sasaki ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Hun var med på det japanske laget som vant volleyballturneringen for damer foran Sovjetunionen og Polen. Det ble spilt en enkeltserie med seks lag. Japan vant alle sine fem kamper i turneringen. Oracle Database. Oracle Database, også kalt Oracle RDBMS eller Oracle, er en relasjonsdatabase (RDBMS) som blir utviklet og markedsført av Oracle Corporation. Navnet Oracle kommer fra kodenavnet på et CIA-støttet prosjekt som Larry Ellison hadde arbeidet med mens han tidligere var ansatt av Ampex. Databasen ble opprinnelig utviklet av Larry Ellison, Bob Miner og Ed Oates som i 1977 grunnla "Software Development Laboratories" (SDL). I 1979 endret firmaet navn til "Relational Software, Inc." (RSI) og lanserte versjon 2 av Oracle database som et kommersielt produkt for VMS. RSI endret deretter navnet igjen til Oracle Corporation i 1982, og lanserte Oracle versjon 3 i 1983. Denne versjonen var omskrevet i programmeringsspråket C og ble portert til en rekke Unix og Unix-liknende operativsystemer. Databasen ble utviklet for PC på plattformen MS-DOS i 1984, og i 2006 utviklet Oracle sin første Oracle database for Linux, sammen med Red Hat. Siste versjon er Oracle 11g Release 2 (11.2.0.1.0), og ble lansert 1. september 2009. Den finnes i versjoner på 32- og 64-bit Windows, 32- og 64-bit Linux for PC, Solaris for SPARC og x86-64, HP-UX for Itanium og 64-bit PA-RISC og AIX (PPC64). Teisen skole. Teisen skole var en videregående skole på Teisen i bydel Alna i Oslo, etablert som "Østre Aker middelskole" i 1921. Skolen startet opp i leide lokaler, og flyttet inn i egne lokaler i Teisenveien året etter. Bygget ble tegnet av arkitekt H. Bødtker. Skolebyggene ble utvidet ble i 1938, skolen fikk videregående trinn, og navnet ble endret til Bryn høyere skole. Fra 1950 ble navnet Teisen høyere skole. Senere ble senere en ren videregående skole under navnet Teisen Gymnas før den ble lagt ned i 1984. Elever og skolefunksjoner ble da overført til den nyoppførte skolen på Tveita, Hellerud videregående skole. Skolen fikk oppført rektorbolig i 1925 og lærerbolig i 1927. I 1927 fikk skolen også egen gymsal. Skolen hadde egen skoleavis med navnet "Tribune". Etter nedleggelsen i 1984 flyttet Kriminalomsorgens utdanningssenter (fengselskolen) inn i lokalene. I årene 1986 til 1990 leide Østre Aker videregående skole, hjelpepleierskolen, lokaler i byggene. Fra 1990 ble Østre Aker videregående skole lagt ned og tilbudene flyttet til Holtet videregående skole. Skolens navn. Kilder oppgir ulike navn på skolen. Oslo byleksikon og Oppdag Groruddalen! En kulturhistorisk guide navngir skolen som Teisen videregående skole. Fra 1950 oppgir Oslo byleksikon at skolen fikk navnet Teisen høyere skole. Slipptank. En slipptank eller dropptank er en ytre drivstofftank for fly, som er ment å kunne kobles fra og slippes i lufta. Ideen bak en slik tank er å kunne øke rekkevidden på fly med kort rekkevidde, og blir vanligvis bare benyttet på militære fly, vanligvis på jagerfly som ofte har kort rekkevidde. Ekstra eksterne tanker vil øke vekten og luftmotstanden på en fly, og vil kunne forrykke balansen. For jagerfly, som er avhengige av å kunne manøvrere i stor fart, vil slike tanker derfor være en hindring. Drivstoffet i slipptankene er derfor ment å bruke opp først, slik at tankene kan kobles fra og slippes og jageflyet gå over til de konvensjonelle indre tankene. På mange moderne jettjagere er slipptankene mer eller mindre permanent tilkoblet. Slipptanker ble funnet opp under andre verdenskrig. Pionerene på område var Luftwaffe, som hadde på begynnelsen av krigen førte angrepskrig og var avhengig av at jagerflyene Messerschmitt Bf 109 og 110 kunne følge med transportfly og bombefly på lange oppdrag. Gode slipptanker var imidlertid ikke utviklet tilstrekkelig til å kunne brukes under Slaget om Storbritannia, der særlig den lave rekkevidden til Bf 109 var et problem. Effektive slipptanker kom først i 1941 og senere, og ble først og fremst benyttet av de de allierte. Særlig langrekkende eksortejagere som P-47 Thunderbolt og P-51 Mustang benyttet slike under eskorte av bombefly fra England til Tyskland, men de ble også brukt av avskjæringsjagere som Spitfire og Hurricane for å ha stående patruljer eller drive angrep over den engelske kanal. Slipptanker ble også mye brukt under krigen i Stillehavet, der store avstander gjorde stor rekkevidde nødvendig. Fristaten Preussen. Fristaten Preussen (tysk: "Freistaat Preußen") var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat. Preussen var etter første verdenskrig den største staten i Tyskland med omkring 62 % av både territorium og befolkning. I 1925 hadde Preussen et areal på 292 695,36 km² og en befolkning på 38 175 986 innbyggere. Etter det tyske nederlaget under første verdenskrig og den påfølgende Novemberrevolusjonen med Vilhelm IIs abdikasjon som konge av Preussen og keiser av Det tyske riket, ble kongedømmet Preussen oppløst 9. november 1918. I stedet kom en republikk, Fristaten Preussen, som i 1920 fikk en demokratisk, parlamentaristisk forfatning. Regjeringsmakten hadde hovedsakelig den såkalte Weimarkoalisjonen, som bestod av det sosialdemokratiske SPD, det katolske "Deutsche Zentrumspartei" og det liberale "Deutsche Demokratische Partei". Det nasjonal-liberale "Deutsche Volkspartei" hadde tidvis også regjeringsmakten. Med noen korte avbrudd hadde sosialdemokratene ministerpresidenten med Paul Hirsch og Otto Braun, og med de sosialdemokratiske innenriksministrene Carl Severing og Albert Grzesinski ble både forvaltningen og politistyrkene reformert i henhold til republikkens demokratiske idéer. Preussens demokratiske institusjoner ble satt ut av spill under det såkalte "Preußenschlag" den 20. juli 1932, da Rikspresident Paul von Hindenburg utstedte et krisedekret hvor han ved å påberope seg artikkel 48 i Weimarkonstitusjonen, oppløste den prøyssiske regjeringen. Med Adolf Hitlers maktovertagelse mistet fristaten sin selvstendige rolle og ble en del av den tyske rikspolitikken. Selv om fristaten "de facto" opphørte å eksistere under nasjonalsosialismen og det tredje riket, eksisterte det i perioden 11. april 1933 til 23. april 1945 formelt sett en prøyssisk regjering med Hermann Göring som ministerpresident. Etter andre verdenskrig forsøkte den avsatte ministerpresidenten Otto Braun forgjeves å overtale USA til å støtte en gjeninnsettelse av den legale prøyssiske regjeringen. De allierte var ikke interessert, og gjennom Kontrollratsgesetz Nr. 46 av 25. februar 1947 ble Fristaten Preussen og alle dens provinser besluttet oppløst. Den 31. mars 1947 opphørte staten å eksistere "de jure". Den vestlige delen havnet dels i Vest-Tyskland, dels i DDR, den østlige delen i Polen og Litauen, og enklaven Königsberg ble til det sovjetiske Kaliningrad. Et symbolsk minne om den historiske statsdannelsen er den prøyssiske ørnen i Sachsen-Anhalts våpenskjold. Den brukes også som symbol av de to stiftelsene Stiftung Preußischer Kulturbesitz og Stiftung Preußische Schlösser und Gärten Berlin-Brandenburg. Republikk og Fristat. Det moderne ordet republikk er avledet av den latinske benevnelsen "res publica", som ble benyttet av den romerske juristen og politikeren Marcus Tullius Cicero i hans verk "De re publica" mellom 54 og 51 f.Kr. I sitt verk "Landatio Florentinae urbis" fra 1403 benyttet den italienske humanisten og historikeren Leonardi Bruni benevnelsen "res publica" om de politiske styreformene i middelalderens bystater i det nordlige Italia. Under den franske revolusjon ble den franske navneformen "république" benyttet om en stat der overhodet er valgt demokratisk, i motsetning til et monarki. I middelalderen var benevnelsen "fri" i Tyskland ensbetydende med standsamfunn, frie rikssteder og Hansabyer. Dette innebar bestemte rettigheter, skattefritak eller en selvstendig jurisdiksjon ("Gerichtshoheit"). En "fri mann" var således tildelt visse friheter fra kongens makt. Fristat eller "Freistaat" er derfor det tyske navnet på republikk. Benevnelsen ble valgt av tyske språkpurister på 1700- og 1800-tallet, som ønsket å rense det tyske språket for fremmedord. Allerede i 1731 benyttet det sveitsiske edsforbund benevnelsen "Freistaat" om sin uavhengighet fra det tysk-romerske rike. I 1807 publiserte lingvisten og språkpuristen Joachim Heinrich Campe en ordbok, der benevnelsen "Freistaat" ble brukt til å betegne en stat som var regjert av folkevalgte personer, av «frie personer», i motsetning til et monarki. I 1918 ble bruken av benevnelsen Fristat aktualisert, ikke bare av rene språkpuristiske grunner, men også fordi det avledede franske ordet "république" ble assosiert med Frankrike, som hadde vært Preussens fiende under første verdenskrig. Preussen. Prøysserne var et baltisk folkeslag som ble assimilert av tyskerne. Det utdødde gammelprøyssiske språket tilhører den baltiske språkgruppen og er i slekt med språkene til latvierne og litauerne. Navnet dette folket brukte om seg selv var «Pruzzi», «Pruzzia», «Pruzzen» eller «Prutheni»; det første belegget finnes i et dokument fra 800-tallet. Ordet er muligens avledet av en latvisk rot som betyr «intelligens». Navnet Preussen eller Preußen stammer fra de latiniserte navneformene «Borussia» og «Porussia», som første gangen tatt i bruk av Peter av Dusburg (d. ca 1326) i verket "Chronicon terrae Prussiae". Den engelske navneformen "Prussia" ligger nær opptil den baltiske urformen "Pruzzia". På norsk bokmål og riksmål skrives det "Preussen"; adjektivsformen er imidlertid "prøyssisk", jf. "prøyssisk blå". Navnet Preussen ble tatt i bruk av hertugdømmet Preussen (1525–1618), Brandenburg-Preussen (1618–1701) og kongedømmet Preussen (1701–1918), før opprettelsen av Fristaten Preussen i 1918. Bakgrunn. Historien om Fristaten Preussen er en del av Preussens historie. For en mer inngående beskrivelse av Preussens geografi, henvises det til hovedartikkelen Preussen. I denne artikkelen er det historien om "Fristaten" som politisk fenomen som står i fokus. Tyskland er en føderal stat, hvor delvis autonome delstater har sine egne separate regjeringer. Opp gjennom historien var Preussen en del av flere slike tyske føderasjoner. Denne artikkelen dekker perioden etter oppløsningen av Det tyske keiserrike i 1918 frem til 1933, og delvis frem til 1947 da Fristaten opphørte å eksistere juridisk. Fristaten Preussen var en del av Weimarrepublikken, en demokratisk føderasjon som eksisterte fra 1918 til 1933, og som gikk til grunne ved nasjonalsosialistenes maktovertagelse og opprettelsen av det tredje rike. På grunn av Fristatens størrelse og innflytelse, utgjør denne artikkelen også en sentral del av Weimarrepublikkens historie. Fristaten Preussen hadde en demokratisk statsform, som oppstod i kjølvannet av første verdenskrig. Krigen hadde sendt landet ut i kaos, med utstrakt matmangel og store sosiale forskjeller. En revolusjon etter russisk mønster truet den demokratisk valgte regjeringen, og det nyfødte demokratiet måtte balansere mellom ekstreme bevegelser både til venstre og høyre. Etterdønningene av første verdenskrig. Bortsett fra landets oversjøiske kolonier, Reichsland Elsaß-Lothringen og de bayerske delene av Saargebiet, var alle tyske tap av territorium etter første verdenskrig også tap for Preussen. Preussen mistet 16,08 % av sitt tidligere areal. Det ble redusert fra 348 780 km² til 292 695,36 km². Versaillestraktaten bestemte at Eupen og Malmedy skulle overføres til Belgia, det nordlige Schleswig til Danmark og Hlučínregionen til Tsjekkoslovakia. Memelland ble fra 15. januar 1920 administrert av Folkeforbundet under fransk styre, deretter i 1923 inntatt av og innlemmet i Litauen. Saargebiet ble administrert av Folkeforbundet, og ble ikke gjenforent med Tyskland før i 1935. Rhinprovinsen ble en demilitarisert sone. Det meste av Preussen, deriblant provinsene Posen og Vestpreussen, og den østlige delen av provinsen Schlesien, ble innlemmet i Polen. Danzig ble plassert under administrasjon av Folkeforbundet i form av Fristaden Danzig. De territoriale tapene adskilte Østpreussen fra resten av statsdannelsen, og denne østlige provinsen var nå bare tilgjengelig med båt tilhørende Seedienst Ostpreußen fra provinsen Pommern, med fly eller ved å benytte jernbanen gjennom den polske korridor. Ettersom Preussen bestod av en såpass omfattende del av Tysklands totale areal og befolkning, vurderte regjeringen i begynnelsen å dele opp staten i mindre delstater. Til slutt seiret de tradisjonelle følelser og Preussen forble en enhetsstat, med unntak av sine territoriale tap. Novemberrevolusjonen. Kongeriket Preussen endte ved at rikskansler Maximilian av Baden den 9. november 1918 forkynte at Vilhelm II var abdisert som konge av Preussen og keiser av Det tyske riket. I en interimsperiode fra 9. til 11. november fungerte rikskansler Friedrich Ebert som ministerpresident i den nye republikken. Etter å ha gått av, ba han Paul Hirsch, som var fraksjonsleder i Mehrheitssozialdemokratische Partei Deutschlands (MSPD) i det prøyssiske parlamentet, om å sørge for ro og orden i Preussen. Den siste innenriksministeren for kongedømmet, Bill Drews, overførte formelt embedet som ministerpresident til Hirsch. Den 12. november 1918 kom representanter for det utøvende arbeiderråd i Stor-Berlin sammen, deriblant Paul Hirsch, Otto Braun og Adolf Hoffmann, hos den tidligere visepresidenten for statsministeriet, Robert Friedberg. De erklærte den sittende regjeringen i Preussen for avsatt, og seg selv som de nye statslederne. Samme dag utstedet dette utøvende råd en erklæring om at alle institusjonene i Preussen skulle fortsette sitt arbeide som normalt. I et manifest til befolkningen med tittelen «Til det prøyssiske folk!» het det seg at den nye regjeringens idé var å forvandle "«det gamle og grunnleggende reaksjonære Preussen […] til en fullt ut demokratisk del av den enhetlige folkerepublikken»". Provisorisk regjering. a> ble erstattet av almen stemmerett for menn og kvinner. Den 13. november ble den kongelige fideikommiss beslaglagt og underlagt finansdepartementet. Dagen etterpå ble det etter mønster av koalisjonen mellom SPD og USPD over delstatsnivå, dannet et folkeråd i Preussen. Rådet bestod av (fra MSPD) Paul Hirsch, Eugen Ernst, Otto Braun, og (fra USPD) Heinrich Ströbel, Adolf Hoffmann og Kurt Rosenfeld. De viktigste ministerpostene ble dermed dobbelt besatt med ministre fra begge partier. I kultusministeriet var Hoffmann fra USPD minister ved siden av Konrad Haenisch fra MSDP. Felles styreformenn for regjeringen var Hirsch og Ströbel. Liksom i Riksdagen kom også partiløse og andre politiske partier til som ministere. Dette gjaldt stillingen som krigsminister (først Heinrich Scheuch og fra 2. januar 1919 Walther Reinhardt), handelsminister (Otto Fischbeck, DDP) og stillingen som minister for offentlig arbeid (Wilhelm Hoff). Den engere krets i kabinettet med avgjørende politisk makt, tilhørte likevel bare politikere fra de to sosialdemokratiske partiene. Lederkvalitetene til ministrene var relativt lave. De toneangivende var Otto Braun og Adolf Hoffmann. Reformer og opptøyer. Den 14. november avskaffet regjeringen overhuset, eller det såkalte "Preußisches Herrenhaus", i den prøyssiske Landdagen i Berlin. Underhuset, eller det "Preußisches Abgeordnetenhaus", som hadde vært basert på den prøyssiske såkalte treklassestemmeretten, ble også oppløst. I de første årene konsentrerte regjeringen seg om å begrense maktomfanget til den politiske eliten, innenfor rammene av det eldre systemet. Det tidligere kongelige Landrat ble benyttet flere ganger, som om det ikke hadde vært noen revolusjon. På tilsvarende vis ble klager fra arbeiderrådet enten avvist av innenriksminister Wolfgang Heine eller ignorert. Da det konservative Landrådet selv ba om å bli oppløst, ble de bedt om å bli enda en stund for å opprettholde ro og orden. Den 23. desember vedtok regjeringen en forordning om valg til en grunnlovsgivende nasjonalforsamling. Den prøyssiske treklassestemmeretten ble avskaffet og erstattet av almene, frie og hemmelige valg for menn og kvinner. Imidlertid gikk det åtte måneder før de gamle politiske organene var demokratisk legitimert på lokalt nivå. Målsetningen om en grunnleggende reform av eiendomsforholdene i landet, spesielt oppdelingen av de store landeiendommene, kom ikke inn i bildet, selv om de store eiendommene ("Gutsbezirke") var en politisk maktbase for de store jordeierne. Innenfor utdanningspolitikken gjorde Adolf Hoffmann et forsøk på å avskaffe kristendomsundervisningen i skolene, som et skritt på veien for å skille kirke og stat. Utspillet førte til betydelig uro i de katolske områdene av Fristaten. De fryktet en gjentagelse av den såkalte "Kulturkampf" da Otto von Bismarck forsøkte å redusere den katolske kirkens innflytelse mellom 1871 og 1878. I slutten av desember 1919 trakk MSPD-ministeren Konrad Haenisch tilbake forslaget til Hoffmann. Ministerpresident Paul Hirsch forsikret i et brev til erkebiskopen av Köln, Felix von Hartmann, om at avskaffelsen av kristendomsundervisningen var ulovlig og ikke hadde vært oppe til debatt i regjeringen. Hoffmanns sosialistiske kulturpolitikk førte, i større grad enn noen andre av regjeringens tiltak, til en økt motstand mot revolusjonen i store deler av befolkningen. I valgkampen til den prøyssiske Landsforsamlingen spilte politikernes frieri til de kvinnelige velgerne en viktig rolle. I de katolske områdene av landet utløste det antiklerikale skoleprogrammet til kulturminister Hoffmann en frykt for en ny kulturkrig, og katolske velgere mobiliserte dermed sine basevelgere til å stemme på det politiske sentrum. Juleopptøyene i Berlin i 1918 mellom "Volksmarinedivision" og de regulære styrkene som var blitt opprettet gjennom Ebert-Groener-pakten, førte som ellers i riket til at USDP trakk seg fra regjeringen. Det førte også til oppsigelsen av politipresidenten i Berlin, Emil Eichhorn, da det viste seg at han hadde sympatisert med venstreradikale demonstranter. Oppsigelsen førte til Spartakistopprøret fra 5. til 12. januar 1919, som var organisert av Spartakusforbundet, med Rosa Luxemburg, Karl Liebknecht og Clara Zetkin som sentrale skikkelser. Separatisme. Preussens fortsatte eksistens var ikke sikret etter revolusjonen. I frykt for et «rødt diktatur» erklærte "rådet for Rhinens sentrum" den 4. desember 1918 opprettelsen av den selvstendige "Rheinisch-Westfälischen Republik". I provinsen Hannover skrev 100 000 mennesker under på en underskriftskampanje for territorialt selvstyre. I Schlesien ble det gjort forsøk på å danne en selvstendig stat. I de østlige provinsene, oppstod det et opprør julen 1918, med sikte på å gjenopprette den polske staten. Bevegelsen fikk snart utbredelse i hele provinsen Posen, og antok til slutt karakter av en geriljakrig. For mange tilhengere av republikk, syntes også Preussens dominans i areal og folketall å være en farlig belastning for Tyskland. Hugo Preuss hadde derfor i sine opprinnelige forslag til Weimar-republikkens forfatning, gått inn for å dele opp Preussen i flere mindre stater. Otto Landsberg uttrykte det slik: "«Preussen har inntatt sin posisjon med sverdet, og dette sverdet er nå brukket. Hvis Tyskland skal leve, må Preussen dø i sin tidligere form.»" Den nye sosialistiske regjeringen i Preussen motsatte seg en slik oppdeling. Den 23. januar 1919 ble dens representanter innkalt til et krisemøte i det sentrale råd, og deretter i den provisoriske regjering, for å hindre en oppløsning av Preussen. Med unntak av det politiske sentrum, vedtok Landsforsamlingen under et av deres første møter en resolusjon mot en mulig oppdeling av Preussen. Bortsett fra enkelte unntak, deriblant Friedrich Ebert, hadde oppløsningen av Preussen liten støtte i den tyske Riksdagen, fordi man fryktet at dette ville bety første skritt i å skille ut Rhinland fra det tyske rike. Helt entydig var likevel ikke stemningen i Preussen. I desember 1919 fattet landsforsamlingen med 210 mot 32 stemmer følgende beslutning: "«Som den største av de tyske statene, ser Preussen sin plikt i å gjøre et forsøk på å se om det allerede nå er mulig å oppnå etableringen av en tysk enhetsstat.»" Landsforsamling og koalisjonsregjering. Den 26. januar 1919 ble det avholdt valg til den forfatningsgivende prøyssiske Landsforsamling. SPD ble den sterkeste fraksjonen i forsamlingen, etterfulgt av Zentrum og DDP. Den 13. mars 1919 trådte forsamlingen for første gang sammen. Hendelsen ble overskygget av opptøyer i Berlin i mars og generalstreik i Ruhrområdet og det midtre Tyskland. Den 20. mars vedtok Landsforsamlingen en lov for foreløbig ordning av de statlige organer. Dermed ble alle rettigheter som hittil hadde tilfalt den prøyssiske kongen, inkludert rollen som øverste myndighet innenfor den evangelisk-lutherske kirken, overført til statsministeren. Han hadde likevel ikke rett til å stenge eller utsette møter i nasjonalforsamlingen. Denne ble oppbygd som et kollegium som ble utnevnt av presidenten for nasjonalforsamlingen og var avhengig av flertallets tillit i parlamentet. Alle tidligere lover som ikke stred mot bestemmelsene i den midlertidige orden, trådte enda en gang i kraft. På denne måten ble rettssikkerheten sikret. Forsamlingens viktigste oppgave var utarbeidelsen av en forfatning. Grunnlovsutvalget bestod av 11 medlemmer av SPD, seks fra Zentrum, fire hver fra DDP og DNVP, en fra USPD, såvel som en representant for DVP. Den 25. mars 1919 gikk den provisoriske regjeringen til Hirsch av. En ny regjering ble innsatt, basert på den såkalte Weimarkoalisjonen bestående av det sosialdemokratiske SPD, det katolske "Deutsche Zentrumspartei" og det liberale "Deutsche Demokratische Partei". Koalisjonen hadde til sammen 198 av 401 seter. Paul Hirsch ble ministerpresident, Albert Südekum ble finansminister, Wolfgang Heine innenriksminister og Konrad Haenisch kultusminister. Alle tre hadde en for SPD heller uvanlig intellektuell bakgrunn, og ble regnet som en del av høyrefløyen i partiet. Fra venstrefløyen ble Otto Braun, en av de fagorganiserte, den nye landbruksministeren. Adam Stegerwald (minister for offentlig velferd) og Hugo am Zehnhoff (justisministeren) tilhørte sentrum. Fra DDP ble Otto Fischbeck handelsminister og Rudolf Oeser minister for offentlig arbeid. De fleste hadde også vært ministre i Kongedømmet Preussen. Et nytt embede var ministeriet for folkevelferd. I dette ble ansvaret samlet for alle statlige velferdsanliggender. Departementet ble opprettet som en tilføyelse til innenriksdepartementet, på grunn av mangfoldet av oppgaver som ble påtatt av de nye myndighetene. Streiker, uroligheter og Kappkuppet. Mens arbeiderne i Ruhrområdet ikke var spesielt radikale i første verdenskrig, endret dette seg etter revolusjonen. Ved utgangen av januar 1919 hadde det i forbindelse med sosialiseringsbevegelsen i Ruhrområdet vært større streiker i gruveindustrien i Ruhr. Dette forstyrret energiforsyningen i mange deler av Preussen og ellers i riket og førte også til transportproblemer. I Ruhrområdet oppstod det en streik den 1. april 1920 med base i Hamborn med krav om bedre arbeids- og levevilkår. Det ble også rettet krav om en nasjonalisering av gruveindustrien. I tillegg til USPD og KPD, spilte den syndikalistiske fagforeningen "Freie Arbeiter-Union Deutschlands" en betydelig rolle under streiken. Riksregjeringen svarte med å sette Freikorps Lichtschlag inn mot arbeiderne i Ruhrområdet, hvoretter streikeledelsen ("Neunerkommission") utløste en generalstreik. Majoriteten av gruvearbeiderne – I alt 350 000 – gikk til streik. Riks- og statskommissariatet ga Carl Severing i oppdrag å roe ned situasjonen, og han klarte å bryte gjennom isfrontene og til slutt bringe streiken til en ende. I provinsen Øvre Schlesien kom det i august 1919 til væpnede opprør i deler av den polske befolkningen. Bevegelsen ble slått ned ved hjelp av frikorpset "Marinebrigade Ehrhardt". I Pommern kom det til sammenstøt mellom bønder og grunneiere. De sistnevnte fikk støtte av de regionale hæravdelingene og av frikorpsene. I september fikk Otto Braun vedtatt en nødforordning for håndhevelse av tariff-reguleringer av arbeidernes lønninger. I mars 1920 ble "Marinebrigade Ehrhardt" beordret oppløst, men dets ledere nektet å akseptere dette og appellerte om støtte til lederen av "Reichswehr" i Berlin, general Walther von Lüttwitz. Han hadde selv organisert frikorpset i de foregående årene, og ba president Friedrich Ebert og forsvarsminister Gustav Noske om å stoppe nedrustningsprogrammet. Da Ebert nektet dette, beordret Lüttwitz "Marinebrigade Ehrhardt" til å marsjere mot Berlin. Den 13. mars ble hovedstaden okkupert. Bak kuppmakerne stod en relativt lukket sosial gruppe av godseiere. Kuppforsøket var i virkeligheten et opprør fra det gamle, konservative miljøet øst for Elben, som fryktet for å miste sin makt. Lüttwitz var den operative lederen av kuppforsøket, mens den politiske lederen var Wolfgang Kapp, en 62 år gammel østprøyssisk offentlig tjenestemann og ivrig nasjonalist. Forsvarsminister Noske innkalte den regulære hæren for å slå ned opprøret, men dette ble avslått av den øverstkommanderende, general Hans von Seeckt. Regjeringen flyktet til Stuttgart, samtidig som den oppfordret til generalstreik. Denne fikk en massiv folkelig støtte, og da landet etter hvert ble fullstendig lammet, brøt kuppforsøket sammen. Etter kuppforsøkets sammenbrudd fortsatte generalstreiken i Ruhrområdet under Ruhroppstanden. Mot Severings vilje ble igjen frikorpsene brukt, og kom i heftige kamper med den nystiftede Rote Ruhrarmee. Bielefeldavtalen som Severing hadde fått i stand, førte bare delvis til at Ruhrarméen innstilte kampene. Den 8. april marsjerte tropper fra Reichswehr inn i Ruhrområdet og slo ned opprøret på en blodig måte. Kuppforsøkets følger. Kappkuppet og den etterfølgende generalstreiken var et vendepunkt som omdannet Preussen til nærmest en republikansk modellstat. Otto Braun avløste Hirsch som ministerpresident. Ny innenriksminister ble Carl Severing. Begge var betydelig mer offensive enn sine forgjengere. Hirsch og finansminister Südekum ble diskreditert, fordi de hadde forhandlet med kuppmakerne. «Systemet Braun-Severing» ble nærmest et generelt synonym med det demokratiske Preussen. Totalt sett førte kuppforsøket de republikanske partene nærmere hverandre. Den borgerlige fløyen i Zentrum ga opp sine forbehold om samarbeid med SPD. I forvaltningen ble upålitelige tjenestemenn oppsagt. Lang vei til storkoalisjonen. Etter at forfatningen var blitt vedtatt, ble valget til den første regulære Landdagen fastsatt til den 20. februar 1921. Største parti ble SPD (114 mandater), etterfulgt av Zentrum (84). Selv om DDP mistet mandater til DVP, hadde Weimarkoalisjonen, i motsetning til under Riksdagsvalget i 1920, fortsatt et lite flertall på 224 av 428 mandater. Dannelsen av en ny regjering viste seg å ikke være lett. Mens DDP og Zentrum ønsket å hilse DVP velkommen i koalisjonen, avslo SPD dette på grunn av partiets tvetydige holdning til republikk og dets støtte til tungindustrien. DVP ble noen ganger sarkastisk omtalt som «Stinnespartiet» ("Stinnespartei"), etter industripionérene Mathias Stinnes og Hugo Stinnes fra Ruhrområdet. Otto Braun opptrådte ikke som kandidat til posten som ministerpresident. I stedet ble Adam Stegerwald valgt med stemmene fra koalisjonen og DVP. Forsøket til Stegerwald på å danne en stabil koalisjon mislyktes, og SPD trakk seg fra regjeringsforhandlingene etter å ha kunngjort sin støtte til Stegerwald. I en ny avstemning den 21. april ble Stegerwald gjenvalgt med stemmene fra de borgerlige partiene, deriblant DNVP. Han dannet en mindretallsregjering bestående av Zentrum, DDP og enkelte fagfolk, som regjerte med vekselvis støtte fra SPD og DNVP. Trykket på prøyssisk politikk skyldtes hovedsakelig ytre faktorer. Etter Londonultimatumet av 5. mai 1921 ble deler av Ruhrområdet okkupert av allierte tropper. Drapet på politikeren Matthias Erzberger rystet republikanerne. På partidagen i Görlitz åpnet SPD opp veien mot en koalisjon med DVP. Otto Braun erklærte på en pragmatisk måte at – Etter at SPD i oktober 1921 trakk tilbake sin støtte til regjeringen, fordi partiet anklaget den for å søke støtte hos DNVP, startet forhandlinger om å danne en storkoalisjon. Den 5. november 1921 gikk SPD og DVP inn i regjeringen, og Stegerwald trakk seg. Motstanden blant SPDs parlamentarikere var stor. I Landdagen stemte 46 for og 41 mot dannelsen av en storkoalisjon. Også i DVP var det vesentlige reservasjoner. Til slutt stemte 197 av 399 tilstedeværende representanter for ministerpresidentkandidaten Otto Braun. Severing ble igjen innenriksminister, Wilhelm Siering ble handelsminister, Zehnof og Heinrich Hirtsiefer fra Zentrum ble henholdsvis justisminister og velferdsminister, Hugo Wendorff fra DDP ble landbruksminister, Ernst von Richter og Otto Boelitz fra DVP ble henholdsvis finans- og kultusminister. Begynnelsen på storkoalisjonen. a> i 1922 ble NSDAP forbudt i Preussen Storkoalisjonen i Preussen viste seg i de følgende årene å være en stabiliserende faktor, som særlig bidro til det forhold at Weimarrepublikken overlevde kriseåret 1923. Det gjorde også sitt til at DVP var lojale overfor koalisjonen, selv om partiet hadde flørtet med DNVP om dannelsen av en «borgerlig blokk». I bakgrunnen sørget en effektivt arbeidende koalisjonskomité for å balansere de ulike politiske interessene på en vellykket måte. For å få samarbeidet mellom SPD og Zentrum til å fungere, ble sosialdemokraten Ernst Heilmann valgt til gruppeformann for SPD fra høsten 1921. Zentrum ble samtidig ledet av Maria Joseph Aloysius Heß, først som fraksjonens direktør ("Fraktionsgeschäftsführer") og fra 1932 som gruppeformann. I regjeringen dominerte Braun og Severing, på tross av det kollegiale samarbeidet. Koalisjonen fattet viktige beslutninger på en rekke politiske områder, deriblant i utdanningspolitikken. Den påberopte seg intet mindre enn en «prøyssisk misjon» for hele Tyskland, og posisjonerte seg entydig som den «demokratiske utsending fra Preussen». Dette var spesielt tilfelle etter mordet på Walther Rathenau. «Loven om beskyttelsen av Republikken», som ble vedtatt av Riksdagen, hadde sin ettertrykkelige støtte fra den prøyssiske regjeringen. Som basis for republikkens lovgivning hadde innenriksminister Severing sørget for at nasjonalsosialistiske partiet NSDAP ble forbudt i Preussen den 15. november 1922. Kriseåret 1923. a>. Seddel påtrykt 1 milliard Mark fra 1923 Ruhrokkupasjonen av allierte tropper fra Belgia og Frankrike, berørte direkte det prøyssiske territorium. De viktigste offisielle reaksjonene ble utformet av Riksdagen. Med unntak av representantene for kommunistpartiet KDP, kom det likevel umiddelbare protester fra partiene i den prøyssiske Landdagen mot den fransk-belgiske okkupasjonen. Samtidig ble befolkningen i Rhinland og Westfalen oppfordret til å holde seg i ro. Til slutt valgte den prøyssiske regjeringen å støtte Riksdagens proklamering av passiv motstand. De prøyssiske offiserene ble videre instruerte til å passivt nekte å adlyde ordre fra okkupasjonsmakten. Det ble tidlig klart at kostnadene for motstanden var enorme. Tendensen til inflasjon som hadde vedvart i Tyskland siden avslutningen av første verdenskrig, eskalerte nå inn i en hyperinflasjon. Innenrikspolitisk styrket dette de radikale og ekstreme politiske kreftene. På tross av reservasjoner fra Riksregjeringen, valgte den prøyssiske innenriksministeren å nedlegge forbud mot det voldelige og nasjonalistiske partiet Deutschvölkische Freiheitspartei. I Riksdagen såvel som i Landdagen ble Severin angrepet med skarpe ordelag av nasjonalistiske krefter. Landdagen stilte seg likevel bak innenriksministeren med overveldende flertall. Selv om den prøyssiske regjeringen hadde støttet den passive motstanden, var den likevel pragmatisk nok til å innrømme at denne politikken hadde feilet, og begynte i august 1923 å legge press på riksregjeringen om å endre kurs. Avslutningen på konflikten i Ruhrområdet utløste gjennomføringen av en valutareform. Det okkuperte Rhinland var derimot utelukket fra reformene, og dette ga separatister økt støtte. I flere byer ble det proklamert en Rhinens republikk, men den fikk liten støtte fra befolkningen. Mot slutten av året var den videre risikoen over for en mulig avspaltning av Rhinland og Westfalen stort sett over. De største politiske krisene i året 1923 var Ølkjellerkuppet i Bayern og det tyske oktober i det sentrale Tyskland, hendelser som utspilte seg utenfor Preussens domene. Gustav Stresemann betegnet Preussen under denne kriseperioden som «bolverket for de tyske republikanerne». Overgangskabinettet Marx. Ved inngangen til 1924 var det stadig flere tegn på at enigheten innenfor storkoalisjonen var i ferd med å briste. DVP la frem krav den 5. januar om at også DNVP skulle delta i regjeringen og at Otto Braun skulle trekke seg som ministerpresident. Braun nektet, og i stedet trakk DVP sine ministre fra regjeringen, og koalisjonen var død. Deretter begynte en ny vanskelig prosess med å danne en regjering, som var sammenlignbar med forhandlingene i 1920. Den 10. februar ble den tidligere Rikskansler Wilhelm Marx valgt til ministerpresident med støtte fra DDP og SPD. Han dannet en regjering bestående av Zentrum og DDP, men beholdt Carl Severing som innenriksminister. Etter å ha tapt et mistillitsvotum, trakk også Marx seg fra stillingen, men fortsatte som leder av DVP i Landdagen. Høydepunktet på den politiske stabiliseringen. Dannelsen av den nye regjeringen ble forsinket, etter at begge kandidatene, Braun og Marx, også stilte som kandidater til presidentvalget i Tyskland 1925. Ved andre avstemning under nominasjonen, ble Marx støttet som presidentkandidat av både SPD, DDP og Zentrum. Dette etterlot Braun som den eneste naturlige kandidaten til posten som ministerpresident i Preussen. Den 3. april 1925 ble Braun valgt med 216 av 430 stemmer. Liksom Marx, støttet han seg på SPD, DDP og Zentrum. Braun beholdt i stor grad de samme ministrene som var blitt utpekt av Marx. Også innholdet i politikken var preget av kontinuitet. Ansvaret for den månedslange regjeringskrisen ga han det som han karakteriserte som «den tyske, nasjonale kommunistiske blokken». Med dette mente han at en stemme til DVP og DNVP, samt til de mange ulike småpartiene, deriblant NSDAP, også var en stemme til kommunistene: «Nei, enstemmige som de er i å ødelegge, er de ute av stand til å bygge noe». Den nye regjeringen var en ren mindretallsregjering, men skulle vise seg å være overraskende stabil. Oppgjøret med fyrstehuset Hohenzollern. Spørsmålet om en økonomisk kompensasjon til de tidligere fyrstehusene, var prinsipielt et anliggende for delstatene. I Preussen hadde forhandlingene med den tidligere kongeslekten Hohenzollern mislyktes to ganger – i 1920 etter å ha blitt avvist av SPDs fraksjon i parlamentet, og i 1924 etter motstand fra Hohenzollerne selv. I 1925 la finansminister Hermann Höpker-Aschoff frem et forslag til kompensasjon. Forslaget var svært gunstig for Hohenzollerne, og utløste heftig kritikk fra både SPD og DDP. DDP tok deretter opp et lovforslag i Riksdagen om å styrke delstatenes beslutningsmyndighet i slike saker, slik at delstatene kunne finne frem til løsninger uten å måtte ty til rikets lover. Dette ble utgangspunktet for en politisk prosess fra 4. til 17. mars 1926 som førte til et godkjent regionalt folkekrav ("Volksbegehren") om en folkeavstemning. 31,77 % av de stemmeberettigede deltok i folkekravet, og dermed var grensen på minimum 10 % oppnådd. Deretter fulgte en folkeavstemning på nasjonalt nivå den 20. juni 1926 om ekspropriasjon av fyrsteeiendom med negativt resultat. 14 455 181 stemmeberettigede stemte ja til ekspropriasjon. Dette var riktignok 96,11% av de avgitte stemmene, men likevel bare 36,38 % av de stemmeberettigede. Etter at regjeringen i Preussen mislyktes i sine forsøk på nasjonalt nivå, intensiverte Braun sine forhandlinger om eiendelene til den tidligere kongefamilien. Resultatet ble et kompromiss som SPD stilte seg svært kritisk til. Hovedlinjen av Hohenzollern fikk beholde 250 000 hektar land og 15 millioner mark. Den prøyssiske staten overtok 250 000 dekar, såvel som de kongelige palasser og Schloss Bellevue og Schloss Babelsberg. I tillegg overtok staten kunstverk, kronjuvelene, det tidligere kongehusets bibliotek, arkiv og det kongelige teater. I Landdagen reagerte representantene for kommunistpartiet KDP med raseri, opptøyer og til og med vold. Avstemningen gikk i favør av avtalen. Ikke bare KDP, men også representanter fra regjeringspartiet SPD stemte i mot eller stemte blankt under avstemningen. Braun fikk likevel gjennomslag for kompromisset med fare for sin egen stilling som ministerpresident. Den 6. oktober 1926 kom Carl Severing, etter en langvarig overenskomst med Braun, tilbake i stillingen som innenriksminister. Etter dette hadde regjeringen med sin ministerpresident bare en eneste lederskikkelse. Etterfølgeren til Severing som innenriksminister ble Albert Grzesinski (SPD). Spenningsforholdet til riksregjeringen. Det var stadig et spenningsforhold mellom den borgerlig-kristne riksregjeringen og sentrum-venstre regjeringen i Preussen. Dette gjaldt bla. tekniske spørsmål som inntektsfordelingen mellom riket og delstatene. Det mest sentrale punktet i konflikten mellom Riksdagen og Landdagen i Preussen var likevel kompensasjonen for de økonomiske skadene som tapet av territorier hadde ført med seg som følge av Versaillestraktaten. I et område av interesse for almenhetens forståelse av symbolpolitikk, var argumentene om flagging på grunnlovsdagen i 1927. Braun kunngjorde en boikott av de hotellene i Berlin som ikke ville flagge med Rikets flagg i svart-rødt-gull, men i stedet benyttet det gamle keiserflagget fra det nordtyske forbund. Han ba riksregjeringen om å delta i boikotten. Rikets innenriksminister Walter von Keudell (DNVP) reagerte med å kalle regjeringen i Preussen for «anmassende». Konflikten ble forverret av at den prøyssiske innenriksministeren Becker innskrenket studentenes selvstyre ved de prøyssiske universitetene. Han betraktet dem som innflytelsesrike steder for nasjonalistiske krefter. Da de nasjonale studentorganene organiserte studentdemonstrasjoner, stilte Keudell seg bak dem. Denne og andre konflikter med rikets innenriksminister, gjorde Braun til en viktig sosialdemokratisk integrasjonsfigur. Landbrukspolitikken. En levning fra den føydale tiden, fant man i Preussen i form av "Gutsbezirke" – jordbrukseiendommer som en gang også var forvaltningsenheter. Deres innbyggere hadde ingen rett til bolig, og innbyggere fra byene var fremdeles plassert der under godseiernes og politiets makt. I 1927 ble disse avskaffet av innenriksminister Grzinski. Reformen berørte mer enn 12 000 "Gutsbezirke" med omkring 1,5 millioner innbyggere. Likevel var det fortsatt rester av dette gamle systemet i Ostelbien. Der var det mange landarbeidere som betalte med landbruksprodukter i form av naturalytelser for retten til bolig, mat og arealbruk. I 1928 gikk 83 % av inntektene til en gjennomsnittlig landarbeider i Øst-Preussen til dette. Tallene var litt lavere i Schlesien og Pommern. Godseierne foretrakk denne formen for betaling, fordi det førte arbeiderne nærmere, og fordi det var vanskeligere å verifisere nøyaktigheten av lønnen. Anderledes var forholdene i områder med en overveiende befolkning fra landsbygda. Derfor ble også alle forbeholdene relatert til politikken på landsbygda så mange. Dette ble støttet av fremveksten av landlige protestpartier som Christlich-Nationale Bauern- und Landvolkpartei. Mot slutten av 1920-tallet ble bøndene i Schleswig-Holstein dominert av agrarbevegelsen Landvolkbewegung, som var en protestbevegelse mot godseierne. Utdanningspolitikken. I tiden til storkoalisjonen ble innledningen på en reform for skoler og utdanning først og fremst drevet frem av kultusministeren Carl Heinrich Becker. Dette omfattet bla.a. en akademisering av grunnskolens utdanning. Målsetningen var blant annet at utdanningen skulle bygge bro over gapet mellom by og land. I henhold til riksforfatningen, skulle lærerne i folkeskolen tilpasse undervisningen etter de høyere skoler. Den eksakte utformingen av undervisningen ble overlatt til delstatene. Enkelte delstater, som Thüringen og Sachsen, førte inn lærekrefter i grunnskolen fra universiteter og tekniske universiteter. Andre delstater, som Bayern og Württemberg, beholdt den gamle seminarløsningen. I Preussen hadde man siden 1924 valgt en mellomløsning til den sekterisk dominerte lærerhøyskolen, ved å innføre undervisning med en kortere varighet enn i en vanlig universitetsgrad. 1. mai i arbeidernes tegn. Berlinere diskuterer politikk etter valget i 1928 Preussen opplevde et betydelig oppsving, fordi utdanningsreformen førte med seg en ekstra utdanningsvei for dyktige arbeidere og ansatte. I 1928 var det 102 videregående skoler med 13 000 elever. Som hjelp for mindre privilegerte utdanningsvillige, vedtok et bredt flertall for første gang i 1928 innføring av en støtteordning på 20 000 riksmark til hjelp under utdanningen. I 1929 ble denne økt til 100 000 riksmark. En videre økning i beløpet ble stanset, også av SPD, av fiskale hensyn. På andre områder var det knapphet liksom før. Slik ble f.eks. student-lærer relasjonene redusert fra en ratio på 55,22 i 1911 til 38 i 1928. Aller mest spilte den demografiske utviklingen en viktig rolle. Grunnleggende begrensninger, som ekstrem stress på de menneskelige ressurser, gjorde at de ledende politikere for SPD tidvis måtte begrense sin målsetning om å betale utgiftene til utdanningen. Landdagsvalget i 1928. I mai 1928 ble valget til såvel Riksdagen som til den prøyssiske Landdagen avviklet. SPD ble i stand til å befeste sin stilling eller delstatsvalget, mens Zentrum og DDP tapte stemmer. Koalisjonen hadde et parlamentarisk flertall med 228 av 450 seter i Landdagen. Regjeringen ble sittende og Braun lovet et kontinuerlig arbeid. Et regjeringsprosjekt ble satt i gang for å gjennomføre den kommunale omstruktureringen av Ruhrområdet. Livssynspolitikken. Farene for en gjentagelse av den såkalte "Kulturkampf" fra Otto von Bismarcks dager, var fortsatt tilstede i Preussen, noe diskusjonene om kristendomsundervisningen i skolene hadde vist i 1918–1919. Ikke minst på grunn av den sterke posisjonen til Zentrum i Landdagen og i regjeringen, kunne likevel den katolske befolkningen identifisere seg med det nye Preussen. Et symbol på dette var konkordatsavtalen som Preussens regjering undertegnet med Vatikanet den 14. juni 1929. Dokumentet er undertegnet av Eugenio Pacelli, senere pave Pius XII, og erstattet en eldre avtale som var inngått mellom Vatikanet og kongedømmet Preussen i 1821. I tillegg ble den siste rest av den kirkelige lovgivningen fra kulturkampens periode eliminert. Antallet bispedømmer ble redusert, deriblant gjennom en omstrukturering av bispedømmene i Aachen og Berlin. Anvendelsen av kirkene ble nå også regulert gjennom offentlige lover. Skolespørsmålet om kristendomsundervisningen ble løst, med en faglig opplæring av geisligheten. Biskopvalgene og relaterte spørsmål ble også løst. Konkordatet møtte motstand fra ulike hold. Den protestantiske kirken, som ble støttet av DNVP og DVP så på dette som en styrking av den katolske tro, på bekostning av den evangeliske kirke. Også fritenkere i SPD var motstandere av avtalen. Mens dette gjorde det lett å vinne den katolske befolkningen for den nye Preussen, var det vanskeligere å overbevise protestantene. Etter revolusjonen mistet de kongen som sin øverste leder i den evangeliske prøyssiske union. Han var formelt kirkens øverste biskop ("summus episcopus") og hadde omfattende rettigheter til å gå inn i liturgien. Spesielt hadde Vilhelm II av Tyskland tatt dette alvorlig, og med avskaffelsen av kongedømmet mistet mange protestanter en viktig referansefigur. Protestantene slet med å vinne tilhengere i den republikanske stat, og en betydelig del av overbeviste protestanter valgte det anti-demokratiske og nasjonalistiske DNVP. Det er derfor ingen tilfeldighet at mottoet for den protestantiske kirke under kongressen i 1927 ble valgt til å være «folk og fedreland». Også antisemittisk innflytelse rådet i de teologiske fakultetene. Fra regjeringens side ble det lagt ned et betydelig arbeid av Adolf Grimme (SPD), som i mellomtiden hadde blitt kultusminister. Kirkene fikk gjennomslag for en «politisk klausul» som tilsvarte konkordatet med den katolske kirke, der kirkene kunne protestere mot sammensetningen av kirkens ledelse. Den blodige mai 1929. Fra den blodige mai i Berlin Med tildels drastiske midler forsøkte den prøyssiske regjeringen å demme opp mot den økende radikaliseringen av såvel venstresiden som de nasjonalistiske miljøene. I desember 1928 hadde politiets president i Berlin, Karl Friedrich Zörgiebel, nedlagt forbud mot alle utendørs demonstrasjoner og folkemøter etter sammenstøt mellom kommunister, nasjonalsosialister og sosialdemokrater. Dette forbudet gjaldt også den 1. mai 1929. Men KDP overholdt ikke forbudet, og oppfordret til en massedemonstrasjon. Det kom til borgerkrigs-lignende kamper mellom politi og tilhengere av kommunistene. Zörgiebel hadde beordret en kompromissløs tone overfor demonstrantene, og hadde med godkjenning av SPD besluttet seg for å statuere et eksempel. Totalt kostet kampene, som ble kjent som den blodige mai, 30 menneskeliv, og etterlot seg nesten 200 sårede. Mer enn 1200 demonstranter ble arresterte. Mistanken om at KDP hadde planlagt det voldsomme sammenstøtet, kunne ikke bevises. Senere syntes flere mottatte telegrammer fra Moskva å indikerer dette. Den prøyssiske regjeringen reagerte med å oppfordre til forbud av KDP og alle dets datterorganisasjoner. Severing, som i mellomtiden var blitt innenriksminister, avviste dette som uklokt og ugjennomførbart. Uansett la regjeringen ned forbud mot det venstreekstreme Rotfrontkämpferbund. Disse hendelsene styrket de anti-sosialdemokratiske holdningene i KDP. Ernst Thälmann betegnet SPD som et parti for «sosial-fascisme», og karakteriserte dette som en spesielt farlig form for fascisme. Og KDP rettet nå sin politikk mot «hovedfienden» SPD. Demokratiets festningsverk. Også etter dannelsen av presidentkabinettet til Heinrich Brüning og Riksdagsvalget i 1930, som innebar gjennombruddet for NSDAP, fortsatte regjeringen i Preussen å kjempe for demokratiets og republikkens overlevelse. Uniformsforbudet rettet mot NSDAP ble etterfulgt av en bestemmelse om at medlemmer av de anti-konstitusjonelle partiene KDP og NSDAP ikke hadde adgang til stillinger som offentlige tjenestemenn. Som et tegn på krisen, kom Carl Severin i oktober 1930 tilbake i stillingen som innenriksminister. Hans forgjenger Grzesinski ble innsatt som ny politisjef i Berlin. Braun, Severing og Heilmann støttet, av mangel på politiske alternativer, kursen til kabinettet Brüning i Riksdagen. I motsetning til tiden under regjeringen Müller, blokkerte Brüning tidvis samarbeidet med Preussen i kampen mot NSDAP. I desember 1931 hindret derfor Riksdagsregjeringen håndhevingen av en arrestordre på Adolf Hitler, som var utstedt av Berlins politipresident Grzesinski. Prøyssens regjering presenterte deretter overfor Riksdagen en omfattende dokumentasjon på forfatningsfiendtlige aktiviteter som NSDAP hadde deltatt i, hvoretter regjeringen Braun kunngjorde et forbud mot Sturmabteilung i Preussen. Først gjennom dette presset, bidro Brüning til forbudet mot alle paramilitære enheter av NSDAP i riket. Folkeavstemning om oppløsning av parlamentet. På sin side betraktet nasjonalsosialistene Preussen som et viktig strategisk mål av erobringen av makten. Joseph Goebbels skrev i 1930: «Preussen er nøkkelen til makten i Tyskland. Den som eier Preussen, eier riket.» Også tradisjonelle deler av høyresiden så det slik. Etter press fra Brüning måtte Preussen i 1930 igjen tillate den anti-republikanske organisasjonen Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten. På «riksfrontsoldatenes dag» angrep deres leder Franz Seldte den «marxistiske» prøyssiske regjeringen i sterke ordelag, og kunngjorde en folkeavstemning om oppløsning av den prøyssiske landdagen. Forslaget ble støttet av blant annet DVP, DVNP og NSDAP. 5,96 millioner velgere deltok under folkekravet om referendum, litt i overkant av de nødvendige 20% av de stemmeberettigede. Etter press fra Stalin og Komintern, som på denne tiden betraktet kampen mot det «sosialfascistiske» SPD som like viktig som kampen mot NSDAP, ble folkeavstemningen også støttet av KPD. Særlig fordi mange kommunistiske velgere nektet å følge kursen sentralt i partiet, mislyktes folkeavstemningen. I stedet for den nødvendige mer enn 50 % deltagelse, møtte bare 37,1 % av velgerne opp. Landdagsvalget i 1932. Valgkamp for NSDAP i Berlin Valgplakat for NSDAP under det prøyssiske Landdagsvalget a> den 24. mai 1932 foran Landdagsbygget Etter Presidentvalget i Tyskland 1932, der Paul von Hindenburg kunne fortsette som motpol mot Hitler og Thälmann, med støtte fra Deutschen Staatspartei, Zentrum og SPD, stod Landdagsvalgene i Preussen og andre delstater for tur. Ettersom koalisjonspartiene i regjeringen, konfrontert med den politiske radikaliseringen, hadde et svakt utgangspunkt i den demokratiske leiren, kom det et forslag fra Ernst Heilmann, formann av SPDs fraksjon, om en endring av den parlamentariske prosedyre. Det ble gjennomført en tidlig form for konstruktive mistillitsforslag for å hindre at ministerpresidenten skulle kunne avsettes med et simpelt flertall. På samme tid ble det gjort en endring slik at valget av ministerpresident krevde absolutt flertall. Frykten for de antidemokratiske kreftene var reell. SPD tapte stemmer og fikk kun 21.2 %. DDP (som nå hadde endret navn til Deutsche Staatspartei) mistet 1,5 %. Som skarp kontrast vokste NSDAP fra 2,9 % til 36,2 %, og ble med sine 162 mandater den sterkeste fraksjonen i Landdagen. Koalisjonen mistet sitt flertall og fikk til sammen bare 163 seter i Landdagen. Bare med støtte fra KDP eller NSDAP, med sine totalt 209 seter, kunne regjeringen fortsette å styre med et rent flertall i ryggen. Regjeringen trakk seg, men ministerpresidenten ble sittende som leder av et forretningsministerium inntil en etterfølger var valgt. I 1933 ble nasjonalsosialisten Hanns Kerrl valgt til president i den prøyssiske Landdagen. Forsøkene på å danne en flertallsregjering viste seg å være mislykket. Det ble forsøkt på forhandlinger mellom Zentrum og NSDAP. Men dette mislyktes fordi Severing og Braun motsatte seg en slik løsning. Det var heller ikke mulig å oppnå flertall for en revisjon av reglene for parlamentariske prosedyrer. Dermed syntes forretningsministeriet å være bestemt til å styre for ubestemt tid, og fremfor alt prøvde Ernst Heilmann å stabilisere denne regjeringen. Han forsøkte å overbevise kommunistpartiet om å tolerere en midlertidig regjering. Kommunistenes teori om SPDs «sosialfascisme» var i mellomtiden blitt svekket til fordel for en «enhetsfront-taktikk», og et slikt forsøk syntes i alle fall ikke "a priori" å være håpløst. Men til syvende og sist lot heller ikke dette seg gjennomføre. Otto Braun hadde på dette tidspunktet allerede trukket seg. Den 4. juni 1932 meldte han sin avskjed og stilte stillingen til disposisjon for en etterfølger. Preußenschlag. I bakgrunnen øvet riksdagsregjeringen til Franz von Papen press på prosessen med å raskt velge en ny ministerpresident på grunnlag av et samarbeid mellom NSDAP og Zentrum. Dette viste seg vanskelig, ettersom Zentrum motsatte seg en nasjonalsosialistisk ministerpresident. Den 11. juni truet Riksregjeringen for første gang med innsettelsen av en rikskommissær i Preussen. Et stort skritt mot ødeleggelsen av Weimarrepublikken og mot Adolf Hitlers maktovertagelse, ble det såkalte "Preußenschlag" eller «det prøyssiske statskuppet». Den 20. juli 1932 utstedet rikspresident Paul von Hindenburg et krisedekret – «Gjenopprettelse av den offentlige sikkerhet og orden i Land Preussen» ("Wiederherstellung der öffentlichen Sicherheit und Ordnung im Gebiet des Landes Preußen") – i henhold til artikkel 48 i Weimarkonstitusjonen, som oppløste den prøyssiske regjeringen. Fristaten Preussen ble dermed fratatt sin selvstendige rolle og ble en del av rikspolitikken. Den formelle påskuddet for dekretet var de voldelige urolighetene i enkelte områder av Preussen, og den prøyssiske regjeringens angivelige manglende evne til å håndtere urolighetene. Den utløsende hendelsen var et sammenstøt mellom politi, kommunister og demonstranter fra Sturmabteilung i byen Altona i den prøyssiske provinsen Schleswig-Holstein den 17. juli 1932. Hendelsen krevde 18 menneskeliv og ble kjent som «den blodige søndagen i Altona» ("Altonaer Blutsonntag"). a> oppslått på en reklamesøyle i Berlin. I Berlin og provinsen Brandenburg ble det innført unntakstilstand. Politiet ble satt under kommando av general Gerd von Rundstedt. Høytstående polititjenestemenn ble arrestert. Det kom ikke til noen aktiv motstand, for eksempel gjennom en generalstreik fra SPD sin side, og heller ikke Reichsbanner Schwarz-Rot-Gold ble mobilisert. Resultatet av denne passiviteten var at Papen og Bracht systematisk kunne begynne å fjerne ledende tjenestemenn og andre ledende personligheter fra sine stillinger. Dette var personer som hadde stått Braun nær i regjeringens ulike partier. I stedet innsatte de konservative embetsmenn som stod nærmere deres egne politiske målsetninger. Den fungerende regjeringen i Preussen reagerte på samme dag som Preußenschlag med en klage til høyesterett i Leipzig. Fraksjonen fra SPD i den prøyssiske landdagen var representert i domstolshøringen av Hermann Heller, mens riksregjeringen var representert av Carl Schmitt. Den 25. oktober 1932 fikk den prøyssiske regjeringen medhold i at fristatens oppløsning var rettsstridig. Den fungerende regjeringen beholdt "de jure" retten til å presentere Preussen overfor Landdagen, det prøyssiske statsråd, riksrådet og de andre tyske delstatene. Imidlertid aksepterte dommerne at også den «midlertidige» utnevnelsen av rikskommissæren var konstitusjonelt lovlig. Resultatet var at Preussen i praksis hadde to regjeringer: Regjeringen Braun som var utelukket fra forvaltningen, og rikskommisjonen, som kontrollerte den reelle makten. Nasjonalsosialistene overtar makten. a> var den siste ministerpresidenten fra 1933 til 1935. Formelt hadde han embedet frem til 1945. Etter dette hendelsesforløpet var statsdannelsen i praksis død. Formelt fortsatte Preussen å eksistere innenfor det tredje rike, men som republikk, som «fristat», hadde den opphørt. I symbolpolitikken ser man dette i at staten innførte et nytt flagg. Den sorte ørnen på hvit bakgrunn ble påført hakekorset, sverd og slagordet «Gott Mit Uns!». Slagordet var det prøyssiske kongehusets valgspråk fra 1701, og nasjonalsosialistene prøvde således å bli assosiert med en symbolbruk som var eldre enn den demokratiske fristaten av 1918. Etter innsettelsen av Adolf Hitler som rikskansler ble Hermann Göring utnevnt til rikskommissær for innenriksanliggender i Preussen. Makten til de nye politiske tjenestemenn ble styrket, og under Görings kontroll ble det prøyssiske politiet et viktig element i håndhevingen av NSDAPs styre. Den 26. april 1933 ble arbeidsoppgavene til Preußische Geheimpolizei overført til Gestapo, gjennom sistnevntes grunnleggelse i Øst-Preussen. For å bane veien for oppløsningen av Landdagen ble ministerpresident Braun gjeninnsatt i vervet gjennom en nødforordning. Ifølge forfatningen kunne da bare et triumvirat bestående av Franz von Papen, Hans Kerrl og formannen for statsrådet, Konrad Adenauer, oppløse parlamentet på lovlig måte. Adenauer motsatte seg dette og forlot forhandlingene, og Landdagen ble oppløst etter beslutninger fra de gjenværende medlemmene av kollegiet. Preussens flagg fra 1933 til 1935 Den 17. februar 1933 vedtok Göring den såkalte "Schießerlaß", «skytshandling», som gjorde det tillatt å utøve hensynsløs vold mot politiske motstandere. Sturmabteilung, Schutzstaffel og Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten ble utnevnt til «hjelpepoliti». Riksdagsbrannen ble brukt som påskudd til å vedta en såkalt «forordning for beskyttelse av folk og stat». Den opphevet de grunnleggende borgerrettighetene som var garantert av Weimarrepublikkens forfatning, og gjorde veien klar for forfølgelse og arrestasjon av NSDAPs motstandere. Den nye riksregjeringen presset stadig på for å foreta en permanent avslutning av den midlertidige regjeringen Braun. Under nyvalget til den prøyssiske Landdagen den 5. mars fikk NSDAP 44,3% av stemmene. De hadde ikke flertall, men gikk klart frem i mange byer og dessuten i katolske områder. Under kommunevalgene den 12. mars 1933 gikk partiet også frem, uten å oppnå flertall. Det manglende flertallet i lokalpolitikken gjennom demokratiske valg gjorde at riksregjeringen i stedet overtok makten gjennom politisk manipulasjon. Ved den prøyssiske kommunelov av 15. desember 1933 ble de folkevalgte kommunestyremedlemmer utpekt av et nyoppnevnt kommuneråd. Den nye prøyssiske Landdagen ble konstituert den 22. mars 1933. Liksom ellers i riket var kommunistene blitt fratatt sine folkevalgte mandater, og mange av dem var også blitt arrestert. Dermed hadde NSDAP rent flertall. Landdagen vedtok avsettelsen av regjeringen Braun, som dermed offisielt trådte tilbake. Valget av ny ministerpresident ble satt til side av Landdagen. Gjennom lovgivningen for koordinering av delstatene av 31. mars og 7. april 1933 ble også Preussen underlagt riket, og den 11. april ble Hermann Göring utnevnt til ny ministerpresident av Adolf Hitler. Landdagen kom sammen for siste gang den 18. mai 1933. Den vedtok en lov som overførte den lovgivende makten til statsministeriet. Bare SPD stemte imot. Dette innebar den endelige slutten på det demokratiske systemet i Preussen. Diktatur og republikkens opphør. Nasjonalsosialistene begynte øyeblikkelig å tolke Preussens ånd slik at dette passet inn i deres egen politiske ideologi. Slik bygget de videre på politiske ekstremistbevegelser fra 1920-tallet, som tolket Fredrik II av Preussen og Otto von Bismarck som representanter for «den prøyssiske sosialisme» som kjempet mot liberalisme og sosialdemokrati. Åpningen av den nyvalgte Riksdagen den 21. mars 1933 ble av Goebbels valgt som dato for "Tag von Potsdam". Slik prøvde de å samstemme den nasjonalsosialistiske staten med den gamle prøyssiske symbolbruken. Bak dette lå også et hensyn til den gamle eliten som det nye regimet forsøkte å ikke utfordre, men heller sikre seg støtte fra, særlig da de nye makthaverne ikke tok hensyn til kravet om gjenopprettelse av monarkiet. Nasjonalsosialistene fulgte opp og søkte å utnytte de gamle prøyssiske tradisjonene og verdiene knyttet til disiplin og lojalitet overfor staten. Den prøyssiske forvaltningen ble misbrukt i den politiske ensrettingen, og de prøyssiske offiserens lojalitet ble sikret, da det stred mot deres yrkesstolthet og moralkodeks å ta politisk standpunkt overfor makthaverne. Statsdannelsens strukturer ble ganske snart mer eller mindre oppløst. Gjennom «første forordning for standardisering av og reduksjoner av kostnadene til forvaltningen» ("Erste Verordnung zur Vereinheitlichung und Verbilligung der Verwaltung") av 19. juli 1934 ble landsministeriet for Preussen i praksis slått sammen med riksministeriet, mens finansministeriet av tekniske årsaker ble bevart. Den 27. november 1934 ble «andre forordning for gjenoppbyggelsen av riket» ("Zweite Verordnung über den Neuaufbau des Reichs") vedtatt. Den sidestilte den prøyssiske overpresidenten med riksstattholderne i andre land. De facto opphørte staten å eksistere den 30. januar 1935, men formelt var Hermann Göring dens ministerpresident frem til 1945. Etter andre verdenskrig forsøkte den avsatte ministerpresidenten Otto Braun forgjeves å overtale USA til å støtte gjeninnsettelsen av den legale prøyssiske regjeringen. De allierte var ikke interessert. Den 25. februar 1947 ble oppløsningen av Preussen vedtatt av det allierte kontrollrådet gjennom Kontrollratsgesetz Nr. 46, og den 31. mars 1947 opphørte staten å eksistere "de jure". Oppdeling som følge av Versaillestraktaten. Preussen ble i langt større grad enn de andre tyske delstatene berørt av Versaillestraktaten i form av territoriale tap. Etter revolusjonen mistet Preussen enda flere områder. På oppfordring fra Frankrike, ble det i Versaillestraktatens artikkel 99 bestemt at Memelland skulle settes under internasjonal administrasjon, med den begrunnelse at rundt halvparten av Memellands befolkning snakket litauisk. Den 15. februar 1920 ble området satt under Folkeforbundets mandat under fransk styre. I den såkalte Tilsitakten hadde en gruppe litauiske intellektuelle allerede i 1918 tatt til orde for å innlemme området i Litauen. Ved «Klaipėdaopprøret» i januar 1923 ble området ble okkupert av Litauen, noe de allierte godkjente året etter. Folkeavstemmingen om Slesvig ble holdt i to omganger, og den 10. februar 1920 stemte 74 % av velgerne i Nordschleswig for å bli en del av Danmark, mens i den andre omgangen i Sørschleswig den 14. mars, valgte 81 % av velgerne å forbli en del av Tyskland. Den nye grensen mellom Danmark og Tyskland ble fastsatt 26. mai samme år. De territoriale tapene hadde store økonomiske følger for den prøyssiske stat. Offentlige tjenestemenn ble tilbakeført fra provinsene, og totalt ble 3 500 ansatte oppsagt i justisministeriet som følge av dette. En utvidelse av Preussens territorium fant sted under Weimarrepublikken. Det tidligere fyrstedømmet Waldeck-Pyrmont, som i 1918 hadde blitt til Fristaten Waldeck, avholdt i 1921 en folkeavstemning i kretsen Pyrmont, der et flertall gikk inn for en innlemmelse i Preussen. I 1929 fulgte resten av Fristaten med. Folkeøkning og folketetthet. Befolkningsøkningen før andre verdenskrig var moderat etter 1918. I tillegg til bruken av den demografiske overgangsmodellen, som i moderne befolkningsstatistikk tar hensyn til synkende fødselsrate og fødselsoverskudd, spilte tapene under første verdenskrig en rolle i statistikken. De store folkevandringene internt i Preussen roet seg ned. Nettoinnflyttingen viste et overskudd, i kontrast til tiden før 1914. Her spilte innvandringen fra avståtte områder en rolle, men også i økende grad innvandringen fra Øst-Europa. Det var store regionale forskjeller på folketettheten. I Øst-preussen bodde det i 1925 gjennomsnittlig 60,9 innbyggere pr km², mens folketettheten i Rhinprovinsen var 295,6 innbyggere pr km². På grunn av den lave tettheten i rurale områder, var den gjennomsnittlige tettheten for Preussen som helhet kun 130,7 innbyggere pr km². Dette tilsvarte tettheten i den frie folkestaten Württemberg, mens tettheten i Fristaten Sachsen var på hele 333 innbyggere pr km². Bosetning og urban vekst. Urbaniseringen og befolkningsøkningen i byene mistet sitt oppsving i tiden før 1914. Likevel var byenes betydning stor. Veksten i storbyene var ikke så mye basert på tilflyttinger som på kommunesammenslåinger. Dette gjaldt i særlig grad dannelsen av Stor-Berlin som i 1920 omfattet 7 tidligere byer, 56 landsbyer og 29 "Gutsbezirke". Enda større betydning for byenes økte folketall, var kommunesammenslåingene i Ruhrområdet under kommunalreformen på slutten av 1920-tallet. Graden av urbanisering varierte sterkt mellom kommunene. I Øst-Preussen bodde i 1925 mer enn 60 % av befolkningen i landlige kommuner, mens tallene for Provinsen Westfalen var 16,5 %. I Øst-Preussen bodde 12,4 % av befolkningen i byer med mer enn 100,000 innbyggere, mens tallene for Rhinprovinsen var mer enn 41 %. Næringslivets struktur. Næringslivet var i 1925 dominert av sektorene industri og håndverk, med 41,3 % av alle arbeidstagere. Landbruket spilte en sekundær rolle, med 22 % av arbeidstagerne. Tallet for handel og transport var 17,5 %. Andre næringsområder var marginale. Det var store forskjeller på regionene. I Øst-Preussen var 45,4 % av den yrkesaktive befolkningen sysselsatt i landbruket. Innenfor industri og håndverk var andelen 19,6 %. Sterkest preget av landbrukssektoren var Hohenzollern med 53,7 % av den yrkesaktive befolkningen. I Rhinland og Westfalen var tallene bare 13 %. Derimot var den kommersielle sektoren sterk i disse områdene. Størst var den i Westfalen med ca 56 %. Berlin var et særtilfelle med bare 0,8 % sysselsatte i landbruket, og hele 46 % i den kommersielle sektor. Berlins andel av ansatte i handel og transport utgjorde over 28 %. Totalt sett var det etter 1918 betydelige forskjeller mellom det jordbruksdominerte øst og det industrielle vest. Sosiale forhold. I 1925 var nesten halvparten av befolkningen sysselsatte. Av disse var 16,2 % i selvstendige næringer, 17,1 % var offentlig ansatte og tjenestemenn, 15,4 % var hjelpere i familiebedrifter og 4,5% var hushjelper. Den klart største sosiale gruppen var mannlige og kvinnelige arbeidere med 46,9 %. Det var også 6 % uten noe spesifikt yrke. Den prosentvise fordelingen mellom yrkessektorer varierte stort mellom provinsene. I det mer landlige Øst-Preussen var ansatte i familiebaserte bedrifter 22,3 %, vesentlig høyere enn i Westfalen hvor det samme tallet var 12,8 %. Omvendt var tallene for tallene for arbeidere – 42,6 % i Øst-preussen mot 54,1 % i Westfalen. I storbyen Berlin var andelen arbeidere 45,9%, selv om den betydningsfulle industrien var mindre enn i Westfalen. Årsakene var økningen av de tertiære sektorene. Offentlig ansatte og tjenestemenn utgjorde 30,5 % i Berlin, mot 15,6 % i Westfalen. Den spesielle storbysituasjonen i Berlin speilte seg også i den gjennomsnittlige inntekten. Med 1 566 Riksmark i 1928 var den på mer enn 30 % over riksgjennomsnittet. I det landbruksbaserte Øst-Preussen var den kun 814 Riksmark, eller mer enn 30 % under riksgjennomsnittet. Industriområder som provinsene Sachsen, Westfalen og Rhinland hadde en inntekt som lå i nærheten av gjennomsnittet for hele riket. Virkningene av de økonomiske krisene var svært avhengige av de sosiale og økonomiske strukturene. Under høydepunktet på den store depresjonen i 1932, var bare 45 av 1000 innbyggere arbeidsledige i Landsarbeiderdistriktet ("Landesarbeitsamtsbezirk") Øst-Preussen. I Rhinland og Westfalen var tallene på ca 100 innbyggere. Selv internt mellom de store byene var det store forskjeller. I det relativt lite industrialiserte Münster var bare 50 av 1000 innbyggere arbeidsledige. I Berlin var tallet 141, i Breslau 146, i Mönchengladbach 164 og i Solingen 168. Tross alle anstrengelser fra den prøyssiske regjeringen i utdanningssektoren, forble de sosiale virkningene av dette begrenset. I året 1927/1928 kom bare 1 % av den juridiske ekspertisen fra arbeiderfamilier. Den mest utjevnende effekten hadde utdanningsreformene i grunnskolen. Andelen studerende fra arbeiderfamilier i de pedagogiske akademiene økte fra 7 % i 1928/1929 til 10 % i 1932/1933. Provinser. Fristaten Preussen bestod av 12 provinser. I tillegg hadde hovedstaden Berlin en status på linje med provinsene. Provinsen Hohenzollern i det sørlige Tyskland utgjorde en fjortende administrativ enhet. Den var ingen provins, men dannet et kommuneforbund og hadde delvis sin egen provinsforvaltning. I spissen av hver provins stod en overpresident ("Oberpräsident", egentlig "Oberregierungspräsident") som ble utnevnt av den prøyssiske regjeringen (statsministeriet). Under overpresidenten var det et provinsialråd bestående av overpresidenten, et medlem utnevnt av innenriksministeren og fem medlemmer som ble valgt fra provinsialkomitéene. Den parlamentariske komité i hver enkelt av provinsene bestod av et folkevalgt organ eller en provinsiell Landdag. I Berlin hadde denne forsamlingen benevnelsen «statsordnende forsamling» ("Stadtverordnetenversammlung"). I provinsene Grenzmark Posen-Westpreußen og Hohenzollern var benevnelsen kommunal landdag. Landdagene i den enkelte provins valgte sin egen Landeshauptmann, som i Berlin tilsvarte embedet overborgermester ("Oberbürgermeister"). I tillegg valgte provinsenes Landdag fra sine egne rekker en leder med ansvaret til å gjennomføre arbeidet i hver enkelt provinsiell komité. Provinsenes Landeshauptmann, Landdag og komité utgjorde således de lokale organene til regjeringen i provinsene. Landdagene i provinsene sendte sine representanter til den tyske Riksdagen og det prøyssiske statsråd. Regierungsbezirke og kretser. Under provinsene fantes det som regel flere Regierungsbezirke, i alt 34 i 1933. Unntaket var Berlin, Posen-Westpreußen, Oberschlesien, Schleswig-Holstein og Hohenzollern, som både var provinser og Regierungsbezirke. Under de 34 Regierungsbezirke var Preussen inndelt i totalt 361 kretser på landsbygda og i de provinsielle byområdene. Av byene hadde 116 statusen kretsfrie byer. I Østpreussen fantes det 5, og i det industrialiserte Westfalen 21 bykretser. Kommuner og Gutsbezirke. Herskapshuset Gut Panker i Schleswig-Holstein Det laveste forvaltningsnivået bestod av kommunene ("Gemeinde") og – frem til 1928 og 1929, av "Gutsbezirke". Den kommunale strukturen var således lenge preget av dualismen mellom landsbyer hvor frie bønder eide sine egne jordområder (kommuner) på den ene siden, og grender, landsbyer eller bydeler hvor adelen hadde sine egne hovedkvarter i riddergods med selvstendige "Gutsbezirke" på den andre. Riddergodsenes herskaplige grunneiendommer var basert på forfatningen til det gamle føydale lensvesenet i de tyske statene. Gutsbezirke eksisterte hovedsakelig i Mecklenburg og de andre nordlige delene av det prøyssiske området som ble betegnet Ostelbien. I Schleswig-Holstein gikk de under benevnelsen adelsgods. Avskaffelsen av godseiendommene spilte en sentral rolle i den politiske utviklingen. Deriblant var Kappkuppet en reaksjon fra en relativt lukket sosial gruppe av godseiere innenfor det gamle, konservative miljøet med base i Ostelbien. Våpenskjoldet. Våpenskjoldet i Fristaten Preussen viste en modifisert utgave av den sorte ørnen som ble brukt i kongedømmet Preussen. De kongelige symboler og attributter var fjernet – kongekronen, rikseplet, etc. I tillegg var ørnens nebb lukket, mens det tidligere stod åpent. Ørnen ser mot høyre, mens den tidligere så mot venstre, og den flyr rett opp delvis sittende. I provinsvåpenet til provinsen Øst-Preussen var ørnens utseende derimot ikke forandret, selv om den hadde mistet alle sine kongelige attributter. Landdagen. Den prøyssiske Landdagen ("Preussischer Landtag") var Fristaten Preussens parlament. Den ble opprettet i 1921 i forlengelsen av Den grunnlovsgivende prøyssiske Landsforsamling. Landdages valgperiode var fire år, men kunne bli oppløst ved flertallsvedtak eller gjennom folkeavstemning. Landdagen var Preussens politiske forsamling. Landdagen kunne endre Preussens forfatning med 2/3-flertall, og landdagen valgte ministerpresidenten. Forsamlingen kunne innkalle regjeringsmedlemmer, eller hele regjeringen og eventuelt vedta mistillit. Med 2/3-flertall kunne landdagen stille regjeringsmedlemmer for riksrett. En gruppe på 1/5 kunne vedta iverksettelse av parlamentariske undersøkelseskommisjoner. Bygningen som frem til 1934 var sete for annetkammeret i Preussens parlament ble oppført mellom 1892 og 1898 av arkitekten Friedrich Schulze i italiensk høyrenessansestil. Statsministeriet. Statsministeriet var Preussens øverste politiske organ, og bestod av en leder («statsminister») med tittelen "ministerpresident" og regjeringsmedlemmene, titulert som "staatsminister". Statsministeriet var kollegialt organisert, men det var ministerpresidenten som sto for det politiske linjevalget, og ble valgt av landdagen. etter er endring i 1932 måtte dette valget skje ved et kvalifisert flertall (mer enn halvparten av stemmene). Ministerpresidenten pekte ut de øvrige ministrene i Statsministeriet. Organiseringen av Statsministeriet var ikke fastlagt i forfatningen, men ble fastlagt gjennom praksis. Ved opprettelsen av Det tyske keiserrike var det ikke lenger behov for et eget prøyssisk krigsministerium som ble lagt ned i 1919. Også oppgavene til det tidligere ministeriet for offentlige arbeider ble overtatt på riksnivå, med særlig vekt på utviklingen av jernbanen, og dette departementet ble lagt ned i 1921. Samme år ble det nye velferdsministeriet opprettet. I tillegg eksisterte det et innenriks-, finans-, justis-, landbruks-, og et handelsministerium, i tillegg til et ministerium for vitenskap, kunst og folkeopplysning. Etter Preußenschlag ble velferdsministeriet i sin tidligere form lagt ned, og senere ble handelsministeren også leder for vitenskap og arbeid. Justisministeriet bestod helt frem til 1935, da rettspleien i Preussen ble underlagt rettspleien for hele det nasjonalsosialistiske riket. Statsrådet. Forfatningen bestemte at det skulle dannes et statsråd som skulle presentere provinsene. Dets medlemmer ble valgt av Provinsiallanddagen, og de hadde ikke mulighet til å være medlemmer av riksdagen. Institusjonen måtte informeres av regjeringen om statlige anliggender. På denne måten kunne statsrådet kunngjøre sine synspunkter. Det hadde også rett til å initiere en lovgivningsprosess, og kunne sende inn opponerende appeller mot gjeldende lover. Disse kunne avvises av Landdagen med to tredjedels flertall av stemmene, eller ved å gjøre dem til gjenstand for en folkeavstemning. Lederen av statsrådet var frem til 1933 ordføreren i Köln, Konrad Adenauer. "Preußische Herrenhaus" var sete for statsrådet i Fristaten Preussen fra 1920 til 1933. 1 "Preußische Arbeitsgemeinschaft" (AG) bestående av "Deutschnationale Volkspartei", "Deutsche Volkspartei" og andre borgerlige partier og høyrepartier Grunnloven. Grunnloven ble forsinket av Kappkuppet. Den 26. april 1920 la Carl Severing frem et utkast til en ny forfatning. Den ble vedtatt den 30. november 1920 av den grunnlovsgivende forsamling. 280 representanter stemte for grunnloven, 60 imot, mens 7 avstod fra å stemme. Motstanderne befant seg spesielt i DNVP og blant uavhengige representanter. Forfatningen definerte Preussen som et parlamentarisk demokrati. I forfatningen var også folkekrav og folkeavstemninger elementer i det representative demokratiet. I motsetning til Riket og de andre delstatene, hadde Preussen ingen statspresident. Mangelen på en institusjon som stod over regjeringen og det parlamentariske flertallet, var noe som skilte Preussen tydelig ut. Totalt sett stod Landdagens stilling sterkt i forfatningen. Likevel hadde ministerpresidenten en fremtredende posisjon gjennom sin politiske autoritet. Spesielt hadde ministerpresident Braun helt målrettet benyttet seg av sin politiske autoritet. Betydningen for riket. Fra 1848 til 1920 var den prøyssiske jernbanen et offentlig foretak i Preussen, med et strekningsnett på nesten 37 500 km i 1918. Her det prøyssiske damplokomotivet G8 4981 «Mainz» ved jernbanemuseumet Darmstadt-Kranichstein. Weimarforfatningen i Riket, som ble vedtatt den 11. august 1919, og den nye prøyssiske forfatningen, forandret forholdet mellom Riket og Preussen betydelig. Den utøvende makt på riksnivå var etter revolusjonen helt avhengig av Preussen. Personalunionen mellom Rikskansleren og Ministerpresidenten tilhørte fortiden. Og den store betydning som delstatenes skatter og avgifter hadde hatt, ble endret i favør av en sentral forvaltning av skattleggingen. Riket hadde nå makt til beskatning og til å fordele inntektene mellom delstatene. Også store deler av sosialforvaltningen ble til rikssaker. Forsvaret ble en ren rikssak og Preussen avskaffet som en konsekvens av dette sin krigsminister. Ved opprettelsen av Deutsche Reichsbahn i 1920, ble også ansvaret for de prøyssiske statsjernbaner overført til riket. Det samme var tilfelle med vassdragene. I Riksrådet hadde Preussen likevel bare ca to femtedeler av stemmene. Internt kunne det sammenlignes med det tidligere Bundesrat, bare med en annen sammensetning. Bare halvparten av dets medlemmer ble utpekt av den prøyssiske regjeringen. Resten ble valgt av Provinsiallanddagen. Valuta. 50 Papirmark fra 23. juli 1920 Med opphevelsen av gullstandarden i 1913, forsvant også bruken av Goldmark, som i 1873 ble valutaen i både det tyske keiserrike og kongedømmet Preussen. Ved opprettelsen i 1918 benyttet Fristaten Preussen den såkalte Papirmark som valuta. Papirmarken var den offisielle valutaen i Weimarrepublikken. Den 15. november 1923 ble den erstattet av Rentenmark. Denne nye valutaen ble innført i kjølvannet av hyperinflasjonen i Weimarrepublikken fra 1921 til 1923. 1 Rentenmark tilsvarte 1 billion papirmark. I oktober 1924 ble Rentenmark erstattet av Reichsmark. Statlige foretak. Fra 1921 til 1925 ble forvaltningen av statlige virksomheter underlagt Nærings- og handelsdepartementet etter initiativ fra Wilhelm Siering. "Preußische Bergwerks- und Hütten AG" (Preussag AG) ble grunnlagt i 1923 og omfattet de statlige bergverkene, saltutvinningsindustri og jernverk. I 1928 hadde selskapet en kapital på 100 millioner mark. Aksjene var eid av staten, og ble i 1948 overtatt av Forbundsrepublikken Tyskland. I tillegg til å utvinne malm og brunkull, drev selskapet vannforsyningssystemer og utvinning av petroleum i Nord-Tyskland. Strømforsyningsselskapet "Preußische Elektrizitäts-Aktiengesellschaft" (PreussenElektra) ble grunnlagt av staten i 1927 med en kapital på 80 millioner Riksmark. Begge statsforetakene ble i 1929 slått sammen til holdingselskapet "Vereinigten Elektrizitäts- und Bergwerks-AG" (VEBA). Utbyggingen av de statlige selskapene ble også fremmet av sosialøkonomiske idéer, representert av statssekretær Hans Staudinger. Partisystemet. En spesiell tilknytning til det prøyssiske monarkiet var å finne i DNVP. Under de regionale partiene spilte det konservative Deutsch-Hannoversche Partei en viss rolle. DNVP og DVP hadde sin største velgermasse i enkelte byer og i de overveiende tidlige landlige og protestantiske områdene, spesielt i Ostelbien. I Øst-Preussen fikk DNVP under Riksdagsvalget i 1928 mer enn 30% av stemmene. Zentrum stod sterkt i de katolske områdene som Schlesien, Rhinland og Westfalen. I Riksdagsvalgkretsen Oppeln fikk partiet mer enn 40%. Venstrepartiene var størst i de store byene og i de ikke-katolske områdene som var preget av handel. I Berlin fikk SPD i 1928 34% av stemmene, mens KPD fikk nesten 30%. Fremveksten av det nasjonalsosialistiske partiet NSDAP forandret dette mønsteret, men det forble i grove trekk det samme frem til 1932. Innenfor Preussen varierte støtten til republikken betydelig. I Berlin, Rhinland og Westfalen var det flertall for den demokratiske utviklingen, mens det fortsatt fantes forbehold i de østlige og landbruksbaserte provinsene. Ved Riksdagsvalget i mars 1933 vant NSDAP valgkretsene Øst-Preussen (56,5%), Frankfurt an der Oder (55.2%) og Schleswig-Holstein (53,2%) med oppslutninger over landsgjennomsnittet. I Berlin (31.3%), Westfalen (34.3%) og Rhinprovinsen (34,1%) stod partiet vesentlig svakere enn landsgjennomsnittet (43,9%). SPD var en viktig faktor i Preussens politiske stabilitet. I lange tider frem til 1932 var SPD det største partiet som var beredt til regjeringsmakt, og på riksnivå gikk det ikke inn i opposisjonsrollen i 1920, 1923 og 1930. Ledelsen i det prøyssiske SPD identifiserte seg raskt med sin nye oppgave. Filosofen Eduard Spranger snakket om en «sosialdemokratisk affinitet til det prøyssiske», og Otto Braun hevdet at «Preussen har aldri vært mer prøyssisk regjert enn i min embedstid.» I tillegg til de nevnte aktører spilte strukturelle årsaker en rolle. Den politiske pausen fra treklassestemmeretten gjorde den demokratiske forfatningen mer markant i Preussen enn ellers i riket. Mangeårige SPD-parlamentarikere som var vante til opposisjonsrollen, oppførte seg anderledes i den prøyssiske Landdagen enn i Riksdagen. Fraksjonsmedlemmene var derfor mindre fastkjørte i rollemønstre og kunne bedre påta seg rollen som regjeringsfraksjon. I tillegg var venstrefløyen, som var kritisk til samarbeid med borgerlige partier, svak i Preussen. Kompromissløsninger var derfor lettere å oppnå i Preussen enn ellers i riket. Til tross for sin styrke i storbyene, tilhørte de færreste overborgermestre ("Oberbürgermeister") i storbyene SPD. Partiet respekterte ekspertisen til borgerlige kommunalpolitikere og overlot ofte denne stillingen til DDP. I 1933 var det bare Ernst Reuter i Magdeburg og Max Brauer i Altona som representerte sosialdemokratene. Demokratiseringen av statsforvaltningen. Mens revolusjonen pågikk, hadde embedsmenn i den prøyssiske forvaltningen erklært at deres lojalitet gjaldt overfor den prøyssiske staten, men ikke monarkiet. Regjeringen og spesielt innenriksminister Heine forsikret at statsforvaltningen skulle organiseres i republikkens ånd og etter dens idéer. Heine gjorde forøvrig en stor feil da han baserte seg på Magnus Freiherr von Braun som rådgiver for ansettelser. Han ble senere en av Kappkuppets støttespillere. Ved slutten av 1919 var bare 46 sosialdemokrater blitt ansatt i høyere stillinger i forvaltningen. Av omkring 480 landråder ("Landräten") var det bare 24 som tilhørte SPD. Kappkuppet hadde vist at lojaliteten til statsdannelsen var svak blant de republikkfiendtlige sympatisørene av DNVP i de høyere delene av forvaltningen. Den nye innenriksministeren Carl Severing gjennomførte en grunnleggende reform etter kuppforsøket. Republikkfiendtlige høyere embedsmenn ble oppsagt, og ved nyansettelser ble deres politiske pålitelighet sjekket. Totalt ble omkring 100 embedsmenn sendt inn i pensjonist-tilværelsen; av disse var det tre overpresidenter, tre regjeringspresidenter og 88 landråder, og nesten samtlige kom fra de østlige provinsene. I tillegg til konservative embedsmenn ble også de sosialdemokratiske overpresidentene August Winnig og Felix Philipp oppsagte. Severing og hans etterfølger foretok i tiden etterpå målrettede utnevnelser i politiske embeder, hvor bare tilhengere av regjeringspartiene fikk innpass. Disse tiltakene førte til en betydelig endring av eliten i forvaltningen. I 1929 var 291 av 540 embedsmenn medlemmer av partiene i Weimarkoalisjonen. 9 av 11 overpresidenter og 21 av 32 regjeringspresidenter tilhørte regjeringspartiene. Dette førte også til endringer i den sosiale sammensetningen. I 1918 var 11 overpresidenter adelige; i tiden mellom 1920 og 1932 var dette tallet redusert til 2. Fortsatt var det likevel mangler: I de vestlige provinsene var 78% av de nyansatte landrådene tilhengere av regjeringspartiene, mens forholdene var signifikant anderledes i de østlige provinsene i 1926. Der var en tredjedel av landrådene tilhengere av koalisjonen, mens to tredeler for det meste var partiløse konservative. Reformene brøt heller ikke monarkistenes juristmonopol ved ansettelser av høyere embedsmenn. Kun i særegne tilfeller ble andre enn monarkister utnevnt. Et eksempel er Berlins politipresident Wilhelm Richter. Politiets tilpasning til republikken. Politiet i Preussen var det sterkeste i riket, og regjeringens viktigste utøvende verktøy for å bevare den konstitusjonelle orden. Etter Kappkuppet ble det også på politiets område innledet massive omstillinger for å sikre deres lojalitet overfor republikken. Under ledelse av innenriksministeren, stod den republikkvennlige politisjefen Wilhelm Abegg som den avgjørende personligheten for gjennomføringen av reformene. Også på dette området kom det til endringer i toppskiktet. På slutten av 1920-tallet var alle ledende polititjenestemenn også republikanerne. 15 av 30 politisjefer var i 1928 medlemmer av SPD, 5 tilhørte Zentrum, 4 støttet DDP, 3 sognet til DVP og 3 var partiløse. Under ledernivå var derimot tilstandene anderledes. En majoritet av polititjenestemennene var tidligere profesjonelle soldater. De fleste var konservative og anti-kommunistiske, og noen av dem hadde relasjoner til høyreekstreme organisasjoner. For dem ble kommunistene alltid stående som den vedvarende fienden. En viktig organisatorisk endring var opprettelsen av "Schutzpolizei" som et verktøy for å beskytte forfatningen og republikken. Rettsvesenet. I rettsapparatet var reformene i Fristaten begrenset. Mange dommere var tilhengere av monarkiet, og under rettsprosessene førte dette til at venstreekstremistiske lovbrytere ble straffet hardere enn nasjonalsosialistiske lovbrytere. "Deutsche Zentrumspartei" og DDP ønsket ikke å gripe inn i disse forholdene av hensyn til respekten for domstolenes uavhengighet. Dommernes autonomi var eksplisitt nevnt i forfatningen, og dette gjorde det nærmest umulig å vinne gehør for republikkens idégrunnlag. Hugo am Zehnhoff, som var justisminister fra 1919 til 1927, hadde heller ingen reell interesse for juridiske reformer. Ved nyansettelser i offentlige stillinger, ble det lagt vekt på å fremme holdningen til demokrati. Men Fristaten eksisterte ikke lenge nok til å sikre at dette fikk noen nevneverdig effekt. Et anslag som ble gjort i 1932 viste at bare 5% av dommerne som ble rekruttert, var tilhengere av republikk. Kultur. Kulturlivet i Fristaten var en videreføring av Preussens kulturhistorie som sådan. På den andre siden hadde Weimarrepublikken sin egenartede kulturelle stil, og det er derfor vanskelig å trekke noe skarpt skille mellom kulturlivet i Fristaten og i andre tyske delstater fra denne perioden. Fristaten eksisterte i en av de mest sofistikere og eksperimentelle epoker av tysk kulturhistorie. De fem første årene av dens eksistens var fortsatt gjennomsyret av ekspresjonismen, både innenfor malerkunsten og i litteraturen. De fem neste årene var preget av "Neue Sachlichkeit", en modernistisk stilretning innen maleri, litteratur, fotografi, filmkunst, arkitektur og musikk. Den store depresjonen førte deretter kunsten inn i en sosial realisme. a>" (1929) om første verdenskrig, ble en del av verdenslitteraturen. Den utkom på norsk i 1955 under tittelen "Intet nytt fra Vestfronten" Filmen etablerte seg på denne tiden som et massemedium. Stumfilmen "Caligaris kabinett" fra 1920 var både en milepæl i filmens historie og den første filmen innenfor tysk filmekspresjonisme. Som leder av "Mitteleuropäischen Büros" i Berliner Tageblatt, tematiserte forfatteren Heinrich Eduard Jacob med skarp observasjonsevne fra 1927 til 1933 flere romaner, fortellinger og teaterstykker. I sin roman "Blut und Zelluloid" (1929) beskrev han den italienske fascismen og den virkning hetsende propaganda innenfor filmen hadde på samfunnet, noe som kort tid senere fikk katastrofale konsekvenser i det tredje rike. Flere forfattere førte i pennen bøker som ble en del av verdenslitteraturen. Dette gjelder litterære skikkelser som Alfred Döblin, Kurt Tucholsky, Erich Maria Remarque, Arnold Zweig og Stefan Zweig. Forfattere som Bertolt Brecht og Carl von Ossietzky viser hvor flytende geografiske skiller er. De var født utenfor Fristaten, men endte opp som borgere i Berlin. Til denne perioden hører også forfatteren Franz Kafka. Selv om han var født i Praha i Böhmen, som den gangen var en del av Østerrike-Ungarn, tilbragte han deler av sitt forfatterskap i Berlin. Den ufullendte og surrealistiske romanen Prosessen (1925) er et av de mest betydelige litterære verk i nyere vestlig historie. Det finnes idag tre stiftelser som arbeider med å bevare den tidligere prøyssiske statens kulturelle etterlatenskaper. Stiftung Preußische Schlösser und Gärten Berlin-Brandenburg ble etablert i 1994 og forvalter den prøyssiske stats slott og hager. Stiftung Preußischer Kulturbesitz forvalter den tidligere statsdannelsens samlinger og arkiver, og er en av verdens største kulturinstitusjoner. Stiftung Preußische Seehandlung ble etablert i 1983 og har som formål å fremme vitenskapelige arbeider, med vekt på Preussens og Brandenburgs historie. Preussen idag. Preussen er idag en historisk region og eksisterer ikke lenger som noe eget land. Det geografiske området til Fristaten Preussen er idag fordelt på de tyske delstatene Berlin, Brandenburg, Sachsen-Anhalt, Schleswig-Holstein, Niedersachsen, Nordrhein-Westfalen, Hessen, Rheinland-Pfalz og Saarland. Minnene om den tidligere statsdannelsen lever likevel videre i navn på steder og foreninger. Moderne tyske delstater innenfor grensene til Preussen I Kreis Minden-Lübbecke i Nordrhein-Westfalen brukes navnet av byen Preußisch Oldendorf og av den tidligere kommunen Preußisch Ströhen (fra 1973 en bydel i Rahden). I Lünen nord for Dortmund finnes jernbanestasjonen "Bahnhof Preußen". Et symbolsk minne om den historiske statsdannelsen er den prøyssiske ørnen i Sachsen-Anhalts våpenskjold. Ørnen brukes også i våpenskjoldet til Landschaftsverband Rheinland, som i 1953 ble opprettet i Nordrhein-Westfalen. Våpenskjoldet til Baden-Württemberg inneholder husvåpenet til slekten Hohenzollern. Både Tysklands herrelandslag i fotball og Tysklands kvinnelandslag i fotball benytter den prøyssiske ørnen i sin logo, og har også den sorte og hvite fargen på sine hjemmedrakter. Fotballklubbene Preußen Münster i Münster (med hjemmebanen Preußenstadion) og BFC Preussen i Berlin (med hjemmebanen Preussenstadion) har begge den prøyssiske ørnen som emblem. Ishockeyklubben i Berlin fra 1981 til 2005 hadde navnet BSC Preussen. Den gamle navneformen Borussia lever også videre i fotballklubbene Borussia Dortmund og Borussia Mönchengladbach. Studentforeningen Corps Masovia Königsberg zu Potsdam fra 1823 er oppkalt etter Masovia i Østpreussen. Foreningen ble i 1950 gjenopprettet i Halle, og deretter i 2001 i Potsdam, og er den eneste gjenlevende studentforeningen ved universitetet Albertina fra det gamle Königsberg i Østpreussen. Kongegata (Larvik). Kongegata er ei gate i Larvik. Delen fra Bøkeskogen til Øvre Torggate inneholder hovedsakelig gårder som ble oppført etter bybrannen i 1884, mens den bratte delen mot Møllegata ble bygget og bebygd etter brannen i 1902. 8. serierunde i Toppserien 2008. 8. serierunde i Toppserien 2008 ble spilt den 24. mai, bortsett fra Asker – Amazon Grimstad, som ble spilt den 25. mai. Napoleons italienske kongedømme. Kongedømmet Italia (italiensk: Regno d'Italia eller Regno Italico) var et stat i Nord-Italia som ble etablert av Napoleon og som sluttet å eksistere etter hans fall i 1814. Kongedømmet ble opprettet 17. mars 1802 da Napoleons italienske republikk, hvor Napoleon var president, ble omdannet til et kongedømme med ham som italiensk konge, og den 24 år gamle Eugène de Beauharnais som visekonge. Territorium. Kongedømmet besto ved opprettelsen av det samme området som republikken, nemlig regionene Lombardia og Romagna, og utgjorde i hovedsak det som hadde vært de østerrikske besittelsene i Nord-Italia. De vestlige regionene i Italia (Piemonte, Liguria, Parma) var en del av det franske keiserrike. Ved Freden i Pressburg i desember 1805 måtte Østerrike også avstå Veneto, Dalmatia og Istria til det italienske kongedømmet. Mellom 1807 og 1808 ble også Toscana og Kirkestaten annektert, men dette ble ikke lagt til det italienske kongedømmet, men direkte innlemmet i det franske keiserriket. Tidlig i 1809 ble provinsene Urbino, Ancona og Macerata overført fra det som hadde vært Kirkestaten til kongedømmet. Italienske kongedømme Larvik rådhus. Larvik rådhus er en bygning i Larvik. Adressen er Romberggata 4. Den ble anvendt som byens «almueskole» fra 1886, senere kjent som Romberggata skole. Det var et strengt skille mellom jenter og gutter. De holdt til i hver sin halvdel av skolen og hadde hver sin skolegård: jentene ovenfor og guttene nedenfor. Det fantes ikke blandingsklasser. Under den andre verdenskrig beslagla tyskerne deler av bygningen. 1968-1984 fungerte den som ungdomsskole. I 1984 ble skolen nedlagt. Blant rektorene kan en nevne Odd Arne Gulvik, Jostein Gule og Tor Buaas. Ingvar Ambjørnsen omtalte den som "Kugata skole" i romanen "Hvite niggere". Ombyggingen til rådhus foregikk i samband med kommunesammenslåingen, som fant sted i årsskiftet 1987/88. Løvehunder. Løvehunden er et mytologisk dyr i Østasia. I opphavslandet Kina er de snarere fantasifulle avbildninger av løver – og kan kalles kinesiske vaktløver (heter på kinesisk: 石獅; pinyin: "shíshī") –, mens i for eksempel Japan er blitt en kryssning mellom løve og hund. Løvehunder står ofte parvis ved entréer til for eksempel templer, da som en hann og en hunn. Ofte avbildes den ene løvehunden i et par med åpen munn og den andre med stengt, som for å uttale de hellige lydene 'a' och 'm' i aum. Kina. Løvehunden har sin opprinnelse i Kina. Et trolig forbilde er den asiatiske løve. De tidligste avbildningene finnes i buddhistisk kunst fra 200-tallet f.Kr.. I Kina kalles de (som mytologisk dyr) "ruishi" (瑞獅) eller (som statue) "shishi" (石獅, steinløve). Japan. Den japanske versjonen av løvehund kalles koma-inu og forefinnes framfor alt som steinstatuer framfor buddhisttempler og shintotempler. Okinawa. På Okinawa sør i Japan finnes løvehundstatuer ofte på takene til tradisjonelt bygde hus. Frithioff Johansen. Frithioff Johansen (født 1939) er en dansk maler og skulptør. Han har i de senere år særlig arbeidet med holografisk kunst. Han mottok Eckersbergmedaljen i 1998. Maren Mjelde. Maren Nævdal Mjelde (født 6. november 1989 i Bergen) er en norsk kvinnelig fotballspiller fra Espeland i Arna. I aldersbestemte klasser spilte hun på guttelag for Idrettslaget Fri. Fra hun var 15 år har hun spilt hele sin aktive karriere (pr. mars 2012) i det lokale laget Arna-Bjørnar. Mjelde spilte både håndball, for Bjørnar, og fotball i ungdomstiden, og utsatte lenge å ta avgjørelsen om hvilken idrett hun skulle velge. Imidlertid var Mjelde fast på A-laget til Arna-Bjørnar og kaptein for J17-landslaget som 15-åring i fotball, mens hun ikke hadde like stor utvikling som håndballspiller. Dermed ble etter hvert fotball veien å gå. Mjelde spilte i den første tiden midstopper på laget, men ble etter hvert flyttet fram til høyre indreløper. Da laget gorde comeback i Toppserien i 2006-sesongen, scoret Mjelde fire mål for klubben. Hun imponerte nok til å vinne «Kniksens minnefond» fra Sportsklubben Brann. I 2007 ble Mjelde tatt ut på landslaget til hjemmekampen mot Russland. Hun kom inn for Ane Stangeland Horpestad i det 78. minutt. På tross av at Mjelde ble stadig mer etablert som høyre indreløper på Arna-Bjørnar, ble hun konsekvent brukt i sin gamle posisjon som midtstopper på landslaget. Samme år, i 2007, ble Mjelde kåret til årets unge spiller av NISO. I 2008 som 18-åring var Mjelde kaptein for landslaget som kom til finalen i J19-EM. Det ble imidlertid tap i finalen og EM-sølv. På klubblaget var Mjelde lagets tredje mestscorende spiller for sesongen, noe som delvis kan forklares utifra at Madeleine Giske var skadet halve sesongen. Mot slutten av 2008 og begynnelsen av 2009, forsvant mange av de etablerte forsvarsspillerne fra landslaget, noe som åpnet for Mjelde i landslagsforsvaret, og fra 2009 var Mjelde bare å finne på A-landslaget. Hun ble tatt ute av Bjarne Berntsen til EM i Finland. Hun begynte uheldig med å skaffe Birgit Prinz og Tyskland et straffespark som ble omgjort til mål, men hun gjorde ellers et godt nok inntrykk til at hun fikk spille samtlige minutter av samtlige kamper i EM, helt til semifinalen, også den mot Tyskland, og også i den ble hun gitt et gult kort. Berntsen ga Mjelde svært god karakteristikk etter sin siste kamp son landslagssjef. Også under Eli Landsem er Mjelde som oftest førstevalg som midtstopper. I løpet av 2011 spilte hun flere kamper som landslagskaptein i fraværet av Ingvild Stensland og Trine Rønning. I 2012 ble Mjelde prøvd på midtbanen. Arna-Bjørnar ble imidlertid den evige rett-bak-medaljene med femteplass i 2006, fjerde i 2007, femteplass i 2008, femteplass i 2009 og fjerdeplass både i 2010 og 2011. Maren er søster av Branns Erik Mjelde. Cai Shen. Cai Shen (kinesisk: 財神, pinyin: "Cáishén", W.-G.: "Tsai2 Shen2", kantonesisk: "Choy Sun", hakka: "Choy Sin", også kalt Zhao Gongming (Chao Kung-ming) eller Bi Gan (Pi-kan)) er rikdommens gud i kinesisk mytologi. Han feires med rike gaver og hans bilde deles ut på nyttårsdagen. Julianne. Julianne er et kvinnenavn dannet som en variant av "Juliane", som har opprinnelse i det romerske mannsnavnet Julianus, dannet av latinske "iovilius", «dedikert til guden Jove». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Anskaffelsesportalen. Anskaffelsesportalen er en nettbasert veileder for anskaffelser i offentlig sektor. Veilederen er ment som et hjelpemiddel for virksomheter som ikke har en anskaffelsesstrategi. Den er et eksempel, og ikke en fasit. Formålet er å sikre en felles overordnet tenkning og adferd, for å oppnå best pris, kvalitet og bærekraft når offentlig sektor anskaffer varer og tjenester. Anskaffelsesstrategien skal sikre virksomhetens mål og tjenesteproduksjon. Nettportalen retter seg spesielt mot offentlige virksomheter som lyser ut anskaffelser, og mot leverandører til offentlig sektor. I tillegg til regelverk og retningslinjer, har portalen informasjon om alle faser av anskaffelsesprosessen. Teknisk plattform. Nettstedet er i likhet med andre portaler i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), som Prosjektveiviseren, Standardiseringsportalen og Difi.no bygget på publiseringssystemet Zope Topic Maps (ZTM), som benytter seg av emnekart for å representere informasjon. Løsningene er fri programvare. Vladislav II av Bøhmen og Ungarn. Vladislav II av Böhmen og Ungarn (tsjekkisk "Vladislav II. Jagellonský"; ungarsk "II. Ulászló"; latin "Ladislaus II"; polsk "Władysław II Jagiellończyk"), født 1. mars 1456 i Krakow, død 13. mars 1516 i Buda (nå del av Budapest) var konge av Böhmen fra 1471 og Ungarn fra 1490. Vladislav var sønn av Kasimir IV, konge av Polen og storfyrste av Litauen som tilhørte Huset Jagello, og Elisabeth av Böhmen, datter av Albrecht II av Tyskland, som også var var konge av Böhmen og Ungarn 1438–39. Han ble kronet til konge av Böhmen 22. august 1471 og konge av Ungarn 18. september 1490. Hans forgjenger som konge av Ungarn, Matthias Corvinus, var også hans rival til tronen i Böhmen. Johs. Aanderaa. Johannes Anfinn Aanderaa (født i Narvik 6. november 1927; død i Asker 2. juni 1991) var en norsk forlagssjef og embetsmann i Kulturdepartementet. Han vokste opp i Beitstad, ble student 1945 og arbeidet som aspirant ved Universitetsbiblioteket i Oslo 1946-54, kombinert med studier ved Statens bibliotekskole. Fra 1954 til 1958 arbeider han i NRK; 1958 til 1972 arbeidet han som forlagssjef i Det Norske Samlaget. I 1972 begynte han som ekspedisjonssjef i Kirke- og undervisningsdepartementets kulturavdeling, og han fulgte med til Kulturdepartementet ved opprettelsen av dette i 1981. Formann i Studentersamfundet 1952; formann i Norsk språkråd 1972; æresmedlem i Samlaget 1974. Sverre Bratland. Sverre Bratland (2. juni 1917-29. april 2002) var en norsk offiser og krigsveteran. Bratland vokste opp i Utskarpen (Da i Hemnes, nå i Rana) og tok militær utdanning ved 6. divisjons befalsskole i Harstad. Da Norge ble invadert 9. april 1940 var han sersjant i hæren. Hans avdeling ble satt inn i kamper ved slaget om Narvik og Bratland deltok først i aktiv kamp i slaget i Gratangsbotn 25. april. I mai 1940 var han plassert i Bodø, hvor han blant annet ble såret under et flyangrep på byen. I 1942 flyktet Bratland til England via Sverige. Her ble han en del av "the King's Shropshire Light Infantry"s fjerde bataljon. Han deltok under invasjonen av Normandie, hvor han ankom 13. juni 1944. Han deltok i slaget om Caen og ble såret, men returnerte raskt til tjeneste. 22. september ledet han et troppeangrep ved Asten, noe han mottok "the Military Cross" for. Da de allierte styrkene nærmet seg Tyskland hadde han overtatt ledelsen av et kompani, men han ble hardt såret 5. april 1945 og lå deretter på sykehus til krigens slutt. Han mottok senere St. Olavsmedaljen med ekegren, Deltagermedaljen, "the War Medal", "the Defence Medal" og Æreslegionen. Bratland fortsatte sin karriere i det norske forsvaret etter krigen. Han ble bataljonssjef i Brigaden i Sør-Norge fra 1961-64, deretter stabssjef i Nord-Norge. Han ble så fungerende stabssjef for NATOs Nordkommando før han ble øverstkommanderende for bakkestyrkene i Sør-Norge fra 1977 til 1982. Han hadde fra 1960 obersts rang, og fra 1972 generalmajor. Etter at han gikk av med pensjon jobbet han deltid ved Krigsskolen. Han deltok også i flere delegasjoner på besøk til Normandie. Norma (navn). Norma er et kvinnenavn. Det ble oppfunnet av Felice Romani til operaen Norma i 1831. Han kan ha tatt navnet fra latinske "norma", «norm». "Norma" kan også være en feminin form av "Normann", som har opprinnelse i norrøne norðr, «nord», og maðr, «mann». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Øyvind Eggen. Øyvind Eggen (født 1970) er norsk utviklingsforsker (sosialantropolog). Han er fra 2007 stipendiat ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, hvor han forsker på effektene av bistand på stat og styring i afrikanske land. Eggen er cand.polit. i sosialantropologi fra Universitetet i Tromsø (1998). Han har lang erfaring fra arbeid med, evaluering av og forskning på utviklings- og bistandsspørsmål. Han har også arbeidet som journalist i "Stavanger Aftenblad", "Nordlys" og NRK. Han var redaktør for studentavisa "Utropia" i Tromsø i perioden fra 1990 til 1997. Eggen var daglig leder for Foreningen for internasjonale vannstudier (Fivas) fra 1997 til 1999. Fra 2004 til 2006 var han leder for programavdelingen i Utviklingsfondet. Han var med på å starte opp Initiativ for etisk handel. Eggen var styreleder for Fellesrådet for Afrika i 2000–01. Han har vært styre- eller rådsmedlem i Regnskogfondet, Kirkens nødhjelp, Den norske Burmakomité og Framtiden i våre hender. Fra 2006 til 2008 ledet han internasjonalt utvalg i Venstre. FFC Brauweiler Pulheim. FFC Brauweiler Pulheim 2000 er en tidligere tysk kvinnelig fotballklubb fra Pulheim i Nordrhein-Westfalen. Laget vant Bundesliga en gang. I 1974 dannet Grün-Weiß Brauweiler et kvinnelag etter initiativ av Thomas Meyer. Laget kom tidlig med i den øverste divisjonen, som da var regionalisert, og rykket øyeblikkelig opp etter nedrykk i 1980 og 1986. Da Bundesliga for kvinner ble dannet, var derimot ikke Brauweiler gode nok, og begynte i den nest øverste divisjonen. Den første sesongen var en storhetstid for dem, da de rykket rett opp og vant cupfinalen. Per idag er Grün-Weiß Brauweiler det eneste laget som har vunnet cupfinalen uten å ha spilt i den øverste divisjonen (akkurat som Medkila i Norge). I sin første sesong for laget spilte de seg til finalen, der de tapte for TSV Siegen. Deretter kom det i serien en rekke semifinaletap (fram til 1997-98-sesongen ble serien spilt i to avdelinger, der de to beste i hver avdeling møtte hverandre til semifinaler). Brauweiler vant imidlertid også cupen i 1993, før de i 1996-97 vant både Bundesliga og cupen. Deretter falt laget noe ned i to sesonger, før de etablerte seg på øvre halvdel. Kvinnelaget fulgte strømmen av tyske kvinnelag som hadde brutt fra herrelaget, og i 2000 ble laget selvstendig under det nye navnet FFC Brauweiler Pulheim. En nysignering ble den gamle Grün-Weiss spiller og landslagskaptein Silke Rottenberg. I sin første sesong under det nye navnet ble det en 4. plass. Laget ble imidlertid dårligere, og i 2003-04-sesongen rykket de ned. Laget rykket rett opp igjen, og greide seg såvidt i første sesong etter opprykket, men i 2006-07-sesongen hadde laget, så godt som uten stjerner, ingen mulighet, og gikk gjennom sesongen uten å ta et eneste poeng. Det ble nok et nedrykk sesongen etter, men Brauweiler rykket opp til den nest øverste divisjonen igjen. før de bestemte seg foran 2009-2010-sesongen å oppløse laget og bli medlem av 1. FC Köln. Liste over Singapores presidenter. Dette er en liste over presidenter i Singapore Singapore Greveveien (Larvik). Greveveien er en vei i Larvik. Den starter i Herregårdsbakken (ved den tidligere telegrafbygningen) og ender i Gamle Kongevei. Den har bakgrunn som grev Ulrik Fredrik Gyldenløves gårdsvei mellom Herregården og Gamle Kongevei. Ettersom veien var omkranset av løkker, het den i Larvik kommune "Løkkeveien", mens den i Hedrum kommune bar navnet "Sandveien". Silke Rottenberg. Silke Rottenberg (født 25. januar 1972 i Euskirchen i Tyskland) er en tysk tidligere fotballspiller. Hun var landslagskeeper for Tysklands kvinnelandslag i fotball i 15 år. Rottenberg begynte svært tidlig med fotball, og var organisert i klubb allerede fra fireårsalderen. Det var imidlertid først som 16-åring at hun ble målvakt på kretslaget i Midt-Rhinen. Som målvakt ble hun også tatt opp av Grün-Weiß Brauweiler samme år. Med det laget vant hun cupen i 1991, men skiftet deretter til TSV Siegen. I 1993 ble hun cupmester for sitt nye lag, og hun ble også tatt ut på landslaget. Imidlertid ble det gamlelagets nye keeper, Manuela Goller, som tok over som landslagskeeper til VM i 1995. Rottenberg markerte seg imidlertid først på klubblaget, der hun vant serien i 1994 og 1996. Deretter hadde lagene til Rottenberg stort sett vanskelige perioder. Siegen gikk nedover, og ble etter hvert av økonomiske grunner tvangsnedflyttet. Rottenberg gikk til gamlelaget i 2000, som i sin tur rykket ned i 2003. Først deretter spilte hun på topplag i sine fem siste aktive år. På landslaget markerte Rottenberg seg mer, ironisk nok. Først i EM i Norge og Sverige i 1997, var Rottenberg fast inventar. Hun slapp bare inn ett mål, i åpningskampen mot Italia, og ble dermed europamester med Tyskland i 1997. Hun fulgte opp med å stå i mål da Tyskland spilte i VM, men det ble langt flere baklengsmål, tilsammen 7. Tre av disse kom i kvartfinalen mot USA, som slo dem ut og senere vant VM. Heller ikke i OL i 2000 ville det seg helt for Tyskland, som på tross av overlegent spill ble slått ut av Norge i semifinalen takket være et selvmål. Tyskland vant imidlertid bronsefinalen. Tyskland og Rottenberg revansjerte seg gjennom å vinne EM i 2001. I 2003 var Rottenberg og Tyskland med i VM, og laget gikk til topps, for Rottenbergs del med bare 4 baklengs, inkludert ingen mot hjemmefavoritten USA. Rottenberg ble kåret til turneringens keeper. Året etter fikk Tyskland nok en bronse i OL, og nok en gang var det den senere vinneren som slo dem ut. Rottenberg vant likevel prisen «SportStar Award 2004» for å ha utvist den riktige olympiske ånd. I 2003 hadde Rottenberg byttet til FCR 2001 Duisburg, og hun var dermed med på et lag som holdt et høyt nivå igjen. I 05- og 06-sesongen vant hun sølv i Bundesliga. Innimellom spilte Rottenberg også på landslaget under EM i England i 2005, da hun for tredje gang ble europamester. I 2007 skadet Rottenberg korsbåndet under en treningsleir i Kina i februar, og landslagstrender Silvia Neid valgte derfor i stedet å satse på Nadie Angerer i mål i VM. Hun ble likevel tatt ut til laget, og ble passiv verdensmester. På tross av dette ble sesongen innbringende også som aktiv for Rottenberg, som vant Bundesliga og cupen med sitt nye lag 1. FFC Frankfurt. Hun fortsatte noe på landslaget, og på klubblaget. For klubblaget ble neste sesong mer innbringende, med cup- serie- og mesterligaseier. Imidlertid slo Rottenberg opp korsbåndskaden igjen, og hun bestemte seg i november 2008 for å gi seg etter å ha spilt fotball i 32 av hennes 36 år. I tillegg til å ha engasjert seg sterkt for folk med Downs syndrom, er også Rottenberg ambassadør for VM i Tyskland i 2011. Sima Xiangru. Sima Xiangru (forenklet kinesisk: 司马相如, tradisjonell kinesisk: 司馬相如, pinyin: "Sīmǎ Xiāngrú", Wade-Giles: "Ssuma Hsiangju", født 179 f.Kr., død 117 f.Kr.), også kjent som Chángqīng (长卿, 長卿, "Changch'ing"), var en kinesisk dikter og embedsmann under Han-dynastiet. Han tjenestegjorde først ved keiser Jings hoff, men oppgav det embedet etter kort tid. Ved hoffet til keiserens bror, kong Xiao av Liang, ble han derimot raskt forfremmet og anerkjent. Etter kongens død ble han lagt merke til av Han Wudi for Fu-diktet "Zixu Fu" (Fu-dikt om mester tom), ble engasjert i keiserhoffet og ble i keiser Han Wudis hoff til rett før sin død. Bare seks av hans dikt er blitt bevart for ettertiden, men de strekker til for å forsvare hans plass som den mest betydelige fu-dikter i den kinesiske antikken. Ved siden av sin diktning minnes Sima Xiangru for sin forkjærlighet for kinesisk brennevin og for sin romantiske flukt med dikterinnen Zhuo Wenjun. Simas mest berømte verk er "Ode til den annen port". Han er også kjent som qin-musiker. Zhuo Wenjun. Zhuo Wenjun (kinesisk: 卓文君, levde på 100-tallet f.Kr.) var en kinesisk dikterinne på Han-dynastiets tid. Som ung enke flyktet hun med dikteren Sima Xiangru. Diktet "Baitou Yin" (白頭吟, "sangen om hvite hår"), som klager over det ustabile ved menns kjærlighet, tilregnes henne. Galdhøpiggrennet. Galdhøpiggrennet (1934–) er et renn i telemarkskjøring som arrangeres den første lørdag etter påske. Det innebærer en drøyt tre timer lang marsj opp til start ved Keilhaus topp. Det ble påtenkt av blant andre Einar Bergsland og gikk ned fra Galdhøpiggen til Spiterstulen. Første renn var påsken 1934. Utforløypa var stukket av Jakob de Rytter Kielland og man fulgte traseen i flere år. Høydeforskjell var omlag 1000 meter. Hastigheten var 65 km/t uten uhell av betydning i 1934. Siden 1988 har det atter vært arrangert årlig. Antall deltakere i 1934 var 7, 58 i 1938, 68 i 1939, i 2007 var det over 400. Løypa er fremdeles drøyt 3.5 kilometer, og det er seks egne klasser for damer og herrer junior, senior og veteran. I snitt faller man ti ganger hver, og det er 3000 stup. I 2008 var det Ullensaker Skiklubb som arrangerte. Thum Ping Tjin. Thum Ping Tjin (født 17. desember 1979 i Singapore), bedre kjent som PJ, er den første personen fra Singapore som noen gang har svømt over hele den engelske kanal. Han er også den første studenten fra Oxford University som har gjort det. Han var medlem av det nasjonale svømmelaget til Singapore og han har representert Norge på alle nivåer, inkludert under OL 1996 i Atlanta. Thum pensjonerte seg i 2002 fra å representere landet sitt innen svømming. I en alder av 16 år dro han til Harvard University. Han ble uteksaminert fra Harvard i 2000 med en bachelorgrad innen studier om Øst-Asia. Som Rhodes-stipendiat gikk han Hertford College ved universitetet i Oxford, der han ble tildelt en Bachelor i moderne historie og politikk. Andreas Wyller. Andreas Hofgard Wyller (født 23. oktober 1919 i Kristiania, død 23. februar 1944 ved Egersund) var en norsk flyger og sin tids beste mannlige alpinist i Norge. Han gikk som mange i familien, for Idrettslaget Try og ble norgesmester to ganger. Under den andre verdenskrig ble han utdannet flyger ved Little Norway i Canada (1942-43), og ble deretter stasjonert ved 333 (N) Squadron ved Leuchars i Skottland. Han omkom med fenrik Bård Carl Benjaminsen da flyet, en De Havilland DH 98 Mosquito, ble skutt ned i 1944 under rekognosering ved Eigerøya utenfor Egersund. I luftkampen ble også det tyske flyet, en Junkers Ju 88 senket, og begge flyene forsvant. De to pilotene hadde senhøstes 1943 selv to nedskytninger utenfor Florø og Molde. På 30-tallet anla han det som skulle bli Wyllerløypa, som ble åpnet i 1956. Man hadde også "Andreas Wyllers minnepokal" på 50-tallet. En minneplakett ble plassert ved Wyllerløypa den 23. februar 1994. Mor Courage og barna hennes. Mor Courage og hennes barn eller Mor Godhjerta (tysk originaltittel: "Mutter Courage und ihre Kinder") er et teaterstykke av Bertolt Brecht, som han skrev 1939–1940 under sitt eksil i Sverige. Stykket kaster betrakteren mellom ulike perioder i marketenterieieren Anna Fierlings – kalt "Mor Courage" – liv, med scener fra ulike tider, steder og land under tredveårskrigen. Mor Courage, som er helt avhengig av krigen for sitt livsopphold, og som vet å utnytte krigens ulykker til sin fordel, mister sine tre voksne barn som følge av den samme krigen. Det finnes et uløst spørsmål knyttet til dramaet. Hvordan skal man kunne leve et godt liv i en verden som ikke tilbyr noen godhet, men bare ondskap? Dette spørsmålet kan lenkes til et annet stykket av Brecht: Den gode mennesket i Sezuan. Handling akt for akt. Akt 1 utspiller seg våren 1624 under en verving av tropper i Dalarna. Mor Courage og hennes barn introduseres og hun spår at barna skal dø. Sønnene verves til krigen. Mor Courage selger en sølvspenne. Andre akten utspiller seg i 1626 under beleiringen av festningen Wallhof. Mor Courage finner igjen sin sønn Eilif som hun ikke har sett på to år. Hun selger en kapun, og mens hun ribber fuglen lytter hun på samtalen mellom sønnen og feltherren. Det framgår at feltherren er fornøyd med sønnen da han har slått i hjel noen tyske bønder og røvet oksene deres. Akt 3 utspiller seg i 1629 i Polen. De svenske troppene beseirer og Schweizerkas tas til fange fordi han har forsøkt å redde krigskassen. For å få satt ham fri pantsetter mor Courage vognen sin for å bestikke seg til hans frihet. Akten slutter med at hun kjøpslår for lenge og sønnen blir henrettet. Da hun ikke har betalt for at sønnen skal frigis får hun beholde vognen. I 4. akt kommer Mor Courage til et offiserstelt for å klage på hvordan hun har blitt behandlet av soldatene. Her møter hun en ung soldat som også har klagemål; han har reddet rittmesterens hest og har ikke blitt belønnet. Mor Courage overtaler ham til ikke å klage og overtaler samtidig seg selv til å la det bli. Femte akt utspiller seg i 1631 i Bayern like etter Tillys seier i Magdeburg. På veien dit har Courage tatt seg igjennom Polen, Mähren, Bayern og Italia for så å havne i Bayern igjen. Hun overtales, under høylytte protester, av feltpresten å rive i stykker noen skjorter som skal benyttes som bandasje til sårede sivile. Akt 6 utspiller seg utenfor Ingolstadt i Bayern i 1632. Soldatene har fått betaling for Tillys begravelse og drikker opp pengene i stedet for å gå i begravelsen. Mens Mor Courage betjener dem fører hun en samtale med feltpresten og skriveren om helter, krigens natur og religion. Akt 7 foregår også i 1632. I denne akten er Courage på høyden av sin karriere. Det er en kort akt som går ut på at feltpresten, Kattrin og Courage drar teltvognen langs en landevei mens Courage synger en sang om hvordan man profiterer på krigen. Akt 8 utspiller seg en sommermorgen i 1632 etter at Gustav II Adolf har falt ved Lützen. Kongens død leder til fred akkurat etter at mor Courage har kjøpt opp nye forråd, noe som ruinerer henne. Eilif har blitt grepet for å ha trakassert sivilbefolkningen og skal møte Courage en siste gang før han skal henrettes. Men hun har glemt at han skulle komme og er på markedet for å selge fra sitt lager. Akten avsluttes med at krigen bryter ut igjen. Mor Courage bryter opp i selskap med kokken i stedet for feltpresten. Niende akt utspiller seg vinteren 1634 i tyske Fichtelgebirge. Courages forretninger går dårlig. Kokken har arvet et vertshus i Utrecht som han vil drive sammen med Courage. Courage vil ta med sin datter Kattrin noe han motsetter seg. For å understreke poenget sitt synger han "sangen om Caesar, Salomon og andra store ånder som det gått ille for". Mor Courage nekter å gå fra datteren sin og akten avsluttes med at hun og datteren reiser videre sammen. Tiende akt: En dag i 1635 drar Courage og Kattrin sin teltvogn forbi en bondegård der de stopper og hører på en sang som synges på gården. Akt 11 utspiller seg i januar 1636 når de lutherske troppene truer byen Halle. Courage er i byen for å handle. Når troppene kommer til den bondegården der Courage og Kattrin bor klatrer Kattrin opp på taket og begynner å slå på tromme for å advare bybeboerne. Akten slutter med at katolske soldater skyter henne ned med en muskett. Tolvte akt innledes med at Courage ligger sammenkrøpet over sin datters kropp. Bonden bebreider henne for at hun forlot datteren for å handle i stedet for. Mor Courage betaler bonden for å ta hånd om Kattrin og drar videre. Bogstaveligheden. Bogstaveligheden var en dansk selskapelig forening som hadde som formål å avholde diskusjonskvelder om kunst og litteratur. Foreningen hadde tilknytning til bladet "Ude og Hjemme" og ble stiftet i 1880. I de to årene foreningen eksisterte fungerte den også som støtte for yngre radikale intellektuelle Initiativtaker til stiftelsen av foreningen var Frederik Hendriksen, men opphavsmannen til ideen var Pietro Krohn. Tanken var at det skulle avholdes møter i vinterhalvåret en gang i måneden, men det ble også holdt sommerutflukter. Avholdelse av møtene skulle medlemmene stå for på skift etter alfabetisk orden og derfor foreslo Kristian Zahrtmann at "Bogstaveligheden" kunne være foreningens navn. På stiftelsesmøtet som antakelig var den 20. februar 1880 hos Hendriksen, gikk en liste rundt med navn på foreslåtte medlemmer, som alle skulle godkjennes av de fremmøtte. Medlemmene var hovedsakelig en gruppe malere og en gruppe forfattere, men også andre ble medlemmer. Til møtene på vinteren ble det innimellom også invitert gjester, blant annet Karl Warburg, Fritz Thaulow og Peter Christen Asbjørnsen, ellers var det foreningens egne medlemmer som underholdt med opplesning av ikke-publiserte tekster. Foreningens mål var diskusjon og debatt som sikkert har vært inspirende, men bølgene gikk også høyt mellom de sterke personlighetene. Foreningens levetid ble også kun to år med siste møte i juni 1882. Medlemmene. Michael Ancher, Christian Blache, Godfred Christensen, Vilhelm Groth, Hans Nikolaj Hansen, Erik Henningsen, Valdemar Irminger, August Jerndorff, Viggo Johansen, Pietro Krohn, P.S. Krøyer, Karl Madsen, Thorvald Niss, Frans Schwartz, Carl Thomsen, Laurits Tuxen, Christian Zacho og Kristian Zahrtmann. Edvard Brandes, Georg Brandes, Holger Drachmann, Martinus Galschiøt, Karl Gjellerup, J.P. Jacobsen, Sophus Schandorph og Erik Skram. Xylograf Frederik Hendriksen og hans medarbeidere fra "Ude og Hjemme" Otto Borchsenius og A. Boysen, arkitekt Erik Schiødte, historiker Kristian Erslev, filosof Harald Høffding, pedagog Herman Trier og juveler Carl Michelsen. Anne Lise Herland. Anne Lise Døvle Herland (født 8. april 1946 i Hedrum) er en tidligere norsk friidrettsutøver (lengdehopp). Hun konkurrerte for IF Fram. I 1962 og 1963 ble Herland norgesmester i lengde uten tilløp. Hun satte dessuten norgesrekord med 2,79 m i 1965. Lauren Froderman. Lauren Froderman er en amerikansk danser mest kjent for å ha vunnet "So You Think You Can Dance" 2010. Hun vokste opp i Phoenix, Arizona og gikk ut Greenway Highschool i 2010. Hun begynte å danse som 3-åring og har tatt danseklasser i klassisk ballett, moderne dans, jazzdans, hip-hop og stepping. Hun vant etter å ha vært "the last woman standing" siden topp 6, og hadde aldri en ordentlig dårlig opptreden. Etter å ha fått tittelen "Amerikas favoritt danser", dro hun med de andre topp 8 samt flere av all-starsene som deltok som hjelp under hele sesongen på turné. Det ble danset nye danser, samt de fleste publikum- og dommerfavorittene som ble opptredt tidligere på scenen. På turné besøkte de mange forskjellige byer gjennom hele USA, møtte fans og turneen avsluttet i Greendale, Arizona, hjembyen til Lauren selv. Etter å ha vært på turné, har Lauren bl. a. representert dans som idrett for Gatorade, en del av premien, opptredt på Gatorade's arrangementer, samt gjort forskjellige oppdrag for f.eks. Big Time Rush på Kids Choice Awards. Lauren har uttrykt at hun videre vil fokusere mer på skuespill samt fortsette å danse, for å bli mer fleksibel som danser. Cai Lun. Cai Lun (kinesisk: 蔡倫, pinyin: "Cài Lún", Wade-Giles: "Ts'ai Lun"; født ca år 50 i Guiyang (nå Leiyang) i provinsen Hunan i Kina, død ca. 121) var en evnukk og kinesisk minister under keiser He. Cai Lun dokumenterte rundt 105 e.Kr. fremstillingen av papir i Han-dynastiet, og regnes derfor gjerne som papirets oppfinner – selv om det står fast at papir ble fremstilt allerede 200 år før Kristus. Cai Lun beskriver i stor detalj hvordan man gikk frem for å fremstille papir. The 2nd Manifesto. "The 2nd Manifesto" er en musikk-EP med Apoptygma Berzerk, utgitt i 1992. Dette er bandets første plateproduksjon. Soli Deo Gloria (album). "Soli Deo Gloria" er et musikkalbum med Apoptygma Berzerk, utgitt i 1993. Dette er bandets debutalbum. 7 (album). "7" er et musikkalbum med Apoptygma Berzerk, utgitt i 1996. Newmaninstitutet. Newmaninstitutet er en vitenskapelig høyskole med sete i Uppsala i Sverige. Det undervises i katolsk teologi, filosofi og kulturvitenskaper på universitetsnivå. Instituttet ble grunnlagt i 2001 og er oppkalt etter den engelske kardinal John Henry Newman (1801–1890). Det drives av jesuittordenen. Undervisningen finner for det meste sted i Uppsala og Stockholm; siden 2008 har det også vært et kursprogram i Vadstena. Instituttbygget ligger sentralt i Uppsala i umiddelbar nærhet til Uppsala universitet og dets hovedbibliotek Carolina Rediviva. I sitt hovedbygg har Newmaninstituttet et eget fagbibliotek med over 5.000 medier. Størstedelen av utdannelsen i filosofi og teologi for blivende katolske prester i Sverige har siden 2007 blitt lagt til instituttet. Newmaninstitutet utgir det katolske kulturtidsskriftet "Signum – Katolsk orientering om kyrka, kultur och samhälle", som skriver om et bredt spektrum av spørsmål rundt tro, kultur, forskning og samfunn. Neidhart von Reuental. Neidhart von Reuental (middelhøytysk: "Nîthart von Riuwental") var en av de mest berømte og betydelige tyske minnesänger, og levde i første halvdel av 1200-tallet. Mellom 56 og 132 lieder og 55 melodier har overlevd til våre dager. De mange samtidige verker påvirket av hans stil («Pseudo-Neidhart») viser hvor stor utbredelse og anerkjennelse musikken hans fikk. Navnet Neidhart er sannsynligvis et pseudonym, og bare ett av flere navn dikteren brukte. Welcome to Earth. "Welcome to Earth" er et musikkalbum med Apoptygma Berzerk, utgitt i 2000. You and Me Against the World. "You and Me Against the World" er et musikkalbum med Apoptygma Berzerk, utgitt i 2005. Rocket Science. "Rocket Science" er et musikkalbum med Apoptygma Berzerk, utgitt i 2009. Sonic Diary. "Sonic Diary" er et musikkalbum med Apoptygma Berzerk, utgitt i 2006. APBL2000. "APBL2000" er et konsertalbum med Apoptygma Berzerk, utgitt i 2001. Albumet ble utgitt på nytt i 2007. Mellomvalget i USA 2010. Mellomvalget i USA 2010 var et mellomvalg som ble avholdt tirsdag 2. november 2010. Det ble holdt valg på 435 seter i Representantenes hus, 37 seter i USAs senat og på 37 guvernører i USAs delstater. Det ble dessuten avholdt mange lokale valg på delstats- og fylkesnivå. Det ble også holdt valg på borgermester i flere av USAs største byer som Washington D.C., San Jose og New Orleans. Demokratene hadde flertall i Senatet og Representantenes hus fra 2006. Resultatene fra valget viste at Demokratene mistet flertallet i Representantenes hus, men beholdt et et knapt flertall i Senatet. Republikanerne lå tidlig an til å gjøre det godt i valget. En meningsmåling gjennomført i slutten av august viste at på en generell valgseddel ville 51% stemt på republikanerne, mens 41% ville stemt på demokratene. En av flere trender i mellomvalget var motstanden mot det etablerte. Tre sittende senatorer, fire sittende representanter og en guvernør som alle ønsket gjenvalg tapte i sine partis primærvalg og fikk ikke stille i hovedvalget. I hovedvalget tapte to sittende senatorer plassen, mens 53 sittende representanter tapte. Av de 53 var kun to republikanere. Senatorvalg. Stjerne ved sittende senator. Valgt senator i uthevet skrift. Tredjekandidater som har fått 3,0 prosent eller mer er tatt med i oversikten. Jørgen Thygesen Brahe til Tostrup. Jørgen Brahe oppførte tårnet på Tostrup slott. Tårnet har gitt nevøen Tyge Brahe mulighet for godt utsyn over det sydlige Skåne og stjernehimlen. Jørgen Thygesen Brahe til Tostrup, født 1515 i Skåne, død 1565 i København, var en dansk sjøkriger og offiser. Biografi. Han var sønn av Thyge Axelsen Brahe til Tostrup, og farbror til astronomen Tycho Brahe. Hans ekteskap med Inger Johansdatter Oxe var barnløst, og Jørgen hadde derfor laget en avtale med sin bror Otte, om at han en dag skulle få oppdra en av Ottes fremtidige sønner. Tycho ble født sammen med en tvillingbror, som var død ved fødslen, og Otte var derfor ikke særlig lysten på å gi fra seg det levende barnet. Jørgen kidnappet derfor den unge Tycho (Tyge) og tok ham med til Tostrup slott, hvor han sørget for guttens oppdragelse. Otte ønsket ganske visst at Tycho skulle ha en militær utdannelse, slik det sømmet seg for adelige, men onkel Jørgen ville det annerledes, og holdt på at boklig lærdom med latin, jus og statskunnskap var den riktige veien for barnet. Alt dette skapte i en periode en viss knute på tråden mellom brødrene. Jørgen var i besittelse av store gods i både Skåne, Fyn og på Lolland, deriblant betydelige forleninger. Han var blant annet tilknyttet Nykøbing slott som dronning Sophies lensmann. Under Den nordiske syvårskrig, utmerket han seg som sjøkriger i Slaget ved Øland i 1564 og i Slaget ved Rügen i 1565, hvor Herluf Trolle ble dødelig såret. Han fulgte Trolle tilbake til København, hvor han senere pådro seg en sykdom etter å ha reddet kong Frederik II som ble kastet av hesten og ut i kanalen ved Højbro, broen som ledet over til Slotsholmen og Københavns slott. Liste over færøyske lagtingsmedlemmer 1943–1945. Det var 25 medlemmer av Lagtinget på Færøyene mellom lagtingsvalgene 1943 og 1945. Fólkaflokkurin hadde nesten rent flertall med 12 mandater, og videre hadde Sambandsflokkurin og Javnaðarflokkurin henholdsvis 8 og 5 mandater. I likhet med den foregående perioden var ikke Sjálvstýrisflokkurin representert. Thyge Axelsen Brahe. Thyge Axelsen Brahe (eller Tyge), død 7. september 1523, til Tostrup slott i Skåne, var en adelsmann og dansk riksråd. Biografi. Han var eldste sønn av Axel Pedersen Brahe og Maren Thygesdatter Lunge. Omkring 1503 ble han gift med Magdalene Krognos, som var datter av den rike Oluf Stigsen Krognos til Krapperup og Bollerup og Gertrud Knudsdatter Hase. Gjennom ekteskapet fikk han Knudstrup i Onsø herred i Skåne og halvdelen av Karsholm i Villand herred. Etter hustruens død i 1510 ble han i 1513 gift med Sophie Rud, som var datter av Jørgen Mikkelsen Rud til Vedby og Kirstine Eriksdatter Rosenkrantz. I 1502 var han høvedsmann på Højstrup, og ved Christian IIs kroning ble han ridder og forlent med eiendommer i Skåne og med Isolte i Halland som pantelen. Som sin bror Axel Axelsen Brahe sverget han Christian II fornyet troskap i 1523, men etter at kongen hadde forlatt landet til fordel for Nederlandene, gikk han over til Frederik Is parti. Han ble opptatt i riksrådet, men falt samme år under en trefning utenfor Malmø. Han ligger begravet i Tostrup kirke i det sydlige Skåne. Blant hans barn med Sophie Rud som i parentes bemerket senere ble gift med riksråd Erik Madsen Bølle, er Jørgen Thygesen Brahe til Tostrup og Otte Brahe til Knudstrup av de meste kjente. Vårsøg (album). "Vårsøg" er et musikkalbum med Vårsøg, utgitt i 1977. Dette er bandets første plate. Av moll er du komen – til dur skal du bli. "Av moll er du komen – til dur skal du bli" er et musikkalbum med SKRUK og Vårsøg, utgitt i 1978. Sola e komma. "Sola e komma" er et musikkalbum med Vårsøg, utgitt i 1978. Albumet lå 2 uker på VG-lista og endte med 12 plass som beste plassering. For albumet fikk bandet Spellemannprisen i klassen «Visesang» under Spellemannprisen 1978. Yukio Endō. Yukio Endō (født 18. januar 1937 i Akita, død 25. mars 2009) var en japansk turner som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma, 1964 i Tokyo og 1968 i Mexico by. Endō ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1960 i Roma. Han var med på det japanske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Sovjetunionen og Italia. Fire år senere, under Sommer-OL 1964 i Tokyo vant han tre gull- og en sølvmedalje. Han vant konkurransen i skranke, og både den individuelle og lagkonkurransen i mangekamp. I frittstående kom han på delt andre plass. Under sommer-OL 1968 vant han sin femte olympiske gullmedalje i lagkonkurransen. Hun ble verdensmester i turn tre ganger, i frittstående og i lagkonkurransen 1962 i Praha og i lag 1966 i Dortmund. Sirkel (album). "Sirkel" er et musikkalbum med Tablå, utgitt i 2009. Dette er bandets debutalbum. Sigmund Forfang. Sigmund Forfang (født 5. mai 1961 i Lyngen) er en tidligere norsk fotballspiller. Han spilte for blant andre Tromsø, Mjølner, Bodø/Glimt og Karnes. Linn Therese Solem. Linn Therese Solem (født 22. november 1996) er en ung norsk sanger som 26. mai 2007 kom med sitt debutalbum "Drømmeparadis", spilt inn i Piraya Music studio i Sandefjord. Albumet består av sanger skrevet av Solem selv, men i samarbeid med produsent Henning Hoel Eriksen. Sanger som «Min gitar», «Klasseturen», «Leketøy» og «Drømmeparadis» er i sjangeren enkel popmusikk. Linn Therese Solem spiller både piano og gitar, foruten at hun synger og komponerer. Hun skrev sangen «En som aldri går fra meg (bestevennen min)» høsten 2006. Hun spilte den for sin pianolærer og produsent. Sammen utviklet de låten, og spilte den inn. Den ble sendt rundt til landets 150 radiostasjoner, og har siden blitt spilt i de fleste barneprogrammer på radio. Etter å ha hørt sangen valgte plateselskapet Universal Music å ta den med på albumet "Hits for Kids 18". En ny sang ble valgt ut for "Hits For Kids 19", «Leketøy». Linn Therese spiller også teater i barnegruppa til Sandefjord teaterforening. Tore Nilsen (fotballspiller). Tore Nilsen (født 10. mai 1960 i Tromsø) er en tidligere norsk fotballspiller. Han spilte 384 kamper for Tromsø. Totalt 316 seriekamper og scoret 5 mål og også 68 cupkamper og scoret 7 mål. Han spilte i klubben fra 1977 til 1992. Takashi Mitsukuri. Takashi Mitsukuri (født 19. februar 1939), japansk turner som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma og 1964 i Tokyo. Mitsukuri ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1960 i Roma. Han var med på det japanske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Sovjetunionen og Italia. Fire år senere, under Sommer-OL 1964 i Tokyo vant han sin andre olympiske gullmedalje også denne i lagkonkurransen Han ble verdensmester i turn to ganger, begge i lagkonkurransen i mangekamp 1962 i Praha og 1966 i Dortmund. Ole Dyrstad. Ole Dyrstad (født 13. mars 1956) er en tidligere norsk fotballspiller og senere trener. Han spilte for Lillestrøm fra 1981 til 1989. Han debuterte for Lillestrøm den 26. april 1981 i en kamp mot Hamarkameratene. Han ble dobbelt norgesmester med klubben i 1981 og 1985 også seriemester med klubben i 1986 og 1989. Han spilte også for Lyn, Skeid og Odd Grenland. Han trente senere Lyn. Folkets verktøy. "Folkets verktøy" er et musikkalbum med Skrujern, utgitt i 2000. Dette er bandets første plateutgivelse. Takuji Hayata. Takuji Hayata (født 10. oktober 1940), japansk turner som deltok i de olympiske leker Sommer-OL 1964 i Tokyo. Hayata ble olympisk mester i turn to ganger under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han vant konkurransen i ringer og han var også med på det japanske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Sovjetunionen og Tyskland. 5 dagar i augusti. "5 dagar i augusti" er et musikkalbum med Stefan Sundstrøm, utgitt i 2010. Shūji Tsurumi. Shuji Tsurumi (født 29. januar 1938), japansk turner som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma og 1964 i Tokyo. Tsurumi ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1960 i Roma. Han var med på det japanske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Sovjetunionen og Italia. Han kom på tredje plass i bøylehest bak de begge gullmedaljevinnerne Boris Tsjaklin fra Sovjetunionen og finske Eugen Ekman som kom på delt første plass. Fire år senere, under Sommer-OL 1964 i Tokyo vant han sin andre olympiske gullmedalje også denne i lagkonkurransen i tillegg vant han tre sølvmedajer, i mangekamp, bøylehest og i skranke. Han ble verdensmester i turn i lagkonkurransen i mangekamp 1966 i Dortmund. Fakta og følelser. "Fakta og følelser" er et musikkalbum med Skrujern, utgitt i 2004. Lat som ingenting. "Lat som ingenting" er et musikkalbum med Skrujern, utgitt i 2008. Folque (album). "Folque" er debutalbumet til den norske folkemusikkgruppen Folque, utgitt i 1974. Albumet ble spilt inn i Rosenborg Studios fra 21. til 24. oktober. Albumet er produsert av Øystein Sunde. Gruppa spilte først inn en demo i kjelleren til Øystein Sunde, deretter tok Sunde tapen med seg til Phonogram, og plata ble gitt ut samme året. Folques debutalbum viser overgangen fra visegruppe til folkrockband. Selv om det var el-gitar på et par spor (Jørn Jensen og Øystein Sunde), og gruppa fikk hjelp i studio av trommeslager Thor Andreassen, var det fortsatt et stykke fram. Noen av låtene er hentet fra Steeleye Span og Pentangle, men gruppa er på vei mot et eget repertoar bygd på norske ballader og felelåter. «Reinlender» med Trond Villa som solist og med Trond Øverlands bassriff, skulle bli gruppas mest kjente låt – på repertoaret gjennom hele Folques levetid. Albumet ble remastret og gjenutgitt av Pan Records i 1993. Yutaka Demachi. Yutaka Demachi (født 17. februar 1935), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Demachi vant en olympisk bronsemedalje i volleyball under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i volleyballturneringen for menn bak Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia. Det ble spilt en enkeltserie med ti lag. Japan vant sju og tapte to kamper i turneringen. Tsutomu Koyama. Tsutomu Koyama (født 26. juli 1936, død 2. juli 2012) var en japansk volleyballspiller som deltok i De olympiske leker i 1964 i Tokyo. Koyama vant en olympisk bronsemedalje i volleyball under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i volleyballturneringen for menn bak Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia. Det ble spilt en enkeltserie med ti lag. Japan vant sju og tapte to kamper i turneringen. Koyama døde av spiserørskreft 2. juli 2012, 75 år gammel. Sadatoshi Sugawara. Sadatoshi Sugawara (født 18. februar 1939), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Sugawara vant en olympisk bronsemedalje i volleyball under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i volleyballturneringen for menn bak Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia. Det ble spilt en enkeltserie med ti lag. Japan vant sju og tapte to kamper i turneringen. Rått & røti. "Rått & røti" er et musikkalbum med Bård Svendsen, utgitt i 1999. Dette er hans første plateutgivelse som soloartist. Naohiro Ikeda. Naohiro Ikeda (født 17. februar 1940), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo og 1968 i Mexico by. Ikeda vant en olympisk bronsemedalje i volleyball under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i volleyballturneringen for menn bak Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia. Det ble spilt en enkeltserie med ti lag. Japan vant sju og tapte to kamper i turneringen. Fire år senere, under Sommer-OL 1968 i Mexico by, vant han en sølvmedalje med Japan som kom på andre plass bak Sovjetunionen i volleyballturneringen for menn. Kjære vakre vene. "Kjære vakre vene" er et musikkalbum med Bård Svendsen, utgitt i 2006. Dette er hans hittil siste soloplate. Anders Kristoffersen. Anders «Megafon» Kristoffersen (født ????) var en av de tre medlemmene av rappegruppa Kompani 69 fra Harstad. Han produserte gruppas låter og album, samt at han er DJ. Han er en ettertraktet musikkprodusent i Nord-Norge og brukes av flere lokale, nordnorske rappere. Han har en karakteristisk stemme og en kreativitet og nytenkning i måten å lage rap på. Danny Rose. Danny Rose for Tottenham i 2010 Daniel Lee «Danny» Rose (født 2. juni 1990) er en engelsk fotballspiller som spiller for Sunderland AFC på utlån fra Tottenham Hotspur. Har gått gradene gjennom ungdomssatsingen i Leeds United AFC. Yasutaka Sato. Yasutaka Sato (født 3. februar 1940), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Sato vant en olympisk bronsemedalje i volleyball under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i volleyballturneringen for menn bak Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia. Det ble spilt en enkeltserie med ti lag. Japan vant sju og tapte to kamper. Sato spilte alle ni kampene i turneringen. Dommin. Dommin er et amerikansk rockeband fraLos Angeles, bestående av Kristofer Dommin på vokal og gitar, Billy James på bass, Konstantine på keyboard og Cameron Morris på bass. De slapp ut sitt debut album "Love is Gone" 2. februar 2010, og siden det har de turnert med band som HIM, Volbeat, Trivium (band), og fler. Toshiaki Kosedo. Toshiaki Kosedo (født 20. mai 1941), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Kosedo vant en olympisk bronsemedalje i volleyball under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i volleyballturneringen for menn bak Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia. Det ble spilt en enkeltserie med ti lag. Japan vant sju og tapte to kamper. Kosedo spilte tre kamper i turneringen. Tokihiko Higuchi. Tokihiko Higuchi (født 10. juni 1941), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Higuchi vant en olympisk bronsemedalje i volleyball under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i volleyballturneringen for menn bak Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia. Det ble spilt en enkeltserie med ti lag. Japan vant sju og tapte to kamper i turneringen. Tommy Payne. Tommy Payne (født 1978) er en rapper fra Harstad. Sammen med Anders «Megafon» Kristoffersen og Patrick «RSP» Bottolfsen dannet han rap-gruppen Kompani 69. Payne er bosatt i festningsbyen Halden sammen med sin kone og to barn. Nå til dags jobber Payne som daglig leder for Ungdomshuset Domino. Claus Helbergs minnepris. Claus Helbergs minnepris er en norsk pris som gis til mennesker eller organisasjoner som på en særlig beundringsverdig måte har bidratt til bevaring og synliggjøring av kulturminner i skog og fjell. Prisen har navn etter Claus Helberg som blant annet er kjent for sitt livslange engasjement i Den Norske Turistforening. Prisen deles ut årlig, første gang i 2009, utdeler er Helbergstiftelsen. Kjempene på Dovrefjell (album). "Kjempene på Dovrefjell" er det andre albumet til folkrockgruppen Folque. Albumet ble spilt inn mellom 11. og 15. august, i 1975, i Rosenborg Studios, med Øystein Sunde som produsent. Albumet ble utgitt samme år. Illustrasjoner er gjort av Livi Due. "Kjempene på Dovrefjell" er regnet for å være Folques beste LP. Med Lars Helljesen på el-gitar og Morten Jakobsen på trommer var tiden som visegruppe definitivt over. Kjempene-besetningen holdt bare sammen under et år. Rytmegruppen med Lars Helljesen (gitar), Morten Jacobsen (trommer). og Trond Øverland (basd) ga musikken et drivende grunnlag, og med solister som Lisa Helljesen og Trond Villa resulterte dette i noen av det ypperste inne norsk folkrock. Selv regnet gruppa «Heming og Harald kongjen» som det beste sporet på plata. I 1999 ble albumet remastret og gjenutgitt av Pan Records. Masayuki Minami. Masayuki Minami (født 8. juli 1941), død 7. april 2000) var japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo, 1968 i Mexico by og 1972 i München. Minami ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1972 i München. Han var med på det japanske laget som vant volleyballturneringen for menn foran Øst-Tyskland og Sovjetunionen. Japan beseiret Bulgaria med 3-2 i semifinalen og de vant finalen over Øst-Tyskland med 3-1. Vardøger (album). "Vardøger" er et musikkalbum med Folque, utgitt i 1977. Albumet ble produsert av Nils B. Kvam og ble utgitt på CD i 1999. I 1976 regnet Folque "Vardøger" for sitt mesterverk, men i ettertid savnes Trond Øverlands bass-spill som var pulsen som drev gruppa framover. "Vardøger" var gruppas mest gjennomarrangerte plate, og fortsatt briljerer Lisa Helljesen og Trond Villa. Selv om Trond Øverland hadde sluttet i gruppa spilte han piano og blokkfløyte på plata. "Vardøger" solgte likevel ikke bra og var grunnen til at plateselskapet Phonogram mistet troen på Folque. Dans dans Olav Liljekrans. "Dans dans Olav Liljekrans" er et musikkalbum med den norske musikkgruppen Folque som ble utgitt i 1978. Lisa Helljesen og Trond Villa hadde forut albumet forlatt Folque og Jenn Mortensen og Øyvind Rauset kommet inn. Tanken bak albumet var å skape en reise fra middelalderballader via yngre folkeviser og skillingsviser fram til nyskrevne folkesanger. Selv "Dans dans Olav Liljekrans" var ambisiøs, skapte albumet også mange sanger som Folque selv i ettertid fant ut ikke passet i deres repertoar. De tre første LPene var utgitt på plateselskapet Phonogram, og spilt inn i Rosenborg Studio med først Øystein Sunde, senere Nils Bjarne Kvam som produsenter. I 1978 hadde Folque gått over på plateselskapet MAI og "Liljekrans" ble innspilt i Scanax studio med en produsent som gruppa kommuniserte dårlig med. Likevel ble tittelsporet en av gruppas mest populære låter, men den ble senere utgitt på nytt på konsertplata "Dans dans" (1991) fra et konsertopptak fra 1984. Fredløs (album). "Fredløs" er et musikkalbum med Folque, utgitt i 1980. Albumet ble produsert av Arvid Esperø. Plata ble spilt inn 1979, og det var ikke et lett år for gruppa – som sto på randen av oppløsning. Gitarist Lars Helljesen og bassist Per Vestaby spilte på dette tidspunkt både i Folque og Veslefrikk. Dette var en vanskelig situasjon og mitt i planleggingen av plata sluttet Per Vestaby i Folque, mens Lars Helljesen sluttet i Veslefrikk. De mest «rocka» låten på plata, blant annet «Hjuringstev», ble øvd inn og spilt inn med Per Vestaby, produsent Arvid Esperø spiller bass på noen låter, mens et par er helt akustiske, uten bass og trommer. Teateråret 1940. Teateråret 1940 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1940. Takeshi Tokutomi. Takeshi Tokutomi (født 13. november 1941), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Tokutomi vant en olympisk bronsemedalje i volleyball under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i volleyballturneringen for menn bak Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia. Det ble spilt en enkeltserie med ti lag. Japan vant sju og tapte to kamper i turneringen. Michael Oher. Michael Jerome Oher (født som "Michael Jerome Williams, Jr." den 28. mai 1986) spiller amerikansk fotball for Baltimore Ravens hvor han har posisjon som offensive takler. Han ble hentet inn i første runde av NFL sin draft i 2009. Han spilte college fotball påUniversitetet i Mississippi for Ole Miss Rebels. Liv og karriere. Oher ble født i Memphis i Tennessee. Moren hans drev med narkotiske stoffer da hun ble gravid med Michael. Dette fikk bivirkninger på oppveksten hans. Han måtte gå opp igjen første og andre klasse, og gikk på 11 forskjellige skoler de første 9 årene hans som skoleelev. Han var også innom mange forskjellige fosterhjem, og til tider var han hjemløs, før han ble 16 år. Faren til Oher ble drept mens Oher gikk sitt siste år på high school. Etter å ha spilt fotball i et år som freshman på en offentlig high school, søkte Oher om å komme inn på privatskolen Briarcrest Christian School, med hjelp fra Tony Henderson som Oher bodde hos til tider. Etter å ha spilt fotball ved Briarcrest sesongen 2003, ble han utnevnt som divisjon II (2A) "Lineman of the Year" og kom med på First Team Tennessee All-State. Nettstedet Scout.com rangerte Oher som en 5 stjernes rekrutt og som femte beste offensive "lineman" i landet. Landet vårt. "Landet ditt" er et musikkalbum med Folque, utgitt i 1981. Etter innspillingen av "Fredløs" sto Folque uten bassist, trommeslager – og plateselskap. De nye medlemmene var snart på plass, og Folque fikk tilbud fra Arve Sigvaldsen i plateselskapet Talent, som hadde hørt singelen «Hjuringstev» og fått tro på gruppa. "Landet ditt" blir til tross for noen bra spor, regnet som en av Folques svakere LPer. Tangoen «Opiumsdrøm», som Folque hadde funnet notene til på en loftsrydding, ble i tillegg til «Reinlenderen» på første-LPen, det nærmeste Folque noen gang kom til en «hit». Herbert H. Kitchener. Herbert Horatio «Kitch» Kitchener (født 30. august 1914 i Crowborough, død 7. juli 2010) var en engelsk flyger i andre verdenskrig. For sin innsats i Norge våren 1940, der han deltok med sin skvadron, ble han hedret med Krigskorset med sverd. Kitchener ble født ikke lenge etter utbruddet av første verdenskrig, og patriotiske familiemedlemmer oppkalte gutten etter den nyutnevnte krigsministeren, Herbert Kitchener. Han gikk inn i Royal Air Force Volunteer Reserve i 1937. Kitchener ble først opplært på Hawker Hurricane, og havnet først i en skvadron (RAF 605 Squadron) som var i ferd med å erstatte sine gamle Gloster Gladiator-biplan med Hurricane. Men snart var han beordret til 263 Squadron, en Gladiator-skvadron som våren og sommeren 1940 skulle havne i Norge. Første gang 263 Squadron ankom Norge, var 24. april 1940, da 18 Gladiatorer landet på Lesjaskogvatn. Skvadronen skulle fly luftdekning for de allierte troppene ved fronten, samt anvise mål for artilleri-ild. Flyene på det islagte vannet ble oppdaget av tyskerne, og vannet ble bombet hele dagen den 25. 29 timer etter at de ankom Lesjaskogvatn, hadde det siste av fem gjenværende fly forlatt vannet. Flygerne fra 263 Squadron ble evakuert fra Norge i en fraktbåt 29. april. Tre uker seinere var de tilbake i Norge, denne gang på Bardufoss, for å støtte Narvik-operasjonene. I løpet av aksjonen skjøt Kitchener ned flere tyske fly med sitt gamle dobbeltdekkerfly. Blant annet angrep han og hans skvadronsjef en formasjon på 12 tyske Heinkel 111. De hadde skutt ned minst 4 av disse, da de kom over to Stukaer som led samme skjebne. Dagen etter begynte evakueringen av Narvik. De gjenværende Gladiatorene ble fløyet ut til HMS «Glorious», som etter hvert ble senket med få overlevende. Men Kitchener hadde hadde ikke fått tildelt noe fly fra Narvik, og var derfor ikke ombord, men ble evakuert med et transportskip. Få uker seinere ble han tildelt den britiske Distinguished Flying Medal. Tilbake i England, ble «Kitch» forfremmet. Skvadronen faset ut Gladiator, og flygerne ble sjekket ut på et tomotors jagerfly, Westland Whirlwind, som skvadronen fløy resten av krigen. 11. mars 1942 fløy Kitchener sitt siste tokt. Han kom i kontakt med en Junkers Ju 88, som skjøt opp begge motorene hans. Han nødlandet hardt, fikk en skallefraktur og en brukket arm, og tilbrakte måneder på sykehus. Kitchener tilbrakte resten av krigen i ops-rom, og med flyhavariundersøkelser i Midtøsten. Han forlot RAF i 1945. Etter krigen jobbet Kitchener i kommunen frem til pensjonering i 1979. Utmerkelser. Foruten Distinguished Flying Medal, ble Kitchener i 1942 tildelt Krigskorset med sverd for «fremragende fortjenester av Norges forsvar». Teruhisa Moriyama. Teruhisa Moriyama (født 17. mars 1942), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Moriyama vant en olympisk bronsemedalje i volleyball under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i volleyballturneringen for menn bak Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia. Det ble spilt en enkeltserie med ti lag. Japan vant sju og tapte to kamper. Moriyama spilte alle ni kampene i turneringen. Yūzo Nakamura. Yūzo Nakamura (født 24. april 1942), død 20. juli 2010) var japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo og 1972 i München. Nakamura ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1972 i München. Han var med på det japanske laget som vant volleyballturneringen for menn foran Øst-Tyskland og Sovjetunionen. Japan beseiret Bulgaria med 3-2 i semifinalen, og de vant finalen over Øst-Tyskland med 3-1. Air Pirates. Air Pirates («Luftpiratene») var en gruppe av tegneserietegnere som framstilte to hefter av en undergrunnstegneserie kalt "Air Pirates Funnies" i 1971. Utgivelsene førte til en berømt og langvarig rettssak med Walt Disney Company. "Air Pirates" var både tittelen på heftene og på kollektivet som sto bak. Det var grunnlagt av Dan O'Neill, og gruppen besto også av Shary Flenniken, Bobby London, Gary Hallgren og Ted Richards. Kollektivet delte en felles interesse i stilartene til tidligere tegneserietegnere, og med de seriene hver av dem tegnet forsøkte de å imitere eller tegne i ånden til tidligere mestre i seriemediet; Flenniken tegnet i ånden av Clare Briggs og H. T. Webster i hennes serie "Trots and Bonnie", Londons tegneserie "Dirty Duck" var hyllest til stilen til George Herrimans "Krazy Kat", Richards' "Dopin' Dan" var antatt å være påvirket av Bud Fisher, men viste egentlig mer likhet med stilen til Mort Walkers serie "Billy". Gary Hallgren tegnet en serie kalt "Pollyanna Pals" i en stil som minnet om Cliff Sterretts "Polly and Her Pals". Dan O'Neill var opptatt av Walt Disneys seriefigurer, særlig Floyd Gottfredsons klassiske avisstripe med Mikke Mus. Begrepet «Air Pirates» hadde sin opprinnelse tilbake til en gjeng Mikke Mus-motstandere på 1930-tallet. O’Neill betraktet Mikke Mus som et symbol på konformistisk hykleri i amerikansk kultur og derfor egnet for satire. Den første utgaven av "Air Pirates Funnies" var datert juli 1971, og andre hefte var datert august 1971. Begge ble utgitt under merket Hell Comics og ble distribuert via Ron Turners forlag Last Gasp. Begge heftene er betraktet som meget ettertraktede samleobjekter i dag. Hovedfortellingene i begge heftene, skrevet og tegnet av O'Neill, Bobby London og Hallgren, fokuserte på Walt Disneys tegneseriefigurer, hovedsakelig Floyd Gottfredsons utgave av Mikke Mus, og lot disse figurene være engasjert i samtidens voksende interesse i sex og dop. O’Neill insisterte på at det ville svekke parodien dersom navnene på figurene ble endret. Hans figur ble derfor hetende «Mickey» (= Mikke Mus). Ted Richards benyttet seg av Big Bad Wolf (Storeulv) og de tre små griser i en andre bølge av parodi ved å angripe Disneys utilbørlige tilegnelse av samtidige amerikanske og europeiske eventyr og folkeminne. Opprinnelsen. Den opprinnelige kjernen i Luftpiratenes kollektiv begynte da Bobby London møtte Ted Richards i kontorene til "Berkeley Tribe", en undergrunnsavis hvor begge jobbet som tegneserietegnere. London tegnet senere en meget fiktiv redegjørelse av deres erfaringer ved "Berkeley Tribe" i tegneserien «Why Bobby Seale is Not Black» i "Merton of the Movement". I 1970 var de til stede ved musikkfestivalen Sky River Rock Festival i Portland og møtte Shary Flenniken og Dan O'Neill ved mediakiosken hvor Flenniken produserte et daglig nyhetsbrev for festivalen på en stensildublikator. Før festivalen var over hadde de fire produsert en tegneserie på fire sider, "Sky River Funnies", hovedsakelig tegnet av London. Etter festivalen dro Flenniken og Richards til Seattle hvor Flenniken tegnet illustrasjoner for Seattle Liberation Fronts kortvarige undergrunnsavis "Sabot". London dro sammen med O’Neill som hadde en tegnestudio og en syndikalisert tegneserie "Odd Bodkins" i San Francisco, og begynte å jobbe sammen med ham. London bidro med en «kjellerserie», en serie på en stripe som sto nederst på siden og under O’Neills serie "Odd Bodkins". Tidlig i 1971 inviterte de Flenniken og Richards, sammen med Gary Hallgren, en tegneserietegner fra Seattle som også var blitt kjent med O’Neill på festivalen, til å komme til San Francisco og danne kollektivet Luftpiratene. Etter at piratene var blitt etablert begynte Willy Murphy, Larry Todd og Gary King å henge sammen med kollektivet og bidro til deres prosjekter, dog ikke med de opprinnelige to heftene med Air Pirates Funnies, men i trykket i senere Air Pirates-serier som "Merton of the Movement" og "Left Field Funnies". Sammen med disse prosjektene utga Luftpiratene også "Dan O'Neill's Comics and Stories", en samling av Bobby Londons "Dirty Duck", og et hefte med "Dopin’ Dan" av Ted Richards med sidefortellinger av de andre medlemmene av kollektivet. Det ble meldt at en "Trots and Bonnie"-tegneseriehefte av Flenniken skulle komme, men dette prosjektet ble aldri fullført. De fleste av disse seriene ble distribuert via Last Gasp, en del med logoen «Cocoanut Comics» på omslaget. Søksmål. O’Neill var så ivrig etter å bli saksøkt av Walt Disney Company at han fikk smuglet kopier av "Air Pirates Funnies" inn på et styremøte via en sønn av en i styret. Ved slutten av 1971 hadde han fått sitt ønske oppfylt da Disneys advokater kom med et søksmål hvor de anklaget, blant annet, brudd på opphavsrett og urettferdig konkurranse mot kollektivmedlemmene O'Neill, Hallgren, London og Richards (men ikke Flenniken da hun ikke hadde bidratt med serier i de nevnte heftene). Disney føyde senere til Turners navn til søksmålet. Luftpiratene på sin side hevdet at parodien var «fair use», rettferdig eller rimelig bruk (av andres verk), et juridisk begrep som ikke har sin direkte parallell i nordisk rettssystem. Det er vanskelig å formidle den nøyaktige fortellingen om det langvarige søksmålet til Disney mot Luftpiratene da de involverte har motstridende minner, men det er rimelig å påstå at gjennom hele søksmålet var O'Neill trassig og utfordrende. Den innledende beslutningen til dommer Wollenberg ved Californias distriktsrett, avlevert den 7. juli 1972 gikk imot Luftpiratene, og O'Neills advokater appellerte til "United States Court of Appeals for the Ninth Circuit", den amerikanske appellretten. O'Neill forslo at de øvrige piratene inngikk forlik og lot ham forsvare saken alene. Hallgren og Turner fikk et forlik med Disney, men London og Richards besluttet å fortsette kampen. For å skaffe penger til "Air Pirates Defense Fund", Luftpiratenes forsvarsfond, begynte O'Neill og de andre undergrunnstegnerne å selge originaltegningene, hovedsakelig dominert av Disney-figurer, på seriefestivaler. I løpet av de juridiske forhandlingene og i strid med det midlertidige rettslige påbudet utga Luftpiratene en del av det materialet som var påtenkt det tredje nummeret av "Air Pirates Funnies" i tegneserieheftet "The Tortoise and the Hare". Bortimot 10 000 hefter ble raskt konfiskert etter ordre fra retten. I 1975 ble Disney tilkjent 200 000 dollar i en preliminær dom, og ytterligere et rettslig påbud som O'Neill utfordret ved å fortsette å tegne Disney-parodier. Saken trakk ut i flere år. Først i 1978 avsa appellretten kjennelse som gikk imot Luftpiratene i tre til null for brudd på opphavsrettigheter, skjønt de avviste Disneys påstand om brudd på varemerke. I 1979 avviste "Supreme Court", De forente staters høyesterett, å behandle en anke. O'Neill hevdet at hans plan med søksmålet var å tape, anke, tape igjen, fortsette å tegne sine parodier og til sist tvinge rettssystemet til å enten la ham fortsette eller sette ham i fengsel. «Å gjøre noe tåpelig en gang,» har han uttalt, «er bare tåpelig. Å gjøre noe tåpelig to ganger er en filosofi.» O'Neills firesiders Mikke Mus-serie i Communiqué #1 fra M.L.F. (Mouse Liberation Front – "Musenes befrielsesfront") kom på trykk i magasinet "CoEvolution Quarterly" #21 i 1979. Disney ba retten om å fengsle O'Neill for forakt for retten og dømme ham som kriminell sammen med Stewart Brand, utgiveren av "CoEvolution Quarterly". Ved midten av 1979 rekrutterte O'Neill ulike tegnere for sin «hemmelige» kunstnerorganisasjon, Musenes befrielsesfront, og fronten stilte ut i et kunstgalleri i New York, Philadelphia og San Diego. Med hjelp fra sympatiserende ansatte i Disney-konsernet kunne O'Neill personlig avlevere "M.L.F. Communiqué #2" til Disneys studio hvor han poserte mens han tegnet Mikke Mus på et animasjonsbord og tilsynelatende røykte en joint i den avdøde Walt Disneys eget kontor. I 1980, hvor kravet var på 190 000 dollar i skadeerstatning og 2 000 000 dollar i advokatutgifter mot O'Neills fortsatte forakt for rettens beslutninger, søkte Walt Disney Company å få saken avgjort ved å slippe anklagene om forakt for retten og lovte å ikke håndheve og innkreve dommen så lenge Luftpiratene ikke lenger krenket Disneys opphavsrettigheter, med andre ord ikke lenger tegnet mus. I Bob Levins bok fra 2003, "The Pirates and The Mouse: Disney's War Against the Counterculture" («Piratene og Musen: Disneys krig mot motkulturen»), fortalte professor Edward Samuels ved New York Law School: «Jeg var forbløffet. Han fortalte meg at han hadde vunnet saken. ‘Nei, Dan,’ sa jeg til ham, ‘du tapte.’ ‘Nei, jeg vant.’ ‘Nei, du tapte.’» For Dan O'Neill var det at han ikke måtte gå i fengsel en seier. Imidlertid, mener Samuels, satte luftpiratene konseptet parodi tilbake med tyve år. Saken forble kontroversiell og et diskusjonstema blant både tegneseriekritikere og forsvarere av ytringsfriheten. Katsutoshi Nekoda. Katsutoshi Nekoda (født 1. februar 1944 i Hiroshima, død 4. september 1983) var japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo, 1968 i Mexico by, 1972 i München og 1976 i Montreal. Nekoda ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1972 i München. Han var med på det japanske laget som vant volleyballturneringen for menn foran Øst-Tyskland og Sovjetunionen. Japan beseiret Bulgaria med 3-2 i semifinalen, og de vant finalen over Øst-Tyskland med 3-1. Fever (Kylie Minogue). "Fever" er det åttende studioalbumet til den australske sangeren Kylie Minogue. Det ble utgitt den 1. oktober 2001 i Europa og Australia og den 26. februar 2002 i USA, av Parlophone og Capitol Records. Albuminformasjon. Minogue begynte å arbeide på albumet i 2001 med kjente låtskrivere og produsenter som Cathy Dennis, Rob Davis og Tom Nichols. Albumet fikk stort sett positive anmeldelser fra kritikere, og etter utgivelsen nådde førsteplass i Australia, Østerrike, Tyskland, Irland, og Storbritannia. Minogue promoterte albumet på mange konserter, inkludert hennes dyreste turne hittil "KylieFever2002". I november 2002 ble det utgitt en DVD av konserten i Manchester med tittelen '. I USA ble albumet sertifisert platina fra Recording Industry Association of America og solgte over 1,1 millioner eksemplarer. Den første singelen, «Can't Get You Out of My Head», nådde førsteplass i femten land. Albumet har solgt 1,9 millioner eksemplarer i Storbritannia og ble sertifisert beste internasjonale album på BRIT Awards i 2002. Albumet har solgt 8 millioner eksemplarer på verdensbasis, noe som gjør dette til Minogues mestselgende album noensinne. Det ble også hennes mestselgende album i Australia, USA, Canada og Russland. Albumet nådde førsteplass i Australia for fem uker, og ble på den australske albumlistene for syttifire uker i alt, hennes høyeste og lengste album i landet. Albumet ble sertifisert sju ganger platina av Australian Recording Industry Association. Albumet nådde nummer tre i New Zealand og ble sertifisert to ganger platinum. Albumet nådde også førsteplass på UK Albums Chart for fire uker og ble der for sytti uker totalt. Albumet nådde nummer tre på Billboard 200, det ble Minogues mest suksessfulle album i USA og ble sertifisert platina. Albumbilder. Det er tre forskjellige versjoner av albumomslaget. Den opprinnelige versjonen var Minogue iført en hvit drakt og holdt en mikrofon, og denne versjonen ble distribuert i Australia, Asia, Europa og Latin-Amerika. Da albumet ble senere utgitt i USA og gjenutgitt i enkelte land i Asia, ble coveret endret til en forside som minnet om singelen «In Your Eyes». Coveret for ekstradisk-utgaven er lik den opprinnelige, men her har Minogue på seg en blå drakt. Goat the Head. Goat the Head er et norsk death metal-band fra Trondheim. Bandet referer til sin egen musikk som «cave metal», på grunn av bandets stil og tekster som omhandler evolusjon og huleboere. Under konserter både kler, sminker og oppfører bandet seg som huleboere. Bandet ga ut sin første utgivelse i 2006, EP-en "Neander Tales", før de ga ut sitt første full-lengdealbum "Simian Supremacy" hos plateselskapet Tabu Recordings i 2007. I juni 2009 annonserte bandet at deres andre album var ferdig innspilt. I vente på ny platekontrakt, som ble inngått med Aftermath Music i juni 2010, ble albumet utsatt tit september 2010. Goat the Head spilte på Infernofestivalen i 2008 og i 2010. Liste over utøvere i Giro d'Italia 2005. Liste over utøvere i Giro d'Italia 2005. Utøvere i Giro d'Italia 2005 9. serierunde i Toppserien 2008. 9. serierunde i Toppserien 2008 ble spilt lørdag den 31. mai, bortsett fra Kolbotn – Asker, som var TV-kamp og ble spilt 1. juni, og Trondheims-Ørn – Klepp, som på grunn av kollisjon mellom denne kampen og en Rosenborg-kamp ble flyttet til 17. september. Liste over utøvere i Giro d'Italia 2004. Liste over utøvere i Giro d'Italia 2004 Utøvere i Giro d'Italia 2004 Interventrikulær septum. Interventrikulær septum (forkortet IVS), er skilleveggen mellom de nedre hjertekamrene. Frankrike under Sommer-OL 1968. Frankrike under Sommer-OL 1968. 172 sportsutøvere, 147 menn og tjuefem kvinner fra Frankrike deltok i 18 sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Frankrike ble sjette beste nasjon med sju gull-, tre sølv- og fem bronsemedaljer. Svømmeren Christine Caron var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Gilles Berolatti. Gilles Berolatti (født 4. mai 1944), fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by og 1972 i München. Berolatti ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1968 i Mexico. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i florett foran Sovjetunionen og Polen. De andre på laget var Daniel Revenu, Christian Noël, Jean-Claude Magnan og Jacques Dimont. Oswald Boelcke. Oswald Boelcke (født 19. mai 1891, død 28. oktober 1916) var en tysk flyver under første verdenskrig og en av de mest inflytelsesrike patruljeledere og taktikere i de tidlige årene med luftkamp. Frikirkens Israels- og Ytremisjon. Frikirkens Israels- og Ytremisjon er Frikirkens utadrettete misjonsvirksomhet i en rekke land. Historie. Frikirken har siden opprettelsen i 1877 vært engasjert i misjonsvirksomhet utenfor Norge. De første frikirkefolkene støttet utsendinger til blant annet Kina og Island. Fra 1916 har Frikirken hatt egne utsendinger gjennom det som fra begynnelsen het «Frikirkens Chinamisjon». Som navnet henviser til sto Kina i et særlig fokus fra begynnelsen av. Fra 1918 til 1949 hadde Frikirken et aktivt arbeid i Ankang-distriktet i provinsen Shaanxi. I 1949 ble alle vestlige misjonærer utvist fra Kina. Frikirken startet da arbeid i Japan fra 1950. I et samarbeid med Det norske misjonsselskap ble søsterkirken Kinki-kirken opprettet i 1961. På Taiwan begynte Frikirken misjon i 1953. I 1973 ble en søsterkirke etablert også der. Fra starten av hadde virksomheten på Taiwan en tydelig diakonal profil. Arbeidet blant eldre i innlandsbyen Dongshi har fått nasjonal oppmerksomhet og utmerkelse. Fra 2002 har det ikke vært utsendinger fra Frikirken til søsterkirken, men de to kirkene samarbeider. Fra 1973 har Frikirken støttet virksomhet i Israel gjennom en egen organisasjon kalt Frikirkens Israelsmisjon. Den ble dannet i 1910, med formål å nå norske jøder med evangeliet. Virksomheten blant jøder skjer i et samarbeid med Den norske Israelsmisjon. Fra 1974 til 2007 hadde Frikirken utsendinger i Etiopia i samarbeid med den etiopiske Mekane Yesus-kirken. Fra 1988 til 1998 hadde Frikirken utsendinger på Island. De var med på oppstart av Íslenska Kristskirkjan i 1997. I 1989 startet man i Mali, også her i et samarbeid med Det norske misjonsselskap. Det er folkegruppen fulani som er fokusert der. Fra 2000-2009 var Frikirken involvert i freds- og forsoningsarbeid i Burundi i samarbeid med African Enterprise. I 2003 inngikk Frikirken en samarbeidsavtale med Det palestinske Bibelselskapet og har hatt utsendinger i Jerusalem siden da. Frikirkens Israels- og Ytremisjon fikk sitt nåværende navn i 2003, ved sammenslåing av Frikirkens Israelsmisjon og Frikirkens Ytremisjon. Virksomhetsprofil. Frikirkens misjonsvirksomhet har som mål å nå folkeslag som i liten grad har møtt den kristne kirkens budskap («de minst evangeliserte folkeslag»). Hovedstrategien er å arbeide gjennom utsendinger som bor lenge på arbeidsstedet eller feltet. Disse utsendingene arbeider i nettverk med andre organisasjoner og kirker. I 2010 har Frikirken utsendinger til Japan, Mali og De palestinske områdene. Kirken støtter arbeid i Israel, Kina og Etiopia. Kirkesamfunnet støtter også medlemmer som er i tjeneste for andre organisasjoner. Flere kjente misjonsprofiler har arbeidet i Frikirkens misjonsarbeid, deriblant Judith og Sigurd Aske, Kari og Johan Tidemann Johansen og Torveig og Per Kivle. Christian Noël. Christian Noël (født 13. mars 1945) er en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo, 1968 i Mexico by, 1972 i München og 1976 i Montreal. Noël ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1968 i Mexico. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i florett foran Sovjetunionen og Polen. De andre på laget var Daniel Revenu, Gilles Berolatti, Jean-Claude Magnan og Jacques Dimont. Jean-Claude Magnan. Jean-Claude Magnan (født 4. juni 1941), fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo, 1968 i Mexico by og 1972 i München. Magnan ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1968 i Mexico. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i florett foran Sovjetunionen og Polen. De andre på laget var Daniel Revenu, Gilles Berolatti, Christian Noël og Jacques Dimont. Stella Dybwad. Stella Dybwad (født 1920, død 1975) var en norsk skuespiller og blant Norges beste kvinnelige alpinister i tiden 1935-40. Hun gikk for Idrettslaget Heming. Så debuterte hun i desember 1940 ved Nationaltheatret som hun forlot i 1948. Deretter var det Det Nye Teater og Radioteatret i noen år. I 1950 spilte Dybwad hovedrollen i Kristoffer Haaves hørespill "I natt kom våren", som vant både den norske og nordiske hørespillkonkurransen. Hun giftet seg i 1946 med Martin Olsen (Oslogjengen) (1920-79), og fotballspilleren Ola Dybwad Olsen var deres sønn, født 1946. Stella Dybwads søster var alpinisten Johanne Dybwad (alpinist), og således ble hun tante til Kari Garmann. Stella og Johanne var barnebarn til skuespiller Johanne Dybwad. Jacques Dimont. Jacques Dimont (født 2. februar 1945, død 31. desember 1994) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by. Dimont ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1968 i Mexico. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i florett foran Sovjetunionen og Polen. De andre på laget var Daniel Revenu, Gilles Berolatti, Christian Noël og Jean-Claude Magnan. Den Hellige Ånds orden. Ordenstegnet for Den Hellige Ånds orden a>t for Den Hellige Ånds orden a> ordenstegn. Kopi av maleri av Antoine-François Callet Den Hellige Ånds orden (fransk: "Ordre du Saint-Esprit" eller "Ordre des Chevaliers du Saint-Esprit") er en fransk ridderorden innstiftet i desember 1578 av kong Henrik III. Ordenen hadde én klasse og rangerte foran Sankt Mikaels orden. Frankrikes konge var ordensherre og stormester for ordenen. Den ble i 1791 avskaffet som en følge av den franske revolusjon, gjeninnført etter at monarkiet ble gjenopprettet i 1814 og på nytt avskaffet som offisiell fransk orden i 1830. Ordenen har senere vært en dynastisk orden innen den legitimistiske linjen av franske tronpretendenter. Bakgrunn og utvikling. Den Hellige Ånds orden ble innstiftet som et supplement til den eldre Sankt Mikaels orden, innstiftet i 1469. Under religionskrigene i Frankrike ble Sankt Mikaels orden benyttet som et middel for kongen til å knytte viktige menn nærmere til seg og antallet ordensmedlemmer steg betraktelig. Dermed var ordenen ikke lenger så eksklusiv som tidligere og dens anseelse avtok. Det ble bestemt at Den Hellige Ånds orden skulle rangere foran Sankt Mikaels orden og ha et begrenset medlemskap på maksimalt 100 ordinære riddere. Ordenens navn knyttes til at kong Henrik III ved pinsetider i 1573 ble konge av Polen og storhertug av Litauen. Han arvet Frankrikes trone pinsen 1574. Ordenen holdt til i Église des Grands Augustins i Paris. Den hadde 31. desember, 1. og 2. januar, kyndelsmesse og pinsedag som høytidsdager. Nasjonalforsamlingen opphevet i 1791 de franske ridderordener. Ordensinsignier ble innlevert og mange av ordenstegnene for Den Hellige Ånds orden gikk tapt. Tildeling fortsatte imidlertid under Ludvig XVIII i eksil. Etter at han monarkiet i Frankrike ble restaurert i 1814 og Ludvig XVIII kom på tronen, ble ordenen igjen offisielt utdelt. Kravet om adelskap for riddere ble oppgitt, likeså at ordensmedlemskap var forbeholdt katolikker. I 1825 ble det laget nye ordenstegn til erstatning for de som gikk tapt under revolusjonen. Den Hellige Ånds orden ble igjen avskaffet som offisiell fransk orden etter julirevolusjonen i 1830, da den eldre linje av huset Bourbon ble avsatt. Ordenen ble etter dette en dynastisk orden. Etter hvert ble karlistkongene ordensherrer. I dag er Louis Alphonse de Bourbon ordensherre og stormester av Den Hellige Ånds orden. Insignier. Ordenstegnet for Den Hellige Ånds orden er et grønnemaljert malteserkors med hvitemaljerte kanter og gullkuler i spissene. I vinklene mellom korsarmene er det plassert heraldiske liljer, det kongelige franske våpenmerke. En due, symbolet for Den Hellige Ånd, er plassert over korsmidten. Duen er nedvendt og har utslåtte vinger. Den er hvit av farge. Orden hadde en ordensstjerne og et ordenskjede der ordenstegnet inngikk. Ordenskjedet besto først av greske bokstaver og heraldiske liljer, men ble av Henrik IV i 1597 endret til troféer, Henrik IIIs monogram og heraldiske liljer, alle omgitt av flammer. Ordensstjernen hadde ordenstegnet som motiv og var først brodert, men ble på 1800-tallet gjort i metall. Ordensbåndet var lyst blått. Ridderen ble etter dette kalt "cordon bleu", et uttrykk som først i 1814 ble benyttet om de fremste utøvere av kokekunsten. Det blå ordensbåndet ble senere innført i en rekke andre, fornemme ridderordener i andre europeiske land. Tildeling. Det var satt strenge krav til utnevnelse til ordenen. Riddere av Den Hellige Ånds orden måtte være katolikker og kunne bevise adelskap i fire generasjoner. For å kunne utnevnes til ridder måtte en fransk adelsmann være minst 35 år. Prinser av blodet og utenlandske riddere ble regnet som ekstra medlemmer av ordenen, og talte ikke med i begrensningene på medlemstall. Sønner av kongen, dauphinen og dauphinens eldste sønn mottok ordenskjede ved dåpen, men ble innsatt som ordensriddere først etter sin første kommunion. Den nedre aldersgrense for prinser av blodet var 15 år og for utenlandske medlemmer 25 år. I tillegg til ordinære riddere hadde ordenen et antall klerikale kommandører og fire embetskommandører. Riddere av Den Hellige Ånds orden ble samtidig utnevnt til riddere av Sankt Mikaels orden. Et ordensmedlem av Den Hellige Ånds orden var derfor kjent som "ridder av kongens ordener", "chevalier des Ordres du Roi" (i motsetning til den som kun var ridder av Sankt Mikaels orden, som ble omtalt som "ridder av kongens orden", "chevalier de l'Ordre du Roi"). Antallet medlemmer var før revolusjonen i 1789 totalt 87 riddere, ni kirkelige kommandører og fire embetskommandører. I sitt eksil tildelte Ludvig XVIII ordenen også til ikke-katolikker. Den første slike tildeling fant sted i 1800 da tsar Paul I av Russland mottok ordenen. Etter at monarkiet ble gjeninnført i 1814 ble ordenen tildelt ledende militære som hadde nedkjempet Napoléon. Frederik VI av Danmark ble i 1818 utnevnt til ridder av Den Hellige Ånds orden. Daniel Revenu. Daniel Revenu (født 5. desember 1942), fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo, 1968 i Mexico by, 1972 i München og 1976 i Montreal. Revenu ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1968 i Mexico. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i florett foran Sovjetunionen og Polen. De andre på laget var Christian Noël, Gilles Berolatti, Jean-Claude Magnan og Jacques Dimont. Daniel Morelon. Daniel Morelon (født 24. juli 1944), fransk syklist som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo, 1968 i Mexico by, 1972 i München og 1976 i Montreal. Morelon ble olympisk mester i banesykling to ganger under Sommer-OL 1968 i Mexico. Han vant 1 km sprint for menn foran italienske Giordano Turrini og Pierre Trentin fra Frankrike. Sammen med Pierre Trentin vant han 2 km tandem. Fire år senere, under sommer-OL 1972 i München vant han sin andre olympiske gullmedalje på 1 km sprint for menn. Morelon har blitt verdensmester i banesykling åtte ganger, sju i sprint 1966, 1967, 1969, 1970, 1971, 1973 og 1975. I 1966 også i tandem sammen med Pierre Trentin. Ralph Carmichael. Ralph Carmichael (født 28. mai 1927 i Quincy, Illinois) er en amerikansk komponist og arrangør av både sekulær popmusikk og moderne kristen musikk, og han blir ansett som en av pionerene innen dagens kristne musikk i USA. Han er gift og er far til komponisten og artisten Carol Parks. Nat King Cole. Hans store gjennombrudd kom på slutten av 1950-tallet, da han ble oppdaget av Capitol Records som spurte han om å lage arrangement for et album med kristne julesanger som skulle bli innspilt av en av selskapets største stjerner, Nat King Cole. Resultatet ble platen "The Magic of Christmas som ble sluppet i 1960. Da hadde Carmichael allerede fått i oppdrag av Capitol å jobbe med Cole på flere album. Carmichael ble Cole sin mest regelmessig brukte sangarrangør fra dette og fram til sangerens død i 1965. Deres første mainstreamsamarbeid var albumet "The Touch Of Your Lips" som også kom i 1960 og deres siste samarbeid var Coles siste album, "L-O-V-E", som ble tatt opp i desember 1964, bare to måneder før Cole døde av lungekreft. Mellom disse to svært ulike utgivelsene samarbeidet de på flere svært ulike album som "More Cole Espanol" (1962), "Those Lazy-Hazy-Crazy Days Of Summer" (1963) og "I Don't Want To Be Hurt Anymore" (1964). Høydepunktene i samarbeidet mellom dem var de kritikerroste albumene "George Shearing Plays" (1962) og "Nat King Cole Sings My Fair Lady" (1964). Andre artister. Carmichael skrev arrangement for andre toppartister som Ella Fitzgerald, Bing Crosby, Stan Kenton, Jack Jones, Peggy Lee, Julie London, Al Martino, Roger Williams og Sue Raney. Han var også musikalsk ansvarlig for "I Love Lucy" i showets siste år. I 1958 ble Carmichael hentet inn av produsent Jack H. Harris for å lage filmmusikken til hans Sience-Fiction fargefilm "The Blob". Han ble senere også brukt til å lage musikk til oppfølgeren "4D Man". Kristen musikk. Det er innen kristen musikk Carmichael har vært mest profilert. Spesielt har forsøkene hans med pop og rock stil på 60 og 70-tallet gjort at han av noen blir omtalt som «Father of Contemporary Christian Music». Han grunnla Light Records for å utvide publikumsmassen for musikken til Jesusbevegelsen. Han ble omdiskutert innen kirken, og ble kalt heretiker for sin bruk av gitarer i lovsang og for å arrangere gospelsanger i storbandstil. Carmichael stod også for musikken til flere plater på plateselskapet RCA av gosplesangeren George Beverly Shea som platene "The Love of God" i 1958 og "How Great Thou Art" i 1969. I 1969 samarbeidet Carmichael med Kurt Kaiser om "Tell It Like It Is", en folk-musikal om Gud. Platen med musikken fra musikalen, som inneholdt sangen «Pass It On», solgte 2500 eksemplarer, noe som gjorde at den i første omgang ble totalt utsolgt. Den solgte så hele andreopplaget på 100000 plater. En av Carmichaels moderne salmer, «Reach Out to Jesus», ble spilt inn av Elvis Presley på platen "He Touched Me". Han fikk en Dove Award i 1995 i kategorien «Instrumental Album». I Norge er han representert med salmen «Kjære Gud, når eg bed» i "Norsk Salmebok". Senere år. Carmichael ble tatt opp i GMA Gospel Music Hall of Fame i 1985 og i National Religious Broadcasters' Hall of Fame i 2001. Selvbiografien hans, "He's Everything To Me", ble utgitt av Word Books i 1986. Singapores økonomi. Singapores økonomi er preget av å være en liten, men utviklet økonomi. Singapores økonomi kan beskrives som en blandingsøkonomi hvor selskaper og privatpersoner kan styre mye av driften utifra et kapitalistisk ståsted, mens staten eier store andeler i singaporske firmaer. Minst 60% av BNP kan spores tilbake til bedrifter hvor staten står som eier.Verden åpnet opp øynene for Singapore (og mange andre sørøst asiatiske land) etter 1960 da landet opplevde oppsiktsvekkende høye vekstrater. Singapore, Hongkong, Sør Korea og Taiwan ble kalt de fire tigrene og termen tigerøkonomi er senere blitt en term som er blitt brukt på land som oppnår høy vekst i økonomien og velstanden. Mesteparten av Singapores økonomi baserer seg på internasjonal handel. Internasjonal handel. Handel med andre land er nødvendig for Singapore da landet har svært lite med egne naturressurser. Varer importeres inn for så og foredles før de sendes videre til andre land. Hvis man ser på internasjonal handel i forhold til BNP ((Import + Eksport)/BNP) så var den på 2,9, mens Norge hadde 0,5 og verden hadde 0,42 (basert på estimerte tall for 2009) Singapore havn. Singapore havn er en svært viktig ressurs da deres økonomi er avhengig av internasjonal handel. Singapores havn blir ofte kalt verdens mest travle havn. Denne tittelen er ettertraktet av mange havneområder rundt om i verden og kan måles på flere måter (antall containere, antall tonn, antall skip, trafikk osv.). Tall fra American Association of Port Authorities viser at Singapore havn er verdens største havn når det kommer til antall tonn og antall containere som har vært igjennom havnen. Pierre Trentin. Pierre Trentin (født 15. mai 1944), fransk syklist som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo, 1968 i Mexico by og 1972 i München. Trentin ble olympisk mester i banesykling to ganger under Sommer-OL 1968 i Mexico. Han vant 1000 meter time trial for menn foran danske Niels Fredborg og Janusz Kierzkowski fra Polen. Sammen med Daniel Morelon vant han 2 km tandem og på 1 km sprint ble han nummer tre. Trentin ble verdensmester i banesykling 2 km tandem i 1966 sammen med Daniel Morelon. Sort messe. "Sort messe" er et musikkalbum med Folque, utgitt i 1983. "Sort messe" ble Folques siste studio-LP. Albumet skiller seg fra de andre platene deres dels ved at nesten alle sporene er nyskrevet, og ikke minst ved at gruppa ikke lenger hadde felespiller. I stedet ble det Lars Helljesens gitar og Morten Bings mandolin som sto for instrumentalsoloene. Selv om plata var annerledes enn andre Folque-plater, var gruppa svært fornøyd med den. Her er fortsatt låter med klart folkrock preg, men også innsalg av både bluegrass og cajun. De tre første låtene på plata «Heksetrilogien» henger tematisk sammen. Tittelsporet var for øvrig ikke uttrykk for satanistiske tendenser, men et resultat av Morten Bings begeistring for Fantasy-litteratur. T. C. Chao. T. C. Chao (Forenklet kinesisk:趙紫宸, Tradisjonell kinesisk:赵紫宸, Pinyin:Zhào Zǐchén) (født 1888, død 1979) var en viktig kinesisk kristen tenker i begynnelsen av det tjuende århundret. I 1914 dro han til USA for å studere, og tok utdanningen sin ved Vanderbilt University. Han var kjent for sitt akademiske arbeid som professor i religionsfilosofi og rektor ved Yenching University. Under den antikristne bevegelsen på 1920-tallet rådet Chao kristne kinesere til å fjerne de vestlige trekkene med kristendommen for å gjenoppdage den egentlige kristendommen. En stedegen, kinesisk kristendom ville være nyttig for å gjenoppbygge Kina, i følge Chao. I Norge er Chao representert med en salme i "Salmer 1997". Alf Dyblie. Alf Dyblie er en norsk tidligere skihopper. Han var på Akershus' lag som tok sølvmedalje i lagkonkurransen i NM i Holmenkollen i 1995. Samme år tok han bronsemedalje i storbakke-NM individuelt, også det i Holmenkollen. Han deltok i kontinentalcupen i sesongene 1993/94, 1994/95 og 1997/98, med 96. plass i 1994/95 som beste sammenlagtplassering. Han deltok i tre skiflygingsrenn i verdenscupen i februar 1995, med 20. plass i Vikersund 19. februar 1995 som beste resultat. Sammenlagt ble han nummer 76 i verdenscupen den sesongen. Mrrr… Mrrr…. "Mrrr… Mrrr…" er et musikkalbum med The Pussycats, utgitt i 1966. Johan Sverdrups gate (Larvik). Johan Sverdrups gate er ei gate i Larvik som strekker seg fra Treschows gate til Nedre Bøkeligate. Den svarer hovedsakelig til tidligere "Sauggaden" eller "Saggaden" (i dagligtalen "Sauegata"), som eksisterte inntil brannen i Bøkelia i 1902. Songs from My Room. "Songs from My Room" er et musikkalbum med Børge Petersen-Øverleir, utgitt i 2007. Dette er hans første soloplate. Antinis Sørensen. Antinis Sørensen (født 24. september 1892 i Húsavík, død 13. november 1963) var en færøysk kjøpmann og politiker (FF). Han var kommunestyremedlem i Sands kommuna 1926–1931, og i Húsavíkar kommuna 1931–1942. Sørensen var innvalgt på Lagtinget fra Sandoy 1940–1954. Johannes Slættanes. Johannes Slættanes (født 16. juli 1912 i Sandavágur, død 26. juli 1986 i Tórshavn) var en færøysk handelsmann og politiker (FF). Han hadde handelsutdannelse og drev egen forretning. Slættanes var innvalgt på Lagtinget fra Vágar 1943–1945. Animalenemy. "Animalenemy" er et musikkalbum med Pete Johansen, utgitt i 2001. Dette er hans første soloplate. Handley Page Hampden. Handley Page Hampden var et tomotors mellomstort britisk bombefly brukt i første del av andre verdenskrig. Det ble bygd etter de samme spesifikasjonene (B.9/32) som Vickers Wellington, utstedt av Luftfartsministeriet (Air Ministry) i 1932. Den første operative skvadronen med Hampden, 49 Squadron, mottok de første flyene høsten 1938. Ved krigsutbruddet i 1939 var åtte skvadroner innen Royal Air Force utstyrt med Hampden. Det siste operative toktet med Hampden-fly for Bomber Command var mot mål i Wilhelmshaven i september 1942. En variant av Hampden, med andre motorer men ellers i hovedsak lik, fikk navnet Hereford. Kvalifisering til EM i fotball 2012, gruppe H. Kvalifisering til EM i fotball 2012, gruppe H begynte 3. september 2010 og endte 11. oktober 2011. Vinneren av gruppa gikk direkte til sluttspillet, mens nummer to måtte spille play-off mot en annen toer. Terminliste. H Feyers gate (Larvik). Feyers gate er ei gate i Larvik. Den strekker seg fra Brannvaktsgate til Torget. Helmut König. Helmut König (født i Bremen 15. april 1930) er en tysk musikkutgiver og sangskriver. Fra 1968 til 2001 var han kunstnerisk sjef for plateselskapet THOROFON. I Norge er han representert med en salme i salmeboken "Salmer 1997". König er utdannet lærer, og har jobbet som lærer i Tyskland og India, men det er som musikkutgiver han er mest kjent. Der gav han blant annet ut den første komplette utgaven av pianoverkene til Max Reger og førsteutgaven av Kurt Weill og Berthold Brecht sitt verk "Der Ozeanflug". Mens han var kunstnerisk sjef for THOROFON fikk plateselskapet mange priser, blant annet prisen fra tyske platekritikere. König har også skrevet musikk selv som sangen «Der Ring wird geschlossen» og salmen «Herre Gott, o gib uns Frieden». Han har sittet i flere juryer i musikkonkurranser, og ble i 1997 tatt inn i det tyske nasjonalbibliotekets musikkkomite. I 1995 ble han talsmann for International Federation of the Phonographic Industry og i perioden 1997 til 2003 satt han i styret for den tyske delen av organisasjonen. Speyerdomen. Speyerdomen eller Speyerkatedralen i byen Speyer i den tyske delstaten Rehinland-Pfalz er sete for det romersk-katolske Speyer bispedømme og tilhører Bamberg erkebispedømme. Kirkens offisielle navn er Domkirche St. Maria und St. Stephan, men går også under navnet Kaiser- und Mariendom zu Speyer (Keiser og Mariadomen i Speyer). Historie. Kirken ble påbegynt 1030 under Konrad II av det tysk-romerske rike og er oppført i romansk stil. Speyerdomen har vært gravkirke for Salier-dynastiet, hohenstauferne og habsburgerne og ble ansett som et symbol for keiserlig makt. Den regnes som et vendepunkt i europeisk arkitekturhistorie og som et av de viktigste arkitektoniske minnesmerker fra sin tid. Kirken har siden 1981 vært på UNESCOs liste over verdensarven. Frode (album). "Frode" er et musikkalbum med Frode Alnæs, utgitt i 1996. Dette er hans hittil siste soloplate. Leif Lundberg. Leif Lundberg (født 1940) er en svensk kirkemusiker, komponist og salmedikter. Han er særlig kjent for å ha skrevet sangen «Jeg er trygg hos deg» som blant annet finnes i "Salmer 1997". Lundberg driver sitt eget produksjonsselskap, Life Music, som ble etablert i 1982 og produserer musikk og tekster for andre. Han har gitt ut en rekke plater med eget materiale. Musikken hans blir brukt i sangbøker i de nordiske landene, Tyskland, Spania og Sveits. Dans dans. "Dans dans..." er et konsertalbum av den norske folkrockgruppen Folque, utgitt i 1991 på Pan Records. Albumet ble innspilt i Midt-Fyn festivalen i 1984. Folque var mer eller mindre oppløst i 1984 da de fikk tilbud om å spille på Midt-Fyn festivalen. Etter noen få øvinger og en strabasiøs tur til Fyn gikk Folque på scenen. Uten at bandet visste om det ble konserten tatt opp på bånd, og da Folque gikk av scenen, fikk de en kassett i hånda. Først sju år senere, i 1991, ble åtte låter fra konserten utgitt på LP. Stormkast (album). "Stormkast" er en samleplate med Folque, utgitt i 1998. Utvalget er hentet fra Folques to siste studioalbum, Landet ditt (1981) og Sort messe (1983), samt live-albumet Dans dans... (1991). Daniel Thambyrajah Niles. Daniel Thambyrajah Niles (født 4. mai 1908, død 17. juli 1970) var en srilankisk metodistisk prest økumen og salmedikter. Niles tok grunnutdanningen sin i Jaffna og studerte i Bangalore. Han ble ordinert til prest i Metodistkirken i 1936. Fra 1939 ti 1940 jobbet han som sekretær med ansvar for evangelisering for KFUM i Geneve. Fra 1941 til 1945 var han generalsekretær for Sri Lankas kristne råd. Han var taler på Kirkenes Verdensråds møte i 1948 og var leder for ungdomsavdelingen deres fra 1948 til 1952 ig evangeliseringsavdelingen fra 1953 til 1959. I 1957 var han sentral i grunnleggelsen av East Asia Christian Conference, og fra 1968 var han organisasjonens første leder og generalsekretær. Han stod bak organisasjonens salmebok, og skrev mange salmer som blir brukt i andre salmebøker, blant annet finnes en salme av han i den norske salmeboken "Salmer 1997". Hunddaga. "Hunddaga" er det andre albumet fra Kompani 69. Albumet ble utgitt 29. januar 2009, og var tenkt å bli gruppens store gjennombrudd, noe det ikke ble. Tittelen henviser til hundedagene, det vil si perioden mellom juli og august da havet blir varmere og gjør at det som ligger på bunnen flyter opp. Musikkvideoen for låta «Hyrdan» ble nominert til Spellemannprisen i 2009 for Årets Musikkvideo. Videoen lå lenge an til å vinne, men det ble i siste sekund funnet ut at et tusentall av stemmene gruppen hadde fått fra fans var manipulert. Foruten den har det også blitt laget musikkvideo av låtene «Dele likt» og «Krættur». Høgnipen. Høgnipen er et åsparti som hovedsakelig ligger i søndre del av Degernes i Rakkestad kommune, Østfold. Høyeste punkt er 191 moh., og kommunegrensen mellom Rakkestad og Sarpsborg går her. Et stykke nordøst for Høgnipens høyeste punkt ble det under grøftearbeid funnet tre steinalderboplasser fra pionerbosetningen i eldre steinalder; Rørmyr I og II, og Mellommyr. De ble arkeologisk undersøkt i perioden 1961-74, ledet av Erling Johansen. Boplassene er strandlinjedatert til ca. 9600 BP (før nåtid), og ble lenge ansett som Norges eldste. I de senere år er det imidlertid funnet flere lokaliteter som er enda eldre. Den eldste regnes i dag for å være «Pauler 1» i Larvik kommune, datert til 10400 BP. I en nærmere studie på 1980-tallet viste arkeologene Birgitte Skar og Sheila Coulson at boplassene på Høgnipen er spor etter meget korte opphold av meget få mennesker, kanskje mindre enn fem personer. Videre at de hadde forlatt stedet og returnerte med jaktbytte. Utgravningsfeltene fra 1960-årene ligger åpne. De er lettest tilgjengelig fra skogsbilvei og sti nordfra. Litteratur. Skar, B. & Coulson, S.: The Early Mesolithic Site Rørmyr II. A Re-Examination of one of the Høgnipen Sites, SE Norway. "Acta Archaeologica Vol. 56." 1986. Ann Solveig Nystad. Ann Solveig Nystad (født 27. mai 1961) en en norsk salmedikter og politiker. Nystad har skrevet en salme i "Salmer 1997". Nystad var Kristelig Folkepartis førstekandidat til Sametingsvalget 2009, uten å bli valgt inn. Hun var samisk representant ved Kirkemøtet i 2008, og satt i Nord-Hålogaland bispedømmeråd fra 2006 til 2010. Hun var også redaktør for bladet "Nuorttanaste" fra 1992 til 2003. Wilhelmi Malmivaara. Wilhelmi Malmivaara, het fram til 1900 "Malmberg" (født 13. februar 1854 i Lappo, død 12. januar 1922 i Lappo), var en finsk vekkelssleder, prost og politiker. Han var sønn av Niilo Kustaa Malmberg og far till Väinö Malmivaara. Malmivaara tok sammen med Juho Malkamäki og Magnus Rosendal ledelsen i en vekkelsesbevegelse i Finland. Han grunnla i 1888 tidsskriftet "Hengellinen Kuukauslehti", samlet "Siionin virret" og Anders Achrenius' "Hengelliset laulut" og lagde av dem en ny verssamling. Sammen med Malkamäki og Rosendal grunnla han i 1892 forlaget Kustannus-oy Herättäjä. Malmivaara beskrives om en utmerket predikant. Han skrev også salmer, og har oversatt en salme som finnes i "Salmer 1997". Fra 1907 til 1920 satt han i Riksdagen for Finska partiet og Samlingspartiet. Pål Hansen (skihopper). Pål Hansen er en norsk tidligere skihopper. Han var på Sør-Trøndelags lag som tok bronsemedalje i lagkonkurransen i NM i Molde i 1992. Han deltok i til sammen 8 verdenscuprenn mellom 1992 og 1996, med 20. plass i Bad Mitterndorf (Kulm) 30. januar 1993 som beste individuelle plassering. 15. mars 1996 var han på det norske laget som tok 2. plass i lagkonkurransen i Oslo. Med 5. verdenscuppoeng ble han nummer 89 sammenlagt i 1995/96-sesongen. I kontinentalcupen ble han nummer 16 sammenlagt i 1992/93-sesongen. Pål Hansen satte den siste bakkerekorden i Skuibakken i Bærum med 122 meter i 1996. Han satte også den siste bakkerekorden i Hannibalbakken på Kongsberg med 88,5 meter 10. mars 1996. People Now Human Beings. "People Now Human Beings" er et musikkalbum med The White Birch, utgitt i 1998. Sporliste. All musikk & tekst av Ola Fløttum, hvor annet ikke oppgitt. Innspilt, mikset & produsert av Helge "Deathprod" Sten. Aukusti Waldemar Koskimies. Aukusti Waldemar Koskimies het fram til 1906 Forsman (født 7. januar 1865 i Pihlajavesi, død 5. juni 1929 i Helsingfors) var en finsk skolemann, språkviter og dikter. Han skrev flere dikt som ble tonesatt av Jean Sibelius. Han gav ut flere viktige verk om finsk og samisk språk. I Norge er han representert med en salme i salmeboken "Salmer 1997", en salme han har skrevet sammen med konen sin, Ilta Koskimies. Alternative tegneserier. Alternative tegneserier er hovedsakelig et amerikansk sjangrebegrep, men blir til en viss grad brukt også i andre land. I USA blir alternative tegneserier særegne serier som kom på begynnelsen av 1980-tallet, og som avløseren til undergrunnstegneserier som dominerte tiåret før. Alternative tegneserier fra 1980-tallet og fram til i dag representerer et alternativ til hovedstrømningen i amerikanske tegneserier som er serier dominert med superhelter. Alternative serier strekker seg over et mangfold av uttrykksformer, sjangrer, kunstneriske stiler og innhold. Hvor alternative serier som sjangrebegrep også brukes i Norge og resten av Europa er som karakteristikk av serier som ofte blir utgitt i et lite opplag for et smalt publikum. Av den grunn har andre navn vært «post-undergrunn», «uavhengige», «new wave», «indie» eller «kunstserier». Alternative serier kan være store tegneserieromaner, og rare små kunstnerhefter som knapt kan kalles tegneserier. Hva som bekrefter alternative serier er at de ofte er mer kunstnerisk ambisiøse både innholdsmessig som uttrykksmessig. Et typisk amerikansk eksempler er Art Spiegelmans "Maus", Joe Matts selvbiografiske serier, eller Robert Crumbs ekstremt autentiske bibelgjengivelse, "Genesis – 1. mosebok". Norske eksempler er Jasons dialogløse serier, eller Steffen Kvernelands litterære prosjekter. Fra undergrunn til alternative. Allerede på midten av 1970-tallet følte amerikanske undergrunnstegnere at undergrunnetegneseriene var blitt mindre kreative og betingelsene hadde endret seg. I henhold til Art Spiegelmann: «Hva som hadde vært en revolusjon hadde ganske enkelt blitt redusert til en livsstil. Undergrunnstegneserier var blitt satt i bås hvor stereotypene var sex, dop og enkle opplevelser ("«Sex, Dope & Cheap Thrills»"). De ble stappet inn i et skap sammen med hasjpiper og kjærlighetsperler etter hvert som ting ble styggere.» I et forsøk på å adressere dette begynte flere undergrunnstegnere å starte andre former for seriehefter, utgivelser som var antologier med nye og langt mer kunstnerisk ambisiøse serier på 1980-tallet. "RAW", et påkostet produsert magasin i stort format på fint papir ble grunnlagt av Spiegelman og hans hustru Françoise Mouly i 1980. Året etter startet karakteristisk nok Robert Crumb, den ledende figuren innenfor undergrunnstegneserier, sitt eget magasin, "Weirdo" hvor etterhvert Peter Bagge ble et markant navn. Begge disse magasinene reflekterte endringene fra tiden med undergrunnstegneserier. De hadde et annet format og utforming enn de tidligere seriebladene, og valget av tegnere var også forskjellig. "RAW" hadde mange europeiske tegnere," Weirdo" inkluderte fotoserier og merkelige artikler og «outside art». Det stempelet som undergrunnen hadde av sex, dop og revolusjon var langt mindre påfallende. Isteden var det vektlagt å utvikle seriene som håndverk og medium, både i tegning og fortelling, og hvor mange tegnere hadde et mål som var langt mer subtilt og mer komplekst enn typisk for undergrunnen. Dette var tilfelle både for de nye tegnerne som for de etablerte og kjente navnene: Art Spiegelmans grafisk roman "Maus" var ulikt alt annet man hadde sett i tegneserieform, og ble feiret både innenfor tegneseriekretser og utenfor for å bringe en helt ny form for seriøsitet i tegneseriene. Den ble først trykket som enkeltkapitler i "RAW" før den ble samlet i bokform. I Norge og andre land ble den utgitt av forlag som tradisjonelt ikke var assosiert med tegneserier. Mens amerikanske serielesere også diskuterer den vesentligste opprinnelsen til selvpublisering i tegneserieindustrien er de fleste enige om at Dave Sim var en tidlig leder på dette området. Fra 1977 skrev, tegnet og utga han tegneserien "Cerebus the Aardvark", om jordsvinet Cerebus, utgitt under hans eget forlag «Aardvark-Vanaheim Inc.» og uttalte samtidig at hans mål var å utgi hele 300 hefter av serien i sammenheng, noe som var uhørt for et hefte man utga selv. Sim er kjent for sitt engasjement for opphavsmannens rettigheter og er en framtreden talsmann for dette i tegneserieindustrien. Sim benyttet ofte baksiden av sine hefter for å komme med «budskap fra presidenten», hvor det tidvis var redaksjonelle ledere om serieindustrien og selvpublisering. En venn av Dave Sim, Jeff Smith, var en annen som dominerende innenfor selvpubliserte serier med sin figur "Bone". Denne tittelen gikk i 55 uregelmessige utgitte hefter fra 1991 til 2004. Forlagshuset Fantagraphics utga tegneseriene til en ny generasjon av tegnere (foruten også de eldre undergrunnstegnerne), eksempelvis tittelen "Love and Rockets" med brødrene Jaime, Gilbert og Mario Hernandez. Alternative serier har i økende grad etablert seg selv innenfor en større kultur, som med suksess av spillefilmen "Ghost World" fra 2001 i regi av Terry Zwigoff. "Ghost World" er basert på Daniel Clowes seriealbum med samme navn. Filmen ble nominert til en Oscar for beste manus basert på de tidligere utgitte tegneseriene som ble trykket serieheftet "Eightball". "Jimmy Corrigan, the Smartest Kid on Earth" av Chris Ware, en seriefortelling som gikk i Acme Novelty Library mellom 1995 og 2000, var en sjangrekryssende suksess. Den grafiske romanen inneholdt tallrike tilbakeskuende scener og parallelle fortellinger. Mange av sidene besto av ren tekst og flere inneholdt komplekse ikoniske diagrammer. Mange tilbakevendende motiv i Jimmy Corrigan innbefattet en robot, en fugl, en fersken, en minatyrhest, og en mislykket superheltfigur. To amerikanske forlag som utmerket seg særlig med sine alternative serier er Image Comics og Dark Horse Comics. Noen av de tidligere undergrunnsforlagene ble også assosiert med alternative titler, eksempelvis Last Gasp. Det som karakteriserer disse titlene fra de nevnte forlagene er ikke sjangrene i seg selv; de utgir thrillere, romantiske fortellinger, realistiske drama og humor, men unngår utgi «mainstream», bestående av superhelter, fantasy og science fiction, om ikke skaperne har behandlet emnet fra en uvanlig vinkel. I Norge og i de øvrige nordiske navnene er begrepet alternativ ikke like mye anvendt. Her snakket man mer om nasjonale serier, men på midten av 1980-tallet var det i Norge ikke bare en ny tegneseriegenerasjon som hadde en utvidet litterær referanseramme ved at de hadde tatt til seg ny impulser fra kontinentet, de var også tilsynelatende teknisk og håndverksmessige dyktigere enn generasjonen før. Den spede tidligere norske tegneserietradisjonen med de tradisjonelle titlene Bustenskjold og Stumperud ble helt og holdent avvist, og samtidig var undergrunnstegneserienes tiltrekning av «voksne» temaer allerede blitt for trange. Allerede i undergrunnstegneseriebladet "Brage", fra dets andre inkarnasjon, dukket de første nye navnene opp og som kom til å dominere de nye tegneseriene årene framover: Knut Nærum, Steffen Kverneland, og siden også Jason. I Sverige og Danmark var den samme tendensen enda tydeligere da antallet utgivelser var flere. Særlig Danmark var inngangsporten for mange norsk interesserte til både særegne danske serietegnere og til storslåtte franske serieromaner i dansk oversettelse. Ilta Koskimies. Ilta Koskimies også kjent som Elina Vuorenala (født 1879, død 1958) var en finsk salmedikter. Hun er representert med en salme i "Salmer 1997". Denne salmen skrev hun sammen med mannen sin Aukusti Waldemar Koskimies. Gerd Siegmund. Gerd Siegmund (født 7. februar 1973 i Dresden) er en tysk tidligere skihopper. Han debuterte i verdenscupen med 56. plass (av 70 deltakere) i storbakken i Zakopane 17. januar 1990. Han vant ett verdenscuprenn individuelt, i normalbakken i Thunder Bay 26. mars 1994. Dagen før var han på det tyske laget som vant lagkonkurransen i storbakken samme sted. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 13 i sesongen 1993/94. Gerd Siegmund deltok i VM i 1993 og 1995. Han var på det tyske laget som tok sølvmedalje i lagkonkurransen i Thunder Bay i 1995. I det samme mesterskapet fikk han sine beste individuelle plasseringer, med 10. plass i storbakken og 11. plass i normalbakken. Han var med i OL på Lillehammer i 1994, der han ble nummer 11 i normalbakken. Han var med i VM i skiflyging i 1994 og 1996, med 26. plass i Planica i 1994 som beste plassering. Hans siste verdenscuprenn var i Trondheim 10. mars 2000. Etter at han la opp som skihopper, har han vært ekspertkommentator for skihopping på TV, først i ARD, senere sammen med hovedkommentator Dirk Thiele i Eurosport. Staffan Larsson (1927–1994). Staffan Larsson født 1927 i Gäddede, død 1994) var en svensk forfatter fra Uppsala. Han debuterte med diktsamlingen "Gallerrum" i 1948. Han har blant annet oversatt og bearbeidet salmen «Hur mäktig är den sabbat» som finnes i den svenske salmeboken fra 1986 og i "Salmer 1997". Blomster/Krættur EP. "Blomster/Krættur EP" er en EP fra rappegruppa Kompani 69. Den kom ut i 2007 som en oppvarming for albumet "Hunddaga". Ensomhet i lag. "Ensomhet i lag" er et musikkalbum med Turid Pedersen, utgitt i 2000. Dette er hennes første plate som soloartist. Trick Shot. "Trick Shot" er den første utgivelsen til rappegruppa Kompani 69. Den kom som et resultat av stor etterspørsel, og bandet valgte å samle sine beste låter på en skive som en forsmak på det som skulle komme i fremtiden. "Trick Shot" kom ut i 2004. M.I.A.. M.I.A. på Bonnaroofestivalen, under sin "People vs. Money Tour" i 2008. Mathangi "Maya" Arulpragasam (Tamilsk: மாதங்கி 'மாயா' அருள்பிரகாசம்; født i Mitcham, London, 18. juli 1975), bedre kjent under sitt artistnavn M.I.A., er en britisk komponist, musikkprodusent, sanger, rapper, klesdesigner, billedkunstner og politisk aktivist. Hun er opprimelig fra Sri Lanka og er Tamilsk. Hennes største hit er sangen Paper Planes (fra albumet Kala). Sangen er med i filmen Slumdog Millionaire, og ble blant annet nominert til en Oscar for beste originale sang. Ingeborg Stolee. Ingeborg Stolee (født 28. februar 1907, død 9. juli 1991) var en amerikansk forfatter og salmedikter. Hun har skrevet flere salmer, hvorav en av dem har blitt med i den norske salmeboken "Salmer 1997". Hun har også skrevet boken "Luther's Life" som ble utgitt av Augsburg Publishing House i 1943. Sarah Jones. Sarah Jones (født 29. november 1973 i Baltimore i Maryland) er en amerikansk Tony- og Obie-prisbelønnet dramatiker, skuespiller og poet. The Beatles' diskografi. The Beatles har gitt ut mange plater både gjennom og etter sin karriere. Hovedsakelig er det 13 studioalbum, hvis man ikke regner med de amerikanske utgivelsene. Didier Mollard. Didier Mollard (født 4. desember 1969 i Chambéry) er en fransk tidligere skihopper. Han debuterte i verdenscupen med 11. plass i Chamonix 22. desember 1985. Hans beste plassering i verdenscupen var 2. plass, som han greide i Bad Mitterndorf (Kulm) 31. januar 1993 og i Oslo 14. mars 1993. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 7 i sesongen 1992/93. Didier Mollard deltok i VM i 1987, 1989, 1991, 1993 og 1997. Hans beste individuelle plassering var 6. plass i normalbakken i Trondheim i 1997. Han var på det franske laget som ble nummer 4 i lagkonkurransen i Falun i 1993. I OL deltok han i 1988, 1992 og 1994. Hans beste plasseringer var 8. plass i normalbakken i Courchevel (Albertville) i 1992 og 6. plass i lagkonkurransen på Lillehammer i 1994. Han var med i VM i skiflyging i 1986, 1988, 1990, 1994 og 1996, med 14. plass i Bad Mitterndorf i 1986 som beste resultat. Hans siste verdenscuprenn var i Planica 22. mars 1997. Daniel Rebillard. Daniel Rebillard (født 20. oktober 1948) er en tidligere fransk syklist som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by. Rebillard ble olympisk mester i banesykling under Sommer-OL 1968 i Mexico. Han vant 4000 meter forfølgelsesritt menn foran danske Mogens Frey Jensen og Xaver Kurmann fra Sveits. The Sequence. The Sequence er en tidligere us-amerikansk hip hop-trio signert til Sugar Hill Records tidlig på 1980-tallet. Gruppen besto av Cheryl Cook (Cheryl The Pearl), Gwendolyn Chisolm (Blondie), og hovedvokalist Angie Brown Stone (Angie B.). Gruppen startet opprinnelig i Columbia i Sør-Carolina, som en cheerleader-gruppe på high school. Deres mest kjente singel er "Funk You Up" (1979). Deler av denne har senere blitt brukt av Dr. Dre på han "Keep Their Heads Ringin" og av Erykah Badu på hennes "Love of My Life Worldwide" fra platen "Wolrldwide underground" (2003). Jean-Jacques Guyon. Jean-Jacques Guyon (født 21. desember 1932) var en fransk rytter som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by. Guyon ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han vant den individuelle konkurransen i feltritt med hesten «Pitou» foran britiske Derek Allhusen på «Lochinbar» og amerikanske Michael Page på hesten «Foster». Preußenschlag. a> oppslått på en reklamesøyle i Berlin. Preußenschlag eller «det prøyssiske statskuppet», var et av de større skritt mot ødeleggelsen av den tyske Weimarrepublikken (1919–1933) og mot Adolf Hitlers maktovertagelse. Den 20. juli 1932 utstedet rikspresident Paul von Hindenburg et nød-dekret i henhold til artikkel 48 i Weimarkonstitusjonen, som oppløste regjeringen i den største tyske delstaten, Fristaten Preussen. Den formelle påskuddet for dekretet var de voldelige urolighetene i enkelte områder av Preussen, og den prøyssiske regjeringens angivelige manglende evne til å håndtere urolighetene. Den utløsende hendelsen var et sammenstøt mellom kommunister og demonstranter fra Sturmabteilung i byen Altona i den prøyssiske provinsen Schleswig-Holstein den 17. juli 1932. Hendelsen krevde 18 menneskeliv og ble kjent som «den blodige søndagen i Altona» "(Altonaer Blutsonntag)". Den virkelige årsaken til dekretet var at den prøyssiske regjeringen, under ledelse av ministerpresident Otto Braun, var en av de siste mektige republikanske motstandere av Rikskansler Franz von Papen. Dekretet ble videre fremmet av den ustabile situasjonen i den prøyssiske regjeringen. Den regjerende koalisjonen av sosialdemokrater, det katolske Deutsche Zentrumspartei og det liberale Deutsche Staatspartei, hadde mistet sitt flertall i Den prøyssiske landdagen, men fortsatte å styre som en mindretallsregjering ettersom ingen alternativer eksisterte. Opposisjonen som hovedsakelig bestod av kommunistpartiet og nasjonalsosialister, var ikke istand til å samarbeide med hverandre eller med andre partier. Papen manglet flertallets støtte i den tyske Riksdagen. Hans eneste måte å styre på var gjennom kriseerklæringer og dekréter som ble utstedet av den senile president Hindenburg, som Papen hadde stor innflytelse over. Papen og hans støttespillere, som stort sett bestod av nasjonalister og monarkister, avskydde den demokratiske Weimarrepublikken, og ønsket å erstatte Weimarforfatningen med en autoritær og udemokratisk styreform. Den 20. juli 1931 ble Papen utnevnt til rikskommissær "(Reichskommissar)" i Preussen, med direkte kontroll over de prøyssiske myndighetene. Den 25. oktober 1932 erklærte den tyske forfatningsdomstolen ("Staatsgerichtshof ") at "Preußenschlag" var grunnlovsstridig hva angikk den formelle eksistensen til det nye prøyssiske kabinettet. Papens makt ble likevel opprettholdt, og kabinettet bevarte retten til å representere Preussen i Riksrådet. Preussen forble under direkte administrasjon fra den føderale regjeringen frem til April 1933. Da ble Hermann Göring valgt til ministerpresident av det prøyssiske parlamentet, som nå var kontrollert av nasjonalsosialistene. I likhet med andre tyske stater, var imidlertid Preussen fratatt all makt under det tredje rike, og Görings rolle var stort sett seremoniell. Den prøyssiske staten ble til slutt formelt oppløst av de allierte etter opphøret av andre verdenskrig. Sædalen skole. Sædalen skole er en kommunal barneskole i Sædalen i Fana bydel i Bergen. Skolen åpnet i august 2010, da første byggetrinn for 300 elever og flerbruks idrettshall stod ferdig. I 2012 ble andre byggetrinn fullført, og kapasiteten utvidet til 450 elever. Sædalen skole erstatter nedlagte Helldal skole og avlaster samtidig Nattland skole. Ursula Rucker. Ursula Rucker på Donaufestivalen 2008 i Krems (Østerrike). Ursula Rucker (født i Philadelphia, Pennsylvania) er en us-amerikansk spoken word-artist. Hun har blant annet jobbet med musikkprodusenter som King Britt, 4hero, Jamaaladeen Tacuma, Josh Wink, Alix Perez og The Roots. Günther Stranner. Günther Stranner (født 26. april 1967 i Gmünd) er en østerriksk tidligere skihopper. Han debuterte i verdenscupen med 81. plass (av 106 deltakere) i Innsbruck 4. januar 1984. Hans beste plassering i verdenscupen var 3. plass i Oslo (Holmenkollbakken) 20. mars 1988. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 31 i 1988/89-sesongen. Samme sesong ble han nummer 14 i den tysk-østerrikske hoppuka. Günther Stranner deltok i VM i 1985 og 1989. De beste plasseringene fikk han i 1985. Han var på det østerrikske laget som tok sølvmedalje i lagkonkurransen i Innsbruck, og han ble nummer 13 i det individuelle rennet i normalbakken i Seefeld. Samme år tok han bronsemedalje i junior-VM i Täsch. I OL i Calgary i 1988 var han på det østerrikske laget som ble nummer 5. i lagkonkurransen, mens han ble nummer 20 i begge de individuelle rennene. Samme år ble han nummer 5 i VM i skiflyging i Oberstdorf. Hans siste verdenscuprenn var i Bischofshofen 6. januar 1991. Gérard Fénouil. Gerard Fenouil (født 23. juni 1945), fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by og 1972 i München. Fenouil vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på det franske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter stafett for menn bak USA og Cuba. De andre på laget var Jocelyn Delecour, Claude Piquemal og Roger Bambuck. Roger Bambuck. Roger Bambuck (født 22. november 1945), fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by. Bambuck vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på det franske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter stafett for menn bak USA og Cuba. De andre på laget var Jocelyn Delecour, Claude Piquemal og Gérard Fénouil. Bambuck kom på femte plass på på 100- og 200 meter. Under EM i friidrett 1966 vant Bumback tre medaljer, to gull- og en sølvmedalje. Han vant 200 meter og han var også med på det franske stafettlaget som vant 4 x 100 meter stafett. Han ble nummer to på 100 meter. Gabriel Andersen Lunder. Gabriel Andersen Lunder (etternavnet også skrevet "Lunde", født 1714 på Kongsberg, død 9. juni 1777 samme sted) var en norsk stempelskjærer og medaljekunstner. Lunder kom fra en familie der både faren, Anders Jonsen Lunder, og bestefaren, Jonas Olufsen Lunder, var stempelskjærere ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg. Broren Jon Andersen Lunde var skoleholder på Kongsberg og hans sønn, Anders Jonsen Lunde, overtok etter Gabriel Andersen Lunder som stempelskjærer ved Mynten. Lunder ble i 1734 lærling hos stempelskjærer Erasmus Simon Kongsberg ved Den Kongelige Mynt. Han fikk i 1741 reisestipend for å lære videre i utlandet og var for det meste i Nürnberg i årene 1741 til 1746. Lunder var fra 1746 tilknyttet Den Kongelige Mynt som assistent for stempelskjærer Kongsberg. I 1763 overtok han stillingen etter Kongsberg. Lunder graverte stempler til mynter og medaljer. Han arbeidet i tillegg som tegnelærer for barn av ansatte ved Kongsberg Sølvverk. I 1742 laget Lunder en medalje med portrett av kong Christian VII. Fra 1749 er det kjent en medalje over pastor Johannes Mayer i Nürnberg. Gullmedaljen som i 1760 ble laget til hundreåret for eneveldets innføring og som er beskrevet som «mer kuriøs enn vellykket», er tilskrevet Lunder, men trolig er den laget av Erasmus Simon Kongsberg. Jocelyn Delecour. Jocelyn Delecour (født 2. januar 1935, fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo og 1968 i Mexico by. Delecour vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på det franske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter stafett for menn bak USA og Cuba. De andre på laget var Paul Genevay, Bernard Laidebeur og Claude Piquemal. Fire år senere under Sommer-OL 1968 i Mexico by vant han en ny bronsemedalje med det franske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter stafett for menn bak USA og Polen. De andre på laget var Gérard Fénouil, Claude Piquemal og Roger Bambuck. Han vant en gullmedalje i 4 x 100 meter stafett under EM i friidrett 1966. Claude Piquemal. Claude Piquemal (født 13. mars 1939, fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo og 1968 i Mexico by. Piquemal vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på det franske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter stafett for menn bak USA og Cuba. De andre på laget var Paul Genevay, Bernard Laidebeur og Jocelyn Delecour. Fire år senere under Sommer-OL 1968 i Mexico by vant han en ny bronsemedalje med det franske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter stafett for menn bak USA og Polen. De andre på laget var Gérard Fénouil, Jocelyn Delecour og Roger Bambuck. Han vant en gullmedalje på 100 meter EM i friidrett 1962 i Beograd og under EM i friidrett 1966 i Budapest vant han gull på 4 x 100 meter stafett og bronse på 100 meter. Alfred og Emma. «Alfred og Emma» er et skillingstrykk. Alf Prøysen samlet denne visa inn til sin spalte i bladet «Magasinet for alle» på 1950-tallet, og den er også tatt med i samlingen De gamle visene med Alf Prøysen, utgitt på Forlaget For Alle i 1972. På skillingstrykket står det at denne er en skillingsvise fra den fransk-tyske krigen 1870. Teksten. 1.Der stevner mot hinannen en veldig hær mot hør, Gud hjelpe hver en stakkar som krigen kommer nær. De speider mot hinannen som dyret etter rov men verre er nok krigen enn villest dyr i skov. 2.Thi gruelig det er når kanonen gjør sitt verk da føler den seg svak som før seg trodde sterk, når bajonetten blinker det gjelder å gå på og alle tapre hjerter for fedrelandet slå. 3.Så mangen moder gråter, så mangt et kinn blir blek så mangt et sukk fra hjertet høyt opp mot himmelen steg, så mang en yndig pike har mistet der sin venn som for sitt land og henne er gått i krigen hen. 4.Således gikk det også dem som det besynges her en yngling satt i lunden alt med sin hjertenskjær. Hun ropte: Kjære Alfred du går i krigen hen visst aldri mer din Emma du skue får igjen. 5.Jeg går i kamp at stride for Frankrike og for dig og vel kan det vel hende du gjenser meg som lik, og akk hans mørke spådom den ble kun altfor sann thi den som går i krigen han står på gravens rand. 6.Et kyss hun fikk til avskjed med gråt de skiltes ad og snart sto Alfred først i de kjempendes rad, Mac Mahon var hans tapre sjef, ved Worth han modig stred ved generalens side i første geledd. 7.De prøyssiske kuler hvinte hans kamerater falt, men alltid så man Alfred hvor aller verst det gjaldt med kraftig arm han verget den post han var betrodd og fienden i mengder lå segnet for hans fot. 8.Kapteinen han ropte: Gå på nå mine børn se over Eder svever den stolte franske ørn, da Alfred stormet frem i den blodige dyst så ser han sin kaptein med en prøysser bryst ved bryst. 9.Da Alfred så sin sjef i nød i stridens verste larm han iler til hans forsvar med hevet sverd i arm, vel reddet han kapteinen men Alfred akk med ett han synker gjennomboret av en prøyssisk bajonett. 10.De franske måtte vike men så kom aftens fred og månen så vemodig alt på de falne ser, men på den mørke slagmark en pike monne gå med gull lokket hår og med øyne blå. 11.Av elskov var hun draget fra sitt stille hjem der hen akk det var Alfreds Emma som søkte nå sin venn, hun søkte blant de falne betraktet hver og en om ei hun kunne finne sin egen hjertenskjær. 12.Da plutselig hun stanset, thi se ved hennes fot der lå en såret yngling og svømmet i sitt blod. Det var den arme Alfred hun styrter i hans favn og ropte helt fortvilet sin elskedes navn. 13.Men akk det var for silde den elskedes røst var matt han stammet kun: Min Emma og tusende godnatt. Gud hell og lykke følge deg min elskede unge viv for deg og fedrelandet jeg ofret har mit unge liv. 14.Så talte den tapre og dro sitt siste sukk hun kysset han på pannen i døden så smukk. O Alfred da hun ropte, du var meg livets lys da gripes hennes hjerte av et underlig gys. 15.Hun stirret vilt forferdet på den falne mann da ble det sort for øyet hun mistet sin forstand. Nå vanker hun med gråt omkring og roper på hans navn hun tenker kun på hvilen i hans favn. 16.Hvem er mest å beklage den falne eller den som går omkring og sørger forgjeves for sin venn. Thi Emma er vanvittig hun finner ingen ro før hun med Alfred hviler i gravens mørke bo. Jonas Olufsen Lunder. Jonas Olufsen Lunder (død 1682 i Christiania) var en norsk stempelskjærer og medaljekunstner. Han var virksom ved den kongelige mynt i Christiania i tiden ca. 1664 til 1682. Han utformet flere medaljer, som beskrives som «habile og elegante». Lunder var den første i en slekt av stempelskjærere. Hans sønn, Anders Jonsen Lunder, samt sønnesønnen Gabriel Andersen Lunder og oldebarnet Anders Jonsen Lunde, var alle stempelskjærer ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg. Visa om Klara. «Visa om Klara» er et skillingstrykk Alf Prøysen samlet inn til sin visespalte i bladet «Magasinet for Alle» i 1950-årene. Skillingsvisa er også tatt med i samlingen De gamle visene med Alf Prøysen, utgitt på Forlaget For Alle i 1972. Prøysen mente at denne visa tilhørte Ernst Rolfs første repertoar, da han opptrådte som «bondekomiker Ragnar Johannsson», men hvem som var opphavs mann, var ukjent for Prøysen, som selv hadde hørt visa på grammofonplate da han var liten. Teksten. 1.Det beste her i verden det er å elsket bli, så tenkte jeg forleden jeg skulle ut å fri, Ja du skulle ha sett min Klara så rød som ei rose det var a to ringer i ørene det bar a som hun en gang hadde fått ut av meg. 2.Så kledte jeg meg i min beste stas og puss, så banka jeg på døra til hennes faders hus. Jeg banket og hvisket: Klara, men ikke en stemme svara jeg tenkte: Hvor kan pikebarnet vara og treder så forsiktig like inn. 3.Der møtte meg et skue som stivnede mitt blod, på gulvet midt i stuen en fremmed herre sto. Tett opp til hans bryst lå Klara så rød som ei rose det var a en giftering på fingeren det bar a som hun ikke hadde fått ut av meg. 4.Men hva skal det betyde, jeg meldte fra på stand si hva har du bedrevet med denne unge mann. Du hadde jo lovet Klara at du skulle trofast vara og så var du så forlegen etter kara at du ikke kunne vente litt på meg. 5.Jeg sendte dem et isblikk og tok min stokk og hatt, så vandrede jeg ut i den stjerneklare natt. Titt ofte jeg møter Klara to små søte tuller det har a dem er jeg forresten ikke far a' og forresten er jeg nesten like glad. Når pikene bliver konfirmert. «Når pikene bliver konfirmert» er et skillingstrykk Alf Prøysen samlet inn til sin visespalte i «Magasinet for Alle» på 1950-tallet. Den er også med i samlingen De gamle visene med Alf Prøysen, utgitt på Forlaget For Alle i 1972. Opprinnelsen til denne skillingsvisen er ukjent. Teksten. da er de kaute og kan staselere, om en to tre år har gifteringsgriller og kan svare en ungkar både ja og nei, men blir de tredve da er de stille og ikke brått så kaute og vakre da. 2.En ungkar på en seksten sytten atten om han er mager og smal og liten han bresker seg så det har ingen måte og til beste bondelatter blåser han, men får han nei av en seks syv åtte da faller motet på ham lite grann. 3.En kone som bliver tidlig enke hun må vel gråte litt kan jeg tenke hun gråter nesten som om hun var galen men kom det bare en frier da, om det var dagen etter sørgeferda jeg tør nå banne på at hun svara ja. 4.Og enkemannen han går og gråter vi må beklage han på en måte, på gravbakken ser han seg ut en jente på en seksten sytten eller atten år. Du må ikke tru han skal lenge vente før han i brudesengen atter går. Franz Wiegele. Franz Wiegele (født 23. november 1965 i Villach) er en østerriksk tidligere skihopper. Han debuterte i verdenscupen med 34. plass i Innsbruck 4. januar 1983. Hans beste plassering i verdenscupen var 2. plass i Oslo (Holmenkollbakken) 10. mars 1985. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 18 i 1987/88-sesongen. Samme sesong ble han nummer 5 i den tysk-østerrikske hoppuka. Franz Wiegele ble juniorverdensmester i Kuopio i 1983. Han deltok i VM i skiflyging i 1985, 1986 og 1988, med 7. plass i Bad Mitterndorf (Kulm) i 1986 som beste plassering. Hans siste verdenscuprenn var i Bad Mitterndorf 31. januar 1993. Piano poems. "Piano poems" er et musikkalbum med Kjetil Bjerkestrand, utgitt i 2010. Jean-Marcel Rozier. Jean-Marcel Rozier (født 22. mars 1936) var en fransk rytter som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by og 1976 i Montreal. Rozier ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1976 i Montreal. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i sprangridning. Laget besto av Rozier på hesten «Bayard de Maupas», Hubert Parot på «Rivage», Michel Roche på «Un Espoir» og Marc Roguet på «Belle de Mars». Åtte år tidligere, under sommer-OL 1968 i Mexico vant han og hesten «Quo Vadis» en olympisk sølvmedale i lagkonkurransen i sprangridning. De andre på laget var Jane Lefébvre på «Rockett» og Pierre Jonquères d'Oriola på «Nagir». Pia Perkiö. Pia Perkiö (født 1. desember 1944) er en finsk poet, forfatter og diakon. Han har skrevet en rekke bøker, både biografier og barnebøker. Hun har også skrevet musikk og sangtekster, særlig for barn. Han har skrevet flere religiøse sanger, og er blant annet representert med en salme i "Salmer 1997". Anders Jonsen Lunder. Anders Jonsen Lunder (født 1675, død 1743 på Kongsberg) var en norsk stempelskjærer og medaljekunstner. Lunder kom fra en familie av stempelskjærere. Han var sønn av stempelskjærer ved den kongelige mynt i Christiania Jonas Olufsen Lunder og stesønn av stempelskjærer Caspar Barth ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg. Lunder var far til stempelskjærer ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg Gabriel Andersen Lunder og farfar til stempelskjærer Anders Jonsen Lunde, som virket samme sted. Bare elleve år gammel begynte Lunder i lære ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg, der han senere var assistent for sin stefar. Han fikk først embetet som stempelskjærer i 1709, men laget stemplene til mynter og medaljer allerede fra 1697. Lunder utformet i 1697 medaljen til Kongsberg Sølvverk og medaljene til kong Frederik IVs besøk på Kongsberg i 1704 og 1719. Robert Thom Karlsen. Robert Thom Karlsen eller Bob Horn (født 1955) er en norsk undergrunnstegneserie tegner og regnes blant de viktigste norske undergrunnstegnerne på 1980-tallet. Robert Karlsen er hans egentlige døpenavn. Mellomnavnet "Thom" tok han til seg senere. "Bob Horn" er et pseudonym. Tegneseriene han tegner signeres "Bob Horn" eller med merket "#". Et kjennetegn ved flere av "Bob Horns" tegneserier er at det kan være vanskelig å få tak i meningen. De er drømmende og poetiske og må tolkes. Karlsen har selv sagt at «Vi kan lage kunstneriske seriar uten ord, der lesaren må leite og tenkje. Eller vi kan vanskeleggjere teksten, gjere den meir uavhengig av streken. Eg har laga slike seriar». Karlsen debuterte som undergrunnstegner med en en-sides tegneseriehistorie som het "Sult". Den ble utgitt i Gateavisas tegneserieextra (nr.4) i 1979. Han var en fast bidragsyter i Gateavisas tegneserieekstra i årene fra 1979 og fram til 1992. "Gateavisa" utgav i 1988 et eget "Bob Horn" tegneserieextra. Dette bladet samlet "Bob Horn"s tidligere publiserte tegneserier fra "Gateavisa", tegneseriebladet "Brage" serie 1 og 2, samt "Gateavisas" "Psykose". Horn var en gjenganger i magasinet "Brage" i perioden fra 1982 til 1984 med sin vare strek og fine skravering. Den første serien i "Brage", i bladets andre inkarnasjon, var «Kollaps», en mørk, ekspressiv og eksperimentell serie på 8 sider, som bevisst var stygt tegnet. Han lagde i 1982-1983, under sin mest aktive periode, også en parodi på den norske tegneserien Bustenskjold. Denne parodien hadde undertittelen «Brunstenskjold og Plastbakk-kallen». Den gikk i "Dag og Tid" med tekst av Grey Espford (pseudonym Gard Espeland) og tegning av Romvald Kli (pseudonym for Robert Thom Karlsen). I 1995, 13 år senere, ble tegneserien samlet i et eget hefte. Som tegner søkte ikke Robert Karlsen dit hvor de store pengene var. Til "Dag og Tid" uttalte han om andre avistegnere at «de enten er pengehugne amatører eller trendmakere alle som èn». I samme avis kommenterer Gard Espeland Karlsens strek og skriver: «Han er opplagt den mest ukjente avisteiknaren i landet. For publikasjonene han teiknar i er ikkje det vi vanlegvis kallar allemannseige. Men folk med interesse for slikt vil ha lagt merke til streken hans». Om Robert Thom Karlsens bidrag til avisa "Friheten" hevder Espeland: «Om det vore fleir enn dei alt frelste som hadde lese den avisa, hadde han opplagt vore ein av dei mest kjende avisteiknarane i landet». Dankert Ørsteins tegneserieantologi "Norske Serier" (1992) på Konsept Forlag i Kongsberg besto blant annet av fire serier etter manus av Ingar Knudtsen. Forfatter Knudtsen uttalte selv at «Blant de beste synes jeg var den vesle serien på to sider, novella «Tryllekunst», tegnet av Bob Horn, alias Robert Karlsen, tidligere tegner i avisa Friheten.» I 1981 bidro Karlsen med tegninger og omslag til et studiehefte i kvinnepolitikk, "Vi er mange", utgitt av Marxistisk opplysningsråd i samarbeid med Norsk kvinneforbund. Etter Berlinmurens fall fant Karlsen en ledig jobb i NKPs partiavis "Friheten" hvor han ble politisk tegner, og en tid fylte han også funksjonen som kulturredaktør. Sine politiske tegninger for avisa Friheten signerte han med navnet "Thom". I 1989 fikk han utgitt diktsamlingen "Mørkedikt" på forlaget Falken Forlag (eid av NKP). Sex Me – Transmission vol. 1. "Sex Me – Transmission vol. 1" er et musikkalbum med J-Diva, utgitt i 2002. Anders Jonsen Lunde. Anders Jonsen Lunde fornavnet også oppgitt som "Andreas" (født 1749, død 1822) var en norsk stempelskjærer. Lunde tilhørte en slekt av stempelskjærere og var oldebarn av Jonas Olufsen Lunder, barnebarn av Anders Jonsen Lunder (som han kan forveksles med) og nevø av Gabriel Andersen Lunder. Lunder begynte i 1773 i lære for å bli stempelskjærer ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg og i 1777 overtok han embetet som stempelskjærer etter sin onkel. Han graverte stempler til mynt som ble slått ved myntverket. The Golden Girl of Soul – Transmission vol. 2. "The Golden Girl of Soul – Transmission vol. 2" er et musikkalbum med J-Diva, utgitt i 2002. The Motherfucking Diva Queen – Transmission vol. 3. "The Motherfucking Diva Queen – Traansmission vol. 3" er det siste musikkalbumet med J-Diva, utgitt i 2002. Italia under Sommer-OL 1968. Italia under Sommer-OL 1968. 171 sportsutøvere, 156 menn og femten kvinner fra Italia deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Italia kom på trettende plass med tre gull,- fire sølv- og ni bronsemedaljer. Rytteren Raimondo D'Inzeo var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Enough of That Jazz. "Enough of That Jazz" er et musikkalbum med Jan Magne Førde, utgitt i 1996. Dette er hans første soloplate. Øvre Torggate (Larvik). Øvre Torggate er ei gate i Larvik. Den går fra vestre hjørne av Torget til Øvre Bøkeligate. I Øvre Torggate eksisterer bygninger etter brannene såvel i 1884 som 1902. Domen (album). "Domen" er et musikkalbum med Jan Magne Førde, utgitt i 1998. Store Magleby kirke. Minnesten over F.C. Schmitto, som var den siste prest som talte nederlandsk i Store Magleby Kirke Store Magleby kirke, er en kirke i Store Magleby på Amager som formentlig stammer fra 1200-tallet. Den omtales allerede i 1370. Kirken. Kirken i sin nåværende skikkelse er fra begynnelsen av 1600-årene, da den hollandske menigheten, som var blitt invitert til Amager av Christian II, foretok en større ombygging av den eldre kirken, hvorved de fleste minner fra middelalderen gikk tapt. Om denne begivenheten vitner en liten sandstenstvle med Christian IVs navn på kirkens nordmur. Byen vokste konstant, og dertil kom den nærliggende sjøfartsbyen Dragørs borgere, som også gjorde bruk av kirken, og som opplevde en sann befolkningseksplosjon opp gjennom 1700-tallet. I 1731 ble kirken igjen ombygget. Bygningen som står oppført i krittkvadre er av langhustypen, og avsluttes med et tresidet kor. Hovedinngangen i vestgavlen og takrytteren stammer fra ombyggingen i 1731. Inventar. Av interessant inventar kan nevnes en katekismustavle fra 1580 og en romansk døpefont i granitt, med innhuggede kors og liljer. Krusifikset som henger på veggen utfor prekestoken, kan ut fra stilmessige trekk dateres til begynnelsen av 1500-tallet. Kirkens nåværende innretning bærer preg av den gjennomgripende restaurering som ble gjennomført på 1850-tallet. Det innvendige ble revet ut og erstattet av inventar i datidens mote, som var gotikk og treverk. Siden 1885 har det ikke vært større ombygninger eller forandringer. Språk. Frem til 1735 foregikk gudstjenesten på det særlig sprog som ble talt i Hollenderbyen – en blanding av nederlandsk, tysk og dansk. Siden foregikk prekenene skiftevis på dansk og nederlandsk til januar 1811, hvoretter dansk ble brukt. Flere av de gamle gravstenene forteller den særlige historie om områdets beboere med navn som Agth, Crilles, Leudo, Marchen, Pieter eller Tønnes og med etternavn som Corneliussen, Dirchsen Jansen og Zibrandtsen. Ved høstgudstjenester og andre høytydeligheter kan man fortsatt se noen av de lokale beboere møte opp i kirken i nederlandske folkedrakter fra 1600-tallet. Breeze. "Breeze" er et musikkalbum med Jan Magne Førde, utgitt i 2008. Dette er hans første soloplate på ti år. Berit Rødstøl. Berit Rødstøl på Bjørnsonfestivalen 2010 Berit Rødstøl (født 1979 i Rauma) er en norsk forfatter og dokumentarfilmskaper. Rødstøl er oppvokst i Verma. Hun har studert dokumentarfilm. I perioden 2007–08 studerte hun ved Skrivekunst-akademiet i Hordaland. I 2010 debuterte hun med romanen "Himmelreisande", som handler hunden Laika som ble sendt ut i verdensrommet i 1957. Jens Hendrik Djurhuus. Jens Hendrik Djurhuus (født 18. mars 1799 i Kollafjørður, død 12. februar 1892) var en færøysk bonde og politiker. Han var sønn av Jens Christian Djurhuus og Jóhanna Maria Jensdóttir, og sønnesønn til prost Christen Jensen Djurhuus (1708–1775) som kom til Færøyene fra Danmark og som er opphavet til slekten Djurhuus på Færøyene. Jens Hendrik Djurhuus var gift med Anna Elisabeth Friderikka Olesdatter. Han var innvalgt på Lagtinget fra Norðurstreymoy 1852–1855. True Colors (album Bratland). "True Colors" er et musikkalbum med Erlend Bratland, utgitt den 27. oktober 2008. Dette er hans første og hittil siste plate. Albumet lå 15 uker på VG-lista og endte med 2. plass som beste plassering. Klaus Dibiasi. Klaus Dibiasi (født 6. oktober 1947), italiensk stuper som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo, 1968 i Mexico by, 1972 i München og 1976 i Montreal. Dibiasi ble olympisk mester i stuping under Sommer-OL 1968 i Mexico. Han vant konkurransen i 10 meter tårnstup foran Alvaro Gaxiola fra Mexico og amerikanske Edwin Young. Han ble nummer to i 3 meter sviktstup bak Bernard Wrightson fra USA. Dibiasi vant ytterligere to olympiske gullmedaljer i 10 meter tårnstup, 1972 i München og 1976 i Montreal. Han ble verdensmester i stuping to ganger, 1973 i Beograd og 1975 i Cali, begge i 10 meter tårnstup. Han kom på andre plass i 3 meter sviktstup både i VM 1973 og 1975. Andreas Djurhuus. Andreas Djurhuus (født 30. august 1817 i Tórshavn, død 17. mars 1879) var en færøysk prest. Han tok examen artium i 1836, og var cand.theol. fra 1841. Djurhuus var lærer i København 1842–1843, sogneprest på Suðuroy 1844–1850, sogneprest i Suðurstreymoy 1850–1867, prost på Færøyene 1855–1867, og sogneprest i Store Magleby sogn på Amager 1867–1877. Han var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1852–1854, og møtte i kraft av prostembetet 1855–1867. Han var bror av Hans Olaus Djurhuus og Johan Christian Djurhuus. Carl Severing. Carl Wilhelm Severing i 1928 Carl Wilhelm Severing (født 1. juni 1875 i Herford, Nordrhein-Westfalen, død 23. juli 1952 i Bielefeld, Nordrhein-Westfalen) var en tysk sosialdemokratisk politiker (SPD). Severing ble betraktet som en representant for det sosialdemokratiske partiets høyrefløy. I flere tiår hadde han en ledende posisjon for partiet i valgkretsene Ostwestfalen og Lippe. Han var også parlamentariker i Det tyske keiserrike, Weimarrepublikken og i Nordrhein-Westfalen. I 1919-1920 spilte han for første gang en viktig rolle over delstatsnivå, da han fungerte som riks- og statskommisær i Ruhrområdet. Fra 1920 til 1926 virket han som innenriksminister i Fristaten Preussen, hvor han spilte en avgjørende rolle i demokratiseringen av forvaltningen og politiet. I Hermann Müllers andre kabinett fra juni 1928 til mars 1930 bekledde han embedet som riksinnenriksminister. I den siste fasen av Weimarrepublikken, fra 1930 til 1932, var han enda en gang innenriksminister i Fristaten Preussen. I tiden under det tredje rike levde Severin som pensjonist i Bielefeld. Etter andre verdenskrig gjenopptok han sin politiske aktivitet, og var blant annet formann for SPD i Ostwestfalen-Lippe og delstatspolitker i Nordrhein-Westfalen. Gérard Balanche. Gérard Balanche (født 18. januar 1968 i Le Locle) er en sveitsisk tidligere skihopper. Han debuterte i verdenscupen med 56. plass i Oberstdorf 30. desember 1984. Hans beste plassering i verdenscupen var 3. plass i Oslo (Holmenkollbakken) 10. mars 1985. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 27 i 1986/87-sesongen. Samme sesong ble han nummer 10 i den tysk-østerrikske hoppuka. Gérard Balanche deltok i VM i 1987 og 1989. Den beste individuelle plasseringen var 17. plass i storbakken i Oberstdorf i 1987. Han var på det sveitsiske laget som ble nummer 11 i lagkonkurransen både i Oberstdorf i 1987 og i Lahtis i 1989. I OL i Calgary i 1988 ble han nummer 30 i storbakken og nummer 37 i normalbakken. Han var på det sveitsiske laget som ble nummer 8 i lagkonkurransen. Han var med i VM i skiflyging i 1985 og 1988, med 22. plass i Planica i 1985 som beste plassering. Han la opp etter VM i Lahtis i 1989. Japan under Sommer-OL 1968. Japan under Sommer-OL 1968. 172 sportsutøvere fra Japan deltok i 18 sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Japan ble tredje beste nasjon med elleve gull-, sju sølv- og sju bronsemedaljer. Teateråret 1910. Teateråret 1910 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1910. Dagfin Brodtkorb. Dagfin Clasen Brodtkorb (født 20. juli 1947 i Norge) er tidligere forskningsdirektør i ABB. Han har publisert en rekke vitenskapelige artikler. Brodtkorb er sivilingeniør og har doktorgrad innen elektronikk fra Norges Tekniske Høgskole i 1976. Han har jobbet ved Forsvarets Forskningsinstitutt og Lincoln Laboratory, Massachusetts Institute of Technology, A/S Informasjonskontroll og MIROS A/S før han i 1995 startet ved ABB Corporate Research Center i Asker. Han var i 2004 medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademis Industrielle råd, og i 2005–2006 styremedlem i Simula Research Laboratory. Druknestenen Åboulevarden. Druknestenen foran Åboulevarden nr. 16 i København Druknestenen, er en minnesten i granitt på Åboulevard i København, som er satt opp som minne om en drukningsulykke. Stenen ble reist til minne om fire personer som druknet, da de natten til den 27. november 1812 kjørte i Ladegårdsåen i København. På støttens forside er innhugget og malet med sort: "26-27/NOVBR./ 1812" Stenen er i virkeligheten en meget eldre vannstandsmåler, som kom for dagen da åen ble rensket opp i 1827. Stenen har trolig på det tidspunktet fått innhugget dato og årstall for ulykken. Da åen ble overdekket i 1897, fikk stenen sin nåværende plass på Åboulevardens fortau, hvor den lever en uanselig tilværelse. Ladegårdsåen som ligger i rør, forsyner nå Søerne på grensen mellom Nørrebro og Indre By med friskt vann. Hans Wallner. Hans Wallner (født 29. mai 1953 i Feistritz an der Gail i Kärnten) er en østerriksk tidligere skihopper. Han debuterte i den tysk-østerrikske hoppuka med 67. plass (av 74 deltakere) i Innsbruck 3. januar 1971. Hans beste enkeltplassering i Hoppuka var 3. plass i Innsbruck 3. januar 1975. Sammenlagt i Hoppuka ble han nummer 6 i 1980/81; han hadde også en 10. plass i 1974/75. I verdenscupen, som startet opp i 1979/80, vant han ett renn, i storbakken i Sapporo 15. februar 1981. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 7 i sesongen 1980/81. Hans Wallner deltok i VM i 1974 og 1982. Han var på det østerrikske laget som tok sølvmedalje i lagkonkurransen i Oslo i 1982. Hans beste individuelle plassering var 13. plass i storbakken i Falun i 1974. Han var med i OL i 1976 og 1984, med 6. plass i storbakken i Innsbruck i 1976 som beste plassering. Wallner deltok i VM i skiflyging i 1973, 1975, 1979, 1981 og 1983. Hans beste plassering var 5. plass i Bad Mitterndorf (Kulm) i 1975. Han vant Kongsberg Cup i 1976, samt to renn i Sapporo i 1977. Hans Wallner la opp etter 1983/84-sesongen. Rutherford Alcock. Sir Rutherford Alcock (født 1809, død 2. november 1897) var en britisk diplomat og orientalist. Han er mest kjent for å spilt en nøkkelrolle i britisk utenrikspolitikk i Kina og Japan på midten av 1800-tallet. Alcock ble i 1832 ansatt som som feltlege ved det britiske hjelpekorpset i Portugal og i 1836 ved den marinebrigade som deltok i karlistkrigen i Spania. I 1844 ble Alcock britisk konsul i Fuzhou i Kina, en av de traktatshavner som i 1842 ble åpnet av Qing-dynastiet for europeere. Halvannet år etter bkle han forflyttet til samme post i Shanghai, der han blant annet gjorde et viktig arbeide for å etablere den britiske konsesjonen. I 1858 blee Alcock Storbritanna første minister og generalkonsul i Japan og ble i 1861 utsatt for et fremmedfiendtlig angrev ved den britiske legasjonen i Edo. Han var også delaktig i hendelser som i 1864 førte til bombarderingen av Shimonoseki-sundet og handelsavtalenes endelige bekreftelse. Årene 1865-71 var han britisk minister i Beijing og høyeste oppsynsmann over den engelske handelen i Kina. Keijo Korhonen. Keijo Korhonen (født 7. oktober 1956 i Leppävirta) er en finsk tidligere skihopper. Han debuterte i den tysk-østerrikske hoppuka med 60. plass (av 79 deltakere) i Oberstdorf 30. desember 1978. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka og verdenscupen var 4. plass i Oberstdorf 30. desember 1979. Sammenlagt i hoppuka ble han nummer 16 i 1979/80. I verdenscupen, som startet opp i 1979/80, ble han nummer 40 sammenlagt i 1982/83. I VM i Oslo i 1982 var han på det finske laget som tok bronsemedalje i lagkonkurransen. Hans siste verdenscuprenn var i Vikersund 18. februar 1983. More Pepper, Please. "More Pepper, Please" er et musikkalbum med Sigurd Køhn, utgitt i 1996. Dette er hans første plateutgivelse som soloartist. Ladegårdsåen. Ladegårdsåen ses her hvor den stadig utildekket lå i midten av veien. Ladegården ligger til venstre i bildet. Fotografi fra siste halvdel av 1800-tallet. Ladegårdsåen er et vannløp som renner fra Damhussøen under Københavns gater, og munner ut i Søerne, nærmere bestemt Peblinge Sø. Den er ukjent for de fleste, da den fra 1897 ble lagt i rør. I dag løper den under den sterkt trafikkerte Åboulevard, som har tatt sitt navn etter vannløpet. Ladegårdsåens vann kommer bl.a. fra den oppdemmede Damhussøen som ligger 3 m over vannstanden i Søerne. Ladegårdsåen løper fra Damhussøens nordøstlige ende langs Grøndalen forbi Flintholm og Grøndal Stasjon, hvor den her også var kjent som Grøndalsåen. Ved Fuglebakken stasjon dreier den av og møter Lygteåen, som kommer fra Utterslev Mose og Emdrup Sø. Lygteåen har gitt navn til veien Lygten ved Nørrebro stasjon. Derfra går Ladegårdsåen inn under Borups Allé, hvor den følger Ågade og Åboulevarden inn til Søerne, hvor den munner ut i Peblingesøen ved Søpavillonen. Fra Søerne avledes overskytende vann i rør til Østre Anlæg, hvor man kan se at vannet strømmer ut i den sydligste av de små søene. Derfra går den videre til kastelgraven ved Kastellet for endelig å løpe ut ved Langelinie. Historie. Ladegårdsåen var oppkalt etter Ladegården som Christian IV bygget i 1620 som avlsgård. Den lå omtrent der hvor Radiohuset ligger i dag. Ladegårdsåen forsynte tidligere byen med drikkevann, og den sørget for å holde vannstanden vedlike i Søerne. I 1897 ble strekningen Søerne – Bülowsvej lagt i rør under den nye Åboulevarden, og i 1914 fulgte strekningen Bülowsvej – Jagtvej. Den siste rørlegningen fant sted i 1962 og omfattet strekningen Jagtvej – Kronprinsesses Sofies Vej, hvormed åens endelikt ble forseglet. På Åboulevardens fortau står en druknesten, til minne om en vogn med fire personer, som en gang i begynnelsen av 1800-tallet kjørte i vannet og druknet. John Millington Synge. John Millington Synge (født 16. april 1871 Rathfarnham i County Dublin, død 24. mars 1909) var en irsk dramatiker, dikter, skribent og folkloresamler. Han var en nøkkelperson i den irske litterære fornyelsen, og var med å legge grunnlaget for Abbey Theatre i Dublin. Synge er best kjent for teaterstykket "The Playboy of the Western World" ("Helten på den grønne øyen") som førte til opptøyer i Dublin da stykket ble oppført første gangen. Selv om han hadde en mellomklasse protestantisk bakgrunn, er Synge sitt forfatterskap opptatt av forholdene til de katolske menneskene på landsbygden i Irland, og det han så på som hedenskapen i deres verdenssyn. Synge led av Hodgkins sykdom, en kreftform det ikke var botemiddel for på den tiden. Han døde noen uker før han fylte 38 år. Oppvekst. Synge ble født i Newtown Villas i Rathfarnham i County Dublin. Rathfarnham var på den tiden et landsens distrikt, men er i dag en travel forstad. John var den yngste sønnen i en familie med i alt åtte barn. Familien på farssiden var av lavadelætt fra Glanmore Castle i County Wicklow, og morfaren, Robert Traill, hadde vært sogneprest i Schull i County Cork og medlem av forsyningsnemnden i Schull ("the Schull Relief Committee") under den store irske hungersnøden i årene 1845—1849. Bestefaren, John Hatch Synge, var en beundrer av pedagogen Johann Heinrich Pestalozzi og grunnla en forsøksskole på familiegodset. Faren, som også hette John Hatch Synge, var skrankeadvokat. Han ble smittet av kopper og døde i 1872, 49 år gammel. Synge sin mor, som hadde egne inntekter fra landeiendommer i County Galway, flyttet da med familien til nabohuset til moren i Rathgar i Dublin. Synge hadde en lykkelig barndom og oppvekst her. Han ble interessert i ornitologi mens han lekte langs breddene til elven River Dodder og på landområdene til godset Rathfarnham Castle, som begge lå i nærheten, og på familieutflukter til badebyen Greystones i Wicklow og familiegodset Glanmore. Synge gikk på privatskoler i Dublin og Bray og studerte piano, fløyte, fiolin, musikkteori og kontrapunkt ved Royal Irish Academy of Music. Han var en gaverik student og vant et stipend i kontrapunkt i 1891. Familien flyttet til forstaden Kingstown (nå Dún Laoghaire) i 1888. Synge skrev seg inn ved Trinity College i Dublin året etter, og tok eksamen med en Bachelorgrad i 1892. På Trinity studerte han irsk og hebraisk mens han held fram på musikkstudiene sine og spilte i orkesteret til musikkakademiet på konserter i Antient Concert Rooms. Han interesserte seg for fugle- og dyreliv, leste skriftene til Charles Darwin, og fikk interesse for irske fornminne og Aranøyane (Aran Islands). I 1893 gav han ut det første kjente verket sitt, et Wordsworthpåvirket dikt, "Kottabos, A College Miscellany". Lesingen av Darwin falt sammen med en troskrise hos Synge, som gikk bort fra den protestantiske troen han var vokst opp med omtrent på denne tiden. Forfatteren står fram. Etter at han hadde tatt eksamen, bestemte Synge seg for å være en profesjonell musiker, og flyttet til Tyskland for å studere musikk. Han bodde i Koblenz i 1893 og drog videre til Würzburg i januar året etter. Dels fordi han var svært brydd over å opptre offentlig, og dels fordi han tvilte på den musikalske talentet sitt, bestemte han seg for å gi opp en musikalsk karriere og følgja de litterære interessene sine. Han vendte tilbake til Irland i juni 1894, men flyttet til Paris i januar året etter for å studere litteratur og språk ved Sorbonne-universitetet. I 1896 besøkte han Italia og studerte språket en tid før han vendte tilbake til Paris. Seinere samme året møtte han William Butler Yeats som overtalte Synge til å bo en periode på Aranøyene i Irland og så reiste tilbake til Dublin og vie seg til skapende arbeid. Han var en kort tid med i kretsen omkring den irske revolusjonære feministen og skuespillerinnen Maud Gonne i Paris, men forlot denne gruppen ganske snart. Synge skrev en mengde literaturkritikker, blant annet i Gonne sitt tidsskrift "Irlande Libre" og i andre tidsskrift, så vel som upublisert poesi og prosa i en dekadent, "fin de siècle" stil. Disse skriftstykkene ble endelig samlet på 1960-tallet i "Collected Works of John Millington Synge". Han deltok også på forelesinger til den kjente keltiske læremesteren Henri d’Arbois de Jubainville ved Sorbonne. Aranøyene. Synge sin hytte på Inishmaan, nå omgjort til museum Synge ble første gang rammet av Hodgkins sjukdom i 1897. Sommeren etter holdt han til på Aranøyane, men besøkte også dramatikeren og folkloristen Lady Gregory i hjemmet hennes, Coole Park i County Galway, der han møtte Yeats og Edward Martyn. De neste fem somrene bodde han på øyene, der han samlet fortellinger og folklore og perfeksjonerte seg i irsk språk. Resten av året bodde han for det meste i Paris, men reiste regelmessig til Bretagne. På denne tiden skrev Synge det første skuespillet sitt, "When the Moon has Set". Han sendte det til Lady Gregory for å få det framført på Irish Literary Theatre i 1900, men hun avslo, og stykket ble ikke publisert før det ble å finne i de samlede verkene hans ("Collected Works"). De første fortellingene hans om livet på øyene ble publisert i "New Ireland Review" i 1898, og opptegnelsene i bokform, "The Aran Islands", ble fullført i 1901 og utgitt i 1907 med illustrasjoner av Jack Yeats. Denne boken er en lavmælt refleksjon over livet på øyene og gir til kjenne Synge sin oppfatning av at bak den katolske troen til øyboerne var det mulig å oppdage undertoner av eldre, hedensk tro, som forfedrene deres hadde hatt. Opplevelsene hans på Aranøyene var med på å danne grunnlaget for mange av skuespillene om livet i de irske bonde- og fiskersamfunnet som Synge fortsatte å skrive. De første teaterstykkene. Plakat til opninga av Abbey Theatre. Synge sitt verk "In the Shadow of the Glen" er oppført. I 1903 forlot Synge Paris og flyttet til London. Han hadde skrevet to enakter, "Riders to the Sea" og "The Shadow of the Glen" året før. Disse ble godtatt av Lady Gregory, og "The Shadow of the Glen" ble oppført i Molesworth Hall i oktober 1903. "Riders to the Sea" ble oppført samme sted i februar året etter. "The Shadow of the Glen", under tittelen "In the Shadow of the Glen", var en del av åpningsfortstillingene til Abbey Theatre fra 27. desember 1904 til 3. januar 1905. Begge stykkene var basert på fortellinger Synge hadde samlet på Aranøyene. "The Shadow of the Glen" var skrevet etter en fortelling om en utro kone, men den irske nasjonalistlederen Arthur Griffith gikk skriftlig til angrep på stykket og kalte det "«en fornærming av irsk kvinnedom»". "Riders to the Sea" ble også angrepet av nasjonalister, som f. eks. Patrick Pearse, som uttalte seg nedsettende om det på grunn av forfatteren sin holdning til Gud og til religion. Til tross for alle angrepene er disse skuespillene nå framstående i engelskspråklig teater. Synge laget på denne tid også utkast til en tredje enaktar, "The Tinker’s Wedding", men han forsøkte ikke å få stykket framført, mest på grunn av en scene der en prest ble bundet inne i en sekk; og dette, som han skrev til forleggeren sin, Elkin Mathews i 1905, ville «trolig opprøre en god del av vennene våre i Dublin». «The Playboy riots» og seinere. Da Abbeyteatret ble bygd, ble Synge utpekt til litterærrådgiver ved teatret, og han ble snart direktør for selskapet sammen med Yeats og Lady Gregory. Det neste stykket hans, " The Well of the Saints" ble oppført på teateret i 1905, på nytt til misnøye fra nasjonalistene. I 1906 ble dette stykket satt opp på Deutsches Theater i Berlin. Teaterstykket som av mange ble sett på som Synge sitt mesterverk, "The Playboy of the Western World", ble først framført på Abbeyteatret i januar 1907. Denne komedien som spinner omkring en fortelling om et tilsynelatende fadermord, ble også møtt med sterke reaksjoner fra publikum. Tilskyndet av nasjonalister, mellom de Griffith, som mente at teateret ikke var tilstrekkelig politisk, og omtalte stykket som "«en forferdelig og umenneskelig fortelling fortalt med det simpleste språket vi noen gang har lyttet til fra en offentlig scene..»", og under påskudd av å ha oppfattet en neglisjering av dydig irsk kvinnedom i stykket "«...en sammenrasket bøling av visse utvalgte kvinner som står der i undertøyet sitt...»", skapte en betydelig mengde av publikumsopptøyer. Publikum mente at stykket framstilte folket på den irske landsbygden på en nedsettende måte, og dette skapte reaksjoner i en tid med sterke nasjonalistiske stemninger der folket kjempet for å skape si eget kulturelle egenart og sin frie, politiske framtid. Yeats kom til Dublin fra Skottland neste kveld for å tale til folkemengden, og sa: "«De har skjemt dere ut igjen. Skal dette på nytt være velkomsten dere gir den skapende irske ånden?»", og han bestemte seg for å tilkalle politi. Pressen vendte seg snart mot bråkmakerne, og protestene døde ut. "The Tinker's Wedding" ble fullført i 1907 og ble oppført i London i 1909. Samme år forlovet Synge seg med skuespilleren Molly Allgood som var ved Abbeyteatret. Han døde på en pleieheim i Dublin. "Poems and Translations" ble utgitt av Cuala Press den 4. april med forord av Yeats. Yeats og Molly Allgood fullførte Synge sitt siste, og ufullenda stykke, "Deirdre of the Sorrows", og det ble framført av skuespillere fra Abbeyteatret i januar 1910 med Allgood i hovedrollene. Arven etter Synge. Synge sine teaterstykker ble retningsgivende for oppføringer på Abbeyteatret i de kommende fire tiårene. Realismen i skrivekunsten hans påvirket utdanningen som ble gitt ved teatret en skuespillerskole, og teaterstykke med handling fra bygdelivet var en fast del av repertoaret ved teatret fram til slutten av 1950-tallet. Sean O'Casey, den neste store dramatikeren som skrev for Abbeyteatret, kjente godt til Synge sine arbeider, og prøvde å gjøre for arbeiderklassen i Dublin det forgjengeren hans hadde gjort for fattigfolk på landsbygda. Kritikeren Vivian Mercier var blant de første som påpekte Synge sin påvirkning av Samuel Beckett. Beckett var regelmessig blant publikum på Abbeyteatret i ungdommen, og han beundret spesielt skuespillene til Yeats, Synge og O'Casey. Mercier peker også på paralleller mellom Synge sine rollefigurer som landstrykere, tiggere og bønder og mange av karakterene i Beckett sine romaner og dramatiske verk. I de seinere årene er Synge sin hytte på en av Aranøyene restaurert som et museum og turistmål. Hver sommer siden 1991 har det blitt holdt en sommeskole "(Synge Summer School)" i landsbyen Rathdrum i Wicklow. Venstrefascisme. Venstrefascisme, også kalt rød fascisme, er et begrep som vanligvis blir brukt om totalitære eller autoritære ideologier på venstresiden, særlig stalinismen. Jürgen Habermas var en av de første som brukte begrepet i sin moderne betydning, da han advarte mot venstrefascisme i 1967. Habermas brukte begrepet for å distansere seg fra autoritære og voldelige strømninger på venstresiden. Begrepet har imidlertid en lengre forhistorie: Allerede i 1926 brukte politikere fra demokratiske (kristendemokratiske og liberale) partier i Italia begrepet venstrefascisme om stalinismen, for å sette likhetstegn mellom stalinismen og den italienske "fascismo" og understreke at begge ideologiene truet demokratiet. Fra rundt 1929 brukte det tyske sosialdemokratiske partiet, SPD, begrepet «rødlakkerte fascister» om kommunistene; sosialdemokraten Kurt Schumacher uttalte på et møte i Reichsbanner Schwarz-Rot-Gold i 1930: «Veien fremover for de dessverre tallrike proletære nazistene går gjennom kommunistene, som i virkeligheten bare er rødlakkerte dobbeltutgaver av nasjonalsosialistene. Begge har til felles hatet mot demokratiet og forkjærligheten for vold». Det hører med til historien at Komintern og tilsluttede kommunistpartier siden 1924 hadde omtalt sosialdemokratene som sosialfascister og regnet sosialdemokratiet som en av mange former for fascisme, og den farligste blant dem. I Norge har begrepet venstrefascisme bl.a. blitt brukt av Bernt Hagtvet, som knyttet det an til Habermas' opprinnelige bruk. Begrepet venstrefascisme har også blitt brukt av endel historikere for å beskrive sosiale, antikapitalistiske («venstreorienterte») strømninger innen fascismen. This Place. "This Place" er et musikkalbum med Sigurd Køhn, utgitt i 2005, etter hans død. Akinori Nakayama. Akinori Nakayama (født 1. mars 1943 i Nagoya), japansk turner som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by og 1972 i München. Nakayama ble olympisk mester i turn fire ganger under sommer-OL 1968 i Mexico by. Tre individuelle og et i lag, ringer, skranke, svingstang og han var med på det japanske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Sovjetunionen og Øst-Tyskland. Fire år senere, under Sommer-OL 1972 i München vant han to gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Han vant gull i ringer og i lagkonkurransen i mangekamp. Han ble verdensmester i turn sju ganger, i frittstående, svingstang og i lagkonkurranse 1966 i Dortmund og i ringer, skranke, frittstående og i mangekamp lag 1970 i Ljubljana. Charlottenberg stasjon. Charlottenberg stasjon er en jernbanestasjon på Värmlandsbanan i Eda kommune i Sverige. Den blir betjent av SJ mellom Oslo og Stockholm, Svenska Tågkompaniet mellom Oslo og Karlstad, og av svensk regionaltrafikk. Stasjonen ligger 6,6 km fra riksgrensen. I 1921 ble et nytt jernbanehotell oppført, delvis på grunnmurene til et privat hotell som hadde brent ned noen år tidligere. I 1994 ble stasjonen nedgradert til holdeplass for persontrafikk, men er fremdeles driftsteknisk stasjon. Silkeborg slott. Fundamentsrester av det tidligere Silkeborg slott Figursten fra det tidligere Silkeborg slott Uthugget sten fra Silkeborg slott Silkeborg slott er et tidligere dansk slott som har ligget på en holme nordøst for Silkeborgs nåværende sentrum, hvor Gudenåen renner ut i Silkeborg Langsø. Man vet ikke når det eldste Silkeborg slott ble bygget. Det ble revet ned i 1726 etter å ha forfalt i en årrekke. I et foredrag i Historisk Samfund i 1918 refererer Ejler Haugsted til et brevregister fra 1558:. Det mer enn antydes at det nærmest har vært en røverborg. Silkeborg ble overdratt til Århus bispestol i 1418 og var hovedsete for bispegodset i den vestlige delen av stiftet. De siste seks biskopene i Århus før reformasjonen, var borgherrer på Silkeborg. Biskop Ulrik Stygge oppførte en borg, ca. 30 x 14 m i sten, i to etasjer og med tårn. En mynt fra Erik av Pommerns tid som er funnet i jorden i nærheten av fundamentet, kan indikere at den er bygget i 1430-årene. I 1536 oppførte kronen en trefløyet gård i bindingsverk og gjorde stedet til hovedsete for Silkeborg len. Topografen og historikeren Arent Berntsen skrev i 1656:. 10000 Flowers and One B. "10000 Flowers and One B" er et musikkalbum med Per Vestaby, utgitt i 1993. Dette er hans første soloplate. Valerij Savin. Valerij Savin (russisk: Валерий Савин; født 21. juni 1951 på Sakhalin, Russland) er en ukrainsk tidligere skihopper som konkurrerte for Sovjetunionen. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka mellom 1977 og 1984. Hans beste plassering i enkeltrenn var 17. plass i Bischofshofen 6. januar 1978. Sammenlagt i hoppuka ble han nummer 21 i 1977/78. I VM i Lahtis i 1978 ble han nummer 7 både i stor- og normalbakken. I OL i Sarajevo i 1984 ble han nummer 31 i normalbakken. Han ble nummer 24 i VM i skiflyging i Planica i 1979. Valerij Savin ble nummer 3 i Holmenkollen i 1979. Sawao Kato. Sawao Kato (født 11. oktober 1946), japansk turner som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by, 1972 i München og 1976 i Montreal. Kato ble olympisk mester i turn tre ganger under sommer-OL 1968 i Mexico by. To individuelle og et i lag, frittstående og i både den individuelle- og lagkonkurransen i mangekamp. Fire år senere, under Sommer-OL 1972 i München vant han tre gull- og to sølvmedaljer. Han vant gull i mangekamp, skranke og i lagkonkurransen i mangekamp. Teateråret 1871. Teateråret 1871 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1871. With a Little Help From Myself. "With a Little Help From Myself" er et musikkalbum med Per Vestaby, utgitt i 1998. Dette er hans hittil siste soloplate. Sosialfascisme. Sosialfascisme er et begrep som ble brukt av Den kommunistiske internasjonale (Komintern) for å betegne sosialdemokrater, for dermed å sidestille sosialdemokratiet med fascismen. Begrepet og tilhørende teorikompleks ble skapt av Grigorij Zinovjev i 1924. I følge teorien som ligger til grunn for begrepet utgjør sosialdemokratiet «venstrefløyen innen fascismen» og er derfor hovedfienden til kommunistpartiene. Denne tesen stod sentralt i Kominterns politikk, og dermed i alle kommunistpartier tilsluttet Komintern, fra 1928 til 1934. Teorien om sosialfascisme fikk nærmest kanonisk status i den kommunistiske bevegelsen etter en uttalelse fra Josef Stalin i 1924: «Fascismen er en kamporganisasjon for borgerskapet, som støtter seg på den aktive støtten fra sosialdemokratiet. Sosialdemokratiet er objektivt den moderate fløyen av fascismen. Disse organisasjonene utelukker ikke hverandre, men utfyller hverandre. De er ikke motpoler, men tvillingbrødre». Forholdet mellom sosialdemokrater og kommunister var i mange land preget av så sterk gjensidig antipati at kommunister på 1920- og 1930-tallet anså sosialdemokratene som en viktigere fiende enn de borgerlige og høyreorienterte partiene. Man anså «sosialfascismen» som farligere enn den egentlige fascismen fordi «sosialfascistene» ikke åpent viste sine hensikter. I Pravda i april 1931 het: «Sosialdemokratiet er borgerskapets hovedstøtte innenfor arbeiderklassen og det mest aktive partiet når det gjelder å fascifisere den borgerlige staten... Denne sosialdemokratiske rollen, som i ord går mot fascismen og som hylles av høyrefløyen og trotskistene som "motstandere" av fascismen, må skånelsesløst avsløres. Det kan ikke være snakk om noe kompromiss eller noen blokk med de sosialdemokratiske arbeiderne mot fascismen og sosialfascismen! Å støtte sosialdemokratiet betyr å støtte fascismen, å støtte den kapitalistiske offensiven mot arbeiderklassen, å støtte forberedelsene for krig mot Sovjetunionen. I Tyskland støtter sosialdemokratene Brüning-regjeringen som utøver det fascistiske diktaturet». I f.eks. Tyskland hadde kampen mot sosialdemokratene prioritet over kampen mot høyresiden i det tyske kommunistpartiet, og kommunistene samarbeidet flere ganger med den radikale høyresiden om å ramme sosialdemokratene. Selv etter at nazistene tok makten og innledet forfølgelser av alle opposisjonelle, herunder sosialdemokrater, erklærte kommunistpartiet at «utrenskningen av sosialfascistene [dvs. sosialdemokratene] fra statsapparatet [...] endrer ikke på det faktum at de fortsatt utgjør den sosiale hovedstøtten til kapitaldiktaturet». I Tyskland hadde det for alvor kommet til et brudd mellom sosialdemokratene og kommunistene i 1918–1919, da sosialdemokratene kom i regjering og slo ned kommunistiske oppstander. Under Weimarrepublikken la sosialdemokratene vekt på å forsvare det liberale demokratiet mot både den radikale høyre- og venstresiden. Slik det tyske kommunistpartiet så det, var «sosialfascismen», «sentrumsfascismen» og nasjonalsosialismen alle varianter av et eksisterende «fascistisk system». Man så for seg at en periode med nazistisk styre ville være kortvarig og føre til en revolusjonær situasjon der kommunistene ville komme til makten. Sosialdemokratene, som den «moderate fløyen av fascismen» med en (i følge kommunistpartiet) «falsk» sosial profil, hadde derimot større sjanser til å holde på makten og var i tillegg en mer nødvendig støtte for «kapitaldiktaturet» enn de egentlige fascistene. Utfra denne tankegangen var det fra kommunistpartiets synspunkt viktigere å bekjempe sosialdemokratene i de skjebnesvangre årene tidlig på 30-tallet. Uttrykket «rød fascisme» ble noen ganger brukt synonymt med sosialfascisme. Motsatt brukte det tyske sosialdemokratiske partiet uttrykket «rødlakkerte fascister» om kommunistene fra ca. 1929. Sosialdemokraten Kurt Schumacher uttalte på et møte i Reichsbanner Schwarz-Rot-Gold i 1930: «Veien fremover for de dessverre tallrike proletære nazistene går gjennom kommunistene, som i virkeligheten bare er rødlakkerte dobbeltutgaver av nasjonalsosialistene. Begge har til felles hatet mot demokratiet og forkjærligheten for vold». Konfliktåret 1871. __NOTOC__ Setsuko Yosjida. Setsuko Yoshida (født 4. november 1942), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by. Yoshida vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Hun var med på det japanske laget som kom på andre plass i volleyballturneringen for damer bak Sovjetunionen. Det ble spilt en enkeltserie med åtte lag. Japan vant seks kamper alle med 3-0 i sett og tapte en, mot Sovjetunionen med 1-3. Yoshida spilte seks kamper i turneringen. Dohuk FC. Dohuk FC (kurdisk یانه ی وهرزشی دهۆك, arabisk نادي دهوك) er en fotballklubb i Dahuk i irakisk Kurdistan. Den spiller i nord-divisjon i Iraks førstedivisjon. Dohuk regnes som et av de bedre lagene i irakisk Kurdistan-regionen og Irak. I sesongen 2009/2010 kom Dohuk FC til finalen i Irak Premier League og vant den for første gang, med 1-0 mot Talaba SC. Suzue Takayama. Suzue Takayama (født 12. desember 1946), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by. Takayama vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Hun var med på det japanske laget som kom på andre plass i volleyballturneringen for damer bak Sovjetunionen. Det ble spilt en enkeltserie med åtte lag. Japan vant seks kamper alle med 3-0 i sett og tapte en, mot Sovjetunionen med 1-3. Takayama spilte i alle sju kampere i turneringen. Peter Leitner. Peter Leitner (født 5. januar 1956 i Oberstdorf) er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for Vest-Tyskland. Han representerte SC Oberstdorf. Han debuterte i den tysk-østerrikske hoppuka med 63. plass i Oberstdorf 30. desember 1975. Hans beste plassering i enkeltrenn i hoppuka var 5. plass i Oberstdorf 30. desember 1977. Sammenlagt ble han nummer 12 i 1977/78. Han ble nummer 24 sammenlagt i verdenscupen i 1979/80-sesongen. Hans beste plassering i enkeltrenn var 2. plass, som han greide i det siste verdenscuprennet han deltok i, i storbakken i Štrbské Pleso 24. mars 1980. Leitner ble nummer 21 i storbakken og nummer 42 i normalbakken i VM i Lahtis i 1978. Han var på det vesttyske laget som ble nummer 8 av 10 lag i lagkonkurransen, som var prøveøvelse. I OL i Lake Placid i 1980 ble han nummer 18 i storbakken og nummer 19 i normalbakken. Han ble nummer 12 i VM i skiflyging i Planica i 1979. Peter Leitner vant skiflygingsuka i Oberstdorf i 1978. Samme år vant han Janez Poldas minnerenn i Planica. Året etter vant han det ene av de to rennene under prøve-OL i Lake Placid. Han ble seks ganger vesttysk mester individuelt – i normalbakke i 1976, 1978 og 1980, og i stor bakke i 1976, 1978 og 1979. Toyoko Iwahara. Toyoko Iwahara (født 11. mai 1945), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by og 1972 i München. Iwahara vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Hun var med på det japanske laget som kom på andre plass i volleyballturneringen for damer bak Sovjetunionen. Det ble spilt en enkeltserie med åtte lag. Japan vant seks kamper alle med 3-0 i sett og tapte en, mot Sovjetunionen med 1-3. Iwahara spilte i alle sju kampere i turneringen. Fire år senere, under sommer-OL 1972 i München spilte hun en kamp for Japan som kom på andre plass i volleyballturneringen bak Sovjetunionen Yukiyo Kojima. Yukiyo Kojima (født 20. desember 1945), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by. Kojima vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Hun var med på det japanske laget som kom på andre plass i volleyballturneringen for damer bak Sovjetunionen. Det ble spilt en enkeltserie med åtte lag. Japan vant seks kamper, alle med 3-0 i sett og tapte en, mot Sovjetunionen med 1-3. Kojima spilte i alle sju kampere i turneringen. Monograph. "Monograph" er et musikkalbum med Nils Økland, utgitt i 2009. Sachiko Fukunaka. Sachiko Fukunaka (født 5. april 1946), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by. Fukunaka vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Hun var med på det japanske laget som kom på andre plass i volleyballturneringen for damer bak Sovjetunionen. Det ble spilt en enkeltserie med åtte lag. Japan vant seks kamper, alle med 3-0 i sett og tapte en, mot Sovjetunionen med 1-3. Fukunaka spilte i alle sju kampere i turneringen. Kunie Shishikura. Kunie Shishikura (født 13. juli 1946), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by. Shishikura vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Hun var med på det japanske laget som kom på andre plass i volleyballturneringen for damer bak Sovjetunionen. Det ble spilt en enkeltserie med åtte lag. Japan vant seks kamper alle med 3-0 i sett og tapte en, mot Sovjetunionen med 1-3. Shishikura spilte i alle sju kampere i turneringen. Setsuko Inoue. Setsuko Inoue (født 16. september 1946), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by. Inoue vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Hun var med på det japanske laget som kom på andre plass i volleyballturneringen for damer bak Sovjetunionen. Det ble spilt en enkeltserie med åtte lag. Japan vant seks kamper alle med 3-0 i sett og tapte en, mot Sovjetunionen med 1-3. Inoue spilte i alle sju kampere i turneringen. Sumie Oinuma. Sumie Oinuma (født 16. september 1946) i Tokyo, japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by og 1972 i München. Oinuma vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Hun var med på det japanske laget som kom på andre plass i volleyballturneringen for damer bak Sovjetunionen. Det ble spilt en enkeltserie med åtte lag. Japan vant seks kamper alle med 3-0 i sett og tapte en, mot Sovjetunionen med 1-3. Oinuma spilte i alle sju kampere i turneringen. Fire år senere, under sommer-OL 1972 i München spilte hun fem kamper for Japan som kom på andre plass i volleyballturneringen bak Sovjetunionen Makiko Furukawa. Makiko Furukawa (født 22. januar 1947), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by og 1972 i München. Furukawa vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Hun var med på det japanske laget som kom på andre plass i volleyballturneringen for damer bak Sovjetunionen. Det ble spilt en enkeltserie med åtte lag. Japan vant seks kamper, alle med 3-0 i sett og tapte en, mot Sovjetunionen med 1-3. Fire år senere, under sommer-OL 1972 i München spilte Furukawa i alle fem kampene for Japan som kom på andre plass i volleyballturneringen bak Sovjetunionen Keiko Hama. Keiko Hama (født 7. november 1947) i Tokyo, japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by og 1972 i München. Hama vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Hun var med på det japanske laget som kom på andre plass i volleyballturneringen for damer bak Sovjetunionen. Det ble spilt en enkeltserie med åtte lag. Japan vant seks kamper alle med 3-0 i sett og tapte en, mot Sovjetunionen med 1-3. Hama spilte i fem kamper i turneringen. Fire år senere, under sommer-OL 1972 i München spilte hun en kamp for Japan som kom på andre plass i volleyballturneringen bak Sovjetunionen Chaylu-trefningene 2010. Chaylu-trefningene (2010) var militær konfrontasjon mellom soldater fra det armensk-støttede Nagorno-Karabakh og soldater fra Aserbajdsjan. Flere soldater ble drept, og begge parter gav hverandre skylden for trefningene. Nagorno-Karabakhs versjon. Nagorno-Karabakhs hær uttalte at et aserbajdsjansk sabotasjeangrep ble slått tilbake langs den nordøstre frontlinjen. Det ble uttalt at ingen armenere ble drept i trefningen, men at én ble skadet. En armensk rapport uttalte at «De armenske tjenestemennene på vakt la merke til fiendens bevegelser i god tid, og gjennomførte tilsvarende handling». Det ble uttalt at så mye som 7 aserbajdsjanere ble enten drept eller skadet i det mislykkede angrepet. Aserbajdsjans versjon. Aserbajdsjans forsvar hevdet at dets styrker slo tilbake et armensk angrep. En soldat ble drept, en annen fikk skader som førte til død på et senere tidspunkt. Et klarere utsagn den 3. september sa at 2 aserbajdsjanske soldater og 3 armenske ble drept i trefningen. Aserbajdsjans president Ilham Aliyev uttalte i sammenhengen at det aserbajdsjanske flagget ville komme til å flagre over Nagorno-Karabakh igjen. Internasjonale reaksjoner. Tyrkias utenriksminister Ahmet Davutoglu uttalte at hans land fulgte nøye med på hva som skjedde langs frontlinjen mellom Armenia og Aserbajdsjan. Han uttalte også at en «stabilisering i Kaukasus er bare mulig hvis Aserbajdsjan får tilbake sitt land. Tyrkia vil gjøre vil gjøre enhver mulig handling for å få en slutt på bruddene på våpenhvilen». Joe Miller. Joe Miller under en debatt i 2010 Joseph W. «Joe» Miller (født 10. mai 1967 i Osborne, Kansas) er en amerikansk advokat og politiker. Han er republikanernes kandidat i senatorvalget i Alaska 2010, etter at han overraskende slo den sittende senatoren Lisa Murkowski i republikanernes primærvalg. Miller er utdannet ved West Point og Yale Law School. Han tjenestegjorde i Gulfkrigen, og har åtte barn. Musikkåret 1871. Musikkåret 1871 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1871. Falske fjes. "Falske fjes" er et musikkalbum med Broadway News, utgitt i 1980. Albumet lå to uker på VG-lista og endte med 37. plass som beste plassering. Alfred Grosche. Alfred Grosche (født 20. januar 1950 i Winterberg) er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for Vest-Tyskland. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka mellom 1969 og 1977. Hans beste plassering i enkeltrenn var 7. plass i Oberstdorf 30. desember 1973. Sammenlagt ble han nummer 7 i 1973/74. Alfred Grosche deltok i VM i 1970 og 1974. Hans beste plassering var 23. plass i storbakken i Falun i 1974. Han var med i OL i 1972 og 1976. Hans beste OL-plassering var 10. plass i normalbakken i Seefeld i 1976. Han deltok i VM i skiflyging i 1972, 1973, 1975 og 1977, med 12. plass i Bad Mitterndorf (Kulm) i 1975 som beste plassering. Grosche vant det ene rennet i Svenska Skidspelen i Falun i 1975. Samme år vant han også det ene av rennene i Thunder Bay. Johan Christian Djurhuus. Johan Christian «Faktorin» Djurhuus (født 10. april 1834 i Tórshavn, død 17. juni 1918 i Klaksvík) var en færøysk kjøpmann og politiker. Han tok handelsutdannelse i Danmark, og var senere kjøpmann i Klaksvík. Djurhuus var kommunestyremedlem i Klaksvíkar kommuna i flere år, og innvalgt på Lagtinget fra Norðoyar 1885–1897. Han var bror av Andreas Djurhuus og Hans Olaus Djurhuus. Kenneth Zohore. Kenneth Dahrup Zohore (født 31. januar 1994 i København) er en dansk fotballspiller av. Han spiller for Fiorentina. Aiko Onozawa. Aiko Onozawa (født 1939), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by. Onozawa vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Hun var med på det japanske laget som kom på andre plass i volleyballturneringen for damer bak Sovjetunionen. Det ble spilt en enkeltserie med åtte lag. Japan vant seks kamper alle med 3-0 i sett og tapte en, mot Sovjetunionen med 1-3. Youko Kasahara. Youko Kasahara (født 1939), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by. Kasahara vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Hun var med på det japanske laget som kom på andre plass i volleyballturneringen for damer bak Sovjetunionen. Det ble spilt en enkeltserie med åtte lag. Japan vant seks kamper alle med 3-0 i sett og tapte en, mot Sovjetunionen med 1-3. Politikkåret 1910. Politikkåret 1910 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1910. Refshaleøen. Refshaleøen (refshale, tysk for revehale. Øya har fått navnet pga. sin form) er en kunstig øy i Københavns havn, som begynte som hjemsted for skipsverftet Burmeister & Wain i 1872. Fra 1873 til 1986 er øya løpende blitt oppfylt og dermed utvidet, samtidig ble havnens seilløp gjort dypere. I Burmeister & Wains glanstid, arbeidet opp til personer her hver dag. I november 1998 inngikk Refshaleøens Ejendomsselskab A/S et forlik med kuratorene i Burmeister & Wain Holding, og siden har de hatt kontroll med av øyas samlede kvadratmeter. Det er usikkerhet rundt hva som skal skje med området, men trolig vil øya med tiden bli utviklet til en ny bydel. Kenzo Yokoyama. Kenzo Yokoyama Født 21. januar 1943), japansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo og 1968 i Mexico by. Yokoyama vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var målvakt på det japanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Ungarn og. Japan beseiret med 3-1 i kvartfinalen men tapte semifinalen med 0-5 til. Bronsefinalen mellom Japan og Mexico endte 2-0. Yokoyama spilte 49 landskamper for Japan som målvakt i perionden 1964–1974. DS «Hjejlen». DS «Hjejlen» er en dansk hjuldamper i stål som holder til i Silkeborg. DS «Hjejlen» ble bygget i København i 1861 på Baumgarten & Burmeisters Maskinbyggeri, det senere Burmeister & Wain. Hjejle er dansk for heilo. Hiroshi Katayama. Hiroshi Katayama (født 28. mai 1940 i Tokyo), japansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo og 1968 i Mexico by. Katayama vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Ungarn og. Japan beseiret med 3-1 i kvartfinalen men tapte semifinalen med 0-5 til. Bronsefinalen mellom Japan og endte 2-0. Katayama spilte 38 landskamper for i perionden 1961–1971. Yoshitada Yamaguchi. Yoshitada Yamaguchi (født 28. september 1944 i Fujieda), japansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo og 1968 i Mexico by. Yamaguchi vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Ungarn og. Japan beseiret med 3-1 i kvartfinalen men tapte semifinalen med 0-5 til. Bronsefinalen mellom Japan og endte 2-0. Yamaguchi spilte 49 landskamper for i perionden 1964–1973. Jochi. Jochi var sønn av Djengis Khan og ble sammen med tre av sine brødre tildelt en arv i forbindelse med delingen av riket. De vestlige delene tilfalt ham, men hans død i 1227, seks måneder før farens død, gjorde at to av hans sønner, Orda Khan og Batu Khan, var de som kom til å styre. Aritatsu Ogi. Aritatsu Ogi (født 10. desember 1942 i Hiroshima), japansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo og 1968 i Mexico by. Ogi vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Ungarn og. Japan beseiret med 3-1 i kvartfinalen men tapte semifinalen med 0-5 til. Bronsefinalen mellom Japan og endte 2-0. Ogi spilte 62 landskamper for i perionden 1963–1976 og scoret elleve mål. Ned Overend. Edmund (Ned) Overend (født 20. august 1955 i Taipei, Taiwan), sønn av en amerikansk diplomat, begynte med terrengsykling tidlig på 1980-tallet og spesialiserte seg på grenen rundbane. Selv om han pensjonerte seg fra profesjonell terrengsykling 1996, fortsatte han å konkurrere i utholdenhetøvelser som XTERRA Triathlon, og vanlig triathlon. Som profesjonell rytter gikk Overend blant annet under kallenavnene «Deadly Nedly» og «The Lung», da han var vanskelig å slå og viste sterk utholdenhet i høyden. Han er kaptein på Specialized sitt profesjonelle rundbane-lag der blant annet norske Lene Byberg er rytter. Han ble innlemmet i æresgalleriene the Mountain Bike Hall of Fame i 1990 og United States Bicycling Hall of Fame i 2001. Chagatai Khan. Chagatai Khan (d.1241) var den andre sønnen til Djengis Khan og arvet de sentralasiatiske områdene i riket etter faren. Dette kom med tiden til å bli det som kalles Chagatai-khanatet. Teruki Miyamoto. Teruki Miyamoto (født 26. desember 1942, død 2. februar 2000) var en japansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo og 1968 i Mexico by. Miyamoto vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Ungarn og. Japan beseiret med 3-1 i kvartfinalen men tapte semifinalen med 0-5 til. Bronsefinalen mellom Japan og endte 2-0. Miyamoto spilte 58 landskamper for i perioden 1961–1971 og scoret nitten mål. Qi (konge). Qi (kinesisk: 启, pinyin: "Qǐ ") er en myteomspunnet konge i kinesisk mytologi, sønn av kong Yu den Store og den andre herskeren av Xiadynastiet. Qi ska ha levd omlag 2000 år f.Kr. og sittet på tronen i 29 år – noen kilder sier ti år. Arvemonarkiet anses å ha blitt innført i Kina ved det at Qi av folket ble valgt til å etterfølge sin far mot dennes uttrykkelige vilje. Han flyttet Xia-rikets hovedstad fra Ji (冀) til Xiayi (夏邑). Han ble etterfulgt på tronen av sin sønn Tai Kang. Qi sies også i blant å ha vært den som oppdaget musikken etter å ha gjestet himmelen ridende på en drage. Ryuichi Sugiyama. Ryuichi Sugiyama (født 4. juli 1941, japansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo og 1968 i Mexico by. Sugiyama vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Ungarn og. Japan beseiret med 3-1 i kvartfinalen men tapte semifinalen med 0-5 til. Bronsefinalen mellom Japan og endte 2-0. Sugiyama spilte 56 landskamper for i perionden 1961–1971 og scoret femten mål. Kunishige Kamamoto. Kunishige Kamamoto (født 15. april 1944 i Kyoto), japansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo og 1968 i Mexico by. Kamamoto vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Ungarn og. Japan beseiret med 3-1 i kvartfinalen men tapte semifinalen med 0-5 til. Bronsefinalen mellom Japan og endte 2-0. Kamamoto ble turneringens toppscorer med sju mål. Kamamoto spilte 76 landskamper for i perioden 1964–1977 og scoret 75 mål. han har blitt kåret til årets spiller i Japan sju ganger; 1966, 1868, 1971, 1974, 1975, 1980 og 1981. Masashi Watanabe. Masashi Watanabe (født 11. januar 1936 i Hiroshima, død 1995) var en japansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo og 1968 i Mexico by. Watanabe vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Ungarn og. Japan beseiret med 3-1 i kvartfinalen men tapte semifinalen med 0-5 til. Bronsefinalen mellom Japan og endte 2-0. Watanabe spilte 39 landskamper for i perionden 1958–1969 og scoret tolv mål. Mitsuo Kamata. Mitsuo Kamata (født 26. desember 1937), japansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo og 1968 i Mexico by. Kamata vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Ungarn og. Japan beseiret med 3-1 i kvartfinalen men tapte semifinalen med 0-5 til. Bronsefinalen mellom Japan og endte 2-0. Kamata spilte 44 landskamper for i perionden 1958–1969 og scoret to mål. Øyvind Aas. Øyvind Aas (født 29. november 1976 i Oslo) er en norsk terrengsyklist og siden 2003 redaktør av tidsskriftet Terrengsykkel. Han er utdannet journalist fra University of Technology i Sydney, Australia og har tidligere skrevet for Sykkelmagasinet, Ultrasport, Ride Cycling Review, Australian Mountainbiking og cyclingnews.com. Aas har markert seg som eneste nordmann i verdens lengste og hardeste terrengritt - tolvdagers-rittet Crocodile Trophy i Australia og har deltatt i maratonrittene Transalp Challenge, Salzkammergut Trophy og La Ruta på Costa Rica. Shigeo Yaegashi. Shigeo Yaegashi (født 24. mars 1933, død 2. mai 2011) i Daejeon), var en japansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1956 i Melbourne, 1964 i Tokyo og 1968 i Mexico by. Yaegashi vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Ungarn og. Japan beseiret med 3-1 i kvartfinalen men tapte semifinalen med 0-5 til. Bronsefinalen mellom Japan og endte 2-0. Yaegashi spilte 44 landskamper for i perioden 1956–1968 og scoret elleve mål. Han ble kåret til årets spiller 1963 i Japan. Henning Vikesdal Petersen. Henning Vikesdal Petersen (født 27. juli 1989) er en norsk fotballspiller som spiller på Bryne FK. Det palmyrenske riket. Det palmyrenske riket i gult. Det palmyrenske riket var en utbrytende del av Romerriket som eksisterte fra 260-273 og bestod av Egypt, Syria, Palestina og deler av Lilleasia. Ikuo Matsumoto. Ikuo Matsumoto (født 3. november 1941 i Utsunomiya), japansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by. Matsumoto vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Ungarn og. Japan beseiret med 3-1 i kvartfinalen men tapte semifinalen med 0-5 til. Bronsefinalen mellom Japan og endte 2-0. Matsumoto spilte 11 landskamper for i perioden 1966–1969 og scoret 1 mål. Yasuyuki Kuwahara. Yasuyuki Kuwahara (født 22. desember 1942 i Hiroshima), japansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by. Kuwahara vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Ungarn og. Japan beseiret med 3-1 i kvartfinalen men tapte semifinalen med 0-5 til. Bronsefinalen mellom Japan og endte 2-0. Kuwahara spilte 12 landskamper for i perionden 1966–1970 og scoret fem mål. Ryozo Suzuki. Ryozo Suzuki (født 16. juli 1939), japansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo og 1968 i Mexico by. Suzuki vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Ungarn og. Japan beseiret med 3-1 i kvartfinalen, men tapte semifinalen mot med 0-5. Bronsefinalen mellom Japan og endte 2-0. Suzuki spilte 24 landskamper for i perioden 1961–1968. Masakatsu Miyamoto. Masakatsu Miyamoto (født 4. juli 1938, død 7. mai 2002) var en japansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo og 1968 i Mexico by. Miyamoto vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Ungarn og. Japan beseiret med 3-1 i kvartfinalen men tapte semifinalen med 0-5 til. Bronsefinalen mellom Japan og endte 2-0. Miyamoto spilte 44 landskamper for i perioden 1958–1971 og scoret ett mål. Takaji Mori. Takaji Mori (født 24. november 1943, død 17. juli 2011) var en japansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by. Mori vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Ungarn og. Japan beseiret med 3-1 i kvartfinalen men tapte semifinalen med 0-5 til. Bronsefinalen mellom Japan og endte 2-0. Mori spilte 52 landskamper for i perioden 1966–1976 og scoret to mål. Kiyoshi Tomizawa. Kiyoshi Tomizawa (født 3. desember 1943), japansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by. Tomizawa vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Ungarn og. Japan beseiret med 3-1 i kvartfinalen men tapte semifinalen med 0-5 til. Bronsefinalen mellom Japan og endte 2-0. Tomizawa spilte ni landskamper for i perioden 1965–1971 og scoret to mål. Salier-dynastiet. Det saliske familietreetSalierne var en frankisk adelsslekt i Det tysk-romerske rike fra det 10. til det 12. århundret. Eizo Yuguchi. Eizo Yuguchi (født 4. juli 1945), død 2. februar 2003) var en japansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by. Yuguchi vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på det japanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Ungarn og. Japan beseiret med 3-1 i kvartfinalen men tapte semifinalen med 0-5 til. Bronsefinalen mellom Japan og endte 2-0. Eizo Yuguchi spilte fem landskamper for i perioden 1968–1970 og scoret ett mål. Leoš Škoda. Leoš Škoda (født 1. mai 1953 i Liberec) er en tsjekkisk tidligere skihopper som konkurrerte for Tsjekkoslovakia. Han debuterte i den tysk-østerrikske hoppuka med 16. plass i Innsbruck 29. desember 1971. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 5. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1978. Sammenlagt ble han mummer 6 i 1978/79. I verdenscupen, som startet opp i 1979/80, ble han som best nummer 33 sammenlagt i sesongen 1980/81. Leoš Škoda var med i OL i 1972 og 1980, og fikk sin beste plassering i storbakken i Lake Placid i 1980, der han ble nummer 21. Han deltok i VM i 1974 og 1978. Hans beste individuelle VM-plassering var i storbakken i Falun i 1974, der han ble nummer 7. Han var på det tsjekkoslovakiske laget som ble nummer 5 av 10 lag i lagkonkurransen som var prøveøvelse i Lahtis i 1978. Han deltok i VM i skiflyging i 1973, 1977, 1979 og 1981, og ble nummer 7 i Oberstdorf i 1973 og i Planica i 1979. Škoda vant det ene av de to rennene i Lahtisspelen i 1974. I 1978 vant han Tatra Cup og storbakkerennet under Svenska Skidspelen i Falun. Året etter vant han Bohemia Tournament. Hans siste verdenscuprenn var i Bad Mitterndorf (Kulm) 13. mars 1982. Triops. Triops (latin "Triops longicaudatus"), populært kalt for «rumpetroll-reker» eller «dinosaur-drager») er et ferskvannskrepsdyr av ordenen "Notostraca", som ligner på en hesteskokrabbe i miniatyr. Triopsene har en langstrakt, segmentert kropp, og et flatt brunaktig ryggskjold som dekker to tredjedeler av "thorax" og to lange filamenter på bakkroppen. Triops har tre øynene, det tredje øye oppfatter kun lys. Triops finnes i ferskvannsdammer og kulper, ofte på steder der få andre former for liv kan eksistere. Triops er betraktet som en levende fossil ettersom dens grunnleggende forhistoriske morfologi har endret seg lite de siste 400 millioner år. Triops er en av de eldste dyrearter som fortsatt eksisterer. Triops er også solgt i som leketøy. Endless Pain. "Endless Pain" er debutalbumet til det tyske thrash metal-bandet Kreator. Både Mille Petrozza og Jürgen Reil synger på albumet. Første utgave på vinyl var 5 000 kopier på rød vinyl. Vest-Tyskland under Sommer-OL 1968. Vest-Tyskland under Sommer-OL 1968. Flere sportsutøvere fra Vest-Tyskland deltok i flere sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var første gang som Vest-Tyskland stilte med egen OL-tropp i et Sommer-OL. I alle Sommer-OL etter andre verdenskrig stilte Vest- og Øst-Tyskland felles lag unntatt under OL 1948 i London da Tyskland ikke fikk lov å delta på grunn av sin rolle under andre verdenskrig. Vest-Tyskland kom på en åttende plass med fem gull-, elleve sølv og ti bronsemedaljer. Bryteren Wilfried Dietrich var Vest-Tysklands flaggbærer under åpningsseremonien. Pleasure to Kill. "Pleasure to Kill" er det andre studioalbumet til det tyske thrash metal-bandet Kreator. Terrible Certainty. "Terrible Certainty" er det tredje studioalbumet til det tyske thrash metal-bandet Kreator. Rudolf Höhnl. Rudolf Höhnl (født 21. april 1946 i Pernink) er en tsjekkisk tidligere skihopper som konkurrerte for Tsjekkoslovakia. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka mellom 1965 og 1976. Han vant ett renn, i Bischofshofen 6. januar 1973. Sammenlagt hadde han seks plasseringer blant de ti beste; han ble nummer 5 i 1970/71, nummer 6 i 1969/70 og 1972/73, nummer 7 i 1968/69 og 1974/75, og nummer 8 i 1975/76. Rudolf Höhnl deltok i VM i 1966, 1970 og 1974, og tok bronsemedalje i storbakken i Falun i 1974. Han tok også en 4. plass i normalbakken i Štrbské Pleso i 1970. Han var med i OL i 1968, 1972 og 1976, der hans beste plassering var 12. plass i storbakken i Saint-Nizier i 1968. Höhnl deltok i VM i skiflyging i 1973 og 1975. Hans beste plassering var 5. plass i Oberstdorf i 1973. Han vant den østeuropeiske Vennskapsturneringen i 1971, og Tatra Cup i 1971 og 1973. Leninmausoleet. Leninmausoleet (russisk: Мавзоле́й Ле́нина, Mavzolej Lenina) er en bygning på Den røde plass i Moskva. I mausoleet ligger den balsamerte kroppen til Vladimir Lenin. Bygget ble tegnet av den russiske arkitekten Aleksej Sjtjusev og er en av Moskvas mest besøkte servedigheter. Det er forbudt å snakke, ta bilder eller ha på seg hatt i mausoleet. Eventyr i billeder (Norske folkeeventyr). Norske folkeeventyr / Eventyr i billeder var kjente norske folkeeventyr som ble tegnet som tegneserier. Serien ble tegnet av Jan Lunde. Det var Bladkompaniet som utgav serien fra 1922 til 1925. "Norske folkeeventyr" var antakeligvis den femte norske utgitte tegneserien. I 1923 måtte tegneserien bytte navn fra "Norske folkeeventyr" til "Eventyr i billeder". Tegneseriesidene ble illustrert med seks bilder pr side med tekst fra eventyret under hvert bilde. Det ble i alt utgitt fem "Norske folkeeventyr"/ "Eventyr i billeder" tegneseriehefter. Ett hefte ble utgitt i 1922, to hefter i 1923 ("Eventyr i billeder"), og ett hefte i både 1924 og 1925. Max Golser. Max Golser (født 4. mai 1940 i Schwaz) er en østerriksk tidligere skihopper. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka mellom 1961 og 1972. Hans beste plassering i enkeltrenn var 5. plass i Bischofshofen 6. januar 1965. Sammenlagt var 26. plass i 1966/67 hans beste plassering. Max Golser deltok i VM i 1966 og 1970, med 19. plass i storbakken i Oslo i 1966 som beste plassering. Han var med i OL i 1968 og 1972, der 22. plass i storbakken i Saint-Nizier i 1968 var hans beste plassering. I VM i skiflyging i Planica i 1972 ble han nummer 30. Han ble nummer 3 i Holmenkollen i 1967. Aston Martin Cygnet. Aston Martin Cygnet er en bybil brodusert av Aston Martin basert på Toyota iQ. Bilen ble presentert ved Genève motor show våren 2010 og vil komme i produksjon senere samme år. Bilen blir produsert for å senke Aston Martin sine bilers gjennomsnitsutslipp av CO2 slik at bilprodusenten overholder strenge EU regler som kommer på plass i 2012. Cygnet vil bli tilgjengelig for allerede Aston Martin kunder og selskapet regner med og selge rundt 4000 i året. Prisen kommer på rundt 30000£. I Top Gear sesong 15, episode 3 ble cygnet gjort narr av i "the news" av Jeremy Clarkson, James May og Richard Hammond. Extreme Aggression. "Extreme Aggression" er det fjerde studioalbumet til det tyske thrash metal-bandet Kreator. Anders Mathias Johansen. Anders Mathias Johansen (født 1982) er en norsk journalist, og var ansvarlig redaktør for studentavisa Universitas i 2010. Han var den første BI-studenten som har hatt sjefredaktørstillingen i studentavisa. Johansen har studert europastudier og komparativ politikk ved Universitetet i Bergen, og studerte politisk økonomi ved BI før han overtok redaktørstolen i landets største studentavis. Før han kom til Universitas, jobbet Johansen i Bergensavisen og studentavisa Studvest. Han jobber nå i Dagbladet. Coma of Souls. "Coma of Souls" er det femte studioalbumet til det tyske thrash metal-bandet Kreator. Erik Nyström. Johan Erik Nyström (født 5. september 1842, død 3. juli 1907) var en svensk dr. fil, misjonær, forfatter, oversetter, politiker og leksikonmann. Han jobbet fra 1887 som misjonær i Algerie, og døde til slutt der. Han oversatte Det nye testamentet til arabisk. Nyström skrev under pseudonymene Clericus Eremita og Johannes Baptista. Han utgav også egne salmebøker. Nyström er representert med egne salmer og oversettelser både i Svenska Kyrkan sine salmebøker fra 1937 og 1986, samt i flere frikirkelige salmebøker i Sverige. I Norge er han representert med en salme i "Salmer 1997". Det utøvende arbeiderråd i Stor-Berlin. Det utøvende arbeiderråd i Stor-Berlin, egentlig: det utøvende råd for arbeider- og soldatenhetene i Stor-Berlin (tysk: "Vollzugsrat der Arbeiter- und Soldatenräte Großberlin"), var en foreløpig sentral instans for arbeiderrådene i Berlin, Preussen og det Tyske rike, som ble satt sammen under Novemberrevolusjonen i 1918. Rådet hadde som oppgave å sammenkalle den første Riksrådkongressen i desember 1918, som ble kontrollert av den provisoriske regjeringen, Folkerådet under Friedrich Ebert på nasjonalt nivå og Paul Hirsch i Preussen. Fra desember 1918 til dets oppløsning sommeren 1919, virket det utøvende rådet videre som øverste instans for arbeiderrådet i Berlin. Touve R. Ratovondrahety. Touve R. Ratovondrahety (født 1962) er en gassisk komponist, pianist og komponist. Han har jobbet som pianist for operaen i Paris og som organist i Eglise Saint-Eugène-Sainte-Cécile i Paris i over 20 år. Han har også samarbeidet mye med skuespilleren Jacques Weber. I Norge har han bidratt med en salme i salmeboken "Salmer 1997". Viola Renvall. Viola Renvall (født 1905, død 1998) var en finsk lærer og salmedikter. Hun er representert i Svenska Kyrkans salmebok fra 1986 to salmer, og i den norske salmeboken "Salmer 1997" med en salme. Inge Lindqvist. Max Inge Valentin Lindqvist (født 13. mars 1935 i Köla) er en svensk tidligere skihopper. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka mellom 1957 og 1962. Hans beste plassering i enkeltrenn var 4. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1960. Sammenlagt ble han nummer 8 i 1961/62. Inge Lindqvist ble nummer 25 i VM i Lahtis i 1958. I OL i Squaw Valley i 1960 ble han nummer 29. Han vant sitt eneste svenske mesterskap i 1959. Samme år ble han nummer 2 i Holmenkollen, og ble tildelt Nya Wermlands-Tidningens gullmerke. Copenhagen Suborbitals. "Tycho Brahe" er prototypen av romfartøyet som skal fly med en dukke. Det er den øverste del af HEAT 1X-prototypen. Copenhagen Suborbitals er en amatør rakettgruppe startet af to personer, Kristian von Bengtson og Peter Madsen, som utvikler et romfartøy som har til formål å frakte en person ut i verdensrommet. Finansieringen til prosjektet er via sponsorer og donasjoner. De to stifterne har hjelp av en lang rekke frivillige. Hvis prosjektet lykkes vil det bli den første danske bemannede romferd. Raketten. Uytvikling av raketten ble først gjort med hybridraketten HATV ("Hybrid Atmospheric Test Vehicle"), drevet av det faste brennstoffet epoxy med dinitrogenoksyd som oksydasjonsmiddel. Den endelige versjon HEAT ("Hybrid Exo Atmospheric Transporter") bruker syntetisk gummi med flytende oksygen. Denne er planlagt å kunne klare å sende romskipet opp over Kármánlinjen (100 km), altså inn i rommet. Etter å ha nådd topp-punktet vil romfartøyer vende tilbake gjennom atmosfæren of lande i havet ved hjelp av fallskjermer. Av sikkerhetsmessige årsaker, skal raketten sendes opp fra havet. Offentlige myndigheter i Danmark har gitt tillatelse til oppsendelse i Østersjøen, øst for Bornholm. Oppskytingen vil skje fra en platform bygget til formålet. Første prøveoppsendelse av romraketten er planlagt å skje søndag 5. september 2010, 30 km øst for Bornholm. HEAT-1X/Tycho Brahe er ni meter lang og vejer 1,6 tonn. Det akselererer fra 0 til 100 kilometer i timen på 0,8 sekunder og har en topphastighet på ca. 2.000 km/t. Den rommer omkring ett tonn brennstoff, og kan maksimalt nå en høyde på 30 kilometer. Helena Shuuladu. Helena Shuuladu (født 1925) er en namibisk korleder, komponist, lærer og salmedikter. Hun har tilhørt en gruppe kvinnelige komponister som har vært viktige innenfor Evangelical Lutheran Church in Namibia (ELCIN). Musikalsk skriver hun musikk som ligger nær vestlig kirkemusikk. I Norge er hun representert med salmen «Vår himmelske Far, kom nær oss i nåde» i salmeboken "Salmer 1997". Kármánlinjen. Kármánlinjen er en tenkt flate om lag 100 km over havoverflaten som brukes for å definere grensen mellom jordens atmosfære og det ytre rom. Denne definisjonen brukes av Fédération Aéronautique Internationale (FAI), som er en internasjonal organisasjon som fastsetter regler for rekorder og kontrollerer og godkjenner nye rekorder innenfor aeronautisk og astronautisk virksomhet. Kármánlinjen er oppkalt etter den ungarsk-amerikanske forskeren Theodore von Kármán. (kilde?) Elisabeth Cruciger. Elisabeth Cruciger (født 1500 i Międzyrzecze, død 2. mai 1535 i Wittenberg) var en tysk, adelig nonne. Hun tilhørte kretsen rundt Luther, og ble reformasjonens første kvinnelige salmedikter. Hun vokste opp i et premonstratenserkloster, og forlot dette i 1522, etter å ha blitt introdusert for reformasjonens tanker. Hun giftet seg i 1524 med Luthers venn Kaspar Criciger, som i 1528 ble professor ved Universitetet i Wittenberg. Hun er representert med én salme i Norsk Salmebok: "Guds Son i krubba funnen", oversatt av Bernt Støylen. Velostrada. Velostrada er en vei for sykkel med høyere hastighet og/eller kvalitet enn en vanlig sykkelvei. Ordet er satt sammen av det franske ordet "velo" for sykkel og det italienske ordet "strada", som betyr vei (jf. "autostrada", motorvei). "Velostrade" er mulig flertallsform, etter italiensk mønster («Autostrade»). Trolig vil "velostrader" være mer nærliggende flertallsform på norsk. Eksempel på bruk av ordet velostrada finnes på flere språk, bl.a. norsk, svensk, dansk, polsk og nederlandsk. I Leiden finnes det en velostrada under bygging men de fleste velostrader er kun på planleggingstadiet. I Norge er den eneste planlagte velostrada som er godkjent politisk "Sykkelstamveien Nordjæren" som går mellom Stavanger og Sandnes langs E39. Lady Macbeth. Lady Macbeth er en rollefigur i William Shakespeares skuespill "Macbeth" (c.1603-1607). Hun er gift med skuespillets protagonist, Macbeth, en skotsk adelsmann. Hun blir Dronning av Skottland etter å ha drevet ham til å begå kongemord, og lider senere under skyldfølelse for sin delaktighet i forbrytelsen. Hun dør utenfor scenen i den siste akten, øyensynlig i et selvmord. Rollefigurens opphav ligger i beskrivelsen av Kong Duff og Kong Duncan i "Holinsheds krøniker" (1587), en historiekrønike om Storbritannia som Shakespeare var kjent med. Shakespeares Lady Macbeth ser ut til å være en kompositt av to distinkte personer i "Holinshed": Donwalds masete og blodtørstige kone i fortellingen om Kong Duff, og Macbeths ambisiøse kone i fortellingen om Kong Duncan. Lady Macbeth er en sterk tilstedeværelse i skuespillet, særlig i de to første aktene. Men etter drapet på Kong Duncan blir rollen hennes mindre. Hun blir til en uinvolvert tilskuer til Macbeths intriger, og en nervøs vertinne på en bankett dominert av hennes manns hallusinasjoner. Hennes "Søvngjengerscene" i den femte akten er et mesterstykke og hennes utrop, "Out, damned spot!," er blitt en frase kjent for de fleste Engelskspråklige. Beskjeden om hennes død sent i den femte akten gir inspirasjonen for Macbeths "Tomorrow and tomorrow and tomorrow" tale. Kritikere ser i rollefiguren konflikten mellom det feminine og det maskuline, slik de blir innprentet i kulturelle normer. Lady Macbeth undertrykker sine instinkter mot medfølelse, moderlighet, og skjørhet—assosiert med femininitet—til fordel for ambisjon, hensynsløshet, og maktsykhet. Denne konflikten farger hele dramaet, og kaster lys på kjønnsbaserte forutinntatte holdninger fra England i Shakespeares dager og frem til i dag. Rollen har tiltrukket seg utallige berømte skuespillerinner over århundrene, inkludert Sarah Siddons, Helen Faucit, Ellen Terry, Vivien Leigh, Francesca Annis, Judith Anderson, Judi Dench and Keeley Hawes. Jeanette Nolan spilte rollen i Orson Welles kontroversielle filmadapsjon fra 1948. Opphav. Shakespeares Lady Macbeth ser ut til å være en kompositt av to personer funnet i fortellingene om Kong Duff og Kong Duncan i "Holinsheds krøniker" (1587). I fortellingen om Kong Duff lider Donwald, en av hans kapteiner, under døden til sine slektninger etter ordre fra kongen. Donwald vurderer kongemord etter "the setting on of his wife" som "showed him the means whereby he might soonest accomplish it." Donwald forakter en slik handling men overkommer forakten etter masing fra sin kone. Etter å ha servert mat og drikke til kongens tjenere slipper paret sine medhjelpere inn i kongens kammers slik at de kan drepe han. Drapet på Duff finner sin motivasjon i hevn heller enn ambisjon. "The words of the three Weird Sisters also (of whom before ye have heard) greatly encouraged him hereunto; but specially his wife lay sore upon him to attempt the thing, as she was very ambitious, burning with an unquenchable desire to bear the name of a queen." I Holinshed finnes ikke påkallelsen av "spirits that tend on mortal thoughts," "Søvngjengerscenen", og forskjellige detaljer i dramaet knyttet til Macbeths død. Selv om Macbeths kone kan spores til et historisk motstykke, Dronning Gruoch av Skottland, er Shakespeares rollefigur knyttet så svakt til henne at båndene mellom dem er så godt som ikke-eksisterende. Rolle i skuespillet. Lady Macbeth dukker opp første gang i den femte scenen i første akt når hun, i et brev fra sin mann, får vite at tre hekser har profetert at han vil bli konge. Når Kong Duncan overnatter i slottet hennes, griper hun muligheten til å få han myrdet. Siden hun er klar over at hennes manns temperament er "too full o' the milk of human kindness" til å begå et kongemord, planlegger hun detaljene i drapet, så, for å besvare sin manns argumenter og minne han på at det var han som først tok opp saken, gjør hun narr av hans mot og manndom, og vinner ham til slutt til sin plan. Kongen trekker seg tilbake etter en kveld med festing. Lady Macbeth gir kongens tjenere en sovedrikk og legger dolker klar for å utføre forbrytelsen. Macbeth dreper den sovende kongen mens Lady Macbeth venter i nærheten. Når han tar med dolkene fra kongens rom beordrer Lady Macbeth ham å ta dem med tilbake til åstedet. Han nekter, så hun bærer dolkene tilbake til rommet og gnir inn de sovende tjenerene med blod før Macbeth og Lady Macbeth trekker seg tilbake for å vaske blodet av hendene. Etter drapet på Kong Duncan blir Lady Macbeths rolle i historien mindre. Når Duncans sønner flykter fra landet i frykt for sine live blir Macbeth kronet til konge. Uten å rådføre seg med sin dronning planlegger Macbeth andre mord for å sikre tronen, og, på en kongelig bankett, blir dronningen nødt til å be gjestene farvel når Macbeth begynner å hallusinere. I sin siste scene går hun i søvne i fundamental pine. Hun dør utenfor scenen og det blir antydet at hun har begått selvmord når Malcolm erklærer at hun døde av "self and violent hands." Søvngjengerscenen. Søvngjengerscenen er en av de mest berømte scenene fra "Macbeth," og i alle Shakespeares verker. Det har ingen motstykke i Shakespeares kildemateriale for skuespillet—"Holinsheds krøniker"—men er ene og alene Shakespeares oppfinnelse. Scenen er, med unntak av de få siste linjene, skrevet kun i prosa og Lady Macbeth den eneste rollefiguren av noen betydning som har sin siste opptreden "denied the dignity of verse." I følge A.C. Bradley gav Shakespeare generelt prosa til rollefigurer som utviser abnormale sinnstilstander eller andre abnormale tilstander som søvngjengeri, siden den regulære rytmen i vers er upassende for rollefigurer som har mistet sin mentale balanse eller som er utsatt for bilder eller inntrykk uten noen rasjonell forbindelse. Lady Macbeths minner—blodet på hendene hennes, klokken som slår, hennes manns motvilje—er dratt frem fra hennes kaotiske sinn i tilfeldig rekkefølge, og hvert bilde fordyper hennes pine. For Bradley, Lady Macbeths "brief toneless sentences seem the only voice of truth" der de spartane og enkle konstruksjonen av rollefigures diksjon uttrykker en "desolating misery." Anti-moren. I artikkelen "Fantasizing Infanticide: Lady Macbeth and the Murdering Mother in Early Modern England" argumenterer Stephanie Chamberlain for at selv om Lady Macbeth higer etter makt, er makten hennes “conditioned on maternity” noe som var en “conflicted status in early modern England.” Chamberlain mener at de neagtive bildene av Lady Macbeth som en morsfigur (som når hun snakker om å slå inn skallen på barnet som hun før ved brystet) reflekterer bildet av morsfiguren i tidlig moderne tid i England. Mødre ble ofte fordømt for å være en dårlig mor ved å skade de uskyldige livene som ble plassert i deres hender. Lady Macbeth personifiserer dermed alle mødre i tidlig moderne England som ble fordømmt for Lady Macbeths fantasi om barnemord. Lady Macbeths fantasi er ikke en kamp for å bli en mann, men heller en kamp med fordømmelsen av å være en dårlig mor. Jenijoy La Belle inntar et noe annet standpunkt i sin artikkel "A Strange Infirmity: Lady Macbeth’s Amenorrhea" (Amenoré): Lady Macbeth ønsker ikke bare å fjerne seg fra femininitet, hun ber åndene om å eliminere de grunnleggende biologiske egenskaper av femininitet. Den feminine egenskapen La Belle fokuserer på er menstruasjon: med utropet “make thick [her] blood / Stop up th’ access and passage to remorse” ber Lady Macbeth om at hennes menstuasjonssyklus skal stoppe. Dermed håper hun å forhindre følsomhet og omsorg som blir assosiert med kvinner. Hun håper å bli lik en mann for å stoppe alle følelser av anger for kongemordet. La Belle kobler også en stanset menstruasjonssyklus med barnemordet i skuespillet: "the strangled babe" hvis finger blir kastet i heksene gryte; Macduffs spedbarn som blir "savagely slaughter’d" (4.3.205); og det ammende spedbarnet med benløse gummer hvis skalle Lady Macbeth ville slå inn. Lady Macbeth er den ultimate anti-moren som ikke bare ville slå inn skallen på et spedbarn, men går enda lengre i å ønske å stoppe sin evne til prokreasjon. Heksen. Literturkritikere og historikere mener at ikke bare representerer Lady macbeth en anti-mor, men de klassifiserer henne som en spesifikk type anti-mor figur: heksen. Kritikeren Joanna Levin definerer en heks som en kvinne som bukker under for en satanisk kraft, som lyster etter djevelen, og som, enten av denne årsak eller et ønske om å få overnaturlige evner, påkalle onde makter. Den engelske legen Edward Jorden utga "Briefe Discourse of a Disease Called the Suffocation of the Mother" i 1603, der han spekulerte at denne makten bokstavelig talt avstedkom fra de kvinnelige kjønnsorganene. Siden ingen andre hadde publisert noen studier på kvinners, spesielt mødres, mottagelighet for å bli til både heksen og den forheksede (besatt av demoner) bidro Jordens funn til å skape fundamentet for Engelsk renessansekulturs syn på forholdet mellom kvinner og heksedom. Levin henviser til Marianne Hesters "Lewd Women and Wicked Witches: A Study of Male Domination," der Hester artikulerer en feministisk tolkning av heksen som en egenmektig kvinne. Levin oppsummerer påstanden fra feministiske historikere som Hester som: heksen burde være en skikkelse feiret for sin ikkekonformasjon, trass, og generall sans for egenmakt; hekser utfordret den patriarkalske autoriteten og hierarkiet, og spesifikkt "threatening hegemonic sex/gender systems." Dette synet assoieres med heksedom—og ved utvidelse, Lady Macbeth—ikke med skurkestreker og ondskap, men med heroisme. Jenijoy La Belle evaluerer Lady Macbeths femininitet og seksualitet slik de relaterer til å være mor og heksedom. At hun påkaller ånder gjør henne lik en heks, og selve akten etablerer en likhet i måten både Lady Macbeth og De Tre Heksene i skuespillet "use the metaphoric powers of language to call upon spiritual powers who in turn will influence physical events — in one case the workings of the state, in the other the workings of a woman's body." Som heksene streber lady Macbeth etter å gjøre seg selv til et instrument for å bringe til veie fremtiden. Hun viser seg som en ikkekonformerende, trassig, og egenmektig skikkelse, og en eksplisitt trussel mot et patriarkisk styresett, i det hun, gjennom å utfordre hans maskulinitet, manipulerer Macbeth til å myrde Kong Duncan. På tross av at hun kaller ham en feiging forblir Macbeth motvillig, inntil hun spør: "What beast wasn't, then, that made you break this enterprise to me? / When you durst do it, then you were a man; / And to be more than what you were, you would / Be so much more the man." Slik understreker Lady Macbeth en maskulin oppfattelse av makt, men dog bare etter å ha bedt om å bli avkjønnet eller defemininisert. De Tre Heksene blir også fremstillt som defemininiserte, androgyne, skikkelser. De har sjegg (1.3.46), (som er assosiert med Lady Macbeths Amenoré). Hekser ble oppfattet som en ekstrem type anti-mor, til og med antatt å være i stand til å koke og spise sine egne barn. Selv om Lady Macbeth kanskje ikke uttrykker vold mot sitt barn med den samme grad av groteskeri, så uttrykker hun uansett en form for brutalitet når hun sier hun ville knust spedbarnets skalle. Kjønnsstereotypen. I artikelen "'Blood will have blood': Power, Performance, and the Trouble with Gender" diskuterer Christina León Alfar at selv om kritikere mener Lady Macbeth bryter med tilstanden av kjønnet ved å be åndene om å avkjønne henne, så er hun uriktig beskyldt for å være opphavet til vold i skuespillet. Alfar mener at selv om Lady Macbeth var drivkraften bak Macbeth's «bloody desire», så er hun også et offer for den literære tendensen til å angripe sterke kvinnelige rollefigurer. Hun argumenterer for at Lady Macbeth aldri hevder sine egne ønsker eller ambisjoner; hun bare oppmuntrer sin manns ønske om å bli konge. I motsetning til Alfar er det noen kritikere som mener Lady Macbeth faktisk er kilden til volden i skuespillet. Carolyn Asp, i sin artikel "'Be bloody, bold and resolute': Tragic Action and Sexual Stereotyping in Macbeth", mener at Lady Macbeth åpent forsøker å forkaste sine feminine egenskaper og anta en mannlig mentalitet fordi hun oppfatter at samfunnet assosierer feminine kvaliteter med svakhet. På samme måte argumenterer Robert Kimbrough i "Macbeth: The Prisoner of Gender" for at i Elisabethansk literatur, særlig i "Macbeth", er det en ide om at å være mannlig er å være aggressiv, vågal, modig, besluttsom, og sterk, særlig i møte med døden. Og at å være kvinnelig er å være varsom, fryktsom, medfølende, vaklende, og myk, en tilstand synliggjort av tårer. Han argumenterer også for at Lady Macbeth ønsker å bli ondskapsfull, noe hun oppfatter som en maskulin egenskap. Men for å kunne bli ondskapsfull må hun bryte strømmen av blod til hjertet sitt, som er setet for kjærlighet, kilden til anger, medynk, og medfølelse som alle er attributter ved menneskelig natur. I følge Asp spiller samfunnets stereotyper en stor rolle i Lady Macbeths forhold til kjønn. Hun er overbevist om at hun må kvitte seg med sin femininitet hvis hun skal ha noen innflytelse på sin manns offentlige liv. Men på tross av hennes evige forsøk på å ta over seg mannlige egenskaper kommer hennes feminine egenskaper til overflaten rett før mordet på Duncan. Når hun tiltaler sin mann henviser hun til han som “thy love” (1.7.39) og utfordrer hans selvbilde som mann, fundamentet for hans andre roller. Når Lady Macbeth utfordrer Macbeths manndom sier hun i ytterste konsekvens at for å bli konge, den heroiske krigeren, må han ta på seg personaet til en mann sammen med henne. Derfor, kun hvis Macbeth våger å drepe Duncan vil han være en mann i Lady Macbeths øyne; så mye mer enn en mann som hun sier "to be the same in [his] own act and valour / As [he is] in desire" (1.6.40-41). Den Britiske skuespillerinnen Sarah Siddons, en av de ledende tragiske skuespillerinnene i det 18. århundre, skrev i sin tolkning at Lady Macbeth har på samme tid underlagt all sin femininitet for ambisjon, og tatt vare på sin feminine attråverd for Macbeth. "Such a combination only, respectable in energy and strength of mind, and captivating in feminine loveliness, could have composed a charm of such potency as to fascinate the mind of a hero so dauntless, a character so amiable, so honourable as Macbeth. Etterliv. John Rice, en ung gutt som jobbet som skuespiller for "King's Men", kan ha spilt Lady Macbeth i en oppførelse som sannsynligvis var Shakespeares tragedie på Globe Theatre på 20. april 1611. Fremførelsen ble overvært og beskrevet av Simon Forman i hans manuskript "The Book of Plays and Notes thereof per Formans for Common Policy". Hans berettning etablerer derimot ikke hvorvidt stykket var Shakespeares "Macbeth" eller et verk på det samme emnet av en annen dramatiker. Rollen kan ha vært utenfor rekkevidde av talentet til en ung gutt og kan ha blitt spilt av en mann i tidlige fremførelser. I midten av det 18. århundre spilte Hannah Pritchard Lady Macbeth mot David Garricks følsomme og poetiske Macbeth. Hun var, i Thomas Davies ord, "insensible to compunction and inflexibly bent on cruelty." Pritchard og Garrick var så overbevisende i sine roller at de lånte autoritet og motivasjon til studier av rollefigurene som den sentrale egenskapen i Shakespeareiansk drama og dens literaturkritikk. Sarah Siddons spilte i John Philip Kembles produksjon i 1794 på Theatre Royal, Drury Lane og ga et intenst psykologisk portrett av Lady Macbeth i samme tradisjon som Hannah Pritchard. Siddons var særlig dyktig til å bevege publikum i søvngjengerscenen med sin fremstilling av en skjel i fundamental pine. Siddons og Kemble styrket synet etablert av Pritchard og Garrick om at rollefigurene var essensen i Shakespeareansk drama. William Hazlitt bemerket på Siddons fremførelse:"In speaking of the character of Lady Macbeth, we ought not to pass over Mrs. Siddons's manner of acting that part. We can conceive of nothing grander. It was something above nature. It seemed almost as if a being of a superior order had dropped from a higher sphere to awe the world with the majesty of her appearance. Power was seated on her brow, passion emanated from her breast as from a shrine; she was tragedy personified. In coming on in the sleeping-scene, her eyes were open, but their sense was shut. She was like a person bewildered and unconscious of what she did. Her lips moved involuntarily—all her gestures were involuntary and mechanical. She glided on and off the stage like an apparition. To have seen her in that character was an event in every one's life, not to be forgotten." Helen Faucit ble kritisert av Henry Morley, en professor i engelsk litteratur ved University College, London, som mente skuespillerinnen var "too demonstrative and noisy" i scenene før mordet på Duncan der "Come, you spirits" talen ble "simply spouted" og avslutningen "Hold! Hold!" ropt på en "most unheavenly manner." I "I have given suck" talen mente han at Faucit "poured out" talen på en måte som minnet om en "scold at the door of a gin-shop." Faucit, mente han, var "too essentially feminine, too exclusively gifted with the art of expressing all that is most beautiful and graceful in womanhood, to succeed in inspiring anything like awe and terror." Han mente hennes talent mer egnet til den andre fasen til rollefiguren, og fant henne "admirably good" i bankettscenen. Søvngjengerscenen hennes derimot, ble beskrevet som å ha "the air of a too well-studied dramatic recitation." In 1884 at the Gaiety Theatre, Sarah Bernhardt performed the sleepwalking scene barefoot and clad in a clinging nightdress, and, in 1888, a critic noted Ellen Terry was "the stormy dominant woman of the eleventh century equipped with the capricious emotional subltety of the nineteenth century." In 1915 and 1918, Sybil Thorndike played the role at Old Vic and then at the Prince's Theatre in 1926. Flora Robson played the role in Tyrone Guthrie's Old Vic production in 1934. In 1955, Vivien Leigh played Lady Macbeth opposite Laurence Olivier at the Shakespeare Memorial Theatre in Stratford-upon-Avon. In 1977 at The Other Place in Stratford, Judi Dench and Ian McKellen played the infamous husband and wife in Trevor Nunn's production. Notable Lady Macbeths in the late 20th century included Judith Anderson, Pamela Brown, Diana Wynyard, Simone Signoret and Janet Suzman. Jeanette Nolan fremførte rollen i Orson Welles 1948 filmadapsjon og ble kritisert av Bosley Crowther i "New York Times" for 28. desember 1950: "The Lady Macbeth of Jeanette Nolan is a pop-eyed and haggard dame whose driving determination is as vagrant as the highlights on her face. Likewise, her influence upon Macbeth, while fleetingly suggested in a few taut lines and etched in a couple of hot embraces, is not developed adequately. The passion and torment of the conflict between these two which resides in the play has been rather seriously neglected in this truncated rendering." Michael Costello fra "Allmovie" beskriver fremførelses hennes som ugjevn og at "Her unique Lady Macbeth is either an exhibition of rank scenery-chewing or a performance of intriguingly Kabuki-like stylization." Pablo D. Sosa. Pablo David Sosa (født 1933) er en argentinsk salmedikter, komponist og prest. Sosa er prest i Metodistkirken i Argentina, og underviser i liturgikk og hymnologi ved Instituto Universitario ISEDET i Buenos Aires og i kordirigering ved musikkonservatoriet i samme by. Selv har han utdannelsen sin fra Westminster Choir College ved Princeton, School of Sacred Music ved Union Theological Seminary, (New York) og Hochschule für Musik i Berlin. Sosa har skrevet flere salmer som har blitt oversatt til språk som engelsk, tysk, svensk, dansk, finsk, portugisisk, kinesisk og japansk. På norsk finnes han med en salme i "Salmer 1997". Wang Lixiong. Wang Lixiong (kinesisk: 王力雄; pinyin: "Wáng Lìxióng", født 2. mai 1953 i Changchun i Jilin i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk forfatter og samfunnskritiker. Wang ble sendt for omskolering gjennom arbeid under kulturrevolusjonen og arbeidet i en bilfabrikk i Wuhan innen han flyttet til Beijing. I 1978 ble han involvert i bevegelsen rundt demokratimuren i Beijing og publiserte sitt første essay i det underjordiske tidsskriftet "I dag" (Jintian). Wang ble kjent i videre kretser da han publiserte den dystopiske framtidsskildringen "Huanghuo" ("Den gule fare"), som handler om Kinas sammenbrudd, under pseudonym i 1990. Wang har reist til Tibet en rekke ganger, har foretatt inngående forskninger innen tibetologi og har satt søkelyset på tibetanernes situasjon i Kina. I 2004 ble han gift med den tibetanske forfatterinnen Tsering Woeser. Johan Varen Ugland. Johan Varen Ugland (født 3. november 1946) er en norsk organist og komponist. Ugland er utdannet kantor fra Agder musikkonservatorium og har diplomeksamen i musikkteori fra Norges Musikkhøgskole. Han har også studert musikkhistorie i England. Han har undervist og vært rektor ved Agder musikkonservatorium, og har i mange år jobbet som orgelkonsulent og organist. F.t. er Ugland kantor ved Lund kirke i Kristiansand, og har tidligere vært kantor i Lillesand, Bryn kirke og Haslum kirke i Bærum samt i Tinn prestegjeld. Ugland har komponert en rekke verker for kor og orgel solo, liturgisk musikk og en rekke salmer og bibelske salmer som er representert i norske salmebøker. Ugland skriver musikk i en nyvennlig, moderat modernistisk stil. Rudolf Bykov. Rudolf Bykov er en russisk tidligere skihopper som konkurrerte for Sovjetunionen. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka mellom 1957 og 1962. Hans beste plassering i enkeltrenn var 7. plass i Innsbruck 5. januar 1958. Sammenlagt ble han nummer 8 i 1957/58 og nummer 9 i 1958/59. I VM i Lahtis i 1958 ble han nummer 19. I 1958 ble han nummer 3 i Holmenkollen. Liste over veinavn i Nanset tettsted. Liste over veinavn i Nanset tettsted. David Denicke. David Denicke (født 30. januar 1603 i Zittau, død 1. april 1680 i Hannover) var en tysk jurist og salmedikter. Han gjennomførte 1625-28 en dannelsesreise gjennom England, Nederland og Frankrike, og kom i 1629 i tjeneste hos hertug Georg av Braunschweig-Lüneburg. Sammen med Justus Gesenius utga han i 1646 en salmebok til bruk ved husandakter. Han er representert med én salme i Norsk Salmebok. Jia Dao. Jia Dao (forenklet kinesisk: 贾岛, tradisjonell kinesisk: 賈島, pinyin: "Jiǎ Dǎo", Wade-Giles: "Chia3 Tao3", født 779 i Beijing, død 843) var en kinesisk poet. Jia var i sin ungdom chanbuddhistisk (zenbuddhistisk) munk, men han forlot klosterlivet blant annet for å egne seg til å skrive poesi. Hans diktning er representert i den viktige 1700-talls-antologien "Tre hundre Tang-dikt". Jan Visser. Jan Visser er en nederlandsk forfatter og sangdikter. Han har skrevet flere bøker, og flere sanger med kristent innhold. I Norge er han representert med en sang i salmeboken "Salmer 1997", sangen «Klapp alle hender i glede!». Ingeborg Prytz Fougner. Ingeborg Prytz Fougner (født 31. mai 1913, død 29. november 1996 i Oslo) var en norsk lyriker og salmedikter. Fougner bidro regelmessig med morgenandakter i NRK Radio, og artikler i dagspresse. Hun utga fem bøker, i tillegg til å ha gjendiktet T.S. Eliots skuespill "Familiesammenkomsten" og oversatt noen andre bøker. Hennes mest kjente salme er "Ikke en spurv til jorden". Hun var gift med presten Ivar Fougner. Zhu Shuzhen. Zhu Shuzhen (kinesisk: 朱淑真, født ca 1063, død ca 1106 – flere andre årstall forekommer) var en kvinnelig kinesisk dikter som levde under Songdynastiet. Hennes eksistens har latt seg definitivt bekrefte. I følge legenden var hun gift med en embedsmann men var ikke lykkelig i ekteskapet og hadde en elsker som delte hennes interesse for poesi. Foreldrene var helt uforstående og brente hennes dikt. Bare en hundredel sies å ha overlevd. Mye er ukjent om hennes liv og detaljer som fødsels- og dødsdato betraktes alla som svært vage. Den første som nevner Zhu Shuzhen var embedsmannen Wei Duanli på 1100-tallet. Han sa at han hadde hørt flere av diktene på et lokalt vertshus i traktene rundt Hangzhou, og samlet de diktene han kunne finne. Samlingen kalte han "Hjertesorg" idet de fleste behandlet ulykkelig kjærlighet på en eller annen måte. Det totale antallet bevarte dikt som attribueres Zhu er 339 shi-dikt og 33 ci-dikt. Ettersom hun har enkelte henspillinger til Li Qingzhaos dikt, må hun han vært kjent med denne dikterinnens verker. Flere forsøk på å avgjøre hvor Zhu Shuzhen levde er blitt gjort gjennom historien. Utover Hangzhou er hun blitt plassert i Haining av Tian Yiheng, som anså at hun var brordatter av dikteren Zhu Xi, mens andre har plassert henne på forskjellige steder i de nordlige delene av Songdynastiet basert på ledetråder i hennes dikt. Himmelbjergmøtene. Himmelbjergmøtene var en årlig sommerfest og folkemøte på Himmelbjerget i Danmark i perioden 1839 – ca. 1844. Det første møtet fant sted 1. august 1839. Sammenkomsten kom i stand etter initiativ fra presten og forfatteren Steen Steensen Blicher. Sammenkomstene var ment å skulle forsterke liberale tiltak og strømninger i samfunnet. «1839 stævnede St. St. Blicher her første gang til dansk folkemøde». I går kveld. "I går kveld" er et musikkalbum med Karianne Arntzen Band, utgitt i 2007. Dette er bandets første plateutgivelse. Günther Lützow. Günther Lützow (født 4. september 1912, død 24. april 1945) var en tysk offiser og flyger i det tyske flyvåpen, Luftwaffe. Lützow deltok i den spanske borgerkrigen som flyger og skvadronsjef for en jagerskvadron i Legion Condor. Blant annet var han den første som oppnådde en luftseier i en Messerschmitt Bf 109. I alt skjøt han ned fem fly, før han ble sendt til Tyskland som instruktør. I 1938 ble han satt til stabsarbeid, da han skulle være med på evaluering av innsatsen i Spania. Andre verdenskrig. Lützow var tilbake i cockpiten da andre verdenskrig brøt ut, ettersom han i 1939 overtok Jagdgeschwader 3. I kampene over Frankrike fikk han ni nedskytninger. I slaget om Storbritannia ble det ytterligere åtte luftseire. Han ble i september 1940 tildelt Jernkorsets ridderkors. Våren 1941 fikk JG3 nye Bf 109-fly, og begynte å forberede seg på avreise til østfronten. I juli påberopte han seg sitt 40. nedskutte fly, og like etter fikk han Jernkorset med eikeløv. I september ble han skutt ned bak russernes linjer, men kom seg tilbake til enheten sin uskadd. I oktober gjorde han krav på 29 luftseire, hvorav 5 bombefly på en dag den 8. oktober. Den 11. ble han tildelt Ridderkorset med eikeløv og sverd. Da han 24. oktober 1941 oppnådde sin 100. luftseier, var det bare Werner Mölders som hadde klart det før ham. Så ble han igjen satt på bakken for å drive stabsarbeid. Da krigen nærmet seg slutten, ble Adolf Galland avsatt som sjef for jagerflygerne i Jagdwaffe. Med Lützow i spissen fikk flere høyere offiserer blant jagerflygerne i stand et møte med riksmarskalk Göring i Berlin i slutten av januar 1945. I tillegg til å diskutere avsettelsen av deres sjef, ønsket de å imøtegå Görings påstander om at jagerflygerne var late og feige. Göring ble rasende, og fjernet flere av «mytteristene», som han kalte dem, fra sine stillinger. Lützow ble forvist til en stabsstilling i Italia. Da Galland fikk kommandoen over en jagerflyskvadron med Messerschmitt Me 262, JV 44, søkte Lützow seg dit. Han rakk å skyte ned to allierte fly, før han ble meldt savnet i nærheten av Donauwörth i april 1945. Kilder. Lützow med Adolf Galland i Italia Kristian Krokslett. Kristian Krokslett (født 3. august 1975 i Bodø) er en norsk tenor, bosatt i Breivik i Salten, Bodø. Krokslett har bachelorgrad i musikk/utøvende sang fra Høgskolen i Bodø (tidligere Universitetet i Nordland), hvor han hadde Regine Vesterlid Strøm som lærer. Han har også tatt timer hos blant andre Harald Bjørkøy, Barbro Marklund, Mark Schnaible og John Lidahl, og ellers deltatt på en rekke kurs og masterclasses. Hans frilans utøver-virksomhet strekker seg over de seneste femten årene innen ulike genre; alt fra figurteater til opera. Krokslett var også koransvarlig for «Team Joddski» – Bodøs kor i Det store korslaget 2010 på TV2. Sommeren 2011 medvirket han som vokalist på Joddskis andre soloalbum "Bensin på bålet", i en sjanger man ikke hører han så ofte i. Krokslett har vært engasjert som sanger og skuespiller i Musikkteater i Bodø, Lofotoperaen, Nordland Musikkfestuke, Dukketeatret Katta i Sekken, Bodø Internasjonale Orgelfestival, Den Nye Opera, Oslo Operafestival, Opera Nordfjord og Ringsakeroperaen. Han har hatt mange ulike typer roller i blant annet Carmen, Jomfru Rosenving på Santavajasø, Aïda, Frk. Victoria, Jungelboken, Tryllefløyten, Jedermann, La Serva Padrona, Hr. Petters Lovsang, arbeidermusikalen «Slusk» og sagaspillet Ragnhilds Drøm. Fra hans kirkemusikk-repertoar kan man blant annet nevne Mozarts "Requiem", Bachs "Messe i h-moll" og "Magnificat i D", Händels "Messias", Rossinis "Petite Messe Solenelle" og Haydns "Nelson-messe". Han vært solist med Bodø Sinfonietta, MiN-ensemblet, TrondheimSolistene, Oslo Filharmoniske Orkester og Oslo Camerata. Han er en av sangerne i det Bodø-baserte profesjonelle vokalensemblet VocalART, og i januar 2011 ble han tatt opp som fast medem av Det Norske Solistkor. Krokslett har arbeidet under flere av landets regissører, medvirker på en rekke ulike CD-innspillinger, både som solist og korist, og har ved flere anledninger vært brukt som stemme og skuespiller på radio- og TV-reklamer. Han har vært dirigent for flere kor, og Skjerstad Mannskor ble startet høsten 2010 etter initiativ fra ham. Fra 2008 til 2010 var Krokslett daglig leder for Bodø Internasjonale Orgelfestival. Krokslett er gift og har tre barn. Ull-Britt Gustafsson-Pensar. Ull-Britt Gustafsson-Pensar (født 26. november 1931 i Lovisa) er en finlandssvensk lektor, skribent og salmedikter. Hun er representert på norsk med én salme i Salmer 1997, og har blitt beskrevet som en av de to «finlands­svenskar som närmast kommer i fråga om man tänker på någorlunda etable­rade psalmdiktare». Den danske atlas. "Den danske atlas" eller "Konge-Riget Dannemark... Lands-Beskrivelse", utgitt i syv bind med kopperstikk i årene 1763 til 1781, er den første store samlede visuelle beskrivelse av Danmark. Verket inneholder mangfoldige, og i mange tilfelle de tidligste, gjengivelser av danske byer og steder samt 15 kart over danske områder. Utgiveren Erik Pontoppidan rakk selv bare å få utgitt de to første bindene og arbeidet ble deretter videreført av Hans de Hofman, Jacob Langebek og Bertel Christian Sandvig på grunnlag av Pontoppidans forarbeider. Mange av stikkene ble stukket av Jonas Haas. Også Alexia de Lode leverte flere stikk til verket. Sammenliknet med samtidige europeiske kopperstikkverk er kvaliteten dårlig, men verket gir verdifull informasjon om topografi og arkitektur i Danmark i andre halvdel av 1700-tallet. Romania under Sommer-OL 1968. Romania under Sommer-OL 1968. 82 sportsutøvere fra Romania deltok i ni sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. De kom på tolvte plass med fire gull-, seks sølv- og fem bronsemedaljer. Akhmatovas foreldreløse. Akhmatovas foreldreløse (Ахматовские сироты) var en gruppe av russisk poeter fra St. Petersburg på slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet. Navnet er en referanse til Anna Akhmatova. Lia Manoliu. Lia Manoliu (født 25. april 1932 i Chișinău, død 9. januar 1998 i Bukarest) var en rumensk friidrettsutøver som deltok i seks Sommer-OL, 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne, 1960 i Roma, 1964 i Tokyo, 1968 i Mexico by og 1972 i München. Manoliu ble olympisk mester i friidrett under 1968 i Mexico by. Hun vant konkurransen i diskos for damer, med et kast på 58,28 meter som var olympisk rekord, foran Liesel Westermann fra Vest-Tyskland og Jolán Kleiber-Kontsek fra Ungarn. Arvika stasjon. Arvika stasjon er en jernbanestasjon på Värmlandsbanan i Arvika kommune i Sverige. Den blir betjent av SJ mellom Oslo og Stockholm, Svenska Tågkompaniet mellom Oslo og Karlstad, og av svensk regionaltrafikk. Forlengelsen fra Arvika i retning Karlstad ble satt i trafikk 19. juni 1871. MF «Marstein». MF «Marstein», tidligere MF «Masfjord» er en ferge bygget i 1989 for Bergen Nordhordland Rutelag og gikk på sambandet Knarvik-Steinestø til det ble nedlagt i 1994. Da ble den solgt til Boknafjorden Ferjeselskap, og gikk på Mortavika-Arsvågen frem til 2006. I 2007 gikk ferga i tre uker på sambandet Skjersholmane-Valevåg mens Bømlafjordtunnelen var stengt. Etter en opplagsperiode gikk ferga inn i sambandet Halhjem-Våge for å avløse MF «Ullensvang» som skulle til Tau-sambandet. Den gikk der fram til 31. desember 2010. Den ble i 2011 kjøpt opp av FosenNamsos Sjø og omdøpt til MF «Marstein». Den er ferge II på sambandet Hufthamar-Krokeide, samt reserveferge for selskapet på alle strekninger i Hordaland. Kil stasjon. Kil stasjon er en jernbanestasjon på Värmlandsbanan i Arvika kommune i Sverige. Den blir betjent av SJ mellom Oslo og Stockholm, Svenska Tågkompaniet mellom Oslo og Karlstad, og av svensk regionaltrafikk. Den opprinnelige stasjonen, Kil Nedre, ble åpnet 19. juni 1871 da Värmlandsbanan ble forlenget til Karlstad. Denne ble nedlagt i 1906 etter at stasjonsdriften ble flyttet til den nåværende Kil stasjon. På Bergslagsbanan er det kun godstrafikk fra Kil. Senatorvalget i Colorado 2010. Senatorvalget i Colorado 2010 er et kongressvalg som avholdes 2. november 2010 i den amerikanske delstaten Colorado. Valget står mellom den sittende senatoren Michael Bennet og hans republikanske utfordrer Ken Buck. Demokratenes primærvalg. Demokratenes primærvalg sto mellom den sittende senatoren Michael Bennet og den tidligere speakeren i Representantenes hus i Colorado. Bennet ble pekt ut til Senatet av guvernør Bill Ritter i januar 2009, etter at senatoren Ken Salazar ble indreminister i Barack Obamas regjering. Obama ga sin støtte til Bennet, mens tidligere president Bill Clinton støttet Romanoff. Clinton støttet Romanoff blant annet fordi Romanoff støttet Hillary Clinton i hennes kamp for å bli demokratenes presidentkandidat. Romanoff solgte også huset sitt, for å få inn penger til valgkampen sin, uten at det hjalp i primærvalget. Republikanernes primærvalg. I republikanernes primærvalg var det tidligere viseguvernør Jane Norton mot den konservative advokaten Ken Buck. Buck fikk liten støtte blant det republikanske etablissementet, den kanskje viktigste støtten kom fra senator Jim DeMint. Norton ble støttet av blant annet Sarah Palin og senatorene Sam Brownback, Tom Coburn og Orrin Hatch. Senatorvalget. På meningsmålingene er det jevnt mellom de to kandidatene, med noen få prosentpoengs ledelse til Ken Buck. Incitatus. Ung mann med hest og hund. Marmorrelieff fra ca. 125 e.Kr., fra Villa Adriana ved Tivoli. British museum, London. Keiser Caligula, Ny Carlsberg Glyptotek. Incitatus var den romerske keiser Caligulas favoritthest, og kom til ham fra de spanske områder som veddeløpshest. Navnet er et latinsk adjektiv som betyder noe i nærheten av rask eller i full galopp. Hestens liv. Keiseren var fanatisk opptatt av hestesport, og for å sikre at hans egen hest skulle vinne for favorittlaget "De grønne", utstasjonerte han soldater natten før et veddeløp som skulle sørge for total stillhet i Incitatus' nabolag. Veddeløpshester ble behandlet godt, og ifølge Suetonius' "De tolv keisernes liv", hadde Incitatus en stall i marmor, med en krybbe av elfenben, en gullbøtte å drikke av, tepper i purpur og en grime med kostelige stener. Det var nytt liggehøy hver dag, bilder på veggene av kjente kunstnere, og hvis Incitatus kjedet seg i omgivelsene, kunne han bare gå over i elfenbensrommet ved siden av. Andre steder blir det nevnt at hesten ble oppasset av atten slaver, og ble fôret med havre iblandet gullflak. Hesten «inviterte» øvrighetspersoner til å spise med ham i sitt eget palass ved siden av Caligulas, hvor slavene stod klar til å tjene de fornemme gjestene. Suetonius skrev også at Caligula hadde planer om å gjøre Incitatis til konsul, hvilket han kanskje også hadde blitt hvis keiseren hadde fått leve lenger. Det verserte mange historier om Incitatus, hvorav mange av dem trolig stammet fra keiseren selv. Det kan tenkes at Caligula har brukt satire mot sine fiender, ved å hevde at selv en hest kunne bli senator, og dermed vise at han anså senatets menn for verdiløse. Suetonius har trolig også lagt tykt på i sine beskrivelser av Caligulas samtid, da han jo skrev for å ære sin egen samtidige keiser, Hadrian. Mihaela Peneș. Mihaela Peneș (født 22. juli 1947 i București), rumensk friidrettsutøver som deltok de olympiske leker 1960 i Roma og 1964 i Tokyo. Peneș ble olympisk mester i friidrett under 1964 i Tokyo. Hun vant konkurransen i spydkast for damer, med et kast på 60,54 meter, foran Márta Rudas-Antal fra Ungarn og Jelena Gortsjakova fra Sovjetunionen. Fire år senere, under Sommer-OL 1968 i Mexico, vant hun en olympisk sølvmedalje i spydkast, hun kom på andre plass bak Angéla Németh fra Ungarn. Øystein Thelle. Øystein Thelle (født 18. september 1939) er en norsk prest, organist og salmedikter. Han har hatt flere tilltitsverv i organisasjoner innen Den norske kirke, og har blant annet sittet i Tunsberg bispedømmeråd og Mellomkirkelig råd samt vært formann i Bønne- og arbeidsfellesskapet Kirkelig Fornyelse. Han har skrevet flere salmer, og er representert i både "Norsk Salmebok og "Salmer 1997" med både egenskrevne salmer og oversettelser. Han er tidligere sokneprest i Tjøme, Gamle Aker og Glemmen. Olov Hartman. Carl Olov Hartman (født 7. mai 1906 i Stockholm, død 28. april 1982 i Sigtuna) var en svensk prest og salmedikter og direktør for Sigtunastiftelsen. Hans foreldre var offiserer i Frelsesarmeen. Hans søster Karin Hartman var redaktør Stridsropet. Han arbeidet som menighetsprest fra 1932 inntil han i 1948 ble direktør for Sigtunastiftelsen. Han skrev romaner,noveller, drama og artikler om kunst og litteratur, og mottok De Nios stora pris i 1976. Han er representert med 32 salmer i den svenske salmeboken fra 1986. I Norge er han representert med to tekster i Norsk Salmebok og to i Salmer 1997. Karl Holmström. Karl Johan Holmström (født 22. mars 1925 i Bjurholm, død 22. juni 1974 i Jukkasjärvi) var en svensk skihopper som representerte IFK Kiruna. Han tok bronsemedalje i OL i Oslo i 1952. I VM i Lake Placid i 1950 ble han nummer 16. Han vant hopprennet under Svenska Skidspelen tre år på rad, i 1951, 1952 og 1953. I 1951 vant han også hopprennet i Lahtisspelen. I 1952 vant han sitt eneste svenske mesterskap. Karl Holmström deltok i den første tysk-østerrikske hoppuka, i 1953. Han ble nummer 9 sammenlagt med 5. plass i Oberstdorf 4. januar 1953 som sin beste enkeltplassering. Liste over forfattere i Norsk Salmebok og Salmer 1997. Denne artikkelen er en liste over forfattere i "Norsk Salmebok" og "Salmer 1997". Disse bøkene er sammen Den norske kirkes offisielle salmebøker. "Norsk Salmebok" ble i 1985 utgitt på Verbum Forlag og inneholder totalt 810 salmer, men har 953 numre. Differansen kommer av at enkelte salmer finnes på både nynorsk og bokmål i boken. I denne listen kommer dette til uttrykk i at enkelte forfattere får oppgitt samletall med ett tall og ett tall i parentes. Tallet i parentes angir hvor mange dubletter på en annen målform som kommer i tillegg. I denne boken er det svært mange salmer av tyske salmediktere, i tillegg til diktere fra de nordiske land, men de fleste kontinentene er representert i salmeboken. Tidsmessig spenner forfatterne fra 300-tallet fram til midten av 1900-tallet, men de aller fleste levde og virket fra reformasjonen og fremover. I 1997 kom salmeboken "Salmer 1997". I forordet til denne boken står det: «"Salmer 1997" er utarbeidet av Kirkerådet som en tilleggsbok til Norsk Salmebok». Denne boken inneholder 283 salmer og sanger, liturgiske sanger og samiske salmer og inneholder bidrag fra en rekke tekstforfattere som ikke er representert i "Norsk Salmebok". Tidsmessig har også denne boken et stort spenn, med den tidligste forfatteren fra 500-tallet, men det overveldende flertallet av forfattere kommer fra 1900-tallet. Omtrent halvparten av sangene er skrevet etter 1980, altså etter at utvalget til "Norsk Salmebok" i hovedsak var gjort. Sterkest representert i "Salmer 1997" er sanger fra de nordiske lutherske kirker, noe som gjenspeiles i at de tekstforfatterne med flest originalbidrag skriver på enten norsk eller svensk. Over 150 forskjellige tekstforfattere er representert i boken. I listen er oversettere også tatt med, da oversetterarbeidet i større eller mindre grad innebærer en nydiktning av teksten på et nytt språk. Petragge-raidet. Petragge-raidet den 22. oktober 1915 under den første verdenskrigen var en mindre landingsoperasjon av russerne bak de tyske linjene i nordre Kurland. De tyske styrkene hadde erobret det historiske landskapet Kurland i løpet av året 1915, og opprettet stillinger mot sørbredden av elven Daugava der en russisk forsvarslinje beskyttet den strategiske viktige storbyen Riga. Ludendorff som kommanderte de tyske styrkene i den nordre delen av Østfronten, hadde startet en ny offensiv med den tyske åttende armé ved 3. oktober langs Daugava for å kunne innta Riga og Dvinsk før vinterens ankomsten. Det russiske forsvaret var for sterkt, men kampene fortsatte uten opphør fram til den 22. november, det nærmeste tyskerne kom var bare tretti kilometer fra Riga. I forbindelse med dette slaget om Riga og Dvinsk startet russerne et mindre strategisk motangrep med hjelp av deres sjøstyrker i Rigabukten bak de tyske linjene mot det strategiske viktige havnestedet Petragge (Pitrags) på den nordre Kurland. Petragge ligger langs den kurlandske kysten vest for Kolkaneset, et nes mellom Irbenstredet mellom fastlandet og øya Saaremaa og Rigabukten. Det tyske nærværet i nordre Kurland var svak ettersom dette var et tynt befolket område med lange kommunikasjoner. To pre-dreadnought slagskiper, «Slava» og «Orlica» sammen med 15 destroyere var eskorte for to kanonbåter som fraktet 536 soldater ombord. Langs strendene på nordre Kurland dampet de russiske destroyere fram og tilbake mens slagskipene beskyttet landingsoperasjonen på Petragge. Dette kom overraskende på de tyske styrkene som trukket seg ut mens de russiske soldatene gikk på land og inntok tettstedet sammen med omegn. Men tross suksessen var det ikke mulig å utnytte landstigningen på Kurland uten større styrker, og senere den samme dagen gikk russerne tilbake om bord på kanonbåtene uten å ha oppnådde annet enn å skremme "Ober Ost" staben for Hindenburg og Ludendorff. Dagen etterpå var russerne gått, men betydelige ressurser ble fokusert på kystforsvaret i Kurland sammen med en kavaleridivisjon for resten av krigen. Bertel Christian Ægidius. Bertel Christian Ægidius (født i november 1673, død 3. april 1733) var en dansk prest og salmedikter. Ægedius studerte teologi ved universitetet i Kiel og ble sogneprest i Varnæs i 1701. Man vet lite om hans virke som sogneprest. Det man derimot vet, er at han gav ut salmeboken "En Nye Psalme-Bog/ Som indeholder de sædvanligste Gamle Som ogsaa mange Nye Psalmer/ Dend Allerhøjeste Gud til Ære/ Og enhver Christen/ som gierne siunger og lover Herren med Psalmer/ Sange og aandelige Viser/ Til nyttelige Brug og Opbyggelse" i 1717. Denne gav han ut for de menighetene i Gottorp som ikke ville synge på tysk. I boken hadde han oversatt flere salmer fra tysk til dansk. Boken ble utgitt på nytt i 1730, men da under navnet "En ny Sang-Bog, som indeholder de almindeligste saavel gamle som nye Sange". Boken ble omdiskutert, og biskopen klagde boken inn for kongen. Trass i dette kom boken ut i flere opplag, og den ble brukt helt fram til 1880-tallet. I "Norsk Salmebok" står Ægidius oppført som oversetter av to salmer. Rammelsberggruvene. Rammelsberggruvene ligger nær byen Goslar i Niedersachsen i Tyskland. Gruvene er sammen med Goslar historiske sentrum og Øvre Harz vannreguleringssystem på UNESCOs liste over verdensarven. "Rammelsberg" er et fjell på 636 meter over havet. Historie. Gruvedrift i Rammelsberg blir første gang nevnt i 968 av Windukind av Corvey. Nylige arkeologiske funn nær Düna ved Osterode tyder på at gruvedriften startet allerede 2000 år tidligere. Keiser Henrik II av Det tysk-romerske rike som håpte å finne sølv i gruvene, etablerte seg med et anlegg ved sørenden av Rammelsberg. Gruvene fortsatte å være keiserlig eiendom til de ble overtatt av Heinrich von Braunschweig i 1552. Gruvene ble stengt i 1988. Det anslås at det i alt er utvunnet 27 millioner tonn malm fra fjellet. Etter at gruvene ble lukket av firmaet Preussag ble det opprettet et museum for å bevare kulturarven og for å vise historien om gruver og det industrielle utstyret knyttet til disse. Karlstad sentralstasjon. Karlstad sentralstasjon er en jernbanestasjon på Värmlandsbanan i Karlstad kommune i Sverige. Den blir betjent av SJ mellom Oslo og Stockholm, Svenska Tågkompaniet mellom Oslo og Karlstad, og av svensk regionaltrafikk. Stasjonen ble åpnet i 1869 da strekningen fra Kristinehamn ble åpnet. I 1871 ble også strekningen til Arvika satt i drift, forbindelsen til Norge var dermed ferdigbygd. Ungarn under Sommer-OL 1968. Ungarn under Sommer-OL 1968. 167 sportsutøvere fra Ungarn deltok i femten sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Ungarn ble fjerde beste nasjon med ti gull-, ti sølv- og tolv bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Gergely Kulcsár var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Melodi Grand Prix junior 2010. Melodi Grand Prix junior 2010 var en musikkonkurranse for barn mellom åtte og 15 år. Vinneren ble Torstein Snekvik med sangen «Svikter aldri igjen». Han er så langt den eneste vinneren av MGPjr som ikke har fått representere Norge i Junior Eurovision Song Contest eller MGP Nordic. Programlederne var Kåre Magnus Bergh og Ingrid Gjessing Linhave. AF1, Didrik Solli-Tangen og Tine Thing Helseth sto for pauseunderholdningen. __TOC__ Deltakere. Det var 10 deltakere, to band og åtte soloartister. Det var et mangfold av sjangere, blant annet rap, ballader og pop. Temaene var også mange, deriblant retferdighet, mobbing og kjærlighet. Finalen Besto av to runder; Finalen og Superfinalen. De fire med flest stemmer etter første runde gikk videre til superfinalen. Superfinalen. I superfinalen møttes de fire deltakerene som fikk mest stemmer av publikum i runde én. Som i 2009 ble ikke stemmene avslørt i sin helhet, man vet altså ikke plasseringene til de tre som ikke vant og heller ikke hvor mange stemmer noen av dem fikk. Torstein vant og fikk trofeét overlevert av Jørgen, som vant året før. Etter dette sang Torstein sangen sin igjen og sendingen ble så avsluttet ved at alle artistene gikk opp på scenen og sang årets felleslåt «Du er suveren». Skanderborg slott. Skanderborg slott var et kongeslott som lå som lå på en liten øy i Skanderborg sø ved Skanderborg på Jylland. Beliggenheten gjorde det til en glimrende forsvarsposisjon ettersom det var den vanligste adkomstveien til Århus. Det eldste kjente slottet ble påbegynt i år 1171 under Valdemar den store. Det sto et slag ved Skanderborg slott ca. 1340, da det meste av landet var pantsatt til holsteinerne, og disse hadde også besatt borgen. Den ble beleiret av Niels Ebbesen og hans folk, men da holsteinerne fikk forsterkninger sydfra, beseiret de danskene i et slag med over 2000 falne. Niels Ebbesen ble drept og lagt på steile og hjul til advarsel for eventuelle andre opprørere. Slottet har i det meste av sin historie tilhørt kongen; imidlertid var det i en kort overgangsperiode på 1400-tallet pantsatt til Århus bispestol. Slottskirken med sitt runde tårn er en rest av Frederik IIs utbygning som ble påbegynt i 1562. Utbygningen foregikk med materialer fra Øm kloster, som hadde blitt nedlagt etter reformasjonen. Den opprinnelige middelalderborgen, som fylte det meste av bakken mot vest, ble revet i 1720. I 1767 ble det solgt til riving, men en del overlevde, nemlig slottets kapell, som fikk navnet Slottskirken og som siden har vært sognekirke for den sydlige delen av byen. En del av slottshagen ble ved samme anledning omdannet til kirkegård. Eupen. St Nikolaus kirken i Eupen Eupen er en kommune i Vallonia i provinsen Liege i Belgia, 15 km fra den tyske grensen (Aachen), fra den nederlandske grensen (Maastricht) og fra naturreservatet Hautes Fagnes i Ardennene. Eupen er er hovedstad i det tyskspråklige området av Belgia og delstatsparlamentet og -regjeringa for det tyskråklige området har sete her. Byen er også hovedstad for Euroregion Meuse-Rhinen. Eupen ble første gang nevnt i 1215. Den var del av Hertugdømmet Limburg og kom dermed senere til Huset Brabant; i 1477 falt hele området til de østerrikske Habsburgere. Til tross for sin tilknytning til de Nederlandene ble Eupen slått til Prøyssen i 1815 under Wienerkongressen. Etter slutten av første verdenskrig ble det og nabokommunen Malmedy flyttet tilbake til Belgia gjennom Versaillestraktaten. Den 1. januar 2006 hadde Eupen en befolkning på totalt 18 248 innbyggere (8 892 menn og 9 356 kvinner). Albert Grzesinski. Albert Carl Grzesinski (født 28. juli 1879 i Treptow an der Tollense, Kongedømmet Preussen som "Albert Lehmann", død 12. januar 1948 i Queens, New York) var en tysk sosialdemokratisk politiker (SPD) og innenriksminister i Fristaten Preussen fra 1926 til 1930. Grzesinski ble født som den uekte sønn av en jomfru i Berlin, og vokste opp hos sine besteforeldre. Frem til han i 1892 tok navnet til sin stefar, var hans etternavn Lehmann. Evelyn Wenaas. Evelyn Wenaas født Nordbø (født 4. januar 1909 i Oslo, død desember 1997) var en norsk organist, pianist og salmedikter. Hun jobbet som organist i flere kirker i Oslo. Hun har også oversatt en salme som finnes i "Norsk Salmebok". Hun bodde på Lovisenberg eldresenter de siste årene av sitt liv. Hun var gift med sogneprest Johan Arnt Wenaas (f. 1903, d. 1968). Angéla Németh. Angéla Németh gift Ránky (født 18. februar 1946 i Budapest), ungarsk friidrettsutøver som deltok de olympiske leker 1968 i Mexico by. Németh ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Hun vant konkurransen i spydkast for damer, med et kast på 60,36 meter, foran Mihaela Peneş fra Romania og Eva Janko fra Østerrike. Hun ble kåret til årets sportskvinne i Ungarn i både 1968 og 1969, etter å ha vunnet gull i både OL 1968 i Mexico by og i EM 1969 i Athen Vilhelm Kristoffer Vilhelmsen. Vilhelm Kristoffer Vilhelmsen (født 8. februar 1890, død 4. september 1962 i Nøtterøy) var en norsk prest og komponist. Han virket som som generalsekretær i Den Norske Sjømannsmisjon og som vanlig sjømannsprest i USA. Han skrev flere melodier og har oversatt en salme som finnes i "Norsk Salmebok" Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Tilsynsrådet for advokatvirksomhet er et norsk statlig organ, opprettet med hjemmel i domstolloven. Rådet utsteder bevilling til advokater, autorisasjoner som advokatfullmektig samt tillatelser til ulike rettshjelpere og rettshjelptiltak, og fører tilsyn med praktiserende advokater og rettshjelpere. Rådet ledes av et styre som består av en praktiserende advokat som formann, samt to styremedlemmer hvorav den ene skal være statsautorisert revisor. Styret oppnevnes av Kongen i statsråd for to år, med adgang til gjenoppnevnelse hver gang for ytterligere to år. Finansieringen av rådet skjer gjennom årlige pliktbidrag fra advokater og rettshjelpere. I sitt tilsyn med advokatvirksomhet, har rådet innsyn i alle opplysninger som er nødvendige for kontroll uten hinder av advokatenes taushetsplikt. Rådet kan også la avholde bokettersyn. Slaget ved Limanowa. Slaget ved Limanowa (Slaget ved Limanowa-Lapanow) var den første strategiske seieren under første verdenskrig for det østerriksk-ungarske militæret, et halvt år etter krigsutbruddet. Seieren reddet Habsburg-imperiet fra et katastrofalt nederlag. Den russiske sørvestfronten ledet av general Nikolai Iudovich Ivanov hadde vunnet en rekke seire på den galiciske fronten siden begynnelsen, hadde startet en viktig offensiv den 1. november fra sine stillinger langs elven San mellom Sandomierz i vest og Przemysl i øst inn i den vestre Galicia. Den russiske tredje armé rykket fram mot Gorlice og Tarnow mens den russiske åttende armé beveget seg mot inngangene til passene i Karpatene. Den østerriksk-ungarske øverstkommanderende, Conrad von Hötzendorf, hadde demontert den høyre fløyen for å støtte den tyske offensiven mot Warszawa med en egen offensiv for å støtte sine alliertes høyre flanke. Den tysk-østerrikske offensiven i det vestlige Polen ble bremset og slått tilbake mens Ivanov gikk til angrep med full kraft på den svekkede fløyen som ble kraftig presset tilbake helt til over Dunajec-elven. I desperasjon beordret Conrad uttrekking av de fleste styrkene fra Schlesien til Krakow-området, der den fjerde arméen ble forsterket og flyttet sørover for å angripe den russiske tredje armé i flanken, Radko-Dmitriev hadde svinget nordover fra øvre Dunajec mot byen Krakow. I de siste dagene av november begynte Conrads motoffensiven, men det var først den 5. desember at oppgjøret om herredømmet over Krakow og de vestlige passene i Karpatene startet. Tross kraftig motstand klarte de østerriksk-ungarske og tyske soldatene å slå tilbake den tredje arméen over Dunajec tilbake til Tarnow-Gorlice-stillingen i løpet av desember. På sin høyre flanke oppe i Karpatene utnyttet den østerriksk-ungarske 3. armé anledningen til å angripe den russiske 8. armés utsatte flanker. Russerne hadde ikke annet valg enn å trekke seg nordover fra Krakow som for alvor var under direkte trussel, og fjelloverganger som ledet til Ungarns sletter. Brusilov kunne ha gått til angrep inn i Ungarn i en ren parademarsj om det ikke var for nederlaget ved Limanowa. Martin Sjølie. Martin Sjølie (født 25. april 1979 er en norsk låtskriver og plateprodusent som blant annet er kjent for sitt arbeid med Maria Mena, Eva & the Heartmaker, og Christel Alsos. Sjølie er tilknyttet EMI Music Publishing Scandinavia. Provinsen Schlesien. Provinsen Schlesien (tysk: "Provinz Schlesien", polsk: "Prowincja Śląsk", Schlesisk: "Prowincyjo Ślůnsko") var en provins som eksisterte i Kongedømmet Preussen, og senere Fristaten Preussen, fra 1815 til 1919. Provinsens territorium ble erobret fra det østerrikske Habsburgmonarkiet under de Schlesiske kriger på 1700-tallet. Provinsens hovedstad var Breslau. Under Weimarrepublikken og Fristaten Preussen ble Schlesien delt i de to adskilte provinsene provinsen Nedre Schlesien og Provinsen Øvre Schlesien. De to provinsene ble gjenforent til en enkelt provins i tiden 1938-1941. Johan Olof Wallin. Johan Olof Wallin (født 15. oktober 1779 i Stora Tuna i Dalarna, død 30. juni 1839 under et tilfeldig besøk i Uppsala) var en svensk erkebiskop og salmedikter. Johan Olof Wallin gikk på skole i Faluns trivialskola, for så å gå på gymnaset i Västerås og videre på Uppsala universitet. Han var hovedansvarlig for den svenske salmeboken som kom ut i 1819, og var skrev selv eller oversatte og bearbeidet 286 av de 500 salmene i denne boken. Av disse ble 222 salmer videreført i salmeboken som kom ut i 1937. Han ble domprost i Västerås i 1816 (men han tiltrådte ikke før i 1818). I 1818 ble han utnevnt til pastor primarius og kyrkoherde i Storkyrkoförsamlingen i Stockholm (der tiltrådte han i 1821). I 1830 ble han overhoffpredikant, og erkebiskop i 1837. Allerede i unge år ble Wallin ansett som en svært begavet mann. Ved universitetet fikk Daniel Boëthius stor påvirkning på han og hans filosofi, og kontakten med den tyske førromantikkens dikt ble avgjørende for hans estetikk. Dette i kombinasjon med hans patriotisme gjorde at han kom til å foregripe den gotiske diktningen, selv om denne ikke delte alle hans idealer. I dag er han best kjent som salmedikter, men i sin samtid var han regnet som en stor predikant og taler. Han var medlem i Stora uppfostringskommittén fra 1825, og var til å begynne med strengt konservativ, men ble mer liberal med årene. En av tingene han gjorde, var å grunnlegge flere skoler, som for eksempel Wallinska flickskolan i Stockholm. Han var avvisende til frikirkelighet og vekkelsesbevegelser. Hans egen teologi ble betegnet som kristen nyhumanisme. Wallin var fra 1810-1839 medlem av Svenska Akademien og hadde der stol nummer 1. Wallingatan i Stockholm er oppkalt etter ham. Han er representert i den danske salmeboken som kom ut i 1921, og med fem egne salmer og en oversatt salme i "Norsk Salmebok" Oyggjatíðindi. "Oyggjatíðindi" («Øytidende») er en færøysk avis. Den utkommer to ganger i uken, og ble første gang utgitt 25. november 1977. "Oyggjatíðindi" er partipolitisk uavhengig, men dens grunnlegger har vært politiker for Sjálvstýrisflokkurin. Avisen er i all hovedsak skrevet av én journalist, som også er redaktør siden 1982, nemlig Dan Klein. Avisen utgis to ganger i uken. __NOTOC__ Hlučínregionen. Hlučínregionen (tsjekkisk: "Hlučínsko", tysk: "Hultschiner Ländchen", polsk: "Kraik hulczyński") er et historisk landskap i tsjekkisk Schlesien i Mähren-Schlesien regionen i Tsjekkia. Landskapet er oppkalt etter byen Hlučín, og har et areal på 316,9 km². I 2001 hadde området et folketall på 73 914 personer, og en folketetthet på 233 per km². Sydney Carter. Sydney Bertram Carter (født 6. mai 1915, død 13. mars 2004) var en engelsk poet, sangdikter og folkemusiker. Han er kjent for å ha skrevet sanger som «Lord of the Dance» og «When I Needed a Neighbour" (norsk: «Da jeg trengte en neste») Carter ble født i Camden Town i London. Han gikk på skole på Christ's Hospital sin skole i Horsham, West Sussex og på Balliol College i Oxford, hvor han tok en grad i historie i 1936. Carter var pasifist, og ble med i kvekernes ambulansetjeneste da andre verdenskrig brøt ut. Han tjenestegjorde da i Egypt, Palestina og Hellas På 50-tallet skrev han tekster for Donald Swann og i 1962 produserte han albumet "Putting out the Dustbin" med Sheila Hancock. Delvis inspirert av Jesus og delvis av en statue av Shiva som Nataraja skrev Carter teksten til «Lord of the Dance». i 1963. Han brukte melodien til kvekersangen «Simple Gifts», og skrev den som en hyllest til kvekernes musikk. Han sa senere at han ikke trodde sangen ville bli populær og at han trodde folk ville ha problemer med teologien i sangen, men at den representerte den type kristendom han likte. Han jobbet mer med Donald Swann, og skrev seks sanger for Swanns EP "Songs of Faith and Doubt" som kom ut i 1964. På 60-tallet jobbet han også som kritiker for musikkmagasinet Gramophone. I 1965 gav Carter ut, "Lord of The Dance", en EP med seks sanger. Carter har skrevet en salme i "Norsk Salmebok", salmen «Da jeg trengte en neste». Mike Holland. Michael Harry «Mike» Holland (født 9. desember 1961 i Barre, Vermont) er en amerikansk tidligere skihopper. Han satte verdensrekord i skiflyging i 1985. Han debuterte i verdenscupen med 34. plass i Oberstdorf 30. desember 1982. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 10 i 1984/85-sesongen. Han vant ett verdenscuprenn, i Bischofshofen 6. januar 1989. I 1988/89 ble han nummer 8 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka. Under trening foran VM i skiflyging i Planica 15. mars 1985 satte han verdensrekord med 186 meter. Rekorden ble slått alt samme dag, da Matti Nykänen hoppet én meter lenger. Mike Holland deltok i VM i skiflyging i 1983, 1985, 1986 og 1988. Den beste plasseringen fikk han i 1985, da han ble nummer 8. Mike Holland var med i OL i 1984 og 1988. De beste plasseringene fikk han i Calgary i 1988, der han ble nummer 32 i storbakken og nummer 33 i normalbakken, og var på det amerikanske laget som ble nummer 10 av 11 lag i lagkonkurransen. Han deltok i VM i 1984 (lag), 1985, 1987 og 1989. De beste VM-plasseringene fikk han i 1985, da han ble nummer 8 i normalbakken i Seefeld og var på det amerikanske laget som ble nummer 5 i lagkonkurransen i Innsbruck. Mike Holland ble nasjonal mester fem ganger. Han vant USAs storbakkemesterskap i 1986, 1987 og 1988, og vant i både storbakken og normalbakken i 1989. Hans siste verdenscuprenn var i Lake Placid 12. desember 1989. Mike Holland er bror til skihopper Jim Holland og kombinertløper Joe Holland, som begge deltok i OL. No e det på det gamaste. "No e det på det gamaste" er en musikk-EP med Åsmund Åmli Band, utgitt i 2000. Bjorøyl. "Bjorøyl" er et musikkalbum med Åsmund Åmli Band, utgitt i 2003. Dette er bandets første studioalbum. Albumet ble produsert av Bjørn Stiansen og Stian Øvland. Panorama (Åsmund Åmli Band-album). "Panorama" er et musikkalbum med Åsmund Åmli Band, utgitt i 2008. Albumet lå 3 uker på VG-lista og endte med 24. plass som beste plassering. Slaget ved Krakow. Slaget ved Krakow fra 16. til 25. november 1914 på Østfronten under den første verdenskrigen var en østerriksk-ungarsk motoffensiv med den andre armé som var overført fra Karpatene for å støtte den tyske offensiven i vestlige Polen mot Warszawa. Det var også en motoffensiv for å stoppe general Lechitski med hans niende armé fra å bryte seg inn i den strategiske viktige byen Krakow fra nord. Den russiske sørvestfronten hadde den 1. november startet et langsomt fremstøt som del av en felles offensiv langs hele fronten mellom Przemysl og Lodz rettet mot Galicja og Schlesien, dette ønsket sentralmaktene å stoppe med en motoffensiv rettet mot Warszawa gjennom øvre Wisla fra den 11. november. Conrad forflyttet styrkene vestover, svekket sin høyre fløy og styrket den venstre fløy, men hans senteret var kommet under angrep av den russiske niende armé. Allerede den 12. november hadde Lechitski krysset Nidaelven på nordbredden av Wisla, og tok byen Miechow 40 km fra Krakow. Offensiven fra nordvest for Krakow startet den 16. november med den andre armé som skulle sikre den tyske niende armés høyre flanke fra Schlesien, som støttet inn i den russiske fjerde armé som hadde rykket vestover mot de tyske linjene. I et dristig spill var hele den niende armé trukket ut og flyttet til Posen-Thorn i nord, mens de fåtallige forsvarere støttes av Conrad med hans 2. armé. Men russerne var sterkere enn ventet, som klarte å stoppe den østerriksk-ungarske offensiven inn i stillstand. Samtidig hadde den russiske niende armé slått gjennom forsvarslinjene nord for Krakow og kommet fram til festningsringen rundt storbyen. Dette ble stoppet med en motoffensiv med den østerriksk-ungarske 1. armé støttet av 4. armé, med assistanse fra fortene som beskyttet Krakow. Under angrepene og den sterke ilden fra fortene ble frontlinjen stabilisert ett stykke vekk fra de nordre forstedene. Men den russiske niende armé hadde bundet ned forsvarerne, og på den venstre fløy var 2. armé tvunget på retrett av fjerde og senere femte arméer fra Nordvestfronten. Ved 25. november hadde Conrad sikret hans senter rundt Krakow, men den venstre fløyen kunne ikke være til nytte langt fra den galicjiske fronten som sto i fare om å kollapse under fremrykningene fra Radko-Dmitriev med hans tredje armé og Brusilov med åttende armé. Trusselen fra nord var stoppet, men en ny trussel hadde oppstått etter russerne krysset elven Dunajec og vendt mot nord for å angripe Krakow fra sør. Dette ble stoppet under «det andre slaget ved Krakow», bedre kjent som Slaget ved Limanowa fra 1. desember. Juno (album). "Juno" er et musikkalbum med Zuma, utgitt i 2001. Dette er duoens første plateutgivelse og lå 5 uker på VG-lista og endte med 17. plass som beste plassering. Rainboy (album). "Rainboy" er et musikkalbum med Zuma, utgitt i 2003. Pearls (album). "Pearls" er en samleplate med Zuma, utgitt i 2010. Albumet inneholder også noen nye låter som for eksempel «Always Always». Overvintrende. "Overvintrende" er et musikkalbum med, utgitt i 1984. Dette er bandets første plateutgivelse. Frank von Christierson. Frank von Christierson (født nær Helsingfors 25. desember 1900, død i California 24. april 1996) var en finsk-amerikansk prest og salmedikter. Fem år gammel flyttet han til USA sammen med familien sin, og han tok der en utdannelse i psykologi ved Stanford University. Han ble ordinert til prest i den presbyterianske kirken i 1929, og tjenestegjorde i flere kirker, og som tilsynsmann for større områder i California. Han var også engasjert i kristent radio- og TV-arbeid. Han skrev flere salmer som ble oversatt til blant annet portugisisk og norsk. I Norge er han representert i "Norsk Salmebok" med en salme. Q.E.D. Press gav i 1987 ut samlingen "Make a Joyful Noise: Hymns and Verses by Frank von Christierson", og i 1982 fikk han tittelen «Fellow of the Hymn Society» på grunn av sitt arbeid med salmer. Vaktmesteren. "Vaktmesteren" er et musikkalbum med Kai Kiil, utgitt i 1988. Dette er bandets debutalbum. Hans J. Ellingsgaard. Hans Jacob Fritz Svend Ellingsgaard (født 22. oktober 1905 på Eiði, død 11. juni 1996) var en færøysk sjømann, misjonær og politiker (TF). Han var formann i Kirkjuliga Missiónsfelagið, en avlegger av Kirkjuliga Heimamissiónin í Føroyum, 1970–1998. Ellingsgaard var misjonær blant færøyske sjøfolk i Aberdeen 1942–1950, blant innfødte og færøyske sjøfolk på Island (hovedsakelig på Vestmannaeyjar) i 1950-årene, og blant færøyske sjøfolk i områdene rundt Kangerluarsoruseq på Grønland i 1960-årene. I begynnelsen av 1970-årene var han misjonær i Etiopia. Ellingsgaard var innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy 1962–1970. Arne Skjånes (1895–1977). Arne Skjånes (født 6. juni 1895, død 26. august 1977) var en norsk prost, forfatter og salmedikter. Skjånes virket som prost i Strinda fra 1948 til 1965. Han var engasjert i Den Norske Israelsmisjon og var leder for Norske Presters Hjelpeforening i fire år på slutten av 1960-tallet. Han var ordfører i representantskapet for den kristne avisen "Dagsavisa" og gav ut boken "Tiller sokn" og diktsamlingen "På hellig grunn" i 1953. Han er representert med en salme i "Norsk Salmebok". Han fikk en sønn som også het Arne Skjånes som også ble prest og skrev salmer. Også han er representert i "Norsk Salmebok". Saargebiet. Saargebiet (fransk: "Le Territoire du Bassin de la Sarre"), også kalt Saarbeckengebiet og Saar, var en region i Tyskland som ble okkupert og regjert av Storbritannia og Frankrike under et mandat fra Folkeforbundet fra 1920 til 1935. Okkupasjonen var opprinnelig et resultat av Versaillestraktaten. Folketallet var i 1933, og dets hovedstad var Saarbrücken. Området tilsvarer i hovedsak dagens tyske delstat Saarland, men var litt mindre i areal. Etter en folkeavstemning som ble avholdt i 1935, ble området gjenforent med Tyskland. Folkeavstmningen hadde en deltakelse på 98%, og hele 90,73% stemte for en gjenforening me Tyskland, 8,86% stemte for å bevare status quo, mens bare 0,14% stemte for å slutte seg til Frankike. I Vi-landet. "I Vi-landet" er et musikkalbum med, utgitt i 1984. Dvergmål (album). "Dvergmål" er et musikkalbum med, utgitt i 1987. I 1993 ble det gjenutgitt med 10 bonusspor. Nicholas Jonas (album). "Nicholas Jonas" er et musikkalbum med Nick Jonas, utgitt den 16. desember 2004 i USA. Dette er hans første plateutgivelse. Ferenc Németh. Ferenc Németh (født 4. april 1936), ungarsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma. Németh ble olympisk mester i moderne femkamp to ganger under Sommer-OL 1960 i Roma. Han vant den individuelle konkurransen foran sin landsmann Imre Nagy og Robert Beck fra USA. Han var også med på det ungarske laget som vant lagkonkurransen foran Sovjetunionen og USA. De andre på laget var Imre Nagy og András Balczó. Who I Am (Nick Jonas-album). "Who I Am" er et musikkalbum med Nick Jonas and the Administration, utgitt den 2. februar 2010. Dette er gruppas debutalbum. András Balczó. András Balczó (født 16. august 1938), ungarsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma, 1968 i Mexico by og 1972 i München. Balczó ble olympisk mester i moderne femkamp under Sommer-OL 1960 i Roma. Han var med på det ungarske laget som vant lagkonkurransen foran Sovjetunionen og USA. De andre på laget var Imre Nagy og Ferenc Németh. Balczo ble nummer fire i den individuelle konkurransen. Åtte år senere, under Sommer-OL 1968 i Mexico by, vant han en ny olympisk gullmedalje i lagkonkurransen i moderne femkamp sammen med Isván Moná og Ferenc Török. I den individuelle konkurransen kom han på andre plass bak svenske Björn Ferm. Han ble olympisk mester individuelt i moderne femkamp under sommer-OL 1972 i München og lagkonkurransen ble det sølvmedalje.. Jonas L.A. (album). "Jonas L.A." er et soundtrack-album med Jonas Brothers, utgitt 20. juli 2010. Albumet inneholder musikk fra TV-serien Jonas L.A. Malvern Hills. Malvern Hills i juni, utsyn nordover. Malvern Hills er et høydedrag i de engelske fylkene Worcestershire, Herefordshire og et lite område i nordlige Gloucestershire som dominerer det omliggende landskapet og byene og landsbyene i distriktet Malvern. Det høyeste punktet er gir en utsikt over Severndalen med høydedragene i Herefordshire og fjellene i Wales, deler av tretten fylker, Bristolkanalen, og katedralene i Worcester, Gloucester og Hereford. Malvern Hills har blitt utpekt av Countryside Agency som et "Område av særlig vakker natur", og er den mest populære turistattraksjonen som er gratis i Vest-Midlands. I 2006 ble Worcestershire County Council, landrådet, gitt 770 000 pund av lotterifondet "Heritage Lottery Fund" for å restaureringsarbeid og bevaring av området. Forvaltningen av høydedragene er underlagt Malvern Hills Conservators. Geografi. Malvern Hills går nord og sør i omtrent 13 km mellom Great Malvern og landsbyen Colwall og med utsyn over elven i Severndalen i øst og med åsryggene Cotswolds bortenfor. Det høyeste punktet for høydedragene er Worcestershire Beacon som er 425 meter over havnivået ("OS Grid referanse SO768452"). Åsene er berømte for deres naturlige mineralkilde og brønner, noe som var grunnen for utviklingen av Great Malvern som kurbad tidlig på 1800-tallet. Vann fra Malvern blir tappet og solgt kommersielt i stort antall både i Storbritannia og verden over. Det er tre overganer over åsryggene, Wyche ved vegen A438 nord for åsen Raggedstone og vegen A449 akkurat nord for Herefordshire Beacon, en bygdeborg fra jernalderen på toppen av høyden. Stedet er antatt å gå tilbake til tiden før år 0 og har blitt omfattende utvidet i tiden etter av en festning fra middelalderen. De omfattende jordverkene har derimot blitt stående klart synlig den dag i dag og har formet åsen. Geologi. Malvern Hills har formet en del av de aller eldste bergartene i England, hovedsakelig magmatisk- og metamorf bergarter fra sen prekambrium tid, det vil si rundt 600 millioner år gammel. Malvern Line eller Malvern Lineament er det navn som er gitt til en nord-sørlig rettet aksialt lineament som går gjennom Malvern Hills og strekker seg sørover mot Bristol og nordover forbi Kidderminster. Den består av en rekke av forkastninger og folder som har den effekt at den fører gammel bergarter opp til overflaten. Ved å være hard magmatisk berg har de motstått erosjon bedre enn det omliggende landet og har gitt skarp linje av åser og hvor Malvern Hills er den mest framstående. Denne linjen er betraktet som markeringen av ytterkanten av to terraner – to en gang adskilte fragmenter av jordens skorpe som i dag er forent som et stykke – Wrekin-terranet i vest og Charnwood-terranet i øst. Det er en meget liten grotte i nærheten av åsenes rygg kalt for Clutter's Cave (eller Waum's Cave etter kilden som en gang lå nedenfor den.) Historie. Navnet Malvern – opprinnelig gitt for åskammen som en helhet – er av brytonisk (gammelwalisisk) opprinnelse, "moel fryn" i betydningen «nakne eller skallete ås». Høydene på åsene var gode forsvarspunkter. Herefordshire Beacon er kjent som "British Camp", «den britiske leir», som levningene av en stor bygdeborg fra jernalderen og ligger på toppen av åsen. I middelalderen lå høydene innenfor den kongelig jaktskog hvor det ble jaktet på hjort. Malvern Ridge marker grensen mellom de angelsaksiske kongedømmene Hwicce og Magonsætan. Åsryggen formet også den tradisjonelle fylkesgrensen mellom Herefordshire og Worcestershire. Munkene ved klosteret i Great Malvern tappet på flaske det første kildevannet ved Holy Well («Hellige brønn») i 1622. Det er den tidligste nedtegnelse av vann på flaske i Storbritannia. I 1884 ble Malvern Hills Conservators etablert ved en lov fra Det britiske parlamentet for å bevare åsenes naturlige aspekt og beskytte dem fra inntrenging og utbygging. Imidlertid hadde det på denne tiden allerede begynt igangsatt steinbryting i stor stil. Steinverk var i gang på 1870-tallet ved Tank Quarry og ved Little Malvern av Pyx Granite Company. Konservatorer for åsene dreve lobbyvirksomhet i parlamentet for å få en lov som begrenset eksploatering og rovdrift og selv om en andre lov ble vedtatt i 1924 var forskriften i stor grad ikke effektiv. Steindrift fortsatte fram til 1966 og landskapet ble ugjenkallelig endret. Steindriften har også skap habitater for frosker, padder, salamandere og andre små dyr. De nye klippene har gitt steder som egner seg for redebygging for falker og andre fugler. En del av områdene hvor de har vært steindrift har det vært flere ulykker. Malvern Hills i kulturen. Malvern Hills var inspirasjonen og settingen for det berømte religiøse og politiske diktet om "Piers Plowman" («Per Plogmann») fra 1362 skrevet av en William Langland. Den tidligste poetiske hentydning til Malvern Hills skjer i diktet "And on a Maye mornynge on Malverne hylles". William Langland, den antatte forfatteren, var muligens utdannet ved klosteret i Great Malvern. Den engelske komponisten Edward Elgar, som selv var fra området, hadde mange spaserturer, syklet, og etter sigende fløy drager over åsene. Han skrev en kantate i 1898 kalt "Caractacus" som hadde hentydninger til en populær legende om den keltiske krigsherren Caratacus' siste forsvarstilling ved bygdeborgen. I 1934, i løpet av komponistens siste sykdom, fortalte han til en venn: «Om du noen gang etter at jeg er død hører noen plystre denne melodien (åpningstematet til hans cellokonsert) på Malvern Hills, ikke bli redd. Det er bare meg.» Komponistene Herbert Howells og Ivor Gurney pleide også å ta lange spaserturer sammen ved Cotswold Hills og naturskjønnheten i området, blant annet det storslåtte utsynet av Malverns, hadde en gjennomgående inspirasjon for deres musikk. Howells dedikerte sitt første betydelig verk, "Piano Quartet in A minor" (1916), til «åsene av Chosen (Churchdown) og Ivor Gurney som kjenner det». I boken "Early British Trackways" («Tidlige britiske stier») hevdet Alfred Watkins at han trodde at en «ley line» (en påstått oppstilt geografisk linje av eksempelvis oldtidssteder) gikk gjennom Malvern Hills via flere brønner, blant annet St Ann's Well, Holy Well, Walms Well og St. Pewtress Well. Poeten W.H. Auden underviste i tre år ved The Downs School i Colwall i Malvern Hills. Han tilbrakte tre år ved skolen på 1930-tallet og skrev noen av sine fremste tidlige kjærlighetsdikt der, inkludert "This Lunar Beauty"; "Let Your Sleeping Head"; "My Love, Fish in the Unruffled Lakes"; og "Out on the Lawn I Lie in Bed". Han skrev også et langt dikt om åsene og utsikten fra dem, kalt ganske enkelt "The Malverns". J.R.R. Tolkien fant inspirasjon i landskapet her. Han ble introdusert til området av C. S. Lewis som førte ham hit for å møte George Sayer, rektor i engelsk ved Malvern College. Seyer hadde vært student av Lewis og ble hans biograf, og sammen med dem gikk Tolkien turer i Malvern Hills. Utdrag fra "Hobbiten" og "Ringenes herre" ble innspilt på bånd i Malvern i 1952 i George Seyers hjem. Innspillingene ble senere utgitt på LP-plate. På omslagsteksten for "J.R.R Tolkien Reads and Sings his The Hobbit & The Fellowship of the Rings", skrev George Sayer at Tolkien ville gjenoppleve boken som da de spaserte og sammenlignet deler av Malvern Hills til de fiktive Hvite fjellene i Gondor. TMalvern Hills er bakteppet for "Penda's Fen", et britisk fjernsynsteater skrevet av David Rudkin og regissert av Alan Clarke for BBCs dramaserie "Play for Today". Det forteller historien om Stephen, en sønn av en prest som har visjoner om engler, Edward Elgar og kong Penda, den siste hedenske hersker av England. Den siste scenen i stykket hvor hovedpersonen har en oversanselig opplevelse av «Englands mor og far» er plassert ved Malvern Hills. «Malvern Hills» er den tredje novellen hos den japansk-engelske forfatteren Kazuo Ishiguros samling "Nocturnes" (2009). Lines, Vines and Trying Times. "Lines, Vines and Trying Times" er et musikkalbum med Jonas Brothers. Albumet ble utgitt 17. juni 2009. Albumet lå 2 uker på VG-lista og endte med 25. plass som beste plassering. Music from The 3D Concert Experience. "Music from The 3D Concert Experience" er et konsertalbum med Jonas Brothers, utgitt den 23. februar 2009. Albumet lå 1 uke på VG-lista og endte med 8. plass som beste plassering. A Little Bit Longer. "A Little Bit Longer" er et musikkalbum med Jonas Brothers, utgitt den 1. september 2008. Albumet lå 6 uker på VG-lista og endte med 27. plass som beste plassering. Camp Rock (album). "Camp Rock" er et musikkalbum med flere artister og skuespillere som deltok i filmen Camp Rock. Albumet ble utgitt den 24. september 2008. Jonas Brothers (album). "Jonas Brothers" er et musikkalbum med Jonas Brothers, utgitt den 25. juni 2007. Albumet lå 16 uker på VG-lista og endte med 20. plass som beste plassering. It's About Time. "It's About Time" er et musikkalbum med Jonas Brothers, utgitt den 8. august 2006. Dette er bandets første plateutgivelse. Enøyd. "Enøyd" er et musikkalbum med, utgitt i 1992. Prinsesse Gullhår og de tre omreisende trubadurer (album). "Prinsesse Gullhår og de tre omreisende trubadurer" er et musikkalbum med Travellin' Strawberries, utgitt i 1997. Dette er trioens hittil siste plateutgivelse. Bill Drews. Wilhelm Arnold Drews (født 11. februar 1870, død 17. februar 1938), kjent som Bill Drews, var en tysk jurist og administrator. Drews var skaperen av den prøyssiske administrative loven for politiet av 1931, som ble modellen for alle tyske politilover. Drews studerte jus i Göttingen, hvor han var medlem av studentforeningen Corps Bremensia Göttingen. Fra 1902 til 1905 satt han i Landrat til den prøyssiske Landkreis Oschersleben, før han begynte i det prøyssiske innenriksdepartementet. Han var prøyssisk innenriksminister fra 1917 til 1918. I 1919 var han ansvarlig for å reformere den offentlige administrasjonen i den nydannede Fristaten Preussen, og sørget for skapelsen av det rigid organiserte statspolitiet som et supplement til de ukoordinerte, lokale politistyrker. Drews ble president for den prøyssiske administrative høyesterett i 1921. I 1927 utga han læreboken "Preußisches Polizeirecht" i politiadministrasjon. Under hans presidentskap, opprettholdt retten stort sett prinsippet om rettsstaten etter NSDAPs maktovertagelse, selv om det innebar en betydelig utvidelse av politiets rettigheter. Frem til sin død i 1938 var Drews gjenstand for gjentatte angrep fra nasjonalsosialistiske lovgivere, som arbeidet for å innføre førerprinsippet i den offentlige administrasjonen. Inkluderingsutvalget. Inkluderingsutvalget er et utvalg nedsatt i statsråd 30. april 2010. Utvalget som skal levere en norsk offentlig utredning (NOU) om integrerings-og inkluderingspolitikken i Norge til statsråd Audun Lysbakken i juni 2011. Utvalget består av 17 medlemmer og har et sekretariat på seks personer administrativt underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Utvalgets mandat er å gjennom sitt arbeid løfte fram utfordringer og muligheter i et flerkulturelt Norge, og med bakgrunn i dette foreslå tiltak i inkluderings- og integreringspolitikken. Mandatet sier også at utvalget skal ta utgangspunkt i foreliggende forskning og kunnskap på feltet, og drive aktivt dialogarbeid i forbindelse med oppgaven. Utvalget ledes av Osmund Kaldheim, rådmann i Drammen kommune. Kritikk. Inkluderingsutvalget ble kritisert for å være ekskluderende og urepresentativ av både innvandrereorganisasjoner og regjeringsoppnevnt og Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM), som er et regjeringsoppnevnt utvalg som gir råd til myndighetene i minoritetsspørsmål. Inkluderingsutvalget ble også kritisert for å ikke ta stilling til kriminalitet blant innvandrere i rapporten tiltross for at i inkluderingsutvalgets mandat heter det blant annet at «utvalget skal gjennom sitt arbeid løfte fram utfordringer og muligheter i et flerkulturelt Norge, og med bakgrunn i dette foreslå tiltak i inkluderings- og integreringspolitikken». Det ble også reist kritikk mot at enkelte medlemmer i Inkluderingsutvalget brukte rapporten til å legge til lenker til offentlig og private prosjekter de er ansatt i for å markedsføre disse prosjekter. Ibrahim (navn). Ibrahim (arabisk: إبراهيم) er den arabiske formen av det hebraiske mannsnavnet "Abraham", som betyr «far til mange». Andre transkripsjoner av navnet er "Ebrahim", "Ibraheem", Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Qiongzhoustredet. Qiongzhoustredet (forenklet kinesisk: 琼州海峡, tradisjonell kinesisk: 瓊州海峽), også kalt Hainanstredet, er farvannet som adskiller Leizhouhalvøya i Guangdong i det sørlige Kina fra nordenden av øya Hainan mot syd. Stredet, som er inntil 30 km bredt, forbinder Tonkinbukten mot vest med Sørkinahavet mot Gjennomsnittlig dybde er på 44 meter. Det er planlagt en broforbindelse til 20 milliarder yuan ($2.9 milliarder USD) over stredet. Anleggsarbeidet ventes påbegynt i 2012. Broen ventes å få plass til både biler og jernbaneforbindelse, og får en lengde på 26.3 kilometer, og ventes ferdigbygget i 2020. Eriks gate (Larvik). Eriks gate er ei gate i Larvik. Den strekker seg fra Haralds gate til Byskogveien ovenfor Håkons gate. Penetrans. Penetrans (manifestasjonshyppighet) er et begrep som brukes i genetikk. Det angir hvor stor andel av individene med en bestemt genotype som viser en aktuell fenotype. Dersom ikke alle med en genotype manifesterer den tilsvarende fenotypen, sier man at genet har ufullstendig penetrans. Dersom alle med aktuell genotype manifesterer genotypen, sier man at genet har fullstendig penetrans. Begrepet brukes for eksempel ved sykdom. Hemokromatose har ufullstendig penetrans fordi mange med genene for sykdommen ikke vil utvikle den. Cystisk fibrose har fullstendig penetrans fordi alle med genotypen får sykdommen. Changzhouøya. Changzhouøya (forenklet kinesisk: 长洲岛, tradisjonell kinesisk: 長洲島, pinyin: "Chángzhōu Dǎo") er en øy i bydistriktet Huangpu ved munningen av Perlefloden øst i den subprovinsielle by Guangzhou. Den er på omlag 11,5 kvadratkilometer, hvorav landarealet utgjør 8,5 kvadratkilometer. Øya er et turistmål fremfor alt fordi det historiske Whampoa-militærakademiet ligger her. Denne militære skolen ble etablert av dr. Sun Yat-sen. The Bliss Song. «The Bliss Song» er en låt fra Tone Damli Aaberges debutsingle fra albumet "Bliss". Låten er skrevet av Martin Sjølie. Sangen var den mest spilte på P4 i 2007. Shenzhen Bao'an internasjonale lufthavn. Shenzhen Bao'an internasjonale lufthavn (forenklet kinesisk: 深圳宝安国际机场; tradisjonell kinesisk: 深圳寶安國際機場; pinyin: "Shēnzhèn Bǎo'ān Guójì Jīchǎng"; tidligere kalt "Shenzhen Huangtian lufthavn") ligger nær landsbyene Huangtian og Fuyong i bydistriktet Bao'an i storbyen Shenzhen i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Den er 32 km fra Shenzhens sentrum i bydistriktet Luohu. Den ble åpnet 12. oktober 1991. Flyplassområdets areal er på 10,8 km² og rullebanen er 3400 m lang og 45 m bred. Lufthavnen er hovedbasen for Shenzhen Airlines og Jade Cargo International, og en fokusflyplass for China Southern Airlines. Den er også regional cargobase for Asia-Stillehavet for UPS Airlines. Flyplassen gjennomgår for tiden en større utvidelse med en ny terminalbygning og en ekstra rullebane. I 2012 vil den være en av de tre viktigste lufthavner i Sørkina, ved siden av Hongkong internasjonale lufthavn og Guangzhou Baiyun internasjonale lufthavn. Shenzhen Airlines. thumb Shenzhen Airlines (kinesisk: 深圳航空) er et kinesisk flyselskap med hjemmebase på Shenzhen Bao'an internasjonale lufthavn i storbyen Shenzhen i Folkerepublikken Kina. Det ble grunnlagt i oktober 1992, og de første flyvningene tok til den 13. september 1993. Det er kjent for billigflyvninger. Det flyr både innenriks og utenriks. Pepco. Pepco As er et norsk IT-selskap som ble startet i 1997, og var ett av de første rene IT-outsourcingsselskapene i Norge. Selskapet ble startet av Per Arne Enholm, med fokus på SMB-markedet. Selskapet har i dag mer enn 40 driftskunder, med ansvar for all IT-drift, forvaltning og rådgivning. Selskapet er eiet av de 10 ansatte, har god økonomi og er i vekst. Selskapet ledes i dag av Anders Kjersem, tidligere gründer av eJournal AS. Waibaidubroen. Waibaidubroen i Shanghai (kinesisk: 外白渡桥; pinyin: "Wàibáidù Qiáo"), kalt "The Garden Bridge" på engelsk, er den første bro bygget utelukkende av stål i Kina. Den er den fjerde broen på det sted den ligger; den første ble bygget i 1856. Broen spenner over Suzhouelven rett ved der den tømmer seg i Huangpuelven. Den ligger ved The Bund, og forbinder bydistriktene Huangpu og Hongkou. Den nåværende broen ble åpnet 20. januar 1908. I 1994 ble den vernet av Shanghais byregjering. Litteratur. Kina Chen Yuyi. Chen Yuyi (kinesisk: 陳與義, født 1090 i Luoyang i Kina, død 1139; Wade-Giles: "Ch'en Yü-i") var en kinesisk dikter under Song-dynastiet. Han anses som en av de fremste av tidens diktere innen sjangeren "shi". Chen Yuyi stammet fra en embedsmannsfamilie. Han tok den keiserlige embedsmannseksamen i 1113 og innehadde en rekke lavere embeder før han flyttet til hovedstaden. Etter at det nordlige Kina ble invadert av det ikke-kinesiske Jin-dynastiet i 1126 måtte han flykte, og hans diktning ble mye mer intens og følelsesladet, og klagende over tapet av Nordkina. Det er hans diktning fra denne tiden som har gjort ham mest kjent. Han gikk tilbake til hofftjeneste i Song-herskernes nye hoff i Hangzhou i 1131. Back Stabbers. "«Back Stabbers»" er en sang skrevet av Leon Huff, Gene McFadden og John Whitehead. Tina Turner spilte inn sangen i 1979, og ga den ut på singel og på albumet "Love Explosion". Sangen ble først spilt inn og gitt ut på singel med The O'Jays i 1972. Help! (Tina Turner-singel). "Help!" er en singel med Tina Turner, det ble gitt ut i 1984. Singelen er fra albumet "Private Dancer". Sangen «Help!» er skrevet av McCartney, og ble første gang utgitt på singel av The Beatles i 1965. Wang Changlin. Wang Changling (kinesisk: 王昌龄, pinyin: "Wáng Chānglíng", født 698 i Taiyuan? i Shangxi i Kina, død 765) var en sentral dikter under Tang-dynastiet. Det er noe uenighet om hans fødested – Taiyuan der det som oppgis av forfatterne av "Tre hundre Tang-dikt", men andre kilder hevder at han stammet fra Jiangning nær det moderne Nanjing. Etter å ha tatt jinshi-eksamen ble han embedsmann som sekretær, og senere innehadde han en rekke andre keiserlige embeder, blant annet i fylket Sishui (汜水尉) i det som nå er provinsen Henan. Mot slutten av sitt liv ble han utnevnt til minister for Jiangning fylke. Han er best kjent for sine dikt som beskriver militære slag i grensetraktene i det vestlige Kina. Wenhuibao. Wenhuibao (kinesisk: 文汇报; pinyin: "Wén Huì Bào") er en kinesisk avis i Shanghai. "Wenhuibao" ble grunnlagt i 1938 av venstreorienterte intellektuelle rundt forfatteren og journalisten Ke Ling. Under de påfølgende år ble den to ganger innstilt av myndighetene på grunn av sin venstreorienterte kurs. I begynnelsen av 1956 ble avisen tvunget til å flytte til Beijing, og der fikk den det nye navnet "Jiaoshibao" (læreravisen). Men som en følge av hundre-blomster-kampanjen kunne den i 1956 gjenoppta sin drift i Shanghai. Under sin utgiver Xu Zhucheng ble Wenhuibao en av de aviser som klarest utøvde kritikk, og den ble derfor ikke lenge etterpå utsatt for angrep fra Mao Zedong. I 1960-årene kom Wenhuibao under kontroll av Jiang Qings og Zhang Chunqiao, og det var gjennom denne avisen at de gikk til angrep på historikeren Wu Han. Den artikkel i avisen som gikk til angrep på Wu Hans drama «Hai Rui avsettes fra embedet» var et av startskuddene for kulturrevolusjonen. Den 4. januar 1967 ble avisen overtatt av enheter fra rødegardistene. I 1980-årene gjenutkom Wenhuibao og vokste til en populær avis med et opplag på hele 1,8 millioner. Underarmsbrudd. Underarmsbrudd er brudd i skaftet av et eller begge benene i underarmen: radius og ulna. Hos barn forekommer underarmsbrudd etter fall fra tre eller lekestativ, hos voksne skyldes bruddene ofte traume med høy energi. Det hyppigst forekommende bruddet blant mennesker er også i radius, men sorteres som et håndleddsbrudd. Håndleddsbrudd. Håndleddsbrudd er benbrudd i distale del av radius og ulna. To vanlige former for håndleddsbrudd er "Colles fraktur" og "Smiths fraktur". "Colles fraktur" er typen benbrudd som oppstår hyppigst blant mennesker i Norge. Ved Colles fraktur er det brudd i radius like ovenfor håndleddet, ofte kan det også være et brudd i nedre del av ulna. Håndleddet er forskjøvet dorsalt, så armen typisk får en gaffelformet feilstilling. "Smiths fraktur" er også brudd distalt i underarmen. Bruddet er sjeldnere enn Colles fraktur, her er håndleddet forskjøvet ventralt. Etiologi. Håndleddsfrakturer oppstår ofte ved fall. Colles fraktur oppstår ofte når en forsøker å ta seg for med utstrakt hånd, Smiths fraktur når man faller på håndbaken. Håndleddsbrudd er særlig hyppig hos eldre kvinner, osteoporose disponerer for brudd. Symptomer og funn. Ved håndleddsbrudd er det vanligvis hevelse omkring håndleddet og sterke smerter fra det samme området. Hånden kan vanskelig brukes. Ofte ser man feilstilling om de to hendene sammenliknes. Diagnosen stilles ved et røntgenbilde. Behandling. De fleste håndleddsbrudd behandles med gips, gipsen sørger for at bruddområdet blir immobiliseret i noen uker mens bruddet gror. Bena som er brukket kommer ofte ut av alminnelig posisjon under underarmsbrudd. Mange av frakturene må reponeres til tilfredsstillende stilling før gipsing. Dette gjøres vanligvis i lokalbedøvelse, med røntgenkontroll etter reponering. Noen håndleddsbrudd er så ustabile at gips ikke er tilstrekkelig for å holde dem i riktig posisjon. Slike brudd vil opereres av en ortopedkirurg. Operasjon av håndleddsbrudd skjer på en operasjonssal under bedøvelse. Formålet med operasjonen er å sørge for at bruddet gror i riktig stilling, noe som kan gjøres ved hjelp av metallpinner som plasseres gjennom bena eller ved en støtteplate av metall som legges langs knokkelens overflate. Oseaniamesterskapet i fotball for kvinner 2010. Oseaniamesterskapet i fotball for kvinner 2010 var det 9. oseaniamesterskapet i fotball for kvinner. Mesterskapet ble spilt i North Shore City utenfor Auckland i New Zealand i oktober 2010. Det var fjerde gang New Zealand arrangerer oseaniamesterskapet. New Zealand ble det første laget som vant oseaniamesterskapet fire ganger på suverent vis, med 50 scorede mål og ingen baklengsmål. Deres knappeste seier var 7–0 over Tahiti. New Zealand kvalifiserte seg dermed til VM 2011 som det eneste laget fra Oseania. Blant turneringens fremragende spillere kan nevnes New Zealands Amber Hearn, som representerer Ottawa Fury i nordamerikansk fotball og ble turneringens toppscorer med 11 mål, mens 17-åringen Rosie White fra Auckland scoret fire mål i finalen. Deltakende lag. Det var ingen kvalifisering til mesterskapet; alle lagene som meldte seg på ble invitert til sluttspill. Bemerk at Tahiti, Vanuatu, Fiji og Cookøyene også var påmeldt til mesterskapet i 2007, men trakk seg. Gruppespill. Alle kampene ble spilt på North Harbour Stadium i North Shore City. Semifinaler. New Zealand og Papua Ny-Guinea, de to beste lagene i mesterskapet 2007, møtes til finale. Papua Ny-Guineas keeper ble utvist for å ha hindret en klar målsjanse i deres 1–0-seier over Cookøyene, og må stå over finalen. New Zealand slo Salomonøyene 8–0, nøyaktig det samme som i 2007. Bronsefinale. Cookøyenes kvinnelandslag ble det første landslaget fra den nasjonen som har tatt en medalje i oseanisk fotball, etter tre seire og ett tap. Finale. Dette var New Zealands niende seier på rad over Papua Ny-Guinea i Oseaniamesterskapet siden 1989. Total målforskjell i disse kampene er 59–0; denne relativt store seieren må sees i lys av at Papua Ny-Guineas førstevalg som keeper sonte karantene for et rødt kort i semifinalen. Mattias Corvinus. Statue av Mattias I Corvinus i Budapest Ungarns riksvåpen under Mattias Hunyadi fra Thuróczy-krøniken Mattias I Corvinus (ungarsk "Mátyás I Corvin", egentlig "Mátyás Hunyadi"), 1443–1490, konge av Ungarn fra 1458 og i deler av Böhmen fra 1469. I hans regjeringstid opplevde Ungarn sin renessanse. Han regnes av mange som Ungarns største konge. Mattias I fikk kallenavnet Corvinus (Fra latin "corvus", "ravn") på grunn av den svarte ravnen på hans våpenskjold. Ungdom. Mattias ble født 23. februar 1443 i Kolozsvár (nå i Romania) som andre sønn av János Hunyadi og Elisabet Szilágyi. Han hadde humanisten Johann Vitéz, biskop av Várad, som lærer. Han lærte seg tidig latin, tsjekkisk og tysk. Alt som barn fungerte han som tolk for sin far under internasjonale forhandlinger. Faren fungerte som regent for den mindreårige kong Ladislaus V. Etter farens død besluttet den nå myndige kong Ladislaus seg for å bryte slekten Hunyadis makt. Mattias eldre bror László ble halshogd, etter å ha blitt funnet skyldig i å konspirere mot kongen. Mattias selv ble kongens fange og ble ført til Praha, der han endte opp i Georg Podiebrads varetekt, Podiebrad behandlet ham som en venn og han ble gift med Georgs datter Katarina. Etter kong Ladislaus Vs død ble Mattias valgt til ny konge i Ungarn, og slapp fri fra fangenskapet. Regjeringstid. Mattias I moderniserte den ungarske hæren med hjelp av leiesoldater og kjempet med framgang mot osmanske som truet hans rike. Han fikk orden på landets økonomi og sørget også for å redusere den ungarske høyadelens makt. Mattias grep i borgerkrigen i Böhmen på katolikkenes side mot husittene og ble i 1469 hyllet som konge av Böhmen av sine forbundsfeller. Han kontrollerte aldri det det egentlige Böhmen, bare Mähren, Schlesien og Lausitz. Han førte også krig mot den tysk-romerske keiseren Fredrik III og erobret fra ham på 1480-talet deler av Niederösterreich og Steiermark, inkludert Wien som han erobret i 1485 og som deretter fungerte som hans hovedstad. 1486 forsøkte Mattias uten hell å bli valgt til tysk-romersk keiser, men isteden ble Fredriks sønn Maximilian I valgt. Mattias døde på høyden av sin makt. Han var gift to ganger: Først med Katarina Podiebrad og deretter med Beatrix av Aragon, datter av Ferdinand I av Napoli, men hadde ingen barn i noen av ekteskapene. Han hadde en utenomekteskaplig sønn János Corvinus som gjorde krav på kronen uten hell. Helgesens gate (Larvik). Helgesens gate er ei gate i Larvik. Den strekker seg fra Strandgata til Skiringsalsgata. A True Story. "A True Story" er et musikkalbum med Shatoo, utgitt i 1987. Dette er bandets første plateutgivelse. Life (Shatoo-album). "Life" er et musikkalbum med Shatoo, utgitt i 1988. To the Top. "To the Top" er et musikkalbum med Return, utgitt i 1987. Albumet lå 4 uker på VG-lista og endte med 14 plass som beste plassering. Senatorvalget i Connecticut 2010. Senatorvalget i Connecticut 2010 er et kongressvalg som avholdes 2. november 2010 i den amerikanske delstaten Connecticut. Valget står mellom den sittende statsadvokat Richard Blumenthal og hans republikanske utfordrer, forretningskvinnen Linda McMahon. Demokratenes primærvalg. Blumenthal var nærmest sikret nominasjonen, og hadde i mars 2010 en oppslutning på 81%. I mai avslørte "New York Times" at Blumenthal under valgkamparrangement har sagt at han deltok i Vietnam-krigen, selv om han ikke gjorde det. Blumenthal fikk sterk støtte av den største militærveteranforeninga, Veterans of Foreign Wars, etter oppslaget, og vant nominasjonen fire dager etter at artikkelen sto på trykk. Det ble ikke avholdt noe primærvalg for Demokratene, fordi ingen av de andre kandidatene fikk over 15% av støtten til partiet da de holdt sin partikonvensjon 21. mai 2010. Republikanernes primærvalg. I republikanernes primærvalg sto det mellom tidligere kongressmann Rob Simmons og forretningskvinnen Linda McMahon, som har tjent mange millioner dollar på wrestling-bransjen, som administrerende direktør for World Wrestling Entertainment. McMahon brukte 21,5 millioner dollar i primærvalgkampen, mens de to andre kandidatene brukte 2,5 millioner dollar hver. Hun vant primærvalget med litt over 49 prosent av stemmene. UMEÅ4ever. "UMEÅ4ever" er en norsk film skrevet og regissert av Geir Greni. Filmen hadd premiere 1. april 2011. Den hadde et samlet besøkstall på norske kinoer på. Filmen er en komedie og en Road Movie med to mannlige karakterer i hovedrollene. De legger ut på en reise, både fysisk og i sitt indre. Hovedpersonen er på leting etter sin utkårede, og på veien fra Stavanger til Umeå møter vi en rekke interessante mennesker som får innvirkning på våre venners ferd. Synopsis. Stian på 33 år har lenge slitt med damer, og har etter hvert senket kravene sine så mye at han tar til takke med den som vil ha ham. I det filmen starter møter vi en mann som har investert i familiebil, og er klar til å fri til sin kjæreste Stine gjennom nesten ett år. Uforutsette hendelser gjør plutselig at Stians tilværelse ser håpløs ut. Ensom og forlatt søker han trøst hos sine foreldre, men opplever at de tar Stines parti. Når han oppdager at bestekameraten Anders pleier å frekventere barndomshjemmet hans selv når han ikke er der (og med langt mer hell), topper det seg for Stian. Han beslutter å oppsøke Robyn som han møtte på et Taekwondo-stevne i Umeå sytten år tidligere. Anders blir med på lasset, i utgangspunktet fordi han er en så god kompis, men det skal vise seg at han har sin egen agenda. Prøverørsbarn. Prøverørsbarn er barn som er unnfanget ved befruktning utenfor livmoren. Metoden er utviklet for å hjelpe kvinner når egget etter eggløsningen ikke kan komme ned i livmoren, f.eks. pga. blokkerte eggledere. Ved hjelp av et instrument hentes et egg ut fra en av kvinnens eggstokker, plasseres i en skål med et næringsrikt medium og befruktes med mannens sæd. Celledelingen følges i mikroskop, og når egget etter to—tre døgn har delt seg flere ganger, føres det inn i kvinnens livmorhule. Verdens første prøverørsbarn ble født i England 1978. Metoden får stadig større anvendelse. Mona Susanne Tetlie ble i 1984 Norges første prøverørsbarn. Attitudes. "Attitudes" er et musikkalbum med Return, utgitt i 1988. Albumet lå 23 uker på VG-lista og endte med 4. plass som beste plassering. Liang Shan. Liang Shan (kinesisk: 梁山, pinyin: "Liáng Shān", også kalt 水泊梁山 "Shuǐ Bó Liáng Shān") er et 197,9 meter høyt fjell i fylket Liangshan i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det er kjent i kinesisk litteratur som tilholdsstedet til de 108 legendariske røverheltene fra Songdynastiet som omtales i den kinesiske romanen "Fortellinger fra myrlandet". Fjellet ble oppkalt etter sønnen av keiser Wen, kongen av Liang, som ble begravd på fjellet. Området var fra gammelt aqv omgitt av det nordligste Kinas største myrområder, kalt Daye-myrlandet, senere Liangshan-myrlandet. På Songdynastiets tid rant Huang He sør for myrene. På grunn av myrene var området ikke særlig effektivt kontrollert av myndighetene, og ble et tilholdssted for lovløse bander. Da elven Huan He endret kursen litt i 1289 skrumpet Liangshan-myrlandet kraftig inn. Under Mingdynastiet var de redusert til fem mindre myrområder. Etter at elven skiftet helt tilbake til sitt nordligere leie i 1853, ble myrene langsomt men sikkert tørret ut. Idag gjenstår bare den relativt lille Dongpingsjøen av de en gang så mektige våtmarkene. Straight Down the Line. "Straight Down the Line" er et musikkalbum med Return, utgitt i 1989. Albumet lå 11 uker på VG-lista og endte med 6. plass som beste plassering. Fourplay (album). "Fourplay er et musikkalbum med Return, utgitt i 1991. Albumet lå 4 uker på VG-lista og endte med 7. plass som beste plassering. V (Return-album). "V" er et musikkalbum med Return, utgitt i 1992. Albumet lå 1 uke på VG-lista og endte med 17. plass som beste plassering. Return (album). "Return" er et musikkalbum med Return, utgitt i 2005. Albumet lå 1 uke på VG-lista og endte med 38. plass som beste plassering. Eirik Rykhus. Eirik «Snake» Rykhus (født 18. desember 1981) er en norsk telemarkskjøring fra Vinstra, blant landets beste og med flere titall internasjonale seire. Han går for Peer Gynt Alpinklubb. I det sivile er han elektroingeniør ved Rikshospitalet. Hans søster Sigrid Rykhus er også flere ganger vinner av NM i telemarkskjøring Imre Nagy (moderne femkjemper). Imre Nagy (født 21. februar 1933), ungarsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma og 1964 i Tokyo. Nagy ble olympisk mester i moderne femkamp under Sommer-OL 1960 i Roma. Han var med på det ungarske laget som vant lagkonkurransen foran Sovjetunionen og USA. De andre på laget var Ferenc Németh og András Balczó. I den individuelle konkurransen kom han på andre plass bak sin landsmann Ferenc Németh. Jomfruen (vise). «Jomfruen» er et skillingstrykk som Alf Prøysen samlet inn til sin visespalte i «Magasinet for alle» på 1950-tallet. Den er også tatt med i samlingen De gamle visene med Alf Prøysen, utgitt på Forlaget For Alle i 1972. Alf Prøysen skriver at dette er en gammel riddervise, som nok opprinnelig har mange flere vers enn det som finnes i denne versjonen. Teksten. 1.Er det sant som du sier at du elsker meg så høyt, at du haver meg så inderligen kjær, så kan du da gå til min kjære far og mor og spørge dem så inderlig om meg. 2.Nu haver jeg været hos din kjære far og mor men kan du ikke tage trolovelsen av deg selv og rømme ut av landet med meg. 3.Jo visst kan jeg tage trolovelsen av meg selv og rømme ut av landet med deg, men når vi så kommer til fremmede land 4.Den Herre Jesus Kristus som på korset for oss hang han sviker hverken kvinner eller mann Og hvorfor så skulle jeg da svikte deg min venn her har du mitt hjerte og min hand. 5.Om dale og fjell var av røde gull og vannet i havet var av vin heller vil jeg overgive alle disse ting før jeg glemmer aller kjæresten min. 6.Og beileren tok sadelen og den var ut av stål satte jomfruen på gangeren den grå, så red de gjennom dalen som var fjorten mile lang før jomfruen nogen hvile kunne få. 7.Og når de så kom til den store Stockholm stad og da fikk seg beileren en annen festermø 8.Jomfruen hun faller på begge sine kne og beder så inderlig til Gud, du store Herre Gud send ham i sådan nød at han kommer til å bede meg for brød. 9.Be du til din Gud så meget som du vil at han sender meg i sådan nød. Jeg er ikke bange for besvergelsen din og jeg skal aldri bede deg om brød. 10.Syv år var forgagne, en vakker sommerdag så fikk hun se sin beiler komme hinkende og gråt og støtte seg på krykkene de to. 11.Ganger frem, ganger frem mine sønner begge to og giver eders far et stykke brød, jeg husker den gangen som det hendte her i går at han ikke skulle bede meg om brød. 12.Ganger frem, ganger frem mine sønner begge to og gi eders fader et glass vin, jeg husker den gangen som det hendte her i går at han var aller kjæresten min. 13.Jomfruens fader sto ikke langt der fra og hørte på hva jomfruen der sa, så tager han frem sitt sølvbeslagne sverd 14.Jomfruen tok beilerens hode i sitt skjød og kysset det tre ganger ut på munn. Så spurte hun sin fader om det ikke kan gå an og begrave det i skjønne Rosenlund. Zou (stat). Zou (tradisjonell kinesisk: 鄒, pinyin: "Zōu") var en liten kinesisk stat under Vår- og høstannalenes tid (722 til 481 f.Kr.) og De stridende staters tid (475 til 221 f.Kr.). Dens opprinnelige navn var Zhu (邾, "Zhū"), men det ble senere endret til "Zou". Staten Zou befant seg i den nåværende provinsen Shandong, og dets område var i det nåværende byfylket Zoucheng (邹城市) og omegn, sør for den gamle staten Lu. Staten Zou ble erobret og annektert av staten Chu under kong Xuan av Chu (楚宣王) (369-340 f.Kr.). Den lille staten var hjemstedet til den kinesiske filosofen Mencius. Soneforsvar. Soneforsvar er et begrep innen idretten fotball, som går ut på hvordan spillerne skal opptre i forsvar når motspillerne har ballen. Ofte snakkes det om to typer forsvar i fotball, enten markeringsorientert forsvar eller soneforsvar. I soneforsvar skal forsvarspilleren som oppgave å dekke en del av banen i motsetning til markeringsorientert forsvar hvor man skal følge eller markere en spesiell spiller hos motstanderen. Det blir tatt mindre hensyn til motstanders bevegelser og man har gode sikringsforhold over hele banen. I soneforsvaret har keeperen ofte et viktig ansvar for bakrommet. I en klassisk formasjon hvor man spiller soneforsvar med fire forsvarspillere har man to sidebacker og to midtstoppere. Disse har hver sin «sone», det vil si at de har kortsiden av en fotballbane delt på fire i bredden og som oftest 10 til 12 meter i lengderettningen opp til midbanespillernes sone. Den spilleren som er nærmeste forsvarspiller (i egen sone) som kan gå med fronten mot skal etablere press på motspilleren med ball. Hvis motspilleren kommer forbi må alltid alle spillere være klar til å overta jobben med å presse ballfører. Første forvarer kalles den som er den som går i press, andre forsvarer er den som sikrer førsteforsvarer og tredjeforsvarer markerer rommet bak første og andre. For å presse motstanderen er det viktig å ha lavt tyngdepunkt, for stabilitet. Hvis en går inn sideslengs i press kan man lettere lede motstanderen i den retning man selv ønsker. Ofte når man vinner ballen er det hurtige kontringer som gjelder, for da kan man ta motstanderne i ubalanse. På defensive dødballer slik som frispark, cornere, innkast og liknende benytter man nesten alltid et markeringssystem, da rent soneforsvar i disse situasjonene er veldig vanskelig. Norge og soneforsvar. «Vi spiller den mest direkte fotballen i Europa. Vi er også det laget som spiller mest rendyrket soneforsvar i Europa» Den fattige og den rike. «Den fattige og den rike» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Alf Prøysen samlet denne inn på 1950-tallet til sin visespalte i «Magasinet for alle», og den er også tatt med i samlingen De gamle visene med Alf Prøysen, utgitt på Forlaget For Alle i 1972. Viseteksten kan spores tilbake til Tyskland og Nederland på 1400-tallet, og det finnes også nedtegnelser fra 1500-tallet, med nokså lik tekst som denne. Når det gjelder melodien, er det bevart flere ulike melodier, de eldste fra 1500-tallet. Visa har vært sunget i Danmark på 1500-tallet, og finnes i visebøker fra denne perioden. Den har også vært brukt som sanglek. I Sverige er de eldste beleggene fra 1800-tallets begynnelse. Teksten. 1.Der ginge to piker alt nede ved en strand for at plukke de blomster så skjønne, den ene hun var nå så hjertelig glad den andre hun var så bedrøvet. 2.Den rike hun sagde til den fattige så o hvorfor er du blevet så bedrøvet, o si meg har du mistet din far eller mor eller haver du mistet din ære. 3.Nei jeg har ikke mistet min fader eller mor og gud han beskytter min ære, men jeg sørger aller mest for den fagre ungersvend som vi begge to holder så kjære. 4.Og ungersvenden sto ikke så langt der i fra og hørte på begge deres tale, O Gud o store Gud som i det høye bor si hvem av disse to skal jeg tage. 5.Tager jeg nu den som rikdommen har og later den fattige bort fare, da kommer hun at gråte i alle sine dager 6.Og ungersvenden gikk da litt lenger frem så tok han den fattige ved hånden, og jeg skal være din og du skal være min, vi skal leve lykkelig til sammen. 7.Å ungersvend, å ungersvend hva tenker du på som tager den fattige ved hånden, nei tag du heller meg som rikdommen har og lader den fattige bort fare. 8.Nei rikdommen er blott et lån ut av Gud thi den som penger har han er nå sjelden glad den fattige fornøyer seg med lite. 9.Og eplet det henger jo aldri så høyt det må jo til jorden ned falle. Thi bliver man forlatt av sin hulde hjertevenn så bliver man forlatt av dem alle. Adolf Hoffmann. Adolph Hoffmann (født 23. mars 1858 i Berlin; død 1. desember 1930 samme sted) var en sosialdemokratisk politiker (USPD). Hoffmann var et uekte barn, og hans mor døde da han var ung. Han ble oppdratt av besteforeldrene i barnehjem og fosterhjem. Han ble forstersønn av en tekstilprodusent. Etter en omkring tre år lang grunnskole, fullførte han en utdanning som gravør og gullsmed. I 1876 gikk han fra over fra frimenighetene i Berlin til den sosialdemokratiske tenkningen i SAPD, som i 1890 ble kjent som SPD. Fra 1880-årene var han partimedlem og deretter en ledende partifunksjonær i Berlin. Fra 1916 til 1917 ledet han Berlins partiorganisasjon. Han tilhørte venstrefløyen i SPD og var i 1917 med på å grunnlegge USPD. Under Novemberrevolusjonen ble han i januar 1919, sammen med Konrad Haenisch (SPD), utnevnt til prøyssisk minister for vitenskap, kunst og utdanning. Der gjorde han seg blant annet bemerket ved avskaffelsen av den kristne undervisningen i Preussen. Hans anti-kirkelige utsagn på denne tiden skapte røre i katolske miljø. Dette utløste en kulturkamp hvor de katolske kreftene mobiliserte det tyske Zentrumspartei til valgene til Weimarrepublikkens nasjonalforsamling. Under psedonymet J. F. A. Volkmann, skrev Hoffmann også en rekke dikt. Back from Wonderland. "Back from Wonderland" er et musikkalbum med Rita Eriksen, utgitt i 1988. Dette er hennes første plate som soloartist. Replay. "Replay" er en samleplate med Return, utgitt i 1991. Politikkåret 1850. Politikkåret 1850 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1850. Return (Best of…). "Return (Best of...)" er en samleplate med Return, utgitt i 2000. Albumet lå 11 uker på VG-lista og endte med 1. plass som beste plassering. István Móna. István Móna (født 17. september 1940 i Nyíregyháza, død 28. juli 2010) var en ungarsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by. Móna ble olympisk mester i moderne femkamp under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på det ungarske laget som vant lagkonkurransen foran Sovjetunionen og USA. De andre på laget var András Balczó og Ferenc Török. Móna ble nummer sju i den individuelle konkurransen. Song (stat). Song (kinesisk: 宋國, pinyin: "Sòng") var en kinesisk stat under Vår- og høstannalenes tid (770-476 f.Kr.). Dens hovedstad var Shangqiu (商丘). Riket ble grunnlagt i det 11. førkristne århundre, etter at hertugen av Zhou (周公) hadde slått ned Wu Geng (武庚). I 701 f.Kr. ledet giftemålet mellom fru Yong av Song (宋雍氏) og hertug Zhuang av Zheng, samt fangetakelsen av Zhai Zhong (祭仲), en ledende krigsherre, til at Song ble styrket. I 651 f.Kr. døde hertug Huan av Song (宋桓公) og overlot styret til hertug Xiang av Song (宋襄公), som hersket frem til 637 f.Kr. Han ble betraktet som overherre av noen, men lyktes ikke i å opprettholde rollen. Han falt etterhvert for staten Chus tropper. Mozi har referanser til denne stat i kapittelet «Spøkelsers åpenbare eksistens», der han nevner en rekke "Vår- og høstannaler", inklusive Zhou, Yan og Qi. "Songs vår- og høst-annaler" er ikke blitt bevart. I 286 f.Kr. ble Song annektert av Qin. Dikterfilosofen Zhuangzi og hans venn logikeren Hui Shi stammer fra Song. Return (Live). "Return (Live)" er et konsertalbum med Return, utgitt i 2000. Robert Friedberg. Robert Friedberg (født 28. juni 1851 i Berlin; død 20. juni 1920 samme sted) var en tysk nasjonaløkonom og politiker (DDP). I 1906 ble han utnevnt til ekspert på økonomiske og skattemessige problemstillinger som leder av den nasjonal-liberale fraksjonen i Preussen. I 1917 ble han av Georg von Hertling utnevnt til stedfortredende minister-president; hans arbeid med å reformere den prøyssiske treklassestemmeretten kunne først gjennomføres sent i 1918. Etter Novemberrevolusjonen gikk han over til høyre fløy i det nasjonalliberale partiet Deutsche Demokratische Partei (DDP), hvor han kjempet for partiets idéer om en sosialliberalisme. Han ble en konkurrent til sin svoger Gustav Stresemann, som dermed dannet det nasjonal-liberale Deutsche Volkspartei. Fra 1919 til 1920 førte Friedberg DDP-fraksjonen inn i Den prøyssiske landdagen. Friedberg var gift med Thekla Friedberg (1860–1924) og fikk datteren Charlotte Garnich (1881–1939). Ferenc Török. Ferenc Török (født 3. august 1935) er en ungarsk tidligere sportsutøver, som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma og 1964 i Tokyo. Török ble olympisk mester i moderne femkamp under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han vant den individuelle konkurransen foran Igor Novikov og Albert Mokejev begge fra Sovjetunionen. Sammen med Imre Nagy og Otto Török kom han på tredje plass i lagkonkurransen bak Sovjetunionen og USA. Fire år senere, under Sommer-OL 1968 i Mexico by vant han en ny olympisk gullmedalje. Sammen med István Móna og András Balczó vant han lagkonkurransen i moderne femkamp. Best of…Both Worlds. "Best of...Both Worlds" er en samleplate med Return, utgitt i 2008. Albumet lå 9 uker på VG-lista og endte med 8. plass som beste plassering. Albert Mokejev. Albert Andrejevitsj Mokejev (russisk: Альберт Андреевич Мокеев; født 4. januar 1936, død 27. februar 1969) var en sovjetisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Mokejev ble olympisk mester i moderne femkamp under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han var med på det sovjetiske laget som vant lagkonkurransen foran USA og Ungarn. De andre på laget var Igor Novikov og Viktor Minejev. I den individuelle konkurransen ble han nummer tre bak Ferenc Török fra Ungarn og Igor Novikov. Tideland. "Tideland" er et musikkalbum med Rita Eriksen og Dolore Keane, utgitt i 1996. Bergmo ungdomsskole. Bergmo ungdomsskole er en ungdomsskole på Bergmo i Molde. Skolen får elever fra områdene Nordbyen og Kviltorp. Skolen har i overkant av 300 elever. Viktor Minejev. Viktor Aleksandrovitsj Minejev (russisk: Виктор Александрович Минеев; født 19. juni 1937, død 22. juli 2002) var en sovjetisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo. Minejev ble olympisk mester i moderne femkamp under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han var med på det sovjetiske laget som vant lagkonkurransen foran USA og Ungarn. De andre på laget var Igor Novikov og Albert Mokejev. I den individuelle konkurransen kom han på femte plass. Hjerteslag. "Hjerteslag" er et musikkalbum med Rita Eriksen, utgitt i 2008. Dette er hennes første soloplate på 20 år. Albumet lå 9 uker på VG-lista og endte med 6. plass som beste plassering. Velkommen inn (2009). "Velkommen inn" er en juleplate med Rita Eriksen og Frelsesarmeen, utgitt i 2009. Albumet lå 8 uker på VG-lista og endte med 10. plass som beste plassering. Gene Kotlarek. Eugene Robert «Gene» Kotlarek (født 31. mars 1940 i Duluth, Minnesota) er en amerikansk tidligere skihopper. Han deltok i OL i 1960 og 1964. I Squaw Valley i 1960 ble han nummer 42. I 1964 ble han nummer 14 i normalbakken i Seefeld og nummer 24 i storbakken i Innsbruck. I VM i Oslo i 1966 ble han nummer 36 i normalbakken og nummer 60 (av 61 deltakere) i storbakken. Gene Kotlarek deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1963/64 og ble nummer 12 sammenlagt. Hans beste plassering i enkeltrenn var 5. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1964. Under Holmenkollrennet i 1963 satte han bakkerekord i Holmenkollbakken med 82,5 meter. Han er den eneste amerikaner som noen gang har hatt bakkerekorden i Holmenkollbakken. Rekorden ble for øvrig slått senere i rennet da Torbjørn Yggeseth hoppet 84,5 meter. Gene Kotlarek ble nasjonal mester tre ganger, i 1963, 1966 og 1967. Han la opp som skihopper etter at han skadet ankelen i 1967. Han var landslagstrener for USAs hopplandslag fra 1968 til 1970. Han ble tatt opp i National Ski Hall of Fame i 1982. Gene Kotlareks far George Kotlarek var også nasjonal mester i skihopping. Breaking Away (album). "Breaking Away" er debutalbumet til Drama, utgitt i 1982. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 2010–2015. a> under Norges kamp mot den 26. mai 2012. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 2010–2015 inneholder samtlige landskamper spilt av i kronologisk rekkefølge fra januar 2010 til desember 2014. Kristinehamn stasjon. Kristinehamn stasjon er en jernbanestasjon på Värmlandsbanan i Kristinehamn kommune i Sverige. Den blir betjent av SJ mellom Oslo og Stockholm, og av svensk regionaltrafikk. Stasjonen ble åpnet i 1866 da strekningen Laxå – Kristinehamn ble tatt i bruk. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 2005–2010. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 2005–2010 inneholder samtlige landskamper spilt av i kronologisk rekkefølge fra januar 2005 til desember 2009. High Time. "High Time" er et musikkalbum med Drama, utgitt i 1983. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 2000–2005. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 2000–2005 inneholder samtlige landskamper spilt av i kronologisk rekkefølge fra januar 2000 til desember 2004. Björn Ferm. Björn Ferm (født 10. august 1944 i Jönköping), svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1968 i Mexico by og 1972 i München. Ferm ble olympisk mester i moderne femkamp under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han vant den individuelle konkurransen foran András Balczó fra Ungarn og Pavel Lednjev fra Sovjetunionen. Han var også med på det svenske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen bak Sovjetunionen og Ungarn. De andre på laget var Hans Jacobson og Hans-Gunnar Liljenvall. Men de fikk ikke bronsemedaljene på grunn av at Liljenvall hadde tatt et par pils før skytingen og testet positivt, det vil si for høy promille av alkohol. Det var første gangen i den olympiske historien at noen mistet en medalje på grunn av doping. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1995–2000. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1995–2000 inneholder samtlige landskamper spilt av i kronologisk rekkefølge fra januar 1995 til desember 1999. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1990–1995. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1990–1995 inneholder samtlige landskamper spilt av i kronologisk rekkefølge fra januar 1990 til desember 1994. ExtendedancEPlay. "ExtendedancEPlay" (også kalt "Twisting by the Pool") er en EP fra den britiske rockegruppen Dire Straits, utgitt i januar 1983. EP'en er stilmessig utypisk den rolige rockemusikkstilen bandet var blitt kjent for. Her er det høyt tempo i jazz- og rockabilly-liknende stil. På den europeiske utgaven er det tre spor, mens versjonen som ble utgitt i USA inneholder fire spor. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Mark Knopfler. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1985–1990. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1985–1990 inneholder samtlige landskamper spilt av i kronologisk rekkefølge fra januar 1985 til desember 1989. Norges landskamper 1988. 1: Det svenske laget bestod av den OL-klare troppen som var blitt kvalifisert til Sommer-OL 1988. Degerfors stasjon. Degerfors stasjon er en jernbanestasjon på Värmlandsbanan i Degerfors kommune i Sverige. Den blir betjent av SJ mellom Oslo og Stockholm, og av svensk regionaltrafikk. Stasjonen ble åpnet i 1866 da strekningen Laxå – Kristinehamn ble tatt i bruk. Senatorvalget i Georgia 2010. Senatorvalget i Georgia 2010 er et kongressvalg som avholdes 2. november 2010 i den amerikanske delstaten Georgia. Valget står mellom den sittende senator Johnny Isakson og den demokratiske arbeidskommisæren i Georgia, Mike Thurmond. Isakson har en tosifret ledelse på meningsmålinger. Hans Jacobson. Hans Jacobson (født 17. mars 1947, død 9. juli 1984) var svensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by, 1976 i Montreal og 1980 i Moskva. Jacobson ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1976 i Montreal. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i kårde foran Vest-Tyskland og Sveits. De andre på laget var Rolf Edling, Göran Flodström, Leif Högström og Carl von Essen Åtte år tidligere, under Sommer-OL 1968 i Mexico by, var han med på det svenske laget i moderne femkamp som kom på tredje plass i lagkonkurransen bak Sovjetunionen og Ungarn. De andre på laget var Björn Ferm og Hans-Gunnar Liljenvall. Men de fikk ikke bronsemedaljene på grunn av at Liljenvall hadde tatt et par pils før skytingen og testet positivt, det vil si for høy promille av alkohol. Det var første gangen i den olympiske historien at noen mistet en medalje på grunn av doping. Nivå (Sjælland). Nivå er en kystbaneby i Karlebo Sogn i Fredensborg kommune, ca. 15 km syd for Helsingør i Nordsjælland ved Nivå bugt. Hallsberg stasjon. Hallsberg stasjon er en jernbanestasjon i Hallsberg kommune i Sverige. Den blir betjent av SJ mellom Oslo og Stockholm, og av svensk regionaltrafikk. Stasjonen ble åpnet i 1862 da strekningen Hallsberg – Töreboda ble tatt i bruk. Jens Gasmann. Jens Severin Gasmann (født 1776 i Gjerpen, død 1850) var en norsk forretningsmann og politiker. Personlig liv. Han ble født i 1776 i Gjerpen som sønn av advokat Niels Egidius Gasmann (1747–1811) og han hustru Kirstine Schweder (1757–1785) av den velstående Zachariassen Wesseltoft familien. Jens Gasmann giftet seg med Bodil Zachariassen Wesseltoft (1779–1848) i 1800. Paret fikk to døtre og to sønner. Den yngste sønnen Niels Egidius Møller ble kjøpmann i Christiania, og giftet seg med Simonine Møller, søster av stortingsmedlem Hans Eleonardus Møller og tante til Hans Møller. Yrkes liv. Jens Gasmann begynte sitt yrkesliv som ung til sjøs, og ble skipsfører i 1798. Han seilte en periode for skipseier Jørgen Aall. Han deltok i kanonbåtkrigen, mellom Danmark-Norge og Storbritannia, som sekretær til admiral Fisker. I 1812 ble Jens Gasmann borger og slo seg ned på fastlandet. Han kjøpte forskjellige eiendommer, men var utsatt for en brann i 1824. Han overvant dette og fikk reist en ny bygning og etablerte seinere et destilleri dere. Fra 1818 ble han også visekonsul for Storbritannia, landet som han deltatt i krigføring mot bare åtte år tidligere. Han ble seinere forfremmet til konsul. Som politiker tjente han som vararepresentant på Stortinget i 1824 for "Skien og Porsgrund". I 1837 da kommunalt selvstyre ble introdusert i Norge, ble Gasmann den første viseordfører i Porsgrunn kommune. Jørgen Flood var ordfører, «etter innbyrdes overenskomst imellom formennene». Gasmann var viseoffører igjen i 1838, før han ble ordfører i 1839 og 1840 med Flood som viseordfører. Gasmann forlot lokalpolitikken den 31. desember 1840. Fra 1820-tallet arbeidet Gasmann som handelsinspektør og seinere havnemester. Etter hans død ble det avholdt en auksjon over hans eiendeler. Det ble kjøpt av Simon Karenius Høegh som seinere ble ordfører. Take It Away. "Take It Away" er et musikkalbum med Drama, utgitt i 1987. Johan Christoffer Boklund. Johan Christoffer Boklund (født 17. mai 1817, død 9. desember 1880) var en svensk kunstmaler. Boklund studerte ved Kunstakademiet i København for å studere med J.L. Lund (dansk kunstner, 1777-1867). Han begynte i 1825 ved Konstakademien i Stockholm. Escapades. "Escapades" er et musikkalbum med Drama, utgitt i 1988. Dette ble bandets siste plateutgivelse. Starost. Starost er en tittel som blir brukt både offisielt og uoffisielt om en lederposisjon. Tittelen har blitt brukt på forskjellige måter av Slavere. Tittelen kan også sammenliknes mot en eldste. Territorier som blir styrt av en starost blir kalt starostwo Starostens historie. Helt fra middelalderen har starostaen vært lederen for det slaviske samfunnet - I Russland ble tittelen brukt helt frem til begynnelsen av det 20. århundret. - på 1400-tallet var starost en betegnelse på kongelig offisér i det polske kongedømme. Polen. I Polen er starosten i dag overhodet/distriktforstanderen for powiaten (fylke). Tsjekkia/Slovakia. I Tsjekkia og Slovakia betyr tittelen borgermester Latvia. Starosten har siden 1991 vært tittlen for overhodet i en provins i Latvia Drama & Creation 1981–2006. "Drama & Creation 1981-2006" er en samleplate med Drama, New Drama og Creation, utgitt i 2006. Sound of Danger. "Sound of Danger" er et musikkalbum med Beranek, utgitt i 1981. Dette er hans første plate. Hjerterdame. "Hjerterdame" er et musikkalbum med Randi Hansen, utgitt i 1980. Albumet lå 10 uker på VG-lista og endte med 5. plass som beste plassering. Ho Randi. "Ho Randi" er et musikkalbum med Randi Hansen, utgitt i 1979. Dette er hennes første plateutgivelse og albumet lå 41 uker på VG-lista og endte med 2. plass som beste plassering. Tid som går. "Tid som går" er et musikkalbum med Randi Hansen, utgitt i 2008. Hjæmlandet. "Hjæmlandet" er et musikkalbum med Randi Hansen, utgitt i 1982. Ansiktet i speilet. "Ansiktet i speilet" er et musikkalbum med Randi Hansen, utgitt i 1985. Dette ble hennes siste plate på mange år. Piet Steenkamp. Petrus Antonius Josephus Steenkamp (født i 25. mars 1925 i Uithoorn, Noord-Holland) er en nederlandsk politiker. Han er medlem av Christen Democratisch Appèl (CDA) og spilte en viktig rolle i dannelsen av partiet. Steenkamp blir derfor referert til som partiets far. Han var president i Nederlands senat 1983-91 og ble etterfulgt av Herman Tjeenk Willink. Roar Remseth Pedersen. Roar Remseth Pedersen (født 14. juli 1970 i Stavanger) er medisinsk direktør i Curato Røntgen. Gjennom sin interesse for moderne medisin, radiologi og teknologi har han spilt en sentral rolle i utviklingen av radiologi som fag i Norge. Renewal. "Renewal" er det sjette studioalbumet til det tyske thrash metal-bandet Kreator. Axel Aubert (konsernsjef). Axel Aubert (født 11. desember 1873 i Kristiania, død 16. desember 1943 i Oslo) var en kjemiker og konsernsjef i Norsk Hydro fra 1926 til 1941. Han var styreformann i Hydro fra 1941 til hans død. Aubert avla eksamen ved Kristiania tekniske skole i 1893, før han studerte ved den tekniske høyskolen og ved universitetet i Berlin. Han tok doktorgraden i kjemi ved universitetet i Basel i 1895. Som generaldirektør for Hydro etablerte han i 1927 et tett industrisamarbeid mellom Hydro og I.G. Farbenindustrie i Tyskland. Etter Auberts ønske om å gjøre Hydro til produsent av lettmetall bidrog han til at selskapet 1941 innledet et samarbeid med I.G. Farbenindustrie og den statlige, tyske flyindustrien om byggingen av fabrikker for fremstilling av magnesium og aluminium. Anleggene på Herøya kom ikke i drift, de ble bombet av allierte styrker i 1943. Etter krigen ble det stilt spørsmålstegn ved Hydro-ledelsens håndtering av forbindelsen med tyskerne. Han satt i hovedstyret til Norges Industriforbund 1926–34 og hadde flere styreverv i industrien. Aubert ble i 1928 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, var storoffiser av den belgiske Leopoldsorden, offiser av Æreslegionen og kommandør av Dannebrogordenen og den polske ordenen Polonia Restituta. Cause for Conflict. "Cause for Conflict" er det syvende studioalbumet til det tyske thrash metal-bandet Kreator. One of the Living. "«One of the Living»" er en sang skrevet av Holly Knight og utgitt på singel med Tina Turner i 1985. Singelen er fra filmen "Mad Max Beyond Thunderdome". Tina Turner vant Grammy for «Beste kvinnelige rock-vokal» i 1985 med denne sangen. Back Where You Started. "Back Where You Started" er en sang skrevet av Bryan Adams og Jim Vallance, gitt ut på singel med Tina Turner i 1986 og på hennes album "Break Every Rule". Singelen ble ikke gitt ut i Europa, kun i USA og Canada. Tina Turner vant Grammy for «Beste kvinnelige rock-vokal» i 1987 med sangen. Two People. "«Two People»" er en sang skrevet av Terry Britten og Graham Lyle, gitt ut på singel med Tina Turner i 1986. Singelen er fra albumet "Break Every Rule", og kom på 30. plass på Billboard Hot 100 i USA og på 43. plass på UK Singles Chart i Storbritannia. A Change Is Gonna Come. "«A Change Is Gonna Come»" er en sang skrevet av Sam Cooke i 1963. Cooke spilte inn sangen i 1963, men den ble først utgitt på singel kort tid etter hans død i 1964. Flere artister har spilt inn versjoner av sangen, blant andre Tina Turner spilte inn en konsertversjon som ble gitt ut på singel i 1988 og på albumet "Tina Live in Europe". Ved Bohusläns kyster. «Ved Bohusläns kyster» er et skillingstrykk som opprinnelig stammer fra Sverige. I Norge kjenner vi den på et blandingsspråk av norsk og svensk. Alf Prøysen samlet den inn til sin visespalte i «Magasinet for alle» på 1950-tallet, og den er også tatt med i samlingen De gamle visene med Alf Prøysen, utgitt på Forlaget For Alle i 1972. Teksten. 1.Ved Bohusläns kyster blant klipper så grå, der ser man en grav med et anker ut på, den saknar all kledning av kranser og band dens prydnad består ut av havskum og sand. 2.Men minnet om den som i graven er gjemt om tiden jeg skildrer når minnet er grått jeg her det gjengiver som jeg det har fått. 3.Blant ärrika granor som susar på strand der ser man en fiskareflicka i blant Hon går der så sorgfull med hand under kinn och lyttar så tankfull til susande vind. 4.Hun sukker så tungt hennes smerte det er og leva så skilt i fra den hun har kjær, och svar meg då bøljor på brusande hav hvor finnes min elsked, eller er han i grav. 5.Han lovet jo meg da han slippat min hand jag skriver så fort som jag kommer i land. Men aldrig från honom en rad jag har fått fast det er år senn den dag han dro bort. 6.Med sorg i mitt hjerte så ensam jag går mitt selskap er vågor som brusande slår, De ärrike granor och mørkeblå skjær det er nu det eneste jag holder kjær. 7.Ha takk for det vennskap du visat meg har min avskjed fra verden for evig jeg tar mitt liv vil jag bedda blant vågornas vold blant sjøtang och nøkåter hvila jag skal. 8.Så løsner hun sakte sitt bølgende hår och sidan hun ned i mot strandbredden går, hun hvisker så sakte sin elskedes navn og kaster seg selv ut i bølgenes favn. 9.En kort tid der etter at piken forsvant man liket av henne i bølgene fant, då fikk hon sin grav mellom granornas rot der hvilar hon tongt ifron stormarnas hot. 10.En sjømann kom hjem fra det brusende hav han reiste et anker ut på hennes grav, Her hvilar den flicka jag elsket på jord. 11.Men Kattegats bølger stormar och slår mot foten av granene år etter år, men minnet om den som i graven er gjemt Tolv Aamland. Tolv Aamland (født 21. januar 1893, død 10. desember 1983) var en norsk politiker fra partiet Venstre. Han var varemedlem til Stortinget for Aust-Agder i perioden 1945–1949. Georg av Podiebrad. Georg Podiebrad (tsjekkisk:) eller Georg av Kunštát og Poděbrady, født 1420, død 1471, var konge av Böhmen 1458–1471. Han var tsjekkernes eneste husittiske konge. Han var leder for de moderate husittene, utraqvistene, og forsøkte å holde seg inne med paven. Han mislyktes med dette og ble bannlyst i 1466. Tidlige liv. Georg var sønn av den böhmerske adelsmannen Victor av Kunštát og Poděbrady, en av utrakuistenes ledere under husitterkrigene. Han ble i ung alder selv en av husittenes ledere, og ble etter Ptacek av Pirksteins død deres øverste leder. Etter at kong Albrecht og ble etterfulgt av sønnen Ladislaus, som ble født etter farens død, blusset motsetningene mellom husittene og katolikkene opp igjen. I 1448 inntok Georgs hær Praha. I 1451 anerkjente keiser Fredrik III, som var Ladislaus' verge, Poděbrad som riksstyrer i Böhmen. Samme år valgte en riksdag i Praha ham til regent. Etter at kong Ladislaus ble myndig i 1453, ga han utrykk for katolske sympatier, noe som brakte Georg i en vanskelig posisjon. Kong Ladislaus døde brått i 1457, og Georg ble beskyldt for å ha myrdet ham. Nyere undersøkelser tyder på at han døde av leukemi. Konge. 27. februar 1458 ble Georg enstemmig valgt til ny konge. Selv det pavetro partiet hans moderate politikk var til å leve med. Georgs forsøk på å komme til en forståelse med pavedømmet strandet på pave Pius IIs krav om at avtalen som ga husittene religionsfrihet måtte oppheves. Georg la fram det første forslaget om en europeisk union av kristne stater for å stoppe osmanernes frammarsj etter Konstantinopels fall i 1453. Etter Pius' død i 1464, forsøkte Georg uten hell å komme overens med den nye paven, Paul II. Etter at det pavelige parti samlet seg mot Georg i 1465, bannlyste paven ham 23. desember 1466, erklærte ham avsatt som konge. Keiser Fredrik III, og kong Mattias av Ungarn fulgte oppfordringen om å gå til krig mot Georg. Kong Matthias, Georges tidligere svigersønn, hadde mest hell med seg og erobret det meste av Mähren, 3. mai 1469 lot han seg krone som ny konge i Böhmen. Georg døde 22. mars 1471. Hans tilhengere valgt den polske prinsen Vladislav til ny konge. Sirdalsvisen. «Sirdalsvisen» er en emigrantvise, samlet inn av Alf Prøysen til visespalten i «Magasinet for alle» på 1950-tallet. På enkelte skillingstrykk står det at den synges til melodien Farvel du moder Norge. Denne er også tatt med i samlingen De gamle visene med Alf Prøysen, utgitt på Forlaget For Alle i 1972. Teksten. 1.I Sirdal ut i Norge der er jeg barnefødt, der er jeg konfirmeret der ble jeg også døpt, der svant mine barndomsdage så blidt og rolig hen det var i ett paradis mitt eget kjære hjem. 2.Jeg vokste opp i daler dei glade dager svant så kom jeg til at undres jeg ingen moder fant, nei hun ble fra meg tagen jeg neppe tre år var en stille sorg for henne jeg siden båret har. 3.Min moders plass erstattes ein annen kom igjen, ein lygn jeg ville seia hvis hun var ond og slem. Nei hun var alltid modig og stedse god mot meg det er den rene sannhet kvar svara får for seg. 4.Snart svant dei glade dage som jeg i hjemmet nøt men så kom ynglingdager og kampen for mitt brød. Jeg måtte ut å tjene som visstnok mange gjør men lønnen var så liten jeg den ei seie tør. 5.Ein tanke seg mon tenda ut i min unge barm, jeg ville prøve lykken ut i et fremmed land. Jeg avskjed tok fra hjemmet mens tårer randt på kinn på oseanets bølger at pløya som ein vind. 6.Snart reisen blei til ende og den gjekk nokså bra så sto jeg her aleine ut i Amerika. Hva er vel her at gjøre for mine hender små den tanke i meg gyste O Gud hvor skal det gå. 7.Men lykken var meg gunstig og snart arbeid jeg fikk så var jeg vel fornøyet og tiden hurtig gikk. Så var jeg i Amerika i henved syv års tid så dro jeg hjem til Norge mitt fødeland så blid. 8.Der fant jeg meg ein pike vi knytte vennskaps bånd og mang en deilig aften vi vandret hånd i hånd. Vi svor hinannen troskap vi holdt hinannen kjær og nu så kan jeg seia vi mann og kone er. 9.Jeg atter måtte reise bort til Amerika med mange tunge tanker jeg skiltes hjemmefra. Fra sysken fra foreldre, og fra min kone kjær og mange barndomsvenner som jeg i tanken bær. 10.En hilsen hjem jeg sendte til alle og enhver mitt navn de visstnok kjenner det skal ei skrives her. Lev vel da kamerater det ynskes av ein venn så håper jeg til høsten vi sees skal igjen. René Hansen. René Hansen (født 17. oktober 1972 i Fredrikstad) er en tidligere norsk ishockeyspiller. Han har spilt 785 kamper for Stjernens A-lag. Sesongen 1995/1996 spilte han for Vålerenga Ishockey, og sesongen 2001/2002 for det tyske laget EC Peiting. Han ble uttatt på ALL star laget i Oberliga 2001 / 2001 og spilte All star kamp samme år. Han spilte NHL all stars kampen i Oslo Spektrum 2004 da et sammensatt lag av NHL spillere møtte et sammensatt norsk lag. Han står bokført med 89 mål og 189 målgivende pasninger på sine 19 år som seniorspiller. Hansen har spilt 13 offisielle landskamper for Norge, og 54 uofisielle. Han har også spilt på alle aldersbestemte landslag. Rene Hansen har siden 2009 idag jobbet som sportsjef ved WANG Toppidrettsgymnas. Riddervise. «Riddervise» er et skillingstrykk som Alf Prøysen samlet inn til sin visespalte i «Magasinet for alle» på 1950-tallet. Den er også tatt med i samlingen De gamle visene med Alf Prøysen, utgitt på Forlaget For Alle i 1972. Teksten. 1.En ridder han red seg til Rosande lund for å lytte til fuglenes snag. Der såg han en flicka som satt der og sang og han hørte en harpe som klang. 2.Han steg av sin fole så sakte han gjekk til den skjønne og hilste Guds fred. Hun hilste ham atter og sagde: Sjå her vær så god på tuva sitt ned. 3.Han satte seg ned på den tuva så grønn og ba henne synge en sang. Du er ung, du er vakker, elskverdig og god, du skal blive min make en gang. 4.Da brast hun i tårer: Forlat meg min venn jeg er blind, jeg har mistet mitt syn. Jeg kan ikke skille fra natt eller dag og jeg ser hverken sol eller skyn. 5.Om blind eller lam skal du bliva min brud jeg er rik, jeg har gods, jeg har gull. Og heim skal du førast og smykkast som brud du skal bliva min make så huld. 6.Så kysset han henne og dertil han bad til Vårherre som ser i fra skyn. Å lat hon få att den ljosaste dag og sjå ho fekk atter sitt syn. Cui Hu. Cui Hu (kinesisk: 崔護, pinyin: "Cuī Hù") var en kinesisk dikter under Tang-dynastiet. Hans mest berømte dikt handler om hans skuffelse over ikke å få møte sin elskede etter å ha bestått embedsmannseksamenen i hovedstaden. Håkon Austad. Håkon Austad (født 5. mars 1979 i Lier) er en norsk terrengsyklist innen grenen rundbane. Han vant U23-EM i 1999. Totalt har han tatt to EM-gull, ett EM-sølv, en VM-bronse og seks NM-gull Han var et av Norges medaljehåp før OL i 2000. I 2000 fikk Austad beskjed om at han hadde for lavt jerninnhold i blodet av leger tilknyttet Olympiatoppen. Han ble oppfordret til å sette sprøyter med høyt jerninnhold på seg selv. Det satte en stopper for kjempetalentets sykkelkarriere. Også topprytteren Gunn-Rita Dahle Flesjå ble jernforgiftet. I 2009 var Austad tilbake i Norgestoppen i terrengsykling. NM i telemarkskjøring. NM i telemarkskjøring har vært offisielt arrangert årlig siden 1994. I Morgedal avholdt Svingen Skiklubb i 1986 "Lancia Cup", som ble regnet som uoffisielt NM, og man avholdt også en norgescup med fire renn samme året. I 1987, da telemarkskjøring ble inntatt i Norges Skiforbund avholdt man skihopp-rennet "NM i Telemark" både for lag og individuelt. Lars T. Ugland. Lars Torgeir Ugland (født i Grimstad 2. juni 1949) er en norsk skipsreder og shippinggründer bosatt på Isle of Man. Ugland flyttet fra Norge i 1972. Han har drevet innen shipping og finans i London siden 1972 og flyttet til Isle of Man i 2007. Han er sønn av Johan Jørgen Ugland og var fra 2001 rådgiver for farens shippingselskap. Ugland etablerte LT Ugland i 2007, et selskap som ikke er affiliert med farens shippingselskap, og flyttet etter dette til Isle of Man. Elise Jakhelln. Anne Elise Jakhelln (født 12. september 1909 i Bodø, død 19. august 2002) var en prisbelønt norsk tekstilkunstner. Hun var utdannet ved Statens Kvinnelige Industriskole 1928–30, arbeidet som lærling ved Husfliden, og hospiterte i ett år på Konstfackskolan i Stockholm. Deretter arbeidet hun i Bilbao som leder av "fru Sömmes Vevestue" som laget klær og innredning. Tilbake i Oslo startet hun sin egen vevstue i 1935; denne ble senere flyttet til Lysaker. Fram til 1946 «vevde hun for det meste bekledningsstoffer i ull. Senere har hun konsentrert produksjonen om møbelstoffer og gardiner i ull, lin og bomull». Hun har samarbeidet med Alf Sture (Hiorth og Østlyngen), Arne Remlov (Huseby & Co, Forum) og Hans Sundt Monrad. Hun «leverte innredningstekstiler til hoteller, ambassader og turistskip, offentlige lokaler og private hjem». Vevstua ga arbeid til opp i mot tolv veversker. Hun var også timelærer ved Statens Kvinnelige Industriskole 1952–59. Vevstua ble overtatt av Anne Størseth i 1985. Utstillinger og utmerkelser. Hun hadde separatutstillinger i Vestlandske Kunstindustrimuseum 1956 og 1978, i Forum i 1960, i Kunstindustrimuseet i Oslo 1965 og 1979 og i Kunstnernes Hus i 1967. Hun deltok i flere kollektivutstillinger fra 1936, og representerte også Norge på Verdensutstillingen i Paris 1937 og på den store vandreutstillingen «Design in Scandinavia» i USA og Canada 1954–57. Hun er innkjøp av Kunstindustrimuseet i Oslo, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim og The Lowe Art Gallery, University of Syracuse. Hun mottok Jacobprisen i 1958. Drammensbadet. Drammensbadet er et badeanlegg på Marienlyst i Drammen, som åpnet 1. september 2008. Anlegget er med sine totalt 9 basseng, fem innendørs og fire utendørs, Norges største badeanlegg. Innendørs er det et eget bølgebasseng med klatrevegg og strømkanal. Utebassengene er åpne i perioden juni til august. I 2009 hadde Drammensbadet 304 000 besøkende. Silje Sirnes Winje. Silje Sirnes Winje (født 22. januar 1981) i Haugesund er en norsk reporter, programleder og artist. I januar 2010 ble Winje programleder for morgenshowet Supermorgen i NRK Super. Fra sommeren 2010 jobber hun også som programleder i Barne-tv. Winje er utdannet journalist fra Norsk journalisthøgskole i Oslo. Høsten 2011 deltok også Winje i TV 3s underholdningsserie Fangene på fortet. Winje debuterte også som plateartist høsten 2011 med barneplaten "Kykkelykkelig". Hun har tidligere bidratt med vokal på ulike utgivelser, deriblant Supersanger med Fantorangen og Kuraffen. Vinteren 2012 gav Winje også ut tegneboka "Kykkelykkelig", med tekster hentet fra platen ved samme navn. I boka står Winje bak alle illustrasjoner. Winje har tidligere samarbeidet med Kringkastingsorkesteret om forestillingen "Nyttårskonsert med Kork, Silje og Fantorangen". Våren 2012 var Winje programleder for Nrks 17.mai-sending sammen med Line Andersen og Karen Marie Ellefsen. SIlje Sirnes Winje startet sin karriere i TV 2 våren 2006 i TV 2 Nyhetene. Senere jobbet hun en lengre periode i God morgen Norge hvor hun ofte figurerte som livereporter. Høsten 2009 dukket Winje også opp som musikkanmelder og livereporter i TV 2s ungdomssatsning Waschera. Den lykkelige frier. "Den lykkelige frier" er et musikkalbum med Sør-Fron Spelemannslag, utgitt i 1991. Dette er bandets første plate. ADHD hos voksne. ADHD hos voksne er det vanlige begrepet som brukes for å beskrive den nevropsykiatriske tilstanden oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitetslidelse (ADHD) når den forekommer hos voksne. Opp til 60 % av barn med diagnosen ADHD i tidlig barndom fortsetter å vise betydelige ADHD-symptomer som voksne. Fagfolk kaller i dag denne tilstanden ADHD hos voksne, ifølge Diagnostic & Statistical Manual for Mental Disorders (DSM-IV-TR). Det har blitt anslått at 5 % av den globale befolkningen har ADHD (inkludert tilfeller ennå ikke diagnostisert). Vellykket behandling av ADHD er vanligvis basert på en kombinasjon av medisinering, atferdsterapi, kognitiv terapi, og ferdighetstrening. Klassifisering. Symptomene (se nedenfor) må ha vært tilstede fra før den enkelte var sju år gammel, og må ha innvirket på minst to områder av hans eller hennes fungering (for eksempel hjemme, på skolen eller jobb) i løpet av de siste seks månedene. Symptomer og tegn. Personer med ADHD har i all vesentlighet problemer med selvregulering og selvmotivering, hovedsakelig på grunn av problemer med distraherbarhet, sommel, organisering og prioritering. Læringspotensialet og den generelle intelligensen hos en voksen med ADHD er ikke forskjellig fra potensialet og intelligensen til voksne som ikke har lidelsen. ADHD er en kronisk tilstand som er medfødt, og som vedvarer gjennom en persons liv. Det er anslått at opptil 70 % av barn med ADHD fortsatt vil ha betydelig ADHD-relaterte symptomer inn i voksen alder, noe som resulterer i en betydelig innvirkning på utdanning, arbeidsforhold, og mellommenneskelige forhold. Mens lærere og omsorgspersoner for barn ofte er kjent med symptomene ved ADHD, er arbeidsgivere og andre som samhandler med voksne langt mindre tilbøyelige til å se slik atferd som et symptom. Delvis er dette fordi symptomene endrer seg med modning; voksne som har ADHD vil sjeldnere vise åpenbar hyperaktiv atferd. Forskning viser at voksne med ADHD har økt sannsynlighet for å oppleve bilulykker og redusert sannsynlighet for å fullføre utdanning. Voksne med ADHD har betydelig lavere forekomst av regulært arbeid, selv etter at det er kontrollert for komorbide psykiske problemer. Voksne med ADHD er ofte oppfattet av andre som kaotiske og uorganiserte, med en tendens til å trenge mye stimulering for å bli mindre distrahert og fungere effektivt. Når deres mestringsevner blir overveldet kan noen pasienter få psykiske lidelser som angst og depresjoner og dermed ty til rusmidler for og takle hverdagen. Mange med ADHD har også assosierte lærevansker, som dysleksi. Mange voksne med ADHD er oppmerksomme på at "noe er galt", men klarer ikke å finne effektive løsninger på problemene sine. Å få en formell diagnose på ADHD av en profesjonell helsearbeider(vanligvis en psykiater, psykolog eller nevrolog) og forstå og lære om lidelsens individuelle betydning gir ofte voksne med ADHD den innsikt om egen atferd de trenger for å gjøre positive endringer. Assosierte lidelser krever også behandling. De fleste voksne med ADHD har uoppmerksom type, men menn viser en tendens mot hyperaktiv / impulsiv-type-symptomer, og har hovedsakelig den kombinerte-typen. Symptomer på ADHD kan variere mye fra person til person og gjennom livet for en person. Etter hvert som nevrobiologien bak ADHD i økende grad blir forstått, blir det klart at vanskelighetene utvist av personer med ADHD skyldes problemer med hjernens eksekutivfunksjon (se nedenfor, nevrobiologi). Dette gir problemer med å opprettholde oppmerksomhet, planlegging, organisering, prioritering, og impulsiv tenkning / beslutningsprosesser. Disse symptomene er uavhengige av en persons generelle intelligens. Vanskelighetene som genereres av disse beskrevne symptomene kan variere fra moderate til ekstreme. Manglende evne til effektivt å strukturere ens eget liv, planlegge enkle daglige gjøremål, eller tenke på konsekvenser resulterer i ulike vanskeligheter: dårlig ytelse i skole og arbeid som fører til akademiske underprestering eller til oppsigelser, dårlig bilkjøring} med trafikkforseelser og ulykker, flere seksuelle forhold eller ekteskap, juridiske problemer, seksuelt overførbare sykdommer, uønskede svangerskap, røyking, alkoholisme og stoffmisbruk. Ettersom problemer akkumuleres oppstår et negativt selvbilde og en ond sirkel er etablert. Opp til 80 % av voksne kan ha en eller annen form for psykisk komorbid (samsykelighet) lidelse. Vanskelighetene skyldes ofte ADHD-pasienters observerte adferd (f.eks impulsive symptomer som for eksempel kan fornærme sjefer og resultere i oppsigelse). Slik atferd skjer til tross for at pasientene har et oppriktig ønske om å unngå den, og at de vet at det kan få dem i vansker. Ofte vil ADHD-pasienter ikke legge merke til eller forstå ting som en voksen av samme alder og erfaring bør skjønne eller vet om. Disse unnlatelsene kan lede andre til å se på personer med ADHD som "late", "dumme" eller "hensynsløse". I siste instans kan denne konstellasjonen av symptomer oppsummeres som en mangel i selvregulering og selvmotivering, spesielt gjelder dette for impulsiv / hyperaktiv type. Vurdering av voksne pasienter som søker en mulig diagnose kan være bedre enn vurdering av barn på grunn av voksnes evne til innsikt og til å fortelle sin egen historie. Men det har blitt bemerket at mange enkeltpersoner, særlig de med høy intelligens, utvikler mestringsstrategier som maskerer ADHD, og derfor kommer de ikke til undersøkelse og behandling. Diagnostikk. Diagnostisering av ADHD hos voksne skjer utelukkende klinisk, noe som bidrar til kontroverser. Det krever at man retrospektivt avgjør om symptomene også var til stede i barndommen, selv om de ikke nødvendigvis ble gjenkjent da. Det er ingen objektiv "test" som diagnostiserer ADHD. Det er snarere en kombinasjon av en grundig symptomhistorie tilbake til tidlig barndom, som blant annet omfatter bekreftelse fra familiemedlemmer, skolekarakterer etc. sammen med en nevropsykiatrisk vurdering. Den nevropsykiatriske evalueringen omfatter ofte et batteri av tester for å vurdere generell intelligens og allmennkunnskap, selvrapporterte ADHD symptomer, ADHD-symptomer rapportert av andre, samt tester for screening av komorbiditet. Slike evalueringer kan omfatte, men er ikke begrenset til WAIS, og / eller -tester. Screening-tester søker også å utelukke andre tilstander eller differensialdiagnoser som depresjon, angst eller stoffmisbruk. Somatiske sykdommer som hypertyreose kan også medføre symptomer som ligner på ADHD, og det er avgjørende å utelukke også disse. Aspergers syndrom, en tilstand i det autistiske spektrum, blir noen ganger forvekslet med ADHD på grunn av at svekkelser i eksekutivfunksjon finnes hos enkelte personer med Aspergers syndrom. Men Aspergers syndrom involverer vanligvis også vanskeligheter i sosial interaksjon, begrensede og repeterende mønstre av atferd og interesser, og problemer med sensorisk integrering, inkludert overfølsomhet. Vanligvis følger medisinsk og psykisk helsepersonell Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM), utgitt av American Psychiatric Association. Periodiske oppdateringer av DSM innarbeider endringer i kunnskap og behandlinger. Ifølge DSM-IV (publisert i 1994, med rettelser og mindre endringer i 2000), er de diagnostiske kriteriene for ADHD hos voksne de samme som hos barn. Mange fagfolk har spekulert i om ADHD hos voksne i neste DSM (DSM-V) kan bli atskilt fra ADHD hos barn. Det bør bemerkes at alle mennesker fra tid til annen viser ADHD-lignende symptomer, (for eksempel når man er trøtt eller stresset), men for at de skal få diagnosen, skal symptomene ha vært tilstede fra barndommen og vedvarende forstyrre funksjon på flere livsområder: arbeid, skole, og mellommenneskelige relasjoner. Symptomene pasienter viser som barn er fortsatt til stede i voksen alder, men viser seg annerledes siden de fleste voksne utvikler kompenserende mekanismer for å tilpasse seg omgivelsene. Patofysiologi. I løpet av de siste 10 årene har forskningen på ADHD akselerert kraftig. Det er ingen enkelt, enhetlig teori som forklarer årsaken til ADHD, og forskning pågår. Det blir stadig mer akseptert at personer med ADHD har problemer med hva nevropsykologer kaller "eksekutivfunksjoner". Hos mennesker, er disse funksjonene antatt å ligge i frontallappene. De gjør oss i stand til å huske oppgaver som må utføres, organisere oss for å utføre disse oppgavene, vurdere konsekvensene av handlingene, prioritere tanker og handlinger, holde orden på tiden, være klar over vår interaksjon med våre omgivelser, sortere ut konkurrerende stimuli og tilpasse seg skiftende situasjoner. De gjør oss også i stand til å bedømme hva som er "riktig" eller "korrekt" i motsetning til hva som er "galt" eller "ukorrekt". Eksekutivfunksjoner i frontallappene antas å være knyttet til resten av hjernen ved hjelp av prefrontal cortex. Denne delen av hjernen er involvert i arbeidshukommelsen og er knyttet til det limbiske system som styrer våre grunnleggende følelser av frykt, sinne og glede, og det spiller også en viktig rolle i dannelsen av langtidshukommelse. Nucleus accumbens er en del av hjernen som er involvert i våre interne belønningssystemer, og den lar oss å føle glede, suksess, eller tilfredsstillelse som svar på bestemte stimuli. Mange av disse forbindelsene er via dopaminerge baner. For eksempel virker kokain og amfetamin direkte på denne delen av hjernen for å stimulere dopaminsekresjon, noe som gir brukerne en euforisk følelse. Flere forskningsprosjekter basert på strukturelle og / eller funksjonelle bildeteknikker, sentralstimulerende stoffer og psykologiske tiltak har identifisert endringer i dopaminerge og adrenerge veier for personer med ADHD. Spesielt områder av prefrontal cortex synes å være mest berørt. Dopamin og noradrenalin er nevrotransmittere som spiller en viktig rolle i hjernens funksjon. Hos ADHD-pasienter er transportørene for dopamin og noradrenalin overaktive, og dopamin og noradrenalin fjernes fra synapsene mye raskere enn hos normale individer. Dette er antatt å øke latenstid for prosessering og reduserer arbeidshukommelsen. Som en analogi har personer med ADHD problem med søkemotoren i hjernen, rådataene (kunnskap) lagres i hjernebarken, men tilgangen til dem, prioriteringen, syntetisering av dem og holde det hele i tankene er problematisk. Sentralstimulerende midler, slik som metylfenidat og amfetamin virker på disse nevronene ved å øke tilgjengeligheten av dopamin og noradrenalin for overføring av nerveimpulser. Metylfenidat virker ved å blokkere dopamin og noradrenalin-transportører, og dermed bremse tempoet som disse nevrotransmitterne fjernes fra synapsene. Amfetamin fungerer på en lignende måte, men øker også utskillelsen av disse nevrotransmitterene i den synaptiske spalten ved midlertidig å reversere opptaksprosessen. Behandling. Sentralstimulerende medikamenter er en vanlig og effektiv behandling for ADHD hos voksne selv om responsraten kan være lavere for voksne enn barn. Det ikke-sentralstimulerende stoffet atomoksetin er også en effektiv behandling for ADHD, men uten potensialet for misbruk som ved sentralstimulerende medikamenter. Atomoksetin har imidlertid blitt assosiert med økt forekomst av selvmordstanker. Noen leger anbefaler antidepressiva istedenfor sentralstimulerende midler, selv om antidepressiva har lavere behandlingseffekt enn sentralstimulerende medisiner. Behandling av ADHD kan kombinere medisiner og atferdsmessige, kognitive eller yrkesrettede intervensjoner. Behandling begynner ofte med medisiner som er valgt for å påvirke symptomene på ADHD, sammen med eventuelle komorbide tilstander som måtte være til stede. Selv om medisinering er effektivt for å korrigere de fysiologiske symptomer på ADHD, vil ikke medisiner alene avhjelpe mangelen på ferdigheter som mange voksne vil ha mislyktes i å skaffe seg på grunn av ADHD. For eksempel kan man få tilbake "evne" n til å fokusere med medisiner, men ferdigheter som organisering, prioritering og effektiv kommunikasjon tar tid å lære og utvikle. Psykososial behandling. Behandling av ADHD hos voksne kan også omfatte former for angst- eller stresshåndtering. Forskning har vist at sammen med medisiner, kan kortvarige psykologiske tiltak være effektive for å redusere symptomer. Selv om kognitiv atferdsterapi ikke har vist seg effektivt hos barn med ADHD, kan det være nyttig hos voksne. Medikamenter. Sentralstimulerende medisiner er ofte førstevalgsbehandling og er vanligvis effektivt hos ca. 80 % av pasientene. Når stimulerende midler er foreskrevet er lave doser generelt anbefalt for voksne med ADHD. Høye doser av sentralstimulerende midler gir ingen ytterligere effekt og øker bivirkninger. Sentralstimulerende midler er formulert i korttidsvirkende, umiddelbart-virkende eller langtidsvirkende formuleringer. Det er alltid fare for misbruk, spesielt med korttidsvirkende former som kan injiseres eller sniffes. Dette er grunnen til at langtidsvirkende preparater anbefales. Mange av disse langtidsvirkende preparatene kan ikke injiseres eller sniffes. Hos voksne kan sentralstimulerende midler øke risikoen for uønskede kardiovaskulære tilstander som hjerteinfarkt, eller hypertensjon (høyt blodtrykk). Forstandig bruk og forsiktig, regelmessig oppfølging med lege er derfor av kritisk viktighet. Det stimulerende stoffet metylfenidat (eller MPH) er ofte førstevalgsbehandling. På kort sikt er metylfenidat godt tolerert, men den langsiktig sikkerheten er ikke fastslått hos voksne, og det er bekymring for økning i blodtrykket hos dem som blir behandlet. God kommunikasjon med behandlende lege og god klinisk vurderingsevne er viktig for å bestemme den mest passende behandlingen. Amfetaminer og derivater av dette er også effektive i behandling av ADHD. De blokkerer ikke bare opptaket av dopamin og noradrenalin, men øker utslipp av disse fra det presynaptiske nevronet. De kan ha en bedre bivirkningsprofil enn metylfenidat, spesielt i forhold til kardiovaskulære hendelser, og er potensielt bedre tolerert. Ikke-sentralstimulerende medisiner, for eksempel atomoksetin virker ved å hemme noradrenalin-transportører. Dette foreskrives ofte hos voksne som ikke kan tolerere bivirkningene av amfetamin eller metylfenidat. En sjelden, men potensielt alvorlig bivirkning inkluderer leverskader. Også økt forekomst av selvmordstanker er rapportert å forekomme. Slike eventuell bivirkninger bør diskuteres med foreskrivende lege. Neurofeedback. Effekten av neurofeedback i behandlingen av oppmerksomhetsmangler hos voksne har vært påvist i en studie.Forskning har også vist at neurofeedback hadde god effekt, sammenlignet med sentralstimulerende medikamenter. Epidemiologi. I Nord-Amerika og Europa er det anslått at tre til fem prosent av voksne har ADHD, men bare omtrent ti prosent av disse har mottatt en formell diagnose. I forbindelse med Verdens helseorganisasjons "World Mental Health Initiative", screenet forskere mer enn 11.000 personer i alderen 18 til 44 år i ti land i Amerika, Europa og Midtøsten. På dette grunnlag beregnet de andelen av voksne med ADHD i befolkningen til gjennomsnittlig 3,5 prosent med en variasjonsbredde på 1,2 til 7,3 prosent, med en betydelig lavere prevalens i lavinntektsland (1,9%) sammenlignet med høyinntektsland (4,2%). Forskerne konkluderte med at ADHD ofte forekommer sammen med andre lidelser, og at det er knyttet til betydelig hemming i utføring av viktige livsroller. Selv om de fant at få voksne blir behandlet for ADHD, får de i mange tilfeller behandling for andre lidelser som forekommer sammen med ADHD. Historikk. På 1970-tallet begynte forskere å innse at tilstanden som nå er kjent som ADHD ikke alltid forsvinner i ungdomsårene, slik man tidligere trodde. På omtrent samme tid ble noen av symptomene også oppdaget hos mange foreldre av barn som var under behandling. Det ble formelt anerkjent at tilstanden kunne ramme voksne i 1978. Den ble ofte uformelt kalt "voksen ADD", siden symptomer assosiert med hyperaktivitet generelt er mindre uttalt. Samfunnsmedisinsk betydning. ADHD hos voksne, som hos barn, er anerkjent som en svekkelse som kan utgjøre en funksjonshemming etter amerikansk lovgivning, dersom lidelsen i vesentlig grad begrenser en eller flere av en persons viktigste livsaktiviteter. Amerikanske arbeidsplasser har en plikt til å gi rimelig tilpasninger, og utdanningsinstitusjoner har plikt til å yte nødvendige faglige justeringer eller modifikasjoner, for å hjelpe personer med alvorlig ADHD til å arbeide mer effektivt og produktivt. Mange andre vestlige land, inkludert Norge, har liknende ordninger. Anbefalt lesing. ! A Self-Help Book for Adults with Attention deficit Disorder ISBN 0-684-81531-1 Den kvite hjorten. "Den kvite hjorten" er et musikkalbum med Tindra, utgitt i 2009. Lukkeleg vaking. "Lukkeleg vaking" er et musikkalbum med Tindra, utgitt i 2006. Outcast. "Outcast" er det åttende studioalbumet til det tyske thrash metal-bandet Kreator. Jinhuaskinke. Jinhuaskinke (tradisjonell kinesisk: 金華火腿, forenklet kinesisk: 金华火腿) er en lufttørket spekeskinke oppkalt etter Jinhua, det området den produseres, i provinsen Zhejiang øst i Folkerepublikken Kina. Skinken brukes i det kinesiske kjøkken for å smakssette annen mat og for å lage grunning til supper. Jinhuaskinken kommer fra låret på en kinesisk griserase som i hjemlandet kalles "svart i begge ender" (兩頭烏), fordi den har svart hode og bakdel, men er hvit på midtpåartiet. Skinkeproduksjonen tar til når lufttemperaturen i fjellene faller til under 10 grader Celsius, og prosessen tar mellom åtte og ti måneder. Provinsen Posen. Provinsen Posen var en provins i det østlige Preussen som eksisterte fra 1848 til 1920. Provinsen var den direkte etterfølgeren til storhertugdømmet Posen. I perioden 1848-1851 var provinsen en del av det tyske forbund, fra 1876 det nordtyske forbund og senere det tyske rike. Provinsen dekket et område på 28 970,4 km², og var dominert av jordbruk. Av 2,1 millioner innbyggere i 1910, var nesten 2/3 polske, mens omkring 1/3 hadde tysk som morsmål. Andelen av jøder var relativt høy, på 1,3 %. Dens vestlige områder var befolket med tysktalende, mens de sentrale og østlige områdene hadde en polsk-talende befolkning. I byene var den tyske andelen høyere enn i de landlige områdene, men bare i Bromberg var flertallet tysktalende. Desto mindre kommunene var, desto mer sannsynlig var det at de hadde enten en ren polsk eller en ren tysk befolkning. De største byene ved siden av den selvtitulerte hovedstaden Posen var Bromberg, Piła, Gniezno og Hohensalza. Provinsens område tilfalt Preussen ved Wienerkongressen. Etter Tysklands nederlag under første verdenskrig, kom det til uroligheter i den polske befolkningen. Med unntak av de tysktalende grenseområdene, ble provinsen i 1919 og 1920 annektert av den nyopprettede andre polske republikk gjennom Versaillestraktaten. Referanser. Provinsen Posen Benbang cai. Benbang cai, fra Shanghaikjøkkenet, er et samlebegrep for små forretter typisk for Shanghaivarianten av det kinesiske kjøkken. Rettene er i sin tur inspirert eller overtatt fra områdene rundt. Det kan dreie seg av småretter som koldrettene "xunyu" (røkt fisk), "kaofu" (braissert gluten), "zui ji" (kylling marinert i shaoxingvin) og "pidan doufu" (tofu med «tusen år gamle» egg); snacks som "xiaolong bao" (dampede svineboller i gelatinøs buljong), "shengjian bao" (brødboller med svinekjøttfyll) og "jiucai hezi" (purreløkpai); tradisjonelle retter som "chao niangao" (stekte riskaker), "Shanghai cu chaomian" (shanghainesiske stekte tykke nudler), "shizi tou" (braisserte «løvehode»-kjøttboller), "tipang" (braisserte griselabber), "meicai kourou" (braissert svin med grønnsaker), "youmen sun" (braisserte ferske vinterskudd), "jiaobai" (villrisstilker), "shuijing xiaren" (krystallreker), "dazha xie" (Ullhåndskrabbe), "xuecai maodou baiye" (bønneostflak med soyabønner og saltede vintergrønnsaker), og suppen "yiduxian" (svinebasert buljong med skinke, bambusskudd og bønneostskinn), og desserter som "babaofan" (åtte typer klebrig ris) og "dousha subing" (rød bønnepasta i smørdeig). Arkeo. Arkeo var et arkeologisk tidsskrift som ble utgitt av Arkeologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Det kom ut i årene 1971-1980, og 1988-2002 med i alt 36 hefter. Artiklene var tildels populærvitenskapelige. Johan Frederik Ehbisch. a>. Den ble stilt opp i 1731 og er et omfattende barokkstykke i arkitektonisk oppbygging og er prydet med frifigurer. Johan Frederik Ehbisch (født ca. 1672 i København, død 6. mai 1748), var en dansk billedhugger. Det er lite man vet om Ebischs utdannelse og bakgrunn, men det har blitt ansett som sannsynlig at han har vært elev av Christian Nerger ettersom han videreutviklet Nergers barokkstil. Fra begynnelsen av 1700-tallet var han i arbeid hos Frederik IV og ble kongelig hoffbilledhugger rundt 1719. Han arbeidet bl.a. i eketre, stukk og marmor. Ved hoffet har han vært med på mange istandsettelser av forskjellige bygg og han utførte utallige inventarer til kirker og kapeller, særlig etter den store bybrannen i København i 1728. En del av arbeidene ble publisert i Laurids de Thurahs "Den Danske Vitruvius". Ehbisch utførte blant annet alter og prekestol til Trinitatis kirke i København i 1729–31 og alter, prekestol, kongestol og døpefont til Fredensborg slottskirke. Altertavlen i Trøgstad kirke er tilskrevet Ehbisch og utført i København i 1714. Christian Nerger. Christian Nerger (død 1708) var en saksisk billedhugger, stukkatør og billedskjærer som innvandret til Danmark i 1671. På dette tidspunkt hadde det oppstått et stort behov for håndverkere og kunstnere under den nylig utnevnte generalbyggmesteren, Lambert van Haven. Nerger utførte flere arbeider for Christian V. Nergers hovedverk er det praktfulle treskjærerarbeidet på orgelfasaden i Vor Frelsers kirke på Christianshavn i København. Han døde midt i desember 1708 og ble gravlagt i Sankt Petri kirke i København 20. desember. Knot – Skaddu ha dæ ei EP. "Knot – Skaddu ha dæ ei EP" er en EP fra Rockebandet Ændal. EP-en ble utgitt i 2010, og inneholder tre spor. Advokatbevillingsnemnden. Advokatbevillingsnemnden er et norsk statlig organ, opprettet med hjemmel i domstolloven. Nemnden er klageinstans for visse vedtak truffet av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, slik som avslag på søknad om advokatbevilling. I tillegg treffer nemnden vedtak i første instans i saker om tilbakekall eller suspensjon av bevilling. Nemnden består av tre medlemmer med personlige varamedlemmer. Lederen skal være dommer, og ett av medlemmene skal være praktiserende advokat. Medlemmene og varamedlemmene oppnevnes av Kongen i statsråd for to år med adgang til gjenoppnevnelse, hver gang for ytterligere to år. YTO Solreiser. YTO Solreiser er et norsk band som har en sound hvor de blander popmusikk og heavy metal. Bandet spilte i 2009 blant annet på Hovefestivalen og Canal Street. Yangchengsjøen. Yangchengsjøen (kinesisk: 阳澄湖, pinyin: "Yángchéng Hú") er en innsjø om lag tre km nordøst for byen Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Den er mest kjent for sine forekomster av den alment ansett mest delikate ullhåndskrabben, som regnes som en kulinarisk delikatesse i det kinesiske kjøkken og er særlig knyttet til Shanghais kokekunst. Yangchengsjøen ligger mellom Taisjøen og Yangtzefloden. Den har et areal på om lag 20 km². Den kinesiske ullhåndskrabben migrerer fra Yangchengsjøen mot Yangtzedeltaet for å parre seg i september og oktober, og lokale fiskere fanger dem i denne perioden. I 2002 var den totale fangsten på rundt 1500 tonn. Disiplinærnemnden for advokater. Den offentlige disiplinærnemnden for advokater er et norsk statlig organ, opprettet med hjemmel i domstolloven. Nemnden behandler klager over at advokater har opptrådt i strid med god advokatskikk, domstolloven eller annen lov, herunder om en advokat har krevd for høyt salær. Nemnden består av fem medlemmer med personlige varamedlemmer; en dommer som leder, to advokater og to medlemmer som ikke er advokater eller dommere. Medlemmene og varamedlemmene oppnevnes av Kongen i statsråd for to år, med adgang til gjenoppnevnelse, hver gang for ytterligere to år. Nemndens virksomhet finansieres gjennom årlige pliktbidrag fra advokater. Thatcherisme. Thatcherisme er betegnelsen på mellom annet den politiske stilen til den britiske liberalkonservative politikeren Margaret Thatcher som ledet torypartiet fra 1975 til 1990. Denne ideologiske retningen ønsker å få lav inflasjon, lite statsstyre og et fritt marked ved hjelp av streng kontroll av pengemengden, privatisering og begrensninger for fagbevegelsene. Thatchers finansminister, Nigel Lawson, (1983–1989) summerte idealene slik: «Frie markeder, finansiell disiplin, god kontroll over offentlige utgifter, patriotisme, viktorianske verdier, privatisering og et snev av populisme.» Derfor blir denne retningen ofte sammenlignet med klassisk liberalisme. På en annen side har Ellen Meiksins Wood hevdet at thetcherismen var forenlig med gammeldagse konservative politiske institusjoner. Sentrale tenkere som blir assosiert med thatcherismen er blant annet Keith Joseph, Enoch Powell, Friedrich Hayek og Milton Friedman. Menneskerettighetsakademiet. Menneskerettighetsakademiet er en norsk ideell stiftelse som ble opprettet 29. februar 2008. Stiftelsen har kontorer på Blindern i Oslo. Stiftelsens formål er å øke respekten for menneskerettighetene i Norge og utlandet. Fundamentet er de internasjonale menneskerettighetene slik de er uttrykt gjennom Forente nasjoners dokumenter, med Verdenserklæringen om menneskerettighetene (1948) og FNs Verdensprogram for menneskerettighetsundervisning (2005–) som kjernedokumenter. Gjennom undervisning og informasjonsvirksomhet skal Menneskerettighetsakademiet arbeide for å fremme enkeltmenneskets verdi og styrke demokratiske prosesser. Vern av ytringsfriheten og utvikling av det sivile samfunn, med vekt på pluralisme, interkulturelt mangfold og dialog står særlig sentralt. Akademiet arbeider bredt i forhold til mange lag av befolkningen. Særlig oppmerksomhet vies grupper som barn og unge, flyktninger og asylsøkere og funksjonshemmede, samt personer med målbærende stemmer i samfunnet som lærere, aktivister og journalister. Menneskerettighetsakademiet har virksomhet i Norge og Russland, men gjennomfører også enkeltoppdrag i Afrika og Asia. Menneskerettighetsakademiet er medlem av "Democracy and Human Rights Education in Europe" (DARE) et nettverk som består av 51 organisasjoner fra 27 land. Den tropiske stormen Hermine. Hermine var en kortvarig men ødeleggende tropisk storm som drepte minst 54 mennesker i Guatemala. Stormen utviklet seg raskt den 3. september ut fra et lavtrykkssystem ute i det østlige Stillehavet. Stormen økte raskt i styrke idet den nærmet seg kysten av Mexico, og den var nær ved å bli til en tropisk storm før den gikk over land. I Guatemala produserte stormen styrtregn som utløste en rekke jordskred langs den inter-amerikanske motorveien. Minst 50 mennesker ble drept langs motorveien, pluss fire andre som døde i en separat hendelse i Quetzaltenango. I Mexico ble det rapportert om store oversvømmelser, men ingen omkom i disse flommene. Helligåndsordenen. Helligåndsordenen, latin: "Ordo Sancti Spiritus", var en tiggermunkeorden innstiftet av Guy de Montpellier på slutten av 1100-tallet. Ordenen drev hospitaler og tok seg av foreldreløse barn. Den omtales derfor også som en hospitalorden. Ordenstegnet for Helligåndsordenen var et dobbelt kors. I hjembyen Montpellier i Provence etablerte Guy de Montpellier en lekmannsinstitusjon for å pleie omsorg om de syke. Institusjonen var viet til Den Hellige Ånd. I 1204 kalte pave Innocens III Guy de Montpellier til Roma og overlot hospitalet Santo Spirito in Sassia til ham og hans brødre. Dette utviklet seg til moderkloster for Helligåndsordenen. I 1213 ble Helligåndsordenen med pavens godkjennelse regulert basert på Augustinerordenens ordensregler. Ordenen etablerte seg i andre kristne land og i senmiddelalderen var den også til stede i Skandinavia, der den var aktiv til reformasjonen. Ordenen overtok noen steder såkalte helligåndshus, institusjoner for syke og fattige etablert fra 1100-tallet av, men mange slike institusjoner kunne også være uavhengige av ordenen. Helligåndsordenen ble oppløst i 1847 av pave Pius IX. Provinsen Hannover. Provinsen Hannover var en provins i Kongedømmet Preussen og Fristaten Preussen som eksisterte fra 1868 til 1946. Under den østerriksk-prøyssiske krig hadde kongeriket Hannover prøvd å opprettholde en nøytral stilling, sammen med enkelte andre stater i det tyske forbund. Etter at Hannover stemte for mobilisering av konføderative, militære styrker mot Preussen den 14. juni 1866, anså Preussen dette som et påskudd for å erklære krig, og kongedømmet Hannover ble raskt oppløst og annektert av Preussen. Den private formuen til det avsatte Huset Hannover ble deretter brukt av Otto von Bismarck for å finansiere hans kontinuerlige maktkamper mot Ludwig II av Bayern. I 1946 gjenskapte den britiske militære administrasjonen den nye staten Hannover, basert på grensene til det tidligere kongedømmet Hannover. Før året var omme, ble denne statsdannelsen, etter ønske fra den vesttyske ledelsen, slått sammen med de tidligere statene Fristaten Oldenburg, Fristaten Braunschweig og Fristaten Schaumburg-Lippe til den nye delstaten Niedersachsen, med byen Hannover som hovedstad. Helligåndskirken i København. Helligåndskirken (eller Helligaandskirken) er en kirke som ligger ved Amagertorv midt i København. Kirkens adresse er Niels Hemmingsensgade og gaten er oppkalt etter Niels Hemmingsen som var prest i kirken 1547–53. I forbindelse med kirken ligger Helligåndshuset og Helligaandskirkens barnehave. Kirken het tidligere skiftevis Helligaands, Helliggeist og Helliggæst (på dansk). Etter reformasjonen ble Helliggeist det mest alminnelige, men i 1881 ble navnet fastsatt til Helligaandskirken ved kongelig resolusjon. Den stavemåten benyttes også på kirkens hjemmeside. "DENNE KIRKE VAR FØRST EN DEL AF DET GAMLE HELLIGAANDS HOSPITAL. I KONG CHRISTIAN I's REGJERINGSTID OMBYGGEDES DEN SOM KIRKE FOR DET DAVÆRENDE DUEBRØDREKLOSTER. AAR 1530 PRÆDIKEDES HER DEN LUTHERSKE REFORMATION. AAR 1537 BLEV KIRKEN EN AF STADENS SOGNEKIRKER. PRYDEDES VED RIGSHOVMESTER VALKENDORFS OMSORG I AARENE 1582 OG 1594 MED TAARN OG SPIR. BRÆNDTE MED EN STOR DEL AF STADEN I AARET 1728. PAANY OPFØRT I DE FØLGENDE AAR OG OFTERE SIDEN UDBEDRET. NU I KONG CHRISTIAN IX's 16de REGJERINGSAAR ATTER FULDSTÆNDIG ISTANDSAT OG PRYDET MED TVENDE SPIR. MENIGHEDEN TIL OPBYGGELSE GUD TIL ÆRE. AAR 1878-1879." Helligåndskirkens historie går tilbake til ca. 1295 da biskop Johannes Krag opprettet et helligåndshus på stedet, dvs. et hospital for de fattige. Det var en verdslig stiftelse, men den har utvilsomt vært knyttet til en kirke og prest. Den første sikre omtalen av en kirke er fra 1449, men Københavns matrikkel fra 1377 viser at tomten hadde samme utstrekning som ved reformasjonen og at det rimeligvis allerede lå en kirke på området. I 1469 omdannet Christian I Helligåndshuset i København "domus sancti spiritus Hafnis" til kloster. Under sin reise til Roma i 1474 fikk han det godkjent av paven som et kloster i Helligåndsordenen. Klosterkirken. Man vet ikke mye om størrelsen på den første kirken. Bygningene er bedre dokumentert etter at de ble bygget om til kloster. Klosterkomplekset besto av fire lengder rundt en urtegård (kirkegård), hvor kirken utgjorde sydfløyen og det nåværende Helligåndshuset vestfløyen. Nordfløyen er siden forsvunnet og av østfløyen er det bare noe murverk bevart i sakristiet/prestekontoret nord for koret. a>s kart fra 1757 av Frimands kvarter og Helligåndskirkens plassering. Det eldste bildet av klosterkirken er Jan van Wijcks københavnsprospekt fra 1611 som viser en kirke med nesten samme grunnplan som den nåværende. Undersøkelser av fundamentet i 1870–årene og av murverket i 1928 har påvist at kirken opprinnelig har hatt et kortere kor, antakelig kun ett fag med flat gavl og det har vært uten tårn. Kirken lå der allerede før opprettelsen av klosteret, men alderen er vanskelig å fastslå. Den nevnes første gang i 1449, men er altså eldre. Stilmessig kunne den være fra 1300–tallet, men er snarere fra første halvdel av 1400–tallet. Formen var en basilika med et bredt, høyt midtskip på fem fag avsluttet i øst av et korfag i samme dimensjoner. På hver side av midtskipet var et lavere sideskip på fem fag med pulttak. Utvendig var murene fagoppdelt av støttepilarer og i hvert fag et spissbuet vindu. Det var også vinduer i midtskipets murer over sideskipenes takhøyde. Taket var prydet av et gotisk spir som antas å være like gammelt som bygningen og som formodentlig har inneholdt kirkens klokker. På det nordøstlige hjørnet av koret var det bygget på et trappetårn som ga adgang til loftet og klokkene. Innvendig var midtskip og sideskip atskilt av avlange, profilerte søyler som bar arkadebuer. Hvert fag i midtskip og sideskipene hadde krysshvelv. Etter opprettelsen av klosteret ble det bruk for plass til munkene i koret og det ble forlenget til tre fag pluss den polygonale østenden. Bygningen hadde høyere gesims og høyere vinduer enn den nåværende. Det ble konstatert flere steder i forbindelse med H.B. Storcks renovering i 1878 og kan fortsatt sees i murverket over det østligste vinduet i koret. Kirken hadde to portaler i det sydlige sideskipet, én i det vestligste faget og én i det østligste. Det er funnet spor etter tre dører i korets nordvegg, men de har neppe vært i bruk samtidig. I tilbygget nord for koret sees spor etter en dør i andre etasjes høyde, som fører inn i koret. Klosterets østfløy må ha hatt to etasjer, antakelig med sovesal eller celler for munkene på øverste etasje hvor de har hatt direkte adgang til kirken. Det har sannsynligvis vært en forlengst forsvunnet trapp langs veggen i koret. Rundt 1520 startet man å bygge et tårn ved østenden av det nordre sideskipet, men innen det ble skikkelig høyt, kom reformasjonen og klosteret ble nedlagt i 1530. Sognekirken i perioden 1537–1728. Etter nedleggelsen av klosteret overtok bystyret kirken. Den ble tildelt et sogn og har fungert som sognekirke siden da. I vindusnisjen i korets nordside er årstallet 1538 satt inn i form av murankre og det henviser sannsynligvis til datoen for overgang til sognekirke. Kirkens nye funksjon medførte blant annet endringer i inventaret og i de nesten 200 år før brannen i 1728, ble det foretatt forskjellige endringer med bygningen. Tårnet. I 1582 tok Københavns stattholder Christoffer Valkendorf initiativ til at tårnet skulle ferdigstilles. Det ble nå bygget i kryssforband hvor det tidligere hadde vært munkeforband og overgangen mellom den gamle og den nye delen er tydelig i murverket. Tårnet ble oppført i åtte stokkverk atskilt av bjelkelag hvor det øverste var omtrent dobbelt så høyt som de øvrige. Dette inneholdt klokkene. Det gamle utvendige trappetårnet ble ført opp til klokkestokkverket. Tårnet ble kronet av et spir likt det kirken har i dag. På grunn av utformingen og stilen på spiret er det tilskrevet Hans van Steenwinckel den eldre. I den øverste kulen på spiret ble det lagt inn en forgylt kopperplate med en innskrift som fortalte at spiret ble reist i august 1594. Omtrent 75 år senere innberettet kirkevergene at det var oppstått svakheter i tømmerkonstruksjonen og kongen ga den 10. april 1671 ordre om at den øverste delen skulle fjernes. Før man rakk å gjøre det blåste spissen ned den 16. august 1671. Skaden ble reparert samme år og kopperplaten ble forsynt med en ny innskrift til minne om det. Portalene. Våpenhusets portal med årstallet 1620 risset inn i gesimsen, Christian IVs monogram i toppstykket og Christian VIs monogram på toppen av gavlen.Kirkens to portaler mot syd i de ytterste av de fem fagene som var i skipet dengang, ble begge fornyet på 1600-tallet. Den vestlige ble i 1612 forsynt med en sandstensportal av rådmann Thomas Lorck. Den kjennes bare fra Laurids de Thurahs gjengivelser ettersom alle andre bilder viser portalens avløser fra 1770-årene. de Thurah gjengir kirkens sydside i oppstalt i både "Den Danske Vitruvius" fra 1746 og "Hafnia Hodierna" fra 1748, men det er betydelige forskjeller på de to gjengivelsene. Den østlige portalen fikk senere tilføyet et våpenhus, men det eksakte tidspunktet lar seg ikke bestemme: Inngangen er utstyrt med portal og gavlavdekninger av sandsten; stilistiske uoverensstemmelser tyder på at de forskjellige delene ikke er samtidige. Årstallet 1620 er risset inn i gesimsen, Christian IVs monogram er i toppstykket og det er bruskbarokkdetaljer som tidligst kan være fra 1630-årene. Christian VIs monogram på toppen av gavlen stammer fra en langt senere renovering i 1730-årene. Griffenfelds gravkapell bygget i 1672–73 etter tegninger av Lambert van Haven. Den sirkelrunde bygningen har en ytre diameter på 9 m og koppertekket kuppeltak. Det er sannsynlig at portalen opprinnelig var laget til Børsen, men ble overflødig pga. endringer under byggingen. Portalen ble oppmagasinert i et par årtier inntil den ble bestemt for kirken og fikk et moderne toppstykke. Byggetidspunktet var rundt 1640. Våpenhuset, som er 8 m bredt og 4 m dypt, har ovale vindusglugger fra 1878 i sidene. Skipet. Det søndre sideskipet er forlenget med et fag mot øst, noe som har forkortet koret til to fag og rundingen. Utvidelsen ble foretatt rundt 1650 (og ikke som tidligere ment etter brannen i 1728): Det lå en gravkrypt under faget, og dens historie kan føres tilbake til 1678, hvor den lå innenfor kirkemurene. En kilde fra 1654 forteller at døpefonten ble flyttet til dette hjørnet i forbindelse med at Helligaandshuset ble omdannet til gravkapell. Den nye muren er ikke forbundet med våpenhuset. Kapellene. Etter nedleggelsen av klosteret tilhørte ikke Helligåndshuset kirken lenger, men i 1650 fikk den huset tilbake for å benytte det som gravkapell. Første bisettelse fant sted i 1652 og fortsatte frem til 1858 da begravelser innenfor vollene ble forbudt. Rundt 1680 ble det bygget et mindre gravkapell ved Helligaandshusets nordøsthjørne til rådmann Ditmer Bøfke. I 1768 ble det bygget et tilsvarende kapell til Hans Christopher Hersleb på sydsiden, så de dannet én bygning med felles tak. Begge kapellene var på 7x7 alen. De ble revet i 1879. Det seneste tilbygg til kirken som fremdeles står, er Griffenfelds gravkapell, som er bygget i 1672–73 og tegnet av Lambert van Haven. Det er en sirkelrund bygning på 9 m i ytre diameter med koppertekket kuppeltak på kirkens nordside rett vest for tårnet. Adgang til kapellet skjer fra det nordre sideskipet og her var det en portal, som må ha gått tapt under brannen. Man vet ikke hvordan den så ut. Kapellet ble bygget til Griffenfelds ektefelle, Karen Nansen, som døde i 1672, og hun er så vidt man vet den eneste som ble bisatt i kapellet. Etter Griffenfelds fall ble kisten hennes overført til Vær kirke. Sognekirken i perioden 1728–1878. Københavns brann i 1728 gikk hardt ut over Helligåndskirken. På ettermiddagen den 21. oktober nådde ilden kirken og rundt kl. 20 styrtet tårnet sammen. Hvelvingene falt ned i kirkerommet og alt brant opp. Kirkens prest på denne tiden, Knud Tommerup, anbrakte formuen sin i kirken før han selv i all hast forlot den brennende byen. Formuen gikk opp i røyk. Ved gjenoppbyggingen av kirken var det kun deler av yttermuren som kunne gjenbrukes. Arkitekt J.C. Krieger utarbeidet en plan for gjenoppbyggingen som ble godkjent av Frederik IV i hans siste leveår. Kriegers bygning hadde samme grunnplan som den brente kirken, men der den gamle bygningen var i basilikaform med lave sideskip og felles tagrygg for midtskip og kor, fikk den nye sideskip med samme gesimshøyde som resten av bygningen og felles tak med midtskipet. Det ble dermed høyere enn korets tak, som også ble avvalmet i østenden, hvor det tidligere hadde vært en kamtaksgavl bøyd rundt den polygonale koravslutningen. Kirkevergene var ikke helt tilfredse med Kriegers plan. De ville ha hvelvinger i kirkerommet i stedet for det flate loftet som Krieger foreslo, de ville ha takrytteren igjen og de ville ha et høyere åttekantet spir på tårnet i stedet for den forholdsvis beskjedne avslutningen som Krieger hadde tegnet (se de Thurahs gjengivelse). Byggekommisjonen innvilget at det ble laget hvelvinger i tre mot at kirken selv betalte halvparten av merutgiften, men på de øvrige punktene ble det med den godkjente planen. Gesimshøyden på Kriegers kirke ble noe lavere enn på middelalderkirken. Det er flere ting som avslører det, men tydeligst sees det på korets østende, hvor det er rester av den gamle vinduesbuen i murverket over det nåværende vinduet. Skipets gavler måtte bygges opp til den nye takhøyden – vestgavlen ble forsynt med tre rundbuede vinduer. Portalene på sydsiden ble renovert. Det var ved denne anledningen at Christian VIs monogram ble anbrakt i gavltoppen på våpenhuset. Den utvendige trappen til tårnet ble murt igjen. Kirken ble gjeninnviet 30. november 1732. Heretter er den eneste nevneverdige endring ved kirkens ytre på 1700-tallet utskiftingen av den vestre portalen. Den ble bygget fra april til oktober 1774. Arkitektens navn kjennes ikke. I 1820 og i 1840–årene ble det foretatt istandsettelser, primært innvendig. Vinduet i korets østende, bak alteret, ble murt igjen som blending, men når det skjedde vet man ikke. Lerretsbodene. En beskrivelse av Helligåndskirkens historie er ikke komplett uten opplysninger om lerretsbodene (dansk: Lærredsboderne) som i mange år var en god inntektskilde for kirken – så god at ideen ble kopiert ved Trinitatis kirke. I 1528 ga magistraten tillatelse til å oppføre stenboder langs kirkegårdens grense mot Amagertorv. Det var bare fire, men de var forholdsvis store: sammenlagt 80 alen i bredden og i tre etasjer, med de øvre bindingsverksetasjer fremspringende i forhold til grunnmuren. Bodene sto i 200 år og sto imot brannen i 1728. Men de ble fjernet i 1732 da gatene som følge av brannen skulle gjøres bredere og muren til kirkegården ble derfor rykket tilbake. Imidlertid beholdt kirken sin rett til å ha boder langs kirkegården, men nå ble de flyttet inn i Lille Helliggeiststræde (den nåværende Niels Hemmingsensgade), hvor det ble innredet 27 små boder i muren, syv syd for porten og 20 nord for. Hver bod hadde en rundbuet dobbeltdør som samtidig fungerte som utstillingsvindu. For ikke å bli sjenert av lukt fra bodene, ga kirken strenge regler for hva man kunne selge fra dem. Hverken «drikke- eller fedevarer samt saltmad» eller «hamp og deslige hørkram» måtte forekomme, kun «lærredskram og tørre varer». Hovedvaren var tekstiler og derav kom navnet "Lærredsboderne"; cigarer kunne også passes inn under tørre varer. Det rekonstruerte spiret sett fra tårnet på Rådhuset. Rundt 1797 ble de enkle portåpningene til bodene forsynt med en nyklassisistisk gavltrekant båret av konsoller. De var antakelig utformet av statsbyggmesteren Peter Meyn, som få år senere bygget de små bodene i Kongens Have i Kronprinsessegade, som stadig er i bruk. I 1856 foreslo G.F. Hetsch å erstatte lerretsbodene med et helt nytt og større butikkkompleks. Han reviderte sitt forslag i 1861, men de anslåtte byggeomkostningene var for store for magistraten, så det ble ikke noe av. Ved Storcks renovering i 1878-80 ble bodene nedlagt og muren erstattet av gittergjerde. Den store istandsettelsen. Allerede i 1872 forberedte arkitekt H.B. Storck den store hovedreparasjonen ved å måle opp kirken og Vilhelm Tvede utførte tegninger. Først i 1878 sendte Storck inn sin plan for reparasjonen til magistraten. Arbeidet foregikk i perioden 1878-80 og bygningen fikk sitt nåværende utseende. Storck gikk grundig til verks og det var stort sett ikke noen del av bygningen som ikke ble tatt under behandling. Det ble lagt nye granittsokler under murene, murverket ble renset for gammel puss og maling og store deler skiftet ut. Barokkgesimsen ble skiftet ut med en enklere murstensgesims og taket istandsatt. Vinduene ble også satt i stand og det blendede østvinduet i koret ble gjenåpnet. Gulvet ble gjennomgravet og de fleste spor etter begravelser fjernet slik at en ny varmekjeller kunne settes inn. Den vestlige døren i sydsiden ble murt igjen, portalen ble flyttet om til en ny dør i vestgavlen og utstyrt med et nytt toppstykke med en innskriftstavle. Østgavlen ble murt om og begge gavlene forsynt med sandstenspynt i senrenessansestil. På vestgavlen ble årstallet for ombyggingen i 1878 satt opp i jernsifre utformet som murankre. Våpenhuset ble renovert og utstyrt med ovale vinduer i sidene. Jernsprossene i disse vinduene stammmer muligens fra kapellene i urtegården som ble fjernet ved denne anledningen. I nordsiden av tårnet ble det laget en dør. Griffenfelds kapell, som på dette tidspunkt betegnes som skriftestol, fikk nytt koppertak i løkkuppelform. Den bevarte delen av klosterets gamle østfløy ble innredet til skriftestol. Storck oppfylte også kirkevergernes gamle ønske fra gjenoppbyggingen etter brannen ved å rekonstruere Valkendorfs spir så presist som det lot seg gjøre utfra van Wijks prospekt fra 1611. Rytterspiret kom også tilbake på midten av skipets takrygg. Støpejernsgitteret som satt rundt lanternen på tårnspiret fra 1731, ble brukt til å avgrense et stykke av urtegården på kirkens nordside, mellom Helligåndshuset og Griffenfelds kapell, hvor de gjenværende gravstenene er plassert. Kirken ble gjeninnviet på Kristi Himmelfartsdag i 1880. Senere endringer. Det har ikke blitt foretatt vesentlige endringer ved bygningen siden Storcks omfattende renovering. Først i 1989-1990 kom det ny taksten og man utbedret soppskader på de bærende bjelkene i hele takkonstruksjonen og utbedret skader i tårnet, spiret og den nye kopperbekledningen. Tårnur, klokker og klokkespill. Noen av klokkene i det nye klokkespillet. Helligåndskirkens tårnur nevnes så tidlig som i 1562 og i 1651 foreskrev reglene for kjøpmennene og kremmernes laug at de skulle rette seg etter Helliggeistes ur. Etter branden ble det satt opp et nytt verk i 1734, bygget av Peter Matthiesen. Urskivene ble forgylt og Ernst Didrich leverte fire koppervisere, én til hver skive (minuttvisere bruktes ikke). I 1747 ble verket forbundet til en urskive inne i kirken på korets nordvegg som også viste månens faser. Den synes å ha vært avskaffet i forbindelse med renoveringen i 1846. Inventariet fra 1727 nevner to klokker i tårnet fra 1589 og 1640 samt to mindre klokker i takrytteren, som alle har gått tapt. Etter brannen ble det i 1732–33 anskaffet fire klokker, som alle ble støpt om i 1931 og man bevarte de originale innskriftene. Det er disse klokkene som stadig henger i tårnet. Det første klokkespill, eller "sangværk" som det tidligere kaltes, ble anskaffet i 1647-49 og besto av 19 klokker støpt av Henrik Vestrinck. Det spilte en salmemelodi hver halve time og ble også flittig benyttet ved begravelser. I 1718 endret Johan Mercki det slik at det kunne utføre dobbeltslag; verket gikk tapt ved brannen i 1728. Mens kirken brant spilte det salmen «Vreden din afvend, Herre Gud, af nåde», som det også hadde spilt ved innvielsen. Først i 1947 fikk kirken et klokkespill igjen. Det ble fremstilt av Jydsk Jernstøberi og Maskinfabrik og omfattet 41 klokker. Det ble innviet 28. november med samme salme, som dets forgjenger. I januar 2003 ble et nytt klokkespill med 49 klokker innviet og det gamle overlatt til Dansk Klokkemuseum. Det nye verket er fremstilt av det hollandske firmaet Koninklijke Eijsbouts. Kirkegården. Etter omleggingen til sognekirke fikk man behov for en kirkegård og den lå først syd for kirken ned til Fisketorvet (nå Strøget). I 1607 overlot Christian IV klosterets urtegård til kirken og kirkegården ble utvidet på nordsiden, så langt at det etter brannen i 1728 ble skåret noe bort ved gjennomføringen av Kokkegade (nå Valkendorfsgade). På 1700-tallet omtales de forskjellige delene av kirkegården med egne navn og de har forskjellig status. Vestre kirkegård lå mellom Helligåndshuset og den vestre muren. Søndre kirkegård mellom kirken og Strøget. Vinkelen mellom koret og bygningene i sydøstre hjørne av området som tilsynelatende alltid har ligget der, kaltes sprøytehuskirkegården. Østre kirkegård var stripen fra korgavlen, langs Lille Helliggeiststræde (nå Niels Hemmingsensgade) opp til Valkendorfgade. Endelig var nordre kirkegård den gamle urtegården og området nord for og fra 1710 dog omtalt som søndre hhv. nordre afdeling. Østre kirkegård var forbeholdt fattigbegravelser, mens sprøytehuskirkegården og nordre avdeling av urtegården var forbeholdt «honette borgerfolk». Kirkegården ble nedlagt i 1851 da det ble forbudt å foreta begravelser innenfor vollene og området var lukket for offentligheten bortsett fra under gudstjenester frem til 1895, hvor det ble et offentlig anlegg, noe det fortsatt er. Kirken. Av Helligåndskirkens tidligere rikdom av gravstener og epitafier er det ikke mye igjen. I selve kirkerommet er det ikke bevart noe, i Helligåndshuset finner man en håndfull epitafier langs veggene og noen gravstener i gulvet. I den gamle urtegården er området langs kirkens nordmur mellom Griffenfelds kapell og Helligåndshuset gjerdet inn med det gamle smijernsgitteret som satt på tårnet før rekonstruksjonen av Valkendorfs spir og det sees et snes gravstener og noen mindre epitafier, dels på jorden, dels murt inn i kirkens og Helligåndshuset murer. Takket være Peder Hansen Resen vet man imidlertid litt om hva det var å se i kirken før brannen. I hans "Atlas Danicus" er det gjengitt tegninger av noen epitafier og i "Inscriptiones Hafnienses" er det inskripsjoner fra noen av gravstenene. Man kan lese at den eldste stenen som Resen har skrevet av lå over Peder Villadsen (stavet "Per Willatzen" i avskriften), borgermester i København. Resen har skrevet dødsåret som M.D.XXXV (1535), men senere historikere mener at Resen må ha lest feil og at dødsåret må være 1539. Teksten er på dansk og ikke på latin som var vanlig i katolsk tid. Den slutter ikke med et skriftsted, som man tidligere brukte, men med Villadsens munnheld:«Den som vel lefver hand ikke ilde døer.» De eneste minnene i kirkerommet om de mange begravelsene under gulvet er to tavler med navnene på i alt ni standspersoner som døde mellom 1544 og 1697. De henger på hver side av inngangen fra våpenhuset. Blant gravminnene er en minneplate over Ejnar Asbø, kordegn ved kirken, som døde i 1944 «som offer for Danmarks sag». Det henger på vestveggen i søndre sideskip. Et annet minnesmerke fra okkupasjonen står på plassen syd for kirken: Den ukjente konsentationsleirfanges grav. Støtten er tegnet av Kaare Klint og innskriften er av Halfdan Rasmussen. Asken av to ukjente konsentrationsleirfanger er nedsatt under den. Den ble avduket i 1950. Helligåndshuset. I Helligåndshuset er det i dag seks epitafier på veggene og syv gravstener i gulvet samt to mindre stenplater i vinduesnisjene under de to sydligste vinduene, som ble avdekket ved avrensingen av den gamle kalken i april/mai 2008. Platen i østveggens nisje er et epitafium over Eggert Rasmussen som hadde grav nr. 15 under stenplaten. I vestveggens nisje er inskripsjonsplaten fra Peder Juuls epitafium, som hang foran vinduet. I "Danmarks Kirker" beskrives platen. I "Danmarks Kirker" redegjøres det for 13 epitafier hvorav tre er utenfor i urtegården og resten i Helligåndshuset. Tre epitafier er altså gått tapt siden. Av de gjenværende er det eldste i Helligåndshuset fra 1779 og satt over Agnete Lunding. De øvrige er også fra siste del av 1700-tallet på nær ét fra 1896 og satt over justitsråd Christian Hee-Wadum og hustru Margrethe Lange, som hadde testamentert sin formue til et fond for utdannelse av «unge søkrigere». Det er satt av Søofficersskolen. Nationalmuseet redegjør også for syv gravstener i kapellet som ikke var tilgjenglige på det tidspunkt, da de lå under et plankegulv fra 1918. Storck har imidlertid tegnet dem inn på en plan over huset fra 1882, hvor de ligger i det systemet av fire nord-syd-gående rekker av graver som kapellet var oppdelt i. "HER UNDER HVILER ERLIG OC VELACHT MAND HEINDRICH MOTTOL MED SIN KIERE HUSTRU IEHANNE TERKELS DATTER OC TILHØRRER DENNE STEN OC BEGRAVELSE STED ERLIG OG VELACHT MAND IØRGEN BIRMAN BORGER OC KOBERSCHMID HER UDI KØBENHAVEN MED SIN KIERE HUSTRUE MARIA WOGENERS SAMBT DERIS BØRN OC ARFVINGER. ANNO 1669". Hvis årstallet står til troende, er stenen med god margin den eldste av de seks stenene som har bevart innskrift. De øvrige er fra 1757–1786. Urtegården. Ved inngjerdingen langs kirkens nordvegg finnes de resterende av de 27 gravstenene som "Danmarks Kirker" beskriver, men flere av dem er så forvitret at de ikke lenger lar seg identifisere. Den eldste som kan identifiseres – ikke på grunn av dens tilstand, men på dens plassering – er lagt over borger og skomaker Hans Federsen og hustru i 1758. Den nyeste stenen er fra 1865 over Johan Gabriel Linde, sønnesønns sønn af Arved Christian Linde, hvis sten fra 1762 også sitter i kirkemuren. Lindefamilien er forøvrig representert med hele seks medlemmer. De to eldste epitafier fra 1590 og 1602 er murt inn i Helligåndshusets østvegg, mens det tredje, hvor bare innskrifttavlen er bevart, sitter mellom gravstenene i kirkens nordmur. Korallsopper. Korallsopper eller fingersopper ("Ramaria" spp.) er en gruppe sopper som minner om koraller eller fingerklaser. De kan bli like stor som kålhoder og kan veie flere kilo. Korallsoppene tilhører fingersoppfamilien (Clavariaceae). Korallsoppene kan variere i farge fra lys gul, rød eller oransje, til lilla, hvit og beige. Noen arter kan skifte farge ved støt. Sporene til korallsoppene er gulbrune til rustbrune. Størrelsen på sporene kan variere mye. Flere arter, for eksempel gul fingersopp ("Ramaria flava"), er gode matsopper, men den er lite beskattet. Årsaken er gjerne at spiselig korallsopp er lett å forveksle med beslektede giftige arter, som kan forårsake gastroenteritt (akutt betennelse i mage/tarm). Giftkorallsopp ("Ramaria formosa") er et eksempel på en giftig korallsopp som gir gastrointestinale symptomer. Den inneholder irritasjonsstoffer som påvirker mage/tarm. Toksinene som forårsaker gastroenteritten er ikke identifisert, men det er sannsynlig at det dreier seg om en irriterende effekt på slimhinnene. Vingåker stasjon. Vingåker stasjon er en jernbanestasjon i Vingåker kommune i Sverige. Den blir betjent av SJ mellom Oslo og Stockholm, og av svensk regionaltrafikk. Stasjonen ble åpnet i 1862 da strekningen Hallsberg – Sparreholm ble tatt i bruk. Edvard Evers. Edvard Evers (født 12. mai 1853, død 22. oktober 1919) var prest og forfatter. I Sverige er han trolig mest kjent for teksten til sangen "Jul, jul, strålande jul". Evers studerte ved Lunds universitet og avla eksamen i teologi 1878. I 1932 ble han ordinert til prest og begynte i Strängnäs 1879, der han tjenstgjorde fram til 1880. Deretter flyttet Evers til Stockholm der han ble kapellan i Adolf Fredriks forsamling 1884. Edvard Evers ble utnevnt til sogneprest i Norrköping i 1892. Evers skrev mange salmetekster. Han er representert med fire originalverk i den svenske salmeboken fra 1986 (nr 165: "Vår blick mot helga berget går", nr 369: "Spelarstoder tolv står Herrens helga kyrka", nr 421: "När vintermörkret kring oss står" og nr 683: "Pärlor sköna") samt tre oversettelser/bearbeidelser (nr 60: En Fader oss förenar, nr 114: "Stilla natt, heliga natt" og nr 424: "Jag höja vill till Gud min sång"). I 1902 la han på privat initiativ fram et eget fullstendig salmbokforslag, og i 1903 og 1906 egne forslag til tillegg til salmeboken fra 1819. Denne hadde da vært i bruk i nesten hundre år, men det drøyde til 1921 før et nytt tillegg ble utgitt.("Nya psalmer 1921"). Salmbokforslaget fra 1902 ble lagt fra med undertittelen "Förslag till reviderad psalmbok. Utarbetadt med hänsyn till de af psalmbokskommittéen åren 1889 och 1896 utgifna psalmboksförslagen samt teologiska fakulteternas och domkapitlens, äfvensom enskilde granskares, utlåtanden, under medverkan af biskop U.L. Ullman. Fullbordadt år 1902." Evers utga boken "Från kunskapens träd: lifvets högsta frågor belysta af siare och tänkare från olika tider och folk" (1897), som består av religionsfilosofiske sitater fra over 300 forskjellige forfattere, fra Platon til Pontus Wikner. Det er en svensk bearbeidelse av Paul von Gizyckis "Vom Baume der Erkenntnis: Fragmente zur Ethik und Psychologie aus der Weltlitteratur", Bd. 1. «Grundprobleme» (1896). På kryss og ters. "På kryss og ters" er et musikkalbum med Boknakaran, utgitt i 1999. Where Waves Come to Die. "Where Waves Come to Die" er et musikkalbum med Anders Rogg, utgitt i 1994. Dette er hans første soloplate etter at Tramteatret ble oppløst 8 år tidligere. Katrineholm sentralstasjon. Katrineholm stasjon er en jernbanestasjon i Katrineholm kommune i Sverige. Den blir betjent av SJ mellom Oslo og Stockholm, og av svensk regionaltrafikk. Stasjonen ble åpnet i 1862 da strekningen Hallsberg – Sparreholm ble tatt i bruk. Den grunnlovsgivende prøyssiske Landsforsamling. Den grunnlovsgivende prøyssiske Landsforsamling var en nasjonalforsamling som ble opprettet i Fristaten Preussen etter Novemberrevolusjonen i 1918. Forsamlingen var ansvarlig for utformingen og innføringen av en forfatning for den nye republikken. Forsamlingen var aktiv fra 1919 til 1921, og var forløperen for den prøyssiske Landdagen. Rødfargen som forsvant. "Rødfargen som forsvant" er et musikkalbum med Anders Rogg og Eli Rygg, utgitt i 1994. Lyden av lys. "Lyden av lys" er et musikkalbum med Anders Rogg, utgitt i 2001. Videre. "Videre" er et musikkalbum med Anders Rogg og Audun Myskja, utgitt i 2005. Volksmarinedivision. Volksmarinedivision var en bevæpnet gruppe som ble grunnlagt under novemberrevolusjonen i Tyskland den 11. november 1918 av "Volksmarinerat von Groß Berlin und Vororten". Gruppen bestod av revolusjonære matroser i "Berliner Marstall" og ble grunnlagt etter forslag av overmatros Paul Wieczorek, og ble satt til å stilles til disposisjon for politipresidenten i Berlin, Emil Eichhorn (USPD) som en revolusjonær, bevæpnet ordensmakt. Paul Wieczorek ble valgt til gruppens første kommandant. Dusk (album). "Dusk" er et musikkalbum med Carsten Loly, utgitt i 1998. Dette er hans første plate som soloartist. Øst-Tyskland under Sommer-OL 1968. Øst-Tyskland under Sommer-OL 1968. Sportsutøvere fra Øst-Tyskland deltok i flere sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Det var første gang som Øst-Tyskland stilte med egen OL-tropp i et Sommer-OL. I alle Sommer-OL etter andre verdenskrig stilte Vest- og Øst-Tyskland felles lag unntatt under OL 1948 i London da Tyskland ikke fikk lov å delta på grunn av sin rolle under andre verdenskrig. Øst-Tyskland ble femte beste nasjon med ni gull-, ni sølv- og sju bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Karin Balzer vat landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kom rekk meg handa. "Kom rekk meg handa" er et musikkalbum med Kine Hellebust, utgitt i 1993. Dette er hennes første plate som soloartist. Peptidoglykan. Peptidoglykan i en cellevegg. Merk peptidbindingane mellom aminosyrekjedene i NAM. Peptidoglykan eller murein er en polymer av to sakkarid; N-acetylglukosamin (NAG) og N-acetylmuraminsyre (NAM). Stoffet finnes i celleveggene til nesten alle bakterier, i flere kjeder som binder seg til hverandre med aminosyrene i NAMs sidekjede. Penicillin fungerer nedbrytende på peptidoglykan og er derfor effektivt mot mange bakterier. Arkebakterier mangler peptidoglykan og har i stedet pseudopeptidoglykan, hvor NAM er bytta ut med N-acetyltalosaminuronsyre (NAT). Dette stoffet har også sidekjeder av aminosyrer. Det hainnle om å leve – mellom anna. "Det hainnle om å leve – mellom anna" er et musikkalbum med Kine Hellebust, utgitt i 1997. Kine Hellebust syng Elias Blix. "Kine Hellebust syng Elias Blix" er et musikkalbum med Kine Hellebust, utgitt i 2001. Dette er hennes hittil siste plateutgivelse. Molly og Partner. "Molly og Partner" er et musikkalbum med Marianne Krogness og Karoline G. Herlofsen, utgitt i 2009. Dette er duoens første plateutgivelse. På frifot (Marianne Krogness-album). "På frifot" er et musikkalbum med Marianne Krogness, utgitt i 1993. Dette er hennes første plateutgivelse som soloartist. Jeg skal bare ….. "Jeg skal bare..." er et musikkalbum med Marianne Krogness, utgitt i 2004. Bergen Barokk. Bergen Barokk er et musikkensemble som har eksistert siden 1994. Det var startet som en del av kommunens kultursatsing, og har etablert seg som et av Norges ledende tidligmusikk-ensembler. Det drives i dag med støtte fra Bergen kommune, Norsk kulturråd og Universitetet i Bergen /v. Griegakademiet. Repertoaret er musikk fra senrenessanse til høybarokk, og spilles på originalinstrumenter fra perioden, eller kopier av disse. Foruten konserter i inn- og utland, med Russland og USA som ytterpunkter, har ensemblet gitt ut innspillinger av både kjente og tildels lite kjente komponister, der musikken er forsøkt gjort slik den klang i komponistens levetid. Der er gitt ut musikk av komponister som: Corelli, Veracini, Barsanti, Bertouch, Marcello, Händel, Pepusch, Paisible, Finger og Froberger og er i ferd med å gi ut en komplett utgave av alle 72 kantatene som utgjor Harmonischer Gottes-Dienst av Georg Philipp Telemann. Innspillingen blir den første der alle kantatene er med i ett album. Innspillingene er gjort for selskapene:Simax Classics, Bergen digital studio, BIS og Toccata Classics. Noen er gjort i studioet til NRK Hordaland. Ensemblet har bestått av musikere med tilknytning til Griegakademiet som tidligere elever eller nåværende lærere, supplert ved behov ut fra hva musikken har krevd. Endorama. "Endorama" er det niende studioalbumet til det tyske thrash metal-bandet Kreator. Roland Matthes. Roland Matthes (født 17. januar 1950), tysk svømmer som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by, 1972 i München og 1976 i Montreal. Matthes ble olympisk mester i svømming to ganger under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han vant både 100- og 200 meter rygg. Han var også med på det østtyske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 100 meter medley. Fire år senere, under sommer-OL 1972, vant han to gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Han vant 100- og 200 meter rygg og fikk sølv på 4 x 100 meter medley og bronse på 4 x 100 meter fri. Matthes satte 21 verdensrekord, ble verdensmester tre ganger, to 1973 i Beograd og en i 1975 i Cali. Han ble kåret til årets mannlige sportsutøver i Øst-Tyskland sju ganger: 1967, 1968, 1969, 1970, 1971, 1973 og 1975. Oppståar-tid! "Oppståar-tid!" er et musikkalbum med Boknakaran, utgitt i 1996. Margitta Gummel. Margitta Gummel (født "Helmbold", 29. juni 1941 i Magdeburg), tysk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by og 1972 i München. Gummel ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Hun vant konkurransen i kulestøt for damer med et støt på 19,61 meter som var ny verdensrekord foran sin landsmann Marita Lange og Nadeshda Tsjishova fra Sovjetunionen. Fire år senere, under sommer-OL 1972 i München, kom hun på andre plass i kulestøt for damer, bak sovjetiske Nadeshda Tsjishova som satte ny verdenrekord med 21,03 meter. Sinnasnekker'n. Sinnasnekker'n er et TV-program med ti episoder på TVNorge hvor snekker Otto Robsahm, Håndverkerhuset og Elektro-Sivert hjelper familier som ikke har klart å gjennomføre sine oppussingsprosjekter på egen hånd. Unbløgged. "Unpløgged" er et musikkalbum med Boknakaran, utgitt i 1994. Dette er bandets debutalbum og ble innspilt med 21. september og 22. september i NRK Troms og Finnmark. Song Zuying. Song Zuying (kinesisk: 宋祖英, pinyin: "Sòng Zǔyīng"; født 13. august 1966 i fylket Guzhang i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina) er en av Kinas mest kjente sangerinner (sopran), og er miao av etnisitet. Hun ble i 1991 medlem av Folkets Frigjøringshærs marines sang- og dansetrupp. Hun har universitetsutdannelse fra Det sentrale universitet for nasjonale minoriteter i Beijing. Hun har (2009) graden kontreadmiral i den kinesiske marine, som ikke-stridende. Song Zuying synger for det meste om miaofolket, andre etniske grupper, kommunisme, Folkets Frigjøringshær, kinesisk nyttår og kjærlighet. Helligåndshus. Helligåndshus var en institusjon for syke og fattige i flere land i Europa. Helligåndshus eksisterte fra slutten av 1100–tallet og var særlig aktive frem mot reformasjonen. Det fantes helligåndshus både i Sverige og Danmark. I Danmark hadde flere av helligåndshusene tilknytning til Helligåndsordenen. Urtegård (kirkegård). Lille urtegård ved Holmens kirke Urtegård (eller urtegården) er et begrep som ble brukt i Danmark og betegner den delen av en kirkegård som ligger nærmest inntil kirken. Dette var den mest ettertraktede delen av kirkegården dersom man ikke kunne bli begravet under kirkegulvet, og jo nærmere alteret jo bedre, så derfor var området rundt koret – korurtegården (eller korsurtegården) – det fineste. Denne bruken av ordet stammer sannsynligvis fra de katolske klostrene hvor man foretok begravelser i urtehaven. Bruken av ordet betegnes som foreldet. Det er allikevel i bruk ved for eksempel Holmens kirke hvor man kaller et område på kirkens nordøstside for "Lille Urtegård" og området nord for koret kalles "Korurtegården". Sankt Petri kirke i København kaller også området mellom kapellengdene "Urtegården". Ebert-Groener-pakten. Ebert-Groener pakten, også kalt «pakten med de gamle kreftene», var en avtale som ble inngått i den 9. november 1918, to dager før den offisielle avslutningen av første verdenskrig, mellom Friedrich Ebert som formann i SPD og medlem av Folkemisssærenes råd og general Wilhelm Groener som leder av Oberste Heeresleitung. Avtalen ble inngått i forbindelse med Novemberrevolusjonen, og innebar en felles aksjon mot de mest radikale og ekstreme venstreorienterte politiske grupperinger. Ebert begrunnet denne avtalen med at den skulle sikre en ryddig overgang fra monarkiet til demokratiet. Det faktiskte utfallet ble en blodig undertrykkelse av opprørske grupperinger som tok sikte på å etablere et sosialistisk samfunn. Pakten virket stabiliserende på Weimarrepublikken, men hindret på lang sikt en demokratisk reform av den monarkivennlige og republikkfiendtlige Reichswehr, som på denne måten dannet en permanent stat i staten. USA under Sommer-OL 1968. USA under Sommer-OL 1968. Sportsutøvere fra USA deltok i flere sporter under Sommer-OL 1968 i Mexico by. USA ble beste nasjon med førtifem gull-, tjueåtte sølv- og trettifire bronsemedaljer. Fekteren Janice-Lee Romary var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Moja på tvoja. "Moja på tvoja" er et musikkalbum med Boknakaran, utgitt i 2001. Den svarte-gule offensiven (1915). Den svarte-gule offensiven fra den 22. august til 25. september 1915 var en fremrykning fra Sentralmaktene på østfronten under første verdenskrig. De rykket frem i den østre Galicja for å gjenerobre de siste rester av den østerriksk-ungarske Galicja som fremdeles var okkupert, og invadere det vestre Ukraina fra russerne, som en del av etterspillet til Gorlice-Tarnow-offensiven. Den er også kjent under den lite smigrende betegnelsen "Herbstsau" («høstsvineriet»). Opptil en halv million soldater i første og fjerde arméer i dagene mellom 22. og 31. august hadde fremgang, men terrenget med mye våtmark ble en større utfordring enn ventet. Allerede tidlig i høsten kom regnet til slagstedene, og vegene ble ufremkommelige samtidige som soldatene vantrives i en offensiv som var dårlig ledet. Ikke bare var det russiske forsvaret meget sterkt, man hadde også den beste offiseren i den russiske hæren, Aleksej Brusilov, som deres fremste motstander. Brusilov gikk til motangrep så snart østerrikerne gjorde feil, og gjenerobret Lutsk den 23. september. Tysk intervensjon fra Bug-arméen i nord stabiliserte frontlinjen og gjenvunnet Lutsk i slutten på september, men Brusilov sverget på å gjenvinne sitt tidlige hovedkvarteret på nytt. Hva som hadde vært et østerriksk-ungarsk nederlag med tap av over 300 000 soldater, de fleste tatt til fange (100 000) og syke etter en miserabel høst, sluttet med uavgjort mellom sentralmaktene og den russiske hæren. Nær og dær. "Nær og dær" er et musikkalbum med Boknakaran, utgitt i 2003. Absolutt Ikke Bare Egil Band. "Absolutt Ikke Bare Egil Band" er et musikkalbum med Bare Egil Band, utgitt i 1996. Dette er enmannsbandets første plateutgivelse. I fyr og flamme. "I fyr og flamme" er et musikkalbum med Bare Egil Band, utgitt i 2010. Reis kjerringa. "Reis kjerringa" er et musikkalbum med Amtmandens døtre, utgitt i 1975. Dette ble bandets første og siste plateutgivelse. Sporliste. Sporet «Synonymordboka» hentet sin tekst direkte fra Gyldendals ordbok, der synonymene for kvinne var ord som tøtte, gås, bumse, dubedeise og lignende, mens mannen blant annet var skapningens herre. Forlaget reviderte neste utgave, og Amtmandens døtre påberoper seg å ha endret Gyldendals synonymordbok. Nattsang. "Nattsang" er et musikkalbum med Halvorsen, utgitt i 2004. Dette er duoens første plateutgivelse. Indianer Cowboy. "Indianer Cowboy" er et musikkalbum med Klaus Sonstad, utgitt den 27. oktober 2008. Dette er hans første plate som soloartist. Albumet lå 1 uke på VG-lista og endte med 38. plass som beste plassering. Trillar for to. "Trillar for to" er det andre musikkalbumet fra Halvorsen, utgitt i 2007. Dette er duoens hittil siste plateutgivelse. Belly Dream. "Belly Dream" er et musikkalbum med Bøygard, utgitt i 2004. Dette er søsterbandets første plateutgivelse. Røre ved deg. "Røre ved deg" er et musikkalbum med søsterbandet Bøygard, utgitt i 2008. Dette er bandets første plate som er på norsk. Dølalåt. "Dølalåt" er et musikkalbum med Popgruppa Asbjørn, utgitt i 1979. Dette er duoens eneste plateutgivelse. Radio special. "Radio special" er et musikkalbum med Prestestranda Vel Vel Vel, utgitt i 1999. Hæimomkring i Drangedal. "Hæimomkring i Drangedal" er et musikkalbum med Prestestranda Vel Vel Vel, utgitt i 1992. Dette er bandets første plateutgivelse. Bestefars hevn. "Bestefars hevn" er et musikkalbum med Prestestranda Vel Vel Vel, utgitt i 1993. Så prøvær me åss litt på Ingri Bergman. "Så prøvær me åss litt på Ingri Bergman" er et musikkalbum med Prestestranda Vel Vel Vel, utgitt i 1995. Før oljå kom. "Før oljå kom" er et musikkalbum med Ryfylke Visegruppe, utgitt i 1981. Dette er bandets første plateutgivelse. Forlis (album). "Forlis" er et musikkalbum med Ryfylke Visegruppe, utgitt i 1983. Flua på veggen. "Flua på veggen" er et musikkalbum med Vamp, utgitt i 1998. Natural Tools. "Natural Tools" er et musikkalbum med Weld, utgitt i 1994. Dette er bandets første plate. Gala. Gala (født Gala Rizzatto, 6. september 1975) er en italiensk pop-sanger og låtskriver. Hun er best kjent for singlene «Freed From Desire» og «Let a Boy Cry» Chabacano metrostasjon. Chabacano er en underjordisk stasjon på Linje 2, Linje 8 og Linje 9 til Mexico bys metro. Den ligger i det administrative distriktet Cuauhtémoc, i "colonias" Vista Alegre og Asturias. Stasjonen ligger under Calzada Chabacano, og har fått navnet sitt etter denne. Chabacano betyr «aprikos», og navnet på veien kommer av det store antallet aprikostrær i området. Stasjonssymbolet er også en aprikos. Chabacano stasjon var den første på Mexico bys undergrunnsbane som tok i bruk en tredje, midtre plattform for avstigning, mens de to sideplattformene er for påstigning. Dette systemet kalles «Barcelonaløsning», ettersom det ble tatt i bruk for aller første gang på Barcelonas metro. Portales metrostasjon. Observatorio er en stasjon på Mexico bys metros Linje 2. Den ligger i det administrative distriktet Benito Juárez, sør i byen, langs Calzada de Tlalpan. Stasjonssymbolet er en arkitektonisk portal. Navnet Portales betyr også «Portaler». På 1900-tallet var det en rekke store gårder i området. Disse ble delt opp og redistribuert av Emiliano Zapata, og det oppsto etter hvert mange mursteinsfabrikker i området. Stasjonen ligger på bakkenivå. Den har overgangsmulighet til trolleybuss Linje D. Dagfinn Espelund. Dagfinn Espelund (født 1941 i Øymark i Marker kommune) er en norsk programleder og tidligere verdensmester i bordtennis. Dagfinn Espelund ble sensasjonelt verdensmester i bordtennis da han som eneste utøver i handikapp-vm spilte med munnen. En prestasjon som ble omtalt av tidligere sportskommentator Knut Bjørnsen som en av tidenes norske idrettsbragder. I 2002 ble biografien "Grenseløs – Historien om Dagfinn Espelund" utgitt på Libretto forlag og skrevet av Tony Alexander Syversen. Rubing. Rubing (forenklet kinesisk: 乳饼, pinyin: "Rǔbǐng") er en fast og fersk geitost fra Yunnanprovinsen i Kina. Den er en spesialitet blant bai- og sanifolkene (sistnevnte offisielt ansett som en undergruppe av yifolket. På bai heter den "youdbap", som betyr «geitmelk». DSM-IV koder. Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 4th Edition, Text Revision også kjent som "DSM-IV-TR" er en manual publisert av American Psychiatric Association (APA) som inkluderer alle aktuelle anerkjente psykiske lidelser. Kodesystemet brukt av DSM-IV er designet for å korrespondere med koder fra International Classification of Diseases, ofte referert til som ICD. Siden tidlige versjoner av DSM ikke korrelerer med ICD-koder, og oppdateringer av publikasjoner for ICD-og DSM ikke er samtidig, kan enkelte forskjeller i kodesystemer fortsatt være til stede. Av denne grunn anbefales det at brukerne av disse manualene konsulterer den aktuelle referansen når de skal finne diagnostiske koder. For å se disse kodene listet alfabetisk, i stedet for etter kategori, klikk her. Personlighetsforstyrrelser (akse II). Gruppe B (dramatisk, emosjonell, eller uberegnelig) Frode Thorsen. Frode Skadberg Thorsen (født 18. juli 1958) i Kristiansand er en norsk fløytist, professor og leder av Griegakademiet- Institutt for musikk ved Universitetet i Bergen. Hans hovedinstrument er blokkfløyte, der han spiller flere historiske varianter. Han har utdanning fra Bergen Musikkonservatorium og det svenske musikkakademiet i Stockholm. Han har også mottatt undervisning av berømte blokkfløytister i masterklasser. Etter debuten i 1984 har han jevnlig konsertert som solist og med ensembler, og gitt ut flere plater – fra 1994 mest med Bergen Barokk, et ensemble som spiller musikk fra barokken basert på historisk tolkning av fremføringspraksis. Han underviser i blokkfløyte, traverso og kammermusikk. I tillegg har han forsket på og skrevet flere artikler om Ludvig Holberg som musiker. Denne interessen har ført til plateutgivelser med Bergen Barokk under tittel "A Holberg Recital", som har dreid seg om musikk som var tilgjengelig i hans tid, og dermed mulig både kjent og spilt av Holberg selv. Center for Measuring University Performance. Senter for evaluering av kvaliteten av universiteter (CMUP) er et forskningssenter ved Arizona State University. CMUP er mest kjent for en årlig rapport som den produserer, The Top American Research universiteter, som rangerer amerikanske universiteter på ni ulike tiltak: Total Forskning, Federal Research, legat eiendeler, Annual Giving, National Academy-medlemmer, Avdeling Awards, doktorgrad gitt, Postdoktor oppnevnelser, og SAT / ACT-serien. Senteret produserer også andre vitenskapelige arbeider om rangering og utdanning kvalitet. Rådata som brukes av forskerne ved CMUP, er gjort tilgjengelig på nettet. Elisabeth D. "Betty" Capaldi, konserndirektør og Provost av Arizona State University, co-leder Senter for Måle University Performance med Dr. John Lombardi, president i Louisiana State University System. Line Aas Sandnes. Line Aas Sandnes (født 2. desember 1981) er en tidligere norsk telemarkskjører som dominerte nasjonalt 2000-04 og vant VM og verdenscup. Hun gikk i 2001 for Aurdal alpin og telemark, men synes å ha lagt opp rundt 2006. Hennes søster Mille Aas Sandnes var også aktiv i samme gren. Huaiyangkjøkkenet. Huaiyangkjøkkenet (forenklet kinesisk: 淮扬菜, tradisjonell kinesisk: 淮揚菜, pinyin: "Huáiyáng cài") er en retning innen det kinesiske kjøkken som er utbredt rundt de lavere løp av de store elvene Huai og Yangtze, sentrert om byene Huai'an, Yangzhou og Zhenjiang i provinsen Jiangsu. Den er en av flere retninger innen Jiangsukjøkkenet, og anses i kinesiske kulinariske kretser som en av de fire mest innflytelsesrike regionale retninger innen kinesisk matlaging, ved siden av det kantonesiske kjøkken, Shandongkjøkkenet og Sichuankjøkkenet. Ove André Johansen. Ove André Johansen (født 1964) er tidligere leder av Rettferdighetspartiet, som fra 1997 stilte til valg fire ganger, to stortingsvalg og to kommunevalg i Oslo. Han ga i 2005 ut boken "Hjernen og Gud," som handler om forholdet mellom nevrologi og religioner. Ove André Johansen har med prosjektet "Johansens Dagligvarer" også gitt ut en CD-en "Storbyjungel", som er en hyllest til Oslo. Johansen er drosjeeier i Oslo Taxi. Katinka Knudsen. Katinka Knudsen (født 22. april 1988) er en norsk telemarkskjører fra Oslo med flere nasjonale mesterskap. Hun har representert Idrettslaget Heming og vært bosatt i Sverige. Volden skole (Verdal). Volden skole er en barneskole som ligger i Helgådalen i Verdal kommune, ca 27 km fra Verdalsøra. Skolen dekker også de gamle skolekretsene Vera, Kleppen og Bjartan. I løpet av 1990-tallet flyttet elevene fra Bjartan og Vera til Volden skole. Skolen var lokalisert på gården Volden inntil brannen i 1922. Da ble nytt skolebygg bygd året etter, og var i bruk til det nåværende skolebygget ble tatt i bruk i 1975. I forbindelse med 6-åringenes inntog i skolen, ble det i 1997 oppført et administrasjonsbygg. Det er også foretatt en del små bygningsmessige tilpasninger ellers. I dag er Volden Skole en del av Volden, Vuku og Garnes Oppvekstområde. Skolen er 3-delt med ca 33 elever fra 1.-7. trinn. Det er totalt 11 ansatte på skolen, derav et pedagogisk personale på 5 personer. Åfjord Froskemannsklubb. Åfjord Froskemannsklubb (stiftet i 1977), holder hus i Stoksund i Åfjord Kommune. Klubben arrangerer aktiviteter for fritidsdykking og båtturer. Fadderklubb til DS Lita som er vernet under kulturminneloven. Klubben har base på "Aquarius Kro Og Marina i Stoksund". Klubben holder 2 dykkertreff i året, der dykkere som kommer helt fra Sundsvall i Sverige er med. Jorden rundt på 80 dager (opera). "Jorden rundt på 80 dager", er en norsk opera skrevet av Øystein Wiik og Inger Margrethe Schjoldager, satt til musikk av Gisle Kverndokk, etter Jules Vernes roman; "Le Tour du Monde en quatre-vingts jour" Operaen skulle ha vært åpningsforestillingen i den nye Norske Opera til åpningen av Operahuset i Oslo 12. april 2008, men ble utsatt på grunn av at den er teknisk komplisert og man ønsket at operaens tekniske stab skulle ble mer fortrolige med den avanserte sceneteknikken i det nye operahuset. Librettoen følger i det store og hele Vernes roman; Ustanselig glir selvdrevne plattformer og kulisser rundt på scenen, og scenegulvet deles opp i felter som fyker opp og ned, mens den tre timer lange forestillingen følger romanen. Operaen hadde premiere i mai 2010 med: Tom Erik Lie i rollen som Phileas Fogg og Thor Inge Falch som Passepartout. Tindra (navn). Tindra er et opprinnelig svensk kvinnenavn dannet av det svenske ordet "tindra", «tindre». Dette ordet er beslektet med det norrøne ordet "tendra", «tenne». "Tindra" har finlandsvensk navnedag 20. april. Utbredelse. "Tindra" er et nylaget kvinnenavn i Sverige og er kjent først fra 1980-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Tove Thun. Tove Thun (født 1972) er en tidligere norsk alpinist fra Oppdal, mest kjent som en av verdens beste telemarkskjørere fra 1993 til 1996. Hun representerte NTHI og la opp rundt 1997. 24. serierunde i Tippeligaen 2010. 24. serierunde i Tippeligaen 2010 startet lørdag 18. september klokken 17:00 med Viking mot Vålerenga. Runden fortsatte med seks kamper søndag 19. september, fem kamper klokken 18:00 og hovedkampen mellom Brann og Rosenborg på Brann Stadion klokken 20:00. Runden ble avsluttet mandag 20. september klokken 19:00 med Haugesund mot Lillestrøm. Fredrik Solie. Fredrik Daniel Svanemann Solie (født i Rygge 8. april 1897, død 13. april 1940) var gårdbruker og offiser i Feltartilleriet. Etter examen artium gikk han Krigsskolen og Den Militære Høiskole før han overtok farsgården i Rygge. Kaptein Solie meldte seg til tjeneste etter det tyske angrepet på Norge den 9. april 1940. Feltartilleriregiment nr. 1 (AR1) gikk den 10. april i stilling ved Askim sammen med to bataljoner av infanteriregiment nr. 1 (IR1). Det ble avgitt personell fra disse til framskutte avdelinger (brogrupper) som skulle vokte overgangsstedene over Glomma. Solie ble tatt ut som sjef for brogruppe 3, som skulle vokte overgangen ved Fossum bru. Da de tyske styrkene angrep morgenen 12. april ledet Solie forsvaret med stort personlig mot. Kl. 0200 den 13. april gikk de tyske styrkene til kraftig angrep, og klarte å sette seg fast på østbredden nord og sør for de tyske styrkene. Samtidig stormet en tysk styrke over brua. Solie samlet en gruppe soldater, og dekket av mitraljøse-ild forsøkte de å gå til motangrep. Det ble slått tilbake, og Solie falt her. Flen stasjon. Flen stasjon er en jernbanestasjon i Flen kommune i Sverige. Den blir betjent av SJ mellom Oslo og Stockholm, og av svensk regionaltrafikk. Stasjonen ble åpnet i 1862 da strekningen Hallsberg – Sparreholm ble tatt i bruk. Gnesta stasjon. Gnesta stasjon er en jernbanestasjon i Gnesta kommune i Sverige. Den blir betjent av SJ mellom Oslo og Stockholm, og av svensk regionaltrafikk. Stasjonen ble åpnet i 1861 da strekningen Järna – Gnesta ble tatt i bruk. Den opprinnelige stasjonsbygningen av tre har gitt navn til stasjonstypen "Gnestamodellen" av Adolf W. Edelsvärd som var sjefarkitekt ved SJ fra 1855 til 1895. Dagens stasjonsbygning av teglstein ble byggd i 1907. Politikkåret 1893. Politikkåret 1893 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1893. Kalle Zwilgmeyer. Kalle Zwilgmeyer (født i Porsgrunn 1937, død 6. september 2010 i Frederikssund, Danmark) var en norsk nordist, visesanger, oversetter, komponist, tekstforfatter. Han jobbet som lærer i Lofoten og som programvert for NRK. Zwilgmeyer utga flere CD-er, slik som "Graverende bevis" (1987), "Fra Lofoten til Arkipelagos" (2001) og "Ennå" (2008). I (1980) ga han ut viseboka "Som ringer i vann" som inneholder både egne viser og egne oversettelser av andre nordiske viser. Han har også oversatt en rekke skandinaviske og engelske sanger til norsk, og organiserte en rekke visetreff og årlige turer til de greske øyene for nordiske trubadurer. Kalle Zwilgmeyer jobbet med mange nordiske kunstnere, for eksempel Steen-Vidar Larsen, Billey Shamrock, Tore Haraldsen, Lars Bruun, Stanley Samuelsen, Hugo Rasmussen, Algirdas Klova, Steinar Lund, Evangelos Vlavianos (Vangelis), Øystein Rian, Arne Ljusberg og Ewert Ljusberg. Sigrid Rykhus. Sigrid Rykhus (født 8. mai 1984 på Lillehammer) er en norsk telemarkskjører med flere norske mesterskap. Hun er oppvokst på Vinstra og ble med i Peer Gynt Alpinklubb i 1990, først i alpine grener, men siden 1994 innen telemark. I 2009 var hun innom skicross for å kvalifisere seg til Vinter-OL 2010, men ble stygt skadet under trening ved Bruneck i Italia og Hennes bror Eirik Rykhus er likens. Knut Odner. Knut Odner (født 7. desember 1924, død 4. mars 2008) var en norsk arkeolog og sosialantropolog. Odner tok magistergrad i arkeologi, og arbeidet ved Universitetet i Bergen fra 1963 til 1971. Odner var en arkeolog som i høy grad søkte å finne de store linjer i forhistorien, og ble som sådan en viktig del av det sosialantropologiske miljøet som holdt på å dannes i Bergen. I 1969 reiste han til Kenya og arbeidet ved The British Institute of History and Archaeology in Eastern Africa. I 1972 fikk han ansettelse som universitetsstipendiat i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Odner tok i 1992 doktorgraden på avhandlingen "The Varanger Saami". I 2004 ble han utnevnt til det første æresmedlem av Det norske arkeologmøte (NAM). Selenitt. Selenitt, også kalt månestein, er et krystall av gips (CaSO4+2H2O). Det er et mykt mineral, som ligger på 2 på Mohs skala, og kan skrapes med en fingernegl. Siden alle varianter av gips også har gode varmeisolerende egenskaper, føles materialene varme å ta på. Selenitt er vanligvis transparent og fargeløst. Det har navnet sitt etter det greske ordet σεληνη (Selene, Månen). Kronprinsesse Märthas allé. Kronprinsesse Märtas allé er en gate i Trondheim, som går på baksiden av Studentersamfundet. Ingen bygninger har adresse til gatestubben, som bare er omtrent 50 meter lang og enveiskjørt. Gatenavnet er heller ikke skiltet på stedet. På andre siden av gaten for Studentersamfundets bygning ligger "Fengselstomta" der Samfundet planlegger å oppføre et nybygg. Gaten ble kalt opp etter Märtha av Norge (gift med Olav V) i 1932. Södertälje syd stasjon. Södertälje syd stasjon er en jernbanestasjon i Södertälje kommune i Sverige. Den blir betjent av SJ mellom Oslo og Stockholm, og av svensk regionaltrafikk. Stasjonen er bygd i to plan med kryssende linjer. Øvre plan betjener fjerntrafikk og fortsetter som Igelstabron, nedre plan betjener lokaltrafikk. Preußisches Abgeordnetenhaus. Palais Hardenberg i Berlin var frem til 1899 sete for det prøyssiske Abgeordnetenhaus Preußische Abgeordnetenhaus er i dag sete for bystaten Berlins parlament Preußische Abgeordnetenhaus var underhuset eller det andre kammer i den prøyssiske Landdagen. Dets representanter ble valgt i henhold til den prøyssiske treklassestemmeretten. Underhuset ble opprettet gjennom Preussens forfatning av 5. desember 1848, og endret i 1855 navn til "Abgeordnetenhaus". Underhuset ble nedlagt i 1918 etter Novemberrevolusjonen. Flemingsberg stasjon. Flemingsberg stasjon er en jernbanestasjon i Huddinge kommune i Sverige. Den blir betjent av SJ mellom Oslo og Stockholm, og av svensk regionaltrafikk. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1980–1985. Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1980–1985 inneholder samtlige landskamper spilt av i kronologisk rekkefølge fra januar 1980 til desember 1984. Piggtinden. Piggtinden er et fjell i den sørlige delen av Lyngsalpan i Troms fylke. Det er 1505 moh og er grensepunkt mellom Balsfjord, Tromsø og Storfjord kommuner. Med sin karakteristiske og lett gjenkjennelige pyramideform er Piggtinden en av Troms fylkes mest kjente fjelltopper. Piggtinden er en vanskelig topp å bestige for fjellklatrere. Den ble besteget første gang i 1920 av Henning H. Tønsberg, Carl Wilhelm Rubenson og Eskild Jensen. Den første vinterbestigningen var ikke før i 1971. Piggtinden er også kjent fra Peter Wessel Zapffes beretning «Fire korstog til Piggtind» i boken "Barske Glæder", hvor han beretter om sine fire forsøk på å nå toppen. Gjermund. Gjermund er et norsk mannsnavn med opprinnelse i "Geirmund", dannet av norrøne "geirr", «spyd», og "mundr", «beskyttelse». Navet kan tolkes som «spydet verner, spydet er mitt vern». Norrøne former av navnet var "GæiRmundr" og "Geirmundr". "Gjermund" har norsk navnedag 3. mai. Den svenske formen av navnet, "Germund", har finlandsvensk navnedag 16. januar og svensk navnedag 19. juni. Utbredelse. Pr. 1. januar 2010 hadde 1335 personer navnet i Norge. Navnet var ikke særlig mye brukt i Norge før en plutselig økning rundt 1966, noe som kan skyldes Gjermund Eggens VM-gull. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Listetoppen 96. "Listetoppen 96" er et samlealbum med diverse artister, utgitt i 1996. Artistene som var på utgivelsen var blant andre D.D.E., Postgirobygget og Vamp. Midt-Østerdal videregående skole. Midt-Østerdal videregående Skole er en liten skole i Stor-Elvdal i Hedmark. Skolen er en av fjorten videregående skoler i Hedmark fylke, og har to avdelinger: en på Koppang, og en på Nordstumoen. Skolen har følgende visjon: "Midt-Østerdal videregående skole, et trygt miljø for kunnskap og utvikling". Skolen har i flere fag fjernundervisningssamarbeid med Trysil videregående skole. Skolestedet Nordstumoen har internat med heldøgnstilbud. Skoleåret 2008-09 hadde skolen 177 elever, fordelt med 149 elever på Koppang og 28 elever på Nordstumoen. Skoleåret 2009-10 hadde skolen 169 elever, fordelt med 143 elever på Koppang og 26 elever på Nordstumoen. Stockholm sentralstasjon. Stockholm sentralstasjon er Sveriges største jernbanestasjon. Den betjener rundt 200 000 passasjerer/dag. Sammen med den tilknyttede tunnelbanestasjonen betjener den over 450 000 reisende og er dermed Nordens største trafikknutepunkt. Treklassestemmeretten. Treklassestemmeretten (tysk: "Dreiklassenwahlrecht") var en stemmerettsordning som ble innført av Fredrik Vilhelm IV av Preussen i 1849 for valgene til "Preußisches Abgeordnetenhaus" som var det andre kammeret eller underhuset i den prøyssiske Landdagen. Det dreide seg om en spesiell form for manntalls-stemmerett, hvor de stemmeberettigede ble inndelt i tre klasser med forskjellig skattbar inntekt. Stemmeretten til underhuset var bygd opp etter modell av systemet i Rhinprovinsen, hvor det i 1845 ble etablert et treklassesystem på lokalt nivå. I kommunalvalget i Essen førte dette til at Alfred Krupp kunne regjere hele bystyret med støtte fra bare en tredjedel av representantene. Etter Novemberrevolusjonen i 1918 ble treklassestemmeretten avskaffet av sosialdemokratene i Fristaten Preussen. Tønsvik. Tønsvik er ei bygd i Tromsø kommune. Den ligger i Tønsvika, på sørsida av Grøtsundet, rundt 15 kilometer nordøst for Tromsø sentrum. Bebyggelsen i bygda ligger på begge sider av Tønsvikelvas munning. Fv53 passerer gjennom bygda. Tønsvika er kanskje mest kjent for sine gode skiløyper, men også oppfostring av gode fotballspillere. Tromsø ILs Hans Åge Yndestad har vært med å sette Tønsvika på kartet. Han har spilt med TIL i hele 10 år, og har notert seg med åtte scoringer. Hans lillebror Eirik André Yndestad er like trofast. Han har spilt for Tromsdalen UIL siden 2005, og er en av spillerne som har vært lengst i klubben. Av andre lovende spillere i Tønsvika, finner vi Frank-Even Bergheim som for øyeblikket er keeper for det lokale laget Ulfstind. Kent-Einar Myreng er også en person fra Tønsvika som har forsøkt å få bygda på kortet. Filmskaperen har ved flere anledninger lagd kortfilmer som har fått både lokal og nasjonal oppmerksomhet rettet mot Tønsvika. Av relativt gode musikere fra Tønsvika, finner vi Stein Odin Johannessen, Jørn Kristian Myreng, Kristoffer Wester Amundsen, Espen Solli og Fredrik Olsen Liland. Per Askø. Per Askø (født 1. november 1950 i Asker) er en norsk forfatter og taxisjåfør. Wolfgang Heine. Wolfgang Heine (født 3. mai 1861 i Posen, død 9. mai 1944 i Ascona, kantonen Ticino, Sveits) var en tysk jurist og politiker (SPD). Heine var et mangeårig medlem av den tyske Riksdagen. Han var også ministerpresident i Anhalt og innenriksminister i Fristaten Preussen. Guardian (Bulk-album). "Guardian " er debutalbumet til det norske heavy metal-bandet Bulk, utgitt 7. oktober 2011. Albumet ble innspilt vinteren 2010 i RadioStar Studios i Weed i California med Sylvia Massy som produsent. Første singel fra albumet ble sluppet på høsten 2010 på tittelsporet "Guardian". Det er også blitt utgitt en musikkvideo til sangen. Albumet inneholder åtte spor, og utgis av plateselskapet Nordic Records Norge. Bandet hadde en norgesturné i forbindelse med utgivelsen. Releasekonserten til albumet ble holdt på John Dee 28. september 2011. Eksterne lenker. __NOTOC__ Wan Li. Wan Li (kinesisk: 万里, pinyin: "Wàn Lǐ", født 30. desember 1916 i fylket Dongping i provinsen Shandong i Kina) er en kommunistisk kinesisk politiker. Under sin politiske karriere tjenestegjorde han blant annet som visestatsminister i Folkerepublikken Kina og som president for den nasjonale folkekongress. Wan Li ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti i 1936 og innehadde en rekke viktige embeder både i stat og parti etter Folkerepublikken Kinas grunnleggelse. Wilhelm Hoff. Wilhelm Hoff (født 21. august 1851 i Hirschberg (Warstein), død 8. august 1940 i Berlin) var en tysk politiker og organisator av den prøyssiske jernbanen. Som etterfølger av den avtroppende Paul von Breitenbach ble Hoff 14. november 1918 utnevnt til minister for offentlige anliggender, og demed også til «jernbaneminister». Han trakk seg fra stillingen den 25. mars 1919, da det ble åpenbart at han ikke støttet sammenslåingen av Preußische Staatseisenbahnen og de andre jernbanene til Deutsche Reichsbahn. Skittenelv. Skittenelv er ei bygd i Tromsø kommune. Den ligger på sørsida av Grøtsundet, rundt 25 kilometer nordøst for Tromsø sentrum. Bebyggelsen i bygda ligger på begge sider av Skittenelvas munning. Fylkesvei 53 passerer gjennom bygda. Grøtsundet. Grøtsundet er et sund i Tromsø og Karlsøy kommuner i Troms. Det ligger mellom fastlandet i sørøst og Kvaløya, Ringvassøya og Reinøya i nordvest. Sundet går fra nordspissen av Tromsøya i vest til Ullsfjorden i øst. Det er rundt 33 kilometer langt. Eneste større øy i Grøtsundet er Nipøya utenfor sørspissen av Reinøya. Hjerkinnsdammen. Hjerkinnsdammen er en dam ved Hjerkinn i Dovre kommune i Oppland fylke. Dammen ble laget av Folldal verk i forbindelse med gruvedrift i Tverrfjellet gruve ved Hjerkinn. Avgangen fra gruven ble deponert i Hjerkinndammen som er en kunstig innsjø og slamdam. Dammen demmet opp et tidligere myrområde. Gruvedriften startet 1964 og opphørte i mars 1993. Dammen ses fra Rv29 og E6 Kilder. Folla av Jarl Eivind Løvik, Eigil Rune Iversen og Karl Jan Aanes, NIVA Tønsvikelva. Tønsvikelva er ei elv i Tromsø kommune i Troms. Den har utspring på vestsida av Skarlifjellet og renner derfra mot nordvest til den munner ut i Grøtsundet ved Tønsvik. Den største sideelva er Tverrelva, som den løper sammen med like før munningen i Tønsvika. Elva er lang, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Kjetil Søvik. Kjetil Søvik (født 1974) er en norsk telemarkskjører fra Isfjorden i Rauma med flere nasjonale og internasjonale seire. Han la opp i 2005. Han var landslagstrener for landslaget i telemark i sesongen 2005/2006, og sportssjef/landslagstrener fra 2006 – 2009, og trente blant andre sin bror Børge Søvik. Tidlig i 2009 ble han landslagssjef i skicross der broren også satset. Det ble suksess i Vinter-OL 2010, med ett sølv og en bronse. Skittenelva. Skittenelva er ei elv i Tromsø kommune i Troms. Den har utspring i fjellområdene mellom Tromsø og Ullsfjorden. Elva renner mot nord til den munner ut i Grøtsundet ved Skittenelv. Elva er lang, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Oldervikelva (Tromsø). Oldervikelva er ei elv i Tromsø kommune i Troms. Den har utspring fra fjellene nord for Breivikeidet. Den renner først mot nord, men etter samløpet med Trollvasselva snur den mot øst og renner ned Oldervikdalen til den munner ut i Ullsfjorden ved Oldervik. Elva er lang, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Danu Oro Transportas. Danu Oro Transportas (DOT LT) er et datterselskap av Danish Air Transport, og ble stiftet i 2003. Det holder til i Litauen. Flyflåte. Gjennomsnittsalderen for DOT LTs flåte er 21,5 år (per 16. januar 2009). Sløv i skyggen – den store norske sommerplata. "Sløv i skyggen – den store norske sommerplata" er en samleplate med diverse artister, utgitt i 2008. Otto Fischbeck. Otto Fischbeck (født 28. august 1865 i Güntershagen, Kreis Dramburg, død 23. mai 1939 i Töpchin) var en tysk politiker (Fortschrittliche Volkspartei og DDP). Ved dannelsen av den provisoriske regjeringen ("Rates der Volksbeauftragten") i Fristaten Preussen den 14. november 1918, ble Fischbeck en av dens ikke-sosialistiske medlemmer, og tiltrådte embedet som handelsminster. Også i de etterfølgende regjeringene til sosialdemokratene Paul Hirsch, Otto Braun og sentrumspolitikeren Adam Stegerwald beholdt han denne stillingen. Etter Otto Brauns andre valg den 7. november 1921, gikk han ut av kabinettet. Sammen på livet. "Sammen på livet" er et musikkalbum med Trøste & Bære, utgitt i 1990. Dette er bandets første plateutgivelse. Full pakke. "Full pakke" er et musikkalbum med Trøste & Bære, utgitt i 1992. Chakonin. α-Chakonin er et steroidisk glykoalkaloid. Det er et kjemikalium som finnes i plantene av søtvierfamilien. Det er et naturlig giftstoff som dannes i grønne poteter og gir poteten en bitter smak Drita full før Drøbaksundet. "Drita full før Drøbaksundet" er en samleplate med Trøste & Bære, utgitt i 2009. Rotfylt ungdom. "Rotfylt ungdom" er et musikkalbum med Trøste & Bære, utgitt i 1995. Pegasus (tegneserie). "Pegasus" var en norsk tegneseriestripe som gikk daglig på sistesiden i avisa Nationen, fra september 1968 til 13.september 1969. Hovedpersonen i serien er en munter og filosofisk 5 år gammel gutt. Stripeserien var tegnet av avistegneren, bokillustratøren og musikeren Ivar Kvåle («Knipo»). "Pegasus" ble utgitt på både bokmål og nynorsk. Med promp og prakt. "Med promp og prakt" er et musikkalbum med Trøste & Bære, utgitt i 2001. Leve Pelargonia. "Leve Pelargonia" er et musikkalbum med Trøste & Bære, utgitt i 2008. Anton Brandt. Anton Johnson Brandt (født 21. mars 1893 i Unjárga-Nesseby i Finnmark, død 14. oktober 1951 i Oslo) var en norsk professor, veterinær. Han var professor i patologi og patologisk anatomi ved Norges veterinærhøgskole fra1941 til 1951, og rektor fra 1948 til 1951. Han var redaktør for "Norsk veterinærtidsskrift" fra 1931 til 1949, og medredaktør for "Nordisk veterinærmedicin" fra 1948 til 1951. Seljelvnes. Utsikt ut Balsfjorden mot Seljelvnes (midt i bildet) Seljelvnes er ei bygd i Balsfjord kommune i Troms. Den ligger på østsida av Balsfjorden, rundt 10 km nordvest for Nordkjosbotn. Pollenkurv. thumb Pollenkurv (Corbicula) er et glatt og hårløst område, omkranset av lengre fine hår, på yttersiden av den bakerste leggen hos sterile hunner (arbeidere), blant humler og bier, som lever sosialt. Karoline Rud. Karoline Wisløff Rud (født 10. mai 1990 ved Kolbotn) er en norsk kvinnelig fotballspiller som spiller for Røa. Rud kommer opprinnelig fra Kolbotn, og det var der hun begynte å spille for Kolbotn Idrettslag. I 2005 flyttet familien til Majorstuen, og Rud valgte å bytte lag, først til Koll i 2005. Rud gikk deretter til Lyn, og via Lyn kom Rud i 2009 til Røa, der hun spilte på rekruttlaget det første året. I 5. serierunde i Toppserien 2010 fikk Rud sin førstelagsdebut, da hun ble byttet inn etter 88 minutter mot Celine Pettersen. Hun kom igjen innpå i den 7. runde mot Kattem. Deretter ble det flere innhopp, også i åttendedelsfinalen mot Fortuna Ålesund. Etter sesongen ble Karoline Rud lånt ut til Øvrevoll-Hosle. Wolfgang Kapp. Wolfgang Kapp (født 24. juli 1858 i New York City, død 12. juni 1922 i Leipzig) var en tysk politiker, offentlig tjenestemann og journalist. Han var født i New York City hvor faren Friedrich Kapp hadde flyttet etter de mislykkede revolusjonene i 1848. Familien vendte tilbake til Tyskland i 1870 og faren ble senere Riksdagsmedlem for Nationalliberale Partei. Han giftet seg i 1884 med Margarete Rosenow, og kom gjennom henne i kontakt politisk konservative, nasjonalistiske miljøer. I 1886 tok han juridisk embetseksamen ved Universitetet i Tübingen og fikk en stilling i det prøyssiske finansdepartementet. I 1890 forvaltet han et gods i Preußisch Eylau i Øst-Preussen. Under første verdenskrig var han i 1917 med på å grunnlegge det nasjonalistiske partiet "Deutsche Vaterlandspartei", sammen med blant andre Alfred von Tirpitz. I 1919, da Tyskland innførte Weimarforfatningen, ble Kapp et medlem av "Deutschnationale Volkspartei" og ble samme året valgt inn i den tyske riksdagen som monarkist. Det tyske nederlaget under første verdenskrig opplevet han som sterkt fornedrende og et forræderi. Han dyrket "Dolkestøtlegenden" og gikk sterkt imot Versaillesfreden. Han deltok året etter i Kappkuppet og flyktet til Sverige da kuppet mislyktes. Han vendte tilbake til Tyskland i april 1922 for å bli renvasket i en rettergang i "Reichsgericht", men døde av kreft mens han satt i varetekt i Leipzig. Boraras. "Boraras" er en gruppe karpefisker. Den er beslektet med "Rasbora", og i dagligtale omtales også fisk fra slekten "Boraras" som «rasboraer». Kunståret 1893. Kunståret 1893 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1893. Verk. a> malte "Sommeraften ved Skagens strand" i 1893. Cyprininae. Cyprininae er en gruppe karpefisker i karpefamilien. Noen kjente arter som gullfisk ("Carassius auratus"), kangalfisk ("Garra rufa"), karpe ("Cyprinus carpio") og karuss ("Carassius carassius") hører til denne gruppen. Kjøp kanin. "Kjøp kanin" er et musikkalbum med Trøste & Bære, utgitt i 1998. To på topp (album). "To på topp" er et musikkalbum med Trøste & Bære, utgitt i 1993. Greitest Hits. "Greitest Hits" er et samlealbum med Trøste & Bære, utgitt i 1997. Dolkestikktetra. Dolkestikktetra er en art i gruppen "Hyphessobrycon". Det er en liten tetra som blir opptil 64 mm lang og lever i bløtt, surt ferskvann i Amazonas. Den blir opptil fem år gammel. Den lever av smådyr og planter. Toppscorerliste for Tippeligaen 2009. Erik Huseklepp (Brann) - beste norske spiller på listen. Diego Guastavino - spilte for både FK Lyn og Brann denne sesongen. Toppscorerliste for Tippeligaen 2009 oppsummerer målscorere i Tippeligaen 2009. Svenske Rade Prica i Rosenborg ble toppscorer med 17 krediterte mål. An Afternoon in the Garden. "An Afternoon in the Garden" er et konsertalbum med Elvis Presley, utgitt den 25. mars 1997, 20 år etter hans død. Love Me Tender (EP). "Love Me Tender" er en musikk-EP med Elvis Presley, utgitt i november 1956. Lakselvbukt. Lakselvbukt er ei bygd i Tromsø kommune i Troms. Den ligger ved Lakselvbukta, på østsida av den innerste delen av Sørfjorden, rundt 75 kilometers reise fra Tromsø sentrum. Sørøst for bygda ligger de kjente Lakselvtindan. Walther Reinhardt. Reinhardt (2) ønsker soldater velkommen tilbake fra østfronten, Berlin 1919 Walther Reinhardt (født 24. mars 1872 i Stuttgart, død 8. august 1930 i Berlin) var en tysk offiser og politiker. Reinhardt var den andre og siste krigsminister i Fristaten Preussen og den første sjefen av hærledelsen i Reichswehr. Heinrich Scheuch. Heinrich Scheuch (født 21. juni 1864 i Schlettstadt, død 3. september 1946 i Bad Kissingen) var en tysk offiser, deriblant general i infanteriet, og politiker. Scheuch var den første krigsministeren i Fristaten Preussen fra 9. oktober til 9. november 1918. Easy Come, Easy Go. "Easy Come, Easy Go" er et musikk-EP med Elvis Presley, utgitt i mars 1967. Utgivelsen ble innspilt i september i 1966 og ble produsert av Joseph Lilley. Flaming Star. "Flaming Star" er en musikk-EP med Elvis Presley, utgitt i februar 1961. Utgivelsen ble innspilt fra august til oktober 1960. Follow That Dream. "Follow That Dream" er en musikk-EP med Elvis Presley, utgitt i april 1962. Albumet ble innspilt den 2. juli 1961. Jailhouse Rock. "Jailhouse Rock" er en musikk-EP med Elvis Presley, utgitt i november. Albumet ble innspilt i mellom april og mai samme år. Kid Galahad. "Kid Galahad" er en musikk-EP med Elvis Presley, utgitt i august 1962. Utgivelsen ble innspilt i oktober 1961. Tickle Me. "Tickle Me" er en musikk-EP med Elvis Presley, utgitt i juni 1965. Viva Las Vegas. "Viva Las Vegas" er en musikk-EP med Elvis Presley, utgitt i mai 1964. Albumet ble innspilt i juli 1963. Mangenvassdraget. Mangenvassdraget ligger i Akershus- og Hedmark fylke. Det grenser til Sverige og drenerer til Byälven, Vänern og Göta älv. Elver i Mangenvassdraget. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden. Tømmerfløting. Først ble tømmer fløtet fra vassdraget til Vänern. Engebret Soot bygde i 1847-1849 en motstrøms kanal som løftet tømmeret fra Skjervangen til Haldenvassdraget. Blue Christmas. "Blue Christmas" er en jule-EP med Elvis Presley, utgitt i 1992 – 15 år etter hans død. Peace in the Valley (EP). "Peace in the Valley" er en musikk-EP med Elvis Presley, utgitt i april 1957. Albumet ble innspilt i januar samme år. Another Kind of Happiness. "Another Kind of Happiness" er et musikkalbum med Tumbleweed, utgitt i 2000. Dette er bandets første plate. Once More With Feeling. "Once More With Feeling" er et musikkalbum med Tumbleweed, utgitt i 2003. Dette ble bandets siste plateutgivelse. Pengeinstitutternes BetalingsSystemer. PBS (tidligere en forkortelse for Payment Business Services og før dette Pengeinstitutternes BetalingsSystemer) er et dansk selskap som utvikler og driver løsninger innenfor betalingskort og betalingsformidling, og er i dag en ledende leverandør av betalingsløsninger og tilknyttede tjenester til pengeinstitusjoner, private og offentlige virksomheter. Nets. Nets er et dansk-norsk finansselskap, og en av Nord-Europas største tilbydere av betalingskort og betalingsløsninger. Selskapet ble dannet i 2010 gjennom en sammenslåing av Pengeinstitutternes BetalingsSystemer i Danmark og Bankenes BetalingsSentral i Norge. Nets har et datterselskap, Teller, med ansvar for all innløsning av internasjonale kort under forretningsområdet "Financial Acquiring". Andre forretningsområder er "Cards", "Payments", "Merchant Solutions" og "eSecurity". Nets ledes av administrerende direktør Mette Kamsvåg Grimstad og viseadministrerende direktør Flemming L. Jensen. Selskapet har omkring 2.200 ansatte i Danmark, Norge, Sverige, Finland og Estland. Forretningsområdene. De forretningsområdene som NETS opererer i, er Payment & Information Services, som tar hånd om lokale direkte debetløsninger. Disse kalles Betalingsservice, AvtaleGiro og eFaktura og er en integrert del av de danske og norske betalingsinfrastrukturene. E-security tilbyr elektronisk dokumentsignering og tjenester for internasjonale banker og virksomheter for å hjelpe dem å sikre e-post, arbeidsstasjoner, nettverk, applikasjoner og iverksette bruk av ID-kort til de ansatte for adgangskontroll. Merchant Solutions tilbyr betalingsløsninger for alle typer virksomheter, fra små butikker, idrettslag og organisasjoner til nasjonale og nordiske butikkjeder. Teller håndterer innløsning av nasjonale og internasjonale betalingskort, primært i det nordiske markedet. Teller håndterer også betalingskortavtaler for de mest hyppig brukte nasjonale så vel som internasjonale kort som Dankort, Visa, MasterCard, American Express, JCB og China UnionPay. 1960-1970. De danske bankene var på 1960-tallet blant de første i verden til å utvikle og investere i elektroniske betalingstjenester. Dette resulterte i PBS, som ble etablert i 1968 og som i de påfølgende tiårene spilte en sentral rolle innen betalingsløsninger og tilknyttede tjenester i det danske markedet. 1970-1980. I 1972 fusjonerte de to ledende norske selskapene i markedet for elektroniske betalingstjenester, Bankkort og Bankgirosentralen, og dannet BBS. I 1974 ble direct debit introdusert på det danske markedet. Selskapet Teller ble etablert i 1977 under navnet Visa Norge. 1980-1990. I 1983 introduserte PBS det nasjonale debetkortet Dankort. PBS har siden 2006 hatt en innflytelse på markedet i Nord-Europa gjennom datterselskapet PBS International. 1990-2000. I 1991 lansertedes det norske nasjonale betalingskort BankAxept som har blit den mest bruke betalingsmetode i Norge. 2000-2010. I 2003 ble MasterCard lagt til i produktporteføljen, og selskapets navn ble endret til Teller. 2005 kjøpte BBS Ingenico AB (Sverige), Manison (Finland) og Sagem (Danmark). I 2006 kjøpte Teller eneretten til innløsingen av American Express. Året etter ble Teller overtatt av Nordito AS. BBS’ posisjon i det danske markedet ble styrket i 2007 med oppkjøpet av LD Betalingssystemer. BBS ble i 2007 overtatt av Nordito AS. I 2009 skapedes Nets da danske PBS Holding A/S og norske Nordito AS, morselskapet til BBS og Teller, fusjonerte. Atle Enberget. Atle Enberget (født 1975) er en tidligere norsk telemarkskjører, blant verdens ledende på 90-tallet. Han rant for Trysilgutten. I 2009 jobbet han i "Sweet Protection" som arrangerte "Sweet Rumble" og "Sweet Camp", samt gir ut kleskolleksjonen "Sweet". Mesterligaen 2011/2012. a> ble omdøpt til "Fußball-Arena München" i anledning av finalen Mesterligaen 2011/2012 var den 57. utgaven av Mesterligaen. Turneringen foregikk fra juni 2011 til finalen ble spilt 19. mai 2012 på Allianz Arena i München, hjemmebanen til Bayern München og 1860 München. I anledning av finalen ble arenaen midlertidig omdøpt til "Fußball-Arena München", da UEFA ikke tillater sponsornavn på finalearenaen. Ordningen fra 2010 med egne måldommere ble videreført. Lag. Deltaker fra Norge var Rosenborg som gikk rett inn i 2. kvalifiseringsrunde, men ble slått ut av Viktoria Plzeň i tredje kvalifiseringsrunde. Kvalifisering. Det var to forskjellige kvalifiseringer. Den ene var for klubber som vant ligaen de deltok i, men som ikke var automatisk kvalifisert til gruppespillet. Den andre var for lagene som ikke vant ligaen de deltok i og ikke var automatisk kvalifisert til gruppespillet. I de to første kvalifiseringsrundene var det kun seriemestere fra de nasjonale ligaene som deltok. Første kvalifiseringsrunde. I første kvalifiseringsrunde deltok fire seriemestere fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 50-53. De to vinnerne over to kamper avanserte til andre kvalifiseringsrunde. Kampene ble trukket 20. juni 2011 og spilt 28. juni og 5.-6. juli. Andre kvalifiseringsrunde. I andre kvalifiseringsrunde deltok de to vinnerne fra første kvalifiseringsrunde sammen med 32 seriemestere fra de nasjonale ligaene som var rangert fra 17-49 (unntatt Liechtenstein). Det var totalt 34 lag, og de 17 vinnerne over to kamper avanserte til tredje kvalifiseringsrunde. Kampene ble trukket 20. juni og ble spilt 12.-14. juli og 19.-20. juli. Tredje kvalifiseringsrunde. Inn i tredje kvalifiseringsrunde kom det også inn ti lag som ikke var nasjonale mestere, men fra land med så høy UEFA-koeffisient at de hadde flere lag med i turneringen. Disse spilte mot hverandre i de såkalte "League Route", mens de 20 nasjonale mestrene spilte mot hverandre i den såkalte "Champions Route". Lag 1 hadde første hjemmekamp. Kampene 1-10 var mellom nasjonale mestere, og kampene 11-15 var øvrige deltakende lag. Tapende lag i tredje kvalifiseringsrunde gikk inn i play off-runden i UEFA Europa League. Play off. Trekningen av play off-runden ble foretatt 5. august, og første kamp ble spilt 16. og 17. august, og med returkamper 23. og 24. august 2011. Play off-runden ble også delt i to seksjoner, en for de 10 vinnerne som kvalifiserte seg gjennom "Champions Route" i tredje kvalifiseringsrunde (kampene 1-10) og en for de øvrige, ikke nasjonale mesterne gjennom "League Route". Et seedet lag ble trukket mot et useedet lag. De tapende lagene i begge seksjoner gikk inn i gruppespillet i UEFA Europa League. Gruppespill. Lagene ble seedet i seedingsgrupper iht. land-koeffisienten, men internt i disse iht. klubbkoeffisienten. Unntatt fra dette var Barcelona som automatisk hadde høyeste seeding som tittelforsvarer, uavhengig av lagets klubb-koeffisient og land-koeffisienten. For Manchester City, Napoli, Trabzonspor og Oţelul Galaţi var dette deres debut i Mesterligaens gruppespill. Lagene ble delt inn i åtte grupper bestående av fire lag hvor alle spilte mot hverandre hjemme og borte. Lag fra samme land ble ikke plassert i samme gruppe. Gruppevinnere og nr. 2 i hver gruppe gikk til 8.dels-finaler. Nr. 3 i hver gruppe gikk til i 16-dels-finalene i Europa League. Sluttspill. I sluttspillet spilte lagene utslagsturnering med hjemme- og bortekamp, bortsett fra finalen som ble spilt på Allianz Arena i München 19. mai 2012. Trekningen til 1/8-finalene ble foretatt 16. desember 2011. Trekningene for kvartfinaler, semifinaler og finale (for å bestemme hvem som skulle være hjemmelag) ble avholdt 16. mars 2012. Åttendedelsfinaler. I trekningen av 1/8-finalene var vinnerne av hver gruppe seedet (Lag 2 i tabellen), mens lagene som kom på de åtte 2. plassene var useedet. Et seedet lag ble trukket mot et useedet, og ville ha hjemmekamp sist. I 1/8-finalene kunne ikke lag fra samme gruppe eller land bli trukket mot hverandre, mens alle kunne møte alle i de etterfølgende rundene. Kvartfinaler. Kampene ble spilt 27. og 28. mars med returkamper 3. og 4. april. Semifinaler. Kampene ble spilt 17. og 18. april med returkamper 24. og 25. april. Finale. Finalen ble spilt på Allianz Arena i München lørdag 19. mai 2012. Børge Søvik. Børge Søvik (født 1982) er en norsk telemarkskjører fra Isfjorden i Rauma med flere norske og internasjonale mesterskap. Han har vært på landslaget i telemark siden 2001 og siden 2006 vært trent av landslagstrener og bror Kjetil Søvik, også i 2009 da Børge Søvik satset på skicross istedet, dog uten å kvalifisere seg til Vinter-OL 2010. Selv er han utdannet tømrer med teknisk fagskole og har gått på Politiskolen. Grunnarbeid (selskap). Grunnarbeid AS ble etablert i 1986, og har etter den tid etablert seg som en av de største entreprenørbedriftene i Midt-Norge. I siste halvdel av 2010 teller antall fast ansatte 300, med et stort antall innleid arbeidskraft i tillegg. Grunnarbeid AS er en totalentreprenør innen bygg og anlegg, med hovedkontoret på Ranheim i Trondheim kommune. Selskapet er et aksjeselskap, med daglig leder og grunnlegger Per Kristian Alstad i spissen. Selskapet hadde i 2009 en omsetning på 500 millioner kroner. Kampene i Østfold, april 1940. Kampene i Østfold var innledningen til det tyske felttoget i Sør-Norge. Innledningen. Den 10. april 1940 begynte utlasting av den tyske hovedstyrken fra Oslo havn. Allerede dagen etter var såpass mange enheter satt opp at den tyske øverstkommanderende, general von Falkenhorst, mente å kunne sette i gang offensive opersjoner. Venstre kolonne mot Indre Østfold. Det ble satt opp to kolonner. Venstre kolonne besto av et infanteriregiment som skulle gå mot indre Østfold, støttet av en infanteribataljon som ble sendt til Lillestrøm og skulle gå videre over Fetsund og sørover mot Trøgstad. De avmarsjerte fra Oslo sent på kvelden 11. april, hovedsakelig satt opp på konfiskerte busser og andre kjøretøyer. På norsk side hadde to bataljoner av IR1 og tre batterier av AR1 gruppert seg i Askimområdet. Det ble avgitt mannskaper til å dekke overgangsstedene ved Vamma, Kykkelsrud, Fossum bro, Langnes jernbanebro og Solbergfoss. Fossum bro var den eneste veiovergangen, og ble ansett som den viktigste. Her lå brogruppe 3, en styrke på 120 soldater og ni befal, med åtte mitraljøser, ledet av kaptein Fredrik Solie. Kampene ved Fossum bro. Glomma og Fossum bru. Bildet viser dagens veibru. Gamle Fossum bru er i dag gangbru, og ligger ca. 200 m sør for hengebrua. Den tyske fortroppen kom fram til Fossum like etter kl. 07.00 den 12. april, og ble tatt under kraftig ild fra de norske styrkene. De to forreste bussene ble fullstendig gjennomskutt, og det sies at den eneste som kom uskadd fra den forreste bussen var den norske sjåføren. Han berget seg ved å hive seg ned bak motorblokken. Det var lagt ut ladninger i sprengkamrene i brua, og nå forsøkte man å sprenge, men ladningene gikk ikke av. Nå hadde man også lagt ut tjærelunter som reserve. Ingeniørsersjant Erik Sekkelsten løp da ut i kuleregnet på brua, tente luntene og kom seg mirakuløst nok i sikkerhet igjen. Men ladningene viste seg å være utilstrekkelige til å ødelegge brua. Det utviklet seg til en stillingskrig der tyskerne grupperte seg ut på Glommas vestre bredd. Omtrent kl. 10.00 kom et kraftig ildangrep på de norske stillingene. Samtidig ble det observert at tyskerne samlet tropper, og det ble klart at de ville forsøke å angripe over isen. Kaptein Solie ringte opp kraftverket på Solbergfoss og ba dem åpne damlukene. De første tyskerne var kommet omtrent midtveis ut på elva da vannet kom, brakk opp isen og tok dem med seg. Deretter var det rolig et par timer. Senere gjennom dagen forsøkte mindre grupper tyskere gjentagne ganger å gå over elva, i båter, gummibåter, og noen forsøkte til og med å svømme. Hver gang ble de avvist av de norske styrkene. Kl. 16.00 kom et kraftig ildangrep mot de norske stillingene. Det virket som alt av håndvåpen, mitraljøser og bombekastere hamret løs på stillingene. Solie merket at folkene begynte å bli slitne. Han gikk derfor tilbake og ba om forsterkninger. Men først kl. 23.30 kom 60 mann og to befal -den ene av dem var sersjant Svein Blindheim. Kl. 02.00 på natten satte tyskerne inn et kraftig angrep på flere steder, både nord og sør for de norske stillingene. De sørget også for å holde de norske stillingene opplyst med fallskjermbluss. Etter en stund klarte tyskerne å skaffe seg fotfeste på østbredden, og de begynte å rulle opp de norske stillingene i flanken. Da kom det også et tysk framstøt direkte over brua. Kaptein Solie samlet noen mann og forsøkte å stoppe dem, men han falt under dette forsøket. Omtrent kl. 04.00 den 13. april var den norske styrken nedkjempet og revet opp etter harde kamper. Av de 129 i brogruppe 3 var 15 falt og enda flere såret, noe som betegnes som meget alvorlige tap. Tilbaketrekking mot Mysen. De tyske styrkene samlet seg og fortsatte framrykking østover, langs hovedveien mot Askim. På norsk side hadde et geværkompani og fem mitraljøsetropper fra IR1 gått i stilling øst for «Hurrahølet», ved den vestre utkanten av Askim. Geværkompaniet forsøkte et motstøt, men ble møtt av kraftig ild fra maskingevær og bombekastere, og ble slått tilbake. I tillegg til den tyske beskytningen fikk de også ett lag med ild som var lagt for kort av ett av de norske feltbatteriene. Fire soldater falt og mange var såret. Resten av kompaniet gikk tilbake i retning Langnes, i full oppløsning. Kl. 12.40 ble gitt ordre om tilbaketrekking til stillinger ved Korsegården og Sekkelsten øst for Askim. Omtrent samtidig med dette kom de tyske styrkene så langt øst at de kunne tas under ild fra panserbatteriene på Trøgstad og Høytorp fort. De skjøt da ut fra direkte observasjon fra de norske styrkene i fronten, med melding over telefonnettet. Tyskerne rykket tross dette inn i Askim og oppførte seg særdeles hensynsløst mot sivilbefolkningen, idet de skjøt mot alt som rørte seg. 12 sivile ble drept og mange såret. Gleditsch holdt stillingen ved Korsegården og Sekkelsten til tidlig på ettermiddagen. Da måtte han trekke seg tilbake til Fusk. Da tyskerne tok Askim, sørget de også for å blokkere telefonsentralen, og linjene tilbake til fortene ble brutt. Høytorp fort fortsatte imidlertid å skyte etter fortets skytekart, og la systematisk ild på veikryssene. Dette for å forhindre at den tyske framrykkingen skulle gå med kjøretøy. Det gikk ikke lang tid før stillingen ved Fusk ble uholdbar. Gleditsch måtte trekke seg ut, og fra nå ga han opp å drive mer oppholdende kamp. De norske styrkene trakk seg nå østover for å komme seg i sikkerhet over grensen til Sverige. Kampen om Høytorp fort. Utover ettermiddagen 13. april økte strømmen av retirerende soldater ved Momarken. Da kom det også over fire hundre mann togende ut fra Høytorp fort og svingte østover mot Sverige. Effekten av dette var nærmest katastrofal. Haubitsbataljonens retrett. Det var den motoriserte haubitsbataljonen, med sine fem flunkende nye 12 cm norskproduserte kanoner. Disse var så nye at de ikke hadde fått krigsammunisjon til dem. Men øverstkommanderende i Østfold, general Carl Johan Erichsen, hadde gitt ordre til at de måtte bringes over til Sverige. Hvorfor er uklart, men foruten å kjøre bare de fem kanonene østover, ble hele bataljonen satt opp, og mannskapene ble tatt stort sett av de som utgjorde besetningen på Høytorp fort. Dette fikk to resultater. Det ene var at da soldatene ved Momarken fikk se fire hundre mann, som ikke hadde vært i kamp, gå sammen med dem østover, ble resultatet at retretten nå nærmest fikk karakter av flukt. Det andre var at Høytorp fort ble tappet for mye over halvparten av sin besetning. Kampen 13. til 14. april. Fortet var nå i en håpløs stilling. All tilgjengelig kanonammunsjon, ca. 100 skudd til 12 cm tårnkanoner, var nå skutt ut. Det var ikke nok folk til å bemanne infanteristillingene. Men kommandanten, oberstløytnant Lauritz Rodtwitt, hadde fått ordre fra generalen om å holde fortet og sperre for den tyske framrykningen østover. Rodtwitt trakk sine vel tre hundre mann inn i reduiten og satset på å holde den så lenge som mulig. De første tyske styrkene kom fram til Momarken sent på ettermiddagen og omringet snart fortet. De forsøkte flere stormangrep, blant annet ett kraftig et ved firetiden om morgenen den 14. april støttet av fly. Fortet holdt, men bombardementet var en hard påkjenning på mannskapene. På ettermiddagen kom eldste sanitetsoffiser og advarte kommandanten over mannskapenes mentale helse. Rodtwitt hadde også fått melding om at ammunisjonsbeholdningen minket faretruende. Men han hadde også fått melding over telefon at alle norske soldater nå hadde gått over til østsiden av Rødenessjøen, og var på vei over til Sverige. Rodtwitt mente da at han hadde oppfylt ordren om å dekke retretten, og han bestemte seg for å overgi fortet. En norsk soldat, og et ukjent antall tyskere falt under kampene. Batteri Graff. Et av de tre norske feltbatteriene som deltok i kampene fikk en merkelig skjebne. De ble stående ved Salmonrud i Eidsberg, og kom seg ikke videre østover mot Sverige. Batterisjefen, kaptein Rolf Graff, forhandlet da med den tyske regimentsjefen. Graff fikk til en løsning der han fikk gå tilbake til Fredrikstad under hvitt flagg, og dimittere batteriet på vanlig vis. Batteriets utstyr ble lagret i Tøihusgaten 45 hele krigen igjennom, og ble aldri formelt tysk krigsbytte. Trefningen ved Kolbjørnrud i Trøgstad. Samtidig som den tyske hovedstyrken gikk mot Østfold ble også en bataljon sendt til Lillestrøm. Herfra sendte den et forsterket kompani ledet av Hauptmann Gutsche over Fetsund for å gå på østsiden av Øyeren mot Trøgstad og Mysen. På denne veien (nåværende rv 22) var det i dagene før lagt ut et antall forhugninger som sperret veien. De kom et stykke forbi Gansvika uten at det syntes å være noen ende på sperringene. Gutsche ga opp og dro tilbake til Lillestrøm. Han ble omgående sendt tilbake igjen, samme vei. I mellomtiden var en avdeling på ca. 80 mann satt opp ved Høytorp fort. Sjef for dem ble major Orre. Han tilhørte egentlig en avdeling i Trøndelag, men oppholdt seg tilfeldigvis på Østlandet 9. april og meldte seg til tjeneste her. De gikk i stilling ved gårdene Kolbjørnrud og Solberg rett nord for Skjønhaug i Trøgstad. Her hadde de frie skuddfelt mot forhugningen som sperret veien ved Hov. Kl. 17.30 den 13. april kom den tyske spissen av kompani Gutsche fram til forhugningene. Orres folk lå i gode stillinger, og åpnet ild. Tyskerne var uten dekning, bortsett fra brøytekantene langs veien. De ble liggende der, holdt nede av den norske geværilden. Trøgstad fort bidro med ild fra 7,5 cm kanonene, men ilden lå helt feil. Men lensmann Parr Melbye hadde full oversikt over sitasjonen fra stuevinduet sitt. Han ringte opp Trøgstad fort og ledet ilden inn på de tyske styrkene. Etter hvert mørknet det, og tyskerne kunne trekke seg forsiktig tilbake, og kom i løpet av natten tilbake til Fetsund. Der ble Gutsche øyeblikkelig fratatt kommandoen, og hele bataljonen gikk dagen etter mot Trøgstad. Da hadde Orre og hans folk trukket seg tilbake og gikk sammen med resten av de norske styrkene mot Ørje og svenskegrensen. Et tilbakeblikk på kampene i Indre Østfold. Den mislykkede sprengningen av Fossum bro skyldtes ikke inkompetanse hos Forsvaret. Noen år tidligere hadde kjørebanen blitt utbedret, og dermed blitt tyngre. Det ville derfor kreve større ladninger for å få sprengt effektivt. Den instans som skulle ha passet på å utvide sprengkamrene og endre sprengingsinstruksen var Veivesenet. Derimot må Forsvaret ta på seg skylden for at krigsammunisjonen var fjernet fra Høytorp og Trøgstad fort. Den var blitt flyttet tidligere på vinteren til et lager ved Langenes batteri i Spydeberg, uten at ammunisjonsansvarlig offiser var gjort oppmerksom på det. Da dette forholdet ble kjent, var allerede kampene i gang ved Fossum bru, og ammunisjonen var utilgjengelig. Oppsetting av 12 cm haubitsbataljonen fra Høytorp fort den 13. april er meget omdiskutert. Dersom hensikten var å redde de nye kanonene fra tyskerne, hadde ikke dette vært noe problem. Hver av de fem kanonene kunne trengt en trekkvogn hver, med en sjåfør og en hjelpemann på hver bil. Isteden ble hele bataljonen satt opp, i alt ca. 460 mann; mannskaper som kunne ha vært brukt til å gjøre Høytorp fort fullt stridsdyktig. Beslutningen om å kalle ut hele bataljonen kan ha berodd på en misforståelse. Undersøkelseskommisjonen etter krigen klarte ikke å finne noen entydig forklaring på dette forholdet. Tysk besettelse av søndre Østfold. Den tyske høyre kolonne var på ca. 1000 mann med to 10,5 cm felthaubitser. De rykket fram på hovedveien mot Moss og videre mot Fredrikstad og Sarpsborg. den 12. april kl. 12.00 var de kommet fram til Solli og Hauge bru der det var plassert norsk feltvakt. Det ble noe spredt skyting før feltvakten gikk tilbake. Tyskerne gikk videre mot Fredrikstad, som ble besatt uten kamp kl. 22.00. Neste morgen rykket de videre over Rolvsøy mot Sarpsborg. Kl. 08.00 ble de observert fra Greåker fort. Trefningen ved Greåker fort. Fortet var i dårlig forfatning. Tårnkanonene var ikke i brukbar stand, og det var lite ammunisjon til håndvåpen. Men de hadde satt opp sperring på veibrua, og den ble holdt under ild med de to maskingeværene som var på fortet. Den tyske framrykkingen stoppet her, men de tyske soldatene kom seg over på jernbanebrua. Så ble fortet beskutt også med en lett maskinkanon. Denne ble observert og brakt til taushet. Men da hadde tyskerne fått de to 10,5 cm haubitsene i stilling og begynte å ta fortet under ild. Kl. 11.00 var fortet omringet, det var lite ammunisjon igjen, og kommandanten besluttet å overgi Greåker fort. Den tyske kolonnen gikk videre og besatte Sarpsborg, men viste seg aldri ved Ravneberget fort. Her fikk de isteden en telefon fra kommandanten på Greåker (som på det tidspunktet var tysk fange) med beskjed om å overgi seg. Det gjorde de ikke, men søndag 14. april bestemte sjefen seg for å sende mannskapene hjem. Halden ble besatt den 13. april kl. 17.00. Litteratur. Faye, Wilhelm: "Krigen i Norge 1940. Operasjonene i Østfold". Forsvarets krigshistoriske avdeling. Gyldendal 1963 Hauge, Andreas: "Kampene i Norge 1940." Krigshistorisk forlag, Sandefjord 1995. ISBN 82-993369-0-2 Haugen, Dag (red.): "Indre Østfold i krig. En berettelse om kampene i Indre Østfold for 50 år siden." Mysen 1990. Johannessen, Petter R.: Kaptein Graff. Batterisjefen som inngikk separat fredsavtale i 1940. "MindreAlv. Fredrikstad Museum Årbok XII 2006-2007" Fredrikstad 2008. ISBN 978-82-90301-22-9 Navidad Nuestra. Navidad Nuestra (norsk: "Vår Jul") er en julekantate av den argentinske komponisten Ariel Ramírez og tekstforfatter Félix Luna. Ramíres er for øvrig mest kjent for sin messe Misa Criolla. Juleevangeliet er overført til den søramerikanske kulturen og anvender derfor søramerikanske musikkinstrumenter som f. eks. ”bombo legüero” – en typisk argentinsk tromme. Ikke bare melodiene, men også tekstene framstiller juleberetningen i den søramerikanske verden. Maria og Josef reiser gjennom den frosne Pampa med tornekratt og brennesler, hyrdene er fra Argentina og gir små oster, basilikum og timian til barnet, og kongene har gaver i form av en poncho av ekte alpakkaull. Ramírez og Luna skrev verket i høst 1963. Ariel Ramírez. Ariel Ramírez (4. september 1921 i Santa Fe, Argentina – 18. februar 2010) var en argentinsk komponist og pianist. Han oppnåedde verdensberømmelse med "Misa Criolla". Techni. Techni AS ble etablert i 1996 og består i dag av 35 ansatte som er fordelt på tre avdelinger, mekanisk design, elektronikk og industridesign. Techni AS ligger på Borre rett sør for Horten. Techni tilbyr konsulenttjenester og ekspertise innenfor mekanikk, elektronikk, industridesign, analyse, kvalitetssikring, prototyper og produksjon. Istorija russkoj revoljutsii. Istorija russkoj revoljutsii (История русской революции «Den russiske revolusjons historie») er en bok skrevet av kommunisten Lev Trotskij og utgitt i 1931. Boken beskriver opprinnelsen og motivasjonen bak den russiske revolusjonen, samt ideologiske og politiske problemstillinger i russisk politikk frem mot 1930. Trotskij deler for første gang sine fremtidsvisjoner for den kommunistiske overtakelsen av vesten mot slutten av boken, der russiske tradisjonalister og bønder får skylden for mangelen på fremskritt. Bokverket er betraktet som et viktig og unikt verk som en historie over en betydelig hendelse, skrevet av en som hadde ledende rolle i den. I hans merknad om forfatteren i den første engelske oversettelsen, skrev Max Eastman at «dette nåværende arbeid... vil ta sin plass i redegjørelsen av Trotskijs liv... som en framragende bedrift av dette mangesidige og kraftfull sinn og vilje.» Boken er oversatt til blant annet svensk fra engelsk på slutten av 1980-tallet og de tre bindene har titlene: "Störtandet av tsarismen", "Försöket till kontrarevolution" og "Sovjeternas triumf." Litteraturåret 1893. Litteraturåret 1893 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1893. Amira. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Vimmelskaftet (København). Vimmelskaftet er en gate i indre by i København. Den er en del av Strøget og ligger mellom Nygade og Amagertorv. Gaten het opprinnelig Købmannegade og senere Ty(d)skemannegade og er kjent fra det 14. århundre. Vimmelskaft er en gammel betegnelse for et bor. Bakgrunnen for navnet er at gaten sammen med de to gatene Klædeboderne (nå Skindergade) og Skoboderne (nå Skoubogade) tilsammen dannet en figur som kunne ligne et bor. Første gang man kjenner navnet Vimmelskaftet er i 1597. Navnet Ty(d)skemannegade stammer angivelig fra at en del tyskere, primært kjøpmenn, slo seg ned i denne gaten. Senere i middelalderen var gaten hjemsted for forskjellige håndverkere som ofte var ansatt av kronen eller magistraten. Man kunne finne mange boder inn mot gaten fra disse håndverkerne. I tillegg lå mange av byens bedre vertshus og herberger her. Bolivias herrelandslag i fotball. Bolivias herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballandslaget til Bolivia og blir administrert av det nasjonale fotballforbundet Federación Boliviana de Fútbol (FBF), som igjen er underlagt CONMEBOL. Bolivia spilte sin første landskamp den 12. oktober 1926 mot. Bolivia har deltatt i tre VM-sluttspill, sist i 1994, men har ikke klart å gå videre fra innledende gruppespill. Landet vant for øvrig Copa América i 1963, som hittil er Bolivias eneste større meritt. Jens Jacob Keyser. Jens Jacob Keyser (født 1780 på Strømsø, død 1847 i Aker) var den første professor i fysikk og kjemi ved Universitetet i Oslo. Han var sønn av en kjøpmann i Drammen og het egentlig Jens Jacob Krum. Etter at hans mor døde i 1789 vokste han opp hos sin onkel, presten Johan Michael Keyser i Kristiania. Jens Jacob Keyser var elev ved Kristiania katedralskole og ble i 1806 adjunkt ved Metropelitanskolen i København, der han underviste i fysikk og matematikk. Han tok også juridisk embetseksamen i 1810. Keyser underviste, i to år fra høsten 1811, i fysikk og kjemi ved Københavns Universitet i anledning Hans Christian Ørsteds utenlandsopphold. I 1814 ble Keyser utnevnt til professor i de samme fag ved det nyopprettede universitet i Kristiania, en stilling han beholdt til sin død i 1847. Han ble fritatt fra å undervise i kjemi fra 1837. Fra 1817 til 1843 underviste han også ved Den militære høyskole. I hans tid ved universitetet var fysikk obligatorisk fag ved anneneksamen så han brukte mye tid på undervisning. Keyser hadde imidlertid ingen vitenskapelig produksjon av betydning. Jens Jacob Keyser var fetter av historikeren Rudolf Keyser. Niels Hemmingsens Gade (København). Niels Hemmingsens Gade er en gate i indre by i København. Den er en del av Strøget og ligger mellom Skindergade og Amagertorv. Gaten starter ved Amagertorv og passerer Gråbrødretorv før den munner ut i Skindergade. Helligåndskirken og Helligåndshuset ligger i Niels Hemmingsens Gade nr. 5. Skandinaviske sommerfavoritter. "Skandinaviske sommerfavoritter" er et musikkalbum med diverse artister, utgitt i 2009. Albumets artister er Jahn Teigen, D.D.E., Finn Kalvik og Kim Larsen. Twinklehead (album). "Twinklehead" er et musikkalbum med Twinklehead, utgitt i 2006. Steven Moffat. Sir Steven Moffat (født 18. november 1961) er en skotsk manusforfatter og produsent. Moffats første TV-serie var dramaserien "Press Gang". Hans første komiserie, "Joking Apart", var inspirert av hans egen skilsmisse og "Coupling" var basert på hans forhold til produsent Sue Vertue. Mellom disse to komiseriene skrev han også "Chalk", som foregår på en skole og var basert på hans erfaringer som engelsklærer. Moffat har skrevet flere episoder av "Doctor Who" og han tok over som executive producer etter Russell T Davies i 2009. I 2008 skrev han også manuset for filmen "The Adventures of Tintin" for regissør Steven Spielberg. Han var også med på å skape TV-serien "Sherlock" sammen med Mark Gatiss. Made for These Times. "Made for These Times" er et musikkalbum med Twinklehead, utgitt i 2005. Dette er bandets første plate. Kartoffelrækkerne. Kartoffelrækkerne også kalt Farimagsgade-kvarteret er et kvarter i København ved Sortedamssøen som består av 480 hus bygget av Arbejdernes Byggeforening i perioden 1873–1889. Kartoffelrækkerne ble bygget etter engelsk forbilde og er tegnet av arkitekt Frederik Bøttger. Husene var arbeiderboliger som kom i stand etter initiativ av distriktslege F.F. Ulrik og arbeiderne ved Burmeister & Wain. Av hensyn til forsvaret av København var det opprinnelig ikke tillatt å bygge i området hvor rekkehusene står. I stedet ble det dyrket poteter (kartofler) og da husene ligger side om side på elleve gater i snorrette rekker, kalte man dem for «Kartoffelrækkerne». Plasseringen medførte imidlertid diskusjon da Arbejdernes Byggeforening i sin tid kjøpte jorden. I foreningens gamle forhandlingsprotokoller er det referert en opphetet debatt om plasseringen som skulle være så «fjerntliggende», at man ikke kunne by noen å reise så langt frem og tilbake hver dag. Husene ville simpelthen komme til å ligge så langt fra byen at ingen fornuftige mennesker ville overta dem. Rekkehusene ble bygget for å skaffe arbeiderklassen hygieniske boliger som de også kunne betale. Koleraepidemier herjet på 1800–tallet i de skitne og tett befolkede arbeiderkvarterene lenger inne i byen. Epidemiene skyldtes i høy grad de elendige forholdene i den dårligste delen av bebyggelsen samt et mangelfullt renovasjons- og kloakksystem. Som konsekvens av epidemiene bygget legeforeningen Brumleby og andre byggeforeninger bl.a Arbejdernes Byggeforening, fulgte etter. For å få lov å kjøpe en av de nye arbeiderboligene måtte man innbetale en riksdaler som innskudd til Arbejdernes Byggeforening. Byggingen ble finansiert ved at arbeiderne betalte et ukentligt bidrag til byggeforeningen. Husene ble fordelt ved loddtrekning blant foreningens medlemmer. De som ikke vant et hus i loddtrekningen kunne etter 10 år heve innskuddet hos byggeforeningen igjen, med renter. Vinnerne av boligene betalte sine hus over en periode på 25 år. Husene var dengang for dyre til at en familie kunne bo i dem alene og derfor var de innredet til to eller tre familier i hvert hus. Husenes fasader ut mot gaten var opprinnelig gul mursten med røde vannrette striper, noe som gir et senklassisistisk inntrykk. Arkitekt Bøttger vant flere utenlandske priser for husene. Filled to the Rim. "Filled to the Rim" er et musikkalbum med Type Vicious, utgitt i 2007. Dette er bandets første og hittil siste plateutgivelse. I full symfoni II – Med Kringkastingsorkesteret. "I full symfoni II – Med Kringkastingsorkesteret" er et konsertalbum med Vamp og KORK. Albumet ble utgitt den 25. oktober 2010. Joe Harper. Joseph Montgomery Harper (født 11. januar 1948 i Greenock, Skottland) er en tidligere skotsk fotballspiller, som er mest kjent for sine to opphold hos Aberdeen FC, der han også ble klubbens toppscorer gjennom tidene. Klubbkarriere. Joe Harper startet sin fotballkarriere i hjembyens klubb Greenock Morton, og han returnerte senere også til hjemklubben, etter et kort og ufruktbart opphold hos Huddersfield Town. Han hadde til tider et anstrengt forhold til noen av Morton-supporterne, men de fleste supporterne anerkjente Harpers talent og entusiasme som spiss. I 1969 betalte Aberdeen-manager Eddie Turnbull £40.000 for å kjøpe Harper til Aberdeen FC, og i sin første sesong med The Dons hjalp Harper Aberdeen FC til å vinne den skotske FA-cupen for andre gang i klubbens historie. Harper åpnet sin scoringskonto for Aberdeen FC i en treningskamp der Celtic FC ble slått 3-1. Harper fikk snart et rykte som notorisk målscorer, og etter en rekordperiode der han scoret 33 mål på 34 ligakamper i 1971/1972-sesongen, ble han også gjenstand for mye oppmerksomhet fra engelske talentspeidere. Everton betalte £180.000 for Harpers tjenester i desember 1972, men tiden hans i engelsk fotball ble ikke så fruktbar som hans opphold på Pittodrie i Aberdeen hadde vært, og Harper returnerte til skotsk fotball med Hibernian FC tidlig på året i 1974. Også denne gangen var det Eddie Turnbull som kjøpte Harper, som i mellomtiden hadde skiftet scene fra Pittodrie i nordøst til Easter Road i sørøst. Dessverre var Harper denne gangen overvektig og ute av form, og han slet med å finne tilbake til den formen han hadde vist for Aberdeen FC, selv om han scoret et hat-trick i ligacupfinalen i 1976. Også John ”Dixie” Deans scoret et hat-trick den dagen, slik at Celtic FC slo Hibernian FC 6-3. Harper ble aldri noen favoritt blant Hibs-supporterne, og hans ankomst til Leith innledet dessverre nedgangstidene for klubben på sent 1970-tall og tidlig 1980-tall. Totalt spilte Harper 69 ligakamper for Hibernian FC og scoret 26 ligamål. Joe Harper gjorde comeback for Aberdeen FC under manager Ally MacLeod i starten av 1976/1977-sesongen, etter at Hibs solgte ham for £50.000, og ble umiddelbart en suksess igjen. Aberdeen slo Celtic FC 2-1 i finalen av ligacupen i november 1976. Harper spilte to finaler til i de påfølgende to sesongene, da Aberdeen tapte både FA-cupfinalen i 1977/1978 og ligacupfinalen i 1978/1979 for Rangers med 1-2 som resultat i begge kampene. I 1979/1980-sesongen ble Harper betraktet som en veteran og var ikke lenger fast på førstelaget til Aberdeen, men hans sju ligamål hjalp Aberdeen til det første ligamesterskapet siden 1954/1955. Han forlot Pittodrie etter bare én kamp i den påfølgende sesongen. Totalt scoret Harper 199 (siden beregnet til 205 mål) mål i alle turneringer for Aberdeen FC, noe som fortsatt er klubbrekord. Av disse 205 målene ble 122 scoret i ligaen, 70 i nasjonale cupturneringer (som innbefatter Dryborough Cup) og sju mål i europacupspill. Hans legendariske status blant Aberdeen-supporterne ble synliggjort da han var blant de første spillerne til å bli inkludert i klubbens ”Hall of Fame”. Joe Harpers nære forhold til Aberdeen-supporterne gav ham også tilnavnet ”King of the Beach End” (som tradisjonelt sett var navnet på hjemmetribunen på Pittodrie). Internasjonal karriere. Joe Harper spilte første gang for Skottland mot Danmark i oktober 1972, der han scoret ett mål i sin debut i 4-1-seieren. Han spilte også i Skottlands neste kamp, men ble så vraket fra de neste landslagssamlingene, og fikk bare med seg én landskamp igjen i 1975. Ved ren tilfeldighet dreide det seg om en ny kamp mot Danmark, men det hele ble overskygget av en kontroversiell utenomsportslig episode, da Harper og flere lagkamerater deltok i smadringen av en nattklubb i København etter seieren. Det skotske fotballforbundet ila Joe Harper, Billy Bremner og de andre bråkebøttene livslange utestengelser fra landslaget. Straffen ble senere formildet noe, og Joe Harper ble uttatt igjen til Skottlands spill i VM 1978, og han spilte kampen mot Iran, da Skottland røk ut av første runde. Totalt fikk Harper med seg fire A-landslagskamper og to mål. Senere karriere. I 1981 ble Harper utnevnt til manager for Peterhead FC, som på den tiden spilte i Highland League (nivå fem i Skottland). Han hjalp Peterhead FC til andreplass i Highland League, men hans angivelig svært gode lønnsavtale var langt over det klubben hadde råd til, og han ble erstattet av tidligere Pittodrie-lagkamerat Dave Smith ved starten av 1982/1983-sesongen. I dag kan Harper høres på Aberdeens radiostasjon Original 106 på kampdager, som en del av radioens sportsredaksjon, der han gir analyser og kommentarer til Aberdeen FCs kamper, fotball i sin alminnelighet og andre sportsbegivenheter. Harper har også vært kronikør for Aberdeen Evening Express de ti siste årene. Hans hardtslående spalte fins i avisa hver onsdag. I 2008 kom Harpers selvbiografi ut, som ble skrevet sammen med sportsredaktør Charlie Allan. I 2009 ble Harper utnevnt til ærespresident for klubben Halliburton AFC, som spiller i Aberdeenshires amatørliga. Joe Harper er til stede på Aberdeen FCs hjemmekamper i Legends Lounge i tribunen Richard Donald Stand på Pittodrie, siden han er barens høye beskytter. Dream Police (album). "Dream Police" er et musikkalbum med Dream Police, utgitt i 1990. Albumet ble gjenutgitt i 2009 og var bandets første plateutgivelse. Messing With the Blues. "Messing With the Blues" er et musikkalbum med Dream Police, utgitt i 1991. Dette ble bandets siste plateutgivelse. I full symfoni. "I fyll symfoni" er et konsertalbum med Vamp og KORK, utgitt i 2006. Dette ble det siste albumet med Vidar Johnsen. Gnaw Bone. Gnaw Bone er en ikke-inkorporert kommune i Indiana i USA. Navnet kommer trolig fra det tidligere franske navnet på stedet, Narbonne, som i engelske ører hørtes ut som Gnaw Bone. Joseph Maria Olbrich. Joseph Maria Olbrich (født 22. desember 1867 i Opava, død 8. august 1908 i Düsseldorf) var en østerriksk arkitekt og designer som tidlig i sin karriere arbeidet innen art nouveau-stilen for så å nærme seg modernismen. Olbrichs hovedverk er sesesjonsbygningen i Wien (1898). Sammen med Josef Hoffmann, Koloman Moser og Gustav Klimt var han med på å stifte Vienersesesjonen i 1897. I 1900 ble han kalt til Darmstadt av Erkehertug Ernst Ludwig av Hessen for å bygge opp en kunstnerkoloni med det formål å gi kunstnerne frie hender til å utvikle design-idéer til hjelp for det lokale næringslivet. Denne kolonien på Mathildenhöhe rett utenfor Darmstadt ble sentral i utviklingen av den tidlige modernismen i Tyskland med medlemmer som Peter Behrens. Folken (album). "Folken" er et konsertalbum med Vamp, utgitt i 1996. Konsertopptak fra Folken i Stavanger samme år. Ei med alt. "Ei med alt" er en samleplate med Vamp, utgitt i 1999. Frankrike under Sommer-OL 1972. Frankrike under Sommer-OL 1972. 225 sportsutøvere, 195 menn og tretti kvinner fra Frankrike deltok i atten sporter under Sommer-OL 1972 i München. Frankrike kom på syttendeplass med to gull-, fire sølv- og sju bronsemedaljer. Fekteren Jean-Claude Magnan var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Bisexual. "Bisexual" er et musikkalbum med Ungdomskulen, utgitt i mars 2009. Cry Baby. "Cry Baby" er et musikkalbum med Ungdomskulen, utgitt i 2007. Dette er bandets første plateutgivelse. Sacred Stone. "Sacred Stone" er et musikkalbum med Vajas, utgitt i 2006. Dette er bandets første plateutgivelse. Dyrebart liv. "Dyrebart liv" er en musikk-EP med Vanskapt, utgitt i 2002. Ikke gråt om det er vinter og det snør. "Ikke gråt om det er vinter og det snør" er det fjerde studioalbumet fra den norske vokalisten Gro Anita Schønn. Albumet ble utgitt høsten 1975 på Talent og ble nominert til Spellemannprisen. Retningsviser – Smutte Smutthullet. "Retningsviser – Smutte Smutthullet" er et musikkalbum med Visvas, utgitt i 1973. Dette er bandets første plateutgivelse. Kompis med Albert Åberg. "Kompis med Albert Åberg" er et musikkalbum med Visvas, utgitt i 1983. Barneval. "Barneval" er et musikkalbum med Visvas, utgitt i 1987. Gågata (album). "Gågata" er et musikkalbum med Visvas, utgitt i 1980. Spinnerigangen. "Spinnerigangen" er et musikkalbum med Visvas, utgitt i 1978. Italia under Sommer-OL 1972. Italia under Sommer-OL 1972. 224 sportsutøvere, 197 menn og tjuesju kvinner fra Italia deltok i nitten sporter under Sommer-OL 1972 i München. Italia kom på tiende plass med fem gull,- tre sølv- og ti bronsemedaljer. Kappgjengeren Abdon Pamich var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Øremerket tilskudd. Øremerket tilskudd er en bevilgningsform som kan benyttes av staten når en politisk målsetting skal oppnås av kommuner eller fylkeskommuner. Tilskuddet gis da som en vanlig bevilgning over statsbudsjettet, dvs. som stortingsvedtak. No dawn. No Dawn er et norsk death metal-band fra Steinkjer. Bandet ble formet i 2002 og startet med å spiltle coverlåter av Gothenburg death metal-band som In Flames og At the Gates. Etter hvert begynte de å utvikle egenkomponerte låter og tekster. Bandet har bl.a. spilt på Steinkjerfestivalen, Trondheim Rock og Wacken Open Air (2010). De har også turnert i Europa med Six Feet Under. I skrivende stund er bandet på vei med ny EP og er fortsatt usignert. Halvor Drøpping. Halvor Drøpping (født 1972) er en norsk telemarkskjører fra Surnadal Idrettslag med flere norske mesterskap, og siden 2005 aktiv innen fjelltelemark, vant blant anna freeriden i Kvite Spor, 2010. Han har også trent rekruttlandslaget i telemark og er aktiv syklist for Trollheimen Sykkelklubb. Tobias Clausnitzer. Tobias Clausnitzer (født 5. februar 1619 i Thum, død 7. mai 1684 i Weiden) var en tysk prest som virket som feltprest i den svenske hæren i trettiårskrigen og salmedikter. Han studerte teologi i Leipzig fra 1642, og kom i 1644 inn i den svenske hæren som feltprest. Han var senere menighetsprest og kirkeråd i Weiden. Clausnitzer skrev flere salmer og oppbyggelige skrifter, og er representert i salmebøker i Tyskland og Skandinavia, blant annet med en salme i "Norsk Salmebok" Platå (album). "Platå" er debuttalbumet til revygruppen Salhus vinskvetten. Platen ble utgitt i 1988 og ble originalt utgitt på vinyl, men har senere blitt gjennutgitt på CD. På grunn av distribusjonsproblemer gikk salget tregt i begynnelsen, men platen solgte etterhvert nok til å bli utmerket med en gullplate, mye på grunn av sangen «Fergebilletøren», som ble en radiohit på Vestlandet. Annie Louise Coghill. Annie Louise Coghill (født 23. juni 1836, død 7. juli 1907) var en engelsk lærer og salmedikter. Som barn flyttet hun til Canada sammen med familien, men kom tilbake til England for å jobbe som lærer. Som 18-åring, mens hun fremdeles bodde i Canada, skrev hun sangen «Work, for the night is coming». Denne finnes i dag blant annet i "Norsk Salmebok". Hun skrev flere salmer og gav også ut diktsamlingen "Oak and Maple". Samuel Columbus. Samuel Jonae Columbus (født 24. april 1642 i Husby i Dalarna, død 8. juli 1679) var en svensk forfatter, språkteoretiker, språkforsker, salmedikter og amanuensis ved antikvitetskollegiet fra 1667 til 1670 og venn/lærling av Georg Stiernhielm. Etter Stiernhielms død dro Samuel Columbus i 1674 sammen med brødrene Reenstierna ut i Europa, som informator under deres internasjonale videreutdannelse. Også etter at de kom tilbake til Sverige ble han igjen i Europa. Sju måneder før sin død begynte han tilbakereisen til Sverige – en reise som tok han 3 måneder. Han var hele resten av sitt liv sterkt påvirket av en sykdom han hadde pådratt seg under sin studietid i Uppsala, der han en tid var arrestert for delaktighet i oppløp. Nærmest på slump hadde han blitt dratt med i en strid for«akademisk frihet», noe som i datidens termer betydde at studentene ville drikke og ha fri i stedet for å studere. Sykdommen han fikk i studietiden var den samme som han til slutt døde av, bare 37 år gammel, fire måneder etter at han kom tilbake til hjemlandet i 1679. Hans salmer finnes i de svenske salmebøkene fra 1819 og 1986, i tillegg til å stå som inspirasjon for en av salmene i "Salmer 1997". Sammen med Stiernhielm dramatiserte han dennes dikt "Hercules" for ballett. På helså laus. "På helså laus" er det andre albumet til revygruppen Salhus vinskvetten. Platen ble utgitt i 1991. I likhet med gruppens debuttplate hadde også denne platen distrubusjonsproblemer og solgte derfor dårlig i starten. Dette løste seg relativt raskt og platen solgte bra. Den lå 54 uker på Hordalandstoppen og solgte 20 000 eksemplarer de to første årene den var i salg. "På helså laus" ble utmerket med gullplate". Zakarias Blom Johansen. Zakarias Blom Johansen (født 25. november 1992) er en norsk utforsyklist med tidenes beste resultat av en norsk rytter i VM. Han er bronsemedaljevinner i EM, nordisk mester og norgesmester i utfor 2010. Kalde øl og heite jenter. "Kalde øl og heite jenter" er et musikkalbum med Lars Martin Myhre, Arild Nyquist og Stein Olav Blindheim, utgitt i 1985. Albumet ble utgitt på nytt i 2009. På nye eventyr (Vinskvetten-album). "På nye eventyr" er det tredje albumet til revygruppen Salhus vinskvetten. Platen ble utgitt i 1994. Platen solgte ikke like bra som gruppens to første album, men skal være det albumet Vinskvetten selv er mest fornøyd med. Den inneholder også mange av gruppens mest kjente sanger. Birgitte Løwe Johnsen. Birgitte Løwe Johnsen (født 1984) er en norsk utforsyklist og Norgesmester i utforsykling. Rånnyen og Kveitebollen. "Rånnyen og Kveitebollen" er det fjerde albumet med revygruppen Vinskvetten, og det første under dette navnet. Tidligere hadde gruppen gått under navnet Salhus Vinskvetten. Platen ble utgitt i 1997 og er gruppens mestselgende album med rundt 35 000 solgte, stort sett alt på Vestlandet. "Rånnyen og Kveitebollen" ble Vinskvettens tredje plate som solgte til gullplate. Du sa det va forbi Bi Bi…. "Du sa det var forbi Bi Bi..." er det sjette albumet med revygruppen Vinskvetten. Platen ble utgitt i 2002, og gruppen var igjen tilbake på sitt eget plateselskap, Pilkapala Radio, etter å ha gitt ut en samleplate på EMI to år tidligere. Platen solgte ikke særlig bra i forhold til gruppens tidligere plater. Det blei solgt ca 13 000 eksemplar av denne plata. Lund sentralstasjon. Lund sentralstasjon, også Lund C, er den største jernbanestasjonen i Lund kommune i Sverige. Stasjonen betjenes av fjerntog til Göteborg, Stockholm og København og av regional- og lokaltrafikk. Nino Schurter. Nino Schurter (født 13. mai 1986) er en sveitsisk terrengsyklist innen grenen rundbane. Med seier i verdenscupen sammenlagt 2010 er han den yngste sammenlagtvinner i terrengsyklingens historien. Han er verdensmester i rundbane 2009 og 2012 og vant bronsemedalje i OL i 2008 og sølvmedalje i OL i 2012. Tong Dawei. Tong Dawei (forenklet kinesisk: 佟大為, pinyin: "Tóng Dàwéi") født 3. februar 1979 i Fushun i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk skuespiller og sanger av mandsjuisk etnisitet. Stapp-mett. "Stapp-mett" er det sjuende albumet fra revygruppen Vinskvetten. Platen ble utgitt i 2005 og ble bandets siste plateutgivelse. Den solgte ikke spesielt bra, men parallelt med utgivelsen gav bandet ut en DVD med samme navn som solgte svært bra. Julia Bulkley Cady Cory. Julia Bulkley Cady Cory (født 9. november 1882, død 1. mai 1963) var en amerikansk salmedikter. Hun er kjent for salmen «We Praise Thee, O God, Our Redeemer» (norsk: «Me fagnar deg, Gud, vår utløysar og skapar»). Denne salmen skrev hun til en thanksgivinggudstjeneste i sin lokale menighet i 1902, på oppfordring fra organisten. Før jul fikk hun et spørsmål fra sin far om de kunne bruke sangen i hans menighet, og hun skrev da det tredje verset. Salmen finnes på nummer 313 i "Norsk Salmebok". Dei Beste. "Dei Beste" er en samleplate med Vinskvetten, utgitt i 2000. "Dei Beste" er Vinskvettens eneste plate som ikke er utgitt på gruppens eget plateselskap, Pilkapala Radio. Som navnet tilsier er dette en samleplate med tidligere materiale, men også to nye sanger var med på platen, og er plassert som de to første sporene. Japan under Sommer-OL 1972. Japan under Sommer-OL 1972. 184 sportsutøvere fra Japan deltok i tjueen sporter under Sommer-OL 1972 i München. Japan ble femte beste nasjon med tretten gull-, åtte sølv- og åtte bronsemedaljer. Masatoshi Shinomaki var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kenji Kimura. Kenji Kimura (født 19. juli 1945), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by og 1972 i München. Kimura ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1972 i München. Han var med på det japanske laget som vant volleyballturneringen for menn foran Øst-Tyskland og Sovjetunionen. Japan beseiret Bulgaria med 3-2 i semifinalen og de vant finalen over Øst-Tyskland med 3-1. Kimura spilte i alle sju kampene. Jungo Morita. Jungo Morita (født 9. august 1947), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by og 1972 i München. Morita ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1972 i München. Han var med på det japanske laget som vant volleyballturneringen for menn foran Øst-Tyskland og Sovjetunionen. Japan beseiret Bulgaria med 3-2 i semifinalen, og de vant finalen over Øst-Tyskland med 3-1. Tadayoshi Yokota. Tadayoshi Yokota (født 26. september 1947), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by og 1972 i München. Yokota ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1972 i München. Han var med på det japanske laget som vant volleyballturneringen for menn foran Øst-Tyskland og Sovjetunionen. Japan beseiret Bulgaria med 3-2 i semifinalen, og de vant finalen over Øst-Tyskland med 3-1. Seiji Oko. Seiji Oko (født 15. februar 1948), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by og 1972 i München. Oko ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1972 i München. Han var med på det japanske laget som vant volleyballturneringen for menn foran Øst-Tyskland og Sovjetunionen. Japan beseiret Bulgaria med 3-2 i semifinalen, og de vant finalen over Øst-Tyskland med 3-1. Kunståret 1882. a> gjør ferdig sitt verk "Die drei Frauen in der Kirche" i 1882. Kunståret 1882 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1882. Kom hjem, kjære far. "Kom hjem, kjære far" ("Kom hjem, lille far") er en singel Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1961 og er skrevet av Bjarne Hoyer og Aase Gjørsbøl. Den norke teksten er skrevet av Kjell Myhre. "Alltid bare vente" er skrevet av Kjell Myhre. Tetsuo Satō. Tetsuo Satō (født 12. mars 1943), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by, 1972 i München og 1976 i Montreal. Satō ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1972 i München. Han var med på det japanske laget som vant volleyballturneringen for menn foran Øst-Tyskland og Sovjetunionen. Japan beseiret Bulgaria med 3-2 i semifinalen, og de vant finalen over Øst-Tyskland med 3-1. Satō spilte i én kamp i turneringen. Kenji Shimaoka. Kenji Shimaoka (født 9. mai 1949), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by, 1972 i München og 1976 i Montreal. Shimaoka ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1972 i München. Han var med på det japanske laget som vant volleyballturneringen for menn foran Øst-Tyskland og Sovjetunionen. Japan beseiret Bulgaria med 3-2 i semifinalen, og de vant finalen over Øst-Tyskland med 3-1. Shimaoka spilte i alle sju kampene i turneringen. Elle Andersdatter. Elle Andersdatter (død rundt 1643) var en dansk salmedikter som i følge tradisjonen skal ha vært borgerhustru i Maribo på Lolland. I de svenske salmebøker er hun representert med to salmer: «I hoppet sig min frälsta själ förnöjer» og «Eja, mitt hjärta, hur innerlig». Disse er egentlig den samme salmen, men i ulik språkdrakt i ulike salmebøker. Denne salmen finnes også i "Norsk Salmebok" under tittelen «Eia, mitt hjerte inderlig». I en dansk salmebok fra 1645 kalles salmen «En skjønn åndelig vise om alle troende Guds barns glede i det evige livet», der den første bokstaven i hvert vers av originalen danner navnet «Elle Andersdatter» og er et såkalt akrostikon. Dette har fått enkelte til å mene at salmen heller er skrevet "til" henne enn "av" henne. Yoshihide Fukao. Yoshihide Fukao (født 1. juli 1949), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1972 i München og 1976 i Montreal. Fukao ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1972 i München. Han var med på det japanske laget som vant volleyballturneringen for menn foran Øst-Tyskland og Sovjetunionen. Japan beseiret Bulgaria med 3-2 i semifinalen, og de vant finalen over Øst-Tyskland med 3-1. Fukao spilte i alle sju kampene i turneringen. Yasuhiro Noguchi. Yasuhiro Noguchi (født 25. april 1946), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1972 i München. Noguchi ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1972 i München. Han var med på det japanske laget som vant volleyballturneringen for menn foran Øst-Tyskland og Sovjetunionen. Japan beseiret Bulgaria med 3-2 i semifinalen, og de vant finalen over Øst-Tyskland med 3-1. Noguchi spilte i fem av kampene i turneringen. Tetsuo Nishimoto. Tetsuo Nishimoto (født 16. desember 1950 i Hiroshima), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1972 i München og 1976 i Montreal. Nishimoto ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1972 i München. Han var med på det japanske laget som vant volleyballturneringen for menn foran Øst-Tyskland og Sovjetunionen. Japan beseiret Bulgaria med 3-2 i semifinalen, og de vant finalen over Øst-Tyskland med 3-1. Fukao spilte i fire av kampene i turneringen. Politikkåret 1882. Politikkåret 1882 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1882. Kurt Tore Andersen. Kurt Tore Andersen (født 5. desember 1953, død 16. april 2010) var en norsk lærebokforfatter og salmedikter. Andersen har skrevet en rekke lærebøker på lulesamisk og har oversatt fire salmer til samisk i salmeboken "Salmer 1997". Han har også oversatt flere salmer til salmeboken "Julevsáme Sálmmagirjje - Lulesamisk salmebok" som kom ut i 2005. Han har i tillegg skrevet boken "Den læstadianske vekkelsen i Tysfjord" som kom ut i 2007. Boken kom på samisk i 2010, under tittelen"Læstadiánalasj gåhttsåm Divtasvuonan". Oversettelsen var gjort av Anders Kintel. Andresen ble gift i 1981 og har tre barn. Eizo Kenmotsu. Eizo Kenmotsu (født 3. februar 1948), japansk turner som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by, 1972 i München og 1976 i Montreal. Kenmotsu ble olympisk mester i turn ganger under sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på det japanske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Sovjetunionen og Øst-Tyskland. Han kom på tredje plass i skranke. Fire år senere, under Sommer-OL 1972 i München vant han en gull-, en sølv- og to bronsemedaljer. Han vant gull i lagkonkurransen i mangekamp og sølv i den individulle mangekampen. Han kom på tredje plass i skranke og bøylehest. Hun ble verdensmester i turn seks ganger, fire individuelt; mangekamp og svingstang 1970 i Ljubljana og i skranke 1974 i Varna og 1978 i Strasbourg. Shadow Chaser. "Shadow Chaser" er et musikkalbum med Waste Lagoon, utgitt i 2001. Dette ble bandets første og siste plateutgivelse. Fana Skoleteater. Fana Skoleteater ved Fana Gymnas er en teaterinstitusjon i Bergen som ble grunnlagt i 1938. Etter en pause fra 1972 til 1986 har teateret vært drevet av elevene ved skolen, og har fostret frem mange kjente navn i det norske kulturliv. Tradisjontro starter en gruppe elever å jobbe med å forberede et nytt teaterstykke like etter sommeren, og holder på frem til premieren som vanligvis avholdes like etter nyttår. Stykket spilles da i ca 15 dager. Tekst og koregrafi er skapt av tidligere medlemmer av skoleteateret. Drowning But Learning. "Drowning But Learning" er et musikkalbum med When, utgitt i 1987. Dette er hans første plateutgivelse. Death in the Blue Lake. "Death in the Blue Lake" er et musikkalbum med When, utgitt i 1988. Black White and Grey. "Black White and Grey" er et musikkalbum med When, utgitt i 1991. Tomas Ledin. Tomas Ledin (født 25. februar 1952 i Jämtland) er en svensk musiker, sanger og gitarist. Han dukket opp i Visefestivalen i Västervik i 1972, 1978 og 1979. Han vant i 1980 Melodifestivalen. I 1982 kom sangen «Sommaren är kort» som er en av hans største suksesser noensinne. Hans seneste album er "500 dagar om året", som ble utgitt i juni 2009. Ut på sta'n. "Ut på sta'n" er et musikkalbum med Tomas Ledin, utgitt i 1979. Albumets største hit er «I natt är jag din». Yamaha DT. Yamaha DT 50 er en motorsykkel registrert som moped med førerklasse M146 i Norge. Yamaha DT 50SM LC. De nye motor typene er laget av AM6 Minarelli's vannavkjølte sylindre. Ellers for de gamle som fra 1980' og videre til 1999 er luftavkjølte. Sykkelen er bygget opp med 6trinns girkasse og en sylinder med stempel på 49ccm størrelse og en forgasser på størrelse med 12 og 14mm. Veiven er balansert til å tåle rpm. Bak og fremhjulene har originalt en størrelse på 17 tommer og med et digitalt speedometer som måler på fremdekket. Bernie Worrell. Bernie Worrell på en konsert i Wien 2009 George Bernard «Bernie» Worrell jr. (født 19. april 1944) i Long Branch i New Jersey) er en USA-amerikansk komponist og keyboard-spiller. Han er mest kjent for deltakelse i funk-kollektivet Parliament-Funkadelic og i rockegruppa Talking Heads. I 1997 blei han innvotert i Rockens æresgalleri sammen med femten andre medlemmer av PF. Rapperen Ice Cube har omtalt ham som tidenes beste keyboard-spiller. Worrell lærte å spille piano tre år gammel og han komponerte større verker allerede i barneåra. Han har utdanning fra The Juilliard School og fra New England Conservatory of Music. På college spilte han blant annet med soulgruppa "Chubby & The Turnpikes" (seinere "Tavares"). Han traff så George Clinton, som var leder av doo-wop-gruppa The Parliaments, og han blei med på etableringa av Parliament-Funkadelic. Worrell spilte piano, keyboard og orgel, og han komponerte og arrangerte ei rekke av hitlåtene til kollektivet. I 1978 spilte de inn albumet "All the Woo in the World" under Worrells navn. Worrells synthesizer-spill (på Minimoog) er framtredende på låter som «Mothership Connection (Star Child)», «Give Up the Funk (Tear the Roof Off the Sucker)», «Flash Light» og «Aqua Boogie (A Psychoalphadiscobetabioaquadoloop)». Etter at Parliament-Funkadelic slutta med turnevirksomhet tidlig på 1980-tallet, gav Worrell ut flere soloalbum. Videre opptrådte han og spilte inn plater med Talking Heads på heile 80-tallet, uten at han formelt var med i gruppa. Han har seinere spilt blant annet med Bill Laswell, Gov't Mule og Mos Def. Han utgjør sammen med Les Claypool, Buckethead og Bryan «Brain» Mantia gruppa "Colonel Claypool's Bucket of Bernie Brains". På festivaler opptrer han tidvis som "Bernie Worrell and the Woo Warriors". Fra 30. august 1993 til november 1993 var han et av medlemmene i The CBS Orchestra som er husbandet til The Late Show with David Letterman. Johan Martin Wisløff. Johan Martin Wisløff (født 30. desember 1873 i Bergen, død 21. desember 1944 i Oslo) var en norsk prest og indremisjonsleder. Han vokste opp på Grünerløkka i Kristiania og i 1890 tok han examen artium, bare 16 år gammel. I 1895 tok han teologisk embetseksamen. Deretter var han sekretær i Moss Ynglingeforening i fem år før han i 1900 ble personellkapellan i Moss. Denne stillingen hadde han til han i 1908 ble sokneprest i Våler i Østfold. Han var generalsekretær i Indremisjonsselskapet fra 1912 til han døde i 1944. Med seg i ledelsen hadde han professor Ole Hallesby. Karateklubben Hiryukan. Karateklubben Hiryukan er en karateklubb innen stilarten Wado-ryu og tilhører WIKF Norge. Klubben har egen dojo på Skøyen i Oslo og er organisert gjennom Norges Kampsportforbund. Klubben har fokus på karatetrening for voksne med en travel hverdag og tilbyr nybegynnerkurs for voksne med start i januar og august. Karateklubben Hiryukan tilbyr også nybegynnerkurs og trening for barn og ungdom. Historie. Klubben ble grunnlagt av sensei Cato Bruarøy (6. dan) i 2002 som et tilbud til venner og arbeidskolleger, men vokste fort ut over de tidligste rammene. Hiryukan betyr "svevende/flyvende drage" og navnet ble gitt av dr. Tatsuo Suzuki, stilartens hovedinstruktør. Eli Hovdenak. Eli Hovdenak (født 10. mai 1956 i Porsgrunn) er en norsk kunstner. Hun er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, maleravdeling og Statens Kunstakademi, maleri. Hovdenak er medlem av Tegnerforbundet, Norske grafikere og Norske Billedkunstnere. Furumogata (Larvik). Furumogata er ei gate i Larvik. Den strekker seg fra Ryes gate til Alfr. Andersens gate vest for Alfr. Andersens mekaniske verksted & støberi A/S. Ventral. Ventral (fra latin "ventr", buk) er et begrep som brukes i anatomi om noe som vender fortil, mot buken eller magen. Ventral betyr det motsatte av dorsal. På truncus brukes ventralt om noe som er i retning buken. For dyr som flyr, svømmer eller går på fire bein viser retningen nedover. For mennesker, og dyr som står oppreist, vil begrepet gjerne være synonymt med anteriort. Dorsal. Dorsal (fra latin "dorsum", rygg) er et begrep som brukes i anatomi, om noe som vender mot ryggen. Dorsal betyr det motsatte av ventral. På truncus brukes dorsalt om noe som er i retning ryggen. For dyr som flyr, svømmer eller går på fire bein viser retningen oppover. For mennesker, og dyr som står oppreist, vil begrepet gjerne være synonymt med posteriort. På hånden brukes dorsalt om noe som er i retning håndryggen, eller håndbaken. Ryggfinnen på en fisk blir også omtalt som "dorsalfinne". Se også. Dorsal (fonetikk) Media Network Services. Media Network Services AS (MNS) er en norsk teknologibedrift som ble etablert i 2007, og har hovedkontor i Oslo. Bedriften leverer nettjenester for videokonferanser over hele verden. Ved å bruke deres tjenester kan brukere oppnå inntil full HD-kvalitet på enhver videokonferanse. MNS-tjenestene leveres uavhengig av Internett-leverandør og leverandør av videokonferanse-utstyr. I september 2010 lanserte MNS VCdial – et sosialt nettsamfunn for videokonferansebrukere, der brukere kan sette opp konferanser direkte uten å bruke fjernkontrollen. Daglig leder for MNS er Hans Fredrik Johansen og styreformann er Haakon Bryhni. Fuzhou Changle internasjonale lufthavn. Fuzhou Changle internasjonale lufthavn (kinesisk: 福州长乐国际机场, pinyin: "Fúzhōu Chánglè Guójì Jīchǎng"） er en flyplass i Fuzhou i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Den ble åpnet 23. juni 1997. Russell T Davies. Russell T Davies (født Stephen Russell Davies i Swansea 27. april 1963) er en walisisk TV-produsent og manusforfatter som har jobbet på "Queer as Folk", "Bob & Rose", "The Second Coming", "Casanova" og "Doctor Who". Davies ville opprinnelig jobbe med tegneserier til en karriererådgiver foreslo at han skulle studere engelsk litteratur. Han tok eksamen ved Oxford University og fikk jobb i BBCs barneavdeling på deltid i 1985 hvor han blant annet produserte og skrev seriene "Dark Season" og "Century Falls". I 1994 sluttet han for å jobbe som frilanser. Sichuan Airlines. Airbus A320 i fargene til Sichuan Airlines Sichuan Airlines (kinesisk: 四川航空公司) er et flyselskap med hovedbase på Chengdu Shuangliu internasjonale lufthavn i Chengdu i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er et regionalt flyselskap. Det har bruker også Chongqing Jiangbei internasjonale lufthavn som knutepunkt. Selskapet ble opprettet 19. september 1986, og begynte flyvninger i juli 1988 mellom Chengdu og Wanzhou. Chengdu Shuangliu internasjonale lufthavn. Chengdu Shuangliu internasjonale lufthavn (kinesisk: 成都双流国际机场, pinyin: "Chéngdū Shuāngliú Guójì Jīchǎng") er hovedflyplassen for millionbyen Chengdu i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina: Den ligger 16 km sørvest for byens sentrum, i bydistriktet Shuangliu. Den er en av Kinas travleste lufthavner. Den ble opprinnelig anlagt som "Shuangguisi lufthavn" i 1938, som militær lufthavn. Toppscorerliste for Tippeligaen 2008. Daniel Nannskog (Stabæk) ble toppscorer. Thorstein Helstad (Brann) ble den "norske" spilleren med flest mål i 2008. Bildet er fra tiden i RBK. Toppscorerliste for Tippeligaen 2008 oppsummerer målscorere i Tippeligaen 2008. Svenske Daniel Nannskog i Stabæk ble toppscorer med 16 krediterte mål. China United Airlines. Boeing 737-800 fra China United Airlines China United Airlines (kinesisk: 中国联合航空) er et kinesisk flyselskap med hovedkvarter i Beijing i Folkerepublikken Kina. Det er (pr 2010) det eneste flyselskapet som benytter den tidligere militærbasen som nå er kjent som Beijing Nanyuan lufthavn don hovedbase. Denne flyplassen ligger 18 km sør for Beijings sentrum. Selskapet ble opprettet i 1986 som en gren av Folkets Frigjøringshærs sivile transportavdeling. I november 2002 måtte selskapet innstille på grunn av nye regler som var på vei og som forbød de væpnede styrker å engasjere seg i forretningslivet. Men selskapet ble reorganisert og gjenoppstod med nye eiere i 2005. Arkitekturåret 1882. Arkitekturåret 1882 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1882. Bygninger. a> (foto tatt i juli 2004) Guilin Liangjiang internasjonale lufthavn. Guilin Liangjiang internasjonale lufthavn (kinesisk:桂林两江国际机场) er en storflyplass i Liangjiang om lag 28 km fra Guilin i den autonome region Guangxi sør i Folkerepublikken Kina. Den er en tidligere militærflyplass som var i bruk i krigshandlinger blant annet under den andre sino-japanske krig. Eric Pringle. Eric Pringle (født i Morpeth i Northumberland i England) er en forfatter. Han har jobbet innen radio og TV og også skrevet tre romaner for barn. Han har skrevet for TV-seriene "Pretenders" og "The Canford Practice". I 1975 fikk han i oppdrag å skrive en to episoder lang historie kalt "The Angurth" for "Doctor Who"s 13. sesong. Historien ble skrinlagt, men i 1981 ble han oppmuntret av sin agent, tidligere "Doctor Who"-produsent Peter Bryant, å igjen sende inn nytt materiale til serien. Han sendte inn ideer til to historier: "The Darkness" og "War Game". Manusredaktør Eric Saward tok kontakt og Pringle fikk i 1982 i oppdrag å sette sammen en sceneoversikt for "War Game". I 1983 ble "War Game" døpt om til "The Awakening" og forkortet til to episoder. Saward var ikke fornøyd med manusene og skrev dem om. Pringle var ikke fornøyd med resultatet og mente at omskrivingene gjorde historien forvirrende. Den ble hans eneste bidrag til "Doctor Who". Pringles senere arbeid har vært innen radio, inkludert hørespill basert på "The Wolves of Willoughby Chase" og "The Good Companions". Hans hørespill fra 2001 for BBC Radio 4 kalt "Hymus Paradisi" om komponisten Herbert Howells vant en Sony Award. Samme året ga han også ut barneboken "Big George". Denne ble fulgt av oppfølgerne "Big George and the Seventh Knight" og "Big George and the Winter King". "Big George"-bøkene er en gjenfortelling av myten George and the Dragon med science fiction-elementer. Bulk (demo). "Bulk" er en demo fra heavy metal-bandet Bulk. Demoen ble innspilt i Seafront Studios i 2006, med Bård Torstensen som produsent, og er bandets første utgivelse. Senter for praksisrettet utdanningsforskning. Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SEPU) ved Høgskolen i Hedmark driver forsknings- og utviklingsarbeid i og for praksisfeltet med vekt på barnehage, grunnskole og videregående opplæring. SEPU som ble opprettet 1. mars 2010, vil være en aktiv pådriver for utviklings- og endringsarbeid i ulike pedagogiske institusjoner. SEPU er ledet av professor Thomas Nordahl, har kontorer på Hamar og er knyttet til. Teateråret 1882. Teateråret 1882 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1882. Batnfjordelva. Batnfjordelva er ei elv i Gjemnes kommune i Møre og Romsdal. Den har utspring fra Botnvatnet og renner mot øst og senere nordøst til den munner ut innerst i Batnfjorden ved Batnfjordsøra. Tidligere ble elva også kalt Barkna, i forbindelse av at den rant ut i "Barknafjordur" (Batnfjorden). Elva er lang, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Liste over spisesteder i Arendal. Liste over spisesteder i Arendal er en liste over kommersielle spisesteder i Arendal kommune. Comfort 30. Comfort 30 er en svenskprodusert seilbåt. Den ble den første perioden produsert av Sweden Boats, senere tok Comfortbåtar over produksjonen. Båten er tegnet av Kenneth Albinsson. Totalt ble den produsert i over 700 eksemplar, da med en del som ble solgt som halvfabrikat. Skroget ble produsert i enkeltlaminat mens dekk og overbygg ble laget i balsa sandwichlaminat. Den ble utstyrt med mastheadrigg og finnekjøl. Lucy (navn). Lucy er et opprinnelig engelsk kvinnenavn dannet som en kjæleform av "Lucia", et kvinnenavn dannet av det romerske navnet "Lucius" som har opphav i det latinske "lux", «lys». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Musikkåret 1959. Musikkåret 1959 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1959. Lysaker Kemiske Fabrik. Lysaker Kemiske Fabrik A/S ble grunnlagt i 1859. Det første anlegget besto av en svovelsyreavdeling med tilhørende gjødselfabrikk for produksjon av fosforsyre- og kvelstoffgjødning. Etter at fabrikken ble gjenoppført etter brann i 1873 ble det også fremstilt salpetersyre og oppført ammoniakkanlegg. I 1890 ble bedriften utvidet med en ny superfosfatavdeling. Fabrikken eide Lysaker dam og den nedre fossen (Møllefossen) i Lysakerelven hvor det var oppført elektrisitetsverk. Fabrikken hadde egne kisgruver i ytre del av Hardangerfjorden. Fabrikken var dermed selvforsynt med svovelkis. Til bedriften hørte losse- og lasterettigheter i munningen av Lysakerelven, og i 1916 fikk fabrikken eget jernbanespor fra Lysaker Stasjon og inn på fabrikktomten. I 1969 ble fabrikken overtatt av Borregaard. Produksjonen ble nedlagt i 1970 da Borregaard utvidet sin kjemiske fabrikk i Sarpsborg. Fantastic Four (film). "Fantastic Four" er en amerikansk film av Tim Story som kom ut i 2005. Den handler om fire astronauter, Reed, Sue, Johnny og Ben som etter en tur i verdensrommet blir forvandlet fra å være helt vanlige mennesker til å bli mennesker med overnaturlige krefter. Under ferden blir de utsatt for stjernestøv som gjør at de får overnaturlige krefter, noe de bruker til å redde verden. Filmen er basert på en tegneserie, skapt på 60-tallet av Stan Lee og Jack Kirby, fra Marvel Comics. Brødrene Dal og Vikingsverdets forbannelse. "Brødrene Dal og Vikingsverdets forbannelse" er en norsk film i sjangeren komedie og familiefilm som hadde premiere 10. september 2010 i Oslo og kom på DVD 12. januar 2011. Filmen har syv års aldersgrense. Dette er det femte, og aller siste eventyret i sagaen om Brødrene Dal, og er blant annet basert på opptak av en teaterforestilling på Tusenfryd fra 1997, noe som gjør det mulig for avdøde Trond Kirkvaag å opptre i filmen. Hovedrollen bæres hovedsakelig av Knut Lystad og Lars Mjøen som brødrene Gaus og Roms Dal. Brødrene Dal, ved to av dem – brødrene Gaus og Roms, snekrer på den nye tidsmaskinen de har kjøpt på TV-shop, men brått er det noe som galt og de forsvinner tusen år tilbake i tid. Brødrene og maskinen dukker opp igjen i vikingtiden, og havner på det samme sted hvor fornøyelsesparken Tusenfryd utenfor Oslo ligger i dag. De havner midt i mellom en strid mellom to grupperinger, Badejarlene og Granbarkebirkebeinerne, som kjemper om et magisk sverd ved navn Tyrfing. Filmen fikk tildels hard mottagelse av hovedstadens filmkritikere. "Dagbladet" mente blant annet at «altfor mye fjas som har forvillet seg inn i feil format». Kjenningsmelodien som ble brukt til Brødrene Dal er sangen «The Eye of Wendor» av Mandalaband. Bakgrunn. 28. august 2009 ble det kjent i ett intervju med Dagbladet at opptak fra Brødrene Dal og Vikingsverdets Forbannelse er funnet. Mjøen og Lystad har gjort det om til en spillefilm for kino bestående av opptak fra denne teaterforestillingen som foregikk med publikum tilstede. Imidlertid ble de fleste publikumssekvensene klippet vekk når det ble laget til kinofilm. Avdøde Trond Kirkvaag kunne ikke være på forestillingen, istedet ble det innspilt egne opptak med ham før showet. 25. serierunde i Tippeligaen 2010. 25. serierunde i Tippeligaen 2010 startet lørdag 25. september klokken 17:00 med Lillestrøm mot Molde. Runden fortsatte med seks kamper søndag 26. september, fem kamper klokken 18:00 og hovedkampen mellom Vålerenga og Brann på Ullevaal Stadion klokken 20:00. Runden ble avsluttet mandag 27. september klokken 19:00 med Hønefoss mot Start. Kristen Videregående skole – Nordland. Kristen Videregående Skole – Nordland (KVN) er en privat, videregående skole på Nesna i Nordland som gir utdannelse i studiespesialiserende fag, helse- og sosialfag og IKT-servicefag. Skolen ble etablert i 1991. Skolen satser mye på sosialpedagogiske tiltak med trening og leksehjelp på kveldstid. KVN satser på digital kompetanse, og alle elever låner hver sin bærbare PC for bruk i undervisning og fritid. På alle klasserom finnes det projektor, lydanlegg og trådløst Internett. Skolen har sin kroppsøvingsundervisning i Nesna Flerbrukshall. Som nærmeste nabo til skolen ligger kunstgressbanen og Høgskolen i Nesna med blant annet svømmehall og klatrevegg. KVN er opprettet av Normisjon, Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Det Norske Misjonsselskap. Ved KVN står kristne verdier derfor sentralt. Det er ikke obligatorisk å være kristen for å komme inn på skolen. Det er andakt hver dag. KVN er reist og blir drevet på grunnlag av «Privatskoleloven av 14.juni 1985», men er forøvrig underlagt «Lov om videregående opplæring». Dette innebærer at elevene på KVN har de samme rettigheter til undervisning, eksamen og kompetanse for videre studier som videregående skoler generelt. Det offentlig dekker 85 prosent av utgiftene til undervisning, og resten dekkes av skolepenger, for høsten 2010 på kr. 880 per måned. Paddy McCourt. Patrick James «Paddy» McCourt (født 16. desember 1983 i Derry, Nord-Irland) er en irsk fotballspiller som spiller ving på Scottish Premier League-klubben Celtic og på. Trillian (programvare). Trillian er en proprietær klient for lynmeldinger (instant messaging) og chatting utviklet av Cerulean Studios og var opprinnelig en IRC-klient. I dag støtter programmet en rekke protokoller som kan identifiseres i programmet ved hjelp av fargekoder. Det kommer i to utgaver, Pro og Basic. Pro-utgaven har tilgang til flere funksjoner og har støtte for utvidelser, men Basic-utgaven er gratis. Navnet Trillian er tatt fra en figur fra Haikerens guide til galaksen av Douglas Adams. Da Cerulean Studios ga ut versjon 4 den 14. august 2009, ga de den navnet Trillian Astra, som var navnet Trillian McMillan tok i en av de siste bøkene i serien. Samtidig kom de ut med Astra-nettverket, et eget IM-nettverk. E-post og web. Programmet har også støtte for e-post og web-nyheter. Oppdateringer fra Facebook og Twitter vises i en kategori kalt «My Web», og e-post vises i en kategori kalt «My Mail». E-postmeldinger fargekodes med hvit for IMAP-, beige for POP- og rød for Yahoo!-post (samme farge som Yahoo! Messenger). Litteraturåret 1882. Litteraturåret 1882 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1882. Henning Tønsberg. Henning Heyerdahl Tønsberg jr. (født 8. februar 1907, død 22. mai 1986) var en norsk fjellklatrer, skihopper, fotograf og apoteker, som sin far Henning H. Tønsberg (1875–1936). Han vokste opp på Kongsberg og var kompis med Sigmund Ruud og brødrene, så det ble mye skihopp, han vant ungdommens yngste klasse i Holmenkollen 1927, foruten i Solbergbakken, Hannibalbakken og Damenes pokal i ett og samme år. I 1933 flyttet familien til Eidsvoll, men han begynte sågar med alpint og vant det 1. Galdhøpiggrennet 1934. Han var med i Norsk Tindeklub og var sentral sammen med Boye Schlytter og Bernt Balchen, i arbeidet med å hente omkomne fra Havørn-ulykken ved Lihesten i 1936. For dette fikk han Medaljen for edel dåd. I 1954 lette han med Hans Chr. Bugge, Per Kvernberg, Frithjof Vogt-Lorentzen og Sverre Nissen Meyer etter den forsvunne flykadett Eirik Klouman omkring Rosendal. Han ledet Norsk Tindeklub 1948-52. Han overtok farens apotek på Eidsvoll en gang på 30-tallet, og ble i 1963 direktør for "Løvens Kemiske Fabrik" (i dag "Leo Pharma"). Resources Global Professionals. Resources Global Professionals er et multinasjonalt selskap som tilbyr lokal tilpasset kompetanse og kapasitet innen økonomi og finans, risikostyring og internkontroll, Information Management, HR og Supply Chain Management. Selskapet bistår 2100 kunder i 66 land fra 80 kontorer i Nord-Amerika, Europa, Asia og Australia. Selskapets historie. Resources Global Professionals har sin bakgrunn fra konsulentvirksomhet i BIG 4 og ble stiftet i 1996. Resources ble notert på NASDAQ i år 2000 under navnet "Resources Connection". Konsernets hovedkontor ligger i i California, USA. Flere av selskapets grunnleggere jobber fremdeles i selskapets ledelse, blant annet styreformann og administrerende direktør Don Murray. Resources i Norge. Resources Global Professionals (Norway) AS ble etablert av Anne Jorunn Medhus og har eksistert i det norske markedet siden høsten 2005. Selskapet bistår kunder i prosjekter eller midlertidig i linjestillinger. Mens kunden har eierskap til prosjektene, styrker Resources kundens organisasjon i endringsprosesser. Kollokvium. Kollokvium (fra latin "colloquium", samtale, forhandling) er en gruppe elever eller studenter som i fellesskap samtaler om studiets pensum eller et spesielt tema. Et kollokvium har stor grad av egenstyring, men en lærer kan være til stede. Begrepet brukes mest rettet motuniversitets- og høyskolestudier, men ikke utelukkende. Aktiviteten i et kollokvium, med samtaler og drøftinger kalles å "kollokvere". Blom (slekt). Blom er navnet til flere norske slekter. De to mest kjente er slekten Blom fra Skien (Tønsberg) og slekten Blom fra Hurum. En rekke kjente personer i norsk samfunnsliv tilhører disse slektene, og det finnes både slektsbøker og artikler om slektene og flere av slektsmedlemmene. Det er ikke kjent at de to slektene har noen felles opprinnelse eller stamforeldre, og de har helt forskjellige slektsvåpen. Blom fra Skien. Eldste kjente stamfar er "Jan Fredriksen" (død 1624), Skien, hvis sønn sogneprest "Fredrik Blom" (død 1657), Lårdal, tok i bruk navnet. Denne slekten er kalt for «Blom (fra Tønsberg)» i H. K. Steffens: "Norske Slægter 1912", Kristiania 1911, side 45 ff. Da var imidlertid ennå ikke stamfaren Jan Fredriksen (d. 1624) kjent. Blant etterkommerne av familien finner man bl.a. Henrik Ibsen (gjennom mormoren Hedevig). Flere etterkommere av familien har Blom som mellomnavn, bl.a. Det ble først tatt i bruk av familiemedlemmer i Skien tidlig på 1800-tallet.Våpenet har i grønt skjold en sølv skråbjelke med en springende naturfarget mynde. Som hjelmtegn på hjelmen er det fem grønne påfuglfjær. Våpenet brukes også uten hjelm, men med hjelmtegnet på en vulst på øvre skjoldkant. Våpenet er påvirket av våpen med en mynde for danske, tyske og engelske slekter med navn Blom og Blome, uten at noe slektsskap er kjent. Blom fra Hurum. Eldste kjente stamfar var den norske offiseren "Wolf Blom" som under Hannibalsfeiden 1644-45 var major i "det Båhusiske regiment". Sønnesønnen "Jan Haagensen Blom" (d. 1741) bodde på Jaren i Hurum. Dette finnes allerede i stamfaren, Wolf Bloms segl. Våpenet har i blått skjold tre oppvoksende, gull tulipaner med stengler og blad. På hjelmen tre tilsvarende tulipaner. Stamfaren brukte som hjelmtegn en harniskkledt arm med et sverd. Våpenet i blått og gull, med tulipaner i skjoldet og på hjelmen, er det samme som for en slekt "Blom" eller "Blume" fra Rügen som ble adlet 1642 i Sverige. Noe slektsskap mellom denne og den norske slekten er ikke kjent. Baby (sang). «Baby» er en dansepop/R&B-låt med den kanadiske sangeren Justin Bieber featuring rapperen Ludacris. Sangen ble Justin Biebers store verdensgjennombrudd. Komposisjon og utgivelse. Sangen er originalt arrangert i Ess-dur og er en dansepop-låt med referanser til ung kjærlighet som blir satt på prøve for første gang. «Baby» er utgitt av Island Records og var med på Justin Biebers album "My World 2.0". Listeplasseringer. Sangen har vært på musikktopplistene i flere nasjoner. Sangen debuterte på 5. plass på den amerikanske Billboard Hot 100 og nådde en 3. plass i Norge på VG-lista. Sangen har vært nominert til flere priser. Musikkvideo. Den norske regissøren Reinert «Ray Kay» Olsen hadde regi på musikkvideoen til låten. Innspillingen av videoen var i slutten av januar 2010 og ble filmet i Universal CityWalk i Universal Studios i Los Angeles. Både Ludacris som er med i videoen og MTV uttalte at videoen så ut som en moderne versjon av Michael Jacksons «The way you make me feel». Det er sangeren/skuespilleren Jasmine Villegas som spiller jenta Bieber er forelsket i. Billboard publiserte videoen med følgende kommentar: «Those new dance moves he's showing off can only mean one thing: all over the world, tweens' heartsare melting right now.» Musikkvideoen nådde i juli 2010 rekorden som verdens mest sette YouTube-video, uavhengig av kategori, en rekord sangen fortsatt besitter. Per mars 2012 har videoen over 718 millioner visninger. Til tross for så mange visninger har likevel ingen andre videoer på nettstedet hatt like mange «dislikes», som er en stemme registrerte YouTube-brukere kan gi. Heinrich Ströbel. Heinrich Ströbel (født 7. juni 1869 i Bad Nauheim, død 11. januar 1944 i Zürich) var en tysk redaktør og politiker (SPD og USPD). Ströbel var statsminister i den første provisoriske regjeringen i Fristaten Preussen, fra 14. november 1918 til 4. januar 1919. T (album). "T" er et musikkalbum med Tomas Ledin, utgitt i 1996. Tillfälligheternas spel. "Tillfälligheternas spel" er et musikkalbum med Tomas Ledin, utgitt i 1990. Du kan lita på mig. "Du kan lita på mig" er et musikkalbum med Tomas Ledin, utgitt i 1993. Kurt Rosenfeld. Kurt Rosenfeld (født 1. februar 1877 i Marienwerder, død 25. september 1943 i New York, USA) var en tysk politiker (USPD). Fra 1914 til 1918 deltok han i første verdenskrig. Som motstander av den sosialdemokratiske politikken om Burgfrieden, var han i 1917 en av grunnleggerne av USPD. Etter Novemberrevolusjonen tjenestegjorde han en kort periode som justisminister i Fristaten Preussen, fra november 1918 til januar 1919. I 1919 ble han innvalgt i den grunnlovsgivende prøyssiske Landsforsamling, og i 1920 i den tyske Riksdagen, hvor han satt som representant frem til 1932. Han satt også i Weimar nasjonalforsamlingen som fungerende for Emanuel Wurm fra 3. mai 1920 til hans avgang den 21. mai 1920. Plektrum (album). "Plektrum" er et musikkalbum med Tomas Ledin, utgitt i 2006. Med vidöppna fönster. "Med vidöppna fönster" er et musikkalbum med Tomas Ledin, utgitt i 2004. Musikkåret 1882. Musikkåret 1882 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1882. Djävulen & ängeln. "Djävulen & ängeln" er et musikkalbum med Tomas Ledin, utgitt i 2000. Arkitektur i København. Arkitekturen i København har god balanse mellom gammel og nytt og store deler av Indre by fremstår som velbevart selv om mange av de berømte tårn og spir er av nyere dato. Dette til tross for bybrannene i 1728 og 1795 og bombardementet i 1807. Mesteparten av bygningsmassen fra middelalderen er forsvunnet som følge av brannene og det er derfor den eneste epoken som er dårlig representert. København er preget av punktvise fornyelser av bygningsmassen fremfor voldsomme ryddinger av større kvarterer. Samtidig har økonomien ofte lagt bånd på de mest ambisiøse prosjektene, noe som har medført løsninger som for eksempel ved Statens Museum for Kunst og Den sorte diamant. Store deler av Indre by, Christianshavn og Frederiksstaden er underlagt fredningsbestemmelser. I gode tider har det blitt revet ned, mens perioder med stagnasjon har resultert i større gjenbruk av bygninger. Byggefeberen var særlig markant etter vollenes fall i 1850– og 1860–årene, i 1880 og 1900–årene, i etterkrigstidens 1950 og 1960–årene og senest i 1990–årene og på 2000–tallet. I sistnevnte periode har flere gamle industrianlegg blitt omdannet til luksusboliger med arkitektur av verdensklasse. I 2008 vedtok Københavns borgerrepresentasjon at Indre by skal være uten høyhus. Middelalderen. De store bybrannene og bombardementene i de seneste århundrene har medført at ganske få svært gamle bygninger står igjen i den eldste delen av byen. De eldste boligeiendommene i Indre by er høyst 370 år gamle og blant annet Vor Frue kirkes storslåtte gotiske klokketårn gikk tapt i brannen i 1728. Sankt Petri kirke fremstår som den eneste kirken i Indre by som stort sett er bevart fra middelalderen, dvs. 1400–tallet. Tårnet er fra 1500-tallet, mens det spesielle rokokkospiret først ble reist i 1757. Tårnet på Nikolaj kirke er fra 1591, men det nåværende spiret fra 1910 er en rekonstruksjon av det opprinnelige fra 1669. Konsistoriehuset fra ca. 1420 var en del av Roskildebiskopens bolig og er en annen bevart bygning fra perioden. 1600– og 1700–tallet. a> opprinnelig i svart-hvitt, trykket som photochrom. Det er ikke uten grunn at Christian IV har en spesiell plass i byens historie. Ikke bare fordoblet han byens arealer mot øst og anla Christianshavn, men han var også hovedstadens første byplanlegger.Ved hjelp av ingeniøren Johan Semp introduserte han en stram og regulær, nederlandsk inspirert byplan for Christianshavn i 1617 i kontrast til det tilfeldige gatenettet fra middelalderen. Mot øst skulle Sankt Anna Rotunda ha vært sentrum for den nye bydelen, noe som orienteringen av Nyboders gater fortsatt vitner om. Av alle kongens mange praktfulle bygninger fremstår Børsen fra 1619-25 i nederlandsk renessanse som et enestående byggverk i europeisk arkitektur med sine ni gavler, børsrampen og det berømte dragespiret. I andre halvdel av århundret skjedde det ikke stort. Svenskekrigene gikk hardt utover byen og blant de få fornyelsene som ble foretatt, var at Kastellet ble anlagt i 1661–65 ved Henrik Ruse. Frederik III hadde planer om å reise et slott ved Kastellet, men det ble til Sophie Amalienborg som senere måtte vike plassen. Under etterfølgeren Christian V ble Nyhavn gravd ut, Kongens Nytorv anlagt og Charlottenborg ble oppført i tidsrommet 1672–83. Disse byggverkene vitner om en endret smak i retning av nederlandsk barokk, men først med Frederik IV slo barokkstilen for alvor igjennom med Frederiksberg slott og Den røde bygning for Danske Kancelli ved siden av kongeslottet. a> og er belagt med norsk marmor. Etter brannen i 1728 ble borgerhusene bygget opp igjen etter J.C. Kriegers tegninger. Det ga seg utslag i de såkalte «ildebrandshuse» med gavlkvister og kraftige farver, som for eksempel på Gråbrødretorv 1-5. 1700-tallet ble et stort arkitektonisk århundre for byen. Det gamle Københavns slott ble revet ned av den byggelystne Christian VI og han oppførte det første Christiansborg slott. Slottet brant i 1794, men Ridebaneanlegget med Marmorbroen stammer fra det første Christiansborg og er tegnet av Nicolai Eigtved i wienerbarokk og fransk rokokko. Eigtved var også arkitekten bak den nye bydelen Frederiksstaden i rokokko. Bydelen ble anlagt etter initiativ av Frederik V i 1749. Sentralt i bydelen er en stor åttekantet plass, Amalienborg Slotsplads, flankert av fire adelspaléene oppført i 1750-årene. Anlegget regnes for et hovedverk innenfor såvel dansk som europeisk bygningskunst. Bygningene omkranser billedhuggeren J.F.J. Salys mesterverk: Rytterstatuen av Frederik V. På tvers av slottsplassen løper bydelens ene hovedakse. Denne har sitt utspring i Marmorkirken som ble påbegynt i 1754 av Nicolas-Henri Jardin og ferdigstilt i 1894 av Ferdinand Meldahl i en stiletterligning av italiensk barokk. Kuppelkirken betraktes som en vellykket avslutning på Frederiksstaden. I motsatt ende av aksen, som opprinnelig ble avsluttet av rytterstatuen, ligger Amaliehaven fra 1983 ut til havnen og i 2004 ble aksen forlenget med Henning Larsens operahus. To andre arkitekter skapte barokkens København: Eigtveds konkurrent Laurids de Thurah, som blant annet tegnet det berømte snodde trappespiret på Vor Frelsers kirkes tårn i 1752 med en tre meter forgylt Kristusfigur på toppen, og Philip de Lange, som utformet Holmens bygninger, med blant annet Mastekranen på Holmen i 1750. Etter Eigtveds død skiftet moten i retning av Louis-seize-stil og klassisisme. C.F. Harsdorff tegnet sitt elegante hus med pilastre på Kongens Nytorv, som ble en modell for andre arkitekter i tiden som fulgte. Etter bybrannen i 1795 og engelskmennenes bombardement i 1807 skulle store deler av byen gjenreises og Harsdorffs elever utførte denne oppgaven i hans fotspor. Det ble til sparsomt dekorerte forfinede hus; ofte med avskårne hjørner. Det meste av Indre by preges av denne borgerlige, upretentiøse arkitekturen. 1800–tallet. a> og oppført fra 1803 til 1816. 1800-tallets store arkitekt C.F. Hansen tegnet Domhuset (1815), opprinnelig kombinert med Københavns femte rådhus, og Københavns domkirke Vor Frue kirke i ren klassisisme med henholdsvis dorisk og jonisk tempelportal. Også etter sin død i 1845 hadde C.F. Hansen stor innflytelse på datidens arkitektursyn og klassisismen ble knesatt som ideal inntil historismens arkitekter gjorde opp med dette synet. Hansens svigersønn, G.F. Hetsch, ble toneangivende i senklassisismen. a> som vant en arkitektkonkurranse som ble skrevet ut. På slutten av århundret ble klassisismen dermed avløst av historismen. I denne perioden sto Vilhelm Dahlerup for noen av byens fineste og mest folkekjære bygninger, fra offisielle byggverk som Det Kongelige Teater og det monumentale Statens Museum for Kunst inspirert av italiensk renessanse og til små verk som Søpavillonen og Pantomimeteatret i Tivoli. Vollenes fall på midten av 1850–tallet ble startskuddet på en tid hvor nye kvarterer skjøt opp i rekordfart. I brokvarterene og på Gammelholm vokste det frem klare forskjeller på de dekorerete fasadene ut mot gaten og de mørke bakgårdene med sine små leiligheter. a> er et eksempel på «stuktidens» arkitektur. Utsnitt av bebyggelse sett fra Nørre Søgade. I 1867-1871 ble de første byggeforeningshusene bygget på Sverrigsgade på Amager. Byggeforeningshusene var et utslag av et ønske om å forbedre vilkårene for arbeiderklassen. Inntil rundt år 1900 ble det bygget byggeforeningshus flere steder, bl.a. ved Sortedamssø (Kartoffelrækkerne), ved Svanemøllen (Strandvejskvarteret) og ved Valby Station (Lyset). Lægeforeningens boliger i Brumleby var en del av den sosiale boligbyggingen og sto ferdig på begynnelsen av 1870-tallet. Herman Bangs roman "Stuk" skildrer livet i de glade 1880–årene og parodierer byggematadoren Hellig-Hansen, som har skapt store deler av det København, som man kjenner i dag, bl.a. kvarteret ved Israels Plads med sine utsmykkede fasader. Byen vokste og dette ga et øket behov for nye skoler, vannverk kirker etc. Byens første vannverk fra 1859 kan fremdeles sees ved Vesterport stasjon, og den første kirken utenfor vollene var Skt. Johannes kirke på Nørrebro fra 1862. Arkitekt Ferdinand Meldahl hadde meget stor innflytelse på arkitektur og kunst i andre halvdel av 1800-tallet og hans mest kjente verk er ferdigstillelsen av Marmorkirken i som han arbeidet med i tidsrommet 1876–1894. Fra 1860 fungerte han som kongelig bygningsinspektør og fra 1866 og 27 år fremover satt han i Københavns borgerrepresentasjon. I 1886 fikk byen Ludvig Fenger som stadsarkitekt. Han fikk monopol på kommunens oppgaver og skulle sikre kvaliteten på de offentlige bygningene. I realiteten ble mange oppgaver allikevel overdratt til andre, bl.a. fikk Thorvald Jørgensen mange kirkeoppgaver. Byens største oppgave, det nye København rådhus, gikk heller ikke til Fenger, men til Martin Nyrop. 1900–tallet. a> og oppført i ekspresjonistisk nasjonalromantikk med trekk av gotikk. Den er utelukkende bygget i gul mursten som landets seneste store kirke og kirkerommet er Danmarks største. Kirken fremstår som en landsbykirke i katedralformat. Den lave bebyggelsen rundt ble oppført 1924-36 i samme stil og understreker kirkens format. Det tyvende århundre startet med byggingen av byens sjette rådhus, Martin Nyrops hovedverk og den nasjonalromantiske bygningskunstens gjennombrudd, København rådhus fra 1905. I 1911 fikk byen enda en stor bygning i samme stil: Københavns hovedbanegård tegnet av Heinrich Wenck. Jugendstilen var sjelden i Danmark, men ved Rådhuset ligger Anton Rosens Palace Hotel fra 1910. Politigården fra 1924 av Hack Kampmann m.fl. er det mest fremstående eksempel på den strenge nyklassisismen som preget Norden i 1920–årene. Grundtvigs kirke fra 1940 på "Bjerget" i Bispebjerg, tegnet av arkitekt P.V. Jensen Klint og oppført i ekspresjonistisk nasjonalromantikk med gotiske trekk. Den er utelukkende bygget i gul mursten som landets seneste store kirke – kirkerommet er Danmarks største. En av 1900–tallets største arkitekter Arne Jacobsen introduserte modernismen i Danmark med Bellevue Teatret og boligbebyggelsen Bellavista nord for København. Selve byen har han preget med tre bygninger: Stellings Hus på Gammeltorv, Royal Hotel, hvor han sto for hotellets totaldesign inkl. møbler, bestikk og farvesetning og Nationalbanken fra 1978. Akkurat som Politigården fremstår den fra utsiden som svært lukket og avvisende, men innenfor inneholder den gårdhaver. Disse tre bygningsverkene går for å være hovedverker i dansk modernistisk arkitektur. Kommunens fremsynte planlegging utkrystalliserte seg i 1930–, 40– og 50–årene i bebyggelsen av Nordvestkvarteret og Bispebjerg, Sundbyene og det tidligere banegårdsterrenget ved Vesterport. Etterkrigstidens planlegging av hovedstadsområdet ble støttet av Fingerplanen fra 1947. Fingerplanen fastslo at den bymessige fortettingen i fremtiden først og fremst skulle konsentreres i korridorer – fingre – langs S-banenettet og at mellomrommene skulle holdes av til grønne områder. Den stigende bilismen var med på å endre bybildet og i de første årene satset kommunen på å utvide gatene for å tilfredsstille trafikkstrømmen. Enkelte steder gikk man så langt at man hadde planer om å erstatte deler av byen med motorveier og kommersielle sentre, blant annet gjaldt det Vesterbro. På begynnelsen av 1970-tallet endret imidlertid kommunen syn og gikk over til en mer bevaringsverdig politikk. 1970 og 1980-årene var preget av internasjonal modularkitektur samt en byggeiver som hovedsakelig var konsentrert til forstadskommunene, oftest i form av elementbebyggelse i betong. I de sentrale delene av København var det i perioden mest fokus på bysaneringer og nedrivning av kummerlig bakgårdsbebyggelse i brokvarterene og enkelte deler av Nørrebro ble ryddet til fordel for erstatninger som vakte debatt. Noen av unntakene var Tegnestuen Vandkunstens postmodernistiske boligbebyggelse fra slutten av 1980-årene med fantasifulle pastellfarvesammensetninger og Jørn Utzons elegante, hvite søylebårne Paustianhus fra 1987, som satte standard for arkitekturen langs Kalkbrænderiløbskajen i Nordhavnen. I 1980-årene var byen på konkursens rand og dette ga seg utslag i gjenbruk. I begynnelsen av 90-årene ble byens plasser fredet av statsarkitekten og Sankt Hans Torv og Gammeltorv/Nytorv er i dag populære byrom. Mot slutten av århundret blomstret arkitekturen. I første omgang i forbindelse med vellykkede tilbygg til eksisterende kulturinstitusjoner som Statens Museum for Kunst og Det Kongelige Biblioteks tilbygg, Den Sorte Diamant. Etter år 2000. To av de største byggeprosjektene i begynnelsen av det nye årtusen var Operaen på Holmen fra 2004 som Henning Larsens tegnestue sto for, mens Lundgaard & Tranberg tegnet Skuespilhuset rett overfor ved Sankt Annæ Plads. Sistnevnte sto også bak det karakteristiske runde Tietgenkollegiet i Ørestad Nord. Av andre vesentlige prosjekter kan nevnes Gemini Residence ved Havnestaden på Islands Brygge, Ørestad Gymnasium fra 2006 av 3XN og Metropolis fra 2008 på Sluseholmen. Av nye store arkitekter kan nevnes Bjarke Ingels som har markert seg med bl.a. Københavns Havnebad på Islands Brygge samt de innovative boligbyggene VM Husene, VM Bjerget i Ørestad og 8TALLET. Dorte Mandrup har gjort seg bemerket med en rekke ombygninger samt kultur- og institusjonsbygninger, som for eksempel Kvarterhuset i Holmbladsgade. Høyhus og tårn. København har lenge vært en tett bebygget, men ikke særlig høy by. Dette skyldes bl.a. stor respekt for byens historiske tårn og svært strenge byggeregulativ. I de siste 100 år har den generelle maksimale bygningshøyden vært 6½ etasje eller ca. 25 meter. Dette har medført at de høyeste bygningene i indre by til nå er tårn og spir på København rådhus, Christiansborg og kirker, Vor Frelsers kirke samt Kunsthallen Nikolaj. På Amager skal det i tillegg tas høyde for innflyvingen til lufthavnen, noe som medfører at maksimal byggehøyde i Ørestad er ca. 85 meter Selv om København har ry som en "lav" by, finnes det en del svært høye bygninger i København. Med unntak av Århus domkirkes tårn på 93 m er de ti høyeste bygninger i København også de ti høyeste bygninger i Danmark. Den høyeste menneskeskapte bygning i København er imidlertid Gladsaxesenderen på 220 meter. I sommarnattens ljus. "I sommarnattens ljus" er et konsertalbum med Tomas Ledin, utgitt i 2003. Hela vägen. "Hela vägen" er et musikkalbum med Tomas Ledin, utgitt i 2002. Kid vs. Kat. Kid vs. Kat er kanadisk og amerikansk tegnefilmserie for barn, og som vises på TV-kanalen Disney XD. Den animerte TV-serien er utviklet og produsert av Frederator Studios og Rough Draft Studios. Serien er skapt og regissert av Craig McCracken. Serien handler om en 10 år gammel gutt som hele tiden er i stridigheter med søsterens katt som i virkeligheten er kybernetisk vesen fra en annen planet. TV-serien hadde premiere i USA på Cartoon Network den7. mars 2008 og ble vist på YTV i Canada den 13. februar 2009. Den hadde premiere på Jetix11. april 2009 og på Toon Disney 6. juni samme år. Handling. Serien omhandler den 10 år gamle gutten Cooper «Coop» Burtonburger som lever ganske så enkelt og ordinært liv med sin far og sin noe slitsomme lillesøster Millie. Dette vanlige livet ble mindre vanlig når den mystiske utenomjordiske katten «Herr Katt» flytter inn. Katten blir øyensteinen til Coops lillesøster, men denne katten er ikke som andre katter. Den forsøker å gjøre alt for å gjøre kål på Coop. Hverken Millie eller faren tror på Coop at katten ikke bare er en vanlig katt. Det blir en kamp mellom gutten og katten fra verdensrommet. Sånger att älska till. "Sånger att älska till" er et samlealbum med Tomas Ledin, utgitt i 1997. Albumet inneholder 15 av Ledins mest kjente låter fra 1972 til 1997. 500 dagar om året. "500 dagar om året" er et musikkalbum med Tomas Ledin, utgitt i 2009. Stadler KISS. Stadler KISS, frem til september 2010 kjent som Stadler DOSTO, er et passasjertog produsert av det sveitsiske selskapet Stadler Rail. Toget har vært i utviklingsfasen siden 2004, og i produksjon siden 2008. Ett togsett består av 6 passasjervogner, og den samlede kapasiteten er 1,694 passasjerer. Hver passasjervogn er 25 meter lang, 2,8 meter bred, 4,6 meter høy og har en gulvhøyde på 440 millimeter. Toppfarten til Stadler Kiss er 160 km/t (99 mph), og prisen per togsett er i overkant av NOK 100 millioner. Blant togselskapene som har bestilt toget, finner vi Swiss Federal Railways. De bestilte totalt 50 togsett for over NOK 6 milliarder i 2008. Andre selskaper som har bestilt toget er KISS WESTbahn, BLS AG, SSB RE og KISS BeNEX. Tomas Ledin (album). "Tomas Ledin" er et musikkalbum med Tomas Ledin, utgitt i 1977. Natten är ung. "Natten är ung" er et musikkalbum med Tomas Ledin, utgitt i 1976. 71-73. "71-73" er et samlealbum med Tomas Ledin, utgitt i 1977. Fasten Seatbelts. "Fasten Seatbelts" er et musikkalbum med Tomas Ledin, utgitt i 1978. Takeshi Kato. Takeshi Kato (født 25. september 1942, død 24. juli 1982) var en japansk turner som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by. Kato ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på det japanske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Sovjetunionen og Øst-Tyskland. Han kom på tredje plass i frittstående bak sine landsmenn Sawao Kato og Akinori Nakayama. Kato ble verdensmester i turn to ganger, begge i mangekamp lagkonkurranse,1966 i Dortmund og 1970 i Ljubljana. Tagen på bar gärning. "Tagen på bar gärning" er et konsertalbum med Tomas Ledin, utgitt i 1978. Albumet ble produsert av Leif Carlqvist. Looking for a Good Time. "Looking for a Good Time" er et musikkalbum med Tomas Ledin, utgitt i 1980. Mitsuo Tsukahara. Mitsuo Tsukahara (født 22. desember 1947), japansk turner som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by, 1972 i München og 1976 i Montreal. Tsukahara ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på det japanske laget som vant lagkonkurransen mangekamp foran Sovjetunionen og Øst-Tyskland. Fire år senere, under Sommer-OL 1972 i München vant han to gull- og en sølvmedalje. Han vant gull i svingstang og i lagkonkurransen i mangekamp og bronse i ringer. Under Sommer-OL 1976 i Montreal vant han to gull-, en sølv- og to bronsemedaljer. Tsukahara ble verdensmester i turn fire ganger, tre lag-gull og et individuelt. Bomberobot. Bomberoboten Rullemarie på vei inn i transportvognen etter fullført oppdrag En bomberobot er en fjernstyrt og førerløs robot som brukes til å undersøke, fjerne og uskadeliggjøre gjenstander som mistenkes for å kunne være bomber eller andre farlige emner, herunder også ammunisjon, fyrverkeri eller ustabile kjemiske stoffer. Robotene anvendes til å undersøke og uskadeliggjøre farlige gjenstander som erstatning for en person. Hvis gjenstanden av sikkerhetsmessige hensyn ikke kan uskadeliggjøres eller destrueres på funnstedet, kan en robot ved hjelp av sin arm samle gjenstanden opp og transportere den til et annet sted. Fordelen er at såfremt gjenstanden skulle eksplodere i forbindelse med undersøkelsen, så kan man unngå (eventuelt redusere) personskader. Roboten transporteres rundt i en større transportvogn, hvorfra den under innsatsen også styres. Således kan man inne fra kjøretøyet se gjennom et kamera og beslutte taktikken på sikker avstand. For å unngå at radiobølger skal forårsake ustabilt sprengstoff i å eksplodere, anvendes utelukkende kabler mellom roboten og kjøretøyet. Kirkegaten (Arendal). Kirkegaten er en 140 meter lang gågate på Friholmen i Arendal sentrum. Den går fra krysset Vesterveien / Friergangen i vest og langs Kanalplassen og Pollen frem til krysset Havnegaten / Langbryggen. Den har sideveiene Tollbodgaten og Nedre Tyholmsvei. Statens hus har adresse Kirkegaten 2. Thommesengården er en av de mest markante bygningene i gaten. Havnegaten (Arendal). Havnegaten er en gågate i Arendal sentrum. Den går fra Arendal torv i nord og ned til krysset Langbryggen / Kirkegaten og er 100 meter lang. Gränslös. "Gränslös" er et musikkalbum med Tomas Ledin, utgitt i 1982. Strandgaten (Arendal). Strandgaten er en gate i Arendal sentrum. Gaten går fra krysset Østregate / Malmbryggen / Peder Thomassons gate i vest til Arendal torv / Tollbodgaten i øst. Mamoru Shiragami. Mamoru Shiragami (født 28. februar 1944), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by. Shiragami vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på det japanske laget som kom på andre plass i volleyballturneringen for menn bak Sovjetunionen. Det var ti lag som spilte en enkeltserie, Japan vant sju kamper og tapte to. Shiragami spilte alle ni kampene i turneringen. Isao Koizumi. Isao Koizumi (født 2. juli 1945), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by. Koizumi vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på det japanske laget som kom på andre plass i volleyballturneringen for menn bak Sovjetunionen. Det var ti lag som spilte en enkeltserie, Japan vant sju kamper og tapte to. Koizumi spilte alle ni kampene i turneringen. Yasuaki Mitsumori. Yasuaki Mitsumori (født 23. november 1946), japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by. Mitsumori vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på det japanske laget som kom på andre plass i volleyballturneringen for menn bak Sovjetunionen. Det var ti lag som spilte en enkeltserie, Japan vant sju kamper og tapte to. Mitsumori spilte alle ni kampene i turneringen. Captured. "Captured" er et musikkalbum med Tomas Ledin, utgitt i 1983. Kristian Haug. Kristian Haug (født 1862, død 1953) var en norsk maler og kunstkritiker fra Solør. Han gikk i lære hos Eilif Peterssen og Harriet Backer og ble således en naturalist i sine verk. Han kritiserte modernistisk kunst for "Verdens Gang", "Socialdemokraten", "Tidens Tegn", "Dagbladet" og "Aftenposten". Kristian Haug var farfar til Ada Haug som var gift med Odd Grythe inntil hans død. The Human Touch. "The Human Touch" er et musikkalbum med Tomas Ledin, utgitt i 1982. Bjørn M. Wiggen. Bjørn Margido Wiggen (født 1959) er en norsk næringslivsmann, og administrerende direktør i Orkla ASA siden 8. september 2010. Wiggen er utdannet siviløkonom fra Norges handelshøyskole (NHH) i 1983, og har arbeidet hele sitt yrkesaktive liv i Orkla-konsernet. Wiggen har hatt stillinger i Orkla Media, Borregaard, Ringnes, Elkem og Sapa. Han har også hatt opphold i tilknyttede eller deleide virksomheter som Pripps Bryggerier (1996–98) og Carlsberg (2001–04), samt i mediebedriften Mecom Europe. Etter lederstillingen i Mecom var Wiggen 2008-09 adm. dir i konserndirektør i Orkla Materials, herunder administrerende direktør for Orkla-eide Elkem AS. Deretter ledet han i to år Orkla Aluminium Solutions (Sapa), inntil han i september 2010 overtok toppjobben for hele Orkla-konsernet. En galen kväll. "En galen kväll" er et samlealbum med Tomas Ledin, utgitt i 1985. Torkild Nordberg. Torkild Nordberg (født 1956) er en norsk næringslivsmann, og administrerende direktør i Orkla Brands siden 2002. Han er utdannet siviløkonom fra Norges handelshøyskole (NHH) i 1981, og har arbeidet hele sitt yrkesaktive liv i Orkla-konsernet. Nordberg har hatt stillinger i Orklas consumer-divisjoner, først og fremst i Lilleborg hvor han jobbet seg opp innen produkt- og markedsavdelingene fra 1981, inntil han i 1994 inntok sjefsjobben i H/K Lilleborg. Nordberg er også styremedlem i malingfabrikanten Jotun AS. Down on the Pleasure Avenue. "Down on the Pleasure Avenue" er et musikkalbum med Tomas Ledin, utgitt i 1988. Restless Mind. "Restless Mind" er et musikkalbum med Tomas Ledin, utgitt i 1972. Dette er hans første plateutgivelse. Helsingborg sentralstasjon. Helsingborg sentralstasjon, også Knutpunkten, er en kommunikasjonsterminal i Helsingborg kommune i Sverige for tog, ferger og busser. Terminalen betjenes av fergetrafikk til Helsingør, fjerntog til Göteborg og København og av regional- og lokaltrafikk. Den benyttes av rundt 45 000 trafikanter/dag. Hjärtats rytm. "Hjärtats rytm" er et musikkalbum med Tomas Ledin, utgitt i 1973. Dette er hans første plateutgivelse som er på svensk. Albumet ble utgitt på nytt i 1991. Knivhuggarrock. "Knivhuggarrock" er et musikkalbum med Tomas Ledin, utgitt i 1975. Albumet ble utgitt på nytt i 1991. Randstatene. Randstatene er en betegnelse for Russlands naboland, især Estland, Latvia og Litauen, altså de baltiske stater. Den var særlig i bruk fra disse landene vant selvstendighet i kjølvannet av Den russiske revolusjon, og ble beliggende ved Sovjet-Russlands vestlige yttergrense, og i tiden fram til andre verdenskrig. Finland kan også inngå i betegnelsen. I videre forstand kan begrepet også omfatte andre av Russlands naboland. Lørenskog Mannskor. Lørenskog Mannskor ble stiftet i Folkets Hus den 1. februar 1920 under navnet "Lørenskog Arbeiderpartis Mandskor". Initiativtakerne var medlemmer i Lørenskog Arbeiderparti, og til å begynne med måtte koret gi sitt samtykke dersom personer som ikke var medlemmer av Arbeiderpartiet ville bli med i koret. Kravet om oppmøte på øvelsene var strengt, og allerede etter drøyt tre måneders virksomhet ble seks mann strøket fra medlemslistene på grunn av manglende oppmøte. Den politiske tilknytningen var omstridt, og på generalforsamlinga 1. oktober 1921 ønsket flertallet å løsrive koret fra politisk innflytelse. Korets navn ble endret til "Lørenskog Mandskor", og partitilhørighet var etter dette ikke lenger noe krav for å bli tatt opp i koret. Ved krigens slutt i 1945 var det 94 aktive sangere i koret, men ved 50-årsjubileet hadde medlemstallet sunket til 20. Fra 1980-tallet har antallet medlemmer ligget stabilt rundt 50, og i 2010 teller koret fortsatt 50 aktive. De første åra leide koret øvelseslokaler flere steder, før det i 1930 kjøpte Bergstrøms verksted i Kjennveien 1, som etter hvert fikk navnet Sangerhallen. Dette var korets tilholdssted fram til 1963 og ga også støtet til Sangerhallens dameklubb. Fram til 1986 øvde koret stort sett i Brogården på Fjellhamar, men fra 1989 har Fjellhamar kirke vært fast øvingslokale. Lørenskog Mannskor har i flere år stått som arrangør av Akershus Sangerforbunds konserter, og siden 2004 har koret annet hvert år sammen med Lørenskog Damekor vært arrangør av Lørenskog Sangfestival. Et annet fast fellesinnslag med damekoret er adventskonserten i Fjellhamar kirke. Koret har også gjort suksess med allsangkonserter i Storstua. Koret har et nært samarbeid med Lørenskog Damekor og har holdt konserter sammen med Trond Granlund og Bjelleklang. Til kommunens 100-årsjubileum i 2008 spilte koret inn CD-en/DVD-en "Vi jubler", der tittelsporet var laget til jubileet. En annen av melodiene, «Losbylinna», hvor Trond Granlund var solist, gikk inn på Norsktoppen i januar 2008. Sangen kapret to førsteplasser og lå åtte uker på lista. Dirigenten heter Per Henrik Gusrud. Sovjetunionen under Sommer-OL 1972. Sovjetunionen under Sommer-OL 1972. 373 sportsutøvere, 302 menn og 71 kvinner fra Sovjetunionen deltok i tjue sporter under Sommer-OL 1972 i München. Det var sjette gangen som Sovjetunionen deltok i et sommer-OL. De ble beste nasjon med femti gull-, tjuesju sølv- og tjueto bronsemedaljer. Bryteren Aleksandr Medved var landets flaggbærer under åpningsseremonien. København i 1728. København i 1728 er et kart over København fra 1728 før brannen samme år hvor bl.a. Trinitatis kirke med Københavns Universitetsbibliotek ble ødelagt. I forklaringen på bokstaver og tall på kartet er de moderne betegnelsene forsøkt benyttet på steder som fremdeles finnes. Ved større avvik fra de opprinnelige angivelsene er den opprinnelige ordlyden anført i parentes. Opp på kartet er øst, der det på de fleste kart er nord. København i 1699. København i 1699 er et kart over København fra ca. 1699. I signaturforklaringen er de moderne betegnelsene forsøkt benyttet for steder som fremdeles eksisterer, men angivelsene fra Oluf Nielsen: "Kjøbenhavns Historie og Beskrivelse V: Kjøbenhavn i Aarene 1660-1699", København 1889, er angitt i parentes der avvikene er vesentlige. Merk at målestokken på kartet er angitt i alen og at opp på kortet er øst, ikke nord som på de fleste kart. Halmstad sentralstasjon. Halmstad sentralstasjon, også Halmstad C, er en jernbanestasjon i Halmstad kommune i Sverige. Den ble åpnet i 1882 da jernbanen Halmstad-Nässjö ble tatt i bruk. Stasjonen betjenes av fjerntog til Göteborg og København og av regionaltrafikk. Falkenberg stasjon. Falkenberg stasjon er en jernbanestasjon i Falkenberg kommune i Sverige. Den ble åpnet i 2008 da en ny delstrekning på Västkustbanan ble tatt i bruk. Stasjonen erstatter den gamle stasjonen fra 1886 som ligger i sentrum av Falkenberg. Stasjonen betjenes av fjerntog mellom Göteborg og Malmö, av Øresundstog og av regionaltrafikk. Varberg stasjon. Varberg stasjon er en jernbanestasjon i Varberg kommune i Sverige. Den ble åpnet i 1880 da en jernbanelinjen Varberg-Borås ble tatt i bruk. Stasjonen betjenes av fjerntog til Göteborg og København og av regionaltrafikk. VisFestivalen Västervik 1978. "VisFestivalen Västervik 1978" var en samleplate med diverse artister som var med i "VisFestivalen i Västervik" i 1978. Albumet ble utgitt samme år og artister som var med var Finn Kalvik, Jan Eggum og Tomas Ledin. Kungsbacka stasjon. Kungsbacka stasjon er en jernbanestasjon i Kungsbacka kommune i Sverige. Stasjonen betjenes av fjerntog mellom Göteborg og Malmö, av Øresundstog mellom Göteborg og Danmark, og av lokaltrafikk. Mölndal knutepunkt. Mölndal knutepunkt er en kollektivterminal i Mölndal kommune i Sverige. Stasjonen betjenes av Øresundstog mellom Göteborg og Danmark, og av lokaltrafikk. Det går også trikk til Göteborg sentrum og Angered, og bus till Göteborg, Frölunda, Mölnlycke og lokalt i Mölndal. Body Language (Kylie Minogue). "Body Language" er det niende studioalbumet fra australske sangeren Kylie Minogue, utgitt i november 2003. Det ble sertifisert to ganger platina i Australia, hvor det solgte rundt 140 000 eksemplarer, og ble også sertifisert platina i Storbritannia, hvor det solgte over 378 000 eksemplarer. Albuminformasjon. "Body Language" er det tredje albumet til Minogue for plateselskapet Parlophone, og ble innspelt sommeren 2003 i Storbritannia, Irland og Spania. Minogue har jobbet med tidligere samarbeidspartnere på platen. Det klarte ikke å nå opp til suksessen til forgjengaren Fever, men ble likevel populær i flere land. Albumet ble etterfulgt av en spektakulær konsert med tittelen "Money Can't Buy" den 15. november 2003 i London. Minogue fremførte her syv nye sanger, sammen med noen av hennes eldre hits. I juli 2004 ble konserten gitt ut på DVD, som inneholdt en uredigert versjon av konserten og i tillegg til forestillinger av «Slow» og «Chocolate». De australske og japanske versjonene av albumet inkluderte bonussporet «Slo Motion». Den nordamerikanske versjonen av albumet ble utgitt i 2004 og hadde med et forbedret spor med musikkvideoen til «Slow» og en framføring av «Can't Get You Out of My Head» fra konserten "Money Can't Buy". Han inkluderte også to bonusspor, «Cruise Control» og «You Make Me Feel». I USA var noen versjoner av album pakket med seks postkort. Albumet nådde nummer førtito på Billboard 200-listene og har til nå solgt 171 000 eksemplarer. Rop det ut med hjertets jubel. Rop det ut med hjertets jubel er en salme som ble skrevet av Georgia Harkness i 1966. Melodien, walisiske "hyfrydol", ble komponert av Rowland Prichard i 1844, og er benyttet på en rekke salmer og julesanger. Den ble oversatt til norsk av Anne Brodal og Carl Engelstad. Den engelske tittelen er: "«Come thou long-expected Jesus»". Natvigeika. Natvigeika er en gammel vintereik "(Quercus petraea)" som står ved Natvig i Arendal kommune. Treet eies av Harald, Kjell Magne og Oddvar Hiis. Treet måler 5,2m i omkrets 1,3m over bakken. Stammen er kort "(ca.3,5m)", den har en rekke svært kraftige og lange grener, og kronen dekker ca. 500m². Treet er friskt, og har vært brukt som "klatretre" i generasjoner. Alderen antas å være mere enn 400 år. Eldre eiketre på Sørlandet er sjeldne da den tidligere trelasthandelen og tømmereksporten samt skipsbyggingen raserte eikeskogene. Treet er vertstre for tårekjuke "(Inonotus dryadeus)", som kun er funnet ett annet sted i Norge. Classic Norway Air. Classic Norway Air var et virtuelt flyselskap med hovedkontor i Molde som ble opprettet i 2004 og lagt ned i 2010. Selskapet eide ett fly av typen BAe Jetstream 31, som ble operert først av Mørefly på vegne av Classic Norway Air, men fra 2006 ble flyet leaset til Helitrans. Forretningsideen til selskapet var først og fremst å fly ad hoc charter til destinasjoner der Classic Norway har hotell, blant annet i Molde og på Bjorli. Pelle på flyttefot. "Pelle på flyttefot" er et musikkalbum med Åge Magnussen og Pelle Politibil, utgitt i 1997. Vera Zvonarjova. Vera Zvonarova, US Open 2009 Vera Igorevna Zvonarjova (russisk: Вера Игоревна Звонарёва; født 7. september 1984 i Moskva) er en russisk profesjonell kvinnelig tennisspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Zvonarjova vant en olympisk bronsemedalje i tennis under Sommer-OL 2008 i Beijing. Hun kom på tredje plass i damens singelturnering. Hun tapte semifinalen med 3-6, 6-7 til sin landsmann Jelena Dementjeva. Hun vant bronsefinalen over kinesiske Li Na med 7-6, 7-5. Hun har vunnet tre Grand Slam-titler, en i double damer og to mixeddouble. Hun spiller sin andre finale i Grand Slam-turnering i US Open 2010. Den første var i Wimbledon 2010 da hun tapte til Serena Williams med 3-6, 2-6. Veteran-VM i skihopping og kombinert. a>, der veteran-VM ble arrangert i 2012 Veteranverdensmesterskapet i skihopping og kombinert har blitt arrangert årlig siden 1990 av foreningen International Masters Championships (IMC), som ble stiftet i 1989. Mesterskapet er åpent for alle utøvere som har fylt 30 år (menn) eller 25 år (kvinner) og som er medlem av enten IMC eller et nasjonalt skiforbund. For spesielt hopp omfatter mesterskapet hopping i bakker av forskjellig størrelse (vanligvis tre bakker, den største ca. K90), individuelt og lagkonkurranse. I kombinert konkurreres det i hoppbakker størrelse ca. K60 og K40, normaldistanse, sprint og lagkonkurranse. Kombinert langrenn avvikles etter Gunder-metoden eller ved klassevis fellesstart. Det konkurreres i aldersklasser med fem års intervaller, eksempelvis Menn 40-44 år, 45-49 år osv., samt en begrenset gjesteklasse for hoppere i alderen 25-29 år (menn). I de første mesterskapene kunne deltakerne melde seg på i så mange bakker de ønsket; i dag (pr. 2010) kan en hopper delta i maksimalt to bakker samt lagkonkurranse. Deltakere. Mesterskapet har vært dominert av deltakere fra Norge, Finland og Russland. Til og med 2009 hadde deltakere fra disse landene vunnet henholdsvis 132, 87 og 67 av 420 registrerte medaljer. Siden 2000 har det vært en sterk økning i antall deltakere fra landene i Mellom-Europa. Deltakere fra til sammen 22 land har vært med i veteran-VM: Australia, Canada, Estland, Finland, Frankrike, Italia, Kasakhstan, Latvia, Norge, Polen, Russland, Slovakia, Slovenia, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ukraina, Ungarn, USA, Østerrike. De fleste av deltakerne i veteran-VM har ikke vært i verdenstoppen som seniorhoppere/-løpere. Enkelte deltakere med bakgrunn fra verdenscupen eller nasjonal toppklasse har imidlertid vært med. Blant disse er Slavomir Kardas (Canada), Pasi Huttunen, Juha Lappalainen, Anssi Nieminen, Matti Nykänen (Finland), Gjert Andersen, Hallstein Bøgseth, Ole Gunnar Fidjestøl, Ronald Jensen, Trond Jøran Pedersen, Roger Ruud, Tom Sandberg, Geir Atle Wøien (Norge), Bartłomiej Gąsienica Sieczka, Wojciech Tajner (Polen), Vladimir Frolov, Leonid Komarov, Sergej Soldatov, Sergej Tsjervjakov, Vadim Zakharov (Russland), Jozef Hýsek (Slovakia), James Lambert (Storbritannia), Gérard Balanche, Bruno Reuteler (Sveits), Kurt Elimä, Lennart Elimä, Tomas Jernkrook, Seppo Toivonen (Sverige), Tomáš Raszka (Tsjekkia), Joachim Petzold (Tyskland), Valerij Savin (Ukraina), Péter Tuczai (Ungarn), Alexander Diess, Harald Diess, Andreas Goldberger, Alfred Groyer, Werner Rathmayr, Andreas Widhölzl (Østerrike). Den eldste deltakeren i mesterskapet er Olai Lie (Norge), som var fylt 90 år da han deltok i veteran-VM i Zakopane i 2003. Sindre Helland (Norge) har deltatt i alle de 22 mesterskapene til og med 2011. Arrangørsteder. Veteran-VM har tre ganger blitt arrangert i Norge: Odnes (1991), Hurdal (1994) og Rognan (2000). Veteran-VM 2010 ble arrangert i samarbeid med IOC, som en del av IOCs internasjonale veteranleker, som ble arrangert i Bled i Slovenia. Veteran-EM sommer. IMC har siden 2006 også arrangert sommer-veteraneuropamesterskap i skihopping og kombinert. Pelle Politibil (album). "Pelle Politibil" er et musikkalbum med Åge Magnussen sin figur Pelle Politibil, utgitt i 1993. Dette er den første plateutgivelsen med seriens musikk. Fengtai kullkraftverk. (Huaineng Zheneng) Fengtai kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Anhui, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Det er i tillegg under utbygging 2 x 660 MW enheter, slik at totaleffekten kommer opp i 2.520 MW. Operatør er Huaihu Coal & Power Co Ltd. Bengbu kullkraftverk. (Guodian) Bengbu kullkraftverk er et kullkraftverk i byprefekturet Bengbu, provinsen Anhui, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW, fordelt på to like store enheter à 600 MW hver. Det eksisterer planer om å doble kapasiteten. Operatør er China Guodian Corporation. Huaneng Chaohu kullkraftverk. (Huaneng) Chaohu kullkraftverk er et kullkraftverk i det tidligere byprefekturet Chaohu, provinsen Anhui, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW, fordelt på 4 enheter. Operatør er China Huaneng Group. Fuzhou Jiangyin kullkraftverk. Fuzhou Jiangyin kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Fujian, i det sørøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW, fordelt på seks enheter. Operatør er China Guodian Corporation. På samme industriområde ligger også Nanpu kullkraftverk. Kemen kullkraftverk. Kemen kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Fujian, i det sørøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.400 MW fordelt på 4 like store enheter. Anlegget har de siste år blitt doblet ved instlasjon av de siste to enhetene på 600 MW hver. Operatør er China Huadian Group. Huangpu varmekraftverk. Huangpu kraftverk, tidvis kalt "Huangpu Yuehua kraftverk", er et varmekraftverk i provinsen Guangdong, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.670 MWeffekt, utvidet fra første byggetrinns 1.350 MW. Brenselskildene er fyringsolje og kull. Det er bygd ut 4 x 125 MW oljefyrte enheter, 2 x 125 MW kullfyrte, og 2 x 300 MW ullfyrte enheter. Operatør er Guangzhou Yuehua Power Co Ltd. Pelle Politibil (1993-album). "Pelle Politibil" er det andre musikkalbumet med Åge Magnussen sin figur Pelle Politibil som ble utgitt i 1993. Huaneng Shantou kullkraftverk. Huaneng Shantou kullkraftverk, også kjent som "Shantou-Haimen", er et kullkraftverk i Shantou, i provinsen Guangdong, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW, fordelt på 2 x 300 MW og 1 x 600 MW enheter. Sistnevnte enhet er nyest. Selskapet Huaneng Power International (China Huaneng Group) overtok eierskapet til utbyggingen i 1994. Sørvest for dette kraftverket finner vi i samme område det enda større Haimen kullkraftverk, med 4.000 MW installert effekt. I byen er det også et "Huaneng Shantou gasskraftverk" med beskjedne 103,2 MW installert kapasitet. Shanwei kullkraftverk. Shanwei kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Guangdong, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 200 MW, og ytterligere 1 320 MW under oppføring – totalt blir det fire separate enheter/generatorer. Operatør er Guangdong Yudean Group Co og Guangdong Red Bay Generation Co. Zhanjiang kullkraftverk. Zhanjiang kullkraftverk, også kjent under navent "Aoliyou", er et kullkraftverk langt vest i provinsen Guangdong, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.400 MW fordelt på 6 enheter. Operatør er Guangdong Yudean Group Co. Huilai kullkraftverk. Huilai kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Guangdong, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW, og ytterligere 2 x 1.000 MW enheter under oppåføring (2011). Operatør er Guangdong Yudean Group Co. Shaojiao-1 kullkraftverk. Shaojiao-1 kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Guangdong, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW effekt, fordelt på fire like store enheter. Operatør er Guangdong Yudean Group Co. På samme sted ligger også Guanghope Shajiao kullkraftverk, dvs enhet 2-3 av det samlede kraftkomplekset. Shaoguan kullkraftverk. Shaoguan kullkraftverk er et kullkraftverk i byen Shaoguan, nord i provinsen Guangdong, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.016 – 1.150 MW, men samtidig ytterligere 2 x 600 MW enheter under utbygging. Operatør er Guangdong Yudean Group Co. Nanhai kullkraftverk. Nanhai kullkraftverk, også kjent under betegnelsen "Nanhai-1", er et kompleks av kullkraftverk i provinsen Guangdong, sørlige Kina. Komplekset har en installert produksjonskapasitet på 1 000 MW fordelt på fire enheter. Operatør er King Sung Eletric Power Group Co. Hengyun kullkraftverk. Hengyun kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Guangdong, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 570 – 1.120 MW, fordelt på to enheter. Utbygger er Dongfang Electric, operatør er Guangzhou Hengyun Enterprise Co. Glade blålys. "Glade blålys" er et musikkalbum med Åge Magnussen sin figur Pelle Politibil, utgitt i 1995. Sporliste. 3. Lille tyv og tante politi 3. Lille tyv og tante politi Guigang kullkraftverk. Guigang kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Guangxi, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW fordelt på to like store generatorer / enheter. Operatør er China Huadian Group Co. Dafang kullkraftverk. Dafang kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Guizhou, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Operatør er China Huadian Group Co. Det planlegges utbygging av ytterligere 2 x 660 MW enheter på stedet. Pannan kullkraftverk. Pannan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Guizhou, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW, som utvides til 2.400 MW. Operatør er Guizhou Jinyuan Power Group Co. Nayong-1 kullkraftverk. Nayong-1 kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Guizhou, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Operatør er Guizhou Jinyuan Power Group Co. Qianbei kullkraftverk. Qianbei kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Guizhou, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW, som er under utvidelse til 1.700 MW. Totale enheter blir 4 x 125 MW og 4 x 300 MW. Operatør er Guizhou Jinyuan Power Group Co. Qianxi kullkraftverk. Qianxi kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Guizhou, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW, fordelt på 4 like store francisturbiner. Operatør er Guizhou Jinyuan Power Group Co. Pelle Politibil – reservehjul. "Pelle Politibil – reservehjul" er et musikkalbum med Åge Magnussen sin figur Pelle Politibil, utgitt i 1998. Lars Andreas Larssen oppleser historien etter hver sang. Nayong-2 kullkraftverk. Nayong-2 kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Guizhou, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Operatør er Guizhou Electric Power Co. Pellemusikk. "Pellemusikk" er et musikkalbum med Åge Magnussen sin figur Pelle Politibil, utgitt i 2002. Går i vannet. "Går i vannet" er et musikkalbum med Åge Magnussen sin figur Pelle Politibil, utgitt i 2009. Finnmark Fremtid. "Finnmark Fremtid" var en avis utgitt fra januar 1924 til 5. august 1940 av Norges Kommunistiske Parti (NKP). Avisen fungerte som politisk organ for NKP i Finnmark. Avisen "Finnmark Fremtid" ble utgitt en gang i uken fra dens grunnleggelse til nummer 25 i 1924. Fra og med nummer 26 i 1924 ble avisen utgitt to ganger i uken. Avisen ble stoppet av de tyske okkupantene i 1940 sammen med andre NKP-aviser det samme året. Pinnakkel. En pinnakkel er en spiss oppstående nål eller et blad av stein i fjellet. Den er særlig vanlige på eggene, som kan bestå av serier av pinnakler. En typisk dimensjon er fra noen meter til mange titalls meter i høyde. Pinnakler er vanlige i alpine fjellområder der forvitring pga. frostsprenging og breer underminerer eggen fra begge sider. Strukturen i berget og berggrunnstypen kan ha stor betydning for utforming og dannelse av pinnakler. Kjente pinnakler i Norge er bl.a. Torshammer i Romsdalen og Bladet i Molladalen på Sunnmøre. Illuminate. "Illuminate" er et musikkalbum med Where Angels Fall, utgitt i 2006. Dette er bandets første plateutgivelse. Dies Irae (EP). "Dies Irae" er en musikk-EP med Where Angels Fall, utgitt i 2004. Mil etter mil. «Mil etter mil» var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1978. Melodi og tekst var skrevet av Kai Eide. Den ble fremført av Jahn Teigen. Sangen er opprinnelig en ballade, hvor jeg-personen beskriver sin lange reise etter å finne noen og fortelle denne personen at han ikke kan gå lenger, etter allerede å ha gått «mil etter mil». I den internasjonale finalen. Den ble fremført som andre bidrag om kvelden 22. april 1978 (etter Irlands Colm C. T. Williamson med «Born to Sing» og før Italias Ricchi e Poveri med «Questo amore»). Da avstemningen var over hadde sangen fått grufulle null poeng, noe som gav den en tyvende (siste) plass blant tyve deltakere. Innspilling. Teigen likte ikke Egil Monn Iversens brassdominerte jazzarrangement. Da den ble utgitt på single noen uker etter at konkurransen fant sted, var det i en rockversjon med mer trommer og gitarer, noen strykere og ingen brass. Denne versjonen ble spilt inn på norsk og engelsk (med original engelsk tekst av den amerikanske sanger/låtskriver David Cooper). Den engelske versjonen ble utgitt på singlen RCA Victor PB 9229 og den norske versjonen ble utgitt på singlen RCA Victor PB 9230. Den ble en enorm hit i Norge og ble også utgitt i en rekke andre land. Teigen spilte også inn en versjon på kvasirussisk på Prima Veras album "Brakara". Den het «Zagra znja Zagra». På denne versjonen var flesteparten av gitarene mikset bort. Veien videre. "Veien videre" er et musikkalbum med Heimalanne', utgitt den 13. september 2010. Marionettes. "Marionettes" er et musikkalbum med Where Angels Fall, utgitt i 2008. Bestemor (album). "Bestemor" er et musikkalbum med SJUENDE FAR i huset, utgitt i 2008. Dette er bandets første og hittil siste plateutgivelse. Call Me a Dreamer. "Call Me a Dreamer" er et musikkalbum med Nilsen & Aalberg, utgitt i 2009. Dette er duoens første plateutgivelse. Juleopprøret i Berlin i 1918. Revolusjonære soldater under kampene i Berlin Juleopprøret i Berlin i 1918 (på tysk kalt "Weihnachtskämpfe", "Weihnachtsaufstand" og "Weihnachtsunruhen") var et militært sammenstøt i Berlin mellom den venstreradikale "Volksmarinedivision" og regulære styrker som var blitt opprettet av SPD gjennom Ebert-Groener-pakten. Sammenstøtene nådde sitt høydepunkt den 24. desember 1918 og var den utløsende årsaken til at USPD gikk ut av den provisoriske regjeringen ("Rat der Volksbeauftragten") i Fristaten Preussen. Landeplage (album). "Landeplage" er et musikkalbum med diverse artister som var med i de to første sesongene av fjernsynsprogrammet "Landeplage". Albumet ble utgitt våren 2008. Emil Eichhorn. Robert Emil Eichhorn (født 9. oktober 1863 i Röhrsdorf nær Chemnitz, død 26. juli 1925 i Berlin) var en tysk elektromontør, journalist og politiker (SPD, USPD og KDP). Den 9. november 1918 ble Eichhorn utnevnt til Politipresident i Berlin under den provisoriske regjeringen i Fristaten Preussen. Etter bitre kamper og okkupasjon av politihovedkvarteret i Berlin, ble Eichhorn avsatt den 4. januar 1919. Da Eichorn nektet å fratre stillingen, førte det til Spartakistopprøret fra 5. til 12. januar 1919. Opprøret ble organisert av Spartakusforbundet, der Rosa Luxemburg, Karl Liebknecht og Clara Zetkin var sentrale skikkelser. Allsang på Grensen (album). "Allsang på Grensen" er et musikkalbum med diverse artister, utgitt i 2008. Albumets artister har alle vært med i fjernsynsprogrammet "Allsang på Grensen". Otto Landsberg. Otto Landsberg (født 4. desember 1869 i Rybnik, Øvre Schlesien, død 9. desember 1957 i Baarn, Nederland) var en tysk journalist og fra 1890 politiker (SPD). Landsberg ble i 1918 medlem av den provisoriske regjeringen ("Rat der Volksbeauftragten") i Fristaten Preussen hvor han var minister for presse, kunst og litteratur. Da han tok til orde for en oppdeling av Preussen i flere stater, ble han tvunget til å gå av. I 1919 ble han statssekretær i rikets justisdepartement og ble justisminister under kabinettet til Philipp Scheidemann (SPD). Nøtterøy golfbane. Nøtterøy golfbane er en golfbane i Nøtterøy kommune i Vestfold. Den ligger i Hellaskogen, like ved kommunens administrasjonssentrum Borgheim. Banen blei påbegynt i 2001 og åpna i 2003. Samtidig med åpninga blei også Nøtterøy golfklubb stifta. Banen har 18 hull og har par på 72. Den er om lag 6500 meter lang, og har fem teesteder. Det er også en korthullsbane med seks hull, samt en drivingrange. Banen er tegna av Jeremy Turner, mens klubbhusets arkitekt er John H. Støre. Light Years. "Light Years" er det syvende studioalbumet fra den australske sangeren Kylie Minogue og ble utgitt den 25. september 2000 av Parlophone. Albuminformasjon. Albumet er i stor grad sett på som Kylies comeback, som albumet hvor hun gikk tilbake til pop og opp til toppen av hitlistene. Det er også hennes første album utgitt med Parlophone. Albumet inneholder ferske dansepop-lyder med elementer av disco og house. Den første sangen og første singelen «Spinning Around» ble co-skrevet av amerikanske sangeren Paula Abdul, som klarte å være hennes eget singel. Imidlertid ble albumet aldri utgitt og sangen ble gitt til Minogue. Sangen ble en førsteplass-hit og ble ansett som hennes comeback-singel. Albumet ble en stor suksess i Australia, nådde nummer to og førsteplass to uker senere, noe som gjør det hennes første album til å nå toppen i Australia. Albummet ble også sertifisert fire ganger platina av Australian Recording Industry Association med salg av over 280.000 eksemplarer. Albumet nådde nummer åtte i New Zealand og nummer to på UK Albums Chart, og ble sertifisert platina av British Phonographic Industry med salg av over 300.000 eksamplarer. Albumet ble en moderat suksess andre steder, nådde nummer seksten i Ungarn, nummer tjuefire i Finland, nummer tjueseks i Sverige, nummer tjueåtte i Sveits og nummer trettifem i Tyskland. Albumet har solgt over 3 millioner eksemplarer hittil. Waray-waray. Waray-waray ("winaray") er et austronesisk språk som snakkes av 2,5–3,4 millioner mennesker i provinsene Samar, Nord-Samar, Øst-Samar, Leyte (østlige og nordlige del), og Biliran på Filippinene. Barbarene, et skråblikk på romersk historie. "Barbarene, et skråblikk på romersk historie" (original:"Terry Jones' Barbarians") er en bok av Terry Jones, basert på BBC-serien "Terry Jones' Barbarians". Boken kom først ut i 2006, og på norsk i 2009 og omhandler som serien folkeslagene i nord, øst og vest for Romerriket i tillegg til et kapittel om hunerne og vandalene. Martinus Nissen. "Martinus Lind Nissen" (født 19. januar 1744 i Trondheim, død 9. juli 1795 i Trondheim) var en norsk jurist og pressemann. Nissen fikk sin juridiske utdannelse i København og grunnla Adresse-Contoirs Efterretninger (Adresseavisen) i Trondheim 1767. Han var også den første redaktøren for avisen og var det helt fram til sin død. Liste over avisår. __NOTOC__ 1600-tallet. 1600 1601 1602 1603 1604 1605 1606 1607 1608 1609 1610 1611 1612 1613 1614 1615 1616 1617 1618 1619 1620 1621 1622 1623 1624 1625 1626 1627 1628 1629 1630 1631 1632 1633 1634 1635 1636 1637 1638 1639 1640 1641 1642 1643 1644 1645 1646 1647 1648 1649 1650 1651 1652 1653 1654 1655 1656 1657 1658 1659 1660 1661 1662 1663 1664 1665 1666 1667 1668 1669 1670 1671 1672 1673 1674 1675 1676 1677 1678 1679 1680 1681 1682 1683 1684 1685 1686 1687 1688 1689 1690 1691 1692 1693 1694 1695 1696 1697 1698 1699 1700-tallet. 1700 1701 1702 1703 1704 1705 1706 1707 1708 1709 1710 1711 1712 1713 1714 1715 1716 1717 1718 1719 1720 1721 1722 1723 1724 1725 1726 1727 1728 1729 1730 1731 1732 1733 1734 1735 1736 1737 1738 1739 1740 1741 1742 1743 1744 1745 1746 1747 1748 1749 1750 1751 1752 1753 1754 1755 1756 1757 1758 1759 1760 1761 1762 1763 1764 1765 1766 1767 1768 1769 1770 1771 1772 1773 1774 1775 1776 1777 1778 1779 1780 1781 1782 1783 1784 1785 1786 1787 1788 1789 1790 1791 1792 1793 1794 1795 1796 1797 1798 1799 1800-tallet. 1800 1801 1802 1803 1804 1805 1806 1807 1808 1809 1810 1811 1812 1813 1814 1815 1816 1817 1818 1819 1820 1821 1822 1823 1824 1825 1826 1827 1828 1829 1830 1831 1832 1833 1834 1835 1836 1837 1838 1839 1840 1841 1842 1843 1844 1845 1846 1847 1848 1849 1850 1851 1852 1853 1854 1855 1856 1857 1858 1859 1860 1861 1862 1863 1864 1865 1866 1867 1868 1869 1870 1871 1872 1873 1874 1875 1876 1877 1878 1879 1880 1881 1882 1883 1884 1885 1886 1887 1888 1889 1890 1891 1892 1893 1894 1895 1896 1897 1898 1899 1900-tallet. 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000-tallet. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Avisår Alhambra (Frederiksberg). Det mauriske slott, eller teaterbygningen Alhambra var en forlystelseshave på Frederiksberg ved København på Sjælland. Den ble anlagt i 1857, på et areal mellom Gammel Kongevej og Frederiksberg Allé (på østsiden av nåværende Alhambravej). Historie. Da Tivolis grunnleggerGeorg Carstensen vendte hjem etter Første slesvigske krig, ble han uvenner med Tivolis ledelse, og reiste utenlands. Vel hjemme igjen, begynte han byggingen av Alhambra etter arkitekt Carl Emil Wesselstegninger. Alhambra skulle være en konkurrent til Tivoli. Navnet stammer fra det berømte mauriske slott i Andalusia, og var på 1850-tallet blitt et ikke uvanlig navn på varietéer og forlystelsesparker i Europa. Hovedattraksjonen var en teaterbygning i maurisk stil med Danmarks største antall tilskuerplasser. Den var bygget som et amfi, hvor scenegulvet kunne heves og senkes. Rundt om denne bygning fantes forskjellige kiosker, lysthus, basarer og sjeldne planter. Carstensen var født i Algerie, og hadde senere reist i både Marokko og Spania, så den mauriske stilen sto ham ikke fjernt. Underholdningen omfattet farser, balletter, folkekomedier, vaudeviller og sirkus. Skuespilleren Sophus Neumann, som ble en av Det Kongelige Teaters skuespillere, opptrådte her som ganske ung. Om aftenene var det fyrverkeri med den italienske kunstfyrverker Gaëtano Amici, som tidligere hadde vært ansvarlig for samme forlystelse i Tivoli. Manglende oppvarming av teaterbygningen gjorde at publikum frøs om vinteren. Gatene omkring Alhambra manglet dessuten belysning, og på grunn av dype grøfter var det farlig å besøke stedet etter mørkets frembrudd. Haven ble en økonomisk fiasko, og selv om komponisten Emil Hornemann trådte til for å redde den, måtte den stenge etter 13 år. Avisåret 1767. Avisåret 1767 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1767. Avisåret 1795. Avisåret 1795 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1795. Avisåret 1744. Avisåret 1744 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1744. 10. serierunde i Toppserien 2008. 10. serierunde i Toppserien 2008 ble spilt den 3. juni, bortsett fra Asker-Røa, som var TV-kamp og ble spilt den 4. juni, og Amazon Grimstad – Kolbotn, som ble spilt den 17. juni, grunnet sykdomsopphold hos Kolbotn-spillerne. Avisåret 1666. Avisåret 1666 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1666. Avisåret 1691. Avisåret 1691 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1691. Avisåret 1800. Avisåret 1800 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1800. Avisåret 1802. Avisåret 1802 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1802. Avisåret 1813. Avisåret 1813 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1813. Avisåret 1814. Avisåret 1814 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1814. Avisåret 1818. Avisåret 1818 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1818. Feliciano López. Feliciano López, (US Open 2008) Feliciano López Díaz-Guerra (født 20. september 1981 i Toledo) er en spansk profesjonell tennisspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen. Diaz-Guerra vant double-finalen i Stockholm-Open 2004. Sammen med Fernando Verdasco beseiret han Wayne Arthurs og Paul Hanley med 6–4, 6–4 i finalen. Hans beste resultat i Grand Slam er tre kvartfinaler i Wimbledon, 2005, 2008 og 2011. Bendiksklev (Arendal). Bendiksklev er en bratt gate i Arendal sentrum. Gaten er 170 meter lang og begynner nede ved Arendal torv og går opp til Iuellsklev, hvor Kastellveien går i en bro over. Broen var tidligere en støpejernsbro, men mesteparten er nå ombygget. Arendals Gasværk lå i Bendiksklev før, inntil det ble revet, og senere ble Arendal bibliotek og parkeringshus bygget på plassen. Navnet er antagelig tatt fra Bendix skomaker som bodde på stedet på 1600-tallet. Bendiksklev er svært bratt, og under asfalten ligger noen steder rester av gammel steinsetting med kuppelstein. Bendiksklev var fram til ca. 1870 eneste kjørevei fra Arendal sentrum til strandstedet Barbu og videre østover til Songe. Denne ferdselsåren fulgte fra Arendal torv, Bendiksklev, Iuellsklev, Møllebakken, Barbu, Hulveien og Gamle Songevei. Hylleveien ble ca. 1870 bygd som en mindre bratt kjørevei fra Arendal sentrum til Barbu. På denne tiden var det ingen kjørevei fra Langbrygga og Dampskipskaia til Barbu. Avisåret 1821. Avisåret 1821 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1821. Fjellgaten (Arendal). Fjellgaten er en 80 meter lang gate i øvre del av Arendal sentrum. Den går ut fra Klevgaten og nordøst til Vestregate. Avisåret 1836. Avisåret 1836 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1836. Gaël Monfils. Gaël Monfils, (US Open 2009 Gaël Monfils (født 1. september 1986) er en fransk profesjonell tennisspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing. Monfils kom til kvartfinalen i single-turneringen for menn under OL 2008 i Beijing. Han tapte den med 6-4, 1-6, 1-6 til Novak Đoković fra Serbia. Hans beste resultat i Grand Slam er en semifinale i French Open 2008 han tapte den til Roger Federer fra Sveits Vestregate (Arendal). Vestregate er en omtrent 400 meter lang gate i Arendal sentrum. Gaten går ut fra Blødekjær i nord og ned sydover til Arendal sentrum, hvor den møter Vesterveien i en rundkjøring ved Amfi Arena og Arendal rådhus og kulturhus. Gaten er en av to hovedfartsårer inn til sentrum (Vesterveien er den andre), og regnes som hovedfartsåren. Gaten passerer 1880-trappene som ble bygget i 1880 for å lette atkomsten til sentrum. Før rant Rennebekken fra et tidligere tjern i Blødekjær ned der hvor gaten nå går. Avisåret 1927. Avisåret 1927 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1927. Fliegender Hamburger. Fliegeneder Hamburger var et tysk dieselelektrisk høyhastighetstog som i 1933–1941 trafikkerte ruten Hamburg–Berlin. Det ble gitt strømlinjeformen etter vindtunnelforsøk for å minimere luftmotstanden. Toppfarten var 160 km/t, og toget var verdens raskeste i vanlig trafikk da det ble satt i drift. Toget ble produsert ved Wagen- und Maschinenbau A.-G. i Görlitz og ble satt i trafikk av Deutsche Reichsbahn (DR) 15. mai 1933. Bortsett fra at det var leddelt og dieseldrevet, lignet Fliegender Hamburger påfallende mye på høyhastighetstrikken Bullet fra J.G.Brill & Co. i Philadelphia, som var de første til å bruke vindtunnelforsøk ved utforming av jernbanemateriell. Hvorvidt de tyske konstruktørene var direkte inspirert av denne, eller om de kom frem til utformingen uavhengig av forgjengerne, er ikke kjent. Fliegender Hamburger var kanskje det første tog som hadde Jakobs-boggi mellom leddene. I 1933 var Fliegender Hamburger verdens raskeste tog i kommersiell trafikk, med en toppfart på 160 km/t. Å konstruere raske tog eller motorvogner var slett ikke det vanskeligste – tross alt hadde Siemens & Halske og AEG alt i 1903 klart å få elektriske motorvogner opp i over 200 km/t. Og i 1930 konstaterte Cincinnati & Lake Erie Railroad at det var mulig å kjøre Red Devil, en sporvogn beregnet på ordinær trafikk, i 156 km/t. Langt mer krevende var det å utvikle infrastruktur (skinnegang, sporveksler, signalsystem osv.) som tålte de høye hastighetene uten at de gikk på bekostning av sikkerhet og komfort, og uten at vedlikeholdet ble uforholdsmessig dyrt. DR innførte et signalsystem basert på automatisk togstopp, og skinnegangen mellom Hamburg og Berlin var fremragende for sin tid. Derfor kunne Fliegender Hamburger holde minst 150 km/t hele veien, unntatt ved inn- og utkjøring fra og til de to endestasjonene og på en kortere strekning underveis (toppfarten på 160 km/t skal ha vært brukt bare for å ta inn forsinkelser). Gjennomsnittsfarten mellom Berlin og Hamburg var 124 km/t, en verdensrekord som ble stående i seks år, og det skulle gå 63 år før kjøretiden mellom Berlin og Hamburg ble ytterligere redusert. Oppmuntret av "Fliegender Hamburger"s suksess bestilte DR lignende togsett til andre strekninger, samtidig som signalsystemene ble forbedret. DR skal ha bestilt 13 togsett til, samt noen sett med tre vogner eller ledd. Disse ble satt inn mellom Berlin og blant annet Leipzig, Dresden og München. Hvor mange som faktisk ble satt i drift, ser ut til å være litt usikkert – men til tross for at togene ble populære, var trafikken svært beskjeden i forhold til dagens trafikk med høyhastighetstog. Suksessen ble kortvarig – dels fordi Adolf Hitlers regime forsømte jernbanen til fordel for motorveier, kanskje også fordi tyskerne var selvforsynt med kull (som damplokene gikk med) i motsetning til olje. Iallfall ble disse togene hensatt tidlig under andre verdenskrig. De (iallfall noen av dem) overlevde imidlertid krigen, til tross for at tyske jernbaner og rullende materiell ble ødelagt i krigens siste år. Etter krigen ble i det minste enkelte av togene tatt av franskmennene som krigsbytte og brukt i Frankrike til 1949, for så igjen å bli brukt på tyske jernbaner i 1949-57. Tyskland var nå delt, og togtrafikk mellom Berlin og vesttyske byer som Hamburg, Köln og München var lite aktuelt. "Fliegender Hamburger"s suksess gikk ikke upåaktet hen i utlandet. Alt i 1935 fikk Danmark lyntog som var tydelig inspirert av de tyske togene. Norge fulgte etter i 1945, med elektriske (NSB type 66 og dieselelektriske NSB type 88 motorvognsett. Friergangen (Arendal). Friergangen er en gate på Tyholmen i Arendal sentrum. Gaten går fra krysset Vesterveien / Kirkegaten og sydover til den møter Rådhusgaten. Den har Teaterplassen og Kirkebakken som sideveier. Gaten går langs med Trefoldighetskirken. Før gikk den som en forlengelse av Peder Thomassons gate, men ombygging av gatene har nå endret dette. I gamle dager var det kun et smug der nå gaten går, og det var mange fine familier som bodde ytterst på Tyholmen. For å komme til døtrene der på frierferd måtte man gå igjennom dette smuget, derav navnet. Avisåret 1838. Avisåret 1838 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1838. Frankrike under Sommer-OL 1980. Frankrike under Sommer-OL 1980. 121 sportsutøvere, nittiåtte menn og tjuetre kvinner fra Frankrike deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. Frankrike kom på åttendeplass med seks gull-, fem sølv- og tre bronsemedaljer. De markerte sin støtte til USAs boikott av lekene gjennom, som en rekke andre nasjoner, å konkurrere under OL-flagget. Philippe Boisse. Philippe Boisse (født 18. mars 1955), fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva og 1984 i Los Angeles. Boisse ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1980 i Moskva. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i kårde foran Polen og Sovjetunionen. De andre på laget var Philippe Riboud, Patrick Picot, Hubert Gardas og Michel Salesse. Fire år senere, under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, vant han den individuelle konkurransen i kårde og i lagkonkurransen kom det franske laget på andre plass bak Vest-Tyskland. Arve Lønnum jr.. Arve Lønnum (født 21. oktober 1961 i Oslo) er en norsk advokat og politiker (Frp). Han har blant annet vært leder for Oslo Fremskrittsparti 2001–2002 og leder for bystyregruppen 1990–1991. Lønnum satt i Oslo bystyre 1988–1995 og 2003–2007. Han var også første vararepresentant på Stortinget for Oslo i perioden 1993–1997, og møtte tilsammen 110 dager. Arve Lønnum er utdannet cand.jur. fra Universitetet i Oslo (1995), og fikk advokatbevilling i 1997. Han har siden 2001 vært partner i advokatfirmaet Ræder. Lønnum er sønn av Frp-kollega Arve Lønnum. Hubert Gardas. Hubert Gardas (født 17. april 1957), fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Gardas ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1980 i Moskva. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i kårde foran Polen og Sovjetunionen. De andre på laget var Philippe Riboud, Patrick Picot, Philippe Boisse og Michel Salesse. Grensen (Arendal). Grensen er en liten gate i øvre del av Arendal sentrum. Den går fra Vestregate til Munkegaten. Klevgaten (Arendal). Klevgaten er en 115 meter lang gate i øvre del av Arendal sentrum. Den er en sidegate til Vestregate, og har igjen Fjellgaten som sidegate. Philippe Riboud. Philippe Riboud (født 9. april 1957 i Lyon), fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva, 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Riboud ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1980 i Moskva. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i kårde foran Polen og Sovjetunionen. De andre på laget var Philippe Boisse, Patrick Picot, Hubert Gardas og Michel Salesse. Han kom på tredje plass i den individuelle konkurransen i kårde. Fire år senere, under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, kom han på tredje plass i den individuelle konkurransen i kårde og i lagkonkurransen kom det franske laget på andre plass bak Vest-Tyskland. Under Sommer-OL 1988 i Seoul vant han en gull- og en sølvmedalje i fekting, gull i lagkonkurransen i kårde og sølv individuelt. Passepartout (rolleskikkelse). Jean Passepartout er en litterær skikkelse i Jules Vernes roman, "Jorden rundt på 80 dager". Hans navn kan oversettes med «Går overalt» eller «Passer alle steder». Når romanen åpnes har Passepartout akkurat begynt som tjener hos bokens hovedperson. Passepartout som hadde ført en omflakkende tilværelse så frem til et mer rolig liv som kammertjener hos den eksentriske og pertente Phileas Fogg som førte et liv som ikke førte ham til noe annet sted enn daglige møter i Reformklubben, hvor han møtte til nøyaktig samme klokkeslett. Ironisk kom Passepartouts første dag som kammertjener hos Phileas Fogg til å falle sammen med et veddemål som hans nye herre hadde inngått med et annet medlem av Reformklubben. Fogg hadde veddet 20 000 Pund på at han skulle klare å reise jorden rundt på 80 dager. Passepartout som hadde sett frem til roligere dager som tjener for Fogg ble forpliktet til å følge sin nye herre på reisen hvor han kommer til å spille en viktig rolle i alle Foggs opplevelser; slik som å redde en indisk prinsesse fra enkebrenning og å bli venn med detektiven Mr. Fix som følger etter dem på reisen. Passepartout oppdager at Fix, som er detektiv utsendt fra Scotland Yard mistenker Fogg for å være banktyven som hadde robbet en bank samme dag som Fogg forlot England. Passepartout bestemmer seg for å holde dette for seg selv da han ser at hans herre har mer enn nok av problemer. uten også å måtte bekymre seg for Mr. Fix' mistanke. Dessverre informerer Passepartout Fogg så sent at Fogg ikke får noen sjanse til å oppklare misforståelsen før de er tilbake i England. Nå blir Fogg på stedet arrestert av Mr. Fix og satt i fengsel. Få dager før Fogg med følge ankommer England er det egentlige banktyven blitt arrestert uten at dette hadde nådd Fix. Nå blir Fogg løslatt og han når frem til reformklubben i tide. Patrick Picot. Patrick Picot (født 22. september 1951), fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Picot ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1980 i Moskva. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i kårde foran Polen og Sovjetunionen. De andre på laget var Philippe Riboud, Hubert Gardas, Philippe Boisse og Michel Salesse. Avisåret 1801. Avisåret 1801 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1801. Michel Salesse. Michel Salesse (født 3. januar 1955), fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva og 1984 i Los Angeles. Salesse ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1980 i Moskva. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i kårde foran Polen og Sovjetunionen. De andre på laget var Philippe Riboud, Patrick Picot, Hubert Gardas og Philippe Boisse. Fire år senere, under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, vant han en sølvmedalje i lagkonkurransen i kårde med det franske laget som kom på andre plass bak Vest-Tyskland. Pascal Jolyot. Pascal Jolyot (født 26. juli 1958 i Fontainebleau), fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva og 1984 i Los Angeles. Jolyot ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1980 i Moskva. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i florett foran Sovjetunionen og Polen. De andre på laget var Philippe Bonnin, Bruno Boscherie, Didier Flament og Frédéric Pietruszka. I den individuelle konkurransen i florett ble han nummer to bak Vladimir Smirnov fra Sovjetunionen. Fire år senere, under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, vant han en bronsemedalje i lagkonkurransen i florett med det franske laget som kom på tredje plass bak Italia og Vest-Tyskland. Philippe Bonin. Philippe Bonin (født 30. april 1955), fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Bonin ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1980 i Moskva. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i florett foran Sovjetunionen og Polen. De andre på laget var Pascal Jolyot, Bruno Boscherie, Didier Flament og Frédéric Pietruszka. Bruno Boscherie. Bruno Boscherie (født 22. februar 1951), fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Boscherie ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1980 i Moskva. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i florett foran Sovjetunionen og Polen. De andre på laget var Pascal Jolyot, Philippe Bonin, Didier Flament og Frédéric Pietruszka. Frédéric Pietruszka. Frédéric Pietruszka (født 13. mai 1954 i Fontainebleau), fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1976 i Montreal, 1980 i Moskva og 1984 i Los Angeles. Pietruszka ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1980 i Moskva. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i florett foran Sovjetunionen og Polen. De andre på laget var Philippe Bonin, Bruno Boscherie, Didier Flament og Pascal Jolyot. Fire år senere, under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, vant han en bronsemedalje i lagkonkurransen i florett med det franske laget som kom på tredje plass bak Italia og Vest-Tyskland. Didier Flament. Didier Flament (født 4. januar 1951), fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1976 i Montreal og 1980 i Moskva. Flament ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1980 i Moskva. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i florett foran Sovjetunionen og Polen. De andre på laget var Philippe Bonin, Bruno Boscherie, Frédéric Pietruszka og Pascal Jolyot. Fire år tidligere, under Sommer-OL 1976 i Montreal, vant han en bronsemedalje i lagkonkurransen i florett med det franske laget som kom på tredje plass bak Vest-Tyskland og Italia. Christine Muzio. Christine Muzio (født 10. mai 1951), fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1976 i Montreal og 1980 i Moskva. Flament ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1980 i Moskva. Hun var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i florett for damer foran Sovjetunionen og Ungarn. De andre på laget var Isabelle Bégard, Véronique Brouquier, Pascale Trinquet og Brigitte Gaudin. Fire år tidligere, under Sommer-OL 1976 i Montreal, vant hun en sølvmedalje i lagkonkurransen i florett med det franske laget som kom på andre plass bak Sovjetunionen. Åre gamle kirke. Åre gamle kirke (svensk: Åre gamla kyrka) er en gammel kirke i romansk stil som ligger i Åre i Jämtland i Sverige. Kirken ble bygget rundt 1190 ved Sankt Olav pilegrimsveien (svensk: S:t Olofleden) som idag går fra Selånger gamle kirkeruin ved Sundsvall over de skandinaviske fjellene til Trondheim. Åre gamle kirke har 150 sitteplasser og er åpen hele året fra klokka 08:00 til 20.00. Brigitte Gaudin. Brigitte Gaudin (født 15. april 1957 i Bordeaux), fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1976 i Montreal, 1980 i Moskva og 1984 i Los Angeles. Gaudin ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1980 i Moskva. Hun var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i florett for damer foran Sovjetunionen og Ungarn. De andre på laget var Isabelle Bégard, Véronique Brouquier, Pascale Trinquet og Christine Muzio. Fire år tidligere, under Sommer-OL 1976 i Montreal, vant hun en sølvmedalje i lagkonkurransen i florett med det franske laget som kom på andre plass bak Sovjetunionen. Isabelle Bégard. Isabelle Boéri-Bégard (født 7. juli 1960), fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Bégard ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1980 i Moskva. Hun var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i florett for damer foran Sovjetunionen og Ungarn. De andre på laget var Brigitte Gaudin, Véronique Brouquier, Pascale Trinquet og Christine Muzio. Véronique Brouquier. Véronique Brouquier (født 28. mai 1957), fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva og 1984 i Los Angeles. Brouquier ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1980 i Moskva. Hun var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i florett for damer foran Sovjetunionen og Ungarn. De andre på laget var Isabelle Bégard, Brigitte Gaudin, Pascale Trinquet og Christine Muzio. Fire år senere, under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, vant hun en bronsemedalje i lagkonkurransen i florett med det franske laget som kom på tredje plass bak Vest-Tyskland og Romania. Pascale Trinquet. Pascale Trinquet-Hachin (født 11. august 1958), fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva og 1984 i Los Angeles. Trinquet ble olympisk mester i fekting to ganger under Sommer-OL 1980 i Moskva. Hun vant både den individuelle og lagkonkurransen i florett. Det franske laget vant lagkonkurransen i florett for damer foran Sovjetunionen og Ungarn. De andre på laget var Isabelle Bégard, Brigitte Gaudin, Véronique Brouquier og Christine Muzio. Fire år senere, under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, vant hun en bronsemedalje i lagkonkurransen i florett med det franske laget som kom på tredje plass bak Vest-Tyskland og Romania. Morpol. Morpol ASA er et polsk-norsk selskap som er notert på Oslo Børs. Morpol driver med foredling av oppdrettslaks, og prosesserte i 2009 hele 66 000 tonn. Det tilsvarer 8% av norsk produksjon av oppdrettslaks. Selskapets hovedvirksomhet er lokalisert i Ustka, Polen. Det viktigste Morpol-produktet er røkelaks, hvor selskapet er markedsledende på verdensbasis. Tyskland er viktigste marked, der selskapet har en andel av røkelakssalget på 63%. Morpol markedsfører også andre lakseprodukter, og er foruten Tyskland også representert i Frankrike, Storbritannia, Spania, Italia og USA. Før børsnotering i 30. juni 2010 var selskapet 100% eid av grunnlegger Jerzy Malek. Tidligere har danske Royal Greenland vært inne på eiersiden, men danskene solgte seg ut etter å ha havnet i finansielle problemer under finanskrisen i 2008. Før børsnotering gjennomførte selskapet Morpol en emisjon, og hentet 1,1 milliarder kroner i ny egenkapital. Angelo Parisi. Angelo Parisi (født 3. januar 1953 i Arpino i Frosinone i Italia), britisk og fransk judoka som deltok i de olympiske leker 1972 i München, 1980 i Moskva og 1984 i Los Angeles. Parisi ble olympisk mester i judo under Sommer-OL 1980 i Moskva. Han vant den tyngste vektklassen, tungvekt over 95 kg, og i åpen klasse kom han på andre plass bak Dietmar Lorentz fra Øst-Tyskland. Fire år senere, under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, kom han på andre plass i tungvekt bak Hotoshi Saito fra Japan. Under Sommer-OL 1972 i München vant han en bronsemedalje i judo i åpne klasse, han representerte Storbritannia. Huaneng Haikou kullkraftverk. (Huaneng) Haikou kullkraftverk er et kullkraftverk i øyprovinsen Hainan, ved byen Haikou i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 – 1.212 MW, fordelt på 2 x 330 MW og 4 x 138 MW enheter. Eldre blokker på 2 x 50 MW har blitt nedlagt. Det er videre under bygging 2 x 600 MW enheter som en utvidelse, slik at totaleffekten blir opp til 2.412 MW når disse står ferdig. Operatør er China Huaneng Group Co. Yangxi kullkraftverk. Yangxi kullkraftverk, også kjent under navnet "Huasha-Yangxi kullkraftverk", er et kullkraftverk i Yangxi-fylket i provinsen Guangdong, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.400 MW fordelt på 4 like store enheter. Operatør er Pearl River Investment Company Ltd. Longshan kullkraftverk. Longshan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Hebei, i det sentral-nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Operatør er China Guodian Corporation Ltd. Danfeng kullkraftverk. Danfeng kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Hebei, i det sentral-nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Operatør er China Huaneng Group Co Ltd. Qinhuangdao kullkraftverk. Qinhuangdao kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Hebei, i det sentral-nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.000 MW. Operatør er State Grid Corporation of China Ltd. Mudanjiang-2 kullkraftverk. Mudanjiang-2 kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Heilongjiang, i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.020 MW. Operatør er China Huaneng Group Ltd. Avisåret 1804. Avisåret 1804 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1804. Qitai He kullkraftverk. Qitai He kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Heilongjiang, i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 700 MW fordelt med 2 x 350 MW. Det er under utbygging ytterligere 2 x 600 MW enheter. Operatør er China Huaneng Group Ltd. Xinxiang Baoshan kullkraftverk. Xinxiang Baoshan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Henan, i det sentral-nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 – 1.320 MW, fordelt på to like store generatorer. Operatør er China Huadian Corporation Ltd. Anyang kullkraftverk. Anyang kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Henan, i det sentral-nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW fordelt på fire enheter a 300 MW hver. Operatør er China Datang Corporation Ltd. Ezhou kullkraftverk. (Hubei) Ezhou kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Hubei, i det sentral-sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.800 MW. Operatør er Hubei Energy Group Co Ltd. Dabieshan kullkraftverk. Dabieshan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Hubei, i det sentral-sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Operatør er China Power Investment Corporation Co Ltd. Avisåret 1755. Avisåret 1755 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1755. Avisåret 1757. Avisåret 1757 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1757. Yuanbaoshan kullkraftverk. Yuanbaoshan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Indre Mongolia, i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.100 MW. Operatør er State Grid Corporation of China Co Ltd. Baiyinhua kullkraftverk. Baiyinhua kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Indre Mongolia, i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Operatør er China Power Investment Corporation Co Ltd. Taichanggang kullkraftverk. Taichanggang kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Jiangsu, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.650 MW. Operatør er China Huaneng Group Co Ltd. Wangting kullkraftverk. Wangting kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Jiangsu, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.300 MW. Operatør er China Huadian Corporation Co Ltd. Shazhou kullkraftverk. Shazhou kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Jiangsu, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Operatør er Shazhou Electric Power Generation Co Ltd. Changshu-2 kullkraftverk. Changshu-2 kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Jiangsu, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Operatør er China Resources Power Holding Co Ltd. Huadian Yangzhou kullkraftverk. (Huadian) Yangzhou kullkraftverk, "eller Yangzhou-1", er et kullkraftverk i byen Yangzhou i provinsen Jiangsu, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Operatør er China Huadian Corporation Co Ltd. Zhangjiagang kullkraftverk. Zhangjiagang kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Jiangsu, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Operatør er Zhangjiagang Shazou Electric Power Co Ltd. Pengcheng kullkraftverk. Pengcheng kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Jiangsu, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Operatør er China Resources Power Holding Co Ltd. Qishuyan kullkraftverk. Qishuan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Jiangsu, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.100 MW. Operatør er China Huadian Corporation Co Ltd. Fengcheng kraftverk. Fengcheng kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Jiangxi, i det sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.400 MW. Operatør er China Guodian Corporation Co Ltd. Huangjinbu kullkraftverk. Huangjinbu kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Jiangxi, i det sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Operatør er China Guodian Corporation Co Ltd. Guixi kullkraftverk. Guixi kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Jiangxi, i det sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.100 MW. Operatør er China Power Investment Corporation Co Ltd. Shuangliao kullkraftverk. Shuangliao kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Jilin, i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Operatør er China Guodian Corporation Co Ltd. Jiutai kullkraftverk. Jiutai kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Jilin, i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.640 MW. Operatør er China Huaneng Group Co Ltd. Den koptisk-katolske patriark av Alexandria. Den koptisk-katolske patriark av Alexandria er en katolsk patriark og overhodet for den koptisk-katolske kirke. Kirken aksepterer pavens overhøyhet, mens paven anerkjenner patriarkens lederskap innenfor sin særkirke. Patriarken har sitt sete i Kairo og er i tillegg epark av Alexandria. Den nåværende koptisk-katolske patriarken av Alexandria er Antonios Naguib (siden 2006). Historie. I 1824 ble et patriarkat for de koptiske katolikkene opprettet. Fra før fantes det to «ekte» og to titulære patriarker av Alexandria (gresk-ortodoks, koptisk-ortodoks, melkittisk-katolsk og romersk-katolsk), som fører sin legitimitet tilbake til oldtidens patriarkat av Alexandria. Det koptisk-katolske patriarkatet eksisterte i første omgang bare på papiret, men ble i 1895 gjeninstallert av Leo XIII. Alexandria koptisk-katolske eparki. Alexandria eparki er ett av den koptisk-katolske kirkens sju eparkier. Det er et patriarkalsk eparki, som betyr at dets epark er den koptisk-katolske patriark av Alexandria. Antallet koptiske katolikker i eparkiet er ytterst usikkert: Tallet ble anslått til 130 000 i 2005, men bare 27 000 i 2006. Alexandria eparki ble opprettet i 1895. Eparkiene Ismailiyah og Giza ble utskilt fra Alexandria eparki i hhv. 1982 og 2003. Fuxin kullkraftverk. Fuxin kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Liaoning, i det nordøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.400 MW. Operatør er China Power Investment Corporation Co Ltd. Liaoning kullkraftverk. Liaoning kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Liaoning, i det nordøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.100 MW. Operatør er China Power Investment Corporation Co Ltd. Zhuanghe kullkraftverk. Zhuanghe kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Liaoning, i det nordøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Operatør er China Guodian Corporation Co Ltd. Kangping kullkraftverk. Kangpin kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Liaoning, i det nordøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Operatør er China Guodian Corporation Co Ltd. Den melkittiske patriark av Antiokia. Den nåværende melkittiske patriarken av Antiokia, Gregor III Laham Den melkittiske patriark av Antiokia og hele Orienten, av Alexandria og av Jerusalem er en katolsk patriark og overhodet for den melkittiske kirke. Kirken aksepterer pavens overhøyhet, mens paven anerkjenner patriarkens lederskap innenfor sin særkirke. Den melkittiske patriarken er én av fem patriarker som avleder sin tittel fra det oldkirkelige patriarkatet i Antiokia (de fire andre er den gresk-ortodokse, maronittisk-katolske, syrisk-katolske og syrisk-ortodokse). I tillegg bærer han titlene "patriark av Alexandria", "patriark av Jerusalem" og "metropolitt og erkeepark av Damaskus", hvorav de to første er rene æresbetegnelser, mens den sistnevnte betegner hans reelle bispedømme. Også patriarkatssetet ligger i Damaskus. Den nåværende melkittiske patriarken av Antiokia er Gregor III Laham (siden 2000). Historie. Da den katolsk-vennlige biskopen Kyrillos VI ble valgt til patriark av Antiokia i 1724, førte dette til bruddet med den ortodokse kirke. Mens patriarken av Konstantinopel innsatte en motpatriark (som begrunnet den antiokensk-ortodokse kirke), anerkjente pave Benedikt XIII patriarken Kyrillos og tilbød ham en union med den katolske kirken. Den melkittiske kirke var dermed delt i en katolsk og en ortodoks gren. Liste over patriarker. For patriarker før 1724 se liste over patriarker av Antiokia. Damaskus melkittiske erkeeparki. Damaskus erkeeparki er et melkittisk-katolsk erkeeparki i Syria. Det er et patriarkalsk erkeeparki, som betyr at dets erkeepark er den melkittiske patriark av Antiokia. Erkeeparkiet omfatter ca. 150 000 melkittiske katolikker. Qiaotou Qinghai kullkraftverk. Qiaotou Qinghai kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Qinghai, i det nordvestlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.325 MW. Operatør er China Huaneng Group Co Ltd. Yunhe kullkraftverk. Yunhe kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shandong, i det nordøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 240 MW. Operatør er Shandong Luaneng Group Co Ltd. Wubang kullkraftverk. Wubang kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shanghai, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.075 MW. Operatør er China Power Investment Corporation Co Ltd. Den syrisk-katolske patriark av Antiokia. Den syrisk-katolske patriark av Antiokia og hele Orienten er en katolsk patriark og overhodet for den syrisk-katolske kirke. Kirken aksepterer pavens overhøyhet, mens paven anerkjenner patriarkens lederskap innenfor sin særkirke. Den syrisk-katolske patriarken er én av fem patriarker som avleder sin tittel fra det oldkirkelige patriarkatet i Antiokia (de fire andre er den gresk-ortodokse, maronittisk-katolske, melkittisk-katolske og syrisk-ortodokse). Patriarken er i tillegg epark av Beirut, der han også har sitt sete. Den nåværende syrisk-katolske patriarken av Antiokia er Ignatius Josef III Younan (siden 2009). Historie. Fra 1600-tallet begynte jesuitter å misjonere i og rundt Aleppo, noe som førte til at mange syrisk-ortodokse kristne konverterte til eller sympatiserte med katolisismen. Etter at det allerede mellom 1662 og 1702 hadde blitt valgt katolske patriarker, konverterte den nyvalgte syrisk-ortodokse patriarken av Antiokia Ignatius Mikael III Jarweh i 1782 til katolisismen. Pave Pius VI anerkjente Jarweh som patriark av Antiokia. Den syriske ortodokse kirke valgte umiddelbart en ny patriark (Ignatius Matteus). Den syriske kirke var dermed delt i en katolsk og en ortodoks gren. Den syrisk-katolske patriarkens sete lå først i Aleppo, fra 1850 i Mardin, og fra 1920 i Beirut. Liste over patriarker. En sammenhengende linje av patriarker fins først fra 1782. For patriarker før 1782 se liste over patriarker av Antiokia. Venn (album). "Venn" er et musikkalbum med Forente artister, utgitt i 2005. Baoshan kullkraftverk. Baoshan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shanghai, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Operatør er Baoshan Steel Co Ltd. Beirut syrisk-katolske eparki. Beirut eparki er et syrisk-katolsk eparki i Libanon. Det er et patriarkalsk eparki, som betyr at dets epark er den syrisk-katolske patriark av Antiokia. Eparkiet omfatter ca. 15 000 syriske katolikker. Zhangze kullkraftverk. Zhangze kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shanxi, i det sentral-nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.640 MW. Operatør er China Power Investment Corporation Co Ltd. Liuzhou kullkraftverk. Liuzhou kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shanxi, i det sentral-nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.400 MW. Operatør er Liuzhou Power Generation Co Ltd. Wuxiang kullkraftverk. Wuxiang kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shanxi, i det sentral-nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Operatør er Shanxi Hexin Electric Power Development Co Ltd. Yangquan kullkraftverk. Yangquan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shanxi, i det sentral-nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Operatør er State Energy Resources Investment Co Ltd. Patriarken av Kilikia. Patriarken av Kilikia er en katolsk patriark og overhodet for den armensk-katolske kirke. Kirken aksepterer pavens overhøyhet, mens paven anerkjenner patriarkens lederskap innenfor sin særkirke. Patriarken fører også tittelen "katolikos" og er i tillegg "metropolitt og erkeepark av Beirut", der han har sitt sete. Den nåværende patriarken av Kilikia er Nerses Bedros XIX (siden 1999). Historie. I 1742 etablerte pave Benedikt XIV formelt den armensk-katolske kirke, to år etter at katolikken Abraham Ardzivian hadde blitt valgt til patriark i Sis (Kilikia). Hovedsete ble senere flyttet til utenfor Beirut, og i 1749 til dagens lokasjon i Bzoummar. Yuncheng kullkraftverk. Yuncheng kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shanxi, i det sentral-nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Operatør er China Datang Corporation Co Ltd. Beirut armensk-katolske erkeeparki. Beirut erkeeparki er et armensk-katolsk erkeeparki i Libanon. Erkeeparkiet omfatter ca. 12 000 armenske katolikker. Erkeeparkiet ble opprettet i 1929 og hadde frem til 1972 en egen erkeepark. Siden den gang har det vært den armensk-katolske kirkens overhode, patriarken av Kilikia, som samtidig var erkeepark av Beirut. Taiyuan-1 kullkraftverk. Taiyuan-1 kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shanxi, i det sentral-nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Operatør er China Guodian Corporation Co Ltd. Huadian Luzhou kullkraftverk. (Huadian) Luzhou kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Sichuan, i det sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Operatør er China Huadian Corporation Co Ltd. Jiangyou kullkraftverk. Jiangyou kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Sichuan, i det sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Operatør er China Guodian Corporation Co Ltd. Baima kullkraftverk. Baima kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Sichuan, i det sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 900 MW. Operatør er China Guodian Corporation Co Ltd. Xuanwei kullkraftverk. Xuanwei kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Yunnan, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 200 MW. Operatør er China Guodian Corporation Co Ltd. Jiaxing kullkraftverk. Jiaxing kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Zhejiang, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 3.000 MW. Operatør er Zhejiang Provincial Energy Group Co Ltd. Zhenhai kullkraftverk. Zhenhai kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Zhejiang, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.800 MW. Operatør er Zhejiang Provincial Energy Group Co Ltd. Zhejiang Taizhou kullkraftverk. (Zhejiang) Taizhou kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Zhejiang, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.350 MW. Operatør er Zhejiang Provincial Energy Group Co Ltd. Lanxi kullkraftverk. Lanxi kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Zhejiang, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Operatør er Zhejiang Provincial Energy Group Co Ltd. Leqing kullkraftverk. Leqing kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Zhejiang, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Operatør er Zhejiang Provincial Energy Group Co Ltd. Xiaoshan kullkraftverk. Xiaoshan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Zhejiang, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 950 MW. Operatør er Zhejiang Provincial Energy Group Co Ltd. Changxing kullkraftverk. Changxing kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Zhejiang, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.450 MW. Operatør er China Huaneng Group Co Ltd. Banshan kullkraftverk. Banshan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Zhejiang, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.300 MW. Operatør er China Huadian Corporation Co Ltd. Yahekou kullkraftverk. Yahekou kullkraftverk er et kullkraftverk ved Yahekou-demningen 50 km nord for Nanyang, i provinsen Henan i det sentral-nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 700 MW. Anlegget har vært under utvidelse til 1.900 MW totaleffekt (2008). Det for deles på 2x350 MW og 2x600 MW blokker. Anlegget for kjølevannet fra Yahekou-reservoaret i elva Baihe, ei sideelv tilk Hanjiang som igjen renner ut i Chang Jiang (Yangtze9 fra nord. Kraftverket ligger helt inntil reservoaret bare 2 km nordøst for demningen. Årsproduksjonen skal opp i 11,5 TWh elektrisk kraft. Årlig utslipp er 11,9 millioner tonn CO2. Yuzhou kullkraftverk. Yuzhou kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Henan, i det sentral-nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 700 MW. Det er (2012) under utbygging ytterligere 2 x 550 MW enheter, slik at totaleffekten skal komme opp i 2 050 MW. Huanggang kullkraftverk. Huanggang kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Hubei, i det sentral-sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW. Avisåret 1663. Avisåret 1663 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1663. Yangshupu kullkraftverk. Yangshupu kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shanghai, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 200 MW. Knippelsbro. Knippelsbro er en bro i København som forbinder Slotsholmen med Christianshavn. Den første broen mellom København og Christianshavn ble oppført i tidsrommet 1618–20. I 1641 ble Hans Knip bropasser og broen fikk navnet «Knippensbro» etter han. På 1800-tallet fikk den sitt nåværende navn. Broen ble gjenoppbygget i 1725 under ledelse av Johan Cornelius Krieger Den nåværende Knippelsbro er 115 meter lang og ble innviet 17. desember 1937. Den er tegnet av Kaj Gottlob. Qinbei kullkraftverk. Qinbei kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Henan, i det nordlig-sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW, men ytterligere 1.200 MW under installasjon og 2.200 MW under utbygging (2012). Totaleffekten skal opp i hele 4.400 MW med nåværende planverk. Årsproduksjonen skal opp i 15,6 TWh elektrisk kraft. Årlig utslipp er 15,1 millioner tonn CO2. Operatør er China Huaneng Group Co Ltd. Dette anlegget er et CDM-prosjekt under FN. Langebro. Langebro er en klaffebro i København som forbinder Sjælland og Amager. Den nåværende broen ble ferdigstilt i 1954 og er tegnet av Kaj Gottlob, men det har vært en bro på dette stedet siden 1686 da Christian V fikk anlagt en trebro. Den gikk ikke til Amager, men til Langebrogade på Christianshavn. Senere har broen blitt bygget om noen ganger, blant annet i 1903 da man bygget en svingbro, som bl.a. ble benyttet til sporvogner og jernbane. Samtidig ble østenden flyttet til Amager Boulevard på Amager. Med den tiltakende bilismen var man nødt til å bygge en ny bro i 1930. Den var midlertidig, men det varte 25 år før en ny bro sto klar. Broen har en frihøyde på 7 m og seilvidde på 35 m. Konrad Haenisch. Minnetavle over Konrad Haenisch i Wiesbaden Konrad Haenisch (født 13. mars 1876 i Greifswald, død 28. april 1925 i Wiesbaden, Nederland) var en tysk journalist, redaktør og sosialdemokratisk politiker ("Mehrheitssozialdemokratische Partei Deutschlands"). I forbindelse med Novemberrevolusjonen ble Haenisch i november 1918 – sammen med Adolf Hoffmann (USPD) utnevnt til kultusminister i den første landsregjeringen etter opprettelsen av Fristaten Preussen. Haenisch ledet ministeriet også etter Hoffmanns avgang i 1921. Dongsheng kullkraftverk. Qinbei kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Indre Mongolia, i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 660 MW. Landemærket (København). Landemærket er en gate i Indre By i København som ligger mellom Købmagergade ved Rundetårn og Gothersgade. I middelalderen markerte den avslutningen på den bebygde delen av byen innenfor vollene. Trinitatis kirke ligger på Landemærket rett bak Rundetårn. Gaten stopper ved Gothersgade, Kongens Have ligger på den andre siden av Gothersgade. Wusitai kullkraftverk. Wusitai kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Indre Mongolia, i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Xilinhaote kullkraftverk. Xilanhaote kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Indre Mongolia, i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Diaobingshan kullkraftverk. Diaobingshan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Liaoning, i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW. Qingtgongxia kullkraftverk. Qingtgongxia kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Ningxia, i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 660 MW. Liupanshan kullkraftverk. Liupanshan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Ningxia, i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 660 MW. Jinneng kullkraftverk. Jinneng kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shandong, i det nordøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 660 MW. Linfen Hexi kullkraftverk. Linfen Hexi kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Shanxi, i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 660 MW. Dananhu kraftverk. Dananhu kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Xinjiang (Sinkiang), i det nordvestlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600-620 MW, fordelt på to like store enheter. Soul Deep (album). "Soul Deep" er et musikkalbum med Noora Noor, utgitt i 2009. Albumet lå 6 uker på VG-lista og endte med 17. plass som beste plassering. Albumet fikk Spellemannpris under Spellemannprisen 2009. Eugen Ernst. Eugen Ernst i 1952, to år før sin død Eugen Ernst taler på partidagen i 1946 om en forening av SPD og KPD Eugen Ernst (født 20. september 1864 i Murowana-Goslin, Kreis Obornik, Provinsen Posen, Kongedømmet Preussen, idag Murowana Goślina, Powiat Poznański, Woiwodschaft Großpolen, Polen, død 31. mai 1954 i Werder (Havel)) var en tysk politiker (SPD). Under Novemberrevolusjonen var Eugen medlem av det utøvende arbeiderråd i Stor-Berlin, og fra 1919 til 1920 medlem av Weimar nasjonalforsamlingen. Under den første provisoriske regjeringen i Fristaten Preussen ("Rat der Volksbeauftragten") var han minister frem til mars 1919. Fra januar 1919 til mars 1920 var Ernst politipresident i Berlin, deretter politipresident i Breslau og tidvis også rikskommissær. Fra 1926 til 1933 var Ernst "Stadtrat" i Werder. Etter andre verdenskrig fortsatte han i SPD og deltok i sammenslåingen av SPD og KDP til "Sozialistische Einheitspartei Deutschlands". I 1948 offentliggjorde han sin biografi "Ein Leben für die Arbeiterbewegung. Ein Ansporn für unsere Jugend". All I Am. "All I Am" er et musikkalbum med Noora Noor, utgitt i 2004. Singlen «Zeros» ble sluppet fra albumet. "All I Am" nådde en 39. plass på VG lista. Kultusministeriet. Kultusdepartementet er i Tyskland navnet på den høyeste administrative enhet for skoleverket og utdanning, og delvis også høgskoler og kunst. Begrepet "kultus" er hentet fra de kirkelige anliggender, som historisk sett har vært kjerneoppgaven i departementet. Disse oppgavene er idag stort sett fjernet fra skoleverket, som ikke lenger er under kirkens tilsyn. Kultusdepartementene i Tysklands delstater har som regel flere oppgaver, som bestemmes av den aktuelle regjeringen. Departementet ledes av en ansvarlig minister, og har som regel et stort antall statssekretærr til rådighet. Normann (single). "Normann" ("Norman") er en singel Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1962 og er skrevet av J. D. Loundermilk. Den norske teksten er skrevet av C. C. Bøyesen. "Det du ikke får" ("De' man inte får") ble skrevet av Lennart Gröhn. Den norske teksten er skrevet av Arne Bendiksen. Wenche ble akkompagnert av Carl-Henrik Norins orkester. Guren. Guren (ぐれん) er et visual-metal-hip hop band fra Belgia. Bandet ble grunnlagt av Sunako og Kaori og ble etablert i august 2008. Til å begynne med spilte de japanske coverlåter, og kom ut med sin første maxisingel i 2009, kalt Invidio. De spilte som støtteband for Dio~Distraught Overlord, Pinky Doodle Poodle og med Q&A. Siden 2010 består bandet av tre medlemmer; Sunako(すなこ, vokal), Kaori(かおり, trommer, bass) og Katsu(かつ, gitar). Historie. Scars var bandets opprinnelige navn, da de startet i 2008. Noen uker senere fant Sunako og Kaori, Sana (bass) og Katsu (hovedgitar). I 2008 kom Takumi (trommer) for å hjelpe dem på deres første konsert på Asianim 1. november (Liège, Belgia). De bestemte seg for å gjøre Takumi som et offisielt medlem. Scars var et coverband, de spilte sanger av Alice Nine, Vidoll, Asian kung-fu generation og Plastic Tree. Etter en stund bestemte bandet seg for å lage sin egen musikk nærmere sin egen stil, fordi de ville skape sin egen atmosfære og vise hvert medlems egenskaper og personlighet. Guren ble det nye navnet istedenfor Scars, Guren betyr Rød Lotus. Malmbryggen (Arendal). Malmbryggen (Malmbrygga på lokalmunne) er en enveiskjørt gate og en tidligere brygge som ligger i Arendal sentrum. Gaten starter som sidevei til Vestregate og går øst til veikrysset Peder Thomassons gate / Østregate / Strandgaten. Malbryggen var tidligere en brygge i den opprinnelige Kittelsbukt før den ble fylt igjen, og ble brukt til utskiping av jernmalm fra Torbjørnsbu gruver, derav navnet. Den første brygga på stedet ble anlagt i 1686. Curious. "Curious" er et musikkalbum med Noora Noor, utgitt i 1999. Dette er hennes første plateutgivelse. Flere singler fra albumet ble sluppet blant annet «Need You», «What About Love» og «Curious». Albumet var et av det første som de norske stjerneprodusentene Stargate produserte. CAAC. En Boeing 747 fra CAAC fotografert i 1986 CAAC (Civil Aviation Administration of China, kinesisk: 民用航空局 中国, hanyu pinyin: "Zhōngguó Mínyòng Hángkōng Jú") er tilsynsmyndigheten for sivil luftfart i Folkerepublikken Kina. Den er underlagt det kinesiske samferdselsdepartementet, og har hovedsete i bydistriktet Dongcheng i Beijing. Mellom 1949 og 1987 var CAAC også et flyselskap, med både innenriks- og utenriksruter. Men i 1987 ble selskapet delt opp i seks nye selskaper: Air China, China Eastern Airlines, China Southern Airlines, China Northwest Airlines, China Northern Airlines og China Southwest Airlines. Isle of Now. "Isle of Now" er et musikkalbum med Montée, utgitt i 2009. Dette er bandets første plate og lå 1 uke på VG-lista og endte med 34. plass som beste plassering. The Hero in Me. "The Hero in Me" er et musikkalbum med Tore Andersen, utgitt i 1993. Dette er hans første plateutgivelse som soloartist. Tore Andersen (album). "Tore Andersen" er et musikkalbum med Tore Andersen, utgitt i 1998. Upper East Side. Utsikt sørover fra 96th Street. Lexington Avenue kommer opp fra nedre høyre hjørne. Upper East Side er en bydel på Manhattan i New York. Den er Manhattans rikeste og mest eksklusive område og omfatter noen av verdens dyreste eiendommer. Bydelen ligger mellom Central Park i vest, East River i øst, 59th Street i sør og 96th Street i nord. Nærmere Central Park forskyves imidlertid den nordlige grensen til 110th Street. Mange forbinder Upper East Side med TV-serien Gossip Girl som gjenspeiler det rike og glamorøse samfunnet. Voltaire (sanger). Voltaire eller Aurelio Voltaire Hernández (født 25. januar 1967 i Havanna) er en sanger/sangskriver som spiller musikk med røtter langt inn i gammel europeisk folkemusikk og mørk kabaret. Hans scenenavn er hans egentlige mellomnavn som han deler med den berømte franske forfatteren fra opplysningstiden, Voltaire, som egentlig het François-Marie Arouet. Voltaires konserter, enten solo eller med skjelettorkestret hans, er svært teateraktige, med historier og skuespill. Voltaire har også regissert reklame- og kortfilmer de siste 10 årene. Han er også en erfaren animator og tegneserietegner. Når han ikke skriver sanger, skriver og tegner tegneserier, designer leker og underviser i animasjon ved School of Visual Arts i New York. Ladegården (København). Sovesal på Ladegården omkring år 1900. Ladegården ved Ladegårdsåen og Sankt Jørgens Sø i København var opprinnelig en avlsgård (ladegård) oppført i 1548 for Københavns slott. 1733-67 ble den anvendt som krigshospital for Landmilitæretaten, og senere sinnsykehospital og tvangsarbeideranstalt for Københavns kommune. Historie. I 1548 lot Christian III anlegge en ladegård i Nyby utenfor København. På Christian IVs tid var gården blitt for liten, og det ble oppført en ny og større avlsgård ved Ladegårdsåen. Til gården hørte det område som siden er blitt til Frederiksberg. Bygningen som var en lav lenge, kunne romme 500 kveg. I 1628 blåste den omkull hvoretter kongen lot oppføre en ny bygning med grunnmur og tre etasjer. Den ble omgitt av bastioner og voldgraver, og vannet ble hentet fra Ladegårdsåen og avstikkeren Rosenåen. Gården ble aldri lønnsom, og kongen måtte årlig investere nye penger til den omsider ble forpaktet bort. Etter dette begynte en utstykking av jordene, blant annet til de nederlandske bønder, som derved la grunnen til Ny Hollænderby. Da svenskene beleiret København 1658-59 ble bygningen skutt i grus. Ruinen ble på begynnelsen av 1660-tallet kjøpt av embetsmannen Christoffer Gabel, og i 1710 ble den innrettet til kvæsthus (krigshospital). Under pesten 1711-13 huset gården hundre pestsyke av gangen, og sammen med pesthospitalet Vodroffsgård, hadde den en barber (kirurg) som sjef. I 1768 ble Ladegården solgt til Københavns kommune, som flyttet pasientene fra pesthuset Sankt Hans hospital ved Kalvebodstrand dertil. Den nye institusjonen, Sankt Hans hospital, kom til å fungere som sinnsykehus, til den ble flyttet til Bistrup utenfor Roskilde. I de neste seks år la gården ubenyttet, til den i 1822 ble innrettet som arbeidsanstalt, senere også utvidet med en tvangsarbeidsanstalt. I 1908 ble Ladegårdens fattiglemmer flyttet til arbeidsanstalten Sundholm på Amager. Gården sto frem til 1930, hvor den ble forlatt. På grunnen ble det oppført boligeeiendommer ved det som i dag er Herman Triers Plads samt Radiohuset. Munkegaten (Arendal). Munkegaten er en 70 meter lang gate i øvre del av Arendal sentrum. Gaten er en tverrgate fra Vestregate i vest til Østregate i øst, og har Grensen som sidevei. Gaten er mest sannsynlig oppkalt etter dansken Christen Peder Monch som flyttet til stedet på 1700-tallet og drev et herberge der. Byen gamle skole. I Munkegaten 4, på Munkehaugen, ligger «Byen gamle skole». Bygningen ble oppført som «Arendals nye almueskole» i 1872, og har hatt flere offisielle navn: Arendal almueskole, Arendal folkeskole, Arendal skole. Folkeskolen ble i 1964 flyttet til Stinta. Deretter ble bygningen brukt til realskole og handelskole. Handelsskolen ble nedlagt i 1985, og bygget ble overført til Arendal kommune. I 1986 fikk flere organisasjoner i Arendal tilgang til bygget, og i 23. november 1987 vedtok Arendal bystyre en ny kommuneplan hvor huset blir satt av for kulturelle formål. Bygget er idag hjem for Munkehaugen kultursenter. Right Around the Corner. "Right Around the Corner" er et musikkalbum med Tore Andersen, utgitt i 2009. Albumet vant Spellemannprisen i kategorien «Country» under Spellemannprisen 2009. Dikemark jernverk. Dikemark jernverk ble anlagt ved Dikemark i Asker, Akershus, i 1697, og var i virksomhet fram til omkring 1810. Det ble drevet på malm fra flere mindre gruver i traktene omkring. Da forekomstene ble uttømt, var det en kort tid drift på grunnlag av innskipet malm fra Sørlandet. Anlegget lå nedenfor Verkensvannet. I dag er ingen spor tilbake, bare navn som Verkensvannet og Hammerbakken minner om jernverket. Studio-Time. "Studio-Time" er et musikkalbum med Tommy Tee, utgitt i 2009. Albumet lå én uke på VG-lista og endte med 33. plass som beste plassering. Pia Beathe Pedersen. Pia Beathe Pedersen (født 1967) er en norsk journalist. Hun var ansatt i NRK i 18 måneder inntil kl. 08:00 11. september 2010 da hun, som nyhetsoppleser i NRK Østlandssendingen, sa opp jobben sin i NRK på direktesendt radio i protest mot NRKs personalpolitikk i stedet for å lese opp nyhetene. Pedersen publiserte samtidig et oppsigelsesbrev på NRK Østlandssendingen sin nettside. Oppsigelsesbrevet og et lydopptak av sendingen ble fjernet fra NRKs nettsider etter press fra ledelsen i NRK, men gjengitt av Dagbladet og på TV2 Nyhetskanalen. Oppsigelsen ble omtalt av NTB og Associated Press. Pedersen fikk støtte fra kommentator i VG og tidligere NRK-medarbeider Frithjof Jacobsen, Mina Ghabel i NRK Nyhetene, tidligere programleder for NRK P3 Poprush Trine Grung og Elin Floberghagen, leder i Norsk Journalistlag, og kritikk fra Arne Scheie og Noman Mubashir, to journalister i NRK. Noman Mubashir uttalte til VG Nett at dette ville føre til bråk, diskusjoner og debatter. Hverken NRKs informasjonssjef Øyvind Werner Øfsti, distriktsredaktør Otto Haug i Østlandssendingen eller kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas ønsket derimot å kommentere oppsigelsen. Blegdamshospitalet. Blegdamshospitalet var et epidemisykehus på Blegdamsvej i København, som spredte seg utover m² med paviljonger og driftsbygninger. Det ble revet ned på 1960-tallet for å gi plass til Panuminstituttet for medisinstuderende. Historie. Hospitalet ble oppført for Københavns kommune i årene 1878–80 ved Vilhelm Friederichsen, senere utviklet av stadsarkitekt Ludvig Fenger, som et moderne paviljongshospital. Den slags bygningsanlegg hadde i utlandet vist seg effektive i bekjempelsen av hospitalssykdommer som pasientene pådro seg under innleggelsen. Opprinnelig var Blegdamshospitalet bestemt som et epidemihospital for akutte, smittsomme sykdommer som kopper, eksantemisk tyfus, dysenteri, pest m.fl. Senere tilkom behandling av skarlagensfeber, difteri og meslinger som tidligere var blitt behandlet på Kommunehospitalet. Blegdamshospitalet ble kjent i omverdenen, da man under den store epidemien i 1952, innførte respiratorbehandling til bekjempelse av åndedrettslammelse ved akutt poliomyelitis. Skulpturen fra inngangsportalen, skapt av Vilhelm Bissen og forestillende Athene som beskytter sine barn mot pestgudens piler, befinner seg nå på Københavns Museum. Skandinavisk Kaffe- & Kakao Kompagni. Skandinavisk Kaffe- & Kakao-Kompagni A/S, grunnlagt 16. mai 1900 som aksjeselskap, lå på Dampfærgevej i Københavns Frihavn, og importerte kaffe og kakao til Skandinavia. Bygningene ble revet ned i 2001. Den maronittiske patriark av Antiokia. Den maronittiske patriark av Antiokia og hele Orienten er en katolsk patriark og overhodet for den maronittiske kirke. Kirken aksepterer pavens overhøyhet, mens paven anerkjenner patriarkens lederskap innenfor sin særkirke. Den maronittiske patriarken er én av fem patriarker som avleder sin tittel fra det oldkirkelige patriarkatet i Antiokia (de fire andre er den gresk-ortodokse, melkittisk-katolske, syrisk-katolske og syrisk-ortodokse). Patriarken er i tillegg epark av Joubbe, Sarba og Jounieh. Han har sitt sete i klosteret Bkerke utenfor Beirut. Den nåværende maronittiske patriarken av Antiokia er Bechara Boutros al-Rahi (siden 2011). Historie. Johannes Maron I var fra 687 til 707 maronittenes første patriark. Han måtte på grunn av forfølgelse forlate Antiokia (i dagens Tyrkia). De første patriarkene hadde derfor ikke noe fast sete, men flyttet frem og tilbake i regionen Byblos i Libanonfjellene. I 938 flyktet maronittene til distriktet Jbeil i dagens Libanon. Den daværende patriarken het Johannes Maron II. Fra og med ham er en sammenhengende rekke med patriarker overlervert. I Josef Gergessis tid som patriark (1110–1120) kom maronittene i kontakt med korsfarerne, som de allierte seg med. Fra denne tiden stammer kontakten med katolisismen. Patriark Peter III inngikk i 1182 en union med paven i Roma. Maronittene er siden den gang en del av den katolske kirke. 1440 flyttet patriarken til klosteret Qannoubine i Qadishadalen. 1823 flyttet patriarken sin residens til klosteret Bkerke 10 km nord for Beirut. Se også. Maronittiske patriark av Antiokia Joubbe-Sarba-Jounieh eparki. Joubbe-Sarba-Jounieh eparki er et maronittisk-katolsk eparki i Libanon. Det er et patriarkalsk eparki, som betyr at dets epark er den maronittiske patriark av Antiokia. Eparkiet omfatter ca. 350 000 maronittiske katolikker. Eparkiet ble opprettet i 1986 som Joubbe eparki. 1990 ble Joubbe og Sarba eparki slått sammen til Joubbe-Sarba eparki. 1999 ble så Batroun eparki skilt ut, mens Jounieh eparki ble slått til eparkiet, som dermed fikk dagens navn. Avisåret 1703. Avisåret 1703 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1703. Storerkebiskopen av Kiev-Halytsj. Den vordende Kristi gjenoppstandelse-katedralen til Kiev-Halytsj storerkebispedømme (per 2007) Storerkebiskopen av Kiev-Halytsj er overhodet for den ukrainsk-katolske kirke, en kristen kirke som har inngått en union med den romersk-katolske og aksepterer pavens overhøyhet. Storerkebiskopen er samtidig metropolitt og erkeepark av Kiev. Den nåværende storerkebiskopen av Kiev-Halytsj er Svjatoslav Sjevtsjuk (siden 2011). Historie. Tittelen er av forholdsvis ny dato. 1963 ble den daværende lederen for den ukrainsk-katolske kirke – Josyp Slipyj, som var metropolitt av Lviv, men levde i eksil i Roma (Vatikanstaten) – opphøyet til storerkebiskop. Hans etterfølger fra 1984 var Myroslav Ivan Ljubatsjivskyj, som også levde i romersk eksil. Sovjetunionens oppløsning gjorde det mulig for ham å flytte tilbake til Lviv i 1991, der han døde i 2000. Den forrige (tredje) storerkebiskopen, Ljubomyr Huzar, flyttet i 2004 bispesetet fra Lviv til Kiev og tok tittelen "storerkebiskop av Kiev-Halytsj". Tittelen kombinerer de to historisk betydningsfulle bispesetene Kiev og Halytsj. Kiev hadde allerede fra 1596 til 1667 vært setet for den ukrainsk-katolske kirkens metropolitt. Etter at byen hadde falt til Tsar-Russland, ble "metropolitt av Kiev" frem til 1808 ført som en ren ærestittel av kirkens overhode. Fra 1808 var Lviv kirkens metropolitanbispesete. Byen Halytsj hadde siden 1367 vært det første ("romersk"-)katolske bispesetet i dagens Ukraina. Det var aldri sete for noen "ukrainsk"-katolsk biskop, men har stor symbolsk betydning for landets katolikker. ! Kiev-Halytsj, ukrainsk-katolsk Avisåret 1727. Avisåret 1727 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1727. Larsens Plads (København). Larsens Plads ligger utenfor Amaliehaven ved Kvæsthusbroen og Amalienborg i København. Herfra gikk båtene som fra 1879 seilte over Oslo til New York. I tidsrommet 1870–1900 utvandret 170 000 dansker, hvorav de fleste seilte til Nordamerika. Den 17 dager lange seileturen derover kostet 60 kr, og den som hadde søkt om statsborgerskap, kunne se frem til å motta gratis landbruksjord. I dag huser Kvæsthusbroen Det Kongelige Teaters bygning Skuespilhuset, og er kjent av mange nordmenn som tidligere ankomststed for DFDS Københavnerbåt. Avisåret 1749. Forsiden av den første utgaven av "Kjøbenhavnske Danske Post-Tidender" fra 1749 Avisåret 1749 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1749. Avisåret 1780. Avisåret 1780 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1780. Coloured Moods. "Coloured Moods" er et musikkalbum med Coloured Moods, utgitt i 1998. Dette ble bandets første og siste plateutgivelse under det navnet. Nanset skole. Nanset skole er en barneskole på Nanset i Larvik kommune. Adressen er Oberst Peters vei 6. Bakgrunn. Skolen ble tatt i bruk 28. november 1901 og hadde en byggekostnad på 14.154 kroner. Den har vært gjenstand for flere påbygninger. I 1971 fikk skolen egen gymnastikksal. Per 2010 har den 313 elever. Rektor er Jostein Blikstad. Larvik kommunestyre har vedtatt å bygge ny Nanset skole på Torstvedtjordet. 4-stjerners reise. "4-stjerners reise" er en norsk underholdningsserie som sendes på TVNorge, serien tok til høsten 2010. I serien drar fire kjendiser på en reise sammen, og de skal ha hver sin dag som reiseleder. For deltakeroversikt, se Deltakere i programmet 4-stjerners reise. Avisåret 1758. Avisåret 1758 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1758. Malin (album). "Malin" er et musikkalbum med Malin, utgitt i 2009. For dette albumet fikk hun sin første Spellemannpris under Spellemannprisen 2009. Seedienst Ostpreußen. Seedienst Ostpreußen var en kombinert personbåt- og fraktbåtforbindelse mellom provinsen Pommern og Østpreussen i Fristaten Preussen. Båtforbindelsen eksisterte fra 1922 til 1939. Seedienst Ostpreußen ble besluttet opprettet av "Reichsverkehrsministerium" i Weimarrepublikken i januar 1920, for å gi en sjøforbindelse til Østpreussen. Provinsen var etter første verdenskrig blitt en ekslave som ellers bare var tilgjengelig ved å bruke jernbane eller bil gjennom den polske korridor. Den tyske regjeringen fryktet at jernbanen kunne bli en ulempe både for passasjerer, post og gods når den måtte passere gjennom Polen. Ved avsteningingen av jernbaneforbindelsen ble Seedienst Ostpreußen den eneste transportforbindelsen mellom de to delene av riket. Båtforbindelsen ble avviklet i 1939 etter Tysklands angrep på Polen. Pang! (album). "Pang!" er et musikkalbum med Malin, utgitt i 2008. Albumet lå 25 uker på VG-lista og endte med 5. plass som beste plassering. Avisåret 1763. Første nr. av Norske Intelligenz-Seddeler, 1763 Avisåret 1763 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1763. Dorsal (fonetikk). a> kan dannes ved å innsnevre rommet mellom "dorsum" (tungeryggen) og "velum" (ganen). Dorsal artikulasjon er en språklyd som dannes ved å heve tungens dorsalside mot ganen eller drøvelen. Anatomisk skilles det gjerne mellom artikulasjonsstedene "antero-dorsal" (lyd fra fremre del av tungen mot ganen) og "postero-dorsal" (lyd fra bakre del av tungen mot ganen og drøvelen). Konsonantene "k" og "g" har som regel dorsal uttale på norsk. Etymologi. Dorsal, kommer av latin "dorsalis", et adjektiv avledet fra substantivet "dorsum", for rygg. Malins Jul. "Malins Jul" er et musikkalbum med Malin, utgitt i november 2006. Albumet lå 5 uker på VG-lista og endte med 12. plass som beste plassering. Red Dot Design Award. Red dot designmuseum i EssenRed dot award eller red dot design award er en internasjonalt anerkjentutmerkelse for god design som årlig utdeles av Design Zentrum Nordrhein Westfalen. Red dot award er fra 1955 årlig utdelt for arbeider som har en utsøkt designkvalitet. Prisen deles ut av en sakkyndig jury. Red dot award het opprinnelig "Design Innovationen" og fikk sitt nåværende navn i 2000. Kategorier. Utmerkelsen deles ut i tre kategorier: "product design", "communication design" og "design concept". Product design. Prisen er fra 1955 utdelt av Design Zentrum Nordrhein-Westfalen. Denne prisutdelingen omfatter bl.a. produkter for hushold, bosted, sport, fritid, kontor, mote, håndverk og arkitektur. Utdelingen finner sted i Essen. Under samme tilstelning utdeles prisen til "Design Team of the Year." Prisen ble utdelt første gang i 1988. Vinnerteamet må ha vist et varig innovativt arbeid. Communication design. Prisen er blitt utdelt fra 1993 innen bl.a. informasjon, reklame, forpakning, plakater samt film og TV. Fra 2008 er det utdelt prisen "red dot: design agency of the year." Prisen utdeles til et et designfirma som har hatt innvirkning på hele bransjen over tid. Prisen blir delt ut i Essen. Design concept. Prisen er utdelt siden 2005 og organiseres av "red dot design museum i Singapore" Red dot museer. Alle premierte arbeider blir vist i minst ett år i Red dot design museum i det tidligere kjelehuset (Kesselhaus) i Zeche Zollverein i Essen. Det gamle kjelehuset var i drift til 1986 og ble deretter ombygd for designmuseets regning etter den britiske arkitekten Norman Fosters tegninger. Museet flyttet inn i bygningen i 1996. Et red dot museum finnes også i Singapore. Malin på månen. "Malin på månen" er et musikkalbum med Malin, utgitt i mai 2006. Albumet lå 26 uker på VG-lista og endte med 6. plass som beste plassering. Dette er hennes første plateutgivelse. Avisåret 1620. Avisåret 1620 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1620. Avisåret 1629. Avisåret 1629 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1629. Stokke skolers musikkorps. Stokke skolers musikkorps ble stiftet i 1955 er tilsluttet Norges Musikkorps Forbund (NMF) med tilhørighet NMF Sør. Korpset er selvstendig og består av barn og ungdom. Aspirantkorpset tar opp barn fra ca. tredje skoleår og varer i ett år. Juniorkorpset tar opp medlemmer som har gjennomført aspirantopplæring. Tiden for deltagelse i juniorkorpset er 2 år. Hovedkorpset tar opp medlemmer som har deltatt i korpsets aspirant- og juniorkorps og/eller har annen tilsvarende bakgrunn. For opptak i hovedkorpset kan dirigentene, i samråd med styret, kreve prøvespilling. En kan være musikant i SSMK til 31. juli det året en fyller 19 år. Musikanter i SSMK kan bli aspiranter i amatørkorps fra 1. august det året de fyller 15 år. Aspiranten skal prioritere og følge opp sine forpliktelser i SSMK. SSMK skal fremme interesse for og utøvelse av musikk blant medlemmene. Alle mine tankar (album). "Alle mine tankar" er et musikkalbum med Silje Vige, utgitt i 1994. Dette er hennes første plate som soloartist. Livet er for kjipt. "Livet er for kjipt" er et musikkalbum med Lars Kilevold, utgitt i 1981. Dette er hans første plate som soloartist. Albumet lå 10 uker på VG-lista og endte med 6. plass som beste plassering. Olaus Wiff. Olaus Wiff også kalt Olaus Wif, Olluf Wiff, Olav Wiff, Olaf Wiff, og andre varianter (født omkring 1690 i Norge, død 17. september 1730 på Kongsberg) var en norsk stempelskjærer og medaljekunstner. Han virket en tid i Dresden og er særlig kjent for serien av planetmedaljer han laget der. De siste årene av sitt liv arbeidet han ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg. Wiff gikk i stempelskjærerlære ved den kongelige mynt i København, der han startet i 1708. Etter at læretiden i 1717 var fullført, opplevde han vansekligheter med å få en stilling i Danmark-Norge og han dro utenlands for å utøve sitt fag. Fra omkring 1719 var han i Sachsen, der han gikk i tjeneste hos August II av Polen, konge av Polen og kurfyrste av Sachsen. Som kurfyrstelig stempelskjærer var Wiff virksom i Dresden. I anledning av feiringen av bryllupet mellom tronfølger prins Fredrik August og erkehertuginne Maria Josepha av Østerrike, som fant sted 20. august 1719, fikk Wiff i oppdrag å lage medaljer. Serien på sju medaljer kalles planetmedaljene etter motivene på medaljenes revers: himmellegemer avbildet i gudeskikkelse: Solen, Mars, Jupiter, Diana (månen), Merkur, Venus og Saturn. På advers var det motiver av festene som ble holdt. Medaljene ble framstilt i et begrenset antall på 200 sett og er i dag meget verdifulle. I Dresden laget Wiff i årene 1720 til 1721 også fire andre medaljer for det saksiske hoffet: to medaljer til prins Fredrik Augusts fødsel i 1720, en nyttårsmedalje i 1721 og en medalje i 1723 i anledning prins Fredrik Christians fødsel året før. Wiff var i 1723 tilbake i København og fikk også der oppdrag for hoffet. Han laget en medalje til kronprins Frederiks fødsel 23. mars 1723. Han laget også en medalje til hundreåret for oppdagelsen av sølv i Sandsvær. Wiff huskes også for firemarkmynten han i 1723 utstyrte med et rytterportrett av Frederik IV av Danmark og Norge, et motiv som senere også ble benyttet på en norsk krone. I 1723 fikk Wiff embetet som stempelskjærer ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg, et embete han hadde til sin død. Ved Mynten skar Wiff stempler til mynt, i hovedsak skillemyntstempler, og fikk ikke anledning til å videreføre sitt virke som medaljekunstner. Kjip Lunch – Kilevolds Greatest Hits. "Kjip Lunch – Kilevolds Greatest Hits" er en samleplate med Lars Kilevold, utgitt i 1997. Provinsen Nedre Schlesien. Provinsen Nedre Schlesien var en provins i Fristaten Preussen som eksisterte fra 1919 til 1938 og fra 1941 til 1945. Provinsens hovedstad var Breslau. Provinsen Nedre Schlesien ble opprettet i 1919 etter delingen av provinsen Schlesien. Datang Daba kullkraftverk. Daba kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Ningxia i det nordvestlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW, fordelt på fire like store enheter. Det er også under bygging 2 x 600 MW slik at totaleffekten når opp i 2.400 MW. Operatør er China Datang Corporation. Jan Reksten. Jan Reksten (født 11. januar 1949 i Bergen) er en norsk admiral. Etter Sjøkrigsskolen i 1973 har han blant annet vært skipssjef på ubåter og fregatter. 1990 ble han utnevnt til kommandørkaptein og skolesjef for taktikkskolen ved KNM Tordenskjold; i 1993 kommandør II og sjef for Undervannsbåtinspeksjonen, i 1994 kommandør I/flaggkommandør og stabssjef ved Forsvarskommando Nord-Norge og i 1997 sjef for Forsvarets stabsskole. Reksten ble i 2000 utnevnt til kontreadmiral og Kommandør for sjøstridskreftene i Sør-Norge. Fra 2002 til 2003 var han sjef for Fellesstaben i Forsvarets overkommando, deretter leder for avdeling for operasjons- og beredskapsplanlegging i Forsvarsdepartementet i perioden 2003–05. Han var viseadmiral og sjef for Fellesoperativt hovedkvarter i perioden 2005-09. Lusigang kullkraftverk. Lusigang kullkraftverk er et kullkraftverk i prprovinsen Jiangsu, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.640 MW. Operatør er Datang International Power Generation Co Ltd, som eier 90% av aksjene i kraftverket. Verdens handelssenter. Verdens handelssenter (engelsk: World Trade Center) er navnet på mange sentre verden over, der selskaper og offentlige organer knyttet til internasjonal handel holder til, og driver forretnings- og konferansevirksomhet. Sentrene etableres og koordineres av World Trade Centers Association, som ble etablert i 1970. Det mest kjente senteret var Verdens handelssenter i New York, og som ble ødelagt i terrorangrepet 11. september 2001. Jean Radvanyi. Jean Radvanyi er en russisk geografiprofessor ved "Institut national des langues et civilisations orientales" (Inalco). Han spesialiserer seg på kaukasisk og russisk geografi, og er nå direktør ved "Centre franco-russe de recherches en sciences humaines et sociales de Moscou". Mathias Conrad Peterson. Matthias Conrad Peterson (født 21. september 1761 i Slesvig i Sønderjylland (nå Schleswig i Tyskland), død 14. februar 1833 Trondheim) var en norsk journalist. Han var utgiver og redaktør av Throndhjemske Tidende (Adresseavisen) fra til. Kiev ukrainsk-katolske erkeeparki. Kiev erkeeparki er det viktigste ukrainsk-katolske erkeeparkiet. I dag innehas erkeeparktittelen av Kiev av storerkebiskopen av Kiev-Halytsj, som er overhodet for den ukrainsk-katolske kirke. Også da Kiev erkeeparki ble grunnlagt i 1596, var dens erkeepark den ukrainsk-katolske kirkens overhode, og metropolitt over de andre ukrainsk-katolske eparkene. Erkeeparkiet gikk imidlertid under rundt 1667, da Kiev falt til Tsar-Russland. "Metropolitt av Kiev" ble deretter videreført som en ren ærestittel for kirkens overhode, som ble valgt blant eparkene. Fra 1808 til 2004 var det derimot Lviv eparki som, etter å ha blitt opphøyet til erkeeparki, ble metropolitanbispedømme for de ukrainsk-katolske eparkiene. Gjenopprettelsen av Kiev som kirkelig jurisdiksjon skjedde først i 1995, men foreløpig som eksarkat Kiev-Vysjhorod, dvs. som et område som var direkte underlagt storerkebiskopen av Lviv. Med overføringen av storerkebispetittelen fra Lviv til Kiev i 2004 ble eksarkatet gjenopphøyet til erkeeparki. Erkeeparkiet omfatter i dag omlag 240 000 ukrainsk-katolikker. Shizhu kullkraftverk. Datang Shizhu kullkraftverk er et kullkraftverk i prprovinsen Chongqing, i det sentrale Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 700 MW, fordelt på 2x350 MW enheter. Operatør er Chongqing-avdelingen av Datang International Power Generation Co Ltd, som eier 70% av aksjene i kraftverket. Lviv ukrainsk-katolske erkeeparki. Lviv erkeeparki er et ukrainsk-katolsk erkeeparki. Det ble opprettet i 1677 som vanlig eparki, men fungerte fra 1808 til 2004 som hovedsetet for den ukrainsk-katolske kirke med rang som (metropolitan)erkeeparki eller storerkebispedømme. Storerkebispetittelen, som ble tildelt overhodet av den ukrainsk-katolske kirke i 1963, ble i 2004 overført fra Lviv til Kiev. I dag er Lviv igjen et suffraganbispedømme under Kiev erkeeparki, men har beholdt sin rang som erkeeparki. Avisåret 1761. Avisåret 1761 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1761. Avisåret 1833. Avisåret 1833 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1833. Ernakulam-Angamaly storerkebispedømme. Ernakulam-Angamaly storerkebispedømme er et syro-malabarisk storerkebispedømme. Storerkebiskopen og metropolitten av Ernakulam og Angamaly er samtidig overhodet for den syro-malabariske kirke, en kristen kirke som har inngått en union med den romersk-katolske. Historie. Den syro-malabariske kirken ble dannet i 1662 gjennom en union av tomaskristne med pave Alexander VII. Den fikk imidlertid ikke egne prelater før 1887, da de apostoliske vikariatene Kottayam og Trichur ble opprettet. Det apostoliske vikariat Ernakulam ble dannet i 1896 fra deler av disse to vikariatene. 1923 ble det opphøyet til metropolitanbispedømme, slik at den syro-malabariske kirken fikk sitt eget hierarki. Opphøyelsen til storerkebispedømme skjedde i 1992. Samtidig ble Angamaly tilføyd til storerkebiskopens tittel, siden denne byen hadde vært det historiske setet for de tomaskristnes metropolitt. Kottayam erkeeparki. Kottayam erkeeparki i den indiske delstaten Kerala er det syro-malabariske erkeeparkiet som er ansvarlig for samtlige knanayakristne av katolsk konfesjon. Som sådan omfatter erkeeparkiet ikke bare distriktet Kottayam (med 140 000 tilhengere), men også de knanayakristne katolikkene som lever i andre indiske bispedømmer (8000) og i andre land (17 000). Historie. De knanayakristne er en nokså lukket etnoreligiøs gruppering som har en omlag 1700 år lang historie i Kerala. Halvparten av knananittene, som de også heter, hører til den katolske syro-malabariske kirken, som ble til gjennom en union med pave Alexander VII i 1662. Kottayam var sammen med Trichur de første to rent syro-malabariske særkirker som ble opprettet i 1887 (med rang som apostoliske vikariater). Etter 1896 var Kottayam en del av det apostoliske vikariatet Changanassery, men ble i 1911 gjenopprettet som selvstendig vikariat med spesielt ansvar for de katolske knananittene. I 1923 ble Kottayam opphøyet til eparki og i 2005 til erkeeparki. Selv om erkeeparkiet ikke har suffraganer, har det formelt rang som metropolitanbispedømme. Thiruvananthapuram storerkebispedømme. Thiruvananthapuram storerkebispedømme er et syro-malankarisk storerkebispedømme. Storerkebiskopen og metropolitten av Thiruvananthapuram (eller "Trivandrum") er samtidig overhodet for den syro-malankariske kirke, en kristen kirke som har inngått en union med den romersk-katolske. Historie. Sammen med Tiruvalla eparki ble Trivandrum erkeeparki, som det opprinnelig het, opprettet i 1932 som de to første syro-malankariske eparkiene. 1996 ble Marthandam eparki skilt ut. Opphøyelsen til storerkebispedømme skjedde i 2005. Dronning Louises bro. Sett fra Nørrebro mot Søtorvet, broen til høyre i bildet Dronning Louises bro sett fra Peblinge Sø Dronning Louises bro, også kalt Københanvs Pont Neuf er en bro over Søerne (Peblingesø/Sortedamssø) i København. Broen ble oppført i 1885–1887 og er tegnet av arkitekt Vilhelm Dahlerup. Den forbinder Indre by med Nørrebro. Den er oppkalt etter dronning Louise som var gift med Christian IX. Historie. Allerede i 1562 nevnes en bro som forbindelse over Søerne nær det sted hvor Dronning Louises bro senere ble bygget. Da den nye Frederiksborgvei skulle bygges, erstattet Christian IV i årene 1618-20 den gamle broen med en kombinert demning og bro. Utpå 1800-tallet, da Nørreport og vollene ble revet og brokvarterene bygget ut, klarte ikke Peblingebroen den stigende trafikken lenger. Arkitekt Emil Blichfeldt fremla et prosjekt som kombinerte bro med en overdekket basargate. Dette for å skape ly for den ruskende vinden over broen, men også som en naturlig forlengelse av gatens nye butikker. Københavns magistrat valgte omsider det litt enklere forslag fra Vilhelm Dahelrup. Dronning Louises bro er oppført i granitt og har tre huller til gjennomseiling. I hver ende av broen står fire store flaggstenger, og broen har i alt åtte lykter. Broens rekkverk er prydet med ensartede bronseskjold som gjengir Københavns byvåpen omkranset av våpen, hjelmer, visirer og løver. Den er en del av strekningen fra Nørrebrogade på Nørrebro-siden til Søtorvet og Frederiksborggade på Indre By-siden. På hver side av Søtorvetsiden, står avstøpninger av de klassiske romerske skulpturgrupper Tiberen og Nilen. På Nørrebrosiden står Johannes Hansens skulptur "Siddende Unge Mennesker fra 1942. Dronning Louises bro er fredet, men er samtidig en av verdens mest sykkeltrafikkerte veier. I 2011 har biltrafikken blitt regulert, og fortau og cykkelstier blitt bredere. Det er også satt frem flere benker, som forbipasserende kan hygge seg på. Făgăraș og Alba Iulia storerkebispedømme. Făgăraș og Alba Iulia storerkebispedømme er et rumensk-katolsk storerkebispedømme med sete i Blaj. Storerkebiskopen og metropolitten av Făgăraș og Alba Iulia er samtidig overhodet for den rumenske gresk-katolske kirke, en kristen kirke som har inngått en union med den romersk-katolske. Historie. Alba Iulia eparki var det første rumensk-katolske eparkiet som ble grunnlagt (i 1700). 1721 skiftet det navn til Făgăraș eparki, og i 1737 ble setet flyttet til Blaj. Eparkiet var i begynnelsen underlagt Esztergom erkebispedømme. Med opprettelsen av to ytterligere rumensk-katolske eparkier i 1853 (Gherla og Lugoj) ble imidlertid Făgăraș eparki opphøyet til metropolitanerkeeparki over disse. Samtidig ble navnet endret til "Făgăraș og Alba Iulia". Opphøyelsen til storerkebispedømme skjedde i 2005 gjennom pave Benedikt XVI. Beilungang kullkraftverk. Beilungang kullkraftverk er et kullkraftverk ned Ningboi prprovinsen Zhejiang, i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.800 MW, fordelt på 3 like store blokker. Det ligger ved siden av et eksisterende 1.200 MW-anlegg i Beilun-distriktet i kommunen Ningbo. Utbyggingen skjedde fra 1995til 2000. Operatør er Zhejiang Beilun Power Generation Co Ltd. Utstyret er fra Mitsui og Toshiba og anlegget fikk, som det første i Kina, delfinansiering fra Verdensbanken. Dagang kullkraftverk. Dagang kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Tianjin, i det nordøstlige Kina like øst for Beijing. Det har en installert produksjonskapasitet på opprinnelig 657 MW, men som oppgis til 1.200 MW i 2008, og 1.314 MW i 2011. Operatør er China Huadian Corporation Co Ltd, og medeier er North China Power Group Co. Ambulansetjeneste. Ambulansetjenestene er dedikert til å gi prehospital akuttmedisinsk behandling og/eller transport til endelig behandling, til pasienter med sykdommer og skader som pasient, eller lege mener utgjør et medisinsk nødstilfelle. Ambulansetjenestene er en gren av prehospitale tjenester – som gjennomføres før pasienten kommer til sykehus. Norge. Fra 19xx-tallet og framover, ble ambulansene bemannet med to ambulansepersonell. De var i stand til å gi pasienten oksygen og transportere pasienten til sykehuset. Over tid fikk personellet myndighet delegert av lege til å forvalte et begrenset antall medikamenter til pasienten for å lette de ulike medisinske tilstandene. I 19xx ble Ambulansearbeider en beskyttet tittel med en formell utdanning. Dalian kraftvarmeverk. Dalian kraftvarmeverk er et kullkraftverk med kogenerasjon (kraftvarmeverk) i provinsen Liaoning, i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 285 MW, og stod ferdig i 1996. Kokerne er levert av Foster Wheeler. Addis Abeba erkeeparki. Addis Abeba erkeeparki er et katolsk erkeeparki og metropolitanbispedømme i Etiopia. Metropolitten av Addis Abeba er samtidig overhode for den etiopisk-katolske kirke, en kristen kirke som har inngått en union med den romersk-katolske og aksepterer pavens overhøyhet. Addis Abebas kirkeprovins er noe spesiell, for det første fordi den omfatter to land: To av dens fem suffraganbispedømmer ligger i Etiopia, tre i Eritrea (Asmara, Barentu og Keren). For det andre er ett av de to etiopiske suffraganbispedømmene (Emdibir) "romersk"-katolsk, dvs. bruker latinsk ritus. Addis Abeba er dermed det eneste orientalsk-katolske erkeeparkiet som er metropolitanbispedømme for en latinsk suffragan. (Mens den motsatte situasjonen ikke er så uvanlig.) Dagens erkeeparki ble opprettet i 1839 som apostolisk prefektur "Abessinia" og opphøyet til apostolisk vikariat i 1847. Etter å ha skiftet navn til apostolisk vikariat "Addis Abeba" i 1937, ble det opphøyet til apostolisk eksarkat i 1951 og til erkeeparki i 1961. Erkeeparki Mukatsjeve rutensk-katolske eparki. Mukatsjeve eparki med sete i den ukrainske byen Uzjhorod regnes som den rutensk-katolske kirkens modereparki. Det er kirkens eldste eparki (grunnlagt 1771); og selv om Pittsburgh erkeeparki i USA formelt har høyere rang enn Mukatsjeve, omtales Uzjhorod som den rutensk-katolske kirkens hovedsete. Historie. 125 år etter at den rutensk-katolske kirke ble opprettet i Uzjhorod i 1646, fikk kirken med Mukatsjeve eparki sitt første egne bispedømme. (Frem til da hadde de rutensk-katolske menighetene ligget under biskopen av Eger.) De vestlige (kongelig-ungarske) menighetene i eparkiet ble i 1818 skilt ut som Prešov eparki. 1922 ble også de sørlige delene av Mukatsjeve eparki (som etter første verdenskrig hadde havnet i Romania), skilt ut som den apostoliske administrasjonen Târgul Siret. Denne ble opphevet allerede få år senere. Etter andre verdenskrig ble den rutensk-katolske kirken forbudt av de sovjetiske myndighetene og tvangsforent med den russisk-ortodokse kirke. Det var i denne tiden de amerikanske eparkiene ble opprettet for rutensk-katolikker i eksil. Kirken i Ukraina fortsatte imidlertid sin aktivitet i undergrunnen frem til kommunismens fall. Pave Johannes Paul II kunne derfor gjenopprette Mukatsjeve eparki i 1991 ved å bekrefte undergrunnseparken Ivan Semedi som eparkiets rettmessig biskop. Hans etterfølger ble Milan Šášik (siden 2002). Prešov erkeeparki. Prešov erkeeparki er ett av den slovakisk-katolske kirkens fire eparkier, og kirkens eneste erkeeparki. Erkeeparken av Prešov betraktes derfor som overhode for den slovakisk-katolske kirke. Det lever omlag 137 000 slovakisk-katolikker i erkeeparkiet. Historie. Prešov eparki ble opprettet ved at de vestlige sognene av det rutensk-katolske eparkiet Mukatsjeve ble skilt ut som eget eparki i 1818. Eparkiet lå den gang i (Østerrike-)Ungarn. Etter første verdenskrig ble bispegrensene etter hvert tilpasset til de nye nasjonalstatene. Prešov eparki ble ansvarlig for hele Tsjekkoslovakia, mens de 21 tidligere sognene som fremdeles lå i Ungarn, ble skilt ut som eksarkatet Miskolc. Sistnevnte regnes nå som ungarsk-katolsk, hører altså til en annen katolsk særkirke. Prešov ble samtidig eksemptert (direkte underlagt paven) og dermed løst fra sin tidligere metropolitt, erkebiskopen av Eger. 1996 forlot Prešov eparki den rutensk-katolske kirke og grunnla den slovakisk-katolske. De 23 menighetene i Tsjekkia valgte imidlertid å forbli rutensk-katolske, slik at Tsjekkia ble skilt ut som et eget apostolisk eksarkat. 2008 ble Prešov eparki opphøyet til erkeeparki og metropolitanbispedømme over eparkiene Košice og Bratislava, som hadde blitt skilt ut som egne eparkier i hhv. 1997 og 2008. Pittsburgh erkeeparki. Pittsburgh erkeeparki er et rutensk-katolsk eparki i USA. Det omfatter delstatene Louisiana, Oklahoma, Pennsylvania, Tennessee, Texas, West Virginia og det østlige Ohio. Ved siden av rutenske katolikker er eparkiet også ansvarlig for andre katolikker med bysantinsk ritus, nemlig kroatisk-, slovakisk- og ungarsk-katolikker. Totalt sogner 60 000 troende til bispedømmet. Selv om Pittsburgh som erkeeparki er den rutensk-katolske kirkens jurisdiksjon med høyest rang, er det Mukatsjeve rutensk-katolske eparki i Ukraina som regnes som kirkens «modereparki». Historie. Paven opprettet i 1924 et apostolisk eksarkat for rutensk-katolske emigranter og eksilanter i USA. Etter andre verdenskrig ble den rutensk-katolske kirken forbudt i Sovjetunionen, og det amerikanske eksarkatet var dermed kirkens eneste jurisdiksjon. Det ble derfor i 1963 opphøyet til Pittsburgh eparki, samtidig med opprettelsen av et ytterligere eparki med sete i Passaic. 1969 ble eparkiet på nytt opphøyet, og ble under navnet Munhall erkeeparki metropolitanbispedømme for Passaic og det nygrunnlagte eparkiet Parma. Navnet ble igjen endret til "Pittsburgh erkeeparki" i 1977. Podoctidae. Podoctidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Utseende. Podoctidae er stort sett middelsstore vevkjerringer, kroppslengden ligger gjerne mellom 2,5 og 5 millimeter, beina er fra 3 til 30 millimeter lange. De fleste artene er gulaktige eller brunlige, men noen er grønne. Mange har et horn på forkroppen, og øynene sitter ikke alltid samlet på en knøl. I alle fall noen av artene er svært piggete, og beina kan være ringet i gult og svart. Hannens penis har en spesiell bygning i denne familien. Utbredelse. De fleste av artene lever i Sørøst-Asia og på øyer i det vestlige Stillehavet, med særlig mange arter på Ny-Guinea. Familien finnes også på øyer i det Indiske havet og i Sentral-Afrika, men mangler i Amerika bortsett fra én art på Cuba, denne er bare kjent fra en botanisk hage og er mest sannsynlig innført fra Asia. Systematisk inndeling. Det er sannsynlig at mange av de beskrevne slektene ikke er holdbare, og at familien burde vært delt inn i færre slekter (http://zoolstud.sinica.edu.tw/Journals/48.4/524.pdf). Nagarjuna kraftverk. Nagarjuna kraftverk er et varmekraftverk i provinsen Andhra Pradesh, i India. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 200 MW, fordelt på to like store enheter. Anleggets utstyr er hovedsakelig levert av kinesiske "Dongfang Electric". Mikke Mus månedshefte. "Mikke Mus månedshefte" var et norsk tegneserieblad som eksisterte fra 1980 til 2009 og som omhandlet Disney-karrakteren Mikke Mus. I 2006 endret bladet navn til bare "MIKKE" og ble samtidig et mer rendyrket krimblad for barn. Historie. Bladet startet sine utgivelser i 1980, da det overtok for "Donald Duck spesial", som hadde eksistert siden 1976. Disney-karrakteren Mikke Mus hadde ikke hatt noen eget blad i Norge før, noe som var en av grunnene til at det tok plassen til "Donald Duck spesial". Dette ble også illustrert på forsiden av de to første nr. av bladet. I 2006 ble navnet omgjort til "MIKKE" og ble mer et rendyrket krimblad for barn. Sidetall. Sidetallet var på 36 sider først og så ble økt med 4 sider og ble 40. I bladet MIKKE økte antall sider til 52. Teddyen min – Grethe gjennom 10 år. "Teddyen min – Grethe gjennom 10 år" er et musikkalbum med Grethe Kausland, utgitt i 1964. Vijayanagar kullkraftverk. Vijayanagar kullkraftverk er et varmekraftverk under utbygging i provinsen Karnataka, i det sørvestre India. Det har en installert produksjonskapasitet fra første utbyggingsfase på 260 MW siden år 2000, og ytterligere 600 MW siden 2009, fordelt på to og to like store enheter, hnhv 130 MW og 300 MW. Brenselkilden vil være indisk kull. Anlegget har navn etter ruinbyen og middelalderriket Vijayanagara i Karnataka. Målytelsen er 2 600 MW som skal bygges ut fram til 2015. Anleggets utstyr er hovedsakelig levert av kinesiske "Dongfang Electric". Avisåret 1793. Avisåret 1793 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1793. Barmer kullkraftverk. Barmer kullkraftverk er et varmekraftverk under utbygging i provinsen Rajasthan, i India. Det har en installert produksjonskapasitet på foreløpig 270 MW, men det skal installeres ialt åtte enheter á 135 MW hver. Målytelsen er 1 080 MW. Anleggets utstyr er hovedsakelig levert av kinesiske "Dongfang Electric". Brenselkilden er kull. Utbyggingen startet i 2009 og skal pågå til 2015. Haiphong kullkraftverk. Haiphong kullkraftverk er et varmekraftverk under utbygging ved byen Haiphong, i Vietnam. Det får en installert produksjonskapasitet på 1200 MW, fordelt på ialt 4 enheter á 300 MW hver. Per 2009 var 600 MW installert Anleggets utstyr er hovedsakelig levert av kinesiske "Dongfang Electric". Brenselkilden blir kull. Finansieringen av utbyggingen startet i 2005. Pacitan kullkraftverk. Pacitan kullkraftverk er et varmekraftverk under utbygging øst på Java, i Indonesia. Det får en installert produksjonskapasitet på 630 MW, fordelt på 2 enheter á 315 MW hver. Anleggets utstyr er hovedsakelig levert av kinesiske "Dongfang Electric". Brenselkilden blir kull. Prosjektering av utbyggingen startet i 2006. Avisåret 1860. Aftenpostens forside 2. januar 1879 Avisåret 1860 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1860. A Taste of Grethe Kausland. "A Taste of Grethe Kausland" er et musikkalbum med Grethe Kausland, utgitt på Troll i 1978. Albumet lå fire uker på VG-lista og endte med 17. plass som beste plassering. Teluk Naga kullkraftverk. Teluk Naga kullkraftverk er et varmekraftverk under utbygging på Java, i Indonesia. Det får en installert produksjonskapasitet på 630 MW, fordelt på 2 enheter á 315 MW hver. Anleggets utstyr er hovedsakelig levert av kinesiske "Dongfang Electric". Brenselkilden blir kull. Prosjektering av utbyggingen startet i 2006. Shandong Airlines. thumb Shandong Airlines (kinesisk: 山东航空; pinyin: "Shāndōng Háng Kōng") er et flyselskap basert i Jinan i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Hovedbaseflyplassen er Jinan Yaoqiang internasjonale lufthavn. Det har hovedsakelig ruter fra Shandongs hovedbyer Jinan, Qingdao og Yantai til større byer ellers rundt om i landet. Det har også noen internasjonale destinasjoner i Østasia. Selskapet ble opprettet 12. mars 1994 og begynte ruteflyvninger i september samme år. Nils G. Bartholdy. Nils Georg Bartholdy (født 1. november 1941 i Fredriksberg), København, er en dansk arkivar, heraldiker og historiker. Han er kjent for sine heraldiske aktiviteter og publikasjoner gjennom mange år. Yrke. Bartholdy ble cand.phil. i historie 1970 fra Københavns Universitet. Han begynte i 1970 å arbeide som arkivar i det danske riksarkiv der han fra 1997 er seniorforsker. Han har fra 1985 vært "Rigsarkivets" saksbehandler for riksvåpenet og andre offentlige våpen. Bartholdys forskningsfelt er heraldikk, han er sentral i heraldisk virksomhet både i Norden og internasjonalt, og han deltar jevnlig i de internasjonale kollokvier og kongresser for heraldikk med foredrag om danske og andre nordiske forhold. Bartholdy har for dette arbeidet mottatt flere ærespriser og ordener. Verv. Bartholdy har og har hatt en rekke verv bl.a. Grethe synger Lille Grethe. "Grethe synger Lille Grethe" er et musikkalbum med Grethe Kausland, utgitt på Troll i 1979. Albumet lå ti uker på VG-lista og endte med 21. plass som beste plassering. Stay With Me. "Stay With Me" er et musikkalbum med Grethe Kausland, utgitt i 1984. Samoidae. Samoidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Utseende. Små til middelsstore (kroppslengde 2-6 millimeter) vevkjerringer. På farge er de vanligvis lyse, lysbrune, gulaktige eller gulgrønne, med mørkere flekker, men noen er mørkbrune. Utbredelse. Familien er utbredt i Polynesia, Melanesia, Australia, Mexico, Vestindia og det nordlige Sør-Amerika. Det er også noen arter fra Indonesia, øyer i det Indiske havet og Afrika som blir plassert i denne familien, men det er usikkert om disse hører hjemme her. Josh McEachran. Joshua Mark McEachran (født 1. mars 1993 i Oxford i Oxfordshire) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Middlesbrough FC på utlån fra Chelsea. McEachran spiller for Chelsea sitt reservelag og juniorlag. I 2009/2010 var McEachran med på England sitt U17-lag som vant EM. Han var veldig sentral for Chelsea sitt juniorlag som vant FA Youth Cup i 2009/2010. Han var fast på juniorlaget mens han fortsatt var skolegutt, og spilt på Chelsea siden han var åtte. I sesongen 2011 er McEachran med i Chelsea sin 25-mannstropp, og bærer draktnummer 20. Blir sett på som et av de største talentene til Chelsea og ble etter 10/11 sesongen kåret til årets unge spiller. McEachran blir lånt ut fra Chelsea FC til Swansea City AFC den 16. januar 2012, ut Premier League-sesongen 2011/2012. Champions League. 15. september 2010 fikk McEachran sin debut for Chelsea mot MŠK Žilina i Champions League, han ble byttet inn for Yossi Benayoun og fikk 15 minutter på banen, og ble dermed den første spilleren til å være i født etter at UEFA Champions League startet 25. november 1992 som har deltatt i konkurransen. Carling Cup. 22. september 2010 fikk Josh sin debut på Stamford Bridge, i Carling Cup kamp mot Newcastle, han ble byttet inn for Salamon Kalou, som måtte ut med skade i det 56. minutt. Politikkåret 1860. Politikkåret 1860 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1860. Jazz My Way. "Jazz My Way" er et musikkalbum med Grethe Kausland, utgitt i 2008. Albumet ble utgitt et år etter hennes død. Albumet lå 3 uker på VG-lista og endte med 30. plass som beste plassering. Pierre-Gabriel Buffardin. Pierre-Gabriel Buffardin (født 1690 i Provence, død 1768) var en betydningsfull fransk fløytevirtuos fra barokken. 26. november 1715 ble han utnevnt til solofløytist ved det kongelig-kurfyrstelige saksiske orkester i Dresden, og her ble han til 1749. Johann Joachim Quantz studerte hos Buffardin i fire måneder, og Johann Jacob Bach, en bror av Johann Sebastian Bach, var elev av Buffardin i Konstantinopel. Quantz uttalte seg slik om Buffardins ekstraordinært virtuose spill: "«Han spilte ikke annet enn hurtige stykker: for det var i dem min mester eksellerte.»" Buffardin må ha blitt satt stor pris på ved det saksiske hoffet, for i 1741 ble lønna hans doblet. Det eneste verket som med sikkerhet kan tilskrives Buffardin er "Sonate pour flûte". Også "Concerto à cinq en mi mineur" er tilskrevet ham. Bagdad kaldeisk-katolske erkeeparki. Bagdad erkeeparki er et kaldeisk-katolsk erkeeparki i Irak. Det er et patriarkalsk erkeeparki, som betyr at dets erkeepark er den kaldeiske patriark av Babylon. Erkeeparkiet omfatter ca. 140 000 kaldeiske katolikker. Musikkåret 1860. Musikkåret 1860 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1860. Margaret Colin. Margaret Colin (født 26. mai 1958 i Brooklyn i New York City) er en amerikansk skuespillerinne. Karriere. Etter at Colin ble uteksaminert fra Hofstra University begynte hun sin skuespillerkarriere i såpeoperaen "The Edge of Night", hvor hun spilte en arving og tidligere terrorist. I løpet av syv måneder i serien overlevde rollefiguren hennes syv mordforsøk og endte opp med å gifte seg med sin stebror. Hun fulgte opp den rollen med en lengre periode på "As the World Turns", hvor hun var den første som spilte rollen som Margo Montgomery, en rollefigur som fremdeles er en del av seien nesten 30 år senere. Colin har opptrådt i flere velkjente TV-serier, hvorav de første var "Foley Square", "Leg Work" og flere tidlige episoder av "Chicago Hope". Hun spilte Lisa Wiseman i serien "Now and Again" fra 1999, med Eric Close og Dennis Haysbert. Mer nylig har hun spilt i "Lov og orden"-spinoffs som "Spesialavsnittet". Siden 2007 har Colin spilt Eleanor Waldorf, mor til Blair Waldorf, i TV-serien "Gossip Girl". I «pilot»-episoden ble Eleanor spilt av Florencia Lozano. Colin har også spilt i flere filmer, hvorav de mest kjente trolig er "Something Wild" (1986), "Three Men and a Baby" (1987), "Independence Day" (1996), "Unfaithful" (2002) og "First Daughter" (2004). Hun var også med i skuespillet "Jackie: An American Life", hvor hun spilte Jacqueline Kennedy. Personlig liv. Margaret Colin er datter av en politimann i New York. Hun ble født i Brooklyn men vokste opp på Long Island. Hennes familie var romersk-katolikker av irsk avstamning. Colin møtte sin senere ektemann Justin Deas da han spilte hennes kjæreste, Tom Hughes, i "As the World Turns." De giftet seg i januar 1988. Paret har to sønner, Sam og Joe, og Colin er stemor for sin manns datter fra hans første ekteskap. Familien flyttet til Upper Montclair, New Jersey sist på 1990-tallet. Christmas Duets. "Christmas Duets" er en samleplate med duetter som Elvis Presley gjorde på julesanger i sin karriere. Albumet ble utgitt i 2008. De tre siste låtene er ikke duetter. Double Dynamite. "Double Dynamite" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i desember 1975. Tiger Man. "Tiger Man" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt 15. september 1998. Albumet ble innspilt den 27. juni 1968. Kaiser-klassen (slagskip). Kaiser-klassen var en slagskipsklasse bestående av fem skip bygget i Tyskland før den første verdenskrigen, som tjenestegjorde under krigen i Kaiserliche Marine. Det var den tredje klassen av tyske dreadnought slagskip og den første med turbinmotorer og kanontårn fordelt over flere dekk. De fem slagskipene var «Kaiser», «Friedrich der Grosse», «Kaiserin», «Prinzregent Luitpold» og «König Albert». Som vanlig for tyske slagskip i denne perioden var hovedartilleriet på Kaiser-klassen mindre enn sine britiske rivaler: 30,5 cm i kaliberet sammenlignet med 34,3 cm i den britiske Orion-klassen. Alle fem fartøyer gjorde innsats for det tyske keiserriket i Nordsjøen under krigen der disse utgjorde Divisjon VI i den tredje krigseskadren. Med unntak av «König Albert» som lå ved kai ved dette tidspunktet, deltok samtidige av klassen i slaget ved Jylland. Av de fire slagskipene var bare «Kaiser» skadet under kampene etter å ha blitt truffet med to tungkalibrede granater. Slagskipene deltok også i Operasjon Albion i Østersjøen. Under denne operasjonen ble disse omorganiserte til den fjerde krigseskadren under ledelse av vizeadmiral (viseadmiral) Wilhelm Souchon. Ved krigsavslutningen ble alle fem slagskip i klassen internert ved den britiske flåtebasen i Scapa Flow. Den 21. juni 1919 ble alle fartøyene sunket for å forhindre en eventuell beslagleggelse av Royal Navy. Fartøyene ble senere berget og opphugd som skrap i årene mellom 1929 og 1937. Design. Kaiser-klassen ble bestilt for den tyske Kaiserliche Marine under den andre "«flottengesetze»" (flåtelov) 27. mars 1908 sammen med den foregående Helgoland-klassen. Flåteloven forutsatt at levealderen for hovedskip skulle reduseres til 25-20 år om gang, et tiltak som nødvendiggjorde bygging av nyere slagskip. Dette betydde at de eldre hovedskipene av Siegfried-klassen og Odin-klassen, åtte panserskiper måtte sammen med de fire slagskip av Brandenburg-klassen byttes ut med nyere hovedskip. De fem slagskip av Kaiser-klassen skulle erstatte de tre gjenværende Siegfried-panserskipene (av opprinnelige seks); «Hildbrand», «Heimdall» og «Hagen», sammen med Odin-klassen på to skip, «Odin» og «Agir». Konstruksjon. Skipene av den nye klassen var 171,8 m (564 ft) langt ved vannlinjen og 172,4 meter (566 ft) langt som helhet, med en bredde på 29 m (95 ft). Skipene hadde en dybde på 9,1 m forut og 8,8 m akterover med et deplasement på maksimalt 27  000 tonn. Skipene hadde dobbelbunn i skroget på 88 prosenter av lengden og 17 vanntette skotter. Besetningen på skipene i ordinær tjeneste var på 41 offiserer og 1043 sjømenn, men i tjeneste som flaggskip for en skvadron ble det tilføydet 14 offiserer og 80 menn. Som sekundær flaggskip ble besetningen forøket med 2 offiserer og 23 menn. Kaiser-slagskipene var utmerkede havgående fartøyer, men var veldig rigidt med litt tap av hastighet i sterke dønninger. Lettmanøvrerte under rorkontroll, men kan ikke dreie under bråmanøvrering uten tap på opptil 66 prosent av hastigheten og kunne krenge opptil åtte grader. «Metasenterhøyden» for skipene var på på 2,59 m (8,5 ft). Ved stor metasenterhøyde ble skipet «stivt», med krappe, forte slingrebevegelser i sjøgang, ved liten metasenterhøyde ble skipet «rankt» med større bevegelser i sjøgang. Framdrift. Kaiser-klassen var de første tyske slagskipene med dampturbiner som framdrift. De brukte turbiner fra flere forskjellige lokale produsenter som "Reichsmarineamt" og tyske skipsverfter i forsøkene på å finne passende alternativer mot de effektive Parsons dampturbiner som hadde sikret seg monopol i markedet. Uansett fikk «Kaiser» og «Kaiserin» tre dampturbiner av type Parsons av britisk opprinnelse. «Friedrich der Grosse» hadde tre dampturbiner av type AEG-Curtis, mens «König Albert» hadde dampturbiner av type Schichau. Turbinene drevet trebladede propeller som hadde en diameter på 3,75 m, med en toppfart på 21 knop. Det var tre propellakslinger og to rorer. «Prinzregent Luitpold» hadde en forskjellig motorinstallasjon med bare to Parsons dampturbiner med tilhørende propellakslinger, det midte motorsystemet skulle være en enslig 12 000 hp Germania seks-sylindret totakts dieselmotor for senterakselen. Men denne dieseldrevne anlegget ble ikke klar i tide nok for installasjon, slik at skipet måtte deretter klarte seg med kun to aksler. Likevel var «Prinzregent Luitpold» omlag en halv knop saktere enn søstrene. Damp ble levert med seksten Schulz-Thornycroft dampkjeler i samtidige skip med unntak av «Prinzregent Luitpold» som hadde bare 14 kjeler til rådighet. Treakslede skip av denne klassen fraktet 3 600 tonn kull som brennstoff, som gjorde det mulig å ha en rekkevidde på 7 000 nautisk mil med marsjfarten på 12 knop. Det enslige skipet med to aksler bare hadde 2 200 tonn kull, ettersom man hadde vært designet med tanker for 400 tonn olje for dieselmotoren. På dieseldrift alene ville «Prinzregent Luitpold» ha hatt en rekkevidde på 2 000 nautisk mil på 12 knop. Elektrisk kraft ombord på skipene ble produserte av fire doble turbo-generatorer og to dieseldrevne generatorer med en samlet kraft på 1 800 kilowatt på 225 volt. Bestykning. «Kaiser»s aktre to tårn, det ene høyere enn det andre. Skipene i Kaiser-klassen hadde en bestykning delt i hovedskyts og sekundær skyts. Hovedartilleriet bestod av ti 30,5 cm SK L/50 kanoner montert i fem pansrede tvillingtårn. Et kanontårn ble montert forut, midtskips var to kanontårn montert "en echelon" (diagonalt), den ene vendt forut og den andre akterover, og to kanontårn var montert i akterskipet. De to siste kanontårn var montert i «superfiring» konfigurasjon med det fjerde tårnet et dekk høyere enn det akterste femte tårnet. Denne utformingen var svært moderne for sin tid og ble senere enerådende for det tyngre sjøartilleriet på større skip. Skipene fraktet 860 granater for alle kanonene, fordelt på 86 granater per kanon. Den typiske granaten var på 406 kg, som ble avfyrt med en munningshastighet på 854 meter per sekund. Kanonene var lagt i plass på Drh LC/1909 understellet i kanontårnene, som var meget lik det eldre LC/1908 understellet på den foregående Helgoland-klassen. Understellet eller rapperten i kanontårnet opprinnelig hadde en hevning på + 13,5° og senkning på - 8°. Dette ble senere endret til mellom + 16° og - 5,5°. Med den opprinnelige hevningen kunne skuddvidden være på 16 299 m, med den nye innstillingen ble den forstørret til 20 400 m. Skipene hadde sekundærskyts på fjorten 15 cm SK L/45 hurtigladende kanoner montert i deres kasematter langs overbygningene. Hver kanon hadde sin tilførsel på 160 45,3 kg tunge granater fra ammunisjonslagrene som rommet tilsammen 2 200 granater. Granaten ble avfyrt med en munningshastighet på 835 meter per sekund med en skuddvidde på 13 500 m, etter året 1915 var elevasjonen på kanonen øket for større avstander opptil 16 800 m. Skipene var også utstyrt med åtte 8,8 cm SK L/45 kanoner, senere erstattet med fire 8,8 cm L/45 Flak luftvernskyts, to av dem ble senere fjernet. Som med de fleste hovedskipene i den tyske flåten hadde skipene fra Kaiser-klassen undervanns torpedorører om det skulle komme til kamp på kloss hold. Skipene var bevæpnet med fem 50 cm torpedorører, den ene i baugen mens resten var plassert på bredsidene, to på hver side. Pansring. Skraverte områder utgjør deler av skipet med pansring. Som med alle moderne tyske krigsskip av en viss størrelse, ble også skipene av Kaiser-klassen beskyttet med pansertype "Krupp sementert stål" (K.C.A). Pansrede dekker varierte i tykkelse fra 10 cm i kritiske deler av skipet ned til 6 cm på mindre viktige deler. Panserbeltet langs vannlinjen var 35 cm tykk midtskips i «citadellet», og ned til 18 cm forut og 12 cm akterut mot endene. Bak pansringen mot vannlinjen hadde skipene torpedoskotter, indre skott som løps langs skroget med 4 cm tykkelse. På forskipet sto kommandotårnet med en tykkelse på 40 cm på sidene og 15 cm på taket, akterut var et mindre tårn også reist, med 20 cm tykkelse på sidene og bare 5 cm på taket. Kanontårnene hadde et sidepanser på 30 cm og tykk pansring på taket på 22 cm. Kasemattene hadde 17 cm tykk pansring i tillegg til kanonskjoldene på 8 cm. Bygging. «Kaiser», det første skipet i klassen, ble kjølstrukket på Kaiserliche Werft Kiel i desember 1909 med byggingsnummer 35. Skipet ble sjøsatt den 22. mars 1911, og levert til "Hochseeflotte" (Havgående flåte) ved 1. august 1912. «Friedrich der Grosse» ble kjølstrukket på AG Vulcan skipsverftet i Hamburg 26. januar 1910, deretter sjøsatt den 10. juni 1911. Skipet ble levert som det nye flaggskipet for den havgående flåten i 15. oktober 1912. «Kaiserin» som det tredje skipet i klassen, ble kjølstrukket i skipsverftet Howaldtswerke i Kiel i november 1910. Hun ble sjøsatt den 11. november 1911, og levert den 14. mai 1913. «König Albert» var kjølstrukket på Schichau i Danzig i 17. juli 1910, og sjøsatt den 27. april 1912. Levert til den tyske marinen ved 31. juli 1913. «Prinzregent Luitpold» som det siste skipet i klassen ble kjølstrukket i januar 1911 på Germaniawerft skipsverftet i Kiel. Skipet ble sjøsatt 17. februar 1912 og levert den 19. august 1913. Tjeneste. En illustrasjon av «Prinzregent Luitpold» Før krigen. I 1913-1914 deltok to Kaiser-skip, SMS «Kaiser» og SMS «König Albert» i et større sjøtokt til Sør-Amerika og Sør-Afrika. Dette langtrekkende flåtetoktet var ikke bare en maktdemonstrasjon for det tyske keiserriket, men også en prøvelse der deres nyere designer ble testet i krevende farvann langt fra den tyske kysten. De nye turbinene skulle testes på slike langtrekkende operasjoner. Ved krigsutbruddet hadde begge slagskipene vendt tilbake til de tyske flåtebasene. Raid på Scarborough, Hartlepool og Whitby. Den første viktige militæroperasjonen for skipene av Kaiser-klassen var raidet på de engelske havnestedene Scarborough, Hartlepool og Whitby 15.-16. desember 1914. Franz von Hipper som kommanderte den første speidergruppen, som besto av de tyske slagkryssere, gjennomførte raidet under beskyttelse av admiral Friedrich von Ingenohl med den tyske krigsflåten, som holdt stand cirka 200 km øst for Scarborough. Royal Navy som nylig hadde fått tak på intakte kodebøker erobret fra krysseren «Magdeburg» som hadde grunnstøttet og deretter blitt forlatt under russisk ild utenfor den estiske kysten i august 1914, hadde skaffet seg kjennskap om de tyske planene. Men det var fremdeles ikke mulig å vite hvor denne operasjonen skulle skje, så admiralitetet beordret 1st. Battlecruiser Squadron (Slagkrysserskvadronen) under ledelse av David Beatty ute på havet sammen med 2nd. slagskvadron på seks slagskip, støttet av flere kryssere og destroyere. Disse skulle finne og forsøke å avskjære de tyske sjøstyrkene. Beatty seilte ute i Nordsjøen og snublet over hele den tyske slagskipsflåten. Et sjøslag tok seg til mellom de britiske destroyere som hadde dratt i forveien som skjerm for slagkrysserne og de tyske destroyere støttet av kryssere. Mens de mindre fartøyene sloss en forvirrende kamp med hverandre i to timer, kom de tyske og britiske hovedskipene innenfor skuddvidden mot hverandre på mindre enn 15 kilometer. Ingen av admiralene på begge flåter hadde oversikt i mørket med dårlig sikte, og Ingenohl ønsket ikke å risikere et hovedslag med overlegne styrker med tanke på keiserens strenge ordre om å ikke starte fiendtligheter uten hans samstykke. Etter å ha konkludert at hans flåtestyrkene hadde engasjerte skjermen av Grand Fleet, avbrøt han kontakten med britene etter ti minutter ved å sette kurset i sørøst. Manøvreringen tok tid, men den ble fullført ved kl. 6.42, og i de neste førti minutter dampet de to flåter side om side på parallelle kurs. Først ved kl. 7.20 beordret Ingenohl kursendring tilbake til den tyske kysten. Bombardementet av Yarmouth og Lowestoft. For andre gang deltok slagskipene av Kaiser-klassen i et raid på den engelske kysten, igjen som støtte for den tyske speidergruppen. Om formiddag kl. 10.55 den 24. april 1916 dro slagkrysserne fra Jadebusen, senere fulgt av slagskipsflåten ved kl. 13.40. Underveis ble slagkrysseren «Seydlitz» slått ut av en mine, og måtte returneres mens resten fortsatte til deres målene. Etter å ha bombardert Lowestoft kom de over den britiske "Harwich Force" på flere kryssere og drevet dem bort under en kort kamp utenfor Yarmouth. Rapporter om britiske ubåter fikk von Hipper til å avbryte raidet. Admiral Reinhard Scheer som hadde fått advarsler om at Grand Fleet hadde dratt ut fra deres flåtebasen i Scapa Flow, trukket sine slagskipene tilbake til farvannet utenfor Tyskland. Slaget ved Jylland. Fire av skipene fra klassen deltok i flåtetoktet som resulterte i det store slaget ved Jylland 31. mai til 1. juni 1916. Operasjonen var en gjentakelse av tidligere planer som hadde til hensikt å trekke ut en del av den britiske Grand Fleet og ødelegge den med slagskipsflåten. «Kaiser», «Kaiserin», «Prinzregent Luitpold» og «Friedrich der Grosse», Scheers flaggskip, utgjorde Divisjon VI av den tredje krigseskadren. Tredje krigseskadre som den første av tre slagskipseskadrer var avantgarden for flåten med König-klassen i Divisjon V som spydspiss. Den andre krigseskadren bestod av Helgoland-klassen og Nassau-klassen, deretter den første krigseskadren som arriergarden med eldre Deutschland-klassen pre-dreadnought slagskip. Like før kl. 16.00 om ettermiddag den 31. mai oppdaget den tyske speidergruppen deres motstykker, den første slagkrysserskvadronen, og de første skuddene i en dødelig duell ble avfyrt. Som ledd i planen dampet de tyske slagkrysserne sørover for å lokke med seg de britiske hovedskipene mot slagskipene fra "Hochseeflotte", underveis ble slagkrysserne «Indefatigable» og «Queen Mary» ødelagt av de tyske granatene. Ved kl. 17.30 kunne det ledende slagskipet, SMS «König» observere de tyske og britiske slagkrysserne. Mens von Hipper svinget om til styrbord, snudde britene til babord. Ved kl. 17.45 startet Scheer angrepet med en manøvrering som førte slagskipene nærmere slagkrysserne, deretter åpnet Divisjon VI ild. «Prinzregent Luitpold» som først kunne ikke åpne ild, kom til og skjøt åtte salver på 20 300 til 19 500 m hold før avstanden ble for stor. «Kaiser» og «Friedrich von der Grosse» sammen med slagskipene fra andre krigseskadre skjøt noen få salver på flere lette kryssere av 2. Light Cruiser Squadron uten resultater. «Kaiser» med hovedskytset vendt til styrbord Ved kl. 19.00 om kveld, kom den lette krysseren «Wiesbaden» under angrep fra britiske flåtestyrker etter den var slått ut av slaglinjen, så Scheer beordret sine skip om å snu for å beskytte krysseren og ta den under slep. Ved kl. 19.05 hadde to britiske pansrede kryssere, «Defence» og «Warrior», gått til angrep på krysseren bare for å bli overrumplet av «Kaiser» og tre König-klasse slagskip som på mindre enn 8 km hold åpnet ild. «Defence» ble sprengt i filler mens «Warrior» ble skutt i stykker og drevet vekk med brann ombord. De nye «super-dreadnought» slagskip av Queen Elizabeth-klassen i 5th Battle Squadron kom til og tok opp kampen med tyskerne. Mens «Warrior» trukket seg nordover, måtte «Warspite» foreta en bråmanøvrering etter å ha kommet for nær søsterskipet «Valiant», og ble truffet av en granat fra «Kaiser» som slo ut styremaskineriet. Mens dette ble reparert, var slagskipet kommet utenfor kontroll i en sirkulær bevegelse der de ble tatt under sterk ild av «Friedrich der Grosse», «König», to «Nassau» og tre «Helgoland» slagskip i tjue minutter. «Warspite» var truffet elleve ganger, og skadene på styremaskineriet var altfor omfattende for videre deltagelse i sjøslaget. Tyskerne mistet sikten av dette slagskipet, og trodde de hadde senket henne. Ved tilbakekomst til Jadebusen tok Nassau-klasse slagskipene «Nassau», «Westfalen» og «Posen» sammen med Helgoland-klassen «Helgoland» og «Thüringen» vakttjeneste i den ytre reden. «Kaiser», «Kaiserin» og «Prinzregent Luitpold», i stor grad uskadde under slaget tok også opp defensive posisjoner utenfor Wilhelmshaven mens de andre hovedskipene ble etterfylt med ammunisjon og drivstoff. Under sjøslaget hadde «Kaiser» avfyrt 224 tyngre og 41 mindre prosjektiler; «Kaiserin» 160 tyngre og 135 mindre, «Prinzregent Luitpold» 169 tyngre og 106 mindre, og «Friedrich der Grosse» 72 tyngre og 151 mindre prosjektiler. «Kaiser» som det eneste skipet i klassen var påførte skader etter å ha blitt truffet to ganger, bare én mann ble såret. Operasjon Albion. I tidlig september 1917 etter erobringen av den russiske storbyen Riga besluttet den tyske marinen at de skulle ta herredømmet over Rigabukten fra de russiske sjøstyrkene. "Admiralstab" (den tyske overkommandoen for marinen) planlagt en operasjon i den vestestiske øygruppen medregnet Ösel for å ta ut de russiske kystfortene på Sorbe-halvøya som voktet adgangen til Rigabukten. Ved 18. september ble det sendt ut instruksjoner for en kombinerte operasjon der hæren og marinen skulle samarbeide, for å erobre øygruppen. Den tredje krigseskadren med slagkrysseren SMS «Moltke» som flaggskip, var sendt østover som en del av en meget stor armada på 300 fartøyer med støtte av over 100 fly og seks zeppeliner. Divisjon V besto av fire König-klasse slagskip og det nye slagskipet «Bayern» mens Divisjon VI besto av alle 5 Kaiser-klasse slagskip. I tillegg kom 9 lette kryssere østover sammen med slagskipene. Fra hæren ble 24 600 soldater overført til operasjonen. Mot tyskerne hadde russerne de eldre pre-dreadnought slagskipene «Slava» og «Tsarevitch», de pansrede kryssere «Bayan», «Admiral Makarov» og «Diana», 26 destroyere, flere mindre krigsfartøyer og en garnison på 14 000 soldater på Ösel. «Kaiser» på Kielerwoche i juni 1913. Den keiserlige jachten «Hohenzollern» lå i bakgrunnen. Operasjonen begynte den 12. oktober da slagskipene fra Divisjon VI engasjerte batteriene på Sworbe mens Divisjon V sammen med flaggskipet «Moltke» åpnet ild på batteriene ved Taggabukten. Sterk russisk motstand i Kassar Wick, som ledet inn i Moon-stredet, sløvet ned den tyske fremgangen fram til 14. oktober da «Kaiser» støttet minesveipere som var forstyrret av de russiske jagere fra å lage en åpning i minefeltene. Beskyttet av 30,5 cm kanonene ombord på «Kaiser» gikk tyske torpedobåter på nytt til angrep og drevet tilbake russerne som mistet jageren «Grom». Fra Zerel utgjorde de russiske 305 mm kystkanonene et betydelig problem, slik at «Kaiserin», «König Albert» og «Friedrich der Grosse» gikk til angrep på mellom 12 og 20 km hold. Den russiske kontraskytingen var meget presist, så dreadnoughtene ble tvunget vekk etter en times strid. I den neste dagen, den 15. oktober, rykket to König-klasse slagskip inn i Moonstredet for å ødelegge de russiske sjøstyrkene. Under sjøslaget ble pre-dreadnoughten «Slava» senket av «König» mens «Kronprinz» jaget bort resten. Ved 20. oktober var sjøoperasjonene avsluttet etter alle russiske krigsskipene var ødelagt eller drevet bort mens den tyske hæren tok kontroll over Ösel. Skjebne. Etter den tyske kapitulasjonen i november 1918, måtte den tyske "Hochseeflotte" under kommando av kontreadmiral Ludwig von Reuter dampet ut for internering i den britiske flåtebasen i Scapa Flow. Flåten forble i fangenskap under forhandlingene som til slutt resulterte med Versaillestraktaten. De tyske representantene måtte skrive under på traktaten, og fikk en frist på seg fram til 21. juni. Reuter begynte å ante at britenes hensikt var å ta de internerte krigsskipene i besittelse ved utgåelsen av fristen. Uten å være informert om at fristen var utvidet til 23. juni, besluttet Reuter at alle samtidige fartøyer skulle senkes. Om morgen den 21. juni mens den britiske flåten forlot Scapa Flow for trening, ble ordren overført til offiserene i alle skipene. «Friedrich der Grosse» var det første skipet i flåten som begynne å senke ved kl. 12.16. Deretter fulgt «König Albert» etter ved kl. 12.54, siden «Kaiser» kl. 13.25, «Prinzregent Luitpold» kl. 13.30 og til slutt «Kaiserin» ved kl. 14.00 om ettermiddag den 21. juni. Det første skipet som ble berget, var «Kaiser», som ble tatt opp ved 20. mars 1929 og overført til Rosyth der hun ble hugd opp i 1930. Deretter kom turen til «Prinzregent Luitpold» ved 9. juli 1931, «König Albert» ved 31. juli 1935, «Kaiserin» ved 14. mai 1936 og «Friedrich der Grosse» den 29. april 1917. Fra det siste skipet av klassen opphugd ble skipsklokken berget, senere returnert i 1965 til Tyskland. Denne skipsklokken fra «Friedrich der Grosse» er nå i det tyske flåtehovedkvarteret i Glücksburg. Today, Tomorrow, and Forever. "Today, Tomorrow, and Forever" er en samleboks med Elvis Presley, utgitt 25. juni 2002. Boye Schlytter. Boye Hamilton Schlytter (født 22. oktober 1891, død 1977) var en norsk fjellklatrer, kjent fra flere førstebestigninger her til lands. Han ledet også Norsk Tindeklub 1928 til 1948. I denne perioden ble han landskjent da han og Henning Tønsberg i 1936 brakte de tre siste omkomne ned fra Havørn-ulykken, landets første flyulykke, hvilket ga dem begge Medaljen for edel dåd. Han var æresmedlem også i Christiania Roklub. Han var også forretningsmann. Etter handelsgymnas 1912 jobbet han for "La compania de Maderas" i Spania frem til 1916, i Fredrikstad hos Capjon & Co. som kontorsjef, før han 1918-23 var kontorsjef hos Rudtyn & Co. I 1924 startet han eget firma, og ble etterhvert disponent for Iversen & Schlytter på Karl Johans gate. Arkitekturåret 1860. Fronten av Oxford University Museum Arkitekturåret 1860 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde musikkpersonligheter i 1860. Teateråret 1860. Teateråret 1860 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1860. Teateråret 1904. Teateråret 1904 er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1904. Kjemsjøen. thumb Kjemsjøen ligger langs fylkesvei 30 i Stor-Elvdal kommune i Hedmark. Sjøens areal er 0,15 km². Abaj Qunanbajulij. Abaj Ibragim Qunanbajulij (med flere stavingsvarianter; kasakhisk: Абай Ибрагим Кунанбайулы; russisk: Абай Ибрагим Кунанбаев, "Abaj Ibragim Kunanbajev") (født, død) var en kasakisk poet, komponist og filosof. Nedre Tyholmsvei (Arendal). Nedre Tyholmsvei er en 200 meter lang vei på Tyholmen i nedre del av Arendal sentrum. Veien går fra Kirkegaten i nord ved Pollen og ned til Teaterplassen i syd. Veien passerer blant annet Kløckers hus, Lindvedske hus og Den gamle Toldboden, et av Arendals eldste hus. Moskvas byvåpen. Moskvas byvåpen er et rødt skjold med en rytter som med sin lanse spidder en drage (eller en basilisk) gjennom kjeften. Ridderen er kledd i rustning og bærer en blå kappe. Hesten er sølv, mens dragen er svart. Figurmotivet er Sankt Georg (Georg ridderen) som dreper dragen. Dette er et velkjent symbol i mange land og står for den edle kristne ridder i kamp med Djevelen som er ondskapens makt. Sankt Georg i kamp med dragen har vært Moskvas byvåpen siden 1500-tallet. Etter Den russiske revolusjon ble vanlig europeisk heraldikk forbudt i Sovjetunionen og Moskvas byvåpen ble erstattet av et nytt kjennetegn med en rød stjerne, hammer og sigd. Etter Sovjetunionens fall ble Moskvas tradisjonelle byvåpen gjeninnført 23. november 1993. Motivet med Sankt Georg i kamp med dragen benyttes også i Russlands riksvåpen. Avisåret 1910. Avisåret 1910 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1910. Jinan Yaoqiang internasjonale lufthavn. thumb Jinan Yaoqiang internasjonale lufthavn (kinesisk: 济南遥墙国际机场, pinyin: "Jǐnán Yáoqiáng Guó Jìjī Cháng") eller Jinan internasjonale lufthavn (济南国际机场, "Jǐnán Guó Jìjī Cháng") er en stor flyplass i Jinan i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Flyplassen er omlag 33 km fra sentrum av Jinan og rett nord for byen Yaoqiang. Qingdao Liuting internasjonale lufthavn. thumb Qingdao Liuting internasjonale lufthavn (kinesisk: 青岛流亭国际机场, pinyin: "Qīngdǎo Liútíng Guójì Jīchǎng") ligger nær storbyen Qingdao i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Den ligger omlag 31 km utenfor bykjernen. Ligase. hvor de små bokstavene betegner små, avhengige grupper. 11. serierunde i Toppserien 2008. 11. serierunde i Toppserien 2008 skulle ha blitt spilt den 7. juni. To kamper ble spilt da, og en, Trondheims-Ørn – Asker, ble flyttet til dagen etter og var TV-kamp. Fart – Amazon Grimstad ble flyttet først til 23. august, da Briskeby gressbane ikke var ledig, og Farts nye bane, Fartbana, ble klar da. Deretter ble den videre flyttet på grunn av OL, enda ingen av lagenes spillere deltok i OL. Ny kampdato ble satt den 30. august. Fløya – Larvik ble flyttet til den 18. på grunn av kollisjon med en Tromsø-kamp, og Kolbotn-spillerne var fortsatt smittet av mykoplasma-bakterier. Pathé. Pathé-fonograf, med voksvalsebeholdere ved siden av, ca. 1902-06 Pathé eller Pathé Frères er navnet til en rekke forskjellige franske selskaper i en rekke land innen musikk- og filmindustrien, samt innen kabel- og satellittfjernsyn. Pathé ble grunnlagt den 28. september 1896 i Vincennes ved Paris i Frankrike som "Société Pathé Frères", av brødrene Charles, Émile, Théophile og Jacques Pathé. De begynte med produksjon av voksvalser, som var en viktig bestanddel i den fonografiske industri. I 1906 oppgav de denne teknologien til fordel for akustiske plater. I løpet av det tidlige 1900-tall ble Pathé verdens største filmutstyrs- og produksjonsfirma, og et av verdens største plateselskaper. Den drivende kraft bak firmaet var Charles Pathé. Han erkjente også tidlig det potensialet som lå i filmen, og han klarte å sikre firmaet patentene til brødrene Lumière i 1902. Firmaet ekspanderte raskt internasjonalt; innen år 1910 hadde det avdelinger i Storbritannia, Østerrike, Belgia, Spania, Russland, Italia, USA, Australia og Japan. Inger Helene Venås. Inger Helene Venås (født 25. mars 1963) var generalsekretær i Kristelig Folkeparti i perioden 1997-2008. Venås satt i Valglovutvalget som høsten leverte NOU 2001:3 Velgere, valgordning, valgte. Hun var også meldlem i utvalget som levere NOU 2004:25 Penger teller, stemmer avgjør. Om partifinansiering, åpenhet og politisk fjernsynsreklame. Fra høsten 2008 har Venås arbeidet i Stiftelsen Signo. Avisåret 1920. Avisåret 1920 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1920. Zarathustras sanger. "Zarathustras sanger" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Prods Oktor Skjærvø og utgitt i 2003. Boken inneholder hellige tekster fra zoroastrismen, en religion som oppsto i perserriket i et område som tilsvarer det østlige Iran ca 600/1 000 f.Kr. Boken inneholder utdrag fra "Den eldre Avesta" (her: "Gathasangene", som tradisjonelt tilskrives Zarathustra selv), "Den yngre Avesta" (her: "Jasna", "Jasjt" og "Videvdad"), "Akemenide-innskrifter" og "Kerdirs innskrifter". Alle disse er skrevet på avestisk, noen muligens så tidlig som 1 000 f.Kr.. Kerdirs innskrift er fra 200-tallet. Boken inneholder også et utvalg yngre tekster, nedskrevet på pehlevi omkring 900-tallet: fra "Bundahisjn" og "Denkard", Plutarks fortelling "Om Isis og Osiris" og de anonyme "Fortellingen om den rettferdige Virâz" og "Kvadet om Zarêr". Nesbakken (Arendal). Nesbakken er omtrent 150 meter lang gate i Arendal sentrum. Gata går som sidevei fra Langbryggen opp til den går over i Skytebanen. Sideveier er Kastellveien, Neset og Batteriveien. På grunn av bratt helling er gaten stengt for parkering om vinteren. Nygaten (Arendal). Nygaten er en gate i Arendal sentrum. Gata går som tverrgate mellom Vestregate og Østregate som en forlengelse av Hylleveien. På stedet var det frem til brannen i 1863 kupert terreng. Dette ble utjevnet etter brannen og gaten ble til, derav navnet. Østregate (Arendal). Østregate er en 350 meter lang gate i Arendal sentrum. Gata går fra krysset Malmbryggen / Peder Thomassons gate / Strandgaten opp til Blødekjær. Gaten er nå permanent stengt for kjøring med bil over i Blødekjær, så motorisert kjøring må skje via Munkegaten til Vestregate, som går parallelt med Østregate. Sideveier er Torvgaten, Nygaten, Hylleveien, Munkegaten og Munkejordet Diego Henrique Pachega de Souza. Diego Henrique Pachega de Souza også kjent som Diego (født 20. april 1992) er en brasiliansk fotballspiller som for øyblikket spiller for SK Brann i Tippeligaen. Sammen med sin kamerat og landsmann Juninho ble han hentet til klubben sommeren 2010 etter tidligere å ha vært på prøvespill hos klubben. Han har ennå ikke fått sin debut. Zollverein kullgruve- og koksverkområde. Zollverein kullgruve- og koksverkområde, på tysk kalt Zeche Zollverein (kullgruven) og Kokerei Zollverein (koksverket), er et nedlagt industriområde i Essen, Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Anlegget er fra 14. desember 2004 oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv som "Zollverein Coal Mine Industrial Complex". Området er også en del av Den europeiske ruten for industrikultur. Kullgruven. Kullgruven "Zeche Zollverein" ble grunnlagt av Franz Haniel (1779–1868) som hadde behov for kull til stålproduksjonen. Prøveboringer i Katernberg-området (idag en forstad til Essen) hadde vist rike kullforekomster. Disse ble oppkalt etter den tyske tollunionen (Zollverein), grunnlagt i 1834. Haniel grunnla i 1847 det prøyssiske selskapet "Bergrechtliche Gewerkschaft Zollverein" for utvinning av naturresursene. Aksjer ble solgt til medlemmer av familien og grunneiere i det fremtidige industriområdet. De første kullgruvene på området ble etablert i 1847. Gruvedriften foregikk fra 1851 til desember i 1986. Fra 1950-årene var de to anleggene på området Zollverein kullgruve og Zollverein koksverk (oppført 1957-1961, nedlagt 30. juni 1993) blant de største i Europa. Gruvesjakt nr 12 som er bygget i bauhausstil, ble åpnet i 1932 og er ansett som et arkitektonisk og teknisk mesterverk, ofte kalt "den vakreste kullgruve i verden." Koksverket. Koksverket "Kokerei Zollverein" var i virksomhet fra 1957 til 1993 og gjaldt i denne perioden som Europas mest moderne i sitt slag. Vigsteinen. Vigsteinen er en over to meter høy bautastein på gården Vigstein i Nannestad, Akershus. Den står ute i dyrket mark, omtrent 100 meter sør for rundkjøringen der Hans Gaarders vei kommer inn på Fylkesvei 176, rett vest for den vestligste rullebanen på Gardermoen lufthavn. Det er ikke uvanlig at det knytter seg sagn til bautasteiner, men ved Vigsteinen er det usedvanlig mye som fortsatt er levende på stedet. Et opphavssagn forteller at en kveld for lenge siden kom en frigitt trell til gården og ba om husrom. Bonden nektet ham det, og jaget ham på dør. Trellen gikk, men da han var kommet ut på jordet vendte han seg om og lyste en forbannelse over bonden og gården. De skulle få se at han ikke lot seg fjerne så lett, og at det ville gå den ille som prøvde å fjerne ham. Og dagen etter var trellen blitt til stein, der ute på jordet; Vigsteinen. Og der ble den stående, helt til en gang på 1800-tallet, da en grunneier på Vigstein gård fikk bruk for stein til en grunnmur, og han brukte Vigsteinen. Det er flere versjoner av hva som så skjedde. En tradisjon sier at et eller flere hus brant, en annen at en eller fler av kuene døde på bås. Uansett, Vigsteinen ble tatt ut av grunnmuren og satt på plass igjen på jordet, der den har stått siden. En annen tradisjon er Vigsteinen som fruktbarhetssymbol, langt utover den rent idemessige assosiasjon med fallossymbol. Den var fruktbarhets"bringende". Barnløse koner kunne, langt ned mot vår egen tid komme langveis fra for å klappe på Vigsteinen. Dette skulle løse problemet. I dag vet vi at Vigsteinen må ha vært del av et gravfelt fra jernalderen. Alle hauger vest for veien er slettet ved dyrking, men i skogen øst for veien ligger forsatt 24, tildels ganske store, gravhauger. Provinsen Øvre Schlesien. Provinsen Øvre Schlesien var en provins i Fristaten Preussen som eksisterte fra 1919 til 1938 og fra 1941 til 1945. Provinsens hovedstad var Oppeln. Provinsen ble opprettet i 1919 etter delingen av provinsen Schlesien. I 1922 ble en del av Ostoberschlesien, bestående av Regierungsbezirk Oppeln, avstått til Polen. Området ble omdannet til det autonome Schlesiske voivodskap med hovedstad i Katowice. Lavangselva (Tromsø). Lavangselva er ei elv i Tromsø kommune i Troms. Den har utspring i fjellområdene vest for Sørfjorden. Selve Lavangselva dannes ved samløpet mellom kildeelvene Vasselva og Sennedalelva. Den renner deretter mot øst og munner ut i Sørfjorden ved Sjursnes. Elva er lang regnet fra Sennedalselvas utspring, mens selve hovedelva er. Den har et nedbørfelt på, og middelvannføringen ved munningen er. Regina Taylor. Regina Taylor (født 22. august 1960 i Dallas, Texas) er en amerikansk skuespiller, regissør og dramatiker. Taylor har vunnet flere priser gjennom hele sin skuespiller-karriere, inkludert en Golden Globe Award og en NAACP Image Award. Siden da har hun hatt noen kritiker-roste suksesser for sine mange ulike roller i forskjellige filmer, blant annet i regissør Spike Lee`s film Clockers, Courage Under Fire, A Family Thing, The Negotiater, og for TV-filmen Losing Isaiah og Strange Justice. Taylor er blitt regnet som en svært dyktig skuespiller, og hun var den første svarte kvinnen til å spille karakteren som Julie i det kjente og populære skuespillet Romeo og Julie som ble spilt inn på Broadway. Hennes andre skuespill på Broadway inkluderte blant annet Macbeth og As You Like It. Hun har også dukket opp i flere off-Broadway skuespill og en rekke andre produksjoner, blant annet i Jar The Floor, Machinal, A Map of the World, og The Tempest, som hun ble tildelt en Dramalogue Award for. Vikedalen. Vikedalen er et boligområde i Sykkylven kommune i Møre og Romsdal. Boligområdet ligger en tjuefem minutts gåtur unna sentrum og har turmuligheter rett utenfor stuedøren. Kommunen har ikke lagt ut tomter i området på over tjue år, så de nåværende tomtene i området er svært ettertraktet. Byggefeltet har videre kort avstand til Vik Barneskule og sin egen Vikedalen Barnehage som ligger i området. Women. Women er et canadisk indie-band fra Calgary. Det består av følgende band-medlemmer: Patrick Flegel (gitar/vokal), Matthew Fleger (bass/vokal), Micheal Wallace (gitar/vokal) og Christopher Reimer (trommer). Avisåret 1863. Avisåret 1863 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1863. Avisåret 1913. Avisåret 1913 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1913. Lavangselva (Balsfjord). Lavangselva er ei elv i Balsfjord kommune i Troms. Den renner gjennom den sørlige delen av Lavangsdalen og munner ut i Balsfjorden ved Kantornes. Europavei 8 går langs en stor del av elvas lengde. Elva er lang, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Joakim Hellvik. Joakim Hellvik (født 14. februar 1991) er en norsk fotballspiller som spiller for Havdur IL. Han mester alle posisjoner i forsvaret. Han ble tatt opp i A-stallen til Bryne foran 2010 sesongen, etter godt spill på juniorlaget og i 3.divisjon i 2009. Men meldte overgang til moderklubben Havdur IL foran 2011 sesongen. Marius Bjorheim. Marius Bjorheim (født 6. juni 1993) er en norsk fotballspiller som spiller for Egersund. Han skrev under for tigrene i november 2011 etter at han ikke fikk fornyet sin kontrakt med Bryne, der han hadde spilt siden han kom fra moderklubben Nærbø i november 2008. Han spiller midtstopper, men kan også spille på midtbanen. Tyrene White. Tyrene White er en amerikansk sinolog. Hun ble utdannet ved Middle Tennessee State University og så, med doktorgradsavslutning, ved Ohio State University (1985). Hun underviser ved Swarthmore College i USA. Hun er forfatter av "China's Longest Campaign: Birth Planning in the People's Republic, 1949-2005" (Cornell, 2006), og mange artikler om landsens politikk og befolkningspolitikk i Kina. Hun har redigert verkene "China Briefing: The Continuing Transformation" (2000) og "Engendering China: Women, Culture, and the State" (1994). Klaus Vikesdal Petersen. Klaus Vikesdal Petersen (født 24. august 1986) er en norsk fotballspiller som spiller for Bryne. Han spiller på midtbanen. Han har tidligere spilt for SIF, Viking FK og Bjerkreim. Camping (album). "Camping" er et musikkalbum av bandet Sanderfinger som ble gitt ut i 1999 på plateselskapet Progress. Sangen «Racerbil» ble spilt mye på Petre, mens albumet ble kåret til ukas album på samme kanal. Mottakelse. Aftenposten skrev at «musikalsk er «Camping» tre doser Tre Små Kinesere, to doser Motorpsycho og en liten dose Knutsen og Ludvigsen», og ga albumet terningkast fire. «Dette er popmusikk i klassisk forstand med trønderske tekster, levert av en morsom låtskriver som ikke har vært opptatt av målgruppe eller radioformater underveis,» skrev VG og ga albumet terningkast fem. Håkon Stenersen. Håkon Stenersen (født 23. september 1984 i Mosjøen) er en norsk fotballspiller som spiller for Bryne. Han spiller på midtbanen. Han kom til Bryne foran 2010 sesongen. Han har tidligere spilt for Randaberg, Mosjøen, Leirfjord. Kenneth Grande. Kenneth Grande (født 20. november 1991) er en norsk fotballspiller som spiller for Egersund. Han spiller på midtbanen. Han signerte for Egersund i november 2012, og har tidligere spilt for Orre FK, Bryne FK og Rosseland BK. Raket rogn. Raket rogn eller rakrogn er en delikatesse laget av fiskerogn. Rogna konserveres i en gjæringsprosess som kalles raking og blir til en slags kaviar. Flere fiskeslag kan benyttes, også ferskvannsfisk. I så måte er S på Renna langs østbredden av Sperillen i Ringerike kommune kjent for sitt produkt «raket sikrogn», som også er en viktig ingrediens i ferskvannskaviar. Raking av rogn er en tradisjon som har vært holdt vedlike i mange generasjoner noen steder i landet, blant annet i Ådal, men nøyaktig hvor gammel tradisjonen er vet man ikke. Kommersielt kom det først i gang produksjon da "Ole Rustand" (Villfisken) startet opp med mottak av sik fra Sperillen på 1970-tallet. I dag finnes det flere produsenter av raket rogn. Simen Melhus. Simen Melhus (født 1. juni 1990) er en norsk fotballspiller som spiller for Bryne. Han spiller på midtbanen. Simen Melhus kom til Bryne foran 2010 sesongen. Han har tidligere spilt for SIF, Viking FK og Ganddal IL. Han har flere kamper for aldersbestemte landslag og er blant de største 1990-talentene i Norge. Wayne Rooney. Wayne Mark Rooney (født 24. oktober 1985 i Liverpool) er en fotballspiller som spiller angrep for Manchester United og. Han har tidligere spilt for Everton FC. Oppvekst. Wayne Rooney ble født 24. oktober 1985 i bydelen Croxteth i Liverpool. Han er sønn av Tomas Wayne og Jeanette Marien Rooney. Han har to yngre brødre, Greame og John. De gikk alle på Da Le Salle School. Rooney vokste opp som Everton-fan og hans store barndomshelt var Duncan Ferguson. Alle i familien var Everton fans og det var derfor en stor drøm som gikk i oppfyllelse da Rooney begynte å spille for dem. Karriere. Wayne Rooney fikk sitt store gjennombrudd da han i en alder av 16 år og 360 dager ble den yngste målscoreren i Premier Leagues historie den 19. oktober 2002 (rekorden er senere slått av James Vaughan). Han har tross ryktene ikke vært aktiv bokser. Den daværende Everton-spilleren hamret inn seiersmålet mot de regjerende ligamestrene Arsenal i kampens siste minutt og bidro dermed til at Arsenals 30 kamper lange rekke uten tap kom til ende. Ved årets slutt ble Rooney kåret til «BBC Sports youngest player» for 2002. Rooneys opptur fortsatte for unggutten fra Liverpool. 12. februar 2003 ble han den yngste landslagsspilleren for England i historien da han debuterte mot i en alder av 17 år og 111 dager. Denne rekorden stod seg til Arsenals Theo Walcott ble byttet inn for England mot 30. mai 2006. Under EM i fotball 2004 i Portugal gjorde Rooney seg for alvor bemerket på den internasjonale fotballscenen. Han scoret fire mål på fire kamper for, før han forsvant ut med skade i kvartfinalen mot Portugal. 31. august 2004 skrev Rooney under for Manchester United, og forlot dermed Everton, klubben han hadde spilt for fra barnsben av for cirka 28 millioner britiske pund. I sin første kamp for Manchester United scoret Rooney tre ganger i Champions League-møtet med tyrkiske Fenerbahçe SK på Old Trafford. For United har han vært en av lagets viktigste spillere gjennom snart 9 år. Han har scoret en rekke fine mål, som en volley mot Newcastle i Premier League fra 25 meter, som gikk utagbart i krysset. Et annet mål Rooney assosieres med er et mål mot Portsmouth hvor han lobbet ballen elegant over en sjanseløs David James, tverrligger og inn fra 25 meter og hans brassespark mot Manchester City som gikk rett i krysset og som senere ble kåret til Premier Leagues fineste mål, på 20 års jubileet. To måneder før VM i fotball 2006 fikk Rooney et beinbrudd i kampen mot Chelsea og det var lenge uvisst om han kom til å spille under VM 2006 i Tyskland. Likevel ble Rooney inkludert i Sven Göran Erikssons tropp til mesterskapet og fikk først grønt lys for deltagelse 8. juni. VM-sluttspillet ble ingen suksess for hverken Rooney eller England, og det endte i skuffelse da engelskmennene røk ut mot i kvartfinalen på straffesparkkonkurranse. Rooney ble dessuten utvist i denne kampen etter å ha stemplet Portugals Ricardo Carvalho i skrittet. Engelske tabloider trakk frem oppførselen til Cristiano Ronaldo, Rooneys lagkamerat i United, som en sterkt medvirkende årsak til det røde kortet. I flere uker florerte det rykter og spekulasjoner i internasjonale medier om fremtiden til de to Manchester United-spillerne, og Ronaldo ble stadig satt i forbindelse med spanske klubber. Likevel var begge på plass da den nye sesongen startet i august 2006, og sammen med Ronaldo var Rooney en av de offensive drivkreftene i et United-lag som gjenerobret ligatittelen i England for første gang på fire år. 29. juni 2007 ble det kjent at Rooney skal spille med draktnummer 10 i Manchester United fra og med 08-sesongen. Rooney fikk tildelt nummeret av den legendariske United-angriperen Denis Law. Rooney ble 25. april 2010 kåret til PFA Player of the Year. Under EM i fotball 2012 måtte Rooney stå over 2 kamper pga. rødt kort i kvalifiseringen Kontroverser. I forbindelse med klubbskiftet fra Everton til Manchester United gikk Rooney ut i bokform og hevdet at Everton-manager David Moyes tvang ham bort fra klubben etter et «alvorlig tillitsbrudd mot en ung spiller». Påstandene førte til at Rooney måtte betale Moyes erstatning. 2010: Wayne Rooney ble i August/September 2010 avslørt som utro. Rooney hadde kjøpt seksuelle tjenester av en engelsk eskortepike, mens kona Coleen var gravid med deres sønn. Dette er andre gangen Rooney har blitt avslørt som kunde av prostitusjon. Han har tidligere i en alder av 16 år, kjøpt prostituerte, da han kjøpte sex av en kvinne i 40-50 årene. Overgangsmarkedet i Premier League vinteren 2010/2011 ble turbulent for Wayne Rooney. Etter en veldig skuffende høstsesong sett fra Wayne Rooneys øyne begynte spekulasjonen om at han ikke lenger ønsket å spille for de Røde Djevlene. Styrtrike Manchester City stod klare med pengesekken for å lokke kraftspissen vekk fra Old Trafford. I siste liten bestemte dog Rooney seg for å bli i den røde delen av Manchester, noe som blant annet førte til at han fikk spille Champions League finale måneder senere, samt å vinne Premier League. Karriere som spiller (alle turneringer). "Per 4. mars 2012" Firmahjelp. FirmaHjelp er Norges største leverandør av NUF tjenester, og har sitt hovedkontor på C.J._Hambros_plass_(Oslo). Firmaet ble etablert i 2003 og har i dag i underkant av 40 ansatte som jobber med selskapsetablering, regnskap og markedsføring på Internett. Siden 2003 har selskapet hjulpet mer enn 5000 gründere med selskapsetablering. Andreas Westlye. Andreas Haukland Westlye (født 17. august 1986) er en norsk fotballspiller som spiller på midtbanen for Sandnes Ulf. Han har tidligere spilt for Sandved IL. Reformklubben. Reformklubben (The Reform Club) er en engelsk selskapsklubb for herrer. Den ligger på sydsiden av Pall Mall (Pall Mall nr. 104), i det sentrale London Opprinnelig åpen bare for menn. men siden 1981 har kvinner hatt adgang. Medlemskontingenten er blant de høyeste i London. Historie. Den ble grunnlagt i 1836 av Edward Ellice, Whig whip, hvis rikdommer kom fra bankvirksomheten til Hudson's Bay Company. Navnet har den fra grunnleggeren og hans medspillere som sørget for at Reformakten fra 1832 gikk igjennom i Parlamentet. Den nye klubben hadde medlemmer både fra Underhuset og Overhuset, og var ment å være et sentrum for de radikale ideer som Reformakten representerte Den skulle være en bastion for liberale og progressive ideer som ble assosiert med det librale partiet som hadde etterfulgt Whig-partiet midt på 1800-tallet. Klubben har idag ikke noen politisk agenda og stiller ikke noe krav til medlemmenes politiske tilhørlighet. Den er utelukkende en sosial klubb. Klubben har et rikholdig bibliotek som teller mer enn 75 000 bøker, mest politisk historie og biografier. Pitjantjatjara. Pitjantjatjara er både navnet på et aboriginsk folk i sentrale Australias ørken og deres språk. De er nær beslektet med folkegruppene yankunytjatjara og ngaanyatjarra, og deres språk er stort sett gjensidig forståelige. De kaller seg selv for anangu (-folket), og det finnes ca. 4 000 anangu i dag. Pitjantjatjara-landet ligger den i nordvestre delen av Sør-Australia, og strekker seg over Nordterritoriets grense til like sør for Amadeus-sjøen, og vestover inn i Vest-Australia. Landet deres er en udelelig og viktig del av folkets identitet, og hver del er rik på historier og betydning for anangufolket. Hellige plasser. De hellige plassene Uluru (Ayers Rock) og Kata Tjuta var åndelig og rituelt svært viktige for anangu. Vegard Maldal. Vegard Maldal (født 2. april 1989) er en norsk fotballspiller som spilte i 2009 og 2010 spilte i forsvar for Sandnes Ulf. Maldal har også spilt for Våganes, Viking FK og Sola. Etter 2010-sesongen forlot han Sandnes Ulf, det samme gjorde hans brødre Tom Erik Maldal og Espen Maldal. Strandreke. Strandreke er et felles navn på flere arter i gruppen Palaemonoidea. De lever i skoger av sjøgresset "Zostera" i Østersjøen, men også blant tang "Fucus sp" og andre alger. De er gjennomskinnlige og kan skifte farge etter omgivelsene. De lever av alger og døde dyr og er vanlige å treffe på i strandsonen i store deler av landet. Arten blir lite kommersielt utnyttet i Norge, men brukes som den mer kjente reken Pandalus borealis i blant annet Danmark. Den skal også være mer velsmakende. Espen Maldal. Espen Maldal (født 19. august 1986) er en norsk fotballspiller som fra 2008 til og med 2010 spilte i forsvar for Sandnes Ulf. Han også spilt for Våganes og Sola. Etter 2010-sesongen forlot han Sandnes Ulf, det samme gjorde hans brødre Tom Erik Maldal og Vegard Maldal. Per Christian Myhre. Per Christian Myhre (født 4. februar 1991 er en norsk fotballspiller som spiller i forsvar for Sandnes Ulf. Han spiller med draktnummer 13. Per Christian Myhre har tidligere spilt for Sunde IL. Aircraft Communications Addressing and Reporting System. Aircraft Communications Addressing and Reporting System (ACARS) er et digitalt datalink system som brukes om bord moderne luftfartøy. Det er en to-veis kommunikasjon som består av korte, enkle meldinger mellom luftfartøyet og bakken. Den overføres til bakken via VHF radio, HF radio eller SatCom. Ola Rokkones. Ola Rokkones (født 1921) er en norsk lege, og var direktør for Norges Familieråd, en organisasjon etablert i 1964 som var finansiert over statsbudsjettet i ti år. Han igangsatte flere offentlig finansierte prosjekter for å bidra til nytenkning om organiseringen av familie- og arbeidsliv og fremme likestilling, bl.a. i samarbeid med sosiologen Erik Grønseth, og deltok hyppig i samfunnsdebatten på disse områdene på 60- og 70-tallet. Etter at Norges Familieråd ble lagt ned var han direktør i Nærmiljøselskapet. Steffen Haugland. Steffen Haugland (født 11. august 1987) er en norsk fotballspiller som spiller i forsvar for Sandnes Ulf. Han spiller med draktnummer 14. Han har tidligere spilt for Randaberg Idrettslag, Glimt og Fauske/Sprint (lån). Harald Vindenes. Harald Vindenes (født 1. juni 1987) er en norsk fotballspiller fra Steigen som spiller i forsvar for Sandnes Ulf. Han signerte kontrakt med Sandnes i august 2009. Han har tidligere spilt for Byåsen, Harstad IL, Glimt og Steigen SK. 1. desember 2010 forlenget Vindenes kontrakten med Sandnes Ulf med ytterlige et år. Han blir nå i klubben i hvertfall ut 2011-sesongen. A Thousand Suns. "A Thousand Suns" er Linkin Parks fjerde studioalbum og ble lansert 13. september 2010. Carl Röchling. Carl Röchling født 25. februar 1827 i Saarbrücken i den tyske delstaten Saarland, død 26. mai 1910 samme sted var en tysk industrialist. Röchling, sønn av en medisiner gikk etter gymnaset i lære i jernverket Kacher & Westermann i Metz. Han arbeidet i Rotterdam og Le Havre og gikk deretter inn som deltaker i kull- og bankforretningen C. Schmidtborn, senere Gebr. Röchling (brødrene Röchling) i Saarbrücken. Midt på 1850-tallet grunnla Röchling sammen med firma Hardy masovnanlegget i Pont-à-Mousson, grunnla 1852 koksovnanlegget i Altenwald og i 1860 gassverket i Saargmünd. 1881 kjøpte han Völklinger Hütte. I 1883 kunne den første masovnen tas i bruk og 1886 begynte utvinningen av koks. I 1890 bygde Röchling stålverket Thomas-Stahlwerk og i 1898 jernverket Karlshütte i Diedenhofen. Carl Röchling fikk med Alwine Vopelius 14 barn og blant dem Hermann Röchling (1872 – 1955). Tom Andre Hauge. Tom Andre Hauge (født 12. august 1985 i Haugesund) er en norsk fotballspiller som spiller i forsvar for Sandnes Ulf. Han spiller med draktnummer 20. Han har tidligere spilt for Stavanger IF. Runar Andersen. Runar Andersen (født 11. september 1985) er en norsk fotballspiller som fra 2006 til og med 2010 spilte på midtbanen for Sandnes Ulf. Runar Andersen har tidligere spilt for Egersund IK og Viking FK. Etter 2010-sesongen fikk han ikke ny kontrakt med Sandnes Ulf. Det russisk-amerikanske kompani. Det russisk-amerikanske kompani (russisk: Под высочайшим Его Императорского Величества покровительством Российская Американская Компания) var et handelskompani opprettet i 1799 ved keiserlige forordning utstedt av tsar Paul I. Det var Russlands første aksjeselskap, men kom fra 1818 under regjeringskontroll. Kompaniet hadde først hovedkontor i Irkutsk, men flyttet allerede i 1801 til St.Petersburg. Kompaniet fikk monopol på handel i Aleutene, Alaska og Stillehavskysten ned til 55 grader nord, i 1821 utvidet til 51 grader nord. I 1804 ble en permanent bosetning, kalt Ny-Arkhangelsk, etablert ved dagens Sitka. Kompaniet etablerte handelsfort så langt sør som California. Det sørligste fortet, Fort Ross, lå like nord for San Francisco. Kompaniet var aktivt til 1867, da Russlands solgte Alaska til USA. De kommersielle interessene ble samtidig solgt til et amerikansk firma. Brigitte (blad). "Brigitte" er Tysklands største kvinneblad, med et opplag på ca. 800 000 og anslagsvis 3,6 millioner lesere. Bladet regner sin historie tilbake til 1886 og ble utgitt av forlaget Gruner + Jahr fra 1954 i det daværende Vest-Tyskland. Bladet fokuserer på tema som mote, kultur, psykologi, samliv, helse, miljø, arbeidsliv og politikk, og henvender seg særlig til kvinner, selv om bladet også leses av mange menn. Det utgis også flere spin-off-blader, som "Brigitte Woman", som henvender seg til kvinner over førti, og "Brigitte Balance", som fokuserer på helse og velvære. Redaksjonen holder til i Hamburg. Zeyn Alabidyn S-Latef. Zeyn Alabidyn S-Latef (født 22. juli 1990) er en irakisk-svensk-polsk fotballspiller som i 2010 spilte på midtbanen for Sandnes Ulf. Han har tidligere spilt for Sheffield United. Selv om han er født og oppvokst i Sverige har han spilt flere kamper for det polske U19 landslaget. Etter 2010-sesongen returnerte han til Sheffield Uniteds reservelag. Tom Erik Maldal. Tom Erik Maldal (født 16. november 1982) er en norsk fotballspiller som i syv sesonger spilte på midtbanen for Sandnes Ulf, han var også kaptein for klubben. Tom Erik Maldal har tidligere spilt for Våganes og Sola. Etter 2010-sesongen forlot han Sandnes Ulf, det samme gjorde hans brødre Espen Maldal og Vegard Maldal. Kvinneblad. Kvinneblad er en type tidsskrift som henvender seg først og fremst til kvinner. Det redaksjonelle stoffet er dermed tilpasset kvinners interesser. Tema som mote, skjønnhet/kosmetikk, samliv/kjærlighet, helse, velvære, jobb/karriere, design/interiør, mat og kulturstoff er typiske for kvinneblader. Kvinneblader kan være en form for ukeblader (men som regel mindre tabloid), men de kan også ha en sjeldnere publiseringsfrekvens (f.eks. månedlig utgivelse). Ofte brukes featurestilen. I Norge er KK (opprinnelig Kvinner og Klær), Henne og Det Nye eksempler på kvinneblader. Blant de store kvinnebladene internasjonalt finner man bl.a. Vogue, Elle, Marie Claire, Brigitte og Woman. Mobi Okoli. Mobi Okoli (født 18. oktober 1987) er en nigeriansk fotballspiller som spiller på midtbanen for Sandnes Ulf. Han spiller med draktnummer 21. Mobi Okoli skulle egentlig startet 2010 sesongen med Sandnes Ulf, men fikk ikke oppholdstillatelse før i juni 2010. Vetle Myhre. Vetle Lunde Myhre (født 15. februar 1991) er en norsk fotballspiller som spiller i angrep for Vard Haugesund, på lån fra Sandnes Ulf. Vetle Myhre har tidligere spilt for Riska FK. Francesco I Sforza. Francesco Sforza (født 1401, død 1466) var en italiensk condottiere, hertug av Milano, og stamfar til fyrstehuset Sforza. Thierry Rey. Thierry Rey (født 1. juni 1959), fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Rey ble olympisk mester i judo under Sommer-OL 1980 i Moskva. Han vant den letteste vektklassen, ekstra lettvekt opp til 60 kg foran Rafael Carbonell fra Cuba. Han ble verdensmester i 60 kg-klassen 1979 i Paris. Ugonna Anyora. Ugonna Anyora (født 29. april 1991) er en nigeriansk fotballspiller kom til FK Haugesund sommeren 2010. Med sin høyde og gode fysikk er han ment en ankerolle på laget. Thomas Haugland. Thomas Haugland (født 14. januar 1991) er en norsk fotballspiller som spilte keeper for Sandnes Ulf frem til 2012 sesongen, da han gikk tilbake til sin ungdomsklubb, Riska FK. Han spilte med draktnummer 12 i Sandnes Ulf. Hans moderklubb er Riska FK, hvor han spilte frem til han ble guttespiller. Han er reservekeeper, og har spilt fire kamper i Adeccoligaen. Han spiller nå for Riska FK i 4. divisjon som angriper. Slaget ved Gotland (1915). Slaget ved Gotland eller det russiske raidet ved Gotland, var et maritimt sammenstøt mellom tyske og russiske sjøstyrker i Østersjøen den 30. juni til 2. juli 1915 under den første verdenskrigen. Bakgrunnen. Foranledningen til det tyske flåtetoktet nordover i Østersjøen kom med den tyske offensiven mot de viktige havnestedene Libau og Windau fra frontlinjen langs elven Niemen i Kurland, støttet av krigsflåten som bombarderte russiske posisjoner langs kysten. Ifølge den tyske propaganda hadde Den tyske keiserlige flåte herredømmet over Østersjøen, dette ønsket russerne å motbevise med deres egne raid rettet mot de tyske havnestedene i søndre Østersjøen. Den russiske overkommandoen (Stavka) etter en del uenigheter gikk inn for å angripe Memel, et havnested ved munningen av Niemen-elven mot den kuriske bukten som ledet ut til Østersjøen. Angrepet som en maktdemonstrasjon skulle skje samtidig med den tyske keiser Wilhelm IIs visitten hos flåten i deres hovedbasen i Kiel. Russerne visste ikke at tyskerne bestemte seg for å minelegge innløpet til Finskebukten i nærheten av Åland mot nordøst og nordvest for Bogskär omlagt 70 km sør for Mariehamn. Siden påsken i det samme året ble tropper og kystartilleri flyttet til den demilitariserte øygruppen for å utbygge en forsvarslinje langs nordre Østersjøen som skulle beskytte Petrograd. Russiske forberedelse. Den russiske planen gikk ut på at angrepsgruppen skulle gå ut til sjøs om natten mellom 1. og 2. juli på veg til farvannet utenfor Memel der angrepet skulle innledes i morgentimene. I forveien ble skipene flyttes til farvannet ved Öro nordvest for Bengtskär 25 km sørvest for Hangö ved den finske kysten mens de tre ubåtene fra vaktstyrken skulle plassere seg ved Kurlandskysten og Gdanskbukten. Der skulle disse møte tyske krigsfartøyer som kom ut til sjøs som et resultat av det russiske angrepet. I det siste øyeblikket ble krysserne «Bayan» og «Admiral Makarov» overført til angrepsgruppen. De tyske planer. Ved det samme tidspunktet hadde den tyske marineledelsen bestemt seg for å sette opp et minefelt ved utløpet av Finskebukten med tilsammen 160 miner nordøst og nordvest for klippene i Bogskär, og satt sammen en stridsgruppe for flåtetoktet langt mot nord. Minekrysseren SMS «Albatross» skulle ha eskorte under kaptein Karpfs kommando ombord på den lette krysseren «Augsburg», som besto av panserkrysseren «Roon», den lette krysseren «Lübeck» og torpedobåtene «G 135», «S 141», «S 142», «S 126», «S 147», «S 149» og «S 131». Karpf kommanderte tilsammen en panserkrysser, tre lette bestykkede kryssere og syv torpedobåter. Hendelsene før slaget. Flåtebevegelser 1-2. juli 1915 før slaget. Ved den 30. juni hadde den tyske styrken seilt ut fra Memel. De første fartøyene fra den russiske flåtestyrken kom til sine tiltenkte posisjoner - «E 9» i Rozewie, «Makrel» ved Luzerort-halvøya og «Okun» ved Kapp Steinort. Om natten til den 1. juli ved cirka 02.00 begynte angrepsgruppen toktet med krysserne og jagerne fra utgangspunktet ved Öro, deretter kom panserkrysseren «Rurik» ute til sjøs ved kl. 05.00 fra Rewla. «Nowiz» sluttet seg til styrken ved kl. 14.00 om ettermiddag. Det var dårlig værforholdene med tåke, som etterhvert gjorde sikteforholdene vanskeligere, så Bachiriew ønsket å gjennomføre bombardementet så raskt som mulig. Utover timene inn i dagen forverret tåken seg så meget at «Rurik» og «Nowik» som hadde sluttet seg til angrepsgruppen etter forsinkelser, mistet visuell kontakt med resten av styrken ved kl. 16.00. Senere om aften kl. 21.00 rapporterte fartøysjefen ombord på «Rurik» sin posisjon til kontreadmiralen som fikk rede på at sikteforholdene var bedre tretten til fjorten kilometer fra Memel. Men det var sent, og det ble besluttet å utsette bombardementet til morgenen av 2. juli. I løpet av natten satte «Nowik» kursen for Rigabukten. Den tyske stridsgruppen som i forveien hadde dratt ut i Østersjøen, dampet nordover på østbredden av Gotland og forbi Gotska Sandön uten å få syn på de russiske krigsfartøyene i den tette tåken som hadde lagt seg over havoverflaten. Mens panserkrysseren «Roon» og den lette krysseren «Lübeck» stevnet østover som skjerm for manøvreringen til farvannet rundt Bogskär, nådde Karpf det tiltenkte stedet der minekrysseren «Albatross» omtrent kl. 21.30 legget opptil 160 miner på havbunnen. Etter å ha fullførte oppdraget var det på tid å avbryte flåtetoktet, og det ble sendt en radiomelding til «Roon» for samling av styrken i den neste dagen. Radiomeldingene ble oppsnappet av en russisk lyttetasjon, og med erobrede kodebøker tatt fra den tyske krysseren «Magdeburg» ble kodespråket brutt av russerne som dermed fikk rede på Karpfs stridsgruppen. Ved kl. 04.00 om natten hadde Bachiriew ankret 27 km sørvest for Hoburgen på Gotland i påvente av gryningen. Etter å ha blitt underrettet om den tyske styrken nordøst for Gotland ved Bogskär, ble den opprinnelige planen droppet til fordel om å oppsøke de tyske krigsskipene. Bachiriew snudde nordover, løpende informert om de tyske krigsskipenes posisjoner og kursendringer som var meddelt over radio og videreført til hans flaggskipet. Karpf hadde ingen anelse om at flåtestyrkens tilstedeværelse var avslørt for russerne, og at en overlegne styrke kom dem i møte om morgenen den 2. juli ved kl. 06.00 utenfor fyret Östergarn på den gotlandske østkysten. Det dårlige været dagen før hadde lettet, og klarvær viste seg i de første morgentimene. Flåtestyrken ble delt av Karpf, flaggskipet «Augsburg», minekrysseren «Albatross» og tre torpedobåter («G 135», «S 141» og «S 142») valgte et kurs langs Gotland med kursen satt mot Kapp Rozewie og Danzig mens resten dampet til øst mot den erobrede flåtebasen Libau på Kurland. Fase 1. Kommandørløytnant Karl Bühler ombord på «Albatross» hadde vakttjeneste da han fikk syn på mørke røyk i horisonten ved kl. 06.15, deretter ble munningsflammer synlig gjennom morgentåken. Snart kunne han observere fire russiske skip – panserkrysserne «Admiral Makarov» og «Bayan» og de lette krysserne «Oleg» og «Bogatyr». Kaptein Fritz West umiddelbart tok ledelsen og beordret full fart vekk fra nedslagene med 203 mm og 152 mm granater. Ved kl. 06.30 ble også flaggskipet angrepet av russerne, som avfyrte deres kanoner på lang hold utenfor skuddvidden for skyttere som bare hadde 8,8 cm og 10,5 cm skyts å svare med. Mot en slik massiv overvekt valgte Karpf å vende til vest mot Gotland som tilhørte den nøytrale Sverige og anropte etter hjelp til panserkrysseren «Roon» som hadde 21 cm skyts og den lette krysseren «Lübeck» med 15 cm skyts. Bachiriew hadde en artillerimessige overlegenhet, men til tross for at ilden var presist, klarte han ikke å konsentrere ilden mot de to krysserne som dampet i stor fart mot vest. Det var vanskelig å avgjøre hvor granatene fra det enkelte skipet landet i nærheten av målene, og man hadde ikke på forveien forhåndsbestemte konkrete mål for sine skip. Dermed kunne den raskere «Augsberg» unngå den russiske ilden som ble siktet på «Albatross». Ved kl. 06.53 beordret Karpf den sterke skadede minekrysseren om å fortsette videre i nøytrale farvann utenfor Gotland mens han selv ombord på flaggskipet dampet sørover og klarte å avbryte kontakten med russerne kl. 07.35. I mellomtiden konsentrerte russerne seg om den enslige minekrysseren i full fart mot øya, og etter kl. 07.00 kom de så nær at ilden ble mer dødeligere for besetningen ombord på «Albatross». En granat truffet et magasin som eksploderte og antente en brann. Påfølgende granater landet på minekrysseren som gradvis ble satt i brann med lekkasjeskader, blant annet var 11 sårede brakt til hospitalet der de ble drept av en 203 mm granat. Kaptein Fritz West ble skadet slik at han mistet bevisstheten som følge av sjokkbølgen fra en eksplosjon i nærheten. Man hadde misforstått at han var død og hans stedfortreder Kommandantløytnant Bühler kom til broen bare for å oppdage kapteinen kom seg til hektene igjen. Ved kl. 07.45 var minekrysseren kommet inn på svensk farvann, men var allerede sterkt skadet med alvorlige lekkasjer, deriblant et stort gap på 2,5 x 1,5 meter. Russerne fortsatte beskytningen inn på nøytral territorialfarvann, så det ble besluttet å kjøre skipet på grunn. Ved kl. 08.29 grunnstøttet «Albatross» bare 150 meter fra stranden, noen hundre meter fra fiskeværet Herrviks i bygda Östergarn. Minekrysseren var redusert til et vrak etter å ha vært truffet med 6 203 mm og 20 152 mm granater. 27 av besetningen ombord på skipet var drept, og andre 49 var skadet, to av dem skulle senere dør av deres sårene. Det var rundt 200 menn i besetningen. Fase 2. Mens de resterende tyske skipene unnslapp, hadde russerne oppbrukt mye av deres ammunisjonen. Det ble besluttet at det ikke lenge var noe hensikt om å fortsette operasjonen, og det ble satt kurs for Finskebukten. Men den gjenværende styrken med panserkrysseren «Roon» og den lette krysseren «Lübeck» hadde gjenopprettet kontakten med flaggskipet «Augsberg», og kom etter den russiske styrken. Med lite ammunisjon tilbake kunne ikke russerne ta opp kampen på nytt, og det ble besluttet å sette kurs for Bengtskär i nord for å søke tilflukt hos de eldre pre-dreadnought slagskipene «Slava» og «Tsesarevitch» som også var kommet til sjøs. Etter å ha observerte tyskerne ved kl. 09.00 kom det til skuddveksling mellom «Bayan» og «Roon» som i løpet av kort tid truffet hverandre. 3 203 mm prosjektiker truffet «Roon», ødela radiostasjonen mens «Bayan» bare en gang var truffet. Den russiske tilbaketrekningen mot nord var ansett som et forsøk på å lokke dem mot sterkere motstandere fra nord, så «Roon» og «Lübeck» avbrøt kontakten med russerne og sluttet seg til flaggskipet med kurs sørover. Fase 3. Den russiske etternøleren, den relative moderne panserkrysseren «Rurik» (sjøsatt i 1906) var fremdeles på vei sammen med destroyeren «Nowik» fra sørøst, og kom tyskerne i møte ved kl. 09.45. Den store panserkrysseren på 15 000 tonn hadde et hovedskyts på fire 250 mm kanoner og kunne dermed engasjere den noe eldre panserkrysseren «Roon» som bare hadde en hovedbestykning på fire 21 cm kanoner. «Rurik» gikk til angrep på «Roon» med et par salver, men det kom falsk alarm om observasjon av en ubåt i nærheten, slik at russerne avbrøt kampen og manøvrerte seg vekk. Som et resultat mistet russerne kontakten med de tyske krigsskipene som trukket seg sørover så raskt som mulig mot sikkerheten i søndre Østersjøen. Fase 4. Etter å ha mottatt rapporter om kamper med russerne sendte admiral Hoppman ut to pansrede kryssere, «Prinz Adalbert» og «Prinz Heinrich» fra Danzig. Sammen med en eskorte på to torpedobåter løpte tyskerne nordover bare for å komme inn på området der den britiske ubåten «E 9» ventet utenfor Helhalvøya. Ved kl. 13.57 ble panserkrysseren «Prinz Adalbert» torpedert og sterkt skadet av torpedoer av ubåten som trukket seg vekk under motangrep av jagerne. Tross dels alvorlige skader klarte tyskerne å redde panserkrysseren som ble ført til havn. Etterspillet. Et av pre-dreadnought slagskipene, SMS «Braunschweig» på tokt. Russerne hadde mer grunn til å være misfornøyd enn tyskerne over utfallet av sjøslaget. Til tross for den store fordelen man hadde med fire tungt bestykkede kryssere mot to svake bestykkede kryssere, hadde man bare vært i stand til å eliminere ét skip. Tyskerne reagert resolutt på sjøslaget og det midlertidige tapet av «Prinz Adalbert» som måtte settes i dokk ved å overføre den fjerde krigseskadren på 7 pre-dreadnought slagskiper fra Nordsjøen til Østersjøen. Med den fjerde krigs-eskadren som bestod av slagskipene «Bayern», «Wettin», «Mecklenburg», «Schwaden», «Zähringen», «Braunschweig» og «Elsass» samt åtte større destroyere og 11 torpedobåter foretok tyskerne to flåtetokter i nordre Østersjøen den 11. og 19. juli både for å styrke moralen og lokke ut de russiske flåtestyrker for å hevne nederlaget ved Gotland. I ly av disse flåtebevegelsene ble havnestedet Windau erobret av de tyske hærstyrkene den 18. juli. Etter erobringen av Windau var den kurlandske kysten fram til Irbenstredet sikret for tyskerne, som deretter konsentrerte seg om herredømmet over Rigabukten som russerne fremdeles var i besittelse av. Denne kampen skulle fortsette i andre to år. Et annet resultat av kampene var nødvendigheten for tyngre krigsskip til støtte for deres maritime operasjoner i Østersjøen. «Albatross» ble internert av svenskene, som senere den 23. juli fikk det hevet og sendt til Oskarshamn. Der ble minekrysseren reparert og senere satt i stand for returen til Tyskland etter krigens slutt. Svenskene og tyskerne måtte betale kostnadene for bergingsarbeidet og reparasjonen. Mannskapet som ble internert av de svenske myndighetene, ble først løslatt etter krigens slutt. Tre måneder etter sjøslaget var «Prinz Adalbert» tilbake på sjøen, der den ble torpedert på nytt, dette gang av den britiske ubåten «E 8» den 23. oktober 1915. Torpedoen truffet ammunisjonsmagasinet ombord på skipet som eksploderte. Bare tre seilere av besetningen på 675 menn overlevde. De falne. Monumentet for de falne i kirkegården ved Östergarns kyrka. 27 sjømenn som døde under slaget, ble gravlagt i massegrav på kirkegården ved Östergarns kyrka av de svenske myndighetene. I 1916 ble et monument av stein reist med graverte navn over de døde som hedersbevisning for de falne. De to som omkommet av deres sårer under flyttingen til interneringsleiren i Roma, midte Gotland, ble gravlagt på kirkegården i Björk. Et museum om minekrysseren «Albatross» ble åpnet den 2. juli 1977 i Katthammersvik på Östergarnslandet. Dette museet inneholdt gjenstander fra fartøyet, over 250 fotografier, dokumenter og brev etterlatt av de internerte sjømennene. Sandvikens Ungdomskorps. Sandvikens Ungdomskorps er et janitsjarkorps på elitenivå i Bergen. Korpset ble stiftet 1. juli 1923 av en gruppe gutter som var blitt for gamle til å spille i skolekorpset i Sandviken. Skolekorpset nå er nedlagt, og Sandvikens Ungdomskorps har utviklet seg til et janitsjarkorps. Korpset er medlem av Norges Musikkorps Forbund og deltar hvert år i NM for janitsjarkorps i Trondheim. I 2011 vant korpset NM for janitsjarkorps NM, og ble norgesmestre og tildelt kongepokal. Sandvikens Ungdomskorps har en bred profil, er aktive i lokalmiljøet i Bergen og Sandviken, de marsjerer i gatene på 17. mai, deltar i norgesmesterskapet for janitsjar i elitedivisjonen, arrangerer årlig loppemarked, og er et korps med et godt samhold mellom medlemmene. Medlemmene er fra hele Bergen, og spenner i alder fra elever på videregående skole til godt voksne musikanter. På konserter fremheves ofte korpsets egne solister. Båndene til buekorpsene i Bergen er sterke, spesielt Dræggens Buekorps, og Sandvikens ungdomskorps er ofte med på stiftelsesdager og andre hendelser arrangert av buekorpsene. I mange år har kopset holdt promenadekonserter i Grieghallen på høsten, og er tydelige i Bergens kulturtilbud med konserter og marsjering. Korpset rekrutterer stadig musikanter, og vektlegger dyktighet og engasjement ved opptak. Reportoar. Sandvikens ungdomskorps varierer sitt reportoar fra år til år, og har generelt et konsertreportoar eller to om høsten, et NM-nummer på tidlig vår, og et konsertreportoar frem mot en sommerkonsert. Marsjreportoaret består av norske og svenske marsjer, samt nasjonalsanger, i tillegg til korpsets egne marsj Sandviksgutten hvor korpset synger et vers, og spiller resten på instrumentene. "Hør trompetsignaler klinge, Sandviksgutter i Giv Akt!" "Vi musikken frem vil bringe og om korpset vårt stå vakt!" "Stadig fremad vil vi vinne for de nye mål og nå, og i glans vår sak skal skinne." Grupper. Sandvikens Ungdomskorps spiller også med mindre besetninger: Nikkersgjengen og flaskeorkesteret «Bunnen er nådd». Nikkersgjengen mottok i 1998 "Jonnemannprisen". Nikkersgjengen eksisterer fortsatt; flaskeorkesteret gjenoppstår med ujevne mellomrom. Sandvikens Ungdomskorps står bak innspilling og utgivelse av historiens mest erkebergenske plater, "Ka e’ det mot Bergen", "Buekorpsmarsjene" og "Hilsen fra Bergen". Sandvikens Ungdomskorps er også kjent for å arrangere et av Bergens største loppemarked. De marsjerer også med Dræggens Buekorps på deres stiftelsesdag og på fellesutmarsjer. Suspicious Minds. "Suspicious Minds: The Memphis 1969 Anthology" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt 18. april 1999. Gopledalsveien (Larvik). Gopledalsveien er en vei i Larvik. Den strekker seg fra Månejordet til vanninntaket for Larvik vannverk på Gopledal ved innsjøen Farris. Torpa barne- og ungdomsskole. Torpa barne- og ungdomsskole er en barne- og ungdomsskole som ligger sentralt i Aust-Torpa i Nordre Land kommune. Skolen dekker Torpa og har elever fra 1. til 10. klassetrinn. Torpa barne- og ungdomsskole ble opprettet som en sentralskole for Torpa i 1968 og erstattet da en rekke grendeskoler. Skolebygningen er påbygd og utvidet flere ganger. Avisåret 2010. Avisåret 2010 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 2010. Bulgaria under Sommer-OL 1980. Bulgaria under Sommer-OL 1980. 269 sportsutøvere, 182 menn og 87 kvinner, fra Bulgaria deltok i tjue sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. Bulgaria ble tredje beste nasjon med åtte gull-, seksten sølv- og sytten bronsemedaljer. Sunrise (album). "Sunrise" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt 9. februar 1999. 2nd to None. "ELVIIS: 2nd to None" er et samlealbum av den amerikanske rock and roll-artisten Elvis Presley. Albumet ble gitt ut den 7. oktober 2003 gjennom RCA Records som oppfølgeren til det suksessrike albumet fra fjoråret, '. Albumet inkluderte #1-singlene fra Elvis som ikke ble gitt ut på den forrige utgivelsen, andre kjente innspillinger av artisten, en tidligere ikke utgitt innspilling - «I'm a Roustabout» og en remiks av «Rubberneckin'» av Paul Oakenfold. Selv om albumet ikke hadde så mye suksess som det forrige, havnet "2nd to None" på topp 10-lister i minst ni land, og fikk salgstroféer i flere land. Produksjon, omslag og innpakking. Hvor "ELV1S" var produsert av David Bendeth ble "2nd to None" produsert av Ernst Mikael Jorgensen og Ray Bardani. Bardani stod også for miksing på mange av sangene, sammen med Matt Snedecor, mens masteringen på innspillingene samt overføringen fra tape ble gjort av Andreas Meyer og Vic Anesini. Omslaget og designet for utgivelsene i Amerika og Europa var litt forskjellige. Den amerikanske utgaven var veldig lik den som ble brukt på "ELV1S", da den ble designet av den samme personen, Thomas Vasquez, og begge hadde omslag som var meget like omslaget for "1" av The Beatles. Den europeiske utgivelsen var derimot veldig ulik fra både "ELV1S" og "1", der omslaget var et bilde av Elvis sitt hode med nummeret 2 mot en svart bakgrunn. Designet for denne utgaven ble gjort av en annen person, Mike Jurkovac. Reklamekampanje. For å reklamere for det nye albumet i Storbritannia ble det laget et samlealbum, "Before Anyone Did Anything, Elvis Did Everything", som ble gitt ut sammen med den britiske avisen Daily Mail. Albumet hadde et blått omslag som var likt det som ble brukt for den amerikanske utgaven av "2nd to None" og "ELV1S", samt ti sanger. Blant disse sangene var noen fra "2nd to None", noen fra "30 #1 Hits", samt noen andre utgivelser, som bokssettet "Close Up". Rådhusgaten (Arendal). Rådhusgaten er en 250 meter lang gate på Tyholmen i nedre del av Arendal sentrum. Gaten er en blindvei og går fra Friergangen forbi Arendal gamle rådhus til Arendal gjestehavn. Langs den ene siden av gaten er det bryggeanlegg. Italia under Sommer-OL 1980. Italia under Sommer-OL 1980. 173 sportsutøvere fra Italia deltok i flere sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. Italia kom på femteplass med åtte gull-, tre sølv- og fire bronsemedaljer. De markerte sin støtte til USAs boikott av lekene gjennom, som en rekke andre nasjoner, å konkurrere under OL-flagget. Stiftsgymnasium Melk. Stiftsgymnasium Melk (offisielt navn "Öffentliches Stiftsgymnasium und Oberstufenrealgymnasium der Benediktiner zu Melk") er et kjent privat gymnas som drives av benediktinerne i Stift Melk, hvor også skolen er lokalisert. Skolen ble grunnlagt tidlig på 1100-tallet og er den eldste skolen i Østerrike som er i drift. Joachim Sauer. Joachim Sauer (født 19. april 1949 i Hosena i byen Senftenberg, Landkreis Oberspreewald-Lausitz i den tyske delstaten Brandenburg) er en tysk professor i fysikalsk kjemi og teoretisk kjemi ved Humboldt-Universität zu Berlin. Han er ektemann til Tysklands forbundskansler fra 2005 Angela Merkel. Jacob Johansen. Jacob Johansen (født 1860, død 1900) var en færøysk redaktør. Han var redaktør i "Dimmalætting" 1889–1892. Han fikk datteren Andrea Árting (1891–1988) utenfor ekteskap med Súsanna Rasmussen (1873–1940). Ezio Gamba. Ezio Gamba (født 2. desember 1958 i Brescia), italiensk judoka som deltok i de olympiske leker 1976 i Montreal, 1980 i Moskva, 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Gamba ble olympisk mester i judo under Sommer-OL 1980 i Moskva. Han vant den tredje letteste vektklassen, lettvekt opp til 71 kg foran britiske Neil Adams. Fire år senere, under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, kom han på andre plass i lettvekt bak Byeng-Keun Ahn fra Sør-Korea. Nationales Nordisches Skizentrum. Nationales Nordisches Skizentrum (norsk: "Nasjonalt senter for nordiske skigrener") er et skihoppanlegg i Kandersteg i Sveits. Anlegget består av fire hoppbakker med størrelse K90 (HS95), K60, K30 og K15. Det ble åpnet i 1979. Den første hoppbakken i Kandersteg, Lötschbergbakken ("Lötschbergschanze"), ble bygd ved jernbanestasjonen i 1920. Denne bakken var i bruk fram til andre halvdel av 1970-tallet, da byggingen av en ny omkjøringsvei gjorde at bakken måtte rives. Det sveitsiske skiforbundet utnevnte i 1977 Kandersteg til nasjonalt senter for nordiske grener, og et nytt hoppanlegg ble bygd på stedet. Det nye hoppanlegget, belagt med plastmatter, ble åpnet med et internasjonalt hopprenn 2. september 1979. De to største hoppbakkene i dagens anlegg kalles henholdsvis Lötschbergbakken ("Lötschbergschanze") og Blümlisalpbakken ("Bümlisalpschanze"). Fram til Einsiedlerbakkene ble åpnet i 2005 hadde Kandersteg den største plastbakken i Sveits. Anlegget i Kandersteg var høsten 2002 og sommeren 2003 arena for FIS-renn i spesielt hopp og kombinert. I 2003 ble også det sveitsiske sommermesterskapet i spesielt hopp og kombinert arrangert der. I 2004 og 2006 ble det brukt til Sommer Grand Prix-renn i kombinert. De to største hoppbakkene er i dag (2010) stengt og ikke i brukbar stand. Ombygging av anlegget startet høsten 2010, og skal være fullført i 2012. Når ombyggingen er ferdig, vil anlegget bestå av tre hoppbakker med størrelse K95 (HS106), K65 (HS72) og K27 (HS28). Bakkerekorder. Bakkerekorden i K90-bakken er 100 meter, satt av Christoph Bieler (Østerrike) under Sommer Grand Prix i kombinert 18. august 2006. I K60-bakken er rekorden 62,5 meter, satt av Stefan Nyffeler og Marco Grigoli (begge Sveits) 26. september 2004. Rekorden i K30-bakken er 28 meter, satt av Björn Fischer 2. oktober 2005. Jugoslavia under Sommer-OL 1980. Jugoslavia under Sommer-OL 1980. 167 sportsutøvere fra Jugoslavia deltok i sytten sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. Jugoslavia kom på 14. plass med to gull-, tre sølv- og fire bronsemedaljer. Katica Ileš. Katica Ileš (født 30. mars 1946 i Osijek) er en jugoslavisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Ileš vant en olympisk sølvmedalje i håndball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun spilte på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i håndballturneringen for damer bak Sovjetunionen. Det var seks lag som deltok og turneringen ble gjennomført med seriespill der alle lagene møttes en gang. Jugoslavia vant tre kamper, tapte en og spilte en uavgjort. Ileš spilte alle fem kampene og scoret ni mål. Ana Titlić. Ana Titlić (født 13. juni 1952) er en jugoslavisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Titlić vant en olympisk sølvmedalje i håndball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun spilte på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i håndballturneringen for damer bak Sovjetunionen. Det var seks lag som deltok, og turneringen ble gjennomført med seriespill der alle lagene møttes en gang. Jugoslavia vant tre kamper, tapte en og spilte en uavgjort. Titlić spilte to kamper i turneringen. Elvis 56. "Elvis 56" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt den 5. mars 1996 – 40 år etter at han platedebuterte og 19 år etter hans død. Memories the '68 Comeback Special. "Memories the '68 Comeback Special" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt 13. oktober 1998. Mahalo from Elvis. "Mahalo from Elvis" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i september 1978, ett år etter hans død. Albumet ble innspilt den 14. januar 1973. Elvis' Gold Records Volume 5. "Elvis' Gold Records Volume 5" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i mars 1984. Albumet ble tilgjengelig på CD i 1997. Holmcultram Abbey. Den tidligere klosterkirken, det eneste som i dag er igjen av klosteret. Holmcultram Abbey (også skrevet "Holm Cultram Abbey" eller "Holme Cultram Abbey") var et kloster tilhørende Cistercienserordenen som ble grunnlagt i 1150 i hva som i dag er den engelske landsbyen Abbeytown i Cumbria. Den gang det ble grunnlagt var det dog på et område som var eid av kong David I av Skottland, og som sammen med sin sønn Henry opprettet klosteret. Dets moderhus varMelrose Abbey i Melrose i Skottland, i seg selv knyttet til klosteret Cîteaux i Frankrike. Holmcultram Abbey etablerte selv et datterhus med Grey Abbey i Nord-Irland i 1193. Området ble krevd av Henrik II av England i 1157 og klosterets skotske opprinnelse beskyttet det deretter ikke fra angrep fra skotter som det siden led gjentatte ganger fra 1216 og framover. Et angrep i 1319 var særlig hard. Klosteret ble oppløst i 1538 da sognet søkte om og fikk tillatelse for å bruke kirken. Av klosterbygningene er ingenting blitt bevart. Den tidligere klosterkirken fikk en rekke ulykker som blant annet at tårnet raste ned i 1600. Utbedringene grunnet ødeleggelsene har ført til at den gradvis har minsket i størrelse innbefattet de første seks nisjene av midtskipet, uten sideskip. I tillegg ble taket senket til en høyde av en enkelt etasje og det var to større utbedringer i 1883 og 1913. Dette har uansett etterlatt en stor nok bygning for å fortsette å tjene til den dag i dag som sognekirken for Abbeytown. Kirken ble meget skadet av ildspåsettelse den 9. juni 2006 hvor de originale nedtegnelsene til klosteret ble ødelagt, inkludert "cartularium" (avskrifter av grunnleggelse, rettigheter, familieforhold og lignende). Live in Las Vegas. "Live in Las Vegas" er en samleboks med Elvis Presley, utgitt den 10. juli 2001. Hitstory. "Hitstory" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i oktober 2005. The Essential Elvis Presley. "The Essential Elvis Presley" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt 2. januar 2007. X (album). "X" er det tiende studioalbumet av Kylie Minogue og ble utgitt i 2007. Det er hennes første utgivelse siden samlealbumet "Ultimate Kylie" (2004), og hennes første studioalbum siden "Body Language" (2003). "X" ble innledet av singelen «2 Hearts» og gitt ut over hele verden i november 2007, og den amerikanske utgivelsen av albumet skjedde i april 2008. Albuminformasjon. Den 3. desember 2007 nådde "X" førsteplass på den australske albumlistene, noe som gir Minogue hennes tredje førsteplass-album i hjemlandet Australia. Albumet forble på Topp 50 i fjorten uker, til slutt tjene en platina sertifisering fra Australian Recording Industry Association for salg i overkant av 70.000 eksemplarer. "X" nådde nummer fire på UK Albums Chart og tilbrakte tjueåtte sammenhengende uker i de 100 beste album. British Phonographic Industry sertifisert albumet platinum den 30. november 2007 og har solgt 462.000 eksemplarer i Storbritannia. I USA nådde albumet nummer 139 på Billboard 200 og solgte 6.000 eksemplarer i sin første uke og 38.000 til sammen. Amalia von Helvig. Anna Amalia von Helvig (16. august 1776 – 17. september 1831) var en tysk-svensk kunstner, forfatter, oversetter og kulturpersonlighet, kjent som en inspirasjonskilde for mange kunstnere. Hun var medlem i det svenske kunstakademiet "Kungliga Akademien för de fria konsterna". Oppvekst. Amalia var datter av baron Carl Cristoph von Imhoff og Luise Schardt, niesen til Charlotte von Stein. I 1791, som 15-åring, ble hun introdusert for hoffet til Charles Augustus (hertugen av Sachsen-Weimar-Eisenach i Weimar). Her ble hun del av hoffet til Charles' mor. Voksenliv. Amalia ble gitt en god kunstnerutdannelse, og ble oppmuntret av blant andre Goethe og Schiller til å skrive dikt. I 1803 giftet hun seg med general Karl Gottfried von Helvig, og året etter flyttet hun til Stockholm. Der etablerte hun sin egen salong, og ble raskt en kulturpersonlighet i hovedstaden. Samme året som hun hadde kommet, 1804, ble hun valgt inn i Kunstakademiet, hvor hun var aktiv fram til 1810. I 1810 returnerte hun til Tyskland, men fra 1814 til 1816 bodde hun igjen i Sverige. Amalias vennskap med Erik Gustaf Geijer og Per Daniel Amadeus Atterbom er blitt mye diskutert, og Amalia selv portretteres som en inspirasjonskilde for mange kunstnere. Etter returen til Berlin brevvekslet hun med flere svenske kunstnere, og i Berlin etablerte hun en av det tidlige 1800-tallets viktigste litterære salonger. Teaterplassen (Arendal). Teaterplassen er en gate og en plass på Tyholmen i nedre del av Arendal sentrum. Gaten går fra Friergangen til Nedre Tyholmsvei, og er omtrent 60 meter lang. Stedet har fått navn etter «Comediehuset» som lå på plassen, og var byens teater fra 1811. Bygget ble revet i 1953. Plassen fungerer som en liten park, og har i mange år hatt lekestativ for barn. Helgen 6/7. juli 2012 ble Festival BARbaROCKA avholdt på Teaterplassen, to dager med åtte coverband som spilte musikk fra band som Kiss, DC, Iron Maiden, Thin Lizzy, Motorhead og flere. Torvgaten (Arendal). Torvgaten er en gate i Arendal sentrum. Gata går som tverrgate mellom Vestregate og Østregate og går fra Strømsbuveien ved 1880-trappene til Arendal torv. Vesterveien (Arendal). Vesterveien er en 5 km lang vei fra Arendal sentrum til Vippa bro på Hisøy og er en del av riksvei 420. Navnet forbindes ofte med strekningen på 700 meter fra Arendal sentrum til rundkjøringen på Strømsbu. Denne strekningen ble åpnet sommeren 1953. Store mengder fjell ble sprengt bort for å gi plass til veien og flere hus måtte rives. En mur bestående av rød Fjæregranitt kler den siste strekningen ned mot sentrum. Dette er stein som tyskerne fikk hugget ut under andre verdenskrig. Planen var å bruke granitten til et stort seiersmonument for Det tredje rike i Tyskland etter krigen. Åpningen av Vesterveien var et stort framskritt for trafikkavviklingen ut og inn av Arendal sentrum. Tidligere var Strømsbuveien hovedinnfartsåre vestfra, men denne var så smal at buss- og lastebiltrafikk måtte kjøre en omvei på 1,5 km om Myrene, Kloppene og Blødekjær for å komme til og fra byen. Plakett på Fjæregranitten på Vesterveien Paul Hartley. Paul James Hartley (født 19. oktober 1976 i Hamilton, South Lanarkshire) er en skotsk fotballspiller. Han er nå spillende manager for Alloa, etter at han i april 2011 ble fristilt av Aberdeen i Skotsk Premier League. Hartley fikk totalt 25 landskamper for. Trofeer. Han har vunnet skotsk førstedivisjon med Hibernian i 1999, den skotske cupen med Heart of Midlothian i 2006 og med Celtic i 2007, den skotske ligacupen med Celtic i 2009, og Scottish Premier League med Celtic i 2007 og 2008. Genetisk rammeverk. Et genetisk rammeverk er det potensialet et individ er født med. Hvert individ kan ofte strekke seg lengre enn en i utgangspunktet tror. Men det er også motparten som ikke tror noen grenser finnes om viljen er god nok, noe som dessverre ikke holder i mange scenarier. Vi er allerede fra naturens side tvunget til å ta valg på bakgrunn av vårt «genetisk arvemateriale», eller DNA. Vi mennesker har for eksempel ikke gjeller. Dermed sier vi at egenskapen «å puste under vann» er utenfor våre genetiske rammeverk. Det er også egenskaper innenfor menneskets kollektive gener som er unik for ulike individer, og som gjør oss forskjellige. Om en har flest raske eller trege muskelceller, så avgjør dette om en er anaerobisk eller aerobisk, altså utholden eller eksplosiv/hurtig. Om «Person A» har mange raske muskelceller, så har vedkommende potensialet, (for å trene seg opp) til å løpe 100-meteren på under 10 sekunder. Om «Person B» har mange trege muskelceller, så vil vedkommende aldri klare 100-meteren på 10 sekunder, uansett hvor mye han/hun trener. Vi sier da at egenskapen om å løpe 100-meteren på 10 sekunder er innenfor det genetiske rammeverket til Person A, men utenfor det genetiske rammeverket til Person B. Person A trenger ikke å trene seg opp til å løpe 100-meteren for å ha det innenfor sitt genetiske rammeverk. Det sier bare at han/hun har muligheten til å gjøre det. Genene påvirker også mer usynlige egenskaper, som intelligens, språkforståelse, mm, som går i arv. Selv om en tilbakestående person (under 80 i IQ) kan bli bedre i matematikk ved å trene regelmessig, så er det grenser for hvor høyt nivå vedkommende klarer å forstå logikken. En person med 130 i IQ vil mest sannsynlig nå lenger med langt mindre anstrengelser. En tilbakestående vil dermed neppe klare å bli en god ingeniør eller lege, på samme måte som en med dysleksi vil ha vansker med å bli advokat eller forfatter. Genetiske rammeverk og fri vilje. Om du skal ha en fri vilje til å velge noe, så må dette valget være noe du faktisk kan gjøre. Om du ikke er atletisk, så kan du neppe bli marinejeger, akkurat som at en neppe blir en god ingeniør med 70 i IQ. Kvinner har på et statistisk grunnlag bedre sosiale ferdigheter enn menn, og menn har statistisk 5 høyere IQ enn kvinner. Dette betyr ikke noe for hvordan individet skal bli oppfattet, men det hjelper som delargument på å forklare hvorfor kvinner og menn velger mer tradisjonelt selv om friheten er stor. I USA, er det 102 665 043 menn, og 103 129 321 kvinner i yrkesaktiv alder (tall fra 2008, yrkesaktiv alder er 15-64 år). Av disse er 2,82 % av kvinnene og 0,16% av menn sykepleiere. På den andre siden så er 1,4% av menn ingeniører, mens bare 0,16% av kvinnene er det samme. Tallene i Norge viser at 5,7% av kvinner og 0,64% av menn er sykepleiere. Denne grafen viser hvordan vi statistisk har forskjellige valg på bakgrunn av kjønn. I dagens verden med mange valg er det ofte flere yrker vi kunne tenke oss å drive med. Her kommer faktoren om miljøpåvirkning inn. Om en blir tvunget til å jobbe i en gruve, så vil nok de fleste ha potensial for å drive med dette, men vi har neppe lyst til det om det var et annet alternativ. Om vi derimot har mange valg, uten hindringer, så må alle avgjøre, bevisst eller ubevisst, sine behov for hvilket yrke en ønsker. Ønsker en rikdom eller kunnskap gjennom jobben, så er kanskje lege eller forsker veien å gå. Ønsker en tid med familie eller venner, så fungerer det best med jobber hvor du kan få deltid. Dette bildet viser hvordan to hypotetisk genetiske rammeverk kunne se ut. Desto høyere på grafen, jo mer påvirkning er vedkommende utsatt for. I disse eksemplene vil den med det blått genetiske rammeverket måtte påvirkes litt for å ville bli leder. I den rosa vil vedkommende mest sannsynlig bli lærer med mindre hun/han blir overbevist om at noe annet passer personens interesser bedre. Med mye påvirkning vil hun/han av fri vilje ønske å bli sykepleier eller forfatter. Legg derimot merke til at ingeniør og leder er utenfor det genetiske rammeverket til denne personen. Det betyr at uansett hvor mye påvirkning fra omgivelsene som kommer, så vil vedkommende aldri ønske noen av disse yrkene. Arkitekturåret 1712. Arkitekturåret 1712 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1712. Lars Johan Materstvedt. Lars Johan Materstvedt (født 1960) er professor i filosofi ved NTNU. Han har særlig arbeidet med medisinsk-etiske problemstillinger ved livets slutt, og ble dr.art. i politisk filosofi med en avhandling som drøfter synet på retten til selvbestemmelse (individuell frihet) i den amerikanske filosofen Robert Nozicks libertarianisme (ekstreme liberalisme). Materstvedt var leder av The Ethics Task Force on Palliative Care and Euthanasia i European Association for Palliative Care (EAPC). Han har sammen med den sveitsiske legen Georg Bosshard skrevet kapitlet om eutanasi og lege-assistert selvmord i "Oxford Textbook of Palliative Medicine" (4. utgave, 2010). Han har også vært medlem av Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM). Sjøgang. I oseanografi, benyttes sjøgang eller sjø (sea state) for å beskrive havoverflatens tilstand når det gjelder bølger forårsaket av vind og dønninger. Sjøgang rapporteres ved visuell observasjon eller ved hjelp av instrumenter som værbøyer, bølgeradar og satellittovervåkning. DNMI utgir for aktuelle havområder. Praktisk bruk. Sjøgang er av betydning for helikoptertrafikken på kontinentalsokkelen siden det påvirker muligheten for å gjøre en sikker nødlanding på havet. Moderne helikoptre er utstyrt med nødflyteutstyr som skal klare å holde helikoptret flytende i opprett stilling i opp til "sjø 6". Arkitekturåret 1711. Opprinnelig hadde Marlborough House bare to etasjer. Denne illustrasjonen fra ca.1750 viser fronten mot hagen Arkitekturåret 1711 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1711. James Forrest. James Forrest (født 7. juli 1991 i Prestwick, South Ayrshire) er en skotsk fotballspiller som spiller for den skotske premier League-klubben Celtic FC. Han debuterte for klubben som ungdomsspiller og har bare spilt i denne klubben. Forrest har spilt på alle Skottlands aldersbestemte landslag, og debuterte på 29. mai 2011 mot. I 2012 ble han av spillerne kåret til SPFA Young Player of the Year og Clydedale Banks årets unge spiller Ladislaus Postumus. Ladislaus Postumus (født 22. februar 1440 død 23. november 1457) av huset Habsburg var hertug av Østerrike og konge av Böhmen fra 1440 og konge av Ungarn fra 1444. Han ble født etter farens død og ble derfor kalt "Ladislaus Postumus", eller "Vladislav Postumus" (tsjekkisk "Ladislav Pohrobek"; ungarsk "Utószülött László"). Ladislaus ble født i Komárom, som sønn av kong Albrecht II av det tysk-romerske rike og Elisabeth av Luxembourg datter av keiser Sigismund av huset Luxembourg. Mens Østerrike og Böhmen godtok ham som sin hersker ved fødselen vraket den ungarske høyadelen barnekongen, og valgte isteden kong Władysław III av Polen til ungarsk konge som "Vladislav I". Ladislaus' mor stjal den ungarske kronen og hindret dermed at Vladislav ble kronet i Székesfehérvár, slik tradisjonen krevde. Etter Vladislav trolige død i slaget ved Jalowaz i 1444 valgte den ungarske adelen Ladislaus til konge, med János Hunyadi som riksstyrer, mens Georg av Podiebrad ble tsjekkisk regent. Kongens siste år var preget av strid med familien Hunyadi etter János' død. Ladislaus døde i Praha i 1457, 18 år gammel, trolig av leukemi. Liste over kriger Sovjetunionen har deltatt i. Sovjetunionen Freddie Prinze jr.. Freddie James Prinze jr. (født 8. mars 1976 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller og sønn av komiker Freddie Prinze. Prinze ble kjent som skuespiller på slutten av 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet, etter å hatt hovedrollen i flere kjente Hollywoodproduksjoner som hovedsakelig var rettet mot tenåringspublikum. Noen av de mest kjente av disse filmene er "I Know What You Did Last Summer" (1997) og oppfølgeren, "I Still Know What You Did Last Summer" (1998), samt She is All That (1999), Summer Catch (2001) og Scooby-Doo (2002). Prinze har også hatt flere store og små roller i mange forskjellige TV-serier, blant annet komiserien Friends og 24. Han var også et tidligere medlem av World Wrestling Entertainment's kreative team, det han var ansatt som forfatter. Prinze giftet seg med skuespillerinnen Sarah Michelle Gellar den 1. september 2002 i Puerto Vallarta i Jalisco i sørvest i Mexico. Paret hadde møtt hverandre flere år tidligere, under produksjonen av filmen I Know What You Did Last Summer som kom ut i 1997, og offisielt begynte de å gå ut i 2000. Det ble rapportert av avisa People Magazine at Prinze og hans kone fikk datteren Charlotte Grace Prinze, den 19. september 2009. Chen Guofu. Chen Guofu eller Chen Kuo-fu (forenklet kinesisk: 陈果夫, tradisjonell kinesisk: 陳果夫, pinyin: "Chén Guǒfū"; født 5. oktober 1892 i fylket Wuxing – nå i prefekturet Huzhou – i provinsen Zhejiang i Kina, død 25. august 1951 i Taipei), var en kinesisk politiker i Republikken Kina. Chen Guofu ble med i Tongmenghui i 1911. Han deltok i både revolusjonen mot Qing-dynastiet og «den annewn revolusjon» mot Yuan Shikai. Han gjenopptok sin politiske kariere i 1924, da han ble utnevnt til medlem av partiet Kuomintangs sentrale revisjonsgruppe, og ble leder for organisasjonsavdelingen og president for den sentrale finanskomité. Sammen med sin yngre bror Chen Lifu organiserte han CC-klikken ("The Central Club Clique") i Kuomintang. Han var formann for provinsregjeringen for Jiangsu fra 1933 til 1937. Infratek (selskap). Infratek er et ledende nordisk konsern innen bygging, drifting og sikring av kritisk infrastruktur. Konsernet leverer et bredt spekter av tjenester innen strømforsyning, jernbanesystemer, fjernvarme, belysning og tekniske høysikkerhetsløsninger. Infratek har til sammen rundt 1700 ansatte i Norge, Sverige og Finland, og omsetning i 2011 på NOK 2,9 milliarder. Frem til 2007 utgjorde Infratek forretningsområde tekniske tjenester i kraftkonsernet Hafslund ASA, da det ble utskilt og børsnotert på Oslo Børs den 5. desember 2007. I 2009 gikk selskapet fra 1000 ansatte til 2000 ansatte og nordisk tilstedeværelse gjennom kjøpet av entreprenørvirksomheten til kraftkonsernet Fortum i Norge, Sverige og Finland. Infratek rendyrket i 2009 virksomheten gjennom salget av konsernets vaktvirksomhet. Kampene i Rødenes. Kampene i Rødenes var en serie trefninger i begynnelsen av mai 1808, fra Lund i Hemnes, Aurskog-Høland til Ørje i Marker. Bakgrunn. Den 15. april 1808 hadde den svenske 3. brigade krysset grensen fra Töcksmark og besatt østsiden av Rødenessjøen og Øymarksjøen, og med forposter langt mot sør og helt opp i Hemnes. Det ble bygget forskansninger, særlig ved Ørje, der sjefen, oberst Cederström hadde sitt hovedkvarter. Så skjedde ikke mer. Oberst Angell sier det ganske treffende: «"Den" (brigaden) "opnaadde at leve en tid paa disse fattige grænsebygders bekostning, men ellers intet"». Den første trefningen. På det tidspunktet var prins Christian August mest opptatt av det svenske gjennombruddet ved Kongsvinger. Han var imidlertid redd 3. brigade kunne rykke nordover og falle de norske styrkene i ryggen. Han sendte derfor den 20. april to kompanier under kapteinene Heyerdahl og Zarbell mot Hemnes. Det kom snart rykter om at svenskene var på anmarsj, og Heyerdahl brøt da opp med sitt kompani og dro tilbake til Fetsund. Zarbell sto da ved passet vest for gården Lund, øst for Hemnes kirke. Zarbell rykket fram mot gården, og fant et svensk jegerkompani som ble jaget ut av stillingen, og som trakk seg nesten en halv mil tilbake til Opsal og Krok i Rødenes. Her sto de nordligste svenske stillingene. Her var også brigadesjefen, oberst Cederström. Kompanisjefen fikk ordre om å gå tilbake og konfrontere det norske kompaniet, som var blitt stående ved Lund. Svenskene forsøkte å kaste Zarbell og hans menn ut av stillingen, men forgjeves. Da de hadde mistet en fjerdedel av styrken, måtte svenskene gi seg og gå tilbake. Så var det ingen bevegelse i stillingene på en stund. Zarbell nyttet tiden til å gjøre seg grundig kjent i trakten ned mot, og til dels bak de svenske linjene. Kampene den 5. mai. Etter seieren ved Trangen følte Christian August at han hadde ryggen tilstrekkelig fri til å ta seg av den svenske 3. brigade. Den 4. mai ble major Andreas Samuel Krebs med tre kompanier av Jegerkorpset, fire grenaderkompanier, noen skarpskyttere, en divisjon av Akershusiske dragonregiment og noen smaalenske dragoner med dem. De gikk over Aurskog mot Hemnes for å møte Zarbell der. Samme kveld ble Zarbell og hans skarpskyttere, samt løytnant Hegge med 3. jegerkompani, sendt fram mot stillingene ved Opsal i Rødenes. Her lå 150 mann fra 1. Södermanlands bataljon bak kraftige forhugninger. Zarbell kom fram klokken fem om morgenen, og gikk på, som vanlig for ham, med dødsforakt. Men han klarte ikke alene å jage svenskene ut av stillingen Da kom Major Krebs og hovedstyrken, og jegerne under Hegge og Haxthausen jagde svenskene ut. De gikk i ny stilling ved gården Krok lenger øst. Krebs og hans menn fulgte rett etter. Mellom Opsal og krok går Opsalelva i et trangt gjel, og Krok ligger på høyden over den. Svenskene hadde her en tilsynelatende sterk stilling, særlig på grunn av elva som syntes umulig å komme over. Men ved kaptein Butenschøns kompani var det en jeger ved navn Lars Opsal, som var født og oppvokst her. Han visste om et sted der det gikk an å komme over. Lars gikk foran, og Butenschøn og kompaniet etter, de kom over og gikk mot svenskenes høyre flanke. Dette tok litt tid, og Krebs ble utålmodig og gikk ut på veien for å se etter dem. Da begynte svenske kuler å suse rundt majoren. Han brølte da over til svenskene: "Skyter så mange på bare èn mann, da?" Svenskene stoppet ilden. Resten av jegerne hadde nå kommet seg over elva, og svenskene som nå var truet fra to kanter rømte Krok og gikk i ny stilling med forhugninger ved Jåvall, omtrent en kilometer lenger sørvest. Krebs og hans menn fulgte. De ble først avvist av svenskene, men gikk på i et nytt stormangrep og tok stillingen. Svenskene prøvde så å sette seg fast ved Åseby, bare for å bli kastet ut nok en gang. Det samme fortsatte til de kom til Slupstad, omtrent 5 km fra Ørje. Der fikk svenskene forsterkninger og satt en stund før Krebs fikk kastet dem ut herfra også. Neste stopp var helt nede ved Askerud, bare en drøy kilometer nord for Ørje. Men her var de norske soldatene så utkjørt at Krebs måtte la dem få hvile. På morgenen 6. mai kom det beskjed fra Christian August om at Krebs skulle trekke seg tilbake. Det skjedde i stillhet. Ingen svensker fulgte etter. Angrepet på Ørje bru. Samme dag fikk major Fischer, som lå ved Mysen, ordre om å gå mot stillingene ved Ørje bru. Morgenen 7. mai var han og 4. jegerkompani og to kompanier fra Nordenfjelske regiment klare. De svenske feltvaktene ble nedkjempet omgående, og de rykket fram mot et befestet brohode, som svenskene hadde anlagt på vestsiden av elva. Her sto 120 mann av Dalbataljonen. Fischer rykket så fort fram at kommandanten, kaptein Törnblad, med nød og neppe kom seg innenfor skansene. Der stoppet angrepet en liten stund mens Fischer forberedte seg på å storme stillingen. Da trakk svenskene seg ut og stakk fyr på brua. Dermed var det umulig for de norske å komme seg over, og Fischer gikk tilbake. Etterord. Mange av soldatene, særlig av jegerne, som hadde kjempet i Rødenes fikk utmerkelser. Lars Opsal fikk den gjeveste. Det var en spesiell hederssabel med sølvhefte, som skulle gis til den mest utmerkede norske jeger. Lars’ bedrift ved Krok var nemlig langt fra den eneste gang han hadde bidratt med dristighet, mot og kunnskap i kampene. Man må imidlertid undres over at major Krebs fikk ordre om å trekke seg tilbake. Hadde han fått anledning til å angripe svenskene nordfra den 7. mai, ville stillingen ved Ørje bru kommet under angrep fra to kanter, og den hadde ganske sikkert falt. Noe sikkert svar på dette vil vi nok aldri få. Litteratur. Henrik Angell: Syv-aars-krigen for 17. mai 1807 – 1814. Kristiania 1914 s. 83-84, 117-25. Chen Lifu. Chen Lifu eller Chen Li-fu (tradisjonell kinesisk: 陳立夫, forenklet kinesisk: 陈立夫, pinyin: "Chén Lìfū"; født 27. juli 1900 i fylket Wuxing i prefekturet Huzhou i provinsen Zhejiang i Kina, død 8. februar 2001 i Taipei) var en ledende antikommunistisk politiker i Republikken Kina. Chen og hans eldre bror Chen Guofu var nevøer til Chen Qimei, som inntil han ble snikmyrdet på ordre av krigsherren Yuan Shikai i 1916 var en av den fremtidige Kuomintanglederen Chiang Kai-sheks mentorer. Chenbrødrene ble ledende innen det Chiang-dominerte Kuomintangpartiet og grunnla en egen hemmelig gruppering som er blitt kjent etter sin (engelskbaserte) betegnelse CC-klikken ("CC clique)." CC-klikken plasserte sine folk i strategiske posisjoner i partiet og regjeringsmaskineriet, med det resultat at den fikk en dominerende innflytelse innen byråkrati, utdannelsesorganisasjoner, ungdomsorganisasjonen og fagforeninger. Brødrene kontrollerte dessuten KMTs sentrale byrå for etterforskning og statistikk, en av Chiang Kai-sheks to viktigste hemmelige politienheter. Chen Lifu, som hadde studert gruvedrift i USA man aldri hadde virket innen dette arbeidsfeltet, ble Chiangs personlige sekretær i en alder av 27 år, og to år etter Kuomintangs generalsekretær. Han var undervisningsminister under det meste av den kinesiske borgerkrig, og benyttet seg av det hemmelige politi for å holde strikt kontroll med og sikre den ideologiske linje blant intellektuelle og studenter. Ved flere anledninger prøvde Chen å få Chiang til en endelig utslettende kampanje mot kommunistene, noe han anså som den eneste måten å få slutt på borgerkrigen, og han var sterk mortstander av USAs meglingsforsøk. Chen skal ha vært den som i 1937 klarte å få arrangert hjemkomsten av generalissimoens sønn, Chiang Ching-kuo, som hadde studert i Sovjetunionen, og fikk ham til å slutte seg til Kuomintang. Chen stod den ti år yngre Chiang Ching-kuo nær, helt siden skoledagene i Shanghai. Chens sterke innflytelse på Chiang Kai-shek og hans sønn begynte å avta etter at nasjonalistene trakk seg tilbake til Taiwan etter den kommunistiske seier i Kina i 1949. Han forble medlem av Kuomintangs evalueringskommisjon, men fikk ingen høyere stillinger i regjeringen. Chen forsøkte sammen med andre i Kuomintangs konservative fløy forgjeves å forhindre at reformisten Lee Teng-hui overtok etter Chiang Ching-kuo som statspresident og som leder for partiet. Han fikk ikke desto mindre fortsette som en av presidentens rådgivere til 1996. Samme år utfgav han sine memoarer, hvori han beskrev en lang rekke episoder fra sin glanstid ved Chiang Kai-sheks side. Adam Curtis. Adam Curtis på "San Francisco International Film Festival" i 2005. Adam Curtis (født 1955) er en prisbelønnet britisk dokumentarfilm-skaper som i løpet av sin karriere har jobbet som forfatter, produsent, regissør og programkommentator. Curtis fikk i 2005 "Golden Gate Persistence of Vision Award at the San Francisco International Film Festival". I 2006 ble han under "British Academy Television Awards" tildelt "Alan Clarke"-prisen for sin store innsats innen tv, og ved "Sheffield International Documentary Festival (SIDF)" i 2009 fikk han en pris for den inspirasjonen han har vært for andre dokumentarfilmskapere og for publikum. Jobzone. Jobzone ble grunnlagt i 2002 og er i dag det største norskeide bemanningsselskapet. Jobzone er landsdekkende og har over 40 lokalkontorer med totalt 140 medarbeidere. I 2009 bisto virksomheten ca. 1 500 kunder med over 6 500 midlertidige medarbeidere. Selskapet ble grunnlagt av Tom Rune Graarud og Øyvind Henriksen. De to er nå henholdsvis arbeidende styreleder og arbeidende styremedlem. Amund Alm gikk av som administrerende direktør 6. mai 2011 som følge av uenigheter med styret, Tom Rune Graarud trådte inn i rollen 9. mai 2011. I 2006 etablerte firmaet seg i Sverige. I konsernselskapet Jobzone Holding inngår i dag Jobzone As, Jobzone Ab, HR-huset, Podium, Insider (deleierskap) og Necon (deleierskap). Forretningsidé. Virksomheten er organisert som et franchisekonsept hvor lokalkontorene er lokalt eid. Konsulentene er enten eiere eller partnere. Denne modellen gir motiverte konsulenter med eierskap til resultatene. Som aktør i det lokale næringslivet kan hvert kontor ta raske beslutninger og finne løsninger tilpasset den enkelte bedrift. Laksvatn. Ved Laksvatn. Lakselvtindan i bakgrunnen Laksvatn er ei bygd i Balsfjord kommune i Troms. Den ligger ved Laksvatnbukta på østsida av Balsfjorden, rundt 20 km nordvest for Nordkjosbotn. Europavei 8 passerer gjennom bygda. Fra Laksvatn går også Fv293 nordøstover til Lakselvbukt og Jøvik ved Ullsfjorden. Heterotopi. Heterotopia(gresk:andre rom) er et begrep den franske filosofen Michel Foucault (1926–1984) presenterte i artikkelen "Des Espace Autres" (Of Other Places – Heterotopias)i 1967 for å beskrive marginale rom i moderniteten. Artikkelen ble først publisert i 1984, samme året som Foucault døde. Heterotopia beskriver rom og steder som fungerer under ikke-hegemoniske forhold. Disse stedene er okkupert av ’det andre’, de er verken her eller der og kan virke både fysiske og psykiske på samme tid. Faktorer som omhandler liv og død og himmelske fenomener i rommet og med tanke på personers tro og viten, har vært med å forme vår historie fra fortiden som var mere religiøs og opptatt av sjel og evig liv til et mere verdslig syn på foreksempel død. Distanseringen av religiøse dogmer og spørsmål til et mer ateistisk verdenssyn har forandret viktige arenaer som var viktige rom for befolkningen. Michel Foucault beskriver også av-helligelsen(verdsliggjøringen) av de forskjellige rommene befolkningen oppholdt seg i og som de fremdeles holder som viktige; for eksempelforskjellen mellom det private og det offentlige rom og andre oppholdssteder som har demografisk betydning over en viss tids periode. Foucault berører også temaer som at vi ikke lever i et tomrom av et rom men befinner oss i et myldrende univers som består av alt fra tekniske framskritt og tanker rundt vår eksistens. Foucault påstår at vår bekymring ikke bør dreie seg så mye om tid eller historie, men rom, fordi rommet kan være med på å tolke tiden. Foucault mener at vi i nyere tid har avmystifisert mange rom i vår søken og iver etter verifiserbar vitenskap. Vitenskapen har ikke bidratt til å utvide rommet, men forminsket det. Hans påstand er at enkelte rom er særlig interessante fordi de viser seg å stå i relasjon med alle andre rom. For å anskueliggjøre heterotopia konstrasterte Foucault utopia og heterotopia med speilet som illustrasjon. Foucault hevdet at utopiene representerte samfunnet i sin perfekte form, speilvendt, men utopiene er ikke virkelige rom. Imidlertid hevdet han at det i alle kulturer sannsynligvis eksisterte virkelige rom (counter-sites) hvor en utspilt (enacted)utopia med alle virkelige plasser som finnes og som er samtidig representert, bestrides og vendes opp ned på. Foucault hevdet at speilet representerte utopias og heterotopias delte erfaring. Speilet er imidlertid også heterotopia fordi det eksisterer i virkeligheten og fordi det gjør det stedet som jeg inntar i det øyeblikket når jeg ser på meg selv i speilet absolutt virkelig og samtidig absolutt uvirkelig. Slik er heterotopia,ifølge Foucault, både virkelig og uvirkelig på engang. Heterotopia kan på denne måten posisjonere seg på flere steder samtidig, steder som i seg selv er uforenlige; den kan være både åpen og lukket, isolert og gjennomtrengbar. "Heterotopia of crisis" (kriseheterotopia): priviligerte, hellige, forbudte rom, reservert for mennesker i en slags krisetilstand: for eksempel tenåringer, menstruerende og gravide kvinner, de eldre. Kriseheterotopia er forsvinnende i dagens samfunn med unntak som foreksempel kostskole og militærtjeneste. "Heterotopia of deviation" (avviks-heterotopia):rom hvor de som i sin atferd avviker fra den gjengse norm plasseres (fengsel, psykiatrisk sykehus). Foucault nevnte aldershjemmet i spenningsfeltet mellom kriseheterotpia og avviksheterotpia: som krise og som avvik i det moderne samfunn. Avviksheterotopia har i det alt vesentlige overtatt etter kriseheterotopia. Enhver heterotopia har en bestemt funksjon avhengig av sin kulturelle kontekst. Foucault`s eksempel er kirkegården og flytting av den fra senter til periferi (fra byens hjerte – ved kirken; til byens utkant)i sekulariseringens tid. Døden ble individualisert og tabuisert. Kirkegården representerte ikke lenger det hellige og udødelige byens hjerte, men det andre rommet hvor hver familie for seg disponerte sitt eget mørke hvilested. Tredje prinsipp: Heterotopien kan sidestille rom som i utgangspunktet ikke er forenlige. Som eksempel bruker Foucault teateret med alle der ulike rom som kan vises på samme scene, kino og østens tradisjonelle hager. Fjerde prinsipp: Heterotopier er knyttet til tid på en slik måte at der tidsoppfatningen må endres, der virker heterotopien. Feks. museer og bibliotek, der historien er samlet opp og fanget på et sted. Femte prinsipp: Heterotopier er lukkede eller åpne. Det gjør dem gjennomsiktige og isolerte på samme tid. Man kan være tvunget dit eller aktivt ha gjort noe for å komme dit. "Heterotopia of illusion" (illusorisk heterotopia) er et rom som blottstiller alt virkelig rom, alt rom hvor menneskers liv blir delt opp, som ennå mer illusorisk. Som eksempel har Foucault bordellet. "Heterotopia of compensation" (kompenserende heterotopia) er et "perfekt" organisert rom. Foucault nevner Jesuit kolonier i Sør-Amerika som eksempel. Utopi er en ide eller et bilde som ikke er virkelig, en slags opphøyd versjon av virkeligheten. Som i Thomas Moore’s Utopia. Foucault bruker begrepet Heterotopi for å beskrive flere lag av mening eller forhold til andre rom enn det som er åpenbart. Heterotopi er kontrasten til utopi i at det kan være virkelige steder innebygget i samfunnets fundament, men allikevel utenfor samfunnet. Det er ikke-steder. Heterotopi begrepet har og blitt brukt for å beskrive steder som til forskjell fra utopier virkelig har eksistert, men som innehar en spesiell status i rommet og i bevisstheten- og er ulikt fra hverdagens livsrom gjennom ett slags moderne "rites de passages"(overgangsrite – feks pubertet), en analyse som har blitt brukt om temaparker, minnesmerker og andre kulturelt eller religiöst ladede soner. Litteratur. Lieven de Cauter (2008)Heterotopia and the city: public space in a postcivil society http://books.google.com/books?id=xlh5rX79_3UC&dq=heterotopia&source=bl&ots=g0- X6GWd8F&sig=zPSBOKgqUdB4qs12p_DasG588tY&hl=no&ei=RejHTOSfBIzqOd_roPAI&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=5&ved=0CCwQ6AEwBA Kantornes. Kantornes er ei bygd i Balsfjord kommune i Troms. Den ligger på østsida av Balsfjorden, rundt 3 km vest for Laksvatn. Europavei 8 passerer gjennom bygda. Fra Kantornes går også Fv294 videre nordvestover langs østsida av Balsfjorden. Ban Zhao. Ban Zhao (tradisjonell kinesisk: 班昭, pinyin: "Bān Zhāo", født 45? i Anling i Shaanxi i Kina, død 116?) var en kinesisk forfatter og historiker som i år 111 ferdigstilte "Hanshu", en historikekrønike i 100 kapitel om Det vestre hanriket. Ban Zhao var datter av historikeren Ban Biao, som var den som påbegynte arbeidet med Hanshu" innen han døde. Ban Zhao er den første kjente kvinnelige kinesiske historikeren. En krater på planeten Venus er oppkalt etter Ban Zhao. Stakkevollan. Stakkevollan er en bydel i Tromsø. Den ligger nordøst på Tromsøya, rundt 5 km nord for Tromsø sentrum og 2 km nord for Universitetet i Tromsø. Storparten av bebyggelsen på Stakkevollan ble bygd på 1980-tallet, og består hovedsakelig av terrasserte rekkehus. Jernbanekommisjonen. Jernbanekommisjonen ble nedsatt 16. juni 1845 for å utrede «et Communicationsanlæg kan istandbringes til Forbindelse mellom Christiania, Øieren og Mjøsen». Med var amtmann Erik Røring Møinichen, oberst Baltazar Nikolai Garben, professor Anton Martin Schweigaard, ingeniørløytnant Ræder og kjøpmann H. Gulbranson. Den underkjente først en utredning fra den engelske Robert Stephenson som ville bygge og drive, men la Norge betale 1/3 av totalkostnadene på 1,9 millioner spesiedaler. Istedet ville kommisjonen heller for at landet skulle bygge selv, men utbygging ble utsatt grunnet internasjonal usikkerhet og lånebetingelsene. I 1875 foreslo den utbygging til Valdres. Med var Ole Jacob Broch leder og Carsten Smith (1817-1884). Den fremla jernbaneplanen av 1923. En ny jernbanekommisjon av 1949, ledet av Sverre Johan Iversen, la frem sin innstilling i 1953. Her var Fridtjov Isachsen med. Trangen. Trangen er et daldrag mellom Kjellåsen og Butteråsen i Åsnes kommune, Solør i Hedmark. Stedet er kjent for kampene her i krigen mot svenskene i 1809. Gjennom Trangen gikk et far av de vinterveiene som kom østfra Finnskogen ned mot bygda i Åsnes. Her kom den 25. april 1808 en bataljon svenske soldater under ledelse av oberst Gahn. De gikk i et norsk bakhold og hele den svenske styrken måtte etter en kort, men dramatisk kamp overgi seg. Elv1s. "Elv1s" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt 24. september 2002. Werner Werenskjold. Werner Nilsen Werenskjold (født 22. april 1831 i Drammen, død 20. oktober 1908) var en norsk målmann, kjent for sine telemål og sin tid på Samlaget fra 1868. Dette var i tiden etter Ivar Aasen kom med sitt mål. I det private var han utdannet jurist og jobbet som sakfører 1854-56, var kopist i Kirkedepartementet. Fra 1878 til 1897 jobbet han i Finansdepartementet. Elvis at Sun. "Elvis at Sun" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt den 22. juni 2004. Haakon Bruun-Hanssen. Haakon Bruun-Hanssen (født 8. juli 1960) er norsk offiser, viseadmiral, tidligere generalinspektør for Sjøforsvaret og nå leder for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). I 1980 startet Bruun-Hanssen sin militære karriere med befalskurs på KNM «Harald Haarfagre». Fra 1987 til 1995 tjenestegjorde han i Undervannsbåtvåpenet. Han har vært skipssjef på ubåtene KNM «Kobben» i Kobben-klassen og KNM «Utstein» i ULA-klassen. Fra 2006 til 2008 tjenestegjorde han som stabssjef i Sjøforsvarsstaben. Utmerkelser. Bruun-Hanssen er innehaver av Forsvarsmedaljen med laurbærgren, Forsvarsmedaljen med en stjerne og Sjøforsvarets vernedyktighetsmedalje med tre stjerner. Bruun-Hanssen ble i 2009 utnevnt til storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden. I april 2011 ble Bruun-Hanssen også tildelt den amerikanske dekorasjoen Legion of Merit. I 2011 ble Bruun-Hanssen tildelt Det frivillige Skyttervesens hederstegn. Lakselvtindan. a>, med de høyeste toppene avmerket. Store Lakselvtinden (1 606 moh) Lakselvtindan er et fjellmassiv i Tromsø kommune i Troms. Det er en del av Lyngsalpan og ligger sørøst for bygda Lakselvbukt. Lakselvtindan inneholder ti topper på over 1 000 moh, hvorav den den høyeste toppen er Store Lakselvtinden med en høyde på 1 616 moh. Kliniker. En kliniker er en lege som arbeider direkte med pasienter, som arbeider klinisk, i motsetning til å arbeide i et laboratorium eller med administrasjon. Elvis the King. "Elvis the King" er en samleboks med Elvis Presley, utgitt den 13. august 2007. George V Land. George V Land er den sektoren av det antarktiske kontinent som ligger mellom Point Alden ved 142°02'Ø og Cape Hudson ved 153°45'Ø. George V Land grenser mot Victoria Land i øst og Terre Adélie i vest og ligger i Australias kravområde i Antarktis, Australian Antarctic Territory. Kysten av George V Land, George V Coast, ble utforsket av den australasiatiske antarktisekspedisjonen 1911–14 under ledelse av Douglas Mawson som oppkalte den etter Georg V av Storbritannia. Ban Biao. Ban Biao (kinesisk: 班彪, pinyin: pinyin: "Bān Biāo", Wade-Giles: "Pan Piao", født år 3 i det som nå er Xianyang i provinsen Shaanxi i Kina, død år 54, stilnavn Shupi 叔皮), var en kinesisk historiker under Handynastiet. Ban Biao begynte sammenstillingen av historiekrøniken "Hanshu", som ble sluttført av hans barn, sønnen Ban Gu og så datteren Ban Zhao. Deres bror, Ban Chao, var en ledende general som også bidro til arbeidet. Camilla Hott Johansen. Camilla Hott Johansen (født 1969) er en norsk terrengsyklist innen grenen rundbane, terrengløper og skiløper. Liste over gater i Arendal sentrum. Liste over gater i Arendal sentrum er en alfabetisk liste over gater i sentrum av Arendal by. Arendal The Tallest Man on Earth. The Tallest Man on Earth. The Tallest Man on Earth er artistnavnet til sangeren og gitaristen Kristian Matsson, som lager folk-musikk på engelsk. Artistnavnet har ingen spesiell mening, men var noe han «fant på». Han kommer fra Leksand og startet solokarrieren i 2006 etter at han tidligere var sanger i indiebandet Montezumas. I 2008 fikk han et internasjonalt gjennombrudd med albumet "Shallow Grave", som fikk god i kritikk av musikknettstedet Pitchfork Media. Han var supportartist på Bon Ivers turne, og har turnert i USA, Europa og Australia. I april 2010 kom albumet "The Wild Hunt" ut på plateselskapet Dead Oceans. Fisketorp. Fisketorp er en bygd i Munkedal kommune i Västra Götalands län i Sverige. I Fisktorp ligger Hede kirke, en trekirke i gotisk stil fra 1887. Villmarksområdet Kynnefjäll ligger vest for Fisketorp. Vindpark Brattön like øst for Fisketorp er planlagt med inntil 10 vindturbiner á 2,5MW med byggestart i 2011. Frontkollisjon. Frontkollisjon er et begrep som betyr at to kjøretøy kolliderer front mot front. Hvis en sammenlikner en frontkollisjon mellom to like kjøretøy med en kollisjon mellom et kjøretøy og en stillestående vegg, vil det være dobbelt så mye bevegelsesenergi involvert i frontkollisjonen, men ødeleggelsen vil ikke bli større i frontkollisjonen fordi energien må fordeles på begge kjøretøyene. Dette kan sees fra Newtons tredje bevegelseslov. Hvis kjøretøyene er ulike, gjennom å ha ulik masse eller form, er denne analysen naturligvis bare approksimativ. Nekrotiserende fasciitt. Nekrotiserende fasciitt er en sjelden bakteriell bløtdelsinfeksjon som rammer subcutant fettvev og muskelfascier. De fleste tilfellene er såkalte polybakterielle, det vil si at det er flere ulike bakterier som forårsaker infeksjonen. I rundt 15% av tilfellene finner man bare en bakteriestamme. Gruppe A-streptokokker er den enkeltbakterien som oftest forårsaker nekrotiserende fsciitt. Tilstanden gir vanligvis sepsis og ofte septisk sjokk med multiorgansvikt. Forløpet er oftest hurtig og dramatisk. Den viktigste behandlingen er hurtig kirurgi, hvor infisert og nekrotisk vev blir fjernet, samt behandling med bredspektret antibiotika. Hyperbar oksygenbehandling kan også ha en rolle i behandlingen. Sykdommen har selv med moderne behandling en dødelighet på rundt 25%. Alkoholabstinens. Alkoholabstinens er det sett av symptomer som kan ses når en person reduserer eller kutter ut alkoholforbruk etter lengre perioder med stort alkoholinntak. Overdrevet misbruk av alkohol fører til toleranse og fysisk avhengighet. Abstinens skyldes i hovedsak at det sentrale nervesystemet er i en hyper-eksitabel tilstand. Alkoholabstinens kan være dødelig sammen med abstinens fra andre sedativer eller hypnotika som barbiturater og benzodiazepiner gjennom direkte glutamat excito-toksisitet. Det kan også være dødelig sammen med opioid-abstinens, som kan være fatalt ved forhøyet puls og blodtrykk sammen med elektrolytt-ubalanse og underernæring. Abstinens kan inkludere kramper og delirium tremens, og kan føre til eksito-nevrotoksisitet. Bakgrunn. hypnotika som alkohol er godt kjent for sin tilbøyelighet til å indusere fysiologisk avhengighet. Alkoholabstinens oppstår som et resultat av tilvenning som følge av kronisk eksponering for alkohol. Et abstinenssyndrom oppstår ved fallende alkoholnivåer i blodet. Dette kan lindres ved ny tilførsel av alkohol eller et krysstolerant legemiddel. Alkoholabstinens kjennetegnes av nevropsykiatrisk eksitabilitet og autonome forstyrrelser man ser ved andre sedative-hypnotiske legemidler. Avhengighet av andre sedativer/hypnotika øker alvorlighetsgraden av abstinenssymptomer. Langvarig abstinens. En langvarig alkoholabstinens forekommer hos mange alkoholikere der abstinenssymptomer fortsetter utover det akutte abstinensstadiet, men symptomene er vanligvis på et subakutt intensitetsnivå og gradvis avtagende over tid. Dette syndromet er også noen ganger kalt postakutt abstinenssyndrom. Noen abstinenssymptomer kan vedvare i minst ett år etter seponering av alkohol. Symptomer kan inkludere et sug etter alkohol, manglende evne til å føle glede av normalt hyggelige ting (også kjent som anhedoni), uklar persepsjon, forvirring, kvalme og oppkast eller hodepine. Søvnløshet (insomni) er også et vanlig symptom ved langvarig abstinens som vedvarer etter den akutte fasen. Søvnløshet er også funnet å påvirke tilbakefallsrate. Studier har funnet at magnesium eller trazodon kan være nyttig i behandling av søvnløshet ved langvarig alkoholabstinens. Søvnløshet kan være vanskelig å behandle hos alkoholikere fordi mange av de tradisjonelle soveemidlene (for eksempel benzodiazepiner og barbiturater) virker via en GABAEnreseptormekanisme og er krysstolerant med alkohol. Trazodon er imidlertid ikke krysstolerant med alkohol. Den akutte fasen av alkoholabstinens kan også noen ganger være langvarig. Langvarig delirium tremens har blitt rapportert i medisinsk litteratur som et mulig, men uvanlig trekk ved alkoholabstinens. Patofysiologi. Kronisk bruk av alkohol fører til endringer i hjernens kjemi, spesielt i GABA-systemet. Ulike tilpasninger skjer som for eksempel endringer i genuttrykk og nedregulering av GABAA-reseptorer. Under akutt alkoholabstinens oppstår også forandringer som oppregulering av GABA A-reseptorer som inneholder alpha4, og nedregulering av GABA A-reseptorer som inneholder alpha1 og alpha3. Nevrokjemiske endringer som oppstår under alkoholabstinens, kan minimeres med legemidler som brukes for akutt avrusning. Med avholdenhet fra alkohol og krysstolerante legemidler vender disse nevrokjemiske endringene gradvis tilbake mot normalverdier. Endringer i NMDA-systemet oppstår også som et resultat av gjentatt alkoholrus, og er involvert i hyper-eksitabilitet av det sentrale nervesystemet under alkoholabstinens. Homocystein-nivåer som er forhøyet ved kronisk alkoholinntak øker ytterligere i løpet av abstinenstilstanden og kan føre til "eksito-nevrotoksisitet". Endringer i EKG, spesielt en økning i QT-intervall, og EEG-abnormiteter kan oppstå under tidlig abstinens. Kindling. Kindling er fenomenet der gjentatte alkoholavrusninger fører til økt grad av abstinenssymptomer. For eksempel vil kanskje stordrikkere i utgangspunktet ikke oppleve noen abstinenssymptomer, men for hver periode med gjenopptagelse av drikking, etterfulgt av avholdenhet, vil abstinenssymptomer intensiveres, og de kan til slutt føre til delirium tremens med krampeanfall. Alkoholikere som opplever krampeanfall under avrusning på sykehus, er funnet å ha mye større sannsynlighet for å ha opplevd flere tidligere avrusninger fra alkohol enn alkoholikere som ikke hadde kramper, og de har større sannsynlighet for ha en mer medisinsk komplisert alkoholabstinens. Kindling kan føre til komplikasjoner og kan øke risikoen for tilbakefall, alkoholrelaterte hjerneskader og kognitiv svikt. Kronisk alkoholmisbruk og "kindling" etter flere avrusninger kan føre til permanente endringer i GABAA-reseptorer. Mekanismen bak kindling er sensitivisering av noen systemer og desensitivisering av andre systemer, noe som fører til økt nevrokjemisk ubalanse. Dette fører i sin tur til mer dyptgripende abstinenssymptomer som angst, kramper og nevrotoksisitet. Overstadig drikking er assosiert med økt impulsivitet, svekkelser i spatial arbeidshukommelse og svekket emosjonell læring. Gjentatte perioder med akutt rus etterfulgt av akutt avrusning, har dyptgripende virkninger på hjernen og er assosiert med økt risiko for krampeanfall og kognitiv svikt. Dermed synes akutt abstinens å være den viktigste årsaksfaktoren for skade på, eller svekkelse av hjernefunksjonen. De hjerneområdene som er mest følsomme for skade fra overstadig drikking er amygdala og prefrontal cortex. Folk i ungdomsårene som opplever flere avrusninger etter overstadig drikking, viser svekkelser av langsiktig verbal hukommelse. Alkoholikere som har hatt to eller flere avrusninger, viser mer kognitiv dysfunksjon i frontallappen enn alkoholikere som har opplevd én eller ingen tidligere avrusninger. Kindling av nerveceller er den antatte årsaken til abstinensrelaterte kognitive skader. Kindling fra flere avrusninger fører til opphoping av tilvennings-endringer. Kindling kan også være grunnen til kognitive skader sett hos stordrikkere. Diagnostikk. Mange sykehus bruker Clinical Institute Withdrawal Assessment for Alcohol(CIWA)-protokollen for å vurdere nivået på abstinensen og dermed mengden medikamenter som trengs. Når legen har mistanke om overforbruk av alkohol, men drikkehistorien er uklar, kan testing for forhøyede verdier av karbohydratfattig transferrin og/eller gammaglutamyltransferase bidra til å gjøre diagnosen av alkoholoverforbruk og -avhengighet tydeligere. Behandling. Behandling av alkoholabstinens kan utføres med ulike farmasøytiske medisiner, deriblant barbiturater og klonidin. Enkelte vitaminer er også en viktig del av håndteringen av alkoholabstinens. Benzodiazepiner, som diazepam eller lorazepam, er det mest brukte stoffet for behandling av alkoholabstinens, og er generelt trygt og effektivt i å undertrykke alkoholabstinenssymptomer. Klordiazepoksid og diazepam er de benzodiazepiner som er mest brukte ved alkoholavgiftning. Benzodiazepiner kan være livreddende spesielt hvis delirium tremens opptrer under alkoholabstinens. Benzodiazepiner bør kun brukes kortvarig av alkoholikere som ikke allerede er avhengige av benzodiazepiner, siden benzodiazepiner er krysstolerante med etanol, og det er fare for å erstatte alkoholavhengighet med benzodiazepinavhengighet, eller enda verre: legge til en ekstra avhengighet. Videre forstyrret GABA benzodiazepinreseptor-funksjon er en del av alkoholavhengighet, og langvarig benzodiazepintilførsel kan hindre full tilfriskning fra alkoholinduserte psykiske effekter. Benzodiazepiner øker suget etter alkohol hos problemdrikkere, og de øker volumet av alkohol som drikkes. Kombinasjonen av benzodiazepiner og alkohol kan forsterke de negative psykologiske virkningene av hverandre, og kan forårsake økt depressiv effekt på humør og øke suicidale handlinger. Bruk av benzodiazepiner er generelt kontraindisert ved alkoholavhengighet bortsett fra ved behandling av alvorlige alkoholabstinenssymptomer. Antipsykotiske midler, for eksempel haloperidol, brukes noen ganger for alkoholabstinens som et tillegg til førstelinje-tiltak som for eksempel benzodiazepiner for å kontrollere agitasjon eller psykose. Antipsykotika kan potensielt forverre alkoholabstinenssymptomer (eller andre CNS-beroligende abstinensentilstander) siden de senker terskelen for kramper og kan forverre abstinenseffekter. Klozapin, olanzapin eller fentiaziner i lave konsentrasjoner (f.eks. klorpromazin) er spesielt risikofylt, dersom de brukes, ekstrem forsiktighet er påkrevd Noen studier indikerer at topiramat, karbamazepin og andre antiepileptika er effektive i behandlingen av alkoholabstinens, men forskningen er begrenset. En Cochrane-oversikt rapporterte likeledes at dokumentasjonen som støtter antiepileptika fremfor benzodiazepiner i behandling av alkoholabstinens, ikke er statistisk signifikant, og bemerket betydelige svakheter i de tilgjengelige studiene og anbefalte videre forskning. Cochrane-oversikten gjorde imidlertid oppmerksom på at paraldehyd kombinert med kloralhydrat viste overlegenhet over klordiazepoksid med hensyn til forekomst av livstruende bivirkninger, og bemerket også at karbamazapin kan ha fordeler for visse symptomer. Fordelene med karbamazapin demonstrert i en studie er mindre tilbakevendende abstinenssymptomer, og karbazapin synes å ha en høyere suksessrate for avholdenhet fra alkohol etter avrusning sammenlignet med benzodiazepiner. Baklofen har vist seg å være like effektiv som diazepam ved ukomplisert alkoholabstinens. Barbiturater er mer effektive enn diazepam i behandlingen av alvorlige alkoholabstinenssymptomer som delirium tremens, og like effektive ved mildere tilfeller av alkoholabstinens. Klonidin har vist overlegne kliniske effekter på undertrykkelse av alkoholabstinenssymptomer i en sammenligningsstudie med benzodiazepinet klordiazepoksid. Alkohol (etanol) i seg selv i lave doser har vist seg å være overlegen klordiazepoksid i avrusning av alkoholavhengige pasienter. Lav dose etanol som et middel til avvenning av alkoholikere fra alkohol ble funnet å gi mindre alvorlige søvnforstyrrelser ved abstinens. Lavdose etanol er funnet å redusere behandlingstiden, forbedre frafallet fra 20 % ned til 7 % og øke retensjon i behandlingssentre med en økt rate av alkoholikere som møter opp på rusklinikker etter avrusning. Flumazenil, som har vist seg lovende i behandlingen av benzodiazepinabstinens, har også i en forskningsstudie vist effekt i å redusere angstrelaterte symptomer ved alkoholabstinens. Trazodon har vist effekt i behandling av alkoholabstinens. Det kan ha spesiell nytte ved abstinenssymptomer, spesielt søvnløshet som vedvarer utover den akutte fasen av abstinens. Magnesium synes å være effektivt i behandlingen av alkoholabstinensrelaterte hjertearytmier. Det er ineffektivt i å kontrollere andre symptomer av alkoholabstinens. Den profylaktiske administrasjonen av tiamin intravenøst anbefales før man starter med karbohydratholdige væsker eller mat. Alkoholikere mangler ofte ulike næringsstoffer, og dette kan forårsake alvorlige komplikasjoner under alkoholabstinens, slik som utvikling av Wernickes syndrom. De viktigste vitaminene ved alkoholabstinens er tiamin og folsyre. For å forhindre Wernickes syndrom bør alkoholikere gis et multivitaminpreparat med tilstrekkelige mengder tiamin og folsyre. Vitaminer bør alltid gis før glukose administreres, ellers kan Wernickes syndrom bli fremskyndet. Forebygging av hjerneskade. Det har blitt foreslått at hjerneskader som følge av alkoholabstinens kan forebygges ved administrering av NMDA-antagonister, kalsium-antagonister og glukokortikoid antagonister. Stoffer som svekker tilfriskning. Fortsatt bruk av benzodiazepiner kan svekke tilfriskning fra psykomotorisk og kognitiv svekkelse forårsaket av alkoholbruk. Røyking kan forsinke eller forstyrre tilfriskning av nervebaner i hjernen til alkoholikere under avvenning. Viva Las Vegas (album). "Viva Las Vegas" er et musikkalbum med Elvis Presley, utgitt i 1964. Albumet ble utgitt på nytt i 2010. Forneselva. Forneselva er ei elv i Tromsø kommune i Troms. Den har utspring i Lyngsalpan sør for Kjosen, og renner mot nord til den munner ut i Kjosen ved Fornes, 3 km øst for Jøvik. Elva er lang, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Forneselva har to hovedtilløp. Det lengste kommer fra Fornesdalsvatnet øverst i Fornesdalen, mens det andre og mest vannrike kommer fra Fornesbreen. Ved munningen ligger store grusavsetninger, som blir utnyttet i et av fylkets største grustak. Beate Myrvold. Beate Myrvold (født 22. juli 1982 i Bærum) er en norsk kvinnelig fotballspiller. I toppfotballen spilte hun hele sin karriere i Røa. Myrvold begynte karrieren i Jutul, men kom over til Røa i midten av 1999-sesongen. På det daværende tidspunkt spilte Røa i 1. divisjon. Myrvold debuterte mot Gjelleråsen, og spilte hele kampen. I de to neste kampene scoret Beate Myrvold tre mål, og ble dermed fast i laget ut sesongen. I løpet av de tre første kampene i 2000-sesongen markerte Myrvold seg med fem mål og tre gule kort. Myrvold scoret til sammen 19 mål i opprykkssesongen, og var dermed lagets toppscorer. 2001-sesongen ble hard for både henne og resten av laget. Myrvold markerte seg som Røas første målscorer i Toppserien med et reduseringsmål mot Trondheims-Ørn. Myrvold spilte 15 av de 21 obligatoriske kampene, og scoret fire mål, noe som holdt til en delt andreplass på Røas toppscorerliste, ett mål bak Siri Nordby, som da spilte spiss. De to påfølgende sesongene var Myrvold i stor grad i kamp om plassen, og det ble flere kamper fra start eller byttet ut rett etter pause. På tross av en relativt beskjeden 2003-sesong, ble Myrvold tatt ut på U21-landslaget til åpent nordisk mesterskap. 2004-sesongen var imidlertid Myrvolds store gjennombrudd i Toppserien. Med ni mål på nitten kamper ble hun toppscorer og en av de faste spilleren, ettersom det ble stadig færre utskiftninger. Myrvold kronet sesongen ved å sette inn 2-0 i cupfinalen mot Asker, i sin 99. offisielle kamp for Røa. Fra da av var Myrvold stort sett fast på laget, men hun scoret ikke så mange mål. Myrvold fikk med seg fire overtidsminutter i 2006-cupfinalen. I 2007-sesongen scoret hun sitt eneste hat-trick, mot Sandviken. Hun la opp som toppspiller etter sesongslutt og sitt andre seriemesterskap. Myrvold spilte noe på rekruttlaget til Røa, før hun i 2010 gikk over til naboklubben Hosle. Den 7. september 2010 var hun med på å sikre laget opprykk til 2. divisjon. Hegreneset. «Gamle pakkhus», Sandviksboder 82, på Hegreneset rundt 1800 «Gamle pakkhus» og «nye pakkhus», Sandviksboder 82, i 2009 Hegreneset er et nes i Sandviken i Bergen, som nevnes første gang i Vikingtiden. Her ligger bl.a. Hæggernes Valsemølle, som dateres tilbake til 1760 (Gamle Pakkhus), 1860 (Gamle Mølle), 1865 (Nye Pakkhus) 1899 (Gamle kornsilo), 1950 (Nye kornsilo) og 1970 (Nye mølle). Hegreneset var forsvarsverk for Bergen havn under napoleonskrigene fra 1801 til 1814 og der var befestning med kanoner ytterst på Hegreneset. Krutt til kanonbatteriene på Hegreneset ble laget i Krutthuset (1807/1809) som ligger litt nord for Hegreneset. Alle de foran nevnte byggene står der fortsatt (2010). White Christmas (Elvis-album). "White Christmas" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i 2000. Hugo am Zehnhoff. Paul Hugo am Zehnhoff (født 11. februar 1855 i Waldorf, død 24. august 1930 i Düsseldorf) var en tysk jurist og politiker (Deutsche Zentrumspartei). Under det tyske keiserrike var Zehnhoff fra 1898 til 1908 innvalgt i Preußisches Abgeordnetenhaus. Fra 1899 til 1918 var han innvalgt i Riksdagen, og under Weimarrepublikken var han fra 1919 til 1928 innvalgt i den grunnlovsgivende prøyssiske Landsforsamling og den prøyssiske Landdagen. Fra 25. mars 1919 til 5. mars 1927 var Zehnhoff justisminister under landsregjeringene til minister-presidentene Paul Hirsch, Otto Braun, Adam Stegerwald og Wilhelm Marx. Vesna Radović. Vesna Radović (født 7. september 1954) er en jugoslavisk og østerriksk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva og 1984 i Los Angeles. Radović vant en olympisk sølvmedalje i håndball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var målvakt på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i håndballturneringen for damer bak Sovjetunionen. Det var seks lag som deltok og turneringen ble gjennomført med seriespill der alle lagene møttes en gang. Jugoslavia vant tre kamper, tapte en og spilte en uavgjort. Radović spilte tre kamper som målvakt i turneringen. Fire år senere, under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, spilte hun alle fem kampene som målvakt på det østerrikske laget som kom på sjette plass i håndballturneringen. Andrew Raymond Barnes. Andrew Raymond Barnes (født 16. mai 1967) er en engelsk-norsk skuespiller bosatt i Oslo. Han har medvirket i flere reklamefilmer og TV-serier, men er for folk flest kjent som sekretæren/kontorsjefen «Andrew» i Hotel Cæsar. Han har i tillegg jobbet med mange teateroppsetninger både i England og i Norge, både som skuespiller, instruktør og dramatiker, og lånt stemmen sin til utallige lydbøker og voice-overs. Han er utdannet skuespiller fra The Birmingham School of Speech and Dramatic Art og har i tillegg studert teatervitenskap og literatur ved UiO. Radmila Drljača. Radmila Drljača (født 21. desember 1959), jugoslavisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Drljača vant en olympisk sølvmedalje håndball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun spilte på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i håndballturneringen for damer bak Sovjetunionen. Det var seks lag som deltok og turneringen ble gjennomført med seriespill der alle lagene møttes en gang. Jugoslavia vant tre kamper og tapte en og spilte en uavgjort. Drljača spilte tre kamper i turneringen. Elvis Country (2006-album). "Elvis Country" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i 2006. Nicolay Lange-Nielsen. Nicolay Lange-Nielsen (født 2. september 1960) er en norsk skuespiller, bosatt i Oslo. Han ble uteksaminert fra Statens Teaterhøgskole i 1987. Han har vært tilknyttet en lang rekke norske teater og teatergrupper, og var i fra 1995–1996 ansatt ved Nationaltheatret. Han har hatt roller i en lang rekke dramaserier- og programmer på NRK, deriblant "Offshore" og "Blodsband". For den jevne TV-seer er han best kjent for rollen som hotellsjefen «Ragnar Lunde» i "Hotel Cæsar" på TV 2, en rolle han spilte i perioden 1998–2003, Han har også hatt regi på noen episoder av "Hotel Cæsar". Nicolay Lange-Nielsen er utdannet cand.mag fra 1998, og har studert litteraturvitenskap, teatervitenskap og medievitenskap ved Universitetet i Oslo. Albert Südekum. Erzberger, Südekum og Arendt forlater Riksdagen i Berlin Albert Oskar Wilhelm Südekum (født 25. januar 1871 i Wolfenbüttel, død 18. februar 1944 i Berlin) var en tysk journalist og politiker (SPD). Südekum var fra 14. november 1918 medlem av den provisoriske regjeringen ("Rat der Volksbeauftragten") i Fristaten Preussen, hvor han finansminister sammen med Hugo Simon. Den 4. januar 1919 ble han finansminister alene, og fra 25. mars 1919 til 29. mars 1920 var han finansminister under regjeringen til minister-president Paul Hirsch. Radmila Savić. Radmila «Rada» Savić (født 18. juni 1961 i Beograd), jugoslavisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Savić vant en olympisk sølvmedalje håndball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun spilte på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i håndballturneringen for damer bak Sovjetunionen. Det var seks lag som deltok og turneringen ble gjennomførd med seriespill der alle lagene møttes en gang. Jugoslavia vant tre kamper og tapte en og spilte en uavgjort. Savić spilte to kamper i turneringen. Girl in Oslo. «Girl in Oslo» er en låt av det norske rockebandet BigBang. Den ble først utgitt på EP-en Girl In Oslo EP den 14. februar 2000, men senere også på studioalbumet Clouds Rolling By den 21. august 2000. EP-en lå inne på VG-lista i tretten uker med nummer tre som beste plassering, mens Clouds Rolling By lå på lista i åtte uker med to som beste plassering. Bandet spilte låten på Spellemannprisen 2000. BigBang-utgivelser med låten. Etter utgivelsen av låta har den etablert seg som en av de mest kjente låtene til BigBang, og den er fast inventar på konserter. Låta har vært med på en rekke av BigBangs utgivelser. Dan Donegan. Donegan på Starland Ballroom i New Jersey. Dan Donegan (født 1. august 1968 i Oak Lawn, Illinois) er en amerikansk gitarist i heavy-metal-bandet Disturbed, hvor han har vært med siden starten. John Moyer. John Moyer (født 30. november 1973) er en amerikansk bassist. Han spiller nå i alternativ metal-bandet Disturbed, hvor han erstattet den tidligere bassisten Steve «Fuzz» Kmak. Moyer ble født og vokste opp i El Paso, Texas. Han spilte tidligere i hard rock-bandet The Union Underground, og før det var han bassist i bandet Soak, begge fra Texas. __NOTOC__ Mike Wengren. Mike Wengren under en konsert i Columbus, Ohio Mike Wengren (født 3. september 1971) er en amerikansk trommeslager som spiller i heavy metal-bandet Disturbed, hvor han har vært med siden bandet ble grunnlagt i 1996. Han er født og oppvokst i Evergreen Park, Illinois. Han har spilt trommer siden han tok noen leksjoner da han var 10 år gammel, men begynte først å ta trommingen alvorlig da han var 15. Asylum (Disturbed-album). "Asylum" er det femte albumet til heavy metal-bandet Disturbed. Det ble lansert 31. august 2010. Elvis 75 – Good Rockin' Tonight. "Elvis 75 – Good Rockin' Tonight" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i 2010 i anledning av «Rockekongen»s 75-årsjubileum. Elvis døde 16. august 1977. Kvalsundet (Tromsø). Kvalsundet er et sund i Tromsø kommune i Troms. Det ligger mellom Kvaløya i sørvest og Ringvassøya i nordøst. Sundet går fra Gåsvær ved nordspissen av Kvaløya i nordvest til Grøtsundet i sørøst. Det er rundt 21 kilometer langt. Kvalsundtunnelen går under sundet. Helgi Valtýsson. Helgi Valtýsson (født 1877, død 1971) var en islandsk forfatter, poet og redaktør. Han grunnla en islandsk avdeling av livsforsikringslaget Andevake i 1920. Han jobbet som redaktør både i Norge og på Island, og gav ut boken "Blýants-myndir. Vísur og ljóð" i 1908 og diktsamlingen "Á hverfanda hveli" i 1962. Han har i tillegg oversatt en salme som man finner i "Norsk Salmebok". Kvalsundet (Kvalsund). Kvalsundet er et sund i Kvalsund kommune i Finnmark. Det ligger mellom Kvaløya i nord og fastlandet i sør. Sundet går mellom Vargsundet i vest til Repparfjorden i øst. Det er rundt 7 kilometer langt. Kvalsundbrua krysser sundet. On Stage – Legacy Edition. "On Stage – Legacy Edition" er et samlealbum/konsertalbum med Elvis Presley, utgitt i 2010. Albumet er en utvidet nyutgivelse av albumet "On Stage" fra 1970. Christian Svanholm. Christian Svanholm (født 4. mai 1906, død 1. april 1984) var domprost i Stavanger og Dr.theol. Han tok doktorgraden sin med en oppgave som het "H. C. Andersens ungdoms-tro. (Med henblikk på dens teologiske bakgrunn)", og fikk graden 25. mars 1953. Han gav også ut to bøker om H.C. Andersen: "H.C. Andersens ungdomstro" og "Om og av H.C. Andersen". Han oversatte en salme som finnes i "Norsk Salmebok", nattverdsalmen «Som korn fra vide åkrer». Fra 1940 til 1952 var Svanholm sogneprest i Byneset menighet i Nidaros Bispedømme. Svanholm var frimurer, og var leder for frimurerlosjen i Stavanger, St. Andreaslogen Utstein fra 1963 til 1981. Per Michaelsen. Per Michaelsen var Hedrum kommunes siste ordfører 1. januar 1986-31. desember 1987. Han representerte Høyre, var utdannet lærer og var sønn av tidligere sosialsjef i Larvik kommune, Kjell Michaelsen. Michaelsen var også programleder i Radio Larvik og var ansvarlig redaktør 1985-86. Just a Little Teardrop. «Just a Little Teardrop» er en single utgitt av det norske rockebandet The Pussycats i 1966. Bandets gitarist, Trond Graff skrev låten på Ski Hotell på et par timer, liggende på sengen med kassegitaren på magen, og en flaske eggelikør vedsiden av. Sangen ble også utgitt på debutalbumet deres - Psst! Psst! - utgitt samme år. Låta lå ti uker på VG-lista i 1966, med nummer fire som høyeste plassering. Platedirektør Audun Tylden holder låta for å være en av de ti beste poplåtene i verden. The Vineyards versjon. I 2010 ga det Oslo-baserte rockebandet The Vineyards ut en coverversjon av låten. Den ble gitt ut av Bergenslabelen REC90 både digitalt og på 7" vinylplate. I samme periode ga bandet også ut en coverversjon av en annen norsk låt fra 1966, Intet er nytt under solen, en sang opprinnelig sunget av Åse Kleveland og skrevet av Arne Bendiksen som Norges bidrag til Eurovision Song Contest 1966. Injektiv. En funksjon formula_1 er injektiv, hvis forskjellige elementer i "A" gir forskjellige funksjonsverdier i "B". Mer eksakt er φ er injektiv når formula_2. Det betyr altså, at hver eneste funksjonsverdi "y" har maksimalt én tilhørende "x"-verdi, formula_3. Begrepene 1-1 eller en-til-en brukes også. Surjektiv. En funksjon formula_1 kalles surjektiv "på" formula_2, og vi sier, at formula_3 er en "surjeksjon" av formula_4 på formula_2, hvis formula_6. Det vil si, hvis det til hvert element formula_7 finnes "minst" ett element formula_8, slik at formula_9. Formelt: formula_10. Marmorberget borettslag. Marmorberget Borettslag er et borettslag på Lambertseter i bydel Nordstrand. Marmorberget Borettslag ligger i en slak skråning nedover mot E6. Lettest ankomst er fra Ryen, ved å følge pil mot Lambertseter. Borettslaget ligger på venstre side et stykke før man når toppen av bakken og består av 538 leiligheter, fordelt på 23 blokker og 11 rekkehus. Marmorberget borettslag ble påbegynt med oppføring av blokker i 1951, mens innflytting startet allerede i 1952 og rekkehusene var innflytningsklare i 1954. I de seinere år har borettslaget gjennomgått omfattende rehabilitering og oppussing, og framstår i dag som et moderne borettslag. Adressene i borettslaget er: Antenneveien 1-9 og 2-40, Feltspatveien 1-11, Lambertseterveien 39-41 og 45-59, Marmorveien 1-19 og 4-24 og Nylænde 1-3. Bosø kloster. Bosø kloster (svensk Bosjökloster), var et dansk benediktinerkloster ved Ringsjøen i Frosta herred i Skåne, som senere ble ombygget til herregård. Klosteret ble et av Skånes og Nordens rikeste, og bygningene befinner seg i dag i Höör kommune. Historie. Klosteret nevnes første gang i et pavebrev datert 10. januar 1182, men oppsto trolig allerede omkring 1080. I brevet som er skrevet i Lateranet og stilet til priorinne Juliane og hennes fromme søstre, tar pave Lucius 3. nonneklosteret på Bos-Ø under sin beskyttelse, hvilket kan regnes for klosterets dåpsattest. Døtre av herremannsstanden ble anbrakt her, hvilket kostet deres fedre dyrt i form av gods og jord. Mot slutten av middelalderen hadde klosteret fått så mange donasjoner at abbedissen hadde problemer med å forvalte alle eiendommene. Klosterets ledelse kom også til å bruke tid på tvister, da mange av etterslektene satte spørsmålstegn ved de tidligere donasjonene. Etter reformasjonen ble klosteret i 1537 overtatt av kongen, og forlent til Lunds avsatte erkebiskop og riksråd Torbern Bille. Nevøen hans Steen Clausen Bille, som senere ble Tycho Brahes onkel, fikk sin skolegang her etter oppholdet i Norge. I 1559 forlente Frederik II klosteret til Steen Jensen Rosensparre til Skarholt. I 1560 makeskiftet dog kongen det meste av eiendommen til Thale Ulfstand, som var enke etter Poul Laxmand til Stenholt, men Rosensparre fikk beholde litt. Fru Thale var datter av riksråd Holger Gregersen Ulfstand til Skabersjø og Hekkebjerg, som hun senere arvet. Hun gjorde meget for å sikre seg og sine udødelighet i bygningsverker, kunst minnetavler samt innretning av kirken som et mausoleum for slekten. Hun overlevet sine barn og døde på Bosø kloster i 1604, etter nesten 50 år i enkestand. Eiendommen overgikk da til brorsønnen Holger Jensen Ulfstand til Hekkebjerg, og siden til dennes datter Anne som var gift med Jørgen Axelsen Urup til Birkebjerg. Jørgens mor Helle Marsvin, giftet seg etter mannens død med enterprenøren Jochum Beck, som senere gikk fallitt med sitt alunverk i nærheten av Christinehof. I 1658 måtte han pantsette godset til Corfitz Ulfeldt, men denne la seg ut med sine svenske støtter, og i 1661 ble klosteret inndratt til den svenske krone. I 1735 fikk dog Corfitz' barnebarn Corfitz Ludvig Beck-Friis det tilbake. Ved friherre Lave Beck-Friis' død i 1908 ble godset solgt til slekten Bonde, som fremdeles driver det. Siden 1962 har deler av herregården og det tidligere kloster vært åpent for offentligheten. Bygningene. Klosterkirkens tårn fra det sene 1800-tallet Klosterets grunnplan er intakt, og kirken samt deler av syd- og østfløyen tilhører de opprinnelige bygninger. Best bevart er østfløyens midtparti, hvor de kraftige murene, tilmurte døråpninger og kjeller stammer fra klostertiden. Østfløyens port skyldes ifølge en inskripsjon over døren Thale Ulfstand i 1569. Denne fløy er trolig også blitt ombygget og forhøyet i Thales tid. På slutten av 1600-tallet sto fremdeles det firefløyede klosterkomplekset, med ombygninger og tilføyelser. På 1700-tallet ble den såkalte munkelengen revet ned. I dag huser bygningene et kunstmuseum, pluss slektens private del. Kirken var av romansk type med apsis, kor og høytsittende runder buer, og på kirkegården sto en klokkestabel. Ved kirkens indre nordvegg er oppsatt en renessansegravsten over Thale Ulfstand og Laxmand, samt en enestående sten over sønnen Holger Laxmand som druknet i Ringsjøen sankthansaften i 1562, kun 12 år gammel. Benkeradene er Skånes eldste og best bevarte fra 1606. Kirken ble sterkt ombygget i 1856 av C.G. Brunius, blant annet med nye, store vinduer, et tårn og overkalket sementpuss (over sandstenskvadre), - det såkalte risengrøtspuss. Zettervall gikk senere hårdt til verks for å fjerne klosterets opprinnelige utseende ved å omforme det til et tivolislott med hjørnetårn, kvister, karnapper, gotiske kamtakker og andre historistiske krumspring. Omgivelser. På nordsiden av kirken ses den såkalte nonnekirkegården. De enkelte gravene består av en liggesten, en stenkiste hvor det i enden er oppsatt tilhuggede gavler, mange med et kors og noen med årstall. Denne gravskikken har vært vanlig i gotisk tid, og behøver derfor ikke nødvendigvis å tilhøre nonnene. På det tidligere klosters eiendom finnes også en urtegård, en stor park med dyr, en tusen år gammel ek, samt café og restaurant. 92.3 NOW. 923 Now er en radiostasjon i New York. Stasjonen ble lansert i 2009 på samme tid som AMP Radio ble lansert i Los Angelen. Stasjonen eies av CBS Radio som eier og driver rundt 130 radiostasjoner i USA. 923 Now opererer etter kallebokstavene WXRK som henger igjen etter stasjonen som ble drevet på deres frekvensen før, K-Rock I Believe – The Gospel Masters. "I Believe – The Gospel Masters" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i 2009. Elvis Live. "Elvis Live" er et konsertalbum med Elvis Presley, utgitt i 2006. Elvis – Ultimate Gospel. "Elvis – Ultimate Gospel" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i 2007. Elvis R&B. "Elvis R&B" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i 2006. Elvis Inspirational. "Elvis Inspirational" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i 2006. Niels Juel Arge. Niels Juel Arge (født 20. august 1920 i Tórshavn, død 5. mars 1995) var en færøysk radiodirektør, forfatter og politiker (SF). Etter å ha fullført middel- og realskolen i Tórshavn, tok han på seg forefallende arbeid. Han ble fast ansatt i nyopprettede Útvarp Føroya i 1957 og var direktør her 1960–1990. Han skrev en rekke hørespill og bøker og debuterte som forfatter med "Argjamenn" i 1978. Han ble tildelt M.A. Jacobsens Heiðursløn for faglitteratur i 1985. Arge var kommunestyremedlem i Tórshavnar kommuna 1949–1952, herav viseborgermester 1949–1951. Han var far til Jógvan Arge og Magni Arge samt farfar til Uni Arge. Bergsagel. Bergsagel (også skrevet Bersagel) er en bygd i Sandnes kommune, ca to mil fra kommunesentrum. Bergsagel ligger ved Høgsfjorden, mellom bydelene Hommersåk og Høle. Grand Prix Cycliste de Québec 2010. Grand Prix Cycliste de Québec 2010 Grand Prix Cycliste de Québec 2010 var den første utgaven av Grand Prix Cycliste de Québec og ble arrangert 10. september over 15 runder på totalt 189 km i Quebec. Grand Prix Cycliste de Montréal 2010. Grand Prix Cycliste de Montréal 2010 var den første utgaven av Grand Prix Cycliste de Montréal. Rittet ble arrangert 12. september over 16 runder på totalt 193,6 km. Volvo FH. Volvo FH er Volvo Trucks' største frontbygde lastebil. FH står for "Front High", eller «Frembygd høyt innsteg». Dette henger igjen fra de første «bulldogene» til Volvo, kalt: F82, F83, F88, F89 osv. Da ble «snutebilene» benevnt med «N» som, etter datidens standarder på lastebiler, betyr normalbygd, eks. N84, N86, N7, N12, osv. Lastebilen finnes i to varianter, FH og FH16. Den tidligere FH12 eksisterte frem til 2006 da Volvo lanserte FH, som har 13 liters motor. FH16 700 var per 2009 verdens kraftigste serieproduserte lastebil. Pr. 2011 skal det være lansert en ny versjon med 750 hestekrefter. Mikel Nieve. Mikel Nieve Iturralde (født 26. mai 1984 i Leitza, Navarra) er en spansk syklist. Han har siden 2009 syklet for Euskaltel-Euskadi. I 2010 vant han den 16. etappen i Vuelta a España, og i 2011 den 15. etappen i Giro d'Italia. Slavica Jeremić. Slavica Jeremić (født 3. mai 1957), jugoslavisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Jeremić vant en olympisk sølvmedalje håndball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun spilte på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i håndballturneringen for damer bak Sovjetunionen. Det var seks lag som deltok og turneringen ble gjennomført med seriespill der alle lagene møttes en gang. Jugoslavia vant tre kamper og tapte en og spilte en uavgjort. Jeremić spilte alle fem kampene i turneringen og scoret et mål. Vesna Milošević. Vesna Milošević (født 29. august 1955), jugoslavisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Milošević vant en olympisk sølvmedalje håndball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var målvakt på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i håndballturneringen for damer bak Sovjetunionen. Det var seks lag som deltok og turneringen ble gjennomført med seriespill der alle lagene møttes en gang. Jugoslavia vant tre kamper og tapte en og spilte en uavgjort. Milošević spilte alle fem kampene i turneringen som målvakt. Zorica Vojinović. Zorica Vojinović (født 27. juni 1958), jugoslavisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Vojinović vant en olympisk sølvmedalje håndball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun spilte på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i håndballturneringen for damer bak Sovjetunionen. Det var seks lag som deltok og turneringen ble gjennomført med seriespill der alle lagene møttes en gang. Jugoslavia vant tre kamper og tapte en og spilte en uavgjort. Vojinović spilte alle fem kampene i turneringen og scoret to mål. Skarsfjord. Skarsfjord er ei bygd i Tromsø kommune i Troms. Den ligger på Ringvassøya, på nordsida av Skarsfjorden, ved innløpet til bukta Nordkjosen, lengst nord og innerst i fjorden. Skarsfjord har veiforbindelse gjennom Fv66, som ender ved Skarsfjord kraftverk i Nordkjosen, 3 km øst for bygda, og som er knyttet til bygda via kommunal vei det siste stykket. Piazza del Duomo. Piazza del Duomo, også kalt Piazza dei Miracoli, er et befestet område i hjertet av Pisa i Italia. Områdets mest kjente bygning er Det skjeve tårn. Området ble tatt inn på UNESCOs verdensarvliste i 1987. Original Album Classics. "Original Album Classics" er en samleboks med Elvis Presley, utgitt i 2008. Pall Mall (London). Pall Mall er en gate i London. Pall Mall ligger i City of Westminster, London og går parallelt med The Mall, fra St. James's Street over Waterloo Place til the Haymarket; mens "Pall Mall East" fortsetter frem til Trafalgar Square. Gaten er en viktig gjennomfartsåre i St James' og utjør en del av Riksveien A4. Gatens navn kommer fra ballspillet pall malll et spill fra 1600-tallet. Pall Mall er best kjent for å være gaten hvor det ligger flest herreklubber med klubbhus bygget på 1800-tallet og tidlig 1900. Disse omfatter "Athenaeum Club, Travellers Club, Army and Navy Club", Reformklubben, "United Services Club" (huser nå "Institute of Directors"), "Oxford and Cambridge Club" og "Royal Automobile Club". Gaten var også en gang sentrum for kunst; i 1814 hadde Royal Academy, National Gallery og Christies' auksjoner tilhold her for en kortere tid. Friarealet på sydsiden av Pall Mall has har vært kongelig eiendom i mange hundre år og forvaltes fremdeles av Crown Estate. St. James's Palace på sydsiden av gaten i dens vestre ende, og Marlborough House, var engang kongelig residenser. Prince Regent's Carlton House sto engang i den østlige ende av gaten. I Pall Mall lå også engang kontorene til War Office, Turdus. "Turdus" er en gruppe troster. Blant artene er bruntrost ("Turdus naumanni"), duetrost ("Turdus viscivorus"), gråstrupetrost ("Turdus obscurus"), gråtrost ("Turdus pilaris"), måltrost ("Turdus philomelos"), ringtrost ("Turdus torquatus"), rødvingetrost ("Turdus iliacus") og svarttrost ("Turdus merula"). Noen arter lever av insekter, mens andre er altetende. Flere av artene er trekkfugler. Gruppen er nært beslektet med "Platycichla". The Collection (Elvis-album). "The Collection" er en samleboks med Elvis Presley, utgitt i 2009. Gyda Hansen. Gyda Hansen (født 7. februar 1938 i København, død 20. august 2010) var en dansk skuespiller. Hennes karriere var meget fokusert på komedie og revy, ikke minst i "Studenterrevyerne", hvor hun fikk en lang rekke roller på slutten av 1950-tallet. Dette ble tidligt på 1960-tallet etterfulgt av flere år ved en rekke teatre, samt engasjement i en rekke filmer. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1980. Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1980. 224 sportsutøvere fra Tsjekkoslovakia deltok i 21 sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. Tsjekkoslovakia kom på trettende plass med to gull-, tre sølv- og ni bronsemedaljer. bryteren Vítězslav Mácha var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Evebøfossen. Evebøfossen er en foss i Gloppeelva mot på gården Evebø i Gloppen kommune. Fossen lilgger bare 500 meter ovenfor elvemunningen mot Gloppefjorden. Fossen ble utbygget med elvekraftverket av fabrikkeier Anders Hansen i 1909. Siden 2000 er Evebøfoss kraftverk driftet av Sogn og Fjordane energi (SFE). I tilknytning til fossen er det etablert en laksetrapp. Det er også laget en brosti over elva for fiske og oppsyn. Futen Christen Søfrenson Wittrup drev sagbruk ved Evebøfossen. Saga ble bygget på 1500-tallet. Aphrodite (album). "Aphrodite" er det ellevte studioalbumet av australske sangeren Kylie Minogue. Det var hennes første studioalbum på tre år etter utgivelsen av "X". Albuminformasjon. Albumet ble frontet av singelen «All the Lovers» som kom ut på forhånd, og ble utgitt over hele verden i juli 2010. «All the Lovers» var en av de siste sangene som ble skrevet for albumet, og denne ble senere valgt som førstesingle. På "Aphrodite" er Stuart Price viktigste produsent, mens låtskriverne er Minogue, Stuart Price, Calvin Harris, Kish Mauve og mange andre. Price bidro albumet med en kreativ økt med Minogue i New York i slutten av 2009. Albumet inneholder ingen ballader, men noen slike sanger ble spilt inn under innspillingen av albumet. Sangen «Better than Today» ble fremført av Minogue på hennes nordamerikanske turné "For You, For Me Tour" før gjennomføringen av innspillingen. "Aphrodite" debuterte i Top 10 på albumlister i flere europeiske land. Albumet nådde førsteplass på UK Albums Chart og var hennes femte album som oppnådde førsteplass på listen. I USA ble dette hennes nestbestselgende album med salg av over 18.000 eksemplarer i løpet av den første uken, og albumet nådde nummer nitten på Billboard 200. I Australia ble albumet hennes tiende Top 10-studioalbum og nådde nummer to på ARIA Charts. I Tyskland ble albumet hennes tredje å nå Top 10, hennes første siden "Fever". "Aphrodite" ble sertifisert platina av Australian Recording Industry Association og British Phonographic Industry for salg av over 70.000 og 300.000 eksemplarer. Minogue senere la ut på hennes turne "Aphrodite World Tour". Turneen ble hennes største hittil og besøkte fem kontinenter i alt inkludert Europa, Asia, Nord Amerika, Oseania og Afrika. Cuius regio, eius religio. Cuius regio, eius religio, også: "cuius regio, illius religio" er latinske fraser som sier at herskeren av et område avgjør innbyggernes religion. Bakgrunnen er rettsprinsipper som ble nedfelt i Religionsfreden i Augsburg og Freden i Westfalen. In the Still of the Night. In the Still of the Night er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av cole Porter. Den ble skrevet til Metro Goldwyn Mayer-filmen "Rosalie", hvor den ble fremført av Nelson Eddy. Sangen ble publisert i 1937. Den ble senere blant annet fremført av Dorothy Malone i filmen "Night and Day To tidlige populære innspillinger var med Tommy Dorsey and His Orchestra (Sang: Jack Leonard) samt Leo Reisman and His Orchestra (Sang: Lee Sullivan) Norsk versjon. Tola har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «I den drømmende natt». Listeplasseringer. Tommy Dorseys versjon kom på den amerikanske listen 16. oktober 1937 og lå som høyest på en trdjeplass. Leo Reismans versjon kom på listen 25. dsesember 1937 og lå som høyest på en niendeplass. Dion and the Belmonsts versjon lå som nummer 38 på Billboard Hot 100-listen i 1960. Geraldine Chaplin. Geraldine Leigh Chaplin (Født 31. juli 1944 i Santa Monica i California) er en amerikansk skuespiller og det første barnet til skuespiller og regissør Charlie Chaplin og hans siste kone Oona O'Neill (datter av dramatikeren Eugene O'Neill og forfatter Agnes Boulton). Geraldine ble utdannet ved en kostskole i Sveits, hvor hun lærte å snakke både fransk og spansk flytende. Hun giftet seg med den chilenske fotografen Patricio Castilla i 2006, og de fikk to barn sammen, Shane (f. 1974) og Oona (f. 1986). Hun er også halvsøster av Sydney Chaplin, Charles Chaplin jr. og Norman Chaplin. Hun tilbringer mye av sin tid i Miami i Florida, der hun har et hjem like ved stranden. Da Chaplin var åtte år gammel var hun allerede i rampelyset da hun opptrådte ukreditert i flere av hennes fars filmer. Da hennes drøm om å bli ballett-danser endte, fulgte hun i sin fars fotspor til skuespilleryrket. Chaplin spilte den hengivne kone til hovedpersonen i den kjente filmen Doctor Zhivago fra 1965. I løpet av 1970-tallet var hun med i flere av Robert Altmans filmer. Hun har også spilt i ni filmer som ble regissert av Carlos Saura, inkludert filmene "Cría cuervos" (1976) og "Elisa, Vida Mia" (1977), samt flere andre kjente og ikke fullt så kjente filmer. Hun spilte rollen som hennes egen bestemor Hannah Chaplin i den biografiske filmen om hennes far, Charlie Chaplin. November (album). "November" er et musikkalbum med Odd Nordstoga. Albumet ble utgitt den 4. oktober 2010. For albumet ble han nominert til Spellemannprisen 2010 i klassene mannlig artist, tekstforfatter og populærkomponist. Albrecht II av Det tysk-romerske rike. Albrecht II av av Habsburg født 10. august 1397, død 27. oktober 1439 var hertug av Østerrike fra 1404 som "Albrecht V" og i tillegg konge av Ungarn fra 1437 og av Böhmen og Det tysk-romerske rike fra 1438. Albrekt II var sønn av hertug Albrecht IV av Østerrike og Johanna av Bayern-Straubing. Han var kun sju år da han arvet farens hertugdømme. Slektninger fungerte som regenter til han ble myndig i 1411. Albrecht giftet seg 1421 med den tysk-romerske keiser Sigismunds datter Elisabeth av Luxembourg. Dette ekteskapet var bakgrunnen for at han etter Sigismunds død ble valgt til konge av Ungarn og Böhmen. I Böhmen oppnådde han aldri kontroll på grunn av motstand fra husittene og deres polske allierte. Ved en riksdagen i Frankfurt am Main i 1438 ble Albrecht også valgt til tysk monark med tittelen Konge av romerne, men han ble aldri kronet til keiser, ettersom han døde alt følgende år under et felttog mot osmanerne. Våge (album). "Våge" er et musikkalbum med Per Øystein Sørensen, utgitt i 2009. Dette er hans første plateutgivelse som soloartist. Niederfrauendorf. Niederfrauendorf er en del av Glashütte i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Sachsen. Frem til 1994 var Niederfrauendorf også en selvstendig kommune. Geografi. Niederfrauendorf ligger i Osterzgebirge, i dalen til elven Lockwitzbach, omkring 6 km nordvest for bykjernen til Glashütte. Niederfrauendorf grenser i nord til Hirschbach, i nordøst til Reinhardtsgrimma, i øst til Cunnersdorf, i sørøst til Glashütte, i sørvest til Obercarsdorf, i vest til Ulberndorf og i nordvest til Elend. Historie. I året 1545 ble Niederfrauendorf omtalt som en "Reihendorf", som var underlagt byen Dohna. I 1548 ble den underlagt Amt Pirna. I 1551 ble stedet en del av Rittergut Luchau. Fra 1856 til 1875 tilhørte Niederfrauendorf Gerichtsamt Dippoldiswalde, og deretter Amtshauptmannschaft Dippoldiswalde. I 1900 hadde stedet et areal på 306 hektar. Befolkingen talte 213 evangelisk-lutherske og 2 katolikker i 1925, og stedet ble en del av Reinhardtsgrimma. I 1952 ble Niederfrauendorf en selvstendig kommune i Kreis Dippoldiswalde, og den 1. august 1994 ble stedet innlemmet i Weißeritzkreis. I 1994 ble kommunen slått sammen med Oberfrauendorf til den nye kommunen Frauendorf. I 1995 ble deretter Frauendorf innlemmet i Reinhardtsgrimma. Den 2. januar 2008 ble Niederrauendorf, sammen med resten av Reinhardtsgrimma, innlemmet i Glashütte. Den 1. august 2008 ble stedet en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Albin Ballad. Albin Ballad er en svenskprodusert seilbåt produsert av Albin Marin. Båten omtales ofte bare som «Ballad». Den ble først produsert av et verft i Arvika. Det verftet gikk konkurs og Albin Marin kjøpte opp formene og rettighetene til båten. De første modellene ble levert med blått skrog, senere gikk de over til hvitt skrog. Balladen ble produsert i rundt 1500 eksemplar. Kraftjazz. "Kraftjazz" er et musikkalbum med Jensen Trad.Band, utgitt i 1982. Woodwork. "Woodwork" er en musikk-EP med Wintherstormer, utgitt i 2007. Electric Fairytales. "Electric Fairytales" er et musikk-EP med Wintherstormer, utgitt i 2008. Hinterland. "Hinterland" er debutalbumet til det norske progrock-bandet Wobbler, utgitt i 2005. Afterglow (EP). "Afterglow" er et musikk-EP med Wobbler, utgitt i 2009. Heatwork (selskap). Heatwork AS er et norsk, privateid industriselskap som holder til i Narvik. Selskapet utvikler, produserer og selger anleggsmaskiner samt varme- og tine-relaterte produkter. Teletineren finnes for øyeblikket i 6 varianter, HW 1800 (2 forskjellige slangelengder), HW 3600 (som henger eller container) og HW 6000 (som henger eller container). Oberfrauendorf. Oberfrauendorf er en del av Glashütte i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Sachsen. Frem til 1994 var Oberfrauendorf også en selvstendig kommune. Oberfrauendorf ligger ved foten av den 614 meter høye Kohlkuppe i Osterzgebirge. Stedet er anlagt som en skogslandsby, mellom høyere liggende bakketopper hvor elven Lockwitzbach – også kalt "Grimmschen Wasser" etter Reinhardtsgrimma – renner. Elven flyter i nordlig retning mot Dresden–Lockwitz og munner ut i Elben. Historie. Oberfrauendorf nevnes første gang, sammen med Cunnersdorf og Schlottwitz, i et "Lehenbrief" fra 1404. I 1952 ble Oberfrauendorf en selvstendig kommune i Kreis Dippoldiswalde, og den 1. august 1994 ble den en del av Weißeritzkreis. I 1994 ble kommunen slått sammen med Niederfrauendorf til den nye kommunen Frauendorf. I 1995 ble deretter Frauendorf innlemmet i Reinhardtsgrimma. Den 2. januar 2008 ble Oberfrauendorf, sammen med resten av Reinhardtsgrimma, innlemmet i Glashütte. Den 1. august 2008 ble stedet en del av Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge. Hans Christian Lillehagen. Hans Christian Lillehagen (født 11. mars 1970 i Hamar) er generalsekretær i ExtraStiftelsen. Han var i perioden 2007-2011 leder av bydelsutvalget i Gamle Oslo hvor han representerte Arbeiderpartiet. Han har siviløkonomstudier fra BI (1995) og MPA fra Høgskolen i Lillehammer (2010). Han startet sitt yrkesliv som forskningsassistent i miljøstudier ved Handelshøyskolen BI. Han var med og startet Stiftelsen for Næringsliv og Bærekraftig Utvikling (Foundation for Business and Sustainable Development) i Norge for World Business Council for Sustainable Development. I 1999 startet Lillehagen i Fellesorganisasjonen hvor han var administrativ leder fra 2001 – 2010. I perioden november 2010 - september 2011 var han politisk rådgiver for Oslo Arbeiderparti i forbindelse med kommunevalgkampen. Han engasjerte seg i politikk fra 2004 og ble Arbeiderpartiets toppkandidat til bydelsutvalget i Gamle Oslo ved valget i 2007. Han ble leder av bydelsutvalget for perioden 2007-2011. Han er varamedlem for Arbeiderpartiet til Oslo Bystyre i perioden 2011-2015 og varamedlem til kultur- og utdanningskomiteen. Hans Christian Lillehagen ble gift 4. august 2011 i Den norske ambassade i Berlin med Anders Gaasland. Gladwyn Jebb. Hubert Miles Gladwyn Jebb, 1st Baron Gladwyn, kjent som Gladwyn Jebb (født 25. april 1900, død 24. oktober 1996), var en framtredende britisk tjenestemann, diplomat og politiker. Han var fungerende generalsekretær i FN fra år 1945 til 1946. Jebb ble slått til ridder i 1949 og ble i 1960 gitt arvelig adelskap som baron Gladwyn. Han ble utnevnt til storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden og av Den kongelige Victoriaordenen og var følgesvenn av Badets orden. Robert Preston. Robert Preston (født 8. juni 1918, død 21. mars 1987) var en amerikansk teater og filmskuespiller. Preston spilte i mange berømte filmer fra Hollywood, hovedsakelig med det ville vesten som bakgrunn. Men han er muligens mest kjent for sin rolle som «Professor» Harold Hill i Meredith Willson sin musikalske film "The Music Man" fra 1962. Han vant en Tony Award for sin opptreden i den opprinnelige Broadway-produksjonen av denne filmen i 1957. Robert Preston dukket opp på forsiden av Time Magazine den 21. juli 1958. I 1965 ble han den mannlige delen av en duo som ledet musikalen, «I Do! I Do!» der han spilte mot Mary Martin. Han vant sin andre Tony Award for denne musikalen og i 1974, spilte han mot skuespilleren Bernadette Peters i Jerry Hermans Broadway-musikal «Mack and Mabel» som Mack Sennett, den berømte stumfilm-regissøren hadde ansvaret for å redigere. I 1961 ble Preston bedt om å gjøre et opptak som en del av et program ved presidentens råd for fysisk trening for å få flere skolebarn til å gjøre mer daglig mosjon. Sangen, «kyllingfett», skrevet av Meredith Willson og utført av Robert Preston med fullt orkester-akkompagnement, ble distribuert til mangfoldige skoler over hele landet og den ble spilt for studenter hver morgen. Sangen ble senere en overraskende og uventet hit og en del av mange baby-boomers barndomsminner. Selv om Preston ikke var noe særlig kjent for sin sangstemme, dukket han opp i flere andre filmmusikaler og teateroppsetninger, spesielt kjent av disse er Mame (1974) og "Victor / Victoria" (1982), som han mottok en Oscar-nominasjon for. Hans aller siste rolle i en teatralsk film var i The Last Starfighter (1984), der han spilte en intergalaktiske svindler. Robert Preston døde av lungekreft i 1987, i en alder av 68 år. Oslo base. OSLO BASE er klubb stiftet september 2000 av basehopperene Terje Halvorsen, André Bach og Lars-Jørgen Kroken. BASE-hopping var på den tiden en ung sport i Norge, og utøverene i Oslo Base var grensesprengende og innovative i sin aktivitet. Den gangen ble de som hoppet BASE ekskludert fra det norske fallskjemforbundet. OSLO BASE jobbet aktivt for å få opphevet dette forbudet mot BASE-hopping i Norge, og ekskluderingsgrunnlaget er i dag opphevet. OSLO BASE er en uavhengig klubb uten tilslutning til andre særforbund eller liknende. OSLO BASE hopper fra bygninger, tårn, bruer, fjell med mer, og var de første i Norge til å fly med vingedrakt i BASE. Dette ble gjort fra fjell i Romsdalen allerede i 1998. OSLO BASE driver også med opplæring innenfor BASE-hopping. OSLO BASE hopper også BASE-demo (oppvisningshopp). Dette har blitt gjort bla. i Thailand (Bangkok og Pattaya) i 2000, Shanghai i 2003 og 2004. I Shanghai var det over 500.000 tilskuere tilstede under hoppingen som foregikk fra Jin Mao Tower. Jin Mao Tower var den gang Kinas høyeste bygg og verdens 4. høyeste. Hoppingen ble også direktesendt på Kinesisk fjernsyn. Også fra Oslo Plaza har det blitt hoppet oppvisning flere ganger. OSLO BASE laget filmene "1st BASE" og "2nd BASE" i hhv. 1999 og 2005. Disse filmene er noen av de mest kjente innen BASE miljøet verden rundt. Her får man se OSLO BASE sine utøvere hive seg utfor de mest kjente objektene i Norge og utlandet. OSLO BASE ble verdenskjent da Nike ACG, som er sponsor, viste et reklameklipp om André Bach kalt Filmene har inspirert nye generasjoner basehoppere. OSLO BASE var de første som hoppet fra det nye hoppeanlegget i Holmenkollen i Oslo. http://www.nrksport.no/1.7023490 Blås! (EP). "Blås!" er en musikk-EP med Rovers, utgitt i 1995. Spilberg Reklamebyrå. Spilberg Reklamebyrå er et uavhengig som holder til i i. Byrået har spesialkompetanse innen blant annet,, og. Spilberg Reklamebyrå er medlem av. Historie. Spilberg reklamebyrå ble stiftet av Pål Spillum den 10. juni 2002. Med seg på laget hadde Pål helt fra begynnelsen Frode Karlberg som kreativ leder. Derav navnet Spilberg. I 2009 sluttet både Spillum og Karlberg og byrået ble overtatt av de øvrige ansatte. I dag er det 6 i selskapet. Byrået er uavhengig, men samarbeider med Sveriges største reklamebyrå;. Byrået jobber primært med rådgivning innen, utvikling av kommunikasjonskonsepter og kreativ utvikling. Kompetansen ligger primært innen og erfaringen er stor innen reklamefilm, annonser, radio, internett. Når det gjelder viralmarkedsføring og sosiale medier besitter Spilberg kreativ kompetanse, men kjøper tekniske løsninger utenfor huset. Kundeportefølje. Byrået er mest kjent for sine kampanjer for kjente merkevarer som, fra,, og. Per 2010 jobber Spilberg Reklamebyrå også med kunder som,, Berthas Bakerier, Thrane Steen, og. Kreative utmerkelser. Spilberg har siden sin opprinnelse mottatt flere kreative og faglige utmerkelser for sitt arbeid. Nasjonalt har byrået vunnet diverse priser i, VG-konkurransen og Sølvmikken. Internasjonalt har Spilberg også mottatt utmerkelser i de største internasjonale konkurransene som Cannes Lions og Epica Ads Of the World og Cresta Awards. Eight Pieces. "Eight Pieces" er et musikkalbum med Anders Jormin, utgitt i 1988. Reinhardtsgrimma. Reinhardtsgrimma er en del av Glashütte i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Sachsen. Frem til 2. januar 2008 var Reinhardtsgrimma også en selvstendig kommune. Kommunen hadde 3002 innbyggere (2006) og et areal på 53,81 km². Geografi. Reinhardtsgrimma befinner seg omkring 20 km sør for Dresden og omkring 6 km øst for den store kretsbyen Dippoldiswalde. Stedet ligger i den nordlige delen av Osterzgebirge mellom elvene Rote Weißeritz og Müglitz på begge sidene av Lockwitzbach. Disse er oppdemmet i høyvannsretensjonsbassenget Reinhardtsgrimma. Reinhardstgrimma er avgrenset i nord av Wendisch-Carsdorf-forkastningen, hvor også fjellet Wilisch ligger. Bundesstraße 170 går vest for stedet. Øst for Reinhardtsgrimma går Müglitztalbanen. Nordic Lights. "Nordic Lights" er et musikkalbum med Anders Jormin, utgitt i 1984. Dette er hans første plate som soloartist. Alone (album). "Alone" er et musikkalbum med Anders Jormin, utgitt i 1991. In Winds, In Light. "In Winds, In Light" er et musikkalbum med Anders Jormin, utgitt i 2004. Jord (album). "Jord" er et musikkalbum med Anders Jormin, utgitt i 1994. 26. serierunde i Tippeligaen 2010. 26. serierunde i Tippeligaen 2010 startet lørdag 2. oktober klokken 17:00 med Brann mot Hønefoss. Runden fortsatte med seks kamper søndag 3. oktober, fem kamper klokken 18:00 og hovedkampen mellom Rosenborg og Vålerenga på Lerkendal Stadion klokken 20:00. Runden ble avsluttet mandag 4. oktober klokken 19:00 med Viking mot Strømsgodset. Once (album). "Once" er et musikkalbum med Anders Jormin og Jarle Vespestad, utgitt i 1997. Aviaja. "Aviaja" er et musikkalbum med Anders Jormin, utgitt i 2005. Silvae (album). "Silvae" er et musikkalbum med Anders Jormin, utgitt i 1998. …är…. "...är..." er et musikkalbum med Tommy Körberg, utgitt i 1988. Tolkar Jacques Brel. "Tommy Körberg & Stefan Nilsson tolkar Jacques Brel" er et musikkalbum med Stefan Nilsson og Tommy Körberg, utgitt i 1982. Som navnet sier, bygger albumet på tekster og melodier fra den belgiske visekunstneren Jacques Brel. Nature Boy (album). "Nature Boy" er et musikkalbum med Tom, utgitt i 1968. Dette er hans eneste plate under det navnet. Akutt koronarsyndrom. Akutt koronarsyndrom er en gruppe medisinske diagnoser som inkluderer Innledning. Akutt koronarsyndrom er en gruppe sykdommer i kransårene i hjertet som har felles underliggende patologi: Plakkruptur, trombose og betennelse. De tre diagnosene har relativt like symptomer, ofte dominert av brystsmerter i hvile. Akutt koronarsyndrom omfatter også en sykdom uten stigning av troponin i blodprøver. Symptomer og funn. Akutte sentrale brystsmerter som varer over 20 minutter, ofte samtidig kvalme, tungpust, hjertebank. Kan også oppstå uten brystsmerter hos eldre eller diabetikere. Behandling. Ved mistanke om akutt koronarsyndrom skal lege kontaktes med det samme, pasienten skal som hovedregel fraktes raskt til sykehus med ambulanse. Ambulansepersonale eller lege vil raskt starte akuttbehandling, blant annet med Akutt diagnostikk. EKG skal tas raskt, ofte i ambulansen. Dersom EKG viser ST-elevasjon har pasienten et STEMI-infarkt. Forløp ved STEMI-hjerteinfarkt. Ved STEMI-hjerteinfarkt, er rask behandling med PCI, eller trombolyse av avgjørende betydning for prognosen. Hvilken behandling som blir gitt vil i Norge avhenge av geografi og hvor lang tid som har gått fra symptomstart til ambulansen ankommer. STEMI-hjerteinfarkt der sykehistorien er under 3 timer skal fraktes til PCI-sykehus dersom transporttiden dit er under 90 minutter. Dersom transporttiden er over 90 minutter skal pasienten ha trombolytisk behandling. Ved STEMI-infarkt der sykehistorien over 3 timer skal pasienten fraktes til primær PCI. STEMI er typen hjerteinfarkt med størst risiko for alvorlige komplikasjoner. I et norsk materiale fikk 12% av STEMI-pasientene hjertestans i akuttforløpet, 5,8% døde innen 30 dager etter infarktet. Forløp ved NSTEMI-hjerteinfarkt og ustabil angina. Pasienter med mistanke om akutt koronarsyndrom der det ikke er ST-elevasjon skal også fraktes raskt til sykehus for overvåkning. Å skille mellom diagnosene NSTEMI-hjerteinfarkt og ustabil angina gjøres ved undersøkelse av hjertemarkøren troponin i en blodprøve. For å skille mellom ustabil angina og andre årsaker til brystsmerter er anamnesen sentral, sammen med ulike kliniske undersøkelser, blant annet sykkeltest, arbeids-EKG. Pasientene med NSTEMI-hjerteinfarkt og ustabil angina skal ikke ha PCI i akuttfasen, men mange av dem skal behandles med subakutt PCI etter få døgn. Mange steder i landet vil pasientene med hjerteinfarkt uten ST-elevasjon fraktes til overvåkningsavdeling på sitt lokalsykehus. De overflyttes deretter til PCI-sykehus etter et par døgn for å gjennomføre selve PCI-prosedyren, og flyttes så ofte tilbake til en indremedisinsk avdeling ved deres lokale sykehus for videre stabilisering, behandling og observasjon før utskriving til hjemmet. Spotlight (album). "Spotlight" er et musikkalbum med Tommy Körberg, utgitt i 1988. Else-Merete Heiberg. Else-Merete Heiberg (født 30. juli 1929 i Oslo) er en norsk skuespiller. Rakt upp och ner. "Rakt upp och ner" er et musikkalbum med Tommy Körberg, utgitt i 2007. Abildgaardsgade (København). Abildgaardsgade er en gate i Indre By i København som går fra Østre Farimagsgade til Øster Søgade ved Sortedams Sø. Gaten består av små bolighus med hager. Gaten er oppkalt etter maleren Nicolai Abildgaard Livslevande. "Livslevande" er et konsertalbum med Tommy Körberg, utgitt i 1990. Adelgade (København). Adelgade er en gate i Indre By i København som går fra Gothersgade til Sankt Pauls Gade. I enden av gaten ligger Sankt Pauls kirke. Adelgade ble anlagt allerede på slutten av 1640–tallet og skulle ha navn etter kongehusets medlemmer. Det ble bygget for mange hus inntil gaten og området ble vanskjøttet. Det var skitt og lort over alt. I 1871 ble Danmarks første internasjonale arbeiderforening stiftet i Tømrerkroen i Adelgade. På 1940–og 50–tallet ble det foretatt en totalsanering av området. Juan José Navarro. Juan José de Navarro Viana y Búfalo (født 30. november 1687 i Messina, død 5. februar 1772 i Cádiz) var generalkaptein i den spanske marinen og "Marqués de la Victoria". Han gikk inn i den spanske hæren bare åtte år gammal og kjempet i Den spanske arvefølgekrigen i Italia. I kjempet han mot maurere i Oran, der broren Ramón mista livet og faren døde i fangenskap. I 1709 kom han tilbake til Spania og kjempet i slaget ved Almenar og slaget ved Zaragoza, der han ble tatt til fange av soldatene til Guido Starhemberg. Etter freden i Utrecht ble han kaptein i den avdøde faren sitt kompani og deltok i frigjøringen av Catalonia. Etter krigen gikk han inn i marinen og da kvadruppelalliansekrigen brøt ut seilte han på «Real» til Sardinia og Sicilia med hæren under markien av Lede, og tok her del i erobringene deres som marinesoldat. Under José Patiño steg han i gradene. I 1732 deltok han i erobringen av Oran under hertugen av Montemar og spilte en viktig rolle i å dekke troppene da de gikk på land med kanonene på skipet sitt. Under Den østerrikske arvefølgekrig vant han den største seieren i karrieren sin da han slo den britiske flåten i slaget ved Toloun i 1744. Han ble forfremmet til generalløytnant og fikk tittelen marqués de la Victoria. I 1750 ble han generaldirektør for armadaen. Seks år seinere hadde han skrevet ferdig verket "Diccionario demostrativo de la configuración y anatomía de toda arquitectura naval moderna" om militærteori. I 1759 kommanderte han en konvoi på 36 skip som førte Karl III, den nye kongen av Spania, fra Napoli til Spania. Flaggskipet hans var «Real Fénix». For dette ble han utnevnt til generalkaptein i den spanske marinen. Navarro døde av koldbrann, 84 år gammel. Xeiyi. "Xeiyi" er et musikkalbum med Anders Jormin, utgitt i 2001. Berreuth. Berreuth er en del av Dippoldiswalde i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Sachsen. Frem til 1973 var Berreuth også en selvstendig kommune. Geografi. Stedet befinner seg 350-370 moh. I en avstand av 800 meter i luftlinje vest for sentrum i Dippoldiswalde. Stedet grenser i nord til Malter, i øst til Dippoldiswalde, i sørøst til Ulberndorf, i sørvest til Reichstädt, i vest til Ruppendorf og i nordvest til Paulsdorf. Berreut ble i året 1420 første gang nevnt i forbindelse med herskapet "czu Beyerrute". Endelsen -reuth, viser at dette var et område der skogen var ryddet. Opprinnelig administrert fra Dippoldiswalde, hadde Berreuth senest i 1551 sin egen grunneier gjennom det lokale "Rittergut". I 1656 var Berreuth et Amt, i 1540 var det offisielt underlagt Dippoldiswalde, og i 1590 var det underlagt Amt Dippoldiswalde. Mellom 1553 og 1586 ble herregården oppsatt med fem bygninger og et slott. I 1657 tilhørte den Seifersdorfer Mühle, en eiendom med åtte hus i Seiffen, som lå i den nordlige enden av Paulsdorf. Det samlede areal var 340 hektar. I 1790 stod ølslageriet og sagbruket på "Schwarzen Teich". Buskapen var på 800 sauer i Paulsdorf og 100 storfe i Berreuth. I 1807 ble veien bygd til Paulsdorf. I 1856 brente sauebruket i Paulsdorf ned og ble bygd opp igjen like etterpå. I 1850 gikk herregården sammen med "Rittergut Reichstädt" og hadde et samlet areal på 1200 hektar. I 1945/46 ble slottet satt i brann og eiendommene distribuert. Samtidig ble eiendommene ekspropiert av staten gjennom landreformene i Tyskland og gjennom kollektivisering omdannet til statlig eiendom. Even Ydstebø. Even Ydstebø (født 1995) er en tenåring som synger evangelisk kristne sanger. Han gav ut en CD i 2008 som heter "Min sang om Jesus". P7 Kristen Riksradio stod for utgivelsen. Ydstebø er fra Kvitsøy utenfor Stavanger. Sangkarrieren startet da han var 8 år. Han deltar ofte på møter og synger om Jesus. Da er broren, Eivind Ydstebø, med og spiller på piano. Ydstebø har blant annet deltatt på Evangeliske sanger i sør. Kringlehøa. Kringlehøa (1 493 moh.) er et fjell i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Det ligger mellom Storlidalen i Oppdal kommune og Innerdalen i Sunndal kommune, sentralt i Trollheimen. Fjellet er et populært turmål. Stefanie Powers. Stefanie Powers (født Stefania Zofia Federkiewicz 2. november 1942 i Hollywood i California) er en kjent amerikansk skuespillerinne. Powers er mest kjent for å spille karakteren Jennifer Hart, en frilansjournalist godt gift med mangemillionæren Jonathan Hart, spilt av Robert Wagner, fra den amerikanske TV-serien "Hart to Hart" (Par i hjerter). Hun ble tildelt en Sarah Siddons Award i 1993. Hun spilte i Five Desperate Women (1971), Escape to Athena (1979) og hun har gjort flere gjesteopptredener i TV-serien "The Streets of San Francisco". Den 1. april 1993 giftet Stefanie seg med Patrick Houitte de la Chesnais. De ble skilt i 1999. Powers har ingen barn. I 2005 deltok hun i flere polokamper i regi av Joules Storbritannia National Women's Championships på Ascot. Moren hennes er skuespilleren Julie Powers som døde 3. januar 2009, i henhold til skuespillerens offisielle nettsted. Stefanie Powers har blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6778 Hollywood Boulevard. Umberto Lenzi. Umberto Lenzi (født 6. august 1931) er en italiensk regissør, manusforfatter, produsent og skuespiller. Umberto Lenzi var en filmentusiast fra barndommen av. Han etablerte ulike filmfanklubber mens han studerte jus. Lenzi startet som journalist i diverse lokale aviser og magasiner. Lenzi utsatte sine juridiske studier for å studere de tekniske måtene å lage film på «Centro Sperimentale de Cinematografia». Karriere. Etter studiene, beggynte Lenzi å jobbe som filmkritiker og senere fant en jobb som assisterende regissør før han regisserte sin debut "Queen of the seas" (1961). og senere "Pirates of Malaysia" en film med mange kjente karakterer fra andre historier som Robin Hood, Zorro etc. Så etter å ha laget en krigsfilm og to spagetti westerns snudde han i retning "Giallo-sjangeren med "Paranoia" (1969) som var hans første thriller og en av hans favoritter. På slutten av 1970-tallet snudde Lenzi til politi-thrillere,(polizieschi), som økte hans popularitet. Titler som Milano odia: la polizia non può sparare (Almost Human), Il trucido e Lo sbirro (Free Hand For a Tough Cop), og La banda del gobbo (Brothers till vi Die) ble de mest populære og brutale av hans thrillere. Før polizieschi regisserte Lenzi Man from Deep River (1972), som var starten på den italienske kannibal sub-sjanger. Han regisserte så andre kannibalfilmer; Eaten Alive (1980) og Cannibal Ferox (Også kjent som "Let them die slowly" i noen regioner) året etter. Disse og andre filmer, for eksempel zombiefilmen Nightmare City gjore han mest kjent innenfor den italienske Horror og Grindhouse / Eksploitation sjangeren. Og nå med over 60 filmer bak seg har han vel så å si pensjonert seg fra filmen. Maggie Reilly. Maggie Reilly (født 15. september 1956 i Glasgow, Skottland) er en skotsk sanger. Hun er mest kjent for sitt samarbeid med komponisten og instrumentalist Mike Oldfield, spesielt som vokalist på sangen «Moonlight Shadow», som ble en internasjonal hit i 1983. Slaget ved Pälkäne. Slaget ved Pälkäne kirke var et feltslag ved Pälkäne den 6. oktober 1713, mellom svenske og russiske tropper under den store nordiske krig der de sistnevnte seiret. Pälkäne Fargetemperatur. Fargetemperaturen er et begrep som brukes for å beskrive synlig lys. SI-enheten er kelvin (K). En lyskildes fargetemperatur er definert som den temperatur det absolutt svarte legemet må ha for å ha samme kulør som lyskilden. Fargetemperatur har sammenheng med Plancks strålingslov og Wiens forskyvningslov. Forskjellige fargetemperaturer. Ofte beskrives farger som varme eller kalde. Varme farger er da ofte i området 2700–3000 K mens de kalde er i området 5000 K og høyere. Seifen (Dippoldiswalde). Seifen er et lite sted mellom Paulsdorf og Seifersdorf som tidligere var et jordbrukområde underlagt herregården ("Rittergut") Berreuth. Stedet er idag en del av Dippoldiswalde i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Sachsen. Historie. Omkring 1500 hadde stedet flere dammer med verdifulle mineraler (tysk: "Seifen"), hvor man utvant gull. I 1590 var Seifen tilhørende Amt Dippoldiswalde, i 1856 Gerichtsamt Dippoldiswalde og i 1875 Amtshauptmannschaft Dippoldiswalde. I 1952 ble Seifen en del av Kreis Dippoldiswalde og i 1993 Weißeritzkreis. Seifen ble i 1921 innlemmet i Seifersdorf, og i 2003 ble stedet innlemmet i Dippoldiswalde sammen med resten av Seifersdorf. Vi lever. "Vi lever" er et studioalbum med Wenche Myhre, det ble gitt ut i 1983. Gothersgade (København). Gothersgade er en gate i Indre By i København. Gaten går fra Kongens Nytorv til Sortedams Sø. På veien passerer den blant annet Rosenborg have og Botanisk have. Navnet Gothersgade (Gotersgade) stammer fra den gamle tittelen De Venders og Gothers konge som ble benyttet av danske monarker inntil Frederik IXs død. Gothersgade ble anlagt rundt 1647 da man hadde revet Østervold som lå på stedet. Gaten var en del av Christian IVs nye København. Det er flere eldre hus langs gaten, de eldste oppført allerede mellom 1650 og 1701. Reformert kirke ligger også i Gothersgade. Du forstår ingenting. "Du forstår ingenting" ("Wedding Cake") er en singel Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1961 og er skrevet av Addy Baron og Bernice Ross. Den norske teksten er skrevet av Egil Hagen. "Nei, Tony" ble skrevet av Per Gunnar Jensen. Wenche ble akkompagnert av Frank Cooks orkester. Tenk så deilig det skal bli. "Tenk så deilig det skal bli" er en singel Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1962 og er skrevet av Per Gunnar Jensen og Ragner Asbjørnsen. Den lå 3 uker på VG-lista fra 2. mai 1963 og nådde 8. plass. "Da blir postadressa mi hollywood" er skrevet av Vidar Sandbeck. Wenche ble akkompagnert av Alf Blyverkets orkester. Katta vår. "Katta vår" ("Alley Cat") er en single med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1962 og er av Bent Fabricius-Bjerre. Den norske teksten er skrevet av Jørg-Fr. Ellertsen. "Når du er 18 år" ("Zero Zero") er skrevet av Carl-Henrik Norin. Den norke teksten er skrevet av Simon & Co Wenche ble akkompagnert av Sigurd Jansens orkester. Admiralgade (København). Admiralgade er en gate i Indre By i København som går fra Fortunstræde til Holmens Kanal. I enden av gaten ligger Holmens kirke. Boldhus Teatret ligger i Admiralgade nr.26. Liste over ordførere i Horg. Liste over ordførere i Horg viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Horg kommune i Sør-Trøndelag fra utskillelsen fra Støren i 1840 til sammenslåingen med Melhus kommune i 1964. Se også. Horg Grisebust og Kjerringdatteren. Grisebust og Kjerringdatteren var en norsk tegneserie, tegnet og skapt av Bjarne Restan. Serien er formet som et eventyr, men er tegnet som en tegneserie. Grisebust og Kjerringdatteren gikk i Det Røde Magasin fra nummer 11 i 1927 til nummer 21 samme år. Truls Åkerlund. Truls Åkerlund (født 1. april 1973 i Skien) er norsk forkynner, forfatter og akademiker. Han har bodd hele sitt liv i Telemark, med unntak av studieopphold i Rogaland og USA. Åkerlund har allsidig utdanning og yrkesbakgrunn. Han begynte med to-årige studier i Kultur- og mediefag ved Universitetet i Stavanger tidlig på 1990-tallet, og supplerte med ex.phil og et halvårsstudium i jus før han begynte som videojournalist i lokal-TV i 1997. Her ble han etter hvert også vaktsjef og programleder. Åkerlund har senere studert historie og pedagogikk ved Høgskolen i Telemark, og har sin Cand.Mag-grad herfra. I tillegg har han studert ved Det teologiske menighetsfakultet i Oslo og har en mastergrad i praktisk teologi fra Regent University i Virginia Beach, USA. Etter at han sluttet som journalist, har Åkerlund jobbet som medielærer på videregående skole og er for tiden ansatt som høyskolelektor ved Høyskolen for ledelse og teologi. Åkerlund er også sertifisert Coach Trainer gjennom organisasjonen Lifeforming Leadership Coaching. Truls Åkerlund har vært engasjert i kristent arbeid siden tidlig i tenåringene, først innen musikk og media, senere innen ungdomsarbeid, forkynnelse og ledelse. Han er med i styret i pinsemenigheten Arena i Porsgrunn, i tillegg til at han deltar på kurs og konferanser i Norge og utlandet. Åkerlunds andre bok, "Gud i kirkeasyl", kom ut i 2007 og ble nominert til Emmausprisen. Han er fast spaltist i ukeavisen "KS" og bidrar jevnlig med artikler i fagbladet "Lederskap". Rett fra hjertet (Bjøro Håland-album). "Rett fra hjertet" er et musikkalbum med Bjøro Håland, utgitt i 1989. Amagergade (København). Amagergade er en gate på Christianshavn i Indre by i København. Gaten var en del av den opprinnelige oppføringen av den nye byen Christianshavn og husene er blant de eldste som er bevart i byen. Opprinnelig het gaten Amagerstræde og den nevnes første gang i 1622. Rundt 1800 ble navnet Amagergade mer alminnelig. Bjøro Håland (album). "Bjøro Håland" er et musikkalbum med Bjøro Håland, utgitt i 1982. Albumet lå 33 uker på VG-lista og endte med 5. plass som beste plassering. Høyskolen for Ledelse og Teologi. Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) startet høsten 2008 og eies av menigheten Filadelfia Oslo og Baptistenes teologiske seminar. Skolen tilbyr bachelor- og årsstudier innen teologi og ledelse, ungdomsarbeid, menighetsledelse og verdibasert endringsledelse. Skolen ligger på Stabekk utenfor Oslo. Rektor er Kai Tore Bakke. Historie. På grunn av store underskudd i Baptistenes teologiske seminar vedtok Det Norske Baptistsamfunn å gå sammen med pinsebevegelsens Pentekostalt Senter for Ledelse og Teologi for å etablere Høyskolen for ledelse og teologi. Baptistenes teologiske seminar ble etablert i 1910. Peder A. Eidberg var ansatt ved Baptistenes Teologiske Seminar fra 1960 til 2002 og var i 11 år rektor. Pentekostalt Senter for Ledelse og Teologi (forkortet PTL) var et kompetanssenter grunnlagt i 2002 som utviklet og arrangerte kurs. Pentekostalt Senter for Ledelse og Teologi ble etablert i 2002, etter at det under pinsebevegelsens predikantkonferanse i februar 2002 ble gitt en utfordring til Filadelfia Oslo om å arbeide for at det skulle etableres en høyskole for pinsebevegelsen i Norge. Elisabeth G. Berge. Elisabeth Gausemel Berge (født 10. november 1963 i Bergen) er en norsk kunstner som arbeider med foto, video og installasjoner. Berge har deltatt på Østlandsutstillingen og Høstutstillingen. Hun har hatt flere separatutstillinger og deltatt på gruppeutstillinger i inn- og utland. Hun har også bidratt med foto til div bokutgivelser, tidsskrift, aviser, plakater og kataloger. Berge er medlem i Norske Billedkunstnere (NBK) og Forbundet Frie Fotografer (FFF). Adios Amigo. "Adios Amigo" er et musikkalbum med Bjøro Håland, utgitt i 1980. Albumet lå 16 uker på VG-lista og endte med 11. plass som beste plassering. To My Friends. "To My Friends" er et musikkalbum med Bjøro Håland, utgitt i 1979. Dette er hans første plate. Albumet lå 4 uker på VG-lista og endte med 27. plass som beste plassering. Overflatemontering. Overflatemontering (engelsk: surface mount) innen produksjon av elektronikk, innebærer at komponentene plasseres på et kretskorts overflate, i stedet for at de plasseres i hull på kretskort. Denne teknologien ble utviklet på 1960-tallet, og ble benyttet i stor utstrekning på 1980-tallet. Tidligere teknologi. Den dominerende metoden for å produsere elektronikk fra 60-tallet og fram til 1990, var «hullmontering» (engelsk: thru hole mount). Hullmontering innebærer at de elektriske komponentene har bein som plasseres i hull på kretskort. Etter montering fylles hullet med smeltet lodde-tinn. My Nashville Album. "My Nashville Album" er et musikkalbum med Bjøro Håland, utgitt i 1981. Albumet lå 11 uker på VG-lista og endte med 4. plass som beste plassering. Ol' Flames. "Ol' Flames" er et musikkalbum med Bjøro Håland, Country Shakes og Anne Engh, utgitt i 1981. Fars hus. Fars hus er debutromanen til den norske forfatteren Adelheid Seyfarth utgitt på Aschehoug Forlag i 2005. Romanen fikk overveldende kritikker og vakte stor oppmerksomhet. "Hadde debutant Adelheid Seyfarth vært engelskspråklig, ville «Fars hus» vært en av årets internasjonale boksensasjoner." – Bjørn Gabrielsen, Mina ser ikke ut som de andre ungene i Solør, bygda som ligger på bredden av de bølgende Finnskogene. Dessuten har hun en mor som ligner lite på de andre mødrene. Minas mor lever et intellektuelt liv i hovedstaden, mens Mina bor hos besteforeldrene. Deres ekteskap preges av og preger det klassesamfunnet som de er del av. Noen far har Mina ikke hørt snakk om, annet enn det hun plukker opp fra omgivelsenes diffuse inntrykk av noe mørkt, fremmed og truende; en afrikaner som moren traff i Oslo, og som forsvant. Hvordan kan en forsvunnet afrikaner ha betydning for mange menneskers liv i ei lita bygd i Solør? Hvorfor er det umulig for Mina å bli voksen uten å reise til Afrika for å finne sin afrikanske far? Og hvor nær er det mulig å komme den fremmede? Adelheid Seyfarth mottok Aschehougs debutantstipend (2005) og Tanums kvinnestipend (2006) for Fars hus. Bjøro Håland (1981). "Bjøro Håland" er en musikk-kassett med Bjøro Håland, utgitt i 1981. Artistene som er med på utgivelsen er Lillian Askeland, Country Team, Country Shakes, Rita Engebretsen og Western Sounds. Oluf van Steenwinckel. a>, reist 1783 i norsk marmor fra Gjellebæk, Jægerspris slottshave, Sjælland Oluf van Steenwinckel (død 1659) var en dansk byggmester og ingeniør, hvis foreldre trolig var Hans van Steenwinckel den yngre og Trine (Cathrine) Willum Hübbers datter. Biografi. Han var antagelig utdannet hos faren og var gjennom farbroren Morten van Steenwinckel, knyttet til den utvalgte prins. Under Torstenssonsfeiden i 1644 sendte prinsen ham til Malmö for å utbedre festningsverkene der. Her kom han i skade for å slå en vognmann ihjel, men fikk samme året sin fredløshet opphevet. Etter prinsens plutselige død, flyttet Oluf med familie til København, hvor han fikk skjøte på en grunn i Ny Kongensgade. Han hadde ved flere leiligheter forgjeves forsøkt å få utbetalt tilgodehavender for arbeidet i Malmö, og tomten var muligens en slags kompensasjon for dette arbeide. I 1651 ble han første stadskonduktør i hovedstaden, men etter en strid med murerlauget, ble han allerede året etter fradømt embetet. Deretter fikk han arbeide som kongelig byggmester ved festningene i Skåne, men ble oppsagt allerede i 1655, og avløst av Gottfried Hodffmann. I 1658 ved Freden i Roskilde, fikk han i oppdrag å bringe hjem kanoner og annen ammunisjon fra den nylig avståtte festningen i Christianstad i Skåne. Kronborg. Beleiring av Kronborg i 1658 I august samme år ble han sendt til Kronborg slott for å medvirke til den noe forhastede beslutning om å forbedre festningsverkene der. Etter den svenske erobringen 6. september 1658 arbeidet Oluf delvis under tvang for besettelsesmakten, men i sommeren 1659 deltok han, mot betaling, i et mislykket kupp for å befri slottet fra svenskene. Dobbeltspillet ble avslørt; han ble fengslet, torturert og omsider levende radbrukket på Svingelen i Helsingør, den 18. juli 1659, uten å ha avslørt sine medsammensvorne. Etter fredsslutningen gjengjeldte kongen hans tjeneste ved i 1660 å sørge for at det parterte lik på hjul og steile, ble tatt ned og begravet på kristent vis, på Sankt Hans kirkegård, ved klosteret i samme by. Ingen av Olufs bygningsverk er bevart, og han synes å ha blitt tildelt en en mindre rolle i byggearbeidet enn sine berømte slektninger, muligens som følge av færre oppdrag i en situasjon med stagnasjon pga. krigshandlinger og en generell økonomisk avmatning. Bryggen Kunstskole. Bryggen Kunstskole ble etablert i 2001 og ligger på verdensarvstedet Bryggen i Bergen. Skolen holder til i det eldste helt bevarte hus på Bryggen, Arent Meyers Kjeller fra 1666. Steinerne Brücke. Steinerne Brücke (norsk: steinbroen) er en bro over Donau i byen Regensburg i Bayern, Tyskland. Broen er ved siden av Regensburg domkirke det viktigste vartegn for byen Regensburg og regnes som et mesterverk fra middelalderens byggekunst. Steinerne Brücke forbinder gamlebyen i Regensburg og bydelen Stadtamhof og er dermed en del av det område som fra 2006 er oppført på UNESCOs liste over verdensarven. Byggingen av broen. Steinerne Brücke med saltlageret og domen i bakgrunnenSteinerne Brücke ble oppført i løpet av elleve år, antakelig fra 1135 til 1146. Den ble brukt av Ludvig VII av Frankrikes korsfarerhær for kryssingen av Donau. Broen var i mer enn 800 år den eneste bro over Donau i Regensburg. Steinerne Brücke var forbilde for en rekke senere broer oppført i det 12. og det 13. århundret, bl.a. over Elbe i Dresden, Moldau i Praha (Judithbroen som var forløperen for dagens Karlsbroen), over Themsen i London og Rhone i Avignon. Brokonstruksjon og endringer. "Bruckmandl (Den lille bromannen)," symbolet for byens frihet. Steinerne Brücke er en buebro i stein med 14 buer. Den første buen og den første pilaren på sørsiden ble fullstendig innebygget i forbindelse med oppføringen av saltlageret (Salzstadel) i 1616-20, men er i behold ved utkjøringen til broen. Opprinnelig fantes det en liten havn ved bredden. Bropilarene hviler på eikesviller på bunnen av Donau. For å beskytte disse mot underspyling er de omkranset av kunstige pilformete øyer, såkalte pilarøyer, som forøvrig ble utvidet i 1687. Da elveløpet smalner mellom øyene oppstår det en høydeforskjell mellom oversiden og nedsiden av elven på ca 0,5 meter. Den sterke strømmen som oppstår kalles "Regensburger Donaustrudel" (Regensburg Donaustrøm). Broen var opprinnelig forsynt med tre tårn, men bare ett av disse er bevart på sørsiden. Det sørlige og midtre tårnet brant under beleiringen i 1648 og ble først gjenreist etter krigen. I 1784 ble det midtre tårnet revet ned, etter at det praktisk talt var ødelagt av isen. Det nordlige tårnet ble revet ned i 1810 etter den bayerske og franske gjenerobring av byen fra østerrikerne året før. Under tredveårskrigen i 1633 ble det fjerde (det tredje synlige) brobuen sprengt under svenskenes fremrykking. Senere ble luken erstattet med en trekkbro i tre. Luken ble lukket først i 1790/91. Den store portbuen som sees sør for det sørlige brotårnet og utvidelsen av broen i forbindelse med fremføringen av trikkesporet, ble påbegynt i det 20. århundret. Den andre og ellevte pilar ble sprengt 23. aptil 1945 av tyske tropper for å forsinke amerikanernes fremmarsj. Disse skadene ble endelig reparert i 1967. I 1732 ble veien over Steinerne Brücke utvidet og den opprinnelige, tykke sidebrystningen ble erstattet med tynnere sandsteinsplater. 1877 ble disse platene erstattet med granittplater fra Flossenbürg. Samtidig ble forbindelsesrampen i tre fra 1499 til Oberen Wöhrd erstattet med en jernkonstruksjon. 1950 fikk broen brystning av betongplater. Den nordlige enden av broen utgjorde tidligere statsgrensen mellom hertugdømmet (senere kurfystedømmet) Bayern og den frie riksstaden Regensburg. På brosiden finnes "Bruckmandl" eller "Brückenmännchen" (den lille bromannen) som symboliserte byens frihetsrett og frigjøring fra biskopens formynderskap. Denne figuren stammet oppinnelig fra 1446 og den nåværende utførelse ble oppført 23 april 1854. En tidligere versjon befinner seg i historisk museum i Regensburg. Myten om broen. Ifølge myten om broens oppføring skal brobyggemesteren og kirkebyggemesteren ha inngått et veddemål om hvem som fikk sitt byggverk først ferdig. Da arbeidene med domen gikk langt raskere enn med broen, inngikk brobyggemesteren en pakt med djevelen. Hvis djevelen fikk de første tre sjeler som passerte over broen skulle han stå på brobyggemesterens side. Fra da av gikk brobyggingen langt raskere enn byggingen av kirken og broen ble først ferdig. Djevelen krevde nå sin lønn, og brobyggemesteren sendte som de første over broen en hane, en høne og en hund. Djevelen ble rasende og forsøkte å ødelegge broen, men klarte det ikke. Men djevelens forsøk førte til at broen fikk en kul. I virkeligheten hadde broen vært ferdig i mange år da byggingen av kirken begynte i 1273. Just For You (album). "Just For You" er et musikkalbum med Bjøro Håland, utgitt i 1985. Holmens prosti (København). Holmens prosti (dansk Holmens Provsti) er et prosti i Københavns stift. Prostiet ligger i Københavns kommune. Prosten har tittelen "Holmens prost" og er også "orlogsprost." Frederiks sogn (København). Frederiks sogn er et sogn i Holmens prosti i Københavns stift. Sognet ligger i Københavns kommune. I Frederiks sogn ligger Marmorkirken. Holmens sogn (København). Holmens sogn er et sogn i Holmens prosti i Københavns stift. Sognet ligger i Københavns kommune. I Holmens sogn ligger Holmens kirke og Christiansborg slottskirke. Til sognet hører også Avderød kirkesal som ligger på Søværnets Grundskole i Auderød. Sømandskirken i Nyhavn hører også til sognet. Bjøros Beste. "Bjøros Beste" er en samleplate med Bjøro Håland, utgitt i 1986. Mitt Julealbum. "Mitt Julealbum" er et musikkalbum med Bjøro Håland, utgitt i 1983. Albumet lå 3 uker på VG-lista og endte med 5. plass som beste plassering. Bjøro Håland '87. "Bjøro Håland '87" er et musikkalbum med Bjøro Håland, utgitt i 1987. Sankt Æthelwolds velsignelser. a> 25r fra Sankt Æthelwolds velsignelser inneholder en miniatyr av Jesus' dåp. "Sankt Æthelwolds velsignelser" (engelsk "St. Æthelwolds Benedictionale") er et engelsk illuminert (illustrert) religiøst manuskript fra 900-tallet som i dag oppbevares ved British Library i London (MS 49598). Det er det viktigste av de angelsaksisk illuminert verker fra Winchester-skolen. Det inneholder ulike pontifikale (pavelige) velsignelser som ble benyttet i løpet av messen på forskjellige dager hele året sammen med en form for å velsigne stearinlysene som ble brukt under kyndelsmesse. Manuskriptet ble skrevet av munken Godeman på anmodning av Æthelwold, biskop av Winchester. Historie. Æthelwold var biskop av Winchester fra 29. november 963 og fram til han døde den 1. august 984. Manuskriptet ble derfor skapt mellom disse to datoene. Velsignelsen for "Festen for sankt Svithun" nevner mirakler utført av Svithun av Winchester, noe som fikk forskeren H. A. Wilson til å konkludere at velsignelsen ikke kunne ha blitt komponert før overføringen av Svithuns relikvier skjedde den 15. juli 971. Sankt Ætheldreda eller Æthelthryth har fått en framtredende plass i manuskriptet, noe som kan indikere at det ikke ble gjort før etter 970 da Æthelwold hadde grunnlagt klosteret ved Ely på nytt, og som opprinnelige hadde blitt opprettet av Æthelthryth. Forskeren R. Deshman har argumentert at tegningene som ble lagt til manuskriptet "Leofric Missal" en gang rundt 979 var påvirket av illuminasjonene til dette verket, noe som igjen kan være en indikasjon at verket antagelig var blitt gjort før 979. Skriveren, Godeman, var en munk ved Old Minster i Winchester, den gamle angelsaksiske katedralen for bispedømme Wessex og deretter for Winchester. Han kan ha tilhørt en gruppe munker fra Abingdon som Æthelwold plasserte ved Winchesterkatedralen for å erstatte de geistlige som hadde vært der tidligere. I 973 ble Godeman overførte av Æthelwold til den nye etableringen ved Thorney, enten som Æthelwolds representant med Æthelwold som den nominelle abbed, eller som abbed i egen rett. Etter Æthelwolds død fortsatte Godeman som abbed ved klosteret Thorney. Manuskriptet "Den røde bok fra Thorney" hevdet at Godeman var Æthelwolds personlige prest. Det er antatt at manuskriptet ble ved Winchester etter Æthelwolds død. Verket ble senere utvidet ved klosteret Hyde Abbey da det ble lagt til en liste med relikvier fra 1400-tallet. Det betyr at manuskriptet var ved Hyde Abbey i løpet av en tid i middelalderen. På 1600-tallet, etter oppløsningen av Englands klostre i løpet av første halvdel av 1600-tallet, var det havnet i eie hos Henry Compton, som var herre av hospitalet til St. Cross i Winchester, og som senere ble biskop av Oxford i 1674, og deretter biskop av London i 1675. Biskop Compton døde i 1713 og manuskriptet ble arvet av hans nevø general Hatton Compton, løytnant av the Tower, som ga det videre til William Cavendish, 2. hertug av Devonshire. Det ble til sist kjøpt av British Library fra hertugens slektninger, og hvor det fortsatt blir oppbevart. Manuskriptets tekst. Den latinske teksten inneholder velsignelser som ble lest av en biskop i løpet av messen. Hver i det liturgiske året og hver helgens festdag hadde forskjellige velsignelser. Manuskriptet inneholdt velsignelser for festen til de tre helgenene sankt Vedast, sankt Æthelthryth og sankt Svithun som var lokale festdager og ville ikke bli funnet i en samlinger med velsignelser fra et annet område. Teksten synes å ha vært en sammensmelting av en «gregoriansk» velsignelse-tekst som ble avledet fra et bilag av sankt Benedikt av Aniane til en såkalt "Hadrianum", en sakramental tekst fra Roma som vært i pavelig bruk, og en gallikansk (fransk) tekst fra 700-tallet. Manuskriptet inneholdt også en rekke velsignelser som var blitt komponert ved Winchester. "«Hybridteksten» som er funnet i Sankt Æthelwolds velsignelser" er også funnet i "Ramseys velsignelser" i Paris. Det er en mulighet for at begge var skrevet av Godeman. Det er ikke sikkert hvilket manuskript som var det første, skjønt forskeren A. J. Prescott har argumentert for at Ramseys ble skrevet av Godeman, på ordre gitt til ham av Æthelwold, for at dette verket skulle bli sendt et annet sted; og at Æthelwold var så fornøyd med resultatet at han fikk gjort ytterligere en kopi for seg selv. Dumville har argumentert for at hybridteksten faktisk har sin opprinnelse fra før både "Ramseys" og "Æthelwolds velsignelser". Hybridteksten var meget innflytelsesrik i England og Frankrike på 900- og 1000-tallet. Folkelarmprisen. Folkelarmprisen ("Norwegian Folk Music Awards") er en prisutdeling til artister bosatt i Norge som har utmerket seg innen folkemusikk eller andre former for tradisjonsmusikk. Prisen deles ut til en rekke klasser under den årlige musikkfestivalen Folkelarm. Festivalen arrangeres av FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedans, første gang i Oslo i 2005. Prisen ble etablert samme år. Anna Pushkova. Anna Pushkova (født 31. mars 1987 i Russland) er en norsk-russisk kunstløper. Hun studerte idrettsfag på Ulsrud videregående skole fra 2003 til 2006. Hun er best kjent fra TV 2s TV-program Isdans, som ble sendt våren 2007 der hun vant konkurransen sammen med sin dansepartner og ørkenrallykjøreren Pål Anders Ullevålseter. Hennes far, Sergei Pushkov, er en tidligere verdens mester i ishockey 1993. Hun har studert ved Høgskolen i Bergen idrettsfag. For tiden jobber hun som kunstløptrener (Oslo Skøyteklubb) og er kunstløp koordinator i Norges Skøyteforbund. By Request. "By Request" er et musikkalbum med Bjøro Håland, utgitt i 1988. Birgitte Tufte. Birgitte Tufte (født 1939) er en dansk professor ved Copenhagen Business School. On Tour. "On Tour" er et musikkalbum med Bjøro Håland, utgitt i 1983. Agua del Toro-demningen. Agua del Toro-demningen er en demning med vannkraftstasjon i elva Diamante i Patagonia, Argentina. Anlegget har turbiner med installert vannkraftproduksjon på 260 MW. Det ble ferdigstilt i 1982. Los Reyunos-demningen. Los Reyunos-demningen er en demning med vannkraftstasjon i elva Diamante i Patagonia, Argentina. Anlegget har turbiner med installert vannkraftproduksjon på 224 MW. Det ble ferdigstilt i 1984, etter fire års bygging. Årsproduksjonen er på omlag 350 GWt. Senatorvalget i Idaho 2010. Senatorvalget i Idaho 2010 er et kongressvalg som avholdes 2. november 2010 i den amerikanske delstaten Idaho. Valget står mellom den sittende senator Mike Crapo og den demokratiske aviseieren Tom Sullivan. Crapo har over 60% på meningsmålinger gjort før valget. Gjumush vannkraftverk. Gjumusj vannkraftverk, også kjent under navner "Argel", er en demning med vannkraftstasjon i elva Kasakh i Armenia. Anlegget har turbiner med installert vannkraftproduksjon på 224 MW. Kraftverket er dermed landets kraftigste målt etter installert effekt. All the Best (Bjøro Håland-album). "All the Best" er en samleplate med Bjøro Håland, utgitt i 1995. Sjamb vannkraftverk. Sjamb vannkraftverk er en demning med vannkraftstasjon i elva Vorotan i Armenia. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 170 MW. Det gjør anlegget til landets nest kraftigste vannkratverk. Tatev vannkraftverk. Tatev vannkraftverk er en demning med vannkraftstasjon i elva Vorotan i provinsen Sjunik, øst i Armenia. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 157 MW, fordelt på 3 peltonturbiner.. Blue Sky. "Blue Sky" er et musikkalbum med Bjøro Håland, utgitt i 2000. Tala vannkraftverk. Tala vannkraftverk er en demning med vannkraftstasjon i Chukha Dzongkhag i vestlig-sentrale deler av Bhutan. Demningen på elva Wongchu er 92 meter høy Anlegget har seks turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 1.020 MW, med en årsproduksjon på pomlag 5.865 GWt årlig. Det leverer kraft både til Bhutan og til brukere i Orissa i India. Utbyggingen skjedde fra 1998 til 2007. Drammen Symfoniorkester. Drammen Symfoniorkester er et lokalt symfoniorkester for Drammen og nedre Buskerud. Orkesteret ble stiftet i 1919 under navnet Drammens Byorkester. Orkesteret har 4-6 konserter pr. år, med Drammens Teater, Union Scene og Bragernes kirke som faste konsertarenaer. Per Kristian Skalstad er orkesterets musikalske leder. Chukha vannkraftverk. Chukha vannkraftverk er en demning med vannkraftstasjon i regionen Chukha Dzongkhag i vestlige deler av Bhutan. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 270 MW. Kraftverket leverer kraft både lokalt og til brukere i Orissa i India. Sørsia gerilja. Sørsia Gerilja er en trondheimsbasert hiphop-gruppe bestående av «Kaptein på skuta», «Ben Baller», «RundeEN» og «Rudebwoay». De slapp i 2005 sitt debutalbum, "Sørsia Mixtape", på Prakka Records. Mine Salmer. "Mine Salmer" er et musikkalbum med Bjøro Håland, utgitt i 2004. Jirau-demningen. Jirau-demningen er en demning med vannkraftstasjon under bygging i elva Madeira i de sentrale deler av Amasonasbekkenet i Brasil. Anlegget får turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 3.300 MW. Det blir ferdigstilt i 2012, etter seks års bygging. Utbyggingen har møtt lokal motstand. Santo Antonio-demningen. Santo Antonio-demningen er en demning med vannkraftstasjon under bygging i elva Madeira i de sentrale deler av Amasonasbekkenet i Brasil. Anlegget får turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 3.150 MW. Det blir ferdigstilt i 2012, etter seks års bygging. Utbyggingen har møtt lokal motstand. Foz do Chapeco-demningen. Foz do Chapeco-demningen er en demning med vannkraftstasjon i elva Uruguay i Brasil. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 868 MW. Det ble ferdigstilt i 2010, etter fire års bygging. The Door to My Heart. "The Door to My Heart" er et musikkalbum med Bjøro Håland, utgitt i 1995. Barra Grande-demningen. Barra Grande-demningen er en demning med vannkraftstasjon i sideelva Canoas til elva Uruguay i Brasil. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 708 MW. Det ble ferdigstilt i 2006, etter seks års bygging. Cachoeira-Dourada-demningen. Cachoeira Dourada-demningen er en demning med vannkraftstasjon i delstaten Goiás i Brasil. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 528 MW. Det ble ferdigstilt i 1994, og første gang påbegynt i 1958. Nova Ponte-demningen. Nova Ponte-demningen er en demning med vannkraftstasjon i elva Paranaíba i Brasil. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 510 MW. Det ble ferdigstilt i 1995, etter åtte års bygging. Peixoto-demningen. Peixoto-demningen, også kjent som "Mascarenhas de Moraes", er en demning med vannkraftstasjon i elva Rio Grande i Brasil. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 478 MW. Det ble ferdigstilt i 1974, etter atten års bygging. Nashville – Here We Go Again. "Nashville – Here We Go Again" er et musikkalbum med Bjøro Håland, utgitt i 1990. Anne-Eline Christie. Anne-Eline Christie, født 1921, død 1962, var en norsk skuespiller og husmor. Hun huskes for å ha spilt den kvinnelige hovedrollen i Norges eneste nazistiske helaftens spillefilm; "Unge viljer" og for å ha vært gift med SS-mannen Bjørn Østring. Annet. Hun var datter til Wilhelm Frimann Koren Christie, og tilhørte dermed den opprinnelig skotske slekten Christie som innvandret til Bergen i 1654. Jaguara-demningen. Jaguara-demningen er en demning med vannkraftstasjon i elva Rio Grande i Brasil. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 472 MW. Det ble ferdigstilt i 1971, etter sju års bygging. Volta Grande-demningen. Volta Grande-demningen er en demning med vannkraftstasjon i elva Rio Grande i Brasil. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 416 MW. Det ble ferdigstilt i 1974, etter fire års bygging. Porto Colombia-demningen. Porto Colombia-demningen er en demning med vannkraftstasjon i elva Rio Grande i Brasil. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 320 MW. Det ble ferdigstilt i 1974, etter fire års bygging. Igarapava-demningen. Igrapava-demningen er en demning med vannkraftstasjon i elva Rio Grande i Brasil. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 220 MW. Det ble ferdigstilt i 1999, etter fem års bygging. Itapebi-demningen. Itapebi-demningen er en demning med vannkraftstasjon i elva Rio Jequitinhonha i Brasil. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 465 MW. Det ble ferdigstilt i 2003, etter fire års bygging. Irapé-demningen. Irapé-demningen er en demning med vannkraftstasjon i elva Rio Jequitinhonha i Brasil. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 360 MW. Det ble ferdigstilt i 2006, etter fire års bygging. Dialing on That Telephone. "Dialing on That Telephone" er et musikkalbum med Bjøro Håland og John Brack, utgitt i 1997. Peixe Angical-demningen. Peixe Angical-demningen, også kjent under navnet "Sérgio Motta", er en demning med vannkraftstasjon i elva Rio Tocantins i Brasil. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 459 MW. Det ble ferdigstilt i 2006, etter fire års bygging. Miranda-demningen. Miranda-demningen er en demning med vannkraftstasjon i sideelva Rio Araguari til elva Paranaíba i Brasil. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 438 MW. Det ble ferdigstilt i 1998, etter åtte års bygging. Moxotó-demningen. Moxotó-demningen er en demning med vannkraftstasjon i elva São Francisco i Brasil. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 400 MW. Det ble ferdigstilt i 1977, etter seks års bygging. Aimorés-demningen. Aimorés-demningen er en demning med vannkraftstasjon i elva Rio Doce i Brasil. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 336 MW. Det ble ferdigstilt i 2004. Promissao-demningen. Promissao-demningen er en demning med vannkraftstasjon i elva Paraná i Brasil. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 264 MW. Det ble ferdigstilt i 1975. São Salvador-demningen. São Salvador-demningen er en demning med vannkraftstasjon i elva Tocantins i Brasil. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 244 MW. Det ble ferdigstilt i 2009, etter fire års bygging. Capim Branco I-demningen. Capim Branco I-demningen er en demning med vannkraftstasjon i sideelva Rio Araguari til elva Paranaíba i Brasil. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 240 MW. Det ble ferdigstilt i 2006, etter fire års bygging. Capim Branco II-demningen. Capim Branco II-demningen er en demning med vannkraftstasjon i sideelva Rio Araguari til elva Paranaíba i Brasil. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 210 MW. Det ble ferdigstilt i 2007, etter fire års bygging. Serra do Fãcao-demningen. Serra do Fãcao-demningen er en demning med vannkraftstasjon i elva Rio São Marcos, delstaten Goiás i Brasil. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 212 MW. Det ble ferdigstilt i 2010, etter fire års bygging. Global Prosperity Group. Global Prosperity Group (GPG) var et amerikansk pyramidespill som ble stiftet av Keith E. Anderson og David Struckman. Selskapet hadde suksess på slutten av 90-tallet og er et av de mest omfattende pyramidespill gjennom historien. I prinsipp gikk GPG ut på å selge videre det samme medlemskapet man selv hadde kjøpt og derved tjene penger på provisjon av salget. Markedsføringen var i hovedsak basert på telefonsalg der medlemmene leste opp ferdigskrevne tekster for å selge inn medlemskap. Et grunnleggende trekk ved GPG var at medlemmene ble instruert i hvordan inntekter kunne unndras beskatning. Metodene var ulovlige, og mange av medlemmene ble straffeforfulgt for skatteunndragelse. GPG tiltrakk seg raskt myndighetenes interesse, og en rekke delstater utstedte pålegg om å stanse all virksomhet. I tillegg til å drive sin forretning som et pyramidespill var GPG heller ikke sertifisert for å tilby investeringer. Etter hvert som myndighetene sirklet inn den ulovlige virksomheten gjorde selskapets ledelse en rekke tiltak for å slippe unna. Seminarene ble gjennomført utenlands og selskapet skiftet også navn til Institute of Global Prosperity. Pyramiden kollapset endelig i 2002, men den gjenoppstod som nye varianter av konseptet under navn som Investors Alliance, Financial Legacy Alliance med flere. Det var også utbrytere som i 2001 grunnla pyramideselskapet Liberty League International, men her var skatteunndragelser byttet ut med kurs i personlig utvikling. Da Anderson skjønte at myndighetene i USA ønsket å arrestere ham, flyktet han til Costa Rica. Han ble imidlertid pågrepet her i februar 2002 og utlevert til USA senere samme år og dømt til 20 års fengsel og en bot på 63 millioner dollar for å oppfordre til ulovlig skatteunndragelse. Wayne Anderson og Richard Marks fikk begge 15 års fengsel, mens Karolyn Grosnickle ble idømt 8 år. David Struckman søkte tilflukt i Panama, men ble i 2006 også utlevert til USA. I 2008 ble han dømt til 70 måneders fengsel, og Daniel Andersen og Lorenzo Lamantia fikk samtidig også fengselstraffer. Det fremkom da at GPG i perioden 1996 til 2002 klarte å omsette for 45 millioner dollar. Gospel Favourites. "Gospel Favourites" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i 2000. Valdivia-demningen. Valdivia-demningen, også kjent som "Nechi", er en demning med vannkraftstasjon i sideelva Nechi til elva Porce i Colombia. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 645 MW. Det ble påbegynt i 1984. Guadalupe vannkraftverk. Guadalupe vannkraftverk er en demning med vannkraftstasjon i elva Porce i Colombia. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 495 MW. Aaron Lazare. Aaron Lazare (født 1935) er en amerikansk psykiater og forfatter. Han har vært professor i psykiatri ved Harvard Medical School og University of Massachusetts Medical School. Fra 1991 til 2007 var han kansler og dekan for University of Massachusetts Medical School. Han har bl.a. startet forskning på skam og ydmykelse i medisinske sammenhenger. I 1992 ble han invitert av American Psychiatric Association til å holde Benjamin Rush Award Lecture, som en person «som har oppnådd berømmelse for sine bidrag til psykiatrihistorien». I 2002 ble en nyinnviet bygning til 100 millioner USD tilhørende University of Massachusetts Medical School gitt navnet Aaron Lazare Medical Research Building Porce II vannkraftverk. Porce II vannkraftverk er en demning med vannkraftstasjon i elva Porce i Colombia. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 392 MW. La Guaca vannkraftverk. La Guaca vannkraftverk er en demning med vannkraftstasjon i elva Bogotá i Colombia. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 311 MW. Paraiso vannkraftverk. Paraiso vannkraftverk er en demning med vannkraftstasjon i elva Bogotá i Colombia. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 270 MW. Colegio vannkraftverk. Colegio vannkraftverk er en demning med vannkraftstasjon i elva Bogotá i Colombia. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 250 MW. Las Playas-demningen. Las Playas-demningen er en demning med vannkraftstasjon i elva Bogotá i Colombia. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 200 MW. Mieldemningen. Mieldemningen, eller "Miel I", er en demning med vannkraftstasjon i elva La Miel i Colombia. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 396 MW. Det stod ferdig i 2002. Miel II-demningen. Miel II-demningen, eller "Miel 2", er en demning med vannkraftstasjon i elva La Miel i Colombia. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 351 MW. Det ble påbegynt i 1993. Jasjt. "Jasjt" er en samling av 21 hymner som inngår i Den yngre Avesta, zoroastrismen hellige skrift. De 21 hymnene, eller lovsangene, er alle stilet til ulike zoroastriske guder eller guddommelige prinsipper. Navnet er avledet av ordet "yešti", som betyr «tilbedelse gjennom lovsang». Lignende sanger finnes også i "Jasna-"delen av Avesta. Norsk utgave. Seks av sangene er gjengitt i: "Zarathustras sanger, de eldste iranske skriftene". Utvalg, oversettelse og innledende essay av Prods Oktor Skjærvø. De norske bokklubbene, 2003. XXXIX, 340 s. (Verdens Hellige Skrifter; 22) ISBN 82-525-4121-6 Salvajina-demningen. Salvajina-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Cauca i Colombia. Anlegget ligger i departementet Suárez. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 270 – 285 MW, fordelt på 3 turbiner a 90 MW hver. Det ble påbegynt i 1975. Reservoaret er på 31 km², og demmer opp 766 millioner m³ vannmasser. Betania-demningen. Betania-demningen er en demning med vannkraftstasjon i sideelva Jaguará til vassdraget Rio Magdalena, i Colombia. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 540 MW. Det ble ferdigstilt i 1987. Jaguas vannkraftverk. Jaguas vannkraftverk er en demning med vannkraftstasjon i Rio Nare ved sideelva Guatapé til vassdraget Rio Magdalena, i Colombia. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 170 MW. Alto Anchicaya-demningen. Alto Anchicayá-demningen er en demning med vannkraftstasjon i vassdraget Rio Anchicayá, i Colombia. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 365 MW. Det ble ferdigstilt i 1975. Urrá vannkraftverk. Urrá vannkraftverk, også kjent som "Alto Sinú-demningen", er en demning med vannkraftstasjon i vassdraget Rio Sinú, i Colombia. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 344 MW. La Tasajera vannkraftverk. La Tasajera vannkraftverk er en demning med vannkraftstasjon i vassdraget Rio Grande, i Colombia. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 311 MW. Tangeværket. Tangeværket er en demning med vannkraftstasjon i elva Gudenå, i det østlige Danmark. Dette er Danmarks kraftigste, og eneste virkelige vannkraftverk. Anlegget har én turbin med en installert produksjonskapasitet (ytelse) på 3 MW. Det ble ferdigstilt i 1921. Agoyandemningen. Agoyan-demningen er en demning med vannkraftstasjon i Ecuador. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 156 MW. Det ble ferdigstilt i 1987. Marcel Laniado vannkraftverk. Marcel Laniado vannkraftverk (MLW) er et vannkraftstasjon utbygd ved "Daule Peripa-demningen" i Daule-elva, ei sideelv til Río Guayas på grensen mellom provinsene Manabí og Los Ríos i Ecuador. Anlegget ligger 50 km øst for Poza Honda-demningen. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 130 MW fordelt på to francisturbiner à 65 MW hver. Anlegget er utbygget for 213 MW. Det ble påbegynt i 1995 og stod ferdig i 1999. Utbyggingen ble finansiert med lån fra Italia, og kom i stand for æ utnytte vannfallet i "Daule Peripa-demningen" – som en del av Bradyplanen for Sør-Amerika. Utbyggingen har vært omstridt i ettertid. Det var (2007) planer om utbyggingen av Babademningen 8 km unna, i Baba-elva, for å generere 42 MW egen kraft og ellers avlede vann for å utnytte 75 MW uutnyttet kapasitet i Marcel Laniado-kraftverket. Dette er (2012) fortsatt ikke utbygd. Demningen er 85 meter høy og 250 meter lang, og er en steinfyllingsdam. Den demmer opp et vannreservoar med et volum på 6.000 millioner m³. Reservoaret er oppkalt etter en tidligere president i landet, og bærer da navnet "Velasco Ibarra". Gausel skole. Gausel skole er en barneskole i Stavanger kommune. Skolen ble renovert og bygget på for fire år siden, noe som gjør den til en av de mest moderne barneskolene i nærområdet. Tross oppussingen er skolens opprinnelige struktur fortsatt i takt. Skolen arrangerer leksehjelp for elever fra 1. til 4. klasse, og ekstra fysisk aktivitet for elever fra 5. til 7. klasse. Fysisk aktivitet er obligatorisk for alle elever på 5. til 7. trinn. Målsettingen er at alle elever skal være fysisk aktive. Skolen er med i et prosjekt gjennom Senter for adferdsforskning – Zero, som går ut på nulltoleranse av mobbing. Da skolen startet sin deltakelse i prosjektet ble det avholdt en konkurranse blant elevene ved skolen om å lage et slagord for Zero. Vinner-slagordet ble «Zero, Zero si ifra, ellers går det ikke bra.» I dag er Tone Roaldsøy rektor ved skolen. Liste over slagene under den store nordiske krig. Liste over slagene under den store nordiske krig. The Complete '68 Comeback Special. "The Complete '68 Comeback Special" er en samleboks med Elvis Presley, utgitt i 2008. Christmas Peace. "Christmas Peace" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i 2003. Elvis Rock. "Elvis Rock" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i 2006. Viva Las Vegas (2007). "Viva Las Vegas" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i 2007. Conquest. "Conquest" er et musikkalbum med Madcon, utgitt i 2009. Close Up. "Close Up" er en samleboks med Elvis Presley, utgitt i 2003. Jeff Jones. Jeff Jones er en canadisk bassist og vokalist fra London i Ontario i Canada, mest kjent som originalmedlem av det progressive rockebandet Rush. Han startet bandet sammen med Alex Lifeson og John Rutsey sommeren 1968. De spilte kun én konsert sammen, før Jones forlot bandet og ble erstattet av Geddy Lee i september 1968. Jones ble i 1970 medlem av gospel/rock-bandet Ocean, som hadde suksess med singelen «Put Your Hand in the Hand» i Canada og USA i 1971. Ocean ble oppløst i 1975. På slutten av 1970-tallet var han bassist og vokalist i Toronto-bandet Stingaree, hvor han spilte sammen med Brian MacLeod og Bernie LaBarge på gitar og vokal, Doug «Skip» Layton på trommer og Larry Hamel (som senere ble erstattet av Don Harriss) på piano og vokal. Stingaree ble oppløst i 1978, seks måneder etter at MacLeod forlot Stingaree for å bli med i bandet Cilliwack. Jones spilte bass på LaBarges hitlåt «Dream Away» i 1981. Nightmare. Nightmare (ナイトメア, Naitomea) er et japansk Visual Kei-band. Impossible Princess. "Impossible Princess" er det sjette albumet fra australske sangeren Kylie Minogue. Den ble utgitt av Deconstruction Records 23. mars 1998 i Storbritannia til blandede kritikker. Albumet ble en suksess i Australia, men ble en kommersiell skuffelse i Storbritannia og bare solgte 44 000 eksemplarer i 1998. Gledeskompaniet. Gledeskompaniet er et country-rock band fra Kristiansand. Bandet ble dannet i 1997 av brødrene Jim og Jan Ove Johansen + Åge Næss, Carl Inge Grim og Odd Øyvind Bergum. Bandet spiller hovedsakelig country-rock med tekster på Kristiansand-dialekt. Bandet har gitt ut 2 plater, "Kjærlighet og kildevann i 2004, og "Å i sava" i 2009. Jan Ove Johansen – Sang og gitar, Jim Johansen – Bass og sang, Dene O'Neill – Trommer og sang, Knut Kjetil Møen – Gitar og sang Carl Inge Grim – Piano og sang, Dag Wolf – Pedal steel gitar, Egil Skram Olsen – Sang og gitar, Åge Næss – Sang og gitar, Membranmanometer. En membran er fastspent mellom to flenser. Dersom trykket på den ene siden av membranen endres, vil membranen beveges litt opp eller ned. Størrelsen av bevegelsen er et mål for trykkdifferansen over og under membranen. Membranens bevegelse kan overføres til en viser eller med elektriske måleelementer til elektroniske forsterkere for fjernoverføring. Larus. "Larus" er en stor slekt med havfugler innen familien måker (Laridae). Frem til rundt 2005-2007 ble de fleste måser plassert i denne slekten, men den er nå kjent som polyfyletisk, noe som har ført til en gjenopplivning av slektene "Ichthyaetus", "Chroicocephalus", "Leucophaeus" og "Hydrocoloeus" (sistnevnte har blitt anerkjent oftere enn de andre slektene) for flere av artene som tradisjonelt har vært regnet til "Larus". Tyrone Power. Tyrone Edmund Power, Jr. (født 5. mai 1914 i Cincinnati i Ohio, død 15. november 1958 i Madrid i Spania) var en amerikansk skuespiller som dukket opp i flere titalls filmer fra 1930-tallet til 1950-tallet, blant annet i The Mask of Zorro fra 1940, Blood and Sand, The Black Swan, Prince of Foxes og The Black Rose. Power er kjent for sitt mørke, klassisk kjekke utseende som gjorde ham til ett matiné idol blant sine fans. Power døde av ett hjerteinfarkt i en alder av 44 år. Tyrone Power dro til Hollywood der han debuterte som skuespiller i 1936, hvor han signerte en kontrakt med 20th Century-Fox. Hans karriere som skuespiller var sammenhengende fra 1936 til han ga opp på 1950-tallet bare avbrutt av militærtjenesten sin. I disse årene spilte han i mange romantiske komedier. Før Powers karriere som skuespiller var over, ville han ha vært med både i flere stumfilmer og i filmer i farger, inkludert filmen som var under innspilling på tidspunktet for hans død i november 1958. Jimmie Walker. James Carter «Jimmie» Walker (født 25. juni 1947 i Bronx i New York City) er en afro-amerikansk skuespiller og stand-up komiker. Walker er aller mest kjent for sin rolle som J. J. Evans i TV-serien Good Times, som gikk på TV i USA mellom 1974 og 1979. Mens han spilte i denne serien var Walkers karakter mest kjent for sitt slagord «Dy-no-midd!» som han også brukte i midten på 1970-tallet i en TV-reklame for en Panasonic kassetter og 8-spors kassettspillere. Walker opptrådte på The Tonight Show og Match Game i løpet av 1970- og tidlig på 1980-tallet. Han har også dukket opp på 1990-nyoppsetning av Match Game og i flere forskjellige spill i løpet av denne tiden. Walker har også gjort mange gjesteopptredener i TV-serier som The Love Boat, Fantasy Island, Son of the Beach, The Drew Carey Show, The John Larroquette Show, Scrubs, Everybody Hates Chris og The George Lopez Show. I tillegg til å spille i flere filmer, blant annet i en kjent parodi av Pulp Fiction! Freden i Lund. Freden i Lund, fredsavtale mellom Sverige og Danmark sluttet 26. september 1679. I fredstraktaten bekreftes den freden som tidigere samme år ble sluttet i Freden i Fontainebleau. Freden utgjorde slutten på Den skånske krig (-). Lund Gladys Aylward. Gladys Aylward (kinesisk navn: 艾偉德, pinyin: "Ài Wěidé", født 24. februar 1902 i Edmonton i London i Storbritannia, død 3. januar 1970 i Taipei på Taiwan) var den protestantiske misjonær i Kina hvis historie ble alminnelig kjent gjennom boken "The Small Woman" av Alan Burgess, publisert i 1957. I 1958 ble historien til en Hollywoodfilm, "The Inn of the Sixth Happiness", med Ingrid Bergman i hovedrollen. Levned. Gladys Aylward kom fra en arbeiderklassefamilie i London. I ung alder ble hun nødt til å arbeide som hushjelp, men hun var hele tiden interessert i å dra utenlands som misjonær og forberedte seg iherdig med dette for øye. Men da hun meldte seg til China Inland Mission ble hun avvist på grunn av mangelfulle akademiske forutsetninger. Hun gav seg ikke, og i 1930 satset hun alle sine sparepenger på å reise likevet. Hun kom til Yuncheng i provinsen Shanxi i Kina, og grunnla der "De åtte lykkers vertshus" (八福客棧 – i Hollywoodfilmen ble dette endret til "The Inn of the Sixth Happiness") i et avsides og tilbakestående område. For en stund var han assistent for den kinesiske regjerings håndhevelse av en ny lov mot fotbinding, og reiste omkring på landsbygda som «fotinspektør» for å sjekke at jentene ikke ble utsatt for fotbinding. Hun møtte av og til heftig motstand under dette virket. I 1938 ble området invadert av japanske styrker, og Aylward flørte da 94 foreldreløse barn til sikkerhet i fjellene. Til slutt kom de seg videre til Xi'an, hovedstaden i naboprovinsen Shaanxi. Hun forble i Kina til slutten av annen verdenskrig, og reiste så hjem til England. Noe senere forsøkte hun å reise tilbake til Kina, men ble nektet innreise av de nye kommunistiske myndigheter. Hun slo seg da ned på Taiwan i 1953. William Chalmers Burns. William Chalmers Burns (født 1. april 1815 i Kilsyth i Skottland, død 4. april 1868 i Yingkou i Kina) var en skotsk protestantisk misjonær. Burns ble utsendt i 1847 til Kina av den engelske presbyterianske kirke. Misjonens arbeidsvilkår var da svært usikre, men Burns kunne utført et omfattende grunnleggelsesarbeide langs kysten fra Hongkong til Mandsjuria. Han ble dermed en av banebryterne for den protestantiske misjon i Kina. I 1855 traff misjonæren James Hudson Taylor og de to samarbeidet i lengre tid. Begge var beredt til å trenge inn i Kinas insdre. James Hudson Taylor betraktet Willam Burns som en av sine åndelige forbilder som preget ham i hans eget misjonsvirksomhet. Burns reiste i 20 år rundt som forkynner i Kina, og oppsøkte også blant annet innsatte i fengsler. John Madden. John Madden (født i 1949 i Portsmouth, England) er en britisk filmregissør og produsent. Han er mest kjent for filmen "Shakespeare in Love", som vant Oscar for beste film i 1999. Bruce Beresford. Bruce Beresford (født 16. august 1940) er en høyt aktet australsk filmregissør som har laget over tretti spillefilmer over en førti år lang karriere. Hans mest kjente film er kanskje "På tur med Miss Daisy" som ble belønnet med Oscar for beste film i 1990. Den relativt store boka om Radioresepsjonen. "Den relativt store boka om Radioresepsjonen" er en bok som omhandler radiosuksessen "Radioresepsjonen" som går på NRK P3. Boka er skrevet av programskaperne Steinar Sagen, Tore Sagen og Bjarte Tjøstheim. Boka tar for seg hvordan "Radioresepsjonen" ble startet og hvordan det har vært å lage programmet. Forfatterne skriver også hva de mener om hverandre, og forteller om hverdagen i "Radioresepsjonen", i tillegg til spalter, poster, konkurranser og forbrukertestene de har hatt. "Del relativt store boka om Radioresepsjonens" inneholder også bilder fra programmets karriere. Boka ble utgitt 11. oktober 2010, i forkant av deres nye prosjekt "Radioresepsjonen på TV". I forbindelse med lanseringen av boka la forlaget Aschehoug ut en reklamevideo for boka, laget av programlederne selv. Forordet i boka er skrevet av Bjørn Eidsvåg, som har vært vikar og gjest i programmet ved flere anledninger. Både anmeldere og forfatterne selv har påpekt at "Den relativt store boka om Radioresepsjonen" kun er anbefalt til faste lyttere av "Radioresepsjonen". Henri Doré. Henri Doré (født 1859 i Frankrike, død 1931) var en fransk katolsk misjonær og sinolog tilhørende jesuittordenen. Hans 18 bind store hovedverk "Recherches sur les superstitions en Chine" ble oversatt av M. Kennelly til engelsk, med tittelen "Researches into Chinese Superstitions". Det er et standardverk om kinesisk religion og kinesiske religiøse skikker, som forfatteren studerte gjennom to årtier i de sentralkinesiske provinser. Doré fikk sine innsikter ikke bare gjennom kirker og klostre men ved å granske livet i kinesiske familier. Hans mål var å berede grunnen for en forbedring av kinamisjonene ved at man hadde en bedre forståelse for hva de alment utbredte trosforestillinger var. Se også. Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen Avdeling for forvaltningsinformatikk. Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN) er en avdeling under det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. AFINs forskning og studier berører spørsmål knyttet til elektronisk forvaltning (eforvaltning), personvern og informasjonssikkerhet. AFIN har primært sin forskningsaktivitet innenfor forskningsområdet eforvaltning. Forskningen er preget av tverrfaglighet, og er nært tilknyttet forskningen ved Senter for rettsinformatikk. Senteret ledes av Dag Wiese Schartum. Studieprogrammer og emner. AFIN administrerer ett bachelorprogram og ett masterprogram innenfor fagområdet forvaltningsinformatikk, og tilbyr flere emner innenfor fagområdet. Samarbeid. AFIN har et utstrakt samarbeid med både offentlige og kommersielle aktører. An Education. "An Education" er en britisk dramafilm fra 2009, regissert av den danske regissøren Lone Scherfig. Den er basert på den britiske journalisten Lynn Barbers selvbiografi. Manuset er skrevet av Nick Hornby. I rollene møter vi blant andre Emma Thompson, Peter Sarsgaard, Dominic Cooper, Rosamund Pike, Olivia Williams og Carey Mulligan. Handling. Filmen utspiller seg i en forstad til London i 1961, der sekstenåringen Jenny forelsker seg i den dobbelt så gamle David. Han tar henne med til en helt annen tilværelse, med konserter, nattklubber og helgereiser til Paris. Medvirkende. Mulligan etter en visning av "An Education" 25. september 2009. Priser og nominasjoner. Filmen ble nominert til tre Oscar i kategoriene Beste film, Beste kvinnelige hovedrolle og Beste filmatisering. Senter for rettsinformatikk. Senter for rettsinformatikk (SERI) er en avdeling under juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Fagmiljøet ved senter for rettsinformatikk er opptatt av juridiske problemstillinger knyttet til bruken av IKT i jussens verden, eksempelvis når selvangivelsene behandles av dataprogrammer og ikke menneskehender. Senterleder er prof. Dag Wiese Schartum Forskning. SERIs forskning berører temaer som personvern, informasjonssikkerhet, elektronisk handel, medierett og er preget av tverrfaglighet og nær tilknytning til forskningen ved Avdeling for forvaltningsinformatikk. Forskningen ved SERI og AFIN er organisert under et av fem forskningsområder. Forskningen vår har ofte et tverrfaglig preg, og den interdisiplinære tilnærmingen er en del av vår forskningsstrategi. Senterets fagområder tilhører en av de raskest voksende rettslige disipliner så vel akademisk som i det praktiske rettsliv. Gjennom oppdrag, utviklingsarbeid og andre former for samarbeid med norsk offentlig forvaltning og IKT-bransjen, tar SERI og de ansatte aktivt del i utviklingsarbeidet på mange områder. Tverrfaglighet har alltid vært en viktig del av SERIs forskningsstrategi, og SERI ser det som en viktig forskningsoppgave å kunne bidra til forståelsen av forholdet mellom samfunnet og den informasjonsteknologiske utviklingen ut fra et rettsvitenskapelig ståsted. Studier. SERI leverer faginnhold og undervisning til flere emner som inngår i studieprogrammer både ved Det juridiske fakultet og andre fakulteter. Eksempler på slike emner er: Opphavsrett og beslektede rettigheter; Ytringsfrihet, medie- og nettregulering; Personvern; Privacy, Data protection and Lex Informatica. SERI har et utstrakt samarbeid med både offentlige og kommersielle aktører. H.C. Andersens Boulevard (København). H.C. Andersens Boulevard er en ca. 1,3 km lang hovedferdselsåre med seks kjørefiler som går gjennom København sentrum. Gaten har utløp i Langebro mot øst og Gyldenløvesgade/Åboulevarden mot vest og forbinder Amager med Frederiksberg og Nørrebro. Underveis passerer den blant annet København rådhus og Tivoli. Gaten het opprinnelig Vester Boulevard, men i anledningen av 150-året for H.C. Andersens fødsel i 1955 ble den døpt om til sitt nåværende navn. Inntil da hadde den nåværende Kjeld Langes Gade navnet H.C. Andersens Gade. Fredrik III av Det tysk-romerske rike. Fredrik III, født 21. september 1415, død 19. august 1493 var keiser av Det tysk-romerske rike. Han ble født i Innsbruck som sønn av Ernst av Østerrike og Cymburgis av Masovia. Han var fra 1424 var han hertug av Innerösterreich, Steiermark og Krain, fra 1457 også i Niederösterreich og fra 1463 dessuten i Oberösterreich. I 1440 ble han valgt til konge av romerne (tysk konge) (noen ganger regnet som "Fredrik IV"). I 1452 ble han kronet til tysk-romersk keiser. Det var den siste keiserkroningen som fant sted i Roma. Fredrik viste liten interesse av Det tysk-romerske rike og konsentrerte seg om sine habsburgske arveland, som ble utvidet da han arvet han sin slektning Ladislaus Postumus i 1457 og sin bror Albrecht VI i 1463. Han mislyktes imidlertid i sitt forsøk på å etterfølge Ladislaus også som konge i Ungarn og Böhmen. Han lyktes imidlertid med å få sin sønn, Maximilian, gift med Maria av Burgund, arving til de burgundiske arvelandene. Han var gift med Eleonora av Portugal. Europavei 6 (Norge). Europavei 6 (Norge) ("E 6") er en norsk riksvei som går mellom Svinesund og Kirkenes. Veiens lengde er rundt 2 630 km, og den er del av europavei 6. På norsk jord følger E 6 traseen Svinesund, Sarpsborg, Oslo, Hamar, Lillehammer, Dombås, Trondheim, Stjørdal, Skogn, Steinkjer, Grong, Mosjøen, Mo i Rana, Rognan, Fauske, så videre opp over Hamarøya med ferge fra Bognes til Skarberget over Tysfjorden til Ballangen, Narvik, Setermoen, Alta, Olderfjord, Lakselv, Karasjok, Varangerbotn, Kirkenes. Historikk. Betegnelsen E 6 ble innført 1. juni 1965 for strekningen Roma - Bologna - München - Berlin - Trelleborg - Oslo - Stjørdalshalsen (1962 i Sverige). Lenger nord hadde veien for dårlig standard, blant annet fantes det strekninger med grusvei, og ble skiltet riksvei 6 (og gikk over Ifjordfjellet). Før 1965 var veien i Norge skiltet med riksvei 1 sør for Oslo og riksvei 50 nord for Oslo. 1. juli 1969 ble E 6 forlenget til Nordkjosbotn og i 1983 via Karasjok til Kirkenes. Først i 1986 fikk den siste delen av E 6 i Finnmark fast dekke. UNECE besluttet i 1983 å reformere systemet. Veien Helsingborg-Oslo-Olderfjord skulle etter det nye nummersystemet bli en del av E47, med endepunkt på Nordkapp. E 6 skulle gå strekningen Olderfjord til Kirkenes. Det nye systemet ble skiltet fra 1985 i de fleste land. Et unntak var E 6 og E4 i Sverige og Norge, hvor regjeringene forhandlet med UNECE fordi de ikke ønsket å skilte om hele disse lange strekningene. De fikk forlenget E 6 fra Olderfjord til Trelleborg i Sverige 1992. E47 fikk da Helsingborg som sitt nordlige endepunkt. Sverige og Norge godtok å skilte om de øvrige europaveiene til det nye systemet. Minnesund – Ulven (Oslo) (69 km) Hjalmar Brantings vei Adolf Hedins vei Enebakkveien Alternative veier. Det finnes alternative veier for å reise fra et sted langs veien til et annet. Flere av dem går gjennom Sverige eller Finland. Eksterne lenker. Norge Skårer. Skårer er en tettbebygd strøk i Lørenskog kommune i Akershus. Det ligger sør for Lørenskog sentrum og er en del av den sammenhengende tettbebyggelsen mellom Oslo og Lillestrøm. Skårer hadde i 2001 ca. 5400 innbyggere. Bebyggelsen består hovedsakelig av boliger, men også noe industri og flere butikksentre. På Skårer gård ligger Lørenskog bygdemuseum. Loubetkysten. Kart over Antarktishalvøya som viser beliggenheten av Loubetkysten Loubetkysten (engelsk: "Loubet Coast", også "Loubet Land") er den delen av vestkysten av Antarktishalvøya som ligger mellom Cape Bellue og Bourgeois Fjord. Kyststrekningen ble utforsket i januar 1905 av Jean-Baptiste Charcot som oppkalte den etter daværende president i Frankrike, Émile Loubet. De rödgröna. De rödgröna er Socialdemokraternas (S), Vänsterpartiets (V) og Miljöpartiets (MP) samarbeid ved riksdagsvalet i Sverige 2010. Samarbeidet ble etablert i 2008. De rödgröna har til hensikt å danne en koalisjonsregjering til erstatning for den sittende borgerlige regjeringen i den såkalte Alliansen. De rödgröna er et teleskopord av partienes politiske farger, etter modell av tilsvarende regjeringer andre steder, blant annet i Norge. Chen Rong. Chen Rong (tradisjonell kinesisk: 陳容, forenklet kinesisk: 陈容, pinyin: "Chén Róng", Wade-Giles: "Ch'en Jung"; født ca. 1200 i Changle i provinsen Fujian i Kina, død 1266) var en maler fra det sørlige Songdynasti særlig kjent for sine fremstillinger i indisk blekk av drager. Chen Rong turde ha studert og imitert diktningen og avbildningene av flyvende drager gjort av Li Yu (937-978), Tangdynastiets siste hersker. Ric O'Barry. Richard (Ric) O'Barry (født 1940/1941 i Florida) er en amerikansk dyrevernaktivist som jobber for å stanse fangenskap, mishandling og drap på delfiner. Ric O'Barry jobbet som ung med å fange og trene delfiner. Han fanget og trente alle delfinene som ble brukt i TV-suksessen "Flipper" på 1960-tallet, og i denne perioden var han verdens mest kjente delfintrener. Ifølge O'Barry endret synet hans på delfiner i fangenskap seg ved å arbeide med dem, da han lærte mer og mer om delfinenes egenskaper, intelligens og lidelser i fangenskap. En av delfinene han jobbet med i årevis på "Flipper", Kathy, skal en dag i 1970 ha svømt rett bort til O'Barry, tatt et siste åndedrag, for så å bevisst slutte å puste. Episoden med Kathys «selvmord» skal ha vært det som fikk Ric O'Barry til å endre holdninger og gå mot bransjen han hadde hjulpet til å etablere, og har siden brukt mye tid på å studere delfiner og kjempe mot fangenskap og unødvendige drap på delfiner. Ric O'Barrys mål er å avsløre mishandling av delfiner, og informere verden om delfiners lidelser i fangenskap, og årsakene til disse. Mye av pengene som er med å finansiere drapene på delfiner kommer fra turistattraksjoner i akvarium i vesten, da en «fin delfin» kan selges for 150 000 amerikanske dollar. I filmen omtaler han publikums feilaktige syn på delfiner i akvarium som søte og glade dyr på denne måten: «Delfinens smil er naturens største bedrag. Det skaper illusjonen av at de alltid er glade». Ric O'Barry er også med på å kjempe mot øvrig kommersiell hvalfangst. Hans kamp for delfinene har resultert i stiftelsen av Dolphin Project på Jordens dag i 1970 (like etter Kathys død), og samarbeidet Save Japan Dolphins med non-profit-organisasjonen Earth Island Institute. Ric O'Barry ble i 2010 inkludert i talkshow-verten Oprah Winfreys liste over mennesker som hadde gjort sterkt inntrykk. Dokumentarfilmer. I 1991 ble han intervuet i dokumentarfilmen ', en dokumentarfilm som viser at delfiner er høyt utviklet, er svært intelligente og har sosiale bånd til hverandre. På 2000-tallet gikk han sammen med en gruppe filmskapere og lagde dokumentarfilmen "The Cove" hvor de dokumentarer masseslakt av delfiner i en bukt i Taiji Japan. Filmen ble utgitt i 2009 og ble belønnet med Oscar for beste dokumentarfilm. I 2010 sendte Animal Planet dokumentarserien "Blood Dolphins" på tre episoder hvor Ric O'Barry og hans sønn Lincoln på nytt besøker Taiji i Japan for å finne ut om det har skjedd noen endringer etter medieoppmerksomheten "The Cove" fikk, i tillegg til å besøke delfinfangere på Salomonøyene for å jobbe med delfinsituasjonen der. Det europeiske miljøbyrået. EEAs medlemsland og samarbeidende land Det europeiske miljøbyrået (engelsk: "European Environment Agency (EEA)") er Den europeiske unions (EU) byrå for sammenstilling, analysering og formidling av informasjon vedrørende miljøstatus- og utvikling i Europa, om hvilke krefter som driver utviklingen samt virkningen av iverksatte miljøtiltak. Miljøbyråets styre har en representanter for hver av medlemslandenes regjering, en representant for Europakommisjonen og to representanter utpekt av Europaparlamentet. Arbeidet understøttes av en vitenskapkomité, emnesentere kontrahert til konsortier av forskningsinstitusjoner, hvert medlemslands knutepunkt ("focal point") og oppnevnte nasjonale ressurssentre. Miljøbyråets mål er å levere pålitelig, uavhengig informasjon om miljøkvaliteten, miljøbelastningene og miljøets sårbarhet. Miljøbyrået er en viktig informasjonskilde for alle som er med på å utforme, vedta, iverksette og evaluere miljøpolitikk, samt for allmennheten. Forordningen om EEA ble vedtatt av Den europeiske union i 1990, og trådte i kraft i slutten av 1993. Virksomheten kom i gang for fullt i 1994 gjennom opprettelsen av hovedkvarteret i København. Med denne forordningen ble også Det europeiske nettet for miljøinformasjon og miljøobservasjon (Eionet) opprettet. EEA er også aktiv medlem av nettverket EPA, en frivillig sammenslutningen av klima- og forurensningsdirektoratene i Europa, inkludert KLIF i Norge. Per 2010 er Jacqueline McGlade administrerende direktør for byrået på fem års åremål. Alle EU-medlemslandene er medlemmer av miljøbyrået, men også land utenfor Den europeiske unionen kan delta. I 2010 er det 32 medlemsland: EUs 27 medlemsland pluss Island, Liechtenstein, Norge, Sveits og Tyrkia. Norges medlemskap er en del av EØS-avtalen. Albania, Bosnia og Hercegovina, Kroatia, Makedonia, Montenegro og Serbia har søkt om medlemskap. Norges knutepunkt er Klima- og forurensningsdirektoratet. Aleksander Nevskij kirke (København). Aleksander Nevskij kirke i Bredgade. Aleksander Nevskij kirke er en russisk-ortodoks kirke som ligger i Bredgade 53 i København. Bakgrunnen for at kirken ble oppført skriver seg fra prinsesse Dagmars (Maria Feodorovna) dager. Dagmar var datter av kong Christian IX og hun giftet seg med storfyrst Aleksander Aleksandrovitsj, den fremtidige Aleksander den III. Hun konverterte til den ortodokse kirke og ga uttrykk for at hun ønsket seg en kirke når hun var på besøk i Danmark. Etter at ektefellen besteg tronen kjøpte den russiske regjering en tomt i Bredgade og ga gullrubler til oppføringen av kirken. Kirken er tegnet av David Ivanovitj Grimm og ble oppført i perioden 1881–1883. Kirken er dedikert til Aleksander Nevskij som var keiser Aleksander IIIs skytshelgen. New York Ripper. The New York Ripper eller Lo squartatore di New York som den heter på italiensk er en brutal GialloThriller fra 1982 regissert av den legendariske Lucio Fulci. Plot. En Morder vandrer rundt New York City og dreper og voldtar kvinner på ulike måter, inkludert kutting i et øyeeple med barberblad. Men Etterforsker Jack Headly er rett i hælene på han. Cast. Regi: * Lucio Fulci Manus: * Gianfranco Clerici Stephen M. Weissman. Stephen M. Weissman (født 1937 i New York) er en psykiater og forfatter fra USA. Han har utgitt biografiene "His Brother's Keeper: A Psycho-biography of Samuel Taylor Coleridge" om Samuel Taylor Coleridge (1989) og "Chaplin: A Life" om Charlie Chaplin (2008). Sankt Ansgar kirke (København). Sankt Ansgar kirke er en kirke som ligger i Bredgade 64 i København. Kirken er domkirke for alle katolikker i Danmark og sognekirke for katolikkene i det sentrale København. Kirken er tegnet av arkitekt G.F. Hetsch i klassisistisk stil og anses som hans hovedverk. Den ble innviet 1. november 1842. Kirken er oppkalt etter den hellige Ansgar, som er bispedømmet Københavns første skytshelgen. Sverre Hoem. Sverre Hoem (født 1960) er en norsk psykolog. Han er utdannet ved Universitetet i Bergen. Han har gitt ut to bøker, i 2004 "ADHD – En håndbok for voksne med ADHD", ISBN 9788205326170 og i 2009 "Ape 2.0. En liten bok om å finne tilbake til seg selv", ISBN 9788205384781 The Last House on the Left. "The Last House On The Left" er en amerikansk eksploateringfilm i undersjangeren voldtekst og hevn fra 1972 regissert av Wes Craven. David Hess har en av hovedrollene som voldtektsmann. handling. Filmen omhandler to jenter som er ute etter narkotika, men blir lurt opp i en felle av en gjeng med voldtekts- og drapsmenn. De blir så kjørt ut på landet mot området der den ene jenta bor for så å bli voldtatt, men så tar foreldrene saken i egne hender. Remake. Det ble gjort en mindre populær nyinnspilling i 2009. Syng med Arve Opsahl. "Syng med Arve Opsahl" er et musikkalbum med Arve Opsahl, utgitt i 1982. Southern Land. Southern Land er ei country/folk/popgruppe som i hovedsak består av Stig Rønning og Torbjørn Lie. De skriver alle låtene selv. Debutalbumet fra 2010 heter "Flames" og inneholder tolv låter. Prejudisiell avgjørelse. Under en rettssak blir ikke alle spørsmål, en dommer er nødt til å ta stilling til, rettskraftig avgjort. Som hovedregel er de rettsforhold en domstol må ta stilling til prejudisielle. Er ikke kravet fra en part gjort til tvistegjenstand blir heller ikke kravet rettskraftig avgjort. Dette kan belyses med noen eksempler. Dersom en part har fått dom for et krav om en rentetermin, vil rentekravet være rettskraftig avgjort. Retten har samtidig tatt prejudisiel stilling til hovedfordringens eksistens, uten at hovedfordringen er rettskraftig avgjort. Parten har ønsket dom for renteterminen, og fått dette. Verken mer eller mindre. Det samme gjelder også for motpartens innsigelser. Dersom saksøker har krevd erstatning pga av ulovlig hugst, og saksøkte påstår seg frifunnet fordi han har en bruksrett til det aktuelle arealet som gir han rett til å hugge ved, er dette et prejudisielt forhold som ikke er rettskraftig avgjort. Senatorvalget i Illinois 2010. Senatorvalget i Illinois 2010 er et kongressvalg som avholdes 2. november 2010 i den amerikanske delstaten Illinois. Dette er setet som president Barack Obama vant i 2004. Da han trakk seg som senator, ble det guvernørens oppgave å velge en stedfortreder. Det vakte internasjonal oppsikt da FBI anholdt Illinois' guvernør Rod Blagojevich, mistenkt for å ville selge senatorsetet. Blagojevich pekte ut Roland Burris, før delstatsforsamlingene i Illinois fratok Blagojevich retten til å stille til valg i delstaten igjen. Burris valgte å ikke stille til valg i 2010, fordi han ikke fikk samlet inn penger. Valget står mellom finanssjefen i Illinois, Alexi Giannoulias, og kongressrepresentanten Mark Kirk. Marco Antonio Yon Sosa. Marco Antonio Yon Sosa (født på 1940-tallet – død 18. mai 1970) var leder av den revolusjonære guatemalske geriljaorganisasjonen MR-13 som også er kjent under navnet Movimiento Revolucionario 13 Noviembre. Yon Sosa var kommandant i Unidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca under Borgerkrigen i Guatemala som fant sted mellom 1960 og 1996. Yon Sosa ble drept av det meksikanske grensepolitiet i Chiapas-området i mai 1970. Yon deltok den 13. november 1960 i et militært opprør mot den daværende presidenten Miguel Ydígoras. Yon Sosa`s far var en kinesisk kjøpmann. At the Louisiana Hayride. "At the Louisiana Hayride" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i 1999. Live from Las Vegas. "Live from Las Vegas" er et konsertalbum med Elvis Presley, utgitt i 2005. Esplanaden (København). Esplanaden er en gate som ligger i Indre By i København. Gaten går fra krysset Store Kongensgade/Gemersgade mot Churchillparken og ender i Larsens Plads. På veien passerer den Frihedsmuseet. Domenico Gabrielli. Domenico Gabrielli, også "Gabrieli", (* 15. april 1651 i Bologna; † 10. juli 1690 samme sted) var en italiensk cellist og komponist fra barokken. Han studerte i Venezia; komposisjon hos Giovanni Legrenzi og cello hos Petronio Franceschini. Fra 1680 til din død fungerte Domenico Gabrielli som cellist i kapellet ved hjembyens San Petronio, bare med et kort avbrekk ved hoffet i Modena (1687 til 1688). Han var i flere år prinsipal ved det vel ansette Accademia Filarmonica i Bologna. Han skrev omtrent ti operaer, fire oratorier og forskjellige andre verk. Han var den første som skrev komposisjoner for cello solo (Ricercari per violoncello) og skrev i tillegg cellosonater og verk for fiolin og cello. The Complete '58 Sessions. "The Complete '58 Sessions" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i 2010. Jasna. "Jasna" er en samling av liturgiske tekster som inngår i Den yngre Avesta, zoroastrismen hellige skrift. Tekstene brukes under morgenseremonien som har samme navn som tekstene: "jasna-seremonien". Seremonien tar mellom to og tre timer, og omfatter alle Jasna-tekstene. Teksten består av 72 avsnitt, kalt "hâitier". I vestlige utgaver av Avesta er disse nummerert fra 1 til 72. De fem gatha-sangene som utgjør «Den eldre Avesta» er en integrert del av Jasnatekstene. Hovedformålet med morgenliturgien, og med tekstene er «å bringe tilbake og å hylle den nye dagen. For å oppnå dette må mørkets makter overvinnes og den ordnede tilværelse gjenopprettes.» Liturgien innledes derfor med at presten gjentar og imiterer allguden Ahura Mazdas opprinnelige skapelse. Tilberedelse og ofring av planten Haoma til guden med samme navn er et annet sentralt element i liturgien. Norsk utgave. Ni tekster er gjengitt i: "Zarathustras sanger, de eldste iranske skriftene". Utvalg, oversettelse og innledende essay av Prods Oktor Skjærvø. De norske bokklubbene, 2003. XXXIX, 340 s. (Verdens Hellige Skrifter; 22) ISBN 82-525-4121-6 Bipolar lidelse hos barn. Diagnostikk. Bipolar lidelse i barndommen er en kontroversiell diagnose. I offentlige klassifikasjonssystemer som American Psychiatric Associations Diagnostic and Statistical Manual (DSM-IV) eller World Health Organizations International Classification of Diseases (ICD),er bipolar lidelse klassifisert som en lidelse som debuterer i voksen alder. Men så langt tilbake som 1920-tallet, viste Kraepelin i en retrospektiv studie av 900 manisk-depressiv voksne at 0,4% hadde symptomer før fylte ti år. I en kohort av bipolar lidelse hos voksne, vurderte Loranger og Levine retrospektivt 200 voksne bipolare pasienter og fant at 0,5% hadde oppstart av lidelsen mellom fem og ni år. I en studie av 898 voksne med bipolar lidelse, fant Goodwin og Jamison at 0,3% hadde oppstart før 10 år. Denne litteraturen støttet eksistensen av utbrudd av mani i barndommen, men indikerte også at det kan være sjeldent. Denne ideen ble støttet av en gjennomgang av 28 dokumenter skrevet av Anthony og Scott, som indikerte at bipolar lidelse i barndommen er uvanlig. I disse papirene ble bare tre av 60 tilfeller (5%) av påstått bipolar lidelse i barndommen vurdert til å oppfylle kriteriene for bipolar lidelse. Imidlertid er Anthony og Scotts kriterier forskjellig fra dem som er i bruk i dag, slik at anvendelsen av dette arbeidet til dagens forståelse av bipolar lidelse er usikkert. Befolknings- og samfunnsstudier som benytter DSM-kriterier viser at om lag 1 % av ungdom kan ha bipolar lidelse. Kliniske studier der man har benyttet disse kriteriene viser at opptil 20% av ungdom som henvises til psykisk helsevern har bipolar lidelse. Mange av disse barna må innlegges på sykehus fordi lidelsen deres er alvorlig.. På grunn av diagnostisk usikkerhet har gyldigheten av en form for bipolar lidelse med tidlig utbrudd (i barndom) blitt debattert siden slutten av det forrige århundre. en siden den gang har systematiske gjennomganger av diagnostiske, genetiske, nevrobiologiske, behandlings- og longitudinelle studier konkludert med at denne lidelsen kan være valid diagnostisert hos barn og ungdom. Denne konsensusen i det vitenskapelige samfunnet sees også i amerikanske praksisveiledere for sykdommen fra American Academy of Child Adolescent Psychiatry. Funn tyder på at antall amerikanske barn og ungdom som behandles for bipolar lidelse har økt 40 ganger fra 1994 til 2003, og antallet fortsetter å øke. Dataene tyder på at leger hadde vært mer pågående i å sette diagnosen på barn, heller enn at forekomsten av lidelsen har økt. Studien beregnet at antall psykiatriske besøk økte fra 20 000 i 1994 til 800 000 i 2003, eller 1 % av befolkningen under 20 år. Årsakene til denne økningen i diagnosen er uklare. På den ene siden vil den nylige konsensusen fra det vitenskapelige miljøet (se ovenfor) ha utdannet klinikere om innholdet i lidelsen og metoder for diagnostisering og behandling hos barn. På den annen side kan antagelser om atferd, særlig med hensyn til differensialdiagnostiske hensyn mellom bipolar lidelse, ADHD og atferdsforstyrrelser hos barn og unge, også spille en rolle. En annen faktor er at "konsensus" om diagnosen i den aktuelle pediatriske aldersgruppen kun ser ut til å gjelde for USA. Britiske helsemyndigheters (ved "National Institute on Health and Clinical Excellence", (NICE)) retningslinjer for bipolar lidelse i 2006 beskrev spesifikt de utvidede kriteriene som brukes i USA for å diagnostisere bipolar lidelse hos barn som å passe "kun for forskning" og videre at de "ikke var overbevist om at dokumentasjon i dag eksisterer for å støtte den daglige kliniske bruken av (pediatrisk bipolar fenotype) diagnosen". Det ble antatt å kunne øke "risikoen for at medisiner kan brukes til å uriktig behandle en bipolar lidelse som ikke finnes. "(s. 526). En tysk undersøkelse fra 2002 hvor 251 psykiatere som arbeidet med barn og unge (gjennomsnitt 15 års klinisk erfaring) deltok, fant at kun 8 % av disse noen gang hadde diagnostisert et pre-pubertalt tilfelle av bipolar lidelse i løpet av sine karrierer. En tilsvarende undersøkelse av 199 barne- og ungdomspsykiatere (gjennomsnittlig 15 års klinisk erfaring) i Australia og New Zealand ant også mye lavere forekomst av diagnose enn i USA, og en konsensus om at bipolar lidelse var overdiagnostisert hos barn og unge i USA. Bekymringer om overdiagnostikk i USA har også blitt uttrykt av amerikanske barne- og ungdomspsykiatere,og en rekke essays i boken "Bipolar children: Cutting-edge controversy, insights and research" belyser flere kontroverser og antyder at vitenskapen fortsatt mangler konsensus med hensyn til diagnosen bipolar lidelse i den pediatriske aldersgruppen. "DSM-V" foreslår strengere retningslinjer for diagnostisering av bipolar lidelse hos barn, samt en helt ny diagnose som vurderes som dekkende for enkelte tilstander som i dag diagnostiseres som bipolar lidelse hos barn. Behandling. Nøyaktig diagnostisering av alle lidelser hos barn er viktig, men for bipolar lidelse er det helt avgjørende. På den ene siden kan antipsykotiske medikamenter som noen ganger blir foreskrevet for behandling av bipolar lidelse øke risiko for helseproblemer, inkludert hjerteproblemer, diabetes, leversvikt og død. På den annen side er bipolar lidelse potensielt en svært invalidiserende lidelse som fører til mange svekkelser hos barn, spesielt kognitiv svekkelse, psykiatriske sykehusinnleggelser, psykose og selvmord. t fra dette må leger, foreldre og pasienter veie potensielle risikoer og fordeler ved behandling av denne lidelsen.. Vanlig behandling innebærer medisinering og psykoterapi. Gatha. "Gâthâene" eller "Gâthâ-sangene" er en samling av 5 hellige tekster som utgjør den kjente, bevarte resten av "Den eldre Avesta", zoroastrismen hellige skrift. Tekstene regnes som de helligste, eller viktigste, i zoroastrismen, og anses å være skrevet av Zarathustra selv. De er bevart som en del av "Jasna", en liturgisk tekstsamling fra "Den yngre Avesta". Tekstene er skrevet i bunden, metrisk form, på avestisk, og står etter hverandre i Jasna, hvor de utgjør de 17 enkelte "hâiti" 28-53, avbrutt av "Yasna Haptanghaiti" som inneholdsmessig er beslektet med gathaene, men er skrevet på prosa, og av to mindre hâiti. Tekstene er prestens henvendelse til allguden Ahura Mazda, med samme formål som Jasna-liturgien: å gjenopprette balanse i verden. Enkelte korte utdrag fra tekstene har en selvstendig funksjon som bønner. Norsk utgave. Tekstene er gjengitt i: "Zarathustras sanger, de eldste iranske skriftene". Utvalg, oversettelse og innledende essay av Prods Oktor Skjærvø. De norske bokklubbene, 2003. XXXIX, 340 s. (Verdens Hellige Skrifter; 22) ISBN 82-525-4121-6 På Treff med 1. "På Treff med 1" er den første platen i Treff-serien, utgitt av Arve Sigvaldsen, på hans eget selskap Talent Produksjon i 1972. Tidligere hadde han stått som ansvarlig for Treff nr 1-4 på RCA International, men viderførte nå konseptet på sitt nystartede norske plateselskap. Artistene var de samme: Inger Lise Rypdal, Gro Anita Schønn og Stein Ingebrigtsen med utvalgte gjester. Denne første platen inneholdt store hits som «Bottoms Up» og «Sylvias Mother», samt sporet «Popcorn» som egentlig var en inststrumental hit, komponert av amerikaneren Gershon Kingsley, men som fikk norsk språkdrakt av Arve Sigvaldsen, og ble noe av en kultsang for Inger Lise, Gro Anita og Stein. Frederiksgade (København). Frederiksgade er en kort gate som ligger i Frederiksstaden i København. Gaten går fra Store Kongensgade rundt Marmorkirken og inn mot Amalienborg med rytterstatuen midt på slottsplassen. På den andre siden ender den i Toldbodgade ved Amaliehaven. Frederiksgade danner den såkalte Amalienborgaksen fra Marmorkirken og mot Operaen på Holmen. På Treff med 2. "På Treff med 2" er den andre platen i Treff-serien utgitt på plateselskapet Talent Produksjon. Platen kom på markedet våren 1973, og utøverne på platen var foruten de faste sangerne Inger Lise Rypdal, Gro Anita Schønn og Stein Ingebrigtsen, Ola Neegaard, Septimus og Anne Mette Torp. I tillegg medvirket Terje Fjærns orkester. Oppskriften var den samme som på de forgående platene: Synge inn de mest aktuelle slagerne på markedet av de norske artistene, og her finnes Abba-hiten «He's your brother», «It never rains in southern California» og «You're so vain». Platen ble en suksess, og ble solgt i et stort opplag. Da denne utgaven ble utgitt på CD i 1993 av Pickwick Music, ble det litt kluss med sporlisten som gjorde at siste sporet falt ut, men ble erstattet av spor 6, som dermed kom to ganger på platen. I tillegg står Anne Mette Torp oppført at hun synger «I am an Astronaut» på platecoveret, mens man på labelen på LP'en finner henne med den norske tittelen «Jeg er en astronaut». På Treff med 3. "På Treff med 3" er den tredje platen i Treff-serien utgitt på Plateselskapet Talent. Som de forgående platene var hovedartistene Gro Anita Schønn, Inger Lise Rypdal og Stein Ingebrigtsen, men de hadde med seg Anne Mette Torp, Ola Neegaard og Kjell Solem som gjester på denne utgaven. Platen åpnet med Abba-slageren «Ring Ring», og ellers følger slagerne som perler på en snor som «Eres Tu» og «Killing me softley». Inger Lise Rypdal hadde flere av sangene fra denne utgaven av Treff, som norske oversettelser på sitt suksessalbum «Fra 4 til 70» som ble utgitt samme år. Alle de 3 hittil utkomne Treff-platene, var utgitt på «Rød Label» av Talent, hvilket betød LP1, som var den billigste produksjonen, eller den med smalest lydilde. Caught in the Middle. "Caught in the Middle" er en musikk-EP med a1, utgitt i 2002. Teknofil. Teknofil.no er et magasin som fokuserer på teknisk utstyr for forbrukere. De samarbeider blant annet med TV2 hjelper deg, der de tester kameraer, mobiltelefoner, TV´er og datautstyr. Museum of Fine Arts (Boston). Museum of Fine Arts i Boston i Massachusetts er et av de største museer i USA. Det har samlinger på over 450 000 kunstskatter, og er dermed et av landets største museer. På Treff med 4. "På Treff med 4" er den fjerde platen i Treff-serien utgitt på plateselskapet Talent. De forgående platne hadde solgt veldig godt, så denne gangen ga plateselskapet platen ut på Blå Label, hvilket betydde LP2, og at lydsporet var litt «fyldigere» enn de forgående utgivelsene. Sangerne på platen var velkjente: Inger Lise Rypdal, Gro Anita Schønn og Stein Ingebrigtsen. Gjest på denne platen er Guggen. Platen ble utgitt høsten 1973, og solgte mange tusen eksemplarer. Inger Lise Rypdal var Norges største popstjerne og Lp-platen «Fra 4 til 70» som ble utgitt omtrent samtidig, ble den første norske LP som mottok platina. A-pressen Digitale Medier. A-pressen Digitale Medier (APDM) het tidligere Mediehuset Digital AS, og samler de digitale satsingene til A-pressen under én paraply. I tillegg til en bred distribusjon via lokalavisene har A-pressen også en stor digital plattform i sin portefølje. APDM består av virksomheter innen områdene salg, rubrikk, katalog, teknologisk utvikling og nisjer samt de lokale nettavisene. Medkompetanse innen disse ulike områdene har A-pressen utviklet en sterk posisjon i det flermediale markedet, og favner en bred del av Norges befolkning. Daglig leder er Stig W. Seljeseth Encyclopaedia Sinica. Encyclopaedia Sinica er en engelskspråklig encyklopedi om Kina og kinarelaterte emner redigert av den engelske protestantiske misjonæren Samuel Couling. Den utkom i 1917. Verket betraktes som en viktig kilde for forståelsen særlig av hvordan den engelsktalende vestlige verden den gang vurderte kinesiske forhold. MyAd. MyAd er A-pressen Digitale Mediers reklameprogram. MyAd tilbyr deg å reklamere for et eller annet produkt på de nettsidene som viser MyAd-annonser. Hvis du vil reklamere koster det per klikk du får, mens hvis du har reklame på sida di får du penger for hvert klikk noen gjør på reklamen. Hvor mye varierer etter hva som er blitt klikket, og hvor mye den som hadde reklamen betalte MyAd i første omgang. Reklamen er en ganske diskrè tekst-lapp som vises på nettsiden. Systemet analyserer den teksten som står på nettsiden, og plasserer inn relevante annonser i forhold til teksten. Fagområdet kalles kontekstuell annonsering, som betyr at systemet velger annonse ut fra teksten den skal stå sammen med. Dette gjør at leseren vil få se annonser som er mer relevante i forhold til sitt interesseområde. MyAd er utviklet av Sorenso AS. Harald Vilhelm Sommerfelt. Harald Vilhelm Sommerfeldt (født 1848, død 1920) var en norsk rektor og forfatter. Sommerfeldt var venn av Bjørnstjerne Bjørnson, og gav ut boken "Minder fra Bjørnson-tiden, 1874-1909" i 1917. Denne boken handlet om vennskapet mellom dem. Han skrev også salmehistoriske essays, og oversatte en salme som i dag er i "Norsk Salmebok". Best of Artist of the Century. "Best of Artist of the Century" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i 2000. Sorenso AS. Sorenso AS er et webpubliseringsselskap som utvikler og leverer publiseringsverktøy (CMS). Hovedkontoret ligger i Oslo og per september 2010 har selskapet 5 ansatte. Sorenso ble etablert i 2000 da Øistein Sørensen utviklet et publiseringsverktøy bestående av et grunnsystem samt moduler som enkelt kunne tilpasses kunders behov og ønsker. Systemet heter WiP CMS Server, og er basert på åpen kildekode. Firmaet har mer enn 500 norske domener i tillegg til en rekke utenlandske. For A-pressen Digitale Medier har Sorenso utviklet annonsesystemet MyAd Kerdir. a> i Iran er den sikreste kilden til kunnskap om ham. Kerdir (alternativt Kartir eller Kirdir) levde på 200-tallet og var en yppersteprest innen zoroastrismen og rådgiver for tre herskere av Sasanide-dynastiet, blant dem Sjahpur I av Persia, som regjerte 241-272. Kerdir var muligens sentral i utviklingen av zoroastrismen i retning av "mazdaisme", i motsetning til den nå døde retningen "zurvanisme". Kerdir huskes særlig for sine innskrifter på en vegg i Naqsh-e Rajab, som «viser at det tydeligvis er oppstått tvil om viktige religiøse spørsmål, f.eks. om paradis og helvete eksisterer og hvilke gjerninger som fører til det ene eller det andre.». Kerdir levde i en tid og en kultur hvor flere religioner gjorde seg gjeldende: jødedom, kristendom, gnostisisme, buddhisme og manikeisme og «Kerdir ber derfor gudene om et tegn på at det han gjør og tror på er det riktige, og at det behager dem.» Norsk utgave. Kerdirs innskrifter er gjengitt i: "Zarathustras sanger, de eldste iranske skriftene". Utvalg, oversettelse og innledende essay av Prods Oktor Skjærvø. De norske bokklubbene, 2003. XXXIX, 340 s. (Verdens Hellige Skrifter; 22) ISBN 82-525-4121-6 Sverre Henning Smebye. Sverre Henning Smebye (født 31. juli 1922, død 21. april 2003) var en norsk prest. Han har jobbet som landssekretær i Det Norske Misjonsselskap, feltprest i Libanon og Korea, sogneprest og som studentprest i Hongkong. Han avsluttet sin karriere som sogneprest i Ris menighet i Oslo Smebye var leder for Liturgisk nemd mellom 1970 og 1980, og var i mange år leder av organisasjonen Ordo Crucis. Han har skrevet "Velkommen til dåp" som kom ut i 1982 og er medforfatter på boken "Jesus fra Nasaret" som kom i 1977. Han har og oversatt en salme som finnes i "Norsk Salmebok". I 1942 ble han arrestert og satt på Grini. Han kom senere til Sverige og deltok i de norske styrkene der og i Finnmark (1944-45). Han ble tildelt Deltagermedaljen, FN-medaljen og Koreamedaljen. Han var styremedlem i Den norske Helsingforskomité. Sverre Henning Smebye var far til pianisten Einar Henning Smebye. Marie Sinding. Marie Sinding (født 1853, død 1941) var en norsk forfatter, lærer og organisasjonskvinne. Sinding jobbet for KFUK i Kristiania som sekretær og husmor. Hun skrev også sanger, og gav i 1902 ut boken "Hjemad: aandelige salmer og sange". Dette var en sangsamling som var sterkt inspirert av engelsk tradisjon. I "Norsk Salmebok" er hun representert med en salme hun har oversatt til norsk. William Lawes. William Lawes (* døpt 1. mai 1602 i Salisbury/Wiltshire; † 24. september 1645) var en engelsk komponist og musiker. Liv. William Lawes' far var kantor ved Salisbury Cathedral. Williams bror, Henry Lawes, var også en kjent komponist. Edward Seymour, Earl of Hertford var William Lawes' mesén, og han lot ham gå i lære hos John Cooper, som sannsynligvis formidlet kontakt mellom den unge Lawes og Charles, Prince of Wales. Etter at prinsen overtok den britiske tronen som kong Charles I fikk både William og hans eldre bror Henry posisjoner ved hoffet. William ble utnevnt som «musician in ordinary for lutes and voices» i 1635, men skrev musikk for hoffet før dette. Han var ansatt ved det kongelige hoff hele resten av sin levetid. Musikk. William Lawes komponerte verdslig musikk og sanger for hoff-maskerader, samt hymner og motetter for kongens private gudstjenester. I dag huskes Lawes stort sett for sine sublime suiter for gambeconsorts med mellom tre og seks instrumenter og sin musikk for lyra viol. Karakteristisk for Lawes musikk er temakonstruksjoner som bygges opp fra små motivceller som underlegges kontrapunktisk bearbeiding, dette er et trekk som peker framover i musikkhistorien. Dessuten finner man en overstrømmende, ofte sterkt kromatisk harmonikk. I sonatene ("Fantasy Sonatas") for en eller to fioliner, bassgambe og klaviaturinstrument utviklet Lawes en instrumentalt orientert stemmeføring der de ulike instrumentene overtar og viderefører en melodilinje, og slik peker framover mot klassisismens "gjennombrutte arbeid". Lawes musikk var forut for sin tid og ble neglisjert i århundrene etter hans død. Først i senere år har det blitt mulig å høre musikken hans igjen. Edvard Ottosen Schwartzkopf. Edvard Ottosen Schwartzkopf (født 1700 på Manger, død oktober 1753) var en dansk-norsk lærer og forfatter. Schwartzkopf tok studenteksamen i 1721 og begynte deretter å studere teologi i København. I 1727 ble han lærer på Vajsenhuset, men fikk i 1733 sparken for å ha medvirket til utgivelsen av et anonymt herrnhutisk skrift. Etter dette livnærte han seg av å skrive, og hadde tittelen «studiosus emeritus», noe som tyder på at han aldri tok embedseksamen. Han etterlot seg et manuskript på 124 oversatte salmer, men disse er det usikkert om det er han som har oversatt, til tross for at de bærer hans navn. Derimot vet man at han skrev ut boken "Et lille Erindrings-Lexicon over adskillige Personer" som ikke kom ut før i 1868. I "Norsk Salmebok" er han representert med en salme han har oversatt. Mantric. Mantric er et norsk progressiv metal-band dannet i 2007 av tre tidligere medlemmer av Extol, Ole Halvard Sveen, Tor Magne Glidje og John Robert Mjåland (bass). Trommeslageren Kim Akerholdt ble hentet fra punkrockbandet Silver og Anders Salomon Lidal (Benea Reach, Serena Maneesh, Tsunami) ble med på analoge syther og lydeffekter. Bandet spilte inn sin første fullengder, "The Descent" i Taakeheimen Lydrike og 3Xstratego (begge i Oslo), og denne ble utgitt på amerikanske Prosthetic Records, som den første europeiske innspillingen som ble verdenslansert av dette selskapet. Miks og mastering av plata ble gjort av danske Tue Madsen i Antfarm Studios. Storbritannia under Sommer-OL 1980. Storbritannia under Sommer-OL 1980. 219 sportsutøvere Storbritannia deltok i atten sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. Storbritannia kom på niende plass med fem gull-, sju sølv- og ni bronsemedaljer. De markerte sin støtte til USAs boikott av lekene gjennom, som en rekke andre nasjoner, å konkurrere under OL-flagget. TV Modum. TV Modum er en lokal-TV-kanal som sender i Modum kommune. Kanalen eies av John Ove Andersen og Ronny Blekkan som begge jobber i kanalen. Kanalen er reklamefinansiert og distribueres gratis til alle som har abonnement hos Modum Kabel-TV. I tillegg kan man se deres nyhetssendinger på nett. Kanalen sender nyheter fra dekningsområdet 5 dager i uken, med reprise i helgene. Ansvarlig redaktør er John Ove Andersen. Eksterne lenker. Modum Pål Fredrik Pedersen. Pål Fredrik Pedersen er en norsk journalist, og TV-personlighet. Han er best kjent for intervjuer av kjente personligheter i TV 2s underholdningsmagasin "God kveld Norge" og "God morgen, Norge!". Pedersen har en bachelor of arts i «Brodcast Journalism» ved University of Westminster i London i 1998. Han startet TV-karrieren i TV Buskerud i 1998 som nyhetsanker, men gikk raskt videre til riksdekkende TV i TV2. I TV2 har Pedersen jobbet i flere redaksjoner men mest kjent er han fra "God kveld Norge" der han jobbet tett med Dorthe Skappel. Han er blant annet kjent for å overraske intervjuobjektene med sin humor og uredde personlighet. Pedersen har intervjuet en rekke internasjonale størrelser, blant annet Robert De Niro, Johnny Depp, Nicholas Cage, Russel Crowe, Michael Caine, Tom Cruise, Jude Law og Rowan Atkinson. Vest-Tyskland under Sommer-OL 1972. Vest-Tyskland under Sommer-OL 1972. Sportsutøvere fra Vest-Tyskland deltok i flere sporter under Sommer-OL 1972 i München. Det var andre gangen som Vest-Tyskland stilte med egen OL-tropp i et Sommer-OL. De ble fjerde beste nasjon med tretten gull-, elleve sølv og seksten bronsemedaljer. Padleren Detlef Lewe var landets flaggbærer under åpningsseremonien. James Seale. James Ford Seale (født 25. juni 1936, død 2. august 2011) var et drapsdømt medlem av den rasistiske organisasjonen Ku Klux Klan. Seale ble dømt hovedskyldig i kidnappingen og drapene på to 19 år gamle svarte tenåringer i 1964. Seale ble allerede den gang mistenkt for drapene, men på den tiden var det ikke enkelt å få slike saker opp for retten i de amerikanske sørstatene. I 2005 tok broren til det ene offeret, og en gruppe journalister, opp saken på nytt. To år senere, i 2007, ble 72 år gamle Seal dømt til tre ganger livsvarig fengsel for kidnapping, mishandling og drap. Rockin' Rendezvous. "Rockin' Rendezvous" er en musikk-EP av den norske rockesangeren Rocke-Pelle, utgitt i 1958. Dette er hans første plateutgivelse. EP-en inneholder hans to første singler; «Tennessee Toddy»/«A Teenage Love Affair» og «Goodnight My Love»/«Gonna Shake This Shack Tonight». Begge singlene var utgitt tidligere samme år. Hete septemberdager (EP). "Hete septemberdager" er en musikk-EP med Rocke-Pelle, utgitt i 1959. Dette ble hans siste plateutgivelse. Historie. Rocke-Pelle hadde sagt ja til en syngerolle i filmen "Hete septemberdager" i oktober 1958. Der ble han kledd opp i en kjempesombrero og meksikanske klær, og han fremførte en kabaretvise. Filmen hadde premiere i januar 1959, og hadde Ingerud Vardund i hovedrollen. Pelle gjorde innspillinger til filmen, og de ble gitt ut på en EP med samme navn, samme år. Kylie Minogue (album). "Kylie Minogue" er det femte studioalbumet av den australske sangeren Kylie Minogue, som først ble utgitt i september 1994. Albumet ble først gitt ut av Deconstruction Records i store deler av verden, og av Mushroom Records i Australia og New Zealand. Albuminformasjon. Albumet var Minogues første utgivelse uten produsentene Stock Aitken Waterman. I et forsøk på å utvikle seg selv som artist, tok hun en aktiv rolle i utgivelsen av albumet, og hentet inn flere samarbeidspartnere. Ifølge en av albumets låtskrivere og produsenter, har albumet solgt 2 millioner eksemplarer verden over, mens den offisielle nettsiden sier at albumet solgte 500 000 eksemplarer på verdensbasis. "Kylie Minogue" nådde nummer tre i hjemlandet Australia og ble sertifisert til platina. Albumet nådde nummer trettini i Sverige. Komposisjon. Mesteparten av albumet inneholder dansepop og R&B-stiler («Confide in Me», «Surrender», «If I Was Your Lover»). Albumet inneholder også mer moden popmusikk («Put Yourself in My Place», «Dangerous Game») til en mer house-stil («Where is the Feeling?», «Where Has the Love Gone?», «Falling», «Time Will Pass You By»). Peace in the Valley – the Complete Gospel Recordings. "Peace in the Valley – the Complete Gospel Recordings" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i 1999. The 50 Greatest Love Songs. "The 50 Greatest Love Songs" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i 2001. Albumet inneholder 50 av hans beste kjærlighetslåter. Helene Bergsholm. Helene Naustdal Bergsholm (født 20. juli 1992 i Førde i Sogn og Fjordane) er en norsk skuespiller. Hun har hovedrollen i ungdomsfilmen Få meg på for faen, basert på Olaug Nilssens roman med samme tittel. Bergsholm har vært elev ved Hafstad videregående skole i Førde i perioden 2008–2011. I 2011 var hun elev ved Jæren folkehøgskule, her var hun blant annet medlem av den uavhengige ukulelegruppen Ukulaila. Henry Lawes. Henry Lawes (* ca. 5. desember 1595 i Dington, Wiltshire; † 21. oktober 1662 i London) var en engelsk musiker og komponist. Hans bror, William Lawes, var også en kjent komponist. Liv. Henry Lawes fikk sin musikalske utdanning hos John Cooper, en av tidens berømte komponister – best kjent under det italienske pseudonymet Giovanni Coperario. I 1626 ble Lawes "Gentleman of the Chapel Royal" ved kong Charles I's hoff, en stilling han beholdt til Det engelske samveldet satte en stopper for kirkemusikken. Han fortsatte imidlertid å komponere, og utgav i 1653 en berømt samling vokalmusikk med tittelen "Ayres and Dialogues for One, Two and Three Voyces", etterfulgt av to bind med samme navn (1655 og 1658). Etter restaurasjonen av det britiske monarkiet i 1660, vendte Lawes tilbake til det kongelige kapell og komponerte et anthem for kroningen av Charles II. Henry Lawes er bisatt i Westminster Abbey. Musikk. Lawes var en nær venn av poeten John Milton, og fikk et navn også utenfor musikalsk interesserte kretser. Han bidro med leilighetsmusikk til uroppføringen av Miltons maskespill "Comus" i 1634. Til gjengjeld skrev dikteren en sonett hvor han med en uvanlig musikalsk innlevelse beskriver Lawes ferdigheter som komponist. Karakteristisk for Lawes var en stor grad av samsvar mellom musikken og dikterens ord; musikken synes å vokse ut av ordene. En så perfekt samstemmigheten mellom det musikalske og metriske aksent finner man i engelsk musikk for øvrig bare hos Henry Purcell og Benjamin Britten, og enkelte ser Lawes' sanger som likeverdige med Robert Schumann og Franz Liszts. Lawes' musikk er dessuten musikalsk innfallsrik og den konsertante musikken karakteriseres av en kompetent bruk av kontrapunkt. Tim McInnerny. Tim McInnerny (Født 18. september 1956 i County of Chester, Nordvest-England) er en engelsk skuespiller. Han er aller mest kjent for sine roller i TV-serien Blackadder (Sorte Orm på norsk) som karakteren Percy, hertug av Northumberland i den første serien, Lord Percy i den andre serien og han hadde rollen som kaptein Darling i den fjerde serien. Han bestemte seg for ikke å gjenta sin rolle som karakteren Percy i serie tre, og derfor hadde han bare gjesteroller i denne serien. Dermed var den eneste skuespilleren sammen med Rowan Atkinson og Tony Robinson som var med i alle fire seriene av Blackadder, og han var også med i spin-off serien Blackadder: Back & Forth. McInnerny har jobbet mest som dramatisk skuespiller, og han har jobbet på teater-scenen i den opprinnelige produksjonen av skuespillet Pravda der han blant annet spilte mot skuespilleren Anthony Hopkins. Han var også å se på fjernsyn i "Edge of Darkness" i 1985, hvor han spilte en revolusjonær sosialist. Han spilte rollene som John Leire og Vincent Spalding i en episode av serien "Granada The Adventures of Sherlock Holmes" som ble kalt «The Red-Headed League». Han har også spilt i Wetherby (1985), Erik Viking (1989), en film produksjon av Shakespeares Richard III (1995) og i filmen Notting Hill fra 1999. I 2006 var han med i den britisk komedieskrekkfilmen Severance og han har i årenes løp hatt flere gjesteroller i den britiske BAFTA-vinnende TV-serien Spooks. På Treff med 5. "På Treff med 5" er den femte platen i Treff-serien, utgitt på plateselskapet Talent i 1974. I tillegg til de faste artistene Inger Lise Rypdal, Stein Ingebrigtsen og Gro Anita Schønn, medvirket også barnestjernen Anne Mette Torp på denne Treff-platen, som hun også hadde gjort på de tidligere utgavene. I Sverige var den populære gruppen Family Four meget populær på denne tiden, og de bidrar også med låten «Samma sol». I tillegg er Eddy Zoltan gjest, og gjør sin versjon av «The Joker». Låtutvalget var populært: Vinnersangen «Waterloo» fra Grand Prix, og også Norges bidrag fra sangkonkurransen, her fremført på norsk under tittelen «Hvor er du?». Matthew Locke. Matthew Locke (født 1621 i Exeter; død august 1677 i London) var en engelsk barokkkomponist. Liv. Locke fikk sin tidlige utdanning i fødebyens kirkekor, som ble ledet av Orlando Gibbons' bror Edward. Senere studerte Locke hos William Wake. I 1648 foretok han en reise til Nederland, hvor han muligens konverterte til katolisismen. I 1661 ble han hoffkomponist hos kong Charles II, og snart også kongens organist. Sammen med Christopher Gibbons (Orlandos sønn) skrev Locke musikken til maskespillet "Cupid and Death" (1653) av dramatikeren James Shirley. Partituret for dette verket er det eneste bevarte partituret for dramatisk musikk fra denne perioden. Locke var en av fem komponister som skrev musikk til William Davenants gjennombruddsopera, "The Siege of Rhodes" (1656). Locke skrev musikk for Davenants etterfølgende operaer også, "The Cruelty of the Spaniards in Peru" (1658) og "The History of Sir Francis Drake" (1659). Han skrev også musikken til prosesjonsmarsjen under kong Charles II's kroning. Lockes musikkteoretiske verk, "Melothesia," ble publisert i 1673. Tittelsiden beskriver ham som "Composer in Ordinary to His Majesty, and organist of her Majesty's chapel" – monarkene er Charles II og Katarina av Braganza. Locke komponerte også musikk for blåseinstrumenter («music for the King's sackbutts and cornets»), og fiolinmusikk. I 1674 ble Lockes verk "Macbeth" (William Davenant) og "The Tempest" (Thomas Shadewell) uroppført, og i 1675 komponerte han musikk for Thomas Shadwells "Psyche". Etter Lockes død overtok eleven Henry Purcell posten som organist i Westminster Abbey. THE World University Rankings. THE World University Rankings er en rangering av universiteter som har blitt publisert av det britiske tidsskriftet "Times Higher Education" siden 2010. Times Higher Education samarbeidet tidligere med Quacquarelli Symonds (QS) om rangeringen THES - QS World University Rankings, men valgte i 2010 å starte sin egen rangering, mens QS videreførte den opprinnelige rangeringen med den eksisterende metodologien. Universiteter i Norge. Times Higher Education rangerte i 2010 Universitetet i Bergen som det beste norske universitet blant verdens 200 ledende universiteter. UiB havnet på 135. plass i verden og 43. plass i Europa. Det viste seg imidlertid at rangeringen til Times Higher Education bygget på feil tall innrapportert av Universitetet i Oslo, og rektor Ole Petter Ottersen uttalte at denne nye rangeringen er useriøs og at Universitetet i Oslo ikke har tillit til den. Etter å ha analysert nye, korrekte tall ble UiO rangert som nummer 186 i verden. I 2012-utgaven var ingen norske universiteter blandt de 200 beste. UiO var beste norske universitet, plassert på 201-225-plass. QS World University Rankings. QS World University Rankings er en rangering av universiteter som blir publisert av Quacquarelli Symonds. Rangeringen har sitt utspring i THES - QS World University Rankings, som fra og med 2010 er delt i QS World University Rankings og THE World University Rankings. QS World University Rankings viderefører metoden som siden 2004 er benyttet for THES – QS World University Rankings. Norske universiteter. – = Ikke plassert blant de 500 beste universiteter i verden. De gamle visene 2. "De gamle visene 2 med Alf Prøysen" er den andre samlingen med gamle viser, utgitt på Forlaget For alle i 1973. Totalt ble det utgitt fem bøker i serien "De gamle visene - bind 1-5", som var basert på Alf Prøysens spalte for gamle viser i det legendariske «"Magasinet For Alle"». Nils Johan Rud skrev i bokens forord at visene er hentet fra årgangene 1955-1956, en direkte overføring fra den første boken. I denne utgaven er det noter med enkelte skillingstrykk. Åsmund Fregdegjeva. Åsmund Fregdegjeva er en folkevise av den typen vi kaller ballade. I TSB-katalogen er den typologisert som E 145, og regnes dermed til Troll-og kjempevisene. Visa er bare kjent i Øvre Telemark. Den eldste oppskriften er gjort av M.B. Landstad etter Lavrans Groven. Innhold. Kongen lover Åsmund prinsesse Irmelin, dersom han kan få henne ut av Trollebotnen. Åsmund seiler dit sammen med brødrene sine. Han går inn i fjellet, dreper en gyger og tar med seg prinsessa ut, men oppdager at brødrene hans har rømt sin veg. Han går tilbake inn i fjellet, dreper flere troll og finner en hest som tilbyr seg å frakte dem hjem, dersom han vil ofre sin høyre hånd. Åsmund og prinsessa rir over havet og da de er hjemme igjen, hugger Åsmund hodet av hesten som da blir omskapt til Ermelins yngste bror. Bakgrunn. Visa er bygd over en islandsk fornaldersaga: "Sögu af Ásmundi flagðagefu" og analysen av denne visa står sentralt i Knut Liestøls Marmorbroen (København). Marmorbroen sett fra Frederiksholms Kanal inn mot ridebanen Marmorbroen er en buebro i København. Den ligger i forlengelsen av Ny Vestergade / Dantes Plads og fører denne veien over Frederiksholms Kanal inn til ridebanen på Christiansborg slott på Slotsholmen gjennom to paviljonger. Marmorbroen er tegnet av Nicolai Eigtved og oppført sammen med det første Christiansborg i perioden 1739–1745.Den er bekledd med sandstein med medaljongutsmykkinger av billedhuggeren Louis-Augustin le Clerc og er belagt med norsk marmor. Marmorbroen og ridebaneanlegget er det eneste bevarte etter brannen på Christiansborg i 1794. Marmorbroen regnes som et av Eigtveds hovedverk. Det var opprinnelig slottets hovedinngang og derfor skulle den gjøre inntrykk på slottets besøkende. Der den lander på Slotsholmen er den flankert av to paviljonger smykket med skulpturarbeider som skal gi inngangspartiet en arkitektonisk helhet. Opprinnelig var det en stor gitterport montert mellom paviljongene, men ettersom den var fremstilt av jern rustet den med tiden. Den ble fjernet i 1830–årene. I gamle offisielle dokumenter ble broen kalt "Den ny Bro", "Hovedbroen" og "Slotsbroen". Det uoffisielle navnet Marmorbroen dukket opp på et senere tidspunkt. Broen har vært renovert atskillige ganger. Den seneste omfattende restaureringen foregikk i perioden 1970–1995 under ledelse av arkitekt Erik Hansen. Døscher-skolen. a>. Det hvite huset er den tidligere Døscher-skolen Døscher-skolen var en privat barneskole i Bergen som ble startet og drevet av Henriette (Henny) Døscher (1882 – 1950) fra 1903 til 1950. Skolen hadde i starten to klasser med 35 elever og elevene gikk på skolen i fem år. Senere var det tre klasser og fra og med fjerde klasse ble de flyttet til Storetvedt skole (i dag Paradis skole) eller Midttun skole. Paille-maille. Paille-maille (også palle-maille, palle-malle eller pall mall) er et ballspill som spilles på en gressplen og som var utbredt i de høyere sosiale kretser i Vest-Europa på 1600- og 1700-tallet. Paille-maille var en forløper for krokket og golf. Den vanligste forklaringen på navnet er at detkommer fra italiensk "palla di maglio", "pallamaglio", som bokstavelig betyr "ball" og "kølle", altså «kølleball». Første ledd kan også komme fra fransk "paille", se nedenfor. Det ble spilt i en lang allé hvor en jernbøyle var satt opp i hver ende. Spillet gikk ut på å slå en trekule, ca. 10 cm. i diameter, med en langskaftet trekølle fra startpunkte i den ene enden, gjennom alléen med så få så slag som mulig, og til slutt slå den gjennom bøylen i motsatt ende. Målet kunne også være en opphengt ring. I Frankrike kunne målet for spillet være en bue av strå (fransk: "paille"). Paille-maille ble først utbredt i Italia, Frankrike og Skottland, og spredte seg deretter til England og andre deler av Vest-Europa på 1600-tallet. Navnet refererer ikke bare tll spillet, men også køllen og til alléen hvor det ble spilt. Mange byer hadde lange rette alléer eller promenader som kunne brukes til spillet og som i dag har navn som minner om hva de opprinnelig var. Disse finner vi igjen i Pall Mall () og The Mall i London, i die Palmaille () i Altona ved Hamburg, i Rue du Mail i Paris, og i Maliebaan i Utrecht. Da spillet ikke lenger var populært, ble enkelte av disse «paille-mailles» benyttet som butikkgater, mens andre ble til skyggefulle promenader, fremdeles kalt "mailles" eller "malls". Det er opphavet til det moderne navnet på kjøpesentre i USA, "shopping malls". Et av de største er Mall of America i Bloomington, en forstad til tvillingbyene Minneapolis og Saint Paul i staten Minnesota, USA.. Carsten Lütken. Carsten Johan Scheel Lütken (født 1886, død 1963) var en norsk høyesterettsadvokat, offiser og motstandsmann. Lütken var første sjef for Milorg i Oslo og ble tatt til fange av Gestapo i desember 1941. Resten av krigen tilbrakte han på Grini og fra sommeren 1944 i Stutthof. Han returnerte til Norge i mai 1945 utmagret og syk. Lütkennupen i Heimefrontfjella i Antarktis er oppkalt etter ham. Maxi 77. Maxi 77 er en seilbåt produsert av Maxibåtar i Mariestad i Sverige. Den ble først introdusert på markedet i 1972. Den ble igjenom sin produksjonsperiode levert i mange forskjellige versjoner. De første hadde brune linjer, men allerede i 1973 gikk de over til grønne linjer. I 1975 ble de levert med blå linjer, som er de linjene maxi er mest kjent med. Frem til 1978 ble linjene malt på, men i 1978 gikk de over til å teipe linjene på. Den største endringen på båten kom i 1975. Da ble dekket hevet og dørken senket. I tilleg ble taket trukket noe lengre akterut. Fra og med 1975 ble kjølen festet i to tversgående bjelker, noe som økte styrken. Fra 1977 ble røstjærnene forsterket og i 1978 ble de levert med rigg fra Seldén. Maxi 77 regnes for å være en romslig båt tatt størrelsen i betraktning. Den har køyeplass til fem, bysse og toalett i baugen. Den ble levert med både pumpetoalett og porta potti. Den ble bare levert ferdigbygd. The Sound Pattern of English. "The Sound Pattern of English" (ofte referert til som SPE) er et fonologisk verk av Noam Chomsky og Morris Halle. Det gir et forståelig overblikk over fonologien til engelsk, og er en milepæl både innen fonologien og innen analysen av engelsk. Chomsky og Halle presenterer fonologien som et lingvistisk undersystem som er foreskjellig fra andre deler av grammatikken, som transformerer underliggende fonemiske sekvenser i følge regler, og resulterer i den fonetiske formen som ytres av taleren. Teorien passer inn med resten av Chomskys tidlige språkteorier i at den omhandler transformasjon; teorien er den første av Chomskys teorier som fokuserer på fonologi; han hadde tidligere kun jobba med syntaks. Chomsky og Halle representerer lyder som grupper av trekk med positive eller negative verdier (for eksempel om en lyd er vokalisk, nasal, høy, bakre, osv.). Kontekstavhengige regler endrer så den underliggende formen av et ord til den formen som ytres av taleren. Disse reglene kan for eksempel virke i slutten av et ord, eller kun i slutten av en nomenfrase. "The Sound Pattern of English" har hatt en enorm innflytelse på seinere verk. Noen avledninger av teorien har endra inventaret av segmentale trekk, ved å regne noen som ikke tilstedeværende heller enn å ha enten positiv eller negativ verdi. Teoriens behandling av fonologi som regler som opererer på trekk, samt trekka som brukes, brukes fortsatt i forskjellige former i mange nåværende fonologiske teorier. Noen av de største etterfølgende teoriene er autosemental fonologi, leksikal fonologi og optimalitetsteori. Cap Gris-Nez. Cape Gris Nez sett fra satellitt Cap Gris-Nez er et nes på Côte d'Opale i départementet Pas-de-Calais i Nord-Frankrike. Det ligger mellom Wissant og Audresselles i kommunen Audinghen. Klippene på Cap Griz Nez er det punktet i Frankrike som ligger nærmest England, bare 34 km fra Dover og på klare dager kan en se de hvite klippene ved Dover. Bakken er dekket av strandnellik og fjærekoll og klippene er et flott utkikkspunkt for å se skipstrafikken i sjøen nedenfor. På toppen av klippene ligger restene av en engelsk festning bygget av Henrik VIII på begynnelsen av 1500-tallet. Under andre verdenskrig bygde tyskerne et blokkhus inne i ruinene, og området har en rekke bunkere som var en del av Atlanterhavsvollen, som skulle forhindre en alliert landgang. Den korte avstanden till England gjorde også at det ble anlagt tungt artilleri, som kunne dekke hele kystlinjen mellom Calais og Boulogne. "Batterie Grosser Kurfurst" hadde tre 170 millimeter kanoner og Batterie Todt hadde fire 380 mm kanoner. Et av blokkhusene til det siste batteriet huser i dag Atlanterhavsvoll-museet. Området ble inntatt av 3rd Canadian Infantry Division i september 1944. Per-Robert Jacobsen. Per-Robert Syverstad Jacobsen (født 1974 på Jessheim) er en profilert norsk aksjemegler og finansanalytiker som i en årrekke var en av Norges best betalte meglere med inntekter på 30-40 millioner kroner årlig. Han var partner i Pareto Securities, et meglerhus i Oslo. Han var ansatt ved ABG Sundal Collier før han ble avskjediget etter å ha fremlagt en rapport fra meglerhuset Morgan Stanley som eget arbeid. Etter dette arbeidet han ved Pareto, der han dro inn inntekter på 100 millioner i året, før han ble sagt opp fra partnerskapet som følge av mistanker om innsidehandel og straffbare forhold. Jakobsen flyttet deretter til Singapore der han investerte egne penger og jobbet som konsulent innen shipping og deretter som megler for RS Platou. I 2010 ble det tatt ut tiltale mot Jacobsen for en mulig innsidehandel, hvilket har strafferamme på seks år. Da rettssaken startet i Oslo tingrett 2. mai 2011, erklærte Jacobsen seg ikke skyldig. I juli 2011 ble Jacobsen enstemmig dømt til ett år og seks måneders ubetinget fengsel for misbruk av innsideinformasjon, deriblant for å ha sendt innsideinformasjon til fondsforvalteren Ernesto Fragomeni i Storbritannia. Frauenstein (Erzgebirge). Frauenstein er en by i Landkreis Mittelsachsen i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Byen har 3 107 innbyggere (31. mai 2010). Like ved byen ligger ruinene av Burg Frauenstein. Geografi. Byen Frauenstein ligger i Osterzgebirge i Vogtland, 20 km sørøst for Freiberg og 30 km sørvest for Dresden. Den grenser i øst til Hartmannsdorf-Reichenau og Hermsdorf, i sør til Rechenberg-Bienenmühle, i vest til Dorfchemnitz, Mulda og Lichtenberg og i nord til Bobritzsch. Tårekjuke. Tårekjuke "(Inonotus dryadeus)" er en soppart av typen kjuke som fortrinnsvis snylter på røttene av gamle eiketrær, og forårsaker hvitråte hos vertstreet. Den vokser helt nederst ved rotfestet på treet. Beskrivelse. Fruktlegemet, som er ettårig, varierer i størrelse fra 5 til 30 cm, men eksemplarer på opp til 75cm er funnet. Den buede overflaten har lys brun til kremgul farve, og under vekst har den opp til 3 cm store poreåpninger som utskiller en lys brun væske ("derav det norske navnet"). Fruktkjøttet, som har en ubehagelig lukt, er mykt og gulbrunt. På undersiden har den 4-6 porer pr. mm. Disse er først gråhvite, senere gule til oker. Sporepulveret er hvitt, og sporene er 6.5–8×7–8 μm store. Forekomst. Tårekjuke finnes i de tempererte nordlige delene av Europa og i Nord-Amerika. Det er bare gjort to funn i Norge. Pellefant. Pellefant er en blå leketøyselefant, og hovedkarakteren i Rune Andréassons tegneserie med samme navn. Karakteren er basert på boken "Pellefant i Gottlandet", utgitt i 1954. Serien hadde sitt eget blad i Sverige fra 1965 til 1993, og også i Norge fra 1970. Oslo Student-TV. "Oslo Student-TV, forkortet OSTV, er en studentforening som lager nett-TV av og for studenter i hovedstaden. Foreningen er en del av Det Norske Studentersamfund og har kontor på Chateau Neuf i Oslo. Historie. Oslo Student-TV ble stiftet 1. oktober 2009 og lanserte sin web-TV 4. mars 2010. Student-TV i Oslo har vært forsøkt startet flere ganger tidligere, men kun nåværende OSTV har klart å overleve oppstartsfasen. Til tross for sin unge alder har OSTV allerede klart å etablere seg blant studentene, og er blitt et etterlengtet supplement til studentmediene i Oslo. I september 2010 ble OSTV kåret til årets studentforening i kategorien "årets nykommer" av Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). Profil. Oslo Student-TV har som formål å lage underholdende nett-TV for studenter i Oslo. Foreningen er delt inn i ulike redaksjoner som produserer studentrelaterte kulturnyheter og underholdningsinnslag. Hver av redaksjonene består av både journalister og teknikere som ukentlig produserer korte klipp som legges ut på. I tillegg har foreningen en dokumentargruppe som jobber med lengre produksjoner, samt en gruppe som blant annet har produsert mockumentary-seriene og. Oslo Student-TV drives utelukkende på frivillig basis. Samarbeid. Oslo Student-TV samarbeider med andre student-TVer i paraplyorganisajonen Student-TVene i Norge (STIN). Blant annet har OSTV et produksjonssamarbeid med Student-TV Trondheim (STV) og Bergen Student-TV (BSTV) på Storåsfestivalen i juli hvert år. Andungen Kvakk-kvakk. "Andungen Kvakk-kvakk", opprinnelig Quaq Quao, er en italiensk animasjonsfilmserie for barn, først kringkastet i Italia i 1980. Teknikken som ble brukt var "origami", det vil si at alle figurene (vesentlig dyr) var brettet i papir. Episodene varer omtrent fem minutter. Kjenningsmelodien ble svært populær, og finnes på en lang rekke samlealbum med barnesanger både i Norge og i andre land. Pyrosekvensering. Pyrosekvensering er en metode for å sekvensere DNA, dvs. for å finne rekkefølgen av nukleotider i DNA. Metoden er basert på det såkalte «sequencing-by-synthesis» prinsippet. Teknologien ble utviklet av Mostafa Ronaghi på Royal Institute of Technology i Stockholm i 1996. Detaljer. Som Sanger-sekvenseringen bruker metoden DNA-polymerase for syntesen av DNA-tråden. Forskjellen er at man kan se at DNA-polymerasen henger på enkelt nukleotider på en nysyntetisert DNA-tråd. Dette er omformet til en lysblits ved hjelp av enzymer. Lysblitsene kan registreres, og hvert par av lysintensitet og nukleotid gir et såkalt "homopolymer run", der lengden er proporsjonal med lysintensiteten (f.eks. står paret [1,G] for enkeltnukleotiden G, og [3,A] for sekvensbiten AAA). Da lyssignaler (som blir kalt "flow verdier" i 454 pyrosekvensering) har blitt observert i en fast rekkefølge («T → A → C → G»), kan sekvensen bli lest fra alle disse parene etter de har vært knyttet sammen (se eks.) Eksempel: Lysintensitetene for de første åtte nukleotider (T,A,C,G,T,A,C,G) gir verdier rundet til (1,0,2,2,3,0,0,1). Parene [T,1], [A,0], [C,2], [G,2], [T,3], [A,0], [C,0], [G,1] kan oversettes til sekvensen TCCGGTTTG. På grunn av at nukleotidene er behandlet i en fast syklus, er feilmønsteret annerledes enn i Sanger sekvensering. Det kan skje at en flow verdi er høyre eller lavere enn den skulle være, noe som fører til en innsetting eller til en delesjon. En substitusjon kan bare skje når en innsetting følger direkte på en delesjon eller vice versa. Kommersialisering. Firmaet Pyrosequencing AB i Uppsala, Sverige, kommersialiserte maskin og reagenser for å sekvensere korte biter av DNA ved bruk av pyrosekvenseringsteknikken. Pyrosequencing AB ble omdøpt til Biotage i 2003 og overtatt av Qiagen i 2008. Så ble teknologien lisensert til 454 Life Sciences. 454 utviklet en array-basert pyrosekvenseringsteknikk som ble til en plattform for DNA-sekvensering i store sammenhengder, særlig for genomsekvensering og metagenomikk. 454 er i dag eid av Roche Diagnostics. Utvikling og Anvendelser. Pyrosekvenseringen er f.eks. brukt for å finne enkeltnukleotidpolymorfier (SNP, engelsk Single Nucleotide Polymorsphism) eller i metagenomikk. Mens metoden ikke ennå har vært brukt mye for sekvensering av hele genom på grunn av korte read lengder, blir det mer og mer et alternativ til Sanger-sekvensering. I Norge ble pyrosekvensering anvendt i prosjektet for å sekvensere torskens genom. Read lengder utviklet seg fra omtrent 100-200 basepar i den første 454 generasjonen kalt GS20 (2005) til 300-400 basepar i GS FLX (2007) og står nå på omtrent 500-600 basepar i GS FLX Titanium versjonen (2008), sammenliknet med Sanger-sekvensering som produserer read lengder på over 900 basepar. Gwendolen av britene. Dronning Gwendolen var en mytisk hersker av Britannia i henhold til Geoffrey av Monmouths "Historia Regum Britanniae" ("De britiske kongenes historie"). Hun var etter sigende en hustru av kong Locrinus av britene inntil hun beseiret ham i slag og overtok som hersker av Britannia. Gwendolen var datter av Corineus av Cornwall og var gift med Locrinus som hun hadde en sønn med, Maddan. Imidlertid var Locrinus forelsket i Estrildis, datteren til kongen av Tyskland som han hadde reddet fra Humber hunneren. Da Corineus til sist døde forlot Locrinus sin hustru Gwendolen og giftet seg med Estrildis som han hadde holdt innestengt i en grotte under Trinovantum i syv år. Gwendolen flyktet til Cornwall hvor hun reiste en hær. Hun møtte Locrinus i et slag ved elven Stour, og Locrinus falt i slaget. Etter Locrinus’ død overtok Gwendolen tronen og ledet riket på samme vis som hennes far hadde styrt Cornwall. Hun beordret Estrildis og hennes datter Habren drept. De ble kastet i en elv, og denne fikk navn etter datteren (Severn (Habren)). Gwendolen regjerte landet i fred i femten år etter Locrinus’ død inntil hun abdiserte til fordel for sønnen Maddan. Deretter levde hun resten av sitt liv i Cornwall. "Historia Regum Britanniae" forteller i tillegg at da hun døde var profeten Samuel dommer i Judea, Æneas Silvius hersket over Alba Longa, og Homer var blitt berømt i Hellas. Det betyr at Geoffrey forsøker å plassere Gwendolen i en fortid en gang rundt 1000 f.Kr. Det er en mulighet at Geoffrey feiltolket det maskuline, gammelwalisiske navnet "Guendoleu" som "Guendolen", og deretter valgte å latinisere det. Det har vært spekulert om Guendolen ble benyttet som walisisk kvinnenavn i middelalderen, men det finnes ingen konkrete bevis. Den første nedtegnelsen av en faktisk person som het Gwendolen skjedde først på 1800-tallet. Videvdad. "Videvdad" eller "Vendidad" er en tekst som inngår i Den yngre Avesta, zoroastrismen hellige skrift. Videvdad er en «lang samling mytiske og praktiske tekster med instruksere om hvordan en skal hanskes med forurensing av ymse slag og straff for ugudelige handlinger. Her finner vi også forskjellige skapelsesmyter». Renselsene mot forurensning gjelder både mot blod, døde legemer, kroppsavfall som hår og negler og menstruerende kvinner. Skapelsesmytene omfatter også fortellingen om Jima og hans underjordiske lager av sæd fra all verdens dyr; som er den iranske versjonen av myten om syndfloden. Navnet er dannet etter det avestiske "Vî-Daêvô-Dāta" («gitt til bruk mot demoner»). Verket består av 22 enheter som en skrevet som en dialog mellom høyguden Ahura Mazda og den mytiske religionsstifteren Zarathustra. Det er uklart når teksten er skrevet. Norsk utgave. Et utvalg av tekstene er gjengitt i: "Zarathustras sanger, de eldste iranske skriftene". Utvalg, oversettelse og innledende essay av Prods Oktor Skjærvø. De norske bokklubbene, 2003. XXXIX, 340 s. (Verdens Hellige Skrifter; 22) ISBN 82-525-4121-6 Ernst Gottlieb Baron. Ernst Gottlieb Baron (* 1696 i Breslau; † 1760 i Gotha) var en tysk komponist, musikkteoretiker og luttenist. Liv. Baron studerte rettsvitenskap og filosofi før han fikk utdanning på lutt, blant annet hos den berømte Silvius Leopold Weiss. I 1728 tok han posten som luttenist ved hoffet i Gotha. Fire år senere ble han teorbist i Fredrik II av Preussens hofforkester. Han skrev først og fremst sonater og instrumentalverk. "Untersuchung des Instruments der Lauten", som han gav ut i 1727, er en verdifull kilde til informasjon om luttenister og luttspill i senbarokken. Den første av bokas to deler omhandler luttens historie og inneholder viktige referanser til samtidige luttspillere, mens den andre delen tar for seg praktisk bruk av instrumentet. Elvis 1 Singles. "Elvis 1 Singles" er en samleboks med Elvis Presley, utgitt i 2006. Albumet inneholder 20 av hans beste singleplater. Avesta (skriftsamling). "Avesta" eller "Zend-Avesta" er en tekstsamling fra zoroastrismen, en religion som oppsto i Perserriket ca 1 000 / 600 f.Kr. Noen av tekstene anses å være skrevet av den mytiske / historiske religionsstifteren Zarathustra. Avesta besto opprinnelig av 21 bøker, men bare en av disse er bevart i sin helhet: "Videvdad". Etter den arabiske ekspansjonen på 60-tallet kom zoroastrismen i mindretall i Iran, og tekstene ble mindre utbredt. Alle håndskriftene som finnes av de ulike Avesta-tekstene kan spores tilbake til ett enkelt håndskrift, som ble nedskrevet omkring år 1000 e.Kr. Innholdet i Avesta er imidlertid kjent fra en fortegnelse fra 800-tallet over alle kjente religiøse skrifter. Traxxas. Traxxas er et amerikansk selskap som lager radiostyrte modellbiler og -båter. Selskapet er et av de større på markedet. Selskapet ble grunnlagt i 1986 i Plano, Texas. Konseptet de lanserte var biler som kunne brukes "ut av esken", men med deler som kunne erstattes for reparasjoner eller oppgraderinger. Traxxas har mange forskjellige biler som for eksempel Slash, Rustler, Summit, Revo, Stampede og slayer. Traxxas lager ikke bare vanlige biler men også, men de lager vanntette biler også. Festen fortsetter. "Festen fortsetter" er en samleplate med D.D.E., utgitt i september 2008. Dette albumet ble utgitt med et nummer av Se og Hør. Sela Ward. Sela Ann Ward (født 11. juli 1956 i Meridian i Mississippi) er en amerikansk skuespiller som har opptrådt på film og TV. Ward er kanskje er mest kjent for sine roller som karakteren Teddy Reed i den amerikanske TV-serien Sisters fra 1991 til 1996 og som karakteren Lily Bemanningen i serien "Once and Again" mellom 1999 og 2002. I juli 2010, annonserte den amerikanske TV-kanalen CBS at Ward kunne komme til å fremstå som en ledende figur i den syvende sesongen av den populære kriminalitets-serien. Ward ble født i 1956 som den eldste av fire barn av Annie Kate (født Boswell), en husmor som døde av eggstokkreft den 12. februar 2002, og Granberry Holland Ward som jobbet som elektroingeniør og døde 13. januar 2009. Hun har en yngre søster, Jenna, og to brødre, Brock og Granberry III. Ward ble utdannet på University of Alabama, hvor hun opptrådte som en av Crimson Tide cheerleaderene, og hun tok blant annet hovedfag innen kunst og reklame. Ward ble opprinnelig tilbudt både rollen som Megan Donner i serien og rollen som Susan Mayer i serien Frustrerte fruer, men hun takket nei til begge rolle-forespørsmålene. Disse rollene gikk senere henholdsvis til Kim Delaney og Teri Hatcher. Ward sa at hun ikke ønsket hovedrollen i slike TV-serier fordi det ville kreve at hun måtte være så lenge unna familien hennes. Siden den 23. mai 1992 har Ward vært gift med Howard Sherman. De har to barn sammen, Austin (født 1994) og Anabella (født 1998). Etter møtet to fosterbarn under en ferietur til hjemstaten Mississippi i 1997 bestemte Ward seg for å skape ett bredere tilbud til mishandlede og forsømte barn ved å sørge for og en delvis finansiering av etableringen av et husly for de som venter på plassering i fosterhjem. Lesley Ann Warren. Lesley Ann Warren (født den 16. august 1946 i New York City i New York) er en amerikansk sanger og skuespiller som har spilt i mer enn seksti filmer, inkludert de populære filmene Millionaire, "Victor/Victoria" og i "Clue og Color of Night". Warren har også hatt flere roller i flere forskjellige populære TV-serier som for eksempel, Desperate Housewifes, Crossing Jordan og Will & Grace. Hun var av russisk-jødisk avstamming og hun har en sønn som heter Christopher Peters (født i 1968, nå en skuespiller). Hun giftet seg med Ronald Taft i 2000. Warren begynte på sin karriere som ballettdanser og fikk blant annet opplæring ved den kjente School of American Ballet. Hun startet som skuespiller i en alder av 17 år. Hennes debut på Broadway kom i 1963 med sin opptreden i en musikal. Hun ble tildelt en Theatre World Award for sin opptreden i 1965-floppen av den musikalske produksjonen Drat! The Cat!. I 1973 portretterte Warren Scarlett O'Hara i Los Angeles-produksjonen av musikalen Scarlett, men stykket ble av kritikerne betegnet som meget dårlig gjennomgått og gikk ikke videre til Broadway som det først var planlagt. Warren hadde flere tilbakevendende roller i TV-serien Will & Grace som karakterens Will Trumans fars elskerinne, og i serien Frustrerte fruer spiller hun rollen som karakteren Susan Mayers mor. Artist of the Century. "Artist of the Century" er en samleplate med Elvis Presley, utgitt i 1999. Verdens bilfri dag. Verdens Bilfri dag arrangeres årlig den 22. september og har vært arrangert helt siden oljekrisen på 1970-tallet. Det begynte som grasrotbevegelser rundt om i europeiske byer, hvor målsetningen ofte har vært å jobbe for bilfrie byer. I 1999 ble dagen arrangert som en internasjonal bilfri dag. Dette var et pilotprosjekt arrangert av EU og gikk under navnet «In town without my car». Prosjektet utviklet seg til det som i dag heter "European Mobility Week". I 2000 tok forløperen til World Carfree Network initiativ til at verdens bilfrie dag skal arrangeres på samme dag som den europeiske bilfrie dagen. Siden da har denne dagen vært arrangert årlig den 22. september. Zhao Fei. Zhao Fei (forenklet kinesisk: 赵非; tradisjonell kinesisk: 趙非, pinyin: "Zhào Fēi", født 1961 i Xi'an i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk filmfotograf som gjerne tilregnes den såkalte «femte generasjon» innen kinesisk kinematografi. Zhao Fei begynte sine filmstudier ved Beijings filmakademi i 1978, og tok slutteksamen i 1982. Han har samarbeidet med regissører som Chen Kaige, Zhang Yimou og Tian Zhuangzhuang. Han har også samarbeidet med Woody Allen i tre filmer mellom 1998 og 2001. Zhao (navn). Zhao (pinyin: "Zhào", Wade-Giles: "Chao", forenklet kinesisk: 赵, tradisjonell kinesisk: 趙, vietnamesisk: "Triệu", hangul; 조, "Cho" eller "Jo") er et alminnelig kinesisk slektsnavn, det 7. mest utbredte i Fastlandskina. Slektsnavnet har sin opprinnelse i oldtidsstaten Zhao. Zhao kan også være det mer sjeldne slektsnavnet 兆. Zhao på kantonesisk romaniseres gjerne "Chu", "Chiu", "Chew", "Jue" eller "Siu". Tomorrow Is a Long Time (album). "Tomorrow Is a Long Time" er et musikkalbum med Elvis Presley, utgitt i 1966. Palangui IV vannkraftverk. Palengui IV vannkraftverk er en demning og et vannkraftverk i elva Palengui på Filippinene. Kraftverket har en kapasitet på 255 MW og stod ferdig i 1986. Agus VI vannkraftverk. Agus VI vannkraftverk er en demning og et vannkraftverk i elva Agus på Filippinene. Kraftverket har en kapasitet på 184 MW og stod ferdig i 1983. Agus II vannkraftverk. Agus II vannkraftverk er en demning og et vannkraftverk i elva Agus på Filippinene. Kraftverket har en kapasitet på 180 MW og stod ferdig i 1979. Agus V vannkraftverk. Agus V vannkraftverk er en demning og et vannkraftverk i elva Agus på Filippinene. Kraftverket har en kapasitet på 55 MW og stod ferdig i 1985. Agus VII vannkraftverk. Agus VII vannkraftverk er en demning og et vannkraftverk i elva Agus på Filippinene. Kraftverket har en kapasitet på 54 MW og stod ferdig i 1983. Casecnan-demningen. Casecnan-demningen er en demning og et vannkraftverk i elva Casecnan på Filippinene. Kraftverket har en kapasitet på 180 MW og stod ferdig i 2001. Buksefjorden vannkraftverk. Buksefjorden vannkraftverk er en demning og et vannkraftverk ved Buksefjorden på Grønland. Kraftverket har en kapasitet på 30 MW og stod ferdig utbygd i 1993. Cockerill. Cockerill & Cie er et stål- og jernverk i Seraing ved Liege, Belgia. Det ble grunnlagt av den engelske smeden og ingeniøren William Cockerill i 1807. Opprinnelig var det for å lage maskiner til tekstilindustrien. Sønnene John og James Cockerill utvidet bedriften til et fullskala jernverk. Det produserte bl.a. lokomotiver, men på begynnelsen av 1900-tallet hadde bedriften en utstrakt våpenproduksjon. Firmaet eksisterer fortsatt under navnet Cockerill Maintenance & Ingeninerie (CMI), bl.a. med spesialisering på kanontårn til stridsvogner. Cockerill i Norge. I løpet av planleggingen av de nye fortene i Fossumstrøkets festning ble det vedtatt at fortene skulle forsterkes med moderne hurtigskytende, direkteskytende tårnkanoner. Man valgte Cockerill 7,5 cm, og i 1913 ble det bestilt fire av disse, to til Trøgstad og to til Høytorp fort. Første verdenskrig kom i veien, slik at kanonene ankom Norge først i 1920. Under okkupasjonen ble kanonene demontert av Wehrmacht og satt opp på Storøy fort i innseilingen til Haugesund. I 2008 ble det vedtatt å legge Storøy ut til industriområde og i 2009 begynte planering og utsprengning av Storøy fort. Til alt hell lyktes det å redde to kanontårn. De er nå fraktet til Høytorp fort, og arbeidet er i gang for å få dem på plass i de originale kanonstillingene der. Willow Smith. Willow Camille Reign Smith (født 31. oktober 2000) er en amerikansk sanger. Smith er datter av Will Smith og Jada Pinkett Smith. Hun har to brødre, Jaden Smith (som har spilt i "Karate Kid") og halvbroren Trey Smith. I 2007 hadde hun en rolle i "I Am Legend" hvor hun spilte datteren til hovedrollen som spilles av hennes far Will Smith. Hennes første hit var låta «Whip my hair» som kom ut i september 2010. Musikkvideoen ble laget av den norske regissøren Ray Kay. Tre poler. Tre poler (en: "Three Poles Challenge") er en fysisk utfordring som består i å nå Nordpolen, Sydpolen og bestige Mount Everest. BOiVEST. BOiVEST er et boligbyggelag i Sogn og Fjordane og ble etablert 11. mars 2008 etter at Sogn og Fjordane Bustadbyggelag og Florø Boligbyggelag fusjonerte. Hovedkontoret ligger i Førde, med avdelingskontorer i Florø og Høyanger. Boligbyggelaget har vel 4 800 medlemmer og forvalter 2 500 boliger i 110 borettslag, sameier og andre selskap. BOiVEST er en del av Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL). Kjell Eide. Kjell Eide (født 15. september 1925 i Ås, død 29. oktober 2011) var en norsk sosialøkonom og tidligere statssekretær på statsministerens kontor i Einar Gerhardsens tredje regjering. Etter endt økonomisk utdannelse var han leder for sekretariatet for Forskningsrådenes fellesutvalg. Han var deretter tilknyttet OECD fra 1961 til 1964 som leder av organisasjonens arbeid med utdanningsplanlegging. Fra 1965 var han ekspedisjonssjef i Kirke- og undervisningsdepartementet, de ti siste årene før han ble pensjonist i 1995 var Eide vitenskapelig rådgiver i Kultur- og vitenskapsdepartementet. The Country Side of Elvis. "The Country Side of Elvis" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i 2001. Christiane Krause. Christiane Krause (født 14. desember 1950 i Berlin), tysk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1972 i München. Krause ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1972 i München. Hun var med på det vesttyske stafettlaget som vant 4 x 100 meter stafett for damer, med tiden 42,81 som var verdensrekord, foran Øst-Tyskland og Cuba. De andre på laget var Ingrid Becker, Annegret Richter og Heide Rosendahl. Ingrid Becker. Ingrid Mickler-Becker (født 26. september 1942), tysk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by og 1972 i München. Becker ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Hun vant damens femkamp foran Liese Prokop fra Østerrike og Annamária Tóth fra Ungarn. Fire år senere, under Sommer-OL 1972 i München, vant hun sin andre olympiske gullmedalje. Hun var med på det vesttyske stafettlaget som vant 4 x 100 meter stafett for damer, med tiden 42,81 som var verdensrekord, foran Øst-Tyskland og Cuba. De andre på laget var Christiane Krause, Annegret Richter og Heide Rosendahl. Denis Galimzianov. Denis Ramiljevitsj Galimzianov (russisk: Денис Рамильевич Галимзянов; født 7. mars 1987) er en russisk syklist. Han sykler for Katjusja. I Vuelta a España 2010 endte han blant de ti beste på fem av de 13 etappene han deltok på. I 2011-sesongen har Galimzianov vist hva som bor i han, med en rekke sterke resultater som; to tredjeplasser i Paris–Nice og etappeseier og spurttrøye i KBC Driedaagse van De Panne-Koksijde, samt andreplass i Scheldeprijs. Aras vannkraftverk. Aras vannkraftverk eller "Meghridammen", er en demning med vannkraftstasjon ved Meghri, beliggende i elva Aras (også kalt Araks) i Armenia, på grensen til Iran. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 140 MW, noe som økes til 260 MW i 2016. Det vil ligge en kraftstasjon på hver side av landegrensen.. Heide Rosendahl. Heidemarie Ecker-Rosendahl (født 14. februar 1947), tysk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1972 i München. Rosendahl ble olympisk mester i friidrett to ganger under Sommer-OL 1972 i München. Hun vant lengdehoppkonkurransen for damer med et hopp på 6,78 meter, kun en centimeter lengre en Diana Yorgova fra Bulgaria. Hun var også med på det vesttyske stafettlaget som vant 4 x 100 meter stafett for damer, med tiden 42,81 som var verdensrekord, foran Øst-Tyskland og Cuba. De andre på laget var Ingrid Becker, Annegret Richter og Christiane Krause. Rosendahl kom på andre plass i femkamp bak britiske Mary Peters. Rosendahl satte i 1970 i Torino ny verdensrekord i lengdehopp med 6,84 meter, en rekord som stod i fem år. Mingetsjevir vannkraftverk. Mingetsjevir vannkraftverk er en demning med vannkraftstasjon i elva Kura i Aserbajdsjan. Anlegget ligger midt i byen Mingetsjevir (100 000 innbyggere), og innsjøen Mingetsjevir-reservoaret som demmes opp er Aserbajdsjans største med 605 km². Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 402 MW, med en årsproduksjon på 1,4 TWt. Demningen og kraftverket stod ferdig med første fase i 1953, og siste utbyggingstrinn var ferdig i 2000. Reservoaret har et volum på hele 15,6 km³, og vannet brukes også til irrigasjon med vanning a 10 000 km² tørre områder. Reservoaret er 70 km langt og 3-18 km bredt. Sjamkir vannkraftverk. Sjamkir vannkraftverk er en demning med vannkraftstasjon i elva Kura nordvest i Aserbajdsjan. Anlegget ligger ovenfor Mingetsjevir-demningen og dens store reservoar. Anlegget har turbiner med installert produksjonskapasitet (ytelse) på 380 MW. Wanetademningen. Wanetademningen er en demning som danner en kunstig innsjø i elven Columbia Rivers sideelv Pend Oreille i British Columbia, Canada. Demningen er 12 meter høy. Anlegget ligger plassert like ovenfor der Pend Oreille renner ut i Columbia-elva, nord for grensen til USA. Installert kapasitet i vannkraftproduksjonen er 450 MW. Anlegget ble påbegynt 1950 og var ferdig i 1954, med ny fase fullført 1966. Johann Hermann Schein. Johann Hermann Schein (født 20. januar 1586 i Grünhain, Erzgebirgskreis i Sachsen; død 19. november 1630 i Leipzig) var en tysk dikter, Thomaskantor og en betydelig komponist fra tidlig barokk. Han var en av de første som innførte tidens italienske stilistiske innovasjoner i tysk musikk. Liv. Scheins far, den evangeliske pastoren Hieronymus Schein, døde tidlig og gutten flyttet med sin mor til Dresden. Fra 1608 til 1612 studerte han rettsvitenskap ved Universität Leipzig. Deretter var han musikklærer hos Gottfried von Wolffersdorff i Weißenfels, hvor han lærte Heinrich Schütz å kjenne. I 1615 ble han hoffkapellmester i Weimar og deretter ble han Sethus Calvisius' etterfølger som Thomaskantor ved Thomasschule i Leipzig, samt byens musikkdirektør. Schein hadde ikke noe enkelt liv: han ble foreldreløs i ung alder, hans første kone og alle deres syv barn døde fra ham og ingen av de fem barna han fikk sammen med sin andre kone overlevde barnealderen. Til forskjell fra vennen Heinrich Schütz hadde Schein dårlig helse, og han døde ikke fullt 45 år etter et liv preget av tuberkulose, podagra, skjørbuk og nyresvikt. Musikk. Schein var en av de første som tok i bruk den italienske tidligbarokkens innovasjoner – monodi, concertato stil, generalbassbesifring – og overførte den til bruk i tysk luthersk sammenheng. Mens Schütz reiste til Italia flere ganger, ser det ut til at Schein tilbrakte hele livet i Tyskland, noe som gjør hans grep om den italienske stilen bemerkelsesverdig. Schein kan ha bygd sin tidlige musikk i concertato stil på modeller fra Lodovico Grossi da Viadanas "Cento concerti ecclesiastici" som var tilgjengelig i en tysk utgave. Mens Schütz så å si bare komponerte kirkemusikk, skrev Schein omtrent like mye kirke- som verdslig musikk. Nesten alt var vokalmusikk. I den verdslige musikken skrev han tekstene selv. Kontrasten mellom de to kategoriene kan være ganske stor: I kirkemusikken anvender han ofte de mest sofistikerte italienske madrigalteknikkene til kirkelige formål, mens mange av hans verdslige samlinger kan inneholde overraskende enkle og humoristiske drikkeviser. Enkelte av verkene hans oppnår en ekspressiv intensitet som ellers bare Schütz kan matche blant hans tyske samtidige. Et eksempel er den enestående "Fontana d'Israel" eller "Israelis Brünnlein" (1623), hvor Schein erklærer at hensikten er å utforske det tyske språkets muligheter til tonemaleri «i den italienske madrigalens stil». Disse stykkene er beslektet med – og har helt ufortjent havnet i skyggen av – Schütz' "Geistliche Chormusik". Andre viktige verk er "Cymbalum Sionum" (motettesamling, 1615), kirkekonsertene "Opella nova" (1618 og 1627) og de verdslige "Waldliederlein" og "Venuskräntzlein". Scheins sannsynligvis mest berømte verk var hans eneste samling instrumentalmusikk, "Banchetto musicale" (1617, «musikalsk bankett») som inneholder 20 ulike variasjons-suiter; de er blant de tidligste og mest formfullendte representantene av denne musikkformen. Sannsynligvis er de ment å framføres på gamber, som taffelmusikk for hoffene i Weissenfels og Weimar. Samlingen består av danser: en pavane-galliard (en vanlig sammensetning i tidlig barokk), en courante, og en allemande-tripla. Schein brukte instrumentene svært selvstendig; i kirkemusikalsk sammenheng er det et trekk som markerer begynnelsen på utviklingen av kantaten. Sulechów. Sulechów (tysk: "Züllichau") er en by i Polen, i Lubusz voivodskap, i Zielona Góra fylke. Byen er det administrative sentrumet for Gmina Sulechów kommune. Stadtamhof. Stadtamhof er bydel nr 02 i byen Regensburg i Bayern, Tyskland. Med sitt areal på 0,66 km² er Stadtamhof den minste av Regensburgs 18 bydeler. Den tidigere selvstendige byen ble innlemmet i Regensburg 1. april 1924. Stadtamhof er direkte forbundet med gamlebyen i Regensburg gjennom Steinerne Brücke over Donau. Europakanalen som er en del av Main-Donau-kanalen og ble åpnet i 1976, går gjennom bydelen. Fra 13. juli 2006 er Stadtamhof sammen med gamlebyen i Regensburg på UNESCOs liste over verdensarven. Historie. 981 nevnes Stadtamhof förste gang og i 1496 fikk den bystatus under Bayerns hertug Albrecht IV. Byvåpenet besto den gang av tre nøkler. Stadtamhof hadde i middelalderen ca 2 000 innbyggere, mens Regensburg på samme tid hadde 20 000 innbyggere. Stadtamhof tilhørte Bayern, mens Regensburg en fri riksstad. 1809 ble deler av byen ødelagt av Napoleon I. Sigmund Stokka. Sigmund Stokka (født 1. juli 1953) er en norsk fysiker fra Sandnes. Bakgrunn. Han er sivilingeniør fra NTH (nå NTNU) i 1977, Linjen for teknisk fysikk, og Dr. ing. fra samme sted i 1981. Doktorgraden ble tatt under veiledning fra professor Kristian Fossheim i emnet strukturelle faseoverganger i krystallsystemer av type oksider (KMnF3, SrTiO3). En ny, teoretisk forutsagt, kritisk «crossover»-eksponent for overgangen mellom to faser ble bestemt for første gang. Som en del av doktorgradsarbeidet ble et nytt automatisert kalorimetrisk laboratorium bygget opp for måling av varmekapasitet, der en-krystaller kunne trykkbelastes langs en akse mens temperaturen ble nøyaktig regulert gjennom faseovergangen. Petroleumsforskning. Stokka har siden 1981 arbeidet med forsking, utvikling og innovasjon innen petroleum, og det meste av tiden vært ansatt i ledende stillinger ved IRIS (før Rogalandsforskning), men var også en seksårsperiode i industrien (1989–1995). Hans faglige aktivitet spenner fra reservoarteknikk og økt oljeutvinning til bore- og brønnteknologi. Stokka er oppfinner av et nytt konsept for leting etter olje og gass, som danner grunnlaget for det børsnoterte selskapet Badger Explorer ASA. Verv. Stokka var i perioden 1989-93 formann i programstyret for det nasjonale forskningsprogrammet innen boreteknologi (NTNF). Han var også medlem av programstyret for det nasjonale demonstrasjonsprogrammet DEMO2000 (NFR) fra 1999 til 2005. Great Falls-demningen. Great Falls-demningen er en demning med vannkraftverk i elven Winnipeg i Manitoba, Canada. Anlegget ligger 130 km nordvest for byen Winnipeg. Installert kapasitet i vannkraftproduksjonen er 132 MW. Anlegget ble påbegynt i 1919 og var ferdig utbygd i 1928. Ypperstepresten i Israel. Ypperstepresten i Israel (hebraisk: כהן גדול "Kohen gadol," «Den store prest») var leder for presteskapet i oldtidens Israel. Ifølge "Bibelen" var den første ypperstepresten Moses' bror Aron. Alle prestene stammet fra Aron gjennom hans sønner Eleasar og Itamar. Blant yppersteprestens oppgaver var særskilte rituelle handlinger på store festdager, deriblant soningsdagen. Ypperstepresten hadde en spesiell embedsdrakt. I tillegg til kappen og turbanen hadde han en blå ermeløs overkledning utenpå og en "efod" (forklelignende klesplagg) utenpå den igjen. Hans turban hadde en innskrift med teksten «Hellighet tilhører Jahve». På brystet hadde han den spesielle brystplaten med tolv edelstener. Yppersteprestene Annas og Kaifas spiller en sentral rolle i Det nye testamentet og ypperstepresten Ananias var apostelen Paulus' anklager i år 58 e.Kr. I dag er det ikke lenger noen yppersteprest i jødedommen, selv om det eksisterer en fremgangsmåte for valg av en yppersteprest i forordningene. Seven Sisters-demningen. Seven Sisters-demningen er en demning med vannkraftverk i elven Winnipeg i Manitoba, Canada. Installert kapasitet i vannkraftproduksjonen er 150 MW. Anlegget ble påbegynt i 1929 og var ferdig utbygd i 1952. Carsten Keller. Carsten Keller (født 8. september 1939), tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma, 1968 i Mexico by og 1972 i München. Keller ble olympisk mester i landhockey under Sommer-OL 1972 i München. Han var med på det tyske laget som vant landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og i finalen vant de over Pakistan med 1-0. Tre av hans barn har også vunnet olympiske gullmedaljer i landhockey. Andreas i 1992 i Barcelona, Natascha i 2004 i Athen og Florian i 2008 i Beijing. Carsten Kellers far, Erwin vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under Sommer-OL 1936 i Berlin. Denkard. "Denkard" eller "Denkart" er en tekst fra 900-tallet som gir en sammenfatning av tro og liv innen zoroastrismen, en religion som oppsto i Perserriket ca 1 000 / 600 f.Kr. Verket besto opprinnelig av 9 enkeltbøker eller deler, men de to første er tapt. Bøkene 3 til 5 er en resonnerende presentasjon av troen, bok 6 inneholder aforistiske moralske tanker og læresetninger, bok 7 er en fremstilling av Zarathustras liv og plass i åpenbaringshistorien, mens bøkene 8 og 9 er kommentarer til utvalgte deler av zoroastrismens hovedverk "Avesta". Norsk utgave. Et utvalg er gjengitt i "Zarathustras sanger, de eldste iranske skriftene". Utvalg, oversettelse og innledende essay av Prods Oktor Skjærvø. De norske bokklubbene, 2003. XXXIX, 340 s. (Verdens Hellige Skrifter; 22) ISBN 82-525-4121-6 Wolfgang Rott. Wolfgang Rott (født 28. november 1946), tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by, 1972 i München og 1976 i Montreal. Rott ble olympisk mester i landhockey under Sommer-OL 1972 i München. Han var med på det tyske laget som vant landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og i finalen vant de over Pakistan med 1-0. Per Bertrand Aanonsen. Per Bertrand Aanonsen fra Mandal er vokalist, komponist og gitarist i heavy metal-bandet DeafmazjiiN. Aanonsen er også kjent for å ha spilt i band som Black Debbath, Gartnerlosjen og The Violent Years. Bundahisjn. "Bundahisjn" er en tekst fra 700-/800-tallet som gir en sammenfatning av zoroastrismen tro og tanker om kosmogoni og skapelsesmyter. Zoroastrismen er en religion som oppsto i Perserriket ca 1 000 / 600 f.Kr. Verket regnes ikke i seg selv som et «"hellig skrift"», men det gir en sammenfattende framstilling av flere emner fra "Avesta." Norsk utgave. Et utvalg er gjengitt i "Zarathustras sanger, de eldste iranske skriftene". Utvalg, oversettelse og innledende essay av Prods Oktor Skjærvø. De norske bokklubbene, 2003. XXXIX, 340 s. (Verdens Hellige Skrifter; 22) ISBN 82-525-4121-6 Uli Vos. Uli Vos (født 2. september 1946), tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by, 1972 i München og 1976 i Montreal. Vos ble olympisk mester i landhockey under Sommer-OL 1972 i München. Han var med på det tyske laget som vant landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og i finalen vant de over Pakistan med 1-0. Peter Trump. Peter Trump (født 3. desember 1950 i Frankenthal), tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1972 i München og 1976 i Montreal. Trump ble olympisk mester i landhockey under Sommer-OL 1972 i München. Han var med på det tyske laget som vant landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og i finalen vant de over Pakistan med 1-0. Eduard Thelen. Eduard Thelen (født 7. juli 1976 i Köln), tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1972 i München. Thelen ble olympisk mester i landhockey under Sommer-OL 1972 i München. Han var med på det tyske laget som vant landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og i finalen vant de over Pakistan med 1-0. Eckardt Suhl. Eckardt Suhl (født 20. april 1943 i Hamburg), tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by og 1972 i München. Suhl ble olympisk mester i landhockey under Sommer-OL 1972 i München. Han var med på det tyske laget som vant landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og i finalen vant de over Pakistan med 1-0. To the Bone (Stokkan-album). "To the Bone" er et musikkalbum med Stokkan, utgitt i 1994. Dette er bandets første og hittil siste plateutgivelse. Good Rockin' Tonight. "Good Rockin' Tonight" er et musikkalbum med Elvis Presley, utgitt i 1957. Flaming Star & Summer Kisses. "Flaming Star & Summer Kisses" er et musikkalbum med Elvis Presley, utgitt i 1965. Back in Memphis. "Back in Memphis" er et musikkalbum med Elvis Presley, utgitt i november 1970. Albumet består av studioinnspillingene ("From Vegas to Memphis"-delen) fra albumet "From Vegas to Memphis", utgitt i 1969. Elvis In Person at the International Hotel, Las Vegas, Nevada. "Elvis In Person at the International Hotel, Las Vegas, Nevada" er et konsertalbum med Elvis Presley, utgitt i november 1970. Albumet består av konsertopptakene ("From Memphis to Vegas"-delen) fra albumet "From Vegas to Memphis", utgitt i 1969. He Walks Beside Me. "He Walks Beside Me" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i 1978. Finnian av Moville. Sankt Finnian eller" Uinniau av Moville"(495 – 589) var en kristen misjonær som ble en legendarisk figur i middelalderens Irland. Hans festdag er 10. september. Han er skytshelgen for provinsen Ulster i Irland. Han bør ikke forveksles med Finnian av Clonard. Tradisjonell historieskrivning mener at han var en etterkommer av Fiatach the Fair og født i Ulster, men dette har blitt utfordret av Thomas Owen Clancy, en amerikanske forsker på keltiske studier. Finnian skal ha studert under Colman av Dromore og Mochae av Noendrum, og til sist ved Candida Casa (Whithorn), hvor han deretter reiste til Roma og kom tilbake til Irland med en komplett utgave av Hieronymus' bibelutgave "Vulgata". Han var grunnlegger av den berømte skolen ved Druim Fionn på omtrent denne tiden. Legenden vil ha det til at han forsøkte å omvende Tuan mac Cairill til kristendommen. Dette var en mytisk figur som var den siste gjenværende av den partholonske rase, i henhold til irsk mytologi, og mens Finnian så gjorde hadde den berømte "Scéal Tuáin maic Cairell" fortalt til ham. Dette er en tekst om erobringen eller bosetningen av Irland, en kilde for det kjente verket "Lebor Gabála Érenn". Finnians mest framstående elev ved Moville var Columba av Iona. Tradisjonen vil ha det til at det var Columbas hemmelige og ulovlige avskrift av Finnians bok "Vulgata" som til sist førte til at han ble landsforvist til Iona. Hva som gjenstår av kopien, sammen med den kiste som inneholdt den, er i dag oppbevart på Irlands nasjonalmuseum. Det er kjent som Cathach eller Battler, og ble fraktet med som hellig gjenstand i krigføring av slekten O'Donnell. Den innerste kisten ble gjort av Cathbar O'Donnell i 1084, men den ytre er et verk fra 1300-tallet. Finnian skrev også et sett med leveregler for munker, også et regelsett for overtredelser, regler som ble utgitt av Wasserschleben i 1851. Guitar Man. "Guitar Man" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i 1981. Historia de la mùsica rock, Vol. 26. "Historia de la mùsica rock, Vol. 26" er et samlealbum med Elvis Presley, utgitt i 1982. Liste over spisesteder i Ulsteinvik. Liste over spisesteder i Ulsteinvik er en liste over spisesteder i Ulsteinvik. Ulsteinvik har pr 2010 to diskoteker, to kaffebarer, en bowlinghall med alkoholservering, et hotell med restaurant og bar, og flere spisesteder. Det finnes også et par gatekjøkken – deriblant MIX Centrumskiosken og Zebragill Hjemmebrennervise fra Østerdal. «Hjemmebrennervise fra Østerdal» er et skillingstrykk. Alf Prøysen skrev i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1955, at det var en revyvise av ukjent opprinnelse, men at den muligens kunne være laget av Magnus Hamlander fra Elverum. Tekst. 1.Kom sett deg å hør skal jeg synge for deg om Østerdals viktigste næringsvei, av næringer finns det jo mange slags slag, nødsarbeid, jordbruk og underslag. Og jordbruket og skogbruket og misbruket skjenker jo levebrød til fattige, faderløse og enker, Men likest av næringer må man vel si er hjembygdens blomstrende hjemmeindustri. Dessverre må det sies at når vi den gjerning øver så er det jo et gode som vi fra våre sjøfolk røver, i sjøen var det før både brenning og vær, men nå har vi overtatt brenning og vær. 2.Og vil du begynne på denne gjesjeft så skal du få av meg den beste resept, til satsen må brukes et kar som går an og kjøperen spanderer med glede et spann. Så blander du rosiner, gjær og sukker opp i spannet forresten kan du blande i omtrent alt mulig annet, stolben og bordben og filler og ben, pokkstein og galdstein og helvetes sten. Alle ting kan brukes til den industriaffære la så bare satsen stå til noget er i gjære sett den så bort på en kokeplate litt så skal du se at du får fin-fin sprit. 3.Og dråpene drypper fra rørene ned og det er så rørende vakker å se men smaker du på dråpene blir du litt ør og synes at alt er et eneste rør. Men hører du at nogen går å lusker ut på gangen så er det kanskje lensmannsdrengen eller nogen annen da må du vise frem at du er smart og springe på skauen med sats og med fart. For industrien får jo ingen støtte i fra staten den unner oss jo neppe salt og ikke dram til maten, nei vi må lure oss til hver en kveld å arbeide flittig for fedrelandets vel. Budeievisa. «Budeievisa» er et skillingstrykk som også er kjent under tittelen «Budeia synger». Det er Hanna Winsnes (1789–1872) som har skrevet den. Hun er mest kjent for kokeboka «Lægebog i de forskjellige Grene af Husholdningen» som kom ut i 1845. I tillegg skrev hun flere dikt, noveller og romaner. Teksten. 1.Så lang er nå vinteren for den som skal stelle, og da må det just om forsynelig gjelde, thi den som uvettig med foret vil sløse de får vel om våren se jammer i fjøset. 2.Men kulde og snøfokk meg slett ikke skremmer om istapper henger om skjørtene som bremmer, så lunt er det alltid i fjøset om kvelden og den som trett sover trygt under fellen. 3.Å sørg inte kua mi for vinerens dage Vårherre han sender nok våren tilbake. Og det skal bli sprang når vi kalven skal løse og alle småkvigerne slipper av fjøset. 4.Og skal vi til seters så drager jeg gjerne der skal jeg vel stelle og yste og kjerne, så reiser jeg hjem med de breddfulle butter på gården jeg hilses av jenter og gutter. 5.Og kjørene rauter og kjennes ved hjemmet og jeg blir traktert som jeg rent var en fremmed, ja lykkelig den som en buskap kan eie men har jeg inte gård vil jeg være budeie. På Treff med 6. "På Treff med 6" er den sjette platen i Treff-serien, og ble utgitt på Plateselskapet Talent i 1974. Foruten de faste artistene Inger Lise Rypdal, Gro Anita Schønn og Stein Ingebrigtsen, var gjestelista denne gangen Septimus og Guggen. Platen inneholdt to Abba-covere: «Hasta Manana» og «Honey Honey», samt Eurosong-bidraget «I See a Star» og verdenslageren «Season In The Sun», så nok en ny hitparade for Treff-gjengen. Jon Landau. Jon Landau (født 23. juli 1960) er en amerikansk Oscar-belønnet filmprodusent. Han er mest kjent for å ha produsert filmene "Titanic" og "Avatar" sammen med James Cameron. Mitchel Musso. Mitchel Tate Musso (født 9. juli 1991 i Garland i Texas) er en amerikansk skuespiller og sanger. Musso er mest kjent for å ha rollen som Oliver Oken i Hannah Montana. Han har også stemmen til Jeremy i Phineas and Ferb Men er også broren til Mason Musso, som også har sangkarriere i bandet Metro station. Han ga ut debutalbumet sitt i 2009. Han spiller også "Brady" i en amerikansk komiserie som heter Pair of Kings eller på norsk To konger. Lovund skole. Lovund skole er en skole på øya Lovund. Der er det 56 elever (2010). Skolen har 11 klasserom/datarom. Skolen ble bygget i 1980/1981. Skolen har en gymsal og en svømmehall. De siste årene har skolen blitt bygget ut mye. Herman Vogt. Herman Vogt (født 9. mars 1976 i Drammen) er en norsk komponist. Han har studert komposisjon ved Norges Musikkhøgskole i Oslo med Lasse Thoresen, Olav Anton Thommessen, Henrik Hellstenius og Bjørn Kruse og Det Kongelige Konservatorium i Den Haag i Nederland med Martijn Padding og Louis Andriessen. Vogts arbeid er blant annet blitt fremført av Kringkastingsorkesteret, Oslo Sinfonietta, BIT20 Ensemble, Poing, kammerensemble fra Oslo Filharmoniske Orkester, Geir Inge Lotsberg, Kristian Lindberg, Rolf Borch, dirigentene Pierre-André Valade, Christian Eggen, Per Kristian Skalstad og Baldur Brönniman, ved Ultima-festivalen, Nordic Music Days 2010 i København, Oslo Kammermusikkfestival, Borealis-festivalen, Johan Halvorsen Musikkfest, Valdres Sommersymfoni og UNM-festivalen, så vel som fremførelser i utlandet av blant andre Athelas i København, ved ISCM World New Music Days 2010 i Sydney og Ensemble UNKO i Helsingfors. Sektoravgift. Sektoravgifter fastsettes av forvaltningen med hjemmel i lov og er øremerket til å finansiere utgiftene til bestemte formål på statsbudsjettet. Sektoravgifter finansierer som oftest fellestiltak overfor en næring og avgiftene betales av næringen selv (for eksempel i forbindelse med virksomheten til tilsynsorganer). Sektoravgifter skiller seg fra gebyrer og særavgifter. I motsetning til gebyrer er sektoravgifter ikke motytelse for en konkret myndighetshandling. I motsetning til særavgifter er sektoravgifter øremerket bestemte formål og regnes ikke som skatter i Grunnlovens forstand, men de kan likevel betraktes som vanlige skatter fordi betaling av dem ikke motsvares av konkrete gjenytelser fra staten. De nærmere retningslinjene for fastsettelse av sektoravgifter er fastsatt i Finansdepartementets rundskriv R-112 av 16. juni 2006. Formål. Sektoravgiftene har et begrenset statsfinansielt formål ved at avgiftsinntektene ikke må overstige kostnadene ved det tiltaket eller virksomheten som avgiften skal finansiere. Sektoravgiftene kan ha formål utover det statsfinansielle. De kan således brukes til å påvirke borgernes handlingsmønster på et bestemt område. Objekt. Det er få begrensninger på hva som kan være objektet for sektoravgifter, men ofte vil det være knyttet til omsetning, innførsel, produksjon, eie eller bruk. Subjekt. Sektoravgifter kan legges på mange ulike aktører, f.eks. en selger, kjøper, importør, produsent, eier eller bruker. Avgiftsplikten kan også være knyttet til den som nyter godt av det avgiftsfinansierte tiltaket, men vil ofte ikke være det. Hjemmelsgrunnlag. Sektoravgifter krever normalt hjemmel i lov. Myndigheten til den nærmere utformingen av sektoravgiftene er som regel delegert til forvaltningen. Sektoravgifter skiller seg fra særavgifter, som regnes som skatter i Grunnlovens forstand, og derfor vedtas av Stortinget ved årlige plenarvedtak iht. Grunnlovens § 75 bokstav a. Sektoravgifter i 2008-2010. Sektoravgiftene er budsjettert med å gi staten inntekter på om lag 2 mrd. kroner i 2010. Juv. Et juv er en meget dyp og bratt kløft i jord eller berg. Speiderdrakten. Speiderdrakten består som oftest av speidersjorte og speiderskjerf i Norge. Skjorten til Norges speiderforbund er gråblå, og skjerfet er rutete. Mens sjorten til KFUK-KFUM-speiderne er grønn, og skjerfet er ensfarget. Det er noen spesielle merker som skal sitte på skjorten til nsf-speiderne. Det er kretsmerket, og gruppebånd (og eventuelt norgesmerket) som skal sitte over høyre lomme. Gruppebåndet nederst, og kretsmerket øverst. Patruljemerket skal sitte over venstre lomme, og forbundsmerket på venstre lomme. Jente/gutte-merket skal sitte over knappen på venste arm. Regierungsbezirk Münster. Regionen Münster er en av fem administrative regioner (Regierungsbezirke) innen den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Distriktshovedstaden er Münster. Geografi. Regionen ligger i den nordre delen av Nordrhein-Westfalen. Distriktet grenser til Regierungsbezirk Detmold i øst, Regierungsbezirk Arnsberg i sør og Regierungsbezirk Düsseldorf i sørvest. I vest grenser det til Nederland og i nord til Niedersachsen. Administrativ inndeling. Regionen er inndelt i fem distrikt ("Kreis"). I disse fem distriktene finnes det totalt 75 kommuner. Det finnes også tre distriktsfrie byer ("Kreisfreie Städte"). Michael Warren (skuespiller). Lloyd Michael Warren (født 5. mars 1946 i South Bend i Indiana) er en amerikansk TV-skuespiller og tidligere college basketballspiller, best kjent for rollen som karakteren direktør Bobby Hill i NBC-serien "Hill Street Blues". Warren har to sønner, Grayson Warren og Cash Warren, sistnevnte er gift med skuespillerinnen Jessica Alba og fikk en dattet sammen, kalt Honor, i 2008. Warren har også to døtre ved navn Koa og Makayla. Warren var kanskje best kjent som TV-produsent, og for sitt arbeid på ulike TV-programmer som Happy Days, Out of the Blue og Family Matters. I 1991 startet Warren sammen med sin partner William Bickley, opp firmaet Bickley-Warren Productions. Seks år senere, brøt Warren sitt samarbeid med Bickley etter at de hadde jobbet sammen i nesten 21 år. På Treff med 7. "På Treff med 7" er den syvende platen i Treff-serien utgitt på Plateselskapet Talent, høsten 1974. Foruten de faste sangerne på serien Inger Lise Rypdal, Gro Anita Schønn og Stein Ingebrigtsen var gjestene på den syvende utgaven: Guggen, The Talents, Lars Mjøen og Jahn Teigen. Den syvende platen var en hitparade fra «Goodbye mye love goodbye», «Sugar baby love» til «The enternainer». Regierungsbezirk Köln. Regionen Köln er en av fem regeringsdistrikt i Nordrhein-Westfalen. Geografi. Regionen Köln ligger i sørvestre delen av forbundsrepublikken. I nord grenser den til regionen Düsseldorf. I øst grenser den til Regierungsbezirk Arnsberg. I sør grenser den til Rheinland-Pfalz. I vest til Nederland & Belgia. Kretsfrie byer. Köln Sam Waterston. Samuel Atkinson «Sam» Waterston (Født 15. november 1940 i Cambridge i Massachusetts) er en amerikansk skuespiller som også tidvis jobbet som produsent og regissør. Liv og karriere. Sam Waterston er kanskje mest kjent for sin Oscar-nominerte rolle som Sydney Schanberg i filmen "Dødsmarkene" ("The Killing Fields") i 1984, og for hans Golden Globe og Screen Actors Guild Award-vinnende rolle som karakteren Jack McCoy i den populære NBC-serien "Law & Order". Han har blitt nominert til flere utmerkelser for sine skuespiller-prestasjoner, blant annet Golden Globe, Actors Guild-Screen, BAFTA Award og Emmy Awards. Waterson debuterte profesjonelt som skuespiller i 1965, og har siden den gang medvirket i til sammen over åtti filmer og TV-produksjoner i løpet av sine 45 år lange karriere innen dette yrket. I januar 2010 ble han tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Waterston lånte bort sin stemme til den animerte TV-serien Family Guy, der han spilte karakteren doktor Kaplan, som var psykiateren som Brian Griffin konsulterte i løpet av sin midtlivskrise i episoden «Brian in Love». Waterston var den tredje i rekken av fire søsken, (Roberta, George og Ellen) og hans mor, Alice Tucker (født Atkinson), var en amerikansk etterkommer fra skipet Mayflower som jobbet som landskapsmaler, og hans far, George Chychele Waterston, var en innvandrer fra Leith i Skottland og var utdannet som semantiker og språklærer. Han gikk inn Yale University etter å ha blitt tildelt et stipend i 1958 og han ble uteksaminert med en Bachelor-grad i 1962. Etter endt eksamen fra Yale, studerte han ved Clinton Playhouse i flere måneder. Waterston har ganske mange teaterproduksjoner som er blitt kreditter til hans navn. For eksempel, spilte han den prisbelønt karakteren Benedick i redaktør Joseph Papp oppsetning av Shakespeares "Stor ståhei for ingenting" ("Much Ado About Nothing"), og han spilte tittelrollen i "Hamlet". Mange av teater-produksjonene som han har opptrådt i er blitt satt opp på Long Wharf Theatre og Yale Repertory Theatre i New Haven. Waterston var gift med sin første kone, Barbara Rutledge-Johns Waterston, fra 28. desember 1964 og frem til 1975. De giftet seg i en metodistseremoni i Branford College ved Yale. Barbara Waterston er søster av Johns Alexandra Stoddard. Sam og Barbara fikk en sønn, James, som også er skuespiller (Hans mest kjente rolle er trolig med karakteren Gerard Pitts i Peter Weir's Dead Poets Society). Waterston giftet seg med sin andre kone, tidligere modellen Lynn Louisa Woodruff i 1976. De har tre barn sammen, døtrene Katherine og Elisabeth, som også er skuespillere, og en sønn ved navn Graham. Filmografi. Merk, norsk tittel først i de tilfeller de eksisterer Hàm Nghi. Hàm Nghi (født 22. juli 1872 i Huế, død 14. januar 1943 i Fransk Algerie) var keiser i Vietnam tilhørende Nguyễn-dynastiet, i kun et år. Han var født Nguyễn Phúc Minh, senere også kjent som Nguyễn Phúc Ưng Lịch. Hàm Nghi var sønn av prins Nguyễn Phúc Hồng Cai, men da hans onkel, keiser Tự Đức ikke kunne få barn, ble broren Đồng Khánh adoptert og gjort til hertug av Kiên Giang. Đồng Khánh ble imidlertid ikke keiser før etter at fire andre hadde sittet på tronen. Disse, Dục Đức, Hiệp Hoà, Kiến Phúc og Hàm Nghi ble alle avsatt og fjernet som keisere kort tid etter Tự Đứcs død. Det var begivenhetene 4. juli 1885 som brakte Đồng Khánh på tronen, da regenten Ton That Thuyet kidnappet den unge keiseren Hàm Nghi fra keiserpalasset og tok ham med som leder for den anti-franske revolusjonære motstandsbevegelsen. For i størst mulig grad redusere Hàm Nghis legitimitet som overhode, satte franskmennene Nguyễn Cảnh Tông på tronen og han tok da keisernavnet Đồng Khánh. Hàm Nghi gikk i dekning og startet motstandsbevegelsen Cần Vương («Redd kongen») rettet mot det franske kolonistyret. Men i oktober 1888 ble han angitt, arrestert og overlevert franskmennene 2. november. 12. desember ble han sendt i eksil i Fransk Algerie. Her giftet han seg 4. november med den fransk-algeriske kvinnen Marcelle Laloë (1884–1974) og fikk de tre barna prinsesse Như Mai (1905–1999), prinsesse Nhu Lý (1908–2005) og prins Minh Đức (1910–1980). I 2002 anmodet Den sosialistiske republikken Vietnam den 97 år gamle prinsesse Nhu Lý (da grevinne De La Besse) om å flytte hans levninger til hans fødested, den tidligere keiserbyen Huế, men anmodningen ble avslått. Kiến Phúc. Kiến Phúc (som kjent som Nguyễn Phúc Ưng Đăng, født 12. februar 1869, død 31. juli 1884) var keiser i Vietnam tilhørende Nguyễn-dynastiet, i kun åtte måneder (2. desember 1883 til sin død 31. juli 1884). Han var nevø til de tidigere keiserne Tự Đức og Hiệp Hoà og var bare 14 år da han ble satt på tronen. Makten lå imidlertid hos den ledende mandarin og hos Tự Đứcs enke Hoc Phi. Kiến Phúc ble antakelig ryddet unna ved forgiftning. Han ble etterfulgt av sin halvbror Hàm Nghi. Ricky van Wolfswinkel. Ricky van Wolfswinkel (født 27. januar 1989 i Woudenberg) er en nederlandsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den portugisiske klubben Sporting CP. Van Wolfswinkel har tidligere spilt for Vitesse og fikk sin debut for i august 2010. Klubbkarriere. Van Wolfswinkel begynte sin seniorkarriere i den nederlandske klubben Vitesse, hvor han fikk sin førstelagsdebut i kampen mot Sparta Rotterdam i april 2008. Han fikk kun én kamp i 2008-sesongen, men i 2008/2009-sesongen spilte han over 30 seriekamper og scorte åtte mål for Vitesse. Ti dager etter sesongavslutningen signerte han under på en kontrakt med serierivalen FC Utrecht. I media ble det fremstilt flere kilder angående overgangssummen, som ble rapportert til å ligge mellom tre og fem millioner euro. På sin første sesong i Utrecht scorte van Wolfswinkel syv mål på 31 kamper i Eredivisie, samt fire mål på fire kamper i den nederlandske kvalifiseringen til Europa League. Internasjonal karriere. Van Wolfswinkel har representert Nederland på nivåene U19 og U20. Han ble kalt opp til av landslagstrener Bert van Marwijk i august 2010, og fikk sin landslagsdebut for Nederland som innbytter for Roy Beerens i vennskapskampen mot den 11. august. Blærekateter. Et blærekateter er et rør som føres inn i urinblæren for å tømme den for urin. Blærekateterisering brukes særlig ved urinretensjon, manglende evne til å tømme blæren. Årsaker til urinretensjon kan blant annet være en stor prostatakjertel eller nevrologisk sykdom. Blærekateterisering kan gjøres på to måter Blærekateterisering via uretra. Vanligvis gjøres blærekateterisering med et kateter som legges inn gjennom urinveisåpningen til urinblæren via urinrøret i lokalbedøvelse. Menns urinrør er lengre enn kvinners urinrør, det benyttes dermed også lengre katetere ved blærekateterisering hos menn enn hos kvinner. Suprapubisk blærekateter. Suprapubisk kateter brukes i situasjoner der alminnelig blærekateter via uretra er uegnet. Suprapubisk kateter føres inn i blæren med innstikksted gjennom huden nederst på buken, der blæren ligger like under overflaten. Kateteret legges inn i lokalbedøvelse. Tim Cornelisse. Tim Cornelisse (født 3. april 1978 i Alkmaar) er en nederlandsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den nederlandske klubben Utrecht. Cornelisse har tidligere spilt for en rekke andre klubber, blant andre TOP Oss, RSC Anderlecht, RKC Waalwijk og Vitesse. Tim er for øvrig yngre bror av Yuri Cornelisse, også det en fotballspiller. Klubbkarriere. Cornelisse startet sin fotballkarriere med ungdomsfotball i hjemklubben AZ Alkmaar på midten av 1990-tallet, før han sommeren 1997 meldte overgang til TOP Oss. Den påfølgende sesongen spilte han over 30 kamper i Eredivisie før han i 1998 meldte overgang til den belgiske storklubben RSC Anderlecht. Der ble han nesten umiddelbart lånt ut til RKC Waalwijk i hjemlandet for ytterligere kamperfaring. Etter at utlånsperioden gikk ut hentet RKC Waalwijk han til klubben på permanent basis i 1999, men etter kun én sesong i klubben gikk turen videre til Vitesse sommeren 2000. Her fikk han tillit og spilte omlag 120 seriekamper frem til 2004. Under 2004-sesongen ble han hentet til FC Utrecht, hvor han var med på vinne Johan Cruijff Schaal kort tid etter at han ankom klubben. Birgit Wessel. Birgit Wessel (født 10. oktober 1911 i Stockholm, død 2000 i Oslo) er en svensk-norsk tekstilkunstner og tekstildesigner, kjent for begrepet «Vakre Hjem»; sammen med ektemannen, interiørarkitekt, startet hun forretningen med dette navnet i 1938 og drev den i 40 år. Det var Oslos første spesialforretning for brukskunst. Wessel hadde femårig tekstilutdannelse fra Högra konstindustriella Skolan i Stockholm, og læretid hos Evald Dahlskog og Märtha Maas Fjetterstrøm. Hun flyttet til Norge i 1936 og startet den første av sine tre norske vevstuer i 1937 (Peterbakken på Ljan). I 1938 åpnet hun brukskunstforretningen Vakre Hjem A/S i Tordenskiolds gate; den lå senere i Hausmanns gate (1939–80). Hun drev selv vevstue som forsynte forretningen med tekstiler. På det meste, på femtitallet, hadde vevstuen tre avdelinger, foruten hjemmevevere på Toten. Hun underviste også ved Statens Kvinnelige Industriskole og Kirkelig Kulturverksted. Wessel var gift med interiørarkitekten, og deres datter er tekstilkunstneren Carin Wessel (født 1944). Designer. Wessel kom til å utfolde seg som tekstilkunstner på flere fronter. Dels utviklet hun i egen vevstue brukskunst til salg i Vakre Hjem, dels laget hun unika til utsmykningsoppdrag, og dels formga hun mønster for tekstilindustrien. «Hun designet alt hva vevstuen produserte, både unika- og serieproduksjon.» Ekteparet stor sentralt i Scandinavian Design-epoken gjennom 1940- og 50-årene. Som industridesigner samarbeidet hun med flere: De Forenede Ullvarefabrikker, Haldens Bomuldspinderi & Væveri, Joh. Petersen, Røros Tweed, Solberg Spinderi, Devold, Evje fabrikker, Heggedals Uldvarefabrikker og Landheim Veveri. Særlig utbredt ble gardinstoffet «Singelstripen» (1955), som Solberg produserte i 90 ulike farger. Som interiørutsmykker og tekstilkunstner samarbeidet hun blant annet med arkitektene Arneberg & Poulsson. Hennes første større oppdrag var sceneteppe til Saga kino i Drammen i 1941. Et hovedverk er gulvteppet til Kronprinsesse Märthas 50-årsdag (1951). Hun har også laget tepper og tekstiler til Stortinget (1965), Kongeskipet Norge (1947–48, med innovativ bruk av ull blandet med silke), til MS Oslofjord (1950) og til NATOs hovedkvarter i Paris (1954). Utmerkelser. Hun mottok Jacobprisen i 1958, dels for et gardinstoff i ull, i grønt, med en smal stripe oransje, men like mye for sin samlede virksomhet. Hun deltok i vandreutstillingen «Design in Scandinavia» i USA og Canada 1954–57. Kunstindustrimuseet i Oslo arrangerte i 1981 utstillingen «Dobbelt-W», en retrospektiv utstilling over hennes og Bendt Winges arbeider. Hennes arbeider er innkjøpt av kunstindustrimuseene i Oslo og Bergen, og av Oslo Bymuseum. Phillip «Pacman» Chbeeb. Phillip A. Chbeeb er en amerikansk danser mest kjent under kallenavnet «Pacman». Chbeeb ble født i Texas 30. november 1988, men bor nå i Houston, Texas. Chbeeb er kjent for sin egne spesielle dansestil, som han blant annet representerte som finalist i So You Think You Can Dance 2009. I 2010 dannet han sammen med Di Zhang og Brandon Harrell dansegruppen IaMmE, som endte opp som vinnere av America's Best Dance Crew (sesong 6). Karriere. Chbeeb begynte å danse som 15-åring, da han så battles i popping på jams i Houston. Grunnet initialene hans P.A.C., kalte han seg for Pacman i dansemiljøet. Chbeeb utviklet sin egen stil med en del arm waves og flexing, men han har hatt ingen formell trening i dans. Når han var 16 år, skapte han dansestudioet Marvelous Motion Studio, og dansegruppen Marvelous Motion. So You Think You Can Dance. Chbeeb prøvde seg først i So You Think You Can Dance (sesong 3) der han fikk Shane Sparks til å reise seg midt i koreografien, pga. han hadde aldri sett det før, og han mente det var helt sykt. Han ble eliminert på grunn av at han ikke klarte å tilpasse seg andre dansestiler enn hiphop. I So You Think You Can Dance (sesong 4) kom han til Las Vegas-uken etter han klarte koreografien. I Vegas-uken fikk han influensa, og kunne ikke delta. Dermed fikk han direktebillett til Las Vegas for So You Think You Can Dance (sesong 5). I finalen av sesong 4, danset han i finalen i en popping battle mot Robert Muraine. I sesong 5 ville han allikavel ville han stille opp på audition, selv om han ikke trengte det. Han danset en kombinasjon av moderne og waving sammen med kjæresten Arielle Cooke, men han konkurrerte ikke. Når han stilte opp i Vegas, imponerte han, og kom blant topp 20. I livesendingene fikk han partneren Jeanine Mason, vinneren av konkurransen, men han røk ut i uke 6. Høsten 2009 var Chbeeb på turné med de topp 10 danserne fra sesong 5. YouTube. Chbeeb har også gjort seg mye kjent via YouTube, der han blant annet har laget kortfilmer som «Office Life» og «Power Up», der han bruker partner-tutting og andre stiler med dansere som Hok Konishi fra Quest Crew (America's Best Dance Crew), Andrew «Goodfoot» fra SoReal Cru (America's Best Dance Crew) og andre dansere som Di Zhang og Sifu Kolar. IaMmE. Chbeeb hadde lenge hatt dansegruppen "Marvelous Motion" med Di «Moon» Zhang, Brandon «747» Harrell og Jordan «Sifu» Kolar, men i 2010 ble de oppløst og Chbeeb dannet sammen med Moon og 747 dansegruppen IaMmE, også kjent som "I.aM.mE" eller "I aM mE", og hadde audition der de plukket ut medlemmene for gruppen. De kvalifiserte danserne ble Dzajna «Jaja» Vankova, Olivia «Chachi» Gonzalez og Emilio Dosal. IaMmE var med i America's Best Dance Crew (sesong 6) i 2011 og endte opp som vinnerne. Askimbyen skole. Askimbyen skole er en barneskole i Askim sentrum. Skolen har ca. 280 elever. Landkreis Marienberg. Landkreis Marienberg er en tidligere Landkreis i kongeriket Sachsen og senere i Fristaten Sachsen. Kretsen ble opprettet i 1939 som den direkte etterfølgeren av Amtshauptmannschaft Marienberg. Den 25. juli 1952 ble den nordlige delen av forvaltningsenheten utskilt som en del av den nye kretsen Kreis Zschopau, mens den resterende delen ble omdannet til Kreis Marienberg, som eksisterte frem til Tysklands gjenforening den 3. oktober 1990. I 1990 tok Kreis Marienberg tilbake det gamle navnet Landkreis Marienberg, og eksisterte frem til 1994. Sosialmedisin. Sosialmedisin er et fagområde i krysningspunktet mellom medisin og samfunnsfag. Faget søker å forstå hvordan sosiale og økonomiske forhold virker på helse, sykdom og medisinsk praksis, og bidra til et sunnere samfunn gjennom en slik økt forståelse. Sosialmedisinens historie startet tidlig på 1800-tallet. Den industrielle revolusjon og økt fattigdom og sykdom blant arbeidere førte til fokus på helseeffekten av sosiale prosesser. I Norge er bl.a. Per Fugelli og Berthold Grünfeld kjente sosialmedisinere; begge er/var professorer i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo, der Seksjon for sosialmedisin driver forskning og undervisning innen dette faget. Internasjonalt er Rudolf Virchow, Salvador Allende, Paul Farmer og Jim Yong Kim kjente sosialmedisinere. Baldassare Galuppi. Baldassare Galuppi (venetiansk: "Baldissara", født 18. oktober 1706 i Burano ved Venezia; død 3. januar 1785 i Venezia) var en italiensk komponist av sentral betydning for utviklingen av "opera buffaen", og en av sin tids viktigste representanter for "opera seria". Han ble født på øya Burano i Venezialagunen, og bar derfor tilnavnet "il Buranello". Liv. Galuppi fikk sannsynligvis sin første musikalske utdanning av faren, som var barbér og amatørfiolinist. I en alder av 16 år komponerte Baldassare sin første opera, "Gli amici rivali", en "«favola pastorale»" (dvs «landlig fabel») som ble en total fiasko. Etter råd fra amatørkomponisten Benedetto Marcello studerte Galuppi kontrapunkt hos Antonio Lotti, førsteorganisten i Markuskirken. Marcello rådet dessuten Galuppi til å holde seg helt unna operakomponering for framtida. I 1726 var Galuppi engasjert ved de venetianske teatrene "San Samuele", "San Angelo" (Vivaldis «husteater»), og ved det største og viktigste opera seria-teateret i Venezia, "San Giovanni Grisostomo". Oppgavene hans besto i å tilpasse andre komponisters operaer til bestemte besetninger og å skrive enkeltarier som ble lagt inn i disse operaene. Han spilte dessuten cembalo under oppføringene. "Gli'odi del sangue" fra 1728 var en seria i likhet med nesten alle Galuppis tidlige operaer. Den tre akters operaen, som han skrev i samarbeid med medstudenten Giovanni Pescetti, fikk en viss suksess og gjorde veien videre lettere; i desember 1737 hadde to av Galuppis operaer premiere på nesten samme tid, "Alessandro nell'Indie" i Mantova og "Issipile" i Torino. Selv var han nok bare tilstede under premieren i Mantova. Musikken han komponerte for en fest til Maria Magdalenas ære, førte i 1740 til en fast stilling ved "Ospedale dei Mendicanti", noe som sikret ham en viss økonomisk uavhengighet. I 1740 kom "Oronte", hans første opera for teatret "San Giovanni Grisostomo". Kort tid etter fikk han invitasjon om å komme til London, og her ledet han i løpet av det ett og et halvt år lange oppholdet elleve operaoppføringer, blant annet ni av sine egne verk. I London var meningene om Galuppi delte: Händel harselerte over den eneste operaen han overvar, og ifølge Walpole var Galuppis musikk «en skuffelser for alle og enhver». Likevel ble Galuppis operaer godt mottatt, og også etter at oppholdet var over ble flere av han verk oppført i London. Tilbake i Italia gjenopptok Galuppi sine oppgaver som cembalist, komponist og arrangør ved "Mendicanti". Under arbeidet med operaer av Gaetano Latilla og Rinaldo di Capua fikk han for første gang kjennskap til den napolitansk-romerske "opera buffa"-genren som langsomt var i ferd med å bre seg i Nord-Italia. Det første egne forsøket med komisk opera, "La forza d'amore" etter en libretto av Panicelli, ble en fiasko, men karrieren som seria-komponist var for oppadgående; operaene hans ble stadig oftere spilt i utlandet, og fikk bedre mottagelse enn før. I mai 1748 fikk han den viktige posten som «vise-maestro» ved Markuskirkens "Cappella ducale". Kort tid etter fikk han med "Demetrio" en enorm suksess og satte publikumsrekord i Wien. Selv om han tonesatte teksten til Carlo Goldonis seria "Gustavo I, re di svezia" allerede i 1740, skulle det vare helt til 1749 før samarbeidet som førte til verkene Galuppi først og fremst er kjent for, og som etterhvert ble stildannende for opera buffaen, kom i gang for alvor. Fra og med "L'Arcadia in Brenta" (1749) samarbeidet Galuppi og hans likeverdige partner Goldoni med komiske operaer, og i løpet av de neste 15 årene bar samarbeidet frukter som "Il filosofo di campagna", "Il mondo della Luna"og "Le Nozze". Premierene skjedde hovedsakelig i de venetianske teatrene "San Samuele" og "San Moisè". Disse verkene erobret Europa med en hurtighet som savner sidestykke, og Galuppi ble i rekordfart tidens mest kjente operakomponist. Den nye karrieren skjedde utenfor opera seriaens område, så på grunn av arbeidsbelastningen måtte han i 1751 si fra seg posten ved "Ospedale delle Mendicanti". "Demofoonte" ble oppført mer enn 20 ganger i anledning bryllupet mellom Maria Antonietta Ferdinanda av Spania og den piemontesiske tronarvingen Vittorio Amadeo. I april 1762 hadde han fått en så sterk posisjon i Venezia at han kunne innta den viktigste posisjonen i byens musikkliv, "Maestro di coro" ved Markuskirken, uten at det kom til uenighet om valget. September 1765 fikk Galuppi en invitasjon om å komme til Katarina II av Russlands hoff i St. Petersburg. I anledning dette besøket komponerte han blant annet "Ifigenia in Tauride". Han hadde stor suksess med en oppføring av "Didone abbandonata", og skrev kirkemusikk, som han også etter at han var kommet tilbake til Venezia i 1768 konsentrerte seg mer og mer om. Hans siste opera var "dramma giocoso La serva per livigna" (1773). Dessuten var Galuppi travelt opptatt med andre musikalske og samfunnsmessige oppgaver. For eksempel fikk han besøk av den framtidige tsar Paul I og ledet de musikalske evenementene under pave Pius VIs besøk i Venezia. Fra 1784 hadde Galuppi tiltakende helseproblemer, men han fortsatte likevel å passe sine plikter. Kort før sin død 3. januar 1785 skrev han den årlige julemessen for Markuskirken. Musikhistorikeren Charles Burney rangerte de venetianske komponistene slik: Jomelli var den fremste (mente Burney), deretter Galuppi og etter ham kom Piccini og Sacchini. Burney traff Galuppi i 1770, og beskrev ham som sjarmerende og åndfull – arbeidsværelset sitt kalte Galuppi "«rommet der jeg flekker til papir»" – han var "«tynn og liten av vekst, men med en gentlemans ytre»", og Burney var imponert over at Galuppis ry i Venezia like mye var basert på hans karakter som på hans åpenbare ferdigheter som musiker. "«I det hele tatt en utmerket komponist»" var Hasses vurdering i et brev til Metastasio, og Galuppis mangeårige partner Goldoni lovpriste ham med ordene: "«Hvilken musikk! Hvilken stil! Hvilke mesterverk!»". Musikk. Galuppis musikkhistoriske hovedfortjeneste ligger utvilsomt i de impulsene han sammen med Goldoni gav til utviklingen av opera buffaen. Det beste eksempelet på samarbeidet mellom dem er ensemblefinalen som de utviklet til en ny gjennomkomponert form, og som ble stildannende for Haydn, Mozart, Rossini og flere andre. Goldonis komiske, tildels ordspill-krydrede og innimellom sentimentale tekster, finner sitt likeverdige tilsvar i Galuppis elegante, uanstrengte melodier som med sitt rytmiske instinkt bidrar med sitt eget til Goldonis vittigheter. Tallrike kontraster i tempo, toneart og taktart avspeiler handlingens mangesidige, overraskende krumspring og emosjonelle fasetter innen et og samme musikalsk nummer, uten at Galuppi måtte gripe til resitativer, slik det ellers var vanlig. Form, melodikk og harmonikk underordnet seg her entydig handlingens framdrift. Selv om Galuppis navn i våre dager med en viss rett er knyttet til opera buffa, var hans samtidige ry minst like mye basert på innsatsen innen opera seria, noe som sikkert skyldtes at Venezia hadde vært sentrum for opera seria siden Monteverdis tid, og opera buffa med napolitansk preg først langt senere etablerte seg her. Goldoni-operaene opplevede en enorm suksess i hele Europa, likevel ble Galuppis seria-operaer oppført oftere i hans egen levetid. Også numerisk dominerer seriaene; av totalt ca hundre operaer fra Galuppis hånd er bare 21 komiske verk. Om hans tidlige operaer av denne typen ennå var en rekke da capo arier med tidens typiske utvidelser og variasjoner – som AABAA-, AA'BAA'- eller ABCAB-former og med metrikk- og tempoendringer for mellompartiene – så ble stilen hans mer innovativ med tiden. Galuppi står i all hovedsak innenfor den italienske tradisjon som først og fremst vektla sjarmerende, enkle og vakre melodier med et klart og transparent akkompagnement som gir tilstrekkelig rom for virtuositet og emosjoner. I samtale med Burney nevnte han "«vaghezza, chiarezza e buona modulazione»" (sjarme, klarhet og en vakker tone) som de viktigste elementene i god musikk. Hans ofte overraskende musikalske ideer karakteriserer effektivt personer og situasjoner og åpner tidvis nye perspektiver, men som like fullt innordner seg teksten. Galuppi var en mester i å anvende orkesteret på en dramatisk og formålstjenlig måte. Det viktigste kjennetegnet var motivisk og tematisk tilpasning til sangstemmen, blandet med en klar orkestersats som ga tilstrekkelig rom for ensembelet på scenen. Markuskirkens orkester, som han ledet i mange år, ble regnet som Italias beste. Et hovedfokusområde for hans kompositoriske praksis var allerede fra de tidligste årene å arrangere og tilpasse arier og sangpartier til bestemte sangere, en praksis uløselig knyttet til tidens italienske teaterliv. Takket være sin stilling i Venezia fikk Galuppi samarbeide med de mest berømte sangerne i sin tid, som Caffarelli, Giocchino Conti, Caterina Gabrieli, Guadagni, Amorevoli og Manzuoli. Selv om alt dengang dreide seg om opera og Galuppi bare fikk musikkhistorisk betydning innen operaens område, bør man ikke glemme klaververkene hans. De er små og stort sett interessante stykker som kan plasseres mellom Scarlatti og Haydn. De utviser en individuell karakter og unngår den overdrevent kortpustede melodiføringen som ellers er typisk for tidlig klassisisme, for eksempel hos Cimarosa og den unge Haydn. Til slutt kan nevnes at Galuppi skrev alle slags instrumentalkonserter, men ingen rager over god gjennomsnittsvare. Ydmykelsens psykologi. Ydmykelsens psykologi (på engelsk "Humiliation Studies", eller "Human Dignity and Humiliation Studies") er et tverrfaglig forskningsområde som kan regnes som en del av både freds- og konfliktforskningen og sosialpsykologien. Faget søker å forklare årsakene til hvorfor mennesker utsetter andre for ydmykelse, hva det fører til og hvordan det kan forhindres. Det oppstod som eget fagområde i andre halvdel av 1990-tallet. Det akademiske tidsskriftet "Journal of Human Dignity and Humiliation Studies" ble etablert i 2001 av Evelin Lindner. Skien Ishockeyklubb. Skien Ishockeyklubb (stiftet 29. november 1965) er en ishockeyklubb fra Skien i Telemark. De spiller i 1. divisjon fra 2012. Historie. Klubben spilte fra 1965 til 1987 på naturis. Fra 1965 til 1973 ble Skidar IF sin fotballbane islagt. Ingen sportslig aktivitet fra 1973-1979. Sesongen 1979/1980 naturis Sportsplassen-Skien sentrum. Fra 1980 til 1987 på naturis ved Skien Fritidspark. Kunstis (utendørs) fra 1987 til 2004, også ved Skien Fritidspark. Fra 2005 var Skien Ishall klar, også ved Skien Fritidspark. Disse var tilstede på første møte (14/2-65) for start av ishockeyklubb i Skien: Bjørg Nyhus, Tore E. Andersen, Asbjørn Haugen, Birger Jarve, Sander Knutsen, Håvard Nyhus og Thorvald Skau. Æresmedlemmer. Klubbens utmerkelse "isbjørnen" er utdelt til: 29/3-95 Helge Roar Haugen, 27/3-96 Hans G. Axelsson, 8/5-98 Ragnar Nordstrøm, 7/6-2000 Kyrre Haugen, 29/1-04 Roger Kolstad, Følgende spillere har fått utmerkelsen "isbjørnen" for 15 sesonger eller fler: Jarle Halvorsen (20 sesonger), Terje Nesse (18 sesonger) og Steinar Sørum (17 sesonger). Medlemmers verv i kretsstyret. styrem.serie-B/V/T IHK-1990/1992; leder-Telemark/Vestfold IHK-1992/1997; styrem.dommersak-T/V IHK-1997/1998, Medlemmers verv i forbund (NIHF). Kyrre Haugen-nestleder i barneutv. og ungdomsutvalget-1995/1998. Plassering. Klubben har i alle disse årene spilt i lavere divisjoner (3.-, 4.- og 5. divisjon) med sitt seniorlag. Landslagsspiller. 2011/12 U18 – VM i Tromsø Kretslagsspillere yngre lag. 1988/89 – småguttelag Buskerud, Vestfold og Telemark Ishockeykrets 1988/89 – guttelag Buskerud, Vestfold og Telemark Ishockeykrets 1989/90 – guttelag Buskerud, Vestfold og Telemark Ishockeykrets 1996/97 – gutt 14 Telemark og Vestfold Ishockeykrets 2002/03 – gutt 14 Telemark og Vestfold Ishockeykrets 2003/04 – gutt 14 Buskerud, Telemark og Vestfold Ishockeykrets 2004/05 – gutt 14 Buskerud, Telemark og Vestfold Ishockeykrets 2008/09 – U15 Buskerud, Telemark og Vestfold Ishockeykrets 2009/10 – U15 Buskerud, Telemark og Vestfold Ishockeykrets 2010/11 – jenter U13-U18, Buskerud, Telemark og Vestfold IHK sammen med Østfold Ishockeykrets 2010/11 – U15 Buskerud,Telemark og Vestfold IHK 2011/12 – jenter U13-U18, BTV IHK sammen med Østfold IHK 2011/12 – U15 Buskerud, Telemark og Vestfold IHK NIHF's serier. I 2005 ga klubben ut bok om sin historie; "Fra løkke til ishall – Skien ishockeyklubb gjennom 40 år." Redaktør: Tore Tveit. Utgitt på Køppen Forlag, Skien. Ingebjørg Kasin Sandsdalen. Ingebjørg Kasin Sandsdalen (født 6. september 1915, død 4. september 2003) var en norsk lyriker. Til tross for at hun ikke debuterte med bokutgivelse før hun var 35 år gammel, rakk hun å gi ut tjue diktsamlinger og åtte bøker som klassifiseres som lyrisk prosa og romaner. Hovedverket hennes er romankvartetten om 1600-tallspresten Zacharias Skancke, som arbeidet i Seljord i 56 år: "Linet blømer", "Hr. Zacharias til Sillejord", "Linpresten" og "Av Skancke-ætt". Hun satt i 12 år i salmebokkomiteen, og er representert med en salme hun har oversatt i "Norsk Salmebok". I 1965 ble hun tildelt Sunnmørsprisen for diktsamlingen "Guds lampe" og fra 1984 fikk hun kunstnerlønn fra Seljord kommune som hun kom fra. Hun fikk Jørgen Vikør-prisen i 1994 for diktsamlingen "Treblåsaren" og i 1995 fikk hun målprisen. I 1996 fikk hun sammen med mannen sin, Halvor J. Sandsdalen, Kongens fortjenstmedalje i gull. Audhild Sandnes. Audhild Sandnes (født 1947) er en norsk lærer og oversetter. Hun har blant annet oversatt mesteparten av "Songar for dei små" fra 1974 og "Songar i kvardagen" fra 1981 til nynorsk. Sandnes er også representert med en salme hun har oversatt i "Norsk Salmebok". Huazhong tekniskvitenskapelige universitet. Huazhong tekniskvitenskapelige universitet (HUST, forenklet kinesisk: 华中科技大学, tradisjonell kinesisk: 華中科技大學, pinyin: "Huázhōng Kējì Dàxué") er et universitet i Wuhan i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Høyskolen ble grunnlagt i 1953. Huazhong tekniskvitenskapelige universitet er del av satsningsprogrammene Prosjekt 211 og Prosjekt 985. Dagens universitet er en fusjon av forgjengerne "Huazhong tekniske universitet", "Tongji medisinske universitet" og "Wuhans institutt for byplanlegging", i mai 2000. Huazhong pedagogiske universitet. Huazhong pedagogiske universitet (kinesisk: 华中师范大学, pinyin: "Huázhōng Shīfàn Dàxué") i Wuhan i Folkerepublikken Kina er et universitet direkte underlagt det kinesiske undervisningsdepartement. Det har sin opprinnelse tilbake i 1903. Hot Fingers. "Hot Fingers" er et musikkalbum med Tore Morten Andreassen, utgitt i 1998. Dette er hans første plateutgivelse som soloartist. Johan Hambro. Johan Randulf Bull Hambro (1915 - 1993) var en norsk journalist med juridisk utdannelse. Han var sønnen til stortingspresidenten C. J. Hambro, og broren til Carl og Edvard Hambro. Han har skrevet en biografi om C.J. Hambro, og oversatt "The Fountainhead" til norsk. Under krigen var han ansatt ved det norske generalkonsulat i New York. Efter krigen jobbet han i Aftenpostens utenriksredaksjon og mellom 1949 og 1953 jobbet han i NTB. I en kort tid var han også presseattasje for den norske FN-delegasjonen i New York. I 1955 ble han generalsekretær i Nordmanns-Forbundet og var frem til 1982 redaktør for dets engelsk-språklige tidsskrift "The Norseman". Accordiomania. "Accordiomania" er et musikkalbum med Tore Morten Andreassen, utgitt i 2001. Michael Peter. Michael Peter (født 7. mai 1949 i Heidelberg, død 23. oktober 1997) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker, 1972 i München, 1976 i Montreal og 1984 i Los Angeles. Peter ble olympisk mester i landhockey under Sommer-OL 1972 i München. Han var lagkaptein på det tyske laget som vant landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og i finalen vant de over Pakistan med 1-0. Wolfgang Strödter. Wolfgang Strödter (født 5. april 1948), tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1972 i München og 1976 i Montreal. Strödter ble olympisk mester i landhockey under Sommer-OL 1972 i München. Han var med på det tyske laget som vant landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og i finalen vant de over Pakistan med 1-0. Jean-Marie Leclair. Jean-Marie Leclair l’aîné («den eldre») (født 10. mai 1697 i Lyon; død  22. oktober 1764 i Paris) var en fransk komponist og en av de mest kjente fiolinistene i sin tid. Biografi. I tidlige år lærte Leclair korgflettingshåndverket av sin far Antoine. Faren må ha vært en god gambist som inspirerte sine mange barn til å musisere, for flere av dem ble musikere. Den yngre broren Jean-Marie Leclair "le cadet" er verd å nevnes. Jean-Marie "l’aîné" lærte dans og fiolinspill og startet sin yrkeskarriere som danser og ballettmester i Lyon. Han giftet seg med Marie-Rose Casthanie i 1716, også hun danser ved operaen i Lyon. Fra 1722 arbeidet han som ballettmester ved operaen i Torino, men allerede i oktober året etter bodde han i Paris hvor han publiserte sitt opus 1, tilegnet en bankier Bonnier. På denne tiden hjalp vennen André Chéron ham til å få assistentoppdrag i komposisjon. I 1726 var Leclair tilbake i Torino, her ble han kjent med Johann Joachim Quantz og den kjente fiolinisten og Corelli-eleven Giovanni Battista Somis, som han fikk undervisning av for å perfeksjonere sitt fiolinspill. Mens han fremdeles var under Somis innflytelse publiserte Leclair i 1728 "Sonater opus 2", dedisert sønnen og etterfølgeren til sin første mesén, som i mellomtiden var avgått ved døden. Fra 1728 bodde Leclair i Bonniers palass i Rue St. Dominique og arbeidet som fiolinlærer. På denne tiden må Leclairs første kone, som var vesentlig eldre enn ham, ha avgått ved døden. I Den stille uke året 1728 holdt han sin første konsert med det velrenommerte Concert Spirituel i den store sal i Tuileriene; å få opptre der var ensbetydende med den høyeste musikalske anerkjennelse. I 1730 giftet han seg med den unge notegravøren Louise-Cathérine Roussel; med henne fikk Leclair en datter. Louise hadde allerede gravert opus 2, 3 og 4 og graverte senere alle hans ytterligere komposisjoner. Fra 1733 til 1737 var han musiker ved Ludvig XVs hoff og gav fram til 1737 en rekke offentlige konserter med Concert Spirituel. En strid med Jean-Pierre Guignon – også han en elev av Somis – om en opprinnelig månedlig veksling om posten som førstefiolinist endte med at Leclair forlot det kongelige orkesteret i raseri. Fra 1738 til 1743 bodde han i Nederland; i Den Haag samarbeidet han med Pietro Locatelli som påvirket ham i betydelig grad. Leclair var konsertmester hos den rike kjøpmannen François de Liz. Innimellom må han ha oppholdt seg ved hoffet til Anna av England i Leeuwarden; han tilegnet henne sitt opus 9. Anna var en god cembalist og elev av Händel. Etter at de Liz gikk konkurs i 1743, vendte Leclair tilbake til Paris. Fra 1744 oppholdt han seg to år i Chambéry, i den spanske tronfølger Philippe d'Espagnes tjeneste. I 1748 ble Leclair musikalsk leder og førstefiolinist ved privatteateret til hertug Antoine VII. de Gramont (1722–1801), helt i nærheten av Paris. I disse årene skilte kona seg fra Leclair og han flyttet til Rue de Careme-Prenant, et utrygt område av Paris. Tidlig morgen 23. oktober 1764 ble Leclair funnet død i en blodpøl med tre knivstikk i ryggen. Blant de mistenkte var ekskona, en nevø og gartneren, men ugjerningen ble aldri oppklart. Leclair ble funnet med sin kjæreste eiendel knuget til brystet: en rød Stradivarius fra 1721. Høyre hånd hadde stivnet over fiolinen og merket Leclairs hånd preget på instrumentet var umulig å få av og er der fortsatt. Bisettelsen fant sted 25. oktober. 1764. 2. desember 1765 ble det holdt en minnehøytidelighet i Église des Feuillants i Rue St. Honoré hvor Concert Spirituels kor og orkester oppførte "Profundis" av de Mondonville. På grunn av pengenød publiserte ekskona Leclairs opus 14 og 15 posthumt. Komponisten og musikkteoretikeren Charles-Henri Blainville betegnet Leclair som den franske Corelli. Joseph Boulogne Chevalier de Saint-George var en av Leclairs elever. Stil. Som virtuos og grunnlegger av den franske fiolinskole påvirket Leclair i høy grad denne skolen. Han gjennomførte en fusjon av den franske og italienske barokkstilen, og med sin elegante og briljante stil og inngående kjennskap til kontrapunktikk når hans concerti og sonater nesten opp mot Vivaldis. Den yngre broren. Jean-Marie Leclair le cadet (1703–1777) publiserte en samling fiolinduoer. Opus 1 fra 1739 og opus 2 fra 1750 ble gitt ut under oppsyn av den eldre broren. Den yngre skrev også et vokalverk med tittelen "«Le Rhône et la Saône»" fra 1733. Horst Dröse. Horst Dröse (født 23. november 1949 i Frankfurt am Main), tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1972 i München og 1976 i Montreal. Dröse ble olympisk mester i landhockey under Sommer-OL 1972 i München. Han var med på det tyske laget som vant landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og i finalen vant de over Pakistan med 1-0. Dröses onkel, Karl Dröse, vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Wolfgang Baumgart. Wolfgang Baumgart (født 23. oktober 1949, død 21. februar 2011) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by, 1972 i München og 1976 i Montreal. Baumgart ble olympisk mester i landhockey under Sommer-OL 1972 i München. Han var med på det tyske laget som vant landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og i finalen vant de over Pakistan med 1-0. Keld Helmer-Petersen. Keld Helmer-Petersen, (født 23. august 1920), er en dansk fotograf. Helmer-Petersen fikk sitt internasjonale gjenombrudd i 1948 da han publiserte "122 Farvefotografier/122 Colour Photographs". Boken selges i dag på auksjoner for priser over 10 000 kroner. Senere studerte han fotografi hos Harry Callahan i Chicago. Etter studiene vendte han hjem til Danmark hvor han arbeidet som arkitektfotograf og foreleser på Kunstakademiets Arkitektskole. Dieter Freise. Dieter Freise (født 18. februar 1945 i Heidelberg), tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker, 1972 i München og 1976 i Montreal. Freise ble olympisk mester i landhockey under Sommer-OL 1972 i München. Han var lagkaptein på det tyske laget som vant landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og i finalen vant de over Pakistan med 1-0. Augustin Hotel. Augustin Hotel ligger i C. Sundtsgate 22-24 i Bergen. Det ble bygget i 1905 som hjørnegård i jugendstil, og er senere utvidet flere ganger. I dag har hotellet 113 moderne rom, og er Bergens eldste familiedrevne hotell. Hotellet ligger like ved havnen. Noen av rommene har utsikt over Vågen. Etter en brann i nabogården i 1994 dukket den mer enn 400 år gamle Altonakjelleren frem. To år senere kjøpte Augustin Hotel branntomten, og Altona ble etter restaurering inkorporert i hotellet. Vertshuskjelleren Altona heter i dag Altona Bar, og er et av landets eldste serveringssteder. Altona Bar er kjent for sitt rikholdige utvalg av vin og champagne. Baren er sertifisert av Wine Spectator. Den opprinnelige Altonagården har spilt en betydelig rolle som kulturens vugge i Bergen. Altona var i mange år byens mest prominente konsertsal, og arnested for både Musikkselskabet Harmonien, Det dramatiske Selskab og Det nyttige Selskab. Jugendstil og faste gjester. I 1901 ble C. Sundtsgate anlagt tvers gjennom strøket der den gamle Altonagården lå. Dette åpnet for flere nybygg, blant dem Augustin Hotel som ble reist i jugendstil. Byggherren i 1905 var en Kyrkjebø. Opprinnelig ble Augustin Hotel bygget som et hospits for sogninger med ærend i Bergen, og hadde cirka 15 store rom i tredje, fjerde og femte etasje. Det lå butikker i første etasje, og kontorer i andre. Senger stod på rekke og rad i store saler. En seng kostet kroner 1,50 per døgn. Her bodde hestehandlere, fiskere og sjøfolk. Noen bodde fast i årevis. Standarden var enkel, med vaskevannsfat og vedovn på hvert rom. På baksiden av hver etasje var det klaskedo. I 1919 overtok Johan Helland hotellet, og ga det navnet etter kirkefaderen St. Augustin av Hippo (354 – ca 430 e.Kr.). Siden 1919 har hotellet tilhørt samme familie. Familien Smørås eier i dag også Grand Hotel Terminus i Bergen. Begge hoteller står utenfor de store hotellkjedene, men de er begge medlem i De Historiske Hotel og Spisesteder. Eksplosjonen i 1944. Torsdag 20. april 1944 inntraff en stor eksplosjon på Bryggen i Bergen, da damptråleren «Voorbode» eksploderte. Den var lastet med sprengstoff, og lå fortøyd ved Festningskaien på den andre siden av Vågen – like foran Rosenkrantztårnet. Ødeleggelsene var store. Flere fartøy ble kastet på land, og bygninger ble lagt i grus. På Augustin Hotel sprang vindusrutene, inventar ble knust og en flodbølge fosset inn i første etasje. Denne dagen var Adolf Hitlers fødselsdag, og de tyske okkupantene satte straks ut rykter om at eksplosjonen skyldtes sabotasje. Undersøkelser viste imidlertid at årsaken var selvantennelse i bunkerskullene. Til tross for at det var rasjonering på byggematerialer, maktet eierne likevel å bygge om hotellet i de siste krigsårene. Kaldt vann ble lagt inn på alle rom. Kunst. I 1977 hadde hotellet 28 rom – og kun to bad på deling. Fremdeles var hotellet et enkelt herberge. Så tok en ny generasjon eiere fatt, og utvidet hotellet i flere etapper etter hvert som nabogårdene ble overtatt og bygget sammen med det opprinnelige hotellbygget. En ambisjon om å ta i bruk kunst som utsmykning og identitetsskaper kan tydelig avleses. I dag har hotellet 113 rom. Augustin Hotel ble gradvis transformert til et mer kontinentalt inspirert hotell. Aud Hunskår er prisbelønnet av Norsk Form for sin utforming av dørene, som prydes av utsøkt intarsiaarbeid. Hotellet er utsmykket med en rikholdig samling grafikk av anerkjente kunstnere, og en rekke kunstverk av blant andre John Anton Risan, Kjell Erik Killi Olsen, Kjartan Slettemark, Knut Steen, Ole Jørgen Næss, Terje Roaldkvam, Johanne Marie Hansen-Krone og Pushwagner. Døren inn til Altonas gamle kjellerhvelv er laget av Lillian Dahle. Lampene – som kan minne om svevende zeppelinere – er kreert av Kathrine Berg. Selve bardisken er et kunstverk signert Kjetil Berge. Det moderne cafélivet nådde Bergen tidlig på 1980-tallet. Omtrent samtidig med at Bergens ærverdige Reimers Kafé opphørte, åpnet Augusta Café og Lunchsalon Café i hotellets første etasje. Dette var en av de første cafeene i landet som pekte ut over den århundrelange og trauste kokekaffe-tradisjonen. Augustin var blant pionerene i den norske kafékulturrevolusjonen som fra 1980-tallet forvandlet måten vi drikker kaffe på. Her ble også ferske croissanter, scones og quiche budt frem. Altonagården. De første skriftlige kilder om vertshuset Altona er fra 1614, da det ble avsagt dom etter et durabelig slagsmål på vertshuset "Altenaa". Bergen var på 1600-tallet Norges største by med 10.000 innbyggere, og hadde cirka 400 skjenkestuer. Vertshuset og herberget Altona var det best kjente av disse. Navnet Altona kommer fra den nordtyske byen Altona (i dag nærmest innlemmet i nabobyen Hamburg), og peker på Bergens tette forbindelse med hanseatene. Det tyske kontoret og den mektige tyske kolonien holdt til på den andre siden av Vågen. En god del av brennevinet som ble skipet fra Altona ble drukket i vertshuset Altona i Bergen. På Altona-siden bodde fattigfolk, håndverkere og rike byfolk – hulter til bulter. Strandgaten gikk opprinnelig fra byens gamle rådhus, og nesten helt ut på Nordnespynten. I dag er kun en liten rest tilbake med Gågaten fra "Muren", som ligger på oversiden av hotellet. Fra middelalderen av var dette gateløpet byens viktigste. Flere ganger ble området skadet i branner. Alvorligst var trolig den store brannen på Nordnes i 1756, men Altona ble gjenreist på samme sted. Altonagården lå utenfor Muren, der mange av byens mest formuende kjøpmenn bodde. Kjøpmannshusene hadde fasader ut mot gaten, med sjøboder ned mot Vågen. Altona lå midt i Altonagården. Rom for reisende var innredet i annen etasje. Der lå "Salen", et stort, åpent rom med fem sovekamre langs veggene. Dette var små rom, men en eller to senger. Et av kamrene var "betregt", det vil si tapetsert med fint tøy eller lærtapet. På "Salen" stod to kakkelovner av jern. Her kunne gjestene oppholde seg, om de ikke foretrakk kroen i steinkjelleren. Her er stadig oppmurte, tykke vegger av stein og rød tegl, samt et murt ov hvelvet tak. Dette ble kalket hvitt. Svære skiferheller fra Jondal ble plassert over de tykke bjelkene. I døråpningen er det kleberstein, som trolig stammer fra Munkeliv Kloster (dette ble revet etter reformasjonen). Her stod tre langbord og tilhørende benker trukket med russlær (rødt lær av kalveskinn). Disse var garvet etter alle kunstens regler. Herberget Altona hadde to kjøkken, hvorav det ene trolig var forbeholdt vertens private hushold. Disse opplysninger om Herberget Altona stammer fra dødsboet etter kjøpmann "Giert Gjerding" i 1697. Musikalske begynnelser. Altongården var mot slutten av 1700-tallet udiskutabelt en av de aller viktigste arenaene for utvikling av byens kulturelle og vitenskapelige liv. Det musicalske Sælskab ble stiftet i 1765, og ble senere kalt Det harmoniske Selskab, og så Musikkselskabet Harmonien. Fra 1769 forvandlet selskapet seg fra en privat klubb for en begrenset krets av byens elite til en mer offentlig institusjon. Konserter ble avholdt i Altona ukentlig. Blant de fremste ildsjelene var katedralskolens rektor, Jens Boalth. Rektor Jens Boalth startet også Norges første tegneskole i 1772, og var ansvarlig for opprettelsen av Det nyttige Selskab i 1774 – med ambisjon om å være et "Opmuntring-Selskab til nyttige Tings Forfremmelse i Bergen Stift". Møtene ble avholdt i Altona. Det var tett forbindelse mellom de to selskapene, det nyttige og det musikalske. I 1775 fikk Det musicalske Sælskab kongens tillatelse til å kalle seg De frivillige Harmonisters Academie. Da Boalth døde i 1780, skrev Claus Fasting i sin sørgekantate: «Et Diadem for Dig, Udødelige!» Fasting ga ut tidsskriftet Provincialbladene i årene 1777-81. Stadsmusikken – som hadde kongelig privilegium å utøve musikk mot betaling – fikk ofte gjennomgå. Fasting skrev blant annet: «Hvilken Forskrækkelse; man begyndte atter at Spille. Hver Tone var som en Sviins Grynten og Ulves Tuden o.s.v. (….) Orgelet skriger med Trompeterne, Hornene med Basunerne, og Menigheden skriger over dem alle, der Gud forbarme sig. Vilde Løver og Tigre brøle ikke ynkeligere i deres Huler, naar man vil røve deres Unger, end alle disse Elendige brøler, for at vise offentlig Andakt.» Sørgefesten i forbindelse med Fastings død i 1792 ble avholdt på Altona. Samme år ble det holdt opptelling over Harmoniens eiendeler (som delvis korresponderte med inventaret på Salen i Alton). Her var blant annet: Langbenker med røde og grønne overtrekk, en stor lysekrone bestående av 117 deler, musikkinstrumenter (kontrabass, to celli uten ferniss, bratsjer, en bassfløyte, pauker, valdhorn), billettstempler av jern. Bymusikant Ole Rødder kjøpte Altona i 1784. Han var også konsertmester i Harmonien, og sjonglerte en hel rekke ulike roller. Med 19 barn å fø opp hadde han det trolig travelt. De siste årene har Altona igjen blitt et sted for konserter og teateroppsetninger. Konsertserien Columbi Egg har brakt internasjonal folkemusikk fra alle verdenshjørner til Altona og Bergen. Flere av Frode Rasmussens forestillinger er blitt satt opp, blant annet 1900 av Gunnar Staalesen. Scenekunstens spirer. På Jens Boalth og Claus Fastings tid eksisterte også en dramatisk klubb blant harmonistene. I 1770 hadde Fasting fått fremført sitt verk "Pans fest" i Altona. Mindre forestillinger ble oppført i årene som kom, men ingen fast teaterforening ble etablert. Johan Nordahl Bruns "Republiqen paa Øen" ble oppført i Altona 28. januar 1793 – i anledning kronprins Frederiks fødselsdag. Det var en ren, utilslørt hyllest av monarkiet, og var samtidig utvilsomt en kommentar til de revolusjonære hendelsene som rystet Europa. Republikken fremstilles i stykket av den senere Bergens-biskop som en uheldig statsform. En replikk lød: «Bort, sværmende Drømme om Lighed paa Jorden.» "Republiqen paa Øen" ble fremført i Altonasalen. Salen var for anledningen "dekorert med smagfuld Kunst". Dekorasjonen skiftet for hver akt. Etter skuespillet kunne de 178 tilskuerne nyte et fulltallig orkester fra Harmonien. Kvinnen måtte for øvrig aksjonere for å bli anerkjent som fullverdige medlemmer av Det dramatiske Selskab. Vitenskapens pioner. Den danske organisten Christian Frederik Gotfred Bohr kom til Bergen i 1797. For å se om byen var et levelig sted, satte han den på en prøve – med en konsert i Altona. Året etter var Bohr blitt medlem av Musikkselskabet Harmonien – som altså holdt til i Altona. Bohr skulle bli den fremste vitenskapsmann byen noensinne hadde hatt i sin midte. Ved hjelp av barometer målte han høyden på byens fjell. Han bestemte Bergens lengdegrad. Han beregnet også tidevannet. Professor Christopher Hansteen i Christiania var imponert. Bohr fikk bygget et observatorium. Bohr skrev: «Her skal ej Barbarie formaa at fordunkle Oplysningens frembrydende Straaler.» Men en tid etter at Bohr hadde ankommet Bergen, henslumret Harmonien. I 1809 ble det besluttet å avvikle De frivillige Harmonisters Academie. Bohr syntes dette var ergerlig. Han fikk derfor dannet Det Harmoniske Selskab i Altonagården. Bohr skrev i sin innbydelse: «Med Vemod træder nu Tonekunstneren og Musikelskeren ind i denne Øde Sal, hvor Harpen saa længe hang urørt, hvor Sangens Toner saa længe ikke hørtes. O! kunde man dog fremmane et Glimt av den Aand, som fordum besjælede hint Selskab!» Orkesterets popularitet skulle snart sprenge Altona, som rett og slett bød på en for liten sal. Da Harmonien flyttet til eget hus i Kong Oscars gate 11, var det slutten for Altona som byens konsertsal. Haugianere og misjon. En munter selskabsklubb kalt "Foreningen" hadde tilhold i Altona i noen år. På 1830-tallet kom haugianerne – de fleste hjemmehørende i Nykirkesognet – til møter og bønn i Altonagårdens sal. I 1842 ble Den Norske Missionsforening i Bergen stiftet i Altona. I 1847 ble også Den Nye Afholdsforening stiftet her. Decew Falls vannkraftverk. DeCew Falls vannkraftverk er to demninger med installert kraftverk i Wellandkanalen langs St. Lawrence River, i Ontario, Canada. Kraftanlegget demmer opp den kunstige Gibsonsjøen (Lake Gibson) med vann fra Eriesjøen via Twelve Mile Creek. Anlegg I-II har installert 164 MW, fordelt på "DeCew Falls I" med 23 MW og "DeCew Falls II" med 144 MW. Anleggene stod ferdig utbygd i 1947. Første byggearbeider på anlegg I startet allerede i 1904. Operatør er selskapet Ontario Power Generation. Kunståret 1710. Kunståret 1710 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1710. Barrett Chute-demningen. Barrett Chute-demningen er en demning med installert kraftverk i Madawaska River, en sideelv til Ottawa River i Ontario, Canada. Anlegget har installert 172 MW, fordelt på fire enheter som stod ferdig utbygd i 1968. Første byggearbeider på to enheter i fase 1 startet allerede i 1938, mens fase 2 ble startet opp midt på 1960-tallet. Stewartville-demningen. Stewartville-demningen er en demning med installert kraftverk i Madawaska River, en sideelv til Ottawa River i Ontario, Canada. Anlegget har installert 174 MW, fordelt på 5 enheter som stod ferdig utbygd i 1969. Første byggearbeider startet allerede i 1946. Operatør er selskapet Ontario Power Generation. Beaumont-demningen. Beaumont-demningen er en demning med installert kraftverk i Saint-Maurice River i Quebec, Canada. Anlegget har installert 270 MW, og stod ferdig utbygd i 1958. Eastmain 1 vannkraftverk. Eastmain 1 vannkraftverk er en demning med installert kraftverk i La Grande River i Quebec, Canada. Anlegget har installert 480 MW, og stod ferdig utbygd i 2007. Årsproduksjonen er 2,7 TWt. Nipawin vannkraftverk. Nipawin vannkraftverk er en demning med installert kraftverk i La Grande River i Saskatchewan, Canada. Anlegget har installert netto 170 MW og netto 255 MW, og stod ferdig utbygd i 1985. Anlegget har 2 stk Hitachi generatorer. Demningen som regulerer stasjonen kalles også "Francois Finlay-demningen". E. B. Campbell vannkraftverk. E. B. Campbell vannkraftverk er en demning med installert kraftverk i Saskatchewan, Canada. Anlegget har installert 252 MW, og stod ferdig utbygd i 1966. Demningen som regulerer stasjonen kalles også "Francois Finlay-demningen". Operatør er selskapet SaskPower Co. Coteau Creek vannkraftverk. Coteau Creek vannkraftverk er en demning med installert kraftverk i Saskatchewan, Canada. Anlegget har installert 189 MW, og stod ferdig utbygd i 1968. Rock Awhile. "Rock Awhile" er et musikkalbum med Kid Andersen, utgitt i 2003. Dette er hans første plate som soloartist. Guitarmageddon. "Guitarmageddon" er et musikkalbum med Vidar Busk, Kid Andersen og Junior Watson, utgitt i 2005. Dette er trioens første og hittil siste plateutgivelse. Romania under Sommer-OL 1972. Romania under Sommer-OL 1972. 159 sportsutøvere fra Romania deltok i seksten sporter under Sommer-OL 1972 i München. De kom på trettende plass med tre gull-, seks sølv- og sju bronsemedaljer. Padleren Aurel Vernescu var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Vidar Ytre-Arne. Vidar Ytre-Arne (født 30.mars 1958 i Bergen) er en norsk musiker (fiolin, elektrisk fiolin, piano og bass) og folkehøgskolelærer. Ytre-Arne spiller fiolin i jazz/latin/folk-bandet Cruxando Fronteraz, og i bandet INTI. Ytre-Arne er utdannet ved Toneheim Folkehøgskole 1978, Bergen Musikkonservatorium 1983. Han virket som frilansmusiker i Bergen i årene 1983 – 1991. I denne perioden jobbet han som fiolinist bl.a. ved Den Nationale Scene, Bergen, turnerte for Rikskonsertene, Det Norske Teateret, Oslo (Spelemann på taket 1987), i stringswingbandet Café X, i salsabandet Papa Mu, i tango/sigøynermusikk-bandet Temperamentsorkesteret (m bl.a. Gabriel Fliflet og Daniel Amaro), Det Lille Musikkteater, Trondheim. Ytre-Arne samarbeidet over mange år med skuespillerne Juni Dahr og Bente Børsum som musiker i forestillingen "Det kalles kjærlighet" basert på tekster av Maria Jotuni, regissert av Kristin Olsoni. Fra 1991 til dags dato har Ytre-Arne vært ansatt som lærer i musikk og teatermusikk ved Seljord Folkehøgskule. Han har i denne perioden spilt i Telemark Kammerorkester, Grenland Symfoniorkester, Telemark Barne- og Ungdomsteater, ved ulike konserter for Telemarkkonsertar, komponist og musiker i Seljordspelet, i oppsetninger ved Teater Ibsen, Skien, som musiker og komponist i flere oppsetninger ved Grenland Friteater, Porsgrunn, musikalsk leder for Telemark Musikkteater (Hair 2008, West Side Story 2009), og i bandet RamJam. Med Grenland Friteater, Porsgrunn: Musiker/skuespiller i "Draumens Hjarte" 2004, komponist/musiker i "Bondeopprør 1540" 2005, musiker i "Stedsans 2005, 2006, 2007", "Flukten" 2008 og 2009. Komponist og musiker i "Telemark – Junaiten" august 2008. Komponist og musiker i "Spelet om Mannslagaren" 2009. Komponist og musiker i "Festforestilling for norsk turisme ved Maristigen", Rjukan, 14.august 2010. Komponist og musikalsk ansvarlig "Hotel Hertingen" november/desember 2011 og "Tapte Paradis" november/desember 2012. Med Grenland Dansekompani: Komponist og musiker i "Bytte:Handel" våren 2011, komponist for forestillingen "SIGNATUR" september 2012. Musikalsk ansvarlig og musiker i forestillingen "Skaff meg en synder", Teater Innlandet august - oktober 2012. Ivan Patzaichin. Ivan Patzaichin (født 26. november 1949), rumensk padler som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by, 1972 i München, 1976 i Montreal, 1980 i Moskva og 1984 i Los Angeles, Gödels ufullstendighetsteoremer. Gödels ufullstendighetsteoremer er to teoremer i matematisk logikk laget av Kurt Gödel i 1931. Begge er relevante innen matematisk logikk og matematisk filosofi. De sier hovedsakelig at det ikke er mulig å finne et komplett og konsistent sett med aksiomer som gjelder hele matematikken, og er dermed et negativt svar på Hilberts andre problem. Teoremene sier at i ethvert matematisk aksiomsystem sterkt nok til å uttrykke vanlig aritmetikk, vil det alltid finnes sanne påstander som det ikke er mulig å bevise. Cruxando Fronteraz. CruXando FronteraZ ("Å krysse grenser") er et norsk band (Oslo) innafor sjangeren latin/jazz/folk. Medlemmer. Bandet presenterer tradisjonelle musikkstiler fra land som Mexico, Brasil, Argentina og Spania. Hanne Tveter og musikerne krysser grensene mellom latinamerikansk folkemusikk, jazz og flamenco. CruXando FronteraZ bidrar til en ny retning innen World Music i Norge. Hanne Tveter synger på spansk og portugisisk og flere av sangene er gjendiktet til norsk. CruXando FronteraZ gir ut sin første cd i november 2010. Ormulum. Ormulum eller Orrmulum er et britisk manuskript fra 1100-tallet bestående av bibelske tolkninger, skrevet i tidlig mellomengelsk av en munk som het Orm (eller Ormin). På grunn av de unike fonetiske ortografien som forfatteren har tilpasset har teksten bevart mange detaljer fra angelsaksisk uttale i en tid hvor språket var flytende grunnet den normanniske erobringen av England hundreåret før. Orm var bekymret over prestenes kunnskap i å snakke morsmålet, og utviklet et høyst særegent stavesystem for å lede sine lesere til å uttale hver vokal. Han komponerte sin tekst med et strengt poetisk versemål som sikret at leserne ville vite hvilken stavelse som hadde trykk. Moderne forskere har brukt disse to trekkene for å rekonstruere mellomengelsk slik Orm selv snakket det. Opprinnelse. Noe som er uvanlig for et verk fra perioden, er at "Ormulum" hverken er anonymt eller uten tittel. Forfatteren navngir seg selv på slutten av dedikasjonen. Navnet «Orm» er avledet fra norrønt og har på norsk også i dag den samme betydningen slik navnet leses. Endelsen «myn» for «mann» (derav «Ormin») var vanlig i navn over hele det nordlige området av England, innenfor det området som utgjorde Danelagen. Valget mellom de to formene av navnet er antagelig diktert av versemålet. Tittelen på diktet, «Ormulum», er modellert etter latinske "speculum" («speil»); det kan tolkes som enten det noe skrytende «Orms refleksjoner» eller det mer beskjedne «Orms undersøkelser». Det norrøne navnet er ikke uventet. Språket i Ormulum er en dialekt fra Øst-Midlands, godt innenfor kjerneområdet til Danelagen, hvor dansk og norsk innflytelse lenge var stor. Verket inneholder tallrike norrøne fraser, særlig i dubletter hvor et engelsk og norrønt begrep er felles, og samtidig er det svært få franske påvirkninger i forfatterens språk. Orm viser derfor både tregheten i normannisk innflytelse på tidligere norrøne områder i England (i sammenligning med "Peterborough-krøniken", også fra Øst-Midlands, som viser en stor andel av fransk innflytelse, selv om det antagelig ble skrevet før "Ormulum"), og tilpasningen av norrøne trekk inn i tidlig mellomengelsk. I følge forordet skrev Orm verket på ordre fra en broder Walter, som var hans bror både "affterr þe flæshess kinde" (det vil si biologisk) og i ånden, en munk i augustinerordenen. Med denne informasjonen og med det en vet om dialekten i teksten, er det mulig å foreslå et opprinnelsessted med rimelig stor sikkerhet. Mens en del forskere har foreslått klosteret Elsham Priory i det nordlige Lincolnshire, er det senere ansett som mer sannsynlig at Orm skrev i klosteret Bourne Abbey ved Bourne i Lincolnshire. Det er to tilleggsmomenter som støtter denne slutningen: for det første ble klosteret etablert av geistlige fra det franske klosteret Saint-Nicolas d'Arrouaise i 1138, og for det andre inneholder verket bønner helliget apostlene Peter og Paulus, som var beskyttere av Bourne Abbey. Klosterreglene til Arrouaise var i hovedsak de samme som de hos augustinerordenen, slik at begge gjerne ble løselig referert til som augustinske. Klosteret i Bourne ble oppløst i 1536, men funksjonen som sognekirke fortsatte. En nøyaktig datering for verket er umulig å fastslå. Orm skrev sin bok over en periode på flere tiår, og manuskriptet viser tegn på tallrike korrigeringer over tid. Ettersom det åpenbart er en autograf (skrevet egenhendig), der to av tre hender i teksten vanligvis forstås som Orms egen håndskrift, må datoen for manuskriptet og for nedskrivningen antas å være den samme. Den tredje håndskriften er fra en samarbeidspartner, som la inn perikoper (korte bibelvers) øverst og ved begynnelsen av hver homilie (preken), og utfra denne antas det at verket ble ferdigstilt en gang rundt 1180, men Orm kan ha påbegynt skrivingen så tidlig som 1150. Teksten har få referanser til aktuelle hendelser som kan benyttes til å identifisere perioden da verket ble skrevet, mer nøyaktig. Orm kan ha vært øyenvitne til kaoset under regimene til Stefan og Matilda, ettersom det forsøksvis har blitt tolket en del referanser til denne perioden i noen av hans formaninger til leserne, men selv om dette er tilfelle, er Orm svært rettlinjet, og hans prekener vandrer sjelden vekk fra kildematerialet. Manuskriptet. Kun en eneste kopi av "Ormulum" eksisterer, registrert som "MS Junius 1" i Bodleian Library. I dens nåværende tilstand er den ikke fullstendig: bokens innholdsfortegnelse hevder at der var 242 prekener, men kun 32 er blitt bevart. Det virker sannsynlig at verket aldri ble fullført ut fra planen da innholdsfortegnelsen ble skrevet, men mye av uoverensstemmelsen med innholdsfortegnelsene har nok bakgrunn i tap av deler av manuskriptet. Det er ingen tvil om at manuskriptsider har gått tapt selv i moderne tid, noe som vises ved at den hollandske fortidsminnegransker Jan van Vliet, en av eierne på 1600-tallet, skrev av avsnitt som ikke er med i den bevarte teksten. Manglene har fått forskeren J.A.W. Bennett til å kommentere at «kun omtrent en femtedel har blitt bevart, og det i det styggeste av manuskripter». Pergamenttypen som er benyttet i manuskriptet, er av laveste kvalitet, og teksten er skrevet uordentlig med henblikk på å spare plass. Den er i fortløpende linjer, som om det var prosa, med ordene og linjene tett sammen, og med ulike tillegg og rettelser, nye utlegninger, fortolkninger og allegoriske lesninger klemt sammen i hjørnene av margene (slik som det en kan se i reproduksjonen over). Robert W. Burchfield argumenterer for at dette «antyder at det var utkast som forfatteren hadde til hensikt å få renskrevet av en profesjonell skriver». Det synes merkelig at en tekst som så opplagt er skrevet med den forhåpning at den skulle bli kopiert i utstrakt grad, likevel eksisterer i kun ett manuskript, og da noe som synes som et utkast. En del forskere, eksempelvis Treharne, har tatt dette som en tegn på at det ikke bare var moderne lesere som har funnet verket direkte kjedelig. Orm selv viser i forordet at han ønsket at Walter skulle fjerne all tekst som han fant klossete eller ukorrekt. Dette antyder at det var forvnetet en revisjon eller godkjennelsesprosess, og det er mulig at "Ormulum" forble i utkastform på grunn av at det aldri forlot Walters eie. Hva som skjedde med manuskriptets før 1600-tallet, er uklart. Fra en signatur på forsatsbladet er det kjent at det var i samlingen til van Vliet i 1659. Det ble auksjonert bort i 1666 etter dennes død, og det ble da antagelig kjøpt av Franciscus Junius, og fra dennes bibliotek kom det til biblioteket Bodleian Library, som en del av en donasjon fra Junius. Innhold og stil. "Ormulum" består av rundt 20 000 linjer av metrisk vers som forklar kristen lære for hver av de tekster som er benyttet i messen gjennom hele den kristne kalender. Som sådan, er verket den første nye homeliske syklus på engelsk siden verkene til Ælfric av Eynsham rundt 990. Hver homilie begynner med en parafrase over en lesning av Evangeliene, noe som var viktig da lekfolk ikke forsto latin, fulgt av en fortolkning. Det teologiske innholdet er avledet; Orm følger nært Beda den ærverdiges tolkninger av Lukas, "Enarrationes in Matthoei", "Glossa Ordinaria" i bibelutgaven "Vulgata". Således leser han hvert vers hovedsakelig allegorisk enn bokstavelig. Heller enn å identifisere hver individuelle kilde referer Orm hyppig til «ðe boc» og til «den hellige bok», og forskeren Bennett har spekulert om at "Apostlenes gjerninger", "Glossa Ordinaria" og Beda har vært innbundet i en stor Vulgatabibel i klosteret, og at Orm da fikk alt sitt materiale fra en kilde som for ham var en eneste bok. Selv om prekenene har blitt vurdert til «av liten litterær eller teologisk verdi» av Burchfield og at det har blitt sagt om Orm at han eide «kun et eneste retorisk grep» som var gjentagelser, i henhold til Bennett, hadde "Ormulum" aldri til hensikt å være en bok i den moderne forståelse, men isteden å være en ledsager i liturgien. Prester kunne lese, og menigheten høre, kun det avsnitt som angikk en dags preken. Den kjedsommelighet som de fleste opplever når de forsøker å lese "Ormulum" ville ikke eksistere for personer som hørte kun en eneste homilie om gangen. Selv om Orms poesi er noe underlødig var homiliene ment for lett sitering eller for sang, ikke for dens estetiske beundring; alt fra det altfor strenge versemålet til ortografien kan ha hatt som funksjon å være et hjelpemiddel for prestens preken. Selv om tidligere homilier på vers, slik som de til Ælfric og Wulfstan, var basert på reglene i angelsaksisk poesi, og de tok nødvendige friheter med versemålet for at den skulle være leselig som prosa. Orm fulgte ikke deres eksempel. Isteden tilpasset han seg en «jog-trot fifteener» for sine rim. basert på latinske jambiske "septenarius", og skrev jevnt og kontinuerlig, og delte ikke teksten i hverken i vers eller rimlinjer, igjen ved å følge latinsk verselære. Verket er også spesielt ved at ingen litterær kritiker har kommet i nærheten av å forsvare det på litterære grunner. Faktisk var Orm selv ydmyk om sitt "oeuvre" og innrømmer i forordet at han ofte polstret sine linjer for å fylle ut verselinjen «for å hjelpe de som leser det», og anmodet sin bror Walter om redigere poesien for å gjøre den mer egnet. Ortografi. Istedenfor en åpenbar litterær verdi er den viktigste verdien av "Ormulum" hva forskere og filologer kan trekke ut av Orms særegne ortografiske system. Han hevdet at siden han mislikte den måten folk flest snakket engelsk og uttalte engelske ord, ville han stave ordene nøyaktig slik som de ble uttalt, og beskrev et system hvor vokallengde og verdi er indikert fordringsløst. Orm viktigste nyvinning var å benytte doble konsonanter for å vise at den følgende vokalen var kort og enkle konsonanter når vokalen var land. For stavelser som ble avsluttet i vokaler benyttet markeringer av aksenter for å indikere lengde. I tillegg til dette benyttet to særskilte bokstavformer for , brukte den gamle yogh for [d͡ʒ] og [j], og den nye for [ɡ]. Hans hengivelse for ord som «beon» og «kneow» som hadde blitt stavet med i gammelengelsk (angelsaksisk), på linje 13 000 endret han sin mening og gikk tilbake for å endre alle stavelsene med «eo» og erstattet dem med «e» alene («ben» og «knew»), for å reflektere uttalen. Kombinasjonen av dette systemet med det strenge versemålet, og mønsteret med trykk som det innebar, har gitt nok informasjon for å rekonstruere hans uttale med god nøyaktighet. Det har gjort det mulig å trekke slutningen at Orms uttale ikke var på noen måte uvanlig, og det har gjort det mulig for forskere å utvikle en særdeles presis øyeblikksbilde av hvordan mellomengelsk ble uttalt i Midlands på andre halvdel av 1100-tallet. Betydning. Orms bok har et antall nyvinninger som gjør den verdifull. Som Bennett har pekt på, Orms tilpassing av klassisk versemål med oppsatt trykkmønster foregrep framtidige engelske poeter som kom til gjøre mye av det samme i møte med utenlandske verselære. Ormulum er også det eneste eksemplar av den homiletiske tradisjon i England mellom Ælfric og 1300-tallet, foruten også det siste eksempelet på homilier på gammelengelsk vers. Det demonstrer at hva som kom til bli moderne engelsk tå århundrer senere før Geoffrey Chaucer. Orm selv var opptatt av lekfolk. Han søkte å gjøre evangeliene forståelig for menigheten, og han gjorde det kanskje rundt 40 år før Fjerde Laterankonsil i 1215. På samme tid har Orms særegne ortografiske reformer gjort hans verk av stor betydning for å forstå mellomengelsk. Ormulum er, sammen med "Ancrene Wisse" og "Ayenbite av Inwyt", det ene av tre kritisk avgjørende tekster som har gjort det mulig for filologer å dokumentere omformingen av gammelengelsk til mellomengelsk. Referanser. Sitatene er fra Holt (1878). Dedikasjonen og forordet er begge nummerert forskjellig fra resten av boken med diktene. Hinduterne. Hinduterne er en art i gruppen terner. Greaseland (album). "Greaseland" er et musikkalbum med Kid Andersen, utgitt i 2006. The Dreamer. "The Dreamer" er et musikkalbum med Kid Andersen, utgitt i 2007. Two We Go. "Two We Go" er et musikkalbum med Gunnar Andreas Berg og Henning Sommerro, utgitt i 2009. Dette er duoens første plateutgivelse. Sverre Solberg. Sverre Solberg (født 29. januar 1960) er en norsk skuespiller. Han var ferdig utdannet innen teater i 1984. Han arbeidet først ved Rogaland Teater, men reiste så til Oslo og har siden 1992 vært ansatt ved Det norske teatret. Han har ellers jobbet ved både Oslo Nye Teater og i Radioteatret. For sin tolkning av Julian i dramaet "Kejser og Galilæer" av Henrik Ibsen, vant han Radioteatrets Blå fugl-pris i 2004. Han hadde også rollen som soldatermann i Fyrtøyet på Oslo Nye. Fra TV er han for mange kanskje best kjent som den karismatiske Alexander Löw i "Hotel Cæsar", en rolle han spilte fra januar 2009 til desember 2010. Han har også spilt i NRK-seriene "Vestavind" fra 1994 og "Soria Moria" fra 2000. Solberg har også spilt politispaneren Kjetil Skau i TV 2-serien "Fox Grønland". Egentlig (album). "Egentlig" er et musikkalbum med Frode Barth og Trond Bjertnes, utgitt i 1994. 10 True Things & A Filthy Dirty Lie. "10 True Things & A Filthy Dirty Lie" er et musikkalbum med Inge Berge, utgitt den 14. april 2010. Urgata Hurgata. "Urgata Hurgata" er et musikkalbum med Boastein, utgitt i 1980. Jeg har min egen luke. "Jeg har min egen luke" er et musikkalbum med Boastein, utgitt i 1977. Dette er bandets første plate. Barn (tidsskrift). Barn er et vitenskapelig tidsskrift utgitt av Norsk senter for barneforskning Tidsskriftet har publisert flere temanummer de siste årene om barns rettigheter, barns lokalsamfunn, barn og media, barn og filosofi, barn og kulturmøter samt barn og barndom i historien. Boken til Aneirin. Faksimile fra en side av Boken til Aneirin. Boken til Aneirin (walisisk "Llyfr Aneirin", engelsk "Book of Aneirin") er et walisisk manuskript fra siste halvdel av 1200-tallet som inneholder poesi skrevet på gammelwalisisk og mellomwalisisk. Poesien er tilskrevet den nordbrytonsktalende poeten Aneirin fra 500-tallet. Manuskriptet ("Carddif MS 2.81") er i dag bevart ved biblioteket i Cardiff, Cardiff Central Library. Det er datert tilbake til 1265, men er sannsynligvis en kopi fra en tapt original fra 800-tallet. Poesien vill opprinnelig ha blitt levende via en muntlig tradisjon. Det mest velkjente diktet innenfor dette manuskriptet er "Y Gododdin", et tidlig walisisk dikt som minnes krigere fra Gododdin (området Lothian i dagens Skottland) som falt i slaget ved Catraeth (antagelig Catterick i North Yorkshire) en gang rundt år 600. Deler av dette synes å være samtidig med Aneirin. Den øvrige poesien, som ikke har noen forbindelse med det nevnte slaget, inkluderer blant annet et kort dikt for et barn ved navn Dinogad. Det beskriver hvordan hans far går på jakt og fiske. På Treff med 8. "På Treff med 8" er den åttende utgaven i Treff-serien med vokalstene Inger Lise Rypdal, Gro Anita Schønn og Stein Ingebrigtsen. Platen ble gitt ut våren 1975 på plateselskapet Talent. Gjestene på denne TREFF-utgaven var Guggen og Lars Børke. Låtmaterialet var aktuelle poplåter som Abbas «Bang en Boomerang» på norsk, «Please Mr. Postman» og Lars Børke med låten «Serpico» laget av ham selv. Tilsammen ble det solgt over 500 000 plater av Treff-serien. Avisåret 1710. Avisåret 1710 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1710. Avisåret 1711. Avisåret 1711 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1711. Avisåret 1638. Avisåret 1638 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1638. På Treff med 9. "På Treff med 9" er den niende utgaven i Treff-serien, utgitt på plateselskapet Talent. Foruten de faste vokalistene Inger Lise Rypdal, Stein Ingebrigtsen og Gro Anita Schønn, var gjestene denne gang Septimus, Dag Spantell, Jahn Teigen og Asa,så bredt artistspekter. Det var ofte coverlåter av Abba med på Treff-platene, og intet unntak på denne heller: «I Do I do I do I Do» fremført av Inger Lise. Gro Anita Schønn gjør en norsk versjon av Tammy Wynettes «Stand By Your Man», og ellers kan nevnes Asa med hans egen «Morning Sun». Gustav von Rauch. Johann Justus Georg Gustav von Rauch (født 1. april 1774 i Braunschweig, død 2. april 1841 i Berlin) var en general og krigsminister i Kongeriket Preussen. Bakgrunn. Rauchs far var ingeniørkaptein i Braunschweigs ingeniørkorps, og sønnen gikk i farens fotspor da han i 1788 begynte på et ingeniørakademi i Potsdam hvor faren på dette tidspunktet var lærer. 6. april 1790 ble Rauch beskikket til løytnant og høsten 1796 ble han utstasjonert i Schlesien i beredskap i tilfelle det brøt ut krig i tilknytning til Polens tredje deling. Generalstaben. Han tjenestegjorde deretter som adjutant for den innflytelsesrike generalkvartermester og sjef for ingeniørkorpset, generalløytnant Levin von Geusau i Berlin, og hans karriere fikk med dette en annen retning. 14. januar 1802 ble han som kvartermester-løytnant tjenestegjørende ved den nyopprettede prøyssiske generalstaben, hvor han fra 12. desember 1803 var "hauptmann" og fra 1805 generaladjutant for kong Fredrik Vilhelm III av Preussen. Ved generalstaben ble han 22. oktober 1805 major og ble ansvarlig for mobiliseringen som gikk ut i 1805. Under krigen mot Napoleon hadde han feltkommando, og etter Freden i Tilsit gikk han tilbake til stabstjeneste. Blant annet deltok han i Gerhard von Scharnhorst arbeid med en hærreform. Generalstabssjef. 14. august 1812 ble han utnevnt til oberst, og uvanlig for den tid, ble han fra 1. mars 1813 satt som sjef for generalstaben. Han hadde han en vanskelig oppgave, blant annet å skulle håndtere general Ludwig Yorck von Wartenburg da de hadde et svært ulike syn på en rekke områder. Etter våpenstillstanden overtok Scharnhorst som sjef for genralstaben, men da Scharnhorst døde samme år, overtok Rauch etter Scharnhorst som sjef for ingeniørkorpset, men August von Gneisenau ble ny generalstabsjef. Krigsminister. Rauch var på dette tidspunktet en anerkjent og etterspurt fagmann, også keiser Aleksander I av Russland anmodet om hans tjenester, da Rauch i 1822 besiktiget de russiske festningene, og etterfølgeren Nikolaj I inviterte ham til sin kroning som polsk konge i 1825 og russisk keiser i 1829. Etter at Rauch 30 mars 1829 var utnevnt til "General der Infanterie", ble han 21. november 1831 medlem av den prøyssiske kongens statsråd og ble 18. januar 1833 tildelt Den sorte ørns orden. Etter general Witzlebens helseproblemer ved inngangen til 1837, ble Rauch fra 30. juni utnevnt til ny prøyssisk krigsminister. Han ble imidlertid ikke sittende så lenge i denne stillingen, da Rauch fra slutten av 1838 også fikk helseproblemer og fra februar 1841 søkte han avskjed og døde kort tid etter. Han ble gravlagt i en «æresgrav» på Invalidenfriedhof i Berlin. På Treff med 10. "På Treff med 10" er den tiende platen i Treff-serien, og ble utgitt på plateselskapet Talent sommeren 1975. I tillegg til de faste vokalistene Inger Lise Rypdal, Gro Anita Schønn og Stein Ingebrigtsen, deltar Dag Spantell og Septimus. Dette albumet er merket med «Jubileum», og skulle markere 10 vellykkede utgaver av TREFF. Låtvalget var aktuelle popmelodier, men plateselskapet oppgir hverken på coveret eller på labelen hvem som er komponist eller tekstforfatter til sangene. Job von Witzleben. Karl Ernst Job-Wilhelm von Witzleben (født 20. juli 1783 i Halberstadt, død 9. juli 1837 i Berlin) var en prøyssisk generalløytnant og krigsminister. Witzleben kom fra en gammel uradelslekt fra Thüringen, og tjenestegjorde som ung gutt fra 1793 ved hoffet til Fredrik Vilhelm II av Preussen og ble tilsluttet hans livgarde i 1799. Han ble fenrik i 1802 og tatt til fange under Slaget ved Jena-Auerstedt i 1806, men utlevert i en fangeutveksling i august 1807. Gerhard von Scharnhorst ble oppmerksom på hans arbeide "Ideer til en reorganisering av det lette infanteri" og han ble i desember 1808 overført til det nyetablerte "Garde-Jäger-Bataillon" som kaptein ved staben. Tidlig i 1812 ble han forfremmet til major og kjempet 2. mai 1813 i Slaget om Lützen. I løpet av krigen i Frankrike ble han utnevnt til oberstløytnant og våren 1815 ble han tilsluttet hæren generalstab under ledelse av Gebhard Leberecht von Blücher som oberst. Etter å ha blitt utnevnt til generalløytnant i 1821, ble han utnevnt til prøyssisk krigsminister etter Karl Georg Albrecht Ernst von Hake da denne søkte avskjed i 1833. Her arbeidet han særlig med å integrere det stående hæren med "Landwehr". Han innførte også nye våpentyper og reviderte den militære straffelov. Job von Witzleben søkte avskjed i 1835 på grunn av alvorlig sykdom og døde to år etter. Han ble gravlagt i en «æresgrav» på Invalidenfriedhof i Berlin. Huazhong jordbruksuniversitet. Huazhong jordbruksuniversitet (kinesisk: "華中農業大學") er et universitet i Wuhan i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina, med hovedvekt på agronomutdannelse. Dets røtter går tilbake til "Hubei landbruksskole" som ble etablert i 1898. Kinas første doktorgrader i agronomi ble gitt fra dette universitetet. Ragnhild Sundby. Ragnhild Andrine Sundby (født 6. juni 1922 på Hof i Vestfold, død 29. november 2006 på Ås) var en norsk zoolog og miljøverner, kjent for sine studier av skadeinsekt. Etter examen artium 1944 gikk hun på Statens gymnastikkskole og ble cand.real. ved Universitetet i Oslo 1951 på en avhandling om ospeminermøllens livssyklus, og at dens bestand reguleres av parasittvepser ble påvist i hennes dr.philos.-avhandling samme sted 1958. At disse vepsene kontrollerer skjoldlus på sitrusfrukt fant hun ut sammen med Paul De Bach ved University of California i 1959, og således ble hun en forkjemper for biologisk kontroll og miljøvern. Derpå ble hun dosent ved Norges Landbrukshøgskole der hun egenhendig hadde bygd opp "Institutt for Zoologi" 1958, forfremmet til lærestedets første professor i 1969 og prorektor 1987-89. Meritter. __NOTOC__ Mogens Thorsen. Mogens Thorsen (født 30. august 1790 i Christiania, død 29. april 1863) var en norsk skipsreder og forretningsmann. Han var i sin tid Christianias største skipsreder. Han er i ettertid kjent for legatet opprettet i hans navn av kona Betha. Tjensvoll skolekorps. Tjensvoll skolekorps ble stiftet i 1949 og feiret 60 års jubileum i 2009. Tjensvoll Skolekorps består i dag av 29 musikanter. Korpset spiller i barnetoget i Stavanger Sentrum og noen ganger i folketoget på 17.mai. Det spiller i kirken på julaften og ved andre arrangementer. Dessuten er Stavanger Open (november) og RM (tidligere KM, mars) faste innslag i korpsåret. Korpset reiser hvert år på sommertur – gjerne i forbindelse med en musikkfestival eller musikkonkurranse. Korpset hevder seg alltid vel i slike sammenhenger. Stygnommatidae. Stygnommatidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Utseende. Middelsstore vevkjerringer, kroppen 3-6 millimeter lang, fargen varierer fra blekt brunoransje til brunsvart, uten fargetegninger. Pedipalpene er store og piggete, chelicerene er hos noen arter dobbelt så lange som kroppen og ender i en kraftig klo. Kroppen er timeglass-formet uten noe særlig pigger, øynene sitter ikke samlet på en knøl i midten men hvert øye sitter ganske langt ut mot siden på forkroppens fremre del. Noen arten har en liten pigg mellom øynene. Beina er forholdsvis korte til vevkjerringer å være. Levevis. De lever på bakken mellom strøløv, eller i huler. Utbredelse. Slekten "Stygnomma" lever i Sør- og Mellom-Amerika, fra Florida og Mexico sør til Brasil. Slekten "Stygnomimus" er funnet i Malaysia og Indonesia, men det er uklart om denne bør regnes til Stygnommatidae. Assamiidae. Assamiidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Utseende. Små til ganske store (kroppslengde 2-8 mm) vevkjerringer, vanligvis gule til rødbrune med svarte tegninger, noen har også hvite tegninger på oversiden. Beina er vanligvis lange. Levevis. Som vanlig for vevkjerringer lever de fleste artene på bakken. Noen små, blinde arter lever nede i jorda eller i huler. Utbredelse. Familien er utbredt i tropiske områder av den gamle verden. Det er særlig mange arter i Sentral-Afrika og India, men også tallrike i Australia og Ny-Guinea. Familien har fått navn etter Assam, der den første kjent arten ble beskrevet fra. Systematisk inndeling. De over 400 beskrevne artene blir fordelt på hele 250 slekter, men det er tvilsomt om denne sterke oppdelingen er nødvendig. Det er usikkert om de ulike underfamiliene representerer monofyletiske grupper. Kareem S. Hamdi. Kareem S. Hamdi (født 1962) er en norsk-irakisk forfatter. Han har fått utgitt flere bøker om norsk og arabisk språk og kultur. Thomas Cappelen Malling. Thomas Cappelen Malling (født 1970 i Kongsvinger) er en norsk forfatter og filmregissør. Cappelen Malling ga i 2006 ut boken "Ninjateknikk II. Usynlighet i strid 1978", som ble fremstilt som en militær feltmanual skrevet av den spiondømte diplomaten Arne Treholt i 1978. Treholt ble i 1985 dømt for spionasje og landsforræderi på vegne av Sovjetunionen og Irak. En film som er løst basert på denne boken kom ut høsten 2010 under navnet "Kommandør Treholt & Ninjatroppen." Til tross for at Cappelen Malling ikke hadde noen erfaring med filmindustrien fikk han i desember 2008 over ti millioner kroner i produksjonsstøtte fra Norsk filminstitutt for å lage en film basert på sin debutbok. I filmen, som hadde norgespremière den 13. august 2010, ble det presentert et parallelt univers hvor Arne Treholt leder en gruppe med ninjasoldater oppsatt av kong Olav V for å ta opp kampen mot Sovjetunionen. Arne Treholt gav angivelig sin tillatelse til både boken og filmen. Smålenene bru. Smålenene bru eller Smaalenene bru er en 4-felts motorveibro på Europavei 18 over Glomma mellom Spydeberg og Askim. Brua er en skråkabelbro og er et landemerke i regionen. Den ble åpnet 23. november 2010.. Anleggsfasen startet våren 2008 og den tyske entreprenøren Bilfinger Berger var hovedentreprenør for byggingen. Smålenene bru har en total lengde på 315 meter, og spissen på tårnet rager 88 meter over vannspeilet i Glomma. Brua er bygget som en skråkabelbro, der 14 kraftige kabler bærer brua. I kablene er det fra 43 til 83 vaiere, spennarmeringstau, og hvert enkelt vaier er beregnet til å tåle en belastning på 14,5 tonn. Kablene tar fra 620 tonn opptil 1200 tonn på den lengste. Fartsgrensen over brua er satt til 100 km/t. Byggverket. Smålenene bru var den første av sitt slag i Norge da den ble innviet en vakker novemberdag i 2010. Tårnet er fundamentert på en senkkasse på 24m dyp. Fra senkkassen går tårnet over i en elliptisk del under brubanen. Fra lageravsats og til toppen av tårnet består tårnet av et hult betongtverrsnitt. Kablene er forankret i tårnet i 14 stålkassetter som er plassert opp på hverandre. På toppen av tårnet er det montert et spir av prefabrikerte betongelementer. Total brubredde er 25 m og føringsbredden 10.5 m på hver side av tårnet. Landkarene på begge sider er fundamentert på fjell. Landkar i akse 1 fungerer også som ballastkasse. Samlet brulengde er 315 m fordelt på et 105 m langt sidespenn, 140 m hovedspenn samt et kort sidespenn på 45 m. Oppdraget med prosjektering av brua kom på bakgrunn av en idekonkurranse som Statens Vegvesen region øst gjennomførte så langt tilbake som i 2004. Etter den tid har prosjektet vært gjennom en kritisk gjennomgang og videre utvikling av det opprinnelige skisseprosjektet. Blant annet har det opprinnelige tverrsnittet med to stålkasser blitt erstattet med en sentral kasse. Arbeidet med anbudsgrunnlaget startet for alvor våren 2007 og anbudsfristen var februar 2008. Bilfinger Berger ble valgt som entreprenør. Og etter en intensiv byggeperiode fra 2008 til høsten 2010 sto brua klar for åpning 23 november 2010 Ny E18. Brua er en del av E18 fra Krosby til Knapstad som er firefelts motorveg med total vegbredde på 20 meter. Kostnadene er beregnet til 1,3 milliarder kroner. Strekningen ble påbegynt høsten 2007 og ble offisielt åpnet 23. november 2010. Den nye E18 ligger på sørsiden av den gamle E18 fram til Knapstad. Vest for Krosby går vegen i den 1050 meter lange Askimporten tunnel. Tunnelen går gjennom Romsåsen før den har sin åpning mot den nye Smålenene bru i vest. E18 fra Krosby til Knapstad er kun en mindre del av et større prosjekt, hvor strekningen Ørje til Vinterbro (totalt 70 km) er forventet åpnet i 2018. Det skal også bygges en ny firefelts motorvei mellom Vinterbro (Ås) og Melleby (med fartsgrense 100 km/t), mens det vil bli bygget en ny to felts E18 mellom Melleby og Riksgrensen, hvor det blir flere forbikjøringsfelt (med fartsgrense på 90 km/t). Det meteorologiske råd. Det meteorologiske råd (1975) var et norsk råd opprettet av Kirke- og undervisningsdepartementet med tolv sakkyndige som representerte brukerne. Der satt blant andre Ragnhild Sundby 1975-81, og i det året (1981) uttalte rådet om såkalte 10-dagersmeldinger, at det var opptatt av at Norge ikke stiller seg utenfor det europeiske samarbeidet på dette område. Oppstanden i Øvre Schlesien 1919–1921. Den polske panservognen "Korfanty" i 1920, laget av polske opprørere i Woźniak-fabrikken.Vognen var en av to. Den andre hadde navnet "Walerus–Woźniak" Oppstanden i Øvre Schlesien 1919–1921 (tysk: "Aufstände in Oberschlesien", polsk: "Powstania śląskie") var en serie på tre bevæpnede opprør mot tysk styre blant polakker og polske innbyggere i Provinsen Øvre Schlesien fra 1919 til 1921. Opprørerne ønsket å bryte ut av Tyskland for å bli en del av den andre polske republikk, som var blitt etablert den 6. november 1918 i kjølvannet av første verdenskrig. Opprøret ble slått ned av Fristaten Preussen ved hjelp av frikorpsene "Marinebrigade Ehrhardt" og "Frikorps Oberland". I strid med opprørernes forventninger, fikk de ingen støtte fra Polen, som på denne tiden var involvert i den polsk-sovjetiske krig. Konflikten førte likevel til at Oberschlesien ble delt, og i 1922 ble Ostoberschlesien ble avstått til Polen. Forurensningsrådet. Forurensningsrådet (1. september 1984) ble etablert med hjemmel i Forurensningsloven av 13. mars 1981 som trådte i kraft 1. oktober 1983. Det var tilknyttet Statens Forurensningstilsyn og hadde Ola H. Kveli som formann fra 1984-91, og Ragnhild Sundby var med. Man overtok endel av Røykskaderådets oppgaver. Det ble nedlagt i 1991 sammen med Produktkontrollrådet. Tyskie. Tyskie er en av de mest solgte merkene av øl i Polen med rundt 18% av det polske markedet. Tyskie har også en verden-distribusjon. De viktigste merkevarene er Tyskie Gronie, en 5,6% blek lager, og Tyskie Książęce, en 5,7% blek lager. Kompania Piwowarska (som på polsk betyr "Brewing Company") er et bryggeri etablert i Polen i 1999 som et resultat av sammenslåingen av to SABMiller eide polske bryggeriene, det Lech bryggeri i Poznań, og Tyskie Górny Śląsk bryggeri i Tychy. Selskapet eier også Dojlidy Brewery. De tre bryggerier har en total kapasitet på 15.1 millioner hl. SABMiller kjøpt en majoritetsandel i Lech og Tyskie bryggerier i 1995. Kompania Piwowarska disponerer i dag 45% av det polske ølmarkedet. Bruraskaret. Bruraskaret er det laveste punktet blant tindenålene som står langs toppen av Trollveggen i Romsdalen. Navnet «Bruraskaret» kommer av beliggenheten som et skar mellom toppene Brura og Brudgommen. Hele tinderekken kalles på folkemunne Brurefølget, etter fortellingen om trollene som var på vei fra bryllupsfest da de ble overrasket av soloppgangen, og omgjort til stein. En kan gå til Bruraskaret fra Stigrøra (øverst i Trollstigen). Turen hit går delvis på sti, men også gjennom mye ur og i sand- og steinskråninger. Mot slutten følges «Troll Highway», en tilrettelagt sti gjennom de bratte fjellskråningene. Bruraskaret var et kjent hoppsted for basehopping, men etter flere ulykker ble all hopping med fallskjerm forbudt i Trollveggen i 1986. Troll Highway. Troll Highway er en betegnelse på siste del av stien til Bruraskaret og videre mot Store Trolltind i Romsdalen. Stien ble laget av lokale fjellfolk. En kommer hit fra Stigrøra ved toppen av Trollstigen. Abram Bezuijen. Abram Bezuijen, (født 1966 i Ouddorp i Nederland) er en nederlandsk konsertorganist, kantor, komponist og orgelkonsulent. Han har sin musikkutdannelse fra Rotterdams Conservatorium i Nederland, hvor han studerte både piano og orgel, med en bachelorgrad (med pedagogikk) og i 1991 solistdiplom (mastergrad) i orgelspill. Han studerte orgel hos sin far Siemon Bezuijen, og senere hos Arie J. Keijzer. Etter endt utdanning studerte han hos professor Harald Vogel i Tyskland. Han har vært organist/kantor i Nederland: Ouddorp (1976–1985) Stad aan ’t Haringvliet (1984–1992) Dirksland (1990–1992) og i Norge: Høyanger (1992–1997) og siden 1997 i Haug kirke i Hokksund, hvor han er organist på Ahrend-orgelet (22 stemmer) Bezuijen har gitt orgelkonserter i Øst og Vest Europa, i Russland og USA og spiller regelmessig med orkestre som Minsk Chamber Orchestra. Repertoaret hans spenner fra tidlig barokk til samtidsmusikk. Fortiden spiller han alle Bachs orgelverker på det nye Ahrend-orgelet i Haug kirke. - 2006 – Øvre Eiker kommunes kulturpris - 2011 – Rotary – Paul Harris pris Innspillinger. Fra spillet hans er det gitt ut 5 cd-plater, samt flere radioopptak for både nederlandsk radio og NRK. I 1997 spilte han inn en CD med Johann Sebastian Bachs Goldbergvariasjoner på Arp Schnitger-orgelet i Weener i Tyskland. Den fikk svært gode kritikker verden over. Frikorps Lichtschlag. Freikorps Lichtschlag var et tysk frikorps som ble opprettet den 14. desember 1918 like etter opphøret av første verdenskrig. Etter Novemberrevolusjonen begynte korpsets kommando i det "VII. Armeekorps" i Münster under general Oskar von Watter å etablere frikorps-enheter ut av troppene som vendte tilbake fra vestfronten. Frekorps Lichtschlag ble således skapt i området omkring Hagen. Det var under kommando av kaptein Otto Lichtschlag (1885–1961) og hadde en styrke på omkring 2500 menn. Tidlig i 1919 ble frikorpset anvendt mot den venstreradikale bevegelsen i Ruhrområdet, etter ordre fra Oskar von Watter. Den 15. februar gikk det med stor brutalitet til angrep på streikende arbeidere i byen Dorsten. Som følge av dette erklærte tilhengerne av kommunistpartiet (KDP) og "Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands" (USDP) en generalstreik i Ruhrområdet, som også ble slått ned med voldelige midler. Situasjonen ble anspent og ble ytterligere opphetet av frikorpsets brutale metoder. Den 15. april 1919 skjøt Freikorps Lichtschlag inn i en forsamling av streikende arbeidere i Kreis Mettmann, og etterlot seg døde og skadde. Under Kappkuppet støttet ikke enheten den legitimt valgte regjeringen, men ga istedet sin støtte til kuppmakerne. Enheten ble ikke anvendt mot kuppmakerne, men mot arbeiderne som nektet å stanse generalstreiken etter at kuppet var over. Under Ruhroppstanden i mars 1920 marsjerte frikorpset inn i Wetter, for å komme inn i Ruhrområdet fra øst. Den 16. mars ble frikorpset stanset nær Dortmund-Aplerbeck av 10 000 menn fra Ruhr røde arme. Dagen etterpå ble frikorpset nedkjempet. Frikorpset hadde klengenavnet "Freikorps Totschlag", på grunn av sine brutale metoder. Hamborn. Hamborn er en bykrets i den kretsfrie byen Duisburg i Nordrhein-Westfalen. Den omfatter bydelene Alt-Hamborn, Marxloh, Neumühl, Obermarxloh og Röttgersbach, og har et areal på 20,84 km². Bykretsen har 71.309 innbyggere (31. desember 2009) Før sammenslåingen med bykretsen Duisburg i 1929 til Duisburg-Hamborn, var Hamborn en selvstendig bykrets. Chen Kaige. Chen Kaige (forenklet kinesisk: 陈凯歌, tradisjonell kinesisk: 陳凱歌, pinyin: "Chén Kǎigē", Wade-Giles: "Ch'en K'ai-ko", født 12. august 1952 i Beijing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk filmregissør. Han er amerikansk statsborger, men hans filmer innspilles hovedsakelig i Kina og på kinesisk. Han vokste opp i Beijing sammen med Tian Zhuangzhuang, som også han regnes til den femte generasjon innen kinesisk film. Under kulturrevolusjonen ble Chen med blant rødegardistene under forhold som i mangt minner om de som beskrives i "Farvel, min konkubine". I 1978 begynte Chen på Beijings filmakademi der han ble uteksaminert i 1982. Hans filmer er kjent for visuelt driv og episk historiefortelling. Sammen med Zhang Yimou og Tian Zhuangzhuang tilhører Chen de mest velkjente av den klasse som ble uteksaminert fra Beijings filmakademi i 1982. Ministeriet for folkevelferd. Ministeriet for folkevelferd var et departement som eksisterte i Fristaten Preussen etter Novemberrevolusjonen, fra 1919 til 1932. Ministeriet hadde oppgavene til et sosialdepartement. De økonomiske problemene til Fristaten Preussen under den store depresjonen, førte til at departementet ble oppløst etter Preußenschlag i 1932. Marty Robbins. Marty Robbins (født 26. september 1925, død 8. desember 1982) het egentlig Martin David Robinson. Han er en legendarisk amerikansk country and western sanger (songwriter) og multi-instrumentalist, blant annet kjent for kjempehiten "El Paso". Marty Robbins ble født i Glendale, en forstad til Phoenix i Maricopa County, Arizona. Foreldrene hadde ti barn og faren spilte munnspill, men han var alkoholiker og ble skilt fra kona i 1937. Mora var datter av «Texas» Bob Heckle, en tidligere omreisende medisinselger som fortalt Marty historier om cowboyer og livet som omreisende showmann i medisiner. Marty forlot familien da han var 17 år og i 1943 gikk han inn i marinen, der han lærte seg å spille gitar, skrive låter og å like Hawaiimusikk. Etter at andre verdenskrig endte i 1945 og han ble dimittert fra det militære i 1947 begynte Robbins å spille og synge på lokale steder i Phoenix. Han fikk sin første platekontrakt med Columbia Records i 1951. Tidlig i 1952 ga han ut sin første singel; "Love Me or Leave Me Alone". Hverken den eller oppfølgeren, "Crying 'Cause I Love You", ble noen suksess. Gjennomslaget som artist kom i januar 1953 med låten "I'll Go On Alone", og hans største hit, låten "El Paso", lå på toppen av listene i 1959/1960. Marty Robbins ble valgt inn i Country Music Hall of Fame i oktober 1982, samme året som han døde som følge av et hjerteinfarkt (hans tredje). I løpet av sin karriere hadde Robbins 94 låter som nådde opp på countrylistene. Gao Yuanyuan. Gao Yuanyuan (kinesisk: 高圆圆, pinyin: "Gáo Yuányuán", født 5. oktober 1975 i Beijing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk skuespillerinne. Hun begynte som aktør i reklamespots, og kom inn i spillefilmindustrien i 1997, og ble snart etter populær i fjernsynsserier. Konfliktåret 1612. Dødsfall. Tsar Vasilij IV av Russland Zhang Jingchu. Zhang Jingchu (kinesisk: 张静初, pinyin: "Zhāng Jìngchū"; født 2. februar 1977 i Yong'an i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk skuespillerinne. Hun tok skuespillerutdannelse i Beijing, med slutteskamen i 1997. Hun fikk internasjonalt gjennombrudd i 2005. Lin Peng. Lin Peng, Filmfestivalen i Cannes, 2010 Lin Peng (kinesisk: 林鹏, født 25. oktober 1986 i Dalian i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk skuespillerinne. Hun fullførte sin dramautdannelse i 2009, og har deltratt under åpningsseremonien til de olympiske leker i Beijing 2008 og i filmer etter sin slutteksamen. Dag Coward. Dag James Major Coward (født 1910 i Kristiansand, død 2000) var en norsk professor i bedriftsøkonomi. Statsøkonomisk eksamen i 1931, Dr.philos 1954 med doktorgradsavhandlingen "Økonomisk risiko og usikkerhet". 1939 stipendiat ved Norges Handelshøyskole. Utnevnt til professor i bedriftsøkonomi ved NHH 29. oktober 1954. Coward var også rektor ved samme institusjon fra 1964 til 1972. Familie. Slekten Coward er av engelsk opprinnelse og kom til Norge på slutten av 1700-tallet. Navnets opprinnelse er "cowherd" som betyr «kuhyrde». Norsk uttale er /kåvard/. Yu Nan. Yu Nan (kinesisk: 余男, pinyin: "Yú Nán"; født 5. september 1978 i Dalian i Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk skuespillerinne. Hun behersker foruten kinesisk også engelsk og fransk, og spiller derfor også i filmer på disse språk. Meghrajji III av Dhrangadhra-Halvad. Meghrajji III av Dhrangadhra-Halvad (født 3. mars 1923, død 1. august 2010 i Dhrangadhra) var en indisk fyrste. Han var den siste regjerende maharaja av Dhrangadhra-Halvad, en snaut km² stor, trettenskudds fyrstestat med omkring innbyggere beliggende i den nåværende indiske delstaten Gujarat. Meghrajji tilhørte Jhaladynastiet. Han fikk sin utdannelse ved hoffet før han som tiåring i 1933 ble sendt til Storbritannia for å gå på kostskole, det meste av tiden ved Haileybury and Imperial Service College. I 1939 vendte han tilbake til India og fortsatte sin utdannelse ved St. Joseph's Academy i Dehradun og Shri Shivaji Preparatory Military School i Pune. Meghrajji overtok i 1942 tronen etter sin far og gikk etter dette i gang med modernisering av staten. Blant reformene han innførte var obligatorisk offentlig grunnskoleutdanning, lokalt selvstyre, kvinners rett til å eie eiendom og gjengifte, samt opphevelse av segregasjon for dalitene. Da India gikk mot selvstendighet fikk Meghrajji satt igjennom sammenslutning av Dhrangadhra-Halvad med det omliggende Saurashtra. I årene 1945 til 1947 var ha medlem av Fyrsterådet. Ved å undertegne visekonge Mountbattens «tiltredelsesinstrumentet» la han grunnen for innlemmelse av sin egen stat i det selvstendige India og ga dermed også avkall på sin egen makt som fyrste av Dhrangadhra-Halvad. Meghrajji ble imidlertid viseguvernør i Saurashtra, var medlem av Indias grunnlovgivende forsamling og fikk andre sentrale posisjoner før han reiste til Storbritannia for å studere. I 1952 påbegynte han studier ved Christ Church ved Universitetet i Oxford, der han nøt godt av vennskapet med den kjente historikeren Hugh Trevor-Roper. Han studerte filosofi og antropologi og oppnådde graden "Bachelor of Letters". I 1967 ble han innvalgt i delstatsforsamlingen i Gujarat. Samme år ble han valgt til Lok Sabha, det folkevalgte underhuset i Indias nasjonalforsamling. Han kjempet der blant annet for rettighetene til Indias tidligere regjerende fyrster, en kamp han tapte. Meghrajji satt som parlamentsmedlem til 1971. Han gikk deretter ut av politikken og viet seg til akademiske sysler. Meghrajji ble i 1947 utnevnt til ridderkommandør av Den indiske imperieordenen. Etter at India ble selvstendig samme år ble det ikke foretatt flere utnevnelser til denne ordenen og Meghrajji ble ordenens lengstlevende medlem. Han mottok Kong Georg VIs kroningsmedalje (1937), Den indiske uavhengighetsmedaljen (1947) og Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje (1953). Meghrajji var "Fellow" av Royal Asiatic Society of Great Britain and Ireland, Royal Anthropological Institute of Great Britain and Ireland og Royal Historical Society. Bérenger de Frédol. Bérenger de Fredol kan vise til Keenen Ivory Wayans. Keenen Ivory Wayans (født 8. juni 1958 i Harlem i New York City) er en afrikansk-amerikansk skuespiller, komiker, regissør og forfatter. Wayans er aller mest kjent som vert og skaperen av komedieserien "In Living Color", der kjente skuespillere som Jim Carrey, Jamie Foxx og Tommy Davidson har vært med i. Wayans er direktør og en av skaperne av film-serien Scary Movie. Dette er den mest innbringende filmen som noensinne er blitt regissert av en afrikansk-amerikansk regissør. Keenens foreldre var fromme medlemmer av Jehovas vitner. Wayans ble uteksaminert fra Tuskegee University, som han droppet ut fra det siste året for å bli komiker. Det var på universitetet at han ble medlem av Alpha Phi Alpha som er det første greske brorskapet som ble etablert for afrikansk-amerikanere. Wayans er vegetarianer og en støttespiller for dyrevernsorganisasjonen PETA som arbeider for dyrs rettigheter. Wayans ble født i New York City som sønn av Elvira, en husmor og sosialarbeider, og Howell Wayans, en manager på ett supermarked. Han har fem søstre, Elvira, Vonnie, Nadia, Kim, Diedre og fire brødre. En av brødrene hans er Damon Wayans Kyle som også jobber som skuespiller og forfatter. Maharaja. Maharaja (også skrevet maharajah) er en indisk fyrstetittel. Ordet kommer fra hindi og er sammensatt av "maha", som betyr stor, og "rajah", som betyr fyrste eller konge. Titlene "maharana", "maharao" og "maharaol" er varianter med samme betydning som maharaja. Den tilsvarende tittel for kvinnelige regjerende fyrster er "maharani". Samme tittel benyttes om en maharajas ektefelle. Sønn av en maharaja kalles "maharajakumar", mens en datter kalles "maharajakumari". Tittelen maharaja ble benyttet om fyrster som regjerte de mange fyrstestatene som fantes i India i tiden før selvstendigheten i 1947. De fleste av de omkring 600 fyrstene bar tittelen maharaja eller raja. Tittelen ble særlig anvendt i de tilfeller fyrsten var hindu. Muslimske herskere kunne blant annet bære tittelen nawab. Liste over kardinaler utnevnt av Klemens V. Liste over kardinaler utnevnt av Klemens V er en liste over de 24 kardinalene pave Klemens V utnevnte under tre konsistorium i perioden fra 15. desember 1305 til 23. desember 1312. Kilde. Klemens 05 Ingrid Egner. Ingrid Egner (født 21. desember 1982) er en norsk amatørbokser. Hun har tidligere også drevet med kick-boksing. Hun har seks NM-gull – ett som junior og fem som senior, senest i 2010. Hun har også vunnet gull i de fire siste nordiske mesterskapene, fra 2007 til 2010. I EM-sammenheng har hun tre medaljer – bronse fra 2005 og 2006, og sølv fra 2007. Hun har deltatt i flere VM, med 5. plass i 2006 som beste plassering. Dagfinn Rian. Dagfinn Rian (født 21. mars 1942) er en norsk teolog og førsteamanuensis i religionsvitenskap ved NTNU. Han ble cand.theol. i 1970, og arbeidet med bibeloversettelse inntil han i 1974 ble ansatt ved Universitetet i Trondheim, førsteamanuensis fra 1980. Han har særlig forsket og publisert om jødedommen og Det gamle testamente med bøker som "Den store løgnen. Myten om den jødiske verdenssammensvergelse og de såkalte Zions vises protokoller" (1992), "Tekstgrunnlaget for Det gamle testamente" (1995), "Innføring i de apokryfiske bøker" (1996) og "Verdensreligioner i undervisningen" (1999). han har bidratt til leksika som "Neues Lexikon des Judentums" og "Dictionary of Biblical Interpretation". For bokserien Verdens Hellige Skrifter har han redigert "Gammeltestamentlige apokryfer", 2010. Vitenskapsåret 1600. Vitenskapsåret 1600 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1600. Gammelwalisisk. Gammelwalisisk (walisisk "Hen Gymraeg") er den betegnelse som benyttet for å beskrive walisisk språk i tidsrommet fra rundt 800 og fram til tidlig på 1100-tallet da det utviklet seg til mellomwalisisk. Perioden forut 800, fra den tiden da walisisk skilte seg fra britisk-keltisk en gang rundt 550, har blitt karakterisert som «primitiv walisisk». Mange dikt og en del prosa har blitt bevart fra denne perioden, skjønt en del er bevart i manuskript fra senere tid, eksempelvis teksten til "Y Gododdin". Det eldste bevarte teksten som i sin helhet er gammelwalisisk er antagelig hva som er funnet på en gravstein i kirken i Tywyn, skjønt denne er datert til tidlig på 700-tallet. "Surexit Memorandum", en tekst i "Boken til sankt Chad", eller "Lichfield-evangeliene" som den helst kalles, er antatt å ha blitt skrevet på slutten av 700-tallet eller på begynnelsen av 800-tallet, men kan være en kopi av en tekst fra 500- eller 600-tallet. Gammelwalisisk er kun forståelig for dagens walisisk-talende med hjelp av omfattende noter. Tekst. tutbulc "filius" liuit ha"gener" tutri dierchi tir telih haioid ilau elcu "filius" gelhig haluidt iuguret amgucant pel amtanndi ho diued diprotant "gener" tutri o guir imguodant ir degion guragon tagc rodesit elcu guetig "equs tres uache, tres uache" nouidligi namin ir ni be cas igridu dimedichat guetig hit did braut grefiat guetig nis minn tutbulc hai cenetl in ois oisau Oversettelse. Tudfwlch "sønn av" Llywyd og "svigersønn" av Tudri meldte seg for å kreve landet til Telych, som var i hendene til Elgu "sønn av" Gelli og stammen Idwared. De trettet om det; til sist misbedømte Tudris "svigersønn" ved lov. De gode menn sa til hverandre 'La oss inngå fred'. Elgu ga etterpå "en hest, tre kuer, tre kuer" som nylig hadde kalvet, i den beslutning at det ikke lenger ville være hat mellom dem fra denne bestemmelse etterpå, (helt fram) til dagen for dommedag. Tudfwlch og hans slekt ville ikke det for evig og evig. Christen Sørensen Longomontanus. Christen Sørensen Longomontanus (Christen Sørensen Lomborg) (født 4. oktober 1562, død 8. oktober 1647) var en dansk matematiker og astronom. Han ble født inn i fattige kår i den lille byen Lomborg ved Lemvig. I 1588 ble han student fra Viborg Katedralskole og allerede året etter ble han assistent for Tycho Brahe i Uranienborg observatoriet på Hven. Fra 1597 til 1602 studerte han ved universitetene i Breslau, Danzig, Königsberg og endelig i Rostock, hvor han tok magistergraden. Deretter var han i noen år rektor for sin gamle skole i Viborg. Fra 1605 og resten av sitt liv bekledde han professoratene i matematikk og astronomi ved Københavns Universitet. Da Christian IV hadde fått reist Rundetårn – det andre observatorium i Europa – ble Longomontanus den første forstander for observatoriet i 1642. Han hadde stillingen til han døde i 1647. I motsetning til Brahe erkjente Longomontanus Jordens daglige omdreining. Han fastholdt til sin død den idé, at han hadde løst problemet om sirkelens kvadratur. Matthew James. Matthew James (født 22. juli 1991 i Bacup) er en engelsk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Leicester City FC. Han kan spille back, midtstopper og sentral midtbane. James har tidligere spilt for Manchester United FC og på utlån hos Preston North End FC. Den 14. mai 2012 ble det klart at James og hans United-lagkamerat Ritchie De Laet ble klar for Leicester City FC, hvor de begge skrev under på en treårskontrakt. Kjell Budal. Kjell Budal (født 5.juni 1933 i Kopervik, død 9. februar 1989) var en norsk fysiker og bølgekraftpioner. Budal var utdannet sivilingeniør ved Linjen for teknisk fysikk ved NTH i 1958. Etter bl.a. to års forskningsopphold ved CERN i 1965–1967 ble han høgskolelektor i fysikk og fra 1971 førsteamanuensis ved NTH. Ved NTH ble han sammen med Johannes Falnes en pådriver for bølgekraftforskning, bl.a. med en publikasjon i det prestisjefylte tidsskriftet Nature, samt en rekke andre publikasjoner og patenter. Eksterne referanser. J. Falnes and P.M. Lillebekken, 2003, Budal's latching-controlled-buoy type wave-power plant. 5th European Wave Energy Conference 2003, paper H1. Tuo Jiang. Tuo Jiang (kinesisk: 沱江; pinyin: "Túo Jiāng") er en elv i provinsen Sichuan i Kina. Den er en av øvre Yangtzes større bielver, og er på rundt 655 km. Tuo Jiang renner fra nordvestre del av Sichuanbekkenet og gjennom Jintang, Jianyang, Ziyang, Zizhong og Neijiang før den munner ut i Yangtze i Luzhou. Jing Ulrich. Jing Ulrich (opprinnelig "Li Jing", kinesisk: 李晶, født i 1967 i Beijing i Folkerepublikken Kina） er en kinesisk forretningskvinne. Hun er direktør for JPMorgans virksomhet i Kina, med hovedkvarter i Hongkong. Hun har høyere utdannelse fra Stanford University og Harvard University. Før toppstillingen i JPMorgan var hun fra 2003 til 2005 direktør for Deutsche Banks virksomhet i Kina. Røykskaderådet. Røykskaderådet (opprettet 13. juli 1961) var det offentliges organ for å forvalte den såkalte "Naboloven" fra 1887 som tillot naboer å klage på dårlig luft og annen luftforurensning, gjerne fra industriell virksomhet. I mangel av offentlig instans i slike saker, hadde klageren ingen annen råd enn å gå til privat-rettslige skritt. Røykskaderådet var aktivt frem til landet fikk eget Miljøverndepartement 1972 og ble i 1974 slått sammen med Statens Vann- og avløpskontor (som siden 1947 hadde hatt samme rolle innen vann-forurensning) til Statens Forurensningstilsyn. Røykskaderådets første leder var sorenskriver Torleiv Bull Njaa. I 1964 sa det "nei" til oljefyrt kraftverk i Vestfold, og det skulle også godkjente søknader om giftutslipp og slikt. Knut Blom var dets leder 1970-77. Dets forløper var Røykskadekomiteen (17. februar 1956) som fremla nasjonens første oversikt over industrielle utslipp i rapporten av den 19. mai 1958. Etter at man i 1955 avdekket store fluorskader på skog og husdyr fra Årdal og Sunndal Verk (aluminiumsverk), ble Regjeringen bedt om å se nærmere på «Røyk, gass og støv ved ymse slag verksemder kan verta helse- og livsfarlege for menneske og dyr, og eventuellt koma med framlegg om turvande lovreglar». Sosialiseringsbevegelsen i Ruhrområdet. Sosialiseringsbevegelsen i Ruhrområdet (tysk: "Sozialisierungsbewegung im Ruhrgebiet") var en bevegelse som i 1919 oppstod fra rekkene til streikebevegelsen, og som arbeidet for sosialisering (nasjonalisering) av gruveindustrien. I desember 1918 fattet riksrådkongressen den beslutning å sosialisere den moderne industrien, og da i første rekke gruvene. I ukene som fulgte foretok rådet for folkets representanter seg lite for å iverksette vedtaket, bortsett fra å opprette en sosialiseringskommisjon. I Ruhrområdet førte dette til misnøye, og der hadde det siden desember 1918 vært streiker med krav om høyere lønn. Den 21. desember 1918 ble det fremmet krav om sosialisering i Hamborn, men disse kravene kom raskt i bakgrunnen og ble overskygget av krav om lønnstillegg og kortere arbeidstid. Diggi-loo Diggi-ley. "Diggi-loo Diggi-ley" er et musikkalbum med Herreys, utgitt i 1984. Dette er trioens første plateutgivelse og ble en stor suksess. Albumet lå 4 uker på VG-lista og endte med 11. plass som beste plassering. Rudolf Oeser. Carl Gustav Rudolf Oeser (født 13. november 1858 i Coswig, død 3. juni 1926 i Berlin) var en tysk journalist og politiker (Deutsche Fortschrittspartei, Freisinnige Volkspartei, og senere Deutsche Demokratische Partei). Fra 1902 til 1919 var Oeser innvalgt i Preußisches Abgeordnetenhaus og tilhørte fra 1907 til 1912 Riksdagen. Fra 1919 til 1924 var han medlem av den prøyssiske landdagen. Fra 25. mars 1919 til 21. april 1921 var Oeser minister for offentlig arbeid i Fristaten Preussen under regjeringene til ministerpresidentene Paul Hirsch og Otto Braun. I 1921 ble han "Landeshauptmann" i provinsen Sachsen. Den 22. november 1922 ble han riksinnenminister under regjeringen til Wilhelm Cuno. Fra 13. august 1923 til 11. oktober 1924 var han "Reichsverkehrsminister" i kabinettene til rikskanslerne Gustav Stresemann og Wilhelm Marx. Fra 1924 til 1926 var han generaldirektør i Deutschen Reichsbahn-Gesellschaft. Crazy People. "Crazy People" er et musikkalbum med Herreys, utgitt i 1985. Not Funny. "Not Funny" er et musikkalbum med Herreys, utgitt i oktober 1985. Live in Tivoli. "Live in Tivoli" er et musikkalbum med Herreys, utgitt i 1987. Gyllene Hits. "Gyllene Hits" er en samleplate med Herreys, utgitt i 2002. Geoffrey Scott. Geoffrey Scott (født 22. februar 1942 i Hollywood i California) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for rollen som Krystle Carringtons første ektemann Mark Jennings i to sesonger av såpeoperaen "Dynastiet" (1982 og 1984). Scott har også spilt rollen som Sky Rumson i ' i 1970 samt i dagtids såpeoperaene ' og '. Där vindarna möts. "Där vindarna möts" er et musikkalbum med Herreys, utgitt i 1995. Dette er bandets hittil siste studioalbum. Fegor Ogude. Fegor Ogude (født 29. juli 1987 i Lagos) er en nigeriansk fotballspiller som spiller i Vålerenga. Han kom til vålerenga sommeren 2010 fra den nigerianske klubben Warri Wolves FC. Ogude er en fysisk råsterk spiller med høy fart, ballfølsomhet og en god pasningsfot. Han har blitt utvalgt til å spille på det nigerianske fotballandslaget siden august 2010. Different I's. "Different I's" er et musikkalbum med Herreys, utgitt i 1986. Herreys Story. "Herreys Story" er en samleplate med Herreys, utgitt i 1995. Waiting for That One Clear Moment. "Waiting for That One Clear Moment" er et musikkalbum med Thomas Dybdahl, utgitt i 2010. For albumet ble han nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen mannlig artist. Thomas Dybdahl (album). "Thomas Dybdahl" er et samlealbum med Thomas Dybdahl, utgitt i 2009. En samling. "En samling" er et samlealbum med Thomas Dybdahl, utgitt i 2009. Eclipse (Tore Morten Andreassen-album). "Eclipse" er et progressivt rock/fusionalbum med Tore Morten Andreassen, utgitt i 2007 på TMA Music. Chad Duell. Chad Duell (født 14. september 1987) er en amerikansk skuespiller, best kjent for å ha tatt over rollen som «Michael Corinthos III» i dramaserien General Hospital. Duell har også hatt mindre roller i tv-seriene The Suite Life On Deck og Magikerne på Waverly Place. Wunderkammer (album). "Wunderkammer" er et musikkalbum med Wunderkammer, utgitt i 1999. Shogun (album). "Shogun" er et musikkalbum med alternativ metal-bandet Trivium fra USA, utgitt i 2008. Det har sterke assosiasjoner til japansk og gresk litteratur samt liberale budskap. Albumet er produsert av Nick Raskulinecz som også har produsert album for band som Stone Sour, Foo Fighters og Deftones. Albumet er det mestselgende til det amerikanske bandet. Det fikk også strålende anmeldelser og ble fra siden Allmusic kalt «et album man rett og slett må ha i samlingen sin enten man liker metall eller ikke. Et unikt album!». Today I Cannot Hear Music. "Today I Cannot Hear Music" er et musikkalbum med Wunderkammer, utgitt i august 2002. B-Sides. "B-Sides" er en musikk-EP med Wunderkammer, utgitt i 2003. Dette ble bandets siste plateutgivelse. Blue Spheres. "Blue Spheres" er et musikkalbum med Frode Barth og Harald Johnsen, utgitt i 2007. Going North. "Going North" er et musikkalbum med Frode Barth, Per Willy Aaserud og Toomas Rull, utgitt i 2006. Kharga. Kharga (også "al-Kharijah", "al-Kharga" eller "Al-Khariyya") er den sørligste av Egypts seks store bebodde oaser i den vestre ørkenen. Stedet er hovedstaden i det regionale guvernementet "Nye dalen" (Al Wadi al Jadid) og ligger cirka 20 mil vest for Nildalen «i en fordypning som er omkring 16 mil lang og fra 2 til 8 mil bred». Det er den mest moderniserte oasen i Egypt og hovedbyen har alle de vanligste innretninger og resurser for en by. Nesten ingen gammel arkitektur finnes igjen. Rutebusser knytter Kharga til de andre vestre oasene og resten av Egypt. Siden 1996 finnes det en jernbane til Qena i Nildalen og havnebyen Safaga ved Rødehavet. Karavanevegen Darb el-Arbain. Kharga er en av Egypts største oaser. Handelsveien Darb el-Arbain passerte Kharga og Asyut og ble benyttet allerede i det gamle rike i Egypt (2780 f.Kr.-2260 f.Kr) for å transportere handelsvarer som gull, elfenben, krydder, hvete, dyr og växter. Darb el-Arbains lengste strekning var nordover fra Kobbei i Sudan gjennom ørkenen via Bir Natrum og Wadi Howar til Egypt. Alle oaser har alltid vært korsvägar for karavaner. I Kharga er det særlig påtagelig med en kjede av festninger som romerne bygget for å beskytte handelsveien. Fortenes størrelse og hensikt varierte; noen var små utposter og andre bevakade store bosetninger med egna avlinger. Alle ble bygget med lertegel, men noen har også små tempel av stein, med ristninger på veggene. Herodotos (484 f.Kr. –425 f.Kr.) beskrev Darb el-Arbain  «som en vei tillryggalagd... på førti dager» og på hans tid var veien viktig for handelen mellom Nubia og Egypt. Den kalles av den grunn iblant for Førtidagersveien. Arkeologiske plasser. Hibis tempel ble grunnlagt av Psamtik II og ble bygget for det meste av perserne Darius den store og Darius II når de hersket over Egypt cirka 500 f.Kr.. Det er ligger i en palmelund to kilometer nord om dagens Kharga. En forntida kristen begravelsesplass, Al-Bagawat ble benyttet fra 200-tallet til 700-tallet og er en av de tidligste og best bevarte kristne begravelsesplassene i den antikke verden. Myriade. Myriade (fra gresk μυριάς, gen. μυριάδος, egentlig «10 000», av μυρίος «tallrik») er et begrep som brukes når man mener å si at her er en variasjon av mange ting på et sted. Skal man være bokstavelig var en myriade det høyeste i det greske tallsystemet. Det utgjorde ti tusen. Myriade i den korrekte form brukes gjerne når man sier ord som myriameter (det egentlige ordet for 10 kilometer), men også et myriagram (10 kg). Mellomwalisisk. Mellomwalisisk (walisisk "Cymraeg Canol") er det begrep som benyttes for walisisk i tiden mellom 1100- og 1300-tallet. Denne formen for walisisk utviklet seg fra gammelwalisisk. Mellomwalisisk er språk som er benyttet i bortimot alle av de bevarte av tidligste manuskriptene av "Mabinogion", skjønt fortellingene i seg selv er med sikkerhet langt eldre. Det er også det språket som er benyttet på det meste av nedskrevne walisiske lover. Mellomwalisisk er noenlunde forståelig for dagens talere av walisisk, men en del vanskeligheter finnes. Fonologien i mellomwalisisk er ganske likt til moderne walisisk, med kun noen få forskjeller. Bokstaven u, som i dag representerer /ɨ/ i nordwalisisk dialekter og /i/ i sørwalisiske dialekter, representert den lukkede sentrale runde vokal /ʉ/ i mellomwalisisk. Diftongen aw er funnet i den siste stavelse uten trykk i mellomwalisisk mens i moderne walisisk har det blitt o (eksempelvis mellomwalisisk "marchawc" = moderne walisisk "marchog", «hestemann», «rytter»). Tilsvarende har i mellomwalisisk diftongene ei og eu blitt ai og au i siste stavelse, eksempelvis mellomwalisisk seith = moderne walisisk "saith", «syv», mellomwalisisk "heul" = moderne walisisk haul, «sol». Ortografien i mellomwalisisk var ikke standardisert, og det var en stor variasjon mellom de ulike manuskriptene i hvordan bestemte lyder ble stavet. Noe generelle forskjeller mellom stavingen i mellomwalisisk og i moderne walisisk kan bli gjort. For eksempel, progressive pronomen «hans, hennes», «deres» og proporsjonen «til» ble vanligvis stavet i mellomwalisisk og er således stavet lik som bestemt artikkel og indirekte relative partikkel. En frase som er derfor tvetydig i mellomwalisisk mellom meningen «katten» (stavet likt i moderne walisisk), meningen «hans katt» (moderne walisisk) og meningen «til en katt» (moderne walisisk). Stemt konsonant i stopp som er representert ved bokstavene "t c" ved slutten av et ord, eksempelvis "beskyttelse" (moderne walisisk), «løping» (moderne walisisk). Lyden er hyppig stavet "k" før vokalene "e i y" (i moderne walisisk er det alltid stavet "c", eksempelvis mellomwalisisk = moderne walisisk «tredje søskenbarn»). Lyden er vanligvis stavet "u" or "v", unntatt i slutten av et ord hvor det er stavet "f" (i moderne walisisk «epletre»). Lyden er vanligvis stavet "d" (i moderne walisisk er det stavet "dd", eksempelvis mellomwalisiske = moderne walisisk «dag»). Lyden er stavet "r" og er således ikke til å skilles fra (i moderne walisisk er de skilt som henholdsvis "rh" og "r", eksempelvis mellomwalisisk «løping» i motsetning til moderne walisisk). Jeg (album). "Jeg" er et musikkalbum med Frode Barth og Trond Bjertnes, utgitt i 1997. The Mess Age is Joy. "The Mess Age is Joy" er et musikkalbum med Al DeLoner, utgitt i 2004. Dette er hans første plateutgivelse. Flora in the Darkroom. "Flora in the Darkroom" er et musikkalbum med Al DeLoner, utgitt i 2006. Volume 3. "Volume 3" er et musikkalbum med Al DeLoner, utgitt i 2007. Mountains On the Moon. "Mountains On the Moon" er et musikkalbum med Al DeLoner, utgitt i 2008. Itchy and the Girl Dancing. "Itchy and the Girl Dancing" er et musikkalbum med Al DeLoner, utgitt i 2010. Sørum Idrettslag. Sørum Idrettslag er en idrettforening som er hjemmehørende i tettstedet Lørenfallet i Sørum kommune i Akershus. Sørum IL er arrangør av den årlige Stomperud-karusellen, et arrangement som trekker mange deltakere fra Romerike og omegn. Hilsen Nora. "Hilsen Nora" er et musikkalbum med Nora Brockstedt, utgitt i 1990. Alf Prøysen tolket av Nora Brockstedt. "Alf Prøysen tolket av Nora Brockstedt" er et musikkalbum med Nora Brockstedt, utgitt i 1993. God jul (Nora Brockstedt-album). "God jul" er et musikkalbum med Nora Brockstedt, utgitt i 1995. As Time Goes By (Nora Brockstedt-album). "As Time Goes By" er et musikkalbum med Nora Brockstedt, utgitt i 2004. Christmas Songs (2005-album). "Christmas Songs" er et musikkalbum med Nora Brockstedt, utgitt i 2005. Nora – for swingende! "Nora – for swingende" er et musikkalbum med Nora Brockstedt, utgitt i 2008. Nora synger Prøysen. "Nora synger Prøysen" er et musikkalbum med Nora Brockstedt, utgitt i 1971. Radio-favoritter. "Radio-favoritter" er en musikk-EP med Sølvi Wang, utgitt i 1959. Har du solskinn i ditt hjerte. "Har du solskinn i ditt hjerte" er den første musikk-EP med Sølvi Wang som soloartist, utgitt i 1959. Älskog (album). "Älskog" er et musikkalbum med Grynet Molvig og Finn Zetterholm, utgitt i 1974. Alfred Janson deltar på denne utgivelsen. Best (album). "Best" er en samleplate med Al DeLoner, utgitt i april 2010. Over the Rainbow (band). Over the Rainbow er et hard rock-band startet i 2009 av de tidligere medlemmene i Rainbow; Joe Lynn Turner (Rainbow 1980-1984), Bobby Rondinelli (Rainbow 1980-1983), Tony Carey (Rainbow 1975-1977) og Greg Smith (Rainbow 1994-1997) og Jürgen Blackmore, sønn til tidligere Rainbow-gitarist og leder Ritchie Blackmore. Bandet spiller sanger fra alle Rainbows epoker. De møttes i 2008 etter at de og deres managere hadde blitt «bombardert» med spørsmål om en gjenforening av bandet. Carey, Rondinelli, Smith og Turner hadde lyst til å gjennopplive bandet, men innså at de måtte ha med Ritchie Blackmore for at dette skulle kunne la seg gjennomføre. Men lysten til å spille Rainbow-musikk var stor, og tidlig i 2009 fikk de med gitaristen Jürgen Blackmore på prosjektet. Over the Rainbow var en realitet. Høsten 2009 ble Carey syk, og ble erstattet av Paul Morris (Rainbow 1994-1997). Over the Rainbow gjennomførte en turné i Russland og i Europa fra høsten 2009 til sommeren 2010. På spørsmålet om bandet skal spille inn et album, svarte Bobby Rondinelli: «Ja, i nær fremtid». Marlon Wayans. Marlon L. Wayans (født 23. juli 1972 i New York City) er en amerikansk skuespiller, produsent, komiker, forfatter og regissør av mange populære filmer. Wayans begynte som skuespiller med hans rolle som en fotgjenger i filmen "I'm Gonna Git You Sucka" fra 1988. Han samarbeidet med sin bror, Shawn Wayans, angående filmene Scary Movie, Scary Movie 2, White Chicks, Little Man og danse-parodi filmen Dance Flick. Marlon hadde også en dramatisk rolle i regissør Darren Aronofskys kritikerroste film "Requiem for a Dream". Mer nylig har han dukket opp i '. Wayans ble født New York, som sønn av Elvira, en husmor og sosialarbeider, og Howell Wayans, en supermarked manager. Hans familie var dypt involvert i trossamfunnet Jehovas vitner og deres religion. Marlon Wayans vokste opp i New York City som den yngste av til sammen ti søsken. Han er broren til Keenen Ivory Wayans og Damon Wayans som også arbeider som skuespillere og forfattere. Fra 1995 til 1999 hadde Wayans en hovedrolle i situasjonskomedien "The W. B. Wayans Bros" sammen med broren Shawn Wayans. Selv om han for det meste spiller i komedier så fikk han betydelig kritikker for sin dramatiske rolle i filmen Requiem for a Dream. Han var også med-produsert i de to første filmene av Scary Movie-serien, der han og broren Shawn ble kreditert som manus-forfattere og med-stjerner. Han ble kraftig kritisert for sin opptreden i filmen "Dungeons & Dragons" fra 2000 på grunn av sine rolle som den inkompetente Rogue. Johan Georg II av Sachsen. Johan Georg II av Sachsen (født i Dresden, død i Freiberg) var en tysk fyrste, regent i Sachsen 1656–1680, sønn av Johan Georg I av Sachsen og Magdalena Sibylla av Brandenburg. Etterfulgte 1656 sin far som kurfyrste, og sluttet seg i sin utenrikspolitikk med en viss vakling i forhold til Frankrike. Avstod mot en kontant erstatning det evangelisk Erfurt til kurfyrsten av Mainz. Hans spandabelhet gjorde Dresden til Tysklands vakreste by, og Johan Georg grunnla den første faste teater/opera i Tyskland. Men forbruket hans gjorde at fyrstedømmets økonomi ble anstrengt. Han var gift med Magdalena Sibylla II av Brandenburg Gustavo Adolfo Espina Salguero. Gustavo Adolfo Espina Salguero (Født ca. 1946) var visepresident og president i Guatemala på 1990-tallet. Serrano forsøkte seg på ett statskupp den 25. mai 1993, men dette kupp-forsøket ble mislykket og han ble tvunget til å flykte i eksil den 1. juni 1993. I 1997 returnerte han frivillig tilbake til Guatemala for å stilles for retten for sin involvering i statskuppet. Han ble dømt for brudd på den guatemalanske grunnloven, men dommen ble senere omgjort til en liten bot. Han var kommandant i det guatemalanske militæret under Borgerkrigen i Guatemala som foregikk fra 1960 og helt frem til 1996. Han satt som Guatemalas president mellom 1. juni 1993 og den 5. juni 1993. Paul Meng Ningyou. Paul Meng Ningyou (født i 1963 i Taiyuan i Shanxi i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop i Kina. Han ble bispeviet i Taiyuan den 16. september 2010 og gjort til koadjutorbiskop av erkebispedømmet Taiyuan i provinsen Shanxi. Han begynte sin presteutdannelse i 1984, studerte i Shanxi og i Beijing, og ble presteviet i 1991. Han ble bispeviet i 2010 med pavelig approbasjon og regjeringens tillatelse av Taiyuans aldrende biskop Li Jiantang. De koncelebrerende biskoper var også alle både regjerings- og vatikanapproberte: Huo Cheng av Fenyang, Li Jing av Ningxia, Wang Jin av Yuci og Meng Qinglu av Hohhot. Chris Warren jr.. Chris Warren jr. (født 15. januar 1990) er en amerikansk skuespiller. Han har blant annet spilt rollen som «Zeke Baylor» i filmen High School Musical. Nizam. Asaf Jah I, nizam av Hyderabad Nizam (som "nizam-ul-mulk av Hyderabad": telugu: నిజాం-ఉల్-ముల్క్ అఫ్ హైదరాబాద్; urdu: نظام-ال-ملک وف حیدرآباد; marathi: निझाम-उल-मुल्क ए हैदराबाद; kannada: ನಿಜ್ಯಮ್-ಉಲ್-ಮುಲ್ಕ್ ಆಫ್ ಹೈದರಾಬಾದ್; persisk: نظام-ال-ملک اف حیدرآباد‎) er en indisk fyrstetittel. Ordet kommer fra arabisk og betyr "orden" eller "ordning", "system". Fra arabisk er ordet innlånt av persisk, urdu og andre språk. Ordet er benyttet som tittel, men kan også brukes som navn. Tittelen nizam ble benyttet om høytstående embetsmenn i Mogulriket, det muslimske riket som dominerte India fram til 1857. Nizam er også benyttet som fyrstetittel. Herskeren over staten Hyderabad, den største av de indiske fyrstestatene, bar tittelen nizam, etter å ha blitt guvernør av Deccan i 1720. Tittelen gikk så over til å bli en fyrstetittel, særlig i tiden Ali Khan hersket (1762–1803). Den fullstendige tittelen til herskerne av Hyderabad var "nizam al-mulk" ("rikets ordner"). Cornelis Mahu. Cornelis Mahu (født 1613, død 1689) var en flamsk barokk maler som malte monokromatisk "frokost" ("ontbijt") stilleben lik de som ble laget i Haarlem av nederlandske kunstnere slik som Pieter Claesz og Willem Claeszoon Heda. Brian Kubach. Brian Kubach (født 19. februar 1983) er en amerikansk skuespiller. Han spilte blant annet rollefiguren «Riley» i tv-serien Magikerne på Waverly Place. Kubach har også spilt gjesteroller i, Chuck, Hannah Montana, The O.C. og How I Met Your Mother. Nawab. a> 1882–1892, omgitt av sine embetsmenn Nawab, også skrevet nawwab, er en indisk fyrstetittel. Ordet er urdu for «stedfortreder» og kommer fra arabisk via persisk. Tittelen kom i bruk som tittel for høytstående embetsmenn, som visekonger eller guvernører, i Mogulriket, det muslimske riket som dominerte India fram til 1857. Tittelen gikk over til å bli en adelstittel og etter hvert også en fyrstetittel for herskerne i flere av de indiske fyrstestatene. Tittelen ble bare anvendt i de tilfeller fyrsten var muslim. Hinduistiske herskere kunne blant annet bære tittelen maharaja. Flaminio Ponzio. Flaminio Ponzio (født cirka 1560 i Viggiù, død 1613 i Roma) var en italiensk arkitekt under ungbarokken og manierismen. Han var pavelig arkitekt under Paul V. Etter å være i lære i Milano, flyttet han til Roma, hvor han en kort tid arbeidet med Domenico Fontana. Kardinal Scipione Caffarelli-Borghese ga i Ponzio i oppdrag å tegne Palazzo Pallavicini Rospigliosi på plassen foran keiser Konstantins termer på Quirinalhøyden. Ponzio fullbyrdet også Palazzo Borghese, som han hadde påbegynt av Vignola for kardinal Camillo Borghese. I raste fasaden til den lille kirken Sant'Eligio degli Orefici, tegnet av Rafael i, og Ponzio fikk da i oppdrag å tegne en ny fasade. I fikk Ponzio oppgaven å tegne Cappella Borghese, også kalt Cappella Paolina, i basilikaen Santa Maria Maggiore. Paul V klarte å gi det middelalderske Mariaikonet ”Salus Populi Romani” en verdig arkitektonisk og skulpturell innramming. Scipione Borghese anlitade 1609 Ponzio for å restaurere og bygge om den nedslitte tidligkristne basilikaen San Sebastiano fuori le Mura og blant annet gi den en ny fasade. Året etter tegnet Ponzio Fontana dell'Acqua Paola på Janiculum som oppvisningsfontene for en antikk akvedukt som Paul V har latt restaurere. Ponzio fikk også det ærefulle oppdraget å påbegynne Villa Borghese i nord Roma. Ramiro de León Carpio. Ramiro de León Carpio (født 12. januar 1942, død 16. april 2002) var president i Guatemala fra 6. juni 1993 til 14. januar 1996. Han studerte juss ved University of San Carlos, og deretter ved Rafael Landívar University, der han også drev avisen Sol Bolivariano. Etter endt eksamen ved universitetet ble han en offentlig tjenestemann for myndighetene, og han arbeidet i departementet for økonomi mellom 1967 og 1969. Han var kommandant i det guatemalanske militæret under borgerkrigen i landet som foregikk fra 1960-tallet og helt frem til 1996, da en fredsavtale endelig ble underskrevet mellom gerilja-bevegelsene og de guatemalanske myndighetene. I 1970 ble han permanent sekretær for Den nasjonale komiteen for økonomisk og politisk integrasjon. I løpet av denne tiden ble han en del av den høyre vingen National Liberation Movement (MLN). Deretter gikk han over til private sektor, og han deltok i Guatemala Association of Sugar Producent, og han var ansatt som deres juridiske rådgiver mellom 1978 og 1981, og deretter satt han som deres administrator frem til 1983. Han ble involvert i et ublodig kupp som sørget for at president Efrain Rios Montt ble erstattet av Óscar Humberto Mejía. I 1999 ble han med i Guatemalas republikanske front (FRG), og han ble valgt inn i kongressen ved det neste valget i november. Han trakk seg fra kongressen og fra FRG-partiet i 2002. Han pensjonerte seg og hadde intensjoner om å skrive sine memoarer og involvere seg i internasjonalt arbeid for menneskerettigheter over hele verden og mot fattigdom, men han døde under sitt oppholdet i Miami, USA i en alder av 60 år, trolig etter å ha falt i diabetisk koma. Nasjonal sorg ble erklært i Guatemala og han ble gitt en statsbegravelse. I tillegg ble han posthumt tildelt en medalje for sitt politiske arbeid for Guatemala. Reisen til Ken. Reisen til Ken er en sciencefictionroman og tegneserie forfattet av den norske forfatteren Christian Haugen under pseudonymet James K. Anthony. Romanen ble først utgitt i Sverige i 1925 under tittelen "Resan til Ken". En norsk utgave med tittel "Reisen til Ken", utgitt av Tønsberg forlag, kom i 1926. Romanen ble også oversatt til tysk som "Die Reise nach dem Ken" (1928). Den ble senere omarbeidet til en tegneserie, som gikk i Arbeidermagasinet i perioden 1935–36 med tegninger av Arent Christensen. "Reisen til Ken" er av verdens to – tre første science fiction tegneserier. Tegnserien ble utgitt i bokform av Thule Forlag i 1993. Handling. De to eventyrerne Sir Reginald Belfort Faversham (Rex) og Richard Wayne (i tegneserien omdøpt til Arvid Haga og Jan Borg) møter utsendingen Iffi Nivo fra planeten Ken. En kosmisk katastrofe har ført til stigende temperatur og naturkatastrofer på Nivos hjemplanet. Havet har delvis fordampet, der det tidligere var havbunn steg et nytt kontinent befolket med urtidsøgler opp av vannet. Øglene truer med utrydde sivilisasjonen på planeten. Nivo er sendt ut for å finne hjelp. Rex og Wayne introduserer ham for skytevåpen og krigsmaskiner, og blir med tilbake til Ken for å lede kampen mot urtidsøglene. Kilde. Odd Magnar Syversen: «Eventyret og eventyrfortelleren» i Christian Haugen og Arent Christensen: "Reisen til Ken", Thule forlag, Ridabu, 1993 Guy Clark. Guy Clark (født 6. november 1941) er en countrymusiker fra USA. Han har gitt ut over 20 album, stort sett på større selskaper. Han har også skrevet singler for andre musikere, blant andre Ricky Skaggs, Steve Wariner og Rodney Crowell. Han ble født i Monahans i Texas. Clark er også gitarmaker og spiller ofte på sine egne gitarer. Som låtskriver fikk han suksess med Jerry Jeff Walkers opptak av «L.A. Freeway» og «Desperados Waiting For A Train». Musikere som Johnny Cash, David Allan Coe, Vince Gill, Ricky Skaggs, Steve Wariner, Brad Paisley, Alan Jackson, Rodney Crowell og The Highwaymen har spilt inn Clarks sanger. Emmylou Harris har vært med ham på flere opptak, spesielt på hans egne versjon av «Desperados Waiting For A Train» på hans første album "Old No. 1", som ble utgitt i 1975. Clark har vært mentor for andre sangere som Steve Earle og Rodney Crowell. Han organiserte Earles første jobb som sangskriver i Nashville. I 1970-årene var Clarks hjem i Nashville åpent hus for sangskrivere og musikere, og er med i musikkfilmen "Heartworn Highways". Sant'Eligio degli Orefici. Sant'Eligio degli Orefici er en kirke i Roma i det sentrale Italia. Opprinnelig tegnet av Raphael for gullsmedlauget da de ble skilt fra metallarbeiderlauget i og dedisert til deres beskytter helgenen Eligius. Den ble fullført av Baldassarre Peruzzi og Bastiano da Sangallo. Ved siden av hans arbeid på Peterskirken, er dette den eneste kirken i Roma som i hvert fall delvis, definitivt kan tilskrives Raphael. Kuppelen tilskrives Baldassare Peruzzi og interiøret er også av Raphael, i en Bramante-lik stil, selv om dagens fasade er fra det tidlige 17. århundre og av Flaminio Ponzio. Eksterne lenker. Eligio Vegard Skjerve. Vegard Skjerve (født 22. mai 1988 i Orkanger) er en norsk fotballspiller fra Rennebu som spiller for FK Haugesund. Efraín Ríos Montt. Efraín Ríos Montt (født 16. juni 1926) var statssjef, president og diktator i Guatemala mellom 9. juni 1982 og frem til 8. august 1983. Rios Montt er mest kjent utenfor Guatemala for sitt militære regime på begynnelsen av 1980-tallet, og for å ha vært ansvarlig i noen av de verste overgrepene i Guatemalas 36 år lange borgerkrig. Krigen endte med en fredsavtale i 1996. Denne borgerkrigen satte venstreorienterte opprørsgrupper mot hæren, med store mengder sivile som ble fanget i kryssild. Minst 200 000 guatemalanere ble drept under denne konflikten, noe som gjør den til en av Latin-Amerikas mest voldelige kriger i moderne historie. Den 7. mars 1982, vant general Ángel Aníbal Guevara det guatemalanske presidentvalget. Få måneder senere tok Ríos Montt makten i et statskupp sammen med flere andre høytstående generaler i den guatemalanske hæren. Dette statskuppet ble i det stille støttet av det amerikanske CIA. En militær junta ble etablert med Rios Montt som leder og statsoverhode. Noe det første juntaen gjorde var å kalle grunnloven ugyldig og avsette den lovgivende forsamlingen, sette opp flere hemmelige domstoler, og de begynte en aggressiv kampanje mot politiske dissidenter og motstandere av regimet. Noe som blant annet inkluderte kidnappinger, tortur og utenomrettslige drap som aldri ble etterforsket. I 1999 presenterte Fredsprisvinner Rigoberta Menchú anklager om tortur, folkemord, ulovlig fengsling og statsstøttet terrorisme mot Rios Montt og fire andre pensjonerte guatemalanske politikere og tidligere generaler. Flere andre embetsmenn i viktige stillinger ble også anklaget for flere alvorlige lovbrudd som hovedsakelig hadde foregått mellom 1978 og 1982. Blant anklagene var Montt`s voldelige kampanje i det guatemalanske høylandet der det bodde flere urfolk og indianerstammer som ble drept av militærjuntaen. Det ble gjort flere forsøk på statskupp mot Rios Montt mens han satt som president. Ett av disse ble gjennomført av daværende forsvarsminister og senere president Óscar Humberto Mejía Victores. Dette kuppet prøvde han å rettferdiggjøre ved å erklære at den guatemalanske regjeringen var blitt misbrukt av religiøse fanatikere i en årrekke, og at han måtte utføre statskuppet for å redde landet fra undergangen. Victores var senere en av dem som ble anklaget for forbrytelser mot menneskeheten sammen med Rios Montt. Montt og hans militærjunta ble på 1980-tallet forsynt med penger, våpen og militære effekter fra Reagan-administrasjonen i USA som på samme tidspunkt som de også forsynte de tungt militærstyrte regjeringene i Latin-Amerika, blant annet El Salvador og Honduras som i stor grad var ledet av høyreorienterte politikere og militære. Christian Haugen (1894–1948). Christian Haugen (født 2. november 1894 i Kristiania, død 1948) var en norsk forfatter. Haugen hadde en stor produksjon av kriminal- og spenningsromaner, føljetonger, noveller og tegneserier dels under eget navn og dels under pseudonymene K. Anthony, James Anthony og James K. Anthony. Han var en nær venn av Sven Elvestad, og skrev med dennes tillatelse også Asbjørn Krag-romaner under Elvestads pseudonym Stein Riverton for utgivelse i Sverige. Etter Elvestads død fullførte han dennes manus "Fru Alexandra den store" som ble utgitt med med forfatternavn Stein Riverton. Flere av Haugens bøker er først eller bare utgitt på svensk. Han ble dessuten oversatt til tysk, spansk, nederlandsk og finsk. Flere av Haugens føljetonger og bøker ble omskrevet til tegneserier for Arbeidermagasinet. Han skrev også direkte for tegneseriemediet. Blant tegneserier basert på Haugens bøker kan nevnes science fiction-romanen "Reisen til Ken" (1925), som ble grunnlaget for en serie med tegninger av Arent Christensen i Arbeidermagasinet 1935–36. Denne tegneserien ble gjenutgitt i bokform i 1993. Kilder. Odd Magnar Syversen: «Eventyret og eventyrfortelleren» i Christian Haugen og Arent Christensen: "Reisen til Ken", Thule forlag, Ridabu, 1993 Ounasvaarabakken. Ounasvaarabakken er et skihoppanlegg i Rovaniemi i Finland. Anlegget ligger i åsen Ounasvaara på sørsiden av byen, og består av seks hoppbakker med størrelse K90 (HS100), K64, K36, K25, K15 og K6. Det er eid av Ounasvaaran Hiihtoseura. Den største bakken har blitt brukt i verdenscupen i kombinert, sist i 1998. I senere år har den hatt renn i kontinentalcupen i skihopping, i 2009 og 2010 både for kvinner og menn. Den var arena for hopp og kombinert hopp da Rovaniemi arrangerte junior-VM på ski i 2005, og de fire største bakkene ble brukt under veteran-VM i skihopping og kombinert i 2001. Historie. Den første hoppbakken ved Rovaniemi ble bygd i Pöyliövaara i 1927. Den tålte etter hvert hopp på drøye 40 meter, og var i bruk til 1947. I 1935-37 ble en ny 70-metersbakke bygd. Lauri Pietikäinen satte der bakkerekord med 74 meter i 1941. Tårnet av tre ble brent av tyskerne under Lapplandskrigen i oktober 1944. I 1947 ble det bygd en litt mindre bakke i Ounasvaara, der det kunne hoppes 55-60 meter. Den bakken brant to ganger, i 1956 og 1976, men ble bygd opp igjen og var i bruk til 1980. I Sorkku, på sørsiden av Ounasvaara, ble det på 1950-tallet bygd flere mindre hoppbakker, den største K35. De bakkene eksisterte til 1987, da de måtte rives for å gi plass til en ny vei. Forløperen for dagens 90-metersbakke ble bygd i Ounasvaara i 1961 og tatt i bruk året etter. Den har siden blitt ombygd flere ganger. En K64-bakke ble bygd ved siden av 90-metersbakken i 1983, og fikk plastmatter, slik at den også kunne brukes i sommerhalvåret. Da 90-metersbakken ble modernisert i 1990, ble den også utstyrt med plastunderlag. Småbakkene i Sorkku ble høsten 1987 erstattet av nye småbakker ved siden av de større hoppbakkene. Bakkerekorden i K90-bakken er 103,5 meter, satt av Taku Takeuchi (Japan) i junior-VM 23. mars 2005. Boklunge. Boklunge er et åndedrettsorgan, som brukes til atmosfæriske gassutveksling og finnes særlig hos edderkoppdyr som skorpioner og edderkopper. Boklunger er ikke lik lungene til landlevende virveldyr. Navnet boklunger, beskriver strukturen, de er formet som stabler av vekselvise luft lommer og vev fylte av hemolymfe. Det gir et utseende som ligner på en foldet bok. Boklungene ligger i et ventralt hulrom, en bukhule, og har forbindelse med omgivelsene gjennom en liten åpning. Antallet boklunger varierer fra ett par hos de fleste edderkopper til fire par hos skorpioner. Enkelte arter mangler boklunger og gassutvekslingen skjer gjennom de tynne veggene inne i bukhulen i stedet, samt i forgreninger inn i kroppen, i tynne rør kalt trakér. Det er mulig at trakéne har utviklet seg fra boklunger, dette fordi noen edderkopper har trakér med noen sterkt forlengede kamre. Mange edderkoppdyr, som midder og vevkjerringer (Opiliones), mangler boklunger og ånder gjennom trakér eller kroppens overflate. Domenico di Bartolo. Domenico di Bartolo (født 1400/1404 i Asciano, død 1445/1447 i Siena) var en italiensk maler tilhørende Sienaskolen og virksom i Siena. Hans kanskje mest kjente verk er «Sigismondo del Lussemburgo», en freske utført for Siena Domkirke i 1434. Søvang (Amager). Søvang ligger på Amager ved Sjælland, og er en landsby i Dragør kommune med ca 1700 innbyggere (2009). Søvang ligger ut til Øresund, hvor Danmarks lengste badebro befinner seg. Dessuten ligger Søvang opp av skogen Kongelunden. Byen hører til Region Hovedstaden, og befinner seg ca. 15 km fra København sentrum. Vor Frelsers kirkegård (Amager). Vor Frelsers kirkegård er en kirkegård som hører til Vor Frelsers kirke, og som er beliggende på Amagerbrogade, på øyen Amager utenfor København. Kirkegården ble anlagt i 1790, ca 1 km syd for kirken, hvor den erstattet flere andre kirkegårder på Christianshavn. Først i 1927 ble muren rundt kikegården oppført. Den berømte gjøgler Professor Tribini ligger begravet her. Nissan NX. Nissan NX var en av de første Nissan sportsbiler som ble laget. Denne bilen er en gammel versjon av bilen Nissan 200SX og Nissan 180SX. Miguel Ydígoras Fuentes. General Miguel Ydígoras Fuentes (født i 1895 i Retalhuleu, død i 1982 i Guatemala by) var statssjef og president i Guatemala fra 2. mars 1958 til 31. mars 1963. Han tok makten i landet etter drapet på oberst Carlos Castillo Armas som tidligere hadde sittet med makten i landet. På grunn av hans autokratiske styre og hans sterke bånd til USA, ledet en gruppe yngre offiserer et opprør mot myndighetene i 1960. Selv om opprøret ble slått kraftig ned på med en gang det begynte, gikk de overlevende offiserene i dekning i utlandet og de var med på grunnleggelsen av den revolusjonære bevegelsen Movimiento Revolucionario 13 Noviembre, noe som markerte starten på en 36 år lang geriljakrig mot myndighetene i Guatemala. Han var kommandant for det guatemalske militæret under borgerkrigen i Guatemala. General Ydígoras Fuentes ble til slutt styrtet i et statskupp som var blitt ledet av hans egen forsvarsminister, oberst Enrique Peralta Azurdia, som førte til at den sivile presidenten Juan José Arévalo ble president i det kommende presidentvalget. Fastlandskeltiske språk. Fastlandskeltiske, eller kontinentalkeltiske språk er de keltiske språk, i dag samtlige utdødde, som ble snakket på det europeiske kontinentet i motsetning til øykeltiske språk (keltisk på de britiske øyer). Kontinentalkeltiske språk ble snakket av folkeslag som var kjent av romerske og greske skribenter som "keltoi", "celtæ", "galli" og "galatæ". Disse språkene ble snakket fra Iberia til Balkan og i Lilleasia. Dokumenterte språk. Lepontisk ble snakket på den sørlige siden av Alpene. Språket er generelt betraktet som en tidlig dialekt av gallisk, og galatisk kan ha vært en sen dialekt av dette igjen. Det er dokumentert i en rekke inskripsjoner foruten også stedsnavn. Gallisk var et av språkene som ble snakket i Gallia og dets omgivelser. Det er ofte blitt betraktet at gallisk ble delt i to dialekter, "cisalpine" på den italienske siden og "transalpinsk" på den franske. Gallisk er bevitnet i en rekke inskripsjoner foruten også stedsnavn og navn på gallisk stammer i skriftene til klassiske forfattere. Det kan ha vært et underspråk til bretonsk, som nevnt nedenfor. Galatisk ble snakket i området rundt Ankara. Klassiske skribenter sier at språket var likt det som ble snakket i Gallia. Det er også bevis på en invasjon av keltisketalende stammer fra Europa inn i Lilleasia. Keltiberisk er det navn som er gitt til språket i nordøstlige Iberia mellom vannkildene Douro, Tajo, Júcar og Turia, og Ebro. Det er attestert ved rundt 200 inskripsjoner foruten også stedsnavn. Det var forskjellig fra iberisk språk. Lusitansk ble snakket i området mellom elvene Douro og Tagus i hva som i dag er Portugal og deler av Spania. Det er kun attestert ved fem inskripsjoner, sammen med ulike stedsnavn. Det blir stundom hevdet at det er keltisk språk, men kravet blir også bestridt i litteraturen. Norisk ble snakket i Østerrike og Slovenia (tilsvarer den romersk provinsen Noricum), men kun to fragmenterte tekster er bevart, og det er for lite til å trekke konklusjoner. Bruken av begrepet. Det moderne begrepet fastlandskeltisk eller kontinentalkeltisk er brukt i motsetning til øykeltisk. Mens de fleste forskere er enige om at øykeltisk er en særskilt gren av keltisk, som har gjennomgått felles lingvistiske nyvinninger, er det ingen bevis for at fastlandskeltisk kan bli tilsvarende gruppert. Isteden er fastlandskeltisk et polyfyletisk begrep som referer ganske enkelt til de keltiske språk som ikke er øykeltiske. Ettersom det er så lite materiale som har blitt bevart fra noen av de fastlandskeltiske språkene har det vært vanskelig å gjennomføre lingvistiske analyser basert på komparative metoder. Imidlertid har en del forskere sette på brytoniske språk og galliske som en undergruppe av indoeuropeiske, "se Keltiske språk". Fastlandskeltiske språk er P-keltisk, unntatt for keltiberisk som er Q-keltisk, og har hatt en påvirkning på latin, særlig i Frankrike. Bemerkning om bretonsk. Selv om bretonsk er snakket på fastlandet i Europa, og har det i tusen år, er det likevel ikke betraktet som et av de fastlandskeltiske språk. Det er et brytonisk språk nært beslektet med walisisk og kornisk, selv om det har blitt foreslått at det er gallisk undergruppe i dialekten i Vannes i Frankrike. François Falc'hun betraktet bretonsk som en etterkommer av gallisk, men historisk og lingvistiske bevis viser noe helt annet. Calum Elliot. Calum Elliot (født 30. mars 1987 i Edinburgh) er en skotsk fotballspiller. Han spiller for Heart of Midlothian i Skotsk Premier League og har spilt 10 kamper for aldersbestemte landslag i Skottland. Han har tidliger vært på utlån til Motherwell og Livingston, men spiller i sesongen 2010–2011 i moderklubben Hearts. Sammen med lagkamerat Lee Wallace var han en del av det skotske ungdomslandslaget som deltok i 2006 UEFA U-19 Championships, og kom til finalen hvor de tapte for Spania. Waffytown. "Waffytown" er et musikkalbum med Julian Berntzen, utgitt i 2003. Albumet lå 4 uker på VG-lista og endte med 12. plass som beste plassering. Pictures In the House Where She Lives. "Pictures In the House Where She Lives" er et musikkalbum med Julian Berntzen, utgitt i 2004. Albumet lå 1 uke på VG-lista og endte med 22. plass som beste plassering. Rocket Ship Love. "Rocket Ship Love" er et musikkalbum med Julian Berntzen, utgitt i 2008. Albumet lå 2 uker på VG-lista og endte med 14. plass som beste plassering. Linger Songs. "Linger Songs" er et musikkalbum med Johnny Hide, utgitt i 2005. Dette er hans første plateutgivelse. An Honest Try. "An Honest Try" er et musikkalbum med Johnny Hide, utgitt den 22. mars 2010. Skanksters (EP). "Skanksters" er en musikk-EP med Skanksters, utgitt i 1995. Luis Augusto Turcios Lima. Luis Augusto Turcios Lima (født 23. november 1941, død 2. oktober 1966) var en offiser fra Guatemala og var en av lederne for gerilja-opprørernes væpnede styrker (FAR). Luis Turcios gikk inn i det guatemalanske militæret og forble der i nesten 15 år, før han ble uteksaminert som fenrik. Han har mottatt commando-trening det amerikanske Fort Benning, i delstaten Georgia. Han deltok i det militære opprører som begynte den 13. november 1960 mot daværende president Miguel Ydígoras, etter endt militærtjeneste i Petén. Han var kommandant for gerilja-organisasjonen Unidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca under borgerkrigen i Guatemala som begynte på 1960-tallet. Han døde i 1966 i en bilulykke i sin egen Austin Mini Cooper, da en bombe som var plassert inni bilen hans eksploderte. Shaven, Not Stirred. "Shaven, Not Stirred" er et musikkalbum med Skanksters, utgitt den 19. januar 2000. Dette er bandets første plate. This Man. "This Man" er en musikk-EP med Skanksters, utgitt i august 2004. Places I Have Been. "Places I Have Been" er et musikkalbum med Venke Knutson, utgitt i 2005. Albumet lå syv uker på VG-lista og endte med syvendeplass som beste plassering. Advantage Conferences. Advantage Conferences var et amerikansk pyramideselskap etablert i 2003 av Tim Darnell. Darnell hadde en fortid i Global Prosperity Group, og var også med å starte Liberty League International. Begge disse er senere erklært som pyramidespill. I tillegg til å markedsføre seg som et konsept for å generere inntekter, har Advantage Conferences også et religiøst aspekt. Darnell er selv predikant og har vært tilknyttet "Cottonwood Creek Baptist Church" i Dallas, Texas. Mange av de første medlemmene ble rekruttert fra Fundamentalistiske Jesu Kristi Kirke av de Siste Dagers Hellige. Forretningskonseptet bestod i å kjøpe deltakelse på et seminar til 10.000 dollar, og samtidig få rett til å videreselge deltakelse med en provisjon på 7.000 dollar. Konferansene skulle gi opplæring innen personlig utvikling og økonomi, godt blandet med tradisjonelle kristne teser og ritualer. Darnell prøvde å få registrert Advantage Conferences hos Better Business Bureau i 2005, men ble nektet dette fordi BBB mente konseptet var et rent pyramidespill. Dette førte til at Darnell saksøkte BBB i Dallas for deres uttalelser om Advantage Conferences, men han tapte saken. I bevisføringen kom det samtidig frem at 98 prosent av de involverte tapte penger på konseptet, og at tapene var opptil 20.000 dollar pr. medlem. Advantage Conferences fortsatte sin virksomhet i noen år etter dette, men i løpet av 2008 ble alle offisielle nettsider og de fleste rekrutteringsportaler fjernet. Jørn Øyrehagen Sunde. Jørn Øyrehagen Sunde (født 1972 i Uskedalen i Kvinnherad kommune) er en norsk jurist og rettshistoriker. Sunde studerte jus ved Universitetet i Bergen 1992 til 1999 og tok deretter siviltjeneste ved Statsarkivet i Bergen. Etter å ha vært stipendiat ved universitetene i Tromsø og senere Bergen 2001, ble han dr.juris i 2007 på en avhandling om framveksten av juridisk metode i dansknorsk rett på 1700-tallet. Allerede samme år ble han utnevnt til professor ved Universitetet i Bergen og professor II ved senter for middelalderstudier. Sunde har skrevet innføringsboken i rettshistorie, "Speculum legale – rettsspegelen". Han har særlig forsket på rettskulturell utvikling fra middelalderretten til 1700-tallsrett i Danmark-Norge. Sunde har vært tilknyttet Baroniet Rosendal som historiker siden 2002. Statskuppet i Gabon 1964. Gabonske og franske offiserer i 1959 Det gabonske kuppet 1964 var en militær konflikt mellom den 17. og 18. februar hvor en gruppe offiserer forsøkte å styrte president Léon M'ba og ta makta i Gabon. De 150 kuppmakerne lyktes i å arrestere M'ba og flere medlemmer av regjeringen. Den nye militærregjeringen utstedte en melding over radio til det gabonske folket, og bad dem om å forholde seg rolig. Militærjuntaen forsikret også folket om at den fransk-vennlige utenrikspolitikken ville forbli uforandret. En midlertidig regjering ble etablert, og Deputy Jean-Hilaire Aubame ble utvalgt som republikkens nye president. Aubame hadde ikke vært involvert i kuppet, men hadde vært B'bas største politiske motstander. M'ba ble sendt til Lambaréné, 250 kilometer fra Libreville. Det var ingen større opptøyer eller voldsomme reaksjoner på kuppet innad i Gabon, og militærjuntaen tolket dette som at de hadde folkets støtte. Etter å ha blitt informert om kuppet av den gabonske stabsjefen Albert-Bernard Bongo, bestemte Frankrikes president Charles de Gaulle seg for å hjelpe M'ba-regjeringen tilbake til makten, i henhold til en traktat som ble undertegnet mellom den gabonske regjeringen og Frankrike når Gabon ble selvstendig i 1960. Med fransk hjelp lyktes det den opprinnelige regjeringen å styrte militærjuntaen, og M'ba kom tilbake til makta. Alle kuppmakerne ble straffet hardt, og Aubame ble dømt til 10 års hardt arbeid og ti år i eksil. Scared. "Scared" er et musikkalbum med Venke Knutson, utgitt i 2004. Albumet lå 13 uker på VG-lista og endte med 5. plass som beste plassering. Dette er hennes første plate som soloartist. Tømmerhoggervisa. «Tømmerhoggervisa» er et skillingstrykk. Alf Prøysen samlet den inn i 1955 til sin visespalte i «Magasinet for Alle». Opphavsmenn oppgis ikke. Teksten. 1.Visst er det besværtligt i skogen att vara, når vinteren er kommit och dagen er kort, men likevel måste vi holda oss glada om vi ei har flickor, ei brennevin, ei kort. Vi kokar poatis och erter och flesk sen drikker vi kaffe och vatten dernest. Då blir vi så pirum, så pirum fadirullan så pirum, så parum, fadrerullan och lei. 2.Den ene han slipar, den andra drar veivan, den tredje han kilar sin yksa så vel. Den fjerde han går innpå golvet och språkar och synas så livligt av hjerte og sjel. Han ropar nu gossar, skynd jer och kom inn jag vil eder bjuda et glass brennevin, då blir det så pirum så pirum fadirullan så pirum så parum faderullan och lei 3.Når morgonen kommer vi ruslar til skogen och hogger de graner som påblinkat står, då får vi ei rasta men flittiga vara om vi skal fortjena den føden vi får. Vi hoggar då alla til dagen er all sen spaserar vi alle til grottans portal. Og der der så røkat så roligt faderullan så røkat så roligt fadirullan og lei. 4.Om kvelden vid spisen vi sitter og språkar om alla de eder som hvar og en vet, den ene han ligger på benken og bråkar den andra han går ut på vägen och svär. Den tredje han spiller den ljuvlige vals den fjerde han sjunger og det er av full hals. Og her er så roligt så roligt fadirullan så roligt så roligt fadirullan og lei. 5.Når lørdagen kommer vi rusler til bygden och veljor de flickor som vi haver kjær, då blir vi så snapsa når detta ei lykkas thi flickorna sier vi utbygninger er. Vi ruslar til skogen med nedslagent mot så vi knapt neppe orkar att røra en fot, thi vi er så snapsa, så snapsa, fadirullan så snapsa, så snapsa fadirullan och lei. 6.Ursäkta godvenner jag visan må slutta jag måste nu spisa når grisen er stekt. Kaffikurran står der i spisen och kokar och kokar i oska kvar enesta skvett. Och hånden den dirrar och stemmen blir svak så jag knapt neppe orkar och sjunga en rad. Thi jag er så søvnig, så søvnig fadirullan så søvnig, så søvnig fadirullan och lei. 7.Men om jag får leva och helsen får hava til våren den grønnas och dagen blir lång, då vil jag adjøs i från flickorna taga ei mere får høra på fjellrypas sång. Da vil jag bortreise til Østersund stad der mottar mig flickor med flaskar och glas då blir vi så pirum så pirum fadirullan så pirum så pirum faderullan och lei. Liste over kriger Gabon har deltatt i. Før selvstendigheten. Gabon Angelsaksisk kristendom. a> er en av de eldste angelsaksiske kirker i England Angelsaksisk kristendom referer til den kristendom som utviklet seg i England i tiden etter at romerne trakk seg ut av landet i 410 og fram til den normanniske invasjon og erobring i 1066. Tradisjonelt har angelsaksisk kristendom blitt framstilt som en konflikt mellom keltisk kristendom som ble spredt av misjonærer fra Irland og romersk kristendom som ble innført til England ved Augustin av Canterbury, den første erkebiskop av Canterbury. I virkeligheten var det mer en kreativ symbiose. Angelsaksisk kristendom med særegne helgener og egen liturgi ble endret av normannerne som erstattet innlandske geistlig med fransktalende, og den engelske kirke ble i stor grad knyttet til den franske. Gregoriansk misjon. En avbildning av Augustin i et manuskript av Beda. Kristningen av de angelsaksiske kongedømmene begynte i 597, påvirket av keltisk kristendom fra nordvest og av den romersk-katolske kirke fra sørøst. Gradvis ble angelsaksisk hedendom og flerguderi erstattet. Den første erkebiskopen av Canterbury, Augustin, opprettet sin posisjon i 597. I 601 døpte han den første kristne angelsaksiske kongen, Æthelbert av Kent. Den siste hedenske angelsaksiske kongen, Arwald av Isle of Wight, døde i 686. Æthelberts hustru, Bertha av Kent, datter av Charibert I, en frankisk konge og en av de merovingere, hadde sendt en prest (Liudhard) med henne. Den kristne Bertha fikk restaurert en kirke fra romersk tid øst for Canterbury og dedikerte den til Martin av Tours, merovingenes egen skytshelgen. Æthelberht, som var hedensk, aksepterte at hans hustru dyrket sin gud på hennes eget vis, og antagelig under innflytelse av sin hustru ba han pave Gregor I den store om å sende misjonærer. I 596 sendte paven Augustin sammen med en gruppe munker. Augustin hadde tjent som "praepositus" (klosterforstander) ved klosteret til sankt Andreas, San Gregorio Magno al Celio, i Roma, som var grunnlagt av pave Gregor selv. Augustins følge av munker mistet motet på reisen til hedenske England, og fra Provence i Frankrike, ikke langt fra Italia, måtte Augustin snu og reise tilbake til Roma for å be sine overordnete om å oppgi dette misjonsprosjektet. Pavens mening var ikke til å endres, og han beordret om at prosjektet ikke skulle oppgis. Augustin og hans følge reiste da på nytt mot de britiske øyer og gikk i land på øya Thanet våren 597. Æthelberht lot misjonærene bosette seg og preke i hans by i Canterbury. Ved slutten av året hadde han selv konvertert, og Augustin mottok innvielse som biskop ved Arles i Frankrike. Ved juletider hadde 10 000 av kongens undersåtter, i den grad de hadde noe valg, blitt døpt. Augustin sendte en rapport om sin suksess til pave Gregor med spørsmål om sitt arbeid. I 601 fraktet Mellitus, Justus og andre over til England pavens svar sammen med pallium (verdighetstegn for erkebiskoper) til Augustin. I tillegg ga paven gaver i form av hellige skåler, messedrakter, relikvier, bøker og lignende. Pave Gregor beordret den nye erkebiskopen å ordinere så raskt som mulig tolv underbiskoper, og sende en biskop til York som også skulle ha tolv underbiskoper. Augustin utførte ikke den planen fra paven, og heller ikke etablerte han erkebispesetet i London som Gregor hadde bestemt da beboerne i London var hedninger. Hva Augustin gjorde var å vigsle Mellitus som biskop av London og Justus som biskop av Rochester. Pave Gregor utsendte flere praktiske mandater som angikk hedenske templer og bruk: han bestemte at templer skulle bli innviet som kirker i kristen tjeneste og ba Augustin om å omforme kristen praksis så langt som mulig til dedikerte seremonier eller fester for martyrer ettersom «han som ville klatre til luftige høyder må gå opp med skritt, ikke med store sprang». ("Brev fra Gregor til Mellitus") Augustin innviet på nytt og ombygde den gamle kirken ved Canterbury som sin katedral og grunnla et kloster tilknyttet det. Han restaurerte også en kirke og grunnla klosteret til sankt Peter og sankt Paulus utenfor murene, St. Augustine's Abbey. Han døde før klosteret var fullført, og ligger selv begravet i klosteret. I 616 døde kong Æthelbert av Kent. Kongedømmet Kent og de angelsaksiske kongedømmer som Kent hadde innflytelse over gikk da tilbake til hedendommen for flere tiår. Kirkemøtet i Whitby (664). Kirkemøtet i Whitby i 664 utgjør et markant vannskille da kong Oswiu av Northumbria besluttet å følge romersk framfor keltisk religiøs praksis. Talsmannen for den dominerende fraksjonen var sankt Wilfrid fra Northumbria. Han hadde blitt meget imponert over makten og det overdådige leveviset til den katolsk kirke. Ved å benytte subsidiære argumenter om stridspørsmål som dateringen av påsken og praksis i kronraking etablerte Wilfred den religiøse-politiske modellen at kirken ikke var endelig ansvarlig for den lokale kongen, men til erkebiskopen og til paven. Det ble en tradisjon for hver erkebiskop av Canterbury å motta pallium fra paven i Roma. Denne tradisjonen varte helt fram til den engelske reformasjonen. Angelsaksisk misjon. Angelsaksiske misjonsvirksomhet bidro til spredningen av kristendommen i Frankerriket i løpet av 700-tallet, og fortsatte da arbeidet til irske og skotske misjonærer som tidligere hadde spedt keltisk kristendom i Frankerriket. Viktigere var misjonsvirksomheten i Norge og Island fra 1000-tallet og framover. Mens Danmark fikk misjon fra Tyskland, var det angelsaksiske prester som med de norske kongenes velsignelse etablerte en kirke i Norge og siden på Island. Også kulturelt var innflytelsen ulik Danmark. Latinske bokstaver var en del av misjoneringen og erstattet runer som viktigste skriftlige virkemiddel i Norge. Benediktinerbevegelsen. Glassmaleri av Dunstan fra 1920. Den benediktinske reform ble ledet av Dunstan av Canterbury i løpet av siste halvdel av 900-tallet. Reformen, basert på Benediktinerordenen, søkte å gjenopprette kirkens fromhet ved å erstatte verdslige geistlige, som ofte sto direkte under lokale landeiere og like ofte var deres egne slektninger, med munker i sølibat, ansvarlig kun til det kirkelige hierarki og til sist under paven. Denne reformen splittet England i en grad at nasjonen sto på randen av borgerkrig og hvor adelen i East Anglia, som ealdorman Æthelstan halvkonge, ealdorman Byrhtnoth og andre, støttet Dunstan; og adelen i Wessex som Æthelmær den kraftige, Ordgar og andre som støttet den opprinnelige ordningen. Disse fraksjonene mobilserte rund kong Edwy av England, som var mot Dunstan, og dennes bror Edgar som var for Dunstan. Ved Edgars død ble hans sønn Edvard Martyren myrdet av anti-Dunstan-fraksjonen, og deres kongskandidat, den unge Æthelred, ble plassert på tronen. Denne «meste forferdelige dåd siden de engelske kom over sjøen» provoserte et slikt omskifte at de anti-Dunstan-fraksjonen måtte trekke seg, men da hadde Dunstan selv forlengst trukket seg tilbake i alderdom. Denne spliden i Englands religiøse og politiske ledelse hadde svekket landet i stor grad at det hadde lite å stille opp med mot en fornyet bølge av angrep nordfra av nordboere og vikinger. Betydningen til den tidlige middelalderkirke. Ettersom kirken var bortimot enerådende i skrivekyndighet på denne perioden hadde den mange funksjoner som i dag er utenkelig. Kirken fungerte som en verdslig tjeneste, den opprettet juridiske dokumenter, hadde sosial tjenester og tok seg av utdannelsen. Statens skattekammer var underlagt kirken. Ved enkelte tilfeller kunne biskoper også delta i den politiske og militære ledelsen av landet. Rettssaker ble utført av munker. Kirken hadde en prest i hver eneste landsby som også fungerte som informasjonsformidler av verdslig karakter. Kirken var selv en meget stor landeier i egen rett. Selv i den perioden da de kristne kongene var tilbakeholdende med å legge hånd på en prest, noe som betydde at kirken kunne styrke sin makt i det verdslige livet og være enerådende i det religiøse livet. Den normanniske kirke. Etter nederlaget i 1066 under den normanniske invasjonen var det den angelsaksiske kirken som forsøkte å organisere motstanden, men feilet. Ealdred av Worcester, erkebiskop av York, som hadde kronet Harald Godwinson tidlig i 1066, var antagelig også den angelsaksiske geistlige som kronet Vilhelm Erobreren som engelsk konge juledagen 1066. I 1070 ble det avholdt et kirkemøte i Westminster og her ble et antall angelsaksiske biskoper avsatt. I 1073 var det kun to angelsaksiske biskoper, og da Vilhelm Erobreren selv døde i 1089 var det kun én igjen, Wulfstan II av Worcester. Kirkene og klostrene ble fylt med normanniske biskoper og abbeder. Gamle angelsaksiske helgener ble nedvurdert eller erstattet med nye franske helgener. Bispesetene ble flyttet til byen selv om kun 10 prosent av England var urbant. Romance (vise). «Romance» er et skillingstrykk Alf Prøysen presenterte i sin visespalte i «Magasinet for Alle» i 1955. Innsenderen av denne visen fortalte følgende: «I en gammel almanakk fra 1804 har jeg funnet følgende ROMANCE, undertegnet Sagen. Det må være Lyder Sagen, norsk dikter og pedagog (1777–1850)». Teksten. 1.Jeg sad hos Anne paa fieldets kant en morgen saa fro, saa fro. Af tiriltunge en krands hun bandt hun kyssede hver blomst og loe. 2.Hun saae paa kransen hun saae på mig hvem spør jeg, flætter du den? O giv mig kransen jeg giver dig 4.Ei endnu Harald er kransen din for kys jeg sælger ei den. Da kyssed hun første gang min kind der har du de kys igjen. 5.Hun saae paa kandsen hun saae paa mig Og efter en blomst hun bukked sig 6.Da ruleld hun over brinken ned Jef ravede fram paa fieldets bred 7.Som lynslagen brat jeg styrede mig jeg saae at alt var en drøm Hannes Genze. Hennes Genze (født 16. november 1981) er en tysk terrengsyklist og vinner av Birkebeinerrittet 2010. Smiles – The Very Best of Venke Knutson. "Smiles – The Very Best of Venke Knutson" er en samleplate med Venke Knutson, utgitt i 2010. Albumet inneholder også Melodi Grand Prix 2010-bidraget «Jealous Cause I Love You». Crush (Venke Knutson-album). "Crush" er et musikkalbum med Venke Knutson, utgitt den 21. desember 2007. Albumet lå 7 uker på VG-lista og endte med 14. plass som beste plassering. Tom Larsen. Tom Larsen (født 22. april 1972 i Oslo) er en norsk terrengsyklist og tidligere landslagsrytter. Sveinung Bjørkøy. Sveinung Bjørkøy (født 1977) er en norsk terrengsyklist og verdensmester i singlespeed. Typisk Løvland. "Typisk Løvland" er et samlealbum med diverse artister som spiller låter som er skrevet av Rolf Løvland, utgitt i 1992. Life Goes On. "Life Goes On" er et musikkalbum med Pål Thowsen og Tor Endresen, utgitt i 1989. Call Me Stranger. "Call Me Stranger" er et musikkalbum med Tor Endresen og Pål Thowsen, utgitt i 1986. Dette er duoens første plate. Ragnhild Kostøl. Ragnhild Kostøl (født 25. mai 1969 i Oslo) er en norsk terrengsyklist og landeveissyklist. Lollipop (album). "Lollipop" er et musikkalbum med Rune Larsen og Tor Endresen, utgitt i 1989. Dette er duoens første plateutgivelse. Lollipop 2. "Lollipop 2" er et musikkalbum med Tor Endresen og Rune Larsen, utgitt i 1990. God tur til Paris. "God tur til Paris" er en bok om Treholt-saken, utgitt av journalisten Kari Storækre på Gyldendal Norsk Forlag i 1985 rett før Arne Treholts straffesak kom opp for domstolen. Storækre var gift med Treholt, men krevde skilsmisse da han ble dømt til 20 års fengsel samme år. Boken er skrevet i en journalistisk form og var sterkt kritisk til Treholt. Tittelen henspiller på at Treholt hadde fortalt henne at han skulle til Paris da han i virkeligheten var på vei til Wien for å møte KGB-spionen Gennadij Titov i 1984 («god tur til Paris» var det siste hun sa til ham før arrestasjonen). Treholt kom aldri til Wien den gangen, men ble arrestert. I boken går Kari Storækre langt i å bekrefte at Treholt var KGB-agent. Boken er oversatt til svensk av Storækres nye ektemann Åke Wilhelmsson, utgitt under tittelen "Min historia" på forlaget Viva (ISBN 91-614-0071-8). Adam Rooney. Adam Rooney (født 21. april 1988 i Dublin) er en irsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den engelske klubben Birmingham City. Han har tidligere spilt for Stoke, Yeovil (lån), Chesterfield (lån), Bury (lån) og Inverness Caledonian. Solo (Tor Endresen-album). "Solo" er et musikkalbum med Tor Endresen, utgitt i 1991. Dette er hans første plate som soloartist. Arkitekturåret 1560. Arkitekturåret 1560 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1560. __TOC__ Lollipop Jukebox. "Lollipop Jukebox" er et musikkalbum med Rune Larsen og Tor Endresen, utgitt i 1991. Artistene som er med i denne utgivelsen er blant annet Carola. Det beste fra Lollipop. "Det beste fra Lollipop" er en samleplate med Rune Larsen og Tor Endresen, utgitt i 1995. Love is Reason. «Love Is Reason» er den andre singelen fra det norske new wave-bandet a-has debutalbum Hunting High and Low. Singelen var en eksklusiv utgivelse i Norge. Den ble gitt ut på 7" vinylplate og solgte kopier i Norge. Arwald. Arwald (død 686) fra Isle of Wight, som nedstammet fra Jylland, var etter tradisjonen den siste engelske hedenske konge i eller fra England fram til norrøne herskere invaderte på slutten av 900-tallet. Hans navn kan ha vært «Arwald» eller «Atwald» da navnet i Beda den ærverdiges manuskript, "Historia ecclesiastica gentis Anglorum", er vanskelig å lese ved dette punkt. Forskningsprosjektet PASE har slått seg til ro med «Arwald». Bortimot alt hva ettertiden kjenner om Arwald er fra Bedas "Historia ecclesiastica gentis Anglorum" ("Det engelske folks kirkehistorie") som beskriver invasjonen på Isle of Wight av kong Cædwalla av Wessex. Denne greide gjennom nådeløs nedslaktning å bortimot utrydde alle beboerne på øya og erstattet dem med sine egne tilhengere. Cædwalla hadde også sverget på å gi en fjerdedel av øya til Wilfrid av Northumbria og kirken. Kirken hadde derfor egeninteresse i massedrapene av hedningene. Arwald ble drept i slaget, men hans to yngre brødre slapp unna inn i det store Ytene-skogen, i dag kalt for New Forest, på fastlandet. De ble forrådet og utlevert til Cædwalla. Han fikk dem ført til et sted hvor han «var i skjul med sine sår» ved Stoneham, i nærheten av Southampton. Kort tid før brødrene ble halshugget skal de etter sigende ha konvertert til kristendommen ved at en abbed blandet seg inn. Ifølge Beda var denne påståtte konverteringen «de første fruktene» av massakren. De drepte brødrene, som kollektivt kalles Arwald (etter sin hedenske bror) da deres navn ikke er kjent, ble helgenerklært av den angelsaksiske kirke grunnet denne tvilsomme konverteringen. Collection (1992-album). "Collection" er en samleplate med Tor Endresen og Pål Thowsen, utgitt i 1992. John Han Dingxiang. John Han Dingxiang (kinesisk: 韩鼎祥, pinyin: "Hán Dǐngxiáng", født 17. mai 1937 i Kina, død 9. september 2007) var en kinesisk katolsk biskop av Yongnian (永年县) i provinsen Hebei. Han Dingxiang virket i den såkalte katolske undergrunnskirken. Han ble presteviet i 1986 og bispeviet i 1989. Han ble i løpet av sitt liv arrestert, internert eller satt i husarrest i alt elleve ganger. Fra 1960 til 1979 var han i en arbeidsleir; i alt har han tilbragt 35 år av sitt liv i fengsel eller forvaring. Siste gang han ble arrestert var i 1999, da han gav en retrett for noen ordenssøstre i Shijiazhuang. Fra 2005 ble han holdt i forvaring på ukjent sted. Han Dingxiang døde angivelig som følge av lungekreft på et sykehus. Bare timer etter var han blitt kremert, og asken bisatt på et gravfelt. Tor Endresen II. "Tor Endresen II" er et musikkalbum med Tor Endresen, utgitt i 1992. Sanger (Tor Endresen-album). "Sanger" er et musikkalbum med Tor Endresen, utgitt i 1996. Qilakitsoq-mumiene. Mumien av den seks måneder gamle gutten Qilakitsoq-mumiene er et arkeologiske funn som ble gjort på Grønland i 1972. Qilakitsoq-mumiene er det eldste kjente funn av velbevarte mennesker og drakter i hele den arktiske kulturkretsen. Funnet besto av åtte mumier, seks kvinner og to barn, begge gutter. Mumiene ble funnet i en grotte i fjellet nær den tidligere boplassen Qilakitsoq av to bønder som var på rypejakt. De fotograferte og rapporterte funnet til myndighetene uten at noe skjedde. Da Nasjonalmuseet i Nuuk fikk ny leder i 1977 startet utgravingene. Da funnet ble kjent samme år var det en vitenskapelig sensasjon. Bilder av den seks måneder gamle mumifiserte babyen fra slutten av 1400-tallet ble spredd over hele verden, blant annet på forsiden av tidsskriftet National Geographic. Graven hvor kroppene lå var plassert under et klippefremspring som beskyttet dem mot værforholdene. Opp gjennom årene har vind og lav temperatur tørket ut og bevart likene på en måte som likner moderne frysetørking. Mumifiseringen har foregått på grunn av den lave luftfuktigheten på stedet og lav temperatur. I forbindelse med utgravingen ble det klart at dette var et ualminnelig funn. Karbondateringer viste at graven var fra mellom 1425 og 1525 e.Kr. Innholdet i gravene ble sendt til København hvor de ble analysert nærmere. Funnet ble returnert til Landsmuseet i Nuuk i 1982. På grunnlag av vevstypeundersøkelser har man kunnet fastslå at personene er tre eldre søstre på rundt 50 år med tre døtre på 18-30 år og to barnebarn. Alt tyder på at det er et alminnelig familiegravsted. De voksne kvinnene var omtrent 150 cm høye, noe som tilsvarer senere levende inuitter. De var tatovert i ansiktet slik man kjenner det fra inuittkvinner fra 1600 og 1700-tallet og i senere tid også fra Canada og Alaska. Det samme gjaldt klesdrakten. Mumiene. Mumiene fra gravstedet i Qilakitsoq ble nummerert. Nedenfor er hver av dem beskrevet. I/1 Guttebarn på rundt 6 måneder Denne mumien er den best bevarte, sannsynligvis fordi kroppen er liten. Det er sannsynligvis barnet til I/4 eller II/7. Man tror at det etter morens død ble begravet levende eller kvalt. Dette var vanlig å gjøre med barn opp til 2 år for å unngå en langsom sultedød. Også når det gjelder denne gutten er det sannsynlig at han ble levende begravet. Årsaken er at han sannsynligvis hadde Downs Syndrom og det var en utbredt skikk at man satte ut handicappede barn på denne tiden. Man har ikke funnet beviser for at han er kvalt. Guttens død kan også være en indirekte følge av hans sykdom. Det er tegn på at denne mumien ble flyttet etter døden. Gutten var sannsynligvis sønn av I/3. Denne kvinnen er antakelig datter av II/6 eller II/8. Mulige dødsårsaker er nyresten eller forstoppelse. I/4 Kvinne på over 30 år Også denne mumien er godt bevart. Det kan være en søster til II/7. Gift kvinne fra 1654. Tatoveringene hennes er maken til mumienes tatovering. I/5 Kvinne på rundt 50 år Denne kvinnen er etter DNA-analysens resultat ikke maternelt beslektet med noen av de andre. II/6 Kvinne på ca. 50 år Denne kvinnen er antakelig en søster av II/8. Hennes tatoveringer atskiller seg tydelig fra de andre kvinnenes tatoveringer. II/7 Kvinne på ca. 20 år Denne kvinnen kan ha vært søster av I/4. Hun var som den eneste voksne kvinnen ikke tatovert noe som kan skyldes at hun var ugift. Det ble funnet næringsstoffer i tarmen. Som forventet var andelen av plantenæringsstoffer lav, og overraskende nok fant man pollen fra trær som ikke vokser i området. I lungene var det mer sot enn hos storbymennesker av i dag, noe som skyldes bruk av tranlamper i husene. Sammenliknet med den velbevarte klesdrakten er mumien relativt dårlig bevart og selv om man har undersøkt organene hennes grundig, har man ikke klart å bestemme dødsårsaken. II/8 Kvinne på rundt 50 år Denne mumien er svært dårlig bevart. Det kan være en søster til II/6. Kvinnen hadde en ondartet svulst i sluttstadiet som må ha medført nedsatt hørsel og syn. Hun hadde også et dårlig helet skulderbrudd. Hennes dårlige helsetilstand kan ha vært dødsårsaken. Som ved de andre eldre kvinnene manglet flere tenner. Mumiene er utstilt på Grønlands Nationalmuseum i Nuuk. Daryl Murphy. Daryl Murphy (født 15. mars 1988 i Waterford) er en irsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Scottish Premier League-klubben Celtic. Han har tidligere spilt for Waterford United og Sunderland og har i perioder vært lånt ut til Sheffield Wednesday og Ipswich Town. Han har også spilt på alderbestemte landslag og for. De aller beste (Tor Endresen-album). "De aller beste" er en samleplate med Tor Endresen, utgitt i 1997. Johan Ameln. Johan Gerhard Theodor Ameln (født 12. mars 1838 i Bergen, død 19. juni 1917) var en norsk kjøpmann og politiker (V). Han var av kjøpmannsslekt, og var elev ved Bergens handelsinstitutt 1861–1863 før han selv ble kjøpmann og skipsreder i byen. Ameln var medstifter av både Bergens Kreditbank, Bergens Dampskipsassuranseforening og Selskabet for de norske Fiskeriers fremme, foruten mangeårig formann i Bergens Handelsforening. Han var medlem av Bergen bystyre og formannskap 1881–1888, herav ordfører 1886–1887. Han var tillike innvalgt på Stortinget fra Bergen 1889–1891, og fungerte som sekretær i Stortingets næringskomité. Han var ridder av St. Olavs Orden. Johan Ameln var bror av dispasjør og assurandør Theodor Ameln og onkel til assurandør Haakon Ameln og dispasjør og stortingsmann Henrik Ameln. Tarzan (album). "Tarzan" er et musikkalbum med diverse artister utgitt i 1999. Artister som deltar på utgivelsen er blant annet Tor Endresen. Margit Vea. Margit Vea (født 1966 i Skudeneshavn), er en norsk ernæringsekspært, lærer og faglitterær forfatter. Vea er oppvokst i Tanzania og Madagaskar, og er utdannet lærer innen ernæring, helse og miljøfag. Vea holder kurs og foredrag om ernæring, og har utgitt fire bøker. Boken "Mat for barn" vant kategorien "Best Children and Family Cookbook" ved "Gourmand World Cookbook Awards 2007". Jennifer Meadows. Jennifer Meadows (født 17. april 1981 i Wigan) er en britisk mellomdistanseløper. Hun spesialiserer seg på 800 meter, men har tidligere også konkurrert i bl.a. 400 meter. Hun er den tredje raskeste britiske kvinnen på 800 meter noen sinne, bak Kelly Holmes og Kirsty Wade. Tidlig liv. Meadows gikk på Deanery High School i Wigan. Ved Liverpool Hope University studerte hun engelsk med kroppsøving og fritidssysler. Tidlig karriere. Jennifer Meadows vant det engelske skole-juniormesterskapet på 800 meter 1995. I 1998 kom hun på tredjeplass under AAA-juniormesterskapet innendørs, på 400 m. Hun gjorde også sin internasjonale debut som junior, og ble nummer to i det engelske skolemesterskapet. GB team. I 2000 løp hun den raskeste etappen på den britiske laget i junior-VM, og bidro til å sikre gullet. I 2001 kom hun på sjetteplass under U23-EM, og vant gull på 4 x 400 m stafett. I 2004 endte Meadows på tredjeplass i AAA-mesterskapet innendørs på 400 m, og ved VM innendørs løp hun ankeretappen på det britiske stafettlaget, men de gikk ikke videre fra kvalifiseringsheatet. I 2005 prøvde hun å greie kvalifiseringstiden på 800 meter til innendørs-EM, men fikk for lite hjelp fra motstanderne til å greie raske tider. Hun måtte løpe i front, og vant både semifinalen og finalen. Det var dette året hun virkelig begynte å forbedre seg på 800 meter utendørs, hun satte to personlige rekorder, og kom på tredjeplass i AAA-mesterskapet. Samveldelekene 2006. I 2006 satte Meadows ny personlig rekord da hun kom på tredjeplass på 800 m under AAA-mesterskapet innendørs, og slo bl.a. Karen Harewood. Ved innendørs-VM klarte hun å kvalifisere seg til semifinalen på 800 m, og hun løp også 4 x 400 m stafett, til tross for de fleste på det britiske laget valgte å delta ved dette årets samveldeleker. Hun forbedret sin personlige rekord i tre løp på rad utendørs, og forbedret seg med over to sekunder. Hun ble nr. 4 på AAA-mesterskapet. Til tross for forbedringer på 800 m fortsatte Meadows å konkurrere på 400 meter, og vant Northern Counties-stevnet på 400 m. Meadows startet 2007-sesongen innendørs godt. Godt hjulpet av rivaliseringen mellom henne og lagkameraten, 400 meter- og 800 meterløperen Marilyn Okoro. Meadows satte ny britisk rekord på 600 meter, og endte på 2. plass etter Okoro ved det britiske innendørsmesterskapet. Hun løp under 2 minutter for første gang da hun vant mesterskapet Glasgow International. Under innendørs-EM ble Meadows stengt inne i felet, og klarte bare klarteå 5. plass. Ved AAA-mesterskapet utendørs var Meadows favoritt, sammen med Marilyn Okoro, på 800 m. Meadows og Okoro brukte begge sin normale taktikk, som er å ligge i feltet, og deretter angripe i den siste svingen, mens Jemma Simpson ledet an i feltet. Imidlertid dro Simpson, som var tilbake etter en skade, fra feltet på oppløpssiden, og tok tittelen, med Meadows endte på tredjeplass. Dette mesterskapet var det siste uttaket for det britiske laget før VM i friidrett 2007. Mange trodde at både Simpson, Okoro og Meadows ville bli tatt ut på 800 m, ettersom de hadde oppnådd A-Standard i 2007, men den skadede Rebecca Lyne hadde kommet tilbake, og ettersom hun hadde oppnådd A-standarden de siste 12 måneder var hun også en kandidat. Men, det var bare tre plasser på laget, og en idrettsutøver måtte bli skuffet. Laget ble annonsert med Simpson og Okoro på 800 m, og Meadows ble valgt ut på 4 x 400 m stafett. Den siste plassen på 800 meter forble åpen for enten Lyne eller Meadows, og de måtte konkurrerere i Crystal Palace før det endelige valget. I Crystal Palace vant Meadows over Lyne, men det var åpenbart at Lyne var i rask utvikling, da hun satte sesongbeste. Den siste plassen gikk til Lyne, og Meadows fikk bare konkurrere i stafett. Men, rett før flyturen til Osaka trakk Lyne seg fra det britiske laget, da skaden hennes hadde blitt forverret. Den siste 800 meterplassen gikk dermed til Meadows likevel. I mesterskapet kvalifiserte hun seg til semifinalen, etter at hun kom på andreplass i sitt kvalifiseringsheat, med ny personlig rekord utendørs på 2.00,14. Lagvenninnene Marilyn Okoro og Jemma Simpson kom også på andreplass i sine kvalifiseringsheat, men Meadows hadde den raskeste tiden av disse tre. Ingen av de tre britiske kvinnene klarte imidlertid å gå videre til finalen, til tross for at både Okoro og Meadows satte personlige rekorder, og Meadows ble den åttende raskeste britiske kvinnen gjennom alle tider på 800 m. Meadows startet også 2008 bra, og vant bl.a. AAA-tittelen foran Okoro. Hun ble tatt ut til VM innendørs. Her løp hun inn til ny personlig rekord innendørs på 1.59,71, som var den tredje raskeste britiske tiden innendørs gjennom tidene. Dette holdt til finaleplass, men Meadows endte på femteplass. OL 2008. Den 21. juni 2008 i Annecy løp Meadows raskt, og vant sin første Europa Cup-seier på 800 m. Den 18. juli 2008 forbedret Meadows sin personlige rekord på 800 m til 1.59,11 ved Golden League-stevnet i Paris. Dagen etter fikk hun bekreftet sin plass i OL i Beijing, sammen med Marilyn Okoro og Jemma Simpson. Meadows kvalifiserte seg til semifinalen på 800 meter i OL etter å ha endt på tredjeplass i sitt heat med tiden 2.00,33, og i semifinalen løp hun nær sin personlige rekord med tiden1.59.43. Dette holdt til 6. plass i semifinalen, men ikke til plass i finalen. Meadows hadde en vellykket innendørssesong i 2009, og vant det britiske mesterskapet, som også fungerte som forsøk til innendørs-EM. Hun satte ny personlig rekord innendørs med 1.59,52 i Birmingham Grand Prix, og kom på fjerde plass ved innendørs-EM i Torino i Italia. VM 2009. Den 27. juli 2009 ble hun tatt ut til VM i Berlin i august, sammen med Jemma Simpson og Marilyn Okoro. Den 28. juli 2009 satte satte hun ny personlig rekord utendørs med 1.58,63 på IAAFs Super Grand Prix i Herculis i Monaco. Den 19. august kom Meadows på tredjeplass på 800 meter i VM-finalen, etter å ha løpt inn til ny personlig rekord på 1.57.93. 2010. Meadows startet sesongen i god form, og den 20. februar 2010 slo hun den britiske innendørsrekorden på 800 meter, som tidligere ble holdt av Kelly Holmes, med 1:59:11 i Birmingham. Hun vant sølv ved VM innendørs i Doha den 14. mars 2010, og sette igjen personlig rekord og en ny britisk rekord innendørs med 1.58,43. Ved EM 2010 i Barcelona kom Meadows til finalen, og endte opp med bronse. Olav Garvik. Olav Johannes Garvik (født 21. mars 1944 i Ogna) er en tidligere norsk journalist. Han er cand.mag. med norsk, historie og samfunnskunnskap fra Universitetet i Bergen. Han var journalist i "Bergens Tidende" fra 1969, sjefredaktør i "Porsgrunns Dagblad" fra 1979, redaksjonssekretær og leder av politisk avdeling i "Bergens Tidende" 1984–1995 og igjen journalist i "Bergens Tidende" 1995–2009. Han har også vært lederskribent og gruppeleder i sistnevnte avis. Garvik har forøvrig skrevet politiske biografier og bøker om både Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre. Garvik var politisk aktiv i Venstre i 1960-årene og var formann i Studentvenstrelaget i Bergen i 1966, formann i Norges Liberale Studentforbund 1967–1968, medlem av Unge Venstres landsstyre 1967–1968 og formann i Studentersamfunnet i Bergen i 1968. Formann i Bergens Tidendes bedriftsutvalg (senere AMU) 1974-75. Initiativtaker til Møllendal Vel 2009. Tildelt Bergen Journalistlags hederspris 2011. Nære ting. "Nære ting" er et musikkalbum med Tor Endresen og Rune Larsen, utgitt i 1998. Blue (album). "Blue" er et musikkalbum med Tor Endresen, utgitt i 2000. The Beauty and the Beat. "The Beauty and the Beat" er et musikkalbum med Kate Gulbrandsen, utgitt i 1987. Lieven de Key. a> er et godt eksempel på et arbeid av Lieven de Key. Det ble bygget i - Lieven de Key (født 1560 i Gent, død 17. juli 1627 i Haarlem) var en berømt arkitekt i Nederland. Han ble byarkitekt i Haarlem i. Ebb Tide. «Ebb Tide» er en populær sang, skrevet i 1953 av låtskriveren Carl Sigman og komponisten Robert Maxwell. De mest kjente versjonene er av Frank Chacksfield & His Orchestra (1953), Vic Damone (1953), Roy Hamilton (1954), Frank Sinatra (1958), The Platters (utgitt på singlen Mercury 71624 i 1960), Lenny Welch (1964) og the Righteous Brothers (1965). The Righteous Brothers' var den versjonen med mest suksess, den nådde nummer fem på listene i USA. Jerry Colonna, Earl Grant, Matt Monro og Santo and Johnny spilte også inn egne versjoner. En versjon med Pat Boone & Billy Vaughn ble utgitt på LP-platen "Stardust" (Dot DLP-25118 (stereo) og Dot DLP-3118 (mono)) i 1958. I 1968 spilte Ella Fitzgerald inn låta til albumet 30 by Ella, utgitt på Columbia Records. The Pussycats' versjon. Den 13. april 1965 gjorde det norske rockebandet The Pussycats sin første plateinnspilling. Den ble gjort i nabolandet Sverige. Resultatet ble singlen «Ebb Tide»/«Cadillac». Singelen ble en salgssuksess med nærmere 25 000 solgte eksemplarer. Gruppen valgte å gjøre sangen som en instrumental. Gitarist Trond Graff hadde plukket den opp fra radioprogrammet «Musikk til arbeidet», en gang han var 14 år. Gruppen fikk spille sangen på Sveriges mest populære TV-show – hos Lennart Hyland – I TV-studio denne avgjørende kvelden var også plateprodusent Simon Brehm fra selskapet Karusell, som ga Pussycats tilbud om platekontrakt der og da. Ekroth nølte til å begynne med, men bare for å virke kostbar. Vi to. "Vi to" er et musikkalbum med Kate Gulbrandsen, utgitt i 2005. Platens betegnelse er United Music UMCD 0512. Bertha av Kent. Bertha av Kent eller Aldeberge (539 – ca. 612) var dronning av kongedømmet Kent. Hennes innflytelse var avgjørende for atkristendommen ble innført i England på nytt etter romerne hadde trukket seg noen hundre år tidligere. For sin rolle i kristningen av England ble hun siden helgenerklært. Bertha var datter av Charibert I, en frankisk konge i Paris og en av de merovingere. Da hun ble gift med den hedenske kong Æthelbert av Kent brakte hun med seg sin prest Liudhard til England, i henhold til Beda den ærverdige. Hun gjenopprettet den kristne kirken fra romersk tid øst for Canterbury og dedikerte den til Martin av Tours, merovingenes egen skytshelgen. Denne kirken lå på det samme sted som Augustin av Canterbury, som sammen med et følge var blitt sendt over av pave Gregor I den store for omvende hedningene i 596. Han kunne takke den kristne Bertha for sin suksess. Den øyensynlig tolerante Æthelbert hadde, antagelig ved Berthas innflytelse, bedt paven om sende misjonærer til England. Innen året var omme etter at Augustin hadde kommet var kongen blitt konvertert til kristendommen. Lars Roede. Lars Roede (født 1944) er en norsk museumsmann og arkitekt, og tidligere leder for Oslo bymuseum. Roede har arbeidet med bygningsarv og -vern i store deler av sitt yrkesliv, både ved Norsk folkemuseum og som bestyrer ved Oslo bymuseum på Frogner hovedgård. Lars Roede er også en mye brukt byhistoriker i Oslo, og guide ved byvandringer gjennom en årrekke. Roede gikk ut av Norges Tekniske Høyskole som arkitekt i 1969, med en eksamensavhandling om Hornemansgården i Trondheim. Deretter var han i to år vitenskapelig assistent samme sted. Han tok doktorgrad med oppgaven "Byen bytter byggeskikk – Christiania 1624-1814" i november 2001. Roede startet som nestleder hos Byantikvaren i Oslo i 1972, og ble daglig leder i Fortidsminneforeningen i 1977. Deretter hadde han stilling som førsteantikvar hos Riksantikvaren fra 1979 og førstekonservator på Norsk Folkemuseum 1983-1995. Etter en periode som forskningssjef ved NIKU gikk Roede inn i sju års forsknings- og konservatorarbeid ved Norsk Folkemuseum, og hvorpå han i 2002 ble tilsatt som direktør for Oslo Bymusem. Lars Roede har hatt en rekke verv innen norsk artitektur, bygningsvern og museumsvirksomhet, og har sittet i styrene ved Norsk Folkemuseum, NINA-NIKU, Jødisk Museum, og i Norske arkitekters landsforbund (NAL). I 2010 utgav Roede heftet "To gårder – to brødre", som handler om brødrene Bernt Anker og Peder Anker, som eide henholdsvis Frogner hovedgård og Bogstad gård. Roede har i flere år jobbet med en større praktbok om Frogner hovedgård og dens mennesker, som utgis i 2012. I følge forlagets omtale er boken «en livfull beretning om gården, bygningene og eierne gjennom 400 år. Vi møter rikfolk som Bernt og Mathia Anker, industripioneren Benjamin Wegner, og de siste private eierne som fikk presidentbesøk fra USA.» Børge Skråmestø. Børge Skråmestø (født 19. august 1964 i Bergen) er utdannet cand. philol. ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere jobbet som journalist, men er i dag skjønnlitterær forfatter og tekstforfatter og rådgiver i et kommunikasjonsbyrå i Oslo. Han har tidligere skrevet flere faktabøker. "Håndbok i homsing" kom i 2004, og ble gitt ut som lydbok samme år. "Aschehoug og Gyldendals gutteleksikson" kom i 2005 og "Hva skjer? Verden bak overskriftene" i 2006. I 2008 kom Skråmestøs første roman: "Tårer i champagnen". Hans andre roman - "Familiejuvelene" – ble utgitt i 2010. Anitas beste barnesanger (2000-album). "Anitas beste barnesanger" er en samleplate med Anita Hegerland, utgitt i 2000. Voices (album). "Voices" er et musikkalbum med Anita Hegerland, utgitt i 1994. Arkitekturåret 1627. Arkitekturåret 1627 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1627. __TOC__ Flørt (album). "Flørt" er et musikkalbum med Anita Hegerland, utgitt i 1985. Trollmannen Lurifiks og mange andre. "Trollmannen Lurifiks og mange andre" er et musikkalbum med Anita Hegerland, utgitt i 1969. Dette er hennes første hele album. Arkitekturåret 1628. Arkitekturåret 1628 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1628. __TOC__ Arkitekturåret 1629. Hôtel de Sully, rue Saint-Antoine, Paris Arkitekturåret 1629 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1629. __TOC__ Trylletrall. "Trylletrall" er et musikkalbum med Anita Hegerland, utgitt i 1970. Arkitekturåret 1626. Hôtel de Sully, rue Saint-Antoine, Paris Arkitekturåret 1626 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1626. __TOC__ Michael Francis Atiyah. Sir Michael Francis Atiyah (født 22. april 1929) er en britisk matematiker. I drømmens land. "I drømmens land" er et musikkalbum med Anita Hegerland, utgitt i 1972. All the Way. "All the Way" er et musikkalbum med Anita Hegerland, utgitt i 1983. Arkitekturåret 1625. Hôtel de Sully, rue Saint-Antoine, Paris Arkitekturåret 1625 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1625. __TOC__ Anitas Beste Barnesanger. "Anitas Beste Barnesanger" er en samleplate med Anita Hegerland, utgitt i 1975. Anita Hegerland (1980-album). "Anita Hegerland" er et musikkalbum med Anita Hegerland, utgitt i 1980. Arkitekturåret 1624. Hôtel de Sully, rue Saint-Antoine, Paris Arkitekturåret 1624 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1624. __TOC__ Fra Hompetitten til Bakvendtland. "Fra Hompetitten til Bakvendtland" er ei sangbok og to musikkalbum med Alf Prøysens populære barneviser. Boka. "Fra Hompetitten til Bakvendtland – 39 barneviser" er en bokutgivelse med 39 barneviser av Alf Pøysen. Boka ble første gang utgitt av Tiden i 1966, men har kommet i flere opplag siden. Boka ble illustrert av Tore Bernitz Pedersen. Anita Hegerlands musikkalbum. "Fra Hompetitten til Bakvendtland – Anita synger Alf Prøysens barneviser" er ei plateinnspilling med barnestjerna Anita Hegerland. Den ble utgitt i 1971. Albumet inneholder elleve viser skrevet av Alf Prøysen. Melodiene er tradisjonelle eller ved Finn Ludt, Bjarne Amdahl, Gustav R. Wahlberg og Johan Øian. Plateprodusent var Stein Robert Ludvigsen, og musikken ble spilt inn ved Rosenborg Studios i Oslo oktober 1971. Elin Prøysens musikkalbum. "Fra Hompetitten til Bakvendtland" er også tittelen på en dobbelt-CD med Alf Prøysens datter Elin Prøysen og mannen hennes Egil Johansson. Platene inneholder i alt 35 av Alf Prøysens barneviser. Utgivelsen kom i 2010. Ozeaneum Stralsund. Ozeaneum er et stort akvarium i den tyske byen Stralsund. Det tilhører Tysk Oceanographic Museum ("Deutsches Meeresmuseum"), en av de tre største institusjoner av sitt slag i Europa. Ozeaneum er lokalisert til det historiske bysenteret i Stralsund, og det åpnet for publikum i juli 2008. Det viser først og fremst livet i Østersjøen og Nordsjøen. Akvariet ble bygget som en turistattraksjon, og for å ta imot 550 000 besøkende årlig. Det viste seg å være enda mer attraktivt enn forventet, og innen utløpet av første driftsår hadde de mottatt over 900 000 besøkende. I mai 2010 ble OZEANEUM Stralsund kåret til Årets museum i Europa for 2010. Kylie (album). "Kylie" er debutalbumet til den australske sangeren Kylie Minogue. Det ble utgitt i juli 1988 og fikk blandede kritikker. I Nord-Amerika kom albumet så vidt inn på Billboard-listen, og solgte over 500 000 eksemplarer. Albuminformasjon. "Kylie" nådde nummer to på UK Albums Chart den 10. juli 1988, og nådde førsteplass for fire uker den 21. august 1988 og ytterligere to uker den 13. november 1988. "Kylie" ble sertifisert sju ganger platina i Storbritannia og har solgt 7,5 millioner eksemplarer på verdensbasis. Albumet solgte 1,8 millioner eksemplarer i 1988 og ble det årets mest solgte album. "Kylie" var det første albumet av en kvinnelig solo artist til å overstige salget av to millioner i Storbritannia og er etter 58. mest solgte album gjennom tidene. Albumet nådde også Top 10 i Tyskland, Norge og Sveits, og solgte 143 627 eksemplarer i Sverige. "Kylie" nådde nummer femtitre på Billboard 200 i USA. "Kylie" er for tiden hennes mest suksessrike album i New Zealand, nådde førsteplass og bo på albumlistene i 53 uker. Singler. Den første singelen, «The Loco-Motion», ble utgitt 4. juli 1987 kun i Australia. Den tilbrakt sju uker på førsteplass på den australske singellista, og var den mest solgte singelen i Australia på 1980-tallet. Ellers i verden ble den gitt ut som albumets tredje singel og kom på første plass på den britiske og den canadiske singellista, mens den fikk 3. plass på Billboard Hot 100 i USA. «I Should Be So Lucky» ble utgitt 29. desember 1987, og nådde førsteplass i Australia og Storbritannia. Den tredje singelen «Got to Be Certain» nådde førsteplass i Australia, og ble moderat suksess i resten av verden, og nådde nummer to i Storbritannia for tre uker. Singelen «Je Ne Sais Pas Pourquoi» nådde nummer to i Storbritannia, og «It's No Secret» ble utgitt som singel i Australia, Nord-Amerika og Japan. Sporliste. Alle sanger er skrevet og komponert av Stock Aitken Waterman unntatt «The Loco-Motion» skrevet av Gerry Goffin og Carole King. Liste over norske vitenskapelige tidsskrift. Liste over norske vitenskapelige tidsskrift inneholder alle tidsskrift utgitt i Norge som av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste er rangert på nivå 1 eller nivå 2 i Norsk vitenskapsindeks. Listen revideres årlig som en del av å gi publikasjonspoeng for forskning («tellekantsystemet»). For at en publikasjon skal klassifiseres som vitenskapelig, må den oppfylle alle disse fire krav Harley-psalteret. Harley-psalteret er et illuminert manuskript ("Harley MS 603" ved British Library) som ble produsert i løpet av hundre år, fra ca 1020 og til ca 1130. Det er latinsk "psalter" (bønnebok) på pergamentpapir som måler 380 x 310 mm og var antagelig produsert ved Christ Church i Canterbury. Den mest sannsynlige velgjører av et slikt kostbart verk ville ha vært erkebiskopen av Canterbury ved denne tiden, muligens Æthelnoth av Canterbury som ble vigslet i 1020 og forble ved Canterbury fram til 1038. Forskeren Janet Backhouse har beskrevet Harley-psalteret som «et av de viktigste av engelske illuminerte manuskripter fra før erobringen». Det er de tidligste av tre bevarte middelalderkopier av det karolingske "Utrecht-psalteret" fra ca 820, den gang ved Canterbury, og inneholder mer enn et hundre illustrasjoner i farger i Utrecht-stilen. Det avsluttes brått i salme 143:12, antagelig på grunn av mangel på flere sider enn at produksjonen av verket ble avbrutt. Psalteret er særlig interessant for å ha blitt skrevet i tre faser. Den første fasen synes å ha begynt med hensikten å produsere en rimelig nøyaktig kopi av illustrasjonene og opplegget til "Utrecht-psalteret", skjønt den galliske formen for salmer i dette verket ble byttet til en romersk form. Denne fasen består av første (ff.1-27) og tredje (ff.50-7) faser av manuskriptet og ble skrevet av en enkelt skriver. Den andre fasen av produksjonen er representert av fjerde seksjon (ff.58-73) hvor den samme skriver fra første fase fortsatte å skrive salmene, men isteden for å etterligne opplegget fra "Utrecht-psalteret" etterlot han ganske enkelt mellomrom for illustrasjonene ved begynnelsen av hver salme. Kunstneren som fylte disse mellomrommene avvik ytterligere fra "Utrecht-psalteret" ved å gjøre langt enklere komposisjoner. Fase tre av manuskriptet er innesluttet i andre seksjon av psalteret (ff.28-49) som synes å ha blitt skrevet senere av den berømte skriveren Eadui Basan, skjønt hans hånd synes enten eldre eller svak og skrøpelig sammenlignet med det arbeid han gjorde i 1018. Kun to tegninger fra 1000-tallet er funnet i denne delen av manuskriptet; det har blitt foreslått at dette ble skrevet for å erstatte en del av psalteret som hadde gått tapt eller blitt ødelagt da det fyller et mellomrom mellom to seksjoner av tilsynelatende tidligere verk. Forfatteren William Noel mener at "Harley-psalteret" ikke må forstås utelukkende som en kopi av "Utrecht-psalteret", men heller som et storslått eksperiment i en rekke av angelsaksiske manuskripter som var illustrerte. Harley-psalteret er et viktig verk for å forstå utviklingen av kunst, skriving og bokproduksjon i løpet av den tid som har blitt karakterisert som en «gullalder» i angelsaksisk kunst. Arkitekturåret 1623. Arkitekturåret 1623 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1623. __TOC__ Eggensongar. "Eggensongar" er et musikkalbum med Jørund Fluge Samuelsen, utgitt i 2008. Dette er hans første plate som soloartist. Spotlight Finn Kalvik. "Spotlight Finn Kalvik" er et samlealbum med Finn Kalvik, utgitt i 1990. Secret Red Thread. "Secret Red Thread" er en musikk-EP med Carl Morten Iversen, Frank Jakobsen og Rob Waring, utgitt i 1992. Mäntsälä-opprøret. Mäntsälä-opprøret var et mislykket forsøk av Lappobevegelsen på å styrte den finske regjeringen. Den 17. februar 1932 stanset 400 bevæpnede medlemmer av Suojeluskunta-militsen et sosialdemokratisk møte i Mäntsälä. I løpet av de neste dagene kom Lappobevegelsens ledelse og hundrevis av væpnede medlemmer til Mäntsälä. Den tidligere lederen av den finske generalstaben, Majorgeneral Wallenius sluttet seg også til opprøret. Opprørerne krevde at regjeringen gav fra seg makten, og at det måtte bli en forandring i den politiske retningen i Finland. To dager senere ble det utstedt arrestordre på Lappobevegelsens ledelse. Hæren, under ledelse av Aarne Sihvo, forberedte seg på å slå ned opprøret. Helsingfors ble forsterket med stridsvogner og artilleri i tilfelle situasjonen ville eskalere til et høyere nivå. Den 2. mars ble opprørerne informert om at militsene trygt kunne returnere til sine hjem, og at bare ledelsen ville bli straffet. De fleste deserterte like etter, og lederne ble arrestert. Lappobevegelsen ble like etter påtvunget lagt ned. Tough Times for Gentlemen. "Tough Times for Gentlemen" er et musikkalbum med Heine Totland, utgitt i november 2005. Dette er hans første plate som soloartist. Lappobevegelsen. Lappobevegelsen var en finsk antikommunistisk bevegelse som ble opprettet i 1929 og som var involvert i Mäntsälä-opprøret i 1932. Bevegelsen var misfornøyd med regjeringens forsoningspolitikk etter den finske borgerkrigen som i stor grad gav amnesti til de røde. The Sunny Side. "The Sunny Side" er et musikkalbum med Heine Totland, utgitt i 2009. Maria Arredondo (album). "Maria Arredondo" er et musikkalbum med Maria Arredondo, utgitt i 2003. Dette er hennes første plate som soloartist. Capt. Kane & Big Trouble. Capt. Kane & Big Trouble er et countryband fra Haugesund som har gitt ut to plater. Svartdalstunnelen. Svartdalstunnelen er den østligste delen av Operatunnelen, en motorvei-tunnel på Europavei 18 under Oslo sentrum. Den binder sammen resten av E18 / E6 i øst med delen Ekebergtunnelen i vest. Tunnelen er ca. 1 500 meter lang og åpnet for trafikk i august 2000, og trafikk­mengden er i underkant av 20 000 kjøretøyer. Den 20. september 2010 ble den en del av den nye Operatunnelen. Not Going Under. "Not Going Under" er et musikkalbum med Maria Arredondo, utgitt i 2004. Min Jul. "Min Jul" er et musikkalbum med Maria Arredondo, utgitt i 2005. For a Moment (album). "For a Moment" er et musikkalbum med Maria Arredondo, utgitt i 2007. Sound of Musicals. "Sound of Musicals" er et musikkalbum med Maria Arredondo, utgitt i 2008. Albumet lå 3 uker på VG-lista og endte med 28. plass som beste plassering. Ghetto Fairytale. "Ghetto Fairytale" er et musikkalbum med Mira Craig, utgitt i 2009. Blå harding. "Blå harding" er et musikkalbum med Nils Økland, utgitt i 1996. Dette er hans første plate som soloartist. Horizon (EP). "Horizon" er en musikk-EP med Nils Økland, utgitt i 1999. Bris (album). "Bris" er et musikkalbum med Nils Økland, utgitt i 2004. Straum (album). "Straum" er et musikkalbum med Nils Økland, utgitt i 2000. Ein song frå dei utsungne stunder. "Ein song frå dei utsungne stunder" er et musikkalbum med Berit Opheim, Nils Økland og Bjørn Kjellemyr, utgitt i 2005. Tribal Dreams. "Tribal Dreams" er et musikkalbum med Mira Craig, utgitt i 2007. Søvnløs. "Søvnløs" er et musikkalbum med Skambankt, utgitt den 6. september 2010. Hardt regn. "Hardt regn" er et musikkalbum med Skambankt, utgitt i 2009. Talk of the Town. "Talk of the Town" er et musikkalbum med Hanne Sørvaag, utgitt i 2006. You Know Me. "You Know Me" er et musikkalbum med Paris, utgitt i 2002. Dette er hennes første plate som soloartist. Matias Tellez (EP). "Matias Tellez" er en musikk-EP med Matias Tellez, utgitt i 2007. Tamias Mellez. "Tamias Mellez" er et musikkalbum med Matias Tellez, utgitt i 2007. Dette er hans første plate som soloartist. Clouds (album). "Clouds" er et musikkalbum med Matias Tellez, utgitt i 2009. Things to Do in Lehre. "Things to Do in Lehre" er et musikkalbum med den norske gruppen Lady Moscow, utgitt i 2010. Arkitekturåret 1603. Arkitekturåret 1603 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1603. __TOC__ Cecilie Holter. Cecilie Holter er en norsk skuespiller. Hun er kjent fra rollen som Beate i "1958" (1980) og rollen som Liv i "50" (1982). Arkitekturåret 1604. Arkitekturåret 1604 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1604. __TOC__ Arkitekturåret 1605. Arkitekturåret 1605 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1605. __TOC__ Arkitekturåret 1606. Arkitekturåret 1606 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1606. __TOC__ Arkitekturåret 1607. Arkitekturåret 1607 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1607. __TOC__ Arkitekturåret 1608. Arkitekturåret 1608 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1607. __TOC__ Oslo bokfestival. Forfatteren Eirik Newth under Oslo bokfestival 2010 Oslo bokfestival er Norges største bokfestival. Festivalen ble arrangert for første gang 17. – 19. september 2010. På programmet var over 180 forfattere med på mer enn 200 arrangementer. Festivalens hovedarenaer var i Spikersuppa i Oslo sentrum og i Operabygget. Til sammen foregikk programmet på mer enn 20 scener på 15 arenaer. Oslo bokfestival var resultatet av at forlag, bokhandlere og bokklubber slo seg sammen om å lage én felles festival. Formelle arrangører av festivalen var Den norske Forleggerforening og Den Norske Bokhandlerforening. Wenzel av Det tysk-romerske rike. Wencel (tsjekkisk: "Václav"), født 26. februar 1361, død 16. august 1419, av huset Luxembourg, var konge av Böhmen fra 1378 (som "Václav IV") og Det tysk-romerske rike fra 1378 til 1400. Wenzel var eldste sønn av keiser Karl IV og hans tredje hustru Anna von Schweidnitz. Ved farens død i 1378 etterfulgte han ham på Böhmens og Tysklands troner. I 1383 arvet han også Luxembourg. Misnøye med Wenzels egenrådige styre fikk flere ganger den böhmerske adelen til å gjøre opprør mot kongen. De fikk støtte fra hans bror Sigismund av Ungarn, og lyktes både i 1394 og 1402 å ta ham til fange og tvinge ham til innrømmelser. I 1400 besluttet kurfyrstene å avsette ham som som tysk konge til fordel for Ruprecht av Pfalz. Hans strid med adelen, og med den katolske kirke ga Jan Hus’ tilhengere mulighet til å hevde seg. Setesdal folkehøgskole – motorsportskulen. Setesdal folkehøgskole – motorsportskulen er en frilynt folkehøgskole i Valle i Setesdal, Aust-Agder. Skolen tar opp rundt 40 elever årlig, og eies av Stiftelsen Setesdal folkehøgskule. Det undervises i linjefag innen motorsport. Phil Woods. Philip Wells Woods (født 2. november i Springfield, Massachusetts) er en amerikansk jazz bebop altsaksofonist, klarinettist, bandleder og komponist. Biografi. Woods studerte musikk med Lennie Tristano ved Manhattan School of Music og The Juilliard School. Hans venn Joe Lopes lærte han klarinett siden det ikke fantes noe saksofonfag ved Juilliard på den tiden. Han ble på enkelte tidspunkt kalt "New Bird" (etter Charlie «Bird» Parker) selv om han ikke direkte spilte med samme bop-stil som Parker. (Sonny Stitt og Cannonball Adderley har også i løpet av sine karierer fått dette tilnavnet) Etter å ha flyttet til Frankrike i, ledet Woods gruppen "The European Rhythm Machine" som rettet seg mot avant-garde jazz. Han returnerte til USA i og dannet en kvintett som spilte sammen frem til nyere tid. I spilte Woods inn "More Live" i Armadillo World Headquarters i Austin, Texas. Noe som kanskje er blitt hans mest kjente bidrag som studiomusiker er soloen på Billy Joels "«Just the Way You Are»". Han spilte også saksofon på Steely Dans "«Doctor Wu»" (fra plata "Katy Lied") og Paul Simons hit "«Have a Good Time»", begge fra Woods sine plater har blitt nominert til syv grammypriser hvorav fire av dem har vunnet. Phil Woods giftet seg med Chan Parker, enken etter Charlie Parker. Som bandleder. Phil Woods i Oslo i 2007 Som studiomusiker. Med Thelonious Monk Med Lou Donaldson Med Ben Webster Med Bill Evans Med Billy Joel Med Quincy Jones Med Stephane Grappelli Med Dizzy Gillespie Med Nellie McKay Avisåret 1907. Avisåret 1907 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1907. Anne Skudal Dolvik. Anne Skudal Dolvik (født 1988) er en norsk friidrettsutøver som spesialiserer seg på sprint. Ved NM i friidrett 2009 vant hun sølv på 1000 meter stafett, da hun representerte Kristiansands IF. BFG Fana vant dette løpet. Året etter representerte hun BFG Fana under NM i friidrett 2010, og fikk her bronse på 200 meter, bak Nina Katrine Brandt og Mari Gilde Brubak. Tiden hennes ble 24,96. På 100 meter ble det 4. plass med tiden 12,47. Hun deltok også i Junior-NM i Askøy i 2010, og fikk her sølv på 100 meter og bronse på 200 meter. Mao Yuanxin. Mao Yuanxin (forenklet kinesisk: 毛远新, tradisjonell kinesisk: 毛遠新, pinyin: "Máo Yuǎnxīn", født i februar 1941) var liaison mellom den kinesiske leder Mao Zedong og det kinesiske kommunistiske partis sentralkomité under sistnevntes siste sykdomsår, da han var for svekket til å kunne delta jevnlig på politiske sammenkomster. Mao Yuanxin var nevø av Mao Zedong, og ble ansett som alliert med "Firerbanden", og ble selv arrestert snart etter Maos død i den maktkamp som da oppstod. Biografi. Mao Yuanxin er sønn av Mao Zemin, som var lillebror til Mao Zedong. Mao Zemin var blitt medlem av det kinesiske kommunistparti i 1922, og ble drept av en krigsherre i 1943. Krigsherren var Sheng Shicai, guvernør av Xinjiang. Han hadde vært på linje med de kinesiske kommunistene og hadde først vært vennlig innstilt Mao Zemin, men han skiftet side etter at Tyskland invaderte Sovjetunionen. Mao Yuanxins mor ble også arrestert, og Yuanxin ble født i fengsel. Mao Yuanxins mor giftet seg på nytt, men selv ble han oppdratt som del av sin onkels familie. I 1960 begynte Mao Yuanxin på Tsinghuauniversitetet, fortsatte senere på Folkets Frigjøringshærs institutt for militært ingeniørfag og ble av politisk betydning under Kulturrevolusjonen. I 1973 ble han partisekretær i provinsen Liaoning og politisk kommissær for militærregionen Shenyangi 1974. Mao led under komplikasjoner knyttet til Alzheimers sykdom og kunne ikke lenger delta regelmessig på Sentralkomiteens møter. Derfor ble Mao Yuanxin formannens liaison med Politbyrået i 1975, og medvirket til Deng Xiaoping midlertidige fall i 1976, såvel som i en rekke andre politiske manøvrer styrt av "Firerbanden". Under Mao Zedongs siste år var det klart at Mao Yuanxin hadde tette bånd til "Firerbanden'. Etter Maos død ble han arrestert sammen med andre av gruppens støttespillere i oktober 1976, og dømt til 17 års fengsel. Maos privatlege, Li Zhisui, hevdet at Mao Yuanxin forsøkte å tilkalle tropper fra Nordøstkina til Beijing. Mao Yuanxin var borte fra den offentlige oppmerksomhet etter dette. Time Magazine meldte i i 1995 at han "now labors in an obscure Shanghai factory". Han var blitt løslatt fra fengsel i oktober 1993. Han endret navn til «Li Shi» (李实) og arbeidet i "Shanghai Automobile Industry Quality Testing Institute". Han gikk i pensjon i 2001. Akershus musikkråd. Akershus musikkråd er en frivillig paraplyorganisasjon som helt siden 1978 har vært fellesorganet for all organisert og uorganisert musikkvirksomhet i Akershus. Akershus musikkråd har som hovedoppgave å være et felles kontaktpunkt og samarbeidsorgan for fylkets musikkliv, blant annet gjennom kontakt med offentlige myndigheter på alle plan. Noe av det musikkrådet gjør er å formidle voksenopplærings-tilskudd til musikktiltak gjennom Musikkens studieforbund, organisere over 25000 aktive musikkutøvere i mer enn 600 lag innen kor, korps, orkester, folkemusikklag, trekkspillklubber, storband, rock-grupper mm, de arbeider for å styrke organisasjonsarbeidet i musikkorganisasjonene, drive informasjonsarbeid internt i musikklivet og eksternt mot fylkeskommunen og kommunene, informerer om ulike tilskuddsordninger til musikklivet, tilbyr kurs- og opplæring i musikk og andre aktuelle emner, tilbyr utleie av lyd og lys til medlemsorganisasjonene og andre, er representert i forskjellige nasjonale utvalg, blant annet Anleggsutvalget for akustikk. Musikkrådet arbeider for bedre musikkopplæring gjennom samarbeid med grunnskolen, musikkskolene og fritidsmusikklivet og er det lokale musikklivets nærmeste kontakt med politikere og offentlige administrasjoner på kultur- og skolesektoren i fylket. Akershus musikkråd administrerer sekretariatet for Norsk sangerforum (NSF), og distriktsleddet Akershus Korforbund, og samarbeider tett med fylkeskulturadministrasjonen og fylkeskommunen og gjennomfører flere store prosjekter for fylkeskommunen, bl.a. Ungdommens kulturmønstring og konsertformidling i sosiale institusjoner. Musikkrådet har også et tett samarbeid med Fylkesbiblioteket i Akershus, ikke minst gjennom "Dokumentasjonssenteret for musikk i Akershus", som bla. har en samling på over 15.000 CDer og over 2.500 musikkvideoer som kan lånes gjennom fylkets lokale bibliotek. Akershus musikkråd består av 10 fylkes-medlemsorganisasjoner og 12 lokale musikkråd, og representerer i alt 33 landsomfattende musikkorganisasjoner. I sine lokaler på Fetveien 1E på Kjeller har musikkrådet fem faste ansatte med både felles- og spesialoppgaver innen forskjellige musikksjangre. Filles de Kilimanjaro. "Filles de Kilimanjaro" (Fransk: "Jenter/Døtre av Kilimanjaro") er et jazzalbum av Miles Davis. Albumet ble spilt inn i juni og september 1968 og ble utgitt av Columbia Records i 1969. Innspillingene i juni inkluderte Wayne Shorter på saksofon, Herbie Hancock på elektrisk piano, Ron Carter på bassgitar og Tony Williams på trommer. Under innspillingene i september ble Hancock byttet ut med Chick Corea og Carter med Dave Holland. Under september innspillingene spilte Holland akustisk bassgitar og Corea spilte på en RMI Electra-piano i tillegg til et akustisk piano. Dette var første gang Holland og Corea spilte inn med Davis. Albumet ble produsert av Teo Macero, mens Frank Laico og Arthur Kendy var lydteknikere. Albumet kan sees på som et et bindeledd mellom Davis sin akustiske periode med Second Quintet og Davis sin senere elektriske periode, hvor "Bitches Brew" er et eksempel. Davis mente tydeligvis dette da dette albumet ble den første i en serie som gikk under navnet «Directions in music by Miles Davis». Forfatteren Paul Tingen derimot bemerker at mens de tidligere innspillingene i juni er elektronisk preget så er de senere innspillingene i september mer preget av en akustisk stil. Han underbygger dette med at Holland bare spilte akustisk bass og Corea spilte både akustisk og elektrisk piano. Stanley Crouch, en kritiker av Davis sin bruk av elektriske instrumenter har beskrevet albumet som «trompetistens siste viktige jazzalbum» (originalt: «the trumpeter's last important jazz record».) Gil Evans, som Davis har tidligere har jobbet med, var med på å komponere, arrangere og produsre albumet, men blir ikke kreditert på albumet. Evans medkomponerte «Petits Machine» som han senere spilte inn med Davis under navnet «Eleven». Sangen «Mademoiselle Mabry (Miss Mabry)» blir kreditert Davis, men er egentlig en coverlåt av Jimi Hendrix sin «The Wind Cries Mary». Denne coverversjonen ble bearbeidet av Evans. Davis, Evans og Hendrix hadde ofte møttes for å utveksle ideer. Samtidig er det deler av sangen som minner om Leiber og Stollers «On Broadway». Davis giftet seg med Betty O. Mabry Davis september 1968, og ga sangen «Mademoiselle Mabry (Miss Mabry)» navn etter henne. Sangen ble spilt inn i september, samme måned som de giftet seg. Betty Davis er personen på albumcoveret. Tittelen på albumet referer delvis til Kilimanjaro African Company, et firma Davis hadde investert i. Sangene fikk franske navn for å gi albumet et eksotisk preg. Side 2. Spor en og to ble innspilt i september 1968, mens resten ble spilt in juni, samme år. En ny senere utgitt utgave av albumet inkluderte et sjette spor, en alternativ versjon av «Tout de Suite». Yale (Oklahoma). Yale er en by i Payne County i Oklahoma i USA, med 1342 innbyggere (2000). Geografi. Yale ligger på koordinatene. I følge United States Census Bureau har byen et totalt area på 2,4 km². Miles in the Sky (album). Miles in the Sky er et studioalbum innspilt i januar og mai 1968 av Miles Davis quintet. Albumet var det første albumet fra Miles Davis som brukte elektrisk piano og elektrisk gitar, det første steget mot hans «elektriske periode». Selv om albumet ble lansert rett etter innspilling så kom selve innspillingene fra forskjellige stadier i Miles Davis utvikling fra akustisk jazz til elektrisk-jazz/Jazz-Fusion. «Paraphernalia» inkluderer George Benson på elektrisk gitar, dog i en mer konservativ stil enn "Circle in the Round" som kom ut sent på 1970-tallet. «Black Comedy» og «Country Son» er Davis sine siste studioinnspillinger i akustisk kvintett-format. «Stuff», med sin bassgitar og Fender Rhodes piano er en forløper til Miles Davis sitt første album i sin elektriske periode, "Filles de Kilimanjaro". Bulguksa. Bulguksa (hangul: 불국사; hanja: 寺) er et buddhistisk tempel i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea. Templet ble oppført i 528, men ble seinere forlatt. Det ble gjenoppbygget i 751 under Gim Daesong for å berolige foreldrenes sjeler. Byggverket stod klart i 774 og templet fikk sitt nåværende navn. Templet ble renovert av kongedømmene Goryeo og Joseon. Under Japans invasjon mellom 1592 og 1598 ble byggingene brent ned til grunnen. En gjenoppbygning ble påbegynt i, fulgt av cirka 40 renoveringer fram til. Som med mange kloster, forfalt det på 1800-tallet på grunn av Koreas undertrykkelse av buddhismen. Men templene tiltrakk seg allikevel japanske forskeres interesse, og den japanske okkupasjonsmyndigheten gjennomførte en stor restaurering i. Etter andre verdenskrig ble tempelet neglisjert før en gjennomførte restaurering av enkelte deler i. Med den store restaureringen mellom og under president Park Chung-hee, fikk Bulguksa sitt nåværende utseende. Templet anses å være et mesterverk fra den buddhistiske kunstens "gylne æra" i kongeriket Silla. Bulguksa omtales iblant som "Buddhalandets tempel" og det oppbevares mange nasjonale skatter der. På tempelområdet finns to pagoder, noe som er uvanlig. Den jordiske og de to himmelske boningarna manifesteres i Bulguksa; den jordiske med en Shakyamuni Budda "Lotus Sutra", de himmelske med Amitabha Budda "Avatamska Sutra" Det store tempelområdet ligger mitt mellom to gårdstun. Mitt på det ene tunet ligger "Daeungjeon", bygget som huser Shakyamuni-Buddhan. På den andre tunet ligger "Geungnakjeon", paradisbyggverket som huser de sju skatters bro "Chilbogyo". I 1995 ble Bulguksa satt opp på UNESCOs Verdensarvsliste sammen med grottene i Seokguram. Liste over norske kommuneslagord. Liste over norske kommuneslagord er en liste over kommuneslagord til norske kommuner. Avisen Nationen avholdt en avstemning i 2011 over det beste kommuneslagordet, hvor Rauma med: «Verdens beste kommune for naturglade mennesker» vant med 39 prosent av stemmene. Eksterne lenker. Kommuneslagord Nefertiti (album). "Nefertiti" er et studioalbum av Miles Davis, utgitt i 1968 av Columbia Records. Albumet ble spilt inn 7. juni, 22. juni og 19. julli 1967 i Columbia Records' 30th Street Studio. Albumet var Davis sitt siste album med bare akustiske instrumenter. Herbie Hancock og Wayne Shorter komponerte melodiene til hele albumet. Albumet nådde 8. plass på Billboards «Top Jazz Albums»-liste i 1968. "Nefertiti" ble utgitt på nytt i 1998 av Columbia og Legacy Records. Musikk. Nefertiti er det fjerde albumet med Miles Davis' andre klassiske kvintett. Nefertiti er best kjent for sitt uvanlige tittelspor, hvor hornseksjonen repeterer den samme melodien utallige ganger uten noe soloinnslag mens rytmeseksjonen improviserer i bakgrunnen og dermed reverserer den tradisjonelle rollen til rytmeseksjonen. Perioden etter "Nefertiti"s utgivelse skulle bli preget av mer eksperimentell jazz med mye preg på elektriske instrumenter. Sporliste. Alle sanger ble skrevet av Wayne Shorter unntatt hvor annet er notert. Side to. Nylanseringen på CD i 1998 inkluderte alternative versjoner av «Hand Jive» (to versjoner), «Madness» og «Pinocchio». Plassering på musikklister. Billboard (Nord Amerika) – "Nefertiti" Chet (album). "Chet" er et jazzalbum av trompetisten og vokalisten Chet Baker fra. Det inneholder musikk med musikerene Baker, Herbie Mann, Pepper Adams, Bill Evans, Kenny Burrell, Paul Chambers, og Connie Kay. Det ble innspilt i desember 1958 og januar 1959 og utgitt av plateselskapet Riverside. Torstein Bertelsen. Torstein Inge Bertelsen (født 1. desember 1923 i Harstad, død 23. februar 2008) var en prisbelønt norsk øyelege. Han var professor i medisin ved Universitetet i Bergen, og han stod sentralt i arbeidet med å få etablert Universitetet i Tromsø. Etter examen artium i hjembyen, begynte Bertelsen sine studier ved Universitetet i Oslo i 1943, men blei som de andre Tysklandsstudentene arrestert og sendt til fangeleir i Tyskland der de var ut krigen. Etter krigen studerte han i Danmark og tok medisinsk embetseksamen ved Københavns Universitet i 1952. Her tok han også doktorgraden i 1958 ("The premature synostosis of the cranial sutures"). Spesialfeltet var øyesykdommer. I 1961 blei Bertelsen utnevnt til professor ved Universitetet i Bergen, ei stilling han hadde fram til pensjonering i 1993. Han var også overlege ved Haukeland sykehus, der han leda oppbygginga av øyeavdelinga. Han hadde flere sentrale verv ved disse institusjonene, bl.a dekan ved Det medisinske fakultet og leder for plankomiteen for nytt sykehusbygg. I 1963 publiserte "Tidsskrift for Den norske lægeforening" Bertelsens artikkel «Hvor kommer lægene fra og hvor blir de av». Dette var en omfattende studie i sammenhengene mellom fødested, utdanningssted og arbeidssted. Konklusjonen var at dersom helsetilbudet i Nord-Norge skulle bedres, ville det være fornuftig å opprette et medisinsk fakultet i landsdelen. Bertelsen blei de kommende år en sentral forkjemper for etableringa av Universitetet i Tromsø (som blei vedtatt i Stortinget våren 1968). Han tok også initiativ til ordninga med en egen kvote for samisktalende studenter ved legestudiet. Etter at han var gått av som professor, publiserte Bertelsen boka "De skapte legemangelen", der han gav ei historisk oversikt over den politikken som var blitt fulgt av personer i helsepolitiske lederstillinger og ved Det medisinske fakultet i Oslo med mål å hindre at flere personer blei gitt mulighet til å utdanne seg til leger. Per Kleppe, tidligere finansminister, omtalte denne boka i sine memoarer ("Meninger og minner fra et politisk liv", 2003, side 139): «På 1990-tallet har professor Bertelsen dokumentert legeforeningens negative linje på denne tiden. Våre diskusjoner med representantene for Helsedirektoratet hørte til de vanskeligste i vårt arbeid. Det endte med at komiteen måtte skjære gjennom og legge seg på et klart høyere tall for medisinerstudenter enn det helsedirektøren gikk inn for.» Sorcerer (album). "Sorcerer" er et jazzalbum med Miles Davis, utgitt i 1967. Albumet ble innspilt i løpet av mai 1967, med unntak for «Nothing Like You» som ble spilt in i 1962 med Bob Dorough som vokalist. Plateomslaget viser skuespilleren Cicely Tyson. Seokguram. Seokguram er en grotte og et eremittbosted til templet Bulguksa i Sør-Korea. Det ligger øst for tempelområdet på Tohamfjellet. I 1995 ble Seokguram satt sammen med Bulguksa opp på UNESCOs verdensarvsliste. Grotten sies å ha ble laget av Gin Daeseong i 751, men forble temmelig ukjent. Seokguram er ikke omtalt før på begynnelsen av 1700-tallet og ble oppdaget i veldig dårlig stand i begynnelsen av 1900-tallet. Japans regjering gjennomførte restaureringsarbeid tre ganger, men fikk problem med fuktigheten. Etter andre verdenskrig, ble Seokguram neglisjert fram til 1960-tallet da president Park Chung-hee startet et restaureringsprosjekt. Seokguram er en helligdom i granitt med en sittende Buddhastatue i hovedkammeret. I inngangskammeret er det Bodhisattvastatuer. Grottene ble laget rundt disse statuene for å beskytte dem mot været. Taket i Seokguramgrotten er dekort med halvmåner og midten av taket er dekorert med en lotusblomst. Mange mennesker kommer til eller nær Seokguram for å nyte av soloppgangen, som her anses å være spesielt vakker. På grunn av det store antallet renoveringer som er blitt utført under årenes løp og det faktum at templet var forlatt under en lang tid er mange detaljer omdiskutert blant forskere, slik som det eksakte utseendet på den opprinnelige grotten, byggverkene i Bulguksa eller formen på vannføringen (som ikke lenger eksisterer) foran templet. Therese Birkelund Ulvo. Therese Birkelund Ulvo (født 24. november 1982) er en norsk komponist og plateprodusent. Hun har sin utdannelse fra Norges Musikkhøgskole 2002-2008, og Guildhall School of music and drama i 2005, hvor hun studerte med blant andre Lasse Thoresen, Peter Tornquist, og Diana Burrell. Som komponist har Birkelund Ulvo fokusert mest på kammermusikalske verk, men også elektroniske verk og musikk for TV og FILM er representert på verklisten. Birkelund Ulvo er en av MICs to INTRO-komponister i perioden 2010 – 2012. River Plate Aruba. Club Aruba River Plate, alminnelig omtalt som River Plate eller bare River, er en arubansk idrettsklubb kjent primært for sitt fotballag. Klubben ble stiftet 1. februar 1953, og holder til nord i hovedstaden Oranjestad. Klubbens navn kommer av Madiki, kjent som "River Plate" på engelsk, den store elven som renner langs ved byen. Paul Eber. Paul Eber (født 8. november 1511, død 10. desember 1569) var en tysk luthersk teolog. Han ble født i Kitzingen i Franken og tok utdannelsen sin i Nürnberg og Wittenberg, hvor han ble en nær venn av Philipp Melanchthon. I 1541 ble han utnevnt til professor i latinsk grammatikk i Wittenberg, og i 1557 professor i Det gamle testamentet. Året etter ble han ordinert til prest. Han arbeidet i et stort fagområde, og publiserte en håndbok over jødisk historie, en historist kalender som skulle ta over for den romerske helgenkalenderen, og er revisjon av "Vulgata". I tidens teologiske konflikt, reformasjonen, spilte han en viktig rolle som megler mellom ekstreme ytterpunkter. Fra 1559 og fram til sin død var han superintendent i Saksen. Han ble kjent som salmedikter, og hans mest kjente salme er «Wenn wir in höchsten Nothen sein». I "Norsk Salmebok" har han to salmer. Han døde i Wittenberg 10. desember 1569. Syltelabb. Syltelabb er, sammen med svineknoke, en tradisjonell norsk rett, som regel spist fra en tid etter høstslakt og til rundt juletider. Begge er først marinert i saltlake og deretter kokt. Labb og knoke er som navnene sier, rett og slett de mest kjøttfylte leddene på grisens føtter. Tidligere var det veldig vanlig å spise syltelabb, men nå er det mer kjent som en juledelikatesse for entusiaster. Syltelabb selges vanligvis ferdig kokt og saltet i blisterpakning, mens den før gjerne ble tatt opp av kokevannet hos slakteren og solgt i løs vekt. Syltelabb blir ofte spist alene som snaks, eller servert med med rødbeter, sennep og ferskt brød eller med lefse eller flatbrød. I selskaper og lag blir syltelabb gjerne servert med juleøl, eller annet øl og sprit (som akevitt). Dette er fordi syltelabb er veldig salt mat. Surmelk i forskjellige varianter er for barn og andre som ikke vil ha alkohol. I 2006 ble det arrangert VM i syltelabbspising i Brokelandsheia hvor komikeren Kristopher Schau deltok. Jørgen Karlstrøm. Jørgen Karlstrøm (født 23. desember 1981) er en norsk komponist, musiker og plateprodusent fra Alta som bor og arbeider i Oslo. Han har studert ved Griegakademiet i Bergen, Hochschule für Musik Hanns Eisler i Berlin, og Norges musikkhøgskole, og tatt timer med komponister som blant andre Beat Furrer, Enno Poppe og Berhardt Lang. Karlstrøm har samarbeidet med dirigenter som Pierre André Valade og Jukka Pekka Saraste, og har hatt bestillingsverk fra blant annet Kringkastingsorkesteret, Oslo Sinfonietta, Oslo Filharmoniske Orkester, Nordnorsk Opera og Symfoniorkester og Ardittikvartetten. Han driver plateselskapet MERE Records sammen med Knut Olaf Sunde. Silje Katarina Holmsen. Silje Katarina Holmsen (født 1979) er en norsk utforsyklist og norgescupvinner i utforsykling 2010. Espen Hana. Espen Hana (født 12. mars 1964 i Stavanger) er en norsk skuespiller, tekstforfatter, komponist og sanger. Han er utdannet ved Statens teaterhøgskole og debuterte i 1991 ved Rogaland Teater, der han har vært ansatt siden. Hans viktigste roller har vært konferansieren i "Cabaret" av Kander og Ebb, Che i "Evita", Basarov i Turgenjevs "Fedre og sønner" og tittelrollen i musikalversjonen av Kjellands "Tørres Snørtevold" og Holbergs "Jeppe på Bjerget". I 2009 deltok han i MGP 2009 med sangen "Two of a Kind". Hana spilte Hans-Herman Rosenkrantz i "Hotel Cæsar" 2009-2010. Og i 2011 var han aktuell i den 8. filmen av Varg Veum, Svarte får, hvor han spilte Carl Berner. E det någen snille barn her? "E det någen snille barn her?" er et musikkalbum med Espen Hana, utgitt i 2008. Eg reise aleina. "Eg reise aleina" er et musikkalbum med Espen Hana, utgitt i 2007. Garman & Worse & Co. "Garman & Worse & Co" er et musikkalbum med Håkon Berge og Espen Hana, utgitt i 1997. Sangene er fra forestillingen med samme navn. Basmo festning. Kanoner utplassert på restene av det oppmurte tårnet. Utgang fra kruttkjelleren under tårnet. Basmo festning var en liten grensefestning i Marker kommune, Østfold. Festningen ble bygd for å dekke veifaret som kom fra Sverige over Kroksund og gikk videre opp gjennom Aurskog-Høland. Dette var i sin tid en mye brukt grenseovergang, og kan følges langt tilbake i historien. Således var det denne veien kong Håkon Håkonsson kom etter straffekspedisjonen mot slittungene i Värmland. Etter krigene på 1600-tallet ble det et behov for å ha bedre militær kontroll med denne veien. Generalmajor Johan Caspar de Cicignon utarbeidet planer for en festning på en bratt åsrygg øst for nåværende Fv 123, like ovenfor gården Basmo i Aurskog-Høland, men rett på den andre siden av fylkesgrensa mot Østfold. Planene ble godkjent av kong Christian V i 1683, og byggingen begynte samme år. Det var et firkantet anlegg med et 18 meter høyt hovedtårn, på det meste var festningen bestykket med 24 kanoner. Det viste seg at Basmo festning var av begrenset militær betydning, og den var uforholdsmessig dyr i drift. Den ble nedlagt og demolert i løpet av 1744-45. I dag er det en ruin, forsvarsverkene er mange stedet knapt nok synlig, og bare en etasje står igjen av hovedtårnet. Festningen ble fredet i 1985. Lokale krefter arbeider med restaurering. Indias kroneorden. a>, bærer ordenstegnet for Indias kroneorden ved skulderen. Fotografi fra omkring 1900 Indias kroneorden (engelsk: "The Imperial Order of the Crown of India") var en britisk-indisk orden innstiftet 1. januar 1878 av dronning Victoria av Storbritannia, som fra 1876 også var keiserinne av India. Ordenen var en dameorden og hadde én klasse. Den ble tildelt britiske og indiske fyrstelige, samt ektefeller av britiske embetsmenn i India. Insignier. Ordenstegnet for Indias kroneorden er en keiserkronet, gjennombrutt medaljong bestående av innstifterens kongelige og keiserlige monogram, bokstavene «VRI», omgitt av en ring. Medaljongen er i gull og er besatt med diamanter, turkiser og perler. Kronen er dekorert med edelstener og emalje. Ordenstegnet er opphengt i en lys blå sløyfe med hvite kantstriper. Ordenstegnet ble båret på venstre side ved skulderen. Tildeling. Indias kroneorden ble tildelt sparsomt. Antallet medlemmer var i 1947 ikke høyere enn 26, men kan ha kommet opp i omkring 60 ved århundreskiftet. Ordenen ble tildelt medlemmer av den britiske kongefamilien, der prinsesser mottok ordenen etter å ha fylt atten år. Aldersregelen ble i 1947 satt til side, slik at prinsesse Margaret kunne utnevnes til medlem av ordenen. Den ble også tildelt kvinnelige medlemmer av de fremste indiske fyrstefamilier. Indias kroneorden ble videre tildelt ektefeller av visekonger, generalguvernører, guvernører og andre framtredende embetsmenn i India. Etter at India ble selvstendig i 1947 er ordenen ikke tildelt. Forkortelsen CI benyttes etter en mottagers navn for å indikere ordensmedlemskap. Norske innehavere. Dronning Maud ble som britisk prinsesse utnevnt til medlem av Indias kroneorden. Bellotsundet. Bellotsundet er på nordsiden av "Boothian Peninsula" framhevet med oransje Bellotsundet er et sund øst-vest mellom Somersetøya og Boothiahalvøya i Nunavut, Canada, og markerer grensen for det amerikanske kontinentets nordligste utstrekning. Lengden er 35 km. Fra vestenden varierer bredden fra 1 til 2 km de første 25 km, før det blir bredere. Nordsiden har en bratt kystlinje med høyder opp til 450 meter. Høydene på sørsiden når opp til 750 meter. Tidevannsstrømmer i sundet har vært målt til 8 knop av skiftende retning. Sundet ble oppdaget i 1852 av William Kennedy, kaptein på ketchen «Prince Albert», mens han lette etter John Franklin, og gitt navn etter en av offiserene ombord Joseph René Bellot. Bellot døde i Artis ett år senere i en alder av 26 år. F.L. McClintock overvintret i sundet fra 1858 til 1859. Sundet ble første gang traversert med båt i 1937, da Scotty Gall på frakteskuta «Aklavik» seilte hele Nordvestpassasjen. Ved det østlige utløpet anla Hudson's Bay Company stasjonen "Fort Ross" i 1937, ubebodd siden 1948. Smørbrød. Et smørbrød er en brødskive med ulike typer pålegg. Den kan være påsmurt med smør eller margarin. Smørbrød med pålegg er særlig vanlig i de nordiske landene, i Nederland, Latvia, Litauen og Estland, der de ofte spises til frokost, formiddagsmat eller andre måltider. Pålegget kan variere fra lite til mye, billig til dyrt, med eller uten pynt og tillegg. I Norge kan det for eksempel være ost, leverpostei, saltpølse, servelat, skinke, egg, kaviar, roastbeef, røykelaks, reker, syltetøy, sjokoladepålegg eller bananskiver. Danske smørrebrød, gjerne rugbrød med mye pålegg, regnes som landets nasjonalrett. Boardwalk Empire. "Boardwalk Empire" er en amerikansk tv-serie produsert av selskapet HBO. Den foregår i Atlantic City i New Jersey i forbudstiden i USA. Serien bygger på boka "Boardwalk Empire: The Birth, High Times, and Corruption of Atlantic City" av Nelson Johnson; manuset er skrevet av Terence Winter, Emmy-vinner og forfatter av tv-serien Sopranos. Første episode av "Boardwalk Empire" ble regissert av Martin Scorsese. 1. september 2009 kunngjorde HBO at selskapet skulle produsere ytterligere elleve episoder. Serien hadde premiere 19. september 2010. 21. september 2010 ble serien fornyet for ytterligere en sesong etter at premieren fikk den høyeste seerprosenten for en HBO-produksjon siden serien "Deadwood" som hadde premiere i 2004. Seriens kjenningsmelodi er "Straight Up and Down" av The Brian Jonestown Massacre, fra albumet "Take It from the Man!" som kom i 1996. Produksjon. Filming ble gjort på et spesiallaget sett laget i Greenpoint, Brooklyn. Chet Baker Sings. "Chet Baker Sings" er et album av jazzmusikeren Chet Baker, utgitt i. Titannitrid. Titannitrid (TiN) er et meget hardt keramisk nitrid som har NaCl-type-struktur. Titannitrid kan brukes for å øke hardheten til skjærende verktøy og som diffusjonsbarriære for kobber i elektronikk. TiN kan ha stor grad av ikke-støkiometri og sammensetninger som TiNx med x fra 0.6 til 1.2 er stabile. Stoffet har smeltepunkt på 2930 °C, men vil oksidere i luft ved 600 °C. Røntgenspektroskopi. Røntgenspektroskopi er en fellesbetegnelse på de metoder som brukes for å registrere røntgenspektre, klassifisere spektrallinjene, bestemme strålingens bølgelengde og sette dem i teoretisk sammenheng med atomstrukturen. To metoder av røntgenspektroskopi benyttes i dag. I den ene blir bølgelengden og styrken av strålingen bestemt av hjelp av en krystall med en kjent struktur, samt en scintillasjonsteller. I den andre blir energien og styrken målt direkte med en silisium-halvlederteller. Olaf Klingenberg. Olaf Sverressøn Klingenberg (født 14. august 1886 i Strinda, død 1968) var en norsk høyesterettsadvokat og politiker (H). Han tok examen artium i 1905 og juridisk embedseksamen i 1910. Han var overrettssakfører fra 1910 og høyesterettsadvokat fra 1922. Klingenberg var medlem av Trondhjem bystyre fra 1926, herunder varaordfører 1926–1928. Han var formann i Trondheim Høyre 1930–1931. Olaf Klingenberg var i en årrekke styreformann i A/S E. C. Dahls bryggeri, Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab og i flere andre selskaper og institusjoner nordenfjells. Han var sønn av Sverre Olafssøn Klingenberg og bror av Odd Klingenberg, Sverre Klingenberg og Kaare Klingenberg. Portvaktfunksjonen. Portvaktfunksjon er et begrep som viser til medienes makt til å sortere og redigere hvilke saker og hvilke kilder som slipper til i offentligheten. Gjennom valg av hvilke saker, kilder og presentasjon som brukes, velges samtidig hvilke saker og kilder som ikke får offentlighetens oppmerksomhet. Portvaktfunksjonen som begrep beskriver implisitt en mediesituasjon før internett og sosiale medier der var avhengige av tradisjonelle papiraviser, radio- eller fjernsynsmedier med begrenset spalteplass og sendetid. Å publisere papiravis, radio eller fjernsyn er forbundet med store kostnader til utstyr, teknologi og organisasjon. Mediene har hatt monopol på publisering av nyhets- og aktualitets- og meningsinformasjon. Monopolet har vært forvaltet av journalister, redaktører og medieredaksjonen. Det var med andre ord behov for å sortere hvem som skulle slippe til med sine saker og sine kilder. Det er dette vi refererer til som "portvaktfunksjonen". Portvaktens død. Framveksten av internett og sosiale medier gjør at portvaktfunksjonen reduseres eller faller helt bort. Enhver kan nå publisere seg selv og sin informasjon, uten investeringer eller kostnader av noen art – og være sin egen redaktør på eget nettsted, blogg eller andre sosiale og tilgjengelig plattformer. Haeinsa. Haeinsatempelet er et av de fremste buddhist-tempelet i Sør-Korea, blant annet fordi det er oppbevaringssted for "Tripitaka Koreana", som er den mest komplette samlingen med buddhistskrifter som finnes, nedregnet på 81 340 tretavler. Haeinsa er ett av Koreas tre gylne templer, og ligger i Gayafjellet nasjonalpark i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. Tempelet ble reist i 802. Haeinsa med "Tripitaka Koreana" ble i 1995 ført opp på UNESCOs verdensarvliste. Jack DeJohnette. Jack DeJohnette (født 9. august 1942) er en amerikansk trommeslager. DeJohnette hadde timer i både piano og trommesett som ung. Han gikk på high school, og senere musikkonservatorier i Chicago, hvor han var født. Her fikk han sjansen til å prøve seg med John Coltrane, men han flyttet etterhvert til New York, hvor han arbeidet med blant andre Jackie McLean og Big John Patton. Karrieren hans tok av i 1966, da han ble med i Charles Lloyd sin kvartett, med pianisten Keith Jarrett og bassisten Ron McClure. Båndet spilte en moderne form for jazz, og fikk stor suksess. For DeJohnette ledet dette videre til et engasjement med Miles Davis i 1969. Han spilte på den berømte «Bitches Brew»-platen, og ble værende i bandet til 1971. Han spilte inn sin første plate som bandleder i 1968 («The DeJohnette Complex», hvor han selv spilte melodika). I løpet av 1970-årene gav han ut flere plater, og han kom inn på plateselskapet ECM i 1976. Her spilte han inn med bandene "Directions" og "New Directions". I tillegg til disse, leiene DeJohnette "Special Edition", som gav ut fire album fra 1984 til 1991. DeJohnette har siden 1980-årene nådd et stort publikum gjennom Keith Jarretts "Standards"-trio sammen med Gary Peacock. Senere startet han også "Gateway Trio", med Dave Holland og John Abercrombie (som spilte i New Directions). Ramanspredning. Ramanspredning er uelastisk spredning av lys fra interaksjon med de elektroniske, magnetiske og vibrasjonelle eksitasjoner i materie. Det mest typiske tilfellet av ramanspredning er når et foton spres mot et molekyl, og i prosessen taper en gitt mengde energi gjennom å eksitere molekylets spesifikke vibrasjonstilstand. Uelastisk spredning av lys (fotoner) kan skje fra molekyler i gass- eller væskefase, men også fra materialer i faststoff. I prosessen må fotonets energi enten forbli uendret (rayleighspredning), avta som følge av at materiet eksiteres (stokesspredning) eller øke som følge av at materiet deeksiteres (anti-stokesspredning). Stokes- og anti-stokesspredning betraktes begge som ramanspredninger. De eksitasjonene som fotonet vekselvirker med er ofte vibrasjoner, men de kan også være magnetiske eller elektroniske av natur. Ramanspredning er derfor et svært allsidig spektroskopisk verktøy, og benyttes innen flere disipliner som fysikk og kjemi. Ramaneffekten er oppkalt etter oppdageren Chandrasekhara Venkata Raman, som ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1930 for sitt arbeid med å beskrive uelastisk spredning av lys. Uavhengig av Raman demonstrerte Landsberg og Mandelstam eksistensen av uelastisk lysspredning omtrent samtidig. Raman rakk å publisere sine resultater kun uker før sine konkurrenter, noe som er grunnen til at effekten bærer hans navn, og at han ble belønnet med Nobelprisen. Det interessant i sammenhengen at eksistensen av effekten hadde blitt vist teoretisk av A. Smekal et antall år før det eksperimentelle beviset. Hwaesong. Hwasong er et festningsverk i byen Suwon, sør for Seoul i Sør-Korea. Festningen stod ferdig i år 1796. Festningen dekker både ett stort flatt området, samt et område med flere mindre åser og fjell, noe som er sjeldent for Øst-Asia. Murene er 5,52 km lange og det finnes 41 bevarte bygninger og bygningsrester langs forsvarsverket. Festningen består blant annet av fire hovedporter, en sluse, fire hemmelige porter og et signaltårn. I 1997 ble Hwaseong ført opp på UNESCOs verdensarvliste. Operasjon Windmill. Operasjon Windmill (offisielt: "United States Navy Second Antarctic Developments Project") var en amerikansk utforskning- og treningsekspedisjon til Antarktis i 1947–1948. Operasjonen var en oppfølger til Operasjon Highjump og ble ledet av kommandørkaptein Gerald L. Ketchum. Ekspedisjonens flaggskip var USS «Burton Island». Spredning. Spredning er en fysisk prosess der banen til et objekt eller en stråle blir endret gjennom en vekselvirking med et eller flere andre objekt. Lys, lyd og partikler i fart er eksempel på noe som kan spres. En rekke ting kan føre til spredning, for eksempel andre partikler, bobler, dråper, celler i organismer eller ulik tetthet i mediet objektet eller strålen går gjennom. Jongmyo. Jongmyo er en helligdom tilegnet åndene til forfedrene for kongene i Joseondynastiet. Den er sterkt influert av konfuciansk tradisjon. Bygningen ble oppført i 1394 og ble lenge ansett som en av Asias lengste bygninger, om ikke den lengste. I helligdommen finnes 19 minnetavler med konger og 30 med dronninger fordelt på 19 ulike rom. Bygningen brant ned under den japanske invasjonen i 1592, men ble gjenoppbyggd i 1608. Jongmyo ble i 1995 ført opp på UNESCOs verdensarvliste. Mørke. Mørke eller mørket er et opplevd fravær av lys. Rent eller totalt mørke finnes ikke noe steder siden små mengder av lysemmiterende partikler i form av stråling trenger inn i alle hjørner av universet, selv om det menneskelige øyet ikke kan oppdage lyset. Absolutt mørke er kun teoretisk mulig under vilkårene for det absolutte nullpunktet. Noen kulturer har sett på mørket som et stoff i seg selv, og det oppstår i en slik form i «fantasy litteratur». I denne sammenhengen er skygge et annet navn på fenomenet. Mørke har en fremtredende plass i metafysikk og religion, og er et ladet symbol i filosofien. I luftfart defineres mørke som den tiden mellom solnedgang og soloppgang når, på grunn av nedsatt dagslys, et fremtredende uopplyst objekt ikke kan sees klart i en avstand av over 8 km. Trondheim Høyre. Trondheim Høyre er partiet Høyres lokalforening i Trondheim. Den er en av Høyres eldste lokalforeninger, stiftet den 24. januar 1883 som Grundlovsforeningen i Trondhjem. Foreningen hadde i 2011 ca. 1 000 medlemmer, mot 3 375 i 1981, og dens sideorganisasjoner er Trondheim Unge Høyre, Høyres Studenterforening i Trondheim (HSFT) og Trondheim og omegn Senior Høyre. Fra 2011 har Høyre 18 medlemmer av Trondheim bystyre, hvor partiet er en del av opposisjonen. Henrik Kierulf er leder i Trondheim Høyre fra 2012, er nestleder fra 2012, mens Yngve Brox er gruppeleder i bystyret fra 2008. __NOTOC__ Sideorganisasjoner. a>. HSFT ble raskt byens ledende politiske studenterforening etter stiftelsen. Frimurerlosjen, hvor pensjonistforeningen ble stiftet og holdt sine første møter. Høyres Studenterforening i Trondheim. Høyres Studenterforening i Trondheim (HSFT) kan føre sin moderne historie tilbake til stiftelsen av Trondheim Konservative Studenterforening (TKSF) den 15. november 1954, og den var opprinnelig ikke organisatorisk bundet til Høyre overhodet. Fra 1961 har foreningen vært tilsluttet Høyres Studenterforbund, og har fått representasjon i Trondheim Høyres styre. Etter en periode som brakk i 1990-årene har foreningen igjen vært i aktivitet siden 2001, da den attpåtil tok sitt nåværende navn. Trondheim Unge Høyre. Trondheim Unge Høyre ble stiftet den 19. desember 1921, noen måneder før Unge Høyres Landsforbund ble opprettet, og er en av Unge Høyres eldste lokalforeninger. Foreningens første formann var senere stortingsrepresentant Olav Bergersen, som var 42 år gammel ved tiltredelsen. Senere har foreningen vært essensiell i arbeidet med å rekruttere yngre medlemmer til Trondheim Høyre, og en rekke senere kjente politikere har bakgrunn herfra, deriblant Otto Lyng, Marvin Wiseth, Børge Brende, Frank Jenssen, Harald Ellefsen og Julie Brodtkorb. I 1981 hadde Trondheim Unge Høyre 720 medlemmer. Trondheim og omegn Senior Høyre. Trondheim og omegn Senior Høyre ble stiftet som Trondheim Høyres Pensjonistforening på et møte i Frimurerlosjen den 25. januar 1979. Navnet ble raskt endret til Høyres Pensjonistforening for Trondheim og Malvik. Blant initiativtagerne var Hjørdis Valmot og Karin Wiksén, og sistnevnte fungerte som foreningens første formann. Foreningen var landets første i sitt slag, og dannet grunnlaget for den etterhvert landsdekkende sideorganisasjonen som fra 2000 bærer navnet Senior Høyres Landsforbund. Etter to år hadde pensjonistforeningen 960 medlemmer. Adlerschanzen (Hinterzarten). Adlerschanzen (norsk: "Adlerbakkene"), siden 2005 offisielt Adler-Skistadion'", er et skihoppanlegg i Adlerwald ved landsbyen Hinterzarten i Tyskland. Anlegget består av fire hoppbakker med størrelse K95 (HS108), K70 (HS77), K30 og K15. Det er eid av Skiclub Hinterzarten. De fire hoppbakkene ligger ved siden av hverandre, men i motsetning til i mange andre hoppanlegg, deler ingen av hoppbakkene i Hinterzarten slette, og alle bakkene kan dermed brukes helt uavhengig av hverandre. Alle bakkene har plastmatter, slik at de også kan brukes i sommerhalvåret. Anlegget har snøkanoner og flomlysanlegg, og dessuten ei langrennsløype på 2,5 km. Bakkerekorden på snø i K95-bakken er 111 meter, satt av Tobias Bogner (Tyskland) i et FIS-renn 27. februar 2005, og av Lars Bystøl (Norge) i kontinentalcupen 10. februar 2008. På plast er rekorden 112,5 meter, satt av Noriaki Kasai (Japan) under Sommer Grand Prix 6. august 2000. I K70-bakken er rekorden 80 meter, satt av Tobias Simon (Tyskland) i et FIS-renn 5. august 2006. Historie. Den første hoppbakken i Hinterzarten, Kirchwaldschanze ("Kirchwaldbakken"), ble bygd i 1923, samme år som skiklubben ble stiftet. Den eksisterte som treningsbakke til 1974, men ble helt fra starten av ansett for å være for liten til seniorrenn. Alt i 1924 ble en større bakke bygd i Adlerwald, med navnet Adlerschanze. Den nye bakken ble tatt i bruk 24. februar 1925, og tillot hopp på rundt 60 meter. Bakken ble utvidet i 1935, og var treningsbakke for det norske og det tyske laget foran OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936. Under trening til OL satte norske Birger Ruud bakkerekord med 71 meter. Birger Ruuds bakkerekord sto helt til Adlerbakken igjen ble utvidet, foran det tyske mesterskapet i 1965. Dette året forbedret Georg Thoma rekorden til 82 meter. Adlerschanzes FIS-sertifikat utløp i 1976, og bakken måtte moderniseres for igjen å kunne brukes til internasjonale renn. I konkurranse med Hochfirstschanze i Titisee-Neustadt ble Adlerschanze valgt til å bygges ut med plastunderlag som ga mulighet til hopping også i sommerhalvåret. Mellom september 1980 og sommeren 1982 ble bakken helt ombygd, og det ble også bygd nytt dommertårn, stolheis og servicebygning. Det første rennet i den ombygde bakken ble holdt 29. august 1982. I 1998/99 ble Adlerschanze igjen modernisert, og utvidet til K95. Tårnet i bakken fikk montert heis i 2003. I 2004/05 ble det bygd tre mindre bakker ved siden av Adlerbakken. Adlerschanze har hatt årlige sommerrenn i spesielt hopp siden 1982, med status som Sommer Grand Prix siden 1994. Den har også hatt B-verdenscup-/kontinentalcuprenn og Sommer Grand Prix-renn i kombinert. I 2010 ble K95-bakken brukt under junior-VM i Hinterzarten. K70- og K30-bakkene ble brukt under veteran-VM i skihopping og kombinert i 2007. Ved det mesterskapet måtte rennet i K95-bakken flyttes til K70-bakken, fordi vind, regn og høye temperaturer ødela snøforholdene i den største bakken. Mellom 1971 og 1976 ble todagersrennet Schwarzwälder Springertournee arrangert i Adlerschanze i Hinterzarten og Adlerschanze i Schönwald. Da bakken i Hinterzarten fra 1977 ikke kunne brukes lenger, overtok Hochfirstschanze i Titisee-Neustadt dens plass i todagersrennet. Schwarzwälder Springertournee ble sist arrangert i 2003. Menn. Omfatter ikke Sommer Grand Prix-renn. William Cowper. William Cowper (uttales Cooper; født 26. november 1731, død 25. april 1800) var en engelsk poet og salmedikter. Som en av de mest populære poetene i sin samtid forandret Cowper retning på den engelske syttenhundretallsdiktningen med å skrive om hverdagsliv og scener fra den engelske landsbygden. På mange måter var han en slags forløper for den romantiske poesien. Samuel Taylor Coleridge kalte han for «den beste moderne poeten», mens William Wordsworth spesielt likte diktet "Yardley-Oak". Cowper var nevø av poeten Judith Madan. Cowper var alvorlig manisk depresiv, og selv om han fant styrke i evangelikal kristendom som også var inspirasjonen for hans mange salmer, følte han ofte tvil, og fryktet at han var dømt til fortapelse. Hans religiøse engasjement og samarbeid med John Newton (som skrev salmen "Amazing Grace") førte til mye av poesien han er best husket for. Liv. Han ble født i Berkhamsted i Hertfordshire i England i 1731. Etter å ha gått på skole på Westminster School, begynte han i lære hos en Mr. Chapman, en advokat på Ely Place i Holborn, for å få opplæring for en karriere innen jus. I denne tiden bodde han hos onkelen sin, Ashley Cowper, og ble forelsket i kusinen sin Theodora, som han ønsket å gifte seg med. Men som James Croft som i 1825 først publiserte diktene han skrev til Theodora sa: «faren hennes mente at en union av to personer som var i så nær slekt var upassende, og nektet å godta ønskene til sin datter og nevø.» Avslaget gjorde Cowper fotvilet. I 1763 fikk han tilbud om et såkalt «Clerkship of Journals» i House of Lords, men brøt sammen under presset som kom med den følgende eksamenen. Han gikk gjennom en periode med mental sykdom. I denne perioden prøvde han tre ganger å begå selvmord og ble sendt til Nathaniel Cottons asyl i St. Albans for å bli frisk. Diktet hans «Hatred and vengeance, my eternal portions» (av og til kalt «Sapphics») ble skrevet i perioden etter selvmordsforsøkene. Etter å ha blitt frisk slo han seg ned i Huntingdon sammen med den pensjonerte presten Morley Unwin og hans kone Mary. Cowper ble så god venn med familien Unwin av han flyttet inn i huset deres og senere flyttet sammen med dem til Olney i Buckinghamshire hvor den tidligere slavehandleren John Newton nå jobbet som prest. Ikke lenge etterpå ble Morley Unwin drept da han falt fra hesten sin, men Cowper fortsatte å bo i huset, og ble etterhvert svært knyttet til to Mary Unwin. I Olney inviterte Newton Cowper til å bidra i en salmebok han jobbet med. Resultatet, kjent som boken "Olney Hymns" kom ikke ut før i 1779, men inneholder salmer som «Praise for the Fountain Opened» (starter med ordene «There is a fountain fill'd with blood») og «Light Shining out of Darkness» (starter med ordene «God moves in a mysterious way») som skulle bli noen av Cowpers mest kjente vers. Flere av Cowpers salmer, i tillegg til andre salmer som først ble publisert i "Olney Hymns" er i dag bevart i Sacred Harp-tradisjonen. I 1773 fikk Cowper, som da var forlovet med fru Unwin, et nytt anfall av mental sykdom, og mente at ikke bare var han dømt til en evighet i Helvete, men at Gud også krevde live hans som offer. Sykdommen gjorde at forlovelsen ble brutt, men Mary Unwin tok seg av han med stor omsorg, og etter rundt et år begynte han å bli bedre igjen. I 1779, etter at Newton hadde dratt fra Olney til London, fortsatte Cowper å skrive. Mary Unwin ville holde han opptatt med noe, og foreslo at han skulle skrive om det hun kalte for «The Progress of Error», og etter at han hadde skrevet en satire om sitt eget navn, skrev han sju andre dikt. Disse ble utgitt i 1782 under navnet "Poems by William Cowper, of the Inner Temple, Esq.." "...A lady, fond of blank verse, demanded a poem of that kind from the author, and gave him the SOFA for a subject. He obeyed; and, having much leisure, connected another subject with it; and, pursuing the train of thought to which his situation and turn of mind led him, brought forth at length, instead of the trifle which he at first intended, a serious affair--a Volume!" I den samme boken gav Cowper også ut det humoristiske diktet «The Diverting History of John Gilpin», et humoristisk dikt. John Gilpin ble senere sett på som om han reddet Cowper fra galskap. Cowper og Mary Unwin flyttet til Weston i 1786 og kort tid før dette kom han nær sin kusine Harriet (Theodoras søster), nå Lady Hesketh. I denne perioden startet han oversettelsen av Homers "Iliaden" og "Odysseen" til blankvers, og hans versjoner som kom ut i 1791 var de viktigste utgavene av disse diktene siden Alexander Popes utgaver tidligere det århundret, selv om senere kritiker han kritisert Cowper sin utgave av Homer for å ligge for nær John Milton. I 1795 flyttet Cowper sammen med Mary til Norfolk. de bodde først i North Tuddenham, så i Dunham Lodge nær Swaffham, så i Mundesley før de til slutt slo seg ned i East Dereham. Mary Unwin døde i 1796, noe som kastet Cowper inn i en depresjon han aldri helt kom ut av. Han fortsatte derimot å jobbe med Homer for en revidert andreutgave av oversettelsen hans og skrev det mektige diktet «The Castaway» i tillegg til at han oversatte en del greske dikt til engelsk og noen fabler skrevet av John Gay til latin. Cowper døde våren 1800. Han er gravlagt i kapellet som er viet til St. Thomas of Canterbury i St. Nicholas Church, East Dereham. Et vindu i Westminster Abbey forestiller ham. Salmer av Cowper. I "Norsk Salmebok" er han representert med en salme. Zeemaneffekten. Zeemans foto av natriumlinjenes oppspalting i et magnetfelt Zeemaneffekten er en magnetooptisk effekt, der en deling av en spektrallinje oppstår i et magnetfelt. Den har fått sitt navn etter Pieter Zeeman, som i 1896 beskrev fenomenet for første gang. Motsvarende effekt av et elektrisk felt kalles Starkeffekten Steindyssene i Gochang, Hwasun og Ganghwa. Steindyssene i Gochang, Hwasun og Ganghwa referer til tre forhistoriske gravplasser i Sør-Korea med hundrevis av ulike megalittiske monumenter. Disse er skåret ut av store steinblokker på 100-tallet f. Kr. Megalitter finnes over hele verden, men ikke i så stort omfang som i Gosjang, Hwasun og Ganghwa. I 2000 ble steindyssene i Gochang, Hwasun og Ganghwa ført opp på UNESCOs verdensarvliste. Avant (nettverksselskap). Avant var et amerikansk nettverksselskap grunnlagt i 2010 av Brent Payne. Konseptet hadde en nesten identisk struktur til det kollapsede pyramideselskapet Liberty League International (LLI) hvor Payne var en av grunnleggerne i 2001. Produktene som omsettes var opplæring og konferanser innen personlig utvikling og økonomi. Et av Avants første markedsføringsstunt var å kontakte samtlige tidligere medlemmer i LLI og invitere dem til deltagelse i det nye selskapet. Selskapet søkte i 2011 om medlemskap i "Direct Selling Association", men ble avvist. Bytte av navn og konsept. I 2012 byttet selskapet navn til "Real Estate Worldwide" og endret sin produktsatsing til opplæring innen eiendomshandel. De historiske områdene i Gyeongju. De historiske områdene i Gyeongju referer til et område i Sør-Korea som består av ruiner av templer og palasser, pagoder og statuer og andre kulturelle skatter, etterlatt av det koreanske kongedømmet Silla. Området, som ligger i fylket Gyeongju, er et av verdens største utendørs museer. Gyeongju var hovedstaden i Silla fra 600-tallet til 800-tallet. De historiske områdene i Gyeongjuble i 2000 ført opp på UNESCOs verdensarvliste. Olav Bergersen. Olav Bergersen (født 2. juli 1880 på Bromstad i Trondhjem, død 17. desember 1973) var en norsk sjøoffiser, sjøkrigshistoriker og politiker (H). __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han var sønn av Bernhard Konrad Bergersen (1847–1927), som var overrettsassessor i Trondhjem og byens ordfører 1889–1890 og 1897–1898. Han var gift med Ynghild Bergesen (1881–1957). Han avla dispasjøreksamen i 1921 og var ellers uteksaminert fra Sjøkrigsskolen i Horten fra 1901, premierløytnant fra 1904, kaptein fra 1912, kommandørkaptein fra 1934 og kommandør fra 1945. Bergersen var fungerende kanonkontrollør i Marinen 1911–1915 og var da bosatt i Horten. Han var videre sjef ved skadeavdelingen ved Trondhjems Forsikringsselskab 1919–1945, sjef for Trøndelag sjøforsvarsavsnitt under nøytralitetsvakten 1939–1940 og sjef for Marinekommando Trøndelag fra 1. mai til 1. august 1945. Under andre verdenskrig satt han tilsammen fem måneder (over to perioder) som gissel på Falstad fangeleir, levde i landflyktighet i Sverige 1943–1944 og tjenestegjorde ved admiralstaben i London 1944–1945. Han hadde en rekke offentlige og organisatoriske verv, blant annet som medlem av rådet for Norsk Sjøfartsmuseum, styremedlem i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum fra 1928, formann i hovedstyret for Trøndelagsutstillingen i 1930, medlem av Trondheim katedralskoles forstanderskap 1934–1938, medlem av Videnskapsselskapet i Trondhjem fra 1938 og formann i Trondhjems Sjømannsforening 1923–1926. Bergersen var også ordfører i representantskapet i Den Nordenfjeldske Kreditbank fra 1931 og styreformann i flere rederier og industribedrifter. Politisk arbeid. Bergersen var den første formannen i Trondheim Unge Høyre 1922–1927, formann i Trondheim Høyre 1927–1930 samt medlem av Høyres sentralstyre 1926–1931. Han var medlem av Horten formannskap 1910–1915 og av Trondheim bystyre 1925–1937 (formannskapet 1925–1931). Han var innvalgt på Stortinget fra Trondheim og Levanger 1931–1933 og var 2. vararepresentant 1928–1930. Bergersen var medlem av Stortingets universitets- og fagskolekomité 1931–1933. Han var også en tid formann i Hortens liberal-konservative velgerforening og styremedlem i Horten Riksmålsforening. Utmerkelser. Han skrev forøvrig Bergersen en rekke militærvitenskapelige avhandlinger, deriblant den omfattende biografien "Viceadmiral Tordenskiold" (1925) om Peter Wessel, og ble tildelt Sjømilitære samfunds sølvmedalje og gullmedalje for disse. Han ble også tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull og var kommandør av St. Olavs Orden. Panarabiske farger. De panarabiske fargene viser til fire farger – rødt, hvitt, sort og grønt. Fargene stammer fra tidligere flagg i regionen, og forskjellige dynastier i arabisk historie. De ble kombinert for første gang under Araberopprøret i 1916. Flere arabiske stater bruker fargekombinasjonen idag. En underkategori av de såkalte «arabiske frigjøringsfargene» er kombinasjonen rødt, hvitt og sort. Adlerschanzen (Schönwald). Adlerschanzen (norsk: "Adlerbakkene") er et skihoppanlegg i Schönwald i Tyskland. Anlegget består av fire hoppbakker med størrelse K84 (HS93), K40 (HS42), K20 (HS21) og K10. Det er eid av Ski-Club Schönwald e.V. Bakkerekorden i K84-bakken er 93,5 meter, satt av Robert Křenek (Tsjekkia) 7. mars 1998 og Tami Kiuru (Finland) 9. februar 2001, begge i kontinentalcupen. Historie. Den første Adlerschanze ble åpnet 17. februar 1924, og ble siden utvidet flere ganger. Etter ombygging i 1967 ble bakken gjenåpnet med et internasjonalt renn 17. mars 1968. Tre mindre hoppbakker ble i 1993 bygd ved siden av normalbakken. Småbakkene har plastmatter, slik at de også kan brukes i sommerhalvåret. I 1971 ble todagersrennet Schwarzwälder Springertournee første gang arrangert. Konkurransen ble arrangert årlig, til og med 1976 med renn i Adlerschanze i Schönwald og Adlerschanze i Hinterzarten, deretter tok Hochfirstschanze i Titisee-Neustadt over for Hinterzarten fram til konkurransen ble arrangert for siste gang i 2003. Fra og med 1994 var rennene i Schönwald og Titisee-Neustadt en del av kontinentalcupen. Hoppuka for kvinner startet opp i 1999, med Schönwald som et av rennstedene. Kvinnenes hoppuke ble en del av kontinentalcupen for kvinner da den tok til sesongen 2004/05. Normalbakkens FIS-sertifikat utløp i 2009, og skiklubben så seg da nødt til å oppgi bakken, fordi det ville bli for dyrt å oppruste den til de stadig økende kravene FIS stiller til internasjonale rennarrangører. Siden sommeren 2008 har Ski-Club Schönwald samarbeidet med skiklubben i Schonach, som ligger like ved Schönwald, og arrangerer renn i Langenwaldschanze i Schonach. Normalbakken eksisterer fremdeles, men bare småbakkene er nå (2010) sertifisert og i bruk. Enjoy Yourself. "Enjoy Yourself" er det andre albumet til den australske sangeren Kylie Minogue. Albumet ble utgitt i oktober 1989, og fikk blandede kritikker. Albumet nådde førsteplass i Storbritannia og produsert to førsteplass-singler. Albuminformasjon. Etter den kommersielle suksessen med debutalbumet "Kylie" i 1988 begynte Minogue innspilling hennes andre album med Stock Aitken Waterman i London i februar 1989. Innspillingen var også i april og juli 1989. Den coverversjon av «Tears on My Pillow» var en av de siste sangene innspilt for albumet etter Minogue hadde hørt original versjonen. "Enjoy Yourself" mottatt blandede anmeldelser fra musikk kritikere. "Enjoy Yourself" nådde førsteplass på UK Albums Chart og ble sertifisert dobbel platina med salg på over 600 000 eksemplarer. Det solgte over en million eksemplarer i løpet av de ti første ukene etter utgivelsen, og ble sertifisert fire ganger platina den 1. januar 1990. Albumet nådde nummer ni i Australia og ble sertifisert platinum av Australian Recording Industry Association på utgivelsen. Albumet har solgt over 5 millioner eksemplarer på verdensbasis. Albumet nådde også førsteplass i Hongkong og Irland, og nådde Top 10 i Belgia, Danmark, Hellas og Japan. Singler. Den første singelen, «Hand on Your Heart», nådde førsteplass på UK Singles Chart og nummer fire på den australske hitlistene. Den andre singelen, «Wouldn't Change a Thing», debuterte som nummer to i Storbritannia og ble ledsaget av hennes første musikkvideo som ble filmet i Storbritannia. Den tredje singelen, «Never Too Late», var opprinnelig planlagt å bli utgitt som singel nummer to. Sangen ble Minogues åttende singel på rad på UK Singles Chart, hvor den nådde nummer fire og solgte over 200 000 eksemplarer. Den fjerde singelen «Tears on My Pillow» ble spilt inn for filmen "The Delinquents" og er en coverversjon. Sangen nådde nummer to i Storbritannia og nådde førsteplass neste uke. Dynamisk arbeidsflate. Dynamisk arbeidsflate er en Windows-basert arbeidsflate (fysisk eller virtuell) som er oppmerksom på sammenhengen eller konteksten brukeren til enhver til er i – og i samsvar med dette dynamisk tilpasser arbeidsflatens innhold og utseende. Til forskjell fra tradisjonelle desktop som er statiske og "device-sentriske" er dynamiske arbeidsflater "bruker-sentriske" og "kontekst-følsomme". Dynamiske arbeidsflater og dynamiske datasenter utgjør området omtalt som "dynamisk IT". Mortenhals. Mortenhals er ei bygd på østsida av Malangen i Balsfjord kommune i Troms. Her var det tidligere lokalbåtanløp, og det har vært drevet landhandel på stedet av familien Kristoffersen siden 1880-tallet. Fv286 går gjennom bygda. På Mortenhals ligger Malangen kirke fra 1853. Skulsfjord. Skulsfjord er ei bygd i Tromsø kommune i Troms. Den ligger på nordsida av Skulsfjorden på Kvaløya, på ei 500 meter brei slette mellom fjorden og fjellene nord for bygda. Bygda er endepunkt for Fv58. Slektsregistre i Bibelen. Bibelske slektsregistre finner man flere steder i Bibelens tekst, og den mest omfattende samling av slektslister er den i 1. Krønikebok. Slektslister forekommer også blant annet i Mosebøkene, Ruts bok og i Esras bok. I Matteusevangeliets første kapittel og i Lukasevangeliet 3:23-38 finner man Jesu slektsregistre. Ifølge tradisjonen fantes det et enormt arkiv med slektslister i Oldtidens Israel. Det var viktig for folket å vite hvilken slekt man stammet fra. Dette arkivet ble til sist ødelagt, sannsynlivis da Jerusalem ble ødelagt av romerne i år 70. Aristobulos I. Judas ("Yehudah", hebraisk: יהודה) Aristobulos I (styrte 104–103 f.Kr.), den første herskeren av det hebraiske hasmonske dynastiet som kalte seg selv «konge» og den første jødiske herskeren siden det babylonske forvisningen som tok tittelen konge. Han regjerte offisielt som konge og yppersteprest. Han var den eldste av de fem sønnene til ypperstepresten Johannes Hyrkanos, den tidligere lederen. Den jødisk-romerske historikeren Josefus erklærte at Aristobulos var den første jøde på 481 år som «bar en diadem på sitt hode». I henhold til jødisk tradisjon er det kun etterkommerne av Judas, eller mer uttrykkelig, kun fra huset David, som var kvalifisert til å være konger av Israel, slik at alle forgjengerne til Aristobulos benytter tittelen «nasi», hvilket kan oversettes som høvding, leder eller statssjef. Det meste av hva som er kjent om Judas Aristobulos I kommer fra Josefus. Det er spesielt interessant for de interne familietvister ved kongens hoff. I henhold til Johannes Hyrkanos’ testamente skulle styringen av landet etter hans død være hos hans hustru, og Aristobulos skulle i utgangspunktet kun motta posisjonen som yppersteprest. Aristobulos respekterte ikke farens retningslinjer og grep ledelsen og kronen med støtte fra sin yngre bror Antigonos. Sammen fikk de satt deres mor sammen med tre andre brødre i fengsel. Moren døde i fangenskap. Av de tre brødrene er kun navnet til Alexander Jannaios kjent. Som sin far, var Aristobulos en saddukeer, en jødisk sekt hvor medlemmene kom fra presteskapet og de øverste klassene, og som var mer konservative enn de mer folkelige fariseerne, og samtidig mer innstilt på samarbeid med hellenistiske og romerske verden. Under Aristobulos styre ble navnet på det jødiske samfunnet eller jødenes råd henvist til som «Hever ha-Yehhdim», på gresk «Sanhedrin». Betegnelsen «jødenes samfunn» kan ha vært på hans mynter, men deres tittel, som hans krone, ble sett og henvist til med greske betegnelser. Da Aristobulos etter et års tid begynte å viste tegn på sykdom, konspirerte hans hustru, dronning Shelomit eller Salome Alexandra, for å få ham ryddet av vegen. Hun skal ha forgiftet kongens sinn med hentydninger om at hans bror ønsket å stjele tronen med makt. Hun fortalte deretter til hans bror Antigonos at kongen ønsket å se ham i hans nye retning mens hun fortalte kongen at bror kom for å drepe ham. Antigonos ble drept før han fikk overta tronene og dager senere døde Aristobulos selv av indre blødninger fra en sykdom. Dronningen løslot de yngre brødrene fra fengselet og lot Alexander Jannaios overta tronen. Johannes Hyrkanos. Hyrkanos fra «Promptuarii Iconum Insigniorum» Johannes Hyrkanos ("Yohanan Girhan; Yohanan Hyrcanus", hebraisk: יוחנן הורקנוס, gresk: Ιωάννης Υρκανός) (død 104 f.Kr.) var en hasmonsk (makkabeerne) leder på 100-tallet f.Kr. som styrte Israel i tiden 134-104 f.Kr. Han var sønn av Simon Makkabeus. Etter at hans svoger Ptolemaios hadde myrdet hans far og to eldre brødre, overtok Johannes posisjonen som regent og yppersteprest. Det syriske riket hadde tapt mye av sin makt, og han beseiret den syriske hærføreren Cendebeus da han gikk til angrep. Johannes allierte seg med romerne. Han erobret også Judeas naboområder Samaria og Edom, og tvangskonverterte edomittene til sin religion. Navn. Den jødisk-romerske historikeren Josefus forklarer i " Ioudaikou polemos", "Den jødiske krig", at Johannes også var kjent som «Hyrkanos», men han kommer ikke inn på årsakene for dette navnet. Den eneste andre primærkilden er "Makkabeerbøkene", en del av de apokryfiske skrifter i Det gamle testamente benytter seg aldri av dette navnet i forhold til Johannes, og den eneste referansen til «Hyrkanos» er i "Andre Makkabeerbok" 3:11 med referanse til en mann som eide en del av pengene i tempelet i løpet av ministeren Heliodoros' besøk en gang rundt 178 f.Kr. Liv og virke. Johannes Hyrkanos var sønn av Simon Makkabeus og således nevø av Judas Makkabeus, Jonatan Apphos og andre søskenbarn. Deres historie er fortalt i de deuterokanoniske bøkene "Første" og "Andre Makkabeerbok", i "Talmud" og av historikeren Josefus. Johannes var ikke tilstede ved et gjestebud hvor hans far og hans to brødre ble myrdet, angivelig av hans svoger, Ptolemaios. Han kvalifiserte til sin fars tidligere posisjoner, den som "Kohen Gadol", ypperstepresten i Israel og som nasjonal leder (men ikke som konge). Josefus forteller at han hadde fem sønner, men kun tre navngis i hans fortellinger: Judas Aristobulos I, Antigonos I, og Alekander Jannai. Beleiringen av Jerusalem. En antatt rekonstruksjon av Jerusalem under kong Davids tid. Det er mulig at den hadde et lignende utseende på Hyrkanos' tid. I løpet av det første året av Hyrkanos' styre, møtte han den mest alvorlige utfordringen for uavhengig styre i Judea fra Selevkide-riket. Antiokos VII Sidetes marsjerte inn i Judea, herjet bygdene og begynte en årelang beleiring av Jerusalem. Den langvarige beleiringen fikk Hyrkanos til å fjerne enhver fra byen som ikke kunne bidra til det militære forsvaret. Disse flyktningene fikk tillatelse til å passere gjennom linjene til Antiokos. Således ble disse bokstavelig fanget i en felle midt i en kaotisk beleiring. Med en humanitær krise foran seg, lot Hyrkanos ham dem komme tilbake da løvhyttefesten begynte. Etterpå, grunnet den store matmangelen i Jerusalem, forhandlet Hyrkanos fram en fredsavtale med Antiokos. Betingelsene for avtalen besto av utbetaling av 3000 talenter med sølv for at Antiokos brøt ned Jerusalems murer, jødenes deltagelse i Selevkide-rikets krig mot Partia, og atter en gang jødenes anerkjennelse av Selevkide-rikets kontroll. Disse betingelsene var et hardt slag for den unge herskeren. I tillegg måtte Hyrkanos plyndre graven til kong David av Israel for å kunne betale de 3000 talentene. Følgene av beleiringen var til å begynne med et vanskelig tilbakeslag for Hyrkanos. Judea sto overfor særdeles vanskelige økonomiske tider etter at bygdene var blitt plyndret og Jerusalem beleiret. De økonomiske vanskelighetene ble i stor grad økt av de skattene som Selevkide-riket tvang på landet. I tillegg ble Hyrkanos tvunget til å følge Antiokos på hærtokt i 130 f.Kr. Hyrkanos fungerte antagelig som militær leder av en jødisk tropp i krigen. Disse omstendighetene førte antagelig til et tap av støtte for den uerfarne Hyrkanos hos befolkningen i Judea. Folket på bygdene var særlig desillusjonerte i forhold til ham etter Antiokos' hær hadde plyndret dem. Det faktum at han istedenfor å styre et herjet Judea var i Partia for å kjempe med Antiokos førte til dyp krenkelse. I tillegg til at Hyrkanos hadde fordrevet alle som ikke kunne være soldater under beleiringen av Jerusalem, førte antagelig også til at han ble nedvurdert, og ikke minst var plyndringen av kong Davids grav et alvorlig religiøst brudd på hans forpliktelser som yppersteprest, og må ha opprørt det religiøse lederskapet. Til tross for mangelen på støtte i denne tiden, svært tidlig i hans 31 år lange styre av Judea, fikk han en opptur i 128 f.Kr. da Antiokos ble drept i et slag mot Partia. Hva som fulgte var en tid med erobringer ledet av Hyrkanos som markerte Judeas fremste tid som den meste betydelige maktfaktoren i Syria. Erobringene til Johannes Hyrkanos. Johannes Hyrkanos var i stand til å dra fordeler av uroen i Seleukia ved Tigris ved å sikre Judeas uavhengighet og samtidig erobre nye områder. I 130 f.Kr. vendte Demetrios II av Syria tilbake fra landflyktigheten i Hyrkania for å ta kontrollen over Seleukia. Imidlertid gjorde maktovertagelsen det vanskelig for Demetrios å sikre seg kontroll over Judea. Samtidig falt Selevkide-riket fra hverandre og ble oppdelt i mindre fyrstedømmer: Iturea i Libanon, Ammon i Transjordan, og de arabiske nabateere. Hyrkanos var fast bestemt å dra fordeler av oppløsningen til å styrke Judea. Han skaffet seg også en ny hær bestående av leiesoldater som sto i sterk kontrast til de jødiske styrkene som ble beseiret av Antiokos. Den jødiske befolkningen var antagelig fortsatt i en prosess med å bygge seg opp etter ødeleggelsene fra invasjonen og beleiringen, og kunne derfor ikke skaffe nok menn for en utvidelse av hæren. Finansieringen av hæren var igjen gjort mulig av midler som Hyrkanos stjal fra kong Davids grav. Økonomi, utenrikspolitikk og religion. Levningene av den øvre delen av festningen Hyrkania som Hyrkanos muligens iverksatte byggingen av. Etter beleiringen av Jerusalem sto Hyrkanos overfor en alvorlig økonomisk krise i Judea, men etter at Antiokos var død unngikk han de store utbetalingene til det svekkede Seleukia. Åpenbart bedret økonomien seg slik at han kunne utstede sine egne mynter (se nedenfor). Dessuten satte han i gang nødvendige byggeprosjekter i Judea. Han gjenoppbygget de murene som var blitt revet av Antiokos. Han bygget også en festning nord for tempelet kalt for Baris og muligens også festningen Hyrkania i den judeiske ørkenen, øst for Jerusalem, ned mot Dødehavet. Johannes Hyrkanos søkte gode forhold med omgivende ikkejødiske makter, særlig det voksende og stadig sterkere Romerriket. To forordninger ble vedtatt i det romerske senatet som etablerte en avtale om vennskap med Judea. Selv om det er vanskelig å datere disse, representerer de anstrengelsene som ble gjort mellom Hyrkanos og Roma for å opprettholde stabile diplomatiske og politiske forhold. Et sendebud fra Hyrkanos fikk romersk bekreftelse på hasmonsk uavhengighet. Johannes Hyrkanos var et utmerket eksempel på en lokal hersker med romersk støtte i ryggen. Hyrkanos søkte også å opprettholde et stødig forhold til Ptolemeerdynastiets hellenistiske Egypt. Det ble antagelig gjort mulig grunnet de mange jøder som levde i Egypt, særlig i Alexandria, og som hadde forbindelser til det egyptiske hoffet. Også de greske byene Athen, på det greske fastlandet, og Pergamon ved kysten av Anatolia viste ære til Hyrkanos i en anstrengelse for formilde Roma. Med å prege egne mynter demonstrerte Hyrkanos sin villighet til å fordele makt og ansvar. 63 mynter er funnet i nærheten av Betlehem og disse bærer inskripsjonen «Yohanan ypperstepresten». Den motsatte side av mynten hadde teksten «Jødenes råd». Det antyder at i løpet av sitt styre var Hyrkanos ingen enehersker, men måtte tidvis underkaste seg jødenes råd som hadde en viss andel minoritetsstyre. Myntene mangler avbildninger av dyr eller mennesker, noe som kan antyde at Hyrkanos etterfulgte det jødiske forbudet mot utskårne bilder. Myntene kan også bli tatt til inntekt for oppfatningen at Hyrkanos selv betraktet seg hovedsakelig som yppersteprest i Judea, og at hans styre var delt med jødenes råd. I Judea var religiøse saker et kjerneaspekt i den innenlandske politikken. Josefus rapporterer kun en særskilt konflikt mellom fariseere og Hyrkanos. Kritikk av Hyrkanos' rolle som yppersteprest og etnark av fariseerne førte til uoverensstemmelse, men konflikten økte statusen til den jødiske sekten saddukere. Det er imidlertid gode grunner til å tvile på denne redegjørelsen til Josefus. Han forteller andre steder at fariseerne ikke vokste i makt før fram til styret til dronning Salome Alexandra. Myntene som ble preget under Hyrkanos antyder at han ikke hadde fullstendig sekulær autoritet. Denne redegjørelsen representerer et stykke fariseisk unnskyldning grunnet Josefus' egen fariseiske bakgrunn, og kan således representere en historisk oppfinnelse i den hensikt å høyne fariseernes status under det hasmonske dynastiets fremste tid. Det var antagelig spenninger grunnet de religiøse og sekulære lederrollene som Hyrkanos hadde, men det er vanskelig å anta at Josefus' fortelling er en nøyaktig beskrivelse av forholdet mellom Hyrkanos, fariseerne og saddukerne på denne tiden. En av de siste handlinger i Hyrkanos' liv var en handling som løste enhver form for diskusjon om hans rolle som yppersteprest og etnark. I sitt testamente bestemte han at posisjonen som yppersteprest skulle skilles fra den sekulære autoritet. Hyrkanos' enke ble gitt kontroll over den sivile autoriteten etter hans død, og hans sønn Judas Aristobulos ble gitt rollen som yppersteprest. Denne handlingen representerte Hyrkanos' vilje til å inngå kompromiss i saken. En annen side av saken er at Aristobulos ikke var tilfreds med dette opplegget og fikk kastet sin mor i fengsel og lot henne sulte ihjel. Johannes Hyrkanos var i henhold til Josefus utrustet med tre gudegaver; jordisk makt, yppersteprestens verdigheten, og profetiets gave. Han døde etter et styre på over tretti år og hans død avsluttet makten til det unge jødiske kongedømmet. Sidkia av Juda. Sidkia (hebraisk צדקיהו) var den siste kongen i Judariket. Han ble innsatt som konge etter at hans unge nevø Jojakin hadde blitt avsatt og ført til Babylon. Han gjorde til sist opprør mot babylonerne og ble tatt til fange, like før ødeleggelsen av Jerusalem fant sted. Jimmie Åkesson. Per Jimmie Åkesson (født 17. mai 1979 i Skåne, oppvokst i Valje i Sölvesborg i Blekinge) er en svensk politiker som siden 2005 har vært partileder i det innvandringskritiske partiet Sverigedemokraterna. Ved Det svenske riksdagsvalget 2010 ble han valgt inn i riksdagen. Biografi. Jimmie Åkesson er oppvokst i Sölvesborg. Etter å ha vært medlem i Moderata samlingspartiet ungdomsavdeling en period, angivelig ikke på grunn av politikken deres, men mer av sosiale grunner, gikk han 1995 med i Sverigedemokraterna. Engasjemanget på riksnivå ble innledet 1997, da han ble valgt til varamedlem i partiledelsen. Siden det har han hatt flere verv, blant annet innonfor partiets pr-enhet og som leder for programkommisjonen. Etter valet 1998 var han med på å gjenoppbygge Sverigedemokratisk Ungdom, hvor han først ble nestleder og siden 2000–2005 leder. Han har sittet i bystyret i Sölvesborg kommune siden 1998. Etter indre stridigheter innen Sverigedemokraterna ble Åkesson foreslått av valgkommiteen som ny partileder i 2005. Ved årsmøtet den 7. mai 2005 vant Åkesson over den tidigere partilederen Mikael Jansson med stemmetallet 91–50. Åkesson var fra og med sommeren 2005 heltidsansatt som partileder. Før han ble politiker på heltid drev han med studier i blant annet statsvitenskap, forskningspolitikk, forvaltningsrett, økonomisk historie, filosofi, nationaløkonomi og samfunnsgeografi ved Lunds universitet. Den 19. oktober 2009 publiserte "Aftonbladet" et islamkritiskt inlegg av Jimmie Åkesson på sin debattside. Debattartikkelen hevdet at ulike aspekter av islam var det "största utländska hotet mot Sverige sedan andra världskriget". Aftonbladets redaksjon hadde gitt artikkelen overskriften "”Muslimerna är vårt största utländska hot”". Debattartikkelen vakte mye oppmerksomhet. Jimmie Åkesson møtte næringsministeren og visestatsminister Maud Olofsson i en direktesendt debatt på SVT i anledning av debattartikkelen. Centrum mot rasism anmeldte artikkelen som hets mot folkegruppe, men de fikk ikke medhold i at innholdet i artikkelen utgjorde dette og besluttet å ikke innlede forundersøkelse. Opinionsmålerne United Minds og Synovate konstaterye at Åkessons debattartikkel økte Sverigedemokraternas støtte hos velgerne i deres respektive opinionsmålinger i oktober måned. I februar 2010 refererte tidsskriftet "DSM" en undersøkelse som viste at Jimmie Åkesson var Sveriges niende viktigste opinionsdanner i løpet av 2009, i henhold til ca. 150 av Sveriges lederskribenter, debattredaktører, kronikører og samfunnsdebattanter. Åkesson er samboer med SD-politikern Louise Erixon, datter till riksdagsmedlemmet Margareta Sandstedt (SD). Riksdagsmedlem. I riksdagsvalget 2010 var Åkesson på førsteplass på Sverigedemokraternas riksdagsliste. Partiets framgang i valget resulterte i at Åkesson ble valgt inn i riksdagen fra valgkretsen for Jönköpings län på plass nummer 326. Som nyvalgt riksdagsmedlem ble Åkesson medlem i Krigsdelegationen. Let's Stay Together. "«Let's Stay Together»" er en sang som ble skrevet av Al Green, Willie Mitchell og Al Jackson jr., og gitt ut på singel med Al Green i 1971. Singelen med Tina Turner ble gitt ut i 1983 og er også med på hennes album "Private Dancer". Private Dancer (singel). "«Private Dancer»" er en sang skrevet av Mark Knopfler og gitt ut på singel med Tina Turner i 1985. Singelen er fra albumet "Private Dancer". Dire Straits spilte den inn for at den skulle være med på albumet "Love over Gold", men Knopfler mente det ikke passet med mannlig vokal på sangen. To år senere ble sangen spilt inn av Dire Straits, uten Mark Knopfler, men med Jeff Beck på gitar og med Tina Turner på vokal. I Can't Stand the Rain. "«I Can't Stand the Rain»" er en sang skrevet av Don Bryant, Bernard «Bernie» Miller og Ann Peebles. Sangen ble første gang spilt inn og utgitt på singel med Ann Peebles i 1973, og dette ble hennes største hit i USA. Sangen ble senere spilt inn av en rekke andre artister, mest kjent er kanskje Tina Turners versjon, gitt ut på singel i 1985 og på albumet "Private Dancer". Aretas II. Aretas II (103-96 f.Kr.) var konge over nabateerne. Han levde samtidig med Alexander Janneus, en av makkabeerkongene i Israel. Denne gikk til angrep etter at Aretas ikke gav militær hjelp. Han ble etterfulgt som konge av sin sønn Obodas I. Michael Weatherly. Michael Manning Weatherly jr. (født 8. juli 1968 i New York City) er en amerikansk skuespiller. Han er aller mest kjent for sin rolle som spesialagent Anthony DiNozzo i den populære TV-serien NCIS, og rollefiguren Logan Cale i TV-serien Dark Angel. Weatherly vokste opp i Fairfield i Connecticut sammen med sine velstående foreldre. Hans mor Patricia var administrator på et sykehus, og hans far var Michael Manning Weatherly Sr. Michael junior forlot college for å begynne med skuespill og teater. Faren nektet sønnen en del av arven da junior bestemte seg for å droppe ut av college. Michael junior hadde også en stor lidenskap for musikk, og han spilte i et band, samtidig som han fortsatte sin karriere som skuespiller. Han har seks søsken, en bror og fem søstre (en av dem er mor til skuespillerinnen Alex Breckenridge). Ved siden av broren Will har Weatherly fem halvsøsken. Begge foreldrene er gift for tredje gang. Han ble uteksaminert fra Brooks School i North Andover i Massachusetts i 1986. Deretter studerte han en periode ved det amerikanske universitetet i Paris. Weatherly begynte sin profesjonelle skuespillerkarriere med flere mindre TV-roller som på The Cosby Show (som Theo Huxtables romkamerat). Han hadde flere ulike gjesteopptredener på TV, før han flyttet til Los Angeles. Michael Weatherly har spilt rollen som spesialagent Anthony DiNozzo i CBS-serien NCIS siden 2003. Han var gjest på The Australian Logie Awards den 6. mai 2007, og Weatherly spilte rollen som Robert Wagner i TV-filmen The Mystery of Natalie Wood i 2004. Han giftet seg med skuespilleren Amelia Heinle i 1995. Den 10. januar 1996 ble sønnen August Manning Weatherly født i New York City. Paret skilte seg året etter. I 2001 ble Weatherly forlovet med sin Dark Angel-medspiller Jessica Alba, men forlovelsen ble hevet i 2003. I september 2009 giftet Weatherly seg med onkolog Bojana Jankovic. Linjegodsstreiken. Linjegodsstreiken i Oslo i 1976 var en arbeidskonflikt som omfattet om lag 80 ansatte ved bedriftens terminal på Alnabru i Oslo. Bakgrunnen for aksjonen var et krav om høyere lønn. Streiken startet 23. april, og varte i nær tre uker. Konflikten fikk stor oppmerksomhet i media, blant annet fordi den ble møtt med harde mottiltak. To ganger aksjonerte politiet mot streikevaktene. Mange ble arrestert. Linjegodsstreiken var en «ulovlig» eller «vill streik», og vakte strid innad i Transportarbeiderforbundet. Bakgrunnen for konflikten. Terminalen på Alnabru var et nytt og moderne anlegg. Det ble tatt i bruk 2. januar samme året. Men det innebar også at det var en arbeidsplass preget av rasjonalisering, høyt tempo og harde arbeidsforhold. Bak streiken lå det en langvarig misnøye med lønnsnivået. Ved tariffoppgjøret samme våren hadde Linjegodsarbeiderne fremmet krav om 30 prosent lønnsøkning, noe som på langt nær ble innfridd. Klubben krevde derfor lokale forhandlinger, og samlet seg bak et krav om 800 kr. mer i måneden. 21. april var det forhandlingsmøte. Bedriften avviste kravet. Isteden ønsket Linjegods diskusjon om nye forslag til organisering av arbeidet, med mulighet for bonuser til deler av arbeidsstokken. Streikevedtaket. Fredag 23. april ble resultatene fra forhandlingene presentert på klubbmøte. Med stemmetallene 76 mot 1 ble det vedtatt å gå til streik. Klubbstyret trakk seg, og det ble valgt en streikekomite med om lag ti medlemmer til å lede streiken. Til streikeleder ble valgt Glenn Ostling. En annen sentral person var Per Østvold, den senere formannen i Norsk Transportarbeiderforbund. Han var sekretær for de streikende. Arbeiderne planla å sette ut streikevakter mandag morgen. Men terminalledelsen reagerte raskt. I løpet av helga flyttet de i praksis hele aktiviteten. De gjenåpnet en gammel terminal på Østensjø, en terminal som hadde blitt nedlagt da det nye Alnabru-anlegget ble tatt i bruk. Mandag morgen var Østensjøterminalen i drift, drevet av kontorpersonale og en del uorganiserte fra Alnabru. Blokade og politiaksjoner. Dette ble kjent for de streikende, som hadde streikemøte mandagen. De besluttet å aksjonere mot det de oppfattet som en ren «streikebryterterminal». Tirsdag morgen møtte nærmere 30 streikende opp og sperret inngangen på Østensjø. Blokaden var effektiv. Lastebiler returnerte med uforrettet sak. Utpå dagen møtte politiet med en styrke på om lag 20 mann for å fjerne streikevaktene. 14 av de streikende ble arrestert. Dagen etter var situasjonen enda mer spent. På nytt blokkerte de streikende terminalen. Nå møtte også studenter og andre for å vise støtte til streiken. Politiet stilte med en styrke på om lag 80 mann, med fire hester og hunder. Rundt 40 demonstranter og streikevakter ble pågrepet i «slaget om Østensjøterminalen». Flere demonstranter og streikevakter ble skadet. En slik politiaksjon var knapt vanlig kost i en arbeidskonflikt, og sammenstøtene fikk stor oppmerksomhet i media. De streikende selv trakk paralleller til Menstadslaget på 1930-tallet. Senere avdekket Lund-kommisjonen også at politiet sendte informasjon om de arresterte videre til Politiets Overvåkingstjeneste. POT opprettet «sak» på 45 av de arresterte. Av overvåkningstjenestens notater går det fram at de mente streiken var dominert av «ml-aktivister». Arbeidsretten. Alt på det første streikemøtet ble mulighetene for å bli dømt i Arbeidsretten diskutert. Møtet vedtok enstemmig å avvise en slik dom. Men politiet spilte også en svært synlig rolle da stevningen for Arbeidsretten etter hvert ble en realitet: Da reiste politiet rundt til streikende arbeidere for å levere stevninga. Dersom vedkommende sjøl ikke var hjemme var det kona eller naboen som fikk uniformert politi på døra. Arbeidsretten dømte senere streiken som ulovlig, og påla de streikende å gjenoppta arbeidet. Men i denne konflikten var kanskje disse politi-rundene mer avskrekkende enn dommen. Striden i fagbevegelsen. Både Transportarbeiderforbundet og osloforeningen var raskt ute og oppfordret de streikende til å gå tilbake på jobben. Formannen i Oslo Transportarbeiderforening, Arne Hermansen, ble informert om streiken per telefon direkte fra møtet der streiken ble vedtatt. Han ba om å få komme opp til Alnabru, men fikk beskjed om at han ikke var ønsket. Senere deltok han på et av streikemøtene, og gjorde forgjeves forsøk på å overtale Linjegodsarbeiderne til å avbryte streiken. Innad i fagbevegelsen spilte diskusjonen om protokollen fra det siste forhandlingsmøtet før streiken en viktig rolle. Protokollen slo fast at ledelsen avviste lønnskravet, men den slo "også" fast at ledelsen ønsket nytt møte i uke 18 for å drøfte videre arbeidsorganiseringen og andre bonusmuligheter. Begge parter hadde underskrevet, og nå hevdet Linjegodsledelsen at arbeiderne hadde gått til streik mens forhandliger fortsatt pågikk. De streikende avviste dette, men oppsummerte i ettertid at de hadde undervurdert protokollens betydning. Ved å signere en såpass upresis tekst ga de bedriftsledelsen mulighet til å så tvil i opinionen. Økonomisk støtte. Siden streiken var «ulovlig» fikk ikke Linjegodsarbeiderne streikebidrag fra egen organisasjon. Linjegodsledelsen økte det økonomiske presset mot de streikende ved å holde tilbake lønn de hadde til gode. De begrunnet det med at det kunne ble aktuelt med økonomisk erstatning etter aksjonen. De streikende var helt avhengig av innsamlede midler og støtte. Etter en ukes tid begynte pengebidrag å komme inn. Spesielt var innsamlingene i regi av streikestøttekomiteene viktig. Samtidig ble det vedtatt støtte til streiken i flere foreninger og klubber. 110 faglige tillitsmenn undertegnet et støtteopprop til de streikende. Medias rolle. Linjegodsstreiken førte til store avisoppslag. I avisene ble AKP(m-l)s rolle framhevet. «Linjegods kan bryte sammen hvis AKP-ml-aksjon lykkes», var tittelen i Arbeiderbladet første streikedagen. «Terminalen i Østensjøveien stengt av AKP-demonstranter», var tittelen etter politiaksjonene. Aftenposten oppsummerte «Linjegods-streik i kjent ulovlig stil», mens VG skrev at streiken var «AKP-inspirert». Flere i streikeledelsen var tilknyttet partiet. I ettertid har det imidlertid kommet fram at AKP i utgangspunktet var skeptisk til å starte streiken. Partiets ledelse mente klubben var for dårlig forberedt. Da streiken først var en realitet drev imidlertid partiet et omfattende støttearbeid, og partiavisen Klassekampen viet stor plass til de streikende. Streikeslutt og lockout. Streiken ble innledet med nær 100 prosent enighet blant de streikende. Men politiets aksjoner, trusselen om Arbeidsrettsdom, medias omtale og faren for å miste jobben gjorde etter hvert at enkelte begynte å frykte konsekvensene. På streikemøte 4. mai stemte for første gang et lite mindretall, om lag 10 personer, imot flertallet. Snart valgte noen å gjenoppta arbeidet. Etter nærmere tre uker i streik måtte streikeledelsen oppsummere at 20 streikebrytere var i arbeid. Tirsdag 11. mai ble siste streikedag. Selv om et flertall av de streikende var innstilt på fortsatt strid, ble det fattet enstemmig vedtak om å gjenoppta arbeidet neste dag. Nå var det imidlertid bedriftens utspill som forlenget konflikten. Da de streikende møtte på Alnabru ble hver enkelt avkrevd en skriftlig erklæring før de fikk begynne å jobbe. De som ikke undertegnet ville miste jobben. De streikende oppfattet dette som en «slavekontrakt», og så på bedriftens utspill som en ulovlig lockout. Samtlige nektet å skrive under. Forsøkene på å presse arbeiderne til å undertegne førte til nye runder i fagforeningsapparatet. Men nå fikk Linjegodsarbeiderne bredere støtte. «Slavekontrakten» ble for drøy kost. Etter kontakt mellom LO og NAF ble til slutt kravet om undertegning trukket tilbake. Streikens etterspill. Etter streiken var det fortsatt ampert på Linjegodsterminalen. Fem av de streikende fikk skriftlig advarsel fra bedriften etter en diskusjon om streikebryteri på arbeidsplassen. Klubben ble nektet å benytte bedriftens kantine, og måtte arrangere klubbmøte på parkeringsplassen utenfor etter arbeidstid. Innad i Oslo Transportarbeiderforening ble også streiken behandlet. Tre av de streikende ble suspendert fra alt faglig arbeid i et år, for «brudd på foreningens lovlige fattede vedtak» under streiken. Linjegodsarbeiderne fikk ikke gjennomslag for sitt 800-kroners-krav. Men etter streiken ble det raskt forhandlinger for godsekspeditører fra hele landet, der NAF/Linjegods aksepterte et akkordsystem som garanterte mellom 200 og 600 kroner i måneden ut over vanlig tarifflønn. I de streikendes egen oppsummering konkluderte de: «Vi mener at det var en seier når alle Linjegodsarbeiderne slik fikk nytte av streiken vår». Liste over motorveier i Bulgaria. Liste over motorveier i Bulgaria er en oversikt over veistrekninger med motorveistandard i Bulgaria. Bulgaria har en separat nummerserie for motorveier, som ikke har noe med numrene for riksveier å gjøre, og som begynner med en "A". Numrene har blitt endret litt de siste årene. Det fantes 330 km motorvei i Bulgaria i 2002, i dag (2010) er det bygget 500 km, og man planlegger å ferdigstille 1 000 km motorvei i løpet av de kommende årene. Einar Grill Fasting. Einar Grill Fasting (født 25. oktober 1883, død 21. april 1958 i Hamar) var en norsk fabrikkeier, forretningsmann og nasjonalistisk politiker. Grill Fasting tok middelskole og gymnasium i Bergen, hvor han også fullførte styrmannseksamen og skipsførereksamen. Etter dette ble han ansatt som bestyrer ved Sem fabrikker i Jarlsberg, før han senere ble leder for emballasjefabrikken til Norsk Hydro i Rjukan samt disponent for Nordviken bruk. I 1925 etablerte Fasting selskapet "Hedemarken Cementvarefabrikk" og bosatte seg på Hamar, hvor han tilhørte byens øvre middelklasse. I 1933 var Fasting med på å grunnlegge den lokale avdelingen til det norske fascistpartiet Nasjonal Samling i Hamar. Her ble han valgt til byleder (fører) da Wilhelm Frimann Koren Christie ble fylkesleder. Sammenlignet med andre steder i Norge ble partiet relativt fremgangsrikt i byen, hvor de fikk to plasser i kommunestyret ved deres første valg i 1934. I 1935 ble han medlem av Nasjonal Samlings riksråd, og under valget i 1936 ble han valgt til leder for Mjøsbyene. Den 9. april 1940 ble Norge invadert av Nazi-Tyskland, og under den påfølgende okkupasjonen ble Fasting den 1. januar 1941 utnevnt til ordfører i Hamar. Han var også medlem av Germanske-SS Norge, og vervet seg også til Den norske legion under Waffen SS, hvor han blant annet var underlagt troppsjef Bjørn Østring. Etter krigens slutt mistet Fasting sin posisjon, og han ble arrestert i mai 1945. I oktober 1946 ble han av Hamar byrett dømt til ni års fengsel for sin rolle under krigen og som en del av det norske landssvikoppgjøret. I desember 1948 var hans sak oppe i Høyesterett, hvor den opprinnelige dommen fra byretten ble redusert til syv års fengselstraff. Han ble benådet i april 1952 og døde i Hamar den 21. april 1958. Widerøes Flyveselskaps flyflåte. Widerøes Flyveselskaps flyflåte består av totalt 39 fly av typen Bombardier Dash 8 fordelt på 20 fly av serien -100, 3 fly av serien -200, 8 fly av serien -300 og 8 fly av serien -400. Else Ragnhild Neumann. Else-Ragnhild Neumann (født 1938) er professor i geologi ved PGP (Physics of Geological Processes) på Universitetet i Oslo. Hun var Norges første kvinnelige professor i geologi. Hun har i første rekke publisert arbeider som omhandler vulkanismen i Oslofeltet, på Kanariøyene og andre vulkanske øyer, samt prosesser i mantelen. Volo (bark). Volo var en norsk bark på 500 tonn som ble bygget i Arendal i 1880-årene. Den forliste på stranden i nærheten Bushman's River Mouth om morgenen den 6. mars 1886. Hjembyen til Volo var Arendal, og byen hadde også den største seilskipsflåten på denne tiden. Volo hadde vært i sjøen i fire måneder etter at den seilte fra Göteborg med en last furutømmer. Mannskapet hadde ikke sett land siden de forlot den engelske kanal på reisen mot Lourenço Marques. Kapteinen på fartøyet, kaptein Olsen, hadde laget en "bestikknavigasjon" som sa at de var 200 engelske mil sør for land den 5. mars 1886. Den skjebnesvangre dagen var det elendig vær, med en sterk østlig vind, tåke og grov sjø, rett mot kysten. En advarsel ble ropt av utkikken mens Volo var på en babord halser: "Steiner på babord baug. Hardt mot styrbord", men det var ingen respons fra mannskapet. Skipet traff steinene og skroget fikk hull, men kom over revet og strandet øst for Kwaaihoek mellom Diaz Cross og Bushman's River Mouth. Charles Butt, en lokal bonde og sjømann var den første som så Volo fra huset sitt på stedet hvor det gamle Kenton-on Sea Hotel lå. Han kunne se toppene av de tre mastene over tåken. Han tilkalte sitt fargede mannskap og satte ut med sin fiskebåt fra munningen av Bushman's River, men det ble raskt stanset av grov sjø. Han krysset stranden i vestlig retning ca en kilometer mot Kwaaihoek. Han fant Volo strandet med sjøen brytende over skipet og mannskapet på riggen. Han gjorde flere forsøk på å sikre en linje fra fartøyet til land. På tredje forsøk, etter to timer i det kalde vannet, klarte han å overtale mannskapet til å kaste en linje fra baugspryd som han kjempet til land. Dette var ingen dårlig prestasjon for en mann som allerede var i 60-årene. Tauet var på plass og en liten folkemengde på stranden hele 12 mannskaper kom trygt på land. Historien forteller at på samme tid i Butts kamp i surf annet redningsforsøk ble gjort av "Kaaljan" Scheepers, en Alexandria bonde. "Die Tweede Wolraad Woltemade" red i sjøen på sin hest "Stormen" i forsøk på å få en linje i land. Det er fortsatt litt uenighet om hvem som brakte linjen i land, men Butt skal ha uttalt i Grahamstown Journal at "han ikke visste så mye om de strømningene som jeg gjorde Rumper tok ansvaret og slo mannskapet på stranden og så ga midlertidig husly for dem på deres gård huset. Charles Butt, etter forslag fra lagmannen i Bathurst, ble tildelt en sølvmedalje ved Royal Society i London for tapperhet hans. En kopi av tilhørende sertifikatet er på Stanley restaurant, den Butts Kolbeinstveit, Eve's Retreat. I tillegg Charles Butt ble belønnet med halve lasten av Volo som han satt til god bruk i bygge et nytt våningshus på den gamle Kenton Hotel Bildene av vraket på ulike stadier av forråtnelse overleve fordi noen hadde en ladd kamera på åstedet. Deler av vraket er fremdeles å se i området. Ankeret er stasjonert utenfor Bushman's River rådhus, er deler av vraket og ankeret tannhjul eksponert langs stranden mot Kwaaihoek og et stort stykke til vraket er neddykket i munnen av Bushman's River. Lokale bønder brukte også deler av vraket for å forbedre deres havet side hytter. Deler av lasten ble kjøpt av en Mr.Stocks av Grahamstown og wagoned der hvor den ble brukt til å bygge på taket av Hobson House at Kingswood College. En gjenstand, er skipets signal pistol også å bli sett på Stanley's Restaurant. Lorents Lange. Lorents Lange (født 23. desember 1783 på Vang, død 8. mars 1860 i Kristiania) var en norsk jurist, professor og stortingsmann. Lange ble født på Vang i Hedmark, hvor faren Carl var prest. I 1801 ble han tatt inn som student ved Bergen katedralskole, og i 1805 ble han i Candidatus juris. I perioden 1809 til 1810 arbeidet han ved det danske kancelli i København. Fra 1810 ble han deretter assessor ved prisretten i Kristiansand og i 1812 ble han assessor ved stiftsoverretten. I 1816 ble han utnevnt til ekstraordinær juridisk professor (lovkyndighet) ved Universitetet i Oslo, et verv han hadde frem til 1825. I perioden 1825 til 1858 var Lange assessor i Norges Høyesterett. Lange var også 2. representant på Stortinget for Kristiansand på det overordentlige storting 1814 og på Stortinget i 1815-1816. I 1814 var han medlem av Lagtinget og av forhandlingskomiteen. I årene 1815-1816 var han president i Lagtinget, og visepresident i Stortinget. Han var da medlem av hele 17 komiteer, blant annet som formann i komiteen om odelsloven og av gasje- og pensjonskomiteen, sekretær i protokollkomiteen av 4. august. Lange var også president i riksretten i perioden 1815-1816. Lange var i 1833 på Stortinget, valgt for Akershus. Han var da president i Lagtinget, samt formann i justiskomiteen og i kriminallovkomiteen. Han ble den 21. august 1847 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Lange døde i Kristiania den 8. mars 1860. Persbråtenrevyen. Persbråtenrevyen, også kalt "Persrevyen", er en norsk skolerevy som arrangeres årlig på Persbråten videregående skole på Røa i Oslo. Revytradisjonen på skolen stammer fra 1960-tallet. Til å begynne med vekslet skolen mellom å sette opp revy og teater. Regulære årlige revyoppsetninger har dog funnet sted siden 1981. Revyen har dermed 30-års-jubileum i 2011. Skolerevyen har blant annet fostret komikernavn som Thomas Giertsen, Henrik Elvestad og Trond-Viggo Torgersen. En rekke kjente personer har vært instruktører ved skolen som eksempelvis Espen Eckbo, Andreas Diesen og Atle Antonsen. Henriette Lien har vært koreograf. Tidligere revyer. Denne listen er lagd ved hjelp av Aftenpostens arkiv, og er ikke komplett i tiden før 1982. Wilhelm Johannes Schwindt. Wilhelm Johannes Schwindt (født 4. juli 1766, død 21. desember 1826) var en tysk lege og kirurg som bosatte seg i Bergen og ble kjent som en av landets ypperste. Han studerte kirurgi i København og kjent da han gjorde et heldig inngrep i øyet på en av Bergens adelige kvinner. Schwindt var kjent som flittig, men banket ikke på døren han besøkte. Han var en velgjører for fattige, mens den syfilis-helbredede Johan Nordahl Brun preket til hans ære og skrev ham en komposisjon. Han lærte også opp en rekke leger som fikk skrive i Eyr, deriblant Christian Wisbech jr. (1801-69) og On Tong fra Indonesia som ble kompanikirurg i Bergen. On Tung var malayisk slave, en gave til Schwindt fra den hollandske guvernør på Java som Schwindt hadde kurert i 1808. Selv giftet han seg i 1796 med Sophie Marie Heiberg (1760-1814), men ble også bøtelagt for gateuorden. Alexandra Mountains. Alexandra Mountains er en gruppe lave, frittstående fjell i den nordlige delen av Edward VII Land, rett sørvest for Sulzberger Bay i Marie Byrd Land. De ble oppdaget i 1902 av Discovery-ekspedisjonen, ledet av Robert F. Scott, under en rekognoseringstur med «Discovery» langs Rossbarrieren. Fjellkjeden ble oppkalt etter daværende dronning Alexandra av Storbritannia. VCdial. VCdial er et sosialt nettsamfunn for videokonferansebrukere utviklet av det norske teknologiselskapet Media Network Services. VCdial er bygget på toppen av LinkedIn, slik at alle LinkedIn-brukere automatisk har konto og får ved første pålogging oversikt over alle sine kontakter. Produktet brukes til å sette opp videokonferanser og selve oppringingen gjøres via nettsamfunnet, og ikke via videokonferanseutstyrets fjernkontroll. VCdial ble lansert i september 2010. Kaptein Sabeltann og jakten på den magiske diamant. Kaptein Sabeltann og jakten på den magiske diamant er en barneforestilling om Kaptein Sabeltann, fremført i Kristiansand Dyrepark. Forestillingen ble først vist i 1996 og 1997. Det ble satt opp en ny versjon, med premiere 9. juli 2002, og ble vist sesongene 2002 og 2003. Forestillingen ble filmet også gitt ut på DVD i 2002. Handling. Kaptein Sabeltann får høre sagnet om diamanten til den mektige fyrsten Ravi som hersket i Lama Rama. Diamanten var etter sagnet magisk, og den som hadde den kunne få sine ønsker oppfylt, og den bringer lykke. Fyrsten er død og diamanten er forsvunnet, Sabeltann setter seil på skuta Den sorte dame, og jakten er igang. En liten gutt som heter Marco, er på flukt fra den onde fyrsten Maga Kahn og hans onde Dronning Sirikit. Heldigvis er ikke Marco sin bror, Pinky langt unna. Pinky og Sunniva har nemlig fått vite at Marco trenger hjelp, fordi Maga Kahn vil å kloa i noe Marco bærer på – den magiske diamant. Samtidig er Pelle og Pysa Pirat på ferie hos sin mamma, Malena Pirat, men ferien blir kortvarig når Kaptein Sabeltann og hans menn kommer til Malena Pirat sitt hjemsted, for å finne den berømte diamanten. Kassett- og CD-utgivelse. Kaptein Sabeltann og jakten på den magiske diamant VHS- og DVD-utgivelse. Kaptein Sabeltann og jakten på den magiske diamant Edradour. Edradour, Skottlands minste destilleriEdradour har de minste destillasjonsapparatene i Skottland Edradour er Skottlands minste aktive destilleri. Det ligger ved byen Pitlochry i Perth and Kinross på den sørlige delen av The Highlands. Historie. Edradour ble etablert som et kooperativt destilleri i 1825 av åtte lokale bønder i Pitlochry. Edradour ble opprinnelig kalt The Glenforres Distillery, og firmaet bak destilleriet byttet navn til John McGlashan and Company i 1841. I 1886 overtok det amerikanske firmaet William Whiteley & Co Ltd destilleriet. Edradour forble i amerikansk eie til 1925, da det ble kjøpt av William Whitley fra Glasgow. Whitley brukte Edradour i blends som House of Lords og Kings Ransom, som den gang var kjent som verdens dyreste skotske whisky. I 1947 fikk Edradour som et av de siste destillerier i Skottland installert elektrisitet. I 1982 ble Edradour overtatt av Campbell Destillers som senere gikk inn i franske Pernod Ricard. I 1985 ble Edradour tappet som single malt for første gang. I 2002 ble Edradour lagt ut for salg og kjøpt opp av det uavhengige Signatory Vintage. Navnet Edradour skal være en avledning av det gæliske «Edred dobhar» som betyr kong Edreds elv. Produksjon. Edradour er Skottlands minste aktive destilleri, med en årlig kapasitet på liter årlig. De produserer i snitt 12-14 fat whisky i uken, en produksjon de store destilleriene gjør på en dag. Edradour har også de minste lovlige destillasjonsapparatene – hadde de vært mindre, ville de etter loven av 1823 vært definert som mobile og dermed egnet for illegal hjemmebrenning. Edradour har en wash-still og en spirit-still. Wash er vørter, altså den ferdig gjærede væsken fra det maltede kornet. I en wash-still destilleres vørteren til det som kalles for «low-wines» som har en alkoholprosent på 21-28 %, før den destilleres i en spirit-still og vil da ha en alkoholprosent på rundt 70 %. Vannet som Edradour bruker kommer fra elven som renner forbi destilleriet og denne kommer fra en kilde på fjellet Ben Vrackie (840 moh.) nord for Pitlochry. Hos Edradour er det kun to ansatte som holder produksjonen igang. Produkter. Siden Edradour er et lite destilleri, har de ikke en stor produksjon av forskjellige typer single malt whisky. Hovedproduktet er en ti år gammel singel malt. Edradour lager i tillegg tre «Straight from the cask», rett fra whisky-fatet, whisky som ikke er tynnet ut med vann, og holder derfor en alkoholprosent på mellom 47 og 58 volumprosent alkohol. Berlin Marathon. Berlin Marathon er ett av verdens største maratonløp. Løpet blir årlig arrangert i den tyske byen Berlin. Sammen med London Marathon er løpet regnet som det mest prestisjefylte langdistanseløpet i Europa. Det var over 40 000 deltakere i 2008. Sudamericano Femenino 2010. Sudamericano Femenino 2010 blir det 6. søramerikanske mesterskapet i fotball for kvinner. Mesterskapet skal avholdes i Ecuador fra 4. november til 21. november 2010. Det er første gang mesterskapet arrangeres i Ecuador og andre gang det ikke arrangeres i Brasil eller Argentina. Argentina er regjerende mestre, men er rangert 25 plasser bak Brasil på FIFA-rankingen. Ingen andre land har vunnet Sudamericano Femenino, og Brasil har bare tapt én av sine 23 kamper i mesterskapet gjennom tidene. Mesterskapet er også kvalifisering til VM 2011. De to finalistene kvalifiserer seg for VM. Mesterskapet skulle opprinnelig bli ferdigspilt 14. november, men ble utsatt én uke grunnet at FIFA-president Sepp Blatter ville overvære de siste kampene. Deltakende lag. Det var ingen kvalifisering til mesterskapet; alle ti medlemsforbund i det søramerikanske fotballforbundet CONMEBOL stilte lag. Baner og spillesteder. Kampene skal spilles i de fleste store innlandsbyer i landet, men ikke i landets største by Guayaquil ved Stillehavskysten. Alle kamper blir spilt etter ecuadoriansk tid (UTC-5) Gruppespill. De ti lagene ble delt inn i to grupper á fem lag etter en trekning, og blir rangert etter poeng. En seier gir tre poeng, uavgjort ett poeng til begge lag. Står to eller flere lag likt i antall poeng, benyttes først målforskjell, så antall scorede mål, og så innbyrdes oppgjør for å skille lagene. De to beste lagene i hver gruppe går videre til finalerunden. Gruppe A. Kampene spilles i Latacunga, Ambato og Riobamba, midt i landet. Gruppe B. Kampene spilles sør i landet, i Loja, Cuenca og Azogues. Finalerunde. Lagene tok ikke med seg resultatet mot det laget de spilte mot i gruppespillet, men spilte en ny kamp i finalerunden. Lagene ble rangert på samme måte som i gruppespillet. De fire første kampene ble spilt i Latacunga, hovedstaden i provinsen Cotopaxi, før man dro 90 km nordover og spilte de avgjørende kampene i Quito. Brasil sikret seg sitt femte søramerikanske mesterskap og kvalifiseringen til VM 2011 med én kamp igjen å spille. I siste runde vant Colombia 1–0 over Argentina og sikret seg dermed sølvet og deltakelse i sitt første VM-sluttspill. Argentina fikk sitt første tap noensinne mot ett annet lag enn Brasil i Sør-Amerika-mesterskapet, og registrerte sin dårligste plassering gjennom tidene med en fjerdeplass, mens Chile ble nummer tre og gjorde dermed sin beste innsats siden 1995. Arkitekturåret 1163. Arkitekturåret 1163 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1163. Arkitekturåret 1164. Arkitekturåret 1164 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1164. Ole Alfsen. Ole Alfsen (født 2. juni 1990 i Kristiansand) er en norsk barneskuespiller. Han er kjent for sin rolle som «Marco» i Terje Formoes forestillinger Kaptein Sabeltann og jakten på den magiske diamant fra 2002/2003, og i rollen som «Pinky» i Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels skatt, som ble spilt sommeren 2004, 2005 og 2006. Tysklandsstudentene. Tysklandsstudentene var rundt 650 mannlige studenter ved Universitetet i Oslo som satt i tyske fangeleire fra desember 1943 til frigjøringen i 1945. Som følge av uroligheter høsten 1943, blant annet det såkalte "Aulaslaget" den 24. september 1943, arresterte man 60 studenter og 10 lærere som ble satt inn på Bredtvet og Grini. Dette var over to år etter at man hadde erstattet rektor Didrik Arup Seip med Adolf Hoel og sendt Seip til Sachsenhausen. Den 28. november sto aulaen i brann. Den 30. november 1943 stengte man Universitetet i Oslo og arresterte rundt 1200 mannlige studenter og 30 lærere. De fleste ble sendt til Stavern for internering. Av disse ble rundt 300 så sendt umiddelbart med slaveskipet DS «Donau» via Stettin til Alsace og Natzweiler-Struthof, der de ble sivil-internert og måtte gjennomgå en opplæring til SS. Resten, rundt 350, ble sendt videre til konsentrasjonsleiren Buchenwald for opplæring i nazisme. Disse ble også forholdsvis pent behandlet. Likevel omkom 17 i Buchenwald av sykdom under oppholdet. I 1992 reiste 40 for å minnes og legge ned krans. Rektor Adolf Hoel jobbet for å få frigitt de fengslede. Gerd Woll. Gerd Woll (født 1939) er en norsk kunsthistoriker. Hun er kjent som ekspert på Edvard Munchs kunst. Woll avla i 1972 magistergrad ved Universitetet i Oslo på avhandlingen "Edvard Munchs arbeiderfrise". Hun arbeidet ved Munch-museet i Oslo, der hun var førstekonservator. Woll var sentral i arbeidet med å utarbeide kataloger over Munchs grafiske arbeider og malerier, utgitt i henholdsvis 2001 og 2008. Hun har også bidratt til en rekke utstillingskataloger i inn- og utland. Kongen utnevnte i 2010 Woll til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for samfunnsnyttig virke.» Roger André Federici. Roger André Federici (født 29. november 1981) er en norsk barneskuespiller. Han spilte «Marco» i Terje Formoes Kaptein Sabeltann og jakten på den magiske diamant, som ble spilt sommeren 1996 og 1997. Han medvirker også med samme rolle i spillefilmen Drømmen om Kaptein Sabeltanns rike fra 1997. Han er i er idag ansatt ved Pedagogisk institutt ved NTNU. Akt (drama). Et skuespill er delt opp i Akter. I første akt blir man vanligvis kjent med personene i dramaet, samt miljøet og tiden de lever i. Ofte er skuespillene delt opp i flere akter, og hver av aktene består av en hoveddel. Det er ikke uvanlig at det har gått litt tid fra en akt til en annen, eller at vi har forflyttet oss til et annet sted. Ofte faller sceneteppet, det er pause og forandringer foregår på scenen mellom aktene. Det hender også at sceneskiftene foregår mens publikum ser på. Hver akt er igjen delt opp i "scener". Scenene er altså kortere enn aktene og man kan sammenlikne dem med avsnitt i en bok. Noen dramaer er ikke inndelt i flere akter, altså at det kun er én akt. Disse stykkene blir enkelt og greit kalt for "enaktere". Sara Moreira. Sara Isabel Fonseca Moreira (født 17. oktober 1985 i Santo-Tirso) er en portugisisk langdistanseløper. Hun spesialiserer seg på 3000 meter hinder og 5000 meter, men har også EM- og VM-medaljer i terrengløp. Karriere. Hennes første internsajonale friidrettsmesterskap var U23-EM i friidrett 2007 i Ungarn, der hun vant bronse på 3000 meter hinder. Halvannen måned senere, i august, deltok hun i VM i friidrett i Japan, og kom der på 13. plass i samme øvelse. Året etter, i 2008, deltok hun i to store mesterskap; VM i terrengløp i Skottland i slutten av mars og OL i Beijing i august. I VM i terrengløp endte hun på 50. plass, mens i OL gikk hun ikke videre fra kvalifiseringsheatet, med tiden 9.34,39. I 2009 hadde Moreira en omfattende konkurransesesong. I mars vant hun sølvmedalje ved EM innendørs, med en ny personlig rekord på 8.48,18 – hennes første internasjonale seniormedalje. En 16. plass ved 2009 IAAF World Cross Country Championships bidro til at det portugisiske kvinnelaget vant bronse for lag, sammen med Ana Dulce Felix. Hun vant flere gullmedaljer i juli, først 5000 meter og 3000 meter hinderved Summer Universiaden 2009, deretter gull på 5000 meter ved Lusophony Games 2009. Ved VM i friidrett 2009 i friidrett august misset hun hinder-finalen, men endte på tiende plass på kvinnenes 5000 meter. Etter å ha konkurrert mye fra mars til august var Moreiras siste konkurranse i 2009 EM i terrengløp 2009 i desember, der hun endte på tiendeplass individuelt, og vant laget gull med Portugal. Moreira startet 2010-sesongen med VM i friidrett innendørs 2010 i Doha, og hun endte på sjetteplass i finalen på 3000 meter, den nest beste europeiske utøveren etter etiopisk-fødte Alemitu Bekele, som konkurrerte for Tyrkia. Senere samme måned løp hun i VM i terrengløp 2010, og endte på 27. plass (den femte beste europeiske utøveren). Hun tok tredjeplass i Europeacupen på 10.000 m i juni, i hennes debut på 10.000 meter, noe som også bidro til laggullet hun vant sammen Inês Monteiro og Fernanda Ribeiro. Hun satte ny personlig rekord på 3000 meter kort tid etter, på Gran Premio de Andalucía, der tiden 8.42,69 ga henne tredjeplass bak Nuria Fernández. Hutaheiti. Hutaheiti eller huttaheiti (flere andre skrivemåter forkommer også) er en forvansking av det tahitiske ordet "Otaheiti", som er navnet på øya Tahiti. Hutaheiti blir ofte brukt som et navn på en plass langt borte, langt fra sentrale strøk. Antakelig er det sjømenn som har tatt med ordet til Norge. Flere skrivemåter av ordet er kjent. I bokmål er ordet normert til "hutaheiti", mens nynorsk har "hutaheiti" og "huttaheiti". Hutaheiti er også et veinavn i Arendal i Aust-Agder fylke. Alternativ teori. Det forekommer en annen teori om opprinnelsen til begrepet. Denne teorien har imidlertid etpar svakheter. Ordet gjenkjennes idag ikke i det riksfinske språket, men "kan" ha hatt en opprinnelse i en eldre dialekt. Likevel må vel historikeren og redaktøren Lars-Olof Herous konklusjoner tillegges stor vekt; han ser på denne teorien som en vandrehistorie med knapt tretti års alder. Les om den svenske varianten "Tjotahejti och svedjebruk", i artikkelen «Myter, vanföreställningar och felaktigheter om skogsfinnar» av Lars-Olof Herou, opprinnelig trykket i nr. 1, 2010. Lys og varme (1997-album). "Lys og varme" er en samleplate med Åge Aleksandersen, utgitt i 1997. Hilsen fra Nicaragua. "Hilsen fra Nicaragua" er et musikkalbum med Björn Afzelius og Åge Aleksandersen, utgitt i 1990. Dette er duoens eneste plateutgivelse. A-ha On Tour in Brazil. "A-ha On Tour in Brazil" er et konsertalbum med a-ha, utgitt i 1989. Sankt Laurentii kirke (Falkenberg). Kirken sett fra Storgatan i Falkenbergs gamle by Fra kirkens indre med kalkmalerier på veggene, og malerier på tre i taket Moses og stentavlene på venstre korvegg Døpefont av tre, muligens fra 1500-tallet. På veggen i bakgrunnen ses søyler og vinranker fra kalkmaleriene Sankt Laurentii kirke (tidligere Sankt Lars kirke) i Falkenberg, i Halland, Sverige, ble trolig anlagt omkring 1300, og var forsamlingskirke i omkring 600 år frem til 1862, hvor den ble erstattet av den nye Falkenberg kirke. Historie. Kirken ble viet til Sankt Laurentius og forlenget på 1400- eller 1500-tallet. Den eldste delen er bygget av kløvet gråsten, mens den yngre delen er bygget av sten og tegl på en høy stensokkel. På kirkens sydside har funnets et tilbygg, som muligens var et sakristi eller et sidekapell. Kirkens middelalderlige karakter markeres av de mere enn metertykke murer i tårn og langhus. Kirkens vinduer har opprinnelig også vært betydelig mindre og plassert høyere oppe på murene. Rester av et sånt vindu kan ses på den nordlige langside ved prekestolen. Kirken brant under Den nordiske syvårskrig. I 1586 fikk byens beboere dog hjelp av blant annet den danske kronens toll til en gjenoppbygging, og det var trolig på dette tidspunkt at kalkmaleriene fra det gamle og nye testamente tilkom. En større renovering ble gjennomført i 1668, og det indre taket ble hvelvet i 1739, som erstatning for et flatt tretak. Tårnet kom til i 1787. Da den nye kirke ble bygget i Falkenberg, gikk den gamle over til å fungere som gymnastikksal, konserthus, forelesningssal, kino m.m. Kirkerommet. I 1922 ble gymnastikkredskapene fjernet, og fra 1926-28 ble kirken restaurert, så godt som det kunne la seg gjøre. Under oppsyn av Hakon Ahlberg gjenfant man blant annet kalkmalerier bak veggenes puss. De innrammede maleriene har motiv fra Gamle og Nye Testamente og bæres av søyler omkranset av vinranker og drueklaser. I taket fant man også malerier utført 1753-54 av en kunstner med navn Linkemeyer. Inventar. Lysekronen nærmest koret ble i 1696 skjenket til kirken fra danske venner til falkenbergerne. I 1903 ble den solgt og havnet på Frederiksborg slottsmuseum, men ble kjøpt tilbake igjen i 1932. Senere er det tilkommet lysekroner i både 1952 og 1955. Døpefonten i tre stammer muligens fra 1500-tallet. Den forgylte duen over fonten er dog fra 1700-tallet. Etter en innsamling fikk tårnet montert klokker, og i 1978 tilkom en prekestol, skåret i ask av Tore Heby fra samme by. Den illustrerer hvordan Jesus vekker Jairi datter, den 12-årige piken. Alterringen tilkom i 1988 og er skåret av samme kunstner. Kirken fikk også et orgel bygget av Nils Hammarberg. I korets gulv ligger to gravheller, som i følge innskriftene tilhører Karl Jacobsen Fordringen, død 1592 og Söhren Söhrenson, død 1755. Bakkafrost. F Bakkafrost (OSE:) er det største lakseoppdrettsselskapet på Færøyene. Selskapet ble etablert av brødrene Jacobsen i 1968, og drev med sild inntil det startet med laks i 1979. I 2009 hadde Bakkafrost en produksjon på 30 650 tonn sløyd vekt, opererte lisenser på 14 steder i 13 ulike fjorder, og eide 44 % av alle oppdrettslisenser på Færøyene. Bakkafrost har slakterier i Klaksvík og Kollafjørður og videreforedlingsfabrikk og hovedkvarter på Glyvrar. Selskapet har over 500 ansatte. I 2010 ble Bakkafrost notert på Oslo Børs. Største eiere i selskapet er Jacobsen-familien og BankNordik (tidligere Føroya Banki), og i 2010 kjøpte også norske Salmar seg inn i selskapet. Administrerende direktør siden 1989 er Regin Jacobsen. Enigro. Enigro var et internasjonalt nettverksselskap registrert på Seychellene som ble stiftet i 2009 av nordmannen Jarle Thorsen. Andre sentrale personer i selskapet var Rune Evensen og Dan Andersson. Selskapet drev såkalt Multi-level marketing og skal ha hatt medlemmer over hele verden. Enigro drev konseptet "Unaico" og tjenesten "Sitetalk" for sine medlemmer, samt hedgefondet I-investorclub Ltd. Blant Unaicos underselskaper var "The Oxford Programme" som ble drevet fra Storbritannia. Dette selskapet tilbød opplæring i selvutvikling delvis inspirert av nevrolingvistisk programmering. Enigro etablert seg aldri betydelig i det norske markedet, men hadde derimot hatt stor suksess i Sverige. I løpet av høsten 2011 og begynnelsen av 2012 ble selskapene oppløst og deres nettsteder stengt. Samarbeide med Towah. Selskapet Towah Group Ltd. samarbeidet med Enigro ved å tilby medlemmene betalingskort registrert i banken "Newcastle Building Society". Styreleder her er Tor Anders Petterøe, som har bakgrunn fra pyramidespillet World Games Inc.. Kontroverser. Bare kort tid etter lansering av selskapet dukket de første anklagene om pyramidespill opp. Thorsen har selv bakgrunn fra pyramideselskaper som World Wide Alliance, T5PC, World Games Inc. og PlexPay. Lotteritilsynet har ikke trukket noen fullverdig konklusjon om selskapet, men har likevel advart mot selskapet. De har uttalt: «Etter å ha gjort en foreløpig vurdering av Enigro, er Lotteritilsynet av den oppfatning at selskapet har klare likhetstrekk med ulovlig pyramidespill.» I april 2010 fikk selskapet oppmerksomhet etter at finansmyndighetene i Slovenia sendte ut en advarsel mot Unaico der de slo fast at dette selskapet ikke hadde autorisasjon til å tilby sine tjenester i Slovenia. Tilsvarende advarsel er utstedet av myndighetene i Østerrike. I oktober 2010 kom selskapet Deloitte med en pressemelding der det ble benektet ethvert samarbeid med Unaico. Dette fordi det i markedsføringen av Unaico og Sitetalk ble fremsatt påstander om at Deloitte var med på å hjelpe Unaico ifm. børsnotering. I-investorclub står også på Finanstilsynets liste over selskaper det advares mot å investere penger i. De har uttalt: «Finanstilsynet gjør oppmerksom på at I-investorclub Ltd. ikke har godkjennelse til å yte investeringstjenester i Norge, og foretaket har derfor ikke nødvendig godkjennelse i henhold til norsk lov.» Selskapet er dermed også på internasjonale varslingslister. Både pakistanske og kinesiske myndigheter har gitt sine innbyggere offisielle advarsler mot å involvere seg med Unaico, og omtaler selskapet som et illegalt pyramidespill og svindel. Hjalmar Løken. Hjalmar Løken (født 31. oktober 1852 på Vang, død 1932) var en norsk jurist og avisredaktør for Dagsposten og Norske Intelligenz-Seddeler. Han begynte å studere i 1870, og ble uteksaminert som cand. jur. i 1876. Etter dette arbeidet han som advokat og sorenskriverfullmektig før han i 1879 begynte å arbeide som advokat i Kristiania. Han ble høyesterettsadvokat i 1883. I mai 1885 overtok han redaktørstillingen i Trondheimsavisen Dagsposten, en stilling han beholdt frem til juli 1890 da han dro tilbake til Kristiania for å bli redaktør for Norske Intelligenz-Seddeler. Her ledet han kursen for det som gjorde avisen til et radikalt talerør for partiet Venstre. Han satt som redaktør frem til slutten av juni 1918, og etter dette gjenopptok han sin advokatpraksis. Løken var født i Vang i Hedmark som sønn av cand. jur. Edvard Martin Løchen og hans kone Anne Elisabeth Grøtting. Han giftet seg med sin kusine Olaug Løken i 1881, som på sin side var forfatter og kvinnesaksforkjemper. Kamp (elv). Kamp er elv i Niederösterreich i Østerrike. Elven er 153 kilometer lang og munner ut Donau vest for Altenwörth. Etymologi. Elvens navn er av keltisk opprinnelse og kommer av adjektivet kamb (krum). Det er blant de eldste navn i regionen. Tilførselselver. Elven Zwettl munner ut i Kamp ved landsbyene med samme navn. Denne løper gjennom en trang dal kjent for sitt vakre landskap. Zwettl munnet opprinnelig ut i Donau. I forbindelse med byggingen av Altenwörth kraftverk ble både elven Kamp og elven Krems flyttet til Altenwörth i kommunen Kirchberg am Wagram, hvor også Mühlkamp munner ut i Donau. I Kamps nedre løp ligger vinområdet Kamptal i Naturpark Kamptal. Den omfatter alle kommuner i rettskretsen Langenlois. I tillegg til vinbyen Langenlois omfatter området kjente vinområder som Schönberg am Kamp, Zöbing am Kamp, Gobelsburg og Kammern. Hovedsorter er Grüner Veltliner og Riesling. Playboys. "Playboys" er et jazzalbum utgitt i med trompetisten Chet Baker og saksofonisten Art Pepper. Albumet var det tredje albumet der disse samarbeidet, som en oppfølger til suksessalbumene "The Route" og "Chet Baker Big Band" (alle tre spilt inn i 1956). "Playboys" kom også ut på CD i under navnet "Picture of Heath" (etter det femte sporet på albumet, noe som refererte til Jimmi Heath som komponerte de fleste sporene på albumet, bortsett fra to). Sporene ble denne gangen presentert i en annen rekkefølge med tittelsporet først. Magnetostriksjon. Magnetostriksjon er en egenskap hos ferromagnetiske materialer som gir opphav til en dimensjonforandring da materialet utsettes for et varierende magnetfelt. Effekten ble identifisert i 1847 av James Joule da han studerte en materialprøve av nikkel. Effekten er kjent for å gi opphav til transformatorers karakteristiske «during». Der oppstår lengdeforandringer i kjerneplaten på grunn av variasjonen i den magnetiske flyten. Frekvensen hos lengdeforandringene og derigjennom også frekvensen av «duringen» avhenger av transformatorens arbeidsfrekvens. Johannes Henrik Schiøtz. __NOTOC__ Johannes Henrik Schiøtz (født 27. november 1884 i Hamar, død våren 1957) var en norsk militæroffiser og historiker. Schiøtz ble født i Hamar som sønn av bankmann Jonas Schanche Kielland Schiøtz (1841–1901) og hans kone Hanna Minda Constance Øvergaard. Han var bror til Carl Schiøtz og nevø av Hjalmar August Schiøtz, som begge var professorer i medisin. Han var også nevø til geologen Oskar Emil Schiøtz. Han markerte seg først som en militærhistoriker, hvor hans største verk var historien bak Danmark-Norges involvering i den store nordiske krig, som ble gitt ut i tre bind mellom 1936 og 1955. Fra 1936 og frem til sin død arbeidet han som redaktør av Norsk Militært Tidsskrift. Fra 1954 til 1956 var han bestyrer for Hærmuseet. Schiøtz var også militæroffiser, og ble beskikket til oberst i 1939. Som stabssjef ved 2. divisjon var han delaktig i kampene under angrepet på Norge i 1940, og under den påfølgende okkupasjonstiden ble han arrestert av tyske styresmakter den 17. januar 1942. Han satt deretter fengslet på Grini fangeleir før han 30. desember samme år ble sendt til Schildberg, hvor han satt som krigsfange frem til frigjøringen. Mathnawi. Et kalligrafert eksemplar av Mathnawi fra Tyrkia, 1490 Mathnawi eller Masnavi (persisk مثنوی معنوی; tyrisk "Mesnevi") er en omfattende diktsyklus; skrevet på 1260-tallet av den persiske dikteren og sufi-læreren Jalal al-Din Rumi (1207–1273) Verket består av 6 bøker, og i alt 25 000 vers, eller 50 000 linjer. Det omtales gjerne som «Koranen på persisk tungemål». I et hverdagsnært bildespråk, med lignelser hentet fra bord og åker, fremstiller Rumi kjernen i sufismens forståelse av islam: å sanse den usynlige verden, og være ett med Skaperen. Boken ble skrevet mot slutten av Rumis liv, i samarbeid med hans sekretær "Husam al-Din". Arbeidet med første bok begynte mellom 1256 og 1262, mens annen bok ble påbegynt mellom november 1263 og oktober 1264. Verket henter anekdoter, motiver og tema fra mange, eldre klassiske tekster, både innen islam og fra andre sammenhenger. Det skal, for eksempel, finnes 35 sitater fra eller referanser til "Fuglenes forsamling". Ayull. Ayullen var stammen eller familiegruppa i det gamle Inkariket. Ayullen hadde ansvaret for å dyrke jorda på det beste området. Det viktigste jordbruksproduktet var poteter, men de dyrket også mais, avokado, tomater og korn. Lamaen var det viktigste husdyret, som ga melk og ull til klær. World Wide Alliance. World Wide Alliance (WWA) var et nettverksbasert selskap og pyramidespill stiftet av nordmennene Pål Juritzen, Petter Juritzen og Jon Olav Birkeland. WWA markedsførte seg som et andelsbasert fordelskonsept og vokste frem på begynnelsen av 2000-tallet. Selskapet ble etablert i som World Wide Autobank. Ved et samarbeid med selskapet Team Marketing International ble navnet endret til WWA-TMI før det senere skiftet navn til World Wide Alliance. Totalt hadde selskapet minst 16 000 medlemmer da pyramiden kollapset i 2006. De tre grunnleggerne startet også opp eiendomsselskapene Swenor Eiendom og Scandinavian Property. Swenor Eiendom ble i 2011 slått konkurs etter medieomtale av en rekke uregelmessigheter. Scandiavian Property lokker investorer med opptil 32 % avkastning pr. år. Art Pepper. Arthur Edward Pepper, Jr. eller Art Pepper (født 1. september, død 15. juni var en amerikansk jazzmusiker (altsaksofon). Karriere. Pepper ble født i Gardena, California. Han startet sin karriere på 40-tallet da han spilte med Benny Carter og Stan Kenton (1946-1952). På 50-tallet ple Pepper regnet som en av de ledende altsaksofonistene innen jazz. Sammen med Chet Baker, Gerry Mulligan og Shelly Manne ble Pepper ofte assosiert med «West Coast jazz» som et motstykke til «East Coast Jazz» (eller «hot» jazz) som Charlie Parker og Dizzy Gillespie. Pepper var medlem av Buddy Richs storband fra 1968 til 1969 og gjorde to turneer i Japan i 1977 og 1978. Selv om Pepper hadde en sterk avhengighet til heroin, hadde han en rekke minneverdige og produktive «comebacks» gjennom sin karriere, helt til da han døde av hjerneblødning. Personlig liv. Pepper levde i mange år i "Echo Park" åsene i Los Angeles. Han ble avhengig av heroin på 40-tallet og hans karriere ble stadig avbrutt med fengselsopphold i 1954–1956, 1960–1961, 1961–1964 og 1964–1965. På slutten av 60-tallet oppholdt Pepper seg på på rehabilitering. Etter behandling med metadon på midten av 70-tallet gjorde Pepper et comeback og spilte inn en rekke album, inkludert "Living Legend", "Art Pepper Today", "Among Friends", og "Live in Japan: Vol. 2". Pepper døde av slag (hjerneblødning) i Los Angeles. Women's United Soccer Association. Women's United Soccer Association var en amerikansk profesjonell fotballiga for kvinner, og dermed den første kvinnelige profesjonellle ligaen. WUSA ble startet i 2001, og varte til 15. september 2003, da ligaen ble nedlagt på grunn av store økonomiske tap. Den nye profesjonelle serien, WPS, anses som en fortsettelse av WUSA. Serien tiltrakk seg mange stjerner fra over hele verden, og var i sin levetid den overlegent mest stjernespekkede, og sannsynligvis beste, fotballigaen for kvinner. Serien ble spilt slik at man først spilte en vanlig serie, og så møttes de fire beste i et sluttspill med standard semifinaler og finale. Popo. "Popo" er et jazzalbum og samarbeid mellom trompetisten Shorty Rogers og altsaksofonisten Art Pepper, innspillt i. Furtwangen. Furtwangen im Schwarzwald er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg. Geografi. Byen ligger i Naturpark Südschwarzwald i sentrum av Schwarzwald. Elven Breg som er en av Donaus to kildeelver, har sitt utspring i Furtwangen. Utdannelse. Furtwangen har en høyskole med 2 420 studenter i tekniske og økonomiske fag. "Das Deutsche Uhrenmuseum" (det tyske urmuseet) er ble grunnlagt her i 1852. Museet er en del av høyskolen og inneholder Tysklands største ursamling. Olav Johan Sopp. Olav Johan Sopp i 1922. Dr. Olav Johan Sopp (egentlig "Johan Oluf Olsen") (født 6. oktober 1860 i Hamar, død 14. august 1931 på Kapp) var en norsk lege og mykolog, kjent som pionerer innenfor både norsk og internasjonal mykologisk forskning. Han var den første som foreslo å klassifisere sopper utenom planter og dyr, under et tredje biologiske rike. Han bidro også til utviklingen av norsk meieri- og bryggeriindustri. Personlig. Sopp ble født i Hamar som sønn av garvermester Johannes Bakke Olsen og hans ektefelle Bertha Marie Omdahl. Han var gift med Ingeborg Marie Finckenhagen fra 1889 til 1893, og med Caroline Louise Eugenie Ihlen fra 1884. Fra slutten av 1880-tallet brukte han navnet Olav Johan-Olsen for å unngå sammenblanding med en annen person under samme navn. Han skiftet deretter navn til Sopp i 1907. I følge hans egen uttalelse hadde han fått kallenavnet «Sopp-Olsen» allerede som ung skolegutt. Olav Johan Sopps datter, Julie Marie «Veslemøy» Ihlen Larssen, var for øvrig gift med politikeren Ole Colbjørnsen. Karriere. Etter å ha fullført examen artium i 1879 studerte han medisin ved Det Kongelige Frederiks Universitet, hvor han fullførte sin første del i 1882. Året etter gav han ut soppboken "«Spiselig sop»", som ble trykket i nye utgaver helt frem til 1924. Fra 1882 til 1885 arbeidet han som assistent under professor Hjalmar Heiberg ved universitetets institutt for patologi og anatomi, samtidig som han hadde ansvaret for instituttets soppsamling. Under denne perioden bodde han også sammen med mykologen Julius Oscar Brefeld ved Münster, samt at han hadde et kortere opphold ved laboratoriet til Carlsberg i Danmark, hvor han arbeidet under mykologen Emil Christian Hansen og fikk interesse for gjærsopp og dens betydning ved ølbryggingen. Olsen fullførte sine medisinstudier i 1888 og arbeidet deretter i noen år som praktiserende lege i Kristiania. Fra 1887 til 1890 var han leder for det fysiologiske laboratoriet ved bryggeriet Ringnes & Co. i Oslo, hvor han innførte bruken av renkultur av gjær i ølbryggingen i Norge. I 1893 leverte han sin filosofiske doktoravhandling «Om sop paa levende jordbund», hvor han presenterte sin teori om å klassifisere sopper utenom planter og dyr, under et tredje biologiske rike. Denne teorien ble også presentert i en artikkel i tidsskriftet Nyt Tidsskrift i 1897. I 1888 oppdaget han en metode for å produsere kondensert melk uten bruk av sukker, og ble i 1890 ansatt som bestyrer ved den da nyoppførte Kapp Melkefabrikk på Toten. Han konstruerte selv delene som var nødvendig for produksjonen, og er kreditert for å være grunnleggeren av industriell melkebevaring i Norge. Produktet kalles fortsatt «Viking Melk», og ble patentert og introdusert av Olsen i 1891. Fabrikken på Kapp ble tatt over av det sveitsiske selskapet Henri Nestlé i 1897, mens Olsen fortsatte som både teknisk og vitenskapelig direktør ved Kapp og samtidig som sjefsbakteriolog for alle Nestlés fabrikker verden over frem til han gikk av som pensjon i 1925. Olav Johan Sopp var medlem av Østre Toten herredsstyre i perioden 1902 til 1904 og hadde flere andre offentlige verv. Han var også medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania fra 1898, og ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1900. I 1922 mottok han for øvrig Polyteknisk Forenings hederstegn. The Early Show. "The Early Show" er et jazzalbum av saksofonisten Art Pepper, spilt inn 12. februar 1952 for Xanadu Records. Dette var hans første album som bandleder. Norges riksadvokat. Riksadvokaten er et norsk statlig embede og det øverste leddet i påtalemyndigheten i Norge. I Norge er riksadvokaten kun beskjeftiget med enkelte straffesaker, slik som forbrytelser som kan straffes med inntil 21 år, se straffeprosessloven § 65. Mindre alvorlige saker behandles enten av statsadvokatene eller av politiet. Regjeringsadvokaten er involvert i sivile saker som berører staten. Riksadvokaten er i praksis påtalemyndighetens daglige leder. Han fatter avgjørelser i enkeltsaker, behandler klagesaker, og opptrer også av og til som anklager i straffesaker for domstolene, særlig når viktige prinsipielle spørsmål skal behandles i Høyesterett. Hans rundskriv og direktiver er styrende for statsadvokater og politiadvokater. Tor-Aksel Busch har vært riksadvokat siden 1997. Riksadvokaten er formelt underlagt Kongen i statsråd, jf. straffeprosessloven § 56, men det har aldri hendt i norsk historie at regjeringen har overprøvd noen av riksadvokatens avgjørelser. Ifølge straffeprosessloven skulle riksadvokaten tidligere ha juridisk embetseksamen med laud. Tunge kyss. "Tunge kyss" er et musikkalbum med Espen Hana, utgitt i 1996. Dette er hans første plate som soloartist. Albumet lå 2 uker på VG-lista og endte med 18. plass som beste plassering. Arkitekturåret 1183. Arkitekturåret 1183 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1183. Bygninger. Skaun kirke som den fremstår i dag Lever du'a Karlsen? Lever du'a Karlsen? er en norsk fjernsynsteateroppsetning skrevet av Tor Edvin Dahl og sendt på NRK Fjernsynsteatret 1. september 1981. Stykket handler om Karlsen som har gledet seg slik til å bli pensjonist men som så oppdager at dagene blir altfor lange. Han føler at han ikke lenger har noen plass i samfunnet og bestemmer seg for å gjøre noe med det. Karlsen ble spilt av Rolf Søder. Melodi Grand Prix 2009 (album). "Melodi Grand Prix 2009" er et musikkalbum med Diverse artister som deltok i MGP 2009. Albumet ble utgitt samme år. Albumet lå 12 uker på VG-lista og endte med 3. plass som beste plassering. Sabeltigerens sønn. Sabeltigerens sønn er en norsk fjernsynsteateroppsetning skrevet av Ola Bauer og sendt høsten 1989 på NRK. Stykket handler om den unge mannen Jean som vender hjem til Norge etter å ha vært på sjøen og ved sin mors dødsleie erindrer hendelser fra puberteten. Bearbeidelse og iscenesettelse var ved Carl Jørgen Kiønig. Sakte ut av fokus. "Sakte ut av fokus" er Dunderhonnings første musikkalbum, og bandets tredje utgivelse. En del anmeldere sammenlignet musikken med norsk nyveiv og postpunk fra 1980-tallet og amerikansk indierock fra 1990-tallet, og enkelte refererte også til shoegaze. Omslaget består av bilder tatt av Terese Blå, og er satt sammen av Ståle Fossheim. Arkitekturåret 1649. Skaun kirke som den fremstår i dag Arkitekturåret 1649 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1649. Chicas del Coro. Chicas del Coro er en norsk musikkgruppe. Duoen ble dannet i 1998 og består av Hege Austheim og Hilde Marstrander. Bandet har hittil utgitt to musikkalbum, og deltok i 2009 i MGP 2009 med sangen «Men Men Men», som var skrevet av Hilde Marstrander. Seven Days on the Road. "Seven Days on the Road" er et musikkalbum med Chicas del Coro, utgitt i 2003. Dette er bandets hittil siste plateutgivelse. Greatest Hits (Chicas del Coro-EP). "Greatest Hits" er en musikk-EP med Chicas del Coro, utgitt i 2002. Arkitekturåret 1182. Arkitekturåret 1182 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1182. Arkitekturåret 1200. Arkitekturåret 1200 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1200. Dumnonia. Dumnonia er det latiniserte navnet på et britonsk kongedømme, eller en gruppe av småkongedømmer, fra sub-romersk Britannia mellom slutten av 300-tallet og slutten av 700-tallet. Det lå i lengst sør i Britannia på halvøyen i sørvest. Det var sentrert i det området som siden ble kjent som Devon, men omfattet også deler av Somerset og muligens Dorset da dens østlige grense var skiftende over tid. I dag heter dette området Cornwall. En del historikere har fortolket det til også å ha omfattet Cornubia (Cornwall), skjønt dette kongedømmet var basert av stammen eller folket "cornovii", og synes å ha vært delvis uavhengig i bestemte tider, og var helt klart uavhengig etter at andre deler av Dumnonia kom inn under angelsaksisk kontroll mellom 600- og 900-tallet. Navn. Keltiske stammer i sørlige Britannia i begynnelsen av den romerske perioden. Kongedømmet Dumnonia har sitt navn etter "dumnonii", eller dumnonene, en britonsk (keltisk) stamme som levde i sørvest da romerne invaderte Britannia, i henhold til geografen Klaudios Ptolemaios' "Geografike hyfegesis". Varianter av navnet "Dumnonia" er blant annet "Domnonia" og "Damnonia", sistnevnte ble benyttet av Gildas på 500-tallet som en vits på «damnation» (= helvete) for å tukte og hudflette områdets samtidige hersker, Konstantin. Navnets egentlige etymologiske opprinnelse ligger i det urkeltiske rotordet "*dumno-", i betydningen både «dyp» og «verden». Folkegrupper eller stammer med tilsvarende navn eksisterte i Skottland ("Damnonii") og Irland ("Fir Domnann"). Senere ble området kjent for de engelske naboene i Wessex som et vestwalisisk kongedømme, og det innbyggere som "Defnas" (= «menn fra Dumnonia»). I gammelwalisisk og tilsvarende i deres eget sørvestlige, brytoniske språk, var det "Dyfneint" og det er denne formen som blitt bevart i dag i navnet til fylket Devon (moderne walisisk "Dyfnant", kornisk: "Dewnans"). Etter utvandringen fra sørvestlige Britannia til nordlige Armorica i Gallia på motsatt side av den engelske kanal, ble et søsterkongedømme som også ble kalt for "Domnonia" (bretonsk: "Dumnonea", fransk: "Domnonée") etablert på kysten av fastlandet i hva som siden ble kjent som Bretagne (bretonsk: "Breizh", fransk: "Bretagne") og som betydde ganske enkelt «Britannia». Navnet er avledet fra den franske betegnelsen "Grande-Bretagne", Storbritannia, anvendt for å skille de britiske øyer fra Bretagne på fastlandet. Hovedperioden for utvandring fra Dumnonia til Armorica er antatt å ha vært i tiden mellom 400-tallet og 500-tallet, og det er spekulert at det var sammenbruddet i det romerske styret i Britannia som tvang dumnonene til å søke etter nye områder. Omfang. I henhold til spredningen av mynter tilhørende dumnonene og durotrigene, synes det som om før romerne kom hadde dumnonene befolket den sørvestlige halvøya av Britannia så langt øst som elven Parrett i Somerset og elven Axe i Dorset. I romersk tid var det en provinsgrense mellom området styrt fra Exeter og de styrt fra Dorchester og Ilchester. I tiden etter romerne var dumnonenes østlige grense uklar. Grensen kan ha blitt dannet av festningsvollen West Wansdyke, skogen Selwood Forest og forsvarsvollen Bokerly Dyke. I så fall ville Dumnonia ha omfattet det senere Cornwall, Devon, det meste av Somerset og det meste av Dorset. Om det var tilfelle ville Dumnonia også ha inkludert steder som Glastonbury og South Cadbury. Da Wessex senere ekspanderte ble grensene gradvis presset lengre vestover. Kultur og industri. Øya St Michael's Mount, sett fra fjærsteinene i Marazion. De kulturelle forbindelsene til dumnonene fra tiden før romernes ankomst, slik den er uttrykt i deres keramikk, er antatt å ha vært med halvøya Armorica på den andre siden av kanalen, og med Wales og Irland, framfor med sørøstlige Britannia. Folket i Dumnonia har sannsynligvis snakket en brytonsk dialekt tilsvarende til etterkommerne av dagens kornisk og bretonsk. Irske innvandrere, "Déisi", er dokumentert med deres steiner risset inn med ogham-skrift: som de etterlot seg, bekreftet og supplert ved studier av stedsnavn. Bortsett fra fiske og jordbruk var de viktigste ressursene gruvedrift av tinn. Tinn har blitt eksportert siden de eldste tider fra havnene i "Ictis", (St Michael's Mount eller Mount Batten). Tinnarbeid fortsatte gjennom hele den romerske tiden og synes å ha nådd sitt høydepunkt i løpet av 200-tallet e.Kr. Området opprettholdt handelsforbindelsene med Gallia og Middelhavet lenge etter at romerne trakk seg ut av Britannia tidlig på 400-tallet, og det er sannsynlig at tinn spilte en viktig rolle i denne handelen. Keramikkproduksjon i tiden etter romerne har blitt avdekket på mange arkeologiske steder i regionen. Kristendommen synes å ha overlevd i Dumnonia etter at romerne forsvant i henhold til et antall av sene romersk-kristne kirkegårder som vedvarte inn i postromerske tid. På 400- og 500-tallet var området etter sigende kristnet av barna til Brychan, en legendarisk konge fra sørlige Wales, og av helgener fra Irland som sankt Piran, fra Wales som sankt Petroc, og den kvinnelige helgenen Keyne fra West Country. Det var viktige klostre ved Bodmin i Cornwall og Glastonbury i Somerset; og dessuten i Exeter hvor det siden har blitt avdekket graver fra 400-tallet i nærheten av Katedralen i Exeter. Disse var sannsynligvis kirkegården til klosteret helliget sankt Bonifatius (om dette var angelsaksisk eller britonsk kloster er fortsatt et stridsemne). Sporadisk er korniske biskoper navngitt i ulike nedtegnelser inntil de underkastet seg Canterbury erkebispedømme på midten av 800-tallet. Systemet med kirkesogn var en utvikling som skjedde under normannerne. Bosetninger. I før-romersk tid hadde dumnonene en økonomi som var preget av mange individuelle bondegårder uten dominerende herskerelite. Rundt 55 e.Kr. hadde romerne etablert en festning med legionærer ved "Isca Dumnoniorum", tilsvarende dagens Exeter, men vest for Exeter var området i stor grad ikke preget av romersk kultur og styre. Det meste av Dumnonia er bemerkelsesverdig for dets mangel på system av romerske villaer, skjønt det var et betydelig antall sør for Bath og rundt Ilchester, og for dets mange bosetninger som overlevde i den romano-britiske tiden. Som ved andre brytonske områder ble jernalderens bygdeborger, eksempelvis Cadbury Castle, befestet og forsterket i løpet av den post-romerske tiden av høvdinger eller konger. Andre bosetninger med høy status som Tintagel synes også ha blitt rekonstruert i løpet av denne perioden. Lokal arkeologi har avslørt at de isolert omkapslete gårdene kjent lokalt som «rounds» («rundinger») synes å ha overlevd etter at romerne forlot landet, men ble deretter erstattet på 500- og 600-tallet av gårder som ikke var omkapslet i henhold til brytonisk toponymiske ordleddet "tre-". Exeter, kjent for britonerne som Caer Uisc, var senere stedet for en betydningsfull saksisk kirke, men var fortsatt delvis bebodd av dumnonske britonere fram til 900-tallet da kong Adalstein forviste dem. Ved midten av 800-tallet kan det kongelige sete ha vært lokalisert lengre vest i løpet av den vestsaksiske ekspansjonen, til Lis-Cerruyt (dagens Liskeard). Korniske jarler på 900-tallet skal etter sigende ha flyttet til Lostwithiel etter at Liskeard ble beleiret. Det har blitt foreslått at herskerne av Dumnonia var reisende, stoppet ved ulike kongelige bosteder som Tintagel og Cadbury Castle, ved ulike tider av året, muligens holdt de samtidig land i Bretagne på andre siden av kanalen. Det er tekstuell og arkeologisk bevis at distrikter som Trigg ble benyttet som krigspunkter for «krigsverter» fra hele regionen, sannsynligvis også ha inkludert oversjøiske krigere i henhold til stedsnavn i Bretagne - tilbakevendende motiv knyttet til den brytonske Arthurmyten hadde sin opprinnelse i denne perioden, eksempelvis fortellingen om "Tristan og Isolde". Herskere og historie. Selv om Dumnonia ble underkastet en gang rundt 78 er det mulig at den lokale befolkningen opprettholdt en sterk lokal kontroll, og Dumnonia kan i praksis ha vært selvstyrt under romersk overherredømme. Geoffrey av Monmouth hevdet at herskeren av Dumnonia, kanskje med referanse til perioden ca 290-305, var Caradoc (Caractacus), som det ble sagt var den tiltrodde rådgiveren til Eudaf Hen (Octavius den gamle). Om ikke helt og holdent en legendarisk figur, var ikke Caradoc en konge i den sanne mening, men kan ha holdt et mektig posisjon innenfor den romerske administrasjon. Det er mulig at «Caratacus-steinen» i Withypool i nærheten av Dulverton med inskripsjonen "Carataci nepus---" («Caradocs ætt...») var en nedtegnelse av en av hans slektninger. Etter at romerne forlot området gikk Dumnonias historie inn i mørket, selv om stedets mer avsidesliggende geografi bidro til at det overlevde i flere århundrer. Det som ettertiden vet om Dumnonia for denne uklare tiden kommer fra en rekke kilder og disse er særdeles vanskelige å fortolke da historisk fakta, legender og uryddige pseudohistorie er innviklet i kilder på mellomwalisisk og latin. Hovedkilden som er tilgjengelig for perioden er Gildas' "De Excidio Britanniae" og Nenniuss "Historia Brittonum", "Annales Cambriae", "Den angelsaksiske krønike", William av Malmesburys "Gesta Regum Anglorum" og "De Antiquitate Glastoniensis Ecclesiae", sammen med tekster fra "Den svarte boken fra Carmarthen" og "Llyfr coch Hergest" («Hergests røde bok»), og ikke minst Beda den ærverdiges "Historia ecclesiastica gentis Anglorum", foruten også "Bonedd Gwŷr y Gogledd" ("De hederlige menn fra nord") og samlingen "Llyfr Baglan" ("Baglans bok") med slektslister. Den arturianske forbindelse. Det har vært hevdet at kong Arthur kan ha vært et medlem av kongefamilien i Dumnonia. Hans tradisjonelle bestefar Konstantin har blitt forsøksvis identifisert med den Konstantin som ble refset og litterært hudflettet av Gildas som «tyrannisk valp av den skitne løvinnen i Damnonia». Geoffrey av Monmouth skrev at Arthur ble avlet ved festningen i Tintagel. Erbin og hans sønn, Geraint (eller Gerren), opptrer i den arthurianske fortelling om Geraint og Enid som hersket «på den andre siden av elven Severn» (fra Caerleon). Det er endeløs diskusjon om hvor Arthurs påståtte store seier i slaget ved Mons Badonicus virkelig befant seg, og hvor brytonske dumnonere bekjempet og overvant angelsaksere. De fleste historikere mener at dette slaget ble bekjempet et helt annet sted, eksempelvis ved Bath. Geoffrey av Monmouth hevdet at Arthurs siste slag, slaget ved Camlann, ble utkjempet i Cornwall. Tradisjonen har pekt på broen Slaughter i nærheten av Camelford. Stridigheter med sakserne. Britonerne i Dumnonia ble avskåret fra sine allierte i Wales av seieren til Ceawlin av Wessex ved Dyrham i 577, men å reise til havs var enklere enn over land slik at tilbakeslaget var muligens ikke altfor alvorlig. De viktigste handelsrutene ble opprettholdt med havner i Bretagne, nå oppslukt av Frankrike. Clemen er antatt å ha vært konge da britonerne kjempet i slaget ved Beandun (muligens Bindon i nærheten av Axmouth i Devon) i 614. Imidlertid har Bampton i Oxfordshire også blitt identifisert som åstedet for dette slaget. Det tidligere slagetstedet antyder at hæren til dumnonere invaderte Wessex ved å ta i bruk den romerske vegen østover fra Exeter til Dorchester og ble avbrutt av en vestsaksisk garnison som marsjerte sørover. "Flores Historiarum", tidligere feilaktig tilskrevet Matthew av Westminster, hevder at britonerne fortsatt holdt Exeter i 632 da den tappert forsvarte seg mot Penda av Mercia inntil de fikk hjelp av Cadwallon, som beseiret mercianerne med «mange døde blant deres tropper». Geoffrey av Monmouth har også gitt detaljer om beleiringen i hans pseudohistoriske "Historia Brittonum", hvor han hevdet at Cadwallon gikk i en allianse med britonernes adelige. En gang rundt 652 fikk Cenwalh av Wessex et gjennombrudd mot dumnonernes forsvarslinjer i slaget ved Bradford-upon-Avon. Vestsaksernes seier i slaget ved Peonnum (muligens dagens Penselwood i østlige Somerset), en gang rundt 658, resulterte i at sakserne erobret «så langt unna som Parrett» og den østlige delen av Dumnonia ble endelig underlagt Wessex. Sakserne kan ha ekspandert vestover fra østlige Somerset etter et slag i 661 ved "Posentesburh", muligens Postbury i nærheten av Crediton i Devon. I 682 «avanserte de så langt som til sjøen», men det er uklart hvor dette er. I 705 ble et bispesete opprettet i Sherborne for det saksiske området vest for Selwood. I 710 ble ytterligere et slag utkjempet mellom Geraint av Dumnonia og kong Ine av Wessex. Manuskriptet "Annales Cambriae" hevder at et stort nederlag ble påført en saksisk hær i Cornwall i 722. En gang rundt 755 kom området til «Defnas» under betydelig press fra den saksiske hæren. Krigskampanjene til Egbert av Wessex i Devon mellom 813 og 822 signaliserte antagelig erobringen av halvøya Dumnonia og etterlot et stykke igjen som i dag er kalt Cornwall og regionen kalt Domnonee som varte fram til tidlig moderne tid. Den korniske biskopen av Bodmin anerkjente erkebispesetet Canterburys autoritet i 870 og den siste kjente korniske konge, Dunyarth, døde i 875. Elven Tamar ble fastsatt av Adalstein av England som grense mellom Cornwall og Devon i 936. Mulig dumnoniansk fortsettelse i Cornwall og Bretagne. Dumnonia var en tilstrekkelig del av den kjente verden for Aldhelm, den senere biskop av Sherborne, til å adressere et brev skrevet en gang rundt 680 til dets kong Geraint angående dateringen av påsken, og selv om Geraint ble beseiret av Ine av Wessex ca 710 overlevde hans kongedømme. Imidlertid, ved 813 var Dumnonia så sammentrengt av de innhugg som Wessex at det hadde effektivt opphørt å fungere som et kongedømme. De gjenværende brytonske området ble kjent som Cerniu, Cernyw, eller Kernow, og til angelsakserne som Cornwall eller «Vest-Wales». Egbert av Wessex hadde ytterligere seiere i området i 813. I 822 ble et slag utkjempet mellom «waliserne», antagelig av folk fra Cornwall, og angelsaksere. "Den angelsaksiske krønike" hevdet at «Westwealas (vestwaliserne) og menn fra Defnas (Devon) kjempet ved Gafulforda» (muligens Galford i vestlige Devon). Det er imidlertid ingen omtale av hvem som vant eller hvem som tapte, heller ikke om mennene fra Cornwall og Devon kjempet på samme side eller mot hverandre. Ytterligere et opprør skjedde i 838 da «vestwaliserne» ble støttet av danske krigere, men ble nedkjempet av Egbert ved Hingston Down, lokalisert enten i nærheten av Gunnislake eller alternativt i nærheten av Moretonhampstead. Selv om kronologien for Wessexs ekspansjon inn i Dumnonia er uklar hadde Devon forlengst blitt absorbert inn i England under regimet til Edvard Bekjenneren. I perioden opp til den normanniske erobring i 1066 finnes det referanser til en hersker, Cadoc av Cornwall. Denne siste innfødte jarl av Cornwall ble avsatt av William Erobreren, noe som endelig avsluttet den siste gjenværende tilknyttet de gamle dumnonianske kongene i Britannia. Imidlertid viste Cornwall en svært annen bosetningsmønster enn i Wessex og steder ble fortsatt navngitt etter keltisk og kornisk tradisjon, selv etter 1066. Angelsaksisk arkitektur aldri hadde vært vanlig i Cornwall. Den siste nedtegnelse av et angelsaksisk stedsnavn vest for Tamar er ved 1040. Regionen Cornouaille (bretonsk "Kernev") i dagens Frankrike er antatt å eie sitt navn etter etterkommere som hadde sin opprinnelse på Cornwall – middelalderens kongedømme "Domnonea", språklig beslektet med oldtidens Dumnonia, har derimot gått tapt for nye departementale grenser i det moderne Frankrike. Arkitekturåret 1201. Arkitekturåret 1201 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1201. Rhythm of Love (Kylie Minogue). "Rhythm of Love" er det tredje albumet av den australske sangeren Kylie Minogue. Det ble utgitt i november 1990, og fikk positive anmeldelser. Det var et Topp 10-album i Australia og Storbritannia og produserte fire Topp 10-singler. Albuminformasjon. Albumet inneholdt for første gang sanger skrevet av Minogue. Det var en endring fra tyggegummipop på hennes tidligere album, og hun forsøkte her å presentere en mer stilig og moderne lyd. Flere av sporene ble populære klubbhits i Storbritannia, Europa, Australia, New Zealand og Asia. Albumet nådde nummer ni på den britiske albumlisten. Wenches jul. "Wenches jul" er et musikkalbum med Wenche Myhre, utgitt i 1990. Albumet ble gjenutgitt i 2003. Dagen er din (album). "Dagen er din" er et musikkalbum med Wenche Myhre, utgitt i 1990. Din drøm er min. "Din drøm er min" er et musikkalbum med Wenche Myhre, utgitt i 1995. Wenche (album). "Wenche" er et musikkalbum med Wenche Myhre, utgitt i 1976. Albumet ble belønnet med Spellemannprisen. I 1985 musikkalbumet med samme navngitt ut. Cannonball Adderley. Julian Edwin «Cannonball» Adderley (født 15. september, død 8. august) var en amerikansk jazzsaksofonist (først og fremst altsaksofon) fra Tampa, Florida og bror til jazzkornettisten Nat Adderley. Tidlige år og karriere. Han startet sin musikerutdanning allerede ved Dillard High School i Fort Lauderdale, Florida. Foreldrene flyttet til Tallahassee, Florida da foreldrene fikk lærerstillinger ved Florida A&M University. Både Cannonball og broren Nat spilte med Ray Charles da han bodde i Tallahassee tidlig på 40-tallet. Cannonball rakk å bli en lokal legende i Florida før han flyttet til New York City i 1955, der han bodde i bydelen Queens. Det var i New York som karrieren virkelig skjøt fart. Adderley besøkte "Cafe Bohemia" (Oscar Pettifors gruppe spilte den kvelden) og tok med seg saksofonen (først og fremst fordi han var redd den skulle bli stjålet). Han ble spurt om han ville spille siden saksofonisten var sent ute, og gjorde kort og godt braksuksess. Adderley dannet sin egen jazzgruppe og ble signert av plateselskapet "Savoy Jazz" i 1957, og han ble oppdaget av Miles Davis og ble invitert til å spille i hans sekstett i oktober 1957 (tre måneder før også John Coltrane returnerte til gruppen). Adderley spilte på de legendariske Miles Davis platene "Milestones" og "Kind of Blue". I denne perioden ble også Bill Evans med i gruppen, noe som ledet frem til samarbeidet og utgivelsene av albumene "Portrait of Cannonball" og "Know What I Mean?". Senere år. På slutten av 60-tallet startet Adderley ble Adderleys spillestil å nærme seg "Electric jazz" / "avant-garde" og Miles Davis sin eksperimentelle stil. Adderley døde i 1975 av slag. Han er gravlagt på kirkegården "Southside Cemetery" i Tallahassee, Florida. Samme året som han døde, ble han innlemmet i "«Jazz Hall of Fame»" (Down Beat). Som studiomusiker. med Kenny Clarke med Nat Adderley med Sarah Vaughan med Dinah Washington med Milt Jackson med Miles Davis med Louis Smith med Gil Evans med John Benson Brooks med Paul Chambers med Philly Joe Jones med Jon Hendricks med Jimmy Heath med Sam Jones med Eddie "Cleanhead" Vinson med Ray Brown med Oscar Peterson med Joe Williams med David Axelrod med Raul de Souza Indre marked. Et indre marked er et område med fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer (de fire friheter). Dette har ført til avvikling av et stort antall fysiske (grensekontroller), tekniske (standarder, produktkrav) og fiskale (indirekte skatter, momsregler) barrierer mellom landene. Med åpningen av de nasjonale markedene følger felles regulering av produkter og retningslinjer for å sikre forbrukernes rettigheter. Arbeidet med å sikre og utvikle det indre marked pågår kontinuerlig. Norge og EUs indre marked. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge, sammen med de andre EFTA-EØS-landene Island og Liechtenstein, fullt ut i det indre marked. Som medlemmer i det indre marked har EFTA-EØS-landene full tilgang til EUs markeder for sine produkter og visa versa. For å sikre kvaliteten utarbeider EU hele tiden regler knyttet til de fire friheter, tekniske standarder og annet som også må gjennomføres i det nasjonale lovverket i de tre EFTA-EØS-partnerne. Sebastiano del Piombo. Sebastiano del Piombo (født 1485 i Venezia, død 21. juni 1547 i Roma, var en italiensk maler av religiøse motiv og portrett. Han het opprinnelig "Sebastiano Luciani" men kom til å bli kjent som "del Piombo" (italiensk, ’sigill’) etter sin utnevning til pavens seglbevarer. Han fant inspirasjon til sine tidligere malerier i Giorgiones verk. 1511 dro han til Rom for å delta i arbeidene på Villa Farnesina. Der ble han kjent med Rafael. Senere ble han venn og etterfølger til Michelangelo, som bidro med skissene til noen av hans malerier, blant annet "Kristi pisking" (ca 1519) i kirken San Pietro in Montorio på Janiculum i Roma. Sebastiano del Piombos sene verk utgjør en forbindelse mellom den venetianske skole og den romerska høyenessansen. Sebastiano del Piombo malte også et portrett av Christofer Columbus. Tore B. Ramton. Tore Bernt Ramton (født 18. oktober 1945, død 20. september 2010) var en tidligere idrettsleder og dommer innen idretten. Han var president i Norges Skøyteforbund fra 1981 til 1985. Ramton var overdommer i internasjonale skøytemesterskap hele 27 ganger, innbefattet tre olympiske vinterleker (det siste i 2006), i perioden fra 1986 til 2009. I de siste årene i sitt liv var han medlem av Teknisk Komité Hurtigløp i Norges Skøyteforbund. Han bodde i Kolbotn, og var involvert i administrasjon i fotball delen av Kolbotn IL. Han har blitt kalt «Kolbotn-jentenes far», siden han hjalp Kolbotn kvinnenes fotballag til å bli ledende i Norge. Han har også ledet Oslo fotballkrets 1991 til 2003, og også idrettsrådet i Oppegård kommune fra 1989. Utenfor idretten arbeidet han med spedisjon siden 1965 og hadde sitt eget selskap Jacsped fra 1980. Han var æresmedlem av både Nesodden IF, Kolbotn IL og Oslo Fotballkrets Han døde av kreft 20. september 2010. Jimmy Cobb. Jimmy Cobb (født 20. januar 1929 i Washington D.C.) er en amerikansk jazztrommeslager som blant annet er kjent for samarbeidet med Miles Davis, John Coltrane og Cannonball Adderley i 1950 og -60-årene. Cobb begynte karrieren i Washington D.C., hvor han spilte med blant andre Billie Holiday og Pearl Bailey. I 1950 var han med på sin første plateinnspilling med saksofonisten Earl Bostic. Senere spilte han med artister som Dinah Washington, Clark Terry og Cannonball Adderly, før ham kom med i Miles Davis sin kvintett i 1957. Høydepunktet i karrieren kom med Davis-innspillingen "Kind of Blue" i 1959, som regnes som et av de store mesterverkene innen jazzen (andre kjente plater han var med på er "Sketches of Spain", "Someday My Prince will Come" og "Porgy and Bess"). I 1964 sluttet Cobb hos Miles, men rytmeseksjonen fra sekstetten holdt sammen, under navnet «Wynton Kelly Trio». Bandet, som i tillegg til Cobb besto av Wynton Kelly på piano og Paul Chambers på bass, holdt på til slutten av 1960-årene, og de laget flere plater både som trio og sammen med andre artister. Etter trioen ble oppløst, spilte Cobb med Sarah Vaughan i ni år. I tillegg jobbet han freelance med ulike artister, noe han har fortsatt med siden. I den senere tiden har Cobb også hatt sitt eget band i New York, under navnet «Cobb’s Mob». Plenlufter. En plenlufter er et hageredskap som kan finnes i flere forskjellige former. Den kan forekomme som en valse, en sylinder med pigger som rulles over en gressplen for å perforere og lufte den, eller i form at et rive-liknende redskap som også skal bidra til å gjøre jorda mer porøs. Ikke bare gjør dette at luft og vann lettere finner veien ned til gressrøttene; mer porøs jord gjør det også lettere for meitemark å fortsette jordforbedringsprosessen med å trekke mer plantemateriale (eks. avklippet gress) ned i de øvre jordlagene. Imperfekte sopp. Imperfekte sopp (Deuteromycota eller Fungi Imperfecti) er en samlebetegnelse på sopper som ikke kan plasseres i noen av de taksonomiske gruppene innenfor soppenes klassifikasjon. Klassifikasjon av sopp har vært basert på morfologi knytta til seksuell reproduksjon, så som hvordan seksuelle sporer dannes og på deres morfologi. De soppene der seksuell reproduksjon ikke har vært observert (herav navnet imperfekte), har vært samla i denne gruppa. Tidligere ble denne gruppa gitt et formelt klassifiseringsnivå som en divisjon innen soppriket (Deuteromycota), men gruppa brukes nå som en uformell samling av aseksuelle sopper som trolig hører til sekksporesoppene eller stilksporesoppene. Ca 25 000 arter har vært plassert i denne gruppa. Indigoalvesmett. Indigoalvesmett er en art i gruppen sangfugler. Loesje. Loesje er en internasjonal ytringsfrihetsorganisasjon som ble startet i Arnheim, Nederland, i 1983. Loesje ble en internasjonal organisasjon i 1989. Organisasjonens målsetning er å spre kreativitet, positiv kritikk, ideer, filosofiske undringer og tanker som spinner rundt dagsaktuelle hendelser ved å bruke korte slagord på plakater. Slagordene har form som aforismer. Alle plakatene er signert av en fiktiv karakter, Loesje (et nederlandsk kvinnenavn). Loesje er aktiv i over 30 land inkludert Argentina, Armenia, Bosnia, Belgia, Katalonia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Tyskland, Ungarn, Island, Italia, Latvia, Litauen, Makedonia, Mexico, Nederland, Nigeria, Polen, Romania, Russland, Serbia, Slovenia, Sverige, Sveits og USA. Loesjes hovedkvarter er plassert i Berlin (siden september 2005). Loesje i Norge. Loesje ble kjent i Norge etter en kampanje i t-banevognene i Oslo. Prosjektet fikk bred pressedekning, blant annet i tv-programmet Gydas vei, radioprogrammet XL og Aftenposten. Magnus Monn-Iversen og Christer Fossum ledet den norske delen av organisasjonen. Den norske delen av organisasjonen er ikke lenger aktiv. Erna Moen. Erna Ingeborg Moen (født 9. september 1926 i Halden) er en norsk forfatter. Flere av Erna Moens bøker er bygget på hennes erfaringer etter å ha bodd en rekke år i Kongo (Zaïre) og Korea, som misjonær og hjelpearbeider. Erna Moen mottok i 2005 Solidaritetsfondets stipend og hun ble høsten 2010 tildelt Statens stipend for eldre fortjente kunstnere. Erna Moen er medlem i Den norske Forfatterforening og er tilknyttet Norsk Forfattersentrum. Johan av Böhmen. Johan den blinde (tysk "Johann"; tsjekkisk "Jan"), født 10. januar 1296, død 26. august 1346, var greve av Luxembourg fra 1309, og konge av Böhmen fra 1311. Johan var sønn av keiser Henrik VII og Margareta av Brabant. Johan støttet Ludvig av Bayern som tysk konge mot rivalen Fredrik den smukke av Østerrike, men forholdet mellom de to forverret seg etter at Ludvig beseiret Fredrik og tok han til fange i 1322. Johan deltok i hundreårskrigen på fransk side, til tross for at han hadde mistet synet på grunn av sykdom i 1336, og falt i slaget ved Crécy i 1346. Han var gift med Elisabet av Böhmen, datter av kong Wenzel III av Böhmen. Hans sønn Karl etterfulgte ham som konge i Böhmen og ble senere også keiser. En annen sønn, Wenzel I ble hertug av Luxemburg og Brabant. FluX (album). "Flux" er det første studioalbumet til det trondheimsbaserte rockebandet 22. Musikkalbumet ble sluppet 22. september 2010 og ble spilt inn i Øra Studio, Flux Studio og Buranhus, produsert av gitarist Magnus Børmark, mikset av Magnus Børmark og Morten Stendahl i Redroom Studio, og er mastret av Brian Gardner i Bernie Grundman Mastering, CA. Albumet inneholder totalt elleve spor som utgjør 43 min og 50 sek. Sporet «Power Is So Yesterday» inneholder en sample med sitat av Kuthumi Lai Singh (mester og lærer ved «The Crimson Council»), utført av Geoffrey Hoppe. Spor 9 «Perspective Pleiadian» inneholder en sample av «The 9th Pleiadian Collective», urført av Wendy Kennedy. Tidligere vokalist Martin Mulholland gjør en tilbakekomst på Flux sammen med Tonje Elisabeth Nilssen, som sammen utgjør «Clone Choirs». Albumets visuelle kunst er utført av Per Spjøtvold, og fotografiene er gjort av Siri Kaldal. Kontraktør. En kontraktør er en privat næringsdrivende eller et firma som etter kontrakt påtar seg å utføre en spesifikk jobb, så som leveranser av varer og/eller tjenester. Melchior Islands. Melchior Islands er en øygruppe bestående av mange lave, isdekte øyer beliggende i Dallmann Bay i Det antarktiske arkipel utenfor vestkysten av Antarktishalvøya. Den ble først observert av en tysk ekspedisjon under ledelse av Eduard Dallmann i 1873-74. Jean-Baptiste Charcot gjennomførte en grov kartlegging av øyene på sin første antarktisekspedisjon 1903–05. Han navnga det han antok var den østligste øya "Île Melchior" etter viseadmiral Jules-Bernard-François Melchior i den franske marine, men senere undersøkelser viste at det dreide seg om to separate øyer. Disse har blitt navngitt Eta Island og Omega Island, mens Melchior Islands siden da har blitt benyttet på hele øygruppa. Mesterligaen i fotball for kvinner 2010/2011. Mesterligaen i fotball for kvinner 2010/2011 (engelsk: UEFA Women's Champions League 2010/2011) var den tiende sesongen av det europeiske klubblagsmesterskap i fotball for kvinner, og den andre under navnet Mesterligaen. Kvalifiseringsomgang. De lagene som enten kom på andreplass i sin serie eller som kommer fra for svake nasjoner, måtte gjennom en kvalifiseringsomgang der fire lag møttes på en av lagenes hjemmebaner. Ni lag gikk videre til utslagsspillet; de sju gruppevinnerne pluss de to beste andreplasserte lagene, rangert etter resultatene i kampene mot de tre beste lagene i sin gruppe, gikk videre. Alle serietoerne var seedet på høyeste nivå, unntatt islandske Breiðablik, som likevel gikk videre som beste toer takket være uavgjort mot Juvisy. Apollon Limassol og Krka ble de to første serievinnerne som kom seg gjennom kvalifiseringen etter systemet som ble innført året før. Limassol slo ut tidligere europacupvinner og nummer 1 på klubbrangeringen Umeå med 4–1, mens Krka gikk videre som nest beste toer selv med tap 1–4 for gruppevinner Bardolino. Ivan Popov. Ivan Popov (kyrrilisk Иван Попов) kan sikte til Sleipner-klassen. Sleipner-klassen var en skipsklasse bestående av seks skip av typen torpedojager bygd for den Kongelig Norsk Marine i Norge fra 1936 til 1939 om ble sjøsatt fra Marinens hovedverft i Horten fra 1936. Sleipner-klassen hadde et deplasement på 597 tonn, toppfart på 32 knop og 75 manns besetning. Hovedbestykningen var tre 10 cm kanoner, torpedoer og synkeminer. I skrogkonstruksjonen brukte verftet spesialstål og det, den gang, «nye» og vektbesparende metallet, aluminium. Lettmetall ble brukt til bro, mast og ytre skorstein, delvis også i garnering og i lugarskott. Skip i Sleipner-klassen. «Æger» som vrak etter bombingen av skipet. No Guarantees. "No Guarantees" er et musikkalbum med Ida Jenshus. Albumet ble utgitt den 11. oktober 2010 og ble av kritikerne omtalt som en uvanlig og moderne norsk countryplate. "No Guarantees" lå sju uker på vg-lista, med en tredjeplass som beste notering. For albumet vant Jenshus Spellemannprisen 2010 i klassen country. Eksterne Lenker. Anmeldelse av Ida Jenshus «No Guarantees»: "Du liker det garantert" Kjærlighet og andre misforståelser. "Kjærlighet og andre misforståelser" er et musikkalbum med Julius Winger, utgitt i 2008. Dette er hans hittil siste plate som soloartist. Mads Eriksen (manusforfatter). Mads Eriksen (født 8. august 1980) er manusforfatter fra Stavanger med utdannelse fra Den norske filmskolen (2007–2010), bosatt i Oslo. Han vant Sørnorsk Filmsenter og Kristiansand Internasjonale Barnefilmfestivals kortfilmkonkurranse i 2010 med manuset «Min bror, Mikael» og i 2012 med manuset «Spray». O jul med din glede (album). "O jul med din glede" er et musikkalbum med Alf Prøysen, Arild Berggren og Sølvguttene, utgitt i 1959. Ivan Popov (sjakkspiller). Ivan Popov (russisk: Иван Попов) (født 20. mars 1990 i Rostov-na-Donu) er en russisk stormester i sjakk. Popov ble IM i 2004, og har vært GM siden 2007. Alf Prøysen (album). "Alf Prøysen" er et musikkalbum med Alf Prøysen, utgitt i 1969. Albumet ble gjenutgitt i 1971 og 1996. Albumet er blitt utgitt av selskapene Fontana, Columbia og EMI. Alf Prøysen (EP fra 1966). "Alf Prøysen" er en musikk-EP med Alf Prøysen, utgitt i 1966. Eirin Jansen. Eirin Jansen (eller Eirin Jansen Hallangen-Lake), (født 8. januar 1978 i Oslo) er en norsk skuespillerinne som jobber internasjonalt med film, TV og teater. Hun har en mastergrad i "Acting" fra Rose Bruford College i London, og er også utdannet ved Nordisk Institutt for Scene og Studio i Oslo. Hun jobber hovedsakelig i Storbritannia, men startet skuespillerkarrieren i NRKs suksesserie Borgen Skole, da hun var bare 10 år gammel. Som barn var hun også med i Midt i Smørøyet. Hun har spilt på scener som John F. Kennedy Center for the Performing Arts i Washington DC, The Young Vic i London, The Royal Lyceum Theatre i Edinburgh, i tillegg til Nationalteatret og Det Norske Teatret i Oslo. Hun driver også kunstfirmaet Hallangen art og står bak kunstprosjekter som Mankey Monkey i Liverpool 2009-2010. Hun giftet seg med kunstneren David John Hallangen-Lake i 2005. Alf Prøysens beste barneviser. "Alf Prøysens beste barneviser" er et musikkalbum med Alf Prøysen, utgitt i 1970. Albumet ble utgitt på nytt i 1996. Diamanter (album). "Diamanter" er en samleplate med Alf Prøysen, utgitt i 2006. Du ska få en dag i mårå. "Du ska få en dag i mårå" er en samleplate med Alf Prøysen, utgitt i 1971. Graset er grønt for æille. "Graset er grønt for æille" er en samleplate med Alf Prøysen, utgitt i 1980. Albumet ble utgitt på nytt i 1993. Mary Jane Kelly. Politifoto fra åstedet med levningene av Mary Jane Kelly Mary Jane Kelly (født ca. 1863 i Irland, død 9. november 1888), også kjent som «Marie Jeanette Kelly», «Fair Emma», «Ginger» og «Black Mary», er antatt å være det femte og siste offeret til seriemorderen Jack the Ripper, som mishandlet og drepte prostituerte i Whitechapel-området i London fra slutten av august til begynnelsen av november 1888. Mary Jane Kelly var rundt 25 år gammel og levde i fattigdom på det tidspunktet hun ble drept. Pirion (album). "Pirion" er et musikkalbum med Alf Prøysen, utgitt i 1968. Natalja Narysjkina. Natalia Kirillovna Narysjkina (russisk: Наталья Кирилловна Нарышкина) (født, død) var tsarina i Russland fra 1671 til 1676 i kraft av å være annen ektefelle til tsar Aleksej den første. Hun er videre kjent som mor til Peter den store. Prøysens jul. "Prøysens jul" er et musikkalbum med Alf Prøysen, utgitt i 1990. Clifton Webb. Clifton Webb (født Webb Parmelee Hollenbeck 19. november 1889 i Marion County i Indiana, død 13. oktober 1966 i Beverly Hills i California) var en amerikansk skuespiller, danser og sanger. Webb tok privattimer i dans og tok dramatimer i en alder av fem år. Han gjorde sin debut på teater i en alder av 7 år i en forestilling av det kjente skuespillet "Carnegie Hall" som ble utført ved New York Children's Theatre i New York. Denne suksessen ble fulgt opp av en turné som ble etterfulgt av flere ledende roller blant annet som karakterene Oliver Twist og Tom Sawyer i The Adventures of Huckleberry Finn. I en alder av nitten år, hadde Webb blitt en profesjonell danser og han tok kunstnernavnet «Clifton Webb». Han både sang og danset i cirka to dusin forestillinger før han debuterte på Broadway som karakteren Bosco i The Purple Road, som åpnet på Liberty Theater den 7. april 1913, og hadde 136 forestillinger innen august dette året. Webb fikk en Oscar-nominasjon innen kategorien beste mannlige hovedrolle i 1949 for sin role i Sitting Pen som var den første filmen i en serie på tre filmer av komedien «Mr. Belvedere», der Webb portretterte den nedsettende og allvitende hovedpersonen som rakket ned på alle andre. I filmen Cheaper by the Dozen fra 1950, spilte Webb mot Myrna Loy, da de spilte karakterene Frank og Lillian Gilbreth som i filmen var foreldrene til 12 barn. Filmens suksess førte til en oppfølger, kalt «Belles on Their Toes». Webb brukte de fem siste årene av sitt liv som en syk eneboer som nesten aldri gikk ut av sitt hjem i Beverly Hills, California. Han døde som følge av ett hjerteinfarkt i en alder av 76 år. Han ble gravlagt i krypten 2350, korridor G-6 i Hollywood. For alle hans bidrag til den amerikanske filmindustrien, har Clifton Webb blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6840 Hollywood Boulevard. Den ukjente Prøysen. "Den ukjente Prøysen" er en samleplate med Alf Prøysen, utgitt i 1973. Regelbau 638. Regelbau 638: Kleine Sanitätsunterstand var en tysk standardisert bunker. Før og under andre verdenskrig bygget Wehrmacht en rekke standardiserte bunkere og våpenoppstillinger i Tyskland og tysk-okkuperte land. Disse byggene ble kalt Regelbau, dvs. standardiserte bygg. Regelbau 638 var en bunker for sanitetsstøtte (Kleine Sanitätsunterstand) På Fjell festning utenfor Bergen, finnes en fullt restaurert Regelbau 638. Bunkeren ble i 2009-2010 restaurert innvendig med tidsriktig, tysk lege- og santitetsutstyr fra andre verdenskrig av Fjell Festnings Militærhistoriske Samlinger. Å, du gode sparegrisen min. "Å, du gode sparegrisen min" er en samleplate med barnesanger av Alf Prøysen, utgitt i 1975. Alf Prøysen framfører visene selv og forteller som i NRKs "Barnetimen for de minste", et populært barneprogram i norsk radio på 1950- og 60-tallet. Visemelodiene er dels tradisjonelle, dels komponert av Johan Øian og Kåre Siem. Contango. Contango er et uttrykk for prising av råvare-futures der gjeldende markedspris for råstoff (spotpris) er lavere enn terminprisen (levering i fremtiden). «Eplene på treet er dyrere enn epler på markedet." Lagerkostnader – den totale kostnaden for lagring av råstoff, lagring avgifter på forsikringskostnader for å avslå og renter – er en viktig grunn til at råvarer i fremtiden levering er dyrere enn med gjeldende klokkeslett. Derfor koster futures vanligvis mer jo lengre levering i fremtiden. Hvis disse kostnadene er på grunn av en slik pris-situasjon, handles kontraktene med Contango. Kommensurablitet (matematikk). Innen matematikken sies to reelle tall "a" og "b", forskjellige fra null, å være kommensurable hvis og bare hvis "a"/"b" er et rasjonalt tall. Det eksisterer et tall "c" som er heltallsdelelig med både "a" og "b" Bolinder. Bolinders (grunnlagt i 1844) var et svensk mekanisk verksted, kjent i Norge for sine båtmotorer på tidlig 1900-tall. Det var brødrene Jean og Carl Gerhard Bolinder som startet J. & C. G. Bolinders Mekaniska Verkstad på Kungsholmen i Stockholm. De første tiårene lagde man dampmaskiner, dreiebenker, råoljemotorer for båt og sag, samt ovner, kaminer og kjøkkenredskaper av støpejern. Man nevner her vaffeljern og kjøttkvern. Bolinders lagde i 1893 Sveriges første motor med intern forbrenning, tegnet av Weyland. I 1897 ble Rundlöf hyrt inn med en totakts råoljemotor som resultat. Erik August Bolinder overtok selskapet etter at brødrene gikk bort før 1900 en gang. I 1909 startet man også produksjonen ved Kallhälls gård i Järfälla. Deres første traktor fra 1913 var en totakter med to sylindre og 30 hestekrefter. De to fabrikkene hadde 1900 ansatte i 1919. På 1920-tallet drev den pålitelige og brennstoff-effektive Bolinder 80 % av alle verdensfiskebåter. I 1932 ble selskapet delt i to: Motorlagingen gikk ihop med Munktells i Eskilstuna og fikk navnet "Bolinder-Munktell". Etter at dette ble kjøpt av Volvo i 1950 fikk man anleggsmaskinene BM-Volvo. Den andre delen fortsatte i Kallhäll med navnet Bolinders Fabriks AB. Utover 30- og 40-tallet lagde man utenbordsmotoren "Trim", oppvaskmaskiner, kjøkkenutstyr. Under den andre verdenskrig levertes en del utstyr til det svenskeforsvar (gassagregat). På 50-tallet gikk det i kjøleskap og stekeovner inntil man i 1956 ble kjøpt av AB Svenska Maskinverken som flyttet sin virksomhet til Kallhäll. Et museum ble åpnet i 1988 i Kallhäll. Sverre Olafssøn Klingenberg. Sverre Olafssøn Klingenberg (født 5. november 1844 i Christiania, død 3. juni 1913 i Trondhjem) var en norsk overrettssakfører og politiker (H). Han hadde examen artium fra 1864 og var cand.jur. fra 1867. Han var fullmektig hos en prokurator i Christiania i et års tid, før han slo seg ned i Trondhjem som overrettssakfører. Klingenberg var forøvrig direksjonsformann i E. C. Dahls bryggeri 1901–1913, direksjonsformann i Trondhjems Sparebank 1910–1913 og medlem av Trondhjem bystyre 1891–1907. Han var byens ordfører 1893–1894. Han var av en fremtreden embedsmannsslekt av dansk oppgav, som sønn av fogd Olaf Hannibal Sommerfeldt Klingenberg, som i sin tur var bror av major Johannes Benedictus Klingenberg. Sverre Olafssøn Klingenberg var bror av generalmajor Trygve Olafssøn Klingenberg og far til Odd Klingenberg, Olaf Klingenberg, Sverre Klingenberg og Kaare Klingenberg. Olaf Hannibal Sommerfeldt Klingenberg. Olaf Hannibal Sommerfeldt Klingenberg (født 17. september 1811 i Molde, død 10. mars 1873 i Melhus) var en norsk embetsmann. Han var fogd i Strinda og senere i Gauldalen. Han var bror av major Johannes Benedictus Klingenberg, samt far til generalmajor Trygve Olafssøn Klingenberg og overrettssakfører Sverre Olafssøn Klingenberg. Scenespill (album). "Scenespill" er et musikkalbum med Terje Formoe, utgitt i 1980. Coveret er malt av broren Erik Formoe. Saddam og den uskyldige grisen. "Saddam og den uskyldige grisen" er en musikk-EP med Jahn Teigen og The Shamelips, utgitt i 1992. Ambrosius Bokbinder. Reformasjon og motreformasjon. Protestantiske land i blått (med seire og tap i forbindelse med motreformasjonen). Katolske områder i olivengrønt. Stikk som viser Vor Frue Kirke, 1520. Fra Illustreret Familiejournal, 1914 Ambrosius Bokbinder (død 1536) var borgermester i København og en av de aktive medspillerne under reformasjonen i Danmark-Norge. Biografi. Han var sønn av kjøpmann og rådmann Hans Meissenheim Bokbinder, som eide et hus i Højbrostræde. Han hadde vært lekekamerat med prins Christian (senere den II), da denne oppholdt seg i farens hus, og var en stor tilhenger av ham. I 1526 hadde han sammenkomster med Christian IIs tilhengere i Nederlandene og brakte med seg tilbake til Danmark skrifter som skulle virke i luthersk-demokratisk ånd. Han var dog samtidig både fanatisk og ytterliggående. Borgermester. I 1529 ble han borgermester i København, til tross for kong Frederik Is viten om hans glødende interesser. Samme år begynte Hans Tausen sin virksomhet i byen. Under de stridigheter som oppsto med den katolske kirke sto Ambrosius Bokbinder i spissen for en borgerskare som 3. juledag 1530 trengte inn i Vor Frue kirke mitt under messen, og vandaliserte kirkerommet ved å ødelegge billeder og annet inventar som bød reformasjonen imot, samt utskjelle de katolske prestene. Kirken ble lukket for begge parter, og da Christian II gjorde landgang i Norge, og situasjonen var blitt faretruende for rikenes sikkerhet, ble Ambrosius og hans tilhengere fjernet fra rådet. Tronkandidater. Etter kong Frederik Is død, fikk den katolske fløyen kongevalget utsatt i håp om at deres egen kandidat Hans den eldre ville innta tronen. Ambrosius innlot seg dermed på hemmelige forhandlinger med den lybske borgermester Jørgen Wullenwever og Malmøs Jørgen Kock om å påvirke den lutherske hertug Christian, mot riksådets vilje, til å innta tronen. Da dette ikke lyktes kjempet han i stedet for den tilfangetatte Christian II, ved å true med at Malmø og København skulle inntre i Hanseforbundet. Christoffer av Oldenborg ankom i 1534 med den lybske flåte, og Ambrosius vendte seg mot ham. Han ble deretter igjen borgermester i København, og inntok under Grevens feide en betydelig stilling. Han ledet Københavns forsvar da Christian III beleiret byen. Etter overgivelsen den 28. juli i 1536 gjorde han to ganger knefall for Christian III for å oppnå tilgivelse. Det fikk han, på den betingelse at han kun fikk lov til å bosette seg hvor kongen anviste ham bolig. Litt senere ble Ambrosius stevnet av den gamle rådmann Jens Kammersvends enke, fordi han hadde latt hennes mann henrette under påstand om å være i ledtog med fienden. Han våget ikke å vente på saken, og dagen etter stevningen ble han funnet død i sitt hus, trolig etter å ha inntatt gift. Ambrosius Bokbinder var gift. Han svigerfar omtales innimellom som av hovedmennene under urolighetene, men han blir ikke navngitt. En av hans døtre ble gift med en rådmann med navn Frants Ibsen. Torungene. Torungene består av de to mindre øyene Store- og Lille Torungen i havgapet utenfor Arendal, og er en del av Raet landskapsvernområde. Det er omtrent 1 100 meter imellom øyene. Øyene tilhørte i sin tid Hiis gård, og ble solgt til den norske stat for 450 speciedaler. På øyene står tvillingfyrene Store- og Lille Torungen fyr, som begge ble anlagt i 1844. På øyene vokser det villtulipaner, Arendals kommuneblomst. Blomstene ble trolig innført i seilskutetida. Navnet Torungene kommer mest sannsynlig fra tord (møkk/skarn) og ung (hører til), og som da kan bli skarndynger (se også Møkkalasset fyr). Torungene eies idag av Kystverket. Store Torungen. Øya har en gravrøys, og det ble gjort funn fra steinalderen på øya i 1850-årene. I 1897 ble Store Torungen utstyrt med tåkesignal, som medførte at det ble bygget maskinhus og ansatt maskinist. Øya overtok i 1914 den metrologiske stasjonen som sto på Lille Torungen. Deler av øya er naturreservat med ferdselsforbud. Naturreservatet ble opprettet 28. mars 1980, og er på 488 dekar. Øya har en egen liten havn som beskytter mot vær og vind. Det har blitt drevet hagebruk på øya, og i 2005 ble det registrert følgene ballastplanter på øya: Lodnestorkenebb, Villtulipan og Fuglestjerne. Øyas eneste fastboende, Knut Mørland og Sondre Foyn Gullvåg, driver turistvirksomhet på øya for Stiftelsen Torungen fyr, i samarbeid med Aust-Agder Turistforening. Fyrvokterboligen og annekset er innredet som turisthytte, mens naustet leies ut til arrangementer. Fyrtårnet er åpent for omvisning daglig. Lille Torungen. Det ble etablert en meteorologisk stasjon på øya i 1867, og denne ble flyttet til Store Torungen i 1914 da fyret ble nedlagt. Alle bygningene ble da revet eller flyttet, med unntak av tårnet og oljebua. I 1865 bodde det 16 mennesker på Lille Torungen, herav ti var barn. Det ble holdt kveg, gris og høns, og det fantes en kjøkkenhage. Det er ingen fastboende på øya lengre. På Lille Torungen ble det i 2005 observert følgende ballastplanter: Lodnestorkenebb, Fuglestjerne, Legesteinkløver, Villtulipan og Åkervindel. Musikkfestivalen Canal Street har hatt flere konserter på øya. Eksterne lenker. __NOTOC__ Kjell Eliassen. Kjell Eliassen (født 18. august 1929) er norsk diplomat og jurist. Eliassen er cand.jur.. Han begynte i 1953 i Utenriksdepartementet. Han var fra 1980 til 1984 utenriksråd. Før han ble utnevnt til utenriksråd var han ambassadør til Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (1977–1980), og etterpå var han ambassadør til De forente stater (1984–1988), til Storbritannia (1989–1994) og til Tyskland (1994–1998). Eliassen har dermed hatt alle de tre tyngste ambassadørvervene i utenrikstjenesten. Eliassen er kommandør med stjerne av St. Olavs Orden (1981). Eliassen er sønn av kjøpmann Carl August Eliassen og Bergljot f. Støre i Mosjøen, samt bror til rådmann Carl Eliassen. Skulpturer i København. Skulpturer i København er en liste over skulpturer, minnesmerker og statuer som er plassert i det offentlige uterom i København. Christiansborg. Ved Christiansborg slott er det to rytterstatuer; en av Frederik VII foran slottet og en av Christian IX som står ved Ridebanen. I tillegg er det flere skulpturer ved Prins Jørgens Gård. Marmorkirken. På utsiden av Marmorkirken er det 32 skulpturer som omkranser bygningen. På takterrassen står 18 skulpturer utført i sink og i gatehøyde 14 bronseskulpturer av danske kirkefedre. Hans Tavsens park. Hans Tavsens park ligger ved Assistens kirkegård og ble anlagt i 1907–08. Langelinie. Langelinie ble anlagt som offentlig promenadeområde av landskapsarkitekt H.A. Flindt i samarbeid med arkitekt Vilhelm Dahlerup i perioden 1891-95. Rådhuspladsen. Rådhuspladsen er en sentral plass i København og det er plassert flere skulpturer på plassen i tillegg til «Dragespringvannet» som er beskrevet under fontener. Ørstedsparken. Ørstedsparken ble anlagt på 1870–tallet og på området ble det snart plassert ut flere skulpturer. De fleste av dem er gitt av Albertinalegatet som ble stiftet av brygger Carl Jacobsen i 1879. Legatet er oppkalt etter Bertel Thorvaldsens Østre Anlæg. Østre Anlæg ble anlagt som parkanlegg på deler av Københavns tidligere befestning og er i hovedsak et verk av H.A. Flindt. Simen Oscar Fredrik Omang. Simen Oscar Fredrik Omang (født 23. mars 1867 i Hamar, død 29. november 1953) var en norsk botaniker, kjent for å ha beskrevet flere nye arter i norske og utenlandske tidsskrifter. Utdannelse. Omang tok artium i 1886 ved Gundersens latin- og realskole i Christiania. I 1887 tok han Examen philosophicum ved universitetet i Christiania. Omang ble Cand. real. (matematisk-naturvitenskapelig lærereksamen) i 1895. Virke. S.O.F. Omang var huslærer fra 1887-1889 på Øhr i Idd og på Veisten i Land. I 1890 hadde han et vikariat ved Tvedestrand middelskole og senere ved flere skoler i Christiania: Haugesund kommunale middelskole (høsten 1895), Svend Foyns borgerskole i Christiania (1896–1892), Larvik kommunale middelskole (1902–1911), Skien "latinskole" (1911–1919) i tillegg til å være bestyrer av Skien aftenskole (1914–1919), lektor ved Frogner høgere skole i Oslo (1919–1927). Fra 1890-tallet og fremover arbeidet han med spesielt med Svever ("Hieracium"), som ligger under kurvplantefamilien, og for dette arbeidet oppnådde han ry som en av de fremste kjennerne av den vanskelig definerbare slekten både i Norge og internasjonalt. Simen Oscar Fredrik Omang er for øvrig far til historikeren Reidar Omang. Simen Oscar Fredrik Omang var også tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull (1951). Knut Frøysaa. Knut Frøysaa (født 2. oktober 1919 i Hamar, død 12. oktober 1987) var en norsk maler og grafiker, kjent for flere stemningsfulle landskapsbilder i olje- og fargetresnitt. Flere av hans tresnitt er i Nasjonalgalleriets eie. Frøysaa var elev ved Statens Kunstakademi i perioden 1939 til 1949. Fra 1969 til 1972 var han formann i Bildende Kunstneres Styre (BKS) og i Oslo Kunstforening. Han ble for øvrig tildelt Ulrik Hendriksens minnestipend i 1974 og Hedmark fylkeskommunes kulturpris i 1985. Yoga (bok). "Yoga " er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Knut A. Jacobsen og utgitt i 2004. Boken inneholder tekster om meditasjonsteknikken yoga fra både buddhismen og hinduismen. Yoga beskrives som «et svært mangfoldig fenomen. Tross mangfoldet er det likevel noen fellesnevnere. Yoga handler om konsentrasjon og fokusering, om å ta kontroll over eget mentalt og kroppslig liv, slik at sansebegjær og mental aktivitet faller til ro og til syvende og sist opphører. Målet med yoga er å skape ro, fokus og konsentrasjon, og å oppnå stillhet og uforanderlighet. Som det heter i Katha-upanishad 6.10-11: "Når de fem sanseorganene og sinnet er stilnet, og intellektet er ubevegelig, han har nådd den høyeste tilstand".» Innhold. Yoga er nevnt i flere eldre tekster. Boken inneholder utdrag fra upanishadene, fra Mahabharata og fra flere buddhistiske suttaer: "Mahasatipatthana Sutta, Mahaparinibbana Sutta" og "Samannaphala Sutta". Hovedverket om yoga, som ga en samlet enhetlig framstilling og som «kodifiserte yoga» er "Yogasutra" av Patanjali, nedskrevet ca år 500. Yogateknikken her kalles "raja-yoga". Yoga-teknikkene har utviklet seg etter Patanjali, og flere slike beskrives blant annet i puranaene. Boken har utdrag fra "Bhagavata-Purana, Hathayoga-pradipika" og "Yoga-vasistha" Johann Andreas Cramer. Johann Andreas Cramer (født 27. januar 1723 i Jöhstadt, død 12. juni 1788 i Kiel) var en tysk forfatter, salmedikter og teolog. Liv. Prestesønnen Johann Andreas Cramer gikk først på skole i Grimma og studerte etter farens død på Universitetet i Leipzig. Han var blant grunnleggerne av litteraturtidsskrifet "Bremer Beiträge". Fra 1745 hadde han som magister forelesinger i Leipzig, og i 1748 ble han prest i Kröllwitz ved Merseburg og kom i 1750 som overhoffpredikant og konsistorialat til Quedlinburg, hvor sønnen hans, Carl Friedrich Cramer, ble født. På anbefaling fra Friedrich Gottlieb Klopstock og Johann Hartwig Ernst von Bernstorff fikk han i 1754 jobb hos den danske kongen Fredrik V som hoffpredikant i København. Der gav han sammen med Klopstock ut det moralske ukebladet "Der nordische Aufseher". Han fikk i 1765 et professorat ved universitetet i byen, men denne stillingen mistet han under den nye kongen, Christian VII. Gjennom innflytelsen fra den kongelige legen og statsråden Johann Friedrich Struensee ble Cramer i 1771 løst fra sine plikter og utvist fra landet. Samme år fikk han en stilling som superintendent i Lübeck. Etter Sturensees død kom han igjen i tjeneste under danskekongen, og fikk i 1774 et professorat i teologi i Kiel. Cramer døde 12. juni 1788 i Kiel. Virke. Cramer står som som lærer, predikant og dikter midt i opplysningstiden. Hans skriftproduksjon begynte med en oversettelse med kommentarer av Jacques Bénigne Bossuets verdenshistorie, før han oversatte prekenene og småskriftene til kirkefaderen Johannes Chrysostomos (10 bind, 1748-1751). Hans egne prekner ble utgitt i mer en 20 bind. Han redigerte salmeboken "Cramersches Gesangbuch" som var en salmebok for Schleswig-Holstein og kom ut i 1780 og inneholdt både nye og gamle salmer. Cramer diktet selv over 400 salmer, som i hans egen tid var å finne i flere salmebøker. I dag finnes salmene hans i tyske salmebøker, mennoniske salmebøker og også "Norsk Salmebok" hvor han er representert med en salme Som professor ved universitetet i Kiel grunnla han i 1775 homilietikkseminaret og i 1781 lærerskolen som var den første utdanningsanstalten for folkeskolelærere i Schleswig-Holstein. I 1785 utarbeidet han en ny katekisme som fulgte Erik Pontoppidan mønster og teologien fra den lutherske ortodoksien samt Luthers lille katekisme. Både salmeboken og katekismen hans ble brukt i rundt 100 år. Gull (Jahn Teigen-album). "Gull" er en samleplate med Jahn Teigen, utgitt i 2005. Misværost. Misværost, egentlig TINE Gudbrandsdalsost Misvær G35 er et registrert varemerke for en norsk ost som blir produsert av TINE SA. Misværosten er en geitost som brunes svært lite. Den har derfor en lys, nesten gul farge, og en svært mild smak. Misværosten er fremstilt av myse, pasteurisert geitmelk, fløte og pasteurisert melk. Misværosten er oppkalt etter den lille bygda Misvær i den tidligere Skjerstad kommune i Bodø. Oppskriften kommer også derfra. Osten ble tidligere produsert av Misvær Ysteri fra mai 1925 til 1975, før den ble «videreført» av TINE. Produksjonen ble senere flyttet ut av den lille bygda. Tine tok med seg ystekjelen til Bodømeieriet, og ville videreføre produksjonen derfra, men oppskriften var klausulert og kunne ikke benyttes. Misværtype-osten ble dermed ikke den samme, og tapte mye av kundegrunnlaget. Et andelslag bestående av 20 geit- og kubønder i Misvær og Beiarn har siden november 2001 arbeidet for å gjenopprette produksjonen av Misværost i Nord-Norge. I samarbeid med Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås kommune i Akershus og Bryn gårdsmeieri på Trysil, ble det startet en prøveproduksjon i april 2006. Den 14. februar 2008 vedtok formannskapet i bystyret i Bodø kommune å gå inn med bevilgninger på 600,000 kroner i arbeidet med å gjenopprette Misvær Ysteri. Bodø kommune var også villig til å øke kapitalinnskuddet til 2,6 millioner kroner, dersom prosjektet viste seg å være lønnsomt. Den 23. april 2010 ble det presentert planer om å kombinere et fremtidig ysteri med en kulturnæringshage med scene og overnatting for musikere. Den 13. april 2011 gikk AS Industribygg inn med en aksjekapital på 1 million kroner. Etter at konsernstyret i TINE i 2011 stilte seg negative til å delta på eiersiden, mangler det fortsatt nødvendig kapital til etablering. Det arbeides imidlertid med saken, for å få nødvendig kapital fra andre selskaper. Uranienborg Turnforening. Uranienborg Turnforening i Oslo ble stiftet i 1967. Turnforeningen holder til i gymnastikksalen på Uranienborg skole. I foreningen kan barn fra 1-16 år lære å turne. Aktiviteten er delt opp i 5 nivåer. Det er blant annet to grupper med baby-turn fra 1-6 år, et nivå for de på 7-11 år. Turnforeningen har også konkurranseparti for de over 11 år. Turnforeningen har i tillegg tilbud for voksne. Prøysens sommer. "Prøysens sommer" er en samleplate med Alf Prøysen, utgitt i 1994. Store sanger om havet. "Store sanger om havet" er et musikkalbum med Julius Winger, utgitt i 2005. Dette er hans første plateutgivelse som soloartist. Neon Kommando. "Neon Kommando" er en musikk-EP med Surferosa, utgitt i 2002. EP-en inneholder to liveopptak og var det første bandet ga ut. To Russia with Love. "To Russia with Love" er det andre musikk-EP med Surferosa. Albumet ble også utgitt i 2002 og to av låtene som var på den første utgivelsen er med på denne utgivelsen. Neon Commando. "Neon Commando" er en musikk-EP med Surferosa, utgitt i 2003. Dette er bandets hittil siste EP. Sigurd H. Jacobsen. Sigurd Haakon Jacobsen (født 17. november 1893 på Bleik, død 20. mai 1976) var en norsk smed, fabrikkeier og politiker for Samfundspartiet. Han gikk i lære som smed hos blant andre Samuelsens Smedforretning & Pengeskapsfabrik i Bergen, og var smed på Bleik fra 1920. Han hadde også erfaring som rørlegger i Honningsvåg, Harstad og Andenes, og deltok dessuten i fiske og gårdsbruk på Bleik. Jacobsen var eier av hermetikkfabrikken Bleik Canning fra 1940. Jacobsen var medlem av Andenes herredsstyre 1934–1947, og var forøvrig medlem av ligningsnemnden, skolestyret og styret i Andenes kraftverk og vannverk. Han var innvalgt på Stortinget fra Nordland 1937–1945, og ble Samfundspartiets siste stortingsrepresentant. Han var medlem av Stortingets post-, telegraf- og kystfartskomité 1937–1945. P.C. Hooft. Portrett av P.C. Hooft av F. van Goor Arbidsrommet til P.C.Hooft på slottet i Muider Pieter Corneliszoon Hooft (født 16. mars 1581 i Amsterdam, død 21. mai 1647 i Haag) var en nederlandsk historiker, poet og dramatiker fra perioden som er kjent som den nederlandske gullalderen. Han kan regnes som en av grunnleggerne av den seriøse litterær kulturen i det nederlandskspråklige område etter franske og italienske forbilder. P.C. Hooft var født i Amsterdam som sønn av borgermester Cornelis Hooft. P.C. Hooft var også onkel til Cornelis og Andries de Graeff. Hooft hadde i embeds medfør fått slottet i Muid som bolig. Der la han grunnen til det som senere ble kjent som, «de Muiderkring», Muiderkretsen, en gruppe kunstnere og lærde som møttes på slottet for å diskuterte litteratur og vitenskap. Det var her snakk om tilfeldige besøk mer enn ordnede sammenkomster. Blant disse var Anna Roemersdochter Visscher, Jan Pieterszoon Sweelinck, Maria Tesselschade Visscher,Gerardus Vossius, Casparus Barlaeus, Albert Burgh, Laurens Reael, Roemer Visscher, Jan Vos og Joost van den Vondel Sammen med Samuel Coster og G.A. Bredo var han grunnleggeren av Eerste Nederduytsche Academie. Arbeider. Hooft var en produktiv forfatter av skuespill, dikt og brev, men fra 1628, ti år etter han fikk ideen, konsentrerte han seg om arbeidet på verket "Nederlandsche historiën", et faglitterært verk om Nederlands historie fra 1555 til 1584. Hooft hadde lagt hovedfokus åttiårskrigen som på den tiden het faderlandskrigen. Han fikk imidlertid aldri fullført sitt store livsverk. Den ble allikevel publisert i 1654. Som poet var han inspirert av renessansen i Frankrike og Italia og hadde et humanistisk tankesett. Ettermæle. P.C. Hooft har gitt navn til Amsterdams største mote- og handlegate, P.C. Hooftstraat. I den sør-vestlige enden, ender den i byens største park, Vondelpark, som har fått navn etter Hoofts venn Joost van den Vondel. P.C. Hooft har fått ei egen gate i flere store og små nederlandske byer. I 1947, 300 år etter hans død, bestemte den nederlandske regjeringa å lage en litterær pris i hans navn. En uavhengig forening gir hvert år ut prisen til en forfatter. I starten gikk prisen til et spesifikt verk, men i de siste årene har den blitt mer basert på alle bøkene til en forfatter. Han blir også nevnt som "Danmarks mest kjente poet" i episode tre av tv-programmet "Metalocalypse". Ina Eriksen. Ina Eriksen (født 20. april 1970 i Oslo) er en norsk kunstner som arbeider med ulike materialer og media, som skulptur, performance, dans, installasjon, tegning og bøker. Eriksen har studert drama i Seattle, klipp ved Academy of Art San Francisco, og filosofi og litt.vit ved universitetet i Oslo. Hun har master i billedkunst fra Kunsthøgskolen i Oslo, avd. Statens Kunstakademi. Arbeidet "Sky Safari" ble vist bl.a i Oslo på UKS-Biennalen 2001 og Dokumentarfotoet av performancen "Løgner" ble i 2009 kjøpt inn av Preus Museum under utstillingen "Kunsten å falle – Fotografier av norsk performance og prosesskunst 1966–2009." Produsert av Jonas Ekeberg og Elisabeth Byre. Eriksen arbeidet i gruppen EFFJ i perioden 1995 – 2000. Fra 1995 har hun studert og danset argentinsk tango, i dag () driver hun klubben "La Colgada" sammen med den argentinske danser og kunstner Mariano Pignatiello. Shanghai My Heart. "Shanghai My Heart" er et musikkalbum med Surferosa, utgitt i mars 2003. Albumet lå sju uker på VG-lista og endte med 16. plass som beste plassering. Dette er bandets debutalbum. The Beat on the Street. "The Beat on the Street" er et musikkalbum med Surferosa, utgitt våren 2008. Albumet lå to uker på VG-lista og endte med 30. plass som beste plassering. Dvergmål (1993-album). "Dvergmål" er et musikkalbum med, utgitt i 1993. Det er en nyutgivelse av albumet "Dvergmål" fra 1987, med 10 bonusspor. Enerom. Enerom av Bjørn Høvik er et fjernsynsteater sendt i NRK 17. mars 1987. Stykket handler om den arbeidsløse, nyskilte og ensomme mannen Arvid (spilt av Erik Hivju) som mer eller mindre har gitt opp. Ved en tilfeldighet treffer han på den unge gravide kvinnen Eva (spilt av Tone Danielsen) som er sykepleier og som han tiltrekkes av. For å være nær sykepleieren lyver han på seg et slektskap til den eldre damen Anna Hansen (spilt av Edel Eckblad) som ligger i koma ved sykehuset pleiersken arbeider. Denne kvinnen har gitt ham et håp men hans lengsel etter ømhet blir så voldsom at han mister beherskelen og rømmer. Regi var ved Eli Rygg. Musikken var ved Christian Eggen og fotografering ved Bjørn Engvik. Ulv! Ulv! "Ulv! Ulv!" er et musikkalbum med, utgitt i 1994. Lotusstilling. Lotusstilling (sanskrit, पद्मासन, "padmāsana"; eller कमलासन, "kamalāsana") er en sittestilling hvor høyre fot legges over venstre bein og venstre fot over høyre bein. Stillingen brukes både av hinduister og buddhister under yoga og meditasjon. Buddha og Shiva avbildes ofte i denne stillingen. Guden i steinen. "Guden i steinen" er et musikkalbum med, utgitt i 1997. Dette ble bandets siste plate. Confitering. En matrett med confitert andelår Confitering eller konfitering er en gammel konserverings- og matlagingsmetode som innebærer at man først salter og deretter langsomt koker kjøtt, fugl eller fisk i fett. Hensikten er å gjøre kjøttet mørt og smakfullt. En vanlig fettype til confitering er andefett. Confitering skjer ved lavere temperatur og tar lengre tid enn fritering. Confitering er spesielt vanlig i det franske kjøkken, da kanskje spesielt ved tilberedelse av andelår. Eurosmart. Eurosmart, også kalt €urosmart, var et norsk pyramidespill stiftet i 2003 av Roy Kvamme og Erik Øveren. Eurosmarts visjon var å drive netthandel og varehus på Svinesund, men det ble aldri realisert noen butikk på svenskegrensen. Lotteritilsynet gjorde i 2003 en vurdering av Eurosmart, men fant da ikke grunn til å konkludere med at selskapet brøt lotteriloven Da pyramiden kollapset i 2006 var ca. 16 000 personer vervet til konseptet, i hovedsak nordmenn og svensker. 245 av disse gikk sammen i et søksmål mot grunnleggerne som ble beskyldt for ulovlig å ha tappet selskapet for penger. Sondre Foyn Gullvåg. Sondre Foyn Gullvåg (født 1981) er en fyrpoet bosatt på Store Torungen fyr på øya Store Torungen utenfor Arendal. Han kommer opprinnelig fra Asker, og er oldebarn av forfatteren og dikteren Olav Gullvåg. Han ble diagnostisert med ADHD som elleve-åring, og bruk av rohypnol fikk han etterhvert til å bli rusavhengig. Han ble sendt til Arendal i 1998 for å være på ungdomsinstitusjonen M/S Torungen. I Arendal møtte han den tidligere rederen, politikeren og institusjonslederen Knut Mørland. Av forskjellige grunner bosatte de to seg flere år senere på øya Store Torungen for å drifte fyrstasjonen og drive turistvirksomhet for Stiftelsen Torungen fyr, i samarbeid med Aust-Agder Turistforening. Mørland fordi han sliter med skader etter en bergningsulykke i 2003, og Gullvåg fordi han er rusmisbruker, og ønsker å slippe unna et samfunn med rus og fristelser. Gullvåg begynte å skrive poesi som terapi etter oppfordring fra Mørland, og har gitt ut to diktsamlinger i bokform. Han er fast spaltist i avisen Arendals Tidende hvor han leverer sine dikt. Historien om de to på fyret er blitt til dokumentarfilmen "Fyret" av Novemberfilm, laget for NRK. Den nederlandske gullalderen. Verdenskart av Frederik de Wit fra 1662, fremstilt i det ledende forlagshus for kart og atlas i den "gyldne periodes" i Nederlandene. Det symboliserer den økonomiske, kulturelle og kunstneriske lederrolle for landet, som var steget til å være en verdensmakt og selv dominerte kartografien. a> av Johannes Janssonius fra 1658 Den nederlandske gullalderen var en epoke i Nederlands historie med økonomisk og kulturell blomstring som inntraff på 1600-tallet etter at republikken De syv forente provinsers republikk ble grunnlagt i 1581. Den oppsto av Utrechtunionen som var forløperen for en ledende verdensmakt og handelsnasjon, mens det øvrige Europa måtte kjempe med stagnasjon eller likefrem tilbakegang som varte til ca. 1750. Den religionsfriheten som rådet i Nederlandene, tiltrakk seg mange mennesker fra stater hvor de var forfulgt på grunn av sin tro. De flyktet til denne unge republikken som villig tok imot dem. Forfattere og lærde kom for å kunne skrive og undervise fritt. Med grunnleggelsen av Universiteit Leiden og utviklingen av ånds- og naturvitenskaper ble landet et betydelig kunnskapssenter. Betegnelsen "gullalder" eller "gyllen tidsalder" brukes især om en hittil ukjent blomstring av kultur og malerkunst. Ofte innskrenker begrepet seg til de mange mesterverk innenfor maleriet på 1600-tallet. Nederlandenes "gullalder" har i nyere tid vært utforsket og diskutert og ved Universiteit van Amsterdam opprettet man i 2000 senteret "Amsterdams Centrum voor de Studie van de Gouden Eeuw", som blant annet beskjeftiger seg med Huizingas arbeider fra 1941. Huizingas historieforståelse var preget av hans studium av språkvitenskap og begeistring for maleri. Han forsto historieskrivning som en billedmessig-intuitiv mentalitets- eller kulturhistorie. Han betonet at "gullalderen" hverken plutselig "brøt inn i" Nederlandene eller brakte den mytiske idealtilstand av "en jord som oppfylte alle behov uten jordbruk, et samfunn som levde i fullkommen fred, alminnelig sorgløshet og uskyld i en evig vår" som Ovid hadde definert det: Men at det handlet om en blomstringstid som var oppstått på grunnlag av generasjoners harde arbeid, gunstige forutsetninger, mangesidige konflikter og naturligvis en del hell og tilfeldighet, som manglet enhver idealtypisk uskyld. Nesten halvparten av tiden "var preget av krig og krigslarm"  Ikke få vitenskapsfolk snakker derfor heller om et hegemoni, i det minste når det dreier seg om økonomi i videre forstand. Huizinga har antatt at begrepet om en gullalder satte seg fast etter at historikeren Pieter Lodewijk Muller 1897 med sin bok, som hadde arbeidstittelen "Republiek der Vereenigde Nederlanden in haar bloeitijd" ("De Forenede Nederlandenes Republikk i deres blomstringstid"), måtte kalle den "Onze Gouden Eeuw" ("Vår Gyldne Tidsalder") etter ønske fra forleggeren. Bakgrunn. I 1477 kom Nederlandene under habsburgernes herredømme. Allerede på det tidspunkt var den økonomiske situasjonen gunstig i De burgundiske Nederlandene. Især under Karl V var det fremgang både for landbruk, dyrehold, fiskeri og for handel og industri. I tillegg vokste tekstilsektoren hurtig og Antwerpen utviklet seg til et økonomisk sentrum i regionen. Likeledes var det en oppblomstring innenfor vitenskap og kultur, ikke minst gjennom boktrykkeren og forleggeren Christophe Plantins innsats. Samtidig var reformasjonenes epoke innledet og Karl V såvel som hans sønn og etterfølger Filip II – begge overbeviste katolikker – ringte motreformasjonen inn. Konflikt med Spania. Da Filip II erklærte kalvinismen for kjettersk, gjorde de nordlige provinser opprør under ledelse av Vilhelm av Oranien. Med hans forsøk på å besette Brabant ble åttiårskrigen innledet. De syv nordlige provinsene sluttet seg sammen i Utrechtunionen i 1579 og grunnla De forente Nederlandene i 1581, mens de katolske provinsene i syd – i dag Belgia og Luxemburg – forble på Spanias side. Den avtalen som ble inngått ved dannelsen av Utrechtunionen ga blant annet de nordlige provinsene rett til å kontrollere skipsfarten på Nederrhinen, noe som viste seg å få betydning for den videre økonomiske utviklingen. I 1585 erobret Spania Antwerpen, som svar på dette sperret nederlenderne av Schelde og dermed berøvet man Antwerpens adgang til Nordsjøen. Slik var kursen satt for Amsterdam som det fremtidige regionale handelssentrum, som hurtig kunne legge rivalen Antwerpen bak seg. I 1608 ble det innledet fredsforhandlinger med Spania, hvor også England og Frankrike deltok. Dette medførte at det i 1609 ble inngått en tolvårig våpenhvile. Sjøfolk og kjøpmenn. Grunnlaget for den fremgangsrike nederlandske økonomien lå i Østersjøhandelen som siden begynnelsen av 1400-tallet ble drevet systematisk fra provinsen Holland og Amsterdam og gjorde provinsen til en blomstrende handelsnasjon – tross spanjolenes beleiring. Mindre og hurtigere skip enn konkurrentene og mindre behov for bemanning gjorde sjøhandelsfolkene fra Amsterdam til de mest fleksible i samtiden. Allerede på slutten av 1500-tallet begynte blomstringstiden for Amsterdam og provinsen Holland. Rundt år 1600 var det samlet en anselig investeringskapital i Amsterdam som sto til rådighet for nye oppgaver. De første skipsekspedisjonene ble finansiert for å utforske handelsmulighetene i Asia og Amerika. De nederlandske sjø- og handelsfolkene var heldige ettersom Hansaforbundet var i tilbakegang; andre konkurrenter var opptatt andre steder av kriger og oppstander – engelskmennenes ødeleggelse av den spanske armada i 1588 kan tjene som et eksempel. Mens spanjolene konsentrerte seg om engelskmennene og franskmennene som krigsmotstandere, våget nederlandske handelsskip seg ut på stadig lengre sjøreiser og kunne relativt uforstyrret oppdage nye sjøveier og grunnlegge kolonier. Det dreide seg fremdeles bare om enkeltforetagender og i begynnelsen kun med mindre utbytte. Forutsetninger og vekselvirkninger. Det lille statsforbundets økonomiske vekst fra under to millioner nederlendere som ikke rådet over råstoffer og hadde en ubetydelig landbruksproduksjon, til 1600-tallets ledende kolonimakt er et forbløffende og fascinerende fenomen. Den samtidige engelske ambassadøren i Nederlandene sir William Temple identifiserer i sin "Observations upon the United Provinces of the Netherlands" den høye befolkningstettheten som avgjørende grunnlag for den økonomiske suksessen. Alle livsnødvendigheter ble dermed dyre; folk med eiendom måtte spare og folk uten måtte lite på flid og arbeide. Ut av nød vokste så å si de dydene som dannet grunnlaget for suksess. Det var imidlertid ytterligere en rekke gunstige omstendigheter som lå til grunn for blomstringen. Urbanisering og politisk system. a> av Willem og Joan Blaeu (1652) Da 1600-tallet grydde hadde Nederlandene Europas høyeste urbaniseringsgrad og var den tettest befolkede regionen i Vest-Europa. Livsverdenen var i stor utstrekning preget av byen og aktiviteter som ikke var forbundet med landbruk; ca. halvparten av befolkningen bodde i urbane områder og kun en tredjedel var sysselsatt i landbruket. Det inntraff også store endringer for bønder og landarbeidere. Da eiendomsretten var grunnlag for landbruket, besatt bøndene alt etter provins selv opp til 40% av det utnyttede land og kunne derfor fritt disponere over utbyttet. Inntektsutviklingen på landet viser at en landarbeider på 1600-tallet var bedre stilt enn en fri bonde hundre år tidligere. Statsforbundet var selvfølgelig preget av oligarki, men var allikevel mer demokratisk enn andre europeiske stater, politisk defensivt innstilt og preget av et økonomisk system som ikke var bygget på landbruk, men på handel og sjøfart. Skattetrykket på den nederlandske befolkningen var betydelig høyere enn i nabolandene, opp til dobbelt så høyt som i England og mer enn tre ganger så høyt som i Frankrike. Til tross for det lave befolkningstallet hadde staten en bred ressursbasis på grunn av økonomiens høye grad av kommersialisering, de høye inntektene og den lette adgangen til kapital. Sosial struktur. Den sosiale status var i høy grad bestemt av formue og inntekt, noe som ikke var vanlig i 1600-tallets Europa hvor personlig status overveiende var bestemt ved tilhørsforhold til de forskjellige stender. På toppen i det nederlandske samfunnet rangerte adel og "regenter", "stadhouder" (stattholdere), imidlertid hadde landaristokratiet sammen med spanjolene i utstrakt grad oppgitt, forlatt eller solgt mange av sine privilegier til byene. Viktige hollandske regentdynastier i "den gyldne tid" var slektene Boelens Loen, Hooft, De Graeff, Bicker og Pauw i Amsterdam, De Witt og Van Slingelandt i Dordrecht, Van Foreest i Alkmaar. I prinsippet hadde hver by og hver provins egen regjering og egne lover og ble styrt av regenter som var forbundet med hverandre i et oligarkisk system. Mens adelen i det øvrige Europa stadig utgjorde en politisk og sosialt ledende del av samfunnet, fantes det i Nederlandene knapt lenger noen fødselsadel. Også geistligheten hadde begrenset innflytelse. Den katolske kirke var i utstrakt grad undertrykt, protestantene delt. Det var altså hverken konge, adel eller geistlighet som hersket. Det politiske og samfunnsmessige liv ble derimot bestemt av regenter sammen med det øverste lag av borgere – rike kjøpmenn, redere, bankfolk, entreprenører, høyt plasserte offiserer – fulgt av et bredt mellomsjikt av håndverkere, handlende, sjøfolk, underordnede tjenestemenn og offiserer, som i mindre viktige byer og småsamfunn hadde det politiske ansvar. Ikke minst på grunn av innvandring av religiøst forfulgte, hvorav en del kom fra de øverste lag av samfunnet og fra et utdannet borgerskap, forfattere og lærde, hadde landet færre analfabeter enn andre land i Europa. En utpreget villighet hos borgerskapet til å stå for utgifter hjalp med til å bøte på uheldige sosiale virkninger av den hastige samfunnsutviklingen. Suppekjøkkener, vaisenhus, alderdomshjem og andre sosiale innretninger skyldte borgerens gavmildhet sin eksistens. På grunn av dette sosiale sikkerhetsnettet var det sørget så tilstrekkelig for randgruppene, de fattige og svake, at uro i stor utstrekning var begrenset til politiske og religiøse temaer, i motsetning til mange andre steder i Europa. Verdenshandel. En viktig rolle spilte Det nederlandske Ostindiske kompani som ble grunnlagt i 1602 og snart utviklet seg til å bli 1600-tallets største handelsforetagende. Det bygget opp et nederlandsk monopol på handelen med Asia, som det skulle komme til å fastholde de neste par hundre år. Handelsrutene gikk langs de afrikanske og asiatiske kystene med støttepunkter i Indonesia, Japan, Taiwan, Ceylon og Syd-Afrika. Til handelen med Vest-Afrika og Amerika ble det dannet et Vestindisk kompani, som med sete i Ny Amsterdam, "Nieuw Amsterdam", forvaltet besittelsen Ny Nederland, "Nieuw Nederland", dagens New York. Andre områder var handel på Østersjøen, med Russland og "straatvaart" eller "Levantvaart", handel med Italia og Levanten, landene på Middelhavets østkyst. I 1609 ble Amsterdams Vekselbank dannet, "Amsterdamsche Wisselbank", en av de første sentralbanker og i 1611 fikk Amsterdams børs egen bygning. Vekselbanken forbedret forutsetningene for handel og fremmet betalingssystemet som hittil hadde vært vanskelig på grunn av de mange forskjellige valutaer. Gunstige rentesatser, faste vekselkurser og en høy utlånsvillighet hos de nederlandske bankene tiltrakk seg investorer og finansfolk fra hele Europa. Senest etter at man hadde oppnådd handelsfrihet innenfor rammene av freden i Westfalen 1648 behersket Nederlandene verdenshandelen. Rundt 1670 rådet republikken over cirka skip, fem ganger så mange som den engelske flåte, og det nærmet seg et transportmonopol på havene. Især handelen brakte Nederlandene stor rikdom. Fra Nederlandsk-India, Bengalen, Ceylon og Malakka ble det innført krydder, pepper, silke og bomull. Med Vest-Afrika, Brasil, de karibiske øyer og Europa ble det særlig handlet med produkter fra plantasjene som sukker, tobakk og brasiltre. Senere begynte man også med slavehandel, noe man i begynnelsen hadde avholdt seg fra. Som tiden gikk seiret imidlertid grådigheten ettersom det dreide seg om en særdeles lukrativ forretning. Man påberopte seg Bibelen: Afrikas sønner og døtre var i siste instans etterkommere av Kam, som var blitt forbannet av faren Noa. Det kunne rettferdiggjøre utbyttingen av den «frie» sorte afrikanske arbeidskraften. Religiøs toleranse. Da de forente provinser var oppstått av motstanden mot religiøs undertrykkelse, fikk borgerne fra begynnelsen av religionsfrihet. Nyheten om denne toleransen bredte seg raskt og medførte at protestanter, jøder, hugenotter og andre religiøst forfulgte fra Spania, Portugal og andre nasjoner – og især fra de spanskbesatte sydprovinsene – strømmet inn i landet. Kalvinismen ble den fremherskende religionen; i begynnelsen av århundret var det imidlertid en strid om predestinasjonslæren mellom remonstranter, tilhengere av Jacob Arminius og kontraremonstranter som fulgte Franciscus Gomarus' lære. Også humanismen hadde etablert seg med en av sine fremste talsmenn Erasmus av Rotterdam. Den hadde like stor betydning for den kulturelle og sosiale overgangen fra Middelalder til nyere tid, som den hadde for dannelsesbevegelsen og delvis også for det tolerante klimaet. Det var allikevel ikke lett å opprettholde toleransen overfor katolikker, da religion hadde spilt en viktig rolle i uavhengighetskrigen. Fiendtlige tilbøyeligheter søkte man i vid utstrekning å overvinne med penger. Derfor kunne katolikker for eksempel kjøpe tillatelse til å arrangere festligheter, men de kunne ikke oppnå offentlig ansettelse. Det samme gjaldt for de nederlandske mennonitter og jøder. Imidlertid var nivået for religiøs toleranse tilstrekkelig høyt til å tiltrekke seg religiøst forfulgte fra andre land, hvor især jødiske handelsfolk fra Portugal brakte med seg stor velstand. Likeledes medførte annulleringen av ediktet fra Nantes i Frankrike i 1685 til at mange franske huguenotter dro til Nederlandene, mange av dem var handelsfolk. En innvandrer kunne ta åtte gylden med inn i provinsene – det svarte omtrent til årshyren for en nederlandsk sjømann og bidro derfor betraktelig til statskassen. Mange av Europas klokeste hoder endte med å være samlet i Nederlandene. Toleransen hadde imidlertid sine grenser. Filosofen Baruch Spinoza offentliggjorde sin "Tractatus theologico-politicus" anonymt og med falsk angivelse av utgiveradresse fordi han fryktet for konsekvenser fra både kirke og stat. I dette verket gikk han inn for trosfrihet og toleranse og krevde en stat som verner om sine borgeres frihet. Til slutt ble Adriaan Koerbagh, en venn og tilhenger av Spinoza, fenglet på en anklage om utgivelse av opphissende skrifter. Han døde etter et år i fangenskap. og "Tractatus" ble forbudt i 1674. Oppblomstring. Nederlandene var den store økonomiske nasjonen på midten av 1600-tallet. Konkurrenten England klarte først mot slutten av århundret å gjøre krav på posisjonen. Økonomisk makt lå på den tid i mindre grad i besittelsen av penger, snarere lå den i evnen til at skaffe overskudd ved varehandel og finansielle transaksjoner og å optimere verdiskapelsen. Dette demonstrerte Nederlandene, som var et areal- og befolkningsmessig lite forbund uten råstoffer og noen landbruksproduksjon av betydning. Amsterdam ble den viktigste europeiske handelsplassen. Teoretisk flyttet finansielle transaksjoner store mengder edelmetall som ledsaget de betalinger som var et resultat av de inngåtte handler; i praksis ble det på børsen i vid utstrekning handlet uten kontanter via "Amsterdamsche Wisselbank": Pengene forble som finansiell dekning av de pågjeldende handler på de steder hvor de handlende kom fra. Jo større vareleveranser en handelsby kunne tilby, jo større dens betydning – det var kort fortalt det system som på 1600-tallet gjorde Amsterdams børs til det dominerede finansielle handelssentrum. Den nederlandske økonomien var i den gyldne perioden så sterk at ikke engang tulipankrakket i 1637 hadde noen voldsom virkning. Landets finansielle styrke kom i stor utstrekning borgerne til gavn, både sosialt og kulturelt. Ettersom borgerskapet tol steget opp til de øverste lag ble kunsten også borgerlig. En ganske triviell grunn til den kulturelle blomstringstiden og den tiltagende mengden bilder var at den overfloden av kapital som var oppnådd ved spekulative eller risikable pengetransaksjoner i sjøfarts- og kolonieventyr, skulle nyttiggjøres. Gjenstander til innredning og utsmykking, særlig bilder, ble en populær måte å anvende pengene på som selv mindre velstående borgere kunne delta i. Europa befant seg siden 1400-tallet i en ombrytning. Hvis de lærde rundt midten av 1400-tallet enda konsentrerte seg om å vurdere og forstå antikkens oppdagelser, så forelå mange grunnleggende vitenskapelige skrifter i begynnelsen av 1600-tallet som oversettelser til forskjellige folkespråk. Det samme gjaldt verk av samtidige vitenskapsmenn som hadde arbeidet med innholdet og eventuelt videreutviklet det. Den nye anvendelse av boktrykk lettet utbredelsen av viten: Antikk tankegods og dets videreutvikling var nå – trykket og forståelig for enhver som kunne lese eget språk – ikke bare tilgjengelig for de lærde, men også for mindre utdannede. Vitenskap. Den vidtgående lære- og forskningsfriheten som hersket i Nederlandene og Universitetet i Leiden tiltrakk seg mange vitenskapsmenn og filosofer fra hele Europa. Det gjaldt også den franske filosofen René Descartes som bodde i Leiden, formodentlig fra 1628 til 1649. Mange bøker om religion, filosofi og naturvitenskap som var forbudt i utlandet eller var på inkvisisjonens liste over forbudte bøker, kunne trykkes og utbres i Nederlandene. På denne måten utviklet den nederlandske republikken seg i løpet av 1600-tallet til Europas «forlagshus». Amsterdam, som først fikk et trykkeri omkring 1500, overtok Antwerpens lederstilling og oppnådde ved siden av Leiden renommé som trykkested, især på grunn av trykkerfamilien Elsevir som var virksom begge steder. Nederlandske rettslærde var verdsatt for sin viten om internasjonal rett. Hugo Grotius la grunnlaget for moderne havrett; med utgivelsen "Mare liberum" skapte han konseptet «det frie hav», som ble anfektet av nederlendernes hovedrival engelskmennene. Likeledes formulerte Grotius i sin bok "De iure belli ac pacis" ("Om krigens og fredens lover") rettstanker om konflikter mellom nasjoner. Hans kollega Cornelis van Bynkershoek regnes som opphavsmann til tremilsonen og hadde også betydning for utvikling av folkeretten. Likeledes var de sivilrettslige jurister fremstående i Europa. Grotius' sivilrettslige verk om romersk-hollandsk rett, "Inleydinge tot de Hollantsche rechtsgeleertheit" ("Introduksjon til hollandsk rettslære") ble også verdsatt i Tyskland og fant via mange til tider ordrette, sitater i Arnold Vinnius' verk vei til spansk og sydamerikansk rettsvitenskap. Verker av disse forfattere – foruten Grotius og Vinnius kan også nevnes Johannes Voet – gjelder i dag som autoritet i sydafrikansk rett på grunn av nederlendernes kolonisering av landet. Christiaan Huygens var matematiker, fysiker og astronom. Til hans fortjenster innenfor astronomien hører beskrivelsen av saturnringene, oppdagelsen av Saturnmånen Tiian og planeten Mars' rotasjon. Han var også aktiv innenfor optikk og mekanikk. Han utviklet pendeluret som kunne gi mer presis tidsmåling. Huygens ble første utenlandske æresmedlem av det britiske Royal Society og første forskningsleder, "onderzoeksdirecteur" for det franske vitenskapsakademi som var grunnlagt i 1666, Académie des sciences. Isaac Newton kalte ham sin tids mest «elegante matematiker». Innenfor optikken var Anton van Leeuwenhoek fra Delft tidens mest kjente vitenskapsmann. Leeuwenhoek videreutviklet mikroskopet ved selv å slipe linser og nådde opp på å kunne forstørre ca. 270 ganger. Han var den første som metodisk utforsket mikroskopisk liv. Sammen med Jan Swammerdam ga han den første beskrivelse av røde blodlegemer innen cellebiologien. Imidlertid tok han sin viten om sliping av linser med seg i graven slik at man måtte vente til inn på 1800-tallet før man kunne fortsette med dette arbeidet. Simon Stevin var en nederlandsk vannbygningeniør som bevisteknisk foreslo umuligheten av en perpetuum mobile og innførte desimaltall i dagliglivet. Jan Adriaenszoon Leeghwater fra De Rijp var født i en landsby som lå midt i et dikeområde og utviklet metoder til tørrlegging av myrområder og til inndemming av hav til polder ved bruk av vindmøller. Han forvandlet en høy vannstand til en lav og kalte seg derfor Leeghwater, «Lavvann». Han var grunnlegger av det moderne nederlandske avvannings- og landvinningssystem. Kunst og kultur. I "gullalderen" gjennomgikk Nederlandene en kulturell utvikling som tydelig adskilte seg fra nabostatenes og perioden anses i alminnelighet for å være et høydepunkt i den hollandsk-nederlandske sivilisasjon. I andre land var rike aristokrater patroner og meséner for kunsten, i Nederlandene spilte velstående handelsfolk og andre patrisiere denne rollen. Her dannet det oppadstrebende, usedvanlig brede mellomsjiktet sammen med rike bønder det avgjørende grunnlaget for landets økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling. De utgjorde alle et stort marked for avsetningen av kommersielle og kunstneriske produkter. På grunn av sin voksende sosiale anseelse fikk handelsmenn, håndverkere, embedsmenn og offiserer et behov for å vise frem statusen sin og det på en måte som var vanlig for adel og geistlighet. Takket være kjøpekraften sin kunne de få sine ønsker oppfylt. Gjennom den økende interessen for beskrivelsen av den synlige verden ble ønsket om å eie kunst nærmest umettelig og etterspørselen etter verdslig kunst blomstret som aldri før og som ingen andre steder. Portretter skulle for eksempel fremstille, hvis ikke likefrem forhøye, personens sosiale stilling eller rang. Det som lå utover de ubetinget nødvendige innredningsgjenstandene ble betraktet som statussymbol. Dette kom til uttrykk i besittelsen av praktfulle eketreskister, åttekantede bord og dyre senger for bøndenes vedkommende og i kostbare ur, speil, porselen og bestikk for borgerskapet. Nederlendernes voksende rikdom garanterte dermed livsgrunnlaget for kunstnerne på 1600-tallet, selv om kun de færreste helt og holdent kunne leve av det. Det fikk som resultat at befolkningen hadde en bedre «kunstforsyning» enn andre steder i Europa. Kunst og kultur, og især maleriet, utviklet seg med sine nye kunder til en betydelig økonomisk faktor. «Serviceindustrien kunst» fulgte de allerede dengang fungerende lover for det frie marked og ble stadig mer differensiert. Det dannet seg for eksempel fagområder for bestemte former for maleri og samtidig oppsto det billedformer hvor motivet var nytt land for maleriet som for eksempel landskaps- og sjangermaleriet. Også stilistisk ble kunstlandskapet stadig mer mangfoldig slik at oppdragsgiverne sågar selv kunne bestemme malemåten: flamsk-italiensk eller etter den hollandske skole. Slik bestemte borgerlige kunder kunstproduksjonen som baserte seg på en tidligkapitalistisk republikks selvforståelse, noe som førte til en høyere grad av realisme og forrang for bestemte kunstformer som portrettmaleri (enkelt- og gruppebilder), sjangermaleri og stillebenmaleriet. "Schutterij", borgervakten organisert i et gilde – laug – og "rederijkers", dikterne i sine gilder "rederijkerskamer", var på samme tid kulturelle sentre og understøttere av kunsten. "Schutterij" hadde organisert seg til et slags borgervern og sørget for ro og orden i byene natterstid. Det var en plikt for byens menn å delta. Diktergildene var foreninger på byplan som begunstiget og understøttet litterære aktiviteter. Byene var like stolte av disse gildene som borgerne var av sitt medlemskap. Store nederlandske diktere, som for eksempel Pieter C. Hooft og Joost van den Vondel, var medlem av en slik "rederijkerskamer". De enkelte gildene og deres medlemmer lot seg gjerne og ofte portrettere i utøvelsen av sin æresoppgave. Et eksempel på dette er «Nattevakten» av Rembrandt. Maleri. På 1600-tallet hadde maleriet i Nederlandene en slik oppblomstring at det ofte bare er det som blir forbundet med gullalderen. Koret i Nieuwe Kerk i Amsterdam med Michiel de Ruijters sarkofag.Fra 1683. Olje på lerret, 123,5 × 105 cm Portrett av Isaac Abrahamsz. Massa fra 1626. Olje på lerret, 79,7 × 65,1 cm Allerede på 1500-tallet hadde kunstproduksjonen vært høy. Bare i Antwerpen kan det rundt 1560 ha vært sysselsatt mer enn 300 mestere med maleri og grafikk og bare 169 bakere og 78 slaktere. I det tett befolkede landet oppsto det på kort tid og innenfor et lite område mange sentre for maleri – foruten Amsterdam også Haarlem, Delft, Utrecht, Leiden, Den Haag og Deventer. Snart var det maleri og grafikk nærmest overalt, Nederlandene ble en stor «kunstfabrikk». Det kom årlig bilder på markedet og 650 til 700 nederlandske malere ferdigstilte i gjennomsnitt rundt 100 bilder i året, berømte og ikke fullt så berømte malere produserte sammen med sine elever nærmest på samlebånd. Historikere som Michael North anslår at det ble fremstilt millioner av bilder, hvorav det knapt er mer enn ti prosent bevart. Statistisk skulle hver familie på den tid ha hatt 2½ bilde. "Det var ikke noe usedvanlig ved at en klesfarver fra Leiden i 1643 kunne ha 64 malerier og at to andre farvere i 1670-årene kalte henholdsvis 96 og 103 malerier for sine." De tradisjonelle kirkelige billedtemaer var etter reformasjonen blitt avvist som «katolske», se evt. billedstorm. De protestantiske borgerne ville se sin religiøsitet, sin livsførsel og helt egne temaer og problemer foreviget – i første omgang ville de altså se seg selv i arbeidsmessige og private omgivelser og på den mest fordelaktige måte. Det medførte nye sjangre og billedtemaer. Det oppsto store mengder enkeltportretter og gruppebilder, hvor man hadde foreviget familie, slektninger, gildemedlemmer, rådskollegium og festligheter. Stilleben ga innblikk i borgerskapets dagligliv med demonstrative og sanseglade interiører bak utvendig prunkløse og klassisk strenge, tilsynelatende små borgerhus. Vanitas-motiver rettferdiggjorde utstillingen av rikdom og makt ved sitt advarende budskap. En spesialisering man aldri tidligere hadde sett innenfor malerkunsten satte inn. Willem Claeszoon Heda og Willem Kalf malte kun stilleben. Sine "Ontbijtjes", "frokost-stilleben", hadde de sågar redusert til kun få gjenstander som de varierte igjen og igjen med ubetydelige kompositoriske endringer. Jan van Goyen, Jacob van Ruysdael og Meindert Hobbema sto for landskapsmaleriet, Jan Steen, Adriaen van Ostade og Adriaen Brouwer for bondesatiren, Gerard Terborch og Pieter de Hooch for selskapsstykker (en variasjon av sjangermaleriet som tematiserte landlige festligheter), Pieter Jansz Saenredam og Emanuel de Witte for arkitekturmaleriet, Thomas de Keyser og Frans Hals for portretter. Willem van de Velde hadde spesialisert seg på skip, Paulus Potter malte dyrebilder og snart bare kveg, Philips Wouwerman hester, hovedsakelig skimler, Melchior d’Hondecoeter innskrenket seg nesten utelukkende til fugler. Jan van Huysum til blomster og Abraham van Beijeren til østers, hummer og frukt, mens Pieter Claesz var maler av fint sølvtøy. Willem van Aelst var en betydningsfull maler av blomster, frukt og jaktstilleben. De bildene som særlig ble tilbudt på gater og streder, markeder eller messer var vanligvis ganske billige og det økende behovet drev en forøkelse av produksjonen i været og trakk en stadig tilvekst i malerstanden med seg. Dette store antallet kunstnere i en regelrett bildeindustri førte til et kunstproletariat. Mange i dag høyt ansette kunstnere måtte finansiere sitt livsopphold på annen måte, de færreste kunne leve utelukkende av maleriet. Jan Steen drev et vertshus, Jakob Ruisdael var lege, Jan van Goyen handlet med tulipaner, Meindert Hobbema var skatteinnkrever, malerfamilien van de Velde handlet med stoffer. Mange kunstnere tok også arbeid som alminnelige malere når oppgaver som kunstmalere uteble. Begge typer malere hørte imidlertid lenge til samme gilde. Malere som Rembrandt eller Vermeer var på ingen måte tidstypiske og deres særlige kvaliteter eller genialitet ble i samtiden kun erkjent af få. I motsetning til deres høyt spesialiserte kolleger arbeidet de innenfor forskjellige sjangre og etterlot seg et mangesidig livsverk. De store pengene tjente derimot andre, som for eksempel Gerard Dou og Gerrit van Honthorst; malere som arbeidet for stattholderens husholdning eller hoff, eller – som Rubens – slo seg ned i det ennå føydale og klerikale Flandern og ble hoffmaler i henholdsvis Italia, Frankrike eller Spania. Med den brede interessen for maleriet og den begynnende kommersialisering av kunsten utviklet det seg et annerledes forhold mellom maler og oppdragsgiver. Det oppsto nye profesjoner som for eksempel kunsthandlere eller andre formidlere av bilder. Det ble utelukkende handlet med staffelibilder med overveiende profane temaer ettersom det på grunn av den protestantiske bekjennelsen ikke var noen etterspørsel etter alterbilder eller andre religiøse malerier i stort format. Da de små og lett håndterbare bildene oftest ikke var fremstilt på bestilling, men direkte for markedet og en stadig større krets av borgerlige samlere, utviklet det seg en regelrett kunsthandel og et utstillingsapparat. Arkitektur. Også innenfor arkitektur og byutvikling kan Nederlandene fremvise en lang tradisjon. Var 1500-tallet enda helt preget av italiensk renessanse som i den nederlandske utformingen ofte var fortolket annerledes, så førte slutten av århundret fra manierisme til tidlig barokk (her særlig arbeider av Lieven de Key med rådhuset og slaktehallen i Haarlem), og gikk så i begynnelsen av 1600-tallet over i en Palladio-inspirert stil, som hurtig utviklet seg til en streng hollandsk klassisisme, som med sin nesten puritanske vilje til forenkling imøtekom tidsånden som motpol til den barokkaktige føydalismen. a> ved siden av "Grote Kerk", Den store kirke Det kongelige palass i Amsterdam, "Paleis op de Dam" fra 1640-årene, tidligere rådhus. Foto fra rundt 1900 Som et mesterverk av Jacob van Campen, grunnleggeren av den nordnederlandske klassisisme, regnes det tidligere rådhuset ("stadhuis") i Amsterdam som ble oppført mellom 1642 og 1648, og som nå er det kongelige palè, "Paleis op de Dam". Det viste byen Amsterdams fremstående posisjon i de nederlandske generalstaters mest innflytelsesrike provins Holland og var samtidig tidens største bygning i sin art – dessuten var den en ingeniørteknisk prestasjon ettersom det måtte nedrammes pæler i den sumpede grunnen. a>. Mauritshuis har vært benyttet som museum siden 1822. På grunn av den blomstrende økonomien bredte byen seg hurtig. Det kanaldistriktet med kanalhus som oppsto i Amsterdam ved Amstel-munningen, avspeilet den økonomiske og kulturelle blomstringen som byen opplevde. Her og i andre nederlandske byer virket især arkitekten Hendrick de Keyser, som i tillegg til å tegne mange kirker, offentlige og private bygninger i Amsterdam også sto for rådhuset i Delft. Ikke langt etter kom Den Haag som utviklet seg til en elegant diplomatby, hvor van Campen og Pieter Post tegnet Moritz fra Nassaus palass "Mauritshuis" (nå museum), som var den første bygning i Nederlandene som i grunnplan og oppstalt var en ren klassisistisk bygning og hvor Bartholomeus van Bassen bygget kirker, broer, offentlige bygninger og "Hofjes", hvor en del av den fattigere befolkning kunne bo. Utrecht ved Rhindeltaet opplevde med sine gavlhus og mange kirker og klostre også en byggeboom, akkurat som Leiden, Haarlem og Gouda. Også Delft, hvor arkitekter som Hendrik Swaef og Paulus Moreelse virket, utviklet seg til et blomstrende handelssentrum hvor det fantes veverier, bryggerier og porselensfabrikker. Her ble det kun oppført få offentlige bygninger i klassisisme, derimot bygget man videre på allerede eksisterende bygninger. Det beste eksempel er "Vleeshal", slaktehallen av Swaef fra 1650. Mange samtidige arkitekter var opprinnelig arkitekturmalere og billedhuggere og foresto også innredninger og tegnet møbler og fikk på den måten innflytelse på hele bygningens indre. Innredningen av hus til arbeide og beboelse viste også fransk, delvis barokk innflytelse. Trykkekunst. Også boktrykk og forlagsvirksomhet opplevde en oppblomstring. Nederlandene hadde allerede på 1500-tallet en ledende stilling innenfor trykkevirksomhet og skulle beholde den på 1600-tallet. Tyngdepunktet i den hollandske bokproduksjon strakte seg fra Antwerben til Leiden og Amsterdam som de nye sentre. Derfor utkom sene verk av Galilei i Leiden og mange andre forfattere lot ikke bare trykke der, men slo seg ned på stedet for å kunne utøve sine litterære aktiviteter. Imidlertid kunne standarden fra en Christophe Plantins boktrykkerkunst ikke opprettholdes. Hans trykkeri i Antwerpen hadde av den lærde verden nærmest vært betraktet som «verdens åttende vidunder». På grunn av en etterkrigsbetinget materialeknapphet og stor etterspørsel utviklet det seg en tydelig dårligere kvalitet i papir, trykkfarver og innbinding; de første "paperback"s viste seg også på markedet. Et samtidig vitenskapelig skrift fra 1635 Fremdeles i krigslarmen fra det snart avsluttede 1500-tallet hadde Plantin – for å unngå inngrep fra den statlige og kirkelige sensuren – forlagt sin virksomhet til Leiden. I løpet av to år bygget han opp igjen en stor virksomhet som han senere overlot til svigersønnen Franciscus Raphelingus. Sistnevnte var imidlertid ikke så resultatorientert og i 1620 tapte han bestallingen som akademitrykker til Isaac Elzevir. Onkelen Louis Elzevir var som Plantin flyktet fra Antwerpen og da han ikke hadde kapital til eget trykkeri, åpnet han en bokhandel og fikk god kontakt med universitetet i Leiden som hans arvinger fikk nytte av etter hans død. Sønnene Mathijs og Bonaventura ble bokhandlere, Louis den yngre overtok filialen i Den Haag og Joost den i Utrecht. Få år senere grunnla nevøen Isaac Elzevir – etter å ha giftet seg rik – et universitetstrykkeri i Leiden som hadde en hurtig fremgang, men gikk ned i begynnelsen av 1700-tallet, mens derimot familiens andre gren fra Den Haag og Utrecht etablerte flere trykkerier og stadig har et navn. Elzevirerne var ikke lærde boktrykkere som for eksempel Aldo Manuzio og Robert Estienne, men allikevel hadde de viktige kontakter i den vitenskapelige verden. Derfor lot «alle med rang og navn» sine verk trykke der: Francis Bacon, brødrene Pierre og Thomas Corneille, Johann Amos Comenius, Descartes, Thomas Hobbes, Hugo Grotius, Milton, La Rochefoucauld, og ikke minst Molière, som fikk 24 teaterstykker og to samlede utgaver ut hos Elzevier. Innenfor kartografi var andre ledende. Med mercatorkart, som ble utgitt av Jodocus Hondius, begynte storhetstiden for den nederlandske kartfremstillingen og Amsterdam ble sentrum for produksjon av kart og globuser, hvor blant annet den betydningsfulle fremstilleren Willem Janszoon Blaeu hadde slått seg ned. Litteratur. I renessansen utviklet det seg en humanisme preget av reformasjonen. Den sterke innflytelsen fra de klassiske diktere, især Tacitus viser "Nederlandsche histooriën" fra 1642–54 av historikeren P.C. Hooft, som med sine dikt brakte fransk og italiensk lyrikk til Nederlandene og i tillegg skrev hyrdespill og dramaer etter Aristoteles' prinsipp om enheten av sted, tid og handling. a>, nederlandsk lyriker og dramatiker. 1665. Med sine bibelske og patriotiske dramaer er Joost van den Vondel i klassisk tradisjon. Hans mest kjente verk er "Gijsbrecht van Aemstel" fra 1637 og "Lucifer" fra 1654, som fremdeles blir utgitt og oppført. Gerbrand Adriaenszoon Bredero ble verdsatt både som lyriker og komediedikter med blant annet "De Spaanse Brabander" fra 1617. Av andre betydningsfulle forfattere var moralisten Jacob Cats, diplomaten Constantijn Huygens, kobberstikkeren Jan Luyken, den ledende samtidige dikter i det nederlandske syd Justus de Harduwijn, den religiøse lyrikeren Jacob Revius, hvis statsbibel kom ut i 1637, dikteren og dramatikeren Willem Godschalk van Focquenbroch, dikteren og illustratøren Jan Luyken, hvis verker delvis har blitt utgitt til i dag, Karel van Mander, som blant annet skrev "Schilderboeck", en bok om maleri, såvel som komedieforfatteren Thomas Asselijn. Også den universallærde Grotius må nevnes som litterat. Hans hovedverk er den juridiske studien "De Jure Belli ac Pacis libri tres", hvor han rettferdiggjør krig når det ikke er andre midler til å håndtere en konflikt og hvor han gir et grunnlag for folkeretten. I studiet "Mare Liberum" erklærer han havet for internasjonalt farvann som ikke kan tilhøre noen bestemt. Dette verk ble et grunnlag for havretten. Det mest berømte verk av den nederlandske filosofen Spinoza, "Ethica, ordine geometrico demonstrata" ble utgitt posthumt i 1677. Ved hjelp av matematikk forente han den jødisk-mystiske tradisjon og den fornuftpregede, vitenskapelige tenkning i en altomfattende visjon. Med Descartes og Voltaire var Spinoza en av grunnleggerne av opplysningstiden. Inntil slutten av 1900-tallet ble 1600-tallet ansett som et av de bibliografisk sett verste århundrer. Én grunn var lange titler som gjorde gode oppslagsord vanskelig, en annen var sensuren som medførte at mye ble utgitt anonymt uten mulighet for tilordning til en lokalitet eller et forlag. Det gjaldt ikke i samme omfang for Nederlandene og derfor kunne forfattere i vid utstrekning publisere fritt og var ikke nødt til å tilsløre bibliografiske opplysninger. Det medvirket til at selv berømte utenlandske forfattere søkte hit. Skulptur. Den nederlandske billedhuggerkunsten kunne ikke i samme grad profitere på 1600-tallets resultater som de andre kunstarter. Fra omkring 800 e.Kr. ble billedhuggerarbeider hovedsakelig brukt som arkitektonisk utsmykking av fasader og gravmonumenter og fra det 11. århundre kom kult- og helgenbilder til. Statuen uttrykte den protestantiske kirkens spente forhold til den bildende kunst. At aristokratiet forlot landet var en ytterligere grunn til den svake etterspørselen. Det ble imidlertid gitt skulpturoppgaver til regjerings- og private bygninger såvel som til verdslige utendørsanlegg. I tillegg fantes det en kundekrets for verdslig kunst; for eksempel var det etterspørsel på skulpturer til gravstener og byster. De ledende nederlandske billedhuggere på 1600-tallet var den allerede omtalte arkitekten Hendrick de Keyser som i 1618 skapte den første verdslige statuen i Nederlandene, "Erasmus"-statuen i Rotterdam og fra de sydlige Nederlandene Artus Quellinus, Artus Quellinus II og Rombout Verhulst. I tillegg kan nevnes Bartholomeus Eggers, som fikk oppgaven med Mauritshuis, men ellers hovedsakelig arbeidet for Kurfürsten av Brandenburg, og endelig Johannes Blommendael. Musikk. Nederlandenes storhetstid innenfor musikken er nær knyttet til den den fransk-flamske skolen og nådde sin avslutning ved utgangen av 1500-tallet. Under innflytelse av den kalvinistiske kirken kunne de store musikkformer som opera, pasjonsmusikk og kantate ikke utfolde seg. Musikken innskrenket seg det borgerlige samfunns behov, og musikk fra utlandet med Jean-Baptiste Lully og Johann Sebastian Bach hadde stor innflytelse på den samtidige musikk som ikke fikk en egen stil i Nederlandene. Orgelspill inntok en betydelig plass. Det ble på 1600-tallet også musisert i familiene, husmusikken ble pleiet og det ble dannedet private musikkforeninger, "collegia musica". Instrumenter man brukte var lutt, cembalo, gambe og fløyte. Det ble offentliggjort mange sangbøker, men fra midten av 1600-tallet var instrumentalmusikken den fremherskende. Amsterdams operahus åpnet i 1638 og her ble det oppført lyrisk drama, ballet og opera, som som oftest var av fransk eller italiensk opprinnelse. Kun Constantijn Huygens, Jan Pieterszoon Sweelinck, som var organister og komponister av oratorier og kantater; Adriaen Valerius, dikter av åndelige og patriotiske sanger, også av såkalte "Geuzensange" («Geuzen», geusere var på 1500-tallet nederlandske frihetskjempere mot spanjolene); klokkespilleren Jacob van Eyck såvel som den allerede omtalte Constantijn Huygens med et anslått antall på 800 musikkstykker, kunne oppnå en viss betydning og gi sitt arbeid et visst lokalt preg, skjønt mye er glemt i dag. Tilbakegang. a> ved Rhinovergangen 11. juni 1672 Likene av brødrene de Witt I Nederland kalles 1672 "Rampjaar", katastrofeåret. Det oppsto indre politiske stridigheter da to kjente politikere fra den stattholderfri perioden – Johan og Cornelis de Witt – ble lynsjet og myrdet i Den Haag. Johan de Witt hadde forsøkt å forhindre utnevnelsen av Vilhelm III til stattholder, noe som sammen med den tilspissede økonomiske og koloniale rivalisering mellom Nederlandene og Storbritannia hadde ført til andre anglo-nederlandske krig 1664-67. Under Witts ledelse tilføyde den nederlandske flåte engelskmennene betydelige nederlag. I 1667 sluttet Karl II av England seg til freden i Breda som brakte krigen til opphør. Allerede året etter, i 1668, sluttet de tidligere krigsmotstanderne seg sammen med Sverige i allianse mot Frankrike, som var trengt inn i de spanske Nederlandene og var tvunget til å avbryte Devolutionskrigen. Da den tredje engelsk-nederlandske krig brøt ut i 1672 og Ludvig XIV av Frankrike sammen med kurfyrstedømmet Köln og fyrstebispedømmet Münster erklærte republikken krig, ble den fransk-nederlandske krigen innledet. De Witt ble styrtet og lynsjet av en folkemengde som var tilhengere av Vilhelm III som ble utnevnt til stattholder. Krigen var ikke særlig resultatrik for England og ble avsluttet i 1674. Først i 1678 var krigen mot Frankrike slutt med freden i Nijmegen. Etter den ærerike revolusjonen i 1688 flyktet Jakob II til Frankrike og hans datter Maria ble utropt til dronning; hun skulle herske sammen med sin mann Vilhelm som var stattholder, generalkaptein og admiral i de syv Forenede Nederlandene etter Johan de Witts fall. Dermed var Holland og England kommet i personalunion og republikken ble en fast bestanddel av den antifranske koalisjon under Vilhelm III. I løpet av parets regjeringstid lyktes det for det engelske parlament å utvide sine rettigheter imot kongelig motstand. Det ble for eksempel vedtatt "Bill of Rights" hvor den parlamentariske ansvarlighet for ministre ble fastlagt. Den politiske elite begynte å koordinere og understøtte økonomiske interesser. 1694 ble Bank of England etablert; parlamentet garanterte for statslån eller -obligasjoner og skaffet dermed tillit. Stats-og kapitalinteresser begynte å bli snevert forbundne. Englands begynnende styrke innvarslet samtidig avslutningen på Nederlandenes gylne periode – også selv om forløpet ikke kan beskrives så kort som oppstigning, blomstring og forfall – og det kommende 1700-tall kan snarere beskrives som stagnasjon enn som nedgang for Nederlandene. Etter 1680 ble situasjonen for det nederlandske Ostindiske kompani for første gang verre. I Europa sank pepperprisen og samtidig steg etterspørselen på tekstiler fra India, kaffe fra Mokka og te fra Kina. Kompaniet rådet for det første over for lite edelmetall til å kunne kjøpe disse produktene i Asia, noe som førte til stadig opptak av kreditt. For det andre måtte de med disse to ikke-monopoliserte produkter håndtere den engelske konkurransen som nettopp finansielt ble styrket. De økede omkostningene for den oversjøiske handel ble til en stadig større belastning både for kompaniet og for landet. I 1702 inntraff det andre betydningsfulle begivenheter: Den spanske arvefølgekrigen brøt ut og den 52-årige stattholderen Vilhelm III var utsatt for en rideulykke som endte med hans død. Da han ikke etterlot seg mannlige arvinger og det ikke var noen klar etterfølger, var embedet ubesatt og man vendte tilbake til den antisentralistiske tradisjon med regenter i byene. Først i 1747 ble Vilhelm IV stattholder for alle provinser. Etter freden i Utrecht i 1713 hadde regentene inntatt det standpunkt at republikken ikke lenger skulle spille noen avgjørende rolle i internasjonal politikk. Denne beslutningen var i grunnen bare en anerkjennelse av de faktiske forhold, for på grunn av uenigheten mellom de forskjellige stater og det kompliserte regjeringssystemet kunne republikken etter 1715 knapt gjøre sin innflytelse gjeldende på internasjonalt plan. Selvsagt spilte også økonomien en rolle. Den dårlige økonomiske situasjonen hadde blant annet bakgrunn i at rike borgere anbragte sin kapital i nabolandene og ikke i eget land. I tillegg ble landet hjemsøkt av to plager. Fra Karibien var det kommet en skipsorm som gjorde stor skade på skip og på dikenes mange trepeler og det var derfor hyppige oversvømmelser. Samtidig herjet en kvegpest som ikke bare rammet bøndene hardt, men gjorde at det inntraff en tilbakegang i eksport av ost og smør. Opplysningstiden som oppsto i Frankrike nådde også Nederlandene, hvor det dannet seg en gruppe, de såkalte "Patrioten", som ville modernisere og demokratisere den avkreftede republikken. De sosiale skillene i landet vokste, de som styrte fjernet seg i økende grad fra folket; det bredte seg uro, man viste frem de dårlige forholdene og rettet kritikk mot de regjerendes makt. Liberale Studenter. Norges Liberale Studentforbund" (NLSF) er studentorganisasjonen til partiet Venstre. Organisasjonen samler lokale liberale studentlag og -politikere ved Norges universiteter og høgskoler. Organisasjonen ble stiftet i 1961, og ble gjenopplivet etter å ha ligget nede i endel år i 1991. NLSF blir ofte omtalt som Liberale Studenter og er formelt en sideorganisasjon til Venstre, sammen med Norges Venstrekvinnelag og ungdomsorganisasjonen Unge Venstre. NLSF er medlem av den internasjonale organisasjonen International Federation of Liberal Youth (IFLRY). NLSFs nåværende styre består av President Daniel Heggelid-Rugaas, Visepresidentene Naomi Ichihara Røkkum og Mathias Ulrik Seip Bratz-Queseth, samt styremedlemmene Njaal Hendrik Neckelmann, Henrik Halvorsen Hortemo, Isaak Elias Bashevkin og Astrid Knutsen Hårstad. NLSF har lokalforeninger ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Agder og Høgskolen i Bodø, har én plass i Venstres landsstyre, og er i tillegg representert i andre utvalg og komiteer i partiet. NLSF har dessuten en representant i landsstyret til Unge Venstre. …og Fia hadde sko. "Arrangement: Lillebjørn Nilsen" «Sett deg oppi kørja» (utdrag) " Slik lyder første verset på «Sett deg oppi kørja», som er en velkjent barnesang. De fleste har nok vært med å sunget denne sangen selv, enten på skolen eller i barnehagen, på et eller annet tidspunkt. «Er d'ekke rart?». "Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen" «En sang om en sjømann». "Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen" «Skomakeren». "Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen" «Første lille spillemann». "Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen" «Balladen om Morgan Rev». "Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen" Også kjent som «Reven på hønsejakt». «Hermegåsa». «Hermegåsa», er en hermelek, med melodi lånt fra den engelske folkesangen «Skip to my Lou». «Kirsebæret». "Tekst/musikk: Hartvig Kiran/Tradisjonell engelsk folketone" "Arrangement: Lillebjørn Nilsen" Denne sangen som ble skrevet av Hartvig Kiran til en engelsk folketone, var også B-side på singelen «Haba Haba» utgitt i 1974. «Dårlig tid». "Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen" «Trosten tok et bær». "Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen" «Bonden og kråka». Ei tradisjonell folkevise om en bonde som støter på en enorm kråke i «vedaskog». Han skyter kråka og lager mange ting av den enorme skrotten. Visa – som opprinnelig var en skjemtvise, men blir nå regnet som en barnesang – finnes i over hundre varianter, og den eldste kjente varianten av denne visa, finnes i et dansk trykk fra slutten av 1600-tallet. «Haba Haba». "Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen" Hvem husker ikke dette velkjente refrenget: «Og synge; Haba haba haba, Haba haba haba, åå jee» fra sin barndom? Rockesangen «Haba Haba» ble følgelig en stor hit, og er en kjent og kjær barnesang for de fleste som vokste opp på 70-tallet. Den ble også spilt mye på ønskekonserten på NRK radio. Lillebjørn Nilsen var til og med i NRK sitt tv-studio og spilte inn sangen for barne-tv, sammen med en rekke barn som var utkledd som troll. Sangen «Haba Haba» lå totalt seks uker på singel lista med sjette plass som beste plassering. 14 år senere, på albumet "Sanger" fra 1988, skulle Lillebjørn Nilsen skrive enda en sang om «troll», denne gang i en mindre barnevennlig versjon. «Bamse Bamse». "Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen" Sporliste. LP (1988) "2920 119" (Polydor) 1974 (34:07) MC (1988) "2920 119" (Polydor) 1974 (34:07) CD (1995) "GRCD 3003" (Grappa) 1995 (35:07) Medvirkende. Lillebjørn Nilsen, Eigil Berg (piano på «Haba Haba»), samt mange barn (kor). Lillebjørn Nilsens beste. "Lillebjørn Nilsens beste" er en samleplate med Lillebjørn Nilsen, utgitt i 1978. Konrad & Libellelandet. "Konrad & Libellelandet" er et musikkalbum med Finn Evensen, utgitt i 2000. Dette er hans første og hittil siste soloutgivelse. Håkon Iversen. Håkon Iversen (født 30. april 1961) er en norsk musiker, sanger, låtskriver og produsent. Han er mest kjent som plateprodusent for Bjelleklang som han har produsert for siden første plata i 1991. Han spilte også i bandet Bang 85 som ga ut albumet "The Further You Go" i 1985. Han har også samarbeidet med mange flere norske artister som DumDum Boys, Bjørn Eidsvåg, Hanne Krogh, Kjell Inge Torgersen, Vazelina Bilopphøggers og Jan Eggum. Han har også bemerket seg som soloartist og låtskriver med singelen "Mange millioner" fra 1987 og "One More Time". Synger åpnings- og avslutningssangen i TV-serien I Mummidalen. Vippeposisjon. Vippeposisjon er et uttrykk i politikken som beskriver den posisjonen et politisk parti er i etter et valg når partiet ved å velge en av to sider kan sørge for at den ene siden får flertall. Partiet som er i vippeposisjon får dermed langt større påvirkningskraft enn partiets størrelse og oppslutning skulle tilsi. Kjente eksempler på vippeposisjoner i det norske Stortinget var i periodene 1961–1965 og 1985–1989. I 1961 fikk Arbeiderpartiet og de borgerlige 74 mandater hver. Sosialistisk Folkeparti (SF) fikk to representanter og bestemte dermed hvilken regjering landet skulle ha. I 1963 benyttet SF vippeposisjonen først til å felle Einar Gerhardsens tredje regjering for senere å felle John Lyngs regjering og innsette Einar Gerhardsens fjerde regjering. I 1985 havnet Fremskrittspartiet (FrP) på vippen med to mandater, da de borgerlige uten Frp fikk 78 mandater og Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti til sammen fikk 77. I 1986 benyttet Fremskrittspartiet vippeposisjonen til å felle regjeringen Willoch og innsette Gro Harlem Brundtlands andre regjering. I Sverige kom partiet Sverigedemokraterna i vippeposisjon etter Riksdagsvalget i 2010. Vippeposisjoner oppstår oftest i systemer med forholdstallsvalg. Systemet med flertallsvalg favoriserer store partier i forhold til små, og vippeposisjoner oppstår sjeldnere. I Storbritannia var Irish Parliamentary Party i vippeposisjon etter valget i 1910, og etter parlamentsvalget i Storbritannia 2010 havnet Liberaldemokratene i vippeposisjon. Cover Me. "Cover Me" er et musikkalbum med Vidar Johnsen, utgitt i 1995. Dette er hans første plate som soloartist. Nedre Churchill vannkraftprosjekt. Nedre Churchill vannkraftprosjekt er et utbyggingsprosjekt for to annkraftverk i et vannfall i elven Churchill River i provinsen Newfoundland og Labrador, Canada. Verket ligger nordøst på Labrador-halvøya, ikke langt fra utløpet i Atlanterhavet. Utbyggingen startet i 2009, og skal ferdigstilles etter planene i 2015. Kraftverkene som bygges vil få 2.800 – 3.000 MW kapasitet, og kunne produsere inntil 16,7 TWh elektrisk kraft årlig. Dance of Lust. "Dance of Lust" er et musikkalbum med Vidar Johnsen, utgitt i 2005. Ord og ögonblick. "Ord og ögonblick" er et musikkalbum med Vidar Johnsen og Peter Nordberg, utgitt i 2007. Dette er bandets første plate og fikk en viss suksess. Albumet lå 31 uker på VG-lista og endte med 5. plass som beste plassering. Mål & mening. "Mål & mening" er et musikkalbum med Vidar Johnsen og Peter Nordberg, utgitt i 2008. Albumet lå ti uker på VG-lista og endte med 5. plass som beste plassering. I ild og vatten. "I ild og vatten" er et musikkalbum med Vidar Johnsen og Peter Nordberg, utgitt i 2009. Albumet lå ti uker på VG-lista og endte med 6. plass som beste plassering. Hwicce. Kongedømmet Hwicce (med senere fylker). Skogsområdet Wychwood Forest, tidligere et område under Hwicce, hadde øyensynlig gått tapt før år 679. Hwicce (også stavet "Hwicca" eller "Wiccia") var et angelsaksisk kongedømme bestående av en av de mange stammene i angelsaksiske England på 600- og begynnelsen av 800-tallet. De nøyaktige grensene for kongedømmet er uvisse, men det er sannsynlig at de sammenfalt i stor grad med de til det gamle bispedømmet Worcester som ble grunnlagt i 679-680, de første biskopene bar tittelen "Episcopus Hwicciorum". Kongedømmet ville derfor ha omfattet Worcestershire bortsett fra den nordvestlige delen, Gloucestershire bortsett fra Forest of Dean (Deanskogen), sørvestlige halvdelen av Warwickshire, nabolaget til Bath nord for elven Avon, foruten deler av Herefordshire, Shropshire, Staffordshire og nordvestlige Wiltshire. Området Hwicca ble skjønnsmessig angitt til 7000 hider (huder) i "Stamme Hidage" (en liste av regioner og antallet hider som disse regionene inneholdt, sammenstilt på 1000-tallet), noe som ga det en økonomi av tilsvarende størrelse som kongedømmene Essex og Sussex. Hwicce er angelsaksisk for «teine», «veske», eller «kiste». Det har også blitt fortolket i meningen «hellig skål» og knyttet til formen av dalen i Gloucester og den regionale romano-britonske kult for en gudinne med et spann eller "cauldron" (gryte). Gudinnen var antagelig kjent som "Mater Dobunna" og synes å ha vært knyttet til legender fra West Country om Den hellige gral. Navnet har muligens blitt bevart i stedsnavn som Wychwood i Oxfordshire, Whichford i Warwickshire, Wichenford og Wychbury Hill og Wychbold i Worcestershire og dagens moderne distrikt Wychavon (også Worcestershire). Hwicce har dog ingen direkte forbindelse med det moderne fenomenet wicca. Historie. Området til Hwicce kan grovt sett ha tilsvart det romerske civitas til "Dobunni", dobunnere. Området synes ha forblitt hovedsakelig britonsk inn i det første århundret etter at romerne forlot Britannia i 410, men hedenske gravsteder og stedsnavn i den nordøstlige sektoren antyder en strøm av angelsaksere langs Warwickshire Avon og kanskje også andre ruter. I henhold til "Den angelsaksiske krønike" var det et slag ved Dyrham i 577 hvor Gewisse (vestsaksere) under Ceawlin drepte tre britonske konger og erobret Gloucester, Cirencester og Bath. Den vestsaksiske okkupasjonen av området varte dog ikke lenge, og kan ha bli avsluttet så tidlig som 584, og slaget ved Fethan leag, og ved 603 da, i henhold til Beda, hvor sankt Augustin av Canterbury var tilstede i en konferanse med walisiske biskoper «ved St. Augustine's Oak på grensene ved Hwicce og vestsakserne». Dette bekrefter at Hwicce og vestsakserne var adskilte og oppfattet som det, skjønt likheten i toponymi (læren om stedsnavn) mellom kongedømmene Gewisse og Hwicce antyder en felles opprinnelse. Angelsakserne styrket deres innflytelse ytterligere over området i 628 da vestsakserne i henhold til "Den angelsaksiske krønike" bekjempet en av sine egne, Penda av Mercia, ved Cirencester, og etterpå kom til en form for enighet. Penda hadde åpenbart vunnet, men han hadde antagelig smidd en allianse med de lokale lederne ettersom det tidligere dobunniske samfunnet ble ikke umiddelbart en del av Mercia. Isteden ble kongedømmet en alliert eller underkongedømme av Hwicce. Dette omfattet et antall av adskilte stammer som omfattet gruppene i henhold til deres latinske navn "Husmeræ", "Stoppingas" og "Weorgoran". De første kongene var antagelig to brødre, Eanhere og Eanfrith. Beda forteller at dronning Eafe «hadde blitt døpt i sitt eget land, kongedømmet Hwicce. Hun var datter til Eanfrith, Eanheres bror, som begge var kristne, og det samme var deres folk.» Fra dette kan det deduseres at Eanfrith og Eanhere tilhørte kongeslekten i et kristent kongedømme. Det er sannsynlig at Hwicce ble konvertert til kristendommen av den keltiske kirke, og ikke av misjonen til pave Gregor I den store via den første erkebiskop i Canterbury, Augustin, ettersom Beda var godt informert om sistnevnte og ikke nevner konverteringen av Hwicce. Selv om stedsnavn viser at angelsaksisk bosetning var omfattende i området, antyder de få hedenske gravstedene at kristendommen overlevde til tross for antallet av angelsaksere. Det er også to sannsynlige kristne gravsteder under Worcesterkatedralen og kirken St Mary de Lode i Gloucester. Det synes som om de angelsaksiske nykommerne ble absorbert i den eksisterende kirken. Det herskende dynastiet i Hwicce var antagelig nøkkelfigurer i denne prosessen og kanskje eksisterte det inngifte mellom kongefamiliene til angelsaksere og britonerne som bidro til en forsoning og forening. Via en kompleks kjede av resonnementer kan det sluttes at Eanhere giftet seg med Osthryth, datter av Oswiu av Northumbria, og fikk sønner med henne som het Osric, Oswald og Oshere. Det er nedtegnet at Osthryth var hustru til Æthelred av Mercia. Et tidligere ekteskap til Eanhere vil forklare hvorfor Osric og Oswald er beskrevet som Æthelreds "nepoter" (begunstige slektninger) — et begrep som vanligvis betyr nevøer eller barnebarn, men her antagelig stesønner. Osric var ivrig for at Hwicce skulle få sin egen biskop, men det var Osheres innflytelse som sørget for at det ble opprettet et bispesete i Worcester i 679-680. Antagelig var Osric allerede død på den tiden. Tatfrid av Whitby ble utnevnt som den første biskop i Hwicce, men han døde før han ble innviet, og ble da erstattet av Bosel. En Worcester-krønike fra 1200-tallet kommenterte at Worcester ble valgt som sete for biskopen ettersom det var hovedstaden i Hwicce. Oshere ble etterfulgt av sine sønner Æthelheard, Æthelweard og Æthelric. Ved begynnelsen regimet til Offa av Mercia var kongedømmet Hwicce styrt av tre brødre ved navn Eanberht, Uhtred og Aldred, minst to av dem levde fram til rundt 780. Etter dem synes det som om kongetittelen ble oppgitt. Deres etterfølger Æthelmund, som ble drept i krigstokt mot Wessex i 802 er beskrevet som en jarl. Distriktet forble underlagt herskerne av Mercia fram til dette kongeriket gikk under. Sammen med resten av Mercia underkastet det seg kong Alfred i tiden 877-883 under jarl Æthelred som muligens kom fra eller hadde forbindelser til Hwicce. Konger av Hwicce. Det er ikke blitt bevart noen samtidig kongeliste for Hwicce og det følgende er satt sammen av historikere fra en rekke andre kilder. En del konger av Hwicce synes å ha regjert etter hverandre, sammen eller for deler av deres regime. Det gir en del overlappinger av datoer for regimene nedenfor. Se de enkelte biografier for en diskusjon om dateringen. The Force. "The Force" er et musikkalbum med Surferosa, utgitt i september 2005. Albumet lå én uke på VG-lista og endte med 26. plass som beste plassering. Sichelle (album). "Sichelle" er et musikkalbum med Sichelle, utgitt i 2008. Dette er hennes første plate som soloartist. Mærradalen. Mærradalen er et trangt dalsøkk vest i Oslo. Navnet brukes spesielt om strekningen på 2 km mellom Ullernchaussèen og Sørkedalsveien, og ligger dermed både i Bydel Ullern og Bydel Vestre Aker. På tross av liten bredde er dalen er svært tydelig i terrenget, den følger en forkastningslinje i jordskorpen øst for Ullernåsen, og er lett å se på kart og luftfoto. Terrenget regnes som flott og dramatisk. Dalen fungerer som grenser på mange måter, tidligere mellom Ullern-gårdene og Huseby-gårdene, i dag mellom strøkene Ullern, Ullernåsen og Røa i vest, og Montebello og Huseby-området med Huseby leir i øst. Mærradalsbekken går gjennom bunnen av dalen, og fører til betydelig biologisk mangfold som anses som viktig for nasjonal bevaring. Her nede finnes urskog i bokstavelig forstand, skog som har fått utvikle seg tilnærmet uberørt av menneskelig påvirkning. En rekke rødlistede, truede arter, blant dem flere sjeldne sopparter finnes her, og dyrelivet er ellers rikt. Gråorheggeskogen i dalen har for eksempel en tetthet av fugl på høyde med tropiske regnskoger (3000 par per kvadratkilometer). Jacket (album). "Jacket" er et musikkalbum med Marte Wulff, utgitt i 2006. Dette er hennes første plate som soloartist. Albumet lå fire uker på VG-lista og endte med 23. plass som beste plassering. Hits+. "Hits+" er et samlealbum av den australske sangeren Kylie Minogue, utgitt i slutten av 2000. Albuminformasjon. Albumet består av opptak fra hennes periode med Deconstruction. Albumet klarte bare å komme inn på den britiske Topp 40-albumlista, men interessant nok solgte det flere eksemplarer enn albumet "Impossible Princess" (1997) i Storbritannia, med over 62 000 eksemplarer. Carl Børseth Rasmussen. Carl Lauritz Børseth Rasmussen (født 23. september 1909, død 1965) var en norsk skuespiller født i Bergen. Han debuterte på Den Nationale Scene i 1932 og var ansatt der til etter krigen. Senere var han ved Nationaltheatret. Milestones. "Milestones" er et jazzalbum spilt inn i februar og mars av Miles Davis. Albumet har vært kjent for å være Davis sine første steg inn i sjangeren modal jazz, som kan høres på låten «Mile'» (må ikke forveksles med «Milestones» av John Lewis, spilt inn første gang i 1947) som igjen ledet til sin logiske konklusjon i albumet "Kind of Blue". På albumet bidrar kjente artister som Cannonball Adderley og John Coltrane. Dette albumet var det siste der Jones, Garland og Chambers bidro på noen Miles Davis album. CD-sporliste. "Sporene 3-8 ble innspilt 4. februar 1958, spor 1 og 2 spilt inn 4. mars 1958." Russisk arkeologi. Russisk arkeologi begynner under det russiske keiserdømmet på 1850-tallet og blir sovjetisk arkeologi tidlig i det 20. århundre. Tidsskriftet "Sovetskaya Arkheologiia" blir publisert fra. Funnsteder. For mer informasjon se Kurgan og eurasiske nomader Miles Smiles. "Miles Smiles" er et jazzalbum fra Miles Davis, og ble spilt inn i oktober 1966 av den andre Miles Davis kvintetten. Kvintetten besto av Davis i front med Herbie Hancock, Ron Carter, Tony Williams og Wayne Shorter. Dette albumet var den andre av totalt fire som denne kvintetten spilte inn. Tre av albumets sanger er blitt spilt live. «Dolores» er bare kjent fra en enkelt innspilling våren 1967, «Gingerbread Boy» og «Footprints» ble spilt oftere. «Gingerbread Boy» sin siste kjente innspilling er fra sommeren 1969, mens «Footprints» fremkommer på uoffisielle opptak fra Fillmore West. Tidligere liveversjoner av «Gingerbread Boy» (fra våren og sommeren 1966) beholder melodien komponert av Jimmy Heath fra originalversjonen på Milt Jacksons album, Statemenent (fra 1962). Studioversjonen derimot ble endret og ble brukt ved senere anledninger. Hansa-Brandenburg. Hansa und Brandenburgische Flugzeugwerke (1914–1919) var en tysk flyfabrikant fra den første verdenskrig. Det var østerrikeren Camillo Castiglioni som kjøpte flyfabrikken og flyttet den fra Libau til Brandenburg am Havel. Med flydesigner Ernst Heinkel som fulgte med fra den tidligere fabrikk, ble man utover 1915 den største tyske flyfabrikant med over tusen ansatte og to fabrikker, en i Rummelsburg (ved Berlin) og en i Wandsbech (ved Hamburg). De fleste militærfly ble laget for det østerriksk-ungarske flyvåpen. Mest kjent var kanskje sjøkrigsly og speiderfly som også ble brukt av den tyske krigsmakt. Etter krigen avsluttet man produksjon, men på lisens ble det fortsatt laget likens fly både i Finland og i Norge av Marinens flyfabrikk Miles Ahead (album). "Miles Ahead" er et jazzalbum utgitt i av trompetisten Miles Davis. Dette var det første albumet etter "Birth of the Cool" der Davis hadde med Gil Evans. Evans kombinerte de ti stykkene på albumet som en slags suite, der alle låtene fulgte opp den forrige uten stopp.Davis er den eneste som spiller solo på dette albumet. En femte innspillingsdag, som involverte kun Davis, ble brukt for å spille over enkelte småfeil og mangler. Siden albumet er produsert som mono, er disse overspillingene ganske klare i en nyere stereo setting. Sporliste. En CD-utgivelse inneholder et alternativt opptak av «Springsville», «Miles Ahead» (feilmerket som «Blues for Pablo»), et komplett sammensatt øvelsesopptak av låtene «The Meaning of the Blues» og «Lament» (spilt inn som ett sammenhengende spor) og «I Don't Wanna Be Kissed (By Anyone But You)» West Sirius. West Sirius er en halvt nedsenkbar borerigg som kan bore på havdyp større enn 10 000 fot. Riggen eies og drives av Seadrill. West Sirius ble levert 31. mars 2008 fra Jurong Shipyard i Singapore og har seks års kontrakt med Devon Energy for drift i Gulf of Mexico. West Sirius er den første av åtte dypvannsrigger som Seadrill har bestilt fra Jurong-verftet. Den 24. juli 2008 startet Seadrills West Sirius på jobb for "Devon Energy" i Mexicogolfen. Ved Deepwater Horizon-utblåsningen lå West Sirius i nærheten av ulykkesbrønnen og fikk boreforbud. West Sirius ble brukt til å installere frittstående stigerør. West Atlas. Boreriggen West Atlas før brannen startet. West Atlas er en oppjekkbar borerigg. Den boret på Montarafeltet rundt 690 kilometer utenfor byen Darwin i Australia da det brøt ut i brann 1. november 2009 etter at oljefeltet hadde lekket olje i ti uker. Operatør på feltet var det thailandske selskapet PTTEP. Død fisk og oljeklumper er funnet nær den indonesiske kysten. West Atlas ble levert fra Kffelverftet høsten 2007. Oljesølet skjedde i Timorsjøen utenfor Vest-Australia siden 21. august 2009 og utviklet seg til et av Australias verste. Oljefeltet ligger utenforKimberley kysten, 250 kilometer nord for Truscott, og 690 kilometer vest for Darwin. Australias "Department of Resources, Energy, and Tourism" beregnet oljesølet til 2000 fat per dag. Marinens flyvebaatfabrikk. Marinens flyvebaatfabrikk (etablert 26. mai 1915 i Horten, nedlagt 1. oktober 1972) var en norsk flyfabrikk som laget rundt 130 fly fra 1915 til 1940. Det var samlokalisert med Marinens flyvåpen på Karljohansvern i Horten. Sammen med Kjeller Flyfabrikk var disse to landets første flyprodusenter. Det første flyet man fikk ansvar for var Marinens «Start» som kom fra Tyskland den 1. august 1912 og var landets første fly og i 1913 ombygd av fabrikken til sjøfly. I 1914 donerte Roald Amundsen sin Farman MF.7, et sjøfly fra den franske flyprodusent Maurice Farman. Dette ble basis for fabrikkens første fly, MF1. I mai 1915 ble fabrikken formelt etablert. I tiden 1914-1939 ble flytypene MF1, MF2, MF3, MF4, MF5, MF6, MF7, MF8, MF9, MF10, MF11 og MF12 bygget her, de fem siste konstruert av fabrikksjef Johan Høver. I tillegg kom flere på lisens fra europeiske flyprodusenter som Sopwith Baby og Hansa-Brandenburg. I 1938 jobbet her 86 ansatte. Under den andre verdenskrig ble anleggene utvidet av tyskerne. Etter krigen ble den omdøpt til Hortens Flyfabrikk og underlagt Luftforsvaret sammen med Kjeller Flyfabrikk. Det ble mest vedlikehold av blant annet Catalina og slikt. Rundt 1955 jobbet 70 med diverse oppdrag. Det jobbet 270 ved fabrikken i 1965 da den ble underlagt Marinens hovedverft, og man startet en nedtrapping på tjue prosent årlig frem til nedleggelsen i 1972. 'Round About Midnight. Round About Midnight" er et jazzalbum av Miles Davis. Dette var hans første album som ble utgitt av Columbia Records, og ble utgitt i mars 1957 (CL 949). Navnet hentet Miles fra sangen «"'Round Midnight"» av Thelonious Monk. Opptakene ble gjort i "Columbia Studio D" 26. oktober 1955 og i "Columbia's 30th Street Studio" 5. og 10. september 1956. Round About Midnight" er kjent av kritikere som å være et landemerke innen hard bop og en av tidenes beste jazzalbum. I 2001 ble albumet relansert på CD. CD-versjon. "Bonusspor fra 2001-utgaven. Alle spor er fra oktober 1955, bortsett fra der det er notert." "Alle spor er fra the Pacific Jazz Festival i februar 1956, bortsett fra der det er notert" Apropos Internett. Apropos Internett AS er et norsk e-læringsselskap med kontorer i Hamar og Oslo. Apropos startet opp som et internettselskap, men arbeider også innen læring og kompetansebygging. Selskapet ble etablert i 1996, med 1997 som første driftsår. Andre Vold og Widar Stuvland var sentrale i etableringen. Apropos Internett AS startet med å utvikle et eget internettpubliseringssystem. I 2000 ble første versjon av læringsplattformen SmartLearn levert til en norsk bank. Samtidig fikk Apropos et stort kaffeprodukt på kundelisten. Nettbutikker for forskjellige deler av verdensmarkedet ble levert fra Hamar helt frem til 2009. I 2007 valgte Helse Øst, senere Helse Sør-Øst, SmartLearn som sin læringsplattform. Apropos Internett hadde ved inngangen til 2010 19 medarbeidere. I 2010 ble Apropos Internett partner med et amerikansk selskap, for å levere produkter og løsninger i henholdsvis Norge og USA. Medaljen for redningsdåd (1944). __NOTOC__ Medaljen for redningsdåd er en norsk medalje opprettet 27. januar 1944 av Sjøfartsdepartementets Sjøfartskontor etter innstilling fra departementet og ministerpresident Vidkun Quislings vedtak #45 samme dato, som utmerkelse for redningsdåd til sjøs. Medaljen ble utdelt av Sjøfartsdepartementet. To av medaljene befinner seg pr. 2010 i Myntkabinettet sine samlinger i Oslo, og minst en er hos en privat samler. Utforming. Medaljen er rund og i sølv, 33 millimeter i diameter. På advers er Norges riksvåpen (Nasjonal Samlings versjon med åpen krone), og på revers står teksten «FOR REDNINGSDÅD» i bue øverst med ekeløv i bue under. I senter er plass for inskripsjon av mottakers navn og dato for redningsdåden i en sirkel. Medaljen har et 32 mm medaljebånd i Norges flagg sine farger, samme som Krigskorset. Medaljen ble produsert av Tostrup og stemplet med «830S». Mottakere. Det ble kun produsert 25 medaljer, hvor syv ble utdelt. Seks av medaljene ble utdelt på Rjukan 8. oktober 1944 til redningsmennene av de overlevende ved sabotasjeaksjonen av DF «Hydro» 20. februar samme år, mens den siste gikk til Bjarne Kristensen som reddet en gutt fra å drukne i Fredrikstad 14. mars i 1944. Årsaken til det begrensede antallet utdelinger var den korte tiden fra den ble innstiftet til andre verdenskrig var over, og Quisling ble avsatt. Medaljen ble ikke videreført av den gjeninnsatte regjeringen. Jack Walrath. Jack Walrath (Født 5. mai 1946 i Stuart, Florida) er en amerikansk jazz trompetist og musikalsk arrangør. Han er aller mest kjent for sitt arbeide med kjente amerikanske musikere som for eksempel Ray Charles, Gary Peacock, Charles Mingus og Glenn Ferris samt flere andre. Han opptrådte sammen med flere andre musikere på Kongsberg Jazzfestival i 1983. Jacky Terrasson. Jacky Terrasson (født som Jacques-Laurent Terrasson, den 27. november 1966 i Berlin) er en kjent tysk jazz-pianist. Han ble født i Tyskland, men hans mor var amerikansk og hans far var fransk. Han studerte ved Berklee College of Music før han begynte å spille ved forskjellige klubber og på barer i Chicago og i New York City. Han fikk økt oppmerksomhet rundt seg da han vant Thelonious Monk Piano Competition i 1993. Han gjorde flere tidlige arbeider sammen med Betty Carter og i 1997 jobbet han på Rendezvous sammen med Cassandra Wilson. Terrasson er i dag representert ved Addeo Music International (AMI). Han opptrådte på Kongsberg Jazzfestival i 1995. Kommunfullmäktige (Sverige). Kommunfullmäktige er det øverste folkevalgte organ (kommunestyret) i Sveriges kommuner. Valg til kommunfullmäktige foregår hvert fjerde år, samtidig som valg til Riksdagen. Antall medlemmer er mellom 31 og 101, avhengig av antall innbyggere i kommunen. "Kommunstyrelsen" i Sverige tilsvarer formannskapet i Norge. Egil Bakka (arkeolog). Egil Bakka, født 1926, død 1985, var en norsk arkeolog. Han var opprinnelig utdannet som lærer fra 1951, men utdannet seg videre innen arkeologi. Han tok magistergrad i arkeologi i 1955, og var konservator ved Historisk museum i Bergen fra 1957. I 1966 ble han ansatt som dosent ved Universitetet i Bergen. Norsk fotball 2008. Norgestmesterskapet for herrer. "Utdypende artikkel: NM herrer 2008" Kvartfinale. Odd Grenland – Fredrikstad 2-2 (5-4 e.str) Tippeligaen. "Utdypende artikkel: Tippeligaen 2008" Adeccoligaen. "Utdypende artikkel: Adeccoligaen 2008" 2. divisjon herrer. "Utdypende artikkel: 2. divisjon 2008" 3. divisjon herrer. "Utdypende artikkel: 3. divisjon 2008" Toppserien. "Utdypende artikkel: Toppserien 2008" 1. divisjon kvinner. "Utdypende artikkel: 1. divisjon kvinner 2008" José Raúl Vera López. José Raúl Vera López (født 21. juni 1945 i Acámbaro i Guanajuato) er en meksikansk dominikansk biskop som i 2010 ble tildelt Raftoprisen for sin kamp for menneskerettigheter og sosial rettferdighet. José Raúl Vera López startet den teologiske utdannelsen sin som novise i León og i Mexico by. Deretter studerte han teologi i Bologna, før han fikk sin endelige eksamen i teologi fra Det pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas (Angelicum) i Roma. Han ble presteviet den 29. juni 1975 av pave Paul VI. 20. november 1987 ble han utpekt til biskop av Ciudad Altamirano av pave Johannes Paul II, og han ble innviet til embedet i januar 1988. 14. august 1995 ble han utnevnt til visebiskop i bispedømmet San Cristóbal de las Casas. Sammen med biskop Samuel Ruiz Garcia, en kjent forkjemper for urfolks rettigheter. I denne stillingen ble han engasjert i arbeid for de fattige bøndene og urfolk, og han bidro også som mellommann i konflikten mellom zapatistene og regjeringen, og hjalp dem med å opprettholde våpenhvileavtalen dem immellom. Arbeidet hans gjorde ham upopulær både i kirken og blant styresmaktene, og mot tradisjonen fikk han ikke overta som biskop da stillingen ble ledig. I slutten av 1999 ble han i stedet utnevnt til biskop av Saltillo, nord i Mexico. I denne regionen var menneskerettighetsbruddene mange og tydlige i samfunnet, og han fortsatte sitt arbeid for menneskerettigheter og etablerte et senter for menneskerettigheter som jobber for å støtte grupper som migranter, kvinner og urbefolkning. Han har også tatt til ordet mot fordommer mot homofile. I 2002 etablerte han senteret "Belén – Posada del Migrante" («Belén – migrantenes herberge»). Dette er et senter som tar seg av migranter og deporterte, store grupper i området som ligger på grensen mot USA. I løpet av åtte år har senteret tatt seg av rundt 40 000 migranter fra hele Latin-Amerika, og ifølge Amnesty International utgjør slike senter som dette ryggraden i arbeidet for migranters rettigheter i området. Wsevolod Walentinowitch Bulukin. a> på Island står nå utstilt på Forsvarets flysamling på Gardermoen. Wsevolod Walentinowitch «Sevi» Bulukin (født 11. mars 1913, død 3. mars 1994) var en norsk offiser og flyger. Bulukin gjennomførte Hærens Flygeskole 1933-1934, før han fikk ingeniørutdannelse ved Norges Tekniske Høgskole. 7. juni 1940 forlot han Norge med HMS «Devonshire», og kom til slutt til Little Norway, der han var teknisk offiser. Han var med på oppbyggingen av 330 (N) Squadron på Island, først som teknisk offiser, deretter, fra oktober 1942, som flyger. I februar 1943 ble han sjef for skvadronens C-flight, som da var skvadronens eneste gjenværende flight på Island. I mars 1943 nødlandet han i den Northrop som nå står utstilt på Forsvarets flysamling på Gardermoen. Da 330 skvadron endelig ble overført til Storbritannia, ble Bulukin overført til de Havilland, der han jobbet som ingeniør. Bulukin fortsatte i Luftforsvaret fram til 1958, blant annet som sjef for Luftforsvarets tekniske etat, og fra 1952, som oberstløytnant, sjef for Flyteknisk avdeling. Fra 1953 til 1954 var han sjef for Horten flyfabrikk. Senere begynte han hos Birger Hønningstad i Norsk Flyindustri AS, før han var tilbake i Horten, nå som overingeniør, frem til pensjon. Han var fra 1960 til 1965 formann i Norsk Aero Klubb. Fra 1980 til 1983 var han medlem i Vestfold Fylkesting som representant for Fremskrittspartiet. Repatriering av norske krigsfanger. Da Johan Koren Christie fikk i oppdrag å tilbakeføre norske fanger, kontaktet han Bulukin. Da De hvite bussene forlot Tyskland, satt det fortsatt hundrevis av norske offiserer som fanger. Bulukin lokaliserte disse, blant annet i Luckenwalde og Liegnitz. Utmerkelser. For sin innsats med å frigi norske fanger ble Bulukin i 1948 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavsorden. Johannes Østtveit. Johannes Østtveit (født 18. januar 1927) er en norsk veterinær og tidligere stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti. Han var innvalgt fra Telemark i 1965, og satt i to perioder. Østtveit ble utdannet fra Norges Veterinærhøgskole i 1951 og arbeidet som veterinær i diverse stillinger frem til 1974. Østtveit var medlem i Bø formannsskap og kommunestyre i perioden 1959 til 1975. Mark Whitfield. Mark Whitfield (født i 1967 i New York) er en amerikansk hard bop og soul-jazz gitarist som ble født i Syosset, New York. Han deltok på Kongsberg Jazzfestival i 1996. Han er nok bedre kjent for sine innspillinger som orkester-leder for både Verve og Warner Bros Record`s plateselskap. Han har jobbet sammen med mange andre jazz-komponister som f. eks. Jack McDuff, Jimmy Smith, Courtney Pine og Nicholas Payton, Chris Botti og flere andre. Mark Whitfield ble uteksaminert fra Bostons Berklee College of Music, instituttet for studier av jazz og moderne amerikansk musikk, i 1987 etter å ha studert musikk-komposisjon og arrangering, samt alle stilarter av gitarspilling. Etter endt eksamen, vendte han tilbake til sitt hjemsted i New York får å ta fatt på en karriere som jazz-gitarist som har gitt ham muligheten til å samarbeide med mange andre kjente jazz-artister. Han hadde sin første solo debut med CDen «The Marksman». Suksessen til denne utgivelsen førte til en karriere som har gjort at han har produsert 14 solo prosjekteog flere samarbeidstiltak med noen av de viktigste kunstnerne i de senere årene. Melvin Taylor. Melvin Taylor (født 13. mars 1959 i Jackson, Mississippi) er en amerikansk blues og jazz-gitarist. I ungdomsårene hans grunnla Taylor bandet "The Transistorer", et band som ble forvaltet av hans fremtidige svigerfar, og som spilte populær-musikk fra 1970-tallet på forskjellige talent-show og på nattklubber. Etter at The Transistors brøt opp i 1980, har Taylor viet det meste av sin oppmerksomhet til å spille blues i Chicago's West Side-klubber. I løpet av halvdel av 1980-tallet sluttet han seg til klubbene Pinetop Perkins og The Legendary Blues Band som han hadde en ett år lang Europa-turné sammen med, og siden slutten av 1980-tallet har han vært på regelmessige turer i Europa med sin egen musikk- gruppe, der de blant annet har åpnet konserter for kjente musikere som f. eks. BB King, Buddy Guy og Santana. Taylor's innspillinger omfatter de to første som han spilte inn for ett fransk plateselskap: Blues on the Run, opprinnelig innspilt i 1982, og Playing Blues for You fra 1984. Da han kom tilbake i USA fra Europa, signerte Taylor en kontrakt med Evidence Music og han spilte inn flere sanger sammen med blant annet John Snyder, Melvin Taylor og The Slack Band som han også skrev flere låter sammen med. Sent i 1996 spilte han inn sitt andre amerikanske album, Dirty Pool. Han deltok på Kongsberg Jazzfestival i 2002. Ted Curson. Ted Curson (født 3. juni 1935, Philadelphia, Pennsylvania) er en kjent amerikansk jazz-trompetist. Han er kanskje best kjent for sine mange opptak og gjennomføringer sammen med Charles Mingus. Curson ble interessert i å spille trompet etter å ha sett en avis-selger spille en sølv trompet. Curson`s far hadde imidlertid foretrukket at sønnen spilte en alt-saksofon slik som hans forbilde Louis Jordan spilte på. Til slutt, da Ted var cirka 10 år gammel, fikk han en litt ødelagt trompet som han lærte seg å spille på før han fikk sitt første ordentlige musikk-instrument. Curson er bosatt i Montclair, New Jersey. Han er også et ganske kjent ansikt i Finland, etter å ha utført årlige musikk-stykker på Pori Jazz-festivalen hvert år siden begynnelsen av dette arrangementet i 1966. Han har også deltatt under Kongsberg Jazzfestival både i 1972 og i 1977. Lille Skottholmen. Lille Skottholmen er en holme på 2,5 mål i Galtesund, innerst mot Arendal, med grunnnummer 205 og bruksnummer 192. Navnet kommer fra at det ble lagret tømmer til Skottland på holmen. Den hadde fra 1885 et lite innseilingsfyr innebygget i en karnapp i det sørvestre hjørnet på boligen til fyrvokteren. I 1904 ble det bygget en egen fyrlykt. Boligen ble flyttet til fastlandet i 1925, mens fyrlykta ble erstattet av en rundtlysende lanterne i 1956. Denne står på et jernstativ på grunnmuren til den tidligere fyrlykta. Holmen er uregulert og er definert i arealkategorien næringsformål. En reguleringsplan er under bearbeidelse. Det er lagt inn vann og kloakk via det offentlige vann- og avløpsnettet. Det har vært drevet diverse virksomhet relatert til sjøfart på holmen, blant annet et båtverksted. Holmen har også flere brygger. Holmen brukes pr. 2010 av Norsk Solingklubb og verkstedet brukes til vedlikehold og utrusting av soling seilbåter, og i forbindelse med regattaer. Lille Skottholmen ble solgt i 2005 for nesten 4 millioner kroner. Arms Trade Treaty. The Arms Trade Treaty (ATT) er det engelske navnet på en potensiell multilateral avtale som skal kontrollere internasjonal handel med konvensjonelle våpen. Avtalen, som er type traktat, er i en innledende fase, og har ennå ikke blitt offisielt forhandlet. Opphav. a>, som var en av initiativtagerne til konseptet med en Arms Trade Treaty. Etter et forslag opprinnelig lagt frem i 2003 av en gruppe Nobels fredsprisvinnere ledet av Óscar Arias Sánchez, ble konseptet først tatt opp i FN i desember 2006 da FNs generalforsamling vedtok resolusjon 61/89. Utvikling. Resolusjon 61/89 ba FNs generalsekretær om å innhente synspunkter fra medlemsstatene om muligheten for, eventuelt omfang av og mulige utkast til parametere for en helhetlig, juridisk bindende avtale, for å etablere felles internasjonale standarder for import, eksport og overføring av konvensjonelle våpen, og å sende inn en rapport om emnet til Generalforsamlingen på sitt sekstiandre sesjon. 94 stater sendte inn sine synspunkter, som er nedfelt i 2007-rapporten. Støtte fra medlemsstatene. Storbritannias ambassadør John Duncan introduserte formelt resolusjonen i Førstekomiteen den 18. oktober 2006, og talte på vegne av medforfattere (Argentina, Australia, Costa Rica, Finland, Japan, og Kenya). På vegne av EU, markerte Finland støtte for innsatsen når det ble sagt, "hver dag, overalt, er folk påvirket av skadevirkninger fra uansvarlige våpenhandel... Siden det i dag ikke er noe omfattende internasjonalt bindende instrument tilgjengelig for å gi et rammeverk for denne aktiviteten, ønsker EU velkommen den økende støtten, i alle deler av verden, for en ATT."” 24 land avsto fra å stemme, inkludert: Bahrain, Hviterussland, Kina, Egypt, India, Iran, Irak, Israel, Kuwait, Laos, Libya, Marshalløyene, Nepal, Oman, Pakistan, Qatar, Russland, Saudi-Arabia, Sudan, Syria, UAE, Venezuela, Yemen, Zimbabwe. Som svar på prosessuelle spørsmål som ikke ble løst før det endelige utkastet til resolusjon, sa Storbritannia at målet med initiativet var å starte en diskusjon om muligheten for og utkast til parametre for en ATT, og at disse "agnostiske" statene vil ha en klar mulighet å engasjere seg i prosessen. Etter avstemningen, indikerte Algerie at innsatsen må få bred støtte fra stater og være basert på prinsippene i FN-pakten. Gruppe av statlige eksperter. Resolusjon 61/89 ba også generalsekretæren om å etablere en gruppe av statlige eksperter, på grunnlag av en jamn geografisk fordeling, for å produsere en mulighetsstudie til FNs Generalforsamling på sin sekstitredje sesjon. 28. september 2007 oppnevnte generalsekretæren en slik gruppe med representanter fra følgende 28 land: Algerie, Argentina, Australia, Brasil, Kina, Colombia, Costa Rica, Cuba, Egypt, Finland, Frankrike, Tyskland, India, Indonesia, Italia, Japan, Kenya, Mexico, Nigeria, Pakistan, Romania, Russland, Sør-Afrika, Spania, Sveits, Ukraina, Storbritannia, og USA. Gruppen møttes tre ganger i 2008, og den endelige rapporten har nå blitt offentliggjort. USA endret sin tidligere posisjon. USAs holdning til ATT-prosessen ble endret etter presidentskiftet i 2009. Obama-administrasjonen kunngjorde i en uttalelse gitt av Hillary Clinton og State Department oktober 14. 2009, at de omgjorde innstillingen fra tidligere president George W. Bush sin administrasjon, som hadde motsatt seg en ATT-avtale med den begrunnelse at nasjonal kontroll med våpenhandel var bedre. Denne posisjonsendringen av USA, verdens største våpeneksportør med en årlig handel i konvensjonelle våpen på $ 55.000.000.000 (40 prosent av den globale våpenhandel), var et stort gjennombrudd i lanseringen av formelle forhandlinger i FN for å begynne å utarbeide rammeverket for en Arms Trade Treaty. Utenriksminister Hillary Clinton sa i en uttalelse at USA ville støtte forhandlingene på betingelse av foregikk under regelen om konsensus, som betyr at hver nasjon har et effektiv veto om avtaler, som hun hevdet var nødvendig "for å unngå smutthull i avtalen som kan utnyttes av de som ønsker å eksportere våpen uansvarlig." Hvordan kan en Arms Trade Treaty se ut? Internasjonale ikke-statlige organisasjoner og menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty, Oxfam og International Action Network on Small Arms (som leder Control Arms Campaign) har utviklet analyse på hva en effektiv Arms Trade Treaty kan se ut. Den må inneholde et omfattende rammeverk for internasjonalt samarbeid og bistand. Frivillige organisasjoner har også tatt til orde for at en Arms Trade Treaty må forsterke eksisterende ansvar for å hjelpe overlevende etter væpnet vold, samt identifisere nye muligheter for å hindre lidelse og behandle traumer. Andre organisasjoner har innvendt bekymringer om at avtalen bryter menneskets rett til selvforsvar, og kan krenke våpenrettighetene til borgere av land som USA, og ellers begrense nasjonal suveenitet., Fremgang. I 2009 vedtok FNs medlemsland, ledet av Storbritannia og de opprinnelige medforfattere bak resolusjon 61/89, inkludert Australia, å forhandle frem en Arms Trade Treaty (ATT). Det ble da skrevet at dette burde bli "en juridisk bindende avtale med høyest mulig felles internasjonale standarder for overføring av konvensjonelle våpen". Avtalen skal forhandles i en serie forberedende komiteer som fører opp til en forhandlingskonferanse i 2012. Etter insistering fra USA, må forhandlingskonferansen oppnå enighet om avtaleteksten ved konsensus, noe som har sådd tvil om hvorvidt FNs medlemsland vil kunne utvikle en tekst som er sterk nok til å være særlig effektiv. Norges rolle. Det norsk Utenriksdepartementet har flere ganger uttalt seg positiv til en Arms Trade Treaty. Blant annet har utenriksminister Jonas Gahr Støre erklært i en pressemelding 30. oktober 2009 at "et effektivt og robust rammeverk for regulering av handel med konvensjonelle våpen, er en viktig brikke i innsatsen mot væpnet vold". Tidligere har Norges Fredslag engasjert seg betydelig i ATT-forhandlingene og Norges bidrag til disse, mens det i dag er flere organisasjoner som følger feltet, særlig ForUM og Changemaker. Herbie Mann. Herbie Mann (født 16. april 1930, død 1. juli 2003 i Brooklyn, New York) var en jødisk amerikansk jazz-fløytist og viktig tidlig utøver av verdensmusikk. Tidlig i sin musikalske karriere, spilte han flere forskjellige musikk-instrumenter, blant annet tenor saksofoner og klarinetter (inkludert bassklarinett), men Mann var blant de første jazz-musikere som noen gang spesialiserte seg bare på fløyte, og var kanskjeden mest kjente den mest fremtredende fløytist innen jazzmusikk i løpet av 1960-tallet. På begynnelsen av 1970-tallet grunnla han sitt eget Embryo Records, distribuert av Atlantic Records. Der produsertes der utelukkende jazz-album, slik som Ron Carter's Uptown Conversation som kom ut i 1970. Hans siste opptreden var den 3. mai 2003 som ble holdt i New Orleans Jazz and Heritage Festival i en alder av 73 år. Han døde mindre enn to måneder senere, etter en lang kamp mot prostatakreft. Hans mest populære singel hadde tittelen "Hijack" og som kom ut i USA i 1975 og den raget høyt på musikk-listene i flere 3 uker eyyer utgivelsen. Han hadde rumenske og russiske foreldre. Hans første konsert var da han var med i bandet Catskills, i en alder av 15 år. Han deltok under Kongsberg Jazzfestival i 1983. Jentekveld. "Jentekveld" er et musikkalbum med Celine, utgitt den 28. juni 2010. Albumet lå 7 uker på VG-lista og endte med 14. plass som beste plassering. Rasmus Olai Mortensen. Rasmus Olai Mortensen (født 23. august 1869 i Bergen, død 30. juli 1934) var en norsk gårdbruker og politiker (V). Etter endt skolegang i Bergen dro han til Spania, hvor han arbeidet i trevareforretning 1887–1896. Han drev deretter sagbruksforretning i Finland 1896–1902, og drev gården Nedre Bleiker i Asker fra 1902. Mortensen bekledte en rekke offentlige og organisatoriske verv, blant annet som nestformann i Norsk Landmandsforbund, representant i Selskapet for Norges Vel 1910–1930, styremedlem i Akershus Landhusholdningsselskap, styremedlem i Fellesslakteriet, styreformann i "Landmandsposten" fra 1913, og formann i Norges Kreditforening for Land- og Skogbruk fra 1916. Mortensen formann i Bærum og Follo Venstre en tid, samt medlem av Asker herredsstyre 1907–1919 (varaordfører 1910–1916). Han var provianteringsminister 1921–1922 og sosialminister 1922–1923, begge i Otto Albert Blehrs andre regjering. Montreal International Jazz Festival. Festival International de Jazz de Montréal Montreal International Jazz Festival er en meget populær jazzfestival som blir avholdt hvert eneste år i Montréal i Québec i Canada. Denne jazzfestivalen i Montreal sto oppført i Guinness rekordbok for 2004 som verdens aller største jazzfestival dette året. De fleste av hovedgatene i Montreals sentrum blir helt eller delvis stengt for trafikk i de ti dagene som konsertene foregår. Hvert eneste år har festivalen godt over 3000 jazzmusikere fra cirka 30 forskjellige land. Festivalen består egentlig av mer enn 650 konserter (inkludert 450 utendørsforestillinger som er gratis for publikum). Festivalen har rundt 2,5 millioner besøkende hvert år (av disse er cirka 34 % turister og ekskursjoner). Montreal Jazz Festival ble den første gangen igangsatt av Alain Simard, som hadde tilbrakt store deler av 1970-tallet med å arbeide sammen med Productions Kosmos for å bringe artister som Chick Corea, Dave Brubeck, Muddy Waters, Chuck Berry, Bo Diddley, John Lee Hooker og mange andre til Montreal for å fremføre sin musikk. Dermed ble ideen til om å skape en enorm sommerfestival i Montreal som ville samle en rekke populære jazzartister på en og samme gang. Jul på Røros. "Jul på Røros" er et musikkalbum med Celine, utgitt den 17. november 2008. Albumet lå 2 uker på VG-lista og endte med 30. plass som beste plassering. 3rd Surprise. "3rd Surprise" er en musikk-EP med Apes&Babes, utgitt i 2000. Rå (album). "Rå" er et musikkalbum med Apes&Babes, utgitt i 2004. Dette er bandets første plate. Planet of Apes&Babes. "Planet of Apes&Babes" er et musikkalbum med Apes&Babes, utgitt i 2009. Hathayoga-pradipika. Hathayoga-pradipika (sanskrit: Haṭhayoga Pradīpikā, हठ योग प्रदीपिका) er en indisk tekst fra 1400-tallet, skrevet på sanskrit av Svatmarama, som var en elev av guruen Gorakhnath. Teksten skal være den eldste av de tre klassiske tekstene som instruerer i den hinduistiske yoga-formen Hatha yoga. De to andre tekstene er Gheranda Samhita og Shiva Samhita. Hatha yoga «er uttrykk for et endret syn på kroppen. Nå er den ikke et hindre for, men et middel til frelse. Hatha-yoga prøver å forene en større del av yogaens fysiske øvelser med meditasjonsyoga.» Boken inneholder fire kapitler, og i alt 389 vers. Første kapittel beskriver sitteøvelser og kroppsposisjoner. Det andre kapitlet gir veiledning i teknikker for renselse, for livskraften "prana" og om hvordan man med denne kan kontrollene åndedrettet. Tredje kapittel forklarer om «forseglinger» ("mudraer") og «låser» ("bandhaer"), mens det fjerde kapitlet forklarer om meditasjonens høyere nivåer. Teksten er dedisert til "Shri Adinath" som er et av guden Shivas mange alias; Shiva anses å være den har åpenbart innsikten i Hatha yoga, først til sin hustru Parvati. Verket er antagelig inspirert av buddhismen, nærmere bestemt av Madhyamakatradisjonen. Gjeldsslette. Gjeldsslette er fullstendig eller delvis ettergivelse av gjeld, eller oppbremsing eller stopping av gjeldsveksten knyttet til gjeld skyldt av enkeltpersoner, selskaper eller nasjoner. Fra antikken fram til og med det 19. århundre har gjeldsslette primært vist til innenlandsgjeld, særlig landbruksgjeld og frigjøring av gjeldsslaver. Fra slutten av det 20. århundre har det i hovedsak referert til gjeld tatt opp av land i den tredje verden, som virkelig eksploderte med den latinamerikanske gjeldskrisen på 1980-tallet. Krigserstatning. I 1953 ble enighet om sletting av Tysklands eksterne gjeld, som betydelig reduserte Tysklands krigserstatninger, et kjent eksempel på internasjonal gjeldsslette. En del av begrunnelsen var at oppreisingen fra første verdenskrig ble dypt mislikt i Tyskland, og internasjonalt kreditert som en årsak til andre verdenskrig. Dermed ble det argumentert for at gjeldsslette ville bidra til forsoning og fred i Europa. Gjeld til land i den tredje verden. Gjeldsslette for fattige og gjeldstyngede utviklingsland var emnet i en kampanje på 1990-tallet gjennomført av en bred koalisjon av ikke-statlige organisasjoner, kristne organisasjoner og andre, under banneret Jubilee 2000. Denne kampanjen lykkes i å sette gjeldsslette på dagsorden for vestlige regjeringer og internasjonale organisasjoner som Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken. Kampanjen endte opp i at HIPC-initiativet ble lansert som en løsning på utviklingslandenes gjeldsproblemer. Et annet gjeldssletteinitiativ, Multilaterale Debt Relief Initiative (MDRI), er en utvidelse av HIPC. MDRI ble opprettet etter G8-landenes 31. toppmøtet i Gleneagles i juli 2005. Initiativet tilbyr 100% sletting av multilateral gjeld HIPC-land har til Verdensbanken, IMF og Afrikabanken. Argumenter mot gjeldsslette. Motstanderne av gjeldsslette hevder at dette er en "blanko-fullmakt" til myndighetene i utviklingsland og man frykter at pengene ikke vil komme de fattige til gode blant annet på grunn av korrupsjon. Andre hevder at gjeldsslette vil føre til at land tar opp mer lån, fordi man regner med at denne gjelden også vil bli ettergitt ved en senere anledning. Kritikere hevder at pengene ville være langt bedre brukt i konkrete bistandsprosjekter som faktisk hjelper de fattige. De hevder videre at det ville være urettferdig ovenfor land i den tredje verden som klarer å betjene sine lån eller land som eventuelt velger å ikke ta opp lån. Man frykter med andre ord at dette skal være en slags oppfordring til utviklingslands regjeringer til å bruke mer penger enn de har fordi de uansett får gjeldsslette i fremtiden. EUROPAfest. EUROPAfest er en internasjonal musikkfestival som arrangeres hver vår, mellom den 7. og til den 13. mai som er blitt lagt i București, Romania. Festivalen regnes som et merkevare for Romania, og den blir regnet som å være den eneste festivalen i Europa som presenterer de fire musikksjangerne jazz, blues, pop og klassisk musikk på den samme festivalen. Den bringer sammen flere veldig populære band og musikere fra minst 45 land fra overalt i verden. I løpet av denne uken, har mange kulturelle arrangementer funnet sted, herunder flere konkurranser, workshops og konserter. Konseptet angående denne festivalen ble født i 1993. I begynnelsen ble det kalt Jeunesses Musicales International Festival, og den ble kun tillatt for klassiske musikk-arrangementer, men hele ideen om festivalen ble endret i 2002. Sammen med det nye navnet EUROPAfest, ble tre flere musikksjangere lagt til festivalens agenda, nemlig jazz, blues og pop. Dette økte festivalens popularitet, og den blir nå oppfattet som en kulturell begivenhet som kombinerer fire veldig populære og veldig forskjellige musikkstiler, ulike kulturer, ulike tenkemåter og livsstiler. Bæstevænna. "Bæstevænna" er et musikkalbum med Celine, utgitt den 1. oktober 2007. Dette er hennes første plate og kom kort tid etter at hun vant Melodi Grand Prix junior 2007. Albumet lå 18 uker på VG-lista og endte med 7. plass som beste plassering. Seeds of Joy. "Seeds of Joy" er et musikkalbum med Trine Rein, utgitt i september 2010. Dette er hennes første plate på tolv år. Edoardo Molinari. Edoardo Molinari (født 11. februar 1981 i Torino) er en italiensk profesjonell golfspiller. Han spiller på Europatouren, der han i 2010 vant to seire. Molieri hadde en fremgangsrik amatørkarriere, der høydepunktet var seieren i det åpne amerikanske amatørmesterskapet i 2005. Han ble profesjonell i 2006. To seire på Challenge Tour i 2007 førte til at Molinari var kvalifisert til Europatouren i 2008. Ujevnt spilt førte ham tilbake til Challenge-touren i 2009, der det ble tre seire. I 2009 vant han også, sammen med broren Francesco, World Cup. Takket være gode resultater i 2010, ble han på slutten av sesongen tatt ut til å spille Ryder Cup. Finders, Keepers. "Finders, Keepers" er et musikkalbum med Trine Rein, utgitt i november 1993. Albumet lå 23 uker på VG-lista og endte med førsteplass som beste plassering. Dette er hennes første plate som soloartist. Yoga-vasistha. Yoga-vasistha (sanskrit: योग-वासिष्ठ) er en hinduistisk tekst, skrevet en gang etter 900-tallet. Teksten skildrer en samtale mellom fyrst Rama og vismannen Vasistha. Samtalen er lagt til en fase i Ramas liv som foregår "før" hendelsene som skildres i Ramayana. «I denne teksten brukes fortellingen om guden Rama som en ramme for å fremme ideene til det religiøse tankesystemet Advaita vedanta», som er «et hinduistisk tekstfortolkningssystem som gir en ikke-dualistisk fortolkning av upanishadene. Advaita vedanta sier at det bare er én virkelighet, "brahman", og at den er identisk med selvet, som i India ofte er forstått som innholdstom bevissthet». Teksten er en viktig tekst innenfor yogatradisjonene, selv om dens monistiske verdensbilde adskiller seg markant fra det dualistiske verdensbildet i "Yogasutra". Dette skyldes at yogaøvelser og meditasjon etterhvert ble en så sentral aktivitet innen hinduismen at den kom til å berøre flere svært ulike tradisjoner og skoler. "Yoga-vasistha" inneholder både veiledning i yoga-utøvelse, og fortellinger om kjente yogier. Morten Schantz. Morten Silberg Schantz (født 19. oktober 1980 i Aarhus i Danmark) er en dansk jazzpianist. Biografi. Selv om han ble født i Aarhus, vokste Schantz opp i byen Kalundborg. Han startet med klassisk piano i en alder av 6 år, men fikk etterhvert motivasjonsproblemer i starten av tenårene. På grunn av en ny og inspirerende lærer ble han introdusert for jazz, og fikk tilbake motivasjonen. Han fikk raskt forbilder som Weather Report, Miles Davis, McCoy Tyner, Chick Corea, David Sanborn og Herbie Hancock. I 1997 dannet Schantz sin første trio der han var bandleder. De spilte en del på lokale klubber og kunne året etter lage sin første demoplate som de kalte «"Cantaloupe Island"». I 1998 dannet han sekstetten «"The Marten Schantz Segment"» som inkluderte hans tidligere så inspirerende lærer, Mikkel Uhrenholdt på saksofon og Jesper Thomsen på trommer. I 2001 ble han med i bandet «"Mikhalized"», der han bidro på debutplaten I 2005 startet han opp det kritikerroste JazzKamikaze med medlemmer fra Danmark, Sverige og Norge, som samme år mottok prisen "Young Nordic Jazz Comets" Liaisonoffiser. En amerikansk admiral prater med to liasonoffiserer Liaisonoffiser (Liaison officer, forkortet LNO) er en person som samarbeider mellom to organisasjoner med å kommunisere og koordinere aktiviteter. Dette gjøres for oppnå best ressursutnyttelse fra en organisasjon til en annen. I militær sammenheng kan en liaison offiser koordinere aktiviteter for å beskytte annen enhet fra total utryddelse eller fatal skade. Ved katastrofehåndtering, fungerer en liaisonoffiser som primærkontakten for byråer eller organisasjoner og responderer og informerer om situasjonen. Liaison offiserer gir ofte tekniske ekspertise ut ifra hovedorganisasjonen vedkommende representerer. Vanligvis innlemmes et liaisonoffiser i annen organisasjon for å gi ansikt til ansikt koordinering og informasjons utveksling. Beneath My Skin. "Beneath My Skin" er et musikkalbum med Trine Rein, utgitt i 1996. Albumet lå 22 uker på VG-lista og endte med førsteplass som beste plassering. Benedicte Hauge. Benedicte Hauge (født 19. januar 1989 i Kristiansand) er en norsk friidrettsutøver, som spesialiserer seg på sprint og hekkeløp. Hun representerer Kristiansands IL. På nasjonalt nivå har hun mange medaljer fra NM i friidrett. Hun vant sitt første NM-gull på 400 meter i 2006, da løp hun på 54,94. Året etter, i 2007, ble det NM-sølv på samme distanse, bak Irene Høvik Helgesen. Hun deltok også i junior-NM 2007, og vant her gull på 1000 meter stafett i K19-klassen, sammen Malin Fransson, Maren Helle og Trine Mjåland. Ved NM i friidrett 2008 ble det to medaljer; gull på 400 meter hekk og sølv på 400 meter, igjen slått av Irene Høvik Helgesen. I august 2008 var det junior-NM, og hun vant her gull både på 400 meter og 400 meter hekk. Ved neste NM, i 2009 på Lillehammer, fikk hun medalje kun på 1000 meter stafett. Hun stilte for SK Vidar, som fikk bronse på stafetten. I 2010 fikk hun NM-sølv på 1000 meter stafett, sammen med Kristiansands IF-Friidrett, og bronse på 400 meter bak hhv. Stine Meland Tomb og Nina Katrine Brandt. Ved NM innendørs vant hun gull på 400 meter, med tiden 55,01 sekunder. Dette var ny norsk U23-rekord. På internajonalt nivå deltok hun i Junior-VM 2006, der hun ble slått ut i semifinalen på 400 meter. I 2007 fikk hun to gull ved Nordisk mesterskap. Først vant hun gull på 400 meter hekk, og senere løp hun siste etappe på laget som vant gull på 4 x 400 meter. Hun deltok igjen i Junior-VM 2008, og denne gangen deltok hun på både 400 meter og 400 meter hekk. Hun nådde semifinalen på 400 meter hekk, med ny personlig rekord på 58,89 sekunder, men ble der slått ut etter 7. plass i sitt semifinaleheat. På 400 meter gikk hun ikke videre fra kvalifiseringen. I 2008 deltok hun også i det nordisk-baltiske mesterskapet for U23-utøvere, der hun ble nummer fire på 200 meter med tiden 24,99, og gull på 4 x 400 m stafett, der hun løp sammen Hege Vold, Martine Borge og Cecilie Benedicte Isern. På 400 meter fikk hun bronse på 400 meter hekk med tiden 58,62. I juli 2009 deltok hun i U23-EM i friidrett i Kaunas, men til tross for sesongbestetid på 58,62 endte hun sist i sitt kvalifiseringsheat, og gikk ikke videre til semifinalen. Britiske Perri Shakes-Drayton vant denne øvelsen. Hun innehar norsk bestenotering på 600 meter (1.29,95) og 300 meter hekk (41,42). Acámbaro. Acámbaro er en kommune i delstaten Guanajuato i Mexico. Den har 110 718 innbyggere (2005) og et areal på 867,67 km². Den ble grunnlagt av fransiskanske misjonærer 19. september 1526. Kommunens hovednæringer er landbruk og handel. Den var tidligere et viktig jernbaneknutepunkt. Acámbaro er kjent for å produsere brød i en rekke ulike varianter. Navnet kommer fra purépecha "Acambarhu", som betyr «agavestedet». Paul Lloyd jr.. Paul Lloyd jr. (født 3. mars 1981) er en andre generasjons sørafrikanske fribryter. Han er for tiden signert med World Wrestling Entertainment, og opptrer på Smackdown merkevare under navnet Justin Gabriel. Han var en konkurrent i den første sesongen av WWE NXT, hvor han endte på 3. plass. Han er en tidligere FCW Florida Heavyweight Champion og nåværende WWE Tag Team champion med Heath Slater. Deltakere i programmet 4-stjerners reise. Deltakere i TV-programmet 4-stjerners reise. Sesong 1 (2010). 4-stjerners reise 4-stjerners reise To Find the Truth. "To Find the Truth" er et musikkalbum med Trine Rein, utgitt den 11. september 1998. Albumet lå fem uker på VG-lista og endte med 22. plass som beste plassering. Chiapanekisk. Chiapanekisk er et utdødd otomangueansk språk. Det ble opprinnelig snakka i Chiapa de Corzo i den meksikanske delstaten Chiapas. I 1990 var det registrert 17 talere av språket, men man kjenner ikke lenger til noen. Språkets nærmeste slektning er chorotega, eller mangue, som blei snakka i Nicaragua og Costa Rica fram til 1800-tallet. Chiapa de Corzo. Brønnen i sentrum av Chiapa de Corzo, som ble oppført i 1562 Chiapa de Corzo er en liten by og en kommune i den meksikanske delstaten Chiapas. Kommunen har 73 352 innbyggere (2005) og et areal på 906,7 km². Byen har 37 627 innbyggere (2005). Den ligger rundt femten kilometer fra delstatshovedstaden Tuxtla Gutiérrez. Stille før stormen (Kompani 69-album). "Stille før stormen" er debutalbumet til musikkgruppa Kompani 69, og ble utgitt i 2006. Hans Rosling. Hans Rosling (født 27. juli 1948 i Uppsala) er en svensk lege og professor i internasjonal helse ved Institutt for folkehelsevitenskap ved Karolinska institutet. Han er særlig kjent for sine foredrag hvor han formidler innsikter om global utvikling i helsetilstand, økonomi og miljø gjennom kreative metoder for visualisering av statistikk. Fra 1967 til 1974 studerte Rosling statistikk og medisin ved Universitetet i Uppsala, og folkehlesevitenskap i Bangalore. Han fikk legegodkjenning i 1976, og jobbet som distriktslege i Nacala i nordlige Mosambik fra 1979 til 1981. Den 21. august 1981 oppdaget Rosling et utbrudd av sykdommen konzo, en lite utforsket sykdom som han senere var tema for hans doktorgrad i 1986. Han har særlig forsket på sammenhengen mellom økonomisk utvikling, jordbruk, fattigdom og helse i afrikanske land. Rosling var en av initiativtakerne til den svenske avdelingen til Leger uten grenser i 1993. Han er en av grunnleggerne av, og styreformann for stiftelsen Gapminder Foundation som har utviklet programvare for visualisering av multivariat statistikk som kan sammenligne land over tid. Programvaren ble solgt til Google i 2009. Rosling ble internasjonalt kjent utenfor sitt eget fagmiljø da han i 2006 holt et 20-minutters foredrag på TED-konferansen i 2006. Opptaket av dette og påfølgende foredrag har blitt sett over ti millioner ganger på YouTube og TED.com. BBC lagde i 2010 en timelang dokumentar med navn "The Joy of Stats" om Hans Roslings arbeid. The Very Best of Trine Rein. "The Very Best of Trine Rein" er en samleplate med Trine Rein, utgitt den 16. august 2004. Kongedømmet East Anglia. Østanglerne i forhold til de andre angelsaksiske rikene ca år 600. Kongedømmet East Anglia eller Østanglernes rike (angelsaksisk "Ēast Engla rīce") var bosetning til den germanske stammen anglerne som utviklet seg til en kongedømme i angelsaksiske England i tidlig middelalder. Kongedømmet ble opprettet av anglere fra området Angeln i nordlige Tyskland, og ble tidlig delt mellom «nordfolk» og «sørfolk», områder som senere ble grunnlaget for fylkene ("shirer") Norfolk og Suffolk. De nøyaktige grensene til kongedømmet er imidlertid uklare. East Anglia var et av de mektigste av de angelsaksiske kongedømmene i løpet av første halvdel av 600-tallet, men dets makt ble etter hvert svekket og i løpet av de påfølgende århundrene ble det hyppig underlagt Mercia. I 870 ble landet erobret av dansker som bosatte seg der i 879. I 917 ble kongedømmet overgitt til kong Edvard den eldre av Wessex og ble underlagt kongedømmet England. Begrepet East Anglia har overlevde som et geografisk begrep og i den mening omfattet det også Cambridgeshire foruten Norfolk og Suffolk. Angelsaksisk kongedømme. East Anglia oppsto fra bosetning og politisk samling av anglerne i det området som tidligere var området for den keltiske stammen "Iceni", icenere. Dets kongelig dynasti var Wuffingene som hadde navn etter Wuffa. For en kort periode tidlig på 600-tallet var East Anglia blant de mektigste kongedømmene i England, og utøvet antagelig et utstrakt overherredømme over hele den østlige delen av landet. I 616 var dets kong Rædwald av East Anglia sterk nok til beseire og drepe den mektige Æthelfrith av Northumbria i slaget ved elven Idle og innsette sin egen kandidat Edwin på den northumbrianske tronen. Rædwald var en av syv konger som Beda beskrev som utøvet et overherre over de sørlige engelske kongedømmene, en lunefull overherre i den senere "Angelsaksiske krønike" ble benevnt som "bretwalda", en tittel som innebar at denne var overherre. Han var antagelige den personen som ble beæret med den prektige skipsgraven ved Sutton Hoo. Sutton Hoo-hjelmen var en del av funnene fra den rike skipsgraven. Rædwald var mottagelig til tilnærmelsene til de kristne misjonærene og lot seg døpe, men uten at han ga opp de gamle gudene. Han ble fordømt for dette av Beda som skrev at han opprettholdt et hedensk alter ved siden av et kristent ett i den samme bygningen. Etter hans død ble den synkretistiske tilnærmingen til religionen erstattet av en mer gjennomgående kristen konvertering av hans etterfølger Eorpwald. Til tross for at kongen lot seg omfavne av den nye religion var det ikke alle som var like begeistret for å oppgi gamle og kjente trosforestillinger. Eorpwald ble drept av en hedning ved navn Ricberht og igjen kunne folk tro på hva de ville. Tre år senere kom kristendommen igjen tilbake til makten da Eorpwalds fromme bror Sigeberht ble konge. Senere abdiserte Sigeberht for å kunne bli munk og lot sin bror Ecgric overta kongemakten. Han hadde sørget for at bispesete i East Anglia ble etablert i Dunwich i Suffolk, og dette ble ikke lenge etter delt for å opprette ytterligere et sete i North Elmham i Norfolk. Denne delingen reflektere antagelig skillet mellom «nordfolk» og «sørfolk». Den framgang som East Anglia oppnådde under Rædwald varte ikke lenge da hans etterkommere ikke klarte å stå opp mot den voksende makten til Penda av Mercia. I 640-641 greide Penda å beseire og drepe Ecgric sammen med den tidligere kongen Sigeberht som siden ble opphøyd til helgen. Ecgrics etterfølger Onna led samme skjebne i 654. Kongedømmet måtte underkaste seg Mercias overherredømme. I 655 deltok kong Æthelhere av East Anglia sammen med sin overherre i krig mot Oswy av Northumbria som endte i et katastrofalt nederlag i slaget ved Winwaed hvor både Penda og Æthelhere ble drept. I løpet av 600- og 700-tallet fortsatte East Anglia å være underlagt Mercia, men i 794 lot Offa av Mercia sin underkonge Æthelberht II av East Anglia ble myrdet slik at han selv kunne ta full kontroll over landet. En kortvarig uavhengighet oppsto under Eadwald etter at Offas død i 796, men den nye kongen i Mercia, Coenwulf, sørget raskt for å underlegge seg East Anglia og bringe området til lydighet igjen. I 825 gikk Mercia på nederlag mot Egbert av Wessex i slaget ved Ellandun. East Anglia grep anledningen i et vellykket opprør, ledet av Æthelstan, som igjen sørget for East Anglia igjen fikk tilbake uavhengigheten. Beornwulf av Mercia forsøkte å få tilbake kontrollen, men det endte i hans eget nederlag og død, og hans etterfølger Ludeca møtte samme skjebne i 827. Æthelstan anerkjente Egbert av Wessex som sin overherre, og mens de øvrige sørøstlige kongedømmene hadde blitt absorbert av Merica i løpet av 700-tallet la East Anglia seg direkte under Wessex og beholdt således en viss form for uavhengighet. Det var blitt stående som det eneste av de mindre angelsaksiske kongedømmene som overlevde i et land som ellers var blitt delt mellom de tre store kongedømmene Wessex, Mercia og Northumbria. Dansk kongedømme. I 865 ble East Anglia invadert og kortvarig okkupert av den store danske hæren som stjal hester i landet for kunne reise over land mot Northumbria. Danene kom tilbake i 870 og kong Edmund av East Anglia forsøkte å stå opp imot danene, men ble nedkjempet og drept. Ettersom danene ikke var kristne, lot kirken Edmund fremmet som en martyr for den kristne sak, og han ble en populær helgen. Etter å ha grepet makten i kongedømmet innsatte danene en marionettkonge for å styre på deres vegne mens de selv gjenopptok krigen mot Mercia og Wessex. Etter at danene fikk forsterkninger i 871, lot de etter forhandlinger den kombinerte hæren i Northumbria og Mercia passiviseres, og den siste aktive delen av den danske hæren ble siden beseiret av kong Alfred av Wessex i 878. Danene trakk seg tilbake etter å ha inngått en fredsavtale. Året etter kom de tilbake til East Anglia under lederskapet til Gorm den gamle (av engelskmennene kaller for "Guthrum") som tok direkte kontroll over landet. Gorm delte ut jordstykker til sine folk og de bosatte seg i East Anglia i et større antall. I tillegg til det tradisjonelle området East Anglia innbefattet kongedømmet antagelig også Essex, den eneste delen av Wessex som hadde kommet inn under dansk kontroll. En fredsavtale ble inngått mellom Alfred og Gorm i 885 etter at Alfred hadde erobret London. Grensen mellom dem som ble satt strakte seg langt inn i Merica. Det innebar at de danske kongene i East Anglia utøvet overherredømme over minst en del av de danske bosetterne i Mercia som var organisert rundt burhene (befestede byer) som Cambridge, Huntingdon, Bedford, Northampton, Leicester, Stamford, Lincoln, Nottingham og Derby. Tidlig på 900-tallet kom danene i East Anglia under økt press fra Wessex under Edvard den eldre. I 902 kom Edvards fetter, Æthelwold av Wessex, som hadde blitt drevet i landflyktighet etter et mislykket forsøk på å overta tronen, til Essex fra Northumbria. Av en eller annen grunn klarte han å overtale en del eller alle danene i England til å akseptere seg selv som konge, og i 903 klarte han å få danene i East Anglia til erklære krig mot Edvard. Det endte i katastrofe og både Æthelwold og kong Eirik eller Eohric døde i et slag i Fenland ("the Fens", et sumpområde i østlige England). Fra 912 ekspanderte Edvard sin kontroll over det meste av Essex og deler av sørøstlige Mercia, etablerte burher og mottok underkastelsen til danene i Bedford og mange de i Northampton. I 917 kollapset den danske posisjonen i området brått. En rask serie med nederlag førte til at områdene Northampton og Huntingdon sammen med resten av Essex gikk tapt, og en dansk småkonge, antagelig av East Anglia, ble drept ved Tempsford. Til tross for forsterkninger fra Danmark ble de danske motangrepene knust og etter at mange av de engelske undersåttene falt fra avanserte Edvards hær og danene i East Anglia kapitulerte. Det samme gjorde danene i Cambridge. Deres områder ble absorbert inn i det raskt ekspanderte engelske kongedømmet. Norfolk og Suffolk ble "shirer" (fylker) som en del av det vestsaksiske systemet for lokalstyre over hele England. Gjeninnføringen av den kirkelige strukturen i erobrete områdene førte til at de to tidligere bispesetene i East Anglia ble erstattet av et enkelt i North Elmham. Let's Get to It. "Let's Get to It" er det fjerde studioalbumet av den australske sangeren Kylie Minogue, utgitt i oktober 1991. Informasjon. Albumet ble godt mottatt av musikkritikere, og det ble beskrevet som et bedre produkt enn hennes forrige album. Albumet plasserte seg på Top 20-listene i Australia og Storbritannia. "Let's Get to It" ble innspilt i løpet av sommeren 1991, og ble Minogues siste studioalbum for PWL. Albumet ble sertifisert til gullplate i Storbritannia og Australia for salg av 100 000 eksemplarer i Storbritannia og 35 000 eksemplarer i Australia. Landsbygdsdemokraterna. Landsbygdsdemokraterna (LD) er et svensk politisk parti. Det ble stiftet i 2010, hovedsakelig av misfornøyde Centerparti-velgere, og Landsbygdsdemokraterna baserer sin politikk på å «bevara traditioner och kulturarv, utveckla företagande och service, skapa framtidstro genom utveckling» og «utveckla demokrati och möjligheter att påverka». I korthet ønsker partiet å tale distriktenes sak i rikspolitikken. Av enkeltsaker har rovdyrspørsmålet vært Landsbygdsdemokraternas viktigste, og partiet ønsker ingen frittlevende ulver i Sverige. Partiet anser selv norsk distriktspolitikk som et forbilde. Landsbygdsdemokraterna avholdt sitt første ordinære landsmøte i april 2010, hvor man valgte et landsstyre med Ola Berg fra Sysslebäck i Värmland som leder. Partiet stilte, etter å ha samlet 1 500 nødvendige underskrifter, for første gang til valg ved det svenske riksdagsvalget 2010. Landsbygdsdemokraterna gikk til valg på et program på seks punkter. Til tross for stor optimisme innenfor partiets egne rekker, lyktes partiet kun å oppnå 1 564 stemmer (0,03 %), som var langt fra å holde til representasjon i Riksdagen. Valgresultatet gjør allikevel Landsbygdsdemokraterna til det 4. største politiske partiet utenfor Riksdagen. Safety Pins. "Safety Pins" er et musikkalbum med Marte Wulff, utgitt i 2007. Handler i selvforsvar. "Handler i selvforsvar" er et musikkalbum med Marte Wulff, utgitt i 2010. Dette er hennes første plate som er på norsk. 100Tusenting. "100Tusenting" er en musikk-EP med Podium, utgitt i 2003. Ottestad (album). "Ottestad" er et musikkalbum med Per Kristian Ottestad, utgitt i 2004. Dette er hans første og hittil siste plate som soloartist. Pleasure (album). "Pleasure" er et musikkalbum med Pleasure, utgitt i 2003. Dette er artistens første plate. Pleasure 2. "Pleasure 2" er et musikkalbum med Pleasure, utgitt i 2007. Tinkerbells. Tinkelbells er en norsk countrytrio fra Fredrikstad. De har sunget sammen siden 2006 og deltatt både i Lyden av lørdag og Melodi Grand Prix 2008. Bandet spilte i 2006 inn en EP som kom på markedet i 2007 og hadde navnet "Corn Fed". Bandet deltok i Melodi Grand Prix 2008 med låten «Hold On» som var skrevet av Svein Gundersen, Jan Groth og bandmedlem Aina Beate Gundersen. Corn Fed. "Corn Fed" er en musikk-EP med Tinkerbells, utgitt i 2007. Dette er countrytrioens første plateutgivelse. Bjørg Wallevik. Bjørg Wallevik er en norsk poliker, født 22. oktober 1941. Hun representerer Høyre. Wallevik har vært kommunepolitiker i Kristiansand, først representant i Kristiansand bystyre. Fra 1991 til 2003 var hun ordfører i Kristiansand. Hun er utdannet lærer og har vært undervisningsinspektør. Etter perioden som ordfører i kommunen fikk Wallevik en stilling som rådgiver tilknyttet rådmannens stab. Som kommunalpolitiker har hun vært engasjert i en rekke saker. Mest kjent er hennes interesse for kultur, som for Quartfestivalen og for Universitetet i Agder. Hun var 1994–2003 leder for Agderrådets universitetskomité. Hun var vararepresentant til Stortinget i perioden 1997 til 2001. Ved flere kommunevalg var hun den som høstet flest stemmer i Kristiansand. Tåsentunnelen. Tåsentunnelen er en to-løps tunnel på Ring 3 (riksvei 150) på Tåsen i Oslo. Tunnelen er 1284 meter lang, har to kjørefelt i hvert løp og ble åpnet i 1999 for å avlaste bydelen for gjennomgangstrafikk. Bambletunnelen. Bambletunnelen er en veitunnel på europavei 18 i Bamble kommune i Telemark. Tunnelen er 765 meter lang og ble åpnet sammen med Grenlandsbrua og Kjørholttunnelen i 1996. Can't Get You Out of My Head. «Can't Get You Out of My Head» er en dansepop-sang innspilt av den australske sangeren Kylie Minogue, for hennes åttende studioalbum "Fever". Sangen ble skrevet og produsert av Cathy Dennis og Rob Davis, og ble utgitt som albumets første singel. Den nådde førsteplass i 40 land og har solgt over 4 millioner eksemplarer verden over. I Kylies biografi er sangen beskrevet som Minogues mest vellykkede hit til dags dato. Informasjon. «Can't Get You Out of My Head» ble en verdensomspennende suksess i nesten alle land. Sangen nådde førsteplass i hjemlandet Australia for fire uker, bli Minogues syvende hit på topplisten. Singelen ble sertifiserte tre ganger platina av Australian Recording Industry Association for 210 000 solgte eksemplarer. I tillegg nådde sangen nummer trettitre i New Zealand og senere nådde førsteplass. Sangen blev sertifisert guld av Recording Industry Association of New Zealand. «Can't Get You Out of My Head» nådde førsteplassen i alle europeiske land unntatt Finland, der den nådde nummer fem. Sangen lå på førsteplass i en uke på den franske og den tyske hitlisten, der den solgte over 500 000 eksemplarer i hvert land, og ble sertifisert platina av International Federation of the Phonographic Industry. Singelen solgte over 306 000 eksemplarer i sin første uke etter utgivelsen, nådde førsteplass på UK Singles Chart, der den tilbrakte fire uker på toppen. Ved utgangen av året hadde singelen solgt over en million eksemplarer, og er den tredje mest solgte singelen i 2001. Sangen ble slutt sertifisert platina av British Phonographic Industry. Etter suksessen den oppnådde rundt om i verden, ble «Can't Get You Out of My Head» utgitt i Nord-Amerika i 2002. Den debuterte som nummer sekstifire på Billboard Hot 100 og nådde nummer syv i sin niende uke på hitlistene. Sangen lå totalt 20 uker på listene og kom som best på 45. plass på Billboard. I august 2005 ble singelen sertifisert gull av Recording Industry Association of America for over 500 000 digitale nedlastinger i USA. Komposisjon. «Can't Get You Out of My Head» er en dansepop-sang med elektroniske influenser. Sangen inneholder et elektrisk piano, besvimelse strenger, elektriske lyder og allsang seksjoner. Musikkvideo. Musikkvideoen viser Minogue som kjører mot en futuristisk by og dansere i ulike futuristiske kostymer som danser på en svært stilisert måte. Det fokuseres deretter på Minogue i et sportsantrekk, etter som hun er sett med andre dansere i en datagenerert futuristisk by. Hennes kostyme med hvit hette og med avslørende åpninger, ble mye omtalt. I 2002 vant videoen prisen for beste koreografi på MTV Video Music Awards. Steve Rothery. Steve Rothery (født 25. november 1959 i Brampton i South Yorkshire i England) er en engelsk gitarist og låtskriver, mest kjent som medlem av progressiv rock-bandet Marillion. Rothery er det eneste gjenværende originalmedlemmet i Marillion, som han var med på å starte i 1979. Rotherys spillestil kan gi assosiasjoner til tidligere Pink Floyd-gitarist David Gilmour og Camels gitarist Andrew Latimer, med hovedvekt på rene toner og melodiske gitarsoloer. I tillegg til karrieren med Marillion, er Rothery tidvis aktiv med sideprosjektet The Wishing Tree. Mark Kelly. Mark Colbert Kelly (født 9. april 1961 i Dublin i Irland) er keyboardist og låtskriver i progressiv rock-bandet Marillion. Han har bodd i England siden 1969. Kelly ble medlem av Marillion i 1981, da han erstattet Brian Jelliman. Han spiller keyboard på samtlige av Marillions utgivelser. Kelly spilte tidlig på 1980-tallet i bandet Cemical Alice, som ga ut EP-en "Curioser and Curioser" kort tid før han ble med i Marillion. Han har også spilt sammen med Travis på flere av deres konserter. Ian Mosley. Ian Francesco Mosley (født 16. juni 1953 i Paddington i London i England) er trommeslager og låtskriver i progressiv rock-bandet Marillion. Han har vært medlem av bandet siden 1984, da han erstattet Mick Pointer. Han ga i 1996 ut soloalbumet "Crossing the Desert" under navnet Iris. Før han ble heltids rockemusiker, var han en periode i begynnelsen av 1970-tallet også trommeslager under West End-oppsetningene av musikalene "Hair" og "Jesus Christ Superstar". Mosley spilte i bandet Darryl Way's Wolf fra 1973 til 1974, der han medvirket på bandets tre album. I 1975 spilte han i bandet Trace, og han spilte også med Gordon Giltrap på begynnelsen av 1980-tallet. I 1983 og 1984 var han med i tidligere Genesis-gitarist Steve Hacketts soloband. Han har også spilt sammen med Manfred Mann. Mick Pointer. Mick Pointer (født 22. juli 1956 i Brill i Aylesbury Vale i England) er trommeslager i progressiv rock-bandet Arena, som han startet i 1995. Pointer er også kjent som originalmedlem av Marillion, som han var med å starte i 1979. Pointer medvirket på Marillions debutalbum, "Script for a Jester's Tear", før han sluttet i bandet i 1983. Han har også spilt en rekke konserter under navnet Mick Pointer's Marillion, der Pointer er eneste medlem med tilknytning til Marillion. Bandet spilte blant annet hele albumet "Script for a Jester's Tear" i 2008 for å markere albumets 25-årsjubileum. Dette bandet fortsatte å turnere i Europa i 2009 og 2010 med det de kaller "Script for a Jester' Tour". Med Arena. "se Arenas diskografi Arena (band). Arena er et britisk progressiv rock-band startet i 1995 av Mick Pointer, tidligere trommeslager i Marillion og Clive Nolan fra bandet Pendragon. Bandets musikkstil er tung progressiv rock, med innslag av hardrock. Sommeren 2010 var bandet i studio for å spille inn materiale til et nytt album. Albumet, "The Seventh Degree of Separation", ble utgitt 28. november 2011. Chet Bakers diskografi. __NOTOC__ Utenriksdepartementets aspirantkurs. Utenriksdepartementets aspirantkurs er et treårig traineeprogram med sikte på fast ansettelse i den norske utenrikstjenesten. Hvert år er det mellom 300 og 500 søkere, hvorav mellom 10 og 20 kommer inn på aspirantkurset. I 2011 ble det tatt opp 10 aspiranter, i 2010 ble det tatt opp 14, og i 2009 ble det tatt opp 16. Disse tjenestegjør først to år i Oslo og deretter ett år ved en norsk stasjon (ambassade, delegasjon, generalkonsulat eller representasjonskontor) i utlandet, før de blir fast tilsatt. Normalt tjenestegjør man to år til på første stasjon, og tre år på en ny stasjon. Dermed er man stasjonert i utlandet i seks år i strekk før man returnerer til Oslo. Som del av de to årene i Oslo veksler aspirantene mellom å arbeide som saksbehandler i en av UDs seksjoner, og å følge kurs hos Utenrikstjenestens kompetansesenter. Kursene omfatter språk, kultur, politikk, økonomi, miljø og andre relevante saksfelt, i tillegg til diplomatisk håndverk. Man drar også på to turer innenlands, til henholdsvis Nord-Norge (inkludert Svalbard) og Vestlandet. Opptaksprosessen. Før man kommer inn på aspirantkurset må man gjennom en omfattende opptaksprosess som inkluderer essayskriving, møte med psykolog og intervju av UDs aspirantnemnd. George Stephanopoulos. George Stephanopoulos (født 10. februar 1961) er en amerikansk TV-journalist og tidligere politisk rådgiver. Han er best kjent som hovedpolitisk korrespondent for ABC News og som med-anker på ABC News' nyhetsprogram Good Morning America (GMA). De siste årene har han ledet ABC News sin spesielle livedekning av politiske hendelser sammen med Charles Gibson og Diane Sawyer, og han har jevnlig dukket opp på World News, og lanserte «George's Bottom Line», som var en blogg på ABCNews.com. Før han begynte ved ABC News, var han senior politisk rådgiver til den amerikanske valgkampen for presidentkandidat Bill Clinton i 1992, og senere ble han kommunikasjonsdirektør i Det hvite hus. Stephanopoulos er etterkommer av greske innvandrere, og han ble født i Fall River, Massachusetts. Han vokste opp i Purchase, New York, og i Cleveland, Ohio. Faren, Robert George Stephanopoulos, var gresk-ortodoks prest og «dean emeritus» i katedralen til Holy Trinity i New York City, New York. Hans mor, Nickolitsa Gloria (født Chafos) Stephanopoulos, var i mange år direktør for den nasjonale nyhetstjenesten for et gresk-ortodoks erkebispedømme. Som sine foreldre ble unge George en tilhenger av den greske ortodokse troen, og han vurderte lenge å studere til prest selv. Stephanopoulos var student ved Orange High School, som ligger i en forstad til Cleveland, Ohio. I 1982 fikk han sin bachelorgrad i statsvitenskap fra Columbia University i New York, der han var en sportsbegivenhet for WKCR-FM, universitetets radiostasjon. Mens han studerte ved college, annonserte han fotballkamper med dagens New York Mets Sportsnet. I 1988 jobbet Stephanopoulos for Michael Dukakis under den amerikanske presidentvalgkampen. Han bemerker at en av attraksjonene til denne kampanjen var at Dukakis var en gresk-amerikansk liberal fra Massachusetts. Etter denne kampanjen, ble Stephanopoulos ansattt hos Dick Gephardt, som var House of Representatives Majority Leader, og Stephanopoulos holdt denne posisjonen inntil han ble med i presidentkampanjen til Bill Clinton i 1992. Stephanopoulos var, sammen med David Wilhelm og James Carville, et ledende medlem av den amerikanske presidentvalgkampen. Hans rolle under denne kampanjen ble senere portrettert i dokumentarfilmen "The War Room" som kom ut i 1993. Stephanopoulos trakk seg fra Clinton-administrasjonen kort tid etter at Clinton ble gjenvalgt som president ved valget i 1996. Hans memoarer, "All Too Human: A Political Education" (1999), ble utgitt etter at han forlot Det hvite hus under Clintons andre periode som president. De ble raskt en nummer én på New York Times' bestselgerliste. I boken snakket Stephanopoulos åpent om sin depresjon og hvordan han nesten brøt sammen av presset ved å formidle pressemeldinger fra det hvite hus. Stephanopoulos bok dekket hans tid sammen med Clinton fra den dagen han møtte ham i september 1991 til den dagen Stephanopoulos forlot Det hvite hus i desember 1996, gjennom to presidentkampanjer og fire år i Det hvite hus. I boka beskriver Stephanopoulos Clinton som en «komplisert mann som gledet det offentlige liv på måter som jeg fant både fantastisk og forferdelig på samme tid» Han er gift med Alexandra Wentworth, en skuespiller, komiker og forfatter. Ekteparet har to døtre som heter Elliott Anastasia Stephanopoulos og Harper Andrea Stephanopoulos. Familien bor i Washington D. C. Sammen med en rekke andre kjente gresk-amerikanere er han en av grunnleggerne av "The Next Generation Initiative", en organisasjon som tar sikte på å få flere studenter involvert i politikk og offentlige anliggender. Violent Revolution. "Violent Revolution" er det tiende studioalbumet til det tyske thrash metal-bandet Kreator. Albumet ble utgitt 25. september 2001, og var med dette tilbake til sitt opprinnelige thrash metal-lydbilde, med noe innslag av Gothenburg metal. Rock på Torget. Rock på Torget var en endagers musikkfestival i Bodø som første gang gikk av stabelen 14. august 2010. Artistene som opptrådte var Aunt Mary, Høst (to forskjellige utgaver av bandet), Junipher Greene og Ruphus. Stopping. Stopping av klesplagg, spesielt sokker var en vanlig måte å reparere hull, rakning og spjærer på. Kunststopping av finere tekstiler forekom også. Slikt krevde en høyt oppdrevet teknikk, der en etterlignet vevningen, og brukte tråder tatt fra skjulte deler av plagget. Spesielt strikkede strømper ble utsatt for slitasje i skoene, ved at tåneglene gnagde hull. Stoppingen foregikk da ved at en satte inn et soppformet redskap slik at feltet rundt hullet holdt riktig form (Lyspærer kunne også brukes). Stoppegarnet var helst i samme farge, og var tredd på en stoppenål, der nåløyet var videre enn på en synål. Syteknikken kunne variere, men vanligvis ble det lagt et tett rutenettverk av tråder over hullet og en sentimeter eller så utafor på alle kanter. Resultatet ble en forsterkning som kunne gi sokken forlenget brukstid. Etter at det ble vanlig med andre fibre, som nylon og bomull til relativt lave priser, er stoppeteknikken i ferd med å gå i glemmeboken. Urgrav. Urgraver er en førkristen samisk gravskikk. Begravelsene ble plassert ute i terrenget, gjerne i storsteinet ur der liket ble plassert innunder steinblokkene. De kan også ligge under bergoverheng. Liket kan ligge i enkle bordkister eller det kan være svøpt i never. Enkelte ganger kan den døde ligge i pulk. Urgravene går tilbake til før vår tidsregning, og skikken holdt seg enkelte steder til opp på 1700-tallet. Det største kjente konsentrasjonen av urgraver finnes ved Mortensnes i Varanger. Diktatoren. Diktatoren (org. "The Great Dictator") er en amerikansk film fra 1940 av Charlie Chaplin. Filmen er en dramatisk komedie med klare referanser til sen mellomkrigstid i Tyskland. Handling. "Diktatoren" handler om en jødisk barberer (Charlie Chaplin) som pådrar seg hukommelsestap etter en krigsskade under første verdenskrig. Som pasient i diverse sykehus er han derfor beskyttet for forandringene i hjemlandet Tomania (for alle praktiske formål Tyskland). I mellomtiden har Adenoid Hynkel (også Chaplin) tatt over makten i Tomania og opprettet ghettoer for uønskede, da særlig jøder. Når den jødiske barbereren kommer tilbake, er salongen spikret igjen, og ordet «Jøde» står på alle vinduer. I en typisk slapstick-scene kommer barbereren seg unna stormtropperne ved hjelp av Hannah (Paulette Goddard), og senere Schultz, en tidligere soldatkollega som barbereren reddet livet til. Samtidig har Hynkel, som trenger å låne penger fra jødiske finansfolk, begrenset jødeforfølgelsen noe, mens han, egget frem av innenriksminister Garbitsch (Henry Daniell) får vyer om verdensherredømme. Det er her den kjente dansen med en oppblåsbar globus forekommer. Imidlertid nekter de jødiske finansfolkene å støtte regimet, og Hynkel fortsetter dermed ufortrødent videre med sin jødeforfølgelse. Dette går ut over Schultz, som selv ikke ønsker å forfølge jøder, og dermed blir anklaget for å være forræder. Schultz gjemmer seg hos barbereren og de to og flere andre planlegger et håpløst selvmordsangrep som Hannah får en slutt på. Etter hvert blir barbereren og Schultz arrestert og sendt til en konsentrasjonsleir de senere rømmer fra. Hynkel bestemmer seg for å møte Bacterias president Benzino Napaloni for å diskutere begges naboland Osterlitch. Møtet, som i hovedsak er til for å gi Napaloni en følelse av mindreverdighet, mislykkes totalt, men det blir en ikke-angrepsavtale mellom de to landene i forhold til Osterlitch. Hynkel bryter avtalen hurtig, og angriper og okkuperer Osterlitch. I forvirringen rundt okkupasjonen blir imidlertid barbereren, i uniform etter utbruddet fra konsentrasjonsleiren, tatt for å være Hynkel, mens Hynkel, i jaktklær for å gi inntrykk av å ikke planlegge en invasjon, tatt for å være barbereren. Barbereren blir tatt med til Tomanias hovedstad for å holde en imponerende triumftale. Barbereren i Hynkels plass leverer i stedet en tale basert på egne erfaringer, som er i hovedsak pasifistisk og fremtidsoptimistisk, og alt annet enn det man vanligvis forbinder med Hynkel. Barbereren adresserer også Hannah direkte i talen, der han oppfordrer henne til å se opp og få et glimt av menneskets sjel mens det flyr over hatet og oppover. Der slutter filmen. Tupifeltet. Tupi oljefelt er et gigantfelt i Santos Basin, 250 km utenfor kysten av Rio de Janeiro, Brasil. Oljefeltet fikk navn etter Tupifolket og regnes for Vestlige halvkule's største oljefunn de siste 30 år. Historikk. Oljefeltet ble funnet i Oktober 2006 av BG Group og inneholder 8 milliarder fat utvinnbar olje. Liste over jazzsjangere. Dette er en liste over sjangere innenfor jazz. Liste over jazzmusikere. Dette er en liste over jazzmusikere Liste over jazzbassister. Dette er en liste over Jazzbassister. George Stroumboulopoulos. George Mark Paul Stroumboulopoulos (født 16. august 1972 i Ontario, Canada) er en canadisk TV-og radio personlighet, og mest kjent som vert for CBC Television sitt program "George Stroumboulopoulos Tonight" (tidligere kalt The Hour). Dette er et talkshow som omhandler aktuelle hendelser fra hele verden. Han ble født i Malton, Ontario, Canada, til en gresk far fra Egypt og en ukrainsk mor. Han vokste opp i Toronto, hovedsakelig sammen med sin mor, i en tett sammensveiset familie. Våren 1993 arbeidet han ved en radiostasjon som nesten utelukkende sendte rock i Kelowna. Fra 2000-2004, jobbet Stroumboulopoulos på MuchMusic som produsent og vert for The Punk Show. Deretter var han vert for The NewMusic, MuchLOUD og MuchNews. Før han begynte med programmet The Hour. Showet hans ble flyttet til CBC Radio 2, den 8. november 2009. Den 17. januar 2005 gikk den første episoden av The Hour på lufta. I 2010 er den inne i sin sjette sesong, og har millioner av lyttere over hele Canada. Programmet er en hybrid av både nyheter, populær musikk og kjendis-sladder og den dekker alt fra politikk, pop-kultur, miljø, menneskerettigheter, underholdning, sport og mye mer. Programmet har vunnet til sammen åtte Gemini Awards. Stroumboulopoulos og The Hour har vært vertskap for en lang rekke gjester fra verdens ledere til kjendiser og politikere. Stroumboulopoulos har også vært involvert i en rekke veldedige initiativer, som vertskap for «HipHop4Africa», Mandelas barnefond i Canada og CapAid i februar 2006 Toronto. Han har reist til Arktis for å sette søkelys på inuittene`s tap av kulturarv og identitet. Han har også reist til Sudan for å støtte organisasjoner som arbeider for å minske fattigdom. Han var i Zambia på World AIDS Day som har blitt lagt til 1. desember hvert år. Han støtter også Make Poverty History. Han var med-vert sammen med Cheryl Hickey og Ben Mulroney for å hjelpe den humanitære krisen i Haiti etter det ødeleggende jordskjelvet den 12. januar 2010. Rudolf av Böhmen. Rudolf III av Habsburg (født 1281 – død 3. eller 4. juli 1307) av huset Habsburg var hertug av Østerrike og Steiermark (som Rudolf III) fra 1298 og konge av Böhmen og titulær konge av Polen fra 1306. Han var eldste sønn av Albrecht I av Det tysk-romerske rike og Elisabeth av Gorizia-Tyrol. Etter at hans far ble valgt til Konge av romerne, utnevnte han Rudolf som medregent i de habsburgske arveland. I 1300 ektet han Blanche, datter av kong Filip III av Frankrike. Blanche døde alt i 1305, og deres datter døde ung. I 1306 døde det siste medlemmet av det přemyslidiske dynasti, kong Vaclav III og Albrecht I benyttet den tysk-romerske overhøyheten over Böhmen til å utpeke Rudolf som hans etterfølger. Hans rett til den böhmiske kronen ble bestridt av hans onkel Henrik av Kärnten, som var gift med Vaclavs søster Anne. For å styrke sitt krav på kronen ektet Rudolf kong Vaclavs enke Elisabeth Richeza av Polen. I 1306 okkuperte han Praha og installerte seg på tronen. Den böhmiske adelen, som støttet Henrik, hånet Rudolf som "král kaše" ("kong grøt"). Rudolf døde av dysenteri i 1307, mens han beleiret borgen Horažďovice, som var holdt av opprørere. Han hadde ingen overlevende barn. Rudolf er gravlagt i St. Vitus-katedralen i Praha. Høysensitivt menneske. Høysensitive personer eller HSP, som står for highly sensitive person, er mennesker med et mer fintfølende nervesystem. Dette gjør dem mer mottakelige for inntrykk. Hjernen til høysensitive arbeider forskjellig fra andre ved at de behandler informasjonen de sanser på et dypere nivå. Av den grunn skal det mindre til før de begynner å produsere stresshormoner. Dette fører blant annet til at de blir lettere overstimulert og utmattet. Det å være høysensitiv er medfødt, og ikke en sykdom eller en diagnose. Høysensitive registrerer andres sinnstilstand og stemninger sterkere enn andre mennesker. De er gjerne mer kreative, samvittighetsfulle, og har sterk intuisjon. Høysensitive er lyd-, lys- og luktømtålige, har en lavere smerteterskel og trenger mer søvn enn gjennomsnittet. Ca. 15 til 20 % av befolkningen er høysensitiv i større eller mindre grad. Dette gjelder både barn og voksne, og er likt fordelt mellom kvinner og menn. Den amerikanske psykologen og forfatter Elaine Aron er pioneren innen forskning av høysensitive personer eller highly sensitive person. Carl Jung beskrev trekket som «medfødt sensitivitet». Good to Know. "Good to Know" er et musikkalbum med Jan Groth, utgitt i 1980. Dette er hans første plate som soloartist. Circle of Love. "Circle of Love" er et musikkalbum med Jan Groth, utgitt i 1982. Roots (Jan Groth-album). "Roots" er et musikkalbum med Jan Groth, utgitt i 1984. Ready to Ride. "Ready to Ride" er et musikkalbum med Jan Groth, utgitt i 1986. Hoenskatten. Hoenskatten er et av de største skattefunnene som er gjort i Norge, med i alt ca. 2,5 kg gull og noen sølvsmykker. Skatten ble funnet på gården Hoen i Øvre Eiker, Buskerud i 1834. Det var en gårdsarbeider som grov drensgrøfter i et fuktig område som kom på gjenstandene. Det dreier seg om 20 mynter, 51 smykker og 125 perler av glass og halvedelstein som lå tett sammen. Antakelig har de vært pakket i et klede som senere var gått i oppløsning. De fleste myntene er fra midten av 800-tallet, og man regner at skatten er deponert rundt 875 eller kort tid etter. Dette funnet er så stort at det har vært spekulert om det representerer noe særlig utover vanlig verdiakkumulering. Den har vært tolket som en tempelskatt, men det finnes ikke slike ellers på nordisk område. En annen tolkning er at det er et votivfunn, men de fleste heller nå til at det er et «klassisk» skattefunn. Her har en enkeltperson, eventuelt en familie, samlet verdisaker gjennom en relativt kort periode på midten av 800-tallet, og sakene er deponert for å gjemmes unna en akutt situasjon, og at de var ment å hentes opp igjen. Hoenskatten er nesten unik i norsk sammenheng. Skattefunnene fra vikingtiden er hovedsakelig i sølv, med bare små innslag av gull. I dette funnet er det helt omvendt. Smykkene er hovedsakelig produsert i Skandinavia, men det er et lite innslag av angelsaksisk og frankisk materiale, deriblant en stor trefliket spenne, som regnes som et av de fineste eksemplene på frankisk gullsmedkunst overhodet. Skatten er utstilt i Kulturhistorisk Museum, i basisutstillingen i Historisk Museum. Keystone Studios. Keystone Studios var et filmstudio etablert i Edendale, California i 1912. Det ble startet opp under navnet Keystone Pictures Studio av Mack Sennett, med støtte fra Adam Kessel og Charles O. Bauman. Kessel og Bauman eide New York Motion Picture Company. Selskapet lagde filmene i Glendale-området og ved Silver Lake i mange år. Keystone var eid av Mutual Film Corporation fra 1912 til 1915. Studioet er kanskje best kjent for perioden under Mack Sennett da de lagde slapstickfilmer med Keystone Kops og for filmen "Sennett Bathing Beauties". Charlie Chaplin begynte hos Keystone da Sennett hyrte ham inn. Chaplin var da på vei over fra sin karriere som vaudevilleartist til stumfilm. "Charlie Chaplin at Keystone Studios" fra 1993 er en samling med noe av det beste som Chaplin gjorde for Keystone. Samlingen dokumenterer hans overgang fra vaudeville til en ekte skuespiller og regissør. I 1915 ble Keystone Studios en selvstyrt del av Triangle Film Corporation med D. W. Griffith og Thomas Ince. I 1917 ga Sennett opp Keystone-varemerket og dannet et eget selskap. En rekke andre viktige skuespillere startet sin karriere hos Keystone, deriblant Harold Lloyd, Gloria Swanson, Louise Fazenda, Raymond Griffith, Ford Sterling, Fatty Arbuckle, Marie Dressler, Mabel Normand, Ben Turpin, Harry Langdon og Chester Conklin. Sennett, som på det tidspunktet var en berømthet, forlot studioet i 1917 og begynte å lage egne uavhengige filmto produce his own independent films (etterhvert distribuert av Paramount). Forretningene går dårligere etter at hans avgang, og Keystone ble til slutt oppløst i 1935 etter en konkurs. Det meste av lys- og studioutstyret fra Keystone ble kjøpt av Reymond King. King startet selskapet Award Cinema Equipment company i Venice, California i november 1935. Navnet «Keystone Studios» ble senere brukt om produksjonsselskap under Cineville og var navnet på et oppdiktet studio i Cinevillefilmen "Swimming With Sharks" med Kevin Spacey i hovedrollen. Et nytt selskap med navnet Keystone Studios startet opp i 2005. De to eierne er Carl Colpaert og Lee Caplin. Keystone fikk registrert navnet som varemerke i 2006. Petula Clark. Petula Sally Olwen Clark (født 15. november 1932 i Epsom and Ewell, Surrey) er en engelsk sanger og skuespiller. Under andre verdenskrig ble hun svært populær som barneartist på BBC og på konsertlokaler i London. Som elleveåring hadde hun sin filmdebut i filmen "Medal for the General" (1944) og fikk videre framgang i BBC-radioserien "Meet the Huggetts" på slutten av 1940-tallet. Hun hadde senere en rekke «sukkersøte» roller i britiske filmer, før hun flyttet til Frankrike hvor hun gjorde deg godt som sanger på 1950-tallet. I 1954 ble sangen «The Little Shoemaker» den første listeplasserte hiten hennes i Storbritannia. Populariteten ble spredt til alle engelsktalende land som som popsangeren Petula Clark slo hun igjennom i 1961 med sangen "Romeo". Hennes gjennombrudd i USA fikk hun 1964 med sangen «Downtown». «Downtown» var den første sangen av en britisk sanger som toppet listene i USA. Andre store hits var «Sailor» fra 1961 og dette var hennes versjon av den tyske slageren «Seemann», lansert av artisten Lolita; samt «This Is My Song» fra 1967, skrevet av Charles Chaplin til filmen "En grevinne fra Hong Kong". På slutten av 1960-tallet hadde ikke lengre hennes sanger den samme kommersielle suksessen, men hun opptrer fortsatt med stor suksess på både Broadway og i Londons West End. Saudastreiken. Saudastreiken var en arbeidskonlikt ved Sauda Smelteverk, (daværende Electric Furnace Products Company, Ltd) i 1970. Streiken omfattet 240 ovnshusarbeidere. Den varte i nær fem uker, fra 2. juni til 3. juli. Årsaken til streiken var misnøye med lønn og lønnssystem. Bakgrunnen for streiken. Siden 1962 var produksjonen i ovnshuset blitt fordoblet, mens arbeidsstokken var redusert med 23 prosent. Lønnsutviklingen samsvarte dårlig med dette. Den lå under gjennomsnittet for faget. Samtidig praktiserte bedriften et bonussystem som slo spesielt dårlig ut for ovnshusarbeiderne. Arbeiderne krevde derfor at bonusen skulle erstattes med et garantert tillegg på tre kroner timen. Forhandlinger om kravet førte ikke fram. Arbeidsretten avvist. Da streiken ble vedtatt ble den organisert som en «ulovlig» eller «vill» streik. Det ble valgt en egen streikekomite til å lede streiken. Kjell Pettersen var sekretær i klubben ved bedriften. Han trakk seg nå fra dette vervet, og ble valgt til streikeleder. Pettersen var kjent både som fagforeningsmann og som marxist-leninist. Han var aktiv i ml-bevegelsen, og da partiet AKP(m-l) senere ble stiftet var han en av frontfigurene som representerte partiet i media. Streiken fikk ikke støtte verken fra ledelsen i LO eller fra Norsk Kjemisk Industriarbeiderforund. Forbundet mente streiken var satt i gang og ledet av politiske ekstremister. De erklærte den ulovlig og ba arbeiderne gå tilbake på jobb. Forbundet mente også streiken undergravde respekten for avtaleverket, at den svekket og splittet fagbevegelsen. De streikende fikk imidlertid full støtte fra sine arbeidskamerater på bedriften. Sauda Fabrikkarbeiderforening vedtok støtteresolusjon. Streiken fikk også bred støtte på mange arbeidsplasser og i store deler av opinionen. De streikende selv tok høyde for at streiken var ulovlig, og gjorde det tidlig klart at de ikke ville bøye seg for Arbeidsretten. Bedriften brakte aldri konflikten inn for retten. Dugnad for lokalsamfunnet. Bedriften sendte snart ut permisjonsvarsel til resten av arbeidsstokken, både til funksjonærer og arbeidere. Av totalt 740 ansatte ble bare 80 holdt i arbeid. De streikende hadde stor støtte i lokalsamfunnet Sauda, som var et typisk industriarbeidersted. I bygda sto arbeiderbevegelsen og de faglige tradisjonene sterkt. Men når hjørnesteinsbedriften sto stille rammet det skatteinntektene i kommunen. Inntektsskatten i Sauda utgjorde om lag halvparten av budsjettet. De streikende tilbød seg derfor å jobbe dugnad på viktige prosjekter. Ordføreren var positiv, og noe arbeid ble gjort. Men noen omfattende innsats ble det ikke, blant annet fordi kommunen hadde vanskeligheter med å tilrettelegge for slik jobbing. Resultatet av streiken. Etter en måneds streik var bedriften villig til nye forhandlinger, men satte som et vilkår at de streikende gikk tilbake på jobb. Da streiken ble avblåst var det i første omgang enighet om et forhandlingsutvalg på fem personer, to av dem representanter for ovnshusarbeiderne. Men det ble protestert mot de to, siden de ikke var valgte tillitsmenn. Altså ble det holdt valg, – der Kjell Pettersen ble valgt til formann. Resultatet etter forhandlingene ble en garantert minstebonus på kr 1,50. De streikende oppsummerte dette som en seier. De mente gjennomslaget for garantien var vel så viktig som beløpet. Landsomfattende solidaritet. Saudastreiken utløste støttevedtak, pengebidrag og innsamlinger over hele landet. Tidligere samme år hadde den store Kirunastreiken i Sverige rystet fagbevegelsen i Norden, og ført til mye medieoppmerksomhet. Det samme hadde Norgasstreiken i Oslo. De streikende i Sauda mottok så mye økonomisk støtte at de etter streiken kunne bevilge av «overskuddet» til den streikende sporveisbetjeninga i Oslo. De aksjonerte seinere samme året. Saudastreiken ble tema for Tor Obrestads halvdokumentariske roman Sauda! Streik! (1972). Senere ble også konflikten skildret i Oddvar Bull Tuhus' spillefilm Streik! (1975), basert på romanen. Danco Coast. Danco Coast er den delen av Antarktishalvøyas vestkyst som ligger mellom Cape Sterneck og Cape Renard. Denne kyststrekningen ble utforsket i 1898 av Belgica-ekspedisjonen under ledelse av Adrien de Gerlache. Han navnga den etter løytnant Emile Danco, som døde under ekspedisjonen. Irene Høvik Helgesen. Irene Høvik Helgesen (født 29. mai 1985) er en norsk friidrettsutøver, som spesialiserer seg på sprint. Hun representerer FRI IL. På nasjonalt nivå har hun mange medaljer fra NM i friidrett. I 2006 fikk hun bronse på 400 meter, med tiden 56,08. Året etter, under NM i friidrett 2007 fikk hun to medaljer; sølv på 200 meter, bak Elisabeth Slettum, og gull på 400 meter, 2 hundredeler foran Benedicte Hauge. Under NM i friidrett 2008 forsvarte hun gullet fra året før, igjen med Hauge som sølvmedaljevinner. Året etter måtte hun imidlertid se seg slått av Vibecke Brun, og fikk sølv på 400 meter. På internajonalt nivå har hun ingen medaljer. Hun deltok i EM i friidrett innendørs 2009, der hun ble slått ut i kvalifiseringsheatet på 400 meter. Hun løp på 54,73, som er hennes personlige rekord, og kom på fjerdeplass i sitt heat. O Jesus du som fyller alt i alle. "O Jesus du som fyller alt i alle" er et musikkalbum med Jan Groth, utgitt i 2004. Tunanlegg. Tunanlegg er en type kulturminner fra førhistorisk tid som hittil bare er kjent fra Norge. Anleggene er også kjent som "ringformet tunanlegg", "kretstun", og "ringtun". Anleggene er karakteristiske ved at de består av flere hustufter som er ordnet radiært rundt en sentral rund eller oval plass. Inngangen til husene har vært i enden som vender inn mot plassen. Opprinnelig ble vollene i tuftene oppfattet som gravhauger, og det var først på 1930-tallet at man forsto hva det egentlig dreide seg om. Noen tunanlegg kan regnes som fullstendige idet de inneslutter plassen fullstendig. Andre har færre tufter slik at plassen er åpen til en eller flere sider. Hittil er det kjent 22 av disse anleggene. De finnes utelukkende langs kysten, fra Spangereid ved Lindesnes til Bjarkøy i Troms. Det er to konsentrasjoner, på Jæren og ved Vestfjorden. Ellers ligger de spredt, tre anlegg ligger inne i fjordlandskapene, de andre er nært tilknyttet kysten. Tidligere var det vanlig å datere de sørvestnorske anleggene til eldre jernalder, og at de nordnorske var senere, fra merovingertid og vikingtid, og at de var jordbruksbosetninger. En nyere tolkning er at de sørvestnorske anleggene er militærleire, plassert innenfor tidlige politiske enheter på Jæren og Ryfylke. Nå viser det seg at de sørvestnorske anleggene også har en mye lengre bruksperiode enn tidligere antatt, og at de har vært i bruk til opp i yngre jernalder. En nyere undersøkelse av anlegget på Åse i Andøy har vist en meget overensstemmende datering, fra 200 til etter 800. Frida Thorsås. Frida Thorsås (født 31. januar 1994) er en norsk friidrettsutøver, som konkurrerer både i sprint, mellomdistanse og mangekamp. Hun representerer Urædd IL. 2009. Som 15-åring ved junior-NM 2009 i Bodø, tok Thorsås bronse på 800 meter, bak Ingeborg Løvnes og Martine Eikemo Borge. 2010. Thorsås tok bronse på 800m under semnior NM innendørs. Under utendørs NM i august tok hun sølv i samme øvelse på tiden 2.12,22 bak Ingvill Måkestad Bovim. Hun deltok også i Junior-NM 2010, der hun vant gull på 800 meter (2.13,82). Under en Nordisk juniorlandskamp på Island en uke etter NM ble hun nummer to på 800 meter. Thorsås ble nr 2 under nordisk mesterskap i mangekamp i Randers, Danmark. 2011. I 2011 ble Thorsås nr. 2 på 800m og i nr. 3 i kule i innendørs NM i Trondheim. Hun ble også Nordisk juniormester i mangekamp i Finland med poengsummen 5244p med en sterk asluttende 800 m på tiden 2.10,09. På sommeren ble hun nr 6 i VMU18 i Lille i Frankrike (5305p). Thorsås deltok også i EMU20 i Tallin, uten å gjøre seg nevneverdig bemerket. I NM i friidrett i Byrkjelo så ble hun nr. 3 på 800m og nr. 7 i kule. I junior-NM i Kristiansand vant hun 800m og 3.plass på 400m i tillegg til sølv på 1000m stafett. I UM i Fredrikstad fikk hun 5 gull i kule, 400m, diskos og 800m i tillegg til stafett, dessuten sølv i lengde. 2012. Thorsås ble norsk juniormester i sjukamp (5533p) under flerkampmesterskapet på Arna i mai. Hun vant også juniorklassen i Nordisk mesterskap i mangekamp som ble arrangert i Sandnes. I U20VM i Barcelona ble det en 12. plass. Bridges or Walls. "Bridges or Walls" er et musikkalbum med Jan Groth, utgitt i 2006. Thank You for the Music – the Best of Jan Groth. "Thank You for the Music – the Best of Jan Groth" er et samlealbum med Jan Groth, utgitt i 1993. Follotunnelen. Follotunnelen er en to-løps motorveitunnel langs E6 i Vestby kommune i Akershus. Tunnelen er 903 meter lang og ble åpnet i 1999 som en del av ny firefelts E6 gjennom Follo. 10. mai 2009 krasjet et vogntog i fjellveggen i det nordgående løpet i tunnelen. Vogntoget tok fyr og føreren omkom. Tunnelløpet var stengt i en måned mens reparasjonsarbeidet pågikk. …synger Aage Samuelsen. "...synger Aage Samuelsen" er et musikkalbum arrangert og sunget inn av Jan Groth, utgitt på Master Music (MMD 941) i 1994. I CD-coveret sier Jan Groth at innspillingen har vært oppfyllelsen av en gammel drøm. Disse 12 sangene er blant de han husker best og som har betydd mye for ham, helt fra barndommen av. Dette er også en hyllest til Aage Samuelsen som etter hans mening er en stor sangskriver, som har vært en viktig inspirasjonskilde både for Groth og andre. Synger mer Aage Samuelsen. "Synger mer Aage Samuelsen" er et musikkalbum med Jan Groth, utgitt i 1995. Eidettunnelen. Eidettunnelen er en to-løps motorveitunnel langs E6 i Sarpsborg kommune i Østfold. Tunnelen er 860 meter lang og ble opprinnelig åpnet i 1999 som en ettløpstunnel med tre felt. Det ble senere bestemt at hele E6 gjennom Østfold skulle utbygges til motorveistandard med fire felt, og i 2008 ble et nytt tunnelløp tatt i bruk på nordsiden av det gamle. Arvegods. "Arvegods" er et musikkalbum med Jan Groth, utgitt i 2000. Airbus Beluga. Airbus Beluga er et lastefly utviklet og bygget av Airbus for å frakte deler til Airbus-fly mellom forskjellige fabrikker. De fleste delene fraktes fra fabrikker rundt omkring i Europa til montering i Frankrike. Flyet fløy for første gang i 1994 og har vært i bruk siden 1995. Airbus Beluga er utviklet fra Airbus A300, men har et langt «rørformet» lasterom liggende delvis oppå kabinen. For å få plass til lasteluken er cocpiten senket noe i forhold til A300. Fattige var de som først fikk se. "Fattige var de som først fikk se" er et musikkalbum med Veronica Akselsen, utgitt i 2004. Dette er hennes første plate som soloartist. Need to Know. "Need to Know" er et musikkalbum med Anne Hvidsten, utgitt i 2004. Dette er hennes første plate som soloartist. The Bubble Burst. "The Bubble Burst" er et musikkalbum med Anne Hvidsten, utgitt i 2009. Choose to Live. "Choose to Live" er et musikkalbum med Sven Garås, utgitt i 2010. Dette er hans første plate soloartist. Kykelikokos – pysj pop baluba. "Kykelikokos – pysj pop baluba" er et musikkalbum med Jørn Kolsrud og de andre fra TV-serien Kykelikokos, utgitt i 1997. Anita Kristoffersen Solhaug. Anita Kristoffersen Solhaug (født 1950 i Hammerfest) er 1. nestleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL). Hun har sin yrkesbakgrunn fra Findus og Universitetet i Oslo, der hun jobbet som personal- og organisasjonskonsulent. I 1995 ble hun valgt til nestleder for NTL ved universitetet og året etter ble hun valgt til leder. I 2006 ble hun valgt som 1. nestleder i NTL etter at hun først hadde tapt avstemningen om ledervervet mot Turid Lilleheie. Hun var tidligere medldem av Norges Kommunistiske Parti, men meldte seg ut i 1982 og har siden vært partiløs. John Leirvaag. John Leirvaag (født 1959) er forbundsleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL). Han har sin yrkesmessige bakgrunn fra Studentsamskipnaden i Oslo der han bekledde en rekke verv innen NTL før han ble valgt til leder for landsforeningen NTL Studentsamskipnadene. I 2006 ble han valgt til 2. nestleder i NTL, og på landsmøtet i 2010 ble han valgt til leder av forbundet. Torstein Sødal. Torstein Sødal (født 28. april 1977) er en norsk sanger. Han deltok i Melodi Grand Prix 2008 med sangen «Eastern Wind». Han platedebuterte senere på året med platen "Torstein Sødal". Albumet lå 6 uker på VG-lista og endte med 26. plass som beste plassering. I 2003 startet han prosjektet «Another Smiling Face» i Moldova, hvor han i samarbeid med TV-produsent Åsmund Brøvig satte fokus på landets funksjonshemmede barn. Han har jobbet med flere turnéer, blant annet har han samarbeidet med Hanne Krogh om hennes juleturné i noen år. Tone Rønoldtangen. Tone Rønoldtangen (født 5. august 1953) er leder av LO Stat. Hun jobbet i to perioder til sjøs, først som byssepike, senere som radiooffiser, før hun ble ansatt hos forsvaret i Harstad. I 1994 ble hun valgt til heltidstillitsvalgt i landsforeningen NTL Forsvaret og i 1998 ble hun valgt til leder av foreningen. Hun ble valgt til kasserer i Norsk Tjenestemannslag (NTL) i 2006 før hun tok over som leder for LO Stat etter Morten Øye i 2010. Hun er også lokalpolitiker og har vært leder for Arbeiderpartiet i Nes. Torstein Sødal (album). "Torstein Sødal" er et musikkalbum med Torstein Sødal, utgitt høsten 2008. Dette er hans aller første plate som soloartist. Albumet lå 6 uker på VG-lista og endte med 26. plass som beste plassering. Aretas III. Aretas III var konge over nabateerne fra 87-62 f.Kr. Han var sønn av Aretas II og etterfulgte sin bror Obodas I. Han erobret flere landområder. I hans regjeringstid opplevde riket stor fremgang. Johannes Benedictus Klingenberg. Johannes Benedictus Klingenberg (født 28. april 1817 i Veøy, død 8. juli 1882 i Drammen) var en norsk ingeniøroffiser. Han ble i 1850 ansatt som vei-, vann- og broleggingsinspektør i Christiania. Han planla og organiserte Christianias nye vannverk i 1855, brannvesenet i 1861 og ble sjef for disse. I løpet av sin karrière deltok Klingenberg i planleggingen og utbyggingen av 25 norske vannverk. Johannes B. Klingenberg kalles "de rasjonelle vannverks far i Norge". I Forsvaret hadde Klingenberg rang av major, og han hadde også sin ingeniørutdannelse herfra. Han var formann i Polyteknisk Forening 1860–1861 og 1872–1874. Klingenberg avsluttet sin karriere som tollkasserer i Drammen. Han var også primus motor til opprettelsen av Christiania Theater og Drammens Dramatiske skole. Han var bror av Olaf Hannibal Sommerfeldt Klingenberg, som var far til Trygve Olafssøn Klingenberg og Sverre Olafssøn Klingenberg. Sun Race Sturmey-Archer. Sun Race Sturmey-Archer er en taiwansk produsent av interne navgir for tråsykler. Her ved et moderne tregirs fixed planetnavgir med modellbetegnelse S3X. Sun Race Sturmey-Archer er en taiwansk produsent av sykkelkomponenter etablert i 1972. Selskapet produserer primært drivverk for tråsykler, deriblant utvendige derailleurgir, girskiftere, og interne navgirsystem. Det er kjent som selskapet som kjøpte den tradisjonsrike planetgirprodusenten Sturmey-Archer i 2001. Historikk. Den 26. mai 1972 ble Roots Enterprise Co. Ltd. etablert av Tony Hsu i Taipei. Den opprinnelige forretningsidéen var å produsere derailleur-gir i Taiwan på grunn av liten tilgjengelighet og fravær av taiwanske produsenter i dette segmentet. De første produktene var 10- og 12-girs derailleursystem og ble solgt til taiwanske sykkelprodusenter. Innen årtiets slutt var varemerket Sun Race registrert. På 80-tallet flyttet produksjonen til Min-Shen-området i Taipei. Selskapet bygget et 1300 m² (14 000 fot2) produksjonsanlegg og hovedkvarter i Sanchung. I 1994 deltok selskapet i etablering av ITRI, hvilket pr. 2010 er det største forskningssenterert i Taiwan med over 6 000 ansatte, deriblant 1 000 personer med utanning på doktorgradsnivå. Etter konkurrenten Suntours konkurs entret Sun Race i 1995 det amerikanske markedet, med etablering i Oakland, California. I 1996 ble en ny fabrikk åpnet i Sanchung, i en moderne 7-etasjes bygning. Selskapet ble ISO9002-sertifisert og det fikk sitt første patent på en twistshifter kalt Turbo Grip SR-220. Året etter begynte selskapet å benytte 3D-verktøy i utvikling og produksjon. I 1999 åpnet en ny fabrikk, et 24 620 m² (265 000 fot2) produksjonsanlegg og hovedkvarter i Taoyuan. Selskapet gikk på børs i Taiwan i 2000 og ble ISO9001-sertifisert. Det ble etablert samarbeid med den California-baserte rammeprodusenten Santa Cruz om et profesjonelt sykkellag. Den sponsede rytteren Kathy Pruitt ble junior-verdensmester i utforsykling samme år med utstyr levert av Sun Race. Selskapet gjorde også samme år sitt første store oppkjøp, av det tradisjonsrike 98 år gamle selskapet og pionéren innen navgir, Sturmey-Archer i England. Kjøpesummen var ett pund. Produksjonsmateriell og deler ble flyttet fra England til Taiwan og 300 briter mistet jobben. I 2001 ble selskapsnavnet offisielt endret til Sun Race Sturmey-Archer Inc. Den første fabrikken i Kina ble etablert, i Wuxi, Su Chou. Det ble etablert et salgskontor for Europa i Nederland, og det amerikanske hovedkontoret ble flyttet til Napa i California. Stacey International. Stacey International er et britisk forlag som holder til i 128 Church Street i bydelen Kensington i London. Forlaget ble grunnlagt i 1974 av Tom Stacey, hvis faglige tyngdepunkt har ligget på politikk rundt Midtøsten og den islamske verden. I senere tid har de også trykket en del allmenne bøker utenom dette fagfeltet. Peter Hitchens roste forlaget i sin kommentarspalte i Daily Mail for å ha gjenutgitt en serie bøker om britisk historie som E.H. Carter og R.A.F. Mears publiserte på 1930-tallet. Fritz Schmidt. Fritz Schmidt (født 19. mars 1943 i Mainz) er en tysk tidligere landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by, 1972 i München og 1976 i Montreal. Schmidt ble olympisk mester i landhockey under Sommer-OL 1972 i München. Han var med på det tyske laget som vant landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3–0 og i finalen vant de over Pakistan med 1–0. Orda Khan. Orda Khan (c. 1204-1280) var sønn av Jochi, som var en av sønnene til Djengis Khan. Etter farens og farfarens død arvet Orda østlige deler av riket. Han yngre bror Batu Khan kom imidlertid også til å styre en del av riket. Orda Khan er kjent for å ha organisert den såkalte Blå horde. Michael Krause. Michael Krause (født 24. juli 1946 i Magdeburg) er en tysk tidligere landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by, 1972 i München og 1976 i Montreal. Krause ble olympisk mester i landhockey under Sommer-OL 1972 i München. Han var med på det tyske laget som vant landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3–0 og i finalen vant de over Pakistan med 1–0. Werner Kaessmann. Werner Kaessmann (født 12. juli 1947 i Unna), tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1972 i München og 1976 i Montreal. Kaessmann ble olympisk mester i landhockey under Sommer-OL 1972 i München. Han var med på det tyske laget som vant landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og i finalen vant de over Pakistan med 1-0. Rainer Seifert. Rainer Seifert (født 10. desember 1947 i Wiesbaden), tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1972 i München og 1976 i Montreal. Seifert ble olympisk mester i landhockey under Sommer-OL 1972 i München. Han var med på det tyske laget som vant landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og i finalen vant de over Pakistan med 1-0. Avalanche (album). "Avalanche" er et musikkalbum med Avalanche, utgitt i 1989. Dette er bandets første plate. Albumet lå 2 uker på VG-lista og endte med 19. plass som beste plassering. Ulrich Klaes. Ulrich Klaes (født 1. februar 1946 i Essen), tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1972 i München. Klaes ble olympisk mester i landhockey under Sommer-OL 1972 i München. Han var med på det tyske laget som vant landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og i finalen vant de over Pakistan med 1-0. Peter Kraus. Peter Kraus (født 27. juni 1941 i Rüsselsheim i Hessen), tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1972 i München. Kraus ble olympisk mester i landhockey under Sommer-OL 1972 i München. Han var med på det tyske laget som vant landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og i finalen vant de over Pakistan med 1-0. Börte. Börte (c. 1166-1230) var Djengis Khans første hustru og mor til de fire arveberettigede sønnene, Chagatai, Ogedei, Jochi og Tolui. Detlev Kittstein. Detlev Kittstein (født 24. februar 1944, død 3. mai 1996 i Frankfurt am Main) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by og 1972 i München. Kittstein ble olympisk mester i landhockey under Sommer-OL 1972 i München. Han var med på det tyske laget som vant landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og i finalen vant de over Pakistan med 1-0. Flanellograf. a> presentert med papirfigurer på en flanellograf. Flanellograf, også kalt flanellbrett og flanelltavle, er en spesiell tavle eller flate som brukes til å presentere informasjon og muntlige fortellinger. Flanellografen består av en tekstilduk, ofte av flanell, som spennes rundt en plate eller en ramme. Til flaten festes ulike flate bildefigurer av kartong, for eksempel bokstaver, tekster, former eller rollekarakterer. Disse kan lett festes til og fjernes fra underlaget ved hjelp av baksiden som er dekket med filt eller sandpapir. Flanellografer har tradisjonelt blitt brukt i undervisning og på skoler. Flanellografer produseres fortsatt, men er i norske skoler gjerne erstattet av andre typer teknologier som magnetiske tavler, whiteboards eller tekniske hjelpemidler som prosjektører. Liselott Linsenhoff. Liselott Linsenhoff (født 27. august 1927 i Frankfurt am Main, død 4. august 1999 i Juan-les-Pins i Frankrike) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1956 i Stockholm, 1968 i Mexico by og 1972 i München. Liselott Linsenhoff ble olympisk mester i hestesport under sommer-OL 1968 i Mexico by. Hun var med på det vesttyske laget som vant lagkonkurransen i dressur foran Sovjetunionen og Sveits. Laget besto av Linsenhoff på «Piaff», Reiner Klimke på «Dux» og Josef Neckermann på hesten «Mariano». Fire år senere, under sommer-OL 1972 i München, vant hun individuelle konkurransen i dressur foran sovjetiske Jelena Petusjkova på «Pepel» og vesttyske Josef Neckermann på «Venetia» Tempisqueelva. Tempisqueelva (spansk: "Río Tempisque") er ei 144 km lang elv nordvest i Costa Rica. Den har sitt opphav i Cordillera de Guanacaste nær vulkanen Orosi, og renner ut i Nicoyagolfen. På veien renner den gjennom Palo Verde nasjonalpark og er et viktig habitat for flere arter krokodiller, aper, iguaner og fugler. Deanskogen. Utsyn nordover mot Ross-on-Wye fra Symonds Yat Rock, et populært besøkssted i skogen. Deanskogen (engelsk "Forest of Dean") er et geografisk, historisk og kulturell region i den vestlige delen av det engelske fylket Gloucestershire. Skogen er grovt sett et triangulært platå grenset av elven Wye i vest og nord, elven Severn i sør og byen Gloucester i øst. Området er karakterisert med over 110 kvadratkilometer med blandet skogsland, et av de få bevarte skogsland fra oldtiden i England. Et stort område ble reservert for kongelig jakt allerede før 1066, og forble den nest største skogen underlagt kronen i England (den største var New Forest). Selv om navnet Deanskogen er løselig knyttet til den del av Gloucestershire som ligger mellom Severn og Wye har hele Deanskogen dekket et langt større område siden middelalderen. I 1327 var den definert til å dekke kunne det kongelige området og deler av de sogn så lå innenfor herredet St. Briavels, og etter 1668 utgjorde skogen kun den kongelige skogen. Dette området er i dag innenfor sognene til West Dean, Lydbrook, Cinderford, Ruspidge, og Drybrook. Tradisjonelt har de viktigste kildene for sysselsetting i området vært skogsbruk – inkludert produksjon av trekull – jernframstilling og gruvedrift etter kull. Det finnes arkeologiske bevis som viser at området har drevet omfattende kullgruver fra siden rundt 8000 f.Kr. og fram til 1965. Området har gitt navn til lokalstyredistriktet, Forest of Dean, og navn til en valgkrets, men begge disse dekker et langt større geografisk område enn den historiske skogen. Det administrative senter for de lokale myndighetene er Coleford som også er en av hovedbyene i området til den historiske skogen, sammen med Cinderford og Lydney. Forhistorie. Området har vært bosatte siden mesolittisk tid, og der er også funnet levninger av senere megalittiske monumenter, blant annet Longstone i nærheten av Staunton, og Broadstone ved Wibdon i Stroat. Gravhauger har blitt identifisert ved Tidenham og Blakeney. Åkersystemer fra bronsealderen har blitt avdekket ved Welshbury Hill i nærheten av Littledean, og det er flere bygdeborger fra jernalderen, særlig de ved Symonds Yat og Welshbury. Det er også arkeologiske bevis på tidlig sjøhandel, antagelig via Lydney. Før romersk tid var området bosatte av den britonske stammen "Dobunni", dobunnere, skjønt svært få av deres mynter har blitt funnet i området og deres kontroll over området kan ha vært utfordret av nabostammen silurerne. Romersk tid. Området ble besatt av romerne i tiden rundt 50 e.Kr. De ble tiltrukket av naturressursene i området, som jernmalm, oker og trekull. Kullindustrien ble antagelig etablert i liten skala i romersk tid. Området ble styrt fra den romerske byen "Ariconium" ved Weston under Penyard i nærheten av Ross-on-Wye, og det ble bygget en veg derfra til et krysningspunkt over elven ved Newnham on Severn og havnen ved Lydney. Denne romervegen er fortsatt synlig ved Soudley, men er antagelig en ombygging av den romerske vegen i middelalderen, og spilte antagelig en betydelige rolle for transport av jernmalm og ferdige jernprodukter. I løpet av romersk tid ble det reist betydningsfulle romerske villaer ved Blakeney, Woolaston og andre steder, og mot slutten av den romerske perioden en gang rundt 370 ble et større romersk tempelkompleks, dedikert den keltiske guden Nodens, fullført ved Lydney. De sentrale delene av skoglandet er antatt å ha vært beskyttet for jakt siden romersk tid. Middelalderen. Områdets historie er uklar i flere århundrer etter den romerske tiden for den perioden som ofte kalles den «mørke tidsalder» eller tidlig middelalder. Skogen har i tider vært omfattet av de walisiske kongedømmene Gwent og Ergyng, og Beachley og halvøya Lancaut øst for Lower Wye forble på walisiske hender fram til i alle fall 700-tallet. En gang rundt 790 bygde den saksiske kongen Offa av Mercia sin enorme jordvoll, Offas dike, overfor Wye som forsvar og markering av grensen mot Wales. Deanskogen kom inn under kontrollen til bispesetet Hereford. I løpet av de neste århundrene drev norrøne vikinger hærtokt opp Severn, men ved 1000-tallet hadde kongedømmet Wessex etablert sivilt styre i området. Kjernen i skogen ble benyttet av senere angelsaksiske konger, og etter 1066 ble den normannernes personlige jaktområde. Området ble også fylt med hjort og villsvin, men forble viktig for tømmer, jernmalm og kalkstein. Navn på området har sin opprinnelse fra denne tiden, og er antagelig avledet fra "dene" (dal) i nærheten av Mitcheldean med områder kjent som "Dene Magna" (stor) og "Dene Parva" (liten). Landgodset Dean var skogens administrative sentrum på slutten av 1000-tallet. Herredet St. Briavels ble etablert på 1100-tallet på den samme tiden da mange av de normanniske lovene for Deanskogen ble etablert. Festningen St. Briavels Castle ble skogen administrative og rettslige senter. "Verderere" ble utpekt for å fungere på kongens vegne og beskytte hans kongelige rettigheter, og lokalbefolkningen fikk visse rettigheter og privilegier. Klosteret Flaxley Abbey ble bygget og fikk også visse rettigheter og privilegier. I 1296 benytte kong Edvard I av England gruvearbeidere fra herredet St. Briavels under beleiringen av Berwick-on-Tweed i sin krig mot Skottland. Gruvearbeiderne underminerte byens forsvarsverker og byen ble erobret fra skottene. En tilfreds konge bevilget frie gruverettigheter i skogen til arbeiderne og deres etterkommere, en rettighet som har blitt opprettholdt nesten opp til i dag. Gruvearbeiderne var på den tiden hovedsakelig involvert i jerndrift. Selv om kullressursene var godt kjent og en begrenset mengde hadde blitt utvunnet siden romersk tid var det ikke praktisk å bruke det for jernarbeid med de metoder for smelting som den gang var i bruk. Senere aktiviteter hos "frigruverne", «freeminer» som det ble hetende på denne tiden, var hovedsakelig kulldrift. Aktiviteten til frigruverne ble regulert av "Court of Mine Law", en myndighet som administrerte bergverklover. 1500-1700. Skogen ble senere benyttet utelukkende som et kongelig jaktsted for Tudor-kongene, og deretter som en kilde for mat for hoffet. Stedets rike forekomster av jernmalm førte til at det ble en betydelig kilde på jern. Tømmer fra skogen ble betraktet som av særdeles god kvalitet og ble ansett som det beste materiale for å bygge skip. "Speech House", mellom Coleford and Cinderford, ble opprinnelig bygget i 1682 som et sted for "Court of Mine Law" og «Court of the Speech», en form for parlament for verdererne og frigruverne som bestyret skogen for jakt og mineralressursene. Gaveller og i senere tid hans fullmektige var ansvarlig for å leie ut områder for utvinning av mineraler på vegne av kronen. Speech House har siden 1800-tallet vært benyttet som et vertshus og hotell. I løpet av 1700-tallet begynte nybyggere å bygge enkle grender rundt utkanten av kronens skog. Ved 1800 hadde disse nye bosetningene blitt godt etablert på steder som Berry Hill og Parkend. Deanskogopprøret. I 1808 utstedte parlamentet "Loven om tømmer i Deanskogen" som svar på den store mangelen på tømmer for bygging av krigsskip. Loven omfattet bestemmelsen av gjerde inn 11 000 acre eller 4452 hektar og ansvaret for å utøve myndigheten ble gitt til en ung, nylig utnevnt fullmektig ved navn Edward Machen. Han etablerte sitt kontor ved Whitemead Park i Parkend, og ved 1814 hadde han inngjerdet og beplantet Nagshead, det største skogslandet i Parkend. Ved 1816 hadde hele det området som parlamentet gitt samtykke til blitt inngjerdet. Ordinære skogsarbeidere hadde allerede blitt rammet av fattigdom, og nå ble deres forhold forverret. De ble nektet tilgang til de inngjerdede områdene og kunne ikke lenger jakt for seg selv eller ta tømmer. I særdeleshet mistet de sine gamle hevdvunne rettigheter for gruvedrift og beite. Uroen vokste og Komiteen for frigruverne kalte skogsarbeiderne til aksjon for å ta tilgang til hva som var gjerdet inn. Warren James sto fram som den populære lederen. Han og Machen kjente hverandre godt, ettersom de begge var kirkegjengere ved Parkend. Søndag 5. juni 1831 hold de et offentlig møte utenfor kirkedørene i Parkend. Det var det siste forsøket på å løse saken med fredelig midler, men de kunne ikke komme til enighet om noe. Tre dager senere møtes de to igjen. Denne gangen ledet James en gruppe på over 100 skogsarbeidere som dro for å rive ned inngjerdingen ved Park Hill mellom Parkend og Bream. Machen sammen med rundt 50 ubevæpnede offiserer var ikke i stand til å hindre det, og dro tilbake til Parkend hvor han sendt bud på soldater. Fredag kom 50 soldater fra Monmouth, men samtidig hadde antallet av misfornøyde skogsarbeidere vokst til hele 2000 og soldatene trakk seg tilbake. På søndag kom en skvadron av tungt bevæpnede soldater fra Doncaster og dagen etter kom 180 soldater fra Plymouth. Skogsarbeidernes motstand sprakk under dette oppbudet og de fleste av de arresterte valgte frivillig å gjenoppbygge inngjerdningen framfor å bli tiltalt for opprør og alle andre anklager som kunne knyttes til forlengelsen av denne forbrytelsen. James ble dømt til døden, men dommen ble senere omgjort til deportering. Han ble fraktet til Van Diemens land på Tasmania i oktober 1831, kun for å bli benådet fem år senere. Han reiste aldri hjem igjen, og heller ikke synes det som om han noen gang tok kontakt med venner eller slektninger. I løpet av sine siste år var han mye syk grunnet forholdene i fengselet, og han døde i 1841, 49 år gammel. Ironisk nok, ved den tiden hvor Machens trær var blitt store nok til å kunne felles, ble krigsskip ikke lenger bygd i tre, og mange av de eiketrær som han plantet vokser fortsatt ved Nagshead. Industriutvikling på 1800- og tidlig 1900-tallet. David Mushet, ca 1845, en pioner i stålindustrien. Kullindustri ekspanderte tidlig på 1800-tallet da en del av de første sporveger i Storbritannia ble bygget het for å transportere kull til de lokale havnene. Industrien i området ble omformet med veksten i gruvedriften og produksjonen av jern og stål. I 1819 bygde David Mushet et støperi ved Darkhill hvor han eksperimenterte med jern- og stålframstilling. I 1845 overtok hans yngste sønn Robert Forester Mushet og fortsatte farens eksperimenter. Noen hundre meter unna, ved Forest Steel Works, ble det utført over 10 000 eksperimenter i løpet av ti år. En av hans største prestasjoner var å perfeksjonere Bessemerprosessen ved å utvikle en metode for forbedre stålkvaliteten ved å tilføre den nøyaktige andelen av karbon og mangan i formen av speiljern. Beklageligvis, mens andre tjente formuer på hans oppdagelse feilet Mushet på å kapitalisere på sin suksess. Ved 1866 var han blitt fattig og fått dårlig helse. Det samme året reiste hans 16 år gamle datter, Mary Mushet, alene til London for å konfrontere Henry Bessemer på hans kontor og argumentere at hans suksess var basert på resultatene av hennes fars forskning og eksperimenter. Bessemer, hvis prosess ikke var økonomisk lønnsom uten Mushets metode for å forbedre kvaliteten, besluttet å betale ham en årlig pensjon på 300 pund, en betydelig sum på de dager, og som han betalte i over tyve år. Det var muligens ikke bare av et ømt hjerte, men også for å forhindre en mulig rettssak. Levningene av Darkhill er i dag bevart som "Arkeologisk industristed av internasjonal betydning" og er åpen for publikum. Cinderford ble lagt ut som en planlagt by på midten av 1800-tallet, men den karakteristiske formen for bosetning forble den uregelmessige grenden med tilfeldig plasserte hus. Karakteristikker delt med andre britiske kullområder som interesse i sport, den sentrale rollen som gruvearbeidernes klubber spilte, og opprettelsen av hornorkester bidro også til å danne en særskilt identitet for lokalsamfunnet. På slutten av 1800- og tidlig på 1900-tallet var Deanskogen en kompleks industriregion som besto av dype kull- og jerngruver, industriframstilling av jern og stål, støperi, steinbrudd, og destillasjon av tre for produksjon av ulike former for kjemikaler, et nettverk av jernbanespor og tallrike mindre sporveisbaner. Områdets tradisjonelle uavhengighet resulterte i et stort antall mindre gruver, og av den grunn ikke nødvendigvis profitable. I 1904 ble det innledet en periode med gruvedrift av amalgam, noe som medførte dypere gruver. I løpet av første halvdel av 1900-tallet var det årlige utbyttet av kullfeltene sjelden under 1 million tonn. Endringer siden midten av 1900-tallet. Gruvedriftens betydning for området er vist ved det faktum at så sent som 1945 var halvparten av den mannlige befolkningen sysselsatt i kullindustrien. Etter den andre verdenskrig økte pumpekostnadene og andre faktorer som gjorde kullfeltene mindre økonomiske. Den siste kommersielle jerndriften stengte i 1946 og dette ble fulgt i 1965 med stengingen av den siste kulldriftselskapet Northern United. Det er fortsatt et antall av små og private selskaper i drift, drevet frigruvere, mens selskapet Hopewell er åpent for publikum. Med nedgang i gruvedriften har området gjennomgått en periode med betydelige endringer, forbedret til en viss grad av skifte til høyteknologi med selskaper som har etablert seg i området ved støtte fra myndighetene og tilgjengelig arbeidskraft. Mange av gruvene har i dag forsvunnet inn i skogen og er i dag et område karakterisert av billedskjønne omgivelser ispedd levninger fra den industrialiserte tiden og små industribyer. Det er fortsatt et antall industristeder, men fokuset de senere år har vært å skape inntjening på naturskjønne omgivelser og skape arbeidsplasser fra turisme. Et stadig større antall av beboerne har i dag arbeid utenfor området som i nabobyene Gloucester, Bristol og Cardiff. Skogsforvaltere. Om man er født innenfor herredet St. Briavels, det gamle administrative området som dekket det meste av hva som i dag er betraktet som Deanskogen, er man klassifisert som en ekte "forester", skogsforvalter. Denne klassifikasjonen gir en unik rettighet for alle av hannkjønn over 21 år og som har arbeidet i en gruve for minst et år og en dag. De kan registrere for å bli "freeminer", frigruver. Disse gamle rettigheter som har blitt skrevet ned i statuettbøkene for Loven om Deanskogens gruver av 1838. Beboere av herredet som er over 18 år kan også gjete sauer i skogen i henhold til en avtale med "Forestry Commission", Skogskommisjonen og "Commoners Association", Folkeforeningen. Økologi. Skogen består av både løvtrær som eviggrønne trær. Dominerende er eik, både sommereik og vintereik. Bøk er også vanlig, og kastanje har vokst her i mange århundrer. Skogen huser også blomster som fingerbøl, og andre ville blomster. Av nåltrær finnes en del weymouthfuru fra 1781, norsk gran, douglasgran, og lerkeslekta. Hjort, som har vært viktig for tidligere tiders kongelige jakt, er dominert av dåhjort og disse har vært i skogen siden siste verdenskrig, og teller i dag rundt 300. Det var ingen hjort i Deanskogen fra rundt 1855 da de fjernet i henhold til parlamentsvedtak. Et antall av dåhjortene i den sentrale området er melanismistisk. I nyere tid har et antall rådyr og muntjaker kommet til, spredt seg fra øst, men er fortsatt i et lite antall. Skogen huser også villsvin, men det nøyaktige antallet er ukjent, dog flere enn hundre. Villsvinet ble introdusert ulovlig i 2006. En befolkning fra Ross-on-Wye i den nordlige enden av skogen unnslapp fra en villsvingård en gang rundt 1999, og er antatt å være av østeuropeisk opprinnelse. Andre gang de ble introdusert ble en innlandsart etterlatt ved Staunton i 2004, men disse er ikke villsvin av ren art. Forsøk på finne den ulovlige kilden har ikke vært vellykket, og villsvin kan i dag bli funnet i mange deler av skogen. Lokalt er det blandete følelser for villsvinene. Hager som blir ødelagt, hunder som blir angrepet, hester som får panikk, og trafikkulykker er en del av de problemer som følger i kjølvannet av villsvinene. Av fuglearter finnes svarthvit fluesnappere, rødstjerter, bøksangere, og kjernebitere. Hønsehauk kan også bli sett mens vandrefalk har reir i bergknausene ved Symonds Yat. Av sommerfugler finnes brunflekket perlemorvinge, skoghvitvinge, og hvit admiral. Gorsty Knoll er kjent for insekt som glødeorm og innsjøen Woorgreen for sine øyenstikkere. Horst Meyer. Horst Meyer (født 20. juni 1941 i Hamburg) er en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo og 1968 i Mexico by. Meyer ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på den vesttyske åtteren som vant konkurransen foran Australia og Sovjetunionen. Mannskapet på den vesttyske båten var roerne; Meyer, Dirk Schreyer, Rüdiger Henning, Wolfgang Hottenrott, Lutz Ulbricht, Egbert Hirschfelder, Jörg Siebert, Niko Ott og Gunther Tiersch som var styrmann. Dirk Schreyer. Dirk Schreyer (født 28. juli 1944), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by. Schreyer ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på den vesttyske åtteren som vant konkurransen foran Australia og Sovjetunionen. Mannskapet på den vesttyske båten var roerne; Horst Meyer, Dirk Schreyer, Rüdiger Henning, Wolfgang Hottenrott, Lutz Ulbricht, Egbert Hirschfelder, Jörg Siebert, Niko Ott og Gunther Tiersch som var styrmann. Cordillera de Guanacaste. Cordillera de Guanacaste er en vulkansk fjellkjede i Guanacaste i det nordlige Costa Rica, nær grensa til Nicaragua. Den strekker seg 110 km fra nordvest til sørøst og består hovedsakelig av komplekse stratovulkaner. Den høyeste toppen er stratovulkanen Miravalles med en høyde på 2 028 moh. Westbound. "Westbound" er et musikkalbum med Avalanche, utgitt i 1992. Dette er bandets hittil siste studioalbum. Spinning Around. «Spinning Around» er en sang av den australske sangeren Kylie Minogue for hennes syvende studioalbum "Light Years". Sangen ble skrevet av Ira Shickman, Osborne Bingham, Kara DioGuardi og Paula Abdul, og produsert av Mike Spencer. Informasjon. Sangen er musikalsk en dansepop-sang med mange disco-påvirkninger. Minogue sier i tekstene at hun ikke er den samme personen som før, og at hun har gjenoppfunnet seg selv. «Spinning Around» fikk mange positive anmeldelser fra kritikere, noen som oppgitt som en av Minogues beste sangene. Sangen ble hennes første utgivelse av Parlophone, og den første singelen fra albumet "Light Years". Singlen ble utgitt den 19. juni 2000 i Storbritannia. Sangen nådde førsteplass på både britiske og australske hitlister. Sangen ble sertifiseret platina av Australian Recording Industry Association og sølv av British Phonographic Industry. Musikkvideo. Musikkvideoen viser Minogue i bittesmå gull-hotpants, og hun danser i en nattklubb. Videoen fikk mange positive anmeldelser, og har blitt en av Minogues mest ikoniske videoer til nå. Videoen begynner med Minogue på en fest på dansegulvet. Den viser da henne oppå et bord på en bar og dansende med en mann som hun har plukket opp i baren. Da det andre refrenget slutter, blir hun vist til et mørkt rom med et gulv dekket av glitrende lys der hun vrir seg på gulvet. Hun danser forførende rundt en barkrakk med to bakgrunnsdansere. Videoen avsluttes med at kameraet beveges opp for å vise det skarpe lyset i taket. Out of the Blue. Out of the Blue er et musikkalbum med Torhild Sivertsen, utgitt i 1997. Dette er hennes første plate som soloartist. Airborne (album). "Airborne" er et musikkalbum med Torhild Sivertsen, utgitt i 2000. Dette er hennes hittil siste soloalbum. Marika Lejon. Marika Saralotta Lejon (født 3. oktober 1984) er en norsk sanger. Lejon er halvt tsjekkisk, og er født i Stavanger. Hun er utdannet på Universitetet i Oslo i medievitenskap, og fullførte en mastergrad høsten 2010. Hun er også utdannet kostveileder ved Norges Idrettshøgskole og i juni 2012 avsluttet hun i tillegg utdanning på Høgskolen i Gjøvik innen webproduksjon / webmaster. Lejon begynte å komponere musikk som seksåring. Før hun begynte å opptre på TV deltok hun i blant annet NM i rock 2000 (Finale på Rockefeller i Oslo, hvor hun ble kåret som beste vokalist), By:larm 2002 (yngste deltaker). Lejon ga ut sin første singel «To Milan» i 2004. Hun deltok i Kjempesjansen høsten 2006 med den egenkomponerte sangen «Again» og sigøynervisen «Nane Tsocha». Hun deltok i Melodi Grand Prix 2007 med sangen «Perfect Sin», som var skrevet av svenske Adam Alvermark. Deretter deltok hun i Norske Talenter på TV2. Hun platedebuterte i 2009 med musikkalbumet «My Fire». Hun kaller selv sjangeren på denne plata "Gipsypop". I 2011 deltok hun for andre gang i Melodi Grand Prix med den egenkomponerte låten «Hungry for You (Gipsydance)». I følge henne selv ble låten til da hun skrev masteroppgaven, og lengtet etter dans og latter. My Fire. "My Fire" er et musikkalbum med Marika Lejon, utgitt i 2009. Dette er hennes debutalbum som soloartist. Www.Happy-People.net. "www.Happy-People.net" er et musikkalbum med Infinity, utgitt i 1999. Dette er bandets debutalbum. Naked In the Rain. "Naked In the Rain" er et musikkalbum med Infinity, utgitt i 2001. Slow. «Slow» er en electropop-sang skrevet av den australske sangeren og låtskriveren Kylie Minogue, Dan Carey og Emilíana Torrini for Minogues niende studioalbum "Body Language" (2003). Den ble produsert av Sunnyroads og fikk en positiv mottakelse fra kritikere. Sangen ble utgitt som albumets første singel i slutten av 2003 og nådde førsteplass i Australia, Danmark, Romania og Storbritannia. Informasjon. «Slow» ble utgitt i Storbritannia den 3. november 2003. Sangen ble Minogues syvende førsteplass-singel da den nådde UK Singles Chart, og tilbrakte til sammen ti uker på Top 75. Men selv om den nådde førsteplass i Storbritannia, ble det bare solgt 43 000 eksemplarer av singlen. Sangen ble også vellykket utenfor Storbritannia. Den nådde førsteplass i Australia og ble Minogues niende førsteplass-singel på den australske singellista. «Slow» ble sertifisert til platina av Australian Recording Industry Association for salg av over 70 000 eksemplarer. I Europa nådde singlen førsteplass i Danmark og Romania, og nådde Top 5 og Top 10 i de fleste land inkludert Belgia, Finland, Tyskland, Ungarn, Irland, Italia, Nederland og Norge. I Canada ble singlen utgitt den 13. januar 2004. Den nådde nummer seks og er blant Minogues mest suksessrike singel der. Grunnet god mottakelse av Minogues tidligere utgivelser ble «Slow» utgitt i USA. Capitol Records i utgangspunktet valgte «Cruise Control» som den første amerikanske singel. Planene ble kassert på grunn av valget av «Slow» i stedet. «Slow» ble hennes tredje utgivelse nådde den Billboard-danselistene. Sangen ble imidlertid ingen suksess på Billboard Hot 100, og nådde nummer 93 før de nådde nummer 91, tilbringe bare tre uker på listene. Musikkvideo. Musikkvideoen ble spilt inn over en periode på tre dager i den spanske byen Barcelona. Det åpner med en mann som stuper uti et svømmebasseng fra stupebrett hvor skyskraperne i Barcelona tydelig vises. Etter at mannen kommer ut av bassenget, fokuserer resten av videoen på Minogue som er barbent ikledd en minikjole. Formater og sporliste. Dette er de formatene og spor oppføringer av store single utgivelser av «Slow». Coventry & Westham. "Coventry & Westham" er et musikkalbum med Dusty Cowshit, utgitt i 1995. Dette er country-bandets debutalbum. Østenfor Soon, Western for Råde. "Østenfor Soon, Western for Råde" er et musikkalbum med Dusty Cowshit, utgitt i 1996. Öppna Barskap. "Öppna Barskap" er et musikkalbum med Dusty Cowshit, utgitt i 1998. This Is Shit. "This Is Shit" er et musikkalbum med Dusty Cowshit, utgitt i 2010. Dette er gruppas første plate på 12 år. Jannicke 7. "Jannicke 7" er et musikkalbum med Jannicke Abrahamsen, utgitt i 1996. Jannicke 5. "Jannicke 5" er et musikkalbum med Jannicke Abrahamsen, utgitt i 1994. Erik Gustavson (offiser). Erik Gustavson (født 10. august 1959 i Trondheim) er en norsk generalmajor i Luftforsvaret og sjef for Operasjonsavdelingen i Forsvarsstaben fra august 2010. Han er utdannet luftvernartillerist fra Luftforsvarets befalsskole, Luftkrigsskolen 1980-83, Forsvarets stabsskole og Forsvarets høgskole. Han har tjenestegjort ved Nes batteri i Nike bataljonen og han har vært troppsjef, batterisjef og bataljonsjef ved Ørland hovedflystasjon og Bardufoss flystasjon. Han har tjeneste fra L-70 kanonluftvern, Norwegian Adapted Hawk (NOAH) og Norwegian Advanced Surface to Air Missile System (NASAMS). Han har også tjenestegjort ved Luftkrigsskolen, Forsvarets stabsskole og Forsvarets overkommando. Han ble utnevnt til oberst i mai 2002 og tilsatt som sjef for Forsvarets luftvern utdannings- og kompetansesenter. Han ble utnevnt til brigader i august 2003 og tilsatt som Luftkommando- og kontrollinspektør, Transformasjonsinpektør fra 1. august 2004, stabssjef i Luftforsvarsstaben 2005-09 og norsk seniorrepresentant ved U.S. CENTCOM 2009-10. Han er tildelt Forsvarsmedaljen og Vernedyktighetsmedaljen. CSAM. Clinical Systems All Managed (CSAM) er et akronym benyttet i forbindelse med IKT-utviklingen ved Oslo Universitetssykehus HF på slutten av 90-tallet i forbindelse med at Rikshospitalet flyttet fra Oslo sentrum til Gaustad. CSAM omfattet alle metoder og løsninger som skulle til for å planlegge en helhetlig tilnærming til problemkomplekset som følger av at store sykehus har et betydelig antall ulike kliniske løsninger. Formålet med CSAM-initiativet var å sikre det nye sykehuset en tryggere og mer effektiv pasientbehandling gjennom en helhetlig prosess og integrasjon mellom systemer. Denne formen for helhetlig tilnærming er senere blitt kalt eHealth eller EHelse på norsk. Gjennom CSAM-initiativet ble enkelte løsninger utviklet som sykehuset valgte å kommersialisere i 2005 gjennom sitt heleide forskningsselskap Medinnova AS. I 2010 ble Medinnova slått sammen med Universitetets forskningsselskap Birkeland og i dag heter heter det sammenslåtte innovasjonsselskapet Inven2. Sykehuset etablerte i 2005 et aksjeselskap CSAM Health som de i 2007 fikk oppkapitalisert gjennom investorene Jens Ulltveit-Moe og Morits Skaugen. Selskapet er i 2010 et privateiet selskap der disse to investorene er største eiere. Tabernakelet. Tabernakelet er den vanlige betegnelsen for den transportable helligdom som israelittene ifølge Det Gamle Testamente førte med seg under ørkenvandringen på Moses' tid og som ble brukt frem til Tempelet i Jerusalem ble bygget. I Bibelen kalles det også "Møteteltet". Tabernaklet dannet forbildet for det senere tempelets innretning. På hebraisk kalles tabernakelet "mishkan". Tabernakelet hadde to rom, det hellige og det aller helligste. I det hellige stod det en syvarmet lysestake, et skuebrødsbord og et røkelsesalter, og i det aller helligste ble paktens ark oppbevart. To av personene som ifølge Bibelen skulle hjelpe til med å gjøre i stand tabernakelet var Besalel og Oholiab. Bibelen opplyser at tabernaklet var 30 alen (13,4 m) langt og 10 alen (4,5 m) høyt, noe som ser ut til å være innvendige mål. (2Mo 26: 16–18.) Det var tydeligvis også 10 alen bredt. (2Mo 26: 22–24.) Det aller helligste hadde tydeligvis form som en kube, med sider på 10 alen, mens det hellige var dobbelt så langt som det var bredt. Etter at israelittene hadde gått inn i det lovte land, ble tabernakelet satt opp i Gilgal, og senere ble det flyttet til Sjilo på den tiden da landet ble fordelt mellom stammene. (Jos 18: 1) Der var det til Samuels tid. Det var senere i Nob, (1Sa 21: 1–6) og siden ble det flyttet til Gibeon. (1Kr 21: 29) Da paktens ark ble hentet til Jerusalem i Davids regjeringstid, hadde den ikke vært i Tabernakelet på lenge. Tabernakelet var i Gibeon helt til Salomos tempel stod ferdig. Zjukovordenen. Zjukovordenen (russisk: Орден Жукова) er en russisk orden innstiftet ved dekret av 9. mai 1994 undertegnet av Russlands president Boris Jeltsin. Ordenen er oppkalt etter marskalk Georgij Zjukov (1896–1974), som ledet Den røde armé under andre verdenskrig. Ordenen har én klasse. Zjukovordenen tildeles som belønning for seierrik innsats i militæroperasjoner, herunder andre verdenskrig, men kan også tildeles militære ledere i Den russiske føderasjons væpnede styrker som utmerker seg ved innsats i krig. Ordenen har én klasse. Den russiske føderasjons ordensvesen ble nyordnet ved president Dmitrij Medvedevs dekret av 7. september 2010 og Zjukovordenen fikk nye statutter. Zjukovordenen rangerer etter dette som nummer sju av 15 ordener i Russlands ordensvesen. Den rangerer bak Andreasordenen, Sankt Georgsordenen, Fedrelandets fortjenstorden, Aleksander Nevskij-ordenen, Suvorovordenen og Usjakovordenen, men foran Kutuzovordenen. I tillegg til Zjukovordenen, finnes det også en medalje som bærer marskalkens navn: Zjukovmedaljen. Insignier. Ordenstegnet for Zjukovordenen består av fire gullkantede røde skjold arrangert i korsform og med sølvstråler i korsvinklene. Midtmedaljongen er blåemaljert og bærer Georgij Zjukovs halvt høyrevendte portrett i gull. Under portrettet er det plassert eike- og laurbærblader. Over portrettet står innskriften «ГЕОРГИЙ ЖУКОВ» ("Georgij Zjukov") i gullbokstaver i en bue. Ordenstegnet ble inntil 2010 båret uten bånd, som en ordensstjerne. Fra 2010 er ordenstegnet opphengt i et bånd med tre striper i de russiske fargene hvitt, rødt og blått i midten. Båndstripen for Zjukovordenen har samme farger og er uforandret siden innstiftelse i 1994. Tildeling. Zjukovordenen tildeles som belønning til militære kommandanter, som utmerket seg under andre verdenskrig, men kan også tildeles militære ledere i Den russiske føderasjons væpnede styrker som utmerker seg ved innsats i krig. Ordenen kan også tildeles avdelinger. Utenlandske offiserer som deltar i strid sammen med russiske styrker kan også tildeles Zjukovordenen. De første tildelinger av ordenen fant sted i 1995. Den ble i første rekke tildelt generaler som hadde kjempet under andre verdenskrig. I årene fram til 1998 ble 100 offiserer dekorert. CSAM Health. CSAM Health AS er resultatet av innovasjoner fra sykehus i Helse Sør-Øst RHF. Selskapets opprinnelse er innovasjon primært ved Oslo Universitetssykehus HF der begrepet CSAM ble skapt. CSAM Health er i 2010 den raskest voksende leverandøren av eHelse løsninger for helsevesenet i Norge. Programvaren omfatter løsninger innen medikamentell kreftbehandling, fødsel og samhandlingsløsninger. Løsningene benyttes på over 50 sykehus i Norden. Selskapets hovedkontor ligger i Oslo med utviklingsavdeling på Filippinene og salgskontor i London. Liavatnet (Bergen). Liavatnet er en innsjø i Bergen kommune i Hordaland. Det ligger i Lyngbødalen, mellom Lyngbø i nord og Bjørndal i sør. Liavatnet er rundt 1 km langt og rundt 300 meter bredt, og høyden over havet er 31,7 moh. Det har utløp gjennom Mølleelven, som renner mot nord til Gravdalsvatnet. Vestsiden av Liavatnet domineres av motorveien Riksvei 555, som er delvis bygget på en fylling langs vannkanten, og Fv191 (Lyderhornveien) som går parallelt med denne. I forbindelse med byggingen av Knappetunnelen blir utfyllingen ytterligere utvidet for å få plass til nytt vegsystem. Østsiden av vatnet er skogkledt og ubebygget. Sainte-Marguerite vannkraftverk. Sainte-Marguerite-3 vannkraftverk er et vannkraftverk i Sainte-Marguerite-elva i Québec, Canada. Det har en installert total vannkrafteffekt på 884 MW, fordelt på 2 generatorer. Vannfallet (hydraulic head) er på 330 meter. Anlegget stod ferdig konstruert i 2003. Dette anlegget får vann fra Denis Perron-demningen som magasinerer opp et kunstig reservoar. Péribonka-demningen. Péribonka-demningen er en demning med et vannkraftverk i Peribonka-elva i Québec, Canada. Det har en installert total vannkrafteffekt på 405 MW, fordelt på 3 generatorer. Vannfallet (hydraulic head) er på 67,6 meter. Anlegget stod ferdig konstruert i 2008. Dette eanlegget magasinerer opp et kunstig reservoar. Pollfossen. Pollfossen er ei foss i elva Otta i Skjåk kommune i Oppland. Den har en total fallhøyde på 81 meter over en lengde på drøyt en halv kilometer. Trenchedemningen. Trenche-demningen er en demning med et vannkraftverk i Saint-Maurice-elva i Québec, Canada. Det har en installert total vannkrafteffekt på 302 MW, fordelt på 6 generatorer. Vannfallet (hydraulic head) er på 48,5 meter. Anlegget stod ferdig konstruert i 1955. Dette anlegget magasinerer ikke opp noe reservoar, men er et såkalt elvekraftverk (run-of-river). La Tuque-demningen. La Tuque-demningen er en demning med et vannkraftverk i Saint-Maurice-elva i Québec, Canada. Det har en installert total vannkrafteffekt på 294 MW, fordelt på 6 generatorer. Vannfallet (hydraulic head) er på 34,75 meter. Anlegget stod ferdig konstruert i 1955, etter 15 års byggearbeider. Dette anlegget magasinerer ikke opp noe reservoar, men er et såkalt elvekraftverk (run-of-river). Rocher-de-Grand-Mère-demningen. Rocher-de-Grand-Mère-demningen er en demning med et vannkraftverk i Saint-Maurice-elva i Québec, Canada. Det har en installert total vannkrafteffekt på 230 MW, fordelt på 6 generatorer. Vannfallet (hydraulic head) er på 24,3 meter. Anlegget stod ferdig konstruert i 2004. Dette anlegget magasinerer ikke opp noe reservoar, men er et såkalt elvekraftverk (run-of-river). Rapide Blanc-demningen. Rapide Blanc-demningen er en demning med et vannkraftverk i Saint-Maurice-elva i Québec, Canada. Det har en installert total vannkrafteffekt på 204 MW, fordelt på 6 generatorer. Vannfallet (hydraulic head) er på 32,92 meter. Anlegget stod ferdig konstruert i 1955, etter tjue års utbyggingsarbeider. Dette anlegget magasinerer ikke opp noe reservoar, men er et såkalt elvekraftverk (run-of-river). Shawinigan-2-demningen. Shawinigan-2-demningen er en demning med et vannkraftverk i Saint-Maurice-elva i Québec, Canada. Det har en installert total vannkrafteffekt på 200 MW, fordelt på 8 generatorer. Vannfallet (hydraulic head) er på 44,2 meter. Anlegget stod ferdig konstruert i 1929, etter atten års arbeider. Dette anlegget magasinerer ikke opp noe reservoar, men er et såkalt elvekraftverk (run-of-river). Anlegget igger bare omlag 100 meter fra Shawinigan-3-demningen, og de to anleggene demmer opp et felles reservoar. Shawinigan-3-demningen. Shawinigan-3-demningen er en demning med et vannkraftverk i Saint-Maurice-elva i Québec, Canada. Det har en installert total vannkrafteffekt på 194 MW, fordelt på 3 generatorer. Vannfallet (hydraulic head) er på 44,2 meter. Anlegget stod ferdig konstruert i 1949. Dette anlegget magasinerer ikke opp noe reservoar, men er et såkalt elvekraftverk (run-of-river). Anlegget ligger bare omlag 100 meter fra Shawinigan-2-demningen, og de to anleggene demmer opp ett felles reservoar på elva. La Gabelle-demningen. La Gabelle-demningen er en demning med et vannkraftverk i Saint-Maurice-elva i Québec, Canada. Det har en installert total vannkrafteffekt på 131 MW, fordelt på 5 generatorer. Vannfallet (hydraulic head) er på 17,4 meter. Anlegget stod ferdig konstruert i 1931, etter sju års arbeider. Dette anlegget magasinerer ikke opp noe reservoar, men er et såkalt elvekraftverk (run-of-river). Grand-Mère-demningen. Grand-Mère-demningen er en demning med et vannkraftverk i Saint-Maurice-elva i Québec, Canada. Det har en installert total vannkrafteffekt på 99 MW, fordelt på 6 generatorer. Vannfallet (hydraulic head) er på 25,6 meter. Anlegget stod ferdig konstruert i 1930, etter femten års arbeider. Dette anlegget magasinerer ikke opp noe reservoar, men er et såkalt elvekraftverk (run-of-river). Paugandemningen. Paugandemningen er en demning med et vannkraftverk i Gatineau-elva i Québec, Canada. Det har en installert total vannkrafteffekt på 204 MW, fordelt på 8 generatorer. Vannfallet (hydraulic head) er på 40,5 meter. Anlegget stod ferdig konstruert i 1956. Dette anlegget magasinerer ikke opp noe reservoar, men er et såkalt elvekraftverk (run-of-river). Operatør og eier er energiselskapet Hydro-Québec. Chelseademningen. Chelseademningen er en demning med et vannkraftverk i Gatineau-elva i Québec, Canada. Det har en installert total vannkrafteffekt på 152 MW, fordelt på 5 generatorer. Vannfallet (hydraulic head) er på 28,35 meter. Anlegget stod ferdig konstruert i 1939. Dette anlegget magasinerer ikke opp noe reservoar, men er et såkalt elvekraftverk (run-of-river). Operatør og eier er energiselskapet Hydro-Québec. Rapides-Farmer-demningen. Rapides-Farmer-demningen er en demning med et vannkraftverk på sideelva Outaouais til Gatineau-elva i Québec, Canada. Det har en installert total vannkrafteffekt på 104 MW, fordelt på 5 generatorer. Vannfallet (hydraulic head) er på 20,12 meter. Anlegget stod ferdig konstruert i 1947. Dette anlegget magasinerer ikke opp noe reservoar, men er et såkalt elvekraftverk (run-of-river). Operatør og eier er energiselskapet Hydro-Québec. Symphonic Journey. "Symphonic Journey" er et konsertalbum med Lava, utgitt i 2009. Olav Rasmussen Langeland. Olav Rasmussen Langeland (født 14. mars 1904 i Vikør, død 18. desember 1981) var en norsk gårdbruker og politiker (Sp). Han var stortingsrepresentant for Møre og Romsdal fra 1954 til 1969. Langeland var medlem i kommunestyret i Borgund i perioden 1951–1955. Han var sønn av Rasmus Langeland. Polarity. "Polarity" er et musikkalbum med Lava, utgitt i 2003. Albumet lå 2 uker på VG-lista og endte med 24. plass som beste plassering. Alibi (album). "Alibi" er et musikkalbum med Lava, utgitt i 2005. Rüdiger Henning. Rüdiger Henning (født 5. november 1943), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by. Henning ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på den vesttyske åtteren som vant konkurransen foran Australia og Sovjetunionen. Mannskapet på den vesttyske båten var roerne; Horst Meyer, Dirk Schreyer, Rüdiger Henning, Wolfgang Hottenrott, Lutz Ulbricht, Egbert Hirschfelder, Jörg Siebert, Niko Ott og Gunther Tiersch som var styrmann. 3. divisjon fotball for herrer 2010. 3. divisjon fotball for herrer 2010 var det fjerde nivået i norsk fotball året 2010. Ligaen bestod av 296 lag (opprinnelig 300) fordelt på 24 avdelinger. 2010 var en overgangssesong for nivå 4 i norsk fotball, da antall lag ble redusert fra 300 til 164 foran 2011-sesongen for å heve nivået i denne divisjonen. (avdeling 3), (avdeling 13), (avdeling 9) og (avdeling 4) var opprinnelig påmeldt til 3. divisjon for 2010-sesongen, men trakk seg i løpet av sesongen. kunne ikke fortsette fordi Adeccoliga-klubben ble slått konkurs midt i sesongen. Opp- og Nedrykk. Det var 11 lag som rykket ned fra 2. divisjon, i tillegg ble det en ledig plass da ble slått konkurs. Sør-Norge fikk ti opprykksplasser, mens Nord-Norge (avdeling 21-24) fikk to. Vinneren av hver avdeling spilte kvalifisering mot en annen avdelingsvinner om opprykk til 2. divisjon 2011. I avdeling 9 fikk spille kvalifisering siden s førstelag rykket ned fra Eliteserien. Nordland og Hålogaland (avdeling 21 og 22). Lagene 6-12 rykket ned til 4. divisjon. I avdeling 22 kom på 3. plass og berget i utganspunktet plassen, men søkte forbundet om å bli flyttet ned. Søknaden ble innvilget, laget startet 2011-sesongen i 5. divisjon, og beholdt plassen som beste 6. lag. Troms og Finnmark (avdeling 23 og 24). Lagene 7-12 rykket ned til 4. divisjon, samt den dårligste sekseren (fra avdeling 24). Wolfgang Hottenrott. Wolfgang Hottenrott (født 13. juni 1940 i Hannover), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo, 1968 i Mexico by og 1972 i München. Hottenrott ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på den vesttyske åtteren som vant konkurransen foran Australia og Sovjetunionen. Mannskapet på den vesttyske båten var roerne; Horst Meyer, Dirk Schreyer, Rüdiger Henning, Wolfgang Hottenrott, Lutz Ulbricht, Egbert Hirschfelder, Jörg Siebert, Niko Ott og Gunther Tiersch som var styrmann. Henry Ruud. Henry Ruud (født 9. mai1917 i Lunner på Hadeland, død 7. april 1994 i Porgrunn, gravlagt ved Eidanger kirke) var en norsk dikter, novelle- og visesangforfatter. Han begynte som 15 åring ved Hadeland Glassverk som glass-arbeider. 1938 ble han innkalt til 84 dagers militærtjeneste. I aprildagene i 1940 meldte han seg frivillig, men ble vraket «fordi han ikke var innkalt». Ruud ble ansatt som elektriker i 1942. Det var det tyske storkonsernet I.G. Farben som søkte etter elektrikere, mekanikere og rørleggere til byggingen av Norsk Lettmetall på Hydros tomteareal på Herøya, Porsgrunn. Der ble han innkvartert i en brakkeleir, med et belegg på 1100 mann. Han jobbet trofast i sitt voksne yrkesaktive liv som elektriker og sluttet på Hydro Porsgrunn i 1984. Han hadde en stor interesse for Arbeiderbevegelsen og Arbeiderpartiet. Utgivelser til aviser og tidsskrifter. Henry Ruud skrev viser og dikt for TA (Telemark Arbeiderblad) i over 25 år. Han hadde også i mange år hatt fast spalte hver lørdag på "Skrøner på Vers". Mye av det han har skrevet har sin grobunn i virkelige hendelser. I yngre år fikk Henry Ruud mange noveller antatt i "Magasinet for alle". Singelplaten Bingo. Henry var med å arrangere et årsmøte for Arbeiderpartiet i Porsgrunn like etter at lagene hadde bestemt seg for å drive med bingo i 1970. Han laget en sang som gikk på tonen til den kjente slageren «Bimbo». Ruud som var en aktiv bidragsyter til radioens "Søndagsposten" ble spurt av Otto Nilsen om han kunne få denne visa. Dermed hørte Arne Bendiksen den, og sånn kom Henry Ruud på singelplate med «Bingo». Musenes Juleeventyr. Han har også laget barneprogram for NRK, "Musenes Juleeventyr". Sendingen fant sted 22. desember 1979. Johannes Eckhof leste eventyret, og illustratøren Anine Fjelsdså (fra Stavanger) laget tegninger. Russerevy. I flere år var han aktiv med å skrive for russerevyene i Porsgrunn, der han av og til forfattet nesten halvparten av alle visene og sketsjene som ble framført. Ellers har det blitt dikt til alle slags anledninger. Jobb og Krigen. 1. premie i Magasinets konkurranse "Jobb og Krigen" i 1990. Det var en enstemmig jury (tidligere forbundsformann Lars Skytøen, Trond Bergh, Per Bangslund, Bjørn Bjørnsen og Odd Harald Røst) som tildelte 1. premie til Henry Ruud for "Folk og røvere på Herøya". Henry Ruud sitt bidrag er på over 60 sider, ei lita bok. Artikkelen er skrevet spesielt for Magasinets konkurranse. Det var kun et utdrag i Magasinet som ble trykket. Overrekkelse av premien fant sted 28. mars 1990 i Oslo. Lutz Ulbricht. Lutz Ulbricht (født 9. november 1942 i Berlin), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by. Ulbricht ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på den vesttyske åtteren som vant konkurransen foran Australia og Sovjetunionen. Mannskapet på den vesttyske båten var roerne; Horst Meyer, Dirk Schreyer, Rüdiger Henning, Wolfgang Hottenrott, Lutz Ulbricht, Egbert Hirschfelder, Jörg Siebert, Niko Ott og Gunther Tiersch som var styrmann. Egbert Hirschfelder. Egbert Hirschfelder (født 13. juli 1942 i Berlin) er en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo og 1968 i Mexico by. Hirschfelder ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Han var med på den tyske fireren som vant konkurransen i firer med styrman foran Italia og Nederland. Mannskapet på den tyske båten var roerne; Peter Neusel, Bernhard Britting, Joachim Werner, Egbert Hirschfelder og Jürgen Oelke som var styrmann. Fire år senere, under Sommer-OL 1968 i Mexico by, vant han en ny olympisk gullmedalje. Han var med på den vesttyske åtteren som vant konkurransen foran Australia og Sovjetunionen. Mannskapet på den vesttyske båten var roerne; Horst Meyer, Dirk Schreyer, Rüdiger Henning, Wolfgang Hottenrott, Lutz Ulbricht, Egbert Hirschfelder, Jörg Siebert, Niko Ott og Gunther Tiersch som var styrmann. Jörg Siebert. Jörg Siebert (født 2. april 1944), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by. Siebert ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på den vesttyske åtteren som vant konkurransen foran Australia og Sovjetunionen. Mannskapet på den vesttyske båten var roerne; Horst Meyer, Dirk Schreyer, Rüdiger Henning, Wolfgang Hottenrott, Lutz Ulbricht, Egbert Hirschfelder, Jörg Siebert, Niko Ott og Gunther Tiersch som var styrmann. Niko Ott. Niko Ott (født 9. juli 1945 i Konstanz), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by. Ott ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var med på den vesttyske åtteren som vant konkurransen foran Australia og Sovjetunionen. Mannskapet på den vesttyske båten var roerne; Horst Meyer, Dirk Schreyer, Rüdiger Henning, Wolfgang Hottenrott, Lutz Ulbricht, Egbert Hirschfelder, Jörg Siebert, Niko Ott og Gunther Tiersch som var styrmann. Gunther Tiersch. Gunther Tiersch (født 30. april 1954), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by. Tiersch ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var styrmann på den vesttyske åtteren som vant konkurransen foran Australia og Sovjetunionen. Roerne på den vesttyske båten var Horst Meyer, Dirk Schreyer, Rüdiger Henning, Wolfgang Hottenrott, Lutz Ulbricht, Egbert Hirschfelder, Jörg Siebert og Niko Ott. Streikestøttekomiteene. Streikestøttekomiteene var en form for organisering som utviklet seg på 1970-tallet. Formålet med disse gruppene var først og fremst å samle inn penger og drive støttearbeid for de «ulovlige», «ville» streikene som fant sted i dette tiåret. Streikestøttekomiteene samlet gjerne folk av ulike politiske avskygninger, men ble ofte initiert av SUF(m-l), senere AKP(m-l). Bakgrunnen for organiseringen. Tiåret ble innledet med flere arbeidskonflikter som brøt med den relative freden i arbeidslivet i mye av etterkrigstiden. Den svenske Kirunastreiken fikk stor betydning også i Norge. I 1970 vakte Norgasstreiken, Saudastreiken og Sporveisstreiken i Oslo stor oppmerksomhet. Siden disse konfliktene var «ulovlige» kunne ikke de streikende få åpen støtte eller ordinære streikebidrag fra egen fagforening. I praksis var streikene dømt til nederlag, om de ikke fikk støtte på annet vis. Ved alle konfliktene i 1970 ble det gjennomført store pengeinnsamlinger. Men det skjedde ofte spontant, i regi av lokale fagforeningsklubber, ungdomsorganisasjoner osv. Da kunne det ta tid før innsamlingene ble dratt i gang, og aktiviteten kunne bli litt tilfeldig. Når streikestøttekomiteene ble organisert var det for at slikt støttearbeid skulle komme raskere i gang, være mer effektivt og nå bredere ut. Strid om komiteene. Den nye ml-bevegelsen sto sentralt i dette arbeidet. I AKP(m-l)s faglige studiebok fra 1974 het det: «På større steder kan det være en fordel å danne lokale streikestøttekomiteer som arrangerer stands, sender ut innsamlingslister, og tar kontakt med arbeidsplassene på stedet.» Folk som selv hadde vært i konflikt engasjerte seg også i streikestøttearbeid. Etter Sporveisstreiken i Oslo frontet en av streikelederne, Henry Stokmo, streikestøttekomiteen. Det ble etter hvert opprettet mer eller mindre permanente streikestøttekomiteer på mange skoler, universiteter, i bydeler og i lokalsamfunn. Komiteene møtte kritikk og ble stemplet som «underbruk av AKP». Denne kritikken kom både fra de som var motstander av de ville streikene og fra SV-hold. I 1977 uttalte lederen av SVs faglige utvalg at de permanente streikestøttekomiteene var et uttrykk for at man hadde «gitt opp å mobilisere arbeiderklassen gjennom fagbevegelsens egne organ. De permanente streikestøttekomiteene representerer ei politisk hengemyr». Han aksepterte likevel slike komiteer utenfor fagbevegelsens område, som i universitets- og kulturmiljøer. Avgjørende støtte. På midten av 1970-tallet var innsamlingene i regi av komiteene avgjørende ved flere arbeidskonflikter. Etter Jøtulstreiken oppsummerte de streikende at de hadde fått inn i alt 885 000 kroner i streikestøtte. Av dette kom hele 500 000 fra innsamlinger i regi av streikestøttekomiteene. Jøtularbeidernes streikeavis registrerte støtte fra 37 klubber og foreninger, 73 politiske lag – og 102 streikestøttekomiteer. Etter streiken ved Norsk Hammerverk spredte de oppsagte arbeiderne informasjon via 115 streikestøttekomiteer. Etter Linjegodsstreiken konkluderte de streikende: «Uten streikestøttekomiteenes hjelp, kunne Linjegods ha sultet oss ut». Senere har Lundkommisjonen avdekket at Politiets Overvåkingstjeneste holdt oppsyn med streikestøttekomiteenes virksomhet rundt om i landet. I 1977-1978 registrerte POT komiteenes stands og identifiserte det de mente var ledende personer innen virksomheten. Judy in Disguise (With Glasses). «Judy in Disguise (With Glasses)» ble en hit for Louisiana-baserte John Fred and his Playboys i begynnelsen av 1968. Sangen, som var skrevet i 1967 av Fred og hans bandkollega, Andrew Bernard, var en parodi på The Beatles' «Lucy in the Sky with Diamonds». Ifølge "The Billboard Book of Number One Hits" av Fred Bronson var sangen inspirert av at Fred lyttet til «Lucy in the Sky With Diamonds» og trodde feilaktig at sangteksten lød "«Judy in disguise with diamonds»". Ved et sammentreff skjøv den «Hello Goodbye», en annen The Beatles-låt, ned fra førsteplassen på den amerikanske Billboard Hot 100-listen og lå der i to uker i januar 1968. Imidlertid ga sangen John Fred at noveltyartistimage, som han aldri klarte å riste av seg. Iklke dessto mindre, fortsetter den å være en favoritt på oldiesorienterte radiostasjoner. Norsk versjon. Eldar Vågan har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Baron uten bar». Ivan Popov (pedagog). Ivan Popov (bulgarsk: Иван Попов) (født 1840 i Vranje, død 1915) var en bulgarsk pedagog og foregangsmann under den bulgarske renessansen. Biografi. Popov ble født i 1840 i byen Vranje. Fødebyen ble i 1878 annekterte fra det osmanske rike av det da nylig uavhengige fyrstedømmet Serbia og inngikk i dette ved Traktaten i Berlin. Popov virket i mange år som lærer i forskjellige byer i Makedonia. Han ble fengslet som en opprører av de tyrkiske myndighetene for å ha kommet med ærekrenkelser mot det greske presteskapet og satt fem år i isolat i Det hvite tårnet i Thessaloniki. Reiner Klimke. Reiner Klimke (født 14. januar 1936, død 17. august 1999) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma, 1964 i Tokyo, 1968 i Mexico by, 1976 i Montreal, 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Reiner Klimke ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Med hesten «Dux» var han med på det tyske laget som vant lagkonkurransen i dressur foran Sveits og Sovjetunionen. De andre på laget var Harry Boldt på «Remus» og Josef Neckermann på «Antoinette» Klimke vant ytterligere fem olympiske gullmedaljer i dressur, fire i lag og en individuell. Han ble verdensmester seks ganger i dressur, to individuelle titler og fire i lag. Slusk. En slusk er et eldre ord for anleggsarbeider (derav kommer også ordet anleggsslusk). De var særlig løsarbeidere ved jernbanen, men også veianlegg og vannanlegg var store oppdrag slusker jobbet ved. De svenske anleggsarbeiderne som jobbet på de samme eller tilsvarende anlegg, ble kalt rallar. Josef Neckermann. Josef Carl Peter Neckermann (født 5. juni 1912 i Würzburg, død 13. januar 1992 i Dreieich) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma, 1964 i Tokyo, 1968 i Mexico by og 1972 i München. Neckermann ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Med hesten «Antoinette» var han med på det tyske laget som vant lagkonkurransen i dressur foran Sveits og Sovjetunionen. De andre på laget var Harry Boldt på «Remus» og Reiner Klimke på «Dux». Fire år senere, under Sommer-OL 1968 i Mexico by, vant han en ny olympisk gullmedalje i lagkonkurransen i dressur. Det vesttyske laget besto av Liselott Linsenhoff på «Piaff», Reiner Klimke på «Dux» og Neckermann på hesten «Mariano». i den individuelle konkurransen ble han nummer to bak sovjetiske Ivan Kizimov på «Igor». Hartwig Steenken. Hartwig Steenken (født 23. juli 1941 i Twistringen, død 10. januar 1978 i Hannover) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1972 i München. Steenken ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1972 i München. Med hesten «Simona» var han med på det vesttyske laget som vant lagkonkurransen i sprangridning foran USA og Italia. De andre på laget var Fritz Ligges på «Robin» og Gerd Wiltfang på «Askan» og Hans Günter Winkler på «Torphy». I den individuelle konkurransen i sprangridning kom Steenken og «Simona» på fjerde plass. St.-Georg-Schanze. St.-Georg-Schanze (norsk: "St. Georg-bakken") er en hoppbakke ved Winterberg i Tyskland. Bakken ligger på sørvestsiden av fjellet Herrloh, like vest for Winterberg, og har K-punkt 81 meter og bakkestørrelse 87 meter. Hoppbakken er kjent for sitt spesielle tårn, tegnet av arkitekt Fritz Gladen i 1959. Den er eid av Skiklub Winterberg, som for øvrig har tårnets profil i sitt emblem. Bakkerekorden er 89,5 meter, satt av Manuel Fettner (Østerrike) i kontinentalcupen (sommer) 26. august 2000. En restaurant ligger i foten av tårnet i bakken. Oppe i tårnet er en utsiktsplattform. Like ved St.-Georg-Schanze har Skiklub Winterberg et treningsanlegg med fire mindre hoppbakker, med størrelse K44, K34, K24 og K8. Historie. Den første hoppbakken på Herrloh ble bygd opp av snø i 1907, og det ble hoppet opptil 18 meter der. I 1928 ble den første permanente hoppbakken bygd, kalt St.-Georg-Schanze. Den naturbakken ble i 1947-49 utvidet og fikk et 19 meter høyt tårn av tre. Rudi Köhler satte bakkerekord i åpningsrennet vinteren 1949 med 63 meter. Tretårnet ble ødelagt under et uvær i 1958. Bakken ble bygd opp igjen året etter, og fikk et 22 meter høyt tårn i armert betong. Den nye St.-Georg-Schanze ble tatt i bruk i 1960, og hadde da K-punkt 64 meter. Før den siste større ombyggingen i 1999 var bakkerekorden 74,5 meter, satt av Alfred Grosche i 1975. Ved ombyggingen i 1999 ble bakken utvidet til K81, og fikk plastmatter slik at den også kan brukes i sommerhalvåret. I 2008 fikk bakken et nytt sporsystem med mulighet for å kunstfryse sporet om vinteren. Sommeren 2000 ble det arrangert kontinentalcuprenn i spesielt hopp i St.-Georg-Schanze. Det tyske mesterskapet i spesielt hopp og kombinert hopp ble arrangert der i 2002. I årene 2001-03 hadde bakken renn i Sommer Grand Prix i kombinert, og i årene siden har det vært holdt FIS-renn og renn i Alpen Cup i kombinert, senest sommeren 2009. Fritz Ligges. Fritz Ligges (født 29. juli 1938, død 21. mai 1996) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo, 1972 i München og 1984 i Los Angeles. Ligges ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1972 i München. Med hesten «Simona» var han med på det vesttyske laget som vant lagkonkurransen i sprangridning foran USA og Italia. De andre på laget var Hartwig Steenken på «Simona» og Gerd Wiltfang på «Askan» og Hans Günter Winkler på «Torphy». Gerhard Wiltfang. Gerhard «Gerd» Wiltfang (født 27. april 1946 i Stuhr, død 1. juli 1997 i Thedinghausen) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1972 i München. Wiltfang ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1972 i München. Med hesten «Askan» var han med på det vesttyske laget som vant lagkonkurransen i sprangridning foran USA og Italia. De andre på laget var Fritz Ligges på «Robin» og Hartwig Steenken på «Simona» og Hans Günter Winkler på «Torphy». Ungarn under Sommer-OL 1972. Ungarn under Sommer-OL 1972. 232 sportsutøvere fra Ungarn deltok i tjue sporter under Sommer-OL 1972 i München. De kom på åttende plass med seks gull-, tretten sølv- og seksten bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Gergely Kulcsár var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Junior Collins. Junior Collins (født 17. april 1927 i Pine Bluff, Arkansas, død 14. mars 2010) var en amerikansk-fransk horn-spiller som for det meste spilte jazz og blues. Han er medlem av de kjente Glenn Miller's Army Air Force band og Claude Thornhill's orkester. Han har flere ganger spilt sammen med kjente jazz-musikere som Charlie Parker og Gerry Mulligan, samt flere andre kjente spillere. Han døde i mars 2010 i en alder av 83 år. Skulpturene rundt Marmorkirken. Skulpturene rundt Marmorkirken i København består av 32 skulpturer som omkranser kirkebygningen. På takterrassen står 18 skulpturer utført i sink og i gatehøyde 14 bronseskulpturer av danske kirkefedre. Oppgaven med å skape skulpturene ble gitt til danske billedhuggere og de fleste av sinkskulpturene var på plass da kirken åpnet 19. august 1894. Senere har flere kommet til i gatehøyde. At kirken skulle omkranses av skulpturer var en del av arkitekt Ferdinand Meldahls ideer for utsmykkingen av kirken. John Clark. John Clark er en kjent amerikansk hornist og jazz-komponist. John Clark ble født i Brooklyn, men flyttet til og vokste opp i Rochester, New York. Hans far var William H. Clark, professor i tysk og dekanus for utdanning ved Universitetet i Rochester, og hans mor het Margaret Garmey. John og hans fire brødre ble alle sammen uteksaminert fra Brighton High School i Rochester. I 1966 tok han en bachelorgrad i spansk fra Universitetet i Rochester, hvor han også studerte horn-musikk sammen med Verne Reynolds ved Eastman School of Music. Fra 1967 til 1971 spilte han i United States Coast Guard Band. Den 13. september 1967 giftet han seg med Nancy Puls, de fikk senere to barn sammen. Clark studerte også ved New England Conservatory of Music fra 1973. Han studerte blant annet komposisjon og improvisasjon med andre, fremtidig kjente musikere som f. eks. Jaki Byard, Ran Blake og George Russell. Han underviste ved State University of New York fra 2001 til 2008. Som en av bare en liten håndfull hornister som er dyktige innen ikke-klassiske sjangere, har Clark utført eller spilt sammen med en rekke andre kjente musikere. Disse inkluderer blant annet Glen Velez, Jerome Harris, Anthony Jackson, Linda Ronstadt, BB King, Frank Sinatra og Ornette Coleman Han har også opptrådt som studio-musiker i mange forskjellige filmer, blant annet Mission to Mars, Fargo og Pocahontas. Sons of Angels (album). "Sons of Angels" er debutalbumet til Sons of Angels. Albumet ble utgitt i 1990 og lå en uke på VG-lista (15 plass). Slumber With the Lions. "Slumber With the Lions" er et musikkalbum med Sons of Angels. Albumet ble utgitt i desember 2001, og er bandets andre og siste studioalbum. Willie Ruff. Willie Ruff (Født 1. september 1931 i Sheffield, Alabama) er hornist og bassist som er en del av Mitchell-Ruff Duoen som han driver sammen med pianisten Dwike Mitchell. Han er også en av grunnleggerne av W.C. Handy Music Festival. Ruff ble født i Firenze, Alabama. Duoen opptrer regelmessig og holder foredrag overalt i USA, i Asia, Afrika og Europa. Ruff deltok på Yale School of Music som student, og har siden vært ansatt der som professor og holdt foredrag siden 1971. Han holdt undervisning innen musikkhistorie og etnomusikologi. I 1976-1977, holdt han en kort stilling ved Duke University, der han blant annet hadde hovedansvaret for deres jazz-program, samtidig ledet han Duke Jazz Ensemble. I 1994 ble han hedret med å få navnet sitt opp på Alabama Jazz Hall of Fame. Ruff ble ansatt som direktør for Duke Ellington Fellowship Program ved Yale. Som er en organisasjon som er basert på å sponse artister og musikere, og de opptrer med studenter fra Yale og andre unge musikere fra New Haven Public School System. I 1992 ble Ruff``s bok med hans selvbiografi og memoarer, med tittelen «A Call to Assembly» tildelt Taylor ASCAP-prisen. Mitchell-Ruff Duo ble dannet i 1955, da Mitchell og Ruff fant ut at de ville danne sin egen musikk-gruppe. Mitchell og Ruff møtte hverandre for aller første gang i 1947, da de begge var tjenestemenn som var stasjonert ved Lockbourne Air Force Base, nær Columbus, Ohio. Mitchell, som da var en 17 år gammel pianist trengte en bassist for ett radio-show som ble sendt ved Air Force-basen og han så det han trodde var en sannsynlig bassist-kandidat i Willie Ruff. Jannicke 6. "Jannicke 6" er et musikkalbum med Jannicke Abrahamsen, utgitt i 1995. USA under Sommer-OL 1972. USA under Sommer-OL 1972. 432 sportsutøvere fra USA deltok i tjue sporter under Sommer-OL 1972 i München. USA ble nest beste nasjon med trettitre gull-, trettien sølv- og tretti bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Olga Connolly var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Claude Williams. Claude Williams (født 22. februar 1908 i Muskogee, Oklahoma – død 26. april 2004) var en amerikansk jazz-fiolinist og gitarist. Williams lærte seg allerede i svært ung alder å spille flere forskjellige musikk-instrumenter, som f.eks. gitar, mandolin, banjo og cello. Etter å ha hørt den kjente jazz-musikeren Joe Venuti spille, ble han inspirert til å lære å spille fiolin også. I 1928 flyttet han til Kansas City og turnerte med Andy Kirk's band Tolv Clouds of Joy, som også inkluderte musikeren Mary Lou Williams. Count Basie oppdaget ham i Kansas City og senere inviterte ham til å spille gitar i bandet sitt. Fra slutten av 1960-tallet, spilte han ofte sammen med andre musikere fra Kansas City, blant annet Jay McShann. Fra 1980-tallet, utførte Williams utelukkende musikk-arbeider på fiolin, og ingen andre instrumenter. I 1997 ble Claude Williams innlemmet i Oklahoma Music Hall of Fame. Han døde av et kraftig tilfelle av lungebetennelse, mens han bodde i Kansas City i en alder av 96 år. Han var den siste gjenlevende jazz-musikeren som har spilt inn jazzmusikk før 1930-tallet. Jupiterfeltet. Jupiterfeltet er et gigantfelt av naturgass og kondensat (lett olje) som kan tilsvare Tupifeltet i størrelse (5-8 milliarder FOE). Petrobras annonserte oppdagelsen av Jupiter-feltet 21. januar 2008. Det ligger i Santos-bassenget, 37 km øst for Tupi, 5100 m under bunnen av Atlanterhavet i et vanndyp på 2187 m, 290 km fra Rio de Janeiro. Jannicke 3 – Ring ring. "Jannicke 3 – Ring ring" er et musikkalbum med Jannicke Abrahamsen, utgitt i 1992. Langenwaldschanze. Langenwaldschanze (norsk: "Langenwaldbakken") er en hoppbakke i Schonach i Tyskland. Bakken har K-punkt 95 meter og bakkestørrelse 106 meter. Den er eid av Skiclub Schonach. Bakken brukes i verdenscupen i kombinert og kontinentalcupen i spesielt hopp for kvinner, og ble også brukt under junior-VM i 1981 og 2002. Anerkjent bakkerekord er 103,5 meter, satt av Jason Lamy-Chappuis (Frankrike) i prøveomgangen til lagkonkurransen i verdenscupen i kombinert 9. januar 2011, et renn som måtte avlyses på grunn av kraftig regn. Tobias Simon (Tyskland) hoppet 105 meter 29. januar 2011. Historie. Bakken ble bygd i 1924, og er blitt utvidet og modernisert en rekke ganger. Siste store ombygging ble gjort i 2010, da bakken ble utvidet fra K90 (HS96) til K95 (HS106). Kombinertrennet Schwarzwaldpokalen ("Schwarzwaldpokal") med hopprenn i Langenwaldschanze ble første gang arrangert i 1967, og er siden blitt arrangert årlig. Det har vært en del av verdenscupen i kombinert siden verdenscupen startet opp sesongen 1983/84. I 2008 valgte Skiclub Schönwald av økonomiske grunner å oppgi sin normalbakke Adlerbakken, som ligger bare to kilometer fra Langenwaldschanze, og i stedet bruke Langenwaldschanze som konkurransebakke. Dette medførte at Schönwalds renn i kvinnenes hoppuke fra og med 2009 har blitt holdt i Langenwaldschanze. Øst-Tyskland under Sommer-OL 1976. Øst-Tyskland under Sommer-OL 1976. Sportsutøvere fra Øst-Tyskland deltok i flere sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. De ble nest beste nasjon med førti gull-, tjuefem sølv- og tjuefem bronsemedaljer. Kappgjengeren Hans Reimann var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Johannes Arneson. Johannes Arneson (født 1865 i Hjelmeland, død 1967) var en norsk lærer, skolestyrer og forfatter. Under pseudonymet "Ola Ryfylking" gav han ut boka "Segner og smaastubbar". I sine siste år gav han ut to minnebøker med historier fra oppveksten i Ryfylke, og da han døde i 1967 etterlot han seg et nesten ferdig bokmanus som ble utgitt i 1985. Ray Nance. Ray Nance (født 10. desember 1913 i Chicago – død 28. januar 1976 i New York City) var en jazztrompetist, fiolinist og sanger. Ray Nance er antakeligvis aller mest kjent for sitt lange og tette samarbeid med den kjente Duke Ellington, et samarbeid som foregikk gjennom store deler av 1940-og 1950-tallet, etter at han ble leid inn for å erstatte Cootie Williams i 1940. Kort tid etter at han begynte i bandet til Duke Ellington, ble Nance kreditert med en trompet solo på den første registrerte versjonen av «Take A Train», som ble en av Ellington`s største hiter fra denne tiden. "Take a Train" ble en stor hit, og definerte i stor grad jazz-kulturen på 1940-tallet. Nances trompet-solo i denne sangen er blitt en av de mest kopierte og beundrede trompet soloene i jazz-historien. Nance spilte som oftest fiolin og var den eneste fiolin-solisten som noen gang er blitt omtalt i Duke Ellington`s orkester. Han er også en av de mest velkjente vokalistene fra Ellington-orkesteret. Nance forlot bandet til Ellington i 1963 etter å ha spilt sammen med sin forgjenger Cootie Williams i nesten ett år. Innen den tid, hadde Nance byttet ut trompeten med en kornett. Nance gjorde noen innspillinger som orkester-leder, som han også spilte inn eller fremførte sammen med Earl Hines og Rosemary Clooney, samt flere andre kjente jazz-musikere. Schwarzwaldpokal. Schwarzwaldpokal (norsk: "Schwarzwaldpokalen") er et internasjonalt kombinertrenn som arrangeres årlig i Schonach i Tyskland. Det er en del av verdenscupen i kombinert. Rennet ble første gang arrangert i 1967 som et samarbeid mellom skiklubbene i Schonach og Neukirch, under navnet "Internationale Skiwettkämpfe Schonach/Neukirch". Fra 1971 var Skiclub Schonach enearrangør, og det offisielle navnet på rennet ble endret til "Internationale Nordische Kombination um den Schwarzwaldpokal". Schwarzwaldpokal hadde omtrent fra starten av god internasjonal deltakelse, og ble en del av verdenscupen i kombinert da den startet opp sesongen 1983/84. Wolfram Löwe. Wolfram Löwe (født 14. mai 1945 i Markranstädt), tysk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1976 i Montreal. Löwe ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det østtyske laget vant kvartfinalen over, i semifinalen slo de Sovjetunionen med 2-1 og finalen mot endte 3-1 til Øst-Tyskland. Löwe spilte 43 landskamper for Øst-Tyskland i perioden 1967–77 og scoret 12 mål. In Your Eyes. «In Your Eyes» er en dansepop-sang fremført av den australske sangeren Kylie Minogue og skrevet av Minogue, Richard Stannard, Julian Gallagher og Ash Howes. Sangen fikk en generelt god mottakelse fra kritikere da den ble utgitt som den andre singel fra Minogues album "Fever". Informasjon. «In Your Eyes» ble utgitt den 18. februar 2002. Den var opprinnelig planlagt for utgivelse i januar, men ble forsinket på grunn av populariteten til «Can't Get You Out of My Head». Singelen debuterte som nummer en i Australia og nummer tre i Storbritannia. Sangen ble også en danseklubb-hit i Storbritannia, med nummer syv som topplassering på listene. Den vant prisen for beste dansing på MTV Europe Music Awards i 2002. Den nådde nummer tre på UK Singles Chart og ble hennes tjueandre Topp 10-singel. Sangen ble på listene i sytten uker. Singelen ble en hit i Europa, og nådde Topp 5 i Kroatia, Hellas, Ungarn, Polen og Slovenia. «In Your Eyes» ble utgitt Canada, der dens beste plassering ble nummer elleve, men ble ikke utgitt i USA på grunn av utgivelsen av «Can't Get You Out of My Head» som singel der. «In Your Eyes» ble utgitt som planlagt 21. januar 2002 i Australia. Sangen nådde førsteplass på den australske singellisten og ble den fjerde singelen fra Minogue som toppet listen siden 2000. Gerd Kische. Gerd Kische (født 23. oktober 1951 i Teterow), tysk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1976 i Montreal. Kische ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det østtyske laget vant kvartfinalen over, i semifinalen slo de Sovjetunionen med 2-1 og finalen mot endte 3-1 til Øst-Tyskland. Kische spilte 63 landskamper for Øst-Tyskland i perioden 1971–80. Pål Feiring. Pål Feiring (født 24. januar 1919, død 6. januar 1981) var en norsk politimann med forskjellige lederfunksjoner innen politivesenet. Han var sjef for Utrykningspolitiet på 1960- og 1970-tallet, og senere politimester i Drammen. Han ble på 1970-tallet omtalt som «Norges politikjendis nummer en». Feiring startet sin politikarriere i 1943. Han tjenestegjorde under krigen en kort periode ved Romerrike politikammer, men måtte flykte til Sverige. Her var han med på å bygge opp de norske polititropper som kom hjem i frigjøringsdagene i 1945. Han ble ansatt i trafikkpolitiet i Oslo i 1955 og ble i 1960 sjef for Utrykningspolitiet. Han var politimester i Drammen fra 1977. Feiring skal ha fått mye av æren for å ha bygd opp UP til en moderne politienhet. Feiring døde etter en operasjon på Ullevål sykehus. Han var ridder av Dannebrogordenen. Lothar Kurbjuweit. Lothar Kurbjuweit (født 6. november 1950 i Riesa), tysk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1972 i München og 1976 i Montreal. Kurbjeweit ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det østtyske laget vant kvartfinalen over, i semifinalen slo de Sovjetunionen med 2-1 og finalen mot endte 3-1 til Øst-Tyskland. Kurbjeweit spilte 66 landskamper for Øst-Tyskland i perioden 1970–81 og scoret fire mål. Hartmut Schade. Hartmut Schade (født 13. november 1954 i Radeberg) er en tysk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1972 i München og 1976 i Montreal. Schade ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det østtyske laget vant kvartfinalen over, i semifinalen slo de Sovjetunionen med 2-1 og finalen mot endte 3-1 til Øst-Tyskland. Schade spilte 31 landskamper for Øst-Tyskland i perioden 1974–80 og scoret fem mål. Konrad Weise. Konrad Weise (født 17. august 1951 i Greiz), tysk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1972 i München og 1976 i Montreal. Weise ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det østtyske laget vant kvartfinalen over, i semifinalen slo de Sovjetunionen med 2-1 og finalen mot endte 3-1 til Øst-Tyskland. Weise spilte 86 landskamper for Øst-Tyskland i perioden 1970–81 og scoret to mål. Jannicke 4. "Jannicke 4" er et musikkalbum med Jannicke Abrahamsen, utgitt i 1993. Vest-Tyskland under Sommer-OL 1976. Vest-Tyskland under Sommer-OL 1976. 290 sportsutøvere fra Vest-Tyskland deltok i tjue sporter under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det var tredje gangen som Vest-Tyskland stilte med egen OL-tropp i et Sommer-OL. De ble fjerde beste nasjon med ti gull-, tolv sølv og sytten bronsemedaljer. Rytteren Hans Günter Winkler var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Jannicke 2. "Jannicke 2" er et musikkalbum med Jannicke Abrahamsen, utgitt i 1991. Kronblom. Kronblom er en klassisk svensk tegneserie som ble skapt og tegnet av Elov Persson. Serien ble opprinnelig utgitt i det svenske magasinet Allt för Alla i juli 1927. Tegneserien er av de mest populære i Sverige noensinne. I Sverige i dag er "Kronblom" en kultfigur som symboliserer latskap. "Kronblom" ble første gang utgitt i Norge i "Arbeidermagasinet" i 1931. Frem til 1960-tallet har serien blitt utgitt i diverse norske magasin. Elov Persson sluttet å tegne serien i 1968. Hans sønn, Gunnar Persson, tok da over tegnearbeidet med serien. Pr året 2010 er det Elov Perssons sønnesønn, Jonas Persson, som tegner serien. Harry Boldt. Harry Boldt (født 23. februar 1930), tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo og 1976 i Montreal. Boldt ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Med hesten «Remus» var han med på det tyske laget som vant lagkonkurransen i dressur foran Sveits og Sovjetunionen. De andre på laget var Reiner Klimke på «Dux» og Josef Neckermann på «Antoinette». I den individuelle konkurransen i dressur kom Boldt og «Remus» på andre plass bak sveitsiske Henri Chammartin på «Woermann». Tolv år senere, under Sommer-OL 1976 i Montreal, vant han en ny olympisk gullmedalje i lagkonkurransen i dressur. De andre på det vesttyske laget var Reiner Klimke på «Mehmed» og Gabriela Grillo på «Ultimo». Han ble nummer to bak Christine Stückelberger på «Granat» i den individuelle dressurkonkurransen. Sakaraha. Sakaraha er en liten landsby øst for den mye større byen Toliara på Madagaskar. Sakaraha opplevde rene klondike-stemningen da det ble funnet safirer i området rundt. Gabriela Grillo. Gabriela Grillo (født 19. august 1952 i Duisburg), tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1976 i Montreal. Grillo ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1976 i Montreal. Med hesten «Ultimo» var hun med på det vesttyske laget som vant lagkonkurransen i dressur foran Sveits og USA. De andre på laget var Reiner Klimke på «Mehmed» og Harry Boldt på «"Woycek». Terje Mosnes. Terje Mosnes (født 16. april 1947 i Oslo) er en norsk kulturjournalist med hovedvirke i Dagbladet, som frilanser (1966–1977), deretter fast ansatt fra 1977. Han var tilknyttet musikkavisa POP-Revyen (1966–67) og NRK/TVs Barne- og ungdomsavdeling (1967–77), der han var programleder («TenMag» og «Flimra»), og redaksjonell medarbeider. Mosnes var aktiv som forfatter/oversetter av poptekster i perioden 1967-69, med «Romeo og Julie» og «Fru Johnsen» («Harper Valley PTA») som noen av de mest kjente. Som journalist har Mosnes skrevet reportasjer, intervjuer, kommentarer og anmeldelser innen hele kulturfeltet, men først og fremst musikkområdet der han dekket rock og pop i årene 1966-1974, deretter jazz og seinere også klassisk. Han skrev manus til tv-serien «Alke» (NRK/TV. Regi: Morten Kolstad) samt tre dokumentarbøker om jazzfestivalen i Molde: «Jazz i Molde I», (Nordvest, 1980) «Jazz i Molde II» (Molde Int. Jazz Festival, 1991) og jubileumsboka «Ut av det blå. 50 forrykende år med jazz i Molde» (Kagge, 2010). Han har også utgitt to romaner, «I rosenes leir» (Aschehoug 1990) og «Glimrende tider» (Tiden 1994). I tillegg har Mosnes vært redaktør for "Fasiten 79", og bidratt i flere skoledagbøker. Mosnes mottok jazzprisen Molderosen i 1979 og NOPAs Mediepris i 1993. Det e mannfolk nok. "Det e mannfolk nok" er et musikkalbum med Jenny Jenssen, utgitt i 1998. Dette er hennes debutalbum som soloartist. Pinadø. "Pinadø" er et musikkalbum med Jenny Jenssen, utgitt i 2003. Albumet lå 1 uke på VG-lista og endte med 36. plass som beste plassering. Blå rose. "Blå rose" er et musikkalbum med Jenny Jenssen, utgitt i 2003. Jennys jul. "Jennys jul" er et musikkalbum med Jenny Jenssen, utgitt i 2004. Frihet (album). "Frihet" er et musikkalbum med Jenny Jenssen, utgitt den 26. juni 2006. Metasenter. Diagram som visar tyndepunkt G, oppdriftssenteret B og metasenterpunktet M. Siden M befinner seg høyere enn G flyter legemet stabilt og vil rette seg etter en krenging. Metasenter er et tenkt punkt som brukes i stabilitetsberegninger på skip og er plassert i et fartøys midtplan. Metasenteret(M) beregnes av skipskonstruktøren. Skrogets oppdriftskrefter(B) virker gjennom metasenteret(M) når fartøyet krenger i stille vann. For at fartøyet skal være stabilt og rette seg opp etter en krenging, må metasenteret(M) ligge over fartøyets aktuelle oppdriftspunkt(B). Avstanden GM, fra tyndepunktet(G) til metasenteret(M) kalles fartøyets metasenterhøyde. Dersom denne er stor, vil fartøyet rette seg raskt etter en krenging. Det vil oppleves stivt og kantete. Er metasenterhøyden liten, vil fartøyet få større og langsommere bevegelser, fartøyet er "rankt". Metasenterhøgden kalles også initialstabiliteten. SOLAS har krav til at initialstabiliteten ikke skal være under 0,15 m for lasteskip. Nicholas Stoller. Nicholas Stoller (født 19. mars 1976) er en engelsk-amerikansk manusforfatter og regissør. Han er mest kjent som regissør av komedien "Dumpet av Sarah Marshall" fra 2008. Mellomsaksere. Mellomsaksere eller midtresaksere (angelsaksisk "Middel Seaxe", engelsk "Middle Saxons") referer til det angelsaksiske folket eller stammen av dette navnet og deres område som lå midt mellom de andre angelsaksiske rikene i tidlig middelalder i England. Dette området ble siden, om enn med noe endrede grenser, til fylket Middlesex. Det inkluderte tidlig bosetning i London. Det samme var tilfellet for Westminster. Begge byene hadde en utpreget form for selvstendighet. Hele området var en del av kongedømmet Essex, men ble avgitt til kongedømmet Mercia på 700-tallet. Våpenskjoldet for Middlesex. Våpenskjoldet for Middlesex ble tilskrevet middelalderens heraldikk for kongedømmene til det angelsaksiske heptarkiet. Det er fastsatt for kongedømmet for mellomsaksere og østsaksere og avbildet med tre sakser, det vil si betegnelsen på tre korte sverd på en rød bakgrunn. Sakser var et våpen som angelsaksiske krigere bar, og selve betegnelsen sakser og landet Sachsen har antagelig sin opprinnelse i navnet til dette våpenet. De beste fra Jenny. "De beste fra Jenny" er en samleplate med Jenny Jenssen, utgitt i 2007. Albumet inneholder også en DVD. Fint vær. "Fint vær" er et musikkalbum med Jenny Jenssen, utgitt i 2009. From Our Hearts. "From Our Hearts" er et musikkalbum med Jenny Jenssen og Arne Benoni, utgitt i 2010. Dette er duoens debutalbum. Erik Sollid. Erik Sollid (født 1984) er en norsk folkemusiker og hardingfelespiller, fra gruppen Valkyrien Allstars, sammen med Tuva Syvertsen og Ola Hilmen. Martin Langlie. Martin Viktor Langlie (født 18. mars 1982) er en norsk folkemusiker og trommeslager. Han spiller ofte på oppdrag for gruppen Valkyrien Allstars, sammen med Tuva Syvertsen, Ola Hilmen og Erik Sollid. Martin Langlie spilte tidligere i gruppa Gåte. Kirsti Carr. Kirsti Carr (født 1. mars 1972) er en norsk musiker og sanger. Hun deltok i Melodi Grand Prix 2006 med låten «Mised», og skrev tekst og melodi til «Livets små stjerner» i Melodi Grand Prix 2007, fremført av Marianne Solberg. Hun platedebuterte i 2005 med albumet "Like a Tiger". Hun oppvokste på Stathelle utenfor Porsgrunn, og som liten var hun målbevisst og konkurranseorientert for eksempel pleide hun og gi sin tre år yngre søster ti minutter forsprang i skiløypa og legge i vei for å prøve og ta henne igjen. Åtte år gammel startet Kirsti å synge i kor, men sluttet fordi hun ikke fikk synge solo på den første øvelsen. En talentkonkurranse i Telemark ga henne anledning til å være med på en kassett-innsplling som 13-åring, og hun fikk lov til og varme opp for Melodi Grand Prix-vinnerne Bobbysocks. Samme år begynte hun å skrive sine egne sanger og tok også pianotimer. Hun og søsteren ble nummer tre i Mariann Grammofons talentkonkurranse, rett etter fikk de være med i NRK-ungdomsprogrammet Blikkbåx. De to søstrene sang også på diverse kjøpesentre, fotballfester og andre lokale arrangementer. Schwarzwälder Springertournee. Schwarzwälder Springertournee var et internasjonalt todagers hopprenn som ble arrangert årlig fra 1971 til 2003 i Schwarzwald i Tyskland. Til og med 1976 ble rennet holdt i normalbakkene Adlerschanze i Schönwald og Adlerschanze i Hinterzarten. Fra og med 1978 overtok storbakken Hochfirstschanze i Titisee-Neustadt for bakken i Hinterzarten. Fra og med 1994 var rennene i Schönwald og Titisee-Neustadt en del av kontinentalcupen. Ideen til todagersrennet kom i 1968, da Adlerbakken i Schönwald ble gjenåpnet med et internasjonalt hopprenn etter at bakken var blitt ombygd året før. I det første todagersrennet i 1971 deltok 83 hoppere fra seks land. I 1998 var det også kvinneklasse i todagersrennet. Like a Tiger. "Like a Tiger" er et musikkalbum med Kirsti Carr, utgitt i 2005. Dette er hennes debutalbum som soloartist og hennes hittil siste. Bare du som vet. "Bare du som veit" er et musikkalbum med Geir Rønning, utgitt i 2008. Ready For the Ride. "Ready For the Ride" er et musikkalbum med Geir Rønning, utgitt i 2005. On a Night Like This (Kylie Minogue). «On a Night Like This» er en dansepop-sang skrevet av Steve Torch, Graham Stack, Mark Taylor og Brian Rawling. Kylie Minogue ga den ut på singel i slutten av 2000 som den andre singel fra hennes album "Light Years". Singlen nådde andreplass i Storbritannia og førsteplass i Australia. Minogue fremførte sangen i Sydney under avslutningsseremonien av Sommer-OL 2000, og ble sett av et verdensomspennende publikum. Informasjon. «On a Night Like This» ble utgitt i Australia og New Zealand den 25. september 2000 og utgitt over hele verden av Parlophone. Sangen ble spilt inn i London, England. Minogue har også spilt inn en B-side til singelen med tittelen «Ocean Blue» skrevet av Minogue og hennes låtskrivere. Singelen tilbrakte sytten uker i Topp 50, og ble en av Minogues lengste singler på hitlisten. Som med hennes tidligere førsteplass-single «Spinning Around», «On a Night Like This» var også sertifisert platina og ble den tjuesjuende mest suksessfulle singel i 2000 i Australia. Singelen var også vellykket i Storbritannia, der den nådde nummer to på UK Singles Chart, og ble en moderat suksess i andre lander. Komposisjon. «On a Night Like This» er en moderat tempo dansepop-sang, ofte beskrevet som en sang med disco-stiler, akustisk gitar-riffer, en promiment bruk av synthesizere og andre vokalharmonier. Formater og sporliste. Dette er de formatene og sporoppføringene av store single utgivelser fra «On a Night Like This». Første gang. "Første gang" er et musikkalbum med Geir Rønning, utgitt i 1996. Dette er hans debutalbum som soloartist. Jan Erik Moe. Jan Erik Moe (født 20. august 1950) er en norsk blues-musiker og gitarist. Han er medlem i Jolly Jumper & Big Moe sammen med Kjell Inge Brovoll, som har utgitt fire plater. På 1970-årene spilte han en periode i Prudence, sammen med blant annet Åge Aleksandersen. Welcome to Jimbo Jambo Land. "Welcome to Jimbo Jambo Land" er et musikkalbum med Jolly Jumper & Big Moe, utgitt i 2010. Agder Taxi. Agder Taxi AS er et norsk drosjeselskap som holder til i Kristiansand. Selskapet ble stiftet 1. juli 1992. Searching the Desert for the Blues. "Searching the Desert for the Blues" er et musikkalbum med Jolly Jumper & Big Moe, utgitt i 1999. Dette er duoens debutalbum. Bootleggers Blues. "Bootleggers Blues" er et musikkalbum med Jolly Jumper & Big Moe, utgitt i 2001. Rooster Soup. "Rooster Soup" er et musikkalbum med Jolly Jumper & Big Moe, utgitt i 2004. Surfing in the Air. "Surfing in the Air" er et musikkalbum med Christine Guldbrandsen, utgitt i 2003. Dette er hennes debutalbum. Albumet lå 6 uker på VG-lista og endte med 15. plass som beste plassering. Moments. "Moments" er et musikkalbum med Christine Guldbrandsen, utgitt i 2004. Christine (album). "Christine" er et musikkalbum med Christine Guldbrandsen, utgitt den 5. februar 2007. Dette er hennes hittil siste plate som soloartist. Max Taut. Max Tautskolen i BerlinMax Taut, født 15. mai 1884 i Königsberg, død 26. februar 1967 i Berlin var en tysk arkitekt som sammen med sin bror Bruno Taut og Franz Hoffmann drev et arkitektkontor Berlin. Max Taut var sammen med sine kolleger blant de ledende representanter for funksjonalismen i Tyskland. Blant hans mest berømte verker regnes Boktrykkernes Hus i Berlin (1924–1926) i Dudenstrasse og forbrukersamvirkets varehus på Oranienplatz (1924–1926). Krematistikk. Krematistikk (gresk: χρηματιστική) er ifølge Thales kunsten å bli rik. Ifølge Aristoteles dehumaniserer berikelseskunsten den som utøver den. Han understreker at den som lever av renter og handel (i betydningen videresalg) ikke produserer noe. Ifølge Aristoteles bør varer selges av produsenten til forbrukeren til en riktig pris som tilsvarer varens verdi, og penger bør bare brukes som et medium for bytte og verdsetting. I Europa holdt kirken fast på denne økonomiske doktrinen gjennom middelalderen. Martin Luther gikk hardt ut mot rentene, men Max Webers studier av kapitalismen og den protestantiske etikken viste likevel at nøysomhet og sparing var sentrale verdier blant det protestantiske borgerskapet på reformasjonstiden. Karl Marx tok opp konseptet i "Kapitalen". Gard Hopsdal Hansen. Gard Hopsdal Hansen (født 15. desember 1976) er utdannet geograf fra Universitetet i Bergen, og avla i 2009 graden ph.d ved Instituttet for tverrfaglige kulturstudier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Ph.d.-avhandlingen hadde tittelen "Encounters on the far side. Internationalization and domestication of Norwegian lifeboats in China." Hansens forskning har primært omhandlet internasjonalisering gjennom å se på ulike aspekter ved møtet mellom norske bedrifter og Kina/kinesiske bedrifter. P.t. er Hansen tilsatt som post doc ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier (NTNU) på prosjektet "Renewable strategies? Implementing and commercialising new energy technologies" (finansiert av RENERGI-programmet). Victoria og Albert-ordenen. a> avbildet i forbindelse med femtiåret for hennes regjering i 1887. Hun bærer ordensherrens embetstegn ved skulderen Victoria og Albert-ordenen (engelsk: "The Royal Order of Victoria and Albert") er en britisk, kongelig familieorden innstiftet av dronning Victoria 10. februar 1862. Ordenen ble tildelt kvinnelige medlemmer av den britiske kongefamilien og enkelte andre, nært forbundne fyrstelige familier, samt kvinnelige medlemmer av hoffet. Ordenen ble tildelt i dronning Victorias regjeringstid, men ble etter hennes død i 1901 ikke videreført av sønnen kong Edvard VII. Bakgrunn og utvikling. Den fyrstelige portrettnålen er en gammel hedersbevisning som går tilbake til slutten av 1500-tallet. Den kunne tildeles både menn og kvinner, men ble på 1800-tallet til en kongelig husorden for kvinner. Slike familieordener basert på monarkens portrett får navn etter monarken som har innstiftet ordenen og som er avbildet i portrettnålen. Monarkens portrett framstilles på en medaljong, rund eller oval, omgitt av edelstener, gjerne med en krone over. Victoria og Albert-ordenen utviklet seg fra medaljonger med et dobbeltportrett av foreldrene, dronning Victoria og prins Albert, som ble gitt i konfirmasjonsgave til prinsesse Victoria i 1856 og Prinsesse Alice i 1859. Medaljongene hadde kongeparets dobbeltportrett i kamé innrammet av diamanter og med en krone over, også den diamantbesatt. Den var montert på en hvit silkesløyfe til å bære ved skulderen. Dronning Victoria omtalte i 1859 konfirmasjonsgaven som «familieordenen». Ordenen ble imidlertid først formalisert etter prins Alberts død i 1861 og ordenen fikk statutter i februar 1862. Kongeparets døtre, prinsessene Victoria og Alice, ble regnet som ordenens to første medlemmer, og ordenstegnet ble basert på medaljongene de to allerede hadde fått. Inndeling og insignier. Ordenen hadde først én klasse, men i 1864 ble den delt i to. Ordenstegnet for andre klasse ble utstyrt med fire diamanter og perler rundt kongeparets portrett. I 1865 fikk ordenen en tredje klasse. Den fikk et ordenstegn basert på bokstavene V og A. Monogrammet fikk edelstener og perler og var kronet. I 1880 ble en ny andre klasse introdusert og de to tidligere lavere klassene ble omgjort til ordenens tredje og fjerde klasse. Den nye andre klasse fikk et ordenstegn som var en identisk med ordenstegnet for første klasse, men mindre i størrelse. Ordenstegnene ble båret i sløyfe ved skulderen, men i 1888 bestemte dronningen at ordenstegnet for første klasse også kunne bæres i ordensbånd over skulderen. Etter at ordenen formelt var opprettet ble det laget et embetstegn til dronning Victoria som ordensherre. Dette var av samme utforming som ordenstegnet, men hadde prins Alberts portrett foran dronningens. I ordenstegnene er dronningens portrett plassert foran prinsens. For alle klasser av ordenen ble bokstavene "VA" benyttet etter en persons navn for å indikere medlemskap. Tildeling. Kvinnelige medlemmer av den britiske kongefamilien ble tildelt Victoria og Albert-ordenen i forbindelse med sin konfirmasjon. Dronningens barnebarn og nieser kunne tildeles ordenens andre klasse. Ordenen ble også gitt til inngiftede medlemmer av familien og til andre fyrstelige, som sto det britiske kongehuset nært. Mens ordenens to øverste klasser ble tildelt kongelige, ble de to nederste klassene av ordenen tildelt hoffdamer. Ved et par, ekstraordinære anledninger ble ordenen tildelt kvinner utenfor hoffet, for fortjenester deres ektemenn hadde innlagt seg som stattholder i Irland og statsminister i Storbritannia. Det ble foretatt 24 utnevnelser til ordenens første klasse, 17 til andre klasse, 34 til tredje klasse og 32 til fjerde klasse. Den siste tildeling av Victoria og Albert-ordenen ble foretatt i 1901. Etter at dronning Victoria døde samme år, ble det ikke foretatt flere tildelinger. Den nye kongen innstiftet sin egen familieorden, Edvard VIIs familieorden. Den siste innehaver av Victoria og Albert-ordenen, prinsesse Alice, grevinne av Athlone, døde i 1981. Norske innehavere. Dronning Maud mottok Victoria og Albert-ordenens første klasse 10. mars 1888. Edvard VIIs familieorden. Edvard VIIs familieorden (engelsk: "Royal Family Order of King Edward VII") er en britisk, kongelig familieorden innstiftet i 1901 av kong Edvard VII. Ordenen ble tildelt kvinnelige medlemmer av den britiske kongefamilien. Ordenstegnet for Edvard VIIs familieorden har Edvard VIIs portrett i en oval medaljong omgitt av diamanter og med en krone over. Ordenstegnet er opphengt i en silkesløyfe som er blå med kantstriper i rødt og gult. Dette var fargene kongen benyttet for sine hestesportsutøvere. Ordenen ble tildelt i to størrelser, den største kun i ett eksemplar. Dette ble tildelt dronning Alexandra. Det ble foretatt ti tildelinger av Edvard VIIs familieorden i den mindre størrelsen. Blant mottagerne av ordenens mindre ordenstegn var dronning Maud. Edvard VIIs familieorden avløste Victoria og Albert-ordenen, som ble tildelt i dronning Victorias regjeringstid. Den ble tildelt inntil Edvard VIIs død i 1910 og ble etterfulgt av Georg Vs familieorden. Ebrauc. Kart over «det gamle nord» i England, ca 550-ca 650 e.Kr. Ebrauc er det konstruerte navnet for et brytonsk kongedømme i sub-romersk Britannia som var sentrert i byen York i nordlige England. Denne byen hadde da det brytonske navnet "Caer Ebrauc" i henhold til Nennius' "Historia Britonum". Det er avledet fra det romerske navnet Eboracum. På moderne walisisk er det fortsatt kalt for Efrog. Ved slutten av romersk styre mener en del historikere at byen kan ha opplevd en blomstringstid som hovedstaden i et uavhengig rike, skilt fra et større «kongedømme i nord», kanskje i tiden rundt 470. Området er kjent for britonerne som "Deifr" i betydningen «vannene», (muligens i betydningen at det lå ved kysten eller på grunn av de mange elvene) kan ha vært en del av dette kongedømmet. Det er bedre kjent som det senere angliske kongedømmet Deira. Walisisk poesi fra denne perioden har indikert at de innfødte britonerne av hva skaldene kalte «det gamle nord» eller "Yr Hen Ogledd" var katastrofalt vanskelig og hadde en større tendens til å slåss seg imellom enn å stå opp mot deres felles fiender. Om den historiske kongen i nord, Peredur ab Eliffer, hersket i York (se Peredur), da varte uavhengigheten for dette kongedømmet ikke lenge. I 573 dro denne Peredur og hans bror Gwrgi til krig mot hæren til en annen konge i nord kalt for Gwenddoleu ap Ceidio og de seiret i slaget ved Arfderydd (dagens Arthuret i Cumberland, i dag Cumbria). Myrdin, den opprinnelige figuren Merlin, trollmannen fra mytene om kong Arthur, skal ha vært en av de få overlevende. Det ble en pyrrhosseier for disse nordlige krigsherrene, i henhold til "Annales Cambriae" ("Annalene fra Wales"), da de ble drept syv år senere da deres svekkede styrker bevegde seg mot anglerne i Bernicia. Det var imidlertid anglerne i Deira som til sist erobret og overtok regionen. Kontrollen over Ebrauc gikk kortvarig tilbake til de innfødte bretonerne under kong Cadwallon ap Cadfan av Gwynedd som erobret området og byen etter slaget ved Hatfield Chase i oktober 632 hvor hans rival Edwin av Northumbria ble drept. Tre år senere ble Cadwallon jagd av Oswald av Bernicia etter slaget ved Heavenfield, og anglernes kontroll ble gjenopprettet. Langen (Akershus). Langen er en innsjø som ligger 126 meter over havet i Ski og Enebakk kommuner i Akershus, i den del av Oslomarka som kalles Sørmarka. Sjøen er som navnet sier meget langstrakt, i retning nordvest-sørøst. Langen har tilsig gjennom Bruelven fra Sværsvann, Rolandsjøen og Bindingsvannet med flere, og drenerer via Våg til Mjær og videre til Hobølelva. Vannkvaliteten er god, og det er tilrettelagt badeplasser flere steder. Vannet er også godt egnet for kanopadling. Vannet er populært blant sportsfiskere, og det finnes mye forskjellig fisk her: stor abbor, gjedde, lake, brasme, mort, laue, flire, sørv og ørekyte. I tillegg skal det finnes ål (som er fredet) samt ørret. Runa Falch. Runa Falch (født 1990) er en norsk friidrettsutøver, som konkurrerer i langdistanseløp. På nasjonalt nivå har hun flere medaljer fra NM i friidrett for seniorer. Ved 2008 vant hun 4 x 800 m stafett sammen Steinkjer FIK. Året etter, i 2009, ble det to sølv; i 4 x 800 meter stafett og i terrengstafett. Ved NM i friidrett 2010 i august fikk hun bronse på 5000 meter, bak Karoline Bjerkeli Grøvdal og Kirsten Melkevik Otterbu. Hun løp på tiden 17.10,49. Ved junior-NM 2007 i Kristiansand vant hun gull på 3000 meter i klassen 17 år. Ved junior-NM 2008 i Stavanger fikk hun sølv på 3000 meter, bak Karoline Bjerkeli Grøvdal. Året etter vant hun gull på samme distanse under junior-NM i Bodø, foran Silje Bæra Hørthe. Her satte hun ny personlig rekord på 9.59,32. Også i 2010 fikk hun gull i junior-NM. Hun vant 3000 meter i klassen 22 år, med tiden 9.57,48. Senere på året, 4. - 5. september, deltok hun i nordisk-baltisk U23-mesterskap i Söderhamn, der hun fikk bronse på både 1500 meter og 5000 meter, og satte ny personlig rekord på begge disse distansene. Mellomanglere. Mellomanglere var et angelsaksiske folk fra anglere og deres område som lå innenfor det større kongedømmet Mercia i tidlig middelalder i England. Opprinnelse og område. Det er sannsynlig at anglerne tidlig på 500-tallet kom inn i Midlands fra East Anglia og det området som kalles for The Wash, et estuar på nordvestsiden av East Anglia på Englands østkyst hvor Norfolk møter Lincolnshire. De som først etablerte seg ble etter hvert kalt for" Middil Engli" på angelsaksisk (gammelengelsk). Deres område var sentrert i dagens Leicestershire og East Staffordshire, men strakte seg antagelig så langt som til opplandene i Cambridgeshire og Chiltern Hills. Det ga dem et strategisk betydningsfullt område innenfor både Mercia og i England som helhet, og hvor de kunne dominere begge de viktige vegene Watling Street og Fosse Way, og de viktige trafikken på elven Trent, sammen med dens sidegreiner, Tame og Soar. Mellomanglerne innenfor Mercia. Mellomanglerne ble underlagt det større kongedømmet Merica, åpenbart godt for regimet til Penda (ca 626-655) som åpenbart følte seg sikker nok til å plassere sin base på deres område. Han lot sin eldste sønn Peada bli fostret hos mellomanglerne. Den angelsaksiske skribenten Beda har fortalt at mellomanglerne ble mål for kristen misjonsvirksomhet av fire menn som var akseptert av Peada, og som selv lot seg kristne, delvis for å kunne gifte seg med datteren til kong Oswiu av Northumbria. Denne misjonen kom i 653 og omfattet den senere helgenen Cedd av Northumbria. Peadas konvertering og dåp i Northumbria indikerte muligens en form for manglende enighet eller lokal differensiering innenfor Mercia. Det er ikke sannsynlig at Peada kunne ha forfulgt en såpass forskjellig kurs enn hans far innenfor Mercia uten at han lokal støtte fra mellomanglerne. Etter Pendas nederlag og død i 655 og mordet på Peada året etter på tilskyndelse fra hans hustru fra Northumbria, klarte Oswiu å dominere Mercia. Han utpekte en av de misjonerende prestene, Diuma fra Irland, til biskop over mellomanglerne og mercianerne. Beda har gjort mye ut av det faktum at det var mangel på prester som førte til at det var en biskop på to folk. Det synes å indikere at mellomanglerne, selv om de utgjorde en sentral del av Merica, var åpenbart atskilt fra resten av Mercia. Diuma døde blant mellomanglerne etter en kort, men i og for seg vellykket misjonering. Hans etterfølger, Ceollach, en annen prest fra Irland, dro hjem etter kort tid av grunner som Beda ikke går nærmere inn på. Han ble etterfulgt av henholdsvis Trumhere og Jaruman. a>, et endepunkt for vegen som gikk gjennom mellomanglernes rike ved sørlstkysten i romersk tid. Wulfhere, en annen sønn av Penda, fortsatte å basere sitt styre over Merica blant mellomanglerne og med det kongelig hovedkvarter i Tamworth. I 669, etter at Jaruman var død, anmodnet han erkebiskopen i Canterbury om å sende en ny biskop. Det var Chad, bror av Cedd. I henhold til Beda ble Chad utsett som «biskop av mercianerne og folket i Lindsey». I dette tilfellet er det ingen tvil om at mellomanglerne var underlagt kategorien mercianere. Det ekslestiske senteret for hele regionen ble etablert på mellomanglernes område da Wulfhere donerte landområder et kort avstand fra Tamworth ved Lichfield slik at Chad kunne etablere et kloster. Det synes som skillet mellom folkene i Mercia ble gradvis fjernet og at det var mulig for dem alle å bli beskrevet som mercianere. Det er mindre åpenbart dette reflekterte forståelsen på Chads tid, eller om det var oppfatningen på Bedas tid, det vil si tidlig på 700-tallet. Middle Anglia som et politisk og eklektisk senter. Middle Anglia for ble et politisk og eklektisk senter for hele Merica gjennom hele tiden da Mercia eksisterte som et kongedømme, og nådde sitt høydepunkt under Offa av Mercia (757-796) som dominerte det meste av England fra sin base ved Tamworth. Offa var i stand til ha Lichfield bli erklært som et erkebispedømme ved kirkemøtet i Chelsea i 787, men det var et opplegg som kun eksisterte så lenge som Offa levde. Viktigheten av Lichfield som et kirkelig sentrum levde lengre enn Merica som kongedømme. Det ble et av de rikeste og mest innflytelsesrike bispedømmer i engelsk middelalder, og er således kanskje det mest levende eksempelet på mellomanglernes betydning i engelsk historie. Georg Vs familieorden. a> for samme orden på brystet Georg Vs familieorden (engelsk: "Royal Family Order of King George V") er en britisk, kongelig familieorden innstiftet i 1910 av kong Georg V. Ordenen ble tildelt kvinnelige medlemmer av den britiske kongefamilien. Ordenstegnet for Georg Vs familieorden har kongens portrett i en oval medaljong omgitt av diamanter og med en krone over. Kongens monogram prydet reversen. Ordenstegnet er opphengt i en lys blå silkesløyfe. Ordenen ble tildelt i fire størrelser. I 1. størrelse ble ordenen bare tildelt kongens mor, dronning Alexandra, og ektefelle, dronning Mary. Det ble foretatt 13 tildelinger av størrelse to, to av størrelse tre og seks av størrelse fire. Dronning Maud mottok Georg Vs familieorden i 2. størrelse. Georg Vs familieorden avløste Edvard VIIs familieorden, som ble tildelt i kong Edvard VII. Den ble tildelt inntil Georg Vs død i 1936. Etterfølgeren kong Edvard VIII innstiftet ingen familieorden i sin korte regjeringstid. Kentisk. Kentisk var en sørlig dialekt av angelsaksisk (gammelengelsk) som ble snakket av det angelsaksiske kongedømmet Kent. Det var en av de fire dialektgruppene innenfor angelsaksisk; de andre tre var mercisk, nordhumbrisk (kjent kollektivt som anglianske dialekter) og vestsaksisk. Dialekten ble snakket i tidlig middelalder i hva som i dag er fylket Kent, sørlige Hampshire og på Isle of Wight av jyder. Johan Christian Frøstrup. Johan Christian Frøstrup (født 1955) er en norsk forlegger, økolog og forfatter og illustratør som hovedsakelig skriver om friluftsliv og jakt. Frøstrup driver Friluftsforlaget fra sitt kontor i Arendal. Vestsaksisk. Vestsaksisk var en dialekt av angelsaksisk (gammelengelsk) som ble snakket hovedsakelig i Wessex. Det var en av de fire dialektgruppene innenfor angelsaksisk; de andre tre var mercisk, nordhumbrisk (kjent kollektivt som anglianske dialekter) og kentisk. Det var to stadier av vestsaksisk: "tidlig vestsaksisk" og "sen vestsaksisk". Tidlig vestsaksisk var språket til kong Alfred av England (849–899). Ved 1000-tallet hadde språket utviklet seg til sen vestsaksisk. Sen vestsaksisk var den dialekten som ble den første «standardiserte» skriftlige engelsk («Winchesterstandarden»). Denne dialekten ble snakket hovedsakelig i den sørlige og vestlige delen av England rundt det viktige klosteret ved Winchester som også fungerte som «hovedstaden» for de engelske kongene. Imidlertid ble andre angelsaksiske dialekter fortsatt snakket i andre deler av landet, men det synes som alle skrivere skrev og kopierte manuskripter på denne prestisjetunge og vel ansette formen. Velkjente dikt som ble nedtegnet på dette språket omfattet "Beowulf" og "Judith". Imidlertid synes de som begge disse diktene hadde opprinnelig blitt skrevet i andre angelsaksiske dialekter og ble senere oversatt til standard sen vestsaksisk litterært språk da de ble kopiert av skriverne. «Winchesterstandarden» falt gradvis ut av bruk etter den normanniske erobringen i 1066. Klostrene kunne ikke opprettholde standarden ettersom engelske biskoper snart ble erstattet av normanniske biskoper som innførte deres egne latinske tekstbøker og skriverkonvensjoner, og det ble mindre behov for å kopiere eller skrive på angelsaksisk. Latin ble snart «språket for all seriøse skrifter» og med anglo-normannisk som språket for den herskende adelen. Enhver form for standard skriftlig engelsk ble et fjernt minne på midten av 1100-tallet da de siste skriverne som var trent som barn i vestsaksisk fra før erobringen døde som gamle menn. Sen vestsaksisk er den fjerne forgjengeren til alle moderne dialekter i West Country. Høyskoleforlaget. Høyskoleforlaget er et norsk forlag stiftet i 1991 som utgir pedagogisk tilrettelagte fagbøker i trykt og digital form. Forlaget har et særlig fokus på helse- og sosialfag, førskole- og allmennlærerutdanning, humaniora, natur-, og samfunnsfag samt journalistikk- og mediefag. Hovedkontoret er i Kunnskapsparken på universitetsområdet i Kristiansand. Kenneth Leighton. Kenneth Leighton (født 2. oktober 1929 i Wakefield, Yorkshire, England, død 24. august 1988 i Edinburgh, Skottland) var en britisk komponist og pianist. Leighton studerte under Bernard Rose i Oxford og Goffredo Petrassi i Rom. Han var i starten inspirert av Edward Elgar, men slo etter studier hos Petrassi over i en mer seriell retning. Han har komponert tre symfonier (to og tre med vokalsolist), en symfoni for strykere, en cellokonsert, en orgelkonsert og tre klaverkonserter. Moholmen (Mo i Rana). Moholmen er den eldste bydelen i Mo i Rana i Rana kommune i Helgeland i Nordland. Bebyggelsen ligger, som navnet sier, på en holme eller odde ut mot Ranfjorden, og består av bebodde, godt bevarte og restaurerte hus. Green Planet. Green Planet Nordic Ltd. (vanligvis bare omtalt som Green Planet) var et norskdrevet nettverksselskap opprettet i 2003 av Helge Normann og registrert i Storbritannia. Selskapets hovedprodukt var et påstått supergjødsel som skulle distributøres til fattige afrikanske bønder. Under slagordet "Making Money Doing Good" ble medlemmer rekruttert med løfter om å bidra til reduksjon i avskoging i Afrika parallelt med muligheten til å tjene penger på å verve nye medlemmer. Selskapet ble i 2005 gransket av Lotteritilsynet etter mistanke om pyramidespill, men tilsynets konklusjon var at selskapets virksomhet ikke var i strid med Lotteriloven. Green Planet oppga en periode feilaktige opplysninger om at deres prosjekt var støttet av Wangari Maathai, vinner av Nobels fredspris. Forskere ved Jordforsk Lab. følte seg også misbrukt av Green Planet fordi selskapet refererte til en produkttest som opprinnelig var gjort at selskapet Medurt Pharma med et annet produkt. Påstandene om supergjødselens effekt ble også tilbakevist fra faglig hold. Flere av selskapets påståtte samarbeidspartnere avviste også samarbeid med Green Planet. Selskapet skal ha hatt ca. 5000 medlemmer da det ble avviklet i 2006, og totalt ca. 7000 medlemmer. Styreformann Rino Solberg innrømmet da at selskapet skyldte medlemmene millionbeløp. Som kompensasjon ble disse tilbudt medlemskap i Solbergs nye selskap Better Globe. Didier Lockwood. Didier Lockwood (født 11. februar 1956) er en fransk jazz-fiolinist. Han spilte en stund i det progressive rock / jazz fusion-bandet "Magma" på 1970-tallet, og han er kjent for sin bruk av elektrisk forsterkning og eksperimentering på forskjellige lyder ved bruk av en elektrisk fiolin. I 1979 ga han ut sitt første album som leder av hans nye gruppe, kalt "New World", og med dem har han spilt inn mer enn 20 albumer siden deres oppstart i 1979. Lockwood sine hovedinspirasjonskilder innen musikken inkluderer fusion-fiolinisten Jean-Luc Ponty. Lockwood begynte med elektrisk fiolin etter å ha hørt Ponty spille på albumet "King Kong: Jean-Luc Ponty". En annen viktig kilde til innflytelse på Lockwood`s musikk var landsmannen Stéphane Grappelli. I 2000 spilte Lockwood en hyllest album til Grappelli`s musikk, selv om dette albumet kun inneholdt en komposisjon som faktisk var blitt skrevet av Grappelli. Jen Mo Dane. Jen Mo Dane var et canadisk svindelforetak som opererte på 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Selskapet markedsførte en inntektsmulighet der deres medarbeidere skulle få betalt for å legge reklame i ferdig frankerte konvolutter. Man måtte da sende et pengebeløp til selskapet og samtidig en ferdig frankert konvolutt til konsulenten. Når man da hadde registrert seg på denne måten fikk man opplyst at det man skulle fylle i konvoluttene var reklame for Jen Mo Dane lik den man selv hadde blitt lokket av. Reklameutgiftene til aviser, tekst-TV osv. måtte man selv betale for. Man fikk imidlertid en provisjon av selskapet for de nye konsulentene man vervet. Konseptet minnet mye om klassiske pyramidespill. De fleste av medlemmene kom aldri i gang fordi de innså at de var blitt lurt, mens enkelte skjønte at de kunne tjene penger på å lure flere. Etter hvert som internett ble et utbredt medium ble det enkelt å finne massiv negativ omtale av selskapet, noe som gjorde at konseptet raknet. I Danmark ble flere av selskapets danske medløpere tiltalt for bedrageri Ida Fillingsnes. Ida Fillingsnes (født 30. juni 1990) er en norsk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Hun representerer Herkules Friidrett. På nasjonalt nivå har hun én medalje fra NM i friidrett; ved NM i friidrett 2010 i august fikk hun bronse på 800 meter, bak Ingvill Måkestad Bovim og Frida Thorsås. Hun løp på tiden 2.13,65. Tidligere i måneden deltok hun også i Junior-NM 2010, der hun vant gull på 800 meter (2.15,61) og bronse på 1500 meter (4.42,36) i U23-klassen. I 2009 ble hun undgdomsmester innendørs på 800 meter i klassen J 18-19, med tiden 2.18,85, foran Julie Bertheussen Falkanger fra Trondheim. Aurmoen landskapsvernområde. Aurmoen landskapsvernområde ligger i Ullensaker, Nannestad og Eidsvoll kommuner, og er en del av et større nett av verneområder nord for Oslo lufthavn Gardermoen. Aurmoen ligger øst for Gardermobanen og omfatter Aurtjern som et sentralt element. Kvartærgeologisk og limnologisk har området internasjonal verneverdi. Her finnes et system av formelementer, med grytehullsjøer, dødisgroper, flyvesanddyner, iskontaktskråning og spylerenner. Området er sentralt for bevaring av grunnvannsforekomstene på Gardermoen. Slaget ved Fethanleag. Slaget ved Fethanleag var et slag mellom innfødte bretonske styrker og angelsaksere (vestsaksere) som ble utkjempet en gang rundt 584. Slaget var ett en rekke av slag og stridigheter mellom den vestsaksiske kongen Ceawlin av Wessex og bretonske styrker. I henhold til "Den angelsaksiske krønike" var dette hans siste slag: «Her Ceawlin og Cutha kjempet mot britonerne på et sted som var kalt Fethan leag, og Cutha ble drept; og Ceawlin tok mange byer og tallrikt med krigsbytte, og dro i raseri tilbake til sitt eget [område].» Frasen at «dro i raseri» kan være en indikasjon på angelsakserne ikke vant dette slaget eller at seieren var uviss. Hvor Fethanleag egentlig lå er et omdiskutert spørsmål blant historikere, men det var antagelig nord for Banbury i Oxfordshire, muligens ved Stoke Lyne, i nærheten av Bicester, ettersom det er en skog nevnt som «Fethelée» i et dokument fra 1100-tallet som er relatert til Stoke Lyne. Referanser. Fethanleag, slaget ved Britz. Britz er en ortsteil i bydelen Neukölln i Berlin i Tyskland. Historie. Britz nevnes første gang i skriftlige kilder i 1237 som Britzig. I Karl IV. Landbuch fra 1375 er den oppført som "Briczig". Navnets opprinnelse er sorbisk – vendisk og kan sammenliknes med det obersorbisk "přistaw" for havn eller "předměsto" for forstad. Ortsteilene i Neukölln har i århundrer vært bebodd av nordböhmiske håndverkerfamilier. Britz var en selvstendig landkommune inntil 1920 da den ble innlemmet i Berlin. Byggverk. Boligområdet Hufeisensiedling er fra 2006 oppført på UNESCOs liste over verdensarven under tittelen Modernistiske boligområder i Berlin. Kultur. Britz er kjent for senderen til Deutschlandradio, tidligere RIAS. Britzer Garten ble etablert i 1985 som en del av dette årets Bundesgartenschau. Georg VIs familieorden. a> for samme orden på brystet Georg VIs familieorden (engelsk: "Royal Family Order of King George VI") er en britisk, kongelig familieorden innstiftet i 1937 av kong Georg VI. Ordenen ble tildelt kvinnelige medlemmer av den britiske kongefamilien. Ordenstegnet for Georg VIs familieorden har portrett av kongen i uniform med ordener om halsen og på brystet. Portrettet er plassert i en oval medaljong som er omgitt av diamanter. Over medaljongen er det plassert en krone, også denne besatt med edelstener. Kongens monogram prydet reversen. Ordenstegnet er opphengt i en rosa silkesløyfe. Ordenen ble tildelt i to størrelser, der den største ble tildelt kongens mor, dronning Mary, og ektefelle, dronning Elizabeth. Det ble foretatt seks tildelinger av ordenstegnet i den mindre utførelsen, blant annet til kongens døtre prinsesse Elisabeth og prinsesse Margaret. Georg VIs familieorden inngår i en rekke av familieordener, som begynner med Georg IVs familieorden og som ble fortsatt av Victoria og Albert-ordenen, Edvard VIIs familieorden og Georg Vs familieorden og som fortsetter med Elisabeth IIs familieorden. Georg Vis forgjenger på tronen, kong Edvard VIII, innstiftet i sin korte regjeringstid i 1936 ingen familieorden. Grågartner. Grågartner er en art i gruppen gartnere. Hannene bruker mye tid på å bygge, vedlikeholde, forbedre, forsvare og fremfor alt vise fram sine «reir» hvor de tiltrekker seg hunner. Hunnen legger deretter egg i sitt eget reir, hvor hun ruger på eggene og fostrer opp ungene alene. Grågartneren blir 33-38 cm lang og er grå på farge. Elisabeth IIs familieorden. Ordenstegnet for Elisabeth IIs familieorden Elisabeth IIs familieorden (engelsk: "Royal Family Order of Queen Elizabeth II") er en britisk, kongelig familieorden innstiftet i 1952 av dronning Elisabeth II. Ordenen er tildelt kvinnelige medlemmer av den britiske kongefamilien. Ordenstegnet for Elisabeth IIs familieorden har portrett av dronningen iført tiara og insignier for Hosebåndsordenen. Portrettet er plassert i en oval medaljong som er omgitt av diamanter. Over medaljongen er det plassert en krone, også denne besatt med edelstener. Dronningens monogram pryder reversen. Ordenstegnet er opphengt i en gul silkesløyfe. Ordenen tildeles i to størrelser, der den største ble tildelt dronningens mor, dronning Elizabeth, og bestemor, dronning Mary. Det er foretatt tildelinger av ordenstegnet i den mindre utførelsen til blant andre dronningens søster, prinsesse Margaret, datter, prinsesse Anne, svigerdøtrene Diana, fyrstinne av Wales, Camilla, hertuginne av Cornwall og Sophie, grevinne av Wessex, og til barnebarnet Zara Phillips. Elisabeth IIs familieorden inngår i en rekke av familieordener, som begynner med Georg IVs familieorden og som ble fortsatt av Victoria og Albert-ordenen, Edvard VIIs familieorden, Georg Vs familieorden og Georg VIs familieorden. Kong Edvard VIII innstiftet i sin korte regjeringstid i 1936 ingen familieorden. Harvey Glance. Harvey Edward Glance (født 28. mars 1957 i Phenix City, Alabama), amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1976 i Montreal. Glance ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1976 i Montreal. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 100 meter stafett foran Øst-Tyskland og Sovjetunionen. Glans løp første etappe. De andre på laget var John Wesley Jones, Millard Hampton og Steven Riddick. Glance ble nummer fire på 100 meter. Han ble verdensmester da han var med på USA's lag som vant 4 x 100 m stafett under VM i friidrett 1987 i Roma. John Wesley Jones. John Wesley Jones (født 4. april 1958 i Lawton, Oklahoma), amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1976 i Montreal. Jones ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1976 i Montreal. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 100 meter stafett foran Øst-Tyskland og Sovjetunionen. Jones løp andre etappen. De andre på laget var Harvey Glance, Millard Hampton og Steven Riddick. Jones ble nummer seks på 100 meter. Millard Hampton. Millard Frank Hampton, jr. (født 8. juli 1956 i Fresno, California), amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1976 i Montreal. Hampton ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1976 i Montreal. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 100 meter stafett foran Øst-Tyskland og Sovjetunionen. Hampton løp tredje etappen. De andre på laget var Harvey Glance, John Wesley Jones og Steven Riddick. Hamton kom på andre plass på 200 meter bak Donald Quarrie fra Jamaica. Georg IVs familieorden. Georg IVs familieorden (engelsk: "Royal Family Order of King George IV") er en britisk, kongelig familieorden innstiftet i 1820 av kong Georg IV. Ordenen ble tildelt kvinnelige medlemmer av den britiske kongefamilien. Ordenstegnet for Georg IVs familieorden har portrett av kongen iført uniform med bryststjernen for Hosebåndsordenen og med Det gylne skinns ordenstegn i halsen. Portrettet er plassert i en oval medaljong som er omgitt av diamanter. Over medaljongen er det plassert en krone, også denne besatt med edelstener. Kongens monogram pryder reversen. Ordenstegnet er opphengt i en lys blå silkesløyfe. Ordenen ble tildelt i flere størrelser. Blant mottagerne var kongens søstre og nieser, blant dem prinsesse Victoria, som i 1826 ble tildelt en liten versjon av ordenstegnet. Georg IVs familieorden er starten på en rekke av britiske familieordener. Georg IVs etterfølger, kong Vilhelm IV, innstiftet ingen familieorden, men ordningen ble gjenopptatt av dronning Victoria, som i 1862 innstiftet Victoria og Albert-ordenen. Deretter følger Edvard VIIs familieorden, Georg Vs familieorden, Georg VIs familieorden og Elisabeth IIs familieorden. Kong Edvard VIII innstiftet i sin korte regjeringstid i 1936 ingen familieorden. Steven Riddick. Steven Earl «Steve» Riddick (født 18. september 1951), amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1976 i Montreal. Riddick ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1976 i Montreal. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 100 meter stafett foran Øst-Tyskland og Sovjetunionen. Riddick løp siste etappen. De andre på laget var Harvey Glance, Millard Hampton og John Wesley Jones. Riddick klarte ikke å kvalifisere seg til finalen på 100 meter. Herman Frazier. Herman Ronald Frazier (født 29. oktober 1954), amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1976 i Montreal. Frazier ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1976 i Montreal. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 400 meter stafett foran Polen og Vest-Tyskland. Frazier løp første etappen. De andre på laget var Benjamin Brown, Fred Newhouse og Maxwell Parks. Frazier kom på tredje plass på 400 meter bak Alberto Juantorena fra Cuba og Fred Newhouse fra USA Fred Newhouse. Frederick Vaughn «Fred» Newhouse (født 8. november 1948), amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1976 i Montreal. Newhouse ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1976 i Montreal. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 400 meter stafett foran Polen og Vest-Tyskland. De andre på laget var Benjamin Brown, Herman Frazier og Maxwell Parks. Newhouse kom på andre plass på 400 meter bak Alberto Juantorena fra Cuba. Lawrence James. Edwin James Lawrence (født 26. mai 1943), vanligvis nevnt som Lawrence James, er en engelsk akademiker, historiker og forfatter. Han har skrevet flere bøker om britisk historie, særlig om Det britiske imperiet, og vært skribent for "Daily Mail", "The Times" og "Literary Review". Han har eksamen med en "Bachelor of Arts" (BA) i engelsk og historie fra University of York i 1966. Han tok deretter en forskningsgrad ved Merton College ved University of Oxford. Etter en tid som foreleser ble han forfatter på fulltid fra 1985 hvor han har framstått som en av de framstående historikere i sin tid. Maxwell Parks. Maxwell Lander «Maxie» Parks (født 9. juli 1951), amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1976 i Montreal. Parks ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1976 i Montreal. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 400 meter stafett foran Polen og Vest-Tyskland. De andre på laget var Benjamin Brown, Herman Frazier og Fred Newhouse. Benjamin Brown. Benjamin Gene «Benny» Brown (født 27. september 1953, død 1. februar 1996) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1976 i Montreal. Brown ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1976 i Montreal. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 400 meter stafett foran Polen og Vest-Tyskland. Brown løp andre etappen. De andre på laget var Herman Frazier, Fred Newhouse og Maxwell Parks. Rahsaan Roland Kirk. Rahsaan Roland Kirk (født 7. august 1935 i Columbus, Ohio, død 5. desember 1977) var en amerikansk jazz multi-instrumentalist som blant annet spilte tenor, saksofon, fløyte og mange andre instrumenter. Han var kjent for sin vitalitet på scenen. Hans virtuose improvisasjon og evne til å spille på flere forskjellige instrumenter samtidig gjorde ham til en meget populær musiker i USA. Kirk ble helt blind i veldig tidlig alder som følge av dårlig medisinsk behandling. I 1970 la Kirk navnet "Rahsaan" til navnet sitt etter å ha hørt dette navnet i en drøm. Kirk foretrakk hele tiden å lede sitt eget band fremfor å bli ledet av andre. Han fremførte sjelden sin musikk sammen med noen. Han gjorde flere jobber sammen med arrangør Quincy Jones og trommeslageren Roy Haynes og han samarbeidet flere ganger med bassisten Charles Mingus. En av hans mest kjente fremførelser er hans spill på fløyte og solo på Quincy Jones´s stykke '"Soul Bossa Nova", som senere er brukt i noen av Austin Powers-filmene. Spillet hans hadde generelt røtter i soul jazz eller hard pop, men Kirks kunnskaper om amerikansk jazz-historie tillot ham å bruke mange elementer fra jazz-musikken til å spille f.eks. swing eller fri-jazz. Kirk absorberte også flere klassiske påvirkninger, og hans artisteri reflekterte flere elementer av popmusikk som ble skrevet av komponister som Smokey Robinson og Burt Bacharach, så vel som Duke Ellington, John Coltrane og flere andre amerikanske jazzmusikere. Hans konsertalbum Bright Moments fra 1973 er et eksempel på en av hans mange populære show. Hans viktigste instrument var tenor og saksofon, som oftest ble disse supplert av andre saksofoner, og i sterk kontrast med den lyse lyden av fløyte. Kirk var politisk frittalende. Mellom sangene under mange av hans konserter snakket han ofte om aktuelle politiske saker, herunder afroamerikansk historie og borgerrettsbevegelsen i USA. Disse monologene hans var ofte fylt med satire og/eller absurd humor. Rahsaan var veldig oppdatert på utviklingen av det amerikanske samfunnet, og han diskuterte ofte utviklingen av rasemessige og økonomisk urettferdighet og forskjellene mellom afroamerikanere og USAs hvite befolkning. Han deltok ofte i protester mot det han mente var rasisme når enkelte TV-kanalene ikke alltid ansatte ikke-hvite musikere. I 1975 fikk Kirk et alvorlig hjerneslag, noe som førte til en delvis lammelse av den ene siden av kroppen hans. Men han fortsatte likevel å fremføre og spille inn sanger og albumer, men han måtte modifisere flere av instrumentene for at han skulle blir i stand til å spille på dem med bare én arm. På en konsert på Ronnie Scotts klubb i London klarte han å spille to instrumenter samtidig, og han fortsatte å turnere internasjonalt og han opptrådte flere ganger på TV etter slaget. Han døde av sitt andre hjerneslag i 1977 etter ha spilt en konsert ved Indiana University Student Union i Bloomington, Indiana. Kirk spilte og samlet inn en rekke musikalske instrumenter, i hovedsak ulike saksofoner, klarinetter og fløyter. Hans viktigste instrumenter var på tenorsaksofon og på to obskure saksofoner som han hadde lagd selv. Kirk endret disse instrumentene selv for å tilpasse dem til sin egen spille-teknikk. Kirk ble også en innflytelsesrik fløytist, og han lagde flere spille-teknikker som han hadde utviklet selv. En av teknikkene hans var å synge eller nynne, samtidig som han spilte på en av fløytene sine. En annen måte han spilte på var å spille på standard tverrgående fløyte samtidig som han ofte brukte en nesefløyte. Den populære gitaristen Jimi Hendrix nærmest «forgudet» Kirk, og han skal ha sagt at han håpet en gang å få samarbeide med ham. Trombonisten Steve Turre var sterkt påvirket av Kirks musikk (og ved hans bruk av ett skall av en konkylie som ett av sine mange instrumenter). Kirks teknikk med nynning samtidig som han spilte fløyte var meget populært. Han døde av sitt andre store hjerneslag da han var 42 år gammel. Det britiske postpunkbandet Rip Rig + Panic tok navn etter Kirks album Rip, Rig and Panic fra 1965. Opptredener i Norge. Kirk var i Norge i 1967 og 1970. Leder Per Ottersen i Kongsberg Jazzfestival betegnet ham som jazzens altmuligmann, i stand til å spille fem blåseinstrumenter samtidig. Totalt behersket han 42 instrumenter, men altså bare noen få samtidig, også i 1967 da han hadde med seg pianisten Ron Burton. Ellers i kvartetten spilte danskene Alex Riel trommer og Niels-Henning Ørsted Pedersen bass. Opptakene derfra figurerer på utgivelsen "Jazz Icons: Roland Kirk live in '63 and '67" (2008). Etter konserten i Kongsberg kino med 600 tilhørere spilte han jam på Bykroa med Karl Otto Hoff og hans hoff samt Per Borthens swingdepartement. Noen uker etter var han ved Moldejazz og jammet med Ben Webster på Molde kino, og senere hadde konsert med sin kvartett, der Roman Dylag erstattet Orsted Pedersen på bass. Konserten ble vist i programmet "Tonetreff" på NRK den 26. august 1967. Knapt tre år etter var han nevnt i syv av Down Beats instrument-kategorier, og spilte ved Universitetets Aula 18. februar 1970 med sitt "Vibration Society", med Dick Griffin trombone, Ron Burton piano, Vernon Martin bass og Harold White trommer. Dwayne Evans. Dwayne Evans (født 13. oktober 1958), amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1976 i Montreal. Evans vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1976 i Montreal. Han kom på tredje plass på 200 meter bak Don Quarrie fra Jamaica og Millard Hampton fra USA. Sweet Protection. Sweet Protection, eller bare Sweet er en norsk sportsutstyrsprodusent som ble etablert i 2000, og har foretningskontor i Trysil. Sweet Protection utvikler og markedsfører produkter hovedsakelig tiltenkt ski/snowboard, fjellsport, padling/rafting og friluftsliv. Selskapet er mest kjent for sine hjelmer og Gore-tex-skalljakker. Sortiment. Sweets sortiment deles inn i to hovedkategorier; «Snow» og «Whitewater». Snow-sortimentet inneholder blant annet avanserte skall-jakker og bukser, hjelmer, ryggbeskyttere med mer. Whitewater-sortimentet inneholder i hovedsak hjelmer og bekledning for padling/rafting. Åse Karin Hjelen. Åse Karin Hjelen (født 2. november 1965) er en norsk musiker og sanger. Hun deltok i kvalifiseringen for Melodi Grand Prix 1988 under artistnavnet Karina Hjelen med «Du skal leve», som ikke gikk til finalen. I Melodi Grand Prix 2003 deltok hun med låten «Han kom som ein vind» som endte med sisteplass med null poeng. Hun ga ut sitt debutalbum "Leite' etter sola" i 1991. Leite' etter sola. "Leite' etter sola" er et musikkalbum med Åse Karin Hjelen, utgitt i 1991. Dette er hennes debutalbum som soloartist. Gul nøkkerose. Gul nøkkerose (Latin: "Nuphar lutea") vokser i tjern og innsjøer, både i næringsrikt og næringsfattige vann. Planten vokser ofte sammen med hvit nøkkerose. Den er nokså vanlig på Østlandet inn til Hedmark og Oppland, og i kyststrøk nord til Sogn og Fjordane. Finnes også spredt i Trøndelag og Sør-Varanger. Planten har vært brukt som medisinplante. Den kan forveksles med soleinøkkerose, men denne er en del mindre. Linda Kvam. Linda Kristine Kvam (født 7. juni 1972 i Tønsberg i Vestfold) er en norsk musiker og sanger. Hun er kjent for sin deltakelse i Melodi Grand Prix 2003 med låten «You've Got a Hold on Me» som hun selv skrev teksten til, melodi av Hanne Sørvaag og Thomas Wøhni. I 1998 ga hun ut albumet "Refused" og i oktober 2010 ble albumet "Anything for Love" utgitt. Hun har også samarbeidet med flere artister, blant annet med Lars Martin Myhre, Stephen Ackles og avdøde Jan Werner Danielsen. Ida Østerås. Ida Østerås (født 7. august 1993) er en norsk friidrettsutøver, som konkurrerer i terrengløp, mellomdistanseløp og hekkeløp. Hun representerer Verdal IL. På nasjonalt nivå har hun to medaljer fra NM i friidrett. Ved NM i friidrett 2009 vant hun sølv i terrengstafett, der hun representerte Nord-Trøndelag sammen Kristin Brøndbo og Runa Falch. Ved NM i friidrett 2010 i august 2010 fikk hun bronse på 1500 meter, bak Ragnhild Kvarberg og Hanne Lyngstad. Hun løp på tiden 4.27,75. Tidligere i måneden deltok hun også i Junior-NM 2010, der hun vant tre medaljer i U19-klassen. Hun fikk gull på 3000 meter (10.08,36), sølv på 2000 meter hinder (7.00,06) og sølv på 1500 meter (4.37,69). I september ble det bronse på 800 meter ved Ungdomsmesterskapet, da hun løp inn til ny personlig rekord på 2.16,54. I 2009 vant hun sitt første gull i junior-NM, da hun vant 2000 meter hinder i J19-klassen ved junior-NM, med tiden 7.09,86. Martine Kongsten tok sølvet. Ved NM i terrengløp 2010 fikk hun sølv i 17-årsklassen, bak Tsige Gerberhan Oqbazqi. Tuppen og Lillemor (tegneserier). Tegneserieheftene Tuppen og Lillemor ble utgitt av Stavanger forlaget Se-bladene. Bladene var oppkalt etter hovedpersonene i en sang skrevet av amerikanerne Philip Wingate og Henry W Petrie i 1894 og oversatt til norsk av Wilhelm Dybwad. Bladene var ment for jenter og inneholdt ««spennende historier om helsprøe jenter, halvsprøe jenter og helt alminnelige jenter (i alle fall nesten)»». Dette var historier som, til tross av motgang og problemer, alltid endte lykkelig. Bladene ble utgitt i A6 format (Texasformat). Det første bladet ble utgitt i juni 1969 og det siste i april 1992. Til sammen er det gitt ut 442 blader av hver av Tuppen og Lillemor. I begynnelsen ble det gitt ut et blad i måneden. Fra 13. februar 1979 kom det ut hver 14. dag. Hvert blad besto av en historie og det var nye hovedpersoner i hvert blad. Rettighetene til seriene ble kjøpt av DC Thomson, Dundee, Skottland. De originale bladene ble kalt Judy, Bunty, Mandy og Debbie. Kampene om Fredrikstad. Kampene om Fredrikstad skulle bli innledningen til krigen med Sverige i 1814. De første bevegelsene i felttoget kom allerede 24. juli 1814. Da var det at Carl Johan ga ordre til en svensk flåtestyrke at den skulle rykke fram til Hvaler og ta den roflotiljen som lå der. To dager senere gikk den svenske eskadren fra Strömstad. Imidlertid hadde den norske flotiljesjefen fått melding om angrepet, og trakk seg tilbake til Vallø. Den svenske eskadren var blitt liggende i vindstille, men den 28. juli var den på plass ved innseilingen til Fredrikstad. Den 1. august gikk en svensk styrke på 6 000 mann i land på Kråkerøy. På Kråkerøy sto oberstløytnant Hjermann med 1 100 mann. Han hadde ingen sjanser mot overmakten og trakk seg tilbake til Fredrikstad. På nordøstsiden av Kråkerøy ligger fortet Isegran. Normalt skulle dette dekket opp for angrep her. Men noen dager tidligere var kanonene fjernet for å brukes lenger nord i Østfold. Nå lå den svenske styrken på den uforsvarte vestsiden av Glomma, og kunne skyte rett inn i byen. Kommandanten, oberstløytnant Nils Christian Frederik Hals, nektet først å overgi byen og festningen. Men etter ett døgn med heftig bombardement måtte Fredrikstad festning heise det hvite flagget, det var om morgenen den 4. august 1814. Samme dag ble det sendt en ordonnans fra den norske overkommandoen til Fredrikstad med ordre om å oppgi festningen. Men han møtte på halvveien et bud som kom med nyheten om festningens fall. Likevel ble Hals dømt til døden etter krigen, men ble benådet av Karl Johan. Wohnstadt Carl Legien. Wohnstadt Carl Legien (boligområdet Carl Legien) er et stort boligområde i Prenzlauer Berg i bydelen Pankow i Berlin i Tyskland. Boligområdet ble oppført i årene 1928 til 1930 etter planer lagt av arkitektene Bruno Taut og Franz Hillinger og opprettet av fagforeninger som et boligsamvirke. Boligområdet er oppkalt etter den tyske fagforeningslederen Carl Legien. Wohnstadt Carl Legien ligger til Erich Weinert Strasse mellom Gubitz og Sültstrasse. Boligområdet ble opprettet i forbindelse med utbyggingen av det nordlige Prenzlauer Berg i 1920- og 1930-årene. Etter at byggevirksomheten var redusert under den første verdenskrigen, førte Weimarrepublikkens boligbyggeprogram til boligbygging over hele Berlin. I nærheten av Wohnstadt Carl Legien ble for eksempel også GEHAG-Siedlung (GEHAG-byen) oppført. Franz Hillinger som da var leder av GEHAGs planavdeling fikk i 1925 oppgaven med å planlegge Wohnstad Carl Legien innenfor et område på 84 dekar. Hillinger brukte som referanse Tusschendijken boligområde i Rotterdam oppført av Joacobus Johannes Pieter Oud som også Bruno Taut sto i personlig kontakt med. Boligområdet ble oppført i datidens fremherskende stil: Husene ble i motsetning til bygningene fra den såkalte Gründerzeit, oppført i en enkel stil uten dekorasjon, men tilpasset beboernes behov. Taut og Hilligner planla et boligområde som besto av seks langstrakte U-formete boligblokker; disse boligblokkene omkranser grønne innergårder. Slik kunne man gi en opplevelse av at området virket grønnere enn et tilsvarende område fra Gründerzeit på tross av at botettheten var større. I 1994 ble de originale fasade- og farvesammensetningene gjeninnført. I juli 2008 ble Wohnstadt Carl Legien som en av seks områder oppført på UNESCOs liste over verdensarven. Kongedømmet Lindsey. Sørlige og østlige Britannia tidlig på 600-tallet. Lindsey er vist som Lindisfaras. Kongedømmet Lindsey var et av de angelsaksiske kongedømmer i tidlig middelalder. Det lå mellom elven Humber og området The Wash, og dets grenser i innlandet ble dannet fra elvene Witham og Trent (inkludert området på innsiden av myrene sør før Humber kjent som Isle of Axholme) og diket/kanalen Foss Dyke mellom dem. Det er antatt at byen Lincoln (britonsk navn "Lindon" = «basseng») var hovedstaden og sentrum i kongedømmet, skjønt stednavn kan indikere på at anglernes bosetning kjent som "Lindisfaras" («folket fra Lindsey») spredde seg fra kysten ved Humber. Det er sannsynlig at det opprinnelige kongedømmet Lindsey ikke strakte seg særlig lengre sør enn for Lincoln. Det er en markert knapphet på tidlig bosetning både i den umiddelbare nabolaget og langs dalen Witham. Sentrert rundt Lincoln. Navnet Lindsey er avledet fra Lincolns eller Lindons øy og henspiller på det faktum at de var omgitt av vann og meget våt, myrete landområder, og hadde Lincoln mot sitt sørvestlige hjørne. Perioden med bosetninger av anglere i Britannia skjedde antagelig fra rundt 450 og kongedømmet Lindsey var et av småkongedømmene blant de andre angelsaksiske kongedømmene, de fleste langt større og mektigere. Selv om Lindsey hadde sin egen liste av konger kom området tidlig under ytre innflytelse. Det var fra tid til annen underlagt kongedømmet Deira, kongedømmet Northumbria og særlig senere kongedømmet Mercia. Lindseys uavhengighet var allerede avviklet godt før norrøne bosettere, hovedsakelig fra Danmark, kom strømmende. Kongedømmets blomstringstid synes å ha vært før den historiske tiden. Ved den tiden da Lindsey fikk sine første skriftlige nedtegnelser hadde området allerede blitt underlagt ytre riker, vekslende kontrollert mellom Northumbria og Mercia. Det er mulig at et tilbakeslag skjedde i årene rundt 500 ved motstanden og angrep fra britonere, i legendene ledet av Arthur av britene, da andre, tredje og fjerde av de tolv slagene ble utkjempet etter sigende i «Linnuis», det latinske navnet for Lindsey, og det tolvte slaget skal ha forhindret videre angelsaksisk ekspansjon i femti år, i henhold til Nennius' "Historia Britonum". Hvordan dette enn var har alle spor forsvunnet før vikinger kom på tokt og siden bosatte seg på slutten av 800-tallet. Lindseys områder utviklet seg til det historiske engelske fylket Lincolnshire hvor den nordlige delen er fortsatt kalt for Lindsey. Fredelig tilpasning. Arkeologi har gitt antydninger om at legendene for området Lindsey ikke er korrekt eller sterkt overdrevet eller angikk andre områder. De opprinnelige angelsaksiske bosetterne har adoptert det romerske navnet "Lindum colonia" bortimot uendret som Lindon (Lincoln), og strekte bruken av formen "Lindissi" eller Lindsey til å dekke hele av hva som i dag er nordlige og sentrale Lincolnshire og som uten tvil utgjorde det samme "territorium" som den tidligere romerske kolonien. De romerske befestningene i Lincoln hadde overlevd i uvanlig grad da angelsakserne kom, og levningene var fortsatt eksisterende i normannisk tid. Det er mulig knappheten på arkeologiske spor fra de første angelsakserne i og rundt Lincoln kan indikere at byen ble overtatt mer eller mindre intakt sammen med hva som var av den eksisterende romano-britiske befolkningen. En av de angelsaksiske kongene fra Lindsey ble kalt for "Caedbaed", et navn som delvis er britonsk. Det kan være en indikasjon på inngifte mellom det nye kongelige hus og de eksisterende britonske familiene av prominent status. Sammen med det fakta at det er uvanlig stor grad av levninger av romano-britisk kultur i og rundt "colonia", hvilket kan bety at det var en mer eller mindre fredelig absorbering og sammensmelting av området, og langt mindre konfliktfylt enn de fleste romerske byene. Utgravninger ved en betydningsfull angelsaksisk kirke ved Barton-on-Humber, nær østlige Winteringham, har gitt indikasjoner på nære bånd mellom de sene romerske tid med angelsaksiske tiden fra 400-tallet. På dette stedet er det ingenting som tyder på et brudd mellom den romerske og angelsaksiske tiden, men isteden en kontinuitet. Konger av Lindsey. Mot Cold Harbour fra Lincoln og fra brone mot en av de mer isolert gårdene på flaten av elven Trent. Den angeliske samling ("Anglian collection") av genealogier (stamtavler), opprettet i de siste årene av kong Offa av Mercias regime, har gitt navnet på herskerne i Lindsey. De første navnene er knapt historiske, men referer til legender og myter, kanskje også kulturelle levninger fra "før" angelsakserne kom til Britannia. Et av navnene er Wōden, den germanske Odin, og referer til det faktum at de fleste hedenske slektslister forsøkte å knytte sin slekt tilbake til gudene, slik tilfellet også var i Norge. Finn er en legendarisk figur fra Friesland som også er nevnt i "Beowulf" Også navnet "Geot" (Gøte som fra Götaland) har tilsvarende referanse i "Beowulf". Ingen av disse kan bli datert med noen større nøyaktighet. I henhold til Aldfrið forsøkte historikeren Frank Stenton å knytte dette navnet til en vitneliste for et angelsaksisk charter som inkluderte en «Ealfrid rex», datert en gang mellom 787 og 796. Det er nå antatt at dette kan være feil ved at navnet skal leses som «Ecgfrið Rex», og referer til Offas sønn. Stenton foreslo også at navnet "Biscop" kom fra tittelen biskop og må være etter Paulinus' misjon til Lindsey i 628. Imidlertid, som Sarah Foot har påpekt, er "Biscop" et navn i seg selv og har derfor neppe ytre opprinnelse. De andre kongene på listen som er knyttet Deira, Mercia og Kent kan knyttes til historiske figurer, men er ikke hjelpsomme i dateringen av kongene fra Lindsey. Navnet Winta, som kan anslagsvis pålasseres på 400-tallet, er interessant i og med at det kan knyttes til minst to stedsnavn i Lindsey, Winteringham og Winterton. Disse to landsbyene ligger bortimot ved siden av hverandre ved bredden av Humber. Førstnevnte er antagelig den eldste og ligger også ved den romerske hovedvegen fra sør og ved det punkt hvor det må ha vært et fergeleie i romersk tid. Stedet er således strategisk og en god kandidat som blant de aller første angelsaksiske bosetningen i Lindsey, og ved at navnet på stedene reflekterer områdets første angelsaksiske konge. Acta ad archaeologiam et artium historiam pertinentia. "Acta ad archaeologiam et artium historiam pertinentia" (forkortet ACTA) er et tidsskrift for klassisk arkeologi og kunsthistorie. Det norske institutt i Roma står som redaktør av tidsskriftet. Den var fra 1962 en skriftserie, men fra 2004 gikk Acta over til å bli et tidsskrift, som forventes å utkomme hvert år. Acta har hele tiden vært støttet av Norges Forskningsråd. August Saabye. __NOTOC__ H.C. Andersen-skulpturen i Kongens Have August Wilhelm Saabye (født 7. juli 1823 i Skivholme ved Århus, død 12. november 1916 i København) var en dansk billedhugger og professor. Han ble skolert i tradisjonen etter Bertel Thorvaldsen, men ble etter hvert også påvirket av den franske naturalismen. Saabye utdannet seg i første omgang som håndverker; han gikk i lære i fem år før han begynte ved Kunstakademiet i København. Her gikk han gjennom alle klassene og tok den lille og store sølvmedaljen i henholdsvis mars og desember 1850. Han konkurrerte i 1851, 1853 og 1855 om gullmedaljen, uten å lykkes. Han arbeidet på denne tiden i H.W. Bissens verksted i mange år. Men hans arbeider hadde vakt så mye oppmerksomhet at han i 1855 fikk reiseunderstøttelse fra indenrigsministeriet og Den Reiersenske Fond og reiste til Paris for å se Verdensutstillingen i Paris og derfra til Roma. Her ble han værende i 10 år inntil sommeren 1865 og levde delvis av det han tjente på sine arbeider, dels ved Akademiets 2-årige stipendium. Wilfred Heaton. John Wilfred Heaton (født 2. desember 1918 i Sheffield, død 20. mai 2000) var en engelsk komponist. Heaton var tilknyttet Frelsesarmeen og er nok mest kjent for sine brassbandkomposisjoner, men han skrev òg musikk for bl.a. orkester, kor og piano. Liste over jazzpianister. Dette er en liste over jazzpianister som enten spiller eller tidligere har spilt piano innen sjangeren jazz. Listen er alfabetisk etter etternavn. Z. Jazzpianister Voice of the Faithful. Voice of the Faithful er en organisasjon som ble startet i USA i 2002. De ble dannet som en følge av at det ble kjent at en katolsk prest hadde mishandlet og voldtatt mange gutter i menighetene hans. Den katolske kirke hadde løst dette ved å flytte prest fra menighet til menighet. Dette førte til at en gruppe mennesker ble svært opprørte, og følte de måtte gjøre noe for at dette ikke skulle skje igjen. De startet Voice of the Faithful (VOTF), med mottoet «Keep the faith, change the church». Refused. "Refused" er et musikkalbum med Linda Kvam, utgitt i 1998 av plateselskapet Norske Gram. Dette er hennes debutalbum som soloartist. Albumet ble produsert av Mats Johanson Nordic Journal of Religion and Society. Nordic Journal of Religion and Society er et norsk vitenskapelig tidsskrift som utgis på engelsk. Tidsskriftet omhandler religionssosiologi, men inneholder også bidrag om religionspsykologi, kirkehistorie og teologi. Slå på. "Slå på" er et musikkalbum med Knut Lystad og Marianne Mørk, utgitt i 1990. Jøsenfjorden (bygd). Jøsenfjorden er en bygd i Hjelmeland kommune i Rogaland som ligger på nordsiden av Jøsenfjorden, omtrent halvveis inn i fjorden. Bygden deles av elven Ulla som renner ut her og bygden har to garder – Vadla på vestsiden og Hauge på østsiden av elven. Siden lokalrutebåtene la til kai i Vadla, ble dette tidligere brukt som stedsnavn, men i de senere år har navnet Jøsenfjorden fått hevd igjen. Ulladalen går nordover og østover fra fjorden og det er vegforbindelse på Fylkesvei 632 herfra via hytteområdet Gullingen til Suldal. Elven Ulla ble regulert ved Ulla-Førre-utbyggingen fra 1974 til 1988 og mesteparten av vannet renner nå ut i Suldalsvatnet og derfra til Hylsfjorden. I Jøsenfjorden er det barneskole og butikk, og i Ulladalen er det sandtak. Johannes Gill som var lærer og skolestyrer i Stavanger og som var oppvokst i Ulladalen, utgav i 1975 en erindringsbok som forteller fra gamle dager i bygden. Pedro León. Pedro León Sánchez Gil også kjent som León (født 24. november 1986) er en spansk fotballspiller som spiller høyre ving for Real Madrid. __NOTOC__ Personlig Liv. Leóns eldre bror, Luis León Sánchez, er profesjonell landeveissyklist. Hans andre bror, Antonio, spiller innendørsfotball. León er ikke etternavnet hans, men han bærer det som et etternavn til minne om bestefaren og hans eldste bror, som begge døde i 2006. Han bruker ofte bare navnet León i stedet León Sánchez. Han feirer sine mål ved å peke opp mot himmelen. Vikebygda skole. Vikebygda skole (Vikebygda skule) er en 1–4 skole (barneskole) i Vikebygda i Volda kommune. Skolen bestod lenge av kun et skolebygg. Senere har det gamle bygget fått et tilbygg mot nord. Skolen har også fått en egen avdeling i et separat bygg. Abrahadabra. "Abrahadabra" er et musikkalbum med Dimmu Borgir fra 2010. Albumet er bandets niende studioalbum, og er innspilt mens det kun var tre medlemmer i bandet. Første singel og musikkvideo fra albumet var sporet «Gateways» med Agnete Kjølsrud som gjestevokalist. Bandet fikk terningkast fem i Verdens Gang av, med kommentaren: «I en liga for seg selv». Albumet gikk inn på 2. plass på VG-lista. Elvenes bru. Elvenes bru er en bru over Pasvikelva ved Elvenes i Sør-Varanger kommune, Finnmark. Brua er ca. 80 meter lang, og har bare et 5 m brett kjørefelt fordelt på begge retninger. Hengebrua er en del av Europavei 105 mellom Kirkenes og Russland. En ny bru skal bygges, antatt åpnet i 2014 eller 2015. Spartathlon. a>, med alle vinnerne av Spartathlon Spartathlon er et 246 kilometer langt ultramaraton arrangert i Hellas siden 1983. Løpet går mellom byene Athen og Sparta. Liste over jazzsaksofonister. Dette er en liste over jazzsaksofonister Jazzsaksofonister er musikere som spiller alle typer saksofon (tenor, alt osv.) innenfor sjangeren jazz og undersjangere. Carl Legien. Carl Rudolf LegienCarl Rudolf Legien, født 1. desember 1861 i Marienburg i Preussen, død 26. desember 1920 i Berlin var en tysk fagforeningsleder og politiker, medlem av SPD. Etter foreldrenes tidlige død vokste Legien opp på barnehjem og utdannet seg senere til dreier. Politisk karrière. Legien var medlem av SPD i Frankfurt am Main fra 1886 og av "Hamburger Fachverein der Drechsler" (Hamburg fagforening for dreiere) fra 1886, hvor han senere ble leder. I 1889 deltok han i Den andre internasjonalen som senere ledet til Sosialistinternasjonalen. I 1913 ble han den første president for den nystiftede "Internationalen Gewerkschaftsbunde" som var en forløper til International Trade Union Confederation og i 1919 leder av "Allgemeiner Deutscher Gewerkschaftsbund" (Den alminnelige tyske fagforening). Legien fremforhandlet med industrilederen Hugo Stinnes mot slutten av første verdenskrig bl.a. forhandlingsrett for fagforeningene og i tillegg åttetimersdag (Stinnes-Legien-avtalen). Legien organiserte i 1920 generalstreiken mot Kappkuppet. Carl Legien fikk i 1920 tilbud av Friedrich Ebert om å bli regjeringssjef i Tyskland, men han avslo dette. Legien var medlem av Riksdagen fra 1903 til 1920. Minnesmerker. Gaten "Legiendamm" i Luisenstadt i Berlin og "Legienstrasse" i Köln er oppkalt etter Carl Legien. Det samme gjelder Wohnstadt Carl Legien i Berlin. Legien er gravlagt på Zentralfriedhof Friedrichsfelde i Berlin. Edderkoppnett. a> ("Araneus diadematus") som spinner et nett Edderkoppnett, også kalt edderkoppspinn eller spindelvev er et nett som edderkopper lager av edderkoppsilke, en klebrig tråd som blant annet produseres av edderkopper. Særlig insekter blir fanget i edderkoppnettet og blir mat for edderkoppen. Edderkoppnett har eksistert i minst 140 millioner år, og er funnet i amber fra tidlig kritt, i Sussex, sør i England. Mange edderkopper lager typiske nett, flere av de forskjellige gruppene, familier eller slekter, kan gjenkjennes på nettets utforming. De fleste nett står loddrett, mens noen ligger vannrett eller på skrå. Blant de viktigst utformingene er hjulnett, mattenett og snublenett. Mens flere edderkopparter ikke lager nett i det hele tatt, de bruker silketråden bare som sikkerhetsline eller for å beskytte for eggene. Noen lager nett med andre funksjoner enn fangst, disse kan være skjulested eller beskyttelse fra predatorer som fugler og veps. Edderkoppsilken lages inni edderkoppens kropp, hvor den er flytende, straks den kommer i kontakt med luft herder den til edderkoppsilke. Edderkopper kan lage ulike typer edderkoppsilke, det gir tråder med ulike egenskaper, som grad av klebrighet. Edderkoppsilke er et av de sterkeste og seigeste stoffene man kjenner til, og består av lange proteinmolekyler. Materialet er lettere enn bomull, like sterke som nylon, men pr. vektenhet er den sterkere enn stål. Det er forsket mye på nettene og materialt som de er laget av, som har vist seg å være supersterkt. Forskere forsøker å kopiere dette materialet som edderkoppene framstiller helt naturlig. Edderkoppnett er mye brukt som effekt i tegneserier, bilder og film. Nettene gir en skummel effekt eller de forteller at noe er urørt, eller stått slik lenge og er gammelt og forlatt. Saturday Night Fever. Saturday Night Fever er en amerikansk film fra 1977. Hovedrollen som Tony Manero ble spilt av John Travolta, som ble nominert til en Oscar for rollen. Filmen ble en stor kommersiell suksess, og soundtracket med disco-sanger av Bee Gees er det nest mest solgte soundtracket gjennom tidene. Marie Pihlstrøm Frostlid. Marie Pihlstrøm Frostlid (født 1.desember 1978) er en norsk sanger og sangpedagog. Frostlid er opprinnelig fra Halden; hun er utdannet fra blant annet Complete Vocal Institute i København, og er autorisert sangpedagog i Komplett Sangteknikk fra den danske stemmeforskeren Cathrine Sadolin. Hun har siden 2001 jobbet som frilanser, og holder masterclass og privatundervisning for amatører og profesjonelle. Hun har deltatt i Beat for beat og arbeidet for TV 2, blant annet som korist i Idol og X Factor. I 2009 var Frostlid fast sangpedagog i programmet Showbiz på NRK, og det ble blant annet laget en egen «Sangskole» til seerne. Hun har lang fartstid som sanger og korist for diverse artister. Hun er også sanger i Oslo Gospel Choir og Heavenly Harmonies. Marie Pihlstrøm Frostlid er gift med Arne Olav Frostlid. Seksuell dysfunksjon. Seksuell dysfunksjon (se også seksuell funksjon) refererer til vanskeligheter som oppleves av en person eller et par under alle stadier av en normal seksuell aktivitet, inkludert lyst, opphisselse eller orgasme. Kategorier. Seksuell dysfunksjon kan klassifiseres i fire kategorier: nedsatt seksuell lyst, sviktende genital respons, orgastisk dysfunksjon og smerter i forbindelse med samleie. Nedsatt seksuell lyst. Nedsatt seksuell lyst, eller nedsatt libido, er karakterisert ved manglende lyst på seksuell aktivitet eller fravær av seksuelle fantasier. Nedsettelsen kan vare en kort periode eller over lengre tid. Tilstanden varierer fra en generell mangel på seksuell lyst til mangel på seksuell lyst for den nåværende partner. Tilstanden kan ha startet etter en periode med normal seksuell funksjon, eller personen kan alltid ha hatt liten eller ingen seksuell lyst. Årsakene varierer betydelig, men inkluderer en mulig nedgang i produksjonen av normalt østrogen hos kvinner eller testosteron hos både menn og kvinner. Andre årsaker kan være aldring, tretthet, graviditet, medisiner (for eksempel SSRI) eller psykiatriske tilstander, som depresjon og angst. Tap av libido fra SSRI reverseres vanligvis etter at SSRI er seponnert, men i noen tilfeller gjør det ikke. Selv om en rekke årsaker til lav seksuell lyst nevnes, har kun noen av disse vært gjenstand for empirisk forskning. Mange av årsakene er basert på terapeuters inntrykk. Sviktende genital respons. Sviktende genital respons var tidligere kjent som frigiditet hos kvinner og impotens hos menn, men disse har nå blitt erstattet med mindre fordømmende betingelser. Impotens er nå kjent som erektil dysfunksjon, og frigiditet har blitt erstattet med en rekke begreper som beskriver spesifikke problemer med for eksempel lyst eller opphisselse. For både menn og kvinner kan disse forholdene manifestere seg som en aversjon mot, og unngåelse av, seksuell kontakt med en partner. Hos menn kan det være at en (delvis eller fullstendig) ikke klarer å oppnå eller opprettholde en ereksjon, eller det kan være mangel på seksuell opphisselse og nytelse av seksuell aktivitet. Det kan være medisinske årsaker til disse lidelsene, som redusert blodtilførsel eller mangel på vaginal smøring. Kronisk sykdom eller hvordan forholdet mellom partnerne er, kan også bidra. I motsetning til orgasmeforstyrrelser, skyldes erektil dysfunksjon hos menn i første rekke fysiske forhold. Suksessen til Viagra (sildenafilsitrat) vitner om dette. Erektil dysfunksjon. Erektil dysfunksjon, eller impotens, er en seksuell dysfunksjon preget av manglende evne til å utvikle eller opprettholde en ereksjon av penis. Det finnes ulike bakenforliggende årsaker, som for eksempel skader på Nervi erigentes som hindrer eller forsinker ereksjon, eller diabetes, som bare reduserer blodstrømmen til vev i penis. Mange av disse årsakene til erektil dysfunksjon er reversible. Årsakene til erektil dysfunksjon kan være psykiske eller fysiske. Psykologisk impotens kan ofte bli bedret av nesten alt som pasienten tror på, det er en veldig sterk placeboeffekt. Fysisk skade er mye mer alvorlig. En viktig fysisk årsak til ED er kontinuerlig eller alvorlig skade på Nervi erigentes. Disse nervene passerer ved siden av prostata og springer ut fra det sakrale plexus, og de kan bli skadet ved prostata- og colo-rektale operasjoner. På grunn av deres pinlige natur og skammen pasientene føler, var temaet tabu i lang tid, og er gjenstand for mange myter. Folkelige remedier har lenge vært brukt. Innføringen av kanskje det første farmakologisk effektive middel for impotens, sildenafil (varenavn Viagra) på 1990-tallet førte til en bølge av offentlig oppmerksomhet, drevet delvis av nyhetsverdien av historiene, delvis av tung annonsering. Det latinske ordet impotentia coeundi beskriver ganske enkelt manglende evne til å sette inn penis inn i skjeden. Det er nå stort sett erstattet av mer presise betegnelser. Orgastisk dysfunksjon. Orgastisk dysfunksjon (orgasmeforstyrrelser) er vedvarende forsinkelser eller fravær av orgasme etter en normal seksuell opphisselsesfase. Lidelsen kan ha fysiske, psykiske, eller farmakologiske årsaker. SSRIer er en vanlig farmasøytisk årsak. SSRIer kan utsette orgasme eller fjerne den helt. Smerter ved samleie. Smerte ved samleie påvirker nesten utelukkende kvinner og er kjent som dyspareuni (smertefullt samleie) eller vaginisme (en ufrivillig kramper i musklene i skjedeveggen som forstyrrer samleiet). Dyspareuni kan være forårsaket av utilstrekkelig smøring (vaginal tørrhet) hos kvinner. Dårlig smøring kan skyldes utilstrekkelig spenning og stimulering, eller hormonelle endringer forårsaket av menopause, graviditet eller amming. Irritasjon fra prevensjonskremer og skum kan også forårsake tørrhet, det samme kan frykt og angst for sex gjøre. Det er uklart nøyaktig hva som forårsaker vaginisme, men det er antatt at tidligere seksuelle traumer (for eksempel voldtekt eller overgrep) kan spille en rolle. En annen kvinnelig seksuell smertelidelse kalles vulvodynia eller vulva vestibulitt. I denne tilstanden opplever kvinner brennende smerter under sex som synes å være relatert til problemer med huden i vulva og vagina. Årsaken er ukjent. Mindre vanlige seksuelle dysfunksjoner. Erektil dysfunksjon forårsaket av vaskulær sykdom er vanligvis sett bare blant eldre personer som har åreforkalkning. Vaskulær sykdom er vanlig hos personer som har diabetes, perifer vaskulær sykdom, hypertensjon og blant røykere. Når blodstrømmen til penis er svekket, er erektil dysfunksjon sluttresultatet. Hormonmangel er en relativt sjelden årsak til erektil dysfunksjon. Hos menn med testikkelsvikt som Klinefelter syndrom eller de som har fått strålebehandling, kjemoterapi eller ble eksponert for kusmavirus i barndommen, kan testiklenes produksjon av testosteron svikte. Andre hormonelle årsaker til ereksjonssvikt er hjernesvulster, hypertyreose, hypotyreose eller sykdommer i binyrene. Strukturelle abnormiteter i penis som Peyronies sykdom kan gjøre samleie vanskelig. Sykdommen er preget av tykke fibrøse bånd i penis som fører til en deformert utseende penis. Narkotika er også en årsak til erektil dysfunksjon. Personer som tar medisiner for å senke blodtrykket, bruker antipsykotika, antidepressiva, beroligende midler, narkotika, antacida eller alkohol kan ha problemer med seksuell funksjon og tap av libido. Priapisme er en smertefull ereksjon som forekommer i flere timer og forekommer i fravær av seksuell stimulering. Denne tilstanden oppstår når blodet blir fanget i penis, og ikke er i stand til å strømme ut igjen. Dersom tilstanden ikke umiddelbart behandles, kan det føre til alvorlige arr og permanente tap av erektil funksjon. Lidelsen forekommer hos unge menn og barn. Personer med sigdcelleanemi og de som misbruker visse medisiner kan ofte utvikle denne lidelsen. Årsaker. Det er mange faktorer som kan resultere i at en person opplever en seksuell dysfunksjon. Seksuell dysfunksjon kan oppstå fra emosjonelle faktorer, blant annet mellommenneskelige eller psykologiske problemer. Mangel på tillit og åpen kommunikasjon mellom partnerne kan være en årsak. Psykiske problemer som depresjon, seksuell frykt eller skyldfølelse, tidligere seksuelle traumer, seksuelle forstyrrelser kan også virke inn. Seksuell dysfunksjon er spesielt vanlig blant folk som har angstlidelser. Ordinær engstelse kan selvsagt føre til erektil dysfunksjon hos menn uten psykiatriske problemer, men klinisk diagnostiserte sykdommer som panikklidelse er vanlige årsaker til prematur ejakulasjon og unngåelse av samleie. Smerter under samleie forekommer ofte sammen med angstlidelser hos kvinner. Seksuell aktivitet kan også være påvirket av fysiske faktorer. Disse vil inkludere bruk av rusmidler, som alkohol, nikotin, narkotika, sentralstimulerende midler, antihypertensiva, antihistaminer, og noen psykofarmaka. For kvinner kan nesten alle fysiologiske endringer som påvirker det reproduktive systemet - premenstruelt syndrom, graviditet, postpartum, menopause - ha en negativ effekt på libido. Skader i ryggen kan også påvirke seksuell aktivitet, det samme gjelder problemer med en forstørret prostata, problemer med blodtilførsel, nerveskader (som ved ryggmargsskader). Sykdom, for eksempel diabetisk nevropati, multippel sklerose, tumorer og (sjelden) tertiær syfilis, kan også ha innvirkning på seksuell aktivitet. Det samme gjelder svikt i ulike organsystemer (som hjerte og lunger), endokrine sykdommer i skjoldbruskkjertelen, hypofysen eller binyrene, hormonelle mangler (lavt testosteron, østrogen eller androgener) og noen medfødte defekter. Behandling for menn. Siden årsaken til seksuell dysfunksjon hos mange menn er relatert til angst om ytelse, kan psykoterapi hjelpe. Situasjonell angst oppstår fra en tidligere dårlig hendelse eller mangel på erfaring. Denne angsten fører ofte til utvikling av frykt for seksuell aktivitet og unngåelse. Unngåelse fører til en syklus av økt angst og desensitivisering av penis. I noen tilfeller kan erektil dysfunksjon skyldes disharmoni i parforholdet. Ekteskapsrådgiving anbefales i denne situasjonen. Livsstilsendringer som for eksempel røykeslutt, samt avvenning fra narkotika- eller alkoholmisbruk kan også hjelpe i noen typer av erektil dysfunksjon. Flere medisiner som Viagra, Cialis og Levitra har blitt tilgjengelige for å hjelpe menn med erektil dysfunksjon. Disse medikamentene virker for ca 60 % av pasientene. Behandling for kvinner. Selv om det ikke er noen godkjente legemidler for å behandle kvinnelige seksuelle lidelser, drives det nå forskning på flere legemidler for å undersøke om de har effekt. En vakuumpumpe er det eneste godkjente medisinske utstyret for opphisselses- og orgasme forstyrrelser hos kvinner. Den er utformet for å øke blodtilførselen til klitoris og de ytre kjønnsorganer. Kvinner som opplever smerte med samleie, får ofte foreskrevet smertestillende eller desensitiviserende midler. Andre får foreskrevet smøreolje og / eller hormonbehandling. Mange pasienter med kvinnelig seksuell dysfunksjon blir ofte også henvist til psykolog for psykososial rådgivning. En manuell fysioterapi, Wurn-teknikk som er utformet for å redusere bekken- og vaginal sammenklistring, kan også være gunstig for kvinner som opplever seksuell smerte og dysfunksjon. I en kontrollert studie, "Increasing orgasm and decreasing intercourse pain by a manual physical therapy technique", fikk tjuetre (23) kvinner som hadde klagd over smertefullt samleie og / eller seksuell dysfunksjon et 20-timers program med manipulerende fysioterapi. Resultatene ble sammenliknet med den validerte Female Sexual Function Index, med post-test vs forundersøkelse skåre. Resultatene av behandlingen viste forbedringer i alle seks anerkjente områder av seksuell dysfunksjon. Resultatene var signifikante (P av den nederlandske kartografen Frederik de Wit. Et stjernekart er et kart over nattehimmelen. Astronomer deler stjernehimmelen inn i et rutenett for å forenkle bruken. De beynttes for å identifisere astronomiske objekter som stjerner, stjernebilder og galakser. Historisk har de blitt benyttet til navigasjon siden sivilisasjonens morgen. En planisfære er en type stjernekart som er spesielt anvendbar for nybegynnere. Merk at stjernekart ikke er samme sak som astronomiske kataloger som er en liste over astronomiske objekter som skapes for spesifikke formål. Lysforurensning. Lysforurensning er en betegnelse for negative konsekvenser av «overflødig» menneskeskapt lys. Noen av disse konsekvensene er forringede muligheter for observasjoner av nattehimmelen, sløsing med energi samt forstyrrelse av økosystemer. Lysforurensning truer ikke flora og fauna på samme måte som luftforurensning og vannforurensning. Fenomenet kan bedre sammenlignes med støyforurensning, da effekten forsvinner i samme øyeblikk som man slukker lyset. Dessuten er påvirkningen av flora og fauna av en annen karakter enn den som stammer fra for eksempel luft- og vannforurensning. Enkelte forskere mener for eksempel at lysforurensning kan påvirke dyrs adferdsmønster i en slik grad at det medfører alvorlige forstyrrelser i de økosystemer de er en del av. Energisløsing som følge av lysforurensning kan ha ikke ubetydelige samfunnsøkonomiske og miljømessige konsekvenser, da sløsing med eneregi er sløsing med penger og utsetter miljøet for belastninger som kunne vært unngått. Lysforurensning skyldes først og fremst uhensiktsmessig eller direkte gal bruk av lys og dårlig utformede lysarmaturer. Generelt vil en ofte få en bedre lyssetting dersom lyset er indirekte og belyser bakken eller objektet uten å blende omgivelsene. Klippan (sofa). Klippan er navnet på en sofa fra den svenske møbelgiganten IKEA. Den opprinnelige Klippan- sofaen var en 2- seter, men i dag kan man i tillegg få kjøpt en 4- seter og diverse tilbehør som også går under navnet Klippan. Trekket kan skiftes ut dersom man ønsker det, og IKEA lanserer jevnlig nye farger og mønstre på trekkene de selger. Design. Klippan er designet av Lars Engman. Ideen til designet kom da Engman opplevde at hans datter ødela to av hans dyre italienske skinnsofaer. Han så dermed behovet for et mer barnevennlig design. Den enkle og stabile utformingen tilsier at sofaen skal være sikker. Trekket kan også fjernes, og skal ideelt sett kunne vaskes i vaskemaskinen. Det første trekket gikk under navnet Bladhult, og var designet av den svenske tekstildesigneren Sven Fristed. IKEA har valgt å relansere dette trekket for å feire Klippans 30- årsjubileum i 2010. Den enkle utformingen og mulighet til å endre trekket blir ofte trukket fram som årsak til at sofaen fortsatt selger godt. Historie. Klippan gjorde sin debut på førstesiden til IKEA- katalogen i 1980. De første årene solgte den ikke spesielt godt. Salget har derimot økt de siste årene, og Klippan er nå en av IKEAs mest solgte møbler med over 1.5 millioner solgte enheter siden 1998. Selv om sofaen ser ut som den gjorde da den ble lansert er det en del ting som har endret seg siden 1980. Blant annet har IKEA endret material for rammen fra trevirke til sponplater og polyuretanskum. Den mest markante forskjellen er kanskje at sofaen nå kommer flatpakket. I 2004 ble rammen endret slik at den nå består av fire deler som kan settes sammen. Produksjonen av Klippan var opprinnelig i Sverige, men ble tidlig flyttet til Polen av økonomiske årsaker. I dag er produksjonen spredt til flere land, blant annet Kina og USA. South Cadbury. South Cadbury er en landsby og et sogn i distriktet South Somerset i det engelske fylket Somerset. Sognet omfatter også landsbyen Sutton Montis. Stedet er berømt for bygdeborgen Cadbury Castle som er blitt fremmet som levningene av den legendariske kongen Arthurs "Camelot". Historie. Den store bygdeborgen Cadbury Castle ligger sørvest for landsbyen South Cadbury som den har gitt navn til. Navnet Cadbury betyr «Cadas borg» og referer til Cadbury Castle, som ligger umiddelbart sørvest for landsbyen. Det er en stor bygdeborg fra jernalderen som dekker et område på rundt 20 acre eller 8 hektar. Det var menneskelig tilstedeværelse også før jernalderen, og antagelig tilbake til neolittisk tid og fram til sen angelsaksisk tid. Stedet ble kjent delvis ved utgravningene til Leslie Alcock på 1960-tallet, da det blant andre ting ble avdekket en gildehall som tidsmessig kunne dateres til den antatte tiden for kong Arthur. Ettersom John Leland kunne gjøre referanser til lokale tradisjoner fra 1500-tallet om en forbindelse med kong Arthur har det vært omfattende spekulasjoner om at "dette" var stedet hvor det legendariske "Camelot" lå. Camelot kan dog aldri bli funnet da stedet er en litterær fiksjon fra senmiddelalderen, men det har ikke forhindret publikum og medias interesse. Den såkalte «kong Arthurs brønn» ligger ved foten av åsen og en lokal pub ved navn "The Red Lion" skiftet navn til "The Camelot" da den ble ominnredet i 2004. Lokalstyre. Sognerådet har ansvaret for lokale saker, inkludert å sette en årlig lokal avgift for å dekke rådets utgifter og produsere en årlig rapport for offentlig gjennomsyn. Sognerådet evaluerer søknader om lokale planlegginger og arbeid sammen med det lokale politiet, og nabolagets vaktgrupper for saker som angår kriminalitet, sikkerhet og trafikk. Sognerådets rolle omfatter også å ta initiativ til prosjekter for vedlikehold av sognets fasiliteter, og ettersyn av veger, kloakk, stier, transport og rens av vegnettet. Konservering, som trær, park og bestemte hus, foruten miljøspørsmål er også underlagt rådet. Landsbyen faller innenfor det ikke-urbane distriktet til South Somerset som ble dannet den 1. april 1974 under Loven av lokalstyre av 1972. Somerset fylkesråd er ansvarlig for de største og mest kostbare av de lokale tjenestene som utdannelse, sosialtjenester, bibliotek, hovedveger, offentlig transport, politi og brannvesen. Stedet er også en del av fylkesvalgkretsen Somerton og Frome for valg av representanter til Underhuset i Det britiske parlamentet. Geografi. På jordene mot South Cadbury. South Cadbury er lokalisert 12 km nordøst for Yeovil. Landsbyen ligger akkurat sør for hovedvegen A303 fra London til sørvestlige England og som går gjennom den nordlige delen av sognet. Foruten South Cadbury i seg selv omfatter sognet landsbyen Sutton Montis sør for Cadbury Hill. Det er en av tre store åser i sentrum og i den sørøstlige delen av sognet. De andre to er Littleton Hill og the Beacon. Som nevnt er det en bygdeborg på Cadbury Hill og et steinbrudd ikke lenger i bruk på Littleton Hill. Kirker. South Cadburys sognekirke er dedikert sankt Thomas Becket. Den er datert til tiden mellom 1200- og 1400-tallet, men ble omfattende restaurert i 1874. Mye av inventaret er datert fra denne tiden. Taket er derimot fra 1400-tallet med englebraketter (festelabber) og utskårne framspring, og det finnes også et tidlig veggmaleri av sankt Thomas. Kirken er listet av Bygningsvern i Storbritannia som av type "Gradert II". Poeten og satirikeren Charles Churchill var i sin tid kapellan ved kirken. Sognekirken i Sutton Montis er dedikert Den hellige treenighet. Den har saksisk opprinnelse og inkluderer bevart verker fra 1100-tallet. Den er listet som bygning "Gradert I". Park (etternavn). Prosentvis fordeling av de vanligste koreanske etternavnene. Park eller Pak eller Bak (uttalt: "bahk") er det tredje mest benyttede koreanske etternavn, og har sine røtter tilbake til kong Park Hyeokgeose, grunnlegger av det koreanske kongedømmet Silla i 57 f.Kr.. Navnet translittereres vanligvis som "Pak" (som i Pak Se-ri) eller "Park" (som i Park Chung-hee. I dag benytter ni prosent av den koreanske befolkningen dette etternavnet en eller annen variant. Silla. Silla (57 f.Kr. – 935 e.Kr.) var det ene i Koreas tre kongedømmer, og et av de lengste kongedynastier i asiatisk historie. Selv om det ble grunnlagt av kong Park Hyeokgeose, som også er kjent som grunnleggeren av den koreanske familien Park (박, 朴), kom dynastiet til å se klanen Gyeongju Kim (김, 金) som hersker for den største delen av kongedømmets 992 år lange historie. Hva som begynte som et høvdingedømme i Samhan-sammenslutningen (som gikk forut de tre kongedømmene), en gang alliert med Kina, ble Silla til sist erobret av de to andre kongedømmene, Baekje i 660 og Goguryeo i 668. Deretter kom Forente Silla, eller det «senere Silla» som kongedømmet ofte blir referert til, til å okkupere det meste av den koreanske halvøya mens den nordlige delen senere gjenoppsto som Balhae, en etterfølgerstat til Goguryeo. Etter bortimot 1000 år med styre fragmenterte Silla til den kortvarige dannelsen av De senere tre kongedømmer, og makten ble overgikk til det påfølgende dynastiet Goryeo i 935. Toyota Auris HSD. Toyota Auris HSD er den første fullhybridbilen som er serieprodusert i Europa. Modellen som hører til i kompaktklassen (C-segmentet) ble lansert i Norge i september 2010. HSD-modellen deler E150-plattformen med Toyota Auris og Toyota Corolla. Konseptet ble vist første gang på bilutstillingen i Frankfurt i 2009. Denne utgaven hadde den såkalte Toyota Hybrid Synergy Drive-teknologien, 18" lettmetallfelger med dekk med lav rullemotstand, stor bakspoiler, senket karosseri, seter, dashbord og paneler med skinntrekk, instrumentbelysning i hybridblå farge og tak med solcellepanel. Produksjonsmodellen ble vist på bilutstillingen i Geneve i 2010. Serieproduksjonen startet i mai 2010 på Toyotas anlegg i Burnaston. Bilen kom i salg i Storbritannia 1. juli 2010. Motor- og hybridteknologien er den samme som i Toyota Prius med en 1,8 liters bensinmotor med 4 sylindre og Atkinsonsyklus. Bilen har en batteripakke med lithium-ionbatterier. Drivstofforbruket ved blandet kjøring er 0,39 l/mil og utslippet av karbondiokside er 89 g/km i hht. de europeiske standardnormene. Ole Olsen Malm. Ole Olsen Malm (født 14. mars 1854 i Stavanger, død 6. mai 1917 i Kristiania) var en norsk veterinær og lege. Han var sentral i arbeidet mot tuberkulose og i forskningen rundt husdyrsykdommer, og var den første i Skandinavia som rendyrket tuberkelbakterien fra menneske og svin. Malm var også en viktig drivkraft i arbeidet rundt oppbygningen av veterinærvesenet i Norge, og var sentral i etableringen av Veterinærinstituttet. Malm tok medisinsk embetseksamen 1880. Fra 1887 til 1889 studerte han veterinærmedisin i København, og i 1894 tok han den medisinske doktorgraden med en avhandling om tuberkulin. Malm ble utnevnt til overlege for det sivile veterinærvesen i 1890, og fikk i 1894 tittelen veterinærdirektør. Denne stillingen beholdt han frem til sin død. Som veterinærdirektør var han blant annet ansvarlig for nedkjempingen av storfetuberkulose, som i løpet av Malms virke ble kraftig redusert i Norge. Han startet også regulær produksjon av tuberkulin til diagnostisk bruk hos både menneske og husdyr, og produserte tidlig antiserum mot difteri på hest og av koppevaksine på kalv. Fra 1895 til 1910 satt Malm i kommunestyret i Kristiania, i én periode også i formannskapet. Han ble innvalgt på Stortinget for Samlingspartiet i 1906 etter å ha tatt avskjed som veterinærdirektør, men trakk seg allerede året etter da han ble gjenutnevnt til stillingen og dermed ikke lenger var valgbar. Duncan MacGregor Crerar. Duncan MacGregor Crerar (født 4. desember 1836 eller 1837 i Amulree i Glenquaich i Perthshire, Skottland, død 11. mars 1916 i Crieff i Perthshire i Skottland) var en skotsk poet som tilbrakte mye av sitt voksne liv i Ontario og New York City, der han skrev sentimental poesi om steder og venner i Skottland. Morsmålet hans var Skotsk-gælisk, men han skrev hovedsakelig på engelsk med gæliske fraser og uttale. Duncan MacGregor Crerar fikk en god utdanning, og studerte under Robert Sinclair. Foreldrene hans ville at han skulle bli presbyteriansk prest, men da faren døde gikk Duncan vekk fra disse planene. I stedet dro han til Canada i 1857. Der gikk han inn i hæren og tjenestegjorde i kamper i 1865. Etter å ha vært i militæret begynte han å skrive for "The Stratford Beacon", i Stratford i Ontario. Han dro etterhvert til Toronto hvor han studerte en kort stund, før han dro til New York City og begynte å jobbe som journalist igjen. Da han giftet seg i 1869 var han Assistant Manager i "Scottish American Journal" i New York. Crerar bodde i New York fram til rundt 1905. Dikt skrevet etter 1905 indikerer at han hadde dratt tilbake til Skottland for å bo der mot slutten av livet sitt- Han dediserte flere av de senere diktene sine til innbyggerne i Crieff, hvor han bodde sine siste år. Han gav ut en rekke dikt mens han levde, og er i dag blant annet representert med to salmer i "Salmer 1997" i Norge. Ejnar Hertzsprung. Ejnar Hertzsprung (født 8. oktober 1873, død 21. oktober 1967) var en dansk astronom. Hertzsprung og Henry Norris Russell (1877–1957) fant rudt 1910, uavhengig av hverandre, ut at stjerner med samme temperatur kunne ha ulik luminositet, og la dermed grunnlaget for Hertzsprung-Russell-diagrammet. Hertzsprung ble innvalgt som representant av Kungliga Vetenskapsakademien i 1935. Nelli Kim. thumb Nelli Vladimirovna Kim (russisk: Нелли Владимировна Ким; født 29. juli 1957) var en sovjetisk turner som deltok i de olympiske leker 1976 i Montreal og 1980 i Moskva. Kim ble olympisk mester i turn tre ganger under sommer-OL 1976 i Montreal. Hun vant konkurransen i frittstående og sprang og hun var også med på det sovjetiske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp for damer foran Romania og Øst-Tyskland. Kim kom på andre plass i den individuelle konkurransen i mangekamp. Fire år senere, under Sommer-OL 1980 i Moskva vant hun to olympiske gullmedaljer, individuelt i frittstående og i lagkonkurransen i mangekamp. Hun ble verdensmester i turn fem ganger, i lagkonkurransen under Verdensmesterskapet i turn 1974 i Varna og i frittstående, sprang og lagkonkurransen i mangekamp under VM 1978 i Strasbourg. Hun vant VM-gull i den individuelle konkurransen i mangekamp under VM 1979 i Forth Worth. Patanjali. Patanjali skal ha vært en indisk filosof som trolig levde ca 200 f.Kr. Han tilskrives forfatterskapet til både grammatikk-avhandlingen Mahabhashya, yoga-veiledningen Yogasutra, og en tapt tekst innen legekunsten kalt "Carakapratisaṃskṛtaḥ". Det er usikkert om det er tale om én person som er opphavsmann til disse tre tekstene, eller om det er flere personer ved samme navn. Mest sannsynlig har tradisjonen etterhvert knyttet flere tekster til én navngitt vismann. Mahabhashya er antagelig skrevet ca 200 f.Kr., mens ulike teorier daterer Yogasutra mellom 100 f.Kr. og 500 e.Kr. Yogasutra er en sammenredigering av flere ulike tradisjoner og skoler for yoga. Den første som knyttet Patanjalis navn til begge tekstene var antagelig Bhojadeva, som på 900-tallet skrev en kommentar til Yogasutra kalt "Rajamartanda". Henry Norris Russell. Henry Norris Russell (født 25. oktober 1877, død 18. februar 1957) var en amerikansk astrofysiker og professor ved Princeton University (1912–1947). Han er mest kjent for å ha utviklet Hertzsprung-Russell-diagrammet, samtidig som og uavhengig av Ejnar Hertzsprung. Stephen Ackles (album). "Stephen Ackles" er et musikkalbum med Stephen Ackles, utgitt i 2005. Swiss Mutual Fund. Swiss Mutual Fund eller Swisscash var et pyramidespill med hovedkontor i Den dominikanske republikk. I motsetning til hva navnet skulle tilsi hadde ikke Swiss Mutual Fund noen tilknytning til Sveits. Selskapet oppga imidlertid å være grunnlagt i 1948 av en fransk familie med hovedkontor i Bern i Sveits, og at det i 1996 ble flyttet til Den dominikanske republikk grunnet endringer i det europeiske finansmarkedet. I hovedsak var det forretningsmenn fra Malaysia som investere kapital i Swiss Mutual Fund. Dette førte til at malaysiske myndigheter ble oppmerksomme på fenomenet, og i 2007 aksjonerte myndighetene mot flere av promotørene. I løpet av sommeren gikk selskapets nettsider ned, og virksomheten opphørte. Flere hundre millioner dollar var da tapt for investorene. I etterkant vet ingen med sikkerhet hva som skjedde med pengene som var innskutt i Swiss Mutual Fund. Det har versert rykter om at pengene har gått til å finansiere terrorisme, men dette er ikke blitt bekreftet. The Presley Project. "The Presley Project" er et musikkalbum med Stephen Ackles, utgitt i 2007. Annie Jump Cannon. Annie Jump Cannon (født 11. desember 1863 i Dover, Delaware, død 13. april 1941 i Cambridge, Massachusetts) var en amerikansk astronom som arbeidet med å klassifisere stjernenes spektrum. Hennes foreldre var skipsbygger og senator Wilson Lee Cannon og hans andre kone "Mary Elizabeth Jump". Hennes mor fikk ytterligere to døtre etter Annie i tillegg til de fire barn som hennes mann hadde fra det første ekteskapet. I 1890 ble hun rammet av skarlagensfeber og ble som en følge av dette i praksis helt døv. Hun tilbrakte nesten hele sitt liv ved "Harvard College Observatory", der hun var assistent fra 1897-1911, og deretter direktør for samlingen over astronomiske fotografier, hvor hun kartla stjerner. Hun klassifiserte over stjerner og ble professor da hun var 70 år. Christian David. Christian David (født 1690, død 1751) var en tysk salmedikter, misjonær for Brødremenigheten og vekkelsespredikant. Han grunnla en Herrnhut-koloni i Sachsen og skrev deler av en salme som er med i "Norsk Salmebok". The Gospel According to Stephen Ackles. "The Gospel According to Stephen Ackles" er et musikkalbum med Stephen Ackles, utgitt i 1999. Sulten på livet. "Sulten på livet" er et musikkalbum med Stephen Ackles, utgitt i 1997. Dette er hans eneste plate på norsk. John Oxenham. William Arthur Dunkerley (født 12. november 1852, død 23. januar 1941) var en engelsk journalist, forfatter og poet. Han ble født i Manchester, tilbrakte en kort tid rett etter at han hadde blitt gift, i USA, og flyttet så til Ealing vest i London på 1880-tallet og så til Worthing i Sussex i 1922, hvor han ble byens ordfører. Han skrev under sitt eget navn, men også som John Oxenham når han skrev poesi, salmer og romaner. Blant poesien hans finner man "Bees in Amber: a little book of thoughtful verse" som kom ut i 1913 og ble en bestselger. Han skrev også diktet «Greatheart». Han brukte et annet pseudonym, Julian Ross, når han skrev journalistikk. Dunkerley var en viktig bidragsyter til Jerome K. Jeromes magasin "The Idler". I "Norsk Salmebok" er han representert med en salme. Han fikk to sønner og fire døtre. Av disse ble den eldste datteren, Elsie Jeanette, en kjent barnebokforfatter. En annen datter, Erica, brukte også pseudonymet Oxenham når hun skrev. Den eldste sønnen, Roderic Dunkerley, har gitt ut flere bøker under sitt eget navn. Joseph von Fraunhofer. Joseph von Fraunhofer (født 6. mars 1787 i Straubing, Bayern, død 7. juni 1826 i München var en tysk instrumentmaker og vitenskapsmann. Fraunhofer ble lærlig ved et optisk verksted i 1798, og ble senere ansatt ved Georg Friedrich von Reichenbachs, Joseph von Utzschneiders og Joseph Liebherrs fabrikk (i München) for å lage matematiske og fysikalske instrumenter. Kort tid etter ble han direktør for den optiske avdelingen ved denne fabrikken, og i 1809 etablerte han sammen med Reichenbach og Liebherr det berømte optiske instituttet Benediktbeuern, hvor han raskt ble eneste eier. Instituttet flyttet til München i 1819, og Fraunhofer ble representant for Vetenskapsakademien, samt at han ble professor og konservator ved universitetets fysikkabinett i 1823. Han ble adlet i 1824. Som optiker sysselsatte Fraunhofer seg hovedsakelig med konstruksjon av akromatiske linser. For disse arbeiden var det nødvendig å ha tilgang til homogent lys, og avhengigheten til dette gjorde at Fraunhofer oppdaget de mørke linjene som la grunnlaget for hele spektralanalysen. Fraunhofer studerte også diffraksjonsfenomenet og fant da blant annet at man kunne fremstille et spektrum ved hjelp av et rutenett av fine tråder. Blant Fraunhofers mange oppfinnelser kan man nevne den store parallaktiske refraktoren i Dorpat. I Tyskland finnes i dag ulike Fraunhofer-institutter som drives av Fraunhofer-Gesellschaft. Marija Filatova. Marija Jevgenjevna Filatova russisk: Мария Евгеньевна Филатова (født 19. juli 1961) var en sovjetisk turner som deltok i de olympiske leker 1976 i Montreal og 1980 i Moskva. Filatova ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1976 i Montreal. Hun var med på det sovjetiske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp for damer foran Romania og Øst-Tyskland. Fire år senere, under Sommer-OL 1980 i Moskva, vant hun en olympisk gullmedalje i lagkonkurransen i mangekamp og en bronsemedalje i skranke. Hun ble verdensmester i turn to ganger, begge i lagkonkurransen i mangekamp VM 1978 i Strasbourg og VM 1981 i Moskva. One for the Moon. "One for the Moon" er et musikkalbum med Stephen Ackles, utgitt i 1995. Nordic Journal of Human Rights. Nordic Journal of Human Rights er et juridisk akademisk tidsskrift utgitt av Universitetsforlaget. I norsk vitenskapsindeks regnes det som et «nivå 2-tidsskrift» (dvs. det høyere kvalitetsnivået). Historie. Det ble grunnlagt i 1983 under navnet "Mennesker og Rettigheter" med artikler på norsk og nordiske språk. Initiativtaker til tidsskriftet var menneskerettighetsjuristene Torkel Opsahl og Asbjørn Eide, som sammen også grunnla Institutt for menneskerettigheter (senere Norsk senter for menneskerettigheter). I 2004 skiftet tidsskriftet navn til "Nordisk tidsskrift for menneskerettigheter". I 2010 skiftet det navn til "Nordic Journal of Human Rights" og ble et engelskspråklig tidsskrift. WinCapita. WinCapita (tidligere WinClub), var et finsk nettbasert pyramidespill som opererte årene 2005 til 2008. Selskapet markedsførte seg selv som et investeringsselskap som skulle hente avkastning på valutahandel. I all hovedsak var medlemmene finske borgere, men det var også et mindre antall svensker med. I mars 2008 kom selskapet i finske myndigheters søkelys etter anklager om pyramidespill eller Ponzi-svindel. Politimyndigheter i Thailand har vært involvert i etterforskningen av svindelen ettersom både bakmenn og penger ble mistenkt å være forsvunnet dit. Totalt var mer enn 10.000 personer involvert i selskapet, og disse tapte tilsammen rundt 100 millioner euro, noe som trolig gjør dette til den største svindelen i finsk historie. I 2010 ble det tatt ut tiltale mot ledelsen i selskapet. Hovedmannen Hannu Kailajärvi ble dømt til 4 års fengsel, mens hans samboer fikk ett år. Kailajärvi fikk i tillegg inndratt 6 millioner euro til fordel for den finske statskassen. Rockin' My Life Away. "Rockin' My Life Away" er et konsertalbum med Stephen Ackles, utgitt i 1996. Tage Duun-Christensen. Tage Duun-Christensen (født 1899, død 1978) var en dansk-tysk salmedikter og gartner. Han var bosatt i DDR. I "Norsk Salmebok" har han skrevet en salme. Rarities vol. 1. "Rarities Vol.1" er et musikkalbum med Stephen Ackles, utgitt i 1993. Natalia Sjaposnikova. Natalia Vitaljevna Sjaposnikova russisk: Наталья Витальевна Шапошникова (født 24. juni 1961) var en sovjetisk turner som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Sjaposnikova ble olympisk mester i turn to ganger under sommer-OL 1980 i Moskva. Hun vant konkurransen i hopp for damer foran Steffi Kräker fra Øst-Tyskland og Melita Kuhn fra Romania. Hun var også med på det sovjetiske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp for damer foran Romania og Øst-Tyskland. Hun kom på tredje plass i både bom og frittstående. Hun ble verdensmester i lagkonkurransen i mangekamp under Verdensmesterskapet i turn 1978 i Strasbourg. Let's Keep the Night. "Let's Keep the Night" er et musikkalbum med Stephen Ackles, utgitt i 1993. Sindre Eide. Sindre Eide (født 8. juli 1942) er en norsk prest, forfatter og salmedikter. Eide har skrevet en rekke salmer som blant annet er med i "Salmer 1997" og "Den Danske Salmebog". Han er også forfatter og medforfatter på en rekke bøker. Han jobber i Kirkerådet og er seniorrådgiver for gudstjenestereformen i Den norske kirke. Lars Fredriksen. Lars Andernach Fredriksen (født 8. februar 1971) er en norsk musiker og sanger fra Skien, kjent fra Oslo Gospel Choir. Han har vært solist på mange av deres sanger, blant annet på annet vers av originalversjonen til «En stjerne skinner i natt». Fredriksen deltok i Melodi Grand Prix 1998 med låten «Alltid sommer», som var skrevet av David Eriksen, mens den engelske teksten til låten var skrevet av Per Kristian Ottestad. I 1999 platedebuterte han som soloartist med albumet "Pleased to Meet You". Petters Group Worldwide. Petters Group Worldwide (PGW) var et amerikansk multikonsern som ble misbrukt i en av tidenes største pyramidespill av grunnleggeren Thomas J. Petters. På det meste hadde PGW 3200 ansatte og kontrollerte 60 selskaper. I 2007 hadde selskapet en omsetning på 2,3 milliarder dollar. I 2008 ble selskapets kontoret ransaket av FBI etter mistanke om at selskapets investeringsprogram var et Ponzi scheme. Svindel for 2 milliarder dollar ble avdekket. Selskapet ble slått konkurs, og Petters ble i 2010 dømt til 50 år i fengsel etter å ha blitt funnet skyldig etter tiltalen om pyramidespill. Pleased to Meet You. "Pleased to Meet You" er et musikkalbum med Lars Fredriksen, utgitt i 1999. Dette er hans debutalbum som soloartist. Jelena Davydova. Jelena Viktorovna Davydova russisk: Елена Викторовна Давыдова (født 7. august 1961 i Voronezj) var en sovjetisk turner som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Davydova ble olympisk mester i turn to ganger under sommer-OL 1980 i Moskva. Hun vant den individuellle konkurransen i mangekamp for damer foran Nadia Comaneci fra Romania og Maxi Gnauck fra Øst-Tyskland. Hun var også med på det sovjetiske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp for damer foran Romania og Øst-Tyskland. Hun kom på andre plass i bom bak Nadia Comaneci. Hun ble verdensmester i lagkonkurransen i mangekamp under Verdensmesterskapet i turn 1981 i Moskva. Malin Holberg. Malin Aasprong Holberg (født 4. oktober 1979) er en norsk musiker og sanger fra Smøla. I 1993 debuterte hun som soloartist med albumet "Himmel og hav". «Gi mæ et smil» lå flere uker på føsteplass på Norsktoppen. Hun deltok i Melodi Grand Prix 1998 med låten «En ny mårran», som endte på 5. plass med 18 poeng. Himmel og hav (Malin Holberg-album). "Himmel og hav" er et musikkalbum med Malin Holberg, utgitt i 1993. Dette er hennes debutalbum. Grete Brochmann. Grete Brochmann (født 1957) er en norsk sosiolog og professor, ansatt ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO). Fra 2012 er også instituttleder. Hun har gitt ut en rekke bøker, og i 2003 fikk hun Brageprisen som medforfatter av bokverket "Norsk innvandringshistorie". Brochmann avla sin doktorgrad i sosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO) i 1990. Hun har siden vært ansatt ved UiO, og er forskningsleder på området Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner. Hennes publiseringer har hovedsakelig vært innen internasjonal migrasjon og utvikling, EUs politikkutvikling på innvandringsområdet, integrasjonspolitikk i velferdsstater og i et nordisk komparativt perspektiv, samt historiske studier av innvandring til Norge. Hun var gjesteforsker ved Université Catholique de Louvain i Brussel fra 1992 til 1993 og ved University of Berkeley i California fra 1999 til 2000. I bokverket "Norsk innvandrings historie 900-2000" skrev hun den samtidshistoriske delen (1975–2000). Hun har også sittet i flere regjeringsoppnevnte utvalg, så som Utlendingslovutvalget og Utvalget for evaluering av resultater i bistanden. I 2009 ble hun utnevnt til leder for Velferds- og Migrasjonsutvalget, som oftest omtalt som Brochmann-utvalget. Utvalgets rapport ble lagt frem i mai 2011. Brochmann har deltatt i COST-samarbeidet. Hun har også hatt styreverv i den danske forskningsstiftelsen AMID og i den svenske makt- og integrasjonsutredningen. Party of Five. a> spilte den eldste broren Charlie. Her fra 2008 Party of Five er en amerikansk drama TV-serie, innspilt mellom perioden 12. september 1994 og 3. mai 2000. Det ble sendt seks sesonger, med totalt 142 episoder. Serien fikk en Golden Globe i 1996 for beste dramaserie. Temasangen «Closer To Free» er med The BoDeans. Serien handler om Salinger-familien på fem søsken som har mistet sine foreldre i en bilulykke. Serien lanserte mange nye skuespillere som senere har gjort bra karriere innen TV og film, som Neve Campbell og Jennifer Love Hewitt, og Matthew Fox fikk senere hovedrollen i suksessserien Lost. Lupus av Troyes. Lupus, som biskop av Troyes, overtaler Attila til å spare byen hans. Sankt Lupus av Troyes ("Lupus", latin for ulv, fransk "Loupe" eller "Leu") (ca 383 – ca 478) var en av de første biskopene, den syvende, av Troyes. Hans ry i middelalderen var stort, og han ble erklært som helgen etter sin død, men hans faktiske liv er preget av legendariske helgenbiografiske detaljer som neppe er historisk korrekte. Lupus ble født i Toul i dagens franske departement Meurthe-et-Moselle i regionen Lorraine. Han kom fra en fornem familie, og i tillegg var han veltalende og lærd, noe som gjorde ham egnet for sitt yrke som advokat. Rundt 420 giftet Lupus seg med Pimeniola, en søster av Hilarius av Arles, den senere erkebiskop i Arles, en by i departementet Bouches-du-Rhône. Etter å ha vært gift i seks år lot han seg skille fra sin hustru. Deretter avsa han seg all sin rikdom og ble munk i klosteret Lérins på den lille øya Saint-Honorat utenfor Cannes, et nystiftet samfunn ledet av grunnleggeren, den hellige Honoratus av Arles. Samme år ble Honoratus valgt til erkebiskop av Arles, men på grunn av sin høye alder tok han med seg Hilarius som støtte. Året etter døde den hellige Ursus var død og Lupus ble valgt til ny biskop av byen Troyes. Lupus var i utgangspunktet ikke villig til å ta denne posisjonen. En fortelling forteller at han var på veg til Mâcon for å selge en eiendom han eide da han møtte utsendinger fra Troyes. Han aksepterte til sist under betingelsen at han kunne fortsatt å leve som en munk. Selv som biskop fortsatte han å leve et strengt, asketisk klosterliv, bar botsdrakt og hadde en eneste tunika, sov på planker, ba konstant annenhver natt, fastet ofte fullstendig i tre dager og spiste deretter bare byggbrød. Lupus av Troyes er blitt identifisert med den figur av samme navn som fulgte Germanus av Auxerre på dennes første besøk til England for utrydde den kristne bevegelsen pelagianisme, stiftet av den engelske munken Pelagius, og som de galliske geistlige betraktet som kjetteri. Tilhengerne av Pelagius mente at menneskene ikke var preget av arvesynden og fremmet nødvendigheten av guddommelig nåde. Lupus og Attila. Den legendariske fortellingen om Lupus forteller at han heltmodig berget byene Paris og Troyes fra huneren Attila, «Guds svøpe». Denne skal herjet Gallia i 451. I henhold til tradisjonen skal Lupus etter å ha bedt intenst til Gud i flere dager for deretter å ha kledd seg i sin bispedrakt og så reist sammen med en prosesjon av geistlige for å møte Attlia og redde sin provins Champagne fra de hedenske angriperne. Attila skal ha blitt så imponert over Lupus at han sparte byen og dro videre til slaget ved Chalons. Her led han nederlag mot den romerske generalen Flavius Aëtius. Den samme fortellingen fra den samme upålitelige helgenbiografien, fortalte at Lupus fikk vanskeligheter da Attila krevde at biskopen skulle følge med i hæren hans etter slaget. Attila skal ha ment at Lupus ville være garanti mot at hæren ble utryddet. Romerne anklaget Lupus etterpå for å hjulpet hunerne å slippe unna. Lupus ble tvunget til å forlate Troyes og levde deretter som eneboer i fjellene. Fortellingen er mer et vitnemål om hvor hellig og from Lupus var enn en sannferdig beskrivelse av faktiske hendelser. Fortellingen antas å ha blitt skrevet på 700-tallet for å fremme interessene og styrke autoriteten til bispesetet i Troyes. Historikeren Donald Attwater har skrevet at fortellingen er hagiografisk enn historisk. I fjellene skal Lupus ha gjort flere mirakler. Etter noen år fikk han komme tilbake til sitt bispesete i Troyes og styrte det fram til sin død. Flere berømte biskoper på 400-tallet var hans elever, blant dem Severus av Trier. Flere av hans skrifter er bevart. Betydningen av klosteret Saint-Loup som han grunnla ble siden overskygget av nonneklosteret Notre Dame aux Nonnains, grunnlagt av den hellige Leucon. Lupus døde i 478 eller 479, rundt 86 år gammel og etter 52 år som biskop av Troyes. Han ble først gravlagt i augustinerkirken St. Martin i Areis, som den gang lå utenfor bymurene i Troyes. Han ble etterfulgt av den hellige Camelianus. Helgenkulten. Lupus av Troyes har minnedag 29. juli, som etter tradisjonen er hans begravelse ("depositio"). Hans navn står i "Martyrologium Romanum". Han påkalles mot demonbesettelse, lammelse og epilepsi. I kunsten avbildes Lupus med en diamant som faller ned fra himmelen mens han feirer messe. Han avbildes også ved at han står ved et alter og gir en diamant til en konge. Eller at han holder en kalk med en diamant i. Han har en kult i Benevento i regionen Campania i Sør-Italia hvor han på italiensk ble kalt "Lupo". Han er også skytshelgen for byen. I England har han også gitt navn til mange kirker. Den engelske familienavnet Sentlow er utledet av «Saint Leu». I noen kilder kalles han også for "Bleiddian" (også skrevet "Blewdian" eller "Brinddian"), walisisk for ulv. Brochmann-utvalget. Brochmann-utvalget, eller "Velferd- og migrasjonsutvalget", var et regjeringsoppnevnt utvalg, satt til å vurdere økt migrasjon og internasjonal mobilitet i forhold til konsekvenser for den norske velferdsmodellen. Utvalget ble satt ned 6. mai 2009 og den ferdige utredningen, NOU 2011:7 «Velferd og migrasjon - Den norske modellens framtid», ble overlevert til regjeringen 10. mai 2011. Utvalgets mandat var bredt, og de skulle blant annet ovurdere trygdeordninger og virkemidlene i integrerings- og arbeidsmarkedspolitikken. Videre skulle utvalget uttale seg om sider ved innvandringspolitikken som kunne ha relevans for den fremtidige utformingen av Norges velferdsmodell. Innholdsfortegnelse. Kap. 6 Velferdsordninger ved inn- og utvandring Kap. 7 Migrasjon og demografiske hovedtrekk Kap. 9 Inntekt, velferd og levekår Kap. 10 Den norske velferdsstaten i utlandet Kap. 11 Utviklingsrekk og reformer i andre land Maxi Gnauck. Maxi Gnauck (født 10. oktober 1964 i Berlin), tysk turner som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Gnauck ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1980 i Moskva. Hun vant konkurransen i skranke for damer foran Emilia Eberle fra Romania og Steffi Kräker fra Øst-Tyskland. Hun kom på andre plass i den individuelle konkurransen i mangekamp bak Jelena Davydova fra Sovjetunionen. Hun ble verdensmester i turn fem ganger, tre i skranke og en i hopp og bom. Helga Hægeland Thomassen. Helga Hægeland Thomassen (født 25. juni 1959) er en norsk musiker og sanger. Hun deltok i Melodi Grand Prix 1995 med låten «Kom inn te mæ». Med 77 % av poengene endte hun på 1. plass i en av semifinalene. I 1997 ga hun ut albumet "Kom inn te mæ". Kom inn te mæ. "Kom inn te mæ" er et musikkalbum med Helga Hægeland Thomassen, utgitt i 1997. Dette er hennes første og hittil siste soloalbum. Tokyo Sky Tree. Tokyo Sky Tree, mai 2012 Tokyo Sky Tree (東京スカイツリー "Tōkyō Sukai Tsurī") er et 634 meter høyt tårn i Sumida-ku, Tokyo, Japan. Tårnet var verdens høyeste da det ble åpnet 22. mai 2012, 34 meter høyere enn Canton Tower i Kina. Konseptet ble utviklet av et nederlandsk arkitekturselskap og av designbyrået i Nikken Sekkei i Tokyo. Tårnet har to utsiktsplattformer, 350 og 450 meter over bakken. Den har også en restaurant. Now That's What I Call Music! 4. "Now That's What I Call Music! 4" er det fjerde samlealbumet i den norske Now That's What I Call Music-serien og ble utgitt 11. oktober 2010. Djibouti-Eritrea-krigen. Den djiboutisk-eritreiske krig var en væpnet konflikt mellom Eritreas og Djiboutis militære styrker i Ras Doumeira-regionen på grensen mellom de to landene. Krigen utspilte fra spenninger som begynte den 16. mars 2008, da Djibouti rapporterte at eritreiske styrker hadde gjort inntog på djiboutisk territorium og gravd skyttergraver på begge sider av grensen. Krisen eskalerte når væpnede trefninger fant sted den 10. juni, og varte i 3 dager inntil kamphandlingene omsider stilnet. Bakgrunn. Den nåværende grensen mellom Djibouti og Eritrea stammer fra en grenseavtale mellom Italia og Frankrike som spesifiserte at grensen skulle gå ved Ras Doumeira-halvøya ved Rødehavskysten. Grenseavtalen innebar også en demilitarisering av øyer utenfor kysten. Siden Eritrea ble selvstendig i 1991, har det ikke eksistert enighet rundt tolkningen av denne grenseavtalen. I 1996 gikk de to landene nesten til krig mot hverandre etter at Djibouti anklaget Eritrea for å bombe Ras Doumeira. Eritreas infiltrasjon i Djibouti. En djiboutisk soldat i krigsområdet. I januar bad eritreiske styrker om tillatelse til å krysse grensen for å hente sand for å bygge en vei. Istedet for å gjøre dette, okkuperte de en fjelltopp i regionen. Den 16. april hevdet Djibouti at eritreiske styrker hadde satt opp fortifikasjoner på djiboutisk side av grensen. Djibouti bad FN om å intervenere, og henviste til eritreiske kart som viste Ras Doumeira som eritreisk territorium. Eritrea benektet at landet var i konflikt med Djibouti. Etiopias statsminister Meles Zenawi uttalte den 15. mai at konflikten utgjorde en trussel mot fred og sikkerhet på Afrikas horn, og at Etiopia ville intervenere for å sikre sin adgang til havet dersom det ble ansett som nødvendig. Siden Eritrea ble selvstendig i 1991, hadde Etiopia vært avhengig av Djibouti for havtilgang. Eritreas president Isaias Afwerki nektet for at eritreiske tropper hadde krysset grensen. Elisabeth Ødegård Widmer. Elisabeth Ødegård Widmer (født 15. januar 1968) er en norsk musiker og sanger. Hun deltok i Melodi Grand Prix 1995 med låten «Til en stjerne». Hun har også vært med i Oslo Gospel Choir. Hun har utgitt albumene "Svart på hvitt" i 1986 "Sanne spor" i 1991. Sanne spor. "Sanne spor" er et musikkalbum med Elisabeth Ødegård Widmer, utgitt i 1991. Dette er hennes hittil siste plate. Nimbochromis. "Nimbochromis" er en liten gruppe ciklider som er endemisk til Malawisjøen i Øst-Afrika. Disse fiskeetende artene kan man ofte se ubevegelig på bunnen av innsjøer nær steiner hvor mbuna lever. Ofte legger de seg også på siden i en posisjon som sjeldent sees hos levende fisk. Hvis mindre fisk kommer nær, vil "Nimbochromis" «våkne til» og prøve å ta dem. Svart på hvitt. "Svart på hvitt" er et musikkalbum med Elisabeth Ødegård Widmer, utgitt i 1986. Dette er hennes debutalbum som soloartist. Eventyret om virkeligheten. "Eventyret om virkeligheten" er et musikkalbum med Tone Krohn, utgitt i 1995. Dette er hennes debutalbum som soloartist. Sarpsborg Kristelig Folkeparti. Sarpsborg Kristelig Folkeparti er en lokalavdeling for KrF i Sarpsborg kommune. Historie. KrF stilte liste i Sarpsborg for første gang i 1913. Ifølge avisreferatene møtte det opp "ca 70 stemmeberettigede – hvorav flere kvinner" på møtet hvor valglista ble satt opp. Det lokale KrF partiet ville innføre kommunal alderspensjon og i skolepolitikken ville Sarpsborg KrF kjempe for gratis skolemateriell. KrF fikk 6 representanter i de tre første periodene i Sarpsborg bystyre. Ved direkte valg til skolestyret i 1919 ble KrF det nest største partiet i Sarpsborg. Det første lokale kvinnelag i KrF ble stiftet i Sarpsborg i 1937. Da landspartiet til KrF ble etablert i Bergen i 1938 ble Birger Kronhaug fra Sarpsborg valgt inn i det første landsstyret for Kristelig Folkeparti. Den 11. august 1945 ble fylkeslaget til Østfold KrF konstituert på et møte i Sarpsborg. Bernt Fjell fra Sarpsborg ble valgt til KrFs første fylkesformann i Østfold. Fylkeslagets første vedtekter ble utarbeidet av Bertil Kronhaug fra Sarpsborg, Karl Bjørnland fra Tune og Peder Svenningsen fra Skjeberg. Den 3. september 1945 ble Østfolds første stortingsnominasjonsmøte avholdt i Sarpsborg. KrF fikk 17.129 stemmer i Østfold ved stortingsvalget i 1945. Helt siden den gang har KrF vært representert på Stortinget for Østfold. I 1946 ble fru Dagmar Bang fra Sarpsborg den første formannen i Østfold KrFs fylkeskvinnelag. Året etter ble det landsdekkende kvinnelaget stiftet i Oslo. Etter annen verdenskrig har oppslutningen til Sarpsborg KrF i lokalvalg vært omtrent på landsgjennomsnittlig nivå. Feks da KrF på landsbasis fikk 11.5 prosent oppslutning i kommunestyrevalget 1975 var oppslutningen om KrF lokalt i kommunene Sarpsborg, Tune, Skjeberg og Varteig totalt 3352 av 24533 stemmer. KrF fikk ved forrige kommunevalg (2007) 6,7 % av stemmene og tre representanter i Sarpsborg bystyre. Organisasjon. KrF har ca 300 medlemmer i Sarpsborg. Sarpsborg KrFs øverste organ er årsmøtet, som velger lokalpartiets styre og representantskap. Årsmøtene behandler styrets, bystyregruppas, ungdomslagets og kvinnelagets årsberetning og vedtar forskjellige resolusjoner. Partiets øverste organ mellom årsmøtene er representantskapet. Representantskapet i Sarpsborg KrF består av styret og 24 andre representanter og vararepresentanter og møter normalt 2-4 ganger i året. Representantskapet fatter beslutninger i større politiske saker, og har som oftest et politisk hovedtema til diskusjon i hvert møte. Styret har stort sett møter hver måned og behandler alle løpende saker; politisk, organisasjonsmessig og administrativt. Geir M Hansen ble valgt til lokallagsleder i 2012.Ann-Karin Aarvik, Ståle Solberg og Annar Hasle sitter i bystyret for KrF i Sarpsborg. Annar Hasle er gruppeleder. Jernbanetrasè gjennom Østfold. I mai 2010 sendte to profilerte KrF-politikere fra Sarpsborg, Annar Hasle og Ståle Solberg, et utspill til mediene om at jernbanen bør gå i rettere linje gjennom Nedre Glomma-regionen. Utspillet vakte sterke reaksjoner i Fredrikstad KrF, og det ble innkalt til ekstraordinært årsmøte i Sarpsborg KrF hvor det ble enstemmig vedtatt å støtte utspillet ved å gå inn for en alternativ samferdselsplan for Nedre Glomma. 16. juni fremmet Ståle Solberg under et møte i fylketstinget et forslag som blant annet gikk ut at fylkeskommunen skulle anbefale "Jernbaneverkets Intercity strategi hovedlaternativ nr. 2: Gjennomgående hastighetsstandard 250 km/t, med eventuell nødvendige avgreininger for betjening av byer og tettsteder." Under voteringen i fylkestinget fikk forslaget bare stemmen til Ståle Solberg. Ståle Solberg ble ikke renominert som en av toppkandidatene for KrF i Østfold ved fylketingsvalget 2011. Konkurranseutsetting. På Sarpsborg KrFs årsmøte i 2010 holdt Lasse Tenden fra NHO Service foredrag om konkurranseutsetting i Sarpsborg. KrF er blant partiene som stemte for konkurranseutsetting i eldreomsorgen og fritt brukervalg i hjemmehjelpen. Barneball. "Barneball" er et musikkalbum med barnesanger og regler fra Vestfold som ble gjort av Tone Krohn og Ellen Lohne, utgitt i 1995. Dette er duoens første og hittil siste plate, men de har utgitt plater hver for seg. Nine to Go. "Nine to Go" er et musikkalbum med Ole Ask, utgitt i 2008. Still Fallin'. "Still Fallin er et musikkalbum med Ole Ask, utgitt i 2006. White Stones. "White Stones" er et musikkalbum med Secret Garden, utgitt den 15. april 1997. Albumet lå 15 uker på VG-lista og endte med sjetteplass som beste plassering. Dawn of a New Century. "Dawn of a New Century" er et musikkalbum med Secret Garden, utgitt den 20. april 1999. Albumet lå åtte uker på VG-lista og endte med tiendeplass som beste plassering. Dreamcatcher. "Dreamcatcher" er en samleplate med Secret Garden, utgitt i 2001. Ultimate Kylie. "Ultimate Kylie" er det tredje samlealbumet til den australske sangeren Kylie Minogue. Det ble utgitt i november 2004 av Parlophone, og består av to CD-er. Albumet inneholder sanger fra alle hennes studioalbum gitt ut fram til da, samt to nye spor, «I Believe in You» og «Giving You Up». Albuminformasjon. "Ultimate Kylie" er Minogues tredje store samlealbum etter "Greatest Hits" og "Hits+". Selv om dette ikke er hennes første samlealbum, er dette det eneste som inkluderer innspillinger fra både Stock Aitken Waterman, Deconstruction og Parlophone. De verdensomspennende hitsinglene som mangler er «It's No Secret», «Word Is Out», «If You Were with Me Now», «Finer Feelings», «What Kind of Fool (Heard All That Before)», «Where Is the Feeling?» og «Some Kind of Bliss». Mange av singlene som ble utgitt under Stock Aitken Waterman og Deconstruction ble ikke inkludert på den andre CD-en for å gjøre plass til hennes største hitsingler fra utgivelsene på Parlophone. Listeplasseringer. "Ultimate Kylie" nådde nummer fire i Storbritannia og ble sertifisert platina av British Phonographic Industry, og solgte over 900 000 eksemplarer totalt. Albumet ble senere utgitt i USA, men nådde ikke Billboard 200. Albumet nådde nummer fem på den australske albumlista, og ble sertifisert fire ganger platina av Australian Recording Industry Association, og solgte over 280 000 eksemplarer i landet. "Ultimate Kylie" ble også en suksess i andre land. I Belgia nådde albumet nummer fjorten i Flandern og nummer trettifem i Wallonia. Albumet nådde nummer førtini i Spania og nummer trettifire femten uker senere. Det ble sertifisert gull og solgte over 50 000 eksemplarer. Disse salgstallene og listeplasseringene gjør albumet til Minogues mest suksessrike samlealbum per 2011. Singler. «I Believe in You» ble utgitt i Storbritannia 6. desember 2004, men ble spilt på radiostasjoner fra 19. oktober 2004. Den nådde andreplass på hitlistene i Storbritannia. «Giving You Up» ble utgitt som singel 28. mars 2005 i Storbritannia. Den nådde opp som nummer seks på UK Singles Chart. Earthsongs. "Earthsongs" er et musikkalbum med Secret Garden, utgitt den 8. mars 2004. Albumet lå ni uker på VG-lista og endte med niendeplass som beste plassering. Inside I'm Singing. "Inside I'm Singing" er et musikkalbum med Secret Garden, utgitt den 26. november 2007. Albumet lå 23 uker på VG-lista og endte med førsteplass som beste plassering. Once in a Red Moon. "Once in a Red Moon" er et musikkalbum med Secret Garden, utgitt den 26. mars 2002. Albumet lå 18 uker på VG-lista og endte med andreplass som beste plassering. Fyret. "Fyret" er en norsk dokumentarfilm om livet på Store Torungen fyr på Store Torungen utenfor Arendal. Sondre Foyn Gullvåg og er de eneste beboerne på den lille øya ytterst utenfor Galtesund, og sammen deler de en fortid hvor de begge nesten mistet livet. Gullvåg av rus, og Mørland under en alvorlig redningsulykke til sjøs. Gullvåg kom til Arendal i 1998 for å være på ungdomsinstitusjonen M/S Torungen. Der møtte han den tidligere rederen, politikeren og institusjonslederen Knut Mørland. Mørland ble ettervert mentoren til Gullvåg, og etter en nesten fatal ulykke flere år senere bestemte Mørland seg å bosette seg i ensomhet på fyret. Med sterke hodesmerter, tinnitus og selvmordstanker bodde han alene i ett år, inntil bestefaren til Gullvåg ringte å ba ham hjelpe barnebarnet som holdt på å ta livet av seg med rus. Gullvåg flyttet ut på fyret og sammen lærer de to seg å leve på ny. Gullvåg med sin ADHD og Mørland med sine hodeskader. Mørland er fyrforvalter, Gullvåg er assistent, og sammen driver de turistvirksomhet på øya for Stiftelsen Torungen fyr, i samarbeid med Aust-Agder Turistforening. Gullvåg titulerer seg som landets eneste fyrpoet, og har gitt ut to diktsamlinger, etter å ha skrevet over 3000 dikt som terapi for sin rusavhengighet. Dokumentaren ble sendt på NRK1 i serien «Folk», 29. september 2010 og ble sett av 372 000 seere. Den er også satt opp som visningsfilm på Den norske dokumentarfilmfestivalen i 2011, og nominert for beste dokumentar og publikumsprisen. Fairytales (Secret Garden-album). "Fairytales" er en samleplate med Secret Garden, utgitt i 1998. Love at First Sight. «Love at First Sight» er en dansepop-sang av den australske sangeren Kylie Minogue fra hennes album "Fever". Sangen ble skrevet av Minogue, Richard Stannard, Julian Gallagher, Ash Howes og Martin Harrington, og produsert av Stannard og Gallagher. Sangen ble utgitt som den tredje singelen fra albumet "Fever" i sommeren 2002, der det ble Minogues tjuefjerde Top 10-hit i Storbritannia. Informasjon. «Love at First Sight» ble utgitt i Storbritannia den 10. juni 2002, og nådde nummer to på den britiske hitlistene og lå til sammen tolv uker på Top 75. Utenfor Storbritannia ble sangen også svært vellykket. Singlen nådde Top 10 i Israel, Hongkong, Polen, Canada, Ungarn, Irland og i mange andre land, mens i Minogues hjemland Australia, ble beste plassering nummer tre på singellista. Sangen ble sertifisert gull i Australia med salg på over 35.000 eksemplarer. Den nådde nummer ni i New Zealand og ble sertifisert gull med salg på over 7.500 eksemplarer. «Love at First Sight» ble utgitt i USA på grunn av gunstige resepsjonen men sangen ble en annen versjon. Minogue har tidligere funnet suksess på Billboard Hot 100 med «The Loco-Motion» (1988) og «Can't Get You Out of My Head» (2001). «Love at First Sight» ble hennes andre rad utgivelse på Billboard og nådde nummer tjuetre. Musikkvideo. Videoen har Minogue foran en grønn skjerm, og koreograferer og danser med henne mens hun synger sangen. Flere visuelle effekter er med på videoen. Andre dansere blir med henne og danser. Den ble utgitt i 2002. Elin Furubotn. Elin Furubotn (født 1. januar 1963 i Tydal) er en norsk musiker og sanger. Hun deltok i Melodi Grand Prix 1994 med låten «Mor». Hun platedebuterte med albumet "Tikk Takk" i 1999 og siden den gang har hun også utgitt 3 andre plater og samarbeidet med artister som Ole Paus og Jan Eggum. Tikk Takk. "Tikk Takk" er et musikkalbum med Elin Furubotn, utgitt i 1999. Dette er hennes debutalbum som soloartist. Villhund (album). "Villhund" er et musikkalbum med Elin Furubotn, utgitt i 2006. Det som e nå. "Det som e nå" er et musikkalbum med Elin Furubotn, utgitt i 2008. Ein tanke unna. "Ein tanke unna" er et musikkalbum med Elin Furubotn, utgitt i 2009. Romeo (album). "Romeo" er et musikkalbum med Ketil Stokkan, utgitt i 1986. Nedgården. Nedgården er et tettsted på Søndre Sandøy. Her ligger bl.a. et fergeleie samt kafeen Café Oline. Tidligere lå det en landhandel her, men siden denne ble nedlagt i 2009 har det vært drevet en storkiosk i deres lokaler i sommersesongen. Kathinka Frøystad. Kathinka Frøystad (født i Bergen i 1966) er en norsk sosialantropolog og spesialist på India. Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Frøystad tok hovedfag i sosialantropologi i 1994 og ble dr. polit. i 2000, begge deler ved Universitetet i Oslo. Mörck & Stohle. Mörck & Stohle er en norsk kunstnerduo bestående av Aksel Mörck og Jan Stohle. Duoen har de siste årene utviklet sin samtidskunst i den tyske byen Köln. Visuell journalistikk står i sentrum når Mörck & Stohle utformer sine kunstverk, som i all hovedsak forekommer i bildeform. Minimalistiske bilder som skildrer samfunnet, som oftes aktuelle saker eller moralske holdninger. Blant de mest kjente kunstverkene er "Sunset Freiburg " og "Call of Demo", begge anslagsgivende satirebilder. Mörck & Stohle kommer begge opprinnelig fra Nes kommune i Akershus. I 2005 flyttet de sammen til Tyskland og drev kunstvirksomheten ved siden av studier. De har holdt en rekke utstillinger i Tyskland, men foreløpig ingen i hjemlandet Norge. Det hele var et stunt fra journalistutdanningen ved høyskolen i Oslo. Cannington. Kirken i Cannington. Tårnet er den eldste delen av bygningen. Cannington Court ligger ved siden av kirken. Vegen A39 til Cannington i Somerset Cannington er en engelsk landsby og et sogn som ligger 5 km nordvest for Bridgwater i distriktet Sedgemoor i Somerset. Landsbyen ligger på vestbredden av elven Parrett. Grenden Edstock er en del av sognet. Det bor 2466 mennesker i sognet. Historie. Sognet inkluderte tidligere en del av landsbyen Combwich med dens havn og fergeterminal. I 1881 besto sognet av 4 980 acre eller 2020 hektar. Det angelsaksiske navnet på landsbyen var "Caninganmaersees" eller "Cantuctone" i henhold til første gang landsbyens navn neves i et charter. Cantuc var det angelsaksiske ordet for en fure med en rygg. Slaget ved Cynwit skjedde i 878 og ved det som i dag kalles for Cannington Camp, en bygdeborg fra bronsealderen og jernalderen, også kalt for "Cynwir" eller "Cynwit Castle", har blitt foreslått som det mest sannsynlige steder hvor slaget ble utkjempet. En større gruppe med vikinger som kom med 23 skip og 1200 mann og beleiret bygdeborgen hvor folk i omgivelsen hadde forskanset. Da de innfødte brått angrep ble de norrøne inntrengerne overrasket og de innfødte vant en stor seier. Stedet for bygdeborgen er anerkjent som av stor arkeologisk betydning, men er delvis ødelagt da senere tider har benyttet det som steinbrudd for kalkstein. En gang rundt 1140 grunnla Robert de Courcy en benediktinerkloster for nonner som sto helt fram til Englands klostre ble oppløst på midten av 1500-tallet. Klosteret eide betydelig med landområder i området. Stedet er i dag Cannington Court, en offentlig bygning, men levninger av klosteret er fortsatt bevart. Herrene ved landgodset var Clifford-familien, inkludert Hugh Clifford, 2. baron Clifford av Chudleigh. Gurney Manor, et stort godshus med tilknyttet kapellving, har blitt omgjort til leiligheter, men er i dag støttet av Landmark Trust, et legat som redder bygninger av historisk interesse. Det ble også bygget et godshus ved Blackmoor Farmhouse som har sitt eget kapell. Det ble reist en gang rundt 1480 for Thomas Tremayll. Cannington-senteret for landbaserte studier, tidligere Cannington College, ble etablert i 1921, men utgjør i dag en del av Bridgwater College. Brymore School ligger også i landsbyen. Meieriet i landsbyen, som har vært i virksomhet siden 1930-tallet, er i dag eid av det lokale firmaet Yeo Valley Organic og produserer yoghurt. Lokalstyre. Sognerådet har ansvaret for lokale saker, inkludert å sette en årlig lokal avgift for å dekke rådets utgifter og produsere en årlig rapport for offentlig gjennomsyn. Stedet er også en del av fylkesvalgkretsen Bridgwater og West Somerset for valg av representanter til Underhuset i Det britiske parlamentet. Kirker. Kirken for Jomfru Maria har et tårn som går tilbake til 1300-tallet, men den øvrige kirken ble ombygd tidlig på 1400-tallet og ble restaurert i 1840 av Richard Carver. Den var tidligere forbundet til Cannington Court og er sagt at det er den tidligere kirken av en hus for benediktinernonnene. English Heritage har listet kirken en bygning av typen Gradert I. Ole Gunnar Austvik. Ole Gunnar Austvik (født 1952) er en norsk sosialøkonom og statsviter, som er spesialist på politisk økonomi, olje- og gasspolitikk og europeisk integrasjon. Austvik er viserektor ved Høgskolen i Lillehammer. Austvik tok hovedfag i samfunnsøkonomi i 1980 og avla i 2009 dr.philos.-graden i statsvitenskap, begge deler fra Universitetet i Oslo. Han har graden MPA i politisk økonomi fra John F. Kennedy School of Government ved Harvard University. Før han begynte å arbeide ved Høgskolen i Lillehammer har han vært ved Statistisk Sentralbyrå, Norsk utenrikspolitisk institutt og Handelshøyskolen BI i Oslo. Havforsuring. Forandringer i ph-verdien ved havoverflaten forårsaket av menneskelige utslipp av CO2 mellom 1700-tallet og 1990-tallet. Havforsuring er et begrep som brukes om den pågående nedgangen i pH-verdien i verdenshavene forårsaket av deres opptak av menneskelige utslipp av karbondioksid fra Jordens atmosfære. Det er beregnet at pH-verdien i havene mellom 1751 og 1994 gikk ned fra omtrent 8,179 til 8,104, en endring på -0,075 på den logaritmiske pH-skalaen som tilsvarer en økning på 18,9 % i H+-konsentrasjonen (surhet). I det første tiåret i det 21. århundret derimot, var det en netto endring i havenes pH-nivå, kontra nivået før den industrielle revolusjon på omtrent -0,11. Dette representerer en økning i surhet på 30 % i verdenshavene. Karbonkretsløpet. Karbonsyklusen mellom atmosfæren og havet. Karbonkretsløpet omfatter utvekslingen av luftas karbondioksid med havene, Jordens landbaserte biosfære, og litosfæren. Menneskelige aktiviteter som forbrenning av fossilt petroleum, arealendringer, og produksjon av sement, har ført til en ny fluks av karbondioksid opp i atmosfæren. Noe av denne gassmengden har forblitt i atmosfæren, noe har blitt tatt opp av landbaserte planter og noe har gått ned i havene. Karbonkretsløpet kan deles i to: Det organiske og det uorganiske. Det uorganiske kretsløpet er spesielt relevant for havforsuring, siden det inkluderer de mange formene av oppløst karbondioksid i verdenshavene. Når karbondioksid løses opp, reagerer det med vann og danner en jevn fordeling av ioniske og ikke-ioniske komponenter: Oppløst, fritt karbondioksid, karbonsyre, bikarbonat og karbonat. Det innbyrdes mengdeforholdet av disse komponentene avhenger av faktorer som vanntemperatur og alkaliteten (vannets evne til å nøytralisere en sterk syre ved en bestemt pH-verdi). Forsuring. Oppløst karbondioksid i sjøvann øker konsentrasjonen av hydrogenioner i havet, og senker derfor havets pH. Siden den industrielle revolusjon begynte, er det beregnet at pH-verdien nær havoverflaten har sunket med litt over 0,1 enheter på den logaritmiske pH-skalaen, noe som representerer en omtrentlig økning på 29 % i konsentrasjonen av hydrogenioner. Det er også blitt beregnetat pH-nivået vil synke med ytterligere 0,3 til 0,5 enheter innen 2100 idet havene absorberer mer karbondioksid. Disse endringene er anslått til å fortsette å øke hurtig idet havene tar opp mer av de menneskeskapte CO2-utslippene fra atmosfæren, men graden av endringer i havkjemien avhenger av utslippsscenarioene som samfunnet legger seg på. Merk at selv om havet blir surere, så er fremdeles dets pH-verdi over 7, så man kan også si at havet blir mindre basisk. Hastigheten på forsuringen. En av de første detaljerte datasettene som undersøkte variasjoner i pH-verdien i tempererte kyststrøk, viste at forsuringen skjedde i et mye raskere tempo enn det man tidligere var klar over, med tilhørende konsekvenser for kystnære økosystemer. I desember 2009 antok en rapport fra National Geographic at surheten i havene ville doble seg i løpet av de neste 40 årene. En slik hastighet på forsuringen er 100 ganger raskere enn noen endringer i havets surhet i løpet av de siste 20 millioner år, noe som gjør det usannsynlig at livet i havet kan tilpasse seg til forandringene. Forskning ved Universitetet i Bristol, som ble publisert i tidsskriftet "Nature Geosciences" i februar 2010, sammenlignet nåværende forsuring med drivhuseffekten i overgangen mellom epokene paleocen og eocen for 55 millioner år siden. Den gang ble organismene i havet utsatt for en masseutrydding etter som overflatetemperaturen i havet steg med 5 til 6 grader Celsius. Forskerne konkluderte med at den nåværende forsuringen er på vei til å bli høyere enn på 65 millioner år. Studien fant også ut at den nåværende forsuringen er ti ganger raskere enn ved masseutryddelsen for 55 millioner år siden. En studie fra National Research Council som ble publisert i april 2010 konkluderte også med at havforsuringen i dag er en unik hendelse. En artikkel i Scientific American publisert i juli 2010 siterte geolog William Howard ved Antarctic Climate and Ecosystems Cooperative Research Center i Hobart i Tasmania som sa at den nåværende forsuringen er omtrent 100 ganger raskere enn de raskeste hendelsene i den geologiske fortid. Forskning ved Universitetet i Sør-Florida har vist at i løpet av 15-årsperioden fra 1995 til 2010 alene, har surheten økt med 6 % i de øverste 100 meterne i Stillehavet fra Hawaii til Alaska. Forkalkning. formula_1 Her er Ω produktet av konsentrasjonene av de reaktive ionene som danner mineralet (Ca2+ og CO32-), delt med produktet av konsentrasjonene av disse ionene når mineralet er i kjemisk likevekt, med andre ord når mineralet verken dannes eller løser seg opp. I sjøvann dannes det en naturlig horisontal grense som et resultat av temperatur, trykk, og dybde, og er kjent som metningshorisonten. Over denne metningshorisonten har Ω en verdi større enn 1, og kalsiumkarbonat løser seg ikke opp. De fleste forkalkende organismer lever i slike havområder. Nedenfor denne dybden har Ω en større verdi enn 1, og kalsiumkarbonat vil løse seg opp. Men hvis produksjonen av kalsiumkarbonat er høy nok til å kompensere for denne oppløsningen, så vil dette stoffet fremdeles eksistere hvor Ω er mindre enn 1. Karbonat-kompensasjonsdybden inntreffer på dybder i havet hvor produksjonen er overgått av oppløsningen. Kalsiumkarbonat inntreffer i to vanlige former: aragonitt og kalsitt. Aragonitt er mye mer løselig enn kalsitt, med det resultatet at metningshorisonten til aragonitt er alltid nærmere overflaten enn den er for kalsitt. Dette betyr også at de organismene som produserer aragonitt kan være mer sårbare for endringer i havkjemien enn de som produserer kalsitt. Økende CO2-nivåer og det resulterende lavere pH-nivået i sjøvannet senker metningstilstanden til kalsiumkarbonat og hever metningshorisonten til begge variantene nærmere overflaten. Man tror denne nedgangen i metningstilstanden er en av hovedfaktorene som fører til redusert forkalkning hos marine organismer, da det har blitt oppdaget at den inorganiske utfellingen av kalsiumkarbonat er direkte proporsjonal til dens metningstilstand. Potensielle konsekvenser. Selv om den naturlige absorbsjonen av CO2 i havene hjelper til med å bremse den globale oppvarmingen, er det ventet at den resulterende nedgangen i pH vil ha negative konsekvenser, hovedsakelig for organismer som bruker forkalkning for å danne skall og plater. Disse finnes over hele næringskjeden fra krill og plankton til hele korallrev. Som beskrevet ovenfor synker konsetrasjonen av karbonationer når pH-verdien synker, og da blir strukturer laget av kalsiumkarbonat sårbare for oppløsning. Forskning har allerede funnet ut at koraller, planteplankton, kalkalger, skalldyr og sjøsnegler opplever redusert forkalkning eller økt oppløsning når de blir utsatt for økte nivåer av CO2. Royal Society i London publiserte en omfattende oversikt over havforsuring og dets potensielle konsekvenser i juni 2005. Men noen studier har oppdaget forskjellige reaksjoner på havforsuring som blant annet økt fotosyntese med økte CO2-nivåer. Selv om de fulle økologiske konsekvensene av disse endringene i forkalkning fremdeles er usikre, så er det sannsynlig at mange forkalkende arter vil bli hardt rammet. Eksperimenter med slangestjerne-larver som ble utsatt for en pH-verdi redusert med 0.2 til 0.4, viste at mindre enn 0.1 prosent overlevde i mer enn åtte dager. I tillegg til forkalkning, så vil organismer bli rammet på andre måter også, enten direkte gjennom effekter på forplantning og fysiologi eller indirekte gjennom negativ innvirkning på mattilgangen. Havforsuring kan også tvinge enkelte arter til å måtte flytte ressurser vekk fra forplantning og næringsinntak for å kunne opprettholde den interne pH-verdien i cellene. Det har også blitt foreslått at havforsuring vil endre de akustiske egenskapene til sjøvann, noe som vil tillate at lyder forplanter seg over lengre avstander, og dette vil ha en innvirkning på dyr som bruker lyd for å navigere. Men også her er det ennå ikke en full forståelse for disse prosessene i økosystemer i havet. Som en konsekvens av de biologiske effektene venter man at havforsuringen i fremtiden vil føre til en betraktelig nedgang i dannelsen av karbonatsedimenter for flere århundrer frem i tid. Dette vil føre til at havet kan ta opp mer CO2, som kan ha en moderat (og kanskje fordelaktig) innvirkning på global oppvarming. Václav III av Böhmen. Václav III av Böhmen, (tysk: "Wenzel", ungarsk: "Vencel", polsk: "Wacław") født 6. oktober 1289, død 4. august 1306 var konge av Böhmen og Polen fra 1305 til sin død. Han krevde dessuten den ungarske kronen fra 1301 til 1305. Han var sønn av Václav II av Böhmen og Guta av Habsburg, datter av Rudolf av Habsburg, konge av romerne. Han ble i 1301 valgt til konge i Ungarn under navnet "Ladislaus V", men kontrollerte kun de vestlige delene av landet. I 1305 etterfulgte han sin far som konge av Böhmen og Polen, men måtte til gjengjeld gi opp den ungarske kronen. Han ble myrdet ett år senere. Han var det siste mannlige medlem av det přemyslidiske dynasti. Til siste åndedrag (1960). "Til siste åndedrag" (originaltittel: "À bout de souffle") er en fransk dramafilm fra 1960, regissert av Jean-Luc Godard. Filmen som var Godards første langfilm er blant filmene som regnes som den nye franske bølge. Konvertitt. Konvertitt er en person som bytter eller anskaffer seg en ny religion. Ordet kommer fra latin og kan i denne sammenheng oversettes med «en som har snudd om». Uttrykket ble helst brukt ved overganger mellom katolisisme, protestantisme og tildels jødedom. Overgang til kristendom fra andre religioner ble normalt kalt omvendelse eller frelse. I enkelte religioner, sammenhenger og religiøse retninger er dette en enkel sak: man melder overgang. I andre kreves en viss kunnskap, opplæring eller seremoni/rituale før en kan sies å tilhøre den nye religionen. Trond Albert Skjelbred. Trond Albert Skjelbred (født 24. februar 1968 i Bergen) er partner i Nor PR og utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i 1993. Skjelbred hadde sin første jobb som kommunikasjonsrådgiver i Geelmuyden.Kiese (1994 – 1999). Deretter var han seniorkonsulent i PwC. Skjelbred har vært partner i Nor PR siden 2003 og er mye brukt som PR-ekspert av nasjonale medier. Skjelbred skriver gjestekommentarer i Kapital. I 2009 debuterte han som forfatter med boken "Idar Vollvik om PR", som han skrev sammen med Idar Vollvik og Trond Blindheim. Cappelen Akademisk Forlag var utgiver. Per Kvernberg. Per Kvernberg (født 1917, død 2002) var en norsk kontormann og disponent, norgesmester i orientering, og kjent som fjellklatrer siden han den 22. juli 1950 ble førstemann på toppen av den 7 690 meter høye Tirich Mirs vesttopp, dagen før Arne Næss og de andre kom. Han vant det først avholdte NM i orientering for klubben Oslo Idrettslag i oktober 1940. Konkurransen var titulert «NM for postjegere» og arrangert av Halden Skiklubb og Turistforening. Kvernberg var aktiv nasjonalt frem til 1950, de senere årene for Oslo Turnforening. Han spilte seg selv i filmen "Tirich Mir til topps" (1952) og møtte ikke gjengen før Arne Næss (88), Per Kvernberg (82), Henry Berg (77) og Tony Streather (74) møttes igjen på Turtagrø sommeren 2000. Borgerkrigen i Djibouti. Borgerkrigen i Djibouti (også kjent som "Afar-opprøret") var en intern strid i Djibouti mellom regjeringen og den afariske opprørsgruppen Fronten for gjenopprettelsen av enhet og demokrati (engelsk: Front for the Restoration of Unity and Democracy), ofte forkortet til FRUD. Borgerkrigen brøt ut i november 1991 som en reaksjon på at det var få afarer i regjeringen til tross for at afarene utgjorde en stor andel av landets befolkning. FRUD beleiret byene Tadjoura og Obock i den nordlige delen av landet og tok kontrollen over alle militærposter i området. Kampene fant hovedsakelig sted i den nordlige delen av landet, bortsett fra en kontroversiell hendelse i hovedstaden hvor regjeringsstyrker skjøt mot afarer og tok livet av minst 59 mennesker. I februar 1992 ble franske styrker sendt til det nordlige Djibouti for å hjelpe det djiboutiske forsvaret med å gjenerobre området. Samtidig forsøkte franskmennene å fremforhandle en fredsavtale mellom regjeringen og FRUD, men disse forsøkene slo feil både i november 1992 og i mai 1993. Den 5. juli satte regjeringen igang en offensiv som gjenerobret området som opprørerne hadde kontrollert. FRUD ble fortrengt, og de nye kamphandlingene førte til at tusenvis av mennesker flyktet til Etiopia. En moderat fraksjon av FRUD signerte en fredsavtale med regjeringen den 26. desember 1994, og med det endte mesteparten av konflikten. En radikal fraksjon av FRUD fortsatte kampen, men signerte til slutt en separat fredsavtale i 2001. Med dette la FRUD ned våpnene og ble et politisk parti istedet. Agnes Brun-Lie. Agnes Marie Knudtzon Brun-Lie (født i 12. januar 1991) er en norsk padler, som padler for Oslo Kajakklubb. Hun drev tidligere med langrenn i Njård, og er søster av den mer kjente langrennsløperen Celine Brun-Lie. Fritt fram (album). "Fritt fram" er et musikkalbum med Asgeir Borgemoen, og med innslag av Scott Maurstad, utgitt i 2000. Albumet lå syv uker på VG-lista og endte med 14. plass som beste plassering. Dette er Asgeirs debutalbum som soloartist. Sjefen over alle sjefer. "Sjefen over alle sjefer" er et musikkalbum med Asgeir Borgemoen, utgitt i 2001. Albumet lå ni uker på VG-lista og endte med 13. plass som beste plassering. Turbo compressor noz injection. "Turbo compressor noz injection" er et musikkalbum med Asgeir Borgemoen, utgitt i 2002. Albumet lå to uker på VG-lista og endte med 28. plass som beste plassering. Asgeirs beste. "Asgeirs beste" er en samleplate med Asgeir Borgemoen, utgitt i 2004. Storkremle. Storkremle er en spiselig sopp med tynn stilk. Den trenger ikke å tilbereds for å spises. Den kan forveksles med "Russula emetica" som er giftig. Nøttekremle. Nøttekremle er en spiselig sopp og ser urent-rosa aktig ut. Skivene under soppen er hvite og ruflete men blir fort flekkete. Denne soppen vokser i barskog, løvskog og parker. Det er en vanlig sopp. Johan Alfred Eklund. Johan Alfred Eklund eller J.A. Eklund som han selv alltid skrev (født 7. januar 1863 i Halvås i Ryda i Skaraborg, død 23. august 1945 i Brunskog i Värmland) var en svensk biskop, teolog og salmedikter. Han jobbet som lektor i Göteborg fra 1889 til 1892, og ble deretter ordinert i Skara i 1892. Han var deretter Kapellan i Västra Tunhem fra 1892] til 1894, visepastor i Uppsala domkirke i perioden 1896-1902, dosent i apologetikk ved Uppsala universitet i 1896 og professor i teologi fra 1899. I 1902 ble han domprost i Kalmar stift og i 1907 biskop i Karlstads stift. Han ble emeritus i 1938. Gjennom kongelig utnevnelse ble han doktor i teologi ved Uppsala universitet i 1907. Han var en av de ledende personenne innen den såkalte ungkyrkorörelsen, og han var aktiv i Svenska kyrkans fornyelse av salmeboken på begynnelsen av 1900-tallet. Han er en av de viktige personen bak salmeboken som kom ut i Sverige i 1937, "1937 års psalmbok", og gav i prosessen som førte fram til denne boken ut sitt eget salmeboksforslag i 1934. Han er representert med er rekke salmer i salmeboktillegget "Nya psalmer 1921" I den svenske "1986 års psalmbok" er han representert med sju originaltekster og 17 oversatte eller bearbeidede tekster. I "Norsk Salmebok" er han representert med to egne tekster og en tekst han har oversatt. Eklunds tekster faller i det fri i 2015. Sámi dieđalaš áigečála. Sámi dieđalaš áigečála er et vitenskapelig tidsskrift som publiseres på samisk. Tidsskriftet utgis av Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø og Samisk høgskole i Kautokeino, og blir i hovedsak finansiert av Norges forskningsråd. Redaksjonen består av Jelena Porsanger, Samisk høgskole (hovedredaktør), Mikael Svonni, Universitetet i Tromsø, Johan Klemet Kalstad, Samisk høgskole og Outi Guttorm, Samisk høgskole. Norsk Filosofisk Tidsskrift. Norsk Filosofisk Tidsskrift er et norsk forskningstidsskrift, og viktigste fagtidsskrift for filosofer utgitt i Norge. Tidsskriftet inneholder artikler, bokmeldinger og detattinnlegg. Norsk filosofisk tidsskrift utgis av Universitetsforlaget med støtte fra Norges forskningsråd. Norsk filosofisk tidsskrift retter seg mot forskere, lærere og studenter i filosofi. Tidsskriftet kommer ut fire ganger i året og publiserer hovedsakelig på norsk. Tidsskriftets redaktør er Kjersti Fjørtoft og redaksjonsrådet består av Dag Andersson – Universitetet i Tromsø, Vigdis Songe-Møller – Universitetet i Bergen, Bengt Molander – NTNU Trondheim, Tove Pettersen – Universitetet i Oslo, Eyjolfur Kjalar Emilsson – Universitetet i Oslo, Mariann Solberg – Universitetet i Tromsø Tidsskriftet Arkiv. Tidsskriftet arkiv er et norsk arkivfaglig forskningstidsskrift. Tidsskriftet har artikler om arkivdanning, bevaringsvurdering, ordning og arkivbeskriving, tilgjengeliggjøring, formidling og bruk av arkiv. Hver artikkel fagfellevurderes av to fagfolk. Tidsskriftet tar i mot artikler på norsk, dansk, svensk og engelsk. Morfevs. Morfevs (gr. Μορφεύς) eller Morfeus er en gresk gud for søvn og særlig drømmer. Han er sønn av Hypnos, søvn, og har selv tusen sønner som står for de ulike ansiktene til drømmene. Morfevs er mer en litterær enn en religiøs gud. Han er nevnt i "Odysseen" av Homer og i "Metamorfoser" av Ovid. Etter antikken. I "The Faerie Queene" av Edmund Spenser fra 1590 blir det fortalt at Morfevs bor en seng av elfenbein i en mørk hule pyntet med valmuer. Det narkotiske stoffet morfin er oppkalt etter Morfevs. Moderne utgaver. Morfevs opptrer også i moderne populærkultur, blant annet i tegneserien "The Sandman" av Neil Gaiman, boka "The Last Olympian" av Rick Riordan, filmen "The Matrix", fjernsynsserien ' og dataspillet '. Jussens venner. Jussens venner er et norsk juridisk fagtidsskrift spesielt tilpasset jusstudenters behov. Redaksjonen har siden grunnleggelsen i 1952 bestått av juridiske studenter. Tidsskriftet inneholder vitenskaplige artikler, bokanmeldelser, og domsreferater for dommer som regnes som faglig betydningsfulle. Enkelte av artiklene er fagfellevurderte. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift er et norsk forskningstidsskrift. Bladet var tidligere medlemsblad i Norsk statsvitenskapelig forening, men utgis nå som et vitenskapelig tidsskrift i samarbeid med Universitetsforlaget. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift publiserer bidrag innen politisk teori og metode, offentlig politikk og administrasjon, komparativ politikk og politisk atferd, samt internasjonal politikk. Innholdet består av forskningsresultater, bokanmeldelser, oversiktsartikler, kommentarer og debattinnlegg. Artiklene er fagfellevurderte. Bjørnar Løberg. Bjørnar Løberg fra Åfjord i Sør-Trøndelag er en norsk programleder, skuespiller, artist, komiker, blogger og låtskriver. >. I 2006 var han programleder for NRKs Julemorgen sammen med Erik Solbakken. Løberg er kjent som «Musikkongen Bjørnar» i NRK Super-programmet Plingplong. Som figuren Tommy i tommylife.blogg.no stormet Løberg i 2011 scenen under et Det store korslaget-program etter at Torhild Sivertsen hadde røket ut av konkurransen. Løberg står også bak figuren Alf Gunnar Risnes også kjent som "Alfern" som er en artist på NRK Urørt. Figuren har også sin egen Facebook Ørnerovet på Leka. Ørnerovet på Leka er en påstått sann hendelse om en jente på 3 ½ år som i 1932 ble tatt av en havørn og fraktet til et ørnerede høyt oppe i Hagafjellet på Leka. Jenta ble funnet i live, og hendelsen er senere skildret både i bøker og på film. Hendelsen har i alle år vært gjenstand for mye oppmerksomhet og tvil. Beskrivelse av hendelsen. Hendelsen skal ha skjedd på ettermiddagen den 5. juni 1932. Svanhild Hartvigsen som da var 3 ½ år lekte utenfor huset og var i en ti minutters periode alene og utenfor syne. Da det ble oppdaget at hun var borte, begynte leteaksjonen som etterhvert involverte 200 mennesker. Det ble funnet en sko og et lommetørkle som tilhørte Svanhild. Flere i letegruppen reagerte på at en havørn oppførte seg merkelig oppe på fjellet, og tre menn klatret dermed opp for å undersøke området. Oppe på fjellhylla fant Jentoft Svendsen lille Svanhild sovende. Jenta ble vekket og båret ned. Svanhild ble deretter undersøkt av Dr. Fossum som fant jenta uskadd. Doktoren fikk jentas beskrivelse av det som hadde skjedd, og tok i betrakning den lange gangavstanden mellom funnstedet og lekeområdet (1700 meter terrengavstand og 180 høydemeter), som han mente var urealistisk langt å gå for en liten jente. Ut fra disse opplysningene konkluderte han med at jenta sannsynligvis var tatt av en havørn. Svanhild ble samme dag veid til 19 kg. Svanhild Hartvigsen døde i en alder av 81 år, 12. november 2010. Til tross for at ingen hadde sett ørnen fly avgårde med jenta, har mange vært overbevist om at historien er sann. Samtidig har det blitt sådd tvil til hendelsen fra mange hold. Ornitologer tviler på at en ørn kan løfte 19 kg, og selv om det senere blitt hevdet at veiingen var feil og at Svanhild sannsynlig ikke var tyngre en 10 – 12 kg da hun forsvant, er også dette langt over de 2-3 kilo som en voksen havørn kan bære. Flere kritikere mener at terrenget rundt funnstedet er lettfremkommelig og slettes ikke er utilgjengelig for småbarn. Det er dermed stor sannsynlighet for at Svanhild kan ha gått strekningen på egenhånd. Norsk Ornitologisk Forening hevder at historien i dag kun tjener til å skape ugrunnet frykt blant barn og småbarnsforeldre, og som definitivt er med på å bryte ned muligheten for den opplevelsesglede møtet med havørnen i en levende kystnatur representerer. Boken «Ørnerovet på Leka», som ble gitt ut av Damm forlag i 2006, fikk skarp kritikk både fra Norsk Ornitologisk forening og Foreningen Våre Rovdyr som fremstilte boken som rene skremselsreportasjen. I enkelte kilder skrives det at Svanhild Hardtvigsen gjennom hele livet hevdet at historien var sann. Imidlertid presiserte hun som 30-åring at hun ikke husket noe av det som skjedde. Hendelsens betydning i dag. Lekas kommunevåpen (fra 1989) er inspirert av hendelsen og viser en gullvinget ørneklo mot en rød bakgrunn. Fjellhyllen hvor Svanhild ble funnet er i dag malt med rødt. Det er også malt en hvit flekk under fjellhyllen slik at den kan sees fra veien. Erg. Erg er den grunnleggende energienheten i cgs-systemet. Navnet kommer fra greske "ergon", som betyr «arbeid». 1 erg = 624.15 GeV = 6.2415 eV 1 erg = 1 dyn cm. Yogasutra. Yogasutra (sanskrit: योगसूत्र) er en hinduistisk tekst, skrevet på 500-tallet eller tidligere. Teksten skal i følge tradisjonen være skrevet eller samlet av vismannen Patanjali, som levde ca 200 f.Kr., men denne forfatterangivelsen daterer seg til 900-tallet. Boken består av fire kapitler, som igjen er videre inndelt i i alt 196 sutraer, eller aforistiske maksimer. Yogasutra «er grunnlagsteksten for det religiøse tankesystemet yoga, som er nært forbundet med det viktigste tankesystemet i hinduismens historie, samkhya. Yoga er i innhold egentlig et samkhya-system. I middelalderen ble disse to filosofiske systemene slått sammen til ett, kalt samkhya-yoga.» Yogasutra er en sammenredigering av flere tidligere yogatradisjoner, som i og med denne teksten blir fremstilt som ett, hethetlig og enhetlig system. Innenfor yogasutra-systemet beskrives flere former for yoga: tømming av bevisstheten (nirodha), askese (kriya-yoga) og den mest kjente: asthanga-yoga. Asthanga-yoga er et åttedelt system som innebærer etisk trening (yama og niyama), trening av kroppen (asana og pranayama) og trening av bevisstheten (pratyahara, dharana, dhyana og samadhi). Yogasutras fremstilling av yoga-teknikker og -filosofi er skrevet i en hinduistisk kontekst, men er nært beslektet med buddhistisk yoga. Det gjelder både terminologi og virkelighetsforståelse. Det er skrevet flere kommentarer til Yogasutra. Blant de viktigste er "Samkhya-pravacana", som tilskrives den legedariske Vyasa (som både skal være forfatter av Mahabharata og en av personene i dette verket) og Bhojadevas "Rajamartanda" (900-tallet) som er den første kommentaren som knyttet Patanjali som forfatter. Norsk utgave. Både "Yogasutra" og "Samkhya-pravacana" er oversatt til norsk og gjengitt i antologien Simen Loe. Simen Loe (født 10. februar 1980 i Drammen) er en norsk rockevokalist fra Mjøndalen. __NOTOC__ Han er medlem av bandet "The Marble Kings" som ble dannet i Oslo i 2002, som gav ut EP'en "The Marble Kings" i 2002 og albumet "Rebel Knight Sam" i 2008. Sammen med The Marble Kings var han finalist i NRKs talentprogram Kjempesjansen i 2003. I tillegg er Loe vokalist i bandet "Aleister Kane" som er lokalisert på Hamar. Christian Rynning. Christian Rynning (født 22. desember 1917 i Hornindal, død 15. februar 1973 i Grimstad) var en norsk salmedikter. Han gav sammen med Lars Aanestad ut "Salmediktingi i Noreg" i to bind i 1954. Denne boken var skrevet av hans far Paul Emil Rynning som også skrev "Norsk Salmeleksikon" som sønnen gav ut i 1967. Selv skrev Christian Rynning salmesamlingen "Sytten salmeforsøk" som kom ut i 1972. Han er representert med en oversettelse i "Norsk Salmebok". Starmarket. Starmarket er et post-hardcore-band fra Piteå i Sverige. Bandet gav ut flere kritikerroste album på 1990-tallet i Sverige og turnerte store deler av Europa. Mye av musikken ble også gitt ut på det amerikanske indie-plateselskapet Deep Elm. __NOTOC__ Liste over nobelprisvinnere i kjemi. Liste over nobelprisvinnere i kjemi er en liste over alle personer som har mottatt prisen siden den første tildelingen i 1901. Nobelprisen i kjemi tildeles årlig av Kungliga Vetenskapsakademien til forskere i de ulike feltene i kjemi. Prisen er én av fem Nobelpriser etablert av Alfred Nobels testament fra 1895, og tildeles for fremragende bidrag innen kjemi, fysikk, litteratur,fred og medisin. Som oppgitt i Nobels testamente, blir prisen administrert av Nobelstiftelsen og tildelt av en komite som består av fem medlemmer valgt av Kungliga Vetenskapsakademien. Den første Nobelprisen i kjemi ble tildelt Jacobus Henricus van 't Hoff fra Nederland i 1901. Hver mottaker mottar en medalje, en diplom og en pengesum som har variert gjennom årene. Hver mottaker mottar en medalje, en diplom og en pengesum som har variert gjennom årene. I 1901 mottok Röntgen  svenske kroner, som tilsvarer ca.  svenske kroner i desember 2007. I 2008 ble prisen tildelt Osamu Shimomura, Martin Chalfie og Roger Y. Tsien, som delte prispengene på  svenske kroner. Prisen blir tildelt i Stockholm under en årlig seremoni den 10. desember, årsdagen for Nobels død i 1896. Minst 25 mottakere har mottatt Nobelprisen for bidrag innen feltet organisk kjemi, mer enn noe annet felt innen kjemi. To vinnere av Nobelprisen i kjemi, tyskerne Richard Kuhn (1938) og Adolf Butenandt (1939), ble nektet av den tyske regjeringen å motta prisen. De mottok senere Nobelprisdiplomet og medaljen, men ikke prispengene. Frederick Sanger er den eneste mottakeren som har vunnet prisen to ganger, i 1958 og 1980. To andre har også vunnet Nobelprisen i andre felt; Marie Curie (fysikk i 1903 og kjemi i 1911) og Linus Carl Pauling (kjemi i 1954 og fred i 1962). Per 2011 har prisen blitt tildelt 160 personer. Der har vært åtte år hvor Nobelprisen i kjemi ikke har blitt tildelt. Eksterne lenker. Nobelprisvinnere i kjemi Bobby Kimball. Robert Troy «Bobby» Kimball (født 29. mars 1947 i Orange i Texas) er en amerikansk vokalist og låtskriver, mest kjent som originalmedlem og vokalist i rockebandet Toto fra 1977 til 1984 og fra 1998 til 2008. Han synger nå i bandet Yoso, sammen med blant annet to tidligere medlemmer av Yes, Billy Sherwood og Tony Kaye. Kimball var hovedvokalist på Totos fire første album, som blant annet inkluderte bandets store hits «Hold the Line», «Rosanna» og «Africa». Han forlot bandet under innspillingen av bandets femte album, "Isolation", hvor han bare medvirker med bakgrunnsvokal. Han medvirker dessuten på bandets filmmusikk-album "Dune". Etter den første perioden i Toto prøvde han seg som soloartist, men uten stor suksess. Men han fortsatte som studiomusiker, før han i 1990 ble spurt om å bli med i Toto igjen. Bandet ombestemte seg, og ga jobben til Jean-Michel Byron. I 1998 var han tilbake i Toto, og var hovedvokalist på albumet "Mindfields". Senere var han med på ytterligere to studioalbum og tre konsertalbum. Toto ble så oppløst i 2008, og Kimball var ikke med på gjenforeningen av bandet i 2010. En vandrehistorie vedrørende opprinnelsen til bandet Totos navn involverer Bobby Kimball, med en feilaktig påstand om at hans riktige etternavn er Toteaux. Totos gitarist Steve Lukather har gjentatte ganger avkreftet denne lille spøken med opprinnelse fra slutten av 1970-tallet, men til og med på Allmusics sider er han fremdeles registrert med «fødenavn» Robert Toteaux. Frederik Rostgaard. Fredrik Rostgaard (født 8. november 1671, død 25. april 1745) var en dansk gehejmearkivar, høyesterettsjustitiarius, oversetter, språkviter og salmedikter. Rostgaard ble foreldreløs som fjortenåring, men arvet en stor formue og hadde råd til utdannelse. Han studerte på universitetet i København, og dro så på en niårig språkreise i Europa, der han studerte blant annet arabisk, tysk, engelsk og gresk. Han kom etterhvert tilbake til Danmark, hvor han ble adlet i 1702 og utnevnt til gehejmearkivar i 1703. Han fikk stadig flere verv, og fikk først sete i Høyesterett, før han i 1712 ble direktør for Vestindisk-guineisk Kompagni og i 1714 kom i styrelsen for brannvesenet og vannverkene i København. Samtidig fikk han også høyere og høyere posisjoner i de mest innflytelsesrike organene, og var justisråd, etatsråd og justitiarius før han i 1721 ble oversekretær for Danske Kancelli, et embede som var landets tredje viktigste. Han ble imidlertid innblandet i en bestikkelseskandale og måtte frasi seg embedene sine og forlate byen. I 1727 fikk han komme tilbake til hovedstaden av Anna Sophie Reventlow som ikke bare var dronning, men også halvsøster med Rostgaards kone. Etter en kort retur i embedsverket trakk han seg så tilbake med en god pensjon for å jobbe med litteratur. Han gjorde omfattende språkarbeider, og blant disse var det også oversettelser av salmer. Han gav ut flere samlinger med oversatte salmer, og finnes i dag representert med fire oversettelser i "Den Danske Salmebog" og like mange i "Norsk Salmebok". Biaz (album). "Biaz" er et musikkalbum med BIAZ, utgitt i 2001. Dette er bandets debutalbum. Elin Torset. Elin Ingeborg Torset (født 11. april 1966) er en norsk musiker og sanger. Elin kommer fra Skarsøy på kysten av Nordmøre men har i de siste årene bodd i Oslo. Da hun deltok i MGP jobber hun daglig som markedskonsulent i undervisningsavdelingen på Det Norske Samlaget. Hun deltok i Melodi Grand Prix 2001 med låten «Brighter Than Light». Blueberry Bliss. "Blueberry Bliss" er en musikk-EP med Elin Torset, utgitt i 2003. Dette er hennes første plateutgivelse som soloartist. Charmed (musikkgruppe). Charmed var en norsk musikkgruppe som besto av Hanne Haugsand, Monica Nygård og Oddrun Valestrand. De representerte Norge i Eurovision Song Contest 2000 med låten «My Heart Goes Boom» og havnet på en ellevteplass. Bandet fulgte opp med albumet "Charmed" samme år. Albumet ble produsert av Eivind Skovdahl og Tomas Siqveland. Senere ble bandet oppløst. Charmed (album). "Charmed" er et musikkalbum med Charmed, utgitt i 2000. Dette er jentetrioens første plate og albumet lå 6 uker på VG-lista og endte med 16 plass som beste plassering. Joseph Williams. Joseph Stanley Williams (født 1. september 1960 i Santa Monica i California) er en amerikansk vokalist, låtskriver, keyboardist og filmmusikkkomponist, mest kjent for sin tid som vokalist i rockebandet Toto fra 1986 til 1989 og fra 2010. Han var med i Toto på albumene "Fahrenheit" i 1986 og "The Seventh One" i 1988 før han forlot bandet på grunn av personlige problemer. Williams returnerte som bandets vokalist da de gjenforentes til en Europa-turné til inntekt for Mike Porcaro i 2010. Larissa Petrik. Larissa Leonidovna Petrik russisk: Лариса Леонидовна Петрик (født 28. august 1949) var en sovjetisk turner som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by. Petrik ble olympisk mester i turn to ganger under sommer-OL 1968 i Mexico by. Hun vant konkurransen i frittstående sammen med Věra Čáslavská fra Tsjekkoslovakia. Hun var også med på det sovjetiske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp for damer foran Tsjekkoslovakia og Øst-Tyskland. Petrik kom på tredje plass i bom bak. Petrik ble verrdensmester i mangekamp lag for damer VM 1970 i Ljubljana. Mette Hartmann. Mette Hartmann (født 20. mars 1975) er en norsk musiker og sanger. Hun debuterte med låten «Listen» på samleplaten "Definitivt Potensiale – Vol. 2" i 1994. Året etter kom albumet "Swan" for det meste med egenkomponerte engelskspråklige låten i «Sade-landskap». D'Sound-medlemmene Johnny Sjo og Kim Ofstad medmusikere sammen med Bjørn Charles Dreyer og Nils Petter Molvær. Albumet ble solgt i rundt 80 000 kopier, 5 000 av dem i Norge, resten fordelt på det tyske og det japanske publikum. I 1996 kom singelen «My Day». Denne låten var også med på EMI-albumet "Embla – nordiske kvinnelige artister". Samme år flyttet hun til London. Der fortsatte hun satsingen som låtskriver og sanger, men beveget seg fra soul og mer over i rhythme'n'blues-retningen. I 1999 deltok hun i Melodi Grand Prix 1999 med låten «The Night Before the Morning After» som endte på 5 plass. Kjempepansermalle. Kjempepansermalle er en art i gruppen "Callichthys". Det er en bunnlevende ferskvannsfisk som blir opptil 17 cm lang. De lever i forskjellige habitater, fra oksygenfattig sortvann til frittstrømmende bekker. Swan (album). "Swan" er et musikkalbum med Mette Hartmann, utgitt i 1995. Dette er hennes debutalbum. David Hungate. David Hungate (født 5. august 1948) er en amerikansk bassist, mest kjent som originalmedlem og bassist i rockebandet Toto fra 1977 til 1982. Han medvirket på bandets fire første album, inkludert Totos mestselgende album, "Toto IV", fra 1982. Hungate ble straks etter innspillingen av "Toto IV" erstattet av Mike Porcaro, da Hungate valgte å forlate bandet til fordel for en karriere som studiomusiker i Nashville. Som studiomusiker har han i løpet av karrieren også medvirket på en rekke innspillinger med kjente artister som blant andre Bryan Adams, Cher, Alice Cooper, Neil Diamond, David Foster, Ted Gärdestad, Dolly Parton, Pointer Sisters, Lee Ritenour, Steely Dan, Barbra Streisand, Randy Travis, Chet Atkins og Shania Twain. Gjermund Elgenes. Gjermund Elgenes (født 8. januar 1968) er en norsk musiker, gitarist og sanger. Han har vært aktiv musiker siden 1989. Han deltok i Melodi Grand Prix 1998 med sangen «Som en engel». I 1996 ga han ut EP-en "Gjermund Elgenes EP" og i 2003 kom "A Lennon Melody". Gjermund Elgenes er bror av Dance With a Strangers vokalist Øyvind Elgenes. A Lennon Melody. "A Lennon Melody" er en musikk-EP med Gjermund Elgenes, utgitt på MTG Music Mtg-cds 086 CS i 2000. Mette Sundt Gundersen. Mette Sundt Gundersen (født 17. mars 1950 i Bergen) er en norsk psykolog og forfatter som har engasjert seg sterkt i forhold til etiske overgrep under terapi hos psykologer og psykiatere. Gundersen vokste opp dels i Norge (Oslo, Os i Hordaland) men mest i utlandet: Frankrike, USA og Kina. Hun tok artium ved Bø gymnas i 1968, og studerte deretter i Oslo og Bergen. Hun tok psykologisk embetseksamen i 1986 (Universitetet i Bergen), og arbeider som psykologspesialist ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Gundersen debuterte som forfatter i 1985 med diktsamlingen "Sandkorn fra et ubetydelig timeglass". I 1990 utkom romanen "Som i går, som i morgen" (under pseudonymet Mette Sundt), en beretning om overgrep mot et barn. I 2007 ga Gundersen ut fagboka "Det skal ikke hende...Grenseoverskridelser og seksuelle overgrep i terapi". Boka var ment både som en innføring i lege- og psykologetikk og en generell bruksbok for terapeuter, pasienter, pårørende og andre som kommer i befatning med emnet. I kjølvannet av Lund-rapporten fikk Gundersen økonomisk erstatning for ulovlig politisk overvåking, knyttet til hennes aktivitet i Solidaritetskomiteen for Vietnam på 70-tallet. Gundersen grunnla i 1999 den ideelle stiftelsen Stiftelse 99, som har et tosidig formål: Forebygge etiske overtramp og overgrep hos psykiatere og psykologer, og yte bistand til personer som er blitt utsatt for overgrep under terapi. Hun har siden oppstarten betjent stiftelsens støttetelefon. Luxo. Luxo ASA, tidligere Jac. Jacobsen A/S, er et norsk industrikonsern grunnlagt av Jacob Jacobsen i 1934. Det var originalt et salgsfirma for tekstilmaskiner, men begynte i 1938 med produksjon av arbeidslamper under merket Luxo. Luxo er siden blitt en verdenskjent merkevare, med en stor eksportandel og en omsetning på ca. 500 mill. kr (2004). Luxos mest kjente produkt er arkitekt lampen L-1. Luxo heter idag Glamox Luxo og er en del av Glamox konsernet Come into My World. «Come into My World» er en dansepop-sang innspilt av den australske sangeren Kylie Minogue til hennes åttende studioalbum "Fever". Sangen er den fjerde og siste singelen fra albumet, og den vant en Grammy Award i 2004. Informasjon. Etter suksessen med den forrige singelen «Love at First Sight» i USA kunngjorde Minogue hun ville utgi en fjerde og siste singel fra albumet "Fever", og «Come into My World» ble valgt. Sangen ble skrevet og produsert av Cathy Dennis og Rob Davis. Det fantes to innspilte versjoner, en albumversjon og en singelversjon, som ikke ble utgitt digitalt. Men singelversjonen ble utgitt senere på samlealbumet "Ultimate Kylie" (2004). Singelen ble utgitt den 2. november 2002, og nådde nummer åtte på UK Singles Chart og nummer fire på den australske hitlistene. Ifølge Australian Recording Industry Association har singelen solgt til gull. Sangen nådde nummer trettifire i New Zealand, deretter nummer tjue, og den forble på hitlistene i elleve uker. I USA nådde singelen nummer 91 på Billboard Hot 100. Sangen hadde også lave resultater i Europa og nådde nummer syttiåtte i Frankrike, nummer femten i Danmark og nummer tretten i Italia. Komposisjon. «Come into My World» er en dansepop-sang, som også inkluderer elementer av house og disco. Sangen inneholder også mange elektroniske elementer som synthesizer-melodier. Musikkvideo. Den medfølgende videoen viser Kylie som rusler rundt en byblokk i Boulogne-Billancourt, en forstad til Paris i Frankrike. Hver gang hun fullfører runde i området, kommer en ny Kylie ut fra en av butikkene, og hver av personene i bakgrunnen er også duplisert i litt forskjellige posisjoner. Musikkvideoen konkluderer med fire Kylie og hvert element i bakgrunnen også avbildet fire ganger. Videoen ender som en femte Kylie kommer ut. Tarahumara (språk). Tarahumara ("rarámuri") er et uto-aztekisk språk som snakkes av rundt 70 000 tarahumaraer i delstaten Chihuahua i det nordlige Mexico. Det er fem hoveddialekter av tarahumara: sentral (55 000 brukere, hvorav 10 000 enspråklige), lavlands (15 000 brukere), nordlig (300 brukere), sørøstlig (ingen estimater) og sørvestlig (under 100 brukere). Torjus Værland. Torjus Værland (født 1868, død 1954) var en norsk politiker for partiet Venstre. Værland var sønn av Lars Værland og Ingeborg Grasaasen. Født på gården Værland i Vegårshei, som han senere overtok og drev sagbruket og trelastforretningen videre (1904–1922). Fra 1933 til 1942 var han hypotekbankdirektør. Han satt i Johan Ludwig Mowinckels andre regjering som sosialminister fra 1928 til 1931. Han var stortingsrepresentant fra 1919 til 1933. I denne perioden var han blant annet formann av lønningskomitéen og medlem i fullmaktskomitéen. Han satt også i Vegårdshei herredsstyre fra 1900 til 1925 og var ordfører i perioden 1907 til 1919. Han satt også i en periode i styret til Agderposten. Phú Quốc. Phú Quốc er den største øya i Vietnam. Den ligger i Siambukta, nær den kambodsjanske kysten. Arealet er 574 km², hvilket omfatter hovedøya og mindre holmer. Administrativt er det et distrikt i provinsen Kiên Giang. Phú Quốc er et populært turistmål med mange rene strender. Phú Quốc lufthavn har flyvninger til Ho Chi Minh-byen, Hanoi, Can Tho og Rach Gia. En ny internasjonal flyplass er under bygging og vil stå ferdig i 2011. Côn Đảo. Øya Côn Sơn i Côn Đảo Côn Đảo er en vietnamesisk øygruppe. Den ligger i Sørkinahavet og består av 16 øyer. Administrativt utgjør den et distrikt i provinsen Bà Rịa–Vũng Tàu. Nasjonalparken i Côn Đảo er hjem for mange havdyr, spesielt havskilpadde. Øyene er et populært turistmål. Flyplassen i Côn Đảo har flygninger til Ho Chi Minh-byen og Hanoi. De franske kolonistene bygde fengselet i Côn Đảo under perioden til Fransk Indokina. Fengselet ble bygget for vietnamesiske kommunister. Sandnesbrua (Sør-Varanger). Sandnesbrua er en bru over Langfjorden ved Lillestrømmen i Sør-Varanger kommune, Finnmark. Brua er ca. 80 meter lang, og har bare et kjørefelt fordelt på begge retninger. Bjelkebrua er en kommunal vei mellom Sandnes og masseuttak i Hallonenåsen, med vei opp til drikkevannskilde. The Marble Kings. The Marble Kings (etablert i Oslo i 2002) er et norsk rockeband. I løpet av det første året spilte bandet inn "The Marble Kings EP". I 2003 ble bandet kåret til ukas urørt på NRK P3 (u38) og var samme år finalister i talentkonkurransen Kjempesjansen på NRK1. The Marble Kings utga debutalbumet "Rebel Knight Sam" (The Marble Kings/Phonophile) i 2008. The Marble Kings spiller låter laget av bandets gitarist Øystein Ange. Bandets uttrykk kan minne om tidlig britisk glamrock, som David Bowie, Roxy Music og T.Rex. Rebel Knight Sam. "Rebel Knight Sam" er et musikkalbum utgitt av det norske bandet "The Marble Kings" i av plateselskapet "Phonophile". Albumet ble spilt inn i "Athletic Sound Studio" i Halden og produsert av Kai Andersen og The Marble Kings. Douglas McGregor. Douglas Murray McGregor (født 1906, død 1964) var en amerikansk professor i ledelse ved MIT Sloan School of Management og en internasjonalt kjent fagmann innenfor sitt område. I sin bok "Mennesket og bedriften" lanserte han teori X og Y. Hallgrímur Pétursson. Hallgrímur Pétursson (født 1614 i Hólar på Island, død 27. oktober 1674) var en islandsk luthersk prest og dikter. Pétursson var født i Hólar nord på Island hvor onkelen var biskop og hans far var klokker. Som ung rømte han hjemmefra og til fastlands-Europa, hvor han ble smedlærling. Den omreisende islandske presten Brynjólfur Sveinsson kom over Hallgrímur i Glückstadt, da en del av Danmark, og hjalp ham til å komme inn ved Vor Frue Skole i København. I det siste skoleåret fikk Hallgrímur Pétursson i oppgave å gi kristendomsundervisning til en gruppe islendinger som var hentet hjem fra et niårig fangenskap ved Barbareskkysten (de var blitt røvet under "Tyrkjaránið", 'tyrkerne'). En av disse var den gifte kvinnen Guðríður Símonardóttir, som han hadde et forhold til og gjorde gravid. Pétursson ble med de løskjøpte fangene tilbake til Island, hvor Guðríður fikk vite at mannen var død, og de to giftet seg straks med hverandre. Det uvanlige forholdet deres, medregnet at Guðríður var 16 år eldre enn ham, vekket oppsikt. Pétursson arbeidet som fisker og arbeider, men ble etter syv år på Island utnevnt til prest av Brynjólfur Sveinsson, som nå var blitt biskop ved Skálholt. Også dette var noe uvanlig, ettersom Pétursson ikke hadde fullført utdannelsen sin i København. Han skikket seg likevel godt som prest, først ved Hvalsnes og deretter ved den ettertraktede Saurbær i Hvalfjörður fra 1651 til 1669. Hallgrímur Pétursson skrev en rekke dikt, som "Aldarháttur, Rímur af Lykla-Pétri og Magellónu, Króka-Refs rímur" og en samling moralske barnerim. Da Pétursson ble spedalsk skrev han et verk på 50 "Passíusálmar", salmer hvor han hans egen lidelse og Jesus sin gled sammen. Samlingen ble svært populær på Island, og er blitt regnet blant den beste religiøse diktingen i verdenen. «...rank among the best religious poetry of the world» Eksterne lenker. Hallgrimur Petursson Hallgrimur Petursson Camilla Maria Myrås. Camilla Maria Myrås (født 8. desember 1971 i Fredrikstad) er en norsk musiker og sanger. I 1994 kom hun til finalen i Talentiaden. Hun er kjent for sin deltakelse i Melodi Grand Prix 1995 med sangen «Bli hos meg». Hun ga ut albumet "Diving With Dionysos" i 2004 og i 2009 kom oppfølgeren "Papa Can You Hear Me?". Diving With Dionysos. "Diving With Dionysos" er et musikkalbum med Camilla Maria Myrås, utgitt i 2004. Dette er hennes debutalbum som soloartist. Beinta í Jákupsstovu. Beinta í Jákupsstovu (født 27. desember 1951 i Sørvágur) er en færøysk statsviter. Hun har examen artium fra Føroya Studentaskúli og HF-skeið fra 1971, og studerte så sosiologi ved Københavns Universitet og grunnfag geografi ved Universitetet i Bergen i 1977. Hun er videre cand.polit. i offentlig administrasjon og organisasjonskunnskap mellomfag og hovedfag fra Universitetet i Bergen fra 1982, og dr.polit. fra samme lærested fra 2003. Beinta í Jákupsstovu var lærer ved Haram videregående skole i Brattvåg i 1980-årene, og etter en kort periode på Færøyene ble hun ansatt ved Høgskolen i Molde i 1987. I begynnelsen arbeidet hun hovedsakelig med administrative oppgaver, men etterhvert ble det mer og mer undervisning og forskning. I 1992 hadde hun studieopphold ved Fróðskaparsetur Føroya og Háskóla Íslands. I 1995 fikk hun fast ansettelse som høgskolelektor (senere førsteamanuensis) i statsvitenskap ved Høgskolen i Molde. Beinta í Jákupsstovu har skrevet flere vitenskapelige arbeider, både om norske og færøyske forhold. Hun er datter av Jákup í Jákupsstovu og søster til Súsan í Jákupsstovu og Stein Hjalti í Jákupsstovu. Papa Can You Hear Me? "Papa Can You Hear Me?" er et musikkalbum med Camilla Maria Myrås, utgitt i 2009. «Dragespringvannet». «Dragespringvannet» er en fontene på Rådhuspladsen i København. Kunstverket er utført i bronse og granitt og forestiller en tyr og en drage i kamp. Verket er et resultat av et samarbeide mellom Thorvald Bindesbøll og Joakim Skovgaard. Anledningen var en konkurranse om et monument til Amagertorv-Højbro Plads som Foreningen til Hovedstadens Forskønnelse hadde utlyst. Det første utkastet til «Dragespringvannet» ble modellert av Skovgaard i 1889, som også var opphavsmannen til den første idéen. Bindesbøll endret prosjektet og Skovgaard utferdiget en ferdig skisse. De to kunstneres forslag vant imidlertid ikke konkurransen ettersom førstepremien gikk til «Storkespringvannet». Etter avdukingen var pressen full av kritikk og i de påfølgende årene sammenliknet man det med en spyttbakke. Tyren kom endelig på plass nesten 20 år senere, i 1923. Inskripsjon: "TILVEIEBRAGT FOR/OVERSKVDET VED RÅDHVS-/VDSTILLINGEN AF/DANSK KUNST 1901:/ OVERDRAGET/BYEN 1904" «Lurblæserne». «Lurblæserne» er et kunstverk på Rådhuspladsen i København. De to blåserne er utført i bronse og plassert på en søyle av tegl. Samlet høyde på monumentet er ca. 20 meter. Monumentet er utført av billedhuggeren Siegfried Wagner og arkitekt Anton Rosen står for utformingen av søylen. Monumentet ble utført i perioden 1911–1914 og var en gave til Københavns kommune i anledning 100-året for brygger J.C. Jacobsens fødsel. Det ble oppstilt på Rådhuspladsen i 1914. Inskripsjon på sokkelen: "J.C. JACOBSEN•CARLSBERG 1811•2•SEPTEMBER•1911". Idéen om en lurblåser på søyle på Rådhuspladsen kom opprinnelig fra Lorenz Frølich rundt 1890 og en prøveoppstilling med en slik figur ble stilt opp i 1901. Endringen fra en til to lurblåsere kom relativt sent i arbeidet på det endelige monumentet, noe som førte til at de to figurene står trangt på søylen. Lurblåserne skulle etter sigende blåse i hornene når en jomfru passerte dem. Søtt & salt. "Søtt & salt" er et musikkalbum med Merethe Trøan, utgitt i 1996. Diane Ladd. Diane Ladd (født Rose Diane Ladner 29. november 1935 i Meridian i Mississippi) er en amerikansk skuespillerinne, regissør og produsent. Ladd har i løpet av sin skuespillerkarriere dukket opp i over 120 roller, i flere populære TV-programmer og mini-serier i løpet av perioden 1958–2003, samt i flere store filmer, deriblant Alice She Don`t Live Here Anymore (1974), Wild at Heart og Rambling Rose (1991), Ghosts of Mississippi, Primary Colors, 28 Days (2000), American Cowslip (2008) og flere andre kjente filmer. Hun har vært gift tre ganger, og hun er moren til skuespilleren Laura Dern som hun fikk med sin eksmann, skuespilleren Bruce Dern. I tillegg til sin Oscar-nominasjon for sin karakter Alice She Don`t Live Here Anymore, ble Diane Ladd også nominert (igjen innen kategorien Beste kvinnelige birolle) for begge filmene Wild at Heart og Rambling Rose. I begge disse filmene spilte hun sammen med sin datter Laura Dern. Dern fikk en nominasjon for beste kvinnelige hovedrolle for Rambling Rose. Denne doble mor og datter-nominasjonen for Ladd og Dern i filmen Rambling Rose var første gang i Oscar-historien at en slik hendelse hadde inntruffet. De var også nominert til to Golden Globe Awards det samme året. Ladd har også hatt flere jobbet innen teater. Hun hadde sin Broadway-debut i stykket Carry Me Back to the Morningside Heights i 1968. I 1976 spilte hun i stykket A Texas Trilogy: Lu Ann Hampton Laverty Oberlander som hun fikk en Drama Desk Award-nominasjon for. All of Me – Selected Songs by Billie Holiday. "All of Me – Selected Songs by Billie Holiday" er et musikkalbum med Kim Fairchild, utgitt i 2003. Dette er hennes debutalbum som soloartist. Christine Lahti. Christine Lahti (Født 4. april 1950 i Birmingham i Michigan) er en amerikansk skuespiller og regissør. Christine er datter av Elizabeth Margaret (født Tabar), en maler, husmor og sykepleier, og Paul Theodore Lahti, en kirurg. Lahti har finske aner, og Lahti er navnet på en liten by i Finland. Lahti studerte kunst ved Florida State University og mottok sin bachelorgrad i drama fra University of Michigan, der hun sluttet seg til Delta Gamma Sorority. Hun turnerte i Europa som en del av en pantomimetropp. Etter endt college, dro Lahti til New York City, hvor hun jobbet som servitør og gjorde reklame. Hennes gjennombrudd som skuespiller var med filmen And Justice for All (1979) der også Al Pacino hadde en rolle. Hun dukket opp på TV for første gang i 1979 med serien "The Executioner's Song". Lahti mottok en Oscar-nominasjon innen kategorien beste kvinnelige birolle for sin prestasjon i "Swing Shift" fra 1984 og hun vant en Oscar for beste kortfilm, "Live Action for Lieberman in Love" (1995), der hun både var skuespiller og regisseør for filmen. Hun vant også en Emmy og en Golden Globe for sin rolle i Chicago Hope. Hun vant også en Golden Globe i 1998. Hele menigheten synger julen inn. "Helle menigheten synger julen inn" er et musikkalbum med Rune Larsen, utgitt i 1977. Den himmelske lovsang. "Den himmelske lovsang" er et musikkalbum med Rune Larsen, utgitt i 1983. Ridabu Radio Orchestra. Ridabu Radio Orkester (RRO) er Norges eneste radio-orkester for studenter. Orkesteret drives av elever ved Toneheim Folkehøgskole på Ridabu, Hamar. Overskuddet av orkesterets virksomhet skal gå til utviklingsarbeid i Sør-Afrika. Speiderplaten. "Speiderplaten" er et musikkalbum med Rune Larsen, utgitt i 1978. Ola Christofersen. Ola Christian Christofersen (født 23. september 1866 i Sørum, død 24. september 1922 i Kristiania) var en norsk journalist og redaktør i Aftenposten 1913 til 1918. Etter examen artium i 1886 var han journalist i blant andre Ørebladet og Morgenbladet, samt privatsekretær for Fridtjof Nansen 1892-97, herunder sekretær for Nansens Fram-ekspedisjon 1893-96. I Aftenposten ble han i 1897 først journalist, fra 1906 økonomisjef og nært tilknyttet Amandus Schibsted, som han etterfulgte som redaktør i 1913 sammen med Thorstein Diesen. I 1913 var staben på 13 ansatte, økt til 18 i 1915. Christofersen ble syk og trakk seg tilbake i 1918. Han var svoger til faren til Jan Baalsrud. Václav II av Böhmen. Václav II av Böhmen, født 1271 og død 21. juni 1305 var konge av Böhmen fra 1278 og i Polen fra 1300. Václav var sønn av Ottokar II av Böhmen og Kunigunde av Slavonia. Som konge i Böhmen etter farens død lykkes han i å legge under seg Schlesien, Krakow og Stor-Polen, og lot seg i 1300 krone til konge av Polen. I 1301 lykkes han i å få sin sønn Václav valgt til konge av Ungarn. Hans regjeringstid var en materiell blomstringstid for Böhmen. Samtidig tiltok fortyskingen av landet. Han er min sang og min glede (album). "Han er min sang og min glede" er et musikkalbum med Rune Larsen, utgitt i 1976. Hele menigheten synger lovsanger. "Hele menigheten synger lovsanger" er et musikkalbum med Rune Larsen, utgitt i 1978. Den gamle Toldboden. Den gamle Toldboden er et vernet hus i barokkstil på Tyholmen i Arendal. Huset ble oppført av Thomas Ellefsøn i 1676, og er et av Arendals eldste hus. Hoveddøren er i empirestil, og er fra 1811. Huset var i privat eie frem til 1807, da staten kjøpte det, og det ble så brukt som tollbod av Tollvesenet frem til 1932. Bygget ble rehabilitert i 1972 og 1983. «Senter for eldre» flyttet inn 30. mai 1972, og har vært der siden. Lokalene brukes som et aktivitetsenter for eldre. Bygget er nå eid av Arendal kommune. Da bygningen er preget av en viss grad av forfall både innvendig og utvendig, med blant annet med vannlekkasjer, ble to av sidene utvendig pusset opp til direktesendingene til Sommerspillet, da det ble filmet på plassen ved bygget sommeren 2010. Huset har adresse Nedre Tyholmsvei 7, og ligger på kaikanten mot Pollen. Familiealbum. "Familiealbum" er et musikkalbum med Rune Larsen, utgitt i 1979. Veronica Lake. Veronica Lake (født Constance Frances Marie Ockelman 14. november 1922 i Brooklyn i New York City, død 7. juli 1973 i Burlington i Vermont) var en amerikansk filmskuespiller og pin-up modell. Lake var både populær og kritikerrost, og aller mest kjent for hennes femme fatale-roller i filmen der hun blant annet spilte mot Alan Ladd i 1940, samt for hennes titt-tei frisyre. Hennes suksess varte ikke særlig lenge. Etter en rekke brutte ekteskap og lange problemer med forskjellige psykiske lidelser og et alvorlig tilfelle av alkoholisme, døde hun av hepatitt i en alder av 51 år. Lake ble født som Constance Frances Marie Ockelman. Hennes far, Harry E. Ockelman, var av dansk-irsk herkomst, og jobbet for et oljeselskap om bord i et skip. Hennes far døde i en industriell eksplosjonen i Philadelphia i 1932 da hun var ti år gammel. Hennes mor, født Constance Charlotta Trimble (1902–1992), giftet seg senere med en gammel venn av familien, ved navn Anthony Keane, et år etter hennes første ektemanns død og Veronica begynte å bruke sin stefars etternavn. Lake ble sendt til Villa Maria, en katolsk kostskole for jenter som ligger i Montreal i Canada, og som hun senere ble utvist fra. Familien flyttet senere til Miami i Florida. Lake gikk på high school i Miami, hvor hun var kjent blant sine medstundenter for sin skjønnhet. Hun hadde en urolig barndom, og var ifølge moren, diagnostisert som schizofren. I 1938, flyttet Lake sammen med sin mor og stefar til Beverly Hills, hvor hennes mor fikk henne inn på Bliss-Hayden School of Acting. Hennes første opptreden på TV-skjermen var sammen med flere andre kvinnelige studenter i filmen Sorority House fra 1939. Flere lignende roller fulgte snart. På 1940-tallet, ble Lake ansett som en av de mest pålitelige trekkplastrene i Hollywood. Hun ble etter hvert kjent for sine elektroniske sammenkoblinger med skuespilleren Alan Ladd. I begynnelsen var paret sammen ut fra en ren fysisk nødvendighet. Selv om Lake populær blant publikum og kinogjengere, hadde Lake en kompleks personlighet og fikk et rykte på seg for å være vanskelig å arbeide med. Lake hadde en svært usympatisk rolle som nazistspionen Dora Bruckman i The Hour before Dawn som kom ut i 1944. Under filmingen, snublet hun i en kabel brukt til belysning kabel. På dette tidspunktet var hun gravid og hennes andre barn, William, ble født for tidlig den 8. juli 1943 og døde en uke senere på grunn av en uremisk forgiftning. Ved utgangen av 1943, endte hennes første ekteskap i en skilsmisse. I mellomtiden, kom det flere bitende anmeldelser av The Hour Før Dawn og hun fikk kritikk på grunn av hennes overbevisende tyske aksent som kritkerne ikke likte. Veronica giftet seg med filmregissøren Andre De Toth i 1944 og hadde en sønn sammen, Andre Anthony Michael De Toth, kjent som Michael De Toth (25. oktober 1945 – 24. februar 1991), og en datter, Diana De Toth (født 16. oktober 1948). Lake ble saksøkt av sin mor for støttebetalinger i 1948. Lake fikk sitt flysertifikat i 1946 og var i stand til å fly solo mellom Los Angeles og New York. Etter en enkelt film for 20th Century Fox, som het Slattery's Hurricane (1949), kollapset hennes karriere totalt. Ved utgangen av 1951, hadde hun dukket opp i en siste film og hun skilte seg fra Toth. De amerikanske skattemyndighetene tok resten av hennes eiendeler på grunn av manglende betaling av skatt. I 1955 giftet Lake seg med Joseph A. McCarthy. Etter å ha brukket ankelen sin i 1959, var Lake ikke i til å fortsette å arbeide som skuespiller. Hun og McCarthy skilte lag. Hun flyttet mellom flere billige hoteller i Brooklyn og New York City og hun ble arrestert gjentatte ganger på grunn av offentlig drukkenskap og uordentlig oppførsel. Hennes fysiske og psykiske helse sank jevnt og trutt. På slutten av 1960-tallet, bodde Lake i Hollywood, Florida, tilsynelatende immobilisert av paranoia. Hun hevdet flere ganger at hun hadde blitt forfulgt av FBI. Lake ga ut "The Autobiography of Veronica Lake", som ble publisert i 1972 ble publisert, og hun hadde ett minneverdig timelangt intervju på The Dick Cavett Show. Med inntektene, hun co-produserte og spilte hovedrollen i hennes siste film, Flesh Feast (1970). Hun flyttet til Storbritannia på 1970-tallet, hvor hun hadde et kortvarig ekteskap med en «engelsk sjøkaptein», ved navn Robert Carleton-Munro, før hun reiste tilbake til USA i 1973, og søkte om skilsmisse. Lake døde den 7. juli 1973 i Burlington i Vermont av hepatitt og akutt nyresvikt etter komplikasjoner på grunn av alkoholismen hennes, der hennes død ble sertifisert av Dr. Wareen Beeken på Fletcher Allen Hospital. Der hun hadde hatt et nesten to ukers opphold før hun døde. Et rykte vedvarer at hun egentlig hadde dødd i Montreal i Canada og senere ble smuglet over grensen til Vermont. Lakes aske ble etter kremasjonen spredt utenfor kysten av Virgin Islands som hun hadde bedt om i sitt testamente. I 2004 ble noen av Lake's aske angivelig funnet i en New York antikkbutikk. Hennes sønn Michael døde 24. februar 1991, i en alder av 45, i Olympia i Washington. Lake har blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6918 Hollywood Boulevard for hennes bidrag til den amerikanske filmindustrien. Guds kjærlighet. "Guds kjærlighet" er et musikkalbum med Rune Larsen, utgitt i 1981. Steg for steg (album). "Steg for steg" er et musikkalbum med Rune Larsen, utgitt i 1982. Sweet Mints. "Sweet Mints" er et musikkalbum med Helge Nilsen og Rune Larsen, utgitt i 1981. Tilbake til en ny tid. "Tilbake til en ny tid" er et musikkalbum med Rune Larsen, utgitt i 1976. Ebba Isene. Ebba Isene (født 17. januar 1919 på Kampen i Kristiania, død 8. mars 2009) var en norsk pianistinne. Etter studier hos Mary Barratt Due og Ivar Johnsen jobbet hun litt frilans med jazz og slikt på høyfjellshotell, før hun debuterte i Universitetets Aula i 1938. Året etter fremførte hun Mozarts A-durkonsert på NRK radio sammen med Radioorkestret. Under den andre verdenskrig opptrådte hun med Karsten Andersen, og etter krigen turnerte hun med Tysklandsbrigaden. I 1946 akkkompagnerte hun sin søster, mezzosopranen Marit Isene, under hennes debut. Med mannen Herman Bye var hun aktiv med Guldbergs Akademiske Kor, og med sønnen, den prisbelønte fløytist Torkil Bye (født 1942), hadde hun mange konserter i NRK utover 1960-tallet. På 1980-tallet arbeidet hun mest ved Riksteatret, til så sent som i 1993 da hun fremdeles akkompagnerte svisker av barytonen Svein-Erik Opsahl, et samarbeid som startet Verket (festival). Verket er en musikkfestival i Mo i Rana. Festivalen avholdes hvert år og ble første gang arrangert i 2009. Høgsteinen fyr. Høgsteinen fyr er et innseilingsfyr som ligger helt sør på Godøy i Giske kommune. Det består av et 11 meter høyt, hvitt teglsteinstårn ytterst på en lang molo av naturstein. Tårnet ble bygget i 1857. Som fyrstasjon ble anlegget nedlagt i 1905. Det opprinnelige lyktehuset, som var bygget av Nes jernverk, ble erstattet av en støpejernslykt. Fyrtårnet er regnet som sjeldent i Norge ettersom byggematerialet er teglstein. Det er derfor fredet etter lov om kulturminner. Snu. SNU var en norsk humoristisk visegruppe som ble dannet i 1970 og som holdt sin siste konsert i 1977. Gruppen besto av Erling Bonde, Tom Mathisen og Jan Rodahl. Navnet SNU er et akronym for "Snill Norsk Ungdom", et navn de opptrådte offentlig med. Gruppen spilte en viktig rolle i norsk musikkliv som forløperen til gjøglertrioen Prima Vera. Første platen. Debutalbumet "Grov handel" fra 1973 var et konsertopptak gjort i Chateau Neuf 11. desember 1972 mellom hvert kutt ble det fortalt mer eller mindre bløte vitser, men det var også gjort plass for noen seriøse viser. Så som tonesettinger av dikt skrevet av Arne Paasche Aasen og Herman Wildenvey. Trioen fikk musikalsk hjelp av Thor Andreassen på trommer Pete Knutsen på gitar og bass Per Ole Hagen på fløyte Jonas Fjeld på fløyte og munnspill og "Hovin ungdomskor". Platen ble produsert av Stein Robert Ludvigsen. Oppfølger og oppløsning. Oppføleren "Bill. mrk «Snu»" fra 1974 var en studioalbum med 16 viser de fleste ble komponert og sunget av Erling Bonde. Resultatet var en plate som hadde mer til felles med soloplatene til Erling enn med konsertopptak "Grov handel". Thor Andreassen deltok på trommer. Snu ble deretter oppløst. Bonde gikk solo. Mathisen jobbet litt med Jonas Fjeld Band og dannet deretter Prima Vera, mens Rodahl dro til Sverige. Gjenforening. I 1981 feiret Bonde og Mathisen gruppens tiårsjubileum med en spesialsydd samleplate "The Pest of «Snu»". Innholdet var nye og gamle viser, side om side elleville parodier på radiopostene "Etter skoletid" («Etter skulketid») og "Trafikk og musikk" («Trafikk og tango»), samt harselering med Svensktoppen, albumet var dedikert til Jan Rodahl, med presiseringen at det var en farlig sykdom å gjøre svenske av seg. Ironisk (eller treffende) nok var samleplaten utgitt på et svensk plateselskap. Grov handel. "Grov handel" er et musikkalbum med Snu, utgitt i 1973. Dette albumet ble innspilt under en konsert i Chateau Neuf den 11. desember 1972. Inger Lagset Egeland. Inger Lagset Egeland (født 1937) er en norsk fagbokforfatter og mykolog (soppekspert). Egeland er utdannet cand.real. med hovedfag i botanikk, og har mykologi som spesialfelt. Hun har bakgrunn som lærer og rektor og er offentlig godkjent soppsakkyndig. Inger Lagset Egeland er æresmedlem i Norges sopp- og nyttevekstforbund. Sammen med naturfotograf Steinar Myhr har hun utgitt to av de mest kjente norske soppbøkene. Boka "Sikre sopper" ble lansert i 1988, og har siden kommet i fem utgaver. I 2010 lanserte Gyldendal den også som applikasjon for iPhone, en av forlagets første satsinger på denne plattformen. The Pest of «Snu». "The Pest of «Snu»" er et samlealbum med Snu, utgitt i 1981. Erling Bonde. Erling Bonde (født 1. juni 1951) er en norsk musiker, sanger, komponist, pianist og gitarist. Han ble først kjent da han, Tom Mathisen og Jan Rodahl spilte sammen i visegruppa Snu. I 1973 platedebuterte han som soloartist med albumet "I Bonde's aker" som viste komponisten og visesangeren som soloartist. Her var det fem dikt av Arne Paasche Aasen blant annet «Vil du gjøre verden bedre». Albumet ble produsert av Pete Knutsen fra Popol Vuh. Omtrent samtidig som platen kom ut, var Bonde i full gang med Snu til bandet gjorde sin siste opptreden i 1977. Runde fyr. Runde fyr ligger på Runde i Herøy kommune på Sunnmøre. Det ble etablert av private som det femte fyret i Norge etter Lindesnes fyr i 1767. I 1807 tok staten over fyret. Det ble automatisert i september 2002. Ålesund-Sunnmøre Turistforening (ÅST) har etter dette fått i stand en avtale med Kystverket og har siden julen 2003 benyttet den nyeste fyrvokterboligen som turisthytte. Hele fyrstasjonen ble vernet av riksantikvaren i 2001. Fyrstasjonen ligger i nærheten av Rundabranden som er det sørligste fuglefjellet i landet, og området ligger innenfor Runde naturreservat som er fredet etter lov om naturvern. Historie. Da Runde fyr ble opprettet i 1767, var det fordi økt trafikk langs kysten førte til flere ulykker, og ikke minst rundt Runde var det farlig å ferdes. Blant annet hadde det nederlandske handelsskipet Akerendam gått ned like ved Kvalneset, hvor fyret står nå, i 1725. I starten var fyret mest som en gryte som en holdt fyr i, men i 1826, noen år etter at staten tok over, ble det oppgradert til et lukket kullblussfyr. Senere, i 1858, ble det bygd et støpejernstårn ytterst ute på Kvalneset. Nederste del av dette tårnet er bevart, mens resten ble flyttet til Sklinna fyr i Nord-Trøndelag. I 1935 ble fyret ytterligere oppgradert til et betongtårn som står lenger oppe i skråningen. Lykten i det nye tårnet ble tent 27. august samm år. Fyret ble etterhvert mer og mer automatisert og i 2002 var det ikke lenger nødvendig med menneskelig overvåkning og den siste fyrvokteren flyttet ut. Bebyggelse på fyrstasjonen. De gamle fyrene måtte overvåkes nærmest døgnet rundt, noe som medførte at fyrvokteren måtte bo så nær som mulig. Per 2005 besto fyrstasjonen av 6 bygg; selve fyrbygningen, smie, 2 bolighus, kombinert fjøs og låve og olje- og vedbod. I disse husene bodde tidvis svært mange mennesker. Gjennom årene bodde det fyrvoktere, assistenter, koner, barn, guvernanter, tjenestefolk og husdyr. Guvernantene var der for å holde skole for barnene. Melodi Grand Prix junior 2002. Melodi Grand Prix junior 2002 var en musikkonkurranse for barn mellom ni og 15 år, som ble avholdt 2. mars 2002. Vinnerne ble To små karer med sangen «Paybacktime». De fikk representere Norge i MGP Nordic 2002 i Danmark sammen med andre og tredje plassen. Programlederen var Thomas Numme, mens Stian Barsnes Simonsen var backstage. Soda og a1 sto for pausenummerne. Det var 10 deltakere, tre band, tre jentegrupper, tre soloartister og én duo. Blant temaene var kjærlighet, sorg og selvstendighet. Dette året var det første, og hittil eneste, uten superfinale. "Melodi Grand Prix junior 2002-albumet" lå 10 uker på VG-lista, med en 4. plass som beste plassering. Min sang og min glede. "Min sang og min glede" er en samleplate med Rune Larsen, utgitt i 3. oktober 2005. Flammen (album). "Flammen" er et musikkalbum med Rune Larsen, utgitt i 1985. Albumet ble utgitt på nytt den 19. september 2005. 20 barnesanger. "20 barnesanger" er en samleplate med Rune Larsen, utgitt i 1993. Røtter (Rune Larsen-album). "Røtter" er et musikkalbum med Rune Larsen, utgitt i 1993. Goguryeo-gravene. Goguryeo-gravene er et kompleks av graver fra det koreanske kongedømmet Goguryeo i Nord-Korea. Glavplassene består av tilsammen 30 graver, som finnes i Pyongyang og Nampo. Goguryeo var et av de sterkeste koreanske kongedømmene som strekte seg over det nordøstre Kina og Koreahalvøya og eksisterte mellom 37 f.Kr. til 668. Kongedømmet flyttet hovedstaden sin til Pyongyang i år 427. Mange av gravene, blant annet Anak grav nr. 3 har veggmalerier. Gravene er alle fra denne kulturen. Tilsammen finnes det over 10 000 graver fra Goguryeo, men bare 90 av gravene som er gravd fram i Kina og Korea har veggmalerier. En antar at gravplassene er gravstedet for konger, dronninger og andre medlemmer av kongefamilien. Veggmaleriene gir et innblikk i hverdagslivet under Goguryeoperioden. I mai 2006 ble 2360 individuelle graver fra Goguryeoperioden oppdaget under arbeidet med Yunfengdammen, sammen med ruiner av en gammel by. Blant de best bevarte ruinene er en bymut, som er fire meter bred og halvannen meter høy. Goguryeo-gravene ble i 2004 ført opp på UNESCOs verdensarvliste, som det første verdsensarvstedet fra Nord-Korea. Julegleder (EP). "Julegleder" er en musikk-EP med Rune Larsen og Magnhild Lersveen, utgitt i 1992. Hydra (album). "Hydra" er det andre studioalbumet fra det amerikanske rockebandet Toto, utgitt i oktober 1979. Albumet kom på 37. plass på Billboard 200-listen i USA. Sporliste. Alle sangene er skrevet av David Paich unntatt hvor annet er notert. Technostructure. Technostructure er et begrep skapt av økonomen John Kenneth Galbraith i boka "The New Industrial State" (1967) for å beskrive gruppen av teknikere i et foretak (eller et administrativt organ) med stor innflytelse og kontroll på dens økonomi. Begrepet refererer vanligvis til den ledelsesmessige kapitalismen hvor direktøren (virksomhetsleden) og andre ledere, forskere, eller advokater holder mer makt og innflytelse i selskapet enn aksjonærene i vedtak og retningsbestemtelser. Hold On. "Hold On" er et musikkalbum med New Jordal Swingers, utgitt i 1974. Dette er bandets debutalbum. Turn Back. "Turn Back" er det tredje studioalbumet fra det amerikanske rockebandet Toto, utgitt i januar 1981. Albumet ble godt mottatt av musikkpressen, men var en salgsmessig skuffelse med tanke på suksessen med de to første albumene "Toto" og "Hydra". Krigen i Somalia (2006–2009). Krigen i Somalia (2006–2009) refererer til en væpnet konflikt hvor Etiopia, Somalias føderale overgangsregjering (TFG) og Puntland kjempet mot Den islamistiske rettsunion (ICU) og andre islamske geriljagrupper om kontrollen over landet. Krigen begynte den 20. desember 2006 da Etiopia, med støtte fra USA, invaderte Somalia etter forespørsel fa TFG. Man hadde håpet at dette ville styrke regjeringen, men istedet ble den upopulær på grunn av samarbeidet med Etiopia og dens posisjon i landet ble svekket. Lederen for ICU, Hassan Dahir Aweys erklærte at «Somalia er en krigsstat, og alle somaliere burde delta i kampen mot Etiopia». Den 24. desember ble det fra etiopisk hold gjort klart at man ville kjempe aktivt mot ICU. Etiopias statsminister Meles Zenawi uttalte at Etiopia valgte å intervenere i kampene fordi at konflikten var en trussel mot landets egne grenser. Videre hevdet han at de etiopiske styrkene ble tvunget til å gå inn i krigen for å beskytte landets suverenitet, og at man ikke ønsket å være videre involvert i internale affærer i Somalia. ICU gikk aktivt til krig mot Etiopia når etiopierne nektet å oppgi sin beskyttelse av den føderale overgangsregjeringens "de facto" hovedstad, Baidoa. Harde kamper om ben ble utkjempet, og de etiopiske styrkene vant en avgjørende seier mot islamistene. En videre offensiv mot Mogadishu ble igangsatt, og gjennom flere vellykkede slag lyktes det TFG og de etiopiske styrkene å erobre byen. FN rapporterte at mange arabiske nasjoner, inkludert Egypt, bidrog aktivt med å støtte ICU via Eritrea. USA ble en aktiv støttespiller for TFG, selv om isolerte tilfeller hvor kompromiss mellom ICU og USA ble inngått fant sted. Det er også blitt hevdet at Eritrea hadde mellom to og tre tusen tropper i Somalia for å kjempe på ICUs side. I januar 2007 uttalte Etiopia en intensjon til å trekke seg ut i løpet av noen uker, men TFG, FN og USA motsatte seg dette fordi at det antakelig ville skapt et sikkerhetsvakuum. Etiopiske tropper forble stasjonert i landet inntil januar 2009, da de endelig ble trukket ut som et resultat av militære nederlag, tap av territorium og svekking av TFG. Al-Shabbaab, en islamistisk gerilja som hadde separert seg fra ICU, nektet å skrive under på noen fredsavtale og fortsatte kampen mot TFG etter at Etiopia hadde trukket seg ut. Sharia-lovene ble i ettertid innført i Somalia. Rock Machine. "Rock Machine" er et musikkalbum med New Jordal Swingers, utgitt i 1974. Kampene i Enningdal. Kampene i Enningdal sto i juni og september 1808 mellom norske og svenske styrker. I begynnelsen av juni 1808 sto deler av svenskenes 1. brigade, ca. 1400 mann, i Enningdalen i nåværende Halden kommune, helt sør i Østfold, rundt bunnen av Iddefjorden. 400 mann lå ved Prestebakke, rundt Prestebakke kirke. De øvrige var plassert ved Berby og Ende. Det var bygget en sammenhengende rekke av befestninger og forhugninger fra Prestebakke til Ende. Avdelingen fikk ny kommandant den 9. juni; major Georg Adlersparre. På norsk side var det foruten besetningen på Fredriksten, en bataljon musketerer av Søndenfjeldske infanteriregiment, og en del mindre avdelinger av landvern og frivillige under kommando av kommandanten på Fredriksten, oberstløytnant Niels Petersen Juul. Kampen ved Prestebakke 11. juni. Den 10. juni gikk det ordre fra prins Christian August om å forsøke et angrep på den svenske styrken. De norske styrkene var underlegne i antall, dessuten sto man overfor gamle erfarne veteraner fra bl.a. kampene i Pommern. Juul bestemte seg for å forsøke et nattangrep. 876 mann ble delt i tre kolonner. To gikk landeveien mot Prestebakke- Ende, den tredje skulle gå med båt ned Iddefjorden og settes inn mot Berby. Leder for operasjonen var kaptein Arild Huitfeldt. Første kolonne ble ledet av Huitfeldt, og skulle gå landeveien rett på stillingene ved Prestebakke. Andre kolonne gikk nord for Ørsjøen og sørover langs østsiden av den, og så i ryggen på de svenske stillingene. Lederen her var løytnant Tambs. Tredje kolonne under løytnant Magnussen gikk i båtene ved Ystehede og kom fram til Berby senere enn forutsatt, etter kl. 01.00. Han åpnet ild med de lette kanonene han hadde med, og øyeblikket etter gikk alarmen på Berby og Ende. Adlersparre trakk soldater fra Prestebakke sørover mot Berby, men Magnussen og hans menn hadde da gått tilbake i båtene. Omtrent samtidig kom Tambs og hans folk i stilling øst for Prestebakke. Litt senere var hovedstyrken til Huitfeldt på plass. På avtalt tidspunkt, kl. 02.30 angrep de fra begge kanter. Angrepet kom fullstendig overraskende på svenskene. De norske gikk på med bajonetter. Noen av svenskene tok tilflukt i kirken, andre fikk samlet seg og flyktet sørover mot Ende. De gikk rett på løytnant Heide og hans folk. De hadde gått i stilling og sperret veien. Svenske tap var 94 døde og sårede, 361 fanger. Norske tap innskrenket seg til fire drepte, og seks hardt sårede. Huitfeldt satte igjen en feltvakt ved Prestebakke. Den ble den 14. juni overfalt av en overmektig svensk styrke som tok igjen stillingen. Kampen ved Berby 12. september. Etter kampen ved Prestebakke stilnet forholdene. Enkelte spredte sammenstøt var det, men de hørte til sjeldenhetene. Ved Berby lå major Andreas Samuel Krebs som hadde kommando over de norske forpostene på det sørligste avsnittet i Enningdalen. Det var omtrent 200 norske soldater her. Berby ligger ved daværende hovedvei fra Halden over grensen til Bullaren. Her kommer også en mindre vei inn fra vest, som via Håvedalen leder ned til Skee i Bohuslän. Veiene møttes ved Øgarden rett sør for Berby gård. På morgenen 12. september kom det melding om at svenske styrker var observert på begge disse veiene, og snart etter hørtes skudd. Det var 1400 mann fra fire regimenter på vei. De første svenske soldatene viste seg på veien fra Skee. De ble stoppet av kaptein Brun med en avdeling bergenske grenaderer. Krebs sendte løytnant Rustad med en tropp sørover hovedveien til Enningdal bro, der han støtte på 500 mann under major Grönhagen. Rustad holdt stand en stund, men måtte til slutt svømme over elva for å komme tilbake mot Berby. Nå var Krebs kommet fram til veikrysset ved Øgarden. Det ble harde kamper, svenskene forsøkte flere angrep, men klarte ikke å komme gjennom det norske forsvaret. Omtrent kl. 12.00 kom den svenske øverstkommanderende, oberst Posse, fram, og foreslo våpenstillstand. Krebs var ikke interessert i det, men gikk til slutt med på en halv times opphold i kampene. Da den halve timen var gått, var svenskene allerede på vei hjem, så langt at Krebs ikke hadde sjanse til å ta dem igjen. Svenskene hadde 50 døde og sårede, nordmennene 23. Dette skulle bli de siste svenske operasjoner på norsk jord under krigen 1808-09. Let’s Boogie. "Let's Boogie" er et musikkalbum med New Jordal Swingers, utgitt i 1975. Christmas Album. "Christmas Album" er et musikkalbum med New Jordal Swingers, utgitt i 1978. Toto IV. "Toto IV" er det fjerde studioalbumet fra det amerikanske rockebandet Toto, utgitt i april 1982. Albumet kom på en 4. plass på Billboard 200-listen i USA. "Toto IV" er bandets mestselgende album, og bandet vant seks Grammyer for blant annet «Album of the Year», singelen «Rosanna» som ble «Best Record of the Year» og bandet ble «Best Producer of the Year». «Rosanna» kom på 2. plass på singellisten Billboard Hot 100 i USA, mens «Africa» nådde helt til 1. plass. «I Won't Hold You Back» kom på 10. plass på samme singelliste, mens «Make Believe» kom på 30. plass og «Waiting for Your Love» kom på 73. plass. Dette er det første av to Toto-album der fire Porcaro-er medvirker; de tre brødrene Steve, Jeff, og Mike samt faren Joe. Dette er også det siste albumet der David Hungate medvirker, da han sluttet i bandet kort tid etter utgivelsen. Get It On. "Get It On" er et musikkalbum med New Jordal Swingers, utgitt i 1976. Albumet lå 5 uker på VG-lista og endte med 15. plass som beste plassering. Georg Adlersparre. Georg Adlersparre, født 28. mars 1760 i Jämtland, død 23. september 1835, var en svensk offiser, forfatter og politiker. Han deltok i krigen mot Russland 1788-90, og gikk deretter ut av forsvaret. Under krigen gikk han igjen inn i det militære og deltok bl.a. under kampene i Enningdal samme år. Adlersparre tilhørte den liberale opposisjonen og ledende i det militære opprøret som førte til avsettelsen av kongen i 1809. Han gikk da inn i den provisoriske regjeringen, men gikk ut av den i 1810 for å tiltre som landshøvding i Skaraborgs län. Olav García de Presno. Olav García de Presno (født 6. juli 1942, død 11. september 2012) var en norsk prest og forfatter. Han ble ordinert i 1970, og jobbet etter det som prest i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag og i menigheten Storsalen i Oslo. Der ble han ansatt i 1989, og var hovedmannen bak utviklingen av menigheten fra en indremisjonsforening til storbymenighet. Han var medforfatter av boken "Strid om Jesus" som kom ut i 1971, og oversatte en salme som er med i "Salmer 1997". Close Up (album). "Close Up" er et musikkalbum med New Jordal Swingers, utgitt i 1977. Albumet lå 6 uker på VG-lista og endte med 10. plass som beste plassering. Howard S. Olson. Howard S. Olson (født 18. juli 1922, død 1. juli 2010) var en amerikansk professor i teologi og salmedikter. Olson to utdannelsen sin på Gustavus Adolphus College og Augustana Seminary før han ble ordinert i 1946. Han tok senere en Ph.D. ved Hartford Seminary i 1965. Både fra Gustavus Adolphus College og Hartford Seminary fikk han senere æresutmerkelser. Fra 1946 til 1988 jobbet han som prest og professor i Tanzania. Han underviste på det teiologiske fakultetet Makumira i Tanzania, og var gjesteforeleser på en rekke andre fakulteter. Olson skrev mye, og blant det han skrev er seks utgaver av salmebøker på swahili. Selv oversatte og skrev han mange salmer, og en av hans oversettelser finnes blant annet i "Norsk Salmebok". Flashback (album). "Flashback" er en samleplate med New Jordal Swingers, utgitt i oktober 1977. Greatest Hits (New Jordal Swingers-album). "Greatest Hits" er en samleplate med New Jordal Swingers, utgitt i 1977. Turn On to the Music. "Turn On to the Music" er et musikkalbum med New Jordal Swingers, utgitt den 31. mai 1978. Albumet lå 6 uker på VG-lista og endte med 13. plass som beste plassering. 10 (album). "10" er et musikkalbum med New Jordal Swingers, utgitt i 1979. Albumet lå 7 uker på VG-lista og endte med 12. plass som beste plassering. Dvergørn. Dvergørn (lat: "hieraaetus pennatus") er en ørn i mellomklassen. Den som hekker i sentral-Asia og sør-Europa, hvor den for det meste plasserer reiret i skogkledde lier og bekkedaler. Ørnen finnes ikke i Norge. Den er opp til 47 centimeter lang og har et vingespenn på 120 cm. John Egil Holden. John Egil Holden (født 1950) er en norsk gårdbruker, entreprenør og politiker (Sp). Han var ordfører i Oppdal 1994–2003 og var varaordfører før dette. Holden er styreleder i Coop Oppdal og Coop Oppdal Eiendom. Polkagris. Polkagris er en type godteri som består av vann, sukker, (peppermynte), glukose og eddik. Den klassiske varianten er stenger innblandet med rødfarget røre. Det gir et karakteristisk rødt-hvitt utseende. Den første som laget polkagriser var svenske Amalia Eriksson som i 1859 fikk tillatelse av magistraten i Gränna å etablere sukkerbakeri og til å lage karameller. Polkagriser forbindes ofte med jul. VM i polkagrislaging avholdes i Gränna hvert år. Greatest Hits 2. "Greatest Hits 2" er en samleplate med New Jordal Swingers, utgitt den 26. mars 1980. Albumet lå 4 uker på VG-lista og endte med 22. plass som beste plassering. Isolation (album). "Isolation" er det femte studioalbumet fra det amerikanske rockebandet Toto, utgitt i november 1984. Albumet er bandets første av to med Fergie Frederiksen som vokalist, etter at Bobby Kimball sluttet under innspillingen av albumet. Kimball rakk likevel å bidra med bakgrunnsvokal. Albumet solgte godt, men ble ansett som noe mislykket i forhold til salgstallene for det forrige albumet, "Toto IV". "Isolation" kom som høyest på 42. plass på Billboard 200 i USA. Fahrenheit (album). "Fahrenheit" er det sjette studioalbumet fra det amerikanske rockebandet Toto, utgitt i august 1986. Albumet er bandets første med Joseph Williams som vokalist, da Fergie Frederiksen måtte forlate bandet under innspillingen. Frederiksen bidro likevel med bakgrunnsvokal på «Could This Be Love». Dette er også Steve Porcaros siste Toto-album som fast medlem av bandet. Albumet kom på 54. plass på Billboard 200 i USA. MXI Corp.. MXI Corp. er et amerikansk nettverksselskap etablert i 2005 som selger sjokolade under merkenavnet Xocai. Selskapet er grunnlagt av ekteparet Martin og Jeanette Brooks og deres sønn Andrew Brooks. Produktlinje. Selskapets produktlinje består av sjokolade og sjokoladedrikk og dette markedsføres som sunne og helsefremmende produkter. Hovedingrediensene er kakao, blåbær og açaibær, og de positive effektene skal stamme fra antioksidanter. Produktene selges ved hjelp av nettverksmarkedsføring, også kalt multi-level marketing (MLM). I mange av distributørenes markedsføring oppgis det at Xocai-sjokoladen skal ha positive effekter på blant annet hjerte- og karsykdommer, aldring, diabetes, infeksjoner og fedme. MXI er derimot klare på at sjokoladen ikke er å betrakte som et legemiddel, og at den ikke skal ses på som erstatning for sunne matvarer som frukt og grønnsaker. Markedsføring. Siden en så stor del av markedsføringen er rettet mot å verve nye distributører, og man forplikter seg til månedlige varekjøp som konsulent, har MXI heller ikke vært fritatt for den kritikken MLM-bransjen generelt opplever. Forbrukerkontoret har også advart mot konseptet og mener det kan ligne et pyramidespill. Etter at norske bloggere hadde skrevet kritisk om selskapets markedsføring, ble det i 2012 fra selskapets norske nettverk fremstilt trusler om søksmål for injurierende påstander. Produktpåstander. Mange av distributørenes påstander om MXIs produkter betviles av faglig ekspertise. Særlig er påstander om at sjokoladen er sukkerfri og dermed anbefalt for diabetikere blitt kritisert: Markedsføring av Xocai som «diabetiker-vennlig» kan være farlig for personer med diabetes som blir fristet til å spise mer enn de burde, sa professor Lesley Campbell, leder for diabetesavdelingen ved Sydneys St Vincent Hospital til Sydney Morning Herald i 2008. I 1990 avdekket det amerikanske mattilsynet at kjeks markedsført av Brooks inneholdt fem ganger så mye fett som oppgitt. I følge det australske mattilsynet har de drevet ulovlig markedsføring ved å påstå at Xocai «støtter immunsystemet». Steinar Madsen i Legemiddelverket sier at det er «klinkende klart» er «ulovlige medisinske påstander» at sjokoladen kan styrke immunforsvaret, bedre hukommelsen, hjelpe mot depresjon og være bra for diabetikere. Eier av selskapet. Martin Brooks er tidligere domfelt for bedrageri og ulovlige pengetransaksjoner. Fire av familiens tidligere selskaper har vært innblandet i konkurser og søksmål. På det meste var søksmålene mot familien oppe i 36 millioner dollar. Familiens advokater har imidlertid stadfestet at kreditorene etter tidligere konkurser ikke kan gjøre krav på verdier i MXI Corp. 1958 (album). "1958" er et musikkalbum med flere artister som New Jordal Swingers, Lillian Askeland og Anita Hegerland, utgitt i 1980. Punkrockens historie. Punkrockens historie beskriver de viktigste hendelsene innen punkrock kronologisk. Punkens forløpere kom allerede i 1964 med bandet MC5, og Velvet Underground i 1965, begge fra USA. Men punken slik som vi kjenner den i dag bredte seg først utover 1970-tallet. 1969. The Stooges med Iggy Pop utgir sitt første musikkalbum "The Stooges". Iggy Pop regnes som den første utøver av det vi i dag kaller punk. Han omtales ofte som punkens gudfar og har som varemerke å opptre i bar overkropp. 1975. Patti Smith ga ut sitt første album, og hun regnes som den mest innflytelsesrike kvinnelige rockeartist gjennom tidene. Hun kalles for punkens gudmor, selv om hun selv ikke ser på seg selv som en punker. The Ramones utgir sin første singel, "Blietzkrieg Bop". Sangen er i dag en av verdens mest kjente punk-låter. The Ramones starter en helt ny bølge av punk i USA, de introduserer «uniformen», svarte skinnjakker og fillete jeans. Vokalisten Joey Ramone med sin magre kropp og lange hår og solbriller blir et forbilde for mange, og han også omtales som punkens gudfar. 1976. The Clash dannes i London. I motsetning til mange andre punkband var The Clash politisk bevisste, noe tekstene deres bar preg av. De deltok på arrangementer som Rock Against Racism og Anti-Nazi League. Konsertene var svært intense og en av hovedårsakene til bandets suksess. The Clash er regnet som et av de mest innflytelsesrike band og mest sentrale aktørene i den fornyelsen av rocken som fant sted på slutten av 1970-tallet. The Ramones utgir sitt første musikkalbum i USA, omtrent samtidig som Sex Pistols dannes i England. Blondie utgir sitt første musikkalbum, "Blondie". Pop-punkebandet oppnår etterhvert stor suksess med sin kvinnelige vokalist Debbie Harry som frontfigur. 1977. Sex Pistols utgir sitt første musikkalbum, "Never Mind the Bollocks, Here's the Sex Pistols", og låta «God Save the Queen» utløste furore langt utover Englands grenser. Med dette albumet eksploderte punken, og Sex Pistols er for de fleste synonymt med punk, og omvendt. Gruppa, med vokalist Johnny Rotten i spissen innførte den stilen som forbindes med punk, hanekam-hår, farget og pigg-klipt hår, sikkerhetsnåler, kjettinger, og fillete klær. Aggressiv, hardtslående musikk med enkle instrumenter. Fort, sint, hardt, korte låter ble punk-musikkens varemerke. The Clash gir ut sitt første musikkalbum dette året (The Clash), og ble ett av verdens mest kjente punk-band. De var også kjent for å delta på antirasistiske og antinazistiske konserter og de var meget politisk engasjerte. 1978. Sex Pistols blir oppløst etter å ha gitt ut kun ett studioalbum i tillegg til et album med filmmusikk. 1979. Sid Vicious fra Sex Pistols dør av en heroinoverdose, 22 år gammel, etter flere selvmordsforsøk. Han etterlot seg et selvmordsbrev hvor han fortalte at han og hans tidligere kjæreste Nancy, hadde inngått en dødspakt, men han ble anklaget for å ha drept henne i narkorus. 1980. Samlealbumet "Flogging a Dead Horse" med Sex Pistols blir utgitt. 1982. Blondie blir oppløst. Vokalist Debbie Harry fortsatte med en solokarriere. 1986. The Clash blir oppløst, etter ti år og seks album. 1987. Sweet Children dannes, tre gutter på 15 år fra California som etter to år byttet navn til Green Day. 1990. Green Day utgir sitt første album Smoothed Out Slappy Hours. Deres punk var annerledes, de «opphevet» gammelpunkens filosofi: gjør det enkelt. De brukte flere instrumenter, lagde lengre låter, og produserte etterhvert en mengde melodiøse praktlåter, og har beveget seg gjennom en rekke forskjellige stilarter, men lenger og lenger bort fra punk. 1994. Green Day får sitt kommersielle gjennombrudd med albumet "Dookie", som siden har solgt i 20 millioner eksemplarer, og The Offspring kommer ut med Smash som til slutt ble verdens mestselgende album på et uavhengig plateselskap. 1996. The Ramones blir oppløst, etter å ha utgitt 14 studioalbum, 12 samlealbum, 23 konsertalbum og 34 singler og 2263 konserter. Sex Pistols drar på gjenforeningsturné og utgir ett konsertalbum, "Filthy Lucre Live". 1998. Blondie gjenforenes. 2001. Joey Ramone i The Ramones dør av kreft, 49 år gammel. Han hadde sin egen solo-karriere helt frem til sin død, og hans siste album, "Don't worry about me", kom ikke ut før året etter hans død. Han var alltid sikker på at han skulle bli frisk igjen, og han holdt konserter uansett hvor syk han var. Men et hoftebrudd etter et fall på isen gjorde at hans tilstand forverret seg drastisk og han døde kort tid etter. 2002. Sex Pistols drar på nok en gjenforeningsturné, og gir ut nok ett samlealbum, "Jubilee". 2004. Green Day får en megahit med sangen «American Idiot» fra albumet American Idiot. Albumet ble betegnet som en rockeopera, og ble deres første album som gikk rett til topps på salgslistene både i USA og Storbritannia. Hot Line. "Hot Line" er et musikkalbum med New Jordal Swingers, utgitt den 8. oktober 1980. Albumet lå 10 uker på VG-lista og endte med 30. plass som beste plassering. Dune (album). "Dune" er filmmusikken til filmen "Dune", innspilt av det amerikanske rockebandet Toto. Albumet ble utgitt i desember 1984. NJS. "NJS" er et musikkalbum med New Jordal Swingers, utgitt i 1982. Albumet lå 5 uker på VG-lista og endte med 16. plass som beste plassering. Weisse Stadt. Weisse Stadt (den hvite by) også kalt Schweizer Viertel (det sveitsiske kvarter) er et typisk boligområde fra 1920-årene i bydelen Reinickendorf i Berlin, oppført i stilen Neue Sachlichkeit. Historie. Bolignøden i Berlin var etter den første verdenskrigen meget stor. Bydelen Reinickendorf ervervet derfor store tomter med tanke på boligutbygging. Like sør for landsbyskogen skulle det legges en gate som sluttet seg til en hovedvei. Denne gaten (Schillerpromenade) som idag heter Aroser Allee, ble sammen med det øvrige veinettet i området ferdig i 1914. Området for det fremtidige boligområdet besto da utelukkende av marker. Så sent som 1928 vedtok Berlin et særprogram for oppførelsen av Siedlung Schillerpromenade, som på folkemunne ble kalt Den hvite by som følge av den hvite pussete fasaden. Betegnelsen Det sveitsiske kvarter kom på folkemunne som følge av de tilsvarende gatenavnene. Siedlung Schillerpromenade ble oppført under ledelse av byråd for boligbygging (Stadtbaurat) Martin Wagner, som også var ansvarlig for oppføringen av Hufeisensiedlung i Britz, Siemensstadt i Spandau og Onkel Tom-Siedlung i Zehlendorf. Wagner ble oppsagt av nasjonalsosialistene i 1933 og emigrerte da til Tyrkia. Som følge av den verdensomspennende krisen i 1920-årene ble en rekke utbygginger skrinlagt. Først i 1951 kom det til en utvidelse. I juli 2008 ble Weisse Stadt som en av seks boligområder ført på UNESCOs liste over verdensarven under tittelen Modernistiske boligområder i Berlin. Arkitektur. Mellom 1929 og 1931 ble det langs Aroser Allee bygget 1286 leiligheter i tre- og femetasjes kant- og rekkehus. Byggherre var et almennyttig boligbyggeselskap. Boligtettheten var relativt høy og den gjennomsnittlige leilighetsflaten var ca 50 m². Leiligheten var utstyrt med bad, wc, balkong og 98 % med sentralvarme. Boligområdet er med sin karakteristiske hvite fasade oppført i stilen Neue Sachlichkeit. Det fantes infrastruktur med kraftverk, vaskeri, barnehage, legekontor, apotek og 24 butikker. Til området hørte også en folkeskole og en ungdomsskole. Blant de mest markante bygningene hører "Brückenhaus" på Aroser Allee, tegnet av Otto Rudolf Salvisberg. Greatest Hits 3. "Greatest Hits 3" er en samleplate med New Jordal Swingers, utgitt i 1984. Movin’ On. "Movin' On" er et musikkalbum med New Jordal Swingers, utgitt den 26. mars 1984. Albumet lå fem uker på VG-lista og endte med 5. plass som beste plassering. Past to Present 1977–1990. "Past to Present 1977–1990" er et samlealbum fra det amerikanske rockebandet Toto, utgitt i 1990. Albumet består av bandets største hits fra 1977 til 1988, samt fire nye låter med vokalisten Jean-Michel Byron innspilt i 1990. Hetlandhus. Hetlandhus AS er en ferdighusprodusent som eies 100 % av BWG Homes ASA. Selskapets historie går tilbake til 1912 hvor det ble etablert av brødrene Jens og Kristoffer Hetland. Utgangspunktet var snekkerverksted med produksjon av bygningsartikler som dører og vinduer. Etter hvert ble det også trelasthandel og husbygging i lokalområdet. I etterkrigsårene vokste selskapet fort og ble en viktig bidragsyter til gjenreisningen av landet. På 50-tallet startet ferdighusproduksjon og utover 70-tallet var Hetlandhus en av landets to store ferdighusprodusenter. I 1990 gikk selskapet inn i Block Watne Gruppen, senere kalt BWG Homes ASA. Fra 2009 har all produksjon blitt samlet i to av konsernets fabrikker i Sverige hvor husene fremstilles med tilnærmet 90 % ferdiggrad før de transporteres til byggeplass i moduler. Selskapet er i dag største produsent av eneboliger som modulhus / seksjonshus på norske hender. Selskapets hovedkontor er i Vika Atrium i Oslo. Salg skjer gjennom tilknyttede franchise agenter og selskaper som selger produktet som «Privat Branding». Daglig leder er Børre Aursnes og styreleder er Lars Nilsen.() Alf Christian Thorkildsen. Alf Christian Thorkildsen (født 1956) er en norsk næringslivsleder. Han har siden 2008 vært adm. dir. i Seadrill. Thorkildsen er utdannet MBA fra Arizona State University i 1980. Han hadde en rekke ledende stillinger i Shell over en periode på 30 år. Etter dette var han adm. dir. i Smedvig Drilling før han begynte i Seadrill i 2006 da Smedvig ble kjøpt opp. Per Ollén. Per Ollén (født 3. desember 1845 i Sorunda, død 2. mai 1904 i Stockholm) var en svensk avisredaktør, grunnlegger av den kristne avisen "Svenska Morgonbladet" og salmedikter. Han var i tillegg til "Svenska Morgonbladet" redaktør for " Sanningsvittnet", som trykket Joël Blomqvists sanger. Per Ollén var far til Natanael Petrus Ollén (1879–1965) og David Ollén. Han var også formann i den svenske avholdsorganisasjonen Sveriges Blåbandsförbund fra 1889 til 1900. I "Norsk Salmebok" er han representert med en salme han har oversatt. Hotell Rydberg. "Hôtel Rydberg" rett før det ble revet i 1914 Hotell Rydberg (også skrevet "Hôtel Rydberg") var et hotell med restaurant og bar ved Gustav Adolfs Torg på Norrmalm i Stockholm under årene 1857–1914. Hotellet var under sin tid et av byens mer kjente underholdningsetablissemang og ble besøkt blant annet av journalister og forfattere, deriblant Hjalmar Söderberg, Albert Engström, Emil Norlander og Hasse Z. Hotell Rydberg ble revet i 1914 for å gi plass til Skandinaviska Bankens palats. Historikk. Grunnlaget for hotellet var en donasjon frs Abraham Rydberg til Stockholms grosshandelssosietets disposisjon for å oppføre ett "hôtel-de-ville", det vil si et rådhus, i Stockholm. Det er i dag ukjent om misforståelsen skyldtes dårlige språkkunnskaper eller var en villet feiltolkning for å få i stand et hotell. Hotell Rydberg ble oppført årene 1852-1856 på det gamle "Kastenhofs" tomt etter tegninger av arkitekt Johan Fredrik Åbom, som noen år senere også tegnet Berns salongers bygning ved Berzelii park. Fasadene ble tegnet av arkitekt Albert Törnqvist. I 1870 ble nabohuset "Celsingska huset" lagt sammen med i hotellet. Også Celsingska huset var blitt tegnet av Åbom i 1858 og ble bygd som bostedshus for brukspatron L.G. von Celsing. Hotellet ble utarrendert først til den senere Grand Hôtel-grunnleggeren Jean-François Régis Cadier, og senere i 1892 til hans enke. I 1892 ble hotellet ombygd etter tegninger av arkitekten Johan Fredrik Lilljekvist. Hotellet ble stengt den 1 oktober 1914 og bygningen ble revet samme år. Eiendommen var allerede i 1910 blitt kjøpt av Skandinaviska Kreditaktiebolaget (Skandinaviska Banken) og man oppførte nå et nytt hus på samme sted, der i dag blant annet Dansmuseet står. Hotellets marmorportal ble imidlertid flyttet og finnes nå ved Millesgårdens gamle entré. En kopi av hotellets bankettsal er i herreklubben Sällskapets lokaler i Arsenalsgatan 7. Hendelser på hotellet. Svenska Sällskapet för Räddning af Skeppsbrutne og Bohusläns Gille ble i 1907 grunnlagt på Hotell Rydberg. Klas Pontus Arnoldson presenterte i 1883 et forslag om Sveriges nøytralitet i riksdagen. Det ble underteget av flere riksdagsmenn (særlig fra den andre kammaret) ved et møte på Hotell Rydberg i Stockholm den 24. februar 1883. Møtet betraktes alment som grunnen til at Svenska freds- och skiljedomsföreningen ble opprettet. Hotellet i svensk kultur. Det neves også i samme forfatters "Förvillelser" fra 1895. Han benytter her forskjellen mellom det nye elektriske lyset med det mer flakkende gasslyset for å skape en truende stemning. Scenen i boken er Hotell Rydberg ved Gustav Adolfs torg som ved den tiden var et vannhull for kunstnere og intellektuelle. Biff Rydberg, eller "Biff à la Rydberg", en klassisk svensk husmannsrett, anses å ha blitt servert første gang i hotellets restaurant. På hotellet huserte 1857-70 herreklubben Sällskapet, og også Lilla Sällskapet. Kingdom of Desire. "Kingdom of Desire" er det åttende studioalbumet fra det amerikanske rockebandet Toto, utgitt 7. september 1992 i Europa og 11. mai 1993 i USA. Steve Lukather er for første gang bandets hovedvokalist etter at Jean-Michel Byron måtte forlate bandet etter "Past to Present"-turneen. Trommeslager Jeff Porcaro døde kort tid etter innspillingen av albumet, og ble erstattet av Simon Phillips på den påfølgende turneen. Mikael Nyberg. Mikael Nyberg (født 7. desember 1871, død 11. januar 1940) var en finsk komponist, salmedikter og musikkpedagog. Han har en egen og en oversatt tekst i "Norsk Salmebok" og en oversatt tekst i "Salmer 1997". Sammen med I. Krohn samlet han inn finske åndelige sanger, og disse ble utgitt i samlingen "Kansan lahja kirkolle" i 1891. Han var også med i arbeidet med Finska missionssällskapets sangbok på svensk og finsk, "Hengellisiä laujula ja virsiä – Andeliga Sånger og Psalmer" som kom i opplag i 1900 og 1903. Øst-Tyskland under Sommer-OL 1980. DDRs utøvere under åpningsseremonien i Moskva i 1980. Øst-Tyskland under Sommer-OL 1980. 345 sportsutøvere fra Øst-Tyskland deltok i flere sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. De ble nest beste nasjon med førtisju gull-, trettisju sølv- og førtito bronsemedaljer. Håndballspilleren Kristina Richter var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Bjarne Oddmund Norheim. Bjarne Oddmund Norheim (født 9. desember 1905, død 1991) var en norsk prest og salmedikter. Han ble ordinert i 1935, og virket som prest flere steder, men lengst i Vestre Slidre. I 1982 gav han ut salmesamlingen "Ved livsens å", og i "Norsk Salmebok" er han representert med en egenskrevet tekst og til salmer han har oversatt til norsk. Christoph Friedrich Neander. Christoph Friedrich Neander (født 28. desember 1723 i Kurland, død 9. juli 1802 i Kurland) var en lativsk prest og salmedikter. Han jobbet for den svenske kirken i Latvia som kyrkoherde i Grenzhof, og oversatte og diktet salmer på latvisk. Han er representert i den svenske salmeboken "1986 års psalmbok" med en originaltekst og i "Norsk Salmebok" med en oversatt tekst. FRUD. Fronten for gjenopprettelse av enhet og demokrati (FRUD) er et politisk parti i Djibouti. Fra 1991 var partiet i krig mot Djiboutis regjering under borgerkrigen i Djibouti. I 1994, etter en serie militære nederlag, signerte en moderat fraksjon av partiet en fredsavtale med regjeringen som effektivt fikk slutt på mesteparten av borgerkrigen. En radikal fraksjon, under ledelse av Ali Mohamed Daoud, valgte å fortsette kampen til tross for fredsavtalen. Til slutt, i 2001, signerte også denne fraksjonen en fredsakkord med regjeringsstyrkene. Idag fungerer FRUD som et politisk parti, og støttet Ismail Omar Guelleh under valgkampen i 1999. Gabriele Löwe. Gabriele Löwe (født "Kotte", 12. desember 1958 i Dresden), tysk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by og 1972 i München. Löwe vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1980 i Moskva. Hun var med på det østtyske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 400 meter stafett for damer bak Sovjetunionen. De andre på laget var Barbara Krug, Christina Brehmer og Marita Koch. Löwe ble nummer seks på 400 meter for damer. Barbara Krug. Barbara Krug (født 6. mai 1956 i Leipzig), tysk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by og 1972 i München. Krug vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1980 i Moskva. Hun var med på det østtyske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 400 meter stafett for damer bak Sovjetunionen. De andre på laget var Gabriele Löwe, Christina Brehmer og Marita Koch. Fet-Mats. Fet-Mats'", Mats Israelsson, var en ung gruvearbeider som omkom i Falu koppergruve i Falun i Sverige. I 1719 oppdaget gruvearbeidere en død mann i en vannfylt sjakt i en del av gruven som ikke var blitt benyttet på lenge. Det virket ikke som mannen hadde vært død særlig lenge, noe som ble ansett som et mysterium ettersom ingen personer var savnet. Da kroppen ble vist frem kjente en eldre kvinne som het Margareta Olsdotter igjen den som hennes trolovede som forsvant i mars 1677, 42 år tidligere. Fet-Mats hadde blitt bevart av det naturlig forekommende koppersulfatet i gruven. Fet-Mats ble et forskningsprosjekt for samtiden og en av de første som skrev om han var Carl von Linné, som fikk anledning til å studere han i 1734. Kroppen ble stilt ut i et glassmonter i Stora Kopparberget i 30 år og ble først begravet i Kopparbergs kyrka den 21. desember 1749. I forbindelse med en omlegging av gulvet på begynnelsen av 1860-tallet ble restene av Fet-Mats funnet og han ble igjen stilt ut i et glassmonter inntil han i 1930 endelig ble begravet på kirkegården. Lacina Traoré. Lacina Traoré (født 20. mai 1990 i Abidjan) er en ivoriansk fotballspiller som spiller for CFR Cluj i Romania. Karriere. Traoré begynte sin fotballkarriere i Jean-Marc Guillous fotballskole ASEC Mimosas før han ble tatt opp i fotballaget Stade d'Abidjan i 2006. Han spilte i Abidjan fram til januar 2008 da fikk overgang til rumenske CFR Cluj. Han fikk sin europeiske debut med Cluj med å skåre et spektakulært mål i den første kampen i UEFA Europa League mot FC København. I februar 2011 ble Traoré overført til den russiske klubben FK Kuban Krasnodar. Graffiti (album). "Graffiti" er et musikkalbum med New Jordal Swingers, utgitt i 1985. Albumet lå 3 uker på VG-lista og endte med 14. plass som beste plassering. Prosjekt havørn. Havørn i Øyhellesund i nærheten av Svolvær. Prosjekt havørn ble etablert i 1975, med Norsk Ornitologisk Forening som pådriver. Målet var gjenoppbygging av den norske havørnbestanden, og å kartlegge artens forekomst og bestand i Norge. Etter at havørnen ble totalfredet i 1968 har den siden tatt seg opp til en normaltilstand. Prosjektet har fulgt utviklingen gjennom overvåking av havørnbestanden, som har re-kolonisert gamle hekkeområder og ekspandert til nye områder. Reproduksjon, miljøgifter, generell biologi, populasjonsdynamikk og vandringsmønster er viktige stikkord i dette vellykkede arbeidet, som også er et viktig ledd i internasjonal overvåking av arten. Etter at havørnbestanden gjennom målrettet innsats klarte å nå tidligere tiders normalbestand, har den norske havørnbestanden bidratt til gjeninnføring av havørn på de britiske øyer. Svein-Erik Opsahl. Svein-Erik Opsahl (født 16. september 1931, død 25. juli 2009) var en norsk turnerende bariton-sanger, kjent fra over tyve år ved Riksteatret og for Rikskonsertene. Han var ved Nationaltheatret 1952-58, først som elev, senere som aktør. I 1959 begynte han sine sangstudier i Wien. Han ble der til 1964 og debuterte i Universitetets Aula den 6. april 1965 med Robert Levin bak tangentene. I 1973 startet han sin turnevirksomhet med Ebba Isene, der de besøkte institusjoner med svisker i det ganske land, frem til så sent som i 1993. I 1985 var det "Et streif av sol". Med Ruth Ester Haug var det "Fra vugge til vugge" i 1985. I jubelsesongen 1989 da Riksteatret fylte 40 reiste han med Grete Helle Rasmussen og fremførte "Hvor saare lidet vild dertil". Med Janne Brudvik var det kysten rundt med "Til sjøs i storm og stille" (1991). Tidvis var også kona Tua Standahl (1923–2007) med som pianist, som i 1994 da de reiste rundt med "Døgnfluer og eviggrønt". De to hadde allerede i 1959 flere opptredener i NRK radio. Konen virket ved Deichmanske bibliotek sin musikksamling. Ellers hadde Svein-Erik flere samarbeid med Per Asplin. Karahawyana. Karahawyana er et språk som i snakkes av rundt 40 mennesker (1995) nær Waiwai i delstaten Amazonas i Brasil. Det er usikkert hvilket språkfamilie det tilhører, men det er muligens den karibiske. Noen av karahawyanatalerne bor med wai-wai-folket, mens andre bor med hixkaryana-folket, og snakker også disse språka. Karahawyana er derfor nesten utdødd. Ferdighus. Ferdighus er en felles benevnelse for hus som i større eller mindre grad er ferdig utviklet før kundekontakt opprettes. Graden av ferdig utvikling kan være begrenset til å ha tegnet og beregnet hus som i sin tur bygges på tradisjonelt vis på byggeplass. Block Watne er blant de største aktørene som benytter denne metoden. Andre lager vegg- og gulvelementer som settes sammen på byggeplass mens atter andre bygger moduler eller seksjoner som ankommer byggeplassen som nærmest komplette hus med kjøkken, trapper og sanitærutstyr montert. Hetlandhus er blant de største aktørene som benytter denne metoden. Hedalm Anebyhus er også en aktør som benytter denne metoden. Kaingang (språk). Kaingang ("kanhgág") er et gê-språk som snakkes av rundt 18 000 mennesker i de brasilianske delstatene São Paulo, Santa Catarina, Paraná og Rio Grande do Sul. Det er om lag 30 000 medlemmer av kaingang-folket, og 60 til 65 prosent av dem snakker kaingang. De fleste snakker også portugisisk. Alcazar. Alcazar spiller på Sommarkrysset 2009. Alcazar er en svensk popgruppe stiftet i 1998 av Andreas Lundstedt, Tess Merkel og Annika Kjærgaard. Bandet ble oppløst i 2011. Christodoulos. Erkebiskop Christodoulos av Athen (født 17. januar 1939 i Xanthi, Thrakia, Nord-Hellas, død 28. januar 2008) var erkebiskop og primas over den gresk-ortodokse kirke i Hellas, fra 1998 og frem til sin død. Hans sivile navn var Christos Paraskevaidis. Da han var to år gammel, flyttet familien til Athen for å unnslippe tysk og bulgarsk okkupasjon av hjemsted under den andre verdenskrig. Hans far returnerte senere til hjembyen Xanthi etter verdenskrigen der han begynte å jobbe for byens ordfører. Christodoulos gikk på high school i den romersk-katolske Marist Leonteion Lyceum i Athen. Han studerte senere juss ved universitetet i Athen, derfra ble han uteksaminert i 1962, etter å ha blitt ordinert til diakon for den ortodokse kirken i 1961. Han deltok også ved Graduate School ved University of Athens der han fikk en grad i teologi. Christodoulos ble ordinert til prest i 1965 og han ble uteksaminert fra det greske Menighetsfakultetet i 1967. Han jobbet først som sogneprest i Palaio Faliro, en forstad til Athen, mellom 1965 og 1974. I løpet av den tiden ble han også sjefssekretær for den hellige synode til kirken i Hellas. I 1974 ble han valgt til biskop av Demetrias i Volos, Thessalia, Dette var en jobb som han hadde frem til han ble valgt som erkebiskop av Athen i 1998. Christodoulos var også utdannet til doktor i teologi, og han hadde en lavere grad i fransk og engelsk. I tillegg til å snakke italiensk og tysk. Han var forfatter av en rekke teologiske bøker og han mottok æresdoktorgrader fra Universitetet i Craiova og Universitetet i Iasi. Han støttet opp om de fleste eksisterende sosiale tjenester som kirken i Hellas hadde ansvaret for, i tillegg lanserte han, som erkebiskop, nye tjenester for å møte flere sosiale problemer som den greske befolkningen. Blant annet mer velferd for narkomane og innvandrere, støtte for enslige mødre og mishandlede kvinner, omsorg for ofrene for menneskehandel, etablere en kjede av barnehager og skoler, og de ga bistand til fattige familier og familier som hadde mange barn og dårlig råd. Han etablerte også organisasjonen "Solidaritet", som var tilknyttet kirken til Hellas. «Solidaritet» tillot en mer humanitær intervensjon av den greske kirken på et internasjonalt nivå i Midtøsten, Afrika, Asia og Øst-Europa. "Solidaritet" førte til flere kontroverser, slik som tilfellet hvor den fikk 5.6 millioner euro fra de greske myndighetene for å sende humanitær hjelp til befolkningen i Irak. I stedet brukte "Solidaritet" bare rundt 740 000 euro for å kjøpe mat, noe som de oppbevarte i lagerhus uten noen gang å sende dem til Irak, og de beholdt resten av pengene i en bankkonto i Hellas. Da det ble satt igang en undersøkelse av den økonomiske virksomheten til "Solidaritet" fant de ut flere uregelmessigheter. Erkebiskopen støttet opp om Serbia (ett hovedsakelig ortodokst land), og viste stor offentlig motstand mot NATO og Kosovo-krigen i 1999 der Hellas spilte en ikke ubetydelig rolle.. I juni 2007 ble erkebiskop Christodoulos sendt til sykehus i Aretaeion Hospital i Athen og der ble han diagnostisert med leverkreft i høyre leverlapp. Han ble senere overført til Jackson Memorial Hospital i Miami, Florida for å gjennomgå en levertransplantasjon. Den 8. oktober 2007 ble transplantasjonen kansellert på grunn av metastaser. Etter forslag av hans fremmøtte legene, returnerte Christodoulos til Athen den 26. oktober for medisinsk behandling. I hans siste dager, nektet erkebiskopen til å bli innlagt på sykehus, og foretrakk å forbli i sitt eget hjem i Psychiko, hvor han døde 28. januar 2008. Etter hans død kunngjorde den greske regjeringen en fire dagers nasjonal våke på stedet hvor hans kropp lå ved kapellet i katedralen Bebudelseskirken. Hans begravelse ble holdt den 31. januar 2008. Det var ledet av Bartholomeus I, patriark Theofilos III av Jerusalem, patriark Theodore II av Alexandria, patriark Daniel i Romania, og tilstede var også erkebiskopen av Kypros, Chrysostomos II og erkebiskopen av America Demetrios. Valget av hans etterfølger som erkebiskop ble gjennomført ved kirkemøtet i Metropolitans i Hellas 7. februar 2008. Til tross for den gjentatte kritikken, viste Erkebiskop Christodoulos å være en av de mest populære erkebiskoper i gresk historie. Landeskogen Peace Center. Landeskogen Peace Center ligger i Bygland kommune. Selve hovedbygningen er på 5000m², og er en praktbygning med lang historie. Målet er å opprette et møte- og konferansesenter for miljø, utvikling og fredsspørsmål. Man håper også at fredssenteret vil bli et samlingssted for europeisk ungdom, blant annet gjennom årlige sommerleirer. Landeskogen Peace Center er et selvstendig ideelt aksjeselskap etablert som en utvidelse av virksomheten til Aktive Fredsreiser. Tore Pang. Tore Pang er en rapper fra Stavanger og er medlem av gruppa Kriminell Kunst. Han har gitt ut to solo-mixtapes: Du chenne stilen (2006) og Fuck Tore Pang (2007), og to utgivelser med gruppa Kriminell Kunst: Kriminell Mixtape (2005) og Kjøter EP (2010). Pang har i tillegg vært med på en masse andre mixtapes, laget musikk til dokumentaren "Tilstand: Ustabil" og spilt et lass med konserter over hele landet. Tore Pang begynte som rapper i den engelskspråklige gruppen Underdogs i 2004, men startet etter kort tid gruppen Kids for Kriminell Kunst (som senere ble forkortet til Kriminell Kunst) sammen med Gisle bin Larsen, Wayne Jenzky og DJ DonDecks, hvor alle tekster skulle være på Stavangerdialekt. Underdogs ble oppløst og Pang flyttet inn i en leilighet med Kriminell Kunst-medlem DJ DonDecks og rapperen Shameer, hvor de bygget det som skulle bli Manisk Lyd Studio. Her ble det laget utrolig mye bra musikk, bla. Kriminell Kunst sin første mixtape "Kriminell Mixtape" og Skurke Spretts EP "Sprett, drøgs & Rock'n'Roll". Manisk Lyd ble etterhvert et slags lokalt rap-label og begynte å pushe andre lokale rappere, som nevnte Kriminell Kunst og Skurke Sprett, men også The Afeeliated, Lave Giraffer, Spinkel og Mikki. Etter et par år med mye aktivitet og relativt stor suksess lokalt med noen tusen solgte eksemplarer av Manisk Lyds utgivelser ble ML lagt ned. Forskjellige visjoner og hektiske liv splittet kollektivet og etter 2005/2006 sluttet flere av artistene å lage musikk og Kriminell Kunst gikk inn i en sløv fase. På denne tiden begynte Tore Pang å lage mer solo-låter og han slapp i 2006 og 2007 to solo-mixtapes, i tillegg til å være med på flere andre prosjekter. DonDecks og Gisle sluttet i Kriminell Kunst og til slutt var det kun Pang og Jenzky igjen. Flere år med sporadiske opptredener og gjestevers på andre rapperes prosjekter gjorde at sulten til Tore Pang kom tilbake igjen og litt etter litt begynte han å jobbe i studio igjen. Sommeren 2010 slapp han EP-en "Kjøter" sammen med Jenzky og 152-medlemmet Bvis. Gnisten var tilbake og gutta spilte flere overbevisende konserten denne sommeren, bla. med M.O.P. (US) i Bodø og kompissene Ken Ring (SE) og Jesse Jones. Det ryktes nå om at Pang er i studio med haugesundrapperen/produsenten LidoLido og at flere spennende samarbeid med amerikanske artister som Ill Bill og Ab Liva. Låter av Tore Pang finnes på http://www.kingsize.no/torepang Lyuba (mammut). Lyuba (Люба) er en hunn-mammutkalv ("Mammuthus primigenius") som døde for ca. år siden én måned gammel. Hun er uten tvil den best bevarte mammutmumien i verden og forbigår Dima, en hannkalv som tidligere hadde vært den mest kjente. Mammutungen ble funnet i mai 2007 av reinsdyroppdretteren og jegeren Juri Khudi på Jamalhalvøya, et område som tilhører Jamalo-Nenetsk i Russland og ble kalt «Lyuba» etter ektefellen hans. Kalven veide 50 kg, var 85 centimeter høy og målte 130 centimeter fra snabel til hale, omtrent på størrelse med en stor hund. Da man fant kalven var hun bemerkelsesverdig godt bevart; både øyne og snabel var intakt og noe pels satt igjen på kroppen. Mammuten ble overført til Japan for videre studier, inkludert CT-skanninger. Man antar at Lyuba døde av kvelning ved å inhalere gjørme da hun kjempet for å komme seg ut av mudderet i elveleiet hun krysset sammen med flokken hun tilhørte. Det leire-lignende stoffet som trolig kvalte henne var også med på å bevare og preservere henne i nesten uberørt tilstand. Huden og organene er intakte og forskerne var i stand til å identifisere melk fra moren i magen. Det ble også funnet avføring i tarmen som viser at hun spiste de voksne flokkmedlemmenes avføring for å bygge opp en normal tarmflora av bakterier for å hjelpe til å fordøye plantemateriale. Tidligere mammutfunn som er dårligere bevart enn Lyuba har vist tegn til underernæring mens Lyuba fremstår som svært sunn. Organene og huden er i perfekt stand. Hun har godt bevart DNA og det er antatt at en levende mammut ville kunne klones fra henne. Tverrsnitt av den venstre støttannen og en forjeksel antyder at hun stammer fra mammuter som kom til Sibir fra Alaska ved å krysse Beringlandbrua etter at den opprinnelige sibirske stammen av mammuter var utdødd eller jaget bort. Ved å undersøke Lyubas tenner håper forskerne å få innsikt i hva som forårsaket at pattedyrene døde ut for rundt 10.000 år siden. Lyuba er utstilt i Field Museum of Natural History i Chicago. Johan Høver. Høver laget Høverjageren i 1925. Johan Einar Høver (født Johansen 13. oktober 1889 i Kristiansand, tok navnet Høver i 1923, død 7. januar 1980 i Horten) var en norsk flykonstruktør og offiser, kjent for «Høverjageren» fra 1925. Han vokste opp i Mandal der faren var toller. I 1916 kom han inn på Marinens Flyveskoles andre kull, sammen med blant andre Finn Lützow-Holm. Han fikk sin lisens i mai 1917. Som premierløytnant ledet han Marinens flyvebaatfabrikk i Horten fra 1923, der han konstruerte de siste fem modeller. Hans siste flytur skjedde i 1939. Høver uttalte i samme intervju at hans favorittfly var det britiske skoleflyet Avro 508 fra 1915. I 1949 var han oberst og i 1951 sjef for Luftforsvarets Tekniske Etat. Han gikk av i 1954. Så sent som i 1973 ga han foredrag, og i 1975 forfattet han en pamflett om Marinens Flyfabrikk. Han fikk flere nasjonale og internasjonale medaljer. Utmerkelser. __NOTOC__ Østenfor Sol. Østenfor Sol var en norsk vise/pop/jazz-gruppe som hadde sitt utspring fra Toneheim Folkehøgskole. Gruppen spilte egenkomponert musikk til tekstene av Vegard Vigerust og Ragnar Solberg. De gav ut albumene "«Syng, Dovre»" (1998) og "«Troillspel»" (2001) på plateselskapet MajorStudio. Roger Arntzen. Roger Arntzen (født 3. juni 1976 i Bodø) er en norsk jazzbassist som spiller i band som "In The Country", "Ballrogg", "Chrome Hill" og "Håvard Stubø Trio". Han har også tidligere spilt i "Østenfor Sol". Aleris Helse. Aleris Helse er Norges største kjede av private sykehus og medisinske sentre og finnes i alle helseregioner. Virksomheten har rundt 250 medarbeidere. Administrerende direktør i Aleris Helse er Grethe Aasved.() Avdelinger. Aleris Helse har avdelinger i Oslo, på Strømmen, i Bergen, Trondheim og Tromsø. Klinikker. Aleris Helse driver blant annet Kreftsenter, Brystsenter, Hjertesenter, Hudklinikk, Fertilitetsklinikk (IVF), Overvektsklinikk (Utfører flest slankeoperasjoner i Norge), PET/CT-senter, Røntgen og Øyeklinikk Sykehuset i Oslo. Aleris sykehus og medisinsk senter i Oslo ligger i Frederik Stangs gate 11 – 13, tidligere Røde Kors Klinikken i bydel Frogner og CT-senteret ligger på sykehuset i Oslo. Radio Tyslandsvika. "Radio Tyslandsvika" er et musikkalbum med The Hærmætti Tysland Band, utgitt i 2009. PET/CT. PET/CT er en kombinasjon av de to billeddiagnostiske teknologiene Positronemisjonstomografi og Computertomografi. Det er den fremste og mest avanserte billeddiagnostiske undersøkelsesmetoden som finnes i dag, og er et godt dokumentert og svært nyttig verktøy innenfor kreftområdet. Teknologien er også vist seg nyttig innen hjertesykdommer, nevrologi (demensutredning –Alzheimer, epilepsi, bevegelsesforstyrrelser – Parkinson), psykiatri, nevroopsykologi, revmatologi og muskel-/skjelettskader (for eksempel innen idrettsmedisin). Situasjon og behov i Norge. Norge fikk den første PET/CT-skanneren i 2005, som siste land i Vest-Europa. Enkelte hevder derfor Norge er på etterskudd i forhold til mange andre land i utviklingen av PET/CT. Helse Sør-Øst mener behovet er dekket i sin region. Nasjonalt kunnskapssenteret for helsetjenesten konkluderte i rapport i 2009 at Norge vil ha et økt behov for PET/CT i 2020. På bakgrunn av rapporten anbefalte Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten i desember 2009 at man i Norge tar sikte på en oppbygging av PET/CT. I Norge kan man foreta en PET/CT-undersøkelse på Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet, Ullevåll, Haukeland universitetssykehus, Universitetssykehset i Nord-Norge og hos Aleris Helse Hvordan en PET/CT-skan foregår. En PET/CT-skan foregår ved at et radioaktivt sporstoff, kalt tracer, produseres i en syklotron. Dette stoffet forsvinner raskt og virker bare kort tid, og må derfor produseres ikke langt unna PET/CT-skanneren. Deretter blandes stoffet med druesukker til fluorodeoxyglykose (FDG) og injiseres i kroppen til pasienten. Kreftceller vokser fort og omsetter druesukker raskere enn normale celler. Kreftsvulster vil derfor ha et mye høyere opptak av FDG enn normalt vev. Etter at FDG er injisert, starter bildeopptaket der pasienten må ligge helt i ro. Strålingen fra de økte ansamlingene av FDG registreres av PET/CT-skanneren, som deretter gir bilder der det er mulig å detaljert måle fordelingen av sporstoffet i kroppen. Leger med erfaring i å tolke PET/CT-bilder vurderer deretter resultatene. Det radioaktive stoffet vil raskt forsvinne etter undersøkelsen og innebærer ingen helserisiko for pasienten. Hva en PET/CT-skan kan fortelle. PET kan gjennom det radioaktive stoffet studere kroppsfunksjoner og påvise endringer i biokjemiske prosesser som indikerer sykdom, før det oppstår anatomiske forandringer som kan oppdages ved CT- og MR-undersøkelser. Innen kreftdiagnostikk gir PET-bildene et grovt oversiktskart over områder i kroppen hvor det kan være svulster. Når disse smeltes sammen med CT-bilder som viser anatomiske detaljer, er det mulig å se nøyaktig hvor kreftcellene befinner seg. Mens undersøkelsesmetoder som MR, ultralyd og CT kan finne en kreftsvulst, kan en PET-skan også vise om svulsten er i live eller ikke, og skille mellom en godartet og ondartet svulst. Siemens AG og GE Healthcare er eksempler på produsenter av PET/CT-skannere. Ørli mornings. "Ørli mornings" er et musikkalbum med The Hærmætti Tysland Band, utgitt i 2006. Dette er bandets debutalbum. Red Fox. Red Fox er et norsk danseband som ble dannet i Buvika i Sør-Trøndelag. De ble dannet på slutten av 1960-tallet under navnet «Child», men byttet i 1970 til navnet Red Fox. Bandet gjorde det stort på både scenen og på hitlistene på 1970-tallet til bandet ble oppløst. Mange år senere ble bandet gjenforent, og ga i 2009 ut albumet "Hallo igjen". Albumet gjorde stor suksess og bandet holder fortsatt på i dag. En av medlemmene er Leif Roar Øyås som er vokalist og spiller orgel. Hallo igjen. "Hallo igjen" er et musikkalbum med Red Fox, utgitt i februar 2009. Songs For the Weekend. "Songs For the Weekend" er et musikkalbum med New Jordal Swingers, utgitt den 7. oktober 1988. New Jordal Swingers’ beste – 20 hits på 20 år. "New Jordal Swingers' beste – 20 hits på 20 år" er en samleplate med New Jordal Swingers, utgitt i 1993. Indigo (album). "Indigo" er et musikkalbum med New Jordal Swingers, utgitt i 2001. Albumet ble produsert av Nils B. Kvam og er bandets hittil siste studioalbum. NM i utfor. Norgesmesterskap i utfor på sykkel Sophie Axelsdatter Brahe. Sophie Axelsdatter Brahe, født 11. mai 1578 på Elvedgaard, død 21. desember 1646 i København, var en dansk adelsdame. Hun var datter av riksråd Axel Ottesen Brahe til Elvedgaard og hustru Mette Falksdatter Gøye. Astronomen Tycho Brahe var hennes farbror, og navnesøsteren Sophie Brahe var hennes faster. Biografi. Sophie ble 13. juni 1598 gift med Holger Rosenkrantz til Rosenholm ved Randers. Brylluppet foregikk på Malmøhus, hvor hennes søstre Birgitte og Anne samtidig ble gift med henholdsvis Henrik Gøye og Eiler Qvitzow. I forbindelse med Wallensteins besettelse av Jylland i årene 1625-29, forlot familien Rosenholm og tok opphold hos skånske slektninger. Siden vente de tilbake, og Rosenkrantz søkte avskjed som riksråd og oppga sin lensmannspost på Odensegård, hvilket påførte familien en del økonomiske bekymringer. Som mange andre hustruer til danske adelsmenn på 1600-tallet, var hun en myndig og selvstendig dame. Pga. mannens forpliktelser som rigsråd og hans teologiske studier, ble Sophie den som forvaltet familielivet og godsdriften. Rosenholm fungerte som en slags skole for over 50 adelige og borgerlige barn, som under Rosenkrantz uviklet seg til et åndelig kraftsenter. Sophie bidro blant annet som pleie- og matmor. Hun fødte i perioden 1600-17 ikke mindre enn 13 barn, hvorav åtte nådde voksen alder. Dertil kom fire nevøer i pleie etter Gøyes død i 1611, og seks nieser etter Birgittes død i 1619. Etterlatte håndskrifter, forfattet av Sophie, inngikk siden i Anne Gøyes samlinger som senere dannet kjernen i Karen Brahes bibliotek, nå i Roskilde. Det store familiearkivet fra Rosenholm brant i 1826. En stor samling avskrifter av især Rosenkrantz' vitenskapelige korrespondanse er dog bevart. Sophies regnskapsbok, som i dag finnes på Det Kongelige Bibliotek, gir god innsikt i en dansk adelsfamilies liv i 1600-tallets første halvdel. Paret ligger begravet i familiegravkapellet i Hornslet kirke i Jylland. Havålfamilien. Havålfamilien er en gruppe ålefisker som lever i saltvann. Den har hovedutbredelsen i Stillehavet, men noen arter lever også i Atlanterhavet og Det indiske hav. De fleste artene er tropiske, men noen lever også i tempererte strøk. Havålfamilien omfatter over 180 arter fordelt på 32 slekter. Kjennetegn. Alle havålartene mangler skjell, er utstyrte med kraftige kjever og har tverrtapper på oversiden av ryggvirvlene. Som regel har de brystfinner. De fleste havålene er nattaktive rovfisk som lever av fisk og krepsdyr. De finnes helst på dypt vann, bortsett fra de få tempererte artene. Artene i underfamilien Heterocongrinae lever i kolonier i sandbunn, og kommer opp for å ete plankton om natten. H.P. Mollerup. Hans Peter Martin Mollerup (17. juni 1866 i Ljørslev på Mors, død 15. august 1929) var en dansk prest, som i 1912 grunnla den danske hjelpeorganisasjonen Kirkens Korshær sammen med Kirsten Prip, og var medstifter av Blå Kors i Danmark. Mollerup gikk ut fra Odense Latinskole i 1885 og uteksaminert i teologi fra Københavns Universitet i 1892. Som nyutdannet ble han medhjelper i Sankt Jakobs Kirke på Østerbro. Han var fra 1896 til 1900 sjømannsprest i Kingston upon Hull i England, hvor han stiftet bekjentskap med organisasjonen Church Army, som er det engelske motstykket til Kirkens Korshær. Tilbake i Danmark ble han i 1900 kapellan og fra 1905 sogneprest i Frihavnskirken på Østerbro. Han var i 1895 medstifter av Blå Kors, og inspirert av Church Army i England stiftet han i 1912 Kirkens Korshær. Han var engasjert i omsorgsarbeidet i Indre Mission, som hjalp mennesker som slet med fattigdom, hjemløshet og alkoholisme og han var i styret av Sømandsmissionen, Ruslandsmissionen og Københavns Kirkefond. Han gav ut sangboken "Hjemlandstoner" i 1895, en vok der han hadde oversatt sanger fra engelsk. Etter hans død ble en samling av hans egne sanger utgitt i 1929 under tittelen "H.P.Mollerups Sange". I "Norsk Salmebok" er han representert med en salme han har oversatt. Våtsopp. Våtsopp er en norsk hip-hop-gruppe fra Fredrikstad. Navnet Våtsopp kommer ifra det engelske uttrykket «Whats' up?» som betyr «hva skjer». Gruppa har i alt gitt ut 2 album. Det første het "Nyfresha Lyrikk", som ble gitt ut i 2002, og det andre het "Kompakt Tilrettelagt" som ble gitt ut i 2003. Noen av de mest kjente sangene deres er «Gutten», «Nyfresha», og «Fra TV Til Virkelighet». Grosssiedlung Siemensstadt. Grosssiedlung Siemensstadt (norsk: boligområdet Siemensbyen) også kalt Ringsiedlung (Ringområdet eller Ringbyen) er et boligområde i ortsteilen Charlottenburg-Nord i bydelen Charlottenburg-Wilmersdorf i Berlin. Det ble i 2008 oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv sammen med fem andre boligområder i Berlin, under overskriften Modernistiske boligområder i Berlin. Området ble utbygget mellom 1929 og 1931 som en utvidelse mot øst av Siemensstadt i Spandau. Boligrådmann (Stadtbaurat) Martin Wagner hadde ledelsen av utbyggingen, mens Hans Scharoun var ansvarlig for byplanleggingen. Bygningene ble oppført i stilen kalt Neue Sachlichkeit eller Neuen Bauens. Kjente arkitekter fra Weimarrepublikken som Walter Gropius, Otto Bartning, Hugo Häring, Fred Forbat og Paul Rudolf Henning deltok i planleggingen. Friområdene ble tegnet av Leberecht Migge. Arkitektforeningen "Ringen" som besto av tyske og østerrikske arkitekter og som målbar stilen Neue Sachlichkeit var opphavet til tilnavnet Ringsiedlung. Beskrivelse. Boligområdet ble oppført i bydelen Charlottenburg-Nord omkring Goebelplatz. Deler av området langs Jungfernheideweg hører til Spandau. Scharoun virkeliggjorde i samsvar med progressive ideer fra 1920-årene, et område omgitt av friområder og grønne områder og som skulle bli retningsgivende for boligbyggingen etter den andre verdenskrigen. Blokkene er i det vesentlige i fem etasjer og ligger på linje i nord-sørlig retning. Innenfor denne formen har de ulike arkitektene gitt de enkelte bygningene et ulikt formspråk. Karakteristisk er Scharouns skipsliknende bygning kalt Panzerkreuzer (panserkrysseren). Gater, plasser og selve boligområdet ble oppkalt etter teknikere, oppfinnere og fysikere som hadde gjort en særlig fortjeneste i firmaet Siemens. Absolutely Live. "Absolutely Live" er et konsertalbum fra det amerikanske rockebandet Toto, utgitt i oktober 1993. Albumet består av innspillinger gjort under bandets "Kingdom of Desire"-turné, og dette er det første Toto-albumet der bandets nye trommeslager Simon Phillips medvirker. Tambu. "Tambu" er det niende studioalbumet fra det amerikanske rockebandet Toto, utgitt i mai 1995. Dette er det første studioalbumet der bandets nye trommeslager Simon Phillips medvirker, etter at Jeff Porcaro døde i 1992. Steve Lukather er hovedvokalist på dette albumet. Karlstad Musikkorps. Karlstad Musikkorps er et brassband som holder til i den lille bygda Karlstad, i Målselv kommune i Troms. Korpset har litt over 30 aktive medlemmer. Historie. Korpset ble stifta 19. november 1971 av Valter Hole. I 2011 hadde korpset 40 års jubileum, der Forsvarets Musikkorps Nord-Norge medvirka på jubileumskonserten til korpset. Best Ballads. "Best Ballads" er et samlealbum fra det amerikanske rockebandet Toto, utgitt i november 1996. Albumet inneholder bandets mest kjente ballader. Tom Roger Aadland. Tom Roger Aadland (født 26. april 1964 i Haugesund) er en norsk låtskriver, tekstforfatter, sanger og gitarist. Han ga i 2007 ut sitt debutalbum "Obviously Embraced", innspilt i Dublin med irske musikerere. I 2008 gjennomførte Tom Roger Aadland multimediaturneen Pictures In Rock i samarbeid med den irske rockefotografen Fin Costello. I 2009 gav han ut sitt andre soloalbum "Blod på spora" – en nynorsk versjon av Bob Dylans klassiske album Blood on the Tracks fra 1975. Platen fikk gode kritikker, særlig ble de nynorske gjendiktningene av Dylans sangtekster trukket fram. I 2011 gav Tom Roger Aadland ut sitt tredje album "Det du aldri sa", en samling originallåter med nynorske tekster. Jan Olav Beitmyren. Jan Olav Beitmyren (født 1965) er en norsk terrengsyklist og Norgesmester i rundbane 1996. Espen Brouwer. Espen Femmo Brouwer (født 1964) er en norsk terrengsyklist og Norgesmester i rundbane. Frode Michaelsen. Frode Michaelsen er en norsk terrengsyklist og Norgesmester i rundbane 2001. Martin Bratland. Martin Bratland (født 23. mai 1980 på Årnes, død 20. november 2010 i Oslo) var en norsk profesjonell terrengsyklist. Han ble norgesmester i rundbane i 2005 og maraton i 2008. Bratland deltok flere ganger i lag-etapperittet Cape Epic. I 2008 endte han og lagkamerat Kristian Torgersen på 8. plass sammenlagt, i konkurranse med flere av verdens fremste maraton-ryttere. Han syklet for semi-profflaget Team United Bakeries. Martin Bratland døde av kreft etter noen måneders sykeleie. Gjetholbatteriet. Gjetholbatteriet, på folkemunne ofte omtalt som Batteriet, er et befestningsanlegg som ligger i fjellsiden bak Nedre Eiker kirke. Anlegget ble påbegynt i 1898 for forsvar av Drammensdalen og inngikk som ett av mange batterianlegg som ble bygget i årene 1898-1903 for det tilfelle at det kom til krig mot Sverige. Geitholbatteriet inngår som ett av anleggene i Drammenslinjen. De to andre var Bragernesåsen østre og vestre batteri i Drammen. Disse batteriene med en skuddvidde på ca. 6500 m kunne dekke Kobbervikdalen og Konnerud, men ikke hindre en kryssing av Drammenselven lenger mot vest enn til ca. der en finner Solberg skole i dag. For å sikre Drammenselven ytterligere valgte en å bygge en skanse på Solbergfjellet, på Geithol. I en høyde av 85 moh. ble det bygget et anlegg fordelt over tre nivåer, hvert med standplass for to kanoner. Arbeidet ble utført av lokale bygdefolk under oppsyn av artillerioffiserer fra Hvalsmoen. Bestykningen var som på de andre batteriene, hurtigskytende franske feltkanoner av fabrikat Schneider Canet, kaliber 7,5 cm, modell 1898. Primært skulle batteriet dekke veien Hagatjern – Mjøndalen, men kunne også rettes mot øst i samvirke med Vestre batteri på Bragenesåsen og mot vest i retning Hokksund eller Hougsund som var datidens navn. Batteriet ble utført med et brystvern på ca. 0,9 m. De første 0,6 m som en stenmur ar rådkilt granitt med en fylling på toppen og i front av grus og jord. Høydeforskjellen mellom standplassene er ca. 1 m med ramper for fremføring av kanonene. Anlegget er i dag (2010) noe preget av tidens tann idet enkelte deler har fått en noe «rundere form». En særegenhet ved Geitholbatteriet er en 120 m lang dekket vei inn til anleggets venstre fløy. Denne ga en viss beskyttelse ved innrykk og uttrykk og kunne tjene som oppstallingsplass for hester og vogner. Veien er delvis nedsprengt og med en brystvernsmur. Dette ga en dekning på ca. 2 m, noe som er i minste laget og stridsinstruksen anbefaler at veien kamufleres med bar og kvist. En annen særegenhet er et felt med lyst fjell like bak batteriet. Dette kunne tjene som anvisning av batteriets posisjon og ble anbefalt kamuflert. Batteriet skulle settes opp med ca. 100 mann. Derav fire offiserer, syv underoffiserer og 87 konstabler og menige. Hver kanon var oppsatt med en kanonkommandør og seks mann. Til transport av kanoner, ammunisjon og utstyr trengtes 65 hester. Mannskaper og hester skulle innkvarteres ved Solberg gård og Solberg Spinderi. I 1965 ble Geitholbatteriet overdratt fra Forsvarsdepartementet til Nedre Eiker kommune og holdes vedlike av Solbergelvas velforening. Flaggstang ble oppsatt i første halvdel av 1950-tallet. 1905 - 2005 - Unionsoppløsningen. I 1955 startet Solberg Musikkorps en tradisjon: i juni hvert år arrangeres Batteristevnet til minne om Unionsoppløsningen. I senere år har også Eiker Historielag og Eiker Arkiv gått inn som medarrangører. Den 7. juni 2005 var det et større arrangement til minne om 100 årsjubileet for Unionsoppløsningen. Pernilla Egedius. Pernilla Christine Egedius (født 1973) er en norsk terrengsyklist og Norgesmester i rundbane. Blod på spora. "Blod på spora" er et musikkalbum med Tom Roger Aadland, utgitt i 2009. Albumet er en nynorsk versjon av "Blood on the Tracks" med Bob Dylan. Obviously Embraced. "Obviously Embraced" er et musikkalbum med Tom Roger Aadland, utgitt i 2007. Dette er hans debutalbum som soloartist. Toto XX. "Toto XX: 1977–1997" er et samlealbum fra det amerikanske rockebandet Toto, utgitt i mai 1998. Albumet ble utgitt for å markere bandets 20-årsjubileum, og inneholder demoer, konsertopptak og annet tidligere uutgitt materiale. Jurij Kovsjov. Jurij Aleksandrovitsj Kovsjov russisk: Юрий Александрович Ковшов (født 5. september 1951) var en sovjetisk rytter som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Kovsjov ble olympisk mester i hestesport under sommer-OL 1980 i Moskva. Han var med på det sovjetiske laget som vant lagkonkurransen i dressur foran Bulgaria og Romania. Laget besto av Kovsjov på hesten «Igrok», Viktor Ugrijumov på «Sjkval» og Vera Misevitsj på «Plot». Kovjov og «Igrok» kom på andre plass bak østerrikske Elisabeth Theurer på «Mon Cherie». De beste jeg vet – 40 slagere fra søttitallet. "De beste jeg vet – 40 slagere fra søttitallet" er en samleplate med Inger Lise Rypdal, utgitt i 2010. Svenn Fjeldheim. Svenn Fjeldheim (født 1974) er en norsk terrengsyklist og Norgesmester i utfor 1993. Viktor Ugrijumov. Viktor Ugrijumov russisk: Виктор Петрович Угрюмов (født 19. august 1939 i Khabarovsk) var en sovjetisk rytter som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Ugrijumov ble olympisk mester i hestesport under sommer-OL 1980 i Moskva. Han var med på det sovjetiske laget som vant lagkonkurransen i dressur foran Bulgaria og Romania. Laget besto av Ugrumov på hesten «Sjkval», Jurij Kovsjov på «Igrok» og Vera Misevitsj på «Plot». Ugrijumov og «Sjkval» kom på tredje plass bak østerrikske Elisabeth Theurer på «Mon Cherie» og Jurij Kovsjov på «Igrok». Vera Misevitsj. Vera Misevitsj (født 10. april 1945 i Kiev, død 4. mars 1995) var en sovjetisk rytter som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Misevitsj ble olympisk mester i hestesport under sommer-OL 1980 i Moskva. Han var med på det sovjetiske laget som vant lagkonkurransen i dressur foran Bulgaria og Romania. Laget besto av Jurij Kovsjov på hesten «Igrok», Viktor Ugrijumov på «Sjkval» og Misevitsj på «Plot». Misevitsj og «Plot» kom på fjerde plass i den individuelle konkurransen i dressur. Mindfields. "Mindfields" er det tiende studioalbumet fra det amerikanske rockebandet Toto, utgitt i mars 1999. På dette albumet er bandets originalvokalist Bobby Kimball tilbake bak mikrofonen for første gang siden "Toto IV" fra 1982. Sporliste. 1 På enkelte utgaver av albumet var en noe lengre versjon av «High Price of Hate» brukt, med tidsangivelsen 9:49. 2 Kun tilgjengelig på utgivelser i Nord-Amerika og Japan Corydoras pulcher. "Corydoras pulcher" er en art i gruppen pansermaller. Det er en fisk som lever i ferskvann i Sør-Amerika. Den blir opptil 5 cm lang. Livefields. "Livefields" er et konsertalbum fra det amerikanske rockebandet Toto, utgitt i november 1999. Albumet ble innspilt under bandets "Mindfields"-turné våren og sommeren 1999. Med utgivelsene utenfor Nord-Amerika fulgte det med en bonus-CD med akustiske versjoner av sangene, innspilt i Frankrike og to musikkvideoer. Corydoras adolfoi. "Corydoras adolfoi" er en art i gruppen pansermaller. Det er en tropisk ferskvannsfisk som lever i Rio Negro i Brasil. Den blir opptil 5,7 cm lang. Den lever av makk, bentiske krepsdyr, insekter og plantemateriale. Donauwörth. Donauwörth er en by og administrasjonssted i Landkreis Donau-Ries i Regierungsbezirk Schwaben i den tyske delstaten Bayern. Geografi. Reichsstrasse (riksgaten) i Donauwörth går mellom de tidligere «riksbyene» München og Nürnberg Donauwörth ligger i den nordlige del av Schwaben, hvor elvene Wörnitz, Zusam, Kessel og Schmutter munner ut i Donau. Cirka 12 km øst for Donauwörth munner også elven Lech ut i Donau. Byen ligger på en østlig utløper av Schwäbische Alb, mellom München og Nürnberg, 46 km nord for Augsburg. Inndeling. Donauwörth omfatter i tillegg til sentrum også landsbyene Auchsesheim, Berg, Felsheim, Nordheim, Parkstadt, Riedlingen, Schäfstall, Wörnitzstein, Zirgesheim og Zusum. Historie. Under tredveårskrigen var byen besatt av svenske tropper 1632–1634. Under den spanske arvefølgekrigen sto 2. juli 1704 et slag like ved byen, senere kalt "Slaget ved Schellenberg", etter høyden bak byen. Hertug av Marlborough hadde rykket frem fra Flandern til Bayern og til Donau. Franskmennene bestemte seg for å krysse Donau ved Donauwörth, men ble overrasket av Marlboroughs tropper. Etter harde kamper måtte franskmennene trekke seg tilbake over elven og 5 000 mann druknet i forsøket på å nå den andre siden. Marlborough okkuperte Donauwörth og krysset Donau uten problemer. Kjente personer fra Donauwörth. Werner Egk, komponist Liste over kardinaler utnevnt av Johannes XXII. Liste over kardinaler utnevnt av Johannes XXII er en liste over de 28 kardinalene pave Johannes XXII utnevnte under seks konsistorium i perioden fra 17. desember 1316 til 20. desember 1331. Kilde. Johannes 22 Tromsø ishall. Tromsø ishall ligger ved Fløyahallen i Tromsø. Den ble tatt i bruk våren 2010, og er den første ishallen i Nord-Norge og den 40. i Norge. Bygningen omfatter selve ishallen på ca. 2300 m² og et servicebygg på 800 m². Ishallen har plass til ca. 500 tilskuere. Navnet på ishallen ble vedtatt av Tromsø kommunes kulturkomité. Arbeiderpartiet, som hadde rent flertall i komiteen, foreslo å kalle ishallen for "Isflaket". Men Arbeiderpartiets representant Kjell Robertsen brøt ut og støttet i stedet Fremskrittspartiets forslag "Tromsø ishall", som dermed ble vedtatt. Haugesund Ishall. Haugesund Ishall ligger på idrettsanlegget ved siden av Haraldshallen i Haugesund i Rogaland. Ishallen er en programsatsningshall som ble åpnet 28. januar 2010, som den 38. ishallen i Norge. Hallen er hjemmebanen til Haugesund Seagulls. Nye Loen Ishall. Nye Loen Ishall ligger på Nærbø i Hå kommune i Rogaland. Hallen ble åpnet den 13. oktober 2007, som den 36. ishallen i Norge. Through the Looking Glass. "Through the Looking Glass" er det ellevte studioalbumet fra det amerikanske rockebandet Toto, utgitt i oktober 2002. Albumet er et coveralbum, og inneholder en rekke sanger som har vært inspirasjonskilder for bandmedlemmene gjennom tidene. 45 Beste! (30 år med rock’n’roll). "45 Beste! (30 år med rock'n'roll)" er en samleplate med New Jordal Swingers, utgitt i mars 2004. Jakob K. Matzøn. Jakob Matzøn eller Jakob Matzøn Kiøbenhavn som han også kalte seg (født 1538, død 1606) var en dansk prest og forfatter. I 1580 ble han oppsagt fra embedet sitt, men fra 1592 og fram til han døde i 1602 fikk han en statsstøtte på 10 daler i året. Han skrev oppbyggelige skrifter som han solgte på markeder eller på dørene hos folk. Disse tekstene gav han ut under navnet Jakob Matzøn Kiøbenhavn, siden det var der han holdt til. Han oversatte blant annet verkene "Dialogus" og Fire Taffler eller stam Register om Danmarchis oc Norgis Konger". I dag er han representert med en salme han har oversatt i "Norsk Salmebok" Kari Lavik Mason. Kari Lavik Mason (født i 1890 på Hosanger, død 1959) var en norsk misjonær og oversetter. Hun var gift med en engelsk misjonær, og sammen virket de på Madagaskar. Lavik Mason oversatte salmer fra fransk, og er representert med en oversatt salme i "Norsk Salmebok". Carl Oscar Mannström. Carl Oscar Mannström (født 15. november 1875 på Väddö, død 23. desember 1938 i Stockholm) var en svensk prest som virket i Adolf Fredriks församling i Stockholm. Han jobbet også som skribent, salmedikter og journalist. I hjemlandet er han sannsynligvis best kjent som oversetter av salmen «Stilla natt» til svensk. Mannströms verk har vært med med i alle Svenska kyrkans salmebøker siden "Nya psalmer 1921". I den siste salmeboken, "1986 års psalmbok" er han representert med fem salmer. I "Norsk Salmebok" er han representert med en salme han har oversatt. Alhambra (album). "Alhambra" er et musikkalbum med Eigil Berg, utgitt i 1981. Dette er hans første plate som soloartist. Albumet ble utgitt på nytt i 2007. Lars Åke Lundberg. Lars Åke Lundberg (født i 1935) er en svensk prest, komponist, forfatter og visesanger. Han har komponert mengder av melodier, framfor alt til tekster av Margareta Melin og Anders Frostenson. Mellom 1979 og 1987 var Lundberg forlagsredaktør for svenske Verbum forlag. Som prest har han vært både kyrkoherde i Kungsholms församling og fengselsprest på Österåker. Han har også turnert som visesanger og har spilt inn flere album, der det mest kjente er «Vi sätter oss i ringen». For sin mangeårige innsats i kirkens åndelige og sosiale arbeid ble han tildelt H.M. Konungens medalj 8. størrelse til å bære på brystet i høyblått bånd 8. juni 2009. Han er representert i "1986 års psalmbok" med tekstberabidelser/oversettelser av to verk samt musikken til ni verk. I "Norsk Salmebok" er han representert med to oversettelser og en melodi. Han har skrevet ungdomsboken "Det nya landet" som kom ut i 1982, "Barnens bönbok" som kom i 1991 og var medforfatter på boken "Gudstjänst för människan" fra 1974. Nesbrygga. Nesbrygga er et tettbygd strøk og en grunnkrets øst på Nøtterøy. Det ligger langs vannet, og Nesbryggsundet skiller det fra Fjærholmen på øya Føynland i nordøst. Rett sør for Nesbrygga ligger stedet Duken, mens øya Barneskjær befinner seg i sørøst. Det er også kort vei til Hjemseng i nordvest. Grunnkretsen har 931 innbyggere (2010). Bebyggelsen består stort sett av eneboliger. Nøtterøy Idrettsforening holder til på Nesbrygga, og Nesskogen idrettspark ligger her. Nesbrygga har også en marina. Liste over kardinaler utnevnt av Klemens VI. Liste over kardinaler utnevnt av Klemens VI er en liste over de 27 kardinalene pave Klemens VI utnevnte under fire konsistorium i perioden fra 20. september 1342 til 17. desember 1350. Kilde. Klemens 06 Falling in Between. "Falling in Between" er det tolvte studioalbumet fra det amerikanske rockebandet Toto, utgitt i februar 2006. Albumet er per 2010 bandets siste studioalbum. Dette er det første Toto-albumet der keyboardisten Greg Phillinganes medvirker. Den tidligere vokalisten i bandet, Joseph Williams er gjesteartist på sangen «Bottom of Your Soul». Gjesteartist på albumet er også vokalisten og fløytisten i Jethro Tull, Ian Anderson. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Steve Lukather, David Paich, Simon Phillips, Mike Porcaro og Bobby Kimball unntatt hvor annet er notert. Falling in Between Live. "Falling in Between Live" er et konsertalbum fra det amerikanske rockebandet Toto, utgitt i august 2007. Albumet inneholder opptak av bandets konsert i Le Zénith i Paris i Frankrike 26. mars 2007. Betta brownorum. "Betta brownorum" er en art i gruppen kampfisker. Det er en fisk som lever i grunt, surt og bløtt ferskvann (sortvann) i Indonesia og Malaysia. Vannet inneholder lite oksygen og mineraler, og mye humussyrer. Den blir opptil 2,6 cm lang SL. Denne labyrintfisk-arten bygger skumrede, men kan også opptre som munnruger. Den er en del av "Betta coccina"-artskomplekset. Vollen (Nøtterøy). Vollen er et bebygd sted og en grunnkrets i Nøtterøy kommune. Grunnkretsen, som også omfatter omkringliggende områder i tillegg til selve Vollen, har 670 innbyggere (2010). Vollen ligger mellom Hårkollen i sørøst og Borgheim i nordvest. Semsveien forbinder Vollen med begge disse stedene. Ved Vollen ligger blant annet Semsåsen, Kjøleåsen og Venås. Bjørn Christiansen (musiker). Bjørn Christiansen (født 8. juli 1950) er en norsk musiker, sanger og gitarist. Han er kjent som tidligere gitarist i New Jordal Swingers og Aunt Mary I 1979 ga han ut sin første soloplate med tittelen "BC". I 1981 kom oppfølgeren "Starfighter". Han har også spilt i Pigalle Guitar Ensemble og Kristoffer Bøhrs. Jurij Salnikov. Jurij Grigorjevitsj Salnikov russisk: Юрий Григорьевич Сальников (født 6. juni 1950) var en sovjetisk rytter som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Salnikov ble olympisk mester i hestesport under sommer-OL 1980 i Moskva. Han var med på det sovjetiske laget som vant lagkonkurransen i feltritt foran Italia og Mexico. Laget besto av Salnikov på hesten «Pintset», Aleksandr Blinov på «Galzun», Sergej Rogosjin på «Gelespont» og Valerij Volkov på «Tskheti». Salnikov og «Pintset» kom på tredje plass bak italienske Federico Roman på «Rossinan» og Aleksandr Blinov på «Galzun» i den individuelle konkurransen i feltritt. Plumbo (band). Plumbo i Biorama, Holmestrand under i Drømmelåta-konkurransen Plumbo er et norsk rockeband fra Sande og Holmestrand i Vestfold. Bandet slapp sitt første album i 2002. Plumbo synger på norsk og har tekster med høy folkelig faktor. Aktiviteter. Plumbos debutalbum "Full åpning" ble sluppet i 2002. I 2007 kom oppfølgeren "På vei til Harryland!", og i 2010 kom det tredje albumet "Råkk'n Råll Harry". I 2007 deltok bandet i "Lyden av lørdag", men klarte ikke å gå videre fra valget av artist. I 2010 fikk gruppen en hit med sangen «Møkkamann» og vant Spellemannprisen 2011 i klassen årets hit for den. Låten ble lastet ned nok ganger fra Itunes til at den fikk Gull-plate for 5000 nedlastinger. Singelen har nå solgt til platina. Plumbo er en av de første artistene i Norge som får trofé basert på digitalsalg. Gruppas nåværende medlemmer er fra Sande og Holmestrand. Drømmelåta. I forbindelse med TV 2s høstsatsning for 2011 "Ønskedrømmen", deltok gruppen i konkurransen Drømmelåta i Holmestrand med sin «Drømmeland». Takketale under Spellemannprisen 2011. Låten «Møkkamann» ble stemt frem av publikum som «årets hit» under Spellemannprisen 2011. Prisen ble delt ut av Tshawe Baqwa og Yosef Wolde-Mariam i Madcon, der vokalist i Plumbo, Lars Erik Blokkhus, utbrøt etter å ha mottatt prisen: «Vet du hva, når jeg ser på dere to, får låta plutselig et nytt navn – mokkamann. Nei, da … bare kødda.» Uttalelsen ble møtt med buing fra publikum, og Madcon forlot scenen etter utdelingen. Det kom sterke reaksjoner fra mange på Twitter samme kveld og fra andre musikere på nachspielet etter prisseremonien. Blant annet helte gitarist Terje Winterstø Røthing fra Kaizers Orchestra øl i håret til Lars Erik Blokkhus, noe han senere beklaget. NRK innkalte til møte for å diskutere hendelsen, men konkluderte med at den ikke får betydning for gruppens deltakelse i Melodi Grand Prix. En god del av reaksjonene i ettertid gikk i retning av at reaksjonene på Plumbos spøk var overdrevet. Råkk'n Råll Harry. "Råkk'n Råll Harry" er et musikkalbum med Plumbo, utgitt i 2010. På vei til Harryland! "På vei til Harryland!" er et musikkalbum med Plumbo, utgitt i 2007. Full åpning. "Full åpning" er et musikkalbum med Plumbo, utgitt i 2002. Dette er bandets debutalbum. From Now On. "From Now On" er et musikkalbum med Tommy Fredvang. Albumet ble utgitt den 18. oktober 2010 av plateselskapet MTG Music. Dette blir hans debutalbum etter suksessen i X Factor (Norge) 2009. Klaus Gruner. Klaus Gruner (født 22. august 1952 i Crimmitschau), tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Gruner ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1980 i Moskva. Han var med på det østtyske laget som vant håndballturneringen for menn foran Sovjetunionen og Romania. Øst-Tyskland vant fire kamper og spilte uavgjort 14-14 mot Ungarn i gruppespillet. De vant gruppe-A og var dermed kvalifisert for finalen. I finalen møtte de Sovjetunionen som vant gruppe-B. Finalen, som ble spilt 30. juli 1980, endte med østtysk seier med 23-22. Gruner spilte alle seks kampene i håndballturneringen og scoret tre mål. Ivar Hovden. Ivar Hovden (født 28. juli 1946) er en norsk musiker,saxofonist og sangtekstforfatter. Han er kjent som tidligere saxofonist i New Jordal Swingers og Undertakers Circus. I 1991 forlot han New Jordal Swingers og var en kort tid med i The Beatniks. I 1977 ga han ut soloplaten "Instrumental". Lothar Doering. Lothar Doering (født 23. oktober 1950 i Potsdam), tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Doering ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1980 i Moskva. Han var med på det østtyske laget som vant håndballturneringen for menn foran Sovjetunionen og Romania. Øst-Tyskland vant fire kamper og spilte uavgjort 14-14 mot Ungarn i gruppespillet. De vant gruppe A og var dermed kvalifisert for finalen. I finalen møtte de Sovjetunionen som vant gruppe B. Finalen, som ble spilt 30. juli 1980, endte med østtysk seier med 23-22. Doering spilte alle seks kampene i håndballturneringen og scoret 20 mål. Instrumental (Ivar Hovden). "Instrumental" er et musikkalbum med Ivar Hovden, utgitt i 1977 på Polydor. Dette er hans første og hittil siste soloalbum. Rainer Höft. Rainer Höft (født 3. april 1956 i Berlin), tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Höft ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1980 i Moskva. Han var med på det østtyske laget som vant håndballturneringen for menn foran Sovjetunionen og Romania. Øst-Tyskland vant fire kamper og spilte uavgjort 14-14 mot Ungarn i gruppespillet. De vant gruppe-A og var dermed kvalifisert for finalen. I finalen møtte de Sovjetunionen som vant gruppe-B. Finalen, som ble spilt 30. juli 1980, endte med østtysk seier med 23-22. Höft spilte fem kamper i håndballturneringen og scoret fire mål. Ascona. Ascona er en kommune i distriktet Locarno i kantonen Ticino i Sveits. Kommunen har et folketall på 5 533 (fra 2008) og ligger rett nord for innsjøen Lago di Maggiore. Byen er et populært turistmål, og årlig blir jazzfestivalen 'New Orleans Jazz Festival Ascona' arrangert i byen. The Contenders. The Contenders var et norsk rockeband fra Flisa i Hedmark. Bandet ble dannet i 1988. Gruppen fikk kontrakt med EMI og spilte inn sin første LP på fire dager i mars 1989. I 1991 kom oppfølgeren "Radioland" og i 1992 deltok bandet i Melodi Grand Prix med låten «Munn mot munn-metoden». I 1993 ble bandet oppløst. Bellavista. Bellavista er et fjell i Berninafjellene på grensen mellom Italia og Sveits. Fjellet grenser til "Fuorcla Bellavista" i øst og "Pass dal Zupò" i vest. Det er fire topper på hovedryggen til fjellet, med høyder på 3 799 m, 3 888 m, 3 890 m og 3 922 m fra øst til vest. Den første gangen alle fire toppene ble besteget var 10. september 1868 av Emil Burckhardt og Hans Grass. C. C. Branch og B. Wainewright var de første til å først krysse Bellavista-toppene og så de tre toppene på nabofjellet Piz Palü. Dette skjedde 19. august 1889. The Contenders (album). "The Contenders" er et musikkalbum med The Contenders, utgitt i 1989. Dette var bandets debutalbum. Radioland. "Radioland" er et musikkalbum med The Contenders, utgitt i 1991. Amors bil. "Amors bil" er et musikkalbum med The Contenders, utgitt i 1993. Dette ble bandets siste plate. Anne Karin Kaasa. Anne Karin Kaasa (født 15. september 1966) er en norsk musiker og sanger. Hun ble kjent da hun deltok i Melodi Grand Prix 1992 med låten «Morgongry» som endte med 6 plass. I 1991 ga hun ut sitt debutalbum "Svalande vind" og i 1992 kom albumet "Solefallstime" i 1993 kom "Venerus - frå sans og samling II" og i 1999 kom hun med en plate med Sondre Bratland "Barn av sommaren" og i 2010 kom hun ut med sin første plate på 11 år "Spor i landskap". Spor i landskap. "Spor i landskap" er et musikkalbum med Anne Karin Kaasa, utgitt i 2010. Narvikposten. Narvikposten var en avis som ble utgitt i Narvik i Nordland i en liten periode under andre verdenskrig. Avisen var laget av tyskere og politikere som hadde tilknytning til det nazistiske partiet, det tyske NSDAP eller Nasjonal Samling. Avisen ble lagt ned da prioriteringene i den tyske armeen på denne fronten ble endret, og den tyske propagandaen ikke hadde noe innvirkning. Avisen som blant annet inneholdt bilder av «"kampen mot bolsjevismen"» og «"østmaktene skal der ikke vinne"» som skulle virke som propaganda for å få norske unge menn til og verve seg til aksemaktene skulle ikke overleve. Rundt neste sving. "Rundt neste sving" er det "tjuefjerde albumet" med Bjørn Eidsvåg. Albumet ble utgitt 8. november 2010 og er produsert av Thomas Dybdahl. Dybdahl har også skrevet sangen «Ri stormen ut», Både Dybdahl og Ingrid Olava bidrar med vokal på platen. Sangen «Nede for telling» med tekst av poeten Helge Torvund, ble radiohit for Eidsvåg. Eidsvåg fortalte i pressemeldingen til denne platen, at det var annerledes og spennende og jobbe med en produsent som i tillegg var artist og låtskriver selv. Bjørn Eidsvåg og Thomas Dybdahl gjennomførte også en felles turné sommeren 2011. Dette albumet ble distrubuert av Coop i Norge, for å være tilgjengelig for publikum og møte de harde tidene for platebransjen. Solefallstime. "Solefallstime" er et musikkalbum med Anne Karin Kaasa, utgitt i 1992. Svalande vind. "Svalande vind" er et musikkalbum med Anne Karin Kaasa, utgitt i 1991. Dette er hennes debutalbum. Polynesia (bok). "Polynesia, myter og legender fra øyverdenen" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Ingjerd Hoëm og utgitt i 2004. Boken inneholder mytologi fra øygruppene i Polynesia: Hawaii, New Zealand,Samoa, Tonga, Marquesasøyene, Påskeøya, Tahiti, Tuamotuøyene, Cookøyene, Tokelau, Salomonøyene og Fransk Polynesia. Polynesisk mytologi har flere fortellinger om landnåm: om mytisk-historiske personer som seiler ut, oppdager nye øyer og navngir dem. Mange myter trekker linjene fra gudevesen og frem til historiske kongeslekter. Skapelsesberetninger som består av union mellom det mannlige og kvinnelige er et annet trekk. Halfdan Gyth Dehli. Halfdan Gyth Dehli (født 15. juni 1881, død august 1963) var en norsk offiser og flypioner. Han var sønn av høiesterettsadvokat Ole Dehli (1851-1924, grunnlegger av Coop i 1906) og Maria Dehli (f. Gyth, 1851-1926, sentral i Norske Kvinners Sanitetsforening). Etter å ha blitt sjøoffiser i 1901 tok han eksamen ved Sjøkrigsskolen i 1903, ble premieløytnant i 1904 og kaptein i 1911. Med dragonløytnant Andvord deltok han den 29. februar 1912 med luftballongen «Norge» i en konkurranse der man skulle ta de 55 kilometerne fra Bislett og anbringe seg så nær opp til Eidsvollsbygningen som mulig. Det ble over ti ferder. Han ville så bli flyingeniør og mottok flysertifikat ved "École supérieure d'aéronautique et de constructions mécaniques" i Paris i 1912. Den 27. september 1912 fløy han fra Kjeller til Horten i en Maurice Farman III. Sammen med Thomas Juel Thommessen som hadde studert til sitt sertifikat i Tyskland, var han landets første utdannede flygere. Begge startet hos Marinens Flygevåpen sommeren 1913, etter hvert for å lede den nyetablerte Marinens Flygeskole 1916-17. I perioden 1916-18 ledet han Marinens flyvebaatfabrikk og konstruerte de første fly derfra. Jobben som fabrikksjef ble overtatt av Hjalmar Riiser-Larsen i 1918, og Gyth Dehli ble teknisk direktør i Det Norske Luftfartsrederi 1918-23 der Wilhelm Keilhau var direktør. De opererte en rute mellom Kristiania og Haugesund 1920-23. Så var han gårdbruker i Stange, senere Lillehammer. Under den andre verdenskrig satt han arrestert ei uke i januar 1942. Referanser. __NOTOC__ Norsk skieventyr. Norsk Skieventyr er et museum og opplevelsessenter som ligger i Morgedal, i Kviteseid kommune i Telemark. Museet tilhører stiftelsen Vest-Telemark Museum. Morgedal blir ikke uten grunn kalt skisportens vugge, og samlingene tar for seg den norske skihistorien, med vekt på lokale navn som Sondre Norheim, brødrene Mikkjel og Torjus Hemmestveit, og Olav Bjaaland. Historie. To bevaringsverdige enheter dannet bakgrunnen for samlingene. I 1949 kjøpte Foreningen til Ski-Idrettens Fremme Sondre Norheims plass Øverbø i Morgedal, delvis med tanke på bruk i forbindelse med Vinter-OL 1952 i Oslo. Den olympiske ild brant i grua på Øverbø før fakkelen ble bragt til Oslo. Øverbø ble etter vinterlekene overdratt til Morgedal Idrettslag, som fremdeles står som eier av plassen. Øverbø har vært drevet som et åpent friluftsmuseum siden den gang. Olav Bjaaland, langrennsløperen som hadde fulgt Roald Amundsen til sydpolen, hadde startet en skifabrikk i Kviteseid. Etter Bjaalands død ble Bjaalands samlinger åpnet som museum i 1962, etterhvert ble et skimakerverksted innlemmet i samlingen OBM (Olav Bjaalands museum), som var den direkte forløperen til Norsk Skieventyr. Skipsrederen Fred. Olsen var en av initiativtakerne til en stiftelse kalt «Morgedal-Stiftelsen Sondre Norheim». Til Vinter-OL 1988 overleverte stiftelsen en budstikke med hilsen fra Morgedal, og straks det ble kjent at Lillehammer fikk Vinter-OL 1994 ble ideen om å få tent en olympisk ild og åpnet et opplevelsessenter i bygda unnfanget. Morgedalsenteret AS ble stiftet, og planene ble lagt fram i 1991/1992. Et bygg til ca 22 mill. ble så realisert gjennom et spleiselag av privatpersoner, kommuner i Telemark, fylkeskommunen og med støtte fra DU. Morgedalssenteret ble åpnet 26. november 1993, under nytt navn, Norsk Skieventyr. I samlingene inngikk alle gjenstander fra det tidligere OBM. Norsk Skieventyr var en av stifterne av Vest-Telemark Museum som ble etablert i 2003 som en paraplyorganisasjon for lokalmuseer i Vest-Telemark. Fra omtrent samme tidspunkt ble det også avtalt et nærmere samarbeid om eiendommen Øverbø, som fortsatt er eiet og driftet av Morgedal IL. Senteret har siden dengang supplert samlingene med eget innsamlet materiale, og det er laget flere audiovisuelle presentasjoner. Václav I av Böhmen. Václav I av Böhmen, død 1253, var konge av Böhmen fra 1230. Han han var sønn av kong Ottokar I og Konstanze, datter av kong Béla III av Ungarn. Som konge fremmet han tysk bosetning i Böhmen. I 1241 slo han tilbake et mongolsk innfall i Mähren. Mot slutten av sin regjeringstid kom han i konflikt med sin sønn Ottokar, og måtte anerkjenne ham som medregent i 1248. Arvid Grundekjøn. Arvid Grundekjøn (f. 26. juni 1955 i Kristiansand) er en norsk jurist, siviløkonom og politiker for Høyre. Han er ordfører i Kristiansand fra 2011. Grundekjøn er tidligere konsernsjef og styreleder i Anders Wilhelmsen-gruppen samt administrerende direktør i Royal Caribbean Cruise Line AS, Petrojarl II AS og Spekter GNO II AS. Han har også verv som styreleder i Linstow, Creati AS, Sparebanken Pluss og Windia Invest AS samt som styremedlem i Royal Caribbean Cruises Ltd., A. Wilhelmsen Foundation, AS Karibien AS, Niar AS, Otraco AS og Romania invest forvaltning AS. Han har for tiden 18 styreverv totalt. Inntil sommeren 2010 var Grundekjøn også styreleder i Statkraft AS, men ble erstattet av Svein Aaser etter å ha uttrykt seg kritisk om regjeringens eierskapspolitikk. I 2009 ble han kåret til Årets styreleder av BoardNews i samarbeid med PriceWaterhouseCoopers. Grundekjøn har eierinteresser i Børscompagniet AS, Cardid AS, Creati AS, Agrundco AS, Norgesinvest AS, Norgesmeglerne AS, Otraco AS samt i Strag AS. Flammedans. Flammedans er en norsk serie skrevet av forfatteren Jane Mysen. Handlingen er lagt til 1880-tallet, og vi følger taterkvinnen Anna og hennes barn. Risberget (Grue). Risberget er ei grend i Grue kommune i Hedmark. Den ligger 4 kilometer vest for kommunesenteret Kirkenær. Fv410 går gjennom grenda. Oljerørledningen fra Øst-Sibir til Stillehavet. Østlige Sibir-Stillehavet oljeledningen (Espo rørledningen, russisk: Нефтепровод "Восточная Сибирь – Тихий океан" (ВСТО)) er et rørsystem for eksport av russisk råolje i Asia-Pacific markeder (Japan, Kina, Korea). Rørledningen er bygget og drevet av det russiske rørledning-selskapet Transneft. Bygging av rørledningen startet i april 2006. Den 4. oktober 2008, seksjon mellom Taishet og Talakan i drift for å pumpe olje fra Surgutneftegas-eide Alinsky. Den første fasen av rørledningen var lagt i mai 2009 og hele første etappe ble reversert i desember 2009. Terminalen på Kosmino ble innviet av Russlands statsminister Vladimir Putin den 28. desember 2009. I februar 2009, og Kina undertegnet Russland en avtale som sier at anspore rørledningen til Kina ville bli bygget og Russland vil forsyne Kina med 15 millioner tonn olje (300 000 fat per dag) hvert år i 20 år i bytte for et lån verdt $250 00 000 000 til russiske selskaper Transneft og Rosneft for rørledning og oljefelt utvikling. Byggingen av røret til Kina startet i det russiske territoriet den 27. april 2008 og i kinesisk territorium den 18. mai 2009. Risberget (Våler). Risberget er ei grend i Våler kommune i Hedmark. Den ligger 25 km nordøst for kommunesenteret Våler, og 10 km vest for Gravberget. Risberget er ei tradisjonsrik grend med gårder og kulturlandskap med et interessant bygningsmiljø. Det finnes også forsamlingslokale, kombinert skolehus og kirkesal, gravplass og skytterhus. Fv493 passerer gjennom grenda. Kosmas fra Aitolia. Kosmas fra Aitolia (gresk: Κοσμάς Αιτωλός; født 1714, død 1779) var en en kjent munk fra Hellas som var medlem av den greske ortodokse kirken, og en viktig figur i den greske opplysningstiden. Han ble født i den greske landsbyen Mega Dendron i regionen Aitolia. Han studerte gresk og teologi før han ble munk etter en tur til Athosfjellet, der han også besøkte det lokale teologiske akademiet. Etterpå reiste han gjennom det som senere skulle komme til å danne områdene i både Vest-Hellas og Nord-Hellas, der han oppfordret ortodokse kristne til å etablere flere kristne skoler og kirker. Over en periode på seksten år etablerte han mer enn 100 kristne skoler. Grunnen til at han ba kristne personer om å etablere skoler og lære datidens fellesgresk, var at de på denne måten kunne forstå de hellige skriftene bedre og generelt utdanne seg og lære mer. Etter Orlov-opprøret i 1770 på Peloponnes (som ble provosert frem av Orlov-brødrene med støtte fra Katarina II av det russiske imperiet) begynte han å forkynne kristendom i Sør-Albania, som på denne tiden var under styret til Ahmet Kurt Pasha, som var hersker over Pasjalikatet Berat. Mistenkt for å være en russisk agent, ble han tatt til fange av osmanske myndigheter og han ble henrettet for spionasje og forræderi den 24. august 1779. I 1813, klarte Ali Pasja, den muslimske albanske herskeren av osmanske Epirus, å bygge en kirke i nærheten av stedet der Kosmas ble henrettet i Kolkondas, I 1984 ble restene av kirken overført i det arkeologiske museet i Fier. Andre relikvier av helgenen er blitt beholdt i Metropolitan Cathedral i Athen. Kosmas ble offisielt proklamert som helgen av den ortodokse kirken i Konstantinopel den 20. april 1961. Minnet om munken Kosmas av Aitolia er hedret den 24. august, som er datoen for da han ble henrettet. Diis Bøhn. Diis Irene Bøhn (født 9. juni 1957 i Asker) er tidligere journalist, nå seniorrådgiver i LOs internasjonale avdeling. Hun begynte som journalist i NTB i 1981 etter avsluttet eksamen (B.A. in Latin American Studies) på universitetet i Essex, Storbritannia. Etter 10 år i NTBs utenriksredaksjon, begynte Bøhn i NRK Dagsnytts utenriksredaksjon. I 2001 ble hun ansatt i LOs internasjonale avdeling. I årene 1995 til 1999 var hun heltidsleder for Norsk Journalistlag. Hun har hatt en rekke verv i norske presseorganisasjoner. I perioden 1996 – 1999 var hun medlem av Ytringsfrihetskommisjonen. Hun har også vært styremedlem i International Federation of Journalists (IFJ). Nikos Galis. Nikos Galis (Alternative stavemåter er: Nickolas Gallis, Nick Georgalis, Nick Georgallis og Nikos Georgallis) (født 23. juli 1957 i New Jersey, USA) (gresk: Νίκος Γκάλης). Han er en tidligere gresk-amerikansk profesjonell basketball-spiller og ett innviet medlem av FIBA Hall of Fame. Han har rekorden for flest poeng som noen gang er scoret på en FIBA World Championship turneringen. Galis er ansett som en av Europas beste spillerne i de profesjonell klubbenes basketball-historie, så vel som en av tidenes største spillere i FIBA internasjonal basketball historie. Han blir også høyt aktet i Hellas, hvor han av mange blir ansett til å være den største individuelle utøveren som dette landet noensinne har produsert. Han blir regnet som en legende innen europeisk basketball og en figur som har inspirert mange millioner både ungdommer og voksne på det europeiske kontinentet for å begynne med sporten basketball. Nikos er barn av en fattig immigrant-familie til USA fra de greske øyene Rhodos og Nisyros. Nick begynte med boksing i hans tidlige ungdomsår. Hans far George Georgalis var en meget god bokser i sine ungdomsår. Han ble overtalt til å gi opp boksing av sin mor Stella Georgalis, som skalv av skrekk hver ettermiddag at hennes sønn skulle komme tilbake med en nye skader på kroppen og i ansiktet. Som et resultat, begynte han å spille basketball istedet og han deltok på Union Hill High School i Union City, New Jersey. Athanasios Diakos. Athanasios Diakos malt av Dionysios Tsokos (1861) Athanasios Diakos (gresk: Αθανάσιος Διάκος; født i 1788 i Artotina i Fokis, død i 1821 i Alamana i Fthiotis), var en gresk militær kommandant under den greske uavhengighetskrigen og han blir regnet som en nasjonal helt i hjemlandet sitt. Northaunt. __NOTOC__ Northaunt er et norsk ambient band med base i Trondheim som har vært aktive side 1996. Bandet spiller en blanding av ambient og undersjangeren dark ambient, kjennetegnet av mye naturlyder i musikken. Northaunt startet med to medlemmer, Hærleif Langås og Ketil Søraker. Ketil Søraker forlot bandet i 2004. Etter en demo i 1998 og en promo-CD i 2000 ga de ut sin første CD i 2001 på Fluttering Dragon records i Polen. I 2004 kom neste CD og etter det har de gitt ut CD i 2006 på Cyclic law records i Canada. Dimitrios Nanopoulos. Dimitrios Nanopoulos (Gresk: Δημήτρης Νανόπουλος, født 13. september 1948 i Athen) er en gresk fysiker. Han studerte fysikk ved Universitetet i Athen, og derfra ble han uteksaminert i 1971. Han fortsatte sine studier ved University of Sussex i England, hvor han ble tildelt sin Ph.D. i 1973 innen kategorien High Energy Physics. Han har vært stipendiat ved Center for European Nuclear Research (CERN) i Geneve, Sveits og i mange år har han vært ansatt og stipendiat ved École Normale Supérieure, i Paris, Frankrike og ved Harvard University i USA, og ved University of Cambridge, Storbritannia. I 1989 ble han valgt til professor ved Institutt for fysikk, ved det NASA-støttede Texas A & M University, der han siden 1992 har vært ansatt med tittelen Distinguished Professor innen fysikk, og siden 2002 har han vært innehaver av Mitchell / Heep Chair i High Energy Physics, og han har også hatt en fremragende HARC-stipendiat ved Houston Advanced Research Center i Houston, Texas. I 1997 ble han utnevnt til ett fast medlem av akademiet i Athen, og i 2005 var han president i det greske Nasjonale råd for forskning og teknologi og han har vært den greske representanten til det europeiske laboratoriet for partikkelfysikk, CERN, og til European Space Agency (ESA). Han har lagd flere bidrag til partikkelfysikk og kosmologi. Han har skrevet 13 bøker og han har vært med-forfatter til flere andre bøker. Han har blitt sitert med over 35 100 sitater, noe som plasserer ham som den fjerde mest siterte High Energy-Fysikeren gjennom tidene. Siden 1988 har han vært ett høyt respektert medlem av American Physical Society, og siden 1992 har han vært medlem av den italienske Physical Society. I 1996 ble han utnevnt til kommandør av Order of Honour av myndighetene i Hellas. Ole Dehli. Ole Dehli (født 8. mai 1851 på gården Dæli i Furnes, Vang (Hedmark), død 27. februar 1924 i Kristiania) var en norsk jurist og organisasjonsmann, kjent for å ha startet Coop i 1906 og ledet det frem til 1919. Etter examen artium 1871 ble han cand.jur. 1875 og virket som advokatfullmektig og overrettssakfører før han ble høyesterettsadvokat i 1879. Han ledet både Studentersamfund og Arbeidersamfund, og startet Kristiania kooperative i 1894, men så satt han på bystyret for Venstre 1896-1901. Før Coop ble dannet i 1906 drev han utstrakt reklame for samvirke-filosofien. Kona Maria Dehli (1851-1926) var jo leder for byens kvinnesaksforening og også tilknyttet Norske Kvinners Sanitetsforening, mens sønnen Halfdan Gyth Dehli (1881-1963) fløy i ballong. Det var da naturlig at Dehli ledet Arbeiderkommisjonen (1918) og styret for byens Arbeiderbank, samt kooperativets sparekasse. I 1934 ble "Adv. Dehlis plass" navnet på et kryss på Sagene (bydel) der det også står av ham en byste utført i 1946 av Asbjørg Borgfeld. Og dagens NKL har "Advokat Dehlis pris". Laskarina Bouboulina. Laskarina Bouboulina (født 11. mai 1771 – død 22. mai 1825) var en gresk kommandør, og blir regnet som en heltinne under den greske uavhengighetskrigen i 1821, og posthumt, er hun blitt utnevnt til admiral av det keiserlige russiske marinen. Bouboulina ble født i et fengsel i Konstantinopel. Hun var datter av Stavrianos Pinotsis, en kaptein fra Hydra øya og hans kone Skevo. Osmanarane hadde fengslet faren Pinotsis fordi han hadde deltatt i den mislykkede Orlof-revolusjonen mellom 1769 og 1770 mot det osmanske regimet. Hennes far døde kort tid etterpå, og moren og barnet hennes flyttet tilbake til Hydra. Fire år senere, da hennes mor giftet seg Dimitrios Lazarou-Orlof, flyttet de til øya Spetses. Bouboulina hadde åtte halvsøsken. Hun giftet seg to ganger, først med Dimitrios Yiannouzas og senere med Dimitrios Bouboulis, en velstående reder og kaptein, tok hans etternavn. Bouboulis ble drept i et slag mot algirske sjørøvere i 1811. Bouboulina tok over hans formue og handelsvirksomhet og hadde bygd fire skip, inkludert det store krigsskipet Agamemmnon. I 1816 forsøkte osmanerne å konfiskere Bouboulina sine eiendommer fordi hennes andre ektemann hadde kjempet på russernes side mot tyrkerne i krigen mellom Tyrkia og Russland. Bouboulina seilte til Konstantinopel for å møte den russiske ambassadøren Grev Pavel Strogonov for å søke hans beskyttelse. I erkjennelse av Bouboulis tjeneste til russerne, sendte Strogonov henne i sikkerhet i Krim. Etter tre måneder i eksil på Krim returnerte Bouboulina til Hellas. Bouboulina sluttet seg til Filiki Etaireia, en underjordisk organisasjon som forberedte Hellas for revolusjonen mot de osmanske styresmaktene, som deres eneste kvinnelige medlem på dette tidspunktet. Hun kjøpte våpen og ammunisjon på sin egen regning, og førte dem i hemmelighet til organisasjonen hennes. Byggingen av krigsskipet Agamemnon var ferdig i 1820. Det ble senere en av de største krigsskip som noen gang var i hendene på greske opprørere. Bouboulina bestakk tyrkiske tjenestemenn til å ignorere skipets størrelse. Hun brukte mesteparten av sin formue til å gi mat og ammunisjon for sjømenn og soldater som var under hennes kommando. Etter den greske uavhengigheten, da de forskjellige fraksjonene brøt ut i en borgerkrig i 1824, ble Bouboulina arrestert av de greske myndigheten på grunn av hennes families mange forbindelser opprørsbevegelsen. Hun ble få år senere drept i en familie-fedie i Spetses. Bouboulina ble posthumt tildelt graden admiral i den russiske marinen, en særdeles sjelden prestasjon for en kvinne fra det 19. århundre. Hennes etterkommere donerte senere krigsskipet Agamemnon til den greske staten. Det ble omdøpt til Spetsai og ble det greske Sjøforsvarets flaggskip. Det ble brent sammen med fregatten Hellas og korvetten Hydra i marinebasen på Poros av Andreas Miaoulis i løpet av den neste greske borgerkrigen i 1831. Mange forskjellige gater over hele Hellas og Kypros er navngitt i hennes ære, spesielt Bouboulina Street i nærheten av National Technical University of Athens er kjent. Bouboulina var avbildet på baksiden av en gresk drakme mynt mellom 1988 og helt frem til 2001. Karolos Koun. Karolos Koun (Kuhn) (født 13. september 1908 – død 14. februar 1987) var en gresk teater-regissør, kjent for sine iscenesettelser av antikke greske skuespill. I 1942, under aksemaktenes okkupasjonen av Hellas under den andre verdenskrig, grunnla han det eksperimentelle greske kunstteateret. I 1962 vant Kouns produksjon av "Fuglene" av Aristofanes førstepris på en internasjonal festival i Paris. Han arbeidet ofte sammen med skuespilleren Melina Mercouri. Andre dramatikere som Koun har introdusert for det gresk publikum inkluderer blant annet Jean Genet, Federico García Lorca og Eugène Ionesco. Karolos Koun døde av et hjerteinfarkt 14. februar 1987 i en alder av 78 år. OMIM. Mendelsk arv hos mennesket-prosjektet (Mendelian Inheritance in Man, MIM) er en database som katalogiserer alle de kjente sykdommene som har en genetisk komponent, og – når det er mulig – lenker dem til relevante gener i det menneskelige genom. MIM gir referanser for videre forskning og verktøy for genomisk analyse av et katalogisert gen. Versjoner. Basen er tilgjengelig som en bok oppkalt etter prosjektet, og denne finnes nå i sin 12. utgave. Den elektroniske versjonen heter Online Mendelian Inheritance in Man (OMIM), som kan nås gjennom Entrez databasens søk hos National Library of Medicine og er en del av NCBIs utdannings-prosjekt. Innsamlingsprosessen. Informasjonen i denne databasen ble samlet inn og behandlet under ledelse av Dr. Victor A. McKusick ved Johns Hopkins University, assistert av et team av vitenskapelige forfattere og redaktører. Relevante artikler er identifisert, diskutert og registrert i MIM-databasen. MIM-koden. Hver sykdom og gen er tildelt et sekssifret tall der det første sifferet klassifiserer typen arv. Hvis det første sifferet er 1, er egenskapen ansett som autosomal dominant, hvis 2, autosomal recessiv, hvis 3, X-bundet. Koden fra den 12. utgaven av MIM er angitt i hakeparenteser med eller uten en stjerne (*). Stjerner indikerer at arvegangen er kjent, mens et tallsymbol (#) før en oppføring betyr at fenotypen kan være forårsaket av mutasjon i ett av to eller flere gener. For eksempel er Pelizaeus-Merzbacher sykdom [MIM * 169500] en veletablert, autosomal, dominant, mendelsk lidelse. Dødningehode. Dødningehode (også skrevet "dødninghode" og "dødningshode") er et symbol og en grafisk figur som også blir kalt for «hodeskalle» eller «kranium». Figuren kan ha kjevebein eller ikke, og være bare hodet eller ha hodet plassert midt på eller over to krysslagte knokler. Dødningehode med eller uten knokler, brukes i kunst, opplysningsmerker (spesielt for giftstoffer), kjennetegn, populærlitteratur, tegneserier (spesielt «Fantomet»), flagg (spesielt for sjørøvere), våpenskjold (spesielt for prester) m.m. Fra middelalderen er et dødningehode – også kalt en hodeskalle – et vanlig symbol i både malerkunst og dekorasjoner bl.a. i kirker. Dødningehodet kan være lagt på to krysslagte knokkelbein, eller knoklene kan være plassert nedenfor dødningehodet. I mange framstillinger, blant annet i norske segl og våpenskjold fra 1600-tallet, sees tre blomster som vokser opp fra issen på dødningehodet, som et symbol for et liv etter døden. Et dødningehode med eller uten blomster, er brukt som skjoldmerke eller hjelmtegn i personlige segl fra prester, andre embetsmenn, byborgere og bønder. Dødningehodet inngår som figur i våpenskjoldene til bl.a. de norske slektene Bentzen, Borchgrevink, Heiberg, Kielland, Kirsebom, Klingenberg og Saxe. Leseåret 2010. Leseåret 2010 er en nasjonal satsing for å fremme lesing blant voksne som leser lite. Til grunn for satsingen ligger de to meldingene St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining og St.meld. nr. 23. (2008–2009) Bibliotek. Målsettingen er en nasjonal, helhetlig lesepolitikk med sikte på å styrke lesekompetansen i hele landet. Dette skal styrke demokratiet ved å gi befolkningen økte leseferdigheter som øker muligheten til samfunnsdeltakelse, kunnskap og opplevelser. Hovedaktørene. Kulturdepartementet (KUD) og Kunnskapsdepartementet samarbeider om satsingen og er premissleverandører for Leseåret 2010. ABM-utvikling, Foreningen !les, Leser søker bok og Norsk Forfattersentrum er sentrale deltakere og har fått midler til tiltak i forbindelse med Leseåret 2010 direkte fra Kulturdepartementet. Landsorganisasjonen i Norge, Kommunenes Sentralforbund, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og Næringslivets Hovedorganisasjon har gjennom tilskudd til LO fått midler direkte fra KUD til tiltak i forbindelse med Leseåret 2010. Norsk Bibliotekforening og LO var initiativtakere til Leseåret. In The Country. In The Country er en norsk jazztrio bestående av pianisten Morten Qvenild, bassisten Roger Arntzen og trommeslageren Pål Hausken. Bandet ble startet i da alle var elever på Norges Musikkhøgskole. I 2005 gav de ut sin første plate "«This Was the Pace of My Heartbeat»" mens deres seneste album "«Without»" er av nettstedet All About Jazz benevnt som «et av 2009s beste jazzalbum». I 2004 fikk de «JazzIntro»-prisen på Moldejazz. Høsten 2010 var bandet på turné sammen med vibrafonisten og gitaristen Andreas Mjøs i regi av Rikskonsertene, mens de i juni 2011 var på sin fjerde turné i USA samtidig som de slapp sitt fjerde album "«Sounds and Sights»" mottok strålende kritikker Venerus – frå sans og samling II. "Venerus – frå sans og samling II" er et musikkalbum med Anne Karin Kaasa, utgitt i 1993. Barn av sommaren. "Barn av sommaren" er et musikkalbum med Sondre Bratland og Anne Karin Kaasa, utgitt i 1999. Dette er duoens første og hittil siste plate. Berit Emma Forsmo. Berit Emma Forsmo (født 6. mars 1963) er en norsk musiker og sanger. Hun deltok i 2007 i Lyden av lørdag men tapte. I 2005 kom hennes debutalbum "Ho Emma" av plateselskapet Tylden & co og i 2008 kom hun ut med singelen "Kjæresten" og senere på året kom albumet "Den første dagen" også av plateselskapet Tylden & co. Hun spiller gitar og bor i Mosjøen. Ho Emma. "Ho Emma" er et musikkalbum med Berit Emma Forsmo, utgitt i 2005. Dette er hennes debutalbum. Vi e som vi e. "Vi e som vi e" er et musikkalbum med Frank Aleksandersen, utgitt i 1983. Den første dagen. "Den første dagen" er et musikkalbum med Berit Emma Forsmo, utgitt i 2008. Pål Hausken. Pål Hausken (født 25. august) er en norsk jazztrommeslager fra Rennesøy. Mest kjent er han nok fra jazztrioen "In The Country" der han spiller sammen med Morten Qvenild og Roger Arntzen, men også for sitt samarbeid med Susanna Wallumrød, "Bull of the Year", "Zahl" og andre band. Alfa (magasin). Alfa er et norsk magasin utgitt av Egmont Hjemmet Mortensen, som overtok som utgiver etter Aller Media i november 2011. Første redaktør var Magnus Rønningen. Den 02. november 2011 tok Mats Schølberg Ulshagen over som redaktør i magasinet. Magasinet ble lansert i september 2010 og er ifølge utgiver rettet mot norske menn. Bladet fikk enorm PR allerede ved første utgivelse på grunn av en artikkel om holdninger hos norske soldater i Afghanistan. Første utgave solgte 35 000 eksemplarer, mens salgstallet stupte på andreutgaven, og solgte omtrent halvparten. Magasinet gikk så konkurs i slutten av 2011, og ble deretter kjøpt opp av Egmont. Ny redaktør er Mats Ulshagen. For sånne som oss – de beste. "For sånne som oss – de beste" er en samleplate med Henning Kvitnes. Albumet ble utgitt den 11. oktober 2010. Manda' morra – 14 sanger av Stein Ove Berg. "Manda' morra – 14 sanger av Stein Ove Berg" er et musikkalbum med Henning Kvitnes, Hilde Heltberg, Roy Lønhøiden og Corazón, utgitt i 2005. Grethe Aasved. Grethe Aasved (født 12. desember 1954 i Snåsa) er en norsk psykiater som har hatt flere lederroller innen sitt fagområde. Hun har siden 2007 vært administrerende direktør i Aleris Helse. Utdannelse. Aasved er utdannet lege fra Universitetet i Oslo i 1985, er godkjent spesialist i psykiatri og har også lang erfaring fra indremedisin. Hun har videreutdanning innen Styrekompetanse, og gjennomført lederutviklingsprogram ved INSEAD. Yrkesliv. I 2002-2007 var hun direktør for samfunnskontakt i Pfizer AS. Før det var hun generalsekretær for den Europeiske legeforening (Comité Permanent des Médecins Européens / Standing Committee of European Doctors (CPME)) i Brussel. Hun var i 1996 – 1999 visepresident i Den norske legeforening og leder for Yngre legers forening. Aasved har over ti års erfaring fra ulike stillinger i det offentlige helsevesenet, har sittet i en rekke helserelaterte styrer og råd og innehatt ulike verv. Anything for Love. "Anything for Love" er et musikkalbum med Linda Kvam. Albumet ble utgitt den 4. oktober 2010. Mosåstunnelen. Mosåstunnelen er en kort tunnel på europavei 6 under Mosåsen i Mosjøen. Tunnelen er 253 meter lang og maksimal kjørehøyde er 4,3 meter. Fri i morra. "Fri i morra" er debutalbumet til det norske bandet Grill Bill! (tidligere Grill Bill and The Hot Dogs) Albumet er gitt ut på Reel Noise Records, og ble utgitt 20. september 2010 The Collection (Toto). "The Collection" er en samleboks fra det amerikanske rockebandet Toto. Samleboksen består av sju CD-er med de sju første studioalbumene fra bandet, samt DVD-en "Greatest Hits Live...And More". DVD-en inneholder konsertopptak fra bandets konserter på Le Zénith i Paris i Frankrike 4.- og 5. oktober 1990, originalt utgitt på VHS i 1992 og på DVD i 2002 under tittelen "Toto Live in Paris '90". Fri i morra (singel). "Fri i morra" er en låt og den andre singelen til det norske bandet Grill Bill! (tidligere Grill Bill and The Hot Dogs). Singelen er gitt ut på Reel Noise Records. Den lå flere uker på Norsktoppen på NRK derav en uke på førsteplass. B-siden på singlen inneholder låta «Glasgow saturday night» som handler om den skotske bokseren Jim Watt. CD-singelen ble trykket opp i 300 eksemplarer som nå er utsolgt, men den er fortsatt å få kjøpt på iTunes og Musikkonline. Bernt Iver Ferdinand Brovold. Generalløytnant Brovold under et besøk i Afghanistan i september 2010. Bernt Iver Ferdinand Brovold (født 25. mai 1954 i Trondheim) er en norsk militæroffiser og nåværende generalløytnant som frem til 3. mars 2011 var leder for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Han tar over som Norges representant i NATOs militærkomité i Brussel etter Arne Bård Dalhaug. Brovold startet sin militære karriere i 1975, da han tok Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag. Han ble etter dette uteksaminert ved Krigsskolen i 1979. Han var sjef for "Landoperasjonssenteret" ved Forsvarskommando Sør-Norge i perioden 1993 til 1997, Staff officer ved Allied Command Europe Reaction Force i perioden fra 1997 til 2000. I 2000 ble han skikket til oberst, og var frem til 2002 igjen sjef i Landoperasjonssenteret ved Forsvarskommando Sør-Norge. Fra 2002 til 2003 var han brigader og nestkommanderende/stabssjef ved Landsdelskommando Sør-Norge, før han fra 2003 til 2009 var generalmajor og Generalinspektør for Heimevernet (GiHV). Siden 2009 har Brovold vært sjef for Forsvarets operative hovedkvarter. Fergie Frederiksen. Dennis Hardy «Fergie» Frederiksen (født 15. mai 1951 i Gran Rapids i Michigan) er en amerikansk vokalist og låtskriver, mest kjent som vokalist i rockebandet Toto fra 1984 til 1985. Han var også vokalist for progressiv rock-bandet Angel og rockebandet Le Roux, samt at han medvirket på Survivors hit-album "Eye of the Tiger" i 1982. Han var med på tre hit-singler tre år på rad med tre forskjellige band: Survivors «American Heartbeat» i 1982, Le Rouxs «Carrie's Gone» i 1983 og Totos «Stranger in Town» i 1984. Han forlot Toto i 1985 etter uoverensstemmelser med bandets gitarist Steve Lukather, og trakk seg tilbake fra musikkbransjen. Han gjorde comeback i 1995 med et album sammen sin tidligere kollega i bandet Angel, den nåværende bassisten i Styx, Ricky Phillips. I 1997 spilte han inn et album sammen med en annen tidligere vokalist i Toto, Joseph Williams. 20. juni 2010 meldte Frederiksens offisielle nettsted om at han har uhelbredelig kreft. Dietmar Schmidt. Dietmar Schmidt (født 29. april 1952 i Zwickau), tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Schmidt ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1980 i Moskva. Han var med på det østtyske laget som vant håndballturneringen for menn foran Sovjetunionen og Romania. Øst-Tyskland vant fire kamper og spilte uavgjort 14-14 mot Ungarn i gruppespillet. De vant gruppe-A og var dermed kvalifisert for finalen. I finalen møtte de Sovjetunionen som vant gruppe-B. Finalen, som ble spilt 30. juli 1980, endte med østtysk seier med 23-22. Schmidt spilte alle seks kampene i håndballturneringen og scoret to mål. Insania. Insania er et svensk power metal-band, startet i Stockholm i 1992. Hans-Georg Beyer. Hans-Georg Beyer (født 3. september 1956), tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Beyer ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1980 i Moskva. Han var med på det østtyske laget som vant håndballturneringen for menn foran Sovjetunionen og Romania. Øst-Tyskland vant fire kamper og spilte uavgjort 14-14 mot Ungarn i gruppespillet. De vant gruppe-A og var dermed kvalifisert for finalen. I finalen møtte de Sovjetunionen som vant gruppe-B. Finalen, som ble spilt 30. juli 1980, endte med østtysk seier med 23-22. Beyer spilte fem kamper i håndballturneringen og scoret fjorten mål. Han er bror til Gisela Beyer og Udo Beyer. Günter Dreibrodt. Günter Dreibrodt (født 26. juli 1951), tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Dreibrodt ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1980 i Moskva. Han var med på det østtyske laget som vant håndballturneringen for menn foran Sovjetunionen og Romania. Øst-Tyskland vant fire kamper og spilte uavgjort 14-14 mot Ungarn i gruppespillet. De vant gruppe-A og var dermed kvalifisert for finalen. I finalen møtte de Sovjetunionen som vant gruppe-B. Finalen, som ble spilt 30. juli 1980, endte med østtysk seier med 23-22. Deibrodt spilte alle seks kampene i håndballturneringen og scoret tretten mål. Ernst Gerlach. Ernst Gerlach (født 19. mars 1947), tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Gerlach ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1980 i Moskva. Han var med på det østtyske laget som vant håndballturneringen for menn foran Sovjetunionen og Romania. Øst-Tyskland vant fire kamper og spilte uavgjort 14-14 mot Ungarn i gruppespillet. De vant gruppe-A og var dermed kvalifisert for finalen. I finalen møtte de Sovjetunionen som vant gruppe-B. Finalen, som ble spilt 30. juli 1980, endte med østtysk seier med 23-22. Gerlach spilte en kampe i håndballturneringen og scoret to mål. Lewis Solon Rosenstiel. Lewis Solon Rosenstiel (* 1891 i Cincinnati; † 1975) var en amerikansk spritprodusent og filantrop. Hans-Georg Jaunich. Hans-Georg Jaunich (født 18. oktober 1951), tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Jaunich ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1980 i Moskva. Han var med på det østtyske laget som vant håndballturneringen for menn foran Sovjetunionen og Romania. Øst-Tyskland vant fire kamper og spilte uavgjort 14-14 mot Ungarn i gruppespillet. De vant gruppe-A og var dermed kvalifisert for finalen. I finalen møtte de Sovjetunionen som vant gruppe-B. Finalen, som ble spilt 30. juli 1980, endte med østtysk seier med 23-22. Jaunich spilte tre kamper i håndballturneringen og scoret ett mål. Hartmut Krüger. Hartmut Krüger (født 8. mai 1953), tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Krüger ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1980 i Moskva. Han var med på det østtyske laget som vant håndballturneringen for menn foran Sovjetunionen og Romania. Øst-Tyskland vant fire kamper og spilte uavgjort 14-14 mot Ungarn i gruppespillet. De vant gruppe-A og var dermed kvalifisert for finalen. I finalen møtte de Sovjetunionen som vant gruppe-B. Finalen, som ble spilt 30. juli 1980, endte med østtysk seier med 23-22. Krüger spilte alle seks kampene i håndballturneringen og scoret tjueto mål. Roy Cohn. Roy Marcus Cohn (født 20. februar 1927, død 2. august 1986) var en amerikansk advokat som ble berømt under senator Joseph McCarthys etterforsking av kommunistisk aktivitet i USA på 1950-tallet. Cohn ble særlig kjent under høringene der McCarthy angrep den amerikanske hæren. Han var også et viktig medlem av det amerikanske justisdepartementets aktorat under spionasjesakene mot Julius og Ethel Rosenberg. Wilhelm Meisterlin. Wilhelm Meisterlin (født 31. mars 1878 i Trondheim, død 16. mars 1954 i Oslo), var en ingeniørutdannet forretningsmann og luftfartspioner. Wilhelm Meisterlin var en pioner innen norsk ruteflygning og bidro aktivt til at Norge fikk sin første internasjonale flyrute fra 1927. Etter eksamen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1897 reiste han til Sør-Afrika, hvor han deltok i Boerkrigen fra 1899 til 1902 som britisk offiser. Etter krigen fortsatte han i det militære i Transvaal og startet senere egen forretning iJohannesburg 1905, med salg av utstyr til gruveindustrien. Etter tre år avviklet han sine forretninger i Sør-Afrika og reiste tilbake til Norge og etablerte seg i Kristiania med agenturer for britisk stål og maskiner. Som agent for flyfabrikken Handley Page organiserte Meisterlin i august 1919 den første passasjerflyging fra Storbritannia via Nederland og Danmark til Kjeller med et ombygd bombefly. I 1927 etablerte Meisterlin S, som ble agent for Deutsche Luft Hansa. Samme sommer åpnet det tyske selskapet den første permanente flyrute på Norge. Norske Luftruter kom aldri i gang med egne ruter. Meisterlin søkte konsesjon om flyruter i Norge siste gang i 1934, men konsesjonen gikk til en ny og velfinansiert konkurrent Det Norske Luftfartselskap kontrollert av rederiet Fred. Olsen. Nå mistet også Meisterlin Lufthansa-agenturet. Meisterlin var styremedlem i Norsk Luftseiladsforening (som organiserte Amundsens siste polferder) flybåtene N-24 og N-25 i 1925, og luftskipet Norge i 1926 og han var den første formann i Norsk Aero Klubb etter Roald Amundsen. Meisterlin var innehaver av Order of the British Empire, Latham-medaljen og flere sørafrikanske krigsmedaljer. Peter Rost. Peter Rost (født 29. juni 1951 i Leipzig), østtysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Rost ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1980 i Moskva. Han var med på det østtyske laget som vant håndballturneringen for menn foran Sovjetunionen og Romania. Øst-Tyskland vant fire kamper og spilte uavgjort 14-14 mot Ungarn i gruppespillet. De vant gruppe-A og var dermed kvalifisert for finalen. I finalen møtte de Sovjetunionen som vant gruppe-B. Finalen, som ble spilt 30. juli 1980, endte med østtysk seier med 23-22. Rost var lagkaptein på OL-laget. Han spilte totalt 216 landskamper for Øst-Tyskland og scoret 339 mål. Nikos Belogiannis. Nikos Belogiannis var en gresk kommunist og motstandsleder, født i Amalias (Peloponnes, Hellas) i 1915. Han ble fengslet i Akronauplia fengsel av Ioannis Metaxas og hans nasjonalistiske regime i 1930 og som ble overført til tyskerne etter den nazistiske okkupasjonen av landet som fant sted i 1941. Han rømte i 1943 og sluttet seg til Ethnikos Laikos Apeleftherotikos Stratos (ELAS) i Peloponnes. Etter å ha blitt utnevnt til politisk kommissær for den demokratiske hæren av Hellas (DSE) under den greske borgerkrigen var han en av de siste til å forlate landet i 1949, etter nederlaget deres. I juni 1950 returneres Belogiannis tilbake til Hellas for å re-etablere Athen og hjelpe til under organiseringen av kommunistpartiet i Hellas (KKE) som hadde blitt erklært ulovlig under borgerkrigen i landet som tok slutt i 1949. Belogiannis ble arrestert den 20. desember 1950 og ble for krigsretten tiltalt for flere lovbrudd, blant annet for å ha vært en del av det ulovlige kommunistpartiet i Hellas (KKE). Han ble også anklaget for å være en forræder, og for overføring av hemmelig informasjon til Sovjetunionen. Da rettssaken mot Beloyannis begynte i Athen den 19. oktober 1951. Ble han sammen med 94 andre personer anklaget, hovedsakelig for forrædere og spionasje. En av de tre medlemmene av krigsretten var Georgios Papadopoulos, som i 1967 ble leder for den militære diktatur-regimet som hadde makten i Hellas mellom 1967 og frem til 1974. Beloyannis benektet under rettssaken alle anklager og understreket den patriotiske arten av hans handlinger, både under den anti-nazistiske resistensen i Hellas mellom 1941 og 1944, den britiske intervensjon (1944–1946) og under den greske borgerkrigen (1946–1949). Til tross for mange nasjonale og internasjonale appeller om benådning, dømte krigsretten Beloyannis og elleve av hans medmennesker til døden. Dommene mot de tiltalte forbryterne ble opplest og vedtatt den 15. november 1951. Fire av de tiltalte ble tatt fra fengsel i Kallithea tidlig om morgenen søndag 30. mars 1952 og ble henrettet i Goudi-leiren samme dag. Dommen til de andre medtiltalte til Belogiannis ble senere omgjort til livsvarig fengsel, men på midten av 1960-tallet ble alle løslatt fra fengselet før dødsstraffen ble fullbyrdet. Beloyannis ble en av de store heltene i Hellas. Hans navn ble gitt til landsbyen Beloiannisz som ble bygd i Ungarn for å huse flere greske politiske flyktninger som levde i eksil fra slutten av den greske borgerkrigen som tok slutt i 1949, frem til høsten av Georgios Papadopoulos og militær-juntaen og re-etableringen av demokratiet i Hellas som fant sted i 1974. Wieland Schmidt. Wieland Schmidt (født 23. desember 1953 i Magdeburg) er en tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva og 1988 i Seoul. Schmidt ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1980 i Moskva. Han var målvakt på det østtyske laget som vant håndballturneringen for menn foran Sovjetunionen og Romania. Øst-Tyskland vant fire kamper og spilte uavgjort 14–14 mot Ungarn i gruppespillet. De vant gruppe-A og var dermed kvalifisert for finalen. I finalen møtte de Sovjetunionen som vant gruppe-B. Finalen, som ble spilt 30. juli 1980, endte med østtysk seier med 23-22. Schmidt spilte alle seks kampene som målvakt i håndballturneringen. Siegfried Voigt. Voigt nummer to fra høyre. Siegfried Voigt (født 3. oktober 1950), tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1972 i München og 1980 i Moskva. Voigt ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1980 i Moskva. Han var målvakt på det østtyske laget som vant håndballturneringen for menn foran Sovjetunionen og Romania. Øst-Tyskland vant fire kamper og spilte uavgjort 14-14 mot Ungarn i gruppespillet. De vant gruppe-A og var dermed kvalifisert for finalen. I finalen møtte de Sovjetunionen som vant gruppe-B. Finalen, som ble spilt 30. juli 1980, endte med østtysk seier med 23-22. Voigt spilte alle seks kampene som målvakt i håndballturneringen. Åtte år tidligere, under Sommer-OL 1972 i München, spilte han to kamper for Øst-Tyskland som målvakt, de kom på fjerde plass i håndballturneringen. Julekonserten. "Julekonserten" er et musikkalbum med Celine og Malin. Albumet kom ut den 8. november 2010. Alle elsker Mary. "Alle elsker Mary" er en amerikansk komedie fra 1998 med blant annet Cameron Diaz og Ben Stiller i hovedrollene. A Piece of Lisa. "A Piece of Lisa" er et musikkalbum med Lisa Stokke, utgitt i 2006. Dette er hennes første og hittil siste plate som soloartist. Frank-Michael Wahl. Frank-Michael Wahl (født 24. august 1956 i Rostock), tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva, 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Wahl ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1980 i Moskva. Han var med på det østtyske laget som vant håndballturneringen for menn foran Sovjetunionen og Romania. Øst-Tyskland vant fire kamper og spilte uavgjort 14-14 mot Ungarn i gruppespillet. De vant gruppe-A og var dermed kvalifisert for finalen. I finalen møtte de Sovjetunionen som vant gruppe-B. Finalen, som ble spilt 30. juli 1980, endte med østtysk seier med 23-22. Wahl spilte alle seks kampene som i håndballturneringen og scoret trettitre mål. Fire år senere, under Sommer-OL 1988 i Seoul, spilte han alle seks kampene og scoret tjuefire mål for Øst-Tyskland som kom på sjuende plass i håndballturneringen. Abimelek. Abimelek er tre personer i Bibelen, to filisterkonger og en israelitt. Navnet blir også brukt om filisterkongen Akisj en gang, i innledningen på Salmene 34. Ingolf Wiegert. Ingolf Wiegert (født 3. november 1957 i Magdeburg), tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva. Wiegert ble olympisk mester i håndball under Sommer-OL 1980 i Moskva. Han var med på det østtyske laget som vant håndballturneringen for menn foran Sovjetunionen og Romania. Øst-Tyskland vant fire kamper og spilte uavgjort 14-14 mot Ungarn i gruppespillet. De vant gruppe-A og var dermed kvalifisert for finalen. I finalen møtte de Sovjetunionen som vant gruppe-B. Finalen, som ble spilt 30. juli 1980, endte med østtysk seier med 23-22. Wiegert spilte alle seks kampene i håndballturneringen og scoret ti mål. Christian IVs bryggerhus. Christian IVs bryggerhus (dansk: Christian IV's Bryghus) er en bygning på Slotsholmen i København. Bygningen ble opprinnelig bygget for militære formål som en del av Christian IVs befestning av byen. Christian IVs bryggerhus daterer seg fra rundt 1608. Bryggerhuset er på ca. m² fordelt på syv etasjer og fasaden er kledd med munkesten. Førsteetasje er i sten med murte hvelv og har karakter av et festningsverk. Over er et stenloft og over der igjen finnes det fem loft utført i tre. Av utseende minner de siste om eldre pakkhus. I 1632 brant huset ned og ble bygget opp igjen i 1635–36. Under forsvaret av København under beleiringen og et omfattende svensk angrep 11. februar 1659 ble bryggerhuset benyttet som en del av byens forsvar. Det var utsatt for en ny brann natten mellom 7. og 8. mai 1767 og ble gjenoppbygget kort tid etter og fikk det utseendet det har i dag. Det gikk deretter over til forsvarsmakten og selve ølbryggingen ble flyttet til den andre siden av kanalen. I de påfølgende 200 år tjente bryggerhuset som lagerbygning for flere forskjellige etater. Tøjhusmuseet benyttet det som magasin frem til 1998. I 2001 overtok Slots- og Ejendomsstyrelsen ansvaret for Christian IVs bryggerhus. Batteri (album). "Batteri" er et musikkalbum med Batteri, utgitt i 2010. Dette er bandets debutalbum. Come to Me (EP). "Come to Me" er en musikk-EP med The Battery, utgitt i 2006. Vi liker å danse. "Vi liker å danse" er et musikkalbum med CaroMilie, utgitt i 2009. Dette er søstrenes debutalbum som artist. Kick Buttowski. Kick Buttowski er en animert tv-serie som går på Disney XD. Den hadde premiere i USA 13. februar 2010 og i Norge 11. september 2010. Handling. Serien handler om en gutt som har en drømm om og bli en stuntman.Imens plages han av familien sin Med brad, Brianna, Og sine foreldre Kim Hwang-sik. Kim Hwang-sik (født 9. august 1948 i Jangseong i Sør-Jeolla) er en sørkoreansk dommer og konservativ politiker. Han er statsminister i Sør-Korea fra 2010, og representerer Saenuri-partiet. Kim har bakgrunn som dommer, og fungerte som høyesterettsdommer fra 2005 til 2008. Han ble nominert som statsminister av president Lee Myung-bak den 16. september 2010, og prosessen med å godkjenne kandidaten i Sør-Koreas nasjonalforsamling startet den 29. september. Han ble godkjent den 1. oktober. Gutedraumen. "Gutedraumen" er et musikkalbum med The Five Beats, utgitt i 2003. Anders Sandrew. a> (til venstre) og filmprodusenten Anders Sandrew i 1939 Anders Sandrew (født Andersson, 13. mars 1885 i Vendel, Uppsala län, død 12. oktober 1957 i Stockholm) var produksjonssjef for Sandrew-konsernet. Da Anders Andersson sammen med sin bror Gustav i 1901 kjøpte en matvarebutikk på Östermalm i Stockholm, viste det seg at det allerede fantes et firma registrert med navnet «Andersson & Andersson». Anders så seg derfor nødt til å finne seg et nytt navn. På en hylle i butikken fant han en flaske portvin med navnet «Sandrew Port», et navn han aldri later til å ha reflektert over at kom fra utlandet. Anders tok så navnet Sandrew, og brødrene registrerte firmaet «Andersson & Sandrew». Senere i karrieren gjorde Anders Sandrew seg mest kjent som direktør for kinokjeden, og periodevis i filmproduksjonsselskapet, Sandrews. Lillebror Vasaasen. Tormod Lillebror Vasaasen (født 25. april 1961) er en norsk musiker, trekkspiller og sanger fra Romedal i Hedmark. Han deltok i "Lyden av lørdag" i 2007. Han har utgitt albumene "Lillebror spiller for trolljenta" i 1992. I 2005 kom albumet "Utspring" og i 2010 kom utgivelsen "Ragtimepolka". 12 gammeldanslåter. "12 gammeldanslåter" er et musikkalbum med Lillebror Vasaasen, utgitt i 1995. Jean-Michel Byron. Jean-Michel Byron DuPlessis (født 23. januar 1957 i East London) er en sørafrikansk vokalist og låtskriver. Han er kanskje mest kjent som vokalist i rockebandet Toto en kort periode i 1990, da han medvirket på albumet "Past to Present 1977–1990", samt på konsertfilmen "Greatest Hits Live...and More". Han ble bedt om å forlate Toto straks etter "Past to Present"-turneen på grunn av uoverenstemmelser med resten av bandet. Samlealbumet "Past to Present" inneholder fire nye Toto-sanger der Byron er hovedvokalist; «Love Has the Power», «Animal», «Can You Hear What I'm Saying» og «Out of Love». I 1991 ga han ut sitt første soloalbum, "Byron". Han samarbeidet også med bandet Ambition på deres debutalbum fra 2006. Byron har også samarbeidet med en rekke andre kjente artister, som blant andre Scorpions, Kenny Loggins, Dionne Warwick og Van Morrison. Byron er per 2010 vokalist i bandet Guavajava. Romania under Sommer-OL 1980. Romania under Sommer-OL 1980. 228 sportsutøvere, 154 menn og 74 kvinner fra Romania deltok i 20 sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. Romania kom på sjuende plass med seks gull-, seks sølv- og tretten bronsemedaljer. Bryteren Vasile Andrei var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Bayer-betegnelse. En Bayerbetegnelse er en betegnelse på stjerner der hver spesifikk stjerne identifiseres av en gresk bokstav fulgt av den genitive formen av det latinske navnet på dets stjernebilde. Den opprinnelige listen over Bayerbetegnelser inneholdt  stjerner. De fleste av de lyse stjernene fikk sine første vitenskapelige navn av den tyske astronomen Johann Bayer i hans stjerneatlas "Uanometria" tidlig på 1600-tallet. Johan Bayer reiste med seilskip til ulike deler av verden, inkludert den sydlige halvkule, for å gjennomføre sine astronomiske observasjoner. Bayer tildelte en gemen gresk bokstav, for eksempel alfa (α), beta (β), gamma (γ) og så videre for hver stjerne han katalogiserte. Siden la han til det latinske navnet for stjernebildet som stjernen tilhørte i dets genitive form for å indikere at stjernen eksklusivt tilhørte dette stjernebildet. Eksempel. For eksempel ga Bayer den greske bokstaven α til en spesifikk stjerne i Tyren (stjernen Aldebaran) og la bokstaven til navnet "Tauri" som er den genitive formen av det latinske navnet Tyren, "Taurus", for å indikere at stjernen eksklusivt tilhører stjernebildet Tyren. Som en følge av dette ble stjernens vitenskapelige betegnelse "α Tauri", som betyr «Alfa av Taurus» eller «Alfa av Tyren» Et enkelt stjernebilde kan inneholde over 50 stjerner, men det finnes bare 24 bokstaver i det greske alfabetet. Derfor begynte Bayer å bruke gemene latinske bokstaver når de greske tok slutt. For eksempel tildelte Bayer en stjerne i stjernebildet Kjølen navnet "s Carinae", og en annen stjerne i stjernebildet Kentauren fikk navnet "d Centauri". for å indikere «s av Kjølen» og «d av Kentauren». I stjernebilder med veldig mange stjerner rekker heller ikke de gemene latinske bokstavene til, og Bayer begynte å bruke versaler. For eksempel ga han en stjerne i Skorpionen navnet "G Scorpii" («G av Skorpionen») og en stjerne i Seilet (HD 82668), "N Velorum" («N av seglet»). Bayerbetegnelser i Orion. Stjernebildet Orion gir et godt eksempel på Bayermetoden. Husk at jo lavere verdien på størrelsesklassen er, desto lyssterkere er stjernen, og også at Bayer tildelte først de to stjernene av første størrelsesklasse (husk at jo lavere verdi på størrelsesklassen er desto lysere er stjernen), Betelguese og Rigel, som Alfa og Beta, men Betelguese (skuldren) før Rigel (foten), til tross for at den senere er lysere. Han gjentok senere prosedyren for stjerner av andre størrelsesklasser, som kan sees i kartet og tabellen, fulgte Bayer igjen systemet med å begynne fra toppen og gå nedover. Orions belte består av de tre lyse stjernene "Delta Ori", "Epsilon Ori" og "Zeta Ori", men den lyseste stjernen i belte er ikke "Delta", men "Epsilon". Istedet fikk stjernene i Orions belte navnet etter rekkefølgen de stiger opp på himmelen i øst, først "Delta" (δ), siden midtstjernen "Epsilon" (ε) og til slutt "Zeta" (ζ). Utspring. "Utspring" er et musikkalbum med Lillebror Vasaasen, utgitt i 2005. Ivar Johansson (regissør). Ivar Johansson født "Ivar Arnold Johansson" 20. november 1889 i Stråtjära, Hälsingland, død 6. desember 1963 i Stockholm, svensk regissør og manusforfatter. Etter 1943 var gift han med fotografen og fjernsynsprodusenten Birgitta Pramm-Johansson. Ragtimepolka. "Ragtimepolka" er et musikkalbum med Lillebror Vasaasen, utgitt den 16. august 2010. Wreck Cove vannkraftverk. Wreck Cove vannkraftverk er et vannkraftverk i Wreck Cove, i elvene Cheticamp River og Indian Brook, i provinsen Nova Scotia, Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 230 MW, fordelt på to like store turbiner. Anlegget ble tatt i bruk for kraftproduksjon i 1978. Operatør er energiselskapet Nova Scotia Power. Mersey vannkraftverk. Mersey vannkraftverk er et vannkraftverk i Mersey i Nova Scotia, Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 43 MW, fordelt på en turbin. Operatør er energiselskapet Nova Scotia Power. Tæmme trøll. "Tæmme trøll" er et musikkalbum med Lillebror Vasaasen, utgitt i 1998. Trenton kullkraftverk. Trenton kullkraftverk er et kullkraftverk i Trenton i Nova Scotia, Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 307 MW, fordelt på to blokker. Operatør er energiselskapet Nova Scotia Power. Sommerkapasiteten er 270 MW. 51 Pegasi. 51 Pegasi er en stjerne i stjernebildet Pegasus. 51 Pegasi er en sollik stjerne og i 1995 ble den første eksoplaneten rundt denne stjernen oppdaget. 51 Pegasi har en størrelsesklasse på +4,51 og ligger på rundt 50 lysårs avstand. Eksoplaneten ble gjort kjent den 6. oktober 1995 av astronomene Michael Mayor og Didier Queloz. Det var første gang man hadde oppdaget en eksoplanet rundt en sollik stjerne. Stjernekatalog. En "stjernekatalog" er en astronomisk katalog som fortegner stjerner. I astronomi henviser man til stjerner ved hjelp av deres katalognummer. Det finnes mange ulike stjernekattaloger som har blitt fremstilt for ulike formål i løpet av årenes løp. De fleste katalogene kan hentes fra NASAs "Astronomical Data Center" og andre steder på Internett. Millbank oljekraftverk. Millbank oljekraftverk er et oljekraftverk i Miramichi i New Brunswick, Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 399 MW, fordelt på fire like store blokker. Brenselkilden er fyringsolje. Operatør er energiselskapet New Brunswick Power (New Brunswick System Operator). Liste over kardinaler utnevnt av Innocens VI. Liste over kardinaler utnevnt av Innocens VI er en liste over de 15 kardinalene pave Innocens VI utnevnte under tre konsistorium i perioden fra 15. februar 1353 til 17. desember 1350. Kilde. Innocens 06 Gliese 581 g. Gliese 581 g er en eksoplanet som går i bane rundt den røde dvergstjerna Gliese 581. Planeten ligger nesten midt i den den beboelige sonen. Planeten ble oppdaget 29. september 2010 av Steven Vogt ved hjelp av Keck-observatoriet. Størrelse og omløpstid. Gliese 581 g har et år (omløpstid rundt stjernen) på bare 37 dager, og ligger i en avstand på 0,136 AU fra stjernen. Fordi stjernen Gliese 581 er en rød dvergstjerne, er likevel dette innenfor den beboelige sonen. Selve planeten har en masse på 3,1 til 4,3 ganger jordas masse, og fra 1,3 til 2,0 ganger Jordas diameter, avhengig av om planeten i hovedsak består av stein eller is. Gravitasjonen ved overflaten er forventet å ligge mellom 1,1 og 1,7 ganger Jordas. Dette er nok til å holde på en atmosfære som vil være tykkere enn den vi har på Jorda. Fysiske forhold. Foreløpige undersøkelser tyder på at Gliese 581 g er en is- eller steinplanet med fast overflate. Gjennomsnittstemperaturen er på -30 grader, men i motsetning til Jorda har den hele tiden samme side mot stjernen, på samme måte som Månen hele tiden har samme side mot Jorda. Planeten har derved en permanent dag-side og natt-side. Stjernen Gliese 581 sender ut lite ultrafiolett stråling, og i følge astronomen Knut Jørgen Røed Ødegaard vil et menneske kunne overleve på planeten forutsatt at det har med seg oksygen. Greg Phillinganes. Gregory Arthur «Greg» Phillinganes (født 12. mai 1956 i Detroit) er en amerikansk studiomusiker, keyboardist, vokalist, låtskriver og filmmusikk-komponist. Phillinganes ble oppdaget av Stevie Wonder, og var medlem av hans Wonderlove-band fra 1976 til 1981. Han var medlem av rockebandet Toto fra 2005 til 2008. I 1981 ble hans debutalbum som soloartist, "Significant Gains" utgitt. Tre år sener kom oppfølgeren, "Pulse". Han har samarbeidet med kjente artister som Eric Clapton, Bee Gees, Elton John, Mick Jagger, Donald Fagen, Aretha Franklin, Ray Charles, Michael Jackson, Richard Marx, Paul McCartney og Stevie Nicks for å nevne noen. International Star Registry. International Star Registry (ISR), grunnlagt i 1979, er et foretak som lar kjøpere navngi en stjerne som en gave elle minne etter en avdød. Når stjernen har fått sitt navn, publiserer ISR dets koordinater i en bok ved navent «"Your Place in the Cosmos"» ("Din plass i kosmos"). Navnet i boken er ikke erkjente av den internasjonale astronomiske union (IAU), som er den internasjonalt erkjente auktoriteten for å navngi nylig oppdaget stjerner, planeter, asteroider, kometer og andre astronomiske objekter. Grand Falls vannkraftverk. Grand Falls vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk på elva Saint John River i provinsen New Brunswick i Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 64 MW fordelt på 4 like store turbiner. Anlegget ble utbygd i 1931. Operatør er energiselskapet New Brunswick Power (New Brunswick System Operator). Beechwood-demningen. Beechwood-demningen er en demning med et vannkraftverk på elva Saint John River i provinsen New Brunswick i Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 113 MW fordelt på 3 omtrent like store turbiner. Anlegget ble utbygd i 1955. Operatør er energiselskapet New Brunswick Power (New Brunswick System Operator). Julekveld i bygda. "Julekveld i bygda" er et musikkalbum med Lillebror Vasaasen og Tove Brovold Vasaasen, utgitt i 1996. Flamsteedbetegnelse. En Flamsteedbetegnelse er en betegnelse for stjerner som minner mye om Bayerbetegnelse, bortsett fra at den benytter siffer i stedet for greske bokstaver. Hver stjerne tildeles et nummer og den genitive formen av det latinske navnet på stjernebildet den tilhører. Flamsteedbetegnelse inneholdt  stjerner. Tallen var opprinnelig sortert i rekkefølge etter økende rektascensjon innen hvert stjernebilde, men på grunn av effekten av presesjoner disse nå noe ute over rekkefølge på enkelte steder. Denne metoden med å tildele navn til stjerner oppstod først i en prelininær versjon av John Flamsteeds "Historia coelesis Britannica" som ble publisert av Edmond Halley og Isaac Newton i 1712 uten Flamsteeds tillatelse. Den endelige versjonen av Flamsteeds katalog ble publisert i 1725, etter hans død, og uten noen nummerbetegnelser. Flamsteedbetegnelsen vant popularitet gjennom hele 1700-tallet og brukes fremdeles dersom ingen Bayerbetegnelser finnes. Men der en Bayerbetegnelse er fastslått, brukes denne nærmest eksklusivt. Eksempel på velkjente stjerner som vanligvis refereres til med deres Flamsteedbetegnelse er 51 Pegasi og 61 Cygni. Det finnes eksempler på stjerner som bærer Flamsteedbetegnelser for stjernebilder som de ikke ligger i, akkurat som tilfellet for Bayerbetegnelser, på grunn av at de ble gjort før de moderne grensene for stjernebildene ble tegnet opp. Det bør også merkes at Flamsteeds katalog bare behandlet stjerner synlige fra Storbritannia og at stjerner på den sydlige delen av himmelen derfor sjelden har en Flamsteedbetegnelse. To unntak fra dette er den globale stjernehopen 47 Tucanae og den nærliggende stjernen 82 Eridani, som fikk sine navn i en katalog over den sydlige halvkule, "Uranometria argentina", av Benjamin Gold. Enkelte poster i Flamsteedkatalogen er feilaktige. For eksempel observerte Flamsteed planeten Uranus i 1690, men la ikke merke til at det var en planet og noterte den i sin katalog som «34 Tauri». Charlottetown oljekraftverk. Grand Falls vannkraftverk er et oljekraftverk i havnekvarteret til byen Charlottetown i provinsen Prince Edward Island i Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 112 MW fordelt på 6 turbiner. Brenselkilden er fyringsolje og dieselolje (49 mw). Operatør er energiselskapet Maritime Electric. Lillebror spiller for trolljenta. "Lillebror spiller for trolljenta" er et musikkalbum med Lillebror Vasaasen, utgitt i 1992. Jularbo på 1 og 2 rader. "Jularbo på 1 og 2 rader" er et musikkalbum med Lillebror Vasaasen, utgitt i 1997. Deer Lake vannkraftverk. Grand Falls vannkraftverk er et vannkraftverk i Newfoundland i provinsen Newfoundland og Labrador i Canada. Det har en installert produksjonskapasitet på 127 MW fordelt på 9 turbiner. Anlegget ble igangsatt i 1929. Operatør er energiselskapet Deer Lake Power (Kruger Energy). Barbara Vogler. Barbara Vogler (født 6. februar1937 i Mündingen, Tyskland) er en kunstner bosatt i Nedre Eiker. Vogler er utdannet i Stuttgart, Berlin og Oslo. Hun er tegner, kunsthåndverker og har hatt en rekke utsmykningsoppdrag, bl a ved Fjell bydelshus i Drammen, Mjøndalen kirke, Lier energiverk, Vestfossen ungdomsskole mv. Hun er innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Norsk kulturråd og en rekke andre samlinger. Vogler var gift med kunstmaler Gudbrand Mo. PSR B1257+12. En kunstenrs fremstilling av planeter som kretser rundt PSR B1257+12. PSR B1257+12 (også kalt PSR 1257+12) er en pulsar som ligger i en avstand på 980 lysår fra jorden. I 2006 fant man fire eksoplaneter kretser rundt denne planeten. Disse var de aller første eksoplanetene som ble funnet. Ungarn under Sommer-OL 1980. Ungarn under Sommer-OL 1980. 263 sportsutøvere fra Ungarn deltok i tjue sporter under Sommer-OL 1980 i Moskva. De kom på sjette plass med sju gull-, ti sølv- og femten bronsemedaljer. Vannpolospilleren István Szívós var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Vakuumkammer. Et vakuumkammer er et tett kammer hvor luft og andre gasser blir fjernet ved hjelp av en vakuumpumpe. Det resulterende lave trykket, ofte referert til som et vakuum, gir forskere muligheten til å utføre fysiske eksperimenter eller for å teste mekaniske enheter som skal kunne fungere i verdensrommet. Kammer laget av aluminium tillater en å kontrollere det magnetiske feltet inne fra utsiden av vakuumet. Michael Matthews. Michael Matthews (født 26. september 1990) er en australsk syklist. Høsten 2010 signerte han en 2-års kontrakt for Rabobank og fikk senere sitt store gjennombrudd ved å bli verdensmester på landevei for U23-ryttere. Jeans' ustabilitet. Jeans' ustabilitet er en tilstand innen astrofysikken som fører til kollaps av interstellare gasskyer og til etterfølgende dannelse av stjerner. Dette inntreffer når det interne gasstrykket ikke er høyt nok til å motvirke en gravitasjonell kollaps i et område fylt med materie. For stabilitet må skyen være i en tilstand av hydrostatisk likevekt, der formula_2 er den tilhørende massen, "p" er trykk, "G" er gravitasjonskonstanten og "r" er radiusen. Likevekten er stabil om små forstyrrelser dempes og er ustabil om de forsterkes. Generelt sett er skyen ustabil om den enten er veldig massiv ved en gitt temperatur eller om den er veldig kaldt ved en gitt masse for at gravitasjonen skal overvinne gasstrykket. Bok-kule. Bok-kuler er mørke og kalde skyer av støv og gass så tette at de stengerfor alt lys som kommer bakfra. Bok-kuler finnes i H II-regioner, som er områder med aktiv stjernedannelse, og det er antatt at det kan foregå stjernedannelse inne i selve bok-kulene. Navnet kommer fra den nederlandsk-amerikanske astronomen Bart Bok som var den første til å beskrive disse objektene i en publikasjon i 1947. Admiralty Island. Admiralty Island er en stor øy som ligger sørøst i den amerikanske delstatens Alaska. Det er Alaskas femte største øy og USAs syvende største. Den er 145 kilometer lang og 56 kilometer bredd, og utgjør et areal på 4 264,1 km². Kjent som "Xootsnoowú" for Tlingitene, iblant tolket som "Bjørnen(e)s festning", har Admiralty den høyeste tettheten av Brunbjørner i Nord-Amerika. Det er estimert til å være 1 600 brunbjørner bosatt på øya, noe som gjør at Admiraltys menneskelige innbyggere er tallmessig underlegne med en rate på nesten 3 til 1. I 1998 brukte Lars Monsen 23 dager på å krysse øya til fots på langs. Liste over kardinaler utnevnt av Urban V. Liste over kardinaler utnevnt av Urban V er en liste over de 14 kardinalene pave Urban V utnevnte under fire konsistorium i perioden fra 18. september 1366 til 7. juni 1370. Kilde. Urban 05 Starburstgalakse. a> er eksempel på galakser som gjennomgår en eksplosjonsartet tilvekst av nye stjerner, "starburst" som er et resultat av en kollisjon mellom galaksene NGC 4038 og NGC 4039. En starburstgalakse (engelsk "starburst galaxy") er en galakse med eksepsjonelt høy, nærmest eksplosjonsartet, produksjonstakt av nye stjerner sammenlignet med vanlige galakser. Vanligvis gjennomgår galakser en slik prosess etter en kollisjon eller nære kollisjoner mellom to galakser. Takten av nye stjerner som dannes er så høy for en galakse som gjennomgår denne prosessen at dersom takten skulle opprettholdes, ville gassreservoarene ta slutt etter ganske kort tid relativt til galaksens dynamiske livslengde. Derfor antas det at disse prosesser er tilfeldige. Velkjente starburstgalakser er blant annet M82, M81, Antennegalaksene og IC 10. M83 har kommet i rampelyset etter at nye målinger med et såkalt «"GHaFaS"»-interferometer (Galaxy H-alpha Fabry-Perot System). Sør-Korea under Sommer-OL 1984. Sør-Korea under Sommer-OL 1984. 175 sportsutøvere, 116 menn og femtini kvinner fra Sør-Korea deltok i nitten sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Sør-Korea kom på tiende plass med seks gull-, seks sølv- og sju bronsemedaljer. Judoka Ha Hyung-joo var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Herbig-Haro-objekt. Herbig-Haro-objekt (HH-objekt) er en spesiell kategori små stjernetåker som sees i sammenheng med nyfødte stjerner. De dannes når gass, som er slynget ut fra de unge stjernene, kolliderer med skyer av gass og støf i hastigheter på flere hundre kilometer per sekund. Objetene er alltid nærværende i regioner med aktiv stjernedannelse og flere kan ofte sees rundt en enkelt stjerne, rettet langs etter dens rotasjonsaksel. Herbig-Haro-objekt er overgående fenomen som var i som mest et par tusen år. De kan utvikles over ganske korte tidsskalaer når de beveger seg raskt bort fra stjernern til gasskyen i det interstellare rommet. Romteleskopet Hubbles observasjoner avsløerer en kompleks utvikling av objektene etter bare et par år, hvor enkelte av dem blekner bort mens andre skinner opp når de kolliderer med materialer i det interstellare materiet. Herbig-Haro-objekt ble for første gang observert på slutten av 1800-tallet av Sherburne Wesley Bernham, men ble ikke sett som en separat type av emisjonståken før på 1940-tallet. De første astronomene som studerte dem i detalj var George Herbig og Guillermo Haro, som har fått objekter oppkalt etter seg. Herbig og Haro jobbe uavhengige av hverandre med studier om stjernedannelse da de begynte å studere Herbig-Haro-objek, og de innså senere at de var et biprodukt av stjernedannelsesprosessen. Sankt Anna Rotunda. Sankt Anna Rotunda på et kart fra 1659. (Sirkelen med nummer 11.) Sankt Anna Rotunda, utsnitt fra kart omkring 1650 Sankt Anna Rotunda var Christian IVs monumentalkirke fra 1640 i det nye København, nord for den gamle vollen. Kirken ble aldri ferdig og sønnen Frederik III fikk den revet i 1660. Allerede i 1625 befalte Christian IV at det skulle avsettes tomt til en kirkegård og en ny kirke i forbindelse med planleggingen av den nye bydelen utenfor Østerport. Dette var området mellom det nåværende Gothersgade og Kastellet. Selve byggingen kom i gang først i 1640 og fortsatte til rundt årsskiftet 1643–44 da det ble stoppet på grunn av pengemangel forårsaket av Hannibalfeiden. Kirken ble plassert mellom «Bådsmandboderne», dvs Nyboder og den nye vollen. Den skulle betjene sjøfolk, i hvertfall de som bodde i Nyboder og avlaste Holmens kirke. I begynnelsen ble den omtalt under forskjellige navn, blant annet "Bådsmandskirken", "kirken uden for byen" eller "Runde kirke". Det siste navnet skyldtes kirkens tolvkantede form. I 1641 fastslo kongen at kirken skulle hete "Sankt Annæ kirke", men i de påfølgende århundrene ble den latiniserte formen "Sankt Anna Rotunda" dét navnet man kjenner kirken under. Leonhard Blasius var byggmester for kirken, men dens kunstneriske utforming skyldes nok helst arkitekt Hans van Steenwinckel den yngre. Etter krigen ble ikke arbeidet på kirken tatt opp igjen, men den var fremdeles en del av de planene som ble fremlagt for den nye bydelen i 1649. I 1660 ga man imidlertid opp å fullføre prosjektet og kongen – Frederik III – ga sin tillatelse til at man kunne bruke bygningen som stenbrudd. I 1661 overtok Henrik Ruse rettighetene til kirken og fikk også skjøte på tomten, hvor han bygget et hus til seg selv av noe av materialene fra kirken. Resten ble formodentlig benyttet i byggingen av Kastellet, som Ruse sto for. Tårnets kraftige murer var det siste som ble revet ned (ved hjelp av fire tønner krutt fra Tøjhuset), og i 1664 var hele det store bygningsverket borte. Selv om kirken aldri ble ferdig rakk den å få tildelt et sogn, Runde sogn, og i tillegg også en prest. Kirkebygningen. Sankt Anna Rotunda tegnet inn på nåtidens kart over København. Kirken var bygget over et tolvkantet grunnplan med et kvadratisk tårn på vestsiden. Hver av de tolv murstykkene var delt opp i to fag med en støttepilar og det var støttepilarer ved overgangen mellom murstykkene. Tolvkantens tverrmål var 100 alen og murene var 25,5 alen høye. Tårnet var utformet med kraftigere murer enn resten av bygningen, noe som indikerer at det skulle ha vært høyere enn den øvrige bygning, men det ble ikke bygget ferdig. Hvordan taket på rotunden var tenkt utformet vet man ikke. Det er ikke helt klart hvor lang en alen var på 1640-tallet ettersom man ikke hadde en fast standard. I "Damarks Kirker" regnes det med ca. 63 cm. Det innebærer at kirken var 63 m i diameter og hadde over 16 m høye murer. Det var altså en bygning av en anselig størrelse. Til sammenligning er Marmorkirkens rotunde knapt 45 m i diameter. Funn av teglstensfragmenter på området hvor kirken lå tyder på at den var bygget av samme type gule hollandske teglsten med rødfarvede kortsider, som Trinitatis kirke og Rundetårn er oppført av. Det er derfor nærliggende å anta at Sankt Anna Rotunda også ble bygget med kryssforband, slik at murene ble gul- og rødstripede (som Oldenborgernes våpen). Innvendig var kirken innredet som et amfiteater, med et gulv som skrånet opp mot yttermuren. Det var 48 søyler arrangert i tre konsentriske ringer med henholdsvis 24, 12 og 12 søyler, som sammen med 24 pilastre på yttermuren skulle bære loftshvelvingene. Gulv og søyler var understøttet av tønnehvelv båret av et system av radiale murer som skrånet inn mot midten. I 1641 bestemte kongen at de overhvelvede rommene som dermed oppsto under gulvet, skulle ha dører og vinduer i yttermuren. Tanken var antakelig at disse rommene kunne selges eller leies ut som gravkrypter og dermed gi kirken en viktig inntekt. På hver side av tårnet var det et trappehus delvis bygget inn i muren. Den ene trappen gikk opp i tårnets fulle høyde, mens den andre stoppet ved andre etasje. Sistnevnte har formodentlig vært kongens egen trapp opp til kongestolen som var plassert i andre etasje. Man kan anta at kongestolen har vært plassert i kirkes vestside og koret på motsatte side, noe som er den tradisjonelle plasseringen. Sikkert vet man bare at alteret skulle plasseres 12,5 alen fra yttermuren; ved ytterste søylering. Kald fusjon. Kald fusjon er en teoretisk kjernefysisk fusjon som foregår rundt romtemperatur ved vanlig atmosfæretrykk, i motsetning til normale fusjonsprosesser som foregår ved flere millioner grader. Kjernefysisk fusjon er prosessen hvor flere atomkjerner (bestående av protoner og nøytroner) blir tvunget sammen for dermed å skape et tyngre atom. Dette fører til en energiutløsning som enkelte forskere håper kan være jordas fremtidige energikilde. Siden 1989 har kald fusjon vært et aktuelt tema, men ennå har man ikke klart å realisere ideen. Skepsisen til at noe slikt er mulig å få til er stor. Den 14. og 15. januar 2011 hadde man en pressekonferanse ved universitetet i Bologna i Italia. Der var det to fysikere, Sergio Focardi og Andrea Rossi, som fortalte at de nå har fått til energiproduksjon ved kald fusjon. De demonstrerte hvordan de kan varme opp vann på denne måten. Det er nikkel og hydrogen som fusjonerer til kobber. De har arbeidet med metoden i mange år, og de har søkt om patent på metoden de bruker. De sier de ikke forstår hva som skjer under prosessen, men at den fungerer. Den produserer alltid mer enn 6 ganger så mye energi som de putter inn. Det er bare noen picogram nikkel som brukes for å produsere 1 kWh, men fordi ikke alt brukes i selve prosessen trenger de i praksis 0,1g nikkel for hver kWh. De mener at et demokraftverk som demonstrerer at de kan levere strøm til nettet, skal være oppe å gå i løpet av ett år. Reaksjonene fra andre fysikere rundt om er negative. De vil se bedre bevis på at dette virkelig går an. Aguiar da Beira (Distrito de Guarda). Aguiar da Beira er en by og kommune i det portugisiske distriktet Guarda. Freguesier. Aguiar da Beira er delt inn i 13 freguesier (sogn). Pinhel (Distrito de Guarda). Pinhel er en by og kommune sentralt beliggende i det portugisiske distriktet Guarda. Bykommunens navn kommer sannsynligvis av den omkringliggende furuskogen. Pinhel fikk bystatus 25. august 1770. Freguesier. Pinhel er delt inn i 27 freguesier (sogn). Bulgaria under Sommer-OL 2008. Bulgaria under Sommer-OL 2008. 72 sportsutøvere fra Bulgaria deltok i seksten sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Bulgaria kom på 42. plass plass med en gull-, en sølv- og tre bronsemedaljer. Svømmeren Petar Stoychev var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Tause vitner. Tause Vitner (originaltittel: "Silent Witness") er en anerkjent BBC-krimserie, som følger et team med rettsmedisinere og deres etterforskning av ulike forbrytelser. Serien ble skapt av Nigel McCrey som tidligere arbeidet som mordpatrulje-detektiv i Nottingham. Programmene består hovedsakelig av todelte historier, ofte med seks til åtte episoder per sesong. Den første sendingen ble sendt i 1996. Nigel McCrey står også bak den prisbelønte serien Nye Triks, laget i samarbeid med Roy Mitchell. Tause Vitner ble skapt etter inspirasjon av Professor Helen Witwell, en rettsmedisinsk patolog i Sheffield, som McCray hadde kjent da han tjenestegjorde som politi. Serien tiltrakk normalt omtrent sju millioner seere i UK. I de forente statene (USA) sendes serien som en del av "Mysterie-mandag" på BBC America. I Norge sendte NRK krimserien som en del av den såkalte Detektimen fra 4. juni 2010, til desember samme året, og ble igjen startet opp mai 2011. Den femtende sesongen ble sendt av rikskringkasteren på samme kanal fra oktober 2012. Det er foreløpig vist 15 sesonger av serien. Den sekstende vil bli sendt på britisk fjernsyn tidlig i 2013. Handling. Programmet fulgte opprinnelig den kvinnelige patologen Dr. Sam Ryan (som ble forfremmet til professor i løpet av serien), spilt av Amanda Burton. Denne karakteren ble derimot tatt ut tidlig i den åttende serien i 2004. Det var mange faste biroller som ble skiftet ut i nesten hver sesong, men Dr. Leo Dalton (spilt av William Gaminara) og Dr. Harry Cunningham (spilt av Tom Ward), som ble introdusert i den sjette serien i 2002, forble gjennom sesongene og tok etter hvert over plassen som hovedkarakterene, der Dalton tok over plassen som professor. En ny karakter, Dr. Nikki Alexander (spilt av Emilia Fox), ble introdusert til teamet i den åttende sesongen. Hun begynte som rettsmedisinsk antropolog, ikke en patolog, og var opprinnelig tatt med i teamet for å analysere knokler. Alexander ble senere representert med de nødvendige kvalifikasjonene for å erstatte stillingen til en patolog, selv om hun egentlig startet med å ha doktorgrad i antropologi og ikke en medisinsk kvalifikasjon. Derimot har hun senere blitt representert som medisinsk kvalifisert. Noen tidligere sesonger foregikk i Cambridge, men ble senere flyttet til London. Musikk. Musikken til serie-introen for Tause Vitner er en sang kalt "Silencium" av John Harle. Bakgrunnsmusikken for Tause Vitner (serie 9 og senere) er skrevet av den BAFTA-nominerte komponisten Sheridan Tongue. Torhild Nigar. Torhild Nigar (født 5. juni 1950) er en norsk musiker og sanger. Hun deltok i Melodi Grand Prix 1992 med låten «Hjembygd». I 1991 skrev hun låten «I evighet», men sang den aldri selv, og isteden sang Elisabeth Andreassen den i Melodi Grand Prix 1996. Torhild Nigar skrev også sangen «Winds of the Northern Sea» sammen med Rolf Graf, som Elisabeth Andreassen også sang i 1998. Hun ga ut albumet "Stille vann" i 1994 som er hennes hittil siste soloalbum. Stille vann. "Stille vann" er et musikkalbum med Torhild Nigar, utgitt i 1994. Dette er hennes første og hittil siste plate. Hverdagshelter. "Hverdagshelter" er et musikkalbum med Ottar «Big Hand» Johansen, utgitt i 1978. Dette er hans første plate som soloartist. Good Ol’ Boys. "Good Ol' Boys" er et musikkalbum med Ottar «Big Hand» Johansen, utgitt i 1981. Albumet ble utgitt på nytt i 1998. Drømmeland. "Drømmeland" er et musikkalbum med Ottar «Big Hand» Johansen, utgitt i 2006. Midt i livet (album). "Midt i livet" er et musikkalbum med Ottar «Big Hand» Johansen, utgitt i 1992. Passion & Trust. "Passion & Trust" er et musikkalbum med Ottar «Big Hand» Johansen, utgitt i 1994. Hella (Nøtterøy). Hella er et område vest på Nøtterøy i Vestfold. Det ligger like sør for Vestskogen og like nordvest for kommunens administrasjonssentrum Borgheim. Hellaveien forbinder Vestskogen med Borgheim, og går tvers gjennom Hella. I Søndre Hella, som befinner seg langs Vestfjorden, er det et stort gravfelt fra yngre jernalder. I Hella ligger også Nøtterøy golfbane. Bebyggelsen i Hella ligger langs hovedveien Hellaveien og den mindre veien Hellalia. Resten av området er skog og dyrka mark. Fjellveien (Nøtterøy). Fjellveien er en grunnkrets i delområdet Teie i Nøtterøy kommune. Området befinner seg nord på øya Nøtterøy, i den sørlige delen av Teie. Det har 699 innbyggere (2010). Lakis Lazopoulos. Lakis Lazopoulos (gresk: Λάκης Λαζόπουλος; født 6. mai 1956 i Larisa) er en gresk dramatiker, skuespiller og låtskriver. Hans fødenavn var Apostolos Lazopoulos (gresk: Απόστολος Λαζόπουλος). Hans karriere som skuespiller og dramatiker begynte i 1979, da han skrev sine aller første tekster som skulle fremføres på teaterscenen. Lazopoulos var en del av de fremvoksende selvstendige teaterproduksjonene som fantes på 1980-tallet i Athen. Siden den gang har han skrevet og fremført i en rekke skuespill, filmer og TV-programmer. Han la opp til en ny æra av politisk satire på gresk kommersielt TV med sine mange allsidige ytelser som fikk utløp i mer enn 15 forskjellige figurer, som ble utført av både mannlige og kvinnelige karakterer, i tillegg til ham selv. Det var Lazopoulos som fikk ideen til den svært populære og kontroversielle TV-serien «10 Mikroi Mitsoi», som ble vist på gresk TV fra april 1992 til mars 2003. I 1997 var han ansvarlig for den greske versjonen av Disney-animasjonsfilmen "Hercules". Som skuespiller var han personlig ansvarlig for utførelsen av den greske helten "Filoktetes" og den demoniske smådjevlen Panic. I 2000 skrev han skuespillet til og spilte hovedrollen i den romantiske komedie-filmen "Fovou tous Ellines". I dag er han mest kjent for sitt arbeid som stand up-komiker som hadde hovedrollen i hans eget satiriske TV-show, Al Tsantiri News, som sendes to ganger i uken på den kommersielle greske TV-kanalen Alpha TV. Til tross for at det er gjort en innsats for å få til satire og kritikk av personer og hendelser fra over hele den greske politiske og sosiale spektrum, samt å tilby en TV-plattform for vanlige mennesker å kunne ytre sine klager, har programmet ofte blitt kraftig kritisert for å være åpenlyst "ideologisk" med en desidert venstreorientert basis. Lazopoulos ble nylig bøtelagt av den statlige TV-overvåkningsmyndigheten for å ha gått utover grensene for vanlig folkeskikk på hans TV-programmer. I svar på myndighetenes bøter på til sammen tjue tusen euro, har Lazopoulos uttalt at han vil fremføre live på sitt TV show utdrag fra den antikke athenske komedieforfatteren Aristofanes' klassiske komedier, i et forsøk på å vise at hans politisk satire ikke ikke overstiger grensene for anstendighet og etikk. I 2009 ble Lazopoulos, uten hell, saksøkt av en kvinnelig gresk kjendis som sang og spilte populærmusikk fordi Lazopoulos sin oppførsel angivelig var ærekrenkende på den kvinnelige kjendisen. Øst-Tyskland under Sommer-OL 1988. Øst-Tyskland under Sommer-OL 1988. 259 utøvere fra Øst-Tyskland deltok i seksten grener under Sommer-OL 1988 i Seoul. Det var femte og siste gangen som Øst-Tyskland stilte med egen OL-tropp i et Sommer-OL, første gangen var under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Landet deltok ikke under lekene i Los Angeles i 1984 på grunn av at Sovjetunionen og de andre østblokknasjonene boikottet lekene. Øst-Tyskland ble nest beste nasjon med trettisju gull-, trettifem sølv- og tretti bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Ulf Timmermann var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Medaljevinnerne. Kristin Otto vant seks gullmedaljer i svømming Ulf Timmermann vant gull i kulestøt, han var landets flaggbærer under åpningsseremonien Kostis Palamas. Kostis Palamas (gresk: Κωστής Παλαμάς; født 13. januar 1859 i Patras, Hellas, død 27. februar 1943) var en gresk poet og forfatter som sannsynligvis er aller mest kjent for å ha skrevet teksten til den olympiske hymnen. Han var en sentral skikkelse i den greske litterære generasjonen på 1880-tallet og en av dem som var med på grunnleggelsen av den nye athenske skolen sammen med blant andre Georgios Drosinis, Nikos Kampas, Ioanis Polemis. Født i Patras, fikk han sin grunnopplæring i Mesolonghi. I 1880-årene, arbeidet han som journalist, i tillegg til å publisere poesi. Han publiserte sin første samling av dikt og poesi, med boken "Songs of My Fatherland", som ble publisert for første gang i 1886. Han holdt en administrativ stilling ved Universitetet i Athen mellom 1897 og 1926, og døde under den tyske okkupasjonen av Hellas under den andre verdenskrig. Hans begravelse var en viktig begivenhet i den greske motstandenskampen. Under begravelser ble flere dikt og sanger komponert og resitert av dikteren Angelos Sikelianos som vekket de sørgende og kulminerte i en sint demonstrasjon på mer enn 100 000 personer som demonstrasjon mot nazistene og deres okkupasjon av landet. Palamas skrev teksten til den olympiske hymnen, som ble komponert av Spyridon Samaras. Det ble først fremført under Sommer-OL i 1896, som blir regnet som de første moderne olympiske leker. Salmen ble skrinlagt da hver enkelt vertsby fra da av og til OL i 1960 bestilte hver sin originale del for sin utgave av lekene. Men den versjonen som ble lagd av Samaras og Palamas ble erklært som den offisielle OL-sangen i 1958 og har blitt utført ved hver utgave av de olympiske lekene siden OL i 1960. Den gamle administrasjonsbygget ved Universitetet i Athen, som ligger i sentrum av Athen, der hans arbeidskontor var plassert, er nå dedikert til minne om ham og har fått navnet «Kostis Palamas bygningen" og den rommer blant annet "Greek Theater Museum", samt mange midlertidige utstillinger. Palamas dominerte mye av det litterære liv i minst 30 år eller mer, og har i stor grad påvirket hele det politiske-intellektuelle klimaet i sin levetid. Han ble av mange andre poeter betraktet som den største poeten i Europas historie, og han ble to ganger nominert til Nobelprisen i litteratur, men han ble aldri tildelt prisen. Hans viktigste dikt, "The Twelve Lays av Gypsy" (1907), er en poetisk og filosofisk reise. Den omhandler en intellektuell opprører av en gresk sigøyner i en post-klassisk, post-bysantinsk gresk verden, som utforsker kjærlighet, kunst, religion og vitenskap. Diktet er meget oppmerksom på greske røtter og på alle motsetningene mellom den klassiske og kristne arv i Hellas. Manolis Andronikos. Manolis Andronikos (gresk: Μανόλης Ανδρόνικος; født 23. oktober 1919 i Bursa, død 30. mars 1992 i Thessaloniki) var en gresk arkeolog og professor som var ansatt ved Aristoteles-universitetet i Thessaloniki. Han studerte filosofi ved Universitetet i Athen, og i 1952 ble han professor i klassisk arkeologi ved Aristoteles-universitetet i Thessaloniki. Senere fortsatte han sine studier ved Oxford University med den berømte professor Sir John D. Beazley (1954–1955). Han kom tilbake til Aristoteles-universitetet i Thessaloniki i 1957 hvor han underviste i arkeologi, først som instruktør før han i 1964 ble ansatt som professor der. Manolis Andronikos gjennomførte mange arkeologiske undersøkelser overalt i Hellas, men mest i Veria, Naousa, Kilkis, Khalkidiki og Thessaloniki, men hans viktigste forskninger ble gjort i Vergina. Det største øyeblikket i hans liv fant sted 8. november 1977, da han oppdaget ett av de viktigste arkeologiske funnene i hele det 20. århundre. Da fant han det som kan være graven til Filip II av Makedonia ved Vergina i prefekturet Imathia. Graven han identifiserte som Filips var uåpnet og inneholdt mange uvurderlige gjenstander, som for eksempel den gylne larnax (gresk: Χρυσή Λάρνακα). Funnene fra denne kongelige graven ble senere inkludert i den omreisende utstillingen "The Search for Alexander" som ble vist frem i fire byer i USA fra 1980 til 1982. Mens oppdagelsen var av stor arkeologisk viktighet, har identifikasjonen av graven med Filip vært omstridt og mange kritikere mener at det ikke er graven av Filip av Makedonia som var blitt funnet. Han var medlem av det arkeologiske rådet mellom 1964 og 1965, Athens arkeologiske Organisasjon. Han bodde permanent i Thessaloniki og døde den 30. mars 1992. Labakken. Labakken er en grunnkrets og et boligområde i Nøtterøy kommune i Vestfold. Det ligger like ved Vestskogen, nordvest på øya. Grunnkretsen har 899 innbyggere (2010). Stangeby. Stangeby er en grunnkrets og et boligområde i Nøtterøy kommune i Vestfold. Området befinner seg sør for kommunens administrasjonssentrum Borgheim, omtrent midt på øya. Grunnkretsen Stangeby har 364 innbyggere (2010). Kirkeveien (Fylkesvei 308) forbinder Stangeby med Borgheim. De viktigste veiene i Stangeby er Stangebyveien og Gunnestadveien. Liste over utøvere i Vuelta a España 2003. Liste over utøvere i Vuelta a España 2003 207 ryttere fra 23 lag stilte til start. 132 av disse kom til mål i Madrid. Eksterne lenker. Utøvere i Vuelta a España 2003 Ekenes. Ekenes er en grunnkrets og et tettbebygd område i Nøtterøy kommune. Ekenes ligger øst på Nøtterøy, like ved den nye Foynlandsbrua, som går over Ekenessundet til Føynland. Grunnkretsen Ekenes har 370 innbyggere (2010). Eiliv Lund. Eiliv Lund (født 1947) er professor i epidemiologi og medisinsk statistikk ved Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø. Lund har særlig forsket på årsakene til brystkreft innenfor kohortstudien "Kvinner og kreft" (NOWAC) som han er prosjektansvarlig for Prosjekt. Prosjekt betegner innsats som gjøres for å oppnå et definert mål, som oftest innenfor en planlagt tids- og ressursramme. Betegnelsen brukes om aktiviteter helt fra enkle skoleprosjekter til f.eks. prosjektering av komplekse oljeplattformer i Nordsjøen. Som en hjelp til å holde prosjekter innenfor de rammene som er gitt og samtidig oppnå målet, er det blitt utviklet teorier og metoder for hvordan de skal bli gjennomført på en best mulig måte. Prosjektet skapes. I en organisasjon (f.eks. bedrift) vil et prosjekt være en del av organisasjonens utvikling. Prosjektet startes derfor med å sette opp en systematisk oversikt over ideer som kan bidra til ønskede forbedringer. Ideene kan f.eks. komme ved å analysere nye muligheter for organisasjonen, ved å vurdere ønsket fremtid for den eller ved å plukke frem ideer som allerede sirkulerer internt. Utrigger. Utrigger eller utriggerkano er en kanolignende båttype karakterisert ved at den blir stabilisert i sideveis av en såkalt "utrigger". Utriggere var opprinnelig stokkebåter. Utriggeren kan være en trestokk eller et pontonglignende flyteredskap som monteres parallelt med hovedskroget, på den ene eller på begge sider, for å gi båten bedre sideveis stabilitet. En båt med en utrigger på kun en side kalles også en pirog. Utriggere har vært brukt til både til padling og seiling flere steder i verden, blant annet i Indonesia, Polynesia og det øvrige Stillehavet. Båttypen kan utgjøre opphavet til katamaranen. Sako. Sako, Limited (Suojeluskuntain Ase-ja Konepaja Oy) er en finsk skytevåpenprodusent som ligger i Riihimäki. Sako ble opprettet 1. juni 1927 fra Suojeluskuntain Yliesikunnan Asepaja og flyttet fra Helsingfors til Riihimäki. I 1987 fusjonerte statseide Valmet og SAKO til SAKO-VALMET, med eierskap delt jevnt mellom Nokia og Valmet. Etter flere organisatoriske endringer i det statlige eierskapet, ble Sako navnet beholdt for det privateide våpen- og patron-produserende selskapet som var lokalisert i byene Riihimäki og Jyväskylä (den tidligere Valmet fabrikken i Tourula, som senere ble stengt). Selskapet har nå et strategisk partnerskap med Beretta Holdings. Sako-rifler er kjent for sin kvalitet, nøyaktighet, og høye pris. Sako tilbyr også rimeligere våpen under merket Tikka. Produksjon etter oppstarten og fremover. Den første sivile riflen som hadde navnet Sako var L42 (Luodikko rifle modell 1942) kamret for 7x33mm Sako patronen, ble prototypet i 1942, og kommersiell produksjon startet etter andre verdenskrig. Sako utviklet 7x33 patronen fra 9x19 pistol patronen, ved å lage en lengre hylse og "necke" hylsehalsen ned til 7mm kaliber (7.21mm kule diameter). Denne patronen ble utviklet for og var godt egnet til storfugl og orrfugl jakt, en populær jakt i Finland, Sverige og Norge. L46 ble senere betegnet L461 "Vixen". L461 har vært svært populær i Finland og Sverige, spesielt kamret for .222 Remington patronen og har en nærmest mytisk status blant tilhengerne. I 1957 lanserte Sako en lengre kasse, L57, senere omdøpt til L579 "Forester". Dette er en "medium kasse" beregnet for .308 Winchester og lignende patroner. I 1961 introduserte Sako L61R "Finnbear" for lange patroner slik som .30-06, 6.5x55 og lignende. For en kort stund produserte Sako en bøyle-rifle, Sako Finnwolf, i .243 Win og .308 Win Sako har også produsert en rekke salongrifler, blant dem er P72 Finnscout, M78, Finnfire og Quad. M78 ble også kamret for .22 Hornet og .22 WMR i tillegg til .22 LR I løpet av 1980-tallet (1987), begynte Sako å bruke AI/AII/AV betegnelser (tidligere brukt for modeller importert til USA) for de tre kasse lengdene i Europa. De komplette riflene ble fortsatt benevnt ved L461/L579/L61. Bolten fikk en liten kosmetisk makeover, med tennstiften dekket av et konisk skall. Dette visuelle designet ble også brukt på senere modeller (M4/5/691, M75, M85). Fra 1987 til 1992 ble en versjon av den korte (Vixen) kassen kamret for .22 PPC og 6mm PPC kalibrene, når Sako introduserte disse tidligere villkatt patronene som kommersielle kaliber, betegnet som ".22 PPC USA" og "6mm PPC USA" for å unngå forveksling med den spesialiserte benchrest kaliberne som krevde ett "trangt hylsehals" kammer. Disse kassene har de samme ytre dimensjoner, og har samme bolt diameter som 222 Remington, 222 Rem. Magnum og 223 Rem. kassene. Bare støtbunnen ble utvidet for å passe PPC hylsa. I 1992 ble den første av de "nyere" Sakoene, 591, introdusert som en erstatning for L579. Kort tid etter ble 491 og 691 lansert. Disse riflene (491/591/691) er ikke så høyt ansett som L461/L579/L61R og i henhold til noen våpenkjennere, er kvaliteten på utførelsen litt dårligere på 491/591/691. De inneholdt en egen rekylklakk, også funnet på 75, og en Tikka avtrekker mekanisme. Imidlertid ble disse riflene tilgjengelig i links(for venstre hendte) både som en medium kasse (591) og lang kasse (691) I 1997 lanserte Sako M75, oppkalt etter Sako's 75-årsjubileum. 75 var eksternt lik tidligere Sako modeller, men konstruksjonen var radikalt annerledes med tre symmetriske låseklakker, manuell ejektor og ett avtakbart magasin. Før 75 hadde Sakos jaktvåpen (unntatt L46) ikke avtakbare magasin, men et magasinhengsel med utløserlåsen plassert foran på avtrekkerbøylen. Sakos nyeste (og nåværende) modell, M85, ble innført i 2006. Importør av Sako til Norge er i dag Schou Våpen. Nåværende produksjon. Sako produserer jakt varianter av riflen Sako 85 i kalibre fra 22-250 Rem til .416 Rem Mag. Også i produksjonen er Sako Quad, en Salongrifle med utskiftbare løp i fire kaliber: .17HM2, 0.17HMR, .22 Long Rifle og .22 WMR. Sako TRG er det siste våpenet i produksjonen, dette er ett lang-distanse presisjonsgevær. Sako A7. Introdusert i slutten av 2008, er den nye A7 Sakos svar på jegernes behov for en jakt rifle i midtre prisklasse, som pent fyller gapet mellom deres kvalitets utvalg av Sako jaktvåpen, og deres mer prisgunstige Tikka T3 rifler. A7 er i hovedsak en blanding av ulike funksjoner mellom Sako 85 og Tikka T3, og i sitt innledende år var den kun tilgjengelig med en syntetisk stokk og enten med blånert eller rustfritt stål. Sako er per 2010 ikke tilgjengelig på det norske markedet og det er heller ikke varslet om noe lanseringstidspunkt. Stelios Kazantzidis. Stelios Kazantzidis (født 29. august 1931 i Nea Ionia, Athen, Hellas, død 14. september 2001) (gresk: Στέλιος Καζαντζίδης) var en fremtredende gresk sanger. Han var en ledende sanger av gresk populærmusikk og han samarbeidet med mange av Hellas fremste komponister og sangere. Han ble foreldreløs i en alder av 13 år da hans far, et medlem av en av de mange greske motstandsgrupperingene, ble torturert til døde. Dette tvang den unge Kazantzidis ut i arbeidslivet. Han hadde flere jobber. Han jobbet blant annet som en bagasje-carrier på Omonia Square og deretter for et mellomstatlig busselskap, som en selger av ristede kastanjer ved åpne markeder, og som arbeider på forskjellige tekstilfabrikker rundt om i Nea Ionia. Livet hans forandret seg drastisk, da eieren av en fabrikk som han arbeidet på, ga ham en gitar i gave. Han tilbrakte deretter mange lange timer på å lære seg å spille gitar og lage musikk med den. Han gjorde sin første offentlige opptreden var på en Kifissia nattklubb i begynnelsen av 1950-tallet, og noen få år senere, i juli 1952, gjorde han sin aller første studio innspilling i Columbia studioer med en sang som hadde tittelen "Jeg går på en svømmetur" (Για μπάνιο πάω), skrevet av Apostolos Kaldaras. Denne sangen gjorde det ikke særlig bra, men han prøvde igjen, med innspillingen av Gianni Papaioannou's "The kofferter" (Οι βαλίτσες) kort tid senere. Sangen ble den første av mange hits og med hans nyvunne popularitet begynte han å gjøre mange opptredener i noen av de største klubbene på denne tiden, som f.eks. "Theios", "Mpertzeletos" og "Rosignol". Et kjennetegn på hans karriere – og en begivenhet av meget stor betydning for den musikalske scene i etterkrigstidens Hellas – var hans samarbeid med komponisten Vassilis Tsitsanis. Dette samarbeidet begynte i 1956 og resulterte i Kazantzidis nye utgivelse av noen av Tsitsanis gamle sanger. Kazantzidis. Disse sangene, og mange andre, som tidligere hadde vært ukjent for det brede publikum var plutselig blitt elsket og ettertraktet. Med sin sang-karriere i full sving, begynte Kazantzidis å samarbeide med noen av de aller største navnene innen gresk musikk, blant disse musikerne var f. eks. Manolis Chiotis, Manos Hadjidakis, Mikis Theodorakis og Stavros Xarhakos. I 1965 mens Kazantzidis, fremdeles var på toppen av sin musikalske karriere, bestemte han seg plutselig for å slutte å synge og spille på nattklubber. Han hadde bestemt seg for at han ikke ville synge i offentligheten igjen for resten av sitt liv. I løpet av de neste ti årene, ga han bare ut studioalbum, men han sang aldri offentlig mer. I 1973 samarbeidet han med låtskriver Akis Panou og sammen ga de ut et album med seks sanger, blant annet en av hans største hits, «Jeg zoi mou oli». Plutselig rystet Kazantzidis den greske musikk-industrien enda en gang, da han kunngjorde sin beslutning om å stoppe innspillingen av sine studio-album. Han anklaget studioene der han spilte inn sangene sine at de drev med "koloni-lignende" kontrakter og han tok dermed en lang permisjon fra innspillingen. I 1987 spilte han igjen for første gang på over 12 år. "Ο Dromos Tis Epistrofis" (Ο Δρόμος της Επιστροφής) solgte i cirka 200 000 eksemplarer og ble en kommersiell suksess. Han fortsatte å gi ut enda flere plater resten av livet. I Israel ble han ett musikalsk ikon. Mange av sangene hans ble oversatt til hebraisk og fremført av landets fremste jødiske sangere. Yaron Enosj, en israelsk radio-kringkaster som ofte spilte gresk musikk på sitt program, beskrev sangerens evne til å kombinere glede med sorg. Til alle de greske jødene som immigrerte til Israel, var Kazantzidis en av svært få ting i srael som minnet dem om Hellas. Kazantzidis sang også en del av sin musikk på tyrkisk. Kazantzidis døde av en hjernesvulst 14. september 2001. Hans død var en følelsesmessig begivenhet for Hellas, som er blitt bekreftet av de mange nekrologene som ble skrevet i befolkningens verdsettelse av hans liv og arbeid. Kazantzidis ble gitt et nasjonalt begravelse gjennom gatene i Athen, og som ble overført direkte på gresk fjernsyn. Musikken hans ble også elsket av greske innvandrere over hele verden selv mange år senere. Sjakk-OL 2014. Sjakk-OL 2014 blir avholdt i Tromsø i 2014. Det er Fédération Internationale des Échecs som står for arrangementet som består av en herre- og en dameturnering. I tillegg kommer en rekke arrangementer for å promotere sjakk. Nikos Xylouris. Nikos Xylouris (gresk: Νίκος Ξυλούρης; født 7. juli 1936 på Kreta, død 8. februar 1980) var en kjent gresk komponist og sanger fra landsbyen Anógeia på Kreta. Hans mange sanger og fengende musikk har fanget og beskrevet den greske psyke og holdning, og har ført til at Xylouris har fått tittelen «erkeengelen på Kreta». Han kjøpte sitt første musikkinstrument i en alder av tolv år og han fremviste allerede da et stort potensial til å spille lokal folkemusikk fra hjemstedet. Xylouris var 17 år gammel da han begynte med sine opptredener på Kastro folkemusikk-restaurant i Heraklion. Han opptrådte for første gang utenfor Hellas i 1966, da han vant førsteprisen i San Remo folkemusikk festival. Innspillingen av albumet hans "Anyfantou", som ble utgitt i 1969, ble en stor suksess. Xylouris begynte snart med forestillinger overalt i Athen i tillegg til turneer i resten av Hellas og noen ganger i utlandet også. Han døde i februar 1980 av en hjernesvulst i en alder av 44 år. Xysticus. "Xysticus" er en slekt av edderkopper i gruppen krabbeedderkopper (Thomisidae). De jakter ofte fra blomster hvor de venter på byttedyret. Navnet krabbeedderkopper, har de fått på grunn av sin sidelangs gange, ved en sammenligning med krabber. Utseende. "Xysticus" artene er ganske like hverandre, ofte lyst eller litt mørkere brune eller rødbrune, med lysere eller mørkere flekker. Enkelte arter har artstypiske flekker (mønster), men for sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti, kalt cephalothorax. Hodet har forfra en slags firkantet form. Foran på hodet er det åtte øyne. Hos krabbeedderkopper er de to fremste beina ekstra kraftige og lange, mens de to bakerste beina er kortere. Systematisk inndeling med norske arter. Krabbeedderkopper er en gruppe med edderkopper og består av omtrent 385 arter. I Norge er det registrert 13 arter. Almeida. Almeida er en bykommune og et sogn øst i det portugisiske distriktet Guarda. Freguesier. Kommunen Almeida er delt inn i 29 freguesier (sogn). Fredrik Selmer. Fredrik Selmer, kjent som ingeniør F. Selmer, (født 25. oktober 1876 i Sunndal, død 30. januar 1968 i Oslo) var en ingeniør og entreprenør. Under den annen verdenskrig kom Selmer som landets nest største entreprenørselskap raskt i kontakt med okkupasjonsmakten. Hele 60 % av firmaets omsetning fra 1940 til 1945 kom fra tyske oppdrag. Disse oppdragene ble ofte sabotert og trenert både fra selskapets og arbeidernes side. Etter andre verdenskrig, i 1951 vant selskapet en internasjonal konkurranse om bygging av et større dam- og tunnelanlegg og en kraftstasjon i Snowy Mountains i Australia. Selmer som da var 75 år deltok aktivt i gjennomføring av prosjektet som på sitt største beskjeftiget 900 mann, omtrent halvparten norske. Det ble fullført i begynnelsen av 1955 – en måned før fristen og Selmer høstet stor anerkjennelse fra australske myndigheter for arbeidet. Etter Fredrik Selmers død 1968 ble selskapet involvert i utvikling og bygging av installasjoner til oljeindustrien. Selskapet inngår nå det i det svenske Skanska-konsernet som Selmer Skanska AS. Selmer fikk i 1932 Den norske ingeniørforenings pris for “Fremragende bygningsingeniørarbeider”, og 1955 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Valdemar Christian. Valdemar Christian, (født 26. juni 1622, død 29. februar 1656) var greve av Slesvig og Holsten. Valdemar Christian var sønn av kong Christian IV og Kirsten Munk. De første årene av sitt liv ble han oppfostret hos sin bestemor Ellen Marsvin på Dalum kloster. Christian IV hadde vært i kontakt med tsar Mikhail av Russland for å arrangere ekteskap mellom Valdemar Christian og tsarens datter Irene. I 1643 reiste han til Russland for å gifte seg med henne. Tsaren forlangte at han skulle konvertere til den ortodokse troen noe han nektet. Han ble derfor holdt som fange inntil 1645. Etter Christian IVs død kom det til konflikt mellom Valdemar Christian og halvbroren Frederik III som overtok tronen og han levde deretter utenlands. Fra 1655 tjente han i den svenske hæren under Karl Gustav og han falt i Polen i 1656. Valdemar Christian fikk Valdemars slott på Tåsinge av sin far. Slottet er oppkalt etter ham. Leonhard Blasius. Leonhard Blasius (også kalt "Lennart, Leinert, mester Lineest") (død 8. desember 1644 i Malmø) var en dansk byggmester som sannsynligvis var født i Holland. Han arbeidet i Christian IVs tjeneste på flere av kongens kjente byggverk. Blasius ble ansatt den 6. juli 1640 som overbyggmester etter avdøde Hans van Steenwinckel den yngre med en årlig lønn på 600 daler. Blasius ledet etter all sannsynlighet oppføringen av Sankt Anna Rotunda og i 1641 startet han på utvidelsen av Holmens kirke. Han tok også del i fullføringen av Trinitatis kirke. I 1644 ble han sendt til Malmø for å lede en utbedring av befestningen og døde der i desember. Ettersom Christian IV i stor grad var sin egen arkitekt er det vanskelig å dokumentere Blasius' innsats. Guarda. Guarda er en bykommune med om lag 44 000 innbyggere i det portugisiske distriktet Guarda. Selve byen ligger 1056 moh. Historie. Guarda fikk bystatus 27. november 1199. Freguesier. Kommunen Guarda er delt inn i 55 freguesier (sogn). Jon HotDogs. John HotDogs på 5071 festivalen i Loddefjord John HotDogs er en skotsk-norsk gitarist som spiller i bandet til Bjørn Hellfuck. HotDogs opptrer som oftest iført shorts og t-skjorte (noen ganger en singlet), samt en maske med langt rødt hår og rød nese. HotDogs er en aktiv forkjemper for homofiles rettigheter. Faia. Faia er et "freguesia" (sogn) i kommunen Guarda i det portugisiske distriktet Guarda. Sun Fast 32i. Sun Fast 32i er en 32 fot seilbåt som er produsert av Chantiers Jeanneau i Frankrike og tegnet av den kjente båtkonstruktører, Philippe Briand, i 2002. Seilbåten er vellegnet for både tur og regattaseiling, og er regnet som en av Jeanneaus beste seilbåter i dette kombinasjonssegmenetet. Båten har et høyt fribord som sikrer tørr og behaglige seilas, hvilket bidrar til romslig inneplass med god ståhøyde under dekk. Båten har en svært praktisk og komplett innredning med stor og romslig bysse, samt en av de aller største akterkabiner man finner i båter av denne kategori. For turseiling har båten den komfort som er nødvendig for en god seilopplevelse. Regatta. Båten er vellegnet for et mannskap på 4-6 personer, men seiles også meget effektivt under shorthanded seilas. Cockpiten er stor og romslig, og de fleste funksjoner er hensiktsmessig plassert for effektiv seiling. Sun Fast 32i har som standard mye "performance" utstyr fra Harken, Lewmar og Wichard. Riggen er levert av Sparcraft, har 2 sett bakovervinklede salingshorn, dyform wire i all stående rigg og rullesystem fra Facnor. Båttypen kan vise til gode regattaresultater både nasjonalt og internasjonalt, og seiler godt opp mot sitt LYS tall eller IMS sertifikat. Internasjonalt har båten oppnådd en rekke gode resultater, blant annet The Trophée Atlantique i 2002. På nordisk nivå har båttypen oppnådd gode resultater i følgende regattaer: Fyn Rundt, Hovdan Skagen Race, Færderseilasen, Oslofjorden Rundt, Hollænderseilasen, Nesodden Høstcup, Ulabrandseilasen og Softspring Nordland offshore race. Albardo. Albardo er et "freguesia" (sogn) i kommunen Guarda i det portugisiske distriktet Guarda. Fornos de Algodres. Fornos de Algodres er en bykommune og et sogn i det portugisiske distriktet Guarda. Freguesier. Kommunen er delt inn i 16 freguesier (sogn). Hannes Meyer. Bundesschule des Allgemeinen Deutschen Gewerkschaftsbundes (Den nasjonale skole for det tyske fagforbund), tegnet av Hannes MeyerHans Emil Meyer, født 18. november 1889 i Basel, død 19. juli 1954 i Crossifisso di Lugano, var en sveitsisk arkitekt og urbanist (byviter) som også arbeidet i Tyskland. Meyer var lærer i Bauhaus fra 1927. Han etterfulgte Walter Gropius som rektor fra 1928 til 1930. Da måtte han på grunn av sitt radikale politiske engasjement forlate Tyskland. Ludwig Andreas Olsen. Ludwig Olsens gravstøtte på gravlunden Cypress Hills National Cemetery i Brooklyn Ludwig Andreas Olsen også kalt Louis Williams (født 1845 i Oslo, død 20. februar 1886) var en norsk-amerikansk sjømann som to ganger ble tildelt Medal of Honor, USAs høyeste militære utmerkelse. Han er en av 19 personer som er tildelt utmerkelsen mer enn en gang. Olsen gikk inn i USAs marine under navnet Louis Williams. Han hadde rangen «Captain of the Hold», som ikke er en offisergrad, men en ledende menig posisjon. 16. mars 1883 var Olsen ombord sluppen USS «Lackawanna» ved Honolulu, da en skipskamerat falt overbord. Olsen hoppet etter og reddet mannen fra drukning. Året etter, 13. juni 1884, reddet han igjen en mann fra å drukne, denne gang ved Callao i Peru. Ved en seremoni 18. oktober 1884 ble Olsen tildelt begge medaljene. Han er en av 19 som er tildelt Medal of Honor mer enn en gang, og en av 14 som er tildelt utmerkelsen for to separate hendelser. Olsen er gravlagt på æresgravlunden Cypress Hills National Cemetery i Brooklyn i New York. Birte Weigang. Birte Weigang (født 31. januar 1968 i Leipzig), tysk svømmer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Weigang ble olympisk mester i svømming under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på det østtyske stafettlaget som vant 4 x 100 meter medley foran USA og Canada. De andre på laget var Kristin Otto, Silke Hörner og Katrin Meißner. Weigang kom på andre plass på både 100- og 200 meter butterfly. Campagnolo. Campagnolo er en italiensk produsent av sykkelkomponenter med hovedkontor i byen Vicenza i Italia. Campagnolo ble grunnlagt i 1933 av Tullio Campagnolo og har nå nesten 700 arbeidere. De produserer og distribuerer high-end komponenter for landeveissykler og tekniske plagg for sykling. Deres produkter er en målestokk for design og bruker de mest innovative teknologier og produksjonsprosesser. Campagnolo produserer også aluminium og karbon hjul, så vel som andre komponenter som karbon seteinnlegg, setepinner og flaskeholdere. Kathrin Zimmermann. Kathrin Zimmermann (født 22. desember 1966), tysk svømmer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Zimmermann vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun kom på andre plass på 200 meter rygg bak Krisztina Egerszegi fra Ungarn. Distribusjonsnett. Distribusjonsnett er det samme som lokalnett, og fordeler kraft fra regionalnettet og frem til forbrukeren gjennom høyspentlinjer med spenning opp til 22 kV og lavspentlinjer med spenning som er transformert ned til 400 V eller 230 V. Celorico da Beira. Celorico da Beira er en bykommune i det portugisiske distriktet Guarda. Freguesier. Kommunen er delt inn i 22 freguesier (sogn). Kathleen Nord. Kathleen Nord (født 26. desember 1965 i Magdeburg), tysk svømmer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Nord ble olympisk mester i svømming under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun vant 200 meter butterfly for damer foran sin landsmann Birte Weigang og Mary T. Meagher fra USA. Nord ble verdensmester på 400 meter medley 1986 i Madrid. Nesøytjern. Nesøytjern ligger midt på den sørlige delen av Nesøya i Asker kommune i Akershus. Tjernet ligger 14 meter over havet, og har avløp til sjøen i den østre enden. Det er rik bestand av abbor, gjedde og mort, og det er også ål i tjernet. Tjernet med det meste av nedbørsfeltet rundt ble vernet som Nesøytjern naturreservat 10. mars 1978. Tjernet er uten særlig påvirkning av tilsig fra omkringliggende områder. Sammen med nedbørsfeltet utgjør tjernet antagelig det eneste noenlunde intakte naturmiljø av denne typen på de kambrosilurske bergarter ved Oslofjorden. Reservatet har et stort innslag av rike vegetasjonstyper og skogtyper som ellers er sjeldne i Norge. Rik sumpskog er en av våre mest truede skogtyper som har blitt sterkt redusert i areal. Nedbygging, drenering og hogst av disse arealene er blant de største truslene. Det er ferdselsforbud utenom eksisterende stier i tiden 1. april – 1. desember. Andreas Zülow. Andreas Zülow (født 23. oktober 1965), tysk bokser som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Zülow ble olympisk mester i boksing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han vant vektklassen lettvekt, opp til 60 kg, i finalen beseiret han George Cramne fra Sverige. Figueira de Castelo Rodrigo. Figueira de Castelo Rodrigo er en bykommune og et sogn øst i det portugisiske distriktet Guarda. Kommunen har om lag 6700 innbyggere. Freguesier. Kommunen er delt inn i 17 freguesier (sogn). Herbig-Ae/Be-stjerne. Herbig-Ae/Be-stjerne er unge stjerner i spektralklasse A og B som enda ikke har nådd hovedserien. De er fremdeles innlemmet i gass og støv, og kan være omringet av en skive. Spektrallinjer av hydrogen og kalsium observeres i disse stjerners spekter. De har en masse på 2–8 solmasser og gjennomgår fremdeles akkresjonsfasen av stjernedannelsesprosessen før hovedserien, noe som innebærer at det enda ikke skjer noen fusjon av hydrogen. I Hertzsprung-Russell-diagrammet finnes disse stjernene til høyre for hovedserien. De har fått navne etter den amerikanske astronomen George Herbig som først skilte dem fra andre stjerner i 1960. Herbig-Ae/Be-stjerne viser noen ganger betydelige variasjoner i lysstyrken. Det anses å være avhengig av objekt (protoplaneter og planetesimaler i den protoplanetariske skiven). Når lysstyrken er på det laveste blir strålingen fra stjernen blåere og lineært polarisert, noe som kommer av at klumpene forstyrrer det direkte stjernelyset så står det spredte lyset for en større andel. Det hele er samme slags effekt som den blå fargen på vår himmel, der sollyset spres i atmosfæren. Analogt til Herbig-Ae/Be-stjerne finnes en motpart med lavere masse (T Tauri-sjerner. Tyngre stjerner enn åtte solmasser kan ikke observeres i dette stadiet ettersom de utvikles svært raskt. Når tilstrekkelig mye gass og støf har blitt spredt, slik at de kan bli synlige, har de alt begynt fusjonen av hydrogen og er dermed hovedseriestjerner. Bindningsenergi. Bindningsenergi er den energien som frigjøres når et system av frie partikler havner i en bunden tilstand, enkelte ganger med motsatt fortegn avhengig av konvensjoner. Bindingsenergi benyttes først og fremst innen atom- og kjernefysikken. Kjernefysikk. Protoner og nøytroner er bundne i atomkjerner gjennom sterk vekselvirkning. Forskjellen i bindingsenergi mellom sluttnukleid og startnukleid er kilden til energiforvandlingen i stjerner og i kjernekraftverk. Atomkjernenes bindingsenergier avhenger av antallet nøytroner og protoner. For store antall partikler kan avhengigheten beskrives av Bethe-Weizsäcker-formelen. Jern har høyest bindingsenergi. Det betyr at energi frigjøres når man forvandler atomkjerner slik at de nærmer seg de stabile jernnuklidene i atomnummer og massetall. Derfor kan energi fås fra fisjon av tunge grunnstoff og gjennom fusjon av lette grunnstoff. Henry Maske. Henry Maske (født 6. januar 1964 i Brandenburg) er en tysk bokser som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Maske ble olympisk mester i boksing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han vant vektklassen mellomvekt, opp til 75 kg, i semifinalen beseiret han Chris Sande fra Kenya og i finalen Egerton Marcus fra Canada. I 2010 mottok han Brandenburgs fortjenstorden. Rød dverg. Rød dverg er stjerner med ca. en tredjedels solmasse og opp mot to tredjedels diameter. Disse lette stjernene er de vanligste stjernene ettersom de forbrenner brenslet svært langsomt og derfor blir svært gamle, til og med like gamle som universet dersom forholdene er de rette. Røde dvergstjerner kan ha solsystemer, slik som stjernen Gliese 581, som har fem kjente planeter. Gliese 581 g, den første kjente eksoplaneten der mennesker trolig vil kunne overleve, er en av dem. Et eksempel på en rød dverg er vår nærmeste stjerne (unntatt Solen), Proxima Centauri. Gouveia (Portugal). Gouveia er en bykommune i det portugisiske distriktet Guarda. Freguesier. Kommunen er delt inn i 22 freguesier (sogn). Sort dverg. Sort dverg kalles, hypotetisk sett, baller av gass som ikke sender ut noen stråling i det hele tatt. Mindre massive stjerner enn Solen kan etter sitt lange liv i hovedserien kollapse til sorte dverger. En sort dverg kan også tidligere ha vært en hvit dverg som har forbrukt alt brenslet og derfor har krympet, men samtidig har for liten masse igjen til at en fusjon skal kunne starte. Sorte dverger i Universet. Enn så lenge eksisterer ingen sorte dverger, da en hvit dverg krever mer tid for å kjøles ned enn Universets nåværende alder, som antas å være rundt 13 milliarder år. Elisabeth Augusta Christiansdatter. Elisabeth Augusta Christiansdatter, (Elisabeth Augusta Lindenov), (født 28. desember 1623 på Kronborg slott, død 9. august 1677) var datter av kong Christian IV og Kirsten Munk. De første årene av livet ble hun oppfostret hos sin bestemor Ellen Marsvin på Dalum kloster som sine søsken. 16 år gammel ble hun gift med befalingsmannen på Kalundborg slott, senere riksråd; Hans Lindenov. Ekteparet fikk et barn; Sophie Amalie Lindenov. Elisabeth Augusta lå i stadige stridigheter med sine søsken. Etter morens død arvet hun Boller og Rosenvold, men på grunn av økonomiske vanskeligheter klarte hun ikke å beholde eiendommene. Etter ektefellens død i 1659 ble hun tilstått en månedlig pensjon av sin halvbror Frederik III. Populasjon (astronomi). Med populasjon innen astronomi menes en gruppe stjerner utvalgt etter visse kriterier. Vanlige parametere ved et slikt utvalg er kjemisk sammensetting, masse på den såkalte hovedserien og alder. Den vanlgste definisjonen er at en populasjon består av stjerner med en rekke avmasser, som ble dannet på rundt samme tidspunkt. Mange stjernehoper er eksempler på dette og det er hovedsakelig massen som skiller dem fra hverandre. Et Hertzsprung-Russell-diagram med farge-størrelsesklasse er et brukbart verktøy for å karakterisere slike populasjoner. Manteigas. Manteigas er en bykommune i det portugisiske distriktet Guarda. Freguesier. Kommunen er delt inn i 4 freguesier (sogn). Jutta Behrendt. Jutta Behrendt (født Hampe, 15. november 1960 i Berlin), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Behrendt ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun vant konkurransen i singelsculler for damer foran Anne Marden fra USA og Magdalena Georgieva fra Bulgaria. Behrendt ble verdensmester i singelsculler for damer to ganger, 1983 og 1986. Wolf-Rayet-stjerne. Kjempen WR124 inne i sin utkastede sky av gass, M1-67 Wolf-Rayet-stjerne er en stjerne med høy overflatetemperatur og hvor spektrumet viser et svært bredt og kraftig emisjonsspekter. Opprinnelig er det en døende stjerne som under kjempestadiet har en masse som overstiger 30 solmasser og derfor fusjonerer helium i slike mengder at overflaten varmes til oppimot  kelvin. Den høye temperaturen gjør at stjernen blåser vekk sit ytre hydrogenlager og på den måten blottlegger hele den varme kjernen. En kjerne som i sin tur kaster ut ladede partikler med svært høye hastigheter. En Wolf-Rayet-stjerne finnes for eksempel i sentrum av stjernetåken Crescent, som ligger i stjernebildet Svanen på en avstand av  lysår. Stjernen, som ble en Wolf-Rayet for  år siden, har en overflatetemperatur på  kelvin. Supernovaen SN 2008D ble forårsaket av en WR-stjerne. Stjernetypen har fått sitt navn etter de franske vitenskapsmennene som oppdaget fenomenet, Charles Wolf og Georges Rayet Mêda. Mêda er en bykommune med om lag 6000 innbyggere i det portugisiske distriktet Guarda. Freguesier. Kommunen er delt inn i 16 freguesier (sogn). Fremskrittspartiets landsmøte 1994. Fremskrittspartiets landsmøte 1994 ble avholdt fra 15. – 17. april på Bolkesjø Turisthotell i Bolkesjø i Telemark. Landsmøtet ble preget av en opprivende strid mellom partiets liberalistiske og tradisjonalistiske («populistiske») fløy og personstrid rundt partiformann Carl I. Hagen, og fikk på grunn av den harde striden og de etterfølgende utmeldingene tilnavnet «Dolkesjø». På 1980-tallet hadde FrP programfestet liberalismen som ideologisk forankring. Inn på 1990-tallet gikk imidlertid Carl I. Hagen noe bort fra denne linjen, og uttalte seg blant annet for en strengere innvandringspolitikk og sådde tvil om partiets linje i EØS- og EU-spørsmålet. Hagen åpnet også for å fjerne partiets programfestede skattelettelser, noe som opprørte mange av liberalistene i partiet. Etter det dårlige valgresultatet i stortingsvalget 1993 ble motsetningene åpenbare innad i partiet, og flere av liberalistene var også skeptiske til Hagens lederstil. Frem mot landsmøtet i 1994 var det stor debatt i partiorganisasjonen om veien videre, med motstridende resolusjonsforslag fra Hagen-fløyen og liberalistene. På selve landsmøtet vant Hagen en klar seier, noe som resulterte i at nestformann Ellen Wibe trakk seg med øyeblikkelig virkning. I etterkant av årsmøtet brøt også fire av ti av FrPs stortingsrepresentanter og en rekke andre tillitsvalgte med partiet, og et par måneder etterpå valgte ungdomsorganisasjonen FpU å legge ned seg selv på et ekstraordinært landsmøte. Mange av de utmeldte liberalistene valgte å organisere seg i Fridemokratene, som imidlertid ikke kom til å få noen større innflytelse på norsk politikk. FpU ble også straks gjenopprettet i mer lojal form. Landsmøtet regnes likevel som et avgjørende skille i Fremskrittspartiets historie, da Hagen ble sittende med full kontroll over partiet. EU-spørsmålet. På begynnelsen av 1990-tallet var EU-spørsmålet igjen blitt sentralt i norsk politikk, og uenighet om EU hadde blant annet ført til Syse-regjeringens fall. I 1991 sendte FrP-ledelsen EØS-saken rundt på høring i partiorganisasjonen, og medlemmene gikk klart inn for at partiet skulle stemme ja. Samme år fikk liberalistene i partiet vedtatt en EU-vennlig resolusjon, og i februar 1992 gikk Hagen offentlig ut og støttet norsk EU-medlemskap på landsmøtet til Fremskrittspartiets Ungdom. Debatten i partiet fortsatte utover året, men ved landsmøtet 1992 ble det med to tredels flertall vedtatt å støtte norsk medlemskap, samtidig som man skulle arbeide for å få på plass en EØS-avtale. Hagen hadde på 1992-landsmøtet lovet ro rundt EU-saken, men allerede i mai gikk FpU ut med en kampanje der de brukte layouten på gamle NS-plakater og bilder av Sp-leder Anne Enger Lahnstein, SV-leder Erik Solheim og den ytterliggående innvandringsmotstanderen Arne Myrdal sammen under overskriften «Nasjonal Samling». Mange lokallagsledere i FrP reagerte, og krevde at partiledelsen stoppet kampanjen. Bråket førte til en styrking av de i Fremskrittspartiet som ønsket en nøytral linje i EU-spørsmålet, og FrPs utenrikspolitiske talsmann Fridtjof Frank Gundersen ønsket å utsette partiets EU-vedtak. Flere stortingsrepresentanter fra nei-fylker fryktet for stortingsplassen sin og støttet derfor Gundersens initiativ. Dette førte til at Hagen i stadig mindre grad profilerte Fremskrittspartiet som et ja-parti. Etter danskenes nei til Maastricht-traktaten og Den økonomiske og monetære union økte også nei-siden kraftig på meningsmålingene i Norge, og Hagen ønsket ikke å støte disse potensielle velgerne fra seg. Høsten 1992 tok Gundersen en omkamp om EØS-avtalen med Hagens velsignelse. Gundersen var tilhenger av både EU og EØS, men gikk ut og truet med å stemme avtalen ned dersom den ikke ble lagt ut til folkeavstemning. Dette ville i såfall føre til at det ikke var det nødvendige flertall i Stortinget for å få godkjent EØS-avtalen. Nei-siden i partiet, med John Alvheim i spissen, gikk inn for at stortingsgruppen skulle støtte Gundersen. Liberalistene i partiet protesterte og kalte det et «kupp». Tor Mikkel Wara påpekte at stortingsgruppen ikke kunne sette til side landsmøtevedtaket om EØS, og kompromisset ble at Gundersen og Wara skulle forfatte hvert sitt notat om saken og sende disse ut på høring i partiorganisasjonen. Samme kveld gikk imidlertid Gundersen ut på "Dagsrevyen" og hevdet at han hadde stor støtte i stortingsgruppen. En sint Wara tok til motmæle i mediene, noe som ble startskuddet til en en offentlig maktkamp mellom de to sidene. Liberalistene hadde imidlertid mobilisert partiapparatet, og høringsrunden endte med at stortingsgruppen måtte følge partiorganisasjonens vilje og holde fast på støtten til EØS. Hagens håndtering av hele EØS-spørsmålet førte til at han ble kraftig kritisert av sitt eget fylkeslag i Oslo på et ekstraordinært fylkesårsmøte, og mye av kritikken kom også fra hans egne støttespillere slik som Sissel Dagslet, Einar Lonstad og Siv Jensen. Valgkampen i 1993. Striden rundt EU-spørsmålet og partiets liberalistiske arv hadde også gjort at flere av FrPs dominerende liberalister fra 1980-tallet var på vei til å trekke seg ut av politikken. Stortingsrepresentantene Tor Mikkel Wara og Petter Bjørheim hadde på nyåret 1993 kunngjort at de ikke søkte gjenvalg, og også Pål Atle Skjervengen var på vei ut. Jan Erik Fåne søkte gjenvalg, men nominasjonsmøtet i Akershus FrP valgte likevel å sette tradisjonalisten Fridtjof Frank Gundersen på førsteplass. Fåne ble tilbudt andreplassen på listen, men valgte å takke nei. Åtte måneder senere viste det seg at andreplassen likevel hadde ført til stortingsplass for Fåne. I valgkampen før stortingsvalget 1993 uttalte Hagen at han gikk imot lettelser i inntektsskatten til neste års statsbudsjett. Utspillet brøt med partiets vedtatte politiske plattform, men Hagen beklaget ikke at han lot være å informere partiorganene på forhånd. «Dersom alle politikere skal klarere alt i partiorganisasjonen, blir det helt umulig å knekke noen hjertesaker. Jeg måtte ta et selvstendig initiativ», uttalte Hagen til "VG", og møtte sterk kritikk fra partiets tidligere skattepolitiske talsmann Steinar Maribo og fra nestformann Ellen Wibe. Partiorganisasjonen var ikke orientert om utspillet, og en uforberedt Lars Erik Grønntun møtte til skoledebatt mot Per-Kristian Foss uten å vite hva han skulle svare på spørsmål om partiets skattepolitikk. I Oslo FrPs valgbod på Karl Johan ble Sverre Frich jr. spurt om hva som egentlig var partiets syn på skatter. «Mener du nå eller klokken fire i morgen?» svarte Frich. Skattepolitikken holdt liberalister, konservative og populister i partiet sammen, og skatteutspillet ble i ettertid sett på som startskuddet til den åpne striden mellom liberalistene og Hagen-fraksjonen. I stortingsvalget samme høst fikk FrP 6,3 prosent og 10 mandater, en nedgang på 12 mandater fra perioden før. Etter valget bestemte Hagen seg for å endre politisk fokus, og gikk bort fra å snakke om skatt til fordel for heller å fokusere på «lov og orden» og eldreomsorg. I partiavisen "Fremskritt" skrev han den 25. september at partiet måtte nedprioritere «forsøkene på å holde en akademisk, ideologisk høy profil for å vinne velgere i den lille gruppen høyt utdannede og velstående personer i Oslo Vest» – Hagen mente partiet nå måtte begynne å appellere til tømmerhuggere og transportarbeidere. 1 = Forlot Fremskrittspartiet etter landsmøtet i 1994 1994. Fra 15. januar til 6. april avholdt fylkeslagene i partiet årsmøtene sine. Disse valgte delegater til det kommende landsmøtet. Hagen var etterhvert kommet på kant med flere partifeller og fylkeslag, og deler av sentralstyret var skeptiske til Hagens utspill og sterke rolle i partiet. Dessuten hadde ungdomsorganisasjonen FpU også kommet i konflikt med Hagen, og FpU-formann Lars Erik Grønntun måtte overtales av andre i partiet til å ta gjenvalg etter det han opplevde som «anklager og skittkasting». Før landsmøtet foreslo Grønntun en «fredskonferanse» der FrPs og FpUs topptillitsvalgte møtes, noe han mente kunne «bidra til å samle partiet og unngå ethvert tilløp til splittelse». Den 3. januar la Hagen frem et tipunktsforslag til partiets handlingsprogram som fylkesårsmøtene skulle ta stilling til. Den 7. januar kom imidlertid Wibe med sitt eget resolusjonsforslag sammen med stortingsrepresentantene Oscar D. Hillgaar og Ellen Chr. Christiansen og fylkesformannen i Buskerud Geir Thoresen. I resolusjonsforslaget gav forslagsstillerne uttrykk for at «FrPs største problem er dårlig organisasjonskultur og mangel på kommunikasjon», og at «større programendringer og profil bare skal skje etter en grundig debatt og vedtak på landsmøtet, ikke gjennom soloutspill fra partiets ledende tillitsmenn». I et intervju til "NTB" sammenlignet Wibe partiet med en «karismatisk bevegelse», og gikk inn for større makt til sentralstyret «slik at partiet står fram som et demokratisk parti». Selv om Wibe ikke var på valg i 1994 varslet Øystein Hedstrøm et mistillitsforslag mot nestformannen, mens Wibe på sin side uttalte til "Aftenposten" at hun ville «kjempe med nebb og klør for å beholde sin posisjon» og at hun talte for «samling og atter samling». Et par måneder før landsmøtet ble også Wibes ektemann Odd Magnar Brubæk trukket inn i maktkampen, da Hagen avsatte ham som gruppesekretær for FrPs stortingsgruppe. Nominasjonsmøtene. I helgen 4.–6. februar ble det avholdt årsmøter i elleve fylkeslag, og i tillegg til Hagens eget partilag i Oslo holdt Buskerud, Finnmark, Telemark, Vest Agder, Hordaland, Nordland, Østfold, Troms, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal nominasjonsmøtene sine. Formannen i Oslo Fremskrittsparti, Peter N. Myhre, hadde med fylkesstyret i ryggen innstilt på at Hagens resolusjonstekst ikke ble vedtatt. Generalsekretær Hans Andreas Limi mente det knyttet seg størst spenning til årsmøtene i Oslo, Buskerud og til dels Finnmark, mens han ventet at Hagen ville vinne gehør for synet sitt i Telemark, Vest-Agder, Hordaland, Nordland, Østfold, Troms, Nord-Trøndelag og sannsynligvis i Møre og Romsdal. Den 7. februar meddelte Hagen valgkomiteen at han ville fortsette både som partiformann og parlamentarisk leder, samtidig som han på visse vilkår også kunne tenke seg å fortsette som FrP-politiker om partiet skulle få en ny formann. FrPs landsstyre kom sammen den 19. februar i Bolkesjø. Med 24 mot 11 stemmer vedtok landsstyret å legge debatten om partiets profil og verdivalg bak seg, og at saken ikke skulle diskuteres på landsmøtet senere på våren. Nestformann Ellen Wibe tilhørte mindretallet, men erklærte seg enig i intensjonen om å unngå behandling av partiprofilen på landsmøtet. 15 fylkespartier (inkludert Oslo) hadde vedtatt det landsstyret anså som relativt sammenfattende uttalelser om FrPs profil, linje og verdivalg, og landsstyret mente derfor at et klart representativt flertall sluttet opp om hovedlinjene i Hagens resolusjon. Likevel hadde Wibe oppnådd støtte fra en tredel av årsmøtedelegatene etter at det siste fylkesårsmøtet i partiet var over. Like før landsmøtet uttalte Hagen at det verste av uroen i partiet nå var over, men la også til at «vi aldri kan vite hva som vil skje på et landsmøte i FrP». Frem mot landsmøtet. Ting roet seg de neste par månedene, og Hedstrøm uttalte i april at det ikke lenger var grunn til å fremme mistillitsforslag mot nestformann Wibe. Aslak Bonde skrev i "Aftenposten" at partene i FrP hadde inngått et kompromiss etter bråket vinteren før, og det var «uklart hvordan og i hvor stor grad motsetningene kommer til å bli synlige» på landsmøtet. Wibe varslet at hun likevel ville fremme en resolusjon, men at denne ville være «konstruktiv og fremtidsrettet» og «dreie seg om hvordan partiet igjen kan nå nye høyder», og ikke ville være ment som noen videreføring av vinterens stridigheter. Dagen etter skrev imidlertid "Aftenposten" på lederplass at resolusjonsforslaget var en «sammenhengende kritikk av Carl I. Hagen», da forslagsstillerne blant annet krevde «en fornyelse av partiet slik at populiststemplet og andre etablerte myter forsvinner». Resolusjonsforslaget var undertegnet av Oscar D. Hillgaar, Ellen Chr. Christiansen, Stephen Bråthen og Roy N. Wetterstad i tillegg til Wibe. I "VG" ble Wibe sitert på at «det politiske grunnlaget jeg ble valgt på for ett år siden, må ligge fast for at jeg skal fortsette som nestformann. Dette må landsmøtet gi signaler om», men dagen etter avviste hun dette. «Jeg har aldri stilt noe ultimatum. Jeg har ikke koblet min posisjon til resolusjonsforslaget eller noe annet», uttalte Wibe til "Aftenposten". Landsmøtet. Carl I. Hagen beskriver i sin selvbiografi "Ærlig talt" (2007) hvordan han gikk rundt i salen og hilste på delegater og observatører før talen. Noen skal ha unngått ham som om han var «en sann drittsekk», mens andre igjen var oppmuntrende. Hagen så frem til en endelig avklaring på striden. Ifølge Hagen hadde partiets landsstyre fattet et demokratisk vedtak på bakgrunn av fylkeslagenes innstillinger, og nå måtte det bli ro: «Hvis de ikke ga seg nå heller, måtte de ut av partiet. Vi kunne ikke fortsette med intern krangling og slåssing om veien videre.» I tilfelle man ønsker en merkelapp, måtte det i henhold til vårt ideologiske grunnlag være et kristent-liberalistisk parti. Det Nye Testamentet er nemlig stappfullt med liberalistisk frihetstenkning og fremhevelse av frivillighet og personlig ansvar. For de som kritiserer vårt verdigrunnlag, vil jeg på det varmeste anbefale litt bibellesing. Hagen gikk inn for å ta opp saker det var bred enighet om innad i partiet for å unngå ytterligere strid. Hagen selv mente talen gikk «tålelig bra», men at han fikk mest applaus fra «populistene og de konservative. De ytterliggående, teoretiske liberalistene og Lars Erik Grønntuns FpU klappet mer av høflighet». Wibes avgang og bråket rundt «firerbanden». En av de første sakene på dagsordenen var EU-spørsmålet. Hagen foreslo at landsmøtet ikke skulle realitetsbehandle EU-saken, noe som ble vedtatt med 113 mot 44 stemmer. Dette medførte at FrPs landsstyre på et senere tidspunkt skulle ta stilling til hvilket råd FrP skulle gi folket i spørsmålet om norsk EU-medlemskap. Nederlaget i avstemningen om FrPs syn på EU fikk nestformann Ellen Wibe til å offentliggjøre sin avgang. «Jeg har vært i tenkeboks lenge og har kommet fram til at jeg ikke helt forstår hva partiets nye profil går ut på og derfor kan jeg heller ikke sitte i den nye ledelsen», sa hun til "NTB". Wibe offentliggjorde avskjeden fra talerstolen etter at hun hadde hatt et privat møte med partiformann Hagen, andre nestformann Hans J. Røsjorde og FpU-formann Lars Erik Grønntun, og beslutningen om å trekke seg skal også ha kommet blant annet etter råd fra Tor Mikkel Wara. Også Ellen Chr. Christiansen trakk seg, noe som gjorde FpU-formann Grønntun til den eneste klare liberalisten igjen i sentralstyret. Grønntun reagerte sterkt på Wibes avgang, og til "Bergens Tidende" at Det som har skjedd er grusomt. Wibe er en ung og intelligent kvinne, og er en representant for partiets fremtid. Det er grenser for hvor lenge de unge i partiet vil finne seg i å bli tråkket på og hundset med. Fremskrittspartiet eter opp sine egne. "NTB" mente at striden i FrP neppe var over med Wibes avgang, og at «opposisjonen lar seg neppe kue på lengre sikt». Ifølge nyhetsbyrået skulle heretter liberalistene kjempe for politikken sin mer i det stille i partiapparatet og i stortingsgruppen. Like etter at Wibe kunngjorde at hun gikk av gikk Jan Simonsen på talerstolen. Simonsen støttet Hagen og oppfordret til full oppslutning om partiformannen, noe som ikke akkurat var tegn til forsoning ovenfor Wibe. Simonsen mente også at måten Wibe gikk av på var «skammelig fordi det stjal oppmerksomheten fra Hagens tale», mens Fridtjof Frank Gundersens kommentar var at man «har hatt nok kvinnemas i politikken». Hagens resolusjonsforslag, «En fremtid med rot i fortiden», ble så vedtatt med 94 mot 50 stemmer. Hagen gikk også hardt ut mot muslimsk fundamentalisme og ville oppheve adgangen til kirkeasyl, starte storstilt hjemsendelse av flyktninger til trygge land og nekte adgang for alle han mente satte «islamsk lov foran norsk lov». Han lanserte også en politisk kampanje for omorganisering av offentlig sektor, der økt bruk av private tjenester stod sentralt. Lørdag ettermiddag hadde de fire i stortingsgruppen som stod på Wibes side – Ellen Chr. Christiansen, Stephen Bråthen, Oscar D. Hillgaar og Roy N. Wetterstad – holdt sin egen pressekonferanse der de sa de ønsket å være en egen fraksjon i stortingsgruppen. I saker der de var uenige med resten av gruppen ville de ha rett til å følge sin egen politiske linje. Hagen skal ha blitt rasende da han samme kveld så et innslag fra pressekonferansen på "Dagsrevyen", og sammen med kona Eli samlet han sine lojale støttespillere under landsmøtefesten for å planlegge et oppgjør med den såkalte «firerbanden» dagen etter. Debatten på søndagen gikk som Hagen hadde planlagt. I sine avslutningsord til landsmøtet gjorde Hagen det også klart at «illojal adferd vil bli oppfattet som aktiv utmeldelse av partiet». En rekke delegater gikk samtidig hardt ut mot «firerbanden». «De fire opererer hinsides FrPs program og alt vi står for. Dette er et kupp, og nå må landsmøtet sette foten ned», sa Vidar Kleppe, mens Frøydis Lange fra Sør-Trøndelag oppfordret de fire til å danne et nytt parti med navnet «Anarkistpartiet». Øystein Hedstrøm bad firerbanden «ta teoribøkene og gå», mens Kenneth Svendsen forlangte at «de nå blir ferdig med å vurdere sin stilling». Samme dag holdt FrPs sentralstyre et ekstraordinært møte under en pause i landsmøteforhandlingene. Samtidig vedtok et enstemmig sentralstyre i FpU å følge den linjen «firerbanden» la opp til. "VG" spekulerte i at store deler av FpU, med Lars Erik Grønntun i spissen, kunne komme til å følge de fire stortingsrepresentantene hvis de gikk ut av partiet. Kampvotering om ny nestformann. Det var flere aktuelle kandidater til å ta over som nestformann etter Wibe. Den verdikonservative John Alvheim fra Telemark og den pragmatiske Lodve Solholm ble nevnt, mens Jan Simonsen, Vidar Kleppe og Hans Andreas Limi ble sett på som outsidere. Valgkomiteen endte med å innstille tidligere ordfører i Oslo Peter N. Myhre, mens Lodve Solholm fra Møre og Romsdal ble foreslått fra landsmøtesalen. Myhre var det liberale mindretallets foretrukne kandidat, da liberalistene ikke var interessert i å stille med en av sine egne. Solmholm vant nestformannsvalget med 90 stemmer mot 58 for Myhre. Hagen ble gjenvalgt uten motkandidat, men avstemningen viste at 44 stemmesedler var blanke. Tidligere stortingsrepresentant Terje Nyberget ble den eneste uttalte liberalisten i sentralstyret. Nyberget karakteriserte landsmøtet som et «folkemord» der «delegatene drepte sine motstandere med ord», og varslet at han ville arbeide videre for at landsmøtevedtakene i 1989 og 1990 skulle følges opp. Etterspill. a> omtalte landsmøtet som noe av det «underligste som har skjedd i norsk politisk historie». Landsmøtet i Fremskrittspartiet har gitt Hagen frie tøyler til å glemme ideologi. Vanligvis er det dem som har feil ideologi som blir rensket ut i politiske partier, men på Bolkesjø fjernet man dem som har en ideologi! […] Hagen har tømt partiet for ideologi og står igjen med utspillspolitikk. "NTB" oppsummerte landsmøtet med at «Carl I. Hagen vant landsmøtet, men tapte Fremskrittspartiet. […] Han er igjen den eneveldige partileder fordi landsmøtet sørget for utrenskning av den liberale opposisjonen som er moset i stykker». "NTB" brukte også «Dolkesjø»-begrepet, og nyhetsbyrået skrev at «delegatene og tilhørerne ved landsmøtet har opplevd en ordbruk og en karakteristikk av partifeller som er uten sidestykke i FrPs historie». «Firerbandens» brudd med FrP. Allerede på landsmøtets andre dag ble det spekulert i at den såkalte «firerbanden» Oscar D. Hillgaar, Roy N. Wetterstad, Ellen Chr. Christiansen og Stephen Bråthen ville forlate partiet. Hillgaar hadde varslet at de ikke kunne «være med på å bekrefte politiske synspunkter vi er dypt uenige i», og at de ønsket å opptre som en «mer markert liberal fraksjon». Hagen lot seg ikke presse av trusselen om å bryte med stortingsgruppen, og uttalte på talerstolen at «hvis de tror de kan forhandle med trussel om å bryte ut, så sier jeg: Så pell dere vekk! Hvis de forlater stortingsgruppen, så er det en utmeldelse». Han trodde likevel ikke at det ville bli reist eksklusjonssak. Hagen beskyldte også Hilgaar for å «dikte en begrunnelse» for truslene om utmelding, og for å «tegne et vrengbilde av Fremskrittspartiets utvikling som et påskudd for å melde seg ut». Øystein Hedstrøm omtalte liberalistenes krav som «uakseptable». «Vi kan ikke leve med en slik fraksjon i stortingsgruppen. Det vil være uholdbart dersom mindretallet ikke nå bøyer seg for det profil- og linjevalget som Hagen har fått gjennomslag for», sa han til "VG". Wibe oppfordret folk til å forbi i Fremskrittspartiet, selv om hun ikke personlig hadde planer om å engasjere seg videre. Wetterstad uttalte at «det blir overhodet ikke aktuelt å melde seg ut av partiet», mens Hillgaar fortalte at «alle muligheter står åpne». Hillgaar sammenlignet også landsmøtet med Moskvaprosessene, betegnet kvinnesynet i FrPs program som «umulig for vettuge folk å gå god for», og beklaget at partiprogrammet nå bygget på «ekstrem fremmedfrykt». Oscar D. Hillgaar forlot partiet den 22. april. De tre andre liberalistene i stortingsgruppen fulgte foreløpig ikke Hillgaars eksempel, og valgte heller å møte fylkeslederne i partiet for å fortsette dialogen. Henning Holstad i Oslo FrP mente at man på møtene oppnådde en god og konstruktiv dialog, mens Hagen ikke anerkjente møtene med den begrunnelse at grupper som ikke finnes i FrPs system og vedtekter heller ikke hadde noe mandat eller rettigheter. Den 30. april foreslo Øystein Hedstrøm for partiets sentralstyre at de tre gjenværende «opprørerne» måtte undertegne en «lojalitetserklæring» til Hagen og partiets nye politiske linje. Forslaget om en skriftlig lojalitetserklæring ble ikke vedtatt, men sentralstyret understreket at de krevde «full lojalitet til fattede vedtak». Formannen for Fremskrittspartiets Ungdom, Lars Erik Grønntun, mistet samtidig plassen partiets arbeidsutvalg. De tre gjenværende liberalistene i stortingsgruppen endte med å bryte med partiet den 3. mai. På en pressekonferanse gjorde medlemmene av «firerbanden» det klart at de ikke kom til å melde seg inn i noe annet parti, men at de ville organisere seg som en egen gruppe på Stortinget. Wetterstad minnet om at det var 20 år siden Carl I. Hagen brøt ut av det daværende Anders Langes parti for å danne Reformpartiet med den begrunnelse at Hagen ikke kunne være med i et énmannsparti, og fremholdt at han hadde det på samme måte selv. Dagen etter trakk også Per Aage Pleym Christensen, formann i Akershus FrP, seg ut av partiet. Fremskrittspartiets ungdom. Etter firerbandens brudd med partiet fortsatte stridighetene i FpU. Den 8. mai slo FpU-landsstyret fast at moderpartiet måtte vise romslighet og respekt for deres selvstendige politiske manifest for at de skulle fortsette i partiet. Det ble også varslet et ekstraordinært landsmøte i ungdomsorganisasjonen, og "VG" antok at dette ville ende med at Lars Erik Grønntun og tusenvis av medlemmer ville bryte med FrP. Formann i Oslo FpU, Kim M. Høistad, hadde foreslått å legge ned ungdomsorganisasjonen, men det var ventet at Hagen-vennlige FpUere ville gjenopprette ungdomspartiet dersom liberalistene la det ned. Høistads forslag ble støttet av Per Magne Pedersen i Buskerud FpU og Trine Beate Samuelsen i Akershus FpU, og da fylkeslagene i Telemark, Aust Agder, Vest-Agder, Oppland og Rogaland også var positive til forslaget hadde åtte av 19 fylkeslag vendt seg mot Hagen. Politisk nestformann i FpU sentralt, Ole Tom Nomeland, ønsket ikke å kommentere forslaget, men hadde på Bolkesjø omtalt Wibe som «et av de fineste menneskene i norsk politikk». Nomeland var også blitt truet med eksklusjonsforslag fra partiet i forkant av FpU-landsmøtet. To dager før det ekstraordinære landsmøtet gikk FpU-landsstyret enstemmig inn for å oppløse organisasjonen. «Det har vært uutholdelig å skulle drive FpU under et moderparti som gjør alt for å ta fra oss vår selvstendige linje», sa FpU-formann Grønntun på en pressekonferanse. Hagen mente Grønntun og de andre sentralstyremedlemmene i FpU oppførte seg «nøyaktig lik SUF (ml) gjorde da de i 1969 brøt ut av gamle Sosialistisk Folkeparti og dannet det som senere ble AKP (ml)», mens Grønntun på sin side lanserte planer for en fellesorganisasjon med Unge Høyre og Unge Venstre. Unge Høyre-leder André Støylen var positiv til samarbeidsplanene. Dette er en seier når det gjelder å gjenskape en helhetlig fremskrittsbevegelse, men det er selvsagt et nederlag når vi mister mange unge mennesker som jeg skulle hatt på den riktig siden i kamp mot skatter og avgifter og offentlige inngrep. Ulf Leirstein fra Østfold ble ny formann etter at FpU ble gjenopprettet. «Jeg vil bøye meg for eventuelle vedtak i Fremskrittspartiet som overprøver FpU i fremtiden, men jeg tror vi nå får et godt samarbeid og håper det er lenge til en vil bruke dette» uttalte den nye FpU-formannen til "NTB". Andre utmeldelser. Allerede før landsmøtet på Bolkesjø hadde partilaget på Osterøy oppløst seg selv, i hovedsak på grunn av striden rundt EU-spørsmålet. Osterøy FrP-formann Gunnar Gundersen beskrev Hagens nye ja-standpunkt som «dråpen som fikk begeret til å flyte over», og FrPs ene representant i kommunestyret forsatte som uavhengig ut perioden. Dagen etter landsmøtet gikk også FrP-veteranen Kristian Eidesvik ut i mot Hagen, og meddelte at han ville melde seg ut av partiet så fort perioden som representant i fylkestinget i Hordaland var over. Tidligere stortingsrepresentant og FpU-formann Pål Atle Skjervengen meldte seg ut samme dag etter 13 år som folkevalgt for partiet, og kommenterte til "VG" at liberalistene var «bedt av partiledelsen om å dra til helvete». Skjervengen var sammen med Wibe, Tor Mikkel Wara og Jan Erik Fåne blitt angrepet av Hagen fra landsmøtets talerstol, der Hagen omtale gruppen som «umoden» og «uten livserfaring». Skjervengen gikk senere inn i Høyre. Harald Eide Ellingsen, bystyrerepresentant fra FrP i Stavanger, forlot også partiet. I Røyken kommune forlot tre av fem kommunestyrerepresentanter partiet, og tidligere stortingsrepresentant Steinar Maribo vurderte det samme. Det samme gjorde Odd Magnar Brubæk, og tidligere varamann til Stortinget for Hordaland Paal Bjørnestad. Terje Nyberget forlot sentralstyret tidlig i mai. Også fylkesformann i Finnmark FrP, Bjørn Magne Solvik, meldte seg ut den 13. mai. Han begrunnet utmeldingen med det vei- og profilvalget som flertallet på landsmøtet hadde valgt, og fryktet at partiet ville fremstå mer som «en vinglete protestbevegelse enn et gjennomført liberalistisk parti». Steinar Maribo takk seg i løpet av måneden, og i slutten av mai hadde generalskretær Hans Andreas Limi mottatt 270 utmeldinger, selv om partiet også hadde fått 76 nyinnmeldte. Kommunestyre- og fylkestingsrepresentant Liv Skrede forsvant etter det ekstraordinære landsmøtet i FpU, og det samme gjorde Tor Mikkel Wara, Ellen Wibe, Jan Erik Fåne og Petter Bjørheim. Fylkestingsrepresentant i Hordaland Lene C. Møgster Løtvedt forlot FrP til fordel for Høyre i oktober. Fridemokratene. Pål Atle Skjervengen gikk tidlig ut og trodde det kunne vært mulig å lage et nytt liberalt parti i Norge. De fire stortingsrepresentantene som brøt med Hagen avviste først at det var aktuelt å danne et nytt parti, og ville heller ikke melde seg inn i et eksisterende. De fire utmeldte uttalte at de ønsket å «stå lojalt på FrPs program», og ble fra Stortingets side sett på som fire enkeltrepresentanter i resten av perioden. Utbrytergruppen ønsket imidlertid å organisere en «støttegruppe» rundt seg som kunne hjelpe til med praktiske gjøremål. Tidligere gruppesekretær Odd Magnar Brubæk gav også fra tid til annen gruppen praktiske råd i formelle spørsmål. I løpet av mai var de to støtteorganisasjonene Fridemokratene Akershus og Buskerud Liberale Forum dannet, og det ble planlagt en formell konferanse i juni for for å etablere en ny politisk landsomfattende organisasjon. På konferansen tok gruppen navnet Fridemokratene. Stiftelsesmøtet samlet medlemmer fra 10 fylker, de aller fleste tidligere medlemmer og tillitsvalgte i Fremskrittspartiet. Den nye organisasjonen fikk raskt over 200 medlemmer, og Per Aage Pleym Christensen (Akershus), Geir Thoresen (Buskerud), Roy Venge Tollefsen (Oslo) og Thor Simonsen (Østfold) ble fylkesledere. Wibe takk seg imidlertid ut av aktiv politikk. I slutten av august la styret i Aust-Agder FpU ned arbeidet og meldte overgang til Fridemokratene. Ellen Chr. Christiansen uttalte at «tiden får vise om vi blir et politisk parti», og beskrev Fridemokratene som «en organisasjon som skal drive politisk arbeid basert på liberalismen og dens sentrale elementer». På Fridemokratenes landsmøte i september ble det diskutert om organisasjonen burde bli et politisk parti, uten at noen formell beslutning ble tatt. Fridemokratene i Vestfold ønsket å stille til valg i 1995 og 1997 for å beholde stortingsmandatet til Oscar D. Hillgaar, uten at dette ble noe av. Thomas Lange. a> (t.v) og Thomas Lange (1985) Thomas Lange (født 27. februar 1964 i Eisleben), er en tysk tidligere roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Lange ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han vant konkurransen i singelsculler for menn foran Peter-Michael Kolbe fra Vest-Tyskland og Eric Verdonk fra New Zealand. Fire år senere, under Sommer-OL 1992 i München, vant han sin andre olympiske gullmedalje i singelsculler. Han vant konkurransen foran Václav Chalupa (Tsjekkoslovakia) og Kajetan Broniewski (Polen). Lange ble verdensmester i roing fem ganger, to i dobbeltsculler 1983 og 1985 og tre i singelsculler 1987, 1989 og 1991. Sabugal. Sabugal er en bykommune i det portugisiske distriktet Guarda. Freguesier. Kommunen er delt inn i 40 freguesier (sogn). Germanske Dugleiksrune. __NOTOC__ Germanske Dugleiksrune (tysk: "Germanische Leistungsrune") er et ferdighetsmerke gitt til medlemmer av Germanske-SS. Merket er tilsvarende Det tyske sportsmerket og SA-sportsmerket, og ble gitt etter å ha oppnådd visse krav innen idrett. Merket ble innstiftet av Reichsführer-SS Heinrich Himmler 15. august 1943. Omtrent 1000 stk er kjent for å ha blitt utdelt, men tallet er ganske sikkert noe høyere. Merket er særdeles sjeldent idag, og de aller fleste som tilbys for salg er kopier. Ekte merker skal ikke ha noen form for stempling, og prisen ligger normalt (pr. 2010) på mellom 7 500 og 10 000 USD. Utforming. Merket er sirkelformet og konvekst hakekors av kobberbelagt sink. Midt på hakekorset er to 5 mm SS-runer i tambak som er sort-emaljerte med sølvkanter. Runene er festet med fire runde pins. Merket ble laget i gradene bronse og sølv (bronse eller sølv-belagt). Merket festes til klærne med en bred nål som er festet på baksiden. Grunnet forskjellig bøyning på merkene kom de i tre typer: 45 mm i diameter med 29 mm lange runer, 46,5 mm diameter med 31 mm lange runer, og 49 mm i diameter med 32 mm lange runer. Kriterier. Merket kunne også tas av ikke-medlemmer av Germanske-SS, men de måtte da ta et en politisk lederutdannelse på er Germansk-SS servicesenter. Effektiv temperatur. a> av samme størrelse må ha for å generere samme energiutstrømning Den effektive temperaturen hos en stjerne er den temperaturen hos et sort legeme med samma luminositet per overflate (formula_1) som stjernen og defineres av Stefan-Boltzmanns lov formula_2. Merk at den totale (bolometriske) luminositeten hos en stjerne da blir formula_3, der formula_4 er stjerneradien. Definisjonen av stjernetradien er ikke helt selvforklarende. Mer strengt definert tilsvarer den effektive mot temperaturen ved radien som defineres av Rosselandopasiteten. Den effektive temperaturen og den bolometriske luminositeten er de to grunnlegende fysiske parametrene som trengs for å kunne plassere en stjerne i Hertzsprung-Russell-diagrammet. Både den effektive temperaturen og den bolometriske luminositeten avhenger av den kjemiske sammensetningen hos en stjerne. Solens effektive temperatur er rundt  K. Fargeindeksen hos en stjerne indikerer dens temperatur fra veldig kalle (for en stjerne å være) M-sjerner som hovedsakelig utstråler infrarødt lys til de svært blå og varme O-stjernene som hovedsakelig utstråler ultraviolett lys. De effektive temperaturen hos en stjerne indikeres av mengden varme som stjernen stråler ut per enhet areal. Fra de varmeste til de kaldeste er de ulike klassene O, B, A, F, G, K og M. En rød stjerne kan være en liten rød dverg, en stjerne med liten energiproduksjon og liten overflate, eller en opplåst kjempestjerne som Antares eller Betelgeuse. Begge de siste generere enorme mengder energi, men ettersom overflaten også er veldig stor er strålingen per areal foroldsvis liten. En stjerne nær midten av spekteret, som vår egen sol eller kjepen Capella, stråler ut mer energi per areal enn de små dvergene eller de store røde superkjempene, men mye mindre enn hvite og blå stjerner som Vega eller Rigel. Fagskolen i Oslo. Fagskolen i Oslo er en fagskole samlokalisert med Sofienberg videregående skole på Sofienberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Fagskolen ble etablert i 1876 under navnet "Kristiania tekniske aftenskole", og har siden 1971 vært plassert på Sofienberg. I 2007 fikk skolen navnet Fagskolen i Oslo. Fagskolen tilbyr en rekke utdanninger som bygger på fag-/svennebrev, autorisasjon eller minst fem års praksis. Fagskoleutdanningene varer fra ett eller to år og gir yrkesrettet kompetanse. Skolen tilbyr utdanning innenfor tekniske fag og helse- og sosialfag, både på heltid og på deltid. Per skoleåret 2010/2011 har skolen tilbud innen følgende tekniske fagområder: Bygg, BIM-tekniker (Bygnings Informasjons Modell), KEM-tekniker (Klima, energi og miljø) og elektro. Og innen følgende helse- og sosialfagsområder: Psykisk helse, eldreomsorg, helseadministrasjon og veiledningsfag. Karl Schwarzshild. Karl Schwarzschild (født 9. oktober 1873 i Frankfurt am Main, død 11. mai 1916 i Potsdam) var en tysk astronom og astrofysiker som har gitt navnet til Schwarzschildradiusen. Schwarzschild, som alt som skoleelev forfattet arbeid om banebestemmelser, studerte i Strasbourg og München, og ble assistent ved Kuffner-Sternwarte i Wien-Ottakring i 1896, dosent i München i 1899, professor og disektør for observatoriet i Göttingen i 1901 samt direktør for det astrofysiske observatoriet ved Potsdam i 1909. Schwarzschilds arbeid berører såvel den praktiske som spesielt den teoretiske astronomien, astrofysikken og optikken. Under påvirkning av sin lærer i München, Hugo von Seeliger, egnet han seg med stor fremgang i teoretiske undersøkelser, som blant annet «Henri Poincarés teori for likevekt hos roterende hydrogenmasser» og «lysets trykk på små kuler og Svante Arrhenius' teori for komethalene», og med undersøkelser om temperaturfordelingene i et himmellegeme på grunn av strålingen. Dette inkluderer også hans skrifter om rommets kurvatur og om fiksstjernenes egenbevegelser, hvor han serenere kommer inn på Jacobus Kapteyns stjernedrifter. Han har også forfattet et arbeid om stjernenes fotografiske målte lysstyrke samt noen populære og praktiske arbeider, som for eksempel "Über das System der Fixsterne" (1909) og "Tafeln zur astronomischen Ortsbestimmung im Luftballon bei Nacht" (1909). Seia. Seia er en bykommune sørvest i det portugisiske distriktet Guarda. Freguesier. Kommunen er delt inn i 29 freguesier (sogn). Trancoso (Portugal). Trancoso er en bykommune med om lag 10 000 innbyggere i det portugisiske distriktet Guarda. Freguesier. Kommunen er delt inn i 29 freguesier (sogn). Vila Nova de Foz Côa. Vila Nova de Foz Côa er en bykommune med om lag 8000 innbyggere i det portugisiske distriktet Guarda. Freguesier. Kommunen er delt inn i 17 freguesier (sogn). Germanske-SS Norge. a>' sorte uniformer, men med norske merker Germanske SS Norge var en norsk avdeling innen Germanske-SS, dog en underavdeling av NS, men i realiteten en del av Tysklands militær- og ordensvesen Schutzstaffel (SS). Germanske SS Norge ble opprettet 21. juli 1942. Som sentrale nordmenn bak denne etableringen regnes Jonas Lie og Sverre Riisnæs, selv om den må sees som et rent tysk foretak. Formål. Germanske SS Norge skulle være en ideologisk og kulturell organisasjon, som ifølge vedtektene skulle fungere som et «"bindeledd mellom de germanske folk og lede oppbyggingen av det Storgermanske sambandet"». Særlig Lie og Riisnæs håpet at Germanske SS Norge skulle overta nøkkelstillinger i samfunnet ved tysk seier i verdenskrigen og en overføring av makten til Vidkun Quisling og NS. Germanske SS Norge var ingen hemmelig organisasjon, men hadde kontakt med Sicherheitspolizei og Sicherheitsdienst og utførte oppgaver for disse enhetene for okkupasjonsmaktens undertrykkelsesapparat. Internt på den norske nasjonalsosialistiske siden opplevet mange at Germanske SS Norge var for tyskvennlig på bekostning av Nasjonal Samling, noe som nok bygger på den pangermanske tenkningen Germanske SS Norge var basert på. Sentralt stod de rasemessige forstillingene om å kjempe for de pangermanske idéene i den nasjonalsosialistiske ideologien. Slik fremstod organisasjonen som et alternativt miljø til Nasjonal Samling, noe som passet de NS-kritiske nasjonalsosialistiske miljøene godt, hvor en fant blant andre både justisminister Sverre Riisnæs og Hans S. Jacobsen, som en tid var redaktør for Germanske SS Norges tidsskrift "Germaneren". Etter saken mot Gunnar Eilifsen ble imidlertid organisasjonen knyttet nærmere det offisielle maktapparatet. Den pangermanske tanken hadde en viss medvind i de nasjonalsosialistiske miljøene i Norge, men etter det tyske nederlaget i slaget om Stalingrad og de senere tyske tilbakeslagene, svekket pangermanismen innen Nasjonal Samling. De pangermanske miljøene, blant annet i kretsene rundt GSSN og Ragnarok ble i stedet en tydeligere nasjonalsosialistisk opposisjon til Quisling og Nasjonal Samling. GSSN ble delvis kompromittert i 1944, da det kom fram at det var planer om å fjerne NS fra ledelsen og lage en «ny» ledelse med medlemmer fra GSSN og Norsk-Tysk Selskap. Etter dette ble store deler av ledelsen skiftet ut med mer Quislinglojale medlemmer. Deltakere. Trening av schäferhund under Germanske SS Norge. Alle fra det tidligere ganske mislykkede Norges SS ble automatisk overført til den nye enheten. I opptakskriteriene til Germanske SS Norge ble det blant annet stillet rasemessige krav, og krav om enten medlemskap i Nasjonal Samling eller tidligere ett års tjenestegjøring i Waffen-SS. Etter innmelding ble medlemmene sendt til Kongsvinger festning for et fire ukers kurs med blant annet indoktrinering i politikk og ideologi. Høsten 1942 marsjerte de første avdelingene fra Germanske SS Norge i bygatene, med en rekke tidligere frontkjempere i rekkene. 26. november 1942 avga GSSN 30 mann til arrestasjonen av jøder i Oslo. Jødene ble under aksjonen brakt direkte til utstikker I i Oslo havn, der skipet DS Donau lå klart. Til sammen 532 jøder ble deportert med skipet Donau til Tyskland og Auschwitz. Bare 8 av de deporterte overlevde. I kurset inngikk elleve obligatoriske foredrag, som «Jødedommen», ««Frimureriet som jødedommens redskap»» og «De naturvitenskapelige forutsetninger for den nasjonalsosialistiske verdensanskuelse». Fra førstnevnte siteres: «Da slo Führeren seieren ut av hånden på dem og skjøv til side folkets forfører. Tallrike av de verste jødene ble sperret inne og tvunget til å arbeide i konsentrasjonsleire.» Våren 1943 var det registret ca 700 aktive medlemmer, men da de ble oppfordret til å melde seg til fronttjeneste senere samme år, var det svært få av disse som meldte seg. I 1944 var medlemstallet ca 1 200. Men selv om GSSN ikke lyktes å oppnå medlemstall tilsvarende særlig de i Danmark og Belgia, betraktet de nok seg selv som en elite innen det nasjonalsosialistiske Norge Ledelse. Den øverste ledelsen av alle germanske SS-avdelingene rundt i de okkuperte landene ble utført fra SS' hovedkontor i Tyskland. Lokalt ble Germanske SS Norge først ledet av SS-Obersturmführer Beyermann og som stabsleder var SS-Hauptsturmführer Olaf T. Lindvig fra august 1942 til april 1943. Fra 1943 til februar 1945 fungerte Leif Myklebust Schjøren (1901–1968) som stabsleder. Jonas Lie var mot slutten av krigen leder for avdelingen, i tillegg til hans oppgaver i regjeringen som politiminister. SS støttet og kontrollerte organisasjonen gjennom Germanische Leitstelle i Oslo, som hadde ansvar for det «germanske arbeidet» i Norge. Redaktør for organisasjonens avis "Germaneren" var først Egil Holst Torkildsen, de siste krigsmånedene hadde Per Pedersen Tjøstlanddette vervet. Hans S. Jacobsen fungerte en tid som redaktør i forbindelse med oppstarten. Pollevannet. Pollevannet ligger 0,8 meter over havet mellom Nesset og Vinterbro i Ås kommune i Akershus. Vannet var en sjøbukt til utpå 1600-tallet, og har utviklet seg fra en saltvannssjø med stagnert sjøvann i bunnen. Området har et mangfold av vegetasjonstyper, men sumpene i nord og sør har spesiell interesse på grunn av artsrikdom og innslag av saltplanter. I vannet finnes blant annet gjedde og abbor. Området ble vernet som naturreservat 2. oktober 1992. Vannet var en fjordarm til ut på 1600-tallet, med industri og handelsvirksomhet. I vikingtiden sto havet 4 meter høyere enn i dag og skip kunne trekkes inn gjennom en trang bevoktet kanal ”Pollenrenna” til Fåle. Østre Follo skipreide hadde antagelig sitt skip der. Kompakt objekt. Kompakt objekt refererer innen astronomien til det same som kompakt stjerne og viser til samlingen hvite dverger, nøytronstjerner, visse andre eksotiske stjerner og det antatte sorte hullet. Disse objektene er alle svært små i forhold til sin masse. Uttrykket kompakt objekt eller kompakt stjerne benyttes ofte når objektenes sanne natur ikke er kjent, men vitenskapelige bevis peker mot at det er svært massivt og har liten radius. Et kompakt objekt som ikke er et sort hull blir også kalt degenerert eller degenerert stjerne. Kompakte objekt er resultatet av gravitasjonskollaps og de utgjør stjerneutviklingens sluttstadie. Også disse sjernene stråler, men mindre og midre ettersom de kjøles og mister energi. Ettersom de ikke krever høy temperatur for å opprettholde sitt indre trykk, kan man se at de varer i eveigheter. Her tilhører også objekter og fenomener som eksempelvis Stjernesystem. Et stjernesystem er et lite antall stjerner som kretser rundt hverandre, bundet av gravitasjonskrefter. Et stort antall stjerner bundet av gravitasjon kalles generelt en stjernehop eller galakse, men stort sett er de også stjernesystemer. Stjernesystemet kan også brukes for å vise til et system med en eneste stjerne sammen med et planetsystem av kretsende mindre himmellegemer. Martina Schröter. Martina Schröter (født 16. november 1960 i Weimar), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva og 1988 i Seoul. Schröter ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Sammen med Birgit Peter vant hun konkurransen i dobbeltsculler for damer foran Elisabeta Lipă / Veronica Cogeanu fra Romania og Violeta Ninova / Stefka Madina fra Bulgaria. Birgit Peter. Birgit Peter (født 27. januar 1964 i Potsdam), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Peter ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Sammen med Martina Schröter vant hun konkurransen i dobbeltsculler for damer foran Elisabeta Lipă / Veronica Cogeanu fra Romania og Violeta Ninova / Stefka Madina fra Bulgaria. Fire år senere, under Sommer-OL 1992 i Barcelona, vant hun sin andre olympiske mestertittel i roing med den tyske dobbeltfireren. De andre roerne var Kerstin Müller, Sybille Schmidt og Kristina Mundt. Peter ble verdesmester i singelsculler 1990 i Tasmania. Heike Singer. Heike Singer (født 14. juli 1964), tysk padler som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Singer ble olympisk mester i padling under Sommer-OL 1988 i Seoul. Sammen med Birgit Schmidt, Anke Nothnagel og Ramona Portwich vant hun konkurransen i K-4 500 meter for damer foran Ungarn og Bulgaria. Singer ble verdensmester i padling tre ganger, K-4 500 meter i 1985, K-2 500 meter og K-4 500 meter i 1990. Beate Schramm. Beate Schramm (født 21. juni 1966 i Leisnig), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Schramm ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Sammen med Kerstin Förster, Kristina Mundt og Jana Sorgers vant hun konkurransen i dobbeltfirer for damer foran Sovjetunionen og Romania. Schramm ble verdensmester i roing fire ganger, i firer med styrmann 1986 i Nottingham og i dobbeltsculler 1989 i Bled, 1990 i Tasmania og i 1991 i Wien. Kerstin Förster. Kerstin Förster (født Pieloth, 9. november 1965 i Cottbus), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Förster ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Sammen med Beate Schramm, Kristina Mundt og Jana Sorgers vant hun konkurransen i dobbeltfirer for damer foran Sovjetunionen og Romania. Hun giftet seg med Olaf Förster i 1987. Kristina Mundt. Kristina Mundt (født 25. januar 1966 i Merseburg), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Mundt ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Sammen med Beate Schramm, Kerstin Förster og Jana Sorgers vant hun konkurransen i dobbeltfirer for damer foran Sovjetunionen og Romania. Fire år senere, under Sommer-OL 1992 i Barcelona, vant hun en ny olympisk gullmedalje i dobbeltfirer. Roerne på det tyske laget var Kerstin Müller, Sybille Schmidt, Birgit Peter og Kristina Mundt. Mitt liv er Country Music. "Mitt liv er Country Music" er en samleplate med Ottar «Big Hand» Johansen, utgitt i 2001. Jana Sorgers. Kristina Mundt (født 4. august 1967 i Neubrandenburg), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1996 i Atlanta. Sorgers ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Sammen med Beate Schramm, Kerstin Förster og Kristina Mundt vant hun konkurransen i dobbeltfirer for damer foran Sovjetunionen og Romania. Fire år senere, under Sommer-OL 1996 i Atlanta, vant hun en ny olympisk gullmedalje i dobbeltfirer. Roerne på det tyske laget var Jana Sorgers, Katrin Rutschow, Kathrin Boron og Kerstin Köppen 14 Herculis. 14 Herculis er en orange dvergstjerne på 57 lysårs avstand i stjernebildet Herkules. Stjernen kan ikke sees med det blotte øyet I 1998 ble det oppdaget en planet som kretser rundt stjernen, og i 2005 ble en mulig planet oppdaget. Haakon Eeg-Henriksen. Haakon Eeg-Henriksen, (født 17. mars 1892 i Bergen, død 27. juli 1974 i Oslo) var en norsk entreprenør og sivilingeniør. Eeg-Henriksen ble uteksaminert fra Bergens tekniske skole i 1910. Etter Krigsskolen ble ha vernepliktig offiser i 1912 og begynte samme år å studere ved Norges tekniske høgskole. Eksamen som bygningsingeniør 1915. Etablerte i 1922 egen virksomhet; H. Eeg-Henriksen, Ingeniør- og entreprenørforretning. Eeg-Henriksen ble kjent da han i 1926 fikk i oppdrag å flytte den 17 meter lange og 266 tonn tunge granittblokken som skulle bli Monolitten fra Iddefjorden til Frognerparken i Oslo. Granittblokken ble fraktet på lekter fra Iddefjorden til Frognerkilen, hvorfra den skulle fraktes til Frognerparken. Datidens løfteanordninger og landverts transportmidler var ikke istand til å håndtere en slik transport, men Eeg-Henriksen benyttet seg av prisipper fra oldtiden og et arbeidslag på fem mann betjente en pumpe som løftet opp stenblokkens bakre ende og når den var kommet høyt nok gled den ved tygndekraftens hjelp frem et par meter;. Det var et stykke ingeniørkunst uten sidestykke. I 1930 gikk Eeg-Henriksen i kompaniskap med ingeniør Diderich H. Lund og selskapet ble hetende Haakon Eeg-Henriksen & Diderich Lund A/S I 1930-årene gikk firmaet meget bra og under den tyske okkupasjonen ble Eeg-Henriksen internert i Tyskland mens Diderich H. Lund mptte flykte til Sverige. Firmeats virksomhet ble ledet av nære medarbeidere og var mest opptatt med arbeider for NSB med forlengelsen av Nordlandsbanen. Eeg-Henriksen var tilbake på kontoret 23. mai 1945 og fra 1952 påtok han seg arbeidet med å organisere det viktige Forsvarets Anleggsdirektorat Fra 1955 ledet firmaet frem til 1972. Eeg-Henriksen satt i utallige råd og utvalg, og var president i Den Norske Ingeniørforening 1948–52 og i Norges Forsvarsforening, For sin dyktige ledelse av Forsvarets Anleggsdirektorat ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1954. Anja Kluge. Anja Kluge (født 9. november 1964 i Berlin), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Kluge ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på den østtyske båten som vant konkurransen i åtter for damer foran Romania og Kina. Mannskapet på den østtyske åtteren var Annegret Strauch, Judith Zeidler, Kathrin Haacker, Ute Wild, Anja Kluge, Beatrix Schröer, Ramona Balthasar, Ute Stange og styrmann Daniela Neunast. Beatrix Schröer. Beatrix Schröer (født 9. november 1963 i Meißen), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Beatrix Schröer ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på den østtyske båten som vant konkurransen i åtter for damer foran Romania og Kina. Mannskapet på den østtyske åtteren var Annegret Strauch, Judith Zeidler, Kathrin Haacker, Ute Wild, Anja Kluge, Beatrix Schröer, Ramona Balthasar, Ute Stange og styrmann Daniela Neunast. Ramona Balthasar. Ramona Balthasar (født 9. januar 1964), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Balthasar ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på den østtyske båten som vant konkurransen i åtter for damer foran Romania og Kina. Mannskapet på den østtyske åtteren var Annegret Strauch, Judith Zeidler, Kathrin Haacker, Ute Wild, Anja Kluge, Beatrix Schröer, Ramona Balthasar, Ute Stange og styrmann Daniela Neunast. Hugh Henry Rose, 1. baron Strathnairn. Hugh Henry Rose (født 6. april 1801 i Berlin, død 16. oktober 1885 i Paris) var en britisk general og senere feltmarskalk. Under Krimkrigen var Rose brigadegeneral og chargé d'affaires, i 1877 ble han utnevnt til feltmarskalk. Ute Stange. Ute Stange (født 2. april 1966), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Stange ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på den østtyske båten som vant konkurransen i åtter for damer foran Romania og Kina. Mannskapet på den østtyske åtteren var Annegret Strauch, Judith Zeidler, Kathrin Haacker, Ute Wild, Anja Kluge, Beatrix Schröer, Ramona Balthasar, Ute Stange og styrmann Daniela Neunast. Ute Wild. Ute Wild (født 14. juni 1965 i Zschopau), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Wild ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på den østtyske båten som vant konkurransen i åtter for damer foran Romania og Kina. Mannskapet på den østtyske åtteren var Annegret Strauch, Judith Zeidler, Kathrin Haacker, Ute Wild, Anja Kluge, Beatrix Schröer, Ramona Balthasar, Ute Stange og styrmann Daniela Neunast. Judith Zeidler. Judith Zeidler (født 11. mai 1968), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Zeidler ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på den østtyske båten som vant konkurransen i åtter for damer foran Romania og Kina. Mannskapet på den østtyske åtteren var Annegret Strauch, Judith Zeidler, Kathrin Haacker, Ute Wild, Anja Kluge, Beatrix Schröer, Ramona Balthasar, Ute Stange og styrmann Daniela Neunast. Sjeldne jordarter. Sjeldne jordarter – REE (engelsk: "Rare Earth Elements", ordrett 'sjeldne jordgrunnstoffer') er en samlende betegnelse for inntil 17 ulike grunnstoffer og brukes noen ganger også om mineralene de danner. Særlig omfattes grunnstoffene 21 scandium, 39 yttrium og lantanoidene: 57 lantan til 71 lutetium. Sjeldne jordarter er svært kompatible med bergartsdannende mineraler, og deres ioner er derfor noe av de siste som krystalliserer i residualsmelten. Da de samtidig er radioaktive, vil denne fraksjoneringen skape lokal oppvarming. Stoffene brukes i produksjonen av biler og en rekke forbruksvarer. Folkerepublikken Kina stod i 2011 for inntil 97 prosent av verdensproduksjonen av flere av de sjeldne jordartene, men det er samtidig store reserver av slike råstoffer i Norge. I 2010 innførte Kinas regjering eksportrestriksjoner og utførselen av sjeldne jordarter sank med 40 prosent. Dette medførte en tidobling av prisene på verdensmarkedet fra 2009 til 2010, og er trolig motivert i kinesisk ønske om å tiltrekke seg industriproduksjon som er avhengig av disse råvarene. Året etter avga WTO en foreløpig kjennelse om at Kinas eksportrestriksjoner brøt med landets forpliktelser som WTO-medlem, etter klagemål fra USA, EU og Mexico. I 2012 gikk også Japan med i en formell stevning av Kina for WTO, som midt i mars fikk en seksti dagers frist til å imøtegå beskyldningene. På Månen inngår de sjeldne jordarter i KREEP, som er et akronym for bestanddelene K, REE og P. Kathrin Haacker. Kathrin Haacker (født 3. april 1967 i Wismar), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Haacker ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på den østtyske båten som vant konkurransen i åtter for damer foran Romania og Kina. Mannskapet på den østtyske åtteren var Annegret Strauch, Judith Zeidler, Kathrin Haacker, Ute Wild, Anja Kluge, Beatrix Schröer, Ramona Balthasar, Ute Stange og styrmann Daniela Neunast. Annegret Strauch. Annegret Strauch (født 1. desember 1968 i Radebeul), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Strauch ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på den østtyske båten som vant konkurransen i åtter for damer foran Romania og Kina. Mannskapet på den østtyske åtteren var Annegret Strauch, Judith Zeidler, Kathrin Haacker, Ute Wild, Anja Kluge, Beatrix Schröer, Ramona Balthasar, Ute Stange og styrmann Daniela Neunast. Daniela Neunast. Daniela Neunast (født 19. september 1966 i Potsdam), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Neunast ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var styrmann på den østtyske båten som vant konkurransen i åtter for damer foran Romania og Kina. Roerne på den østtyske åtteren var Annegret Strauch, Judith Zeidler, Kathrin Haacker, Ute Wild, Anja Kluge, Beatrix Schröer, Ramona Balthasar og Ute Stange Liste over kardinaler utnevnt av Gregor XI. Liste over kardinaler utnevnt av Gregor XI er en liste over de 21 kardinalene pave Gregor XI utnevnte under to konsistorium i perioden fra 30. mai 1371 til 20. desember 1375. Kilde. Gregor 11 Birte Siech. Birte Siech (født 19. mars 1967 i Berlin), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Siech ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på den østtyske båten som vant konkurransen i firer med styrmann for damer foran Kina og Romania. Mannskapet på den østtyske fireren Gerlinde Doberschütz, Carola Hornig, Birte Siech, Martina Walther og styrmann Sylvia Rose. Gerlinde Doberschütz. Gerlinde Doberschütz (født 26. oktober 1964 i Meiningen), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Doberschütz ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på den østtyske båten som vant konkurransen i firer med styrmann for damer foran Kina og Romania. Mannskapet på den østtyske fireren var Gerlinde Doberschütz, Carola Hornig, Birte Siech, Martina Walther og styrmann Sylvia Rose. Carola Hornig. Carola Hornig (født 30. april 1962), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Hornig ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på den østtyske båten som vant konkurransen i firer med styrmann for damer foran Kina og Romania. Mannskapet på den østtyske fireren var Gerlinde Doberschütz, Carola Hornig, Birte Siech, Martina Walther og styrmann Sylvia Rose. Martina Walther. Martina Walther (født 5. oktober 1963), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Walther ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på den østtyske båten som vant konkurransen i firer med styrmann for damer foran Kina og Romania. Mannskapet på den østtyske fireren var Gerlinde Doberschütz, Carola Hornig, Birte Siech, Martina Walther og styrmann Sylvia Rose. Sylvia Rose. Sylvia Rose (født Müller, 23. desember 1962), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Rose ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var styrmann på den østtyske båten som vant konkurransen i firer med styrmann for damer foran Kina og Romania. Roerne på den østtyske fireren var Gerlinde Doberschütz, Carola Hornig, Birte Siech og Martina Walther. Xysticus bifasciatus. "Xysticus bifasciatus" er en av edderkoppene i gruppen krabbeedderkopper (Thomisidae). De jakter ofte fra blomster hvor de venter på byttedyret. Navnet krabbeedderkopper, har de fått på grunn av sin sidelangs gange, ved en sammenligning med krabber. Utbredelse. "Xysticus bifasciatus" finnes i Europa, østover i Asia. Den finnes i Norge. Utseende. "Xysticus bifasciatus" er lyst eller litt mørkere brun eller rødbrun, med lysere eller mørkere flekker. Som voksne (imago) er hannen mellom 7 og 10 mm, mens hunnen er mellom 6 og 7 mm lange (kroppens lengde). Mange av artene i slekten "Xysticus" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti, kalt cephalothorax. Hodet har forfra en slags firkantet form. Foran på hodet er det åtte øyne. Hos krabbeedderkopper er de to fremste beina ekstra kraftige og lange, mens de to bakerste beina er kortere. Thomas Eakins. Thomas Cowperthwait Eakins (født 25. juni 1844, død 25. juli 1916) var en amerikansk maler og fotograf. Han er kjent for sine svart-hvitt fotografier og er selv en av USAs mest kjente fotografer. 30 Years On the Road. "30 Years On the Road" er en samleplate med Ottar «Big Hand» Johansen, utgitt i 1995. Rosanes. Rosanes er et delområde og en grunnkrets i Nøtterøy kommune i Vestfold. Grunnkretsen ligger nordøst på øya Nøtterøy, og grenser til Teie i vest, Smidsrød i sør og Tønsbergfjorden i øst. Delområdet Rosanes består av grunnkretsene Rosanes og Smidsrød, og har til sammen 2390 innbyggere (2010). Grunnkretsen Rosanes har 1387 innbyggere. På Rosanes ligger parken Rosahaug. Det er også en småbåthavn og en fotballbane. Xysticus audax. "Xysticus audax" er en av edderkoppene i gruppen krabbeedderkopper (Thomisidae). De jakter ofte fra blomster hvor de venter på byttedyret. Navnet krabbeedderkopper, har de fått på grunn av sin sidelangs gange, ved en sammenligning med krabber. Utbredelse. "Xysticus audax" finnes i hele palearktis. Den finnes i Norge, nord til Midt-Norge. Utseende. "Xysticus audax" er lyst eller litt mørkere brun eller rødbrun, med lysere eller mørkere flekker. Den ligner mye på den vanlige "Xysticus cristatus". Som voksne (imago) er hunnen mellom 6 og 7 mm, mens hannen er 5 mm lange (kroppens lengde). Hannen er mørkere og har større kontraster i fargene enn hunnen. Mange av artene i slekten "Xysticus" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti, kalt cephalothorax. Hodet har forfra en slags firkantet form. Foran på hodet er det åtte øyne. Hos krabbeedderkopper er de to fremste beina ekstra kraftige og lange, mens de to bakerste beina er kortere. Xysticus cristatus. "Xysticus cristatus" er en av edderkoppene i gruppen krabbeedderkopper (Thomisidae). Den er en av de vanligste krabbeedderkoppene i Norge. De jakter ofte fra blomster hvor de venter på byttedyret. Navnet krabbeedderkopper, har de fått på grunn av sin sidelangs gange, ved en sammenligning med krabber. Utbredelse. "Xysticus cristatus" finnes i hele palearktis. Den finnes i hele Norge og er nok den vanligste av Xysticus-artene. Utseende. "Xysticus cristatus" er lyst eller litt mørkere brun, noen ganger litt rødbrun, med lysere eller mørkere flekker. Den ligner mye på den nær like vanlige "Xysticus audax". Som voksne (imago) er hunnen mellom 6 og 8 mm, mens hannen er mellom 3 og 5 mm lange (kroppens lengde). Hannen er mørkere og har større kontraster i fargene enn hunnen. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti, kalt cephalothorax. Hodet har forfra en slags firkantet form. Foran på hodet er det åtte øyne. Hos krabbeedderkopper er de to fremste beina ekstra kraftige og lange, mens de to bakerste beina er kortere. Mange av artene i slekten "Xysticus" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Nøtterøy (øy). Nøtterøy er ei øy i Vestfold. Størsteparten av øya utgjør, sammen med over hundre mindre øyer, Nøtterøy kommune, mens den nordligste delen av øya, hovedakelig Kaldnes, tilhører Tønsberg kommune. Øya har et areal på 44,01 km². Den er tettest befolka i nord, et område som er en del av tettstedet Tønsberg. De to andre tettstedene på øya ifølge SSBs definisjon er Årøysund og Glomstein. Øya Nøtterøy har til sammen rundt 20 000 innbyggere. Nøtterøy befinner seg i Oslofjorden. Nord for øya ligger Tønsberg, som den er forbundet med via Kanalbrua og ei gangbru. I vest skiller Vestfjorden Nøtterøy fra Stokke kommune. I sørvest ligger Veierland, som det er båtforbindelse med fra Tenvik. Sør for Nøtterøy befinner øya Tjøme i Tjøme kommune seg, og den er forbundet til Nøtterøy med Vrengenbrua. I øst ligger Nøtterøy kommunes skjærgård, og i nordøst er kommunens nest største øy, Føynland, som nås via Foynlandsbrua. Smidsrød. Smidsrød er en grunnkrets og et tettbebygd område i Nøtterøy kommune i Vestfold. Den befinner seg nordøst på øya Nøtterøy, og har 1003 innbyggere (2010). I nord ligger Rosanes, og i øst Oslofjorden. Smidsrødveien er hovedveien gjennom Smidsrød. Øra (Nøtterøy). Øra er en grunnkrets og et lite sted i Nøtterøy kommune i Vestfold. Øra ligger vest på øya Nøtterøy, og har 31 innbyggere (2010). Øra er kanskje mest kjent for Ørastranda. Nordvest for Øra ligger Vergøy, som tilhører Stokke kommune. Sundet mellom Nøtterøy og Vergøy kalles Vergøysundet. Man kommer til Øra via Øraveien, som er en avstikker fra Tenvikveien. The Pink Robots (album). "The Pink Robots" er et musikkalbum med The Pink Robots, utgitt i mars 2010. Dette er bandets debutalbum. Never Mute Noise, Just Turn Down Sleep. "Never Mute Noise, Just Turn Down Sleep" er et musikkalbum med Jack Dalton, utgitt i april 2010. Dette er bandets debutalbum. Thomas Stauch. Thomas «The Omen» Stauch (født 11. mars 1970) er en tysk trommeslager. Han har blant annet tidligere vært medlem i speed/power metal-bandet Blind Guardian. Chinantekisk. Chinantekisk ("tsa jujmi") er et språk, eller en gruppe nært beslekta språk, som snakkes av til sammen rundt 93 000 mennesker i det nordlige Oaxaca og det sørlige Veracruz i Mexico. Chinantekisk tilhører den vestlige greina av den otomangueanske språkfamilien. "Ethnologue" regner med 14 varianter av chinantekisk. Chinantekisk er et tonespråk, og Usila-varianten har hele fem toner. Steve Gibson. Steve Gibson (født 9. januar 1958 i Park End, Middlesbrough) er styreformann og hovedeier av den engelske fotballklubben Middlesbrough FC. Keith Lamb. Keith Lamb er administrerende direktør i den engelske fotballklubben Middlesbrough FC. Polynesisk mytologi. a>. En marae er en samlingsplass med både religiøse og sosiale funksjoner.Polynesisk mytologi er muntlige traderte myter. Det er betydelige likhetstrekk mellom myter fra de ulike øygruppene i Polynesia: Hawaii, New Zealand,Samoa, Tonga, Marquesasøyene, Påskeøya, Tahiti, Tuamotuøyene, Cookøyene, Tokelau, Salomonøyene og Fransk Polynesia. En vanlig forestilling i Polynesia er at «noen typer språkhandlinger er ansett å ha en direkte virkning på verden. Ved å fremsi en besvergelse kan man endre været. Ved å resitere en slektslinje kan man påvirke nåtidige relasjoner mellom folk.». Et beslektet trekk er at mange egennavn i mytene har et symbolsk, meningsbærende innhold. Påskeøyas rongorongoskrift er den eneste skriftlige tradisjonsbæreren i Polynesia, ellers er alle mytene overlevert muntlig. Gudene. Mange myter trekker linjene fra skapelsesberetninger, og fremstillinger av gudeverdenen helt frem til historiske, nålevende kongeslekter. På Tonga finnes en muntlig tradisjon som fører kongeslekten "Tui Tonga" tilbake til ca 950, hvor det begynner med halvguden Ahoeitu, sønn av skaperguden Tangaroa. Innbyggerne på Marquesasøyene regner seg som etterkommere etter den guddommelige forfaren Atea, som for 90 slektsledd siden kom fra Tonga. Skapelsesberetninger som består av union mellom det mannlige og kvinnelige er et vanlig trekk. Innbyggerne på Marquesasøyene forklarte verdens opprinnelse, og en rekke regler om tabu, sed og skikk i myten om «Kae og hvalen». På Tuamotu fortalte man om «Tiki, den første mannen», og på Cook-øyene om «Ina og ålen». I Hawaiis gudeverden finnes fire mannlige høyguder: fruktbarhetsguden Lono, solguden Ku (Tu eller Ru på andre øyer) som er månegudinnen Hinas partner, himmel- og skaperguden Kanaloa (Tangaloa på andre øyer) og Kane, som er hersker over et paradisisk øyrike ute i horisonten. Ikke bare kongeslektene, men også andre samfunnsklasser kan ha en mytologisk opprinnelse eller begrunnelse. Maui. Helten Maui forekommer i fortellinger på flere av øyene. Han er både en luringgud som utfordrer øvrige guder, en kulturhelt som bringer ilden til menneskene, og han er medvirkende i skapelsen, eller i det minste i fremveksten av noen av øyene. Havet og øyene. I polynesisk mytologi finnes flere fortellinger om landnåm: om mytisk-historiske personer som seiler ut, oppdager nye øyer og navngir dem. Maoriene på New Zealand forteller om «Kupes kanoferd»; på Påskeøya fortelles om «Hvordan Hotu Matua fant Rapa Nui» Kampene på Hovinheia i Telemark. Kampene på Hovinheia i Tinn, Telemark varte fra 25. april til 2. mai 1940. Allerede før krigen hadde Norsk Hydro, i samråd med Forsvarsdepartementet, opprettet sitt eget luftvern for anleggene på Rjukan og Herøya. På Rjukan talte luftvernet i alt 200 mann under ledelse av kaptein Nagel. I tillegg kom det etter hvert til flere frivillige, bl.a. fra Heistadmoen. Til sammen var det over 300 mann under våpen på Rjukan. 24. april rykket en tysk bataljon av 388. infanteriregiment inn i Notodden, og de fortsatte framrykkingen mot Rjukan dagen etter. Den norske feltvakten lå ved Sauro nord for Hovin kirke. Den første tyske patruljen kom i bil, men snudde før noe mer hendte. Ca. kl. 18.00 kom en lastebil med tyskere, som ble møtt med kraftig mitraljøseild. Bilen ble fullstendig gjennomskutt, men fire tyskere kom seg unna. Vaktstyrken trakk seg nå et par hundre meter bakover og gikk i ny stilling forsterket med en luftvernkanon. Etter hendelsen ved Sauro rykket nå tyskerne meget forsiktig fram. Først den 28. april kom de med ca. 200 mann som gikk i stilling foran vaktstyrken. Omtrent samtidig sendte kaptein Nagell 30 mann med båt til Tinnoset for om mulig å sprenge Gransherad jernbanestasjon og en veibru. De gikk imidlertid rett på en tysk kolonne som passerte, og trakk seg tilbake etter en times ildkamp. Fire tyskere falt og flere ble såret. En norsk sersjant ble såret. Først to dager senere startet det tyske angrepet på Hovinheia. De ble møtt med kraftig ildgivning og et par timer senere gikk angrepet fast. Da hadde tyskerne avansert bare 200 meter. Omtrent samtidig ble det observert tyskere som rykket fram på den gamle veien, som gikk parallelt med og vestenfor hovedveien. Nagell sendte da sersjant Kloumann, en luftvernkanon og en tropp til Steinsrud, tre-fire kilometer lenger nord, der det gikk an å bestryke Gamleveien. Der rakk de akkurat å ta den tyske kolonnen under ild. Kolonnen var på ca. 90 mann med bombekastere og to kanoner. Tyskerne tok store tap, men gikk videre til Heivann. Der gikk de i stilling, og om natten trakk de seg tilbake til Hovin. I mellomtiden trakk de norske styrkene på hovedveien seg tilbake til stilling ved Espeset. På morgenen 2. mai kom en tysk patrulje med bombekastere mot stillingen. De norske mitraljøsene åpnet ild på 300 meter hold. Noen av tyskerne falt og ble liggende på veien, resten klarte å gjemme seg i skogen. Kl. 11.00 la tyskerne en artillerikonsentrasjon på de norske stillingene. En time senere fikk de også mitraljøseild fra en høyde nordøst for stillingene. Ilden holdt ved, og etter hvert gikk de norske tilbake til en forberedt skiftestilling ved Steinsrud. Her kom det også forsterkninger fra Rjukan. Men på kvelden 2. mai kom beskjeden om at kampene i Sør-Norge var over. Avdelingen på Steinsrud trakk seg da ut av stillingen, og dimitterte mannskapene. Hovinheia Roland Schröder. Roland Schröder (født 17. august 1962), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Schröder ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på den østtyske båten som vant konkurransen i firer uten styrmann foran USA og Vest-Tyskland. Roerne på den østtyske fireren var Roland Schröder, Thomas Greiner, Ralf Brudel og Olaf Förster. Thomas Greiner. Thomas Greiner (født 3. mai 1963 i Dresden), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Greiner ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på den østtyske båten som vant konkurransen i firer uten styrmann foran USA og Vest-Tyskland. Roerne på den østtyske fireren var Roland Schröder, Thomas Greiner, Ralf Brudel og Olaf Förster. Ralf Brudel. Ralf Brudel (født 6. februar 1963 i Potsdam), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Brudel ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på den østtyske båten som vant konkurransen i firer uten styrmann foran USA og Vest-Tyskland. Roerne på den østtyske fireren var Roland Schröder, Thomas Greiner, Ralf Brudel og Olaf Förster. Fire år senere, under Sommer-OL 1992 i Barcelona, vant han en olympisk sølvmedalje i firer med styrmann. Den tyske fireren ble nummer to bak Romania. 27. serierunde i Tippeligaen 2010. 27. serierunde i Tippeligaen 2010 startet lørdag 16. oktober klokken 17:00 med Vålerenga mot Strømsgodset. Runden fortsatte med seks kamper søndag 17. oktober, fem kamper klokken 18:00 og hovedkampen mellom Hønefoss og Rosenborg på AKA Arena klokken 20:00. Runden ble avsluttet mandag 18. oktober klokken 19:00 med Tromsø mot Molde. Olaf Förster. Olaf Förster (født 2. november 1962 i Karl-Marx-Stadt), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Förster ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på den østtyske båten som vant konkurransen i firer uten styrmann foran USA og Vest-Tyskland. Roerne på den østtyske fireren var Roland Schröder, Thomas Greiner, Ralf Brudel og Olaf Förster. Han giftet seg med Kerstin Pieloth i 1987 og han ble verdensmester i firer med styrmann i 1989. Järnvägs-visa. «Järnvägs-visa» er et skillingstrykk. Opprinnelsen er ukjent, men i det siste verset oppgis tekstforfatteren å være Albert Palmgren på 20 år. Alf Prøysen samlet visen inn til sin spalte i «Magasinet for alle». Teksten. 1.Förlåt mig kamrater at jag så dristig er, jag vill blott litet sjunga om järnvägslivet här. Om Norrlands stora skogar, der banan løper fram från norska fjellens sider til Bottenhavets strand. 2.Jag har i Norrland varit sen tidligt ut i vår, och vad jag der erfarit, jag nu omnämna får, jag reste ifrån hemmet till Norrland stod min håg min hembygd som mig fostrad en dag min resa låg. 3.Jag hjärtligt blev antagen av banans ingeniör, jag noga minns den dagen som nu mitt minne rör. Jag skickad blev till skogen lik andra vilda djur, inspärrad i en koja lik fåglen i sitt bur. 4.Uti vår usla koja bor över femtio mann de väsnas ocg de stoja så högt dem nonsinn kan. Der alla svär om staten att den så simpel är att man ej får till maten i ödemarken her. 5.Ja mången høres tala om banans ingeniör att han ej vill betala så mycket som han bör. Han kan vel något göra men råder ej för allt för tiderna er svåra i landet över alt. 6.För mig en søderns Bleking som ovan vintern var, så mycket snö i hemmet jag aldri skådat har. Innbäddad i blant fjellen låg snön en åtta fot, och kjölden var förfärdlig i sjakten der vi stod. 7.men ändå svetten strömmar när jag min kärra drog jag aldri kan förglömma hurt hjärtat i meg slog. Det hotade å sprenga kvar åra i min kropp när som der hördes ropa at katten var i topp. 8.Och i den dystra skogen jag stod så mången kveld, då polarstjernen trogen upplyste nordens fjell. Min tanke hastigt ilar til hemmets sköna mö men tanken får ei kvila den måsta genast dø. 9.Dog enn mitt minne förer mig til den sköna bygd hvor nattergalen svingar så lett utop sin flukt. Til söderns gröna lunder min tanke ilar hen jag minns de glada stunder jag tilbragt hos min venn. 10.Men Jämtlands sköna flickor jag ej forglömma kan hur de sig stiligt kläda i siden och i band. Det är som vil de sägo ut i sitt hulda bröst kom hit du trogna rallare så skal du finna tröst. 11.Och rallarflickan tjusar hon är i honom kär ja hon för honom krusar han henne trohet svär, att bröllop blir med tiden åt dette unga par derom var intet tvivel det trodde en och kvar. 12.Men en vacker dag inträder en fästmann till sin venn han var til resan ferdig, det var en stilig svend. Adjö med dig, min flicka, jag nu ifrån dig far jag dig ej brev kan skicka jag dig blott narrat har. 13.Min flicka bor i söder långt fjärran her i från der sommersolen glöder der höres fåglars sång. Till henne nu jag hastar i henne¨är jag kär hur ödet enn mig kastar jag henne trogen er. 14.Nu har jag stått och slaget i åtta timmars tid jag nu är det på laget at man får kvila sig. Der synes nya skaror till sjakten taga ut att möta nya faror som aldrig vill ta slut. 15.Förlåt mig nu kamrater om visan den tar slut min förmann står och skrikar om jag ej håller ut. Mitt namn er Albert Palmgren min ålder tjugo år för jag var och en rallar från Bleking nu förstår. Hendrik Reiher. Hendrik Reiher (født 25. januar 1962 i Eisenhüttenstadt), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Reiher ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var styrmann på den østtyske båten som vant konkurransen i firer med styrmann foran Romania og New Zealand. Roerne på den østtyske fireren var Frank Klawonn, Bernd Eichwurzel, Bernd Niesecke og Karsten Schmeling. Fire år senere, under Sommer-OL 1992 i Barcelona, vant han en olympisk sølvmedalje i firer med styrmann. Den tyske fireren ble nummer to bak Romania. Treff 76-1. "Treff 76-1" er den ellevte platen i Treff-serien utgitt på Plateselskapet Talent. Tidligere var det kommet ut ti plater under vignetten «På Treff med...», men fra og med denne utgaven forandret de tittelen til Treff 76. I løpet av året 1976 skulle det i alt komme 3 utgaver av Treff-platene. Artistene var de samme: Inger Lise Rypdal, Gro Anita Schønn og Stein Ingebrigtsen. Gjesteartistene på denne utgaven var Dag Spantell, Septimus, Christian Beck og Jahn Teigen, i den uforglemmelige Grand-Prix duetten «Voodoo» med Inger Lise. Ellers var låtutvalget en del Euro-song bidrag som «Save Your Kisses for Me» og «Mata Hari». En Abba-cover «Fernando» blir også fremført, denne gangen i svensk språkdrakt, som var den originale utgaven til det ene Abba-medlemmet Anni-Frid Lyngstads versjon. Platen ble utgitt i mars 1976, og føyde seg inn i rekken som nok et "Treff". Bernd Eichwurzel. Bernd Eichwurzel (født 25. oktober 1964 i Oranienburg), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Eichwurzel ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på den østtyske båten som vant konkurransen i firer med styrmann foran Romania og New Zealand. Mannskapet på den østtyske fireren var Frank Klawonn, Bernd Eichwurzel, Bernd Niesecke, Karsten Schmeling og Hendrik Reiher som var styrmann. 28. serierunde i Tippeligaen 2010. 28. serierunde i Tippeligaen 2010 startet lørdag 23. oktober klokken 17:00 med Vålerenga mot Lillestrøm. Runden fortsatte med seks kamper søndag 24. oktober, fem kamper klokken 18:00 og hovedkampen mellom Rosenborg og Tromsø på Lerkendal Stadion klokken 20:00. Runden ble avsluttet mandag 25. oktober klokken 19:00 med Brann mot Kongsvinger. Karsten Schmeling. Karsten Schmeling (født 13. januar 1962 i Hennigsdorf), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Schmeling ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på den østtyske båten som vant konkurransen i firer med styrmann foran Romania og New Zealand. Mannskapet på den østtyske fireren var Frank Klawonn, Bernd Eichwurzel, Bernd Niesecke, Karsten Schmeling og Hendrik Reiher som var styrmann. Bernd Niesecke. Bernd Niesecke (født 30. oktober 1958 i Brandenburg an der Havel), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Niesecke ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på den østtyske båten som vant konkurransen i firer med styrmann foran Romania og New Zealand. Mannskapet på den østtyske fireren var Frank Klawonn, Bernd Eichwurzel, Bernd Niesecke, Karsten Schmeling og Hendrik Reiher som var styrmann. Han ble verdensmester i roing tre ganger, alle i firer med styrmann, 1981, 1986 og 1987. Frank Klawonn. Frank Klawonn (født 22. mars 1966), er en tysk tidligere roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Klawonn ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på den østtyske båten som vant konkurransen i firer med styrmann foran Romania og New Zealand. Mannskapet på den østtyske fireren var Frank Klawonn, Bernd Eichwurzel, Bernd Niesecke, Karsten Schmeling og Hendrik Reiher som var styrmann. Gravberget. Gravberget er ei skogbygd i Våler kommune i Hedmark. Den ligger øst for Ulvåa, rundt 35 km nordøst for kommunesenteret Våler. Gravberget gård ble først ryddet av skogfinner; i dag holder Norsk elgsenter til på gårdsanlegget. Gravberget kirke, som var en gave til bygda fra Borregaard skoger, er kjent for sin særpregede arkitektur. Joachim Kunz. Joachim Kunz (født 9. februar 1959 i Stollberg), tysk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva og 1988 i Seoul. Kunz ble olympisk mester i vektløfting under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han vant vektklassen lettvekt, opp til 67,5 kg med resultatet 340 kg, 2,5 kg mer en sølvmedaljevinneren Israil Millitossian fra Sovjetunionen. Li Jinhe fra Kina kom på tredje plass med 325,0 kg Han ble verdensmester to ganger, 1981 og 1983. Erkna fyr. Erkna fyr er et fyr som ligger på øya med samme navn cirka 5 kilometer nordvest for Alnes fyr i Giske kommune på Sunnmøre. Fyret ligger på toppen av en klippe og ble bygget i 1870. Det ble ødelagt i 1945, og gjenoppbygd 1948-50. Ingo Steinhöfel. Ingo Steinhöfel (født 29. mai 1967 i Plauen), tysk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Steinhöfel vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han kom på andre plass i vektklassen mellomvekt, opp til 75,0 kg med resultatet 360,0 kg, femten kg mindre enn gullmedaljevinneren Borislav Guidikow fra Bulgaria. Uwe Tellkamp. Uwe Tellkamp (født 28. oktober 1968 i Dresden, DDR) er en tysk forfatter og lege. Etter avlagt examen artium ønsket han å studere medisin, og for å få den nødvendige tillatelsen forpliktet han seg til tre års tjeneste i NVA. Kort tid før kommunismens fall fikk han problemer fordi det ble funnet ut at han leste en Hesse-biografi av dadaistforfatteren Hugo Ball og eide en notisbok hvor han hadde skrevet inn dikt av Charles Bukowski og Wolf Biermann. I oktober 1989 satt han to uker i kakebu fordi han nektet å rykke ut mot en demonstrasjon han fryktet brødrene hans deltok i. Etter kommunismen fall studerte han medisin i Leipzig, New York og Dresden, og praktiserte ved en kirurgisk klinikk i München til han ble heltidsforfatter i 2004. I 2008 ble Tellkamp tildelt Deutscher Buchpreis for romanen "Der Turm" ("Tårnet"), som beskriver livet i 1980-årenes Øst-Tyskland. Han er også tildelt en rekke andre priser. Ronny Weller. Ronny Weller (født 22. juli 1969 i Oelsnitz), tysk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Weller vant en olympisk bronsemedalje i vektløfting under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han kom på tredje plass i vektklassen tungvekt II, opp til 110,0 kg med resultatet 425,0 kg, tretti kg mindre enn gullmedaljevinneren Jurij Zakharevitsj fra Sovjetunionen og 2,5 kg mindre enn Jozsef Jacso fra Ungarn som kom på andre plass. Fire år senere, under Sommer-OL 1992 i Barcelona, ble han olympisk mester i vektløfting, han vant den nest tyngste vektklassen tungvekt II opp til 110 kg med sammenlagt løft på 432,5 kg. Treff 76-2. "Treff 76-2" er den tolvte platen i Treff-serien med Inger Lise Rypdal, Gro Anita Schønn og Stein Ingebrigtsen, utgitt på plateselskapet Talent. Gjesteartister på denne utgaven var Dag Spantell, Lars Børke og Septimus. Platen ble utgitt sommeren 1976, og var den andre av totalt tre utgaver som utkom dette året. Gammel Kjærlighetssang. «Gammel kjærlighetssang» er tittelen på et skillingstrykk Alf Prøysen samlet inn til sin visespalte i bladet «Magasinet for alle» på 1950-tallet. Det er nok mulig at den er kjent under andre titler også. Opprinnelsen er ukjent. Teksten. 1. Skal vi ut i lunden grønn bland de hvite roser små, elskovens blade, roser så skjønne de vil jeg strø på veien for deg. 2. Dine øyne har meg bedåret men din falskhet har krenket meg, jeg som stor kjærlighet til deg har båret, aldri nei aldri glemmer jeg deg. 3. Og ditt navn det vil jeg skrive i det hvite elfenben, at aldri ditt minne skal gå meg av glemme før enn jeg legges i graven hen. 4. Du er rik, men jeg er fattig, jeg er fornøyet i min stand, blott når jeg får den vennen jeg elsker se da har jeg rikdom nok. 5. Men er det så av Gud beskikket at jeg aldri skal deg få, da vil jeg ønske tiden var omme og at jeg aldri glad herfra monne gå. 6. Nu står jeg på reisen ferdig og min hatt under armen bær glem da min kjære, at jeg har feilet, glem mine feiler, glem aldri meg. Uwe Daßler. Uwe Daßler (født 11. februar 1967) i Ebersbach i Sachsen), tysk svømmer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Daßler ble olympisk mester i svømming under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han vant 400 meter fri foran Duncan Armstrong fra Australia og Artur Wojdat fra Polen. Han kom på tredje plass på 1500 meter fri. Daßler var også med på det østtyske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 200 meter fri bak USA. De andre på laget var Sven Lodziewski, Thomas Flemming og Steffen Zesner. Frank Baltrusch. Frank Baltrusch (født 21. mars 1964 i Magdeburg), tysk svømmer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Baltrusch vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han kom på andre plass på 200 meter rygg bak Igor Polyansky fra Sovjetunionen. Patrick Kühl. Patrick Kühl (født 26. mars 1968 i Güstrow i Mecklenburg-Vorpommern), tysk svømmer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Kühl vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han kom på andre plass på 200 meter medley bak Tamás Darnyi fra Ungarn. Diderich H. Lund. Diderich H. Lund, eller hans fulle navn Diderich Hegermann Lund, (født 17. mars 1888 i Kristiania, død 29. januar 1986 i Oslo) var entreprenør, ingeniør og uhjelpspioner. Som ingeniør og entreprenør var Lund med på viktige deler av norsk vannkraft- og jernbaneutbygging i mellomkrigstiden. Ut over sitt yrke var han som kveker pasifist, fredsforkjemper og atommotstander (medlem av De 13). Han var opptatt av sosial og økonomisk rettferdighet. Lund var leder for norsk utviklingshjelps pionerprosjekt, Fiskeriprosjektet i Kerela i India i 1950-årene. Etter examen artium i 1906 gjennomførte han ingeniørstudier i Zürich 1906–10. Hadde deretter et par års praksis i Sveits. Han tilbake til Norge 1913. I de ti år som fulgte ledet han flere store vannkraft- og industriutbyggingsprosjekter, bla. byggingen av karbidfabrikken i Odda. Som sjef for teknisk etat i daværende Aker kommune 1921 -26 var han med på byggingen av Sognsvannsbanen og Østensjøbanen. Han ledet byggingen i 1925-26 av fortøyningsmastene for luftskipet Norge og på Ekeberg og på Svalbard hvor han også bygde luftskipshallen i Ny-Ålesund. 1927–30 var Lund ansatt som anleggsjef ved Det norske Zinkkompani i Odda og i 1930 startet han sammen med Haakon Eeg-Henriksen entreprenørfirmaet "Haakon Eeg-Henriksen & Diderich Lund A/S". Dette samarbeidet varte til 1952 da Lund overtok ledelsen av Keralaprosjektet. I årene forut for andre verdenskrig og i de tidlige krigsår arbeidet han blant annet med utbyggingen av Nordlands- og Sørlandsbanen. Under den tyske okkupasjonen av Norge måtte måtte Lund flykte til Sverige, og han ble sendt derfra til London hvor han virket som konsulent for regjeringen i arbeidet med å forberede gjenreisningen av Norge, og han ledet gjenoppbyggingen av Finnmark etter krigen. Fra 1952 til 1957 var Lund engasjert i den første norske utviklingshjelpen i Kerala. Sine siste år i arbeidslivet, Lund var 75 år da han startet sin siste store oppgave; å lede kvekernes hjelpearbeide i Algerie 1963–70 hvor han stod for utbygging av vannforsyning, bygging av skoler og helseklinikker. Sven Lodziewski. Sven Lodziewski (født 17. mars mars 1965 i Leipzig), tysk svømmer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Lodziewski vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på det østtyske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 200 meter fri bak USA. De andre på laget var Uwe Daßler, Thomas Flemming og Steffen Zesner. Han ble verdensmester på 4 x 200 meter fri 1986 i Madrid. Flatflesa fyr. Flatflesa fyrstasjon er et fyr som ligger i Lyngværfjorden 4 km vest av Gossa i Sandøy kommune i Romsdal. Ona fyr ligger litt lenger vest. Fyret ble utbedret og forsterket i 1961. I 1988 ble fyret erstattet av en fyrlykt. Batteri Olga. Batteri Olga er ett av tre kanonbatterier i Artilleribataljonen. Batteri Olga har en lang historie som strekker seg helt tilbake til 1947, da avdelingen deltok som del av Tysklandsbrigaden i okkupasjonen etter den annen verdenskrig. I fredstid består batteriet av 74 soldater og befal, og har som oppdrag å rekruttere soldater og befal til videre tjeneste i Forsvaret. I tillegg støtter batteriet 2. bataljon med tung ild, og står på nasjonal beredskap i høsthalvåret. Batteristaben. Batteristaben består av batterisjef (kaptein), batterioffiser (løytnant), administrasjonsoffiser (løytnant), batteribefal (sersjant/fenrik) pluss to-tre assistenter (vernepliktige). Staben utgjør batteriets ledelse og støtteelement, og skal understøtte troppenes drift med nødvendige ordrer, føringer, koordineringer og øvrig støtte. Kanontroppen. I fredstid består Kanontroppen av 4 stk. M109A3GNM artilleriskyts, og er selve hodet på sleggen i artilleriet. Skytsene er oppgradert flere ganger siden de ble innfaset i Forsvaret på slutten av 60-tallet. I de kommende årene vil M109A3GNM bli utfaset, og erstattet av ARCHER Artillerisystem. Dagens utgave har langrørs 155mm haubits, navigasjons-og posisjoneringssystem (NAVPOS) og oppgradert kraftpakke. M109 er Hærens tyngste våpentype. Kanontroppen utdanner vognførere og kanonmenn, med relevant tjeneste for videre engasjement i Forsvaret. Ildledertroppen. Ildlederne sin primærfunksjon er å lokalisere og bekjempe fiendtlige enheter ved hjelp av krumbane på frontlinjen. Lagene får utdanning både innen ledelse av bombekaster og artilleri, med mulighet for viderekursing i ledelse av jagerfly og bombefly. Lagene skal også inneha kompetanse innenfor infanteristrid, og lett jegertjeneste. Ildledertroppen er en noe spesiell tropp med tanke på tradisjonelt militært hierarki og oppbygning. I leir er Ildlederlagene direkte underlagt sitt tilhørende batteri og driver utdanning på lik linje med andre vernepliktige avdelinger i Hæren. I felt derimot bortfaller denne underleggelsen, og lagene inngår i hvert sitt kompani i 2.bataljon og er direkte underlagt sin kompanisjef. Ildlederne i BttO er i motsetning til BttN oppsatt på sekshjuling og snøscooter, og ikke panservogn slik ildledere i manøvermiljøet normalt er. Stabstroppen. Stabstroppen er en allsidig tropp, ansvarlig for oppsett og drift av batteriets kommandoplass, rekognosering av stillinger og etterforsyning av batteriet i felt. Kommandoplassens primærfunksjon er å ta imot Ildledertroppens måldata, regne disse om til skytedata og sende de ut til Kanontroppen. Rekognoseringslagets oppdrag er å rekognosere og lede kanonene og kommandoplassen inn i sine stillingsområder. Troppens forsyningselement (tren) er ansvarlig for etterforsyning av batteriets behov for proviant, ammunisjon, drivstoff og forbruksartikler. Stabstroppen er satt opp med NM-198 lettpansret kommandovogn basert på M113, Hägglunds Bv206 beltevogn, Mercedes-Benz Geländewagen 240 feltvogn og lastevogn Scania P-93. «Vädersolstavlan». «Vädersolstavlan», opprinnelig malt av Urban målare i 1535, er en av de eldste kjente avbildningene av Stockholm. Originalen er forsvunnet, men en kopi fra 1630-tallet utført av Jacob Heinrich Elbfas henger i Storkyrkan i Stockholm. På Urban målares tid ble halofenomenet sett på som et illevarslende jærtegn og redde mennesker søkte seg til kirkene. Olaus Petri ville at bisolene som ble sett over byen noen timer på morgenen den 20. april 1535 skulle dokumenteres og bestilte derfor maleriet. Thomas Flemming. Thomas Flemming (født 14. juli 1967), tysk svømmer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Flemming vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på det østtyske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 200 meter fri bak USA. De andre på laget var Uwe Daßler, Sven Lodziewski og Steffen Zesner. Han vant en bronsemedalje sammen med Dirk Richter, Lars Hinneburg og Steffen Zesner på 4 x 100 meter fri. Han ble verdensmester på 4 x 100 meter fri 1986 i Madrid. Nazaré (Portugal). Nazaré er en bykommune og et sogn vest i det portugisiske distriktet Leiria. Kommunen har om lag 15 000 innbyggere. Freguesier. Kommunen Guarda er delt inn i 3 freguesier (sogn). Steffen Zesner. Steffen Zesner (født 28. september 1967), tysk svømmer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Zesner vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på det østtyske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 200 meter fri bak USA. De andre på laget var Uwe Daßler, Sven Lodziewski og Thomas Flemming. Han vant en bronsemedalje sammen med Dirk Richter, Lars Hinneburg og Thomas Flemming på 4 x 100 meter fri. Han ble verdensmester på 4 x 100 meter fri 1991 i Perth. Treff 76-3. "Treff 76-3" er det trettende albumet i Treff-serien utgitt på plateselskapet Talent. Dette var også den tredje Treff-platen i 1976. Artistene var som vanlig Inger Lise Rypdal, Gro Anita Schønn og Stein Ingebrigtsen. Gjestelisten denne gang besto av Dag Spantell, The Norwegian Big Band, og Jan Erik Kongshaug med fremførelsen av «Nostalgica». Treff 76-3 inneholdt to låter fra Abba: «Money, Money, Money» og «Dancing Queen», begge hentet fra Abbas suksessalbum «Arrival» fra 1976. Gro Anita Schønn sang «Under One Roof», som hun kanskje fikk større suksess med på norsk under tittelen «Under et tak», en poplåt som omfattet homofili, altså en dristig sang av årgang 1976!! Marae. En marae er en religiøs og sosial samlingsplass med flere funksjoner i de førkristne kulturene i Polynesia. Det skrives "marae" på maorisk (både New Zealand, Cook Island og Tahiti-maori); "mala´e" på tongansk og "malae" på samoansk og hawaiisk. På alle disse språkene betyr ordet også «"rydning"» generelt. Området er vanligvis rektangulært, ryddet og omkranset av stolper eller grensesteiner kalt "au" på Tahiti og Cook Island. Noen steder var det terrasser eller nivåer ("paepae") for seremonier. En sentralstein på området ble kalt en "ahu" eller "a´u". På Påskeøya brukte man begrepet "ahu" om hele marae-området. Hos maoriene på New Zealand er maraene i levende bruk, men de fleste andre steder i Polynesia mistet de sin rolle i løpet av kristningen på 1800-tallet. Stedene behandles likevel med respekt, eller tabu, og blir ikke brukt til andre formål. På Cook Islands blir noen marae holdt i hevd, og brukt ved innsettelsen av nye høvdinger. Air Force Cross (USA). Air Force Cross er en militær utmerkelse i USA. Den ble innstiftet 1. november 1965 og gitt tilbakevirkende kraft fra 6. juli 1960. Air Force Cross tildeles for ekstraordinær heroisk innsats i kamp. Utmerkelsen tildeles personell som tjenestegjør i USAs luftforsvar. Den rangerer som den nest fremste utmerkelsen i luftforsvaret, etter Medal of Honor, og tilsvarer Distinguished Service Cross i hæren og Navy Cross i sjøforsvaret. Tildeling skjer i presidentens navn. Utforming. Air Force Cross består av et bronsekors, som i midten har en forgylt amerikansk ørn med utslåtte vinger satt på et rundt, skyformet motiv. Ørnen er omgitt av en grønnemaljert laurbærkrans. Utmerkelsen er opphengt i et medaljebånd og bæres på brystet. Båndet er lyst blått med smale kantstriper i rødt og hvitt. Gjentatt tildeling av Air Force Cross til samme person markeres med eikeblad i bronse eller sølv på båndet. Tildeling. Air Force Cross tildeles personell som tjenestegjør i USAs luftforsvar og som utmerker seg i kamp ved ekstraordinært heltemot i operasjoner mot fienden. Inntil innstiftelsen av Air Force Cross ble luftforsvarspersonell dekorert med Distinguished Service Cross, en utmerkelse opprinnelig bestemt for soldater i hæren. Protoplanet. En protoplanet (fra det greske πρώτος, "protos", «første») er en forgjenger til en planet i dens utvikling. En protoplanet er stadiet mellom planetesimal og ferdige planeter i teorien om hvordan planeter dannes. Utvikling. Protoplaneter skapes ved at utallige planetesimaler med størrelse fra noen kilometer til flere mil kolliderer med hverandre og gradvis vokser seg større. De største av disse går så inn i en fase kalt oligarkisk tilvekst der de vokser svært raskt på grunn av den større trefflaten og det voksende gravitasjonsfeltet. De som overlever alle de voldsomme kollisjonene er nå protoplaneter som fortsetter å trekke til seg alt materiale de kommer i nærheten av, inkludert en stor del av de gjenværende planetesimalene (mens andre slynges langt ut i solsystemet). Protoplanetene påvirker så hverandres baner med sin gravitasjon, noe som leder til at også mange av disse kolliderer med hverandre og til slutt danner ferdige planeter. Størrelse. Definisjonen av størrelsen på en protoplanet er ganske vag, men normalt anses det å være stadiet fra rundt Månens størrelse til den har nådd sin fulle størrelse. Derfor er for eksempel ikke Merkur en protoplanet til tross for den beskjedne størrelsen, mens en protoplanet godt kan være betydelig større enn både jorden og Jupiter, om dens endelige størrelse er enda større. Theia. I følge en populær teori skal Månen ha blitt dannet for rundt 4,6 milliarder år siden etter en kollisjon mellom den tidligere jorden og en stor hypotetisk protoplanet kalt Theia. Under kollisjonen med Theia, som skal ha vært på størrelse med Mars, ble store mengder material slynget ut i rommet. Mye av dette falt tilbake på jorden, men en mengde material ble værende i bane rundt jorden. Det er fra dette som månen i følge teorien skal blitt dannet. Det finnes tegn som tyder på at samtlige av de øvrige tre steinplanetene i solsystemet, Merkur, Venus og Mars, kan ha blitt rammet av lignende katastrofer, om enn i en mindre skala for Merkur og Mars. Mu Leonis. Mu Leonis (μ Leo / μ Leonis) er en stjerne i stjernebildet Løven. Den har de tradisjonelle navnene Rasalas "(Ras Elased Borealis)" og Alshemali, forkortelse for "Ras al Asad al Shamaliyy," fra arabisk رأس الأسد الشمالي "ra’s al-’asad aš-šamālī" «den nordlige (stjerne) av løvens hode». Mu Leonis tilhører spektralklasse K3 og har en tilsynelatende størrelsesklasse +4.1. Den ligger rundt 133 lysår fra jorden. Treff 77-1. "Treff 77-1" er det fjortende albumet i Treff-serien utgitt på plateselskapet Talent, og dette var den første av to album som skulle komme ut i 1977. Artistene: Inger Lise Rypdal, Gro Anita Schønn, Stein Ingebrigtsen med gjestene Dag Spantell og Septimus. Denne utgaven inneholder Inger Lise og Steins store slager «Norsktoppen», (Englands Grand Prix bidrag) samt en andre rekke kjente coverlåter tolket av de norske artistene. Distinguished Flying Cross (USA). Distinguished Flying Cross er en militær utmerkelse i USA. Den ble autorisert av Kongressen 2. juli 1926 og innstiftet 28. januar 1927 av president Calvin Coolidge. Den fikk tilbakevirkende kraft til 6. april 1917. Distinguished Flying Cross tildeles for heltemot eller fremragende innsats i luftoperasjoner som ikke kan regnes som rutineoperasjoner. Utmerkelsen kan tildeles personell i alle grener av USAs væpnede styrker. Inntil 1927 ble utmerkelsen også tildelt sivile for eksepsjonell innsats i luftfarten. Distinguished Flying Cross er utformet som et bronsekors med utbøyde armer. I korsvinklene er det stråler og over korset et det satt en propell med fire blader. Reversen er slett og har plass til mottagerens navn. Utmerkelsen er oppheng i båndet i en enkel spenne. Medaljebåndet er blått med en smal, hvitkantet rød midtstripe og med hvite striper nær kantene. Gjentatt tildeling av Distinguished Flying Cross til samme person markeres med symboler på båndet: eikeblad i bronse eller sølv for personell i hæren og luftforsvaret, stjerner bronse eller sølv for personell i sjøforsvaret. Tildelinger av Distinguished Flying Cross for heltedåd markeres på båndet med romertall V for «valor» i bronse. Den første tildeling av Distinguished Flying Cross gikk til Charles Lindbergh for den første soloflygning over Atlanterhavet. Nordmannen Helge Mehre mottok Distinguished Flying Cross for innsats under andre verdenskrig. Flåvær fyr. Flåvær fyrstasjon er et fyr som ligger på den lille Varholmen i Flåvær i Herøyfjorden, sydvest for Fosnavåg i Herøy kommune på Sunnmøre. Fyret ble tent i 1870 og har en fyrlykt som er plassert i toppen av fyrvokterboligen. I starten var fyret utstyrt med bevegelige skjermer og et slags klippapparat av eldre fransk modell. Klippapparatet ble skiftet ut i 1887 med et mer moderne. I 1914 ble fyrbygningen ombygd og det ble satt inn en ny lykt. Lyshøyden ble da økt med 1,1 meter til 16,8 meter over havet. I 1952 fikk fyret elektrisk strøm og som reservekilde ble det installert en dieselmotor som generator. Fyret ble avbemannet og automatisert i 1979. Heavenly. Heavenly er et fransk power metal/neo-classical metal-band fra Paris, startet i 1994. Ståle Bjørnhaug. Ståle Bjørnhaug (født 21. desember 1942 i Verdal) er en norsk skuespiller og sanger. Debuterte 1963 på Nationaltheatret der han var ansatt til 1970. Ved Den Nationale Scene 1970–80, der han blant annet spilte Varlin i Nordahl Griegs "Nederlaget" og Mefisto i Stein Winges "Faust"-oppsetning. Fra 1981 ved Det Norske Teatret. Han er en betydelig dramatisk skuespiller med en stor spennvidde. Av rollene kan nevnes Didrik i Medmenneske, keiser Julian i Sam Besekows uroppførelse av Ibsens "Keisar og Galilear" og Karenin i Anna Karenina. Innenfor musikkteateret har han spilt Alfio i "Cavalleria Rusticana" på Den Norske Opera, Eisenstein i "Flaggermusen" på Den Nationale Scene, tittelrollen i originalversjonen av "Operafantomet" og Kaifas i "Jesus Christ Superstar" på Det Norske Teatret. Han gjestet Trøndelag Teater i 1986–87. Bjørnhaug har hatt mindre filmroller i "Balladen om mestertyven Ole Høiland, Karachi", "Landstrykere" og "Asterix erobrer Amerika". Han hadde også en rolle i barneserien "Jul på månetoppen". Sven Stolpe. Sven Stolpe (1905-1996) på tiden rundt sin debut i 1929. Sven Johan Stolpe, født 24. august 1905 i Stockholm, død 26. august 1996 i Flipstad, var en svensk forfatter, oversetter, journalist, litteraturforsker og litteraturkritiker. Han var sønn til overkontrolløren Johan Stolpe og Maria Schwartz. Han giftet seg i 1931 med fil.kand. Karin von Euler-Chelpin, datter av professor Hans von Euler-Chelpin og Astrid Cleve. Han var far til Staffan Stolpe, Lisette Schulman (og dermed morfar til mediapersonlighetene Alex Schulman og Carl Schulman) og Benkt Stolpe, bror til Birger og Herman Stolpe, og onkel til Jan Stolpe. Karriere. Stolpe debuterte som forfatter i 1929 med essaysamlingen "Två generationer". I 1930 kom den kritikerroste romanen "I dödens väntrum", hvor Stolpe beskriver sine erfaringer fra opphold på sanatorium. Romanen ble en suksess, og ble etterfulgt av flere skjønnlitterære verk. Til tross for dette gjorde nok Stolpe sine største innsatser i sakprosaen, som introduktør, historiker og oversetter. På 1940-tallet engasjerte Stolpe seg mot nazismen, blant annet sammen med vennen og poeten Bertil Malmberg. Stolpe kritiserte også undertrykkingen i Sovjetunionen. Stolpe ble tidlig interessert i katolisismen, som blant annet gav seg til uttrykk i essaysamling "Den kristna falangen" (1934–36). Til tross for dette sluttet han seg til, på 1930-tallet, den såkalte Oxfordbevegelsen, som var en internasjonal kristen vekkelsesbevegelse. I 1947 konverterte han til katolisismen. I forbindelse med dette skrev han "Lätt, snabb och öm" og "Sakrament", av mange ansett som hans viktigste romaner. Mellom 1951 og 1960 var han medredaktør for det katolske tidsskriftet "Credo". En konsekvens av Stolpes katolske orientering var også de biografier han skrev over Jeanne d’Arc, dronning Kristina og den hellige Birgitta, bøker som hører til hans viktigste. Han disputerte i 1959 en anerkjent avhandling om Kristina, "Från stoicism till mystik". I arbeidet med avhandlingen fikk Stolpe tilgang til det kirkelige arkiv i Roma. I årene 1964-1972 arbeidet han som lektor i Mjölby. Han framstod ofte som konservativ kulturkritiker i media; blant annet var han kritiker i Aftonbladet mellom 1945 og 1961. Han var tidvis bosatt i Malexander, men også i Värmland, et landskap som lå ham nært hjertet, og som han beskrev i boken "Mitt Värmland". I 1970 gav han ut boken "Låt mig berätta", en samling humoristiske, og ifølge Stolpe selvopplevde, minner og anekdoter som fikk to oppfølgere: "Låt mig berätta mer" i 1971 og "Tål ni höra mer?" i 1976. På 1970-tallet gav Stolpe også ut memoarverk, og begynte på egen hånd å skrive en svensk litteraturhistorie i flere bind. Der fikk han skrive om sine litterære helter, som Verner von Heidenstam og Selma Lagerlöf. Han dedikerte også et bind til August Strindberg, en forfatter han var betydelig mer negativ til. I 1980 publiserte han en kontroversiell studie av Olof Lagercrantz, en forfatterkollega Stolpe likte dårlig og mente hadde hatt en destruktivt innflytelse på det svenske kulturlivet. Stolpe utlovte også liknende granskninger av Bertil Malmberg og Eyvind Johnson, som han mente hadde utøvd liknende skadelige påvirkninger, med disse ble ikke utgitt. Eyvind Johnson og Stolpe var fra gammelt av konkurrenter og ideologiske motpoler og hadde fra 1930-tallet til 1950-tallet utvekslet en serie karikaturer og polemikker; Stolpe figurerer for eksempel i Johnsons romaner "Krilons resa" (1942, under dekknavnet Dr Tollius) og "Tidens gång" (1955). Etter å ha blitt smittet av tuberkulose oppholdt Stolpe seg på sanatorium i Sveits mellom 1927 og 1928 (skildret i romanen "I dödens väntrum"). Dette sammen med en alvorlig trafikkulykke i voksen alder, gjorde at Stolpe bare hadde en halvt fungerende lunge. Stolpe ble tildelt professors namn i 1993. Han er begravd på Vadstena kirkegård. I populærkulturen. " «När Sven Stolpe får Das Kapital i läxa " "Ja det är då, först då som saker börjar hända" "Å det är då som de kan börja skönja nya perspektiv» " Ina og ålen. En kokosnøtt som tydelig viser «ålens munn og øyne». Ina og ålen er en legende som fortelles i ulike varianter over hele Polynesia; den er en del av polynesisk mytologi som forteller om hvordan det første kokosnøttreet ble til. Ina bader mellom åler, og leker seksuelt med en av dem. Denne gir seg siden til kjenne som guden over ålene. På grunn av ulike omstendigheter (flom, eller han han virker truende på henne) hugges hodet av ham. Der hodet begraves, vokser det siden opp en kokospalme. På norsk. Fortellingen er gjengitt i '. Utvalg, oversettelse og innledende essay av Ingjerd Hoëm. De norske bokklubbene, 2004 - XXXIX, 235 s.: kart. - (Verdens Hellige Skrifter; 28). ISBN 82-525-5197-1 Johan Andreas Cornelius Ohme. Johan Andreas Cornelius Ohme, født i Holstein i 1746, død i Fredrikstad den 5. mars 1818, var en norsk offiser. Under felttoget i 1808 var han oberstløytnant og sjef for Den norske artilleribrigade. I 1810 ble han kommandant på Fredriksten festning i Halden. Under beleiringen i 1814 ledet han forsvaret med imponerende og sagnomsust ro og kaldblodighet, og han fikk nærmest status som folkehelt. Etter krigen ble han utnevnt til kommandant på Fredrikstad festning. Torsten Tegnér. Torsten Elof Kristoffer Tegnér, ofte kalt "T.T.", født 6. desember 1888 i Stockholm, død 10. juni 1977, var en svensk journalist. Tegnér har en nærmest legendarisk plass innen den svenske sportsjournalistikken. Han vokste opp i Djursholm som sønn av den berømte barneviseforfatterinnen Alice Tegnér. Faren Jacob Tegnér var jurist og redaktør. Tegnérs farfars far var dikteren og biskopen Esaias Tegnér. Torsten Tegnér hadde to hovedinteresser, for idretten og for det humanistiske, som ble kombinert i hans liv som aktiv idrettsmann, idrettsleder og ikke minst som journalist. Da faren krevde at han skulle slutte med den organiserte idretten til fordel for studier, godtok ikke den unge Torsten Tegnér det, og han svarte i stedet med å flytte hjemmefra. Etter dette følte han seg fri til å syssle med sine interesser som han ville. Som aktiv spilte han helst bandy (svensk mester med AIK Bandy i 1909 og 1914), men konkurrere også i friidrett, gange, ishockey (europamester i 1923) og orientering. Dessuten var han tidlig ute med å formane alles behov for mosjon. Idrettslederen Tegnér var med på å grunnlegge fem spesialidrettsforbund: bandy, bordtennis, gange, ishockey og orientering. Han var i mange år medlem av "Riksidrottsförbundets Överstyrelse" nåværende Riksidrottsstyrelsen. For den store allmennheten ble Tegnér først og fremst kjent gjennom sitt arbeid som journalist og redaktør for avisen "Idrottsbladet", som han kjøpte i 1915, fem år etter at bladet hadde blitt stiftet. Han var avisens redaktør fra 1915 til 1967, og hans drevne litterære stil var noe nytt for idrettsjournalistikken. Torsten Tegnér var ikke bare redaktør for Idrottsbladet i 52 år, han skrev dessuten elleve bøker, som "33 år som sportjournalist" og "Idrottsglimtar och idrottstudier". Han er begravet på Djursholms begravningsplats. Annet. Torsten Tegnér ble den 11. mars 1923 den eldste debutanten i Sveriges herrelandslag i ishockey, i og med at han spilte mot Belgia i Ishockey-EM i Antwerpen. Han var da 34 år, 3 måneder og 5 dager. Tegnér var egentlig ingen hockeyspiller, men var lagleder og kunne som gammel bandyspiller gå på skøyter, han hadde dessuten bidratt til finansieringen av landslagets deltakelse, som gjorde at han fikk spille i sluttminuttene da Sverige allerede ledet 8–0. Denne rekorden ble overtatt i 2007 av Johan Åkerman. Treff 77-2. "Treff 77-2" er den femtende platen i Treff-serien utgitt på plateselskapet Talent. Dette var den andre utgivelsen i 1977, og artistene var: Inger Lise Rypdal, Gro Anita Schønn, Stein Ingebrigtsen, Septimus, Dag Spantell, Christian Beck og Lasa. Inger Lise Rypdal fikk en slager med hiten «Yes Sir I Can Boogie», og Gro Anita synger Boney M's «Ma Baker». Treff 77-2 inneholder bonussporet «Mary Had a Little Lamb», som skulle markere hundreårs feiringen for innspilt lyd. På coveret står det: «I 1877 foretar Edison historiens første lydinnspilling med Mary Had a Little Lamb». Treff 78-1. "Treff 78-1" er det sekstende albumet i Treff-serien, utgitt på platselskapet Talent, og dette ble det nest siste albumet i serien. Platesalget var synkende, til tross for at produsentene prøvde å finne de mest aktuelle låtene. Artistene var velkjente: Inger Lise Rypdal, Stein Ingebrigtsen, Gro Anita Schønn, Dag Spantell, Septimus, og gjestene Lasa og Unit Five. Inger Lise Rypdal fikk oppmerksomhet for sin vakre tolking av «Send In The Clowns», som hun her gjorde på norsk, mens man lo av Stein Ingebrigtsen og Dag Spantells noe «platte» versjon av «Rivers Of Babylon». Thor Furuholmen (entreprenør). Thor Furuholmen (født 21. august 1899 på Voss, død 15. mars 1984 i Oslo) var en norsk ingeniør og entreprenør. Thor Furuholmen bygde fra 1930 opp sitt eget firma til å bli et av landets største entreprenørselskaper. Firmaet spesialiserte seg etter krigen på utførelse av vannkraftanlegg med dammer, tunneler og kraftstasjoner i fjell. Furuholmen tok examen artium på reallinjen ved Kristiania Katedralskole i 1918. Ble utdannet som sivilingeniør i bygningsfag ved NTH og fikk sin første jobb hos en annen entreprenør, Haakon Eeg-Henriksen. Fra 1924 til 1927 arbeidet han hos hos Siemens i Berlin hvor han bl a. var med på byggingen av Berlins undergrunnsbane. Etter Tyskland reiste han til Tyrkia hvor han i årene 1927 – 1930 var med på byggingen av transasiatiske jernbane. Tilbake i Norge i 1930 startet han eget firma sammen med Kaare Backer (1901–97), (som skulle bli en annen av de store i norsk entreprenørbransje). Furuholmen og Backer rakk å bygge Dobloug-gården (nå KNA-huset) i Oslo før kompaniskapet ble oppløst, og allerede samme år startet Furuholmen sitt eget firma, "Ingeniør Thor Furuholmen". I de første årene satset han sterkt på boligbygging. og bygde de første store boligkomplekser for Oslo Bolig og Sparelag (OBOS) på Galgeberg (1936) og boligblokker i Tøyen–Sofienberg-området. På denne tiden hadde han vel 1 000 boliger under bygging. Under den tyske okkupasjonen forsøkte Furuholmen å holde seg unne alt arbeide for tyskerne, men Furuholmen påtok seg likevel et større oppdrag med å legge rullebane på Værnes flyplass da Administrasjonsrådet oppfordret til samarbeide med okkupasjonsmakten. Arbeidet for tyskerne opphørte imidlertid 1941 da motstandslinjen avløste samarbeidslinjen. Det var likevel arbeider i fjell som var Furholmens spesiale og firmaet stod sentralt i utviklingen av fjellboringsteknologi, hvor norske entreprenører var ledende i verden. Den 1 031 meter lange skråsjakten som firmaet 1955–56 drev nedenfra og opp i Gaustatoppen står som en av de store bedrifter i norsk anleggsvirksomhet etter krigen. I etterkrigstiden utførte Furuholmen en rekke store byggearbeider og vannkraftanlegg over hele landet. Av de mest kjente er Postgirobygget (1975) i Oslo og Aurlandsanlegget (1969–84). Furuholmen arbeidet siden 1950 utenfor Norge gjennom bl a. Norwegian Contractors anleggsvirksomhet i Europa, Afrika og Sør-Amerika og ble en foregangsmann for norsk entreprenørvirksomhet i utlandet. I begynnelsen av 1970-årene var Furuholmen Norges største entreprenørbedrift og det var i familiens eie helt til 1983, da det ble en del av Selmer-Sande-konsernet (nå Skanska Norge AS). Ralph Macchio. Ralph George Macchio (født 4. november 1961) er en amerikansk skuespiller som er best kjent fra rollen som Daniel LaRusso i de tre første "Karate kid"-filmene på 1980-tallet. Han hadde også en sentral rolle i "The Outsiders", samt hovedrollen i "Crossroads" (begge fra 1980-tallet). Macchio filmdebuterte i 1980 i komedien "Up the Academy", og hadde i perioden 1980-81 flere gjesteopptredener i TV-serien Eight is Enough. Ved siden av overnevnte titler hadde han utover 1980-tallet større roller i filmer som "Teachers" og "Distant Thunder". Ralph Macchio har hatt en beskjeden filmkarriere etter 1980-tallet, men en kan nevne hans hovedrolle i komedien "Min kule fetter Vinny" (1992). Det kan også nevnes at han i perioden 2008-2009 hadde han flere gjesteopptredener i TV-serien "Ugly Betty", samt en gjesteopptreden som seg selv i TV-serien "Entourage" i 2005. Macchio medvirket i en del reklamefilmer før han startet filmkarrieren. Beatles (sang). «Beatles» var Sveriges bidrag i Eurovision Song Contest 1977. Det ble fremført på svensk av dansebandet Forbes og var skrevet av Sven Olov Bagge samt Claes Bure. Bidraget handler om den britiske popgruppen The Beatles, som var populær i 1960-årene. Det vant den svenske uttagingen og Forbes reiste til Storbritannia for å konkurrere i den internasjonale finalen i Eurovison Song Contest. Dirigent var Anders Berglund. Det ble forøvrig hans siste opptreden i Eurovison Song Contest-sammenheng. Sangen ble fremført som trettende bidrag om kvelden 7. mai 1977. Den endte sist og Sverige var meget nær ved å bli det første landet til å få null poeng med det nye poengsystemet. En stund lå sangen sist uten poeng sammen med Norge inntil Vest-Tyskland ga Sverige sine to poeng, noe som førte til at landet lå nest sist en kort stund. Sverige havnet til slutt på en sisteplass da Luxembourg rett etterpå ga Norge tre poeng. Sangen lå på Svensktoppen i perioden 17. april-8. mai 1977 med en sjetteplass som høyeste plassering. Norsk versjon. Philip A. Kruse har skrevet en norsk tekst. På norsk heter den også «Beatles». Listeplassering. Sangen kom på den svenske singlelisten 25. mars 1977 og lå der i syv uker og lå som best på en tredjeplass i én uke. Mosambiks bank. Mosambiks bank (portugisisk: Banco de Moçambique) er sentralbanken i den østafrikanske republikken Mosambik. Den har hovedkontor i hovedstaden Maputo, og har to filialer, en i Beira og en i Nampula. Historie. Mosambik var portugisisk interesseområde fra ca. år 1500, senere portugisisk koloni, og de siste tiårene fram til sin selvstendighet i 1975 portugisisk «oversjøisk område». I 1864 etablerte Portugal Banco Nacional Ultramarino, for å bl.a. utstede portugisisk valuta i de portugisiske koloniene. Den 7. september 1974 ble Lusaka-avtalen signert av de mosambikiske frigjøringsstyrkene og Portugals regjering, og partene ble enige om at det skulle opprettes en egen sentralbank i Mosambik. Den 17. mai 1975 ble resolusjon 2/75 vedtatt, som innebar en etablering av Mosambiks bank. Sentralbanken overtok eiendelene og oppgavene til Banco Nacional Ultramarinos filial i Mosambik. I starten hadde sentralbanken som målsetting både å drive som sentralbank og kommersiell bank. I 1987 gjennomgikk imidlertid landet økonomiske reformer, som gjorde at rollen som kommersiell bankaktør ble skilt ut fra sentralbanken. Denne todelingen trådte i kraft fra 1992, samtidig med at den nye sentralbankloven ble vedtatt (Lov 1/93 av 3. januar – "Banco de Moçambique Organic Act"), der også bankens målsettinger og oppgaver blir definert. Målsettinger og oppgaver. Hovedmålsettingen til sentralbanken er å opprettholde verdien av landets valta, ved å iverksette tiltak for å sikre prisstabilitet. Sentralbanksjefer. Pr november 2011 er Ernesto Gouveia Gove sentralbanksjef. Han ble sentralbanksjef i 2006, etter å ha jobbet i sentralbanken siden 1976. Gove ble i juli 2011 utnevnt til fire nye år som sentralbanksjef. Lars Hinneburg. Lars Hinneburg (født 15. juni 1965 i Rostock), tysk svømmer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Hinneburg vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på det østtyske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter fri bak USA og Sovjetunionen. De andre på laget var Dirk Richter, Steffen Zesner og Thomas Flemming. Dirk Richter. Dirk Richter (født 12. september 1964 i Cottbus), tysk svømmer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Richter vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på det østtyske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter fri bak USA og Sovjetunionen. De andre på laget var Lars Hinneburg, Steffen Zesner og Thomas Flemming. Han ble verdensmester to ganger, på 100 meter rygg 1982 i Guayaquil og på 2 x 200 meter fri 1986 i Madrid. Skulerudvannet. Skulerudvannet (kalles også Skulerudsjøen) ligger i øvre del av Haldenvassdraget i Aurskog-Høland kommune i Akershus, 118,6 meter over havet. Vannet har tilsig via elvene Hølandselva og Mjerma fra henholdsvis Bjørkelangen og Mjermen. Den nedenforliggende Rødenessjøen er demmet opp til nesten samme nivå som Skulerudvannet, og båttrafikk kan dermed gå uhindret mellom disse vannene. Mellom Skulerudvannet og Rødenessjøen går sundet Skirfoss på fylkesgrensen mellom Akershus og Østfold. Langs østsiden av vannet går fylkesvei 125. Tang (saft). Tang er merkenavnet på en svært populær saft-drikk, først utviklet i USA med tanke på astronauter i verdensrommet. Saften, til forskjell fra tradisjonelle nordiske og europeiske saftformer, kommer i pulverform. Pulveret tilsettes vann for å lage den ferdige Tangen, hvor én pose Tang gir 1 liter ferdig saft. Det eksisterer et imponerende utvalg saftvarianter av Tang, som honningmelon-Tang, kiwi-Tang, og slanke-Tang (C-light). Tang selges foreløpig ikke i Norge (2010). Picknick (album). "Picknick" er det tredje albumet til den nederlandske artisten Boudewijn de Groot. "Picknick" kan med rette kalles ei psykedelisk hippie-plate, med sitar intro («Picknick»), flower power, usammenhengende tekster og utprøving av stereoeffekter. Boudewijn de Groot og Lennaert Nijgh lot seg inspirere av Beatles plata "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band" når de skrev sangene og man kan se tydelige paralleller mellom sangene på "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band" og "Picknick". Sangene «Eva», «De Tuin der Lusten» og «Megaton» utgjør sammen en triptyk (med himmelen («Eva»), jorda («De Tuin der Lusten») og helvete («Megatron»)). Motivet er hentet fra triptyken "Lystenes hage" (De "Tuin der Lusten") av maleren Hieronymus Bosch. Alle sangene er skrevet av Boudewijn de Groot (musikk) og Lennaert Nijgh (tekst). Sangen «Mensen Om Me Heen» har duoen satt inn deler av den klassiske arien til Papageno fra Mozarts "Tryllefløyten" og i «Tegenland» har De Groot brukt Jimi Hendrix's riff fra sangen «Foxy lady». «Meester Prikkebeen» er en duet med Elly Nieman og ble også gitt ut som egen singel samme år. A- og B-siden hadde opprinnelig forskjellige navn, «Picknick» og «Tuin der Lusten» noe som ble endret i senere utgivelser. Platecoveret ble designet av den nederlandske designer duoen Simon Posthuma og Marijke Koeger, som også stod bak designet av Beatles Apple Boutique. Liste over forsvarministre i Den tyske demokratiske republikk. Liste over forsvarministre i Den tyske demokratiske republikk Thomas Flach. Thomas Flach (født 3. juni 1956), tysk seiler som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Flach ble olympisk mester i seiling under Sommer-OL 1988 i Seoul. Sammen med Jochen Schümann og Bernd Jäkel vant han soling-klassen foran USA og Danmark. Åtte år senere, under Sommer-OL 1996 i Atlanta, vant samme mannskap soling-klassen foran Russland og USA. Bernd Jäkel. Bernd Jäkel (født 1. mai 1954), tysk seiler som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva, 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Jäkel ble olympisk mester i seiling under Sommer-OL 1988 i Seoul. Sammen med Jochen Schümann og Thomas Flach vant han soling-klassen foran USA og Danmark. Åtte år senere, under Sommer-OL 1996 i Atlanta, vant samme mannskap soling-klassen foran Russland og USA. Jochen Schümann. Jochen Schümann (født 1. mai 1954), tysk seiler som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva, 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Schümann ble olympisk mester i seiling under Sommer-OL 1976 i Montreal. han vant finnjolleklassen foran Andrej Balasjov fra Sovjetunionen og John Bertrand fra Australia. Tolv år senere, under Sommer-OL 1988 i Seoul, vant han sin andre olympiske gullmedalje i seiling. Sammen med Bernd Jäkel og Thomas Flach vant han soling-klassen foran USA og Danmark. Under Sommer-OL 1996 i Atlanta vant samme mannskap soling-klassen foran Russland og USA. Axel Wegner. Axel Wegner (født 3. juni 1963), tysk skytter som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Wegner ble olympisk mester i skyting under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han vant konkurransen i skeet med 222 poeng foran Alfonso de Irruarrizaga fra Chile med 221 og Jorge Guardiola Hay fra Spania med 220 poeng. Liste over kriger Dominica har deltatt i. Før selvstendigheten. Dominica Liste over kriger Grenada har deltatt i. Liste over kriger Grenada har deltatt i Før selvstendigheten. Grenada Lutz Heßlich. Lutz Heßlich (født 17. januar 1959 i Ortrand), tysk syklist som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva og 1988 i Seoul. Heßlich ble olympisk mester i sykling under Sommer-OL 1980 i Moskva. Han vant konkurransen på 1000 meter sprint foran Yavé Cahard fra Frankrike og Sergej Kopylov Sovjetunionen Åtte år senere, under Sommer-OL 1988 i Seoul vant han en ny gullmedalje på 1000 meter sprint foran Nikolai Kovsj fra Sovjetunionen og Gary Neiwand fra New Zealand Bolkesjø. Bolkesjø er en innsjø og et turiststed i Notodden kommune i Telemark. Bolkesjø ligger i Gransherad langsmed fylkesvei 37. Stedet er kjent for å ha vært åstedet for Fremskrittspartiets landsmøte 1994. Uwe Ampler. Uwe Ampler (født 11. august 1964 i Zerbst), tysk syklist som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Ampler ble olympisk mester i sykling under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på det østtyske laget som vant 100 km landevei foran Polen og Sverige. De andre på laget var Mario Kummer, Maik Landsmann og Jan Schur. Hans Schäfer. Hans Schäfer (født 1927), er en tidligere tysk fotballspiller. Han var den første tyske landslagsspilleren som deltok i tre VM-sluttspill. Under VM i 1958 og 1962 var han lagkaptein. Jan Schur. Jan Schur (født 27. november 1962 i Leipzig), tysk syklist som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Schur ble olympisk mester i sykling under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på det østtyske laget som vant 100 km landevei foran Polen og Sverige. De andre på laget var Mario Kummer, Maik Landsmann og Uwe Ampler. Maik Landsmann. Maik Landsmann (født 25. oktober 1967 i Erfurt), tysk syklist som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Landsmann ble olympisk mester i sykling under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på det østtyske laget som vant 100 km landevei foran Polen og Sverige. De andre på laget var Mario Kummer, Jan Schur og Uwe Ampler. Maui (mytologi). Maui er en tvetydig figur i polynesisk mytologi; han forekommer i fortellinger på flere av øyene. Han er både en trollmann og en luringgud som utfordrer øvrige guder, en kulturhelt som bringer ilden til menneskene, og han er medvirkende i skapelsen, eller i det minste i fremveksten av noen av øyene. Han ble født som en av fem brødre ved en misforståelse, ble oppfostret av en gudelignende forfader, men vendte til slutt tilbake til sin familie. I flere av fortellingene om ham forsøker han å endre tingenes tilstand, forlenge dagen eller utfordre døden. I en fortelling om dette siste blir han knust under en dødsgudinnes fot når han forsøker å krype inn i hennes skjød for å snu livets lover. Holger Behrendt. Holger Behrendt (født 29. januar 1964 i Schönebeck), tysk turner som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Behrendt ble olympisk mester i turn under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han vant konkurransen i ringer foran sovjetiske Dmitri Bilosertsjev og Sven Tippelt fra Øst-Tyskland. Behrendt kom på tredje plass i konkurransen i svingstang og han var med på det østtyske laget som ble nummer to i mangekamp bak Sovjetunionen. Offentlig politikk. Offentlig politikk er den prosessen der et samfunn gjør prioriteringer blant alternativene samfunnet står overfor. Det er den offentlige politikken som bestemmer om det for eksempel skal bygges et sykehus eller om det skal bygges en ny skole. Det er den offentlige politikken som bestemmer om et land skal gå i krig eller om det skal skal forbli passivt. For å få den offentlige politikken til å fungere effektivt er den oppdelt i en rekke nivåer som ivaretar forskjellige interesser og områder. Det er også det siste nivået som tar seg av utenrikspolitikken. For å få den offentlige politikken til å fungere effektivt er det opprettet forskjellige politiske partier som representerer forskjellige sett verdier og holdninger på hvert nivå. I noen land er der mange forskjellige politiske partier, i andre land er det få partier. I de land som kun har ét parti taler man om diktatur-stater, i de land det er flere partier taler man om demokratier. Ulf Hoffmann. Ulf Hoffmann (født 8. september 1961 i Neustrelitz i Mecklenburg-Vorpommern), tysk turner som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Hoffmann vant en olympisk sølvmedalje i turn under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på det østtyske laget som kom på andre plass i mangekamp bak Sovjetunionen. De andre på laget var Ralf Büchner, Holger Behrendt, Sylvio Kroll, Sven Tippelt og Andreas Wecker. Heitor Villa-Lobos. Heitor Villa-Lobos (født 5. mars 1887 i Rio de Janeiro, død 17.november 1959) var en brasiliansk komponist. Han skrev kammermusikk, orkestermusikk, instrumentalmusikk og vokale verker. Han er blitt beskrevet som «den mest betydningsfulle kreative personligheten i brasiliansk musikkunst på 1900-tallet». Villa-Lobos er fortsatt regnet som den mest betydningsfulle latinamerikanske komponisten gjennom tidene. Hans inspirasjon kom både fra brasiliansk folkemusikk og klassisk europeisk musikk. Scott Nunataks. Scott Nunataks er to iøynfallende tvillingtopper, omtrent 520 moh., som danner den nordre utstrekningen av Alexandra Mountains i King Edward VII Land. De ble oppdaget i 1902 av Discovery-ekspedisjonen under ledelse Robert F. Scott og oppkalt etter Scott av Kristian Prestrud, leder av den østlige sledeferden på Roald Amundsens Sydpolsekspedisjon. Prestrud besteg toppene under utforskning av King Edward VII Land i 1911. En liten steinvarde ble reist ved foten av skrenten på nordsiden av nunatakene den 3. desember 1911. Varden ble i 1995 oppført på listen over historiske steder og kulturminner i Antarktis og er vernet av bestemmelsene som er gitt i Antarktistraktaten. Xysticus albidus. "Xysticus albidus" er en av edderkoppene i gruppen krabbeedderkopper (Thomisidae). De jakter ofte fra blomster hvor de venter på byttedyret. Navnet krabbeedderkopper, har de fått på grunn av sin sidelangs gange, ved en sammenligning med krabber. Utbredelse. "Xysticus albidus" er utbredt i det nordlige Europa, i Finland, Sverige, i Norge er den registrert i Sør-Varanger i Finnmark. Utseende. "Xysticus albidus" er lyst eller litt mørkere brun eller rødbrun, med lysere eller mørkere flekker. Mange av artene i slekten "Xysticus" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti, kalt cephalothorax. Hodet har forfra en slags firkantet form. Foran på hodet er det åtte øyne. Hos krabbeedderkopper er de to fremste beina ekstra kraftige og lange, mens de to bakerste beina er kortere. Xysticus erraticus. "Xysticus erraticus" er en av edderkoppene i gruppen krabbeedderkopper (Thomisidae). De jakter ofte fra blomster hvor de venter på byttedyret. Navnet krabbeedderkopper, har de fått på grunn av sin sidelangs gange, ved en sammenligning med krabber. Utbredelse. "Xysticus erraticus" er utbredt i hele Europa og østover i Asia. Den finnes i Norge. Utseende. "Xysticus erraticus" er mellom 4 og 8 millimeter lang. Hunnen er generelt noe større enn hannen. De er lyst eller litt mørkere brun eller rødbrun, med lysere eller mørkere flekker. Mange av artene i slekten "Xysticus" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti, kalt cephalothorax. Hodet har forfra en slags firkantet form. Foran på hodet er det åtte øyne. Hos krabbeedderkopper er de to fremste beina ekstra kraftige og lange, mens de to bakerste beina er kortere. Xysticus kochi. "Xysticus kochi" er en av edderkoppene i gruppen krabbeedderkopper (Thomisidae). De jakter ofte fra blomster hvor de venter på byttedyret. Navnet krabbeedderkopper, har de fått på grunn av sin sidelangs gange, ved en sammenligning med krabber. Utbredelse. "Xysticus kochi" er utbredt i hele Europa og østover i Sentral-Asia. Den finnes i Norge, men er sjelden og finnes på Nasjonal rødliste i kategorien "Nær truet" (NT). Utseende. "Xysticus kochi" er lyst eller litt mørkere brun eller rødbrun, med lysere eller mørkere flekker. Mange av artene i slekten "Xysticus" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti, kalt cephalothorax. Hodet har forfra en slags firkantet form. Foran på hodet er det åtte øyne. Hos krabbeedderkopper er de to fremste beina ekstra kraftige og lange, mens de to bakerste beina er kortere. Martin Kove. Martin Kove (født 6. mars 1947) er en amerikansk skuespiller og kampsportutøver som huskes best fra rollen som politietterforsker Victor Isbecki i TV-serien "Cagney & Lacey", og som den kyniske karatetreneren i de tre første "Karate kid"-filmene. Han har ofte hatt usympatiske macho-roller på film. Kove filmdebuterte i "Little Murders" fra 1971 og hadde utover 1970-tallet notable roller i filmer som "Women in Revolt" (1972) og "Death Race 2000" (1975), samt gjesteopptredener i flere kjente TV-serier. Han fikk et slags gjennombrudd i 1982 via rollen som politietterforsker Victor Isbecki i TV-serien "Cagney & Lacey", en rolle han hadde helt til 1988. Han ble også lagt merke til som den kyniske karatetreneren John Kreese i de tre første "Karate kid"-filmene. Han hadde også en birolle i "Rambo 2" (1985). Hans filmkarriere har etter 1980-tallet vært beskjeden. Kove har svart belte i karateformer som Kendo, Okinawa-te og Tiger Kenpo. «H.C. Ørsted–monumentet» (Ørstedsparken). «H.C. Ørsted–monumentet» er et kunstverk utført av den danske billedhuggeren Jens Adolf Jerichau i perioden 1860–71 og fremstiller fysikeren Hans Christian Ørsted (1777–1851) idet han utfører et eksperiment. Tre skjebnegudinner fra norrøn mytologi er plassert rundt sokkelen; Urd, Verdande og Skuld. De skal symbolisere fortid, nåtid og fremtid. Figurgruppen er utført i bronse og står på en sokkel av granitt. Monumentet er oppstilt i Ørstedsparken i København, hvor det ble avduket i 1876. Figurgruppen måler 600x500x450 cm. På forsiden av sokkelen står det med bronseskrift: HANS/CHRISTIAN/ ØRSTED, høyre side av sokkelen: FØDT 14 AUGUST/1777 og på venstre side: DØD 9 MARTS/1851 Xysticus lanio. "Xysticus lanio" er en av edderkoppene i gruppen krabbeedderkopper (Thomisidae). De jakter ofte fra blomster hvor de venter på byttedyret. Navnet krabbeedderkopper, har de fått på grunn av sin sidelangs gange, ved en sammenligning med krabber. Utbredelse. "Xysticus lanio" er utbredt i palearktis, Den finnes i Norge, nord til Midt-Norge, utbredt, men ikke tallrik. Utseende. "Xysticus lanio" er mellom 4 og 7 millimeter lang. Hunnen er generelt noe større enn hannen. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti, kalt cephalothorax. Hodet har forfra en slags firkantet form. Foran på hodet er det åtte øyne. Hos krabbeedderkopper er de to fremste beina ekstra kraftige og lange, mens de to bakerste beina er kortere. Hunnen er lyst eller litt mørkere brun eller rødbrun, med lysere eller mørkere flekker. Fargene er ofte litt blasse ikke så kontrastfulle som hos andre Xysticus-arter, som blant annet "Xysticus cristatus". Et annet kjennetegn kan være at det på bakkroppen er en rekke små mørke flekker og at den mangler slektens forholdsvis vanlige trekant-tegning, på ryggsiden av forkroppen. Hannen er mørkere, nesten svart med kontrastrike lyst brungule tegninger. Forkroppen er mørk med et lyst Y-formet merke. Mange av artene i slekten "Xysticus" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. De voksne (imago) finnes på våren og tidlig om sommeren. Cuetzalan. Cuetzalan er en landsby og en kommune nord i den meksikanske delstaten Puebla, i regionen Sierra Norte. Landsbyen karakteriseres av brosteinsgater og en rekke bygninginger fra kolonitida. I sentrum er det et stort antall hånderksmarkeder. Kommunen hadde 47 433 innbyggere i 2010, mens selve byen bare hadde 5 957 innbyggere. Byen befinner seg 980 meter over havet. I kommunen finner man blant annet også det arkeologiske funnstedet Yohualichán og en rekke fossefall. I 2002 fikk Cuetzalan status som «Pueblo Mágico». Xysticus lineatus. "Xysticus lineatus" er en av edderkoppene i gruppen krabbeedderkopper (Thomisidae). De jakter ofte fra blomster hvor de venter på byttedyret. Navnet krabbeedderkopper, har de fått på grunn av sin sidelangs gange, ved en sammenligning med krabber. Utbredelse. "Xysticus lineatus" er utbredt i Europa. Den finnes i Norge. Utseende. "Xysticus lineatus" er lyst eller litt mørkere brun eller rødbrun, med lysere eller mørkere flekker. Mange av artene i slekten "Xysticus" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti, kalt cephalothorax. Hodet har forfra en slags firkantet form. Foran på hodet er det åtte øyne. Hos krabbeedderkopper er de to fremste beina ekstra kraftige og lange, mens de to bakerste beina er kortere. Romerike landskapsvernområde. "Romerike landskapsvernområde er et om lag 5000 da stort område like syd for Oslo lufthavn Gardermoen. Området ble vernet 1.11.1985, og formålet er å verne Norges mest karakteristiske ravinelandskap, samt bekken Vikka med nedslagsfelt som referanseområde. Niall Ferguson. Niall Campbell Douglas Ferguson (født 18. april 1964 i Glasgow i Skottland) er en britisk historiker som er professor ved Harvard University. Ferguson har spesialisert seg innen økonomisk og finansiell historie, samt kolonialismehistorie. Han har skrevet historien til kjente finanshus som Rotschild og Warburg. Han er også en ivrig samfunnsdebattant. Politisk står Ferguson på høyresiden. Ferguson har publisert flere bøker, blant annet "The Ascent of Money: A Financial History of the World" i 2008. Boken ble publisert på norsk i 2009 med tittelen "Finansplaneten: da pengene erobret verden". Boken dannet grunnlag for en dokumentarserie, som også ble vist i Norge på NRK under navnet "Da pengene erobret verden". I 2011 utgav han boken "Civilization: The West and the Rest". Her presenterer han seks såkalte «killer apps», fenomener han mener var avgjørende for at Vesten kom til å dominere historien: Konkurranse både innen enkeltland og europeiske land seg imellom, vitenskapsrevolusjonen, demokrati og eiendomsrett, vestlig medisin, forbrukerkultur og høy arbeidsmoral. En grunnleggende tese i boken er at den vestlig dominansen har vært positiv for verden. Boken dannet grunnlag for en seks episodes dokumentarserie på Channel 4, sendt samme år. Ferguson skilte seg vinteren 2010 fra sin kone, og opprettet kort tid etterpå et forhold til Ayaan Hirsi Ali. Xysticus luctator. "Xysticus luctator" er en av edderkoppene i gruppen krabbeedderkopper (Thomisidae). De jakter ofte fra blomster hvor de venter på byttedyret. Navnet krabbeedderkopper, har de fått på grunn av sin sidelangs gange, ved en sammenligning med krabber. Utbredelse. "Xysticus luctator" er utbredt i hele palearktis. Den ble første gang registrert (publisert) i Norge i 2009. Den er generelt ganske sjelden i hele sitt utbredelsesområde. Utseende. "Xysticus luctator" er lyst eller litt mørkere brun eller rødbrun, med svakt lysere eller mørkere flekker. Den er den største av de norske Xysticus-artene. Den kan ligne "Xysticus bifasciatus", men har litt andre tegninger (mønster). Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti, kalt cephalothorax. Hodet har forfra en slags firkantet form. Foran på hodet er det åtte øyne, kjevene er matte og rustrøde. Hos krabbeedderkopper er de to fremste beina ekstra kraftige og lange, mens de to bakerste beina er kortere. Mange av artene i slekten "Xysticus" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Pueblos Mágicos. Kart som viser beliggenheten til de magiske landsbyene per 1. januar 2012 Pueblos Mágicos («Magiske landsbyer») er et program under Mexicos turistdepartement (SECTUR), i samarbeid med andre statlige og kommunale etater, som ble starta i 2001 for å fremme turismen i landsbyer og mindre byer rundt om i landet. De magiske landsbyene er valgt ut på grunnlag av kulturrikdom, naturskjønnhet eller historisk betydning, og må tilby gode fasiliteter for turistene. Landsbyene som er med i programmet, får statlig støtte i form av markedsføring og økonomiske midler til opprustning og bevaring av turistattraksjonene og -fasilitetene. Per 2012 har 55 landsbyer status som Pueblo Mágico, og skal gi de besøkende en «magisk» opplevelse. Flest magiske landsbyer har delstaten Michoacán, med fem. Bare tre delstater har ingen landsbyer med i programmet. Mål. Programmet er også ment å skulle anerkjenne innsatsen til alle de som har klart å ta vare på den kulturelle og historiske rikdommen på hjemstedet sitt. Kriterier og opptak. For å bli tatt opp i programmet, må landsbyen befinne seg maksimalt 200 kilometer eller to timers kjøring fra et større turistmål. Den må ha minst én viktig, symbolsk turistattraksjon som skiller den fra andre steder, i tillegg til et spekter av andre attraksjoner innen kategoriene arkitektur, emblematiske bygninger, fester og tradisjoner, håndverksprodukter og tradisjonelle matretter. Opptakssøknaden må inneholde planer for blant annet forvaltning av midlene, forskjønning av landsbyen, renovering og bevaring av turistattraksjonene, utvikling av turistnæringa i kommunen og, ikke minst, en utgreiing om hvilke faktorer det er som gjør stedet til et «magisk» turistmål. Søknaden sendes av kommune- og delstatsstyret til turistdepartementet, hvor den behandles av en komité. Om komiteen gir klarsignal, må landsbyen begynne prosessen med å tilpasse seg som turistmål. Denne prosessen omfatter opprustning av blant annet infrastrukturen, turistfasilitetene og bybildet, og kan maksimalt ta tre år. Komiteen bestemmer når og om landsbyen er klar til å utnevnes som magisk landsby. Når den er tatt opp i programmet, må statusen som magisk landsby godkjennes på nytt hvert år. En lokal komité er ansvarlig for å administrere prosjektet i hver magiske landsby. Programmets effekt. Studier viser at programmet har hatt positiv effekt på økonomien i de magiske landsbyene. Spesielt lokale, turistorienterte småbedrifter har nytt godt av det. Turistene uttaler seg også positivt om inntrykket sitt av de magiske landsbyene. På den annen side har programmet blitt kritisert for at landsbyene mister identiteten sin og at det «magiske» forsvinner når de gjøres om til turistmål, blant annet som følge av for mange turister og at flere utlendinger kjøper seg inn i landsbyene. Tidligere magiske landsbyer. Fem landsbyer har mista statusen som «Pueblo Mágico», hvorav én har fått den tilbake igjen. I 2009 ble Mexcaltitán, Papantla og Tepoztlán strøket fra lista som følge av at de ikke lenger oppfylte krava. Mexcaltitán var en av de tre første landsbyene som ble tatt opp i programmet i 2001, mens de to andre hadde vært med siden henholdsvis 2006 og 2002. San Miguel de Allende var også en del av programmet, men ble tatt ut i 2009 fordi den ble oppført på UNESCOs verdensarvliste året før. I 2010 ble Tepoztlán den første landsbyen som fikk tilbake statusen som magisk landsby etter å ha mista den. Mier ble fjerna fra programmet en kort periode høsten 2011. Delstater etter antall magiske landsbyer. Den følgende tabellen viser Mexicos delstater sortert etter antall magiske landsbyer. Sirkus (band). Sirkus var et norsk rockeband fra Trondheim. Bandet ga i 2004 ut albumet "Ta mæ!" som fikk dårlige kritikker fra anmelderne. I 2007 ble albumet tilgjengelig for nedlasting og bandet byttet senere navnet til Absolute 80's. Serberhytta. Serberhytta, som ligger i Rissa kommune i Sør-Trøndelag, ble reist av folk fra Rødsjøen og Sørfjorden i 1943 for å hjelpe jugoslaviske krigsfanger som hadde rømt fra fangeleiren på Austrått, Ørland under andre verdenskrig. Her fikk de være mens de ventet på hjelp til å komme i sikkerhet i Sverige. Hytta som står der i dag er gjenoppbygd/restaurert, senest i 1990. De fleste fanger som rømte fra Austråttleiren overnattet og fikk mat og hjelp også før selve hytta ble bygd. Rømte fanger som var på hytta vinteren 1942–1943, var Stranhislaw Marcovic, Petro Petrovic, Miladin Jovanovic, Vidoje Jovanovic, Dragostin Jovanovic, Jovan Mladenovic. Da fangene forlot hytta og dro over til Sverige 21. mai 1943, ble de loset av Ole Martin Lillemo, Kristoffer Lilleli og Hartvik Nesset. De nådde svenskegrensen 11 dager etter avreise 1. juni 1943. Historie. De fleste rømte fanger som nådde Rødsjøen ved hjelp av lokalbefolkningen mellom Ørland, Bjugn, Ny Jord og Rødsjøen var i sikkerhet. Men leia innover Stjørnfjorden var farefull både for serbere og lokalbefolkningen. På denne tiden var det innført dødsstraff for de som hjalp flyktninger å rømme. På stedene fantes det også angivere, men de fleste visste hvilket parti disse var på og tok sterke forholdsregler. Fangene jobbet med byggingen av Austrått fort som tyskerne satte igang i 1942 for forsvaret av innløpet av Trondheimsfjorden. De fikk hard behandling og en jugoslav skulle ikke behandles godt. Arbeidsdagene var lange og de fikk dårlig med klær og nesten ikke mat. Men med litt hjelp kom de i kontakt med forpakteren av Austrått gård, Kåre Nesset. Da han så at fangene forsynte seg av åkrene hans gjorde han ingenting og lot dem holde på. Han skjønte fort at noe måtte gjøres da fangene tok til å rømme til Sverige. Hjelp måtte til og han engasjerte seg sterkt med de kontaktene han hadde innover mot Rødsjøen. Blant de som hjalp partisanene over til Sverige, var Bjarne Nilsen ved Søtvika i Høybakken, Nora og Olaf Jøssund i Høybakken, Leonard Lilleli ved Ytre Dueskar, Peder og Gunnhild Øyan på Ny Jord, Reidar Rødsjø ved Ny Jord, Anna Arntsen ved Høybakken, og mange flere. Mange jugoslaver rømte. Flere ble tatt under veis, men noen nådde målet. Men turen var ikke enkel. De fikk stor hjelp og lå ofte i ukevis på de forskjellige gårdene. Dette var uholdbart (utrygt) i lengden og det ble besluttet ved et krigsråd ved Rødsjøsæther gård oppe i Rødsjøen, at ei hytte var nødvendig på et skjult sted. Den måtte være vanskelig å finne både for fly og folk. Ei gammel dame, Pauline Rødsjø anbefalte krattberget ved Sørskaret ved Rødsjøen var et fint utgangspunkt. En frivillig gjeng ble innkalt til å bygge hytta, de klarte det på utrolige tre dager i begynnelsen av februar 1943. Gårdbrukerne rundt omkring hjalp til med tømmer. Kåre Nesset hjalp til med spiker, papp og annet nødvendig materiale. Da hytta var bygd ferdig, ble det i tillegg ordnet med mat gjennom B. Berg & co. Georg Breivoll hjalp til med rasjoneringskort. April 1943. Det var i slutten av april i 1943 at en av tyskernes håndtlangere kom til hytta: jugoslaviske Draugtin Laziz som tilhørte Nazipartiet i hjemlandet Jugoslavia. Da han oppdaget hytta rapporterte han det til tyskerne som fattet mistanke med øyeblikkelig virkning. Han ble sendt innover Stjørnfjorden for å oppklare fluktruten. Gutta i hytta rådet Rødsjøfolket å være forsiktig. De ville få mannen vekk fra området, men med råd fra folket i Rødsjøen ville de kontakte Kåre Nesset på Ørland for bistand. Men før han nådde Rødsjøen ble eksursjonen utført de siste dagene før avreise til Sverige. Fanger. De jugoslaviske partisanene hadde ikke krigsfangestatus før sommeren i 1943, da tyske Wehrmacht tok ansvaret for Austråttleiren. Flere av fangene hadde dødsdommer på seg og skulle likvideres. Miladin Jovanovic ble først dømt i Serbia for sin motstandskamp mot nazismen og eksursjonen ble utført, men han lurte offiserene da skuddene falt på retterstedet og klarte å rømme etter noen timer da de tyske offiserene hadde forlatt stedet. Senere ble han og Vidoje Jovanovic dømt for sabotasje for nedbrenning av aggregatbrakka til tyskerene som produserte strøm på Lundahaugen. Men kvelden før eksursjonen skulle utføres rømte guttene sammen. De havnet i gode hender til de nådde Rødsjøgrenda. Fluktruten. Turen fra Ørland og inn til Rødsjøen er på 4 mil. Partisanene rømte innover leia for Stjørnfjorden. De nådde Stallvik, Høybakken, Dueskar, Ny Jord og Rødsjøen. Videre transport over til Sverige ble utført av losene Ole Martin Lillemo, Hartvik Nesset og Kristoffer Lilleli. Fra Serberhytta ved Rødsjøen gikk turen innover mot Holvatnet. Sleppelva ble fulgt helt opp før de krysset grensen mot Åfjord. I luftlinje var fluktruten 20 mil, men på bakkenivå gjennom omveier ble den på hele 40 mil. De gikk 4 mil hvert døgn, 4 timer marsj og 4 timer hvile. Turen gikk mot Verdal, de krysset de tyske grensepostene og innover mot Storlien før de nådde svenskegrensen. Etterkrigstiden. Hytta ble restaurert på slutten av 1980-tallet, men skadene var så store av råte på mye av tømmeret av den originale hytta at ei ny hytte kom i 1990. Med hjelp av Ørland hovedflystasjon og flere ivrige lokale menn, blant de som bygde hytta i 1943, Bernhard Berg, Daniel Rødsjø og to yngre menn, Kornelius Rødsjø og Knut Ertsaas, ble det reist ei ny hytte til minnemarkeringen over jugoslavene som et bevis for ettertiden hvor stor hjelpen var for de som måtte ofre mange år av sine liv i fangenskap for å nå friheten. Det som er i hytta idag fra den originale fra krigens dager er sengebrisken, bordet, en krakk og en vedovn med historien av de som bodde i hytta i flere måneder før våren 1943 med flukten over til Sverige fant sted med de nevnte loser. Serberhytta har ved flere anledninger vært en av 25 poster for kjentmannsmerket for Rissa kommune. Den er også representert i Norsk-jugoslavisk samband, både i Norge og Jugoslavia. Forholdet mellom serbere og folket i Rødsjøen har vært sterkt mellom disse to folkeslagene. Kontakten mellom de er blitt opprettholdt hele livet ut. Dette har ført til at historien om Rødsjøgrenda er sterkt representert i bl.a. byene Nis og Zagreb. Vidoje Jovanovic flyttet hjemover til sitt hjemland etter flukten og bodde i Montenegro. Gjennom alle år tok han imot sine venner fra Fosen, fra sitt opphold i Norge, i sin egen stue. Miladin Jovanovic bodde i Ockelbo der han ble internert da han kom til sverige i 1943. Han gikk om igjen fluktruta 3 ganger i årene etter han forlot Serberhytta i mai 1943. Boken "Når nøden er størst" av Asbjørn Øksendal gir en presis historie om forløpet og etterløpet av hjelpen som guttene fikk. Årene etter krigen har fluktruten ifra Ørland til Rødsjøen fått en minnesmarkering av den tunge og strabadiøse turen. Den har fått en egen marsj på Fosen, kalt Partisanmarsjen. Denne marsjen er en av de store turmarsjene i Trøndelag og blir arrangert hvert år. De som bygde hytta. Petter Rødsjø, Hjalmar Rødsjøsæther, Alfred Rødsjø, Daniel Rødsjø, Hans Rødsjøsæther, Martin Enebakk, Anton Rødsjø, Arne K. Rødsjø, Karl Rødsjø og John K. Rødsjø. Hjelp til rømlinger før hytta ble bygd. De fleste fanger som rømte fra Austrått fangeleir, overnattet og fikk også mat og hjelp før hytta ble bygd. Albert og Pauline Rødsjø, Klara og Petter Rødsjø, Mathilde Bjørkvik (Rødsjø), Kornelius og Marie Rødsjø, Albert-Ingemar Rødsjø, Ågot Rødsjø, Anna Enebakk, Johanna Rødsjøsæther, Oline Rødsjø, Solveig Rødsjø, Anna Rødsjøsæther, Agnes og Elias Stormo, Ole og Anna Rødsjø, Magne og Karen Rødsjø. Bruken av hytta idag. I etterkrigstiden er hytten blitt et av krigsminnesmerkene i Norge. Den blir også brukt til representasjon av hjelpen fangene fikk under flukten under krigen hver gang Partisanmarsjen arrangeres og ved undervisning for skoleklasser og andre besøkende. Hytta er blitt gjevnlig besøkt av de som oppholdte seg i hytta under krigen og etterkommere av deres slektninger. Norsk-jugoslavisk samband arrangerer turer for tilreisende fra Jugoslavia. Ta mæ! "Ta mæ!" er et musikkalbum med Sirkus, utgitt i 2004. Dette ble bandets første og siste plate. Dirty Boots. Dirty Boots var en norsk countryband fra Fosen i Sør-Trøndelag. Bandet besto blant annet av Børge Rømma som nå er vokalist i Too Far Gone. Bandet ga den 22. september 2003 ut albumet "Endless Ride" av plateselskapet Tylden & co. Bandet ble senere oppløst. I 2003 deltok bandet i Kjempesjansen. Endless Ride. "Endless Ride" er et musikkalbum med Dirty Boots, utgitt den 22. september 2003 av selskapet Tylden & co. Dette ble bandets første og siste plate. Geir Thoresen. Geir Thoresen (født 11. august 1965) er en norsk tidligere politiker (tidl. Frp). Han var vararepresentant til Stortinget for Buskerud i perioden 1993–1997, og møtte totalt 99 dager. Thoresen forlot Frp etter landsmøtet i 1994. Han var senere med på å stifte Fridemokratene, og ledet organisasjonens fylkeslag i Buskerud. Sigbjørn Solheim. Sigbjørn Solheim (født 4. august 1990) er en norsk skuespiller/dubber fra Asker. Sigbjørn Solheim har gitt sin stemme til utallige norske tegnefilmer, animasjonsfilmer og reklamer. Han har den norske stemmen til Jackson Stewart i fjernsynsserien "Hannah Montana", som sendes på Disney Channel. I 2002 spilte han rollen som Nick, i oppsetningen "I Blanke Messingen" på Chateu Neuf. Blue Norwegian Moon. "Blue Norwegian Moon" er et musikkalbum med Ottar «Big Hand» Johansen, utgitt i 1990. Game of Hearts. "Game of Hearts" er et musikkalbum med Ottar «Big Hand» Johansen, utgitt i 1988. Ren 60. "Ren 60" er et musikkalbum med Just 4 Fun, utgitt i 1990 og nyutgitt i 1991. Dette er bandets første plate. Just 4 Fun besto av Hanne Krogh, Marianne Antonsen, Jan Groth og Eirikur Hauksson. Gruppen ble dannet som en sommerforestilling i 1990, men på grunn av stor publikumsukssess fortsatte medlemmene sammen. Det var imidlertid ingen plateselskap som hadde særlig tro på et album med denne typen musikk, så Hanne Krogh finanserte utgivelsen selv, og ga den ut på sitt HK Productions, underlabelen til Sonet. Platen er også Hanne Krogs ellevte album totalt. Da platen raskt solgte over 60.000 eksemplarer, bestemte gruppen seg for å fortsette. Just 4 fun ble valgt ut av NRK til å representere Norge i Melodi Grand prix i 1991 med låten «Mrs Thompson». Denne ble også inkludert på platen da «Ren 60» ble nyutgitt i 1991. Det kom også en kassettutgave i 1991 som het «Honda», og som inneholdt alle sangene. Just 4 Fun inngikk et samarbeid med Honda, og det medførte at alle biler fra denne produsenten som ble solgt på begynnelsen av 1990-tallet, ble utstyrt med denne kassetten. Those Were the Days (1991-album). "Those Were the Days" er et musikkalbum med Just 4 Fun, utgitt i 1991. Selv om bandet hadde opplevd stor suksess etter det første albumet «Ren 60», deltakelse i Melodi Grand Prix, og påfølgende turné, ble dette bandets siste plate. Denne solgte heller ikke like godt som den første. De hadde radiohiter med sangene «All I Really Wanna Do» og «A Dream and A Prayer». Dette er også Hanne Kroghs "tolvte album" totalt. Anders Tvegård. Anders Tvegård (født 6. august 1975 i Porsgrunn) er en norsk journalist. Han har siden mai 2010 vært NRKs korrespondent i USA. Tvegård har journalistutdanning fra Høgskulen i Volda (1996–98), Darlington College of Technology (1995–96) og journalisttjeneste ved Forsvarets overkommando (1994–95). Han har arbeidet i NRKs nyhetsavdeling siden 1998. Tvegård var NRKs reporter under tsunamien i Thailand (2004/05), rapporterte fra de palestinske områdene under striden rundt karikaturtegningene av profeten Muhammad (2006), Israel–Libanon-krigen (2006), Gaza-krigen (2008), fra flyktningleirene etter Sri Lankas borgerkrig (2009), fra Afghanistan (2009), fra tsunamien i Japan (2011) og fra Pavens besøk på Cuba (2012). Tvegård har også arbeidet for Radio Grenland, Porsgrunns Dagblad og Varden. Løvebakken smiler. "Løvebakken smiler" er et musikkalbum med Dag Frøland, Elisabeth Granneman, Tore Ryen, Olav Thon, Wenche Foss og mange andre norske skuespillere og musikere, utgitt i 1976. 2 Hearts. «2 Hearts» er en pop rock-sang fremført av den australske sangeren Kylie Minogue på hennes tiende studioalbum "X". Sangen ble opprinnelig spilt inn og skrevet av Kish Mauve, som også produserte Minogues versjon. «2 Hearts» var Minogues første kommersielle singel etter at hun ble diagnostisert med brystkreft i mai 2005. Sangen ble utgitt som albumets første singel i november 2007 til blandede kritikker. Informasjon. I 2006 begynte Minogue innspilling av materiale i London for hennes første album siden hun ble syk. «2 Hearts» ble skrevet og opprinnelig innspilt av electronica-gruppen Kish Mauve, som gav sangen til Minogue. Minogue elsket sangen da hun hørte den, og har beskrevet innspillingen sammen med Kish Mauve som en glede. «2 Hearts» ble utgitt i forskjellige formater over hele verden. De fleste områder fikk en CD-singel og digital nedlastingsutgivelse. Sangen nådde nummer tolv på UK Singles Chart den 11. november 2007, og deretter nådde nummer fire en uke senere. «2 Hearts» nådde nummer tjueni i Irland, og deretter nådde nummer tolv påfølgende uke. Singlen var i hovedsak vellykket andre steder, og nådde førsteplass i Spania og Top 5 i Italia og Sverige. Sangen nådde førsteplass i Australia den 19. november 2007, solgte over 6.000 eksemplarer. Sangen ble Minogues tiende førsteplass-singel i Australia. Singelen nådde nummer 34 i New Zealand, men falt ut av hitlistene. Xico (Veracruz). Xico er en by og en kommune i delstaten Veracruz i Mexico. Kommunen hadde 35 188 innbyggere i 2010, mens selve landsbyen hadde 18 652 innbyggere. Arealet på 176,85 km². Den grenser til Coatepec i nord, Ayahualulco i sør og Perote i vest. Xico ligger 25 km fra delstatshovedstaden Xalapa, på en høyde av 1 320 meter over havet. Xico produserer blant annet kaffe, frukt, vin og håndverk. I juli hvert år arrangeres det en stor fest til ære for Maria Magdalena. Den er særlig kjent for "La Xiqueñada", et okseløp hvor oksene slippes løs i gatene. Tre kilometer fra sentrum av byen ligger fossen Cascada de Texolo. I 2011 fikk Xico status som «Pueblo Mágico». Tlalnelhuayocan. Tlalnelhuayocan er en landsby og en kommune sentralt i delstaten Veracruz i Mexico, to kilometer fra delstatshovedstaden Xalapa. Kommunen har 13 855 innbyggere (2005) og et areal på 58,4 km². Tlalnelhuayocan betyr «Sted fullt av røtter» på nahuatl. Fredheim (Stavanger). Fredheim (Eiganesveien 113) er den nåværende bispeboligen i Stavanger. Huset ble først bygget på rundt 1860, da tiltenkt som et landsted. Siden den gang er boligen ombygget flere ganger. Boligen som den er i dag ble ferdigstilt rundt 1890-årene, og arkitektonisk er den tydelig preget av datidens sveitserstil. Det er karakteristiske gjennomgående takbjelker som stikker fra veggene. Som i de fleste hus fra denne stilarten, prydes verandaen med flotte detaljer. De forholdsvis store/høye krysspost-vinduene er ofte brukt i den norske tolkningen av stilarten. Særegent for dette huset er de to lunettene på hver side av arken, trolig henger dette igjen fra senklassisismen. Enoch Tørresson Rønneberg fra Sola kjøpte eiendommen i 1869 til bruk som landsted, og gav siden huset tilnavnet Fredheim. Eiendommen ble frem til 1943 holdt i familien. Siste eier var Reinert Tørressen, sønn av Enoch. Kaptein Reinert Tørressen overtok huset i 1919, og da han døde i 1943, testamenterte han bort eiendommen som bolig for Stavangers biskop. Tørressen renoverte hele huset i sitt eie, og det ble samtidig gjort små endringer, innvendig som utvendig. Eiendommen eies og forvaltes i dag av Opplysningsvesenets fond (OVF), som til sammen eier 435 preste- og bispeboliger i Norge. Kampene på Ringerike. Kampene på Ringerike varte fra 11. til 16. april 1940, og sto mellom avdelinger fra Vestoppland Infanteriregiment IR 6 og kampgruppe Adlhoch; to bataljoner av IR 236. Trefningene ved Sollihøgda. Den 11. april kom kaptein Axel Baumann med en mindre avdeling til Nypefoss, to kilometer sørøst for Sollihøgda, og tok stilling der. Samme dag kom en bataljon av det tyske 324. infanteriregiment til Sandvika og sendte en mindre avdeling med busser innover Ringeriksveien. De stoppet ved Smestadgrend og gikk av bussene. Ca. kl. 18.00 rykket de videre til fots og ble tatt under heftig mitraljøseild fra de norske stillingene. Tyskerne stoppet og besvarte ilden før de trakk seg tilbake. Neste dag ble den tyske styrken utvidet med enda en bataljon. Ved de norske stillingene gikk en avdeling tyskere opp i flanken på vestsiden av veien og beskjøt nordmennene derfra. De fremste norske trakk seg da tilbake mot Nypefoss. En tysk parlamentær gikk fram med hvitt flagg. Han spurte hvorfor nordmennene ikke gjorde som deres regjeringssjef Quisling hadde sagt, og la ned våpnene? Han fikk høflig beskjed om at nevnte person slett ikke var regjeringssjef, og våpnene aktet de sannelig å bruke så godt de kunne. Deretter begynte de tyske bombekasterne å skyte videre, og sju JU-87 (Stuka) stupbombere gikk til angrep på den norske stillingen. Dette fikk moralen hos de norske soldatene til å rakne, og flere stakk rett og slett til skogs. Tilbake var to offiserer, løytnant Snersrud og fenrik Bjørndal, og tre soldater. Likevel klarte de å holde tyskerne på avstand mens de trakk oppover mot Sollihøgda. Tyskerne forholdt seg rolig den natten, og de norske styrkene fikk evakuere fra Sollihøgda i fred. Trefningen ved Vik. Fra Sollihøgda gikk den norske Ringeriksgruppen til området rundt Norderhov. Brua ved Sundøya ble sprengt, og en mindre feltvakt ble lagt ved Vik nordvest for Sundvollen. Der lå løytnant Snersrud med 20 mann og tre mitraljøser. Ved middagstider den 13. april kom oberst Adlhoch med tre bataljoner ned mot Sundvollen. Det ble skutt mot Snersruds stillinger, men på langt hold og liten virkning. Tyskerne satte igjen kjøretøyene sine, og gikk over isen. Snersruds folk lå i gode stillinger og bet godt fra seg. Men tyskerne omgikk dem på deres høyre flanke. Samtidig ble den nøyaktige posisjonen til stillingene kjent for dem, og det kom tett bombekasterild over de norske stillingene. Kl. 17.00 måtte nordmennene trekke seg tilbake mot Norderhov. Kl. 20.00 sto de fremste tyske avdelingene ved den norske forsvarslinjen ved Norderhov. Det ble en skuddveksling som varte et stykke ut mot natten. Den tyske framrykningen stoppet opp en kort stund. Kampene i Haugsbygd. Tidlig på morgenen den 14. april rykket de tre tyske bataljonene fram mot Hønefoss. Her delte de seg. 2. bataljon av IR 159 fortsatte mot Hvalsmoen, som var forlatt av de norske styrkene. De to andre bataljonene, I og II / IR 236, forble under kommando av oberst Adlhoch, og vendte seg mot nordøst, og mot de norske avdelingene av IR 6 som hadde samlet seg i Haugsbygd. Resten av dagen drev tyskerne utstrakt patruljevirksomhet øst for Hønefoss, og selve framrykkingen startet tidlig på morgenen 15. april. De første norske linjene lå øst for Setranggårdene, og det utviklet seg til kraftig ildveksling. Tyskerne forsøkte et flankeangrep nord for de norske stillingene, men det ble avvist. Kampene bølget fram og tilbake det meste av dagen, men på kvelden trakk Adlhoch styrkene sine tilbake i bivuakk. Han hadde fått melding om at en avdeling lette stridsvogner var kommet til Oslo og var øyeblikkelig blitt sendt mot Ringerike. Det var 3. Panzerabteilung z.b.V 40, utrustet med PzKw I og PzKw II som var på vei. De norske styrkene var fullstendig uten våpen som kunne ha noen effekt mot stridsvogner, selv så små og lett pansrede som disse. Kl. 09.30 åpnet den tyske bombekasterilden. Samtidig gikk to bergjegertropper med fire stridsvogner opp til Nedre Klekken og videre mot Haug kirke. Resten av bataljonen kom etter i åpen formasjon. Ca. 10.30 sto stridsvognene foran den norske stillingen ved Klekken turisthotell. De ble møtt med kraftig mitraljøseild, som tvang bergjegerne ned, men som ikke hadde noen effekt på stridsvognene. Kaptein Brinch måtte trekke de norske styrkene tilbake i ny stilling, men stridsvognene kom snart etter også til denne. Man forsøkte å møte det tyske angrepet med flere motstøt, men motstanden mot stridsvognene var nytteløs. Tyskerne brøt gjennom. Trefningen ved Mosmoen. Ved Mosmoen, ved fylkesgrensa mellom Buskerud og Oppland, var det lagt opp kraftige forhugninger med piggtråd. Kl. 15.30 kom tre stridsvogner uten følgeinfanteri. Ved stillingene lå en patrulje av finlandsfrivillige. De prøvde å ta opp kampen, bl.a. med en håndgranat medtatt fra Finland, men mislyktes. Stridsvognene klarte imidlertid ikke ta seg gjennom forhugningen. Kl. 16.45 kom de igjen, denne gangen med de to bergjegertroppene. I tre kvarter raste harde kamper før tyskerne måtte trekke seg tilbake. Stillingen holdt, men i mellomtiden hadde tyskerne brutt gjennom ved Bjørgeseter. Dermed ble stillingen satt i fare for å bli tatt i ryggen, og mannskapene ble evakuert etter mørkets frembrudd den 17. april. Ringerike Liste over Boardwalk Empire-episoder. Dette er en liste over Boardwalk Empire-episoder. "Boardwalk Empire" er en amerikansk tv-serie skapt av Terence Winter, basert på romanen "Boardwalk Empire: The Birth, High Times and Corruption of Atlantic City" av Nelson Johnson. Serien hadde premiere på HBO 19. september 2010. Per 30. november 2010, er 11 episoder av "Boardwalk Empire" sendt. Sesong 2. "Boardwalk Empire" har blitt fornyet for en sesong 2. Eduard Dallmann. Eduard Dallmann (født 11. mars 1830 i Blumenthal nær Bremen, død 23. desember 1896 samme sted) var en tysk hvalfanger, handelsmann og polarutforsker. Dallmann reiste til sjøs som 15-åring. I 1866 ble han kaptein på skipet «W.C. Talbot» fra Hawaii og gjennomførte handelsreiser i Beringshavet og Chukchihavet til bestemmelsessteder i Alaska og Chukotka. Han var den første registrerte europeer som besøkte Wrangeløya. Fra 1867 til 1870 førte han hvalfangstskipet «Count Bismarck» på en hvalfangstekspedisjon til det tropiske Stillehavet, Okhotskshavet, Beringshavet og Chukchihavet. I perioden 1872–74, da hvalbestanden hadde avtatt kraftig i Ishavet, ble Dallmann gitt i oppdrag å utforske Sørishavet med skuta «Grönland». Foretaket hadde begrenset suksess med hensyn på hvalfangst, men Dallmann gjorde i løpet av ekspedisjonen mange oppdagelser rundt det antarktiske kontinentet. De viktigste oppdagelsene var Bismarckstredet og kartleggingen av Anvers Island, Brabant Island, Liège Island og Wilhelm Archipelago. Den 1. mars 1874 besøkte han King George Island i øygruppa Sør-Shetlandsøyene, der han oppførte en plakett til minne om ekspedisjonen. Plaketten er oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis. 1875-sesongen tilbrakte han som ekspert på hvalfangstfeltene i Davisstredet og Baffinbukta, fremdeles ombord i «Grönland». Mellom 1877 og 1884 foretok Dallmann på vegne av den russiske finansmannen baron Ludwig von Knoop årlige forsøk på å frakte varer til Obbukta og Jenisejbukta i bytte mot korn og andre varer som ble fraktet på lektere nedover de store sibirske elvene. På grunn av de vanskelige isforholdene Karahavet lyktes han bare i fire av sju forsøk. Til slutt innstilte von Knoop det vanskelige foretaket for å redusere sine tap. Til tross for fiaskoen hadde Dallmann fått en sjelden mulighet til å utforske mange øyer og kyststrekninger i Karahavet som få europeere hadde sett. Etter å ha forlatt de arktiske farvann for godt, ble Dallmann kaptein på dampskipet «Samoa» i 1884. Fartøyet hans brakte den vitenskapelige ekspedisjonen til Otto Finsch til den til da lite utforskede nordkysten av Ny-Guinea. Mellom 1887 og 1893 fortsatte han å utforske nordkysten av Ny Guinea på vegne av Det tyske Ny-Guinea-kompaniet. Mange øyer og stred i området ble navngitt av ham i denne perioden. Carl Rohl-Smith. Moses på Frederiks kirke takterrasse, utført 1883-84 (på bildet er skulpturen tatt ned til restaurering) a>, avduket i 1903, Washington D.C. (detalje) Carl Rohl-Smith (født 3. april 1848 i Roskilde, død 20. august 1900 i København), var en dansk-amerikansk billedhugger, tidligere elev av Herman Wilhelm Bissen. Han er i USA særlig kjent for sine realistiske monumenter i store formater. Biografi. Han var elev av H.V. Bissen på Det Kongelige Danske Kunstakademi i årene 1865-70, og hørte til den generasjon av billedhuggere, som i kjølvannet på de toneangivende Bissen og Thorvaldsen, primært kom til å beskjeftige seg med å utføre arkitektoniske dekorasjonsfigurer. Han arbeidet sammen med flere av datidens store arkitekter, men hans ambisjoner rakk utover de tilbudte oppgaver. Fra 1875 reiste Rohl-Smith rundt i det meste av Europa, og i årene 1875-76, studerte han under Albert Wolff i Berlin. I 1886 utvandret han til USA. Her arbeidet han bl.a. på jernstøperier, samt utførte tallrike portretter og gravmæler, ofte i en klassisk preget naturalistisk stil. Til ergrelse for en del amerikanske billedhuggere, fikk han tildelt en rekke store nasjonalt pregede oppgaver, som følgelig var forbundet med stor prestisje. Hans ry baserte seg først og fremst på evnen til portrettlikhet, samt sansen for å arbeide i det store format. Disse egenskapene brakte ham flere bestillingsoppgaver, men også i frontlinjen i den amerikanske kunstdebatt. Hans monument "Fort Dearborn Massacre" sto ferdig i 1893 og var sponset av millionæren George M. Pullman som gave til Chicago. Verket er en veldig realistisk og grotesk scene fra kampen mellom innfødte amerikanere og hvite nybyggere. Siden 1960-tallet, har figurgruppen adskillige ganger satt Chicagos bystyre i forlegenhet, og er derfor blitt flyttet flere ganger. Han vant sidenhen konkurransen om et monument for general William Tecumseh Sherman i Washington, til stor irritasjon for hans amerikanske kolleger. Rohl-Smith døde imidlertid under et opphold i Danmark, og Shermanmonumentet (1896–1903) måtter derfor fullføres av danske og norske billedhuggere som J.F. Willumsen, Lauritz Jensen, Stephan Sinding, Sigvald Asbjørnsen, Carl Bonnesen og Mrs. Theo. A. Ruggles Kitson, under overoppsyn av kunstnerens enke. Han ligger begravet på Vestre kirkegård i København. Stil. Rohl-Smith så seg som arvtager av den klassiske tradisjon fra hans danske forgjengere, men han var på sine Europareiser også blitt påvirket av den franske Beaux-Arts naturalisme. Dette ses blant annet på arbeider fra 1880-årene, f.eks. de nybarokke figurene "Moses", "Johannes Døberen", "Irenæus" og "Athansius" fra Marmorkirken i København. Hans senere amerikanske arbeider, har dog en mere klassisk grunnholdning. Lucky Lew. Lucky Lew er et norsk rockeband fra Bergen som startet i 2006 med vokalist Villa:K (Katrine Stavnes), gitarist Mr. Barillion (Håvard Sætrevik), bassist Svein Knutsen og trommis Whezz (Christen Sigridnes). Senere samme år slapp de albumet "Hello Miss Devine". Trommeslager og originalmedlem Whezz forlot bandet i 2007 og ble erstattet av Wolf (Christian Indregaard). Wolf forlot bandet senere i 2007 og ble erstattet av Eskil Sæter i 2008. Beauty In Aggression. I februar 2010 dro Lucky Lew til RadioStar Studios i Weed, California for å spille inn deres andre album. Albumet ble produsert av Sylvia Massy og fikk tittelen "Beauty In Aggression". Platen ble sluppet 6. september 2010 og fikk generelt god mottakelse i pressen. Den første singelen fra "Beauty In Aggression" var låten "Desert Angel", og denne ble sluppet 25. mai 2010. Jon Mørland. Jon Ottar Mørland (født 1967) er en norsk pr-rådgiver og gründer, og daglig leder i Mørland & Johnsen analyse og kommunikasjon AS. Mørland er utdannet Master of Science (Econ) fra London School of Economics and Political Science (LSE) og Master of Public and International Affairs fra University of Pittsburgh. Han var informasjonssjef i Utenriksdepartementet og pressetalsmann for utviklingsministeren. Før dette var han i utenrikstjenesten og leder av Europeisk Ungdom. Sammen med Øyvind Johnsen forlot han konsulentselskapet Geelmuyden.Kiese i 2006, og etablerte kommunikasjonsselskapet Mørland & Johnsen. Gjennom Mørland & Johnsen er Mørland pressetalsmann for blant andre tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland og det norske herrelandslaget i fotball. Han har også gitt råd til Brudntland og Jens Stoltenberg i valgkampsammenheng de siste ti årene. Geir Godager. Geir Christian Helgesen Godager (født 20. januar 1978) er postdoktor ved ved Universitetet i Oslo. Godager er cand.oecon. (samfunnsøkonom) (2003), og phd. (2009), begge deler ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Vinje Biletgalleri. Vinje Biletgalleri er et galleri i Vinje, Telemark. Det er en del av Vest-Telemark Museum. Galleriet har over 40 malerier av Henrik Sørensen. Det har også malerier av vennen Harald Kihle. Agnes Landmark. Agnes Landmark (fød 1888, død 1959) var en norsk komponist, dikter og salmedikter. Hun gav blant annet ut korkomposisjonene "Mor våkner" i 1944 og "Bønn" i 1953-53. I "Norsk Salmebok" er hun representert med en salme hun har oversatt til norsk. Georg Christian Freund. Georg Christian Freund (alternativt G.C. Freund; født 7. februar 1821 i Altona, død 6. april 1900) var en dansk billedhugger. Hans far Joh. Friedr. Freund var kongelig myntmester, morens navn var Hanne født Kreiner. I 1836 ble han sendt til København, hvor han under sin farbror professor Hermann Ernst Freund gikk i lære som billedhugger, til denne døde i 1840. Han var med til å fullføre onkelens arbeide med den såkalte «Ragnarokfrisen». Herman Wilhelm Bissen ble hans nye læremester, og Freund kom dermed til å følge i disse tos fotspor, som disse igjen hadde latt seg inspirere av Thorvaldsen. I ungdommen arbeidet han også under Michael Gottlieb Bindesbølls ledelse med den indre utsmykning av Thorvaldsens Museum. Han utstilte på Charlottenborg i årene 1840-1900, og hans produksjon var overveiende av idyllisk karakter. Etter et opphold i Roma i årene 1854-60, utstilte han i 1861 en statue av en naken bocciaspiller, som viste gode studier både av antikke atletfigurer og av det virkelige liv. Etter et par senere opphold i Roma, ble han i 1869 valgt til medlem av Kunstakademiet. Ved Christiansborgs brann i 1884 var farbrorens Ragnarokfrise gått med, og Freund, som hadde deltatt i utførelsen av denne i sin ungdom, gikk i gang med å modellere og gjenskape frisen i flere kopier. Dette arbeide varte i mere enn seks år. I 1892 fikk han tittelen professor. Han huskes især for sine små genrestatuer. Han giftet seg i 1861 med Jacobine Felixine Dewhurst (født Magens), og da denne døde i 1869, ektet han Agnes Georgiana Dewhurst, datter av plantasjeeier Dewhurst i Vestindien og hustru født Stevens. Caucus. Caucus (uttales "kå-kus") er en betegnelse for et lukket politisk møte for en gruppe mennesker som tilhører det samme politiske parti eller fraksjon, og vanligvis for å velge sine kandidater eller fatte beslutning i en konkret sak. Bakgrunn. I februar 1763 skrev John Adams at Boston «caucus club», en gruppe av politisk aktive eldre fra byen, skulle møte på kvistværelset hos Tom Dawes for å velge sentrale tjenestemenn for byen («Assessors, Collectors, Wardens, Fire Wards, and Representatives»). Dette er første gang en i skriftlige kilder kan se at dette ordet er knyttet til politiske møter. Ordet har en uklar bakgrunn, selv om det i dag er forbundet med amerikansk politikk. Språkvitere antar at ordet kan ha utviklet seg fra Algonkinske språk som har et tilsvarende ord for en gruppe av eldre, ledere eller rådgivere. Dagens bruk. Særlig Det demokratiske parti bruker benevnelsen, og en gruppe i New York, kalt Tammany Hall, var den første som tok det i bruk. I dag brukes betegnelsen om flere ulike forhold, men er særlig kjent som en del av nominasjonsprosessene til presidentvalg, og da som et alternativ til primærvalg. Under nominasjonsprosessene er en caucus en form for allmøte, der partimedlemmer møter frem og diskuterer hvilken kandidat de mener tjener deres egne og lokalsamfunnets interesser best. De fleste stater har valg av forskjellige slag som primærvalg, men noen stater velger å benytte seg av slike allmøter i stedet. Iowas caucuser er kanskje det mest kjente, fordi det avholdes veldig tidlig, sammenlignet med andre staters primærvalg, og markerer ofte innledningen til nominasjonsprosessen. Allmøtene foregår på lokalt plan (precinct), og man velger på disse møtene de som skal delta på fylkesforsamlingen. Her velges de som skal delta på distriktsforsamlingen, som igjen velger de som skal delta på delstatsforsamlingen, som er den instansen som bestemmer hvordan delstatens valgmenn skal fordeles. Med tanke på det store fokuset som er på Iowa i denne prosessen, er det viktig for partiene å få ut informasjonen om hvem som har vunnet raskt, og resultatene blir gjerne sluppet til pressen etter allmøtet. De resterende møtene blir så en formalitet, siden man vet hvordan delstatens stemmer ved partikongressen kommer til å fordeles. Måten disse allmøtene foregår på, avhenger av hvilket partis allmøte man går på. For republikanerne er det gjerne ikke annet enn et hemmelig valg som ikke foregår i et valglokale, mens for demokratene er prosessen mer omfattende. Demokratene vil gjerne samtale om hvem de mener er den beste kandidaten, og etter hvert som man innser hvilke kandidater det er lite støtte for, kan man endre mening, og velge å støtte en annen kandidat. Dette har den fordelen at dersom det er få andre som støtter den kandidaten man mente var best til å begynne med, kan man støtte en annen kandidat, og dermed påvirke det endelige utfallet, uten nødvendigvis å måtte lide under «flertallets diktatur». Andre land. Betegnelsen er også vanlig om lignende forhold i Canada og på New Zealand. I tillegg blir også det også brukt av Australian Labor Party. Göran Hägglund. Bo Göran Hägglund (født 27. januar 1959 i Degerfors i Örebro län) er en svensk politiker. Han har vært leder for Kristdemokraterna fra 2004 og sosialminister i regjeringen Reinfeldt siden 2006. Pearly Shells. I 1970-årene anvendte C&H Sugar melodien i sin jungle. Norsk versjon. Vidar Lønn-Arnesen har skrevet en norsk tekst. På nrosk bærer den tittelen «Hvite skjell». Sveriges pensionärers intresseparti. SPI – Sveriges pensionärers intresseparti er et svensk politisk parti som ble stiftet i Malmö i 1987, og som retter seg mot pensjonister og funksjonshemmede. Partiet betegner seg selv som «tverrpolitisk». Det har ingen mandater i Sveriges riksdag, men er representert i en rekke kommuner samt i landstinget i Halland. I de 11 kommunene hvor SPI var representert i etter valget i 2006 har de samarbeidet med de borgerlige partiene og utgjort majoriteten. Dette er kommunene Halmstad, Haninge, Höör, Lomma, Mjölby, Motala, Rättvik, Sjöbo, Varberg, Ängelholm og Örkelljunga. Edna Purviance. Olga Edna Purviance (født 21. oktober 1895 i Lovelock i Paradise Valley i Nevada, død 11. januar 1958 i Hollywood i California) var en amerikansk skuespiller i stumfilmtiden. Edna Purviance arbeidet som sekretær i San Francisco da hun ble oppdaget av Charles Chaplin i 1915. Hun hadde den kvinnelige hovedrollen i nesten alle filmene han laget fram til 1923, tilsammen 33 produksjoner. Etter det ble forholdet mellom dem mer anstrengt, og Chaplin valgte en annen skuespiller til hovedrollen i filmen "Gullfeber". Purviance ble på Chaplins lønningsliste helt fram til hun døde i 1958. Begge snakket alltid varmt om hverandre resten av livet. Purviance hadde deretter statistsroller i to av Chaplins lydfilmer. Hun døde av kreft i 1958. Filmografi. Edna Purviance i "The Pawnshop" (1916) Ivar Samset. Ivar Samset (født 4. desember 1918 i Skien) er en tidligere professor i «Skogbrukets driftsteknikk» ved Skogforsøksvesnet på Ås. Han var født i Skien i Telemark og var ferdig utdannet forstkandidat i 1944. Samset var sentral i å utvikle mer effektive driftsformer i norsk skogbruk. Det var Samset som etter en studietur til Canada importerte de første halvbeltene for landbrukstraktorer til Norge og innførte hjulgående skogsmaskiner slik at en kunne utvide driften til sommerhalvåret. Bruk av kabelkraner var en annet driftform han var sterkt involvert i. Hans (1583–1602). Tegning fra 1857 av ukjent kunstner. Øverst leses "Frederiksborg Slot 1857", nederst "Iohannes C4 Broder". Fra Den Store Danske, opprinnelig fra Det Kongelige Bibliotek. Hans, prins av Glücksborg, (også hertug Hans, Ioahannes), født 26. juli 1583 på Haderslevhus, død 28. oktober 1602 i Moskva. Biografi. Han var yngste sønn av kong Frederik II og dronning Sophie. Etter at Christian (IV)s utdannelse var overstått, fikk Hans i en periode sin brors lærer Hans Mikkelsen som præceptor. I 1597 ble han sendt til universitetet i Strasburg for å studere, men tilbrakte ikke lang tid der. Han gjorde flere reiser med broren sin, blant annet til Ditmarsken i 1598 og til Norge i 1601. I november samme år ble han gjort væraktig, og foretok derpå en reise til Tyskland, Frankrike og de spanske Nederlandene. Videre oppholdt han seg i en tid ved Henrik IVs hoff, og deltok deretter på spansk side i beleiringen av Ostende. Russland. Herfra ble han kalt hjem i forbindelse med forhandlingene mellom Christian IV og den russiske monark Boris Fjodorovitsj Godunov. De to hadde inngått planer om at Hans skulle ekte Godunovs datter Xenia og motta store besittelser i Russland. Det ble lagt grundige forberedelser til bryllupsreisen hvor riksråd Axel Gyldenstjerne ble ansatt som hertugens hovmester. Dessuten skulle Hans ledsages av riksrådene Axel Brahe og Christian Holck samt et følge på 180 personer. Kong Christian hadde politiske såvel som økonomiske hensikter med ekteskapet. Hans måtte avgi alle arvekrav på hertugdømmene, til gjengjeld lovet kongen å bekoste hele bryllupsreisen og betale 60 000 riksdaler. 10. august ankom følget Narva, og først den 19. september, etter en strabasiøs reise nådde de Moskva. Etiketten tilsa at Hans ikke umiddelbart fikk se sin brud. Tiden gikk med formaliteter og forhandlinger, og i oktober ble Hans plutselig febersyk, og den 28. august 1602 døde han. Liket ble bisatt i den tyske kirke utenfor Moskva. Først i 1636 ble det sendt via Narva til Danmark, hvor det fikk plass i Roskilde domkirke. Trivia. Forfatteren Jens Bjørneboe har skrevet en bok, "Hertug Hans" som omhandler prinsens liv. Småen. "Småen" (originaltittel: "The Kid") er en amerikansk spillefilm fra 1921 av og med Charlie Chaplin i rollen. Filmen var den første helaftens stumfilmkomedien og også inneholdt drama. Den mest kjente scenen er hvor Chaplin i rollen som landstrykeren desperat prøver å få tilbake den lille gutten fra barnevernet, og deres følelsesmessige sterke gjenforening. Filmen skal være preget av Chaplins egne emosjonelle reaksjoner over sin egen førstefødte barn som døde rett før innspillingene startet. Den forteller om fattigdom og bygger på Chaplins egne erfaringer med en nådeløs fattigtjeneste i Chaplins barndom i London. Handling. Rollebilde av Chaplin og Jackie Coogan i filmen Filmen innledes ved at en ugift mor forlater sitt nyfødte barn i en rik families bil, og håper at barnet skal kunne få et bedre liv hos dem enn hva hun kan gi det. Hun forlater bilen, og går bort i en park, uvitende om at to tyver stjeler bilen. Men hun angrer, og går tilbake, men da er bilen og barnet borte. Tyvene oppdager i mellomtiden at de har med et barn i baksetet, og forlater barnet et et slumområde hvor en forbipasserende mann finner det, og tar hånd om det. Noen år senere har kvinnen blitt en berømt skuespiller, men har aldri kunne glemme sin lille gutt. Gutten og mannen lever i mellomtiden et fattig liv. De tjener til livets opphold ved at den lille gutten kaster stein gjennom folks vinduer og knuser dem, og mannen selger dem nye. Fattigvesenet oppdager hvordan de lever og forsøker å ta gutten bort fra mannen. Dette innleder en jakt over hele byen, hvor mannen fortvilet prøver å løpe fra fattigvesenets bil. Han får tak i barnet og de kommer seg unna sosialtjenesten. Gjennom en rekke ulike tilfeller, kommer barnets biologiske mor i kontakt med dem og forstår at dette er hennes sønn. Hun adopterer barnet og tilbyr mannen å bo sammen med henne og barnet. Hans (1518–1532). Prins Hans av Danmark (Iohannes), (født 21. februar 1518 i København, død 11. august 1532 i Regensburg) var en prins av Danmark, Norge og Sverige på 1500-tallet. Prins Hans var kong Christian II og dronning Elisabeths eldste barn. I 1523 fulgte han foreldrene og søstrene Dorothea og Christine i landflyktighet. Han ble oppdratt i Nederlandene, dels hos foreldrene, dels hos dronningens faster, regentinne Margrethe. I begynnelsen ble han undervist av danske lærere som Claus Pedersen, Christiern Vinter og Poul Kempe, men da moren døde i januar 1526 ble han overlatt til katolske lærere under regentinnens oppsyn. Han skildres som et oppvakt og velbegavet barn. Christian II dro til Norge, og fikk den 5. januar 1532 det norske riksrådet i Oslo til å anerkjenne sønnen som arveherre og konge etter faren. Samme år tok keiser Karl V sin unge søstersønn med til Regensburg, hvor han døde 11. august 1532. Det var en eller to dager etter at faren var blitt innelukket på Sønderborg. Han ble gravlagt ved sin mor i St. Petri klosterkirke ved Gent. I 1883 ble benene sammen med dronningens, overført til krypten i Sankt Knuds kirke i Odense. Thor Falkanger. Thor Falkanger (født 29. september 1934 i Bergen) er en norsk jurist og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Falkanger tok sin juridiske doktorgrad i 1968, og ble professor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo i 1970. Han var professor ved Nordisk Institutt for sjørett frem til han gikk av for aldersgrensen i 2004. Hans faglige publikasjoner har kommet innen en rekke rettsområder, men særlig innen sjørett og tingsrett. Falkanger har dessuten vært meget brukt som voldgiftsdommer. Falkanger er medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur. Thor Falkanger er far til høyesterettsdommeren Aage Thor Falkanger. Skogstad Sport. Skogstad Sport AS er et norsk klesmerke for sports- og fritidstøy. Selskapet ble etablert som en familiebedrift i Innvik i Stryn i 1936, og aksjeselskapet ble stiftet 1. juni 1981. Merket er kjent under logonavnet "Skogstad". Skogstad Sport profilerer sine produkter som "rein norsk klesdesign", og oppgir følgende forretningside på sin hjemmeside: "Vi skal skape utandørs glede". Selskapet har på 2000-tallet hatt spesielt god vekst innen barneklær. Skogstad har fabrikkutsalg i Innvik og i nabobygda Olden. Julekos. "Julekos" er en musikk-EP med Per Asplin, utgitt i 1960. Ralf Büchner. Ralf Büchner (født 31. august 1967), tysk turner som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Büchner vant en olympisk sølvmedalje i turn under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på det østtyske laget som kom på andre plass i mangekamp bak Sovjetunionen. De andre på laget var Ulf Hoffmann, Holger Behrendt, Sylvio Kroll, Sven Tippelt og Andreas Wecker. Okkultasjon. Okkultasjon er et astronomiuttrykk for når et himmellegeme passerer fremfor et annet slik at hele eller deler av det bakre legemet blir dekket. Det finnes ulike typer okkultasjoner. Fra jorden er de observerte okkultasjonene stort sett av månen som passerer fremfor en stjerne, en planet eller asteroide. Alle formørkelser er okkultasjoner; for eksempel er solformørkelse en okkultasjon der månen passerer fremfor Solen, mens under en måneformørkelse okkulterer jorden Solen sett fra overflaten av månen. Måne-okkultasjoner. Sett i fra jorden er måne-okkultasjoner den mest vanlige okkultasjonstypen. Siden månen ikke har noen betydelig atmosfære, vil legemer som okkulterer månen forsvinne og dukke opp igjen etter at de passerer måneranden. Flere ganger i året kan en observatør på jorden se at en planet passerer bak månen. I motsetning til stjerner har planeter betydelig vinkeldiametre slik at en her kan se delvise okkultasjoner. Planet-okkultasjoner. Stjerner kan bli okkultert av planeter. I 1959 okkulterte Venus stjernen Regulus. Uranusringene ble observert for første gang da Uranus okkulterte en stjerne i 1977. Det er også mulig at en planet okkulterer en annen. Sett i fra jorden er slike okkultasjoner svært sjelden. Forrige gang dette skjedde var 3. januar 1818, og den neste gangen skjer 22. november 2065. I begge tilfeller er det snakk om Venus og Jupiter Doble okkultasjoner. Et himmellegeme kan okkultere flere andre himmellegemer på én gang. Slike hendelser er svært sjeldne og kan kun sees fra en liten del av jorden. Den forrige doble okkultasjon skjedde 23. april 1998 da månen okkulterte Venus og Jupiter samtidig sett fra Ascensionøya i det sørlige Atlanterhavet. Asteroide-okkultasjoner. Asteroider okkulterer omtrent hver natt en stjerne sett fra omtrent hvor som helst på jorden, men de fleste trenger et teleskop for å kunne observere. Asteroide-okkultasjoner blir benyttet i astronomien for å måle størrelsen og posisjonen til asteroidene mer presist enn det en kan få til med andre metoder. Ved flere observatører nær samme lokalitet kan en lage en todimensjonal formprofil av asteroiden. Radio-okkultasjon. Radio-okkultasjon er at et himmellegeme dekker for en radiokilde. Sylvio Kroll. Sylvio Kroll (født 29. april 1965 ia Lübben), tysk turner som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Kroll vant to olympiske sølvmedaljer i turn under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han kom på andre plass i hopp bak Lou Yun fra Kina.Han var også med på det østtyske laget som kom på andre plass i mangekamp bak Sovjetunionen. De andre på laget var Ulf Hoffmann, Holger Behrendt, Ralf Büchner, Sven Tippelt og Andreas Wecker. Sven Tippelt. Sven Tippelt (født 3. juni 1965 i Leipzig), tysk turner som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Tippelt vant en olympisk sølvmedalje i turn under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på det østtyske laget som kom på andre plass i mangekamp bak Sovjetunionen. De andre på laget var Ulf Hoffmann, Holger Behrendt, Ralf Büchner, Sylvio Kroll og Andreas Wecker. Han vant også to individuelle medaljer, han kom på tredje plass i både ringer og skranke. Erik Knutstad. Erik Knutstad (født 1930) var en norsk embetsmann og politiker (Sp). Han gikk krigsskole før han utdannet seg til siviløkonom. I studietiden var han president i Association of Norwegian Students Abroad 1960–1962. Knutstad var ambassadesekretær ved den Norges ambassade i Warszawa da han ble ansatt som generalsekretær i Senterpartiet i 1964. Etter et par år gikk han tilbake til Utenriksdepartementet og var en tid ved ambassaden i Tel Aviv. Knutstad arbeidet en tid i Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC, som han var blant initiativtagerne til, og ble videre byråsjef ved 5. handelspolitiske kontor i Utenriksdepartementet i 1973. I 1974 ble han utpekt som sikkerhetsrisiko av Forsvarets sikkerhetsstab, og Knutstad ble forflyttet i departementet noe senere. Senere saksøkte han Utenriksdepartementet fordi han følte seg uberettiget forflyttet, men tapte både i byretten og lagmannsretten. I 1976 gikk han på nytt til rettssak, denne gang fordi han mente han hadde blitt ulovlig overvåket siden 1960-årene. Saken, senere kjent som Knutstadsaken, endte med avskjedigelse for Knutstad i 1991, etter at Knutstad hadde vært i konflikt med departementet i 15 år. Knutstad fikk ikke medhold i ankesakene, og han ble derfor endelig avskjediget i 1995. Ved stortingsvalget 1985 lot Knutstad seg nominere for Frie Folkevalgte i Oslo. Xysticus luctuosus. "Xysticus luctuosus" er en av edderkoppene i gruppen krabbeedderkopper (Thomisidae). De jakter ofte fra blomster hvor de venter på byttedyret. Navnet krabbeedderkopper, har de fått på grunn av sin sidelangs gange, ved en sammenligning med krabber. Utbredelse. "Xysticus luctuosus" finnes i de fleste land i Europa, inkludert Norge. Utseende. "Xysticus luctuosus" er lyst eller litt mørkere brun eller rødbrun, med lysere eller mørkere flekker. Mange av artene i slekten "Xysticus" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti, kalt cephalothorax. Hodet har forfra en slags firkantet form. Foran på hodet er det åtte øyne. Hos krabbeedderkopper er de to fremste beina ekstra kraftige og lange, mens de to bakerste beina er kortere. Andreas Wecker. Andreas Wecker (født 2. januar 1970 i Staßfurt), tysk turner som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Wecker vant en olympisk sølvmedalje i turn under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på det østtyske laget som kom på andre plass i mangekamp bak Sovjetunionen. De andre på laget var Ulf Hoffmann, Holger Behrendt, Ralf Büchner, Sylvio Kroll og Sven Tippelt. Fire år senere, under Sommer-OL 1992 i Barcelona, vant han en sølv- og to bronsemedaljer, sølv i svingstang og bronse i bøylehest og ringer. Wecker ble olympisk mester i turn 1996 i Atlanta, han vant konkurransen i svingstang. Han ble kåret til årets mannlige idrettsutøver i Øst-Tyskland i 1989. Interferometri. Interferometri er teknikken for bestemme egenskapene til to eller flere bølger ved å studere mønsteret for interferens skapt av deres superposisjon. Instrumentet som blir brukt til å interferere bølgene sammen kalles et interferometer. Interferometri er en viktig undersøkelsesteknikk innen astronomi, fiberoptikk, meteorologiteknikk, optisk meteorologi, oseanografi, seismologi, kvantemekanikk, kjerne- og partikkelfysikk, plasmafysikk, fjernmåling og biomolekylære interaksjoner. Robert Edwards. Robert Geoffrey Edwards (født 27. september 1925 i Leeds) er en britisk fysiolog og pioner i reproduktiv medisin. Han spesialiserte seg på in vitro-fertilisering (IVF), også kjent som prøverørsbefruktning. Sammen med kirurgen Patrick Steptoe lyktes Edwards med å utvikle metoder for å bli gravid gjennom IVF, noe som førte til at det første prøverørsbarn, Louise Joy Brown ble født 25. juli 1978. For denne innsatsen fikk han Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2010. Biografi. Han studerte ved University College of North Wales (UCNW). Han studerte genetikk ved Edinburgh Universitetet mellom 1951 og 1957. Her tok han sin doktorgrad i 1955. Etter studiene arbeidet i ett år ved California Institute of Technology og i 1958 begynte han å arbeide ved National Institute for Medical Research i London. Fra 1963 arbeidet han ved Universitetet i Cambridge. I 1968 startet han samarbeidet med legen Patrick Steptoe. Deres banebrytende og omstridte forskning førte til at verdens første prøverørsbarn Louise Brown ble født i 1978. I 1980 grunnla han verdens første IVF-klinikk Bourn Hall i Cambridge. Som følge av metoden som de utviklet har over 4 millioner barn er født ved hjelp av IVF. Edwards ble i dronningens fødselsdagsliste for 2011 utnevnt til Knight Bachelor og derved adlet. Han fikk dermed også rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. Han er også kommandør av Den britiske imperieordenen. Xysticus obscurus. "Xysticus obscurus" er en av edderkoppene i gruppen krabbeedderkopper (Thomisidae). De jakter ofte fra blomster hvor de venter på byttedyret. Navnet krabbeedderkopper, har de fått på grunn av sin sidelangs gange, ved en sammenligning med krabber. Utbredelse. "Xysticus obscurus" finnes nord og øst i Europa. Den finnes i Norge. Utseende. "Xysticus obscurus" er lyst eller litt mørkere brun eller rødbrun, med lysere eller mørkere flekker. Mange av artene i slekten "Xysticus" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti, kalt cephalothorax. Hodet har forfra en slags firkantet form. Foran på hodet er det åtte øyne. Hos krabbeedderkopper er de to fremste beina ekstra kraftige og lange, mens de to bakerste beina er kortere. Dagmar Kersten. Dagmar Kersten (født 28. oktober 1970 i Altdöbern), tysk turner som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Kersten vant en olympisk sølvmedalje i turn under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun kom på andre plass i skranke bak Daniela Silivaş fra Romania. Hun var også med på det østtyske laget som kom på tredje plass i mangekamp for damer bak Sovjetunionen og Romania. De andre på laget var Gabriele Fähnrich, Martina Jentsch, Ulrike Klotz og Bettina Schieferdecker og Dörte Thümmler. Xysticus sabulosus. "Xysticus sabulosus" er en av edderkoppene i gruppen krabbeedderkopper (Thomisidae). De jakter ofte fra blomster hvor de venter på byttedyret. Navnet krabbeedderkopper, har de fått på grunn av sin sidelangs gange, ved en sammenligning med krabber. Utseende. "Xysticus sabulosus" er lyst eller litt mørkere brun eller rødbrun, med lysere eller mørkere flekker. Mange av artene i slekten "Xysticus" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti, kalt cephalothorax. Hodet har forfra en slags firkantet form. Foran på hodet er det åtte øyne. Hos krabbeedderkopper er de to fremste beina ekstra kraftige og lange, mens de to bakerste beina er kortere. Xysticus ulmi. "Xysticus ulmi" er en av edderkoppene i gruppen krabbeedderkopper (Thomisidae). De jakter ofte fra blomster hvor de venter på byttedyret. Navnet krabbeedderkopper, har de fått på grunn av sin sidelangs gange, ved en sammenligning med krabber. Utbredelse. "Xysticus audax" finnes i hele palearktis. Den finnes i Norge helt nord til Finnmark, men er ikke tallrikt utbredt. Utseende. "Xysticus ulmi" er lyst eller litt mørkere brun eller rødbrun, med lysere eller mørkere flekker. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti, kalt cephalothorax. Hodet har forfra en slags firkantet form. Foran på hodet er det åtte øyne. Hos krabbeedderkopper er de to fremste beina ekstra kraftige og lange, mens de to bakerste beina er kortere. Som voksne (imago) er hunnen mellom 5 og 8 mm, mens hannen er mellom 3 og 4 mm lange (kroppens lengde). Hunnen har et ganske artstypisk mønster og er blant de artene i slekten "Xysticus" som det kan være mulig å bestemme på utseendet. De lyse tverrlinjene på bakkroppen når helt ut til kanten. Hannen er både mindre mørkere og kontrastrikt farget enn hunnen. Forkroppen er mørk, ofte uten tegninger, mens bakkroppen er noe lysere. Men generelt er Xysticus-artene ganske lik hverandre og er variable i farge. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. De voksne (imago) finnes på våren og tidlig om sommeren. Karen Brahe. Karen Brahe, stikk etter maleri fra 1699. Karen Brahe født 1. desember 1657 på Næsbyholm, død 27. september 1736 på Østrupgård, Håstrup sogn, var en dansk boksamler. Historie. Hun ble født som tredje barn av seks av foreldrene Preben Brahe og Susanne Gøye. Hun vokste opp med lesning, og ble undervist bl.a. av sin mor og mormoren Karen Bille. Karen ble en dyktig forvalter av sine gods, og en flittig utøver av boklige sysler. I 1681 arvet hun sin faster Anne Gøyes boksamling på ca. 1100 bind, og forøket den senere betydelig. I 1716 stiftet hun "Odense adelige jomfrukloster", og testamenterte dertil sitt Karen Brahe-bibliotek, som var rikt på danske bøker og håndskrifter. Da bøkene for evig tid skulle tilhøre klosteret og være til jomfruenes bruk, åpnet hun adgangen til lærdom for andre kvinner. Karen Brahe var en flittig brevskriver. I etterlatte brev kan man lese om alt fra administrasjon over litteratur til sladder. Hennes litterære hovedinteresse var teologien, som utgjør mere enn halvdelen av bøkene. En annen interesse var historie primært fra Danmark, og denne utgjør ca en fjerdedel av bøkene. Den siste fjerdedel var av det mere praktiske slaget som lovsamlinger, legebøker, anatomiske verk, kokebøker med fettflekker samt skole- og havebøker. Det fantes også skjønnlitteratur som Anne Gøyes svigerinne Birgitte Thott hadde stått for. Biblioteket er det eneste danske privatbibliotek fra det 17. århundre som er bevart samlet noenlunde intakt til i dag. Klosterets siste beboere flyttet først ut i 1970. I 1987 ble Karen Brahe Selskabet stiftet med det formål å virke for opprettelsen av et kvinnekultursenter i klosterbygningene, som nå eies av Odense kommune. Gabriele Fähnrich. Gabriele Fähnrich (født 8. april 1968 i Hoyerswerda), tysk turner som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Faehnrich vant en olympisk bronsemedalje i turn under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på det østtyske laget som kom på tredje plass i mangekamp for damer bak Sovjetunionen og Romania. De andre på laget var Dagmar Kersten, Martina Jentsch, Ulrike Klotz og Bettina Schieferdecker og Dörte Thümmler. Hun ble verdensmester i skranke 1985 i Montreal. Martina Jentsch. Martina Jentsch (født 22. mars 1968 i Leipzig), tysk turner som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Jentsch vant en olympisk bronsemedalje i turn under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på det østtyske laget som kom på tredje plass i mangekamp for damer bak Sovjetunionen og Romania. De andre på laget var Dagmar Kersten, Gabriele Fähnrich, Ulrike Klotz og Bettina Schieferdecker og Dörte Thümmler. Ulrike Klotz. Ulrike Klotz (født 15. november 1970 i Cottbus), tysk turner som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Klotz vant en olympisk bronsemedalje i turn under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på det østtyske laget som kom på tredje plass i mangekamp for damer bak Sovjetunionen og Romania. De andre på laget var Dagmar Kersten, Gabriele Fähnrich, Martina Jentsch, Bettina Schieferdecker og Dörte Thümmler. Bettina Schieferdecker. Bettina Schieferdecker (født 30. april 1968 i Markranstädt), tysk turner som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Schieferdecker vant en olympisk bronsemedalje i turn under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på det østtyske laget som kom på tredje plass i mangekamp for damer bak Sovjetunionen og Romania. De andre på laget var Dagmar Kersten, Gabriele Fähnrich, Martina Jentsch, Ulrike Klotz og Dörte Thümmler. Dörte Thümmler. Dörte Thümmler (født 29. oktober 1971), tysk turner som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Thümmler vant en olympisk bronsemedalje i turn under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på det østtyske laget som kom på tredje plass i mangekamp for damer bak Sovjetunionen og Romania. De andre på laget var Dagmar Kersten, Gabriele Fähnrich, Martina Jentsch, Ulrike Klotz og Bettina Schieferdecker. 40 kalde bak månen. "40 kalde bak månen" er Adelheid Seyfarths tredje roman. Den handler om en hverdag preget av forskjellene mellom by og land, mellom bygda og sentralmakten som bestemmer over dem. Romanen er første del i trilogien "Graveren". «Seyfarth demonstrerer her hvordan samtidslitteraturen kan brukes til å formidle nyheter som avisene aldri kan beskrive. (...) en fortelling som er troverdig, allegorisk og til tider grotesk humoristisk på samme tid.» – Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv Hei – alle barn, Gøy med Per Asplin. "Hei – alle barn, Gøy med Per Asplin" er en samleplate med Per Asplin, utgitt i 1994. Alle tiders barneplate. "Alle tidiers barneplate" er et musikkalbum med Per Asplin og Arne Bendiksen, utgitt i 1967. Sven Loll. Sven Loll (født 4. april 1964 i Berlin), tysk judoka som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Loll vant en olympisk sølvmedalje i judo under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han kom på andre plass i vektklassen lettvekt, opp til 71 kg, bak Marc Alexandre fra Frankrike. Torsten Bréchôt. Torsten Bréchôt (født Oehmigen, 11. september 1964 i Schwerin), tysk judoka som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Bréchôt vant en olympisk sølvmedalje i judo under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han kom på andre plass i vektklassen lett mellomvekt, opp til 78 kg, bak Waldemar Legień fra Polen og Frank Wieneke fra Vest-Tyskland. Henry Stöhr. Henry Stöhr (født 1. juni 1960 i Reichenbach), tysk judoka som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Stöhr vant en olympisk sølvmedalje i judo under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han kom på andre plass i den tyngste vektklassen tungvekt, over 95 kg, bak Hitoshi Saito fra Japan. Stöhr ble verdensmester i judo i vektlassen tungvekt 1983 i Moskva. Aage Thor Falkanger. Aage Thor Falkanger (født 18. februar 1965 i Oslo) er en norsk jurist og dommer i Høyesterett. Han ble utnevnt til høyesterettsdommer 12. februar 2010, og tiltrådte stillingen den 1. mai 2010. Han tok juridisk embetseksamen i 1991. Han arbeidet deretter som advokatfullmektig hos Regjeringsadvokaten fra 1991 til 1992, og var dommerfullmektig i Nord-Troms herredsrett fra 1992 til 1994. Han var stipendiat ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø fra 1995 til 1999, og ble dr. juris i 1999. Han var lagdommer i Hålogaland lagmannsrett fra 1999 til 2007, og professor i jus ved Universitetet i Tromsø fra 2007 til 2010. Han var konstituert dommer i Høyesterett i periodene april-juli 2007 og februar-juli 2009. Han var "visiting fellow" ved Cambridge University, Lauterpacht Centre of International Law, 2007-08. Falkanger har vært utnevnt som konstituert høyesterettsdommer i Norges Høyesterett to ganger, i 2007 og 2008. Den første gangen ble konstitusjonen forlenget. Aage Thor Falkanger er sønn av jusprofessor Thor Falkanger. VM i fotball 2018 og 2022s søknadsprosess. Budprosessen for VM i fotball 2018 og VM i fotball 2022 pågikk i 2009 og 2010. 2. desember 2010 ble det klart at Russland skulle bli vert for 2018, og Qatar vert for 2022. Forløp. Søknadsprosessen for å være vert staret i januar 2009, og de nasjonale fotballforbundene hadde til 2. februar 2009 for å melde sin interesse. FIFA Executive Committees 24 medlemmer valgte de to vertene 2. desember 2010. Kandidatene har søkt om enten den ene eller begge av 2018- og 2022-turneringene, men vertskapet for 2022-turneringen kunne ikke velges fra samme kontinent som i er vertskap for 2018-mesterskapet. Det var syv individuelle nasjoner som registrerte sin interesse til FIFA å by på retten til å arrangere en av de to turneringene: Australia, England, Japan, Qatar, Russland, Sør-Korea, og USA. I tillegg registrerte Belgia og Nederland for å by sammen, det samme gjorde Portugal og Spania. Mexico la også inn bud, men trakk det i slutten av 2009. Indonesia har også trukket sitt bud, dette skjedde rundt begynnelsen av 2010. Mens de fleste nasjoner la inn bud for begge turneringene, innsendte Qatar og Sør-Korea kun bud for 2022, mens både Japan og Australia, som opprinnelig la inn bud for begge turneringene, trakk sitt bud for 2018 i for å konsentrere seg kun om 2022. 15. oktober ble det klart at også USA kom til å kun fokusere på VM-2022. Dermed var det kun europeiske søknader igjen for 2018, og siden Europa dermed vil få mesterskapet ville alle europeiske bud være diskvalifisert for 2022. I oktober 2007, endte FIFA sine "kontinentale rotasjon" politikk. Dette hadde sammenheng med at i søknadsprosessen for VM i fotball 2014 var Brasil eneste søkerland fra «riktig» kontinent. FIFA vedtok derfor samme dag som annonseringen av Brasil som vertsland for 2014 at den faste roteringen mellom kontinenter ville stoppe fra og med VM 2018, for å få mer konkurranse. I steden er land som er medlemmer av samme kontinentforening som arrangerte en av de to siste turneringen automatisk utelukket fra å søke, slik at Afrika ikke kunne søke for 2018 og Sør-Amerika hverken for 2018 og 2022. Andre faktorer i utvelgelsesprosessen omfatter antall egnede stadioner, og deres plassering over kandidat nasjoner. Stemmegivningen foregår i et system med flere runder "uttømmende stemmeseddel" der kandidaten som mottar færrest stemmer i hver runde er eliminert helt til en enkelt kandidat er valgt av flertallet. FIFA-president Sepp Blatter har også foreslått at FIFA kan følge Den internasjonale olympiske komité og har en foreløpig eliminering av budene litt tid før det endelige offisielle kunngjøringen seremonien. Avstemningen. Under avstermningen i Zurich 2. desember 2010 ble det klart at Russland skulle arrangere VM 2018 og Qatar VM 2022. Eksterne lenker. Søknadsprosess Søknadsprosess Andreas Schröder. Andreas Schröder i kamp med Rene Schiekel (1985) Andreas Schröder (født 7. august 1960 i Jena), tysk bryter som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Schröder vant en olympisk bronsemedalje i judo under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han kom på tredje plass i fristil i den tyngste vektklassen supertungvekt, over 130 kg, bak David Gobedjisjvili fra Sovjetunionen og Bruce Baumgartner USA. Schröder ble verdensmester i bryting fristil i supertungvekt 1991 i Varna i Bulgaria. Lianshan (Qingyuan). Lianshan (kinesisk: 连山壮族瑶族自治县; pinyin: "Liánshān zhuàngzú yáozú Zìzhxiàn") er et autonomt fylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger i byprefekturet Qingyuan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Eksterne lenker. Lianshan Reborn. "Reborn" er et musikkalbum med Taboo, utgitt i 2010. Dette er bandets første utgivelse på over 40 år. Ruyuan. Ruyuan Yao (kinesisk: 乳源瑶族自治县; pinyin: "Rǔyuán yáozú Zìzhxiàn") er et autonomt fylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger i byprefekturet Shaoguan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Økonomi og samferdsel. I dette området ligger Nanshui vannkraftverk med installert 75 MW effekt. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Eksterne lenker. Ruyuan One Two Six. "One Two Six" er et samlealbum med 1-2-6, utgitt i 1995. Albumet inneholder også sanger fra Taboo. Jeg fant, jeg fant. "Jeg fant, jeg fant" er en musikk-EP med Per Asplin, utgitt i 1975. VM i fotball 2022. VM i fotball 2022 vil bli det 22. verdensmesterskapet i fotball for herrer. Det skal avholdes i Qatar. Søkerland. Grunnet FIFAs rotasjonspolitikk kunne ikke land fra Sør-Amerika (VM 2014) eller Europa (VM 2018) søke. Søkerne ble dermed: Australia, Japan, Qatar, Sør-Korea og USA. Qatar ble tildelt mesterskapet 2. desember 2010. Konsept. Med sine 840 000 innbyggere (dog høyere hvis man inkluderer fremmedarbeidere, her er 1,3 og 1,6 millioner nevnt) og flateinnhold på bare 11,437 kvadratkilometer (15 % større enn Kautokeino kommune) blir Qatar den minste vertsnasjonen i VM-historien. De har heller aldri kvalifisert seg for et VM, men dette hadde heller ikke Japan da de i 1996 ble tildelt rollen som delvert for mesterskapet i 2002. Imidlertid har landet god økonomi, og vil i stor grad kjøpe seg ut av flere av invendingene som var kommet mot søknaden. 19,3 milliarder 2010-kroner skal brukes på å bygge 12 arenaer som er tegnet med unike visuelle identiteter, inspirert av Qatars kultur. De øvrige kostnadene er beregnet til drøye 4 milliarder. Varmen (gjennomsnittstemperaturen i juni og juli ligger på 41 grader) skal løses ved at klimaanlegg skal holde temperaturen på 27 grader inne på stadion for både spillere og tilskuere, siden de mener spillerne yter best ved denne temperaturen. Størstedelen av strømmen som skal brukes i driften, kommer fra solceller, som etablerer airconditioning. I ni av de tolv arenaene som blir bygget vil den øverste seksjonen fjernes etter VM, for så å bli transportert til utviklingsland. Det skal ifølge søknaden gi 22 nye fotballarenaer i forskjellige U-land rundt om i verden. I tillegg er det blitt beregnet av den amerikanske storbanken Merrill Lynch at forberedelsene totalt vil koste 65 milliarder dollar (tilsvarende 402 milliarder kroner), siden det må bygges massiv annen infrastruktur også, herunder: veier, jernbane, flyplass, havn og en 40 kilometer lang bro som skal binde Qatar sammen med nabolandet Bahrain, samt en helt ny by kalt Lusail. Swingin' Departure. "Swingin' Departure" er et musikkalbum med Laila Dalseth og Per Borthen Swing Departure, utgitt i 1976. Stjerneklart. "Stjerneklart" er et musikkalbum med Ole Ivars. Albumet ble utgitt den 25. oktober 2010. For albumet vant Ole Ivars Spellemannprisen 2010 i klassen danseorkester. Lillehammer Cykle Klubb. Lillehammer Cykle Klubb (Lillehammer CK) er en sykkelklubb lokalisert i Lillehammer i Oppland Fylke. Klubben er mest kjent for å være arrangør og eier av Birkebeinerrittet, som arrangeres i slutten av august hvert år. Lillehammer CK er også hjemklubben til den profesjonelle syklisten Edvald Boasson Hagen, som sykler for det engelske proff-laget Team Sky. Nevneverdige medlemmer. Disse syklistene innhar utallige pallplasser i NorgesCup og NM tilsammen. Klubben har i dag en god stamme med unge ryttere og jobber aktivt med talentutvikling. Glad There Is You. "Glad There Is You" er et musikkalbum med Laila Dalseth, utgitt i 1978. Daydreams. "Daydreams" er et musikkalbum med Laila Dalseth, utgitt i 1984. Time of Love. "Time of Love" er et musikkalbum med Laila Dalseth og Red Mitchell, utgitt i 1986. Travelling Light. "Travelling Light" er et musikkalbum med Laila Dalseth og Al Cohn, utgitt i 1987. Flostaøya. Flostaøya (også kalt Flosterøya) er en øy mellom Arendal by og Tvedestrand by, i Arendal kommune. Øya var fra 1837 til 1902 en del av Dypvåg formannskapsdistrikt, og ble så del av Flosta kommune frem til 1961), hvor det så ble en del av Moland kommune frem til 1992, hvor Moland ble slått sammen i Arendal storkommune. På øya ligger den tyskbygde Kalvøysund festning fra andre verdenskrig, og Flosta kirke, en langkirke i tømmer fra 1600-tallet. Tettstedet Kilsund, som tidigere var kommunesenter i Flosta kommune, ligger delevis på Flostaøya og delvis på Tverrdalsøya. Andre tettbebyggelser er Kalvøysund, Narestø og Arnevik Øya har to broer, en til fastlandet i vest, og en til Tverrdalsøya i øst. I havet utenfor øya ligger Ytre Møkkalasset fyr fra 1888. Marie Triepcke Krøyer Alfvén. Marie Triepcke Krøyer Alfvén (født 11. juni 1867 på Frederiksberg i Danmark, død 25. mai 1940 i Stockholm i Sverige) var en dansk maler. Hennes fulle navn før hun giftet seg første gang var "Maria Martha Mathilde Triepcke". Hennes foreldre var innvandret til Danmark fra Tyskland. Utdannelse. Det danske kunstakademiet var stengt for kvinnelige elever frem til 1888, og da den unge Marie Triepcke på 1880-tallet ville utdanne seg til maler, var hun henvist til privatundervisning. Hennes første lærer ble maleren Carl Thomsen, som drev en tegneskole i København. Vinteren 1888-1889 studerte hun i Paris under blant andre maleren Pierre Puvis de Chavannes. Også Anna Ancher var elev av Puvis de Chavannes i denne perioden. Ekteskap og barn. I Paris møtte Marie også maleren Peder Severin Krøyer, som hun giftet seg med i Augsburg den 23. juni 1889. Ekteparet Krøyer fikk datteren Vibeke Krøyer i 1895. Ekteskapet med P.S. Krøyer var stormfullt. I 1902 traff Marie den svenske komponisten Hugo Alfvén på Sicilia. Krøyer ville ikke gi Marie skilsmisse før i 1905, da Marie ble gravid med Alfvén og fødte datteren Margita Alfvén. Dette ble ansett som en stor skandale, og Maries ekteskap med Hugo Alfvén ble først inngått i 1912, etter P.S. Krøyers død. Marie bosatte seg i Stockholm sammen med Alfvén og sine to døtre, i det nybygde Alfvénsgaard. Også Maries annet ekteskap ble stormfullt. I 1928 søkte Hugo Alfvén skilsmisse, noe Marie motsatte seg, og paret ble først skilt i 1936. Skilsmissetvisten dreide seg i stor grad om hjemmet Alfvéngaard, som det var Marie som i første rekke hadde satt sitt preg på. Ved skilsmissen tilfalt boligen datteren Margita. Marie Triepcke Krøyer Alfvén er begravet på kirkegården i Leksand i Sverige. Verker. Marie Triepcke debuterte i 1888 som maler på den juryerte utstillingen på Charlottenborg, som den gang var det offisielle visningssted for ny kunst. I 1891 var hun for øvrig med på å grunnlegge Den Frie Udstilling, en kunstnersammenslutning som ble stiftet i protest mot adgangskravene til det etablerte Charlottenborg. Marie og P.S. Krøyer dro i 1891 til Skagen, der de ble en del av den nordiske kunstnerkolonien som betegnes som Skagenmalerne. I de kommende årene malte hun lite, og utviklet i stedet en stadig sterkere interesse for innredning og formgivning. Som kunstner kom Marie Triepcke Krøyer Alfvén i skyggen av sine mannlige kolleger, ikke minst sin internasjonalt berømte første ektemann P.S. Krøyer. Hun var også sterkt selvkritisk til sin egen kunst, og etterlot seg kun 20 registrerte verker. Ifølge Skagens Museum var hennes kunstnerskap stort sett ukjent frem til midten av 1980-tallet, og først i 2002 dukket det opp et større antall tegninger og oljeskisser fra hennes hånd. Chocolate. «Chocolate» er en dansepop-sang skrevet av de britiske låtskriverne Karen Poole og Johnny Douglas for Kylie Minogues niende studioalbum "Body Language" (2003). Den fikk en blandet mottakelse fra kritikere. Sangen ble utgitt som albumets tredje singel sommeren 2004, og nådde førsteplass i Ukraina og Chile, og topp 10 i Ungarn, Romania, Russland, og Storbritannia. Gassulykke. En gassulykke er en ulykke der en gass eller gasser er involvert og fører til skader på mennesker, dyr, materiell eller annet. Liste over norske jazzklubber. Dette er en alfabetisk liste over norske jazzklubber Menahem av Israel. Menahem (hebraisk:, "Mənaḥēm", fra det hebraiske ordet med meningen «trøster»/«velstand»; gresk: "Manaem" (i "Septuaginta"); latin: "Manahem") var konge av det nordlige israelittiske Israel og sønn av Gadi, og ble grunnlegger av Gadis hus (eventuelt Menahems hus). Menahems ti år lange kongedømme er fortalt i "Andre Kongebok". Da Sjallum konspirerte mot og myrdet Sakarja i Samaria, og tok selv tronen i Israel. Menahem nektet å anerkjenne tronraneren, og marsjerte opp fra Tirsa til Samaria, i underkant av 10 km vestover, beleiret Samaria, erobret festningsbyen og slo Sjallum i hjel kun en måned etter at denne hadde tatt tronen. Deretter gjorde Menahem seg til konge av Israel. I henhold til den jødiske historikeren Josefus var Menahem general av hæren i Israel. Menahem ble Israels konge i de 39. året av styret til Ussia, konge av Judea, og han styrte i ti år. I henhold til kronologien til Kautsch, styrte Menahem fra 743 f.Kr.; William F. Albright har datert hans styre fra 745 til 738 f.Kr. mens Edwin R. Thiele har kommet fram til datoene 752–742 f.Kr. Menahem var i henhold til "Andre Kongebok" en hard mann med sadistiske trekk. Han slo brutalt ned et opprør i Tappuah (, "Tipsaj") Han skal ha ødelagt byen, drepte alle innbyggerne, selv skåret opp gravide kvinner. Årsaken til raseriet var at innbyggerne ikke åpnet byens porter for ham. Deretter ødela han «områdene omkring helt til Tirsa». Profeten Hosea antydet drukkenskapen og skjørlevnet i ordene «Så lenge han levde, holdt han ikke opp med de syndene som Jeroboam...» Til tross for sin ondskap og at «Menahem gjorde det som var ondt i Herrens øyne», synes det som om ham døde en naturlig død og ble etterfulgt av sin sønn Pekahja. Forfatteren av "Kongebøkene" beskrev hans kongedømme som preget av ondskap og undertrykkelse, men forfatteren har øyensynlig skrevet synoptisk av «Israels-kongenes krønike» og oppgir kun kortfattede og utilstrekkelige detaljer fra Menahems styre. Skattskyldig til Assyria. «Pul» (Pulu) var det egentlige navnet til Tiglat-Pileser III og antagelig det navnet han ankom Israel med. Menahems tributt ble nedtegnet i en av Tiglat-Pilesers kileskriftinskripsjoner. Det er dog mulig at assyrerne ble invitert av en fraksjon fiendtlig til Menahem. Profeten Hosea snakker om to politiske fraksjoner, en som var vendt mot Assyria, og den andre mot Egypt. For å beholde sin uavhengighet ble Menahem tvunget til å betale tusen talenter sølv, hvilket er på rundt 34 tonn med sølv. Om denne informasjonen er riktig og Menahem krevde femti sjekel med sølv fra hver israelittisk mann som var rik nok til å betale, ville det ha krevd rundt 60 000 av disse i sitt kongedømmet. Det er åpenbart usannsynlig. Etter at assyrerne fikk sin tributt, dro Tiglat-Pileser tilbake til Assyria. Imidlertid var kongedømmet Israel fra da av underlagt skatteplikt til Assyria; og da Hosea av Israel rundt ti år senere nektet å betale, startet det en kjede av hendelser som førte til ødeleggelsen av kongedømmet og deportasjon av befolkningen. Amon av Juda. Amon var ifølge Bibelen konge i Judariket. Han ble konge etter sin far Manasse. Han regjerte som konge i bare to år og ble så myrdet. Han ble etterfulgt av sin sønn Josjia. Kaare Høeg. Kaare Høeg (født 1938 i Drammen) er en norsk sivilingeniør. Han tok doktorgrad ved Massachusetts Institute of Technology i USA i 1965. Han arbeidet som professor ved Stanford University i USA fra 1968 til 1974, og fra 1974 til 1991 var han administrerende direktør fra Norges geotekniske institutt. Han ble så professor ved Universitetet i Oslo fra 1974–91. Fra 1991 professorer ved Universitetet i Oslo. Høeg har blant annet vært konsulent for mange ingeniørprosjekt innen petroleumsvirksomhet, vannkraft og vannforsyning i inn- og utland. Tibni. Tibni var ifølge Bibelen motkonge en tid etter at Omri hadde vunnet makten fra Simri. Det sies så at Tibni døde, eller led døden, og at Omri ble konge. Pekahja av Israel. Pekahja (hebraisk:, "Peqakhyāh", «Jahve har åpnet øynene»; latin: "Phaceia") var konge av det nordlige israelittiske Israel og sønn av Menahem som han etterfulgte. Han ble den andre og siste kongen av Israel fra Huset Gadi. Han hersket fra hovedstaden Samaria. Pekahja ble konge i femtiende året i kongetiden til Ussia av Juda (også kalt Asarja), konge av Judea. William F. Albright har datert hans styre fra 738 til 737 f.Kr. mens Edwin R. Thiele har kommet fram til datoene 742–740 f.Kr. Andre Kongebok er like fordømmende for Pekahja som med de forgående kongene ved å komme med den faste bibelske frasen om at han «gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og holdt ikke opp med de syndene som Jeroboam, sønn av Nebat, hadde fått israelittene med på.» Etter å ha sittet med makten i to år ble Pekahja myrdet i borgfestningen i Samaria av sin egen hærfører, Pekah, sønn av Remalja, med hjelp av femti menn fra Gilead. Pekah tok deretter selv tronen over kongedømmet Israel. Isjbosjet. Isjbosjet var ifølge Bibelen en sønn av kong Saul. Etter at faren døde gjorde han krav på kongemakten og hadde i noen år kontroll over ti av Israels stammer. Til sist ble han myrdet av to av sine egne krigere, og David ble anerkjent som konge over hele landet. DotLRN. DotLRN er et læringsstøttesystem opprinnelig utviklet ved Massachusetts Institute of Technology. Dotlrn er åpen kildekode og er basert på openACS rammeverket. «.LRN is the world's most widely adopted enterprise-class open source software for supporting e-learning and digital communities.» I Norge blir dotLRN benyttet på UiB Skjerve. Skjerve er en grunnkrets og et tettbebygd område i Nøtterøy kommune. Stedet ligger midt på øya Nøtterøy langs Fylkesvei 308, omtrent midt mellom Borgheim og Kjøpmannskjær. Grunnkretsen Skjerve har 178 innbyggere (2010). Anildrød. Anildrød er en grunnkrets i Nøtterøy kommune. Det lille stedet har 78 innbyggere (2010), og befinner seg lands Fylkesvei 308 omtrent midt på øya Nøtterøy, rett sør for Skjerve. Kjærgrav. Kjærgrav, eller Tjærgrav, er en grunnkrets i Nøtterøy kommune. Den utgjøres av boligene langs Tjærgravveien, som befinner seg sør på øya Nøtterøy, ikke så langt fra Strengsdal og Kjøpmannskjær. Kjærgrav er grunnkretsen med færrest innbyggere i kommunen, med sine 15 personer (2010). Brattås (Nøtterøy). Brattås er et delområde og en grunnkrets i Nøtterøy kommune. Delområdet Brattås utgjør den sørvestlige delen av øya Nøtterøy, og omfatter grunnkretsene Øra, Skjerve, Anildrød, Kjærgrav, Kjøpmannskjær, Tenvik, Brattås og Veierland. Det har til sammen 1874 innbyggere (2010). Grunnkretsen Brattås ligger nordvest i delområdet, og har 633 innbyggere. Rudolf Breitscheid. Rudolf Breitscheid på frimerke fra DDR Rudolf Breitscheid (født 2. november 1874 i Köln, død 24. august 1944 i konsentrasjonsleiren Buchenwald) var en ledende politiker i det tyske sosialdemokratiske partiet SPD og delegat til riksdagen under Weimarrepubliken. Breitscheid var sønn av en bokhandler i Köln. Han gikk på gymnas der og studerte siden økonomi ved universitet i München og Marburg. Han disputerte til doktorgrad i 1898. Frå 1898 til 1905 arbeidet han som redaktør og korrespondent for aviser med liberalt bakgrunn. Mellom 1903 og 1912 var han med i liberale politiske grupper, men sluttet seg dette året til SPD. I 1917 gikk han videre til det mer venstreorienterte USPD, som bestod av krigsmotstandarar frå SPD. Etter en oppsplittelse av USPD, var Breitscheid med i den gruppen som i 1922 gikk tilbake til SPD. Han var riksdagsmann, SPD-gruppens talsmann i utenrikssaker, og medlem i den tyske delegasjonen til Folkeforbundet. Etter at Adolf Hitler og nazistene kom til makten i 1933, flyktet Breitscheid til Frankrike. I 1941 ble han arrestert der av Gestapo og internert i konsentrasjonsleiren Buchenwald. Presise detaljer om Breitscheids siste år er vanskelig å få tak i. Omstendighetene rundt hans død er uavklart. Ifølge nazi-kilder døde Breitscheid og KPD-lederen Ernst Thälmann under et bombeangrep. Når det gjelder Thälmann er det vist at dette ikke er riktig, slik at det kan være like feil i Breitscheids tilfelle. Som Thälmann kan kan ha vært drept på ordre frå høyeste hold. I dag Breitscheidplatz med Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche sentralt i Berlin oppkalt etter han og i Kaiserslautern, Potsdam, Cottbus, og Dresden er det gater som bærer navnet hans. Rudolf Breitscheid er begravet på Südwestkirchhof Stahnsdorf i Brandenburg. Kjersti Bale. a>; Bale skrev i 2003 boka "Tekstens temperering, Michel de Montaignes essayistiske fremstillingsmåte".Kjersti Bale (født 1959) er dr. philos. og professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun har utgitt bøker om Cora Sandel, Michel de Montaigne, om melankoliens estetiske historie, og "Estetikk, en innføring" (2009). Hun har vært medredaktør av Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift. Medlem av vitenskapsakademiet siden 2009. Valkendorfsgade (København). Valkendorfsgade er en gate som ligger i indre by i København. Gaten går fra krysset Købmagergade krysser Niels Hemmingsens Gade og går i en sving rundt Helligåndskirken og ender i Strøget ved Amagertorv. Gaten er oppkalt etter Christoffer Valkendorf (1525–1601). Navnet på gaten var tidligere Store Hellig Geist Stræde. Kirsti Strøm Bull. Kirsti Strøm Bull (født 27. april 1945) er en norsk jurist og professor ved Universitetet i Oslo. Bull tok sin juridiske doktorgrad i 1993, og ble professor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo i 1997. Bull er medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi siden 2008. Lita Grey. Lita Grey, egentlig Lillita Louise MacMurray (født 15. april 1908 i Hollywood i California, død 29. desember 1995 i Los Angeles) var en amerikansk skuespiller i stumfilmtiden. Charlie Chaplin møtte Grey første gang under filmingen av "Småen". Tre år senere, da han var 35 år gammel, ble han involvert med den 16 år gamle Grey mens han påbegynt forberedelsene til "Gullfeber" hvor hun var tiltenkt den kvinnelige hovedrollen. De ble gift den 26. november 1924 og hun ble påfølgende gravid og dette førte til at hun ble fjernet fra filmens rollebesetning. De fikk to sønner sammen, skuespillerne Charles Chaplin, jr. (1925–1968) og Sydney Chaplin (1926–2009). Ekteskapet var en katastrofe da paret overhode ikke passet sammen. De ble skilt den 22. august 1927. Den særdeles bitre skilsmissen tvang Chaplin til å betale dollar, den gang en rekord, og det kom på toppen av bortimot en million dollar i juridiske kostnader. Stresset med den sensasjonelle skilsmissen, bestående av en føderal skattestrid, skal etter sigende ha gjort håret hans hvitt. Senere arbeidet hun i 1970- og 1980-årene som funksjonær ved "Robinson's Department Store" i Beverly Hills. Chaplinbiografen Joyce Milton har hevdet i boken "Tramp: The Life of Charlie Chaplin" at ekteskapet var inspirasjonen for Vladimir Nabokovs roman "Lolita" fra 1950. Ellen Mortensen. Ellen Mortensen (født 1953) er dr. philos. og professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen siden 1999. Hun har særlig arbeidet med lyrikk, og har blant utgitt bøkene "The Feminine and Nihilism: Luce Irigaray with Nietzsche and Heidegger" (1994) og "Touching Thought: Ontology and Sexual Difference" (2002). Medlem av vitenskapsakademiet siden 2009. Vannareid Oppvekstsenter. Vannareid Oppvekstsenter ligger på Vannøy, i Karlsøy kommune, Nord-Troms. Stedet hvor oppvekstsenteret ligger heter Vannareid. Vannareid oppvekstsenter er en kombinert barneskole, ungdomsskole og barnehage. I 2010 er elevtallet 43. Det jobber 10 lærere ved skolen. Det er 15 unger i barnehagen, og 4 ansatte. Oppvekstsenteret har ca 8 øvrige ansatte. Historie. Skolen ble bygd i 1968. I 2005 ble skolen et oppvekstsenter og rommer både grunnskole og barnehage. Statsbudsjettet for 2008. Utgifter. 1) Regnskapene viser større inntekter enn det som ble budsjettert, dette er bevisst underestimering av skatteinntektene fra Finansdepartementets side for å sikre et strammere budsjett. 2) Utgifter til spesialisthelsetjeneste (sykehus m.m.) grupperes under "Overføringer til private" (de regionale helseforetakene). 3) Det enorme samlede budsjettoverskuddet på 3-400 milliarder kroner skyldes oljeinntektene. I 2008 budsjetteres det med å overføre 36,4 milliarder kroner fra Statens pensjonsfond – Utland, mens renter og utbytte i det samme fondet forventes å bli dobbelt så høyt – 78,4 milliarder kroner. Arendal Filmindustrier. Arendal Filmindustrier (AFI) er en amatørfilmforening i Arendal. Preben Egeland og Jon Sethre startet med amatør filmproduksjon i 2001, og i 2003 tok de navnet Arendal Filmindustrier, og gjengen inkluderte da også Truls Lislevand, Rune Væting, Bjørn Syvertsen og Bjørn Ove Nordland. Filmene ble lagt på nettsiden www.v-ting.com, men ble etterhvert flyttet til www.arendalfilmindustrier.com. AFI driver hovedsakelig med stuntfilmer innen bilkjøring, og forskjellige former for bruk av eksplosiver. Kombinert med nyskapende humor blir ofte filmene sammenlignet med Jackassprogrammene. Filmene har fått mye oppmerksomhet, både av media og andre, og etterhvert fikk gruppen i oppdrag å lage stunt i profesjonelle filmer. En kommersiell del av AFI, som leverer kjøretøystunts og pyroteknikk til Film og TV; GlavaKid Special Effects, ble registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund 15. mai 2007. Harald A. Øye. Harald Arnljot Øye (født 1. februar 1935 i Oslo) er en norsk kjemiker. Øye har vært professor i uorganisk kjemi ved Norges tekniske høgskole og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i over 30 år. Han har spilt en viktig rolle i moderniseringen av aluminiumsindustrien i Norge. Øye studerte ved Kjemiavdelingen ved NTH og ble uteksaminert i 1958 med innstilling. I 1964 avla han dr. techn.-graden samme sted. Han ble dosent ved Institutt for uorganisk kjemi ved NTH i 1965, fra 1973 professor samme sted. Hans forskningsfelt omfatter i hovedsak aluminium- og magnesium- og silisiumproduksjon, materialteknologi, karbonteknologi og kunstgjødselproduksjon. Øye er medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Det Norske Videnskaps-Akademi og Norges Tekniske Vitenskapsakademi. Han ble i 1999 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Thomas Offenberg Backer. Thomas Offenberg Backer (født 27. september 1892 i Mo i Telemark, død 10. oktober 1987) var en norsk sivilingeniør og vegdirektør i Norge fra perioden 1948 til 1962. Backer ble student ved Norges tekniske høgskole (NTH) i 1910 og ble uteksaminert som sivilingeniør i 1914. I perioden 1914 til 1917 var han assisterende ingeniør ved Statsbanenes brokontor, og fra 1917 til 1919 var han ansatt ved Stavanger Electro Staalverk. Fra 1919 og frem til 1925 var Backer ansatt ved Statens vegvesen i Vestfold, før han fra 1925 til 1935 ble forfremmet til avdelingsingeniør hos Statens vegvesen i Nord-Trøndelag. Fra 1935 til 1940 var han hos Vegdirektoratet, før han deretter ble overingeniør i Vegvesenet i Oppland. I 1948 ble Backer ny vegdirektør etter Arne Korsbrekke, et verv han satt med frem til han selv ble etterfulgt i 1962. Som vegdirektør i etterkrigstiden var Backer ansvarlig for å gjenreise infrastruktur som både var nedslitt og krigskadet, og i slutten av sin periode begynte han å planlegge utbyggingen av veinettet i Norge i henhold til den økende massebilismen. Backer ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1962, og fikk også NAFs fortjenestemedalje. Han er for øvrig bror av Andreas Backer, som var generalsekretær i Den Norske Turistforening fra 1927 til 1956. Magne Sæbø. a> 1853. Sæbø har blant annet skrevet innledning til en illustrert utgave av denne bibeldelen.Magne Sæbø (født 23. januar 1929 i Kvinnherad) er en norsk dr.theol. og tidligere (1970–99) professor i Det gamle testamente ved Menighetsfakultetet. Han ble cand.theol. 1956, ansatt på MF fra 1963, dr.theol. 1969; han har blant annet vært leder av Bibelselskapets oversettelsesutvalg for GT 1968–79, styremedlem i Bibelselskapet og deltatt i flere internasjonale komiteer. Sæbø er blant annet medutgiver av "Biblia Hebraica Quinta: editione cum apparatu critico novis curis elaborato" (2004–), hvor han har skrevet om Esters bok, og redaktør av referanseverket "Hebrew Bible/Old Testament: A History of its Interpretation". Han har også et populærfaglig forfatterskap med bøker som "Fortolkning til Salomos ordspråk, Forkynneren, Høysangen, Klagesangene" (1986 i serien Bibelverket), "Ordene og Ordet: gammeltestamentlige studier" (1979), "Gjennom alle tider: det Gamle Testament i kirken" (1978) og "Israel i fortid og fremtid: hva sier Bibelen?" (1983). Han var medredaktør og -forfatter av Bibelselskapets jubileumsberetning "Bibelen i Norge" (1991). Ridder av St. Olavs Orden og mottager av Fridtjov Nansens belønning 1995. Medlem av Vitenskapsakademiet, Wissenschaftliche Gesellschaft für Theologie og Nathan Söderblom-sällskapet. Karl William Weydes artikkel «Magne Sæbø as Old Testament Scholar» sto i "Scandinavian Journal of the Old Testament", nr 1, 2010. Styreleder i Israelsmisjonen 1977-87. Vegard Larsen. Vegard Larsen (født 1981 i Sarpsborg) er en norsk journalist, filmkritiker og programleder i tv-programmet "Filmbonanza" på NRK2. Larsen begynte som journalist i studentavisa Universitas, før han ble journalist og filmanmelder i Dagbladet i 2005. Han har også jobbet i Dagbladet Magasinet, fotballmagasinet Fire Fire To og NRKs Store Studio. Arne Korsbrekke. Arne Olai Martinusson Korsbrekke (født 15. desember 1877 i Hellesylt, død 1965) var en norsk vegingeniør og Norges vegdirektør i perioden 1945 til 1948. Korsbrekke studerte ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt (TTL) og tok sin eksamen der i 1901. Like etter ble han ansatt i Statens vegvesen, og tok på seg oppdrag både i Troms, Oppland, Vestfold, Østfold og Sør-Trøndelag. I 1904 fikk han fast stilling ved Statens vegvesen i Sør-Trøndelag, og her ble han værende frem til 1920, kun avbrutt av et kortere opphold på en teknisk høgskole i Dresden i Tyskland. I 1920 satt han i noen måneder som midlertidig overingeniør ved Statens vegvesen i Sør-Trøndelag, før han fikk tilsvarende permanent stilling i Nord-Trøndelag senere samme år. I 1934 ble han overingeniør ved Statens vegvesen i Akershus. Etter krigens slutt ble han valgt til leder for Vegdirektoratet, og satt som vegdirektør frem til 1948 da han ble etterfulgt av Thomas Offenberg Backer. Øystein Bernhard Mobråten. Øystein Bernhard Mobråten (født 18.november 1940) er en norsk billedhugger, tegner og taksidermist fra Kongsberg. Han ble født på Lillestrøm. Vokste opp på familiesmåbruket Svartås på Kongsberg. Etter utdannelse innen elektronikk ble han ansatt ved Kongsberg våpenfabrikk i 1960. I 1966 ble han ansatt som taksidermist ved Universitetet i Oslo, Biologisk institutt. På egen hånd begynte han å studere gresk skulptur ved Nasjonalgalleriet. Her ble han hentet inn som elev av kunstpedagogen Rolf Schønfeld, som drev kunstpedagogisk privatundervisning innen klassisk kunst på akademinivå. Øystein Bernhard Mobråten var der elev og medarbeider fra 1966 til 1982. Han har i sin ansettelsestid ved Biologisk institutt utsmykket miljøet i Kristine Bonnevies hus på UiO. Han arbeider i dag både klassisk figurativt og i friere utrykksformer. Mye brukte motiver er dyr og drømmelandskaper som kan tendere både mot det symbolske og surrealistiske. The Judge and I. "The Judge and I" er et musikkalbum med Laila Dalseth, utgitt i 1992. Whitney Smith. Dr. Whitney Smith i Berlin 2007 Whitney Smith (født den 26. februar 1946 i Arlington, Massachusetts, USA) er en amerikansk, profesjonell flaggforsker («vexillolog»). Han har utmerket seg spesielt ved å ha skapt uttrykket vexillologi om flagg som fagfelt og ved å ha utgitt viktige bøker om flagg. Smith er utdannet fra Harvard University og tok doktorgraden ved Boston University der han i 1964-1970 var lærer og amanuensis i statsvitenskap. Smith startet i 1961 tidsskriftet "The Flag Bulletin: The International Journal of Vexillology" (ISSN 0015-3370) som han er redaktør for. Han opprettet i 1962 "Flag Research Center" i Winchester i Massachusetts, der han er direktør. Whitney Smith var med og tok initiativet til de internasjonale kongressene for vexillologi, og til opprettelsen av organisasjonen Fédération internationale des associations vexillologiques (FIAV). Smith har bidratt til utformingen av Guyanas flagg, flagget til "Tennessee Valley Authority" og andre flagg. Niels Jørgen Cappelørn. Niels Jørgen Cappelørn (født 1945) er en dansk teolog og Kierkegaard-forsker. Han ble Cand.theol. fra Københavns Universitet 1977. Han utga "Index" til "Søren Kierkegaards Papirer", bind XIV-XVI (1975–78). I årene 1980-93 var han generalsekretær for Det Danske Bibelselskab, deretter direktør for Søren Kierkegaard Forskningscenteret og redaktør av "Søren Kierkegaards Skrifter". Han ble utnevnt til æresdoktor ved St. Olaf College, Minnesota, 1996, og æresdoktor i teologi ved Johann Wolfgang Goethe-Universität, Frankfurt am Main, 2003. Niels Jørgen Cappelørn er også en ivrig boksamler og har på vegne av Søren Kierkegaard Forskningscenteret kjøpt en imponerende Søren Kierkegaard-boksamling, idet han forsøker å rekonstruere Søren Kierkegaards eget bibliotek. 1. januar 2010 ble Niels Jørgen Cappelørn ansatt som MSO-professor (professor med særlige oppgaver) i Kierkegaardstudier. Ansettelsen skjedde i forbindelse med Søren Kierkegaard Forskningscenterets innlemmelse i Det Teologiske Fakultet. Professor Cappelørn er medlem av Etisk Råd, et rådgivende organ for Alltinget om spørsmål og etiske problemer knyttet til biomedisin, og medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Han ble ridder av Dannebrog i 1992. Et festskrift til hans ære, "At Være Sig Selv Nærværende", ble utgitt i 2010 i anledning av professor Cappelørns 65-årsdag. Krutthuset i Sandviken. Krutthuset i Sandviken ligger i Hegrenesveien 15 og er en del av forsvarsverkene som ble påbegynt i Sandviken i 1801. Det ble da anlagt befestninger på Nordnespynten og ytterst på Hegreneset for å forsvare Bergen havn. Befestningen var et resultat av slaget på København red den 2. april 1801 der den engelske marineflåten under ledelse av den legendariske admiral Nelson, beseiret den danske flåten som lå på reden. Under Napoleonskrigen 1807-1814 ble kanonbatteriet på Hegreneset forsterket og utrustet med 16 tolvpunds kanoner og i 1807-1809 ble Krutthuset bygget under ledelse av ingeniørkaptein Hans Wetlesen. Krutthuset ble, som navnet forteller, oppført for å lage krutt til befestningen på Hegreneset. Huset ble bygget med kraftige murer og lett tak som ville blåse av ved en eventuell eksplosjon. Opprinnelig stod Krutthuset i en kløft med fjell på begge sider. Krutthuset er også omtalt i Amalie Skrams bok Hellemyrsfolket. Krutthuset brukes idag som kontor og er godt vedlikeholdt. Pekah av Israel. Pekah (hebraisk:, "Pẹqakh"; «åpen-øyd»; latin: "Phacee") var konge av det nordlige israelittiske Israel og sønn av Remalja (latin: "Romelia"). Han var først hærfører, eller «våpenbærer» som "Andre Kongebok" kalte ham, og ble konge etter å gjort en sammensvergelse mot kongen, Pekahja av Israel, og drepte ham for selv å ta tronen i hovedstaden Samaria. Pekah ble konge i 52. og siste året i kongetiden til Ussia av Juda (også kalt Asarja), konge av Judea, og han styrte selv i tyve år. I det andre året av has styre ble Jotam konge av Judea og styrte i 16 år. Jotam ble etterfulgt av sin sønn Akas i det 17 året av Pekahs kongetid. William F. Albright har datert hans styre fra 737 til 732 f.Kr. mens Edwin R. Thiele, fulgt av H. J. Cook og Carl Lederer, hevder at Pekah opprettet i Gilead i "nisán" 752 f.Kr. et rivaliserende styre til kong Menahems Samaria-baserte kongedømme, ble enehersker da Menahems sønn Pekahja ble myrdet i 740/739 f.Kr., og han døde i 732/731 f.Kr. Denne forklaringen er i overensstemmelse med de assyriske krøniker som er enig om at Menahem ble konge i 743 eller 742 f.Kr. og at Hosea av Israel ble konge fra 732 f.Kr. Da Pekah inngikk en allianse med Resin, konge av Aram-Damaskus, for å kunne angripe Judea, sendte Akas av Judea en appell til Tiglat-Pileser III, den mektige kongen av Assyria, om hjelp mot sine fiender. Den assyriske kongen fulgte oppfordringen, gruset kongedømmene Aram og Israel, men Judea ble skatteskylding og underlagt den assyriske kongen. Pekahs kongedømme. Med hjelp fra en gruppe menn fra Gilead fikk Pekah drept Pekahja og tok selv tronen. En gang rundt 732 f.Kr. allierte han seg med Resin, konge av Aram-Damaskus, og truet Jerusalem, hovedstad i det sørlige jødiske riket Judea. Akas appellerte til Tiglat-Pileser III av Assyria om hjelp. Akas' (Ahas) frykt for Resin og Pekah, «Remaljas sønn», er nedtegnet i Immanuel-tegnet i "Jesajas bok" 7:14 hvor fødselen av en sønn (muligens Hiskia av Juda) er et tegn på nederlaget til begge kongene overfor kongen av Assyria før barnet er gammel nok til å spise «rømme og honning», og skille «det gode fra den onde». Etter at Akas underkastet seg Assyria og betalte skatt, angrep Tiglat-Pileser byenDamaskus og ødela den, og annekterte Aram. I henhold til "Andre Kongebok" ble befolkningen i Aram deportert og Resin henrettet. Deretter angrep den assyriske kongen landet Israel og «tok Ijjon, Abel-Bet-Maaka, Janoah, Kedesj, Hasor, Gilead og Galilea, hele Naftali-landet.» Den israelittiske befolkningen ble ført bort og til Assur i Assyria. Dette er også bekreftet utenfor Bibelen ved at Tiglat-Pileser III nedtegnet omtale av denne handlingen i en av sine inskripsjoner. I det kaoset som fulgte den assyriske invasjonen ble Pekah myrdet av Hosea, sønn av Ela, som deretter tok tronen og ble den siste kongen av Israel. Det var i det 20. året til Jotam, konge av Judea. Tiglat-Pileser III nevner i en inskripsjon drapet til Hosea på sine landsmenn. Det er spekulert om «gjeteren» nevnt i "Sakarjas bok" er ham. Hosea av Israel. Hosea (hebraisk:, "Hôšēăʻ"; «Frelse»; latin: "Osee") var konge av det nordlige israelittiske Israel og sønn av Ela som ikke nødvendigvis er identisk med den israelittiske kong Ela. William F. Albright har datert hans kongetid til 732–721 f.Kr., mens Edwin R. Thiele har kommet fram til datoene 732–723 f.Kr. Tiltredelse til tronen. Mengden med tributt/skatt som ble krevd av Hosea er ikke nevnt i Bibelen, men kong Menahem av Israel, rundt 10 år tidligere (743/742 f.Kr.), ble krevd for 1000 talenter sølv til Tiglat-Pileser III for å «styrke hans grep på kongedømmet», åpenbart mot Menahems rival Pekah. Den assyriske eponymiske liste viser at Salmanassar V drev krig «mot» (et sted, navnet mangler) i årene 727, 726, og 725 f.Kr., og det er antatt at det manglende navnet er kongedømmet Israel i Samaria. Den babylonske krønike hevder at Salmanassar herjet byen til "Sha-ma-ra-in" (Samaria). Ytterligere bevis finnes ved at Salmanassar, ikke assyriske Sargon II, som først erobret Samaria, til tross for sistnevntes påstand, senere i sin kongetid, var dets erobrer, noe som ble vist av forskeren Hayim Tadmor, ved at Sargon II ikke hadde krigføring i vest i løpet av hans to første år av sitt styre (722 og 721 f.Kr.). Kong So av Egypt. Hosea kom til sist til å holde tilbake tributten han lovte den assyriske kongen, ettersom Horsa forventet støtte fra «So, konge av Egypt». Det er uklart hvem denne kongen av Egypt er: en del forskere har argumentert for at «So» referer til den egyptiske byen Sais (som "New English Bible" antyder), og derfor referer til farao Tefnakht av det 24. egyptiske dynasti; imidlertid var den fremste byen i Egypt på denne tiden Tanis, noe som antyder at det var en unødvendig korrigering av teksten, og at bibelforskeren Kenneth Kitchen er korrekt i å identifisere «So» med Osorkon IV fra det 22. egyptiske dynasti. Alternativt kan «So» referere til en mindre betydningsfull egypter, eksempelvis den egyptiske hærføreren Siebe som er nevnt i assyriske nedtegnelser. Slutten på styret. I henhold til "Andre Kongebok" skal Salmanassar ha tatt Hosea til fange og deretter beleiret Samaria. Ettersom rekkefølgen for hendelsene er slik som nevnt, er det mulig at Salmanassar har tilkalt Hosea til sitt assyriske hoff for å forklare den utelatte tributten, noe som førte til at Israels konge ble satt i fangenskap og den assyriske hæren sendt til Israel. Uansett rekkefølgen av disse hendelsene, beleiret assyrerne Samaria i tre år før byen ble erobret. Imidlertid døde Salmanassar kort tid etter og den assyriske hæren ble hjemkalt for å sikre tiltredelsen til Sargon II. Landet Israel, som hadde stått imot assyrerne i årevis uten en konge, gjorde øyeblikkelig opprør. Sargon II kom tilbake med hæren i 720 f.Kr. og pasifiserte provinsen, deporterte israelittene til bortenfor elven Eufrat, i henhold til hans egne inskripsjoner var det 27 290 mennesker. Deretter bosatte han det tidligere landet Israel med mennesker fra andre deler av det store assyriske riket: Babylon, Kutha, Avva, Hama og Sepharvaim. Forfatteren av Kongebøkene hevder at denne ødeleggelsen av Israel skjedde for de hadde gjort det «som var ondt i Herrens øyne, og dermed gjorde de ham rasende.» Hva som skjedde med Hosea etter at kongedømmet Israel ble ødelagt, og når og hvor han døde er ukjent. Kronologisk bemerkning. Kalenderen for beregning av årene til kongene i Judea og Israel ble forskjøvet med seks måneder da det til Judea begynte i "tishri" (høsten) og det til Israel i "nisan" (våren). Kryss-synkronisering mellom de to kongedømmene har derfor ofte gjort det mulig å presisere begynnelsen og avslutningen til en kongetid innenfor en seks måneders utstrekning. I tilfellet Hosea viser synkroniseringen med kongetiden til Hiskia av Juda at han kom på tronen en gang mellom første "tisri" i 732 f.Kr. og dagen før første "nisan" 731 f.Kr. Slutten på hans styre skjedde mellom første "nisan" 723 f.Kr. og dagen før første "tisri" det samme året. Denne presiseringen av datoene for Nosea er gitt ved senere forskere som bygde på Thieles arbeid, ettersom Thiele ikke aksepterte Hosea/Hiskia-synkroniseringen i "Andre Kongebok" 18. At Hosea døde før første "tisri" høsten 723 et tilleggsbevis som at det var Salmanassar, ikke Sargon II, som innledningsvis erobret Samaria. Salmanassar døde ikke før desember 722 eller januar 721 f.Kr. Klareboderne (København). Klareboderne er en gate i Indre By i København. Den ligger mellom Købmagergade og Pilestræde og ved møtet med Pilestræde går den mot nordøst over i Møntergade. Gatenavnet kjennes tilbake fra 1518 og har navn etter klosteret Skt. Clare som lå i området. Klosteret ble nedlagt i forbindelse med reformasjonen. Den kongelige mynt ble opprettet på stedet klosteret hadde ligget. I 1787 etablerte Søren Gyldendal forlaget Gyldendal med adresse i Klareboderne 3. Silvio Kuhnert. Silvio Kuhnert ble født 9. september 1969 i Oelsnitz / Vogtland. Silvio Kuhnert er en tysk sanger innen populær folkemusikk og musikkprodusent. Kjent som ” Der singende Gastwirt ” – ” Den singende vertshusholder ” han er også kokk på hotellet ”Zum grünen Baum ” i den lille landsbyen Taltitz i Vogtland. Liv. Silvio Kuhnert begynte sin karriere som kokk med opplæring i hotellet ” Am Fichtelberg ” i Oberwiesenthal. Tilbake i 1989, var han den yngste kjøkkenlederen i restauranten ”Bergkristall” (Fjelletkrystall) på Vogtland. I de følgende år fullførte han forskjellige kurser med anerkjente restauratører, blant annet i ”Aubergine” fra Eckhart Witzigmann, en tyske stjernekokk i München og ”Feriehotel Bareis”, et fem stjerneshotel i Sørtyskland. Han tok eksamen som kokk i 1993 i Passau og ble samme år executive chef på IFA hotel ”Holiday – Hohe Reuth” i Schöneck. I 1995 kjøpte han og åpnet sin første restaurant og sang for gjestene sine. 10 år senere var han også en vellykket utøver av populære folkemusikk, og åpnet i 2005, med sin daværende kjæreste og nåværende kone Viola, restauranten og hotellet ”Zum grünen Baum” i Taltitz. Her er Silvio Kuhnert vert med arrangementer for fans av folkemusikk og sammen med fremtredende representanter for sjangeren. Video/DVD produksjoner. 2008 "Ein musikalisch-kulinarischer Streifzug durch das Vogtland"(Musikalsk og kulinarisk reise gjennom Vogtland) Silvio Kuhnert hadde som ”Det singende vertshusholder fra Vogtland” flere opptredener på radio og tv-sendninger, slik som „"Musikantenschenke"” av MDR (Central tysk Broadcasting) og vunnet en rekke titler i ulike konkurranser. Bøker. Silvio Kuhnert er forfatter av i Vogtland kokebøker ”Von der Haselmühle zu Tanzermühle (Fra Haremølle til Danzermølle)” (Vogtländischer hjemme forlaget, Plauen, Tyskland) ble utgitt i 1998 og ” Das Obere Vogtland Kochbuch (Den Øvre Vogtland kokebøk)” (Edition Limosa, Clenze, Tyskland) i 2010. Let Me Stay With You. «Let Me Stay With You» er en single utgitt av det norske rockebandet The Pussycats i 1966. Låten er skrevet av bandets bassist og vokalist Sverre Kjelsberg og bandets trommeslager Friedel Brandt. Sangen ble også utgitt på debutalbumet deres – Psst! Psst! – utgitt samme år. Singelens B-side var en sang skrevet av bandets gitarist – Trond Graff – «Purdy Patsy», som også er å finne på Psst! Psst!. «Let Me Stay With You» ble plagiert av Espen Lind på hans album Red fra 1997 gjennom låten «Baby You're So Cool». Ivar Asheim. Ivar Asheim (født 5. august 1927 i Vartdal) er en norsk dr.theol. og tidligere (1970–94) professor i religionspedagogikk og etikk ved Menighetsfakultetet. Han bor på Hosle. Asheim vokste opp på Valdres folkehøgskule der faren var rektor, og tok artium ved Voss landsgymnas. Han ble cand.theol. 1952 og dr.theol. 1961 med avhandlingen "Glaube und Erziehung bei Luther" – om forholdet mellom pedagogikken og teologien i Martin Luthers verker. Han ble ansatt som dosent ved MF fra 1963, var leder av teologisk avdeling i Det lutherske verdensforbund 1965-70, deretter professor ved MF: først i religionspedagogikk 1970-79, deretter i etikk 1979-94. Seniorforsker ved Norges forskningsråd 1994-97. Asheim var den første i Norden til å undervise i religionspedagogikk. han var den første formann i Den norske kirkes lærenemnd 1987-91. Medlem av Vitenskapsakademiet siden 1980 og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab siden 1995. Han er far til Nils Henrik Asheim og Håkon Asheim. Sarah Kirsch. Sarah Kirsch (født 16. april 1935 i Limlingerode i Kreis Nordhausen, Thüringen), egentlig "Ingrid Hella Irmelinde Kirsch", født "Bernstein", er en tysk forfatterinne. Magic Pie. __NOTOC__ er et progrockband fra Moss. Inspirasjonen hentes fra 1970-tallsband som blant andre Deep Purple, Yes, Spock's Beard og Flower Kings. Magic Pie signerte for det svenske plateselskapet Progress Records i 2005 og slapp debutalbumet "Motions of Desire" samme år. Etter utgivelsen av "Circus of Life", sent i 2007, måtte Allan Olsen slutte i bandet og inn kom Eiríkur Hauksson som ny vokalist. Bandets tredje album "The Suffering Joy" skulle etter planen komme ut medio 2010, men ble utsatt på ubestemt tid etter at låven på Røed Gård i Moss, som rommet blant annet bandets studio og utstyr, brant ned i mars 2010. I november ble det offentliggjort at endelig utgivelsesdato for "The Suffering Joy" blir 25. januar 2011. Günter Kunert. Günter Kunert (født 6. mars 1929 i Berlin), er en tysk forfatter som med sine verker i særlig grad gjenspeiler litteraturen i de to tidligere tyske statene Vest-Tyskland og DDR. Hans litteratur representerer kompleksiteten i deres interaksjoner under den kalde krigen, såvel som i det gjenforente Tyskland. Hannah Chaplin. Hannah Chaplin (født 11. august 1866, død 28. august 1928) var en britisk underholdningsartist og mor til den kjente skuespilleren Charlie Chaplin. Hun var født Hannah Harriet Pedlingham Hill i Camden Street, Walworth, London, datter av Mary Ann (née Terry) og Charles Frederick Hill. Hun ble Varietéartist og brukte kunstnernavnet «Lily Harley». Den 16. mars 1885 fødte hun Sydney John Hill, senere Sydney Chaplin og 22. juni samme år giftet hun seg med Charles Spencer Chaplin som også var varietéartist. Deres sønn Charles ble født 16. april 1889. Den 31. august 1892 fødte hun George Wheeler Dryden, sønn av varietéartisten Leo Dryden. George var derfor halvbror til Charles and Sydney Chaplin. På grunn av hennes forhold til Dryden ble Hannah separert kort etter Georges fødsel. Hannah tok seg av Charlie og hans eldre bror Sydney, mens George bodde hos sin far. Da Charlie var 5 år gammel var han med sin mor på en opptreden på «The Canteen», en underholdningsscene drevet av den britiske hæren i Aldershot i Hampshire, Hannahs stemme sviktet og unge Chapling gjorde sin første improviserte opptreden. Hendelsen ble vist i filmen "Chaplin", basert på hans liv, og lansert i 1992. Hannah Chaplins mentale helse var sviktende og hun fikk et sammenbrudd i 1895. I juni 1896 tok hun sammen med sønnene opphold på Lambeth arbeidshus og etter noen uker ble guttene sendt til Hanwell School for Orphans and Destitute Children. Hennes to sønner tok Hannah ut av Cane Hill og plasserte henne i Peckham House, en privat institusjon, men hun ble tilbakeført til Cane Hill Asylum i mai 1915 da brødrene ikke betalte den ukentlige summen for oppholdet. I 1921 tok sønnene henne til California og tok seg av henne der, frem til hennes død i 1928. Reiner Kunze. Reiner Kunze i Memminger Martinskirken under utdelingen av den andre Memminger frihetsprisen Reiner Kunze (født 16. august 1933 i Oelsnitz i Amtshauptmannschaft Stollberg i Sachsen), er en tysk forfatter, oversetter og dissident fra det tidligere DDR. Irmtraud Morgner. Irmtraud Morgner (til høyre) under den syvende forfatterkongress i DDR, 1973 Irmtraud Morgner (født 22. august 1933 som Irmtraud Elfriede Morgner i Chemnitz i Sachsen, død 6. mai 1990 i Berlin), var en tysk forfatter. Noemi. Noemi er psevdonym for Veronica Scopelliti (født 25. januar 1982 i Roma). Noemi er en italiensk pop-sanger og låtskriver. Boom Boom (sang). «Boom Boom» er en sang skrevet og fremført av John Lee Hooker i 1961. Sangen er med i the Rock and Roll Hall of Fame's 500 Songs that Shaped Rock and Roll. Hookers single ble spilt inn sent i 1961. Den nådde nummer #60 i USA da den ble utgitt - altså ingen stor hit, men ble en hit i Storbritannia etter å ha vært med i en Lee Jeans-reklame i 1992. Da nådde den nummer #16 på listene. På Hookers album Live at Soledad Prison fra 1972 er sangen spilt under navnet «Bang Bang Bang Bang». I filmen "The Blues Brothers" fra 1980, fremfører Hooker låta som en gatemusiker, men selve sangen er ikke med på filmens soundtrack. The Animals' versjon. The Animals' versjon nådde nummer #43 på Billboard Hot 100 i 1965 (#14 i Canada). Dette er en av de mest kjente versjonene av sangen. I senere tid har bandets vokalist Eric Burdon gitt ut ny-innspillinger og konsertopptak av låta. Bandets organist Alan Price har også covret låta. The Animals gjorde en gjenforeningsturne sent i 1983/tidlig 1984. Et opptak av låta fra Wembley Arena fra 31. desember 1983, ble utgitt i august 1984. The Pussycats' versjon. Det norske rockebandet The Pussycats spilte også inn en versjon av låta. Denne ble utgitt som single i 1965, og hadde en coverversjon av The Everly Brothers' Gone Gone Gone som B-side. Sangen ble senere med som bonusspor på gjenutgivelsen av albumet Psst! Psst!. The Pussycats' versjon lå fem uker på VG-lista i 1965, med nummer seks som beste plassering. Andre versjoner. Mange artister har covret låta, blant annet The Yardbirds, Belast Gypsies, Shadows of Knight, CCS (1970), Dr. Feelgood (1974) og andre. Bruce Springsteen and the E Street Band spilte låta jevnlig, lignende the Animals' versjon, på deres Tunnel of Love Express Tour i 1988. I 1997, spilte Big Head Todd & the Monsters inn en versjon av låta som ble gitt ut på "Beautiful World". De ga den også ut som en single året etter. I 2009, gjorde The Oak Ridge Boys en cover sammen med Richard Sterban på vokal. Deres versjon ligner mest på The Animals' versjon, i og med at de også synger «shake it baby» i refrenget. Sangen var med i «Boom Boom trailer» for videospillet Mafia II, laget av 2K Czech og utgitt i 2010. Psykogen polydipsi. Primær polydipsi eller psykogen polydipsi er en spesiell form for polydipsi. Den er vanligvis assosiert med en pasients økende væskeinntak på grunn av følelsen av å ha tørr munn. Når begrepet «psykogen polydipsi» er brukt, antyder det at tilstanden er forårsaket av psykiske lidelser. Tørr munn skyldes ofte fenotiazin-preparater som brukes mot enkelte psykiske lidelser, og ikke den underliggende lidelsen. Noen former for primær polydipsi er eksplisitt karakterisert som ikke-psykogene. Klinisk presentasjon. Pasienten drikker store mengder vann, noe som øker det ekstracellulære trykket. Som en bivirkning er vasopressin (antidiuretisk hormon)-nivået senket. Urinen til disse pasientene vil ha en lav elektrolyttkonsentrasjon, og den vil bli produsert i store mengder (polyuri). Hvis pasienten er institusjonalisert, vil tett oppfølging være nødvendig for å kontrollere væskeinntaket. Ved ekstreme episoder vil pasientens nyrer være ute av stand til å håndtere overhydreringen, og vektøkning kan registreres. Årsaker og bakgrunn. Psykogen polydipsi er en type polydypsi beskrevet hos psykisk utviklingshemmede og/eller pasienter med psykiske lidelser. Det forekommer i en undergruppe av personer med schizofreni. Disse pasientene, de fleste med en lang historie av sykdom, har forstørrede ventrikler og skrumpet cortex på MR, noe som gjør den fysiologiske mekanismen vanskelig å isolere fra den psykogene. Det er en alvorlig lidelse, og den fører ofte til institusjonalisering. Polydipsi-pasienter kan være svært vanskelig å administrere som dagpasienter. Polydipsi bør tas på alvor – det kan være livstruende siden serumkonsentrasjon av natrium er fortynnet i en slik grad at kramper og hjertestans kan oppstå. Polydipsi-pasienter har vært kjent for å søke væske fra enhver mulig kilde. Behandling. Behandlings-resistente psykiatriske pasienter med polydipsi kan i et institusjonsmiljø reguleres ved bruk av en vekt-vann-protokoll. Først må baseline vekt etableres og korreleres til serum natrium-nivå. Vekten vil normalt svinge i løpet av dagen, men når vanninntaket øker vil vekten naturlig stige. Legen kan forordne en trinnvis serie av intervensjoner ettersom vekten stiger. Tiltakene må individualiseres med hensyn til pasientens normale vekt og svingninger, kosthold, komorbide lidelser (for eksempel en krampelidelse) og om urinsystemet fungerer som det skal. Progressive skritt kan være omdirigering, restriksjoner med hensyn til hvor pasienten får oppholde seg, og økende nivåer av fysisk begrensing med overvåking. Slike planer bør også inneholde progressiv økning i overvåkingen, samt et nivå der serumkonsentrasjon av natrium-nivået blir målt. Det er viktig å merke seg at flertallet av psykotrope medikamenter (og en god del andre medikamenter) kan føre til munntørrhet, men dette må ikke forveksles med ekte polydipsi, der et farlig fall i serumkonsentrasjon av natrium vil forekomme. Atypiske pasientprofiler. Mens psykogen polydipsi vanligvis ikke blir sett hos andre enn mennesker med alvorlige psykiske lidelser, kan det fra tid til annen finnes hos personer som ikke har psykose, men det finnes ikke forskning som dokumenterer dette annet enn som anekdotiske observasjoner. Slike personer ønsker typisk å ha flaskevann som er iskaldt, de inntar vann og andre væsker i store mengder, og de kan feilaktig bli diagnostisert med diabetes insipidus, siden kronisk overdrevent inntak av vann kan gi symptomer og diagnostiske resultater som ligner mild diabetes insipidus. Veterinærmedisin. Psykogen polydipsi er også observert hos noen dyr. Maj-Britt Nilsson. Maj-Britt Nilsson, født 11. desember 1924 i Stockholm, død 19. desember 2006 i Cannes, var en svensk skuespillerinne og sangerinne. Maj-Britt Nilsson studerte ved Dramatens elevskola i årene 1944-1947. Hun fikk sitt gjennombrudd i 1948 som skuespiller på Dramaten (i "Jungfruleken" av Jean Genet), der hun var ansatt i perioden 1947-1951. Hun spilte også flere store roller på Vasateatern under Per Gerhards sjefstid mellom 1952 og 1985. Hun var gift med sangeren og skuespilleren Anders Börje i årene 1945-1949, og med Per Gerhard fra 1951. Hun medvirket i Sveriges første fjernsynsprogram "En skål för televisionen" i 1954. Hun spilte også Adelheid Barre i de kontroversielle adapsjonene "Und ewig singen die Wälder" og "Das Erbe von Björndal" av Trygve Gulbranssen "Bjørndalstrilogi". Av skuespillerne var hun den eneste med skandinavisk bakgrunn. Etter lengre tids sykdom døde hun i Frankrike, der hun i mange år hadde bodd med sin ektemann. Hand of hope. Hand of hope er navnet på 4H Norge sin jubileumsaksjon i forbindelse med at organisasjonen fyller 75 år i 2011. Slagordet til prosjektet er "Forandre for andre", og har som mål å bygge 44 brønner for å gi flere innbyggerne i Sierra Leone tilgang på rent vann. Prosjektet ble offentliggjort på landsårsmøtet til 4H Norge på Moelv i juli 2010, og gjøres i samarbeid med Plan Norge. Kerstin Behrendt. Kerstin Behrendt (født 2. september 1967 i Leisnig), tysk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Behrendt vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på det østtyske stafettlaget som kom på andre plass i på 4 x 100 meter for damer bak USA. De andre på laget var Silke Möller, Ingrid Auerswald og Marlies Göhr. Peder Borgen. Metodistkirken i Trondheim var Borgens menighet fra 1973 til 1998, og han hadde frivillige verv i menigheten. Peder Johan Borgen (født 26. januar 1928 på Lillestrøm) er en norsk metodistprest, dr.theol. og tidligere professor ved NTNU. Han blir vurdert som en «banebrytende murbrekker innen det teologiske vitenskapelige miljøet i Norge og var den første metodist og første medlem av noen norsk frikirke som tok den teologiske doktorgrad ved et norsk universitet». Han vokste opp med bakgrunn i både Indremisjonen og Metodistkirken, og ble cand.theol. ved Universitetet i Oslo 1953. 1956 ble han Ph.D ved Drew University, Madison, New Jersey, USA og deretter dr.theol. ved Universitetet i Oslo 1966. Han var prest i Harstad metodistmenighet 1956-58, forskningsstipendiat 1958-62 og professor ved Wesley Theological Seminary i Washington fra 1962. Da han i 1967 ble førstelektor ved Universitetet i Bergen var dette i stid med norsk lov, i og med at han ikke var lutheraner. I 1973 ble han utnevnt til professor ved Universitetet i Trondheim med Det nye testamente og religion i den gresk-romerske verden som spesiale. I perioden 1994–97 var han seniorforsker ved Norges forskningsråd. Som pensjonist har han bosatt seg på Lillestrøm. Borgen har forsket på Dødehavsrullene og fra 1995 har han vært medlem av Board of Advisors i The Dead Sea Scrolls' Foundation. Hans populærfaglige forfatterskap omfatter foruten teologi og avholdsspørsmål også samenes historie; det første nordiske samemøte ble holdt i Trondheim metodistkirke i 1917. Ridder av St. Olavs Orden 1998. Medlem av Vitenskapsakademiet og av Det kungliga Vetenskapssamhället, Uppsala. Borgen var prorektor ved AVH 1984-87, preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap 1996–99 og president i "Det internasjonale selskap for nytestamentlige studier" 1998–99. Perioden 1986–91 satt han i Metodistkirkens Verdensråd og 1973-93 var han medlem av Metodistkirkens europeiske teologiske kommisjon. Hana Horáková. Hana Horáková (født "Hana Machová" 11. september 1979 i Bruntál) er en tsjekkisk basketballspiller. Hun vant gull med Tsjekkia under EM i 2005 og et overraskende sølv under VM i 2010. I dette mesterskapet ble hun også valgt til beste spiller. Grenland Motorsportsenter. Grenland Motorsportsenter (GMS) er Telemarks nye senter for motorsport. Beliggenheten er 12 km nord for Skien sentrum i Telemark. Motorsportsenteret består av baner for rallycross, bilcross, drifting, ATV, motocross, offroad, trail og enduro. Motorsportsenteret blir drevet av NMK Grenland og KNA Telemark Banen for bilcross- og rallycross ble åpnet den 11. september 2010. Denne banen er 1250 meter lang og består av 60% asfalt og 40% grus. Banen er venstrekjørt (kjøreretning mot klokka) og består av ett alternativspor. Bredden på banen er mellom 10 og 16 meter. Det er NMK Grenland som har bygget denne banen og står for driften. Banen for drifting er en 500 meter lang asfaltbane som er 16 meter bred. Driftingbanen er en del av bilcross- og rallycrossbanen, og banen er godkjent for å kjøre i begge retninger. Banen er bygget av NMK Grenland og drives i samarbeid med KNA Telemark. Dagmar Neubauer. Dagmar Neubauer (født Rübsam, 3. juni 1962 i Suhl), tysk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Neubauer vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun var med på det østtyske stafettlaget som kom på tredje plass i på 4 x 400 meter for damer bak Sovjetunionen og USA. De andre på laget var Kirsten Emmelmann, Sabine Busch og Petra Müller Hun ble verdensmester i friidrett to ganger, 1983 og 1987, begge på 4 x 400 meter stafett for damer. Øvrige deltakere på laget som tok gull i VM 1983 var Sabine Busch, Marita Koch og Kerstin Walther. A Woman's Intuition. "A Woman's Intuition" er et musikkalbum med Laila Dalseth Sextet, utgitt i 1995. Nu Skin Enterprises. Nu Skin Enterprises () er et amerikansk nettverksselskap som selger kosmetikk og velværeprodukter. Historie. Nu Skin ble grunnlagt i 1984 i Provo, Utah som "Nu Skin International" og er et av verdens største selskaper innen Multi-level marketing. Selskapet oppgir selv å ha over 450 000 selvstendige distributører over hele verden. I Norge oppgir selskapet å ha 12 000 distributører. Selskapet ekspanderte til Canada i 1990 som første internasjonale marked, og ble listet på NYSE i 1996. Veksten var eksplosiv de første årene, men flatet ut mot slutten av 1990-tallet. I 2009 rapporterte selskapet om sin høyeste omsetning noensinne med 1,33 milliarder dollar fordelt på 50 land. Nu Skin er medlem av Direktesalgsforbundet i Norge. Kontroverser. Allerede i 1991 ble Nu Skin etterforsket i 9 amerikanske delstater for sin markedsføring, og ble anklaget i Michigan for å drive med pyramidespill. Dette førte til at Nu Skin lanserte en regel om mulighet for refusjon av opptil 90 % av produktene som distributørene ikke fikk solgt. Dette skjedde parallelt med at selskapet ble tatt opp i "The Direct Selling Association" (tilsvarende Direktesalgsforbundet i Norge), og denne refusjonsregelen var også forbundets anbefaling. Disse endringene gjorde at anklagene mot selskapet ble droppet. I 1993 ble selskapet også pålagt av amerikanske forbrukermyndigheten å stoppe villedende informasjon om inntektsmuligheter for Nu Skins distributører. Nu Skin ble i 1997 bøtelagt fordi de ikke kunne bevise påstander om enkelte av produktenes effekt. I Norge har også fagmiljøer på ernæring kommet med kritikk av Nu Skins metoder for å måle en persons nivå av antioksidanter. Kartlegging av selskapet har vist at bare 1 av 1000 distributører for Nu Skin tjener penger dersom pålagte produktkjøp er trukket fra. Dette har igjen ført dem i forbrukermyndighetens søkelys. Selskapet har likevel valgt å være åpne om sin forretningsmodell, og publiserer statistikk over omsetning og provisjon. Sydney Chaplin. Sydney Chaplin (født 16. mars 1885, død 16. april 1965) var en engelsk skuespiller og er mest kjent som eldre halvbror til skuespilleren Charlie Chaplin. Bakgrunn. Han ble født i London i 1885 som Sidney John Hill til 19 år gamle Hannah Hill, hvem som var faren er ukjent. Et år etter han ble født ble moren gift med Charles Chaplin senior og unge Sydney fikk samme etternavn som stefaren. Hans mor Hannah Chaplin fikk etterhvert mentale problemer og ble plassert på en institusjon, sammen med sin yngre bror Charlie ble Sydney tatt inn på Hanwell School. Sydney fulgte i de årene også et program for å trene unge gutter til å bli sjømenn, ved skoleskipet «Exmouth», fortøyd i Essex. Sydney gjorde det bra som sjøgutt, men hans ambisjon var å komme inn i underholdningsbransjen og han forlot sjølivet. Sydney arbeidet en kort tid sammen med broren Charlie i begynnelsen av sin scenekariere, i skuespillet "Sherlock Holmes" i 1905, hvor Sydney skulle ha en rolle som skurken. I 1906 fikk han imidlertid en kontrakt med Fred Karno og hans gruppe London Comedians og arbeidet hardt for å få med Charlie i gruppen, noe han også lyktes med. Karriere i Hollywood. Da Charlie forhandlet frem en kontrakt med Keystone Studios foreslo han at Sydney også burde ansettes. Syd og hans kone Minnie ankom California i oktober 1914 og han spilte i flere komedier og langfilmen "A Submarine Pirate" som var en av de mest suksessfulle komediene Keystone produserte. Etter denne suksessen konsentrerte Sydney seg om å forhandle brorens kontrakt med Mutual Film, en avtale som ga Charlie Chaplin den til da uhørte årsinntekt på 1 million dollar i 1916. Etterhvert tok Sydney seg av det meste av brorens forretningsavtaler, blant de en mislykket satsing på musikknoter og en mer suksessfull markedsføring av relaterte produkter. I perioden hvor Charlie hadde kontrakt med filmselskapet First National så gjorde Sydney også filmer der og fikk sin egen milliondollar-kontrakt i 1919 med selskapet Famous Players-Lasky. En serie med problemer førte til en film som feilet og Sydney trakk seg igjen en tid tilbake fra lerretet. I perioden 1924 til 1929 spilte han i totalt åtte filmer og var igang med den niende da hans filmkarriere fikk en brå slutt grunnet en anklage om mishandling av en kvinnelig skuespiller. Sydney Chaplin flyttet fra England og ble erklært konkurs. Han tilbrakte sine siste år i Frankrike og døde i Nice, han er begravet ved siden av sin andre kone Gypsy i Clarens-Montreux nær Vevey. NMK Grenland. Norsk motorklubb avdeling Grenland er en lokal motorsportklubb av NMK i Grenland i Telemark. NMK Grenland har ca 200 medlemmer, og de fleste er utøvere av bilsport. Utøverne omfatter hovedsakelig bilsportgrenene gokart, bilcross, rallycross, rally, drifting og bakkeløp. NMK Grenland ble stiftet 10. september 1930. Den 11. september 2010 – dagen etter sin 80. årsdag – ble klubbens nye bane for bilcross og rallycross åpnet etter mange års planlegging og bygging. Banen er en del av Grenland Motorsportsenter som er beliggende 12 km nord for Skien sentrum. En del av banen for bilcross og rallycross er også en 500 meter lang driftingbane NMK Grenland har også en bane for Gokart på Geiteryggen Motorstadion i Skien. Dette anlegger ble frem til 2000 også benyttet som bilcrossbane. Hans M. Barstad. Hans Magnus Barstad (født 7. juni 1947 i Åsnes) er en norsk dr.theol. og professor i hebraisk og studiet av Det gamle testamente ved School of Divinity, University of Edinburgh. Han er prestesønn og vokste opp i Skotselv og Hokksund. Artium 1966; cand.theol. 1973. Forskningsstipendiat fra 1976, universitetsbibliotekar fra 1980, dr.theol. 1981 med avhandlingen "Studies in the Religious Polemics in the Book of Amos". Professor ved Universitetet i Oslo 1986–2005, fra 2005 professor i Edinburgh. Barstad var styreleder for Universitetsbiblioteket i Oslo 1988–92, styreleder for Norsk gammeltestamentlig selskap 1992–94, generalsekretær for Det Norske Videnskaps-Akademi 1998–2000, forskningsleder ved Det teologiske fakultet 2003–05 og styremedlem i Ludvig Holbergs minnefond fra 2003. Hovedområdene for Barstads forskning er profetene i Det gamle testamente og Israels historie: profeten Amos, Deutero-Jesaja og eksiltiden. Han mottok Nansenprisen for fremragende forskning i 2004; i begrunnelsen heter det at «Hans Barstad er en forsker som i særlig grad har bidradd til å fornye fagfeltet ved å utfordre vedtatte sannheter, ved å plassere Det gamle testamentets skrifter i en religionshistorisk kontekst i For-Orienten, og ved å integrere historiske, arkeologiske og litterære studier. Her går det en linje gjennom hele hans forfatterskap.» Mack Sennett. Mack Sennett (født 17. januar 1880, død 5. november 1960) var en canadiskfødt amerikansk regissør og filmprodusent. Han er særlig kjent for sine stumfilmer med slapstickkomedier og for sitt samarbeid med skuespilleren Charlie Chaplin. Andre Geim. Andre Konstantin Geim (født 1. oktober 1958 i Sotsji) er en russisk–nederlandsk–britisk fysiker og materialviter. Han er oppdager av karbonmaterialet grafén, og har også gjennomført eksperimenter med magnetisk levitasjon som fikk en frosk til å levitere. Dette eksperimentet førte til at han ble tildelt Ig Nobelprisen i 2000, sammen med Michael Berry. Andre Geim ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 2010, sammen med Konstantin Novoselov for oppdagelsen av materialet grafén. Geim avla sin doktorgrad ved instituttet for faste stoffers fysikk innen det russiske vitenskapsakademiet. Han ble senere professor ved Radboud universitet i Nijmegen, Nederland, og har siden 2001 virket som professor ved University of Manchester. Han er medlem av Royal Society. I 2010 ble Geim gjort til kommandør av Den nederlandske løves orden for hans bidrag til vitenskapen i Nederland. Geim ble i dronningens nyttårsliste for 2012 utnevnt til Knight Bachelor. Han ble dermed adlet og fikk rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. Czardasfyrstinnen. Czardasfyrstinnen er en operette i tre akter av den ungarske komponisten Emmerich Kálmán. Librettoen er skrevet av Leo Stein og Bela Jenbach. Operetten ble uroppført i Wien den 17. november 1915. Handlingen i Czardasfyrstinnen finner sted i Budapest og i Wien, umiddelbart før utbruddet av 1. verdenskrig. Czardasfyrstinnen har blitt filmatisert flere ganger. Miniatur-Wunderland. En mindre del av den gigantiske miniatyrjernbanen Miniatur-Wunderland er verdens største modelljernbane, beliggende i Hamburg i Tyskland. Anlegget har rundt 12 kilometer spor, over 800 lokomotiver og over 11 tusen vogner. En stab på over 180 personer bidrar til utvikling og drift av modellanlegget og det benyttes 40 PCer for å kontrollere driften. Hvert år kommer over en million besøkende for å se anlegget i drift. Morning Musume. Morning Musume er en japansk jentegruppe som er mest kjent for sine utskiftinger av medlemmer. De er hovedgruppen av Hello! Project og har en rekord på den jentegruppen som har høyest antall solgte singler i Oricon charts. St. Olavsormen naturminne. St. Olavsormen St. Olavsormen er en esker som ligger ved gården Eige i Eigersund kommune. Denne tydelig åsryggen som som bukter seg fra øst mot vest er er opp mot 10 meter tykk og ca. 2 km lang. Åsen er blitt dannet av materialer avsatt i en smeltevannstunnel under isen mot slutten av siste istid. Smeltevannet som avsatte sedimentene i eskeren fløt under isdekket som dekket området. Vannet har gått i motbakke ca. en kilometer med en stigning på ca. 20 meter mot vest. I den nordlige enden er eskeren blitt gravd igjennom slik at du kan se hva åsen består av. Eskeren består av steinmaterialer i alle størrelser fra store steinblokker, stein, grus, sand, silt og leire. En del av dette kan bli sett i den nordlige enden fordi den er blitt gravd i gjennom. Det meste av det fineste materialet er blitt vasket vekk der det er gravd. Vårres jul 2. "Vårres jul 2" er et musikkalbum med Hans Rotmo. Albumet ble utgitt 8. november 2010. Takin' Off. "Takin' Off" er et musikkalbum med Laila Dalseth og Per Borthen Swing Department, utgitt i 2007. Leo Stein. Leo Stein, egentlig Leo Rosenstein, (født 23. februar 1861 i Lemberg, død 28. juli 1921 i Wien) skrev librettoen til flere kjente operetter. Blant komponistene Leo Stein samarbeidet med var Johann Strauss d.y., Franz Léhar, Emmerich Kálmán og Oskar Nedbal. Leo Stein skrev blant annet librettoen til operettene Wiener blut (1899) og Den glade enke (1905) (begge sammen med Victor Léon), og Czardasfyrstinnen (1915) (sammen med Bela Jenbach. Leo Stein er gravlagt på gravlunden Wiener Zentralfriedhof i Wien. Turid Karlsen Seim. Turid Karlsen Seim (født 8. oktober 1945 i Bergen) er en norsk dr.theol. og siden 1991 professor i nytestamentlig teologi ved Universitetet i Oslo. Hun var i 1990 den første norske kvinne som tok teologisk doktorgrad. Pr 2010 er hun instituttleder ved Det norske institutt i Roma. Listen Here. "Listen Here" er et musikkalbum med Laila Dalseth, utgitt i 1999. Gudrun Holgersen. Gudrun Holgersen (født 15. april 1950 i Stavanger) er en norsk professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Hun har trygderett, barnerett og likestillingsrett som sine fagområder. Toppop 1. "Toppop 1" er et musikkalbum med Grethe Kausland og Dizzie Tunes, utgitt i 1972. Amager Øst. Amager Øst er en av de ti administrative bydelene i København i Danmark. Bydelen hadde innbyggere pr. 1. januar 2011. Konstantin Novoselov. Konstantin «Kostya» Novoselov (russisk: Константи́н Серге́евич Новосёлов; født 23. august 1974 i Nizjnij Tagil) er en russisk–britisk fysiker ved University of Manchester. Novoselov har både russisk og britisk statsborgerskap og forsker på mesoskopiske systemer og nanostrukturer. Novoselov har publisert over 60 vitenskapelige artikler i dominerende vitenskapelige tidsskrifter, som blant annet "Nature", "Science", "Nature Materials", "Nature Physics", "Nature Nanotechnology", "Reviews of Modern Physics" og "Physical Review Letters". I 2008 mottok han Europhysics Prize «for å ha oppdaget og isolert ett enkelt frittstående lag av karbon (grafén) og belyst dets enestående elektroniske egenskaper». Mye av hans arbeid har blitt gjort sammen med kollegaen Andre Geim. De to mottok Nobelprisen i fysikk 2010 for sitt arbeid med grafén. Novoselov ble i dronningens nyttårsliste for 2012 utnevnt til Knight Bachelor. Han ble dermed adlet og fikk rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. Heiner Müller. a> i Berlin den 4. november 1989 Heiner Müller (født 9. januar 1929 som "Reimund Heiner Müller" i Eppendorf i Sachsen, død 30. desember 1995 i Berlin), var en tysk forfatter og regnes som en av de viktigste tyskspråklige dramatikere i den andre halvdel av det 20. århundre. Müller hadde stor betydning som lyriker, prosaforfatter og forfatter av teoretiske tekster, såvel som regissør, intendant og president for Akademie der Künste i Berlin. Karat (gull). Karat er en enhet for hvor mye gull det finnes i en legering. 1 karat betyr at gullets vekt i legeringen tilsvarer 1/24 av totalvekten. En 18 karats gullbarre på 240 gram inneholder da 180 gram rent gull. Rent gull betegnes som 24 karat. 100% rent gull er et mykt metall som må blandes med f.eks. sølv og kobber før det formes til smykker. Finhetsstandarden som gjelder i Norge (og EU/EØS) sier at gullvarer må inneholde (minimum) 585/1000 (vektenheter) gull. De resterende 415/1000 kan inneholde f.eks. sølv eller kobber. I Norge er det ikke tillatt å angi finheten i karat på varen. Det er heller ikke lov til å stemple gull av lavere finhet enn 585/1000 rent gull og 415/1000 legeringsmetaller. Gull stemplet.585 tilsvarer 14 karat og.750 18 karat. I enkelte land stemples gullsmykker fortsatt for det meste med 18, 14, 9 og 8 karat. Man skal være klar over at smykker under 14 karat ikke kan kalles gullsmykker etter gjeldende standarder. Wolfgang Hilbig. Wolfgang Hilbig (født 31. august 1941 i Meuselwitz i Thüringen, død 2. juni 2007 i Berlin), var en tysk dikter og forfatter. Han mottok i 2002 Georg Büchner-prisen. Mills Mess. Mills Mess med tre baller Mills Mess er et sjongleringsmønster. Det utføres vanligvis med tre baller, men antallet og typen objekter kan variere. Mills Mess regnes ofte som en milepæl for sjonglører å mestre. Grunnmønsteret i Mills Mess er en baklengs kaskade (siteswap 3), med en ekstra «mess» som legges til ved å vekselvis krysse og rette ut armene. Effekten er at ballene ser ut til å forfølge hverandre fra den ene sida til den andre. Mønsteret ble funnet opp på begynnelsen av 1970-tallet av Steve Mills, og er oppkalt etter ham. Franz Fühmann. Franz Fühmann (høyre) i 1981 Franz Fühmann (født 15. januar 1922 i Rochlitz an der Iser i Tsjekkoslovakia, død 8. juli 1984 i Øst-Berlin), var en tysk forfatter som levde og virket som gjenforteller, essayist og barnebokforfatter i DDR. I sine unge år ble han påvirket av nasjonalsosialismen, før han ble tilhenger av sosialisme. Fühmann ble stadig mer kritisk til utviklingen i DDR, og var på sine eldre dager dypt bitter over systemet i DDR. Kaskade (sjonglering). Kaskade er det enkleste mønsteret for sjonglering med et ulikt antall objekter. Den enkleste kaskaden er 3-ballskaskaden, og er som oftest det første mønsteret sjonglører lærer. For å sjonglere en 3-ballskaskade, starter man med to baller i den ene handa, og en i den andre. En av ballene i den første handa kastes i en bue over til den andre handa. Før man tar den imot, kaster man ballen man har i handa man skal ta imot med, i en tilsvarende bue til den første handa. Mønsteret fortsetter på denne måten, ved å vekselvis kaste en ball fra den ene og den andre handa. Karl Olav Sandnes. Karl Olav Sandnes (født 22. januar 1954) er en norsk dr.theol. og siden 1993 professor i nytestamentlig teologi ved Menighetsfakultetet. Han ble cand.theol. 1978, ordinert i 1980, vitenskapelig assistent ved MF 1981-84 og forskningsstipendiat og førsteamanuensis ved Misjonshøyskolen 1984-1991. Dr.theol. ved Universitetet i Oslo 1988 med avhandlingen "Paul – one of the prophets?: a contribution to the Apostle's self-understanding". Gjesteprofessor ved Lutheran Theological Seminar i Hongkong 1991-93, professor ved MF fra 1993. Medlem av Vitenskapsakademiet siden 2006. Coriarachne depressa. "Coriarachne depressa" er en av edderkoppene i gruppen krabbeedderkopper (Thomisidae). Navnet krabbeedderkopper, har de fått på grunn av sin sidelangs gange, ved en sammenligning med krabber. Den er slektens eneste representant i Europa, i verden er det ytterligere fire arter. I Norge er den registrert noen få ganger på sør og østlandet. Den er trolig ikke sjeldent, men lever så bortgjemt at den lett overses. Utseende. Som voksne (imago) er den rundt 5,5 mm lang (kroppens lengde). Kroppen er todelt i en bakkropp (opisthosoma) og et hode-bryst parti, kalt cephalothorax eller prosoma. De to fremste beina er ekstra kraftige og lange, mens de to bakerste beina er kortere. Låret (coxa) er mørkt, nær svart. Kroppen er flattrykket. Levevis. "Coriarachne depressa" lever under bark på gran og furu, i motsetning til de fleste andre krabbeedderkopper som ofte jakter fra blomster eller på jordbunnen, hvor de venter på byttedyret. Alv Kragerud. Alv Kragerud (født 20. august 1932 i Høland, død 21. april 2010) er en norsk dr.philos. og dr.theol. og tidligere professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han tok artium 1950, ble cand. theol. ved Universitetet i Oslo 1954, dr.theol. ved Universitetet i Hamburg 1958, dr. philos. ved Universitetet i Oslo 1967. Han vekslet i flere år mellom forskning og prestetjeneste i Svenska Kyrkan. Han trakk seg tilbake fra professoratet ca 1980. Kikkertmontasjer. Kikkertmontasjer bruker man til å feste kikkertsikte eller andre løse siktemidler til våpen. Består ofte av baser som er festet til våpenet og ringer som er festet til siktet. Er som regel produsert i stål eller aluminium. Man får både faste montasjer og avtakbare systemer som gjør det lett å bytte mellom ulike sikter. Vanlige ringdimensjoner er 25,6mm (1"), 26mm, 30mm og 34mm. Det er stor forskjell i styrke og evnen til vedvarende presisjon på ulike montasjer. På en finkalibret rifle til lett bruk kan enkle aluminiumsringer fungere fint, mens det til kraftige våpen med tung rekyl og gjerne kombinert med tunge sikter blir brukt to par picatinny-ringer. Mange av våpenprodusentene produserer også kikkertmontasjer som passer egne modeller. I tillegg fremstiller noen børsemakere og mekaniske verksteder kikkertmontasjer. Diamanter (Grethe Kausland-album). "Diamanter" er en samleplate med Grethe Kausland, utgitt i 2006. One of a Kind. "One of a Kind" er en samleplate med Laila Dalseth, utgitt i 2000. We Remember You. "We Remember You" er et musikkalbum med Al Cohn, Laila Dalseth og Totti Bergh, utgitt i 2002. Buenos Aires (kanton). Buenos Aires er en kanton i provinsen Puntarenas i Costa Rica. Den befinner seg sørvest i landet, og omfatter blant annet en del av Cordillera de Talamanca. Kantonen hadde 45 244 innbyggere i 2011. Arealet er på 2384,22 km². Kantonen blei oppretta 26. juni 1914, under navnet De Osa, med Buenos Aires som administrasjonssentrum. 29. juli 1940 blei den delt opp i dagens Buenos Aires og Osa. I kantonen er det reservater for urfolka bribri og boruca. Volumfestivalen. Volumfestivalen er en kulturfestival i Elverum som rommer musikk, litteratur, kunst, scenekunst og film. Festivalen er en arena for både studerende, nyetablerte og profesjonelle kunstnere og kulturformidlere med tilknytning til Hedmark. Festivalen drives på frivillig basis av unge folk fra rundt om i Hedmark. Volumfestivalen mottok i 2010 Elverum kommunes kulturpris. Arrangement. Volumfestivalen arrangeres i Elvarheimsparken og på klubbscener i Elverum sentrum. Festivalen ble startet opp i 2003 og arrangert annethvert år fram til 2009, men har siden vært en årlig festival. I 2011 hadde festivalen om lag 1.600 besøkende. Festivalen rommer også seminarer og et eget segment for barn, Lavt Volum. Mustadtomta. Mustadtomta er betegnelsen på det området ved Kjelsås stasjon der Norsk Teknisk Museum ble bygget i 1985. Mustadtomta tilhørte den avdelingen av Mustads Fabrikker som lå på Kjelsås. De gamle fabrikkbygningene ned mot Akerselva huser nå Frysja Kunstnersenter, som har tatt i bruk det gamle navnet på Akerselva – Frysja. Koro (språk). Koro er et sinotibetansk språk som snakkes av rundt 800 mennesker i distriktet East Kameng i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Selv om det har enkelte fellestrekk tanispråka, som snakkes lenger øst, ser det ut til å utgjøre en egen undergruppe. Talerne av koro bor blant akaene. Språket ble oppdaga høsten 2010 av David Harrison, Gregory Anderson og Ganesh Murmu mens de arbeida med å dokumentere to hrusospråk for National Geographics «Enduring Voices»-prosjekt. De var blitt fortalt at koro var en dialekt av aka, men det viste seg å være svært forskjellig. Liste over jazztrompetister. Dette er en alfabetisk liste over jazztrompetister Svein Aage Christoffersen. Svein Aage Christoffersen (født 27. april 1947) er en norsk dr.theol. og siden 1991 professor i etikk, religionsfilosofi og fundamentalteologi ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet skrevet "Profesjonsetikk, om etiske perspektiver i arbeidet med mennesker" (2005), "Arv og utfordring, menneske og samfunn i den kristne moraltradisjon" (1995). Han ledet Rådet for dyreetikk 1993-2002. Fredrik Ljungkvist. "Hakan" Fredrik Ljungkvist (født 29. november 1969 i Kristinehamn), er en svensk jazzsaksofonist. Ljungkvist vokste opp i Lidköping. Han studerte ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm 1989-1993. Mens han studerte spilte han med jazzband i Stockholm, Fredrik Norén Band, og Lina Nyberg Group. Han mottok prisen "Jazz i Sverige" i 2004. Fredrik Ljungkvist er sønn av saksofonisten Håkan Ljungkvist og gift med Lina Nyberg. Geirr Wiggen. Geirr Wiggen (født 13. april 1947) er en norsk dr.philos. og siden 1992 professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo, med vekt på fagdidaktikk. Han er bosatt i Oslo. Hans forskning retter seg i stor grad mot en rekke emner innen anvendt lingvistikk. Han har også interessert seg for dødens retorikk. Han var lektor / førsteamanuensis ved Elverum lærerhøgskole 1976-90. Leder i bokmålsseksjonen i Norsk språkråd 1988-96. Dr.philos. 1992. Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Kjell Ivar Vannebo. Kjell Ivar Vannebo (født 18. juli 1938) er en norsk dr.philos. og var fra 1985 professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo, med vekt på grammatikk, språknormering, leksikografi. Han er bosatt i Asker. Han ble cand.philol. 1966, og var 1967-70 lektor i norsk språk og litteratur ved Stockholms universitet. Fra 1970 lektor, seinere førsteamanuensis og dosent, og fra 1985 professor ved Universitetet i Oslo. Dr.philos. 1978 med avhandlingen "Tempus og tidsreferanse, tidsdeiksis i norsk". Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Utga i 1997 "Norsk referansegrammatikk", sammen med Jan Terje Faarlund og Svein Lie. Et utvalg av hans artikler kom i "Normer, strukturer og ferdigheter, bidrag til nordisk språkvitenskap, festskrift til Kjell Ivar Vannebo på 70-årsdagen 18. juli 2008". Kjell Ivar Vannbo har også utgitt populærvitenskapelige bøker om språk, og redigert tidsskriftet "Mål og minne". Baldersteinen. Baldersteinen i et tysk tidsskrift fra 1876. Baldersteinen, også kalt Fritjofsteinen, er en bautastein i Husabø i Leikanger kommune. Steinen er et fredet kulturminne. Steinen er 7.8 m høy og 1,25 m bred, og er Norges største bautastein. Bautaen har trolig sin opprinnelse fra jernalderen. Den har i sin tid blitt tilknyttet en lokal høvding som falt ved slaget ved Fimreite i 1184. Navnene har en mytologisk og historisk/litterær tilknyting til sagaen om den norrøne guden Balder og sagaen om Fridtjof den frøkne. Skrivareiki. Skrivareiki er en ek i Leikanger kommune som står ved siden av den gamle sorenskrivergården. Treet er over 25 meter høyt, har en omkrets på over 5 meter og ble plantet rundt 1750. Leikanger kommune fikk en pris for bevaringen av Skrivareiki i 1985. Munkerekka. Munkerekka er et tettbebygd område i Nøtterøy kommune. Det strekker seg langs den nordvestlige kysten til øya Nøtterøy, fra Kaldnes i nord til Vestskogen i sør. Munkerekkveien er hovedveien gjennom området. Sør i Munkerekka ligger Munkholmen. Munkerekka omfatter to grunnkretser: Munkerekka nord (866 innbyggere) og Munkerekka sør (387 innbyggere). Til sammen har altså Munkerekka 1253 innbyggere (2010). Munkerekka nord omfatter også Ramdal. Bergan (Nøtterøy). Bergan er et delområde og et sted i Nøtterøy kommune. Delområdet befinner seg øst på øya Nøtterøy, og omfatter grunnkretsene Vollen, Nesbrygga, Duken, Skallestad og Hårkollen. Det har til sammen 3708 innbyggere (2010). Stedet Bergan i snevrere forstand befinner seg rett nord for sentrum av Hårkollen, og tilhører denne grunnkretsen. Strengsdal. Strengsdal er en grunnkrets og ei bygd i Nøtterøy kommune. Den befinner seg sør på øya Nøtterøy, vest for Torød og øst for Kjøpmannskjær. Strengsdal har 200 innbyggere (2010). Ved Strengsdal ligger Strengsdalsvannet, Nøtterøys største innsjø. Myra (Nøtterøy). Myra er en grunnkrets og et tettbebygd område på Føynland i Nøtterøy kommune. Området befinner seg øst på øya. Grunnkretsen har 761 innbyggere (2010). Skallestad. Skallestad er en grunnkrets og et tettbebygd område i Nøtterøy kommune. Det befinner seg øst på øya Nøtterøy, rett nord for Hårkollen. I øst ligger Ulvøytangen. Grunnkretsen Skallestad har 570 innbyggere (2010). Peter Hacks. Peter Hacks (født 21. mars 1928 i Breslau, død 28. august 2003 i Groß Machnow), var en tysk dramatiker, lyriker, forteller og essayist. Hacks tilhørte den «sosialistiske klassiker» og regnes som en av de mest betydningsfulle dramatikere i DDR. Liste over fartsgrenser etter land. USA, et skilt med variable hastigheter (det opplyser om minste tillatte hastighet og høyeste tillatte hastighet) Liste over fartsgrenser etter land viser øvre tillatte hastighet i km/t for veitrafikk. Ottokar I av Böhmen. Ottokar I (tsjekkisk: Přemysl Otakar I.) født ca. 1155, død 15. desember 1230, av huset Přemyslid, var hertug av Böhmen 1192–1193 og 1197–1198, og konge fra 1198. I hans unge år var landet preget av strid. I 1192 ble han anerkjent som hersker i Böhmen av den tyske keiseren Henrik VI. Ottokar ble ble senere avsatt etter å ha deltatt i en konspirasjon mot hohenstaufen-slekten. I 1197 tok han makten tilbake fra sin bror, hertug Vladislav Jindřich, som fikk beholde Mähren. Han benyttet seg av borgerkrigen i Tyskland, til å erklære Böhmen som kongedømme med støtte fra Filip av Schwaben, som trengte tsjekkisk støtte i kampen mot Otto IV. Da Ottokar et par år senere innså at Otto ville vinne kampen om tronen, skiftet han side mot at Otto og pave Innocens III anerkjente ham som konge. Filip hevnet seg ved å invadere Böhmen, og Ottokar skiftet side igjen, før ham omsider stilte seg bak Henriks sønn, Fredrik II, da han ble keiser som 18-årig i 1212. Kort etter sin maktovertagelse tilstedte Fredrik «Den gyldne bulle fra Sicilia» som ga Ottokar arveretten til Böhmens trone. Det betød at keiseren ikke lenger hadde rett til å utpeke kongen. Böhmens konge ble den ledende kurfyrsten i Det tysk-romerske rike, og fikk i oppgave å forsyne kommende keisere med tre hundre riddere, når de skulle til Roma for at bli kronet. Ottokars regjeringstid markerte starten på den tyske innvandringen til Böhmen og byveksten i et land som hittil hadde vært preget av store skogområder. I 1226 gikk Ottokar til krig mod hertug Fredrik II av Østerrike, som hadde forpurret Ottokars planer om at få sin datter Agnes gift med keiser Fredriks sønn, Henrik. I stedet forsøkte Ottokar å få Agnes gift med Henrik III av England, men dette ble forhindret af keiseren, fordi Henrik var en motstander av huset Hohenstaufen. I stedet ønskede keiseren, som var enkemann, selv å gifte seg med Agnes, men hun hadde i mellomtiden fått nok og gikk med pavens hjelp i kloster. Ottokar var gift to gange og fikk tretten barn. Den nest eldste, Markéta (Margaretha), ble gift med kong Valdemar II Sejr av Danmark, der hun ble kjent som dronning Dagmar. Subaraknoidalrommet. Subaraknoidalrommet er et rom mellom den innerste hjernehinnen, pia mater og den mellomste araknoidea. Rommet er fylt med cerebrospinalvæske som er en viktig næringskilde, volumbuffer og støtdemper for hjernen. Væsken dannes i sideventriklene og sirkulerer kontant fra hjernen og ned i ryggmargen før den fornyes. Christoph Hein. Christoph Hein (født 8. april 1944 i Heinzendorf (Jasienica) ved Münsterberg, (Ziębice), Schlesien), var en tysk skribent, oversetter og essayist. Hein skrev også under pseudonymene "Kurisutofu Hain", "Kristof Hajn", "Kristof Chajn", "Kristoph Chaïn" og "Kristop' Haini". En av sønnene til Christop Hein er forfatteren og legen Jakob Hein. Paulette Goddard. Paulette Goddard, egentlig Marion Pauline Levy (født 3. juni 1910 i Whitestone Landing, Queens, New York, død 23. april 1990 i Ronco sopra Ascona i Ticino i Sveits) var en amerikansk skuespiller innen film og teater. Hun er også kjent for sine ekteskap med kjente personer som Charlie Chaplin, Burgess Meredith og Erich Maria Remarque. Hun startet sin karriere som barnemodell innen mote, og arbeidet senere ved teaterene på Broadway ved Ziegfeld Follies-produksjonene. Hun var en av Paramount Pictures' store stjernet i 1940-årene. Hun ble i 1943 nominert til Oscar for beste kvinnelige birolle for sin rolle som løytnant Joan O'Doul i filmen "So Proudly We Hail!". Bakgrunn. Hun var enebarn til foreldrene Joseph Russell Levy og Alta Mae Goddard. Faren hadde jødisk bakgrunn, men moren hadde engelsk bakgrunn og var medlem av den amerikanske episkopale kirke. Foreldrene ble skilt da hun var ung, og hun hadde ikke kontakt med faren før etter at hun ble en kjent stjerne. Hun vokste opp sammen med moren, og ble også tatt hånd om av grandonkelen Charles Goddard som blant annet skaffet henne arbeid som modell som ung og senere ansettelse ved "Ziegfeld Follies" som en av de overdekorerte og pyntede Ziegfeld Girls i showet. Her arbeidet hun i årene 1924 til 1928. Hun gikk på Washington Irving High School i Manhattan samtidig med Claire Trevor. Liv og karriere. Paulette Goddard i "Dramatic School" fra 1938 a> i filmen "Second Chorus" fra 1940 Hun debuterte i en scenerolle i 1927 i stykket "The Unconquerable Male". På denne tiden tok hun også Paulette som eneste fornavn og sin mors fødenavn Goddard som etternavn, som også var etternavnet til sin velgjører, grandonkelen Charles. Hun giftet seg også med en noe eldre rike tømmerhandleren Edgar James i 1926 eller 1927 og flyttet til North Carolina. I 1929 flyttet hun imidlertid til Hollywood sammen med moren og ble skilt fra Edgar James året etter. Etter å ha hatt en del mindre, ikke krediterte roller, tegnet hun i 1932 kontrakt med Hal Roachs studios, og slipte blant annet i Helan og Halvan-filmen Pack "Up Your Troubles". Samme år traff hun Charlie Chaplin og de var var involvert i en romanse og et profesjonelt forhold mellom 1932 og 1940. Goddard levde sammen med Chaplin i hans hjem i Beverly Hills det meste av denne tiden. Chaplin ga henne hovedrollen i "Moderne tider" og "Diktatoren". Ved å nekte å klargjøre deres ekteskapelige status, skal dette ha vært årsaken til at Vivien Leigh fikk rollen som Scarlett O'Hara i "Tatt av vinden" på bekostning av Goddard. Etter at forholdet til Chaplin ble avsluttet i 1940 ga både Chaplin og Goddard offentlig uttalelser hvor de fortalte at de hadde vært hemmelig gift siden 1936, men disse utsagnene var antagelig mer et felles forsøk på å forhindre en langvarig skade på Goddards karriere. Deres forhold endte i minnelighet i 1942 da Goddard ble gitt en erstatning. Imellomtiden spilte hun inn filmer for Samuel Goldwyn Studio og i 1939 tegnet hun kontrakt med Paramount Pictures og den første filmen for dette selskapet var "The Cat and the Canary" hvor hun spilte mot Bob Hope og denne filmen skulle bli et vendepunkt i karrieren for de begge. For Goddard førte denne filmen til rollen i "Diktatoren", og etter bruddet med Chaplin etter etter, spilte hun mot Fred Astaire i filmen "Second Chorus". Under denne innspillingen traff hun skuespilleren Burgess Meredith som hun senere giftet seg med. I hele perioden fra 1939 og fram gjennom 1940-årene var hun en av filmens største stjerner og hadde en stor produksjon. I 1947 reiste hun til Storbritannia og spilt inn filmen "An Ideal Husband", regissert av Alexander Korda. Under ekteskapet med Meredith hadde hun en spontanabort, og fikk ingen barn. Hun var gift med Meredith fram til 1958, og giftet seg med den tyske forfatteren Erich Maria Remarque og forble gift med ham fram til hans død i 1970. Hun arvet en betydelig formue etter Remarque og ble utover 1980-tallet en kjent figur i det sosiale livet i New York. Hun ble svekket etter en omfattende operasjon for brystkreft, hvor flere ribben måtte fjernes. Hun flyttet da tilbake til Ronco sopra Ascona i Sveits hvor hun hadde bodd sammen med Remarque og hvor han og moren var begravet. Hun døde i Ronco av lungeemfysem, noe uker før sin 80 års dag. Hun testamenterte hele sin formue på USD 20 millioner til New York University, og et elevinternat i tilknytning til universitetet er oppkalt etter henne. Jazzens «adel». Jazzens «adel» er et begrep som beskriver de mange storhetene innen jazz. De fikk eller tok «kongelige» titler som mer eller mindre ble hengende ved dem som et navn. Som for eksempel "Duke" Ellington (som egentlig het Edward Kennedy Ellington). Pilestræde (København). Pilestræde er en gate i Købmager-kvarteret i Indre By i København. Gaten strekker seg over ca. 500 m. fra Strøget til Landemærket, hvor den fortsetter som Suhmsgade. Gaten går parallelt med Købmagergade. Gaten er oppkalt etter Pilegården som er omtalt første gang i 1419. Opprinnelig var det mange piletrær i gaten. Gaten ble først fullt bygget ut under renessansen, og da ble også Pilegården stykket opp i parseller. Siden 1765 har "Berlingske Tidende" hatt tilhold i gaten. I 1970–1971 ble Pilestræde rettet ut for å gi plass til den store utvidelsen av Gutenberghuskomplekset ved arkitekt Preben Hansen, og i den forbindelse ble flere gamle bygninger revet ned. Møntergade (København). Møntergade er en gate i Indre By i København. Den går fra Pilestræde i sydvest, hvor den utgjør forlengelsen av Klareboderne, til Gothersgade mot nordøst ved hjørnet av Rosenborg Have, hvor den fortsetter som Kronprinsessegade. Møntergade har navn etter den kongelige mynt som lå nær ved på tomten fra et kloster i Klareboderne. Navnet som sådan kjennes fra 1623, men gaten er kjent fra rundt hundre år tidligere. "Dagbladet Børsen" har adresse i Møntergade. Skoubogade (København). Skoubogade er en gate i Indre By i København som ligger som forlengelse av Knabrostræde mellom Strøget og Skindergade. Gaten har sitt navn etter skomakerne som bodde her i middelalderen. Gyldenløvesgade (København). Gyldenløvesgade er en gate i København. Den er anlagt på en tidligere banestrekning som ble nedlagt etter åpningen av den nye Københavns Hovedbanegård i 1911. Gaten forbinder H.C. Andersens Boulevard ved Jarmers Plads med Åboulevard og Rosenørns Alle. Underveis krysses Søerne på Gyldenløvesgade-demningen hvor Søpavillonen ligger. På hjørnet av Gyldenløvesgade og Nørre Søgade ligger Den Katolsk-Apostoliske Kirke. Elin Gaustad. Elin Gaustad (født 1. juli 1988 i Molde) er en norsk låtskriver og sanger. X Factor. Hun ble kjent for deltagelse i første sesong av X Factor Norge, hvor Peter Peters ikke sendte henne videre til finalen. Det skapte en telefonstorm til TV 2, og en mengde med støtteerklæringer på Facebook. Hoveddommer Jan Fredrik Karlsen gikk ut på Senkveld kort tid senere sammen med Gaustad og kunngjorde at han ville gi henne platekontrakt, enda hun ikke nådde finalen. Gausted opptrådte derimot som gjest i finalen i Telenor Arena med sangen «Confessional Song». Musikkarrière. Gaustads egenskrevne «Confessional Song», som hun fremførte på X Factor og Senkveld, ble utgitt som singel i februar 2010, og kom også på samlealbumet "Now That's What I Call Music! 2". Singelen lå syv uker på VG-lista, med 2. plass som beste plassering. Hun turnerte også sammen i Norge med Kurt Nilsen, og samarbeidet med Lene Marlin på låtskrivning. 4. oktober 2010 kom debutalbumet "Whole New Beginning". Sporet «I Don’t Know» ble sluppet som singel #2 fra albumet. Albumet fikk terningkast fire i Verdens Gang, med kommentaren «Bedre enn Chand» (X Factor-vinneren Chand Torsvik). Annet. Gaustad har sterkt nedsatt synsevne, og har lidelsen monokromatisme, som gjør at hun kun ser i gråtoner. Panengen. Panengen er en badeplass i Totenvika med blant annet kiosk, stupetårn, grillmuligheter og sitteplasser. Om sommeren anløper Skibladner Panengen kl. 12.00 (til Eidsvoll) og kl. 17.00 (fra Eidsvoll). Makulator. En makulator er en maskinell innretning som er laget for å ødelegge papir, vanligvis ved å skjære det i smale strimler. Papir stikkes ned i en spalte på maskinen, der det blir fanget opp av to valser som har hjul med skarpe kanter som går i inngrep med hverandre og fungerer som kniver. Når papiret har passert, er det blitt til strimler som fanges opp i egen beholder. Makulering er den vanligste måten å gjøre dokumenter med private eller konfidensielle opplysninger uleselige på. Før makulatoren kom i alminnelig bruk, ble slike dokumenter enten revet i småbiter eller brent. Makulatorer finnes i mange fabrikater og størrelser, fra store kontormakulatorer til enkeltarksapparater til hjemmebruk. De fleste har begrensninger for hvor tykke papirbunker som kan skjæres på en gang. Whole New Beginning. "Whole New Beginning" er debutalbumet til Elin Gaustad. Albumet ble utgitt 4. oktober 2010 av plateselskapet Playroom Music. Velta. Velta er ei bygd i Åsnes kommune i Hedmark. Den ligger på sørsida av elva Flisa, rundt 15 km øst for kommunesenteret Flisa. Riksvei 202 går i bru over Flisa ved bygdesenteret, mens Fv450 går gjennom hele bygda parallelt med elva. Lamborghini Sesto Elemento. Lamborghini Sesto Elemento er en konseptbil fra den italienske bilprodusenten Lamborghini. Bilen er produsert i karbonfiber, og har to seter og V10-motor. Den ble første gang presentert på bilutstillingen i Paris i 2010. Bilen skal være den raskeste og letteste modellen Lamborghini noen gang har produsert, og er utstyrt med en automatisk girkasse og firehjulstrekk. Hele konstruksjonen er utført i karbonfiber, noe som bidrar til den lave vekten på 999 kg. Ved hjelp av V10-motoren på 570 hestekrefter skal bilen klare 0-100 t på 2,5 sekunder, og har et vekt-effekt-forhold på 1,75 kilo per hestekraft. Navnet spiller på at bilen er utført i karbonfiber, og «Sesto Elemento» er italiensk for «sjette element», som viser til at karbon er det sjette elementet i Periodesystemet. Samuel J. Palmisano. Samuel J. Palmisano (født 29. juli 1951) er en amerikansk næringslivleder. Han har vært administrerende direktør og styreleder i IBM siden 2002. Palmisano har arbeidet i IBM siden 1973. Han ble leder for "Personal Systems"-avdelingen i 1997, før han året etter overtok "Global Services". I 1999 ble han leder for "Enterprise Systems", før han i 2000 ble Chief operating officer. Karin Holter. Karin Magda Holter (født 11. mars 1935) er en norsk litteraturforsker. Karin Holter ble cand.philol. i 1966 med en hovedoppgave om "Den fremmede" av Camus. Fra 1968 var hun tilknyttet franskseksjonen ved Klassisk og romansk institutt på Universitetet i Oslo. Hun ble dr.philos. på avhandlingen "Tekst og virkelighet: åpninger i Claude Simons romaner" fra 1988. Karin Holter ble professor i fransk litteratur i 1992. Hun var i en periode gjesteforsker ved Université Paris-Nord. Kjell Venås. Kjell Venås (født 30. november 1927) er en norsk lingvist, dr.philos. og professor emeritus i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo, med vekt på grammatikk, sosiolingvistikk og språk- og kulturhistorie. Volda offentlege lærarskule 1954, artium ved Voss landsgymnas 1956, cand.philol. Universitetet i Oslo 1960. Dr.philos. 1967 med avhandlingen "Sterke verb i norske målføre". Ulike lærer- og stipendiatstillinger før han i 1966 ble universitetslektor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Oslo, dosent 1970–72 og professor i nordisk språkvitenskap 1972–97. Han har vært vedlem av Det Norske Videnskaps-Akademi siden 1974 og av Kungliga Gustav Adolfs Akademien siden 1988. Venås mottok Fridtjov Nansens belønning i 1993. Kampene i Lunner, Oppland. Kampene i Lunner var en serie med oppholdende kamper fra Stryken til Grua langs nåværende Rv 4. De varte fra 14. til 17. april 1940, og sto mellom Roagruppen, dvs. KP 7 og 12 av IR 6, Landverneskadronen av DR 2, skoleeskadronen og Speidervingen av Flyvåpnet, og de tyske bataljonene I/IR 324 og III/IR 349. Trefningen ved Stryken. Den norske feltvakten lå ved Stryken med de to infanterikompaniene og en mitraljøsetropp. Jernbanebrua var sprengt, og restene av den sperret også veien. Det var lagt forhugninger på veien, og den var også underminert. 14. april kom I/IR 324 med bil fra Oslo til Stryken. Spissen kom kl. 20.00 i en lastebil som bråstoppet foran forhugningen, tyskerne hoppet av og forsvant. Det gikk en time, og imens hadde tyskerne klart å snike seg nesten helt inn på de norske linjene. Det utviklet seg en kraftig ildkamp i mørket. Ved midnatt satte tyskerne inn en kraftig konsentrasjon av bombekasterild, og stadig flere automatvåpen skjøt mot den norske stillingen. Klokken 02.00 var det tydelig at stillingen ikke kunne holde mot en så kraftig fiende. Den norske styrken fikk frigjort seg, og gikk tilbake til Harestua. Kampen ved Harestua. Ved Harestua kom neste dag 2. bataljon av IR 4 under major Sverre Hermansen. Han overtok nå kommandoen over Roagruppen. Gruppen gikk i stilling ved nordenden av Harestuvannet. Det var dragonene som skulle dekke veien. Flysoldatene fra Speidervingen lå på vestsiden av vannet med mitraljøser for å skyte fienden i flanken. Det var også stablet opp en svær tømmervelte med sprengladning under som skulle brukes som veisperring. Omtrent kl. 12.00 kom tyskerne, dels på veien, dels i skogen mellom veien og jernbanelinjen. En del av de tyske soldatene hadde tydeligvis vært innom på gårdene og tatt hvitt sengetøy som de brukte som provisoriske kamuflasjedrakter. Tømmervelta ble sprengt og raste ut i veien, men den ble først og fremst brukt som dekning av de framrykkende tyskerne. De ble tatt under ild fra mitraljøsene til flysoldatene. Ildgivningen var voldsom, og etter hvert kom tyskerne inne i skogen på høyde med Harestua gård. Der angrep de den norske stillingen i venstre flanke. Etter ildkamp, til dels på kloss hold, måtte de norske styrkene gå tilbake til skiftestillinger nord for Harestua gård. Da var klokken blitt 18.00. Tyskerne gikk etter, og det var harde kamper i skogholtene her fram til ca. kl. 20.00. Da falt mørket på, og tyskerne gikk i nattkvarter ved Harestuvannet. De norske styrkene gikk tilbake til nye stillinger. Kampen ved Bjørgeseter. Bjørgeseter ligger to kilometer nord for Harestua. De norske styrkene hadde tatt stilling ved veien og i begge dalsidene. Kl. 07.30 16. april rykket de første tyskerne fram langs riksveien. De norske på høyre flanke åpnet ild og tyskerne stoppet opp. Et kompani forsøkte å gå fram og klarte å klore seg fast i siden på Geithø, som lå rett sør for de norske stillingene. Tyskerne slet mye i innledningen av kampene. Særlig var det tydelig at den dype snøen gjorde det vanskelig for dem å gruppere seg, de hadde nemlig ikke ski. Derfor gjorde de høyt plasserte norske mitraljøsene dype innhogg i rekkene. Omtrent kl. 12.00 forberedte de norske styrkene seg på en flankemanøver. Tre tropper ble sendt sørover på åsen øst for stillingene. Kaptein Philip Hansteen kom med sin tropp helt ned til Bjørgeseter stasjon der han kom i skuddveksling med tyskerne der. Det norske flankestøtet tok noe av intensiteten fra det tyske trykket på fronten. Så fikk major Jahren fram en bilbåren 75 mm kanon som fikk gitt to skudd mot de tyske linjene. Da dalte den tyske aktiviteten betraktelig, og kampene døde bort omtrent kl. 21.00. Neste dag forløp stort sett rolig. Tyskerne begynte å bli nervøse, og den tyske obersten vurderte å trekke seg tilbake. Men kl. 17.00 kom det beskjed fra regimentsjefen. De norske troppene måtte trekkes tilbake. Lunner Grails. Grails er et open source webrammeverk som man benytter seg av til å lage webapplikasjoner. Grails benytter seg av programmeringsspråket Groovy (som igjen er basert på Java-platformen). Grails er ment å være et rammeverk som er enkelt å ta i bruk og enkelt å konfigurere. Det benytter seg av ”coding by convention” paradigme, som skal gi et selvstendig utviklingsmiljø og skjule mye av konfigurasjonsdetaljene fra utvikleren. Grails var tidligere kjent som ‘Groovy on Rails’, men i mars 2006 droppet man å bruke dette navnet etter forespørsel fra David Heinemeier Hansson.David Heinemeier Hansson er grunnlegger av Ruby on Rails rammeverket. Arbeidet med Grails begynte i juni 2005, og versjon 0.1 ble sluppet 29. mars 2006 og senere kom 1.0 versjonen rundt februar 2008. Overblikk. Grails har blitt designet for å være lett og lære, og det skal være enkelt å utvikle applikasjoner. Blod og ild (album). "Blod og ild" er et musikkalbum med Veronica Akselsen, utgitt den 4. oktober 2010. Swingin'. "Swingin er et musikkalbum med Laila Dalseth, Karin Krog og Per Borthen Swing Department, utgitt i 1999. Everything I Love (Laila Dalseth-album). "Everything I Love" er et musikkalbum med Laila Dalseth, utgitt i 2003. Me, and My Friends. "Me, and My Friends" er et musikkalbum med Anita Thallaug, utgitt i 1998. Dette er hennes første og hittil siste plate. Heaven'z Movie. "Heaven'z Movie" er det første studioalbumet til den amerikanske rapperen Bizzy Bone. Albumet ble sluppet i 1998, og solgte til platinaplate i 1999. Blott en ros. "Blott en ros" er et musikkalbum med Jan Høiland, utgitt i 1972. The Gift (Bizzy Bone-album). "The Gift" er det andre studioalbumet til rapperen Bizzy Bone, utgitt i 2001. My Songs. "My Songs" er et musikkalbum med Jan Høiland, utgitt i 1985. Brit, Jan Erik og Jan. "Brit, Jan Erik og Jan" er et musikkalbum med Jan Høiland, Jan Erik Høiland og Brit Høiland, utgitt i 1981. Butterfly (album). "Butterfly" er et musikkalbum med Jan Høiland, utgitt i 1971. Tio tusen röda rosor (album). "Tio tusen röda rosor" er en samleplate med Jan Høiland, utgitt i 1994. Ronco sopra Ascona. Kartplassering av Ronco sopra Ascona Ronco sopra Ascona er en kommune i distriktet Locarno i kantonen Ticino i Sveits. Kommunen har et folketall 676 (fra desember 2009) og dekker et areal på 5 km2 på nordsiden av innsjøen Lago di Maggiore. Den opprinnelige bondelandsbyen utviklet seg utover på 1900-tallet til å bli en kunstnerlandsby, men også et fristed for tyske flyktninger fra nasjonalsosialistene. Blant de som slo seg ned i byen, og senere blitt begravet der, er forfatteren Erich Maria Remarque og hans hustru, skuespilleren Paulette Goddard og filmregissøren Kurt Hoffmann (1910–2001). Maleren Antonio Ciseri ble født i byen 25. oktober 1821. Ballad för Adeline. "Ballad för Adeline" er et musikkalbum med Jan Høiland, Nicolas De Angelis og Richard Clayderman, utgitt i 1989. Made in Harstad. "Made in Harstad" er et musikkalbum med blant annet Jan Høiland, I Hundre!, Monita og Top Coat, utgitt i 1993. Alle tekster og melodier er skrevet av Per-Kai Prytz. Richard F. Heck. Richard F. Heck (født 15. august 1931 i Springfield, Massachusetts) er en amerikansk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi sammen med Ei-ichi Negishi og Akira Suzuki i 2010 for «palladiumkatalyserte krysskoblinger i organisk syntese». Akira Suzuki. Akira Suzuki (japansk: 鈴木章, "Suzuki Akira"; født 12. september 1930 i Mukawa, Hokkaido) er en japansk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi sammen med Ei-ichi Negishi og Richard F. Heck i 2010 for «palladiumkatalyserte krysskoblinger i organisk syntese». Suzuki var tilknyttet Hokkaido universitet i store deler av karrieren. Ei-ichi Negishi. Ei-ichi Negishi (japansk: 根岸栄一, "Negishi Ei'ichi"; født 14. juli 1935 i Changchun, daværende japanske Manchukuo, nåværende Jilin, Kina) er en japansk kjemiker og nobelprisvinner, virksom ved Purdue University i USA. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi sammen med Richard F. Heck og Akira Suzuki i 2010 for «palladiumkatalyserte krysskoblinger i organisk syntese». Negishi har gitt navn til den såkalte Negishikoblingen. Åsgård skole (Ås). Åsgård skole er en barneskole i Ås kommune. Høsten 1913 sto bygget til dengang Ås Skole ferdig. I begynnelsen var det bare et bygg på tre etasjer som inneholdt seks klasserom. Bygget er delvis vanlig skole i dag, og kalles Rødskolen og brukes i tillegg til kulturarrangementer og musikkopplæring av Kulturskolen i Ås. Den største bygningen på det som i dag er Åsgård skole ble påbegynt i 1994. Byggene var ferdig til innflytting i februar 1995. I mellomtiden ble det funnet muggsopp i huset som ble kalt paviljong 1. 20. mars 1996 flyttet Åsgård skole ut fra Rødskolen med en enkel, men verdig seremoni etter at et nytt bygg var ferdigstilt. Solberg skole (Ås). Solberg skole er en offentlig barneskole i Ås Kommune. Skolen har plass til 177 elever. Nordby skole (Ås). Nordby skole er en barneskole som ligger i Nordby i Ås kommune. Skolen har plass til 270 elever og arbeider etter prinsippene i PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling). Skolen er påbygd flere ganger og bærer preg av det gjennom flere ulike bygningsdeler. Kroer skole (Ås). Kroer skole er en barneskole som ligger i Kroer i Ås kommune. Skolen hadde i skoleåret 2010-11 110 elever og 10 lærere. De har en klasse per trinn, men i flere fag blir klasser slått sammen. Skolen består av tre bygninger: to undervisningsbygg kalt låven og stallen, samt et administrasjonsbygg. Brønnerud skole (Ås). Brønnerud skole er en barneskole i Ås kommune. Skolen har ca 100 elever våren 2010. Det er ca. 18 ansatte på skolen og SFO. Nærmiljø med skolehage, skogen, Årungen og UMB, er viktige ressurser i undervisningen. Klasser. Brønnerud skole er en aldersblandet skole. Den er delt i fem grupper, hvorav tre for 1-4. trinn og to for 5-7. trinn Deler av undervisningen skjer i de aldersblandede klassene og andre deler av undervisningen Sjøvettreglene. Sjøvettreglene er retningslinjer for sikrere bruk av båter. Sjøvettreglene. Forbered deg på at det kan skje en ulykke, og tenk igjennom hvordan du bør forholde deg: Behold roen, bli ved båten og tilkall hjelp. Ved inntak av alkohol er det dokumentert vesentlig større fare for å drukne og bli utsatt for ulykke på sjøen, selv om man er under promillegrensen på 0,8. Christoph Sauser. Christoph Sauser under Sea Otter Classic i Laguna Seca, California i 2009. Christoph Sauser (født 13. april 1976 i Sigriswil, Sveits) er en rundbane-terrengsyklist, som vant bronse i Sommer-OL 2000 i Sydney, Australia. Han er for tiden rytter på laget til Specialized. Han vant verdenscupen i 2004 og 2005, kom på andreplass i 2002 og 2003, og 3. plass i 2001. Han har vunnet 10 verdenscupritt. Sauser ble verdensmester i 2008, kom på andreplass i 2005, og tredje i 2001. Han er fire ganger sveitsisk mester. I sine tidlige år som konkurranserytter kjørte han både rundbane og utfor. Badevettreglene. Badevettreglene er regler som er laget for sikrere svømming. Fransk hevnerdolk. Fransk hevnerdolk (Couteau poignard Mle 1916 – "Dolk modell 1916") er en fransk militær dolk fra 1916. Populært gikk den under navnet «Le Vengeur de 1870» ("Hevneren fra 1870") som refererer til franskmennenes tap mot tyskerne i den Den fransk-prøyssiske krig i 1870. Dolken var offisiell kampdolk for franske styrker under første- og andre verdenskrig. Soldatene hadde bruk for dolker til selvforsvar da mye av kampene foregikk i skyttergraver, og ofte ved mann til mann-kamper da fienden tok over skyttergravene. Disse ble kalt for skyttergravsdolker- og kniver. Etter at Frankrike ble okkupert av tyskerne under andre verdenskrig overtok disse produksjonen, og utstyrte sine egne soldater med dolkene. Et stort antall ble tatt med og lagt igjen i Norge etter krigen. Svenske fallskjermjegere fikk dolken fra Norge og brukte den som testmodell for en svensk kampkniv på 1950-tallet, men da med lærslire som var mer lydløs. Dolken har skaft av tre og en kryssgard av aluminium, merket med «B» og en «*» (stjerne). Det er to modeller, med og uten metallbånd (ferrule) over kryssgarden. Den uten er første modell, den med er andre modell. Bladet er dobbeltegget (derav dolk), og er av samme type som den amerikanske U.S. M1918 dolken, som tok designet på bladet fra den franske Hevnerdolken. Balgen er laget av metall, med et enkelt feste til belte på baksiden. Ozyptila arctica. "Ozyptila arctica" er en av edderkoppene i gruppen krabbeedderkopper (Thomisidae). De jakter på mindre dyr, blant annet spretthaler. Vanligvis sitter de stille og venter på byttedyret. Navnet krabbeedderkopper, har de fått på grunn av sin sidelangs gange, ved en sammenligning med krabber. Utbredelse. "Ozyptila arctica" har en nordlig utbredelse i holarktis. Den finnes i Norge. Utseende. "Ozyptila arctica" er lyst blektgul på farge. Som voksne (imago) er hunnen mellom 3 og 4 mm lange (kroppens lengde), mens hannen er noe mindre. De har en kompakt todelt kropp, bakkroppen og forkroppen «overlapper» hverandre. Forkroppen er bred og flat, og sett ovenfra, pære-formet. Det bredeste punktet er, sammenlignet med andre edderkopper, langt tilbake (bak midten). Hodet er smalt og langstrakt framover, og omtrent halvparten så bred som fokroppen på sitt bredeste. Foran på hodet er det åtte øyne, og framkanten er sterkt buet. Bakkroppen er omtrent trapesformet, framkanten er bred og tvert avskåret. Beina er kraftige og korte. Hos alle krabbeedderkopper er de to fremste beina lengre enn de to bakerste beina. På innsiden av leggen (tibiae) på det første fotleddet (metatarsi) av forbeina, finnes bare to par med stive, svarte torner. Ozyptila-artene kan forveksles med edderkopper i slekten, "Xysticus", men kan skilles fra disse på antall stive, mørke torner på innsiden av det første beinets legg. Hos "Xysticus" er hodet noe mindre fremskutt på forkroppen, samt mer buet i foran. Flere av artene i slekten "Ozyptila" er ganske lik hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Ozyptila atomaria. "Ozyptila atomaria" er en av edderkoppene i gruppen krabbeedderkopper (Thomisidae). De jakter på mindre dyr, blant annet spretthaler. Vanligvis sitter de stille og venter på byttedyret. Navnet krabbeedderkopper, har de fått på grunn av sin sidelangs gange, ved en sammenligning med krabber. Utbredelse. "Ozyptila atomaria" finnes i palearktis. Den finnes i Norge nord til Troms. Utseende. Som voksne (imago) er hunnen mellom 3 og 6 mm lange (kroppens lengde), mens hannen er noe mindre. De har en kompakt todelt kropp, bakkroppen og forkroppen «overlapper» hverandre. Forkroppen er bred og flat, og sett ovenfra, pære-formet. Det bredeste punktet er, sammenlignet med andre edderkopper, langt tilbake (bak midten). Hodet er smalt og langstrakt framover, og omtrent halvparten så bred som fokroppen på sitt bredeste. Foran på hodet er det åtte øyne, og framkanten er sterkt buet. Bakkroppen er omtrent trapesformet, framkanten er bred og tvert avskåret. Beina er kraftige og korte. Hos alle krabbeedderkopper er de to fremste beina lengre enn de to bakerste beina. På innsiden av leggen (tibiae) på det første fotleddet (metatarsi) av forbeina, finnes bare to par med stive, svarte torner. Ozyptila-artene kan forveksles med edderkopper i slekten, "Xysticus", men kan skilles fra disse på antall stive, mørke torner på innsiden av det første beinets legg. Hos "Xysticus" er hodet noe mindre fremskutt på forkroppen, samt mer buet i foran. Flere av artene i slekten "Ozyptila" er ganske lik hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Phan Åge Haugård. Phan Åge Haugård (født 13. mai 1992) er en norsk syklist. Han representerer Asker CK i sesongen 2011. Haugård innehar norgesrekorden på 10 km tempo for juniorer, en rekord han satte som andre års junior (21. september 2010). Dette er høydepunktet i hans kariere så langt. Han kom inn på tiden ‎12.28,05, og slo dermed den gamle rekorden som har stått i over 30 år med 11 sekunder. I sesongen 2010 ble han også norgesmester i tempo for menn junior. Han vant den 20 km lange tempoen med nesten et halvt minutt. Haugård startet sin sykkelkarriere i klubben IF Frøy og kjørte der i seks år. Etter mange år i Frøy valgte han å bytte klubb til Asker CK før sin første seniorsesong. Ozyptila praticola. "Ozyptila praticola" er en av edderkoppene i gruppen krabbeedderkopper (Thomisidae). De jakter på mindre dyr, blant annet spretthaler. Vanligvis sitter de stille og venter på byttedyret. Navnet krabbeedderkopper, har de fått på grunn av sin sidelangs gange, ved en sammenligning med krabber. Utseende. Som voksne (imago) er hunnen mellom 3 og 4 mm lange (kroppens lengde), mens hannen er noe mindre. De har en kompakt todelt kropp, bakkroppen og forkroppen «overlapper» hverandre. Forkroppen er bred og flat, og sett ovenfra, pære-formet. Det bredeste punktet er, sammenlignet med andre edderkopper, langt tilbake (bak midten). Hodet er smalt og langstrakt framover, og omtrent halvparten så bred som fokroppen på sitt bredeste. Foran på hodet er det åtte øyne, og framkanten er sterkt buet. Bakkroppen er omtrent trapesformet, framkanten er bred og tvert avskåret. Beina er kraftige og korte. Hos alle krabbeedderkopper er de to fremste beina lengre enn de to bakerste beina. På innsiden av leggen (tibiae) på det første fotleddet (metatarsi) av forbeina, finnes bare to par med stive, svarte torner. Ozyptila-artene kan forveksles med edderkopper i slekten, "Xysticus", men kan skilles fra disse på antall stive, mørke torner på innsiden av det første beinets legg. Hos "Xysticus" er hodet noe mindre fremskutt på forkroppen, samt mer buet i foran. Flere av artene i slekten "Ozyptila" er ganske lik hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. Hunnene kan finnes som kjønnsmodne individ (imago) hele året, mens hannene er kjønnsmodne fra april til midten av juli. Ozyptila rauda. "Ozyptila rauda" er en av edderkoppene i gruppen krabbeedderkopper (Thomisidae). De jakter på mindre dyr, blant annet spretthaler. Vanligvis sitter de stille og venter på byttedyret. Navnet krabbeedderkopper, har de fått på grunn av sin sidelangs gange, ved en sammenligning med krabber. Utseende. Som voksne (imago) er hunnen mellom 3 og 4 mm lange (kroppens lengde), mens hannen er noe mindre. De har en kompakt todelt kropp, bakkroppen og forkroppen «overlapper» hverandre. Forkroppen er bred og flat, og sett ovenfra, pære-formet. Det bredeste punktet er, sammenlignet med andre edderkopper, langt tilbake (bak midten). Hodet er smalt og langstrakt framover, og omtrent halvparten så bred som fokroppen på sitt bredeste. Foran på hodet er det åtte øyne, og framkanten er sterkt buet. Bakkroppen er omtrent trapesformet, framkanten er bred og tvert avskåret. Beina er kraftige og korte. Hos alle krabbeedderkopper er de to fremste beina lengre enn de to bakerste beina. På innsiden av leggen (tibiae) på det første fotleddet (metatarsi) av forbeina, finnes bare to par med stive, svarte torner. Ozyptila-artene kan forveksles med edderkopper i slekten, "Xysticus", men kan skilles fra disse på antall stive, mørke torner på innsiden av det første beinets legg. Hos "Xysticus" er hodet noe mindre fremskutt på forkroppen, samt mer buet i foran. Flere av artene i slekten "Ozyptila" er ganske lik hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Ozyptila trux. "Ozyptila trux" er en av edderkoppene i gruppen krabbeedderkopper (Thomisidae). De jakter på mindre dyr, blant annet spretthaler på jordbunnen, men kan klatre litt i vegetasjonen. Vanligvis sitter de stille og venter på byttedyret. Navnet krabbeedderkopper, har de fått på grunn av sin sidelangs gange, ved en sammenligning med krabber. Utbredelse. "Ozyptila trux" finnes i palearktis. Utseende. "Ozyptila trux" kan ha ganske variable farger, særlig mørke dyr ligner "Ozyptila atomaria". Som voksne (imago) er hunnen mellom 4 og 5 mm lange (kroppens lengde), mens hannen er noe mindre. De har en kompakt todelt kropp, bakkroppen og forkroppen «overlapper» hverandre. Forkroppen er bred og flat, og sett ovenfra, pære-formet. Det bredeste punktet er, sammenlignet med andre edderkopper, langt tilbake (bak midten). Hodet er smalt og langstrakt framover, og omtrent halvparten så bred som fokroppen på sitt bredeste. Foran på hodet er det åtte øyne, og framkanten er sterkt buet. Bakkroppen er omtrent trapesformet, framkanten er bred og tvert avskåret. Beina er kraftige og korte. Hos alle krabbeedderkopper er de to fremste beina lengre enn de to bakerste beina. På innsiden av leggen (tibiae) på det første fotleddet (metatarsi) av forbeina, finnes bare to par med stive, svarte torner. Ozyptila-artene kan forveksles med edderkopper i slekten, "Xysticus", men kan skilles fra disse på antall stive, mørke torner på innsiden av det første beinets legg. Hos "Xysticus" er hodet noe mindre fremskutt på forkroppen, samt mer buet i foran. Flere av artene i slekten "Ozyptila" er ganske lik hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Carsten Wolf. Carsten Wolf (født 26. august 1964 i Potsdam), tysk syklist som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Wolf vant en olympisk sølvmedalje i banesykling under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på det østtyske laget som 4000 meter forfølgelsesritt foran Sovjetunionen. De andre på laget var Steffen Blochwitz, Roland Hennig og Dirk Meier. Han ble verdensmester 1989 i Chambéry på 4000 meter forfølgelsesritt. Dirk Meier. Dirk Meier (født 28. januar 1964 i Spremberg), tysk syklist som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Meier vant en olympisk sølvmedalje i banesykling under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på det østtyske laget som 4000 meter forfølgelsesritt foran Sovjetunionen. De andre på laget var Steffen Blochwitz, Roland Hennig og Carsten Wolf. Steffen Blochwitz. Steffen Blochwitz (født 8. september 1967 i Herzberg i Mecklenburg-Vorpommern) er en tysk syklist som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Blochwitz vant en olympisk sølvmedalje i banesykling under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på det østtyske laget som 4000 meter forfølgelsesritt foran Sovjetunionen. De andre på laget var Dirk Meier, Roland Hennig og Carsten Wolf. Roland Hennig. Roland Hennig (til høyre) (1975) Roland Hennig (født 19. desember 1967 i Hoyerswerda), tysk syklist som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Hennig vant en olympisk sølvmedalje i banesykling under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på det østtyske laget som 4000 meter forfølgelsesritt foran Sovjetunionen. De andre på laget var Steffen Blochwitz, Dirk Meier og Carsten Wolf. Bernd Dittert. Bernd Dittert (født 6. februar 1961 i Genthin), tysk syklist som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Dittert vant en olympisk bronsemedalje i banesykling under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han kom på tredje plass på 4000 meter forfølgelsesritt for menn bak Gintautas Oemaras fra Sovjetunionen og Dean Woods fra Australia. Fire år senere, under sommer-OL 1992 i Barcelona ble han olympisk mester i landeveissykling. Han var med på det tyske laget som vant 102,8 km landevei foran Italia og Frankrike. De andre på laget var Michael Rich, Christian Meyer og Uwe Peschel. Pur morgen. Pur morgen er en urban roman av Rune Salvesen som ble utgitt i 2005 på Cappelen forlag. Romanen er forfatterens debut. Tittelen henspiller på sangen «Pure Morning» av gruppa Placebo. Innledningsvis i boken siterer forfatteren musikkgruppa R.E.M.: "«The outsiders are gathering. A new day is born»". Sitatet fungerer som et musikalsk preludium til teksten. Boken er karakterisert som en kollektivroman som har allegoriske trekk og hvor særlig "outsidere", de på utsiden, får en stemme i romanens figur. Handlingen utspiller seg i løpet av en time om morgenen, i en ikke navngitt by. Forskjellige livsskjebner blir knyttes sammen, de kjenner ikke hverandre, men møtes og streifer i hverandre i løpet av romanen, og det eneste de har til felles er at de alle skal ut på en viktig reise. Aftenpostens anmelder omtaler boken som en «Stilsikker debut om outsidere og byens konstant tilstedeværende summing». Boken ble av en del av Dagbladets lesere i en begrenset kåring hevdet å være «en av årets ti beste bøker». Ozyptila. a>" med «overlappende» bak og framkropp. "Ozyptila" er en slekt av edderkopper i gruppen krabbeedderkopper (Thomisidae). De jakter vanligvis på jordbunnen, hvor de venter på byttedyret. De er vanligvis ganske trege dyr og om de blir forstyrret spiller de heller død enn å flykte. Navnet krabbeedderkopper har de fått på grunn av sin sidelengs gange, ved en sammenligning med krabber. Utseende. "Ozyptila" artene er generelt ganske små edderkopper og mange er ganske like hverandre. Flere er ofte lyst blekgule eller litt mørkere brune eller rødbrune, med lysere eller mørkere flekker. Enkelte arter har artstypiske flekker (mønster), men for sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst-parti, kalt cephalothorax. Hodet har forfra en slags firkantet form. Foran på hodet er det åtte øyne. Hos krabbeedderkopper er de to fremste beina ekstra kraftige og lange, mens de to bakerste beina er kortere. Systematisk inndeling med norske arter. Slekten "Ozyptila" er en gruppe som består av 97 arter i verden. I Norge er det registrert 5 arter, men ytterligere to arter kan forekomme i Norge. Choi Yong-kun. Choi Yong-kun (født 21. juni 1900 i Taechon i Nord-Pyongan, død 19. september 1976 i Pyongyang) var Den koreanske folkearméens øverste sjef mellom 1948 og 1953, nordkoreansk forsvarsminister mellom 1953 og 1957, samt president i presidiet i Den øverste folkeforsamlingen fra 1957 til 1972. Olaf Heukrodt. Olaf Heukrodt (født 23. januar 1962 i Magdeburg), tysk padler som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva, 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Heukrodt ble olympisk mester i padling under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han vant konkurransen C-1 500 meter for menn foran foran Mikail Slivinski fra Sovjetunionen og Martin Marinov fra Bulgaria. På C-2 1000 meter kom han og Ingo Spelly på andre plass. Han ble verdensmester i padling sju ganger, fem i C-1 500 meter og en i C-1 1000 meter og C-2 1000 meter. Camerata Sancti Ioannis. Camerata Sancti Ioannis er et nordisk vokalensemble (mannlige sangere) som arbeider med gammel kirkemusikk, hovedsakelig innen den gregorianske og ambrosianske tradisjonen. Ensemblet ble grunnlagt av svenske Daniel L. Knutsson som fortsatt er kunstnerisk leder. Camerata Sancti Ioannis er et frittstående ensemble som ikke er tilknyttet noen kirke eller kloster, og praktiserer ikke liturgisk sang. Det er et rent konserterende ensemble. Erik Alfsen. Erik Magnus Alfsen (født 13. mai 1930 i Oslo) er en norsk matematiker. Han begynte å studere på Universitetet i Oslo i 1949. Fra 1954 til 1955 studerte han ved Institut Henri Poincaré, og da han kom tilbake til Oslo i 1955, tok han eksamen og ble cand.real.. Etter to år som forskningsstipendiat hos NAVF ble han utnevnt til universitetslektor. Fra 1961 til 1962 var han gjesteprofessor i Seattle, etter doktorgraden ble han i 1963 dosent i Oslo. Fra 1975 til 2000 var han professor. Alfsen var styremedlem i NAVF i to år. Han har også vært med i Nei til Atomvåpen og Pugwash-bevegelsen. Skiens Kunstforening. Skiens Kunstforening er en norsk kunstforening som ble opprettet i 1910. Siden 1973 har kunstforeningen hatt utstillingslokale i foajéen i Ibsenhuset i Skien. Siden 1968 har Skiens Kunstforening arrangert den årlige Telemarksutstillingen, som er en juryert utstilling med fri innsendelsesrett for kunstnere som har tilknytning til Telemark. Utstillingen vises i kunstforeningene i Kragerø, Seljord og Tinn i tillegg til i Skien. Skiens Kunstforening er også en av stifterne av Sørlandsutstillingen. Coriarachne. "Coriarachne" er en slekt av edderkopper i gruppen krabbeedderkopper (Thomisidae). Navnet krabbeedderkopper, har de fått på grunn av sin sidelangs gange, ved en sammenligning med krabber. Utseende. "Coriarachne" artene er generelt ganske små edderkopper og mange er ganske like hverandre. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti, kalt cephalothorax. Hodet har forfra en slags firkantet form. Foran på hodet er det åtte øyne. Hos krabbeedderkopper er de to fremste beina ekstra kraftige og lange, mens de to bakerste beina er kortere. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Systematisk inndeling med norske arter. Slekten "Coriarachne" er en gruppe som består av fem arter i verden. I Norge er det registrert én art. Cocool. "Cocool" er et musikkalbum med Tone Damli. Albumet ble utgitt den 18. oktober 2010. Coriarachne fulvipes. "Coriarachne fulvipes" er en av edderkoppene i gruppen krabbeedderkopper (Thomisidae). Navnet krabbeedderkopper, har de fått på grunn av sin sidelangs gange, ved en sammenligning med krabber. Utbredelse. "Coriarachne fulvipes" finnes i Asia, i Korea, Japan. Utseende. Som voksne (imago) er den rundt 5 mm lang (kroppens lengde). Kroppen er todelt i en bakkropp (opisthosoma) og et hode-bryst parti, kalt cephalothorax eller prosoma. De to fremste beina er ekstra kraftige og lange, mens de to bakerste beina er kortere. Låret (coxa) er mørkt, nær svart. Kroppen er flattrykket. Djupt in i skogen. "Djupt in i skogen" er en musikk-EP med Inger Jacobsen, utgitt i 1958. Vi seiler mot lykken. "Vi seiler mot lykken" er en musikk-EP med Inger Jacobsen, utgitt i 1958. Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag. Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag er et regionalpolitisk organ for de fire nordligste fylkeskommunene. Landsdelsutvalgets 18 medlemmer er oppnevnt blant de fire fylkestingenes medlemmer og eventuelle fylkesrådsmedlemmer. Lederskapet går på omgang mellom fylkene i perioden 2008-2011. Landsdelsutvalget har som overordnet formål å synliggjøre områdets verdiskapningspotensial, identifisere, samordne og løse oppgaver av felles interesse i nord. Hensikten er å finne de slagkraftige fellesnevnerne som de fire eierne av Landsdelsutvalget, – Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommune – kan stå sammen om. Utvalget definerer seg som et organ for nytenking og nyskaping, inkludert evnen til å sette sammen kjente elementer på nye måter, med landsdelens beste for øyet. Oppgavene søkes løst i samarbeid med regjeringen og Stortinget, Sametinget, næringslivet, høyere utdanning/FoU, kommunene og andre samarbeidspartnere, alt etter sakens karakter. Arbeidet i Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag ledes av landsdelens fremste regionalpolitikere som er valgt av fylkestingene. Mellom møtene ledes det politiske arbeidet av Landsdelsrådet og politisk leder/nestleder, med et fellessekretariat lokalisert i Bodø. Regionalpolitikk, samferdsel og nordområdene. Å utvikle en felles landsdelspolitikk med tanke på utvikling av gode regionalpolitiske virkemidler tilpasset landsdelens utfordringer, å utvide og styrke regionenes arbeidsområde, forsvar og sikkerhetsspørsmål, utdanning og forskning i landsdelen, økt regional innflytelse i samferdselssektoren, nordområdepolitikk herunder olje, gass og miljø. Næringspolitikk og rammebetingelser. Å utvikle en omforent næringspolitikk, strategiske næringsprosesser og gjennomføre næringsprosjekter med høy landsdelsnytte. LU vil bidra til å styrke grunnlaget for innovasjon og kompetanseutvikling i landsdelen, og arbeide for å sikre næringslivet gode og sikre rammebetingelser. LU vil ha et særlig fokus på marin- og maritim sektor, industri og energi, landbruk og reiseliv. Internasjonale arbeidsoppgaver og samarbeid. Innenfor Landsdelsutvalgets tre hovedarbeidsfelt er utvalget en proaktiv arenaskaper, som bidrar til å utvikle nettverk og samhandlingsarenaer. Dette skjer blant annet gjennom arbeidsgrupper, prosjekter, forstudier, påvirkningsarbeid og konferanser. Landsdelsutvalget har den nødvendige fleksibilitet på de tre arbeidsfelter og innenfor de saksområder som landsdelspolitikerne til enhver tid finner formålstjenlig. Landsdelsutvalget legger vekt på å kommunisere et positivt bilde av en offensiv- og dynamisk landsdel. Jeg har mitt hjerte i Oslo. "Jeg har mitt hjerte i Oslo" er en samleplate med diverse artister, utgitt av Talent i 1979. Artistene er blant annet Albert Nordengen, Arvid Nilssen, Nora Brockstedt og Inger Jacobsen. Jubeljubilaren. "Jubeljubilaren" er en samleplate med Arve Opsahl, utgitt i 1996. Sett Sjøbein med Arve Opsahl! "Sett Sjøbein med Arve Opsahl" er et musikkalbum med Arve Opsahl, utgitt i 1965. Vi er dus med hele landet. "Vi er dus med hele landet" er et musikkalbum med Jens Book-Jenssen og Inger Jacobsen, utgitt i 1973. Dizzie Tunes (album). "Dizzie Tunes" er et musikkalbum med Dizzie Tunes, utgitt i 1967 (Triola TRLP 3). Dette er humorgruppas debutalbum. Det er lov å være bli'. "Det er lov å være bli er et musikkalbum med Jens Book-Jenssen, utgitt i 1985. Sings Norwegian Songs. "Sings Norwegian Songs" er et musikkalbum med Jens Book-Jenssen, utgitt i 1961. Med lua på snei. "Med lua på snei" er et musikkalbum med Jens Book-Jenssen, utgitt i 1974. Si det i toner. "Si det i toner" er en samleplate med Jens Book-Jenssen, utgitt i 1974. Nøtterøy golfklubb. Nøtterøy golfklubb er en golfklubb i Nøtterøy kommune i Vestfold. Den holder til ved Nøtterøy golfbane, som befinner seg i Hella, like ved Borgheim. Klubben blei stifta i 2003, da banen åpna. Klubbhuset er tegna av arkitekten Jeremy Turner, og har både restaurant og møterom. Vjatsjeslav Datsik. Vjatsjeslav Valerjevitsj Datsik (russisk: Вячеслав Валерьевич Дацик; født 13. februar 1977 i Leningrad) er en russisk tidligere kickbokser og mixed martial arts-utøver. Datsik oppnådde en viss berømmelse i MMA-samfunnet, på grunn av hans dramatiske knock-out av den fremtidige Ultimate Fighting Championship tungvekteren Andrei Arlovski i MFC World Championship i 1999, og delvis for sin ville kampstil og påfunn i ringen. I 2010 rømte han fra et psykiatrisk sykehus i Russland, og flyktet over Østersjøen i en åpen båt til Norge. Han dukket opp hos norsk politi i Oslo med et skarpladd skytevåpen. I desember 2010 ble han dømt til åtte måneders fengsel for våpenbesittelse. En hagle, en pistol og fire revolvere ble inndratt. 18. mars 2011 ble Datsik utlevert til Russland. Liste over jazzvokalister. Dette er en alfabetisk liste over jazzvokalister. Lesesenteret. En del av Universitetet i Stavanger. Lesesenteret er en del av Universitetet i Stavanger, organisert innenfor det humanistiske fakultet. Senteret har oppgaver innenfor universitetet knyttet til utdanning og forskning på to områder: spesialpedagogikk og lesevitenskap. Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking. Fra 1.1.2004 har Lesesenteret hatt nasjonale oppgaver i forhold til leseopplæring og leseutvikling. Dette var et ledd i en tiltaksplan for å styrke leseopplæring og leselyst på nasjonalt plan, initiert av Kunnskapsdepartementet. Disse oppgavene omfatter grunnlaget for leseopplæring i tidlig alder og sider ved leseopplæringen i skolen, og hvordan leseopplæringen ivaretas i grunnutdanningen og videreutdanningen av lærere. Senteret arbeider også med oppgaver knyttet til voksnes lesing og mestringskompetanse, samt lesing og skriving blant minoritetsspråklige. Senteret har også et utvidet mandat for PP-tjenesten, og har spisskompetanse på lese- og skrivevansker/dysleksi. Innenfor det spesialpedagogiske området driver Lesesenteret en diagnostiseringstjeneste av elever med store lese-/skrivevansker, forskning og formidling. Senterleder er ansvarlig overfor direktøren for Utdanningsdirektoratet i forhold til utadrettet virksomhet som kompetansesenter. I tillegg til disse oppgavene har Lesesenteret også omfattende oppdrag fra Kunnskapsdepartementet knyttet til nasjonale prøver, kartleggingsprøver og leseundersøkelser (PIRLS, ALL, IALS). Arbeidet med oppdragene har skjedd i nært samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Historikk. Senter for leseforsking ble etablert i 1989 ved daværende Stavanger lærerhøgskole av Torleiv Høien. Ved spesialundervisnings-reformen i 1992 ble senteret knyttet til systemet av landsdekkende spesialpedagogiske kompetansesentra, samtidig som det beholdt sin lokalisering og faglige tilknytning til Stavanger lærerhøgskole. Ved høgskolereformen i 1994 ble senteret lagt inn under Høgskolen i Stavanger, organisert som en frittstående grunnenhet direkte under styret. Ved omorganiseringen av Høgskolen i Stavanger fra 1.1.2004 ble senteret lagt inn under Det humanistiske fakultet, men beholdt faglig og administrativ autonomi i forhold til utadrettede oppgaver. Som et element i iverksettingen av tiltaksplanen Gi rom for lesing! opprettet Utdannings- og forskningsdepartementet et nasjonalt senter for leseopplæring ved Høgskolen i Stavanger. Det nye tiltaket ble knyttet til Senter for leseforsking fra 1.1.2004 samtidig som senteret fikk nytt navn: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, Lesesenteret. Fra 1.1.2012 er ikke Lesesenteret lenger en del av Statped, men fortsetter sine landsdekkende tjenester innen spesialpedagokikk, nå gjennom mandat direkte fra Utdanningsdirektoratet. Håkan Rydving. Lars Olof Håkan Rydving (født 1953) er svenskfødt professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Rydving er dr.theol. fra Universitetet i Uppsala med en avhandling om det lulesamiske religionsmøtet: "The end of drum-time: religious change among the Lule Saami, 1670s-1740s" (1993). Han underviser særlig i samisk religion, og religionsvitenskapelig metode, og forsker ellers på samisk språkhistorie. Forfatterskapet omfatter blant annet " Den samiska trumman" (1988), "Samisk religionshistorisk bibliografi" (1993), "Rus & rit: om droger och religioner" (1996), "Antisekularism: några exempel från kristendom och islam" (red., 2002) "Samisk kyrkohistorisk bibliografi" (2007), "Tracing Sami traditions: in search of the indigenous religion among the Western Sami during the 17th and 18th centuries" (2010). Paul Konchesky. Paul Konchesky (født 15. mai 1981 i London) er en engelsk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Leicester City. Han spiller vanligvis venstreback. Konchesky har tidligere spilt for Charlton Athletic FC, Tottenham Hotspur FC (lån), West Ham United FC, Fulham FC, Liverpool FC og Nottingham Forest FC (lån). Kristen B. Eik-Nes. Kristen B Eik-Nes, fullt navn Kristen Borgar Dahler Eik-Nes, (født 28. september 1922, Sparbu (nå Steinkjer); død 23. februar 1992 i Trondheim). Eik-Nes var lege med spesialfelt hormonforskning som startet sin karriere i USA. Milorg. Eik-Nes var født og vokste opp på Sparbu og gikk på gymnas i Steinkjer. På grunn av en tuberkuløs pleuritt ble han forsinket i skolegangen og tok examen artium i 1942. Han deltok i motstandbevegelsen og kommanderte som 22-åring 140 mann som områdesjef i Milorg, den yngste i Norge. Forskerkarriere. Etter medisinsk embedseksamen i 1951 gikk han til USA og starten en forskerkarriere ved universitet i Utah, der ble han full professor i 1958. Senere bygget han opp sin egen forskningsgruppe ved University of Southern California i Los Angeles. Han hadde da etablert seg som en av verdens ledende forskere på mannlige kjønnshormoner. I 1972 bestemte han seg, ikke minst av familiære grunner, for å flytte tilbake til Norge og fikk professoratet i biofysikk ved NTH i Trondheim. Han fikk bygget opp et modernt og stort institutt i biomedisinsk teknikk ved linjen for teknisk fysikk. Hans forbindelser til USA sørget før tilgang til betydelig økonomiske midler. Privatliv. Han var privat en samler av kunst, på sine reiser kjøpte han ofte brukskunst og etnisk kunst. Hans etterhvert omfattende samling testamernterte han i sin helhet ble testamentert til Trondhjems Kunstforening. Hans foreldre var Prost Knut Eik-Nes (1885–1968) og lærer og stortingsrepresentant Nina Lange Dahler (1900–97). Eik-Nes hadde en søster, Eli Oftedal, han forble ugift. Hafnia Hodierna. "Hafnia Hodierna, Eller Udførlig Beskrivelse om den Kongelige Residentz- og Hoved-Stad Kiøbenhavn." er et kobberstukkent arkitekturverk om København utgitt av arkitekt Laurids de Thurah i 1748. Verket er et kvartbind med 110 tavler og er en viktig kilde til byens utseende på midten av 1700-tallet. Alle prospektene i verket er utført av tegneren Johan Jacob Bruun, mens fasadetegninger og grunnplaner er utført av andre, blant annet Thurah selv. Den Danske Vitruvius. "Den Danske Vitruvius" er et kobberstukkent bokverk av arkitekt Laurids de Thurah. Verket kom ut hos Ernst Henrich Berlings boktrykkeri i to bind i perioden 1746–49. Det var bestilt av kong Christian VI i 1735. Bokverket beskriver monumentale byggverk i Danmark og hertugdømmene. Alle prospektene i "Den Danske Vitruvius" er utført av tegneren Johan Jacob Bruun. Vladislav Jindřich av Böhmen. Vladislav Jindřich (eller Vladislav III) (død 22. august, 1222), av huset Přemyslid, var hertug av Böhmen. Han var yngste sønn av Vladislav II og yngre bror av Ottokar I. Vladislaus var hertug av Brno og Znojmo fra 1191 til 1194. Han støttet sin bror Ottokar da denne midlertidig tok over hertugdømmet i 1192. Som takk for støtten ble han markgreve i Mähren. Brødrene nektet å betale keiseren for hans godkjennelse, og ble derfor avsatt av riksdagen i Worms i juni 1193. Isteden ble biskop Bretislav av Praha utnevnt til ny hertug. Etter at keiser Henrik VI og Bretislav begge døde i 1197, ble Vladislav selv valgt til hertug i Böhmen 22. juni 1197. Han ble kronet med broren tilstede. Snart var brødrene imidlertid på randen av krig, men det kom til en ordning hvor Vladislav abdiserte 6. desember, mot at han fikk Mähren som ett nesten uavhengig markgrevskap. Dette markerte slutten på tronfølgestriden som hadde siden Vladislav IIs død 25 år tidligere. Oversynge. Oversynging er et fenomen med løse definisjoner. Oversyning kan bli beskrevet med å «synge for mye» eller å «overdrive» syngingen. Eksempler på dette kan innebære at en sanger utvider nesten hver eneste vokal i en sang. Ordet «love», kjærlighet, kan uttalles «love…eeeeeoooo….eeee». På denne måten har ordet blitt strukket, vokalen som ender ordet er en e, men utvides videre til en o, og tilbake til e igjen. Sangere som har blitt kritisert for å oversynge er blant annet Beyonce Knowles, Céline Dion, Whitney Houston, Mariah Carey og Christina Aguilera. Andrea Pharo Ronde. Andrea Pharo Ronde (født 4. juni 1993 i Oslo) er skuespiller, sanger, modell og idrettsutøver. Hun er født med albinisme og er svaksynt. Ronde er elev ved Rud videregående skole i Bærum, der går hun på musikklinja med sang som sitt hovedinstrument. Hun har tidligere sunget med Elisabeth Andreassen og Rein Alexander. For tiden er hun aktuell som "Emilie" i Petter Næss' filmatisering av Lars Saabye Christensen bok "Maskeblomstfamilien". Her spiller hun mot bl.a. Maria Bonnevie, Kjersti Holmen, Bjørn Sundquist, Dennis Storhøi, Endrine Eidsvold og skuespillerdebutant Marcus Aarnseth. "Maskeblomstfamilien" hadde premiere 8. oktober 2010. Til tross for at Andrea Pharo Ronde er svaksynt er hun en aktiv alpinist. Hun trener mot Paralympics i 2014 som skal finne sted i Sotsji i Russland. Synne Steen Hansen. Synne Steen-Hansen (født 1. mars 1993) er en norsk skihopper fra IF Pors. Hansen har deltatt i senior-NM, junior-VM, to verdenscup-renn, Continental Cup og i junior-NM, der hun har oppnådd sitt foreløpig besteresultat, en sølvmedalje i 2009. Studentersamfundets Orkester. Studentersamfundets Orkester (også kjent som Musikerlåfte, Låfte, Stud.Orch.) ble stiftet i 1910, og er en paraplyorganisasjon for en rekke musikalske grupperinger ved Studentersamfundet i Trondhjem. Orkesteret er tilknyttet Samfundet som kunstnerisk gjeng, og har sitt øvingslokale på «Musikerlåfte». I dagligtalen blir navnet på lokalet også brukt som navn på organisasjonen som helhet. Orkesteret har siden 1913 sin egen akademiske orden, Polyhymnia. David E. Aune. David Edward Aune (født 1936) er en amerikansk Ph.D. og professor i teologi ved University of Notre Dame, med vekt på Det Nye Testamente og Oldkirken. Han er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi siden 2009 og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab siden 2001. Aune ble Ph.D. i 1970 med avhandlingen "The Cultic Setting of Realized Eschatology in the Early Church". Han har vært professor ved Notre Dame siden 1999, og «The Walter Professor of New Testament & Christian Origins» siden 2008. Tidligere har han undervist ved flere universitet i Chicago. Sist utgitte bøker er "Apocalypticism, Prophecy, and Magic in Early Christianity: Collected Essays" (2008) og "The Blackwell companion to the New Testament" (2010). Han var gjesteprofessor ved Universitetet i Trondheim 1982-83 under Fulbright-programmet. Festskriftet "The New Testament and Early Christian Literature in Greco‐Roman Context: Studies in Honor of David E. Aune" utkom i 2006. Dave Mason & Cass Elliot. "Dave Mason & Cass Elliot" er et musikkalbum med Cass Elliot og Dave Mason, utgitt i 1971. Dette er duoens første plate. Cass Elliot (album). "Cass Elliot" er et musikkalbum med Cass Elliot, utgitt i 1972. The Road is No Place for a Lady. "The Road is No Place for a Lady" er et musikkalbum med Cass Elliot, utgitt i 1972. Don't Call Me Mama Anymore. "Don't Call Me Mama Anymore" er et musikkalbum med Cass Elliot, utgitt i september 1973. Eddi (album). "Eddi" er et musikkalbum med Geir Børresen, utgitt i 1981. Metroselskabet. Metroselskabet I/S er et dansk selskap som eier Københavns metro. Selskapet er 50 % eid av København kommune, 41,7 % av den danske stat og 8,3 % av Frederiksberg kommune. Metroselskabet ble stiftet juni 2007 da de to selskapene Ørestadsselskabet og Frederiksbergbaneselskabet ble lagt ned. Administrerende direktør er per Henrik Plougmann Olsen. Gotthard. Gotthard er et sveitsisk hardrock-band etablert i 1992 av Steve Lee og Leo Leoni. Bandet har elleve album som har nådd 1. plass på den sveitsiske albumlisten, noe som gjør det til en av de mest suksessfulle band i Sveits gjennom tidene. Navnet er tatt fra St. Gotthard-passet, men skrives med den andre «T»-en opp ned, slik at det blir med de andre bokstavene «Got Hard», med referanse til mannlig ereksjon. Vokalist Steve Lee ble drept i en motorsykkelulykke 5. oktober 2010. Trepellets. Trepellets er en type biobrensel bestående av sammenpresset treflis. Det finnes også pellets bestående av andre bestanddeler. Giftutslippet i Ungarn 2010. Giftutslippet i Ajka, Ungarn var en industriulykke som inntraff i byen Ajka i fylket Veszprém. Den 4. oktober 2010 kl. 12:25 (sentraleuropeisk sommertid) kollapset en damvegg og utløste en flom av giftig rødt slam fra en aluminafabrikk tilhørende selskapet MAL Magyar Alumínium Termelő és Kereskedelmi Zrt.. Gjørmen ble utløst i en flodbølge som oversvømte flere nærliggende landsbyer, åkrer og vassdrag. Ifølge ulike kilder var det mellom 600 000 og 1,1 million kubikkmeter slam som fosset ut av deponiet. 10 mennesker døde og 150 mennesker ble skadet som følge av ulykken. Gjørmen strømmet utover et område på 40 kvadratkilometer. Fra dammen fulgte gjørmen leiet til bekken Torna som renner ut i elven Marcal. Marcal renner ut i elven Raba som igjen munner ut i Mosoni-Duna, en sidearm til Donau. Gjørmens opprinnelse. Den røde gjørmen som forårsaket ulykken er et avfallsprodukt som blir igjen etter at mineralet bauksitt har blitt foredlet til en form for aluminiumoksid. Gjørmen inneholder mesteparten av urenhetene i bauksitten; den røde fargen kommer av en form for jernoksid, som er hovedkomponenten, men det inneholder også titanium- og vanadium-forbindelser samt mindre mengder av andre tungmetaller. Gjørmen, som er sterkt alkalisk (pH-verdi større enn 7) når den først er produsert, er lagret i store dammer. Det er antatt at omtrent 30 millioner tonn med rød gjørme er lagret rundt fabrikken. Det var opprinnelig ikke klart hvordan dammen hadde brutt sammen, men ulykken kom etter en svært våt sommer i Sentral-Europa. Politiet har konfiskert dokumenter fra fabrikken, men en talsperson for selskapet som eier fabrikken sa at den siste inspeksjonen av dammen viste ingenting som var urovekkende. Statsministeren i Ungarn Viktor Orbán har sagt at det var menneskelig svikt som mest sannsynlig forårsaket ulykken. Konsekvenser. Flodbølgen av gjørme oversvømte gatene i de nærliggende landsbyene og flommen var sterk nok til å flytte biler. Ni personer døde under flommen eller kort tid etter Ifølge regjeringskilder traff rødslammet 40 bolighus og to kommunale bygninger i to gater i Kolontar, 244 bolighus i 19 gater i Devecser og 14 bolighus i Somlóvásárhely. Krisemyndighetene har sagt at gjørmen er farlig og at den vil forårsake en alkalisk reaksjon hvis folk kommer i kontakt med gjørmen og ikke vasker den av med rent vann. Ordføreren i landsbyen Devecser har sagt at 80 til 90 personer har blitt brakt til sykehus med kjemiske brannsår. Selskapet bak fabrikken sier at gjørmen ikke er ansett som farlig ifølge EUs standarder. Opprinnelige målinger viste at gjørmen var ekstremt alkalisk, med en pH-verdi på 13. Det var opprinnelig fryktet at forurensingen kunne ramme elvene Rába og Donau. Den 7. oktober ble små økninger i ph-verdien registrert i Raabs munning i Mosoni-Duna. Sidearmen Mosoni-Duna renner ut i Donau etter å ha passert Kleine Schüttinsel, en øy i Donau. Den røde fargen var ikke synlig for det blotte øye ved utløpet i Donau, men død fisk fløt i elvens overflate. Opprydding. I tillegg til de umiddelbare effektene av den røde gjørmen, var det også bekymring for vassdragene i Ungarn. Elven Torna renner gjennom det rammede området fra Ajka til munningen i elven Marcal, og redningsarbeidere helte flere tonn med gips i elven for å binde opp gjørmen og hindre den i å renne nedover elven. Marcal-elven renner inn i Rába-elven som igjen renner inn i Mosoni-Duna, en sidearm til Donau. Dagen etter ulykken beordret miljøvernmyndighetene full stans i all produksjon på den involverte fabrikken og gjenoppbyggingen av dammen. Den neste dagen, sa styrelederen i selskapet i et radiointervju at han ville mest sannsynlig starte opp igjen produksjonen etter helgen (5 til 6 dager etter ulykken). Ungarske myndigheter beregnet opprinnelig at oppryddingsarbeidet ville ta minst et år og koste flere titalls millioner dollar. Medio oktober var innbyggerne i de rammede landsbyene i ferd med å flytte tilbake til sine hjem. Virksomheten i selskapet ble samtidig startet opp igjen. Eksterne lenker. Ungarn Theodore Bikel. Theodore Meir Bikel (født 2. mai 1924) er en østerriksk skuespiller, folkesanger og musiker. Han debuterte på film i "Afrikadronningen" "The African Queen" (1951) og ble Oscar-nominert Academy award for sin bi-rolle som Sheriff Max Muller i "Lenken" "The Defiant Ones" (1958). Pemco Trepellets. Pemco Trepellets (tidligere Statoil Trepellets) er et norskeid selskap innen fornybar energi som inngår i Pemco-konsernet. Selskapet tilbyr biobaserte varmeløsninger, og har en kapasitet til å produsere cirka 60 000 tonn trepellets pr år i egne fabrikker, hvilket tilsvarer omlag 290 GWh. Pemco Trepellets leverer 100 GWh i egne varmesentraler (Ferdig Varme), og resten i form av trepellets i bulk og sekk. Selskapet ble solgt fra Statoil til Pemco i 2009. Luntertun. Luntertun var en skånsk by i middelalderen, i nærheten av Rönne ås utløp i Skelderviken. Byen opphørte med å eksistere da Christian II i 1516 besluttet at den nye by Engelholm skulle anlegges litt lenger oppe i åen. Historie. Navnet Luntertun omtales første gang i 1303 i forbindelse med en forsikring fra den danske konge om at lakesgården ved Luntertun ikke skal forhindre laksene i å gå lenger opp i åen. I 1471 nevner biskop Tuve et nybygget kapell i byen "Rynestad", som også kalles Luntertun. Fra 1482 finnes et brev med en påskrift som nevner en kongelig fogd på Rönnegård ved Luntertun. 1492 omtales et gods som heter Luntertun og som tilhører domkirken. I 1504 omtales byen som tilhørende en av de syv lovlige markedene i Skåne. Og til sist i 1516, i et brev fra Malmø, befaler Christian II borgerne i Luntertun å rive byen ned og gjenoppføre den et par km lenger opp ad Rönne Å, på det sted som i dag kalles Ängelholm. Andre av byens beboere blir beordret til å flytte til Landskrone. Bådsted (Båstad) forsvinner som kjøpstad noenlunde på samme tid. Det eneste man i dag kan se og oppleve av Luntertun er den fremgravde kirkeruinen, samt noen murfragmenter fra samme utgravning som senere ble murt inn i et hus i Ängeholms hembygdspark. Den lille klokken i Ängelholms kirke hang opprinnelig i denne Luntertuns bykirke. Den er støpt i 1470, og støpemesteren het Lars, eller Laurentius som det står i inskripsjonen. Videre kan leses: "AVE MARIA GRACIA PLENA" og "O REX GLORIA CHRISTE VENI COM PACE", samt navnene "TUMMI KLAUSSON" og "AGETA" Navnet Luntertun. I Lübeck ble det i 1498 trykt et dikt "Reinke de Vos", hvori det nevnes: "Ik wolde, dat ik were to Luntertune", hvilket muligens kan stamme fra tyske handelsmenns kjennskap til den i tysk optikk temmelig perifere byen. Samme bynavn finnes også omtalt både i Halland og Blekinge. Nordbytun ungdomsskole (Ås). Nordbytun er den ene av to ungdomsskoler i Ås Kommune. Det ble i 2010 ferdigstilt et nytt bygg for administrasjon og lærere. Ås ungdomsskole. Ås ungdomsskole er den ene av to ungdomsskoler i Ås kommune. Med sine 422 elever er den en av de største skolene i Ås. Liste over Norges trekkfugler. Liste over Norges trekkfugler er en liste over de vanligste trekkfuglene som hekker i Norge og omtrentlige ankomst- og avreisetidspunkter. Kilder. http://ansatte.uit.no/trekkfugl/FORVENTET_ANKOMST.HTML Svein Dale m.fl «Guide til fuglelivet i Oslo og Akershus». Gjerpen barneskole. Gjerpen Barneskole er en forsterka skole i Skien kommune. Skolen har over 400 elever og 77 ansatte, og består av 3 avdelinger: en barneskoleavdeling (BSK), en skolefritidsavdeling (SFO), og en spesialavdeling under navnet Den Røde skolen (DRS). Spesialavdelingen er for barn med autismespekterforstyrrelser (ASF). Gjerpen Barneskole blei grunnlagt i 1875, og siden da har den oppvoksende slekt i Gjerpen fått sin grunnleggende skolegang der. Skolen ligger vakkert til på toppen av Gjerpensdalen, med utsyn mot Børsesjø, og med et flott og variert kulturlandskap som nærmeste nabo. I januar 2010 tok barneskoleavdelingen og skolefritidsavdelingen i bruk et helt nytt og moderne anlegg, og i januar 2013 tar spesialavdelingen i bruk sitt nye og moderne anlegg. Rektor på Gjerpen Barneskole er Dag Magne Andersen, mens SFO-leder Åste-Ma Erikstein ivaretar den daglige ledelsen av skolefritidsavdelingen, inspektør Trond Evenstad tilsvarende for barneskoleavdelingen, og inspektør Anniken Flatlandsmo tilsvarende for spesialavdelingen. Ferdig varme. Ferdig varme er et begrep som benyttes hovedsakelig i forbindelse med produksjon, distribusjon og markedsføring av termisk energi. En kjøper av ferdigvarme betaler for den energien han/hun benytter, der prisen gjerne er uttrykt i øre/kWh, tilsvarende den avregningsmetoden som er i vanlig bruk for elektrisk kraft. Forutsetninger for bruk av ferdigvarme. En felles forutsetning for bruk av alle former for ferdigvarme er at bygget som skal varmes opp har de nødvendige systemer for å utnytte vannbåren varme, oftest i form av gulvvarmesystem eller radiatorrørsystem. Distribusjon. Ferdig varme kan distribueres på flere måter. Fjernvarme. Begrepet fjernvarme brukes for distribusjonsnett med stor geografisk utbredelse og er mest vanlig i større tettsteder og byer. Det stilles krav til konsesjon etter energiloven.for fjernvarmeanlegg. Varmen produseres i en eller flere store varmesentraler og distribueres som varmtvann, i fjernvarmerør som ligger nedgravd i bakken, til kundene. Fjernvarmenettet (primærnett) er en infrastruktur hvor vannet sirkulerer i et lukket kretsløp, frem og tilbake mellom varmesentralen og brukerne. Hos hver enkelt varmeforbruker (kunde) er det montert en varmeveksler. På kundesiden av varmeveksleren (sekundærnett) er det montert en energimåler som registrerer forbruk og som etter avlesning danner grunnlag for fakturering av forbrukt energi. Nærvarme. Nærvarme er som fjernvarme i forhold til produksjon og distribusjon, men normalt i mindre målestokk. Nærvarme har mindre geografisk utbredelse på distribusjonsnettet. Det er vanlig å etablere nærvarmeanlegg og distribusjonsnett i forbindelse med et eller flere store bygg (offentlige bygg og næringsbygg) sammen med et utvalg mindre bygg (boliger). Nærvarme faller normalt ikke under konsesjonsreglene i energiloven. Nærvarmenett bygges normalt opp med primærnett (sentralnett) med varmeveksling til separat sekundærnett (kundenett) hvis det er flere eiere av byggene som er koplet på nærvarmenettet. Hvis det er samme eier av byggene som koples på, kan man gjøre installasjonen enklere og billigere ved å kople de enkelte byggenes oppvarmingssystemer direkte på systemet og kun ha primærnett. Dette vil gjøre systemet mindre driftssikkert da en lekkasje i ett bygg ikke kan isoleres, men affisere hele systemet. Punktvarme. En til en levering av varme. Store energiforbrukere som ligger isolert kan få dekket sitt energibehov fra en «egen», lokal energisentral som ligger i tilknytning til forbruker. Isteden for å etablere, finansiere og drifte denne energisentralen i egen regi, er det vanlig å inngå et samarbeid en aktør som har spesialkompetanse på ferdigvarme. Vinterbro Senter. Vinterbro Senter er et kjøpesenter i Ås kommune. Senteret ligger ved Tusenfryd, 20 minutter syd for Oslo. Senterets butikker spenner over mange bransjer. De har postkontor (post i butikk), samt Vinmonopol. Senteret har 1450 gratis parkeringsplasser og én reservert ladestasjon for kunder med el-bil like utenfor hovedinngangen. John Barton (teolog). John Barton (født 1948) er professor i teologi ved "Oriel College", University of Oxford og medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Barton er ordinert til diakon og prest i Church of England, og er i kraft av sin stilling ved Oxford medlem av den engelske kirkes generalsynode. Han er æresdoktor ved Universitetet i Bonn og fagredaktør i Oxford University Press. Live från Rondo. "Live från Rondo" er et konsertalbum med Kikki, Bettan & Lotta, utgitt i 2003. Dream a Little Dream (EP). "Dream a Little Dream" er en musikk-EP med Cass Elliot, utgitt i 1968. Sigmund Hagen. Sigmund Hagen (født 15. august 1976) er en norsk politiker (SV). Han kommer fra Lunner i Oppland og er utdannet innen samfunnsvitenskap og historie. Han er medlem av Oppland fylkesting fra 2007 og fylkesutvalg fra 2009. Ved stortingsvalget 2009 var han Sosialistisk Venstreparti 3. kandidat i Oppland, og er i dag (2010) også leder for Oppland Fylkeskommunes. Hagen har også i to perioder vært 2. vara til Stortinget. Dream a Little Dream. "Dream a Little Dream" er et musikkalbum med Cass Elliot, utgitt i oktober 1968. Dette er hennes debutalbum som soloartist. Bubble Gum, Lemonade & Something for Mama. "Bubble Gum, Lemonade & Something for Mama" er et musikkalbum med Cass Elliot, utgitt i juni 1969. Torgny Håstad. Torgny Håstad (født 1943) er en svensk jurist. Han har vært justisråd siden 1998. Håstad tok juristexamen i 1967. Han ble jur.dr. 1973 og professor i privatrett 1976, alt ved Uppsala universitet. Håstad har skrevet en rekke juridiske monografier, først og fremst innenfor kontraktsrett og insolvensrett. Håstad er medlem av Kungliga Vetenskapssamhället i Uppsala, Det Norske Videnskaps-Akademi og Kungliga Vetenskapsakademien. Diaea. "Diaea" er en slekt av edderkopper i gruppen krabbeedderkopper (Thomisidae). Navnet krabbeedderkopper, har de fått på grunn av sin sidelangs gange, ved en sammenligning med krabber. Utseende. "Diaea" artene er generelt ganske små edderkopper og mange er ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti, kalt cephalothorax. Hodet har forfra en slags firkantet form. Foran på hodet er det åtte øyne. Hos krabbeedderkopper er de to fremste beina ekstra kraftige og lange, mens de to bakerste beina er kortere. Systematisk inndeling med europeiske arter. Slekten "Diaea" er en gruppe som består av 78 arter i verden. I Norge er det registrert én art. Diaea dorsata. "Diaea dorsata" er en av edderkoppene i gruppen krabbeedderkopper (Thomisidae). De er predatore og jakter på mindre dyr. Vanligvis sitter de stille og venter på byttedyret. Navnet krabbeedderkopper, har de fått på grunn av sin sidelangs gange, ved en sammenligning med krabber. Utbredelse. "Diaea dorsata" er utbredt i palearktis. Den finnes i Norge, og er ganske vanlig på Sør- og Østlandet. Utseende. Som voksne (imago) er hunnen mellom 5 og 6 mm, mens hannen er mellom 3 og 4 mm lange (kroppens lengde). Hann og hunn ganske like av utseende. Forkroppen og beina er helt grønne hos hunnen, Bakkroppen er mønstret i lyst beige og rødbrunt. mens hannen har brunspettede kjever og bein med noen brune flekker. De har en kompakt todelt kropp, bakkroppen og forkroppen «overlapper» hverandre. Forkroppen er bred og flat sett ovenfra. Foran på hodet er det åtte øyne. Beina er kraftige og korte. Hos alle krabbeedderkopper er de to fremste beina lengre enn de to bakerste beina. "Diaea dorsata" er den eneste norske arten fra slekten "Diaea", så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av artene i slekten "Diaea" er ganske lik hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Diaea dorsata" lever på eller i løvverket i busker og trær, bla eik og hassel, men også på bartrær. Voksne (imago) finnes på seint på våren og utover sommeren. Misumena vatia. "Misumena vatia" er en av edderkoppene i gruppen krabbeedderkopper (Thomisidae). De er predatore og jakter på mindre dyr. Vanligvis sitter de stille og venter på byttedyret. Navnet krabbeedderkopper, har de fått på grunn av sin sidelangs gange, ved en sammenligning med krabber. Utbredelse. "Misumena vatia" er ganske vanlig og er utbredt i holarktis. Den finnes i Norge. Utseende. Som voksne (imago) er hunnen mellom 7 og 10 mm, mens hannen er mellom 3 og 5 mm lange (kroppens lengde). Hunnen er fargevariabel, vanligvis gul eller litt gulgrønn, men kan være mørkere eller nesten helt hvit. Hun kan ha rødlige fargeflekker, men disse kan mangle. Hannene er mer kontrastrikt farget i gult oh mørk brunsvart. De har en kompakt todelt kropp, bakkroppen og forkroppen «overlapper» hverandre. Forkroppen er bred og flat sett ovenfra. Foran på hodet er det åtte øyne. Beina er kraftige og korte. Hos alle krabbeedderkopper er de to fremste beina lengre enn de to bakerste beina. "Misumena vatia" er den eneste norske arten fra slekten "Misumena", så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Flere av artene i slekten "Misumena" er ganske lik hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Dream a Little Dream of Me. "Dream a Little Dream of Me" er en samleplate med Cass Elliot, utgitt i 1985. Treff 78-2. "Treff 78-2" er det syttende og siste albumet i Treff-serien utgitt på på plateselskapet Talent i 1978. Interessen for serien var dalende, og Talent valgte å slutte mens leken var god. Artistene på dette siste albumet var Inger Lise Rypdal, Stein Ingebrigtsen, Gro Anita Schønn, Dag Spantell, Septimus og Arabesque. Med de sytten utgavene som ble utgitt på Talent Produksjon, sto også Arve Sigvaldsen som produsent på Treff,Treff 2, Treff 3 og Treff 4 utgitt på RCA i årene før Sigvaldsen startet sitt eget selskap, så totalt kom det 21 Treff-album. Loffare-visa. «Loffare-visa» er et skillingstrykk. Alf Prøysen samlet det inn til sin visespalte i «Magasinet for alle» på 1950-tallet. Teksten. 1.Nu vil jag ut loffa, hör du min lilla ven, litt högre upp mot norden, der vil jag skjuta frem, men förend jag drar från dig, du min flicka lill et farvell jag bjuda dig vill. 2.För trodde jag bestandig at loffa det var synd, men nu har jeg fått andre tanker hvilket herlig fynd, ja nu er jag förvissat om at loffa det er bra for noe arbeid vil jag inte ha. 3.Tre måneder har jeg varit på Göta stora bruk, men nu er jag så hongrig, at det gnager i min buk. Jag agter mig til bönderna för der at tigge mat for til arbete er jag blitt for lat. "4.Og når jeg kommer ind på en bondegård så stor, hvor gamle og unge står rundt mig og glor. Og frua sir til tösa: Gå og melka våran ko emedan jag gir loffarn et par sko. 5.Så levde jag daglig i herlig stas og fjas så folk de kunne gjerne tro at jeg kom i fra kalas. Mens bonden går bak fjöset sitt for der å måka skit sitter jag så fint hos fruen og it. 6.Hvor herligt det er at på landeveien gå at se på bonden plöie og harve og at så, jeg strekker meg i skyggen mens solen skinner varm, og jag drömmer jag har flickan på min arm. Tjenestepikevise. «Tjenestepikevise» er et skillingstrykk. Alf Prøysen skrev, da han presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for alle» på 1950-tallet, at han mente å huske fra sin barndom at den hadde flere vers. Teksten. 1.Tjenestepikens kår er ikke rar, san alltid hun det tyngste lasset drar, san, aldri nei å svare, aldri krefter spare hun må alltid stå parat og klar, san. Huttetu og san, kan du tru, san jeg trur nærmest at det var en gru, san. 2.Første mann i huset opp å stå, san alle andre varte opp hun må, san, alle rom stå ferdig, til et herskap verdig som til dekket frokostbord kan gå, san. Mens arme taus, san, på kjøkken fraus, san og drakk av koppen som var hankelaus, san. 3.Hun sov i kjøkkenbenken som en hund, san foruten laken og med dyne sund, san av og til det hendte at man bare hengte kroken på, slik sov jeg mangen blund, san. I ungdoms år, san, raskt blodet slår, san og man må ta den skjebne som man får, san. Nei knapt jeg tror, san at rettsinn gror, san før enn man fram med nepp og klør dem klor, san Rallarvise. «Rallarvise» er et skillingstrykk Alf Prøysen samlet inn til sin visespalte i Magasinet for alle på 1950-tallet. Han skriver at dette er en rallarvise som skiller seg ut fra de vanlige, med at det er rallarstil og eleganse i skjønn forening på norsk-svensk. Alf Prøysen mente og at den synges til samme melodi som Spillemannsvise. Teksten. 1.Nog så må jag väl forsörja mig til döden fast jag gillar nog at spela på gitarr. Men jag haver gjennomlevat många öden ty jag haver varit månge flickors narr. ref Ja nog er jag bedragen här i livet hvem bjuder på ett glas eller två. 2.Snart så har jag til döden mig försörjat jag er matt, klen og sväkt ut av kärlek. Knapt så hadde jag min usla levnat börjat förän första flickan grömt från mig svek. hon va ljuvlig som Faen I hell. Jisses jo va hjärtats ådror börja svia när som flickan gör for andre sig tell. 4.Andra flickan hon var döpter Johanna hennes läppar var som smör på karamell. Men so bynte hon min kärlek at iblanda mä ett dödandes gift en lördagskväll. 5.Detta giftet var kärlek til en annan, kanskje bätre och rikar enn jag. Derfor tager jag till flaskan och til kannan hon va dotter till en finare schersant, men hun skjukade av sorg och kval och pina for hun blev bedragen av en löitenant. inga ben han haver kvar uti sin kropp, för jag smeckade den falskeliga sprätten när han skulle gå til losamentet opp. och hon tjänade i finare hus. Och hon ville mig med kärlek beblanda just mä henne en lördagskväll bardus. 9.För hon ägade ju penningar på banken, men en dag så kommer der en annan fanken som den häre rallaren ur brödet vrok. 10.Många flickor har jag älskat her i livet Ingen veta kan hur livet skulle blivit om jag hållet mig til baraste en. 11.Men den allra sista hittat jag i skogen midt i natten på en dikesren – å hei. Det er den enda flickan som har blitt mig trogen men den flickans navn det känner jag ei. 12.För hon skrattade och gret och sa adjöken och döck inn i skogens mörkaste snår. Kanskje va det rent en liten herregårdsfröken som va ute på ett lite villospår. Orm Øverland. Orm Harald Øverland (født 17. mai 1935) er dr.philos. og professor emeritius i amerikansk litteratur ved Universitetet i Bergen. Han har undervist ved Universitetet i Bergen siden 1970, som professor fra 1975. Han tok doktorgrad i 1969 ved Yale University, med avhandlingen "James Fenimore Cooper's The prairie: The making and meaning of an American classic". Hans forfatterskap omfatter bøker og artikler om Stephen Crane, Arthur Miller og flere norsk-amerikanske forfattere som O.E. Rølvaag. Han er også medforfatter av en norsk-engelsk ordbok (1965) og har redigert en sjubinds samling av amerikabrev: "Fra Amerika til Norge: norske utvandrerbrev" (1992–2010). Øverland mottok Kongens fortjenstmedalje i gull 2003, ble æresdoktor ved Vytautas Magnus Universitetet 2007, og er fra 1994 medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Bjørn Tysdahl. a> utført av Patrick Tuohy (1894–1930). Tysdahl skrev i 2003 den første nordiske biografien om Joyce.Bjørn Tysdahl (født 20. oktober 1933) er dr.philos. og tidligere professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo. Han tok doktorgrad på en bok om forholdet mellom James Joyce og Henrik Ibsen. Fra 1985 til 2002 var han professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo. Tysdahl har særlig arbeidet med romanens historie, blant annet med bøker Maurits Hansen og William Godwin. Han utga i 2003 den første nordisk biografi om James Joyce: "James Joyce: liv og diktning". Han er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og var med på å etablere The Nordic Association for the Study of English. Festskriftet "Literary Sinews: Essays in Honour of Bjørn Tysdahl" utkom i 2003. Mannen og kjerringa. «Mannen og kjerringa» er et skillingstrykk Alf Prøysen samlet inn til sin visespalte i «Magasinet for alle» på 1950-tallet. Visa er en middelalderballade, og finnes i mange varianter. Jørgen Moe var den første som skrev ned visa, da han samlet folkeviser i Telemark i 1847. Visa er og kjent både i Danmark og Sverige. Den eldste kjente varianten er fra et dansk håndskrift fra midten av 1600-tallet, men visa er nok eldre. Teksten. 1.Det var i min ungdoms frie vår je skulde ut og gilje da tok je meg ei gammel kjerring mot fin faders vilje. Ref: Itte har je dagen god, og ikke har jeg nattero for kjerringa, for kjerringa. 2.Fysste natta vi sammen låg, da kyssa vi og klappa, andre natta vi sammen låg, vi sløss som hund og katta. 3.Den tredje natta vi sammen låg, så beit a meg i øret, og fjorten dager etterpå je kunde itte høre. 4.Så tok je meg min nye båt og rodde tel andre sia, kjerringa tok ei bakstetrau og kom fram på såmmå tida. 5.Så salte jeg min ganger grå og vilde til presen ria, kjerringa tok et skabbete merr og kom fram på såmmå tida. 6.Presten tok fram sin bibel og skulde for kjerringa lesa kjerringa tok en kakkelovnskrok og slo tel presten i nesa. 7.Så kløv je opp i treets topp og opp i treets grene kjerringa sto ved treets fot og kastet store stene. 8.Kjerringa til syvende og sist så døden lide og je ei bedre kjerring fikk, og det på samme tide. Ref: Nå har je fått dagen god, og nå har je fått nattero for kjerringa, for kjerringa Hesthandlervise. «Hesthandlervise» er et skillingstrykk eller snarere revyvise, i følge Alf Prøysen. Han mente det var en gammel revyvise fra Hamar, og undret på om det var Carl Haave, eller «Monsen sjøl», som hadde laget teksten. Melodien skal være den samme som «Hain Ola kom rekan tel bygda om våren» og «Først kom jeg til byen som kokke hos presten». Teksten. 1.Je hadde ei merr, hu var litt ut i åra hu hadde lit gæiller og vondt for å gå, og det tør je seie foruten å sår a je ofte drog lasset nur hu gikk i stå. Detta syntes je var såpass klundersamt sjøl å vera trekkdyr når je hadde gamp, og om høsten da pløyinga skulle begynne så ville je sleppe å dra plogen sjøl. 2.Og selja a tel slakt det var tusen umulig, hu var omtrentelig som kjerringa mi. Ja snillere var a og det var utrulig så hugsamt som vi to har hatt i vår tid. Men her om dagen sa je ått han Matt'nus Nå lyt du sjå å få deg din beste puss. Og sæla på merra for nå skal vi reise nedover til Hamar og handle med gamp. 3.Som sagt vi så gjorde vi drog da tel byen je sporde en kar om han ville ha gamp, han svara han helst ville ha seg en ny en og itte en halvt hundre års gammal slamp. Da bynte jeg å klå meg litt bak øra og lure stygt på hå je skulle gjøra. Så sa je: Du Matt'nus kom hit med litt hembrent je trur nesten merra vil ha seg en knert. 4.Men da ska du væta at merra vart vilter hu sparka og knegge og spende og slo, og lett som en ungdom på åtti hu dilte i reneste trav ja den merra var god. Da ska je seia pipa fikk en annen låt, dom syntes denne merra var så ung og kåt. Og solgt a det fekk je på flygende flekken for ett tusen kroner, je smusle og lo. 5.Og kjøpskål det drakk vi det smaka så deilig og humøret steig, ut på kvelden i går så trefte je en kar ja det var så beleilig han bau meg en hest på en fire fem år. Og denne hesten likte je så grepa ett tusen fem hundre det fekk han på labben og handelen var avgjort og hesten var min. 6.Om morran je vakna litt tung opp i skallen, så sa je: Du Matt'nus hvis opp du nå står, og ser om den hesten sin står ned på stallen den finfine øykjen det er hest som forslår. Han Mattnus gikk og je låg der og venta je lura på å han om hesten mente Det er jo den merra vi solgte i går. Epedanidae. Epedanidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Denne familien er endemisk for Asia. Utseende. Små til middelsstore (kroppslengde 2-5 millimeter) vevkjerringer med lange bein. Kroppen er vanligvis lysbrun med svarte tegninger, noen har også hvite flekker på oversiden. Chelicerene er store og kraftige med sterke tenner. Pedipalpene er lange og kraftige hos begge kjønn, med store pigger på innersiden. Utbredelse. Familien forekommer bare i Asia, fra India i vest til Ny-Guinea i øst. De fleste av de vel 200 kjente artene lever i Indokina, Indonesia og på Filippinene. Systematisk inndeling. Familien har vært delt opp i flere underfamilier men disse representerer sannsynligvis ikke monofyletiske grupper. Stygnopsidae. Stygnopsidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Utseende. Små til nokså store (kroppslengde 2,5- 7 millimeter) vevkjerringer. De utelevende artene er mørkbrune til svarte med lysere bein, de som lever i huler er blekt lysbrune. Levevis. Noen av artene lever i huler. Hos én nordamerikansk, hulelevende art er det vist at den forsvarer seg kjemisk ved hjelp av en blanding av to ulike fenoler (). Utbredelse. Nesten alle de kjente artene lever i Mexico, men det er funnet noen få i Texas og i andre mellomamerikanske land sør til El Salvador. Hver enkelt art i denne gruppen har gjerne en ganske begrenset utbredelse. Øyvind Hansen (musiker). Øyvind Hansen (født 31. mars 1964 i Oslo) er en norsk trommeslager, mest kjent fra gruppa Can Can. Hansen har vært trommeslager i gruppa Mercury Motors helt siden den ble etablert etter Can Cans oppløsning i 1987. Fra 2000 til 2006 var han med Andrej Nebb i hans band DePress, og medvirket også på CD-en "Rekyl" (2006), samt flere korte turneer i Norge og Polen. Øyvind Hansen har siden 1995 vært medlem av gruppen Cosmic Twang. Aasulv Lande. Aasulv Lande (født 1937 i Bygland) er en norsk prest, misjonær og teolog. Han virket som misjonsprest i Japan fra 1965 til 1980, og har jobbet som førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og ved Selly Oak Colleges i Birmingham. I Sverige har han hatt verv som styremedlem i Institutet för kontextuell teologi. Lande har utgitt flere bøker og artikler, og er representert med en salme han har oversatt i "Norsk Salmebok". Thea Moen. Thea Moen Rønnevig (født 1. mai 1978 er en norsk tidligere fotballspiller. I toppfotballen spilte hun hele sin karriere i Røa, bortsett fra en periode i universitetsfotballen i USA. Moen begynte på Ullern Idrettsforening, men byttet til Røa da hun var 16. Hun kom med på Røa i 1994, og debuterte og scoret Røas eneste mål i en kamp mot Ellingsrud. Moen markerte seg mye i tiden fremover, og spilte en viktig rolle i Røas opprykk til det nest øverste nivået. Moen var flere år enten toppscorer eller rett bak toppscoreren. I høstsemesteret 1998 dro Moen til USA for å studere. Hun begynte på Wofford College, der hun spilte i to sesonger, og utmerket seg nok til å komme på All-Southern Conference-laget, og hun figurerer fortsatt (per oktober 2010) høyt på rekordlistende, der hun troner med flest mål per sesong. Imidlertid var det først da hun flyttet til University of South Carolina Upstate mot slutten av sin utdannelse at hennes karriere markerte seg. For USC Spartans (både universitetet og Wofford ligger i Spartanburg) spilte Moen riktignok bare halvannen sesong grunnet kneskade, men i løpet av de sesongene slo hun de fleste rekorder der, og flere av rekordene står fortsatt. Hun er per oktober 2010 toppscorer, den med flest poeng (blanding av mål og målgivende pasning), hun har nest flest avgjørende mål og tredje flest målgivende pasninger. Hun ble inkludert i skolens Hall of Fame ved første anledning, og hun ble tatt ut på diverse regionale lag. Hun markerte seg også faglig, og fikk flere nominasjoner. Da Moen kom fast tilbake på Røa i 2002-sesongen, spilte hun først som innbytter, men ble etter få kamper fast på topp. Hun endte på andreplass på toppscorerlisten det året, to mål bak Kristine Edner med fire færre kamper. Neste sesong spilte Moen samtlige kamper, og ble delt toppscorer med beskjedne 4 mål. Dette ble imidlertid Moens siste sesong, og hun ga seg med toppfotball før Røas gullsesong. Erle Kyllingmark. Erle Kyllingmark (født 1974) er en norsk fotograf. I 2009 lagde hun dokumentaren «Livet er jævlig deilig» som handlet om hennes mors selvmord. Dokumentaren ble sendt på NRK 20. desember 2009. Som barn var hun en av programlederne i ungdomserien Blikkbåx. Hun studerte foto ved University of the Arts London på slutten av 1990-tallet. Kyllingmark er samboer med Thomas Giertsen. De har ett barn sammen. Eyla. Eyla er en roman av Bror Hagemann ugitt av Gyldendal i 2008. Eyla er Hagemanns niende roman. Boken er på 268 sider. Handling. En stor førtiårsdag på et strandhotell: En kvinne kommer inn i baren, og Audun Eiks liv blir for alltid forandret. Noe i ham vet at han bør holde seg unna henne, hun er sammen med Wolf i den krøllete dressen, og hun utstråler alt det familiemannen Audun forbinder med trøbbel. Men da hun utfordrer ham, faller forsvarsverkene. Hennes erotiske utstråling og eventyrlige bakgrunnshistorie lyser som en fristelse. Hun heter Elya og kommer opprinnelig fra Usbekistan. Den politisk aktive broren hennes har returnert dit fra Norge, og Elya forteller at han er tuberkulosesyk og forfulgt. Audun Eik finner raskt ut en måte å knytte henne til seg på. Men hvem er det egentlig som deler ut kortene i dette spillet? Karen Andersdatter. Karen Andersdatter, (Ukjent f.år, død 1673) var datter av skriveren på Bremerholms orlogsverft i København og Christian IVs elskerinne i ca. tre år fra 1613. Hun fikk datteren Dorothea Elisabeth Christiansdatter (f.1613–d.1615) og sønnen Hans Ulrik Gyldenløve med kongen. Hun forlot sannsynligvis hoffet rundt 1615. Året etter fikk hun øya Ven i forlening samt en årlig pensjon. Birgitte Christine Kaas. Birgitte Christine Kaas gift Huitfeldt (født 2. oktober 1682, død 14. august 1761) var en norsk poet og salmeoversetter. Kaas var en representant for den siste adelen i Norge, og vokste opp og levde i et miljø som var preget av dette. Selv skrev hun mange dikt og oversatte salmer, men mesteparten av produksjonen hennes, alle de verdslige diktene, gikk tapt da familiens hus brant ned i 1746. I 1773 besøkte Christian VI Norge. Han hadde med seg sin svigermor, og hun oppfordret Kaas til å bruke diktertalentet sitt «på en gudelig måte». Året etter gav Kaas ut samlingen "Nogle aandelige Psalmer. Overs. af det Tydske Sprog paa Dansk af den, Som inderlig begiærer at have udi sit Hierte Bestandig Christi Kierlighed", en samling på 28 salmer hun hadde oversatt. I dag er hun representert med tre oversettelser i "Norsk Salmebok". Liste over jazzklarinettister. Dette er en alfabetisk liste over jazzklarinettister Liste over kunstgressbaner i Aust-Agder. Liste over kunstgressbaner i Aust-Agder er en liste over kunstgressbaner i Aust-Agder. I 2003 var det kun fire kunstgressbaner i Aust-Agder, i 2006 var det ti, og pr. 2010 var det 22, og fem nye planlagt. Dorothea Elisabeth Christiansdatter. Dorothea Elisabeth Christiansdatter (født 1. september 1629 på Kronborg slott, død 18. mars 1687 i Köln) var datter av Christian IV og Kirsten Munk. Omtalt som "den kasserede frøken" eller "paradisfuglen" ettersom Christian IV mistenkte Kirsten Munk for å ha hatt en affære med Otto Ludvig av Salm fra Rhin og at han selv ikke var faren. Dorothea Elisabeth ble satt i pleie i Hamburg og i 1646 trådte hun inn i augustinerklosteret St. Reinolds i Köln. Hun ble i klosteret til sin død i 1687. Hennes klosternavn var Isabella av Jesus-Maria. Bernd Otto Neumann (professor). Bernd Otto Thomas Willi Neumann (født 19. juni 1943) er professor ved Institutt for moderne fremmedspråk, seksjon tysk ved NTNU. Hundekjøring NM barmark 2010. NM i hundekjøring barmark ble arrangert av Trysil hundekjørerklubb på Jømna- Heradsbygd skiarena en mil sør for Elverum den 9. og 10. oktober 2010. 2010 Hundekjøring Hedevig Ulfeldt. Hedevig Ulfeldt (Hedevig Christiansdatter) (født 15. juli 1626 på Haderslevhus, død 5. oktober 1678 i Kristianstad) var datter av Christian IV og Kirsten Munk. Hedevig var tvillingsøster av Christiane Sehested. Hedevig ble i store deler av barndommen oppfostret hos mormoren Ellen Marsvin. Hun giftet seg på Københavns slott den 6. november 1642 med daværende lensherre på Kristiansstad, Ebbe Ulfeldt. Hun og Leonora Christina var de eneste av barna som var tilstede ved Christian IVs død på Rosenborg slott 28. februar 1648. Hedevig Ulfeldt er begravet i Trefoldighetskirken i Kristianstad. Hundekjøring EM barmark 2010. Barmark-EM i hundekjøring ble avholdt i Falzè di Piave, Sernaglia della Battaglia, Treviso, Italia 13. – 14. november 2010. Blitz Factory. Blitz Factory er et norsk band fra Elverum og Tynset i Hedmark som ble grunnlagt i 2006. Blitz Factory spiller en blanding av rock, hardrock, pop og punk. Debutalbumet kom ut i 2008, og det er planlagt EP-utgivelse i løpet av 2011. Bandet består av Odd Asgeir Skogstad (bass), Jon Even Schärer (trommer), Emil Andreas Engh (gitar, vokal) og Karl Andrè Sagerud (gitar). Blomsten. Blomsten er EUs miljømerke, opprettet av EU-kommisjonen i 1992. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen. Miljømerking forvalter Blomsten i Norge på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Blomsten fungerer på samme måte som Svanemerket. Produsentene må dokumentere at produktene tilfredsstiller en rekke strenge helse- og miljøkrav. Sophie Elisabeth Pentz. Sophie Elisabeth Pentz (Sophie Elisabeth Christiansdatter) (født 20. september 1619 på Skanderborg slott, død 29. april 1657) var datter av Christian IV og Kirsten Munk. Sophie Elisabeth ble i store deler av barndommen oppfostret hos mormoren Ellen Marsvin. Gift med Christian von Pentz. Richard Fiedler. Richard Fiedler, tysk ingeniør og brannvesenansatt ansees i dag som den som oppfant flammekasteren. Siden prinsippet var kjent og i bruk allerede i keisertidens Kina, er det vel rett å snakke om gjenoppfinning. Fiedler overrakte sin prøveversjon til tyske militære myndigheter i 1901. Den var en sylinder med to kamre, der et hadde drivgass under trykk, og det andre inneholdt lettbrennbar olje, som ble støtt ut via et munnstykke med veke. Rekkevidden på flammen var ca. 18 meter, og bruken ikke ufarlig for «skytteren». José Antonio Páez. José Antonio Páez Herrera (13. juni 1790-6. mai 1873) var en venezuelansk offiser og politiker. Páez Herrera kom fra en fattig familie og hadde en hard oppvekst, og i 1810 ble han med i en kavaleriskvadron på den republikanske siden i kampen for venezuelansk uavhengighet mot de spanske kolonimyndighetene. Fra 1813 ledet han sin egen enhet bestående av "llaneros", og soldatene hans vant alle de seks større slagene han kommanderte. Páez ledet kampen på slettene i det sørlige Venezuela mens Simón Bolívar ledet kampen øst i landet. I 1818 møttes de for å samordne sin kamp for uavhengighet, og i 1821 deltok Páez i det avgjørende slaget ved Carabobo. For sine bedrifter under frigjøringskrigen ble Páez kjent som "El Centauro de los Llanos" ("kentauren fra slettene"), "El León de Payara" ("løven fra Payara") og "El Taita". Etter Bolívar Palacios' død i 1830 og Gran Colombias sammenbrudd i 1831, ble Páez den første presidenten for et uavhengig Venezuela. Senere tjente han to perioder til som republikkens president, fra 1839 til 1843 og fra 1861 til 1863. Han har blitt regnet som et førsteklasses eksempel på en søramerikansk "caudillo" på 1800-talletet. Haus am Horn. Haus am Horn er et hus oppført i modernistisk stil (bauhaus) i Weimar i Thüringen i Tyskland. Huset ble oppført som del av en bauhausutstilling fra juli til september 1923. Arkitekt var Georg Muche, en maler og lærer ved Bauhaus. Adolf Meyer, Walter Gropius og andre medvirket til de tekniske delene av huset. Haus am Horn ble bygget i det som da var en grønnsakhage for en skole og ligger i dag i et villaområde nær Ilm-parken (Park an der Ilm). Gropius ønsket for huset "den beste komfort til den laveste pris, ved hjelp av det beste håndverk og de beste materialer i form størrelse og sammensetning". Huset er oppført i en enkelt kubisk form, i stål og betong. I husets sentrum er en stue på 25 m² med spesialrom omkring. Gropius beskrev romfordelingen slik at "i hvert rom er funksjonen viktig, for eksempel er kjøkkenet blant de mest praktiske man kan tenke seg, men det er ikke mulig å bruke det som spiserom i tillegg. Hvert rom har sin egen karakter som tjener formålet." Hvert rom hadde spesialdesignete møbler og annet utstyr som var tegnet i bauhausskolen. For eksempel tegnet Laszlo Moholy-Nagy belysningen som ble laget i metallverkstedet; Marcel Breuer på det tidspunktet student, tegnet møblene, heriblant det innbygde skapet. Som følge av økonomiske problemer for Bauhaus, ble Haus am Horn solgt til en privat eier i 1924. Haus am Horn ble i 1996 sammen med fem andre bauhaussteder i Weimar og Dessau oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Huset ble totalrenovert i 1990-1999 av "Freundeskreis der Bauhaus-Universität Weimar". Elisabeth Sophie Gyldenløve. Elisabeth Sophie Gyldenløve (Elisabeth Sophie Christiansdatter) (født 1633, død 20. januar 1654) var datter av Christian IV og Vibeke Kruse. Hun ble trolovet med Claus von Ahlefeldt da hun var 10 år gammelog giftet seg med han i juni 1648. Paret fikk et barn i 1650; Christine Sophie Amalie von Ahlefeldt. Elisabeth Sophie Gyldenløve døde 21 år gammel og ble begravet i Kiel 16. mars 1654. Institutt for biomedisin. Institutt for biomedisin (IBM) ved Universitetet i Bergen ble etablert som institutt i 2004 i forbindelse med sammenslåingen av de tre prekliniske institutter; Institutt for anatomi og cellebiologi, Institutt for biokjemi og molekylærbiologi og Fysiologisk institutt. Instituttet er et av åtte institutt ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, og med sine vel 200 ansatte et av de største instituttene ved Universitetet i Bergen. Omkring 44 personer er ansatt i faste vitenskapelige stillinger (professorer og førsteamanuenser) i tillegg er ca 60 ph.d.-kandidater og 25 post docs (tall fra 2010) tilknyttet instituttet. Instituttet er lokalisert i et nytt og velutrustet forskningsbygg, Bygg for Biologiske Basalfag (BBB), like ved Haukeland Universitetssykehus. Institutt for biomedisin (IBM) utgjør et av landets største biomedisinske fagmiljø og av ikke ubetydelig størrelse i internasjonal sammenheng. Instituttets forskning er innen basal og translasjonell biomedisinsk forskning med relevans for basale biologiske problemstillinger, en rekke sykdomstilstander og biomedisinsk innovasjon. Stikkord for forskningsvirksomheten er: biomedisin, translasjonell forskning, kreft, nevrobiologi, fysiologi, cellebiologi, molekylærbiologi, sirkulasjon, signalomforming, proteomikk, elektronisk bildebehandling, MRI og nanovitenskap. Instituttet bidrar i undervisning av leger, tannleger, tannpleiere, farmasøyter og ernæringsstudenter, og for masterstudenter i human fysiologi, medisinsk cellebiologi, bildebehandling (Biomedical Image Sciences) og nanovitenskap. Eksterne lenker. Biomedisin RENATEsenteret. RENATEsenteret er Kunnskapsdepartementets nasjonale senter for realfagsrekruttering. Senteret er lokalisert ved NTNU i Trondheim. Senteret drifter nettsiden "Velgriktig.no", mentorprogrammet ENT3R "www.ent3r.no" og ALFA Rollemodellbyrå. Henry Sturmey. John James Henry Sturmey (født 1857 i Somerset, død 1930 i Coventry) var en britisk oppfinner med 47 patenter i sitt navn, og gründer av Sturmey Archer og British Duryea Company, og redaktør av tidsskriftet The Autocar. Sturmey var styreleder av Daimler Motor Company. Han var også involvert i flere andre selskaper, deriblant Sturmey Motors Ltd, Lotis, and Bramco Ltd. Agoristenidae. Agoristenidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Utseende. Små til middelsstore (kroppslengde 2-5 millimeter) vevkjerringer. På farge er de gule til mørkbrune, noen med gule striper eller hvite eller grønne flekker. Utbredelse. Underfamilien Agoristeninae finnes bare på de store Antiller, mens underfamiliene Zamorinae og Leiosteninae er utbredt i det nordlige Sør-Amerika. Systematisk inndeling. Zamorinae er trolig den mest primitive underfamilien, og Leiosteninae og Agoristeninae er trolig søstergrupper. Roma Mineralvannfabrikk. Roma mineralvannfabrikk ble startet i 1920 av Martin Bergersen, og holder til i Lillestrøm i Skedsmo kommune. Roma produserer ulike typer mineralvann og leskedrikker som vanligvis selges kassevis fra fabrikkutsalget eller fra andre, egne utsalgssteder. Roma Mineralvannfabrikk er en av fire bryggerier i Norge som har lisens til å produsere og selge RC Cola. Produsenten har flere produkter i serien julebrus, med variantene rød, brun, lavkalori og en versjon av svensk julemust. Hans Prydz (1933–2011). Hans Peter Blankenborg Prydz (født 6. september 1933 i Oslo, død 26. juli 2011) var en norsk biokjemiker. Hans viktigste forskningsbidrag er relatert til de molekylære mekanismene bak blodets koagulasjon. Prydz studerte medisin ved Universitetet i Oslo, der han tok cand. med.-graden i 1957 og doktorgraden i 1965. I 1980 ble han utnevnt til professor ved Institutt for indremedisinsk forskning. Fra 1989 til pensjonering i 2003 ledet han Bioteknologisenteret i Oslo. Prydz ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 2001 og var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. 5'ern. "5'ern" er et musikkalbum med Pegasus, utgitt den 11. oktober 2010. Totenkopf (symbol). a> med Totenkopf-merke på luen. De prøyssiske «dødningehusarenes» makabre merke har siden ofte blitt kopiert, blant annet av avdelinger som har villet vise sin dødsforakt. "Totenkopf" eller "Totenschädel" (i flertall "Totenköpfe" og "Totenschädel") er det tyske ordet for «dødningehode». Betegnelsen blir brukt om militære symboler som forestiller et frakturert kranium med korslagte knokler bak. Det skiller seg fra lignende symboler, for eksempel hodeskalle med korslagte knokler og piratflagget, ved at knoklene er korslagt "bak" kraniet. Symbolet assosieres i dag særlig med det nasjonalsosialistiske Tyskland, og de fleste land har derfor mer eller mindre fjernet det fra sine uniformer. Historie. a> (skulderjakke). Foto fra før 1915. Opprinnelse. Symbolet som militært tegn ble først tatt i bruk av kavaleriet i den prøyssiske hæren under Fredrik den store. I 1741 ble "Husaren-Regiment Nr. 5", også kalt "von Ruesch", dannet, og dette var husar-regiment ledet av oberst Ruesch. Disse husarene bar karakteristiske svarte uniformer med "Totenkopf"-symboler foran på luene. Luene var for øvrig ikke pelsluer som ellers var vanlig for tradisjonelle ungarske husar-uniformer, men spesielle filtluer, på tysk kalt "Flügelmütze" eller "Schackelhaube", høye, sylindriske luer som var forsynt med en flagrende snipp, som vanligvis ble viklet omkring pullen, men hang løst under parader og i kamp. «Von Reusch»-husarene bar hodeskalle-merket i felt under den østerrikske arvefølgekrigen og syvårskrigen. De prøyssiske «dødningehusarenes» makabre merke har siden ofte blitt kopiert, blant annet av militæravdelinger som har villet vise sin dødsforakt. I 1808, da regimentet ble omdannet til "Leib-Husaren Regiments Nr.1" og "Nr.2", forble Totenkopf en del av uniformen. Under Napoleonskrigene, da Frederick Wilhelm, Hertug av Braunschweig-Wolfenbüttel, ble drept i kamp, skiftet hans styrker sin uniformsfarve til sort med en "Totenkopf" på sjakoene sine for å vise sorg over sin døde leder. (Andre kilder hevder at «De svarte braunschweigere» ble slik utrustet da Frederick Wilhelm døde som et tegn på hevn over Frankrike Tyskland. Dødningehodet ble brukt innen hærstyrkene fra Preussen og Braunschweig under første verdenskrig og blant noen av stormtroppene som ble satt inn i de siste tyske offensivene på vestfronten i 1918. Symbolet ble brukt i Tyskland i mellomkrigstiden, først og fremst av Frikorpsene. I 1933 ble det tatt i bruk av regimentsstaber og 1., 5. og 11. skvadron i Reichswehrs 5. kavaleriregiment for å vise kontinuitet tilbake til Den keiserlige tyske hær. Dødningehodet ble også brukt som enhetstegn for panserstyrkene til den tyske hær under det tredje riket og også av Luftwaffes panserstyrker, inkludert eliteenhetene "Fallschirm-Panzerdivision HG". Både "3. SS-divisjon Totenkopf" i Waffen-SS og Luftwaffes "54. Kampfgeschwader" ble gitt navnet «Totenkopf» og brukte en variant som var praktiskt talt lik det dødningehodet som ble anvendt av SS-enhetene på samme tid. Cass Elliot/The Road is No Place for a Lady. "Cass Elliot/The Road is No Place for a Lady" er en samleplate med Cass Elliot, utgitt i 2009. Albumet inneholder sanger fra albumene "Cass Elliot" og "The Road is No Place for a Lady". Smeltehytta (Norsk Bergverksmuseum). Utsiden av Smeltehytta i Kongsberg Smeltehytta er et selskapslokale på Kongsberg som driftes av Norsk Bergverksmuseum. Bygget ble oppført i 1844 og ble sist restaurert og høytidelig gjenåpnet i 1986 av Kong Olav V. Smeltehytta benyttes i dag som selskaps- og konsertlokale, blant annet for Kongsberg Jazzfestival. Maren-Sofie Røstvig. Maren-Sofie Røstvig (født 27. mars 1920 på Melbu) er tidligere professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo. Hennes fagområde er engelsk diktning ca. 1550-1750. Student 1939. Hun deltok i motstandskampen under krigen, og satt i fengel en periode fra 1943. Fra august 1944 til freden utga hun en illegal avis. Hun ble cand.philol. i Oslo i 1947 og Ph.D. ved University of California, Los Angeles i 1950 med en avhandling om engelsk 1600-tallslyrikk. Hun var dosent ved Universitetet i Oslo 1955-67 og professor fra 1968 til 1988. Røstvig er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og av Vetenskapssocieteten i Lund. Under den hvite bro. "Under den hvite bro" er et musikkalbum med Jens Book-Jenssen, utgitt i 1980. Kristian Smidt. Kristian Smidt (født 20. november 1916 i Sandefjord) er dr.philos., litteraturhistoriker og tidligere professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo fra 1955 til 1985 og midlertidig ved Universitet i Tromsø fra 1973 til 1976. Han er sønn av biskop Johannes Smidt. Hans forfatterskap omfatter blant annet "Books and men: a short history of English and American literature" (1955) "Poetry and Belief in the Work of T.S. Eliot" (1949) og "James Joyce and the Cultic use of Fiction" (1955) og flere artikler, gjendiktninger og forord om Shakespeare, blant annet en antologi med nordiske gjendiktninger av Shakespeares sonetter (1964). "Essays in honour of Kristian Smidt" utgitt 1986. Smidt er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. I 1985 ble han tildelt Order of the British Empire. Det går ingen veier tilbake. "Det går ingen veier tilbake" er et musikkalbum med Jens Book-Jenssen, utgitt i 1975. Juan Manuel de Rosas. a> ble slutten på Rosas styre over Argentina. Juan Manuel de Rosas (30. mars 1793-14. mars 1877), født Juan Manuel José Domingo Ortiz de Rozas y López de Osornio var en konservativ argentinsk politiker som var Buenos Aires-provinsens guvernør i to perioder, fra 1829 til 1832 og fra 183 til 1852, og i denne perioden også i praksis den autoritære lederen for den argentinske føderasjon med ansvar for landets utenrikspolitikk, da føderasjonen ikke hadde et formelt statsoverhode. Rosas styrte Argentina under deler av perioden som har blitt kjent som de argentinske borgerkriger, som varte fra ca. 1814 til 1880, delvis samtidig som den kortere argentinske uavhengighetskrigen mot Spania, som hovedsakelig ble utkjempet mellom det føderale partiet, "Federales", som var Rosas' parti, og det unitære partiet, "Unitarios", eller mellom Buenos Aires og de andre daværende argentinske provinsene. Rosas var en av Iberoamerikas mest berømte "caudilloer", autoritære militærpolitiske ledere, og gjennom sitt styre styrket han landets enhet, sørget for en effektiv regjering og styrket konføderasjonens økonomi. Rojas' Argentina utkjempet sju kriger uten å bli beseiret, inkludert konføderasjonskrigen mot Perú-Bolivia, og motsto en fransk blokade i to år, uten å miste noe av konføderasjonens territorium. Mellom sine to regjeringsperioder deltok han i et felttog mot indianerne i Patagonio, et område som ikke kom under argentinsk kontroll før 1870-tallet, etter den såkalte erobringen av ørkenen. I 1830 møtte han den engelske naturforskeren Charles Darwin, som senere skrev om dette møtet. Han ble tvunget til å gå av etter sitt nederlag i slaget ved Caseros mot en allianse – den såkalte "Ejército Grande" ledet og samlet av en av Rosas' tidligere allierte, general Justo José de Urquiza – bestående av de to argentinske provinsene Entre Ríos og Corrientes og Keiserdømmet Brasil og Uruguay under den såkalte krigen mot Oribe og Rojas. Etter dette levde Rojas i eksil i Det forente kongeriket Storbritannia og Irland til sin død i 1877. Gledens ambassadør. "Gledens ambassadør" er en samleplate med Jens Book-Jenssen, utgitt i 1995. Janric Craig. Janric Fraser Craig, 3. viscount Craigavon (født 9. juni 1944) er en britisk adelsmann og bokholder. Han er en av 92 arvelorder som er valgt til å møte i det britiske overhuset, der han sitter som partiuavhengig. Viscount Craigavon gikk i skole ved Eton College og har gradene Bachelor of Arts og Bachelor of Science fra University of London. Han er rådgiver i Progress Educational Trust, der han tidligere har vært styremedlem, og er medlem av eksekutivkomiteen i Anglo-Austrian Society. Viscount Craigavon arvet sin fars titler i 1974. Viscount Craigavon ble i 2010 av kong Harald utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fortjenstfullt virke for fremme av de norsk-britiske forbindelser». Han ble i 1998 utnevnt til kommandør av Finlands løves orden og i 1999 til kommandør av Nordstjerneordenen. I 2006 ble han utnevnt til ridder av Dannebrogordenen. Henning Kristoffersen. Henning Kristoffersen er en norsk sosialantropolog. Han er tidligere leder av Nordisk Senter ved Fudanuniversitetet i Shanghai og direktør for internasjonale relasjoner ved Handelshøyskolen BI. Kristofferen har spesialisert seg på temaer relatert til Kina. Vintereventyr (EP). "Vintereventyr" er en musikk-EP med Arne Bendiksen, utgitt på etiketten Triola i 1959. Davy Crockett/Den siste mohikaner/Tordenskjold/Robin Hood. "Davy Crockett/Den siste mohikaner/Tordenskjold/Robin Hood" er en musikk-EP med Arne Bendiksen, utgitt på etiketten Triola i 1966. Statoil Fuel & Retail. Statoil Fuel & Retail () er et norsk selskap som distribuerer petroleumsprodukter. Selskapet ble opprettet i 2010, etter at det ble utskilt fra Statoils øvrige virksomhet. Det ble notert på Oslo Børs 22. oktober 2010. Børsnoteringen priset selskapet til 11,7 milliarder kroner. Selskapets hovedkontor ligger i Oslo, og Jacob Schram er konsernsjef. Det canadiske selskapet Alimentation Couche-Tard har inngått avtale om kjøp av de 54 % av selskapet som Statoil eide per 18. april 2012. Stasjoner og geografisk fordeling. Selskapet hadde per 30. juni 2010 2 290 bensinstasjoner. 1 782 av dem er lokalisert i Skandinavia, mens de resterende 508 er lokalisert i Estland, Latvia, Litauen, Polen og Russland. Karel van Mander (1609–1670). a>s strek fra 1884. Frem til begynnelsen av 1650-tallet leide van Mander og familien bolig i Læderstræde inntil han kjøpte dette huset. Her hadde han en form for gjestgiveri og mottok utenlandske sendemenn for overnatting. Ektefellen Marie tok seg av gjestene. Gården eksisterer fremdeles om enn i endret utforming; den er blant annet forhøyet med en etasje. Gården ble fredet allerede i 1918.Fra Det Kongelige Bibliotek Karel van Mander (III) (født ca. 1609 i Delft, død 1670 i København) var en hollandsk maler som virket i Danmark. Han var født i Delft som sønn av Karel van Mander (den andre) og Cornelia Rooswijck. Biografi. Fra 1630 påtok han seg jevnlig oppdrag for det danske hoff og han etablerte seg som Christian IVs foretrukne portrettmaler. I 1633/34 fikk han i oppdrag å lage tegninger til drakter og dekorasjoner som skulle brukes i forbindelse med prins Christians bryllup i oktober 1634. Arne Bendiksen synger for barna. "Arne Bendiksen synger for barna" er et musikkalbum med Arne Bendiksen, utgitt på etiketten Triola i 1964. Dette var hans første hele album. En kjuagutt fra Bergen (2004). "En kjuagutt fra Bergen" er en samleplate med Arne Bendiksen, utgitt i 2004. Om du visste. "Om du visste" er et musikkalbum med Odd Børre, utgitt i 1968. Dette er hans første plate. Fulgencio Yegros. Fulgencio Yegros y Franco de Torres (1780-17. juli 1821) var en viktig paraguayansk offiser og politiker som ble det uavhengige Paraguays første statsoverhode. I hjemlandet regnes han som nasjonens landsfader. Yegros ble født inn i en familie med en militær tradisjon, og han ønsket derfor en karriere innenfor militæret, og Yegros' bestefar hadde tidligere vært Paraguay-provinsens guvernør. Han studerte i provinshovedstaden Asunción, og ble i 1801 deretter med i den spanske koloniale hæren som fenrik. Sin første militære erfaring fikk han fra kamper mot portugiserne i Brasil, og i 1807 var han blant de paraguayanske troppene som aktivt deltok i å motstå de britiske invasjonene av Río de la Plata i visekongedømmets hovedstad Buenos Aires. Han ble i 1810 forfremmet til kaptein og gjort til guvernør over Misiones-departementet. Yegros og Pedro Juan Caballero var de viktigste militære offiserene i 1811-revolusjonen i Paraguay, hvor landet 14. mai 1811 ble erklært uavhengig. Etter uavhengigheten ble Yegros sammen med José Gaspar Rodríguez de Francia utnevnt til "republikkens konsuler", etter modell av den franske revolusjon. Han grunnla deretter det første militærakademiet i et uavhengig Paraguay Yegros var mer enn offiser enn en politiker, og hans rolle som konsul i 1811-13 og i 1814 ble marginalisert av Rodríguez de Francia, som etter Yegros' siste termin ble landets enehersker. Yegros trakk seg da tilbake fra det offentlige liver til sin estancia i Santa Bárbara. I 1820 involverte han seg igjen i politikken, da han deltok i en mislykket revolusjon med det mål å styrte Rodríguez de Francia. Etter revolusjonens nederlag ble han fengslet, og han døde deretter i fengsel det følgende året. Klippestuping. Klippestuping er en sport som ligner på vanlig stuping, men skiller seg ut som farligere og hopping fra høyder opp mot tretti meter. I Norge finnes bare én klippestuper som konkurrer på et høyt nivå. Det er Magnus Dehli Vigeland, som har en personlig rekord hva gjelder høyde på 27 meter. Tidligere har også Gunnar Bull-Berg konkurrert. I juli 2010 var det for første gang i historien konkurranse i verdensserien i Norge. Konkurransen foregikk i Kragerø. Abraham Wuchters. Christian IV malt av Wuchters i 1638 var det første han malte i Danmark. Abraham Wuchters (født ca. 1608 i Antwerpen, død 23. mai 1682 i København) var en nederlandsk maler. I 1638 ble han ansatt som tegnelærer på Sorø Akademi og året etter ble han invitert til København som personlig tegnelærer for kong Christian IV. Wuchters ble etter hvert svært anerkjent for sine portretter av kongen og hans familie. I 1645 flyttet Wuchters inn på Københavns slott og bodde der til sin død. Med tiden fikk han arbeide ved hoffet og senere ble han kongelig kobberstikker. Wuchters var gift tre ganger, første gang med en søster av Karel van Mander, tredje gang med van Manders sønneenke. Wuchters var i Sverige i tidsrommet 1660-62, hvor han blant annet malte eksdronning Christina. Ole Endresen Kolflot. Ole Endresen Kolflot (Ole E Kolflot) (født 26. september 1843, død 1908) var en norsk fjellklatrer. Han var den første solobestiger av Romsdalshorn i 1866 og hadde vært med på førstebestigning av Kalskråtind sammen med landmåler kaptein Broch i 1864. Kolflot vokste opp i Liabygda, oppunder Vengetind og Romsdalshorn. Han var en av de første i Romsdalen som ble registrert som patentfører av Den Norske Turistforening. Han var ellers omtalt som bygdemaler. Om det var han eller hans far som ble kalt "Liamaleren", vet man ikke sikkert. Romsdalshorn var den store utfordringen i årene fra 1860 og utover. I 1864 foretok Kolflot førstebestigning av Kalskråtind sammen med landmåleren kaptein Broch. I 1866 var Kolflot sammen med kaptein Sejested nesten opp under den gule flekk i Romsdalshorn. Den 1. september nådde Carl Hall toppen av hornet sammen med Mathias Soggemoen og Erik Norahagen. 14 dager senere gikk Kolflot alene til topps. Hilde Ekeberg. Hilde Ekeberg (født 17. september 1984) er en norsk politiker (KrF). Hun kommer fra Lillehammer i Oppland. Ekeberg har bachelorgrad i kulturhistorie og en påbegynt mastergrad i Kultur- og idéstudier, begge ved Universitetet i Oslo. Hun har også et årsstudium med Samfunnsanalyse fra Høgskolen i Lillehammer. Etter stortingsvalget 2009 har Ekeberg vært ansatt ved KrFs landskontor som organisasjonsrådgiver og kvinnepolitisk rådgiver. André Wohllebe. André Wohllebe (født 8. januar 1962 i Berlin), tysk padler som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Wohllebe vant to olympiske bronsemedaljer under i padling under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han kom på tredje plass i K-1 1000 meter bak Greg Barton fra USA og Grant Davies fra Australia. Han var også en av den østtyske kvartetten som ble nummer tre på K-4 1000 meter. De andre padlene var Kay Bluhm, Andreas Stähle og Hans-Jörg Bliesener. Fire år senere, under Sommer-OL 1992 i Barcelona, ble han olympisk mester i padling. Sammen med Oliver Kegel, Thomas Reineck og Mario von Appen vant de K-4 1000 meter foran Ungarn og Sovjetunionen. Han ble verdensmester i padling åtte ganger i perioden 1983 til 1993. Kay Bluhm. Kay Bluhm (født 13. oktober 1968 i Brandenburg), tysk padler som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Bluhm vant en olympisk bronsemedalje under i padling under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var en av den østtyske kvartetten som ble nummer tre på K-4 1000 meter. De andre padlene var André Wohllebe, Andreas Stähle og Hans-Jörg Bliesener. Fire år senere, under Sommer-OL 1992 i Barcelona, ble han olympisk mester i padling to ganger. Sammen med Torsten Gutsche vant han både K-2 500 og 1000 meter. Under Sommer-OL 1996 vant de en gull- og en sølvmedalje. Han ble verdensmester i padling sju ganger i perioden 1987 til 1994. Miguel Martinez. Miguel Martinez (født 17. januar 1976 i Fourchambault i Frankrike) er en fransk terrengsyklist, kjent for mange seire innen grenen rundbane. I 2000 ble han verdensmester og olympisk mester i rundbane. José Antonio Hermida. José Antonio Hermida Ramos (født 24. august 1978) er en spansk syklist, og langrennsløper. Hermida ble verdensmester i terrengsykling i 2010 i Mount Sainte-Anne i Quebec. Han ble juniorverdensmester i 1996 og U23-mester i 2000. Han vant sølvmedalje under OL 2004 i Athen i Hellas etter å ha kommet på fjerdeplass fire år tidligere. Per Botolf Maurseth. Per Botolf Maurseth (født 17. juli 1969 i Trondheim) er en norsk økonom og politiker for Sosialistisk Venstreparti. Han var statssekretær i Kunnskapsdepartementet 2006-07, og er doktor i samfunnsøkonomi. Fra 1989 til 1990 ledet han Trondheims-avdelingen av Sosialistisk Ungdom – ungdomsorganisasjonen til Sosialistisk Venstreparti og satt da samtidig i landsstyret. Han var der også medlem i sentralstyret fra 1992 til 1994. Han var vara-representant på Stortingen for Sosialistisk Venstreparti fra 1993 til 1997. Maurseth fikk graden cand.oecon med avhandlingen "Privatisering i Øst-Tyskland og Tsjekkia – en komparativ analyse" på Universitetet i Oslo i 1995 og fikk graden dr.polit. i 2001 med avhandlingen "Essays on the nature, the scope and the consequences of knowledge". Fra 1995 til 2006 jobbe han som forsker på NUPI. Maurseth ble i september 2006 utnevnt til statssekretær i Kunnskapsdepartementet i Stoltenbergs andre regjering. Han sluttet der i oktober 2007 og returnerte til sin stillings som forsker i NUPI. Per Botolf Maurseth er nå førsteamanuensis på Institutt for samfunnsøkonomi på Handelshøyskolen BI samt at han har en Forsker II-stilling på NUPI. Han er sønn av professor Per Maurseth ved NTNU. Holiday in Norway. "Holiday in Norway" er et musikkalbum med Ivar Medaas og Vestlandsduoen, utgitt i 1964. 50 beste. "50 beste" er en samleplate med Ivar Medaas, utgitt i 2001. Sjeldne typar. "Sjeldne typar" er et musikkalbum med Ivar Medaas og Vestlandsduoen, utgitt i 1989. Medaas gull. "Medaas gull" er et musikkalbum med Kari Medaas og Ivar Medaas, utgitt i 1992. Dar kjem dampen (album). "Dar kjem dampen" er et musikkalbum med Ivar Medaas, utgitt i 1976. Skihopping etter land. Dette er en oversikt over skihoppingens utbredelse verden over. Oversikten er ment å dekke idrettens historie i de enkelte land (kort), hoppere, hoppbakker, mesterskap arrangert og vunnet. Størrelsen på omtalen av landene vil variere mye, tilpasset nivået i de enkelte landene. Hopp-delen i kombinert gjør det naturlig å nevne også den idretten i forbindelse med flere land. De fleste landene har egne artikler; landene med aller minst aktivitet har sin omtale på denne hovedsiden. Kortomtaler. For landene og terrirotiene med aller minst aktivitet. Se egne artikler for de andre landene. Albania. Abdel Frasheri fra Albania konkurrerte på 1960-tallet. Algerie. Det første skirennet i Afrika skal ha blitt arrangert i Algerie i 1906. Rennet ble vunnet av nordmannen Alfred R. Henriksen. Han vant alle skirennene han deltok i før han dro hjem til Norge i 1912, og hoppet så langt som 16-18 meter. Ifølge oppslagsverket "Sport i navn og tall" fra 1950 hoppet Ragnar Ørmen (Norge) 28 meter i Alger i 1933. Algerie var på den tiden en fransk koloni. Argentina. Sør-Amerika, særlig Chile og Argentina, har en viss tradisjon innen alpint, men de nordiske grenene er lite utbredt. En liten hoppbakke, K20, finnes eller har eksistert ved byen San Carlos de Bariloche ved foten av Andesfjellene. Belgia. Under veiledning av den tyske tidligere skihopperen Marc Nölke, satte den belgiske programlederen Tom Waes Belgias første nasjonale rekord i skihopping med 14 meter i Wörgl i Østerrike 14. januar 2012. Hoppet ble vist i TV-programmet Tomtesterom 1. april. Rekorden ble forbedret til 23 meter av Erik Cop i Willingen i Tyskland 27. mai, og til 35 meter av Rembert Notten i Rückershausen i Tyskland 10. juni. Colombia. Den norske skihopperen Anders Beisvåg er født i Colombia og kom til Norge da han var to år gammel. Han deltok i to FIS-cuprenn i Örnsköldsvik i 2006. Grønland. En liten hoppbakke (K30) ble bygd ved Nuuk på 1980-tallet. Indonesia. Den svenske skihopperen Johan Munters er født i Jakarta i Indonesia. Han hoppet i verdenscupen og kontinentalcupen fra 1995 til 2001. Hans beste plassering i verdenscupen er 18. plass i Kuopio i 2000. Munters deltok i VM i Lahtis i 2001, der han ble nummer 49 (nest sist) i normalbakken og nummer 50 (sist) i storbakken. Han var på det svenske laget som ble nummer 10 (nest sist) i begge lagkonkurransene. Irland. Irene Andrew Turner og Richard Brown prøvde seg på skihopping på plast i K15- og K35-bakker i Göteborg høsten 2002. Avisen San Francisco Call meldte i februar 1909 at iren Barney Riley hadde vunnet et nasjonalt hopprenn i Eau Claire i Wisconsin, USA. Kirgisistan. Kasakhstaneren Dmitrij Tsjvykov skiftet til kirgisisk statsborgerskap og hoppet internasjonalt for sitt nye land fra 2000 til 2002. Som kirgiser ble han nummer 35 i normalbakken i VM i Lahtis i 2001 og nummer 39 og 41 i storbakken og normalbakken i OL i Salt Lake City (Park City) i 2002. Kosovo. Den svenske skihopperen Besnik Gashi kommer opprinnelig fra Kosovo. Han hoppet i kontinentalcupen mellom 2002 og 2006. Han deltok i junior-VM i 2002 og 2003, og oppnådde en 12. plass individuelt i 2003. Det året ble han svensk juniormester i normalbakke, tok andreplass i seniormesterskapet i storbakke og normalbakke, og tredjeplass i seniormesterskapet i mellombakke (K65). Liechtenstein. Boka Enzyklopädie des Skispringens oppgir at Liechtenstein har to små hoppbakker. European Youth Olympic Festival 2015 skal arrangeres i Liechtenstein og Vorarlberg i Østerrike. Skihopping skal foregå i Tschagguns i Østerrike. Litauen. Litauen har hatt noen mindre hoppbakker. I Vilnius eksisterte det to hoppbakker, den første bygd så tidlig som i 1924. En K40-bakke ble bygd i Ignalina i 2004. Zbigniew Kiwert ble fire ganger litauisk mester i skihopping mellom 1962 og 1970. Makedonia. Makedonske myndigheter planla i 2008 å bygge et skihoppanlegg, med sikte på å arrangere renn i verdenscupen. Anlegget, som muligens skulle bygges i Mavrovo eller Kožuf, var ment å stå ferdig sent i 2009 eller 2010. Det er imidlertid ikke kjent om byggingen av bakken ble satt i gang. Montenegro. To hoppbakker med størrelse K60 og K30 ble bygd i Žabljak i Montenegro i 1961, og ble brukt under det jugoslaviske mesterskapet der i 1962 og 1965. I den største bakken satte Bozo Cvorovic montenegrinsk rekord med 46 meter. New Zealand. På New Zealand ble det hoppet på ski før 2. verdenskrig. I 1938 ble H. Wigley newzealandsk mester i hopp i Mount Cook med et lengstehopp på 40 fot 1 tomme (ca. 12 meter). I et renn i Mount Cook i 1937 hadde amerikaneren Richard Durrance det lengste hoppet med 95 3/4 fot (ca. 29 meter). Samme år kunne avisen The Evening Post fortelle at hoppbakken som var bygd i Field Peak i Tararua året før var så begravd i over 7 fot dyp snø at det i flere måneder ikke var mulig å finne den. Serbia. Det har eksistert flere mindre hoppbakker i Serbia, blant annet en 40-metersbakke i Košutnjak ved Beograd, som ble konstruert av Stanko Bloudek i 1936 og ombygd i 1953. Den eneste serbiske hoppbakken som eksisterer i dag (2010) er imidlertid en K30-bakke i Goč som ble bygd i 2004. Arkitektstudenten Đorđe Pejković tegnet en K120-bakke i Kopaonik som en del av sin hovedfagsoppgave i 2008-09. Det finnes imidlertid ingen planer om å bygge denne bakken. Sri Lanka. Den sveitsiske skihopperen Marc Vogel er født i Sri Lanka. Han deltok i verdenscupen og kontinentalcupen fra 1997 til 2006. Hans beste plassering var 18. plass i kontinentalcupen, noe han greide fire ganger. Vogel deltok i VM i Lahtis i 2001, der han ble nummer 42 i normalbakken. Han var på det sveitsiske laget som ble nummer 9 (av 11 lag) i begge lagkonkurransene. Sør-Georgia. Det har eksistert en liten hoppbakke i Grytviken på den søratlantiske øya Sør-Georgia. Ifølge oppslagsverket "Sport i navn og tall" fra 1950 hoppet Sigurd Hansen (Norge) 39 meter i Grytviken i 1939. Uganda. Ugandiske Dunstan Odeke gikk på skole i Oslo på 1990-tallet. Han prøvde seg på skihopping, og hadde personlig rekord på 50 meter. Skihopping på frimerker. En rekke land har utgitt frimerker med skihoppmotiv, ofte i forbindelse med vinter-OL. Blant disse er også flere land der det ikke drives vinteridrett overhodet. Eksempler på slike land er Burundi, Djibouti, Dominica, Gambia, Grenada, Guinea, Guinea-Bissau, Kongo, Laos, Libanon, Liberia, Madagaskar, Mauritania, Mongolia, Nicaragua, Paraguay, Saint Vincent og Grenadinene, Sør-Jemen, Tanzania, Togo og Tsjad. Verdensrankingen i snooker 2010/2011. Verdensrankingen i snooker 2010/2011 viser rangeringen av alle de profesjonelle snookerspillerne i verden i 2009/2010-sesongen, og som kvalifiserte seg til 2010/2011-sesongen. Til forskjell fra tidligere år er rangeringen nå en rullerende to-årsrangering. Dette innebærer at poengene fra hver turnering avholdt for to år siden fjernes når den korresponderende turneringen inneværende sesong er ferdigspilt. Antigonos Mattathias. Antigonos Mattathias (gresk Αντίγονος, Antigonos, latin Antigonus), var den siste kongen av makkabeernas ætt. Han var sønn av Aristobulus II av Judea. År 40 f.Kr. inntok han Jerusalem med hjelp av partiske styrker under general Barzapharnes, og sendte sin onkel Hyrcanos til Babylon i lenker etter først å ha bitt av ham ørene slik at han ikke lenger kunne være antagelig som yppersteprest. I 37 f.Kr. ble Judea gjenerobret av Herodes den store med støtte fra Romerriket. Herodes overleverte Antigonos til Marcus Antonius som fikk ham halshogd. Jair. Jair (hebraisk יאיר Ya'ir) var ifølge Dommernes bok i "Bibelen" en av dommerne i Israel. Han kom fra Manasses stamme i Gilead, øst for Jordanelven. Etter at Tola var død ble Jair dommer/høvding for de israelittiske stammene, en posisjon han holdt i 22 år. Hans avstamming var i Gilead via slektslinja til Makir, sønn av stamfaren Manasse med dennes arameiske medhustru. I henhold til Dommernes bok 10:3-5 hadde Jair ikke mindre enn tretti sønner, og disse hadde dertil tretti esler og hadde tretti byer, som ble kalt for «Jairs teltbyer» ("Havoth-Jair"), som alle lå i området Gilead. Da Jair døde ble han gravlagt i Kamon. Dette ordet "Havoth-Jair", eller "chawwoth", opptrer kun i denne konteksten (Fjerde Mosebok 32:41; Femte Mosebok 3:14; Dommernes bok 10:4;), og er et ord som er arvet fra de tidlige nomadiske tider i den hebraiske kulturen. Forskeren W. Ewing har foreslått at Kamon, stedet hvor Jair ble gravlagt, antagelig korresponderer med Kamun som ble tatt av Selevkidrikets konge Antiokos III den store på hans marsj fra Pella i oldtidens Hellas til Gephrun. Bortsett fra Jairs betydelige ætt er det som nevnes om han sparsommelig. Ingen dåder eller handlinger er knyttet til ham. Det kan merkes at det er besynderlig likhet i tid som dommer. Jair styrte i 22 år; hans forgjenger Tola i 23 år. Linda Ørmen. Linda Ørmen (født 1977) er en tidligere fotballproff som har spilt for det norske kvinnelandslaget (1998–2001). Ørmen har spilt for klubbene Råde IL, Athene Moss, Kolbotn IL, New York Power og Asker. Ørmen jobber i fengselet i Halden, hvor hun også bor med ektemannen Christer og deres to barn. Abdon. Abdon (hebraisk עַבְדּוֹן, i betydningen «servil» eller «tjeneste»), sønn av Hillel, var ifølge "Bibelen" var den tiende av dommerne i Israel. Amalekittfjellet referer til en sønnesønn av Esau, Amalek, amalekitternes mytiske stamfar. Elon. Elon (hebraisk: אֵילֹן; i betydning «Eik»; latin: "Ahialon") var ifølge Bibelen en av dommerne i Israel. Han etterfulgte Ibsan og ble selv etterfulgt av Abdon. Det er sagt meget kortfattet i Dommernes bok 12:11 at han kom fra Sebulons stamme og i dettes område. Han var dommer/høvding i Israel i ti år. Da han døde ble han gravlagt i Ajalon (eller Ajjalon) i Sebulon-landet. Ajalon er imidlertid også navnet på en dal og en historisk by i Israel i nærheten av Bet Shemesh nordvest for Jerusalem. Ibsan. Ibsan fra «Promptuarii Iconum Insigniorum» Ibsan (hebraisk: אִבְצָן‎; latin: "Abesan") var ifølge "Bibelen" en av dommerne i Israel. Han kom fra Betlehem i Sebulon. Svært lite informasjon er gitt om ham, unntatt følgende fra "Dommernes bok" 12:8-10 Det er en viss skjematisk tallmessig likhet i beskrivelsen av Jair som hadde «tretti sønner», «tretti esler» og «tretti byer». Mange bibelforskere mener at Betlehem som blir referert til i fortellingen er Betlehem i området til Sebulons stamme framfor den langt mer kjente byen Betlehem i området til Juda. Imidlertid hevder Talmud at Ibsan også kan identifiseres med Boas fra fortellingen om Rut i "Ruts bok". Denne Boas levde i Betlehem i Juda, og konsumerte sitt ekteskap med Rut i løpet av den siste natten i sitt liv. Sebulon. Sebulon er ifølge Bibelen den tiende av patriarken Jakobs tolv sønner, og en av de tolv stammer. Navnet betyr på hebraisk «gave». (1. Mosebog 30:20) Stammen fikk et område nordøst i landet. Politistasjonssjef. Politistasjonsjef er en stilling innen politiet som medfører ledelse av en politistasjon. Politistasjonsjefen har både operativt og administrativt ansvar for alle ansatte på sin stasjon og inngår som en del av politidistriktets ledergruppe. Politistasjonssjefer er som regel Politiinspektør og er polititjenestemenn med enten politifaglig utdanning eller juristutdannelse. Bjarne Bjorvatn. Bjarne Bjorvatn (født 4. desember 1936) er en svensk professor i medisin. Han er kjent for sitt arbeid med infeksjonssykdommer og vaksineprogrammer. Bjorvatn er utdannet lege ved Lunds Universitet og avla i 1972 medisinsk doktorgrad ved Karolinska Institutet i Stockholm. I 1979 ble han professor ved Universitetet i Tromsø. Fra 1985 har han vært professor i medisin ved Universitetet i Bergen. I 2010 ble Bjorvatn utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fremragende innsats innen internasjonal helse og for sitt vitenskapelige virke». Namsfullmektig. En namsfullmektig er en ansatt i politi- og lensmannsetaten som er tillagt namsmyndighet. Namsfullmektigen jobber med tvangsfullbyrdelse og har ansvaret for å gjennomføre den sivile rettspleien på grunnplanen. Det er ingen formelle kompetansekrav til namsfullmektiger men det er normalt at vedkommende er enten jurist eller politi-utdannet. Namsfullmektigen er underlagt den som er lokal namsmann enten en namsfogd, politistasjonssjef eller lensmann. Vanlige arbeidsoppgaver for namsfullmektigene er avholde utleggsforetninger (sikre pengekrav) gjennomføre fravikelser (utkastelser fra fast eiendom) innhente kjøretøy for tilbakelevering eller tvangssalg og andre former for gjennomføring av tvang i forbindelse med sivile krav. det er også vanlig at namsfullmektigene jobber som stevnevitne og at de oppsøker personer med konkursvarsler og andre forkynnelser. Namsfullmektigene er sammen med Namsmannen de eneste som i utgangspunktet har lov til å bruke tvang og makt for å sikre eller gjennomføre sivile krav. Politijurist. Politijurister er ansatte i politiet som er tildelt påtalekompetanse, det vil si at vedkommende både er er en del av påtalemyndigheten og politiet. De stillinger som omtales som politijurister er politifullmektig, politiadvokat, politiinspektør, visepolitimester og politimester. Politijurister er utdannet jurister og gjennomgår i tillegg utdanning på Politihøgskolen. Politijuristene er enten tillagt ordinær eller det som omtales som delegert utvidet påtalemyndighet (avhengig av erfaring og noe som blir tildelt av det enkelte statsadvokatembete politidistriktet hører inn under etter en konkret vurdering av den enkelte politijurist hva gjelder prosedyreerfaring) og har i tillegg full politimyndighet. Det er politijuristene som leder all etterforskning utført i politiet. Politijuristene fungerer også som aktor i retten i straffesaker av ulik karakter avhengig av type påtalemyndighet og erfaring de måtte inneha. De tyngre sakene aktoreres normalt av en statsadvokat. Det er dog ikke uvanlig at enkelte politijurister aktorer isteden for statsadvokaten. Da har statsadvokaten pekt ut en egnet politijurist eller bedt politidistriktet tildele aktoratet til en politijurist som politidistriktet selv finner egnet. Politijuristene er faglig underlagt påtalemyndigheten, men organisatorisk underlagt politiet, og bærer normalt politiuniform. Under hovedforhandlinger bærer de aktorkappe. Alle politijurister inngår i ledernivået i politiet, dvs. høyere grader i politietaten, og er overordnet de aller fleste polititjenestemenn (dvs. politiutdannede). Det eneste unntaket gjelder stillingen politiinspektør, som i sjeldne tilfeller også kan innehas av politiutdannede. Politiutdannede (gjennomført 3 årig politi(høg)skole) som innehar stillingen politiinspektør innehar ikke påtalekompetanse. Politijurister i særorganet Politiets Utlendingsenhet (PU) har i motsetning til politijurister ellers i politiet ingen påtalekompetanse og tilhører heller ikke påtalemyndigheten med Statsadvokaten og Riksadvokaten som faglig overordnede. De gjennomgår forøvrig heller ikke utdanning på Politihøgskolen og leder heller ikke etterforskningen, og fungerer ikke som aktorer i retten dvs. at de ikke prosederer straffesaker. Deres oppgave i rettsapparatet er å foreta fengslinger etter utlendingsloven § 106 (administrativ fengsling) slik at utlendingsmyndighetenes vedtak kan bli effektuert (at utlendinger med endelig avslag på søknader om tillatelse eller som er utvist fra Norge, og som ikke har dratt ut av riket slik som forpliktet, kan bli uttransportert av politiet). Dette er forøvrig en kompetanse som tilliger alle politijurister i politiet og ikke politijuristene i PU alene. Ikke sjelden bistår derfor enkelte politidistrikt PU med slike fengslinger ved behov. Aaron Stone. Aaron Stone er en amerikansk tv-serie som går på Disney XD. Handling. Tv-serien handler om en 16-åring som heter Charlie Landers som spiller dataspillet Hero Rising. Han blir da utnevnt til verdens beste spiller, og for å redde verden som Aaron Stone, må han holde et skjult hemmelig dobbeltliv. Andre ting. Aaron Stone var den første tv-serien fra Original Disney XD produksjon og hadde premiere i USA 13. februar 2009 og i Norge 12. september 2009. Sean Murray. Sean Harland Murray (født 15. november 1977) er en amerikansk skuespiller. Han er best kjent for rollefigurene Timothy McGee i CBS' spenningsserie NCIS og Danny Walden i den militære dramaserien JAG. Murray ble født i Bethesda i Maryland, utenfor Washington DC. Han tilbrakte sin barndom i nærheten av Coffs Harbour i New South Wales i Australia, og har derfor dobbelt statsborgerskap i USA og Australia. Hans mor er den fjerde kona til den amerikanske TV-produsenten og manusforfatteren Donald Bellisario, noe som gjør ham til Bellisarios stesønn. Murray giftet seg med Carrie James 26. november 2005. De fikk sitt første barn, en datter ved navn Melissa Caitlyn Murray, 3. mai 2007. Parets andre barn, River James Murray, ble født i Los Angeles 22. april 2010. I den fjerde sesongen av NCIS, avslørte Murray at hans far, Craig Murray, en gang var Executive Officer (XO) av US Navy hangarskipet USS Enterprise. Murray har hatt flere gjesteopptredener i diverse TV-serier, inkludert ER. I tillegg har han hatt roller i flere spillefilmer, inkludert "Hocus Pocus" (hvor han spilte Thackery BINX), "This Boy's Life", og han hadde en hovedrolle i filmen "Todd Field's Too Romantic". Han begynte sin profesjonelle karriere som skuespiller med TV-serien "Civil Wars" i 1991, med episoden «The Pound and the Fury». Cote de Pablo. María José «Coté» de Pablo Fernández (født 12. november 1979 i Santiago de Chile) er en chilensk-amerikansk skuespiller og artist. Hun har også startet på en karriere som låtskriver og vokalist. De Pablo har vært nominert til ALMA-prisen. Hun har også blitt tildelt en permanent rolle som den føderale spesialagenten Ziva David i den amerikanske TV-serien NCIS. I denne TV-serien er rollefiguren hennes først liaison mellom de amerikanske føderale myndigheter og det israelske etterretningsvesenet Mossad. Senere i serien slutter Ziva David i Mossad, skaffer hun seg amerikanske statsborgerskap og gått inn i jobben som agent i marinepolitiet på heltid. De Pablo ble født i Santiago de Chile, i en romersk katolsk familie i den chilenske overklassen. Hun har to yngre søstre og hun gikk på Carnegie Mellon University i Pittsburgh, Pennsylvania, hvor hun blant annet studerte musikk og teater, samtidig som hun hadde roller i flere skuespill, som for eksempel "And The World Goes 'Round", og "The House of Bernarda Alba". Hun ble uteksaminert fra teaterskolen i 2000. Etter avsluttet utdannelse flyttet de Pablo til New York City for å finne arbeid som skuespiller, samtidig som hun jobbet som servitør på en indisk restaurant på Manhattan, og på et italiensk spisested i Brooklyn. Hun hadde enkelte roller for New York City Public Theater, blant annet i showet "All My Children". I 2005 debuterte de Pablo på Broadway-scenen i skuespillet "The Mambo Kings", som Dolores Fuentes, men showet ble lagt ned etter kort tid. To dager etter å ha spilt i "The Mambo Kings", ble de Pablo bedt om å prøvespille for TV-serien NCIS. Li Zehou. Li Zehou (kinesisk: 李泽厚, født 1930 i Hankou i provinsen Hubei i Kina) er en kinesisk akademiker og kjenner av filosofi og intellektuell historie. Han bor i USA. Han er blitt beskrevet som en av de mest ledere kjennere av kinesisk historie og kultur. Etter å ha kritisert de kinesiske myndigheters håndtering av demonstrasjonene på Den himmelske freds plass i Beijing i 1989 ble hans verker forbudt i Kina. Han ble deretter invitert til USA for å forelese der, og etterhvert gitt permanent oppholdstillatelse. Berdjansk. Berdjansk (russisk: Бердянск) er en by i Zaporizjzja oblast i Ukraina, ligger ved nordkysten av Azovhavet. Berdjansk var den 38. største byen i Ukraina med 121 692 innbyggere i 2001. Byen er i Ukraina kjent for sin havn og industri og har en sammenhengende badestrand på cirka 11 kilometer som tiltrekker seg mange turister sommerstid, spesielt fra innlandet i Ukraina og fra Russland. Byen ble grunnlagt i 1827 da fundamentet for en ny havn ble lagt. Den het da "Berdy". Tre år senere fikk byen navnet "Novo-Nogaisk" (Ny Nagoisk). I 1841 fikk byen sitt nåværende navn etter elven Berda som renner ut i havet like ved. Mellom 1939 og 1958 het imidlertid byen "Osypenko", oppkalt etter den sovjetiske helten Polina Osypenko. Dette navnet er nå brukt på en av nabobyene, hvor Osypenko ble født. Osypenko var militær pilot og gjennomførte blant annet i 1938 verdens lengste sammenhengende flytur. Den mest kjente personen fra Berdjansk i dag er modellen og skuespilleren Olga Kurylenko, som blant annet er kjent som Bond-pike i filmen Quantum of Solace. Den belgiske proffsyklisten Igor Abakoumov er også fra byen. Berdjansk har tre vennskapsbyer: Bielsko-Biala i Polen, Yambol i Bulgaria og La Seyne-sur-Mer i Frankrike. Abdul Sattar Edhi. Abdul Sattar Edhi (urdu: عبد الستار ایدھی), også kalt Edhi (født 1. januar 1928), er en pakistansk filantrop. Han er leder av Edhi Foundation, som blant annet driver verdens største frivillige ambulansetjeneste. Sammen med sin kone, Bilquis Edhi, mottok han 1986 Ramon Magsaysay-prisen for sammfunnstjeneste. Han er også mottaker av Lenins fredspris og Balzanprisen. 22. september ble 2010 Edhi tildelt æresdoktorgrad ved Universitetet i Bedfordshire. Fødsel og oppvekst. Edhi ble født i 1928 i Bantva i Gujarat, Britisk India. Hans familie utvandret i 1947 til Karachi i Pakistan, og i 1951 kjøpte han en liten butikk der han åpnet et lite apotek ved hjelp av en lege som lærte ham grunnleggende medisinsk hjelp. Edhi Foundation. I 1957, som svar på en influensaepidemi i Karachi, arrangerte Edhi oppføringen av telt i utkanten av byen for å distribuere gratis vaksinasjoner. Edhi etablerte Edhi Foundation med hjelp av offentlige donasjoner han fikk etter dette vaksineinitiativet. Stiftelsen har utviklet seg til en organisasjon med ambulanser, klinikker, psykiske institusjoner, boliger for fysisk handikappede, blodbanker, barnehjem, adopsjonssentre, likhus, krisesentre for barn og kvinner, skoler, sykepleierkurs, suppekjøkken og et 25-sengers sykehus for kreftpasienter. Det er nå det største sosiale velferdsnettverk i Pakistan, og har kontorer i flere land. Organisasjonen har foretatt hjelpearbeid i Afrika, Midtøsten, Kaukasus-regionen, Øst-Europa og USA, der de bidro til å gi hjelp etter New Orleans-orkanen i 2005. Olga Kurylenko. Olga Kostyantynivna Kurylenko (ukrainsk: Ольга Костянтинівна Куриленко; født 14. november 1979), bedre kjent som Olga Kurylenko, er ukrainsk modell og skuespiller. Hun er mest kjent for sin rolle Camille Montes i James Bond-filmen Quantum of Solace. Hun ble født i Berdjansk i Ukraina, men fikk fransk statsborgerskap i 2001. Hun vokste opp i et typisk sovjetisk hjem, i en leilighet som hun og moren også delte med onkel og tante, besteforeldre og søskenbarn. Foreldrene ble skilt da hun var tre år, og hun hadde lite kontakt med faren. Hun hadde aldri noen fancy klær i oppveksten, som regel var de hjemmelagde. «Jeg kunne ikke få noe, klær, sko eller den sengen jeg ønsket, for mor hadde ikke mulighet til å kjøpe det», har hun fortalt om sin oppvekst. Da hun var i Moskva som 13-åring, ble hun oppdaget av en kvinnelig modelljeger. 17 år gammel signerte hun kontrakt med modelbyrået Madison i Paris. Da hun var 18, hadde hun allerede vært på koveret både i Vogue og Elle. Da hun jobbet som modell i Paris, betalte hun også livsoppholdet for sin mor hjemme i Berdjansk. Kurylenkos første opptreden som skuespiller var i musikkvideoen Love's Divine i 2003 med Seal. Hun har vært gift to ganger, men begge ganger blitt skilt. Hun har bodd i Paris helt siden hun kom fra Ukraina i 1996, men flyttet i 2009 til London. I et intervju med Komsomolskaya Pravda i hjemlandet sa hun i oktober 2009 at hun ikke hadde intensjoner verken om å flytte tilbake til Ukraina eller gifte seg igjen. Kirgisistans kvinnelandslag i fotball. Kirgisistans kvinnelandslag i fotball representerer Kirgisistan i internasjonal fotball for kvinner. Kirgisistan debuterte først i 2009 med et lag, og de gjorde en relativt god innsats i kvalifiseringen til Asiamesterskapet 2010. I første kvalifiseringsgruppe havnet de på tredjeplass, bak Usbekistan og Jordan, men foran Palestina og Maldivene. Dermed ble laget kvalifisert til neste runde. Der møtte de Hongkong og Vietnam, og tapte begge kampene. Kirgistans resultater i Asiamesterskapet i fotball for kvinner. 2010: Andre kvalifiseringsrunde Valerij Leontjev. Valerij Jakovlevitsj Leontjev (russisk Валерий Яковлевич Леонтьев, født 19. mars 1949 i Ust-Usa, Komi, Russland), er en russisk sanger. Edhi Foundation. Edhi Foundation er en frivilig velferdsorganisasjon i Pakistan, grunnlagt av Abdul Sattar Edhi i 1951. Edhi er leder av organisasjonen og hans kone Bilquis, en sykepleier, overvåker fødsel og adopsjon tjenester av stiftelsen. Hovedkvarteret er i Karachi, Pakistan. Edhi Foundation gir 24-timers assistanse over hele landet i Pakistan og i utlandet. Stiftelsen yter, blant mange tjenester, ly for den fattige, frie sykehus og medisinsk behandling, narkotika rehabiliteringstjenester, og nasjonale og internasjonalt hjelpearbeide. Dens hovedfokus er beredskapstjenste, foreldreløse, handicappede, ly for den fattige, utdanning, helsevesen, Internasjonal sammfunnstjeneste, Blod & medisin Bank, luftambulanse tjeneste, marine og kystnære tjenester. Origin. Edhi etablerte sitt første velferdssenter og deretter Edhi Trust med bare Rs. 5000 (Ca. NOK 500 i dagens verdi.) Edhi Foundation er den største velferdsorganisasjonen i Pakistan idag. Stiftelsen har over 300 sentre over hele landet, i store byer, små byer og fjerntliggende områder, som gir medisinsk hjelp, familieplanlegging og krisehjelp. Den eier luftambulanser, som gir rask tilgang til fjerntliggende områder. I Karachi (Pakistans nest største by) alene drifter Edhi Foundation åtte sykehus som gir gratis medisinsk behandling, øyesykehus, diabetikersentre, kirurgiske enheter, et 4-sengs kreftsykehus og mobile apotek. I tillegg til disse forvalter Stiftelsen også to blodbanker i Karachi. Nødtjenster. Edhi Foundation er oppført i Guinness Book of World Records for å ha den største frivillige ambulansetjenesten i verden. Feltambulansetjenesten omfatter 700 ambulanser. Blod- og medisinbanker gir medisin til trengende personer. Flyktningbistand gir hjelp til flyktninger i Pakistan. Rolf Sanne-Gundersen. Rolf Sanne-Gundersen (født 25. mai 1965 på Våland, Stavanger) er distriksredaktør i NRK Sogn og Fjordane. Utdanning og arbeidserfaring. Han er utdannet som lærer ved Høgskulen i Sogn og Fjordane i Sogndal, uteksaminert 1988. Til tross for utdannelsen satset han på en journalistkarriere og var sommervikar i Firda Tidend allerede i 1987, journalist i Sogns Avis 1988-1989, i Firda 1990-1993, sportsjournalist i Dagbladet 1993-1994 og nyhetsreporter i TV 2 1994-1997. Sanne-Gundersen begynte som reporter i NRK Sogn og Fjordane i 1997, og var vaktsjef i flere år før han ble redaksjonssjef i 2004. Han var også innenrikssjef i Dagsrevyen. Fra mai 2009 er han distriktsredaktør. I NRK Sogn og Fjordane har Sanne-Gundersen jobbet mest som nyhetsjournalist i radio og TV. Han har også vært prosjektleder for TV-serien. Dagmar Hansen. Dagmar Julie Augusta Hansen (født 12. november 1871, død 13. april 1959), gift Heinemann, var en dansk visesangerinne og Danmarks første pinup girl. Hun er begravet på Assistens Kirkegård i København Maldivenes kvinnelandslag i fotball. Maldivenes kvinnelandslag i fotball representerer Maldivene i internasjonal fotball for kvinner. Maldivenes kvinnelandslag ble dannet i 2003. På tross av at det ikke var kvalifisering til Asiamesterskapet i 2003, deltok Maldivene ikke i mesterskapet. De deltok imidlertid i kvalifiseringen til 2006-mesterskapet, der de tapte stygt mot både Hongkong og Usbekistan. Maldivene stilte ikke i kvalifiseringen til Asiamesterskapet i 2008, men de var med i kvalifiseringen til Asiamesterskapet i 2010, som foregikk i 2009. Kvalifiseringen fortsatte som forrige gang for Maldivene, som tapte samtlige fire kamper. Maldivene har også stilt i Sør-Asia-lekene, der de ikke har utmerket seg. Imidlertid har de notert en seier i en vennskapslandskamp mot Sri Lanka. SalmeKlang. SalmeKlang er et band som ble startet i 2008. Det har base i Oslo/Vennesla. Bandet består av vokalist Mari Klingen, bassist Per Erik Olsen, gitarist Knut Ingolf Brenna og trommeslager Jo-Martin Grosås Nordbø. Bandet møttes på konservatoriet i Kristiansand. De tolker og omarrangerer gamle folketoner med religiøse tekster, og befinner seg musikalsk sett i et luftig poplandskap. Deres debutplate kom i 2010 og heter også "SalmeKlang". Deres andre plate kommer i 2012, og heter "Himmelveg". Bandet har blant annet samarbeidet med forfatter Gaute Heivoll om en konsert i Finsland Kirke i forbindelse med hans bok "Før jeg brenner ned". De har også et musikalsk samarbeid med folkemusiker Kim André Rysstad og har gitt ut singelen "Eg er ein gjest i verda". Sofiemyr skole. Sofiemyr skole ligger i Oppegård kommune i Akershus fylke. Fra 2005 har skolen vært en del av Sofiemyrtoppen skole. Fløysbonn skole. Fløysbonn skole er ungdomsskole som ligger på Sofiemyr i Oppegård Kommune. Skolen er kjent for Fløysbonnmusikalen som elevene arrangerer hvert år. Fløysbonn skole har fra 2005 vært en del av Sofiemyrtoppen skole. Mosonmagyaróvár. Mosonmagyaróvár [ˈmoʃonmɒɟɒroːvaːr] (tysk: "Wieselburg" eller "ungarsk Altenburg") er en by i fylket Győr-Moson-Sopron nordvest i Ungarn. Geografi. Byen ligger ved grensen til Østerrike ved Europavei 60 og langs jernbanen mellom Wien og Budapest. Elven Leitha renner gjennom byen og munner ut i elven Mosoni-Duna mellom Moson og Magyarovar vest for øya Szigetköz (tysk: Kleine Schüttinsel). Historie. Det har vært bosetting på stedet hvor dagens by ligger siden romertiden. Det var stedet for et kastell kalt "Ad Flexum" som betydde "ved bøyen" (Donau). Byen Mosonmagyaróvár ble grunnlagt i 1939 etter en sammenslåing av byene Moson og Magyaróvár. I Kongedømmet Ungarn var først Moson, senere Magyarovar hovedstad i komitat Wieselburg. Stedet Ovar (tysk: Altenburg) ble som følge av navnelikheten med byen (tysk-)Altenburg i Niederösterreich kalt Magyar-Ovar (den ungarske Ovar/Altenburg). I Magyarovar startet i 1809 etter våpenstillstanden ved Znaim, fredsforhandlingene i den femte av Revolusjonskrigene. Næringsliv. En rekke tannleger har slått seg ned i byen og tilbyr tjenester som ikke dekkes av det østerrikske trygdesystemet, til langt lavere priser enn sine østerrikske kolleger. Bil- og maskinforhandlere utgjør også en stor del av stedets næringsliv. Det finnes også flere kurbad på stedet. Utdannelse. Det ungarske universitetets fakultet for landbruks- og næringsmiddelvitenskap har sete i byen. Greverud skole. Greverud skole ligger litt sør for Greverud sentrum. Den eldste delen av Greverud skole stod ferdig i 1921, og er det med dette den eldste skolebygningen i kommunen. Siden er skolen blitt bygget på både i 1971 og 1986. Skolen ble totalrenovert utvendig i 2007/2008. Greverudhallen ligger like ved skolen og fungerer også som skolens gymsal. Kolontár. Kolontár (tysk: "Kornthal im Buchenwald") er en landsby i Veszprém fylke i Ungarn. Kolontár ligger i Ajka kommune og har et areal på 21,72 km². Landsbyen har ca 800 innbyggere (2010). Historie. Stedet nevnes første gang i skriftlige kilder fra 1210. Kolontar ble ødelagt under mongolinvasjonen og gjenoppbygget av tyske innvandrere. Kolontár ble rammet hardt av et giftutslipp da en dam tilhørende en aluminiumsfabrikk ved Ajka brast 4. oktober 2010. Innbyggerne i Kolontár ble evakuert etter at statsminister Viktor Orbán besøkte det ulykkesrammede området, da man fryktet at den allerede skadete dammen hadde blitt ytterligere svekket. Kolbotn skole. Kolbotn skole ligger på Kolbotn i Oppegård og er en av de eldste skolene i kommunen. Det første bygget kom i 1922. Skolen har siden fått en paviljong i 1959, og da 6-åringene begynte i 1997 fikk de et eget tilbygg. Sofiemyråsen skole. Sofiemyråsen skole ligger på Sofiemyr i Oppegård og er en skole for barn og unge med omfattende lærevansker og funksjonshemminger. Vassbonn skole. Vassbonn skole er en barneskole som ligger på i Oppegård kommune i Akershus fylke. Skolen er en av de største skolene i kommunen. Den er plassert midt mellom Kolbotn sentrum, Mastemyr og Gjersjøen. Naturområdene Kantoråsen, Kolbotnvannet, Gjersjøen, Gjersjøelva og Hvervenbukta brukes aktivt til undervisning og turer. Deutscher Jugendliteraturpreis. Deutscher Jugendliteraturpreis («Tysk pris for litteratur for unge»), fram til 1981 kalt Deutscher Jugendbuchpreis'", er en tysk litteraturpris for fremragende barne- og ungdomslitteratur. Den ble opprettet i Vest-Tyskland i 1956 av det som i dag er barne-, familie- og helsedepartementet ("Bundesministerium für Jugend, Familie, und Gesundheit"). Prisen omfatter tyskspråklige bøker, også oversatte, og kan gis til både forfattere og illustratører. Fra og med 1967 er blir utmerkelsen utdelt innen de fire kategoriene barnebok, ungdomsbok, bildebok og faktabok, med vanligvis fem nominerte bøker i hver kategori. Det har også blitt utdelt spesialpriser for hele forfatterskap og for illustrasjonsinnsats i flere bøker. Siden begynnelsen har over 2500 bøker fått oppmerksomhet gjennom prisen og arrangementet, enten som utvalgte, nominerte eller prisvinnende. "Deutscher Jugendliteraturpreis" er den eneste litteraturprisen som blir betalt av den tyske staten. Østli skole. Østli skole er en barneskole som ligger på Myrvoll i Oppegård. Skolen er delt inn i 4 aldersblandede arbeidslag. De har som mål å gjennomføre aldersblanding i ca. 20% av årstimene på småskolen og 30% av årstimene på mellomtrinnet. Aljoscha Blau. Aljoscha Blau (født 1972 i St. Petersburg i Russland) er en tysk-russisk billedkunstner og bildebokillustratør. Aljoscha Blau gikk på kunstskole som barn. I 1990 kom han til Tyskland der han studerte barnebokillustrasjon og grafikk ved " Fachhochschule für Grafik" i Hamburg. Blau har mottatt flere priser for illustrasjonene sine, blant annet Deutscher Jugendliteraturpreis som han og Jon Fosse fikk i 2007 for barneboka "Søster". Blau bor med familien sin i Berlin. Den relativt store DVD-en om Radioresepsjonen. "Den relativt store DVD-en om Radioresepsjonen" er en DVD som inneholder videoklipp fra "Radioresepsjonens" tid som radioprogram i perioden 2006-2010. DVD-en inneholder tre timer med klipp opprinnelig vist på P3tv, inkl. sceneshow, «Tores knuteskole», bonusmateriale og kommentatorspor. Eiliv Jørgen Thorheim. Eiliv Jørgen Thorheim (født 8. juni 1924, død 8. mai 2012) var en norsk oberstløytnant i Luftforsvaret. Han er særlig kjent for sitt arbeid med krigsgraver i Norge og i utlandet. Thorheim gikk inn i det norske forsvaret under andre verdenskrig. Han tjenestegjorde fra 1944 i Luftforsvaret. Thorheim tok utdannelse til offiser i Storbritannia og USA. I sin tjeneste i Forsvaret var Thorheim blant annet FN-observatør i Midtøsten. Thorheim var i Luftforsvaret til 1984. Etter at han sluttet i Forsvaret drev Thorheim Krigsgravtjenesten i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og hadde der ansvar for å ivareta utenlandske krigsgraver og minnesmerker over falne i Norge. I 2010 ble Thorheim utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fortjenstfullt virke for krigsgravtjenesten i utlandet». Han har også mottatt Deltagermedaljen, Forsvarsmedaljen med laurbærgren og Forsvarsmedaljen med tre stjerner. I 2000 ble Thorheim tildelt den russiske Vennskapsordenen for sin innsats for å skjøtte russiske krigsgraver i Norge og i 2010 ble han tildelt Jubileumsmedaljen i anledning 65-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 av president Dmitrij Medvedev under hans statsbesøk i Norge. For arbeidet med å ivareta britiske krigsgraver ble han i 2006 utnevnt til medlem av Den britiske imperieordenen. Han døde den 8. mai 2012 og ble bisatt fra Alfaset gravlunds kapell den 15. mai 2012. Representanter for bl.a. Krigsgravtjenesten og det britiske og russiske forsvaret var tilstede. Hans urne skal settes ned i hjembygden på Sunnmøre. Ola og Pelle. "Ola og Pelle" var en norsk tegneserie, tegnet av Bjarne Restan, som gikk i magasinet Ukens Journal fra nr 17 i 1929 og til nr 34 i 1929. "Ola og Pelle" er en humoristisk serie og handler om to skandinaviske sjømenns opplevelser i den store verden. Ola er en lav og rund nordmann som alltid ønsker å spise, mens Pelle er en høy og tynn svenske. Med båten "Nordstjernen" reiser de jorda rundt. De støter på kinesiske sjørøvere, tigere i jungelen, innfødte stammer i Afrika og isbjørner på polisen. José Gaspar Rodríguez de Francia. Dr. José Gaspar Rodríguez de Francia y Velasco (6. januar 1766-20. september 1840), ofte kjent som Doctor Francia, "Karaí-Guazú" (tittel på guaraní oftest oversatt som "Stor leder") og el Supremo ("den øverste"), var en paraguayansk teologidoktor og diktator. Rodríguez de Francia styrte Paraguay uten utenlandsk intervensjon og også nesten uten utenlandsk innflytelse fra landets uavhengighet fra Spania til han døde i 1840. Han blir i dag regnet som faren til den paraguayanske nasjonaliteten. Kiwa hirsuta. "Kiwa hirsuta" er en art i gruppen tifotkreps. Den ble oppdaget i 2005 sør for Påskeøya i Stillehavet, hvor den lever på 2200 meters dyp. Den blir ca. 15 cm lang. "Kiwa hirsuta" er den eneste arten i slekten "Kiwa", familien Kiwidae og overfamilien Kiwaoidea. Angra Mainyu. Angra Mainyu (Aŋra Mainyu) eller Aŋra Mainiuu er det avestiske navnet på Zoroastrismens hypostase som representerer ødeleggelsens onde ånd. I denne religionens dualisme er han anfører av helvetes makter, og han er fruktbarhetens og livets fiende. Han står i et motsetningsforhold til den hellige ånd ("Spənta Mainyu") og dermed også til den høyeste Gud. Det middelpersiske navnet er Ahriman'". I "Den eldre Avesta" omtales Angra Mainyu i en av Gāthāsangene, som den zoroastriske tro tilskriver Zarathustra selv. I den yngre Avesta omtales Angra Mainyu flere ganger, deriblant i Vendidad. I zurvanismen (4. århundre e.Kr.) ble dilemmaet ved hans eksistens i en guddommelig plan, forklart som resultatet av den frie vilje. I Pahlavilitteraturen (ca 300 f.Kr. – 1100-tallet e.Kr.) er han under navnet Ahriman omtalt som en ond, utadrettet ånd. Ahriman var også sentral innenfor manikeismen. I moderne tid er forestillinger om Ahriman blant annet å finne innenfor antroposofien. Skihopping og kombinert i SUS. SUS deltok under OL-flagget i OL i Albertville 1992 Etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning i desember 1991, fullførte de fleste av de tidligere sovjetrepublikkene sine idrettssesonger under banneret til Samveldet av uavhengige stater (SUS). Vinteren 1992 deltok tidligere sovjetiske skihoppere for SUS i Hoppuka, verdenscupen, OL i Albertville og VM i skiflyging i Harrachov. Tidligere sovjetiske kombinertløpere deltok for SUS i verdenscupen og OL. SUS-hoppernes beste resultater kom i OL, der Mikhail Jesin ble nummer 10 i storbakken og nummer 11 i normalbakken. SUS' lag ble nummer 11 av 14 lag i lagkonkurransen. Den beste av de tidligere sovjetiske kombinertløperne var Allar Levandi, men han var fra Estland, som ikke sluttet seg til SUS. Den beste kombinertløperen som representerte SUS var Andrej Dundukov, som ble nummer 11 individuelt i OL og nummer 26 i verdenscupen. SUS' lag ble sist av de 11 lagene som deltok i lagkonkurransen i OL. Fra og med sesongen 1992/93 konkurrerte alle de tidligere sovjetiske idrettsutøverne for sine respektive, uavhengige land. Kilder. Sus Per-Kaare Holdal. Per-Kaare Holdal er født på Holdal, Borge i Lofoten 16. august 1954. Per-Kaare Holdal er samfunnsengasjert og har gjort en stor innsats blant annet i trafikksikkerhetsarbeid og for miljøet. Holdal er pådriver i aksjonen "Lofoten mot Sellafield" og bidro sterkt til at Sellafield-anlegget stoppet utslippene av det radioaktive isotopet Technetium (Tc-99) i 2004. For dette ble "Lofoten mot Sellafield" innstilt til Nordisk Råds miljøpris. 3. mars 2010 arrangerte Holdal et møte i Brussel med deltakelse fra sentrale europeiske politikere, med krav om internasjonal inspeksjon av Sellafield-anlegget for å bedre sikkerheten. 16. mars kom den britiske statsminister Gordon Brown med meldingen om at de åpnet for internasjonal inspeksjon. IAEA har nå vedtatt at de skal gjennomføre denne inspeksjonen. Holdal har i tillegg arbeidet sammen med biskop Tor Berger Jørgensen for å redusere de mange tragediene på norske veger. Han var med å starte "Nei til Frontkollisjoner" i 2007 og arrangerte en rekke faglige samlinger med fagekspertise og sentrale politikere. Dette førte til at midtsikring av veger i Norge for første gang kom med i Nasjonal Transportplan for 2010-2019. Høsten 2009 brukte han ferien til en trafikksikkerhetsstafett fra Vadsø i nord til Oslo i sør. Hele 9000 km på hele E6, E8, rv. 80, E39, E18 og rv. 3 og snakket trafikksikkerhet med de fleste stortingskandidatene og fikk lovnad om prioritering av trafikksikkerhet og midtsikring av vegene. Stafetten endte i Oslo den 9. september 2009, hvor det ble avsluttet med en konferanse i Oslo Kongressenter. I 2010 startet engasjementet for å få til en fergeforbindelse mellom Bodø-Leknes. Samferdselsstyret i Nordland vedtok den 22. januar 1988 følgende uttalelse: «Samferdselstyret ser det som viktig at driften av ruten Bodø – Leknes kommer i gang fra 1. mai 1988 som forutsatt. Samferdselsstyret understreker betydningen av at saken får rask behandling i Samferdselsdepartementet.» Men dette ble stoppet av regjeringen Brundtland og fergeforbindelsen ble lagt til Moskenes. Engasjementet til Holdal har sitt utspring i at han mener dette ble gjort ut fra politiske kjepphester, og ikke på grunn av at det er den beste løsningen. Per-Kaare Holdal har vært it-medarbeider i Kommunedata Nord-Norge, it-leder i Vestvågøy kommune, ikt-sjef i Kvæfjord kommune og har i dag ansvaret for informasjon og miljøstrategien i Green Islands. Sam Hill. Samuel Hill (født 21. juli 1985) er en australsk profesjonell terrengsyklist innen grenen utfor. Han er verdensmester i utfor 2006, 2007 og 2010. Han vant verdenscupen i utfor i 2007 og 2009Han ble to ganger UCI World Downhill Champion i årene 2006-2007 for sykkelprodusenten Iron Horse sitt racing team. Han vant verdensmesterskapet i 2010 i Mont Saint Anne for laget Monster Energy Specialized med en sykkel av typen Specialized Demo 8 II. Tidlig karriere. Hill started sin internasjonale karriere i 2001, ved delta på løp og reiser til Canada og USA. Han kom på tredjeplass dowhilleventen under VM i terrengsykling i Vail samme år, i klassen for juniorer under 19 år. Kjørestil. Sam Hill er kjent for å sine evner til å sykle fort i bratte, tekniske bakker, i motsetning til løper som er flatere og krever mer pedaltråkking. Han har vunnet løp i verdens bratteste og mest krevende løype i World Cup-en, Schladming i Østerrike. Hills kanskje mest kjente løp, var løpet han gjennomførte i Champery, Sveits, i 2007. Niels Stockfleth Darre. Niels Stockfleth Darre, (født 18. februar 1765, død 9. oktober 1809) var en norsk offiser. Darre var sønn av generalmajor Michael Darre, og født på Toten. Da han var 15 år gammel kom han inn på den militære matematiske skolen i Christiania. Han avsluttet studiene og ble dekorert med «Medallie for ualmindelig Duelighed og Flid» i 1783. Han ble umiddelbart beordret som sekondløytnant til 3. sønnenfjeldske (senere opplandske) dragonregiment. I 1784 ble han beordret til København til veterinær- og rideskolen. Han hadde talent for kartografi og karttegning og ble under oppholdet kjent med bl.a. statsministeren, General Huths og den senere rentekammerpresident C.D.F. Reventlow. Dette bekjentskapet førte til at da han kom hjem til Norge i 1787 ble han ansatt ved den militære oppmålingstjenesten. Da denne enheten senere ble slått sammen med den sivile oppmålingstjeneste, ledet Niels Stockfleth Darre dette kontoret. I 1789 ble han forfremmet til premierløytnant og i 1799 til rittmester ved opplandske dragonregiment. I 1795 giftet han seg med Elen. Ved krigsutbruddet i 1807 ble han beordret som førsteadjutant hos den kommandrende generalen for sønnenfjeldske Norge, prins Christian August av Augustenborg. Prinsen selv uttalte at en av de viktigste grunnene til at felttoget i 1808 ble en suksess, for en stor del måtte tilskrives Darres «utmerkede konduite». Han tolket generalens befalinger og sørget for at disse ble satt ut i livet. Kong Frederik VI anerkjente denne insatsen ved å utnevne ham til major og overkvartermester i generalstaben. Da Darre året etter var med i en politisk delegasjon til København, ble han dekorert av kongen personlig med Ridderkorset med ordene: «De har fortjent det». Det daglige samliv i felten gjorde at prinsen ble svært avhengig av sin adjutant, og fra å være bare en våpenbror utviklet det seg et dypt vennskap mellom disse to. Det sies Darre kanskje var den eneste som var fullt innviet i prins Christian Augusts planer og tanker i det skjebnesvangre året 1809. Kort etter å ha vendt tilbake fra svenskegrensen der han den 14. september 1809 avsluttet forhandlingene om konvensjonen ved Magnor med den svenske utsendte baron C. H. Anckarsvärd, ble han angrepet av nervefeber. Darre døde på sin egen Kraby gård. Han etterlot seg sin kone Elen og fem døtre. Greg Minnaar. Greg Minnaar (født 13. november 1981 i Pietermaritzburg) er en sørafrikansk, profesjonell terrengsyklist innen grenen utfor. Han er verdensmester i utfor 2003 og vant verdenscupen i utfor i 2001, 2005 og 2008. Det ingriske opprøret. Det ingermanske opprøret (1918–1920) var et forsøk på å løsrive Ingermanland fra Sovjet-Russland. Opprøret ble ledet av en ingermansk gerilja som hadde bygd seg opp ved finsk hjelp. Krigen ble hovedsakelig ført på det karelske nes, og endte med et ingermansk-finsk nederlag, og Sovjet-Russland gjenerobret området. Under fredssamtalene i Tartu finske og ingermanske utsendinger å forhandle frem kulturell autonomi, men mislyktes i disse forsøkene. Som et resultat av krigen flyktet mellom 7000 og 8000 mennesker fra Ingermanland til Finland. Noen av disse flyttet tilbake til Ingermanland etter noen år. Mosoni-Duna. Mosoni-Duna (lille Donau) (tysk:Moson-Donau) er sidearm av Donau i Ungarn. Elvens løp. Mosoni-Donau begynner øst for Rajka og løper i elvesvinger til Györ hvor den får tilførsel fra elven Rába. Mosoni-Duna munner ut i Donau nordøst for Györ ved Vének. Navnet Mosoni-Duna. Navnet Mosoni-Duna henspeiler på byen Mosonmagyaróvár i fylket Győr-Moson-Sopron, som ligger på elvens høyre side. Livet er herlig (Kirsti Sparboe-album). "Livet er herlig" er et musikkalbum med Kirsti Sparboe, utgitt på etiketten Triola i 1968. Albumet lå 6 uker på VG-lista og endte med 6. plass som beste plassering. Steve Peat. Steve Peat (født 17. juni 1974 i Chapeltown, South Yorkshire) er en britisk profesjonell terrengsyklist innen grenen utfor. Stein Haugom Olsen. Stein Haugom Olsen (født 22. desember 1946) er en norsk litteraturviter. i 2010 ble han dekan ved Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag ved Høgskolen i Østfold. Olsen ble bachelor i litteratur i 1974 ved University of Oxford. Han tok doktorgraden i 1978 ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "The structure of literary understanding". Han var ansatt ved Universitetet i Oslo 1985—1997 som leder av Institutt for britiske og amerikanske studier. Olsen ble i 1997 tilsatt som professor ved Institutt for filosofi ved Lingnan University i Hongkong. 1. august 2007 ble han tilsatt som leder ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved UiB. Young Global Leaders. Young Global Leaders er en tildeling av Verdens økonomiske forum som gis til ledere under 40 år fra hele verden og forskjellige fag og sektorer, som har utvist særdeles lederskap. Skihopping og kombinert på Island. Island har i liten grad markert seg internasjonalt innen skiidrett, men det har vært nasjonal aktivitet innen både alpint og nordiske grener, og landet har hatt deltakere i internasjonale mesterskap. Fram til midten av 1990-tallet hadde landet et aktivt men stadig minkende skihoppmiljø. Mesterskap og utøvere. Islands Skiforbund ble stiftet i 1946, men det første islandske mesterskapet på ski ble arrangert alt i 1937. Den islandske mesteren i kombinert ble lenge uoffisielt kalt "skíðakóngur íslands" - Islands skikonge. Skimesterskapet, som de fleste årene hadde nordiske grener og alpint på samme sted, ble fram til 1990-tallet holdt på fire steder: Reykjavík, Siglufjörður, Ísafjörður og Akureyri. På 1970- og 80-tallet var det bare Siglufjörður og Ólafsfjörður som hadde skihoppere, og på 90-tallet var det bare i Ólafsfjörður at skihopping og kombinert ble utøvd. Det siste islandske mesterskapet i hopp og kombinert gikk der i 1995, med bare lokale deltakere. Siste gang det ble forsøkt å arrangere mesterskap i disse grenene var i 2002, men det ble avlyst fordi ingen hadde meldt seg på. Tre islandske skihoppere har deltatt i OL. Jónas Ásgeirsson ble nummer 37 av 46 deltakere i St. Moritz i 1948, Ari Guðmundsson 35 av 43 i Oslo i 1952, og Skarphéðinn Guðmundsson 43 av 45 i Squaw Valley i 1960. Jónas og Skarphéðinn fra Siglufjörður gjorde det godt i islandske mesterskap - Jónas ble sju ganger mester i hopp og fem ganger i kombinert, mens Skarphéðinn vant hopp fem ganger og kombinert én gang. På 1970-tallet var Björn Þór Ólafsson fra Ólafsfjörður helt dominerende. Han ble islandsk mester i hopp ti ganger og i kombinert elleve ganger. Sønnen Ólafur Björnsson vant både hopp og kombinert sju ganger på 1980- og 90-tallet. Hoppbakker og lengste hopp. Stefán Þórarinsson satte islandsk lengderekord med 46,5 meter i Hvanneyrarskál i Siglufjörður i 1939. 22. april 1946 ble hans rekord slått av tre hoppere samme sted, da Jónas Ásgeirsson var lengst med 54 meter. I mars 1970 hoppet norske Dag Jensvoll (kombinertløper og senere norsk landslagstrener) 61,5 meter i Stóra-Bola i Siglufjörður. Noen dager senere, 27. mars, strakte han seg til 63 meter da han var gjest og prøvehopper under det islandske mesterskapet samme sted. Björn Þór Ólafsson, som vant både hopp og kombinert, nådde 53 meter i sitt lengste hopp. Året etter gjorde Björn Þór Ólafsson det lengste hoppet som er gjort av en islending under det islandske mesterskapet, da han hoppet 59,5 meter i Hlíðarfjalli ved Akureyri. I en artikkel i avisen Morgunblaðið i 1980 nevnte idrettsleder Kristján Möller i Siglufjörður at det lengste hoppet som var gjort på Island var 64,5 meter, i Hvanneyrarskál i Siglufjörður. Alle Islands tre OL-deltakere har hoppet like langt eller lengre enn rekorden satt hjemme på Island. Lengst i OL var Skarphéðinn Guðmundsson, som hoppet 64 meter i begge omgangene i OL i 1960. Han nådde 80 meter på trening, og er sannsynligvis den islending som har hoppet lengst. Utenom hoppbakkene i Siglufjörður og Akureyri har det også vært bakker i Reykjavík, Ísafjörður og Ólafsfjörður med størrelse opp mot K50. Akureyri fikk ny K45-bakke på slutten av 1970-tallet. I samme tidsrom erstattet en ny K45-bakke ved Ásgarð ved Reykjavík en eldre bakke samme sted. Så tidlig som i 1956 hoppet Jónas Ásgeirsson 53 meter i Ólafsfjörður, landets til da nest lengste hopp. Nede i selve tettstedet ble en K17-bakke åpnet i 1970. En ny K50-bakke med flomlys og heis ble senere bygd litt lenger unna tettstedet. På begynnelsen av 1980-tallet ble det bygd ny hoppbakke ved Hólshyrnu i Skútudal ved Siglufjörður, med flomlys og heis. Den var i 1985 på K45, men det var planlagt å utvide den til K70. Utvidelsesplanene ble imidlertid ikke realisert. Andre eksterne lenker. Island Dødsstråle. Dødsstråle er en teoretisk stråle av partikler eller elektromagnetisk våpen fra særlig 1920-tallet og til utpå 1930-tallet som det ble hevdet å ha vært oppfunnet uavhengig av henholdsvis Nikola Tesla, Edwin R. Scott, Harry Grindell Matthews, og i henhold til avisen "The New York Times" også en viss dr. Graichen i Tyskland, Også andre hevdet å oppfunnet den samme dødstrålen. I 1957 var det amerikanske National Inventors Council (Det nasjonale råd for oppfinnere) utsendte fortsatt en liste over nødvendige militære oppfinnelser, denne inkluderte en dødsstråle. Historie. Arkimedes skal etter sigende ha oppfunnet og benyttet seg et «brennende speil» (ikke akkurat en dødsstråle i moderne forstand). Det kan ha hatt en justerbar fokal lengde for sende mot skip og sette dem i brann. Dette skal ha vært benyttet mot den romerske flåten som invaderte Siracusa på Sicilia. Imidlertid nevner de tidligste redegjørelser av slaget ikke noe «brennende speil», kun Arkimedes' skarpsindighet i en måte å «slynge ild» fra byen. En bysantinsk skribent flere hundre år senere er foreslått for å ha diktet opp det «brennende speilet» og tilskrev det til Arkimedes. Den påståtte oppfinnelsen har uansett satt spekulasjonene i gang i årene etter. Science fiction. Selv om konseptet med en dødsstråle aldri har blitt konstruert har det vært et fast emne for science fiction-fortellinger og før til konseptet om en håndholdt strålepistol som ble brukt av helter som Lyn Gordon og andre. I Alfred Noyes' roman fra 1940, "The Last Man" (i USA med tittelen "No Other Man") ble en dødsstråle utviklet av en tysk vitenskapsmann ved navn Mardok benyttet i en global krig og utslettet bortimot hele menneskeheten. Paul Farley. Paul Farley (født 1965 i Liverpool) er en prisbelønnet engelsk lyriker. Farley ble oversatt til norsk i 2010 med utgivelsen "11 dikt om Liverpool". Helbredelse. Helbredelse: det å bli frisk/kurert ved eksepsjonell/ekstraordinær tilheling i forbindelse med bønn. (Healing). Helbredelse refererer som oftest til kristen bønn ved håndspåleggelse. Eksepsjonelle sykdomsforløp. Et forskningsprosjekt ved universitet i Tromsø har drevet med kartlegging av eksepsjonelle sykdomsforløp Helbredelse i kristen tro. Helbredelse er i kristen tro knyttet til læren om nådegaver. I Bibelen er helbredelse særlig omtalt i det Nye Testamentet og spesielt tilknyttet Jesu' Kristi virke. I det gamle Testamentet finnes enkelte fortellinger om helbredelse. Anne Lise Fredlund. Anne Lise Fredlund (født 29. september 1982) er en norsk politiker (SV). Hun kommer fra Søndre Land i Oppland. Hun er 1. vara til kommunestyret i Gjøvik kommune og nestleder i Utvalg for Oppvekst. Hun tiltrådte som leder i Gjøvik SV i 2008, etter et år som kasserer i samme styre. I februar 2011 ble Fredlund valgt som nestleder i Oppland SV, og i mai valgte Landsstyret henne inn som medlem i nasjonalt faglig utvalg i SV. I september 2011 ble Fredlund valgt inn som medlem av Sosialistsk Venstrepartis valgkomite som skal innstille på ny SV-leder etter at Kristin Halvorsen uventet trakk seg på valgnatta. Fredlund ble Oppland Fylkeskommunes første Ombud for elever og lærlinger i videregående opplæring i oktober 2004 – oktober 2006. Firda kaserne. Firda kaserne er en enkel militærkaserne liggenede i Mogrenda like utenfor Nordfjordeid i Eid kommune i Sogn og Fjordane. Firda kaserne ble bygget på 1970-tallet og kan i en utvidet begrepsbetydning kalles en åpen militærleir. Av Forsvaret er området og innholdet i Firda kaserne klassifisert til utdanningssenter. Det var Eid kommune som bygde Firda kaserne som et øvingssenter i bytte for den gamle eksersisplassen og militærleiren Plassen; også liggende i Eid kommune. Tidligere holdt HV-10Sogn og Fjordane heimevernsdistrikt til her inntil omleggingen av Heimevernet i 2005. Firda kaserne benyttes i dag primært av HV-11 Møre og Fjordane heimevernsdistrikt som en øvings- og øvelsesplass for sine mannskaper; blant annet holdes seleksjonsøvelser og opptak til innsatsstyrke Archery her. Firda kaserne har og vært benyttet til å avholde Heimevernungdommens landskonkurranse og Hærens egen rekruttskole for kvinner lå her. Firda kaserne leies også ut til andre offentlige etater m.m. og Sogn og Fjordane politidistrikt benytter dette som sitt faste kurssted. Nordfjordeid som eksersisplass i gamle dager. Eksersisplassen på Nordfjordeid er første gang beskrevet i 1628 som eksersisplass for Nordfiorske Compagnie og gjør den til den eldste kjente eksersisplassen i landet. Eksersisplassen fikk på folkemunne navnet Plassen. I 1718 endret eksersisplassen status til bataljonssamlingsplass for Nordfjordeid bataljonsamlingsplass som en del av Nordre Bergenhusiske Regiment. Gården Osnes i Eid kommune ble i 1792 kjøpt som sjefsgård for Hærens aktivitet i Nordfjord og etappevis flyttet til Plassen. Plassen ble benyttet av Hærens Infanteriregiment 10 (IR 10) som hadde hovedsete på på Plassen frem til 1930. Bygninger. Foruten Firda kaserne hører også noen mindre bygninger og skytefeltet i Remmedalen til anlegget. De eldste byggene på Plassen er to eldre lagerhus og utgjør i dag "Hærmuséet" og ble bygget i perioden 1791–1793. Under andre verdenskrig bygde okkupasjonsmakten store brakkebyer for opptil 1.000 mann og hadde egen underoffisersskole på Plassen. Plassen var og kommandoplass under Måløyraidet i 1941. Måløyraidet bar kodenavn "Archery" hos de allierte og er i dag navnet på HV-11 sin innsatsstyrke. Militærvirksomhetens betydning for Nordfjordeid. Forsvaret og okkupasjonsmaktens virksomhet har dannet en stor del av grunnlaget for handelsvirksomheten, arbeidsplasser og bosetting på Nordfjordeid på 1900-tallet. Misumena. "Misumena" er en slekt av edderkopper i gruppen krabbeedderkopper (Thomisidae). Navnet krabbeedderkopper, har de fått på grunn av sin sidelangs gange, ved en sammenligning med krabber. Utseende. "Misumena" artene er generelt ganske små edderkopper og mange er ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti, kalt cephalothorax. Hodet har forfra en slags firkantet form. Foran på hodet er det åtte øyne. Hos krabbeedderkopper er de to fremste beina ekstra kraftige og lange, mens de to bakerste beina er kortere. Systematisk inndeling. Slekten "Misumena" er en gruppe som består av 42 arter i verden. I Norge er det registrert én art. Nymark. Nymark er et område som ligger i Årstad bydel i Bergen. Her ligger bl.a. Brann Stadion og treningsbanen Nymarksbanene. Som følge av den store bolignøden etter bybrannen i 1916 ble det i regi av kommunen bygd omtrent 180 boliger, fordelt på rekkehus, tomannsboliger og noen få eneboliger, i området. Boliganlegget sto ferdig i 1929 og var tegnet av arkitekt Leif Grung. Ikke stå og frys, 46 høydepunkter 1964-94. "Ikke stå og frys, 46 høydepunkter 1964-94" er en samleplate med Kirsti Sparboe, utgitt i 1995. I dag (album). "I dag" er et musikkalbum med Benny Borg, utgitt i 1992. Mine låter på min måte. "Mine låter på min måte" er et musikkalbum med Benny Borg, utgitt i 1974. Randi Bjørgen. Randi Bjørgen under Industri Energi sitt landsmøte i 2010 Randi Bjørgen (født 27. juni 1947) er en norsk fagforeningsleder. Fra 1996 til 2006 var hun leder av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Hun var leder av Kommunale Funksjonærers Landsforbund fra 1987 til 1996. Randi Bjørgen har etter 2006 hatt ansvaret for YS sine prosjekter i det sørlige Afrika. Arthur Svenssons internasjonale pris. Wellington Chibebe ble den første vinneren av prisen Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter er en pris som er opprettet av fagforbundet Industri Energi. Prisens formål er å fremme fagforeningsarbeid og faglige rettigheter nasjonalt og internasjonalt. Prisen er på kroner 500 000 kroner. Prisen har fått navnet etter Arthur Svensson, som var leder av Kjemisk Forbund i 17 år. Som leder var han sterkt engasjert i internasjonalt solidaritetsarbeid. Juryen har bestått av Liv Undheim, Yngve Hågensen, Gerd-Liv Valla, Randi Bjørgen, Helga Hjetland, Finn Erik Thoresen og Liv Tørres. Forbundleder Leif Sande i Industri Energi erstattet Liv Undheim etter hennes bortgang. Prisen deles ut normalt ut på eget arrangement i Oslo Kongressenter i midten av juni hvert år. De årene Industri Energi avholder landsmøte, utdeles prisen i tilknytning til dette. Neste landsmøte er i 2014 Prismottagere. En person eller organisasjon som i særlig grad har fremmet faglige rettigheter og/eller styrket fagorganisering kan få prisen. Tillitsvalgte og ansatte i norske og internasjonale fagforbund kan foreslå kandidater. Sissel Dagslet. Sissel Dagslet (født 30. november 1946 i Røyken) er en norsk politiker (tidl. Frp). Dagslet satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2003. Hun var også vararepresentant på Stortinget for Oslo i perioden 1997–2001, og møtte 58 dager. Hun var nestformann i Oslo Frp fra 1996 til 1999. Hun har også ledet flere av Frps bydelsforeninger i Oslo. Dagslet meldte seg ut av Fremskrittspartiet i januar 2001, og fortsatte ut perioden i bystyret som uavhengig representant. Måsørtunnelen. Måsørtunnelen er en kort veitunnel på Europavei 6 under Nordlandsbanen i Steinkjer. Tunnelen er 220 meter lang og leder trafikken under jernbanelinja. Hornsjøen (Øyer). Hornsjøen er et vann som ligger i Øyer kommune i Oppland. Hornsjø. Hornsjø er ei setergrend i Øyer kommune i Oppland. Den ligger på vestsiden av Hornsjøen, rundt 11 km øst for Hafjell. Her ligger Hornsjø Høyfjellshotell. Pippi Langstrømpe (album). "Pippi Langstrømpe" er et musikkalbum med Kirsti Sparboe, utgitt i 1984. Albumet ble utgitt på nytt i 1996. Albumet kom etter en teateroppsetning på Chateau Neuf basert på Astrid Lindgrens bøker om Pippi Langstrømpe. I rollen som pappa Efraim Langstrømpe var Rolf Søder. Dager med deg. "Dager med deg" er et musikkalbum med Kirsti Sparboe, utgitt av Polydor i 1972. I hine hårde dager. "I hine hårde dager" er et musikkalbum med Ivar Medaas, utgitt i 1970. Åse Kleveland 2. "Åse Kleveland 2" er et musikkalbum med Åse Kleveland, utgitt i 1967. Åse (album). "Åse" er et musikkalbum med Åse Kleveland, utgitt i 1965. Dette er hennes første plate som soloartist. Vær velkommen. "Vær velkommen" er et musikkalbum med Åse Kleveland, utgitt i 1974. Crotale-saken. Crotale-saken var en omdiskutert politisk hendelse i norsk politikk i 1973, som holdt på å felle Korvald-regjeringen. Etter at Norges befolkning stemte nei til å søke medlemskap i det daværende Europeiske Fellesskap (EU), gikk Bratteli-regjeringen av, etterfulgt av regjeringen Korvald, en mindretallsregjering som besto av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Den nye regjeringen fikk i oppgave å lage en handelsavtale med EF. Saken handlet om en politisk hestehandel, der det ble påstått at hvis franske politikere kunne ordne en større importkvote for aluminium inn til EU, så ville Norge bruke cirka en milliard kroner på å kjøpe den franske rakettypen Crotale. Leder for Stortingets utenrikskomite og parlamentarisk leder for Det nye folkepartiet, Helge Seip, viste i Stortinget den 24. mai 1973 fram tre brev fra ledelsen i Crotale til den franske statsministeren, hvor Crotale-ledelsen oppfattet større velvillighet for våpenkjøp hvis aluminiumskvotene ble utvidet. Saken ble først kjent i Norge 28. mars 1973, av Lars-Jacob Krogh. I et intervju med NRK dagen etter avdramatiserte Korvald det hele. Arbeiderpartiet stilte mistillitsforslag mot regjeringen 8. juni, men Korvald-regjeringen ble sittende fordi verken Dnf eller Høyre ønsket å felle en borgerlig regjering til fordel for Ap. Samtidig var det vanskelig å felle en regjering bestående av nei-partiene så kort tid etter EF-valget. Seips håndtering av saken blir også brukt som forklaring på Det nye folkepartiets dårlige valg i september 1973. Kari går til filmen. "Kari går til filmen" er et musikkalbum med Kari Svendsen, utgitt i 1991. Jicaque. Jicaque, også kjent som tol, tolupan og torupan, er et språk som snakkes av rundt 300 mennesker i Montaña de la Flor i Honduras. Jicaque omfatter to nært beslekta varianter, østlig (tol) og vestlig, som av og til regnes som egne språk. Vestlig jicaque er nå utdødd. Jicaque regnes vanligvis som et isolert språk. Det har blitt relasjonert til tequistlatekiske språk, og skal sammen med disse danne den såkalte tolatecanske språkfamilien, men denne hypotesen må det forskes mer på før den kan aksepteres. Acantholycosa lignaria. "Acantholycosa lignaria" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Acantholycosa lignaria" er lyst eller litt mørkere brun eller brunsvarte, med lysere eller mørkere flekker. Som voksne (imago) er hunnen oppmot 10 mm, mens hannen er mellom 6 og 8 mm lange (kroppens lengde). Mange av artene i slekten "Acantholycosa" er ganske lik hverandre, de norske artene kan ikke skilles på ytre kjennetegn. For sikker artsbestemmelse kreves nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Acantholycosa norvegica. "Acantholycosa norvegica" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Den er foreslått som norges nasjonaledderkopp. Utseende. "Acantholycosa norvegica" er lyst eller litt mørkere brun eller brunsvarte, med lysere eller mørkere flekker. Som voksne (imago) er hunnen omtrent 10 mm, mens hannen er mellom 7 og 8 mm lange (kroppens lengde). Mange av artene i slekten "Acantholycosa" er ganske lik hverandre, de norske artene kan ikke skilles på ytre kjennetegn. For sikker artsbestemmelse kreves nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Arnfinn Fagerli. Arnfinn Fagerli (født 16. april 1956 i Lillestrøm) er en norsk journalist/sportsreporter. Han har arbeidet i Romerikes Blad, Fotballrevyen, VG, Bergensavisen, Rogalands Avis, Vi Menn og NRK-sporten siden 2001. Fagerli har gitt ut en rekke bøker, spesielt om fotball. Håkon Ingvaldsen. Håkon Ingvaldsen (født 1964 i Kristiansand) er en norsk klassisk arkeolog, siden 1985 bosatt i Oslo. Siden 1990 har Ingvaldsen vært ansatt ved Universitetet i Oslo, som NFR-stipendiat 1997-2001 og fra 2002 som førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum. Ingvaldsen studerte fra 1986 samfunnsvitenskap, antikkens kultur, gresk, latin, kunsthistorie, numismatikk og arkeologi ved Universitetene i Tromsø og Oslo. Han ble cand. mag. 1989, mag.art. i numismatikk 1994 og dr. philos. i klassisk arkeologi 2002. Ingvaldsen er en internasjonal autoritet på mynt, økonomi og politisk organisasjon i antikkens Hellas, der han har arbeidet spesielt med øya Kos i klassisk og hellenistisk tid. Som første norske arkeolog startet Ingvaldsen utgravningsprosjekt i Tyrkia, og har gjennom flere år vært leder for den norske delen av Metropolis-prosjektet, utgravninger av en antikk by med bosetningsspor fra forhistorisk tid til middelalder, beliggenhet 45 kilometer fra det moderne Izmir i Tyrkia. For tiden arbeider Ingvaldsen med myntmaterialet fra utgravninger av flere antikke bykompleks på tyrkisk område, samt publisering av antikke mynter i samlingene ved Kulturhistorisk museum i Oslo og Vitenskapsmuseet i Trondheim. IIngvaldsen har hatt en rekke faglige verv, bl.a. medlem for styret av Kulturhistorisk museum (2000–2008), medlem i det nasjonale styret i Letterstedska föreningen, varamedlem i Norges Banks pregkomite, nasjonal leder for UAI-prosjektet Sylloge nummorum graecorum og nasjonal redaktør for Nordisk Numismatisk Årsskrift (NNÅ). I 1996 mottok han utmerkelse for avhandlingen COS – Coinage and Society fra Hans Holsts Minnefond. I 2007 ble han tildelt Bjørnstad-medaljen fra Norsk Numismatisk Forening. I 2001 var han med å stifte Norsk-tyrkisk vennskapssamband og åpnet kulturhuset Norway House i Izmir. Donalds nevøer. "Donalds nevøer" er en kortfilm fra 1938. Handling. Ole, Dole og Doffen kommer på besøk til Donald. Der gjør de masse rampestreker, men Donald finner en bok om barn. Den boken var ikke særlig mye til hjelp. De tre guttene fortsettet å gjøre rampestreker. Medvirkende. Donald Duck. Ole, Dole og Doffen. Ole, Dole og Doffens mor gjør egentlig en opptreden, men blir ikke sett i filmen. Nepals kvinnelandslag i fotball. Nepals kvinnelandslag i fotball representerer Nepal i internasjonal fotball. Nepal fikk seg et kvinnelandslag på midten av 1980-tallet, og debuterte i Asiamesterskapet i 1986. Nepal kom i en vanskelig gruppe med tidligere mester Thailand og Indonesia og Hongkong, to relativt gode lag. Nepal tapte samtlige tre kamper, to av dem klart, mens kampen mot Hongkong ble jevn resultatmessig. I 1989 var Nepal med igjen i mesterskapet, mot samme motstander, bortsett fra at Thailand var byttet ut mot Japan. Det resulterte i stygge sifre for Nepal, som tapte alle kampene med god margin, den minste 0-3 mot Hongkong. Som følge av demokratiopprøret i 1990, var det en åtteårsperiode uten kvinnelandslag. Dette tæret stort på rekrutteringen, men da Nepal returnerte til Asiamesterskapet i 1999, var resultatene omtrent som før de åtte årene uten mesterskap. I mesterskapet havnet de i gruppe med Japan, Thailand, Usbekistan og Filippinene, og tapte alle fire kampene. Siden den tid har ikke Nepal stilt i asiamesterskapet. Det betyr imidlertid ikke at Nepal ikke har spilt fotball siden 1999. Nepal hadde riktignok en lengre periode uten kamper, men de imponerte mange i de sørasiatiske leker i 2010, der de kom til finalen etter å ha slått flere av motstanderne sine med god margin. I finalen tapte de knepent 1-3 mot storfavoritt India. Dette ga landslaget en sårt etterlengtet anerkjennelse, blant annet av forbundet. Devecser. Devecser er en by i Veszprém fylke i Ungarn. Geografi. Devecser ligger i Transdanubia, ca 35 km nord for Balatonsjøen og nord vest for Bakonyfjellene. Nordvest i byen finnes et karakteristisk formet vulkanfjell Somló, et kjent ungarsk vindistrikt. Historie. Géza Gárdonyi en kjent ungarsk forfatter, bodde i byen fra 5. september 1882 til 20. januar 1884. Senere er stedets skole kalt opp etter forfatteren. 4. oktober 2010 ble byen rammet av en flodbølge av rødt slam. En demning i byen Ajka brast og slammet oversvømmet Devecser, Kolontar, Somlóvásárhely, Tüskevár, Apácatorna og Kisberzseny, et område på tilsammen 40 kvadratkilometer. Severdigheter. I sentrum av byen finnes et slott tilhørende Esterházyslekten Samferdsel. Devecser er et trafikknutepunkt. Her krysser veien mellom Szentgotthárd–Székesfehérvár og veien Győr–Pápa–Tapolca. Byen har jernbanestasjon på den elektrifiserte linjen Celldömölk–Budapest Déli pályaudvar T6poker. T6poker var et pyramidespill drevet av danske Torben Hübertz Knudsen. Virksomheten startet på Belize, men ble senere flyttet til Panama. T6poker ble markedsført som en portal for online poker, og mot å innbetale en medlemsavgift kunne man oppnå retten til å tjene penger på å verve nye medlemmer til konseptet. Selskapet var eid av "1 Oz Group" som igjen var eid av "Alston Price Business Ltd", et selskap som ble svartelistet av Finansinspektionen i Sverige og Belize International Financial Services Commission. I Norge ble konseptet frontet av blant andre Frode Berg og Andre Nilsen, begge sentrale personer i pyramideselskapet World Games Inc.. Deres fortid ble også utslagsgivende for den krasse kritikken mot selskapet. Mot slutten av 2008 kollapset pyramiden. Mange av dem som tapte penger på T6poker samlet seg om et felles søksmål mot selskapets bakmenn I 2008 dukket "ScanBingo" opp som en arvtaker til T6poker. Dette selskapet er også registrert av Torben Hübertz Knudsen i Panama. Niese. Niese er en slektsbenevning for datteren til noen sin bror eller søster. En kan også benytte ordet brordatter eller søsterdatter for å klargjøre slektskapet. Ordet «niese» kommer fra fransk "neveu", av latin "nepos" med samme betydning. Det tilsvarende ordet for gutter, «nevø», har en ligende avledning. Nevø. Nevø er en slektsbenevning for sønnen til noen sin bror eller søster. En kan også benytte ordet brorsønn eller søstersønn for å klargjøre slektskapet. Ordet «nevø» kommer fra fransk "neveu", av latin "nepos" med samme betydning. Det tilsvarende ordet for jenter, «niese», har en ligende avledning. Daily NK. "The Daily NK" er en nettavis som fokuserer på saker relatert til Nord-Korea. Nettatedet drives av nordkoreanske avhoppere til Sør-Korea og rapporterer daglig om forholdene i Nord-Korea ved hjelp av et nettverk av informanter i landet. Nettstedet ble etablert i desember 2004. Det blir publisert på fire språk; koreansk, kinesisk, japansk, engelsk. De nordkoreanske kildene kommuniserer med utgiverne ved hjelp av kinesiske mobiltelefoner som kan benyttes ved den kinesisk-koreanske grensa i nord. Nettstedet har også en rekke korrespondenter, blant annet i Kina, som intervjuer nordkoreanere på flukt. Nettstedet forteller også om hvordan nordkoreanske avhoppere har det i Sør-Korea, samt at en følger de nordkoreanske mediene. Av den grunn blir nettstedet ofte benyttet som kilde av andre internasjonale medier i artikler knyttet til Nord-Korea. Nordkoreanske myndigheter kritiserer nettstedet for å drive en anti-nordkoreansk kampanje. Ettersom nettstedet har utviklet seg har også kildenettet blitt bedre, og inkluderer nå flere høyerestående myndighetspersoner i nord, ifølge The New York Times. En av bidragsyterne var Hwang Jang-yop, den foreløpig mest fremstående nordkoreanske avhopper til Sør-Korea, ansett som nordkoreansk sjefsideolog da han hoppet av. Botswanas kvinnelandslag i fotball. Botswanas kvinnelandslag i fotball representerer Botswana i internasjonal fotball. Botswana stilte til kvalifisering til Afrikamesterskapet 2002, men trakk seg før første kamp. Deretter forble Botswana borte til de dukket opp i kvalifiseringen til Afrikamesterskapet 2008, da de spilte to kamper og tapte begge mot Namibia i slutten av 2007. Deretter spilte ikke Botswana kamper igjen før kvalifiseringen til Afrikamesterskapet 2010, der de tapte begge kampene, denne gangen mot Den demokratiske republikken Kongo. Til denne kampen stilte imidlertid Botswana med et tilnærmet U20-landslag. Imidlertid har Botswana allerede spilt kamper etter at de gikk ut av kvalifiseringen, noe som kan vitne om at det satses noe mer enn tidligere. Rune Wenneberg. Rune Wenneberg (født 1969) er en norsk offiser og tidligere kompanisjef i avdeling Mek4 i Telemark Bataljon. Han var student ved Forsvarsakademiet i København og har vært i internasjonal tjeneste for det norske forsvaret i Libanon, Bosnia, Kosovo, Irak og Afghanistan. Tengelfjord. Tengelfjord er en del av Hadsel kommune og ligger på østsiden av Raftsundet ca. 5 kilometer sør for Raftsundbrua. Tengelfjorden ligger ved 2 lagunaer – Nordvågen og Sørvågen. Hvorfor navnet Tengelfjord? Det finnes to teorier; navnet etter mannsnavnet Tengel eller den gammelnorske ordet Tengill. I den islandske sagaen Landnåmabok står det om Tengel den storseilende som forlot Hålogaland og slo seg ned i Island. Den andre teorien er at Raftsundet var en viktig ferdselsåre og straumen var sterk. Lagunene kunne da bli brukt som venteplass for at straumen skulle snu. Tengill betyr åpning eller døråpner. Kanskje betyr det en åpning i sundet? Gabons kvinnelandslag i fotball. Gabons kvinnelandslag i fotball representerer Gabon i internasjonale kamper. Gabons kvinnelandslags historie er sterkt påvirket av lagets tendens til å trekke seg fra kamper. I kvalifiseringen til Afrikamesterskapet i 2000 trakk laget seg fra andre kvalifiseringskamp mot den kontinentale stormakten Kamerun, etter å ha tapt den første 0-3. I 2000 spilte de en privatlandskamp mot Ekvatorial-Guinea, og Gabon vant 3-0 mot den blivende afrikamesteren i dennes debutkamp. I kvalifiseringen til Afrikamesterskapet i 2002 spilte Gabon mot Sao Tomé og Principe, og de vant komfortabelt, og kom til andre kvalifiseringsrunde. Der møtte de nok en gang Kamerun, og etter en hederlig 0-0 hjemme, tapte Gabon 0-4 borte. Deretter, i kvalifiseringen til 2004-mesterskapet var Gabon automatisk kvalifisert stil neste runde, men trakk laget sitt, på tross av at motstanderen Den demokratiske republikken Kongo også gjorde det. Dette medførte at Mali kvalifiserte seg som beste taper. I 2006 skulle Gabon arrangere mesterskapet i september, men i april trakk de seg av «organisasjonsmessige årsaker». Dermed var laget nok en gang ute av Afrikamesterskapet. I det neste mesterskapet var Gabon ikke engang påmeldt, men Gabon stilte til kvalifiseringen til mesterskapet i 2010, der de tapte mot Elfenbenskysten i første runde. Carl Stousland. Carl Stousland (født 25. oktober 1860 i Skien, død 23. august 1941) var en norsk kjøpmann, bankmann, konsul og politiker (V, senere uavhengig). Han var sentral i handelslivet og lokalpolitikken i Skien i en årrekke, og var bl.a. ordfører i Skien og representerte byen på Stortinget i fem perioder. Stousland var sønn av skipskaptein Hans Jacob Stousland (1828–1913) og Hedvig Ibsen (1832–1920), og var dermed nevø av Henrik Ibsen og fetter av statsminister Sigurd Ibsen. Fra 1874 arbeidet han i onkelen Ole P. Ibsens kolonialforretning i Skien, og i 1885 overtok han butikken. Fra 1888 drev han egen assuranseforretning i byen, og fra 1912 til 1932 var han børskommissær i Skien. I 1911 ble han britisk visekonsul. Stousland var stifter og formann i Skiens Kjøbmannsforening fra 1888, og fra 1912 var han formann i Skiens handelskammer. Stousland ble valgt inn i Skien bystyre i 1888 og satt frem til 1919. Han satt i formannskapet i flere år, og i periodene 1897–1899 og 1917–1919 var han også ordfører. Stousland ble vararepresentant (suppelant) for Venstre på Stortinget for Skien i 1895, og fikk fra 1898 fast plass. Han satt på Stortinget frem til 1909, i alle perioder i Næringskomiteen. Han kom tilbake på Stortinget i perioden 1919–1921, da som uavhengig representant. I et intervju i anledning 80-årsdagen, uttalte Stousland at hans to største merkesaker hadde vært arbeidet for Bratsbergbanen til Skien og stiftelsen av Den Norske Handelsstands understøttelsesforening til hjelp for vanskeligstilte. Nevnes må også at Stousland og hans søsken opprettet et hjem for eldre sjøfolk i Langesund. Til minne om sin mor, testamenterte Stousland sin private eiendom «Villa Hedvig», til hvile og rekreasjonshjem for gifte og ugifte norske kvinner som på grunn av utslitthet eller sykdom hadde behov for hvile og pleie. Som sin onkel, Henrik Ibsen, var Carl Stousland en liten, sirlig mann, velkjent i Oslo som i Skien. Det blir sagt at han yndet å gå med en blomst i knappehullet. Rundt 1915 kjempet Stousland iherdig for å få til en jernbane/ferje-forbindelse mellom Brevik og Fredrikshavn i Danmark. Absolutt alkohol. Absolutt alkohol er alkohol som er 99 – 100% ren etanol. Ved destillasjon vil alkohol kunne få en renhet på 96% alkohol og 4% vann. For å fjerne resterende vannmengde og oppnå absolutt alkohol (100%) tilsettes "ulesket kalk" (CaO), som reagerer med vannet og danner kalsiumhydroksid, men som ikke reagerer med etanol. Slik alkohol er til bruk i industrien og i laboratorier. Johanna Elisabeth av Holstein-Gottorp. Johanna Elisabeth av Holstein-Gottorp som fyrstinne av Anhalt-Zerbst; malt av Antoine Pesne, ca 1746 Johanna Elisabeth, født 24. oktober 1712 på Gottorp slott, død 30. mai 1760 i Paris, var regent av Anhalt-Zerbst og kjent som mor til Katarina den store. Biografi. Hun var datter av fyrstebiskop Christian August av Slesvig-Holstein-Gottorp og Albertine Friederike av Baden-Durlach, og dermed søster til kong Adolf Fredrik av Sverige. Hun giftet seg med Christian August av Anhalt-Zerbst, som besteg tronen i til Anhalt-Zerbst i 1742. I 1744 fulgte hun med sin eldste datter til Russland, hvor hun i to år oppholdt seg ved tsarina Elisabeths hoff. Johanna ble derimot innblandet i intriger og spionasje, og endte med å bli utvist fra hoffet før bryllupet hadde stått. Hun ble siden nektet skriftlig kontakt med sin datter. I 1744 døde ektemannen, og hun ble dermed regent for sin mindreårlige sønn i Anhalt-Zerbst. Denne ble erklært myndig i 1752. I 1758, under syvårskrigen, flyktet hun til Paris hvor hun slo seg ned som grevinne av Oldenborg. Der døde hun to år senere, 47 år gammel. Anodonta. "Anodonta" er en gruppe mellomstore til store ferskvanns-muslinger. Konfliktåret 1906. __NOTOC__ Konfliktåret 1907. __NOTOC__ Bjarne T. Salberg. Bjarne Tormod Salberg (født 12. oktober 1930 i Stjørdal, død 7. desember 1999) var en norsk journalist og redaktør. Han begynte som frilansjournalist i "Stjørdalens Blad" i 1950-årene, hvor han senere avanserte og var redaktør 1975–1992. Ektemannens kvaler. «Ektemannens kvaler» er et skillingstrykk. Alf Prøysen samlet det inn til sin visespalte i bladet «Magasinet for alle» årgang 1955-1956. Han skriver som notat til denne visa at den var veldig populær i sin tid, ja den var så pass mye sunget at den fikk den tvilsomme ære at det ble laget en pornografisk tekst ved siden av den originale viseteksten. Melodien til skillingsvisen er «Æ sku au ha løst te å gifte meg». Teksten. 1.Kjenner De ho Netta, kona mi san hu er ikke alltid blid og søt, san. Griner hele tida da hun har den ria og da får a kjeften sin på gli, san. Jeg får mitt san ønske titt san god jeg var det arge beistet kvitt san. 2.Krefter har a som en voksen kar san blir a sinna må jeg være snar san, til å kom på døra ellers kunne a gjøra lapskaus av den usle skrott jeg har san. Å gid jeg kan san, bli i stand san til å vis a att jeg er mann san. 3.En gang prøvde jeg så menn der på san men det gikk meg bare så som så san thi med nød og neppe fikk jeg fra det sleppe med en kul i skallen gul og blå san. Og lytt nu til san, jeg nu vil san, deg fortelle 4.Her en vintermårra klokka sju san kaldt det var i stua huttetu, san Netta lå og snorga så jeg ikke orka sove mer men måtte snu meg rundt san. Sengekle san, jeg drog med san så lå hu der naken fæl og se san. 5.Vel en time lå hu der og frøs san, jamra seg i søvne hosta, nøs san, og jeg lå og tenkte, dersom kulda skjenkte henne dauen var jeg fri og laus san. Men akk og nei, san, den gang ei san, hu Netta våkna like sur og lei, san. 6.Drar du hele teppe vekk fra meg sa a, vil du hit med teppe straks din blei, sa a, Men den som ikke hørt a og som ikke vørt a men som lot som sov, jo det var jeg san. Netta tok san, fatt og drog san mens hun meg bak hoftebeina slo, san. 7.Men da jeg hele teppet vel var kvitt san våkner jeg på liksom, spurte blidt san. Nei men kjære Netta hva er ment med detta teppet er da like så mye mitt san. Ta ei alt, san, for her er kaldt san og teppet har jeg kjøpt og sjøl betalt san. 8.Men hu Netta svara arg og stri san senga som du ligger i er mi san Ta det usle teppet jaggu skal du sleppe senga mi og deg få dovne i, sa a. Takke tell sa a, med min fell, sa a å jeg klarer meg alikevel sa a. 9.Derpå skreik hu: Ut med deg din knark, sa a ga med begge beina meg et spark san. Så jeg lå på bare rompa ner på golvet dompa jeg slo meg så jeg sprella som en mark san. Der jeg lå san frøs meg blå san venta på litt mot og kraft å få san. 10.Om en stund kom motet som en brann san, for bort i kroken sto en bøtte vann, san. Og med den jeg ville stagge Nettas grille ville vise henne jeg var mann san. Stillt men fort san, jeg gikk der bort san tørstig etter hevn for skam og tort san. 11.Og jeg lista meg til Nettas sengekant san trygt hun sov med fellen som hu fant san. Raskt på den jeg gløtta velta hele bøtta over hennes mave så det rant san. Opp hu spratt san, som en katt san skrek og bar seg som hu var besatt san. 12.Men da det var gjort da ble jeg mutt san for jeg skjønte leken ei var slutt san. Jeg meg da oppstrammet og fikk det kjekt fremstammet Jeg skal vis deg at her er gutt san da med ett san, i et sprett san hu Netta føyk av senga sprek og lett san. 13.Og hu greip meg med et kraftig tak san et i nakken og det andre bak san. Og til værs meg langet så jeg skallen stanget opp i taket med et veldig brak san. Ned jeg datt san, klein og matt san og for øya raue gnistrer spratt san. 14.Fire uker lå jeg riktig klein san og hu Netta hu var ikke lei san, blidt hu om jeg stelte, hverken slo ei skjelte og jeg syk meg ønska hver en dag san. Men akk og nei san, frisk jeg blei san og hu Netta hu er like lei san. Skihopping i Tyrkia. Tyrkia har lenge hatt internasjonale deltakere i alpint og langrenn, dog uten å markere seg på resultatlistene, men er på 2000-tallet en ny nasjon innen internasjonal skihopping. Vinter-universiaden 2011 og junior-VM for nordiske grener 2012 ble arrangeret i Erzurum, og til disse mesterskapene ble det bygget en rekke nye idrettsanlegg i og ved byen, deriblant et topp moderne skihoppanlegg. Tyrkia har også etablert et landslag i skihopping. Den første hoppbakken i Erzurum ble bygd i 1944, og i noen år deretter var skihopping en populær sport i området. Etter en tid forfalt imidlertid bakken, og lite skjedde fram til byen ble tildelt vinter-Universiaden 2011. Til Universaden i Erzurum er det bygd et anlegg med hoppbakker i størrelse K125, K95, K65, K40 og K20. Hoppanlegget ble innviet med renn i kontinentalcupen i kombinert og spesielt hopp i desember 2010. Tyrkias første internasjonale skihopper var Barış Demirci, som deltok i kontinentalcupen og FIS-cupen i 2006 og 2007. Han har tyrkisk far og fransk mor, og bor i Courchevel i Frankrike. Demirci var på det franske juniorlandslaget fra 2000 til 2003, men gikk over til å representere Tyrkia i 2005. Siden 2009 har noen få tyrkiske juniorhoppere deltatt i kontinentalcupen, FIS-cupen og junior-VM. Faik Yüksel har oppnådd det beste resultatet, med 7. plass i et FIS-cuprenn i Örnsköldsvik i august 2010. Arusha. Arusha er en by i nordlige Tanzania. Den er hovedstad i regionen med samme navn, og hadde innbyggere i folketellinga i 2002. Arusha er omringa av noen av Afrikas mest kjente landskap og nasjonalparker; byen ligger nedenfor Mount Meru på den østre kanten av Riftdalen, og ligger i nærheten av Serengeti, Ngorongoro-krateret, Manyarasjøen, Olduvai, Tarangire nasjonalpark og Kilimanjaro, samt at Arusha nasjonalpark ligger på Mount Meru. Hovedkvarteret til Det østafrikanske fellesskap ligger i Arusha, og siden 1994 har den vært vertskap for Det internasjonale tribunalet for Rwanda nedsatt av FN. Det er en flerkulturell by med en afrikansk majoritet og store arabiske og indiske minoriteter, samt europeere og amerikanere. Bjørn Magne Solvik. Bjørn Magne Solvik (født 1973) er en norsk tidligere politiker (Frp, senere H). Solvik var formann i Finnmark Fremskrittsparti og lokallagsformann i Nordkapp FrP før han meldte seg ut i kjølvannet av «Dolkesjø»-landsmøtet i 1994. Han gikk senere inn i Høyre. Solvik har også vært aktiv i miljøet rundt "Liberaleren" og FRIdemokratene. Pr. 2010 arbeider Solvik i Radio Nordkapp. Middelpersisk. Middelpersisk, noen ganger kalt Pahlavi og Pehlevi, var et iransk språk i det sørvestlige Iran, som under Sasanide-dynastiet (224-654 e.Kr.) ble et overklassespråk, og på denne måten utbredte seg til andre regioner. Middelpersisk er klassifisert som et vestiransk språk. Det utgikk fra gammelpersisk og er forgjengeren til persisk. Endonymet for det middelpersiske språket, og muligens også gammelpersisk, var "Pārsik", «språket til Pārserne» i den nåværende provinsen Fars. Kristian Eidesvik. Kristian Eidesvik (født 19. september 1945) er en norsk reder og tidligere politiker (Frp). Han eier rederiet Wilson. Eidesvik har vært sentralstyremedlem i Fremskrittspartiet, gruppeleder i Hordaland fylkesting, styremedlem i Hordaland Frp og møtende varamann på Stortinget for Hordaland. Han meldte seg ut av partiet i kjølvannet av Fremskrittspartiets landsmøte 1994. Zurvanisme. Zurvanisme er en utdødd grein innenfor Zoroastrismen som betraktet guddommen Zurvan som det første prinsipp og som den opprinnelige skaperguden. I zurvanismen er "Zurvan" oppfattet som hypostasen av tid og rom. "Zurvan" er en normalisert gjengivelse av det som i middelpersisk uttales som "Zurvān", "Zruvān" eller "Zarvān", avledet av avestisk "zruvan-", «tid» eller «gammel tidsalder». I motsetning til den Mazdeiske Zoroastrismen, oppfattet ikke zurvanismen Ahura Mazda som den transcendentale skaperen, men som den ene av to guddommer under ledelse av Zurvan. Zurvanismen var et filosofisk forsøk på å løse paradokset og dilemmaet i Jasna 30.3 hvor lysets gud Ahura Mazda og mørkets demon Angra Mainyu (Ahriman) omtales som «tvilling-ånder». Paal Bjørnestad. Paal A. Bjørnestad (født 17. april 1968 i Bergen) er en norsk diplomat og tidligere politiker (Frp). Bjørnestad er utdannet cand.oecon. fra Universitetet i Oslo (1998), og tok deretter en Master of International Affairs ved Columbia University. Han tok Utenriksdepartementets aspirantkurs i 2000–2001. Han har deretter vært ambassadesekretær ved de norske ambassadene i Brussel, Pretoria og Riyadh. Bjørnestad satt i formannskapet i Bergen 1987–1991. Han var politisk nestformann i FpU 1987–1989, og satt i Frps sentralstyre fra 1992 til 1993. Han var også vararepresentant på Stortinget for Hordaland i perioden 1989–1993, og møtte tilsammen 264 dager. Bjørnestad forlot partiet i etterkant av «Dolkesjø»-landsmøtet i 1994. Kvelerfiken. Kvelerfiken er ingen egen art men en gruppe i fikenslekten som har en likhet i voksemåte. De begynner som epifytter når ett frø havner oppe i et tre (f.eks. med avføring fra fugler). Denne lever til å begynne med på regnvann samtidig som den sender ned lange røtter mot bakken. Når den til slutt når bakken (eller en samling med planterester) begynner den å sende opp næring, planten vokser fortere og sender ned flere røtter. Etter mange år har veksten stengt inne vertsplanten helt, med det resultat at denne dør og brytes ned. Tilbake står bare fikenplanten som et hult tre der røttene danner en såkalt pseudostamme. Mosterøy bedehus. Mosterøy bedehus ligger på Mosterøy i Rennesøy kommune. Det ble bygget i 1905, restaurert og bygget om i 1959. I 1984 ble en vanntank i kjelleretasjen fjernet, og det ga plass til å innrede både kjøkken, gang og toaletter. Huset fikk nye vinduer i kjelleren sommeren 2009, og høsten 2010 er det planer om å pusse storsalen og andre etasje, som blant annet skal få nye vinduer. Ved oppussingen som en skal i gang med nå, er det et mål å få bygget et nytt inngangsparti slik at for eksempel rullestolbrukere enklere kan komme inn. Mosterøy bedehus brukes som samfunnshus, det er søndagsskole der og Utstein 4H bruker det også innimellom. T.H.U.G.S. (Flesh-n-Bone album). "T.H.U.G.S." er det første soloalbumet til rapperen Flesh-n-Bone. Albumet ble sluppet i November, 1996, og kom ut på Def Jam Records. Albumet har gjester som Run-DMC, Krayzie Bone, Layzie Bone og Big Punisher. Løftebro. Løftebro er en bro som løftes opp ved hjelp av motorer og vertikale skinner. Broen løftes opp når store skip skal passere under. De Hef i Rotterdam er ett eksempel på en løftebro. Skihopping i Bosnia-Hercegovina. Bosnia-Hercegovina har aldri hatt internasjonale skihoppere, men vinter-OL 1984 ble arrangert i Sarajevo. Hoppbakkene ved Sarajevo ble nesten ikke brukt etter OL, og har blitt stående til forfalls. En K87-bakke ved Travnik er heller ikke lenger i bruk, selv om det finnes planer for å modernisere den. Mindre hoppbakker har også eksistert flere steder i landet. From Cleveland 2 Cali. "From Cleveland 2 Cali" er et samlealbum utgitt av rapperen Flesh-n-Bone i 1998. Albumet printet bare ut 100 kopier, så det regnes av fans som et sjeldent samleobjekt. Albumet introduserer artister fra Flesh-n-Bones plateselskap «Flesh-n-Bone Inc.» (i dag kjent som «Flesh-n-Bone Global»). 5th Dog Let Loose. "5th Dog Let Loose" er det andre studioalbumet til rapperen Flesh-n-Bone. Albumet ble utgitt etter rapperen ble satt i fengsel i 1999, og albumtittelen ble endret fra "Book of Thugs" til "5th Dog Let Loose". Thug by Nature. "Thug by Nature" er det første studioalbumet til rapperen Layzie Bone. Han tok med dette albumet aliaset «L-Burna». Fontenehuset. Fontenehuset (engelsk: Fountain House) er et oppholds- og aktivitetssted for psykisk syke. Ideen er å gi psykisk syge meningsfylte aktiviteter eller arbeidsoppgaver, som kan lære dem ferdigheter, slik at de kan bli helt eller delvis selvforsøgende. Det er fokus på det enkelte menneskes ressurser og muligheter i stedet for deres sykdom/handicap. Modellen har sitt utspring fra USA, der en gruppe pasienter i 1948 gikk sammen og startet Fountain House i New York, fordi de følte at de manglet oppfølging etter opphold på psykiatriske institusjoner, og slet med å skaffe seg bolig og jobb. I dag finnes det rundt 450 Fontenehuset-klubbhus i 29 land, og i Norge finnes det 8; to i Oslo og et i hver av byene Hønefoss, Stavanger, Tromsø, Bergen, Kongsberg og Drammen. International Center for Clubhouse Development (ICCD) er paraplyorganisasjonen som sørger for at alle klubbhusene drives i tråd med retningslinjene. Sangchwa. Sangchwa er en koreansk militær rang i det den nord-koreanske hæren. Graden tilsvarer en oberst. Offisersmerket til en sangchwa er to striper med tre stjerner mellom seg. Alopecosa aculeata. "Alopecosa aculeata" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Alopecosa aculeata" er lyst brun eller rødbrun, med lysere eller mørkere flekker. Den har en bred langsgående lys midtlinje over hode-bryst partiet. Den fortsetter på bakkroppen, men blir oppbrutt i flekker. Beina er oransjebrune. Mange av artene i slekten "Alopecosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Klassekampens Venner. Klassekampens Venner er en organisasjon som arbeider for å støtte avisen Klassekampen, først og fremst gjennom økonomiske bidrag. Klassekampens Venner ble startet i 1983, og har vel 1300 medlemmer. Medlemmene forplikter seg til å gi faste økonomiske bidrag til avisen, kr 50 eller mer per måned. Gjennomsnittbidrag er kr 100. I 2009 bidro foreningen med 1,8 millioner i alt, som en form for «lesernes egen pressestøtte». Leder i foreningen er Sveinung Mjelde (2010). Klassekampens Venner organiserer hvert år julemesse til inntekt for avisen, og organisasjonen deler ut reisestipend til avisens medarbeidere. Klassekampens Venner eier om lag 15 prosent av aksjene i avisen. Alopecosa barbipes. "Alopecosa barbipes" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Alopecosa barbipes" er lyst eller litt mørkere brun eller brunsvarte, med lysere eller mørkere flekker. Mange av artene i slekten "Alopecosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Alopecosa cuneata. "Alopecosa cuneata" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Alopecosa cuneata" er lyst eller litt mørkere brun eller brunsvarte, med lysere eller mørkere flekker. Mange av artene i slekten "Alopecosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Alopecosa fabrilis. "Alopecosa fabrilis" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Alopecosa fabrilis" er lyst eller litt mørkere brun eller brunsvarte, med lysere eller mørkere flekker. Mange av artene i slekten "Alopecosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Alopecosa inquilina. "Alopecosa inquilina" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Alopecosa inquilina" er lyst eller litt mørkere brun eller brunsvarte, med lysere eller mørkere flekker. Mange av artene i slekten "Alopecosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Alopecosa pulverulenta. "Alopecosa pulverulenta" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Alopecosa pulverulenta" er lyst brun eller rødbrun, med lysere eller mørkere flekker. Den har en bred langsgående lysere midtlinje over hode-bryst partiet. Den fortsetter på bakkroppen, uten å bli oppbrutt i flekker. Beina er oransjebrune. Mange av artene i slekten "Alopecosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Alopecosa pinetorum. "Alopecosa pinetorum" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Alopecosa pinetorum" er lyst eller litt mørkere brun eller brunsvarte, med lysere eller mørkere flekker. Mange av artene i slekten "Alopecosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Alopecosa taeniata. "Alopecosa taeniata" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Alopecosa taeniata" er lyst brun eller rødbrun, med lysere eller mørkere flekker. Den har en bred langsgående lys midtlinje over hode-bryst partiet. Den fortsetter på bakkroppen, men blir oppbrutt i flekker. Beina er brune. Mange av artene i slekten "Alopecosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Alopecosa trabalis. "Alopecosa trabalis" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Alopecosa trabalis" er lyst eller litt mørkere brun eller brunsvarte, med lysere eller mørkere flekker. Hode-brystet har et bredt lyst langsgående bånd, mens det er mørkere på siden. Mange av artene i slekten "Alopecosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Terje Ottar. Terje Ottar ved åpningen av fylkesårsmøtet til Vestfold FrP i 2010. Terje Ottar (født 18. mars 1945) er en norsk byggingeniør og politiker (Frp). Ottar er ingeniørutdannet fra Forsvaret, og leder et byggelederfirma. Han har sittet for Frp i en rekke bystyrer, og var fra 2007 til 2010 fylkesformann i Vestfold Fremskrittsparti. Han var vararepresentant på Stortinget for Telemark i periodene 1989–1993 og 1993–1997, og møtte totalt 81 dager. Dammuslingfamilien. Dammuslingfamilien er en gruppe muslinger som lever i ferskvann. Beja (Portugal). Beja (uttales) er en by og kommune i Distrito de Beja i den portugisiske regionen Alentejo. Byen har et innbyggertall på, mens kommunen har innbyggere og et areal på 1,147 km². Byen har en historie som strekker seg tilbake til før-romersk tid. Under Romerrikets styre ble byen gjort til provinshovedstad i Lusitania. I 713 falt byen til umajjadene, og Beja ble ikke endelig gjenerobret av de kristne før i 1234. Beja har en festning som skriver seg fra Dionysius I sin regjeringstid på 1200-tallet. Festningen er bygget over en romersk "castellum". Steffen Heiberg. Steffen Heiberg (født 18. april 1945) er en dansk kunsthistoriker og forfatter som har spesialisert seg på renessansens kulturhistorie. Han var tidligere forskningssjef ved Frederiksborgmuseet. Heiberg bidrar også som anmelder av historisk litteratur i Politiken. Heiberg har mottatt flere priser, blant annet Dansk Forfatterforenings faglitterære pris i 2001. Morogoro. Morogoro er en by i Tanzania som ligger 200 km fra Dar-es-Salaam og er hovedstad i regionen Morogoro. I folketellinga i 2002 hadde byen innbyggere. Byen ligger i nærheten av Uluguru-fjellene. Byen er et landbrukssenter, og Sokoine landbruksuniversitet ligger i byen. Her ligger også Tanzanias økonomiske universitet; IDM (Institute of Management Development): Morogoro er en kjent by innen tanzaniansk musikk; Salim Abdullahs kubanske marimbaband kom fra Morogoro, det samme gjorde sangeren og gitaristen Mbaraka Mwinsheshe. Byen er også kjent for sine fotballklubber. Morogoro er et knutepunkt for veiene mellom Dar-es-Salaam og landets hovedstad Dodoma og mellom Dar-es-Salaam og Mbeya. Det går tog fra Morogoro til Dodoma, Mwanza og Kigoma. Dønnes-Rosen. «Dønnes-Rosen» er et skillingstrykk som Alf Prøysen presenterte i sin visespalte i «Magasinet for Alle» årgang 1955. Dette skulle være en kjærlighetsvise som hadde vært sunget på Nordlandskysten i over to hundre år, til melodien «En vise jeg vil skrive». Etterhvert kom det frem opplysninger om at visen muligens var adskilling yngre enn hva Alf Prøysen først hadde blitt fortalt. Teksten. 1.På Dønnes bodd en pike i syttenhundrede, hun var så fin og fager og hadde beilere, hun fikk nok ei den husmannsgutt hun elskede i lønn, thi hennes stolte fader fornektet hennes bønn. 2.Hun skulle ha en bonde, en gammel rik tyrann, hun gråt så bitre tårer for denne festemann. Det ble bestemt til bryllup i Dønnes stenkapell det var ved Sankthans tider en stille sommerkveld. 3.Og brudgom kom med følge fra Mo i Ranafjord, og landet ut i Steinsvik og kom til Dønnesjord. Da møtte brudens fader med flaske ut i hånd de drakk og turet lenge ja helt til morgenen kom. 4.Så opprant bryllupsdagen og bruden var så rank, hun hadde silkekjole og søljer som var blank. Og ingen så vel siden et ulikt par som dem en olding sjanglet dødstrett med brud til alteret frem. 5.Da vielsen var over de opp til Dønnes gikk, og gjestene de turet tok til med sterke drikk. Men bruden satt på kammer hun var så sår i sinn på husmannsgutten tenkte hun og gråt for gutten sin. 6.Og da det led på natten med gylden morgensol, hun samlede sitt brudeslør og ut av kammeret fór, hun kastet seg i Gåsedam hun tok sitt unge liv og hennes unge legeme omkranset ble av siv. 7.Omsider trådte brudgom i brudekammer inn, han ville favne bruden så fager og så fin. Han så kun tomme vegger og gjorde straks alarm, til slutt ble bruden funnet hun var da enda varm. 8.Hun lagdes i en kiste med brudekjolen på, og lå som om hun smilte med brudesløret på. Da sluttet drikkegildet og brudgom gikk i seng mens morgensolens stråler forgylte mark og eng. 9.Og bruden skulle hvile på Mo i sorten jord og brudgom tok da kisten og la på Ranafjord. Så røk det opp til kuling og hele følget sank, av bruden og av brudgom og følget ei man fant. 10.Nu hviler deres legem blant tang på slimet bunn men deres sjel er oppe i himlens skjønne lund. Og atter ligger havet så blankt i morgenyr det gjemmer deres legem til dommedagen gryr. 11.Du stolte mor og fader som barn i verden har, å la dem selv bestemme for kjærlighet er vár, og tving dem ei i sorgen til slutt at visne bort for dette liv på jorden det går så alt for fort. Arctosa alpigena. "Arctosa alpigena" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Den har en underart, som også finnes i Norge. Utbredelse. "Arctosa alpigena" er utbredt i Europa. Den finnes i fjellet (høyfjellet) og er registrert i Norge. Det finnes en underart, "Arctosa alpigena lamperti" (Dahl, 1908). Utseende. "Arctosa alpigena" er brun eller brunsvart. Hode-bryst stykket er ganske hårløst og skinnende brunt. Bakkroppen har tydelige hår og en karateristisk lys flekk på oversiden. Beina er lysere, nesten gulbrune. Som voksne (imago) er hunnen opptil 10 mm, mens hannen er opptil 8 mm lang (kroppens lengde). Mange av artene i slekten "Arctosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Levevis. "Arctosa alpigena" lever stort sett i fjellet, men kan finnes ned til 150 moh. I Europa finnes den i Alpene. Den foretrekker fuktige leveområder blant annet myr med torvmose. De kjønnsmodne edderkoppene (imago) finnes fra sommeren til høsten. Arctosa cinerea. "Arctosa cinerea" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Den lever på grusete elvebredder. Utbredelse. "Arctosa cinerea" er utbredt i palearktis. I Norge er den funnet i Trøndelag, og regnes som en truet art. På Norges rødliste vurdreres den som sterkt truet(EN). Utseende. "Arctosa cinerea" er lyst eller litt mørkere beigebrun, med lysere eller mørkere flekker. Som voksne (imago) er hunnen mellom 12 og 17 mm, mens hannen er mellom 12 og 14 mm lang (kroppens lengde). Mange av artene i slekten "Arctosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Arctosa leopardus. thumb "Arctosa leopardus" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utbredelse. "Arctosa leopardus" er utbredt i palearktis. Den finnes i Norge. Utseende. "Arctosa leopardus" er lyst eller litt mørkere brun eller brunsvarte, med lysere eller mørkere flekker. Den olivengule ovale flekken på bakkroppen er typisk for arten. Som voksne (imago) er hunnen mellom 8,5 og 9,5 mm, mens hannen er mellom 6 og 7 mm lange (kroppens lengde). Mange av artene i slekten "Arctosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Levevis. "Arctosa leopardus" foretrekker fuktige leveområder, som myrområder. De voksne kjønnsmodne edderkoppene finnes fra april til september. KB Gold. KB Gold, Karatbars International eller KB Edelmetall er et investeringsselskap og nettverksselskap. Selskapet oppgir å drive en gullgruve og et raffineri i Tyrkia og oppbevare gullbeholdningen i et hvelv i Sveits. I tillegg til å være en investeringsmulighet, tilbys konseptet også som en måte å tjene penger på videresalg. Ved å selge inn investeringsmuligheten til nye investorer mottar man provisjoner. Skepsis mot selskapet. Konseptet har blitt markedsført i Norge av blant andre Frode Berg, kjent fra pyramidespillet World Games Inc., noe som har bidratt til skepsis blant norske forbrukere. Det har heller ikke blitt lagt frem holdbar dokumentasjon på at gullgruven virkelig eksisterer eller at gullet faktisk befinner seg i hvelvet i Sveits. Gullet selges også til langt over markedspris, noe som fra selskapet begrunnes med at det har langt høyere kvalitet enn normalt. Et TV-team fra tyske "Frontal21" har prøvd å få verifisert om opplysningene om produksjon og oppbevaring av gull stemmer, men har ikke funnet spor av KB Gold på adressene de selv oppgir. Arctosa lutetiana. "Arctosa lutetiana" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utbredelse. "Arctosa lutetiana" er utbredt nord i Europa. Den finnes i Norge. Utseende. "Arctosa lutetiana" er lyst olivenbrun, med lysere eller mørkere flekker. Som voksne (imago) er de mellom 5,5 og 8 mm lange (kroppens lengde). Mange av artene i slekten "Arctosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Levevis. "Arctosa lutetiana" lever på lune og tørre steder med sandjord og lav vegetasjon. Arctosa perita. "Arctosa perita" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utbredelse. "Arctosa perita" er utbredt i Europa. Den finnes i Norge. Utseende. "Arctosa perita" er lyst brun eller olivenbrune, med lysere eller mørkere flekker. Beina har kontrastrike mørke og lyse ringer. Som voksne (imago) er de mellom 6,5 og 9 mm lange (kroppens lengde). Mange av artene i slekten "Arctosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Levevis. "Arctosa perita" finnes på steder med sand. De overvintrer i et rørformet hull utgravd i sanden. Det er opptil 30 cm dypt og omtrent 5 mm bredt og foret med edderkopp-silke. Åpningen stenges med silketråder og sandkorn. Når vårsolen varmer om våren åpner den hullet og sitter i åpningen og lar solen varme opp kroppen. Blir den forstyrret trekker den seg hurtig tilbake i hullet. Arctosa stigmosa. "Arctosa stigmosa" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Arctosa stigmosa" er lyst eller litt mørkere brun eller brunsvarte, med lysere eller mørkere flekker. Mange av artene i slekten "Arctosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Tåjebukta. Tåjebukta ligger på Håøyas vestside i Frogn kommune, Akershus. Her er dampskipskai med daglig fergeanløp i sommesesongen. Den gamle landhandelen med eget poståpneri innerst i bukta er imidlertid nedlagt. Lokale ildsjeler har lenge forsøkt å få noen til å gjenåpne landhandelen slik at det igjen blir butikktilbud for sommergjestene og båtfolket. Tåjebukta har veiforbindelse til Sagbukta på øyas østside og via Dragsund til Bjørnhodebukta på norvestsiden. Strandsonen i Tåjebukta er vestvendt og har et rikt, biologisk artsmangold med mange varmekjære planter. Strømforholdene i sjøen er sjeldent gunstige, og det står ofte mye torsk og sild i bukta. Det sies at Tåjebukta er en av de beste plassene for hummerfiske i hele Oslofjorden. Hygrolycosa rubrofasciata. "Hygrolycosa rubrofasciata" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Den er slektens eneste representant i Europa. Utbredelse. "Hygrolycosa rubrofasciata" er utbredt i palearktis. Den finnes i Norge. Utseende. "Hygrolycosa rubrofasciata" er lyst gulbrun eller beigebrun, med lysere eller mørkere flekker. Hode-bryst stykket har en lys midtlinje mellom to ganske brede mørke langsgående linjer. Beina har en mengde små runde svarte flekker. Som voksne (imago) er de mellom 5 og 6 mm lang (kroppens lengde). Mange av ulveedderkoppene er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Levevis. "Hygrolycosa rubrofasciata" lever på fuktige steder, på gressenger, i skog eller myrområder. Andreas Stähle. Andreas Stähle (født 14. februar 1965), tysk padler som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Stähle vant to olympiske medaljer under i padling under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han kom på andre plass i K-1 500 meter bak Zsolt Gyulay fra Ungarn. Han var også en av den østtyske kvartetten som ble nummer tre på K-4 1000 meter. De andre padlene var Kay Bluhm, André Wohllebe og Hans-Jörg Bliesener. Han ble verdensmester i padling tre ganger i perioden 1983 til 1986. Moshi. Moshi er en by i Tanzania. Byen ligger ved foten til Afrikas høyeste fjell, vulkanen Kilimanjaro, og er hovedstad i regionen Kilimanjaro. Moshi er en populær turistby på grunn av dens nærhet til Kilimanjaro, og det finnes mange hoteller der og gode transportmuligheter til og fra byen. I folketellinga i 2002 hadde byen innbyggere. Størsteparten av byens befolkning tilhører chagafolket, men det er også folk fra de etniske gruppene pare, nyakusa, sukuma, rangi og shambala. Mange av byens innbyggere er bønder, gjetere og handelsmenn. Det er også mange som pendler til byen for arbeid. Dragsund (Frogn). Dragsund er en bukt på Håøyas vestside i Frogn kommune, Akershus. Selve sundet over til Håøyas østre side har vært blokkert siden reformasjonen da terrenget lå to meter lavere enn i 2010. Det er veiforbindelse til Tåjebukta (syd for Dragsund) og videre til Sagbukta på østsiden av Håøya. Dragsund har eget bryggeanlegg for småbåter, men på grunn av store steinblokker er innseilingen til Dragsund sperret for båter som har en dypgang på mer enn 1.5 meter. I skogen bak Dragsund ligger det et lite tjern. Ifølge et gammelt sagn er det en grotte ved dette tjernet. Grotten var skjulested for en svensk godseier, som var kommet i unåde i hjemlandet i nødsårene 1807 – 1811. Hans-Jörg Bliesener. Hans-Jörg Bliesener (født 5. april 1966 i Brandenburg an der Havel), tysk padler som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Bliesener vant en olympisk sølvmedalje under i padling under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var en av den østtyske kvartetten som ble nummer tre på K-4 1000 meter. De andre padlene var Kay Bluhm, André Wohllebe og Andreas Stähle. Måling av tetthet med radioaktive isotoper. Måling av tetthet med radioaktive isotoper utføres med en radioaktiv tetthetsmåler. Målingen baserer seg på at radioaktiv stråling blir dempa ulikt gjennom ulikt materiale. Den radioaktive kilden sender strålinger gjennom røret til mottaker A og mottaker B. Mottakerne sender signalet til en sammenlikner, dermed har vi et utgangspunkt for tettheten til mediet. På grunn av avleiringer må måleren kalibreres ofte. Skihopping i Latvia. Latvia har hatt et mindre antall skihoppere og kombinertløpere, men ingen på høyt nivå. Landet har hatt én kombinertløper med i OL. Edgars Gruzītis deltok i OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936, der han ble nummer 42 av 46 deltakere i kombinert og også var på det latviske laget i stafett i langrenn. Hoppsporten i Latvia døde ut rundt 1972, men i 2006 begynte ny aktivitet i landet. I 2007 ble det bygd et lite nybegynneranlegg med bakker på K10 og K5 i Ogrē, og i Sigulda startet byggingen av et større anlegg som skal ha bakker på opptil K70. Tre småbakker i dette anlegget med størrelse K18, K10 og K5 åpnet i 2009. Noen få latviske barn og juniorer har deltatt i internasjonale renn de siste årene, dog ikke renn organisert av FIS (verdenscup, kontinentalcup, junior-VM eller lignende). I 2008 hadde Latvia for første gang en deltaker i veteran-VM i skihopping og kombinert. Kilder. Latvia Sandboaer. Sandboaer er en gruppe av boaslanger som er utbredt i tørre strøk i Den gamle verden. Kroppsbygning og levevis. Kroppslengden varierer fra De er kraftig bygd med en kort hale, og et hode som ikke er tydelig avsatt fra kroppen. Snuten er meiselformet, og øynene er små med avlange pupiller. På hodet og ryggen har de små, glatte skjell. Bukskjellene er smale, og har ofte en bredde på mindre enn en tredjedel av kroppstykkelsen. Det siste bygningstrekket gjør dem lette å skille fra alle andre slanger i store deler av utbredelsesområdet. Avanserte slanger har brede bukskjell, og ormeslanger har ikke forstørrede bukskjell i det hele tatt. Sandboaer trives best i tørre områder der det er løs jord eller sand. De lever for det meste underjordisk i gangene til gnagere, men kan også grave egne ganger. Som regel er de nattaktive, og en oppdager dem helst når en snur på steiner og stokker, eller ved pløying. De kan likevel vise seg på dagtid om våren og høsten. Sandboaer eter for det meste smågnagere, men kan også ta øgler, fugler, insekter og snegler. Store bytter blir drept på kvelerslangevis ved at sandboaen slynger seg rundt dem. De fleste sandboaer føder i likhet med andre boaslanger levende unger. Minst to arter av sandboaer legger egg, selv om de ser ut til å stamme fra forfedre som fødte levende unger. Dette er tilsynelatende et brudd på en grunnleggende regel i paleontologien: et komplekst morfologisk trekk som er gått tapt, skal ikke kunne utvikles på nytt. De eggleggende sandboaene har ikke eggtann. Arter. En regner her alle sandboaer til slekten "Eryx". Tre «primitive» arter, "E. colubrinus", "E. conicus" og "E. muelleri", blir ofte skilt ut i en egen slekt, "Gongylophis", men det er nå vist at de hører til midt i "Eryx". De nordamerikanske boaslangene i slektene "Charina" og "Lichanura" blir ofte regnet til underfamilien Erycinae sammen med "Eryx" og "Gongylophis". Av og til blir også jordpyton plassert her, men genetiske data tyder på at ingen av de andre slektene står spesielt nært "Eryx". Birgit Fischer. Birgit Fischer (født 25. februar 1962 i Brandenburg an der Havel), tysk padler som deltok i de olympiske leker 1980 i Moskva, 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney og 2004 i Athen. Fischer ble olympisk mester i padling under Sommer-OL 1980 i Moskva. Hun vant K-1 500 meter for damer foran Vanja Gesjeva fra Bulgaria og Antonina Melnikova fra Sovjetunionen. Åtte år senere, under Sommer-OL 1988 i Seoul vant hun to gull- og en sølvmedalje. Hun vant K-2 og K-4 500 meter og kom på andre plass K-1 500 meter bak Vanja Gesjeva fra Bulgaria. Hun vant ytterligere fem gullmedaljer i de tre påfølgende olympiske lekene, hun vant totalt åtte olympiske gull under seks OL i perioden 1980 til 2004. Hun deltok ikke under sommer-OL 1984 i Los Angeles ettersom Øst-Tyskland boikottet lekene sammen med Sovjetunionen og de andre nasjonene i Østblokken. Hun ble verdensmester i padling hele 28 ganger i årene 1978 til 1998. Stein Bråten. Stein Leif Bråten (født 3. november 1934 i Oslo) er en norsk sosiolog og sosialpsykolog med fagområder som kommunikasjon og dialog som fagfelt. Spesielt er han kjent for sin teori om modellmakt, og i 1989 ble han dr.philos. på et arbeid om førverbal kommunikasjon ved spedbarn. I sin forskning har han blant annet arbeidet med datasimulering av kommunikasjon mellom mennesker og dialogens gjensidige utvikling. Han er internasjonalt anerkjent for sitt arbeid på mor-barn interaksjon, og Bråtens kanskje mest kjente bok er innføringsboken "Kommunikasjon og samspill" fra 1998. Han er ansatt som professor emeritus ved Universitetet i Oslo og er blant annet medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Biografi. Stein Bråten ble født den 3. november 1934 i Oslo og vokste opp på Adamstuen vest i hovedstaden. Naturlig nok begynte han på det nærliggende Fagerborg Gymnasium på engelsklinje i 1950. Bråten tok et års studium på Statens håndverks- og kunstindustriskole før han i 1955 gikk inn i militærtjenesten hvor han blant annet tok Forsvarets russiskkurs. Senere begynte han på handelsgymnasium og i 1960 tok han diplomeksamen ved instituttet for Markedsføring. For øvrig jobbet Bråten på siden av studiene i reklamebransjen og han fungerte i flere stillinger mellom 1956 og 1964 i "Forenende Annonsebyråer AS" i Oslo. Høsten 1962 begynte Bråten ved Universitetet i Oslo på sosiologistudier og i 1965 ble han cand.mag. og i 1967 tok han magistergraden i sosiologi på en avhandling om kommunikasjonsanalyse. I graden hadde han støttefagene filosofi og pedagogisk psykologi. I studietiden var han for øvrig vitenskapelig assistent for den kjente professoren i filosofi Arne Næss. Mellom 1967 og 1971 hadde Bråten et verv som direktør og forskningsleder ved en institusjon i Stockholm og han fikk i 1970 et stipendiat ved Universitetet i Bergen. I 1973 fikk han professorat i sosiologi ved UiO. Dog han var fast ansatt på UiO, fungerte han også som gjesteprofessor i informasjonspsykologi ved "Instituttet for kognitiv psykologi" ved UiB fra 1987 og frem til han ble utnevnt dr.philos. ved fakultetet for psykologi i Bergen. Denne utnevnelsen fikk han for sitt arbeid om spedbarn i samspill og menneskets dialogiske natur. I 2004 ble han professor emeritus ved UiO i sosiologi og han fungerer forsatt i denne rollen. Forskning. Arbeidet til Stein Bråten har vært fokusert spesielt rundt kommunikasjon. Mellommenneskelige relasjoner, blant annet mellom mor og barn er noen av hans forskningsfelt. Bråten var en avgjørende deltager i produksjonen av datasimulering som metode i 1960-årene. Han snakker om "ekte dialog" og hva som kan hemme og/eller fremme denne dialogen som skjer i sosial samhandling mellom mennesker. Hvordan dialogen også skaper kommunikasjonsnettverk mellom flere enn to individer har også vært en del av Bråtens forskningsinteresser. Spesielt er Bråten anerkjent for utviklingen av en teori om modellmakt og intersubjektivitet. Noen hevder hans forskning baserer seg på, eller går ut fra George Herbert Mead, som blant annet er en grunnleggende karakter innen sosialpsykologien. I 2006 fikk Bråten Norsk sosiologforenings hederspris. Dialogen. Bråten argumenterer for at en dialog, altså en samtale mellom to subjekter, aldri vil kunne forstås som en isolert handling. Subjektene vil alltid være påvirket av sine andre sosiale relasjoner og dette sosiale samspillet som vil pågå vil avgjøre hvordan den mellommenneskelige samtalen fungerer og fremføres. Følelser er noe som legges til et individ, men Bråten mener dette heller aldri kan forstås isolert. Ikke fordi følelsene er igangsatt av noen andre, men fordi følelsen kommer til uttrykk forskjellig avhengig av tilskuere/deltagere i det sosiale rommet individet deltar i. Bråten har også, ifølge enkelte kilder, bidratt til forskningen omkring hvordan evnen til intersubjektivitet utvikles. Begrepet har fått en posisjon som empirisk fenomen og benyttes nå som teori om menneskets sosiale vesens funksjon i et samfunn. Datasimulering. Bråten har også vært en nøkkelperson for utviklingen av en såkalt datasimulering av personers mellommenneskelige kommunikasjonsnettverk. Den sosialsemantiske modellen av hvordan dialogpartnere deltar i, etterligner og foregriper hverandres forståelse, er også en del av hans forskningsfelt. Bråten forklarer i et av sine verk selv at «selvsagt går det an å se på datateknologien som en utvidelse av vårt produksjonsmateriell, av våre redskaper - slik stenøksen var en forlengelse av menneskets hånd. Men datateknologien er også en forlengelse av menneskets ånd.» Bråten snakker om de modellsterke som i en datasimuleringsteori vil være de som utvikler programvaren for det system alle andre brukere benytter seg av. Makten ligger i at programvaren ikke kan bli trukket i tvil om den er optimal eller ikke. Modellmakt. Teorien om modellmakt utgjør en deling av to typer situasjoner mennesker kan havne i. De to er modellsterke og modellsvake posisjoner. Makt, hvis definert som differansen mellom aktørers mulighet til å påvirke motpartens handlinger, avgjøres i teorien om modellmakt av hvilken posisjon du selv godtar at du er i. «Modellmakt vil si innflytelse på andre i kraft av en gjennomslagskraftig virkelighetsmodell som de andre tilskriver som kilde for endegyldige svar på spørsmål om et bestemt saksområde, og som utelukker spørsmålshorisonten for alternative perspektiver og virkelighetsdefinisjoner». Spedbarnsstudier. Bråten har også vært engasjert i forskning på samhandlingen mellom forelder og barn, da spesielt mor-barn forholdet. I hans innføringssbok "Kommunikasjon og samspill" fra 1998 forsøker han å stilisere teorier om hvordan barnet utvikler seg gjennom dialog både med andre og seg selv. Bråten har ved anledninger motsagt et skille mellom arv og miljø-debatten fordi han mener det er feil å i det hele tatt ta en av dem vekk. De forklarer hverandre og er implisitt avhengige av hverandre. «Medfødte disposisjoner kan ikke aktualiseres og utfoldes uten samspillsmessig næring og miljøtilbud» «Ikke bare er biologiske og kulturelle betingelser virksomme i forberedelsen til de første møter ansikt til ansikt. I ethvert møte oppstår noe nytt som virker tilbake på naturgitte og kulturgitte faktorer, og dermed nærer og overskrider dem». Bibliografi. Nedenfor følger en liste over publikasjoner tilgjengelig som oversikt ved UiOs ansattsider. Weilbachs Kunstnerleksikon. Weilbachs Kunstnerleksikon, ofte bare kalt Weilbach, er et biografisk oppslagsverk over danske billed- og bygningskunstnere. Det finnes fire utgaver med varierende titler utgitt fra 1877 og fremover. Philip Weilbach skrev den første utgaven av leksikonet, som kom ut i ett bind 1877–78 med tittelen "Dansk Konstnerlexikon". I 1895–96 ga han ut andreutgaven i to bind og denne ble kalt "Nyt dansk Kunstnerlexikon". Allerede i 1917 planla man en tredje utgave, men den lot seg først realisere da Merete Bodelsen ble hovedredaktør i 1943. Utgivelsen skjedde i 1947–52 under tittelen "Weilbachs Kunstnerleksikon" og var i tre bind. Povl Engelstoft var medredaktør. Til bruk for leksikonet startet Weilbach et arkiv som ble betydelig utvidet med de nyere utgavene. Merete Bodelsen var medvirkende til å stifte institusjonen "Den selvejende institution Weilbachs Kunstnerleksikon" i 1980. Denne har siden sørget for det videre arbeidet med arkivet, først under ledelse av Elisabeth Fabritius og Elisabeth Kofoed-Hansen. Institusjonen har dessuten sørget for at arkivet ble tilgjengelig for forskere og andre interesserte på Danmarks Kunstbibliotek. Rundt 1990 inneholdt arkivet materiale om mer enn kunstnere. I 1988 besluttet institusjonen å utarbeide en ny utgave, som kom i perioden 1994–2000, under redaksjon av Lennart Gottlieb og Sys Hartmann. Denne 4. utgaven fikk tittelen "Weilbach – Dansk Kunstnerleksikon" og omtaler ca. navn i ni bind. 4. utgave inngår i Kulturarvsstyrelsens Kunstindeks Danmark (KID). Philip Weilbach. Philip Weilbach (født 5. august 1834, død 22. november 1900) var akademisekretær og kunsthistoriker. Han skrev første- og andreutgaven av Danmarks største biografiske kunstnerleksikon, kjent som Weilbachs Kunstnerleksikon. Etter å ha tatt studentereksamen og filosofikum drev han estetiske og kunsthistoriske studier og skrev en del artikler i blader og tidsskrifter. Ved siden av dyrket han diktekunsten og ga blant annet ut en samling frie oversettelser av dikt. Etter hvert viet han seg mer og mer til studiet av kunsthistorien og sluttet seg til Niels Laurits Høyen. Fra februar 1860 til juli 1862 bodde han i Roma som sekretær hos de nordiske lands konsul, og var sekretær i den skandinaviske forening. Hans hovedverk er "Dansk Konstnerlexikon" 1877–78 og "Nyt dansk Kunstnerlexikon" 1896–97, kjent som senere Weilbachs Kunstnerleksikon. Ved siden av disse leverte Weilbach en mengde artikler til "Nordisk Konversationslexikon", "Dansk biografisk leksikon", "Illustreret Tidende", "Den danske Arkitektforenings Meddelelser" osv. Fra 1883 til sin død var han Kunstakademiets sekretær. I 1892 ble han Ridder av Dannebrog. Anke von Seck. Anke von Seck-Nothnagel (født 10. september 1966 i Brandenburg an der Havel), tysk padler som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Nothnagel ble olympisk mester i padling to ganger under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun vant K-2 og K-4 500 meter for damer. K-2 sammen med Birgit Schmidt og den østtyske kvartetten på K-4 var Birgit Schmidt, Anke Nothnagel, Ramona Portwich og Heike Singer Fire år senere, under sommer-OL 1992 i Barcelona, vant hun K-2 500 meter sammen med Ramona Portwich. Hun ble verdensmester i padling hele åtte ganger i årene 1997 til 1991. Kunståret 1911. Kunståret 1911 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1911. Per Sigmund Thorp. Per Sigmund Thorp (født 13. mars 1957) er en norsk dirigent. Thorp har erfaring fra såvel norske som utenlandske symfoniorkestre. Han har studert direksjon med bl.a Norman del Mar, Christopher Adey og Karsten Andersen. Thorp har i en årreke utmerket seg som tolker av den norske samtidsmusikken, og har urfremført en rekke norske verk med ensembler som Oslo Sinfonietta og BIT-2O. Thorp er ansatt ved Norges musikkhøgskole med ansvar for utdanningen av unge dirigenter. Han har i flere år ledet høgskolens samtidsensemble, og har i denne egenskapen bidratt til å bygge opp en genuin interesse for samtidsmusikk hos en hel generasjon av musikkstudenter. Per Sigmund Thorp er også kunstnerisk leder for Oslo Nye Ensemble, et kammerorkester som debuterte i april 1998. Let's Have It. "Let's Have It" er det femte studioalbumet til det norske boogierock-bandet Backstreet Girls, utgitt i 1992. Albumet ble utgitt på Warner Music. Albumet er mikset og produssert av Michael Ilbert i PUK Studios i Danmark, med Lars Jul som assistent. Ytterligere innspilling ble gjort hos Hitcompagniet i Oslo, av Ulf Holand. Albumet er mastret hos Sterling Sound i New York av George Marino. «Any Minute Now» og «Walking» ble gitt ut som singler. Bandet stilte nå med ny vokalist, Svenske Olle Hillborg. Dette ble Olle's eneste studioutgivelse med bandet. De spilte også inn et live album, som kom ut i 1993 Sporliste. Alle sanger av Hans Petter Baarli og Olle Hillborg, med unntak hvor annet står. Wildcards. "Wildcards" er det andre studioalbumet til det norske bandet Jetsurfers. Det ble utgitt i 2002 på S Elektra. Albumet ble mastret av Fridtjof Lindeman hos Lydmuren. Låta «Fireworks» ble gitt ut som single. Sporliste. Alle sanger er skrevet av Bjørn Nilsen, unntatt hvor annet står All the Time. «All the Time» er en låt av det norske rockebandet Saft. Den ble utgitt på debutalbumet "Saft" og som singel, begge utgitt i 1971. Sangen er produsert av Stein Robert Ludvigsen og er utgitt på plateselskapet Polydor. B-siden «Min» er en låt skrevet av bandets bassist, Rolf Skogstrand. Historie. Vokalist Ove Thue hadde basert teksten på et slagord som oppsto i USA under Vietnam-krigen: «Fighting for freedom is like fucking for virginity». Dette ble brukt som refreng, noe som ble for sterkt for BBC. Den mektige radiokanalen nektet å spille platen da den ble sendt inn som norsk bidrag til Europatoppen i mai 1971. Saft svarte med å trykke «Censored by BBC» på singlens omslag – på de grovere delene av en naken Ove Thue. Platen ble til slutt spilt, men med en pipelyd over den nevnte strofen. Ajka. Ajka (tysk: "Eikau") er en by i fylket Veszprém i Ungarn med ca 35 000 innbyggere. Den ligger i fjellområdet Bakony, nord for Balatonsjøen. Historie. Før 1865 var regionen Ajka preget av landbruk, håndverk og handel. Med igangsettingen av den første brunkullgruven i 1865 begynte en ny industriell utvikling. 1910 ble det første kraftverket bygget. Det fikk også stor betydning for området da det ble igangsatt en bauxittgruve og et aluminiumverk. Under kommunismen ble virksomhetene nasjonalisert. Med sammenbruddet kommunismen og dermed bortfallet av sovjetunionens etterspørsel etter bauxitt, gikk det ensidige industrisamfunnet i Ajka inn i en økonomisk krise. De fleste kollektivbruk gikk konkurs. Ajka er også kjent gjennom glass- og krystallproduksjon. "Ajka Kristaly" er imidlertid blitt kjent først de senere årene. I byen har man i det vesentlige produsert for andre merker, for eksempel Württembergische Metallwarenfabrik, Bohemia Kristall, Marc Aurel eler det finske Ittalla. Ved en industriulykke 4. oktober 2010 kl. 12:25 (sentraleuropeisk sommertid) kollapset en damvegg og utløste en flom av giftig rødt slam fra en aluminafabrikk i Ajka. Gjørmen ble utløst i en flodbølge som langs elven Tornas løp oversvømte flere nærliggende landsbyer, herunder Devecser, Kolontar, Somlóvásárhely, Tüskevár, Apácatorna og Kisberzseny, åkrer og vassdrag, tilsammen mer enn 40 kvadratkilometer. Vennskapsbyer. Ajka er vennskapsby med Rovaniemi (Finland), Unna (Nordrhein-Westfalen), Weiz (Steiermark) og Cristuru Secuiesc (Székelykeresztúr, Romania). Nicoyagolfen. Nicoyagolfen er en golf i Stillehavet. Den skiller Nicoyahalvøya fra Costa Ricas fastland. Golfkysten har flere populære turistmål takka være en rekke strender, og den omfatter også viktige naturområder, deriblant Barra Honda nasjonalpark og Palo Verde nasjonalpark. Det er en rekke øyer i Nicoyagolfen, blant annet Chira, San Lucas og Tortuga. Tempisqueelva renner ut i golfen. Den største byen langs Nicoyagolfen er Puntarenas. Mosambiks kvinnelandslag i fotball. Mosambiks kvinnelandslag i fotball representerer Mosambik i internasjonal fotball. Landet deltok i Afrikamesterskapet i 1998, der de kvalifiserte seg på bekostning av Lesotho, men trakk seg fra mesterskapet før det begynte. Deretter var landslaget borte fra Afrikamesterskapet i 8 år, før de spilte om kvalifisering til Afrikamesterskapet i 2006. Mosambik slo Namibia greit i første kamp, og Namibia trakk seg før returen. Deretter tapte Mozambik stygt for Sør-Afrika, og var dermed ute. Mozambik stilte ikke med lag til kvalifiseringen til Afrikamesterskapet i 2008, men det spilte noen kamper i 2008 mot andre land i regionen, og samtlige endte med tap. Amsterdamøya. Amsterdamøya er ei 18,8 km² stor øy nær Albert I Land ved nordvestspissen av Spitsbergen. Like sør for øya ligger Danskøya på motsatt side av det smale Danskegattet, og i øst går Smeerenburgfjorden som et skille mellom øyene og Vasahalvøya på fastlandet. Kart over Albert I Land med den Amsterdamøya angitt. Området ligger i Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Stedet Smeerenburg var et av hovedkvarterene for de nederlandske hvalfangerne på 1600-tallet, og øya har fått navn etter den nederlandske hovedstaden Amsterdam. Sierra Leones kvinnelandslag i fotball. Sierra Leones kvinnelandslag i fotball representerer Sierra Leone i internasjonal fotball for kvinner. Sierra Leone deltok i Afrikamesterskapet i 1995, der de møtte de regjerende mesterne Nigeria og tapte 0-9 og 0-2 over to kamper. Sierra Leone meldte seg også på til Afrikamesterskapet i 1998, men trakk seg fra møtet med Kamerun. Dette gjentok seg i 2000, da mot Ghana. Sierra Leone var dermed borte fra Afrikamesterskapet i lang tid, og de to kampene mot Nigeria var de eneste offisielle de hadde. Først i kvalifiseringen til Afrikamesterskapet i 2010 dukket Sierra Leone opp igjen, etter 16 års fravær. Det endte med et knepent tap mot Guinea med 3-4 sammenlagt. Se også. Liste over kvinnelandslag i fotball Afrikamesterskapet i fotball for kvinner Île Amsterdam. Île Amsterdam («Amsterdamøya», også kalt Nouvelle Amsterdam, «Nye Amsterdam») er ei fransk øy som ligger Indiahavet. Øya er en del av de franske sørterritorier og er oppkalt etter den nederlandske hovedstaden Amsterdam. Geografi. Den vulkanske øya er en mulig aktiv vulkan som sist hadde utbrudd i 1792. Øya utgjør et område på 55 km², måler rundt 10 km på sin lengste side og når 867 moh. på sitt høyeste punkt. Øya er en del av de franske sørterritorier, og utgjør sammen med naboøya Île Saint-Paul 85 km lenger sør, en av fem distrikter i området. Områdets hovedbase, Martin-de-Viviès, tidligere kalt for La Roche Godon, utgjør formelt hovedstaden og består av en forskningsstasjon og mellom tjue og tretti forskere som bor ved stasjonen i perioder. Forskerne studerer fauna, vær, atmosfære og jordmagnetisme. Basen er oppkalt etter Paul de-Martin-de-Viviès, som sammen med ti andre tilbrakte vinteren 1949 på Île Amsterdam. I motsetning til de fleste deler av TAAF har Île Amsterdam et mildt havklima med en årlig middeltemperatur på 13°C, gjennomsnittlig nedbør på 1100 mm, vedvarende vestlige vinder og høye nivåer av fuktighet. Historie. Øya ble oppdaget av den spanske utforskeren Juan Sebastián Elcano den 18. mars 1522 på hans første jordomseiling. Elcano ga dog ikke noe navn til øya. Da den nederlandske kapteinen Anthonie van Diemen gjenoppdaget øya i 1633 kalte han den for "Nieuw Amsterdam" (nederlandsk for "Nye Amsterdam") etter skipet sitt. Den franske kapteinen Pierre François Péron (ikke til å forveksles med François Péron) ble landfast på øya i årene 1792–1795. Pérons memoarer, hvor han fortalte om sin overlevelse alene på øya, ble utgitt i et lite opplag og er i dag ettertraktet hos boksamlere. Denne øya og Île Saint-Paul ble tilknyttet Madagaskar i 1924 og ble således en fransk koloni. En del i øynasjonen Mauritius betrakter Île Amsterdam og øya Saint-Paul som en del av deres nasjonale område. Spørsmålet om overherredømme over de to øyene har blitt fremmet av lederen av den politiske opposisjonen i 2007, Paul Raymond Berenger. Dette nye kravet har blitt diskutert med Frankrike sammen med kravet på Tromelinøya. Den første franske basen på Île Amsterdam ble opprettet i 1949, og ble først kalt for Camp Heurtin. Verdens meteorologiorganisasjon har via forskningsprosjektet Global Atmosphere Watch (GAW), "Global overvåking av atmosfæren", en forskningsstasjon på øya. CoCom. CoCom er et akronym for "Coordinating Committee for Multilateral Export Controls". CoCom ble etablert i 1947, under den kalde krigen, for å gjennomføre en boikott av vestlige lands eksport til land i østblokken. CoCom hadde 17 medlemsland: Australia, Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Hellas, Italia, Japan, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Spania, Storbritannia, Tyrkia, Tyskland og USA. I tillegg en rekke samarbeidsland, som Finland, Irland, New Zealand, Sverige, Sveits og Østerrike. Brudd på reglene. I 1987 ble det avslørt at det japanske firmaet Toshiba Machine Company sammen med Kongsberg Våpenfabrikk hadde levert åtte datastyrte dreiebenker til Sovjetunionen mellom 1982 og 1984, en handel som krenket CoCom-regler. I USA ble det argumentert med at denne teknologien forbedret sovjetiske ubåters evne til å unngå å bli oppdaget sterkt, noe som igjen førte til betydelige kostnader for USA for å forbedre sin egen teknologi. I 1988 tok den amerikanske kongressen initiativ til å innføre sanksjoner mot Toshiba og forby import av Toshiba-produkter til USA. I Norge var dette en medvirkende årsak til Kongsberg Våpenfabriks oppsplittelse og konkurs. Oppløsning. CoCom ble oppløst på 31. mars 1994. Shefayim. thumb Shefayim (hebraisk: "שְׁפָיִים", «snaue høyder»), etablert i 1935, er en kibbutz sentralt i Israel, plassert ved middelhavskysten 17 km nord for Tel Aviv. I 2006 hadde kibbutzen ca. 1000 innbyggere. Historie. Kibbutzen ble grunnlagt i 1935 og navnet er tatt fra Jesaia 41,18: «Jeg lar elver renne fram på snaue høyder». Under selvstendighetskrigen i 1948 tok de imot flyktninger fra kibbutzen Beit HaArava. Christian von Pentz. Christian von Pentz (født ca. 1600, død september 1651 i Flensburg) var en tysk guvernør og riksgreve i dansk tjeneste. Han ble knyttet til Christian IVs hoff som hoffjunker i 1627–29. I 1630 ble han utnevnt til guvernør i Glückstadt og han kom i de følgende år til å prege dansk utenrikspolitikk. Pentz giftet seg med kongens datter Sophie Elisabeth Christiansdatter i 1634 under det store bilager. Ekteskapet utviklet seg til å bli svært ulykkelig. Etter Christian IVs død ble han avskjediget som guvernør av Frederik III. De siste årene av sitt liv var Pentz preget av psykiske problemer og deler av tiden ble han sperret inne på et rom. Christian von Pentz var mottaker av Elefantordenen. Frederick William Faber. Frederick William Faber (født 28. juni 1814, død 26. september 1863) var en britisk salmedikter og teolog. Biografi. Faber gikk på skole hos biskop Auckland en kort periode, men mesteparten av barndommen tilbrakte han i Westmorland. Senere gikk han på Harrow School og Balliol College i Oxford. I 1835 fikk han stipent til University College i Oxford. I 1836 vant han Newdigate Prize for et dikt han skrev om St. Johannes riddere, et dikt som ble rost av John Keble. Blant Fabers benner på universitetet var Arthur Penrhyn Stanley og Roundell Palmer. I januar 1837 ble han valgt til Fellow i National Scholars Foundation. Han hadde da oppgitt sin barndoms kalvinisme og blitt en entusiastisk tilhenger av John Henry Newman. I 1841 dro han på en rundtur på det europeiske kontinentet, og da han kom tilbake til England gav han ut boken "Sights and Thoughts in Foreign Churches and among Foreign Peoples" (London, 1842), dedisert til vennen William Wordsworth. I 1843 tok han han en stilling som prest iElton i Huntingdonshire. Det var en sterk tilstedeværelse av metodister i prestegjeldet, og disse stilte opp i store nummer i kirken hans hver søndag og forsøkte å gjøre narr av hans katolske lære. Få var overrasket da han i november 1845 forlot Elton og Den anglikanske kirke og konverterte til den katolske. Han grunnla en religiøs orden ved Cotton Hall, kjent som St Wilfrid's eller Wilfridians Denne slo seg etterhvert sammen med Oratory of St Philip Neri, med John Henry Newman som superior. In 1849, ble en gren av ordenen etablert i London. Først i King William Street, og senere i Brompton (Brompton Oratory). Faber var selv leder her fram til sin død. Til tross for sin svake helse gjorde han en stor mengde arbeid i disse årene, og publiserte blant annet flere teologiske verker, blant disse "Oratorian Lives of the Saints". Salmer. Blant hans best kjente salmer er I "Norsk Salmebok" og "Salmer 1997" er han representert med en salme i hver salmebok. Faber var tilhenger av menighetssang i gudstjenestene, og skrev i en tid der de engelske katolikkene ikke likte å synge protestantiske salmer. Faber tilpasset derfor sine salmer slik at både katolikker og protestanter i dag bruker dem. I tillegg til pamfletter og oversettelser gav Faber ut flere verker Presisjonsmarkedsføring. Presisjonsmarkedsføring er markedsføring som er tilpasset individet. Gjennom kanaler som mobil, e-post/HTML og personlige internett-kampanjesider (PURL) sender bedriften ut informasjons- og markedstiltak som tilpasser seg individet, målgruppen og segmentet. Argumenter, bilder, design og informasjon autogenereres for den enkelte. Presisjonsmarkedsføring gir automatisk kampanjerespons på et individnivå (real time), og man kan derfor tilpasse seg, forandre, eller presisere budskapet i kampanjekjøringen om budskapet ikke treffer optimalt. Under kampanjen kan man også gjøre ekstratiltak i samme eller andre kanaler om responsen uteblir. Presisjonsmarkedsføring brukes også til å individtilpasse video/film slik at hver mottaker får en autogenerert og personlig video/film. Slike tiltak skaper ofte meget høy grad av respons og er godt egnet til viral markedsføring. Mange vil oftere ha det som er ment for og tilpasset en selv. Det er hva presisjonsmarkedsføring handler om. Wittusen & Jensen, avdeling visuell kommunikasjon, Bring Dialog og Direkt Media er bedrifter som har kommet og drevet lengst med dette innenfor systemteknikk, fagfelt og fokus i Norge. Swazilands kvinnelandslag i fotball. Swazilands kvinnelandslag i fotball representerer Swaziland i internasjonal fotball for kvinner. Swaziland debuterte i kvalifiseringen til Afrikamesterskapet i 1998, der de tapte for nabolandet Sør-Afrika. Deretter meldte Swaziland seg på til Afrikamesterskapet i 2002, men trakk seg før første kvalifiseringskamp. Deretter har ikke Swaziland vært påmeldt til flere mesterskap, men de spiller fortsatt kamper, særlig mot nærliggende land. I 2008 slo Swaziland Mozambik 3-1. Zambias kvinnelandslag i fotball. Zambias kvinnelandslag i fotball representerer Zambia i internasjonal fotball for kvinner. Zambia har av og på deltatt i Afrikamesterskapet siden det første mesterskapet i 1991. Der fikk de sin beste plassering, en semifinaleplass, ettersom motstanderen, Zimbabwe, trakk seg. I semifinalen skulle Zambia møte Kamerun, men denne gangen trakk Zambia seg. Dermed fikk de en semifinaleplass uten å ha spilt en eneste kamp. I Afrikamesterskapet i 1995 møtte Zambia Sør-Afrika, og tapte begge kampene i kvartfinalen klart. Etter å ha stått over de to neste mesterskapene, spilte Zambia kvalifisering igjen til 2002, der de kom til andre runde på walk-over, før de tapte, igjen klart, og igjen for Sør-Afrika. Etter å ha stått over nok et mesterskap, stilte Zambia til Afrikamesterskapet i 2006, men de tapte begge kampene mot Den demokratiske republikken Kongo. I kvalifiseringen til 2008 møtte Zambia Zimbabwe, og tapte sammenlagt. Siden den kampen har Zambia spilt tokamper, begge mot Botswana. Zambia vant begge. Se også. Liste over kvinnelandslag i fotball Afrikamesterskapet i fotball for kvinner The Boy Next Door. "The Boy Next Door" er et musikkalbum med Rolf Graf, utgitt i 1985. Dette er hans første plate som soloartist. Sanger fra den gang mor var liten. "Sanger fra dengang mor var liten" er et musikkalbum med Wenche Myhre, utgitt i 1967. Mistdalen. Mistdalen er ei setergrend i Rendalen kommune i Hedmark. Den ligger på vestsida av elva Mistra, rundt 10 km vest for fjellet Sølen og 2 km nord for Søre Mistsjøen. Bakkenær ozon. Bakkenær ozon (troposfærisk ozon) er ozon nær jordoverflaten. I stratosfæren, over 10 kilometers høyde, beskytter ozon mot solens farlige ultrafiolette stråler, men det er skadelig for mennesker og vegetasjon som lever i den nederste delen av atmosfæren. De negative effektene av bakkenær ozon er forårsaket enten av kortvarige høye konsentrasjoner eller av relativt sett lavere konsentrasjoner som forekommer over lengre perioder. Bakkenær ozon dannes i fotokjemiske reaksjoner mellom flyktige organiske stoffer og nitrogenoksider i nærvær av solstråling. Bakkenær ozon hindrer fotosyntese og har skadelige effekter på vannbalansen hos plantevekster, og reagerer med slimhinnene i luftvegene til dyr og mennesker. Bakkenær ozon dannes blant annet når sollys møter avgasser fra motorkjøretøyer. Det oppstår også fra fotokopieringsmaskiner. Dannelse av bakkenær ozon. Disse reaksjonene fører ikke til en nettoproduksjon av ozon ettersom det ozon som dannes i reaksjon 2 blir brutt ned av nitrogendioksid (NO) som dannes i reaksjon 1. Likevel kommer disse reaksjonene, på grunn av ulik reaksjonshastighet, til å føre til at luften på dagtid inneholder en lav konsentrasjon av ozon. Mekanismene her ble klargjort av blant annet Paul Crutzen. Nitrogendioksid som dannes her kan siden fotolyseres videre i henhold til den aller første reaksjonen overfor og danne mer ozon. Jakob van Doordt. Jakob van Doordt (også Jacob Van Doort) (født ca. 1590 trolig i Flandern, død 1629 i Stockholm) var en portrettmaler som virket ved flere hoff rundt i Europa. Han utførte portretter av Christian IVs familie og av flere danske adelige. van Doordt ble anbefalt til Jakob I av England og var i England for å male. Han døde under et opphold i Stockholm. Cercle Brugge KSV. Cercle Brugge Koninklijke Sportvereniging, forkortet til Cercle Brugge er en belgisk fotballklubb som spiller i toppdivisjonen Jupiler League. Byen ble stiftet i 1899, og spiller sine hjemmekamper på Jan Breydel Stadium i Brugge. Klubben har vunnet ligaen tre ganger, og den belgiske cupen to ganger. Marcal. Marcal er en ca 100 kilometer lang sideelv til Rába fra høyre, ved Sümeg i Bakonyfjellene, vest i Ungarn. Elven renner nordover og når den lille ungarske slette ved Ukk. På veien dit samler elven en rekke småelver fra Bakonyfjellene. Marcal renner i meandere mot nordøst og i nedre løp nesten parallelt med Rába. Begge elvene løper sammen i Györ og vassdraget fortsetter som Rába til Mosoni-Duna, en sidearm av Donau. Marcal ble i oktober 2010 rammet av en stor forurensning av rødt industrislam. Slammet hadde fulgt bekken Torna løp fra byen Ajka til utløpet ved Karakó, "* Se hovedartikkel: Giftutslippet i Ungarn 2010" Somlóvásárhely. Somlóvásárhely er en bygd i kommunen Ajka i Veszprém vest i Ungarn. Stedet ligger 13 kilometer vest for byen Ajka ved Torna. I umiddelbar nærhet ligger landskaps- og naturvernområdet Somló (). Mellom bygden Somlóvásárhely og naturvernområdet går Europavei 66. Hans Holten. Hans Holten (født 1892 i Surnadal, død 1973) var en norsk pressemann. Han var utdannet agronom. Han var generalsekretær og leder for pressekontoret i Bondepartiet 1933–1940 og politisk redaktør i "Nationen" 1945–1963. R. Charleroi SC. Royal Charleroi Sporting Club, forkortet til R. Charleroi er en belgisk fotballklubb som spiller i toppdivisjonen Jupiler League. Klubben ble stiftet i 1904, og spiller sine hjemmekamper på Stade du Pays de Charleroi i byen Charleroi. Klubben har aldri vunnet ligaen, men har kommet på andreplass én gang. Skylight. Skylight er et maritimt navn på er et overlysvindu, montert i karm innfelt i dekket på større seilbåter. Det er vanligvis konstruert tilsvarende et sadeltak for at vann skal renne vekk. Åpningen foregår oppover, slik at det kan fungere som lufteluke i godt vær. Ordet skylight er engelsk og betyr himmellys. For at konstruksjonen skal tåle røff sjø og andre påkjenninger, er der ekstra solide materialer både i glass og karmkonstruksjon, gjerne forsterket med metallstenger. Ordet er ofte brukt i den engelske forfatteren Joseph Conrads sjø-romaner. Alvdal (tettsted). Alvdal (også kalt Steia) er et tettsted og administrasjonssenter for Alvdal kommune i Hedmark. Det ligger ved samløpet mellom elvene Glåma og Folla. Størsteparten av bebyggelsen ligger på østsida av elva. Tettstedet har innbyggere per 1. januar 2011. Riksvei 3 går midt gjennom bygda. Rørosbanen med Alvdal stasjon går parallelt med Rv 3. Gassvogn. En gassvogn (engelsk: "gas van" eller "gas wagon", tysk: "gaswagen") var et «mobilt gasskammer» som ble brukt i Tyskland og Sovjet. Konstruksjonen var en lastebil hvor eksos fra motoren ble pumpet inn i lasterommet, der ofrene ble stengt inne. Eksos inneholder karbonmonoksid som kvelte ofrene inne i lasterommet. Muggen manna. "Muggen manna" er et musikkalbum med Ole Paus, utgitt i 1986. Landsforeningen for overvektige. Landsforeningen for overvektige (LFO) er en norsk interesseorganisasjon som har som mål å hjelpe og lette hverdagen til alle som sliter med overvekt. LFO ble etablert i 2000. Blant arbeidsoppgavene til organisasjonen er å informere om behandlingstilbud, informere og bidra til å forebygge utvikling av overvekt og arbeide for at fedme blir definert som en kronisk lidelse i trygderettslig forstand. Organisasjonen har ca. 600 medlemmer og gir ut medlemsbladet Motvekt. LFO er medlem av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Leder siden 2010 er Jørgen Foss. Swingin' Arrival. "Swingin' Arrival" er et musikkalbum med Karin Krog og Per Borthen Swing Department Ltd., utgitt i 1980. Azincourt. Azincourt er en kommune i departementet Pas-de-Calais i regionen Nord-Pas-de-Calais. Slaget ved Agincourt i 1415. Stedet er mest kjent for slaget ved Agincourt som ble utkjempet her 25. oktober 1415 under Hundreårskrigen. Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv. "Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv" (RTGS: "Lung Bunmi Raluek Chat") er en thailandsk film fra 2010. Den er regissert av Apichatpong Weerasethakul. Filmen vant Gullpalmen på Filmfestivalen i Cannes i 2010. Filmen hadde premiere i Cannes 21. mai 2010. Den har blitt vist usensurert i én kino i Bangkok i en måned. Folkways. "Folkways" er et musikkalbum med Karin Krog, utgitt i 2010. Bevegelsen av Casamances demokratiske styrker. Bevegelsen av Casamances demokratiske styrker (Fransk: Mouvement des forces démocratiques de Casamance, MFDC) er en separatistbevegelse i Casamance-regionen i Senegal som arbeider for løsrivelse av regionen fra moderlandet. Bevegelsen ble opprettet i 1982, og startet væpnet kamp i den såkalte Casamance-konflikten fra 1990. Bevegelsen mottok støtte fra Guinea-Bissau inntil president João Bernardo Vieira ble styrtet etter en borgerkrig i 1999. Bevegelsens væpnede vinge ble opprettet i 1985 og bærer tilnavnet «Atika». Augustin Diamacoune Senghor var bevegelsens leder inntil han døde den 13. januar 2006. Senghor hadde signert en fredsavtale med den senegalesiske regjeringen i 2004, men mange fraksjoner innenfor bevegelsen nektet å delta i fredssamtalene og forsatte kampene. Dette førte til splittelse i bevegelsen, og siden 2006 har konflikten så godt som stilnet i intensivitet. Ramona Portwich. Ramona Portwich (født 5. januar 1967 i Rostock) er en østtysk padler som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Portwich ble olympisk mester i padling under Sommer-OL 1988 i Seoul. Hun vant K-4 500 meter for damer sammen med Birgit Schmidt, Anke Nothnagel og og Heike Singer Fire år senere, under sommer-OL 1992 i Barcelona, vant hun K-2 500 meter sammen med Anke Nothnagel. Sin tredje og siste olympiske gullmedalje i padling vant hun i K-4 500 meter 1996 i Atlanta. Hun ble verdensmester i padling hele tretten ganger i årene 1987 til 1995. Víkingur Gøta. Víkingur Gøta er en færøysk fotballklubb. Klubben ble stiftet i 2008 som en sammenslåing av klubbene Leirvík ÍF fra Leirvík (stiftet 1928) og GÍ Gøta fra Norðragøta (stiftet 1926), begge fra Eysturkommuna på øyen Eysturoy. Ved sammenslåingen spilte GÍ Gøta i eliteserien Formuladeildin, mens Leirvík ÍF spilte på nest øverste nivå. Klubben har siden 2008 (per 2010-sesongen) kun spilt på øverste nivå. Klubben spiller sine hjemmekamper på Serpugerði Stadion i Norðragøta. Meritter. Som den nye sammenslåtte klubben vant Víkingur Gøta Løgmanssteypið (den færøyske cupen) i 2009. Corydoras zygatus. "Corydoras zygatus" er en art i gruppen pansermaller. Det er en bunnlevende fisk som finnes i ferskvann i Sør-Amerika, nærmere bestemt vestre del av Amazonas-vassdraget, hvor vannet holder en temperatur mellom 22 og 25 °C, pH mellom 6 og 8, og hardhet på mellom 2 og 25 °dH. Den blir opptil 5,6 cm lang SL. Voksne individer kan lett forveksles med "Corydoras rabauti". Ingo Spelly. Ingo Spelly (født 6. november 1966 i Lübben), tysk padler som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Spelly vant en olympisk sølvmedalje i padling under Sommer-OL 1988 i Seoul. Sammen med Olaf Heukrodt kom han på andre plass på C-2 1000 meter for menn. Fire år senere, under Sommer-OL 1992 i Barcelona, ble han olympisk mester på C-2 1000 meter sammen med Ulrich Papke. De kom på andre plass på C-2 500 meter. Han ble verdensmester i padling to ganger, 1990 i Poznań og 1991 i Paris, begge gangene i C-2 1000 meter. Jörg Schmidt. Jörg Schmidt (født 16. februar 1961), tysk padler som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Schmidt vant en olympisk sølvmedalje i padling under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han kom på andre plass i C-1 1000 meter bak Ivans Klementjevs fra Sovjetunionen. Han var gift med Birgit Fischer fra 1984 til 1993, hun har vunnet tolv olympiske gullmedaljer i padling. Han ble verdensmester i padling 1983 i Beograd på C-1 1000 meter. KRC Genk. Koninklijke Racing Club Genk, forkortet til KRC Genk er en belgisk fotballklubb som spiller i toppdivisjonen Jupiler League. Klubben ble stiftet i 1988 etter å ha blitt sammenslått av de to lokale klubbene Waterschei Thor og KFC Winterslag. Klubben spiller sine hjemmekamper på Cristal Arena i Genk. Klubben har vunnet ligaen tre ganger, og den belgiske cupen tre ganger. Eksterne lenker. Genk Udo Wagner. Udo Wagner (født 2. november 1963 i Bautzen), tysk fekter som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona Wagner vant en olympisk sølvmedalje i fekting under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han kom på andre plass i den individuelle konkurransen i florett for menn bak Stefano Cerioni fra Italia. Fire år senere, under Sommer-OL 1992 i Barcelona, ble han olympisk mester i fekting. Han var med på det tyske laget som vant lagkonkurransen i florett. De andre på laget var Ulrich Schreck, Thorsten Weidner, Aleksander Koch og Ingo Weißenborn. La Morra. La Morra er en kommune og en landsby i provinsen Cuneo, regionen Piemonte i det nordvestlige Italia. Kommunen er kjent for produksjon av den berømte vinen som har navn etter nabolandsbyen Barolo. Innbyggertallet er cirka 2700 (2007) og kommunen har fire landsbyer: kommunesenteret La Morra, Annunziata, Santa Maria og Rivalta. Beliggenhet og samferdsel. La Morra grenser til kommunene Barolo i sør, Alba, Bra, Castiglione Falletto, Cherasco, Narzole, Roddi, and Verduno. Kommunen ligger i bakkelandskapet i området Langhe. Landsbyen La Morra ligger på landskapets høyeste topp, cirka 500 meter over havet (høyeste punkt er 537 litt sørvest for landsbyen), med utsikt mot nord, øst og sør. Annunziata og Santa Maria ligger i østhellingen for La Morra, begge drøyt 250 meter over havet. Mot vest skråner landskapet ned mot Tanarodalen. Gjennomsnittlig døgntemperatur varierer mellom drøyt 20 grader i juli og august og cirka 3 grader i januar og 4 grader i desember og februar. Gjennomsnittlig antall nedbørsdager varierer mellom 10 i mai og 4 i desember og januar. Området er kjent for tåke, som har gitt navn til druen Nebbiolo. Det går buss fra La Morra via Santa Maria til Alba, og til Bra og Vergne. Nærmeste togstasjon er Bra, 14 kilometer fra landsbyen La Morra. Det er i 2010 ikke fast taxitilbud i kommunen, og taxi bestilles fra nærliggende byer. Historie og bebyggelse. Navnet La Morra kan komme fra "Loci Murrae", som betyr innhegning med steinmurer rundt, sannsynligvis fra den tid munkene i klosteret i Annunziata holdt sauer og geiter på markene her. En annen forklaring er at navnet kommer fra "mora", bjørnebær på italiensk. Bosetting er kjent fra den romerske antikken, da i Annunziata. I annen halvdel av 1100-tallet lå La Morra i lenet til Karl av Anjou. I 1222 var Langhe utsatt for et kraftig jordskjelv. I 1223 kom Frans av Assissi og talte til folket. Benediktinerklosteret i Annunziata er fra 1300-tallet. En periode var klosteret viet til helgenen Martin fra Mercenasco, som i dag er La Morras skytshelgen. Fra 1684 har klosteret vært kalt SS. Annunziata. Fasaden ble utformet av Michelangelo Garove i 1684. I dag står klokketårn, apsis og kapell, nylig restaurert med fresker og gjenstander fra romersk tid. Kjelleren ble i 1971 tatt i bruk som Ratti museum for Albaviner. En kirke fra middelalderen eller tidlig moderne tid i Santa Maria finnes det ikke rester av. På 1200-tallet ble landsbyen av sikkerhetsgrunner flyttet opp på toppen av åsen, der den nå ligger, og det ble bygget en ringmur rundt. Adelsfamilien Falletti, senere markier av Barolo, ble eiere av jorden og styrte La Morra fra 1342, og huset deres fra 1700-tallet står i Via XX Settembre i La Morra og er intakt med kirken og parken i formal stil foran. I husets kjeller ble den første Barolovin i La Morra produsert. Costanzo Falletti plantet på sin bryllupsdag i 1856 et velkjent cedertre på vingården som i dag heter Cordero di Montezemolo. Julius Caesar er i tradisjonen tillagt uttalelsen ”Fra La Morra bringer vi med oss eksellent vin til Roma”, og pave Pius VII ”Morra: Vakker himmel og god vin!”. Vinproduksjonen på Nebbiolodrue går tilbake til 1402 eller tidligere – i dette året ble Nebiolium-vinstokker nevnt som kilde til vin av høy klasse i kommunale forskrifter (Statuti di la Morra). Mange av dagens vingårder er nevnt i eiendomsregistre fra 1340 og 1477. La Morra ble formelt inkludert i den avgrensningen av vindistriktet Barolo som skjedde ved vedtak i Alba landsbrukskomite i 1909, og i 1926 kom det nasjonal lovgivning som beskyttet navnet. I Via Vittorio Emanuele nr. 8, i vinhuset Rocco Castelmagna, ligger senteret Ca dj’Amis, med et bibliotek på 3000 bind om vin, mat og kunst fra området. I 1631 kom Piemonte, og dermed La Morra, under Huset Savoia, som også regjerte kongedømmet Sardinia. Hovedgaten i La Morra vår tid er Via Umberto I. Her ligger klosterkirken San Sebastian fra begynnelsen av 1700-tallet, i dag avvigslet og brukt som utstillingslokale. Ved enden av Via Umberto I ligger Piazza Castello (Borgplassen) med en storslått utsikt over Langhe. Borgen som lå ved plassen, ringmuren og portene til landsbyen ble ødelagt av franskmennene i 1540-årene. I dag står bare klokketårnet som rundt 1710 ble bygget på ruinen, tilbake. På plassen står et monument tilegnet Italias vinbønder, og en marmorbyste av komponisten Guiseppe Gabetti, som levde siste del av livet i La Morra og er mest kjent for "Den kongelige marsj", som var Italias nasjonalsang fra 1861 til 1946. Ved Piazza del Munizipio, der Via San Martino og Via Carlo Alberti møtes, ligger rådhuset (Palazzo del Munizipio, bygget på 1700-tallet), sognekirken San Martino, ferdig i 1695 og tilegnet byhelgenen, og klosterkirken San Rocco fra 1600-tallet, i dag avvigslet og brukt til utstilling av kunst. Vinproduksjon og annen næringsvirksomhet. I kommunen La Morra produseres i et beregnet normalår potensielt 21 288 hektoliter vin, som utgjør cirka 31% av all Barolovin. Av vinmarkene i kommunen på til sammen 681 hektar er 56% brukt til Barolo, 25% til Dolcetto d’Alba, 14% til Barbera d’Alba, 2,5% til Langhe Chardonnay og 2% til andre DOC-viner.Cantina Comunale di La Morra, produsentkooperativet med drøyt 60 medlemmer i 2007, har siden 1973 sine lokaler i Via Carlo Alberti, der det er utsalg, smakinger, utstillinger og forelesninger. Jordsmonnet er kalkholdig mergel som gir litt mindre intense, noe mer åpent duftende viner enn områdene øst i Barolo. Barolovinen fikk kvalitetsmerket DOC (Denominazione di Origine Controllata) i 1946 og DOCG (Denominazione di Origine Controllata e Garantita) i 1980. Av fremragende vinmarker er Brunate, Case Nere, Cerequio, Fossati, og La Serra i sør mot Barolo, og ved Annunziata of Santa Maria: Arborina, Bricco Chiesa, Bricco Luciani, Bricco Manzoni, Bricco Rocca, Bricco San Biagio, Capalotti, Conca dell Abbazia dell Annunziata, Gattera, Giachini, Rive, Rocche dell Annunziata, Roggeri, Roncaglie og Turna Lunga. Kommunen har laget turkart for vandringer i vinmarkene, fra La Morra til blant andre landsbyene Barolo, Castiglione Falletto, Cherasco, Diano d’Alba, Montforte d’Alba, Novello, Serralunga d’Alba og Verduno. Turisme er en betydelig næringsgren, med vinsmaking på produsentenes gårder. I 2010 har mellom 10 og 15 gårder tilbud om gårdsturisme med overnatting, fra to til åtte rom. Turistkontor ligger i landsbyen La Morra. I kommunen er det et tyvetalls overnattingstilbud og om lag det samme antall serveringssteder, av begge kategorier om lag halvparten i landsbyen La Morra. Hver siste søndag i august er det vandring i vinmarkene (Mangialonga) med stasjoner med mat og drikke. Casamance-konflikten. Casamance-konflikten er en konflikt mellom Senegals regjering og Bevegelsen av Casamances demokratiske styrker (MFDC). Konflikten startet på begynnelsen av 90-tallet da MFDC begynte å kjempe for et selvstendig Casamance. Ifølge historikere hadde Senegals første president Leopold Senghor lovet Casamances ledere at dersom de var en del av Senegal i 20 år ville de bli gitt selvstendighet etterpå. Når regjeringen ikke holdt løftet på 1980-tallet, ble gatedemonstrasjoner i Ziguinchor til et voldelig opprør. I 1990 begynte MFDC å angripe militære bygninger i regionen, med antatt dekkoperativ støtte fra Guinea-Bissaus hær. Den senegalesiske hæren angrep MFDC-baser i Basse Casamance og Guinea Bissau, og begge sider anklaget den andre for å angripe ikke-stridende. Mange våpenhviler ble undertegnet i løpet av 1990-tallet, men ingen av dem varte, og konflikten fikk oppmerksomhet i Europa da fire franske turister forsvant på mystisk vis og begge parter anklaget den andre for å drive med kidnapping. I 2006 inngikk MFDCs leder Augustin Diamacoune Senghor en våpenhvile med regjeringen, men flere fraksjoner i bevegelsen valgte å fortsette kampen. Konflikten fortsatte i 2006, og førte til at tusenvis av sivile flyktet over grensen til Gambia. I oktober 2010 blusset konflikten opp når en ulovlig våpenlast fra Iran ble beslaglagt i havna i Lagos, Nigeria. Den senegalesiske regjeringa mistenkte at våpenlasten var på vei til Casamance, og kalte hjem sin ambassadør i Tehran på grunn av dette. Harde kamper utspant seg senere i desember, når omtrent 100 MDFC-krigere forsøkte å ta Bigona like sør for den gambiske grensen støttet av tyngre våpen, som mortere og maskingeværer. Angrepet ble slått tilbake av senegalesiske soldater, som også mistet 7 av sine egne i kampene. I Remember You. "I Remember You" er et musikkalbum med Karin Krog, Warne Marsh og Red Mitchell, utgitt i 1980. Szár. Szár er en landsby som ligger nord i Fejér fylke i Ungarn. Landsbyen hadde 1.678 innbyggere i 2004. Mwanza. Mwanza er en by i Tanzania. Den er hovedstad i regionen Mwanza. Mwanza ligger ved den sørlige kysten av Viktoriasjøen. I folketellinga i 2002 hadde byen innbyggere. Mwanza ble grunnlagt under kolonitida, i Tysk Øst-Afrika. Det tyske navnet «Muansa» antas å være en feiluttale av «Nyanza», et annet navn på Viktoriasjøen. Den tyske folketellinga i byen fra 1912 angir at det var 85 hvite, 15 personer fra Goa, 300 andre indere og 70 arabere, men ingen afrikanere. Det var 12 «hvite» bedrifter og 50 indiske. Andreas Tews. Andreas Tews (født 11. september 1968 i Rostock), tysk bokser som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Tews vant en olympisk sølvmedalje i boksing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han kom på andre plass i den nest letteste vektklassen fluevekt, opp til 51 kg, i semifinalen beseiret han Mario González fra Mexico og i finalen tapte han til Kim Kwang-sun fra Sør-Korea. Fire år senere, under sommer-OL 1992 i Barcelona, ble han olympisk mester i boksing, han vant vektklassen fjærvekt, opp til 57 kg. Aria. Aria er et musikkalbum av Liv-Benedicte Bjørneboe, det ble utgitt i 2009 på plateselskapet Euridice. Det består av musikk for orgel, sang og flere andre instrumenter. Tittelsporet er for fiolin og orgel og Hallvard Bjørneboe Sæbø spiller fiolin. Bjørneboe spiller selv piano og orgel på platen. Ane Berg Vighals synger, Jens B. Holmboe Stoltenberg spiller obo, Lasse Tronstad, trompet og Aage Kvalbein spiller cello. Bjørneboes komposisjoner er enkle og personlige, med innflytelse fra gregoriansk sang, Klezmer-musikk, fransk romantikk, minimalisme. Solberg Spinderi. Aksjeselskapet Solberg Spinderi ble grunnlagt i 1818 under navnet Drammens Bomuldsspinneri og er en av landets eldste bedrifter. Stiftelsesmøtet var 26. mars 1818 og dette regnes også som etableringsdato for A/S Solberg Spinderi. I 1921 flyttet bedriften til Solbergelva i Nedre Eiker for her å kunne dra nytte av vannkraftressursene. Post-hardcore. Post-hardcore er en sjanger i hardcore punk. Det er en moderne versjon av hardcore punk og låner inspirasjon fra andre sjangere, blant annet metal, rock og pop. Denne sjangeren er ofte karakterisert med harde rytmer og høye gitarer og høy bass. Post-hardcore-band kan for eksempel bruke en rolig popsang men ha breakdowns midt i sanger. Svend Haakon Jacobsen. Svend Haakon Jacobsen (født 1945) er fra 2010 leder av Norges Kommunistiske Parti. FC Lootus Kohtla-Järve. Lootus Kohtla-Järve er en estisk fotballklubb fra Kohtla-Järve. Klubben spiller i Meistriliiga, det høyeste nivået i estisk fotball. I 2004 og 2005 var klubben kjent under navnet FC Lootus Alutaguse. Kwangmyong (intranett). Kwangmyong (Chosongul: 광명; Hanja: 光明; som betyr «lys, skinnende») er et nordkoreansk datanettverk som ble etablert i år 2000. Det kan aksesseres av nettlesere og inkluderer e-post, nyhetsgrupper og en søketjeneste. I Nord-Korea er det bare en liten gruppe mennesker som får tilgang til Internett, og Kwangmyong er det eneste datanettverket som er tilgjengelig for andre mennesker. Dette er gratis å bruke. Kwangmyong er spesialprodusert for innenlands bruk i Nord-Korea og er ikke direkte knyttet til Internett. Informasjonen som er tilgjengelig på Kwangmyong er tilpasset hva nordkoreanske myndigheter ønsker at nettverket skal inneholde. Imidlertid er innhold fra Internett gjort tilgjengelig i redigert versjon på Kwangmyong. Datanettverket er tilgjengelig på koreansk, men blir vedlikeholdt av 2000 eksperter ifølge offisiell informasjon, også på andre språk som russisk, kinesisk, engelsk, fransk og japansk. Den første Tsjetsjenia-krigen. Den første Tsjetsjenia-krigen (russisk: Пе́рвая чече́нская война́; "Pervaja tsjetsjenskaja vojna"; tsjetsjensk: Дуьххьара нохчи-оьрсийн тIом; "Duuxẋara noxçi-örsii thom"; "den første tsjetsjensk-russiske krig"), også kjent som krigen i Tsjetsjenia, var en konflikt mellom den russiske føderasjon og den tsjetsjenske republikken Itsjkeria som ble utkjempet mellom desember 1994 og august 1996. Itsjkeria forsøkte å løsrive seg fra føderasjonen og erklærte seg i 1991 uavhengig etter Sovjetunionens fall, men ble ikke anerkjent av det internasjonale samfunnet, og ble truet med invasjon fra den nye russiske staten, som ikke ville godkjenne tsjetsjenernes uavhengighet. Etter et innledende felttog i 1994 og 1995, som hadde sitt høydepunkt i det ødeleggende slaget om Groznyj, forsøkte russiske føderale styrker å skaffe seg kontroll over de tsjetsjenske fjellområdene, men ble presset tilbake av tsjetsjenernes geriljakrig og angrep på lavlandet, til tross for Russlands klare overlegne bakkestyrker, våpen og luftstøtte. Dette førte til en omfattende demoralisering blant de føderale styrkene, samt nesten universell motstand mot krigen blant befolkningen i Russland, som igjen førte til at president Boris Jeltsin erklærte våpenhvile i 1996 og året etter undertegnet en fredsavtale, Khasavjurt-avtalen. To år etter denne avtalen brøt forholdet mellom Russland og det tsjetsjenske Itsjkeria sammen da en radikal tsjetsjensk gruppe, den internasjonale muslimske brigade, ledet av Sjamil Basajev og Ibn al-Khattab, invaderte naborepublikken Dagestan sommeren 1999, som førte til at Russland igjen invaderte Tsjetsjenia og slik startet den andre Tsjetsjenia-krigen, som endte Itsjkerias uavhengighet og igjen brakte Tsjetsjenia under russisk kontroll. Motstanden mot de føderale styrkene har blitt sterkt svekket, men et opprør mot russisk styre pågår fremdeles i Nord-Kaukasus. Det offisielle russiske tallet på døde føderale soldater er omtrent 5500, og de fleste anslag ligger mellom 3500 og 7500, mens enkelte hevder opp mot 14.000 døde. Det finnes ikke noe nøyaktig anslag på hvor mange itsjkeriske soldater som ble drept i krigen, og ulike anslag hevder både omtrent 3000 og over 15.000 drepte. Forskjellige estimater hevder at antallet sivile dødsfall i krigen var mellom 30.000 og 100.000, i tillegg til muligens over 200.000 sårede, mens mer enn en halv million ble gjort til flyktninger, som førte til at byer og landsbyer i republikken ble lagt i ruiner. Tsjetsjenske kvinner ber om at de russiske styrkene ikke skal rykke fram mot Groznyj i desember 1994. En gruppe tsjetsjenske soldater, såkalte "bojeviki", i Grozyj i januar 1995. OFK Bar. OFK Bar er en montenegrinsk fotballklubb fra Bar i Montenegro. Klubben spiller i montenegrinsk 1. divisjon. Pardosa agrestis. "Pardosa agrestis" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utbredelse. "Pardosa agrestis" er utbredt i Europa. Den finnes i Norge. Det finnes en underart, "Pardosa agrestis purbeckensis" (F. O. P.-Cambridge, 1895). Utseende. "Pardosa agrestis" er lyst eller litt mørkere brun eller brunsvarte, med lysere eller mørkere flekker. Hannen er mindre noe mørkere farget enn hunnen. Den ligner ganske mye på "Pardosa agricola", men har mindre tydelige ringer på beina, og den lyse midtstripen på forkroppen er bredere. Den ligner også "Pardosa monticola" og "Pardosa nigriceps". Mørke individer kan ligne litt på "Pardosa amentata". Som voksne (imago) er hunnen mellom 7 og 9 mm, mens hannen er mellom 5 og 7 mm lang (kroppens lengde). Mange av artene i slekten "Pardosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Levevis. Voksne (imago) kjønnsmodne hanner og hunner finnes fra tidlig på våren. Hannene dør innen midtsommer, mens hunnene lever lengre, helt til tidlig på høsten. Pardosa agricola. "Pardosa agricola" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Det latinske navnet "agricola" kan oversettes med "kultivert eng". Utbredelse. "Pardosa agricola" er utbredt i Europa. Den finnes særlig langs kysten i Norge. Utseende. "Pardosa agricola" er lyst eller litt mørkere brun eller brunsvarte, med lysere eller mørkere flekker. Hannen er mindre noe mørkere farget enn hunnen. Den ligner ganske mye på "Pardosa agrestis", men har tydeligere ringer på beina, og den lyse midtstripen på forkroppen er smalere. Mørke individer ligner litt på "Pardosa amentata". Som voksne (imago) er hunnen omtrent 8 mm, mens hannen er omtrent 6,5 mm lang (kroppens lengde). Mange av artene i slekten "Pardosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Levevis. "Pardosa agricola" finnes særlig på steder med stein og sand, som strender helt nede i strandsonen. Den kan ta seg en tur på vannet og opptrer noen ganger i store mengder der den trives. Voksne (imago) kjønnsmodne hanner og hunner finnes fra tidlig på våren. Hannene dør innen midtsommer, mens hunnene lever lengre, helt til tidlig på høsten. Pardosa amentata. "Pardosa amentata" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utbredelse. "Pardosa amentata" er utbredt i Europa. Den er en av de vanligste ulveedderkoppene og finnes i hele Norge. Utseende. "Pardosa amentata" er brun eller brunsvart, med litt svake lysere eller mørkere flekker. På forkroppen har den en lysere midtlinje, denne er bredest like bak øynene, den smalner både framover og bakover. Hannen er både mindre og mer kontrastrikt farget enn hunnen. Som voksne (imago) er hunnen opptil 8 mm, mens hannen er opptil 6,5 mm lang (kroppens lengde). Mange av artene i slekten "Pardosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Levevis. "Pardosa amentata" finnes både på tørr skogbunn og på fuktige steder, som myrområder. Den kan også observeres løpende på vannoverflaten i mindre dammer. Den kan enkelte ganger opptre i ganske store mengder. Voksne (imago) kjønnsmodne hanner og hunner finnes fra tidlig på våren. Hannene dør innen midtsommer, mens hunnene lever lengre, helt til tidlig på høsten. Pardosa atrata. "Pardosa atrata" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utbredelse. "Pardosa atrata" er utbredt nord i Europa. Den finnes i hele Norge. Utseende. "Pardosa atrata" er brune eller brunsvarte, med svakt lysere midtstripe over forkroppen, den har ingen markerte mørkere flekker. Den er ligner "Pardosa paludicola". Som voksne (imago) er hunnen 11 mm, mens hannen er 10 mm lang (kroppens lengde). Mange av artene i slekten "Pardosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Levevis. Den finnes på fuktige leveområder, som myrer og langs bekker og små elver. Pardosa eiseni. "Pardosa eiseni" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utbredelse. "Pardosa eiseni" finnes i fjellet og helt nord i Europa. I Norge er den registrert fra Nordland og nord til Finnmark. Utseende. "Pardosa eiseni" er lyst beigebrun, okerbrun og brunsvart, den har lysere eller mørkere flekker på bakkroppen. Forkroppen har en lys midtstripe. Beina er lysere okerbrune med tydelige mørkere ringer. Mange av artene i slekten "Pardosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. "Pardosa eiseni" og "Pardosa trailli" er svært like hverandre. Hanner kan skilles fra hverandre, men da må pedipalpen plukkes fra hverandre og formen på "embolus" studeres. "Embolus" er en liten spiss og avlang struktur. Hunner kan skilles på epigynene, men de er veldig lik hverandre. Vulva har større forskjeller. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Levevis. Leveområdet er åpne vegetasjonsfattige steder med stein, i fjellet, eller skogsbilveier og kraftlinjegater. Pardosa-artene er varmeelskende dyr og aktive i solskinn. I kaldt vær er de mindre aktive og sitter ofte noe bortgjemt mose eller lignende. Pardosa fulvipes. "Pardosa fulvipes" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Pardosa fulvipes" er lyst eller litt mørkere brun eller brunsvarte, med lysere eller mørkere flekker. Mange av artene i slekten "Pardosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Pardosa hyperborea. "Pardosa hyperborea" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utbredelse. "Pardosa hyperborea" er registret forholdsvis få ganger, men fra nesten hele Norge, helt nord til Finnmark. Den finnes i høyereliggende strøk (fjell) i sør, mens den i nord kan finnes også i mer laverliggende strøk. Den mangler i Mellom-Europa, men finnes i Alpene og Nord-Amerika. Utseende. "Pardosa hyperborea" er lyst og litt mørkere brun eller brunsvarte, men uten tydelige lysere eller mørkere flekker på bakkroppen. Den har Pardosa-slektens typiske tegninger, med en lys midtlinje bakover forkroppen og den lyse avlange flekken på bakkroppen. Beina har ikke lyse og mørke ringer, men heller mer langsgående linjer eller flekker. Mange av artene i slekten "Pardosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Levevis. "Pardosa hyperborea" lever på høyereliggende fuktige og åpne områder, som myrer med torvmoser, hellende enger med sigvann. Pardosa lapponica. "Pardosa lapponica" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Pardosa lapponica" er lyst eller litt mørkere brun eller brunsvarte, med lysere eller mørkere flekker. Mange av artene i slekten "Pardosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Pardosa lasciva. "Pardosa lasciva" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Pardosa lasciva" er lyst eller litt mørkere brun eller brunsvarte, med lysere eller mørkere flekker. Mange av artene i slekten "Pardosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Pardosa lugubris. "Pardosa lugubris", hunn med eggsekk "Pardosa lugubris" hann og hunn.. "Pardosa lugubris" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utbredelse. "Pardosa lugubris" er utbredt i Europa. Den er en av de vanligste ulveedderkoppartene i Norge, og finnes nors til Troms. Utseende. "Pardosa lugubris" er som voksne (imago) er hunnen omtrent 6 mm, mens hannen er omtrent 5 mm lang (kroppens lengde). Hunnen er brun, med en lysere midtstripe over ryggsiden, den kan ha noen få flekker på bakkroppen. Beina er lyst brune med mørkere ringer. Hannen er noe mindre enn hunnen og brunsvart, med en lysere midtstripe over ryggsiden, den har noen få mørkere flekker på bakkroppen. Beina hos hannen er lyse, men mørkere, nesten svarte, nær kroppen. Mange av artene i slekten "Pardosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. "Pardosa lugubris" er svært lik "Pardosa saltans". Hunnene kan ikke artsbestemmes, de er helt like både av ytre utseende og genitalier. Hanner kan skilles på små detaljer i pedipalpene. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Levevis. "Pardosa lugubris" finnes helst nær skog og på myr. Den har ganske lange bein og flytter seg raskt. På varme dager kan den ofte ses i store mengder. Den liker solvarmen, som mange av de andre innen slekten "Pardosa". Voksne (imago) kjønnsmodne hanner og hunner finnes fra tidlig på våren. Hannene dør innen midtsommer, mens hunnene lever lengre, helt til tidlig på høsten. FK Dečić. FK Dečić er en montenegrinsk fotballklubb fra Tuzi, Montenegro. Klubben spiller i montenegrinsk 2. divisjon. Pardosa monticola. "Pardosa monticola" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utbredelse. "Pardosa monticola" er registrert særlig fra kysten i Norge, men noen få funn finnes også fra innlandet. Utseende. "Pardosa monticola" er lys blekbrun og brunsvart. Forkroppen har to brede langsgående mørke bånd, den lyse midtlinjen imellom, er ganske smal. Bakkroppen har lysere og mørkere flekker. Mange av artene i slekten "Pardosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. "Pardosa monticola" ligner ganske mye på "Pardosa palustris". Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Levevis. "Pardosa monticola" trives best på elvedeltaer og nær kysten. Pardosa nigriceps. "Pardosa nigriceps" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utbredelse. "Pardosa nigriceps" er utbredt i Europa. Den finnes i Norge nord til Nordland. Utseende. "Pardosa nigriceps" er lyst eller litt mørkere brun eller brunsvart. Forkroppen har en lys nærmest gul midtstripe og sidekanter, eller sagt på en annen måte, den har to mørke landsgående striper (bånd). Bakkroppen har lysere og mørkere flekker. Forkroppens underside er brun med en tydelig gul midtflekk. Som voksne (imago) er hunnen opptil 7 mm, mens hannen er opptil 5 mm lang (kroppens lengde). Hannen er både mindre enn hunnen. Mange av artene i slekten "Pardosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Levevis. "Pardosa nigriceps" finnes vanligvis på gress og urteenger eller litt tørre kystlyngheier og myrområder med røsslyng. I Norge er finnes den helst langs kysten. Voksne (imago) kjønnsmodne hanner og hunner finnes fra tidlig på våren. Hannene dør innen midtsommer, mens hunnene lever lengre, helt til begynnelsen av september. Pardosa paludicola. "Pardosa paludicola" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Pardosa paludicola" er brun eller brunsvart, med en svakt lysere midtstripe over forkroppen, den har ingen markerte mørkere flekker. Den er ligner "Pardosa atrata" og "Pardosa amentata". Som voksne (imago) er hunnen mellom 8 og 10 mm, mens hannen er mellom 7 og 9 mm lang (kroppens lengde). Mange av artene i slekten "Pardosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Levevis. "Pardosa paludicola" finnes helst i skoglysninger, i myrlendte områder og nær små dammer. Pardosa palustris. "Pardosa palustris" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utbredelse. "Pardosa palustris" er utbredt i holarktis. Den finnes i Norge. Utseende. "Pardosa palustris" er lyst eller litt mørkere brun eller brunsvart, med lysere eller mørkere flekker. Som voksne (imago) er hunnen og hannen omtrent 8 mm lang (kroppens lengde). Mange av artene i slekten "Pardosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. "Pardosa palustris" ligner ganske mye på "Pardosa monticola". Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Pardosa prativaga. "Pardosa prativaga" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Pardosa prativaga" er mørkere brun eller brunsvarte, med lysere eller mørkere flekker. Biena er gulbrune med flere mørkere ringer. Som voksne (imago) er de omtrent 6 mm lange (kroppens lengde). Mange av artene i slekten "Pardosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. De amerikanske jomfruøyenes kvinnelandslag i fotball. De amerikanske jomfruøyenes kvinnelandslag i fotball representerer De amerikanske jomfruøyene i internasjonal fotball. De amerikanske jomfruøyene dukket første gang opp i til Gold Cup 2002, der de kvalifiserte seg automatisk ettersom Montserrat trakk seg. Dermed møtte de Surinam, og tapte begge kampene. I neste Gold Cup møtte De amerikanske jomfruøyene De britiske jomfruøyene, og vant klart. Dermed gikk de videre til neste kvalifiseringsstadium, også kalt Karibiamesterskapet. De amerikanske jomfruøyene kom på tredjeplass i sin innledende gruppe, med hederlige tap for Den dominikanske republikk og Bermuda. I kvalifiseringen til OL i Beijing, møtte De amerikanske Jomfruøyene igjen Den dominikanske republikk, og i tillegg Cuba i innledende gruppe, og nok en gang fikk de tredjeplass av fire i gruppen. I kvalifiseringen til CONCACAF Gold Cup for kvinner 2010 ble De amerikanske Jomfruøyene sist i en gruppe på tre som også besto av Antigua og Barbuda og Saint Lucia. Se også. CONCACAF Gold Cup for kvinner Liste over kvinnelandslag i fotball Pardosa pullata. "Pardosa pullata" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utbredelse. "Pardosa pullata" er utbredt i Europa. Den finnes i Norge. Utseende. "Pardosa pullata" er ganske mørk brun eller brunsvarte, og mangler lysere eller mørkere flekker på bakkroppen. Som voksne (imago) er hunnen og hannen omtrent 6 mm lang (kroppens lengde). Mange av artene i slekten "Pardosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Pardosa riparia. "Pardosa riparia" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Pardosa riparia" er lyst eller litt mørkere brun eller brunsvarte, med lysere eller mørkere flekker. Mange av artene i slekten "Pardosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Pardosa saltans. "Pardosa saltans" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. "Pardosa saltans" ble første gang registrert i Norge 29. april 2010 på Mo i Gjerstad, (Aust-Agder). Utbredelse. "Pardosa saltans" er utbredt i Europa. Den finnes i Norge, faktisk utbredelsen i Norge er ikke kjent, da denne nylig beskrevne arten tidligere er registrert som den svært like og vanlige "Pardosa lugubris". Utseende. "Pardosa saltans" er som voksne (imago) er hunnen omtrent 6 mm, mens hannen er omtrent 5 mm lang (kroppens lengde). Hunnen er brun, med en lysere midtstripe over ryggsiden, den kan ha noen få flekker på bakkroppen. Beina er lyst brune med mørkere ringer. Hannen er noe mindre enn hunnen og brunsvart, med en lysere midtstripe over ryggsiden, den har noen få mørkere flekker på bakkroppen. Beina hos hannen er lyse, men mørkere, nesten svarte, nær kroppen. Mange av artene i slekten "Pardosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. "Pardosa saltans" er svært lik "Pardosa lugubris". Hunnene kan ikke artsbestemmes, de er helt like både av ytre utseende og genitalier. Hanner kan skilles på små detaljer i pedipalpene. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Cosmopharma. Cosmopharma er et svensk selskap som selger kosmetikk og helsekost. Selskapet benytter nettverkssalg, også kalt multi-level marketing som salgskanal, og har et firesifret antall selvstendige distributører i Norge og Sverige. Produktene markedsføres i hovedsak gjennom home-parties. Det spesielle med dette selskapet er at nesten alle distributørene er kvinner. Cosmopharma er ikke medlem av Direktesalgsforbundet som er det norske interesseforbundet for MLM-selskaper. Pardosa schenkeli. "Pardosa schenkeli" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Pardosa schenkeli" er lyst eller litt mørkere brun eller brunsvarte, med lysere eller mørkere flekker. Mange av artene i slekten "Pardosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Pardosa septentrionalis. "Pardosa septentrionalis" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Pardosa septentrionalis" er lyst eller litt mørkere brun eller brunsvarte, med lysere eller mørkere flekker. Mange av artene i slekten "Pardosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Pardosa sphagnicola. "Pardosa sphagnicola" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Pardosa sphagnicola" er litt mørkere brun eller brunsvart, med noen svake lyse og mørkere flekker, særlig på bakkroppen. Den har den typiske lyse midtlinjen over forkroppen og tegningene på bakkroppen, som er vanlig i slekten "Pardosa". Mange av artene i slekten "Pardosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Pardosa trailli. "Pardosa trailli" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utbredelse. "Pardosa trailli" finnes i fjellet og helt nord i Europa. I Norge er den registrert fra høyfjellet i Sør-Norge, den mangler i Midt-Norge, men finnes igjen fra Nordland og nord til Finnmark. Utseende. "Pardosa trailli" er lyst beigebrun, okerbrun og brunsvart, den har lysere eller mørkere flekker på bakkroppen. Forkroppen har en lys midtstripe. Beina er lysere okerbrune med tydelige mørkere ringer. Mange av artene i slekten "Pardosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. "Pardosa trailli" og "Pardosa eiseni" er svært like hverandre. Hanner kan skilles fra hverandre, men da må pedipalpen plukkes fra hverandre og formen på "embolus" studeres. "Embolus" er en liten spiss og avlang struktur. Hunner kan skilles på epigynene, men de er veldig lik hverandre. Vulva har større forskjeller. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Levevis. Leveområdet er åpne vegetasjonsfattige steder med stein, i fjellet, eller skogsbilveier og kraftlinjegater. I Sverige er den funnet langs bredden av innsjøer. Pardosa-artene er varmeelskende dyr og aktive i solskinn. I kaldt vær er de mindre aktive og sitter ofte noe bortgjemt mose eller lignende. KFC Germinal Beerschot. Koninklijke Football Club Germinal Beerschot, forkortet til Germinal Beerschot er en belgisk fotballklubb som spiller i toppdivisjonen Jupiler League. Klubben ble stiftet i 1942, og spiller sine hjemmekamper på Olympisch Stadion i Antwerpen. Klubben har aldri vunnet ligaen, men har vunnet den belgiske cupen to ganger. Eksterne lenker. Germinal Beerschot Some Other Spring. "Some Other Spring" er et musikkalbum med Karin Krog og Dexter Gordon, utgitt i 1970. KSC Lokeren Oost-Vlaanderen. Koninklijke Sporting Club Lokeren Oost-Vlaanderen, forkortet til Lokeren eller Sporting Lokeren'", er en belgisk fotballklubb som spiller i toppdivisjonen Jupiler League. Klubben ble stiftet i 1923, og spiller sine hjemmekamper på Daknamstadion i Lokeren. Klubbnomaden Petter Rudi spilte i klubben i en periode i 2001, mens både Vegard Braaten og Geir Ludvig Fevang er nåværende spillere per 2010. Elisabeth av Danmark (1524–1586). Maleri av Jacob Cornelisz. van Oostsanen Elisabeth av Danmark, (også Elisabeth av Mecklenburg) (født 14. oktober 1524, død 15. oktober 1586) var dansk prinsesse og hertuginne av Mecklenburg-Schwerin. Gjennom giftermål ble hun også hertuginne av Mecklenburg-Güstrow. Elisabeth var eldste datter av Frederik I og hans andre ektefelle Sophie av Pommern. Elisabeth vokste opp ved hoffet hos sin halvbror Christian III. Hun ble gift i 1543 med Magnus III av Mecklenburg-Schwerin (4. juli 1509 – 28. januar 1550). Ekteskapet var barnløst. Hun returnerte til hjemlandet i 1551 og bodde der til hun inngikk sitt andre ekteskap i 1556. Hennes andre ektefelle var Ulrik III av Mecklenburg-Güstrow. Med han fikk hun et barn; datteren Sophie. Datteren giftet seg med Frederik II i 1572. KV Mechelen. Yellow Red Koninklijke Voetbalclub Mechelen, forkortet til KV Mechelen er en belgisk fotballklubb som spiller i toppdivisjonen Jupiler League. Klubben ble stiftet i 1904, og spiller sine hjemmekamper på Argosstadion Achter de Kazerne i byen Mechelen. Klubben har vunnet ligaen fire ganger (1943, 1946, 1948, 1989), og den belgiske cupen en gang (1987). De har også vunnet Cupvinnercupen en gang (1988), og den påfølgende UEFA Super Cup i 1988. Eksterne lenker. Mechelen Stein. Regn. "Stein. Regn" er et album av Jan Erik Vold, Kåre Virud og Telemark Blueslag. Albumet inneholder tekster av den amerikanske låtskriveren Bob Dylan, oversatt til norsk av Jan Erik Vold. Tekstene er hentet fra Volds bok med oversatte Dylan-tekster, Damer i regn – utgitt av Den norske Bokklubben i 1977. Albumet ble spilt inn i august/septmember 1981, i Bel Studio, i Oslo. Albumet er produssert av Harald Are Lund. Coverbildet, og tegneseriene inne i utgivelsen er laget av Morten Juvet. I 2009 ble albumet remastret og gjenutgitt av Pan Records. Sporliste. Alle komposisjoner av Bob Dylan, med tekster oversatt til norsk av Jan Erik Vold. Nordbysjøen (Akershus). Nordbysjøen ligger 229 meter over havet, for det meste i Rælingen kommune, men den sørligste enden ligger i Enebakk, begge i Akershus. Sjøen er drikkevannskilde. Den vestre bredden av vannet danner grense til Østmarka naturreservat. Den andre Tsjetsjenia-krigen. Den andre Tsjetsjenia-krigen (russisk: Втора́я чече́нская война́; "Vtoraja tsjetsjenskaja vojna"), offisielt kalt Kontraterroristoperasjonen (контртеррористической операцией; "Kontrterroristntsjeskoj operatsijej; КТО") og i de senere fasene bedre kjent som Krigen i Nord-Kaukasus, var en konflikt mellom den russiske føderasjon og tsjetsjenske og andre nordkaukasiske separatister støttet av muslimske frivillige mujahedin. Etter Sovjetunionens fall i 1991 hadde Tsjetsjenia erklært seg uavhengig som republikken Itsjkeria, som hadde oppnådd "de facto" uavhengighet etter den russiske tilbaketrekningen i 1996 i den første Tsjetsjenia-krigen, og som siden 2000 har eksistert gjennom en eksilregjering. I 2007 ble det såkalte Kaukasus-emiratet erklært som en uavhengig stat i Nord-Kaukasus, og Tsjetsjenia, "Vilayat Noxçiyçö", som en del av dette emiratet, selv om flere itsjkeriske militære og politiske ledere har nektet å anerkjenne denne nye staten, og fremdeles går inn for et uavhengig Itsjkeria. Krigen begynte som en reaksjon på den radikale tsjetsjenske organisasjonen den internasjonale muslimske brigade invasjon av Dagestan 5. august 1999. 1. oktober rykket russiske soldater inn i Tsjetsjenia i et felttog som gjorde slutt på Itsjkerias uavhengighet og brakte området tilbake under russisk føderal kontroll. Selv om krigen ofte blir regnet som en indre konflikt i Russland, kjempet mange utlendinger som frivillige i konflikten, og da særlig muslimer fra diverse arabiske land på tsjetsjensk side. Under det innledende felttoget kjempet russiske soldater støttet av pro-russiske tsjetsjenske paramilitære styrker mot tsjetsjenske separatister i åpen krig, og inntok den tsjetsjenske hovedstaden etter en vinterbeleiring som varte fra slutten av desember 1999 til februar 2000. I mai 2000 fikk russerne direkte kontroll over republikken etter en storoffensiv, men tsjetsjensk militant motstand forskjellige steder i Nord-Kaukasus fortsatte å påføre russerne store tap og å utfordre den russiske kontrollen over Tsjetsjenia i flere år framover. Enkelte tsjetsjenske separatister utførte også terroristangrep mot sivile i andre deler av Russland. Disse terroristhandlingene, som for eksempel terrorangrepet mot Dubrovka-teateret i Moskva og bombeangrepet ved T-banen i Moskva 2010, sammen med omfattende russiske brudd på menneskerettighetene førte til at konflikten ble internasjonalt fordømt. Fram til 2009 klarte Russland å nesten ødelegge de kaukasiske separatistbevegelsene, slik at den større krigføringen har stanset. Russiske hær- og innenriksministeriesoldater okkuperer ikke lenger gatene i tsjetsjenske byer. Den en gang ødelagte byen Groznyj har nylig gått gjennom omfattende reparasjoner, og mye av området rundt byen har fort blitt bygd opp igjen. Til tross for dette forekommer det fremdeles sporadiske angrep i Nord-Kaukasus, og bombe- og bakholdsangrep mot føderale soldater og styrker fra de regionale regjeringene skjer fremdeles. Siden 2009 har det i Nord-Kaukasus vært en økning av voldsnivået, og denne konflikten kalles opprøret i Nord-Kaukasus, og kan regnes som en fortsettelse tsjetsjeniakonflikten. 16. april 2009 sluttet offisielt kontraterroristoperasjonen i Tsjetsjenia. Siden størsteparten av hæren ble trukket ut måtte de lokale politistyrkene nå ta seg av det pågående lavintensitetsopprøret. Tre måneder senere oppfordret separatistlederen Akhmed Zakajev til å stoppe volden mot de tsjetsjenske politistyrkene fra og med første august, og sa at han håpet at "fra og med denne dagen vil aldri tjsetsjenere skyte på hverandre." Det er ukjent hvor mange som døde i tjsetsjeniakonflikten. Uoffisielle estimat hevder mellom 25 og 50.000 døde og savnede, hovedsakelig tsjetsjenske sivile i den andre krigen. Russiske offisielle kilder bekrefter at over 5500 soldater og politimenn har blitt drept, mens menneskerettighetsorganisasjonen Unionen av komiteene for soldatmødre i Russland hevder at omtrent 11.000 russiske soldater ble drept. a> i 1999. I 2005 ble han myrdet av russiske spesialstyrker. a> for å diskutere slutten på antiterroristoperasjoner i Tsjetsjenia, 27. mars 2009. Bindingsvannet. Bindingsvannet er et langstrakt vann 172 moh på grensen mellom Ski og Enebakk kommuner i Akershus. Vannet er oppdemt i nordenden, og binder dermed sammen flere tidligere vann. Dette har gitt opphav til navnet. K. Sint-Truidense VV. Koninklijke Sint-Truidense Voetbalvereniging, forkortet til Sint-Truidense er en belgisk fotballklubb som spiller i Belgisk andredivisjon i fotball. Klubben ble stiftet i 1924, og spiller sine hjemmekamper på Staaienveld i byen Sint-Truiden. Klubben har aldri vunnet ligaen, men kom på andreplass i 1966. KVC Westerlo. Koninklijke Voetbal Club Westerlo, forkortet til KVC Westerlo er en belgisk fotballklubb som spiller Belgisk andredivisjon i fotball. Klubben ble stiftet i 1917, og spiller sine hjemmekamper på Het Kuipje i byen Westerlo. Klubben har aldri vunnet ligaen, men vant den belgiske cupen i 2000. SV Zulte Waregem. Sportvereniging Zulte Waregem, forkortet til Zulte Waregem er en belgisk fotballklubb som spiller i toppdivisjonen Jupiler League. Klubben ble stiftet i 1950, og spiller sine hjemmekamper på Regenboogstadion i byen Waregem. Zulte Waregem vant den belgiske cupen i 2006. KV Kortrijk. Koninklijke Voetbalclub Kortrijk, forkortet til KV Kortrijk er en belgisk fotballklubb som spiller i toppdivisjonen Jupiler League. Klubben ble stiftet i 1901, og spiller sine hjemmekamper på Guldensporenstadion i byen Kortrijk. Pan Records. "Pan Records" er et norsk plateselskap som har spesialisert seg på nyutgivelser av norsk 70-tallsmusikk innen flere sjangre, men med hovedvekt på folkemusikk og progressiv rock. KAS Eupen. Königliche Allgemeine Sportvereinigung Eupen, forkortet til KAS Eupen er en belgisk fotballklubb som spiller i Belgisk andredivisjon i fotball. Klubben ble stiftet i 1945, og spiller sine hjemmekamper på Kehrweg Stadion i byen Eupen. Barbeinte engel. "Barbeinte engel" er debutalbumet til den norske bluesrockeren Kåre Virud. Albumet ble utgitt av RCA i 1974 og hadde Popol Ace som backinggruppe. Albumet hadde selvskrevne og oversatte tekster, og var et av de første norskspråklige albumene innen bluesrocksjangeren. Albumets produsenter var Harald Are Lund, Arne Schulze og Pål Andersen. 34 år etter utgivelsen ble "Barbeinte engel" remastret og gjenutgitt på CD av Pan Records. Låta «Mamma, jeg har tenkt på deg», som er en oversatt versjon av Bob Dylans «Mama, You've Been on My Mind», ble gitt ut som single. Historie. Virud fikk kontrakt med RCA etter en konsert på Høvikodden i 1974. Han fikk Popol Ace som backingband – som gjorde en del jobber som backingband på den tiden. Sporliste. Denne listen trenger oversikt over låtskrivere. Hércules CF. Hércules Club de Fútbol er et spansk fotballag fra Alicante i Valencia-regionen. Den ble grunnlagt i 1922, og spiller nå i Primera División etter å ha rykka opp i 2010. Dens beste plassering er en femteplass fra 1974/75-sesongen. Hércules spiller hjemmekampene sine på Estadio José Rico Pérez. Hjemmedraktene består av skjorter med blå og hvite vertikale striper, sorte bukser og blå strømper. Antigua og Barbudas kvinnelandslag i fotball. Antigua og Barbudas kvinnelandslag i fotball representerer Antigua og Barbuda i internasjonal fotball for kvinner. Antigua og Barbuda debuterte i mesterskapssammenheng i Gold Cup 2006, der de møtte det også debuterende Barbados. Antigua og Barbuda vant sammenlagt 1-0, og gikk videre til gruppespillet. Antigua og Barbuda tapte der samtlige kamper, men med unntak av kampen mot Jamaica, tapte de bare med ett mål mot Saint Lucia og Saint Kitts og Nevis. I kvalifiseringen til CONCACAF Gold Cup for kvinner 2010 ble Antigua og Barbuda nummer to i en gruppe på tre, som ellers besto av Saint Lucia og De amerikanske jomfruøyene. Antigua og Barbuda kom på delt førsteplass blant beste toer med Den dominikanske republikk, og vant loddtrekningen dem imellom. Antigua og Barbuda gikk dermed videre til neste gruppe, der de imidlertid kom klart sist bak Haiti, Cuba og Puerto Rico. Se også. CONCACAF Gold Cup for kvinner Liste over kvinnelandslag i fotball Sex og politikk. Sex og Politikk (i Enhetsregisteret) er en norsk frivillig organisasjon som arbeider for å fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Foreningen ble stiftet i 1969 som "Norsk forening for familieplanlegging". Foreningen skiftet navn til "Norsk forening for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (NSRR)" i 1994. I 2009 ble navnet endret til organisasjonens nåværende navn: "Sex og Politikk - foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter". Sex og Politikk er den norske medlemsorganisasjonen til International Planned Parenthood Federation (IPPF). Organisasjonen er også medlem av FOKUS - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål. Organisasjonen arbeider for at mennesker skal gis tilgang til helsetjenester og rettigheter, deriblant om og når man vil ha barn, om å ha informasjon og tilgang på sikker, moderne og billig prevensjon, om rett til abort og om rett og mulighet til å praktisere sin legning uten straffeforfølgelse eller fordømmelse. Sex og Politikks nasjonale prosjekt er Uke Sex. Gjennom Uke Sex tilbys seksualundervisning for ungdomsskoleelever over hele Norge. Konfliktåret 1917. __NOTOC__ Alexander Jannaios. Alexander Jannaios (også kjent som "Alexander Jannai/Yannai"; hebraisk: אלכסנדר ינאי) var konge av Judea fra 103 f.Kr. og til 76 f.Kr. Han tilhørte makkabeerslekten og var sønn av Johannes Hyrkanos. Han arvet tronen av sin bror Aristobulos I, og det synes som om han giftet seg med sin brors enke, Shlomtzion eller «Shelomit», også kjent som Salome Alexandra, i henhold til Yibbums bibelske lov («levirat ekteskap»), skjønt den jødisk-romerske historikeren Josefus er ikke særlig nøyaktig på dette punktet. Hans sannsynlige fulle hebraiske navn var «Jonatan»; han kan ha vært ypperstepresten Jonathan framfor at denne var hans grandonkel med samme navn som etablerte festningen Masada. Under navnet «kong Yannai» synes han være en ondskapsfull tyrann i "Talmud", noe som reflekterer hans konflikt med fariseerne. Han er blant den mer fargerike historiske figurer, til tross for at lite er kjent utenfor spesialisert historie. Han hadde, sammen med sin enke (som ble dronningregent etter hans død), hadde betydelig virkning på jødedommens utvikling. Jannaios ekspanderte det hasmonske kongedømme i Judea og etablerte byen Gamla i 81 f.Kr. som hovedstad for hva som i dag er Golanhøyden. Han ble beseiret av nabateernes konge Obodas I i 93 f.Kr. Salome Alexandra. Salome Alexandra fra «Promptuarii Iconum Insigniorum» Salome Alexandra eller "Alexandra av Jerusalem" (139–67 f.Kr.), (hebraisk: שְׁלוֹמְצִיּוֹן אלכסנדרה‎‎, "Shelomtzion" eller "Shlom Tzion") var den eneste jødiske regentdronningen i historien, med unntak av hennes egen ektemanns mor som han hadde forhindret fra å styre slik hans dødende far hadde ønsket, og av den langt tidligere usurper (tronraneren) Atalja. Hustruen til Aristobulos I og etterpå av Alexander Jannaios, hun var den siste kvinnelige hersker av Judea, og den siste regent av oldtidens Judea som døde som hersket over et uavhengig kongedømme. I jødisk historie fra de eldste tider og fram til i dag er det kun tre kvinner som har styrt en uavhengig jødisk stat: Atalja som styrte Judea fra 842 til 837 f.Kr.; Salome Alexandra som styrte fra 76 til 67 f.Kr.; og Golda Meir som var statsminister av Israel fra 1969 til 1974. Familie. Hennes personlige genealogi eller slekt er ikke oppgitt av den jødisk-romerske historikeren Josefus. Rabbiniske kilder har utpekt den lærede Simeon ben Shetach som hennes bror. Om dette er ment bokstavelig og historisk korrekt, var hun datter av Setah Bar Yossei Rabbi og hennes bestefar var Yossei Bar Yochanan. Salome Alexandras eldste sønn med Alexander Jannaios var Johannes Hyrkanos II som kjempet mot sin yngre bror Aristobulos II på 60-tallet f.Kr. over posisjonen som jødisk yppersteprest. Hyrkanos II ble til sist suksessfull ved å skaffe seg hjelp hos nabateeres konge Aretas III; bestikke romerske myndighetspersoner, inkludert Scaurus; og skaffet seg favorisering hos Pompeius som beseiret hans bror og tok ham med til Roma. Gemalinne. Ved Aristobulos I død i 103 f.Kr. lot hans hustru Salome Alexandra hans bror Alexander Jannaios settes fri fra fengselet hvor han ble holdt innsperret. I løpet av styret til Alexander Jannaios, som i henhold til historikeren Josefus, giftet han seg med henne kort tid etter at han ble konge, Salome Alexandra synes å ha hatt kun liten politisk innflytelse, noe som er evident ved kongens fiendtlig holdningen overfor fariseerne. Regent. Det hasmonske kongerike under Salome Alexandra Salome Alexandra mottok tøylene på regjeringen i 76 eller i 65 f.Kr. ved Alexander Jannaios' leir før Ragaba og holdt kongens død skjult inntil festningen hadde falt for at innsatsen ved beleiringen ikke skulle bli svekket. Hun lyktes for en tid å stilne de trettekjære interne diskusjonene i kongedømmet som hadde eksistert på den tiden da Jannaios døde; og hun gjorde det med fredelige midler og uten skade på de politiske forholdene som den jødiske staten hadde med omverden. Salome Alexandra greide å sikre samtykke for en hasmonsk monarki fra fariseerne som hadde hadde dårlige tider under Jannaios. Innenrikspolitikk. De hyppige besøk til palasset av lederen for den fariseisk fraksjonen, Simeon ben Shetach, som det ble sagt var dronningens bror, må ha skjedd i de tidlige årene av Alexanders styre, før Alexander åpent hadde brutt med fariseerne. Salome Alexandra synes ikke å ha forsøkt å forhindre hennes ektemanns harde forfølgelsen av sekten. Ekteskapet synes uansett til å ha blitt avsluttet hjertelig da Alexander på sitt dødsleie overga regjeringen ikke til sine sønner, men til sin hustru. Hennes neste anliggende var å åpne forhandlinger med fariseernes lederne. Etter å ha gitt forsikringer om sin framtidige politikk erklærte fariseerne seg villige til å gi Alexanders levninger den begravelseshøytidelighet som var en monark verdig. Ved dette skrittet unngikk hun enhver offentlig krenkelse av den døde kongen, noe som grunnet folkets forbitrelse kunne ha funnet uttrykk under jordfestingen og utsatt hasmonerne for fare. Fariseerne som hadde gått fra forfølgelse under Alexander ble ikke bare den eneste tolerert sekten i det jødiske samfunnet, men også den herskende klasse. Salome Alexandra installerte som "Kohen Gadol", yppersteprest sin eldste sønn Johannes Hyrkanos II, en mann som var tilhenger av fariseerne. Samtidig ble "sanhedrin", det store rådet, som var jødenes fremste politiske og religiøse organ i gresk-romersk tid, ble reorganisert i henhold til fariseernes ønsker. Denne sammenslutningen hadde hittil vært en «overhus», de øverste klasser og den fremste rabbinske rådet. Fra denne tiden av ble det en form for «høyesterett» for å administrere juridiske og religiøse saker, men underlagt fariseerne. Saddukeerne ble nødtvungent til å ansøke dronningen om beskyttelse fra den herskende partigrupperingen. Salome Alexandra som synes å ha mål å unngå konflikt mellom grupperingene, fikk fjernet saddukeerne fra Jerusalem og sendt dem for å bo i ulike befestede byer. Utenrikspolitikk. Salome Alexandra rustet opp militært ved å øke hærens størrelse og sørget for forskninger til de mange festningsverkene slik at nabomonarkene ble avskrekket av de mange beskyttede byene og festningene langs Judeas grenser. Hun unngikk heller ikke fra direkte krig da hun sendte sin sønn Aristobulos II med en hær for å beleire Damaskus, men dog uten noen resultat. Død og ettermæle. Hennes siste dager var urolige. Hennes sønn Aristobulos bestrebet seg på å overta regjeringen, og lyktes etter hennes død. I henhold til en del versjoner "Toledot Yeshu" («Jesus' liv»), en antikristen biografi av Jesus fra middelalderen fra et jødisk perspektiv, er Salome knyttet til Jesus fra Nasaret, noe som plasserer Jesus død 150 år tidligere. Bedømmelsen av Salome Alexandra har variert stort. Den romersk-jødiske historikeren Flavius Josefus betraktet henne som en skarpsindig politiker, men som befant seg på et område hvor kvinner burde være og som åpnet døren til fariseerne som til sist ødela det hasmonske kongedømme. I henhold til Josefus foretrakk hun «makten til eneveldig herredømme over alle ting, og i sammenligningen med det hadde ingen aktelse for hva som var bra eller hva som var riktig.» Senere rabbinske kilder som nedstammer fra fariseerne har ønsket å huske Salome Alexandras ni år med styre som en tid for fred, framgang og regjering i henhold til Guds lover. Metaforiske overdrivelser ble benyttet for å framheve dette, hvor det ble sagt i "Haggadá sjel Pesah", den jødiske påskefortellingen, at under hennes styre falt det regn kun på sabbaten slik at de jødiske arbeiderne ikke tapte noen arbeidsdager. Jordens fruktbarhet var så stor at kornene fra hveten var store som bønner; havren som oliven, og linsene så store som gulldenarii. Dette mangfoldet i det historiske minnet reflekterer antagelig det store ideologiske skillet mellom hellenistiske jøder og fariseere på denne tiden, et skille som fortsatte inn i de romersk-jødiske krigene og som deportasjonen av den jødiske befolkningen fra Judea til Europa etter hvert gjorde irrelevant. Salome Alexandras styre ble en fredelig øy med fred på 100-tallet f.Kr. i en tid som var preget av bortimot konstant krigføring og uro. Hennes styre begynte med slutten på borgerkrigen mellom fariseerne og hellenistiske jøder, og ble avsluttet med at striden mellom fariseerne og saddukeerne brøt ut. Hennes tidsalder var således preget av fred, men det var en fred som ble oppnådd ved å gi makt til den mektigste fraksjonen, fariseerne, og således tvang de øvrige til å holde seg i ro, men det var en midlertidig løsning som ikke endret de underliggende problemene. Navnet. «Shlomtzion» (hebraisk: שלומציון) avledet fra dronningens navn, og er tidvis benyttet som et fornavn hos kvinner i dagens Israel. Blant andre, den velkjente israelske forfatteren Amos Kenan ga dette navnet til sin datter. I 1977-valget for Knesset aksepterte Ariel Sharon rådet til Kenan å gi navnet «Shlomtzion» til et nytt politisk parti som Sharon opprettet på denne tiden. Den slo seg senere sammen med Likud. Aristobulos II. Aristobulos II fra «Promptuarii Iconum Insigniorum» Det hasmonske kongedømme under Aristobulos II Aristobulos II (født ca 100 f.Kr. – død 49 f.Kr.) var yppersteprest og konge av Judea 66-63 f.Kr., og tilhørte det hasmonske dynasti, en av makkabeerne. Han var en yngre sønn av Alexander Jannaios og Salome Alexandra. Familie. Aristobulos var en yngre sønn av Alexander Jannaios, konge og yppersteprest, og Salome Alexandra. Etter Alexanders død i 76 f.Kr. etterfulgte hans enke som regent av Judea og innsatte sin eldre sønn Johannes Hyrkanos II som yppersteprest. Da Salome døde i 67 f.Kr. overtok Hyrkanos også kongedømmet, men Aristobulos var av den overbevisning at han burde overta kongsrollen da han var en bedre leder og kriger. Opprør. Hyrkanos delte sin mors religiøse syn, og sympatiserte med fariseere. I kontrast til dette hadde Alexander Jannaios støttet saddukeerne. Forskjellen var at sistnevnte jødiske sekt hadde sine medlemmer hos presteskapet og de øverste klassene mens fariseere hadde mer folkelig støtte. Aristobulos ga også sin støtte til saddukeerne og gjorde opprør mot sin eldre bror. Hyrkanos gikk imot ham i spissen for sine tilhengere og leiesoldater. Brødrene møttes i et slag i nærheten av Jeriko. I løpet av slagets gang gikk mange av Hyrkanos' krigere over til motsatt side, hvilket sikret Aristobulos seieren. Hyrkanos søkte tilflukt i festningen Akra i Jerusalem, men erobringen av tempelet av Aristobulos tvang Hyrkanos til å overgi seg. En fred ble forhandlet hvor Hyrkanos sa fra seg tronen og posisjonen som yppersteprest, men beholdt inntektene fra sin tidligere posisjon. Enigheten varte ikke lenge da Hyrkanos fryktet at broren ville myrde ham. Han søkte tilflukt hos Aretas III, konge av nabateerne, et kongerike i området øst for Juda med byen Petra som hovedstad. Nabateerne marsjerte mot Jerusalem med en hær på hele 50 000 og beliret byen i flere måneder. Romersk innblanding. I løpet av den jødiske borgerkrigen hadde den romerske generalen Gnaeus Pompeius Magnus beseiret kongedømmene Pontos (nord i Anatolia) og Selevkideriket. Han sendte sin stedfortreder Marcus Scaurus for styre selevkidske Syria. Ettersom begge hasmonerne allerede var allierte med romerne, appellerte begge brødrene til Marcus Scaurus, hver med store gaver og løfter for ham på sin side. Scaurus, beveget av en gave på 400 talenter, besluttet å gi sin støtte til Aristobulos og beordret Aretas III om å trekke sine styrker ut av Judea. I løpet av tilbaketrekningen fulgte Aristobulos etter og påførte nabateerne etter sigende store tap. Da Pompeius kom til Syria i 63 f.Kr. var det begynnelsen på at romerne ble en dominerende faktor i Judea. Begge brødrene sendte sine delegasjoner til Pompeius, foruten også en tredje fraksjon som ønsket å kvitte seg med hele det hasmonske dynastiet. Pompeius lot beslutningen drøye, men synes favoriserte Johannes Hyrkanos II framfor Aristobulos II. Antagelig bedømte han den eldre, svakere broren som en mer føyelig alliert av Romerriket. Aristobulos mistet tålmodigheten med Pompeius' sendrektighet og forlot den romerske leiren i et utbrudd av raseri og dro til festningen i Alexandrion, tidvis referert til som Sartaba, som var reist av hasmonerne på et fjell mellom Skytopolis og Jerusalem. Pompeius fulgte etter, sammen med Marcus Antonius, leder for kavaleriet, og forlangte at han overga seg og festningen. Aristobulos kapitulerte, og dro direkte videre til Jerusalem for å forbedre videre motstand der. Da Pompeius kom etter sviktet motet og han møtte Pompeius i hans leir og lovte gull og overgivelse av Jerusalem. Pompeius tok den jødiske kongen til fange sammen med hans sønn og sendte Aulus Gabinius for å ta Jerusalem i sin besittelse. Imidlertid var ikke byens innbyggere villige til å åpne sine porter for romerne. Romerne beleiret og erobret byen med makt, og gjorde store ødelegger på både byen og tempelet. Johannes Hyrkanos II ble gjeninnsatt som yppersteprest, men fratatt nest all politisk makt. Aristobulos var på veg til Judea i 49 f.Kr., sendt av Julius Cæsar, da «han ble gitt gift av de fra Pompeius' parti». Hans eldste sønn Alexander Maccabeus ble halshugd av den romerske kommandanten Metellus Scipio i Antiokia ved Orontes. Hans andre sønn, Antigonos Mattathias ledet et opprør mot Roma i 40 f.Kr., men ble beseiret og drept i 37 f.Kr. Konfliktåret 1918. __NOTOC__ Naftali. Naftali var ifølge Bibelen Jakobs sjette sønn og andre sønn med medhustruen Bilha. Han ble stamfar til Naftali stamme. Museum Stavanger. Museum Stavanger AS – MUST ble opprettet 1. juli 2010 da Stavanger Museum og Rogaland Kunstmuseum ble slått sammen. Stavanger museum/avdeling for kulturhistorie (tidligere Kulturhistorisk avdeling) inkluderer også Den kombinerede Indretning, herregården Ledaal og redervillaen Breidablikk Asjer. Asjer var ifølge Bibelen en sønn av Jakob. Han var den andre sønnen Jakob fikk med medhustruen Silpa. Asjer ble stamfar til Asjer stamme, som ble tildelt området ved kysten nordvest i Israel, like ved Fønikia. Konfliktåret 1919. __NOTOC__ Stavanger kunstmuseum. Stavanger kunstmuseum (tidligere "Rogaland Kunstmuseum") ble åpnet i 1991, etter å ha overtatt samlingen fra Stavanger Faste Galleri, som holdt til i Stavanger kunstforenings lokaler. Stavanger kunstmuseum viser temporære utstillinger i tillegg til utvalg fra den faste samlingen. Stavanger kunstmuseum er en del av MUST – Museum Stavanger AS – etter fusjonen med Rogaland Kunstmuseum den 1. juli 2010. Museet ligger på vestsiden av Mosvatnet på Tjensvoll i Hillevåg bydel i Stavanger. Det åpnet dørene i 1990, og har i dag en betydelig samling av norsk kunst fra 1800-tallet og 1900-tallet. Verk av Lars Hertervig utgjør tyngdepunktet med over 70 akvareller og oljemalerier, men også Edvard Munch, Kitty Kielland og Christian Krohg er representert. Museet har også en fast samling med verk av Halvdan Hafsten og Jan Groth, samt det permanente skulpturprosjektet Broken Column av Antony Gormley. Samlinger. Museet har i dag en betydelig samling på mer enn to tusen verk av norsk og internasjonal kunst fra 1800-tallet og frem til i dag. Verk av Lars Hertervig utgjør et tyngdepunkt, med over 70 akvareller og oljemalerier. Andre norske kunstnere fra 1800- og 1900-tallet representert er Kitty Kielland, Edvard Munch, Christian Krohg, Eilif Petersen, Knud Baade, Olaf Lange, Carl Sundt-Hansen og Harriet Backer. Kunstsamleren Halvdan Hafstens samling representerer mellomkrigsgenerasjonen i norsk kunsthistorie, og inneholder verk av Reidar Aulie, Harald Dal, Arne Ekeland, Erling Enger, Kai Fjell, Ragnar Kraugerud, Thorbjørn Lie-Jørgensen og Alexander Schultz, og har fast utstillingsrom i museet. Det permanente skulpturprosjektet Broken Column av Antony Gormley er også en del av samlingen. I 1998 ble Jan Groths samling og arkiv etablert på Stavanger kunstmuseum. I samlingen fins verk av flere kjente amerikanske samtidskunstnere samt flere norske som har vakt internasjonal oppmerksomhet i de senere år. Blant disse er Robert Morris og Tony Smith. Sentrale samtidskunstnere i den faste samlingen er Antony Gormley, Jan Groth, Leonard Rickhard, Mari Slaattelid, Torbjørn Rødland, Tomas Saraceno og Mette Tronvoll med flere. Kunstmuseet viser deler av skulptursamlingen i Mosvannsparken, representert ved Aase Texmon Rygh, Bård Breivik, Magnus Vigrestad og Jan Groth. Formidling. Stavanger kunstmuseum samarbeider med Den kulturelle skolesekken i Stavanger og Rogaland. I tillegg tilbyr museet undervisningsopplegg og omvisninger for barnehagebarn, skoleelever, videregående skoler, studenter og uavhengige grupper. Det er også søndagsomvisning i midlertidige, ikekfaste utstilling hver søndag kl.14.00 med en av museets kunstformidlere. I tillegg er det også formidlingsopplegg for barn hver søndag kl 12.00, tilpasset aldersgruppen 5-10 år og den aktuelle temporære utstillingen. Museet har også et eget verksted for barn og voksne som ønsker å utfolde seg kreativt under museumsbesøket. Det tar omtrent 30 minutter å spasere fra Stavanger sentrum til kunstmuseet, enten via Eiganesveien eller Våland. Følg stien ved Mosvannet til museet. Det er egen parkeringsplasser for bevegelseshemmede på forsiden av museet. Ordinær parkering i parkeringshus over veien ved Stavanger Idrettshall. Per Haave. Per Haave (født 1958) er en norsk historiker. Han er utnevnt til statsstipendiat fra 2011. Haave har blant annet skrevet om norsk helsevesens historie, om sterilisering og rasehygiene, om storsamfunnets behandling av romanifolket og om norsk psykiatri. Fra 2011 er Haave gjesteforsker ved Seksjon for medisinsk antropologi og medisinsk historie, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Konfliktåret 1920. __NOTOC__ Karanteneskadegjører. En karanteneskadegjører er en ny, farlig skadegjører som tidligere ikke har hatt fotfeste i landet. I ' finnes lister over skadegjørere som det er forbudt å innføre og spre i Norge. Ethvert funn av disse artene må straks meldes til mattilsynet. Belizes kvinnelandslag i fotball. Belizes kvinnelandslag i fotball representerer Belize i internasjonal fotball. Belize har en relativt kort historie for sitt landslag i fotball for kvinner. Landet deltok for første gang i kvalifiseringen til OL i Athen, der laget tapte stygt for Guatemala og Panama. Deretter trakk Belize seg fra 2006-mesterskapet. Belize dukket opp igjen i kvalifiseringen til Gold Cup 2010 etter å ha vært borte fra fotball i 7 år. Resultatene ble noe mindre stygge, men Belize tapte fortsatt klart i sine to kamper, og er per oktober 2010 i bunnsjiktet i Mellom-Amerika. Se også. CONCACAF Gold Cup for kvinner Liste over kvinnelandslag i fotball Zhang Yin. Zhang Yin (kinesisk: 张吟; født 1761 i Dantu i provinsen Jiangsu i Kina, død 1829) var en ledende kalligraf og maler under Qing-dynastiet i Kina. Hans stilnavn var "Bao Yan" og hans tilnavn "Xi An". Han var særlig kjent for sine landskapsbilder. Skadegjører. Skadegjørere er et begrep som brukes om diverse insekter, midd, sopp og nematoder som gjør skade på planter. Bermudas kvinnelandslag i fotball. Bermudas kvinnelandslag i fotball representerer Bermuda i internasjonal fotball for kvinner. Bermuda debuterte i mesterskapssammenheng i Gold Cup 2006 og gjorde en god figur. I første gruppe slo de både Turks og Caicosøyene og De amerikanske jomfruøyene klart, og tapte mot Den dominikanske republikk etter ekstraomganger. Som beste toer kom Bermuda til neste hinder, der de endte sist i sin gruppe etter tam mot Haiti og Jamaica. Bermuda meldte seg også på kvalifiseringen til OL i Beijing. Bermuda tapte nok en gang for Jamaica, men slo Antigua og Barbuda og Dominica. Imidlertid holdt det ikke med en andreplass, og Bermuda var dermed ute av kvalifiseringen. Siden da har ikke Bermuda (per oktober 2010) spilt offisielle kamper. Se også. CONCACAF Gold Cup for kvinner Liste over kvinnelandslag i fotball Barnekunstmuseet. Barnekunstmuseet (Det internasjonale barnekunstmuseet) er et museum for barnetegninger og annen barnekunst. Det eies av en stiftelse og ble opprettet i 1980 av Alla og Rafael Goldin. Museets oppgave er å samle, bevare og formidle barnekunst fra hele verden. Museet har bilder, keramikk, tekstilarbeider, skulpturer, bøker o.l., skapt av barn fra over 80 land. Museet holder til i en villa på Frøen i Oslo og eies av stiftelsen "Norsk Stiftelse for Barnas Historie, Kunst og Kultur" og samarbeider med SOS-barnebyer. Museet har permanente utstillinger av barnetegninger fra mange land og et eget aktivitetsrom hvor barn kan tegne og skape sin egen kunst. Museet regnes som et av de første i sitt slag i verden. De britiske jomfruøyenes kvinnelandslag i fotball. De britiske jomfruøyenes kvinnelandslag i fotball representerer De britiske jomfruøyene i internasjonal fotball for kvinner. De britiske jomfruøyene debuterte i mesterskapssammenheng i Gold Cup 2006, men røk klart ut mot De amerikanske jomfruøyene. Deretter deltok de i kvalifiseringen til OL i Beijing i 2007, der de tapte 0-21 mot Cuba og 0-17 mot Den dominikanske republikk. Et i sammenlikning hederlig 0-5 tap mot De amerikanske jomfruøyene ble den siste offisielle landskampen per oktober 2010. ÍF Fuglafjørður. Ítróttarfelag Fuglafjarðar er en færøysk fotballklubb fra Fuglafjørður på Eysturoy. Klubben spiller sesongen 2010 på øverste nivå på Færøyene. Klubben spiller sine hjemmekamper på Fløtugerði Stadion i Fuglafjørður. Meritter. ÍF Fuglafjørður har ett færøysk seriemesterskap, 1. deild 1979. Svein Harald Gullbekk. Svein Harald Gullbekk (født 1967) er en norsk numismatiker og førsteamanuensis ved arkeologisk seksjon, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Gullbekk har ansvarsområde norsk og europeisk mynt og mynthistorie fra vikingtid, middelalder og nyere tid og ordener og belønningsmedaljer og er ansvarlig for Myntkabinettet. Gullbekk studerte historie ved Historiska Institutionen ved Lunds Universitet fra 1992, og magistergrad i numismatikk ved Universitetet i Oslo fra 1994. Fra 1997 tok han "master of studies in Medieval history" ved Oxford University. Han disputerte for graden dr.philos. ved Universitetet i Oslo i 2003 og ble tilsatt som førsteamanuensis ved arkeologisk seksjon samme år. Stavanger bymuseum. Stavanger bymuseum er nytt navn på Kulturhistorisk avdeling ved tidligere Stavanger Museum. Navneskiftet trådte i kraft 1. juli 2010 da Stavanger Museum ble fusjonert med Rogaland Kunstmuseum, og det nye museet fikk navnet MUST – Museum Stavanger AS. Stavanger bymuseum har lokalhistoriske utstillinger i den gamle museumsbygningen Muségt. 16, der Stavanger Museum har holdt til siden 1893. Museet innbefatter også herregården Ledaal og redervillaen Breidablikk. Stavanger naturhistoriske museum. Stavanger naturhistoriske museum ble navnet på tidligere Zoologisk avdeling ved Stavanger Museum fra 1. juli 2010, da Stavanger Museum og Rogaland Kunstmuseum ble fusjonert og skiftet navn til MUST – Museum Stavanger AS. Senere har avdelingen skiftet navn til Naturhistorisk avdeling, og har naturhistoriske utstillinger i den gamle museumsbygningen Stavanger Museum i Muségaten 16, der Stavanger Museum har holdt til siden 1893. Virksomheten omfatter også Ringmerkingssentralen og feltstasjonen Revtangen ornitologiske stasjon. Caymanøyenes kvinnelandslag i fotball. Caymanøyenes kvinnelandslag i fotball representerer Caymanøyene i internasjonal fotball for kvinner. Caymanøyene debuterte i mesterskapssammenheng i kvalifiseringen til OL i Athen, der de tapte relativt knepent mot Jamaica. Caymanøyene meldte seg deretter på til Gold Cup 2006, der de tapte sammenlagt i førkvalifiseringen mot De nederlandske antiller. Deretter deltok Caymanøyene i kvalifiseringen til OL i Beijing i 2007, der de tapte mot Puerto Rico (0-4) og mot Haiti (2-3). Siden har ikke Caymanøyene noen offisielle landskamper i fotball. Se også. CONCACAF Gold Cup for kvinner Liste over kvinnelandslag i fotball Skimuseet. a> med inngangen til Skimuseet, juli 2011 Skimuseet i Oslo er en samling av ski og annet vinterutstyr. Det ble åpnet i 1923 og eies av Foreningen til Ski-Idrettens Fremme. Frem til 1951 holdt det til i en egen fin bygning (som nå er revet) ved Frognerseteren (like nord for der Skistua ligger idag). I forbindelse med ombyggingen av Holmenkollbakken i 1951 ble samlingene flyttet til nye lokaler i selve hoppet. Her hadde det tilhold frem til 1983 da nye lokaler ble sprengt inn i fjellet ved siden av hoppet. Foruten gamle og nye skityper (rundt 800 par) mange som har tilhørt våre fremste idrettsutøvere, og skiutstyr, har Skimuseet skiutstyr fra polarekspedisjonene til Nansen og Amundsen med blant annet en kopi av selve teltet som ble reist på Sydpolen i 1911. Museet inneholder dessuten et skimakerverksted, premiesamlinger gitt av vintersportutøvere og et spesialbibliotek med bøker relatert til vintersport. En egen samling viser utviklingen av skibindingen fra den enkle vidjebindingen eller lærstroppen til de moderne og spesialiserte skibindingene. Direktør for Skimuseet er Karin Berg Studentfestivalen i Oslo (STUDiO). Studentfestivalen i Oslo (STUDiO) er Norges største årlige studentfestival og er en heftig og mangfoldig feiring av alle Oslos studenter. STUDiO er en viktig del av Det Norske Studentersamfund og skal gi nye og gamle studenter en feiende flott semesterstart og innføring i studenttilværelsen. STUDiO er mye mer enn en vanlig festival – her er alt av studentkultur kokt ned i et par heftige uker i august. Det betyr konserter, debatter, kino, teater, quiz, rebusløp, sang, fest, foredrag, konkurranser, mer fest, grilling, og alt annet som studenttilværelsen handler om. I 2009 hadde STUDiO over 100 små og store arrangementer, fordelt på egne arrangementer på Studentersamfundet og aktivitet i regi av andre studentforeninger ved Universitetet i Oslo. Totalt var det nærmere 30 000 besøkende på STUDiO 2009. Miljøprofil. STUDiO jobber for en gjennomarbeidet miljøprofil – derfor har vi pantebod for ølglass i festivalteltet, søppelsortering og trykksaker på returpapir. STUDiO oppfordrer også alle samarbeidspartnerne våre til å velge miljøvennlig. Studenter er mer engasjerte enn folk flest – og STUDiO ser det derfor som sin plikt å gå foran som et godt miljøvennlig eksempel. Organisering. Studentfestivalen i Oslo er organisert som et utvalg direkte under styret i Det Norske Studentersamfund. Festivalen består av et styre som arbeider med forberedelser i omtrent et år, og 200-300 mennesker som stiller opp i selve festivalperioden. Festivalsjef, nestsjef og økonomiansjef velges på generalforsamling i DNS. Resten av styret håndplukkes av leder. Historikk. Studentfestivalen ble først arrangert i 1989 som Oslo Studentfestival på initiativ fra Tormod Carlsen, dengang formann i det norske studentersamfund. Initiativet var for å presentere det ikke-faglige tilbudet til nye studenter på universitetet i Oslo, ved å samle de ca 300 foreninger og organisasjoner som holder til på campus og invitere til deltagelse, aktiviteter, sosiale arrangement og konserter. De første fire årene var festivalens logo muldvarpen (illustrert ved Brynjar Landmark), som ble sagt å være tegnet etter hodet til Jo Siri Ekgren og kroppsfasongen til Bjørn Einar Sakseid. Slaggrunnslinje. Slaggrunnslinjen er brukt på eldre norske sjøkart, og på enkelte nyere sjøkart der deler av innholdet stammer fra eldre sjøkart. Denne linjen er en prikket farelinje som i innenskjærs farvann angir en dybde av ca. 6 meter og i åpent farvann en dybde «utenfor hvilken man angivelig skulle være sikret for brott». Ordet slaggrunn er satt sammen av substantivet slag, altså der sjøen slår (bryter), og substantivet grunne. Fordi slaggrunnslinjen kan endre verdi under forløpet, er den å betrakte som en enda farligere linje enn dybdekurver generelt. Konfliktåret 1923. __NOTOC__ Jindrich Bretislav av Böhmen. Jindřich Břetislav (eller Břetislav III) (død 15. eller 19. juni 1197) var hertug av Böhmen fra 1193. Han var biskop av Praha fra 1182, og var også en fyste av Det tysk-romerske rike. Han var sønn av Jindřich, sønn av Vladislav I. Han var utdannet som prest ved Universitetet i Paris. Som biskop støttet han først sin fetter Ottokars krav på tronen. Under en pilegrimsferd til Santiago de Compostela ble han tatt til fange av keiser Henrik, som holdt ham fange ved sitt hoff. I 1192 tok Ottokar tronen fra hertug Václav II, uten keiserens godkjennelse. I juni 1193, fikk keiseren riksdagen i Worms til å utnevne Břetislav til hertug istedenfor Ottokar, og fritok ham fra å betale for tronen. Břetislav måtte ta tronen med makt, først i 1195, oppnådde han kontrollen i Mähren. Han døde uten å ha fått oppfylt sitt løfte fra Worms om å delta på et planlgt korstog. FC Academia UTM. Academia UTM Chișinău er en moldoviansk fotballklubb fra hovedstaden Chișinău. De spiller i den øverste divisjonen i landet ("Divizia Naţională"). I 2006 gikk Igor Dobrovolski, Alexandru Cojuhari og Eduard Rotari sammen om å danne en fotballklubb på bakgrunn av den økende interessen for sporten i hovedstaden. Academia (opprinnelig navn) ble dermed opprettet for å fange opp nye fotballtalenter i Moldova. Klubben begynte i 2. divisjon ("Divizia "A""), og ved slutten av sesongen 2007–08 rykket laget opp til toppdivisjonen. På samme tid som opprykket fant sted, endret de navn på bakgrunn av en samarbeidsavtale som ble inngått med det tekniske universitetet i Moldova. Dermed ble de hetende Academia UTM Chișinău. Konfliktåret 1924. __NOTOC__ Steinkjerelva. Steinkjerelva er ei elv i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag. Den er 2 km lang og dannes der Byaelva og Ogna møtes ved Guldbergaunet øst for Steinkjer sentrum. Elva renner ut i Beitstadfjorden i Steinkjer by. Middelvannføringen ved munningen er. Hele vassdraget er i langt, med et nedslagsfelt på. Byen Steinkjer ble dannet rundt munningen av Steinkjerelva. Elva deler byen Steinkjer i to deler, Sørsida (Sørsia) og Nordsida (Norsia). Elva krysses av Nordlandsbanen, E6 (Sneppen bru), fylkesvei 762 (Steinkjer bru) samt Håkkadalsbrua. Skismøring. Skismøring (også skismurning og skismørning) er et stoff som legges under skiene, enten for å oppnå bedre feste (festesmøring) eller for at det skal gli lettere fremover (f. eks. glivoks) eller som en kombinasjon av disse. Bruk. Glivoks brukes på ski som bare skal gli og ikke behøver feste, slik som alpinski, hoppski og telemarkski samt langrennsski som brukes til skøyting (fristil). Glivoks brukes også på snøbrett. Langrennsski som skal brukes i klassisk stil, smøres med både glivoks og festesmøring. Glivoks brukes foran og bak på skiene, mens det i en "festesone" midt under skiene legges en festesmøring som skal gi godt feste i motbakker og på flatene ved diagonalgang. Av festesmøringer er det to hovedtyper: tørrvoks og klister. Tørrvoks brukes ved tørr snø, det vil si i kuldegrader og temperaturer rundt null. Klister brukes ved våt snø og på skare og is. Historie. Allerede fra 1673 er det beskrevet bruk av bek og harpiks under skiene. I 1733 er bruk av tjære, soltørket under skiene beskrevet av oberst Jens Henrik Emahusen i det første skiløperreglementet. Bruk av kvae og talg er beskrevet brukt i samiske områder i 1740. I 1761 heter det fra Elverum: «Naar Sneen hænger ved, bør Karlen altid være forsynet med Ister for at smøre Langskiet; thi ellers kommer han ikke langt». I 1860-årene var glismøring utbredt i Sierra Nevada i USA, der det ble konkurrert i det som senere ble utfor. Skismøring ble kalt «dope», i betydningen impregneringsmiddel. "Frank Steward's Old Black Dope" inneholdt «2 unser ambra, 1 spiseskje balsamgran, unse furutjære, 1 spiseskje olje fra gran, unse kamfer.» I 1884 ble voks av parafin brukt under Husebyrennet, i 1885 nøkkelost, salt og fett og i 1887 linolje. I 1888 kom den første annonse for skismøring i "Norsk Idrætsblad", "Thranes Skismørelse" markedsført av forretningsmannen O. Thrane. Fridtjof Nansen nevner bruk av flytende stearin under skiene i boka "Paa Ski over Grønland" fra 1890. I 1897 ble skismøring for første gang patentbeskyttet, det ble gjort av Kristiania-litteraten Emil Selmer. Denne ble kalt "Fart" og bestod av pulverisert metall, som oftest bronse innblandet i lakk. Da Henrik Angell i 1903 holdt skiskole for franske soldater i Briançon hadde han med seg denne skismøringen, derav det franske ordet for skismøring, "fart". I 1900 tok William Sandberg i Uleåborg i Finland patent på en skismøring bestående av hvalrav, bergamottolje, bivoks, grafitt og vaselin. Denne ble kalt "Blixt". I 1904 lanserte Kristiania-mannen Theodor Hansen som var far til skiløperen Thorvald Hansen, "Record Tjærevoks", og i 1912 kom "Fyk" fra Alf Bjerckes Farvehandel på markedet. Begge disse var glismøringer. I 1913 fikk Peter Østbye den første patent på en skismøring som både ga feste i motbakker og bedre glid i unnabakker. Denne inneholdt tørrparafin, stearin, linolje, tjære og voks for å få glid, og dessuten harpiks (kvae) blandet med venetiansk terpentin for å få feste. Dette var det som senere ble kjent som klistersmøring. Denne ble etter hvert markedsført på tuber. I 1918 brukte Thorleif Haug gummi (kautsjuk) fra sykkelslanger før Gråkallrennet i Trondheim. Senere brukte han grammofonplater og kalosjer. Dansken Lars Brandstrup som drev "Tyri fabrikker" i Moss begynte på midten av 1930-tallet, i samarbeid med bladet "Sportsmanden", å eksperimentere med skismøring med Sverre Kolterud og Martin Matsbo som skitestere. Utviklingen fortsatte våren 1937 i Rukkedalen i Hallingdal der skiløperne Lars Bergendahl, Arne Tuft og Kaare Busterud testet smøring i fire uker. To meteorologer og én ingeniør deltok også, det var første gang vitenskapsmenn deltok i utvikling av skismøring. I 1938 ble så smøringen "Tyri" lansert i fire typer med hver sin farge på emballasjen: Grønn for kald og tørr snø, gul for gammel og grovkornet snø, rød for våt snø, mens blå var skareklister. Den svenske næringslivsmannen Börje Gabrielsson som var administrerende direktør i legemiddelfirmaet AB Astra i Sverige var initiativtaker til å utvikle skismøring av kunststoffer istedenfor av naturlige stoffer. Produktutviklingen startet i 1943 og startet med grunnleggende forskning i regi av Kungliga Tekniska högskolan. Nye typer hydrokarboner hadde kommet som et biprodukt av petrokjemisk industri. Disse ble testet i laboratoriet og Martin Matsbo var også her med som testløper. Etter tre års utvikling ble Swix lansert 28. november 1946 i rødt, blått og grønt i festevoks og blått og rødt klister. Etter at glassfiberskiene overtok for treskiene i langrennssporten på 1970-tallet ble langrennsskiene smurt annerledes enn før. Den amerikanske skiløperen Bill Koch begynte med festesoner og glisoner på langrennsskiene. I 1984 tok det italienske selskapet Eni patent på et pulver med friksjonsnedsettende egenskaper. Pulveret består av fluorkarboner og ble utviklet basert på oppdagelser gjort av professor Gambaretto ved Universitetet i Padova. Swix kjøpte rettighetene til pulveret, og det markedsføres som glismøring under navnet "CERA F". Icon Music Mag. Icon Music Mag er et norsk nettmagasin for musikk som startet i april 2006 av Kenneth Staurset Fåne. Magasinet har base i Trondheim og er drevet på frivillig basis. Icon Music Mag har mellom 20 og 30 aktive skribenter og fotografer med hovedfokus på norsk og lokal musikk. Mons Monssen. Mons Monssen om bord på USS «Iowa» i 1906 Mons Monssen (født 20. januar 1867 i Bergen, død 10. februar 1930 i New York) var en sjømann og offiser i United States Navy. Han mottok Medal of Honor, USAs fremste militære utmerkelse, og fikk to orlogsfartøyer oppkalt etter seg. Monssen utvandret fra Norge til USA, der han i 1899 gikk inn i tjeneste i USAs sjøforsvar. Han hadde avansert til "chief gunner's mate" da han i 1904 tjenestegjorde om bord på slagskipet USS «Missouri». Under en skyteøvelse 13. april 1904 oppsto det brann om bord. Brannen spredte seg til ammunisjonsmagasinet og Monssen utmerket seg i kampen mot flammene. Brannen tok 36 menneskeliv, men takket være brannslokningsinnsatsen ble resten av mannskapet og skipet reddet. For sin innsats ble Monssen tildelt Medal of Honor. Han ble også forfremmet til "warrant officer". Monssen tjenestegjorde senere på USS «Yankeevi», USS «lowa» og USS «Connecticut». Fra 1914 gjorde han tjeneste på land ved New York Navy Yard, på Filippinene og i New London i Connecticut. I 1918 ble han forfremmet til løytnant. Monssen ble pensjonert fra sjøforsvaret i 1925. Han bodde resten av sitt liv i Brooklyn i New York, der han døde på Brooklyn Naval Hospital i 1930. Han er gravlagt på Cypress Hills National Cemetery. I United States Navy har to fartøyer vært oppkalt etter Monssen: Destroyeren USS «Monssen» (DD-436) i Gleaves-klassen (1940–1942) og USS «Monssen» (DD-798) i Fletcher-klassen (1943–1957). Jørgen Bang. Jørgen Bang (født 1829 i Kragerø, død 1908 i Grimstad) var en norsk skipsreder. Bang kom til Grimstad som relativt ung i 1843. Bang drev det som betegnes som et handelshus. Han drev innenfor flere forskjellige næringer, slik som rederi, sagbruk, tømmereksport og skipsverft. Bang startet i 1854 egen krambodforretning. I løpet av 1850 årene investerte han i skipsparter, og ble etterhvert korresponderende reder for flere seilskuter. Bang var fra 1863 medeier i et sagbruk ved Rorevannet, dette ble flyttet til Odden da han ble eneeier. På Odden drev Bang eget skipsverft hvor han bygget tilsammen 15 seilskuter. Den siste, bark "Silas", ble bygget i 1898. Jørgen Bang hadde flere offentlig verv. Han var formann i byggekomiteen for Grimstad Kirke, han var med i byggekomiteen for Grimstad sykehus. Jørgen Bang satt også flere perioder i Grimstad bystyre, hvor han blant annet var innvalgt for "Den konservative listen". I 1856 giftet han seg med Antonette Dorthea Huseland (1830 – 1912). De hadde syv barn, fire sønner og tre døtre. Jørgen Bang var bl.a. far til Anna Caroline Bang og morfar til politikeren Vidkun Quisling. Jørgen Bang var i sin samtid en av de største arbeidsgiverne i Grimstad. Bang var også en pådriver for å få anlagt Grimstad-Frolandsbanen. "Jørgen Bangs gate" i Grimstad er oppkalt etter ham. Samfunnsplanlegging. Samfunnsplanlegging (også kalt distriktsplanlegging, regional planlegging eller bare planlegging) (engelsk: "planning" eller "regional planning") er et tverrfaglig fag i skjæringsfeltet mellom statsvitenskap, samfunnsøkonomi og samfunnsgeografi, som handler om effektiv bruk av landressurser og plassering av menneskelige aktiviteter, infrastruktur og befolkningsvekst over store områder (større enn enkeltbyer). Faget tar for seg helhetlig planlegging for samfunnsutvikling i regioner, f.eks. hele Nord-Norge. Faget er beslektet med byplanlegging, som tar for seg noen av de samme prosessene på mikronivå. Samfunnsplanlegging er nært beslektet med og drar veksler på fag som offentlig politikk, offentlig administrasjon, samfunnsøkonomi, samfunnsgeografi og ledelse. Samfunnsplanlegging kan sies å være summen av planleggingsaktivitet hos mange aktører. Koordinering på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer er sentralt i faget. Samfunnsplanlegging er en utpreget styringsvitenskap. I Norge finnes det fagmiljøer i samfunnsplanlegging ved bl.a. Universitetet i Tromsø og Norsk institutt for by- og regionforskning. B68 Toftir. B68 Toftir er en færøysk fotballklubb fra Toftir på Eysturoy. Klubben ble stiftet 21. desember 1962. Klubbens hjemmebane er Svangaskarð, og sesongen 2010 spiller de på øverste nivå (Vodafonedeildin). B68 er tre ganger færøysk seriemester. Tarah. Tarah var ifølge 1. Mosebok Abrahams far. Tarah hadde ifølge kapittel 11 tre sønner: Abram (Abraham), Nakor og Haran, og datteren Sarai (Sara). (1. Mosebok 20:12) Han bodde i Ur i Kaldea, som identifiseres med Ur i Mesopotamia. Haran døde og etterlot seg sønnen Lot. Tarah og hans to andre sønner og Lot drog deretter ut fra Ur. Tarah og hans familie kom til Karan, hvor han døde i en alder av 205 år. (1. Mosebok 11:24-32) Det som står i Josvas bok 24:2 kan tyde på at Tarah en gang tilba andre guder. Dan (Bibelsk person). Dan var den bibliske patriarken Jakobs første sønn med medhustruen Bilha. Jakobs hustru Rakel gav ham Bilha til kone da hun selv ikke fikk barn. Dans stamme fikk et område ved kysten, nordvest for Juda stamme. Noen medlemmer av stammen bosatte seg senere nord i landet og inntok byen Lajisj, som skiftet navn til Dan. Jissakar. Jissakar var patriarken Jakobs femte sønn med hustruen Lea og niende sønn i alt. Reidar Waaler. Hærens versjon av Medal of Honor, slik den så ut under første verdenskrig Reidar Waaler (født 12. februar 1894 i Oslo, død 5. februar 1979 i Florida) var en norsk-amerikansk forretningsmann og offiser. Han utmerket seg under første verdenskrig og ble tildelt Medal of Honor, USAs fremste militære utmerkelse. Første verdenskrig. Ved utbruddet av første verdenskrig var Waaler i USA, der han drev forretninger. Waaler gikk i 1914 inn i USAs væpnede styrker. Han var først i New York National Guard før han ble overført til hæren. I april 1918 ble han sendt med American Expeditionary Force til Europa. Waaler tjenestegjorde i 27. divisjons 105. maskingeværbataljon. Waaler kjempet blant annet ved Ronssoy, der han ledet en maskingeværavdeling. Han utmerket seg under angrep på Hindenburglinjen 27. september 1918 da han under kraftig fiendtlig ild tok seg inn i en brennende britisk tank og reddet ut mannskapet. For denne innsatsen ble han hedret med Medal of Honor, en utmerkelse han fikk overrakt av general John J. Pershing. Etter at krigen var vunnet ledet Waaler an i seiersparaden for de hjemvendte soldater i New York. Waaler ble i 1935 utnevnt til oberst i USAs hær. Han ble statsborger i USA i 1917. Forretningsmann. I det sivile liv var Waaler forretningsmann og var aktiv både i Norge, USA og Europa. Han var en tid disponent for filialen det norske firmaet Baastad & Co. etablerte i New York. Waaler drev også konfeksjonsfirma i Norge. Etter andre verdenskrig arbeidet Waaler i kontormaskinfirmaet Remington i USA og Europa. I 1950 ble han sjef i firmaets Europaavdeling med kontor i Paris. Utmerkelser. Waaler ble tildelt en rekke militære utmerkelser. I tillegg til Medal of Honor ble han dekorert med Victory Medal, de franske utmerkelsene Médaille militaire og Croix de guerre med palme, den britiske Distinguished Conduct Medal og en montenegrinsk tapperhetsmedalje. Waalers utmerkelser ble utstilt i Universitetets Myntkabinett i Oslo. Henry Skilbred. Henry Skilbred (født 7. mai 1905, død 30. mai 1988) var en norsk frisør, gitarist og visedikter fra Skotfoss i Telemark, ofte omtalt som «Den syngende barberer». Bakgrunn. Som mange på Skotfoss på begynnelsen av 1900-tallet var Skilbred av delvis svensk herkomst. Foreldrene var Knut Skjelbred (fra Skjelbred i Solum) og den svenske innvandrerkvinnen Emma Kristina Hemmingsdotter. Mye av interessen for sang og musikk fikk han fra den musikalske moren. Henry Skilbred var eldst i en søskenflokk på 10. Skilbred startet som frisørlæring da han var tolv, da han begynte å jobbe som såkalt «såpegutt», hos frisør Johannes Fjelldal. Da denne døde overtok Skilbred som frisørmester, bare 16 år gammel. Etterhvert startet han å arbeide for frisørmester Schöne i Skien, der han tok svenneprøven i 1923. Skilbred forble frisør resten av livet, men han hadde også en parallell karriere som musiker. Musikalsk karriere. Skilbred hadde vokst opp med sang og musikk hjemme. Moren sang og spilte gitar, faren spilte fløyte og flere av søsknene spilte forskjellige instrumenter. Selv var han selvlært på fiolin og gitar. Melodier komponerte han selv og satte tekst til. I 1937 kom hans første plateutgivelse, «Det var en sommerkveld». Ganske snart kom nr. 2; «Taterpiken». I frigjøringsåret 1945 skrev han tekst og melodi til «Vi vil eie dette landet» som ble utgitt på plate sammen med «Norge i rødt, hvitt og blått». Dessuten ble sangene «Sangen om Norge», «Fredsklokker», «De skogkledte fjell» og tangoen «Avskjedstoner» svært populære, sistnevnte solgte sågar i 40 000 eksemplarer. Selv om han hadde platesuksesser fortsatte Skilbred med det han var utdannet som; frisøryrket. Kundene fikk ikke bare klippet håret, de fikk også Skilbreds sang på kjøpet. Interessen for rallarne. Skilbred hadde hele livet en stor interesse for rallarens historie. Hans bestefar på morssiden hadde vært svensk rallar og og farfaren hadde vært gruvearbeider. Det kom også rallare som hadde jobbet på Ofotbanen til Skotfoss for å arbeide der. De ble der ikke lenge, men Skilbred lærte rallarviser av dem. Disse visene brukte han senere i livet som grunnlag og inspirasjon, han skrev gjerne på svensk, et språk han jo hadde vokst opp med. Hans rallarviser ble også populære, meste kjent er nok «Svarta Bjørn» som han sang sammen med Inger Jacobsen og The Firebeats. Alderdom. Skilbred var aktiv helt til sin død. I 1983 deltok han i Hylands Hörna, der han sang «Svarta Bjørn» sammen med Putte Wickmans orkester. Samme år deltok han i feiringen av Ofotbanens 80årsjubileum der han også opptrådte. Han var også kjent for å stille opp for humanitære organisasjoner. Plateselskaper. I likhet med andre Grenlandsbaserte musikere som Aage Samulelsen og Hilmar Fredriksen, spilte Skilbred inn sine utgivelser i Busk lydstudio. Imperia Invest IBC. Imperia Invest IBC er et svindelforetak oppgitt å være drevet fra Bahamas. Selskapet har markedsført seg selv som en eventyrlig investeringsmulighet, og har blant annet lovet 500 % avkastning på 7 dager. Myndighetene på Bahamas har offisielt nektet for at selskapet har tillatelse til å drive forretning i landet. Ifølge en uttalelse fra U.S. Securities & Exchange Commission har mer enn 14 000 personer blitt lurt til å investere penger i konseptet. WBwso. WBwso (Web Builder Web Site Owner Program) var et britisk pyramidespill ledet av David Taylor. Selskapet var i markedet fra 2008 til 2010. Selskapet oppga selv å drive med oppkjøp og foredling av nettsider og domener i den hensikt å tjene penger på annonser. Denne virksomheten skulle ifølge deres egen markedsføring kunne gi en avkastning på 0,61 % pr. dag. 18. september 2010 oppgav selskapet på sine nettsider at de hadde stoppet å ta imot flere medlemmer, og mot slutten av 2010 forsvant selskapets nettsider helt. Britiske myndigheter har offisielt erklært at WBwso Ltd. ikke hadde autorisasjon til å tilby investeringer i Storbritannia. Vardal Idrettsforening. Vardal Idrettsforening (stiftet 18. august 1918) er en tradisjonsrik breddefotballklubb i Gjøvik. Klubben er en moderklubb for samarbeidslaget Gjøvik Fotballforening. Historie. Det var svensken Fredrik Andersson og Nils Brufladt som var initiativtakere til stiftelsesmøtet på Hunndalskafeen. Andersson ble valg til den første formannen. Navnet ble Hunndalen Idrettsforening. To år senere ble det omdøpt til Vardal IF. Cuplaget. Fotball har vært drevet siden starten – og før krigen gjorde Vardal seg faktisk "bemerket" i cupen et par ganger. Debuten i norgesmesterskapet fant sted i 1929 og endte i andre runde. Det samme gjentok seg året etterpå. Først slo klubben Skeid 5-1 i første runde foran 700 tilskuere på hjemmebane. I neste runde ble det langtur. Vardal trakk Rollon fra Ålesund, det var som å bli bedt om å dra til månen. Reiseruta ble utarbeidet i samarbeid med Fotballforbundet, og en stor forsamling spente patrioter tok farvel med heltene ved avreise fra Folkets Hus. I jubileumsnummeret av "aktiv" i 1978 er reisen bekrevet i minste detalj. Oppmann, Viktor Tande, leverte 18 håndskrevne sider om den strabasiøse og minnerike ferden. Kampen var uavgjort ved ordinær tid. En feilplassert dommer – i følge referatet – fikk ikke med seg at Rollons indre venstre stod offside da han lagde seiersmålet fem minutter før andre ekstraomgang var slutt. Vardal tapte 2-3 og fikk ikke den omkampen på hjemmebane de en stund hadde håpet. Fullsatt Myra. Myra var alltid fullsatt i disse åra. I ny cuprunde, denne gangen i 1932, kom 1400 tilskuere for å se oss møte Drammens Ballklubb. Vardal slet seg til 3-3 i sin grasbanedebut borte i første runde. Foran et rekordstort publikum hjemme tapte klubben imidlertid omkampen 2-3. De store sportslige prestasjonene gjennom historien er få. De fleste vil hevde at KM-gull i klasse A i 1936 fortsatt rager høyest. Dette var en serie som bestod av kretsens beste lag. Kapp var motstander i den siste og avgjørende kampen, og det så dårlig ut for Vardal. Da det gjenstod et kvarter av kampen ledet Kapp 3-1. Men VIF hadde som mål å bli mestre og snudde oppgjøret i sluttminuttene – sluttresultat: 4-3 til Vardal. Den sesongen hadde klubben både Raufoss, Gjøvik/Lyn, Fremad og Kapp bak oss på tabellen, ikke dårlig av en småklubb som oss?. Dét dagens pensjonistgenerasjon snakker høyt om stadig, er derimot cuptriumfen over Vålerenga i 1948. Roar Olsen lagde kampens eneste mål og Knut Martinsen stod som en vegg i målet. Hunndølingene var hese i dagevis etterpå – og cupfeberen herjet foran andre runde. Men nok en gang ble Drammens Ballklubb for sterke. Spenningen ble også for stor for de største patriotene. Thorbjørn Slåtten tilbrakte visstnok mesteparten av denne kampen bak sportshytta. Ny giv. Åra som fulgte var fulle av hverdager. Men i 1963 stod vår egen grasbane ferdig. En ny generasjon var i kjømda – ett år etter at snora var klippet, tapte juniorlaget knepent borte mot Fredrikstad i juniorcupens kvartfinale. Det store løftet for A-laget kom et snaut tiår etterpå igjen. Nå var stikkordet kursing av ledere og trenere. Stjernespekkede Strømsgodset var på besøk i andre cuprunde i 1971 og slo oss 8-2. Men kunnskap gir makt. I 1975 slo klubben først ut Raufoss deretter kom Mjøndalen på besøk. Etter et dramatisk oppgjør røk klubben ut med tap 3-4. Nå hadde klubben selvtillit. I 1976 ble A-laget kretsmestre i 4. divisjon, og rykket opp. Sentral i alle disse åra var Normann Olsen, som oppmann og trener. På banen hadde klubben kjernen av juniorene som nesten hadde banket Fredrikstad. Ungt og lovende. Det tok imidlertid aldri av. Kjernen i A-laget hadde passert de 30 – en opprydning i A-stallen ble gjort etter nedrykket i 1977. Vardal ble hetende "unge Vardal" – og slik ble det i 10 år. Talentene fantes, men de forsvant hele tida. På 80-tallet ble det derfor hvert år en kamp om å bli i 4. divisjon. I 1988 stod klubben uten juniorlag – det var kroken på døra. Vardal rykket ned etter en elendig sesong. Fem år trengte klubben for å komme tilbake. Med en olympisk deltaker i skihopp og en eks keeper som trener, Bent Tomtum og Erik Månum, rykket Vardal opp igjen. 90-tallet ble vårt tiår og Even Tajet ble for Vardal hva Drillo var for landslaget. Samme stil og samme gode resultat; Vardal rykket opp i 2. divisjon i 1999, noen år tidligere ville klubben ha kalt det en sensasjon (sitat slutt fra Olstads artikkel) Etter noen varible i 3.divisjon tok Vardal og erkerivalene i SK Gjøvik Lyn en avgjørelse om å gi plass for overbyggingsklubben Gjøvik FF, med en meget god gruppe unge spillere som investering. En 94-årgang er på vei, og klubbens seniorlag endte i samarbeid med GFF2 på 6.plass i avd 2, 4 div i 2010 og spiller dermed i forsterket 4.div i 2011. AC Arles-Avignon. Athlétic Club Arles-Avignon, forkortet til Arles-Avignon er en fransk fotballklubb som spiller i Ligue 2. Klubben ble stiftet i 1913, og spiller sine hjemmekamper på Parc des Sports i byen Avignon. Klubben er samarbeidsklubb med den engelske toppklubben Manchester City FC, som innebærer at spillere fra City kan lånes ut til Avignon samtidig som City har førsterett til klubbens spillere ved eventuelle salg. Béroul. Béroul var en fransk eller normannisk poet på 1200-tallet. Han skrev "Tristan", en versjon på normannisk av legenden om "Tristan og Isolde". Av dette diktet er det kun bevart fragmenter, et ufullført dikt bestående av 4485 linjer. Det er begynnelsen som mangler. Liv. Som med mange av forfatterne fra denne tiden er det bortimot ingenting vi vet om forfatterens liv. Ut fra den teksten som er bevart er det mulig å trekke en del slutninger. Béroul levde på andre halvdel av 1200-tallet ettersom diktet nevner "Roman de Renart", skrevet av en anonym forfatter i tiden rundt 1180. Det er også en referanse til beleiringen av Akko under det tredje korstoget (1190–1191). Béroul var antagelig av normannisk opprinnelse som skrev på fransk og viser en del kjennskap til Bretagne. Han synes å ha vært utdannet i klosterskole. Det finnes hentydning på at "Tristian" var komponert muntlig, eksempelvis i gjentagelser, indre uoverensstemmelser, og hull i fortellingen, noe som kan tyde på at han vært "jougleur", en omreisende trubadur og skald. Hans reiser synes å ha inkludert England og særlig Cornwall da diktet er fylt med beskrivelser fra disse stedene. Tristan. Dette diktet er det tidligste representasjonen av den såkalte «vulgærversjonen» (i betydning ikke-høvisk) av legenden. Den hviske versjonen er representert av Thomas d'Angleterre, en anglo-normanner som skrev omtrentlig i samme periode. Bérouls utgave betraktes som en dyktig gjenfortelling av fortellingen, de nederlagsdømte elskerne Tristan og dronning Iseut (Iseult) plassert i middelalderens Cornwall. Eilhart von Oberge skrev en avhandling denne versjonen på tysk og mange Bérouls episoder som ikke opptrer i Thomas d'Angleterres dikt dukker opp på nytt i "Prosa-Tristan". Berouls dikt er blitt bevart i et enkelt manuskript som i dag er oppbevart i Bibliothèque Nationale i Paris. Dette manuskriptet er dårlig skrevet og der er en antydning at deler av diktet var nedskrevet av en annen skriver enn resten. Det egentlig innhold av diktet adskiller seg også fra den moderne oppfatningen av hva et fortellende dikt skal være: handlingen er ikke sammenhengende og mangler en strøm av årsak og virkning, og figurene er dårlig definert. Det er uansett, slik Alan S. Fedrick har foreslått i forordet til den engelske oversettelsen av diktet, vanlig på den tid da diktet ble komponert. Diktet gjenforteller legenden om Tristan, nevø av kong Marc av Cornwall, og kongens irske hustru Yseut. Tristan og Yseut forelsker seg lidenskapelig i hverandre etter at de ved en feiltagelse har drukket en forhekset drikk. Deres forbudt kjærlighet forblir en hemmelighet i mange, men blir mistenkt av kongens menn, og når trylledrikkens virkning avtar går det fatalt med paret. Bérouls verk uthever de impulsive og ofte brutale handlingen til figurene, er det vennlig i sin beskrivelse av to mennesker som kjemper mot sin skjebne. Ettermæle. Diktet var populært i sin tid ettersom det har overlevd, men populariteten for fortellinger om kong Arthur og dets riddere dalte i løpet av siste halvdel av 1200-tallet. Béroul gikk fullstendig glemselen deretter. Forfatteren Walter Scott var den som gjenoppvekket det engelske publikums interesse for middelalderen og for legendene om Tristan og Isolde. Siden da har moderne litteraturforskere gransket hva som er etterlatt av denne middelalderdiktningen. Stade Brestois 29. Stade Brestois 29, forkortet til Stade Brest eller kun Brest, er en fransk fotballklubb som spiller i toppdivisjonen Ligue 1. Klubben ble stiftet i 1903, og spiller sine hjemmekamper på Stade Francis le Blé i byen Brest. Middelindoariske språk. Middelindoariske språk eller middelindiske språk omfatter de tidligere middelalderske dialekter av de indoariske språk, etterkommere av gamle indoariske dialekter som sanskrit, og forgjengerne til senmiddelalderske språk som apabhraṃśa og abahatta. De middelindoariske språkene utviklet seg til moderne indoariske språk, deriblant hindustani, oriya, bengali og panjabi. Noen ganger er disse språkene klassifisert som avarter av Prakrit, deriblant av lingvistikere som Shapiro. "Prakrita" betyr «naturlig» eller dagligtale, i motsetning til sanskrit, et navn avledet av ordet "saṃskṛtam", som betyr «ordnet», «polert» eller «raffinert». Andre språkforskere legger vekt på at disse språkene utviklet seg langs en uavhengig linje, ofte adskilt fra sanskrit gjennom sosiale og geografiske avstander. Beroe Stara Zagora. PFC Beroe Stara Zagora ("bulgarsk: ПФК Берое Стара Загора") er en bulgarsk fotballklubb fra Stara Zagora, som spiller i den bulgarske toppdivisjonen, A PFG. Klubben ble grunnlagt i 1916. Natures of Scandinavia. Natures of Scandinavia, tidligere Nature's Own, er et svensk nettverksselskap grunnlagt i 1993 av Lars Olof Mürbeck og Magnus Ahlén. Konsept. Produktene som blir omsatt i selskapet er helsekost, kosmetikk og velværeprodukter basert på naturlige ingredienser. Selskapet opplevde en enorm vekst de første årene, og skaffet seg titusenvis av distributører. Konseptet ble særlig populært i Norge, anført av bergenserne Terje Duesund og Ørjan Sæle som begge tjente millioner som distributører. På det meste hadde selskapet 600 000 distributører internasjonalt. Etterforskning av Justisdepartementet. I 1998 innledet Justisdepartementet en etterforskning av Nature's Own. Dette vakte kontrovers ettersom finansminister Gudmund Restads tre døtre var distributører for selskapet, det samme var tilfelle for stortingsrepresentant Anita Apeltun Sæle. Departementet mente at selskapet drev i strid med lotteriloven, men dette ble avvist av statsadvokaten i Møre og Romsdal. Selskapets eiere og distributører reagerte kraftig på behandlingen fra departmenetet. Justisdepartmentets etterforskning av Nature's Own ble avgjørende for den videre norske lovpraksisen rundt MLM. Telefoni, søksmål og nedtur. I 2002 ble selskapet PGOne skilt ut av Nature's Own for å drive med mobiltelefoni og bredbånd. PGOne ble senere kjøpt opp av Ventelo. Samme år ble Nature's Own saksøkt av Fred Thorkildsen som var en av toppselgerne for selskapet. Veksten hadde da stagnert og raste kraftig de påfølgende årene. På grunn av mye negativ medieoppmerksomhet rundt merkenavnet Nature's Own har selskapet byttet navn til Natures of Scandinavia. Deadline Torp. Deadline Torp er en TV-serie i to deler som omhandler postranet i Larvik og det påfølgende gisseldramaet på Torp lufthavn i 1994. Hendelsen strakte seg over to dager fra 28. september til kl. 10.00 om morgenen 29. september. TV-serien ble til etter idé av Dag Erik Pedersen og produsert av NRK Drama i 2005. Nils Gaup hadde regi på tv-serien, og kommenterte hendelsen slik: "Dette er en beretning fra en norsk hverdag der vanlige mennesker blir trukket inn i et slags Hollywood-drama, som vi aldri har sett maken til i Norge. Og den fiksjon-erfaring vi har fra film, grep også inn i denne hendelsen. Hos gisseltagerne, og alle som ble involvert. Det hele begynte som et ran, men avsluttet mye mer dramatisk. Action avlet action. Fiksjon grep inn i virkeligheten, så å si." Jo Nesbø og Håkan Lindhe skrev manuset. Jo Nesbø uttalte; "Dette er en blanding av filmer som «Die Hard» og «Fargo», men fra virkeligheten". Skuespillere: Emil Forselius, Danilo Bejarano, Jørgen Langhelle, Gørild Mauseth, Sverre Anker Ousdal, Ruth Tellefsen, Ingvar Hirdwall, Silje Holtet, Ingunn Beate Øyen m. fl. Styringsvitenskap. Styringsvitenskap er et begrep som brukes om akademiske fag som dominerer i et lands statsadministrasjon, særlig den høyere, sentrale statsadministrasjonen, og som har stor innflytelse over et lands politikk. Tradisjonelt er jus den viktigste styringsvitenskapen; de fleste embetsmenn og andre høye statstjenestemenn var utdannet jurister. I moderne tid er samfunnsvitenskapene kommet til, blant dem fag som samfunnsøkonomi (tidligere kalt sosialøkonomi) og spesialiserte, sterkt styringsorienterte fag som offentlig administrasjon, samfunnsplanlegging m.fl. I norsk historie er det vanlig å si at juristene dominerte frem til midten av 1900-tallet, og at sosialøkonomi på mange måter inntok rollen som den fremste styringsvitenskapen i etterkrigstiden. Fra 1970-tallet blir også sosiologien regnet som en styringsvitenskap. De siste årtiene har jussen igjen styrket sin tradisjonelle rolle som styringsvitenskap i Norge og mange andre land, noe som henger sammen med såkalt rettsliggjøring, dvs. at stadig flere spørsmål får en rettslig karakter og i stor grad avgjøres av jurister. Noe av årsaken til dette er økt makt til overnasjonale organer, slik som EU-byråkrati og domstoler. Spørsmål som tidligere kunne avgjøres nokså fritt av politikere på nasjonalt nivå har nå ofte en rettslig side. EU-direktiver regulerer f.eks. stadig flere saksfelt, og mange typer saker kan bringes inn for europeiske domstoler. Terminliste. En terminliste er en liste over kamper eller konkurranser i løpet av en sesong, vanligvis med datoer og klokkeslett oppført. Optimale terminlister. Lars Asbjørn Stensen fant i 1991 en metode for å lage optimale terminlister manuelt. Dette var en videreutvikling og forbedring av et tallsystem brukt i sjakk i mange år. Med optimal terminliste menes et kampoppsett der ingen lag åpner eller avslutter med to hjemme- eller bortekamper. Hvis alle møter hverandre to ganger, så skal ingen ha to hjemme- eller bortekamper på rad mer enn en gang hver halvdel, og aldri mer enn to hjemme- eller bortekamper på rad. I sjakk gjelder hvite og svarte partier istedenfor hjemme- og bortekamper. Oppsett. Her kan du se for forskjellig antall fra 5 til og med 24 lag (personer om f.eks. sjakk), hvor metoden fra 1991 er brukt. Det som er fint er at man kan bruke dette for uansett antall lag (personer), selv om man ikke har datamaskin tilgjengelig, når man først har lært seg metoden. Championnat de France de handball (menn). Championnat de France de handball er den profesjonelle håndballigaen for menn i Frankrike. Den ble etablert i 1952. De norske landslagsspillerne Magnus Dahl og Thomas Drange spiller i Championnat de France de handball. Vågen (Bergen). Vågen i Bergen er en arm av Byfjorden. Ytterst ligger Nordnespynten i sørvest og Skoltegrunnskaien i Bergenhus i nordøst. Innerst i fjordarmen ligger Vågsbunnen og Torget. Hedvig av Lippe. Hedvig av Lippe (eller Hilveg, Helvig) (født ca. 1200, død ca.1248/1250) var en tysk adelskvinne. Hun var datter av Hermann II. av Lippe og Oda av Tecklenburg. Hun giftet seg med grev Adolf IV av Holstein. SK Sturm Graz. Sportklub Puntigamer Sturm Graz, forkortet til Sturm Graz er en østerriksk fotballklubb som spiller i toppdivisjonen Østerriksk Bundesliga. Klubben ble stiftet i 1909, og spiller sine hjemmekamper på UPC-Arena i byen Graz. De har vunnet ligaen to ganger (i 1998 og 1999). Klubben har også deltatt i UEFA-cupen en rekke ganger. Det indoariske superstrat i Mitanni. Det indoariske superstrat i Mitanni omfatter teonymer, egennavn og andre ord i Mitanni, som kan tolkes som at en indo-arisk elite hadde overtatt lederskapet over Hurittene under den indoariske folkevandringen. I en handelsavtale mellom Suppiluliuma I av Hettittene og Matiwaza av Mitanni fra ca 1380 f. Kr. finnes det en påkallelse av gudene Mithra, Varuna, Indra og Nasatya. Tallordet "aika", «en», er av særlig viktighet, fordi det plasserer teksten i en indoarisk kontekst, i motsetning til de indoiranske språk hvor det naturlige ville være å si "aiva". Deres viktigste religiøse høytid var feiringen av solverv, som var vanlig i mange eldre kulturer. Mitanni-krigerne ble kalt "marya" (hurrittisk: "maria-nnu"), som også er navnet på unge krigere på sanskrit. Benevnelsen "mišta-nnu" ("miẓḍha",~ sanskrit "mīḍha") hadde betydningen «betaling» (for å fange en flyktning som rømmer fra fangenskap). Arkeologer har funnet en slående parallell i spredningen til Syria av en distinkt pottetype knyttet til Kura-Araxes kulturen. People in Motion. «People in Motion» er en sang av den norske rockegruppa Saft i 1971. Sangen er skrevet av bandets vokalist Ove Thue. Låta lå 14 uker på VG-lista i 1971–1972, med nummer fire som beste plassering. Låta er utvilsomt en av bandets mest kjente sanger og er i senere tid blitt covret av andre artister og brukt i film og reklame. Låta er produssert av Stein Robert Ludvigsen. B-siden er «Albertine Hall», også produsert av Ludvigsen. Historie. Sommeren 1971 satt Ove Thue seg ned i forsøk på å skrive en hitlåt. «Jeg laget den på en måte som var veldig atypisk for meg. Jeg begynner ellers alltid med teksten, en idé å skrive om, men jeg husker her at jeg sa til meg selv; No ska du lage en hit! Og en hit ble det. Tenkte litt som Stikkan Andersson i ABBA; finne gode rim, lage setninger som er gøy å synge! (Abba: Money Money/Honey Honey/Waterloo/I do I do, Ove Thue: People in Motion/Sunshine Eksplotion/You Got the Key/Give It to Me) Arne Philip Fraas hjalp meg med å gjøre teksten enda gøyere og mer sexy. Han hadde jo vært lenge i Statene og var fortrolig med språket og kunne derfor hjelpe meg å polere uttrykk som; sunshine explotion og lay down on your blanket!», mimrer Ove. Etter et par timer ropte han på broren Trygve som ble svært engasjert. Han laget et design som ble avgjørende for hvordan låta høres ut på plata. Han la blant annet inn taktforskyvning som gjør at alle som danser danser ut av takten. Da dette skulle øves inn kylte Magne Lunde inn i veggen og ropte «faen, dette her fikser eg ikkje!». Gruppa dro Oslo for å spille den inn, og i august var singelen å finne i butikkene. Alle i gruppa visste de hadde en hit. Låta ble valgt som Norges bidrag til radioprogrammet Europatoppen20. november 1971. Den gikk til topps og vant over den britiske gruppen Slade. Førsteplassen på Europatoppen sørget for at det europeiske Polydor-kontoret vurderte internasjonal lansering av bandet. Det sto mellom to grupper; Saft fra Norge og Focus fra Nederland. Polydor valgte til slutt sistnevnte, som i løpet av kort tid oppnådde stor suksess i resten av verden. Ove Thue hevder at Procol Harum var hans favorittband på den tiden låten ble skrevet. «Etter at vi vant Europatoppen gikk vi til topps på VG-lista og listen over «de beste norske platene», og det ble en sinnssyk respons og stemning når vi spilte den, og det blir det fremdeles. «People in Motion» har hatt en eneste stor triumf-ferd i sin tid,» forteller Ove Thue. Ettertid. Sangen er blitt brukt i de norske filmene "De blå ulvene" (1993) og "Den siste revejakta" (2008). I de senere årene har den også blitt «listet», det betyr at den blir spilt ca. 30 ganger i året i NRK og P4. I tillegg medvirket den i en Lotto-reklame som handlet om han som ikke fikk låne bilen av far, men så blir han Lotto-millionær, da kjøper han tre-fire biler på engang mens han synger «zsa zsa zsa». Saft og CC Cowboyss versjoner av låta solgt nærmere 200 000 eksemplarer til sammen. Safts versjon nærmer seg 70 000, mens CC Cowboys har solgt 120 000 av sin versjon. «Ikke verst for en sang som ble laget på gutterommet i barndomshjemmet» kommenterer Thue. CC Cowboys' versjon. CC Cowboys ga ut låta som single i 1993, med to livespor som B-sider. «Barnehjemmet Johnny Johnny» og en medley av «Tigergutt»/«Maria». Singelen lå fem uker på VG-lista i 1993, med nummer 6 som beste plassering. Dette er en av ganske få sanger hvor bandet synger på engelsk. CC Cowboys' versjon av låta var litt anderledes enn originalen, Trygves takendring var feks ikke med, eller Rolf Skogstrands skrik i mellomspillet. Sangen er produsert av Kai Andersen og gruppa selv, innspilt og mikset i Athletic Sound Studio, Halden. Låta ble senere med på bandets samlealbum ' i 1998. Judas Taddeus. Apostelen Judas Taddeus eller "Judas Jakobs sønn", var en av Jesu tolv apostler, men hans identitet er usikker. Den katolske kirken holder ham som en helgen med festdag 28. oktober og skytshelgen for de fortvilte og fortapte. Den armenske apostoliske kirke ærer Judas Taddeus sammen med apostelen Bartolomeus som sine skytshelgener. Identitet. Judas regnes opp som en av de tolv apostlene i Evangeliet etter Lukas 6:16, Evangeliet etter Johannes 14:22 og Apostlenes gjerninger 1:3, og det er tradisjon for å regne ham som den samme "Taddeus" som nevnes i Evangeliet etter Matteus 10:3 og Evangeliet etter Markus 3:18, samt som "Lebbeus" i noe håndskrifter av Matteusevangeliet 10:3. Navnet på gresk, "Ioúdas Iakobou", kan bety så vel «Judas Jakobs sønn» som «Judas Jakobs bror». På grunn av den senere tolkningen har han blitt identifisert med forfatteren til Judas brev, den korteste boken i "Det Nye Testamentet", hvor han kaller seg «Judas, Jesu Kristi tjener og Jakobs bror», men forskerne heller mer og mer til den oppfatning at brevforfatteren og apostelen er to forskjellige personer, ettersom apostlene omtales i fortid. Han har derfor også blitt identifisert med Judas, Jesu bror, et spørsmål som det ikke er enighet om. Martyrium. I henhold til tradisjonen prekte han i Syria og Mesopotamia, og var deretter sammen med Simon seloten i Persia hvor de begge led martyrdøden. I henhold til armensk tradisjon led han martyrdøden en gang rundt år 65 i Beirut i Libanon sammen med Simon som han vanligvis ble forbundet med. Deres gjerninger og martyrium har blitt nedtegnet i en Simon og Judas' gjerninger som var med i samlinger av pasjoner og legender som tradisjonelt har blitt assosiert med den legendariske biskop Abdias av Babylon, og skal etter sigende ha blitt oversatt til latin av hans disippel Tropaeus Africanus, i henhold til "Legenda Aurea" ("Den gylne legende"). En tid etter hans død ble Judas' lik fraktet fra Beirut til Roma og plassert i en krypt i Peterskirken hvor den ble besøkt av mange hengivne. I henhold til populær tradisjon er levningene av den hellige Judas blitt bevart i et armensk kloster på en øy i den nordlige delen av inn sjøen Issyk-Kul i Kirgisistan, i det minste fram til midten av 1400-tallet. Senere legender har enten nektet for at levningene ble oppbevart der eller flyttet dem til en ytterligere mer øde og fjerntliggende sted i en festning i Pamirfjellene. I kunsten. Før 1200-tallet ble han i kunsten framstilt med en bok eller en bokrull i hånden, og deretter også med en klubbe, øks eller hellebard. På slutten av 1700-tallet begynte man å påkalle Judas Taddeus mens man var i fortvilte og håpløse situasjoner. Han er tidvis også framstilt på ikoner med en flamme rundt hodet. Dette representerer hans tilstedeværelse ved pinsen da han mottok den hellige ånd sammen med de andre apostlene. En vanlig attributt er at han holder et bilde av Jesus Krustus i mandylion ("Kristusbilde fra Edessa"). Mechtild av Mecklenburg. Mechtild av Mecklenburg, (d. 23. november 1270, datter av fyrst Henrik Burwin II av Mecklenburg (d. 1226) og svenske Kristina (levde 1248). Mechthild ble hertuginne av Pommern da hun inngikk ekteskap med Sambor II av Pommern i 1229. De fikk flere barn, deriblant Margarete Sambiria (1230–1282). Hejco. Hejco er et svensk selskap med hovedvirksomhet innen konfeksjon. Selskapet ble grunnlagt i 1954 og de produserte da klær for sykesøstere. Idag består sortimentet av lettere yrkesklær som retter seg mot serviceyrker og personer som blant annet arbeider innenfor helsevesenet, renhold, hotell og restaurant. Hovedkontoret ligger i Borås i Sverige, og det er også salgskontor i Norge, Benelux, Danmark og Finland. Hejco har dessuten distributører i flere andre land i Europa. SV Ried. SV Josko Fenster Ried, forkortet til Ried er en østerriksk fotballklubb som spiller i toppdivisjonen Østerriksk Bundesliga. Klubben ble stiftet i 1912, og spiller sine hjemmekamper på Fill Metallbau Stadion i byen Ried im Innkreis. Klubben har vunnet cupen en gang, men aldri Bundesliga. Sambor II av Pommern. Sambor II av Pommern, (født 1206, død 1278 eller 1279), var hertug av Pommern i Polen. Han var gift med Mechtild av Mecklenburg og fikk med henne datteren Margarete Sambiria. SC Wiener Neustadt. SC Magna Wiener Neustadt, forkortet til Wiener Neustadt er en østerriksk fotballklubb som spiller i toppdivisjonen Østerriksk Bundesliga. Klubben ble stiftet i 2008, og spiller sine hjemmekamper på Stadion Wiener Neustadt i byen Wiener Neustadt. Fußballclub Wacker Innsbruck. Fußballclub Wacker Innsbruck, forkortet til Innsbruck er en østerriksk fotballklubb som spiller i toppdivisjonen Østerriksk Bundesliga. Klubben ble stiftet i 2002, og spiller sine hjemmekamper på Tivoli Neu i byen Innsbruck. Two of a Kind. "Two of a Kind" er et musikkalbum med Karin Krog og Bengt Hallberg, utgitt i 1982. Cloud Line Blue. "Cloud Line Blue" er et musikkalbum med Karin Krog og John Surman, utgitt i 1979. SV Mattersburg. SV Bauwelt Koch Mattersburg, forkortet til Mattersburg er en østerriksk fotballklubb som spiller i toppdivisjonen Østerriksk Bundesliga. Klubben ble stiftet i 1922, og spiller sine hjemmekamper på Pappelstadion i byen Mattersburg. Bluesand. "Bluesand" er et musikkalbum med Karin Krog og John Surman, utgitt i 1999. Mario Streit. Mario Streit (født 14. april 1967 i Rathenow), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Streit vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Sammen roeren Detlef Kirchhoff og styrmann René Rensch kom han på andre plass i konkurransen for toere med styrmann bak Italia. Hotellås. Hotellås, også kalt offline lås, er en kompakt mekanisk eller elektronisk lås. Prinsippet for en hotellås er at bruk av gyldig adgangsmedie lager en mekanisk kobling mellom dørvrider og låsefalle. Mekaniske hotellåser. Tradisjonelt har mekaniske låser på hotellrom vært betjent ved hjelp av hullkort. Dette konseptet var sårbart for uautorisert kopiering av nøkkelkort. I hovedsak ble dette konseptet foretrukket fremfor vanlig sylinderlås fordi man på en rask måte kunne bytte ut motstykket i låsen som forhindret misbruk av tapte nøkkelkort. Elektroniske hotellåser. Da elektroniske hotellåser ble lansert var disse i hovedsak basert på magnetstripeteknologi. Fordelen ved å bruke elektroniske kort var at man kunne fjerne adgang for tapte kort uten behov for mekanisk utskifting i låsen. Senere har berøringsfri teknologi tatt over for magnetstripe. Selv om denne teknologien er dyrere har den betydelige fordeler ved at det ikke skjer noen mekanisk slitasje på låsen og at man kan lagre mer informasjon på en RFID-brikke eller -kort. Moderne hotellromslåser er integrert i bookingsystemer og lar adgang bli programmert i adgangsmediet. Man kan også legge tilleggsinformasjon på et medie som gjør at systemet kan ivareta mange av funksjonene man har på et standard adgangskontrollsystem. Eksempelvis kan et medie formidle informasjon til en lås om å slette et tapt medie, eller låsen kan rapportere en beskjed til operatør om at batterinivået er lavt. Tilbakerømning. På nyere hotellåser er det som regel mulig å programmere tidsforsinkelse for hvor raskt døren skal gå i lås etter at den er åpnet. En slik funksjon kan benyttes til å ivareta tilbakerømning. Etter hotellbrannen i Kristiansand i 1986 ble det økt fokus på dette i Norge fordi flere gjester omkom i korridorene etter å ha forlatt rommene sine uten å ta med seg nøkkelen, og dermed kunne de ikke rømme inn igjen på rommene hvor røykutviklingen var langt mer beskjeden. Man må da bruke nøkkel eller nøkkelmedie aktivt for å låse døren umiddelbart. Det er imidlertid opp til brannvesenet i hver kommune å stille krav om tilbakerømning ved oppføring av et nytt hotell, og det er derfor svært få norske hoteller som har en slik funksjon på sine hotellrom. På den annen side utgjør denne funksjonen en betydelig risiko for at uvedkommende enkelt kan ta seg inn på hotellrom til gjester som ikke er oppmerksomme på denne funksjonen. Utbredelse. Som betegnelsen tilsier er hotellåser utbredt på hoteller, cruiseskip og andre overnattingssteder. Den elektroniske avlåsingen kan ikke sammenlignes med online adgangskontroll som gir mulighet for overvåking i sanntid, men hotellåser er langt lavere i pris og brukes derfor utstrakt der det ikke er spesielle krav til sikkerhet. Kapfenberger SV. Kapfenberger Sportvereinigung Superfund, forkortet til Kapfenberger SV er en østerriksk fotballklubb som spiller i Erste Liga, på landets nest øverste nivå. Klubben ble stiftet i 1919, og spiller sine hjemmekamper på Franz-Fekete-Stadion i byen Kapfenberger. Tromsø-spilleren Dominique Taboga er på lån i klubben ut 2010. Profeten – Kahlil Gibran. "Profeten – Kahlil Gibran" er et musikkalbum med Ole Paus og Ketil Bjørnstad, utgitt i 2003. René Rensch. René Rensch (født 18. mars 1969 i Kienitz), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Rensch vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var styrmann på den østtyske båten som kom på andre plass i toere med styrmann bak Italia. Roerne var Detlef Kirchhoff og Mario Streit. Mitt lille land (album). "Mitt lille land" er et promo-album med Ole Paus, utgitt i sammenheng med folkeavstemmingen om EU-medlemskap i 1994, på oppdrag fra organisasjonen Fra Nei til Ja. Detlef Kirchhoff. Detlef Kirchhoff (født 21. mai 1967 i Halberstadt), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Detlef Kirchhoff vant en olympisk sølvmedalje i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Sammen med roeren Mario Streit og styrmann René Rensch kom han på andre plass i konkurransen for toere med styrmann bak Italia. Han vant ytterligere to olympiske sølvmedaljer i roing. Han var med på de tyske åtterene som kom på andre plass i både 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Hi-Fly. "Hi-Fly" er et musikkalbum med Karin Krog og Archie Shepp, utgitt i 1978. Albumet ble utgitt på nytt i 1991. Østerriksk Bundesliga (fotball). Østerriksk Bundesliga, (tysk: "Österreichische Bundesliga") er det høyeste nivået i østerriksk fotball. Historie. Serien ble først startet i 1911, men det var ikke før i 1949, under navnet «Staatsliga» at det ble en riksdekkende fotballserie. I 1965 tok det østerrikske fotballforbundet over kontrollen over ligaen, og skiftet navnet til «Nationalliga». Siden 1974 har serien hatt navnet «Bundesliga», som i den tyske ligaen, og har i dag sponsornavnet «T-Mobile Bundesliga». Toppscorere. a> både i 1977, 1978 og 1983. a> i tre sammenhengende år, fra 1985 til 1987. a> både i 2006 og 2011. Big Hand (album). "Big Hand" er et musikkalbum med Ottar «Big Hand» Johansen, utgitt i 1987. Borgerkrigen i Guinea-Bissau. Borgerkrigen i Guinea-Bissau ble utløst av et kuppforsøk mot president João Bernardo Vieiras regjering, ledet av Ansumane Mané i juni 1998. Trefninger mellom regjeringstyrker og opprørere eskalerte deretter i full krig, og regjeringen mottok støtte av Guinea og Senegal. I november ble det inngått en fredsavtale som førte til økt nasjonal enhet og løfter om et nytt regjeringsvalg året etter. I mai 1999 brøt krigen ut på nytt, og førte til at presidenten måtte gå av. Jens Köppen. Jens Köppen (født 6. januar 1966 i Kyritz), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Köppen vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på den østtyske dobbeltfireren som kom på tredje plass bak Italia og Norge. De andre roerne var Steffen Bogs, Steffen Zühlke og Heiko Habermann. Where Flamingos Fly. "Where Flamingos Fly" er et musikkalbum med Karin Krog og Jacob Young, utgitt i 2002. Carmarthen Town AFC. Carmarthen Town Association Football Club, forkortet til Carmarthen Town er en walisisk fotballklubb som spiller i toppdivisjonen Welsh Premier League. Klubben ble stiftet i 1948, og spiller sine hjemmekamper på Richmond Park i byen Carmarthen. I Norge er de mest kjent for å ha tapt 3–14 mot Sportsklubben Brann i 2007. Seagull. "Seagull" er et musikkalbum med Karin Krog, Bergen Big Band og John Surman, utgitt i 2005. Steffen Bogs. Steffen Bogs (født 8. oktober 1965 i Rostock), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Bogs vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på den østtyske dobbeltfireren som kom på tredje plass bak Italia og Norge. De andre roerne var Jens Köppen, Steffen Zühlke og Heiko Habermann. Heiko Habermann. Heiko Habermann (født 2. november 1962 i Berlin), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Habermann vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på den østtyske dobbeltfireren som kom på tredje plass bak Italia og Norge. De andre roerne var Steffen Bogs, Steffen Zühlke og Jens Köppen. Steffen Zühlke. Steffen Zühlke (født 28. april 1965 i Schwerin), tysk roer som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul. Zühlke vant en olympisk bronsemedalje i roing under Sommer-OL 1988 i Seoul. Han var med på den østtyske dobbeltfireren som kom på tredje plass bak Italia og Norge. De andre roerne var Steffen Bogs, Heiko Habermann og Jens Köppen. Christopher A. Pissarides. Christopher Antoniou Pissarides (gresk: Χριστόφορος Αντωνίου Πισσαρίδης; født 20. februar 1948 i Nikosia, Kypros) er en greskkypriotisk-britisk økonom. Pissarides er professor i økonomi ved London School of Economics og forsker på arbeidsmarkedsøkonomi. Han ble tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel sammen med Peter A. Diamond og Dale T. Mortensen «for deres analyse av markeder med søkefriksjoner». G20-toppmøtet 2010 i Seoul. G20-toppmøtet 2010 i Seoul var det femte G20-toppmøtet og foregikk 11. november – 12. november 2010 i Seoul, Sør-Korea. Sør-Korea er det første land som ikke inngikk i den opprinnelige G8-gruppen som sto som vertskap for toppmøtet. Temaet på møtet var «G-20's Role in the Post-Crisis World». Forberedelser. Toppmøtelogoen består av to bilder, Sola som står opp over Østhavet og den tradisjonelle koreanske lanterna cheongsachorong. Logoen ønsker deltakerne velkommen til møtet som foregikk på tre kunstige øyer i Hanelva mellom Banpobrua og Dongjakbrua. De tre øyene og toppmøtet i seg selv har en samlet kostnad på vel 96,4 milliarder won og øyene er en del av et prosjekt som skal fornye elveløpet. En egen bru gir tilgang til øyene, med tilhørende sikkerhetstiltak. Arbeidet med øyene ble avsluttet i september 2010. Transport. Møtedeltakerne ankom Sør-Korea via Incheon internasjonale lufthavn og videre via motorveier til Incheon og Seoul. Transport i møteområdet og i nærheten ble utgørt av elektriske busser. Deltakere. Møtedeltakerne inkluderte G20-medlemmene, 19 nasjoner og EU som er representert av Det europeiske råd og Europakommisjonen, men i tillegg kom andre inviterte nasjoner og regionale organisasjoner. Sør-Korea ville ikke invitere Nederland, som ble invitert spesielt til de fire foregående toppmøtene, med den begrunnelse av at Europa allerede var overrepresentert, og at en heller inviterte det asiatiske finanssenteret Singapore. Greskkypriot. Greskkypriot (gresk:: Ελληνοκύπριοι, "Ellinokýprioi"; tyrkisk: "Kıbrıslı Rumlar") er den etniske greske befolkningen på øya Kypros, som utgjør øyas største etniske og lingvistiske samfunn. Greskkypriotene utgjør rundt 77 prosent av befolkningen, men besitter omtrentlig 59 prosent av øyas landområde etter at Tyrkia invaderte og okkuperte den nordlige delen av øya i 1974. Greskkyprioter er hovedsakelig medlemmer av Den ortodokse kirke på Kypros, en autokefal ortodoks kirke på Kypros som er en av de eldste autokefale kirkene i verden, og fikk sin uavhengighet fra patriarken i Antiokia i 431. Kirken på Kypros omfatter større grupper enn kun de greskortodokse, og i henhold til Kypros' konstitusjon av 1960, omfattes også arabisktalende kristne maronittere, kypriotiske armenere og romersk-katolikker («latinere») som ble gitt valget å bli omfattet i den ene eller andre av to utgjørende samfunn (den gresk eller den tyrkisk), og som til sist stemte ved valg for å tilhøre det greskkypriotiske samfunnet. Kjeldeskriftavdelingen. Kjeldeskriftavdelingen er en avdeling i Riksarkivet som beskjeftiger seg med utgivelsen av norsk historisk kildemateriale. Avdelingen har sitt historiske opphav i tre kommisjoner som ble opprettet på 1800-tallet, «Den rettshistoriske kommisjon», «Kommisjonen for "Diplomatarium Norvegicum"» og «Det Norske Historiske Kildeskriftfond». Over disse kommisjonene ble det på 1920-tallet dannet en felles overbygning, som siden ble slått sammen til et eget institutt, før dette i 1991 ble lagt inn under Riksarkivet. Kjeldeskriftavdelingen og dens forløpere utgir og har utgitt en rekke viktige norske historiske kildeskrifter, som samlingen av middelalderlover "Norges gamle Love", den store samlingen av norske middelalderdiplomer "Diplomatarium Norvegicum", forskjellige jordebøker, regester og lignende. Historisk bakgrunn. Med 1800-tallets begynnelse og romantikken øket interessen for historie og spesielt for middelalderen. Historiefagets metoder ble forbedret, og man la stor vekt på å få i stand nøyaktige utgaver av historiske kildeskrifter. De ledende historikerne befant seg i Tyskland, hvor man på 1820-tallet begynte utgivelsen av den monumentale kildeskriftsamlingen "Monumenta Germaniae historica". Også de andre nordiske landene lå foran Norge når det gjaldt utgivelsen av historiske kildeskrifter. I Danmark hadde Gram og Langebek alt på 1700-tallet lagt planer til et dansk diplomatarium, selv om disse ikke på lenge ble satt ut i livet. J. L. A. Kolderup-Rosenvinges "Samling af gamle Danske love" begynte å utkomme i 1842, og H. S. Collin og C. J. Schlyter hadde begynt utgivelsen av "Sveriges gamle lagar" i 1827. "Diplomatarium Svecanum" begynte å utkomme i 1829. En av foregangsmennene i Norge var Gregers Fougner Lundh. Han reiste i 1828 til Danmark for å kopiere norske kildematerialer i danske arkiver, og fikk her ideen til å utgi et diplomatarium og en utgave av de norske middelalderlovene. Det ble utgitt en prøve på et "Norskt Diplomatarium" og utsendt en subskripsjonsinnbydelse, men idéen ble aldri satt ut i livet. Derimot kom han i gang med utgivelsen av de norske lovene med en utgave av "Bergens gamle Bylov" fra 1829, og han sørget dessuten for at stortinget i 1830 ga bevilgninger til å fortsette utgivelsen av lovene. En annen flittig samler av kilder til Norges historie var Jens Chr. Berg. Han var den første som drev historiske studier i riksarkivet på Akershus slott. Berg lot trykke norske kildematerialer i tidsskrifter som "Tophographisk Journal", "Juridisk Archiv", "Hermoder" og "Magazin for Danmarks og Norges Beskrivelse", senere i Johan Storm Munchs tidsskrift "Saga" og i "Budstikken", hvor han selv var redaktør. I 1830 tok Lundh initiativet til stiftelsen av Samfundet for det norske Folks Sprog og Historie, som skulle ha som hovedoppgave å samle og utgi kildematerialer til norsk historie. Samfunnet utga sitt eget tidsskrift, nemlig "Samlinger til det norske Folks Sprog og Historie", som utkom fra 1833 til 1839. Men det var først på 1840-tallet at det virkelig kom fart i utgivelsen av norske historiske kildeskrifter. Stortinget, som anså slike utgivelser for en nasjonalsak, bidro med bevilgninger, samtidig som det hadde vokst frem en ny generasjon norske historikere som var i stand til å utføre arbeidet: menn som Rudolf Keyser, P. A. Munch og C. R. Unger. Den rettshistoriske kommisjon. I 1830 søkte Gregers Fougner Lundh Stortinget om penger enten til en utgivelse av norske middelalderlover eller til utgivelse av norske middelalderdiplomer. Stortinget prioriterte utgivelsen av lovene. Utgivelsen av "Norges gamle Love", som var forberedt av Fougner Lundh, ble utført av Rudolf Keyser og P. A. Munch i løpet av 1840-årene. Det ble opprettet en egen kommisjon som skulle ha tilsyn med utgivelsen av lovtekster. Denne kommisjonen hadde fra 1922 navnet «Den rettshistoriske kommisjon». Kommisjonen for "Diplomatarium Norvegicum". Siden fant Stortinget også penger til å begynne arbeidet med utgivelsen av middelalderdiplomene. I 1847 utga Christian C. A. Lange og C. R. Unger det første bindet av "Diplomatarium Norvegicum", og siden er det blitt utgitt et tjuetalls nye bind. Utgivelsen av "Diplomatarium Norvegicum" pågår fremdeles. Tilsynet med diplomatariet ble også overlatt til en egen kommisjon, som fra 1922 ble kalt «Kommisjonen for Diplomatarium Norvegicum». Det Norske Historiske Kildeskriftfond. I 1857 vedtok stortinget at det skulle gis en fast årlig bevilgning til utgivelsen av norske kildeskrifter. Disse pengene la grunnlaget for det norske historiske Kildeskriftfond, som til å begynne med ble forvaltet av riksarkivaren. Fra 1857 var det derfor C. C. A. Lange som ledet arbeidet. Kildeskriftfondets første utgivelse var et bind "Norske Samlinger". Lange forberedte også utgivelsen av "Norske Rigsregistranter 1523–1600", som utkom i 12 bind fra 1861–1891. Fra 1885 utkom "Norske regnskaber og jordebøger fra det 16. aarhundrede", og fra 1892 "Norske herredags-dombøger". Av enkeltkilder utga kildeskriftfondet blant annet "Flateyarbok" (1859–1868), "Biskop Eysteins jordebog" (1873–1880), "Monumenta historica Norvegiæ" (1880) og "Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574–97" (1885). Fondets virksomhet ble i mange år (1863–1886) ledet av den konservative historikeren Michael Birkeland, som la særlig vekt på innsamling av kildeavskrifter. Etter at yngre historikere, blant andre Gustav Storm, hadde kritisert fondets virksomhet under Birkelands ledelse, ble det i 1886 ble det opprettet en fast komité, Den norske historiske kildeskriftkommission, som skulle overta forvaltningen av pengene som ble avsatt til kildeutgivelser. Gustav Storm ble komitéens formann., og beholdt stillingen til sin død i 1903. I 1898 begynte kommisjonen å utgi en serie "Historiske Samlinger", et slags historisk tidsskrift som inneholdt forskjellige aktstykker, dagbøker og lignende. Felles overbygning og sammenslåing. Det fantes altså på begynnelsen av 1900-tallet tre forskjellige instanser som beskjeftiget seg med utgivelsen av norske historiske kildeskrifter. I 1922 ble det opprettet et felles organ for all utgivervirksomhet, «Norsk historisk kjeldeskriftfråd», som utgjorde en overbygning over de tre kommisjonene og besto av formannen i hver av dem samt en representant fra Riksarkivet (fra 1930-tallet var ikke Riksarkivets representant lenger med). Siden ble rådet omdøpt til «Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt», som fikk egne bevilninger over statsbudsjettet. I 1991 ble instituttet lagt inn under Riksarkivet, hvor det fikk navnet «Kjeldeskriftavdelingen». De tre gamle kommisjonene ble i 1993 slått sammen til «Kjeldeskriftkommisjonen». Under forskjellige navn har kildeskriftavdelingen (rådet, instituttet) fortsatt utgivelsen av store serier som var begynt av de tre eldre instansene, slik som "Diplomatarium Norvegicum", "Norske Herredags-Dombøger", jordebøker og lignende. Blant utgavene som har blitt utgitt i nyere tid finner man "Den politiske korrespondanse mellom Frederik Stang og Georg Sibbern 1862–1871", "Protokoll for Venstres stortingsgruppe 1883–1940" og "Høyres sentralstyreprotokoller 1884–1920". Amalgamisme (historisk begrep). Amalgamisme er betegnelsen på den politiske retning som gikk inn for en gradvis sammensmeltning av Norge og Sverige under unionstiden 1814-1905. De som støttet Amalgamisme var stort sett enten svenske, eller deres støttespillere i Norge, som den øverste delen av offiserskorpset. Brabant Island. Brabant Island er den nest største øya i Det antarktiske arkipel, beliggende mellom Anvers Island og Liège Island utenfor vestkysten av Den antarktiske halvøy. Brabant Island har en utstrekning på 53 km fra nord til sør og 26 km fra øst til vest med Mount Parry på 2520 moh. som det høyeste punktet. Øya ble oppdaget av Henry Foster i 1829 og navngitt av Belgica-ekspedisjonen (1897–1899) under Adrien de Gerlache som foretok den første ilandstigningen her. Den er oppkalt etter provinsen Brabant i Belgia som anerkjennelse av støtten som ble gitt til ekspedisjonen. En plakett til minne om Belgica-ekspedisjonens ilandstigning på øya ble oppført av François de Gerlache og andre medlemmer av Joint Services Expedition 1983–1985. Plaketten er oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis og er vernet av bestemmelsene som er gitt i Antarktistraktaten. TA-Invest. TA-Invest var en aksjespareklubb som opererte i perioden 1996 til 2009. Hundrevis av nordmenn investerte penger i klubben [, mange av dem millionbeløp. Fra en beskjeden start ble flere investorer lokket inn ved hjelp av forfalskede rapporter om avkastning. Dette utviklet seg til å bli en storstilt Ponzi-svindel der medlemmenes gevinst ble finansiert av stadig nye innskudd. Våren 2009 ga eierne av TA-Invest beskjed til sine investorer om at driften av selskapet var blitt avviklet. De ble da politianmeldt for bedrageri Advokat Hasse Bergstrøm ble gitt oppgaven å representere investorene i deres forsøk på å få tilbake penger de hadde innskutt i TA-Invest. I boet dukket det blant annet opp en samling på 900 diamanter. Det viste seg også at flere medlemmer hadde fått utbetalt store gevinster like før selskapet gikk konkurs, og disse ble stevnet av bostyrer for å få tilbakebetalt gevinstene og fordele disse på investorene som hadde tapt penger. Aage Georg Wallin. Aage Georg Wallin", (født 25. november 1914 i Oslo, død 1996) var en norsk fiolinist. Han studerte med Øivin Fjeldstad fra 1924 til 1936 og med Bjarne Brustad fra 1942 til 1946. Wallin studerte også med J. Vanezeck og Leon Spierer. Han debuterte allerede i 1934. Fra 1942 til 1946 var han førstefiolinist i Oslo Filharmoniske Orkester. Fra 1946 til 1978 var Wallin 1. konsertmester i Kringkastingsorkestret og medlem av Den norske Kammertrio. Fra 1954 var han medlem av Den norske strykekvartett. Han var også dirigent for Fredrikstad Byorkester 1967 til 1971. Wallin var solist med en rekke norske orkestre og turnerte i utlandet med Den norske Kammertrio. Han underviste også ved Musikkonservatoriet i Oslo. MAL Magyar Alumínium Termelő és Kereskedelmi Zrt.. MAL Magyar Alumínium Termelő és Kereskedelmi Zrt., (engelsk: "MAL Hungarian Aluminium", tysk: "Ungarische Aluminium Produktions und Handels AG (MAL AG")) er et selskap etablert 1995 i fylket Veszprém i Ungarn. Selskapet er spesialisert i produksjonen av aluminium og relaterte produkter. Det ble etablert i forbindelse med privatiseringen av statlig ungarsk aluminiumindustri. Historie. Selskapets største anlegg ved starten var Aluminiumoxidfabrikken i Ajka og aluminiumsmelteverket i Inota. Selskapet ble omstrukturert i 1997/1998 og delt i flere divisjoner, herunder MAL-Product S.R.L. i Romania og et Handels GmbH (MAL-Deutschland GmbH) i Tyskland. 2001 ble selskapet flertallsaksjonær i det slovenske SILKEM d.o.o. som produserer zeolitt og aluminium i Kidričevo. Videre kjøpte konsernet i 2004 selskapet "Rudnici Boksita Jajce" som driver en bauksittgruve nær Jajce i Bosnia. Den 31. januar 2006 ble bauksittsmelteverket i Inota nedlagt og to ovner ble tatt i bruk for omsmelting av skrot. 1. juni 2007 ble produksjonsanleggene for aluminium halvfabrikata i Inota solgt til firmaet INOTAL Aluminiumverarbeitungs GmbH. Hele virksomheten er sertifisert etter ISO 9000 (9001) (kvalitetsstyring) og dessuten ISO 14000 (14001) (miljøstyring). 70-75 % av produksjonen går til eksport til vesteuropeiske land. 4. oktober 2010 sprakk en dam som inneholdt ca 600 000 – 700 000 kubikkmeter rødslam som spredte seg ut over et 40 kvadratkilometer stort område. I de nærliggende landsbyene Kolontar og Devecser døde minst ni mennesker og ca 150 ble skadet. "* Se hovedartikkel: Giftutslippet i Ungarn 2010" Den ungarske nasjonalforsamlingen vedtok 12.10.10 å nasjonalisere selskapet for få kontroll over opprydningsarbeidet og pengene som brukes til dette. Ungarsk politi tok kontroll med selskapets kontorer og anlegg USA under Sommer-OL 1984. USAs utøvere under åpningsseremonien i Los Angeles i 1984. USA under Sommer-OL 1984. 521 sportsutøvere fra USA deltok i tjuefem sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. USA ble beste nasjon med 83 gull-, 61 sølv- og 30 bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Ed Burke var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Johannes Daniel Falk. Johannes Daniel Falk (født 28. oktober 1768, død 14. februar 1826) var en tysk salmedikter, forfatter og filantrop. Han ble født i Danzig som da var en del av Det kongelige Preussen. Etter Slaget ved Jena i 1806, opprettet han et feltlasarett, og senere opprettet han et barnehjem. Som salmedikter er han mest kjent for salmen «O du fröhliche» som har blitt oversatt til mange språk, og finnes i "Norsk Salmebok" under tittelen «Å, du heilage». Ponzi-svindel. Ponzi-svindel eller Ponzi-skjema (fra engelsk: Ponzi scheme), er en type investeringssvindel som er en variant av pyramidespill. Konseptet er oppkalt etter den italienske svindleren Charles Ponzi som på begynnelsen av 1900-tallet sto bak et av historiens mest omfattende bedragerier. Konsept. Måten Ponzi-svindelen gjennomføres på er å lokke investorer med eventyrlig avkastning på investeringer. Dersom en investor ønsker å teste systemet får han utbetalt sin investering med gevinst, og han blir da et vitne på at systemet fungerer som forespeilet. I realiteten er det nye medlemmers investeringer som finansierer gevinstene til dem som ønsker å ta disse ut, og medlemmer som opplever å kunne heve gevinst av sine investeringer kommer gjerne tilbake og investerer mer. I de fleste tilfeller belønnes også medlemmene for å verve nye investorer for å kunne sikre tilførsel av ny kapital. I likhet med klassiske pyramidespill vil Ponzi-svindel alltid ha en begrenset levetid, for før eller siden vil mange nok investorer ønske å ta ut både investerte midler og gevinst av disse. Dette vil føre til plutselig kollaps siden det ikke har skjedd en verdiskapning i selskapet tilsvarende den lovede avkastningen. I de fleste tilfeller har bakmennenes motivasjon for å arrangere en Ponzi-svindel vært å berike seg selv, og tapping av selskapet for penger vil da kunne fremskynde en slik kollaps. Varianter og kombinasjoner. Global Pension Plan var en variant av Ponzi-svindel. Her ble medlemmene lovet enorm avkastning, men utbetaling av gevinsten ville ikke skje før selskapet hadde oppnådd et bestemt antall medlemmer. Innen den tid hadde selskapets bakmenn forsvunnet med alle de investerte midlene. Lignende konsepter har dukket opp de siste årene, blant disse QCoopers og WBwso. Mange av de moderne pyramidespillene inneholder både elementer fra Ponzi-svindel og MLM-lignende verving av nye medlemmer. Et vanlig virkemiddel for å utsette avsløring og kollaps er å programfeste forsinkelse på utbetaling av provisjoner og gevinster, og når disse endelig annonseres forespeiles gjerne investoren et gebyr som må betales før utbetaling av gevinst skal kunne skje. Dermed kan svindlerne tappe enda mer penger ut av sine ofre. Kjente internasjonale saker. 180px Charles Ponzi etablerte selskapet "Securities Exchange Company" som skalkeskjul for sin svindelvirksomhet. Investorer ble lovet 100 % avkastning på 90 dager, og forklaringen på hvordan dette var mulig var spekulasjoner i portotransaksjoner i Europas ustabile økonomi i mellomkrigstiden. Konseptet ble en stor suksess målt i antall mennesker som lot seg lure til å investere pengene sine, men konseptet kollapset i 1920 og Ponzi ble dømt til 5 år i fengsel for sin omfattende svindel. Ponzi har for alltid skrevet sitt navn inn i historiebøkene som den første kjente Ponzi-svindler, men han er siden blitt overgått flere ganger, og han var heller ikke den første man kjenner til. I 1899 lanserte William Miller et investeringsselskap som annonserte med 10 % avkastning pr. uke. Etter å ha lurt godtroende investorer for rundt 1 million dollar ble han tatt og idømt 10 års fengselstraff. Den mest kjente og omfattende Ponzi-svindelen sto Bernard Madoff for fra tidlig 90-tall og frem til 2008. Dette er også historiens største investeringsbedrageri begått av en enkeltperson, og han ble idømt 150 års fengsel. I en gigantisk Ponzi-svindel klarte Nicholas Cosmo å lure investorer til å betale inn over 400 millioner dollar mot løfter om opptil 80 prosent avkastning. Han ble arrestert 26. januar 2009 og siktet for svindelen som ble drevet gjennom selskapet Agape World Inc. Norske Ponzi-svindler. Selv om T5PC hadde elementer av Ponzi-svindel, regnes likevel TA-Invest som den største Ponzi-svindelen i norgeshistorien. Flere nordmenn har stått bak Ponzi-svindel de siste årene, men disse konseptene har i hovedsak blitt drevet fra utenlandsregistrerte selskaper. Johan I av Brandenburg. Johan I (t.v.) og Otto III Johan I av Brandenburg (tysk skrivemåte: "Johann") (født ca. 1213, død 4. april 1266) var sammen med sin bror Otto III av Brandenburg markgreve av Brandenburg fra 1220 til sin død. Liv. Johan var sønn av Albrekt II av Brandenburg og Mathilde von Groitzsch (1185–1225). Han giftet seg med Sophie av Danmark (1217–1247), datter av Valdemar II og Berengária i 1230 og etter hennes død med Jutta av Sachsen (? –1266), datter av Albrecht I av Sachsen og Agnes av Østerrike (1206–1238). Han fikk seks barn Sophie av Danmark blant dem Johann II av Brandenburg (1237 (?)–1281) og Otto IV av Brandenburg. Med Jutta av Sachsen fikk han fire barn og blant dem var Agnes av Brandenburg, som ble gift med Erik Klipping Birdoswald. En seksjon av Hardrians mur, utsyn mot øst fra Birdoswald hvor borgen Bianna lå. Levningene av den romerske borgen Banna i nordlige England. Birdoswald, tidligere kjent som Banna'", var en romersk borg som ligger i den vestlige enden av Hadrians mur i den tidligere romerske provinsen Britannia. I dag er stedet okkupert av en tidligere bondegård kalt Birdoswald. Per 2005 er det den eneste stedet langs Hadrians mur hvor det er blitt bevist at det har vært betydelig bosetning i tiden etter romerne forlot området. Stedet er i dag emne for et arkeologisk langtidsprogram under ledelse av Tony Wilmott. Birdoswald er det best bevarte av de 16 festningene som sto langs Hadrians mur. Den er beliggende i kommanderende posisjon i en triangulær utstikker, oppgrenset av klipper i sør og øst og med utsyn utover en bred buktning av elven Irthing i Cumbria. I romersk tid var borgen kjent som Banna, latin for «utstikker» eller «tunge», navnet var således en geografisk refleksjon. Cumbrias fylkesråd var ansvarlig for håndteringen av borgen fra 1984 og fram til slutten av 2004 da English Heritage overtok ansvaret. Borgen. Hadrians mur ved Birdoswald. Her utryddes ugress fra muren for å forhindre at den bryter sammen. Borgen var okkupert av romerske hjelpetropper fra rundt 112 e.Kr. og fram til rundt 400 e.Kr. I den vestlige delen av Hadrians mur, muren i seg selv ble opprinnelig bygget av torv, ble senere erstattet av stein. Steinborgen ble bygget en tid etter reisningen av muren i den vanlige spillkortformen med porter til øst, vest og sør. På innsiden ble det bygget vanlige bygninger i stein, et sentralt hovedkvarter ("principia"), magasiner ("horrea"), og brakker. Uvanlig for en borg med støttetropper var en bygning for trening ("basilica exercitatoria"), som kanskje reflekterte vanskelighetene med å trene soldater i et utsatt sted i nordlig England. Bortimot 600 meter øst for Birdoswald ved foten av en bratt skråning ligger levningene av broen Willowford. Denne bar Hadrians mur over elven Irthing. Den vestvendte bevegelsen til elvens løp har i århundrenes løp etterlatt det østlige landfestet av broen høy og tørr mens det vestlige landfestet har antagelig blitt ødelagt av erosjon. Uansett, de meget modifiserte levningene som er synlige er meget imponerende syn. Fram til 1996 var disse levningene ikke direkte tilgjengelig fra borgen, men de kan nå bli nådd via en gangbro som ble senket ned i posisjon med et militærhelekopter. Maiden Way. Borgen ved Birdoswald var knyttet til en romersk veg, kjent som Maiden Way, som gikk til utpostfestningen Bewcastle, nær 12 km lengre nord. Det kunne bli gitt signaler mellom de to festningene ved hjelp av to signaltårn. Birdoswald i dag. I dag er borgen drevet av English Heritage som «Birdoswald Roman Fort». Besøksenteret har visninger og rekonstruksjoner av borgen, utstilling om livet i romersk Britannia, stedets historie i årenes løp og arkeologiske oppdagelser fra 1800- og 1900-tallet. Besøkende kan spasere på utsiden langs de utgravde levningene av borgen. Einar Jenssen (1860–1944). Einar Jenssen (født 9. januar 1860 i Trondhjem, død 31. mars 1944 i Mosvik) var en norsk offiser, ordfører i Mosvik kommune og eier av Vinje bruk. Han avla eksamen ved Krigsskolens øverste avdeling i 1882, og var sekondløytnant i Trondhjemske Brigade fra 1882 (i Kavaleriet fra 1885), premierløytnant fra 1892, rittmester fra 1898 og major fra 1905. Han overtok Vinje bruk i Mosvik i 1895, og med eiendommen fulgte 1 100 mål dyrket jord, 400 mål naturlig eng, 20 000 mål skog, mølle, sagbruk, elektrisitetsverk, landhandel med dampskipsekspedisjon og 50 husmannsplasser. Jenssen var forlikskommissær, ordfører i Mosvik 1901–1919, styremedlem i "Nordre Trondhjems amts landhusholdningsselskap" og formann i Indherreds skogeiersamlag. Han var sønn av Anthon Mathias Jenssen, som ca 1890 hadde kjøpt Vinje bruk på tvangsauksjon etter sin fetter ordfører Benedict Jenssen. Einar Jenssen var farfar til brukseieren og politikeren Einar Jenssen (1930–1979). Sivert Austad. Sivert Larson Austad (født 2. juni 1849, død 29. juni 1927) var en norsk gårdbruker og politiker. Han overtok gården Nordberg i 1883. Austad innehadde mange kommunale verv i Inderøy inntil herredsdelingen i 1907, og var senere forlikskommissær og ordfører i Røra herred. Begravet 8. juli 1927 på Salberg kirkegård på Inderøy. Together Again. "Together Again" er et musikkalbum med Karin Krog og Steve Kuhn, utgitt i 2006. Trondhjemsdrakten. Trondhjemsdrakten er en kvinnedrakt skapt av tekstilkunstneren Ellinor Flor. Ideen til drakten kommer fra funn av fragmenter av solplissé fra området rundt Trondheim. Funnene er datert til 1000 til 1200-tallet. Til drakten hører det sølv og skjorte. Wildenvey i ord og toner. "Wildenvey i ord og toner" er et musikkalbum med Liv Dommersnes, Karin Krog og John Surman, utgitt i 2007. Strange Days (album). "Strange Days" er det andre studioalbumet av det amerikanske rockebandet The Doors, utgitt i september 1967. Albumet består av sanger skrevet i 1965 og 1966, men som ikke fikk plass på debutalbumet "The Doors". Albumet solgte til gullplate og kom på 3. plass på Billboard 200 i USA, men bandet og produsent Paul A. Rothchild var likevel skuffet over at det ikke solgte mer. De mente albumet var en kunstnerisk og kreativ suksess, og at det var bedre enn noe av det The Beatles hadde gitt ut. En medvirkende årsak til at albumet ikke solgte så mye som forventet, var at det ikke ble gitt ut noen singler. Senere har albumet blitt sertifisert til platina i USA. Flere av The Doors' mest kjente sanger finnes på dette albumet, som blant andre tittellåten «Strange Days», «People Are Strange», «Love Me Two Times», «Moonlight Drive» og «When the Music's Over». "Strange Days" kom i 2003 på 402. plass på musikkmagasinet "Rolling Stone"s liste over «Tidenes 500 beste album». Sporliste. Alle sangene er skrevet av Jim Morrison, Ray Manzarek, Robbie Krieger og John Densmore. Freestyle (album). "Freestyle" er et musikkalbum med Karin Krog og John Surman, utgitt i 1981. Something Borrowed, Something New. "Something Borrowed, Something New" er et musikkalbum med Karin Krog, utgitt i 1989. You Must Believe in Spring. "You Must Believe in Spring" er et musikkalbum med Karin Krog og Palle Mikkelborg, utgitt i 1974. Albumet ble utgitt på nytt i 1993. By Myself. "By Myself" er et musikkalbum med Karin Krog, utgitt i 1964. Dette er hennes debutalbum som soloartist. Chocospråk. Chocospråk er en liten språkfamilie i østlige Panama og nordlige Colombia. Den består av to levende språk, embera (med en nordlig og en sørlig dialekt, til sammen 60 000 talere) og noanama (6000 talere), i tillegg til en rekke utdødde språk. De to dialektene av embera regnes av og til som separate språk. Gershwin With Karin Krog. "Gershwin With Karin Krog" er et musikkalbum med George Gershwin og Karin Krog, utgitt i 1974. Albumet ble utgitt på nytt i 1993. Jazz Moments. "Jazz Moments" er et musikkalbum med Karin Krog, utgitt i 1966. Joy (album). "Joy" er et jazzalbum med Karin Krog, utgitt i 1968. «Round About Midnight» ble innspilt på Kongsberg Jazzfestival 6. juli 1968. Det var en gang. «Det var en gang..» er en kjent åpningsfrase blant mange eventyrfortellinger. Det var en gang er en åpningsfrase som har vært brukt i uminnelige tider. Man har skriftlig kilder, i følge Oxford English Dictionary, på at den tilsvarende engelske frasen "Once upon a time" i hvert fall var i bruk i 1380. At frasen trolig har en urgammel opprinnelse virker troverdig med tanke på at den har tilsvarendehet i språk over hele kloden. Fortellinger som begynner med denne formularen ender oftest med "«..og så levde de lykkelig alle sine dager»." Uttrykket er særlig utbredt i eventyr, hvor det nesten alltid er åpningslinjen av fortellingen. Frasen ble etterhvert vanlig å bruke i oversettelser av skrevne historier, som for eksempel av Charles Perrault som en oversettelse for fransk ("il était une fois"); slik også tilfellet har vært med Hans Christian Andersens fortellinger: «"der var engang"». Eller for den saks skyld Asbjørnsen og Moe og Brødrene Grimm: (es krigen einmal)". Likefullt, uttrykket er et kjennetegn på, eller gir et inntrykk av at fortellingen er muntlig. Formelen blir også brukt i gjenfortellinger av myter. Som et apropos kan nevnes at begrepet myte trolig er i slekt med det engelske ordet 'mouth', munn. Eventyr på sin side, kommer av det samme som 'Adventura' og 'Advent', som paradoksalt nok betyr 'det kommende' ellet 'til det kommende'. Karin's Voyage. "Karin's Voyage" er et musikkalbum med Karin Krog, utgitt i 2000. Waiting for the Sun. "Waiting for the Sun" er det tredje studioalbumet av det amerikanske rockebandet The Doors, utgitt i juli 1968. Albumet er det første og eneste av The Doors' studioalbum som kom på 1. plass på Billboard 200 i USA, mens det kom på 16. plass på UK Albums Chart i Storbritannia. Singelen «Hello, I Love You» kom på 1. plass på Billboard Hot 100. Jim Morrison ønsket at en hel side av LP-en skulle settes av til sitt poetiske verk «Celebration of the Lizard». Da bandet ikke ble fornøyd med innspillingene av denne, ble bare et segmentet «Not to Touch the Earth» beholdt. To sanger skrevet i 1965 spilt inn; «Hello, I Love You» og «Summer's Almost Gone». Sangen «Waiting for the Sun» ble også innspilt, men ble ikke utgitt før på albumet "Morrison Hotel" i 1970. Bandet ble beskyldt for plagiat av blant andre gitaristen i The Kinks, Dave Davies, da hitsingelen «Hello, I Love You» er påfallende lik The Kinks' låt «All Day and All of the Night». Robby Krieger har senere nevnt «Sunshine of Your Love» av Cream som inspirasjon for låten. Andre kjente sanger fra The Doors som finnes på albumet er blant andre «Five to One», «Spanish Caravan» og «The Unknown Soldier». Sporliste. Alle sangene er skrevet av Jim Morrison, Ray Manzarek, Robby Krieger og John Densmore. The Soft Parade. "The Soft Parade" er det fjerde studioalbumet av det amerikanske rockebandet The Doors, utgitt i juli 1969. Albumet ble negativt mottatt av både fans og kritikere, da musikkstilen nærmet seg pop. At bandet benyttet komplekse arrangementer for blåsere og strykere var også et ankepunkt, dessuten ble tekstene kritisert for å være lite innovative. I ettertid har albumet blitt nevnt som et høydepunkt i bandets karriere. Albumet kom på 6. plass på Billboard 200 i USA. Jim Morrisons tiltagende problemer med alkoholisme og narkotikaavhengighet gjorde at innspillingene ble vanskelige å gjennomføre. Ting tok lengre tid og studiokostnadene ble høyere enn forventet. Da Morrison viste mindre interesse for låtskriving og nektet å synge Robby Kriegers tekst til sangen «Tell All the People», ønsket resten av bandet individuell kreditering av låtene. Krieger og Morrison skrev fire låter hver alene og skrev sangen «Do It» sammen. «Touch Me» ble hitsingelen fra albumet med 3. plass på Billboard Hot 100. «Wishful Sinful» kom på 44. plass mens «Tell All the People» og «Runnin' Blue» fikk henholdsvis 57. og 64. plass på singellisten. Morrison Hotel. "Morrison Hotel" er det femte studioalbumet av det amerikanske rockebandet The Doors, utgitt i februar 1970. Etter kritikken av musikkstilen på det foregående albumet "The Soft Parade", ble dette albumets bluesrock-stil godt mottatt. Denne stilen skulle bandet videreføre med sitt neste album. "L.A. Woman". Eksempler på sanger som på mange måter definerer bandets stilskifte er «Roadhouse Blues» og «You Make Me Real». På albumet finnes også sangen «Waiting for the Sun», innspilt i mars 1968 og ment for albumet "Waiting for the Sun" samt «Indian Summer», som ble innspilt i august 1966 men kom ikke med på debutalbumet "The Doors". Albumet kom på 4. plass på Billboard 200 i USA og ble bandets høyest plasserte album i Storbritannia med 12. plass. Den originale LP-utgivelsen delte albumet opp i to deler, der side en ble kalt "Hard Rock Café" og side to fikk tittelen "Morrison Hotel". Absolutely Live (The Doors-album). "Absolutely Live" er det første konsertalbumet av det amerikanske rockebandet The Doors, utgitt i juli 1970. Albumet er et dobbeltalbum og består hovedsakelig av forskjellige konsertopptak fra bandets konserter våren 1970, men med enkelte innslag fra konserter i 1969. Produsenten Paul A. Rothchild har i ettertid kalt albumet et «lappeteppe», og innrømmet at han klippet og limet forskjellige opptak for at resultatet skulle bli «den perfekte The Doors-konserten». Et opptak av en sang fra en konsert ble limt sammen med et opptak fra samme sang fra en annen konsert, og resultatet skulle i teorien bli en perfekt konsert. Dessverre for Rothchild og bandet var ikke mange musikkjournalister imponert, men albumet solgte relativt godt og kom på 8. plass på Billboard 200 i USA. "Absolutely Live" ble i 1991 utgitt sammen med "Alive, She Cried" under tittelen "In Concert". L.A. Woman. "L.A. Woman" er det sjette studioalbumet av det amerikanske rockebandet The Doors, utgitt i april 1971. Albumet inneholder vokalist Jim Morrisons siste innspillinger med bandet før han døde i Paris i Frankrike i juli 1971. "L.A. Woman" er det The Doors-albumet som er mest bluesrock-preget. Albumet ble hovedsakelig innspilt «live» i studio, og kun enkelte keyboardpartier av Ray Manzarek samt studiomusikerene Marc Benno og Jerry Scheffs bidrag på henholdsvis gitar og bassgitar ble overdubbet. I november 1970 fikk produsenten Paul A. Rothchild høre bandets nye låter, og nektet å produsere det han kalte for «cocktail-musikk». Lydteknikeren Bruce Botnick tok over produksjonsansvaret sammen med bandet. Albumet kom på 9. plass på Billboard 200 i USA, og ble i 2003 plassert som nummer 362 på musikkmagasinet "Rolling Stone"s liste over «Tidenes 500 beste album». Sporliste. Alle sangene er skrevet av Jim Morrison, Robby Krieger, Ray Manzarek og John Densmore unntatt hvor annet er notert. Ogna (elv). Ogna er ei elv i Ogndal i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag. Den dannes ved samløpet mellom elvene Rokta og Sørrokta, rundt 25 km øst for Steinkjer by. Elva renner deretter vestover og løper ved Guldbergaunet, nordøst for Steinkjer sentrum, sammen med Byaelva og danner den korte Steinkjerelva, som munner ut i Beitstadfjorden etter 1,5 kilometer. Ogna er lang, og har et nedbørfelt på. De to største innsjøene i Ogna sitt nedbørsfelt er Lustadvatnet og Mokkavatnet. Middelvannføringen ved munningen er. Elva ble i 1986 vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan III for vassdrag. Dominicas kvinnelandslag i fotball. Dominicas kvinnelandslag i fotball representerer Dominica i internasjonal fotball. Dominica tilhører den nedre del av nivået i CONCACAF. Imidlertid utmerker Dominica seg fordi de har stilt opp på alle arrangementene siden de debuterte i 2002. Dominica debuterte i mesterskapssammenheng i 2002, da de spilte i kvalifiseringen til Gold Cup 2002. De røk ut allerede i førkvalifiseringen, der de møtte Trinidad og Tobago, og tapte med tilsammen 0-22. Dominicas innsats i Gold Cup 2006 var noe bedre, da de i gruppespillet i den karibiske delen, som de var førkvalifisert til, fikk en uavgjort mot Grenada. De fikk også begrenset tapet mot Trinidad og Tobago til 0-6. I kvalifiseringen til OL i Beijing gikk det litt verre for øystaten, som tapte samtlige kamper mot respektive Jamaica, Bermuda og Antigua og Barbuda. Dominica stilte også til Gold Cup 2010, der de riktignok tapte begge kampene i sluttspillet, men kom helskinnet gjennom tapene. Mot Saint Kitts og Nevis ble det et tomålstap, mens de tapte 0-6 mot Puerto Rico. Alef. ʾĀlep, på norsk alef, er det rekonstruerte navnet på den første bokstaven i det proto-kanaaneiske alfabetet, og som gikk videre til semittiske alfabeter som det føniske alfabetet Aleph, det syriske alfabetet 'Ālaph, det hebraiske alfabetet Aleph א og det persiske alfabetet ʾAlif ا. Jo Nordskar. Jo Thorson Nordskar (født 1. april 1987) er en norsk terrengsyklist innen grenen rundbane og norgesmester i duathlon 2010. Nordskar sykler for Rune Høydahls terrengsykkellag Team United Bakeries. Gunnar Holmsen. Gunnar Holmsen (født 24. november 1880 på Røros, død 25. januar 1976 i Oslo) var en norsk geolog. Holmsen arbeidet innen mange grener av geologien, særlig med kvartær- og ingeniørgeologi, og han publiserte flere arbeider innen disse fagene. Han begynte å studere i 1899 og ble cand.real. i 1905, dr.philos. i 1914 og arbeidet som statsgeolog fra 1918 til 1950 ved Norges geologiske undersøkelser. Han var bror til bergmester Andreas Holmsen (1869–1955) og var gift med Hanna Marie Resvoll, som er kjent som Hanna Resvoll-Holmsen, en norsk botaniker og pioner innen naturvitenskapen. Gunnar Holmsen foretok i årene 1908–1919 geologisk kartlegging av flere områder i Nord-Norge og Trøndelag. I 1900 reiste Holmsen på en ekspedisjon til Spitsbergen, hvor han gjorde viktige fysisk-geografiske studier over ørkendannelser i polarstrøk, jordbotnsis og jordflytting (solinuktion). Resultatene ble lagt frem i flere avhandlinger, som "Om jordlags langsomme glidning, solifluktion" (Norsk Geogr. Selsk. Arb. XXV), som ham i 1914 fikk doktorgrad for. Eoit viktig samleverk er "Spitsbergens natur og historie" (Kra. 1911, også publi­sert på tysk). Andre publikasjoner er "Brædæmte sjøer i Nordre Østerdalen" (Norges geol. Undersøkelse nr. 73, 1915), "Torvmyrenes lagdeling i det sydlige Norges lavland" (Norges geol. Undersøkelse nr. 90, 1922) og "Vore myrers plantedekke og torvarter" (nr. 99, 1923). Figga (elv). Figga eller Figgja er ei elv i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag. Den er 14 km lang og renner fra Leksdalsvatnet til den munner ut i Beitstadfjorden. Elva er ei lakselv der parasitten gyrodactylus salaris har vært påvist. Elva ble behandlet med rotenon i 2001/2002 og på nytt 2009. Offisiell skrivemåte er Figgja, i henhold til Sentralt stedsnavnregister. I et speil, i en gåte (film). "I et speil i en gåte" er en norsk film fra 2008. Filmen er regissert av Jesper W. Nielsen, som også har skrevet manuset, basert på boka ved samme navn av Jostein Gaarder. Hovedrollene i filmen spilles av Marie Haagenrud (Cecilie) og Aksel Hennie (engelen Ariel). Filmen fikk Amandaprisen for beste barne- og ungdomsfilm 2009. Handling. Filmen handler, som boka, om jenta Cecilie som har fått kreft. Hun treffer engelen Ariel, og snakker mye med ham når de er alene. I forhold til boka har regissøren lagt til en kjærlighetshistorie om at Cecilie har truffet en gutt ved navn Sebastian forrige sommer, men som hun enda ikke har fått høre fra, til tross for at han sa han skulle skrive til henne. Honduras' kvinnelandslag i fotball. Honduras' kvinnelandslag i fotball representerer Honduras i internasjonal fotball for kvinner. Honduras har stort sett kommet sist i sine kvalifiseringsgrupper, men de har redusert forspranget til lagene foran i løpet av årene de har vært med. Honduras debuterte i mesterskapssammenheng i CONCACAF's Women's Championship 1998, der det tapte stygt mot Guatemala og spilte uavgjort mot El Salvador. I kvalifiseringen til Gold Cup i 2000 endte Honduras nok en gang sist, bak Guatemala, Costa Rica og Nicaragua. Honduras tapte samtlige kamper, men ingen med så stygge resultat som det mot Guatemala to år tidligere. Også i kvalifiseringen til Gold Cup i 2002 endte Honduras sist, men de tok sin første seier gjennom å slå allerede kvalifiserte Panama i siste kamp. Honduras ble noe bedre til kvalifiseringen til OL i Athen, der de slo Nicaragua og tapte «bare» 0-6 mot Mexico, som var det beste kvinnelandslaget etter USA og Canada. Imidlertid forsvant Honduras deretter, etter først å ha trukket seg fra Gold Cup i 2006 og deretter ikke ha stilt opp til kvalifiseringen til OL i Beijing. Først Gold Cup i 2010 dukket Honduras opp igjen. Da kom i gruppe med Nicaragua og Costa Rica, og tapte begge kampene, om enn resultatet ble jevnt. Se også. CONCACAF Gold Cup for kvinner Liste over kvinnelandslag i fotball Jakten. "Jakten" er en norsk film fra 1959, den første av de to Erik Løchen i ABC-Film regisserte. Den kom til samtidig med den franske nybølge innen fri fortellerteknikk, og handler da også om to menn på jakt. Den var ifølge regissøren «en studie i retrospektiv teknikk» Handling. Både Knut (Tor Stokke) og Bjørn (Rolf Søder) er forelsket i Guri (Bente Børsum), men så dør den ene på jakt. Alt er erotisk og landskapet overveldende. Handlingen var ikke kronologisk, og man benyttet monolog av fortelleren Olafr Havrevold istedet for dialoger. Opptakene foregikk i Fåvang og ved ABC-Film sine studier i Oslo. Mottakelse. Den ble først vist på Klingenberg kino, men fikk lunken mottakelse i pressen. Den ble også nominert til "feature film" under Filmfestivalen i Cannes i 1959 og i 1960, der den også vant lydprøvene, og journalistene her hjemme mente så at filmen var berømmelsesverdig dristig og bevisst formeksperimentelt. SUDEP. SUDEP (Sudden Unexplained Death in Epilepsy) er en plutselig, uventet død av et menneske med epilepsi, som ellers er friske og hvor ingen av dødsårsak blir funnet. Årsaken til SUDEP er ukjent, men forskere begynner å få en bedre forståelse av dette. Overskuddsverdi. Overskuddsverdi er et begrep brukt av Karl Marx i hans kritikk av politisk økonomi. Selv om Marx ikke selv oppfant uttrykket, så var det han som utviklet konseptet. Begrepet henviser grovt sett til den verdien som arbeideren tilfører varen ut over det han får betalt i lønn, en merverdi som kapitalisten fritt forsyner seg med som bruttoprofitt, som er grunnlaget for akkumulering av kapital. Anne Eleonore av Hessen-Darmstadt. Anne Eleonore av Hessen-Darmstadt (født 30. juli 1601, død 6. mai 1659) var datter av Ludvig V av Hessen-Darmstadt og Magdalena von Brandenburg. Gift med Georg av Braunschweig-Lüneburg i 1617 i Darmstadt. Vilhelm VI av Hessen-Kassel. Vilhelm VI av Hessen-Kassel (født 23. mai 1629, død 16. juli 1663) var landgreve av Hessen-Kassel fra 1637 til sin død. Han var sønn av Vilhelm V av Hessen-Kassel og Amalie Elisabeth av Hanau-Münzenberg. Hedvig Sophie av Brandenburg. Hedvig Sophie av Brandenburg, (født 1623, død 1683), landgrevinne og senere regent av Hessen-Kassel. Datter av Georg Vilhelm av Brandenburg og Elisabeth Charlotte av Pfalz. Gift i 1649 med landgreve Vilhelm VI av Hessen-Kassel. Regent 1663–1677 som formynder for sine sønner. Wolmirstedt. Wolmirstedt er en by i delstaten Sachsen-Anhalt i Tyskland. Byen har cirka innbyggere. Janatha Vimukthi Peramuna. Janatha Vimukthi Peramuna (Sinhala: ජනතා විමුක්ති පෙරමුණ; Tamil: மக்கள் விடுதலை முன்னணி "Folkets frigjøringsfront") er en marxistisk-leninistisk kommunistparti på Sri Lanka. Partiet har stått bak to større opprør mot den srilankiske regjeringen (ett i 1971 og ett mellom 1987 og 1989) som begge endte med militære nederlag for organisasjonen. Etter 1989 ble organisasjonen omgjort til et demokratisk parti som stilte til valg i 1994. Liste over nasjonale mestere i terrengsykling. a> under det nederlandske mesterskapet i 2008 er en liste over senior nasjonale mestere i terrengsykling i disiplinene four cross (4X), utfor, rundbane (maraton, short circuit, olympisk format og point to point) for årene 2004–2008. Referanser. Nasjonale mestere i terrengsykling Göran Fristorp. Göran Fristorp (født 26. mai 1948 i Örebro) er en svensk gitarist og trubadur, svært godt kjent i Norge for Nils Ferlin-slagerne "Men går jag över ängarna" og "Syner i lövsprickningen" fra 1975 som ble spilt mye i Nitimen og toppet slagerlistene foran Rolling Stones. Han studerte til klassisk gitar ved Göteborgs Musikkonservatorium. I duoen "Malta" vant han den nasjonale Melodifestivalen med "Sommaren som aldrig säger nej" (1973) for å gå videre til en femteplass i Eurovision Song Contest 1973. Han sa også nei til å skrive for Herb Alpert. Etter en turne til Sovjet i 1976 opptrådte han 11.-14. januar 1978 på "Banketten" i Oslo med Rune Öfwermans orkester, sammen med Sylvia Vrethammar sang, Ed Thigpen trommer, Mads Vinding bass og Rune Gustafsson gitarr. Hans første Norges-turne gikk med Finn Kalvik høsten 1978, og to år senere var han på svensk TV med Radka Toneff. I forbindelse med opptreden i det norske programmet Syng med oss var det ny Norges-turne i 1981, og sommeren etter var han ved Moldejazz (Naustet Vårt med Arne Nøst sitt "Et Cetera"), ble dekket i NRK-programmet Sommarteltet, og hadde senere turne med Arild Andersen. Han hadde da bodd ti år i Stockholm, men flyttet til Skillinge. Tidlig i 1983 besøkte han Nord-Norge for første gang, og året etter utga Kirkelig Kulturverksted tekster av Eyvind Skeie tonesatt av Sigvald Tveit, men fremført av nettopp Fristorp, samt Anne Lise Gjøstøl og koret Grex Vocalis ledet av Carl Høgset. I 1984 ble han utestengt fra kirken i Volda, selv om han like før hadde opptrådt i Gamle Aker kirke. Hans duett med Sissel Kyrkjebø i 1989 vekker minner, etter å ha sunget med "Kristelig Gymnasium Singers" og Märtha Louise litt tidligere. Han sang to kjærlighetsduetter med Wenche Myhre på hennes "Dagen er din (album)" i 1990. Han sang med koret i Nord-Tranøy i 1992 der hans norske forlovede oppholdt seg. I 1993 var det kulturuka i Harstad og så Fleinvær med Nordnorsk Kammerorkester. Til Vossajazz 1994 ankom han med Lars Jansson piano og Arild Andersen. Med Kristiansand kammerorkester var han utøver på plata "Juleglede" av Grimstad kammerkor i 1995. Så var det tur med Karoline Krüger i 1997, da han ble nektet å opptre i St. Petri kirke i Stavanger, selv om han i Bergen hadde forestilling i Johanneskirken året etter. Med Kjetil Bjerkestrand var han i "Marokko" kirke i Kristiansund 2002, året etter utgav han plate med Olavskoret. Han bidro på juleplata "Mine tanker går til Betlehem" av Marianne Juvik Sæbø i 2004. I Beat for Beat sang han duett med skuespiller Øyvind Brandtzæg en gang i 2005. Med Odd Børretzen og "Herrekvartetten" turnerte han med en Bellman-oppsetning i 2007, og i jubelåret 2008 sang han "Tänker du nånsin på mig" i duett med Marian Aas Hansen fra Ski. Endelig, i juli 2010 var han i Hakadal kirke med konsert. Han er altså anerkjent som Norgesvenn og uttalte at «...Det är jättestor skillnad på våra länder. Man märker det först när man vistats mycket i Norge. De är fritänkare och individualister, medan vi svenskar är mer benägna att gå åt samma håll allihopa» i et forsøk på å forklare at hans popularitet er størst her. Plateutgivelser. __NOTOC__ Soppkontroll. Soppkontroll utføres av soppsakkyndige, og i Norge skal de alltid ha ID-kort utstedt av Norges sopp- og nyttevekstforbund. For å bli soppsakkyndig må en ha bestått «Prøve for soppsakkyndige». Totalt har 638 personer bestått Prøve for soppsakkyndige (eksamen avholdt 1953–2009). Soppkontrollene annonseres vanligvis på foreningens nettsider. De fleste soppsakkyndige vil også kontrollere en kurv hjemme om du ringer og spør først. Norges sopp- og nyttevekstforbund og lokallagene har oversikt over hvor du finner en soppsakkyndig. På soppkontrollen vil den soppsakkyndige gå gjennom all soppen som finnes i kurven og sortere spiselige og uspiselige arter. Dersom det finnes farlige giftsopper som grønn fluesopp, hvit fluesopp eller spiss giftslørsopp blant soppene, må all soppen kasseres. Dersom det er tid, kan kontrolløren også drive opplæring. Husk at kontrolløren er bare ansvarlig for sopp som vises fram for kontroll. Annen sopp som ligger igjen i bilen eller lignende, er ikke kontrollørens ansvar. Den andre JVP-oppstanden. Den andre JVP-oppstanden var et kommunistisk opprør på Sri Lanka, hvor det anslås at rundt 50,000 liv gikk tapt. Opprøret ble ledet av kommunistgeriljaen Janatha Vimukthi Peramuna. Opprøret i 1971. "Hovedartikkel:" Den første JVP-oppstanden Årsaker til krigsutbruddet. På 80-tallet, og spesielt etterhvert som Tamil-opprøret i nord ble mer intenst, skjedde det en ideologisk forandring hos JVP. Organisasjonen, som tidligere hadde hatt en marxistisk orientering og hadde hevdet at den represenrerte bådde singhalesiske og tamilske samfunn, ble mer og mer tilhengere av singhalesisk nasjonalisme. Organisasjonen avfeide muligheten for noe kompromiss med Tamiltigrene. Denne nye orienteringen førte til et anti-tamilsk opprør i 1983. På grunn av dets rolle med å egge frem vold ble JVP forbudt. På grunn av dette gikk lederskapet under jorden, og fortsatte sine aktiviteter hemmelig. Gruppens aktiviterer ble mer intense i den andre halvdelen av 1987 på bakgrunn av den indisk-srilankiske akkorden. Akkorden, som betydde en utstasjonering av indiske fredsbevarende styrker nord på Sri Lanka og tamilsk selvstyre. Dette utløste en bølge av nasjonalistisk misnøye til regjeringen og en plutselig økning av regjeringsfiendtlig vold. I løpet av 1987 brøt en gruppe ut av JVP, og kalte seg «Den patriotiske frigjøringsorganisasjonen» ("Deshapremi Janatha Viyaparaya" eller "DJV"). Utbryterorganisasjonen satte igang en skremselskampanje mot regjeringen, hvor mer enn sytti parlamentmedlemmer ble drept mellom juli og november. Regjeringen begynte å frykte at en desertering i militæret kunne føre til økt våpentilførsel til DJV. Etter at geriljaen hadde gjort et vellykket raid mot militærbasen i Pallekelle, gjennomførte regjeringen en undersøkelse som førte til at 37 soldater ble kastet ut av militæret for å ha hatt bånd til organisasjonen. For å forhindre en gjentakelse av den første JVP-oppstanden, vurderte regjeringen å fjerne forbudet mot JVP og tillate gruppen å ta delta på den politiske arenaen. Med ledelsen under jorden hadde JVP imidlertid ingen klar ledelse, og det var uklart hvem man skulle samtale med og hvem som stod bak hva. Kamper bryter ut. JVP benyttet ankomsten av indiske fredsbevarende tropper og de utbredte nasjonalistiske følelsene hos det singhalesiske folket som et casus belli for å gå til full krig mot regjeringen og alle som stod imot organisasjonens ideologiske tankegang. JVPs opprør skapte en kritisk situasjon på Sri Lanka som nesten førte til regjeringens nederlag. JVP tok sannsynligvis livet av tusenvis a folk og forkrøplet landet med voldelig påtvunget massestreiking i to år. Imidlertid begynte det å snu da regjeringsstyrkene tok til fange og henrettet JVPs leder Rohana Wijeweera og hans varamedlem i november 1989 i Colombo. I begynnelsen av 1990 hadde regjeringens styrker enten tatt til fange eller drept de gjenværende delene av JVP og internert 7,000 JVP-medlemmer. Selv mot regjeringen vant en avgjørende seier militært sett, har det i ettertid kommet inn anklager om krigsforbrytelser. Kjønnsdimorfisme. a>, mens hunnen til høyre mangler disse og ikke er flygedyktig. a>. Hunnen (til høyre) er større av vekst, men mindre fargerik. Hun er også rundere i buken. Kjønnsdimorfisme er en vitenskapelig betegnelse på det fenomen at hann og hunn av samme art kan variere i utseende. Betegnelsen brukes gjerne når forskjellen omfatter andre deler av kroppen enn de rent reproduktive organer. De mest kjente tilfeller av kjønnsdimorfisme er antakeligvis ulike fjærdrakter og ofte også størrelse hos fugler, f.eks. andefugler, som ærfugl, hønsefugler og mange spurvefugler. Hos pattedyr består kjønnsdimorfismen oftest vesentlig i størrelsesforskjell, og som hos mennesker i forskjeller i hårkledning. Men også utvekster som gevir og horn varierer, se figuren nedenfor. Mer omfattende kjønnsdimorfisme finner vi blant annet hos insekter (se illustrasjonen øverst til høyre) og enkelte fisker som cikliden "Lamprologus callipterus" (hvor hannen blir 60 ganger større enn hunnen), marulker, blåstål/rødnebb og honninggurami. I de siste tilfellene er forskjellen så stor at hann og hunn tidligere ble tatt for to ulike arter. Et beslektet fenomen finner vi i sosiale insekter som maur, bier og termitter, hvor de fertile hunnene («dronningene») kan avvike sterkt i størrelse og utseende, ikke bare fra hanner, men også fra ikke-fertile hunner («arbeidere»). a>er ("Dama dama"), hunnen til venstre. Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter. Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter i Indre Billefjord i Porsanger er en offentlig grunnskole (1. til 10. klassetrinn), samt barnehage og skolefritidsordning. Skolen har ca 28 elever, og elleve lærere. Rektor per 2010 er Tove Amundsen. Det første byggetrinnet ble bygd i 1955. Skolen var da en internatskole. Trond Einar Solberg Indsetviken. Trond Einar Solberg Indsetviken (født 4. desember 1956) er en norsk billedkunstner. Han har sin bakgrunn fra SHKS, Bergen kunsthåndverksskole og Vestlandets kunstakademi. Indsetviken beveger seg i et abstrakt billeduttrykk. Han bruker kunstnernavnet TrondE. Indsetviken er medlem av Norske billedkunstnere, Landslaget Norske Malere, Bildende kunstnere i Hedmark og er ordfører for Nordiska Akvarellsällskapet. Magnus I av Sachsen-Lauenburg. Magnus I av Sachsen-Lauenburg, (også kalt Magnus II,), (født (1470) i Ratzeburg, død 1. august 1543) var hertug av Sachsen-Lauenburg 1507–1543. Han var sønn av Johan V av Sachsen-Lauenburg (1439–1507) og Dorothea av Brandenburg. Prosegur. Prosegur er et spansk sikkerhetsselskap med 600 lokale avdelinger i 13 land i Europa og Latin-Amerika. Selskapet ble grunnlagt i 1976 av Herberto Gut og er det eneste børsnoterte selskapet i sin bransje i Spania. Prosegur har i dag mer enn 100 000 ansatte og en flåte på 5 200 biler. Prosegur er organisert i fire forretningsområder: Sikkerhetskontroll, sikker logistikk, sikkerhetssystemer og Activa hjemmealarmer. Platanias. Platanias (gresk: Πλατανιάς) er en landsby og kommune på den greske øyen Kreta. Den befinner seg omtrent 10 km fra byen Khania via GR-90 (E65, Kastelli-Kissamos – Khania) og øst for Kastelli-Kissamos ved Khaniabukten. Den er et populær turistby med en strand, flere hoteller, restauranter og souvenirbutikker. Ikke langt fra kysten er øyen Agii Theodori. Befolkningsutvikling. a> ligger nær landsbyen Malemen i Platanias Den første JVP-oppstanden. Den første JVP-oppstanden var et mislykket kommunistisk opprør ledet av singalesiske kommunistgeriljaen Janatha Vimukthi Peramuna (JVP). Det anslås at krigen krevde 15,000 liv. JVP tildrog seg verdensomfattende oppmerksomhet når organisasjonen utløste voldelig oppstand mot Bandaranaike-regjeringen i april 1971. Selv om opprørerne stort sett var unge, dårlig væpnede og sparsommelig opptrent, lyktes de i å erobre og holde på store områder i det sørlige og det sentrale Sri Lanka før de ble slått av sikkerhetsstyrkene. JVPs forsøk på å ta makta skapte en krise for regjeringen og gjorde en revurdering av landets fundamentale sikkerhetsbehov nødvendig. David McCallum. David Keith McCallum, Jr. (født 19. september 1933 i Glasgow i Skottland) er en skotsk skuespiller og musiker. McCallum er best kjent for å spille karakteren Illya Kuryakin, en russisk-født hemmelige agent, i TV-serien "The Man from UNCLE" fra 1960, med rollen som Steel i Sapphire & Steel, og som Dr. Donald «Ducky» Mallard i den populære amerikanske TV-serien NCIS. McCallum ble født i Glasgow og han flyttet med familien til London da han var 10 år gammel. Han ble tildelt et stipend til University College School i London. Han gikk på Royal Academy of Dramatic Art og ble assisterende Stage Manager i Glyndebourne Opera Company i 1951. Han begynte sin karriere som skuespiller i flere britiske filmer fra slutten av 1950-tallet, og hans første rolle som skuespiller var i filmen Gods Love, Die Young, der han spilte en fortapt kongelig. I 1994 var McCallum med i de kritikerroste dokumentarene ' og i ' som ble spilt inn for A&E Television Networks. Dette var ikke de første filmprosjektene som McCallum var med på som omhandlet Titanic som han hadde arbeidet med. Den første var i 1958 filmen A Night to Remember, der han hadde en liten rolle. Siden 2003 har McCallum hatt en av hovedrollene i TV-serien NCIS med rollen som Dr. Donald «Ducky» Mallard. Han var gift med skuespilleren Jill Irland i perioden 1957-1967. De hadde tre sønner: Paul, Jason og de adopterte senere en sønn som døde av en overdose i 1989 – og datteren Valentine. McCallum skilte seg fra Irland i 1967 og han giftet seg med Katrine Carpenter samme året. De fikk en sønn, Peter, og en datter, Sophie. David og Katherine McCallum har lenge vært aktive med forskjellige veldedige organisasjoner som støtter United States Marine Corps. Katherines far var en marinesoldat som tjenestegjorde i slaget om Iwo Jima, og hennes bror mistet livet i Vietnamkrigen. David og Katherine McCallum bor i New York. Berger Loman. Hærens versjon av Medal of Honor, slik den så ut under første verdenskrig Berger Holton Loman (født 24. august 1886 i Bergen, død 9. mai 1968) var en amerikansk soldat, kjent for sin innsats under første verdenskrig. Han mottok Medal of Honor, USAs fremste militære utmerkelse. Loman utvandret fra Norge til USA. Han gikk inn i United States Army i Chicago i Illinois. Under første verdenskrig ble han sendt med American Expeditionary Force til Europa, der han kjempet i 33. divisjons 132. infanteribataljon. Den 9. oktober 1918 utmerket han seg i strid ved Consenvoye i Frankrike. Loman tok alene en tysk maskingeværstilling, som på drøyt 90 meters avstand truet det amerikanske kompaniet med kraftig ild. For denne innsatsen ble Loman hedret med Medal of Honor. Han var en av to norskfødte som mottok denne utmerkelsen for innsats i første verdenskrig. Totalt er medaljen tildelt 19 norskfødte. Loman er gravlagt på æresgravlunden i Arlington like utenfor Washington, DC. Martin T. Torgerson. a>, slik medaljen så ut da Torgerson fikk den tildelt i 1901 Martin Torinus Torgerson (født 7. november 1875 i Norge, død 12. juni 1935 i USA) var en norskfødt sjømann som tjenestegjorde i United States Navy. Han utmerket seg i kamp under Bokseropprøret i Kina og ble tildelt Medal of Honor, USAs fremste militære utmerkelse. Torgerson ble født i Norge, på et sted amerikanske kilder oppgir som «Oleesen». Han utvandret til USA der han bodde i Virginia. Torgerson gikk inn i sjøforsvaret og ble sendt til Kina, der USA, som en del av åttenasjonsalliansens internasjonale styrker, bekjempet Selskapet for de rettskafne og harmoniske knyttnever i det som er kjent som Bokseropprøret. Torgerson utmerket seg i kamp 13. og 20.–22. juni 1900 og ble for dette hedret med Medal of Honor. Han er en av 19 norskfødte som er tildelt denne medaljen og den eneste norskfødte blant de 59 som fikk medaljen for innsats under Bokseropprøret. Torgerson ble etter sin død i 1935 gravlagt på æresgravlunden i Arlington like utenfor Washington, DC. TV 2 Bliss. TV 2 Bliss er en norsk TV-kanal som ble lansert 17. oktober 2010. Kanalen, som sendes i standard oppløsning, inneholder drama, dokusåper, reality og filmer. Kanalen hadde en markedsandel på 1,3 % i første kvartal av 2012. Leif Olav Moen. Leif Olav Moen (født 8. mai 1928 i Oslo, død 21. juli 1986 i Oslo) var en norsk arkitekt og professor ved Norges tekniske høgskole. Til hans betydeligste arbeider hører "Historisk-filosofisk fakultet" (1963), "Matematikkbygningen" (1966) og "Det samfunnsvitenskapelige fakultet" (1968) ved Universitetet i Oslo. Moen tok eksamen ved Norges tekniske høgskole 1952. Han jobbet for ulike arkitekter i de nordiske landene 1952-57. Han avsluttet med praksis hos Lennart Tham i Stockholm 1955–57. Moen opprettet i 1957 egen arkitektpraksis i Oslo, og ble i 1971 professor ved arkitektavdelingen, NTH. MAX. MAX er en norsk TV-kanal som ble lansert 1. november 2010, og er et motstykke til TVNorges «kvinnekanal» FEM. Kanalens aller første program var filmen "Wild Hogs", deretter premiere på serien "Breaking Bad". Og i premiereuken fulgte over 1 million TV-seere MAX, noe som betyr at det er den beste kanallanseringen siden TV 2 kom på lufta i 1992. MAX distribueres av Canal Digital, RiksTV og Altibox. Da kanalen ble lansert, kunne ikke TV-seere hos Get se kanalen grunnet uenigheter om pris. Forhandlingene om enighet førte etter hvert til at også Get, 3 uker etter lansering, kunne distribuere kanalen. I tillegg kan man se MAX direkte i kanalens egen nett-TV (med eget abonnement). Stikkordene for MAX er «action, spenning, humor og motor». Programinnholdet retter seg mot menn i alderen 15 til 49 år, og sender blant annet film og serier som "Mad Men", "Breaking Bad", "Big Bang Theory", "Top Gear", ' og det amerikanske talk showet "Conan". Kanalen hadde en markedsandel på 2,2 % i første kvartal av 2012. Voukolies. Voukolies (Βουκολιές, Δήμος Βουκολιών) er en by og kommune vest på øyen Kreta, Hellas. Den er en del av Kissamos provinsen som dekker den nordvestre delen av prefekturet Khania. Voukolies er en stor landsby med et viktig lørdagsmarked. Kommunen Voukolies strekker seg fra Tavronitis på nordkysten til fjellene ved foten av "Lefka Ori" (Hvite fjell). Hovedbyen er i kommunen er også Voukolies. Kommunen omfatter også Tavronitis, Neriana, Kakopetros, Polemarchi, Neo Chorio, Anoskeli og Palea Roumata. AC Bellinzona. Associazione Calcio Bellinzona, forkortet til Bellinzona er en sveitsisk fotballklubb som spiller i den nest øverste divisjonen i Sveits, Challenge League, etter å ha rykket ned fra Axpo Super League etter 2010/11-sesongen. Klubben ble stiftet i 1904, og spiller sine hjemmekamper på Stadio Comunale Bellinzona i byen Bellinzona. Klubben har vunnet ligaen en gang (i 1948). Where You At? "Where You At?" er et musikkalbum med Karin Krog og Steve Kuhn, utgitt i 2003. We Could Be Flying. "We Could Be Flying" er et musikkalbum med Karin Krog og Steve Kuhn, utgitt i 1974. FC Luzern. Fussball Club Luzern, forkortet til FC Luzern er en sveitsisk fotballklubb som spiller i toppdivisjonen Axpo Super League. Klubben ble stiftet i 1901, og spiller sine hjemmekamper på Stadion Allmend i byen Luzern. Klubben har vunnet ligaen en ganger, og cupen to ganger. Nordmannen Jørn Andersen trente klubben fra 2001 til 2003. Raindrops, Raindrops. "Raindrops, Raindrops" er et samlealbum med Karin Krog, utgitt i 2002. Oslo Calling. "Oslo Calling" er et musikkalbum med Karin Krog, utgitt i 2008. På albumet har hun med Jan Erik Kongshaug, John Surman, Roy Nikolaisen og Frode Nymo. Neuchâtel Xamax. Neuchâtel Xamax FC er en sveitsisk fotballklubb som spiller i 2. Liga på nivå to. Klubben ble stiftet i 1970, og spiller sine hjemmekamper på Stade de la Maladière i byen Neuchâtel. Klubben har vunnet ligaen to ganger, og cupen fire ganger. Navnet på klubben kommer fra en av grunnleggerne av klubben, Max «Xam» Abegglen. Different Days, Different Ways. "Different Days, Different Ways" er et musikkalbum med Karin Krog, utgitt i 1975. Abunza. Abunza var et amerikansk pyramidelignende nettverksselskap startet i 2007 av Michael Spire og Sebastian Saldarriaga. Fordekt som en mulighet til å oppnå en månedsinntekt på mer enn 10 000 dollar etter 3 til 4 måneder, ble konseptet markedsført av selskapets distributører via sosiale medier. Produktene som ble omsatt var e-bøker og annet opplæringsmateriell, men i all hovedsak stammet omsetningen fra verving av nye medlemmer. Derav strømmet anklagene om pyramidespill på. Grunnleggerne forsvarte seg med at produktene som tilbys hadde langt høyere verdi enn hva de ble solgt for, og at de som ikke lyktes i selskapet ikke hadde fulgt opplæring og fremgangsmåte. With Malice toward None. "With Malice toward None" er et musikkalbum med Karin Krog og Nils Lindberg, utgitt i 1980. Abraao Azevedo. Abraao Azevedo (født 23. september 1969) er en brasiliansk terrengsyklist. Adam Craig. Adam Craig (født 15. august 1981) er en amerikansk terrengsyklist. Adam Vagner. Adam Vagner (født 25. april 1981) er en tsjekkisk terrengsyklist. Adriana Dos Santos Nascimento. Adriana Dos Santos Nascimento (født 11. april 1976) er en brasiliansk terrengsyklist. Adriana Rojas. Adriana Rojas (født 28. juli 1984) er en costaricansk terrengsyklist. Adrienne Miller. Adrienne Miller (født 12. april 1977) er en canadisk terrengsyklist. Agustina Maria Apaza. Agustina Maria Apaza (født 2. juli 1979) er en argentinsk terrengsyklist. Aivars Būris. Aivars Būris (født 14. oktober 1981) er en latvisk terrengsyklist. Aki Färm. Aki Färm (født 27. mars 1986) er en finsk terrengsyklist. Alan Beggin. Alan Beggin (født 24. mars 1985) er en italiensk terrengsyklist. Alex Lloyd. Alex Lloyd (født 19. september 1987) er en australsk terrengsyklist. Alexandra Engen. Alexandra Engen (født i Sarpsborg, 5. januar 1988) er en svensk terrengsyklist. Alexandra Hober. Alexandra Hober (født 22. juli 1974) er en italiensk terrengsyklist. Alges Maasikmets. Alges Maasikmets (født 18. august 1968) er en estisk terrengsyklist. Alison Dunlap. Alison Dunlap (født 27. juli 1969) er en amerikansk terrengsyklist. Allan Oras. Allan Oras (født 20. desember 1975) er en estisk terrengsyklist. Amy-Jane Mundy. Amy-Jane Mundy (født 22. august 1981) er en sørafrikansk terrengsyklist. Ana Condurache. Ana Condurache (født 28. juni 1986) er en rumensk terrengsyklist. Anastasia Pastourmatzi. Anastasia Pastourmatzi (gresk: Αναστασία Παστουρματζή; født 4. november 1977) er en gresk terrengsyklist. András Parti. András Parti (født 18. september 1982) er en ungarsk terrengsyklist. Andrea Balogh. Andrea Balogh (født 24. juni 1988) er en ungarsk terrengsyklist. Andrea Huser. Andrea Huser (født 11. desember 1973) er en sveitsisk terrengsyklist. Andrea Kiršić. Andrea Kiršić (født 5. september 1979) er en kroatisk terrengsyklist. Andrea Radačić. Andrea Radačić (født 2. november 1985) er en kroatisk terrengsyklist. Andrew Mitchell. Andrew Mitchell (født 13. august 1987) er en kanadisk terrengsyklist. Andrew Neethling. Andrew Neethling (født 5. august 1984) er en sørafrikansk terrengsyklist. Anett Deli. Anett Deli (født 31. mai 1981) er en ungarsk terrengsyklist. Angelika Hohenwarter. Angelika Hohenwarter (født 12. februar 1985) er en østerriksk terrengsyklist. Anita Gullberg. Anita Gullberg (født 12. mai 1975) er en svensk terrengsyklist. Anita Molcik. Anita Molcik (født 12. november 1980) er en østerriksk terrengsyklist. Anja Mcdonald. Anja Mcdonald (født 26. desember 1980) er en newzealandsk terrengsyklist. Anke Erlank. Anke Erlank (født 28. juni 1977) er en sørafrikansk terrengsyklist. Anna Bickei. Anna Bickei (født 9. april 1985) er en rumensk terrengsyklist. Anna Enocsson. Anna Enocsson (født 18. mars 1971) er en svensk terrengsyklist. Anna Rucinska. Anna Rucinska (født 11. januar 1983) er en polsk terrengsyklist. Anna Szafraniec. Anna Szafraniec (født 16. februar 1981) er en polsk terrengsyklist. Anna Villar Argente. Anna Villar Argente (født 29. juni 1983) er en spansk terrengsyklist. Annabella Stropparo. Annabella Stropparo (født 4. juli 1968) er en italiensk terrengsyklist. Chronica Gallica av 511. Chronica Gallica av 511, også kalt for "Den galliske krønike av 511", er krønike fra senantikken som er bevart i et enkelt manuskript fra 1200-tallet som i dag er oppbevart i Madrid. Det ligner på alle måter andre galliske krøniker fra samme periode, som "Chronica Gallica av 452", og sistnevnte kan være en fortsettelse. Krøniken var lagt til en samling av andre tekster i Spania i 733. Som krøniken fra 452 ble den skrevet i sørlige Gallia, dagens Frankrike, muligens i byen Arles eller Marseille. Kildene om forfatteren, inkludert en tidligere krønike, krøniken til Sulpicius Severus, den av Hydatius, den av Orosius, og av keiserlige konsulære nedtegnelser. Krøniken dekker perioden fra 379 til 509/511, og av den grunn har den fått sitt moderne navn. Dets oppføringer er korte og poengterte, men kan kun dateres, selv tilnærmelsesvis, ved en sjelden referanse til regimet til en keiser og ved (antatt) kronologisk ordning av hendelsene. Blant de hendelser for hvor det ikke er annen ytre kilde er nederlaget og dødsfallet til Anthemiolus rundt 471. Setermjølke. Setermjølke ("Epilobium hornemannii") tilhører mjølkefamilien og er en vanlig plante i fjellstrøk i Norge. Vanlig høyde er 10-30 cm. Planta er opprett og med glatt stengel. Bladene er motsatte og spredt tagget. Blomstene er rosa til lysfiolette. Vokser gjerne på fuktige steder og i fjelltrakter. Ganske alminnelig. Antipass Kwari. Antipass Kwari (født 4. november 1975) er en zimbabwisk terrengsyklist. Antje Kramer. Antje Kramer (født 31. mars 1969) er en tysk terrengsyklist. Aoife O'donoghue. Aoife O'donoghue (født 12. desember 1986) er en irsk terrengsyklist. Arunas Gliaudelis. Arunas Gliaudelis (født 13. september 1982) er en litauisk terrengsyklist. Audrey Le Corguille. Audrey Le Corguille (født 29. juni 1986) er en fransk terrengsyklist. Aurea Agostinho. Aurea Agostinho er en portugisisk terrengsyklist. Axel Bult. Axel Bult (født 23. oktober 1981) er en nederlandsk terrengsyklist. Torna. Torna er en liten elv eller bekk i komitatet Veszprém vest i Ungarn. Elven har sin kilde i byen Ajka. I vestlig retning renner elven gjennom Kolontár, Devecser, Somlóvásárhely, Tüskevár, Apácatorna og Kisberzseny og munner ut i Marcal ved Karakó. Den 4. oktober 2010 kollapset en damvegg og utløste en flom av giftig rødt slam fra en aluminafabrikk tilhørende selskapet MAL Magyar Alumínium Termelő és Kereskedelmi Zrt. i byen Ajka. Gjørmen ble utløst i en flodbølge og fulgte Tornas løp gjennom flere nærliggende landsbyer, åkrer og vassdrag helt til munningen i Marcal. "* Se utdypende artikkel: Giftutslippet i Ungarn 2010" Baatar Erdenetsjimeg. Baatar Erdenetsjimeg (født 12. mai 1985) er en mongolsk terrengsyklist. Balz Weber. Balz Weber (født 20. januar 1981) er en sveitsisk terrengsyklist. Bart Brentjens. Bart Jan-Baptist Marie Brentjens (født 10. oktober 1968) er en nederlandsk terrengsyklist. Han ble olympisk mester i terrengsykling i OL 1996 i Atlanta, første året terrengsykling var på det olympiske programmet. Åtte år senere tok han bronse. Han har også blitt verdensmester og vunnet verdenscupen sammenlagt. Bas Peters. Bas Peters (født 14. mai 1976) er en nederlandsk terrengsyklist. Bojan Djurdjic. Bojan Djurdjic (født 13. mai 1984) er en serbisk terrengsyklist. Bohdana Půlpánová. Bohdana Půlpánová (født 19. august 1975) er en tsjekkisk terrengsyklist. Blaža Klemenčič. Blaža Klemenčič (født 11. mars 1980 i Kranj) er en slovensk terrengsyklist. Bilal Akgül. Bilal Akgül (født 13. oktober 1982) er en tyrkisk terrengsyklist. Beth McCluskey. Beth McCluskey (født 27. juli 1971) er en irsk terrengsyklist. Bernardine Boog-Rauwerda. Bernardine Boog-Rauwerda (født 8. mai 1971) er en nederlandsk terrengsyklist. Ben Reid. Ben Reid (født 24. mars 1986) er en irsk terrengsyklist. Bärbel Jungmeier. Bärbel Jungmeier (født 8. juli 1975) er en østerriksk terrengsyklist. Boldbaatar Bold-Erdene. Boldbaatar Bold-Erdene (født 23. juni 1983) er en mongolsk terrengsyklist. Boštjan Pahovnik. Boštjan Pahovnik (født 8. juni 1984) er en slovensk terrengsyklist. Boštjan Volf. Boštjan Volf (født 1. januar 1987) er en kroatisk terrengsyklist. Brian Lopes. Brian Lopes (født 6. september 1971) er en amerikansk terrengsyklist. Bruna Ulrich. Bruna Ulrich (født 5. juni 1990) er en brasiliansk terrengsyklist. Burry Stander. Burry Stander (født 16. september 1987) er en sørafrikansk terrengsyklist. Charlie Phillips. Charlie Phillips (født 26. februar 1988) er en britisk terrengsyklist. Catherine Delfosse. Catherine Delfosse (født 11. juni 1981) er en belgisk terrengsyklist. Caspar Austa. Caspar Austa (født 28. januar 1982) er en estisk terrengsyklist. Caroline Jackson. Caroline Jackson (født 3. oktober 1974) er en britisk terrengsyklist. Caroline Buchanan. Caroline Buchanan (født 24. oktober 1990) er en australsk terrengsyklist. Carmen Bassingthwaighte. Carmen Bassingthwaighte (født 16. mars 1986) er en namibisk terrengsyklist. Carina Ketonen. Carina Ketonen (født 1. august 1976) er en finsk terrengsyklist. Cécile Rode Ravanel. Cécile Rode Ravanel (født 6. januar 1981) er en fransk terrengsyklist. Chris Jongewaard. Chris Jongewaard (født 18. juli 1979) er en australsk terrengsyklist. Christoph Soukup. Christoph Soukup (født 11. oktober 1980) er en østerriksk terrengsyklist. Colin Ross. Colin Ross (født 3. mai 1983) er en irsk terrengsyklist. Chun Hing Chan. Chun Hing Chan (født 24. april 1981) er en terrengsyklist fra Hongkong. Khristos Vorvis. Khristos Vorvis (gresk: Χρήστος Βορβής; født 10. august 1985) er en gresk terrengsyklist. Cim Sjölander. Cim Sjölander (født 9. september 1987) er en svensk terrengsyklist. Claudio Loureiro. Claudio Loureiro (født 22. mars 1983) er en portugisisk terrengsyklist. Clinton Avery. Clinton Robert Avery (født 3. desember 1987) er en newzealandsk landeveis- og terrengsyklist. Cody Warren. Cody Warren (født 27. august 1985) er en amerikansk terrengsyklist. Cole Bangert. Cole Bangert (født 12. oktober 1985) er en amerikansk terrengsyklist. Covadenga Gonzalez Corroti. Covadenga Gonzalez Corroti (født 25. august 1977) er en spansk terrengsyklist. Cristina Mascarreras Sabria. Cristina Mascarreras Sabria (født 6. desember 1980) er en spansk terrengsyklist. Cristobal Silva. Cristobal Silva (født 12. oktober 1979) er en chilensk terrengsyklist. Jernbanelinjen Sevilla–Cádiz. Jernbanelinjen Sevilla–Cádiz (spansk:) er en spansk jernbanestrekning mellom Sevilla og Cádiz. Historikk. Cádiz hadde tidligere en forholdsvis dårlig forbindelse med resten av jernbanenettet, det ble derfor besluttet å forbedre denne. Som forberedelse ble det bygd nye holdeplasser i området rundt Cádiz i begynnelsen av 1990-årene. År 2000 ble det bygget en ny city-tunnel gjennom Cádiz med flere underjordiske stasjoner, denne ble ferdig allerede i 2001. I 2004 startet utbyggingen av de ensporete strekningene mellom Cádiz og Jerez de la Frontera til to spor. Sidelinjen til Campus Puerto Real ble åpnet i 2005. Strekningen er under oppgradering til høyhastighetsbane, den er planlagt ferdig i 2012. Linjen følger den opprinnelige traséen og har iberisk sporvidde (bredspor, 1668 mm), svillene er imidlertid konstruert for en senere ombygning til normalspor. Banen er planlagt for en maksimal hastighet på 250 km/t, alle planoverganger er fjernet. Det er planlagt at deler av linjen i tillegg til jernbanetrafikken skal trafikkeres av et bybanesystem med to linjer. Linje 1, mellom Cádiz og Chiclana de la Frontera, er under anlegg og ventes satt i drift i 2012. Linje 2, mellom Cádiz og Jerez lufthavn, er planlagt, traséen skal gå over en ny bru over Cadizbukta, denne ventes ferdigbygd tidligst midten av 2014. Når strekningen er ferdig utbygd vil den bli betjent av høyhastighetstog, regionaltog, bybane og godstog. Dale Holmes. Dale Holmes (født 6. oktober 1971) er en britisk terrengsyklist. Dalma Kiss. Dalma Kiss (født 20. oktober 1976) er en ungarsk terrengsyklist. Damien Bynens. Damien Bynens (født 22. juli 1982) er en belgisk terrengsyklist. Damien Mermoud. Damien Mermoud (født 20. januar 1981) er en sveitsisk terrengsyklist. Đani Simčić. Đani Simčić (født 27. september 1986) er en kroatisk terrengsyklist. Dario Acquaroli. Dario Acquaroli (født 10. mars 1975) er en italiensk terrengsyklist. David Vazquez Lopez. David Vazquez Lopez (født 10. februar 1979) er en spansk terrengsyklist. Deiber Esquivel. Deiber Esquivel (født 27. januar 1982) er en costaricansk terrengsyklist. Dellys Starr. Dellys Starr (født 2. oktober 1976) er en australsk terrengsyklist. Deysi Obispo. Deysi Obispo (født 4. april 1985) er en venezuelansk terrengsyklist. Dolores Rupp. Dolores Rupp (født 12. juli 1973) er en sveitsisk terrengsyklist. Dominik Gspan. Dominik Gspan (født 16. juli 1987) er en sveitsisk terrengsyklist. Duncan Riffle. Duncan Riffle (født 29. oktober 1986) er en amerikansk terrengsyklist. Doris Posch. Doris Posch (født 1. april 1973) er en østerriksk syklist. Eero Jappinen. Eero Jappinen (født 23. januar 1977) er en finsk terrengsyklist. Edivando Cruz. Edivando Cruz (født 19. juli 1978) er en brasiliansk terrengsyklist. Elena Gaddoni. Elena Gaddoni (født 5. mai 1980) er en italiensk terrengsyklist. Elena Ondášová. Elena Ondášová (født 18. mars 1978) er en slovakisk terrengsyklist. Eleni Diakaki. Eleni Diakaki (gresk: Ελένη Διακάκη; født 26. juli 1981) er en gresk terrengsyklist. Elin Berglund. Elin Berglund (født 22. januar 1988) er en svensk terrengsyklist. Elina Sophocleous. Elina Sophocleous (født 11. januar 1978) er en kypriotisk terrengsyklist. Elisa Canepa. Elisa Canepa (født 16. april 1986) er en italiensk terrengsyklist. Elisa Maria Garcia. Elisa Maria Garcia (født 15. april 1968) er en chilensk terrengsyklist. Elisabeth Osl. Elisabeth Osl (født 21. november 1985) er en østerriksk terrengsyklist. Eliseos Gouvis. Eliseos Gouvis (gresk: Ελισαίος Γουβής; født 4. november 1988) er en gresk terrengsyklist. Elizabeth Scalia. Elizabeth Scalia (født 24. april 1974) er en britisk terrengsyklist. Elliot Caitlin. Elliot Caitlin (født 23. mai 1985) er en irsk terrengsyklist. Elsbeth van Rooy-Vink. Elsbeth van Rooy-Vink (født 25. januar 1973) er en nederlandsk terrengsyklist. Emanuel Pombo. Emanuel Pombo (født 16. juni 1987) er en portugisisk terrengsyklist. Emilie Siegenthaler. Emilie Siegenthaler (født 19. september 1986) er en sveitsisk terrengsyklist. Emma Colson. Emma Colson (født 25. oktober 1968) er en australsk terrengsyklist. Manolis Kotoulas. Manolis Kotoulas (gresk: Μανώλης Κωτούλας; født 3. april 1978) er en gresk terrengsyklist. Emmeline Ragot. Emmeline Ragot (født 27. mai 1986) er en fransk terrengsyklist og verdensmester i utforsykling. Erika Csomor. Erika Csomor (født 10. november 1983) er en ungarsk terrengsyklist. Eric Carter. Eric Carter (født 6. mars 1970) er en amerikansk terrengsyklist. Erika Fernanda Gramiscelli. Erika Fernanda Gramiscelli (født 20. august 1983) er en brasiliansk terrengsyklist. Erin Greene. Erin Greene (født 5. oktober 1982) er en newzealandsk terrengsyklist. Esra Kürkçü. Esra Kürkçü (født 5. februar 1987) er en tyrkisk terrengsyklist. Eszter Erdelyi. Eszter Erdelyi (født 25. mai 1982) er en ungarsk terrengsyklist. Eva Castro Fernandez. Eva Castro Fernandez (født 28. august 1977) er en spansk terrengsyklist. Eyal Steinitz. Eyal Steinitz (født 21. november 1981) er en israelsk terrengsyklist. Francisca Campos. Francisca Campos Salas (født 19. juli 1985) er en chilensk terrengsyklist. Fabien Barel. Fabien Barel (født 26. juli 1980) er en fransk terrengsyklist. Federico Ramírez. Federico Ramírez Mendez (født 4. november 1975) er en costaricansk terrengsyklist. Febricio Tamayo Galo. Febricio Tamayo Galo (født 17. desember 1975) er en ecuadoriansk terrengsyklist. Felipe Wermuth Da Costa. Felipe Wermuth Da Costa (født 24. april 1986) er en brasiliansk terrengsyklist. Filip Meirhaeghe. Filip Meirhaeghe (født 5. mars 1971) er en belgisk terrengsyklist. Filip Polc. Filip Polc (født 10. april 1982) er en slovakisk terrengsyklist. Flor Delgadillo Ruiz. Flor Delgadillo (født 21. februar 1972) er en colombiansk terrengsyklist. Florian Vogel. Florian Vogel (født 18. februar 1982) er en sveitsisk terrengsyklist. Veszprém (fylke). Veszprém er et fylke (ungarsk: "megye") vest i Ungarn. Det grenser til fylkene Győr-Moson-Sopron, Komárom-Esztergom, Fejér, Somogy, Zala og Vas. Det omfatter 4.613 km² og har 373.794  innbyggere, administrasjonssenteret er byen Veszprém. Den sørlige grensen av dette fylket dannes av Bodensjøen. Høydedragene i Bakonyfjellene strekker seg gjennom fylket. Fredrik Modin. Fredrik Modin (født 5. april 1980) er en svensk terrengsyklist. Frans Sjöblom. Frans Sjöblom (født 31. oktober 1977)aka "Kinky" er en svensk terrengsyklist. Sisaala. Sisaala (Sissala) er et Gurspråk som snakkes i Ghana og Burkina Faso. Vest-Sisaala slags blanding mellom Burkina og Tumulung Sisaala. Gerardo Colimba. Gerardo Colimba (født 26. juli 1976) er en colombiansk terrengsyklist. Georgia Gould. Georgia Gould (født 5. januar 1980) er en amerikansk terrengsyklist. Geoff Kabush. Geoff Kabush (født 14. april 1977) er en canadisk terrengsyklist. Gee Atherton. Gee Atherton (født 26. februar 1985) er en britisk terrengsyklist. Gabriel Facchin. Gabriel Facchin (født 30. juli 1980) er en argentinsk terrengsyklist. Gina Nixon. Gina Nixon (født 16. april 1972) er en sørafrikansk terrengsyklist. Giorgos Fattas. Giorgos Fattas (født 11. desember 1985) er en kypriotisk terrengsyklist. Githa Michiels. Githa Michiels (født 28. mars 1983) er en belgisk terrengsyklist. Glenn Haden. Glenn Haden (født 13. mai 1983) er en newzealandsk terrengsyklist. Grete Treier. Grete Treier (født 12. desember 1977) er en estisk landeveis- og terrengsyklist. Grzegorz Borodajko. Grzegorz Borodajko (født 22. januar 1986) er en polsk terrengsyklist. Gundars Osis. Gundars Osis (født 15. juni 1976) er en latvisk terrengsyklist. FC Sion. FC Sion er en sveitsisk fotballklubb som spiller i toppdivisjonen Axpo Super League. Klubben ble stiftet i 1909, og spiller sine hjemmekamper på Stade Tourbillon i byen Sion. Klubben har vunnet ligaen to ganger, og cupen hele elleve ganger. Georg Engel. Georg Engel (født 18. juli 1982) er en østerriksk terrengsyklist. Geritt Beytagh. Geritt Beytagh (født 1. september 1984) er en amerikansk terrengsyklist. Hanka Kupfernagel. Hanka Kupfernagel (født 19. mars 1974) er en tysk syklist som er blitt verdensmester i sykkelcross og landeveissykling. Hun har ti medaljer hvorav fire gull fra VM i sykkelcross, sølv fra landeveissrittet i OL og vant temporittet under VM i landeveissykling. Hannah Myerscough. Hannah Myerscough (født 17. juni 1978) er en svensk terrengsyklist. Hans Peter Obwaller. Hans Peter Obwaller (født 17. juni 1971) er en østerriksk terrengsyklist. Hector Leonardo Paez. Hector Leonardo Paez Leon (født 10. juli 1982) er en colombiansk terrengsyklist. Heiko Grobenstieg. Heiko Grobenstieg (født 28. august 1975) er en paraguaysk terrengsyklist. Heinz Verbnjak. Heinz Verbnjak (født 2. september 1973) er en østerriksk terrengsyklist. Helen Schmidt. Helen Schmidt (født 6. desember 1988) er en estisk terrengsyklist. Helene Marcouyre. Helene Marcouyre (født 16. oktober 1979) er en fransk terrengsyklist. Hiroko Inomata. Hiroko Inomata (født 20. juni 1978) er en japansk terrengsyklist. Kakemonsteret. Kakemonsteret, på engelsk kalt Cookie Monster, er en av hovedfigurene i "Sesame Street", en pedagogisk TV-serie for førskolebarn skapt av Jim Henson og sendt i USA fra 1969. Kakemonsteret er i serien en morsom hånddukke med karakteristisk gap, kuleøyne og blå pels. Den opptrer i små korte innslag i programmet der den snakker mye, og har stor apetitt, særlig på kjeks og småkaker. Kakemonsteret fikk sitt norske navn i barne-tv-serien "Sesam Stasjon" som NRK lagde i samarbeid med The Children's Television Workshop (CTW) fra 1991. Dukken ble fra 1969 styrt av Frank Oz (født 1944) som også ga den stemme. I 1999 pesjonerte Oz seg, og David Rudman overtok som dukkefører og stemmeskuespiller i 2001. På norsk har Harald Mæle spilt stemmen til kakemonsteret. Ian Wilkinson. Ian Wilkinson (født 14. april 1979) er en britisk terrengsyklist. Ignacio Gili. Ignacio Gili (født 30. juni 1971) er en argentinsk terrengsyklist. Igor Bogdan. Igor Bogdan (født 13. mars 1981) er en ukrainsk terrengsyklist. Inbar Ronen. Inbar Ronen (født 22. juli 1973) er en israelsk terrengsyklist. Isabel Caetano. Isabel Caetano (født 28. desember 1979) er en portugisisk terrengsyklist. Israel Núñez. Israel Núñez Baticón (født 31. mai 1979) er en spansk terrengsyklist. Itai Groag. Itai Groag (født 7. oktober 1987) er en israelsk terrengsyklist. Iván Oulego. Iván Oulego Moreno (født 4. juni 1976) er en spansk terrengsyklist. Ivanda Eiduka. Ivanda Eiduka (født 29. mars 1977) er en latvisk terrengsyklist. Ivan Seledkov. Ivan Seledkov (født 5. januar 1983) er en russisk terrengsyklist. Den bangladeshiske frigjøringskrigen. Den bangladeshiske frigjøringskrigen (bengali: মুক্তিযুদ্ধ; "Muktijuddho" eller বাংলাদেশের স্বাধীনতা যুদ্ধ; urdu: جنگ آزادی بنگلہ دیش; hindi: बांग्लादेश मुक्ति युद्ध), også kjent som Bangladeshkrigen, den pakistanske borgerkrigen og etter Indias inntreden som den indisk-pakistanske krigen i 1971 eller den tredje indisk-pakistanske krig var en krig utkjempet i 1971 mellom Øst-Pakistan, det nåværende Bangladesh, tidligere kjent som Øst-Bengal, og senere også India mot Vest-Pakistan. Krigen endte med et vestpakistansk nederlag, og førte til at Pakistan ble delt da den østre delen ble uavhengig som Folkerepublikken Bangladesh. Pakistan hadde blitt uavhengig fra britisk styre i 1947. Landet ble da delt fra India og ble dannet på grunnlag av de områdene i det tidligere britiske India som hadde en muhammedansk majoritet. Pakistan besto da av to områder, Øst- og Vest-Pakistan med omtrent like stor befolkning, men med ulik kultur, selv om begge områdene var muslimske, mens den politiske makten var konsentrert i Vest, og i Øst følte dermed mange seg utnyttet av Islamabad-regimet. Økende politisk misnøye og kulturnasjonalisme i Øst ble slått hard ned på da krigen begynte. Krigen brøt ut 26. mars 1971, dagen da Sheikh Mujibur Rahman, lederen for det bengalske partiet Awami-ligaen, erklærte Bangladesh uavhengig, da vestpakistanstyrte hærenheter startet "operasjon Searchlight" rettet mot bengalske sivile, studenter og intellektuelle og mot pakistanske soldater som forlangte at de to delene av landet skulle splittes. Operasjonen endte med en midlertidig vestpakistansk militærokkupasjon av Øst-Pakistan, og førte til at anslagsvis ti millioner bengalere flyktet fra Øst-Pakistan til de østre provinsene i India. Deretter opprettet bengalske soldater, paramilitære og sivile "Mukti Bahini" (bengali: মুক্তি বাহিনী – "frigjøringshæren") 17. april med Muhammad Ataul Gani Osmani som øverstkommanderende. Denne organisasjonen brukte geriljakrigføring til å kjempe mot den vestpakistanske hæren. India støttet Mukti Bahini økonomisk, diplomatisk og militært, noe som førte til at Pakistan igangsatte den mislykkede "operasjon Chengiz Khan" på Indias vestgrense i håp om at de kunne nøytralisere det indiske flyvåpenet i deres angrep på elleve indiske flybaser, noe som ble starten på en tretten dager lang krig mellom India og Pakistan. Dette ble den tredje krigen mellom landene etter uavhengigheten. Indias intervensjon førte til at den vestpakistanske hæren ble beseiret av indiske og bengalske styrker. Den 16. desember overga Pakistan seg til India. Over 90 000 pakistanske soldater og sivile ble tatt som krigsfanger, det største antallet siden andre verdenskrig. Denne dagen blir minnet som "seiersdagen" (বিজয় দিবস; "Bijôe Dibôsh") i Bangladesh. Krigen gikk særlig ut over bengalske sivile. Den pakistanske hæren støttet av politiske og religiøse militser var skyldig i mangfoldige menneskerettighetsbrudd i Øst-Pakistan. Mellom 300 000 og tre millioner (i følge den bangladeshiske regjering) sivile ble drept under krigen, mens åtte til ti millioner flyktet til India. Pakistans krigføring i Øst-Pakistan har blitt kalt et av de verste folkemord i det tjuende århundre, mens både Pakistan og landets allierte Amerikas forente stater nekter for at dette er tilfellet. I følge offisielle pakistanske kilder døde bare 26 000 sivile. Balázs Dzsudzsák. Balázs Dzsudzsák (født 23. desember 1986) er en ungarsk fotballspiller som spiller for det russiske laget Dinamo Moskva. Dzsudzsák, som er midtbanespiller, spilte tidligere for det nederlandske laget PSV Eindhoven, Anzji Makhatsjkala. og ungarske Debrecen. Overgangssummen fra Anzji til Dinamo anslås å være ca 19 mill €. Sweet Talker – The Best of Karin Krog. "Sweet Talker – The Best of Karin Krog" er en samleplate med Karin Krog, utgitt i 2005. FC St. Gallen. Football Club St. Gallen 1879, forkortet til FC St. Gallen er en sveitsisk fotballklubb som spiller i den nest øverste divisjonen i Sveits, Challenge League, etter å ha rykket ned fra Axpo Super League etter 2010/11-sesongen. Klubben ble stiftet i 1879, og spiller sine hjemmekamper på AFG Arena i byen St. Gallen. Klubben har vunnet ligaen to ganger, og cupen én gang. Like That. "Like That" er et musikkalbum med Karin Krog og Tore Johansen, utgitt i 2005. Bruce Kimball. Bruce D. Kimball (født 11. juni 1963 i Ann Arbor i Michigan), amerikansk stuper som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Kimball vant en olympisk sølvmedalje under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han kom på andre plass i 10 meter tårnstup for menn bak sin landsmann Greg Louganis. James Ouchterlony. James Ouchterlony (født 9. august 1973) er en britisk terrengsyklist. Jamsran Ulziisolongo. Jamsran Ulziisolongo (født 7. april 1969) er en mongolsk terrengsyklist. Jan Cestnik. Jan Cestnik (født 30. mars 1986) er en slovensk terrengsyklist. Jana Horáková. Jana Horáková (født 4. september 1983) er en tsjekkisk terrengsyklist. Janka Števková. Janka Števková (født 4. februar 1976) er en slovakisk terrengsyklist. Janez Stupar. Janez Stupar (født 4. mars 1983) er en slovensk terrengsyklist. Janos Vizdak. Janos Vizdak (født 14. februar 1978) er en ungarsk terrengsyklist. Jared Graves. Jared Graves (født 16. desember 1982) er en australsk terrengsyklist. Jaroslav Kulhavý. Jaroslav Kulhavý (født 8. januar 1985) er en tsjekkisk terrengsyklist. Javier Eduardo Puschel. Javier Eduardo Puschel (født 9. september 1983) er en chilensk terrengsyklist. Javier Matheus. Javier Matheus (født 11. juni 1983) er en venezuelansk terrengsyklist. Jennifer Makgill. Jennifer Makgill (født 14. januar 1986) er en newzealandsk terrengsyklist. Jennifer O'connor. Jennifer O'connor (født 3. mars 1976) er en newzealandsk terrengsyklist. One on One. "One on One" er et musikkalbum med Karin Krog, utgitt i 1997. Jérome Chevallier. Jérome Chevallier (født 28. september 1974) er en fransk terrengsyklist. Jenny Mccauley. Jenny Mccauley (født 18. juli 1974) er en irsk terrengsyklist. Jenny Copnall. Jenny Copnall (født 19. november 1975) er en britisk terrengsyklist. Jeremiah Bishop. Jeremiah Bishop (født 9. mars 1976) er en amerikansk terrengsyklist. Jeremy Horgan-Kobelski. Jeremy Horgan-Kobelski (født 11. august 1978) er en amerikansk terrengsyklist. Jesus Rojas. Jesus Rojas (født 7. juni 1981) er en venezuelansk terrengsyklist. Jesus Yoandri Hernandez. Jesus Yoandri Hernandez (født 12. desember 1984) er en venezuelansk terrengsyklist. Ji Jianhua. Ji JianhuaJi Jianhua (født 29. januar 1982 i Xinjiang) er en kinesisk terrengsyklist. Jill Kintner. Jill Kintner (født 24. oktober 1981) er en amerikansk terrengsyklist. Wang Jingjing. Wang Jingjing (født 13. september 1981) er en kinesisk terrengsyklist. Jochen Kass. Jochen Kass (født 5. mai 1981) er en tysk terrengsyklist. Jody Crawforth. Jody Crawforth (født 4. august 1980) er en britisk terrengsyklist. Joey Gough. Joey Gough (født 30. januar 1981) er en britisk terrengsyklist. Johan Potgieter. Johan Potgieter (født 6. januar 1987) er en sørafrikansk terrengsyklist. Yngve Anderson. Yngve Anderson (født 1892 i Oslo, død 1981) var en norsk maler. Han fikk sin kunstneriske utdanning ved SHKS 1914 til 1916 under Oluf Wold-Torne. Deretter dro han til Kunstakademiet i København hvor han studerte fra 1919 til 1920. Han studerte også med Othon Friesz og R. Dufy i Paris. Han dekorerte møtesalen i Folkets Hus, Oslo og flere restaurantinteriører i Oslo, bl.a. Grandkjelleren og Cordial Kafé. Yngve Anderson var en dyktig karikaturtegner. Han leverte også bokillustrasjoner. Han er representert i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet med "Irsk pike" og "Fra Sanary". Han var også kunstneren bak festtelegrammet som vant førsteremien i en konkurranse som Den Norske Nationalforening mot Tuberkulosen og Norske Kvinners Sanitetsforening arrangerte i april 1929. Yngve Anderson var far til Gidske Anderson. Biutiful. "Biutiful" er en meksikansk film fra 2010. Den er regissert av Alejandro González Iñárritu, har Javier Bardem i hovedrollen og er filmet i Barcelona. Dette er Iñárritus første film på spansk siden hans regidebut "Elskede kjøtere". Under filmfestivalen i Cannes 2010 vant Bardem prisen for beste mannlige hovedrolle for sin rolletolkning. Johannes Fischbach. Johannes Fischbach (født 4. mars 1988) er en tysk terrengsyklist. John Paul Pearton. John Paul Pearton (født 9. april 1984) er en sørafrikansk terrengsyklist. John Kirkcaldie. John Kirkcaldie (født 30. april 1976) er en newzealandsk terrengsyklist. Jonty Neethling. Jonty Neethling (født 17. juli 1986) er en sørafrikansk terrengsyklist. Joost Wichman. Joost Wichman (født 19. mai 1978) er en nederlandsk terrengsyklist. Jorge Salazar. Jorge Salazar (født 29. oktober 1982) er en colombiansk terrengsyklist. José Sousa. José Sousa (født 7. september 1978) er en portugisisk terrengsyklist. Juan Fernando Franco Navarro. Juan Fernando Franco Navarro (født 4. juni 1981) er en colombiansk terrengsyklist. Jukka Keinonen. Jukka Keinonen (født 19. januar 1985) er en finsk terrengsyklist. Julia Boer. Julia Boer (født 3. august 1977) er en australsk terrengsyklist. Julie Bollerup Hansen. Julie Bollerup Hansen (født 23. april 1973) er en dansk terrengsyklist. Julie Rudman. Julie Rudman (født 13. juli 1982) er en sørafrikansk terrengsyklist. Jure Logar. Jure Logar (født 24. april 1983) er en slovensk terrengsyklist. Jürg Graf. Jürg Graf (født 11. september 1983) er en sveitsisk terrengsyklist. Den første indisk-pakistanske krig. Den første indisk-pakistanske krig (hindi: भारत-पाकिस्तान के बीच प्रथम युद्ध), også kjent som den indo-pakistanske krig i 1947, den indisk-pakistanske krig i 1947-48 eller den første Kashmirkrigen, var en krig som ble utkjempet mellom India og Pakistan for kontroll over regionen Kashmir fra 1947 til 1948. Den var den første av fire kriger utkjempet mellom de to nylig uavhengige landene, og resultatet av krigen påvirker fremdeles begge landenes geopolitikk. Krigen ble utkjempet først mellom den tidligere britiske vasallstaten Kashmir og Jammu og lokale militser fra Khyber Pakhtunkhwa som hadde som mål å støtte et muslimsk opprør. Maharajaen av Kashmir og Jammu anmodet india om millitærhjelp. Seinere gikk også Pakistan inn i krigen. Frontene stilnet langs det som kom til å bli kjent som kontrollinja. Krigen sluttet da en formell våpenhvile ble erklært kl. 23:59 natta mellom 1. og 2. januar 1949. Bakgrunn. Før 1815 omfattet området som nå er kjent som "Jammu og Kashmir" 22 små selvstendige stater (16 hinduistiske og seks muhammedanske). Disse var skåret ut av territoriene kontrollert av den afghanske amiren (kongen) i lag med lokale små herskere, og ble til sammen referert til som «"Panjab fjellstater"». Disse små statene, som ble styrt av rajput-konger, hadde vært vasaller tilhørende Mogulriket siden 1757. Etter mogulenes tilbakegang falt fjellstatene en etter en under sikh-dominans med Ranjit Singh som øverste leder. Han slo sammen de ulike statene til en enkelt stat som ble kalt staten Jammu. Den første anglo-sikh-krigen (1845–46) ble utkjempet mellom sikhriket, som hevdet suverenitet over Kashmir, og Det britiske Ostindiske kompani. I freden i Lahore i 1846 måtte sikhene gå med på å oppgi det verdifulle området (Jullundur Doab) mellom Beas og Sutlej og britene krevde at de skulle betale en erstatning på 1,2 millioner rupi. Siden sikhene ikke kunne betale denne summen så enkelt, tillot Ostindiakompaniet dogra-herskeren Gulab Singh å ta imot Kashmir fra sikhriket i bytte mot en utbetaling på 750 000 rupi til Ostindiakompaniet. Gulab Singh ble den første maharajaen i den nydannede vasallstaten Kashmir og Jammu, og han grunnla et dynasti som skulle styre staten, det nest største fyrstestaten under Britisk Raj. Dette dynastiet skulle ha makten i Kashmir frem til India oppnådde selvstendighet i 1947. Delingen av India. Før og etter den britiske tilbaketrekningen fra India i 1947, kom vasallstaten Kashmir og Jammu under press fra både India og Pakistan om å samtykke til å bli en del av en av de to nylig uavhengige landene. Ifølge «tiltredelsesinstrumentet» (eng. "Instrument of Accession") knyttet til delingen av India, skulle herskere av vasallstater gis valget mellom enten å slutte seg til India eller Pakistan. Maharajaen av Kashmir, Hari Singh, forsøkte derimot å unngå forbindelser til begge landene. Da det oppstod et muslimsk opprør, støttet opp av pashtunske stammefolk fra Khyber Pakhtunkhwa, ba maharajaen om militær assistanse fra India. India kom med et krav om at Kashmir måtte slutte seg til India dersom det ville motta hjelp. Etter at den indiske regjeringen anerkjente innlemming av den tidligere vasallstaten i India og anså den som den nye indiske delstaten Jammu og Kashmir, ble indiske tropper sendt til delstaten. I Jammu og Kashmir støttet frivillige folk tilhørende Jammu & Kashmir National Conference (et politisk parti) den indiske hæren i dens kampanje for å drive ut de pashtunske inntrengerne. Gyldigheten av denne innlemmingen er fortsatt omstridt. Pakistan var av den oppfatning at maharajaen av Kashmir ikke hadde noen rett til å bringe inn den indiske hæren, ettersom landet mente at maharajaen av Kashmir ikke var en arvelig hersker og at han kun var en person utnevnt av britene. Det hadde aldri vært noen tittel som «maharajaen av Kashmir» før britisk styre. Av den grunn bestemte Pakistan seg for å iverksette tiltak, men hærsjefen for Pakistans hær general Douglas Gracey sendte ikke styrker til Kashmir-fronten og nektet å adlyde ordren om å å gjøre det, gitt av generalguvernøren i Pakistan Muhammad Ali Jinnah. Gracey forklarte sin ulydighet ved å argumentere at de indiske styrkene som okkuperte Kashmir representerte den britiske kronen, og dermed kunne han ikke delta i militære kamper med indiske styrker. Pakistan klarte til slutt å sende sine styrker til Kashmir, men til da hadde de indiske styrkene tatt kontroll over rundt to tredjedeler av den tidligere fyrstestaten. Områdene rundt Gilgit og Baltistan ble sikret av Pakistans Gilgit Scouts og styrkene til staten Chitral, en annen vasallstat som hadde sluttet seg til Pakistan. Den første invasjonen. Den første invasjonen (22. oktober 1947 – 26. oktober 1947), kjent som "operasjon Gulmarg". Statsstyrkene stasjonert i grenseområdene rundt Muzaffarabad og Domel ble raskt beseiret av stammestyrkene (noen statsstyrker gjorde mytteri og sluttet seg til stammestyrkene), og veien til hovedstaden var dermed åpen. Istedenfor å rykke frem mot Srinagar før statsstyrkene kunne omgruppere eller bli forsterket, valgte de stammestyrkene å bli i de erobrede byene i grensetraktene hvor de deltok i plyndring og andre forbrytelser mot de lokale innbyggerne. I Poonch-dalen trakk statsstyrkene seg tilbake og inn i byer hvor de ble beseiret. Indias forsvar av Kashmir-dalen (27. oktober 1947 – 17. november 1947). Indisk engasjement i Kashmir-dalen. Etter tiltredelsen fraktet India ved hjelp av fly og helikoptre sine tropper og utstyr til Srinagar, hvor de forsterket vasallstatens styrker, opprettet en forsvarsring og slo tilbake stammestyrkene i utkanten av byen. Den vellykkede forsvarsoperasjonen gikk blant annet ut på at indiske panserkjøretøy kjørte rundt og bak flanken til stammestyrkene. De beseirede stammestyrkene ble forfulgt så langt som til Baramulla og Uri, og disse byene ble gjenerobret. I Poonch-dalen fortsatte stammestyrkene å angripe statsstyrkene. I Gilgit forente statens paramilitære styrker (Gilgit Scouts) med stammestyrkene, som dermed fikk kontroll over denne nordlige regionen av staten. stammestyrkene ble også forsterket med tropper fra Chitral, hvis hersker (Mehtar av Chitral), hadde sluttet seg til Pakistan. Det indiske forsøket på å frigjøre Poonch (18. november 1947 – 26. november 1947). Forsøket på å frigjøre Poonch og fallet til Mirpur. Indiske styrker stanset jakten på stammestyrker etter å ha gjenerobret Uri og Baramulla, og sendte en unnsetningsstyrke sørover, i et forsøk på frigjøre Poonch. Selv om denne styrken til slutt nådde Poonch, var den ikke i stand til å beleire byen. En annen unnsetningsstyrke nådde Kotli og evakuerte garnisonene i denne byen og andre, men ble tvunget til å forlate byen ettersom styrken ikke var sterk nok til å forsvare den. I mellomtiden ble Mirpur erobret av stammestyrker den 25. november 1947. Jhangers fall og angrepene på Naoshera og Uri (25. november 1947 – 6. februar 1948). Jhangers fall og angrepene på Naoshera og Uri. Stammestyrkene angrep og erobret Jhanger. De gikk så til angrep på Naoshera uten hell. Andre stammestyrker gjennomførte en rekke mislykkede angrep på Uri. I sør sikret et lite indisk angrep byen Chamb. I dette stadiet av krigen begynte frontlinjen å stabilisere seg ettersom flere indiske styrker ble tilgjengelig. "Operasjon Vijay": motangrep på Jhanger. De indiske styrkene satte i gang et motangrep i sør og klarte å ta tilbake Jhanger og Rajauri. I Kashmir-dalen fortsatte stammestyrker å angripe Uri-garnisonen. I nord ble Skardu brakt under beleiring av Gilgit Scouts. Den indiske våroffensiven (1. mai 1948 – 19. mai 1948). Den indiske våroffensiven. Inderne holdt på Jhanger selv etter mange etterfølgende motangrep fra stammestyrkene, som i stadig økende grad ble støttet av regulære pakistanske styrker. De indiske styrkene angrep i Kashmir-dalen og fikk gjenerobret Tithwail. stammestyrkene gjorde stor fremgang i den høye Himalaya-regionen, hvor de klarte å infiltrere tropper for å bringe Leh under beleiring. I tillegg erobret de Kargil og beseiret en unnsetningsstyrke som var på vei mot Skardu. Operasjonene "Gulab" og "Eraze" (19. mai 1948 – 14. august 1948). Operasjonene "Gulab" og "Eraze". De indiske styrkene fortsatte å angripe i Kashmir-dalen, og rykket nordover hvor de inntok Keran og Gurais ("operasjon Eraze"). De slo også tilbake et motangrep rettet mot Tithwail. I Jammu-området brøt styrkene som hadde blitt beseiret i Poonch ut og var midlertidig i kontakt med omverdenen igjen. Statshæren i Kashmir var i stand til å forsvare Skardu fra Gilgit Scouts, og forsinket deres fremrykking nedover Indusdalen mot Leh. I august beleiret Chitral-styrkene under Mata-ul-Mulk byen Skardu, og med hjelp av artilleri var de i stand til å ta Skardu. Dette frigjorde Gilgit Scouts til å presse seg videre inn i Ladakh. "Operasjon Duck" (15. august 1948 – 1. november 1948). "Operasjon Bison". I løpet av denne tiden begynte fronten å slå seg ned. Beleiringen av Poonch pågikk fortsatt. Et mislykket angrep ble iverksatt av 77. fallskjermbrigade (Brig Atal) for å erobre Zoji La-passet. "Operasjon Duck", det første kodenavnet på dette angrepet, ble omgjort til "operasjon Bison" av Cariappa. Lette stridsvogner av typen M5 Stuart fra 7. kavaleri ble flyttet i demontert tilstand gjennom Srinagar og vinsjet over bruer mens to feltkompanier tilhørende Madras Sappers omgjorde muldyrsporet over Zoji La til et jeep-spor. Det overraskende angrepet den 1. november av brigaden med pansrede kjøretøy støttet av to regimenter med 25 poundere og et regiment med 3,7 tommers kanoner, tvang seg gjennom passet og presset stammestyrkene tilbake til Matayan og senere Dras. I Kargil ble brigaden forent med indiske soldater som rykket frem fra Leh mens motstanderne til slutt trakk seg nordover mot Skardu. "Operasjon Easy" og den endelige frigjøringen av Poonch (1. november 1948 – 26. november 1948). "Operasjon Easy": frigjøringen av Poonch. De indiske styrkene begynte nå å få et overtak i alle sektorer. Poonch ble endelig frigjort etter å ha vært beleiret i over ett år. Gilgit-styrkene i de høye Himalaya-fjellene, som tidligere hadde vist fremragende fremgang, ble til slutt beseiret. Inderne fulgte etter dem så langt som til Kargil før de ble tvunget til å stanse på grunn av forsyningsproblemer. Zoji La-passet ble sikret ved hjelp av stridsvogner (som på forhånd var tenkt umulig som følge av den store høyden) og Dras ble gjenerobret. Veien mot våpenhvile (27. november 1948 - 31. desember 1948). På vei mot våpenhvile. På dette tidspunktet besluttet den indiske statsministeren Jawaharlal Nehru å be FN om å gripe inn. En FN-våpenhvile ble forhandlet frem den 31. desember 1948. Noen dager før våpenhvilen iverksatte de pakistanske styrkene et motangrep som ødela veien mellom Uri og Poonch. Etter langvarige forhandlinger ble begge partene enige om en våpenhvile, som trådte i kraft øyeblikkelig. Betingelsene i våpenhvilen som beskrevet i UNCIP-resolusjonen av 13. august 1948 ble vedtatt av FN den 5. januar 1949. Disse betingelsene gikk ut på at Pakistan skulle trekke tilbake sine styrker, både regulære og irregulære, samtidig som India skulle få opprettholde en liten del av sin styrke i staten for å bevare fred og orden. Ved overholdelse av disse betingelsene skulle det holdes en folkeavstemning for å avgjøre territoriets fremtidige skjebne. I alt døde 1 500 soldater på hver side under krigen, og Pakistan var i stand til å skaffe seg om lag to femtedeler av Kashmir, inkludert fem av de i alt 14 «åttetusener»-fjell i verden. India beholdt derimot de resterende tre femtedelene av Kashmir, inkludert de mest folkerike og fruktbare områdene. Kelly McCormick. Kelly Anne McCormick (født 13. februar 1960 i Anaheim), amerikansk stuper som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. McCormick vant en olympisk sølvmedalje under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun kom på andre plass i 3 meter sviktstup for damer bak Sylvie Bernier fra Canada. Fire år senere, under Sommer-OL 1988 i Seoul, kom hun på tredje plass i 3 meter sviktstup bak Gao Min og Li Qing begge fra Kina. Hun er datter til Patricia McCormick som vant to olympiske gullmedaljer i stuping i både 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. McCormick vant gull i 3 meter sviktstup både 1983 i Caracas i Venezuela og 1987 i Indianapolis i USA. Chronica Gallica av 452. Chronica Gallica av 452, også kalt for "Den galliske krønike av 452", er en krønike fra senantikken, presentert i form av annaler som fortsetter arbeidet til Hieronymus. I moderne tid har krøniken redigert av Theodor Mommsen i utgivelsen "Monumenta Germaniae Historica", sammen med en annen anonym gallisk krønike, "Chronica Gallica av 511". Krøniken begynner i 379 da Theodosius ble opphevet til medkeiser, og ender med angrepet av hunernes konge, Attila, på Italia i 452. Krøniken har sitt navn etter dette året. Dets fokus er på Gallia, keiserne og pavene, mens hendelser i den østlige delen av Romerriket er lite nevnt. Det er det eldste bevarte historiske verk fra Gallia (Frankrike). Stedet for dens opprinnelse er meget diskutert, men de fleste forskere har plassert den et sted i Rhônedalen. Marseille har også blitt nevnt. "Chronica Gallica av 511", redigert i det samme bindet av "Monumenta Germaniae Historica", begynner også med Theodosius, men dekker perioden kun opp til år 511. Zvezda Zvenigorod. Zvezda Zvenigorod () er en russisk håndballklubb fra Zvenigorod utenfor Moskva. Klubben vant EHF Champions League i 2008 og EHF-cupen i 2006/07. De vant den russiske eliteserien i 2006/07, og kom på andreplass i 2007/08, 2008/09 og 2009/10. Siden 2006 har klubben hatt den russiske landslagstreneren Jevgenij Trefilov som trener. Michele Mitchell. Michele Anne Mitchell (født 10. januar 1962 i Scottsdale i Arizona), amerikansk stuper som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Mitchell vant en olympisk sølvmedalje under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun kom på andre plass i 10 meter tårnstup for damer bak Zhou Jihong fra Kina. Fire år senere, under Sommer-OL 1988 i Seoul, vant hun en ny sølvmedalje i 10 meter tårnstup, Xu Yanmei fra Kina vant gull. Skihopping i Spania. Spania er ingen stor skihoppnasjon, men landet hadde mellom 1978 og 1992 noen få skihoppere som deltok i Hoppuka, verdenscupen og internasjonale mesterskap. Skihopping i den spanske delen av Pyreneene startet opp på begynnelsen av 1900-tallet. Blant annet ble det hoppet i Ribes de Freser fra omkring 1907, og i La Molina fra 1912. Etter hvert ble det bygd flere bakker; den største bakken i Ribes de Freser ble med tiden utvidet til K55. Skihoppere. Den spanjolen som oppnådde best plasseringer er Bernat Sola, som deltok i verdenscupen fra 1983 til 1990. Han var også med i VM i 1985, 1987 og 1989, OL i 1984 og 1988, og VM i skiflyging i 1985, 1986 og 1990. Hans beste plasseringer i mesterskap oppnådde han i VM i skiflyging i 1986, der han ble nummer 33 av 45 deltakere, og i normalbakke i VM i 1985, der han ble nummer 34 av 65 deltakere. I verdenscupen kom han to ganger blant de 20 beste – 14. plass i et renn med årlig deltakelse i Sapporo i 1987 (Spanias eneste verdenscuppoeng) og 19. plass i normalbakken i Predazzo i 1990. I dag (2012) er imidlertid ingen aktive spanske skihoppere registrert hos FIS. Hoppbakker og arrangerte mesterskap. Vinter-universiaden (studentlekene) ble arrangert i Jaca i Spania i 1981 og 1995. Begge gangene ble spesielt hopp og kombinert hopp avviklet i K90-bakken ved skistedet Astún, Spanias eneste hoppbakke av denne størrelsen. Jaca var kandidat til å arrangere vinter-OL i 1998, 2002, 2010 og 2014, men tapte alle gangene. Granada skal arrangere vinter-universiaden i 2015. K90-bakken ved Astún var FIS-sertifisert (homologert) til 2000. Den største bakken i La Molina ble utvidet til K70 i 1979 og K75 i 1995. I den bakken ble det internasjonale hopprennet Copa del Rey arrangert årlig fra 1979 til 1992, og en periode hadde bakken renn i europacupen (forløperen til kontinentalcupen). Kilder. Spania Wendy Wyland. Janna Wendy Wyland (født 25. november 1964 i Jackson i Mississippi, død 27. september 2003) var en amerikansk stuper som deltok i de olympiske leker 1984. Wyland vant en olympisk bronsemedalje under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun kom på tredje plass i 10 meter tårnstup for damer bak Zhou Jihong fra Kina og Michele Mitchell fra USA. Wyland ble verdensmester i 10 meter tårnstup 1982 i Guayaquil. Hun vant gull i 10 meter sviktstup og sølv i 3 meter sviktstup under de Panamerikanske leker 1983 i Caracas i Venezuela. Karl Markt. Karl Markt (født 8. mars 1980) er en østerriksk terrengsyklist. Kashi Leuchs. Kashi Leuchs (født 30. juni 1978) er en newzealandsk terrengsyklist. Katarina Siskova. Katarina Siskova (født 1. desember 1978) er en tsjekkisk terrengsyklist. Katarina Tothova. Katarina Tothova (født 10. oktober 1986) er en tsjekkisk terrengsyklist. Katerina Bohata. Katerina Bohata (født 10. mai 1984) er en tsjekkisk terrengsyklist. Kateřina Nash. Kateřina Nash (født Hanušová, 9. desember 1977) er en tsjekkisk syklist og tidligere langrennsløper. Kathleen Pruitt. Kathleen Pruitt (født 26. desember 1982) er en amerikansk terrengsyklist. Katja Lähteinen. Katja Lähteinen (født 7. mars 1979) er en finsk terrengsyklist. Katrin Leumann. Katrin Leumann (født 8. februar 1982) er en sveitsisk terrengsyklist. Civitas. Civitas, flertall "civitates", er i henhold til Romerriket vilkåret for romersk statsborgerskap. Det er også benyttet for å beskrive en bestemt form for bosetning i romersk tid. Etter hvert som Romerriket vokste ble innbyggerne i de ytre romerske provinsene enten klassifisert som "dediticii" i betydningen «har overgitt seg», eller ble behandlet som et en klientkongedømme med en del uavhengighet som ble garantert gjennom avtaler. Den siste gruppen ble kjent som "civitates foederatæ" og ble unntatt fra å betale skatt og underlagt romersk lov. Bosetninger med høy prestisje og økonomisk betydningsfulle som Marseille og Messina er eksempler på okkuperte regioner som ble gitt delvis selvstyre under den romerske republikk. Øya Malta i Middelhavet ble gitt denne statusen som belønning for sin lojalitet med Roma under Andre punerkrig. De nye romaniserte urbane bosetningene for stammer av klientkongedømmer ble også kalt for "civitates" og var vanligvis opprettet på nytt nært stedet til en tidligere hovedstad fra før romersk tid. Ved Cirencester i England gjorde romerne bruk av et sted for hærens hovedkvarter som opprinnelig hadde oppsyn med den innfødte bosetning, "oppidum", som lå rett ved, for å opprette en "civitas". I senere tid ble begrepet ikke benyttet for å dekke kun vennligsinnede innfødte stammer og deres byer, men også for lokalstyret i fredelige provinser som utførte siviladministrasjon. Land avsatt for å bli en "civitas" ble offisielt delt opp, en del ble overdratt til lokale og andre ble eid av siviladministrasjonen. Et grunnleggende gatenett i romersk mønster ville bli landmålt, men utviklingen av "civitas" fra der av ble etterlatt til innbyggerne, selv om keiserlige tilskudd for oppførelser av nye offentlige bygninger kunne bli gitt. "Civitates" adskilte seg fra mindre godt planlagte "vici" som vokste opp i uorden rundt de romerske militærgarnisonene, og fra "coloniæ" hvor pensjonerte soldater bosatte seg, og fra formelle politiske instanser skapt av eksisterende bosetninger kalt for "municipia". "Civitates" var regionale markedsbyer komplett med en basilika og et romersk forum (markedsplass) som inkluderte administrativ og økonomisk fokus. Civitates' hovedfunksjon var å stimulere lokaløkonomien for å kunne heve skattene og produsere råmaterialer. Alle disse aktivitetene ble administrert av en "ordo" eller "curia", et civitas-råd som besto av menn av nødvendig høy status for å kunne holde på en offentlig posisjon. Forsvar og forsvarsverk var begrenset i civitates, sjelden var det mer enn jordvoller med palisader i tider med vanskeligheter, om det enn var såpass. Mot slutten av Romerriket ble civitates' egne lokale hæravdelinger eller milits, ledet av en decurion (romersk kavlerioffiser), det eneste forsvaret i fjerntliggende romerske områder som var truet av barbarer. Det er bevis på en del civitates som opprettholdt en viss grad av romersk levevis og kultur, og tjente som befolkningssentra selv etter at romerne offisielt hadde trukket seg tilbake, skjønt med begrensede ressurser. Klaus Nielsen. Klaus Nielsen (født 14. januar 1980) er en dansk terrengsyklist. Han deltok under Sommer-OL 2008 i Beijing med 31. plass i terrengsykling. Han ble dansk mester i rundbane, olympisk format i 2008. Katrin Schwing. Katrin Schwing (født 21. mars 1972) er en tysk terrengsyklist. Kenji Takeya. Kenji Takeya (født 7. november 1969) er en japansk terrengsyklist. Kieran Bennett. Kieran Bennett (født 2. desember 1987) er en newzealandsk terrengsyklist. Kim Bent. Kim Bent (født 24. januar 1981) er en britisk terrengsyklist. Kimmo Kananen. Kimmo Kananen (født 11. desember 1980) er en finsk terrengsyklist. Kristofers Racenajs. Kristofers Racenajs (født 13. desember 1985) er en latvisk terrengsyklist. Kristine Noergaard. Kristine Noergaard (født 3. august 1977) er en dansk terrengsyklist. Kristien Nelen. Kristien Nelen (født 20. november 1978) er en belgisk terrengsyklist. Kohei Yamamoto. Kohei Yamamoto (født 20. august 1985) er en japansk terrengsyklist. Klaus Vesterlund. Klaus Vesterlund (født 14. februar 1976) er en dansk terrengsyklist. Krisztian Halasz. Krisztian Halasz (født 3. juni 1980) er en ungarsk terrengsyklist. Kusmawat Yazid. Kusmawat Yazid (født 19. oktober 1982) er en indonesisk terrengsyklist. Tracie Ruiz. Tracie Lehuanani Ruiz-Conforto (født 4. februar 1963 på Hawaii), amerikansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Ruiz ble olympisk mester i synkronsvømming to ganger under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun vant konkurransen både i solo og i duett vant hun sammen med Candy Costie. Fire år senere, under Sommer-OL 1988 i Seoul, kom hun på andre plass i solo bak Carolyn Waldo fra Canada. Ruiz vant gull i både solo og duett under de Panamerikanske leker 1983 i Caracas i Venezuela og gull i solo 1987 i Indianapolis i USA. Lado Fumic. Lado Fumic (født 20. mai 1976) er en tysk terrengsyklist. Lars Bleckur. Lars Bleckur (født 8. august 1986) er en svensk terrengsyklist. Laura Turpijn. Laura Turpijn (født 26. desember 1978) er en nederlandsk terrengsyklist. Laurence Leboucher. Laurence Leboucher (født 22. februar 1972) er en fransk terrengsyklist. Lenart Noč. Lenart Noč (født 7. mai 1976) er en kroatisk terrengsyklist. Lene Høgset. Lene Høgset (født 7. desember 1975) er en norsk terrengsyklist. Liam Killeen. Liam Killeen (født 12. april 1982) er en britisk terrengsyklist. Liliana Uzcátegui. Liliana Alejandra Uzcategui Vasquez (født 12. desember 1984) er en venezuelansk terrengsyklist. Lilija Zajtseva. Lilija Zajtseva, ukrainsk Лілія Зайцева (født 27. november 1988) er en ukrainsk terrengsyklist. Lina Rahme. Lina Rahme (født 19. september 1980) er en libanesisk terrengsyklist. Lisa Mathison. Lisa Mathison (født 31. januar 1985) er en australsk terrengsyklist. Livio Zampieri. Livio Zampieri (født 8. juni 1979) er en italiensk terrengsyklist. Lucia Oetjen. Lucia Oetjen (født 26. september 1981) er en sveitsisk terrengsyklist. Luis Alberto Costa Leao Pinto. Luis Alberto Costa Leao Pinto (født 12. juli 1979) er en portugisisk terrengsyklist. Luka Kodra. Luka Kodra (født 16. januar 1986) er en slovensk terrengsyklist. Luke Kitzanuk. Luke Kitzanuk (født 29. juni 1979) er en canadisk terrengsyklist. Luka Novak. Luka Novak (født 16. september 1983) er en slovensk terrengsyklist. Luke Madill. Luke Madill (født 28. mai 1980) er en australsk terrengsyklist. Kissamos (provins). Provinsen Kissamos innen prefekturet Khania. Kissamos er en provins på Kreta. Den befinner seg i det nordvestre hjørnet på øyen, i prefekturet Khania. Den ligger ved foten av Lefka Ori (Hvite fjell). Den dekker to golde halvøyer, en veldig røff kystlinje og dessuten ganske fruktbar jordbruksland. Dette området er også kjent for den berømte kretensiske musikken med fiolinspillere som George Papadakis (Naftis). Hovedbyen i provinsen er Kastelli-Kissamou (Kissamos). Den andre indisk-pakistanske krig. Den andre indisk-pakistanske krig (hindi: भारत पाकिस्तान के बीच द्वितीय युद्ध), også kjent som den indisk-pakistanske krigen i 1965 (urdu: پاک بھارت جنگ 1965ء) og den andre Kashmirkrigen, var en konflikt mellom India og Pakistan, og høydepunktet i og slutten på en serie trefninger fra april til september 1965. I krigen kjempet India og Pakistan for kontrollen over den omstridte området Kashmir, slik de hadde gjort i den første indisk-pakistanske krig i 1947. Krigen begynte etter Pakistans mislykkede "operasjon Gibraltar", som gikk ut på å infiltrere styrker inn i og starte et antiindisk opprør i de indiskkontrollerte områdene av Kashmir. Den fem uker lange krigen påførte begge sidene tap på flere tusen soldater, og endte endelig med en våpenhvile forhandlet fram av De forente nasjoner 23. september og den følgende Tasjkent-erklæringen undertegnet av de to landene 10. januar 1966. Mye av krigen ble utkjempet av de to landenes landstyrker i Kashmir og langs den internasjonale grensa mellom India og Pakistan. Krigen førte til at det samlet så mange soldater i Kashmir som det ikke hadde vært siden delingen av India i 1947 og som siden bare har blitt overgått av konfrontasjonen mellom India og Pakistan i 2001-2. Mange av trefningene ble utkjempet mellom infanteri- og stridsvognenheter støttet av fly- og flåtestyrker. Mange detaljer fra denne krigen, som fra de andre indisk-pakistanske krigene, forblir uklare. a> besøker den okkuperte jernbanestasjonen i Khem Karan. Stridsvogner fra den indiske hærens attende kavaleri forflyttes under krigen i 1965. Candy Costie. Candy Costie (født 12. mars 1963 i Seattle) er en amerikansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Costie ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Sammen med Tracie Ruiz vant hun konkurransen i duett foran Sharon Hambrook / Kelly Kryczka fra Canada og Saeko Kimura / Miwako Motoyoshi fra Japan. Dinas Powys. Utsyn over Dinas Powys, sett vestover over Dinas Powys fra vegen Sully road. Den ene av de to jernbanestasjonene i Dinas Powys. Dinas Powys (tidligere "Dinas Powis") er en større landsby og samfunn i dalen Glamorgan (Vale of Glamorgan) i sørlige Wales. Stedet har sitt navn etter en bygdeborg fra jernalderen som ligger rett ved, Dinas Powys (bygdeborg). Landsbyen ligger rundt 9 km sørvest for sentrum av Cardiff og beleilig rett på motorvegen A4055 mellom Cardiff og Barry. Stedet er generelt sett på som en behagelig sovekommune å bo i for de som har arbeid i Cardiff etter hvert som storbyen har ekspandert. Til tross for mange boligprosjekter i løpet av de siste femti årene har det gamle landsbysentrum av Dinas Powys fortsatt holdt seg uendret og har beholdt sitt landlige preg med postkontor og andre offentlige tjenester, foruten en rekke små uavhengige butikker, spisesteder og puber. I tillegg er det butikker, bilparkering, små supermarked med apotek og legetjenester ved hovedvegen til Cardiff og et utvalg med butikker på Murcheiendommen. I henhold til en nylig undersøkelse av befolkning i region teller den rundt 8800 mennesker. Det har etablert landsbyen som den femte største i dalen Glamorgan og større en mange byer med charter i Storbritannia. Tidligere omtalte og uttalte de lokal landsbyen for «Dinas», men uttalen i dag går mot «Dinnis». Fra neolittisk tid til middelalderen. Området Dinas Powis har vært befolket siden neolittisk tid. Den aller eldste gjenstanden som er funnet i Dinas Powys er en steinøks fra steinalderen. Den ble avdekket av P. W. Brooks i 1949 og er i dag utstilt på Nasjonalmuseet i Cardiff. Landsbyen har betydelige levninger fra en normannisk borg fra 1000-tallet og tilstøtende til denne den eldre festningen Dinas Powys som er en keltisk bygdeborg som har gitt landsbyen sitt navn. Bygdeborgen ble utgravd på 1950-tallet og det ble funnet bestemte bevis på en betydelig struktur i tømmer og et større antall av metallarbeider og smykker av høy status. Det var også gjenstander av glass og importert keramikk som er dater fra sub-romerske tid fra en gang mellom 400- og 600-tallet. Middelalderfestningen var opprinnelig setet til en normannisk adelsmann kalt baron de Sumeri, men bygningene gikk i forfall rundt 1322 da den mannlige greinen av de Sumeri døde ut. En historiker på 1500-tallet rapporterte at «alt ligger i ruiner». I henhold til historikeren John Davies er navnet Dinas Powys avledet fra latinske «Dinas Pagus» i betydningen «hedningenes by». En annen teori for navnets opprinnelse er at i 1043 da det ble bygd av Iestyn ap Gwrgant, hvis ektefelle var Denis, datter av Bleddyn ap Cynfyn, prins av Powys, ble borgen reist i hennes ære. Iestyn var en upopulær hersker som var grusom og legenden vil ha det til at ettersom han sviktet sitt løfte til en av sine døtre om å la henne bli gift med, og med Dinas Powys som medgift, en viss Einion ap Collwyn for dennes støtte i et slag, var det utslagsgjørende for Iestyns nederlag for den normanniske Robert Fitzhammond og den påfølgende normanniske erobringen av Glamorgan. Dinas Powis ble inkludert i den opprinnelige walisiske politiske underavdelingen som ble kalt for "Cantref Brenhinol" ("De kongelige herreder") som senere ble kjent som Herredet Dinas Powis og som også omfattet St Andrews Major, Michaelston-le-pit, Westra, Penarth, Cogan, Sully, Lavernock og Llandough. En plutselig utvidelse. Ved 1833 var det bare så vidt at samfunnet Dinas Powys eksisterte, men var fortsatt større enn Penarth som lå rett ved inntil Penarth ble slått sammen med Cogan og Llandough til å dannet et nytt bystyre. Imidlertid var St. Andrews Major på denne tiden betydelig større enn Dinas Powis, men selv når de ble slått sammen utgjorde befolkningen ikke mer enn 474 til sammen. Landsbybefolkningen hadde forblitt statisk på rundt 300-400 mennesker fram til andre halvdel av 1800-tallet da det kom en strøm av mennesker til dette blomstrende jordbrukssamfunnet, inkludert en større kontingent fra West Country. Veksten i kullindustrien så den første togpassasjeren kom til Dinas Powys søndag 20. desember 1898 og deretter vokste befolkningen raskt. Den nye jernbanelinja som ble strukket fram til enden av dalen som Dinas Powys lå i ga en hurtig forbindelse til de nye havnene som var blitt bygget i Cardiff, Barry og Penarth for å håndtere den ekspanderende kullhandelen fra de industrialiserte dalstrøkene i sørlige Wales. På denne tiden var de eneste trekkene nedenfor St Andrews Major de små grendene til Dinas Powis, jernbanelinja, Cadoxton Brook og et lite antall små gårdsbruk. Den jernbaneforbindelsen ga langt bedre kommunikasjon og transport til området og gjorde det attraktivt for nye bosettere og mange arbeidere fra Barry og Cardiff. Så raskt som 1891 hadde landsbybefolkningen allerede mer fordoblet seg til 1149 og ved århundreskiftet i underkant av ti år senere hadde det ekspandert til over 2000 mennesker. Landsbyen utvidet seg i to retninger hvor det langs jernbaneforbindelsen mot St. Andrew's Major ble bygget mange storslåtte hus i kontrast til de såkalte «jernbaneforstadene» som vokste opp langs jernbanen i nærheten av området Eastbrook hvor det ble reist nye hus av mer stakkarslig preg. Bare noen få år etter at jernbanen var strukket ble hovedvegen Cardiff Road konstruert over de tidligere gamle bygdevegene som fulgte samme rute. De ga ytterligere en vekst i befolkning og boligbygging. Inn i 1900-tallet. Et hjørne av landsbyens fellesområde ble solgt til Barry Docks and Railway Company for 160 pund. Den daværende borgermesteren og tidligere overlevende fra den første verdenskrig, generalmajor Henry Lee, donerte ytterligere en sum på 30 pund og i 1935 ble det kombinerte fondet benyttet for å oppgradere grøntområdet i sentrum av landsbyen, kjent lokalt som the Twyn. Her står det, som så mange steder i Storbritannia, et krigsminnemerke. Lokalstyre. Særskilt for denne delen av Wales er landsbyen kjent for å ha et samfunnsråd (Community council) som har blitt dominert av det walisiske nasjonalistpartiet Plaid Cymru i over to tiår. I valget i mai 2008 ble partiets dominans redusert noe da det konservative partiet vant fire tilleggseter i samfunnrådet på bekostning av Plaid Cymru, inkludert nederlaget til Chris Franks (parlamentsmedlem for Wales; National Assembly for Wales Commission). Dinas Powys faller innenfor valgkretsen til Vale of Glamorgan og er per 2010 representert av et medlem fra det konservative partiet. En beboer i Barry representerer Vale of Glamorgan i nasjonalforsamlingen for arbeiderpartiet. I rådsforsamling i Vale of Glamorgan er det fire personer, alle medlemmer av Plaid Cymru. Geografi. Landsbyen Dinas Powys er strukket ut over hele bredden av en skogkledt dalstrøk og hvor elven Cadoxton rennende i midten. De omliggende jorda innenfor landsbyens grenser er hovedsakelig en sterk, brun og tørr jord som er godt tilpasset dyrkbar jordbruk og vekst av alle typer kornsorter som har bidratt til at området har vært hovedsakelig et jordbrukssamfunn fram til moderne tid. Underlaget for hele området er stort sett kalkstein som antagelig lå under varmt hav ved et tidspunkt i fjern fortid. Landsbyen har ikke strukket seg nordover ettersom det ligger golfbaner og beskyttet skogland mellom landsbyen og Michaelston-le-pit. Innehaverne av eiendommen Cwrt-yr-Ala Estate har forhindret at disse to har blitt slått sammen. Nyere husbygging har skjedd lineært på begge sider av hovedvegen til Cardiff og i retningen av Cadoxton og Barry. Det er opplagt ved å sammenligne med gamle kart at over de siste hundre år har både Penarth og Dinas Powys strukket og nærmet seg hverandre. Mange steder er de to samfunnene bare skilt med noen hundre meter og noen marker, skjønt det er ingen direkte vegforbindelsen mellom dem. Den eneste direkte vegen er det svingete og enkeltsporete middelaldervegen «Cross Common Road». I henhold til Environment Agency (walisisk "Asiantaeth yr Amgylchedd") ble kun seks eiendommer berørt under oktoberoversvømmelsene i 1998. Oversvømmelsene hadde sin årsak i flomvann gikk over breddene til elven Cadoxton og andre mindre elver. Demografi. Folketelling for 2001 fastsatte befolkningen til 8512. Valginformasjonen har indikert at siden den gang har den økt til nærmere 8800. Økonomi. Det er få større arbeidsplasser i landsbyen. Flertallet av beboerne pendler til Cardiff, Penarth og Barry. Skoler. Teknisk sett er det ingen Dinas Powys videregående skole i landsbyen, men er hjemstedet til en halvpart av Penarths høyere skole. Hva som er i landsbyen er den minste delen av de to eksisterende fasilitetene og består av studenter som bor lokalt fra syv til ni år i de lavere klasser mens de øverste klassene for eldre barn er lokalisert på Redlands Heights i Penarth. Imidlertid er denne utsatt til å bli stengt for å bli erstattet av en enkelt større skole i Penarth. Det er også tre andre skoler i landsbyen, barnehageskole, grunnskole og en forskole. Religion. Kirken St. Peter's ved Mill Road er hovedkirken for Wales sognekirke innenfor landsbyen mens den katolske kirken er St. Mary's ved Edith Road. Dinas Powys har også en sognekirke i normannisk stil fra 1300-tallet dedikert apostelen Andreas og er lokalisert i grenden St Andrews, akkurat en 1,5 km fra landsbyens sentrum. I tillegg er det en nærliggende kirke ved St Michael foruten kirken All Angels i Michaelston-le-Pit. Det er også to metodistkapeller innenfor landsbyen, en er en liten «tin Tabercacle» i området Eastbrook, og den større ved Mount Road. Sport og rekreasjon. Det omfattende rekreasjonsområdet i landsbyens fellesområde, administrert av Dinas Powys' samfunnråd, huser flere etablerte idrettsklubber. Den første rugbykampen ble spilt på fellesområdet i 1882. Etter sigende var det en gruppe unge gårdsarbeidere som utfordret en gruppe fra et teglverk, Gwalia Brickworks, og således ble historie skrevet. Organisert sport ble også spilt på Parc Bryn-a-don og Murch Playing Fields innenfor landsbyen. Det finnes lag innfor følgende idretter: Dinas Powys' fotballklubb, Dinas Powys Rugby Club, Dinas Powys Golf Club (grunnlagt i 1914), og i tillegg finnes det også en tennisklubb. Det har vært en aktiv avdeling av ponyklubben i landsbyen siden 1975. Dinas Powys Cricket Club ble etablert i 1882. Offentlige tjenester og fasiliteter. Landsbyen har to jernbanestasjoner, en i hver enda av landsbyen; Eastbrook i Cardiff-enden, og Dinas Powys i Barry-enden. Begge stasjonene er for den samme jernbanelinja Vale of Glamorgan som er operert av jernbaneselskapet Arriva Trains Wales. Mellom mandag og lørdag er det på dagtid femten minutter hyppighet nordgående til Cardiff sentral og bortenfor. Sørgående har tre tog i timen til Barry Island foruten hver time til Bridgend via Rhoose. Det er mange frivillige organisasjoner som er aktiv i landsbyen, blant en stor speidergruppe. Det er flere puber som tjener landsbyen, hovedsakelig i landsbyens sentrum: "The Star", "The Cross Keys", og "The Three Horse Shoes". På den andre siden av jernbanelinja finnes "The Castle Oak" (fram til 2006 kjent som "The Malthouse") som ligger på Murch-eiendommen i nærheten av en lite parade av butikker. Skihopping i Georgia. Georgia har hatt to skihoppere av noe format. Koba Tsakadze var på 1960-tallet en av Sovjetunionens beste skihoppere. Han ble blant annet nummer 4 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka i 1960/61 og kom på 5. plass i normalbakken i VM i 1962. Koba Tsakadze var fire ganger blant de ti beste sammenlagt i Hoppuka. I tillegg til 4. plassen i 1960/61 ble han nummer 5 i 1955/56 og nummer 7 i 1961/62 og 1971/72. Han vant også to enkeltrenn, i Innsbruck i 1956 og i Garmisch-Partenkirchen i 1961. Koba deltok i VM i 1958, 1962, 1966 og 1970. 5. plassen i normalbakken i 1962 ble fulgt opp med 6. plass i storbakken i 1966. Han var med i OL i 1956, 1960, 1964 og 1972, med 9. plass i 1960 og i normalbakken i 1972 som beste plassering. Kobas sønn Kakhaber Tsakadze deltok i flere mesterskap for det uavhengige Georgia, men holdt ikke samme klasse som faren. Kakhaber deltok i OL i 1994, 1998 og 2002, med 50. plass (av 56 deltakere) i normalbakken i 1994 som beste plassering. I 2002 deltok han i kvalifiseringen, men greide ikke å gå videre til selve olympiarennet. I VM i 1993 var han blant de fire siste i begge de to individuelle rennene. Han var med i VM i skiflyging i 1994, der han ble nummer 39 av 43 deltakere. Georgia har et hoppanlegg i Bakuriani, der Tsakadze-familien kommer fra. Den største bakken er på K115, og anlegget hadde internasjonale renn på 1960-tallet hvor også norske hoppere deltok, men det er neppe i bruk i dag (2010). Den georgiske byen Borjomi søkte sammen med Bakuriani om å få arrangere vinter-OL 2014, men nådde ikke opp. Kilder. Georgia Darrell Pace. Darrell Owen Pace (født 23. oktober 1956 i Cincinnati i Ohio), amerikansk bueskytter som deltok i de olympiske leker 1976 i Montreal, 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Pace ble olympisk mester i bueskyting under Sommer-OL 1976 i Montreal. Han vant den individuelle konkurransen for menn med 2571 poeng, som var ny verdensrekord, foran Hiroshi Michinaga fra Japan og italienske Giancarlo Ferrari. Åtte år senere, under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, vant han en ny olympisk gullmedalje i bueskyting. Han vant den individuelle konkurransen for menn med 2616 poeng, som var ny olympisk rekord, foran sin landsmann Richard McKinney og Hiroshi Yamamoto fra Japan. Under Sommer-OL 1988 i Seoul var han med på det amerikanske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i bueskyting bak Sør-Korea. De andre på laget var Jay Barrs og Richard McKinney. Hipp Hurra for Dyreparken. "Hipp Hurra for Dyreparken" er et musikkalbum med Terje Formoe, utgitt i 1991. Turleder. Turleder er bl.a. en betegnelse på aktive medlemmer i DNT (Den Norske Turistforenings medlemsforeninger som på frivillig basis tar turlederoppdrag for føring i fjellet etter merkede stier /løyper sommer og vinter. For å bli turleder i DNT regi må det gjennomføres turlederkurs etter moduler /trinn som du kan lese mer om på linken www.turistforeningen.no/turlederutdanning. og har som overordnet mål/ visjon "opplevelser for livet" der aktivitet i naturen er i fokus på livstid. Turlederne kurses etter denne intensjonen og pålegges veivalgsdokumentet som arbeidsinstruks. Medlemsforeningene(f.eks DNT Oslo og omegn, Aalesund og Sunnmøre turistforening, Bergen turlag osv.) er ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av kursene, og Turistforeningen er ansvarlig for rammer og faglig innhold i modulene via sitt utdanningsutvalg. Turleder er også betegnelse for stedlig representant for reiseselskap der deltakerne henvender seg for mangler ift programmet de er invitert til å delta på. Grunnlaget for denne rettighet er reguleret av GRI (reisegarantifondet). Turlederen skal ha rimelig tid til å rette på forholdene før klage videresendes RGI eller turarrangør. Andre navn på turleder kan være reiseleder, stedlig representant og vert/vertinne Alopecosa. "Alopecosa" er en slekt av edderkopper i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). Utseende. "Alopecosa" artene er generelt ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Systematisk inndeling med norske arter. Slekten "Alopecosa" er en gruppe som består av 142 arter i verden. I Norge er det registrert 9 arter. Acantholycosa. "Acantholycosa" er en slekt av edderkopper i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). Utseende. "Acantholycosa" artene er generelt ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Systematisk inndeling. Slekten "Acantholycosa" er en gruppe som består av minst 26 arter i verden. I Norge er det registrert 2 arter, "Acantholycosa lignaria" og "Acantholycosa norvegica". Love Songs (album). "Love Songs" er en samleplate med Karin Krog, utgitt i 1989. Richard McKinney. Richard «Rick» McKinney (født 12. oktober 1953), amerikansk bueskytter som deltok i de olympiske leker 1976 i Montreal, 1984 i Los Angeles, 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. McKinney vant en olympisk sølvmedalje i bueskyting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han kom på andre plass i den individuelle konkurransen for menn bak sin landsmann Darrell Pace. Fire år senere, under Sommer-OL 1988 i Seoul var han med på det amerikanske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i bueskyting bak Sør-Korea. De andre på laget var Jay Barrs og Darrell Pace. Other Voices. "Other Voices" er det sjuende studioalbumet av det amerikanske rockebandet The Doors, utgitt i oktober 1971. Dette er bandets første album uten vokalist Jim Morrison, som døde i juni 1971. Innspillingen av albumet begynte før Morrison døde, og i følge Ray Manzarek hadde sangene blitt øvd inn sammen med Morrison før han reiste til Paris. Manzarek og Robby Krieger tok over som bandets sangere etter Morrison. Sporliste. På platecoveret til "Other Voices" står det at «Alle sangene er skrevet av Krieger, Densmore, Manzarek», men på tidlige LP-utgivelser medfulgte et teksthefte med individuell kreditering av sangene. Disse er notert i denne sporlisten. Jubilee (1994-album). "Jubilee" er en samleplate med Karin Krog, utgitt i 1994. Weird Scenes Inside the Gold Mine. "Wierd Scenes Inside the Gold Mine" er et samlealbum fra det amerikanske rockebandet The Doors, utgitt i januar 1972. Albumet har blitt sertifisert til gullplate i USA. To sanger var tidligere ikke utgitt på album, kun som B-sider på singler; «Who Scared You» og «(You Need Meat) Don't Go No Further». Albumet har ikke blitt utgitt pp CD. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Jim Morrison, Robby Krieger, Ray Manzarek og John Densmore unntatt hvor annet er notert. Kalender (album). "Kalender" er et musikkalbum med Steinar Ofsdal, utgitt i 1987. Arctosa. "Arctosa" er en slekt av edderkopper i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). Utseende. "Arctosa" artene er generelt ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Systematisk inndeling med norske arter. Slekten "Arctosa" er en gruppe som består av 162 arter i verden. I Norge er det registrert 6 arter. Vestenfor måne. "Vestenfor måne" er et musikkalbum med Steinar Ofsdal, utgitt i 1990. Pardosa. "Pardosa" er en slekt av edderkopper i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). Utseende. "Pardosa" artene er generelt ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Systematisk inndeling med norske arter. Slekten "Pardosa" er en gruppe som består av 520 arter i verden. I Norge er det registrert 22 arter. Full Circle (The Doors-album). "Full Circle" er det åttende studioalbumet fra det amerikanske rockebandet The Doors, utgitt i august 1972. Dette er bandets andre album etter Jim Morrisons død, og bandets siste før splittelsen. Albumet inneholder bandets siste singelhit, «The Mosquito», som ble utgitt under tittelen «No Me Moleste Mosquito» på samlealbumet "The Best of The Doors" i 2000. Hovedvokalister på dette albumet er Ray Manzarek og Robby Krieger. An American Prayer. "An American Prayer" er det niende studioalbumet fra det amerikanske rockebandet The Doors, utgitt i november 1978. Albumet består av innspillinger fra desember 1970 der Jim Morrison leser sin egen poesi, tonesatt av et gjenforent The Doors i 1978. Albumet ble ferdigstilt og utgitt sju år etter Morrisons død og fem år etter at The Doors ble oppløst. Sporliste. Poesi, tekster og fortellinger av Jim Morrison, musikk av Ray Manzarek, Robby Krieger og John Densmore. Esprit Arena. Esprit Arena (tidligere LTU Arena) er et fotballstadion som ligger i den tyske byen Düsseldorf. Det er hjemmebanen til fotballklubben Fortuna Düsseldorf. Esprit Arena huset Eurovision Song Contest 2011. Greatest Hits (The Doors-album). "Greatest Hits" er et samlealbum fra det amerikanske rockebandet The Doors, utgitt i oktober 1980. Albumet ble utgitt på CD i 1996 med endret cover, sangene «The Ghost Song», «The End» og «Love Her Madly» var lagt til, mens «Not to Touch the Earth» ble utelatt. Alive, She Cried. "Alive, She Cried" er et konsertalbum fra det amerikanske rockebandet The Doors, utgitt i 1983. Tittelen er hentet fra en tekstlinje i sangen «When the Music's Over». Albumet består av diverse konsertopptak fra 1968, 1969 og 1970. På bandets coverversjon av Willie Dixons «Little Red Rooster» medvirker John Sebastian som gjestemusiker på munnspill. Albumet ble tatt ut av sirkulasjon i 1991, og erstattet med "In Concert" som består av "Alive, She Cried", "Absolutely Live" i tillegg til andre konsertopptak. The Best of The Doors. "The Best of The Doors" er et samlealbum fra det amerikanske rockebandet The Doors, utgitt i november 1985. Albumet inneholder de fleste av bandets mest kjente sanger i originale albumversjoner. "The Best of The Doors" ble i 2007 sertifisert til diamantplate av RIAA for 10 millioner solgte eksemplarer i USA. Remaster-versjoner av albumet ble utgitt i 1991 og 2006. Sporliste. Alle sangene er skrevet av The Doors unntatt hvor annet er notert. Paul A. Rothchild. Paul A. Rothchild (født 18. april 1935 i Brooklyn i New York, død 30. mars 1995) var en amerikansk plateprodusent, kjent som produsent for artister som blant andre The Doors, John Sebastian, Joni Mitchell, Neil Young, Tom Paxton, Tom Rush og Janis Joplin. Han vokste opp i New Jersey, men startet sin karriere i Boston. Der spilte han inn og ga ut musikkalbum med lokale folkemusikkartister. Han ble ansatt som plateprodusent i plateselskapet Elektra Records i 1963, og etablerte et tett samarbeide med lydteknikerene Bruce Botnick, John Haeny, Fritz Richmond og William Gazecki. Rothchild var spesielt oppmerksom på musikkmiljøet i Los Angeles, og spilte blant annet inn Crosby, Stills & Nash' første demo. Opprinnelig besto trioen av David Crosby, Stephen Stills og John Sebastian, men Sebastian ble senere erstattet av Graham Nash. Han «oppdaget» The Doors under et besøk på Whisky a Go Go 10. august 1966, og bandet skrev platekontrakt med Elektra Records en uke senere. Rothchild er mest kjent som produsent av The Doors første fem album. Han trakk seg fra arbeidet med bandets sjette album, "L.A. Woman", etter at han hørte låtene og mente det var «coctail-musikk». Han produserte også Janis Joplins siste album "Pearl", samt soundtrack-albumet til filmen basert på Joplins liv, "The Rose" med Bette Midler i hovedrollen. Han produserte også soundtracket til Oliver Stones film "The Doors", hvor han også hadde en liten rolle. Michael Wincott spilte forøvrig rollen som Paul A. Rothchild. Paul A. Rothchild døde i 1995 av lungekreft. Saint Kitts og Nevis' kvinnelandslag i fotball. Saint Kitts og Nevis' kvinnelandslag i fotball representerer Saint Kitts og Nevis i internasjonal fotball for kvinner. Saint Kitts og Nevis debuterte i mesterskapssammenheng Gold Cup 2006, der de først vant på walkover etter at Montserrat trakk seg. Deretter slo de Antigua og Barbuda i gruppespillet, før de tapte knepent for Saint Lucia og klart for Jamaica. Saint Kitts og Nevis deltok ikke i kvalifiseringen til OL i Beijing, men var tilbake til kvalifiseringen til Gold Cup i 2010, der de slo Dominica, og tapte klart for Puerto Rico. Se også. CONCACAF Gold Cup for kvinner Liste over kvinnelandslag i fotball Dronning (insekt). Dronning er en zoologisk betegnelse på fertile (forplantningsdyktige) hunner hos sosiale insekter som bier, veps, maur og termitter. Disse er gjerne betydelig større enn de infertile (ikke-forplantningsdyktige) hunnene som populært kalles arbeidere. Fordi dronninger er forplantningsdyktige har de ingen stikkebrodd, slik som hos arbeiderne. Hos maur og termitter mister dronningene gjerne evnen til å fly etter paringen og lever videre nærmest som en kombinert «fødemaskin» og komandosentral for insektsamfunnet idet den legger egg og utskiller luktstoffer (feromoner) som påvirker arbeidernes atferd. a>.Resten av kroppen hos denne hunnen er på størrelse med en vanlig termitt – under én centimeter lang. Garifuna (språk). Garifuna er et arawakspråk som snakkes av rundt 300 000 medlemmer av garifunafolket langs den karibiske kysten av Honduras (om lag 98 000 brukere), Guatemala (16 700), Belize (16 100) og Nicaragua (1 500). Garifuna har en svært kompleks morfologi. Det har også et skille i ordforrådet mellom ord som bare brukes av menn og ord som bare brukes av kvinner. I 2009 ble språket tatt med på UNESCOs liste over mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv. Garifuna. Garifuna ("garinagu" i flertall) er et folk som er etterkommere av karibere, arawaker og vestafrikanske folk. Man regner med at det i dag er over 600 000 i Honduras, Belize, Guatemala, Nicaragua, sørlige Mexico og USA. Rundt 300 000 av dem snakker språket garifuna, som tilhører språkfamilien arawak, mens de fleste andre snakker engelsk eller spansk. Garifunaenes språk, musikk og dans står på UNESCOs liste over mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv. Forfedrene til garifunaene var slaver som ble frakta fra Nigeria til Karibia i to spanske skip som grunnstøtte i 1635 nær øya Saint Vincent. Slavene rømte fra skipa og søkte tilflukt på øya, hvor de ble tatt imot av urfolket kariberne, som ga dem beskyttelse. Etterkommerne til nigerianerne og kariberne utgjør folket garifuna. Da britene invaderte Saint Vincent i 1796, ble de «sorte kariberne» sett på som fiender og ble deportert til øya Roatán, som i dag tilhører Honduras. Rundt 5000 ble deportert, men bare halvparten av dem overlevde overfarta til Roatán. Øya var likevel svært liten for så mange mennesker, og de fikk etter hvert tillatelse av honduranske myndigheter til å slå seg ned på fastlandet mot at de kunne bli brukt som soldater. På denne måten spredte de seg langs den karibiske kysten i Mellom-Amerika. Saint Lucias kvinnelandslag i fotball. Saint Lucias kvinnelandslag i fotball representerer Saint Lucia i internasjonal fotball. Saint Lucia debuterte i mesterskapssammenheng i 2002, da de spilte i kvalifiseringen til Gold Cup 2002. De endte på en andreplass, på målforskjell foran Den dominikanske republikk, men bare vinneren gikk videre. De stilte ikke til kvalifiseringen til OL i Athen. De var imidlertid med i Gold Cup 2006, der de ble forhåndskvalifisert til hovedrunden i den karibiske kvalifiseringen. De endte på andreplass igjen, denne gangen bak Jamaica, men foran Saint Kitts og Nevis og Antigua og Barbuda. Igjen gikk bare vinneren videre. Saint Lucia sto over kvalifiseringen til OL i Beijing, men var med i Gold Cup i 2010. De vant sin førsterundegruppe, og gikk videre til hovedrunden, der de endte sist, bak Trinidad og Tobago, Guyana og noe overraskende Barbados. Drone (insekt). En drone skiller seg fra abeiderne på kroppsformen og at øynene er større. Drone er opprinnelig navn på hannen hos honningbien, men brukes gjerne også om hannene hos andre sosiale insekter. Bidronene er gjerne noe større enn de ikke-fertile arbeiderne og har en noe annen kroppsform enn den fertile hunnen (dronningen). De skiller seg også fra arbeiderne ved at fasettøynene er større. Ettersom de er forplantningsdyktige har de ingen stikkebrodd, slik som hos arbeiderne. I de fleste tilfeller fødes det flere droner for hver dronning. Dronene dør gjerne kort tid etter sverming og paring, mens dronningene lever videre. LobNobs. LobNobs er et norsk varemerke på et japansk fiskeprodukt (surimi) som er inspirert av hummerkjøtt i konsistens, smak og farge. LobNobs inneholder praktisk talt ikke fett og er laget av 70% hvitfisk-filet. Ulike varianter av surimi selges i dag over store deler av verden. Koking er en del av produksjonsprosessen. Dette gjør at produktet er spise- og bruksklart. Foruten å være et populært pålegg, brukes produktet i salater, småretter og i middagsretter. Det selges vanligvis i dypfryst tilstand, men tiner svært raskt. Surimi. Surimi er en separert fiskemasse laget av hvitt fiskekjøtt. Man antar at japanerne utviklet surimi for mer enn 900 år siden. Gjennom spesielle prosesser gis fiskemassen struktur, smak og overflatefarge som er inspirert av skalldyr, som krabbe og hummer. De vanligste surimiproduktene på det norske markedet er Crabsticks og LobNobs. De vanligste bruksområdene er som pålegg, i salater, småretter og i middagsretter. Surimi regnes som sunt og næringsrikt med svært lite fett (Vanligste allergener er skalldyr, egg og fisk). Fiskeinnholdet kan variere fra ca. 25% til 75%, og smaken kommer fra skalldyrekstrakt. Siden koking er en del av produksjonsprosessen, kan surimi-produktene spises som de er. De fleste selges frosne, men tiner raskt. Crabsticks. Crabsticks er et fiskeprodukt (surimi) som er inspirert av krabbekjøtt i konsistens, smak og farge. Foruten å være et populært pålegg, brukes crabsticks i salater, småretter og i middagsretter. Selges vanligvis i dypfryst tilstand, men tiner raskt. ISAFs militærbase i Ghowrmach. ISAFs militærbase i Ghowrmach er en ISAF militærbase i Ghowrmach Afghanistan. Den er en en feltbase eller operasjonsbase, i følge norsk militær-terminologi, og i NATO klassifiseres den som en Stasjonert på basen er 500 soldater i ANA, som norske ISAF-offiserer har hatt ansvaret for å veilede siden januar 2009. Den fjerde kontingenten av mentorer (militære rådgivere), kalles OMLT 4, og er det første laget bestående av nordmenn, som har flyttet til basen. Basen er omgitt av en Hesko-mur. Bjørnar Pedersen. Bjørnar Pedersen (født 28. juli 1962 i Oslo) er en norsk forfatter, skribent, journalist, programleder. Bjørnar Pedersen har blant annet vært programleder i Herreavdelingen og BarBarene på NRK Petre, samt i P4 Bandit. Han har også utgitt kriminalromanene "Hillman Hunter" (Aschehoug 2000) og "Døde Ting" (Aschehoug 2008) sammen med Egil Birkeland. I 2010 jobbet Bjørnar Pedersen som programleder i NRK Hedmark & Oppland. Sheila Coulson. Sheila Dawn Coulson (født 1949 i Canada) er førsteamanuensis i arkeologi ved Universitetet i Oslo. Coulson har først og fremst arbeidet med steinalderen, og har bl.a. vært med på en banebrytende analyse av en av boplassene på Høgnipen i Rakkestad, Østfold. Fra 2004 har hun vært involvert i et samarbeid mellom UiO og Universitetet i Botswana, i prosjektet "The Collaborative Programme for Basarwa Research". Dette er del av et større forskningsprosjekt for å studere urbefolkninger i Botswana, i dette tilfellet basarwaene – også kjent som San-buskmenn. I forbindelse med dette arbeidet fant Coulson i 2006 spor av rituell virksomhet i form av helleristninger og hulemalerier i en hule i Tsodilofjellene i Kalahari, datert til ca. 70 000 år før nåtid. Dateringene var meget oppsiktsvekkende, og gjorde Coulson verdenskjent innen forskermiljøet. Saint Vincent og Grenadinenes kvinnelandslag i fotball. Saint Vincent og Grenadinenes kvinnelandslag i fotball representerer Saint Vincent og Grenadinene i internasjonal fotball. Saint Vincent og Grenadinene var med i Gold Cup for første gang i 2002-mesterskapet. De endte på en andreplass bak Trinidad og Tobago, men foran Dominica og Grenada. I kvalifiseringen til OL i Beijing endte imidlertid Saint Vincent og Grenadinene sist, etter å ha tapt alle kampene, inkludert mot Grenada, igjen mot Trinidad og Tobago, og mot Surinam med et svært redusert lag, og som resultat stygge tap. I Gold Cup i 2010 stilte Saint Vincent og Grenadinene med et bedre mannskap, og enda laget røk ut i den første puljen med to tap mot Surinam og Guyana, var begge tap ettmålstap. Se også. CONCACAF Gold Cup for kvinner Liste over kvinnelandslag i fotball Helen Sæter. Liv Helen Sæter (født 29. mars 1953) er en norsk jurist og dommer. Hun ble utnevnt til leder for Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker i 2009. Hun var tidligere tingrettsdommer i Halden tingrett. Dijle. Dijle (nederlandsk) eller Dyle (fransk) er ei elv i det sentrale Belgia. Den er ei venstre sideelv til Rupel og er 86 km lang. Den renner gjennom de belgiske provinsene Vallonsk Brabant, Flamsk Brabant og Antwerpen. Kildene ligger i Houtain-le-Val, nær Nivelles. De viktigste byene langs Dijle er (regnet fra kilden) Ottignies, Wavre, Leuven og Mechelen. Den sistnevnte blir ofte kalt 'Dijlestad' (Dyleby). Dijles største sideelver er Demer (i Werchter i kommunen Rotselaar) og Zenne ved "Zennegat" helt i utkanten av Mechelen, hvor også kanalen Leuven-Mechelen begynner. Noen få hundre meter nedstrøms, ved Rumst, løper Dijle sammen med Nete og danner elva Rupel, som etter ytterligere 12 km munner ut i Schelde ved havna i Antwerpen. Dijle var tidligere farbar for små skip helt til Werchter, men all båttrafikk er nå begrenset til Mechelen, ettersom de øvre slusene der er stengt. Rupel. Rupel er ei elv i provinsen Antwerpen i Belgia. Den er ei høyre sideelv til Schelde og er rundt 12 km lang. Den dannes ved samløpet av elvene Dijle og Nete i Rumst og munner ut i Schelde ved Rupelmonde. De største byene langs Rupel er Rumst, Boom og Niel. Rupel er farbar for skipstrafikk, og utgjør en del av vannveien til Brussel. Elva er påvirket av tidevannet i hele sin lengde. Gelepalme. Gelepalme ("Butia capitata") er en kuldeherdig fjær-palme i palmeslekten Butia og kommer opprinnelig fra sør-Amerika der den vokser naturlig i et område som strekker seg fra sørlige Brasil til Paraguay og Uruguay. Beskrivelse. Palmen blir vanligvis ikke høyere enn 3,7 til 4,6 meter høy. Den har blågrønne buede fjærlignende blader som blir inntil 3 meter lange, og som har skarpe torner langs sidene på bladstilkene. Navnet "gelepalme" kommer fra den modne skarpe oransje frukten som blir brukt til gele. Frukten har en hårete overflate og egner seg derfor dårlig til å spise rett fra treet. Den har en kraftig smak som minner om en blanding mellom eple og tropisk frukt, og er sør-Amerikas svar på dadler. Gelepalmen foretrekker en sandrik jord med god drenering, full sol til delskygge og tåler tørke bra. Palmen sises å være blant de mest kuldeherdige fjærpalmene, kun slått av den chilenske vinpalmen, og etablerte individ skal tåle temperaturer ned mot -10 til -12 grader i korte perioder om gangen kun med minimale frostskader. Nea Kydonia. Nea Kydonia (gresk: Νέα Κυδωνία) er en kommune i prefekturet Khania i utkanten av Khania på øyen Kreta, Hellas. Området bliver mye besøkt fordi det finnes badestrender og er nært Khania. Det var heftige kamper her ved slaget om Kreta under andre verdenskrig og hovedkrigsfangeleiren for allierte soldater på Vest-Kreta var i Galatas i kommunen. Sete for kommunen Nea Kydonia er i landsbyen Daratsos. Galatas har en populær strand i Kalamaki og en havn kalt Kato Galatas. Agia Marina, Stalos og Daratso er andre viktige tettbyggelser i kommunen, og dessuten den ubebodde øyen Agii Theodori. Den er en del av provinsen Kydonia. Oldtidshistorie. I den moderne byen Chania, som ligger nært kommunen, fantes oldtidsbyen Kydonia. Den moderne byen er bygget på ruiner av denne. Kydonia var en mektig kretenisisk by i perioden 600 til 200 f.Kr. Se også. Øyen Agii Theodori utenfor Nea Kydonia Andreas Mjøs. Andreas Mjøs (født 1. mars 1976 i Tønsberg) er en norsk musiker, plateprodusent og komponist, medlem av Jaga Jazzist. Mjøs er med på en rekke plateinspillinger. Alikianos. Alikianos (gresk: Αλικιανός) er hovedlandsbyen i kommunen Mousouri i prefekturet Khania, Kreta beliggende omtrent 12,5 kilometer sørvest for Khania. Alikianos er mest kjent utenfor øyen for de heftige kampene som fant sted under slaget om Kreta i, hvor det 8. greske regimentet (provisoriske) hjalp med å dekke retretten til den 10. New Zealand divisjonen, som det var tilknyttet. Norsk Tollmuseum. Norsk tollmuseum holder til i Tollpakkhuset Norsk Tollmuseum er det norske tollvesenets eget museum. Tollmuseet holder til i i Tollbugata 1 i Oslo, og ble åpnet i 1915. Museet inneholder en samling av Tollvesenets uniformer gjennom 350 år, beslagt smuglerutstyr, og gir et lite innblikk i kampen mellom tollere og smuglere. Safura Alizadeh. Safura Alzadeh (født 20. september 1992) er fra Aserbajdsjan og vant femte plass i Eurovision Song Contest 2010. Den 2. mars 2010 vant Alizadeh den aserbajdsjanske nasjonale finalen og hun representerte Aserbajdsjan under Eurovision Song Contest 2010, som ble avholdt i Oslo, Norge. Den 1. mai 2010, begynte Safura hennes salgsfremmende turne, og besøkte blant annet Tyskland, Nederland, Belgia, Sveits, Polen, Russland og Sverige. Safura har signert en femårskontrakt med det svenske plateselskapet Euteria. Hennes første album ble frigitt 18. juni 2010, og hadde en suksess i flere europeiske land. Lituma i Andesfjellene. Lituma i Andesfjellene er en roman av Mario Vargas Llosa. Handling. Korporal Lituma og Tomasito er sendt til en avsides postering høyt oppe i Andesfjellene. Unge Tomasito tenker tilbake på ulykkelig kjærlighet, mens kystboeren Lituma forsøker å tilpasse seg det fremmede høyfjellsmiljøet blant Andesfjellenes folk og vesen, stadig under dødstrusler fra maoistgeriljaen som terroriserer trakten. Conrad Reventlow. Conrad Reventlow, (født 21. april 1644 i København, død 21. juli 1708 på Clausholm), var en dansk adelsmann, kammerherre hos Frederik III. Utnevnt til storkansler i 1699. Reventlow var en av Danmarks rikeste menn på sin tid. Datteren Anna Sophie Reventlow ble dansk dronning. Begravet i Slesvig domkirke i sarkofag utført av billedhuggeren Thomas Quellinus. Ulrik III av Mecklenburg-Güstrow. Ulrik av Mecklenburg-Güstrow (født 5. mars 1527, død 14. mars 1603) var hertug av Mecklenburg fra 1555–56 til 1603. Gift med Elisabeth av Danmark. Deres datter Sophie giftet seg med Frederik II i 1572. Anastasia Mikhailovna av Russland. Anastasia Mikhailovna av Russland (; (født, død 11. mars 1922) var datter av Mikael Nikolajevitj av Russland og Olga Feodorovna av Baden. Hun giftet seg med Fredrik Franz III av Mecklenburg-Schwerin. John Andreas Olsen. John Andreas Olsen (født 4. juli 1968) er en norsk offiser og forfatter, kjent for sine bøker om strategi og luftkrig. Olsen mottok Gill Robb Wilson-prisen i 2010 for sitt forfatterskap. I tillegg til arbeidet som offiser i Luftforsvaret er han på deltid professor i operasjonskunst og taktikk ved den svenske Forsvarshögskolan i Stockholm.. Olsen ble sjef for Militærmaktsavdelingen ved Forsvarets stabsskole 1. mai 2006. Han startet sin militære karriere på Luftstasjon Sørreisa som radartekniker i perioden 1989 til 1992. Senere tjenestegjorde hans som prosjektoffiser på Kjeller mellom 1995 til 1997 og som assisterende hovedlærer i luftmakt ved Luftkrigsskolen mellom 2000 og 2003. Han har også være liaisonoffiser ved den norske ambassaden i Berlin mellom 2005 og 2006. I 2010 ble Olsen utnevnt til nestkommanderende ved NATOs hovedkvarter i Sarajevo, der han leder NATOs rådgivningsgruppe, som skal forberede Bosnia-Hercegovina på status som medlemskapskandidat i NATO. Olsens høyere utdanning omfatter gjennomføring av den tyske stabsskolen ("Die Führungsakademie der Bundeswehr") mellom 2003 og 2005. Han har også doktorgrad i strategiske studier fra De Montfort University, hovedfag i engelsk fra universitetet i Trondheim og mastergrad i britisk politikk og litteratur fra University of Warwick, samt ingeniør i elektronikk fra Trondheim ingeniørhøgskole. Biosyntese. Biosyntese (også kalt biogenese) er en enzymkatalysert prosess i alle levende celler hvor substrater omdannes til mer komplekse produkter. Biosyntesen utgjør derfor ofte anabolisme i levende organismer. Biosyntesen består ofte av flere koblede enzymatiske trinn hvor produktet fra det ene trinnet blir brukt som substrat i det etterfølgende trinnet. Eksempler på slike biosyntetiske prosesser med flere reaksjonstrinn er synteseveiene for aminosyrer, fettsyrer og naturstoffer. Biosyntesen spiller en stor rolle i alle celler, og kombinert utgjør de mange spesialiserte, metabolske veiene generell metabolisme. Forutsetningene for biosyntese er prekursorene (kjemiske forbindelser som deltar i reaksjoner som gir andre forbindelser), kjemisk energi (for eksempel i form av ATP) og katalytiske enzymer, som kan kreve reduksjonsmidler (for eksempel i form av NADH eller NADPH). Vanlige, kjente produkter i biosyntesen omfatter blant annet proteiner, vitaminer og antibiotika. De fleste organiske forbindelser i levende organismer dannes i biosyntetiske reaksjonsveier. Politimuseet i Oslo. Sentrum politistasjon i Hammersborggata 12 Politimuseet i Oslo er politietatens eget museum. Det holder til Sentrum politistasjon, Hammersborggata 12. Inntil 1973 het det "Kriminalmuseet" og ble opprettet i 1902. Museet har som oppgave å vise politiets og lensmannsetatens historie og utvikling. I tillegg vise enkelte straffesaker som antas å ha historisk eller etterforskningsmessig interesse. Museet omfatter en samling av uniformer, tjenestevåpen, utstyr og gjenstander som har tilknytning til politi- og lensmannsetaten. Museet har også en del skarpretterutstyr og andre gjenstander som har hatt tilknytning til kriminalsaker. Dessuten en samling utstyr fra fengselsvesenet i eldre tider. Museet hadde tidligere gjenstander som var knyttet til politiets arbeide under okkupasjonstiden, men disse er overført til Norges Hjemmefrontmuseum eller Forsvarsmuseet. Sigurd Johan Heide. Sigurd Johan Heide (født 2. april 1979 i Harstad) er en norsk koreograf og danser. Heide har sin utdannelse fra Kunsthøyskolen i Oslo (2008–10), NTNU (2004–07) og Høgskolen i Tromsø (2001–04). Han vokste opp på Grytøya i Troms, og bor i dag i Trondheim, der han arbeider som prosjektleder for Bygda dansar og som frilansdanser og koreograf. Sigurd Johan Heide har laget og medvirket i flere sceneproduksjoner med folkedans som scenespråk. I 2006 medvirket han som danser sammen med Hekla Stålstrenga i en konsertforestilling. I 2007 danset han i FOT på Kalottspel i Troms. I 2009 medvirket han som danser og koreograf i danseforestillingen "Kan du sjå det på meg?", basert på "Is-slottet" av Tarjei Vesaas. I 2010 var han koreograf på forestillingen "Flate steinar er til å sitja på", basert på "Fuglane" av Vesaas. Sigurd Johan Heide var ungkunstner ved Festspillene i Nord-Norge i 2006 sammen med Hekla Stålstrenga (Ragnhild Furebotten og Tore Bruvoll) og danserne Magne Kleiveland og Hallgrim Hansegård. Heide vant kongepokal i «dans, fele, klasse A» sammen med søskenbarnet Anne Berit Heide på Landskappleiken. Arka Gdynia. Arka Gdynia er en polsk fotballklubb fra havnebyen Gdynia i det pommerske voivodskap. Klubben ble grunnlagt i 1929 og lagets farger er gult og blått. Arka Gdynia spiller i 1. liga, og spiller sine hjemmekamper på Stadion GOSiR. Nåværende trener er Petr Němec. Klubben har per dags dato ikke vunnet det polske seriemesterskapet, men har til gjengjeld vunnet den polske cupen én gang i 1979. På 1980- og 1990-tallet hadde klubben sin tilværelse både på nivå to og nivå tre i Polen. Laget rykket opp til den øverste divisjonen Ekstraklasa i 2005, men rykket ned igjen i 2007 som følge av at klubben ble mistenkt for å ha vært med i en kampfiksingsskandale av det polske fotballforbundet. Klubben rykket for øvrig opp igjen etter 2007/2008-sesongen. Agia Marina. Agia Marina (gresk: Αγία Μαρίνα) er en by i kommunen Nea Kydonia i prefekturet Khania på øyen Kreta i Hellas. Ifølge folketellingen i 2001 har den en befolkning på 1448 og dekker et område på 5324 m². Den er beliggendes 10 km langs kysten fra byen Khania. I de seinere årene er det bygget mange nye turistanlegg i tilknytning til byen. Lechia Gdańsk. Ośrodek Szkolenia Piłkarskiego Lechia Gdańsk, forkortet som Lechia Gdańsk, er en polsk fotballklubb fra havnebyen Gdańsk i det pommerske voivodskap. Klubben ble grunnlagt i 1945 og lagets farger er hvitt og grønt. Lechia Gdańsk spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen Ekstraklasa, og spiller sine hjemmekamper på PGE Arena Gdańsk. Nåværende trener er Bogusław Kaczmarek. Klubben har per dags dato ikke vunnet det polske seriemesterskapet, men har til gjengjeld vunnet den polske cupen én gang og den polske supercupen én gang, begge i 1983. Deres beste ligaplassering er en bronseplass fra 1956. Lechia Gdańsk deltok for øvrig i Cupvinnercupen sesongen 1983/1984, men ble slått ut i første runde med tap 10-2 for den italienske klubben Juventus. Polonia Bytom. Klub Sportowy Polonia Bytom Spółka Akcyjna, forkortet som Polonia Bytom, er en polsk fotballklubb fra byen Bytom i det schlesiske voivodskap. Klubben ble grunnlagt den 4. januar 1920 og lagets draktfarger er blått med røde striper. Polonia Bytom spiller for øyeblikket i den 1. liga, og spiller sine hjemmekamper på Stadion Edwarda Szymkowiaka, som er oppkalt etter en av klubbens mest kjente spillere. Nåværende trener er Dariusz Fornalak. Klubben hadde sin storhetsperiode på slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet. Den har per dags dato vunnet det polske seriemesterskapet to ganger, og har endt på sølvplass fire ganger, alt dette før midten av 1960-tallet. Klubben har også deltatt i den polske cupen, men har ikke klart å vinne. Klubben har likevel deltatt i tre finaler, senest i 1973. Polonia Bytom har for øvrig deltatt i UEFA Intertoto Cup en rekke ganger, og endte opp med å vinne turneringen i 1965 etter å ha beseiret den østtyske klubben SC Leipzig. Klubben kom også til finalen i 1964, men tapte til fordel for den tsjekkoslovakiske klubben Inter Bratislava. Kaptein Sabeltann og havets hemmelighet (album). "Kaptein Sabeltann og havets hemmelighet" er et musikkalbum med Terje Formoe sin figur Kaptein Sabeltann, utgitt den 29. november 2010 og inneholder musikken til den nye forestillingen Kaptein Sabeltann og havets hemmelighet som har premiere sommeren 2011. EB/Streymur. EB/Streymur (Eiðis Bóltfelag/Streymur) er en færøysk fotballklubb som holder til i Streymnes. Klubben ble stiftet i 1993 og spiller per 2010-sesongen på øverste nivå på Færøyene. Midt på natta. "Midt på natta" er et musikkalbum med Åse Kleveland, utgitt i 1976. Dette ble hennes siste plateutgivelse. As You Are. "As You Are" er et musikkalbum med Nils Lindberg og Karin Krog, utgitt i 1976. Kaurtang. Kaurtang ("Fucus spiralis") er en brunalge som er vanlig langs hele Norskekysten. Kaurtang kan minne litt om blæretang, men skiller seg ut ved mye bredere grener, og har ikke luftblærer. Vokser høyt oppe langs kystlinjen, og man finner den vanligvis tørrlagt ved fjære. Kan bli opp til 30 cm, men den vanligste høyden ligger rundt 15 cm. I bredden er den forholdsvis smal, avhengig av antall grener på algen. Per O. Rimolsrønning. Per O. Rimolsrønning (født 27. september 1944 i Melhus, død 2. april 1997 i Trondheim) var en norsk lærer og politiker (H). Han var lærer ved Blussuvoll skole og Rosten skole i Trondheim. Han ble politisk aktiv i 1959, stiftet Melhus Unge Høyre og ble senere formann i Sør-Trøndelag Unge Høyre, viseformann i Sør-Trøndelag Høyre og formann i Melhus Høyre. Rimolsrønning var medlem av Melhus kommunestyre 1968–1991 og var også varaordfører og ordfører. Han var også medlem av (og gruppeleder i) Sør-Trøndelag fylkesting fra 1975 og frem til sin død, og døde også på fylkeshuset. Han var også vararepresentant til Stortinget fra Sør-Trøndelag 1969–1973 og 1981–1985. Av Rimolsrønnings øvrige verv kan nevnes styreformann i Regionsykehuset i Trondheim 1980–1987, styremedlem i Trøndelag Teater og formann i distriktsprogramrådet for NRK. Li Rui (politiker). Li Rui (kinesisk: 李銳, født i april 1917 i Pingjiang i provinsen Hunan i Kina) er en pensjonert kinesisk politiker. Han var i en periode sekretær for Mao Zedong, og innehadde høye politiske embeder. Etterhvert ble han en frittalende forkjemper for demokratisering og mot sensur. Li ble tidlig et entusiastisk medlem av det kinesiske kommunistparti, og var blant deltakerne på "Den lange marsjen" til Yan'an i 1930-årene. Etter noen år der ble han utsatt for politisk forfølgelse. I midten av 1950-årene var Li i en kort periode en av Mao Zedongs sekretærer. Men hans kritikk av "Det store spranget" førte til at han ble fjernet fra disse maktens indre sirkler; han ble fordømt og sendt i indre eksil. Han hevdet senere at Mao var likegyldiig til de lidelser som hans politikk førte med seg: "«Mao's way of thinking and governing was terrifying. He put no value on human life. The deaths of others meant nothing to him.» Li var med på å fremforhandle opprettelsen av Fellesfabrikk 718 i Dashanzi i Beijing, i samarbeid med Øst-Tyskland som ledd av «den sosialistiske enhetsplan» – et militært-industrielt samarbeidsopplegg mellom Sovjetunionen og den unge kommunistiske kinesisjke stat. Han var fra 1957 dens første direktør. Li ble denere nestleder for Organisasjonsdepartementet for kommunistpartiet. Han var viseminister for Ministeriet for vannkonservering, og ble etterhvert en motstander av planene om en neddemning av de tre kløfter langs Yangzejiang. Ved Det kinesiske kommunistpartis 16. partikongress i 2002 gjorde Li seg bemerket ved å gå inn for politiske reformer. Han begynte å skrive meget om denne problematikken. I november 2004 forbød Propagandadepartmentet for Det kinesiske kommunistparti omtale av Lis publikasjoner i massemediene. I 2005, da han hørte om Zhao Ziyangs død, vendte Li tilbake til Beijing fra et utenlandsbesøk og dro straks til den tidligere partisekretærens hjem - der han hadde sittet i husarrest inntil sin død - for å kondolere. I 2006 var han hovedundertegner av et åpent brev som kritiserte statens nedleggelse av avisen Bingdian, som spesialiserer seg på gravende journalistikk. Avisen ble etter noen måneder tillatt igjen. I 2007, forut for den 17. partikongress, publiserte han sammen med den pensjonerte akademikeren Xie Tao artikler som oppfordret kommunistpartiet til å omforme seg til et sosialistparti etter europeisk modell, noe som ble fordømt av partiapparatet. I oktober 2010 var han hovedundertegner og initiativtager, sammen med Hu Jiwei, Zong Peizhang og Jiang Ping, for et åpent brev undertegnet av i alt omlag 500 personer, til fordel for mer demokrati og mindre sensur i Folkerepublikken Kina. Maulbronn kloster. Maulbronn kloster er et tidligere cistencienserkloster i sentrum av Maulbronn ved den sørvestlige siden av landskapet Stromberg, som strekker seg mellom Schwarzwald og Odenwald. Byen Pforzheim i Baden-Württemberg ligger i nærheten. Klosteret regnes som det best bevarte middelalderkloster nord for alpene. Historie. Med virksomheten til den karismatiske Bernhard av Clairvaux fikk cistencienserne i Tyskland stor utbredelse. I sørvesttyskland lot den adelige "Walter von Lomersheim" seg også begeistre av bevegelsen. Han etablerte en eiendom mellom Mühlacker og Lienzingen som en stiftelse med formålet å grunnlegge et cistencienserkloster. Klosteret tiltrådte han selv som legbroder. "Kloster Neuburg im Elsass" sendte en abbed og – som det het – etter apostlenes antall, i tillegg tolv munker. Klosteret ble grunnlagt i 1147, men snart flyttet til et annet sted enn det opprinnelige som følge av problemer med vannforsyningen. Biskopen av Speyer overdro sitt len "Mulenbrunnen" til abbeden Dieter og klosteret fikk sin endelige beliggenhet. I middelalderen var klosteret et viktig politisk, næringsmessig og samfunnsmessig sentrum. Ved grunnleggelsen hørte klosteret under biskopen i Speyer og fra 1821 til biskopen i Rottenburg-Stuttgart. Etter innføringen av reformasjonen ble klosteret i 1556 omgjort til en evangelisk klosterskole. Det evangelisk-teologiske seminar stiftet her i 1807 består fremdeles. Klosteret er fra desember 1993 på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Arkitektur. I klosteret finnes representert alle stilretninger og utviklingsstadier fra romantikken til sengotikken. Klosterkirken som hovedsakelig er oppført i gotisk stil, hadde stor innflytelse på utbredelsen av gotisk arkitektur over store deler av det nordlige og sentrale Europa. Vannreguleringssystemet i Maulbronn med sitt drenerings- og vanningssystem samt reservoarer er av UNESCO fremhevet som å være av særlig interesse. Filialklostere. Filialer av Maulbronn kloster var Bronnbach kloster stiftet ca 1150 og Schöntal kloster stiftet 1157. Dagens bruk. Klosteret tilhører idag delstaten Baden-Württemberg. Anlegget som ligger innenfor en ringmur, inneholder idag blant annet Maulbronn rådhus, politi, andre offentlige kontorer og flere restauranter. I tillegg er det sete for det evangeliske gymnasium. Playroom4you. Playroom4you var et norsk nettbasert spillsamfunn etablert i 2008 drevet av Leif Arne Syverstad gjennom selskapet "Playroom4you.com Limited". I styret til Playroom4you satt også Rune Lauritzen med fortid fra pyramideselskapet World Wide Alliance. I tillegg til å markedsføre seg som tilbyder av online pengespill, hadde Playroom4you også et MLM-aspekt. Ved å verve nye medlemmer til spillsamfunnet kunne man tjene store penger ifølge selskapets egne nettsider. Inngangsbilletten kostet ca. 25.000 kr. I mai 2010 kom slovenske myndigheter med en advarsel mot selskapet Simray ASA som markedsførte Playroom4you. Selskapet "Playroom4you.com Limited" ble avviklet i 2012, men Simray fortsatte å drive konseptet My Private Trade. Polonia Warszawa. Klub Sportowy Piłkarski Polonia Warszawa, forkortet som Polonia Warszawa, er en polsk fotballklubb fra hovedstaden Warszawa. Klubben ble grunnlagt i 1911 og lagets draktfarger er svart og hvitt. Polonia Warszawa spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen Ekstraklasa, og spiller sine hjemmekamper på Polonii Warszawa stadion. Nåværende trener er Paweł Janas. Klubben har vunnet det polske seriemesterskapet to ganger og det polske cupmesterskapet to ganger. Polonia Warszawa har også vunnet den polske supercupen og den polske ligacupen ved årtusenskiftet. Den har også deltatt i ulike europacuper ved flere anledninger, og deres største meritter i Europa kom i 1999 da de spilte semifinale i UEFA Intertoto Cup. Krystokk. Krystokk er masten på en nordlandsbåt. Krystokken har den egenskap at den kan legges ned ved manøvrering med årer, og ellers ved aktivt fiske. Masta legges framover, hvilende på kry-stokken (som er en tverr-stokk på stevnen). Å reise masta ble kalt: «Å kry masta». I mange beskrivelser av denne båttypen blir stokken feilaktig kalt «kryss-stokk». Li Rui (forfatter). Li Rui (kinesisk: 李锐, født i 1950 i Beijing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk forfatter bosatt i Taiyuan i provinsen Shanxi. Li Rui er født og oppvokst i Beijing, men i 1969, under kulturrevolusjonen, ble han sendt til en fattig fjellby i Shanxi. Han tilbragte seks år på landet, og livet der inspirerte ham til hans skildringer av bøndenes liv. Li gav ut sin første novellesamling i 1974. I 1977 ble Li Rui redaktør for tidsskriftet "Shanxi wenxue" («Shanxilitteratur»). Han ble yrkesforfatter, lønnet av Shanxis forfatterforbund, i 1988. «Ulrik» (maleri). «Ulrik» er et verk utført av den nederlandske kunstneren Jakob van Doordt rundt 1615. Det ble malt på Rosenborg slott. Maleriet viser Ulrik, Christian IVs tredje sønn med dronning Anna Kathrine. Ulrik var født i 1611 og var mellom 4 og 5 år på det tidspunkt han ble portrettert. Han er iført en rød- og og gullbrodert kjole pyntet med bred, stående kniplingskrave. Hadde han vært eldre, ville han hatt på seg bukser. I hånden holder han en hvit hyasint; en sjelden og eksklusiv blomst. Maleriet inkluderer også en hann-mops som står på bakbenene med forbenene opp mot kjolen til Ulrik. Mopsen var en sjeldenhet på 1600-tallet, men var begynt å bli populær i hoffene rundt i Europa. Christian IV hadde flere mopser og det var ikke uvanlig å treffe kongen i København sammen med en av dem. Maleriet har tilhørt flere forskjellige kunstsamlere i Europa og ble for noen år siden identifisert av Steffen Heiberg. Sommeren 2008 fikk en dansk student tilfeldigvis øye på det i Weiss Gallery i London hvor det var til salgs og han tok kontakt med De Danske Kongers Kronologiske Samling på Rosenborg slott for å prøve å få det tilbake til Danmark. Dette lyktes sommeren 2010 etter at Augustinus Fonden ga beskjed om at de ville betale prisen på 1,7 millioner kroner. I juli samme år kom maleriet til Rosenborg slott. 17. november 2010 ble maleriet offisielt avduket. Den saksiske kysten. De ni britiske saksiske kystborger nine British Saxon Shore i "Notitia Dignitatum". Den saksiske kysten (latin "litus Saxonicum", engelsk "The Saxon Shore") var en militær myndighet på slutten av romersk tid og Romerriket som besto av rekke av befestninger på begge sider av den engelske kanal og en militær flåte. Den ble etablert på slutten av 200-tallet og var ledet av «greven av den saksiske kysten». På slutten av 300-tallet var hans funksjoner begrenset til Britannia mens befestningene på gallisk side ble reetablert som adskilte kommandoer. Flere av disse befestninger er blitt bevart i østlige og sørøstlige England. Bakgrunn. I løpet av den siste halvdelen av 200-tallet gjennomgikk Romerriket en alvorlig krise. Internt var riket svekket av borgerkriger, voldelige etterfølgelser av keisere som varte i kort tid, og provinser som løsrev seg fra riket. Eksternt møtte Romerriket en ny bølge av angrep fra barbariske stammer. Det meste av Britannia hadde vært en romersk provins siden midten av 1. århundre. Det var beskyttet mot angrep fra nord av to lange befestningsverker, Hadrians mur og Den antoninske mur, mens kanalen ble patruljert av en romersk flåte kalt "Classis Britannica" (bokstavelig «Den britiske flåte», men i betydningen «flåten i de britiske farvann») som holdt pirater og herjingsmenn til sjøs unna. Etter hvert som grensene kom under stadig økende ytre press ble det gjennomført storstilte befestningsverker over hele Romerriket for å beskytte byene og vokte strategisk viktige steder. Det er i denne sammenhengen at festningene langs den britiske og den galliske kysten ble reist. Allerede på 230-tallet, under keiser Alexander Severus, hadde flere militære enheter blitt trukket tilbake fra den nordlige grensen og plassert i garnison på lokaliseringer i sørlige Britannia. Det ble bygget nye festninger ved Brancaster, Caister-on-Sea og Reculver. Dover var allerede befestet siden tidlig på 100-tallet, og mens andre festninger ble reist i perioden 270- og 290-tallet, ble den komplette lenken med festningsverker fullført. Meningen av begrepet og funksjonen. De eneste samtidige referanser som er bevart som nevner navnet «den saksiske kysten» er "Notitia Dignitatum" fra slutten av 300-tallet. Det lister kystens kommandant, "Comes Litoris Saxonici per Britanniam" («Greven av den saksiske kysten i Britannia»), og oppgir navnene på steder som lå under hans kommando og deres respektive antall av militært personell. Imidlertid på mangel av ytterligere dokumentasjon har forskernes teorier variert til det nøyaktige meningen av navnet, og til kjeden av festninger, deres vesen og hensikt. To fortolkninger har blitt fremmet til meningen av adjektivet «saksisk»: enten en kyst angrepet av saksere (i den generelle betydningen germanere), eller en kyst bevoktet av saksere. Den siste hypotesen har mottatt i det minste delvis støtte fra arkeologiske funn da gjenstander i germansk stil er blitt avdekket i graver. Bosetninger av saksere og andre germanere i området sørøstlige England og på nordkysten av Gallia rundt Boulogne-sur-Mer og Bayeux er sikkert dokumentert fra midten av 400-tallet og framover. Særlig langs den galliske kysten er bosetninger av germanske stammer sikkert dokumentert. Krønikeren og historikeren Eutropius nevner at i løpet av 280-tallet var sjøen langs kystene av Belgica og Armorica «befengt med frankere og saksere», og det var av den grunn at den romerske feltherren Carausius ført ble utpekt for å ta ansvaret av Classis Britannica. I tillegg nedtegner "Notitia Dignitatum" tilstedeværelsen av tallrike germanske stammer, hovedsakelig frankere og svebere, som tjente som "laeti" i den romerske hæren på slutten av 300-tallet. Den andre fortolkningen, støttet av Stephen Johnson, hevder at festningene fungerte som et kystforsvar mot sjøfarende angripere, hovedsakelig saksere og frankere, og fungerte som baser for den romerske flåten mot dem. Dette synet er styrket av eksistensen av en parallell kjede av festningsverker på andre siden av kanalen langs nordkysten av Gallia som da komplimenterte de britiske festningene, og understreker et felles forsvarssystem. Andre forskere som John Cotterill har imidlertid betraktet trusselen av germanske angripere, i det minste på 200- og tidlig på 300-tallet, som overdrevet. Konstruksjonen av festningene ved Brancaster, Caister-on-Sea og Reculver tidlig på 200-tallet og deres lokalisering ved strategiske elvemunninger på farbare elver er tolket som en indikasjon på en helt annen funksjon, som befestede forskyningsbaser og transportpunkter til fra Britannia-Gallia, uten noe forhold (i det minste på denne tiden) til å motstå pirater og sjøfarende angripere. Dette synet er støtte av samtidige referanser til forsyninger for hæren til keiser Flavius Claudius Julianus med korn fra Britannia i løpet av hans militære kampanje i Gallia i 359, og deres nytte som sikre landgangsteder av grev Theodosius under nedkjempelsen av "Conspiratio barbarica", «barbarenes sammensvergelse», noen få år senere. Levningene av Rutupiæ, den romerske festningen ved Richborough i Kent. Ytterligere en teori som er blitt fremmet av D.A. White var at det omfattende systemet av store steinfestninger var i urimelig stor i forhold til enhver trussel som germanske pirater utgjorde, og at de ble egentlig oppført i forbindelse med at Carausius og Allectus løsrev seg fra Romerriket i det karausiske opprør i 289-296, og hadde en helt annen fiende for øye: de ble oppført for å forhindre at Britannia ble gjenerobret av Romerriket. Dette synet, om enn i stor grad bestridt av andre forskere, har i senere tid funnet delvis støtte i arkeologiske funn ved Pevensey som har datert festningens konstruksjon til tidlig på 290-tallet. Hva enn som var det opprinnelige formålet, det er sikkert at i de siste tiårene av 300-tallet ble festningene og deres garnisoner anvendt i operasjoner mot frankiske og saksiske pirater. Romersk kontroll over området var aldri blitt helt gjeninnført etter den barbariske sammensvergelsen, og Britannia ble oppgitt av Romerriket i 407 og Armorica likeledes kort tid etter. Festningene ble fortsatt bemannet i de påfølgende tiårene, og i Britannia i særdeleshet var flere av festningene i operasjon godt inn i den angelsaksiske perioden. Festningene. Romersk fyrtårn ved festning Dover Castle. I Britannia. De ni festningene som er nevnt i "Notitia Dignitatum" for Britannia er listet her, fra nord til sør, med deres garnisoner. Det er få andre steder som åpenbart tilhørte systemet av den britiske avdelingen saksiske kysten (den såkalte «Wash-Solent "limes"»), skjønt de inkluderte ikke "Notitia", slik som med festningene ved Walton, Suffolk, som har i dag sunket ned i sjøen grunnet erosjon, og ved Caister-on-Sea. I sør er Carisbrooke Castle på Isle of Wight og "Clausentum" (Bitterne, i dagens Southampton) er også nedtegnet som et vestvendt utvidelse av kjeden med festningsverker. Andre steder som sannsynlig er tilknyttet systemet langs den saksiske kysten er de nedsukne festningene ved Skegness, og levningene av hva som antagelig er en signalposter ved Thornham, Corton og Hadleigh. Lengre nordover langs kysten tok vernetiltakene form som sentrale lagre ved "Lindum" (Lincoln) og Malton med veger som gikk ut til signalstrasjonene ved kysten. Når en alarm ble gitt til basen kunne tropper bli plassert langs vegen. Enda lengre oppover kysten i North Yorkshire ble en rekke vakttårn langs kysten satt opp ved Huntcliff, Filey, Ravenscar, Goldsborough, og Scarborough. Disse knyttet de sørlige forsvarsverkene til den nordlige militære sonen ved muren. Tilsvarende kystfestninger er også blitt avdekket i Wales, ved Cardiff og Caer Gybi. I Gallia. Havnen "Gesoriacum" eller "Bononia" (Boulogne-sur-Mer), skjønt ikke nevnt i Notitia, var hovedbasen for Classis Britannica, og kom også inn under "dux Belgicæ Secundæ". Denne gruppen tilhørte også den romerske festningen ved Oudenburg. I tillegg er det flere andre steder hvor det har blitt foreslått en romersk militær tilstedeværelse. Ved Alderney er det en festning som er kjent som «The Nunnery» («Nonneklosteret») som har blitt foreslått å være datert tilbake til romersk tid og bosetningen ved Longy Common har blitt sitert som bevis på romersk militær etablering, men de arkeologiske bevisene er i bestefall tynne. Produkt (kjemi). Produkt(er) dannes i kjemiske reaksjoner når reaktanter blir forbrukt. Produkter har lavere (fri) energi enn reaktantene og blir produsert i reaksjonen i henhold til termodynamikkens andre lov. Den frigitte energien kommer fra endringer i kjemiske bindinger mellom atomene i reaktantmolekylene og kan avgis i form av varme eller lys. Produktene dannes når den kjemiske reaksjonen fortsetter mot kjemisk likevekt ved en viss reaksjonshastighet, som avhenger av reaktantene og miljøfaktorer. Avhengig av den relative mengden av reaktanter og likevekten for reaksjonen, kan også uttrykkene «reaktant» og «produkt» overlappe hverandre. Krister Hansén. Krister Hansén (født i 1966 i Vuollerim, Lappland, Sverige.) er en svensk komponist. Han tok en magistereksamen i komposisjion ved Luleå tekniska universitet i 2007 og en kunstnærlig høgskoleeksamen i arrangering og komposisjon fra Musikkhøgskolen i Malmø i 1995. I samme år tok han eksamen i musikkteori. Som komponist har han vært aktiv med komposisjoner for symfoniorkester, solister, kor, og kammermusikk. I 2008 vant han førsteprisen i komposisjonskonkurransen "Concorso di Composizione Musica et arte" i Roma med fiolinkonserten "Luciano". Musikken er fremført på radio og tv og i flere land, inklusive USA. Hans første strykekvartett, "Laterna Magica" ble med "the Tämmel quartet" i 1997 utgitt av Warnermusic i USA, Japan, og hele Europa på platen "Music in Darkness". Mosjøen (Østmarka). Mosjøen er ett av de større vannene i Østmarka ved Oslo. Vannet er om lag 4 km langt og ligger 232 moh like øst for Vangen turisthytte i Enebakk kommune. Det er velegnet for kanoturer, og det er kort avstand fra sørenden til den nedenforliggende Raudsjøen. I nord er det kort avstand til Tonekollen (368 moh) som ligger i Østmarka naturreservat, og til Tonevannet. Ved Mosjøen er det også en godkjent bålplass, hvor det kan tennes bål hele året. Dunkerque HBGL. Dunkerque Handball Grand Littoral ("Dunkerque HBGL") er en håndballklubb fra Dunkerque i Frankrike, stiftet i 1958. Siden 1985 har Dunkerque HBGL spilt i Championnat de France de handball (den høyeste divisjonen) unntatt sesongene 1990/91 og 1993/94. Nordmannen Thomas Drange spiller i klubben fra 2010. Joseph Fargis. Joseph Fargis (født 12. oktober 1953), amerikansk rytter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Fargis ble olympisk mester i hestesport to ganger under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant både den individuelle- og lagkonkurransen i sprangridning. Laget besto av Fargis på hesten «Touch of Class», Conrad Homfeld på «Abdullah», Leslie Howard på «Albany» og Melanie Smith på «Calypso». Fire år senere, under Sommer-OL 1988 i Seoul var han og hesten «Mill Pearl» med på det amerikanske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sprangridning bak Vest-Tyskland. De andre på laget var Gregory Best på «Gem Twist», Lisa Ann Jacquin på «For The Moment» og Anne Kursinski på «Starman». Operasjon Polo. Operasjon Polo var en indisk militær operasjon i september 1948 hvor indiske styrker innlemmet fyrstestaten Hyderabad og satte en sluttstrek for statens uavhengighet og styret til nizamen av Hyderabad. Operasjonen fant sted etter at Osman Ali Khan, nizam av Hyderabad, valgte å verken bli en del av India eller Pakistan under delingen av India. Dette valget ble støttet av Kasim Razvis væpnede milits, razakarene, og hadde moralsk støtte fra Pakistan. Etter at forhandlingene mellom nizamen og India gikk i stå, begynte indisk lederskap å frykte en fiendtlig selvstendig stat midt inne i selve India. På bakgrunn av dette valgte visestatsminister Sardad Patel å annektere Hyderabad i det den indiske regjeringen kalte en «politiaksjon». Den indiske regjeringen fryktet samtidig at dette kunne føre til sammenstøt mellom hinduer og muslimer og det ble erklært unntakstilstand i hele India. Den indiske militæroperasjonen ble kalt Operasjon Polo og startet 13. september 1948. Den indiske hæren ble sendt inn i Hyderabad på fem fronter, og de hyderabadske styrkene ble slått i løpet av fem dager. Den 18. september overga Hyderabads hær under ledelse av generalmajor Syed Ahmed-el-Edroos seg. Ifølge offisielle, indiske tall hadde Hyderabad et tap på 807 soldater. 1647 soldater ble tatt til fange. Videre ble 1373 razakarer drept og 1911 tatt til fange. 43 kommunister, arabere, pashtunere og rohillaer ble drept og 267 tatt til fange. India oppga et tap på 10 egne soldater. Hyderabads regjering ble tatt til fange og Hyderabad satt under en indisk militærregjering ledet av generalmajor Joyanto Nath Chaudhuri som militærguvernør. Det ble foretatt utrenskninger av muslimer fra statsadministrasjonen. I kjølvannet av Operasjon Polo fulgte det og hevnaksjoner fra den hinduistiske befolkningen mot muslimer i allmennhet. Nizamen ble behandlet mildt og fulgte den indiske regjerings ønsker. Hyderabad ble gjort til en delstat i India, der nizamen ble utpekt til rajpramukh (seremoniell guvernør). Indias annektering av Goa. Indias annektering av Goa (også referert til som "invasjonen av Goa, frigjøringen av Goa" og "den portugisisk-indiske krigen") var en indisk militær invasjon av den portugisiske kolonien Goa i 1961, som var en enklave i India. Invasjonen, som bar kodenavnet "Operasjon Vijay", innebar et kombinert land, sjø – og luftangrep som varte i over 36 timer, og som endte med en avgjørende indisk seier. Den korte krigen gjorde slutt på 451 år med portugisisk kolonistyre i Goa. 34 indere og 31 portugisere ble drept i kampene. Inderne benyttet 30 000 soldater under invasjonen, som ble støttet av fly, artilleri og stridsvogner. Reaksjoner. Den korte krigen fikk blandede reaksjoner verden over, alt fra lovprisning til fordømmelse. I India ble invasjonen sett på som en frigjøring av historisk indisk territorium, mens den i Portugal ble sett på som aggresjon mot det portugiserne selv mente var portugisisk territoriell suverenitet. USA og den vestlige verden fordømte Indias invasjon, mens den fikk forholdsvis sterk støtte av Sovjetunionen og land i Asia. Invasjonen førte til heftige demonstrasjoner mot India i Portugals hovedstad, Lisboa. «Død over Nehru» og «Goa er vår» var slagord som demonstrantene brukte. Før demonstrasjonene holdt byens ordfører en tale der han på det sterkeste fordømte statsminister Nehrus beslutning om å angripe de portugisiske besittelsene. Statsminister Nehru mottok en del kritikk fra den vestlige verden fordi han tidligere hadde fordømt nasjoner som har brukt makt for å nå sine politiske mål. Hans pasifistiske stil hadde tidligere ført til at han ble oppfattet som en internasjonal «fredsdue» i vesten. Det er imidlertid blitt antatt at hans aggressive linje dels skyldes innenrikspolitisk press, særlig fra forsvarsminister Krishna Menon. Det nært forestående valget i India har også blitt oppfattet som en medvirkende årsak til at Nehru iverksatt en mer aggressiv politikk i grenseområdene. Både statsministeren og forsvarsministeren hadde sunket i popularitet og invasjonen var noe som skulle bidra til å gjenvinne populariteten. Like etter krigens slutt fremsatte USA, Storbritannia, Frankrike og Tyrkia et forhandlingsforslag i Sikkerhetsrådet, men Sovjet nedla veto. Like etter ble det fremsatt et afro-asiatisk resolusjonsforslag som la skylden for Goa-krigen på Portugal, men dette ble nedstemt av USA. Portugals FN-ambassador Garin skapte en opphisset stemning i den Indiske leir da han i FN-forsamlingen erklærte at «Goa er en del av Portugal på samme måte som Kashmir er en del av Pakistan». Bakgrunn for annekteringen. Goa var verdens eldste koloni i 1961. Den hadde da tilhørt Portugal siden 1510 — de siste femten årene som «en integrert del av Portugal». Goa var et av tre små områder som Portugal hadde på vestkysten av India. De to andre var Diu og Darnao. Det bodde ca 600 000 mennesker i Goa i 1961, nesten 40 % av dem var katolikker mot ca. 60 % hinduer. Helt siden India ble selvstendig har det krevd at Portugal i likhet med Storbritannia og Frankrike skulle se «realiteten i øynene» og trekke seg ut av det de anså som sine indiske områder. Portugal hadde blankt avvist disse krav og eventuelle forhandlinger om Goas fremtidige status. Striden rundt Goa startet allerede i 1954 og i 1955 gikk rundt 2000 indiske demonstranter over grensen til kolonien for å kreve at Goa skulle innlemmes i India. Dagen etter skjøt portugisiske politifolk mot demonstrantene og drepte minst 13. Hendelsen førte til at det ble rettet forholdsvis mye kritikk mot de portugisiske grensepolitiets fremtreden, også fra land som ikke støttet Indias krav. Noen dager senere brøt to to landene de diplomatiske forholdene med hverandre. India hevdet at foranledningen for krigen var portugisiske provokasjoner med skyting mot indere utenfor Goa. Portugals FN-ambassadør Vasco Garin hevdet noen dager før det at India hadde startet en aggressiv og imperialistisk politikk overfor Goa, og de forsøker å skape uro omkring Goa ved å provosere episoder som de senere gir portugiserne skylden for. Skihopping i Nederland. Nederland har hatt internasjonale skihoppere siden midten av 1980-tallet, og har i dag (2010) et lite men aktivt hopplandslag. Historie. Landets første internasjonale hopper var Jan Loopuyt, som hevdet seg godt og blant annet vant hopprennet i studentlekene i Mürren i 1929. Samme år satte han nederlandsk lengderekord med 64 meter, en rekord som sto i flere tiår. Jan Loopuyt fikk ikke mulighet til å delta i OL, fordi Nederland av økonomiske grunner ikke var med i OL i Lake Placid i 1932. Gerrit Konijnenberg deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1987 og 1988. Han var omtrent på samme nivå som Eddie Edwards, som han også konkurrerte mot, men fikk ikke samme kultstatus som engelskmannen. Konijnenberg fikk i motsetning til Edwards ikke delta i OL. På 1990-tallet satte det nederlandske skiforbundet i gang ungdomsprosjekter som bragte nye nederlendere opp på internasjonalt nivå. Peter van Hal var med i VM i 1995, mens Niels de Groot klarte 10. plass i kombinert i junior-VM 1999. Samme år deltok de Groot og Jeroen Nikkel i hopp i senior-VM. To utflyttede østerrikere konkurrerte for Nederland på begynnelsen av 2000-tallet. Ingemar Mayr hadde hoppet for Østerrike i verdenscupen i flere år, før han i 1998 mistet plassen på landslaget. Fra 2001 til 2003 konkurrerte han så for Nederland, og tok Nederlands første verdenscuppoeng med 22. plass i Hakuba i 2002. Christoph Kreuzer konkurrerte for Nederland fra 2002, og greide også å ta verdenscuppoeng. Begge deltok også for Nederland i VM. Ingen nederlendere har vært med i verdenscupen siden 2003, men landet har hatt deltakere i kontinentalcupen og FIS-cupen. To nederlandske jenter har deltatt i kvinnenes kontinentalcup siden den startet opp i 2004. Både Wendy Vuik og Lara Thomae har også deltatt i junior-VM og det første senior-VM for kvinner i 2009. De har ikke hevdet seg i toppen, men har tatt en del kontinentalcuppoeng (plasseringer blant de 30 beste). I VM i 2009 ble Vuik og Thomae nummer 23 og 31. Vuik ble også nummer 23 i VM i 2011. Det flate Nederland har ingen hoppbakker å snakke om, selv om en liten bakke (K24 og K15) eksisterte i Bergschenhoek nord for Rotterdam fra 1998 til 2004. Det nederlandske landslaget har Meinhardusbakkene (største bakke K62) i Meinerzhagen i Tyskland som sin treningsbase. Den 14 år gamle nederlandske skihopperen Jermo Ribbers døde 4. januar 2008 etter et fall under trening i K56-bakken i Oberstdorf. Kilder. Nederland Tonekollen. Tonekollen er en topp 368 moh i Østmarka naturreservat, Enebakk kommune. Stedet er ett av Østmarkas vakreste utsynpunkter, og er forholdsvis lett tilgjengelig, en times marsj fra Vangen turisthytte. Navnet er angivelig en fordreining av «Tordenkollen», da det smeller ekstra kraftig i tordenvær her. Live at the Hollywood Bowl (The Doors-album). "Live at the Hollywood Bowl" er et konsertalbum fra det amerikanske rockebandet The Doors, utgitt i september 1987. En DVD med opptak fra konserten, "The Doors – 30 Years Commemorative Edition" er også tilgjengelig. The Doors (filmmusikk). "The Doors" er et album med filmmusikken til Oliver Stones film "The Doors", utgitt i mars 1991. Filmen er basert på historien om bandet The Doors og vokalisten Jim Morrisons liv. Albumet består av tolv sanger av The Doors, en sang av Lou Reed og en kantate av Carl Orff. På albumet benyttes bandets originale innspillinger med Morrisons vokal, Val Kilmers vokal ble kun brukt på filmens lydspor. Sporliste. Alle sangene er med The Doors og skrevet av Jim Morrison, Robby Krieger, Ray Manzarek og John Densmore unntatt hvor annet er notert. Sværsvann. Sværsvann ligger 136 moh på grensen mellom Oslo og Ski kommuner, ved fylkesvei 155 Enebakkveien. Vannet henger sammen med Svartkulp og Setertjern (oppstrøms), og Bråtetjern (nedstrøms), og drenerer videre til Tangentjern og Langen. Vannkvaliteten er god som badevann med lite bakterier og bra siktedyp. Det er likevel en del forurensning i bunnvannet som sjelden kommer til overflaten. Det er bra med fisk i vannet, særlig abbor, gjedde og mort, men også laue og sørv med flere. Det er en del boliger og hytter i området. Bnei Yehuda Tel Aviv. Bnei Yehuda Tel Aviv Football Club, forkortet til Bnei Yehuda er en israelsk fotballklubb som spiller i den israelske eliteserien i fotball. Klubben ble stiftet i 1936, og spiller sine hjemmekamper på Bloomfield Stadium i byen Tel Aviv. Klubben har vunnet ligaen en gang, og cupen to ganger. Maccabi Petah Tikva. Maccabi Petah Tikva Football Club, forkortet til Maccabi Petah Tikva er en israelsk fotballklubb som spiller i Liga Leumit. Klubben ble stiftet i 1912, og spiller sine hjemmekamper på HaMoshava Stadium i byen Petah Tikva. Klubben har vunnet den israelske cupen én gang. In Concert (The Doors-album). "In Concert" er et konsertalbum av det amerikanske rockebandet The Doors, utgitt i mai 1991. Albumet består av konsertopptak fra flere forskjellige konserter med The Doors. Opptakene er tidligere uttgitt på albumene "Absolutely Live", "Alive, She Cried", "An American Prayer" og "Live at the Hollywood Bowl", mens en sang er fra konsertfilmen "Live at the Hollywood Bowl". Disk 1. Alle sangene er skrevet av The Doors unntatt hvor annet er notert. The Best of The Doors (2000). "The Best of The Doors" er et samlealbum fra det amerikanske rockebandet The Doors, utgitt i november 2000. Albumet ble utgitt både som enkelt og dobbelt-CD. Dette samlealbumet er ikke identisk med "The Best of The Doors", utgitt i 1985. Sangene «Break On Through (To the Other Side)» og «The End» er inkludert i usensurerte versjoner. «No Me Moleste Mosquito» på dobbelt-CD-en er tidligere gitt ut på "Full Circle" under tittelen «The Mosquito». The Very Best of The Doors. "The Very Best of The Doors" er et samlealbum fra det amerikanske rockebandet The Doors, utgitt i USA i september 2001. Albumet har en noe annerledes sporliste enn enkelt-CD-utgaven av samlealbumet "The Best of The Doors" fra 2000, selv om coveret er nærmest identisk. The Very Best of The Doors (2007). "The Very Best of The Doors" er et samlealbum fra det amerikanske rockebandet The Doors, utgitt i mars 2007. Albumet ble utgitt for å markere bandets 40-årsjubileum, og inneholder remaster og remix-versjoner av bandets mest kjente sanger. Det ble utgitt en enkelt-CD-versjon og en dobbelt-CD-versjon, samt at disk 2 på versjonen utgitt i USA er noe annerledes enn den internasjonale versjonen. Da det i USA allerede eksisterte et samlealbum med samme tittel utgitt i 2001, "The Very Best of The Doors", var det en del forvirring rundt utgivelsen. Det ble en stund påstått at albumet skulle utgis under tittelen "Jim Morrison's The Doors" i USA. Sporliste. Alle sangene er skrevet av The Doors unntatt hvor annet er notert. Wow (Kylie Minogue-sang). «Wow» er en dansepop-sang av den australske sangeren Kylie Minogue for hennes tiende studioalbum "X" (2007). Sangen ble skrevet av Minogue, Greg Kurstin og Karen Poole, og ble produsert av Kurstin. Sangen ble utgitt som albumets andre singel i Australia og i Storbritannia i februar 2008 til blandede kritikker. Den ble utgitt som den tredje singelen fra albumet i Europa i juni 2008. Informasjon. «Wow» ble først utgitt den 16. februar 2008 i Australia og New Zealand, og deretter i Storbritannia to dager etter. «Wow» var opprinnelig ment å være den første singelen i USA, men ble trukket tilbake. Senere ble «All I See» den eneste singelen fra albumet som ble utgitt i USA. Minogue benyttet flere sanger fra albuminnspillingen som bonuslåter. «Cherry Bomb» var B-siden på den første britiske singelen, og er en ren electropop-sang. Spor nummer to på den andre singelen i Storbritannia og den australske singelen var «Do It Again», som er en electropop og dansepop-sang med elementer av house, mens den tredje låten var «Carried Away». «Wow» debuterte på 32. plass på UK Singles Chart og klatret til nummer fem to uker senere. Sangen nådde nummer elleve i Australia og ble på hitlistene i seks uker. I USA nådde singelen nummer nitten på Billboard-danselistene. I Romania nådde sangen nummer 63 i februar 2008 og nummer 42 i juni. Komposisjon. «Wow» er en electropop og dansepop-sang med sterke elementer av synthpop. Musikkvideo. Videoen viser Minogue i dans i en futuristisk nattklubb omgitt av dansere i fremmede antrekk. Det begynner med Minogues silhuettdans mot en opplyst bakgrunn. Hun vises i en hvit treningsdrakt omringet av en gruppe dansere. Scener av Minogue og hennes dansere som danser foran en opplyst bakgrunn er temaet gjennom hele videoen. Bruce Botnick. Bruce Botnick er en amerikansk lydtekniker og plateprodusent, mest kjent for sitt arbeide med The Doors og Love. Han samarbeidet tett med plateprodusenten Paul A. Rothchild, og var lydtekniker på de første The Doors-albumene. I november 1970 tok han over som bandets produsent etter at Rothchild nektet å produsere det han kalte «coctail-musikk». Han er kreditert som medprodusent sammen med The Doors på det siste albumet der Jim Morrison er vokalist, "L.A. Woman" samt det første albumet The Doors spilte inn uten Morrison, "Other Voices". Han er også produsent på bandets album fra 1978, "An American Prayer". Botnick har dessuten samarbeidet med artister som blant andre Buffalo Springfield, Rolling Stones, Marvin Gaye og The Beach Boys. Han var i 1966 lydtekniker for Brian Wilson på albumet "Pet Sounds", hvor han også er kreditert som fiolinist. Han er også kreditert som assisterende lydtekniker på Rolling Stones-albumet "Let It Bleed". Botnick har fra slutten av 1970-tallet arbeidet mest med filmmusikk sammen med blant andre Jerry Goldsmith og John Williams. Cookøyenes kvinnelandslag i fotball. Cookøyenes kvinnelandslag i fotball representerer Cookøyene i internasjonal fotball. Cookøyene var med i Oseaniamesterskapet for første gang i 2003-mesterskapet. Cookøyene var da et av fem lag, etter at fem lag hadde trukket seg. De fire gjenværende motstanderne var Australia, New Zealand, Papua Ny-Guinea og Samoa. Av disse var bare Samoa omtrent på Cookøyenes nivå, men Cookøyene tapte kampen dem imellom 0-1, og endte da sist. Cookøyene deltok ikke i 2007-mesterskapet, men de deltok heller i South Pacific Games, som ble regnet som første del av OL-kvalifiseringen, uten New Zealand. Der kom Cookøyene nest sist i sin gruppe, etter at de spilte uavgjort mot Amerikansk Samoa og Salomonøyene. Cookøyene kom seg pent unna i tapene også, begge 1-4 mot henholdsvis Fiji og Papua Ny-Guinea. Cookøyenes innsats i 2010-mesterskapet var derfor et markant løft. Etter at de noe overraskende slo Tahiti 1-0, og deretter nykommeren Vanuatu, var Cookøyene videre til semifinalen som andrelag, bak overlegne New Zealand. I semifinalen tapte de knepent 0-1 mot Papua Ny-Guinea, men Papua Ny-Guineas keeper ble utvist etter å ha fratatt Cookøyene en klar målsjanse. Cookøyene utnyttet ikke dette, og ble slått ut. I bronsefinalen vant Cookøyene over Salomonøyene med 2-0. Se også. Oceania Football Confederation Oseaniamesterskapet i fotball for kvinner Liste over kvinnelandslag i fotball Elizabeth Báthory. Grevinne Elizabeth Báthory de Ecsed (ungarsk:"Báthory Erzsébet") (født 7. august 1560, død 21. august 1614), var en ungarsk seriemorder og medlem av den ungarske adelsslekten Báthory, som i denne perioden styrte Transilvania. Selv om hun i moderne tid omtales som «den blodige grevinnen», og det er hevdet at hun kan ha drept så mange som 600 unge kvinner og jenter, hersker det tvil omkring hennes faktiske ansvar for drapene. Hun er også blitt beskyldt for å torturere ofrene sine, samt å utsette dem for voldtekt og annen seksuell mishandling. Ungdom og ekteskap. Elizabeth Báthory var datter av en adelig offiser, Georg Báthory (ungarsk: "Báthory György)", som var broren til en tidligere voivod i Transilvania, og Anna Báthory av Somlyó, en eldre søster av den polske kongen Stefan Báthory (ungarsk: "Báthory István)", som også var hersker over Transilvania. Hun ble født på familiens gods i Nyírbátor i Ungarn og tilbragte sin ungdom på slottet Ecsed. Her lærte hun latin, tysk og gresk. I 1571 ble hun som elleveåring forlovet med den dobbelt så gamle Franz Nádasdy, hvis mor hadde kjøpt borgen Čachtice (ungarsk: "Cséjthe") som medgift for ham. Bryllupet fant sted den 9. mai 1575, da Elizabeth var fylt femten. Hun skiftet efternavn til Báthory-Nádasdy. Giftermålet skal ha vært årsaken til hennes overgang til lutheranismen. Hennes svigermor døde før bryllupet, slik at Franz Nádasdy ble arving både til hennes og Kanizsay-slektens formue, som tilsammen utgjorde betydelige verdier. Kanizsay-familien var dødd ut i 1571, og Nádasdy-slekten hadde overtatt dens eiendommer. Ekteparet bodde på Čachtice, som ligger i området Neutra (ungarsk: Nyitra, slovakisk: Nitra). Som ungarsk kommandant var Franz ofte utkommandert som offiser i «den lange krigen» mot det osmanske riket (1593–1606), hvor han blant annet deltok i slagene om Esztergom, Vác, Székesfehérvár, Visegrád und Győr. På grunn av sitt pågangsmot og hensynløse fremferd ble han slått til ridder og fikk tilnavnet «Den sorte ridder». Formueskapning. I mellomtiden førte Elizabeth husholdningen i borgen. Hun forvaltet arven efter mannens familie og Nádasdy-slekten, mens kongeriket Ungarn under Habsburgerne satte seg i betydelig gjeld hos henne for å finansiere krigen mot det osmanske rike. I 1585 fikk Elizabeth sitt første barn, datteren Anna, og i samme år ble det malt et portrett av henne. Hun fikk ytterligere fire barn, hvorav to døde unge. I 1598 kom Paul, parets hovedarving, til verden. Broren Stefan, som hadde arvet Báthory-slekten, døde barnløs, slik at han gjorde Elizabeth til arving i sitt testamente fra 1600. Hennes mann Franz døde av en sykdom den 4. januar 1604 og hun arvet hele hans formue. I 1605 døde også broren, slik at Elizabeth både ble svært velstående og mektig. Hun eide besittelser fra Transilvania helt til nordre Østerrike, men hovedparten lå i det nordlige Ungarn, dvs. dagens Slovakia, slik som borgen og landsbyen Čachtice, borgen Beckov, borgen og byen Sárvár, borgen og byen Leka, byen Ecsed, Nagykanizsa, borgen og byen Ilava, Lindva, vingårder i Tokaj-området, Sopronkeresztur, Kapuvar, Egervar, Nagycen, festningen Füzér, borgen Devín, bypaleer og hus i Wien, Sopron, Trnava og Piestany. Flere av festningene var av strategisk betydning, spesielt Devín ved Donau ovenfor Pozsony (dagens Bratislava). Elizabeth Báthory opptrådte som familiens overhode, hva som var uvanlig for tiden. I 1604 og 1610 giftet hun bort døtrene Anna og Katharina til adelsmenn, mens hun også nærte familiebånd til voivoden i Transilvania. Dette danner den politiske og økonomiske bakgrunnen for de påfølgende hendelsene i årene 1610 frem til hennes død. Anklager og rettssak. Efter å hatt mottatt klager om brutalitet og uregelmessigheter, ga kong Matthias av Det tysk-romerske rike (kong Matthias II av Ungarn) i 1610 visekongen i Ungarn, György Thurzo, i oppdrag å undersøke holdbarheten av påstandene. Thurzo stormet og gjennomsøkte borgen Čachtice den 29. desember 1610. Han påsto å ha funnet både døde og døende ofre for overgrep. I 1610 og 1611 samlet han uttalelser fra over 300 vitner, og sammen med fire påståtte sammensvorne ble Elizabeth Báthory arrestert og satt i husarrest den 30. desember 1610 og stilt for retten den 7. januar 1611. Tretten vitner ble ført under selve rettssaken, blant annet Báthorys slottsbestyrer. Beskrivelsene av torturen Báthorys ofre skal ha vært utsatt for, var ofte bygget på annenhånds opplysninger, men de omfattet alt fra slag og brennmerking til seksuell mishandling. Av årsaker som antas å være politiske, ble Báthory selv ikke stilt for retten, men fire av hennes undersåtter, Dorota Semtész, Ilona Jó, Katarína Benická og János Újváry ble tiltalt og dømt for ugjerningene. Dorota Semtész, Jó og János Újváry ble funnet skyldige i drap på åtti ofre og henrettet. Husarrest og død. I mellomtiden var Elizabeth Báthory blitt murt inne i sin slottsleilighet. Hun forble der helt til sin død fire år efter sakens innledning. Hun ble funnet død ved siden av flere tallerkener med urørt mat, slik at hennes nøyaktige dødsdato er ukjent. Hun ble opprinnelig gravlagt i den lokale kirken i Csejte, men efter protester fra lokalbefolkningen ble levningene senere flyttet til fødselsbyen Ecsed og gravlagt i Báthory-slektens krypt. Komplott eller skyld? Det er en rekke indisier som peker på at Elizabeth Báthory var utsatt for et komplott, blant annet at Thurzo diskuterte straffereaksjoner mot henne før det forelå noen resultater av undersøkelsene, og at disse reaksjonene også innebar at kongen fikk eftergitt en betydelig gjeld – som han var ute av stand til å dekke – av Báthory-slekten. I tillegg hadde man ventet i åtte år fra de første innkomne klager til man gikk til handling mot grevinnen. Komplott-teorien, som imøtegås av noen skribenter, går også ut på at undersøkelsene og den påfølgende tiltalen hadde politiske motiver, idet de religiøse spenningene (som snart skulle føre til Tredveårskrigen) var betydelige på denne tiden, og Elizabeth, som var protestant, sto i opposisjon til den katolske Habsburg-slekten. Om Báthory var blitt funnet skyldig, ville hennes betydelige eiendommer i Transilvania tilfalt habsburgerne, slik at Thurzo var i en sterk posisjon til å forhandle frem et utfall av rettssaken som på den ene siden ikke førte til offentlig skandale for Báthory-slekten og på den annen side gavnet kronen økonomisk og politisk. Eftertid og legender. I løpet av det nittende og tyvende århundre har historien om «den blodige grevinnen» avfødt en rekke spekulasjoner, blant annet at hun skulle ha badet i ofrenes blod, enten for skjønnhet eller foryngelses skyld. Første gang dukket denne versjonen opp i jesuittpresten László Turóczi’s "Tragica Historia" fra 1729, den første kjente nedskrevne beretning om saken. Grevinnen er også blitt tillagt sadomasochistiske motiver. Imidlertid er det hverken hold for disse eller andre påstander, og i vitneutsagnene, som ble offentliggjort i 1817, er det ikke nevnt noen «blodbad». Ikke desto mindre er Elizabeth Báthory i noen kretser blitt en mytisk skikkelse, som ofte opptrer i forbindelse med vampyr-myter og er en gjenganger i en lang rekke filmatiseringer, bøker og forskjellige avarter av metal-tekster. Ny-Caledonias kvinnelandslag i fotball. Ny-Caledonias kvinnelandslag i fotball representerer Ny-Caledonia i internasjonal fotball. Ny-Caledonia var en av lagene i den det første Oseaniamesterskapet i 1983-mesterskapet. For Ny-Caledonias del endte det med forventede tap mot Australia og New Zealand, men seier over Fiji. Dette er per 2010 det eneste Oseaniamesterskapet Ny-Caledonia har deltatt i. Siden den tid har Ny-Caledonia bare deltatt i ett mesterskap; Sørstillehavslekene i 2007. Der tapte Ny-Caledonia samtlige kamper mot respektive Tahiti, Samoa og Tonga, alle 0-2. Se også. Oceania Football Confederation Oseaniamesterskapet i fotball for kvinner Liste over kvinnelandslag i fotball Śląsk Wrocław. Wrocławski Klub Sportowy Śląsk Wrocław SA, forkortet som Śląsk Wrocław, er en polsk fotballklubb fra byen Wrocław i det nederschlesiske voivodskap. Klubben ble grunnlagt i 1947 og lagets draktfarger er helgrønne med hvite detaljer, mens bortedraktene er helrøde med hvite detaljer. Śląsk Wrocław spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen Ekstraklasa, og spiller sine hjemmekamper på Stadion Miejski. Nåværende trener er Orest Lenczyk. Klubben har vunnet det polske seriemesterskapet to ganger og det polske cupmesterskapet to ganger. Śląsk Wrocław har også vunnet den polske supercupen, den polske ligacupen samt den polske supercupen én gang hver. Den har også deltatt i ulike europacuper ved flere anledninger, og deres største meritter i Europa er to åttendedelsfinaler i UEFA-cupen i henholdsvis 76 og 79. Klubben spilte for øvrig også kvartfinale i Cupvinnercupen i 1977. Integrert utviklingsmiljø. Microsofts Visual Studio og Eclipse er eksempler på integrerte utviklingsmiljøer. Bohemian FC. Bohemian Football Club (Irsk: "An Cumann Peile Bóithéimeach") er en irsk fotballklubb fra hovedstaden Dublin. Klubben ble grunnlagt i 1890 og lagets draktfarger er svart med røde vertikale striper, mens bortedraktene er hvite med svarte detaljer. Bohemian FC spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen League of Ireland Premier Division, og spiller sine hjemmekamper på Dalymount Park. Nåværende trener er Pat Fenlon. Klubben har vunnet det irske seriemesterskapet elleve ganger, senest i 2009, og det irske cupmesterskapet syv ganger. Den har også deltatt i ulike europacuper ved flere anledninger, og deres største meritter i Europa er spill i andre runde av Serievinnercupen i 1978/1979-sesongen. Klubben har også ved flere anledninger deltatt i kvalifiseringsspill i flere europeiske turneringer, men har møtt større motstand og ikke kommet seg videre. Seymourøya. Seymourøya (engelsk: "Seymour Island", spansk: "Isla Marambio") er en liten øy ved den nordre delen av Antarktishalvøya i Antarktis. Geografi. Seymourøya ligger i Weddellhavet cirka 90 km øst for Trinityhalvøya. Øya er av vulkansk opphav og har et areal på ca. 110 km² med en lengde på ca. 21 km og en bredde mellom 3 og 8 km. Argentina opererer forskningsstasjonen Marambio på øya. Historie. Nordspissen av Seymourøya ble observert i 1843 av en britisk ekspedisjon under ledelse av James Clark Ross, som navnga den Cape Seymour etter kontreadmiral George Francis Seymour. I 1892 konstaterte nordmannen Carl Anton Larsen at det dreide seg om en øy. Han fant en mengde ulike fossiler på øya, og Seymourøya besøkes ofte av paleontologer. Deler av den den svenske antarktisekspedisjonen 1901–03 ledet av Otto Nordenskjöld var tvunget til å overvintre her i 1902. Hele ekspedisjonen ble berget fra Seymour Island i 1903, inkludert C.A. Larsen som var kaptein på det forliste ekspedisjonsskipet «Antarctic». Den 29. desember 1969 åpnet Argentina den permanente forskningsstasjonen Base Antártica Marambio. Kulturminne. En treplakett ble oppført 10. november 1903 i Penguins Bay av mannskapet på det argentinske skipet «Uruguay» etter bergingen av medlemmene av den svenske antarktisekspedisjonen. Argentina reiste en steinvarde samme sted i januar 1990 til minne om hendelsen. Plaketten og varden er oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis og er vernet av bestemmelsene i Antarktistraktaten. Bray Wanderers AFC. Bray Wanderers Association Football Club (Irsk: "Cumann Peile Fánaithe Bhré") er en irsk fotballklubb fra byen Bray i grevskapet Wicklow. Klubben ble grunnlagt i 1942 og lagets draktfarger er grønn skjorte med hvit shorts, mens bortedraktene er helhvite. Bray Wanderers AFC spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen League of Ireland Premier Division, og spiller sine hjemmekamper på Carlisle Grounds. Nåværende trener er Pat Devlin. Klubben har per dags dato ikke vunnet det irske seriemesterskapet, men har likevel FAI Cup to ganger. Klubben har for øvrig vunnet League of Ireland First Division fire ganger, og endt på sølvplass tre ganger. Klubben har også ved to anledninger i henholdsvis 1990/91 og 1999/00 deltatt i kvalifiseringsspill i Cupvinnercupen og UEFA-cupen, men har møtt større motstand og ikke kommet seg videre. Christoffer-saken. Christoffer-saken var en barnemishandlingssak, med døden til følge, hvor 8 år gamle Christoffer Kihle Gjerstad (født 18. september 1996, død 2. februar 2005) ble mishandlet og til slutt drept av sin stefar den 2. februar 2005. Saken ble først henlagt to ganger av politiet før den ble beordret etterforsket av Riksadvokaten. Barnets stefar ble i 2008 dømt i Tønsberg tingrett til seks års ubetinget fengsel for legemsbeskadigelse med døden til følge under særdeles skjerpende omstendigheter. I ankesaken i Agder lagmannsrett ble stefaren i 2009 dømt til åtte års ubetinget fengsel, ett år mer enn aktors påstand. Stefarens anke ble avvist av Høyesteretts ankeutvalg. I oktober 2009 ble stefaren innkalt til soning av dommen i Ringerike fengsel. Christoffers grav har helt siden han ble gravlagt i 2005 blitt skjendet en rekke ganger. Etter drapet på Christoffer fikk moren to nye barn med den senere drapsdømte stefaren. I 2012 ble moren fratatt omsorgen for disse barna av barnevernet grunnet omsorgssvikt. I juni 2011 tok Riksadvokaten ut tiltale mot Christoffers mor for passiv medvirkning til vold med døden til følge. Straffesaken var opprinnelig berammet i Tønsberg tingrett fra 7. desember 2011, men ble utsatt til mars 2012. I retten la kvinnens forsvarer frem som bevis en evnetest gjennomført av barnevernet i forbindelse med omsorgsovertakelsen for de to andre barna, som viste at hun skåret svært lavt på intelligens. I april 2012 ble moren dømt for medvirkning til mishandlingen, til en straff av fengsel i to og et halvt år, og til å betale 250 000 i erstatning til Christoffers far. Saken med Christoffer Kihle Gjerstad har fått stor oppmerksomhet i media. Christoffers far, mormor og morfar, og Stine Sofies Stiftelse, har bidratt til at stefaren ble tiltalt og dømt for mishandling med døden til følge, og til at moren ble tiltalt og dømt for medvirkning. Forfatter og journalist Jon Gangdal i samarbeid med Christoffers mormor Ragnhild Gjerstad utgav i 2010 boken "Jeg tenker nok du skjønner det sjøl" om saken. Drogheda United FC. Drogheda United Football Club (Irsk: "Cumann Peile Dhroichead Átha Aontaithe") er en irsk fotballklubb fra havnebyen Drogheda i grevskapet Louth. Klubben ble grunnlagt i 1975 gjennom en sammenslåing av "Drogheda United FC" (grunnlagt i 1919) og "Drogheda FC" (grunnlagt i 1962). Lagets draktfarger er mørk fiolett med lyseblå shorts og sokker, mens bortedraktene er lysegule med svarte shorts. Drogheda United spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen League of Ireland Premier Division, og spiller sine hjemmekamper på Hunky Dorys Park. Nåværende trener er Bobby Browne. Klubben har vunnet det irske seriemesterskapet én gang og det irske cupmesterskapet én gang. I tillegg har klubben vunnet League of Ireland Cup én gang og Setanta Sports Cup to ganger. Drogheda United har også vunnet League of Ireland First Division fire ganger, og kommet på sølvplass i samme serie to ganger. Klubben har også ved flere anledninger deltatt i kvalifiseringsspill i UEFA-cupen og Mesterligaen, men har møtt større motstand og ikke kommet seg videre. Maren Snekvik. Maren Snekvik (født 30. oktober 1992 er en norsk fotballspiller, som spiller for Kattem i Toppserien og aldersbestemte landslag. På Kattems lag spiller hun back. Marie-Claude Bougard. Marie-Claude Bougard (født 15. juli 1944 i Paris) er en fransk kunstner som har bodd og arbeidet i Norge i over 20 år. Bougard har utdanning fra Statens Kunstakademi, i Oslo (1978–1982) og École des Beaux-Arts i Paris i Frankrike (1972–1975). Bougard har deltatt på en rekke separat-, gruppe- og kollektivutstillinger. Hun har blitt innkjøpt av blant andre Statens Kunstakademi (Oslo), Stockholm Konstforening, Aurskog-Høland Kunstforening, Aurskog-Høland Kommune og Fearnleys velferdsfond. Fres (kommune). Fres (gresk: Φρές) er en landsby og kommune i prefekturet Khania på øyen Kreta, Hellas. Landsbyen Fres med en befolkning på omkring 400, har et stort hovedtorg omgitt av flere kafenion hvor mennene i landsbyen møtes. En buegang fører til den øvre del av landsbyen og kapellet "Vår frue av de to berg". Setet til kommunen Fres ligger i landsbyen Fres. Den er en del av provinsen Apokoronas og befinner seg i fjellene ved foten av "Lefka Ori" (Hvite fjell). Tettbebyggelsene i Fres er Paidokhori, Pemonia, Tzitzifes, Melidoni og landsbyen Fres. Galway United FC. Galway United Football Club (Irsk: "Cumann Peile Ghaillimh Aontaithe") er en irsk fotballklubb fra byen Galway i grevskapet med samme navn. Klubben ble grunnlagt i 1937 og lagets draktfarger er burgunder skjorte med hvit shorts og mørkeblå sokker, mens bortedraktene er hvite med svart shorts. Galway United spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen League of Ireland Premier Division, og spiller sine hjemmekamper på Terryland Park. Nåværende trener er Sean Connor. Klubben har per dags dato ikke vunnet det irske seriemesterskapet, men har likevel kommet på sølvplass i serien i 1985/86. Galway United har for øvrig også vunnet FAI Cup og League of Ireland Cup tilsammen tre ganger. I tillegg har klubben vunnet League of Ireland First Division én gang. Klubben har ved flere anledninger på midten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet deltatt i kvalifiseringsspill i Cupvinnercupen og UEFA-cupen, men møtte der større motstand og kom seg ikke videre. SASmuseet. SAS Museet er et bedriftsmuseum som ligger på Gardermoen. Museet ble opprettet på Fornebu i 1989 og da som et bedriftsmuseum for ansatte og pensjonister i SAS. Det ble flyttet til Gardermoen i 2003 og er nå åpent for publikum på enkelte ukedager. Den daglige driften besørges av medlemmer av SAS historielag, for det meste frivillige pensjonister, Museet viser gjennom fotomontasjer et overblikk over norsk og skandinavisk luftfart fra begynnelsen i første halvdel av 1900-tallet og frem til i dag. Det har også en samling med uniformer som er blitt brukt av flyvende personell. Museets samlinger omfatter både Scandinavian Airlines, ABA, DDL og DNL. «Start» (fly). «Start» er Norges første fly. Det er et Rumpler Taube monoplan, og ble kjøpt i Tyskland for kr. 30 000,-. Flyet ankom Horten 25. mai 1912. Pengene til innkjøp av flyet var skaffet til veie ved innsamling i regi av "Undervandsbaaten «Kobben»s Flyvekomite", bestående av befalet på nevnte fartøy. Initiativtaker var nestkommanderende, sekondløytnant Hans Fleischer Dons. En av dem som bidro mest i innsamlingen var kong Haakon VII. Den første flyturen var 1. juni samme år, med løytnant Dons ved spaken. Turen gikk fra Gannestad ved Borre utenfor Horten, tok en runde over Karljohansvern, så over fjorden til Moss, videre til Øra utenfor Fredrikstad, der flyet landet. Turen var 48 kilometer lang og varte i 35 minutter. Dons fikk mye heder og berømmelse, og fikk skriftlige gratulasjoner fra Kongen og regjeringen. Ettersom den første flygningen kom brått på både presse og publikum, ble det arrangert en ny flygning uken etter, den første offisielle flygning i Norge. Det var kalt ut 800 soldater fra Fredrikstad for å holde orden på publikum, som ble anslått til 10 000 personer. Dons, fremdeles uten flysertifikat, skulle på denne turen ha med en passasjer. Han hadde valgt ut kaptein Carsten Tank-Nilsen fra «Kobben»s Flyvekomite. Den 1. august 1912 ble «Start» gitt som gave fra Flyvekomiteen til Marinen. Marinens Flyvevaaben ble stiftet i 1916. «Start» er tatt vare på, og er utstilt i Forsvarets flysamling på Gardermoen. 50 års-jubileet for den historiske flyvningen ble markert stort i 1962, hvor blant annet postvesenet ga ut et eget «Start-frimerke». Zhang Yihe. Zhang Yihe (kinesisk: 章诒和, født 1942 i Chongqing i Kina) er en forfatterinne og historiker. Zhang Yihe er professor emeritus ved Institutt for tradisjonelt teater ved Kinas kunstakademi. Hennes historiske bøker er forbudte i Folkerepublikken Kina. Hun er datter av politikeren og forfatteren Zhang Bojun (1865-1969), som ble fordømt av myndighetene i "Anti-høyre-kampanjen" i 1950-årene, som "høyreavviker nr. 1". Under Mao-tiden tilbrakte hun mer enn ti år i fengsel, der hun blant annet ble satt til å gravlegge avdøde medfanger. Hun har engasjert seg sterkt mot sensur. Etter at hennes siste bok ble forbudt i 2007, anmeldte hun sensurmyndighetene for grunnlovsbrudd. Noe senere ble topplederen for den aktuelle etat skiftet ut, uten at det ble forklart hvorfor. Zhang Yihe har arbeidet tett med Liu Xiaobo før han ble satt i fengsel. Independent Chinese PEN Centre tildelte henne 2004 Award for Free Writing. Hun er også medlem i Kinas demokratiske allianse, et parti som hennes far var med å stifte. Shamrock Rovers FC. __NOTOC__ Shamrock Rovers Football Club (Irsk: "Cumann Peile Ruagairí na Seamróige") er en irsk fotballklubb fra hovedstaden Dublin. Klubben ble grunnlagt i 1901 og lagets draktfarger er hvit med grønne horisontale striper og helhvit shorts samt grønne sokker, mens bortedraktene er lilla med hvit shorts og lilla sokker. Shamrock Rovers spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen League of Ireland Premier Division, og spiller sine hjemmekamper på Tallaght Stadium. Nåværende trener er Michael O'Neill. Shamrock Rovers er det mestvinnende klubblaget i Irland og har vunnet League of Ireland femten ganger. Klubben har også vunnet det irske cupmesterskapet FAI Cup hele 24 ganger samt League of Ireland Shield 18 ganger. Ingen klubber har per dags dato vunnet disse tre mesterskapene flere ganger enn Shamrock Rovers. Klubben har ved flere anledninger deltatt i kvalifiseringsspill og innledende kamper i Cupvinnercupen og UEFA-cupen, men møtte der større motstand og kom seg ikke videre. Deres største meritter i europeisk klubbfotball kom i 1966/67-sesongen da de spilte åttendedelsfinale mot Bayern München. Klubben var for øvrig den første fotballklubben fra Irland som fikk spille kvalifisering til serievinnercupen (nå Mesterligaen mot Manchester United i 1958. Rumpler Taube. Rumpler Taube i flukt i 1913 a>, en Rumpler Taube, på Forsvarets flysamling, Gardermoen Rumpler Taube var et tysk fly som ble brukt til flere formål ved begynnelsen av første verdenskrig. Flyet var en videreutvikling av østerrikeren Igo Etrichs konstruksjon «Taube» (tysk for due) som fløy for første gang i 1909. Det ble opprinnelig produsert på lisens i Johannisthal i Tyskland av Rumpler, men da fabrikken fant flere punkter ved flyet som kunne videreutvikles, sluttet de å betale lisens og fortsatte produksjonen under navnet Rumpler Taube. Etrich friga sin patent på flyet, og snart ble det produsert av hele 14 bedrifter, hver med sine variasjoner. Men ytre sett var de vanskelige å skjelne fra hverandre. Derfor er det oftest umulig å se på fotografier hvilken variant det er tale om. Flyet var vanligvis utrustet med to seter, og som vanlig på denne tiden var det bygd som en skjelettkonstruksjon av tre trukket med seilduk. Motoren var som regel en firesylindret Argus eller en sekssylindret Mercedes E4F, men flere varianter fantes. Vingene manglet flaps, isteden måtte piloten vri selve vingen når han svingte. Flyet viste seg å være stabilt i luften, og var svært egnet til rekognosering. Seilduken i vingene var ikke malt, så lyset slapp igjennom og gjorde det vanskelig å se flyet fra bakken når det lå over ca. 400 meters høyde. Teknikken med å vri vingen gjorde at flyet svingte langsomt og med svært vid radius. Det ble derfor et enkelt bytte for motpartens raskere fly. Ettersom tyskerne fikk utviklet mer avanserte fly, ble Taubene trukket ut av aktiv fronttjeneste, selv om det fantes enkelte igjen fram til 1915. Isteden ble det benyttet som skolefly. Bortsett fra i Tyskland, ble flyet brukt i vidt omfang av flyvåpnene i Italia og Østerrike-Ungarn. Det var italienerne som først brukte Taube som kampfly, det var i Libya i 1911. Pilot og observatør ble da utrustet med tokilos bomber og pistol. Under Balkankonflikten i 1911 bruktes det som bombefly, da piloten kastet bomber rett fra cockpiten. Ved slaget ved Tannenberg i 1914 var det en observatør i en Taube som første gang fikk se russernes oppmarsj. Et av de siste frontoppdragene var bombingen av Paris i 1914, da flere Tauber kastet trekilos bomber og flygeblad. I Norge har det bare vært ett fly av denne typen, men det var til gjengjeld landets aller første militærfly, «Start». Det er utstilt ved Forsvarets flysamling som ett av de ytterst få flyene av denne typen som er bevart. Vanuatus kvinnelandslag i fotball. Vanuatus kvinnelandslag i fotball representerer Ny-Caledonia i internasjonal fotball. Vanuatu meldte seg på til Oseaniamesterskapet 2003, men trakk seg. I stedet debuterte Vanuatu i Sørstillehavslekene samme år, der de fikk en del akseptable resultater, inkludert knepne tap mot Tonga, Fiji og Guam, et 0-3 tap fot Tahiti, uavgjort mot (et sannsynligvis sterkt redusert Papua Ny-Guinea og en kalasseier mot det ikke FIFA-godkjente Kiribati. Vanuatu trakk seg igjen fra Oseaniamesterskapet i 2007, og også fra Sørstillehavslekene i samme år. Først i Oseaniamesterskapet i 2010 dukket Vanuatu opp igjen. Det endte med tre tap for New Zealand (0-14), Tahiti (1-5) og Cookøyene (0-2). Se også. Oceania Football Confederation Oseaniamesterskapet i fotball for kvinner Liste over kvinnelandslag i fotball Sligo Rovers FC. Sligo Rovers Football Club (Irsk: "Cumann Peile Ruagairí Shligigh") er en irsk fotballklubb fra byen Sligo i grevskapet med samme navn. Klubben ble grunnlagt i 1928 og lagets draktfarger er helrød med hvite sokker, mens bortedraktene er helhvit. Sligo Rovers spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen League of Ireland Premier Division, og spiller sine hjemmekamper på Showgrounds. Nåværende trener er Paul Cook. Klubben har per dags vunnet det irske seriemesterskapet to ganger og det irske cupmesterskapet to ganger. Sligo Rovers har også vunnet League of Ireland Cup to ganger, senest i 2010. Klubben har ved flere anledninger deltatt i kvalifiseringsspill og innledende kamper både i Serievinnercupen (én gang) Cupvinnercupen og UEFA Intertoto Cup, men møtte der større motstand og kom seg ikke videre til sluttspill. Bendik Singers. Bendik Singers (1971–75) var en norsk vokalkvartett satt sammen av Arne Bendiksen for å delta i Melodi Grand Prix 1973 med hans komposisjon "Å for et spill" som ble nr. 7 i Europa og hadde musikk av Robert Williams. Den besto av Anne-Karine Strøm, Ellen Nikolaysen og brødrene Bjørn og Philip Kruse. Etter finalen i Oslo den 17. februar 1973 bar det til den 18. Eurovision Song Contest i Luxembourg City den 7. april med engelsk oversettelse og navn "It's just a game". Med Carsten Klouman som dirigent, ble Bendik Singers sin sang for første gang siden 1966 blant de 10 første. Dog var melodien ansett for å være svært særpreget og det var John Andreassen som var NRKs kommentator. En annen hit de hadde var "Om hele verden sang i kor". På sensommeren 1973 overtok Anne Lise Gjøstøl for Nikolaisen, dog kun på utlån fra EMI. Nikolaisen ble nemlig nektet videre deltakelse av sitt plateselskap "Phonogram". Gruppen vant også Melodi Grand Prix 1974 som korgruppe, og deltok dermed også i Eurovision Song Contest 1974 i Brighton, for Anne-Karine Strøm, men ble bare nummer 14. Dirigent Frode Thingnæs uttalte neste morgen at «...Melodi Grand Prix har utviklet seg til en folkemeningens bingohall langt vekk fra den opprinnelige ideen -- å høyne kvaliteten på underholdningsmusikken». Medlemmene av gruppa fortsatte å delta i Melodi Grand Prix i noen år fremover og vant både Melodi Grand Prix 1975 og 1976. Sporting Fingal FC. Sporting Fingal Football Club (Irsk: "Cumann Peile Fine Gall Spórtúil") var en irsk fotballklubb Santry, som er en forstad til hovedstaden Dublin under grevskapet Fingal. Klubben ble grunnlagt i 2007 og lagets draktfarger var helhvite med grå detaljer, mens bortedraktene var helsvarte med gule detaljer. Sporting Fingal spilte frem til 2010 i den øverste divisjonen League of Ireland Premier Division, og spilte sine hjemmekamper på Morton Stadium. Trener frem til opphøret var Liam Buckley. Klubben ble stiftet så sent som i 2007 og hadde av den grunn ikke opparbeidet seg noen større merittliste. Klubben vant likevel det irske cupmesterskapet i 2009, og fikk derfor spille kvalifiseringskamp i UEFA Europa League i 11-sesongen, men uten at laget klarte å kvalifisere seg videre til gruppespillet. På grunn av finansielle problemer ble klubben tvunget til å begjære oppbud i begynnelsen av 2011, og den 10. februar 2011 meldte klubben at den hadde trukket sin søknad om spill i League of Ireland Premier Division. Pauley Perrette. Pauley Perrette (født 27. mars 1969 i New Orleans i Louisiana) er en amerikansk skuespiller, mest kjent for sin rolle som Abby Sciuto i den amerikanske TV-serien NCIS. Perrette har mastergrad i kriminologi og har forfattet en rekke bøker. Perrette har jobbet mange år i fjernsyn og filmer, stort sett har hun spilt i reklame, voice-overs, musikkvideoer og kortfilmer, og jobbet som bartender i New York City. Hennes mest kjente rolle er som Abby Sciuto, en eksentrisk rettsmedisinsk forsker i TV-serien NCIS. Hun har vært med i alle episodene siden NCIS ble introdusert i to episoder av TV-serien JAG, våren 2003. Hun har siden den gang også opptrådt som Abby Sciuto i spinnoff-serien. I 2001 var hun gjennomgangsfigur som ble introdusert i sesong 2 av Special Unit 2, hvor hun spilte rollefiguren Alice Cramer. Hun hadde en rolle som servitør på Cafe Nervosa i TV-serien Frasier i to episoder i 1996 og 1997, og en gjesterolle i en sesong av 24. Blant roller i spillefilmer er de to største filmene "Almost Famous" (2000) og "The Ring". Perrette jobbet for TV-serien America's Most Wanted i februar 2004 der presenterte hun en by hun kjenner godt fra barndommen, Prattville i Alabama. Perrette ble gift i 2000, skilt i 2004, og gift for andre gang i 2009 med kameramannen Michael Bosman. Hun er medlem av Hollywood United Methodist Church. Kinas kunstakademi. Kinas kunstakademi (forenklet kinesisk: 中国美术学院, tradisjonell kinesisk: 中國美術學院; pinyin: "Zhōngguó Měishù Xuéyuàn", kortform: Guomei 國美, "Guóměi") er det fremste universitet for kunst i Folkerepublikken Kina. Det ble grunnlagt i Hangzhou i 1928 av regjeringen. Det har to store campus i Hangzhou, og en campus også i Shanghai. Det har 800 akademisk ansatte, og 7000 studenter (pr 2010). St Patrick's Athletic FC. St Patrick's Athletic Football Club (Irsk: "Cumann Peile Lúthchleas Phádraig Naofa") er en irsk fotballklubb fra hovedstaden Dublin. Klubben ble grunnlagt i 1928 og lagets draktfarger er rød skjorte med hvit shorts og hvite sokker, mens bortedraktene er mørkeblå med hvit shorts. St Patrick's Athletic spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen League of Ireland Premier Division, og spiller sine hjemmekamper på Richmond Park. Nåværende trener er Liam Buckley. Klubben har vunnet det irske seriemesterskapet syv ganger (senest i 1998/99) og det irske cupmesterskapet to ganger. Den har også vunnet League of Ireland Cup to ganger, samt League of Ireland Shield og FAI Super Cup en gang hver. St Patrick's Athletic har også ved flere anledninger deltatt i kvalifiseringsspill i Cupvinnercupen, UEFA-cupen, Mesterligaen og UEFA Europa League, men har møtt større motstand og ikke kvalifisert seg til videre gruppespill eller sluttspill. Klubbens største meritter i europeisk klubbfotball kom i 2009, da laget spilte seg frem til første innledende runde mot den tyske klubben Hertha BSC Berlin. Beijings tekniskvitenskapelige universitet. Beijings tekniskvitenskapelige universitet (kinesisk: 北京科技大学, pinyin: "Běijīng KēJÌ Dàxúe", engelsk: "University of Science and Technology Beijing" – USTB), tidlikere kjent som "Beijing Steel and Iron Institute" (北京钢铁学院), er et universitet i Beijing. Universitetet er ett av satsningsuniversitetene i Prosjekt 211. Det ligger i bydistriktet Haidian på et areal på rundt 56 hektar. USTB satser særlig på ingeniørutdannelse, men har også fakulteter for blant annet økonomi og rettsvitenskap. USTB har 14.000 studenter pr. 2010. Universitetet ble til ved en sammenlegning av fem andre utdannelsessintitusjoner i 1952. Øst-Tysklands kvinnelandslag i fotball. Den tyske demokratiske republikks kvinnelandslag representerte Den tyske demokratiske republikk (også kalt Øst-Tyskland) i én interasjonal fotballkamp, en treningskamp mot Tsjekkoslovakia. Den tyske demokratiske republikk tapte kampen 0-3. Kampen ble spilt den 5. mai 1990, bare et halvt år før Den tyske demokratiske republikk ble oppløst og ble del av Tyskland. Tyskland arvet ikke Den tyske demokratiske republikks statistikk, som dermed er et av svært få land med både selvstendig status som land og bare én kamp. Feelgood Scene Film & TV. Feelgood Scene Film og TV AS, også kalt Feelgood SFT, er et norsk produksjonsselskap av TV-programmer, sceneforestillinger og spillefilmer, og driver dessuten sitt eget artist-management. Selskapet fokuserer primært på produksjoner innen sjangrene humor og underholdning – og er kjent for å stå bak produksjoner som Torsdag kveld fra Nydalen, Torsdagsklubben, En god nummer to, Roast fra Chat Noir og Dansken & Fingern. Selskapet ble stiftet i 2003 av komiker og produsent Thomas Giertsen. I 2010 kjøpte Sony Music majoriteten av aksjene i selskapet. Foruten Giertsen selv eies de øvrige aksjene i selskapet av produsenter, tekstforfattere og komikere som er tilknyttet bedriften. Feelgood har sin daglige virksomhet i Nydalen i Oslo. Daglig leder er Magnus Ravlo Stokke og kreativ leder er Thomas Giertsen. Styreleder er Lena Midtveit. Nominasjoner og priser. Feelgood og aktører i Feelgoodsproduksjoner har fått flere nominasjoner og priser fra Gullruten og Komiprisen. Komiprisen har ført til 25 nominasjoner, hvorav 2 priser. Gullruten har gitt 13 nominasjoner, hvorav 7 priser. Flest nominasjoner har gått til "Tordag kveld fra Nydalen" med 15 nominasjoner (hvorav fire priser), "En god nummer to" har fått 6 nominasjoner (hvorav 1 pris) og Else Kåss Furuseths forestilling "Kondolerer" har fått 5 nominasjoner. League of Ireland Premier Division. League of Ireland Premier Division (Irsk: "Príomhroinn Sraith na hÉireann") er det øverste nivået i irsk toppfotball for herrer under League of Ireland. Ligaen ble grunnlagt i 1985 etter at League of Ireland ble delt i to serier, som deretter ble kalt League of Ireland Premier Division (nivå 1) og League of Ireland First Division (nivå 2). Premier Division består av ti lag, hvor nummer ti rykker ned til First Division, mens lag nummer ni og åtte spiller kvalifisering mot henholdsvis nummer to og tre i First Division. Vinneren av Premier Division går inn i andre kvalifiseringsrunde til Mesterligaen, mens lag nummer to og tre går inn i henholdsvis andre og første kvalifiseringsrunde i UEFA Europa League. Toppscorere. a> med 16 mål i 2008. Tsjekkoslovakias kvinnelandslag i fotball. Tsjekkoslovakias kvinnelandslag representerte Tsjekkoslovakia i interasjonal fotball. Laget hadde 28 kamper mellom 1968 og 1993. Tsjekkoslovakia spilte den 23. februar 1968 mot Italia i en av de tidligste landskampene i fotball for kvinner i moderne tid. Dette var starten på en rekke kamper dem imellom, de fleste uoffisielle, og alle i Italia. Tsjekkoslovakia var påmeldt til et uoffisielt VM i 1970, men trakk seg før turneringen. Med unntak av kampene mot Italia var det sjelden Tsjekkoslovakia spilte fram til de i 1986 ble aktive igjen. I kvalifiseringen til EM i 1989 kom Tsjekkoslovakia videre til kvartfinalen, som var siste skritt i kvalifiseringen. Der tapte de sammenlagt 1-3 mot Vest-Tyskland. Tsjekkoslovakia deltok også i kvalifiseringen til EM i 1991, der de tapte kampen om andreplassen mot Ungarn etter at Ungarn greide uavgjort mot Tyskland. Hadde Tsjekkoslovakia slått Ungarn sammenlagt, ville Tsjekkoslovakia ha møtt Norge for første og eneste gang. Norge møtte imidlertid Den tsjekkiske republikk bare ni måneder etter at Tsjekkoslovakia ble oppløst. Slovakia møtte Norge først i 1995. Michael Burke. Michael Burke (født 15. oktober 1863 i Beaver Dam, Wisconsin – død 12. desember 1918) var en representant i senatet og Kongressen for delstaten Wisconsin. Han gikk på lokale offentlige skoler, og ble uteksaminert fra Wayland Academy på Beaver Dam i 1884. Han studerte juss ved University of Wisconsin, Madison i 1886 og 1887. Han tjenestegjorde som byskriver mellom 1887-1889. Han var medlem av Wisconsin State Assembly fra 1891 til 1893. Han representerte Wisconsin i Senatet mellom 1895 og 1899. Burke var advokat for byen Beaver Dam 1893-1908. Han var delegat til demokratenes landsmøte i 1904. Burke ble valgt til ordfører i hjembyen Beaver Dam og hadde denne rollen fra 1908 til 1910. Burke ble valgt som demokrat til Kongressen (4. mars 1911 – 3. mars 1917). Han mislykket som kandidat for gjenvalg i 1916. Han døde i Beaver Dam, Wisconsin, 12. desember 1918. Han ble gravlagt i St. Patrick's Cemetery. University College Dublin AFC. University College Dublin Association Football Club (Irsk: "Cumann Peile Coláiste na hOllscoile Áth Cliath"), også kjent som bare UCD, er en irsk fotballklubb for både kvinner og herrer fra hovedstaden Dublin. Klubbens navn kommer av at laget tilhører University College Dublin. UCD ble grunnlagt i 1895 under navnet "Catholic University Medical School", men skiftet til nåværende navn i 1908. Lagets draktfarger er lyseblå med marineblå shorts og sokker, mens bortedraktene er helhvite med blå detaljer. UCD spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen League of Ireland Premier Division, og spiller sine hjemmekamper på UCD Bowl. Nåværende trener er Martin Russell. Klubben har ikke vunnet det irske seriemesterskapet, men har vunnet nivået under to ganger, som er League of Ireland First Division. UCD har også vunnet det irske cupmesterskapet FAI Cup og FAI Super Cup én gang hver. Klubben har ved to anledninger også deltatt i kvalifiseringsspill i Cupvinnercupen (1984/85) og UEFA Intertoto Cup (2000), men har møtt sterkere motstand og har ikke greid å kvalifisert seg til videre sluttspill. SC Faetano. SC Faetano er et fotballag fra Faetano øst i San Marino. Klubben ble etablert i 1962 og er en del av amatørligaen i landet ("Campionato Sammarinese di Calcio") der de spiller i "Girone B". Laget har vunnet amatørligaen tre ganger, henholdsvis i 1986, 1991 og 1999. De har også vunnet den mer prestisjetunge nasjonale fotball-cup'en tre ganger, henholdsvis i 1993, 1994 og 1998. I 1994 vant de forøvrig også supercupen ("Trofeo Federale"). Sovjetunionens kvinnelandslag i fotball. Sovjetunionens kvinnelandslag representerte Sovjetunionen i interasjonal fotball. Sovjetunionens kvinnelige fotballandslag eksisterte bare mellom 1990 og 1992, men de spilte 28 kamper, 5 av hvilke under navnet Samveldet av uavhengige stater. Sovjetunionens to første kamper var mot Norge den 12. og 15. april 1990. Den første kampen endte med 1-2-tap for Sovjetunionens del, mens den andre endte 0-0. Tap ble en trend, da Sovjetunionen tapte 18 av de 28 kampene de spilte. De første 22 kampene var vennskapskamper, og den første EM-kvalifiseringskampen de spilte, til EM i 1991, var også Sovjetunionens siste kamp. Deretter fulgte de fem kampene som Semveldet av uavhengige stater før Russland tok over Samveldets plass. Tang Guoqiang (skuespiller). Tang Guoqiang (forenklet kinesisk: 唐国强, tradisjonell kinesisk: 唐囯強; pinyin: "Táng Guóqiáng", født 4. mai 1952 i Qingdao i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk skuespiller. Han debuterte på film i 1975. Han er gift med skuespillerinnen Zhuang Li. Tang Guoqiang har blant annet spilt historiske skikkelser som Zhuge Liang, Yongzheng-keiseren og Mao Zedong. Tang Guoqiang (diplomat). Tang Guoqiang (forenklet kinesisk: 唐国强, tradisjonell kinesisk: 唐囯強; pinyin: "Táng Guóqiáng", født i juni 1951 i Shanghai i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk diplomat. Han var fra 2009 til mars 1012 Folkerepublikken Kinas ambassadør i Norge. Han har tidligere vært ambassadør til Den tsjekkiske republikk og deretter til FN-kontorene i Wien i Østerrike. Jerez lufthavn. Jerez lufthavn (spansk: "Aeropuerto de Jerez", opprinnelig kalt "Aeropuerto de La Parra"), er en flyplass i provinsen Cádiz i Andalucía i Spania. Flyplassen ligger i Jerez de la Frontera kommune, rundt 80 km sør for Sevilla og rundt 50 km nord for Cádiz. Flyplassen ble åpnet som militærflyplass i 1936 ved begynnelsen av den spanske borgerkrigen. i 1946 ble den åpnet for sivil trafikk. I 1993 ble de militære operasjonene flyttet til Morón Air Base, flyplassen fikk da navnet "Aeropuerto de Jerez". En jernbanestasjon er under anlegg, det er planlagt at den skal bli holdeplass på høyhastighetslinjen mellom Sevilla og Cádiz, i tillegg skal den bli endestasjon for Cádiz' lokaltog og for bybane. For å kunne betjene den ønskede trafikken blir den konstruert med to plattformer og fire spor. Ruter og selskaper. Oppdatert 15. oktober 2010. (Destinasjoner i parentes blir kun betjent i sommersesongen.) The Power of Nightmares. "The Power of Nightmares" med undertittelen "The Rise of the Politics of Fear", er en BBC dokumentarfilmserie, skrevet og produsert av Adam Curtis. Serien består av 3 episoder på 1 time og er stort sett sammensatt av arkivmateriale som Curtis kommenterer. Serien ble først sendt i Storbritannia i slutten av 2004 og har senere vært sendt i flere land og vist på flere filmfestivaler, inkludert 2005 Cannes Film Festival. Handling. Dokumentaren sammenligner og ser på likheten mellom de amerikanske nykonservative og den radikale islamistiske bevegelsen, slik som deres opprinnelse. Den argumenterer for at trusselen fra radikal islamisme som en uhyggelig organisert stormakt av massiv ødeleggelse (spesielt i form av al-Qaida), er en løgn begått av politikere i mange land (spesielt de amerikanske nykonservative) i et forsøk på å samle og inspirere folket til å følge seg etter at de mer utopiske ideologiene som var brukt før feilet. Grethe Svensen. Grethe Svensen (født 5. februar 1965) er en pop, soul & gospel-vokalist og komponist fra Sauda i Rogaland. Hun regnes som en av en av de fremste i Norge med syv soloplater og en stor turnevirksomhet bak seg. Hun har sunget hard, eksperimentell rock, hun har tatt klassisk sangundervisning og hun har begeistret publikum som gospel-solist. Allerede som 9-åring debuterte hun på en scene. Det var i Folkets hus i Sauda hvor hun sang «I en by er det ofte stor trafikk». Hun flyttet til Haugesund som 12-åring og ble med i det lokale Ten Sing-koret. I 1985 vant hun den store talentkonkurransen «Talent 85» som 19-åring. «Stemmen er dyp, hes, og klangen nesten negroid», sa talentjuryen den gang. I 1988 ble hun tatt opp i Oslo Gospel Choir som nettopp hadde startet og hun markerte seg ganske fort som en av korets fremste solister. De ga ut en rekke plater og hadde mange TV-opptredener fra slutten av 80-tallet sammen med blant andre Sissel Kyrkjebø. Svensen ble oppdaget av plateselskapet BMG da hun sang på NRK fjernsynet sammen med Oslo Gospel Choir. Dette førte til hennes debutplate som soloartist, som het «The Right To Sing». Denne platen ble veldig godt mottatt av publikum og kritikere. Låten «Gold Mine» fra denne platen ble brukt i Pelle og Proffen-filmen Giftige Løgner som gikk på kino i 1992. Sangeren Jan Werner Danielsen gikk til topps i talentkonkurransen Talentiaden i 1994 med nettopp «The Right To Sing», som han hadde hørt på platen til Svensen. De to opptrådte senere sammen i TV-programmet «Retro» på NRK. I 1993 kom den etterlengtede oppfølgeren «Love Of A Woman» med flere singler som ble hyppig spilt i radio og hun befestet sin solide posisjon som en av landets fremste pop/soul/gospel-sangere. «Your Beauty» kom ut i 1995 og det året fikk hun en stor hit med «You Drive Me Crazy». og musikkvideoen ble spilt inn på Tusenfryd. Den ble etterfulgt av singel nummer to, «Angelina», som hun komponerte selv. To år senere kom soul/pop platen «24 Hrs» (1997) og her skrev hun alle sangene selv for første gang. Også denne gang ble hun svært godt mottatt og kritikerrost. I 1998 kom «Catwalk», som var en annerledes plate enn mye av det Svensen tidligere hadde gitt ut. Denne produksjonen ble til i samarbeid med Kirkelig Kulturverksted. Erik Hillestad gjendiktet mange tyske sanger fra 30-årene til dette plateprosjektet. Etter flere år med mye turnevirksomhet gikk Svensen i studio og ga ut albumet «To små planeter – Svensen synger Eidsvåg», som var en slags hyllest til Bjørn Eidsvåg. Her sang hun sine egne tolkninger på flere av Bjørn Eidsvågs sanger. Han kommer fra den samme bygda som Grethe Svensen og han sang duett med henne på denne utgivelsen som kom i 2001. I to år, i 2003 og 2004 var Svensen på utendørsscenen Moster Amfi på Bømlo. Her spilte hun Fantine i den populære musikalen Les Miserables. Denne oppsetningen ble en stor suksess. Stemmen hennes blir ofte beskrevet som særegen, «svart», dyp og med en helt unik klang. Fra de helt rolige balladene til det mer røffe soulpregede, serverer hun stemmebruk i toppklasse. Hennes siste album var «Maybe What You Need» som kom ut i 2009. Om dette albumet uttalte Svensen at det var «Litt levd liv», da hun gjestet God Morgen Norge på TV 2.Som solo-artist har hun til nå totalt syv utgivelser bak seg og hun har solgt godt over 130 000 plater i Norge. I 2010 dukket Svensen opp som vokalist på en reklamelåt for Minelinser.no (bl.a. sendt på Radio Norge). Låten "I can see it all so clearly now" ble spilt inn i In-Studio (Haugesund) av lydtekniker Harald Levang. Låten er skrevet av Eivind Jul Wibe Fiksdal (musikk/tekst) og Cathrine Lerøen (tekst). Sangen ble også sendt ut på CD til ca. kunder. I januar 2011 deltok Svensen i Melodi Grand Prix for aller første gang med låten «Like Dreamers Do». Tekst og melodi er skrevet av Grethe selv, sammen med Simon Walker og Tommy Berre. Norske Herredags-Dombøger. "Norske Herredags-Dombøger" er en serie utgivelser utført av Den norske historiske Kildeskriftskommisjon fra 1892 til 1972. Herredagsdombøkene er protokoller over herredagens virksomhet i Norge på 1500- og 1600-tallet. Herredagen var et møte av det danske riksrådet samt andre høye embetsmenn (kansleren, lensherrer og andre). Disse møtene fungerte som en slags høyesterett for Norge. Protokollene var kjent under navnet «herredagsdombøker», men E. A. Thomle bemerker at dette navnet egentlig var uheldig, ettersom protokollene også inneholder andre ting enn egentlige dommer, slik som retterbøter og alle andre slags avgjørelser truffet av herredagene. Det finnes herredagsprotokoller for årene fra 1578 til 1664, da institusjonen ble avskaffet. Tanken om å få utgitt herredagsdombøkene ble først tatt opp av professor Frederik Brandt. Arbeidet ble først utført etter hans død, i første omgang av E. A. Thomle, som utga det første heftet i 1892. Alle herredagsbøkene ble utgitt i fire «rekker» 1892–1959. I 1966 kom det dessuten et tillegg, og i 1976 et sak- og lovregister utarbeidet av Per Sira og Tom Arbo Høeg. Conrad Homfeld. Conrad Homfeld (født 25. desember 1951), amerikansk rytter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Homfeld ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han og hesten «Abdullah» var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen i sprangridning. De andre på laget var Joseph Fargis på hesten «Touch of Class», Leslie Howard på «Albany» og Melanie Smith på «Calypso». Homfeld og «Abdullah» kom på andre plass i den individuelle konkurransen i sprangridning bak sin landsmann Joseph Fargis på «Touch of Class». Joseph Bédier. Joseph Bédier (1. januar 1864 – 29. august 1938) var en fransk forfatter og historiker med middelalderens Frankrike som sitt spesiale. Han er kanskje mest kjent for sin moderniserte utgave av "Tristan og Isolde". Bédier studerte under Gaston Paris, ble i 1889 professor i Fribourg, 1891 i Caen, 1893 i Paris samt i 1910 sin lærers etterfølger ved Collège de France. I 1921 etterfulgte han Edmond Rostand som leder av Académie française (Det franske akademi). Liksom Gaston Paris henga han seg til studiet av den franske middelaldersdiktningen, og har forfattet flere viktige arbeider på område, blant annet "Les fabliaux" (1898, 4. opplag i 1926) og "Les légendes épiques" (4 bind, 1908-13, ny omarbeidet utgave 1914-21). Moderne teorier om fabliaux og chansons de geste er basert på to av Bédiers studier. Bédier gjenoppvekket interessen for flere betydningsfull gammelfranske tekster, blant annet "Le roman de Tristan et Iseut" (1900), "La chanson de Roland" (1921), og "Les fabliaux" (1893). Hans "Tristan et Iseut" ble oversatt til kornisk av A. S. D. Smith, til engelsk av Hilaire Belloc og Paul Rosenfeld, og til tysk av Rudolf G. Binding. Den ble oversatt til svensk i 1902 av Mauritz Boheman. I Norge oversatte Sigmund Skard i 1929 verket til nynorsk. Han studerte også samtidens litteraturhistorie, hvor av en del av resultatene ble samlet i verket "Études critiques" (1903). I tillegg fungerte han som utgiver og utga verket "Remarques sur l'art d'éditer les anciens textes" (1928), hvor han framsatte nye teorier i spørsmålet om redigeringsteknikk og tekstkritikk. Bédier benyttet seg dagbøkene til tyske soldater av forskjellig rang ("Kriegstagebücher") under den første verdenskrig som en kilde for ulike artikler. De handlet om hva som han beskrev som grusomheter gjort mot den belgiske sivilbefolkningen og franske soldater. En del av dagbøkene ble holdt for militære grunner: for å gi daglige redegjørelser av troppebevegelser, ordrer, engasjement, tap og videre. Andre var av ren privat art. Fra disse satte Bédier sammen redegjørelser av trettiseks hendelser som han så på som seksuelle og sadistiske forbrytelser begått av tyske soldater. Bédier døde i Le Grand-Serre, Frankrike. Leslie Burr-Howard. Leslie Burr-Howard (født 1. oktober 1956), amerikansk rytter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1996 i Atlanta. Howard ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun og hesten «Albany» var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen i sprangridning. De andre på laget var Joseph Fargis på hesten «Touch of Class», Conrad Homfeld på «Abdullah» og Melanie Smith på «Calypso». Tolv år senere, under Sommer-OL 1996 i Atlanta var han og hesten «Extreme» med på det amerikanske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sprangridning bak Vest-Tyskland. De andre på laget var Anne Kursinski på «Eros», Peter Leone på «Legato» og Michael Matz på «Rhum». Melanie Smith. Melanie Smith (født 23. september 1949), amerikansk rytter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Smith ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun og hesten «Calypso» var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen i sprangridning. De andre på laget var Joseph Fargis på hesten «Touch of Class», Leslie Howard på «Albany» og Conrad Homfeld på «Abdullah». Karen Stives. Karen Elizabeth Stives (født 3. november 1950), amerikansk rytter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Stives ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun og hesten «Ben Arthur» var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen i feltritt. De andre på laget var Michael Plumb på «Blue Stone», Torrance Fleischmann på «Finvarra» og Bruce Davidson på «J.J. Babu». Stives og «Ben Arthur» kom på andre plass i den individuelle konkurransen i feltritt bak Newzealandske Mark Todd på «Charisma». Torrance Fleischmann. Torrance Fleischmann (født 30. juli 1949), amerikansk rytter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Fleischmann ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun og hesten «Finvarra» var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen i feltritt. De andre på laget var Michael Plumb på «Blue Stone», Karen Stives på «Ben Arthur» og Bruce Davidson på «J.J. Babu». Bruce Davidson. Bruce Oram Davidson (født 31. desember 1949), amerikansk rytter som deltok i de olympiske leker 1972 i München, 1976 i Montreal, 1984 i Los Angeles, 1988 i Seoul og 1996 i Atlanta. Davidson ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1976 i Montreal. Han og hesten «Irish-Cap» var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen i feltritt. De andre på laget var Michael Plumb på «Better & Bette», Edmund Coffin på «Bally-Cor» og Mary Tauskey på «Marcus Aurelius». Tolv år senere, under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, vant han en ny gullmedalje. Han og hesten «J.J. Babu» var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen i feltritt. De andre på laget var Michael Plumb på «Blue Stone», Karen Stives på «Ben Arthur» og Torrance Fleischmann på «Finvarra». Davidson ble verdensmester i feltritt tre ganger, 1974 i Burghley både individuelt og i lag og individuelt 1978 i Lexington. Michael Plumb. John Michael Plumb (født 28. mars 1940), amerikansk rytter som deltok i de olympiske leker 1964 i Tokyo, 1968 i Mexico by, 1972 i München, 1976 i Montreal, 1984 i Los Angeles. Plumb ble olympisk mester i hestesport under Sommer-OL 1976 i Montreal. Han og hesten «Better & Bette» var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen i feltritt. De andre på laget var Bruce Davidson på «Irish-Cap», Edmund Coffin på «Bally-Cor» og Mary Tauskey på «Marcus Aurelius». Tolv år senere, under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, vant han en ny gullmedalje. Han og hesten «Blue Stone» var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen i feltritt. De andre på laget var Bruce Davidson på «J.J. Babu», Karen Stives på «Ben Arthur» og Torrance Fleischmann på «Finvarra». Elsa Joranger. Elsa Augusta Joranger (født 30. april 1921 i Ringsaker, død 29. april 1974) var en norsk lærer, lærebokforfatter og oversetter. Hun var det første kvinnelige medlemmet av Oslo bispedømmeråd, og skrev på 1960-tallet lærebøker i kristendomskunnskap for barneskolen. Hun gav også ut boken "Barnas første bibelhistorie" i 1964. I "Norsk Salmebok" er det hun som står bak den norske oversettelsen av den mye brukte salmen «Vær meg nær, o gud» eller «Kum ba yah». Hun var i flere år lærer ved Bestum skole. Peter Westbrook. Peter Westbrook (født 6. april 1952), amerikansk fekter som deltok i de olympiske leker 1976 i Montreal, 1984 i Los Angeles, 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Westbrook vant en olympisk bronsemedalje i fekting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i den individuelle konkurransen i sabel bak Jean-François Lamour fra Frankrike og Marco Marin fra Italia. Nacht en ontij (album). "Nacht en ontij", eller "ugudelige timer" på norsk, er det fjerde albumet gitt ut av den nederlandske artisten Boudewijn de Groot. Sangene er skrevet av Boudewijn de Groot og Lucien Duzee. Sangen «Heksen-sabbath», som ble delt i to for å få plass på plata, er en blanding mellom et fortalt eventyr og en sang. Tanken bak var å lage en slags "hørefilm", noe som førte til stor bruk av forskjellige lydeffekter som man vanligvis forbinder med animasjonsfilm og hørespill. Sangen omhandler en heksesabbat og er full av mytiske skikkelser, alt fra hekser, satan, alkymister og troll. Sangene «Aeneas nu» og «Wie kan me nog vertellen» ble lagt til som bonusspor under pressing og er derfor ikke å finne på alle eksemplar av plata. Løpende priser. Med løpende priser menes prisen på en verdi som er i stadig endring. Eksempler på dette kan være valutakurser, eiendomsverdi, oljepriser, aksjeverdier og rente-kostnader/inntekter. Disse har ingen fast pris og verdien endres kontinuerlig og mest dramatisk etter Løpende priser påvirkes daglig eller så langt ned som på sekundbasis av etterspørsel og tilgang som i aller høyeste grad er en variabel som igjen henger sammen med en rekke detalj faktorer som produksjon og forbruk eller endringer i utenforstående økonomier. Johan Auranaune. Johan Ingmar Auranaune (født 18. mai 1926 på Skatval) er en tidligere norsk gartner og politiker (Sp). Han ble uteksaminert fra hagebruksavdelingen ved Norges landbrukshøgskole i 1953, og var fylkesgartnerassistent ved Nordland landbruksselskap i Bodø 1953–1956, overlærer ved Statens gartnerskole, Rå på Borkenes 1956–1959, fylkesgartner ved Troms landbruksselskap i Tromsø 1960–1978 og rektor ved Statens gartnerskole, Rå 1978–1993. Auranaune var formann i Nord-Norges Gartnerforening 1969–1986 og medlem av hovedstyret i Norsk Gartnerforbund 1975–1987, og er også æresmedlem i begge. Auranaune var formann i Troms Senterparti 1962–1968, medlem av Tromsø bystyre 1963–1975 og medlem av Troms fylkesting 1971–1979. Han var også vararepresentant til Stortinget fra Troms 1965–1973, og møtte ialt 95 dager. Han har innehatt en rekke offentlige verv, og er kjent fra mange programmer i radio og fjernsyn. Auranaune har blitt tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Beit Sahour. Beit Sahour eller Beit Sahur er en liten by like øst for Betlehem. Da Sankta Helena var på reise i Det hellige land ble stedet lokalistert som hyrdemarken som er omtalt i Juleevangeliet og fikk bygget en konvent her. Rundt 80 % av innbyggerne er kristne, og Beit Sahour er en av få palestinske byer der de kristne er i flertall. Haptikk. Haptikk er læren om berøring og om kommunikasjon ved berøring, særlig hvordan vi bruker hender og fingrer når vi utforsker omgivelsene, og om hvordan vi bruker følesansen når vi håndterer redskaper og objekter i omverdenen. Den innbefatter både det vi sanser når vi forholder oss passive til tingene, og det vi sanser når vi beveger oss og handler. Slaget ved Crécy. Slaget ved Crécy (moderne fransk: "la Bataille de Crécy"; moderne engelsk: "Battle of Crécy", på engelsk også stavet "Cressy") var et av de viktigste slagene under hundreårskrigen og ble utkjempet av en hovedsakelig engelsk-walisisk hær kommandert av kong Edvard III av England og en større fransk hær støttet av genovesiske armbrøstskyttere kommandert av kong Filip VI av Frankrike 26. august 1346 nær Crécy-en-Ponthieu nord i Frankrike. Kombinasjonen av nye våpen, det ble brukt kanoner kanskje for første gang i et europeisk slag, og taktikker har fått mange historikere til å regne dette slaget som begynnelsen på slutten til det klassiske ridderskapet. Den engelske hæren brukte hovedsakelig langbueskyttere mot de franske tunge kavaleristene og armbrøstskytterne, og deres bruk av taktikk og overlegne våpen sikret dem en knusende seier i slaget. Dette var den første av de tre store engelske seirene under hundreårskrigen; de to andre var slagene ved Poitiers i 1356 og Azincourt i 1415. Beleiringen av Orléans. Beleiringen av Orléans (moderne fransk: "le Siège d'Orléans"; moderne engelsk: "Siege of Orléans") var en avgjørende hendelse under hundreårskrigen utkjempet i 1428-9 mellom engelske og fransk-skotske styrker. Beleiringen regnes som et vendepunkt i krigen, og var Jean d'Arcs første større militære seier og også den første franske suksessen etter det knusende nederlaget ved Azincourt i 1415. Begynnelsen på denne beleiringen markerte høydepunktet til engelskmennenes makt i Frankrike i de senere faser av krigen, og byen Orléans hadde stor strategisk og symbolsk betydning til begge de stridende partene. Blant engelskmennene var det på den tiden enighet om at den engelske regenten Johan Plantagenet ville virkeliggjøre Henrik Vs drøm om å erobre hele Frankrike hvis Orléans ble inntatt. I omtrent et halvt år så det ut som om engelskmennene kom til å vinne slaget, men ni dager etter Jeanne d'Arcs ankomst til byen ble beleiringen hevet, slik at franskmennene vant slaget. Rjukan barneskole. Rjukan barneskole er en fådelt barneskole på Rjukan i Tinn kommune. Skolen har 317 elever og 46 ansatte i skoleåret 2010-11. Enhetsleder er Arild Folkvang. Christen Fonnesbech. Christen Andreas Fonnesbech (født 7. juli 1817, død 17. mai 1880) var en dansk politiker, og Danmarks 13. statsminister. Fonnesbech var utdannet jurist. Han ble medlem av Holbæks amtsråd i 1848 og av Folketinget i 1858. I Folketinget var han ordfører for finansudvalget. I 1860 ble han medlem av Rigsrådet og 1864–1866, samt 1874 var han medlem av Landstinget. Fra november 1865 kom Fonnesbech til å delta i flere regjeringer; først som finansminister frem til mai 1870, da han ble innenriksminister og deretter ble han i juli 1874 konseilspræsident. Regjeringen måtte gå av i juni 1875. I 1872 forlot han Folketinget. Opprinnelig var han medlem av De Nationalliberale, men i 1860 var han med på å stifte utbryterpartiet De Uafhængige, og fra ca. 1865 tilhørte han gruppen «nationale godsejere» med Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs og Jacob Brønnum Scavenius Estrup som de ledende. Da han i 1872 avskaffet «fæstevæsenet», medførte det at han skaffet seg fiender blant godseierne, noe som senere kom til å felle hans regjering. Tage Reedtz-Thott. Tage Reedtz-Thott (Kjeld Thor Tage Otto lensbaron Reedtz-Thott) (født 13. mars 1839 på Gavnø, død 27. november 1923 på Gavnø) var en dansk politiker og Danmarks 15. statsminister. Han var konseilspræsident for regjeringen Reedtz-Thott 7. august 1894–23. mai 1897. I sin korte regjeringstid forsøkte han å oppnå et samarbeide med Venstre, men måtte se seg utmanøvrert av sine egne partifeller i Højre på grunn av sin forhandlingsvillige linje. Miland skole. Miland skole er en fådelt barneskole i Miland i Tinn kommune. Skolen hadde 57 elever i skoleåret 2009-10. Rektor er Inger Aamlid Eeg. Slaget ved al-Qādisiyyah. Slaget ved al-Qādisiyyah (arabisk: معركة القادسيّة‎; "Ma'rakat al-Qādisiyyah"; farsi: نبرد قادسيه;), også stavet Qadisiyya, Qadisiyyah og Kadisiya, var et avgjørende slag ved al-Qādisiyyah i dagens Irak i 636 mellom arabiske muslimske Rashidun-hæren og hæren til det persiske Sasanide-dynastiet under den første perioden med muslimsk ekspansjon. Slaget endte med en avgjørende muslimsk seier, og åpnet for den islamske erobringen av Mesopotamia og siden av Persia. Slaget førte også til den påståtte alliansen mellom den persiske keiseren Yazdegird III og den bysantinske keiseren Herakleios, som giftet bort sitt barnebarn Manyanh til Yazdegird som et symbol på denne alliansen. Qādisiyyah På go'fot med Dizzie Tunes. "På go'fot med Dizzie Tunes" er et musikkalbum med Dizzie Tunes, Benny Borg og Grethe Kausland, utgitt i 1976. Theresa Andrews. Theresa Andrews (født 25. august 1962 i New London i Connecticut), amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Andrews ble olympisk mester i svømming to ganger under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun vant 100 meter rygg for damer foran sin landsmann Betsy Mitchell og Jolanda de Rover fra Nederland. Hun var også med på det amerikanske laget som vant 4 x 100 meter medley. De andre på laget var Tracy Caulkins, Mary T. Meagher og Nancy Hogshead. Hen Ogledd. Yr Hen Ogledd (engelsk: "The Old North", norsk "Det gamle nord") er et walisisk begrep som er benyttet av historikere for å referere til de deler som i dag er nordlige England og sørlige Skottland i årene mellom år 500 og fram til vikingenes invasjoner og den norrøne innvandring fra rundt 800, og med særlig interesse for de brytonisk talende folkene som levde der. Begrepet er avledet fra heroisk poesi som ble fortalt av barder (skalder) ved hoffene til walisiske konger i denne tiden. Fra et relativt sørwalisisk perspektiv er disse fortellingene om "Gwŷr y Gogledd" («mennene fra nord») med deres slektskap til de store mennene i fortiden fortalt i genealogier (slektslister) som "Bonedd Gwŷr y Gogledd" («Avstamning fra mennene i nord»). «Nord» har blitt «Det gamle nord» i anerkjennelse av den tid som har gått siden de skriftlige tekstene var samtidige. I forsøk på å konstruere en rimelig nøyaktig historie for det sørlige Skottland og nordlige England har historikerne adoptert begrepet «Det gamle nord» fra walisisk heltediktning for å referere til brytonske kongedømmer som eksempelvis Rheged, hvor de da som bodde der antagelig talte kumbrisk, en dialekt av brytoniske språk. I denne forstand er begrepet ment for forskningsfelt, og ikke ment for gi utilbørlig vekt til den diktning og de slektslister som opprinnelig skapte begrepet. Walisisk interesse. En av de tradisjonelle fortellingene knyttet til dannelsen av Wales er avledet fra beretningen om da Cunedda og hans sønner kom til Wales. I denne skildringen ble de referert til som «Menn fra nord». Cunedda var en tidlig walisisk leder og er ansett som stamfar til kongeslekten i Gwynedd, et av de største og mektigste av de walisiske kongedømmene. Gwynedd var også en vedvarende element i historien til Det gamle nord. Imidlertid er forholdet mellom Wales og Det gamle nord mer omfattende enn denne ene hendelsen, og innebar selvforståelsen at walisere og at mennene fra nord var et og det samme folket. Det morderne walisiske begrepet for dem selv, "Cymry", er avledet fra dette førhistoriske slektskapet. Det er ikke opprinnelig et etnisk eller kulturelt begrep, og referer til waliserne i Wales, og de brytonsktalende mennene i nord, og utelukket alle andre. Begrepet omfattet aldri folk i Cornwall eller Bretagne som kom fra en tilsvarende arv, kultur og språk som både waliserne og mennene fra nord. Begrepet kom i bruk som en beskrivelse på seg selv tidlig på 600-tallet og antagelig tidligere. De ble brukt i middelalderen for å beskrive både det nordlige Strathclyde (også kalt Alt Clut), som var det kongedømme som etterfulgte Ystrad Clud (også kjent som Nordlige Cumbria) som hadde en viss blomstring rundt 900-1100, og vestlige England nord for elvemunningene Ribble and Alt Estuaries (også kjent som Sørlige Cumbria). Begrepet har blitt bevart i dag for navnet Wales som på walisisk er "Cymru", «Landet til Cymryene», og i navnet til et av områdene i Det gamle nord, Cumbria. Mange av de tradisjonelle informasjonskildene om Det gamle nord er antatt å ha kommet til Wales fra Det gamle nord, og skalder som Aneirin, den påståtte forfatteren av heltediktet "Y Gododdin", er antatt å ha vært en hoffskald i Det gamle nord. Disse fortellingene og skaldene er betraktet som like walisisk som de fortellinger og de skalder som faktisk kom fra Wales. Kildene. En listing av avsnitt fra litterære og historiske kilder, særlig relevant til Det gamle nord, kan bli funnet i Edward Anwyls artikkel Wales and the Britons of the North. En noe datert introduksjon til studiet av gammelwalisisk poesi kan bli funnet i hans artikkel fra 1904, "Prolegomena to the Study of Old Welsh Poetry". Litterære kilder. "The Myvyrian Archaiology of Wales" er kjent som en forfalskning av Iolo Morganwg, og er ikke betraktet som en gyldig historisk kilde). Den standardiserte forskningsutgaven er "Trioedd Ynys Prydein" av Rachel Bromwich. Fortellinger som hyller en beskytter og konstruksjoner av smigrende slektlister er hverken uten skjevheter eller pålitelig kilder for historisk nøyaktig informasjon. Imidlertid, mens de kan overdrive og komme med tvilsomme og oppdiktede påstander, forfalsker eller endrer de ikke historiske fakta som var kjent for bardens publikum ettersom de ville latterliggjøre og være vanærende for både bardene som deres beskyttere. I tillegg var eksistensen av fortellinger om nederlag og tragedier, foruten også fortellinger om seirer, gitt ytterligere troverdighet til deres verdi som historiske kilder. Innenfor denne konteksten kan slike fortellinger inneholde nyttig informasjon, mye av det tilfeldig, om en epoke fra historien om de britiske øyer hvor det ellers er lite faktisk informasjon. Historiske kilder. Disse kildene er ikke uten mangler. Både deres forfattere som deres senere avskrifter har tidvis vist mangel på nøytralitet for å fremme egne interesser, portrettere deres egne agendaer i et positivt lys, alltid på den rettferdiges side og moralsk overlegen. Fakta som motstrider til disse blir tidvis utelatt og falsk informasjon presentert som historisk fakta har tidvis blitt lagt inn. Mens forfatteren Beda var fra Northumbria og skrev om fordommer mot de innfødte britonere er hans "Kirkehistorie" relativt vel ansett for dens forsøk på å gjenfortelle historien oppriktig og nøyaktig så langt som det var mulig. Når Beda videreførte «tradisjonell» informasjon som manglet et historisk grunnlag sørget Beda for å fortelle at så var også tilfellet. "De Excidio et Conquestu Britainniae" av Gildas (c. 516 – 570) er tidvis relevant ettersom det nevner tidlig folk og steder og dessuten nevner litterære og historiske kilder. Verkets hensikt var dog ikke å gjenfortelle historien, men å preke om kristendommen til forfatterens samtidige. Det er dessuten en av de få samtidige redegjørelser fra denne tiden som har blitt bevart for ettertiden. Falske kilder. "Historia Regum Britanniae" av Geoffrey of Monmouth er avvist som hovedsakelig pseudohistorie, skjønt den er viktig som en kilde for en stor mengde litterære romanser. Mangelen på historisk verdi tilskrevet verket ligger bare delvis i det faktum at det inneholder så mange fiktive fortellinger og forfalskninger av de faktiske hendelser. Forskerverker av anerkjente historikere som John Edward Lloyds "A History of Wales from the Earliest Times to the Edwardian Conquest" ("En historie om Wales fra de tidligste tider til den edvardianske erobring", 1911) inneholder tallrike sitater fra Geoffreys historiefabrikasjoner, men siterer ham aldri som en kilde av legitim historisk informasjon. Langt nyere historieverker tenderer til å benytte langt mindre energi på Geoffreys Historia, og stort sett bare overser ham i forbifarten. I John Davis' verk fra 1990, "A History of Wales", diskuterer det første avsnittet på side 1 Geoffreys betydning, og etter det ble han tidvis nevnt som kilde for historiske unøyaktigheter og ikke som en kilde for det motsatte. Tidligere historieverker kunne avgi et par avsnitt som diskuterte bevis som Geoffrey var opphavsmann til fiktiv informasjon, eksempelvis James Parkers "The Early History of Oxford" (1885) hvor figurer som Eldad, Eldod, abbed Ambrius, og andre ble markert som resultatet av Geoffreys egen diktning. "Iolo-manuskriptene" er en samling av manuskripter som ble presentert tidlig på 1800-tallet av Edward Williams, bedre kjent under sitt walisiske navn, Iolo Morganwg. Det innehold ulike fortellinger, anekdotisk materiale og omfattende slektslister som knyttet sammen bortimot alle og enhver med alle andre av betydning (og mange forbindelser til kong Arthur av britene og Iolos egen hjemområde Morgannwg). Disse tekstene ble først oppfattet og betraktet som sanne, men har siden blitt avslørt som et utvalg av forfalskninger eller bearbeidede manuskripter, oversettelser, og rene fantasier, hovedsakelig oppdiktet av Iolo selv. En liste av verker som blitt besmittet ved at de har støttet seg på materiale presentert av Iolo, stundom uten referanser, vil dessverre bli svært lang. Bakgrunn. Bortimot ingenting er kjent om midtre Britannia for tiden før rundt 550. Det har aldri vært langvarig effektiv romersk kontroll nord for linja Tyne-Solway Firth, og sør for denne linje ble effektiv romersk kontroll avsluttet lenge før den tradisjonelle tilbaketrekningen for romersk militære fra romersk Britannia i 407. Det ble anmerket i skriftene om Ammianus Marcellinus og andre at det var stadig minskende romersk kontroll fra 2. århundre og framover, og i årene etter 360 var det utstrakt uorden og storstilt fraflytting fra landområder av romerne. I 550 ble region kontrollert av brytonsktalende folk, unntatt for de østlige kystområdene som var kontrollert av folk av angelsaksisk opprinnelse fra Bernicia og Deira. I nord var områdene til pikterne, foruten også det opprinnelig irske kongedømmet Dalriada i nordvest. Alle disse folkene spilte en rolle i historien til Det gamle nord. Historisk kontekst. Fra et historisk perspektiv er portretteringen av Mennene fra nord som innfødte britonere som forsvarte seg mot angripende saksere et ensidig syn. Kriger av ofte gjensidig ødeleggende, og britonere var like ofte selv angripere som forsvarere, og det samme var tilfellet med anglere, piktere, og skotter. De walisiske fortellingene som fortalte om britonere som kjempet mot anglere har imidlertid en motpart som fortalte fra den motsatte side. Historien om bortgangen om kongedømmene i Det gamle nord er fortellingen om opprinnelsen til Northumbria. Landet oppsto fra to kystkongedømmer som ble den fremste makten i Britannia nord for elven Humber og sør for de skotske fjordene Firth of Clyde og Forth. Interessene til kongedømmene i dette området var begrenset til deres umiddelbare nærhet. Allianser ble gjort ikke bare innenfor de samme etniske gruppene, eller ikke var fiender begrenset til ulike etniske grupper i nærheten. En allianse av britonere som kjempet mot en annen allianse av britonere skjedde i slaget ved Arfderydd. Áedán mac Gabráin fra Dalriada opptrer i "Bonedd Gwŷr y Gogledd", en slektsliste blant stamtavlen til mennene fra nord. "Historia Brittonum" hevdet at den northumbriske kongen Oswiu ble gift med en britonsk kvinne som også kan ha hatt piktisk ætt. Et ekteskap mellom kongefamiliene i Piktland og Northumbria ville ha frambrakt den piktiske kongen Talorgan. Áedán mac Gabráin kjempet som en alliert av britonerne mot northumbrianerne. Cadwallon ap Cadfan av Gwynedd var alliert med Penda av Mercia for å beseire Edwin av Northumbria. Erobring og nederlag betydde ikke nødvendigvis tilintetgjørelsen av en kultur og erstattet av en annen. Den brytonske regionen i nordvestlige England ble absorbert av anglere fra Northumbria på 600-tallet, dog oppsto den på nytt rundt 300 år senere som Sørlige Cumbria og ble forent med Nordlige Cumbria (Strathclyde) til en enkeltstat. Samfunnsmessig kontekst. Organiseringen til mennene fra nord var i stammer, basert på grupper av slektninger i utvidede familier som eide troskap til en dominerende «kongelig» familie, tidvis indirekte via et klientforhold, og mottok beskyttelse i gjenytelse. Stammeområder ble kalt for kongedømmer og ble ledet av konge, men ble ikke organisert som nasjon eller stat i det moderne (eller antikkens romerske) meningen av ordet. Kongedømmer kunne vokse eller minske basert på flyktig rikdom hos den ledende stammen og kongefamilien og hvor regionale allianser og fiendskap spilte en rolle i den endelige organiseringen. Denne organiseringen gjeldende for sørlige Wales i den post-romerske tiden hvor de kongelige fellesforholdene mellom kongedømmene Glywysing, Gwent, og Ergyng var så sammenfiltret at det ikke er mulig å konstruere en uavhengig historie for noen av dem. Når det var krig var det mellom enkeltindivider med høy status og deres respektive klienter, tilsvarende som Rosekrigene var mellom de konkurrerende Huset Lancaster og Huset York i England på 1400-tallet. Tegning av en dommer fra manuskriptet Peniarth 28. For keltiske folk holdt denne organisering seg fortsatt flere hundre år senere, noe som er vist i irske Brehon-lovene, walisisk Hywel dda-lovene, og De skotske lovene til bretene og skottene. Den germanske angelsaksiske loven hadde en kulturell ulik opprinnelse, men med mange likheter med keltisk lov. Som keltisk lov var den basert på kulturell tradisjon uten noen form for merkbar gjeld til romersk okkupasjon av Britannia. Det viktigste kongelige hoff (walisisk "llys") ville bli drevet som en «hovedstad», men det var ikke et byråkratisk og administrativt senter som i et moderne samfunn, heller ikke en bosetning eller civitas underlagt romersk styre. Som hersker og beskytter av sitt kongedømme kunne kongen ha flere hoff innenfor sitt område og reiste mellom dem for å utøve sin autoritet og adressere behovene til sine undersåtter. Denne gamle metoden for å utøve lov og dom overlevde over hele England som en del av den kongelige prosedyre fram til reformene til Henrik II av England (styrte i årene 1154–1189) som moderniserte administreringen av loven. Litteratur. Koch, John T., red. (2005): "Celtic Culture: A Historical Encyclopedia", ABL-CLIO (published 2006), ISBN 9781851094400 At the Jazz Band Ball. "At the Jazz Band Ball" er et musikkalbum med Jensen Trad.Band, utgitt i 2002. Hat Trick. "Hat Trick" er et musikkalbum med Steinar Ofsdal, utgitt i 1982. Albumet ble utgitt på nytt året etter. Drettvannet. Drettvannet ligger 254 eter over havet i den øvre delen av Losbyvassdraget i Østmarka, Lørenskog kommune i Akershus. Vannet er demmet opp ved utløpet i sørøst, der bekken renner ned til Røyrivannet. I nordenden passerer veien fra Losby, og her kommer også bekken ned fra Halssjøen. Både Drettvann og Halssjøen er regulert som drikkevannsreservoar. Sjøfløyta. "Sjøfløyta" er et musikkalbum med Per Midtstigen og Steinar Ofsdal, utgitt i 1989. Den magiske musikken. "Den magiske musikken" er et musikkalbum med Lars Klevstrand og Steinar Ofsdal, utgitt i 1994. Gatesangerne. "Gatesangerne" er et musikkalbum med Kari Svendsen, Steinar Ofsdal, Lars Klevstrand og Kjetil Skaslien under navnet "Gatesangerne", utgitt i 1995. Oslo-viser. "Oslo-viser" er et musikkalbum med Steinar Ofsdal, Kari Svendsen, Lars Klevstrand og Kjetil Skaslien, utgitt i 2000. Pip (album). "Pip" er et musikkalbum med Steinar Ofsdal, utgitt i 1997. Gottfried von Strassburg. Gottfried von Strassburg (død ca. 1210) er forfatter av "Tristan", en middelhøytysk høvisk romanse som er vurdert som, ved siden avWolfram von Eschenbachs "Parzival", og det tyske helteposet "Nibelungenlied", som et av de store fortellende mesterverkene i tysk middelalder. Han var antagelig også dikteren bak en rekke bevarte poesistykker. Hans verker ble en inspirasjonskilde for Richard Wagners operaer. Liv. I henhold til vitnemål fra to av hans etterfølgere, Ulrich von Türheim og Heinrich von Freiberg, døde Gottfried før han greide å gjøre "Tristan" ferdig. Referanser i verket antyder at det ble skrevet i løpet av den første tiåret av 1200-tallet, og 1210 er blitt konvensjonelt satt som datoen for hans død. Annet enn en bakgrunn i eller en nær forbindelse til byen Strasbourg er ingenting kjent om hans liv, men siden han alltid ble referert til som "meister" (mester) og ikke herr, synes det som at han ikke var ridder, en konklusjon støttet av en heller likegyldig holdning for ridderlige handlinger vist i "Tristan". Hans gjennomgående gode kjennskap til latinsk litteratur og retoriske teori antyder en som hadde hatt høyere klosterutdannelse. Han har også vist detaljert teknisk kunnskap i musikk og jakt, langt mer enn noe som er funnet i verkene til hans samtidige. Gottfried trakk mer fra den lærde tradisjonen av middelalderens humanisme enn fra den høviske "ethos" som var delt med hans mest betydelige samtidige. Han synes også påvirket av skriftene til samtidige kristne mystikere, særlig Bernhard av Clairvaux. At hans hjem var i Strasbourg er støttet av det faktum at de tidligste manuskriptene av "Tristan", datert fra første halvdelen av 1200-tallet, viser trekk av alemannisk og særlig elsassisk dialekt. Stil. Gottfrieds retoriske stil er svært særskilt fra hans samtidige. Den er meget komplekst markert av omfattende bruk av symmetriske strukturer i hans organisering av "Tristan" som en helhet, foruten strukturen av de enkelte ordskiftene. Gottfried benytter også detaljerte ord og lydmønstre, og spiller på rytme, allitterasjon (bokstavrim) og assonans (klanglikthet). Et av de fremste kjennetegn på Gottfrieds stil er hans dyktige bruk av ironi, både for humoristiske og tragiske effekter. Han kan også ha støttet seg på ironi for skjule sin kritikk av samtidens samfunn for å unngå sensur. Kilder. Gottfried hevder at "Tristan" av Thomas d'Angleterre, et anglo-normannisk verk som ble gjort en gang rundt 1160, var kilden til hans verk. Han forklarer at han baserte seg på Thomas ettersom han «fortalte fortellingen korrekt», og distanserte seg fra mindre høviske versjoner av fortellingen, eksempelvis representert av Béroul på gammelfransk og Eilhart von Oberge på middelhøytysk. Beklageligvis er også Thomas' verk fragmentert og det er liten overlappingen med Gottfrieds dikt, noe som gjør det vanskelig å vurdere Gottfrieds originalitet direkte. Imidlertid var Thomas' "Tristan" kilde til en rekke andre versjoner, noe som gjør det mulig å få en viss ide om stil og innhold. Det er klart at mens Gottfrieds utsagn om hans avhengighet og gjeld til Thomas er korrekt, både ekspanderte sin kilde og foredlet fortellingen psykologisk. Oppdagelsen i 1995 av "Carlise-fragmentet" av Thomas' "Tristan", som inkluderer materiale fra en av de sentrale delene av fortellingene, episoden «Kjærlighetsgrotten», lover en bedre forståelse av Gottfrieds bruk av Thomas. Thomas' kilde på sin side var en nå tapt gammelfransk "Tristan"-fortelling, forsøksvis rekonstruert av den franske litteraturviteren Joseph Bédier, som utgikk opprinnelig fra en keltisk legende. Teksten. Teksten i "Tristan" er på 19 548 linjer og er skrevet, som alle høviske romanser, på verspar som rimet. Den første seksjonen (ll. 1-44) av prologen er skrevet i firelinjete strofer og er referert til som «strofisk prolog», mens parene med firestavingsord markerer hovedinndelingen av fortellingen. De innledende bokstavene av firestavingsordene, indikerte med store initialer i en del manuskripter, danner en akrostisk form med navnene "Gotefrid-Tristan-Isolde", noe som er gjennomgående for diktet. I tillegg har firestavingsordenes initialer i prologen gitt navnet "Dieterich". Det er antatt at det kan ha vært navnet på dikterens beskytter. Om Gottfried hadde fullført "Tristan" ville den antagelig ha blitt på rundt 24 000 linjer lang. Fortellingen. Fortellingen begynner med beilingen til Tristans foreldre. Riwalin, konge av Parmenie, reiser til hoffet til kong Marke i Cornwall hvor han og Markes søster Blanschefleur ble forelsket i hverandre. Blanschfleur ble gravid og paret snek seg tilbake til Parmenie, men deretter ble Riwalin drept i et slag. Da Blanschfleur hørte nyheten døde hun av sorg, men barnet blir født og overlevde. Han ble gitt navnet Tristan på grunn av de tragiske omstendighetene ved hans fødsel. Tristan vokste opp i Parmenie, og gikk for å være sønnen til Riwalins marskalk Rual li Fointeant, og ble den perfekte hoffmann. Mens han er ombord et handelsskip som lå ved kaia ble Tristan bortført av det norske mannskapet. Til havs ble skipet rammet av et uvær, og det norske mannskapet konkluderte med at de ble straffet av Gud for å ha bortført Tristan. De setter ham på land på et sted som viste seg å være Cornwall. Cornwall ble da tvunget til å betale skatt til Gurmun, konge av Irland, og skatten ble samlet inn av kongens bror, kjempen Morold. Tristan utfordret Morold til tvekamp og beseiret ham, skjønt han ble såret av Morolds sverd som er smurt inn med gift. For å bli kurert reiste Tristan til Irland under navnet Tantris og ender med å bli leget av ingen annen enn av Gurmuns dronning Isolde den kloke. Dronningen har en datter som også het Isolde, kalt for den lyse, og han ble slått av hennes skjønnhet og ferdigheter. Da han dro tilbake til Cornwall priset han hennes skjønnhet. Sjalu på Tristan forsøkte Markes rådgivere å presse kongen til å bli gift slik at Tristan ikke vil bli arving til tronen. I håp om at han vil bli drept i prosessen forslo de at Tristan skulle dro til Irland for å fri til Isolde den lyse for kong Marke. Da Isolde den lyse ser splinten i Morolds hodeskalle passer med Tantris' sverd innser Isolde at Tantris faktisk er Tristan, og truer med å drepe ham om han setter seg i badet. Hennes mor og hennes slektning, ternen Brangaene, blander seg inn og Tristan forklarer hensikten med sin reise, noe som skal føre til en forsoning mellom Irland og Cornwall. Tristan reiser fra Irland med Isolde som brud for kong Marke. Isolde den kloke har gitt Brangaene en trylledrikk som skal bli drukket av Marke og Isolde på deres bryllupsnatt for å sikre at de elsket hverandre. På sjøreisen ble drikken ved en feiltagelse drukket av Tristan og Isolde. De erklærte sin kjærlighet for hverandre, men vet at den ikke kan bli kjent av andre, og de nyter en kort tid med idyll ombord i skipet før de ankommer Cornwall. Dette ble fulgt av en rekke med intriger hvor de to elskede forsøkte å lure Marke, begynnende med hans bryllupsnatt da jomfruen Brangaene erstatter Isolde i ektesengen. Marke er mistenksom, men ble hele tiden narret av de to elskedes bedrageri. Til sist ble Marke klar over deres kjærlighet og forviste dem fra hoffet. De dro inn i villmarken og til en Kjærlighetsgrotte hvor de kunne nyte et idyllisk liv langt unna samfunnet. Ved et tilfelle kom kong marke over grotten og så dem ligge ved siden av hverandre. Imidlertid da Tristan hørte kongen komme la han et trukket sverd mellom seg selv og Isolde, og lurte således Marke til å tro at de ikke var elskere likevel. Med deres hemmelige skjulested oppdaget dro de to elskede tilbake til hoffet. Imidlertid har Marke blitt mistenksom igjen og til sist fant han dem sammen og kan ikke lenger tvile på deres utroskap. Tristan flyktet til Normandie hvor han møtte enda en kvinne ved navn Isolde, det er Isolde med hvite hender, datter av hertugen av Arundel. Gottfrieds dikt ender med at Tristan uttrykte sin følelsesmessige forvirring over de to kvinnene ved navn Isolde. I Thomas' dikt, som er bevart fra dette punktet, gifter Tristan seg med Isolde med de hvite hender, men ekteskapet ble aldri konsumert. Tristan skaper en hall med statuer, blant dem statuer av Isolde og Brangaene. Tristan ble såret av et forgiftet spyd av Estult li Orgillus, og han sendte da bud på Isolde den lyse ettersom hun er den eneste som kan kurere ham. Det er enighet om at skipet som seilte for henne skal ha et hvitt seil om det kommer tilbake med henne ombord, men et svart seil om hun ikke er ombord. Den sjalu Isolde med de hvite hendene lyver om fargen på seilene, og Isolde den lyse går i land og fant Tristan død av sorg. Hun kysset ham og døde selv. Fortolkninger. Gottfrieds "Tristan" har vært vanskelig å fortolke, delvis ettersom den er ufullført, men delvis også ettersom Gottfried selv har gjort det vanskelig: hans omfattende anvendelse av ironi er hovedgrunnen til at tolkningen av diktets mening spriker. Denne «ekshalasjon av kjærlighet» har fått en del litteraturforskere til å se på "Tristan" som effektivt kjettersk, i henhold til verkets samtid, med Tristan og Isolde som «helgener» av kjærlighetens religion, skjønt om det er tilfelle er det underlig at verket ble gjentatte ganger lest og kopiert ved 1200-tallets hoff. Betyr det at bruken av religiøs-språklige billedbruk for de elskede betyr at de representerte en alternativ religion, eller er dette kun en teknikk for kommunisere deres eksemplariske rolle og det opphøyde vesen i deres kjærlighet? Alternativt har en del litteraturforskere sett på verket ikke som en ren ekshalasjon av kjærlighet, men heller som en utforsking av konfliktene mellom lidenskapelig kjærlighet og hoffets sosiale orden. At "Tristan" er ikke høvisk representerer en avvisning av normene til det føydale samfunn; han tillater å være ledet av kjærlighet og fysisk lidenskap framfor ridderlig høviskhet. Deres død synes således uunngåelig da deres kjærlighet ikke kunne overkomme samtidens sosiale orden. Fortellingen i seg selv fremmer også en rekke problemer. Om makten til kjærlighetsdrikken er uimotståelig, hvordan kan Tristans ekteskap med Isolde med de hvite hendene bli forklart? Om kjærlighet er av den høyest verdi, hvorfor forlater Tristan og Isolde deres idylliske liv i Kjærlighetsgrotten for å dra tilbake til et liv med hemmelighetskremmerier? Det har blitt hevdet, uten at det kan være noe annet enn en spekulasjon, at Gottfried oppga å skrive ferdig verket da han ikke var i stand til å løse disse motsetningene. De realiteter som Gottfried introduserte i sin tekst var nye for hans samtid. Hans tenkning adskilte seg den idealisering av verden og menneskene som hans samtidige fremmet. For Gottfried synes det som om kulminasjonen av all lidelse og menneskelig svakheter gjennom mirakuløs og velsignet hjelp fra Gud ikke er en opplagt løsning. I hans tekst er det evnen til å holde ut og overkomme lidelsen og bitterheten som gjør menn og kvinner spesielle. Kun slike mennesker er det som han kaller "edele herzen", edle hjerter. Det kan ikke eksistere glede uten sorg. I sin fortelling om den store, rensende kjærligheten mellom Tristan og Isolde framviser Gottfried et storstilt eksempel på lykke og sorg til "edele herzen". Disse edle hjertene tar sorg og selv død på grunn av deres store kjærlighet. Gottfried og hans samtidige. Et av de viktigste avsnittene i "Tristan", en som ikke er lånt fra Thomas, er de såkalte litterære digresjoner hvor Gottfried navngir og diskuterer fortjenestene til en rekke av samtidige lyriske og fortellende poeter. Dette er første stykke med litterær kritikk i tysk litteratur. Gottfried priser minnesangeren Reinmar von Hagenau og Walther von der Vogelweide, og de fortellende poetene Hartmann von Aue, Heinrich von Veldeke og Bligger von Steinach, den førstnevnte for sin musikalitet, den siste for sin klarhet, begge har trekk som markerer Gottfrieds egen stil. Omvendt kritiserer han uten å navngi Wolfram von Eschenbach direkte for hans uklare stil og klossete ordvalg. Mottagelse. Det er 29 kjente manuskripter av Gottfrieds Tristan-avskrift som er datert fra 1200- til 1400-talet. Av disse 11 fullstendige. Det uferdige manuskriptet til Gottfried inspirerte andre poeter til å fullføre det, og Ulrich von Türheim en gang rundt 1235 og Heinrich von Freiberg rundt 1290 har gjort sine forsøk. Deres kilde for den siste delen av fortellingen er dog ikke Thomas' "Tristan", og det er generelt antatt å være en tidligere og langt mindre høvisk utgave av fortellingen av Eilhart von Oberge, skrevet en gang rundt 1175. Alle, bortsett fra to av de komplette utgavene av manuskriptene til Gottfrieds "Tristan" har en fortsettelse gjort av Ulrich eller Heinrich. En av dem bruker den siste delen av Eilharts verk. Kun ett av manuskriptene har ingen fortsettelse i det hele tatt. Gottfrieds verk ble lovprist av en rekke senere forfattere på 1200-tallet, blant annet Rudolf von Ems og Konrad von Würzburg, og det ble benyttet, sammen med Eilhart von Oberges versjon og Heinrich von Freibergs fortsettelse, som en kilde for gammeltsjekkiske "Tristan", skrevet på den siste halvdel av 1300-tallet. Mens Gottfrieds dikt ble fortsatt kopiert på 1400-tallet var det Eilhart von Oberges mindre sofistikerte fortelling av Tristan som ble kilde for den første trykte utgaven, "Tristrant und Isalde" i 1484, et prosaverk som ikke må forveksles med den franske "Prosa-Tristan", også kjent som "Roman de Tristan en Prose". Gottfrieds verk ble gjenoppdaget på slutten av 1700-tallet, og er kilden til Richard Wagners opera Tristan und Isolde (1865). Oversettelser. Det finnes mange eldre oversettelser, men enhver oversettelse gjort før 1930 da Rankes utgave første gang ble trykt vil være basert på utdaterte utgaver av teksten. Rolandsjøen. Rolandsjøen ligger i Østmarka nord-øst i Ski kommune i Akershus, 143 meter over havet. Vannet tilhører Mossevassdraget. Det dreneres via Lille Rolandssjøen ut i Sætertjern / Sværsvann og videre ut i Langenvassdraget til Hobølelva. Ved nordenden av vannet finnes en hyttekoloni etablert i 1948, "Skogskolonien Roland". Det skal være bra å fiske etter gjedde i vannet. Øyvind Lillehagen. Øyvind Lillehagen (født 1974) er en norsk tidligere landeveissyklist som konkurrerte profesjonelt på 1990-tallet. Han syklet noen år i Belgia, Spania, Frankrike. Han var profesjonell i Team Mälarenergi og sportsdirektør for Norges første profflag Team Krone. Han har også hevdet seg i triathlon med niendeplass i aldersklasse i ITU langdistanse verdensmesterskap og fjerdeplass i Norseman 2004. Han er sykkel ekspertkommentator i Viasat Sport N. FK Alania Vladikavkaz. Football Club Alania Vladikavkaz, forkortet til Alania Vladikavkaz er en russisk fotballklubb som spiller i den russiske toppdivisjonen. Klubben ble stiftet i 1921, og spiller sine hjemmekamper på Republican Spartak Stadium i byen Vladikavkaz. FK Saturn Moskva Oblast. FC Saturn Ramenskoe, også kjent som til FK Saturn Moskva er en russisk fotballklubb som spiller i den russiske toppdivisjonen. Klubben ble stiftet i 1946, og spiller sine hjemmekamper på Saturn Stadium i byen Ramenskoje. FK Tom Tomsk. Futbolny klub Tom Tomsk er en russisk fotballklubb som spiller i russisk 1. divisjon i fotball. Klubben ble stiftet i 1957, og spiller sine hjemmekamper på Trud Stadium i byen Tomsk. Klubben har vunnet ligaen tre ganger, og cupen to ganger. Enosj. Enosj er ifølge Første Mosebok en stamfar som levde før syndfloden. Han var sønn av Set og far til Kenan. Han ble 905 år gammel. Kenan. Kenan er ifølge Første Mosebok en av forfedrene før syndfloden. Han var sønn av Enosj og far til Mahalalel. Han ble 910 år gammel. Mahalalel. Mahalalel er i Første Mosebok navnet på en av forfedrene før Vannflommen. Han var sønn av Kenan og far til Jared. Mahalalel ble 895 år gammel. Jared. Jared er i Første Mosebok navnet på en av forfedrene før Vannflommen. Han var sønn av Mahalalel og far til Enok. Han sies å ha blitt 962 år gammel, hvilket er den nest lengste levealderen som nevnes. Han overgås bare av sin sønnesønn Metusjalah. Sjela. Sjela er et personnavn i Bibelen. 1. Sjela, en av forfedrene til Abraham. Sjela var sønnesønnen til Sem. Han var sønn av Arpaksjad og far til Eber. 2. Sjela, den tredje sønnen til Juda. Sjela ble ikke gift med Tamar, som hadde vært gift med hans to eldre avdøde brødre. Ifølge 1. Krønikebok 4:21 ble han stamfar til en slekt som arbeidet med vevning og en som arbeidet som pottemakere hos kongen. Eber. Eber var ifølge Første Mosebok en av forfedrene til Abraham. Eber var oldesønnen til Sem. Han regnes antagelig som stamfar til hebreerne. Han ble far til Peleg og Joktan. Obed. Obed er i Det gamle testamentet sønnen til Boas og Rut. (Rut 4:21-22) Han ble far til Isai og Davids farfar. I Det nye testamentet er han en av Jesu forfedre og nevnes stamtavlen som finnes i evangeliene. Navnet Obed er beslektet med det arabiske "Abd", med betydningen «tjener», «slave». Gjeterguttens sang. «Gjeterguttens sang» er en vise fra et skillingstrykk. Visedikteren Alf Prøysen fikk den inn til sin visespalte i «Magasinet for Alle» årgang 1955–1956. Der skriver han at visen er ukjent for ham, og at han aldri tidligere har sett den på trykk. Teksten. Jeg vet et lite hus så langt, langt bort i skogen, men veggen er så lav og grå og rutene så bitte små Og haven er så arm og trenger intet gjerde, der står kun gamle nypetjerr som aldri har det minste bær, 'Men til det lille hus går kveldens tanker gjerne, når jeg har bundet på sin bås Gullkrone, Brand og Fagergår Og jeg har gått til sengs her i den mørke kroken, da løfter mine tanker seg og bærer meg den lange vei For i det lille hus der er jeg født og hjemme, nu sover søskenflokken stor, nu hviler far, nu synger mor, De er så langt fra meg, jeg ene her i sengen men jeg vil svelge tåren ned for en gang kommer høst og sne Og da jeg ikke mere skal sove her i kroken, nei da er all min lengting slutt for da skal liten gjetergutt Anna Jacobsen. Anna Jacobsen, født Kappfjell (sørsamisk Jaahkenelkien Aanna) (født 1924, død 2004) var en norsk forkjemper for sørsamisk språk og kultur. Hun ble født inn i en sørsamisk familie som drev med reindrift, og faren hennes var en av foregangsmennene innen samisk organisering. Hjemme hos henne snakket man sørsamisk, og hun lærte ikke norsk før hun begynte på sameskolen ved Havika utenfor Namsos på sluttten av 1930-tallet. Interessen for det sørsamiske språket ble vekket på skolen. Da hun i godt voksen alder tok artium, hadde hun sørsamisk som sidemål i stedet for nynorsk. Hun gikk videre og studerte nordsamisk, tysk og sørsamisk på universitetsnivå, og ble den første som tok en eksamen på sørsamisk. På hjemplassen, Majavatn, arrangerte hun såkalte «språkreir» for oppvoksende samer. På disse var det kun lov å snakke samisk. Hun underviste også i samisk på flere skoler. På 70-tallet var hun aktiv for å bevare sameskolen i Hattfjelldal, og hun var også talskvinne for en aksjon for å opprette et samisk kultursenter i bygden. I dag er dette kjent som Sijti Jarnge. Hun var også aktiv i arbeidet for å starte et sørsamisk teater. Jacobsen var språkkonsulent for Samisk Utdanningsråd fra 1987 til 1991, og jobbet aktivt med å utgi ordbøker. Hun startet også sitt eget forlag hvor hun gav ut flere tekster. I flere år hadde hun og ansvar for innslag på sørsamisk på NRK. Sammen med Bierna Bientie oversatte hun Markusevangeliet til sørsamisk. Dette ble utgitt av Bibelselskapet i 1993 under tittelen "Jupmelen rijhke lea gietskesne" ("Guds rike er nær"). I "Salmer 1997" er det fire tekster hun har oversatt til sørsamisk. Utmerkelser. For arbeidet sitt for sørsamisk språk og kultur fikk hun flere priser For første gang. «For første gang» er tittelen på et skillingstrykk Alf Prøysen samlet inn til sin visespalte i «Magasinet for Alle» i 1956. Melodien denne skillingsvisen synges på skal være «Farvel du hvor hvor fader bor». Teksten. 1.Jeg var en pike på femten år med øyne blå og med blonde hår, og jeg var smukk og om livet smal da tok min moder meg med på ball for første gang. 2.En lille løytnant på ballet var, et ridderkors han på brystet bar, han talte til meg om kjærlighet beskjedent slo jeg mitt øye ned, for første gang. 3.Og da vi salen til sist forlot farvel han sagde, øm og god, av elskovsfryd var jeg syk og matt mitt hjertes fred hadde meg forlatt, for første gang. 4.Og snart han gjorde hos oss visitt, han talte vennlig og ømt og fritt, om livets gleder og Hymens bånd og henrykt trykkede han min hånd, for første gang. 5.En dag mens moder i kjøkkenet sto da vokste rett hans begeistrings mot han ba så bønnlig og ganske tyst jeg ga min løytnant et kjærlig kyss for første gang. 6.Han kom så ofte og var så glad, om stevnemøte til sist han bad, hva dyd og plikter meg foreskrev jeg glemte alt og forført jeg ble for første gang. 7.I speglet så jeg med sorg i sinn og aldri mer jeg min elsker så og snart et barn ved mitt hjerte lå, for første gang. 8.Tag jer i vare I piker små at ei som meg det skal eder gå, og hvis en herre til eder kom så nekt ham straks hva han beder om for første gang. Göteborgs konstmuseum. Göteborgs konstmuseum er et kunstmuseum i Göteborg. Museet har en nordisk profil, men inneholder også verker av Rembrandt og Picasso m.fl. Museets samlinger inneholder verker fra 1400-tallet og frem til i dag. Museet ble opprettet i 1861 og har holdt til i nåværende bygning siden 1923. Undløse kirke. Det innvendige av kirken sett mot alteret Kalkmaleri i Undløse kirke som viser Jesu fødsel i nærvær av den hellige Birgitta (til høyre). Undløse kirke er en kirke som ligger i landsbyen Undløse utenfor Holbæk på Sjælland i Danmark. De opprinnelige delene av kirken stammer fra slutten av 1100-tallet. Kirken hørte til Hvide-slekten og var en del av Absalons jordbesittelser. I middelalderen var kirken viet til sankt Laurentius og var en mye besøkt valfartskirke med en hellig kilde i nærheten. Av den romanske kampestenskirken som ble reist står kun skipets langmurer igjen. På begynnelsen av 1500-tallet ble det opprinnelige koret revet og kirken ble forlenget mot vest med et langhuskor. Samtidig ble det oppført sakristi mot nord, våpenhus og tårn. Både altertavlen og prekestolen er utført av næstvedmesteren Abel Schrøder d.y.. Altertavlen er fra 1644, prekestolen fra året før. Kirken har herskapsstoler og stolegavler fra slutten av 1500-tallet. På skipets sydvegg henger en Mariafigur fra et sengotisk sidealter. Døpefonten er opprinnelig fra samme tid som kirken ble bygget, men det er kun kummen som er original. Kalkmalerier. Kalkmalerierne i skibets hvelv er utført av Unionsmesteren. De er datert til 1400-25 og ble avdekket i 1918. Over hvelvene er det spor etter tidligere kalkmalerier. Kalkmaleriene er av høy kunstnerisk kvalitet. Farvene er nesten vekk; for å skåne bildene har man kun avrenset de hvite feltene. Maleriene viser scener fra Jesu barndomshistorie til hans lidelse og død. Kalkmaleriet "Oppstandelsen" er tatt opp i den danske Kulturkanonen. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, (TBU), eller tidligere omtalt som Aukrust-utvalget, er et statlig utvalg som beregner pris-, lønnsnivå og lønnsvekst i forskjellige bransjer i Norge. Hensikten er at partene i lønnsoppgjør skal benytte samme tallgrunnlag i forhandlinene. Utvalget utgir årlig rapporter om lønnsstatistikk i Norge. Utvalget skal i tilknytning til inntektsoppgjørene legge fram det best mulige tallmessige bakgrunnsmateriale og presentere det i en slik form at uenighet partene i mellom om økonomiske forhold så vidt mulig kan unngås. Utvalget ledes av Ådne Cappelen og har 14 medlemmer fra arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, Arbeidsdepartementet og SSB. Cappelen etterfulgte Øystein Olsen som leder i desember 2010. Utvalget ble oppnevnt første gang i 1967 av Odd Aukrust, og han ledet dette til 1984. Jonas Jonson. Jonas Jonson (født 1939) er en svensk biskop emeritus, doktor i teologi, salmedikter og tidligere dosent i missiologi ved Universitetet i Uppsala Jonson var biskop i Strängnäs stift fra 1989 til 2005. Hans etterfølger fra 25. september 2005 ble Hans-Erik Nordin. Som salmedikter er Jonson i Sverige representert i "1986 års psalmbok" og "Verbums psalmbokstillägg 2003" med originalteksten til seks salmer. I den norske "Salmer 1997" er han representert med en originalsalme og en han har oversatt. Quiriguá. Quiriguá er en oldtids mayaby i departementet Izabal, Guatemala. Stedet ligger ved Montaguaelven og har sitt seremonielle sentrum cirka 1 km fra elvens bredde. Byen var bebodd under den klassiske Mayaperioden, i det minste siden år 200 e.kr. Omkring 550 begynte byggingen av byens akropolis og på 700-tallet og fram til omkring år 850 pågikk en stor byggeboom når flere store monumentale byggverk ble oppført. Quiriguas oppsving på 700-tallet var uten tvil koblet til militære seire over Copán i 738. Fram til dette året var Quirigua trolig en vasallstat under Copán, men etter seieren ble situasjonen den omvendte. Mengden store seremonielle byggverk er kanskje noe begrenset i forhold til Quiriguas betydning, men stedet er allikevel imponerende, mye takket være skulpturrikdommen. Blant skulpturene finnes uvanlig store stele hugget direkte ut av store steinblokker. Den største er 10 meter høy og veier omkring 65 tonn. Dessuten har plassen mange blokker med utsøkte skulpturarbeider i form av mytologiske dyr, disse skulpturene benevnes "dyrebilder". Her finnes også flere altere og skulpturer brukt som dekorasjoner på husenes fasader. Som helhet er kunstnerligheten kanskje ikke riktig så bra som de beste funnet i Palenque og Copán. De fleste av Quiriguámonumenten har en pampig formell monumentalitet som er ganske stiv i forhold til den naturlige skjønnheten i kunsten på de andre plassene. Det finnes allikevel et par få monument som oppviser en eksepsjonell kunstnerlighet. Den mest velgjort av disse er nok "Stelae D" fra 766 som har en ekstravagant helfigur versjon av Mayahieroglyfer på ene siden og "Zoomorph P" som oppdageren Maudslay kalte "The Great Turtle" (den store skilpadden), fra 736, et Mesoamerikansk mesterverk. Quiriguás moderne historie. Den første besøkeren som publiserte en beskrivelse av Quiriguá var Frederick Catherwood i. På grunn av de ugunstige forholdene kunne han bare bli en kort tid ved ruinene, men laget tegninger av to av stelaene som seinere ble publisert med en kort rapport om Catherwood's besøk i John Lloyd Stephens bok "Incidents of Travel in Central America, Chiapas, and Yucatan". En lengre utredning om ruinene ble laget i 1854 av Dr Karl Scherzer. Alfred Maudslay satte opp en leir ved ruinene i, og, og gjorde en gjennomgående undersøkelse og dokumenterte alle synlige monumenter fotografisk. De gjorde også mindre utgravninger, papiravtegninger og gipsavstøpninger av alle hieroglyfiske inskripsjoner og de viktigste skulpturene; disse avstøpningene ble siden skipet til British Museum. Maudslay vendte tilbake til Guiriguá i. I kjøpte United Fruit Company Quiriguá og store markområder omkring for bananproduksjonen; de avsatte 120 000 m² i og omkring Quiriguá som et arkeologisk område. Fra dette året og fram til gjorde Edgar Lee Hewitt arkeologiske undersøkelser for School of American Research at Santa Fe. Kopier av Quiriguas stelaer som ble laget ved hjelp av Hewitt's PLASTER CASTS ble i 1915 stilt ut i Panama-California Exposition i San Diego. Carnegie Institution genomförde flera återkommande projekt här från 1915 og fram til 1934. Fra til ble det utørt et omfattende arkeologisk projekt i Quiriguá sponset av University of Pennsylvania, National Geographic Society og Guatemalas regjering. Quirigua er i dag en del av UNESCOs verdensarvsteder under navnet "Arkeologiske parkene og ruinene i Quiriguá". Li Jingquan. Li Jingquan (født 19. september 1908 i Lichuan i provinsen Jiangxi i Kina, død 24. april 1989 i Beijing) var en kommunistisk kinesisk politiker. Levned. Han kom fra en godseierfamilie i Jiangxi og studerte ved Guomindangs bondeinstitutt i Guangzhou da det ble ledet av Mao Zedong. I 1931 ble han med i Den røde armé i Jiangxi, som ble ledet av Zhu De. Han deltok i Den lange marsjen og samarbeidet tett med He Long. Under Den kinesiske borgerkrig virket han først og fremst i Shaanxi og Indre Mongolia, men i 1949 deltok han i erobringen av Sichuan-provinsen og ble senere en viktig politiker i provinsen. Etter at Tibet ble inkorporert med Folkerepublikken Kina i 1950 var Li fiendtlig innstilt til den offisielle politikken i Tibet, som lot den gamle tibetanske regjeringen fortsette som lokal myndighet. Blant annet nektet han å møte Dalai Lama da hane reiste gjennom Sichuan i 1954, noe som ble oppfattet som en krenkelse ikke bare av tibetanere men også av kinesiske kommunister. I 1956 begynte Li Jingquan, som da var partisekreterær i Sichuan, å gjennomføre kollektivisering av jordbruket i provinsen, noe som førte til opprør blant den tibetanske befolkningen. Opprøret førte til uroligheter i det sentrale Tibet, der det tibetanske opprøret brøt ut tre år etter. Under Det store spranget skal Lis politikk ha bidratt til at antallet dødsoffer for hungersnøden årene 1959–1962 ble særlig høyt i Sichuan. Under Kulturrevolusjonen ble Li Jingquan utsatt for forfølgelse og ble fratatt alle sine offisielle poster i 1967, men i 1973 fikk han tilbake alle sine partiposisjoner og fortsatte å være en viktig nasjonal politiker fram til sin død. David Snellgrove. David Llewellyn Snellgrove (født 1920 i Portsmouth i Storbritannia) er en britisk tibetolog. Hen er blitt kjent for sine arbeider om tibetansk buddhisme og for tallrike reiseskildringer. Snellgrove var professor for tibetansk språk ved School of Oriental and African Studies (SOAS) ved University of London, til han i 1982 gikk i pensjon. Bøen skule. Bøen skule er en tidligere barneskole på Rjukan i Tinn kommune. Den ble bygd i 1922, pusset opp innvendig i 1987-88, og bygd ut i 2000. Elevene her er overført til Atrå barne- og ungdomsskole. Bygningsmassen ble rehabilitert i 2008 og huser i dag kontorer og Bøen barnehage. Donald Sewell Lopez jr.. Donald Sewell Lopez jr. (født 1952 i Washington, D.C. i USA) er en amerikansk tibetolog. Han er professor for buddhistiske og tibetanske studier ved University of Michigan. I 1982 tok han doktorgraden ved University of Virginia. Hans fagområder er indisk og tibetansk buddhisme, Tibets historie og tibetansk språk. Jeffrey Hopkins. Jeffrey Hopkins (født 1940) er en amerikansk tibetolog. Hopkins er emeritert professor for tibetiske og buddhistiske studier ved University of Virginia, der han underviste fra 1973. Han hat i mer 25 bøker beskjeftiget seg med tibetansk buddhisme. I 1983 kom det innflytelsesrike verket "Meditation on Emptiness", som la grunnlaget for Gelug-skolen. Fra 1979 til 1989 var han sjefsoversetter til engelsk for Dalai Lama. Dessuten hadde han sterk innflytelse på "International Tibet Independence Movement" (ITIM). Amminadab. Amminadab var ifølge Det gamle testamentet sønn av Ram og far til Naksjon, og også til Elisjeba, som var gift med Aron. Amminadab er en forfader til David og dermed også til Jesus. Han blir omtalt i Matteusevangeliet 1:4 og Lukasevangeliet 3:33. John DiMaggio. John DiMaggio (født 4. september 1968 i North Plainfield, New Jersey, USA) er en amerikansk skuespiller og stemmeskuespiller er mest kjent som Bender i Futurama. Han har også stemmen til doktor Drakken i Kim Possible. Han er med i mange filmer men mest i tegnefilmer fordi han er god til å forandre stemmen. Hannelore Kraft. Hannelore Kraft født 12. juni 1961 i Mülheim an der Ruhr i Nordrhein-Westfalen som Hannelore Külzhammer, er en tysk politiker for SPD. Fra 2007 er hun leder av SPD Nordrhein-Westfalen, fra 2009 en av fire stedfortredende nestledere i partiet og fra juli 2010 ministerpresident("Ministerpräsidentin") i Nordrhein-Westfalen. Kraft var fra 1. november 2010 til 31. oktober 2011 president i det tyske forbundsrådet. Kraft var den første kvinne i dette embetet noensinne. Embetet som forbundsrådspresident regnes som nummer fire i den tyske statsrettslige rangorden, etter presidenten, presidenten i forbundsdagen og kansleren. Utdannelse. Etter gymnaset (abitur) i 1980 utdannet Hannelore Kraft seg til bankfunksjonær. Hun er diplomøkonom fra universitetet i Duisburg og har dessuten studert ved King’s College London. Privatliv. Hannelore Kraft gift og har en sønn. Etter å ha gått ut av den romersk-katolske kirke meldte hun seg senere inn i den evangeliske kirke. Feng Yunshan. Feng Yunshan (tradisjonell kinesisk: 馮雲山, forenklet kinesisk: 冯云山, pinyin: "Féng Yúnshān", jyutping: "Fung4 Wan4 Saan1"; født 1815 i fylket Hua i Guangdong i Kina, død 10. juni 1852) var en viktig leder under de tidlige faser av Taipingopprøret mot Qing-dynastiet 1850–1864. Feng var en av ledsagerne til opprørets hovedleder Hong Xiuquan. Feng ble kalt «Den sørlige konge» av Hong. Den 24. mai 1852 ble Feng dødelig såret av en Qing-skytter rett utenfor byen Quanzhou nord i provinsen Guangxi, og døde etter noen uker. Liste over norske statlige styrer, råd og utvalg. Liste over norske statlige styrer, råd og utvalg De forente arabiske emiraters kvinnelandslag i fotball. De forente arabiske emiraters kvinnelandslag i fotball representerer De forente arabiske emirater i internasjonal fotball. De forente arabiske emirater ble skapt i foranledningen til at De forente arabiske emirater skulle arrangere Vestasiamesterskapet i 2010. Laget har derfor ikke vært med i kvalifiseringer til VM eller OL tidligere. De forente arabiske emirater overrasket de fleste ikke bare ved å vinne sin gruppe, mot Palestina og svake Kuwait, men også ved å vinne semifinalen mot Bahrain og finalen mot storfavoritt Jordan. De forente arabiske emirater vant dermed vestasiamesterskapet. FIFAs godkjennelse av vestasiamesterskapet er uklart, men uansett har De forente arabiske emirater bare tre kamper mot godkjent motstand – Palestina, Bahrain og Jordan. Dermed er ikke De forente arabiske emirater per oktober 2010 godkjent av FIFA som et fullverdig lag på kvinnesiden. Couprie. Couprie er et konjakkhus. De har egne vinmarker i "Grande Champagne", i kommunen Ambleville. og vingården deres heter «Maison Couprie». De lagrer konjakken sin på eikefat fra Lomousin, og produserer også Pineau des Charentes og annet brennevin. Historie. Huset ble etablert i 1730, da "Pierre Couprie" plantet de første vinstokkene. Vinhuset drives i dag av syvende generasjon Couprie; Laurent Couprie styrer i dag huset. Hakkloa. Hakkloa er et av de større vannene i Nordmarka ved Oslo. Det er også det nest dypeste, med største dybde 56 meter. Vannet inngår i Nordmarksvassdraget, og får tilførsel gjennom en kort elv fra Sandungen midt på vestsiden av vannet. Avløpet er i sydenden gjennom Hakkloelva til Bjørnsjøen. Vannet er noe næringsfattig, og det er da også mindre fisk, men det er røye og storvokst ørret i vannet. Billy West (stemmeskuespiller). William Richard «Billy» West (født 16. april 1952 i Detroit i Michigan) er en amerikansk stemmeskuespiller, kjent for å dubbe i animasjons-og tegnefilmer. West er særlig kjent for å spille stemmen til Philip J. Fry i "Futurama". Iraq Campaign Medal. Iraq Campaign Medal er en militær utmerkelse som utdeles av United States armed forces. Utmerkelsen blei oppretta ved Executive Order 13363 av president George W. Bush den 28. mai 2004. Medaljen blei utforma av U.S. Army Institute of Heraldry. Iraq Campaign Medal var klar for utdeling i juni 2005. Utmerkelsen blir gitt til et hvert medlem av det amerikanske forsvaret som har tjenestegjort innenfor de irakiske grensene (eller landets territorialfarvann) sammenhengende i minst 30 dager, eller usammenhengende i minst 60 dager. Medaljen utdeles til soldater og offiserer som har tjenestegjort i Irak etter 19. mars 2003. Personell som har deltatt i strid mot en fiendtlig styrke eller personell som har blitt skada i kamp eller skada som følge av et terroristangrep innad i Irak, kan motta medaljen uansett hvor mange dager vedkommende har tilbragt i landet. Medaljen blir også tildelt posthumt til enhver stridende som dør i tjenesten i Irak; dette gjelder også dem som dør utenfor strid, slik som i ei ulykke eller av en skade. Iraq Campaign Medal kan bli tildelt med pilespiss. Medaljen kan bli tildelt med Fleet Marine Force Combat Operation Insignia for soldater og offiserer i Marine Corps. Det tildeles også stjerner for deltagelse i enkelte kamphandlinger. Denne utmerkelsen erstatter "Global War on Terrorism Expeditionary Medal" for tjeneste i Irak og personell som tidligere har fått GWOTEM for tjeneste i Irak kan velge å bytte medaljen inn i den nye Iraq Campaign Medal. Begge medaljene kan ikke tildeles for den samme tjenesteperioden i Irak og enhver nåværende tjeneste i Irak vil bare bli belønna med Iraq Campaign Medal. Dr. John A. Zoidberg. Dr. John A. Zoidberg også kalt for Dr. Zoidberg. Er en rollefigur i Futurama der Billy West har stemmen. Det er ukjent hvilken art han er. På hans planet er kjærlighet ukjent. I sesong 4 i første episode var han romvesnet i roswell 1947 og delene av ufoet er bender. Han elsker all slags mat. Han er kirurg. Han tar mat i søppelkassene. Salgstrofeer i musikkbransjen i Norge i 2008. Oversikt over musikkalbum og singler som solgte til platina eller gull i Norge i 2008. Adam Hicks. Adam Hicks (født 28. november 1992 i Las Vegas) er en amerikansk skuespiller. FarmVille. FarmVille er et sanntidsspill hvor man driver med gårdsimulasjon, utvikla av Zynga, tilgjengelig som applikasjon på det sosiale nettstedet Facebook og som en applikasjon for Apples iPhone og for Android. I spillet styrer Facebook-medlemmer en virtuell gård ved å plante, dyrke og høste avlinger, samt holde buskap. FarmVille starta som en klone av Facebook-spillet Farm Town i juni 2009, og har siden det blitt Facebooks mest brukte applikasjon, med 59,7 millioner aktive brukere og 24,6 millioner «tilhengere» per oktober 2010. Det totale antallet FarmVille-brukere er over 10 % av alle Facebooks brukere. Til tross for dette anser likevel Zynga FarmVille for å være i betastadiet, og at alle spillerne anses som spilltestere. Under Apple Worldwide Developers Conference 7. juni 2010 kunngjorde Zyngas direktør at de var i ferd med å lage en versjon av FarmVille for iOS-plattformen som ikke har Flash. Applikasjonen ble utgitt 23. juni 2010 for iPhone, iPod Touch og iPad. Holocaust-teologi. Holocaust-teologi er et begrep som dekker en rekke teologiske og filosofiske debatter og refleksjoner og beslektet litteratur, først og fremst innen jødedommen. Begrepet er et forsøk på å begripe flere motsetningsfylte syn på Guds rolle i universet og den menneskelige verden sett i lys av Holocaust da rundt 11 millioner mennesker, blant dem 6 millioner jøder, ble ofre for nazistisk folkemord. Teologien om Holocaust refereres også til som «Theologie nach Auschwitz» (tysk for «Teologi etter Auschwitz» eller «Post-Auschwitz Teologi»), på grunn av den vanlige praksis med å bruke navnet «Auschwitz» for å referere til Holocaust som sådan. Jødedom, kristendom og islam har tradisjonelt lært at Gud er allmektig, allvitende og fullstendig godhet. Disse påstandene kan synes å være i skurrende konflikt med det faktum at det finnes mye ondskap i verden. Kanskje det vanskeligste spørsmålet monoteister møter er hvordan man kan forene dette synet på Gud med det ondes eksistens. Det er dette problemet som er beskrevet i "Jobs bok" i "Bibelen". Innenfor alle monoteistiske troer har mange svar blitt foreslått (Teodicéproblemet). Imidlertid, i lys av den uhyrlige ondskap som kan sees i Holocaust, har klassiske syn på disse emnene blitt undersøkt på nytt. Et vanlig spørsmål er: «Hvordan kan mennesker fortsatt ha noen form for tro etter Holocaust?» Antalyaspor. Antalyaspor er en profesjonell fotballklubb med tilholdssted i byen Antalya. Klubbens farger er rødt og hvitt. Klubben spiller sine hjemmekamper på Mardan stadion. Klubben har vunnet 2.Lig (2. divisjon) to ganger, i 1982 og 1986. De havna på andreplass i den tyrikiske cupen i 2000. Agderposten. "Agderposten" er en dagsavis som blir utgitt i Arendal i Aust-Agder med hovedlokale i Østregate. Historie. Den ble grunnlagt av lærer Jens Svendsen 31. juli 1874, og utgitt første gang 1. juli samme år. Svendsen var avisens første redaktør. Han startet avisa for å gi de vanlige leserne også utenfor byen et talerør og debattorgan. Avisa var en Venstre-avis fram til partisplittelsen i 1972, da den en tid fulgte Det Nye Folkepartiet. Agderposten engasjerer seg også i Radio P5. Avisa var med som initiativtaker da Kanal24 ble etablert, men solgte sin aksjer i radiokanalen til TV 2 29. desember 2006. Agderposten har lokal eier i Arendal. Malmøya og Malmøykalven naturreservat. Malmøya og Malmøykalven naturreservat ble opprettet 27.6.2008 som en utvidelse og sammenslåing av de tidligere Malmøya dyrefredningsområde, Malmøykalven naturminne og Malmøyskjær naturminne, alle opprettet første gang 2. november 1979. Sandsøya (Sande). Sandsøya er ei øy i Sande kommune i Møre og Romsdal. Den ligger vest for Gurskøya ved utløpet til Hallefjorden og har et areal på 11,38 km². Det høyeste punktet på øya er Rinden (369 moh). Øya har veiforbindelse via Fv6 sørover til Voksa og ferjeforbindelse derfra til Åram på fastlandet i sør, kommunesenteret Larsnes på Gurskøya i øst og Kvamsøya i vest. Innbyggertallet er 253 pr 01.01.2012 (SSB/Statistikkbanken). Voksa har 36 innbyggere (2012). Salgstrofeer i musikkbransjen i Norge i 2009. Oversikt over musikkalbum og singler som solgte til platina eller gull i Norge i 2009. Søren Jonæsøn. Søren Jonæsøn (født 14. april 1656, død 27. mai 1717) var en dansk prest og salmedikter, Jonæsøn gikk ut med toppkarakter fra Universitetet i København i 1678. Han var deretter på danningsreise og jobbet som hovmester, før han i 1691 ble sokneprest i Roskilde Domkirke, og med denne stillingen også prost i Sømme herred. Året etter fikk han en magistergrad, og fikk samme rang som sogneprestene i hovedstaden. Litterær produksjon. Jonæsøns første utgivelse var diktet «Den Prophete Jonas udi Danske Vers» som ble utgitt i 1680. Det er mulig han skrev flere dikt, men disse har i så fall gått tapt. I 1684 gav han ut en kort biografi om vennen Rasmus Vinding. Det er for salmearbeidet sitt Jonæsøn blir husket i dag. På slutten av 1600-tallet skulle man gi ut en ny salmebok i Danmark. Thomas Kingo hadde først levert utkastet "Vinterparten" i 1689, men dette ble forkastet. Jonæsøn fikk i 1691 i oppdrag å utarbeide et forslag, og dette leverte han i 1693. Forslaget bestod av et utvalg danske salmer som enten ble videreført som de var, eller bearbeidet av ham, og tyske salmer som Jonæsøn oversatte og bearbeidet. Han arbeidet fram et forslag med 266 salmer, hvori han ikke hadde med en eneste salme av Kingo. Forslaget ble sannsynligvis levert til sensur, uten at noe mer skjedde med det. Da en ny salmebok, "Den Forordnede Ny Kirkepsalmebog", til slutt ble utgitt i 1699, var bare ni salmer fra Jonæsøns arbeid med. Av disse var sju fremdeles med i den siste danske salmeboken som ble utgitt i 2003. I "Norsk Salmebok" er han representert med to oversettelser han har gjort. Jes Jørgen Jessen. Jes Jørgen Jessen (født rundt 1695, død rundt 1750) var en dansk byskriver og organist. Han jobbet i Korsør og Ærøskøbing. Jessen antas å være den anonyme oversetteren til dansk av salmen "Lovsyng vår Herre, den mektige konge med ære" "Norsk Salmebok" nr. 301. Salmen forekommer første gang på dansk i Pontoppidans salmebok, 1740. Salgstrofeer i musikkbransjen i Norge i 2010. Oversikt over musikkalbum og singler som solgte til platina eller gull i Norge i 2010. Guatemalas departementer. Guatemalas departementer Guatemala er inndelt i 22 departementer (departamentos). Departementene er inndelt i 332 kommuner (municipios). Bob Kane. Bob Kane (Robert Kahn) (født 24. oktober 1915 i New York City, New York, død 3. november 1998 i Los Angeles, California) var en amerikansk tegneserietegner. Sammen med manusforfatteren Bill Finger skapte Kane superhelten "Batman" i 1939. Two-Face. Harvey (Two-Face) Dent er en tegneseriefigur fra "Batman"-tegneseriene. Han ble skapt av Bill Finger og Bob Kane i 1942. Two-Face er en av Batmans erkefiender. Figuren er en tidligere statsadvokat som har fått vansiret den ene halvdelen av ansiktet sitt etter å ha fått kastet syre på seg under en rettssak. Figuren dukket først opp på 40-tallet som en statsadvokat kalt Harvey Kent (Senere gjort om til Dent for å ikke bli forvekslet med Supermann. I en rettssak mot en gangster kalt Salvatore Moroni (Senere skiftet til Maroni for en ukjent grunn), ble han angrepet av Moroni som kastet syre i ansiktet til Dent. Batman var tilstede i rettsalen som et vitne når det skjedde. Etter å ha vært bandasjert i en god stund fikk Dent tilslutt se hvordan ansiktet hans så ut. Og til hans forferdelse var den høyre siden av ansiktet hans deformert og farget grønt. Når Dent kom hjem til Gilda, hans kone, ble hun skremt av Dent sitt groteske,ny utseende og hun flyktet fra ham. Dent fant så Moroni`s lykkegjenstand, en sølvmynt som var lik på begge sider. Han brukte en kniv til å lage et kryss over den ene siden. Etter dette brukte han mynten til å bestemme om han skulle vente på en kirurg til å fikse fjeset hans, eller å bli kriminell. Det siste vant og han ble den onde skurken kjent som "Two-Face". I de første historiene ble han vist som å være ganske sinnssyk og virket ganske glad mens han utførte de kriminelle handlingene sine, uten å være direkte komisk. Two-Face forsvant på 50-tallet grunnet at Batman-tegneseriene ble ganske tamme og historiene ble gjort ganske fjollete og lot Batman slåss mot romvesener. Tegneseriene siktet seg inn på å få inn yngre lesere, og Two-Face ble nok for voldelig og skummel for yngre barn. Two-Face kom tilbake på 60-tallet og skulle egentlig være med på den ganske komiske og fjollete TV-serien som handlet om Batman. Her skulle han være en TV-reporter som fikk halve ansiktet ødelagt av at et fjernsynsett eksploderte mot ham. Men figuren ble omtalt som for voldelig for barna som så på og ingen episode der Two-Face var innblandet ble laget. På 70-tallet ble figuren mer seriøs, men var fortsatt ikke helt det som ville bli kjennetegnet på hans figur. Figuren fortsatte å komme gjennom 80-tallet. På begynnelsen av 90-tallet kom en ny handling om Harvey Dent. Her var han forsatt en statsadvokat, men var også Gotham`s fremste borger og en intelligent og gjennomtenkt politiker. Mynten han brukte var nå en mynt han hadde fått fra faren, men det viste seg at faren hadde brukt denne mynten til å bestemme om han skulle slå sønnen sin eller ikke. Dent var også en god venn av politisjefen James Gordon og Batman. En kveld oppdaget Dent at mynten var lik på begge sider, og skjønte at faren hadde brukt mynten som et skjul for å slå ham uten grunn. Dent fikk en mørkere side som ble realisert når Dent fikk halvdelen av ansiktet sitt vansiret. Her ble Two-Face også mer voldelig g fikk mer dybde og sympati. I 1989 var Harvey Dent med i filmen fra 1989 kalt Batman der han ble spilt av Billy Dee Williams. Harvey blir aldri til Two-Face i denne filmen og har en liten rolle. Two-Face hadde sin første opptreden i et annen media enn tegneserier i 1992 når han dukket opp som Harvey Dent på den animerte TV-serien Batman: The Animated Series. Her var han ganske lik den opptreden han hadde på begynnelsen av 90-tallet. Her ble han til Two-Face etter at han ble presset av en gangster kalt Rupert Thorne til å gjøre noen tjenester for ham, hvis ikke ville opplysningen om Harvey`s mørke side komme fram i lyset. Harvey jaget etter Thorne, men en skurk avfyrte noen skudd mot en strømboks. Ledningene fra den ødelagte boksen traff en tank med kjemikalier, som eksploderte og ødela halve kroppen til Harvey. Etter å ha sett sitt nye utseende ble Harvey gal og sporet opp Thorne`s forretninger som Two-Face. Han ble arrestert, men rømte og var med i flere episoder. I 1995 var Two-Face den ene skurken i filmen Batman Forever. Her slo han seg sammen med "The Riddler". De fant ut Batman`s hemmelige identitet og fanget kjæresten hans og Robin. Two-Face ble i slutten drept når han skulle til å kaste mynten sin, og Batman kastet en haug med andre mynter mot ham, noe som førte til at han falt ned en sjakt og druknet i vannet nedenunder. Two-Face i denne filmen ble spilt av Tommy Lee Jones. Figuren er her ganske komisk, gladsinnet og veldig barnslig. Selv om Tommy Lee Jones vant en MTV Movie Award for sin rolle, har fansen av en mer seriøs tolkning av Two-Face vært imot denne versjonen. De fleste har sagt at Two-Face ikke gjør annent enn å kaste en mynt, oppføre seg barnslig og le mye. I 2008 var Harvey Dent en hovedfigur i filmenThe Dark Knight. Her ble han spilt av Aaron Eckhart. I denne filmen var Harvey Dent en statsadvokat som var i et forhold med Rachel Dawes. Etter at Joker hadde fanget Rachel og Harvey i to forskjellige varehus rigget med eksplosiver, ble Harvey`s halve ansikt kraftig brent eksplosjonen som Batman såvidt klarte å redde Harvey fra, og Rachel drept i eksplosjonen som politisjef Gordon ikke klarte å redde henne fra. Her er Harvey aldri direkte kalt Two-Face, bare en liten scene nevner at et kallenavn han hadde var Harvey Two-Face. Harvey skylder på Batman og Gordon for at Rachel døde og at halve ansiktet hans er blitt ødelagt. I sluttscenen truer Harvey med å drepe Gordon`s sønn, men Batman dytter Harvey nedenfor en kant of Harvey dør når han treffer bakken. Batman påtar seg skylden for Harvey`s mord siden han mener at Gotham`s innbyggere vil miste håpet hvis de får vite hva en god mann som Harvey gjorde. Gordon melder om at politiet skal jage etter Batman, noe de gjør og filmen slutter. Harvey har i denne filmen mye dybde og er heller en tragisk helt enn en direkte skurk. I oppfølgeren The Dark Knight Rises som kommer i Juli vil Harvey`s død og mordene han utførte bli sentrale, og rykter har sagt at hovedskurken i filmen, Bane, vil bryte ut sannheten om Harvey`s kriminelle atferd. Argja Bóltfelag. Argja Bóltfelag, ofte forkortet som AB, er en færøysk fotballklubb som holder til på tettstedet Argir på Færøyene. Klubben ble grunnlagt den 15. august 1973 og lagets draktfarger er burgunder med lyseblå ermer samt hvite sokker og shorts, mens bortedraktene er helblå. Argja Bóltfelag spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen Vodafonedeildin, og spiller sine hjemmekamper på Argir stadion. Nåværende trener er Sámal Erik Hentze. Klubben har per dags dato ikke vunnet det færøyske seriemesterskapet, men i 2006 endte klubben på førsteplass i 1. deild, som er Færøyenes nest øverste nivå. YS' likestillingspris. Prisen er et bilde laget spesielt for YS av kunstneren Gro Hege Bergan. FC Suðuroy. Football Club Suðuroy er en færøysk fotballklubb som holder til på tettstedet Vágur på Færøyene. Klubben ble grunnlagt den 1. januar 2010 og består av de tidligere klubbene VB Vágur (grunnlagt i 1905) og SÍ Sumba (grunnlagt i 1949), som sammen dannet Sumba i 2005. Lagets draktfarger er mørkeblå, mens bortedraktene er helhvite. FC Suðuroy spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen Vodafonedeildin, og spiller sine hjemmekamper på Vesturi á Eiðinum stadion. Nåværende trener er Jón Pauli Olsen. VB/Sumba spilte i den nest øverste divisjonen 1. deild i 2009 og vant serien. Da klubben skiftet navn i januar 2010 spilte de derfor i Vodafonedeildin, og den første seriekampen ble spilt 1. april samme år mot HB Tórshavn, en kamp som for øvrig endte uavgjort 4–4. Izabal (departement). Izabal er et av Guatemala 22 departementer. Kystområdene danner del av hjemlandet for Garifunafolket. Izabal grenser mot Belize i nord, i nordøst til Hondurasbukten, og i øst til Honduras, og til departementet Petén i nordvest, Alta Verapaz i vest, og Zacapa i sør. Departementet Izabal omgir Lago Izabal (eller Lago de Izabal), Guatemalas største innsjø (omkring 48 km lang og 24 km bred, med et areal på ca. 590 km²). Det spanske kolonifortet San Felipe, nå et guatemalansk nasjonalmonument, med utsikt over stedet der innsjøen danner Río Dulce. Den lille byen Izabal ligger ved kysten av innsjøen i sør; før byggingen av havnene Livingston og Puerto Barrios i det 19. århundre var den Guatemalas hovedhavn til Det karibiske hav og var opprinnelig sete for Izabal departement; men nå er Izabal by er fjerntliggende landsby som får liten trafikk. Fra området rundt innsjøen Izabal, strekker departementet Izabal seg langs Río Dulce til kysten av Det karibiske hav. Departementet Izabal innbefatter havnene Puerto Barrios (departementssete), Santo Tomás de Castilla, Livingston og Guatemalas frihandelsområde Zolic. I Izabal befinner også de førkolumbiske Maya ruinene i Quiriguá. Río Dulce i Izabal (postkort fra det tidlige 20. århundre) Jørgen Rasmussen (arkitekt). Jørgen Poul Christian Rasmussen (født 26. april 1931 i Odense) er en dansk modernistisk arkitekt. Han er tvillingbror av Ib Hans Søren Rasmussen og brødrene har arbeidet sammen siden 1957. Kevihjulet er Jørgen Rasmussens oppfinnelse og design fra 1965. Det kom til i forbindelse med arbeid med en kontorstol for en møbelprodusent. Kevihjulet er navnet på det opprinnelige rullehjulet som finnes på de fleste kontorstoler fremdeles. Kevihjulet er tatt opp i den danske kulturkanonen under design og kunsthåndverk. Bucaspor. Bucaspor er en profesjonell tyrkisk fotballklubb med base i byen Izmir. Klubben blei grunnlagt i 1928. Kallenavnet er Fırtına. Klubbens farger er gult og marineblått. Klubben havna i toppskitet av den tyrkiske fotballpyramiden den 8. mai 2010. Deres 4-0-seier over Kayseri Erciyesspor gav dem andreplass i TFF førstedivisjon, noe som gjorde at klubben rykka direkte opp i Süper Lig. Aberystwyth Town FC. Aberystwyth Town Football Club er en walisisk fotballklubb fra havnebyen Aberystwyth i Wales. Klubben ble grunnlagt i 1884 og lagets draktfarger er mørkegrønn skjorte med svart shorts og hvite sokker, mens bortedraktene er gule med blå sokker og shorts. Aberystwyth Town spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen Welsh Premier League, og spiller sine hjemmekamper på Park Avenue. Nåværende trener er Alan Morgan. Klubben har per dags dato ikke vunnet det walisiske seriemesterskapet, men vant det nasjonale cupmesterskapet i 1900 og var tapende finalist i 2009. Aberystwyth Town har også ved et par anledninger deltatt i kvalifiseringsspill til UEFA Intertoto Cup, senest i 2004, men har møtt sterkere motstand og ikke kvalifisert seg til videre sluttspill. Eksterne lenker. Wales Wales Eskişehirspor. Eskişehirspor er en fotballklubb i Eskişehir i Tyrkia. Klubben er også kjent som Kırmızı Şimşekler ("Røde lyn") ekker Anatolias stjerne. Klubben blei starta i 1965 og begynte en fotballrevolusjon i Anatolia. Eskişehirspor befant seg i førstedivisjon i 16 år. Etter å ha vært ute av den tyrkiske Süper Lig i 12 år vant klubben play-off i førstedivisjon og nådde øverste nivå i mai 2008. Airbus UK Broughton FC. Airbus UK Broughton Football Club er en walisisk fotballklubb fra tettstedet Broughton i Flintshire i Wales. Klubben ble grunnlagt i 1946 og lagets draktfarger er helblått med vertikale striper på skjorten, mens bortedraktene er rød med hvit shorts. Airbus UK Broughton spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen Welsh Premier League, og spiller sine hjemmekamper på The Airfield. Nåværende trener er Craig Harrison. Navnet kommer av at klubben er firmalaget til flykonsernet Airbus, som er etablert med en vingefabrikk i Broughton. Flyfabrikken var først under eie av Vickers-Armstrongs, og klubben har gjennom tiden blitt navngitt som "Vickers-Armstrong, de Havillands, Hawker Siddeley, British Aerospace og BAE Systems" ettersom foretaket har skiftet eierskap og navn. Det nåværende navnet ble til da klubben rykket opp til Huws Gray Alliance (nivå to) i år 2000. Klubben rykket opp til Welsh Premier League for første gang i 2004 og har per dags dato ikke vunnet det walisiske seriemesterskapet. TrAMS. TrAMS (Trondheims Akuttmedisinske studentforening) (i Enhetsregisteret) er en interesseforening for legestudenter i Trondheim som ble stiftet 7. mai 2009. Foreningen har som mål å fremme interessen for akuttmedisin blant legestudenter og å øke den akuttmedisinske kompetansen hos nyutdannede leger. «Stalingrad» (maleri). «Stalingrad» er et maleri av Asger Jorn utført i periodene 1957–1960, 1967 og 1972. Det anses som Jorns hovedverk og er utstilt i Museum Jorn, Silkeborg. Verkets fulle tittel er «Stalingrad, le non-lieu où le fou-rire du courage» (Stalingrad, stedet som ikke er eller motets gale latter), er utført i olje på lerret og måler 296 x 492 cm. Det er inspirert av en italiensk venns redselsopplevelser i Slaget om Stalingrad under andre verdenskrig. «Stalingrad» er tatt opp i den danske kulturkanonen under billedkunst. Bala Town FC. Bala Town Football Club er en walisisk fotballklubb fra markedsbyen Bala i Gwynedd i Wales. Klubben ble grunnlagt rundt 1880 og lagets draktfarger er hvit skjorte med svart shorts og sokker, mens bortedraktene er helrøde. Bala Town spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen Welsh Premier League, og spiller sine hjemmekamper på Maes Tegid. Nåværende trener er Colin Caton. Klubben har frem til nyere tid vært å betrakte som en amatørklubb, men rykket opp til Welsh Premier League i forkant av 2009/2010-sesongen og har per dags dato ikke vunnet det walisiske seriemesterskapet. Deres første sesong i WPL endte på en respektabel ellevteplass av totalt 18 lag. Shåresh Ahmadi. Shåresh Ahmadi (født 1. mai 1994) er en norsk fotballspiller som spiller i Vålerenga. Han signerte for Vålerenga sommeren 2010, og kom fra Oppsal IF Ahmadi har debuterte mot Strømsgodset 16. oktober 2010. Victor Johansen. Victor Johansen (født 16. juni 1994) er en norsk fotballspiller, som spiller i. Johansen debuterte for s A-lag mot 16. oktober 2010. Han er sønn av tidligere Vålerenga-spiller og nåværende NRK-profil Viggo Johansen. Bangor City FC. Bangor City Football Club er en walisisk fotballklubb fra byen Bangor i Gwynedd i Wales. Klubben ble grunnlagt i 1884 og lagets draktfarger er helblå, mens bortedraktene er helgule. Bangor City spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen Welsh Premier League, og spiller sine hjemmekamper på Farrar Road. Nåværende trener er Neville Powell. Klubben har per dags dato vunnet det walisiske seriemesterskapet to ganger samt det nasjonale cupmesterskapet åtte ganger. Bangor City har også ved flere anledninger deltatt i kvalifiseringsspill til UEFA Intertoto Cup, Cupvinnercupen, UEFA-cupen og UEFA Europa League, men har møtt sterkere motstand og ikke kvalifisert seg til videre sluttspill eller gruppespill. Deres største bragd i europeisk klubbfotball var da klubben tok seg til andre runde i cupvinnercupen i 1985/1986-sesongen. IKT Grenland. IKT Grenland er en medlemsbasert interesseorganisasjon for IKT-næringen i Grenland (Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien). Arbeidet organiseres rundt en geografisk lokalisert næringsklynge, som siden 2007 har ARENA-status under Innovasjon Norge. Selve næringsklyngen er satt opp med utgangspunkt i de gamle fabrikklokalene på Klosterøya i Skien, hvor det holder til 300 ansatte i 70 bedrifter som flyttet inn da Union ble nedlagt i 2006. Også Porsgrunn kommune deltar aktivt som offentlig partner i klyngen. Organisasjonen har ca. 100 medlemsbedrifter og mellom 1000 og 1500 medlemmer (okt. 2010), og organiserer virksomheter innen privat sektor, offentlig sektor og akademia. En av IKT Grenlands hovedoppgaver er å fasilitere klyngeutvikling innen IKT i Telemark. De er derfor også involvert i industriparken på Herøya i Porsgrunn. Denne hadde 100 leietagere i 2008 med over 3000 ansatte, deriblant også IKT-selskaper. Organisasjon. Organisasjonen startet som et forum og prosjekt under «Vekst i Grenland AS» i 2001. I 2007 ble foreningen registrert i Enhetsregisteret som selvstendig juridisk enhet. De har ingen ansatte, men benytter seg av innleid personell. Administrasjonen holder til på Klosterøya i Skien. Daglig leder er Torkild Follaug, og styreleder er Vidar Top. Næringsklynge. Næringsklyngen er blant Norges største IKT-klynger. Den er en av 60 næringsklynger i Europa som ble rangert av "Institute for Innovation and Technology" og "(Agency of) Kompetenznetze" i Tyskland i 2009. Disse mente næringsklyngen var den beste klyngen de noensinne hadde målt, og også den beste av de 12 rangerte IKT-klyngene. Forsker Hans Christoffer Aargaard Terjesen ved Arbeidsforskningsinstituttet har også analysert organisasjonen og næringsklyngen og kommet til at de karismatiske lederne er et suksesskriterium. Bedrifter. Blant bedriftene som har vokst fram i Grenland finner vi relativt store og ekspansive IT-selskaper som 24SevenOffice, Baze Technology, Cardiac, Imatis, Netsense, Racom og eZ Systems, sistnevnte en av verdens største programvareutviklere innen åpen programvare. Klyngen huser lokale avdelinger av større selskaper som Canon, Bouvet, EDB, ELAN IT, FAST Search & Transfer, Konica Minolta, NetCom, Network Norway, SuperOffice og TDC. I Grenland har i tillegg Telenor flere hundre ansatte innenfor kundeservice og privatmarked. Konferansevirksomhet. IKT Grenland er årlig medarrangør av Velferdsteknologikonferansen, Norges største konferanse for bruk av teknologi i sykehus, helse- og omsorgsvirksomhet. IKT Grenland deltar også på Verdensutstillingen Expo 2010 i Shanghai i samarbeid med norske og kinesiske universiteter og høyskoler. Le Morte d'Arthur. a> (d. 1898), meget påvirket av "Le Morte d'Arthur" gjennom hele sin karriere. Le Morte d'Arthur (opprinnelig stavet "Le Morte Darthur", mellomfransk for «Arthurs død» er en sammensetning av sir Thomas Malory av romantiske fortellinger om den legendariske kong Arthur, dronning Guinevere, Lancelot, og ridderne av det runde bord. Boken tolker eksisterende franske og engelske fortellinger om disse litterære figurene foruten en del av Malorys eget originale bidrag, eksempelvis Gareth-fortellingen. Til tross for den franske tittelen er teksten på engelsk. "Le Morte d'Arthur" ble første gang utgitt i 1485 av William Caxton. Boken er kanskje det best kjente engelskspråklige arthurianske litteraturen i dag. Mange senere forfattere som har vært opptatt av den samme legenden har benyttet seg av Malory som deres hovedkilde, blant annet T. H. White for hans populære roman "The Once and Future King" (1958) og Alfred Tennyson for hans fortellende dikt "The Idylls of the King" (1856–1885). Utgivelseshistorie. Den første trykkingen av Malorys verk ble gjort av Caxton i 1485. Den ble populær og trykket opp igjen med en del utvidelser og endringer både i 1498 og 1529 av Wynkyn de Worde som etterfulgte Caxtons trykkeri. Ytterligere tre utgaver fulgte med mellomrom fram til den engelske borgerkrigen: William Coplands (1557), Thomas Easts (1585), og William Stansbys (1634), hver av disse hadde ytterligere endringer og feilkilder (inkludert utelatelse av et helt bladark). Deretter gikk boken av moten, noe som varte fram til romantikken på begynnelsen av 1800-tallet skapte en fornyet interesse for alt som var knyttet til middelalderen. I 1816 kom en ny utgave ved Walker og Edwards, og deretter en av Wilks, begge basert på Stansbys utgave fra 1634. Fra Davidsons utgivelse i 1817 (fremmet av den romantiske poeten Robert Southey) og framover ble Caxtons utgivelse fra 1485 benyttet (eller en blanding av Caxton og Stansby) som grunnlag for framtidige utgivelser, helt fram til Winchester-manuskriptet ble oppdaget. De fleste hendelsene i boken skjer i Britannia og Frankrike på siste halvdel av 400-tallet. I noen deler skjer eventyrene langt bort som i Roma og Sarras (i nærheten av Babylon) og gjenforteller bibelske historier fra oldtidens Midtøsten. Winchester-manuskriptet. "Kong Arthurs død" av James Archer (1823–1904), som fra og med 1859 begynte å male bilder med emne fra Arthur-mytene. I juni 1934 oppdaget bibliotekar W. F. Oakeshott mens han katalogiserte biblioteket ved Winchester College et tidligere ukjent manuskript med "Le Morte d'Arthur". Avisartikler har skissert at hva Caxton hadde utgitt i 1485 var ikke nødvendigvis nøyaktig hva Malory opprinnelig hadde skrevet. Oakeshott utga «The Finding of the Manuscript» i 1963, kronikkerte den innledende hendelsen og hans forståelse av at «dette faktisk var Malory», med «overraskende bevis på revisjon» i Caxtons utgave. Winchester-manuskriptet er ansett som hovedsakelig, skjønt ikke alltid, nærmere til Malorys opprinnelige tekst. I motsetningen til Caxtons trykte utgave, var Winchester-manuskriptet ikke inndelt i bøker og kapitler, noe Caxton også tar æren for i sitt forord. Malory-forskeren Eugène Vinaver undersøkte manuskriptet kort tid etter at det var blitt oppdaget. Selv om han var oppmuntret til å produsere en utgave selv, avga Oakeshott prosjektet til Vinaver. Basert på sin opprinnelige undersøkelse av manuskriptet konkluderte Oakeshott i 1935 at den kopien som Caxton trykte sin utgave «var allerede inndelt i bøker og seksjoner». Basert på en mer omfattende undersøkelse av manuskriptet sammenlignet med Caxtons utgave kom Vinaver til en tilsvarende konklusjon, og i hans utgave fra 1947, "The Works of Sir Thomas Malory", argumenterte han med at Malory faktisk ikke hadde skrevet en enkelt bok, men produsert en rekke av Arthur-fortellinger som var indre konsistente og selvstendige verker. Andre forskere har pekt på at Malory, særlig hans senere fortellinger, la til forbindelser til sine egne versjoner av hendelser fra tidligere seksjoner og argumenterte at Malory følte at fortellingene skulle henge sammen, selv om Malory ikke kom til det punkt å produsere en revisjon som oppnådde dette målet. Antydninger på sidene i Winchester-manuskriptet tyder på at det ble oppbevart i Caxtons trykkeri på et tidspunkt i årene 1480 til 1483 da Caxton forberedte sin utgave "Le Morte Darthur". Sidene ferskt fra trykkepressene ble lagt oppå manuskriptet og våt sverte med Caxtons bokstaver ble ved et ulykkestilfelle overført negativt på manuskriptet. Det antyder at Caxton benyttet seg av Winchester-manuskriptet sammen med et annet manuskript som siden har gått tapt. Tekstforskjeller mellom dette manuskriptet og Caxtons utgave antyder også at begge tekstene kom fra en felles original. Winchester-manuskriptet har blitt skrevet av to profesjonelle skrivere som arbeidet sammen en gang i tiden 1470 til 1483. Den mest påfallende trekket ved manuskriptet er dens omfattende bruk av rødt blekk. Mange av egennavnene, en del stedsnavn og fellesnavn er skrevet i rødt, foruten en del andre ting som initialer foruten rettelser som ble gjort direkte i teksten ved at ord i sort blekk ble strøket ut med rødt. Senere utgivelser. Den viktorianske poeten Alfred Tennyson baserte sin gjenfortelling av legendene i "Idylls of the King" hovedsakelig på Thomas Malorys "Le Morte d'Arthur" og på walisiske "Mabinogion", men mange utvidelser, tillegg og flere bearbeidelser, et kjent eksempel er skjebnen til dronning Guinevere. I Malorys tekst er dømt til å bli brent på bålet, men blir reddet av Lancelot. Hos Tennyson flykter dronningen til et nonnekloster, blir tilgitt av kong Arthur, angrer og blir i klosteret til hun dør. Tennyson omgår den tradisjonelle stavingen av flere navn for å få dem til passe med sine vers. John Steinbeck benyttet seg av Winchester-manuskriptet og andre kilder for sin tekst i "The Acts of King Arthur and His Noble Knights". Steinbeck arbeidet med Arthur i flere år, og boken ble utgitt posthumt i 1976. Det finnes referanser til Arthur/Malory i flere av Steinbecks bøker, og det er betegnende at den svenske utgaven av "Tortilla Flat" («"Dagdrivergjengen"») har tittelen "Ridderna kring Dannys bord". En annen bok, "The Book of King Arthur and His Noble Knights of the Round Table", ble utgitt for hovedsakelig et svært ungt publikum. Foruten Steinbecks bok er det minst tre andre moderne engelskspråklige versjoner. Den første ble utgitt anonymt i 1950; den andre av Roger Lancelyn Green, Richard Lancelyn Green og Lotte Reiniger (illustratør), gjenutgitt i 1995; og den tredje av Emma Gelders Sterne, Barbara Lindsay, Gustaf Tenggren og Mary Pope Osborne, utgitt i 2002. Den norske forfatteren Sigrid Undset brukte Malory som hovedkilde for sin gjenfortelling "Fortellinger om Kong Artur og ridderne av Det runde bord" fra 1915. Forskeren Keith Baines har utgitt en modernisert engelsk utgave av Malorys "Le Morte D'Arthur" for Signet Classics. Haverfordwest County AFC. Haverfordwest County Association Football Club er en walisisk fotballklubb fra administrasjonsbyen Haverfordwest i Pembrokeshire i Wales. Klubben ble grunnlagt i 1899 og lagets draktfarger er blått med hvite detaljer, mens bortedraktene er hvit med blå detaljer. Haverfordwest County spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen Welsh Premier League, og spiller sine hjemmekamper på Bridge Meadow Stadium. Nåværende trener er Derek Brazil. Klubben har per dags dato ikke vunnet det walisiske seriemesterskapet, men har vunnet opprykk i lavere divisjoner med jevne mellomrom. Haverfordwest County har ved én anledning også deltatt i kvalifiseringsspill til UEFA-cupen i 05-sesongen, men ble slått ut av det islandske laget Fimleikafélag Hafnarfjarðar i første kvalifiseringskamp. Fiberline fasadesystem. Fiberline fasadesystem er vindusrammer i et komposittmateriale satt sammen av glassfibertråder og polyester. Systemet ble utviklet av bedriften Fiberline Composites i samarbeid med arkitektene schmidt hammer lassen architects i 2006. Fiberline fasadesystem er tatt opp i den danske kulturkanonen under design og kunsthåndverk. Colosseum (band). Colosseum er et britisk rockeband som ble kjent for å kombinere progressiv rock med jazzrock. Bandet ble dannet i 1968 av trommeslager Jon Hiseman, tenorsaksofonisten Dick Heckstall-Smith og bassisten Tony Reeves. Alle tre hadde tidligere spilt i John Mayall's Bluesbreakers. I tillegg ble også Dave Greenslade, orgel og Jim Roche, gitar med i bandet. Roche ble etter kort tid erstattet av James Litherland på gitar og vokal. De debuterte live på en konsert i Newcastle, konserten tatt opp av DJ John Peel for radioprogrammet Top Gear, dette bidro til at de ble kjent. Colosseum ble oppløst i 1971, kort etter at dobbeltalbumet Colosseum Live hadde blitt utgitt. Gruppen "Colosseum II" som eksisterte fra 1975 til 1977 hadde helt andre musikere, bortsett fra Hiseman, og må ikke forveksles med "Colosseum". I 1994 trommet Hiseman de tidligere medlemmene av bandet sammen til en gjenforeningskonsert i Köln, og nye konserter og studioopptak fulgte. Heckstall-Smith, som hadde blitt syk, ble erstattet av Hisemanns kone Barbara Thompson. Llanelli AFC. Llanelli Association Football Club er en walisisk fotballklubb fra kystbyen Llanelli i Carmarthenshire i Wales. Klubben ble grunnlagt i 1896 og lagets draktfarger er helrøde, mens bortedraktene er helhvite. Llanelli AFC spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen Welsh Premier League, og spiller sine hjemmekamper på Stebonheath Park. Nåværende trener er Andy Legg. Klubben har per dags dato vunnet League of Wales seks ganger, senest i 2008. Den har også vært i finalen i det walisiske cupmesterskapet i 1914, men tapte til fordel for Wrexham FC. Llanelli AFC har også ved et par anledninger deltatt i kvalifiseringsspill til UEFA Intertoto Cup, UEFA Cup, Europa League og Mesterligaen, men har møtt sterkere motstand og ikke kvalifisert seg til videre sluttspill eller gruppespill. Eksterne lenker. Wales George DiCarlo. George Thomas DiCarlo (født 13. juli 1963 i St. Petersburg i Florida), amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. DiCarlo ble olympisk mester i svømming under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant 400 meter fri for menn foran sin landsmann John Mykkanen og Justin Lemberg fra New Zealand. På 1500 fri kom han på andre plass bak Michael O'Brien fra USA. Michael O’Brien. Michael «Mike» Jon O'Brien (født 23. oktober 1965), amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. O'Brien ble olympisk mester i svømming under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant 1500 meter fri for menn foran sin landsmann George DiCarlo og Stefan Pfeiffer fra Vest-Tyskland. Rambergøya. Rambergøya er en øy i indre Oslofjord, som henger sammen med Gressholmen og Heggholmen via steinfylling. Øya inngår i Gressholmen-Rambergøya naturreservat. Kalkfuruskogen på Rambergøya hører til de mest intakte på øyene i indre Oslofjord. Den grunne bukta mellom Gressholmen og Rambergøya har plantesamfunn som er svært sjeldent i landssammenheng. Motorisert ferdsel er forbudt i bukta hele året, og i tiden 1. april - 15. juli gjelder forbudet også seilbrett, robåt og andre båter. Pablo Morales. Pablo Morales (født 5. desember 1964 i Chicago), amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1992 i Barcelona. Morales ble olympisk mester i svømming under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant 4 x 100 meter medley for menn foran Canada og Australia. De andre på laget var Rick Carey, Steve Lundquist og Rowdy Gaines. Fire år senere, under Sommer-OL 1992 i Barcelona, vant han to gullmedaljer, på 100 meter butterfly og på 4 x 100 meter medley. Flaskehals. Flaskehals er en kort eller noe lengre forsnevring av en flaske, flakong eller amfora. Halsen er gjerne utstyrt med en tykkere flens i åpningen. Denne er enten med skrugjenger eller laget slik at den gir hold for en korketrekker. Korte halser kan være ut fra design eller plasshensyn. Halsene vil da oftest være utstyrt med skrukork. Lange halser finnes gjerne sammen med propper laget av kork eller som korkkopier i plast. Uttrykket flaskehals brukes også i logistikk om ruteknutepunkter som (periodevis) har for liten kapasitet. De fleste byer har sine trafikale flaskehalser for eksempel. David Larson. David Erwin Larson (født 26. juni 1959 i Jesup i Georgia), amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1984. Larson ble olympisk mester i svømming under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant 4 x 200 meter fri for menn foran Vest-Tyskland og Storbritannia. De andre på laget var Michael Heath, Jeffrey Float og Bruce Hayes. Jeffrey Float. Jeffrey «Jeff» James Float (født 10. april 1960 i Buffalo i New York), amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1984. Float ble olympisk mester i svømming under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant 4 x 200 meter fri for menn foran Vest-Tyskland og Storbritannia. De andre på laget var Michael Heath, David Larson og Bruce Hayes. Bruce Hayes. Lawrence «Bruce» Hayes (født 8. mars 1963 i San Antonio i Texas), amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1984. Hayes ble olympisk mester i svømming under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant 4 x 200 meter fri for menn foran Vest-Tyskland og Storbritannia. De andre på laget var Michael Heath, David Larson og Jeffrey Float. Omatt og omatt. "Omatt og omatt" er et musikkalbum (samleplate) med Elisabeth Grannemann, utgitt på etiketten Philips i 1976. Lykkehjulet (album). "Lykkehjulet" er et musikkalbum med Elisabeth Grannemann, utgitt i 1980. Salgstrofeer i musikkbransjen i Norge i 1993. Oversikt over musikkalbum og singler som solgte til platina eller gull i Norge i 1993. The Way of the Fist. "The Way of the Fist" er debutalbumet til Five Finger Death Punch. Kunda. Kunda (estisk "Kunda linn") er en by og bykommune midt på nordkysten av Lääne-Viru fylke i det nordøstlige Estland. Byen omsluttes i av Viru-Nigula kommune. Kommunen har cirka 3 700 innbyggere og et areal på om lag 10 km². Her ved Kunda by starter den berømte kalksteinskysten med klipper langs Finskebukta som er så karakteristisk for nordkysten av Estland. Ved byen er det gjort et viktig steinalderfunn av fiskeutstyr og båter og boplasser, som innen estisk arkeologi har gitt navn til den tidstypiske Kundakulturen, som var fremtredende i hele Baltikum. Fiskekroker eller harpunblader fra denne kulturen er gjengitt på kommunens byvåpen. Kommunens administrasjonssenter er byen Kunda, den nest største i fylket. Folketallet i kommunen er sterkt fallende. Det er et lite vannkraftverk, en papirmassefabrikk (Estonian Cell) og en større sementfabrikk i byen, som også har en liten havn. Sement er byens varemerke, her startet en lokal godseier opp Russlands tredje sementfabikk i 1870, basert på de lokale kalksteins-forekomstene. Byen ble snart hjemsøkt av sementstøv som dekket all vegetasjon inntil rensing av utslipp tok til for alvor etter salg av fabrikken til utenlandske eiere i kjølvannet av uavhengigheten i 1991. Den mest kjente lokale personligheten fra Kunda var maleren Richard Sagrits (1910–1968), som er kjent for maleriet "Høst i Kunda" og skildret by- og landsbyscener fra området. Han brakte en rekke estiske kunstnere til sin hjemgård "Kalame", og gården er idag kunstmuseum. Peter André Moe. Peter André Moe (født 1952) er offiser i Sjøforsvaret. Han var leder for Norges offisersforbund fra 1990 til 2010. Han har vært aktiv innen det fagpolitiske samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet. Han er tildelt Forsvarsmedaljen og Vernedyktighetsmedaljen. War Is the Answer. "War Is the Answer" er det andre studioalbumet til Five Finger Death Punch. Child Rights and Rehabilitation Network. Child's Right and Rehabilitation Network (CRARN) er en veldedig organisasjon, basert i den nigerianske delstaten Akwa Ibom, som arbeider for å ivareta barns rettigheter. Organisasjonen drives av frivillige og med midler i fra offentlige myndigheter, enkeltpersoner og selskapets organer. Midlene gir hvert av de mer enn 200 barna ved organisasjonens barnesenter i Akwa Ibom sikkerhet, trygghet, helsetjenester, ernæring, rådgivning, utdanning og ferdighetstrening. CRARN jobber i samarbeid med Stepping Stones Nigeria. Nikon D200. Nikon D200 kom ut på markedet den 28. oktober 2005, og erstattet den tidligere toppmoddellen i Aps-c klassen til Nikon, Nikon D100. Bildebrikken er av type ccd, og har en oppløsning på 10 megapiksler (3872x2592). Kameraet har 11 fokuspunkter, og kan også bruke AF-D linser, da det har innebygget en Multi Cam 1000 AF fokusmodul. Nikon D200 kan ta opp til 5 bilder per sekund, antall bilder er avhenig av kvalitet(Jpeg-25)(Raw-16) Kamerahuset er bygget i magnesiumlegering, og har en egenvekt på 830 gram uten batteri. Kameraet har forøvrig enkelte vannforseglinger, som i teorien skal beskytte noe mot vann. Nikon d200 bruker batteriet En-el3e, som man også finner på arvtageren Nikon D300. Rakvere. Rakvere (estisk "Rakvere linn", tysk "Wesenberg") er en by og bykommune midt i den nordlige del av Lääne-Viru fylke i det nordøstlige Estland. Stedet ligger 20 kilometer innenfor kysten av Finskebukta. Byen er administrasjonssenter for fylket. Kommunen har cirka 16 700 innbyggere og et areal på om lag 10,6 km². Ved byen er det gjort jernalderfunn som kan skrive seg så langt tilbake som 200-tallet e.Kr. En antatt palisade eller treborg på høyden Vallimägi ble byttet ut med en steinborg da danskene inntok den nordlige kystsletten av Estland på 1200-tallet. Stedet er kjent som "Tarvanpea" fra 1226 og "Wesenberg" fra 1252. I året 1268 kjempet danske og tyske riddere et slag mot lokale fyrster her. Da danskene solgte sitt estiske rike til Den livlandske orden i 346, ble den sterke steinborgen reist, og fra 1508 ble det også reist et fransiskansk kloster i byen. Under Livlandskrigen var byen 1558-81 under Russland, deretter under Sverige 1581-1602, og deretter i tre år under Polen-Litauen. Svenskene fikk byen tilbake i 1605 etter at polakkene hadde ødelagt borgen, og byen ble brent ned under Store nordiske krig, i 1703. Ved Freden i Nystad ble byen igjen i 1721 russisk, og den forble en del av Russland fram til 1918. I mellomkrigstiden ble det åpnet gymnas, teater og stadion i Rakvere. Geitsjøen (Lørenskog). Geitsjøen er en del av Losbyvassdraget i Lørenskog kommune i Akershus. Etter oppdemming av Fløyta til 174 moh., henger både Fløyta, Geitsjøen og Røyrivann sammen som ett vann. Vannene er svært fiskerike, og her finnes ørret, gjedde og storvokst abbor, foruten mort og laue. Geitsjøen strekker seg så vidt over til Rælingen kommune i øst, der Badstudalen går oppover mot Sætertjerna og Ramstadsjøen. Det ble ulovlig anlagt kjørevei her på slutten av 1970-tallet, noe som medførte at Losby Bruk ble politianmeldt av Landbruksdepartementet. Conchobar mac Nessa. Conchobar mac Nessa var en legendarisk irsk konge av Ulster i Ulster-syklusen i irsk mytologi. Han var sønn av Ness, og hersket fra Emain Macha, det vil si borgen Navan i nærheten av Armagh. Fødsel. Det er flere versjoner av hvordan Conchobar ble avlet. I den tidligste spurte Ness, datter av Eochaid Sálbuide, den daværende kongen av Ulster, druiden Cathbad om det er gode tider. Cathbad svarte at det var gode tider «for å avle en konge med en dronning». Det var ingen mann i nærheten og da tok Ness med seg Cathbad til sengs og avlet en sønn. I en senere versjon er Ness oppfostret av tolv fosterfedre, og mens alle er borte i et gilde ledet Cathbad en "fian" (landløs krigerbande) og angrep huset med gildet og drepte dem alle. Eochaid var ikke i stand til å hevne dem da de skyldige ikke kunne bli identifisert, og Ness dannet her egen fian for å jage Cathbad til døde. Da hun tok et bad i en kulp dukket Cathbad opp, og stilte seg mellom henne og våpnene hennes. I bytte for ikke å ta hennes liv krevde han at hun ble hans hustru. De bosatte seg ved en elv kalt Conchobar og Ness fødte deretter en sønn. I denne versjonen er faren overkongen Fachtna Fáthach, elskeren til Ness. Da hun og Cathbad dro på besøk til Fachtna begynte Ness å nedkomme. Cathbad sa til henne at om hun greide å knipe igjen og ikke føde neste dag for da ville han bli født på den samme dagen som Jesus Kristus ble født, og om det skjedde ville hennes sønn bli en stor konge og bli kjent i alle tider. Ness satte seg på en steinhelle ved elven Conchobar og fødte en sønn den neste dagen. Barnet falt ut i elven, men Cathbad løftet ham opp av vannet, ga ham navnet Conchobar etter elven, og fostret ham som sin egen sønn. Conchobar blir konge. Da Conchobar fylte syv år var Fergus mac Róich konge av Ulster, og han ble forelsket i Ness. Hun gikk med på å bli hans hustru på en betingelse, at Fergus tillot Conchobar å bli konge for ett år slik at hans sønner ville bli kalt for sønner av en konge. Under middelalderens irsk lov gikk arv gjennom den mannlige linje, og kun de som hadde en konge i den mannlige slektslinje blant sine forfedre var selv arveberettiget som konge. Adelen i Ulster rådet Fergus at dette ikke vil endre hans posisjon hos dem da gutten bare ville bli konge i navnet. Fergus gikk med på kravet. Da Conchobar ble konge ble hans mor Ness hans rådgiver og da året var over hadde han bestemt seg for å være konge permanent. Fergus gikk inn i en allianse med den nye overkongen, Eochu Feidlech, og de gikk til krig mot Ulster. En rekke med blodige slag forhandlet Conchobar om fred. Fergus ble tilbudt landområder, "Curadmír" eller Mesterens andel ved Emain Macha, og posisjonen som Conchobars arving. Til gjengjeld krevde han kompensasjon fra Eochu for drapet på hans far, Fachtna Fáthach. Han fikk landområdet, status og overkongens datter i ekte. Ekteskap og familie. Conchobar giftet seg med flere av Eochus døtre. Medb, senere dronning av Connacht, var den første. Hun fødte ham sønnen Amalgad, og deretter forlot hun ham. Hennes søster Eithne avlet en sønn med ham, men Medb myrdet henne ved å drukning i en elv. Sønnen Furbaide ble født ved keisersnitt etter at moren er død. Mugain fødte en sønn som ble hetende Glaisne, og hun forble hans førstehustru. Mor til Conchobars eldste sønn, Cormac Cond Longas, var enten Eochus datter Clothru eller Conchobars egen mor Ness. Cormac ble gitt til fostring hos Fergus mac Róich. Hans andre sønner var Cúscraid Mend Macha og Folloman. Hans datter Fedelm Noíchrothach ble gift med Cairbre Nia Fer, konge av Tara, og de fikk sønnen Erc, og en datter, Achall. Conchobar hadde to søstre, Findchóem og Deichtine. Findchóem giftet seg med poeten Amergin og fødte ham en sønn ved navn Conall Cernach. Deichtine er mor til Cú Chulainn, enten med hennes vanlige ektemann Sualtam eller med guden Lugh. Deirdre. Da Conchobar besøkte huset til sin historiefortelleren Fedlimid mac Daill, fødte Fedlimids hustru en datter. Cathbad, nå Conchobars fremste druide, profeterte at hun vil bli så vakker at konger ville gå til krig over henne. Men hun ville ikke bringe annet enn sorg. Barnet ble navngitt Deirdre og Conchobar besluttet at hun skulle vokse opp avsondret fra menn, og deretter få henne gift så snart hun ble myndig. Imidlertid stakk hun av med en ung kriger som het Naoise. Sammen med Naoises to brødre gikk paret i skul og ble til slutt tvunget til å flykte til Skottland. Uansett hvor de bodde forsøkte de lokale småkongene å få brødrene drept slik han kunne få ha Deirdre for seg selv, og de måtte reise videre. Til sist klarte Conchobar å finne dem på en fjern øy og sendte Fergus til dem med beskjeden at han garanterte dem trygg reise hjem. På hjemreisen sørget han for at Fergus ble adskilt fra sitt følge ved å invitere ham på et gilde. Isteden ble de fulgt tilbake til Emain Macha ved Fergus' sønn Fiachu. Da de kom fram ble Fiachu, Naoise og hans brødre myrdet av Éogan mac Durthacht på ordre av Conchobar som deretter giftet seg med Conchobar. Fergus, opprørt over at hans sønn var drept og forræderiet, gikk til krig mot Conchobar, sammen med Cormac Cond Longas, som stilte seg på side med fosterfaren mot hans far, og Dubthach Dóeltenga. De brente Emain og drepte alle kvinnene i Ulster før de gikk i landflyktighet med Medb og hennes ektemann Ailill i Connacht. Deirdre levde sammen med Conchobar i et år, men i løpet av denne tiden smilte hun aldri, bare sjelden tok hun til seg søvn eller føde, og hun avviste all trøst. Conchobar spurte henne hva det var hun hatet og svarte: «Deg og Éogan mac Durthacht». Conchobar ga henne til Éogan. Den neste dagen da kjørte i Éogans stridsvogn begikk hun selvmord ved å slå hodet sitt mot en stein. Krøttertyveriet til Cooley. Da Medb samlet en hær fra fire av dem provinsene i Irland og angrep Ulster for å stjele oksen Donn Cúailnge i Táin Bó Cúailnge, var Conchobar, som alle andre menn i Ulster, unntatt Cú Chulainn, ikke i stand til å kjempe imot da de var forhindret ved en forbannelse fra gudinnen Macha. Cú Chulainn utkjempet en rekke av tvekamper mot kjemper fra Connacht i håp om at mennene fra Ulster ville komme seg fri fra forbannelsen og delta på slagmarken. Til sist kom Cú Chulainns far Sualtam til Conchobar ved Emain Macha for å advare ham om ødeleggelsene til Connacht-hæren og krevde at han samlet hæren før det var for seint. Conchobar og druidene hans var enige om at Sualtam måtte henrettes for å bryte hoffets protokoll, da ingen andre enn druidene hadde tillatelse til å snakke før Conchobar. Sualtam løp ut, men falt overende og kappet av seg hodet på den skarpe enden av skjoldet sitt. Hans hode ble fraktet tilbake på hans skjold og det skrek fortsatt hans advarsel. Conchobar samlet hæren og førte den i kamp. I løpet av kampen hadde Fergus ham for sin nåde, men Cormac Cond Longas forhindret sin fosterfar fra å drepe hans egentlige far, og Fergus slo av toppene av tre åser isteden. Medb ble til slutt tvunget å trekke seg tilbake på grunn av Cú Chulainn, men greide å få med seg oksen tilbake Connacht hvor den slåss med hennes ektemann Ailills okse Finnbhennach og drepte den, men døde selv av utmattelse. Slaget ved Ros na Ríg. Etter Táin ble Conchobar syk og kunne hverken spise eller sove. Ulaidene ba Cathbad om å finne ut hva som var galt med deres konge. Conchobar fortalte Cathbad at han var syk ettersom de andre fire irske provinsene hadde gått til krig mot ham ustraffet. Selv om hadde seiret mot Ailill og Medb, ble ingen av drept i slaget, og han hadde også mistet oksen sin. Han ønsket å gå til krig mot Connacht, men da det var vinter rådet Cathbad ham om å vente til sommeren da både mennene og hestene ville være friske og kraftfulle igjen, og i mellomtiden kunne han tilkalle alle sine utenlandske allierte. Han sendte bud til helten Conall Cernach som skaffe midler på de skotske øyene, og han skaffet en stor flåte fra alle Ulaids allierte i Norden og på Færøyene og førte dem hjem til Ulster. Som svar på denne opprustningen mobiliserte de andre provinsene på nytt. Eochu mac Luchta, konge av Munster, overbeviste Ailill og Medb om gjøre forberedelser. Ailill sendte en mann som Ulaidene hadde grunn til mistro som sendebud for å komme med et tilbud. Conchobar avviste tilbudet og sa at han ikke ville være fornøyd før han var i stand til å sette opp sitt telt overtalt på Irland. Da han ble spurt om hvor han ville sette opp teltet sitt for natten valgte han Ros na Ríg (Rosnaree) ved elven Boyne. Et påfølgende slag ved Ros na Ríg mellom Ulaid på den ene siden og kongedømmet Meath (Mide), ledet av Conchobars svigersønn Cairpre Nia Fer, konge av Tara, og Gailióinene fra Leinster, ledet av deres konge Find mac Rossa. Slaget gikk dårlig for Ulaidene inntil Conall Cernach kom med ettersom de vaklende mennene var altfor redde for ham til å trekke seg tilbake. Conall drepte et tusen mann i slaget. Cairpre Nia Fer drepte 800 mann før Cú Chulainn drepte ham med et spyd på avstand, og deretter hugget hodet av ham før kroppen traff bakken. Gailióinene trakk seg tilbake og Ulaidene tok Tara. Erc, Cairpres sønn og Conchobars barnebarn, ble innsatt som den nye kongen av Tara. Han sverget troskap til Conchobar og fikk Cú Chulainns datter i ekte. Død. Conchobar ble til sist drept som resultat av et sår han ble påført av Connacht-krigeren Cet mac Mágach. Cet hadde stjålet et av Ulsters krigstrofeer, den forsteinete hjernen til Mesgegra, konge av Leinster, og skutt den fra sin slynge slik at den sto i hodet på Conchobar. Det skal ha skjedd ved Baile Ath in Urchair, (Ardnurcher). Conchobors leger klarte ikke å fjerne den, men sydde opp såret og fortalte kongen at han ville overleve så lenge som han ikke ble opphisset. Syv fredelig år senere ble Conchobar fortalt om Jesus Kristus' død og han ble da så rasende at hjernen spratt ut av hodet hans, og han døde. Blodet fra såret døpte ham som en kristen, og hans sjel gikk til Himmelen. Mens denne redegjørelsen av hans død har blitt kunstig kristnet, er det likevel underliggende en sterk ekko av den norrøne myte fra norrøn mytologi om Tors kamp mot Rungne, noe som antyder en felles opprinnelse til de to mytologiske hendelsene eller et senere lån fra tiden med norrøn innflytelse på Irland. Ulstermennene inviterte hans sønn Cormac Cond Longas, som fortsatt levde i landflyktighet, til å etterfølge ham som konge, men på reisen til Emain Macha ble Cormac tvunget til å bryte sitt "geasa" (tabu) og ble drept i slaget ved Da Chocas hjem. På anbefaling fra Conall Cernach ble kongedømmet deretter gitt til Conchobars andre sønn, Cúscraid Mend Macha. Anima. Anima er mannens urbilde (arketyp) av kvinnen. Derimot kalles kvinnens urbilde av mannen animus. Begrepene ble preget av den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung. Skålsjøen. Skålsjøen er en innsjø som hører til øvre del av Losbyvassdraget, og ligger 254 meter over havet helt sør i Lørenskog kommune i Akershus, midt i Østmarka. Det går kjørevei nesten fram til nordøstre vik av vannet, hvor Skålsjøkoia til Høybråten Jeger og Fiskerforening ligger. Her er også sjøens utløp via bekk som møter bekken fra Drettvannet og renner ned til Røyrivannet. Lombardia rundt 2010. Lombardia rundt 2010 var den 104. utgaven av Lombardia rundt, og ble arrangert 16. oktober 2010. Det var det siste rittet på verdenskalenderen. Rittet var på 260 km og gikk fra Milano til Como. Utgangsbarrierer. Utgangsbarrierer er barrierer som hindrer en bedrift i å skifte marked eller industri. Reisefeber. "Reisefeber" er et musikkalbum med Steinar Ofsdal, utgitt i 1985. Miljøarkeologi. Miljøarkeologi (engelsk "Environmental archaeology") er studiet av det langsiktige forholdet mellom mennesker og deres miljø. Faget tar for seg prinsipper og metoder i krysningspunktet mellom arkeologi og geofag, økologiske fag og radiometrisk datering, og kan også omfatte underdisipliner som paleoetnobotanikk, geomorfologi, palynologi, geofysikk, landskapsarkeologi, menneskelig biologi og menneskelig økologi. Faget er i sitt vesen tverrfaglig, særlig arkeologi og naturvitenskap. I Norge kreves bachelor i arkeologi som obligatoriske forkunnskaper for å studere miljøarkeologi. Miljøarkeologi har sett en bølge av interesse i de siste årene da det er et av de få disipliner som er i stand til å gi empiriske bevis for å vise hvordan mennesker har respondert og reagert på blant annet relativt hurtige klimaendringer i fortiden. Faget er relativt nytt. Det er kun i de siste 30 årene har miljøarkeologi framstått som en navngitt fagdisiplin. Det har raskt vokst i betydning og er i dag sett på som en betydelig komponent til de fleste utgravningsprosjekter. Mange universiteter verden over underviser i emnet som et standard kurskomponent og også som en særskilt akademisk grad. Et av de ledende universitet på de britiske øyer er Royal Holloway ved Universitetet i London hvor disiplinen blir lært som en del av grad i miljøarkeologi. I Norge blir det undervist i faget blant annet på Universitetet i Oslo ved Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) som et avansert emne på masternivå, og det kreves en bachelor i arkeologi som obligatoriske forkunnskaper for å studere miljøarkeologi. Guarijio (språk). Guarijio ("macurawe"), også kjent som "huarajío", "varihío" eller "warihío", er et uto-aztekisk språk som snakkes av rundt 2 840 mennesker i delstatene Chihuahua og Sonora i det nordlige Mexico. De fleste av talerne er enspråklige. Rødbukpiraya. Rødbukpiraya er en art i gruppen karpelakser. Det er en av de mest utbredte pirayaene i akvariehandelen. Friendship. "Friendship" er debutalbumet til det norske progrockbandet Junipher Greene. Det ble utgitt i 1971, og er kjent som Norges første dobbeltalbum. Produsenter var bandet selv, Nils Bjarne Kvam og Harald Are Lund. Albumet lå 13 uker på VG-lista i 1971 og 1972, med nummer 8 som beste plassering. Coverbildet er et utbrettscover malt av Odd Nerdrum. Innspilling. Bandet kom inn på plateselskapet Sonet, og innspillingen av plata begynte i Arne Bendiksens Studio allerede i november 1970. Nils Bjarne Kvam var lydtekniker og medprodusent. Harald Are Lund – kjent fra NRK radio – var også del av produsentteamet. Innspillingen tok tid, og ikke alt gikk glatt. «Vi var hele tida sistevalg», forteller bandets trommeslager Geir Bøhren - «Ofte måtte vi vente når vi kom, fordi andre som holdt på i studio ikke var helt ferdige. Mye nattejobbing.» Gitarist Bent Åserud forteller at «Det var veldig slitsomt. Vi hadde en natt, og så var det kanskje ikke noe ledig studio på tre uker, og så fikk vi en natt igjen.» Bøhren mener at selve grunnsoundet kunne vært mer enhetlig fra låt til låt - «Lydbildet skifter hele tida. I og med at vi måtte rigge opp og ned og at ting aldri fikk satt seg skikkelig lydmessig, ble det slik.» Nils Bjarne Kvam hadde mye og stri med - «Vi spilte inn på en Lyrec åttespors båndopptager. Et dansk merke, og den første åttesporsspilleren i Norge. Den fungerte ikke helt som den skulle, noen ganger bare stoppet den. Dessuten hadde den noen ikke helt patente lydhoder, og det gikk litt utover basslyden her og der. Bare så det er sagt, tapen er blitt remastret i ettertid, og låter nå som den skal.» Tekster. Tekster var ikke bandets sterke side, de kom som oftest fra venner og bekjente, eller som i en del av tilfellene, fra Harald Are Lund, som leverte fra seg tekster under pseudonymet "Clever Duck" (Are Lund = Lure And). Tittelverket har tekst av den svenskamerikanske lyrikeren Alex K. Carlsson. Historie. Det ble spilt inn så mye musikk under innspillingen av albumet, at det var altfor mye til å få plass på kun to LP-sider, derfor måtte det bli et dobbeltalbum. «Jeg var på et møte der det ble avgjort», forteller Nils Bjarne Kvam – og husker at Arne Bendiksen sa at «det blir dyrt med et dobbeltalbum». Men han kom med et forslag om at bandet ikke skulle få noen royalties før den andre matrisen var betalt. Og da ble det slik. Den originale plata kom ut sen-høsten 1971, og senere i 1989, 2003 og 2007, pluss flere utenlandske bootlegs på LP og CD. I 2008 kom plata ut i en remastret deluxeutgave. Denne utgaven inneholdt en bonus-CD som inneholdt en tidlig versjon av «Friendship», en innspilling gjorti det den gang nystartede Rosenborg Studio på Majorstua, på en firespors båndspiller. Egil Eide var lydingeniør. Innspillingen ble gjort for å teste ut facilitetene, det var første gang et band entret studioet. Bandet spilte for å få studiorutine. Båndet har i alle år blitt ansett som tapt, inntil det ble gjenfunnet i Nasjonalbibliotekets arkiv i Mo i Rana tidlig i 2008. Ettertid. Albumet er kjent som det første dobbeltalbumet i norgeshistorien, og en påle innenfor norsk musikk. I 2007 ble albumet kåret til tidenes norske rockalbum av Dagens Næringsliv. Dette og en gjenutgivelse på LP (Sandem Records) gjorde at bandet spilte sin første konsert på 25 år, den 31. august 2007. Der spilte de så godt som hele albumet fra begynnelse til slutt. Etter albumets utgivelse i 1971 har den originale vinylutgivelsen med utbrettscoveret av Odd Nerdrums maleri blitt et samlerobjekt. En vinylplate i fin stand kan komme opp i et par tusen kroner. Attila's Belly-Dance. "Attila's Belly-Dance" er en instrumental av det norske progbandet Junipher Greene. Låta er det niende sporet på debutalbumet deres, Friendship, utgitt sen-høsten 1971. Låta er den korteste på hele albumet og er blir omtalt som «en humoreske fra Friendship» Låten skildrer Club 7-gründer Attila Horvath og NRKs Andreas Diesen som med sine omfangsrike mager danset mage mot mage på Club 7, på Horvaths 30-årsdag. Gaziantepspor. Gaziantepspor er en profesjonell tyrkisk fotballklubb med tilholdssted i byen Gaziantep. Klubben blei grunnlagt i 1969. Kallenavnet er Şahinler (falkene). Klubbens farger er svart og rødt. De spiller sine hjemmekamper på Kamil Ocak Stayumu. Michelle Richardson. Michelle Richardson (født 28. april 1969 i Nicaragua), amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Richardson vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun kom på andre plass på 800 meter fri for damer bak sin landsmann Tiffany Cohen. Betsy Mitchell. Faith Elizabeth «Betsy» Mitchell (født 15. januar 1966), amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Mitchell vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun kom på andre plass på 100 meter rygg for damer bak sin landsmann Theresa Andrews. Hum ble verdensmester på 100 meter rygg under VM i svømming 1986 i Madrid. Amy White. Amy Lee White (født 20. oktober 1966 i Redondo Beach i California), amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1984 White vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun kom på andre plass på 200 meter rygg for damer bak Jolanda de Rover fra Nederland. Susan Rapp. Susan Gerard Rapp von der Lippe (født 5. juli 1965 i Eden Prairie i Minnesota), amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1984 Rapp vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun kom på andre plass på 200 meter bryst for damer bak Anne Ottenbrite fra Canada. Dave Wilson. David Dennis «Dave» Wilson (født 5. oktober 1960 i Long Beach i California), amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1984 Wilson vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han kom på andre plass på 100 meter rygg for menn bak sin landsmann Rick Carey. Mark Breland. Mark Anthony Breland (født 11. mai 1963 i Brooklyn i New York), amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1984. Breland ble olympisk mester i boksing under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant vektklassen weltervekt, opp til 67 kg. I finalen beseiret han Yong-Su Ahnor fra Sør-Korea på poeng. Paul Gonzales. Paul Garza Gonzales (født 18. april 1964 i Los Angeles i California), amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1984. Gonzales ble olympisk mester i boksing under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant den letteste vektklassen, lett fluevekt opp til 48 kg. Finalen mot Salvatore Todisco fra Italia vant han på w.o. São Tomé og Príncipes kvinnelandslag i fotball. São Tomé og Príncipes kvinnelandslag i fotball representerer São Tomé og Príncipe i internasjonale kamper. São Tomé og Príncipe er et av verdens fattigste land, og med et beskjedent innbyggertall på rett over 200 000, har det vist seg vanskelig for landet å generere nok penger til å delta i internasjonale turneringer. Herrelandslaget har ikke spilt siden 2003, mens kvinnelaget spilte sin siste kamp (foreløpig) i 2006. Ingen av de to lagene har vært på FIFAs ranking på en stund. São Tomé og Príncipes kvinnelandslags historie dermed svært kort. I kvaøifiseringen til Afrikamesterskapet i 2002 møtte de naboen Gabon og tapte klart i begge kampene. Deretter, i kvalifiseringen til 2006-mesterskapet møtte laget Togo. São Tomé og Príncipe tapte igjen klart for mesterskapsdebutanten. Det var den siste registrerte kampen til São Tomé og Príncipe. Steve McCrory. Steve McCrory (født 13. april 1964 i Detroit i Michigan, død 1. august 2000 i Detroit), var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1984. McCrory ble olympisk mester i boksing under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant den nest letteste vektklassen, fluevekt opp til 51 kg. Det var 31 boksere fra 31 nasjoner i denne vektklassen. I finalen beseiret han Redzep Redzepovski fra Jugoslavia på poeng. Jerry Page. Jerry Louis Page (født 15. januar 1961 i Columbus i Ohio) amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1984. Page ble olympisk mester i boksing under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant vektklassen lett weltervekt, opp til 63,5 kg. Det var 31 boksere fra 31 nasjoner i denne vektklassen. I finalen beseiret han Dhawee Umponmaha fra Thailand på poeng. Frank Tate. Frank Tate (født 27. august 1964 i Detroit i Michigan), amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1984. Tate ble olympisk mester i boksing under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant vektklassen lett mellomvekt, opp til 71,0 kg. Det var 34 boksere fra 34 nasjoner i denne vektklassen. I finalen beseiret han Shawn O'Sullivan fra Canada på poeng. Meldrick Taylor. Meldrick Taylor (født 19. oktober 1966 i Philadelphia i Pennsylvania), amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1984. Taylor ble olympisk mester i boksing under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant den fjerde letteste vektklassen, fjærvekt opp til 57 kg. Det var 37 boksere fra 37 nasjoner i denne vektklassen. I finalen beseiret han Peter Konyegwachie fra Nigeria på poeng. Global Investment International Corp.. Global Investment International Corp., forkortet Gii Corp., var et pyramidespill av typen Ponzi-svindel etablert i 2001 av Richard Schaffenberg og Karsten Neil Poulsen. Selskapet var registrert i Panama. I Norge ble konseptet frontet av Rune Evensen og Jostein Landa. Førstnevnte har vært involvert i en rekke andre pyramidespill på 2000-tallet. Nye medlemmer ble lokket med stor avkastning på sine investeringer som skulle forrente seg blant annet ved hjelp av eiendomshandel i Øst-Europa. Dette viste seg å ikke stemme, og bakmennene lurte unna det aller meste av pengene. I løpet av 2006 kollapset konseptet etter at mange investorer begynte å ane uråd og ønsket å trekke sine investeringer ut av selskapet. Mange tapte da millionbeløp på svindelen. Mange av medlemmene i Gii Corp ble lokket over i Alston Price, et selskap drevet etter samme prinsipp med de samme bakmennene. Henry Tillman. Henry Durand Tillman (født 1. august 1960 i Los Angeles i California), amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1984. Tillmann ble olympisk mester i boksing under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant den nest tyngste vektklassen, tungvekt opp til 91,0 kg. Det var 15 boksere fra 15 nasjoner i denne vektklassen. I finalen beseiret han Willie DeWitt fra Canada på poeng. Virgil Hill. Virgil Eugene Hill (født 18. januar 1964 i Clinton i Missouri), amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1984. Hill vant en olympisk sølvmedalje i boksing under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han kom på andre plass i vektklassen, mellomvekt opp til 75,0 kg. Det var 27 boksere fra 27 nasjoner i denne vektklassen. I finalen tapte han knepent på poeng til Shin Joon-Sup fra Sør-Korea. Ny sørgelig vise. «"Ny sørgelig vise"» er et skillingstrykk med undertittelen: «"...om hvorledes en mand i Sverrig skjød sig på en for almenheden let fattlig måde, så at gik ud som et lys"». Alf Prøysen fikk denne visa inn til sin spalte i «Magasinet for Alle» i 1956, og forteller at den kommer fra en gammel handskrevet visebok, men den skal også stå i E. Gløersens samling, utgitt i 1888. Teksten. 1.Nu vil jeg invid Jer I som skjød sig med en kanon. 2.Han var lidt hissig i blodet, nu havde han sat sig i ho'det at han vilde slå sig ihjel. og smed den på en bastion. Så krøb han med sabel og taske Thi da han var kommen til bunden sved først af den svenske rad, 6.En finger blev funden ved Skagen et øre og næsen ved Lund. blev spredte tillands og til vands, en bukseknap fandt man i Polen men det var nok inte hans. 10.Men folk der på stedet beretter av mangel på luft og veir. 11.På prent har jeg læst det i Tiden er at det er så lenge siden så lenge at det er løgn. Alston Price. Alston Price var et pyramidespill av typen Ponzi-svindel. Det ble etablert i 2005 av Karsten Neil Poulsen og Torben Hübertz Knudsen. Selskapet var registrert i Belize. Ved å investere 1400 dollar i selskapet, ble man forespeilet en månedlig avkastning på 10 til 15 prosent. I tillegg kunne man tjene penger på å verve flere medlemmer I mai 2007 kom myndighetene i Belize med en advarsel til forbrukere om at Alston Price ikke hadde tillatelse til å tilby finansielle tjenester. I løpet av 2008 kollapset konseptet, og bakmennene stakk av med gevinsten. I motsetning til forgjengeren Gii Corp, var det få nordmenn som deltok i Alston Price. Der hvor Genfersjøen krummer seg i bukt. «Der hvor Genfersjøen krummer seg i bukt» er et skillingstrykk. Alf Prøysen samlet den inn til sin visespalte i «Magasinet for Alle», og presenterte den i 1956. Han skriver at denne finnes i mange ulike varianter, ofte overlevert muntlig. Teksten. 1.Der hvor Genfersjøen krummer seg i bukt, hist i dalen ligger der en hytte smukt, vennlig skinner solen til den hytte ned der bor fred og der bor kjærlighet. 2.Der i døren sto ung Anna hun var søt, hvit som sne og som en alperose rød, skjelmskt hun smilte til den bolde ungersvend som mot hennes hytte ilte hen. 3.Og på ungersvendens skuldre bøssen hang kjekt han stemte i en munter jegersang. Vennlig klappet han den unge pikens kinn så hun rødmet høyt og smuttet inn. 4.Søtt i båten i den stille aftenstund gynget de og trykket henrykt munn mot munn, månen seilte stor og rund på himlens blå 5.Bølgen vugget dem så blidt til hjemlig kyst piken hvilte trygt ved jegermannens bryst, til den store verdens larm de kjente ei ene gikk de deres lykkes vei. 6.Vinteren gikk sin gang og det ble atter vår, atter Anna smilende i døren står, men på armen nu en krøllet dreng hun har, Gubeikou. Gubeikou (forenklet kinesisk: 古北口, «Gamle nordpasset») er en viktig passfestning på Den kinesiske mur fra Ming-dynastiet. Den ligger sørøst i storkommunen av samme navn ved østbredden av elven Chao He ved foten av Yanfjellene nordøst i fylket Miyun i byprovinsen Beijing, ca 135 km fra Beijings bykjerne. Den var en viktig gjennomgangsstasjon fra Beijing mot nord, og hadde en betydning som kunne måle seg med grensebefestningene Shanhaiguan og Juyongguan. Historie. De første byggearbeider på en grensemur i området Gubeikou går tilbake til De stridende rikers tid (475 til 221 f.Kr.) zurück. Ved midten av 500-tallet ble det bygd en mur av Det nordlige Qi som strakte seg fra Juyongguan via Gubeikou til Shanhaiguan. Den ble styrket under Jin-dynastiet med festningen «Jernporten» (铁门, "Tiěmén"). Under Han-dynastiet var hensikten med festningen på stedet å ha soldater som raskt kunne gripe inn mot xiongnuiske angripere. Ming-keiseren Zhu Yuanzhang bygde på samme sted den nåværende befestningen i 1378 under ledelse av general Xu Da, og samtidig bygde man grensepassfestningene Juyongguan og Xifengkou. Under Qi Jiguang på 1500-tallet ble festningene styrket og troppenærværet ytterligere øket. Strategisk betydning. Gubeikou ble anlagt på et trangt punkt der man kun kunne passere gjennom fjellpasset retning Chengde til fots. Elven Chao He trenger her gjennom fjellene og flyter vest for passet ved foten av det bratte fjellet Wohu Shan. I øst kneiser fjellet Panlong Shan. Mange slag er blitt utkjempet på stedet. Særlig viktige var slagene i 1122 (da Jin-dynastiet angrep Song-dynastiet) og 1550 (et stort mongolsk angrep). Under Qing-dynastiet var ikke lenger muren av militær betydning, og Gubeikou hadde ikke lenger noen strategisk verdi. Først i 1930-årene så området kamphandlinger igjen. Da erobret japanerne passet, men de kinesiske forsvarerne påførte dem svært store tap. Man kan fremdeles se mange kulehull etter disse kampene. Kjelleredderkopp. Kjelleredderkopp ("Meta menardi") også kalt stor kjelleredderkopp, grotteedderkopp eller huleedderkopp er en av edderkoppene i gruppen kjeveedderkopper (Tetragnathidae). Den er stor og er helt ufarlig for mennesker. Utbredelse. Kjelleredderkopp er utbredt i Europa og Nord-Afrika, østover til Korea i Asia. Den har også etablert seg på Madagaskar og i Japan. Den finnes i Norge. Utseende. Kjelleredderkopp er lyst og mørkere brun, med en mørkere midtstripe over forkroppen, den har noen litt markerte mørkere flekker på bakkroppen. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne. Beina har lyse og mørke ringer, de er påfallende langbeinte og tynne, opptil 5-6 cm. Som voksne (imago) er hunnen 17 mm, mens hannen er 12 mm lang (kroppens lengde). Artene i slekten "Meta" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. I Norge finnes bare "Meta menardi", så dette er ikke et problem. Lengre sør Europa finnes den nærstående "Meta bourneti". Levevis. Kjelleredderkopp finnes på mørke, litt fuktige steder som grotter, hulrer, tunneler, kloakkledninger, kjellere og lignende. Den kan være svært tallrik, ofte danner de store kolonier hvis de trives. Kjelleredderkopp er forholdsvis treg og beveger seg sakte. Ofte kan den oppholde seg på samme sted i dagevis. De kjønnsmodne, voksne (imago), finnes på vårparten. De ennå ikke ferdig utviklede dyrene kan streife rundt også i dagslys. De leter ofte etter et egnet sted å etablere seg. En myte sier at kjelleredderkopp kan ta livet av mennesker, men dette er ikke tilfelle. Den kan virke farlig på grunn av størrelsen og kan bite, men et bitt kommer knapt gjennom huden til et menneske. Giften har heller ingen virkning på mennesker. Oberon. Oberon, også tidvis stavet "Auberon", er en legendarisk konge av feene i middelalderen og renessansens litteratur. Han er best kjent som en figur i William Shakespeares skuespill "En midtsommernattsdrøm" ("A Midsummer-Night's Dream"), skrevet i tiden 1595–1596. Her er Oberon gemal til Titania, dronning av feene. Merovingsk legende. Oberons status som en konge av alvene kommer fra den mytologiske figuren Alberich (navnet betyr «alvekongen», fra gammelhøytysk "alb"-=alv, "-rîh-"=rex), en trollmann i merovingernes legendariske slektshistorie. I legenden er han i den andre verden «bror» av Merowech, hvis navn er eponymt med merovingene. Alberich vinner for sin eldste sønn Walbert hånden til en prinsesse fra Konstantinopel. I "Nibelungenlied", et dikt fra Burgund som ble skrevet på slutten av 1100-tallet, vokter Alberich skatten til nivlungene, men ble overmannet Siegfried. Alternativt kan han være en referanse til Yngvefrøy, som tradisjonelt er alvenes konge germansk mytologi. Fransk heroisk sang. Oberon og kvinnen i innsjøen, maleri ved Joseph Noel Paton, 1888 Navnet Oberon fikk sin litterære begynnelse på første halvdel av 1200-tallet med feen Oberon som hjalp helten i en chanson de geste («sang om heltedåd») kalt "Les Prouesses et faitz du noble Huon de Bordeaux". Da Huon, sønn av Seguin, greve av Bordeaux, reiste gjennom skogen hvor Oberon levde, ble han advart mot denne av en eneboer. Da Huon møtte Oberon, var han bundet av høflighet til å svare på feens hilsen og fikk således hans støtte i søken: Etter å ha drept Charlot, keiserens sønn, i selvforsvar, må Huon besøke hoffet til emiren av Babylon og utføre ulike bedrifter for å vinne tilgivelse. Kun med Oberons hjelp lykkes han. Oberon er i denne sangen liten av vekst, men svært tiltalende av utseende. Han forklarer at ved hans dåp hadde han blitt forbannet av en fornærmet fe og slik hadde han blitt liten av vekst. Deretter hadde feen angret seg og kompensert ham med stor skjønnhet. Det er eksempel et motiv i folkeminnet om den onde gudmor av en fe. Ettersom Alberich opptrer som en dverg i "Nibelungenlied" er dverghøyden således forklart. Den virkelige og historisk faktiske Seguin var grev av Bordeaux under kong Ludvig den fromme i 839, og døde i kamp mot normannerne i 845. Karl Barnet, en sønn av Karl den skallede, døde i 866 av skader som ble påført ham av en viss Aubouin i omstendigheter og et bakhold tilsvarende til fortellingens Charlot. Oberon opptrer i en fransk hoff-fantasi fra 1200-tallet som er basert på en strimmel av fakta fra 800-tallet. Han er gitt en del keltiske attributter, så som en magisk kopp (tilsvarende til den hellige gral) som alltid er full for den rettskafne: «Den magiske koppen tilbød deres kveldsmåltid; for slik var dens fortreffelighet at den tilbød ikke bare vin, men mer solid kost når det var ønsket», i henhold til Thomas Bulfinch. I denne fortellingen er det også sagt at han er sønn av ingen ringere enn kong Arthurs onde halvsøster Morgan le Fay og keiser Julius Cæsar. Et manuskript med romansen i byen Torino inneholder en prolog av fortellingen om Huon de Bordeaux i form av en adskilt romanse om Auberon og fire fortsettelser, og det finnes også senere franske versjoner. Shakespeare så eller hørte om den franske heroiske sangen gjennom en oversettelse av John Bourchier, den andre baron Berners, fra rundt 1540, kalt "Huon of Burdeuxe". I Philip Henslowes dagbok er det et notat om en oppføring av et skuespill kalt "Hewen of Burdocize" den 28. desember 1593. "En midtsommernattsdrøm". Oberon er i William Shakespeares "En midtsommernattsdrøm" kongen av feene og i strid med sin hustru Titania, dronning av feene. De krangler om en baby som Oberon ønsker å oppdra som sin tjener. Titania ønsker å beholde barnet ettersom han er født av Titanias venn som har dødd, og hun ønsker å oppdra barnet på vegne av sin venn. Ettersom både Oberon og Titania er mektige feer blir været påvirket av deres strid. Rasende over at Titania ikke vil gi ham barnet tar Oberon saften fra en magisk blomst og gnir det på øynene hennes mens hun sover. Effekten av saften får Titania til bli forelsket i det første hun ser. Titania våkner opp og oppdager at hun er vilt forelsket med Nick Bottom, en vever som blitt gitt hodet til et esel av Puck, en engelsk mytologisk fe eller ondskapsfull naturånd. I mellomtiden har to par med mennesker kom til skogen: Hermia og Lysander er forfulgt av Demetrius, som også elsker Hermia, og Helena, som elsker Demetrius. Oberon sender Puck av sted for å legge noe av saften i Demetrius' øyne, slik at han blir forelsket i Helena, etter at han har vært vitne til at han har avvist henne. Da Puck legger kjærlighetsmiddelet i Lysanders øyne ved en feiltagelse og deretter på Demetrius, oppdager Helena at hun er elsket av to menn, og forvirringen bryter løs. Etter at Puck har rettet opp det han har gjort, og Demetrius oppdager at han egentlig elsker Helena tross alt, ser Oberon på Titana og hennes elsker Bottom og føler anger over hva han har gjort. Han endrer trolldommen, og når Titania våkner opp, blir de to forent. Oberons hoffnarr og nestkommanderende, Puck, er et mektig overnaturlig vesen, og 1500-tallets engelske teaterpublikum ville ha gjenkjent ham som en vanlig husånd som ofte var assosiert med reisende. Han er en påminnelse om at ikke alle i feverden er gode eller sjenerøse. I motsetningen til Oberon, som oppriktig forsøkte å skape menneskelig lykke, synes Puck likegyldig til menneskelig lidelse. Børsklagenemnden. Børsklagenemnden er en klagenemnd for å avgjøre klager på børsstyrets og børsrådets avgjørelser etter børsloven. Nemnda er underlagt Finansdepartementet og ble opprettet i 1989. Medlemmene har to års funksjonstid, og de fleste er rekruttert fra advokatfirmaer, og juridiske fakultet. Sammensetningen var i (2009) advokat Bjørg Ven (leder) og nestleder Filip Truyen. Øvrige medlemmer John Giverholt, Trygve Bergsåker og Jøril Mæland. Bioteknologinemnda. Bioteknologinemnda er et regjeringsoppnevnt råd som er høringsinstans i spørsmål om genmodifiserte organismer og bioteknologi. Bioteknologinemnda har som ansvar å bidra med informasjon til publikum og forvaltningen, og fremme debatt omkring de etiske og samfunnsmessige konsekvensene ved bruk av moderne bioteknologi. Bioteknologinemnda arrangerer åpne møter om bioteknologi, og utgir debatthefter, temaark og tidsskriftet GENialt som deles ut gratis. Bioteknologinemnda har 21 medlemmer og observatører fra sju departmenter. Medlemmene sitter i fireårsperioder. Nemnda har et budsjett på 8 millioner kr årlig fra Helse- og omsorgsdepartementet. Scota. a>; i denne versjonen er Scota og Goídel Glas (latinisert som Gaythelos) hustru og ektemann. Scota er et navn i irsk mytologi, skotsk mytologi og i pseudohistorie som er gitt til to forskjellige mytologiske døtre av to forskjellige egyptiske faraoer som gælerne mente var deres stammor. Ved å spore sin avstamning tilbake til Scota mente man å forklare navnet "scoti", «skottene», som romerne kalte de irske angriperne og innvandrerne av Argyll og Caledonia, områder som siden ble til dagens Skottland. Scotia, som etter sigende hustru av Míl Espáine, navngitt som datter av en farao kalt «Nectanebus» (et navn som kanskje hadde til hensikt å henvise til enten Nektanebos I eller Nektanebos II), og i denne myten var det sønnene til Míl og Scota som bosatte seg i Irland. I henhold til den tidlig irske krøniken "Lebor Gabála Érenn" var den andre Scota datteren av en egyptisk farao kalt Cingris, et navn som finnes kun i irsk legender. Hun var gift med Niul, sønn av Fenius Farsaid, en babylonier som reiste til Skytia etter at Babels tårn raste sammen. Niul var lærd i språk, og ble invitert av farao til Egypt og gitt Scota i ekte. De fikk en sønn, Goídel Glas, den eponymiske stamfaren til gælerne som skapte det gæliske språk (irsk og skotsk-gælisk) ved å sette sammen de beste trekkene til de 72 språkene som den gang eksisterte. Goídel (eller hans sønn Sru) ble utvist fra Egypt kort tid etter jødenes forvisning fra Egypt ("Exodus") av en farao som den irske krønikeren fra 1600-tallet, Geoffrey Keating, kalt for Intuir. Etter lange reiser bosatte hans etterkommere seg i Iberia hvor Míl Espáine ble født, og det var hans sønner: Eber Finn og Eremon som etablerte gælisk innvandring og bosetning i Irland. I henhold til Seumas MacManus i hans bok "The Story of the Irish Race" ("Historien om den irske stamme"), giftet Scota seg med Niul, men han var barnebarn av Gaodhal Glas. Deretter giftet en helt annen Scota, som tilfeldigvis også var en datter av en egyptisk farao, seg med Miled (eller Milesius). Denne andre Scota forlot Iberia med sine åtte sønner og deres familier etter at Miled var død og satte kursen mot Irland. Mange av sønnene døde på reisen i en storm, og dronning Scota døde i et slag mellom milesierne og Tuatha Dé Danann. Sør for den irske byen Tralee, i en dal tidligere kjent som Glenn Scoithin, «Dalen for den lille blomst», i dag kjent som Foley's Glen, skal graven til Scota etter sigende ligge, Scotia's Grave. Gençlerbirliği SK. Gençlerbirliği Spor Kulübü (pronounced ɟeŋtʃˈlɛɾbirliː) er et profesjonelt tyrkisk fotballag med tilholdssted i byen Ankara, Tyrkias hovedstad. Klubben blei stifta i 1923. Laget kalles "Ankara Rüzgârı" (Ankaras vind). Klubbens farger er svart og rødt. De spiller sine hjemmekamper på Ankara 19 Mayıs stadion. Klubben har vunnet Türkiye Kupası to ganger, i 1987 og 2001. Klubben vant også tyrkisk fotballmesterskap to ganger og Ankara fotballiga ti ganger. Klubbens største europeiske suksess kom i 2004. Klubben nådde fjerde runde av UEFA-cupen før de tapte for Valencia CF, som vant hele turneringa. TV Bergen. TV Bergen var en norsk lokal tv-stasjon med redaksjon i Bergen. Kanalen eksisterte fra høsten 1989 til september 1992, og en periode senere på 1990-tallet. De produserte foruten egne nyhetssendinger også kulturprogram, barne-tv, debattsendinger og det svært populære TV-bingo. MonaVie. MonaVie er et amerikansk selskap grunnlagt i 2005 av Dallin Larsen. Selskapet selger juice av açaibær gjennom nettverkssalg, også kalt Multi-level marketing. Ved hjelp av et nettverk på opptil 100.000 selvstendige distributører har selskapet hatt kraftig vekst siden starten, og hadde en total omsetning på 854,9 millioner dollar i 2009. Produktene skal ifølge selskapets egen markedsføring ha unike helsefremmende effekter, dette basert på det høye innholdet av antioksidanter i açaibær. Kritikk av selskapet. Faglig ekspertise har påpekt at de helsefremmende effektene av MonaVies produkter ikke er vitenskapelig dokumentert og at produktene er sterkt overpriset sammenlignet med tilsvarende produkter i markedet. Grunnleggeren Dallin Larsen har også en fortid fra Dynamic Essentials, et lignende selskap som ble bøtelagt i 2005 for å ha fremsatt villedende påstander om selskapets juice-produkt. Til tross for MonaVies kraftige vekst har svært få av selskapets distributører klart å etablere en inntekt. Ifølge en undersøkelse gjort av amerikanske Newsweek var det mindre enn 1 % av distributørene som klarte å kvalifisere seg for provisjon, og av disse igjen var det bare 10 % som tjente mer enn 100 $ pr. uke. Påstandene om at MonaVie er et fordekt pyramidespill har derfor vært nærliggende. I 2010 kom distriktsretten i Frankfurt frem til at grunnleggende deler av MonaVies kompensasjonsplan var ulovlig. İstanbul Büyükşehir Belediyespor. Istanbul Büyükşehir Belediye Spor Kulübü, vanligvis kalt Istanbul BB eller Belediye, er en tyrkisk fotballklubb underlagt İstanbul Büyükşehir Belediyesi S.K. Laget spiller sine hjemmekamper på Atatürk olympiske stadion i Istanbul, en stadion som eies av Istanbul kommune. Klubben blei grunnlagt i 1990. Klubbens tidligere navn var ISKI SK og var eid av kommunens vanndistribusjonselskap. ISKI SK konkurrerte i den regionale amatørfotballigaen i 1990-1991 og rykka opp til 3. divisjon. Etter opprykket blei klubbens navn forandra til Istanbul BB. Klubben spilte i Turk Telekomliga A til og med 1996, men etter 2006-2007-sesongen rykka de op til Turkcell superliga. Laget unngikk nedrykk med en 12. plass i 2007-2008-sesongen. I 2009-2010-sesongen havna klubben på 6. plass, en historisk topplassering for laget. Bjørn Nørgaard. Bjørn Nørgaard (født 21. mai 1947 i København) er en dansk billedhugger, grafiker og performancekunstner. Han var professor ved Kunstakademiet i perioden 1985–1994. Medlem av Kanonutvalget for billedkunst i 2006. Bjørn Nørgaard ble kjent for en hesteslakting, en protest mot Vietnamkrigen, i forbindelse med utstillingen "Tabernakel" på Louisiana kunstmuseum i 1970. Bjørn Nørgaard har utført 17 gobeliner over Danmarks historie som er hengt opp på Christiansborg slott. Gobelinene var dansk industris gave til dronning Margrethe i anledning av hennes 50-års dag. Bente Scavenius. Bente Christina Brønnum Scavenius (født 12. desember 1944 i Stockholm) er magister i kunsthistorie, kunstkritiker og forfatter som er virksom i Danmark. Scavenius har undervist ved Københavns Universitet og Aarhus Universitet og skrevet flere bøker om kunsthistorie. Hun har vært medlem av en rekke råd og utvalg og var bl.a. medlem av Kanonutvalget i 2006. Scavenius har arbeidet som kunstkritiker i flere aviser og er videre kjent for sin kunstformidling gjennom bl.a. TV. For sin formidling er hun tildelt Rosenkjærprisen og N.L. Høyen-medaljen. Luren. «"Luren"» er tittelen på et skillingstrykk Alf Prøysen presenterte i sin visespalte i «Magasinet for Alle» i 1956. han forteller videre at «Luren» kaller seg «Digt av H. Ø. Blom, gammel folkevise fra Telemarken om en virkelig hendelse omkring 1830.» Det finnes mange varianter av denne visen, og denne versjonen her er overlevert i muntlig tradisjon og skal inneholde alle versene. Teksten. 1. I Telemarken en sæter sto på fjellet der danner Gaustads fot, Den byggedes opp av Gudbrand Bø derinne satt hans datter den fagre mø 2.En sommeraften Helene satt og melkede kjørenes lange rad, Hun melket dem med et muntert sinn, silet melken og satte den inn 3.Da solen endte sin lange vei da var hun ferdig, men ville dog ei da tok hun frem bak skorsteinens mur en smukk og kunstig utskåret lur 4.Den stakkels Einar hadde bragt: Ta den du Helene, hadde han sagt mens tårene sto i hans øye. Det er den beste gave jeg har, thi ved hvert snitt jeg i treet skar 5.Når du på fjellet blæser i den da lytter i dalen en trofast venn, Men kommer der nogen du vil være kvitt da la det fra luren storme litt jeg hører det da, og kommer. 6.Helene satte luren til sin munn og toner fra hjertets innerste grunn Og så ville hun ty til hyttens tak og ende med bønn den svundne dag 7.Da trådte med kjempeskritt en mann, der trådte tvende fra skogens rand, Der trådte tre, og der trådte fem og lasterne hadde tegnet dem 8.Disk opp min tøs, hva huset formår, selv bringer vi med en leskende tår Vi er lystige gutter du, og en smaus behager alltid vår hu 9.Helene skyndte seg og frembar de beste retter som i hytten var, Sett bort din melk og din ost har du ei fetere kost så skal vi selv sørge for steken. 10.De tente seg opp en blussende ild og sankede tørrede kvister der til Så søkte de seg ut den feteste kalv slaktet den og stekte den halv 11.Syng oss en sang til taffelmusikk, ropte han med det ville blikk, Jeg kan ei synge, var pikens svar, jeg blæser kun på den lur jeg har 12.Blæs opp min tøs, din fagreste sang, jeg hører så gjerne på lurens klang thi den har en smeltende tone. La den kun klinge som elskovs sukk thi nu da jeg finner at du er smukk du blir i natt min kone. 13.Helene satte luren til sin munn og toner fra hjertets innerste grunn i stormen som nu fra luren lød en røst fra himlen om hennes nød 14.Einar slumre på simpelt strå men skjønt og herlig han drømte der på, Så lyder den atter i tause natur, hva, lyder atter Helenes lur og har den ei toner byttet. 15.Han lytter en stund så springer han opp han ser en flamme på fjellets topp og gjetter seg grant til resten. Så tar han ned fra sin hyttes vegg sin øks med den skarpeste egg 16.Først iler han inn på gården Bø: Opp Gudbrand, dalens fagre mø Helenes brødre, ta øksen fatt, Jers søster kaller til hjelp i natt og hvem vil ei henne forsvare. 17.De rustet seg og dro avsted men ingen kunne følge hans fjed Han sprang som en hjort han fløy som en ørn der ville verge om sine børn 18.Men da han stanset og da han sto og lyttede ved fjellets fot Han nærmere steg han hørte strid og en røst som klagede blid 19.Kom inn følg med, det båder deg helst, og uten klapp sammen av fatter. Og svakt og svakere piken stred jamrende bad hun og segned ned 20.Da røveren var sin seier nær sto den trofaste beiler der, Mørkt blusset hans kinn vilt flammet hans blikk ett hugg den skjendige voldsmann fikk og han sank med blødende panne. 21.Einar hevet øksen igjen, thi imot han styrtet fire menn Men kjekt og rolig holdt Einar stand hvor øksen rammet der falt en mann og var ei lenger i livet. 22.Den første falt, den andre falt, det neste hugg den tredje gjaldt, Den fjerde solgte ham dyrt sitt liv thi døende boret han sin kniv 23.Helene det blir så sort, så sort nu kaller en annen lur meg bort den kaller meg til det høye. Snart Helene skal jeg svinge meg over fjell farvel Helene far evig vel 24.Da Helenes brødre på fjellet sto svømmet Einar i sitt blod Helene stirret blek der på og imellom dem begge luren lå der hadde ham kaldt i døden. 25.Nu er Helene gammel og grå dog ser man henne hver aften gå Så tankefull hun der oppe står thi kjærligheten fra livets vår 26.Hver aften lyder lurens spill og Rjukan brummer sin bass der til, Einar holder ei aftenvakt, han sitter i skinnende brudgomsdrakt John Mayall. John Mayall (født 29. november 1933 i Macclesfield, Cheshire, England) er en engelsk bluesmusiker og multiinstrumentalist. Sammen med Alexis Corner regnes han som den britiske blues' far, og han var en av de første som utviklet denne stilen vekk fra opprinnelig blues i mer eksperimentell retning. Hans musikalske karriere strekker seg over mer enn femti år, med de største suksessene i 60-årene. Han grunnla John Mayall & the Bluesbreakers, og han har påvirket mange musikeres karrierer, blant andre Eric Clapton, Jack Bruce, Peter Green, John McVie, Mick Fleetwood, Mick Taylor, Don "Sugarcane" Harris, Harvey Mandel, Larry Taylor, Aynsley Dunbar, Dick Heckstall-Smith og Coco Montoya. Lesothos kvinnelandslag i fotball. Lesothos kvinnelandslag i fotball representerer Lesotho i internasjonal fotball. Landet deltok i kvalifiseringen til Afrikamesterskapet i 1998, der de tapte i kvalifiseringen mot Mosambik med klare sifre. Lesotho stilte igjen til Afrikamesterskapet i Afrikamesterskapet i 2000, men tapte da også klart, denne gangen mot Zimbabwe. Deretter har Lesotho vært borte fra Affrikamesterskapet. De var påmeldt i Afrikamesterskapet i 2006, men de trakk seg før noen kamper ble spilt. De spilte imidlertid noen kamper det året i COSAFA Cup, der de i gruppe med Sør-Afrika og Malawi tapte begge kampene. Metellina mengei. "Metellina mengei" er en av edderkoppene i gruppen kjeveedderkopper (Tetragnathidae). Utbredelse. "Metellina mengei" er svært vanlig og utbredt i hele Europa, østover til Georgia på grensen til Asia. Den finnes i Norge. Utseende. "Metellina mengei" er lyst hvitgul, okerfarget, brun eller brunsvart. Forkroppen er lyst brunlig med et gaffelformet mørkt og ganske lett gjenkjennelig merke. Den har et marmorert mønster av lyse og mørkere flekker på bakkroppen. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne. Beina har mørke og lyse ringer. Som voksne (imago) er hunnen 6 mm, mens hannen er 5 mm lang (kroppens lengde). "Metellina mengei" og "Metellina segmentata" er svært like hverandre, både farge og mønster på overkroppen varierer mye hos begge arter. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Hunnene er vanskeligst å skille fra hverandre. Men det skal være en forskjell på den svarte, brede stripen på undersiden av bakkroppen. Hos "M. segmentata" stopper den like ved eller foran epigynet, mens den hos "M. mengei" fortsetter forbi epigynet, helt fram på bakkroppen. Hunnene av "M. segmentata" kan bli maksimalt opptil 8-9 mm, mens "M. mengei" sjelden blir over 6 mm lang. Hannene av "M. mengei" og "M. segmentata" er fargevariable og har like farger og mønster. Men de kan skilles både på pedipalper (imago) eller hårlengde på fremste forfot og legg (metatarsus og tibia). "M. mengei" har kortere hår på framsiden, enn på baksiden (leggen må ses fra siden). "M. segmentata" har like lange hår på framsiden som på baksiden (leggen må ses fra siden). Levevis. "Metellina mengei" finnes på flere ulike leveområder (habitat), særlig skogkanter, men trives godt i hager og på husvegger. Den spinner enkle fangstnett, i vegetasjonen, delvis på bakken, bergvegger, men også på bygningsvegger. Den er hardfør og tåler godt noen kuldegrader og har enn mer nordlig utbredelse i Europa enn "M. segmentata". "M. mengei" er kjønnsmoden (imago), fra i mai til midt på sommeren, mens den nærstående "M. segmentata" finnes på høsten. De kan imidlertid overlappe, særlig på seinsommeren. Metellina segmentata. Metellina segmentata", hunnen fra undersiden "Metellina segmentata" er en av edderkoppene i gruppen kjeveedderkopper (Tetragnathidae). Utbredelse. "Metellina segmentata" er er svært vanlige og utbredt i hele Europa. Den finnes i Norge. Utseende. "Metellina segmentata" er lyst hvitgule, okerfarget, brune eller brunsvarte. Forkroppen er lyst brunlig med et gaffelformet mørkt og ganske lett gjenkjennelig merke. Den har et marmorert mønster av lyse og mørkere flekker på bakkroppen. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne. Beina har mørke og lyse ringer. Som voksne (imago) er hunnen 9 mm, mens hannen er 7,5 mm lang (kroppens lengde). "Metellina segmentata" og "Metellina mengei" er svært like hverandre, både farge og mønster på overkroppen varierer mye hos begge arter. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Hunnene er vanskeligst å skille fra hverandre. Men det skal være en forskjell på den svarte, brede stripen på undersiden av bakkroppen. Hos "M. segmentata" stopper den like ved eller foran epigynet, mens den hos "M. mengei" fortsetter forbi epigynet, helt fram på bakkroppen. Hunnene av "M. segmentata" kan bli maksimalt opptil 8-9 mm, mens "M. mengei" sjelden blir over 6 mm lang. Hannene av "M. mengei" og "M. segmentata" er fargevariable og har like farger og mønster. Men de kan skilles både på pedipalper (imago) eller hårlengde på fremste forfot og legg (metatarsus og tibia). "M. mengei" har kortere hår på framsiden, enn på baksiden (leggen må ses fra siden). "M. segmentata" har like lange hår på framsiden som på baksiden (leggen må ses fra siden). Levevis. "Metellina segmentata" finnes på flere ulike leveområder (habitat), særlig skogkanter, men trives godt i hager og på husvegger. Den spinner enkle fangstnett, i vegetasjonen, delvis på bakken, bergvegger, men også på bygningsvegger. Den er kjønnsmoden (imago) på høsten, ofte til oktober og november. De kan imidlertid overlappe og forveksles med "M. mengei", særlig på seinsommeren. Thomas d'Angleterre. Thomas d'Angleterre eller Thomas av Britannia var en anglo-normannisk poet fra 1100-tallet. Han er kjent for sitt gammelfranske dikt "Tristan", en versjon av legenden om Tristan og Isolde. Diktet eksisterer i kun åtte fragmenter, noe som utgjør bortimot 3300 linjer med vers, hovedsakelig fra den siste delen av fortellingen. Det er blitt beregnet til å utgjøre rundt en sjettedel av det opprinnelige diktet. Diktet ble skrevet en gang mellom 1155 og 1160, muligens for Eleonore av Aquitaine ettersom verket antyder nær bånd til hoffet til Henrik II av England. Bortsett fra dette er ingenting kjent om Thomas. Det har blitt spekulert i om han kan bli identifisert med den «Thomas» som skrev "Hornromanen" (fransk "Roman de Horn", engelsk "Romance of Horn"), men det finnes ingen bevis for dette. Thomas' versjon er den tidligste kjente representant av den høviske grenen av legenden. Her tilhører også Gottfried. Denne grenen adskiller seg fra de «vanlige» eller «primitive» versjonene til Béroul og Eilhart von Oberg hvor det er lagt større vekt på å stryke og glede følelsene og forventningene til hoffpublikumet. En del senere forskere har teoretisert om det eksisterte en «Ur-Tristian» på fransk som inspirerte alle senere fortellinger. Joseph Bédier forsøkte å rekonstruere denne antatte originalen fra bevis han leste ut av senere versjoner. Metellina merianae. "Metellina merianae" er en av edderkoppene i gruppen kjeveedderkopper (Tetragnathidae). Utbredelse. "Metellina merianae" er utbredt i Europa. Den finnes i Norge. Utseende. "Metellina merianae" er okerfarget, brune eller brunsvart. Forkroppen er lyst brunlig med et mørkt midtfelt som utvides framover. Like bak øynene, på det mørke midtfeltet finnes to lyse runde flekker. Den har lyse og mørkere flekker på bakkroppen. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne. Beina har mørke og lyse ringer. Som voksne (imago) er hunnen 12 mm, mens hannen er 8 mm lang (kroppens lengde). Levevis. "Metellina merianae" finnes på fuktige steder, nær hulrom og i huler. Ugandas kvinnelandslag i fotball. Ugandas kvinnelandslag i fotball representerer Uganda i internasjonal fotball. Uganda har spilt svært lite fotball for kvinner de siste årene, og landslaget deres er ikke med i FIFAs verdensranking for kvinner. Uganda deltok i kvalifiseringen til Afrikamesterskapet i 1998, der de tapte på hjemmebane mot Egypt med 0-1 etter å ha greid 1-1 på bortebane. Uganda greide seg bedre i Afrikamesterskapet i Afrikamesterskapet i 2000, der de kvalifiserte seg på walk over ved at Den demokratiske republikken Kongo trakk seg. I selve mesterskapet kom Uganda i gruppe med Reunion, som de slo 2-1, Zimbabwe, som de spilte uavgjort med og Sør-Afrika, som de tapte 0-3 for. Tapet for Sør-Afrika ble avgjørende, da Zimbabwe bare tapte 1-2, og gikk foran Uganda på målforskjell. Uganda var også med på kvalifiseringen til Afrikamesterskapet i 2002, men de tapte for Etiopia på bortebane, og greide bare uavgjort hjemme. Uganda var også påmeltd til kvalifiseringen til Afrikamesterskapet i 2004, men de trakk seg før møtet med Malawi. Dermed ble tapet for Etiopia i 2002 den siste FIFA-godkjente kampen de spilte. Kohortstudie. Kohortstudie er en type longitudinell statistisk undersøkelse som er ofte benyttet innen medisin, økonomi, forsikringsmatematikk og økologi. Kenyas kvinnelandslag i fotball. Kenyas kvinnelandslag i fotball representerer Kenya i internasjonal fotball. Kenya har spilt svært få offisielle kamper i fotball for kvinner, sist i 2006, og kan ikke regnes blant de bedre lagene i Afrika. Kenya har imidlertid meldt seg på i kvalifiseringen til Afrikamesterskapet i 1998 og 2000, men de trakk seg begge gangene. I kvalifiseringen til Afrikamesterskapet i 2006 var Kenya med for første og per 2010 eneste gang. De slo først Djibouti overlegent 8-0, før Djibouti trakk seg. Kenya gikk videre i kvalifiseringen og møtte Kamerun. Kenya tapte begge kampene klart. Kenya var også påmeldt til Afrikamesterskapet i 2010, men de trakk seg for tredje gang. Malawis kvinnelandslag i fotball. Malawis kvinnelandslag i fotball representerer Malawi i internasjonal fotball for kvinner. Malawis erfaring i Afrikamesterskapet begrenser seg til to kvalifiseringer, i henholdsvis 2004 og 2006. I 2004 vant Malawi første runde på walk over mot Uganda, før de tapte klart mot Etiopia. I 2006 spilte de uavgjort hjemme mot Benin etter å ha tapt 0-1 borte, og var dermed ute. Malawi spilte også i COSAFA Cup, der de slo Lesotho, men tapte for Sør-Afrika. Det er siste gangen Malawis kvinnelandslag har representert Malawi per oktober 2010. Striden om diskriminerende setefordeling i fly. De tre flyselskapene British Airways, Qantas og Air New Zealand er blitt kritisert for sine omstridte passasjerregler, som på kjønnsbasert grunnlag setter begrensninger for hvilke flyseter en mannlig passasjer kan benytte ved en flyreise. British Airways forandret regelverket sitt i august 2010, etter at flypassasjeren Mirko Fischer fikk rettens medhold i en sak han selv hadde anlagt mot selskapet. British Airways. I mars 2001 ble det kjent at British Airways praktiserte et regelverk som forbød voksne mannlige passasjerer å sitte ved siden av mindreårige passasjerer, også når barnas foreldre var til stede under flyreisen. Dette førte til anklager om at flyselskapet definerte alle menn som potensielle pedofile og kvinner som ute av stand til å begå overgrep. Bakgrunnen for at denne praksisen ble offentlig kjent, var at en næringslivsleder hadde valgt å bytte flysete, fordi han ønsket å snakke med to kollegaer. En kabinansatt ba ham deretter om å flytte på seg, fordi han dermed ble sittende ved siden av to barn, noe som var et brudd på flyselskapets regelverk. Næringslivslederen, som arbeidet for et personellrekrutteringsselskap, ga uttrykk for at han følte seg mistenkeliggjort. British Airways innrømmet offentlig at kabinpersonalet hadde instrukser om å holde menn borte fra barn på grunn av faren for pedofili. Ny blest om denne praksisen ble skapt i 2005, da en annen mannlig flypassasjer, Michael Kemp, klaget over å ha måttet bytte flysete med sin kone under en flyreise med GB Airways. Kabinpersonalet hadde sagt til ham at selskapets velferdsregler forbød voksne menn å sitte ved siden av barn og unge. Dette tilfellet tiltrakk seg enda mer oppmerksomhet i media, ettersom også jentas foreldre befant seg ombord i flyet. Michele Elliot, lederen av barnerettighetsorganisasjonen Kidscape, sa at praksisen var fullstendig absurd, fordi den stemplet alle menn som potensielle overgripere. Det mest profilerte offeret for denne praksisen var politikeren Boris Johnson (senere borgermester i London), som kom med krass kritikk av selskapet etter at flypersonalet hadde forsøkt å skille ham og barna hans fra hverandre under en flyreise. Han sa at forsvarerne av ordningen manglet evnen til å forstå hvilken skade som forvoldes ved å holde hele den mannlige befolkningen kollektivt ansvarlig for tendensene til en ørliten minoritet, og trakk paralleller til det synkende antallet mannlige lærere og det reduserte prestasjonsnivået i skolen. I likhet med andre observatører hevdet Johnson det var feil å overse kvinnelige overgripere, og betegnet flyselskap med slike ordninger som "feige", fordi de hadde gitt etter for moralsk panikk. Men British Airways forsvarte ordningen, som skal ha blitt innført etter press fra kunder. Selskapet hevdet at ordningen var et sikkerhetstiltak mot seksuelle overgrep. I januar 2010 gikk forretningsmannen Mirko Fischer fra Luxembourg til sak mot flyselskapet, etter at han under en flyreise hadde måttet bytte flysete og dermed overlate sin høygravide ektefelle til seg selv. Fischer sa: "Dette fikk meg til å føle meg som en forbryter foran alle de andre flypassasjerene. Det var fullstendig nedverdigende." Den 24. juni 2010 fikk Fischer rettens medhold i sitt krav om erstatning fra British Airways, som innrømmet kjønnsdiskriminering i Fischers ene tilfelle. Flyselskapet betalte 2161 pund (ca. 20.000 kroner) i saksomkostninger og 750 pund (ca. 6900 kroner) i skadeerstatning. Fischer donerte erstatningen til barnerettighetsorganisasjoner. Flyselskapet uttalte da at ordningen skulle vurderes på nytt. I august 2010 innførte British Airways en ny ordning som skulle sikre at barn kunne holdes under oppsyn av kabinpersonalet på en ikke-diskriminerende måte. Qantas og Air New Zealand. I november 2005 ble det kjent at Qantas og Air New Zealand hadde ordninger som minnet om regelverket til British Airways. Bakgrunnen var en hendelse under en flyreise i New Zealand i 2004, da Mark Wolsay først var blitt tildelt plass ved siden av en ung mann, men deretter fikk beskjed om å bytte plass med en kvinnelig passasjer. En kabinansatt sa til ham at det ifølge flyselskapets regler bare var tillatt for kvinner å sitte ved siden av barn og unge. Wolsay, som var leder for et rederi, ga uttrykk for at han følte seg diskriminert, og avisen "New Zealand Herald" hevdet at flyselskapet stemplet alle menn som farlige for barn. Et politisk parti i New Zealand mente ordningen var et brudd på menneskerettighetene. Flere avishistorier fulgte i kjølvannet av at ordningen ble offentlig kjent. Brannkonstabelen Philip Price fortalte at han i 2002 hadde måttet bytte flysete under en flyreise til Christchurch. Cameroon Murphy, lederen for en borgerrettighetsorganisasjon, kritiserte ordningen og uttalte at den manglet et hvert grunnlag. Han mente det var galt å anta at alle voksne menn var en fare for barn. På samme måte som under konflikten omkring British Airways ble det trukket paralleller til det synkende antallet mannlige lærere og det reduserte prestasjonsnivået i skolen. Men ordningen har også sine forsvarere. Gillian Calvert (NSW Commissioner for Children and Young People) mener at mannlige overgripere er et langt større problem enn kvinnelige overgripere, og at dette i seg selv er en god nok begrunnelse for ordningen. Hun mener at sannsynligheten for overgrep ikke nødvendigvis er stor, men at menn som gjør slike ting, har satt alle andre menn i vanry. David Jamieson, talsmann for Air New Zealand, har uttalt at selskapet på ingen måte planlegger å vurdere praksisen på nytt, og fastslår at regelverket har vært på plass i mange år. Norske forhold. Ifølge Knut Morten Johansen i SAS og Åsa Larsson i Norwegian var kjønnsbasert setefordeling ennå i januar 2010 et ukjent fenomen for norske flyselskaper. Stanley Ellin. Stanley Bernard Ellin (6. oktober 1916 – 31. juli 1986) var en amerikansk forfatter av krim og mysterier. Han er sannsynligvis mest kjent for novellen "Husets spesialitet". Den omhandler en liten restaurant hvor det ved sjeldne anledninger serveres den utsøkte retten «Lamb Amirstan», som angivelig er en lammerett, men som leseren etter hvert forstår at består av menneskekjøtt. Norsk geologisk tidsskrift. Norsk geologisk tidsskrift er et vitenskapelig tidsskrift utgitt av Norsk geologisk forening siden 1905. I 2001 skiftet det offisielt navn til "Norwegian Journal of Geology". Craig Buck. Craig Werner Buck (født 24. august 1958 i Los Angeles i California), amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Buck ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant volleyballturneringen foran Brasil og Italia. De beseiret Canada med 3-0 i semifinalen og i finalen slo de Brasil med 3-0. Fire år senere, under Sommer-OL 1988 i Seoul, vant han en ny olympisk tittel med det amerikanske volleyball-laget. De vant semifinalen med 3-0 over Brasil og finalen med 3-1 over Sovjetunionen. Norsk slektshistorisk tidsskrift. "Norsk Slektshistorisk Tidsskrift" er et fagtidsskrift for slektsgransking utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening. Tidsskriftet har kommet ut siden 1927, og kommer med to hefter i året. Fire hefter utgjør et bind. Siden 1927 har det blitt utgitt 39 bind. Auguste Piccard. Auguste Antoine Piccard (født 28. januar 1884, død 24. mars 1962) var en sveitsisk forsker og oppfinner. I 1953 konstruerte han Batyskafen Trieste, et undervannsfartøy som hans sønn, noen år senere, skulle bruke til å dykke til bunnen av Marianegropen med. Tidligere drev han meteorologiske observasjoner ved hjelp av sine mange ballongferder. Piccard utdannet seg ved det føderale instituttet for teknologi i Zürich og ble fysiker ved Det frie universitetet i Brussel i 1922. I 1930 konstruerte han aluminiumgondolen som tok av fra Augsburg i Tyskland 27. mai 1931 og brakte ham og Paul Kipfer opp til 15 781 meters høyde i den øvre atmosfæren for å måle kosmisk stråling. Den 18. august 1932 nådde Piccard og Max Cosyns 16 940 meter fra Dübendorf i Sveits. Piccard gjennomførte 27 ballongferder, helt opp til 23.000 meter. Etter andre verdenskrig begynte han med dypdykking. I 1953 gikk han ned til 3150 meter med undervannsfarkosten Trieste. Piccards ballongferder har hatt markant betydning for Meteorologifaget. Han var professor i fysikk og meteorologi, og det var interessen for kosmisk stråling som brakte ham opp i stratosfæren. Piccard var et multitalent og engasjerte seg senere i havforskning. Erfaringene fra ballongferden brukte han nå til å dykke ned i havdypet. Han var far til forskeren Jacques Piccard og tvillingbror til kjemikeren Jean Piccard. Piccard i populærkulturen. Piccard var inspirasjonskilde for skikkelsen Professor Calculus (i Norge kjent under navnet Professor Tryphon Tournesol), som er en av gjennomgangsfigurene i den belgiske tegneserien Tintin. Han var også inspirasjonskilde (sammen med tvillingbroren) for Star Trek-skikkelsen Jean-Luc Picard. Steve Timmons. Steve Dennis Timmons (født 29. november 1958 i Newport Beach i California), amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles, 1988 i Seoul og 1992 i Barcelona. Timmons ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant volleyballturneringen foran Brasil og Italia. De beseiret Canada med 3-0 i semifinalen og i finalen slo de Brasil med 3-0. Fire år senere, under Sommer-OL 1988 i Seoul, vant han en ny olympisk tittel med det amerikanske volleyball-laget. De vant semifinalen med 3-0 over Brasil og finalen med 3-1 over Sovjetunionen. Herbert James Draper. "The Lament For Icarus", «Klagesang for Ikaros» (1898) Herbert James Draper (1863 – 1920) var en engelsk viktoriansk maler. Hans emner var storslåtte og sensuelle malerier med legendariske og mytologiske emner som oppnådde betydelig suksess i tiden rundt 1900. I ettertiden har hans bilder i liten grad blitt akademisk studert til tross for og på grunn av hans håndverksmessige dyktighet i figurative bilder ble brått umoderne det første tiårene på 1900-tallet. Draper studerte først ved St. John's Wood Art School, og fra 1884 ved Royal Academy i London. Han fikk akademiets reisestripend i 1889 og studerte Academie Julian i Paris og siden i Roma fram til 1892. På 1890-tallet arbeidet hans også som illustratør. I 1891 giftet han seg med sin hustru Ida og fikk en datter. 1894 var begynnelsen på Drapers mest produktive periode. Han fokusert hovedsakelig på mytologiske emner fra antikkens Hellas. Hans maleri «The Lament For Icarus» («Klagesang for Ikaros») fra 1898 vant gullmedalje ved Exposition Universelle i Paris i 1900. Bildet er i dag ved Tate Gallery i London. Et antall av hans verker ble innkjøpt for det da nyopprettede institusjonen for lokale kunstgallerier, og han finnes utstilt eller oppbevart ved Liverpool, Manchester, Bradford, Preston, Truro og Hull. Hans arbeid kombinerte akademisk figurtegning med en form for postimpresjonistisk fargeskala og en tidvis en pointillistisk teknikk, noe som bidro til at bildene sto seg godt både fra avstand og under kunstig lys. Selv om Draper hverken var medlem eller tilknyttet Royal Academy deltok han på de årlige utstillingene fra 1897 og framover. I løpet av sin karriere ble Draper ganske berømt og en velkjent portrettmaler. I de siste årene av hans liv dalte populariteten i møte med nye kunstretninger og i dag er han bortimot glemt. Skaueren. Skaueren (Skogerholmen) er en liten øy i Indre Oslofjord, langt sørøst i Asker kommune. Den ligger mellom Høyerholmen og Konglungen, og rett syd for øya Langåra. Mellom Skauern og Langåra ligger den lille Terneholmen, mens det er en liten øygruppe utenfor Skaueren lengre ute i fjorden – Raudskjæra – som markerer kommunens sørøstligste områder. Med en lengde og bredde på 300 x 100 meter har Skauern et flateinnhold på 30 mål. Høyeste punkt er på 5 – 7 meter over havet, men utsikten mot Nesodden, Drøbaksundet og Asker er upåklagelig. Til tross for navnet er det ingen skog på Skauern. Gressletter og busker ligger inneklemt mellom oppsprukket kalkstein. Karabükspor. Kardemir Demir Çelik Karabükspor er en tyrkisk sportsklubb med tilholdssted i Karabük. Klubben blei stifta i 1969 etter en sammenslåing mellom Karabük Gençlikspor og Demir Çelik Spor. Klubben driver med idrettsgrener som fotball, rullestolbasketball og volleyball. Fotballaget spiller for tida i den øverste tyrkiske divisjon, Süper Lig. Karabükspor har hatt spillere som Ali Yavaş, Selami Sarı, Hakan Ünsal, İbrahim Üzülmez og İbrahim Kaş i stallen sin. Klubbens kallenavn er Mavi Ateş (Blå flamme). Kallenavnet viser til den blå flammen som kommer ut av pipene i jernverket Kardemir. Ettersom verket har gitt navn til klubben, blir laget ofte omtalt som et arbeiderlag. Richard Duwelius. Richard «Rich» Lloyd Duwelius (født 23. november 1954), amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Duwelius ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant volleyballturneringen foran Brasil og Italia. De beseiret Canada med 3-0 i semifinalen og i finalen slo de Brasil med 3-0. Pachygnatha listeri. "Pachygnatha listeri" er en av edderkoppene i gruppen kjeveedderkopper (Tetragnathidae). Utbredelse. "Pachygnatha listeri" er utbredt i Europa. Den finnes i Norge nord til Midt-Norge. Utseende. "Pachygnatha listeri" har en rødlig lyst brun eller brun forkropp, med et tydelig mørkt midtbånd. Sidene av forkroppen er mørkt brune. Bena er lyse, guloransje. Bakkroppen kan variere mye i farge og mønster. Hos enkelte kan bakkroppen være helt svart. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne. Som voksne (imago) er hunnen 5 mm, mens hannen er 4,5 mm lang (kroppens lengde). Flere av artene i slekten "Pachygnatha" er ganske lik hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. "P. listeri" ligner "Pachygnatha clercki". De kan skilles på epigyn og pedipalper, men det er også en forskjell i hoggtennenes utforming. "P. listeri" har en nesten helt rett hoggtann, mens den hos "P. clercki" har en liten knekk på midten. Levevis. "Pachygnatha listeri" finnes i kratt, blant urter og gress. Patrick Powers. Patrick «Pat» Robert Powers (født 13. februar 1958 i Los Angeles i California), amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Powers ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant volleyballturneringen foran Brasil og Italia. De beseiret Canada med 3-0 i semifinalen, og i finalen slo de Brasil med 3-0. Prinsesser på sjekker'n. Prinsesser på sjekker'n (orginaltittel «Undercover Princesses») er en dokumentarserie fra BBC Three, basert på en ide fra filmen "Coming to America" fra 1988 med Eddie Murphy. Konseptet er at tre prinsesser med arverett til monarkier fra fremmede kulturer, ble plasserte i Ingatestone i England, der de måtte «leve og date» som folk flest. De medvirkende var den tyske Prinsesse Xenia Gabriela Florence Sophie Iris av Sachsen, hertuginne av Sachsen (født 1986 som tipp-oldebarn av kong Fredrik Augustus III av Sachsen), den ugandiske HKH Prinsesse (Omumbejja) Nvannungi Sheillah Cindrellah Mfali av Buganda (født 1982 som datter av prins (Omulangira) George William Juuko Walugembe Kassabbanda) (denne påstanden om henne er omstridt), og H.H. Prinsesse Nawabzadi Aaliya Sultana Babi av Balasinor (født 1974 som datter av Babi Shri Muhammed Salabat Khanji II, Nawab av Balasinor), et tidligere monarki i det vestlige India. De tre kvinnene bodde i et hus sammen i Essex, og det primære fokus var på deres søk for å finne kjærligheten i Storbritannia, mens de på samme tid må bli vant til å gjøre ting for seg selv. Kun en av prinsessene, Sheillah Cinderella Nvannungi, klarte å etablere et forhold av varighet, med en tidligere basketballspiller fra Tobago, Paul David som hennes kandidat. Fire episoder ble produsert. En mannlig motstykke, Prinser på sjekker'n, ble laget i 2009. En sammenstillingsepisode kalt Prinser og Prinsesser på sjekker'n, som inneholder tidligere ikke viste opptak fra begge seriene, og noen oppdateringer, ble vist 12. april 2010. Chris Marlowe. Christian «Chris» Marlowe (født 28. september 1951), amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Marlowe ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant volleyballturneringen foran Brasil og Italia. De beseiret Canada med 3-0 i semifinalen, og i finalen slo de Brasil med 3-0. Steve Salmons. Steve Salmons (født 3. juli 1958), amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Salmons ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant volleyballturneringen foran Brasil og Italia. De beseiret Canada med 3-0 i semifinalen og i finalen slo de Brasil med 3-0. Stjarnan. Stjarnan er et idrettslag fra Garðabær på Island. Klubbens fotballag spiller i Pepsi deildin, som er øverste nivå på Island. Klubben har også håndballag både for menn og kvinner. Marc Waldie. Marc Robert Waldie (født 24. august 1955), amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Waldie ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant volleyballturneringen foran Brasil og Italia. De beseiret Canada med 3-0 i semifinalen, og i finalen slo de Brasil med 3-0. Hein Heinsen. Hein Olaf Heinsen (født 23. juli 1935) er en dansk teolog og billedhugger. Han var professor ved Kunstakademiet fra 1980 til 1989. Heinsen var medlem av Kanonutvalget for billedkunst i 2006. Aldis Berzins. Aldis Imants Berzins (født 3. oktober 1956), amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Berzins ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant volleyballturneringen foran Brasil og Italia. De beseiret Canada med 3-0 i semifinalen og i finalen slo de Brasil med 3-0. Pachygnatha clercki. "Pachygnatha clercki" er en av edderkoppene i gruppen kjeveedderkopper (Tetragnathidae). Utbredelse. "Pachygnatha clercki" er utbredt i Europa. Den finnes i Norge. Utseende. "Pachygnatha clercki" har en rødlig lyst brun eller brun forkropp, med et tydelig mørkt midtbånd. Sidene av forkroppen er mørkt brune. Bena er lyse, guloransje. Bakkroppen kan variere mye i farge og mønster. Hos enkelte kan bakkroppen være helt svart. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne. Som voksne (imago) er hunnen 5 mm, mens hannen er 4,5 mm lang (kroppens lengde). Flere av artene i slekten "Pachygnatha" er ganske lik hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. "P. clercki" ligner "Pachygnatha listeri". De kan skilles på epigyn og pedipalper, men det er også en forskjell i hoggtennenes utforming. "P. listeri" har en nesten helt rett hoggtann, mens den hos "P. clercki" har en liten knekk på midten. Levevis. "Pachygnatha clercki" finnes i kratt, blant urter og gress. Mette Winge. Mette Winge (født 5. januar 1937) er en dansk forfatter, litteraturkritiker og dr.phil. Medlem av Kanonutvalget for litteratur i 2006. Douglas Dvorak. Douglas «Dusty» Scott Dvorak (født 29. juli 1958 i San Diego i California), amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Dvorak ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant volleyballturneringen foran Brasil og Italia. De beseiret Canada med 3-0 i semifinalen, og i finalen slo de Brasil med 3-0. Paul Sunderland. Paul Benedict Sunderland (født 29. mars 1952), amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Sunderland ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant volleyballturneringen foran Brasil og Italia. De beseiret Canada med 3-0 i semifinalen og i finalen slo de Brasil med 3-0. UMF Selfoss. Ungmennafélag Selfoss (UMF Selfoss) er en islandsk idrettsklubb fra Selfoss, Island. Herrenes A-lag i fotball spilte i Pepsi deildin, som er øverste nivå på Island, sesongen 2010 men rykket ned til 1. divisjon etter bare en sesong på øverste nivå. Gardermo-marsjen. «Gardermo-marsjen» er et skillingstrykk som Alf Prøysen presenterte i sin visespalte i «Magasinet for Alle» i 1955. Visen skal være skrevet av Gruesokningen Hans Hestbråten i 1882. Teksten. 1.Hør mine kamerater i fjerde kompani når sjefen det tillater en sang vi stemmer i, et stykke vei fra leiren vi legger snart tilbars når Damsdajl kommanderer: Avdeling fremad marsj, fremad marsj. 2.Den trettende i fjerde vi dro fra Solør ut, og med et kjærlig håndtrykk vi forlot vår unge brud, det sto en vemodståre i pikens øyne blå da venne skulle reise, det kan I nok forstå, nok forstå. 3.Men det fikk ikke hjelpe om pikens tårer rann for vi må trolig tjene vår Konge og vårt land. Vi vare glade gutter og dro av sted med fryd om kvelden klokken åtte vi var ved Vingers by, Vingers by. 4.Den neste dags morgen da toget skulle gå, hvor med vi skulle transport til Lillestrømmen få. Da lød et kraftig hurra da toget dro avsted for vi var glade gutter som verne skal om fred, skal om fred. 5.Helt i fra Lillestrømmen til Trøgstad dro vi hen men siden fikk vi transport på våre egne ben. Vi kom til Gardermoen og det var noe sent men jammen var det tidsnok, det har jeg siden kjent, siden kjent. 6.Vårt første losjimente var ei på nordmanns vis, at ligge under fellen og sove som en gris, nei i et skjul forresten foruten halm og strå nu der i vind og kulde den lange natt vi lå, natt vi lå. 7.Så våknet vi vel rolig den neste morgenstund rett som en moder vekker et barn i stille blund. Nei tvert i mot med hammer og en rabalder stor da kunne jeg forstå jeg var kommet fra a mor, her nord. 8.Så fikk vi utlevert vår kledning og hva mer en våpenfrakk så snever som knapt om livet rakk og buksene var side og ned til bakken hakk, som en stakk. Puttåsen (Oslo). Puttåsen er høyeste punkt i Oslos del av Østmarka, det trigonometriske punktet er på 358 moh. Åsen når imidlertid 363 moh litt lenger syd, og er dermed den 9. høyeste i Østmarka. Åsen ligger helt nord i Østmarka, mellom Ellingsrudelva og Lutvann. Navnet henger sammen med nordre og søndre Puttjern, som ble mye omtalt på grunn av lekkasjer under boringen av Romeriksporten rett under. Pachygnatha degeeri. "Pachygnatha degeeri" er en av edderkoppene i gruppen kjeveedderkopper (Tetragnathidae). Utbredelse. "Pachygnatha degeeri" er utbredt i Europa. Den finnes i Norge nord til Nordland. Utseende. "Pachygnatha " har en mørk forkropp, uten et tydelig mørkt midtbånd. Bena er lyse, guloransje. Bakkroppen kan variere i farge og mønster. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne. Som voksne (imago) er hunnen 4,5 mm, mens hannen er 4 mm lang (kroppens lengde). Den ligner litt på de to andre artene, "P. listeri" og "P. clercki" i slekten "Pachygnatha". Men de kan skilles fra disse på de mørke hodet. Den mangler en mørkere midtlinje framover forkroppen, slik som hos de to andre. Levevis. "Pachygnatha degeeri" finnes i kratt, blant urter og gress. Kjønnsmodne (imago) dyr kan observeres fra midt på sommeren og til den første frosten om høsten. Tetragnatha extensa. "Tetragnatha extensa", engstavedderkopp, er en av edderkoppene i gruppen kjeveedderkopper (Tetragnathidae). Utbredelse. "Tetragnatha extensa" er utbredt i Europa. Den finnes i hele Norge nord til Finnmark. Utseende. "Tetragnatha extensa" er lyst hvitgule, okerfarget, brune eller brunsvarte. Kroppen er langstrakt og todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Beina er også lange. Foran på hodet er det åtte øyne. Kjevene er kraftige og store. Som voksne (imago) er hunnen 12 mm, mens hannen er 9 mm lang (kroppens lengde). Mange av artene i slekten "Tetragnatha" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Tetragnatha extensa" finnes på fuktige enger og våtmarker. NAMC YS-11. NAMC YS-11 er et turboprop regionalfly bygget av det japanske konsortium Nihon Aircraft Manufacturing Corporation. Byggeprogrammet ble initiert av det japanske handels- og industriministerium i 1954, første fly ferdig fra fabrikk i 1962, og produksjonen opphørte i 1974 etter at det var blitt bygget 182 eksemplarer. Utvikling. YS-11 var lenge idet eneste vellykkede passasjerfly som var blitt bygget av et japansk selskap, enten før, eller etter andre verdenskrig. Av de 182 som ble bygget ble 82 eksportert til 15 land. Selv om flyet ble konstruert og bygget i Japan var motorene bygget hos Rolls Royce. Elektronisk utstyr, skrog og mekaniske komponenter ble levert fra japanske produsenter mens byggingen av YS-11 pågikk. Selskapene som dannet NAMC omfattet Mitsubishi Heavy Industries og Fuji Heavy Industries Ltd. (nå bedre kjent som morselskapet til bilprodusenten som bygger Subaru). Begge var viktige produsenter av sivile og mlitære fly før og under andre verdenskrig. Det to-motors YS-11 ble levert med tilsvarende ytelser som det britiske fire-motors Vickers Viscount, men hadde 50% mer kapasitet av det nærmeste tilsvarende Fokker F-27. YS-11 ble etterhvert faset ut av japanske selskaper på grunn av direktiver fra japanske myndigheter, representert ved "Ministry of Land, Infrastructure, Transport and Tourism" som krevde at alle japanske fly skulle ha installert Traffic Collision Avoidance System TCAS. Fly uten TCAS ble tvunget til å innstille driften ved utgangen av 2006. Siden det å utstyre YS-11 med TCAS ville ha kostet ¥100 million ($1.083 million USD), ble det ansett ikke økonomisk forsvarlig. Fly som fremdeles var i operativ stand ble solgt til utenlandske selskaper. Hendelser. Det har vært over tyve alvorlige hendelser med flytypen. En fullstendig oversikt disse finnes på engelsk Wiki. Flyetypen i Norge. Et enkelt eksemplar av YS-11 har været registrert i Norge, LN-MTA, tilhørende Mey-Air var oppført i Norges luftfartøyregister i 1970-71, Tetragnatha montana. "Tetragnatha montana" er en av edderkoppene i gruppen kjeveedderkopper (Tetragnathidae). Utbredelse. "Tetragnatha montana" er utbredt i Europa. Den finnes helt sør i Norge, nord til Hordaland. Utseende. "Tetragnatha montana" er lyst hvitgule, okerfarget, brune eller brunsvarte. Kroppen er langstrakt og todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Beina er også lange. Foran på hodet er det åtte øyne. Kjevene er kraftige og store. Som voksne (imago) er hunnen 11 mm, mens hannen er 9 mm lang (kroppens lengde). Mange av artene i slekten "Tetragnatha" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Tetragnatha montana" finnes på fuktige enger, ved vann, men også på tørrere levesteder (habitater). Ingebjørg Sem Stokke. Ingebjørg Sem Stokke (født 1931 i Buffalo, New York, død 31. mai 2009) var en norsk skuespiller og teaterinstruktør. Fra 1962 arbeidet hun ved Det Norske Teatret, siden 1977 som fast instruktør. Sammen med Tor Stokke, som hun giftet seg med i 1952, stiftet hun i 1986 Seniorteatret. Utdannelse og tidlig karriere. I 1950 kom hun inn på The Guildhall School of Music and Drama i London, der hun fikk opplæring i teater og sang. Hun tok også et regikurs på skolen. Året etter gikk hun på Trøndelag Teaters elevskole. Fra 1962 til 1955 hadde hun fast engasjement ved Trøndelag Teater. Sommeren 1955 spilte hun ved Sommerteatret i Frognerparken, deretter gikk turen til Den Nationale Scene i Bergen. Etter to sesonger der var hun på Edderkoppen 1958–59 i et spennende samarbeid med Leif Juster før hun hadde to år på Nationaltheatret. Tetragnatha pinicola. "Tetragnatha pinicola" er en av edderkoppene i gruppen kjeveedderkopper (Tetragnathidae). Utbredelse. "Tetragnatha pinicola" er utbredt i Europa. Den finnes i Norge, nord til Midt-Norge. Utseende. "Tetragnatha pinicola" er lyst hvitgule, okerfarget, brune eller brunsvarte. Kroppen er langstrakt og todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Beina er også lange. Foran på hodet er det åtte øyne. Kjevene er kraftige og store. Som voksne (imago) er hunnen mm, mens hannen er mm lang (kroppens lengde). Mange av artene i slekten "Tetragnatha" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Tetragnatha pinicola" finnes på litt tørre leveområder (habitater), vanligvis i busker og trær, men også i vegetasjonen. Tetragnatha obtusa. "Tetragnatha obtusa" er en av edderkoppene i gruppen kjeveedderkopper (Tetragnathidae). Utbredelse. "Tetragnatha obtusa" er utbredt i Europa. Den finnes bare helt sør i Norge. Utseende. "Tetragnatha obtusa" er lyst hvitgule, okerfarget, brune eller brunsvarte. Kroppen er langstrakt og todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Beina er også lange. Foran på hodet er det åtte øyne. Kjevene er kraftige og store. Som voksne (imago) er hunnen 7 mm, mens hannen er 5,5 mm lang (kroppens lengde). Hos "Tetragnatha obtusa" har bakkroppen et artstypisk mønster, i motsetning til flere av de andre artene i slekten "Tetragnatha". For helt sikker artsbestemmelse kreves en nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Tetragnatha obtusa" finnes helst klatrende i trær og busker. Hoel av Bretagne. Hoel av Bretagne eller Howel (walisisk: "Hywel") er en legendarisk konge av Bretagne og en av de eldste figurer som assosiert med legenden om Arthur av britene. Hoel var sønn av kong Budic (eller Boudicius) av Bretagne, og tjente som en av kong Arthurs vasaller og lojale allierte. I walisisk litteratur, hvor han opptrer som Hywel fab Emyr Llydaw, er hans far navngitt som Emyr Llydaw («Emyr av Bretagne»), og visse legender hevder at han var far for helgenen Tudwal (død ca 564), en munk fra Bretagne. Hoel og legenden om Arthur. Som Hywel fab Emyr Llydaw er Hoel tilknyttet til kong Arthurs følge i middelalderens walisiske tekster, eksempelvis "Drømmen til Rhonabwy", "Geraint og Enid", og "Peredur, sønn av Efrawg", og er viktig i Geoffrey av Monmouths pseudohistorie "Historia Regum Britanniae" ("Historien om kongene av Britannia") hvor hans navn opptrer i latinisert form som Hoel. Geoffrey forveksler Hoels forhold til Arthur i løpet av sin fortelling; i begynnelsen opptrer han som sønnen til Budic av Bretagne og Ambrosius Aurelianus og Uther Pendragons søster, og er derfor en fetter av Arthur. Senere hevder imidlertid Geoffrey at Arthurs søster Anna giftet seg med Budic, noe som gjør Hoel til Arthurs nevø. Denne forvirringen ble videreført av Geoffrey etterfølgere som Wace og Layamon; de fleste senere tekster er tilfreds med å hevde at han er Arthurs fetter. Hos Geoffrey er Hoel den pålitelige og trofaste allierte til kong Arthur. En slektning fra Bretagne som kommer ham til hjelp i Britannia for å slå ned opprørene som oppsto etter at den unge kongen er blitt kronet. Han viste seg å være en dyktig general og en respektert hersker. Hans niese ble voldtatt og drept av kjempen fra Mont Saint Michel, og Arthur dro avsted for å drepe kjempen med støtte fra sine riddere Kay og Bedivere. Da Arthur kom tilbake til Britannia for å bekjempe sin forræderske nevø Mordred lot han Hoel ha styringen over Gallia. Da Hoel ble en del av ridderne av det runde bord etterlot han sin lojale nevø Joseph med ansvaret for sitt kongedømme. Hoel og Tristan og Isolde. Hoel ble senere også tilknyttet til legenden om Tristan og Isolde av diktere som Béroul og Thomas d'Angleterre. I disse fortellingene er Hoel en hertug av Bretagne og far til Tristans andre kvinne, som han ikke elsker, men ble gift med og som heter Isolde med de hvite hender, forvirrende nok har samme navn som Isolde fra Irland, den kvinne han elsker. Hoel tar inn Tristan da den unge ridderen er forvist av kong Mark av Cornwall. Tristan hjelper Hoel senere i et slag og ble en nær venn av Hoels sønn Kahedin og hans datter Isolde med de hvite hender. Tristan overbeviste seg om å gifte seg med den andre Isolde, hovedsakelig for at hun bærer samme navn som hans elskede som han ikke kan få. I en tidligere versjon av fortellingen forble Tristan i Hoels kongedømme inntil han døde av gift, tragisk nok bare minutter før Isolde fra Irland, som er en stor lege, kommer for å kurere ham fra hans sår. "Prosa-Tristan" lar helten komme tilbake til Britannia og til sin første kjærlighet og han ser aldri Isolde med de hvite hendene igjen. Denne versjonen ble fulgt av "Post-Vulgate-syklusen", og Thomas Malorys "Le Morte d'Arthur". Simon MacCorkindale. Simon MacCorkindale (født 12. februar 1952, død 14. oktober 2010) var en britisk skuespiller, regissør og produsent. Som skuespiller huskes han kanskje best fra filmer som "Døden på Nilen" (1978), "The Riddle of the Sands" (1979), "The Sword and the Sorcerer" (1982) og "Jaws 3-D" (1983). På TV huskes han fra rollen som Angela Channings advokat i den amerikanske såpeserien "Falcon Crest". Han hadde også sentrale roller i britiske miniserier som "Jeg, Claudius" (1976) og "Quatermass" (1979), og i den kanadisk-franske spenningsserien "Counterstrike", på norsk kalt Hevnen. Her spilte han sammen med blant andre Christopher Plummer og Sophie Michaud. I de siste årene var han vært mest kjent for rollen som dr. Harry Harper i den britiske fjernsynsserien "Casualty" (2002–08). Han hadde sin siste filmrolle i den relativt ukjente britiske skrekkfilmen "13Hrs" fra 2010. Han ble i 1986 nevnt som en aktuell kandidat til å ta over rollen som James Bond. MacCorkindale bodde i USA fra 1980 til 1986. Han døde av kreft, 58 år gammel. Han fikk kreftdiagnosen i 2006. Han var gift med skuespillerinnen Susan George fra 1984 til han døde. Kahedin. Kahedin (også stavet "Kahadin", "Kahedrin", "Kehenis", "Kehidius"; muligens den walisiske figuren "Kae Hir") er en ridder og kongesønn, bror av Isolde (også stavet Iseult) av Bretagne, også kalt for Isolde med de hvite hender, og er sønn av kong Hoel av Bretagne i legenden om kong Arthur av britene. Fortellingen om hans affære med Brangaine, ternen til Isolde av Irland, utgjør en del av og kan ses på som en parallell fortelling til hovedfortellingen om "Tristan og Isolde". Kahedin møtte Brangaine første gang i Billedhallen ("Hall of Images") hvor han var blitt tidligere sent med en beskjed til Isolde av Irland i forbindelse med at hennes elsker Tristan. Han overrekker budskapet, og Isolde og Tristan tilbringer natten sammen i trehytte. I mellomtiden forberedte Kahedin seg på å tilbringe natten sammen med Brangaine etter å ha mottatt imøtekommende svar fra henne. Da de gikk til seng ble imidlertid Kahedin ulykksalig kastet inn i en dyp søvn og våknet opp den nesten morgenen ved å forstå at en form for trolldom må ha skjedd. På grunn av høviskhet overså han hva som hadde skjedd den forgående natten, og de to parene, Isolde og Tristan, og han selv med Brangaine, tilbrakte dagen sammen. Derimot da han førte Brangaine til sengs på nytt skjedde det samme atter en gang. Den tredje natten klarte Isolde å overbevise Brangaine om å overgi seg til Kahedin for å stoppe hans ydmykelse. I en del versjoner er Camille, en annen av dronningen terner, valgt av Kahedin framfor Brangaine. Også hun avviste ridderen for å kunne bevare sin ære. Isolde hjalp deretter til med å gi Kahedin en «magisk pille» og etterpå falt han på nytt i dyp søvn. Kahedin våknet opp den neste dagen for å bli hånet av Camille og de andre kvinnene i husholdningen. Kahedin reiste videre med Tristan uten å avsløre hva som hadde skjedd med ham natten før. I "Prosa-Tristan" forble Kahedin den nær venn og følge til Tristan selv etter at hans søster har blitt forlatt i Bretagne. Som med flere andre riddere ble han forelsket i den irske Isolde og døde til slutt i pine for henne. Finn Hauberg Mortensen. Finn Hauberg Mortensen (født 1946) er en dansk litteraturforsker og professor. Hauberg har hatt flere tillitsverv. Han er medlem av Kunstrådet for perioden 2007–2011 og formann for Det Danske Sprog- og Litteraturselskab. Hauberg Mortensen har skrevet flere bøker og artikler, blant annet om H.C. Andersen. Medlem av Kanonutvalget for litteratur i 2006. Íþróttabandalag Vestmannaeyja. Íþróttabandalag Vestmannaeyja (vanligvis forkortet som ÍBV) er en islandsk fotballklubb fra Vestmannaeyjar, Island. Klubben spiller i Pepsi deildin, som er øverste nivå på Island. Puttjern (Oslo). Puttjern, nordre og søndre, ligger vest for Puttåsen i den nordre delen av Østmarka. Tjernene ble mye omtalt under drivingen av Romeriksporten sommeren 1997 på grunn av lekkasjer. Vannstanden i Nordre Puttjern sank 6 meter slik at dybden ble redusert fra 9 til 3 meter. Trondheim Calling 2010. "Trondheim Calling" (2010) er et samlealbum (CD) med musikalske innslag fra 21 artister og band fra Trondheim-regionen, som hver har deltatt med én låt. Platen inneholder 77 minutter med musikk. Om Trondheim Calling. Trondheim Calling er et prosjekt som drives av artistbyrået Polar Artist (den gang Storås Artist) og kompetansesenteret Rockforum. Prosjektet gjennomføres med offentlig støtte fra Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Norsk Kulturråd og Ungdomsfondet i Sør-Trøndelag. Haljala kommune. Haljala er en landkommune i Lääne-Viru fylke i det nordøstlige Estland, og ligger midt i fylket. Kommunen har cirka 2 850 innbyggere og et areal på om lag 183 km². Folketallet er konstant. Kommunens administrasjonssenter ligger i Haljala. Det største tettstedet er Haljala med 1 284 innbyggere i 2007. Neath FC. Neath Football Club var en walisisk fotballklubb fra byen Neath i Neath Port Talbot i Wales. Klubben ble grunnlagt i 2005 og lagets draktfarger var hvite med svarte detaljer og svarte sokker og shorts, mens bortedraktene var helgule med svarte detaljer. Neath FC spilte sist i den øverste divisjonen Welsh Premier League, og spilte sine hjemmekamper på The Gnoll. Trener frem til klubbens oppløsning var Andrew Dyer. Klubben ble grunnlagt i 2005 gjennom sammenslåing av de to klubbene "FC Neath" og "Skewen Athletic". Neath FC vant aldri ikke det walisiske seriemesterskapet, men vant opprykk i Welsh Football League Division One i 2006/07. Klubben deltok også under 12, hvor Neath tapte første kvalifiseringsrunde mot Aalesund. Mot slutten av 2012-sesongen fikk ikke Neath FC fornyet lisens på grunnlag av økonomi hverken av FAW eller UEFA, og i slutten av mai 2012 ble klubben vedtatt oppløst i High Court of Justice. Lørdagsrådet. Lørdagsrådet er et radioprogram på NRK P3 der programlederen, Siri Kristiansen, bedriver rådslagning med kjente folk. Første sending gikk av stabelen 6. september 2010. Kristine Riis var medprogramleder fram til 29. januar 2011. Martin Beyer-Olsen, Jonas Jeremiassen Tomter og Benedicte Wessel-Holst har vært vikarprogramledere. Kadrina kommune. Kadrina er en landkommune i Lääne-Viru fylke i det nordøstlige Estland, og ligger nordvest i fylket. Kommunen har cirka 5 380 innbyggere og et areal på om lag 355 km². Folketallet er økende. Kommunens administrasjonssenter ligger i Kadrina. Kommunen ligger i et bølgete landskap skapt av isen, og man finner også et stort antall forsenkninger og grytehullsjøer her. Det største tettstedet er "alevik" Kadrina med 2 410 innbyggere i 2007. Videre hadde Hulja 529 innbyggere, mens Kihlevere og Vohnja har omlag 200 innbyggere hver. Nordgrensen for kommunen er samtidig sørgrensen til Lahemaa nasjonalpark, som strekker seg langs Finskebukta i nord. I landsbyen Neeruti står en statue av den estiske sagnhelten Kalevipoeg. Det sies at han skapte det bolgete landskapet da han kastet kampestein etter ulveflokker, og pløyet opp dalene med en kjempeplog. I dette området ble forfatteren Friedrich Reinhold Kreutzwald født, og publiserte historien om Kalevipoeg første gang i 1853, gjennom det som etterhvert ble Estlands nasjonaldikt. Laekvere kommune. Laekvere er en landkommune i Lääne-Viru fylke i det nordøstlige Estland, og ligger helt sørøst i fylket. Kommunen har cirka 1 820 innbyggere og et areal på om lag 352 km². Folketallet er fallende. Kommunens administrasjonssenter ligger i Laekvere. Det største tettstedet er Laekvere med 495 innbyggere i 2007, mens landsbyen Muuga har 276 innbyggere (2006). . Her vikste landskapsmaleren Aleksander Suuman (1927-2003) opp, og malte sine kjente naturbilder av de slake kulturlandskapene i Pandivere-høydene. Like øst for landsbyen står en berømt, stor furu som antas å stamme fra tiden rundt Store nordiske krig, og som står sentralt som symbol for den estiske miljøbevegelsen. I kommunen ligger også godset og landsbyen Muuga, etablert på 1500-tallet av katolske munker. Navnet "muuga" kommer av ordet for «munk», og ble også navn på landsbyen. Åtte kilometer øst for dette stedet ligger en myr (Muuga soo) hvor det på 1200-tallet skal ha blitt utkjempet et blodig slag mellom Den tyske orden og estere, hvor flere hundre kan ha omkommet. I årene 1816–1855 arbeidet astronomen Friedrich Georg Wilhelm Struve med et geodesi-prosjekt og konstruerte et trianguleringstårn i landsbyen Simuna. Meridianpunktet og tilhørende steder fra samme prosjekt står på UNESCOs verdensarvliste "(Struve Rock in Simuna)". Den baltisk-tyske kunstneren og adelsmannen Carl Timoleon von Neff kjøpte Muuga-godset i 1860, og bygde dagens pragtfulle hovedbygg. Von Neff var medlem av St. Petersburgs kunstakademi, hoffkunstner for Tsaren, og æresmedlem av Firenzes kunstakademi. Den estiske kunstmaleren Henrik Olvi (1894–1972) bodde nær Muuga-godset, og malte mange motiver fra området gjennom hele livet. Han er er begravet på Simuna kirkegård, i likhet med Carl Timoleon von Neff. Newtown AFC. Newtown Association Football Club er en walisisk fotballklubb fra Newtown i Powys i Wales. Klubben ble grunnlagt i 1875 og lagets draktfarger er helrøde, mens bortedraktene er gule med blå shorts. Newtown AFC spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen Welsh Premier League, og spiller sine hjemmekamper på Latham Park. Nåværende trener er Andy Cale. Klubben har per dags dato ikke vunnet det walisiske seriemesterskapet, men har vunnet det nasjonale cupmesterskapet Welsh Cup to ganger, senest i 1895. Newtown AFC har ved to anledninger også deltatt i kvalifiseringsspill til UEFA-cupen i 97 og 99, men ble i begge tilfeller slått ut i første kvalifiseringskamp og ble dermed ikke kvalifisert til videre spill. Rakke kommune. Rakke er en landkommune ("vald") i Lääne-Viru fylke i det nordøstlige Estland, og ligger helt sørvest i fylket. Kommunen har cirka 1 900 innbyggere og et areal på om lag 226 km². Folketallet er fallende. Kommunens administrasjonssenter ligger i Rakke. Det største tettstedet er Rakke med 1 050 innbyggere i 2007. Haukåsen (Oslo). Haukåsen er først og fremst kjent for det runde, hvite tårnet på toppen. Tårnet inneholder radar for lufttrafiken over hele Østlandet, og styres fra kontrollsentralen i Røyken. Tårnet er lett synlig fra store deler av Oslo og omegn, og har kallenavnet "golfballen" på grunn av sin form. Haukåsen er 357 moh, men selv om tårnet er lett synlig, er dette bare den 14. høyeste toppen i Østmarka. På Haukåsen møtes også mange av de blåmerkede stiene i området, og stedet blir derfor et knutepunkt. Rakvere kommune. Rakvere er en landkommune ("vald") i Lääne-Viru fylke i det nordøstlige Estland, og ligger midt i fylket, hvor denne landkommunen omslutter bykommunen Rakvere. Kommunen har cirka 2 300 innbyggere og et areal på om lag 128 km². Folketallet er svakt økende. Kommunens administrasjonssenter, byen Rakvere, ligger i nabokommunen, som delvis strekker seg med sine forsteder inn i landkommunen. Det største tettstedet er Lepna, med 495 innbyggere i 2007, foruten forstedene av Rakvere by. I Rakvere kommune ligger Rakvere kloster fra 1508, som er et tidligere fransiskansk munkekloster. Rägavere kommune. Rägavere er en landkommune ("vald") i Lääne-Viru fylke i det nordøstlige Estland, og ligger helt øst i fylket. Kommunen har cirka 980 innbyggere og et areal på om lag 174 km². Folketallet er fallende. Kommunens administrasjonssenter ligger i Ulvi. Det største tettstedet er Ulvi. Karch Kiraly. Charles Frederick «Karch» Kiraly (født 3. november 1960 i Jackson i Michigan), amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles, 1988 i Seoul og 1996 i Atlanta. Kiraly ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant volleyballturneringen foran Brasil og Italia. De beseiret Canada med 3-0 i semifinalen og i finalen slo de Brasil med 3-0. Fire år senere, under Sommer-OL 1988 i Seoul, vant han en ny olympisk tittel med det amerikanske volleyball-laget. De vant semifinalen med 3-0 over Brasil og finalen med 3-1 over Sovjetunionen. Han ble olympisk mester i sandvolleyball under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Sammen med Kent Steffes vant han sandvolleyballturneringen for menn. Det var første gangen som sandvolleyball var olympisk øvelse, Mortvassåsen. Mortvassåsen er et nokså langstrakt høydeplatå mellom Drettvannet og Sør-Elvåga i Lørenskog kommune. Åsen er 358 moh på det høyeste. Her sto det tidligere et tårn i treverk, satt opp av daværende Norges Geografiske Oppmåling omkring 1950. Det er flott utsikt fra toppen, og man skal kunne se både til Holmestrand og Gaustatoppen i klarvær. Linda Eder. Linda Eder (født 3. februar 1961) er en amerikansk sanger og skuespiller. Hun er berømt for sin vakre sangstemme og blir av mange sammenlignet med Barbra Streisand og Celine Dion. Hennes mor, Leila, kommer fra Norge. Hun fikk sin Broadway-debut i musikalen Jekyll & Hyde, som hun mottok 1997 Drama Desk and Outer Critics Circle Nominations for, i tillegg til the Theatre World Award for Beste Skuespillerinne i en musikal. Eder medvirker også med på flere utgitte album av andre Broadwayoppsetninger, slik som The Scarlet Pimpernel og The Civil War. Biografi. Eder ble født 3. februar 1961 i Tucson i Arizona og vokste opp i Brainerd i Minnesota. Hennes foreldre, Georg (fra Østerrike) og Leila (fra Norge), introduserte henne på en tidlig alder til musikk. Hun siterer Judy Garland, Barbra Streisand og Eileen Farrell som hennes barndomsinspirasjon. Spesielt Garland betegner Eder uttrykkelig som hennes største innflytelse. Eder har sunget på utallige anledninger på scener som New Yorks Carnegie Hall og Palace Theatre (Broadway), på John F. Kennedy Center for the Performing Arts i Washington, DC, på Louise M. Davies Symphonny Hall i San Francisco, State Theatre i Minneapolis, Chicagos Cadillac Palace Theatre, på Morton H. Meyerson Symphony Center i Dallas og på Wortham Center i Houston. Før Eders debut på Broadway fikk hun tidlig erfaring i underholdningsbransjen. Hun teamed opp med klassekameraten Paul Todd, som hadde vunnet internasjonale priser for hans piano og organspill, og de begynte med «Paul og Linda Show». De reiste rundt i de amerikanske stater med gjennomførte konserter. Etter at duoen dro til hvert sitt, ble Linda salong-sanger på den berømte Harrah`s Casino i Atlanta City, NJ. Etter at noen foreslo at hun burde strekke seg etter bedre jobber og anledninger prøvde Eder seg i talentshowet Star Search på amerikansk fjernsyn, hvor hun ledet ubestridt i 13 uker. Hennes prestasjon ble lagt merke til av Angel Records og Frank Wildhorn. Hun ble stjernen i to iscenesettinger av hans musikal Svengali. I verdens-premieren i 1990, i 1995-6 National Tour, og i 1997 Broadway-produksjonen av hans Jekyll & Hyde, og i verdenes premieren av Camille Claudel i 2003. De to ble gift i 1998 og skilte seg i 2004. De har en sønn sammen som heter Jake. Linda Eder er mottaker av the Theater World Award (1996–97) for hennes arbeid i Jekyll & Hyde. I løpet av Eder & Wildhorns tid på Broadway fikk hun mye oppmerksomhet for ikke bare hennes Broadway-stemme, men også for hennes pop-albumer. Hun ga mellom 1991 og 2005 ut 9 ulike album med både pop- og musikalsanger. Hun hadde hyppige opptredener på amerikanske TV-show som Rosie O'Donnell Show, Live with Regis and Kathie Lee, i tillegg til utallige andre talkshows, hvor hun fikk vise sine unike stemmeevner. Hun fikk også opptre på Late Show med David Letterman, (med Kathie Lee Gifford mens Letterman gjennomgikk hjerteoperasjon). Gifford og O'Donnell proklamerde ofte Eder som blant de beste stemmene som de noensinne hadde hørt. På O'Donnells Show viste de ofte klipp av en av Lindas opptredener med låten «Vienna». Hun ble bedt til Giffords siste presentasjon på «Live...» og sang sangen «Anything Can Happen» som ble skrevet for musikalen Wonderland: Alice`s New Musical Adventure som hadde verdenpremiere i 2009 (men uten Linda Eder). Linda lister opp hennes første musikalske opptreden som rollen som Mother Abbess i The Sound Of Music på videregående skole. Den første profesjonelle Broadway musikalproduksjon hun så var Evita, en rolle som hun uttrykte interesse for å spille. Som nevnt ovenfor begynte Lindas teatralske karriere i 1988, da hun prøvde seg i Florida foran musikal-teaterkomponisten Frank Wildhorn, for den ledende rollen som Lucy i Jekyll & Hyde. Meget imponert av hennes stemmeferdigheter, ble hun valgt, skjønt ingen produksjon var planlagt på det tidspunkt. I 1990 ble Alleey Theatre i Houston vert for verdenens premieren av Jekyll & Hyde, den første musikal noensinne gjennomført der. Forestillingen ble forlenget adskillige ganger, og Eder mottok begeistringer for hennes prestasjoner. Etter denne triumfen debuterte Wildhorn med musikalen Svengali, med hans to ledende artister fra Jekyll: Linda Eder og Chuck Wagner. Denne musikalen ble også spilt på Asolo Theatre i Sarasota, Florida i 1991. Hun opptrådte etter dette med flere workshops i den ledende rollen som Marguerite St. Just fra The Scarlet Pimpernel. I 2007 kom hennes Greatest Hits-album ut med utvalgte sanger fra hennes 9 tidligere albumutgivelser. Året etterpå, i 2008, kom albumet "The Other Side Of Me" ut. The Other Side of Me. 30. september 2008 kom hennes nye CD «The Other Side of Me» med en pop/country-feel. Dette er en helt annen sjanger bort fra den stilen som hun er blitt berømt for, som er standards og ballader. Hennes offisielle nettsted www.lindaeder.com postet et innlegg hvor Linda sier «It took a year and a half to make my new CD, the other side of me, but in reality, it has been a lifetime in the making». Eder sier videre: «As a kid I was a talented but undisciplined piano student. So in one of our early changes of address, the upright piano was left behind. As a young teenager I bought myself a cheap acoustic guitar so I would have a way to accompany my inner poet. What I wrote in those early years and the voice that I used to sing was the truest expression of who I really am. There were no outside influences to color or shape the vowels or direct the emotions. There was no record of past performances to measure up to, just my own words, my own history, and my own voice. I have finally been given the chance to strip away the costume and sing without the voice of others in my head. I've traveled a long road to find my way back home and I have found it. "The Other Side of Me" is my voice.» Dave Saunders. David «Dave» Patrick Saunders (født 19. oktober 1960 i Seattle i Washington), amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Saunders ble olympisk mester i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant volleyballturneringen foran Brasil og Italia. De beseiret Canada med 3-0 i semifinalen og i finalen slo de Brasil med 3-0. Fire år senere, under Sommer-OL 1988 i Seoul, vant han en ny olympisk tittel med det amerikanske volleyball-laget. De vant semifinalen med 3-0 over Brasil og finalen med 3-1 over Sovjetunionen. Ron Brown. Ronald James Brown (født 31. mars 1961 i Los Angeles i California), amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Brown ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 100 meter stafett for menn foran Jamaica og Canada. De satte ny verdensrekord med tiden 37,83, De andre på laget var Sam Graddy, Calvin Smith og Carl Lewis. Lone Wiggers. Lone Wiggers (født 1963) er en dansk arkitekt og arbeider ved C.F. Møllers Tegnestue. Hun var formann for utvalget for arkitektur i den danske kulturkanonen. Wiggers har sin utdannelse fra Århus. I 1991 ble hun ansatt i arkitektfirmaet C.F. Møller, hvor hun i 1997 ble partner. Hun har blant annet vært arktitekt på tilbygget på Statens Museum for Kunst og Bislett stadion i Oslo. Jeanette Bolden. Jeanette Bolden (født 26. januar 1960), amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Bolden ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 100 meter stafett for damer foran Canada og Storbritannia. De andre på laget var Alice Brown, Chandra Cheeseborough og Evelyn Ashford. Bolden kom på fjerde plass på 100 meter for damer. Carsten Juel-Christiansen. Carsten Juel-Christiansen (født 30. juni 1944) er en dansk arkitekt og professor i bygningskunst ved Kunstakademiets Arkitektskole. Han var medlem i utvalget for arkitektur i den danske kulturkanonen. Han har mottatt flere priser, blant annet Eckersbergmedaljen. Malene Hauxner. Malene Hauxner (født 1942) er en dansk dr. agro., landskapsarkitekt og professor ved Det Biovidenskabelige Fakultet. Hun var medlem i utvalget for arkitektur i den danske kulturkanonen. Agel Enterprises. Agel Enterprises LLC er et amerikansk selskap grunnlagt i 2005 i Provo i Utah. Agel leverer helsefremmende produkter gjennom multi-level marketing (MLM), og har spesialisert seg på produkter fremstilt i gele-form, noe som påstås å kunne øke kroppens evne til å oppta vitaminer, mineraler og proteiner som finnes i produktene. Selskapets grunnlegger Glen Jensen har tidligere erfaring fra MLM-selskaper som Nu Skin Enterprises og Neways. I tillegg fikk selskapet med seg MLM-guruen Randy Gage fra oppstarten. Kontrovers. Agel har måttet tåle kritikk for å ha et overdrevet fokus på å verve nye distributører, i tillegg til at teorien om raskere opptak av vitaminer i gele-form ikke kan underbygges med vitenskapelig forskning. Konseptet markedsføres som en stor mulighet til å skaffe seg en god inntekt, men det er kun et fåtall av distributørene som faktisk tjener penger. Produktene påstås også å være overpriset i forhold til sammenlignbare produkter. Svartåsen (Lørenskog). Svartåsen, 361 moh, er høyeste punkt i Lørenskog kommune. Åsen ligger mellom Losby og Halssjøen. Eieren på Losby Bruk fikk bygd et branntårn her i 1901, og det skal også ha vært lagt telefonlinje fram til branntårnet. Tårnet er nå borte. Lars Juel Thiis. Lars Juel Thiis (født 28. september 1955) er en dansk arkitekt. Thiis er partner og medstifter av firmaet Cubo Arkitekter. Han var medlem i utvalget for arkitektur i den danske kulturkanonen. Lillie Leatherwood. Lillie Leatherwood (født 6. juli 1964), amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Leatherwood ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 400 meter stafett for damer foran Canada og Storbritannia. De andre på laget var Sherri Howard, Valerie Brisco-Hooks og Chandra Cheeseborough. Sherri Howard. Sherri Howard (født 1. juni 1962), amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Howard ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 400 meter stafett for damer foran Canada og Storbritannia. De andre på laget var Lillie Leatherwood, Valerie Brisco-Hooks og Chandra Cheeseborough. Ray Armstead. Ray «Ricky» Armstead (født 27. mai 1960), amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Armstead ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 400 meter stafett for menn foran Storbritannia og Nigeria. De andre på laget var Sunder Nix, Alonzo Babers og Antonio McKay. Tetragnatha dearmata. "Tetragnatha dearmata" er en av edderkoppene i gruppen kjeveedderkopper (Tetragnathidae). Utbredelse. "Tetragnatha dearmata" er utbredt i Europa. Den finnes i Norge. Utseende. "Tetragnatha dearmata" er lyst hvitgul, okerfarget, brun eller brunsvart. Kroppen er langstrakt og todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Beina er også lange. Foran på hodet er det åtte øyne. Kjevene er kraftige og store. Som voksne (imago) er hunnen mm, mens hannen er mm lang (kroppens lengde). Mange av artene i slekten "Tetragnatha" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kent Martinussen. Kent Martinussen (født 1960) er en dansk arkitekt. Han tiltrådte stillingen som administrerende direktør i Dansk Arkitektur Center i 2001. Martinussen var medlem i utvalget for arkitektur i den danske kulturkanonen. Godkjenningsnemnd for organisert kampaktivitet som tillater knockout. Godkjenningsnemnd for organisert kampaktivitet som tillater knockout er et regjeringsoppnevnt råd underlagt Kulturdepartementets idrettsavdeling. Nemda ble opprettet i 2001 og medlemmer er advokat Niels R. Kiær (leder), overlege Ingunn Ragnhild Rise og idrettsdommer Jessica Stenholm XanGo. XanGo LLC er et amerikansk selskap grunnlagt i 2002 i Lehi, Utah. Selskapets hovedprodukt er juice av mangostan, men det føres også produkter innen hudpleie og personlig velvære. XanGo distributeres via multi-level marketing og oppgir selv å ha mer enn 1 million selvstendige konsulenter. XanGo har hatt fokus på veldedighet og driver blant annet "XanGo Meal Pack program". Kontroversiell markedsføring. XanGos produkter har blitt markedsført som helsefremmende, og påstått å kunne motvirke blant annet kreft, allergi og infeksjoner. Disse effektene har vært tilskrevet nivået av antioksidanter, men ingen av disse er vitenskapelig dokumentert. Dette fikk U.S. Food and Drug Administration til å gi XanGo en skriftlig advarsel i 2006. Tetragnatha striata. "Tetragnatha striata" er en av edderkoppene i gruppen kjeveedderkopper (Tetragnathidae). Utbredelse. "Tetragnatha striata" er utbredt i Europa. Den finnes i Norge, men har rødlistekategorien VU. Utseende. "Tetragnatha striata" er lyst hvitgule, okerfarget, brune eller brunsvarte. Kroppen er langstrakt og todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Beina er også lange. Foran på hodet er det åtte øyne. Kjevene er kraftige og store. Som voksne (imago) er hunnen mm, mens hannen er mm lang (kroppens lengde). Mange av artene i slekten "Tetragnatha" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Re Fotballklubb. Re Fotballklubb (stiftet 24. november 2008) holder til i Re i Vestfold. Klubben ble etablert etter en sammenslåing av de lokale klubbene Ivrig og Ramnes. Re FK overtok dermed plassen til Ivrig i 4. divisjon. Klubbens A-lag spiller 2012-sesongen i 4. divisjon etter at de rykket ned fra 3. divisjon i 2011-sesongen. Drakter og farger. Re sine hjemmedrakter er svarte med hvite striper på ermene. De har ingen bortedrakt, grunnet at ingen i lokalområdet spiller med svarte drakter. Det ble først bestemt at draktene skulle være hvite, men siden så mange lag i lokal-områdethar hvite drakter så endte det med svart. Et annet alternativ til draktfarge var grønt og gult, som representerer fargene i kommunevåpenet til Re Kommune. Arenaer. Re FKs kamper blir spilt på Bergsåsen idrettspark eller på Bibomyra. I tillegg er den nybygde Meny Arena et alternativ på vinterstid. Trenere. Hein Henriksen er trener for Re Fotballklubb. Under er det en liste over alle som har trent Re, fra 2008 til i dag. Bergan skole. Bergan skole er en tidligere barneskole på Bergan i Nøtterøy kommune. Skolen ble etablert i 1856 og lagt ned i 2004 da elevene ble overført til den nye Oserød skole sammen med elevene fra Hårkollen skole. Etter nedleggelsen ble skoleeiendommen solgt til JM Byggholt med planer om å bygge om den gamle skolebygningen fra 1928 med leiligheter. Senere er det blitt gitt tillatelse til riving av skolebygningen. Lørdag 16. oktober 2010 ble de tidligere skolebygningene totalskadet i brann. Bart Conner. Bart Wayne Conner (født 28. mars 1958 i Chicago i Illinois), amerikansk turner som deltok i de olympiske leker 1976 i Montreal og 1984 i Los Angeles. Conner ble olympisk mester i turn to ganger under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant konkurransen i skranke og han var også med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp for menn foran Kina og Japan. De andre på laget var Timothy Daggett, Mitchell Gaylord, James Hartung, Scott Johnson og Peter Vidmar. Lotterinemnda. Lotterinemnda og frivillighetsregisternemnda er en uavhengig klagenemnd oppnemnd av Kultur- og kirkedepartementet. Alle vedtak etter Lotteri- og stiftelsestilsynet kan ankes til Lotterinemnda. Lotterinemndas sekretariat er lokalisert i Førde. Fra høsten 2009 ble medlemmene i Lotterinemnda, supplert med et medlemme fra Frivillighet Norge også medlemmer i Frivillighetsregisternemnda. Timothy Daggett. Timothy Patrick Daggett (født 22. mai 1962 i Springfield i Massachusetts), amerikansk turner som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Daggett ble olympisk mester i turn under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp for menn foran Kina og Japan. De andre på laget var Bart Conner, Mitchell Gaylord, James Hartung, Scott Johnson og Peter Vidmar. Daggett kom på tredje plass i konkurransen i bøylehest. Direktesalgsforbundet. Direktesalgsforbundet (DF) er en norsk interesseorganisasjon for selskaper og distributører innen direktesalg og multi-level marketing. DF ble etablert i 1973 og ledes av Jan-Fredrik Torgersen. DF tilbyr medlemskap til selskaper som opererer i nettverksbransjen, men disse må gjennomgå en vurdering opp mot etiske standarder for å kunne godkjennes som medlemmer. Medlemskap i DF brukes ofte som et bevis på at et MLM-selskap er seriøst, men også blant disse finnes det selskaper der en veldig liten del av distributørene klarer å tjene penger. Hovedoppgaven til DF er å ivareta interessene til bransjens selskaper, distributører og kunder, i tillegg til å arbeide for bransjens anerkjennelse i samfunnet. DF har i denne sammenheng også blitt et varslingsorgan når det gjelder lovstridig virksomhet knyttet til investeringssvindel og pyramidespill. Det har vært en langvarig frustrasjon hos DF for det de mener er handlingslammelse norske myndigheter og Lotteritilsynet i særdeleshet overfor useriøse aktører som ødelegger for bransjens omdømme. DF er medlem i "Federation of European Direct Selling Associations" (FEDSA) som er det europeiske forbundet for direktesalg og "World Federation of Direct Selling Associations" (WFDSA) som er topporganisasjonen på verdensbasis. Mitchell Gaylord. Mitchell «Mitch» Jay Gaylord (født 10. mars 1961 i Van Nuys i California), amerikansk turner som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Gaylord ble olympisk mester i turn under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp for menn foran Kina og Japan. De andre på laget var Bart Conner, Timothy Daggett, James Hartung, Scott Johnson og Peter Vidmar. Gaylord kom på andre plass i konkurransen i hopp og fikk bronse i ringer og skranke. Ivan Malinowski. Ivan Malinowski (født 18. februar 1926, død 5. november 1989) var en dansk dikter og oversetter. Han er kjent for å skrive politiske dikt og essays i en modernistisk tradisjon. For oversettelser dreier det seg mest om russiske verker av blant annet Anton Tsjekhov. Diktet "Myggesang" fra samlingen "Galgenfrist" fra 1958 er tatt opp i Danmarks kulturkanon. Peter Vidmar. Peter Glen Vidmar (født 3. juni 1961 i Los Angeles i California), amerikansk turner som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Vidmar ble olympisk mester i turn to ganger under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant konkurransen i bøylehest og han var også med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp for menn foran Kina og Japan. De andre på laget var Timothy Daggett, Mitchell Gaylord, James Hartung, Scott Johnson og Bart Conner. I den individuelle konkurransen i mangekamp kom han på andre plass bak Kōji Gushiken fra Japan. Régine Deforges. Régine Deforges, født 15. august 1935 i Vienne Frankrike, er en fransk forfatter og feminist. Biografi. Deforges mest kjente bok; «Piken med den blå sykkelen» (på originalspråket "La Bicyclette bleue"), utgitt i 1981, er en roman sentrert rundt andre verdenskrig. «Piken med den blå sykkelen» er Frankrikes største boksuksess gjennom tidene og har solgt i flere titalls millioner opplag. Deforges er kjent for sin erotiske, åpne skrivestil og det har vært ført aktiv bekjempelse mot samtlige av hennes publikasjoner. Hennes første utgivelse «The Con Irene» som på engelsk har blitt oversatt til «Irene's Cunt» (Irenes fitte), ble beslaglagt bare én dag etter utgivelsesdatoen, 22. mars 1968. Utgivelsen resulterte med at hun ble tiltalt og dømt for «grov uanstendighet» og ble fratatt sine sivile rettigheter. Nesten alle hennes utgivelser har opprinnelig blitt utsatt for diverse sensur, og i flere tilfeller offer for ulike søksmål, hun har i tillegg blitt ilagt store bøter for ”usømmelig oppførsel” i et forsøk på å slå henne konkurs. Deforges har tidligere vært leder av Société des Gens de Lettres de France og medlem av Prix Femina. Hun er mor til to barn og bor nå i Paris. Tintagel. Tintagel (kornisk "Dintagell", opprinnelig "Trevena", kornisk: "Tre war Venydh") er et engelsk sogn og landsby som ligger ved kysten av Atlanterhavet i Cornwall. Befolkningen i sognet utgjør 1820 mennesker og området utgjør 4281 acre. Landsbyen og festningen Tintagel Castle som ligger rett ved er assosiert med legendene som omgir kong Arthur og ridderne av det runde bord. Landsbyen har senere år blitt et yndet mål for turister fra mange steder i verden og er et av de mest besøkte steder i Storbritannia. Stedsnavn. Toponymister har hatt vanskeligheter med å forklare opprinnelsen til navnet Tintagel: det er sannsynlig at det er fra normannisk-fransk da kornisk på 1200-tallet manglet myk 'g' ('i/j' i de tidligste former). Om det er kornisk da vil 'Dun' = festning (Oliver Padel foreslår 'Dun' '-tagell' («smalt sted») i sin bok om korniske stedsnavnelemener og kan være riktig); det er en mulig språklig beslektet form på Kanaløyene: Tente d'Agel, men det er fortsatt tvil knyttet til spørsmålet. Navnet opptrer første gang i Geoffrey av Monmouths "Historia Regum Britanniae" (ca 1136 på latin) som "Tintagol", noe som antyder en uttale med en hard [g] lyd som i det moderne engelske ordet «girl». Men i Layamons "Brut" (manuskript Cotton Otho, 482), skrevet på tidlig mellomengelsk, er navnet gjengitt som "Tintaieol". Denne stavingen antyder en myk konsonant som i moderne engelsk «j»; den andre delen av navnet vil bli uttalt tilnærmelsesvis som -"ageul vill" være på moderne fransk. En ofte sitert keltisk etymologi (som i "Oxford Dictionary of English Place-Names" aksepterer synet til Padel (1985)) er kornisk "*din" «festning» (keltisk "*dūn-" «festning» = irsk dún «festning», sammenlign med walisisk "dinas" «by») + "*tagell", «nakke, hals, innsnevring, smalt» (= walisisk "tagell", «gjeller, halshud»). Tintagel, Trevena og Bossiney. Utsyn over ruinene av festningen Tintagel Castle. Deler av landsbyen kan ses i det fjerne. Dagens landsby Tintagel var tidligere kjent som "Trevena" (kornisk "Tre war Venydh") inntil postvesenet etablerte "Tintagel" som navnet på midten av 1800-tallet. Inntil da hadde Tintagel alltid vært navnet på neset og sognet. I landsbyen finnes også "Old Post Office", «det gamle postkontor», et steinhus bygd på grunnmuren av et herregods fra 1300-tallet, og som ble et postkontor på 1800-tallet. Huset er i dag listet som gradert I og er eid av National Trust. Bossiney (kornisk: "Boskyni") er en mindre landsby som er i det nordøstlige delen av den større landsbyen Tintagel som den grenser opp mot. Bossiney ble nevnt i "Dommedagsboken" som et herregods (som "Botcinnii"), og som ville også ha omfattet Trevena. Den arthurianske myte. I Geoffrey av Monmouths "Historia Regum Britanniae" (ca. 1136), lar forfatteren Gorlois, hertug av Cornwall, sin hustru Igraine plassere i Tintagol mens han selv er i krig ("posuit eam in oppido Tintagol in littore maris": «han plasserte henne i oppidum Tintagol ved bredden av sjøen»). Merlin forkledde Uther Pendragon som Gorlois slik at Uther kunne gå inn i Tintagol og møte Igraine, som trodde hun møtte sin ektemann. På denne måten ble Uther far til kong Arthur med henne. Tintagel er også benyttet som fokus i den arthurianske "mythos" av poeten lord Alfred Tennyson i diktet "Idylls of the King". Historie. I normannisk tid ble en liten borg etablert ved Bossiney, antagelig før folketellingen i "Dommedagsboken" i 1086. Bossiney og Trevena ble etablert som et "borough" i 1253 av Richard, jarl av Cornwall. I "Dommedagsboken" er der i alle fall to herregods i dette sognet (for muligheten av et tredje, se Trethevy). Bossiney (som omfattet Trevena) ble holdt fra munkene i Bodmin av jarlen av Cornwall: det var land for 6 "plough" og 30 "acre" av beitemarker som før den normanniske erobringen i 1066 var blitt holdt fra munkene av Alfwy. Munkene i Bodmin holdt Treknow for dem selv: der var det land for 8 "plough" og 100 "acre" av beiteland. Tintagel ble et av 17 "Antiqua maneria" (gamle herregods) i hertugdømmet Cornwall. Sognets festdag ble tradisjonelt feiret ved Tintagel den 19. oktober. Det var festdagen for den hellige Dionysius (engelsk Saint Denis eller Denys), skytshelgen for kapellet i Trevena. Den egentlige datoen var 9. oktober, men festen ble flyttet framfor grunnet kalenderreformen i 1752. Markedshallen og stedet for markedet var i nærheten av kapellet. En del historiske ressurser om Tintagels historie kan bli funnet på nettstedet. Befolkningstall og annen historisk statistikk kan bli funnet ved nettstedet Som parlamentarisk valgkrets ble boroughet Bossiney, en av de råtne valgkretser i Cornwall, ble gitt retten til å sende to medlemmer av parlamentet ca 1552 og fortsatte å gjøre det fram til 1832 da dets status som borough ble fjernet. Landsbyene Trevena og Bossiney ble fram til tidlig på 1900-tallet adskilt av marker langs vegen Bossiney Road. Tithe-kommisjonens undersøkelse ble utført i 1840-41 og nedtegnet området for sognet område som bestående av 4280 acre, og av dette var jordbruksland 3200 acre. Land eid av den største landeieren, lord Wharncliffe, utgjorde 1814 acre, og det var 125 acre som var kirkegods. Presise detaljer om størrelse og eiendomsforhold for hvert stykke land ble gitt. Sidney Madge gjorde forskning av sognets historie og satte sammen et manuskript, "Records of Tintagel", i 1945. Treknow er den største av de andre bosetningene i sognet, som også omfatter Trethevy, Trebarwith, Tregatta og Trenale. Den 6. juli 1979 ble Tintagel kortvarig fokus for nasjonal oppmerksomhet i Storbritannia da en RAF Hawker Hunter jagerfly kræsjlandet i landsbyen etter at flyets motor sviktet. . Den uvanlige hendelsen førte til betydelige ødeleggelser og forskrekkelser, men ingen menneskeliv gikk tapt. Arkeologi og arkitektur. Ravennakosmografien, et middelaldermanuskript fra rundt 700, bestående av stedsnavn fra India til Irland, har referanser til "Purocoronavis", noe som ganske sikkert er en forvregning av navnet "Durocornovium"), «en festning eller en befestet bosetning til Cornovii»: stedet er ikke identifisert, men Tintagel og Carn Brea har begge to blitt foreslått. (Om dette ikke er korrekt vil det ha vært stedet for festningen Tintagel Castle.) Utgravninger. Betydelige arkeologiske utgravningen ble påbegynt av C. A. Ralegh Radford på 1930-tallet på og rundt stedet for festning fra 1100-tallet og det avslørte at odden på Tintagel var stedet for et keltisk av høy status (i henhold til Ralegh Radford) eller en adelig festning eller handelsbosetning datert til 400- og 500-tallet i henhold til senere arkeologer, noe som er perioden umiddelbart etter at romerne trakk seg ut av Britannia. Funn av olje og vinkrukker fra Middelhavet har vist at det sub-romersk Britannia ikke var en isolert utpost det tidligere ble betraktet å være da omfattende handel med kostbare varer skjedde på tiden med middelhavsregionen. Funn fra utgravningene er blitt oppbevart ved Royal Cornwall Museum i Truro. I 1998 avdekket nye utgravninger den såkalte «Arthursteinen» som har blitt en del av de arthurianske legendene, men seriøse historikere mener at inskripsjonene ikke referer til kong Arthur. Det har også blitt foretatt to sesonger med undersøkelser av kirkegården i Tintagel tidlig på 1990-tallet. Fortidsminner. Condolden, den største av gravhaugene fra bronsealderen er også det høyeste punktet i sognet. En annen er gravhaug er Menadue, og det er et antall andre langs klippene mot havet. I jernalderen var det antagelig bygdeborger ved Willapark og Barras Head, og i innlandet ved Trenale Bury. To romerske milsteiner funnet i Cornwall er ved Tintagel (disse ble tidligere beskrevet som beliggende ved Trethevy): den ene ble gjenfunnet i muren rundt kirkegården i 1889 og er i dag bevart i kirken. Inskripsjonen som kan bli lest er "[I]mp C G Val Lic Licin, noe som vil referere til keiser Licinius (død 324). Det er mange andre fortidsminner som kan bli funnet her, som de såkalte fotsporene til kong Arthur på øya og en utskåret stein fra Starapark som har blitt plassert utenfor Sir James Smith's School ved Dark Lane i Camelford. Rodney Castleden har skrevet om disse som ritualobjekter fra bronsealderen. «Kong Arthurs fotspor» er en grop i fjellet på det høyeste punktet på øya Tintagel Islands sørlige side. Den er ikke oppstått utelukkende av naturlige årsaker, men har blitt slipt og formet av mennesker på et tidspunkt i historien. Det kan ha vært brukt for innvielse av høvdinger eller småkonger da stedet er kjent for å ha en lang historie som strekker seg tilbake til «de mørke tidsaldre» i tidlig middelalder. Navnet «Kong Arthurs fotspor» er antagelig først funnet på i en guidebok fra 1800-tallet. Steinkors, som det finnes to av, har begge blitt flyttet fra deres opprinnelige posisjon: de enkleste av de to er blitt beskrevet for å ha stått i Bossiney. «Aelnats kors», som ble funnet ved Trevillet og deretter flyttet til Trevena, har meget fine utskjæringer. Inskripsjonen kan bli lest som "Aelnat fecit hanc crucem pro anima sua" («Ælnat gjorde dette korset [til beste for] sin sjel») (på baksiden av steinen er navnene til fire av evangelistene nevnt): navnet på denne mannen er angelsaksisk og sammen med Alfwy nevnt i 1086 er han den eneste angelsakseren som er nedtegnet i forbindelse med dette området. Betydningsfulle bygninger. Bortsett fra festningen og det gamle postkontoret ble bygningen til Tintagels grunnskole bygget ved Treven i 1914 for å erstatte den gamle kirkeskolen og blitt utvidet siden den gang. De som vil gå på den videregående skolen går på Sir James Smith's School i Camelford. Skolen ble grunnlagt i 1679, men flyttet til ny bygning i 1962. «Gift House» ble donert til landsbyen i 1923 av Catherine Johns og ligger ved siden av det gamle postkontoret. Prestegården ble bygget tidlig på 1600-tallet og betydelige utvidelser ble gjort på slutten av 1700- og midten av 1800-tallet. På eiendommen er det tidligere kapellet Fontevrault og et kolumbarium eller dueslag som er et av de best bevarte i Cornwall. «Kong Arthurs hall» i Trevena er en imponerende bygning fra tidlig på 1930-tallet. Det ble bygget for Frederick Thomas Glasscock (død 1923) som hovedkvarter for «Ridderne av det runde bords fellesskap», en selskapsforening som dyrket middelalderlegenden. Det står bak Trevena House og et utvalg av korniske steiner er brukt i konstruksjonen. De 73 glassmaleriene illustrerer fortellingene om kong Arthur og er gjort av Veronica Whall. Det er flere fine malerier som også har scener fra den arthurianske legenden som er gjort av William Hatherell. I 1927 ble selskapsforeningen dannet av Glasscock for fremme kristne idealer og forestillingene om middelalderens høviskhet og ridderskap. Glasscock var selv innbygger av Tintagel, og bodde i huset «Eirenicon» som han selv hadde bygd og var selvsagt ansvarlig for byggingen av Kong Arthurs hall i form av en utvidelse av Trevena House som hadde vært boligen til John Douglas Cook, og bygd på det samme sted hvor den tidligere rådhuset og markedshallen hadde stått. Litterær tilknytning. Tintagel is benyttet som fokus for "mythos" og "patos" om kong Arthur av poeten lord Alfred Tennyson i diktet "Idylls of the King". Algernon Charles Swinburnes dikt "Tristram of Lyonesse" er en versjon av legenden om Tristan og Isolde hvor en del av hendelsene er lokalisert til Tintagel. En annen versjon er Thomas Hardys "The Famous Tragedy of the Queen of Cornwall at Tintagel in Lyonnesse", et skuespill i en akt som ble utgitt i 1923. Hardy og hans første hustru besøkte Tintagel ved flere anledninger: hun tegnet en skisse fra innsiden av kirken slik den var en gang rundt 1867. R. S. Hawkers dikt om klokkene ved Forrabury referer også til de ved Tintagel, men mer kjent er hans dikt "Quest for the Sangraal", første gang utgitt ved Exeter i 1864. Romanforfatteren Dinah Maria Craik besøkte Tintagel i 1883 og utga en informativ redegjørelse av sin reise gjennom Cornwall det påfølgende året. William Howitts besøk er ganske forskjellig; hans redegjørelse er kalt "A day-dream at Tintagel", utgitt i boken 'Visits to Remarkable Places'. Relativ få romaner og noveller har Tintagel som lokalisering, men blant disse er Anthony Trollopes novelle "Malachi's Cove", og forfatterekteparet Charles og Alice Williamsons felles epistelroman "Set in Silver" fra 1909. Ernest George Henham var en romanforfatter som bodde i Devon og som skrev under psevdonymet John Trevena for mange av sine bøker. Det er sannsynlig at etternavnet er valgt for det gamle navnet for Tintagel, men hans forfatterskap er hovedsakelig opptatt av Devon. Gorsedh Kernow, en ikkepolitisk kornisk interesseorganisasjon, hadde Tintagel som møtested i 1964. Tilknytning i film og musikk. Arnold Bax ble inspirert til å komponere sitt symfoniske dikt "Tintagel" etter et besøk i landsbyen. Også Edward Elgar komponerte mens han var på et besøk i Tintagel. Filmen "Knights of the Round Table" (1953) med blant annet Robert Taylor og Ava Gardner i de viktigste rollene hadde en del sekvenser filmet i nærheten av Tintagel Castle hvor en del lokale fungerte som statister. Filmen hadde premiere i 1954. En del av filmingen ble gjort i Tintagel, og Malachi's Cove ved Trebarwith. Kjente personer. Jarlene og hertugene av Cornwall, som var eiere av festningen, bodde aldri ved Tintagel, men noen få av dem besøkte stedet. Fra 1552 og fram til 1832 var Tintagel en parlamentarisk borough, kjent som "Borough of Bossiney", og sendte to medlemmer til Underhuset. Blant disse var sir Francis Drake, sir Simon Harcourt og James Stuart-Wortley, 1. baron Wharncliffe. I løpet av den samme perioden der var også ordførerne ("mayor") av borough, den best kjente var William Wade (fl. 1756-1786). Samtidige med Wade var sogneprest Arthur Wade (1770–1810) og Charles Chilcott (d. 1815), kjent for sin store høyde. Sogneprest R. B. Kinsman (1851–1894) var også æreskonstabel av festningen. I løpet av 1800-tallet fikk Tintagel besøk av mange kjente forfattere, blant annet Robert Stephen Hawker, Charles Dickens, lord Alfred Tennyson og Thomas Hardy. Stedet var også tidvis bostedet til John Douglas Cook, grunnlegger og redaktør av "Saturday Review" (d. 1868) og som er gravlagt i Tintagel. Han kjøpte Trevena House som sin andre bolig. Det ble senere fronten til Kong Arthurs hall (se overfor). Henry George White, rektor ved skolen i mange år, var også en kjent amatørmaler. Harry Cann var en fotballspiller som spilte for Plymouth Argyle FC som målmann. Fjellbjørkeskog. Fjellbjørkeskog i Trollheimen, 750 moh. Fjellbjørkeskogen danner et belte mellom barskogen og skoggrensa i fjellet – den subalpine regionen. Det dominerende treslaget er fjellbjørka. Denne er genetisk ustabil og danner mange overgangsformer mot vanlig bjørk, men kan også krysse med hengebjørk og dvergbjørk. Den varierer mye i utseende, og kan på utsatte steder bli krokete og vindskjev og ikke mye over 2 m høg, mens den andre steder kan være høg og rettstamma. Fjellbjørkeskogen kan også ha innslag av andre hardføre lauvtrær som selje, rogn, gråor og hegg. Feltsjiktet kan variere mye fra sted til sted og fra landsdel til landsdel. I de indre og mindre nedbørrike fjelltraktene dominerer dvergusker som dvergbjørk og krypende einer, og lyngarter som blåbær, fjellkrekling og tyttebær. Gras og urter kan være de samme som i nærliggende barskog, men fjellplanter forekommer også i stort antall. Smyle, gulaks, sauesvingel, skogmarimjelle, gullris og skogstjerne er vanlige arter. Bunnsjiktet kan enkelte steder være helt dominert av reinlav og andre busklaver. En spesiell type fjellbjørkeskog er "høgstaudefjellskogen", som er karakterisert ved et uvanlig velutvikla feltsjikt med opptil mannshøge kratt av tyrihjelm, turt, mjødurt, skogstorkenebb, skogrørkvein og ballblom. Andre steder dominerer storbregner som strutseveng, skogburkne og ormetelg. Det er et svært produktivt økosystem som utvikles i sørvendte hellinger på kalkrik, næringsrik mark med tilgang på grunnvatn og med beskyttende snødekke om vinteren. I de østlige fjelltraktene går barskogen høgere enn i de vestlige, og fjellbjørkeskogen har større innslag av bartrær enn i vest. En årsak kan være at grana i slike høgder kan formere seg ved rotskudd, og dermed konkurrerer bedre med bjørka. Mot vest synker barskoggrensa raskere enn bjørkeskoggrensa, slik at fjellbjørkeskogene i vest danner et breiere og mer homogent belte enn i øst. Sviv. "Sviv" er et musikkalbum med Ofsdal Enno, utgitt i 2008. Aunus-ekspedisjonen. Aunus-ekspedisjonen var et finsk forsøk på å okkupere deler av Øst-Karelen i 1919 under den russiske borgerkrigen. Aunus er det finske navnet på den russiske byen Olonets. Ekspedisjonen regnes som en av de mange finske «slektskapskrigene», eller "heimosodat" som de kalles i Finland. Ekspedisjonsstyrken krysset den finsk-russiske grensen natt til 21. april 1919. Målet var å erobre Lotinanpelto, Petrozavodsk og Murmanskjernbanen. Troppene var delt i tre grupper og bestod av totalt 1 000 frivillige. Den sørlige gruppen nådde Lotinanpelto på tre dager, men ble deretter slått tilbake av bolsjevikene. Den nordlige gruppen lyktes i å erobre Prääsä, men samtidig forstod man at det ikke var nok tropper til å oppnå alle målene. Carl Gustav Emil Mannerheim satte igang treningen av 2 000 nye frivillige, og Aarne Sihvo ble ekspedisjonsstyrkens nye kommandant. Major Paavo Talvelas regiment angrep Petrozavodsk den 20. juni, men ble slått av bolsjevikene og finske rødegardister like utenfor byen. Britiske tropper som opererte nær Murmanskjernbanen stod rimelig nær kamphandlingene, men ble ikke involvert. Finnene hadde håpet på at karelske frivillige ville støtte troppene, men bare noen få gjorde det og moralen var aldri særlig høy. Fra og med den 26. juni led finnene flere alvorlige tilbakeslag etter at sovjet-russiske tropper hadde kuttet forsyningsrutene deres ved Vitele etter å ha krysset Ladogasjøen. Den sørlige gruppen ble tvunget til å trekke seg tilbake etter store tap. Talvelas gruppe ble også tvunget til å slå retrett tilbake til Finland. Arbeidsvandring. Arbeidsvandringer betyr vanligvis regelmessige vandringer av ledig arbeidskraft fra en region til en annen, i den hensikt å søke arbeid. Fenomenet er kjent over hele verden og langt tilbake i historien. Fenomenet eksisterer fremdeles, og brukes i dag særlig om vandringer fra land til land. Regelmessige daglige eller ukentlige arbeidsvandringer som passerer en kommunegrense kalles for pendling eller ukependling. Begrepet Barnevandringer brukes om arbeidsvandringer der barn utgjør den vandrende arbeidskraft. Kaké (album). "Kaké" er et musikkalbum med Steinar Ofsdal, Becaye Aw og Kouame Sereba, utgitt i 2004. Dette er trioens første og hittil siste plate. Hektnerhøgåsen. Hektnerhøgåsen er en ås 378 moh rett nord for Ramstadsjøen i Rælingen kommune. Navnet henger sammen med gården Hektner nede i bygda. The Very Best of Difference. "The Very Best of Difference" er et samlealbum med Difference, utgitt i 1995. Fløytesprell. "Fløytesprell" er et musikkalbum med Steinar Ofsdal, utgitt i 1978. Dette er hans første plate. Lynford. Lynford Hall, i dag et hotell. Lynford er en engelsk landsby i distriktet Breckland i Norfolk og dekker et areal på 24, 72 km2 med en befolkning på 157 mennesker i 81 husholdninger i henhold til britisk folketelling i 2001. Lynford ligger rundt 6 km nordøst for Brandon og mellom Mundford, 3 km i nordvest, Thetford, 10 km i sørøst, ved motorvegen A134. Landsbyen ligger dypt innenfor Brecklands skogsland mellom Stanford Battle Area (treningsområde for den britiske hæren) og skogen Thetford Forest. Lynford har kirkene, "Our Lady of Consolation" («Vår Frue av Trøst», Jomfru Maria) og Saint Stephen chapel of ease («Kapell for sankt Stefanus»), forbundet med den katolske "Saint Mary's Catholic Church" i Thetford. Herskapshuset Lynford Hall, som faktisk ligger nærmere Mundford, ble bygget på midten av 1800-tallet for Stephens Lyne-Stephens som da var kjent som den rikeste underhusmedlem i England. Bygningen er i dag et hotell og konferansesenter. Lynford Arboretum and Lakes, tidligere en del av eiendommen til Lynford Hall, er i dag eid av Skogsbrukskommisjonen (Forestry Commission). Grimesgruvene, den eneste neolittiske flintgruven som er åpen for besøkende i Storbritannia, ligger rundt 1,5 km sør for landsbyen. Kära Syster. "Kära Syster" er et musikkalbum med Sverre Kjelsberg og Tage Löf, utgitt i 1980. Albumet inneholder en tidlig versjon av «Sámiid ædnan». Adrian Paul. Adrian Paul (født 20. juni 1980) er en norsk fotballspiller som spiller angrep for Mjøndalen IF. Han har vært i Mjøndalen siden 2006 og har tidligere spilt for Kvik Halden, Tistedalen og Ullern. Han la egentlig opp etter 2010-sesongen, men gjorde comeback på slutten av 2011. Bajram Ajeti. Bajram Ajeti (født 5. mai 1989) er en kosovoalbansk fotballspiller som spiller angrep for Birkebeineren. Ajeti er en ung og lovende fotballspiller for Mjøndalen. Han var tidligere i rekruttsystemet til Vålerenga IF. De nederlandske Antillenes kvinnelandslag i fotball. De nederlandske antillenes kvinnelandslag i fotball representerte De nederlandske Antillene i internasjonal fotball. Ettersom landet ble oppløst den 10. oktober 2010 som en egen entitet, er videre skjebne for fotballaget ikke bestemt. For herrene har landet fortsatt å spille under navnet De nederlandske antiller, da de begynte sin kvalifiserind til den karibiske cupen under dette navnet, men kvinnelaget har vært inaktivt siden 2006. De nederlandske Antillenes eneste offisielle landslagsopptreden var til Gold Cup 2006, der de først slo ut Caymanøyene i innledende runde, før de i gruppespillet slo tidligere nederlandske Antiller Aruba og tapte mot Surinam. Kampen mot Aruba er den siste offisielle kampen De nederlandske Antillene er oppført med. Se også. CONCACAF Gold Cup for kvinner Liste over kvinnelandslag i fotball Kristin Genton. Kristin Solheim Genton (født 1971) er finansdirektør i Reitangruppen. Hun er siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Nick Blackman. Nicholas Alexander «Nick» Blackman (født 11. november 1989 i Bury) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Sheffield United. I sesongen 2010-2011 spilte på utlån fra Blackburn Rovers for Scottish Premier League-klubben Motherwell. Blackman kom til Motherwell på en seks måneders utlånsavtale 13. august 2010. Fernanda Forlag. Fernanda Forlag – den gode fortelling er et lite bok-forlag som holder til ved Fredriksten festning i Halden. Forlaget ble etablert i 2008, og eies og drives av Sissel Margrethe Børke. Evan Ross. Evan Olav Ross Næss (født 26. august 1988 i Greenwich i Connecticut) er en amerikansk skuespiller og musiker. Han er sønn av Diana Ross og den avdøde norske forretningsmannen og fjellklatreren Arne Næss Jr.. Skuespillerkarriere. Ross begynte sin karriere som skuespiller i high school. Hans første store rolle var i filmen, "ATL", utgitt i mars 2006, der han spilte med rapperene TI og Big Boi. Ross fikk strålende kritikker for sin rolle som en plaget tenåring, sammen med Queen Latifah og Tracee Ellis Ross, som spilte Evans eldre søster i filmen, og er hans søster i det virkelige liv. Ross spilte senere i biografien, "Pride", hvor han portrettert en tenåring med en talefeil. Han spilte også i episode 171 av "Girlfriends". Episoden, med tittelen «What's Black-A-Lackin'?», Hadde også Chrisette Michele som gjestestjerne, og ble regissert av Tracee Ellis Ross. Ross er involvert i flere andre filmer, inkludert en med Cuba Gooding Jr, og han fullførte en rolle i indie-filmen "Life Is Hot in Cracktown". Han spilte mot Hilary Duff i 2009-komedie dramaet "According to Greta". Han har også dukket opp i Notorious B.I.G. 2005 video "Nasty Girl" og Lionel Richie videoen "Just Go". I juli 2010 ble det kunngjort at Ross skal bli med i TV-serien 90210. Musikkkarrière. I 2007 begynte Ross på sitt debutalbum, som omfatter R&B og pop. Ma Xiaotian. Ma Xiaotian (Tradisjonell kinesisk: 馬曉天; forenklet kinesisk: 马晓天; pinyin: "Mǎ Xiǎotiān", født i august 1949 i Gongyi i provinsen Henan i Kina) er en general i Folkerepublikken Kina. Han er nestleder for generalstaben for Folkets Frigjøringshær, og generalløytnant i luftstridskreftene. Han har tidligere vært i ledelsen for luftforsvaret i Guangzhou militærregion, Lanzhou militærregion og deretter Nanjing militærregion. Bonnie Bramlett. Bonnie Bramlett (født Bonnie Lynn O'Farrell 8. november 1944 i Alton i Illinois) er en amerikansk sanger og skuespiller som en gang var kjent for sin særegne sanger innen rock og pop-musikk. Bonnie startet sin musikalske karriere på 1950-tallet i en alder av tretten år som korist for forskjellige blues band som Fontella Bass, Albert King og Little Milton. Kort tid etter at Bonnie flyttet til Los Angeles i 1967, møtte hun sangeren Delaney Bramlett i en bowlinghall der han holdt en konsert sammen med bandet sitt, The Shindogs. De ble gift kort tid senere og de fikk datteren Bekka Bramlett som senere fulgte i foreldrenes fotspor og ble sanger, og som for en kort stund var medlem av Fleetwood Mac på 1990-tallet. Bramlett turnerte over hele Europa med den britiske rockelegenden Eric Clapton. Med hyppige drop-in forestillinger av andre kjente musikere som Duane Allman, George Harrison og Dave Mason, ble denne omreisende gruppen kjent som Delaney, Bonnie & Friends. Bandet ga ut to sanger sammen. I 1979 reiste Bonnie Bramlett til Havana på Cuba for å delta i den historiske Havana Jam festivalen som fant sted mellom den 2. og 4. mars. Der opptrådte hun sammen med Stephen Stills, CBS Jazz All-Stars, Rita Coolidge og Billy Joel, pluss en rekke cubanske artister som Pacho Alonso, Tata Güines og Orquesta Aragón. Ekteparet Bonnie og Delaney Bramlett hadde også flere små roller i filmen Vanishing Point fra 1971 og i 1974 var de i Catch My Soul. Bonnie hadde også enkelte små gjesteroller episoder av Fame i 1986 og i filmen The Doors fra 1991, der hun spilte rollen som bartender. Hun dukket også opp i filmen The Guardian (2006) som også hadde stjernegalleriet Kevin Costner og Ashton Kutcher på rollelisten. Jampa Phuntsok. Jampa Phuntsok, også kjent som Qiangba Puncog (eller "Champa Phuntsok", བྱམས་པ་ཕུན་ཚོགས་； kinesisk: 向巴平措; pinyin: "Xiàngbā Píngcuò", født 14. mai 1947 i Chamdo i Tibet), er en tibetansk-kinesisk politiker som var ordfører for den autonome region Tibet 2003–2010. Han ble medlem av Kinas kommunistiske parti i 1974 och studerte ved Chongqinguniversitetet. Jampa var lenge tekniker og arbeidet ved en fabrikk for jordbruksmaskiner i Chengdu i ti år. I 1980 ble han førstekommissar i den militære avdelingen i fylket Bomi i prefekturet Nyingchi. I 1997 ble han partisekretær i Lhasa. I 2002 ble han innvalgt i Sentralkomitéen for Kinas kommunistiske parti og ble gjenvalgt i 2007. I 2003 ble han utnevnt til ordfører for Den autonome region Tibet. Han kom i rampelyset i samband med det tibetanske opprøret våren 2008, da han til forskjell fra sin kollega Zhang Qingli forble i Beijing og kom med uttalelser til utenlandske journalister. Han fratrådte i januar 2010 og ble etterfulgt av Padma Thrinley. Ikke-sirkulerende gyldige mynter. Ikke-sirkulerende gyldige mynter er myntlignende objekter med pålydende verdi, som ikke kan brukes til betaling. Det er penger, men de er kun utmyntet for salg til samlere. Ofte kalles slike mynter "pseudomynter" eller "medaljemynter". Viderekomne samlere med litt kunnskap bruker som regel å unngå disse og de blir stort sett kjøpt av nybegynnere eller folk med liten kjennskap til dem. Siden viderekomne samlere bruker å unngå slike mynter er annenhåndsmarkedet nærmest ikke-eksisterende og verdien disse oppnår i annenhåndsmarkedet rundt metallverdien, altså betydelig lavere enn opprinnelig utsalgspris. Utgiverne av Ikke-sirkulerende gyldige mynter er ofte privateide myntverk som Franklin Mint, Italcambio, New Zealand Mint, Pobjoy Mint og Samlerhuset, endel utgis av nasjonale myntverk som Australia, Canada, China, Cuba, France og Nord-Korea. Mange av Ikke-sirkulerende gyldige mynter blir utgitt i navnet til ubebodde øyer (som Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene), små avhengige territorier (som Falklandsøyene og Gibralter) eller småe og fattige land (som Liberia og Vanuatu). Utgiverne av Ikke-sirkulerende gyldige mynter prøver ofte å skjule myntenes tvilsomme status og begredelige prisutvikling ved å fremstille det som offisielle utgaver, å fremheve begrensinger i opplagstall (som som regel i praksis ikke er noen begrensing), ved å overdrive hvor ettertraktet det er og ved å peke på prisutviklingen til edle metaller (uten å nevne at man selger til mange ganger prisen av det edle metallet) Frederick Sydney Dainton. Frederick Sydney Dainton (født 11. november 1914 i Sheffield, død 5. desember 1997) var en britisk akademisk kjemiker og universitet administrator. Han utdannet seg ved universitetene Oxford og Cambridge før han ble utnevnt til professor i fysikalsk kjemi ved Universitetet i Leeds, visekansler for University of Nottingham, professor i kjemi ved Oxford og kansler fra University of Sheffield. Han ble valgt til medlem av Royal Society i 1957. Han ble tildelt Davymedaljen i 1969 og Faraday-medaljen i 1974. Han ble adlet av den britiske dronningen i 1971. Han ble født i 1914 som sønn av steinhuggeren George Whalley Dainton (født i 1857), og hans andre kone Mary Jane Mary Jane. Frederick var den yngste av ni barn. Han fikk et stipend til Central Secondary School i Sheffield, men det var på folkebiblioteket at han ble begeistret for kjemi ved å lese bøker av Sidgwick og Hinshelwood. Han vant en utstilling ved St. John's College, Oxford med et supplerende tilskudd og lån fra City of Sheffield, som gjorde det mulig for ham tå studere kjemi. Han flyttet deretter til Cambridge og begynte arbeidet med fotokjemi under Norrish. Fordi han var nærsynt var var uegnet for militærtjeneste, og ble værende for å undervise som professor ved Cambridge University under den andre verdenskrig. Det var i denne perioden at han møtte og i 1942 giftet han seg med zoologi-studenten Barbara Wright som døde 12. april 2009. De var gift i 55 år, og hadde en sønn og to døtre sammen. Chongqinguniversitetet. Chongqinguniversitetet (forenklet kinesisk: 重庆大学; tradisjonell kinesisk: 重慶大學; pinyin: "Chóngqìng Dàxué") er et nasjonalt universitet i bydistriktet Shapingba i Chongqing i Folkerepublikken Kina. Det er medlem av Prosjekt 211 og Prosjekt 985 som tar sikte på å fremme forskningskvalitetetene ved utvalgte kinesiske universiteter. Universitetet ble opprettet i 1929. Det ble vesentlig større i 2000 da to andre høyere læreinstitusjoner ble sammenlagt med universitetet. Kristine Gramstad. Kristine Gramstad (født 1978) er en norsk politiker (Ap) som fra 2011 er statssekretær i Fiskeri- og kystdepartementet. Hun har vært medlem av fylkestinget i Rogaland fylkesting i tre perioder, hvor hun i inneværende periode (2007–2011) er gruppeleder. Gramstad vokste opp i Sandnes, men flyttet til Stavanger for å ta mastergrad i endringsledelse ved Universitetet i Stavanger. Hun er styrets leder i "Stiftelsen Rogaland Kurs og Kompetansesenter" og styrets leder i Filmkraft Rogaland AS, nestleder i "Universitetsfondet For Rogaland AS" og styremedlem i "Dale Eiendomsutvikling AS". Gramstad er leder i programkomiteen Rogaland AP for perioden 2011-2015. Institutt for medisinsk biologi. Institutt for medisinsk biologi er en del av Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø. Fakultetet er det største ved universitetet målt i antall ansatte, ca. 800, og har dessuten 2500 studenter. Instituttets forskningsvirksomhet er konsentrert om grunnleggende biologi og biomedisin og omfatter blant annet forskning på forskjellige kreftformer, hjerte-karsykdommer, kroppens immunforsvar og antibiotikaresistens. Instituttet deltar også i utvikling av legemidler ved hjelp av molekylær bioteknologi og utprøving av biologisk aktive forbindelser fremskaffet via marin bioprospektering. Instituttleder er professor Terje Larsen. Stockmanns hammer. Stockmans hammer er en pris opprettet av Stiftelsen Byggfag i 2005 for varsling og ytringsfrihet i arbeidslivet. Prisen er på kr. 20.000 samt et diplom og en hammer i sølv. Hensikten med prisen er å styrke ytringsfriheten for ansatte i norsk arbeidsliv generelt og i byggebransjen spesielt. Den første prisvinneren Pawel Motyka og hans polske kolleger varslet om og avslørte sosial dumping og ulovlige kontrakter i forbindelse med byggingen av Operaen i Bjørvika. Andre varslerpriser. Den tidligere Siemens-ansatte og varsleren Per-Yngve Monsen mottok i 2008 Fritt Ords pris for at han varslet om urettmessige faktureringer knyttet til offentlige oppdrag. Det het i begrunnelsen juryen at "varslingen har medført store personlige belastninger, og Monsen har i denne situasjonen utvist mot og utholdenhet." Monsen mottok også Zola-prisen i 2007. Fra Ibsens' folkefiende. Navnet "Stockmanns hammer" refererer til hovedpersonen Dr Thomas Stockman i Henrik Ibsens stykke "En folkefiende (1882)". I skuespillet oppdager badelege Stockmann forurensning i det lokale badeanlegget og varsler allmennheten om om det. Han blir møttt med represalier. Men i stedet for å flykte fra byen, bestemmer han seg for å bli og kjempe for sannheten. Ibsen konkluderer med at «den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene». Gary Hooper. Gary Hooper (født 26. januar 1988 i Harlow, Epping Forest, Essex) er en engelsk fotballspiller som fra sesongen 2010-2011 spiller for Scottish Premier League-klubben Celtic. Hoopers overgang til Celtic ble kunngjort 26. juli 2010. 24. oktober 2010 scoret han i sitt første Old Firm, oppgjør, men kunne ikke forhindre at Celtic tapte kampen 1-3. 6. november 2010 laget han hat trick i Celtics 9-0 seier over Aberdeen. Peruansk kultur. Perus kultur er formet av forholdet mellom spanske og urfolks kulturer. Den etniske variasjon i Peru gav ulike tradisjoner og skikker for å eksistere sammen. Peru har gått gjennom flere intellektuelle stadier – fra kolonitiden til europeiske romantikken etter uavhengigheten. Tidlig i det 20. århundret brakte "Indigenismo" uttrykk økt kunnskap om urfolks kultur. Siden andre Verden har peruanske forfattere og kunstnere som César Vallejo og José María Arguedas deltatt i intellektuelle og kunstneriske bevegelser. Maten har blitt påvirket av afrikansk, arabisk, italiensk, kinesisk og japansk matlaging. Den peruanske musikken har hatt innflytelse fra Andes, spanske og afrikanske røtter. Institutt for klinisk medisin (UiT). Institutt for klinisk medisin (IKM) er en del av Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø. Instituttet har sine to hovedområder i forskning og undervisning. IKM er organisert i 16 forskningsgrupper, inklusive en lokalisert ved Nordlandssykehuset, og 24 fagenheter i klinikkene ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, ett eksternt finansierte senter (Regionsenter for barn og unges psykiske helse – nord (RBUP Nord)) og en egen instituttadministrasjon. Instituttet er lokalisert i flere bygg ved Universitetet i Tromsø, UiT og Universitetssykehuset i Nord-Norge, UNN. Instituttleder er professor Svein Ivar Mellgren. Thøger Larsen. Thøger Larsen (født 5. april 1875, død 29. mai 1928) var en dansk dikter og oversetter. Han er særlig kjent for sin lyrikk og en del av det er det satt musikk til. Hans diktning er forankret i 1890årenes symbolisme. Thøger Larsen var sønn av en møllebygger. Han fikk muligheter til å studere og virket i årene etter ferdig utdannelse som huslærer. I perioden 1896–1911 arbeidet han som landmålerassistent i Lemvig og var fra 1904–1923 også redaktør ved "Lemvig Dagblad." Han fikk utgitt sin første diktsamling, "Vilde Roser", i 1895. I 1923 fikk han sitt gjennombrudd med diktsamlingen "Jord". I perioden 1923-1925 utgav han tidsskriftet "Atlantis". I 1925 mottok han Otto Benzons Forfatterlegat og benyttet dette til en reise til Italia, men han var på det tidspunkt svekket av diabetes og døde kun få år senere. Hans dikt «Den danske Sommer» («Danmark, nu blunder den lyse nat») fra diktsamlingen "Slægternes træ" fra 1914 er tatt opp i Kulturkanonen. Det samme diktet inngår i Højskolesangbogen i Kulturkanonen med musikk av Oluf Ring. Václav II, hertug av Böhmen. "Må ikke forveksles med kongen Václav II av Böhmen" Václav II (født 1137, død 1192) av huset Přemyslid, var hertug av Böhmen 1191–1192. Han var sønn av Sobeslav I og bror av Sobeslav II. Han var først hertug av Olomouc og Brno, men ble avsatt og sendt i eksil av hertug Fredrik i 1179. Tretten år senere vendte han tilbake fra eksil og ble valgt til hertug av Böhmen etter Konrad II. Václav ble avsatt tre måneder senere av hertug Frederiks halvbror Ottokar. Han forsøkte å søke tilflukt hos keiser Henrik VI, men ble tatt til fange av markgreven av Lausitz, som holdt ham fanget til hans død. Jens August Schade. Jens August Schade (født 10. januar 1903 i Skive, død 20. november 1978, var en dansk forfatter og poet. Han er representert i Danmarks kulturkanon med «Læren om staten» fra "Sjov i Danmark" fra 1928. Schade ble kalt «Den lyse digter» og skrev blant annet en rekke erotiske dikt. Hele forfatterskapet er dessuten gjennomsyret av en overnaturlig åndelighet. I en periode oppsto det en lyrisk/dramatisk retning i Frankrike – "Schadistene" som hadde utgangspunkt i Schades forfatterskap. Schade er begravet på Assistens kirkegård i København. Gustaf Munch-Petersen. Gustaf Munch-Petersen (født 18. februar 1912, død ca. 2. april 1938 – dødsdagen er ikke verifisert) var en dansk forfatter og maler. Han skrev surrealistiske prosadikt som var banebrytende i lyrikken og som har påvirket senere forfattere. Hans dikt, «det underste land» fra diktsamlingen av samme navn er tatt opp i den danske kulturkanonen. Gustaf Munch-Petersen ble student i 1930 og påbegynte flere akademiske utdannelser uten at noen av dem kunne fastholde interessen hans. I stedet konsentrerte han seg om kunst og diktning og han debuterte i bokform med "det nøgne menneske" i 1932. Han fikk også stilt ut malerier på forskjellige utstillinger. I 1935 flyttet han til Bornholm, hvor han i 1936 giftet seg med keramikeren Lisbeth Hjorth. I 1937 meldte han seg frivillig til Folkefrontens side i den spanske borgerkrigen, hvor han falt i kamp det følgende året. I sine brev fra Spania fremstiller Gustaf Munch-Petersen kampen som en videreføring av det kunstneriske arbeidet. Hans fetter Arne Munch-Petersen, var kjent som kommunist og omkom under Stalins utrenskinger i Moskva i 1944. Institutt for farmasi. Institutt for farmasi er en del av Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø. Institutt ble etablert i 1995 og flyttet inn i nye lokaler i 1998. I dag består instituttet av fire forskningsgrupper; drug Transport and Delivery, forskningsgruppe i farmakologi, forskningsgruppe i mikrobiologi og molekylær –og farmakoepidemiologi og forskningsgruppe i naturstoff og legemiddelkjemi. Institutt for Farmasi har ansvaret for undervisningen i det femårige mastergradsprogrammet i farmasi, samt i PhD emner innen farmasi. Det er 50 ansatte ved instituttet i faste vitenskaplige, tekniske og administrative stillinger. Fujifilm. er et japansk Multinasjonalt selskap innen fotografi og bildebehandling med hovedkvarter i Tokyo i Japan. Datterselskaper. Fuji Xerox er et joint venture mellom Fujifilm og Nord-amerikanske Xerox Corporation. Fujifilm kjøpte Sericol Ltd., et britisk selskap innen trykksverte som er spesialisert innen skjerm, web og digital skrive teknologi i mars 2005. Fujifilm Norge. Selskapet er norsk generalagent for japanske Fuji Photo Film Co. og representerer Fujifilms produktspekter innen forretningsområdet foto og medisin. Fujifilm Norge importerer og distribuerer alle fotoprodukter fra Fujifilm, noe som omfatter digitale kameraer, film, papir, kjemi, og maskiner for bildeproduksjon. Innen medisin utstyr representerer Fujifilm Norge avansert røntgenutstyr fra Fujifilm og ultralydutstyr fra Zonare. Selskapet er leverandør til både offentlig og privat helsevesen. Firmaet fylte 60 år i 2010 og har 14 ansatte. Fujifilm Norge har svensk eier og er en del av Axel Johnson International. Morten Nielsen. Morten Nielsen (født 3. januar 1922 i Ålborg, død 29. august 1944) var en dansk dikter. Han kom med i motstandsarbeidet i 1942, hvor han hjalp til med å trykke illegale blader samt planlegge fluktruter til Sverige. I 1944 ble han involvert i selve transportene. Den 29. august 1944 ble han funnet død av et pistolskudd i brystet. Den offisielle forklaringen var at det var et vådeskudd, men man visste ikke om det var snakk om en likvidering eller et selvmord. Disse mytene bidro til hans status som symbol for den unge generasjonen under andre verdenskrig. Morten Nielsen rakk bare å gi ut en enkelt diktsamling før han døde, "Krigere uden Vaaben". Størstedelen av diktene handlet om forholdet til døden. Etter hans død utkom "Efterladte Digte", "Breve fra Morten Nielsen" og "Breve til en Ven". Hans dikt «Øjeblik» fra "Efterladte Digte" er tatt opp i den danske kulturkanonen. Ceviche. Ceviche med hummer, reker og tortillachips. Ceviche (også stavet "cebiche", "seviche" eller "cevice") er en salat som ofte består av sjøtunge marinert med lime og rød løk. Den er populær i mange latinamerikanske land. Retten stammer fra Visekongedømmet i Peru. En teori går ut på at retten har fått navnet fra språket quechua, «siwichi». Jan Erik Vinnem. Jan Erik Vinnem (født 19. oktober 1950 i Oslo) er en profilert professor ved Universitetet i Stavanger. Han har spesielt arbeidet mye med forebygging av store ulykker innen offshore petroleumsvirksomheten. Utdannelse og virke. Jan Erik Vinnem er født og oppvokst i Oslo. Han er utdannet sivilingeniør ved Norges Tekniske Høyskole 1974 innen skipsmaskineri. Han tok doktorgrad på Norges Tekniske Høyskole i 1979, som den første i Norge innen risikostyring. Han har siden 1975 arbeidet i Statoil, Elf Aquitaine, SINTEF, Norges teknisk naturvitenskaplige universitet, Universitetet i Stavanger, Safetec Nordic og Preventor. Fra 1994 til 2003 var han professor II ved Norges teknisk naturvitenskaplige universitet. I 1994 tok han initiativet til å stifte ESRA Norge, Norsk forening for risiko- og pålitelighetsanalyse, som han var leder for i perioden 1994-1998 og så æresmedlem. Vinnem var nestleder i European Safety and Reliability Association (ESRA) i perioden 1995-1997. I 1999 ble han professor ved Universitetet i Stavanger. Vinnem grunnla selskapet Safetec Nordic AS i 1984, og drev det til 1993. Videre grunnla han selskapet Preventor AS på Bryne i 1996. Han har siden 1999 vært en av de mest sentrale i Petroleumstilsynets arbeid med «Risikonivå norsk petroleumsvirksomhet». Han har publisert flere bøker, og opp mot ett hundre forskningsartikler. Fritid. På fritiden er han amatørmusiker (fagott og klarinett) i Jæren Symfoniorkester fra 1995, og styreleder for orkesteret i nærmere ti år fram til våren 2010. Konfliktåret 1879. a> fra "the Illustrated London News" Parkbiografen. Parkbiografen er et tidligere kinobygg fra 1921 i Skien sentrum. Kino. Bygget ble kåret til Nordens best lyssatte lokale i 1963. En europeisk kåring av beste kinolyd i 1986 plasserte også biografen øverst på listen. Bygget fungerte som kinolokale frem til 1989. Konsertlokale. På begynnelsen av 1990-tallet ble det gjort om til en konsertscene. Biografen hevdes å ha vært en av Norges beste konsertlokaler, spesielt med tanke på de gode lydforholdene. 1001Watt festivalen ble arrangert der i 2000. I 2005 holdt Kurt Nilsen den aller siste konserten i bygget. Siden har bygget vært plaget med vannskader og generelt forfall. Bygget ble lagt ut for salg for 7 millioner i 2009 av Roar Fjeld, i 2010 ble kravet redusert til 5,5 millioner. Senere har kultursjefen i Skien, Ragnar Nilssen, gått ut i Varden og etterlyst krefter som vil bidra med både penger og pågangsmot til å få konsertscenen på beina igjen. Parkbiografen ble i januar 2011 solgt til BET Eiendom AS. Etter en total oppussing av kulturhusdelen av bygget, ble dette åpnet igjen 1. oktober 2011. Målet er å etablere en regional scene for rytmisk musikk, men også arbeide bredt for å skape aktivitet utenom konserter. Har Gobind Khorana. Har Gobind Khorana (født 9. januar 1922 i Kabirwala Tehsil, Punjab, i det som nå er Pakistan, død 9. november 2011) var en indisk-amerikansk molekylærbiolog og kjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Robert W. Holley og Marshall Warren Nirenberg i 1968 for sitt arbeid angående hans tolkning av den genetiske koden og dennes funksjon i proteinsyntesen. Khorana og Nirenberg ble også tildelt Louisa Brutto Horwitz-prisen fra Columbia University det samme året. Senere mottok han National Medal of Science. Han ble statsborger i USA i 1966. Ved sin død bodde han i Cambridge i Massachusetts og var professor emeritus i biologi og kjemi ved Massachusetts Institute of Technology. I 1945 begynte han sine studier ved Universitetet i Liverpool. Han tok doktorgrad ved Harvard University i 1948. Etter det begynte han som doktor i Zürich i 1948 og 1949. Deretter tilbrakte han to år ved University of Cambridge og hans interesser i proteiner og nukleinsyrer slo rot på denne tiden. I 1952 dro han til University of British Columbia i Vancouver og i 1960 flyttet han til University of Wisconsin-Madison. I 1970 ble han professor i biologi og kjemi ved Massachusetts Institute of Technology, der han arbeidet frem til han pensjonerte seg i 2007. Khorana giftet seg i 1952 med Esther Elizabeth Sibler, som var av sveitsisk opprinnelse. De fikk tre barn: Julia Elizabeth (født 4. mai 1953), Emily Anne (født 18. oktober 1954, død 1979), og Dave Roy (født 26. juli 1958). Christiane Nüsslein-Volhard. Christiane Nüsslein-Volhard (født 20. oktober 1942 i Magdeburg) er en tysk biolog som vant Albert Lasker Award i 1991 og som sammen med Eric Wieschaus og Edward B. Lewis ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1995 for deres forskning på den genetiske kontrollen av embryonal utvikling. Eksperimentene som ga Nüsslein-Volhard og Wieschaus deres Nobelpris, tok sikte på å identifisere gener involvert i utviklingen av Drosophila melanogaster (bananflue) og deres embryoer. I 1994 startet Nüsslein-Volhard opp Christiane Nüsslein-Volhard-stiftelsen (Christiane Nüsslein-Volhard Stiftung på tysk). Den er ment å hjelpe lovende unge kvinnelige tyske forskere som har fått barn. Stiftelsens viktigste fokus er å legge til rette for barneomsorg som et supplement til allerede eksisterende stipend og barnehager. Trichinella spiralis. "Trichinella spiralis" er en art i rekken nematoder. En dyreparasitt, egnete verter er kjøttetende/altetende pattedyr, slik som gris, rovdyr, gnagere, sel, hval og flere. Infeksjon forårsaker trikinose. Trikinen har bare én vert, og aldri noen kontakt med den ytre verden. Den overføres dermed kun hvis verten spises. Levevis. Verten bli infisert ved å spise trikinøst kjøtt. Kapslen med trikinen løses opp i magesyren og larvene vokser opp til kjønnsmodne hunner og hanner. Disse har sitt tilholdssted i overgangen tynn-tykktarm. Etter paring dør hannen, mens hunnen føder levende larver. Larvene vandrer med blodet, via hjertet og lungene, til tverrstripet musklatur. Her kapsler nematoden seg inn i musklaturen, hvor den antageligvis lever resten av vertsdyrets liv. Tilstanden kalles trikinose Konfliktåret 1878. __NOTOC__ John Gilbert. John Gilbert (født John Cecil Pringle 10. juli 1899 i Logan i Utah, død 9. januar 1936 i Hollywood i California) var en amerikansk skuespiller og en stor stjerne i mangfoldige stumfilmer. Gilbert flyttet til Hollywood som tenåring. I 1921 signerte Gilbert en tre års kontrakt med Fox Film Corporation, der han i stor grad ble brukt som en romantisk figur. Noen av hans filmer for Fox inkluderer "Monte Cristo", en tilpasning av Greven av Monte Cristo og "The Wolf Man" som er historien om en mann som tror han myrdet sin forlovedes bror i fylla. Gilbert giftet seg med skuespillerinnen Leatrice Joy i 1922. De fikk en datter, Leatrice Gilbert Fountain, men det stormfulle ekteskapet varte bare i to år. Paret skilte seg i 1924. I 1926 spilte Gilbert i sin aller første film mot Greta Garbo. Gilbert spilte mot Greta Garbo for siste gang i filmen "Queen Christina", regissert av Rouben Mamoulian. Da han døde i 1936, i en alder av 36 år, ble John Gilbert gravlagt i Forest Lawn Memorial Park Cemetery i Glendale, California. Gilbert ble tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 1755 Vine Street og i 1994 ble han hedret med å få sitt portrett på et amerikansk frimerke som ble tegnet av karikaturtegner Al Hirschfeld. Gilbert var gift fire ganger (inkludert én gang med skuespiller-kollega Ina Claire), og han hadde to døtre. Hans datter Leatrice Gilbert Fountain (fra hans ekteskap med stumfilm-skuespillerinnen Leatrice Joy), skrev en kritikerrost biografi om sin fars liv. Denne boken ble publisert i 1985. Konfliktåret 1877. __NOTOC__ Turks- og Caicosøyenes kvinnelandslag i fotball. Turks- og Caicosøyenes kvinnelandslag i fotball representerer Turks- og Caicosøyene i internasjonal fotball. Turks- og Caicosøyene var med i Gold Cup for første gang i 2006-mesterskapet. I forkvalifiseringen fikk Turks- og Caicosøyene seier tildelt på walk over ettersom Bahamas trakk seg. Turks- og Caicosøyene kom så i gruppe med Den dominikanske republikk, Bermuda og De amerikanske jomfruøyene. Turks- og Caicosøyene tapte alle kampene, men ikke med veldig stygge tall. Turks- og Caicosøyene stilte ikke til kvalifiseringen til OL. I Gold Cup i 2010 stilte Turks- og Caicosøyene i kvalifiseringsgruppe mot Den dominikanske republikk og Haiti. Turks- og Caicosøyene tapte begge kampene, men tapet mot Den dominikanske republikk hadde blitt redusert fra 0-5 til 1-3. Se også. CONCACAF Gold Cup for kvinner Liste over kvinnelandslag i fotball Have Yourself a Merry Little Christmas. "Have Yourself a Merry Little Christmas" er et musikkalbum med Kurt Nilsen. Albumet ble utgitt den 15. november 2010 og inneholder tretten julesanger. Han synger duett sammen med Christel Alsos på sporet «Baby It's Cold Outside» og Helene Bøksle på «Gje meg handa di venn». Mary Lou Retton. Mary Lou Retton (født 24. januar 1968 i Fairmont i West Virginia), amerikansk turner som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Retton ble olympisk mester i turn under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun vant den individuelle konkurransen i mangekamp. I tillegg vant hun to sølv – og to bronsemedaljer. Hun kom på andre plass i hopp bak Ecaterina Szabó fra Romania. Hun var også med på det amerikanske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp for damer bak Romania. De andre på laget var Pamela Bileck, Michelle Dusserre, Kathy Johnson, Julianne McNamara og Tracee Talavera. Retton fikk bronse i frittstående og skranke. Tianjin medisinske universitet. Tianjin medisinske universitet ("Tianjin Medical University") er et universitet for medisin i Tianjin nord i Folkerepublikken Kina, det første i sitt slag grunnlagt etter det kommunistiske regimeskiftet. Det er ett av universitetene i Prosjekt 211. Universitetet ble grunnlagt i 1951. Bibomyra Idrettsplass. Bibomyra Idrettsplass er en idrettsplass i Våle i Vestfold. På Bibomyra er det fotballbaner, idrettshall, lysløype m/ skytebane, klubbhus, kiosk og skatepark. Bibomyra er hjemmebane for IL Ivrig. Re Fotballklubb spiller noen ganger sine hjemmekamper her. Mørke midt på dagen. Mørke midt på dagen er en bok av forfatteren Arthur Koestler, utgitt på engelsk i 1940. Manuskriptet var skrevet på tysk, men ble smuglet til England sammen med at Koestler selv rømte for nazistene. Boken omhandler hendelsene omkring Moskva-prosessene. Koestler kjente personlig flere av de tiltalte, og brukte romanformen for å skildre det han så skjedde, og uttrykke sin avsky for regimets måte å behandle dissidenter på. Minecraft. Minecraft er et sandkasse-/overlevelses-PC-spill, som lar spilleren bygge/lage konstruksjoner av kuber i en 3D-verden. Minecraft er utviklet av Mojang AB, men startet som et fritids prosjekt av Markus «Notch» Persson. Minecraft er inspirert av "Dwarf Fortress", "RollerCoaster Tycoon", "Dungeon Keeper", og spesielt "Infiniminer". Minecraft er et kreativt sandkassespill, hvor spilleren starter på et tilfeldig sted i en tilfeldig generert verden. For å vinne spillet, må spilleren finne og "Reparere" en portal som er i en stronghold til "The End". I The End er det ingen annen måte å komme tilbake på enn å utføre spillets mål: og overvinne «The Ender Dragon». De fleste som spiller, gjør det for å overleve, bygge og utforske. Om natta dukker det opp monstre som vil prøve å angripe spilleren, og dette er en motivasjon for å bygge seg et tilfluktssted. Monstre kan også bli funnet i «dungeons» og på mørke steder. Spillet har også en fler spillerfunksjon hvor flere spillere kan spille samtidig i samme verden. Her kan man spille som man vil, enten man samarbeider om å bygge, konkurrerer om ressursene, eller sloss og ødelegger for hverandre. Hvem som helst kan lage en server, og mange servere har kompliserte plugins, systematisk lederskap, grenser for hvem som kan gjøre hva, eller ekstra funksjoner. Mods (tilleggprogramvare oftest laget av fans) er også en stor del av minecraft, og mange spillere har mods installert. Mods kan gjøre alt fra å skape små endringer i spillet til å legge til helt nye funksjoner slik at spillet blir helt annerledes. Versjonhistorie. Den første versjonen av Minecraft fikk tilleggsnavnet "Classic." Det er en gratisversjon hvor spilleren har uendelig med blokker og kan bygge hva han vil. Den neste versjonen som kom het "Survival Test". Her kunne spilleren gå rundt i en større verden med fiender, og kunne forsvare seg med pil og bue. Neste versjon het Indev (In Development), som la til mange nye funksjoner, som å kunne bygge verktøy osv. Her startet man i en begrenset verden, som ikke utvidet seg. Etter Indev kom Infdev (Infinite Development), som hadde en tilfeldig generert og «evig» verden. Sommeren 2010 kom Alpha, og her ble mye nytt implementert, blant annet en flerspillerfunksjon. På dette tidspunktet begynte spillet å bli virkelig populært. I forbindelse med Allehelgensdag 2010 kom en av de største oppdateringene til spillet. Her fikk spillerne biomer, som tillot at spillet ikke lenger kun utspilte seg i en snø-verden eller vanlig verden, men her kunne man finne områder med snø og ørken. Nå fikk man også kompass, klokke, fiskestang og portaler. Portalene kunne ta spillerne til "«The Nether»", som er en slags helvete. Når spilleren beveger seg en blokk i «The Nether» vil han bevege seg 8 blokker i «Oververdenen». Rundt jul 2010 kom betaversjonen, som fikset noen problemer og la til mindre funksjoner. The Nether ble også fornyet. The Nether har fått lava slimeball mobs, også ruiner. Ruinene er ofte bygd opp av Nether Bricks. Landsbyboere ble også lagt til. Det ble også lagt til ny gullepleoppskrift ved å bytte ut gullbarrene med gullklumper. Du kan også «enchante» buer. Alle aggresive mobs ble nøytrale i Creative mode. Man kan også finne templer i ørkenen og jungelen, og man kan bytte varer med landsbybeboere. Single Player kjøres nå som et skall oppå Flerspiller-driveren. Hvis man ikke har spillet så er det mulig å spille demo. Eventyr-modus er også lagt ut. Grus har endret utseende, og Enderkister har blitt lagt ut. Bonuskister kan finnes der du starter()hvis du "skrur dem på") hvor man kan få nyttige ting. Minecraft-verdenen. Minecraft er et spill som består av en så å si endeløs og tilfeldig generert naturverden. Denne verdenen likner på mange måter på vanlig skandinavisk natur, men inneholder også ørkenlandskap og en slags jungel. Landskapet er hovedsakelig bygd opp av firkantede blokker i forskjellige typer. Det finnes "vanlig" gresslandskap, sletter, strender, fjell, klipper, daler, ørkener, huler, store og små sjøer og øyer. Verdenen inneholder eiketrær, bjørketrær, jungeltrær og grantrær, og man kan også finne ulike typer blomster og sopp, høyt gress, kaktusgresskar, melon og sukkerrør. Det finnes også områder med snø og is i landskapet. I tillegg går det forskjellige dyr (også tilfeldig plasserte) rundt om kring i landskapet. Disse dyrene, griser, kuer, sauer, høner og blekkspruter (og også trær, planter, snø og alle slags blokker), har som funksjon å gi spilleren råstoffer eller byggematerialer som kan brukes til å lage en mengde verktøy, materialer og objekter, som igjen kan brukes til å lage eller bygge hva som helst (innenfor spillets rammer). Mange som spiller Minecraft spiller bare for å bygge diverse ting (det kan være enorme byer, statuer, spillfigurer, typografi eller hva enn spilleren måtte ønske). Dyr, blomster og andre planter skaper selvsagt også en spesiell og realistisk stemning både på grunn av lyd og utseende. En dag-og-natt-syklus er også et viktig element i Minecraft, både på grunn av at monstre påvirkes av lysmengde og det at man nesten ikke ser i mørket. Monstre (kun zombier og Skeletons) brenner opp om dagen når de får sollys på seg. Sola beveger på seg hele tida, og etter 10 minutter starter solnedgangen på 1,5 minutter. Så kommer en 7 minutters lang natt, etterfulgt av en soloppgang. Denne syklusen endrer seg aldri, men hvis spilleren lager en seng og plasserer den på et trygt sted (oftest inni et selvlagd hus), kan spilleren sove om natta og hoppe direkte til soloppgangen igjen. I mørke områder, og derfor alltid når sola har gått ned, dukker det opp forskjellige typer monstre (aggressive mobs). Disse lager ofte skumle lyder og vil prøve å skade spilleren hvis de er nær nok. Derfor burde man i løpet av den første dagen (de første 10 minuttene av spillet) ha laget/funnet seg en eller annen form for beskyttende struktur. Dette kan være alt fra en tilfeldig hule til et selvlagd hus eller rom. Man kan også svømme og være trygg i vannet fordi monstre ikke dukker opp der, men det er såklart ganske kjedelig. Det er også lurt å ha laget noen fakler, både for å kunne se seg rundt og for å hindre monstre i å dukke opp altfor nær deg. Monstre finnes også i naturlig mørke steder, som i huler og steder med skygge. Dette er enda en sentral del av spillet; å utforske nye steder, drepe monstre og finne sjeldne råstoffer under jorda som gull,smaragd, jern, "redstone", lasurstein og diamant. Mottakelse. Minecraft har allerede i alfaversjon fått varm mottakelse av dataspillkritikere og er solgt i et stort antall eksemplarer. I september 2012 viste statistikken registrerte brukere og kjøp. I september 2010 blokkerte PayPal kontoen til Markus Persson (skaperen av minecraft). Transaksjonene på kontoen var usannsynlig store og ble derfor betraktet som suspekte. Pressen fikk kjennskap til saken og deretter tok salget av enda mer. Etter et serverproblem ble spillet lagt ut gratis i en periode, og straks etter, i løpet av 24 timer, ble det solgt over 25 000 spill. Spillet har blitt satt pris på for den frihet det gir spillerne og for dets dynamiske gameplay. En anmeldelse av alfaversjonen, skrevet av Scott Munro på Daily Record, beskrev spillet som "allerede noe enestående" og oppmuntret leserne til å kjøpe det. Jim Rossignol, fra "Rock, Paper, Shotgun", anbefalte også spillet. Den 17 september 2010 begynte "Penny Arcade" en serie komiske nyhetsposter om hvor avhengighetsfremkallende spillet er. Det australske dataspillshowet Good Game ga spillet 7.5 og 9 av 10 og priset spillets stimulering til kreativitet, men likte ikke at spillet savnet brukerveiledning. 12. Januar 2011 hadde 1 million spill blitt solgt. På litt over et år var tallet utvidet med 4 millioner (altså var 5 millioner spill solgt) Mobs. Alle computer-kontrollerte skapninger som ikke er spillere i Minecraft, kalles mobs. Mobs er en forkortelse av ordet "mobile" (på grunn av at skapningene beveger seg), og uttrykket er vanlig i andre liknende spill. Han har tre hoder, og en skjelettlignende torso. Han har ingen bain og han flyr. Han er ekstremt vanskelig og slå, utenom hvis du har bra enchantments. Han lages på samme måte som iron golem, Bare med soulsand og tre wither skeleton-hoder istedet for en. får en spesiell kattefarge når du temmer dem. Barbados' kvinnelandslag i fotball. Barbados' kvinnelandslag i fotball representerer Barbados i internasjonal fotball. Barbados debuterte i Gold Cup for første gang i 2006-mesterskapet. Deres opptreden ble kort, da de tapte sammenlagt med 0-1 mot Antigua og Barbuda. Barbados var ikke med på kvalifiseringen til OL i Beijing. De kom sterkere tilbake i 2010-mesterskapet, der de kvalifiserte seg til hovedrunden ved å slå Anguilla og Grenada i en miniturnering på Barbados. I andre runde møtte Barbados Trinidad og Tobago, Guyana og Saint Lucia. Barbados slo sistnevnte, men tapte for Guyana og Trinidad og Tobago. Det resulterte i en tredjeplass, og dermed kom ikke Barbados videre. Se også. CONCACAF Gold Cup for kvinner Liste over kvinnelandslag i fotball Gjendåp. Gjendåp er i kristen sammenheng en betegnelse på at en person som allerede er døpt, gjennomgår nok en dåp ved en senere anledning. Det hersker uenighet om hvorvidt barnedåp er en gyldig dåp. Det hersker imidlertid ingen uenighet om at troendes dåp i voksen alder er gyldig. Kontroversen i forbindelse med gjendåp synes fra et luthersk ståsted å dreie seg om at den som lar seg døpe om igjen, ved sin handling, erklærer at barnedåpen er ugyldig. Gandhari. Gāndhārī (devanagari: गांधारी) var et indoarisk språk og en nordvestlig avart av prākrit som ble talt i Gāndhāra. Liksom andre prākrit-språk, nedstammer det fra vedisk sanskrit og er nært beslektet med eldre indiske språk språk. Gāndhārī er kjent skrevet i skriftsystemet Kharoṣṭhī. Gāndhārī inneholder elementer fra språk som ikke er indoeuropeiske, såvel som fra dardiske språk og østlige iranske språk. Grenadas kvinnelandslag i fotball. Grenadas kvinnelandslag i fotball representerer Grenada i internasjonal fotball. I Gold Cups mesterskap i 2006. etter å ha kommet seg foran første hinder ved at Guyana trakk seg, endte Grenada i pulje med Trinidad og Tobago, Saint Vincent og Grenadinene og Dominica. Grenada spilte uavgjort mot Dominica, men tapte stygt mot de to andre motstanderne, og endte dermed sist. I kvalifiseringen til OL i Beijing endte Grenada i pulje med Trinidad og Tobago og Saint Vincent og Grenadinene igjen, i tillegg til Surinam. Surinam og Trinidad og Tobago ble for gode, om enn Grenada hadde redusert avstanden fra 0-10 til 06 på kort tid. Saint Vincent og Grenadinene greide Grenada imidlertid å slå, og dermed endte de på tredjeplass i gruppen. I 2010-mesterskapet gikk det imidlertid dårligere. De havnet i gruppe med Anguilla og Barbados i en miniturnering på Barbados, og tapte for begge. Se også. CONCACAF Gold Cup for kvinner Liste over kvinnelandslag i fotball Synne Myrebøe. Synne Antonette Myrebøe er født 10. november 1972 i Norge. Hun er en av Norges mest fremgangsrike modeller og hun hadde stor suksess i utlandet. Hun ble oppdaget av modellmamma Eivor Øvrebø som eier og driver et av Norges største modellbyråer, Team modellbyrå. Synne Myrebøe ble kåret til årets ansikt i bladet DET NYE i 1989. Senere samme år gikk hun som 16-åring helt til topps i Ford Super Model Of The Year 1989 i Los Angeles. Anette Stai vant den samme prisen i 1980, som den gang het Face Of The 80`s. Synne flyttet etter dette til New York. Hun er idag bosatt i Sverige med Thomas Myrebøe og de har to tvillinger, Nora og Senja. I 2007 studerte Synne Idehistorie ved Universitetet i Stockholm. CONtraband. "CONtraband" er et musikkalbum med Madcon, utgitt den 1. november 2010 og inneholder de to hitsinglene «Glow» og «Freaky Like Me». For albumet ble bandet nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen popgruppe. Velvalgte viser. "Velvalgte viser" er en samleplate med Alf Prøysen, utgitt i 1998. PedIT. PedIT er en norskutviklet læringsplattform LMS. PedIT er utviklet av Norsk Nettskole A/S i Volda. PedIT er en nettsideløsning for nettbasert læring, kommunikasjon og samarbeid. Opprinnelig ble PedIT utviklet for internt bruk i kursvirksomhet i Norsk Nettskole og i Globalskolen. I 2010 er PedIT i bruk i grunnskoler i om lag 40 kommuner. PedIT har funksjoner som kommer under betegnelsene Personal Learning Environment (PLE) og Learning Management Systems (LMS). I tillegg fungerer PedIT som hjemmesideløsning for skoler, klasser og personer. PedIT har en rekke funksjoner for tilpasset opplæring, blant annet gjennom individuell tildeling av arbeidsplaner og oppgaver. Fra 2009 opplyser leverandøren at de har en ny versjon som i større grad enn tidligere vektlegger sosial web. PedIT selges i Norge, Danmark, Tyskland, Nederland og Canada. Frankel. Frankel er en tannplate som stimuliserer munnen og kjeven på mennesker. Hyperaktiv underleppe kan reguleres av denne enheten. Julianne McNamara. Julianne Lyn McNamara (født 11. oktober 1965), amerikansk turner som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. McNamara ble olympisk mester i turn under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun kom på delt førsteplass sammen med Ma Yanhong fra Kina. I tillegg vant hun to sølvmedaljer. Hun kom på andre plass i frittstående bak Ecaterina Szabó fra Romania. Hun var også med på det amerikanske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp for damer bak Romania. De andre på laget var Pamela Bileck, Michelle Dusserre, Kathy Johnson, Mary Lou Retton og Tracee Talavera. Kathy Johnson. Kathy Johnson (født 13. september 1959), amerikansk turner som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Johnson vant en olympisk sølvmedalje i turn under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp for damer bak Romania. De andre på laget var Pamela Bileck, Michelle Dusserre, Julianne McNamara, Mary Lou Retton og Tracee Talavera. Hun kom på tredje plass i bom bak rumenske Simona Păuca og Ecaterina Szabó som kom på delt førsteplass. Tracee Talavera. Tracee Talavera (født 1. september 1966 i San Francisco), amerikansk turner som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Talavera vant en olympisk sølvmedalje i turn under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp for damer bak Romania. De andre på laget var Pamela Bileck, Michelle Dusserre, Julianne McNamara, Mary Lou Retton og Kathy Johnson. Pamela Bileck. Pamela Jean Bileck (født 1. desember 1968 i Pittsburgh i Pennsylvania), amerikansk turner som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Bileck vant en olympisk sølvmedalje i turn under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp for damer bak Romania. De andre på laget var Tracee Talavera, Michelle Dusserre, Julianne McNamara, Mary Lou Retton og Kathy Johnson. Michelle Dusserre. Michelle Dusserre-Farrell (født 26. desember 1968 i Long Beach), amerikansk turner som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Dusserre vant en olympisk sølvmedalje i turn under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp for damer bak Romania. De andre på laget var Tracee Talavera, Pamela Bileck, Julianne McNamara, Mary Lou Retton og Kathy Johnson. Max Delbrück. Max Ludwig Henning Delbrück (født 4. september 1906, død 9. mars 1981) var en tysk-amerikansk biofysiker og nobelprisvinner. Biografi. Delbrück blei født i Berlin, i det som den gang het det tyske rike. Faren Hans Delbrück var professor i historie ved universitetet i Berlin og hans mor var barnebarn av Justus von Liebig. Delbrück studerte astrofysikk, før han dreide i retning teoretisk fysikk, ved universitetet Göttingen. Etter å ha mottatt sin doktorgrad i 1930 reiste han til England, Danmark og Sveits. Han møtte Wolfgang Pauli og Niels Bohr, figurer som fikk han til å interessere seg for biologi. Delbrück dro tilbake til Berlin i 1932 som assistenten til Lise Meitner, som samarbeida med Otto Hahn. De bearbeida resultatene av forsøk på å bestråle uran med nøytroner. I løpet av denne perioden skreiv han noen avhandlinger. En av disse avhandlingene viste seg å bli et viktig bidrag i forsøk med spredning av gammastråler. Hans konklusjon viste seg å være rent teoretisk, ettersom det var umulig å gjennomføre på det tidspunktet. 20 år senere stadfesta Hans Bethe fenomenet og kalte det opp etter Delbrück. I 1937 flytta han til USA for å gi næring til sin interesse for biologi. Han blei forsker i biologiavdelingen ved Caltech, der han begynte å forske på genetikken til fruktflua Drosophila melanogaster. I sitt opphold her blei han kjent med bakterier og deres viruser. I 1939 var han medredaktør i ei avis kalt "The Growth of Bacteriophage". I 1941 gifta han seg med Mary Bruce. Han fikk fire barn med henne. Delbrücks bror Justus Delbrück, en advokat, hans søster Emmi Eonhoeffer og hans svogre Klaus Bonhoeffer og Dietrich Bonhoeffer var ansett som helter i den tyske motstandsbevegelsen. Klaus og Dietrich Bonhoeffer blei avretta i Nazi-Tysklands siste dager. Delbrück bodde i USA hele andre verdenskrig. Han underviste i fysikk ved Vanderbilt universitet i Nashville samtidig som han dreiv på med genetikk. I 1942 fant han og Salvador Luria fra universitetet i Indiana ut at bakteriers motstand mot virusinfeksjoner skyldes tilfeldig mutasjon, ikke tilpasning. Denne forskinga, kjent som Luria-Delbrück-eksperimentet, var også oppsiktsvekkende for bruken av matematikk for å forutse så mange resultater som mulig fra de forskjellige modellene. For dette arbeidet mottok de Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1969. Prisen delte han med Alfred Hershey. Samme år mottok han sammen med Salvador Luria "Louisa Gross Horwitz-prisen fra Universitetet i Columbia. I 1947 returnerte Delbrück til Caltech som professor i biologi. Her blei han til 1977. Fra 50-tallet av brukte Delbrück biofysiske metoder i stedet for genetikk når problem innen fysiologi skulle løses. Han oppretta institutt for molekylærgenetikk ved universitetet i Köln. Delbrück, en av pionerene innen moderne molekylærgenetikk, døde mandags kveld, 9. mars 1981 på Huntington Memorial Hospital i Pasadena, California. Han blei 74 år gammel. På denne tida var han Board of Trustees, professor i biologi emeritus ved California institutt for teknologi. Delbrück var en av de mest innflytelsesrike personene i bevegelsen av fysikkforskere som dreide mot biologi i løpet av 1900-tallet. Michael Carter. Michael D'Andrea Carter (født 29. oktober 1960 i Dallas i Texas), amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Carter vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han kom på andre plass i kulestøt for menn bak Alessandro Andrei fra Italia. Knuth Becker. Knuth Becker (født 21. januar 1891 i Hjørring, død 30. oktober 1974) var en dansk forfatter. Becker debuterte i 1916 med "Digte". Etter ytterligere tre diktsamlinger ga han ut romanserien om Kai Gøtsche: "Det daglige brød", "Verden venter", "Uroligt forår", "Når toget kører" og "Marianne". Mike Tully. Michael «Mike» Scott Tully (født 21. oktober 1956 i Long Beach i California), amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Tully vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Med et hopp på 5,65 meter kom han på andre plass i stavsprang for menn bak Pierre Quinon fra Frankrike som vant med høyden 5,75 meter. Julie Vollertsen. Julie Jo Vollertsen (født 1. mars 1959 i Syracuse i Nebraska), amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Vollertsen vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i volleyballturneringen for damer bak Kina. De beseiret Peru med 3-0 i semifinalen, men tapte finalen mot Kina med 0-3. Flo Hyman. Flora «Flo» Jean Hyman (født 31. juli 1954 i Inglewood i California, død 24. januar 1986 i Japan) var en amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Hyman vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i volleyballturneringen for damer bak Kina. De beseiret Peru med 3-0 i semifinalen men tapte finalen mot Kina med 0-3. Hyman døde under en volleyballkamp i Japan 1986 som følge av marfans syndrom. Hayley Westenra. Hayley Dee Westenra (født 10. april 1987) er en sanger (sopran) og låtskriver fra New Zealand. Hun er også UNICEF-ambassadør. Hennes første internasjonale album, "Pure", nådde førsteplassen i Storbritannias "UK Classical"-listene i 2003 og har solgt mer enn 2 millioner kopier over hele verden. "Pure" er den raskest solgte internasjonale debut til dags dato, og gjorde Westenra til en internasjonal stjerne allerede som 16-åring. I august 2006 ble hun med i irske musikkgruppen Celtic Woman og deltok på på deres CD og DVD kalt "Celtic Woman: A New Journey". Hun turnerte med gruppen på deres turne våren 2007. Hun er i tillegg med på Celtic Womans siste DVD, "The Greatest Journey: Essential Collection", som ble gitt ut i 2008. Hayley Westenra har sunget på flere ulike språk, som engelsk, maori, italiensk, irsk, tysk, japansk, walisisk og latin. Susan Woodstra. Susan «Sue» Jean Woodstra (født 21. mai 1957 i Colton i California), amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Woodstra vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i volleyballturneringen for damer bak Kina. De beseiret Peru med 3-0 i semifinalen, men tapte finalen mot Kina med 0-3. Emilio de' Cavalieri. Emilio de’ Cavalieri (* ca 1550 i Roma; † 11. mars 1602 samme sted) var en italiensk komponist, organist, diplomat, koreograf og danser fra overgangen mellom senrenessansen og tidlig barokk. Sammen med andre komponister fra Roma, Venezia og Firenze markerte Cavalieri begynnelsen på tidligbarokken med verk i den nye monodiske stilen, dvs en enkelt sangstemme med sparsomt generalbassakkompagnement. Hans "Rappresentazione di Anima, et di Corpo", uroppført 1600, regnes som det første oratorium. Liv. Cavalieri ble født inn i en aristokratisk og musikalsk familie fra Roma. Sannsynligvis fikk han her sin første musikalske undervisning. Fra 1578 til 1584 virket han som organist og musikkdirektør i Roma. I 1588 flyttet han til Firenze, der Ferdinando de' Medici ansatte ham som inspektør over sine kunstnere, musikere og håndverkere. Cavalieri bidro til utviklingen av intermessoet og samarbeidet i den forbindelse med Giovanni de' Bardi. Sannsynligvis ble Cavalieri påvirket av Bardis ideer. I 1590-årene komponerte Cavalieri, som fremdeles bodde i Firenze, enkelte pastoraler (i denne sammenhengen en forløper til operaen). I tillegg til sine musikalske embeter fungerte han som diplomat. Laurie Corbelli. Laurie Flachmeier Corbelli (født 28. januar 1957 i Detroit i Michigan), amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Corbelli vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i volleyballturneringen for damer bak Kina. De beseiret Peru med 3-0 i semifinalen men tapte finalen mot Kina med 0-3. Geon. Geon er et britisk selskap etablert i 2008 av Nigel Allan. Selskapet selger helsekost ved hjelp av nettverkssalg, også kalt multi-level marketing, og har flere tusen distributører internasjonalt. Nigel Allan har lang fartstid bak seg fra nettverksbransjen, og begynte som distributør for Herbalife i 1985. Det er i Geons slankeprodukt "Body line" som markedsføres som hovedprodukt. Dette menes å påvirke både kropp og sinn og derved ha stor effekt. Konseptet skal ha blitt innført til Norge av Haakon Grunnan som er en kjent personlighet i det norske nettverksmiljøet. Geon har måttet tåle kritikk for at mange av de norske distributørene har et overdrevet fokus på å verve stadig flere distributører og at inntektspotensialet er kraftig overdrevet. Dette til tross for at selskapet mener å ha en policy på å forhindre slik aggressiv markedsføring. Tim Hunt. Sir Richard Timothy "Tim" Hunt (født 19. februar 1943) er en engelsk biokjemiker som har spesialisert seg innen cellesyklusforskning og avansert kreftforskning. I 2001 ble han, sammen med to kolleger, tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin. Han er en utdannet ved University of Cambridge og er utnevnt til ridder av Dronningen av Storbritannia. Tidlig liv. Tim Hunt ble født den 19. februar 1943 i Neston, Cheshire nordvest i England. Hans far, Richard William Hunt var en britisk akademiker som foreleste i paleografi, og hans mor, Kit Rowland var datter av en trelastforhandler. Etter farens død i 1979 fikk Tim vite at faren hadde jobbet i Bush House, sannsynligvis med etterretning. Med farens nye stilling som "Keeper of the Western Manuscripts" i Bodleian Library måtte familien flytte til Oxfordshire. Tim Hunt begynte med undervisning i latin og inntil hans åtteårsdag var han en del av barneavdelingen på Oxford videregående skole ("high school"). Som videre skolegang fikk han mulighet til å gå på Dragon School, en del av Oxfordskole-komplekset hvor han gikk inntil han var 13 år. Det var her han fant interesse for biologi grunnet hans tyske lærer Gerd Sommerhoff. Som fjortenåring begynte han på privatskolen Magdalen College School hvor han utviklet videre stor interesse for kjemi og zoologi. Utdanning og karriere. Hunt begynte på Clare College ved universitetet i Cambridge i 1961 og startet studier innen naturvitenskapene. Tre år senere ble han uteksaminert og han begynte umiddelbart arbeider innen biokjemi ved instituttet for biokjemi på Cambridge under ledelse av Asher Korner. Her fikk han muligheten til å jobbe med forskere som Louis Reichardt og Tony Hunter. Med videre kontakt gjennom konferanser og laboratoriearbeid i både Hellas og New York fikk han videre anerkjennelse innen fagmiljøet. I 1968 ble han dr.philos. ved Cambridge, og han returnerte til videre forskning. Under forskningen hans sammen med flere andre oppdaget han at små mengder av glutathion hemmet proteinsyntesen i retikulocyttene, og at små mengder av RNA drepte hele syntesen. Han fortsatte disse arbeidene med Hunter og Richard Jackson på Cambridge. Etter flere år med forskning oppdaget gruppen minst to andre kjemiske avgjørende faktorer for syntesens utfall. I 1990 begynte han sin kreftforskning med stipend fra "Imperial Cancer Research Fund of UK London Research Institute". I 1991 ble han medlem av Royal Society og han fikk flere andre medlemskap innen akademiske miljøer de påfølgende årene. I 2001 ble han tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Leland Hartwell og Sir Paul Nurse for sin oppdagelse innen cellesuklusforskning. Han ble utnevnt til ridder i 2006 av Dronningen. Vadim Rozanov. Vadim Rozanov (russisk: Вадим Вадимович Розанов født 19. mars 1954 i Moskva i det daværende Sovjetunionen) – er en russisk diplomat og politiker. Biografi. Født 19. mars 1954 i Moskvai diplomatfamilie. Utdannelse: internasjonal økonomi (Institutt for internasjonale forbindelser (MGIMO) i Moskva) i 1976. I utenrikstjeneste fra 1976. Var stasjonert i Finland (1976–1980) og Norge (1984–1989 og fra 1992). Ministerråd ved Den Russiske Føderasjonens Ambassade fra 1994. Har skrevet flere artikler i russisk og norsk presse om ulike politiske spørsmål. Gift. 2001–2005 – generalkonsul ved Den Russiske Føderasjonens Konsulat i Åbo (Finland) Rozanov snakker engelsk, finsk og norsk. Furuheim (Lom). Furuheim er et småbruk i Lom kommune i Oppland. Den er kjent som et kunstnerhjem, ettersom maleren Gustav Wentzel (1859–1927) bodde her i årene 1919–1927. Wentzel besøkte første gang Lom i 1902, og vendte tilbake hit flere ganger før han i 1915 bosatte seg i bygda, først på plassen "Høgbrenna" sammen med sin eldste sønn Jørgen og hans familie. De kjøpte Furuheim i 1919. Wentzels eks-kone Kitty bodde på plassen Haukdalen, 2 kilometer unna. Huset er skildret i Kitty Wentzels selvbiografi "Mitt livs karusell" (1960). Huset eies i dag av familien. Det er av og til åpent for besøkende. Better Globe. Better Globe er et selskap etablert i 2006 av Rino Solberg og som var registrert i Storbritannia før de i 2008 etablerte Better Globe AS. Selskapet markedsfører seg selv både som en veldedighetsorganisasjon og et investeringsselskap. Ved å tegne medlemskap kan man i tillegg til å støtte utviklingsarbeid angivelig også kunne høste avkastning av sine bidrag. Ifølge medlemmers markedsføring av konseptet skal avkastningen stamme fra planting av trær. Det er Better Globe Forestry Ltd som forvalter trærne for Better Globe kundene i Kenya og Uganda. Better Globe ble opprettet etter at selskapet Green Planet ble avviklet. Totalt skal konseptet ha vervet 7000 medlemmer. I likhet med Green Planet har Better Globe fått krass kritikk fra magasinet "Bistandsaktuelt" for sin forvaltning av bistandsmidler. Eleanor Farjeon. Eleanor Farjeon (født 13. februar 1881 i London, død 5. juni 1965 i Hampstead) var en engelsk barnebokforfatter, journalist, skribent og salmedikter. Ettertiden husker henne best for salmen «Morning has broken», som fikk sin største utbredelse i Cat Stevens' versjon, og som finnes som «Nå er det morgen» i salmeboken "Salmer 1997". Av hennes bøker finnes på norsk bare "Anna-Maria og påfuglen og andre eventyr og fortellinger" (Damm, 1957). Det omfattende forfatterskapet omfatter ellers blant annet barneteater, historiske faktabøker og hovedverket "Martin Pippin in the Apple Orchard" (1921) og oppfølgeren "Martin Pippin in the Daisy Field" (1937). Hun var datter av forfatteren B.L. Farjeon, søster av komponisten Harry Farjeon og forfatterne Joseph Jefferson Farjeon ogHerbert Farjeon. Prisen Eleanor Farjeon Award utdeles årlig siden 1966, støttet av The Eleanor Farjeon Trust. Piratula hygrophila. "Piratula hygrophila" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De spinner ikke fangstnett og jakter vanligvis på bakken. De finnes nær vann. I 2011 fikk den nytt navn og ble flyttet til den nye slekten "Piratula". Utseende. Som voksne (imago) er de omtrent 6,5 mm lange (kroppens lengde). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Midt oppe på forkroppen finnes et mørkt gaffelformet merke, dette merket når helt frem til mellom øynene. Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Paula Weishoff. Paula Jo Weishoff (født 1. mai 1962 i Hollywood i California), amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles, 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Weishoff vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i volleyballturneringen for damer bak Kina. De beseiret Peru med 3-0 i semifinalen men tapte finalen mot Kina med 0-3. Fire år senere, under Sommer-OL 1992 i Barcelona, vant hun en bronsemedalje med det amerikanske damelaget i volleyball. De tapte semifinalen med 2-3 til Cuba og vant bronsefinalen over Brasil med 3-0. Kimberly Ruddins. Kimberly «Kim» Grace Ruddins (født 3. september 1963 i Los Angeles i California), amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Ruddins vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i volleyballturneringen for damer bak Kina. De beseiret Peru med 3-0 i semifinalen men tapte finalen mot Kina med 0-3. Piratula insularis. "Piratula insularis" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De spinner ikke fangstnett og jakter vanligvis på bakken. De finnes nær vann. I 2011 ble arten flyttet til den nye slekten "Piratula". Utseende. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Midt oppe på forkroppen finnes et mørkt gaffelformet merke, dette merket når helt frem til mellom øynene. Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Pirata piraticus. "Pirata piraticus" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De spinner ikke fangstnett og jakter vanligvis på bakken. De finnes nær vann. Utseende. Som voksne (imago) er hunnen opptil 9 mm, mens hannen er opptil 6,5 mm lang (kroppens lengde). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Midt oppe på forkroppen finnes et mørkt gaffelformet merke, dette merket når helt frem til mellom øynene. Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Levevis. "Pirata piraticus" finnes vanligvis nær vann, på myrer og våtmarker. Den går gjerne på vannoverflaten, men kan også «dykke» eller oppholde seg korte perioder under vann. Debbie Green. Debbie Green-Vargas (født 25. juni 1958), amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Green vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i volleyballturneringen for damer bak Kina. De beseiret Peru med 3-0 i semifinalen men tapte finalen mot Kina med 0-3. Pirata piscatorius. "Pirata piscatorius" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De spinner ikke fangstnett og jakter vanligvis på bakken. De finnes nær vann. Utseende. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Midt oppe på forkroppen finnes et mørkt gaffelformet merke, dette merket når helt frem til mellom øynene. Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Pirata uliginosus. "Pirata uliginosus" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De spinner ikke fangstnett og jakter vanligvis på bakken. De finnes nær vann. Utseende. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Midt oppe på forkroppen finnes et mørkt gaffelformet merke, dette merket når helt frem til mellom øynene. Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Prosa-Tristan. Prosa-Tristan er en tilpasning av middelalderfortellingen "Tristan og Isolde" til en lengre romanse i prosa og er den første som knyttet emnet fullstendig til legenden om kong Arthur. Det var også den første betydelige arthurianske prosasyklus som kom etter den meget populære framstillingen "Lancelot-Gral" («Vulgate-syklusen») og som påvirket særlige de senere delene av "Prosa-Tristan". I henhold til prologen var den første delen av boken (det vil si alt før materialet om den hellige gralen) tilskrevet den ellers helt ukjente Luce de Gat, og var antagelig påbegynt mellom 1230 og 1235. Verket ble utvidet og noe omarbeidet en gang etter 1240. I epilogen navngir den andre forfatteren seg selv som «Helie de Boron», og forsikrer at han er nevø av den første forfatteren av den arthurianske Gral-syklusen, poeten Robert de Boron. Denne forfatteren hevder, slik den siste forfatteren av "Roseromanen", å ha plukket opp fortellingen der hvor Luce sluttet å skrive. Hverken biografiene til de to forfatteren, eller påstanden om at de hadde oversatt verket fra en latinsk original, blitt tatt alvorlig av senere forskere. Synopsis. Den første delen av verket holder seg nært opptil den tradisjonelle fortellingen slik den er blitt fortalt på vers av forfattere som Béroul og Thomas d'Angleterre, men mange av episodene er omarbeidet eller endret fullstendig. Tristans foreldre er blitt gitt nye navn og bakgrunnshistorier, og den generelle tonen og stemningen er blitt «mer realistisk» enn de poetiske tekstene, skjønt det er øyeblikk hvor figurene synger. Tristans verge Governal tar ham med til Frankrike hvor han vokser opp ved hoffet til kong Pharamond. Han kommer senere til hoffet til sin onkel Marc, kongen av Cornwall, og han forsvarer landet mot den irske krigeren Morholt. Såret i kam reiser han til Irland hvor han ble leget av Iseult (Isolde), en kjent lege og samtidig Morholts niese, men han må flykte når irlenderne oppdaget at han har drept deres kriger. Han kom senere tilbake, i avsky, for å be om Iseult som brud for sin onkel. Da Tristan og Iseult ved et ulykkestilfelle drakk en trylledrikk, som egentlig var tilberedt for Iseult og Marc, blir de voldsomt forelsket. De går inn i en tragisk affære som ender med at Tristan ble forvist fra Cornwall og til hoffet til kong Hoel av Bretagne. Han gifter seg til sist med Hoels datter, noe forvirrende også hetende Iseult. Det er særlig etter dette punktet at den tradisjonelle fortellingen er stadig avbrutt av sidefortellinger av ulike figurer og episoder som sørger for å knytte legenden om kong Arthur inn i fortellingen. Særlig Tristans rivalisering med den sarasenske ridderen Palamedes er gitt betydelig oppmerksomhet. I den lange versjonen forlater Tristan Bretagne og kommer tilbake til sin første kjærlighet, og ser aldri sin ektefelle igjen, skjønt Kahedin, hans svoger, er hans faste følgesvenn. Tristan er hyppig sammenlignet med sin venn Lancelot både i våpen som i kjærlighet, og ved tider er de uvitende om det også engasjert i kamp med hverandre. Tristan ble selv en ridder av det runde bord ved å ta Morholts tomme sete og blir med i søkningen etter den hellige gral før han velger å bli værende hos Iseult ved Lancelots festning. Teksten som handler om letingen etter den hellige gral har vært et stridsemne. Isteden for å skrive en selvstendig tekst har forfatteren valgt å sette inn eller interpolere hele "Queste del Saint Graal" fra "Lancelot-Gral"-fortellingen. Resultatet av denne tekstkopieringen er at den underminerer ukrenkelighet av "Lancelot-Gral"-teksten i seg selv. Manuskriptet, som ikke inkluderer den delen av materialet med Gralen som opprettholder den tidligere versjonen med de elskedes død, mens de lengre versjonene lar Marc drepe Tristan mens han spiller på harpe for Iseult, kun for å se henne dø rett etterpå. Forskning. Før det ble utgitt moderne utgaver av "Prosa-Tristan" var litteraturforskere avhengig av en omfattende sammendrag og analyse av alle manuskriptene av Eilert Löseth fra 1890 (gjenutgitt i 1974). Av de moderne utgavene utgjør den lange versjonen to utgaver, en redigert av Renée L. Curtis og den andre ved Philippe Ménard. Curtis' utgave av et enkelt manuskript ("Carpentras 404") dekker Tristans slekt og den tradisjonelle legenden opp til Tristan ble gal. Imidlertid, den store mengden med manuskripter som eksisterer har ført til andre forskere har oppgitt å gjøre det som Curtis har gjort fram til Ménard kom opp med ideen å bruke flere grupper med forskere for å håndtere den beryktede manuskriptet "Vienna 2542" («Wien 2542»). Hans utgave følger Curtis, inkluderer Tristans deltagelse i søken etter den hellige gral og ender med Tristans og Iseults død og de første tegnene på Arthurs undergang. Richard Trachsler har arbeidet med en utgave av «fortsettelsen» av "Prosa-Tristan". Den kortere utgaven, som ikke inneholder delen med den hellige gral, er utgitt av Joël Blanchard i fem bind. Via deler av de større prosasyklusene, som dominerer all Arthur-litteratur etter begynnelsen av 1200-tallet, er originaliteten av "Prosa-Tristan" funnet i forfatterens bruk av lyriske dikt for å uttrykke figurenes håp, fortvilelse eller anger. Ulike bøker og artikler har studert det lyriske innholdet av "Prosa-Tristan" enten det er uttrykt som gåter i vers, brev i vers, spottesanger eller kjærlighetssanger. På denne måten har "Prosa-Tristan" fungert nesten som en musikal. Figurene som er plassert i ekstreme situasjoner bryter faktisk «ut i sang». Alt dette er betraktet som Tristans tradisjonelle forbindelse til poesi. "Prosa-Tristan" hadde en stor effekt og påvirkning på den påfølgende middelalderlitteraturen og i særdeleshet behandlingen av Arthurlegenden. Litterære figurer som Palamedes, Dinadan, og Lamorak, alle som opptrer for første gang i "Prosa-Tristan", oppnådde popularitet i senere verker. Den hedenske (muslimske) ridderen Palamedes lånte sitt navn til "Palamedes-romansen", et senere verk som utvidet episoder fra "Prosa-Tristan". Dette materialet er også bevart i "Samlingen til Rustichello da Pisa" og tallrike senere redigeringer på flere språk. "Prosa-Tristan" påvirket også "Post-Vulgate-syklusen", den neste større prosateksten av den arthurianske "mythos", og tjente som kilde for Thomas Malorys inkludering av Tristan i sitt verk "Le Morte d'Arthur". Rose Magers. Rose Mary Magers-Powell (født 25. juni 1960 i Big Spring i Texas), amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Magers vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i volleyballturneringen for damer bak Kina. De beseiret Peru med 3-0 i semifinalen, men tapte finalen mot Kina med 0-3. Hurra Hurra. "Hurra Hurra" er et musikkalbum med Lill-Babs, utgitt i 1973. Trochosa ruricola. "Trochosa ruricola" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De spinner ikke fangstnett og jakter vanligvis på bakken. Utbredelse. "Trochosa ruricola" er utbredt i Europa. Den finnes i Norge, men bare helt i sør. Utseende. Som voksne (imago) er hunnen opptil 14 mm, mens hannen er opptil 9 mm lang (kroppens lengde). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Midt oppe på forkroppen finnes et mørkt gaffelformet merke, dette merket når ikke helt frem til mellom øynene. Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. De tre norske artene i slekten "Trochosa" er svært lik hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier. Bare hanner kan bestemmes til art ut fra pedipalpenes siste ledd. Hos hunner kjennes ingen artstypiske karakterer, selv epigynet er likt hos de tre artene. Levevis. "Trochosa ruricola" foretrekker litt skygge. Den er nattaktiv om dagen holder den seg skjult under en stein eller en trerot. Trochosa spinipalpis. "Trochosa spinipalpis" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De spinner ikke fangstnett og jakter vanligvis på bakken. Utbredelse. "Trochosa spinipalpis" er utbredt i Europa. Den finnes i Norge, nord til Troms. Den er antakelig den sjeldneste av de tre norske Trochosa-artene. Utseende. Som voksne (imago) er hunnen opptil 11 mm, mens hannen er opptil 10 mm lang (kroppens lengde). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Midt oppe på forkroppen finnes et mørkt gaffelformet merke, dette merket når ikke helt frem til mellom øynene. Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. De tre norske artene i slekten "Trochosa" er svært lik hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier. Bare hanner kan bestemmes til art, ut fra pedipalpenes utseende. Det nest siste leddet skal ha noen artstypiske stive torner eller pigger. Hos hunner kjennes ingen artstypiske karakterer, selv epigynet er likt hos de tre artene. Levevis. "Trochosa spinipalpis" foretrekker litt skygge, gjerne der det er litt trær. I motsetning til de to andre Trochosa-artene i Norge er den funnet på fuktigere steder, som på myr, og tar seg gjerne en tur på vannoverflaten. Den er nattaktiv om dagen holder den seg skjult under en stein eller en trerot. På scen. "På scen" er et musikkalbum med Lill-Babs, utgitt i 1977. Trochosa terricola. "Trochosa terricola" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De spinner ikke fangstnett og jakter vanligvis på bakken. Den er en ganske vanlig norsk art. Utbredelse. "Trochosa terricola" er utbredt i Europa (?). Den finnes i Norge, nord til Nordland. Utseende. Som voksne (imago) er hunnen opptil 15 mm, mens hannen er opptil 10 mm lang (kroppens lengde). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Midt oppe på forkroppen finnes et mørkt gaffelformet merke, dette merket når ikke helt frem til mellom øynene. Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. De tre norske artene i slekten "Trochosa" er svært lik hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier. Bare hanner kan bestemmes til art ut fra pedipalpenes siste ledd. Hos hunner kjennes ingen artstypiske karakterer, selv epigynet er likt hos de tre artene. Levevis. "Trochosa terricola" finnes vanligvis i lysninger i skogen eller langs skogkanter. Den foretrekker litt skygge. Den er nattaktiv om dagen holder den seg skjult under en stein eller en trerot. Till mina vänner. "Till mina vänner" er et musikkalbum med Lill-Babs, utgitt i 1979. Xerolycosa miniata. "Xerolycosa miniata" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De spinner ikke fangstnett og jakter vanligvis på bakken. Utbredelse. "Xerolycosa miniata" er utbredt i Europa, østover i Asia, til Mongolia og nord i Kina. Den finnes i Norge. Utseende. Som voksne (imago) er hunnen opptil 7 mm, mens hannen er omtrent 5 mm lang (kroppens lengde). Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Xerolycosa nemoralis. "Xerolycosa nemoralis" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De spinner ikke fangstnett og jakter vanligvis på bakken. Utseende. "Xerolycosa nemoralis" er gråbrunt behåret over hele kroppen, bortsett fra forkroppen som er ganske lys og tett behåret, med to langsgående mørke, nesten svarte brede striper, det vil si at den har en markert og bred lys midtstripe. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Lill-Babs bästa. "Lill-Babs bästa" er et samlealbum med Lill-Babs, utgitt i 1988. Vardåsen (Enebakk). Vardåsen ligger sør-øst i Østmarka, nord for Kirkebygda i Enebakk. Toppen ligger 374 moh, og er høyeste punkt i Enebakk. Arild Dommersnes. Arild Dommersnes (født 1967) er en norsk jurist, han er mest kjent som aktor i NOKAS-saken sammen med Tor Christian Carlsen. Dommersnes ble utdannet cand. jur. ved Universitetet i Bergen i 1992 og har blant annet jobbet som dommerfullmektig ved Ryfylke herredsrett, før han i 1999 ble statsadvokat i Rogaland. I 2009 begynte han som advokat i Advokatfirmaet Schjødt sitt kontor i Stavanger. Operasjon Jordkreps 19. Et israelsk fly som ble brukt under operasjonen Operasjon Jordkreps 19 (hebraisk: מבצע ערצב-19‎, Mivtza Artzav Tsha-Esreh) var en av de største israelske militæroperasjonene under den første Libanon-krigen. Operasjonen ble gjennomført av Israels flyvåpen, og var hovedsakelig et angrep på de syriske sovjetisk-produserte SAM-missilene. Operasjonen markerte den første gangen i historien at et vestlig flyvåpen hadde lyktes i å ødelegge et helt nettverk av denne typen missiler, og var det største luftslaget siden Koreakrigen. Israels flyvåpen hadde siden Yom Kippur-krigen forsøkt å arbeide fram en måte å kjempe mot nettverk av SAM-missiler. Økende spenninger mellom Israel og Syria over Libanon eskalerte på begynnelsen av 1980-tallet og kulminerte i at Syria satte opp SAM-batterier i Bekaadalen i Libanon. Den 6. juni 1982 invaderte Israel Libanon for å kaste PLO ut av landet, og den tredje dagen av krigen bestemte den israelske ledelsen seg for å sette igang «Operasjon Jordkreps 19» etter harde kamper mellom syriske og israelske styrker. Slaget varte i omkring to timer, og på slutten av dagen hadde Israels flyvåpen ødelagt 17 av de 19 SAM-batteriene som var stasjonert i Bekaa-dalen og skutt ned 29 syriske fly uten å ha mistet et eneste fly selv. Dagen etterpå fortsatte Israel med å ta ut SAM-batterier som hadde sluppet unna gårsdagens angrep. Etter slaget begynte Syria å trekke seg tilbake fra krigen, og en amerikansk-meglet våpenhvile markerte slutten for Syrias involvering i krigen mot Israel i Libanon for denne runden. Israel okkuperte senere halve Libanon. Ragnar Granit. Ragnar Arthur Granit (født 30. oktober 1900 i Vanda, Finland, død 12. mars 1991 i Stockholm) var en finlandssvensk forsker innen fysiologi der hans største faglige interesse var nervesystemet. I 1967 vant han Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Haldan Keffer Hartline og George Wald. Granit ble uteksaminert fra Det medisinske fakultet på Helsingfors universitet i Finland. Under den andre verdenskrig ble Finland utsatt for angrep fra Sovjet under Vinterkrigen (1939–40). På grunn av dette flyktet Granit over til nabolandet Sverige for asyl i 1940. Her fikk han raskt svensk statsborgerskap som gjorde det mulig for han å jobbe med sin forskning uten konstant frykt for den finsk-sovjetiske konflikten. Krigen endte 1945 og Granit forble tro mot sitt land og han er beskrevet som en patriotisk skikkelse. Han hadde hus i både Finland og Sverige, men fikk professorat i nervefysiologi ved Karolinska Institutet i Solna i 1946. Dette gjorde at han oppholdt seg mye i Sverige, og professoratet beholdt han til han gitt av med pensjon i 1967. Samme året vant han sammen med to andre kolleger Nobelprisen. Han uttalte selv at prisen var halvt svensk og halvt finsk fortjeneste. Granit døde i den svenske hovedstaden som 90-åring. Stanley B. Prusiner. Stanley Ben Prusiner (født 28. mai 1942 i Des Moines, Iowa) er en amerikansk nevrolog og biokjemiker. Han er direktør for Institute for Neurodegenerative Diseases ved University of California, San Francisco (UCSF). Prusiner oppdaget prioner, en klasse smittsom selv-reproduserende patogener helt eller hovedsakelig bestående av protein. For denne forskningen fikk han Albert Lasker Award for Basic Medical Research i 1994 og Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1997. Prusiner vokste opp i Des Moines og Cincinnati i Ohio. Han tok Bachelor of Science i kjemi ved University of Pennsylvania og deretter utdanna han seg til lege ved samme universitet. Etter dette var han praktikant innen medisin ved University of California, San Francisco, før han flytta over til National Institutes of Health. Der studerte han glutaminaser i "E. coli" ved Earl Stadtmans laboratorium. Etter tre år ved NIH gikk han tilbake til UCSF for en praksisperiode i nevrologi. Da han i 1974 var ferdig med den ble han en del av staben til UCSF sin nevrologiavdeling. Etter dette har Prusiner hatt ulike jobber ved UCSF og UC Berkeley. Nobelprisen og akademia. Prusiner fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1997 for arbeidet med å foreslå en forklaring for årsaken til kugalskap ("bovin spongiform encephalopati") og den menneskelige formen av det, Creutzfeldt-Jakobs sykdom. I denne sammenhengen innførte han ordet "prion", som kommer fra de engelske orda "proteinaceous" og "infectious". Ordet angir en tidligere ikke beskrevet type infeksjon som kommer av at proteiner brettes feil. Prusiner ble valgt inn i National Academy of Science i 1992 og til styret av det i 2007. Han er også valgt inn i the American Academy of Arts and Sciences (1993), Royal Society (1996), American Philosophical Society (1998), Serbias vitenskaps- og kunstakademi (2003), og Institute of Medicine. Sune K. Bergström. Sune Karl Bergström (født 10. januar 1916 i Stockholm, Sverige, død 15. august 2004) var en svensk biokjemiker. I 1965 ble han valgt inn i det kongelige svenske vitenskapsakademiet, og i 1983 ble han akademiets formann. Han ble valgt inn i Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien i 1965. Bergström ble valgt inn i Nobelstiftelsens styre i Sverige i 1975. Samme året fikk han Louisa Gross Horwitz Prize fra Columbia University sammen med Bengt I. Samuelsson, som også var en av de to han delte Nobelprisen i fysiologi eller medisin med i 1982. Den tredje var John R. Vane. De fikk den for oppdagelser i forbindelse med prostaglandin og relaterte substanser. Bergström sine sønner er evolusjonsgenetikeren Svante Pääbo og forretningsmannen Rurik Bergström. Robert Alfonso. Robert Leodan Alfonso Acea (født 11. november 1986 i Havana) er en cubansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen super tungvekt. Alfonso har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Cuba under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Vjatsjeslav Hlazkov fra Ukraina i vektklassen super tungvekt. Alfonso vant gull i supertungvekt under de Panamerikanske leker 2007 i Rio de Janeiro i Brasil. Han vant finalen over Óscar Rivas fra Colombia. José Payares. José David Payares Julio (født 27. april 1986) er en venezuelansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen super tungvekt. Payares har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Venezuela under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Newfel Ouatah fra Algerie i vektklassen super tungvekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2007 i Chicago, USA der han kom til andre runde Payares vant sølv i tungvekt under de Panamerikanske leker 2007 i Rio de Janeiro i Brasil. Han tapte finalen til Osmay Acosta fra Cuba. Mohamed Amanissi. Mohamed Amanissi (født 29. juli 1981) er en marokkansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen super tungvekt. Amanissi har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Marokko under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Zhang Zhilei fra Kina i vektklassen super tungvekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2005 der han røk ut i første runde. Roger Guillemin. Roger Charles Louis Guillemin (født 11. januar 1924 i Dijon, Bourgogne, Frankrike) er en fransk lege og biolog. Han mottok den amerikanske National Medal of Science i 1976 og Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1977 for arbeidet med neurohormoner. Han delte prisen med Andrew Schally og Rosalyn Sussman Yalow. I 1949 var Guillemin ferdig utdanna som lege ved det medisinske fakultetet til Université de Lyon, og reiste til Montreal, Quebec i Canada. Der jobba han sammen med Hans Selye ved Institute of Experimental Medicine and Surgery ved Université de Montréal og i 1953 fikk han sin Ph.D. der. Han flytta til USA i 1953 for å jobbe ved Baylor College of Medicine i Houston, Texas. I 1965 ble han naturalisert amerikansk innborger, og i 1970 var han med på opprettelsen av Salk Institute i La Jolla i California. Han jobba ved Salk Institute frem til han gikk av med pensjon i 1989. Guillemin og Andrew V. Schally oppdaga TRH og GnRH i hvert sitt laboratorium. Sammen med andre nobelprisvinnere undertegnet Guillemin en petisjon som ba om tillatelse for at en delegasjon fra FN sin Committee on the Rights of the Children skulle besøke et tibetansk barn som ble holdt i husarrest i Kina fra 1995. Barnet var Gendhun Choekyi Nyima som den 14. Dalai Lama, Tenzin Gyatso hadde anvist som den 11. Panchen Lama. Daniel Beahan. Daniel Beahan (født 5. april 1984 i Bundaberg) er en australsk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen super tungvekt. Beahan har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Australia under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Ruslan Myrsatayev fra Kasakhstan i vektklassen super tungvekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2007 i Chicago, USA der han røyk ut i første runde. Norge under Sommer-OL 2012. Norge deltok under Sommer-OL 2012 som fant sted i London fra 27. juli til 12. august 2012. Kvinner. Reserve: Karoline Næss, Stabæk Håndball link=Padling under Sommer-OL 2012 Padling. Legend: S = Kvalifisert til semi-finale; FA = Kvalifisert til A-finale (medalje); FB = Kvalifisert til B-finale (ikke-medaljer) Marko Tomasović. Marko Tomasović (født 10. november 1981) er en kroatisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen super tungvekt. Tomasović har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Kroatia under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Roberto Cammarelle fra Italia i vektklassen super tungvekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2007 i Chicago, USA der han tapte i første runde mot David Price. Kubrat Pulev. Kubrat Pulev (født 4. mars 1981) er en bulgarsk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen super tungvekt. Pulev fikk sin olympiske debut da han representerte Bulgaria under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Óscar Rivas fra Colombia i vektklassen super tungvekt. Han har en bronsemedalje fra Bokse-VM 2005 i Kina. Blodveien (film). Blodveien er en norsk-jugoslavisk dramafilm i svart-hvitt fra 1955 som skildrer forholdene de jugoslaviske (de fleste serbere) slavearbeiderne og krigsfangene levde under i Nord-Norge i 1942 under andre verdenskrig da tyskerne ville ha bygget den såkalte Blodveien (i dag bl.a. en del av E6). To lokale norske kamerater og anleggsarbeidere, Ketil og Ivar, ble arbeidsledere på veien etter press fra tyskerne. De hadde i forkant vært med å bygge den lille konsentrasjonsleiren som fangene senere bebodde, uten å skjønne hva de var med på. De fikk sympati med fangene som de prøvde å hjelpe de i den grad det var mulig. Rømningsforsøk ble hevnet hardt ved at tyskerne skjøt medfanger etterpå. Tyskerne, med den sadistiske Schwarz i spissen, terroriserte og drepte fanger på måfå omtrent daglig. Ketils unge sønn Magnar kjedet seg hjemme på den lille fjellgarden og ville ut og bli noe. Han vervet seg for tyskerne og ble vakt på fangeleiren. Fangen Janko rømte fra leiren etter å ha blitt beskutt av den sadistiske Schwarz. Han fikk hjelp underveis etter den dramatiske flukten og var på vei over fjellet mot det frie Sverige da han ble tatt av Magnar og ført med gevær tilbake mot fangeleiren. Faren Ketil, som var ute for å hjelpe Janko, støtte på dem og det oppstod en konfrontasjon mellom far og sønn. Faren ville at alle tre skulle rømme til Sverige, men sønnen ville ikke. Etter et håndgemeng mellom faren og sønnen kom geværet mellom dem før det gikk av og såret sønnen dødelig. Filmen ender med at faren Ketil følger Janko til svenskegrensen og sier farvel med ordene «Frihet for mennesket». Islam Timurzijev. Islam Jakhjajevitsj Timurzijev, russisk Ислам Яхьяевич Тимурзиев (født 9. januar 1983 i Nazran) er en russisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen super tungvekt. Timurzijev fikk sin olympiske debut da han representerte Russland under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av David Price fra Storbritannia i vektklassen super tungvekt. Han deltok også i Verdensmesterskapet i 2007 i Chicago, USA der han tok bronsen. Onorede Ohwarieme. Onorede Ohwarieme (født 25. november 1987) er en nigeriansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen super tungvekt. Ohwarieme har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Nigeria under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i første runde av Jaroslavas Jakšto fra Litauen i vektklassen super tungvekt. Newfel Ouatah. Newfel Ouatah (født 8. november 1985 i Lyon, Frankrike) er en algerisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen super tungvekt. Ouatah har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Algerie under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i kvartfinalen av Vjatsjeslav Hlazkov fra Ukraina i vektklassen super tungvekt. Ruslan Myrsatajev. Ruslan Myrsatajev (født 7. mai 1985) er en kasakhstansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen super tungvekt. Myrsatayev har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Kina under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i kvartfinalen av Zhang Zhilei fra Kina i vektklassen super tungvekt. Óscar Rivas. Óscar Andrés Rivas Torres (født 6. juni 1987) er en colombiansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen super tungvekt. Rivas har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Colombia under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i kvartfinalen av Roberto Cammarelle fra Italia i vektklassen super tungvekt. Rivas vant sølv i supertungvekt under de Panamerikanske leker 2007 i Rio de Janeiro i Brasil. Han tapte finalen til Robert Alfonso fra Cuba. Jaroslavas Jakšto. Jaroslavas Jakšto (født 7. august 1980) er en litauisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen super tungvekt. Jakšto har ingen større internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Litauen under Sommer-OL 2008. Her ble han slått ut i kvartfinalen av David Price fra Storbritannia i vektklassen super tungvekt. Super tungvekt. Super-tungvekt betegner en vektklasse som brukes i amatørboksing. I amatørboksing er super-tungvekt i den tyngste vektklassen, som brukes for boksere over 91 kg. Klassen er over klassen over tungvekt. Vektklassen har stått på det olympiske programmet siden Sommer-OL 1984, der Tyrell Biggs ble mester. Regjerende olympisk mester fra Sommer-OL 2008 i Beijing er italieneren Roberto Cammarelle. Juninho Paulista. Osvaldo Giroldo Júnior (født 22. februar 1973 i Sao Paulo), bedre kjent som Juninho, eller Juninho Paulista, er en brasiliansk tidligere fotballspiller. I løpet av sin profesjonelle karriere spilte Juninho for de brasilianske klubbene São Paulo FC, Vasco da Gama, Palmeiras, CR Flamengo, og også den engelske klubben Middlesbrough F.C., den spanske klubben Atlético Madrid, Celtic F.C. i Skottland og Sydney FC i Australia. Juninho spilte også 50 fra 1995 til 2003, og vant VM i fotball 2002 og fikk bronsemedalje i Sommer-OL 1996. Bueskyting under Sommer-OL 2012. Bueskyting under Sommer-OL 2012 ble avholdt på Lord's Cricket Ground i London. Konkurransen ble avviklet i perioden 28. juli til 4. august 2012. I alt deltok 128 bueskytere i fire øvelser (individuelt og lag for menn og kvinner).. Sør-Korea ble besrte nasjon med tre gull- og en bronsemedalje. Meindert DeJong. Meindert DeJong (født 4. mars 1906 i Wierum, Friesland, Nederland, død 16. juli 1991 i Michigan, USA) var en nederlandsk-amerikansk barnebokforfatter. De Jongs familie emigerte til USA i 1914. Her gikk han på Calvin College, Grand Rapids, Michigan og på University of Chicago, som harn forlot før eksamen. Han hadde ulike jobber før han i 1938 utga sin første barnebok, på oppfordring fra en bibliotekar: "The Big Goose and the Little White Duck". Under annen verdenskrig tjenestegjorde han i Kina. Etter krigen giftet han seg, og bodde i Mexico og Nord-Carolina før han i sine siste år vendte hjem til Michigan. Seks av hans bøker er illustrert av Maurice Sendak. Av hans bøker er bare "Kinesergutten Tien Pao" ("The House of Sixty Fathers") oversatt til norsk (Cappelen, 1972). Norsk Skogfinsk Museum. Norsk Skogfinsk Museum (NSM) er et frittstående museum som ble etablert i Grue Finnskog i Hedmark i 2005 for å dokumentere historien og kulturen til skogfinner i Sør-Norge. I 2007 ble museet omdannet til en stiftelse. Museet ble da et konsolidert museum med fire avdelinger. Disse avdelingene er identisk med de fire stifterne av stiftelsen Norsk Skogfinsk Museum. Museumssamlingen omfatter 152 museumsbygninger, herunder finnetorp, rier, skolestuer, røykstuer og en røykbadstue som ifølge museet er den eneste kjente, bevarte røykbadstuen i Norge. I tillegg til bygninger og gjenstander, fotografier, bøker og dokumenter, inneholder samlingene til Norsk Skogfinsk Museum et skogfinsk lydarkiv med innsamlede eksempler på og intervjuer om skogfinske musikktradisjoner, blant annet såkalte runesanger. Deler av museets boksamling er til utlån for publikum i museets bibliotek, som er tilknyttet BIBSYS. Konfliktåret 1853. a> var det siste store sjøslaget med seilskip. Lost Love. "Lost Love" er den første singelen til Ann-Margret, det ble gitt ut i 1961. I Just Don't Understand. "I Just Don't Understand" er en singel med Ann-Margret, den ble gitt ut i 1961. Singelen er fra albumet "On the Way Up". Gimme Love. "Gimme Love" er en singel med Ann-Margret, den ble gitt ut i 1961. René Guillot. René Guillot (født 1900; død 26. mars 1969 i Paris) var en fransk forfatter av barnebøker og bøker for voksne. Han bodde store deler av sitt voksne liv i Fransk Vestafrika, og de fleste av bøkene hans henter stoff derfra. Etter studiene i realfag flyttet han til Senegal, hvor han i mer enn 20 år arbeidet som lærer. Flere av bøkene hans er filmet. I regi av Patrick Grandperret: "L'Enfant Lion" (1993) og "Le Maître des éléphants" (1995). I regi av Robert Vernay "Fort de la solitude" (1948), basert på en roman for voksne. På norsk finnes bøkene "Vakre dagar" (1962), "Grisjka og bjørnen hans" (1965) og "Grisjka og ulvene" (1966). What Am I Supposed to Do. "What Am I Supposed to Do" er en singel med Ann-Margret, den ble gitt ut i 1962. Singelen er fra albumet "On the Way Up". Jim Dandy. "Jim Dandy" er en singel med Ann-Margret, den ble gitt ut i 1962. Singelen er fra albumet "The Vivacious One". No More. "No More" er en singel med Ann-Margret, den ble gitt ut i 1963. Bye Bye Birdie. "Bye Bye Birdie" er en singel med Ann-Margret, den ble gitt ut i 1963. Singelen er fra filmen "Bye Bye Birdie". Hey, Little Star. "Hey, Little Star" er en singel med Ann-Margret, den ble gitt ut i 1963. Helseøkonomi. Helseøkonomi er et fagområde innen samfunnsøkonomi. Her søkes svar på hvordan man innen helseområdet best kan utnytte samfunnets begrensede ressurser. Økonomiske analyser av insentiver i helsetjenesten og økonomisk evaluering av intervensjoner i helsetjenesten er sentrale deler av helseøkonomifaget. Kenneth Arrow betraktes ofte som en grunnlegger av helseøkonomi som egen disiplin. Arrows artikkel fra 1963, «Uncertainty and the Welfare Economics of Medical Care», er en sentral referanse innen helseøkonomisk forskning. I Norge. Personer som benytter tittelen Helseøkonom kan ha ulik utdanningsbakgrunn, for eksempel fra Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, Norges Handelshøyskole eller Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen. I 1998 ble det ble etablert to forskjellige helseøkonomimiljøer i Norge: Helseøkonomi i Bergen (HEB) og Hero Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo, begge finansiert av Norges forskningsråd. Formålet med etableringen av de to miljøene var å forbedre kompetansen på helseøkonomiske problemstillinger i Norge. Fra året 2012 mottar de to helseøkonomimiljøene ingen rammefinansiering fra Norges forskningsråd. Someday Soon. "Someday Soon" er en singel med Ann-Margret, den ble gitt ut i 1964. What Did I Have That I Don't Have. "What Did I Have That I Don't Have" er en singel med Ann-Margret, den ble gitt ut i 1966. The Swinger. "The Swinger" er en singel med Ann-Margret, den ble gitt ut i 1966. Singelen er fra albumet "Songs from The Swinger and Other Swingin' Songs". Konfliktåret 1870. __NOTOC__ Hendelser. Den fransk-prøyssiske krig Ei snerten snelle. "Ei snerten snelle" er en single med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1963 og er skrevet av Vidar Sandbeck. Den lå 10 uker på VG-lista fra 7. august 1963 og nådde 5. plass. "Bli med ut og fisk" ("We're gonna jo fishin) er skrevet av Ted Atchison. Den norke teksten er skrevet av Egil Hagen. Den lå 2 uker på VG-lista fra 18. september 1963 og nådde 6. plass. Vålerenga Håndball. Vålerenga Håndball spiller i 1. divison i håndball og er en del av Vålerengens Idrettsforening. Laget rykket på to år fra 2008 til 2010 opp fra 2. divisjon til eliteserien, men rykket ned igjen etter én sesong etter to uavgjorte kamper og bare to poeng. Tjomsland. Tjomsland er et lite sted i Lindesnes kommune i Vest-Agder, nærmere bestemt på Vigmostads østhei. Fra 1910 og fram til 1964 var Tjomsland en del av Vigmostad kommune. Etter det ble Tjomsland med i Lindesnes kommune. Stedet er kjent for skiproduksjon og Tjomslandsski ble solgt rundt i hele landet. Produksjonen ble lagt ned på 1950-tallet og idag er bygningen under oppussing for å bli bevart for fremtiden. Tjomsland har 11 faste innbyggere per 19. oktober 2010. Stedet har imidlertid flere fritidsboliger. Gi meg en cowboy til mann. "Gi meg en cowboy til mann" ("Ich will'nen Cowboy als Mann) er en single med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1963 og er skrevet av Rudi Lindt og Peter Stroem. Den norske teksten er skrevet av Ingebjørg Sem. Den lå 15 uker på VG-lista fra 25. september 1963 og nådde 6. plass. Singlelen ble også tildelt Den Norske Sølvplaten 1964. "Mitsou" ("Mitsou) er skrevet av Christian Bruhn og Georg Buschor. Den norke teksten er skrevet av Jørg-Fr. Ellertsen. Historisk Tidsskrift (Danmark). "Historisk Tidsskrift" er et dansk tidsskrift for historisk forskning og ble stiftet av Christian Molbech i 1840. For tiden (2010) kommer det ut to hefter i året. Christian Molbech var første redaktør av tidsskriftet. Årganger av tidsskriftet som er eldre enn 10 år er lagt ut på det Kongelige Biblioteks portal tidsskrift.dk. Jeg går på skole. "Jeg går på skole" ("On top of the old Smokie) er en single med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1964. Den norske teksten er skrevet av Pirre P. Den lå 9 uker på VG-lista fra 29. januar 1964 og nådde 3. plass. La meg være ung (singel). "La meg være ung" er en singel med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1964 og er skrevet av Arne Bendiksen. Tredjeplass i Melodi Grand Prix 1964. Den lå 15 uker på VG-lista fra 25. mars 1964 og lå 5 uker på førsteplass. Singelen ble tildelt Den Norske Sølvplate 1964. Wenche ble akkompagnert av Egil Monn-Iversens orkester. "Kan jeg tro ditt løfte" ("Catfish John) er skrevet av Bob MacDill. Den norske teksten er skrevet av Arne Bendiksen. Christian Molbech. Christian Molbech. Etter en tegning av A. Jensen. Christian Molbech (født 8. oktober 1783, død 23. juni 1857) var en dansk historiker, litteraturhistoriker og utgiver av historiske skrifter. Molbech vokste opp i Sorø og ble i 1802 student fra Sorø Akademi. I 1804 ble han ansatt ved Det Kongelige Bibliotek og fikk derfor ikke en formell utdannelse. I 1829 etterfulgte han Knud Lyne Rahbek som professor i litteraturvitenskap. Molbech var direktør for Det Kongelige Teater 1830–1842. I 1839 var han med på å grunnlegge Den danske historiske Forening og han ble dermed den første redaktøren av "Historisk Tidsskrift". Som forfatter var Molbech svært produktiv og av hans utgivelser kan nevnes "Ditmarskerkrigen", "Dansk Ordbog" og "Dansk Dialektlexikon". Dessuten utga han "Historiske Aarbøger til Oplysning og Veiledning i Nordens, særdeles Danmarks Historie I-III", som var ment som håndbøker for historikere og var med på å starte arbeidet med kronologien i dansk historie. Som kritiker var han beryktet i samtiden på grunn av flengende kritikk av bl.a. H.C. Andersen og B.S. Ingemann. Han var far til oversetteren Chr.K.F. Molbech. Alfred Sørbø. Alfred Sørbø (født 9. mai 1956) er forbundsleder i Akademikerforbundet. Han ble i april 2010 gjenvalgt for tre nye år og er i sin femte valgperiode som forbundets leder. Som politisk leder i Akademikerforbundet, er han representert i styret i Unio, som er landets nest største hovedorganisasjon på arbeidstakersiden. Sørbø er også medlem av Unios forhandlingsutvalg for kommunal sektor. Alfred Sørbø er bosatt i Karmøy kommune. Institutt for psykologi. Institutt for psykologi (IPS) er et av de største instituttene ved Universitetet i Tromsø, og tilbyr undervisning innenfor mange sentrale og spennende tema i psykologiens fagfelt. IPS har ansvar for 4 studieprogram innenfor psykologi: Årsstudium, bachelorprogram, masterprogram og profesjonsstudium. I tillegg har IPS et eget PhD-program. Instituttet har ansvar for ca. 600 studenter fordelt på disse 4 studieprogrammene. Instituttleder er professor Magne Arve Flaten. Hammerverk-konflikten. Hammerverk-konflikten var en arbeidskonflikt ved Norsk Hammerverk A/S («No-Ha») i Stavanger, utløst av en usaklig oppsigelse i mars 1975, da Geir Sundet mistet jobben på den siste dagen i prøvetida si. Oppsigelsen førte til en spontan sit-down-aksjon. Konflikten havnet i rettsapparatet, og gikk til slutt helt til Høyesterett. Selve oppsigelsen ble til slutt kjent ulovlig, men de som hadde deltatt i streiken fikk ikke medhold. Arbeidsmiljølovens nye bestemmelser om et visst oppsigelsesvern i prøvetida hadde trådt i kraft rett før oppsigelsessaken, og saken ble en prøvesten for den nye lovbestemmelsen. Oppsigelsen. Geir Sundet hadde tidligere hatt en kort sommerjobb ved No-Ha. Han fikk jobb der igjen på nyåret 1975, i første omgang bare for en fem ukers periode. Usikkerheten gjorde at han søkte – og fikk – jobb på en annen bedrift. Denne jobben sa han imidlertid fra seg da utsiktene på No-Ha bedret seg og han fikk fast jobb der. Prøvetiden på No-Ha var tre måneder, regnet fra 2. januar. Han jobbet på avfettingsanlegget på bedriften, og hadde bare fått positive tilbakemeldinger på arbeidet sitt fram til han fikk oppsigelsen siste dag før påskeferien – én time og én dag før prøvetiden utløp. Første dag etter påske, tirsdag 1. april, ble oppsigelsessaken tatt opp. På morgenen ble det holdt møte med driftsingeniør, arbeidsformann og tillitsmenn. Fra bedriftens side ble det sagt at man ikke hadde noe å utsette på Sundets arbeidsforhold, men at han ikke «passet inn» ved No-Ha – at han på lenger sikt kunne være til skade for miljøet. Sit-down-streiken. Arbeiderne mente det åpenbart lå utenforliggende årsaker bak oppsigelsen, og klokka 10.00 var sit-down-aksjonen på sveise- og lakkeringsavdelingen et faktum. Verken Sundet eller de streikende kunne hente støtte hos klubben. Klubbformann Johan Qvanvik mente den lokale husavtalen gjorde det umulig å engasjere seg i oppsigelsessaken. I avtalen het det nemlig om vilkårene i prøvetiden: «Det er bedriftens vurdering som legges til grunn ved eventuell oppsigelse og klubben skal ikke blande seg inn i dette forhold.» På dette punktet praktiserte altså klubben en husavtale som ga dårligere vilkår enn det norske lovverket. Fredag 4. april lå det an til opptrapping av streiken. Arbeiderne på plateavdelingen hadde gått til sit-down, og monteringsavdelingen ville gjøre det samme. Nå reagerte bedriftsledelsen raskt. Det ble innkalt til allmannamøte, der de streikende ved Sundets avdeling ble nektet adgang. På møtet var bedriftsledelse og klubbformann samstemt. De mente sterke krefter var i sving for å skape splid og misnøye på No-Ha. Det blir holdt klubbmøte i etterkant, og sympatistreikene på de andre avdelingene ble avblåst. Mandag 7. april ble de streikende stilt overfor et ultimatum: Gjenoppta arbeidet straks, eller miste jobben. Det førte til forvirring, og 15 mann forlot først arbeidsplassen, da de mente de hadde fått sparken. Per telefon fikk de beskjed om at de likevel ikke kunne anse seg oppsagt. De vendte tilbake og fortsatte aksjonen på arbeidsplassen. Dette var lenge før mobiltelefonenes tid, og for å isolere arbeiderne klippet ledelsen nå regelrett av telefonledningen til avdelingen deres. Da de streikende nektet å gjenoppta arbeidet fikk de skriftlige oppsigelser. Samtidig ble det lagt press på de enkelte. De fleste opplevde å bli oppsøkt privat av disponent eller direktør. Noen av de streikende bøyde til slutt av og gikk tilbake til jobb, – men åtte mann ville ikke gi seg. Fagbevegelsens rolle. Hammerverksaken vekket fra første stund strid innen fagbevegelsen. Dels kom dette av klubbledelsens opptreden og forholdet til avtaleverket. Uten klubben i ryggen mente arbeiderne at de ikke hadde andre muligheter enn direkte streik. Dels kom dette av de politiske motsetningene i fagbevegelsen på denne tiden, der den sosialdemokratisk dominerte ledelsen var på vakt mot «ville streiker» og AKP-innflytelse. I denne saken mente man Sundet hadde AKP-tilknytning. Innad i klubben ved No-Ha sto de streikende og klubbformann steilt mot hverandre. På første klubbmøte om saken forlot de streikende møtet i protest, da de ble nektet å redegjøre for sin sak. «Vår største feil», oppsummerte de senere. En etterfølgende avstemming viste nemlig at de med sine stemmer ville hatt flertall for sin sak. På senere møte sikret klubbledelsen seg flertall for sitt syn. Innen Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund sto den lokale Stavanger Jern og Metall avdeling 25 mot forbundet sentralt. Lokalavdelingen støttet de streikende, mens forbundets nestformann Lars Skytøen dro til No-Ha og oppfordret de streikende til å avbryte aksjonen. Uenighetene førte til at det på andre arbeidsplasser både ble foreslått støtte til de streikende og støtte til klubbformannen. Siden Hammerverksaken utviklet seg til å bli en prøvestein både for oppsigelsesvernet og streikeretten, førte den til en bred støttebevegelse. Alt i alt fikk de streikende nærmere 500 støtteerklæringer fra faglige, politiske og andre organisasjoner. Det ble også samlet inn økonomisk støtte, ikke minst fra det store nettet av streikestøttekomiteer over hele landet. Saken for retten. Etter at de ni arbeiderne hadde gått arbeidsløse i over en måned sa forbundet seg villig til å gå til rettssak for Sundet. Men for de andre åtte ville ikke forbundet reise sak. Derfor bestemte de ni seg nå til å ta ut felles rett. Det tok mer enn to og et halvt år før Hammerverk-saken ble avgjort i rettsapparatet. I desember 1975 ga byrettens flertall bedriften medhold på alle punkter. Retten mente det var nok at bedriften påsto oppsigelsen hadde arbeidsmessige årsaker. Mindretallet i retten – en industriarbeider – mente oppsigelsen var usaklig og ulovlig. Lagmannsretten kom i oktober 1976 til samme konklusjon som byretten. Først i Høyesterett ett år seinere ble oppsigelsen av Sundet kjent ulovlig. Der fikk han 25 000 kroner i erstatning, og bedriften ble dømt til å betale alle saksomkostningene. Sundet fikk imidlertid ikke jobben tilbake. Og selv om oppsigelsen ble kjent ulovlig, fikk ikke de streikende medhold. Siden de hadde nektet å gjenoppta arbeidet mente retten de hadde misligholdt arbeidskontraktene, og konkluderte med at bedriften hadde rett til å sparke de åtte arbeiderne. Ingeniøren. "Ingeniøren" er et dansk fagblad som skriver om ingeniør-relevante emner i bred forstand. Det har et opplag på omkring. Mange danske ingeniører får "Ingeniøren" tilsendt hver fredag gjennom deres medlemskap i Ingeniørforeningen i Danmark, som også eier "Ingeniøren". ing.dk. "Ingeniøren" har et nettsted som ved starten i desember 1994 var et av de første danske nettsteder. Foruten artikler inneholder det debattforum og jobbannonser. I 2006 begynte Ingeniøren å satse mye på blogger som en viktig del av ing.dk. Disse bloggene behandler emner som naturvitenskap, teknikk, software, romfart, biler og energi. Samtidig ble it-delen utskilt i sitt eget blad Version 2 med tilhørende hjemmeside og blogs. I juni 2007 ble hele nettstedet modernisert med nytt CMS-system og layout. Knattspyrnudeild UMFG. Knattspyrnudeild UMFG, vanligvis kjent som Grindavík, er en islandsk fotballklubb som er en del av idrettslaget Ungmennafélag Grindavíkur og kommer fra Grindavík på Island. Klubben spiller i Pepsi deildin, som er øverste nivå på Island. Liste over nobelprisvinnere i fysiologi eller medisin. Listen over nobelprisen i fysiologi eller medisin er en kronologisk liste over mottakere av nobelprisen i fysiologi eller medisin fra 1901 og frem til i dag. Prisen blir utdelt årlig av det svenske Karolinska Institutet til forskere og leger som arbeider eller har arbeidet med ulike felt innen fysiologi eller medisin. Prisen er en av fem priser utdelt av Nobelstiftelsen etter ønske fra testamentet til Alfred Nobel. Prisen kalles ofte bare nobelprisen i medisin, men Nobel presiserte at prisen skulle tildeles bidrag innen "fysiologi eller medisin" i sitt testamente. Dermed kan prisen tildeles personer innen svært varierende fagfelt. Den første prisen ble tildelt tyske Emil Adolf von Behring i 1901. Alle mottakere av prisen tildeles en medalje, et diplom og en pengesum (hvilket har variert gjennom årene). I 1901 mottok von Behring en pengesum på 150,782 svenske kroner (SEK), som i 2008 ville tilsvart over 7,7 millioner svenske kronger. I 2008 mottok prisvinnerne Harald zur Hausen, Françoise Barré-Sinoussi og Luc Montagnier en sum på 10,000,000 svenske kroner (ca. 8,775,000 norske kroner). Prisen blir utdelt i Stockholm på den årlige seremonien den 10. desember, den samme datoen som Nobels død. Prisen er utdelt til personer innen ulike fagfelt og frem til 2009 har 8 priser blitt tildelt for bidrag innen signaltransduksjon av G-proteiner, 13 priser er tildelt personer som har bidratt eksepsjonelt innen nevrovitenskap og videre 13 har blitt tildelt prisen for sine bidrag innen metabolisme. Prisen har en gang ikke blitt tildelt ved seremonien. Dette skjedde da Gerhard Domagk i 1939 ikke fikk lov til å motta prisen av sin tyske regjering. Han mottok senere medaljen og diplomet, men ikke pengepremien. Totalt har 198 personer mottatt prisen, derav 10 kvinner: Gerty Cori (1947), Rosalyn Yalow (1977), Barbara McClintock (1983), Rita Levi-Montalcini (1986), Gertrude B. Elion (1988), Christiane Nüsslein-Volhard (1995), Linda B. Buck (2004), Françoise Barré-Sinoussi (2008), Elizabeth H. Blackburn (2009) og Carol W. Greider (2009). Grunnet de to verdenskrigene og andre årsaker, har prisen ikke blitt utdelt ved ni anledninger (henholdsvis i 1915–1918, 1921, 1925 og 1940–1942). Referanser. Nobelprisvinnere i fysiologi eller medisin Institutt for helse- og omsorgsfag UiT. Institutt for helse- og omsorgsfag UiT (forkortet IHO) er et institutt under Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø. Det ligger på universitetsområdet i Breivika i Medisin- og helsefagbygget (MH-bygget). Instituttet har også desentraliserte utdanninger på Finnsnes, Bardufoss, Nordreisa og Skjervøy. Totalt har Institutt for helse- og omsorgsfag ca. 1000 studenter og 100 ansatte. Institutt for helse- og omsorgsfag tilbyr en rekke helsefaglige utdanninger på grunn- og videreutdanningsnivå samt masterstudier. De 3-årige grunnutdanningene fører frem til bachelorgrad som igjen kvalifiserer for opptak til videreutdanninger og masterstudier. Senter for omsorgsforskning er knyttet til Institutt for helse- og omsorgsfag. Instituttleder er førsteamanuensis Hans Ketil Normann. Institutt for klinisk odontologi (UiT). Institutt for klinisk odontologi er et av sju institutter ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø Instituttet tilbyr studier utdanning til tannlege og tannpleier. Det første 13 tannlegestudentene startet sine studier høsten 2004 og 11 kandidater fullførte studiene våren 2009. Kullene har økt gradvis til opptak av 40 studenter pr år fra og med 2007. I samarbeid med Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) tilbyr Institutt for klinisk odontologi også spesialistutdanning innen kjeveortopedi og klinisk odontologi. Forskning. Odontologisk forskning er bygget opp rundt biologisk, samfunnsodontologisk og klinisk praksisnær forskning. Instituttet forsker på samfunnsodontologi rettet mot oppgavene innenfor offentlig tannhelsetjeneste (risikopasienter, minoriteter, nordregionsforskning). IKO har en forskergruppe "Klinisk odontologi" ledet av Jan Bergdahl. Instituttleder er professor Harald Eriksen. Tekniske og allmenne fag. Tekniske og allmenne fag (TAF) er et tilbud innen videregående opplæring bestående av et 4-årig program fører til både generell studiekompetanse og eit fagbrev på 4 år. Opplæringen skjer i en kombinasjon med teoretisk opplæring ved skolen og praktisk lærlingpraksis skjer ved en av bedriftene skolen samarbeider med. Utdanningsløpet TAF ble opprettet under Reform 94, og tilbys ved et utvalg videregående skoler i hele landet. Elevene søker seg til tilbudet direkte fra 10. trinn i forbindelse med opptaket til videregåande opplæring. Eleven inngår en avtale med en av skolens samarbeidsbedrifter og binder seg for fire år. Det kreves at eleven har minst karakteren fire matematikk og naturfag for å være kvalifisert. De to første årene er det ikke uvanlig at eleven mottar noe lønn for arbeidsperiodene. Det to siste årene får elevene lærlingstatus, og lønn deretter, også i de periodene de er på skole. Det er mulig å krysse til ordinær lærekontrakt etter to år. Bakgrunnen for etableringen av TAF var å legge til rette for at "skoleflinke" elever i økt grad skulle velge arbeid innen fag- og yrkesfagene. Tilbudet er spesielt rettet mot ingeniørutdanning, mens et TAF-løp innen helse-og sosialfag kvalifiserer for høgskole og universitetsstudier innen medisin. Knarvik videregående skole var den første skolen som allerede i 1992 prøvde ut TAF innen studieretningen mekaniske fag. Stavanger helikopterplass, Universitetssykehuset. Stavanger helikopterplass, Universitetssykehuset er en helikopterplass som ligger ved Stavanger Universitetssjukehus i Rogaland fylke. James Krüss. Denne barneskolen i Berlin har navn etter forfatteren James Krüss (født 31. mai 1926 på Helgoland, død 2. august 1997 på Gran Canaria), var en tysk poet og barnebokforfatter. Krüss var utdannet lærer, men praktiserte aldri yrket. Han utga sin første bok, "Der goldene Faden", i 1946. 1948 flyttet han til Reinbek og grunnla tidsskriftet "Helgoland" som eksisterte fram til 1956. Han skrev sitt første radiohørespill for barn i 1956, og sin første barnebok samme år: "Der Leuchtturm auf den Hummerklippen". Han ble landskjent da han i 1960 leste fra "Mein Urgroßvater und ich" på tv, og boken fikk Deutscher Jugendliteraturpreis samme år. Han mottok den samme prisen i 1964 for "3 x 3 an einem Tag" og dessuten mottok han H.C. Andersen-medaljen for 1968. På norsk finnes bøkene "Tre ganger tre: en billedbok for alle som kan telle til tre", med diktene oversatt av Alf Prøysen (Cappelen, 1963) og "Ola Neselang", fritt gjendiktet av Arnljot Eggen (Altera, 1991). Institutt for samfunnsmedisin. Institutt for samfunnsmedisin (ISM) er en del av Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø. Samfunnsmedisin er studier av sammenhengen mellom folks helse og samfunnet forøvrig. Det fokuseres også særlig på distriktsmedisin og på en bred epidemiologisk forskningsaktivitet. Instituttleder er professor Bjørn Straume. Forskning. Blant instituttets prosjekter er Tromsøundersøkelsen og Kvinner og kreft-undersøkelsen. Robert Palmer. Robert Palmer, født Alan Robert Palmer i Yorkshire, England (19. januar 1949 – 26. september 2003) var en britisk musiker som på midten av 1980-tallet oppnådde stor popularitet bl.a. takket være musikkvideoer på tv-stasjonen MTV. Palmer døde i Paris av et hjerteinfarkt, 54 år gammel. Robert Palmer fikk i sin karriere en rekke hits, bl.a. "Addicted to Love" og "Some Guys have all the Luck". Ved siden av sin solokarriere dannet han sammen med medlemmer av Duran Duran også gruppen Power Station. Trikotillomani. Trikotillomani, også kalt tvangspreget hårnapping, er en lidelse som kjennetegnes ved manglende kontroll av impulsen til å nappe ut hår, noe som kan føre til merkbart hårtap. Trikotillomani regnes som en tilstand hvor en mangler impulskontroll, på lik linje med pyromani, kleptomani og spilleavhengighet. Ifølge Norsk Helseinformatikk regner man med at det er mellom 5 og 10 millioner mennesker som lider av trikotillomani i USA alene. En studie blant studenter i USA viste at ca 2%, eller 1 av 50, kan sies å ha diagnosen. Den gjennomsnittelige hårnapperen er 12 år når hun begynner, men alder ned til ett år og opp til 70 år er også registrert. Norske tall finnes ikke. Robert Weaver. Robert «Bobby» Brooks Weaver (født 29. desember 1958), amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Weaver ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant den letteste vektklassen, papirvekt opp til 48 kg, i fristil. I finalen beseiret han Takashi Irie fra Japan. Randy Lewis. Randy Lewis (født 29. desember 1958), amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Lewis ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant vektklassen, fjærvekt opp til 62 kg, i fristil. I finalen beseiret han Kosei Akaishi fra Japan. David Schultz. David Leslie Schultz (født 6. juni 1959 i Palo Alto i California, død 26. januar 1996) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Schultz ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant vektklassen, weltervekt opp til 74 kg, i fristil. I finalen beseiret han Martin Knosp fra Vest-Tyskland. Han ble verdensmester i bryting 1983 i Kiev, fristil weltervekt. Han var bror til Mark Schultz som også ble olympisk mester i bryting fristil under Sommer-OL 1984 i Los Angeles Mark Schultz. Mark Philip Schultz (født 26. oktober 1960 i Palo Alto i California), amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Schultz ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant vektklassen, mellomvekt opp til 82 kg, i fristil. I finalen beseiret han Hideyuki Nagashima fra Japan. Han var bror til David Schultz som også ble olympisk mester i bryting fristil under Sommer-OL 1984 i Los Angeles Slaget ved Deorham. Slaget ved Deorham eller "Dyrham" ble utkjempet i 577 mellom vestsaksere under Ceawlin og Cuthwine på den ene siden, og britonere fra West Country på den andre siden. Stedet for slaget, "Deorham", er vanligvis blitt identifisert med Dyrham i South Gloucestershire. Slaget var en betydelig seier for vestsakserne som med den erobret tre betydningsfulle byer Glevum (Gloucester), Corinium (Cirencester) og Aquae Sulis (Bath). Slaget er utelukkende kjent fra "Den angelsaksiske krønike", som gir få detaljer, men det er antatt å ha vært en betydelig hendelse. Framstilling. Oppslaget for året 577 i "Den angelsaksiske krønike" har nedtegnet at for dette året kjempet kong Ceawlin av Wessex og hans unge sønn Cuthwine mot britonere fra West Country på «det sted som er kalt for [Deorham]». Dette stedet er generelt blitt oppfattet som Dyrham i hva som i dag er South Gloucestershire ved en bratt skrent kalt Cotswolds noen få km nord for Bath. Vestsakserne vant en seier denne dagen og tre konger fra britonerne, hvis navn er oppgitt som Commail, Condida, og Farinmail, ble drept. Som et resultat av slaget tok vestsakserne tre viktige byer, Glevum (Gloucester), Corinium (Cirencester) og Aquae Sulis (Bath), noe som representerte et betydelig område av Gloucestershire og Somerset. Antatt strategi og taktikk. Historikere, som eksempelvis William St. Clair-Baddeley i 1929, har konkludert at vestsakserne kan ha kommet med et overraskende angrep på stedet ved Hinton Hill ettersom de kontrollerte dalen Avon og forstyrret kommunikasjonene nord og sør mellom de romano-britiske nabobyene Gloucester og Cirencester. Straks vestsakserne hadde okkupert området og begynte å forsterke forsvarsverket på den gamle, eksisterende bygdeborgen på stedet. Britonerne i de tre byene ble tvunget til å forene seg i en felles styrke i et forsøk på å drive inntrengerne bort. Forsøket mislyktes og deres tre ledere ble drept, noe som antagelig også er en indikasjon på at en stor andel av britonerne også ble drept. Lederne er navngitt som Commagil av Gloucester, Condidan av Cirencester og Farinmagil av Bath. Deres felles styrker ble drevet nordover mot det defensive jordvollen som kalles "Wansdyke" (fra «Wodens dike») i et nederlagsdømt forsøk på å forhindre at ytterligere mer territorium gikk tapt. Konsekvenser. Slaget ble vunnet av vestsakserne som etterpå erobret de tre byene Cirencester (Corinium), antagelig en provinshovedstad i den romerske tiden, Gloucester (Glevum), en tidligere legionærfestning og en "colonia" (utpost), Bath (Aquae Sulis), et berømt hedensk-religiøst senter og kurbad. Levningene av mange villaene (romerske herregods) er funnet rundt disse byene, noe som antyder at området var både rikt og relativt sofistikert, og den vestsaksiske framgang må ha vært et betydelig nederlag og knekk for britonerne og deres sivilisasjon. Det er mulig at nederlaget og den påfølgende isoleringen bidro til at walisisk og kornisk begynte å bli adskilt i to forskjellige språk ved at britonerne i Wales mistet kontakten med britonerne i Devon og Cornwall. Kontakten kan likevel ikke ha gått helt tapt, selv om den ble vanskeliggjort ved at den vestsaksiske okkupasjonen forhindret bevegelser over land, ettersom en walisisk slektliste synes å nedtegne at på 600-tallet skal etterkommerne av kongene i Pengwern ha grunnlagt et dynasti i området Glastonbury. Å reise til havs vil ikke ha vært vanskelig, men hyppigheten av gjensidige besøk ble antagelig sterkt redusert. Arkeologi har antydet at selv om angelsaksere raskt overtok region Cirencester tok det flere år før de også koloniserte Bath og Gloucester. Ed Banach. Edward Joseph «Ed» Banach (født 6. februar 1960 i Newton i New Jersey), amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Banach ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant vektklassen, lett tungvekt opp til 90 kg, i fristil. I finalen beseiret han Akira Ohta fra Japan. Hans tvillingbror Lou ble også olympisk mester i bryting fristil under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Lou Banach. Ludwig «Lou» David Banach (født 6. februar 1960 i Newton i New Jersey), amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Banach ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant den nest tyngste vektklassen, tungvekt opp til 100 kg, i fristil. I finalen beseiret han Joseph Atiyeh fra Syria. Hans tvillingbror Ed ble også olympisk mester i bryting fristil under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Bruce Baumgartner. Bruce Robert Baumgartner (født 2. november 1960 i Haledon i New Jersey), amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles, 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona og 1996 i Atlanta. Baumgartner ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant den tyngste vektklassen, supertungvekt over 100 kg, i fristil. I finalen beseiret han Robert Molle fra Canada. Åtte år senere, under sommer-OL 1992 i Barcelona, vant han en ny olympisk gullmedalje i supertungvekt i bryting fristil. Han ble verdensmester i bryting tre ganger, 1986 i Budapest, 1993 i Toronto og 1995 i Atlanta. Johan Jacobsen. Johan Jacobsen (født 14. mars 1912, død 7. juli 1972) var en dansk filmregissør. Jacobsens film "Soldaten og Jenny" fra 1947 er tatt opp i Danmarks kulturkanon under film. Jerry Moran. Jerry Moran (født 29. mai 1954 i Great Bend, Kansas) er en amerikansk politiker som representerer Det republikanske parti. Han representerer Kansas' 1. kongressdistrikt i Representantenes hus, noe han har gjort siden 3. januar 1997. Distriktet består av størstedelen av Kansas, hovedsakelig den rurale delen. Han er republikanernes kandidat i Senatorvalget i Kansas 2010, etter å ha slått Todd Tiahrt, representant for Kansas' 4. kongressdistrikt, i primærvalget. Bjarne Henning-Jensen. Bjarne Henning-Jensen (født 6. oktober 1908, død 21. februar 1995) var en dansk filmregissør og manuskriptforfatter som instruerte mange kjente filmer, særlig i 1940- og 1950-årene. Henning-Jensen startet sin karriere som skuespiller i Odense, Århus og på Riddersalen i København. I 1940 ble han ansatt ved Nordisk Film og her begynte han å lage egne filmer. Under krigen instruerte han en rekke korte dokumentarfilmer med titler som "Brunkul", "Sukker", "Papir" og "De Danske Sydhavsøer". Den første egentlige spillefilmen var "Når man kun er ung" og etter krigen fikk han sitt gjennombrudd med filmatiseringen av Martin Andersen Nexøs "Ditte Menneskebarn", fra 1946. Han skrev manuskripter og instruerte flere filmer de påfølgende årene, men fra begynnelsen av 1960-årene ebbet karrieren ut. Filmen "Ditte Menneskebarn" er tatt opp i Danmarks kulturkanon under film. Jeffrey Blatnick. Jeffrey «Jeff» Blatnick (født 26. juli 1957 i Niskayuna, død 24. oktober 2012) var en amerikansk bryter som blant annet deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Blatnick ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant den tyngste vektklassen, supertungvekt over 100 kg, i gresk-romersk stil. I finalen beseiret han Refik Memisevic fra Jugoslavia. Steve Fraser. Steven Howard «Steve» Fraser (født 23. mars 1958), amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Fraser ble olympisk mester i bryting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant vektklassen, lett tungvekt opp til 90 kg, i gresk-romersk stil. I finalen beseiret han Ilie Matei fra Romania. Barry Davis. Barry Davis (født 17. september 1961), amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Davis vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han kom på andre plass i den tredje letteste vektklassen, bantamvekt opp til 52 kg, i fristil. I finalen tapte han til Hideaki Tomiyama fra Japan. Andrew Rein. Andrew Roland Rein (født 11. mars 1958) i Stoughton i Wisconsin), amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Rein vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han kom på andre plass i vektklassen, lettvekt opp til 68 kg, i fristil. I finalen tapte han til You In-Tak fra Sør-Korea. John Hickenlooper. John Wright Hickenlooper (født 7. februar 1952 i Narberth, Pennsylvania) er guvernør Colorado, en stilling han har hatt siden 2011. Han representerer Demokratene,og vant guvernørvalget i Colorado 2010 med 50,7% av stemmene mot to andre kandidater. Hickenlooper var borgermester i Denver fra 2003 til 2011, og ble i 2005 kåret til en av de fem beste borgermesterne i de store byene av "TIME Magazine". Han var populær, og ble i 2007 gjenvalgt med 87% av stemmene. Hickenlooper er kveker. Cato Bjørkli. Cato Bjørkli (født 1974) er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, og Professor II ved. Bjørkli er klinisk psykolog, utdannet fra Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) i 2003. Bjørkli har doktorgrad i psykologi fra NTNU (2007) med spesialisering innen Human Factors og Menneske-teknologisamspill. Bjørkli leder i dag avdeling for Arbeids- og Organisasjonspsykologi ved Psykologisk institutt, UIO. Som forsker har Bjørkli vært fremtredende i utviklingen av fagfeltet Human Factors i Norge. Han har publisert en lang rekke internasjonale artikler, først og fremst innen Menneske-Teknologisamspill i transportsektoren. I de senere år har Bjørkli lagt ned en betydelig innsats i utviklingen av organisasjonspsykologi som fagfelt. Med utgangspunkt i den norske arbeidslivsmodellen har han utviklet metoder og modeller for organisasjonsutvikling i norsk arbeidsliv, blant annet innen temaene medarbeiderskap, teamarbeid, sikkerhetskultur, ledelse med mer. Bjørkli har to publikasjoner på nivå 2 i de medisinske tidsskriftene Circulation og Critical Care Medicine. Greg Gibson. Gregory «Greg» P. Gibson (født 20. november 1953) i Stafford i Stafford County), amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Goibon vant en olympisk sølvmedalje i bryting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han kom på andre plass i den nest tyngste vektklassen, tungvekt opp til 100 kg, i gresk-romersk stil. I finalen tapte han til Vasile Andrei fra Romania. Liste over vinnere av Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel. Annonseringen av vinneren i 2008, Paul Krugman. Liste over vinnere av Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel er en liste over alle personer som har mottatt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel siden den første tildelingen i 1969. Prisen blir gitt ut hvert år av Kungliga Vetenskapsakademien til forskere innenfor økonomi. Til tross for at utdelerne bruker Alfred Nobels navn i navnet på prisen, er ikke prisen en av de fem nobelprisene, dvs. de prisene som Alfred Nobel etablerte gjennom sitt testamente. Prisen ble etablert i 1968 av Sveriges Riksbank i anledning bankens 300 års jubileum, og har siden den gang blitt delt ut hvert år. Første mottakere av prisen var nordmannen Ragnar Frisch og nederlenderen Jan Tinbergen i 1969. Hver mottaker mottar en medalje, ett diplom og en pengesum av variabel størrelse. Frish og Tinbergen mottok 375 000 SEK, som tilsvarer 2 871 041 i desember 2007. Prisvinneren i 2008 Paul Krugman, mottok 10 000 000 SEK Prisen blir utdelt i Stockholm ved en årlig tilstelning den 10. desember, Alfred Nobels dødsdag. Til og med 2010 har det blitt delt ut 42 priser til 67 personer. Syv priser har gått til fagfeltet makroøkonomi, mer enn noen annet fagfelt. Universitetet i Chicago har 10 prisvinnere, det er den institusjonen som har flest riksbankprisvinnere tilknyttet seg. Den første og hittil eneste kvinnen som har fått prisen er Elinor Ostrom som fikk den i 2009. Eksterne lenker. Nobelprisvinnere i økonomi James Martinez. James Michael «Jim» Martinez (født 14. november 1958), amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Martinez vant en olympisk bronsemedalje i bryting under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i vektklassen, lettvekt opp til 68 kg i gresk-romersk stil bak Vlado Lisjak fra Jugoslavia og Tapio Sipilä fra Finland. Jano Ananidze. Jano Ananidze (georgisk: ჯანო ანანიძე), (født 10. oktober 1992) er en georgisk fotballspiller som spiller i FK Spartak Moskva per 2010. Henning Nygård. Henning Nygård (født i 1870, død i 1941) var DNT-patentfører fra 1914 til slutten av 20-årene. Han var omtrent 50 turer på Romsdalshorn. Henning Nygård var med på førstebestigningen av superklassikeren nordveggen på Romsdalshorn i 1920. De andre fjellklatrerne som var sammen med han var Rolf Ødegård, Ola H. Furuseth og Gunnar P. Sabro. I 1922 var Henning Nygård med på førstebestigning av Store Vengetind, Trollklørne og Vestryggen sammen med Christian Lysholm. Biografi. Henning Nygård var gift med Randine Eriksdatter Unhjem (1873–1969). De fikk 11 barn, 10 sønner og 1 datter. Flere av sønnene ble ivrige fjellklatrere. Eldste sønn, Ole Nygård ble patentfører som far og farfar Ole Endresen Kolflot. Sønnene Harald og Kristian var også habile fjellklatrere. Henning Nygård bygde seg et hus i "Liabygda" i Isfjorden i Rauma kommune. Henning var en meget ettertraktet maler, og han restaurerte kirker. Henning hadde ingen skrekk for høyder. Ved siden av småbruket ble Henning også DNT-patentfører. Han tok et patentførerkurs som gikk av stabelen i Jotunheimen. Trollkjerringa er en del av Trolltindene. I følge fjellklatrer Arne Randers Heen finnes det neppe noe fjell i Sør-Norge som er vanskeligere å klatre opp på, vel å merke fra den letteste siden. Trollkjerringa er en tindenål. Den har en form og beliggenhet som er et særsyn i den norske fjellheimen. Under seg har Trollkjerringa en nesten 1000 meter høy loddrett, til dels utoverhengende vegg. På "baksiden" reiser den seg 60 meter loddrett opp over steinura. I 1916 ble Trollkjerringa besteget av fem mann: Alf B. Bryn, Eilert Sundt, Leif Sundt, Diedrik Burchardt og fjellføreren Henning Nygård. Det tok to og en halv time å nå toppen. Det var ukjent terreng og fem mann i tauet. Det var mye løst fjell og man måtte være meget forsiktig. På denne tiden hadde man ikke bolter og sålene på støvlene var glatte. Ole Nygård. Ole Nygård (født i 1885, død i 1956) var patentfører/fjellklatrer i Den Norske Turistforening og virket i Romsdalsfjellene. Ole Nygård var patentfører i perioden fra 1932-1946. Han tok tilsammen 121 turer på Romsdalshorn. Ole Nygård var sønn av fjellklatrer Henning Nygård og sønnesønn av fjellklatreren Ole Endresen Kolflot. Ole var aktiv fjellfører allerede fra 1922. Ole Nygård ble værende i "Liabygda" i Isfjorden i Rauma kommune. Ole Nygård var for øvrig også fjellfører for fotograf Erling Birkeland fra Molde. Denise Curry. Denise Curry (født 22. august 1959 i Fort Benton i Montana), amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Curry ble olympisk mester i basketball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske laget som vant basketballturneringen for damer foran Sør-Korea og Kina. Det var seks nasjoner som deltok i basketballturneringen for damer. En innledende enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i den innledende runden og Sør-Korea ble nummer to. De to lagene møttes i finalen og USA vant med 85-55 og var dermed olympiske mestere i basketball. Lynette Woodard. Lynette Woodard (født 12. august 1959 i Wichita i Kansas), amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Woodard ble olympisk mester i basketball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske laget som vant basketballturneringen for damer foran Sør-Korea og Kina. Det var seks nasjoner som deltok i basketballturneringen for damer. En innledende enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i den innledende runden og Sør-Korea ble nummer to. De to lagene møttes i finalen og USA vant med 85-55 og var dermed olympiske mestere i basketball. Teresa Edwards. Teresa Edwards (født 19. juli 1964 i Cairo i Georgia), amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles, 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Edwards ble olympisk mester i basketball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske laget som vant basketballturneringen for damer foran Sør-Korea og Kina. Det var seks nasjoner som deltok i basketballturneringen for damer. En innledende enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i den innledende runden og Sør-Korea ble nummer to. De to lagene møttes i finalen og USA vant med 85-55 og var dermed olympiske mestere i basketball. Edwards vant ytterligere tre olympiske gull- og en bronsemedalje i de fire påfølgende olympiske lekene. Hun avla den olympiske ed på vegne av deltakerne innfor de olympiske lekene i Atlanta 1996. Pirata. "Pirata" er en slekt av edderkopper i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De finnes helst på fuktige steder, nær dammer og vassdrag. Utseende. "Pirata" artene er generelt ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Systematisk inndeling med europeiske arter. Slekten "Pirata" er en gruppe som består av minst 90 arter i verden. I Norge er det registrert 3 arter. "Pirata hygrophilus" og "Pirata insularis" var tidligere i slekten "Pirata", men ble i 2011 flyttet til en ny slekt, "Piratula". Forfølgelsen av Diarmuid og Gráinne. Forfølgelsen av Diarmuid og Gráinne (irsk "Tóraigheacht Dhiarmada agus Ghráinne"; moderne irsk "Tóraíocht Dhiarmada agus Gráinne") er en irsk prosafortelling fra middelalderen som blitt bevart i flere varianter. "Forfølgelse av Diarmuid og Gráinne" handler om kjærlighetstrekant mellom den store krigeren Fionn mac Cumhaill, den vakre prinsessen Gráinne, og hennes elsker Diarmuid Ua Duibhne. De bevarte tekstene er alle på moderne irsk og de tidligste tekstene er datert til sent på 1500-tallet. En referanse til et manuskript fra slutten av 1100-tallet, "Leinster-boken" ("Lebor Laignech"), antyder at den opprinnelige fortellingen ble komponert en gang rundt 1100, skjønt en del elementer kan tolkes til at fortellingen har røtter som er enda tidligere, kanskje til 900-tallet. Fortellingen er fra "Fenian-syklusen" i irsk mytologi. Det var en svært populær irsk romanse som antagelig var blitt inspirert av middelalderromansen om "Tristan og Isolde" fra 1100-tallet. Forfølgelse av Diarmuid og Gráinne har også blitt sammenlignet med en tidligere kjærlighetstriangel mellom Deirdre, Noísi og kong Conchobar mac Nessa av Ulster, kalt "Longes mac nUislenn" ("Landflyktigheten til sønnene av Uisliu") som var en del av Ulster-syklusen. Diarmuid og Gráinne er betraktet som av ringere litterær kvalitet enn tragedien om Deirdre. Forfølgelsen. Fortellingen begynner med den aldrende Fionn, leder og høvding av gruppe med krigere som kaller seg for Fianna. Han sørget over at hans hustru Maigneis er død. Hans menn fant ut at Gráinne, datter av enekongen Cormac mac Airt, er den mest verdsatte av alle irske kvinner, og de sørget bryllupsforberedelsene for Fionn og Gráinne. Ved deres forlovelsesfest ble Gráinne ulykkelig over å oppdage at Fionn var langt eldre enn hennes far, og ble samtidig forelsket i Fionns kjekke kriger Diarmuid. I henhold til de muntlige versjonene oppstår forelskelsen på grunn av en magisk «kjærlighetsflekk» på hans panne som gjør ham uimotståelig. Hun ga sovemiddel til resten av gjestene og overtalte Diarmuid til å flykte sammen med henne. Han nektet først på grunn av sin lojalitet til Fionn, men ga etter da hun truet ham med "geis" som tvinger ham til å gå med på hennes opplegg. De skjulte seg en skog på andre siden av elven Shannon. Fionn gikk øyeblikk i gang med å følge etter dem. De unngikk ham flere ganger ved hjelp av andre krigere fra Fianna, og Aengus Óg, fosterfar av Diarmuid, som skjulte Gráinne i sin usynlighetsfrakk mens Diarmuid hoppet over hodene på sine forfølgere. Ulike varianter fra Irland og Skottland inneholder forskjellige episoder som sender Diarmuid og Gráinne til mange ulike steder. Vanligvis nekter Diarmuid å ligge med Gráinne på grunn av sin respekt for Fionn; i en versjon erter hun ham med at vannet som spruter opp beina hennes er mer eventyrlystne enn ham er. En tilsvarende vittighet opptrer i noen versjoner av legenden om Tristan og Isolde. En annen episode beskrev hvordan den nygravide Gráinne utvikler et sug etter rognebær som voktet av den enøyde giganten Searbhán; skjønt i førstningen vennlig over de elskede, men nekter å oppgi bærene og Diarmuid må slåss med ham. Searbháns dyktighet med magi beskyttet ham mot Diarmuids dødelige våpen, men Diarmuid triumferer til sist ved å vende kjempens store jernklubbe mot ham. Diarmuids forsoning og død. Etter mange andre eventyr og hendelser forhandlet Diarmuids fosterfar Aengus en fredsavtale med Fionn. De elskede bosetter seg i Keshcorran i grevskapet Sligo hvor de får fem barn sammen; i en del versjoner giftet Fionn seg med Gráinnes søster. Til sist organiserte Fionn en bjørnejakt i nærheten av Benbulbin og Diarmuid deltok. Det til tross for at det finnes en forutsigelse om at han skal bli drept av en bjørn. Faktisk klarte bjørnen å såre ham fatalt samtidig som Diarmuid ga bjøren det dødelige stikket. Fionn har makt til å helbrede sin dødende jaktkamerat ved ganske enkelt å la ham drikke vann fra sine hender, men han lar vannet skli ut mellom fingrene to ganger. Til sist truet Fionns sønnesønn Oscar sin bestefar med vold om han ikke hjalp Diarmuid. Da Fionn kom tilbake fra brønnen for tredje gang med vann var det dog for sent. Diarmuid har dødd. Andre versjoner er forskjellige i henhold til Gráinnes påfølgende handlinger. I en del versjoner tar Aengus liket til sin fostersønn hjem til Brú na Bóinne. I en del andre får Gráinne sine barn til sverge å hevne sin fars død. I andre igjen sørger hun slik at hun døde selv. I ytterligere noen versjoner ble hun forsonet med Fionn og forhandlet fram en fred mellom ham og hennes sønner; eller faktisk også gikk så langt som å gifte seg med ham til sist. Innflytelse. Forfølgelse av Diarmuid og Gráinne er kjent for ha likheter med andre fortelling om kjærlighetstrekanter i irsk og europeisk litteratur. Det er et antall paralleller med fortellingen om Deirdre i "Ulster-syklusen"; som Gráinne var det hensikten at Deirdre skulle gifte seg med en meget eldre mann, i dette tilfellet kongen av Ulster, Conchobar mac Nessa. Isteden rømte hun med sin unge elsker Naoise som til sist ble drept etter en lang forfølgelse. Imidlertid er det mulig at de tidligste versjonene av Diarmuid og Gráinne ikke var så åpenbart lik fortellingen i Ulster-syklusen. Eksempelvis indikerer middelalderske referanser til at Gráinne faktisk ble gift med Fionn og deretter skilte seg fra ham framfor å flykte på bryllupsdagen. En annen fortelling, "Scéla Cano meic Gartnáin", inkluderer en episode hvor en ung hustru forgiftet alle i sin husholdning bortsett fra den hun begjærte. Som i Diarmuid og Gráinne overbeviste hun den motvillige helten til å bli hennes elsker, og med tragisk resultat. Ulike lærde har spekulert om "Diarmuid og Gráinne" hadde en del påvirkning på utformingen legenden om Tristan og Isolde, eksempelvis Gertrude Schoepperle i 1913. Denne fortellingen utviklet seg i Frankrike i løpet av 1100-tallet, men dens lokalisering er i Britannia. Helten Tristan ble forelsket i den irske prinsessen Isolde mens han eskorterte henne fra Irland og til Cornwall for at hun skulle bli gift med hans onkel, kong Marc av Cornwall. De begynte deres utroskap i skjulte og bak kongens rygg, men etter at de ble oppdaget skjer hendelsene relativt lik den irske fortellingen, inkludert en episode hvor de elskede oppholder seg på et skjulested, «Kjærlighetsgrotten», i en skog. Trygve Retvik. Trygve Retvik (født 15. juli 1944 i Lier) er en norsk billedkunstner som arbeider med tegning, maleri og grafikk. Retvik er utdannet lærer og billedkunstner, og har i hovedsak vært knyttet til Avdeling for estetiske fag ved Høgskolen i Oslo; de senere år som førsteamanuensis med tegning, grafikk og fagdidaktikk som arbeidsfelt. Retvik har studert på Statens håndverks- og kunstindustriskole, Statens kunstakademi og Kunstakademiet i Roma (Accademia di belle arti di Roma). Utstillinger. Siden debuten i 1974 har Retvik hatt en jevn utstillingsaktivitet med både maleri, tegning og grafikk. Bibliografi. "Tegning som uttrykk" fra 1998 er en lærebok i tegning spesielt utarbeidet for studieretningsfaget tegning i VK II på studieretning for formgivingsfag. Retvik er ansvarlig for både tekst og illustrasjoner. Trochosa. "Trochosa" er en slekt av edderkopper i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De er generelt store edderkopper, nattaktive og holder seg skjult om dagen. Utseende. "Trochosa" artene er generelt ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. De tre norske artene i slekten "Trochosa" er svært lik hverandre. Bare hanner kan bestemmes til art ut fra pedipalpenes siste ledd. Hos hunner kjennes ingen artstypiske karakterer, selv epigynet er likt hos de tre artene. Systematisk inndeling med norske arter. Slekten "Trochosa" er en gruppe som består av omtrent 100 arter i verden. I Norge er det registrert 3 arter. José Maria Sanchez-Silva. José Maria Sanchez-Silva (født 11. november 1911 i Madrid, død 15. januar 2002 i Madrid) var en spansk barnebokforfatter. Han er mest kjent for sine barnebøker, og er den eneste spanjol som har vunnet H.C. Andersen-prisen, omtalt som «den lille nobelprisen». Han hadde en omflakkende oppvekst, delvis på barnehjem. Han lærte kontorarbeid, og fikk en kommunal stilling i Madrid. Under borgerkrigen oppholdt han seg illegalt i den republikanske sonen i Madrid. Etter krigen fikk han stillinger i pressen. Hans første bok, "El hombre de la Bufanda", ble utgitt i 1934. Hans mest kjente bok "Marcellino pane e vino" (1952) ble filmet av Ladislao Vajda i 1955 og er en av spansk films største suksesser gjennom tidene. Han skrev senere flere bøker med samme hovedperson. Sammen med José Luis Sáenz de Heredia laget han et autorisert filmportrett av Franco, "Franco, ese hombre" i 1964. I 1959 ble han tildelt storkors av Cisneros-ordenen. Xerolycosa. "Xerolycosa" er en slekt av edderkopper i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). Utseende. "Xerolycosa" artene er generelt ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Systematisk inndeling. Slekten "Xerolycosa" er en gruppe som består av 5 arter i verden. I Norge er det registrert 2 arter. Hainburg an der Donau. Hainburg an der Donau er en by i bezirk Bruck an der Leitha i den østerrikske delstaten Niederösterreich. Byen ligger ved elven Leithas utløp i Donau og er den østligste by i Østerrike. Med sin 2,5 kilometer lange bymur, tre porter og 15 tårn i behold fra det 13. århundre har Hainburg en av de eldste og best bevarte byfestninger i Europa. Geografi. Broen over Donau ved Hainburg som skimtes ned til venstre. Bildet viser Donau oppstrøms mot Wien. Byen ligger ved Donau mellom Wien og Bratislava i Industrieviertel i umiddelbar nærhet til den slovakiske grensen. Donau bryter her gjennom mellom Karpatene i øst og Hundsheimer Berge. I Slovakia kalles dalen for "Hainburgporten" og på østerriksk side "Thebenerporten", etter det tyske navnet på bydelen Devin i Bratislava (slovakisk: Devinska brána). Tidligere gikk under navnet "ungarske port" (lat. Porta Hungarica). Bevolkningsutvikling. Innbyggertallet var høyere i den første halvdelen av det 20. århundret enn senere. Etter tusenårsskiftet merket man enn viss tilflytning fra Bratislava da boligprisene der steg meget sterkt, imotsetning til i Hainburg hvor prisene samtidig viste en synkende tendens. Kelterne og romerne. Den første bosetting eksisterte minst så langt tilbake som til kelterne på Braunsberg like ovenfor byens sentrum. En tidligere bosetting under urnemarkskulturen og hallstattkulturen er sannsynlig på grunn av stedets strategiske beliggenhet. Dagens bysentrum ligger ved atkomsten til Carnuntum som var hovedstad i den romerske provinsen Pannonia, under Mark Aurels regjeringstid. Middelalderen. Henrik III av Det tysk-romerske rike bygget ca 1050 Heimenburg på Schlossberg. Videre utbygging ble gjennomført av biskop Gerhard av Regensburg, hertug Konrad I av Bayern og markgreve Adalbert den seierrike. Babenbergerne overtok borgen i 1108. I andre halvdel av det 12. århundre blir borgen utvidet for løsepengene for Rikard Løvehjerte. Omkring 1220-1225 blir festninganleggene ytterligere forsterket. Blant annet blir Wienerporten og dermed den største byport fra middelalderen bygget. Den nederste delen av borgen ble bygget i det 13. århundre og den øverste delen i 1267-1268 av Ottokar II av Böhmen. Borgen er senere påbygget etter 1529. Wienertor regnes som en av de viktigste byporter i sitt slag og huser i dag lokalhistorisk museum med arkeologiske funn. Ungartor ble påbegynt ca 1260, mens loftet fra 15. århundre. Den tidligste skriftlige kilde hvor byen nevnes er Nibelungenlied hvor den kalles Heimburc i forbindelse med Rüdiger von Bechelaren. Idag finnes rester av festningsverket, hallen fra 1100- og 1200-tallet og kapellet fra 1100-tallet. Borgen gjennomgikk en rekke endringer inntil 1700-tallet. Margarethe von Babenberg var søster til den siste hertugen av Babenbergerslekten Friedrich II. Den 11. februar 1252 giftet hun seg i slottskapellet på Schlossberg, med markgreve von Mähren, den senere Kong Ottokar II av Böhmen. Ottokar tapte i 1278 slaget ved Dürnkrut og borgen kom i Habsburgernes besittelse. Disse forpaktet borgen bort til ulike besittere, mens byen ble forsømt og mistet sin betydning. 1600-tallet og massakren i Blutgasse. Fischertor (fiskerporten) og Blutgasse (blodsmauet) slik gaten ble hetende etter massakren i 1683. Borgen kom i byens eie fra 1629. Den 11. juli 1683 ble byen inntatt under det andre osmanske felttog og mye av den ødelagt. Borganlegget og festningsanlegget led store skader. Befolkningen forsøkte å rømme gjennom fiskerporten (Fischertor) og ut i flodlandskapet langs Donau, men klarte ikke å åpne døren som åpnet seg innover. I den trange gaten ved fiskerporten oppsto massepanikk og blodbad. Ifølge overleveringen døde under massakren 8 000 mennesker, nesten hele byens befolkning. En av de overlevende var hjulmakerlærlingen Thomas Haydn, bestefar til Josef og Michael Haydn. Fra 1700-tallet og videre. Graf Löwenberg satte borgkapellet istand i 1709. I 1784 ga Josef II tillatelse til å opprette tobakksindustri i byen, en virksomhet som fortsatt vedvarer. Dermed fikk byen ny innflytting. I løpet av 1800-tallet ble Hainburg garnisonsby med utdannelse av kadetter. Etter den første verdenskrigen ble Hainburg den østligste byen i Østerrike. Byens bygninger formes i løpet av 1700- og 1800-tallet i gotisk stil og renessansestil. Byens kirke som i første gang nevnes i kjente skriftlige kilder fra 1236 ble utvidet i barokkstil på 1700-tallet. Kirken har romansk Ossuarium fra første halvdel av 1200-tallet med rikt dekorert portal, en lanterne fra 1300-tallet. Døpefonten i dodekagonal form er fra begynnelsen av 1500-tallet, mens alteret er fra 1713. På torget like overfor kirken er reist en støtte fra 1749 viet jomfru Maria. Haydn-brønnen som ble bygget i 1932 til minne om Thomas Haydn, består av en sokkel i renessanse og et basseng i barokkstil. I den andre verdenskrigen ble byen bortimot helt forskånet for angrep. 1945 gikk dødsmarsjen til ungarske jøder som ble brukt som tvangsarbeidere til byggingen av den sørøstlige forsvarslinje (Südostwall eller Reichsschutzstellung), gjennom Hainburg. Etter krigen utgjorde tobakksfabrikken en av de få inntektskilder for den nye republikken (i 1945 utgjorde tobakksavgiften mer enn halvparten av skatteintektene). Selv om området var okkupert av Sovjetarmeen, ble Hainburg første ankomststed for den tyskspråklige befolkningen i Slovakia og Ungarn. I 1960-årene ble det laget en panoramaveg på Braunsberg som på dette tidspunkt ga utsyn til den andre siden av Jernteppet. Broen over Donau er fra 1973. Fra 1975 ble det gamle borganlegget suksessivt gjenoppbygget. I 1984 ønsket man å bygge et kraftverk i Hainburger Au på den nordlige siden av Donau. Protestene var massive og etter sammenstøtene mellom politiet og det nasjonale gendarmeriet og på den andre siden demonstrantene, ble planene trukket. Idag er området en del av Nasjonalpark Donau-Auen. En nærtrafikklinje på strekningen Bratislava – Wolfstal – Hainburg (linje 901) ble opprettet i 2009. Hygrolycosa. "Hygrolycosa" er en slekt av edderkopper i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). Utseende. "Hygrolycosa" artene er generelt ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Systematisk inndeling. Slekten "Hygrolycosa" er en gruppe som består av arter i verden. I Norge er det registrert arter. Scott O'Dell. Scott O'Dell (født 23. mai 1898 i Los Angeles, død 16. oktober 1989) var en amerikansk barnebokforfatter. Han skrev 26 ungdomsromaner, tre voksenromaner og fire faktabøker. Han skrev særlig historiske romaner fra California og Mexico. Hans mest kjente romaner er ungdomsromanene "Island of the Blue Dolphins", (1960), "The King's Fifth", (1966), "Black Star, Bright Dawn" (1988), "The Black Pearl" (1967), och "Sing Down the Moon" (1970). Flere filmer er basert på O'Dells bøker: "Island of the Blue Dolphins" (1964) og "The Black Pearl" (1978). På norsk finnes bøkene "Solsvidde veier" (1949, originaltittel Hill of the hawk), "Den svarte perla" (1970), "Øya til dei blå delfinane" (1970, på bokmål som "Delfinøya" 1986), "Den lange ferda" (1972, originaltittel Sing down the moon), "Zia reiser heim" (1977, originaltittel Zia) og "Åleine i berghola" (1983, originaltittel Sarah Bishop). Bøkene fra og med 1970 er utgitt av Norsk Barneblads forlag. Radioresepsjonen på TV. "Radioresepsjonen på TV" er en norsk underholdningsserie som hadde premiere på NRK3 27. oktober 2010. "Radioresepsjonen på TV" er en fortsettelse av radioprogrammet "Radioresepsjonen", som ble satt på pause for å begynne produksjonen av TV-serien. "Radioresepsjonen på TV" inneholder mye av det samme som radioprogrammet, inkludert Radioresepsjonens postkasse, dilemma- og singer-songwriterspalten, i tillegg til flere av de samme karakterene i sketsjene. Mottakelse. Premieren av "Radioresepsjonen på TV" hadde 219 000 seere, og var da det mest sette programmet på NRK3 i løpet av 2010, og det nest mest sette programmet på NRK3 noen sinne. Årsrekorden og NRK3s rekord ble slått av premieren på TV-programmet "Trekant" uka etter. Til tross for at "Trekant" hadde 416 000 seere, og ble sendt rett før "Radioresepsjonen på TV", var "Radioresepsjonen på TVs" seertall 185 000 for episode 2. I snitt hadde serien et seertall på ca. 170 000 høsten 2010. Premieren av "Radioresepsjonen på TV" fikk terningkast 4 av VG, mens VG Netts lesere ga serien et snitt på terningkast 3. Lycosa. "Lycosa" er en slekt av edderkopper i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De er utbredt i Sør-Europa, men finnes ikke i Norge. De kalles "egentlige taranteller", men er langt mindre enn de store fugleedderkoppene som i dagligtale omtales som «taranteller». Utseende. "Lycosa" artene er generelt ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Systematisk inndeling med europeiske arter. Slekten "Lycosa" er en stor gruppe som består av 235 arter i verden. I Norge er det ikke registrert noen arter. Fuel Freedom International. Fuel Freedom International er et kontroversielt amerikansk selskap grunnlagt av Wendy Lewis og Randy Ray, drevet fra Florida. Selskapet selger tablettene "MPG-CAPS" som skal puttes på drivstofftanken, og som påstås å kunne gi betydelig reduksjon i både drivstofforbruk og utslipp av miljøskadelige avgasser. Produktet markedsføres og distribueres ved hjelp av multi-level marketing. I Norge ble produktet frontet av Haakon Grunnan, kjent fra pyramidespillet World Games Inc.. Tester har imidlertid vist at tablettene ikke på noen måte svarer til løftene om besparelse i drivstofforbruket. I tillegg til påstandene om uteblivende effekt har også MPG-CAPS blitt mistenkt for å kunne ødelegge bilmotorer. Cheryl Miller. Cheryl Miller (født 3. januar 1964 i Riverside i California), amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Miller ble olympisk mester i basketball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske laget som vant basketballturneringen for damer foran Sør-Korea og Kina. Det var seks nasjoner som deltok i basketballturneringen for damer. En innledende enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i den innledende runden og Sør-Korea ble nummer to. De to lagene møttes i finalen og USA vant med 85-55 og var dermed olympiske mestere i basketball. Det våras för Barbro. "Det våras för Barbro" er et musikkalbum med Lill-Babs, utgitt i 1975. Anne Donovan. Anne Donovan (født 1. november 1961 i Ridgewood i New Jersey), amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1988 i Seoul. Donovan ble olympisk mester i basketball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske laget som vant basketballturneringen for damer foran Sør-Korea og Kina. Det var seks nasjoner som deltok i basketballturneringen for damer. En innledende enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i den innledende runden og Sør-Korea ble nummer to. De to lagene møttes i finalen og USA vant med 85-55 og var dermed olympiske mestere i basketball. Fire år senere, under Sommer-OL 1988 i Seoul, vant hu en ny olympisk gullmedalje med det amerikanske damelandslaget i basketball. Janice Lawrence. Janice Lawrence Braxton (født 7. juni 1962), amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Lawrence ble olympisk mester i basketball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske laget som vant basketballturneringen for damer foran Sør-Korea og Kina. Det var seks nasjoner som deltok i basketballturneringen for damer. En innledende enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i den innledende runden og Sør-Korea ble nummer to. De to lagene møttes i finalen og USA vant med 85-55 og var dermed olympiske mestere i basketball. Kim Mulkey. Kimberly «Kim» Duane Mulkey (født 17. mai 1962 i Santa Ana i California), amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Mulkey ble olympisk mester i basketball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske laget som vant basketballturneringen for damer foran Sør-Korea og Kina. Det var seks nasjoner som deltok i basketballturneringen for damer. En innledende enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i den innledende runden og Sør-Korea ble nummer to. De to lagene møttes i finalen og USA vant med 85-55 og var dermed olympiske mestere i basketball. Cindy Noble. Cindy Jo Noble (født 14. november 1958), amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Noble ble olympisk mester i basketball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske laget som vant basketballturneringen for damer foran Sør-Korea og Kina. Det var seks nasjoner som deltok i basketballturneringen for damer. En innledende enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i den innledende runden og Sør-Korea ble nummer to. De to lagene møttes i finalen og USA vant med 85-55 og var dermed olympiske mestere i basketball. D'Entrecasteaux-øyene. D'Entrecasteaux-øyene er en øygruppe i Salomonsjøen, og er en del av Papua Ny-Guinea. Carol Menken-Schaudt. Carol Menken-Schaudt (født 23. november 1957), amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Menken-Schaudt ble olympisk mester i basketball under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske laget som vant basketballturneringen for damer foran Sør-Korea og Kina. Det var seks nasjoner som deltok i basketballturneringen for damer. En innledende enkeltserie der alle lagene møttes en gang. USA vant alle fem kampene i den innledende runden og Sør-Korea ble nummer to. De to lagene møttes i finalen og USA vant med 85-55 og var dermed olympiske mestere i basketball. Oseaniamesterskapet i fotball for kvinner 2007. Oseaniamesterskapet i fotball for kvinner 2007 var det åttende oseaniamesterskap i fotball for kvinner. Turneringen foregikk i Lae i Papua New Guinea mellom den 9. og den 13. april. Som i tidligere mesterskap var dette kvalifiseringen til VM i fotball for kvinner, og vinneren kvalifiserte seg direkte til VM i 2007. Dette var det første mesterskapet uten Australia, og New Zealand var stor favoritt, ettersom de aldri hadde tapt til noen av motstanderne. Det nærmeste en jevn kamp var en 2-0-seier over Papua Ny-Guinea i 1995. Turneringen. I tillegg til vertslandet, Papua Ny-Guinea. Før man fikk organisert lagene i grupper, trakk Cookøyene, Fiji, Ny-Caledonia, Samoa, Tahiti og Vanuatu seg. De fire gjenværende lagene dannet en miniturnering. Noter at RSSSF hevder at Samoa spilte i turneringen, men Oseanias fotballforbund og New Zealands fotballforbund bekrefter at Salomonøyene deltok. Shenyang damplokomotivmuseum. Shenyang damplokomotivmuseum (forenklet kinesisk: 沈阳蒸汽机车博物馆, pinyin: "Shenyang zhengqi jiche bowuguan", engelsk: "Shenyang Steam Locomotive Museum"), tidligere kalt Shenyangjernbanens dampflokomotivutstillingshall (沈阳铁路蒸汽机车博物馆, "Shenyang tielu zhengqi jiche chenlieguan"), er det største damplokomotivmuseum i Folkerepublikken Kina. Det har utstilt damplokomotiver fra ni land. Museet ligger i bydistriktet Tiexi i Shenyang. Babij Jar. Babij Jar (Ukrainsk Бабин Яр, "Babyn Jar", "Babij Jar" = Kvinnekløften) er en ravine i vestre utkant av Kiev i Ukraina. I Kievrikets storhetstid markerte denne kløften den naturlige grensen for byen Kiev. Vaktpostene som var stasjonert her, kjedet seg og så frem til de besøkene de fikk av koner, kjærester og andre kvinner, derav kløftens navn. Babij Jar ble åsted for flere massakrer under den andre verdenskrig. Mest kjent er massakren 29. og 30. september 1941, da 33 771 ukrainske jøder ble skutt. Denne massakren ble utført av den sjette armé under generalfeltmarskalk Walter von Reichenaus kommando. Det ble også utført flere andre massakrer i Babij Jar under den andre verdenskrig. Man regner med at 100 000-150 000 mennesker ble henrettet her. Ofrene var sovjetiske krigsfanger, kommunister, romani, ukrainske nasjonalister og sivile gisler. I tillegg til jødene ble anslagsvis 3 000 000 personer drept i Ukraina under nazistenes utrenskninger. Bakgrunn. XXIX Armé korps i den sjette armé inntok Kiev den 19. september 1941. I den nærmeste tiden etter innmarsjen utførte NKVD en rekke sabotasjeaksjoner som ødela flere viktige bygninger som ble brukt av den tyske militærforvaltningen og Wehrmacht. Både militære og sivile døde ved disse aksjonene. På et møte den 26. september 1941 besluttet de tyske okkupantene at alle jøder i Kiev skulle henrettes som gjengjeldelse for sabotasjeaksjonene fra NKVD. Tilstede på møtet var Höherer SS- und Polizeiführer Russland-Nord, SS-Obergruppenführer Friedrich Jeckeln, befalshavende for Einsatzgruppe C, SS-Brigadeführer Otto Rasch, befalhavende for Sonderkommando 4a i Einsatzgruppe C, SS-Standartenführer Paul Blobel og bykommandant, generalmajor Friedrich Georg Eberhardt. Henrettelsen skulle utføres av Blobels "Sonderkommando" (= spesialkommando) 4a. Massakren. På de to dagene 29. og 30. september 1941 ble det her myrdet 33 771 ukrainske jøder. Delaktige i massemordet var også tropper fra Wehrmacht, Geheime Feldpolizei, Ordnungspolizei, samt ukrainsk milits. Ofrene ble arkebusert og begravd i ravinen. Den unge skuespilleren Dina Pronitjeva var en av tre som overlevde massemordet. Wera Bondarchok klarte også å rømme, fordi moren hennes fortalte en soldat at Wera var adoptert og ikke var jøde. Hun bosatte seg senere i Norge. Senere ringte hun Tore Strømøy og fortalte historien til han. Det ble til boken "Wera - Flukten fra Babij Jar". Ti år gamle Rubin Stein klarte også å stikke seg unna. Han fortalte at jødene måtte passere fem poster før henrettelsesstedet. «Ved første post tok de fra oss alle våre identifikasjonspapirer og kastet dem på ilden. Ved post to tok de alle juvelene, gullringene og gulltennene, ved post tre tok de pelser og bedre tøyer, og ved post fire koffertene. Der lå det en enorm haug. Ved siste post ble kvinner og barn skilt fra menn og tenåringsgutter. Her tapte jeg min mor av syne.» Faren hans var ved fronten. Stein gjemte seg i et rør som gikk inn under veien, og fikk siden hjelp av en klassekamerat. Paul Blobel kom tilbake til åstedet i juli 1943 for å lede Aktion 1005. De døde ble gravd opp og brent på store likbål for å skjule alle spor etter ugjerningen. Blobel ble etter krigen tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelse mot menneskeheten under Einsatzgruppenprosessen. Han ble dømt til døden og hengt i 1951. Jevgenij Jevtusjenko skrev diktet "Babij Jar" i protest mot opprettelsen av et sportssenter på stedet. Dette førte til at han ble anklaget for å være sionist, og han reiste siden til USA. Dmitrij Sjostakovitjs symfoni nr 13 "Babij Jar" har også massakren som tema, i likhet med Anatolij Kuznetsovs roman fra 1966. Flere massedrap. I månedene som fulgte, ble flere tusener fanget og ført til Babij Jar for å bli skutt. Det er estimert at over 100 000 beboere fra Kiev av alle etniske grupper, de fleste sivile, ble drept av nazistene under den andre verdenskrig. En sovjetisk undersøkelseskommisjon ble nedsatt like etter at Kiev var tilbakeerobret i november 1943, for å undersøke hva som var skjedd. Et kvinnelig vitne, S.B.Berljand, fortalte at hun så førti lastebiler ankomme kløften en septemberdag. Hver lastebil var full av jøder, voksne og barn, og ca femten meter fra kløftens begynnelse gav tyskerne jødene ordre om å kle av seg og løpe langs kanten av kløften, mens de skjøt dem med maskingevær. "Sonderkommando" 4a begikk mordene, hjulpet og oppmuntret av to lokale politibataljoner. Noen av jødene som ble skutt og falt ned i ravinen, var fortsatt i live. Tyskerne kastet likevel jord over. Man kunne se jorden bevege seg, fordi folk fremdeels var i live under den. Massehenrettelsene ved Babij Jar fortsatte inntil de tyske styrkene forlot Kiev. Den 10. januar 1942 ble omlag 100 sjømenn fra en militærflåte henrettet her. I tillegg var Babij Jar åsted for henrettelse av beboere fra fire romanileire. Etter ulike estimat ble 70 000-200 000 romanifolk henrettet her i årene 1941-1943. Pasienter fra Ivan Pavlov psykiatriske sykehus ble gasset ihjel, og kroppene dumpet i Babij Jar. Tusener av andre ukrainere ble også henrettet her. . Blant disse var 621 medlemmer Organisasjonen av Ukrainske Nasjonalister (OUN) Den ukrainske poeten og aktivisten Olena Teliha og hennes mann Mykhailo Teliha ble drept her den 21. februar 1942. Siretz konsentrasjonsleir. Under okkupasjonen ble Siretz konsentrasjonsleir opprettet på nordvestsiden av Babij Jar. Den fikk navn etter elven Siretz like ved, en sideelv til Dnjepr. Internerte kommunister, sovjetiske krigsfanger og sovjetiske partisaner ble henrettet her. Den 18. februar 1943 ble tre av fotballspillerne til Dynamo Kiev drept. De hadde spilt «Dødens kamp» mot et lag fra tyske Luftwaffe. Det er anslått av 25.000 ukrainere ble drept i leiren. Russell Williams. David Russell Williams (født 7. mars 1963) er en oberst i Canadian Air Force og dømt seriemorder. Han var en elite-offiser som i juli 2009 tok kommandoen over den kanadiske flybasen i Trenton, et knutepunkt for lufttransport mellom Canada og utlandet, og landets største og travleste flystasjon. Williams var en høyt dekorert militær pilot som fløy den britiske dronningen, prins Philip og andre statsoverhoder Den 8. februar 2010, ble Williams frigjort fra stillingen som kommandant på Trenton. Han ble formelt tiltalt av politiet i Ontario for to tilfeller av drap, to tilfeller av kidnapping, og to tilfeller av innbrudd og seksuelle overgrep. Mark Kirk. Mark Steven Kirk (født 15. september 1959 i Champaign, Illinois) er en amerikansk senator som representerer Det republikanske parti og Illinois. Han representerte Illinois' 10. kongressdistrikt i Representantenes hus fra 3. januar 2001 til 29. november 2010. Distriktet bestod av forstedene nord for Chicago. Han var republikanernes kandidat i Senatorvalget i Illinois 2010, og vant det jevne valget med 48,4% av stemmene mot Alexi Giannoulias' 46,1%. Kirk tok over setet til Roland Burris 29. november 2010. Burris ble aldri valgt som senator, og vinneren av valget 2. november skulle også avslutte perioden som ble begynt med Barack Obamas innvelgelse til Senatet i 2004. Cecil Bødker. Cecil Skaar Bødker (født 27. mars 1927 i Fredericia) er en dansk forfatter, særlig av barnebøker. Hun ble utdannet sølvsmed i 1948, men forlot faget for å skrive. Hennes første diktsamlinger ble utgitt under navnet "Cecil Skaar"; etternavnet "Bødker" stammer fra ekteskapet med Arne Bødker i perioden 1953-74. Hun utga sin første barnebok i 1967, og har siden skrevet en barnebok i året, stort sett. Hun er mest kjent for bøkene om Silas; den første av dem, "Silas og den sorte hoppe" (1967) er innlemmet i Danmarks kulturkanons «barnekanon». "Hungerbarnet" ble i 2002 filmatisert under tittelen "Ulvepigen Tinke". Hun har også skrevet flere bøker fra bibelhistorien. Et opphold i Etiopia i 1969 var bakgrunn for bøkene "Leoparden" og "Dimma Gole". Gjeddevann (Enebakk). Gjeddevann ligger 250 meter over havet i Østmarka, vest for Flateby og på grensen mellom Enebakk og Rælingen kommuner i Akershus. Vannet er demmet opp i nordenden, og tjener som drikkevannskilde for Flateby. Båtbørsen. Båtbørsen er et magasin for kjøp og salg av båter og annet maritimt utstyr som ble første gang utgitt i Norge i 1989. Forlaget Båtbørsen har utgivelsesrettighetene til bladet. Båtbørsen innførte datateknologi i 1994, og opprettet sine første hjemmesider på nettet i 1996. Båtbørsen har spørrespalter som Seilloftet og Båtkroken, samt reportasjer om og fra maritimt miljø. Paula Fox. Paula Fox (født 22. april 1923 i New York) er en amerikansk forfatter av barnebøker og bøker for voksne. På norsk finnes bøkene "Slaveskipet" (1974) og "Desperate personar" (2010). Den siste ble opprinnelig utgitt i 1970, og filmet i 1971 med Shirley MacLaine i hovedrollen. Hun hadde en urolig oppvekst som bortadoptert, og adopterte selv bort en datter som følge av en tenåringsforhold. Hun er mormor til Courtney Love. To bind memoarer i 2001 og 2005. Brad Ellsworth. John Bradley «Brad» Ellsworth (født 11. september 1958 i Jasper, Indiana) er en amerikansk politiker som representerer Det demokratiske parti (USA). Han representerer Indianas 8. kongressdistrikt i Representantenes hus, noe han har gjort siden 3. januar 2007. Han var demokratenes kandidat i Senatorvalget i Indiana 2010. Ellsworth var sheriff i Vanderburgh County fra 1999 til han ble valgt inn i kongressen. Lycosa tarantula. "Lycosa tarantula" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Artene i slekten "Lycosa" kalles "egentlige taranteller", men er langt mindre enn de store fugleedderkoppene som i dagligtale omtales som «taranteller». Den er utbredt i Sør-Europa, i Spania og Sør-Italia, men finnes ikke i Norge. Utseende. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Flere av artene i slekten "Lycosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Lycosa narbonnensis. "Lycosa narbonnensis" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Artene i slekten "Lycosa" kalles "egentlige taranteller", men er langt mindre enn de store fugleedderkoppene som i dagligtale omtales som «taranteller». Den er utbredt i Sør-Europa, i det sørlige Frankrike, men finnes ikke i Norge. Utseende. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Flere av artene i slekten "Lycosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. New Land. "New Land" er et musikkalbum med Bill Booth, utgitt i 2010. Lycosa singoriensis. "Lycosa singoriensis" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Artene i slekten "Lycosa" kalles "egentlige taranteller", men er langt mindre enn de store fugleedderkoppene som i dagligtale omtales som «taranteller». Den er utbredt i Sør-Europa, fra Østerrike og Balkan østover til Sentral-Asia, men finnes ikke i Norge. Utseende. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Flere av artene i slekten "Lycosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Halssjøen (Østmarka). Halssjøen ligger 272 meter over havet nordvest for Drettvannet i Losbyvassdraget, Lørenskog kommune i Akershus. Vannet er demmet opp i sydenden, og er drikkevannskilde. Tommy Fredvang. Tomy Fredvang under delfinalen i Melodi Grand Prix 2012 Tommy Fredvang (født 2. februar 1982) er en norsk musiker, sanger og låtskriver. Fredvang ble kjent da han deltok i X Factor 2009 hvor han hadde Jan Fredrik Karlsen som mentor. Han deltok i 2010 i TV 2-suksessen "Skal vi danse" hvor han hadde Rakel Kristina Aalmo som partner. Den 18. oktober 2010 ble hans debutalbum "From Now On" utgitt. Ramstadsjøen. Ramstadsjøen ligger 266 meter over havet nordøst i Østmarka, litt sør for Ramstadslottet i Rælingen kommune i Akershus. Vannet var tidligere drikkevannskilde, men er nå fritt for bading og fiske. Her er både abbor og ørret. Lycosa alba. "Lycosa alba" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Artene i slekten "Lycosa" kalles "egentlige taranteller", men er langt mindre enn de store fugleedderkoppene som i dagligtale omtales som «taranteller». Den er utbredt i Sør-Europa, men finnes ikke i Norge. Utseende. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Flere av artene i slekten "Lycosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. In My Arms. «In My Arms» er en electropop-sang av den australske sangeren Kylie Minogue for hennes tiende studioalbum "X". Den ble skrevet av Minogue, Calvin Harris, Richard Stannard, Paul Harris og Julian Peake, og produsert av Harris og Stannard. Sangen ble utgitt som albumets andre singel i Europa i februar 2008 og tredje singel i Storbritannia og Australia i mai 2008. Informasjon. I Belgia nådde sangen nummer 33 den 3. februar 2008 i Flandern, og nådde nummer fjorten påfølgende uke. Sangen nådde nummer elleve i Wallonia. «In My Arms» nådde nummer åtte i Hellas og Tyskland, så vel som nummer ti i Frankrike, og ble hennes største hit der siden «Can't Get You Out of My Head». Andre steder nådde sangen Top 5 i Tsjekkia og Tyrkia, Top 10 i Slovakia og Sveits, og Top 20 i Østerrike, Irland, Nederland og Sverige. Singlen nådde nummer 69 på UK Singles Chart, og nådde nummer ti tre uker senere. I Australia nådde sangen nummer 35 og bodde bare to uker på Top 50. Musikkvideo. Videoen ble filmet i Los Angeles, California, sammen med videoen til «Wow». Det finnes fem sekvenser, den første med Minogue kledd i en rød og hvit drakt med futuristiske solbriller. Den andre har Minogue som synger i en mikrofon i et blått rom. Den tredje scenen er med en tropp av dansere, og den fjerde scenen viser Minogue i en gul kjole som danser i en rosa boks. Den siste scenen har Minogue som danser foran en gigantisk vifte, og hun har på seg en Dolce & Gabbana-kjole. Lycosa albipunctata. "Lycosa albipunctata" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Artene i slekten "Lycosa" kalles "egentlige taranteller", men er langt mindre enn de store fugleedderkoppene som i dagligtale omtales som «taranteller». Den er utbredt i Sør-Europa, men finnes ikke i Norge. Utseende. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Flere av artene i slekten "Lycosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Lycosa albonigra. "Lycosa albonigra" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Artene i slekten "Lycosa" kalles "egentlige taranteller", men er langt mindre enn de store fugleedderkoppene som i dagligtale omtales som «taranteller». Den er utbredt i Sør-Europa, men finnes ikke i Norge. Utseende. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Flere av artene i slekten "Lycosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Små håndverksfag. Små håndverksfag er en fellesbetegnelse for små og verneverdige håndverksfag. De er også kalt tradisjonelle fag, gamle håndverksfag eller kulturhistoriske fag, og viser til fagområder som er små i omfang, men som representerer tradisjoner og kultur. Små håndverksfag kjennetegnes av at de har få utøvere og et begrenset, men jevnt rekrutteringsbehov. Videre nytter fagene tradisjonelle metoder, teknikker og støtter seg til tradisjonell materialbruk. I Norge er det et politisk og kulturhistorisk ønske å ta vare på de små håndverksfagene. Det er utfordrende å få kandidater til å søke til fagområdene da det kan være vanskelig å finne et bærekraftig marked til håndverket. Av samme grunn er det få læreplasser i mange av fagene. Lycosa ambigua. "Lycosa ambigua" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Artene i slekten "Lycosa" kalles "egentlige taranteller", men er langt mindre enn de store fugleedderkoppene som i dagligtale omtales som «taranteller». Den er utbredt i Sør-Europa, men finnes ikke i Norge. Utseende. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Flere av artene i slekten "Lycosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Lycosa bedeli. "Lycosa bedeli" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Artene i slekten "Lycosa" kalles "egentlige taranteller", men er langt mindre enn de store fugleedderkoppene som i dagligtale omtales som «taranteller». Den er utbredt i Sør-Europa, men finnes ikke i Norge. Utseende. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Flere av artene i slekten "Lycosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Lycosa clarissa. "Lycosa clarissa " er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Artene i slekten "Lycosa" kalles "egentlige taranteller", men er langt mindre enn de store fugleedderkoppene som i dagligtale omtales som «taranteller». Den er utbredt i Sør-Europa, men finnes ikke i Norge. Utseende. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Flere av artene i slekten "Lycosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Lycosa dacica. "Lycosa dacica" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Artene i slekten "Lycosa" kalles "egentlige taranteller", men er langt mindre enn de store fugleedderkoppene som i dagligtale omtales som «taranteller». Den er utbredt i Sør-Europa, men finnes ikke i Norge. Utseende. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Flere av artene i slekten "Lycosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Lycosa granatensis. "Lycosa granatensis" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Artene i slekten "Lycosa" kalles "egentlige taranteller", men er langt mindre enn de store fugleedderkoppene som i dagligtale omtales som «taranteller». Den er utbredt i Sør-Europa, men finnes ikke i Norge. Utseende. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Flere av artene i slekten "Lycosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Lycosa grisea. "Lycosa grisea" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Artene i slekten "Lycosa" kalles "egentlige taranteller", men er langt mindre enn de store fugleedderkoppene som i dagligtale omtales som «taranteller». Den er utbredt i Sør-Europa, men finnes ikke i Norge. Utseende. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Flere av artene i slekten "Lycosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Lycosa isoscelica. "Lycosa isoscelica" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Artene i slekten "Lycosa" kalles "egentlige taranteller", men er langt mindre enn de store fugleedderkoppene som i dagligtale omtales som «taranteller». Den er utbredt i Sør-Europa, men finnes ikke i Norge. Utseende. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Flere av artene i slekten "Lycosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Lycosa lanceolata. "Lycosa lanceolata" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Artene i slekten "Lycosa" kalles "egentlige taranteller", men er langt mindre enn de store fugleedderkoppene som i dagligtale omtales som «taranteller». Den er utbredt i Sør-Europa, men finnes ikke i Norge. Utseende. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Flere av artene i slekten "Lycosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Lycosa leireana. "Lycosa leireana" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Artene i slekten "Lycosa" kalles "egentlige taranteller", men er langt mindre enn de store fugleedderkoppene som i dagligtale omtales som «taranteller». Den er utbredt i Sør-Europa, men finnes ikke i Norge. Utseende. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Flere av artene i slekten "Lycosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Lycosa lupulina. "Lycosa lupulina" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Artene i slekten "Lycosa" kalles "egentlige taranteller", men er langt mindre enn de store fugleedderkoppene som i dagligtale omtales som «taranteller». Den er utbredt i Sør-Europa, men finnes ikke i Norge. Utseende. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Flere av artene i slekten "Lycosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Lycosa macedonica. "Lycosa macedonica" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Artene i slekten "Lycosa" kalles "egentlige taranteller", men er langt mindre enn de store fugleedderkoppene som i dagligtale omtales som «taranteller». Den er utbredt i Sør-Europa, men finnes ikke i Norge. Utseende. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Flere av artene i slekten "Lycosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Badminton under Sommer-OL 2012. Badminton under Sommer-OL 2012 fant sted mellom 25. juli og 5. august 2012 på Wembley Arena. Totalt konkurrerte 172 badmintonutøvere i fem konkurranser (singel menn, singel kvinner, dobbel menn, dobbel kvinner og mixed dobbel). For første gang ble det to deler i olympisk badminton, ett gruppespill, og ett sluttspill. Kvalifisering. Kvalififseringen går fra 2. mai 2011 til 29. april 2012. Storbritannia er garantert to kvoter til konkurransene, uansett hvordan en kvalifisering og verdensranking vil arte seg. Lycosa malacensis. "Lycosa malacensis" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Artene i slekten "Lycosa" kalles "egentlige taranteller", men er langt mindre enn de store fugleedderkoppene som i dagligtale omtales som «taranteller». Den er utbredt i Sør-Europa, men finnes ikke i Norge. Utseende. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Flere av artene i slekten "Lycosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Lycosa praegrandis. "Lycosa praegrandis" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Artene i slekten "Lycosa" kalles "egentlige taranteller", men er langt mindre enn de store fugleedderkoppene som i dagligtale omtales som «taranteller». Den er utbredt i Sør-Europa, men finnes ikke i Norge. Utseende. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Flere av artene i slekten "Lycosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Lycosa spiniformis. "Lycosa spiniformis" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Artene i slekten "Lycosa" kalles "egentlige taranteller", men er langt mindre enn de store fugleedderkoppene som i dagligtale omtales som «taranteller». Den er utbredt i Sør-Europa, men finnes ikke i Norge. Utseende. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Flere av artene i slekten "Lycosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Lycosa subhirsuta. "Lycosa subhirsuta" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Artene i slekten "Lycosa" kalles "egentlige taranteller", men er langt mindre enn de store fugleedderkoppene som i dagligtale omtales som «taranteller». Den er utbredt i Sør-Europa, men finnes ikke i Norge. Utseende. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Flere av artene i slekten "Lycosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Lycosa virgulata. "Lycosa virgulata" er en av edderkoppene i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Artene i slekten "Lycosa" kalles "egentlige taranteller", men er langt mindre enn de store fugleedderkoppene som i dagligtale omtales som «taranteller». Den er utbredt i Sør-Europa, men finnes ikke i Norge. Utseende. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne, hvorav de to midterste er langt større enn de andre. Flere av artene i slekten "Lycosa" er ganske lik hverandre og er variable i farge, selv om enkelte kan ha artstypiske flekker (mønster). For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Basketball under Sommer-OL 2012. Basketball under Sommer-OL 2012 fant sted mellom 28. juli til 12. august 2012 på Basketball Arena og North Greenwich Arena i London. Kvalifisering. Storbritannia vil ikke bli automatisk kvalifisert til konkurransene, som de gjør i alle de andre grenene under lekene. Dette er fordi at laget før har vært delt mellom England, Skottland og Wales, men i OL er det som kjent Storbritannia som deltar samlet. Resten av kvalifiseringen vil foregå via Basket-VM og de kontinentale mesterskapene, samt en OL-kvalifisering i månedene før OL. Boksing under Sommer-OL 2012. Boksing under Sommer-OL 2012 ble avviklet 28. juli til 12. august 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. For første gang i historien deltok kvinner i boksekonkurransen. Det var 10 vektklasser for menn og 3 for kvinner.. Storbritannia ble beste nasjon med tre gullmedaljer foran Ukraina og Cuba med to hver. Joktan. Joktan er i Det gamle testamente en stamfar, sønn av Eber og bror til Peleg. Joktans tretten sønner regnes som forfedre til flere folk, først og fremst i det sørlige Arabia. Peleg. Peleg er i "Første Mosebok" en av Abrahams forfedre, sønn av Eber og far til Re'u. Det var på Pelegs tid at Jorden ble delt, ifølge 1 Mos 10:25. Re'u. Re'u er ifølge "Første Mosebok" en stamfar til Abraham, sønn av Peleg og far til Serug. Han var 32 år da han ble far til Serug og levde deretter i 207 år, og ble altså 239. "Septuaginta" sier derimot at han var 132 år da Serug ble født og at han i alt ble 339 år. Serug. Serug var ifølge Bibelen Abrahams oldefar, sønn av Re'u og far til Nakor. Han ble ifølge "Den masoretiske tekst" 230 år gammel. Ifølge "Septuaginta" ble han 330 år gammel. Nakor. 1. Abrahams farfar, sønn av Serug og far til Tarah. 2. Abrahams bror, sønn av Tarah og sønnesønn av nr. 1. Abraham, Nakor, Haran og Sarah var barn av Tarah og bodde i Ur. Haran døde i Ur, og etterlot seg sønnen Lot og døtrene Milka og Jiska. Nakor giftet seg med Milka. Siden drog de ut fra Ur og bosatte seg i Karan, der Tarah døde. Nakor ble boende i nærheten av Karan. Nakor og Milka fikk sønnene Us, Bus, Kemuel, Kesed, Haso, Pildasj, Jidlaf og Betuel. Med sin medhustru Re'uma fikk Nakor sønnene Tebah, Gaham, Tahasj og Ma’aka. Betuel ble far til Rebekka, som ble gift med Isak, og til Laban. Laban ble far til Lea og Rakel, som ble Jakobs hustruer. Rahab. Rahab var ifølge Bibelen en kvinne som bodde i Jeriko før israelittene gikk inn i det lovte land. Hun bodde i et hus som stod i forbindelse med bymuren. Hun hjalp de to speiderne som folket sendte ut før de skulle innta byen. På grunn av dette ble Rahab og hennes familie spart. De oppholdt seg der hun bodde, og da Jerikos mur mirakuløst falt sammen, ble den delen hvor hun bodde stående. Hun ble senere gift med Salmon og fikk med ham sønnen Boas, som ble gift med Rut. Salmon. Salmon (også kalt "Salma") er i Bibelen navnet på en mann av Juda stamme, som ble Davids tippoldefar. Han ble gift med Rahab fra Jeriko og ble far til Boas, som ble gift med Rut. Naksjon. Naksjon er i Bibelen navnet på en person av Juda stamme, som ble stamfar til David. Naksjon var høvding for Juda stamme. (4. Mosebok 1:7) Han ble far til Salmon, som ble gift med Rahab. Malaki. Malaki var en profet i Det gamle testamente hvis gjerning blir beskrevet i "Malakis bok". Han levde på 400-tallet f.Kr., etter det babylonske fangenskap. Han talte imot at folket og prestene ikke overholdt lovens forskrifter når det gjaldt tilbedelsen og ofrene. Høgskolestiftelsen på Kjeller. Høgskolestiftelsen på Kjeller (HSK) ble etablert i oktober 1988 med formål å etablere høgskoleutdanning på Kjeller. HSK ble i 2003 slått sammen med Høgskolen i Akershus og aktiviteten ble samlokalisert i Høgskolen i Akershus sine nye lokale på Kjeller. Stifterne. Stifterne bak HSK var Akershus fylkeskommune, Romerikeskommunene, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Akershus, UNIK, FFI, IFE og Telenor Forskning og Utvikling på Kjeller. Lokalisering. HSK var først lokalisert i Tandbergbygget på Kjellerholen. Ved sammenslåinga i 2003 disponerte skolen lokale i Normanngården på Lillestrøm. Studier. Ved sammenslåinga i 2003 hadde HSK etter- og videreutdanningstilbud innafor helse- og miljøfag. Dette inkluderte: Miljøretta helsevern (60 stp), oppvekstmiljø for barn og unge (30 stp), Kjønn og helse (30 stp), og Risikoanalyse og kostnadseffektivt HMS-arbeid (30 stp). Videre ble det gitt kurs i offentlig saksbehandling (12 stp). Skolen hadde også et 2-årig kandidatstudium i IKT med et ett-årig påbyggingsår slik at en kunne ta en Bachelor-grad i IKT. Hanok. 1. Hanok, sønn av Kain, som ble født etter at Kain hadde dratt i landflyktighet med sin hustru. Det sies at Kain bygde en by og kalte den Hanok etter sin sønn. 2. Hanok, sønn av Ruben. Han nevnes som den første av Rubens sønner. 3. Hanok, en sønn av Midian. Irad. Irad er i Bibelen navnet på Kains sønnesønn, sønn av Hanok og far til Mehujael. Mehujael. Mehujael er i Bibelen en person i Kains ætt. Mehujael var sønn av Irad og far til Metusjael. Han nevnes i Første Mosebok 4:18. Metusjael. Metusjael nevnes i Bibelen som en etterkommer av Kain, sønn av Mehujael og far til Lamek. Dette fremgår av Første Mosebok 4:18: «Og Hanok fikk sønnen Irad, og Irad blev far til Mehujael, og Mehujael blev far til Metusael, og Metusael blev far til Lamek». Navnet betyr «mann av Gud» og skrives מְת֫וּשָׁאֵל på hebraisk. Oholiab. Oholiab, sønn av Akisamak, er i Bibelen navnet på en person som var med på å gjøre i stand Tabernakelet. Navnet "Oholiab" kan bety «fars telt». Nebajot. Nebajot var ifølge Bibelen en sønn av Ismael. Han blir muligens sett på som stamfar til nabateerne. Ohola og Oholiba. Ohola og Oholiba er to allegoriske kvinner i Esekiels bok. (Kap. 23) Ohola er et symbol på Kongedømmet Israel, mens Oholiba er et symbol på Kongedømmet Judea. Navnet "Ohola" betyr «hennes telt», og navnet "Oholiba" betyr «mitt telt er i henne». De troløse byene Samaria og Jerusalem blir framstilt som to to symbolske søstre, Ohola og Oholiba, som begge ble sagt å prostituere seg. Dette skal illustrere den kurs Samaria (tistammeriket Israel) og Jerusalem (tostammeriket Juda) fulgte. De søkte å innynde seg med blant annet Assyria og Babylonia. Kongedømmet Israel falt for assyrerne, og Jerusalem ville på samme måte få hard behandling av sine tidligere elskere, det vil si babylonerne. Konfliktåret 1852. __NOTOC__ Dødsfall. Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington Konfliktåret 1850. José de San Martín (1778-1850) Girolamo Mei. Girolamo Mei (* 27. mai 1519 i Firenze; † juli 1594 i Roma) var en italiensk historiker og humanist som fikk betydning for musikkhistorien ved å være opphav til de intellektuelle impulsene som fikk Florentiner Camerata til å forsøke å gjenopplive det greske musikkdramaet. Mei var elev av Piero Vettori. Etter Boëthius var Girolamo Mei den første europeer som undersøkte den antikke greske musikkteorien. Resultatene la han fram i avhandlingen "De modis musicis Antiquorum" (skrevet i 1568–73). Han formidlet mange av ideene i korrespondanse med sin elev Vincenzo Galilei, og framsatte den – sannsynligvis feilaktige – hypotesen at de store greske tragediene var laget for å framføres som sang, og ikke som vanlig tale. Siden sangen ikke var forenbar med polyfoni, ble Mei talsmann for enstemmig musikk. Vincenzo Galilei var med i kunstnerkretsen Florentiner Camerata, og Meis teser gjorde at komponister i gruppen utviklet en ny resitativ stil ("stile recitativo", dvs snakkesang med instrumental ledsagning), som ble utgangspunktet for monodien, de første musikkdramaer og til slutt operaen. Dette er en av de største musikalske omveltninger i musikkhistorien, og var startpunktet for barokkmusikken. Den signede dag med fryd vi ser. «Den signede dag» er en salme skrevet av N.F.S. Grundtvig i 1826 med melodi av C.E.F. Weyse. I forbindelse med feiringen av 1000-års jubileet for innføringen av kristendommen i Danmark ville Grundtvig trykke en bok med tre av sine egne salmer. Disse salmene ville han skulle synges ved gudstjenesten i Vor Frelsers kirke, hvor han var ansatt som prest, pinsemorgen 14. mai 1826. Dette fikk han ikke tillatelse til ettersom biskopen forbød han å benytte andre salmer enn de som sto i salmeboken. «Den signede dag» var en av salmene som ikke måtte synges. I 1837 kom første bind av Grundtvigs sangverk ut og den inneholdt ca. 400 av hans salmer, blant annet «Den signede dag» «Den signede dag» ble tatt opp i den danske kulturkanonen i 2006 under 12 Højskolesange. «Den signede dag». Den signede dag med fryd vi ser den lyse på himlen mer og mer os alle til lyst og fromme! det kendes på os som lysets børn, at natten hun er nu omme! da klared det op i østerlid da lyset oprandt, som jordens bold Om levende blev hvert træ i skov og var så hvert blad en tunge, de kunne dog ej Guds nådes lov thi evig nu skinner livets lys for gamle og så for unge. Thi takke vi Gud, vor fader god, for dagen, han os oprinde lod, for livet, han gav af døde. Den signede dag i Jesu navn med stråler i krans om tinde! til frydelig sig til sidst de sno Som guld er den årle morgenstund, dog kysser os og med guld i mund så tindre end må det matte blik, Så rejse vi til vort fædreland, der ligger ej dag i dvale, der stander en borg så prud og grand så frydelig dér til evig tid med venner i lys vi tale! Ichthyostegalia. Ichthyostegalia er en orden av utdødde amfibier, som sammenfatter de aller tidligste firbente virveldyrene. Gruppen utgjør som sådan en evolusjonær grad heller enn en monofyletisk gruppe. Gruppen dukket opp i tidlig eller midtre Devon. De levde i sumpområder og tidevannskanaler gjennom hele Devon. I slutten av perioden gav de opphav til temnospondylene og muligens de reptil-liknende amfibiene, og forsvant ved overgangen til Karbon. Bygning og utseende. Ichthyostegalia har navnet fra slekten "Ichthyostega" fra Grønland, som lenge var eneste kjente familiemedlem. "Ichthyostega" ble sett på som et manglende mellomledd mellom fisk og de tidlige landdyrene fordi den kombinerte en flat hodeskalle med tungt hudpanser slik som hos panserpadder med en hale med finnebrem med finnestråler, slik som hos fisk. Senere forskning har avslørt at "Ichthyostega" og andre devonske panserpadder hadde 7-8 tær på hver fot, og hele foten var finneaktig. På tross av gjeller og finnebrem, kan gruppen relativt enkelt skilles fra sine nære slektninger blant kjøttfinnefiskene ved at skulderbeina ikke var en del av hodeskallen slik som hos fisker. Dette gav en bevegelig nakke, og tillot disse beina å fungere som feste for overarmsmuskelaturen og bære vekten av forenden av dyret. En slekning funnet senere i tilsvarende lag, "Acantostega", hadde et mykt gjellelokk, og både den og "Ichthyostega" hadde indre gjeller som voksne. Ichtyostegalia var alle relativt store dyr, fra en halv meter og oppover i kroppslengde som voksne. Skalletaket var flatt og uten andre åpninger enn for øyne, nese og et pinealøye. I munnen satt det to rader med labyrinthodonte tenner, en rekke med små skarpe tenner langs kanten og en rekk med større, huggtannaktige tenner i ganetaket. De var kjøttetere og levde av fisk, kadavere av sjødyr som var skylt opp på stranda og de store leddyrene som levde langs bekker og sumper. Som voksne ville de vært for tunge til å bevege seg effektivt på land, og var mer å anse som en type fisk som av og til beveget seg opp på land enn som et virkelig landdyr. Stavanger Sjakklubb. Stavanger Sjakklubb ble stiftet i 19?? og er tilsluttet Rogaland Sjakkrets og Norges Sjakkforbund. Klubben holder til i Tjensvoll bydelshus i Stavanger i Rogaland. Leder for klubbene er Tor Ketil Larsen. Den 20. oktober 2010 ble det klart at Magnus Carlsen meldte overgang til Stavanger Sjakklubb fra Norges Toppidrettsgymnas (NTG) i Bærum. Carlsen vil nå representere Stavanger Sjakklubb når han spiller i norske turneringer. Støpeasfalt. Støpeasfalt består av bindemiddelet bitumen, tilslagsmaterialer som sand, graderte slitesterke, knuste steinmaterialer samt filler (vanligvis fint oppmalt kalkstein). Sammensetningen gir en hulromsfri masse (porefri), som derved er vanntett. På grunn av støpeasfaltmassens sammensetning er det ferdige belegget også meget slitesterkt – spesielt ovenfor piggdekk. Støpeasfalt benyttes i første rekke i parkeringshus, på parkeringstak og/ eller trafikkarealer hvor kombinasjonen vanntetthet og slitestyrke er essensielle krav. Støpeasfalt er en membranløsning som er benyttet på de fleste store parkeringshus i Norge, som på Trondheim Lufthavn Værnes, Oslo Lufthavn Gardermoen Torp Lufthavn og Moss Lufthavn Rygge. Støpeasfalt har også noen royale referanser som Det Kongelige Norske Slott og Oscarshall Slott på Bygdøy. Støpeasfalt som den formen vi kjenner i dag har vært brukt i Norge siden 1851, da det ble benyttet på terrassene på taket til Oscar Is lystslott på Bygdøy. Etter den tid er det brukt i kirker, bygårder parkeringareal og andre steder som trenger slitesterke dekker. I utlandet benyttes støpeasfalt også til andre dekketyper som tennisbaner, fuktmembraner på bad og svømmehaller, og som gulv. Den europeiske sentralbanken har benyttet støpeasfalt som er slipt og polert som gulv i sin resepsjon, for å nevne noe. Støpeasfaltens tradisjoner i Norge som et kommersielt produkt strekker seg tilbake til 1920-talle da Fjeldhammer Bruk ved Strømmen og Sigurd Hesselberg i Oslo startet opp med bitumenbaserte tetningsprodukter. Frem til 1970 drev Sigurd Hesselberg (Kolo Veidekke) Nodest (NCC Roads) og Fjeldhammer Bruk (Lemmikäinen) hver for seg med støpeasfalt membraner, og fuging av flyplasser, men etter 1970 startet de et selskap i fellesskap sammen ved navn AS SpesialDekker. Konfliktåret 1849. Hendelser. 3. mai - 9. mai: Maioppstanden i Dresden i Tyskland var en av de siste hendelsene i det som senere ble kjent som Revolusjonene i 1848. Valitor-bikar. Valitor-bikar er den nasjonale fotballcupen på Island. Finalen spilles på Laugardalsvöllur på slutten av den islandske sesongen, normalt i oktober. Vinneren er kvalifisert for UEFA Europa League. Eksterne lenker. Cup Gibeon. Gibeon (hebraisk: גבעון‎, "Giv'on") var en by i Kanaan nord for Jerusalem som ble erobret av Josva, israelittenes leder etter Moses' død. I henhold til "Josvas bok" og "Andre Samuelsbok" var de som bodde i Gibeon på denne tiden, en gang mellom 1500–1390 f.Kr. i henhold til bibelsk kronologi, eller sen bronsealder, ikke israelitter, men amoritter. Levningene av Gibeon er i dag lokalisert på sørenden av den palestinske landsbyen Jib. Arkeologi i Gibeon. Den tidligste kjente omtalen av Gibeon i en kilde utenfor Bibelen er i en liste over byer på den egyptiske tempelmur i Karnak som hyllet en invasjon i oldtidens Israel av farao Sheshonk I (945-924 f.Kr.). Identifikasjonen av oldtidens kanaanittiske by Gibeon med dagens landsby al-Jib, som har vært antatt siden 1600-tallet, ble første gang bevist ved hebraiske inskripsjoner som ble avdekket i 1956. Levningene av Gibeon ble arkeologisk utforsket i seks utgravninger fra 1956 til 1962, ledet av arkeologen James B. Pritchard fra universitet i Pennsylvania. Gibeon ble grunnlagt i tidlig bronsealder, ettersom arkeologene avdekket 14 lagringskrukker fra bronsealderen under fundamentet av en mur fra jernalderen. Andre levninger fra bronsealderen ble avdekket på toppen av en høyde, "tell", men jordlagene var blitt ødelagt av britisk krigføring i løpet av den første verdenskrig. Det er sannsynlig at det eksisterte forsvarsmur, men den har ennå ikke blitt funnet. Graver som var hogd ut av fjellet øst for høyden inneholdt krukker og boller fra bronsealderen, gjort for hånd og deretter ferdiggjort på et langsomt dreiningshjul. Byen fra tidlig bronsealder var blitt ødelagt av brann, men det har ikke vært mulig å gi en datering for ødeleggelsen. Den midtre bronsealder er kjent fra sjaktgraver vest for byen. 26 graver har blitt funnet, men den enkle keramikken som de inneholdt antyder at folket kan ha vært nomader som slo leir ved ubefestet sted. Levningene er lik til de som er funnet andre steder ved Jeriko, Lakesj og Megiddo. I andre fase av midtre bronsealder ble en vesentlig by bygget og keramikken var den fineste som noen gang ble framstilt, en del av dem var så tynne at de kunne bli forvekslet med eggskallet til struts. 29 graver fra denne tiden har blitt funnet, åpenbart inneholdt flergraver (i motsetningen til enkeltgravene fra fasen forut). Kun syv graver er avdekket fra sen bronselader, men de peker uansett til en grad av forfinelse ettersom de inneholdt importert keramikk fra Kypros og forsøk fra de lokale håndverkerne i å etterligne keramikken fra Kypros og Mykene. Det vil synes at i det minste noen av disse gravene hadde blitt hogd ut i løpet av tidligere perioder og deretter blitt benyttet på nytt. I løpet av tidlig jernalder ble det bygget en stor mur rundt høyden og et stort basseng ble hogd ut av fjellet på innsiden av en brønn. Den er 11,8 meter i diameter og 10,8 meter dyp og har en trapp i spiral med 79 trappetrinn i bassengets murer som går nedover inn i en tunell som gir tilgang til et kammer med vann som ligger 24 meter under byens nivå. Det er mulig, men det kan ikke bevises, at det er denne strukturen som er «Gibeon-dammen» som det henvises til i "Andre Samuelsbok" 2:13. Senere i jernalderen ble ytterligere en tunnel med 93 trappetrinn konstruert som ga en bedre vannkilde nedenfor byen som startet fra et punkt i nærheten av dammen. En andre tilgangspunkt til denne kilden fra høydens fot er fortsatt i bruk i dag. Dette synes å ha vært byens fremste blomstringstid. På 700- og 600-tallet f.Kr. var det en betydelig vinproduksjon her; kjellere med rom for 95 000 liter med vin har blitt funnet. Imponerende blant disse funnene er 63 vinkjellere fra den nevnte tiden. Hebraiske inskripsjoner med גבען ("GBʻN") på håndtakene av vinens lagringskrukker, mange av dem har blitt avdekket fra en stor dam som minner om den bibelske beskrivelsen, gjorde identifikasjonen av Gibeon sikker og et landemerke innenfor bibelsk arkeologi. Pritchard har utgitt artikler om stedets vinproduksjon, hebraiske inskripsjoner, kjellerne som er blitt hogd ut av fjellet, og brønnen som ga vann til byen. Fra 500- til begynnelsen av 100-tallet f.Kr. er det tynt med bevis på beboelse. Under den romerske perioden var det igjen betydelig bygging, blant annet et "mikvé", et bad med trappetrinn som ble benyttet for jødisk rituelt bad, og vannkanaler. Gibeon var muligens avhengig av Jerusalem, og var således ikke befestet på denne tiden. Geba. Geba var en levittisk by i Benjamin på nordgrensen av Juda nær Rama i Benjamin nord for Gibea. (Jes. 10:29; Jos. 18:24, 28) Den har blitt identifisert med Jeb'a nord for Jerusalem. På kong Sauls tid holdt filisterne til i byen, men de ble fordrevet. Den nevnes også i forbindelse med begivenheter på kong Asas tid. Sjilo. Sjilo var en by i Efraims område, nord for Betel. Tabernakelet stod i lengre tid i Sjilo. (Jos 18,9; Dom 18,31; 1 Sam 1,3) Mahanajim. Mahanajim var et sted i nærheten Jabbok som nevnes en rekke ganger i Bibelen. Den nøyaktige beliggenheten av Mahanajim er usikker. To muligheter har blitt fremholdt, Khirbet Mahneh (Mihna), som ligger 19 km nord for Jabbok og omtrent like langt øst for Jordanelven, og Tell al-Dhahab al-Gharbi, som ligger på Jabboks nordbredd, 12 km øst for Jordanelven. Mahanajim var stedet hvor Jakob fikk et syn av noen engler. Senere nevnes stedet hvor Isjbosjet holdt til da han forsøkte å regjere. Mahanajim nevnes deretter som stedet hvor David oppholdt seg da han flyktet fra Absalom. Her fikk han også meldingen om seieren og om at Absalom var død. Passage du Gois. Le Passage de Gois ou Gôa er en naturlig passasje som fører til øyen Noirmoutier i Frankrike. Den befinner seg mellom Île de Noirmoutier og Beauvoir-sur-Mer, i departementet Vendée. Passasjen oversvømmes av tidevannet 2 ganger i døgnet. Hvert år blir et løp – Foulées du Gois– avholdt over den ved høyvann. Tour de France. I ble Passage du Gois benyttet av sykkelløpet Tour de France under etappe nummer 2. Den viste seg å bli avgjørende for løpet etter at et fall fant sted på den sleipe overflaten. Krasjen skapte en seks minutter avstand i hovedfeltet noe som førte til at håpet om seirer for mange av favorittene forsvant som for Alex Zülle som tilslutt endte på andre plass i sammendraget sju minutter etter Lance Armstrong. Passage du Gois ble benyttet igjen i 2011 som startstedet på den første etappen. Olav Nesje. Olav Nesje (født 1. juni 1917 i Ålesund, død 1. mars 1943) var en norsk Kompani Linge soldat under andre verdenskrig. Han var en del av en gruppe på 17 personer som flyktet fra Norge med båten M/K «Harald II» den 8. juni 1941. Båten gikk ut fra Fiskerstrand ved Ålesund og kom frem til Lerwick den 10. juni. Han ble tatt opp i Kompani Linge samme år, og ble særlig trenet i skipssabotasje. Nesje falt i forbindelse med «Operasjon Carhampton» i 1943. Han ble tildelt Krigsmedaljen med stjerne, Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70 års medalje. Oluf Ring. Oluf Ring (født 24. desember 1884 i Jelling, død 26. april 1946 Skårup, Fyn), var en dansk komponist som skrev en rekke melodier. Han hadde en sentral rolle i arbeidet med å styrke den folkelige sangen i årene rundt første verdenskrig sammen med Thomas Laub, Thorvald Aagaard og Carl Nielsen, noe som blant annet medførte utgivelsen av Folkehøjskolens Melodibog i 1922. «Danmark, nu blunder den lyse nat» ble tatt opp i den danske kulturkanonen i 2006 under 12 Højskolesange. Dirk Gentlys Holistiske Detektivbyrå. "Dirk Gentlys Holistiske Detektivbyrå" er en roman av Douglas Adams som ble oversatt til norsk av Sverre Knudsen i 2010 og utgitt på Fritt Forlag. Originaltittelen er «Dirk Gentlys Holistic Detective Agency», publisert i 1987. Bohumil Říha. Bohumil Říha (født 22. februar 1907 i Vysetice, død 15. desember 1987 i Praha) var en tsjekkisk forfatter og forlegger, særlig av barnebøker. Han var sønn av en landsbysmed, og tok lærerutdanning. Etter å ha arbeidet som sekretær i den tsjekkoslovakiske forfatterforeningen ble han i 1956 direktør i det statlige barnebokforlaget. Han iverksatte et ambisiøst forleggerprogram, og arbeidet også for barnelitteratur på flere fronter, blant annet som medstifter av den nasjonale seksjonen av IBBY. Hans første bok utkom i 1941, en samling med to eventyr. Forfatterskapet fordeler seg i tre kategorier: hverdagsfortellinger, hvor særlig "Adam a Otka" er kjent; fantastiske spenningsbøker, hvor særlig "Divoký koník Ryn" (Villhesten Ryn) er kjent – og filmet; og flere samlinger med eventyrstruktur. Flere av bøkene er filmet. Han er ikke oversatt til norsk. Eqology. Eqology er et norsk nettverksselskap etablert i 1998 med Karstein Gjersvik som initiativtaker og største aksjonær. Selskapet het inntil 2011 Shine. Selskapet selger helsekost og velværeprodukter gjennom multi-level marketing og er ble børsnotert på Oslo Axess i september 2010. Etter mange magre år tok omsetningen seg opp fra midten av 2000-tallet. Fremgangen skjedde parallelt med at MLM-selskapene Herbalife og Nature's Own opplevde massiv medlemsflukt etter å ha hatt titusenvis av norske distributører. I 2005 fusjonerte selskapet med helsekostselskapet Norvital. Eqology er det eneste av Direktesalgsforbundets medlemmer som er børsnotert i Norge. Paul Hodes. Paul Hodes (født 21. mars 1951 i New York City) er en amerikansk politiker som representerer Demokratene. Han representerer New Hampshires 2. kongressdistrikt i Representantenes hus, noe han har gjort siden 3. januar 2007. Hodes er den første jøden som er valgt inn i Representantenes hus fra New Hampshire. Han er demokratenes kandidat i Senatorvalget i New Hampshire 2010. Han stilte første gang til valg i det 2. distriktet i 2004, men tapte da for sittende republikanske representant Charles Bass. To år senere møttes de i valget igjen, men Hodes vant på den demokratiske bølgen som var det året. Gibea. Gibea var en by i Benjamin. Stedet der Gibea lå identifiseres med Tell al-Ful (Givat Shaul), 5 km nord for tempelfjellet i Jerusalem. Gibea, Gibeon og Geba var tre steder med lignende navn som lå ikke så langt fra hverandre. Navnene Geba (hankjønnsformen av ordet for «høyde») og Gibea (hunkjønnsformen) staves nesten likt. Noen mener at disse stedene noen ganger har blitt forvekslet, og har derfor forsøkt å endre lesemåten i enkelte skriftsteder. En gang i dommertiden fant det sted en grusom seksualforbrytelse i Gibea som førte til krig. (Dom 19: 15 til 20: 48) Kong Saul bodde i Gibea. (1Sa 10: 26; 15: 34) Ramot i Gilead. Ramot i Gilead var en by i Oldtidens Israel som lå øst for Jordanelven. Den var en av de levittiske byene, og den ble også utvalgt til å være tilfluktsby. Flere slag ble utkjempet ved byen, blant annet mot arameerne. Det var også i Ramot i Gilead Elisjas tjener salvet hærføreren Jehu til å bli den neste kongen. Tell Ramit, som ligger 45 km sørøst for sørspissen av Genesaretsjøen, har blitt identifisert som stedet der byen lå, men dens beliggenhet er fremdeles usikker. Elisja. Elisja, Sjafats sønn, er en viktig profet i Kongebøkene i Bibelen. Han var Elias venn og ble salvet av ham til å være hans etterfølger. Fra det tidspunktet da Elisja sluttet seg til Elia, utførte han en profetgjerning og kom til å virke i en lang periode. Etter at Elia ble tatt opp i en himmelvogn, begynte Elisjas gjerning som hans etterfølger. Han utførte i alt femten mirakler i løpet av sitt liv. Bahamas' kvinnelandslag i fotball. Bahamas' kvinnelandslag i fotball representerer Bahamas i internasjonal fotball. Bahamas' første kvalifisering var til Gold Cup 2002, der de tapte samtlige kamper mot Saint Lucia, Haiti og Den dominikanske republikk. Det var siste gangen Bahamas deltok. De var også påmeldt til Gold Cup 2006, men trakk seg. Se også. CONCACAF Gold Cup for kvinner Liste over kvinnelandslag i fotball Hesjbon. Hesjbon var en gammel by øst for Jordanelven. Byen antas å ha vært på det ruinstedet som heter Hisban eller Hesbân, ca 20 km sørvest for Amman, på en av de høyeste toppene av fjellene i det som var Moab. Mesterlære. Mesterlære viser til kunnskapsoverføring fra en håndverksmester til en lærling eller svenn. Begrepet er tradisjonelt knyttet til at et menneske «går i lære» for å utdanne seg i et håndverksfag, eller Mesterfag. I mesterlære er opplæringen lagt til den situasjon hvor læringen skal benyttes. Det kan eksemplevis være som baker, fotograf, mekaniker eller annet. Opplæringen bygger på en praktisk utdannelse, og kombineres gjerne med teori på en skole for fag- og yrkesopplæring. Den kunnskapsmessige overføringen i mesterlære omtales også som handlingsbåren kunnskap. Bartolomeo Barbarino. Bartolomeo Barbarino (med tilnavnet "Il Pesarino", født ca 1568 – død 1617 eller senere) var en italiensk komponist og sanger fra tidligbarokken. Han var en virtouos falsettsanger og komponerte i den nye monodiske stilen. Liv. De første kilder som nevner Barbarino stammer fra 1593, da han var ansatt som altsanger ved Chiesa della Casa Santa i Loreto. Fram til 1602 var han i tjeneste både hos Monsignor Giuliano della Rovere og hertugen av Urbino i Urbino. Fra 1602 til 1605 var han organist i katedralen i Pesaro, senere var han ansatt hos biskopen i Padova. I 1608 reiste han fra Padova til Venezia for å delta i en fest til Saint Rochs ære. Han var åpenbart en berømt sanger på den tiden, for han var en av festivalens største trekkplastre. I forordet til en av sine motettebøker skrev Barbarino at han sang sine verker til chitarroneakkompagnement, for «stemmen min er hes og brister lett». Verker. Nesten alt Barbarino skrev er i monodisk stil, med en virtous solostemme akkompagnert til generalbassakkompagnement. Han angav ofte hvilket instrument han syntes passet best, for eksempel teorbe eller cembalo. Hans siste samling verker, en madrigalbok datert 1617 er for tre sangstemmer med generalbassakkompagnement. Barbarino publiserte to motettebøker, begge i Venezia, og tretten ulike kirkemusikalske verk. I tillegg gav han ut fem madrigalbøker og en bok med canzonetter, totalt over 150 stykker. Han publiserte ofte to ulike versjoner av solostemmen: en rikt ornamentert og ekstremt vanskelig å synge (sannsynligvis sang han denne versjonen selv), og en forenklet versjon for mindre rutinerte sangere. Melodi Grand Prix 2011. a> vant Melodi Grand Prix 2011. Her er hun under 3. delfinale i Skien. Melodi Grand Prix 2011 var den 50. utgaven av musikkonkurransen Melodi Grand Prix. Den ble arrangert av NRK i januar og februar 2011. Vinneren får representere Norge under Eurovision Song Contest 2011, som ble avholdt i Düsseldorf i Tyskland. Programlederne var Per Sundnes og Anne Rimmen. Format. Konkurransen besto av tre delfinaler; første delfinale i Ørland den 15. januar, andre delfinale i Florø den 22. januar og tredje delfinale i Skien den 29. januar. Sju melodier ble presentert i hver delfinale, og de to med høyest antall stemmer kvalifiserte seg direkte til finalen, mens de påfølgende to (tredje- og fjerdeplass) gikk videre til «Sistesjansen». Også de to beste 5. plassene (prosent stemmer) gikk til «Sistesjansen». «Sistesjansen» ble arrangert i Sarpsborg den 5. februar. To av bidragene gikk videre derfra til finalen. Den ble arrangert i Oslo Spektrum den 12. februar. Første delfinale, Ørland. 7 artister deltok, Carina Dahl sang først, mens Åste & Rikke fremførte sin låt sist. Sichelle hadde tidligere deltatt i Melodi Grand Prix 2009 med låten «Left / Right». Første delfinale var den delfinalen med flest låter på norsk. De to deltakerne som gikk til finalen ble Helene Bøksle og Åste & Rikke. Det var andre gang Ørland arrangerte en delfinale, tidligere i 2010. Andre delfinale, Florø. 7 artister deltok, Pernille & Marius gikk først på scenen, mens modellen Mimi Blix avsluttet showet. Hanne Sørvaag deltok som låtskriver for Norge i Eurovision Song Contest 2010 og for Tyskland i Eurovision Song Contest 2008, men det var første gang hun stilte opp som artist i MGP-sammenheng. Marika Lejon deltok i Melodi Grand Prix 2007 med sangen «Perfect Sin». De to som gikk ut seirende var bandet Babel Fish og Hanne Sørvaag. Det var aller første gang Florø arrangerte en delfinale. Tredje delfinale, Skien. a> under 3. delfinale i Skien. a> under 3. delfinale i Skien. 7 artister deltok, bandet Susperia åpnet showet, mens The Lucky Bullets fikk æren av å avslutte. Alle artistene i denne delfinalen var debutanter i Melodi Grand Prix. The BlackSheeps hadde vunnet MGP Nordic tre år tidligere, i 2008. Noora Noor, som var en av de store forhåndsfavorittene, klarte ikke å kvalifisere seg. De to artistene som trakk det lengste strået, og dermed kvalifiserte seg for finalen, ble The BlackSheeps og Stella Mwangi. Det var tredje gang Skien arrangerte en delfinale, tidligere i 2009 og 2010. Det var også tredje gang at vinneren fra Melodi Grand Prix kom fra denne delfinalen. Sistesjansen, Sarpsborg. De to beste femteplassene (prosentmessig) fra de tre delfinalene fikk de to siste plassene i Sistesjansen. NRK offentliggjorde den 31. januar 2011 at de to beste 5. plassene var Gatas Parlament og Pernille & Marius. Samtidig offentliggjorde de også hvem som skulle duellere mot hverandre. Finale, Oslo Spektrum. a>, en av programlederne, under 3. delfinale i MGP 2011 Startrekkefølgen ble trukket på TV-programmet «Førkveld» den 8. februar 2011. Væraktig. Væraktig (dansk: væragtig'") var en gammel germansk seremoni, hvor en fyrste opphøyet en pasje til hoffsinde, eller hvor den unge adelige ble erklært for mann og gikk fra den personlige tjeneste over i krigstjenesten. Skikken forsvant mere eller mindre etter år 1600. Ofte ble opphøyelsen betraktet som en belønning fra fyrstens side for mot, evner og flid. Fordi den personlige oppførsel var medvirkende til utnevnelsen, synes tidspunktet for denne ikke å ha ligget fast. Hovedpersonen var dog typisk mellom 20-25 år gammel, og det var alltid hans egen herre som gjorde ham væraktig. Fordi utnevnelsen tilsynelatende foregikk i overværelse av hele hoffet, var handlingen derfor forbundet med en viss høytydelighet. Herrens gaver var typisk en hest og harnisk. Etter utnevnelsen kunne den unge adelsmannen fortsette i den samme fyrstes tjeneste, eller han skiftet tjeneste straks etter. Om Axel Ottesen Brahe sies det, at da grev Gunther av Schwarzburg hadde gjort ham væraktig, tok han avskjed med ham, "kom her ind udi landet igen og stafferet sig med heste" og deretter gikk han i tjeneste hos kurfyrsten av Brandenburg. Om Steen Maltesen Sehested fortelles det at han tjente som "spitzdreng og opvarter" hos prinsen av Oranien, inntil han gjorde ham væraktig, "så tjente han blandt knægtene". Shotacon. Shotacon (ショタコン shotakon), noen ganger også forkortet til shota (ショタ shota), er et japansk slanguttrykk og en sammentrekning av frasen "Shotaro complex" (正太郎コンプレックス shōtarō konpurekkusu), og beskriver en tiltrekning til unge gutter eller en person med en slik tiltrekning. I den vestlige verden brukes uttrykket oftere for å beskrive en sjanger av manga og anime hvor gutter i før-pubertal eller pubertal alder blir fremstilt på en suggestiv eller erotisk måte. Det tilsvarende uttrykket for tiltrekning til (eller erotisk fremstilling av) unge jenter kalles lolicon. Konfliktåret 1876. __NOTOC__ Voor de overlevenden (album). "Voor de overlevenden", eller "Til de overlevende" på norsk, er det andre albumet til den nederlandske artisten Boudewijn de Groot. På dette albumet finner man blant andre klassikerne «Testament» og «Verdronken vlinder» og hiten «Het Land van Maas en Waal» på b-sida. Utenom «Ze zijn niet meer als toen», er alle sangtekstene skrevet av Lennaert Nijgh, som dediserte sangene til en hvis Joke, ei jente han aldri fikk. For denne plata mottok Boudewijn de Groot en Edison. På slutten av original opptaket til «Het land van Maas en Waal» kan man høre Boudewijn de Groot le en lite spontan latter. Denne er fjernet i senere versjoner av sangen. Boudewijn de Groot har gjort det klart at «Het land van Maas en Waal» ikke handler om det lille området i Nederland med samme navn, men at navnet er tatt fra en barnebok han leste da han var liten og at han synger om et eventyrland. «Het land van Maas en Waal» («The Land at the Rainbow's End») og «Verdronken vlinder» («Beautiful butterfly») ble oversatt til engelsk i 1967 og gitt ut som singel i Storbritannia under navnet Baldewin. "The Land at the Rainbow's End", som singelen het, nådde aldri de engelske poplistene. Alessandro Grandi. Alessandro Grandi (født rundt 1577 på Sicilia; død 1630 i Bergamo) var en italiensk sanger, kapellmester og komponist. Han var en av de mest oppfinnsomme, innflytelsesrike og populære komponister i sin tid; i Nord-Italia var bare Monteverdi større. Fødested og -dato er usikker: 1586 i Ferrara er også en mulighet. Intet er kjent om hans familie, ungdom eller utdanning. Han dukker for første gang opp i 1597 da han ble utnevnt til kapellmester ved Ferraras "Accademia della Morte". Etter noen flere ansettelsesforhold virket han fra 1617 som sanger i koret ved Markuskirken i Venezia og fra 1620 ble han visekapellmester og Claudio Monteverdis assistent. I 1627 ble han utnevnt til kapellmester ved Santa Maria Maggiore i Bergamo. Tre år senere døde både han og kona i pesten. Grandi var en av de viktigste italienske komponistene på tidlig 1600-tall. Med sine tallrike kirkemusikalske og verdslige komposisjoner øvet han en stor påvirkning på etterfølgende komponister. Han var den første som brukte ordet kantate, men hans «kantater» var verdslige, nesten dramatiske verk, en mellomting mellom konserterende madrigaler og arier. Ved siden av verdslige instrumentalverk skrev han betydelige kirkemusikalske verk, blant annet flere motettesamlinger, såvel som salmer og messer. Mens han var ved Markuskirken skrev han flere bøker med usedvanlig fine sangkomposisjoner, kalt "Cantade et arie a voce sola " (1620–29). Han hadde teft for vakre melodier som samtidig passet godt til ordenes mening. Grandis monodiske «kantater», der sangstemmen varierer melodien over en ostinat basslinje er forløpere for Henry Purcells sanger over en «ground-bass». Grandis geistlige sanger i samme stil hadde en viss innflytelse på Heinrich Schütz. En vanlig antakelse om at Grandi kan ha vært Giovanni Gabrielis student finnes det ikke belegg for, og som motargument taler at man ikke finner innflytelse fra Gabrieli i Grandis musikk. Derimot finner man i tidlige verk mye som minner om Giovanni Croce, mens sene verk bærer preg av påvirkning fra Monteverdi. Konfliktåret 1801. Angrepet på Københavns red - tegning av slaget fra en dansk bok. Mushika. Mushika (også stavet som Mushaka, Mooshika og Mooshaka) er en svært gammel kongefamilie som det ble funnet omtale av i Mahabharata episke. Adhan. Adhān (arabisk: أَذَان‎ Azan/Ezan [ʔæˈðæːn]) er det islamske kallet til bønn, resitert av muezzinen på foreskrevne tider på dagen. Roten av ordet er "ʼḏn أَذَن", som betyr «å tillate»; en annen avledning av dette ordet er "udun", som betyr «øre». Gjerstad Sparebank. Gjerstad Sparebank er en lokalbank som primært dekker Gjerstad- og Risør-regionen, og har hovedkontor på Brokelandsheia og salgskontor i Krags gate 21 i Risør. Banken er medlem og eier av Terra-Gruppen, med en eierandel på 0,73%. Banken er medlem av bankenes sikringsfond. Historie. 1. mars 1884 satt Anne O. Ausland inn 10 kr som det første innskuddet i banken, som på den tiden holdt til på Almestua. Banken har også hatt lokaler i Øvre-Gjerstad. I 2000 flyttet banken inn i nye lokaler på Brokelandsheia. De hadde i tillegg en fillial i Gjerstadsenteret, men denne ble lagt ned i 2005. Senere samme år ble salgskontoret i Risør åpnet. I 2007 oversteg bankens forvaltningskapital 1 milliard NOK. Bjørnar Berg. Bjørnar Berg (født 1971 i Tønsberg) er en norsk forfatter og filosof. Berg er bachelor i kultur- og samfunnsfag fra Høgskolen i Oslo. Han er utdannet som journalist ved høgskolen, og han har studert filosofi, etikk og litteratur ved Universitetet i Oslo. Terroristen (2004). Handlingen i Bergs debutroman, "Terroristen", er lagt til en ikke navngitt storby. Hovedpersonen Alexander, som har indianske aner, henretter grådige ledere i multinasjonale selskaper. Alexander og kameraten hans prøver å hevne egen fortid og stemmeløse fattige. Circulus (2007). "Circulus" er en absurd, farseaktig roman om blant annet kunsten og menneskets rasjonalitet. Romanen handler om kunstneren Bernard som i flere år har forsøkt å tegne den perfekte sirkel på frihånd. En dag dukker agenten hans opp og forteller om det elendige salget av sirkeltegningene. Motstrebende går Bernard med på å lage en kopi av det beste bildet han har malt og han ringer til sin tidligere aktmodell, noe som blir starten på et marerittaktig døgn for hovedpersonen. Frihet er å se regnet falle uten å ha tanker (2010). "Først hodet mitt. Deretter hånda og papiret. Så rommet. Leiligheten. Bygården." Filosofi. "For hvordan kan tankens kjerne skape en åpenhet overfor noe som er ulik tanken selv?... Det som allerede eksisterer er utilfredsstillende for tanken, fordi tanken opererer innenfor et imaginært og konstruert univers. Når tanken søker seg mot mål i framtiden − leter etter det som ikke er − inviterer den til instrumentell bruk." Som en slags motvekt til intellektuelt tankearbeid, setter han natur, åpenhet, kjærlighet og væren i øyeblikket. Bahrains kvinnelandslag i fotball. Bahrains kvinnelandslag i fotball representerer Bahrain i internasjonal fotball. Bahrain spiller unntaksvis offisielle kamper, da de fleste kampene de spiller er mot andre lag fra Midtøsten, der flere ikke har offisiell status. Libanon har aldri deltatt i Asiamesterskapet i fotball for kvinner, og det er deres kamper i Vestasiamesterskapet som har skaffet dem deres provisoriske ranking. Bahrain har deltatt i Vestasiamesterskapet to ganger, Den første gangen var i 2005, da Bahrain tapte samtlige kamper, bortsett fra en uavgjort not Palestina. Særlig var tapene mot Jordan og Iran stygge, mens tapet mot Syria var knepent. Den andre deltakelsen var i 2010. Bahrain kom penere fra det mot Jordan, og tapte bare 1-4. De slo noe overraskende Iran, og kom dermed til semifinalen. I semifinalen tapte de klart mot De forente arabiske emirater, mens de i bronsefinalen slo Palestina greit 3-0. Bahrain deltar per 20 oktober i et arabisk mesterskap igangsatt av det tyske utenriksdepartement, der de har slått det nystartede Qatar 17-0. Bahrain er blant favorittene til å vinne mesterskapet. Patricia Wrightson. Patricia Wrightson (født "Alice Patricia Furlonger" 19. juni 1921 i Lismore, New South Wales; død 15. mars 2010) var en australsk barnebokforfatter. Hun giftet seg i 1943, fikk to barn og ble skilt i 1953. Hun bodde sammen med sine foreldre og to barn i barndomshjemmet, hvor hun hadde dagtidsarbeid som sykehusadministrator og skrivejobb på kveld og natt. Hun ble utnevnt til offiser (OBE) av Order of the British Empire i 1977, mottok Dromkeen Medal i 1984, den internasjonale H.C. Andersen-prisen i 1986, og ble æresdoktor ved Southern Cross University i 2004. Hun mottok Australian Children's Book Council Book of the Year Award fire ganger: i 1956 for debutboka "The Crooked Snake", i 1974 for "The Nargun and the Stars", i 1978 for "The Ice Is Coming" og i 1984 for "A Little Fear". Fortellinger om og fra aboriginenes mytologi er et sentralt tema i den sene delen av forfatterskapet, fra "The Nargun and the Stars" (1973). På norsk finnes Wirruntrilogien "Isen kommer, Det mørke klare vannet" og "En reise bak vinden" (1985–87) og enkeltbøkene "Balyet" (1992) og "Krangletreet" (1995). Anna Marie Sandnes. Anna Marie Sandnes (født 1903 i Vanylven, død 1988) var en norsk lyriker. Hun debuterte med samlingen "Med levande lys" (1966), ga deretter ut "I einsemds skogar" (1967), "Andlet i vatn" (1970), "Ved fjøre sjø" (1973), "Gneistar" (1977) og "Sol om kvelden" (1980). Mac OS X v10.7. Mac OS X versjon 10.7 «Lion» er den åttende versjonen av Apples Mac OS X, operativsystemet Macintosh-datamaskiner bruker. Lion blei avdekka på Apple-pressekonferansen «Back to the Mac» 20. oktober 2010 og den endelige utgivelsen fant sted i juli 2011. Det nye operativsystemet koster 209 kroner og kan enten lastes ned fra Mac App Store eller på minnepinne. Det førstnevnte krever Mac OS X v10.6.6 eller nyere. Operativsystemet er på flere områder inspirert av iOS, blant annet med Mac App Store og flerberøringsteknologi. Hele iOS blei utvikla fra Mac OS X og tanken bak «Back to the Mac» var å å bringe iOS-funksjonalitet tilbake til skrivebordsoperativsystemet. Virginia Hamilton. Virginia Hamilton (født 12. mars 1936 i Yellow Springs, Ohio, død 19. februar 2002) var en barnebokforfatter fra USA. Hun skrev og redigerte i alt 41 bøker, og mottok en rekke priser for sitt forfatterskap: National Book Award i 1974, Newbery Medal 1975, H.C. Andersen-prisen 1992 og Laura Ingalls Wilder Medal 1995. Hun var utdannet i kreativ skriving ved Ohio State University, og flyttet til New York, hvor hun hadde forskjellige jobber, blant annet som nattklubbsangerinne. Giftet seg med forfatteren Arnold Adoff; paret fikk to barn og flyttet tilbake til Ohio i 1969. Hun debuterte med "Zeely" i 1967, og fikk sitt gjennombrudd med "M.C. Higgins the Great" i 1974; den førte til at hun, som første afroamerikaner, vant Newbery Medal i 1975. Forfatterskapet omfatter billedbøker, folkeeventyr, fantasy og biografier. Hun forsto sitt forfatterskap som «Liberation Literature» og la vekt på å skrive livstolkende for afroamerikanske ungdommer. En årlig "Virginia Hamilton Conference on Multicultural Literature for Youth" har blitt arrangert ved Kent State University siden 1984. På norsk finnes bare "Min bror, min fiende" (1982, originaltittel Arilla sun down). Vestasiamesterskapet i fotball for kvinner 2010. Vestasiamesterskapet i fotball for kvinner 2010 var den tredje gjennomføringen av Vestasiamesterskapet i fotball for kvinner. Arrangementet foregikk fra 20. til 28. februar 2010 i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater. Gruppespill. Lagene ble delt opp i to grupper à tre lag. De to beste lagene gikk videre til semifinalene, Sõmeru kommune. Sõmeru er en landkommune ("vald") i Lääne-Viru fylke i det nordøstlige Estland, og ligger nordøst i fylket. Kommunen har cirka 3 900 innbyggere og et areal på om lag 168 km². Folketallet er stabilt. Kommunens administrasjonssenter ligger i Sõmeru. Det største tettstedet er Sõmeru med 1 309 innbyggere, etterfulgt av Uhtna (372 innbyggere), og Näpi. Tamsalu kommune. miniatyr Tamsalu er en landkommune ("vald") i Lääne-Viru fylke i det nordøstlige Estland, og ligger vest-sørvest i fylket. Kommunen har cirka 4 550 innbyggere og et areal på om lag 215 km². Folketallet er klart fallende. Kommunens administrasjonssenter ligger i Tamsalu. Det største tettstedet er Tamsalu med 2 554 innbyggere, etterfulgt av Sääse (480 innbyggere), og Vajangu (373 innb). Jernbanen mellom Tallinn og Tartu går gjennom kommunen, og ga senteret dets betydning fra 1876. Tidligere utenriksminister Marko Pomerants var fra Tamsalu. Tapa kommune. Tapa er en landkommune ("vald") i Lääne-Viru fylke i det nordøstlige Estland, og ligger vest-sørvest i fylket. Kommunen har cirka 4 550 innbyggere og et areal på om lag 215 km². Folketallet er klart fallende. Kommunens administrasjonssenter ligger i jernbanebyen Tapa, som har 70% av kommunens befolkning. Det største tettstedet er Tapa med 6 540 innbyggere, etterfulgt av Lehtse (469 innbyggere), og Jäneda (395 innb). Senteret ligger der hvor Tallinns østlige jernbaneforbindelser til Narva og Tartu møtes. Det har også være militærbaser i kommunen. Vihula kommune. Vihula er en landkommune ("vald") i Lääne-Viru fylke i det nordøstlige Estland, og ligger ved Finskebukta helt nordvest i fylket, dvs litt øst for hovedstadsområdet Tallinn. Langs kysten har kommunen tre store havbuklter, fra vest "Eru laht", "Käsmu laht" og "Koolimäe laht". Kommunen har cirka 1 980 innbyggere og et areal på om lag 364 km². Den er fylkets tredje største kommune i areal, men tynt befolket med befolkningen spredt på hele 53 landsbyer. Folketallet er klart fallende. Kommunens administrasjonssenter ligger i Võsu, som har 30% av kommunens befolkning. Det største tettstedet er Võsu med 474 innbyggere, som er et svært mye besøkt badested for estlendere. Nordøst for denne badebyen finner vi landsbyen Vergi med et malerisk fyrtårn og ettertraktede kystlandskap for tilreisende. Teater- og kunstaleren Voldemar Peil (1907–1999) malte lyse, naturalistiske landskapsmalerier her ute ved kysten fra Võsu og østover. Store deler av kommunen er en del av Lahemaa nasjonalpark. Historie. I landsbyen Müstjõe fikk den danske adelsmannen Odward von Lode store områder under korstogene mot Reval, og han slo seg trolig ned her sent på 1100-tallet. Resultatet ble Vihula slott, som nevnes som et storgods i 1501. Inntektsgrunnlaget fra renessansen var tømmer og brnnevin for eksport til St. Petersburg, helt til tsaren innførte statlig brennevinsmonopol. Landsbyen Palmse vokste fram rundt godset til familien von Pahlen (1676–1919). På 1800-tallet var godset her Estlands største med 10.000 ha utmark og mer enn 900 livegne bønder. Alexander von der Pahlen drev spritdestillasjon, produksjon av murstein, og oppdrett av storfe. Han anla også jernbanen mellom Tallinn og St. Petersburg. Idag ligger godset i Lahemaa nasjonalpark, og er blant landets best bevarte bygninger. Fiskerlandsbyen Käsmu vest i Võsubukta var fra 1796 eid av den tyske adelsfamilien Von Dellingshausen, og Nikolai von Dellingshausen etablerte et større landsted, kapell og trekirke her i 1840. Käsmu har en dyp havn og på 1800-tallet utviklet stedet seg til å bli en ledende skipsfartsby for nordkysten av Estland. Her ble det bygget havgående skip og det ble etablert en sjømannsskole. På 1930-tallet var 62 av de 100 hjemmene i Käsmu eid av skipskapteiner. En av dem var Ahto Valter, den første estlender som seilte jorden rundt. Senere på 1800-tallet vokste det fram en strandturisme langs kysten, og mange landskapsmalere samlet seg i Vihula for å male kystlandskapet. I årene 1919-32 opplevde kommunen et oppsving da privat brennevinsproduksjon (ulovlig) forsynte finske konsumenter med alkohol under den finske forbudstiden. Vest i kommunen ligger kystlandsbyene Altja og Müstjõe, sistnevnte hvor maleren Richard Uutmaa (1905–1977) ble født og arbeidet mye med landsby- og landskapsmaleri. Han malte også fra kystlandsbyen Eisma litt lengre øst i kommunen. Maleren Voldemar Eller (1906–2004) malte lyse strandlandskap fra Käsmu. Lancelot. Lancelot blir slått til ridder. Lancelot du Lac (eller "Launcelot") var en av de mest kjente ridderne av det runde bord i legendene om kong Arthur hvor han ble betraktet som en av de største og mest betrodde av kong Arthurs riddere. Han spilte en rolle i mange av Arthurs mange seirer på slagmarken, og for sin andel i søken etter den hellige gral. Kontrasten til hans edle og høviske vesen er hans utroskap med kong Arthurs hustru, dronning Guinevere. Således er han både den beste og den verste av Arthurs riddere. Lancelots liv og opplevelser er en vesentlig del i mange romanser fra middelalderen, ofte med konflikterende bakfortellinger og kjeder av hendelser. Hans første opptreden som en hovedfigur er i Chrétien de Troyes' "Le Chevalier de la Charette" ("Lancelot, kjerreridderen"), datert fra 1100-tallet. I løpet av 1200-tallet opptrer han framtredende i lange "Vulgate-syklusen" hvor de fleste av hans mer berømte bedrifter skjer i seksjonen som kalles for «Prosa-Lancelot» eller «Lancelot-Gral». Opprinnelsen. Lancelots litterære opprinnelse er mystisk. Før han dukket opp i verkene til Chrétien de Troyes var Lancelot bortimot fullstendig ukjent. Forskeren Roger Sherman Loomis har foreslått at Lancelot er beslektet med den walisisk helten Llwch Llenlleawg («Llwch med den slående hånd») fra "Culhwch og Olwen" (walisisk "Culhwch ac Olwen"), en fortelling om en helt som er knyttet til Arthur og hans riddere. En annen teori er at Lancelot isteden kan ha vært helten i en uavhengig folkeminne som hadde kontakt med og til sist ble opptatt i tradisjonen med kong Arthur. Vannfeens tyveri av et barn, heltens tilstedeværelse ved en ridderturnering i løpet av tre etterfølgende dager i tre ulike forkledninger, og redningen av en dronning eller prinsesse fra et fengsel i Den Andre Verden, er alle trekk fra en velkjent og utbredt eventyr, varianter har blitt funnet i bortimot alle land, og tallrike eksempler har blitt samlet av Emmanuel Cosquin i hans "Contes Lorrains", og av J. F. Campbell i hans "Tales of the West Highlands". Etter sigende skal Lancelot ha hatt et kullsort hår, solbrunt hud og en godt utseende. Tidligste opptreden. a>s fortellende dikt "Idylls of the King", 1868. Figuren Lancelot ble først introdusert av forfatteren Chrétien de Troyes på 1100-tallet. I Chrétiens tidligste kjente verk, "Erec og Enide" (fransk "Érec et Énide") opptrer navnet Lancelot som den tredje på en liste av riddere ved Arthurs hoff. Det faktum at Lancelots etterfølger Gawan og Erec indikerer en antatt betydning som riddere ved hoffet, selv om han ikke figurerer på en fremtredende plass i denne fortellingen. Lancelot dukker opp på nytt i Chrétiens Cligès. Her har han en langt viktigere rolle som en av de ridderne som Cligès må overvinne i søken. Det er ikke før med Chrétiens "Le Chevalier de la Charrette" at Lancelot imidlertid ble hovedfiguren. I denne teksten er han presentert som den mest storslåtte av alle ridderne til kong Arthur. Hans utroskap med dronningen blir også introdusert i denne teksten. I henhold til historikeren Pamela Raabe blir Lancelot i Chrétien de Troyes’ verk ikke bare presentert som det mest tapre av ridderne, men den som alle han møter blir tvunget til å beskrive som den uten sidestykke perfekte. Hans dåder er fortalt for at de er enestående, ikke bare blant andre riddere, men for alle menn som noen gang har levd. Det litterære problemet er hvordan hans perfekte «hellighet» kan forenes med hans åpenbare utroskap med ingen ringere en kongens dronning. Hvordan kan de elskedes seksuelle fullbyrdelse ble betraktet som en «helgenaktige affære» når den også er utroskap og et forræderi? I tillegg skjer dette forræderiet mot kong Arthur, som litteraturforskeren William Bowman Piper antyder at alle riddere skylder uselvisk respekt i henhold til den arthurianske politikken. Lancelot knytter kristendommen til Arthur-legenden. Raabe sammenligner Lancelots søken for Guinevere i "Le Chevalier de la Charrette" som en søken som ligner Enhvers søken etter frelse og Jesus Kristus' søken for den menneskelige sjel. Raabe hevder at Chrétiens hensikt var at hans lesere skulle se Lancelot «som en helgen, en martyr, den perfekte kristne pilegrim, selv som Kristus selv.» Hun sammenlignet Lancelots kjærlighet for Guinevere til en kristens kjærlighet for Gud; den antatte korrelasjon, at Guineveres kjærlighet for Lancelot var således den av Guds (eller Jomfru Marias) kjærlighet for menneskeheten er det neste logiske skritt i argumentet. Dette blir forsterket når han blir den profetiske frelseren av de fangetagne ved Logres. Hans eventyr blant gravene er beskrevet i begreper som antyder Kristus opprivende hendelser i helvete ("Descensus Christi ad Inferos") og gjenoppstandelse: uanstrengt løfter han lokket av sarkofagene som bærer en inskripsjon som forutser at han frigjør fangene. Danielle MacBains studie av Thomas Malorys "Le Morte d’Arthur" ("Arthurs død") hevder at Lancelots affære med Guinevere er ofte sett som en parallell til den til "Tristan og Isolde". MacBain foreslår at det er Lancelot som til sist er identifisert med tragedien om tilfeldigheter og menneskelig svik som er ansvarlig for det runde bords undergang. Selv om Lancelot senere ble assosiert med søken etter den hellige gral, inkluderer ikke Chrétien ham i det hele tatt i sin siste romanse, "Le conte du graal". I denne fortellingen som introduserer gralmotivet i middelalderlitteraturen, er Perceval den ensomme søkeren av gralen. Lancelots involvering i legenden om gralen er først nedtegnet i "Perlesvaus", skrevet en gang mellom 1200 og 1210. Den hevder å være en fortsettelse av Chrétien de Troyes' uferdige Perceval-fortelling, men har blitt kalt for den siste kanoniske fortelling om Arthur på grunn av dens påfallende forskjeller fra andre versjoner. Senere utvidelser. Lancelot kjemper med løvene, fra illuminering fra middelalderen. Lancelots figur er kanskje mest helhetlig utviklet i den såkalte "Vulgate-syklusen" hvor han er mest framtredende i tredje og fjerne del, henholdsvis "Lancelot du lac" ("Lancelot fra sjøen") og "Queste del Saint Graal" ("Søken for den hellige gral"), kjent samlet som "Prosa-Lancelot". Mens Gaston Paris har argumentert på slutten av 1800-tallet for at episoden Guenivere-Meleagant i "Lancelot du lac" er bortimot en bokstavelig bearbeidelse av Chrétiens dikt, kan "Queste del Saint Graal" bli sett på som en betydelig utvidelse av Chrétiens fortelling. Hvor Chrétien behandler Lancelot som om hans lesere allerede er kjent med figurens bakgrunn, er de fleste av de hendelser som i dag er forbundet med Lancelot i våre dager for første gang framstilt i denne teksten, eksempelvis Lancelots herkomst og opphav, Lancelot og gralen, Lancelot og Guenivere, og Camelots undergang og videre. Ridderskap og eventyr. Siden tidlig på 1200-tallet har det vært tallrike gjenfortellinger i ulike språk av ulike forfattere av livet, kjærligheten og ridderskapet til Lancelot. Fortellingen om hans utroskap med Guenevere har alltid utgjort den viktigste delen av hver betydningsfull fortelling av kong Arthur. Lancelots fiktive biografi kan i hovedtrekk settes sammen fra de litterære verker om ham. Fødsel og barndom. Lancelot (født "Galahad") var sønn av kong Ban av Benwick (eller Benoic) og Elaine. Mens han var et barn ble hans far drevet fra sitt kongedømme av sin fiende Claudas de la Deserte. Ban og Elaine flykter med sitt barn. Mens Elaine tar seg av sin sårete ektemann ble Lancelot fraktet av sted til Viviane eller Fruen ved innsjøen som fostrer opp barnet i sitt magiske rike. Det er fra denne oppveksten som Lancelot får sitt tilnavn, "du lac" = «fra innsjøen». Tidlig opplevelser. Matgilde, illustrasjon fra et Lancelot-manuskript fra 1400-tallet. Paris, Biblioteque Nationale. Fruen ved innsjøen sender Lancelot til kong Arthurs hoff hvor han ble en ridder på anbefaling av sir Gawain. Bortimot øyeblikkelig som han ankommer til hoffet og treffer dronning Guinevere ble han forelsket i henne. En av hans første dåder ble å redde dronningen fra Arthurs fiende Meleagant. Lancelot synes å være beslektet med en keltisk fortelling om en bortførelse kalt "aithed". I denne legenden bortfører en mystisk fremmede en gift kvinne og frakter henne til sitt hjem. Ektemannen av kvinnen redder henne deretter mot alle odds. Tidlig i Lancelots karriere møtte han "Sorgevakten" (engelsk "Dolorous Guard"). Etter å ha reist ut for eventyr kommer Lancelot over en festning voktet av "Kobberridderen". For å overvinne denne utfordringen må Lancelot bekjempe ti riddere ved den første muren, ti riddere ved den andre muren, og til sist Kobberridderen selv. Imidlertid etter å ha beseiret ridderne (ved hjelp fra sin fostermor Fruen ved innsjøen) oppdager han at Kobberridderen har flyktet. Byfolket fører Lancelot til en kirkegård hvor han finner en store plate av metall hvor inskripsjonen forteller at kun en ridder kan løfte platen og at denne ridderens navn er skrevet på undersiden av platen. Lancelot (som heretter ble kjent som ganske enkelt «Den hvite ridder») er i stand til å løfte platen og på den andre siden står faktisk «Lancelot». Navnet Sorgevakten ble endret til "Gledesvakten" ("Joyous Guard") og ble Lancelots hjem. Lancelot spiller en betydningsfulle i rolle i krigen mellom Arthur og Galehaut. Selv om Galehaut er Arthurs fiende ble Lancelot venner med ham og overtaler ham til sist å overgi seg frivillig til Arthur. Som et tegn på sin takknemlighet inviterte Arthur Lancelot til å bli et medlem av det runde bord. Til tross for denne lykkelige resultatet er Galehaut den som til sist overbeviser Guinevere om gjengjelde Lancelots hengivenhet, en handling som i det minste delvis resulterte i at Camelot går under. Framfor å dra tilbake til Galehauts hoff blir Lancelot værende ved det runde bord. Senere, med hjelp av Arthur, beseirer Lancelot Claudas og vinner tilbake til sin fars kongedømme, skjønt han beslutter igjen å bli værende ved Camelot sammen med sine fettere sir Bors og sir Lionel, og sin illegitime halvbror Ector de Maris. Lancelot, Galahad, og Den hellige gral. Ved denne tiden er Lancelot den mest berømte av alle ridderne ved det runde bord. Fiskekongens datter, Elaine, ble forelsket i ham. Hun lurer ham til å tro at hun er dronning Guinevere og han går til sengs med henne. Elaine føder senere sønnen Galahad, som også ble en ridder av det runde bord. Ord om dette forholdet kommer til dronning Guenevere og i et raserianfall forviser hun Lancelot etter først å ha underkastet ham en lang tirade hvor hun hudflettet ham for hans oppførsel. Nedbrutt av denne avvisningen mistet Lancelot sitt vett og vandret rundt i villmarken i to år før han kommer fram til Corbin. Elaine gjenkjenner ham og han får se den hellige gral gjennom et slør som leger ham fra hans galskap. Kort tid etter dro han tilbake til Camelot etter å ha blitt funnet angrende av sir Percival og sir Ector ved dronningens forespørsel. Etter at han er kommet tilbake til hoffet deltar Lancelot i søken etter den hellige gral sammen med Perceval og Galahad, skjønt som en synder (ekteskapsbryter) får kun se et glimt av gralen. Det er isteden hans sønn Galahad som mottok gralen sammen med Lancelot fetter sir Bors og sir Perceval, sønn av kong Pellinore. Siste år og død. Til sist ble Lancelot kjærlighet for Guinevere en ødeleggende kraft som førte til at Gawains brødre ble drept, at Lancelot og Gawain ble uvenner, og at Mordred forrådet kong Arhur. Ved nyheten om at Arthur var død og at Guinevere var blitt nonne dro Lancelot ut for å bli eneboer og leve resten av livet i anger (som Guinevere). I henhold til legenden skal han ha dødd på langfredag (den samme dagen som Jesus Kristus døde). Vinni kommune. Vinni er en landkommune ("vald") i Lääne-Viru fylke i det nordøstlige Estland, og ligger helt øst i fylket. Kommunen har cirka 5 630 innbyggere og et areal på om lag 487 km². Den er fylkets største kommune i areal, litt større enn Oslo kommune, men befolkningen er spredt på hele 42 landsbyer, hvorav fire større med mer enn 400 innbyggere. Folketallet er svakt økende. Kommunens administrasjonssenter ligger i Pajusti, som har 15% av kommunens befolkning. Det største tettstedet er Vinni med 1 016 innbyggere, etterfulgt av Pajusti med 748 innbyggere, Roela (544 innbyggere), og Tudu (414 innb). Mønevannet (Lørenskog). Mønevannet ligger i Østmarka, like syd for Losby i Lørenskog kommune i Akershus. Vannet ligger 170 meter over havet, og har avløp mot nord gjennom Losbyelva. Elver som renner nordover er mer uvanlig omkring Oslofjorden, og etter gammel overtro skulle vann som renner nordover ha foryngende og medisinsk virkning. Ved vannet er det tilrettelagt en populær badeplass, med fasiliteter som stupebrett, brygge, toaletter, omkledningsrom og grillplass. Det er populært med kanopadling her, og det er tillatt å fiske fra båt når man har kjøpt fiskekort. Mønevannet er også et godt utgangspunkt for lengre kanoturer innover marka. Viru-Nigula kommune. Viru-Nigula er en landkommune ("vald") i Lääne-Viru fylke i det nordøstlige Estland, og ligger ved Finskebukta helt nordøst i fylket. Kommunen har cirka 1 380 innbyggere og et areal på om lag 234 km². Den er relativt tynt befolket. Folketallet er meget svakt fallende. Kommunens administrasjonssenter ligger i Viru-Nigula, som har 25% av kommunens befolkning. Det største tettstedet er Viru-Nigula med 370 innbyggere. Väike-Maarja kommune. Väike-Maarja er en landkommune ("vald") i Lääne-Viru fylke i det nordøstlige Estland, og ligger sentralt og sør i fylket. Kommunen har cirka 5 450 innbyggere og et areal på om lag 457 km². Den er fylkets nest største kommune målt etter areal, på størrelse med Oslo kommune. Folketallet er merkbart fallende. Kommunens administrasjonssenter ligger i Väike-Maarja, som har 40% av kommunens befolkning. Det største tettstedet er Väike-Maarja med 2 014 innbyggere, etterfulgt av Simuna med 481 innbyggere, Vao (419 innbyggere), og Kiltsi (255 innb). Blant kjente innbyggere fra kommunen hører forfatteren Eduard Vilde (1865–1933). Are kommune. Are er en landkommune ("vald") i Pärnu fylke i det sørvestlige Estland, og ligger sentralt i fylket nordøst for byen Pärnu. Kommunen har cirka 1 350 innbyggere og et areal på om lag 160 km². Folketallet er meget svakt økende. Kommunens administrasjonssenter ligger i Are, som har 35% av kommunens befolkning. Det største tettstedet er Are med 436 innbyggere, og det er ellers elleve landsbyer. Else Barratt-Due. Else Barratt-Due (født 1. juli 1954) er instruktør og dramaturg ansatt i NRK radioteateret. Her er hun ansvarlig for krim-hørespillene, og har selv hatt regiansvar for en rekke populære radio-krimmer. Hun er utdannet Cand.philol i teatervitenskap fra Universitetet i Trondheim samt Master of Art i teaterregi fra Ohio University. I Radioteateret har hun hatt produsent og regi-ansvar for lang en rekke radioteaterproduksjoner, alt fra barnehørespill til seriøs dramatikk som Henrik Ibsens «Vildanden», «Fruen fra havet» og «Kjærlighetens komedie». Audru kommune. Audru er en landkommune ("vald") i Pärnu fylke i det sørvestlige Estland, og ligger vest i fylket som en vestlig, ytre forstadskommune til byen Pärnu. Kommunen har cirka 4 850 innbyggere og et areal på om lag 379 km². Folketallet er sterkt økende. Kommunens administrasjonssenter ligger i Audru, som har 30% av kommunens befolkning. Det største tettstedet er Audru med 1 552 innbyggere, etterfulgt av Papsaare med 725 innbyggere, og Jõõpre (475 innbyggere). Halinga kommune. Halinga er en landkommune ("vald") i Pärnu fylke i det sørvestlige Estland, og ligger nord-nordvest i fylket og rett nord for byen Pärnu. Kommunen har cirka 3 450 innbyggere og et areal på om lag 365 km². Folketallet er tydelig fallende. Kommunens administrasjonssenter ligger i Pärnu-Jaagupi, som har 35% av kommunens befolkning. Det største tettstedet er Pärnu-Jaagupi med 1 291 innbyggere, etterfulgt av Libatse med 463 innbyggere. Sammen er vi dynamitt. "Sammen er vi dynamitt" er et samlealbum med Tomboy, Return, Viggo Sandvik og Kine Hellebust, utgitt i 1989. Tande-P og Elsa Lystad medvirker også på albumet. Häädemeeste kommune. Häädemeeste er en landkommune ("vald") i Pärnu fylke i det sørvestlige Estland, og ligger helt sør i fylket og langs grensen til Latvia. Kommunen har cirka 3 090 innbyggere og et areal på om lag 365 km². Folketallet er tydelig fallende. Kommunens administrasjonssenter ligger i Häädemeeste, som har 30% av kommunens befolkning. Det største tettstedet er Häädemeeste med 816 innbyggere, etterfulgt av en rekke små landsbyer. Nigula naturreservat ligger delvis inne i denne kommunen. Ranka Knudsen. Ranka Knudsen (egentlig "Ragnhild E. Knudsen Samuelsen"), født i 1888 i Trondheim, død i 1966, var en norsk skuespiller, forfatter, oversetter og radioprogramleder. Ranka Knudsen Samuelsen var gift med Sverre Samuelsen (død 1947) og mor til forfatteren Merete Wiger. Ranka Knudsen ligger begravet på Vår Frue kirkegård i Trondheim. NRK har lagt ut på sine hjemmesider et radiointervju Håkon Karlsen gjorde med Ranka Knudsen i 1958 i anledning av hennes 70-årsdag. Skuespiller. Ranka Knudsen debuterte som skuespiller på Theatret i Trondheim 16. oktober 1907, da hun overtok rollen som "Dina Dorf" i en turnerende oppsetning av Samfundets Støtter. I 1908 turnerte hun i rollen "Fru Halm" i stykket Kjærlighedens Komedie. Disse to turnéoppsetningene ble begge kalt Nationalturneen, og begge turneene ble ledet av Ludovica Levy. I 1911 spilte Ranka Knudsen rollen som "Thora" i De unges forbund på Den Nationale Scene i Bergen. I 1916 spilte hun "Hedwig" i Det Norske Teatrets oppsetning av Gerhart Hauptmanns skuespill "Hannemor". I 1938 var hun "mor Aase" mot Alfred Maurstads "Peer Gynt" i en oppsetning av Peer Gynt ved Trøndelag Teater. I 1940 spilte hun "presten Brands mor" i Brand på Trøndelag Teater. Programleder. På 1930-tallet var hun programleder "(som "tante Ranka")" for barnetimesendingen til Trøndelag kringkasting. Forfatter. Blant de mest kjente av Ranka Knudsens bøker er pikebøkene om "Uroa". "Uroa" er kallenavnet til tenåringsjenta Jessie, som er født i Sør-Afrika av norske foreldre, og flytter til slektninger i Norge etter foreldrenes død. Flere av "Uroa"-bøkene ble oversatt til svensk og finsk. Vändra kommune. Vändra kommune er en landkommune ("vald") i Pärnu fylke i det sørvestlige Estland, og ligger helt nordøst i fylket og nordøst for byen Pãrnu. Kommunen har cirka 3 090 innbyggere og et areal på om lag 642 km². Folketallet er merkbart fallende. Kommunens administrasjonssenter ligger i Vändra, som har 80% av kommunens befolkning. Gjennom kommunen renner fra nordøst elva Pärnu, på sin vei mot kystbyen av samme navn. Øst for elva starter det store myr-området Soomaa, som om våren skaper oversvømmelser rundt elvene i kommunen. I denne kommunen er også den tidligere "Kaisma kommune" opptatt gjennom sammenslåing i 2009. Kaisma kommune hadde et folketall på bare 564 i desember 2007, og et areal på 183.98 km². Tidligere "Vändra kommune" hadde samme år – et år før sammenslåingen, 2 552 innbyggere fordelt på 458.24 km². Det største tettstedet er Vändra småby ("alev") med 2 705 innbyggere, etterfulgt av en mengde små landsbyer. Vändra alev er en autonom småby med egen kommunestatus, som ligger som en enklave inneklemt inne i Vändra kommune (Vändra vald). Inne i denne kommunen ligger også enklave-kommunen Tootsi. Verken Vändra eller Tootsi er bykommuner, til tross for at de bare utgjøres av selve tettstedene. Småbyen Vändra er administrasjonssenter både for kommunen Vändra alev, og for kommunen Vändra vald. I Vändra kommune fødtes og bodde den sentrale nasjonale opplysningsmannen Carl Robert Jakobson (1841–1882), som drev gården "Linnutaja" i landsbyen Kurgja ved Pärnuelva. Han startet her en estisk-nasjonal avis, skrev estisk-språklige lesebøker for barn, og ikke minst landbruksmanualer for bøndene. Han var en typisk opplysningsmann som underviste bøndene i bedre dyrkingsteknikker og drev "Linnutaja" som en vitenskapelig mønsterfarm. Han hadde planer om å utvikle Kurgja til et landbruksvitenskapelig sentrum i Estland, men døde bare 41 år gammel før planene ble satt ut i livet. Kunstneren Märt Laarman (1896–1979) malte en rekke landskapsmalerier fra Pärnu-elva i kommunen, også fra Jakobsons mønsterfarm. Nordre Krokvannet. Nordre Krokvannet ligger 207 meter over havet midt i Losbyvassdraget i Østmarka naturreservat, på grensa mellom Lørenskog og Rælingen kommuner i Akershus. Vannet var tidligere oppdemmet på grunn av tømmerfløting, og vannflaten lå da 2-3 meter høyere. Denne demningen ble imidlertid fjernet midt på 1990-tallet. Vannet har tilsig fra Tappenbergvann og noen mindre tjern, og avløp gjennom en kort elv ned til Røyrivannet ved Røyrivannskoia. Vannet er dypt, og dette er det øverste vannet i Losbyvassdraget som huser gjedde og mort. Her finnes også abbor og noe ørret. Här är jag. "Här är jag" er et musikkalbum med Lill-Babs, utgitt i 2005. Koonga kommune. Koonga er en landkommune ("vald") i Pärnu fylke i det sørvestlige Estland, og ligger helt nordvest i fylket. Kommunen har cirka 1 320 innbyggere og et areal på om lag 438,5 km². Folketallet er merkbart fallende. Kommunens administrasjonssenter ligger i Koonga, som er en landsby. Vitsekrigen. "Vitsekrigen" er et album med Arve Opsahl og Carl Gustaf Lindstedt, utgitt i 1979. Gamle revyviser. "Gamle revyviser" er et musikkalbum med Frank Robert, Jens Book-Jenssen, Nora Brockstedt, Rolf Just Nilsen og Arve Opsahl, utgitt i 1975. Wo finde ich den Mann. "Wo finde ich den mann" er et musikkalbum med Lill-Babs, utgitt i 2003. En time til. "En time til" er et musikkalbum med BokkeReidars Bluesband, utgitt i 2004. Tredje Stedje. "Tredje Stedje" er et musikkalbum med Olav Stedje, utgitt i 1982. Tour de France 1969. Tour de France 1969 var den 56. utgaven av Tour de France, fra 28. juni til 20. juli. Rittet var 4110 km langt, fordelt på 22 etapper, 4 tempoer og en lagtempo. Syklistene kjørte med en gjennomsnittsfart på 35,409 km/t. Det var i dette året at noe veldig spesielt skjedde, noe som ingen andre ryttere hadde gjort og fortsatt ikke har greid. Eddy Merckx vant sammenlagtkonkurransen, poengkonkurransen, klatrekonkurransen, kombinasjonstrøya og laget hans, FAEMA vant lagkonkurransen. Eddy Merckx brukte 116 timer, 16 minutter og 2 sekunder, 17 minutter og 54 sekunder foran franske Roger Pingeon. I 1967 og 1968 var det nasjonale lag, men i 1969 ble det forandret slik at de lenger ikke var det, fra da av het det som sponsorene deres het. Trøyene dag for dag. 1969 Fekting under Sommer-OL 2012. Fekting under Sommer-OL 2012 fant sted fra 28. juli til 5. august 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Det ble fektet i til sammen ti øvelser (seks individuelle og fire lag). Det internasjonale fekteforbundet ville ha med ytterligere to øvelser, men forslaget ble nedstemt i IOC og formatet var derfor det samme som under Sommer-OL 2008. Totalt vil maksimum 212 fektere delta i konkurransen, der det vil bli maksimum tre fektere fra hver nasjon. Totalt vil det bli 102 kvinner og 102 menn, pluss åtte plasser til Storbritannia som er vertsnasjon. For lagkonkurransen vil åtte lag bli kvalifisert, pluss et eventuelt niende lag, hvis ikke vertnasjonen Storbritannia ikke kvalifiserer seg automatisk. De fire toppnasjonene vil bli kvalifisert, og de neste fire plassene går til beste nasjon i Amerika, Europa, Afrika og Asia/Oseania. Italias Valentina Vezzali vil få sjansen til å bli den fjerde utøveren i historien som kan vinne gull i fire sommer-OL på rad, hvis hun vinner kvinnenes individuelle florettkonkurranse. Norge tok sin aller første olympiske medalje i fekting gjennom tidene da Bartosz Piasecki (Bygdø Fekteklubb) tok sølvmedalje i kårde den 1. august 2012. I levande live (1989-album). "I levande live" er et konsertalbum med BokkeReidars Bluesband, utgitt i 1989. Dette er bandets debutalbum. Gerhard Gjerding. Gerhard Gjerding (født 10. april 1886 i Flekkefjord, død 1. januar 1971 i Oslo) var en norsk illustratør. Gjerding står for svært mange bokomslag til norske barnebøker. Motivene på disse viser ofte en eller flere personer, gjerne iført moteriktige klær, i et utemiljø. Blant bøkene han har illustrert omslaget til, er Røykbadstue. Røykbadstue er en tradisjonell bygningtype kjent fra ulike deler av Norge. Røykbadstuene har tradisjonelt blitt brukt til å skjøtte den personlige hygiene. Røykbadstuer er kjent blant annet fra Neiden, Færsnes og Finnskogen. Norsk Skogfinsk Museum har arbeidet for å kartlegge og opplyse om røykovnsteknologien som benyttes for å varme opp "røykbadstuer". Eksterne lenker. Norsk Skogfinsk Museum((http://www.skogfinskmuseum.no/)) Rie. Rie er et tørkehus for korn. Ria er en bygningstype som ble innført til Norge av skogfinnene. Norsk Skogfinsk Museum er blant pådriverne for å bevare eksisterende rier og kunnskapen om denne bygningstradisjonen. Ria fyres opp ved hjelp av en røykovn. I likhet med røykstuer og røykbadstuer har ria ingen pipe, men en ljore, det vil si en åpning i taket der røyken slipper ut. Fotball under Sommer-OL 2012. Fotball under Sommer-OL 2012 fant sted fra 25. juli til 11. august 2012 i London og flere andre byer. Turneringen startet to dager før den offisielle åpningen av Sommer-OL 2012. Alle fotballnasjoner som er tilknyttet FIFA ble invitert til å påmelde sine damelandslag og U-23-landslag for herrer. Turneringen bestod av 16 lag for herrer og 12 lag for damer; til sammen deltok 504 fotballspillere i selve lekene. Finalene ble vunnet av henholdsvis Mexico for herrer og USA for damer. Svedjerug. Svedjerug eller finnrug er en rugsort som egnet for dyrking på mark der det drives svedjebruk. Svedjerugen er toårig, i motsetning til den ettårige rugen som er mest utbredt i norsk jordbruk for øvrig. Historie. Liksom all rug stammer også svedjerug fra Sentral-Asia. I høydeområdene i Afghanistan og Irak finnes det mange varianter av rug. Disse opptrådte tidlig som ugress i hvete, men når de ble spredt med frøhandel lengere nordover inn i Russland, viste rugen seg mer egnet til å dyrke her enn hvete. Ekspansjonen skjedde i perioden fra 400 f.kr. og fremover. Noen steder i det sentrale Russland utviklet det seg etter hvert en rugtype som var spesiell i den forstand at den vokste bedre enn noen andre kulturplanter i surt miljø. Dette gjorde det mulig å så den i aske fra bartrær. (Aske fra løvtrær er basisk). En gang før år 1000 nådde svedjerugen Øst-Finland og Karelen. I disse store granskogområdene gav den etter hvert opphav til en befolkningseksplosjon, slik at det mot slutten av 1400-tallet oppsto mangel på egnede svedjeområder som kunne brennes. Først dro de til vestre Finland, deretter til Øst-Sverige, og videre vestover. I slutten av 1500-tallet nådde de første svedje-finnene Norge. Kvalitet. Ifølge Norsk Genressurssenter har svedjerugen gode dyrkingsegenskaper. Den har god buskingsevne, opp til 94 strå fra samme plante, med over 50 korn per aks. Den blir over to meter høy, dekker derfor jorda godt og gir god avling og en spesiell halm. I tillegg skal den gi et korn som er godt på smak. EU begrenser. Å bytte eller dele såkorn er en 10 000 år gammel sedvane. På grunn av EUs regler for EØS-området som Norge har godtatt, er det ikke mulig å dyrke, selge eller gi bort korn eller mel fra svedjerug som man vil. I 2004 innførte Norge et EU-forbud mot å bytte og selge frø mellom bønder og hageeiere. Reglene var så strenge at det ikke engang var lov å gi frø i gave. I 2008 ble reglene etter store protester tillempet slik at det nå etterhvert er lovlig å selge frø av godkjent bevaringssort, fra godkjent såvareforretning. Men det er fremdeles strenge grenser for hvor mye en bonde kan dyrke innen et område. Dyrking av svedjerug kan for eksempel bare utgjøre 0,5 prosent av all rugomsetning i Norge, så de store såvareselskapene har fremdeles tilnærmet monopol. Norsk Genressurssenter. Norsk Genressurssenter ble etablert i 2006 som et rådgivende og utøvende organ for Landbruks- og matdepartementet. Formålet med senteret er å fremme bevaring og bruk av norske genressurser innen husdyr, planter og skogtrær, for blant annet å sikre artsmangfoldet. Norsk Genressurssenter er en avdeling ved Norsk institutt for skog og landskap. Plantearven-prisen. Norsk Genressurssenter deler ut den årlige Plantearven-prisen for å «stimulere til opplysning, engasjement og tiltak for å bevare og bruke våre genressurser». Buskingsevne. Buskingsevne betegner planter i gressfamiliens evne til å danne strå. Dersom en jordbruksplante har god buskingsevne, trengs det forholdsvis mindre såkorn til samme dyrkingsareal enn ved bruk av en plantesort med dårligere buskingsevne. Svedjerug er et eksempel på en kornsort som har meget god buskingsevne, det vil si at den har evnen til å danne mange strå fra én plante. Finnemanntallet for 1686. Finnemanntallet for 1686 var en folketelling iverksatt av norske myndigheter i 1686 for å få en oversikt over hvor mange finske innvandrere, eller skogfinner, som hadde slått seg ned i Norge. Scandinavia Online. Scandinavia Online, også forkortet SOL, er et norsk internettforetak og ble etablert i 1997. I dag eies selskapet av Eniro AS og Aller Media, har 350 000 unike brukere hver dag og ligger som nummer 7 på topplisten til TNS Metrix. De hadde også en debattside og en bloggtjeneste. Disse ble nedlagt i 2012. Ole F. Bergan. Ole Ferdinand Bergan (født 30. oktober 1876 i Våle, død 21. juni 1956 i Tønsberg) er kjent som oppfinneren av ryggsekken med meis, «Bergans meis». Det var under en jakttur i Skrimfjella i 1908 at ideen ble unnfanget. Bergan bøyde en briskekvist og formet den etter ryggen for å gi skikkelig passform. I ettertid videreutviklet han meisen og skiftet brisken med lette stålrør og remmer. Ole F. Bergan (sykkelreparatør/fabrikant i Tønsberg) gjorde en rekke oppfinnelser og tok ut 45 patenter. Blant de som kan nevnes er den første step in/step out skibinding, elektrisk harpun til hvalfangst, tømmerslede med brems og en ventilløs forbrenningsmotor. Christiania-grossereren Sverre Young så potensialet i Ole F. Bergans oppfinnelse. Etter et par års samarbeid med Ole kjøpte han patentet for kr. 1 500. Young gjorde like etterpå en stor handel med den Tsjekkoslovakiske hær og dro ens ærend til Tønsberg for å dele utbyttet. Ole F. Bergan avslo med ordene: "En handel er en handel". Ole Ferdinand Bergans oppfinnelse la grunnlaget for Bergans Meis og Ryggsæk, senere Bergans Fritid AS. Holtsmark Golfklubb. Holtsmark Golfklubb ligger i Sylling i Buskerud. Klubben har idag ca. 4500 medlemmer. Golfanlegget omfatter 2 golfbaner, en 18 hulls og en 9 hullsbane, driving range og diverse treningsområder. 18 hullsbanen er designet av Robert Trent Jones II. Konrad II Ota av Böhmen. Konrád II Ota (død 9. september 1191) av huset Přemyslid, var hertug av Böhmen fra 1185. Før det var han hertug av Znojmo fra 1177, og deretter markgreve av Mähren fra 1182 til 1186. Han var sønn av hertug Konrad II av Znojmo og den serbiske prinsessen Maria, datter av Uroš I av Serbia. Sommeren 1176, invaderte han områdene til hertug Sobeslav II av Böhmen, nord for Donau. Han ble bandlyst av pave Alexander III på grunn av plyndring av kirker og klostre. I 1182 gjorde Konrad opprør mot hertug Fredrik av Böhmen og ble utnevnt som margreve av keiser Frederik Barbarossa, som var en fiende av hertugen. Etter hertug Frederiks død i 1189, ble han valgt til ny hertug av Böhmen, med støtte av adelen. I mai samme år ble han anerkjent av keiseren. Under sin regjeringstid støttet han seg på adelen, og ga dem utvidede rettigheter. Konrad fulgte keiserens sønn Henrik, på hans felttog for å erobre kongeriket Sicilia, som Henriks hustru Constance hadde arverett til. Konrad døde av pest i Napoli. Sigismondo d'India. Sigismondo d'India (født ca. 1582 sannsynligvis i Palermo; død før 19. april 1629) var en italiensk komponist fra overgangen mellom senrenessansen og tidlig barokk. Han var en av Monteverdis dyktigste samtidige og skrev i mange av de samme musikkformene som sin mer berømte kollega. Liv. d'India dukker opp i kildene rundt 1600. Det første tiåret av 1600-tallet reiste han sannsynligvis rundt i Italia og traff komponister, skaffet seg sponsorer ved ulike fyrstehoff og tilegnet seg de ulike lokale musikkstilene. Dette var en overgangstid i musikkhistorien; senrenessansens polyfone stil var i ferd med å vike plassen for tidligbarokkens mange nye former og det ser ut til at d'India opparbeidet seg et usedvanlig godt grep om de forskjellige musikkstilene i Italia: Marenzios ekspressive madrigalstil, den venetianske skoles stort anlagte flerkorsverk, den romerske skoles konservative polyfone tradisjon, forsøkene på å gjenopplive antikkens musikk i den monodiske musikken, og dens større avlegger, den nyutviklede operaformen, så vel som napolitaneren Carlo Gesualdos manierte, emosjonelt intense kromatiske stil. Det er kjent at d'India var i Firenze, operaens fødested, så vel som i Mantova hvor Monteverdi arbeidet. I Napoli møtte han sannsynligvis Gesualdo, og innen 1610 var han i Parma og Piacenza. Året etter ansatte hertugen av Savoia ham til å lede framføringer i Torino. d'India ble i Torino til 1623, og disse årene ble hans mest produktive; i denne tiden smeltet han sammen de vidt forskjellige musikktypene han hadde hørt og studert i årene 1600-1610 til en enhetlig stil. Etter at han forlot Torino – åpenbart tvunget ut av politiske årsaker – reiste han til Modena og senere til Roma. Det ser ut til at han døde i Modena, men kunnskapen om hans siste år er like sparsommelig som for hans første. Et dokument viser at han fikk en post ved i Maximilian I av Bayerns hoff, men det finnes ikke belegg for at han reiste dit, kanskje døde han før han kom seg avgårde. Verker. d'India skrev musikk i de fleste av sin tids vokalformer, som monodisk musikk, madrigaler og motetter. Monodiene, som er de viktigste og mest tallrike av hans verk, var av mange typer: arier, både gjennomkomponerte og strofiske, variasjoner over en ostinat bass, klagesanger, madrigaler i monodisk stil og annet. Stilistisk viser d'Indias musikk fellestrekk med Monteverdis komposisjoner fra samme tid: ekspressiv kromatikk, dissonanser med uvanlige oppløsninger og med en dramatisk undertone. Enkelte av hans lengre monodier er i praksis operascener, men d'India skrev ikke noe som eksplisitt ble kalt «opera». I sine polyfone madrigaler lånte han ofte ideer fra Gesualdo, særlig ved å sette langsom, intenst kromatisk musikk opp mot lette, nesten delirisk diatone passasjer; slik sett var d'India en av Gesualdos svært få etterfølgere (før 1900-tallet). En del av d'Indias senere musikk er uvanlig ved at den innen ett og samme stykke kan vise påvirkning fra så å si «alle» samtidige komponister i Italia. Luca Marenzio. Luca Marenzio (* 1553 eller 1554 i Coccaglio ved Brescia; † 22. august 1599 i Roma) var en italiensk komponist og sanger fra senrenessansen. Han var en av de mest kjente komponister av madrigaler i renessansestil før Monteverdi omvandlet formen til tidlig barokkstil. Liv. Som korgutt ved katedralen i Brescia fikk Marenzio utdanning av kapellmesteren, Giovanni Contino. I 1580 trådte Marenzio fram i offentligheten med en samling madrigaler (Venezia). På denne tiden oppholdt han seg ved hoffet til den senere kong Sigismund III av Polen, men vendte tilbake til Italia i 1581, der han virket i Roma, først i privatorkestrene til aristokrater som Gonzaga, Este, and Medici, og fra 1595 i pavens kapell. Verk. Marenzio skrev rundt 500 madrigaler, og det er disse han er mest kjent for, men han opparbeidet seg også et ry som komponist av kirkemusikk. Gjennom sine ordmalerier, drevne moduleringer, frie kromatikk og andre karakteristika fra den gamle madrigalstilen, regnes han som forløper for den dramatiske musikken som ble dominerende kort tid etter hans død, selv om et av hans festspill (intérmedio), "Il combattimento d'Apolline col serpente", som ble oppført i 1585, i sin helhet er holdt i en tradisjonell madrigalstil. Marenzios påvirkning rakk helt til England, der hans tidlige, lettere verk dukket opp i 1588, i "Musica Transalpina", samlingen som satte i gang madrigalbølgen i landet. Sankta Maria i Rosengård. Sankta Maria i Rosengård er en romersk-katolsk menighet i Malmö. Den nåværende kirken ble innviet 6. januar 1990 av biskop Hubertus Brandenburg. Oblatfedrene kom till Malmö i 1966, men først i 1975 ble det etablert en anneksmenighet i Rosengård da de etablerte seg i en mindre villa i Ekgatan 35, hvor det ble innredet et kapell og prestebolig. Like etter var dette blitt for lite, og man kjøpte et større hus på andre siden av gaten med adresse Ekgatan 40, hvor første etasje ble bygget om til et kapell. Dette ble kalt Mariakapellet og ble innviet 18. oktober 1978 av biskop Hubertus Brandenburg. 6. januar 1986 ble Rosengård en egen menighet med navnet "Maria i Rosengård katolska församling". Menighetsbygningen og kirken ble etter hvert for lite, og det ble anskaffet en ny tomt og etter to års byfggearbeider kunne dagens kirke bli innviet. Kirken har innvendige utsmykninger av Eva Spångberg. Glasskunsten er utført av den polske kunstneren Malopsza. Kirkeklokkene ble innviet 28. september 1996 og er benevnt Johannes Paul II og Ingrid av Skänninge. Oblatfedrene. Oblatfedrene er det vanlige navnet på en katolsk kongregasjon. Det fulle navn er Congregatio Missionariorum Oblatorum Beatae Mariae Virginis Immaculatae – OMI, Oblatene av den ubesmittede Maria. Ordenen har også lekmenn. Ordenen ble grunnlagt i Aix-en-Provence i januar 1816 av Eugène de Mazenod (1782-1861), som var prest i Marseille erkebispedømme og ble ordenens første generalsuperior. Ordenen ble stadfestet 17. februar 1826 av Leo XII. Ordenens formål var opprinnelig å bidra til en religiøs vekkelse i Aix-området etter Den franske revolusjonens religionsforfølgelser og Napoleonskrigenes uro. Ordenen vokste imidlertid ut av den lokale rammen og ble en misjonsorden med oblatfedre i 66 land. Eugène de Mazenod ble ordinert til biskop i 1837. Han ble helligkåret 3. desember 1995 av pave Johannes Paul II. Generalsuperior er Louis Lougen fra USA som ble valgt på generalkapitlet 8. september til 8. oktober 2010 i Roma. I de foregående tolv årene hadde Wilhelm Steckling vært superior. Ordenen er også virksom i Norge med oblatfedre som virker i henholdsvis Maria-menigheten i Askim og i St. Paul menighet i Bergen. Tidligere har 15 oblatfedre virket i Norge. Asiatic Society. Den nye bygningen til Asiatic Society The Asiatic Society er en institusjon for Asiatiske studier som ble grunnlagt av William Jones den 15. januar 1784, under et møte ledet av Sir Robert Chambers, øverste dommer i høyesterett ved Fort William, den gangen hovedstaden i Britisk India. Ved grunnleggelsen hadde den navnet "Asiatick Society". I 1825 ble den antikke bokstaven "k" fjernet uten noen formell resolusjon, og institusjonen ble omdøpt til "The Asiatic Society". I 1832 ble navnet endret til "The Asiatic Society of Bengal" og igjen i 1931 til "The Royal Asiatic Society of Bengal". Den 1. juli 1951 fikk institusjonen endelig sitt nåværende navn. Asiatic Society har sin bygning i Park Street in Kolkata (Calcutta), hvor den flyttet inn i 1808. I 1823 ble Medical and Physical Society of Calcutta etablert, og alle møtene til denne organisasjonen ble avholdt i Asiatic Society. Alfred Hershey. Alfred Day Hershey (født 4. desember 1908 i Michigan, død 22. mai 1997) var en amerikansk mikrobiologist, genteknolog og forsker som for sitt arbeid blant annet har vunnet Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med to kolleger i 1969. Biografi og karriere. Hershey ble født i Owosso i Michigan den 4. desember 1908. Bare 22 år gammel ble han uteksaminert med en Bachelor of science ved Michigan State University i 1930 og han gikk rett videre i studiene og mottok graden dr. philos i bakteriologi i 1934. Etter dette gikk han inn i en stilling ved instituttet for bakteriologi ved Washington University i St. Louis. Sammen med italiensk-amerikanske Salvador Luria og tyske Max Delbrück arbeidet Hershey med eksperimenter på infiserte bakterier. De tre observerte ved enkelte eksperimenter at virus utvekslet genetisk informasjon. I 1950 flyttet Hershey sammen med sin kone Jill til Cold Spring Harbor i New York der han sluttet seg til Carnegie Institution of Washington's Department of Genetics. Her møtte han Martha Chase, og i 1952 utførte de sammen det kjente Hershey-Chase-eksperimentet som var avgjørende for beviset av DNA som den genetiske koden i organismer. Før dette eksperimentet var det en kjent teori at det var proteinene som innehadde arvkoden, men dette viste Hershey og Chase at ikke var presist. Dette eksperimentet ga altså bevis for at DNA, ikke protein, var det genetiske materialet. I 1962 ble Hershey utnevnt til direktør ved institusjonen og ble i 1969 ble han tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin for sitt arbeid på virus og deres genetiske struktur. Prisen delte han med Luria og Delbrück. Bhartṛhari. Bhartṛhari (devanagari: भर्तृहरि;, virket i det 5. århundre) var en indisk forfatter som i indisk tradisjon tilskrives to innflytelsesrike tekster på sanskrit: Vākyapadīya om sanskrit-grammatikk og lingvistisk filosofi, som er en grunnleggende tekst innenfor Sphoṭa-teorien i indisk grammatisk tradisjon, og Śatakatraya («tre århundrer»»), et arbeide med dikt på sanskrit, som består av tre samlinger med omkring 100 vers hver. Begge tekstene har hatt stor innflytelse innenfor sine respektive områder. Grammatikken inntar et holistisk syn på språkteori, og regnes blant komposisjonalitetsprinsippet hos Mimāṃsākas og andre. Poesien består av korte vers, samlet i tre århundrer med omkring hundre dikt i hvert enkelt. Hvert århundre dveler ved en egen rasa eller estetisk modus; i sin helhet har hans diktsamling blitt høyt ansett både innenfor tradisjonen og blant moderne akademikere. Hans navn er noen ganger blitt forvekslet med legenden om kong Bharthari. Muskelkontraksjon. Muskelkontraksjon er sammentrekning av en skjelettmuskulatur, et resultat av aktiviteten til grupper av muskelceller som kalles motoriske enheter. I skjelettmuskulatur, cellene kontraherer aldri individuelt. De kontraherer snarere som grupper av muskelceller som er samlet koblet til en motorisk nerveopprinnelse i ryggmargen. Kombinasjonen av motoriske nerveceller (nevron) og muskelceller det innervates er kjent som motorenheten. Størrelsen på motoriske enheter bestemmer presisjon av bevegelse som en bestemt muskel kan produsere. Lyngåsbanen. Billøp på Lyngåsbanen i 2009 Lyngåsbanen er en rallycrossbane i Lier. Banen er en av Norges mest kjente, og driftes av NMK Drammen. Banens første løp ble holdt 29. oktober 1972. Banen ble i 1979 godkjent som EM-arena for rallycross, og det første EM-løpet ble kjørt i 1980. På det meste var det 20 000 tilskuere på banen på 1980-tallet. I 2004 ble den siste EM-rundet holdt på banen, etter 25 løp. I 2010 ble det holdt ett 30-års jubileumsløp for å feire 30 år siden det første EM-løpet. Vinneren av løpet ble Sverre Isachsen fra KNA Eiker. Banen var på begynnelsen av 2000-tallet truet av nedleggelse grunnet økonomiske uenigheter med grunneier. Lyngåsbanen har en sving oppkalt etter Martin Schanche (Schanche-svingen), og en dump etter Ludvig Hunsbedt (Ludvig-dumpa). I 2010 ble tredje sesong av Zebra Grand Prix spilt inn på banen. Knut Vartdal. Knut Vartdal født 1. april 1887, død 10. mars 1959) var fisker, fiskebåtreder, organisasjonsmann og ordfører. Han var født på Søndre Vartdal i Ørsta på Sunnmøre. Knut Vartdal begynte som fisker som 16-åring. 24 år gammel var han skipper under sildefiske og selfangst. I 1922 grunnla han Vartdal Fiskeriselskap A/S. Sammen med fem brødre, som var skippere på båtene, bygde han dette selskapet opp til å bli et av de største fiskerirederlagene i landet. Knut Vartdal var første formann i representantskapet i Storsildlaget. I mange år var han formann i styret for Norges Sildesalgslag. Sammen med Georg Garshol og Hans O. Vindenes stod han bak opprettelsen av Fiskebåtredernes Forbund, organisasjonen til den havgående fiskeflåten. Knut Vartdal var ordfører i Vartdal kommune 1937-1942. Da ble han avsatt. Han fungerte på nytt fra krigens slutt til nytt valg ble holdt. Han ble utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Knut Vartdal omkom i en bilulykke i 1959. Ved hjemmet hans på Vartdal har Fiskebåtredernes Forbund reist en bauta. Bygg Reis Deg. Bygg Reis Deg er en årlig fagmesse for byggenæringen som arrangeres på Norges Varemesse. Giovanni Pietro Berti. Giovanni Pietro Berti (født ?, død i 1638) var en italiensk komponist, organist og sanger. I barndomsårene sang Berti i Markuskirkens kor, og i 1624 ble han kirkens andreorganist. Han komponerte over femti sanger, blant annet strofiske arier og en rekke nye musikkformer: "Dove sei gita" fra en samling fra 1624 er kanskje det første bevarte eksempelet på en da capo-arie. Sangenes hans er viktige i kammerkantatens tidlige historie. De fleste ble utgitt i de to samlingene "Cantade et arie ad una voce solo con alcune a doi" (Venezia, 1624-27). Berti var en av de første som brukte begrepet «cantata» om sanger med strofisk variasjon, og noen av disse stykkene er tidlige eksempler på en klar todeling mellom resitativ og arie. Michio Mado. Michio Mado (født 16. november 1909 i Tokuyama) er en japansk lyriker, særlig kjent som forfatter av dikt og sanger for barn. Han vant H.C. Andersen-prisen i 1994, og to av hans diktsamlinger er oversatt til engelsk av keiserinne Michiko. Han vokste opp hos besteforeldrene, og flyttet 10 år gammel etter foreldrene til Taiwan. Han begynte å skrive dikt da han var 19, og i 1934 ble to av hans dikt antatt i barnekulturtidsskriftet "Kodomono Kuni". Dette ble innledningen på hans karriere som forfatter av dikt og sanger for barn. Hans mest kjente dikt, "Zo-san" (Lille elefant) ble publisert i 1952, hans første diktsamling utkom i 1968: "Tempura piripiri", og i 1993 utkom en samlebind med 1200 dikt. Selv om han var folkeeie i Japan var det ikke før en tospråklig japansk-engelsk utgave utkom i USA, gjendiktet av den japanske keiserinnen, at han fikk et navn utenfor Japan. Samlingen "The animals" utkom i 1992 og "The magic pocket" i 1998. I diktene ga han stemme til regndråper, dyr og fjell; og for første gang kunne ikke-japanere oppleve hans korte, estetiserende dikt. Claudio Saracini. Claudio Saracini ("Il Palusi"; født 1. juli 1586; død 20. september 1630) var en italiensk komponist, luttenist og sanger fra tidligbarokken. Han var en av de mest berømte og framtredende komponister innen den monodiske stilen. Liv. Saracini var født inn i en adelsfamilie, sannsynligvis i Siena. Lite er kjent om utdannelsen hans, men det antas at han foretok omfattende reiser i ungdommen, for ikke bare knyttet han mange utenlandske kontakter, han tok også opp ulike lands musikkstiler i sin egen musikk. Det er ikke bevart kilder som kan dokumentere ansettelsesforhold, faktisk ser han ut til å ha vært en svært talentfull amatør, en som selv Claudio Monteverdi beundret. Saracini ble i blant kalt «Il Palusi», noe som kan tyde på at han var medlem av et akademi, men annet er ikke kjent. Musikken hans ble publisert i Venezia mellom 1614 og 1624. Musikk og påvirkning. 133 av Saracinis sanger er bevart. Alle er monodier, verdslige komposisjoner for solosang, ofte holdt i en høyt ornamentert stil med instrumentalakkompagnement. Bortsett fra én er alle på italiensk språk. Tekstene dekker et vidt spekter temaer, de kan være alvorlige, humoristiske eller erotiske. Stilen varierer fra diatonisk til kromatisk og er like eksperimentell som Sigismondo d'Indias. Et unikt trekk hos Saracinis komposisjoner er at de i blant tar i bruk folkemusikalske trekk, deriblant musikk fra Balkan, noe som er ekstremt sjeldent i tidlig italiensk barokkmusikk. Sannsynligvis hørte Saracini folkemusikk under sine reiser i ungdommen. Påvirkningen er mest påfallende i de strofiske sangene. Én går i 5/4 – asymmetrisk metrikk er vanlig i balkansk folkemusikk. Etter å ha vært neglisjert lenge, ble Saracinis musikk gjenstand for fornyet interesse på 1900-tallet. På grunn av musikkens eksperimentelle natur var det først bare musikkvitere som var interessert. Senere kom utøvere til, og musikken hans blir nå spilt inn relativt ofte og utgis gjerne på samlinger med verker av andre komponister fra samme epoke, for eksempel Monteverdi og Alessandro Grandi. Uri Orlev. Uri Orlev, hebraisk אורי אורלב‎, (født "Jerzy Henryk Orlowski" 24. februar 1931 i Warszawa) er en israelsk barnebokforfatter. Orlev ble tatt til fange under andre verdenskrig og satt to år i Bergen-Belsen, moren ble drept under krigen og han gjenså ikke faren før i 1954. Orlev debuterte med "Hayalei Oferet" (Blysoldatene) i 1956 og voksenromanen "Ad Mahar" (Til i morgen) i 1958. Blant hans mest kjente bøker kan nevnes "Ha-Yi Be-Rehov Ha-Tziporim" (Øya på fuglegata; 1981) om en polskjødisk gutts opplevelser i Warszawas getto under krigen, og "Rutz, Yeled, rutz" (Løp, gutt, løp; 2001) som også handler om en polsk-jødisk gutt i 1940. Han har også skrevet "Shirim Mi-Bergen-Belsen, 1944" (Dikt fra Bergen Belsen 1944; 2005). Hans bøker er ikke oversatt til norsk. Marshall Warren Nirenberg. Marshall Warren Nirenberg (født 10. april 1927, død 15. januar 2010) var en amerikansk biokjemiker, genetiker og kjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med kollegene Har Gobind Khorana og Robert W. Holley i 1968 for sitt bidrag innen genetisk koding og forklaringen av genets oppgave i proteinsyntesen. Samme år ble han også tildelt "The Louisa Gross Horwitz Prize" sammen med Khorana av Colombia University for sine oppdagelser. Hestesport under Sommer-OL 2012. Hestesport under Sommer-OL 2012 finner sted fra 28. juli til 9. august 2012 i Greenwich Park i London. Kampene ved Strandløkka. Kampene ved Strandløkka var de første oppholdende kampene som ble åpnet under den tyske framrykkingen opp gjennom Hedmarken mot Gudbrandsdalen. 10. april 1940 fikk kaptein Sigvardt Pran kommandoen over 20 militærarbeidere. Disse var egentlig ikkestridende, men hadde kvelden før fått en kort instruksjon i våpenbruk, og hadde tidlig på morgenen deltatt som stridende i kampen ved Midtskogen. Pran og hans folk ble så sendt til Strandløkka for å kontrollere togtrafikken. 11. april ble jernbanetunellen ved Bøn sprengt, og togtrafikken ble blokkert. Men samme dag ankom løytnant Sven Holmsen med 25 kadetter. Den 13. april ble kadettene sendt nordover og ble erstattet med 38 dragoner, men Holmsen ble igjen. 14. april kom de siste norske styrkene sørfra, de ble liggende ved veisperringene ved Strandløkka, og man ventet på den tyske framrykkingen. Den kom omtrent kl. 18.00, og tyskerne gikk uten videre til angrep langs veien og jernbanelinjen. Holmsen lå med en mitraljøse i framskutt stilling ved Mostue, og ble nødt til å trekke seg et stykke tilbake. Fra nye stillinger holdt de tyskerne nede og framrykkingen stoppet opp. Ca. kl. 21.00 trakk tyskerne seg bakover. Tidlig på morgenen den 15. april gikk Holmsen fram i sin gamle stilling ved Mostue, og sendte en oppklaringspatrulje sørover. Patruljen kom på tyskerne og trakk seg tilbake under kraftig ildgivning fra begge sider. Omtrent kl. 12.00 ankom kaptein Arne Hagtvedt med et gardekompani. Han mente stillingen ved Mostue var for utsatt, og trakk Holmsen og hans menn tilbake. Tyskerne angrep omtrent samtidig med dette, men da var Holmsen allerede ute av stillingene. Kampene raste ved Strandløkka ettermiddagen igjennom, men de norske stillingene holdt. Tyskerne forsøkte med en omgående bevegelse på østsiden, men de kom ikke langt i den råtne snøen. Tyskerne trakk seg da tilbake ca. kl. 22.00, men kom tilbake med et nytt angrep kl. 01.00. Også dette gikk i stå. Den 16. april gikk med kraftig tysk bombardement med bombekastere. Den 17. april prøvde tyskerne en ny taktikk, som viste seg å virke. De gikk på isen over Mjøsa fra østsiden opp mot nordsiden av de norske stillingene. Pran hadde ikke annet å gjøre enn å trekke seg ut, men de siste norske soldatene ble liggende i stilling fram til ved femtiden om ettermiddagen. Fem norske og 17 tyske soldater falt under kampene. Ana Maria Machado. Ana Maria Machado (født 24. desember 1941 i Rio de Janeiro) er en brasiliansk forfatter, journalist og maler, mest kjent for sine barnebøker. Som ung arbeidet hun flere år som maler. Siden var hun lærer og oversetter før hun i 1969 forlot hjemlandet som følge av diktaturet. Hun var journalist for Elle og BBC, studerte i Italia, USA og Paris, og har vært lærer ved University of California, Berkeley og Sorbonne. Hun tok en doktorgrad ved École pratique des hautes études i Paris, og etablerte i 1979 den første barnebokhandelen i Brasil. Hun utga sin første bok i 1969 og siden 1980 har hun vært forfatter på fulltid. Hun har utgitt mer enn 100 bøker, og er oversatt til mer enn 10 språk. Hun fikk H.C. Andersen-prisen 2000 og den brasilianske Machado de Assis i 2001. I 2003 ble hun innvotert i Academia Brasileira de Letras, som den første barnebokforfatteren. Hun har mottatt storkors av Den kulturelle fortjenstorden. På norsk finnes bare boka "Øynene som ser" (1985, De ohlo nas penas) Bokens hovedperson Miguel er 8 år gammel, og har allerede bodd i fem land som følge av politisk forfølgelse. Han overlever gjennom drømmer og fantasier, som samtidig er en kamuflert systemkritikk. Sommer-OL for ungdom 2014. Sommer-OL for ungdom 2014 (offisielt:"II Summer Youth Olympic Games") vil bli de tredje olympiske ungdomsleker og de andre olympiske sommerungdomsleker. Mesterskapet vil bli arrangert i Nanjing i Kina fra 16. til 28. august 2014. Steve Wright. Stephen Richard «Steve» Wright (født 26. august 1954 i Greenwich i London) er radiovert (DJ) i BBC Radio 2. Wright er på programmet "Steve Wright in the Afternoon" mandag til fredag fra 14:00 til 17:00. BBC har kringkastet dette programmet siden 1981. Programmet blir ofte referert til som «The Big Show», og det er er av de mest populære på BBC radio. Showet begynner med nyheter og er godt etablert som en merkevare i hele Storbritannia. Reinholdt Boll. Kap Trafalgar (1879) av Reinholdt Boll. Privat eie. Hjulbåten 'Kronprindsesse Louise' ved Færder fyr Reinholdt Fredrik Boll (født 25. juli 1825 i Stavern, død 18. juni 1897) var en norsk maler. Foreldrene var kommandørkaptein Peder Ivar Boll og Anna Koch. Han fikk sin utdannelse ved Kunstakademiet 1847–55 i København under professor Vilhelm Melbye og i Düsseldorf. Bolls sparsomme produksjon omfatter vesentlig sjø- og kystbilder fra Norge og Island. Bildene omsettes i høy prisklasse. Et fjordlandskap finnes i Nasjonalgalleriet i Oslo. Professor Melbye inspirerte ham også til å lage motiver fra Sør-Europa - blant annet fra Kapp Trafalgar i Spania hvor den britiske marinen knuste Napoleons spansk-franske flåte i 1805 (se Slaget ved Trafalgar). Reinholdt Boll omtales ofte sammen med andre samtidskunstnere som Hans Fredrik Gude (1825–1903), Morten Müller (1828–1911), Magnus Thulstrup Bagge (1825–1894), Karl Edvard Diriks (1855–1930), Frithjof Smith-Hald (1846–1903), Frits Thaulow (1847–1906), Axel Hjalmar Ender (1853–1920), Nils Severin Lynge Hansteen (1855–1912) og Thorolf Holmboe (1866–1935). Croque-mort. Ape forkledt som en croque-mort, maleri av Joseph Stevens (1819-1892) Le croque-mort er et fransk begrep for en begravelsesagent som var ansvarlig for plassering av lik i kister samt transport av disse til kirkegården. Opprinnelse. En forklaring på begrepets opphav er at likbæreren, på fransk "le croque-mort", var en person som skulle bite kadavrene i (stor)tåen for å forsikre seg om at de var døde (av verbet "croquer" som betyr å knase/bite i). Denne forklaringen har likevel ikke støtte i kildene, og tilhører derfor mest sannsynlig (by)legendene. En annen forklaring kommer fra de store pestepidemiene som herjet Europa i det 14. århundre. De døde var så mange (og smittsomme, fryktet man) at de ansvarlige brukte likbærere, kallet "crocs" (av det franske substantivet hake eller krok), for å samle sammen likene før de ble brent. Som følge av forskjellige regionale språkvarianter i skrift og tale, ble ordet "croc" etterhvert uttalt "croque", og begrepet gikk over til å bli brukt i betydningen den som «knaste» ("croquait") de døde. Le dictionnaire de l'Académie française bruker om verbet "croquer" den gammelfranske betydningen å «trylle bort» eller «å la forsvinne». Aidan Chambers. Aidan Chambers (født 27. desember 1934 i Chester-le-Street) er en engelsk barnebokforfatter. Han har fått flere priser, og har arbeidet mye med litteraturformidling. Han er enebarn, og ble utdannet som lærer. Han arbeidet som lærer fra 1957 til 1968. I deler av denne tiden, fra 1960-67, var han tilsluttet et anglikansk kloster i Stroud, Gloucestershire. Han brukte senere erfaringer derfra i romanen "Now I know". Siden 1968 har han vært forfatter på fulltid. Sammen med kona Nancy har han etablert forlaget Thimble Press og tidsskriftet "Signal" for å fremme barne- og ungdomslitteratur. For dette mottok de Eleanor Farjeon Award. Han var president i School Library Association 2003-2006. Chambers er trolig mest kjent for "Dans på min grav" (norsk utgave 1984), om en ung gutt som bearbeider tapet av kjæresten, en gutt som døde i en motorsykkelulykke. Boka regnes som en av de første positive/nøytrale skildringene av homofili i ungdomslitteraturen. Den inngår i en serie på seks ungdomsromaner: "Breaktime", "Dance on My Grave", "Now I Know", "The Toll Bridge", "Postcards from No Man's Land" og "This Is All: The Pillow Book of Cordelia Kenn". Fire av disse bøkene er oversatt til norsk: "Dans på min grav", "Bomvei" (1995), "Jeg vet det nå" (1996) og "Postkort fra ingenmannsland" (2000). Chambers har også redigert antologier med spøkelsesfortellinger og skrevet seks bøker "om" litteratur og lesing. Æresdoktor ved Universitetet i Umeå 2003, medlem av Royal Society of Literature fra 2009. Wembley 1980. "Wembley 1980" er et musikkalbum med Anne Engh, Bjøro Håland og Country Shakes, utgitt i 1980. Li Datong. Li Datong (kinesisk: 李大同, pinyin: "Lǐ Dàtóng"; født 1952 i Nanchong i Sichuan i Folkerepublikken Kina) er en kjent kinesisk journalist. Li vokste opp i Beijing. Under Kulturrevolusjonen var har i ti år gjeter i Indre Mongolia. Etter at han fikk vende tilbake til hovedstaden i 1979 fikk han arbeid ved "Kinas ungdomstidsskrift" (中国青年报, "Zhōngguó Qīngnián Bào") utgitt av Den kommunistiske ungdomsliga. Under demonstrasjonene på Den himmelske freds plass 8 1989 samlet han underskrifter mot propagandamyndighetene; det endte med at han fikk yrkesforbud for fem år og ble degradert til saksbehandler. I 1995 ble han medlem av Det kinesiske kommunistiske parti. Han ble sjefredaktør for tidsskriftet (egentlig et ukentlig avisbilag) "Bingdian" (冰点, «Frysepunkt»), som snart viste seg å bli avisens mest populære del. I 2005 utgav han boken "Historien om Bingdian" (冰点故事, "Bīngdiǎn Gùshi"). Den 24. januar 2006 ble bilaget uten begrunnelse (midlertidig) innstilt, hvorpå Li Datong forfattet et åpent klagebrev mot Partiets disiplinkontrollkommisjon Ett samlingsalbum. "Ett samlingsalbum" er et samlealbum med Tomas Ledin, utgitt i 1990. Di Renjie. Di Renjie (kinesisk: 狄仁傑, pinyin: "Dí Rénjié", også romanisert eller "Ti Jen Tsié", stilnavn: "Huaiying", 懷英, formelt "hertug Wenhui av Liang", 梁文惠公, født 15. august 630 i Taiyuan i Kina, død 700) var en kinesisk embetsmann under Tangdynastiet og Wu Zetian. Di Renjie hadde flere høye embeder under sitt liv. Blant annet var han fogd, dommer og guvernør. To ganger var han kansler, under Wu Zetians regime. Stolen. "Stolen" (engelsk for Stjålet) er en dokumentarfilm som avslører slaveri i leire som drives av bevegelsen Polisario. Filmen ble skrevet og produsert av Violeta Ayala og Dan Fallshaw og hadde premiere ved Sydney Film Festival i 2009. Filmen har blitt vist ved over 70 internasjonale filmfestivaler; 2009 Toronto International Film Festival, IDFA, Seattle IFF, Glasgow Film Festival, MIFF, One World Film Festival, Docaviv, It's All True, Singapore IFF, Cleveland IFF og ved Kortfilmfestivalen i Grimstad. Filmen har blitt kritisert for å gi en feilaktig beskrivelse av situasjonen i leiren og ved visning i Norge ble det fra støttekomiteen for Polisario truet med rettslige forføyninger mot filmen, noe som bidro til at den ikke ble vist ved Bergen internasjonale filmfestival. Duanfang. Duanfang (kinesisk: 端方, pinyin: "Duānfāng", født 20. april 1861, drept 27. november 1911) var en mandsjuisk statsmann under den senere Qing-dynastiet. Duanfang tilhørte en gammel kinesisk slekt som tidlig gikk over til det mandsjuiske Qing-dynastiet og derfor ble adopterat som en mandsjuisk klan. Duanfang hadde en rekke lavere embeder i 1880-årene, men ble senere med i Kang Youweis reformbevegelse i 1898. Han klarte å unngå straff da reformbevegelsen ble undertrykt av enkekeiserinne Cixi og ble senere dratt inn i Qing-dynastiets konstitusjonelle reformarbeid. Duanfang besøkte i april 1906 Stockholm som sjef for en stor kinesisk studiekommisjon senst til Europa. Som visekonge i Yangtze-området oppviste han stor dugelighet og prøvde iherdig å virke for reformer i forvaltningen og for landets økonomiske utvikling. Da 1911-revolusjonen utbrøt ble han, trass i sin bakgrunn som reformforkjemper, offer for anti-mandsjuiske angrep og ble myrdet av plyndrende soldater. Festen har börjat. "Festen har börjat" er et samlealbum med Tomas Ledin, utgitt sommeren 2001. Albumet lå 10 uker på VG-lista og endte med 2. plass som beste plassering. Martin Waddell. Martin Waddell (født 10. april 1941 i Belfast) er en nordirsk barnebokforfatter. Waddell har skrevet i flere sjangre og om ulike tema, også under pseudonymet "Catherine Sefton". På norsk er han kjent for billedbøkene "Sover du ikke, Veslebjørn?", "La oss gå hjem, Veslebjørn" og "Sov godt, Veslebjørn!" og serien om "Lille-Dracula". De tilsynelatende enkle billedbøkene om Storebjørn og Veslebjørn, illustrert av Barbara Firth, har fått stor utbredelse med sin skildring av trygghetsskapende tålmodighet. Også "I parken om natta" er en billedbok med en tydelige bearbeiding av tema: mørkeredsel. Som ung var han en aktiv fotballspiller, og hadde kontrakt med Fulham FCs juniorlag før han skiftet karriere og ble forfatter. Hans første bøker var for voksne, blant annet den komiske thrilleren "Otley", som ble filmet i 1968 med Tom Courtenay og Romy Schneider. Etter at han vendte hjem til Nord-Irland i slutten av sekstiårene ble konflikten der et tema i forfatterskapet. Blant hans bøker som ikke er oversatt finnes det ungdomsromaner med tyngre tema: som den irske konflikten, bygdedyr og grøssere / spøkelsesfortellinger. Liang Shiyi. Liang Shiyi (kinesisk: 梁士詒, født 5. mai 1869 i Sanshui i Guangdong i Kina, død 9. april 1933) var en kinesisk politiker og embedsmann. Liang var årene 1906-07 sekreterær for Tang Shaoyi de han var utsending til Britisk India og innehadde deretter flere viktige embedsposter, særlig i samferdselsdepartementet, og ble i 1911 Yuan Shikais privatsekretær. Som sådan utøvry han stor innflytelse og var bl.a. leder for agitasjonen for keisermaktens gjeninnføring med Yuan Shikai som dens keiser. Da dette slo feil i 1916 trakk Liang seg fra politikken og dro for en periode til Japan. Etter sin gjenkomst var han den ledende i den pro-japanske Kommunikasjonsklikken. Han var Kinas statsminister fra 1920 til 1921. Stilla natt (Tommy Körberg-album). "Stilla natt" er et musikkalbum med Tommy Körberg i samarbeid med Oslo Gospel Choir, utgitt i 2000. Aniara (album). "Aniara" er et konsertalbum med Carl-Axel Dominique og Tommy Körberg. Albumet inneholder tekster av Harry Martinsson, og ble utgitt i 1997. Mark Gorski. Mark Gorski (født 6. januar 1960 i Chicago) er en tidligere amerikansk syklist som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Gorski ble olympisk mester i banesykling under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant 1000 m sprintfor mann foran sin landsmann Nelson Vails og Tsutomu Sakamoto fra Japan. Førde Fotball. Førde IL Fotball er en fotballklubb fra Førde kommune i Sogn og Fjordane. Klubben er formelt en underavdeling av Førde Idrettslag, men har eget styre og administrasjon. A-laget på herresiden i klubben spiller for tiden i 3. divisjon. A-laget på kvinnesiden spiller i 2. divisjon. A-lagene. Førde sitt A-lag for herrer endte i 2010 som nr. 8 i 2. divisjon for herrer avd. 1. I 2011 endte de nest sist i 2. divisjon for herrer avd. 3 og rykket dermed ned til 3. divisjon Førde sitt A-lag for damer endte i 2010 som nr. 4 2. divisjon for kvinner avd. 04. I 2011 spiller de fortsatt i 2. div for kvinner avd. 04. Opprykkene i 2009. Herrelaget til Førde rykket opp til 2. divisjon, etter å ha slått "IBK Birkebeineren" fra Drammen 5-3 sammenlagt over to kamper under kvalifiseringen i oktober 2009. Før dette hadde Førde vunnet sin 3. divisjonavdeling (Firdaligaen) med tre poeng mer enn nr. 2 Tornado Måløy FK. Sesongen 2010 blir første gang Førde spiller på nivå 3 i norsk fotball siden 2002, da de rykket ned fra 2. divisjon sammen med blant andre nevnte Tornado Måløy. I sesongene 2003 til 2009 har Førde hvert år hevdet seg i toppen av fylkesavdelingen i 3. divisjon, og spilte også kvalifisering om opprykk i 2004 og 2008. I 2008 ble det også forøvrig satt publikumsrekord for offisielle kamper på Førde Stadion, da tippeligalaget Aalesunds FK gjestet Førde i NM-Cupen. Førde sitt kvinnelag rykket også opp fra 3. divisjon sesongen 2009, og avsluttet på en sterk 4. plass i sin avdeling i 2. divisjon i 2010. Barne- og ungdomsfotball. Førde Fotball har i hele klubben nærmere 90 lag i ulike aldersgrupper, og mønstrer tilsammen over 1000 fotballspillere. Førde er den ubestridt største breddeklubben i Sogn og Fjordane, og er også blant de aller største på landsbasis. Lagene i aldersbestemte klasser har opp gjennom årene vunnet en lang rekke pokaler i ulike turneringer både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Til tross for svært gode aldersbestemte lag i en årrekke har Førde ikke foreløpig lykkes i stor grad å skape fotballspillere som slår gjennom på nasjonalt nivå, unntaket kan sies å være tidligere toppscorer i Tippeligaen, Alexander Ødegaard. Barnegruppen i klubben arrangerer en årlig serie for lag med spillere i aldersgruppen 5-10 år, denne går under navnet Grendaserien. Etter dette styrer barnegruppen en rekke Førde-lag i aldersgruppen 11-12 år som deltar i serier på fylkesnivå. For spillere i aldersgruppen 13-16 år er det ungdomsgruppen i klubben som gjelder, og fra det året de fyller 14 år, har de beste spillerene anledning til å være med på satsingslaget Førde Gutt Elite, hvor treningsmengden blir betydelig og de til en hver tid beste spillerene for spilletid i kampene. Fra 16-17 årsalder blir de aller beste tatt opp i A-stallen, eller i stallen til rekrutterings- og reservelaget Førde 2, som spiller i 4. divisjon. Øvrige spillere får et tilbud på det nivået de ønsker selv. Sesongen 2011 har Førde seniorlag i 2. divisjon, 4. divisjon og 6. divisjon på herresiden, samt i 2. divisjon på kvinnesiden. Fra høsten 2008 har klubben drevet Førde-Akademiet, en fotballskole som følger skoleåret og tilbyr spillere fra hele klubben i aldersgruppen 10-15 år flere treningsøkter enn de får dersom de bare trener med laget sitt. Akademiet ble fra starten av en kjempesuksess med flere hundre spillere, og måtte opprette ventelister siden påmeldingskapasiteten ble sprengt. Blant de ansvarlige for akademiet er to av klubben sine heltidsansatte trenere, Torbjørn Glomnes og Jo Inge Gåsvær. Nevnte Glomnes ble hentet fra Sogndal sommeren 2010 for å styrke Førdes satsing på talentutvikling, mens Jo Inge Gåsvær som tidligere var fysisk trener i Sogndal, fra sommeren 2011 er daglig leder i Førde Fotball. Fasiliteter. A-lagene både på herre- og kvinnesiden spiller hjemmekampene sine på gressbanen Førde stadion, dette er klubben sin hovedarena og inkluderer også en flombelyst kunstgressbane i full størrelse fra 2002. Førde stadion ligger side om side med Førdehuset, hvor en innendørs storhall med parkett-dekke blir brukt til trening vinterstid for noen av de aldersbestemte lagene. Rundt om i bydelene og bygdene ute i kommunen, finnes det flere nyere kunstgressbaner og ballbinger av relativt god standard. Anleggsituasjonen i klubben har de siste årene (spesielt vinterstid) likevel vært kritisk, og i løpet av 2012 ventes det at nye Hafstad Idrettspark står klar, med blant annet to topp-moderne nye kunstgressbaner. Alexi Grewal. Alexi Singh Grewal (født 8. september 1960 i Aspen i Colorado), amerikansk syklist som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Grewal ble olympisk mester i sykling under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant 190 km landevei for menn foran Steve Bauer fra Canada og Dag Otto Lauritzen fra Norge. Fjæreknapp. Fjæreknapp ("Cotula coronopifolia"), er en ettårig urt i kurvplantefamilien. Denne arten står på Norsk svarteliste og er sjelden. Opprinnelig kommer den fra Sør-Afrika, og er registrert tre steder i Norge, første gang i Lærdal i 1878 og sist høsten 2011 på Nøtterøy. Peter Thun Foersom. Peter Thun Foersom (født 20. februar 1777, død 24. januar 1817) var en dansk skuespiller og oversetter. Han var fetter til organisten og komponisten Peter Christian Foersom. Hans far var prest og selv ble han student og kom til København i 1793 for å studere videre. Som så mange andre studenter ble han fanget av det muntre liv utenfor studiene. Trass dette besto han prøvene i filologi og filosofi, men han tok ingen embedseksamen. En tid var han medhjelper hos hoffbokhandler Simon Poulsen, men beskjeftiget seg hovedsakelig med å undervise, særlig i engelsk som dengang ikke hadde mange brukere i akademiske kretser. I Norge er han i dag representert med en salme i "Norsk Salmebok". Skuespilleren. Samtidig begynte han å spille amatørteater, blant annet sammen med Adam Oehlenschläger hvis lærer, Michael Rosing, også tok seg av Foersom. Da Foersom forelsket seg i en ung skuespiller, hans senere kone, tok han skrittet fullt ut og debuterte 18. oktober 1798 som Jacob i "Gamle og nye Sæder" på Det Kongelige Teater hvor han i 1799 fikk fast ansettelse. Hans evner som skuespiller virker å ha vært begrensede. Både hans fremtoning og stemme var lite egnet for scenen, men han hadde både begeistring og et «interessant ansikt». Peter Foersom klarte med flid, vilje og kunnskaper å overvinne sine svakheter. Han behersket etterhvert noenlunde sine mangler, og lærte å bruke stemmen slik at diksjonen blee tydelig, men prestasjonene hans bar preg av en synlig anstrengelse. Han bedømmes til å ha vært en større litterær en scenisk begavelse. Misforholdet mellom hans store streben og skuespillerevne medførte at han ikke følte seg lykkelig i arbeidet sitt og forsøkte flere ganger å slutte som skuespiller. Når han likevel fikk en anerkjent posisjon som skuespiller skyldtes det hans store viten og litterære forståelse, samt Michael Rosings tiltagende sykdom. Rollene som Rosing pleide å spille ble overtatt av Foersom. Det dreide seg om elsker- og helteroller som Balder i "Balders Død"; Gyldenstjerne i "Dyveke"; Vandby i "Gulddaasen"; Grev Gert i "Niels Ebbesen"; Carl Moor i "Røverne"; tittelrollen i "Clavigo" og Charles i "Baktalelsens Skole". Også i Oehlenschlägers nordiske tragedier fikk Foersom en rekke hovedroller. Han ble blant annet den første som fremstilte Olaf i "Hakon Jarl", Axel i "Axel og Valborg", Angantyr i "Stærkodder" og Hagbarth i "Hagbarth og Signe". Han hadde i alt ca. 200 roller i sin ganske korte karriere. Shakespeareoversetteren. Ved siden av skuespillet studerte han eldre og nyere diktning. Blant annet Ossian og fremfor alt Shakespeare. I 1803 leverte han en oversettelse af "Julius Cæsar" til teaterdireksjonen, som ikke turte oppføre tragedien på grunn av dens revolusjonære ånd. Foersom fortsatte sine oversettelser av Shakespeares skuespill, som til da aldri hadde blitt spilt i Danmark, og fikk blant annet med Oehlenschlägers hjelp utgitt første bind i 1807. I 1811 kom andre bind. Deretter kom et 3. og 4. bind og i 1818 etter Foersoms død kom 5. bind ferdiggjort av P. E. Wulff. Napoleonskrigene hadde ført til en sterk motvilje mot England i Danmark på denne tiden, noe som gjorde at det var en hard kamp som måtte kjempes for å få utgitt disse verkene. Innsatsen gav Peter Foersom et navn i litteraturen og bragte ham hans største sceneoppgave, tittelrollen i "Hamlet", som omsider i 1813 ble oppført som det første skuespill av Shakespeare i Danmark. Både Oehlenschläger og Knud Lyne Rahbek var begeistret og roste både oversettelsen og Foersoms innsats på scenen. I de neste 4 år spilte han flere shakespeareroller, men han led av dårlig helse, og døde allerede i 1817. Kort tid før sin død stiftet han i 1816 teatrets enke- og barneforsørgelseskasse, som hans egen enke var den første til å nyte godt av. Streng språklig nøyaktighet preget ikke hans oversettelser. Han valgte gjerne foreldede ord om de verket mer riktige, mere shakespeareske enn nyere former. Det var ofte en dramatisk spennkraft i setningene som røpte skuespilleren. Den neste Shakespeareovereætter i Danmark Edvard Lembcke, bygde i høy grad sin versjon på Foersoms. Peter Foersom var den første til å prøve noe som senere skulle bli populært, da han 23. april 1809 på Hofteatret (nå Teatermuseet) avholdt den første opplesingsaften på dansk, det såkalte "Deklamatorium". Denne ideen, som rimeligvis var en etterligning av den engelske skuespiller Mrs. Siddons' «readings», ble overtatt av andre kunstnere, og ble en stor suksess som «kveldsunderholdning». Torbjørn Glomnes. Torbjørn Glomnes (født 28. februar 1953, i Måløy) er en norsk fotballtrener. Han er best kjent som mannen som ledet Sogndal opp i Tippeligaen i 2000, blant annet etter to avgjørende kvalifiseringskamper som endte med nedrykk for storheten Vålerenga Fotball. Han var hovedtrener i Sogndal fra 1999–2003, og siden toppspillerutvikler i klubben frem til 2010. Glomnes har selv vært aktiv spiller, og hadde sine glansdager fra 1975–1984 for Måløy-klubben Tornado (i dag Tornado Måløy FK). Etter han la opp som spiller, startet han umiddelbart sin trenerkarriere, og var hovedtrener i Tornado frem til 1996. Da forlot han klubben etter et 21 års sammenhengende engasjement. Som trener har han fullført og bestått FIFA sin høyeste trenerutdannelse, en grad bare vel 40 nordmenn har oppnådd. Torbjørn Glomnes arbeider i dag som spillerutvikler i Norges største breddefotballklubb Førde Fotball, samtidig som han er assistenttrener for klubbens A-lag som spiller i 2. divisjon. Glomnes ble i mars 2011 kåret til tidenes beste Sogndal-trener, av leserne til NRK Sogn og Fjordane. Steve Hegg. Steve Edward Hegg (født 3. desember 1963 i Dana Point i California), amerikansk syklist som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 1996 i Atlanta. Hegg ble olympisk mester i banesykling under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant 4000 meter forfølgelseritt for menn foran Rolf Gölz fra Vest-Tyskland og Leonard Nitz fra USA. Han var også med på det amerikanske laget som kom på andre plass på 4000 meter forfølgelsesritt for lag bak Australia. De andre på laget var David Grylls, Patrick McDonough og Leonard Nitz. Pumori. Pumori er et fjell på 7161 moh. i Himalaya på grensen mellom Tibet og Nepal. Først besteget i 1962 av sveitseren Gerhard Lenser. Margaret Mahy. Byste i Christchurch, avduket 2009 Margaret Mahy (født 21. mars 1936 i Whakatane, død 23. juli 2012) var en barnebokforfatter fra New Zealand. Hun ble utdannet ved Auckland University College og New Zealand Library School, og arbeidet lenge som bibliotekar parallelt med forfatterskapet. Hun skrev først for "The New Zealand School Journal" fra 1961, og debuterte som forfatter i 1969 med "A Lion in the Meadow". Selvbiografien "Notes of a bag lady" utkom i 2003. I presentasjon av henne i tidsskriftet "Bookbird" fremheves blant annet at «Many of Mahy's novels centre around difficult reunions and awkward combinations of different relationships within a family» og at «In story after story, from picturebook to early reader to young adult novel, Mahy represents narrative as extraordinary powerful, and in ways that can be dangerous as well as empowering». Hun mottok Carnegie Medal 1982 for "The Haunting" og 1984 for "The Changeover". Hun mottok H.C. Andersen-medaljen, den «lille nobelprisen», i 2006, "Prime Minister's Literary Awards" 2005, og var innehaver av Order of New Zealand og æresdoktor ved University of Waikato. På norsk finnes barnebøkene "Mannen som hadde en sjørøvermamma", "Gutten som fikk følge hjem", "Den store sjørøver-jubalong-festen" (med tegninger av Quentin Blake), "En dør i luften og andre fortellinger" og "Sju kinesiske brødre". Johann Franck. Johann Fran(c)k (født 1. juni 1618, død 18. juni 1677) var en tysk poet og salmedikter. Liv. Franck ble født i Guben i Markgrevskapet Brandenburg. Etter å ha gått på latinskolen i Guben, gikk han på skoler i Cottbus og Stettin, og på gymnas i Thorn. Etter å ha studert jus på a>, fikk han jobb i hjembyen sin, hvor han etterhvert ble borgermester og medlem av parlamenter for Niederlausitz. Han døde i Guben. Verk. Under påvirkning av den silesianske skolen og av Simon Dach fra Königsberg, skrev han en rekke dikt og salmer som han samlet og utgav i to bind selv under tittelen "Teutsche Gedichte, enthaltend geistliches Zion samt Vaterunserharfe nebst irdischem Helicon oder Lob-, Lieb-, Leidgedichte,". De sekulære diktene hans har kommet vekk, men rundt førri av salmene hans har blitt bevart i salmebøkene til de protestanstiske kirkene i Tyskland. I "Norsk Salmebok" finner man tre salmer av Franck. Det har blitt satt opp et monument til minne om han ved sørveggen til kirken i Guben. William Carl Buchan. William Carl Buchan (født 23. desember 1956, amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Buchan ble olympisk mester i seiling under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Sammen med Jonathan McKee vant han Flying Dutchman-klassen foran Terry McLaughlin / Evert Bastetan fra Canada og Jonathan Richards / Peter Allam fra Storbritannia. Hans far, William Earl Buchan vant også en gullmedalje i seiling under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Sammen med Steven Erickson vant han starbåt-klassen. Johan Jacob Bruun. a>, malt av J.J. Bruun i 1739. Johan Jacob Bruun (født 30. november 1715 i Slagelse, død 4. januar 1789 i Hillerød) var en dansk tegner og maler. Bruun gikk i lære i København hos Johan Herman Coning og spesialiserte seg på miniatyr- og prospektmaleriet. Bruun tegnet en rekke prospekter av danske byer og slott og arbeidene er i dag av kulturhistorisk og arkitekturhistorisk interesse. Flere av tegningene ble publisert i "Novus Atlas Daniæ" i 1761. Jonathan McKee. Jonathan McKee (født 19. desember 1959) er en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles og 2000 i Sydney. McKee ble olympisk mester i seiling under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Sammen med William Carl Buchan vant han Flying Dutchman-klassen foran Terry McLaughlin / Evert Bastetan fra Canada og Jonathan Richards / Peter Allam fra Storbritannia. Seksten år senere, under Sommer-OL 2000 i Sydney, vant han en bronsemedalje i 49er-klassen sammen med sin bror Charles McKee. Jürg Schubiger. Jürg Schubiger (født 14. oktober 1936 i Zürich) er en sveitsisk forfatter av voksen- og barnebøker og psykoterapeut. Han debuterte i 1956 med romanen "Barbara", og utga sin første barnebok, "Dieser Hund heißt Himmel", i 1978. Hans siste bok er en biografi om Wilhelm Tell. Han mottok Deutscher Jugendliteraturpreis og Schweizer Jugendbuchpreis i 1996 for "Als die Welt noch jung war". Da han i 2008 ble tildelt H.C. Andersen-prisen for et samlet forfatterskap sa juryen at «the jury has recognized a very powerful narrator who fascinates the reader with playful reflection upon the creative process. His short philosophical stories are told through believable metaphors from a child's perspective and charm the reader. Humanity and universality are the most important characteristics of his works» Hans bøker ikke oversatt til norsk. William Earl Buchan. William Earl Buchan (født 9. mai 1935), amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Buchan ble olympisk mester i seiling under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Sammen med Steven Erickson vant han starbåt-klassen foran Joachim Griese / Michael Marcour fra Vest-Tyskland og Giorgio Gorla / Alfio Peraboni fra Italia. Hans sønn, William Carl Buchan vant også en gullmedalje i seiling under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Sammen med Jonathan McKee vant han Flying Dutchman-klassen. Aelurillus. "Aelurillus" er en slekt av edderkopper i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). Utbredelse. "Aelurillus" er utbredt i Europa, Asia og Afrika. En art er registrert i Norge. Utseende. "Aelurillus" artene er generelt små edderkopper og mange er ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti (forkropp), kalt prosoma eller cephalothorax. Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkopper skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Systematisk inndeling med europeiske arter. Slekten "Aelurillus" er en gruppe som består av 68 arter i verden. I Norge er det registrert én art. Steven Erickson. Steven Erickson (født 14. august 1961), amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Erickson ble olympisk mester i seiling under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Sammen med William Earl Buchan vant han starbåt-klassen foran Joachim Griese / Michael Marcour fra Vest-Tyskland og Giorgio Gorla / Alfio Peraboni fra Italia. Phlegra. "Phlegra" er en slekt av edderkopper i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). Utbredelse. "Phlegra" er utbredt i Europa, østover i Asia, og Afrika. De finnes også i Nord-Amerika. Utseende. "Phlegra" artene er generelt små edderkopper og mange er ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti (forkropp), kalt prosoma eller cephalothorax. Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkopper skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Systematisk inndeling med europeiske arter. Slekten "Phlegra" er en gruppe som består av 76 arter i verden. I Norge er det registrert én art. Pingvinene på Røst og i Gjesvær. Pingvinene på Røst og i Gjesvær ble satt ut i siste halvdel av 1930-tallet i et forsøk på å danne permanente pingvinkolonier. Noen av fuglene overlevde en tid og kan ha formert seg, men forsøket var mislykket, og alle fuglene var borte etter noen år. Historie. Etter forslag fra forfatter Carl Schøyen ble ni kongepingviner fra øya Sør-Georgia i august 1936 satt ut av Landsforbundet for naturfredning i Norge (nå Norges Naturvernforbund). To par ble satt ut på Røst i Lofoten og to par og en ungfugl ble satt ut i Gjesvær i Finnmark. Pingvinene forlot disse stedene etter kort tid, og streifet deretter enkeltvis omkring langs kysten. Én pingvin ble fanget i nærheten av Svolvær, en annen ved Stave på Andøya. Begge disse ble sendt tilbake til Røst. En tredje pingvin ble slått ihjel ved Horseid i Moskenes i oktober 1936. To av pingvinene ble også sett i Vestfjorden nord for Landegode høsten 1936. En av pingvinene som ble satt ut i Gjesvær ble slått ihjel i Gamvik i januar 1937, en annen ble skutt på men ikke truffet av en alkejeger utenfor Lyngen. Sommeren 1938 satte Landsforbundet for naturfredning i Norge ut 13 gulltoppingviner og 10 bøylepingviner fra Sør-Georgia på Røst. En stund ble pingvinene holdt på et inngjerdet område på Svinøya. Flere av pingvinene ble ganske raskt syke og døde. Etter en stund ble de fire gjenlevende bøylepingvinene og fire gulltoppingviner fraktet til Vedøya og sluppet fri. Senere ble også de siste sju gulltoppingvinene sluppet fri. De neste årene ble det sett pingviner flere steder langs kysten. I september 1943 slo to pingviner seg ned på Sandholmen ved Breistrand i Øksnes. Våren 1944 ble den ene fuglen funnet død, etter at den hadde gått seg på en linekrok. Den andre pingvinen forsvant kort tid etter. Vinteren 1947 ble det sannsynligvis skutt to eller tre pingviner i Kåfjord. Høsten 1948 besøkte seks-sju pingviner Sakrisøy ved Reine i Moskenes, mens tre pingviner var innom Eggum i Borge (nå Vestvågøy). En pingvinunge ble tatt i pensjon i Sund i Flakstad. I februar 1949 oppholdt et pingvinpar seg et par uker ved Gåshopen i Komagfjorden i Finnmark. Omtrent samtidig ble det sett pingviner ved Dverberg på Andøya. Den siste mulige observasjonen av pingvinene i Nord-Norge ble gjort ved Selsøyodden i Hamarøy 2. juli 1954. Det er imidlertid ikke helt sikkert at dette var en pingvin, for på avstand kan pingviner forveksles med alkefugler. En «pingvin» som ble observert så langt sør som ved Stavanger skal i virkeligheten ha vært en lomvi. Ballus. "Ballus" er en slekt av edderkopper i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). Utbredelse. "Dendryphantes" er utbredt i Europa, Asia, Afrika. Den finnes i Nord-Amerika og Sør-Amerika. Utseende. "Ballus" artene er generelt små edderkopper og mange er ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti (forkropp), kalt prosoma eller cephalothorax. Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkopper skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Systematisk inndeling. Slekten "Ballus" er en gruppe som består av 10 arter i verden. I Norge er det registrert én art. Novus Atlas Daniæ. a>. Kobberstikk fra "Novus Atlas Daniæ". "Novus Atlas Daniæ eller Prospecter af alle Hoved- og Kiøbstæderne, af alle kongelige Slotte, samt andre kongelige Lyst-Slotte og Stæder udi begge Konge-Rigerne Dannemark og Norge og underliggende Fyrstendømme" er et kobberstukkent bokverk av danske byer og slott utført av Johan Jacob Bruun som kom ut i. De første 50 stikkene var ferdige i begynnelsen av 1761 og de kom ut sammen med en innholdsfortegnelse og et forord av historikeren Jacob Langebek som var datert 31. mars, Frederik Vs fødselsdag. Sannsynligvis utkom det en andreutgave kort etter den første ettersom det finnes to forskjellige versjoner. Bindet inneholdt prospekter i folio fra Sjælland. Det dreier seg om en del prospekter fra København, blant annet et par bygninger som ikke eksisterte lenger på utgivelsestidspunktet (f.eks. Københavns slott), samt de sjællandske kjøpsteder og slott. Stikkene er utført av kobberstikkeren Hans Quist, bortsett fra fire stykker som er signert av Jonas Haas. På et par av bildene, f.eks. prospektet over Roskilde, har Bruun tilføyet seg selv som en tegner som står i hjørnet av motivet. Etter Bruuns død i 1789 kjøpte kobberstikkeren Gerhard Ludvig Lahde platene til Bruuns prospekter og sendte dem ut under tittelen "Dannemarks Kiøbstæder og Slotte i Kobbere af Brun, historisk-topgrafisk beskrevet og udgivet af Sander, Nyerup og Lahde" (1799–1806). Samlingen kom ut i ti hefter, men tidens smak hadde endret seg og mottakelsen i 1806 var lunken. Robert Haines. Robert Bentley Haines (født 27. mars 1954 i San Diego i California), amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Haines ble olympisk mester i seiling under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Sammen med Edward Trevelyan og Roderick Davis vant han soling-klassen foran en brasiliansk- og en canadisk båt. Edward Trevelyan. Edward Norman Trevelyan (født 14. august 1955 i San Pedro i California), amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles. Trevelyan ble olympisk mester i seiling under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Sammen med Robert Haines og Roderick Davis vant han soling-klassen foran en brasiliansk- og en canadisk båt. Josh Thompson. Joshua Casey Thompson (født 18. februar 1962 i Lawrence (Kansas)), er en tidligere amerikansk skiskytter. Med sin sølvmedalje på 20 km fra VM i skiskyting 1987 i Lake Placid er Thompson den første (og per 2010 den eneste) amerikaner som har tatt en individuell seniormedalje i et VM i skiskyting. Fra 1985 til 1988 ble Thompson trent av den norske treneren Sigvart Bjøntegaard, som var ansatt av det amerikanske skiskytterforbundet (USBA). Olympiske leker. Thompson har deltatt i de olympiske vinterleker tre ganger for USA; 1984 i Sarajevo, 1988 i Calgary og 1992 i Albertville. Jørgen von Ansbach. Jørgen von Ansbach (født visstnok 1510 i Tyskland og død trolig 1591 i Skien) var en innvandret bergverkskyndig, norsk forretningsmann og senere borgermester i Skien. Han kom ca 1540 som bergverksforvalter til Skien i forbindelse med kong Christian 3.'s mislykte forsøk på å etablere bergverksindustri i Bratsberg. Han organiserte arbeidet med å lage vannrenner fra Hjellevannet til Skienselva, slik at vannet kunne drive oppgangssager. I løpet av noen år ble det etablert 12 sagbruk og trelasthandelen tok seg kraftig opp i Skien. Jørgen von Ansbach ervervet selv sagbruk og en rekke eiendommer i byen og distriktet. Han var en stor trelasthandler og ble i 1568 borgermester i Skien. Hans betydelige formue ble arvet av de fem døtrene hans. De fikk en rekke etterkommere som oppnådde stor makt og rikdom i Skien og Grenlandsdistriktet, bl.a. som trelasthandlere, bruks- og godseiere samt borgermestere og rådmenn. Blant etterkommerne er lagmannen Claus Andersen, Anne Clausdatter på Borgestad gård og Christian Cornelius Paus. Jørgen von Ansbachs mest kjente etterkommer er dikteren Henrik Ibsen. Litteratur. Ansbach, Jørgen von Roderick Davis. Roderick Hopkins Davis (født 27. august 1955), amerikansk / newzealandsk seiler som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles, 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta og 2000 i Sydney. Davis ble olympisk mester i seiling under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Sammen med Robert Haines og Edward Trevelyan vant han soling-klassen foran en brasiliansk- og en canadisk båt. Åtte år senere, under Sommer-OL 1992 i Barcelona, vant han en sølvmedalje i starbåt-klassen. Han konkurrerte da for New Zealand. Norgescupen på skøyter 2010–2011. Norgescupen i hurtigløp på skøyter 2010-2011 er en norsk skøyteserie som avholdes gjennom hele sesongen. Norgescupsesongen starter 23. okotober 2010 i Bjugn, Sør-Trøndelag, og avsluttes 13. mars 2011 i Stavanger, Rogaland. Norgescupen er organisert av Norges Skøyteforbund. David Almond. «After years of writing for adults, I found myself writing a children's book, Skellig. It was very exciting to be suddenly writing for readers who have such flexible minds and who can consider all kinds of possibilities. I felt that I'd come home as a writer.» (fra davidalmond.com) David Almond (født 15. mai 1951 i Newcastle) er en engelsk barnebokforfatter. Han er utdannet ved University of East Anglia. Som ung fikk han publisert noveller i lokalpressen. Først skrev han for voksne, før han fant ut at han trives bedre med å skrive for unge. Han bor nå med sin familie i Northumberland. Hans første ungdomsroman, "Skellig" (1998, norsk utgave "Gåten Skellig" 2001), har handling fra Newcastle; den vant The Whitbread Awards og Carnegie Medal og har blitt filmatisert og dramatisert både for teater og opera. Øvrige barne- og ungdomsbøker er "Kit's Wilderness" (1999, norsk "Villnis" 2001), "Heaven Eyes" (2000, norsk "Himmeløyne" 2004), "Secret Heart" (2001), teaterstykket "Wild Girl, Wild Boy" (2002), "Counting Stars" (2003), "The Fire Eaters" (2003, norsk "Flammeslukerne" 2006, vant The Whitbread Awards og Smarties Gold Award), billedboka "Kate, the Cat, and the Moon" (2005), "Clay" (2005) og "Jackdaw Summer" (2008, norsk "Fuglevarsel" 2010). Juryen for H.C. Andersen-prisen sier om Almond at «The product of a stable, Roman Catholic family, his childhood was marred by the death of an infant sister and the premature death of his father. He draws on these experiences to create the thread that runs through his writing; i.e., life brings us through a succession of contrasts: good and evil, hope and despair, struggle and triumph, wonder and doubt. His books are filled with the language, landscape, and history of northeastern England, a place where real and imaginary characters and real and imaginary places co-exist.» Arak (brennevin). Arak er en drikk som typisk nytes i Midtøstens land omkring det østlige Middelhavet, i områder som Palestina, Israel, Jordan, Libanon, Syria og Tyrkia. Drikken er klar og farveløs med smak av anis, og går over til en melkelignende substans ved tilsetning av vann. Alkoholinnholdet varier fra 40-80%. Det finnes lignende drikker i i Hellas som går under navnet ouzo og i Tyrkia som raki. FNs befolkningsfond. FNs befolkningsfond (engelsk:, UNFPA) er et FN-organ som arbeider med befolknings- og utviklingsspørsmål med vekt på seksuell og reproduktiv helse samt likestilling. Oversikt. UNFPA ble etablert som et fond 11. juli 1967. Organisasjonen begynte sitt arbeid i 1969, i etterkant av FNs internasjonale menneskerettighetskonferanse i Teheran i 1968. På konferansen ble det bestemt at alle foreldre har en rett til selv å bestemme hvor mange barn de vil ha og når de vil ha dem. UNFPAs arbeid tar utgangspunkt i denne menneskeretten. I 1971 bestemte FNs generalforsamling at UNFPA skulle være den ledende FN-organisasjonen for fremming av befolkningsprogrammer. Organisasjon. UNFPA arbeider i mer enn 155 land i verden, i samarbeid med styresmakter, sivilt samfunn og andre FN-organer. Hovedkontoret til UNFPA ligger i FN-bygningen i New York City. Organisasjonen har kontaktkontorer i København, Brussel, Genève, Tokyo og Washington D.C, fem regionalkontorer og ytterligere 129 landkontorer i alle deler av verden. Mandat. UNFPAs arbeid skal fremme kvinners, menns og barns rett til å leve sunne liv med like muligheter for alle. Organisasjonen skal bistå land i bruken av befolkningsdata til å utforme strategier for å redusere fattigdom og sikre at alle graviditeter er ønskede, at alle fødsler er trygge, at alle unge mennesker lever uten AIDS og andre seksuelt overførbare sykdommer, og at alle jenter og kvinner behandles med verdighet og respekt. UNFPAs mandat er gitt i handlingsplanen fra den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling i Kairo i 1994 (, ICPD). Der ble 179 land enige om å møte alle menneskers behov for utdanning og helse, inkludert seksuell og reproduktiv helse. Handlingsplanen hadde opprinnelig en tidsramme på 20 år, men i 2010 ble den forlenget til etter 2014. Implementeringen av UNFPAs mandat skal bidra til oppnåelsen av FNs tusenårsmål. UNFPAs arbeid er direkte knyttet til fem av målene: fattigdomsreduksjon, likestilling og styrking av kvinners samfunnsposisjon, barnedødelighet, mødrehelse (inkludert reproduktiv helse) og HIV/AIDS. Indirekte bistår UNFPA landene med å nå alle de åtte tusenårsmålene. UNFPAs arbeid. UNFPA fremmer menneskers rett til å få det antallet barn de ønsker på det tidspunktet de ønsker, uten å risikere liv eller helse. UNFPA støtter seksualundervisning; tilgang til prevensjon, inkludert kondomer for å beskytte mot HIV/AIDS og andre seksuelt overførbare sykdommer; og tilgang til helsetjenester under graviditet og fødsel. UNFPA arbeider også for å fremme likestilling mellom kvinner og menn. Organisasjonen støtter utviklingsland i å utføre folketellinger, og i utarbeidelsen av analyser for nasjonale utviklingsstrategier på bakgrunn av befolkningsstatistikk. Befolkning og utvikling. Innenfor programområdet befolkning og utvikling står målet om systematisk bruk av befolkningsstatistikk og analyse som grunnlag for utviklingsstrategier og planer sentralt. Faglig bistand til folketellinger er en viktig oppgave. Hvert år utgir UNFPA en rapport om verdens befolkning kalt, basert på et tema relatert til organisasjonens arbeid. Rapporten inneholder alltid befolkningsstatistikk og måler fremgangen til ICPD-målene. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. UNFPA er verdens største organisasjon som arbeider med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Gjennom dette programområdet fremmer UNFPA tusenårsmål 5 om redusert mødredødelighet og universell adgang til reproduktiv helse innen 2015. Organisasjonen arbeider for å sikre tilgang til et fullt spekter av reproduktive helsetjenester, inkludert seksuell helse, familieplanlegging, trygge fødsler og forebygging av farlige aborter. For eksempel kjøper UNFPA inn prevensjonsmidler og liknende produkter til utviklingsland. UNFPA arbeider også for bekjempelse av kvinnelig kjønnslemlestelse og seksualisert vold. Organisasjonen legger vekt på opplysning om seksualitet og reproduktiv helse gjennom informasjonskampanjer, rådgivningstjenester og seksualundervisning for unge. Likestilling. UNFPAs likestillingsarbeid tar utgangspunkt i fire strategier: utdanning av jenter, styrking av kvinners økonomiske stilling, økt kvinnelig politisk deltakelse og muligheter for kvinner til å kombinere rollen som mor med annen samfunnsdeltakelse. Organisasjonen fremmer kjønnssensitiv datainnsamling og lovendringer og reformer som styrker kvinners rettigheter. Den arbeider mot seksualisert vold, inkludert skadelige tradisjonelle praksiser som barneekteskap, kvinnelig kjønnslemlestelse og seleksjon av fostre på grunnlag av kjønn. I samarbeid med UNICEF gjennomfører UNFPA verdens største program for å bekjempe kvinnelig kjønnslemlestelse. Organisasjonen deltar i oppfølging av FNs kvinnekonvensjon og FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Humanitære kriser. Beskyttelse av reproduktive rettigheter i humanitære kriser er et viktig innsatsområde for UNFPA, og organisasjonen har en strategi for arbeid i humanitære kriser og nødhjelpssituasjoner, med særlig fokus på kvinners reproduktive rettigheter og motarbeiding av seksualisert vold. UNFPA sørger for at flyktninger får adgang til prevensjonsmidler, hygieneartikler og andre reproduktive helsetjenester, og gir medisinsk og psykologisk hjelp til ofre for seksualisert vold. Organisasjonen arbeider for å forebygge nye overgrep gjennom blant annet forbedring av sikkerheten i flyktningleire, informasjonskampanjer og opplæring av militære og politi. UNFPA og Norge. UNFPAs mandat samsvarer godt med de norske prioriteringer innen helse, som inkluderer barnedødelighet, mødredødelighet og HIV/AIDS. Den norske statsministeren Jens Stoltenberg ble i 2012 utpekt til å lede, som er underlagt UNFPA og UNICEF. Norges finansielle støtte til UNFPA går i hovedsak gjennom kjernebidrag, men også gjennom støtte til mødrehelsefondet og direkte til UNFPAs innsats på landnivå, særlig i humanitære situasjoner. I 2010 bevilget Norge 54,1 millioner USD i kjernebidrag, og var med dette organisasjonens tredje største donor målt ut ifra denne typen støtte. UNFPAs hovedsamarbeidspartnere i Norge er FN-sambandet og Sex og politikk. Dendryphantes. "Dendryphantes" er en slekt av edderkopper i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). Utbredelse. "Dendryphantes" er utbredt i Europa, Asia, Afrika. Den finnes også i Nord-Amerika og Sør-Amerika. Utseende. "Dendryphantes" artene er generelt små edderkopper og mange er ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti (forkropp), kalt prosoma eller cephalothorax. Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkopper skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Systematisk inndeling med europeiske arter. Slekten "Dendryphantes" er en gruppe som består av 60 arter i verden. I Norge er det registrert 2 arter. Steinen i Remesvika. Steinen i Remesvika er en mange tonn tung stein med et større hulrom under, der det i perioder har bodd folk. Den ligger like ved veien langs Riksvei 460 mellom Vigeland og Spangereid. «Mannen under steinen» som han heter på folkemunne, het Thauder Abrahamsen Hovestøl (eg. Theodor August) og var født på Håvestøl i 1876. Steinen som han selv kalte «Tores Hedder», brukte han først som lagringsplass for hummerteiner før han bygget en mur med dør i, og også en ovn. Senere tok han dette til husvære. Han kom på gamlehjemmet i Spangereid, men trivdes ikke der og rømte og bosatte seg under steinen igjen en periode. Restene etter døra, muren og ovnen under steinen er nå borte. Men en slags benk og muren inne i hulrommet er der, og hans initaler T.A.H. står synlig på steinen den dag i dag. Euophrys. "Euophrys" er en slekt av edderkopper i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). Europa, Asia, Nord-Afrika, Nord-Amerika, Palarktis, Holarktis Utbredelse. "Euophrys" er utbredt i hele verden, unntatt Antarktis og Arktisk. De finnes i Norge. Utseende. "Euophrys" artene er generelt små edderkopper og mange er ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti (forkropp), kalt prosoma eller cephalothorax. Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkopper skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Systematisk inndeling med europeiske arter. Slekten "Euophrys" er en gruppe som består av 116 arter i verden. I Norge er det registrert én art. Alois Carigiet. Alois Carigiet (født 30. august 1902 i Graubünden, død 1. august 1985) var en sveitsisk grafisk designer, maler og illustratør. Hans mest kjente arbeide er en serie med seks illustrerte barnebøker med tema fra Alpene. I 1966 mottok han den første H.C. Andersen-prisen for barnebokillustratører. Han avbrøt gymnaset for å gå i lære hos kunstneren Martin Räth, og fullførte læretiden i 1923 med beste karakter. Han fikk jobb i reklamebyrå i 1923, og startet egen virksomhet innen design og reklame i 1927. I 1930-årene ble han opptatt av retningen Neue Sachlichkeit. Han hadde også ansvaret for scenografi på fire oppsetninger på Stadttheater Zürich i 1930-årene. Han var med på å etablere satireensemblet "Cabaret Cornichon" i Zurich, og designet kostymer der i perioden 1935-46. I perioden 1939-50 trakk han seg unna byen og bosatte seg landlig, han giftet seg og fikk to barn. Hans første billedbokarbeid var til Selina Chönz' "Schellen-Ursli. Ein Engadiner Bilderbuch". Den utkom i 1945, og skildret en gutts klatretur for å hente en bjelle til landsbyfesten. Sammen med Chönz laget han to billedbøker til, i 1952 og 1957, om søsteren til den første hovedpersonen. Senere laget han selv tre billedbøker på 1960-tallet. Han fikk også Schweizer Jugendbuchpreis i 1966 for "Zottel, Zick und Zwerg. Eine Geschichte von drei Geissen". Farshid Mesghali. Farshid Mesghali (persisk فرشید مثقالی, født juli 1943 i Isfahan) er en iransk grafisk designer, illustratør og forfatter. Han studerte malerkunst ved universitetet i Teheran og begynte å arbeide for designer og illustratør i 1964. Han arbeidet i det iranske utdanningsdepartementet fra 1968. Fra 1970-78 laget han flere anerkjente animasjonsfilmer, filmplakater og barnebokillustrasjoner gjennom denne stillingen. Han flyttet til Paris i 1979 og i 1986 til California, USA. Han fikk illustrasjonspris på barnebokmessen i Bologna i 1968 og diplom på Bienalen i Bratislava samme år for "Den lille svarte fisken". I 1973 fikk han en spesialpris på Filmfestivalen i Venezia for "Gutten, fuglen og instrumentet". Han fikk H.C. Andersen-prisen for illustrasjoner 1974. Neon (slekt). "Neon" er en slekt av edderkopper i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). Utbredelse. "Neon" er utbredt i Europa, østover i Asia, og i Nord-Afrika. Den finnes også i Nord-Amerika og Sør-Amerika. Utseende. "Neon" artene er generelt små edderkopper og mange er ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti (forkropp), kalt prosoma eller cephalothorax. Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkopper skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Systematisk inndeling med europeiske arter. Slekten "Neon" er en gruppe som består av 25 arter i verden. I Norge er det registrert 4 arter. Tredal kraftverk. Tredal kraftverk er et vannkraftverk på Tredal i Lindesnes kommune i Vest-Agder. Dette var det første kraftverket som leverte strøm til Mandal by da den første strømmen ble slått på der julaften i 1909. Etter å ha vært nedlagt i over 50 år, er det nå et minikraftverk i drift på samme sted som det gamle. Prosa-Lancelot. a>s fortellende dikt "Idylls of the King", 1868 Prosa-Lancelot, også kjent som Vulgate-syklusen eller Lancelot-gralen, eller også Pseudo-Map-syklusen, er den mest betydelige kilden til legenden om kong Arthur som er skrevet på fransk. Det er en rekke på fem bind i prosa som forteller om søken etter den hellige gral og romansen mellom Lancelot og Guinevere. De viktigste delene er skrevet fra tidlig på 1200-tallet, men litteraturforskningen har få svar på forfatterskapet. En tilskrivelse til den walisiske skribenten Walter Map er ikke lenger troverdig da han døde for tidlig til at han kan være forfatteren, derav betegnelsen «pseudo-Map» for den ukjente forfatteren. Denne syklusen var en av de viktigste kildene til Thomas Malory da han skrev "Le Morte d'Arthur" ("Arthurs død"). Utvidet kristen omforming. "Prosa-Lancelot" legger til en intrigerende dimensjon til tradisjonen om kong Arthur ved å fortsette de kristne temaene ved å ekspandere fortellingene om den hellige gralen og gjenfortelle riddernes strevsom søking. I løpet av denne perioden får materialet både en mer historisk som religiøs retning med fortellinger som omfatter Arthur og Merlins død, hovedsakelig ved å trekke veksler tilbake til Nennius’ "Historia Brittonum". Verket kombinerer også elementer fra "Det gamle testamente" med Marlins fødsel, og dennes magiske opprinnelse er konsistente med de som er fortalt av Robert de Boron, ved at han er sønnen til en djevel og en menneskelig mor som angrer sine synder og er døpt. Merlin blir omformet til en profet og gitt muligheten av Gud til se framtidige hendelser. Seksjoner. Verket er inndelt i fem seksjoner. De siste tre er faktisk de første som ble skrevet en gang på 1210-tallet. De to første kom senere, en gang rundt 1230-tallet. "Estoire del Saint Grail" ("Historien om den hellige gral"), om Josef fra Arimatea og hans sønn Josephus som førte den hellige gral til Britannia. Til denne seksjonen legger "Vulgate Suite du Merlin" ("Vulgate-Merlin fortsettelse") til flere av Arthurs tidligste begivenheter. "Lancelot propre", den lengste delen og utgjør halvparten av hele syklusen, handler om hendelsene til Lancelot og de andre ridderne av det runde bord, og affæren og utroskapen mellom Lancelot og Guinevere. "Queste del Saint Graal" ("Søken for den hellige gral") handler om letingen etter den hellige gral og dens ferdiggjøring av Galahad. "Mort Artu" ("Arthurs død") handler om kongens død, forsaket av Mordred og kongedømmets sammenbrudd. Dette verket ble snart etterfulgt av et nytt verk som kalles for "Post-Vulgate-syklusen". Det er skrevet i tidsrommet 1230 og 1240, og basert på "Prosa-Lancelot" eller "Vulgate-syklusen" (derav betegnelsen), men det senere verket skiller seg fra den første på mange måter. Litteratur. Den første engelske oversettelsen av Vulgate-syklusen og Post-Vulgate-syklusen ble redigert av Norris J. Lacy. Bind 1–4 innehold hoveddelen. Kjell Johannessen. Kjell Johannessen (født 7. september 1951 i Jørpeland, Rogaland) er en norsk kunstner innenfor keramikk. Johannessen bor og har verksted og fast utstilling i Bergen. Etter avsluttet kunstnerisk utdanning i 1978 ved Statens Høgskole for Kunsthåndverk og Design, Vestlandske Kunstakademi og Statens Lærerhøyskole i forming, etablerte han eget verksted i Bergen. Johannessen debuterte på Vestlandsutstillingen i 1976 og har siden hatt en aktiv utstillingsvirksomhet. Han er særlig kjent for sine keramiske lysestaker. Utstillinger og utsmykninger. Kjell Johannessen har hatt over 40 separatutstillinger, deltatt på over 30 kollektive utstillinger, og hatt rundt 15 utsmykningsoppdrag. Han har også hatt salg til blant annet Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Planleggings- og samordningsdepartementet, Arbeid og Administrasjons departementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Statoil og Det norske kongehuset Tatjana Mavrina. Tatjana Alexejevna Mavrina (russisk Татьяна Алексеевна Маврина; født 20. desember 1902 i Nizjnij Novgorod, død 19. august 1996 i Moskva) var en russisk illustratør, blant annet av barnebøker. Hun mottok H.C. Andersen-prisen for illustrasjoner i 1976. Tatjana Mawrina tok utdannelse i de første årene etter den russiske revolusjonen, og arbeidet som maler og bokillustratør. På 1940- og 50-tallet reiste hun rundt i landet og laget tegninger av landskapet og byene. Hennes barnebokillustrasjoner er preget av russisk folkekunst og fargerik ornamentikk. Hun illustrerte blant annet folkeeventyr og tekster av Pusjkin. I særklasse står hennes «eventyr-abc». Under andre verdenskrig lagdde hun flere lubki. En tysk utgave av hennes memoarer utkom i 1977: "Zwischen Wolga und Dwina, skizzen und erindrungen" («Mellom Volga og Dvina, skisser og minner»). Mawrina ble utnevnt til Folkekunstner av Sovjetunionen og mottok Sovjetunionens statspris. Pseudeuophrys. "Pseudeuophrys" er en slekt av edderkopper i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). Utbredelse. "Pseudeuophrys" er utbredt i Europa, Asia og Nord-Afrika. De er innført i Nord-Amerika. Utseende. "Pseudeuophrys" artene er generelt små edderkopper og mange er ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti (forkropp), kalt prosoma eller cephalothorax. Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkopper skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Systematisk inndeling. Slekten "Pseudeuophrys" er en gruppe som består av 8 arter i verden. I Norge er det registrert én art. Når dagen kommer. "Når dagen kommer" er et musikkalbum med Stein Ove Berg, utgitt i 1978. Popol Ace (LP). "Popol Ace" er et tysk musikkalbum med norske Popol Vuh, utgitt i 1974. Suekichi Akaba. Suekichi Akaba (赤羽末吉; født 3. mai 1910 i Tokyo; død 8. juni 1990) var en japansk illustratør. Han flyttet i 1931 til Mansjuria hvor han arbeidet i industrien. Han deltok i kunstutstillinger fra 1939, og fikk hederlig omtale tre ganger. Etter at han i 1947 vendte hjem til Takyo arbeidet han i 20 år for USAs ambassade. Akaba var selvlært som kunstner, med unntak av ett år som elev hos en maler. Han utga sin første billedbok i 1961, "Kasa Jizo"; den var basert på en japansk folkeeventyr, slik også alle hans senere bøker skulle bli. Boken var utført med tusj, et dempet uttrykk som man tradisjonelt hadde ment at ikke hadde appell til barn som bokpublikum. Akabas forbilder som kunstner er tradisjonell japansk billedkunst, og inspirasjon fra sveitseren Felix Hoffmann. Talavera. "Talavera" er en slekt av edderkopper i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). Utbredelse. "Talavera" er utbredt i Europa, østover i Asia, til Japan. De finnes i også i Nord-Amerika. Utseende. "Talavera" artene er generelt små edderkopper og mange er ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti (forkropp), kalt prosoma eller cephalothorax. Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkopper skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Systematisk inndeling. Slekten "Talavera" er en gruppe som består av 15 arter i verden. I Norge er det registrert 3 arter. Marie Grubbe. Marie Grubbe, (født ca. 1643, død ca. 1718) var en dansk adelskvinne. Hun er kjent fordi hun som kvinne tok styring med sitt eget kjærlighetsliv og hun har inspirert flere kunstnere opp gjennom årene. I 1660 giftet hun seg med Ulrik Frederik Gyldenløve, sønn av Frederik III og Margrethe Pape. Ettersom Marie Grubbe var av adelsslekt og i tillegg brakte med seg en medgift på riksdaler var hun et godt parti. Da ektefellen ble utnevnt til stattholder i Norge i 1664, bosatte de seg på Akershus i Oslo. Hun hadde et forhold med ektefellens sekretær Joachim Lambert, med en franskmann som het Blanquefort og muligens med svogeren Stygge Høeg. Ekteparet ble separert i 1667. Ettersom utroskap medførte dødsstraff sto hun i gjeld til ektefellen og lovet å ikke bruke hans navn. I 1670 fikk de skilsmisse av kongen etter ektefellens initiativ. Marie Grubbe fikk beholde arven sin og og rett til å gifte seg på nytt. Tre år senere arrangerte faren et nytt ekteskap for henne; med godseieren Palle Dyre. Hun hadde et forhold med en yngre kusk som het Søren Sørensen Møller og i 1690 ba faren kongen om tillatelse til å gjøre henne arveløs og sperre henne inne. Ektefellen gikk imidlertid i forbønn for henne og ga beskjed om at han nøyde seg med skilsmisse. Hun ble satt i husarrest inntil skilsmissen i 1691. Da faren døde i 1692 fikk hun ingen arv etter han. Hun hadde fått forbud mot å gifte seg igjen etter skilsmissen fra Palle Dyre og hun giftet seg derfor med Møller i Holstein. Paret levde et omflakkende liv og livnærte seg av tilfeldig arbeid inntil de fikk bo på Falster, sannsynligvis under enkedronning Charlotte Amalies beskyttelse. Ludvig Holberg var på Falster i 1711 og hun hadde fortalt han at hun var mer lykkelig med Møller enn med Gyldenløve. Møller var imidlertid flere ganger i konflikt med loven og ble stilt for retten. I 1712 ble han dømt til straffearbeid på Bremerholm etter å ha skutt en skipper og Marie Grubbe så aldri ektefellen igjen. Hun levde på fattighjelp de siste årene og døde uten at man vet med sikkerhet når ca.1718. I kulturen. Marie Grubbe har vært inspirasjonskilde til blant annet "Kysse-Marie" av Juliane Preisler, Steen Steensen Blichers "Brudstykker af en Landsbydegns Dagbog" fra 1824, J.P. Jacobsens "Fru Marie Grubbe" fra 1876, H.C. Andersens "Hønse-Grethes Familie" fra 1869, til opera av komponisten Ebbe Hamerik, "Marie Grubbe", 1940, over et drama av Sven Lange fra 1905. Zbigniew Rychlicki. Zbigniew Rychlicki (født 17. januar 1922 i Orzechówka, død 1989) var en polsk kunstner, formgiver og illustratør av barnebøker. Han mottok mer enn 20 nasjonale og internasjonale priser og utmerkelser; hvorav den mest prominente var H.C. Andersen-prisen. Han var også ridder av Smilets Orden, en polsk barnevennlighetspris. Han var utdannet ved kunstakademiet i Krakow, og arbeidet som sjef for illustrasjoner og formgivning i det polske statlige barnebokforlaget. Rychlicki illustrerte folkeeventyr, nonsensvers, faktabøker og bøker av Wanda Chotomska, Ludwik Jerzy Kern og Maria Kownacka, samt klassikere som Jonathan Swift og Jules Verne. Han var sammen med tekstforfatteren Czesław Janczarski opphavsmann til tegneserien og barnebøkene om Miś Uszatek, bjørnen som fra 1975 ble en suksess på polsk barne-tv med i alt 104 episoder. Heliophanus. "Heliophanus" er en slekt av edderkopper i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). Utbredelse. "Heliophanus" er utbredt i Europa, østover i Asia og Afrika. De finnes også i Australia. Utseende. "Heliophanus" artene er generelt små edderkopper og mange er ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti (forkropp), kalt prosoma eller cephalothorax. Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkopper skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Systematisk inndeling med nordiske arter. Slekten "Heliophanus" er en gruppe som består av 149 arter i verden. I Norge er det registrert 4 arter. Mitsumasa Anno. Mitsumasa Anno (安野 光雅; født 20. mars 1926 i Tsuwano) er en japansk forfatter og illustratør av barnebøker. Han studerte kunst på et lokalt konservatorium og tjenestegjorde i hæren under annen verdenskrig. Etter krigen tok han lærerutdannelse og underviste i matematikk i Tokyo i 10 år. Fra 1958 begynte han å illustrere barnebøker. Han er best kjent for sine tekstløse billedbøker med små, detaljerte figurer. De to første bøkene "Fushigina E" (1968) og "Sakasama" er basert på persepsjonsbedrag. Han har også skrevet ordløse reisebøker hvor en gjennomgangsfigur reiser gjennom fremmede lands kunst, kultur og historie. Disse er delvis basert på hans egne reiser i USA, England, Tyskland og Skandinavia. Et museum med hans arbeider finnes i hjembyen Tsuwano. Marpissa. "Marpissa" er en slekt av edderkopper i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). Utbredelse. "Marpissa" er utbredt i Europa, Asia, New Zealand, Amerika, Nord-Afrika og Kamerun. Utseende. "Marpissa" artene er generelt små edderkopper og mange er ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti (forkropp), kalt prosoma eller cephalothorax. Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Disse edderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Systematisk inndeling med europeiske arter. Slekten "Marpissa" er en gruppe som består av 50 arter i verden. I Norge er det registrert 2 arter. Myrmarachne. "Myrmarachne" er en slekt av edderkopper i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). Utbredelse. "Myrmarachne" er utbredt i «hele» verden. De fleste finnes i varmere strøk, én art finnes i Norge. Utseende. "Myrmarachne" artene ligner på maur og kan lett forveksles med disse. De er generelt små edderkopper og mange er ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti (forkropp), kalt prosoma eller cephalothorax. Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkopper skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Systematisk inndeling med europeiske arter. Slekten "Myrmarachne" er en gruppe som består av 205 arter i verden. I Norge er det registrert én art. Pellenes. "Pellenes" er en slekt av edderkopper i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). Utbredelse. "Pellenes" er utbredt i Europa, Asia, Afrika, Nord-Amerika og Australia. Utseende. "Pellenes" artene er generelt små edderkopper og mange er ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti (forkropp), kalt prosoma eller cephalothorax. Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkopper skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Systematisk inndeling med europeiske arter. Slekten "Pellenes" er en gruppe som består av 82 arter i verden. I Norge er det registrert 2 arter. Sibianor. "Sibianor" er en slekt av edderkopper i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). Utbredelse. "Sibianor" er utbredt i holarktis (den nordlige halvkule), samt i Kenya. Utseende. "Sibianor" artene er generelt små edderkopper og mange er ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti (forkropp), kalt prosoma eller cephalothorax. Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkopper skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Systematisk inndeling med norske arter. Slekten "Sibianor" er en gruppe som består av 13 arter i verden. I Norge er det registrert 2 arter. Jutta Bauer. Jutta Bauer (født 1955 i Hamburg) er en tysk forfatter og illustratør av barnebøker. Hun er utdannet ved Hochschule für bildende Künste Hamburg. Hun laget i sju år en tegneserie til ukebladet "Brigitte" og fra 1981 illustrerte hun bøker av blant annet James Krüss, Kirsten Boie, Peter Härtling og Christine Nöstlinger. Hun skrev sin første bok i 1987: "Abends, wenn ich schlafen geh", og hadde suksess med billedboka "Opas Engel" i 2001, som skildret et barns samtale med bestefaren som ligger for døden. Billedboka "Schreimutter" (2000) om en pingvinmamma ble tildelt Deutscher Jugendliteraturpreis i 2001. Benins kvinnelandslag i fotball. Benins kvinnelandslag i fotball representerer Benin i internasjonal fotball for kvinner. Benins erfaring i Afrikamesterskapet begrenser seg til en kvalifisering, i 2006. Benin slo Malawi hjemme og spilte uavgjort borte i innledende runde, og kom dermed videre til første kvalifiseringsrunde. Der spilte de 1-1 mot Elfenbenskysten, og kom videre etter straffesparkkonkurranse. I nivå to av konkurransen møtte Benin Mali, og tapte begge kampene. Benin har også vært påmeldt til Afrikamesterskapet i 2008, men de trakk seg før turneringen begynte. Dermed er hjemmetapet mot Mali siste registrerte kamp for Benin. Vicente Martín y Soler. Vicente Martín y Soler (* 2. mai 1754 i Valencia; † 11. februar 1806 i Sankt Petersburg) var en spansk komponist fra musikkens klassisisme. Han skrev ballettmusikk og ikke minst en rekke operaer innen både seria- og buffa-genrene. Selv om han knapt er kjent i dag, ble han i sin egen tid sammenlignet med Mozart og gikk under tilnavnet «den valensianske Mozart». Som barn var Vicente Martín y Soler korsanger ved katedralen i Valencia. Etter musikkstudier hos Giovanni Battista Martini i Bologna flyttet han til Madrid i 1775. Der oppførte han sin sannsynligvis første opera, "Il tutore burlato". Senere oversatte han den til spansk, tilpasset den til Zarzuela-formen og kalte den "La Madrileña". I Madrid vant han den senere kong Karl IVs gunst. Endelig reiste han til Napoli for å arbeide hos den kongelige familien i byen, også de av huset Bourbon Martín y Soler arbeidet i Napoli mellom 1777 og 1785, der han befestet sitt ry som komponist. I 1779 lyktes det ham å få oppført seriaen "Ifigenia in Aulide" i det storslåtte Teatro di San Carlo. I de følgende årene ble operaene hans oppført også andre steder i talia, blant annet "Andromaca", "L’amore geloso", "In amor ci vuol destrezza" og "Le burle per amore". I 1785 fikk han et tilbud fra Wien. Wien var den gang sentrum for italiensk opera, og her ble Martín y Soler hurtig venn med den populære librettisten Lorenzo da Ponte, som på denne tiden også samarbeidet med komponister som Mozart og Salieri. Av samarbeidet med de Ponte oppsto nå tallrike operaer. I 1786 ble operaene "Il burbero di buon cuore" og "Una cosa rara" med tekst av Lorenzo da Ponte uroppført. Mozart siterte en melodi fra finalen i første akt av "Una cosa rara" i bordscenen i finalen av Don Giovannis andre akt. Sommeren 1788 aksepterte Martín y Soler et tilbud om å bli tsarina Katerina den stores hoffkomponist i Sankt Petersburg. Der komponerte han ni operaer, mange av dem med russisk språk. Fra 1793 til 1796 bodde han i London, der han uroppførte "La capricciosa corretta", også den med tekst av da Ponte. Operaen ble en fiasko og han vendte tilbake til Sankt Petersburg som hoffkomponist. I sine siste år i Russland underviste han stort sett, og komponerte forholdsvis lite. Han var aktiv til sin død. Asak Miljøstein. Asak Miljøstein er Norges største leverandør av utemiljøprodukter i betong. Asak Miljøstein ble dannet i 1998 av de fire fabrikkene ASAK AS på Fetsund, Kristiansand Cementstøberi AS i Kristiansand, Vikaune fabrikker i Stjørdal og Nordland Betongindustri i Bodø. I 2005 fikk ASAK AS og Kristiansand Cementstøberi en ny eier, JGO Betong, de igangsatte bygging av en ny fabrikk på Hønefoss som stod ferdig i 2006. Året etter ble Østraadt Stein i Sandnes en del av Asak Miljøstein gjennom oppkjøp av JGO Betong slik at gruppen i dag består av 6 fabrikker i Norge. Utemiljøproduktene består av belegningsstein, heller, hagemur, støttemur, kantstein. I tillegg produseres det blokkprodukter som forskalingsblokk og pilarblokk ved alle seks fabrikkene. En viktig arena for bedriften er proff og prosjektmarkedet, og det produseres spesielle prosjektvarer som gangbaneheller og Permac til offentlige og private uterom over hele landet. De mest kjente merkevarene til Asak Miljøstein er Herregårdstein, Relieff og Mini Exclusive støttemur. I 2005 inngikk Asak Miljøstein et samarbeid med nederandske in-lite om levering av utelys til det norske markedet. Utelys har etter hvert blitt et populært innslag i norske hager. Moldovas kvinnelandslag i fotball. Moldovas kvinnelandslag i fotball representerer Moldova i internasjonal fotball. Moldova debuterte i kvalifiseringen til gruppe A i kvalifiseringssystemet til UEFA. Moldova kom i gruppe med Jugoslavia, Irland og Hellas. Moldova vant én kamp, borte mot Hellas, og tapte resten. De kom à poeng med Hellas, men var bak både på innbyrdes oppgjør og målforskjell. Moldova valgte å stå over kvalifiseringen til EM i England, men de stilte i kvalifiseringen til VM i Kina. Ettersom Moldova var i gruppe B, kan det tyde på at de siktet på EM, ettersom vinnerne av gruppe B kunne spille om opprykk til de lagene som kunne kvalifisere seg, og dermed tidligst kunne kvalifisere seg til neste arrangement. Moldova stilte imidlertid ikke til den direkte kvalifiseringen til EM i Finland i 2009, og laget har ikke spilt noen kamper siden 2007-kvalifiseringen. Jørn Riel. Jørn Riel (født 23. juli 1931 i Odense) er en dansk forfatter. Opprinnelig er han utdannet radiotelegrafist og navigatør. Han bodde ti år på Grønland fra 1953. Riel mottok De Gyldne Laurbær i 1994 og Det Danske Akademis Store Pris i 2010. Thomas Wilhelmsen (1974-). Thomas Wilhelmsen (født 1974) er konsernsjef og eier av Wilh. Wilhelmsen-gruppen, storeier av Wilh. Wilhelmsen ASA, et av verdens største bilskibsrederier med 14 000 ansatte og 126 skib (2009). Wilhelmsen er utdannet siviløkonom og har videreutdanning fra IMD i Lausanne. Lauren Graham. Lauren Graham (født 16. mars 1967, Honolulu, Hawaii) er en amerikansk skuespiller og produsent. Hennes mest kjente roller er Lorelai Gilmore i "Gilmore Girls" og Sarah Braverman i "Parenthood". HMS «Astute» (S119). HMS «Astute» (S119) er en britisk atomdreven undervannsbåt. Hun ble bestilt 17. mars 1997 og ble sjøsatt 8. juni 2007 av Camilla, hertuginne av Cornwall med over 10 000 tilskuere til stede. Hun forlot basen i Faslane for sjø-testing 16. februar 2010, og dykket for første gang 18. februar. HMS «Astute» drives av en Rolls-Royce PW2R atomreaktor og kan klare 29 knops fart i neddykket tilstand. Reaktoren trenger ikke å bli fylt på båtens 25 års levetid. Båten har utstyr for å gjenvinne rent vann og oksygen, og kan dermed sirkulere rundt hele jorden uten å måtte gå til overflatestilling. Hun har lager for tre måneder med mat for skipets mannskap på 98. Skipet er bevæpnet med inntil 38 BGM-109 Tomahawk kryssermissiler. Hendelser. 22. oktober 2010 ble det rapportert at HMS «Astute» hadde gått på grunn ved øya Skye utenfor vestkysten av Skottland. 8. april 2011 ble to personer skutt ombord på ubåten mens den lå til havn i Southampton. En offiser omkom, og en ble skadd. Det ble brukt et SA80 automatgevær under skytingen. Fjørtoft Turn- og Idrottslag. Fjørtoft TIL er et norsk idrettslag fra Haram kommune i Møre og Romsdal. Kjente spillere. Karl Oskar Fjørtoft Klaus Ensikat. Klaus Ensikat (født 16. januar 1937 i Berlin) er en tysk grafisk designer og illustratør av barnebøker. Ensikat studerte ved kunstindustrihøgskolen (Fachschule für Angewandte Kunst) i Berlin-Schöneweide 1954-58, og fortsatte ved skolen som lærer 1961-65. Fra 1958-61 arbeidet han med reklame. Siden 1965 har han vært frilanser i design og bokillustrasjoner. Han var professor ved Designhøgskolen (Fachhochschule für Gestaltung) i Hamburg 1995-2002. Han har blant annet illustrert "Hobbiten" av J.R.R. Tolkien. Klaus Ensikat har fått flere priser: fra biennalen i Bratislava i 1979, illustratørpris på barnebokmessen i Bologna 1992, Deutscher Jugendliteraturpreis' ærespris i 1995 og H.C. Andersen-prisen for illustrasjoner 1996. Bournemouth FC. Bournemouth Football Club er et engelsk fotballag som spiller i Wessex League Premier Division i det engelske ligasystemet i den sydlige delen av England. Klubben spiller på Victoria Park, Namu Road som ligger i Winton området i Bournemouth. Bournemouth ble stiftet 11. september 1875 som Bournemouth Rovers og er en av de eldste klubbene i Sør-England. I 1888 flyttet klubben til Dean Park og forandret navnet til Bournemouh Dean Park, men det varte ikke lenge før det flyttet til der de hører hjemme i dag, Victoria Park og begynte å bruke deres nåværende navn. Som Bournemouth Rovers ble de grunnlagte medlemmer av Hampshire FA og Bournemouth FA. De var også medlemmer av Hampshireligaen, fram til de ble en del av Wessex League i 1986 etter å ha brukt nesten hele klubbens eksistens spillende i den ligaen. Slaget ved Selånger. Slaget ved Selånger var det siste slaget under den store nordiske krig. Slaget utspilte seg den i og omkring Sundsvall og Selånger. Jämtlands kavalerikompani spilte hovedrollen på den svenske siden og mot seg hadde de en ti ganger så stor styrke kosakker og over 6 000 mann russisk infanteri. Resultatet ble en russisk seier, og byen Sundsvall med omkringliggende byer ble plyndret og brent ned. En russisk Galeiflåte hadde på denne tiden blitt sett langsmed Norrlandskysten på sin vei nordover. Länsstyrelsen som på denne tiden lå i Gävle bestemte seg for å sende major Johan Henrik Fieandt til Sundsvall for å organisere forsvaret av byen. Vel framme satte Fieandt opp en forsvarstyrke som bestod av 80 menn fra Norrlands første marinekompani under kommando av kommandør Wibbling, som på denne tid befant seg i byen sammen med to store galeier og fire mindre. Dessuten var det en avdeling på ca. 80 ryttere fra Jämtlands kavalerikompani og cirka 150 mobiliserte bønder. Men Fieandt hadde håpet på at 700-800 mann kunne mobiliseres av bønder og bybeboere og skrev i bitre ordelag etter striden om medelpadingenes manglende evne og vilje. Rytterkompaniet, under løytnant Johan Lindstedts befal var strandvakt i Sundsvall. 25 av rytterne var veteraner fra Armfelts felttog mot Norge, visse også fra Finland og Baltikum, men majoriteten av rytterne var nyrekrutterte bønder etter katastrofen på fjellet. Da kornetten Nandelstadt fikk se den russiske galeiflåten og forstod hvor stor den var, foreslo han for løytnant Lindstedt å flykte, da et forsvar av byen syntes forgjeves. Dette syntes ikke Lindstedt, som i følge kornetten "hadde for mye ild og bravur å finne seg i det". Striden begynte i Sundsvall med at den russiske eskadren på 33 galeier, 33 lodjer og 33 slupper fullastet med mannskap og materiell angrep byen med artilleriild og skarpskyttere. Forsvarerne, som ikke hadde noe støtte av artilleri foruten om noen små bestykninger fra gårdene og skipene i nærheten, lykkes allikevel med de 80 kavaleristene, 80 marinemennene og 77 bønder og borgervernet å holde de landstigende russerne stangen i en times tid ved Åkroken. Da kaptein Fieandt, som var øverste befal for svenskene, med sine små resurser var truet av å bli omringet av de russiske kosakkene og det russiske infanteriet ved den vestre broen, beordret han at man skulle dra sig tilbake på veien mot Jämtland og med 70 mann innta en stridsstilling i skogen ved Holmbron. Dette skulle vise seg å være umulig da bøndene og mennene fra marinen flyktet og lot de jämtlandske kavaleristene være de eneste sammen med Fieandt å slåss mot den russiske overmakten, som bestod av omkring 600 kosakker og et infanteri på 6870 mann. Kavaleristene forsvarte seg vel og lykkes med å gå til to motangrep å sinke russerne. Svenskene måtte seinere trekke seg videre tilbake via Selångersdalen til stedene Nävsta og Valla i Selångers sogn cirka åtte kilometer vest for Sundsvall, der man igjen satte sig til motverge. Svenskene lykkes med to motangrep å oppholde russerne, men fikk en håpløs kamp mot overmakten etter det at russerne hadde fått forsterkninger utkjempe. 22 mann ble nedsablet på landeveien ved Valla (Nandelstadt). Omkring ti mann klarte å hugge seg igjennom russernes linjer og flykte. Ti svensker ble tatt til fange og ført til St Petersburg. Sju av mennene vendte tilbake etter fredsslutningen. Russerne mistet ifølge kornett Nandelstedt, som var en av fangene som vendte tilbake, omkring 40 mann. Det er ukjent hvor store tap det var blant marinemannskapene. To dager tidigere, den 23. mai hadde to jämtlandske kavalerister, fjorten kosakker og et ukjent antall mobiliserte bønder, falt i Hudiksvall. Disse strider skulle komma att bli de siste som fant sted under den store nordiske krigen. Major Fieandt overlevde sine alvorlige sår og falt seinere ved Villmanstrand under den russisk-svenske krig i 1741. Kilder. Selånger Orvinfjella. Orvinfjella er et stort fjellparti som strekker seg over 100 kilometer mellom Wohlthatmassivet og Mühlig-Hofmannfjella i Fimbulheimen i Dronning Maud Land. Fjellpartiet ble første gang fotografert fra fly og grovt kartlagt av Den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Orvinfjella ble ytterligere kartlagt av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografier fra Den norske antarktisekspedisjonen 1956–60 og oppkalt etter Anders K. Orvin, direktør for Norsk Polarinstitutt fra 1958 til 1960. Drygalskifjella. Drygalskifjella er en gruppe spredte fjell og nunataker beliggende mellom Filchnerfjella og Holtedahlfjella i fjellpartiet Orvinfjella i Fimbulheimen i Dronning Maud Land. Høyeste topp i Drygalskifjella er Ulvetanna, en del av fjellformasjonen Fenriskjeften sør i Drygalskifjella, med 2 931 moh. Fjellpartiet ble oppdaget av Den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher og oppkalt etter Erich von Drygalski, leder av Den tyske antarktisekspedisjonen 1901–03. Drygalskifjella ble kartlagt av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografier fra Den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Guilty Pleasures. "Guilty Pleasures" er et musikkalbum med Didrik Solli-Tangen, utgitt den 1. november 2010 og er hans første plate som soloartist. Jacob Paludan. Jacob Paludan, (Stig Henning Jacob Puggaard Paludan) (født 7. februar 1896 i København, død 26. september 1975), var en dansk forfatter. Paludan vokste opp i et embetsmannsmiljø og ble utdannet farmasøyt. Han arbeidet noen år på apoteker i Danmark og Ecuador. Etter et års opphold i USA debuterte han med romanen "De vestlige veje" om en ung manns utfordringer i Amerika. Han sluttet som apoteker og livnærte seg en periode som eier av et hønseri, men kunne fra 1933 leve utelukkende som forfatter. I "Fugle omkring Fyret" fra 1925 er temaet konflikten mellom det nye og det gamle. I 1932–1933 skrev han sitt hovedverk, "Jørgen Stein" (i to bind "Torden i Syd" og "Under Regnbuen"). "Jørgen Stein" er en dannelsesroman, som beskriver den unge hovedpersonen som et uttrykk for krigsgenerasjonen 1914–18. Senere ga Paludan ut adskillige bind essays. I 1969 ga han ut "Her omkring hjørnet, her blæser det mindre", en humoristisk skildring av en menneskeskjebne. Paludan avsluttet sitt forfatterskap med fire små «livsregistreringer»: "I høstens månefase", "Sløret sandhed", "Vink fra en fjern virkelighed" og "Låsens klik" (den siste ble utgitt posthumt). Til deg. "Til deg" er et musikkalbum med Sissel Kyrkjebø. Albumet ble utgitt den 15. november 2010 og er hennes første soloplate på 5 år. H. Robert Horvitz. Howard Robert Horvitz (født 8. mai 1947) er en amerikansk biolog og vinner av Nobelprisen i fysiologi eller medisin. Han delte prisen med Sydney Brenner og John E. Sulston "for their discoveries concerning genetic regulation of organ development and programmed cell death" etter å ha studert den 1 millimeter lange rundormen Caenorhabditis elegans. Horvitz' forskning handler om den kontrollerte og programmerte celledød som foregår i kroppen for å opprettholde riktig antall celler i vev og organer. Ved å videreføre arbeidet til Brenner og Sulston på Caernorhabditis elegans, greide Horvitz å oppdage pg karkterisere de nøkkelgener som styrer den programmerte dennes celledød. Disse nøkkelgenene, som samarbeider med hverandre i cellens dødsprosess, har tilsvarende gener i menneskekroppen. Barndom. Horvitz var sønn av Oscar Freedom Horvitz og Mary Savit Horvitz, begge barn av jøder som hadde emigrert fra Europa. Faren, som het Freedom fordi han var født like før fredsavtalen etter første verdenskrig, ble påkjørt av en bil under et opphold i Washington, DC i 1942, noe som kan ha vært av avgjørende betydning for hvorfor han ikke ble innkalt til militærtjeneste under andre verdenskrig. Faren ble senere regnskapsfører, og utviklet en stor begeistring for tall, en begeistring Robert Horvitz arvet av sin far.. Howard Robert Horvitz ble oppkalt etter oldefaren, Hersch, som noen år tidligere hadde blitt henrettet av nazister. Robert var hans «egentlige» navn, og han opererer fortsatt med navnet H. Robert. To år gammel ble Horvitz rammet av astma, en sykdom han selv omtaler som en viktig bakgrunn for den vilje og drivkraft som han senere fikk bruk for. Etter flere flyttinger i sine første år, vokste Horvitz opp i et hus i Rockwell Street på nordsiden av Chicago, noe som medførte at han ble en Chicago Cubs-fan. Horvitz gikk på DeWitt Clinton Elementary School i begynnelsen, og ble involvert i flere forseelser. Da han ble 13, flyttet familien til en forstad, og Horvitz begynte på en bedre skole, East Prairie Grammar School, som hadde klassene delt inn etter evne. Horvitz bakgrunn plasserte ham i den dårligste klassen, men i løpet av kort tid ble han plassert i den beste. I niendeklasse lagde han et skoleprosjekt, der han brukte en bananflue for å reprodusere Gregor Mendels arvelover på badet hjemme. Prosjektet vant en pris, og Horvitz vant samtidig en tur til Illinois State Science Fair i Champaign-Urbana. På videregående skole var Horvitz' biologitimer preget av dissikering av dyr som hadde ligget i glass fylt med formaldehyd. Ettersom læreren sa han var allergisk mot formaldehyd, ble elevene stort sett overlatt til seg selv. Det var også på videregående at Horvitz, som tross forseelser alltid var et skolelys, fikk sin første B (nest beste karakter), en B som ble fulgt av flere andre. Horvitz var også assisterende redaktør i skoleavisen, og han brukte mye fritid på jobber og mer eller mindre vellykkede økonomiske prosjekter. Utdannelse. For Horvitz, som ikke hadde en klar idé om hva han ville studere, sto det mellom University of Illinois og University of Michigan, mens skolens rådgiver anbefalte ham å søke «en eller annen skole i øst». Da Horvitz besøkte University of Michigan, ble han skuffet over festingen og øldrikkingen, for anledningen som følge av et lokalderby i amerikansk fotball. University of Illinois hadde han planer om å besøke den 22. november 1963, men ettersom John F. Kennedy ble drept den dagen, ble møtet avlyst. Noe senere kom Horvitz inn på Massachusetts Institute of Technology som var den skolen i øst rådgiveren hadde søkt på for Horvitz. Dermed dro Horvitz til MIT. I løpet av de første årene var Horvitz mer involvert i livet rundt studiene. Han fortsatte å være opptatt av studentaviser, og ble redaktør for skoleavisen. Han ble også involvert i studentpolitikk, og vant posisjonen som leder for studentorganisasjonen. Dette tok på i forhold til studiene, og enda karakterene var gode, lærte han lite. Imidlertid greide Horvitz uten større problemer å utdanne seg i teoretisk matematikk. Imidlertid ville han ikke gi seg med studier, og han tok også siviløkonomi, der han skrev en oppgave om at med profitt som eneste mål, ville enhver privat bedrift bruke opp ressurser så fort som mulig, uten tanke på fremtiden. Ettersom Horvitz' studier beveget seg utover 60-tallet, følte han et behov for å gjøre noe «viktig», og delvis av egen interesse, delvis egget frem av en venn, begynte han å interessere seg for biologi. Han søkte på MIT, Harvard og Stanford, og kom inn på alle tre. For å variere, dro han til Harvard. I sommeren i 1968, mellom han ble ferdig uteksaminert ved MIT og han begynte ved Harvard, var Horvitz med på en protest mot Vietnamkrigen i Chicago. Hans opplevelser under protesten, der Nasjonalgarden tok i bruk vold og tåregass, og Chicagos borgermesters hets mot anti-Vietnam-protesterende gjorde et uslettelig inntrykk på Horvitz, som sa at han «skammet seg over sin by og sitt land». Tilbake i Harvard var Horvitz for første gang i faglige vanskeligheter, da han forsto langt mindre, både av faget og av praksis (han dro til Europa mens de andre studentene tilbrakte sommeren ved å jobbe med laboratorier). Det forandret seg da han byttet laboratorium til et styrt av Walter Gilbert, James D. Watson og Klaus Weber, en trio som ifølge Horvitz komplimenterte hverandre svært godt, og som var svært stimulerende for Horvitz. Horvitz begynte å jobbe med RNA fra e.coli-bakterier, under overvåkning fra de tre laboratorielederne. Etter hvert fikk Horvitz artikler på trykk, og fikk noe anerkjennelse. Studiene under Harvard, som Horvitz beskriver som hektiske, inkluderte blant annet et studiemøte med Gilbert, Watson og Weber, og det var sjelden noen fikk presentere sine nyeste funn uten at disse ungikk sterk kritikk. I 1972 gjennomførte Hovitz utdannelse til Master, og i 1974 var hans doktograd sikret. Videre forskning. Etter å ha blitt anbefalt av Weber om å søke seg over til Harvard for å jobbe med Sam Ward, en forsker som hadde jobbet under Sydney Brenner i Cambridge i England (området rundt MIT i Massachusetts heter også Cambridge). Etter litt kommunikasjon bestemte Horvitz seg for heller å oppsøke Brenner direkte, og noe kommunikasjon senere fikk Horvitz anbefaling av Brenner om å søke. Horvitz tok flere kurs i nevrobiologi den sommeren før han dro over til England. I England bestemte Horvitz seg for å studere C. elegans' biologiske likheter med mennesket, delvis påvirket av at en venn av familien fikk Amyotrofisk lateralsklerose. Særlig studerte Horvitz i begynnelsen muskelgruppene, og gjennom dette oppdaget at, på tross av gode antakelser, teorier og faglig tyngde, er det slik at «bare observasjon og eksperimenter kan avsløre biologiske sannheter». Det var her Horvitz kom i kontakt med John Sulston, den tredje mannen Horwitz delte nobelprisen med, og som Horvitz hadde stor beundring for. Horvitz fikk et mer sosialt miljø rundt studiene i Cambridge, med Sultson, Brenner, Jonathan Hodgkin og John White, enn hva han var vant til tidligere. Samtalene kunne foregå til alle døgnes tider. Hodgkin og Horvitz samarbeidet også rundt abnorm mutasjon av en klasse med C.elegans i anledning kjønnskromosomets utvikling under meiose. På tross av de gode erfaringene Horvitz hadde i Cambridge, valgte han å dra tilbake til MIT da han, etter litt om og men, fikk en stilling som amanuensis der i slutten av 1977, da i en alder av 30. Horvitz flyttet dit i januar 1978, og jobbet som mentor for studenter og postdoktorander innenfor et vidt studium av c. elegans og andre sammenliknbare larver. Hotvitz svært vide favn av studier knyttet til sitt kjerneområde forsvarte han delvis fordi han mente at studiene var aller relevante for kjerneforskningen, og delvis fordi han mente at å gi studenter frihet til å forske de de selv fant interessant var en vesentlig del av deres faglige utvikling. En av studentene, Hillary Ellis, begynte med studiet av programmert celledød. I 1979 ble Horvitz med på et møte om celledød, der han fikk opp øynene for sammenhengen mellom flere mekanismer i biologien til c. elegans og det menneskelige biologiske system, sponset av Hereditary Disease Foundation. Etter hvert begynte forskningen til Horvitz å gli over på dette feltet, og han bestemte seg for å lære medisin. Etter råd fra en venn, valgte han å følge vennen på dennes runder og ellers lese seg opp innen medisin, i stedet for å følge forelesninger. Horvitz ble også medlem av McGovern Institute for Brain Research, og han er også en etterforsker for Howard Hughes Medical Institute. I 1986 ble Horvitz formelt professor, etter å ha vært amanuensis siden 1981. I samme år som Horvitz formelt ble professor, fikk hans far diagnosen amyotrofisk lateralsklerose, og døde tre år senere. Farens sykdom økte Horvitz' fokus på sitt arbeid med c. elegans og avarter og deres cellers sammenhenger med menneskeceller. Horvitz skal selv ha sagt at «Mitt håp er at mine funn en dag vil føre til fremskritt innen medisin som lindre menneskelig lidelse og bidra til verden på måter som vil gagne menneskeheten» Celledød og priser. Som tidligere antydet er celledød (apoptosis) et naturlig fenomen som holder antall celler i kroppen på et riktig nivå. Dersom det oppstår abnorme situasjoner i den programmerte celledød, kan det oppstå flere alvorlige sykdommer, som kreft og nevrodegenererende sykdommer som Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom og Huntingtons sykdom, i tillegg til amyotrofisk lateralsklerose og AIDS. Horvitz oppdaget, godt hjulpet av forskningen til Brenner og Sulston, de to genene ced-3 og ced-4 (forkortelse for cell death), som sto for celledød, i tillegg til ced-9 som forhindret disse. Han oppdaget også at ced-4 fantes hos mennesker. Da Horvitz begynte sine studier, fantes det få eller ingen bevis på at apoptosis var et naturlig fenomen, men i stor grad takket være hans forskning er det nå et allment akseptert fenomen. I 2002 vant han da også «Nobelprisen i medisin eller fysiologi». Erik Knudsen. Erik Knudsen (født 27. mars 1922, død 12. november 2007) var en dansk forfatter. Erik Knudsen var født i Slagelse som sønn av lærere, noe han selv også utdannet seg til. Etter noen år innenfor folkeskolen ble han lærer på Krogerup Højskole, hvor han var i perioden 1954–82. Gem Lifestyle. Gem Lifestyle var et selskap grunnlagt av Mark Campbell i 2008 og registrert på Guernsey. Selskapet tilbød online pengespill, og markedsførte seg gjennom multi-level marketing. I oktober 2009 knivstakk grunnlegger Mark Campbell sin kone til døde i en bisarr sjalusisak. Etter dette stoppet mye av selskapets virksomhet opp, og mot slutten av 2010 forsvant alle av selskapets nettsider. Qibao. Qibao (kinesisk: 七宝, pinyin: "Qībǎo", «syv skatter») er en by og en storkommune nordvest i bydistriktet Minhang i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Den kan spores tilbake til De fem dynastiers og ti kongedømmers tid. Navnet kommer fra et tempel som tidligere stod i området. Duplotrykk. A/S Duplotrykk var trykkeriet til den norske ml-bevegelsen på 1970-tallet og 1980-tallet, og produserte på denne tiden en stor del av trykksakene som ble utgitt av AKP(m-l) og andre organisasjoner på norsk venstreside. Ark-trykkeri. Trykkeri-aktiviteten ble opprinnelig startet på 1960-tallet, da aktivister i daværende SUF laget enkle trykksaker. De ble først produsert under navnet «SUF-trykk». De unge, norske m-l-erne hentet imidlertid inspirasjon hos den tilsvarende bevegelsen i Sverige. Ved et besøk der sommeren 1967 så de hvordan svenskene hadde skaffet seg eget trykkeri. Tilbake i Norge fulgte de eksempelet, samlet inn penger og anskaffet en Solna-arkmaskin som trykket i A2-format. Prisen var 24 000 kroner, den gang mer enn en industriarbeiders årslønn. Ungdommen finansierte prosjektet med strøjobber og Aftenposten-budruter. Denne ark-pressa ble installert i Fyrstikkalleen 19 i Oslo, og trykkerivirksomheten organisert under navnet Duplotrykk. Den første tiden ble mye av produksjonen organisert som frivillig arbeid og dugnad. Dette gjaldt setteriarbeid, ombrekking, manuell avisbretting - og ikke minst sjauing. Siden trykkeriet lå i tredje etasje måtte papir og utstyr bæres opp, og de ferdige produktene ned. I årene 1969 – 1972 produserte Duplotrykk avisen Klassekampen, som den gang kom ut månedlig. I 1973 flyttet Duplotrykk til Grünerløkka, til et eldre industribygg i Øvre gate 7. På samme adressen lå også Klassekampens redaksjonslokaler, Klassekampens distribusjon, lokaler for Rød Ungdom og deres blad Røde Garde. «Ø7» ble snart et senter for bevegelsens politiske aktivitet. Men siden Klassekampen kom ukentlig fra 1973 måtte avisen i denne perioden trykkes på annet hold. Duplotrykk hadde verken utstyret eller kapasiteten som krevdes. Rotasjonstrykkeri. Fra 1974 til 1977 ble det derfor gjennomført en omfattende innsamlingskampanje for å finansiere en rotasjonspresse. Målet var å bygge et trykkeri med kapasitet til å trykke avisen daglig. I «rotasjonskampanjen» ble det samlet inn mer enn 5,6 millioner – i datidens kroneverdi. Ved årsskiftet 1976-1977 flyttet Duplotrykk inn i et moderne næringsbygg i Ole Deviks vei på Bryn. En ny rotasjonspresse ble installert i kjelleretasjen, ved siden av maskiner for arktrykk. Trykkeriet hadde også lokaler i første etasje, mens Klassekampens redaksjon flyttet inn i andre. Den nye rotasjonspressa trykte i såkalt Berlinerformat; noe mindre enn fullformat, noe større enn tabloid. Som avisformat var det uvanlig i Norge. Men pressa var til gjengjeld egnet for å trykke en rekke ulike trykksaker i store opplag, blader, bøker etc. Den ville også vært mulig å bygge ut med mer fargemuligheter og lage mer krevende trykksaker som for eksempel ukeblad. Utstyret ble anskaffet på et tidspunkt da AKP hadde store ambisjoner. De første årene kunne Duplotrykk basere driften på å ha en politisk organisasjon i ryggen, og ekspandere ved hjelp av innsamlinger og frivillig innsats. Men etter hvert medførte veksten og profesjonaliseringen økte kostnader: Flere ansatte, større lokaler etc. Samtidig møtte både ml-bevegelsen og avisdriften motbør, til de grader at Klassekampen i 1978 sto på konkursens rand. Duplotrykk begynte å ta på seg flere rent kommersielle oppdrag, som trykking av reklameaviser. Dels var hensikten å utnytte trykkerikapasitet, dels å skaffe inntekter. Sentral i dette arbeidet var Olav Mugaas, den senere direktøren i Aftenposten. Trykkeriet drev ordinær forretningsvirksomhet og sto for trykkingen av Klassekampen fram til 1995. Da gikk Duplotrykk konkurs. Source (elektronikk). Source (en: kilde) kalles også en av de tre terminalene til en felteffekttransistor. De to andre heter "gate" (en: port) og "drain" (en: sluk, utløp). UDFy-38135539. UDFy-38135539 er en Hubble Ultra Deep Field (UDF) klassifikasjon for en galakse som per 20. oktober 2010 er det objektet som er lengst unna Jorda. Sven Holm. Sven Holm (født 13. april 1940) er en dansk forfatter. Han debuterte i 1961 med novellesamlingen "Den store fjende". Medlem av Det Danske Akademi siden 2001. Jørgen Jacobsen Sonne. Jørgen Jacobsen Sonne (mest kjent som Jørgen Sonne) (født 15. oktober 1925 i København) er en dansk dikter, forfatter og oversetter. Sonne er cand. mag. i historie og engelsk og har undervist på gymnasium og ved tre universiteter. I tillegg til sin skjønnlitterære forfattervirksomhet har han stått bak flere oversettelser fra engelsk, fransk, tysk og spansk og vært redaktør på mange antologier. I 2000 ble han utnevnt til æresdoktor ved Roskilde Universitet. Nøkkelhullet (Kvasir). Nøkkelhullet eller «Hva søker folk på nå?» er en underside på Kvasirs søketjeneste som lar deg se hva andre søker på, innen både nett-, firma-, nyhets- og bildesøk. Kan oppdateres kontinuerlig. Der finnes også lister med søkeordsstatistikker. «Nøkkelhullet» var i våren 2008 en post i radioprogrammet Radioresepsjonen, hvor de tre resepsjonistene plukket ut ettermiddagens fem morsomste søkeord fra nevnte nettside. Nøkkelhullet. Nøkkelhullet er en merkeordning for matvarer som er etablert av myndighetene i Norge, Sverige og Danmark. Mattilsynet og Helsedirektoratet har ansvar for, eier, og driver merkeordningen i Norge, i Danmark er det Fødevarestyrelsen og i Sverige er det Livsmedelsverket. Ordningen er innført med tanke om at det skal bli enklere for forbrukerne å velge produkter som i denne konteksten er definert som «sunne». Produkter merket med nøkkelhullsymbol inneholder mindre fett, salt og sukker, og mer fiber, enn andre produkter i samme matvaregruppe. Symbolet settes utenpå ferdigpakkede matvarer og brukes bare på produkter som er viktige i det som helsemyndighetene har definert som et sunt kosthold. Fisk, frukt, bær, grønnsaker og poteter som ikke er innpakket, kan også merkes med nøkkelhullsymbolet. Produkter med tilsatt søtningsmiddel kan ikke merkes. Det er frivillig å bruke symbolet og det er produsentenes ansvar å følge forskriften. Merkede matvarer skal ha næringsdeklarasjon slik at forbrukerne har mulighet til å sjekke innholdet av de viktigste næringsstoffene i produktet. Mattilsynet fører tilsyn for å kontrollere at reglene overholdes i Norge. Merkeordningen har eksistert i Sverige siden 1989. 17. juni 2009 ble ordningen også innført i Norge og Danmark. Kravene til matvarer som kan få merket ble endret da ordningen ble nordisk. Merkeordniningen omfatter matvaregrupper som utgjør basis i et det som myndighetene definerer som et sunt og variert kosthold. Ordningen inkluderer ikke matvaregrupper som inneholder mye fett, salt og sukker og/eller lite næringsstoffer, som for eksempel sjokolade, snacks eller brus. En undersøkelse av VG i oktober 2010, viste at merkede matvarer var opptil 50 % dyrere enn tilsvarende produkter uten merket. Tomáš Slavík (syklist). Tomáš Slavík (født 12. juni 1987 i Brno) er en tsjekkisk syklist som spesialiserer seg på BMX og four-cross. Han kjører for klubben RSP Racing Team. Snorre verdens sinteste mann. Snorre verdens sinteste mann er en norsk tegneserie som handler om wannabe-gangsta'en Snorre og den dårlige lattekafèen hvor han må jobbe sammen med katastrofeparet Louïs og Melis, og en rekke andre rollefigurer – deriblant «SV-kjerringen», «Julepakkisen», nerden Tord og rampeungene Soto&Simson&Max. Snorres rival er Kurderen, som driver gangsta'hangouten Sheiks Palace på den andre siden av gaten. Sheiks Palace er stedet Snorre skulle ønske at han selv hadde, istedet drives han til vanvidd av de politisk korrekte sv-akademikerne og Grünerløkka-hippe gjestene som kommer i kafeen hvor han jobber. Det er ingen som vet hvem det er som driver kafeen, men mye peker i retning av SV-kjerringen eller en flokk nærsynte skinheads. Serien er tegnet av Karine Haaland som er en norsk tegneserietegner og illustratør. Seriens forløper begynte i tegneseriebladet "Larsons gale verden" i 1996 under navnet Karine Haaland. Serien gikk under navnet Piray i "Pondus" fra 2005, hvor hovedpersonen Snorre ble så populær at han fikk sin egen serie under navnet "Snorre verdens sinteste mann" i 2007. Snorre verdens sinteste mann gikk i "Pondus" fra 2007 til 2010, da den begynte i "M". Pietro Alessandro Guglielmi. Pietro Alessandro Guglielmi (født 9. desember 1726 i Massa di Carrara; død 18. november 1804 i Roma) var en italiensk komponist. Faren "Jacopo Guglielmi" (født ca 1690 i Massa – død 1740 samme sted) var kapellmester og gav sønnen den første undervisningen. Deretter studerte Pietro Guglielmo hos Giacomo Puccini d.e., fra 1746 ved "Conservatorio di Santa Maria di Loreto" i Napoli og hos Francesco Durante. I 1762 ble han hoffkapellmester i Dresden, deretter virket han i Braunschweig og fra 1767 i London. Fra 1772 var han tilbake i Napoli, og i 1793 ble han domkapellmester ved "San Pietro" i Roma. Guglielmi var en usedvanlig produktiv komponist og skrev mer enn hundre operaer, ni oratorier, et rekviem, én miserere, motetter, symfonier, kammermusikk, samt sonater og annet for cembalo og pianoforte. Sønnen Pietro Carlo Guglielmi var også en vellykket operakomponist. Erling Mandelmann. Erling Hummelmose Mandelmann (født 18. november 1935 i København) er en dansk fotograf bosatt i Sveits. Etter å ha arbeidet som hullkortoperatør og senere som fotoassistent kom Mandelmann inn på fotoskolen i Vevey, i Sveits i 1963. Etter endt utdannelse etablerte han seg som freelance reportasje-fotograf i Lausanne. I 2010 deponerte han bilder fra 40 års reportasjer fra Udenrigsministeriet, tidsskrifter i Europa og senere for FN, WHO og ILO på Musée Historique de Lausanne. Mandelmann har også arbeidet for danske og internasjonale arkitektur-tidsskrifter, samt har fotografert til en serie reisebøger for Berlitz. Interessen for det sosiale førte han til frivillig arbeid for Projekt Fulton i Danmark, ATD Quart Monde, Caritas, samt Amnesty International. I løpet av sin karriere har Erling Mandelmann fotografert et stort antall personligheter fra mange land, blant annet Raymond Aron, Maurice Béjart, Georges Brassens, Charlie Chaplin, Dalai Lama, Carl Th. Dreyer, Claude François, Mogens Frohn Nielsen, Juliette Gréco, Johnny Hallyday, Audrey Hepburn, Oskar Kokoschka, Marcel Marceau, James Mason, Yehudi Menuhin, Børge Outze, Verner Panton, Hugo Pratt, Virtus og Jens August Schade, Léopold Sédar Senghor, Georges Simenon, Peter Ustinov, Simone Veil og Elie Wiesel. Personlige utstillinger. Mandelmann har hatt en rekke utstillinger i flere forskjellige land. Kannik (Stavanger). Kannik er et område på sørsiden av Breiavatnet i Stavanger, og nord for Våland. Jernbanestasjonen i Stavanger ligger sentralt i Kannik Geografisk begrensning. I følge Egil Henriksen omfattet Kannik opprinnelig i nordvest området langs Breiavatnet mot Kongsgård. Så gikk den på skrå mot krysset Løkkeveien – Kannikgata, ned Kannikgata, Teaterveien til Kongsbrua, Kongsgata, Bergelandsgata til hjørnet med Pedersbakken – Kongsgata (dagens Obstfelders plass). Konventgrunnen finner en på kartet fra 1843 over Hetland prestegård. På kartet grenset Konventgrunnen til Pedersgjerdet i nord, mellom Bergeland i øst og trolig Breiavatnet og Skolebekken i vest – selv om de ikke er tegnet inn. Konventgrunnen er angitt som «Conventgrunde under Canike». Trolig hadde da Konventgrunnen og Kannik samme eier. Henriksen regnet Konventgrunnen som en del av Kannik. Historikk. Et område sør for Breiavatnet ble gitt til korsbrødrene i Stavanger 25. november 1322 av Bård Peterson og hans svigermor Magnhild Ketilsdatter. Det har vært antatt at dette var hele eller deler av det som i dag er Kannik. Det ble gitt som motytelse for at Bårds avdøde kone kunne gravlegges inne i Domkirken, og for at de skulle holde messe en gang i året på hennes dødsdag for hennes sjel og ringe i kirkens klokker. I 1770 fortalte Hans Smidt og i 1777 prokurator Høyer – et sagn om at fra de eldste tider skulle Stavanger by ha vært så stor at Breiavatnet lå midt i byen. Smidt legger til at det på Hetland prestegård eller Lagård ikke var funnet spor etter gater eller hus. Det er lite som tyder på at dette er rett. I Sankt Olavsgate er det funnet ei øks og et spinnehjul fra middelalderen. Kannik var omlag 1620 eid av biskopen, skolemesteren og kirketjeneren i Domkirken. I 1606 fikk soknepresten Kristen Daffinsen og kona Malene Thomasdatter leie Kannikgjerdet med åkrer, eng og kvernsted. På 1700-tallet var Kannik gården til kapellanen ved Domkirken. I 1768 ble deler av eiendommen solgt til Børge Petersen. I 1855 ble huset til Kannik prestegård bygget. Huset tilhører i dag Stavanger Turistforening, men lå noe lenger nord da det ble bygget. I 1906 var Kannikbakken 3 som var hjemmet for oberst Gustav Frithjof Diesen (1848–1923), sentrum for store opptøyer i Stavanger – ofte omtalt som Diesenopptøyene. Stedsnavn i Kannik. Bekken som kommer fra Mosvatnet og som renner ut i Breiavatnet heter Kannikbekken. Deler av bekken er lagt i rør, men er åpen i Kannikparken. Kannikgata fikk sitt navn i 1882. Kannik ungdomsskole ligger i St. Svithuns gate, men utenfor det området som opprinnelig ble regnet som Kannik. I Kannikbekken er det i dag en liten dam nedenfor Teateret, men den er ny. Aagaard har i sitt kart fra 1726 avmerket en dam, i eller i nærheten av Kannikbekken. Tønnes Stavnem skriver at det var en demning tvers over Kannikgata, og at det var et kvernhus omtrent der teateret er nå. Denne gikk under navnet Dammen. Stavanger jernbanestasjon er endestasjon på Sørlandsbanen og Jærbanen. Området hvor stasjonsbygningen ligger, het opprinnelig Adamsmarken. Engey. Engey (Engøy på norsk) er den nest største øyen i Kollafjörður ved Reykjavík på Island etter Viðey. Nord på øyen er det siden 1905 et fyrtårn. Øyen har etter 1950 vært ubebodd. Historikeren Tormod Torfæus ble født på øyen. Jinghu (instrument). Jinghu (kinesisk: 京胡; pinyin: "jīnghú", «hovedstads-hu») er et tostrenget strykeinstrument fra Kina som benyttes som solo- og orkesterinstrument i pekingopera. Det tilhører likesom erhu, gaohu, banhu, sihu og flere andre til den store huqinfamilien. Jinghu har mindre hals og kropp enn de andre instrumentene, noe som gir det en høyere tonehøyde; det er også det eneste instrumentet i familien som er laget av bambus. Even Barli. Even Barli (født 24. juli 1991) er en norsk fotballspiller som for tiden spiller som målvakt for Ranheim etter å ha kommet fra Rosenborg foran sesongen 2012. Barli kom fra Verdal til Rosenborg. Barli var lenge fast på andrelaget til Rosenborg, og ble foran 2011-sesongen en del av A-stallen. Han har hittil kun sittet på benken for A-laget. David Baltimore. David Baltimore (født 7. mars 1938) er en amerikansk biolog som i mottok Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1975 sammen med Howard Temin og Renato Dulbecco. David Baltimore er i dag biologiprofessor ved California Institute of Technology. Fire In Your Heart. "Fire In Your Heart" er en samleplate med Sissel Kyrkjebø, utgitt i 1999. Martin Rodbell. Martin Rodbell (født 1. desember 1925, død 7. desember 1998) var en amerikansk biokjemiker og endokrinolog som var avgjørende for oppdagelsen av G-proteinet. For sin oppdagelse av denne proteintypen sammen med Alfred G. Gilman mottok han nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1994. Tidlig liv og utdanning. Martin Rodbell ble født i Baltimore i 1925. Etter videregående utdanning i barndomsbyen begynte han på Johns Hopkins University i 1943. Her studerte han biologi og fransk eksistensiell litteratur. Kun ett år inn i studietiden ble han avbrutt av den pågående andre verdenskrig der han gikk inn i det amerikanske militæret i sjøforsvaret som radiooperatør. Etter krigen gikk han raskt tilbake til studiene ved Hopkins og han fikk en bachelor i biologi i 1949. Året etter, i 1950 giftet han seg med Barbara Ledermann, en tidligere venn av Anne Frank. Med Ledermann fikk Rodbell fire barn. I 1954, som 29-åring ble han uteksaminert med en doktorgrad i biokjemi ved universitetet i Washington. Mellom 1954 og 1956 jobbet han med en avhandling ved universitetet i Illinois og i 1956 godtok Rodbell en stilling som forsker innen biokjemi ved National Heart Institute (en del av National Institutes of Health i Maryland). Her jobbet han som forsker inntil 1985 da han ble forskningsleder for hele instituttets forskningssenter i Nord-Carolina. Her var han sjef for flere prosjekter innen ulike fagfelt helt til han gikk ut i permisjon i 1994. Forskning. Sammen med utviklingen av datateknologi fikk biologien stor hjelp i utviklingen av formler, synteseforskning og informasjonprosesser. Rodbell mente at datasystemer var nødt til å ha mye av den samme oppbygningen som menneskets kropp. Han mente at biologien kunne lære mye av å se på likhetene mellom bygging av teknologiske maskiner og biologiske organismer og celler. Mange av komponentene funnet i enkle kretskort kan, ifølge Rodbell, sammenlignes med de forskjellige byggesteinene i celler. Han hevdet at individuelle celler var analoge med kybernetiske systemer bestående av tre forskjellige molekylære komponenter: diskriminatorer, transduser, og forsterkere (ellers kjent som effektorer). Diskriminatoren, eller cellereseptoren, mottar informasjon fra utsiden av cellen og denne informasjonen leveres på tvers av cellemembranen. Forsterkeren forsterker disse signalene for å starte reaksjoner i cellen eller å overføre informasjon til andre celler. Mellom desember 1969 og januar 1970, mens Rodbell jobbet med en gruppe på et laboratorium som studerte effekten av hormonet glukagon, oppdaget gruppen at cellenivået av glukagon påvirker membranens reseptor. Dette fant de ved testing på leveren til rotter. Rodbell oppdaget at ATP kan snu den egentlig låste handlingen med glukagon. Med en cellereseptor kunne han også fjerne glukagonene fra cellen fullstendig. Han bemerket at spor av GTP (guanosin trifosfat) kunne reversere den bindende prosessen nesten ett tusen ganger raskere enn ATP. Rodbell utledet at GTP trolig var den aktive biologiske faktoren for den nevnte reaksjonen, og at GTP hadde vært tilstede som en urenhet i sine tidligere eksperimenter med ATP. Han fant at GTP stimulerte aktiviteten i guanin nukleotid protein (senere kalt G-protein), som i sin tur produserte dyptgripende metabolske effekter i cellen. Rodbell postulerte at aktiveringen av G-proteinet var den "andre sender" som Earl W. Sutherland tidligere hadde teoretisert. Rodbell beviste senere sin teori om G-proteinet. Nobelprisen. For sin forskning og oppdagelse av G-proteinet samt dets funksjon i flere biologiske prosesser, ble Rodbell og Gilman tildelt nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1994. Den offisielle uttalelsen fra Nobelstiftelsen bemerker "their discovery of G-proteins and the role of these proteins in signal transduction in cells". Død. Den 7. desember 1998, bare fire år etter tildelingen av nobelprisen, døde Martin Rodbell bare 73 år gammel etter flere lidelser som til slutt førte til at flere organer sluttet å fungere. De beste, 1986–2006. "De beste, 1986-2006" er en samleplate med Sissel Kyrkjebø, utgitt i 2006. CD nummer to inneholder duetter. Julen är här. "Julen är här" er et musikkalbum med Tommy Körberg, utgitt i 1989. Jag skulle vilja våga tro. "Jag skulle vilja våga tro" er et musikkalbum med Tommy Körberg, utgitt i 1993. Ravaillac. "Ravaillac" er et musikkalbum med Tommy Körberg, utgitt i 1994. Gränslös – det bästa. "Gränslös – det bästa" er en samleplate med Tommy Körberg, utgitt i 2003. Hits (Tommy Körberg-album). "Hits" er et samlealbum med Tommy Körberg, utgitt i 2000. Æthelbald av Mercia. Æthelbald (også stavet "Ethelbald", eller "Aethelbald") (død 757) var konge av Mercia fra 716 til 757 i hva som i dag er området Midlands i England. I løpet av hans lange regime ble Mercia det dominerende kongedømmet til angelsakserne, og gjenvant posisjonen av tidligere status som det hadde hatt i løpet av 600-tallet under de sterke kongene Penda og Wulfhere av Mercia. Kongedømmets dominans av England fortsatte fram til slutten av 700-tallet; Offa, sønnesønn av Æthelbalds fetter Eanwulf, styrte for ytterligere 39 år, og startet kort tid etter at Æthelbald ble myrdet. Æthelbald kom tronen da hans fetter, kong Ceolred, var død. Både Wessex og Kent hadde vært styrt av sterke konger på denne tiden, men innenfor femten år skrev den samtidige historieskriveren Beda at Æthelbald styrte over hele England sør for elven Humber. "Den angelsaksiske krønike" lister ikke Æthelbald som en "bretwalda" ("hersker over Britannia"), skjønt det er antatt å være grunnet Krønikens østsaksiske opprinnelse. Den hellige Bonifatius skrev til Æthelbald en gang rundt år 745, irettesatte ham for ulike lastefulle religionsløse handlinger. Det påfølgende kirkemøtet i Clovesho i 747, og et charter som Æthelbald utstedte ved Gumley i 749 — som frigjorde kirken for en del av dens forpliktelser — kan ha vært et svar på Bonifatius' brev. Æthelbald ble drept i 757 av sine egne livvakter. Han ble kortvarig etterfulgt av Beornrad, som det ellers er lite kjent om, men innenfor et år hadde Offa erobret tronen. Tidlig liv og trontiltredelse. Kongedømmene i England på slutten av 600-tallet da Æthelbald ble født. Æthelbald slektet selv fra Mercias kongelige familie, men hans far Alweo var aldri konge. Æthelbalds bestefar var Eowa, som kan ha delt tronen for en tid med sin bror, Penda av Mercia. "Den angelsaksiske krønike" nevner ikke Eowa, skjønt den daterte Pendas styre som tretti år fra 625 til 656 da Penda ble drept i slaget ved Winwaed. Imidlertid nevner to senere kilder Eowa som konge: "Historia Brittonum" og "Annales Cambriae". Sistnevnte er kilden for Eowas død i 644 i slaget ved Maserfield hvor Penda beseiret Oswald av Northumbria. Detaljer om Pendas styre er sparsommelige, og det er kun spekulasjon om Eowa var en underkonge som ga sin lydighet til Penda, og om Eowa og Penda isteden hadde delt Mercia mellom seg. Om det siste var tilfelle er det mest sannsynlig at Eowa styrte den nordlige delen av Merica da Pendas sønn Peada ble senere etablert som konge av sørlige Mercia av Oswiu av Northumbria som hadde beseiret Mercias hær og drept Penda i 656. Det er faktisk også mulig at Eowa kjempet imot Penda ved Maserfield. I løpet av Æthelbalds var det Pendas slekt som hersket over Mercia; Ceolred og derfor en tremenning av Æthelbald, var konge av Mercia fra 709 til 716. En tidlig kilde, Felix' "Livet til sankt Guthlac", avslører at det var Ceolred som drev Æthelbald i landflyktighet. Guthlac var en adelsmann fra Mercia som oppga livet som kriger for først å bli en munk ved Repton og deretter en eremitt som levde i gravhøyde ved Crowland. Guthlac var sympatisk til Æthelbalds sak, kanskje på grunn av at Ceolred var i strid med klostrene. Andre besøkende hos Guthlac inkluderte biskop Haedde av Lichfield, en innflytelsesrik mercianer, og det kan være at Guthlac' støtte var politisk nyttig for Æthelbald til å ta tronen. Etter at Guthlac var død hadde Æthelbald en drøm hvor Guthlac spådde ham en stor framtid, og Æthelbald belønnet senere Guthlac med en helligdom da han ble konge. Da Ceolred døde i anfall ved mektig gestebud, kom Æthelbald tilbake til Mercia og ble kongedømmets hersker. Det er en mulighet at en konge ved navn Ceolwald, kanskje en bror av Ceolred, styrte for en kort stund etter Ceolreds død og til Æthelbald grep makten. Med Æthelbalds trontiltredelse ble Pendas slekt avsluttet; Æthelbalds styre ble fulgt, etter et kort opphold, av Offa, en annen etterkommer av Eowa. Mercias overherredømme. Æthelbalds styre markerte en tilbakevending til Mercias maktposisjon. Den skulle komme til å vare til slutten av 700-tallet. Med unntaket av det korte styret til Beornrad, som etterfulgte Æthelbald for mindre enn et år, ble Mercia styrt i åtti år av to av de mest mektige angelsaksiske kongene, Æthelbald og Offa. Ved 731 hadde Æthelbald alle engelskmenn sør for elven Humber under sitt overherredømme, i henhold til Beda. Det er få direkte bevis på forholdet mellom Æthelbald og de kongene som var avhengig av ham. Generelt var en konge som underlagt en overherre som Æthelbald fortsatt å regne som en konge, men ville ha sin uavhengighet innskrenket i en del tilfeller. Chartere er en viktig kilde for bevis på dette forhold. Charter var skriftlige dokumenter som skjenket landområder til tilhengere eller kirkemenn, og ble bevitnet av kongen som hadde makt til å bevilge land. Et charter som ga land i området til en av småkongene kunne nedtegne navnene på både småkongene og overherren. En slik vitneliste kan eksempelvis bli sett i "Ismere Diploma". Titlene gitt til disse kongene i disse dokumentene kan også være avslørende: en konge kunne ble beskrevet som en «subregulus», det vil si en «underkonge». Det har blitt bevart tilstrekkelig med informasjon for antyde progresjonen av Æthelbalds innflytelse over to av de sørlige kongedømmene, Wessex og Kent. Ved begynnelsen av Æthelbalds styre ble både Wessex som Kent styrt av sterke konger, henholdsvis Ine og Wihtred. Wihtred av Kent døde i 725, og Ine av Wessex, en av de mest bemerkelsesverdige herskerne i sin tid, abdisert i 726 for å reise på pilegrim til Roma. I henhold til "Den angelsaksiske krønike" kjempet Ines etterfølger, Aethelheard, mot en ealdorman ved navn Oswald, og som "Krøniken" har gitt en ætt som viste nedstamming fra Ceawlin, en av de tidlige kongene av Wessex. Aethelheard lyktes til slutt i denne kampen for tronen, og det er påfølgende indikasjoner at han hersket underlagt Mercias autoritet. Av den grunn kan det være at Æthelbald bidro til å etablere både Aethelheard og hans bror, Cuthred, som etterfulgte Aethelheard i 739. Det er også bevis på sørsaksisk område ble løsrevet fra vestsaksisk dominans tidlig på 720-tallet, og dette kan være en indikasjon på Æthelbalds økende innflytelse i området, skjønt det er mulig at det heller var innflytelse fra Kent framfor Mercia som svekket vestsaksisk kontroll. For Kent er det bevis «cartulary», diplom, fra Kent som viste at Æthelbald var beskytter av kirker i Kent. Det er imidlertid ingen bevis i charter som viste at Æthelbald tildelte jordområder i Kent, og charter tilhørende Aethelberht og Eadberht, begge konger av Kent, har blitt bevart som viser at de skjenket jord uten at Æthelbald var nevnt. Det kan være at charter som viste Æthelbalds overherredømme rett og slett ikke har overlevd, men resultatet er at det ikke finnes direkte bevis på utstrekningen av Æthelbalds innflytelse i Kent. Mindre er kjent om hendelsene i Essex, men det var på omtrent denne tiden at London ble knyttet til kongedømmet Mercia framfor det til Essex. Tre av Æthelbalds forgjengere, — Æthelred, Coenred, og Ceolred, — hadde hver bekreftet i et østsaksisk charter som ga Twickenham til Waldhere, biskopen av London. Fra charter i Kent er det kjent at Æthelbald kontrollerte London, og fra Æthelbalds tid og framover synes det som om overgangen til Mercias kontroll over den kommende storbyen ble fullført; et tidlig charter til Offa ga land i nærheten av Harrow som ikke inkluderte kongen av Essex på vitnelisten. For sørsakserne er det svært få bevis i charter, men mangelen på bevis skal ikke skygge for det faktum at Beda, som var en samtidig skribent, oppsummerte situasjonen i England i 731 ved å liste biskopene i sørlige England, og la til at «alle disse provinsene, sammen med andre sør for elven Humber og deres konger, er underlagt til Æthelbald, mercianernes konge.» Det er bevis på at Æthelbald måtte gå til krig for å hevde sitt overherredømme. I 733 gikk Æthelbald til angrep på Wessex og erobret det kongelige herregodset ved Somerton. "Den angelsaksiske krønike" forteller også hvordan Cuthred etterfulgte Æthelheard til tronen i Wessex i 740, han gikk «modig til krig mot Æthelbald, konge av Mercia». Tre år senere er Cuthred og Æthelbald beskrevet da de drev krig mot walisere. Dette kan ha vært en plikt som ble lagt på Cuthred av Mercia; tidligere konger hadde på lignende vis støttet Penda og Wulfhere, to tidligere sterke konger i Mercia på 600-tallet. I 752 var Æthelbald og Cuthred igjen på motsatt side av konflikten, og i henhold til en versjon av manuskriptet gikk Cuthred til kamp mot Æthelbald ved «Burford». Æthelbald synes å ha gjenopprettet sin autoritet over vestsakserne på den tiden ved sin død ettersom en senere vestsaksisk konge, Cynewulf, er nedtegnet som vitne ved et charter fra Æthelbald fra helt i begynnelsen av hans styre i 757. I 740 ble en krig mellom piktere og nurthumbrianere rapportert. Æthelbald, som kan ha vært en alliert med Óengus, konge av pikterne, dro fordel av Eadberhts fravær fra Northumbria til å herje i dennes land, og Æthelbald brente kanskje York. Titler og bretwaldaskap. Tidligere i Bedas krønike "Historia ecclesiastica gentis Anglorum" listet han syv konger som styrte engelskmennenes sørlige provinser med styre som er datert fra slutten av 400-tallet og fram til slutten av 600-tallet. Deretter har Den angelsaksiske krønikie, en annen viktig kilde for perioden, beskrevet disse syv som "bretwaldaer" eller "brytenwaldaer", en tittel som er oversatt som «Britannia-hersker» eller «Vidt-hersker». Krøniken legger kun til én konge til listen: Egbert av Wessex, som styrte på 800-tallet. Den resulterende listen av åtte "bretwaldas" utelater sterke konger fra Mercia. Det er mulig at krønikeren kun la Egberts navn til Bedas opprinnelige liste av syv framfor å hevde at ingen annen konge oppnådde tilsvarende makt i England. Krønikeskriveren var ganske sikkert en vestsakser, og siden hverken Æthelbald eller Offa var konger av Wessex er det mulig at skriveren ikke nevner dem på grunn av regional stolthet.. Betydningen av begrepet «bretwalda», og maktens vesen og innhold for disse åtte kongene har har vært emne for stor akademisk granskning og diskusjon. En har foreslått tolkning at siden Beda skrev i løpet av Æthelbalds regime var den opprinnelige liste på syv de konger som kunne bli sett på som prototyper på Æthelbald i deres dominans av England sør for Humber. Ytterligere bevis på Æthelbalds makt, eller i det minste på hans titler, er gitt av et betydningsfullt charter fra 736, "Ismere Diploma", som har blitt bevart i et samtidig (og muligens original) kopi. Det begynner med å beskrive Æthelbald som "«konge ikke bare av mercianere, men også av alle provinser som er kalt av det vanlige navnet sørengelske»"; i vitnelisten er han navngitt som «Rex Britanniæ», «Konge av Britannia». En historiker har beskrevet denne tittelen som «en frase som kan kun bli fortolket som en latinsk gjengivelse av den engelske tittelen Bretwalda»; men det kan være at en gang ble disse titlene ikke anerkjent ikke mye lengre bortenfor Worcester, hvor dette og andre dokumenter fra 730-tallet som benyttet tilsvarende titler ble skrevet. Forholdet til kirken. Boniface sendte brevet først til Ecgberht, erkebiskop av York, og ba ham korrigere alle unøyaktigheter og forsterke hva som var riktig, og han ba Herefrith, en prest som Æthelbald hadde lyttet til tidligere, å lese og forklare brevet til kongen i egen person. Selv om Bonifaces brev priset Æthelbalds tro og hans almisser har brevets kritikk i sterk grad farget ettertidens oppfatning av Æthelbald. Et krav gjort på en liste av donasjoner på 800-tallet fra klosteret i Gloucester hvor Æthelbald hadde «stukket [ned] — eller slått» til døde en slektning av en abbedisse fra Mercia har også bidratt negativt til hans omdømme. Æthelbald kan ha påvirket utnevnelsen av påfølende erkebiskoper av Canterbury i Tatwine, Nothelm, og Cuthbert, den siste antagelig tidligere biskop av Hereford; og til tross for Bonifaces sterke kritikk er det bevis på Æthelbalds positive interesse i kirkens affærer. Et påfølgende brev fra Boniface til Cuthbert, erkebiskop av Canterbury, har gitt en god del informasjon om frankiske kirkemøter, særlig et som ble holdt i 747, påbud og forordninger som Boneface gjengir i brevet. Boniface sier ikke direkte til Cuthbert at han også bør holde et kirkemøte, men det synes klart at dette var Bonifaces hensikt. Et kirkemøte ble faktisk holdt ved Clovesho (et sted som i dag ikke lenger kan lokaliseres); og Æthelbald var tilstede og muligens ledet dette møtet. Kirkemøtet behandlet forholdet mellom kirken og den sekulære verden, og det fordømte mange overgrep på de geistlige. Rådet begrenset forholdet mellom munker og lekmenn og bestemte at sekulære aktiviteter var utillatelig for munker, sekulær forretning og sekulære sanger var forbudt, særlig «tåpelige sanger». En gravering fra 1800-tallet av krypten ved Repton hvor Æthelbald ble gravlagt. To år etterpå, i 749, ved kirkemøtet i Gumley, utstedte Æthelbald et charter som friga kirkelige landområder fra alle forpliktelser unntatt kravet til å bygge borger og bruer — plikter som lå på alle og enhver som en del av trinoda necessitas. Vitner til dette charter var flere biskoper i Mercia, og det er mulig at det ikke hadde noen effekt utenfor Mercia, men det er også mulig at det var en vesentlig del av et reformprogram inspirert av Boniface og tilskyndet ved Clovesho. Død. I 757 ble Æthelbald drept ved Seckington i Warwickshire, ikke langt unna det kongelige setet i Tamworth. I henhold til en senere fortsettelse av Bedas kirkehistorie ble han «forræderisk myrdet om natten av hans egne livvakter», skjønt grunnen til hvorfor er ikke nevnt. Han ble etterfulgt kortvarig av Beornrad. Æthelbald ble gravlagt ved Repton i en krypt som fortsatt kan bli sett. En samtidig er rapportert for å ha sett ham i en visjon i helvete, noe som forsterker inntrykket av en konge som ikke ble gjennomgående likt. Klosterkirken på det stedet ble antagelig reist av Æthelbald for å huse det kongelige gravsted; andre graver her omfatter blant annet Wigstan. Et fragment av et steinkors som er blitt bevart ved Repton som inkluderer på den ene siden et ansikt av en utskåret figur av en mann har blitt foreslått som en minnestein over Æthelbald. Figuren er av en mann som bærer rustning og bærer et sverd og skjold og med et diadem bundet rundt hodet. Legenden om «Alfred III, konge av Mercia». I henhold til en fortelling nedtegnet på 1500-tallet av den oldtidsinteresserte John Leland, og avledet av ham fra en i dag tapt bok som var i eie av jarlene av Rutland ved Belvoir Castle, var det en gang en kong Alfred III av Mercia som skal ha styrt på 730-tallet. Selv om det aldri har vært noen konge i Mercia som har hatt navnet Alfred, og absolutt ikke tre av dem, om denne fortellingen har noen som helst historisk basis (noe Leland selv avviste) må den antagelig være knyttet til Æthelbald. Legenden hevdet at Alfred III hadde ved en anledning besøkt en viss William de Albanac, den påståtte stamfaren til jarlene av Rutland, ved dennes festning ved Grantham, og gikk til sengs med Williams tre tiltalende døtre. Det var kongens hensikt å ta en av dem som sin elskerinne, men William truet med å drepe uansett hvem han valgte framfor å se henne bli vanæret på dette viset, noe Alfred «answerid that he meant to take one of them to wife, and chose Etheldrede that had fat bottoks, and of her he had Alurede that wan first all the Saxons the monarchy of England.» ("«svarte at han mente å ta en av dem som sin hustru, og valgte Etheldrede som hadde stor bakdel, og med henne hadde han Alurede som vant først alle saksere Englands monarki.»") Et maleri som avbildet denne påståtte hendelsen ble bestilt i 1778 av den daværende hertugen av Rutland, men det ble ødelagt i en brann i 1816. Litteratur. / Anderson, Alan Orr (1908): "Scottish Annals from English Chroniclers A.D. 500–1286". London: D. Nutt. OCLC 1248209. (1991: ISBN 1-871615-45-3) Magonsæte. Magonsæte var et mindre underkongedømme av det større angelsaksiske kongedømmet Mercia, antatt å ha hatt sammenfallende grenser med bispedømme Hereford. Det engelske området Pengwern ble erobret av Oswiu av Northumbria i 656 i den tiden da han var overherre over Mercia. Vestlige Pengwern ble deretter okkupert av angleske grupper. En gruppe etablerte seg i den gamle romerske byen Magnis eller "Caer Magon", dagens Kenchester i nærheten av Hereford. Underkongedømmet "Vestlige Hecani" eksisterte på slutten av 600-tallet og begynnelsen av 700-tallet. Her er tre herskere kjent: Merewalh, Mildfrith, og Merchelm. Ved slutten av 700-tallet synes det som regionen har blitt lagt direkte inn under Mercia, kanskje som "Westerna", og ble kjent som "Magonsæte" på 800-tallet. Narum (gruppe). Narum er en norsk country/vise-trio fra Eina på Toten bestående av søskene Benedikte Narum Jensen (vokal, gitar), Jon Anders Narum (gitarer) og Lars Christian Narum (orgel og piano). Trioen ga ut sitt første album "Samma hen du fær" i 2009 med tekster på Toten-dialekt. Lars Christian Narum, som også blant annet spiller tangenter for Hellbillies, har laget all tekst og musikk til albumet, mens Jon Anders Narum har produsert utgivelsen. Foruten søsknene, bidrar også Bjørn Holm (bass, kor) og Håvar Gjestvang (trommer) på albumet. For utgivelsen ble bandet nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen viser, mens Lars Christian Narum ble nominert til klassen populærkomponist foran samme utdeling. 22. november 2010 ga de ut sitt andre album "Ælt som var søkk borte". For albumet vant de Spellemannprisen 2010 i klassen viser Nasal vokal. En nasal vokal er en vokal som produseres ved at velum åpnes, slik at lufta passerer både gjennom nesa og munnen. Den andre typen vokal er den orale, det vil si den «vanlige» vokalen uten nasalisering. I begge tilfellene gå luftstrømmen gjennom munnen, men når man produserer en nasal vokal, går den i tillegg gjennom nesa. I de fleste språk farges en vokal som forekommer umiddelbart før eller etter en nasal konsonant slik at også vokalen i en viss grad blir nasal, selv om taleren selv vanligvis ikke er oppmerksom på dette. Dette gjelder blant annet i norsk, når en vokal før "n", "m" eller "ng" får en nasal kvalitet som er tydelig i en fonetisk analyse. Det er imidlertid ikke noe fonemisk skille i norsk mellom orale og nasale vokaler. I for eksempel portugisisk og fransk derimot, er nasale vokaler betydningsskillende. I de franske ordene "beau" «vakker» og "bon" «god» er hovedforskjellen i uttalen hovedsakelig den at vokalen i det andre ordet er den nasale varianten av vokalen i det første ordet. Ortografi. I språk som skrives med det latinske alfabetet, kan en nasal vokal indikeres av en påfølgende nasal konsonant ("n" eller "m"), som ikke selv uttales, slik som tilfellet er i portugisisk og fransk. Andre måter er å bruke diakritiske tegn. I portugisisk bruker man tilde, tegnet ~, på "ã, õ". I polsk og navajo brukes det en «krok» under bokstaven, kalt ogonek, som i "ą, ę". I katalansk vises ikke alltid nasaliseringen i skrift; den grave aksenten eksempelvis i ordet "català" [katalã] (dvs. «katalansk») er bara et betoningstegn. I det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) markeres nasale vokaler med en tilde over symbolet til den underliggende vokalen (som i det portugisiske skriftspråket). The One (Kylie Minogue-sang). «The One» er en electropop-sang av den australske sangeren Kylie Minogue fra hennes tiende studioalbum "X" (2007). Den ble skrevet av Minogue, Richard Stannard, James Wiltshire, Russell Small, John Andersson, Johan Emmoth og Emma Holmgren. Sangen ble utgitt som albumets fjerde og siste offisielle singel. Sangen kom på 36. plass i Storbritannia på grunn av moderat spilletid og det digitale salget. Selv om singelen ikke ble utgitt i USA, ble den valgt til en av de ti beste poplåtene fra 2008. Musikkvideo. Etter uker med spekulasjoner, ble det bekreftet på Minogues offisielle hjemmeside at en musikkvideo for «The One» hadde blitt filmet. Videoen hadde premiere på nettsiden i august 2008. Det starter med en mannlig danser og en kvinnelig danser som virvler rundt mens en kaleidoskopisk effekt av lys er i bakgrunnen. Hennes første utseende er en lang og rett blondt hår. Minogue vises deretter kledd i et glamorøst antrekk der håret er krøllet, med spiral-visuelle motiv. Æðey. Æðey (Ærøy på norsk) er den største øyen i Ísafjarðardjúp på Island, like nedenfor fjellet Snæfjallaströnd. Øyen har fått navn etter ærfuglene(æðarvarp på islandsk) som er å finne her. I tillegg er det store lundefuglkolonier på øyem og også mange andre fuglearter. Æðey er 2,2 km lang og 0,8 km bred. Med et flateinnhold på 1,26 km² er den største øyen i fjorden. Øyen er forholdsvis lav og er bare 34 meter over havet på det høyeste. Den er frodig og dekket av gras. Øyen har vært bebodd siden middelalderen, og selv i dag er det en gård på den. Dun fra ærfugl er en viktig inntektskilde. Det står blant annet en kirke på øyen og siden 1946 har den hatt en værstasjon. Om sommeren er det en regelmessig skipsforbindelse med Ísafjörður. Liste over øyer på Island. Dette er i liste over øyer på Island. Gråmannhus-visa. «"Gråmannhus-visa"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte den i 1956 i sin visespalte i «Magasinet for alle». Han skriver at dette er en en meget gammel vise, og en av de mest brukte bygdevisene i Telemark. Teksten. 1.Då Ola Gråmannhusen kom seg på Dalen trefte han Sigrid, den sløkja så grei, blei han av elskhug så rasande galen ba at ho ikkje ville seia han nei. Sigrid som kunne vel så mangt finne på 2.Så trefte det seg ei forsamling på tinget då var det folk som fekk sjå hoss dei for tok så den sellen så fælt til å springe hoppa eit gjerde tre alen frå jord. Då fekk dei sjå at den soga var sann at reven var slett ikkje raskar hell han. 3.Sigrid ho var no så full ut av gullur full utav klokskap og falskheit og svik, stappa ho magen sin full utav fillur so ho såg ut som ei uppstoppa hit. Seinast på hausten ho reiste til den som ho som sjoast ha hatt til sin venn. 4.Men som ho kom der den sellen var heime og han fekk sjå ho var horvelig vid. Gjord han ein akkort med henne åleine om ho for honom vill seia seg fri. Då fekk ho for penning og då fekk ho for tjeld då fekk ho dagshyre nok for ein kveld. 5.Sigrid ho tøvra i bygdi så lenge at honoms svik blei for alle bekjent trega då sellen på det ho ha fengje at honoms syster blei til henne sendt. Narra så av ho ei sylje i hast inna dei slutta blei det fælande kast. 6.Då dei kvarandre i hårflettun fata eg det kje såg, men det var for meg sagt det som dei såg, at a Sigrid kje bata skjønt ho var dobbelt fe rekna i makt. Då dei kvarandre i hårflettun sleit Sigrid aut sleppe når Sebyggja beit. 7.Fær ikkje Sigrid atter si sylje då fær han sjå at ho kan honom fylgje då fær han lense på meddelen sin. Då fær han sjå han ha kome i lag 8.Det hender titt at ein mann blir bedregjen utav ei sjøkje som steller seg godt, baketter blir han no helst forlegen di ska kje Ola forhånast med spott. Alle hev lyte, men ingen er fri narra av sjøkjur så mangen kan bli. Slåttevise. «"Slåttevise"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen samlet denne inn til sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1956, og innsenderen forteller at han lærte visa i 1902 av en kamerat fra Härjedalen, så denne gjengivelsen er overlevert muntlig. Teksten. 1.Nu är det soligt och varmt på Neset och flickan fager med ögon blå ty alla männ skal nu ut at slå. Här har jag slipstein, här åar min bötta och mat i veskan, til engang ut. Nu är det frågan at göra nytta du får vel svetta för det tar slut. 2.Hör flickan kära, gjør rivan ferdig ditt navn jag skrivit i skaftet inn. Gå ej i bekken, nej se jag bär dig igjennom livet som om du var min. Var ej så blyg, den är inte faligt du får ej väta de fötter små ty jag skal bära dig lett og varligt det är så godt at vi äro två. 3.Den ena stödar ju opp den andra det är så tråkigt at ensam gå tilsamman vi ut på engen vandra en gjör ej nytta men både två. Och hvad jag feller du raker sammen och legger i sedan i laden inn, så kan vi leve i fryd och gammen ty herren skådar på ängen din. 4.Tro aldrig at jag dig nånsinn sviker och glömmer bort dig för gods og guld, man blir ej lykklig om man blir riker, och ej fornöider för pengars skuld. Men om man äger i alla öden en trogen venn at sig sluta til då blir man lycklig i själva döden då har man gjort så som herren vil. 5.Så börjar slåtten och gräset ligger nu er det slut med henne korta vår. Slik faller vi også från vår stängel när döden kommer med ljåen sin. Men bak i skörden der går en engel som refser samman och bärger inn. Trekkspill-Anders. «"Trekkspill-Anders"» ble presentert som et skillingstrykk i «Magasinet for Alle» på midten av 1950-tallet, i visespalten til Alf Prøysen. Selv var ikke Prøysen overbevist om at dette var en meget gammel vise, han skriver i et notat under visa at det er mye som tyder på at det er en dreven visemaker fra nyere tid som har diktet denne. Teksten. 1.Anders Pladsen eier kun en fattig rønne en flokk høns, en hane og en mager ko, og en haveflekk hvis gress og nesler grønne aldri kues av en eiers knokleklo. Men det viktigste av alt til slutt jeg gjemmer set et trekkspill er dets eiers beste trøst. Når han ved kveld det sprukne belgverk klemmer lytter hele grenden til dens hese røst. 2.Anders spillet har i lange tider og hans doredrag er hevet over ros, når han fingre langs de blanke taster glider føler han seg som en verdens-vitituos. Og han møter om enn nokså silde alltid villig når man beiler til hans gunst. Han har vel spillet ved så mangt et lystig gilde når med snaps og sølv man lønnet har hans gunst. 3.Dengang Anders var en knekt med dun på kinnen traff han sammen med en lyseblond pikelill hun var arm som ham, men fin og slank som hinden svært betatt hun gjerne lyttet til hans spill. Å hvor grenseløst han kunne fantasere mannens lengsel hun bak tonene forsto, de ble gode venner, siden meget mere for musikken er en forbundsfelle god. 4.Mangen aften var det lystighet og latter lett de unge seg i dans på gresset svang Anders spilte men han måtte titt og atter se at Marit dansen tren med Ole Vang, lykken hadde Ole til sin yndling kåret han var rik og ansett, men en dårlig venn på hans falske arm ble lille Marit båren bort fra Anders, hun kom aldri mer igjen. 5.Er det minnene der om som dugger øyet og gjør toneklangen sitrende og sprø. Når den gamle stiv og strunk i søndagstøyet Er det lengselen fra fjerne ungdomsdager all den skuffelse det arme hjerte led. lik en hulken bryter sommerdagens fred. Det var i fjor jag tjente som dreng. «"Det var i fjor jag tjente som dreng"» er et skillingstrykk som sto i «Arbeider-Magasinet» i 1930. Alf Prøysen tok den også med i visespalten sin i 1956 i «Magasinet for Alle». Skillingsvisen var velkjent for Prøysen også, og han skriver at hjemme på Ringsaker gikk visa bare under navnet «Visa hass Tater-Hjalmar». Teksten. 1.Det var i fjor jag tente dreng det var et farlig slit og sleng Der var gubben arg og kjerringa snål det var dårlig mat til varje mål det var sure epler og råtten kål 2.Til høsten vil jag sluta her da vil jag sega som det er en flicka har jag fått så kjær Det var en dag sa sola skjen vi satt oss på en liten sten for at hvila våra trøtta ben det var jag og min Helen. 3.Vi satt på dikets kant så grann med munn mot munn og hand i hand vi satt på dikets kant så grann og så på vatnet som rann. Men da vi skulle oppat stå hva illa hende det ju då i diket fall vi både två til minne om våra trøtta ben det var jag og min Helen I diket falt vi båda två og dermed börja vår kärlek slå 5.Jag sto opp med mi stora skam og drog a opp på tørre land og tok a i min favn, fordi jag hjelpte henne så bra. Hun tykte jag var god å ha kan du gjette hva hun sa. 6.Det er den beste pojk jag vet en gang vi satt og gret og da vi hadde gretet slut så tørka vi oss med en klut og kysste så det rant på trut og senn så var det slut. 7.Om fredag vi til presten gå en lysning der vi redan får kan hende det er laga så vi blir et par vi två. En pojk vi har så fin og grann Skjálfandi. På utkikk etter hval i Skjálfandi Skjálfandi er en bukt nord på Island. Navnet betyr «skjelvende» på norsk og kan referere til jordskjelv som oppstår ganske ofte i området. Dei fleste jordskjelvne er derimot for svake til at de kan merkest. Bukten ble opprinnelig dannet av isbreer og to elver munner ut i den: Skjálfandafljót, som er en breelv og Laxá som er en ferskvannselv. Laxá er kjent for laksen som finns her (lax betyr laks på norsk) og deler av elven er vernet av Ramsar-konvensjonen. Det største stedet i Skjálfandi er Húsavík, som ligger på andre siden for Kinnarfjöll, fjellkjeden på andre sida av bukten og som er dekket av snø året rundt. Den høyeste toppen her er på rundt 1 100 meter. Som de fleste fjell på Island har de vulkansk opprinnelse. Bukten er kjent for de mange hvalartene som stundom held til her. Det er lettest å observere disse på hvalsafari fra Húsavík. Den svenske vikingen Gardar Svavarsson var den første europeeren som bosette seg på Island, rundt 860. Han bygde et hus Skjálfandi, men var her bare ett år før han forlot Island igjen. Faxaflói. Faxaflói er en bukt sørvest på Island mellom halvøyene Snæfellsnes og Reykjanes. Hovedstaden på Island, Reykjavík, ligger på sørsiden av bukten. Fra Reykjavik er det mulig å se halvøyen Akranes i nordøst og til og med Snæfellsjökull som er 120 km borte. Faxaflói har alltid vært en næringskilde for folk som har bodd langs kysten her. I tidlegere tider reiste fiskere ut i småbåter for å fiske nær kysten. I dag er skipene mye større, men må lengre til havs for å fange fisk. Like nord for Reykjavík i Kollafjörður ligger den vesle øyen Viðey. Den har vært bebodd siden 1943, men en har vist at det også har bodd folk her tilbake til 900-tallet. På 1100-tallet ble det bygget et kapell her og et kloster ble grunnlagt i 1225 og eksisterte fram til reformasjonen på slutten av 1500-tallet. Øyene og restene av bosetingen kan besøkes ved å ta båt fra havnen i Reykjavik. Dusan Kállay. Dusan Kállay (født 19. juni 1948 i Bratislava) er en slovakisk grafisk designer og illustratør av bøker, særlig barnebøker. Han er utdannet fra Billedkunstakademiet i Bratislava (Vysoká škola výtvarných umení v Bratislave) 1966-72, og har senere undervist ved akademiet siden 1990, som leder av avdelingen for fri grafisk kunst og bokillustrasjoner. Bokillustrasjoner er en sentral del av hans virksomhet, og mer enn 200 utgaver med hans illustrasjoner er utgitt. Hans verk har blitt presentert på mer enn 100 utstillinger. Han mottok gulleplet på Biennalen i Bratislava i 1973, 1975 (for illustrasjoner til Alice i Eventyrland), og en hedersutmerkelse fra Biennalen i 1993. Han mottok H.C. Andersen-prisen for illustrasjoner 1988. Blant hans arbeider kan regnes 1001 natt og H.C. Andersens samlede eventyr i 3 bind, som han laget sammen med sin kone Kamila Štanclová 2001-05. Tage Skou-Hansen. Tage Skou-Hansen (født 12. februar 1925 i Fredericia) er en dansk forfatter. Han vokste opp i Vestjylland. Etter å ha studert sammenlignende litteraturhistorie ved Aarhus Universitet arbeidet han i noen år som lærer. Skou-Hansen debuterte i 1957 med romanen "De nøgne træer" og har siden utgitt en lang rekke bøker. Han mottok Det Danske Akademis Store Pris i 1978 og har siden 1982 vært medlem av Det Danske Akademi. Poul Vad. Poul Vad (født 27. april 1927, død 18. august 2003) var en dansk forfatter. Vad var født i Silkeborg og flyttet til København i forbindelse med studier. Vad utdannet seg til kunsthistoriker. Vad debuterte med diktsamlingen "Den fremmede dag" i 1956. Jess Ørnsbo. Jess Ørnsbo (født 26. august 1932) i København) er en dansk forfatter. Han er gift med forfatterinnen Dorrit Willumsen. Ørnsbo ble i 1964 magister i slavisk filologi med polsk litteratur som spesialitet. Forfatterskapet omfatter både lyrikk og dramatikk. Ørnsbo mottar Statens Kunstfonds livsvarige ytelse og har mottatt en rekke utmerkelser for sitt forfatterskap. Álafoss. Álafoss (Ålfoss på norsk) er en foss i elven Varmá i Mosfellsbær på Island. En ullfabrikk med samme navn har ligget ved siden av fossen siden 1896, da lokale bønder importerte maskineri, som benyttet energi fra fossen, for å behandle ullen. Under den andre verdenskrigen ble det bygget en forlegning for britiske soldater her. Álafoss spilte en viktig rolle i grunnleggingen og veksten til byen Mosfellsbær. Studioet til bandet Sigur Rós, kalt Sundlaugin, ligger ved fossen. Hedda Haakestad. Hedda Haakestad, (født 1983) fra Sandefjord i Vestfold, bosatt på Kolbotn, var leder i Ungdom mot EU i 2004 og 2005. Etter dette har hun sittet i rådet i Nei til EU. Hedda er partipolitisk uavhengig. Hun har også sittet i styret til Globaliseringskonferansen. Marange diamantdagbrudd. Marange diamantdagbrudd er et område der diamanter utvinnes i Chiadzwa, Mutare West, i provinsen Manicaland, Zimbabwe. Funnet er ansett som det største diamantfunn på over hundre år og er antatt til å ha potensial til å levere en firedel av verdens diamanter i de nærmeste år. På grunn av de korrupte og til tider kaotiske tilstander i området pågår en internasjonal diskusjon om diamantene må ansees som såkalte bloddiamanter, eller om de kan selges fritt. Utvinningsrettighetene gikk i 2006 til det britiske selskapet "African Consolidated Resources" (ACR). Når den skulle begynne å utvinne diamanter overtok den regjerings-assosierte "Zimbabwe Mining Development Corporation" området til tross for en dom i favør for ACR. Blodige diamanter. På bakgrunn av en total kollaps av landets økonomi med galopperende inflasjon og sviktende avlinger var allerede ved årsskiftet 2006/2007 ca. 10.000 illegale gruvearbeidere i gang med å utvinne diamantene. I de neste år var det til dels kaotiske tilstander der politiet skulle ordne opp, men istedenfor laget den smuglerringer for å ta ut gevinsten fra diamantene. I oktober 2008 tok militæret over driften av gruvene og tilstandene ble enda mer voldelig. Human Rights Watch (HRW) har i en rapport anslått at ca. 200 gruvearbeidere og lokale ble drept og flere hundre mishandlet, mange kvinner ble voldtatt, tvangsarbeid har vært vanlig. I økende grad har både ledende militære og politikere fra ZANU-PF sikret seg inntekter fra diamantgruvene. I slutten av 2008 gjorde soldater og tvangsrekrutterte lokale arbeidere inkludert barn mesteparten av gruvearbeidet. Militære og politikere dannet syndikater og sørget for at diamantene ble smuglet ut av landet og solgt. Den skakkjørte Zimbabwiske statskassen har ikke opplevd å få inntekter av betydning fra Maranges diamanter. Kimberley-prosessen. Zimbabwe deltar i den internasjonale Kimberley-prosessenen som sertifiserer diamanter for å forhindre at såkalte bloddiamanter kommer på markedet. Kommisjoner fra Kimberley-prosessen var i Marange og påpekte de mange menneskerettighetsbrudd, men likevel ble for første gang diamanter fra Marange solgt på en offentlig auksjon i Sør-Afrika i august 2010. Blant annet HRW krever at Zimbabwe blir utestengt av Kimberley-prosessen, noe som vil gjøre det svært vanskelig å selge diamantene på legalt vis. Elisabeth av Danmark, Norge og Sverige. Elisabeth i profil også fra Claus Bergs altertavle Elisabeth av Danmark, Norge og Sverige født 24. juni 1485, død 10. juni 1555, var en skandinavisk prinsesse som ble kurfyrstinne av Brandenburg gjennom mannen Joachim I Nestor, kurfyrste av Brandenburg. Hun var datter av kong Hans av Danmark, Norge og Sverige og dronning Christine av Sachsen. Biografi. Elisabeth ble født på Nyborg slott i 1485, fire år etter yndlingsbroren Christian (II). Hun kunne lese og skrive på både dansk og tysk. I 1502 ble hun gift med Joachim I Nestor i et dobbeltbryllup i Brandenburg sammen med hennes onkel, den senere kong Frederik I og Joachims søster Anna av Brandenburg. Bryllupet fant sted, mens Elisabeths mor satt innesperret av beleiring på Stockholms slott. Elisabeth og Joachim hadde i de første tyve årene et harmonisk samliv. Hun tolererte mannens ekteskapelige sidespring, og lot seg ikke bekymre over hans store interesse for astrologi. Hun fikk besøk av sin mor i 1507, og deltok i broren Christians bryllup i 1515 med Elisabeth av Østerrike. I 1523, da det danske kongeparet flyktet, ga Elisabeth og Joachim dem husly samt lånte dem penge. Samme år overvar hun sammen med sin bror og svigerinne, en messe med Martin Luther, og hun ble deretter en overbevist protestant. Dermed kom hun i et skarpt motsetningsforhold til sin mann, som i kraft av sin tittel, hadde en særlig forpliktelse overfor den tysk-romerske keiser, som var den katolske kirkes forsvarer (og i øvrig dronning Elisabeths bror). Kort tid etter oppgjøret med sin mann, ble hun syk i Berlin, hvor hun oppholdt seg sammen med Christian II. Han fikk Joachims tillatelse til å passe sin søster, og han sørget for legehjelp og medisin, blant annet en medisin hvis oppskrift stammet fra hans tidligere rådgiver, Sigbrit Willums. I 1528 innkalte Joachim en kommisjon av geistlige katolikker, for å forhøre seg om hvorvidt han skulle la seg skille seg fra henne, evt. henrette eller sette henne i fengsel hvis hun ikke ga avkall på sin nye overbevisning. Da utkommet ble at hun skulle tas til fange, flyktet Elisabeth til sin morbror Johan, kurfyrste av Sachsen. En offentlig debatt brøt ut, hvor hun fikk støtte av de protestantiske monarkene, hennes bror samt Luther. Hun nektet å vende tilbake til hoffet i Brandenburg hvis hun ikke fikk lov til å beholde sin tro, og hvis mannen ikke holdt opp med å dyrke sin astrologi. Hun tok opphold i en residens i nærheten av Wittenberg, hvor hun forble det meste av sin tid i eksiltilværelsen frem til 1545. Hun var plaget dels av sykdom, dels av økonomiske problemer, da Joachim nektet henne inntekten av hennes livgeding (morgengave). Hun ble også forment adgang til sønnene. I 1532 døde morbroren og Christian II ble fengslet, hvorved hun mistet sine viktigste støtter. I 1535 døde husbonden, hvoretter sønnene oppfordret henne til å vende tilbake til hoffet. De endret dog mening da hun forlangte at sognene i hennes livgeding skulle være lutherske. Først i 1545 vendte hun tilbake til Brandenburg, hvor hun tok opphold på slottet Spandau. Hun fikk Luther til å sende et brev til Christian II i 1532, og i sitt testamente bad hun sønnene arbeide for hans løslatelse. Da hun merket at det nærmet seg slutten på livet, ba hun sin sønn kurfyrsten, om å bli overført til Berlin. 1. juni 1555 fikk hun sitt ønske oppfylt, og ti dager senere døde hun i det kurfyrstelige slottet. Hun ble gravlagt i Berlins Domkirke. Ouju. Ouju (kinesisk: 瓯剧; pinyin: "Ōujù") er en form av kinesisk opera fra Wenzhou i provinsen Zhejiang i Kina. Den har sitt navn fra elven Ou. Ou (elv). Ou eller Oujiang (kinesisk: 瓯江; pinyin: "Ōujiāng") er en elv i provinsen Zhejiang øst i Kina. Zou Rong. Relieff av Zou Rong i Chongqing. Zou Rong (kinesisk: 鄒容 pinyin: "Zōu Róng", Wade-Giles: "Tsou Jung", født i 1885 i Chongqing i Kina, død i 1905 i Shanghai) var en kinesisk revolusjonær og nasjonalistisk skribent. Han er mest kjent for å ha forfattet et revolusjonært essay som ivret for at det mandsjuiske Qingdynastiet måtte styrtet. Zou Rong begav seg i 1902 til Japan for å studere, men ble tvunget til å vende tilbake til Kina etter at han likesom andre revolusjonære som Chen Duxiu hadde skåret av seg hårpisken, noe som ble ansett som en opprørshandling mot det rådende Qingdynastiet. I Shanghai slo han seg sammen med den opprørske intellektuelle Zhang Binglin og publiserte i 1903 essayet «Den revolusjonære hær» i Zhangs tidsskrift "Subao". Essayet gikk inn for Qingdynastiet måtte styrtet, og det førte til at både han og Zhang ble stilt for retten i Shanghai og ble dømt til fengsel for majestetsforbrytelse. Zou døde i fengselet i 1905 og ble opphøyd til en slags martyr av den kinesiske republikanske bevegelse. Heliophanus aeneus. "Heliophanus aeneus" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Den er ikke registrert fra Norge, men finnes i våre naboland. Utseende. "Heliophanus aeneus" er en forholdsvis liten edderkopp, hunnen er mellom 5 og 7 millimeter lang, mens hannen er noe mindre, mellom 4,5 og 5,5 millimeter lang Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Det finnes mange mørke små hoppeedderkopper som er ganske like hverandre, samtidig som de kan være noe fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Heliophanus auratus. "Heliophanus auratus" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Den er ikke registrert fra Norge, men finnes i våre naboland. Utseende. "Heliophanus auratus" er en forholdsvis liten edderkopp, mellom 4 og 5,7 millimeter lang. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Det finnes mange mørke små hoppeedderkopper som er ganske like hverandre, samtidig som de kan være noe fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Heliophanus cupreus. "Heliophanus cupreus" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Heliophanus cupreus" er en forholdsvis liten edderkopp, hunnen er mellom 4 og 5 millimeter lang, mens hannen er noe mindre, mellom 3,5 og 4 millimeter lang. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Det finnes mange mørke små hoppeedderkopper som er ganske like hverandre, samtidig som de kan være noe fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Heliophanus dampfi. "Heliophanus dampfi" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Heliophanus dampfi" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis liten edderkopp, i underkant av fem millimeter lang. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Det finnes mange mørke små hoppeedderkopper som er ganske like hverandre, samtidig som de kan være noe fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Heliophanus dubius. "Heliophanus dubius" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Heliophanus dubius" er en forholdsvis liten edderkopp, mellom 3,5 og 5,7 millimeter lang. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Det finnes mange mørke små hoppeedderkopper som er ganske like hverandre, samtidig som de kan være noe fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Lee Kam Sheung. Lee Kam Sheung (født 1868 i Xinhui i provinsen Guangdong i Kina, død 1922) var en kinesisk østersfisker og forretningsmann som sies å ha utviklet østerssausen i 1888. Lee grunnla samme år også selskapet Lee Kum Kee – nå basert i Hongkong –, som produserer sauser, krydderblandinger og smakstilsetninger som selges i mange land. Heliophanus flavipes. "Heliophanus flavipes" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Heliophanus flavipes" er en forholdsvis liten edderkopp, hunnen er mellom 5 og 6 millimeter lang, mens hannen er noe mindre, mellom 3,5 og 4 millimeter lang. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Det finnes mange mørke små hoppeedderkopper som er ganske like hverandre, samtidig som de kan være noe fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. I Norge finnes bare "Heliophanus flavipes" i denne slekten, så artsforveksling burde ikke være et problem. Liste over vinnere av landskappleiken på durspel. Landskappleiken durspel Robert Ingpen. Robert Roger Ingpen (født 13. oktober 1936 i Geelong) er en australsk illustratør, særlig av barnebøker. Han er utdannet fra Geelong College 1957 og med diplomeksamen i grafisk kunst fra RMIT University. Fra 1958 arbeidet han ved "Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation" som formgiver og visuell kommunikatør. Fra 1968 har han arbeidet som frilans designer, illustratør og kunstner. Han har skrevet og/eller illustrert mer enn 100 bøker siden, blant annet flere verk av Colin Thiele og bøker av Patricia Wrightson, og egne fortellinger og faktabøker fra australsk natur og historie. Han har nyillustert eldre forfattere som Mark Twain, Charles Dickens, Lewis Carroll (Alice i Eventyrland), Rudyard Kipling ("Jungelboken"), Robert Louis Stevenson ("Skatten på sjørøverøya"), J.M. Barrie ("Peter Pan") og Kenneth Grahame ("Det suser i sivet"). Han designet i 1978 Nordterritoriets flagg. Han har også laget frimerker, skulpturer og mønster for billedvev. Han har mottatt "Ditmar Australian Fiction Award" (1980), H.C. Andersen-prisen for illustrasjoner 1986, Dromkeen medal 1989, ble æresdoktor ved RMIT 2005 og utnevnt til medlem av Order of Australia i 2007. Ordenstildelingen ble begrunnet «for service to literature as an illustrator and author of children's books, to art design and education, and as a supporter of health care organisations» På norsk finnes billedboka "Det store kappløpet", antologien "Eventyr og fabler fra all verdens land", billedboka "Den tankefulle teddybjørnen" og fagbilledboka "Begynnelser og avslutninger med livet imellom". Østerssaus. Østerssaus (kinesisk: 蚝油, pinyin: "Háoyóu") er en tykk mørkebrun saus som fremstilles ved å koke østers i saltlake, soya og andre krydder. Sausen er salt og litt søtlig. Den benyttes meget i kinesisk, thailandsk og filippinsk matlaging. Den kan benyttes på lignende måte som soya til wokede grønnsaker, kjøtt og fiskeretter. Sausen sies å ha blitt oppfunnet i 1888 av Lee Kam Sheung i Guangdong i Kina. BlimE! a> delte ut gratis BlimE!-armbånd under akjsonen BlimE! er en kampanje NRK lanserte høsten 2010 som skulle gi økt bevissthet hos barna for å være venner med hverandre og vise omsorg. Slagordet er «Si hei! Vær en venn! BlimE!». Bakgrunnen for aksjonen, er at NRK Super er den meste foretrukne barnekanalen, både hos barn og voksne. Denne statusen ville NRK bruke til noe positivt. BlimE! ble første gang introdusert i MGPJr 4. september 2010, der alle publikummere og deltakere hadde på seg et turkis «BlimE!-armbånd». Disse armbåndene ble også sendt gratis ut til alle som ønsket «å BlimE!». Senere ble det presentert seksten BlimE!-ambassadører – kjendiser av ulike aldere – som gjennom hele oktober har fortalt om den gangen de trengte en god venn. Det hele endte opp i en BlimE!-uke i uke 43 – den siste uka i oktober 2010, der hele NRK Super ble forvandlet til en «BlimE!-kanal». Denne uka ble kanalen teppelagt med programmer om vennskap på TV og eget opplegg på internett og radio. Shanghaikjøkkenet. Shanghaikjøkkenet (kinesisk: 上海菜, pinyin: "shànghǎicài", eller 沪菜, pinyin: "hùcài") er et av Kinas ti store kjøkken. Shanghaikjøkkenet benytter mye fersk fisk og skalldyr. Karakteristisk er en koketeknikk som etterhvert er blitt utbredt i hele Kina – rødkoking. Det forberedes en grunning av soyasaus og risvin, og i den småkokes i timevis hovedingrediensen – fisk, kjøtt eller fjærkre. Blant shanghainesiske klassikere kan nevnes shanghaikrabbe (dampet eller frittert), ål i olje, tusenårsegg, bufekjøttretten "Quilin Ganshao Niu", «åtte juvels»-chilipasta, krabber med sjøagurk og røstet mandarinfisk. Ellers kan nevnes shanghairavioli (fylt med svinekjøtt og deretter grillet), karpehalen "Qingyu Shuaishui", caotou-grønnsaksretten "Shengbian Caotou", pinjekjerner med maiskolbe "Songren Yumi", risboller med søtt fyll "Gedan Yuanzi", rismelbakelsen "Canglangting Sijigao", båtkaken "Lübolang Chuandian" og risbollen "Qiaojiapeng Zongzi". Til forskjell fra de fleste andre kinesiske kjøkken benyttes det ikke noen former av løk i denne kulinariske tradisjon fra Shanghai. Faneuil Hall. Faneuil Hall (uttales eller) er en av de eldste bygningene i Boston i delstaten Massachusetts i USA. Bygningen stod klar i 1742, opprinnelig som markedsplass, og har senere også vært kjent for sine mange politiske møter. Faneuil Hall er et kjent stopp på Bostons Freedom Trail, og ble i 1966 ført opp på National Register of Historic Places-listen. Bygningen gjennomgikk en omfattende restaurering i 1979 og igjen i 1992. Talavera aequipes. "Talavera aequipes" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Den finnes i Norge men er en rødlistet art med status VU i Norge. Utbredelse. "Talavera aequipes" er utbredt i Europa og østover i Asia til Mongolia, den mangler helt i nord, likeså sør i Asia. I Norge finnes den nord til Midt-Norge. Utseende. "Talavera aequipes" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Lisbeth Zwerger. Lisbeth Zwerger (født 26. mai 1954 i Wien) er en østerriksk illustratør av barnebøker. Hun studerte ved Universität für angewandte Kunst Wien 1971-74, uten å fullføre studiet. Hun er gift med kollega John Rowe og er også datter av en billedkunstner. Hun illustrerte sin første bok i 1977: "Det fremmede barnet" av E.T.A. Hoffmann, og har siden illustrert en rekke klassiske forfattere: brødrene Grimm, H.C. Andersen, Lewis Carroll, Oscar Wilde, Edith Nesbit, Charles Dickens, Æsop, Clement C. Moore, Lyman Frank Baum, "Bibelen" og Rudyard Kipling. Hun har fått priser ved Biennalen i Bratislava og Barnebokmessa i Bologna, fikk H.C. Andersen-prisen for illustrasjoner 1990, og mottok i 2003 Østerrikes Goldenes Verdienstzeichen. Boken "The Art of Lisbeth Zwerger" utkom i New York i 1993. Talavera petrensis. "Talavera petrensis" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Talavera petrensis" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Talavera thorelli. "Talavera thorelli" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Talavera thorelli" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Talavera aperta. "Talavera aperta" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Talavera aperta" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Talavera esyunini. "Talavera esyunini" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Talavera esyunini" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Griffith-observatoriet. Griffith-observatoriet er et observatorium i Los Angeles i California i USA. Det ligger nord for Hollywood og sentrum av byen, og er en populært turistattraksjon med utsikt over store deler av byen med omgivelser. Griffith-observatoriet åpnet i 1935, og har blant annet et planetarium, vitenskapsutstillinger og en omliggende park med skulpturer og monumenter. Anlegget ble renovert i perioden 2002 til 2006, og fikk beholde sitt opprinnelige art deco-eksteriør. Talavera ikedai. "Talavera ikedai" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Talavera ikedai" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Talavera inopinata. "Talavera inopinata" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Talavera inopinata" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Talavera krocha. "Talavera krocha" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Talavera krocha" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad fokusere å blikket. Talavera milleri. "Talavera milleri" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Talavera milleri" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Rógvi Baldvinsson. Rógvi Baldvinsson (født 6. desember 1989) er en færøysk fotballspiller som spiller for Ålgård. Han ble tatt opp i A-stallen til Ålgård som 16 åring i 2006, og fikk sin debut for klubben 23. september 2006 med et innhopp i hjemmekampen mot Fyllingen, en kamp de vant 3-0. Kort tid etter fikk han sin første kamp fra start, noe som resulterte i scoring borte mot Vard Haugesund. Året etter ble han omskolert fra spiss til midtstopper av daværende Ålgård trener Tommy Bergersen med stor suksess. Det resulterte i fast plass og interesse fra andre klubber. Etter meget bra spill i 2010 sesongen for Ålgård, ble han tatt på U21 landslaget til Færøyene. Han imponerte på trening, startet kampen, og scoret 2-1 målet hjemme mot Andorra i UEFA U21 EM-kvalikk. Færøyene vant kampen 3-1. En måned senere ble han på nytt tatt ut, borte mot Moldova, og spilte hele kampen. Den 6. oktober 2010 ble han tatt ut for A-landslaget til Færøyene for kampene borte mot Slovenia og hjemme mot Nord Irland i UEFA Euro 2012 kvalikk, og treningskampen mot Skottland på Pittodrie Stadium i November. Baldvinsson ble i Mars uttatt til nok en samling med Færøyene, og spilte treningskampene mot HJK Helsinki og Gibraltar. 3. juni 2011 fikk Baldvinsson sin offisielle debut mot Slovenia, en kamp de tapte 0-2. Han spilte bra, noe som resulterte i nok en startoppstilling mot Estland den 7. juni, og det ble en historisk 2-0 seier. Baldvinsson spilte alle minuttene i de to foregående kampene. Baldvinsson ble valgt av hovedtrener Hans Olav Frette som ny Ålgård kaptein fra og med 2009/2010 sesongen. Olav Såtvedt. Olav Såtvedt (født 1946 i Kongsberg) er en norsk forfatter og forlagssjef som siden 1975 har gitt ut elleve romaner, hvorav ni for ungdom, i tillegg til en rekke fagbøker. Såtvedt ble utdannet som lærer i 1968, og senere som lektor med zoologi som hovedfag i 1975. I 1990 ble han redaktør for det lokalhistoriske tidsskriftet "Langs Lågen", og siden 1999 medeier i forlaget Langs Lågen. I 2010 etablerte Såtvedt Skrim Forlag, som hadde sin første utgivelse med boken "Naturen gjennom året". Olav Såtvedt ble tildelt Kongsberg kommunes Kulturpris i 1999, og i 2010 ble han tildelt William Nygaards legat av Aschehoug Forlag for arbeidet med lærerverket "Midgard". Romaner. "Så edelt et malm" ble dramatisert og satt opp for Kongsberg Teaterlag i 1988 og en hørespillversjon ble sendt av NRK Buskerud på midten av 1990-tallet. Sakprosa. En oversikt bøker som omhandler lokalhistorie og lokal natur forfattet, medforfattet eller redigert av Olav Såtvedt. Bøkene er utgitt på forlaget Langs Lågen. Robert W. Holley. Robert William Holley (født 28. januar 1922 i Illinois, USA, død 11. februar 1993) var en amerikansk biokjemiker som ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1968 sammen med Har Gobind Khorana og Marshall Warren Nirenberg, for deres arbeid med å beskrive strukturen protein synteser. Holley ble født i Urbana, Illinois, og ble uteksaminert fra Urbana High School i 1938. Han fortsatte med å studere kjemi ved University of Illinois i Urbana-Champaign, derfra ble han uteksaminert i 1942, hvorpå han startet på sine doktorgradsstudier innen organisk kjemi ved Cornell University. Under andre verdenskrig arbeidet Holley under professor Vincent du Vigneaud ved Cornell University Medical College, hvor han blant annet var involvert i den første kjemiske syntese av penicillin. Holley fullførte sine doktorgradsstudier i 1947. Etter hans diplomstudium forble Holley assosiert med Cornell Universoty, da han ble ansatt som amanuensis i organisk kjemi i 1948, og han ble utnevnt som professor i biokjemi i 1962. Han begynte sin forskning ved dette universitetet etter å ha tilbrakt ett sabbatsår (1955–1956) da han studerte sammen med forskeren James F. Bonner ved California Institute of Technology. I 1968 ble Holley tildelt et stipendiat ved Salk Institute for Biological Studies i La Jolla, California. Kveta Pacovská. Květa Pacovská stående. Bilde fra 2007 Květa Pacovská (født 28. juli 1928 i Praha) er en tsjekkisk kunster og illustratør av barnebøker. Hun arbeider både med tegning, maleri, collage og papirobjekter. Hun studerte ved Akademie der Bildenden Künste, Prag under Emil Filla, med eksamen i 1952. Hun var gjesteprofessor ved Universität der Künste Berlin 1992-93. Hun mottok Deutscher Jugendliteraturpreis 1991 for "Eins, fünf, viele", har fått gulleple ved Biennalen i Bratislava, har vunnet førstepris i kåringen "Verdens vakreste bøker" ved bokmessen i Leipzig 1993 for en kunstbok-versjon av Kurt Schwitters "Der Hanhepeter", ble æresdoktor ved Kingston University i London 1999, og mottok H.C. Andersen-prisen for illustrasjoner 1992. Boka "The art of Kveta Pacovska" utkom i 1994. ISBN 1-55858-233-9. Hennes bok "Blomsterkongen" utkom på norsk i 2010. Talavera minuta. "Talavera minuta" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Talavera minuta" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Talavera monticola. "Talavera monticola" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Talavera monticola" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Talavera parvistyla. "Talavera parvistyla" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Talavera parvistyla" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Talavera sharlaa. "Talavera sharlaa" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Talavera sharlaa" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Talavera trivittata. "Talavera trivittata" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Talavera trivittata" er, sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppenes genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Talavera tuvensis. "Talavera tuvensis" er en av edderkoppene i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). De jakter vanligvis på jordbunn, de spinner ikke fangstnett. Utseende. "Talavera tuvensis" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Hoppeedderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Salvador Luria. Salvador Edward Luria (født 13. august 1912 i Torino, død 6. februar 1991 i Lexington, Massachusetts av hjerteinfarkt) var en italiensk mikrobiolog som var kjent for sitt arbeid innenfor molekylær biologi. Luria ble født inn i en innflytelsesrik italiensk sefardisk-jødisk familie fra Torino. Han utdannet seg ved den medisinske skolen ved Universitetet i Torino der han blant annet studerte sammen med forskeren Giuseppe Levi. Der møtte han de to fremtidige nobelprisvinnerne Rita Levi-Montalcini og Renato Dulbecco. Han ble uteksaminert fra universitetet i Torino i 1935. Fra 1936 til 1937, tjente Luria den nødvendige verneplikt den italienske hæren med status som en medisinsk offiser. Han meldte seg på flere kurs i radiologi ved Universitetet i Roma. Her ble han introdusert for Max Delbrück sine teorier angående gener som et molekyl og han begynte å formulere metoder for testing av den genetiske teorien ved hjelp av bakteriofager, som er virus som infiserer bakterier. I 1938 fikk han et stipend slik at han kunne studere ved universiteter i USA. Kort tid etter at Luria fikk dette stipendet, bestemte diktatoren Benito Mussolini og hans fascistiske regime at alle jøder skulle utestenges fra alle italienske akademiske stipendiatstillinger. Dermed mistet Luria sitt stipend og uten finansieringskilder for sitt arbeid verken i USA eller Italia, forlot Luria sitt hjemland til fordel for Paris, Frankrike i 1938. Da den nazistiske tyske hæren invaderte Frankrike i 1940, måtte Luria flykte igjen, denne gangen på en sykkel til Marseille hvor han mottok ett innvandringsvisum til USA. Luria ankom New York City den 12. september 1940 og snart skiftet han fornavn. Med hjelp av fysikeren Enrico Fermi, som han kjente fra sin studietid ved universitetet i Roma, ble Luria tildelt ett Rockefeller Foundation stipendiat ved Columbia University. Han møtte snart på forskerne Delbrück og Hershey, og de samarbeidet tett om eksperimentene ved Cold Spring Harbor Laboratory og i Delbrück's lab ved Vanderbilt University. Hans berømte eksperiment med Delbrück i 1943, kjent som Luria-Delbrück eksperimentet, viste statistisk at arv i bakterier må følge de darwinistiske prinsippene og at muterte bakterier som forekommer tilfeldig fortsatt kan skjenke virusresistens uten at selve viruset er til stede. På 1940-tallet arbeidet han også ved Indiana University. I januar 1947 ble Luria akseptert som en fullverdig statsborger av USA. I 1950, flyttet Luria til University of Illinois i Urbana-Champaign. Mens han undersøker hvordan en kultur av E. coli var i stand til å stoppe produksjonen av prioner, oppdaget Luria at spesifikke bakteriestammer produsere enzymer som kutter DNA på visse sekvenser. Disse enzymene som ble kjent som restriksjonsenzymer som senere utviklet seg til en av de viktigste molekylære verktøy innen molekylær biologi. I 1959 ble han leder for avdelingen for mikrobiologi ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). Under sitt sabbatsår i 1963 for å studere ved Institut Pasteur i Paris, fant han ut at bakteriosinene svekker funksjon av cellemembraner. Etter hans retur til MIT, oppdaget hans lab at bakteriosinene oppnådde dette verdifallet ved å danne flere hull i cellemembranen, slik at ioner kan strømme gjennom og ødelegge det viktige elektrokjemiske elementet av cellene. I 1972 ble han utnevnt til leder for The Center for Cancer Research ved MIT. Avdelingen som han etablerte inkluderte flere fremtidige nobelprisvinnere som David Baltimore, Phillip Allen Sharp og H. Robert Horvitz. Han fikk i 1969 Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med sine forsker-kollegaer Max Delbrück og Alfred Hershey for deres inngående arbeider angående bakteriofager innen molekylærbiologien. I tillegg til å motta Nobels fredspris, ble Luria tildelt en rekke andre priser og utmerkelser. Han ble utnevnt til medlem av National Academy of Sciences i 1960. Fra 1968 til 1969 var han president i American Society for Microbiology. Samme år som han mottok Nobels fredspris i medisin ble han tildelt Louisa Brutto Horwitz Prize fra Columbia University sammen med Max Delbrück. Han fikk National Book Award i 1974 for hans populærvitenskapelig bok "Life: The Unfinished Experiment". Han fikk også en National Medal of Science i 1991. Gjennom hele sin karriere, var Luria en frittalende politisk talsmann. Han sluttet seg til Linus Pauling i 1957 for å protestere mot testngen av atomvåpen. Luria var en kraftig motstander av Vietnam-krigen og en tilhenger av organisert arbeidskraft. På 1970-tallet, var han involvert i flere debatter om genetisk modifisering, der han talte for et kompromiss der man tok hensyn til moderate tilsyn og regulering snarere enn et fullstendig forbud eller full vitenskapelig frihet. På grunn av hans politiske engasjement, ble han svartelistet fra å motta midler fra National Institutes of Health for en kort stund i 1969. Olympic Mountains. Olympic Mountains er en fjellkjede på Olympic-halvøya i den amerikanske delstaten Washington. Den er en del av det større Pacific Mountain-systemet, og mesteparten av fjellkjeden omfattes av Olympic nasjonalpark. Olympic Mountains høyeste topp er Mount Olympus på moh. Den første europeeren som nådde Olympic Mountains var Juan José Pérez Hernández i 1774, og fjellkjeden fikk da navnet "Sierra Nevada de Santa Rosalia". Engelskmannen John Meares gav fjellkjedens dens nåværende navn et par år etterpå, og navnet ble offisielt i 1864. Hurricane Ridge-området i Olympic Mountains er et populært vintersportssted. Xiaotaoyuanmoskeen. Xiaotaoyuanmoskeen (kinesisk: 小桃园清真寺; pinyin: "Xiaotaoyuan", «Moskeen i den lille ferskenhagen») er en moske i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Den ligger i bydistriktet Huangpu. Moskeen ble bygd i 1925 og er en av de viktigste muslimske gudstjenestebygningene i byen. Jörg Müller. Jörg Müller (født 11. oktober 1942 i Lausanne) er en sveitsisk illustratør av barnebøker. Jörg Müller vokste opp i Küsnacht nær Zürich og tok utdannelse ved kunsthåndverksskolen i Biel 1960-64. Han arbeidet i reklamebransjen inntil bokillustrasjoner tok mer og mer av hans tid. Han bor nå i Frankrike og i Biel. Han ble tildelt Deutscher Jugendliteraturpreis i 1974 for debutboka "Alle Jahre wieder saust der Presslufthammer nieder oder die Veränderung der Landschaft" (1973; norsk utgave samme år "20 år, endringer i et landskap"). Flere av hans bøker er laget sammen med forfatteren Jörg Steiner; tre av dem er oversatt til norsk: "Bjørnen som ville vere bjørn" (1976) – som var deres første bok sammen, og som også ble laget som barne-tv i Tyskland, "Kaninliv" (1978) og "De nye bymusikantene i dyrenes opprør" (1990). Mange av bøkene hans behandler etiske tema som miljøvern og medmenneskelighet. I 1996 laget Müller en ordløs billedbokutgave av H.C. Andersens "Den standhaftige tinnsoldat", hvor han introduserte nye tema i boken: miljøødeleggelser og nord-sør-problematikk. Knut Erik Folland. Knut Erik Folland (født 1972 i Gaular, Sogn og Fjordane) er en norsk fotballtrener, og tidligere spiller. Folland er best kjent for sin periode i Ham-Kam på midten av 1990-tallet. Andre klubber han har spilt for er Førde Fotball, Os Fotball og Gaular IL. Folland innehar en bachelorgrad i idrett, og har utdannelse innen ergoterapi. Knut Erik Folland har siden 2006 vært heltidsansatt som hovedtrener i 2. divisjonsklubben Førde. Medicaid. Medicaid er et offentlig helseprogram i USA. Systemet er ment å dekke helsehjelp til lavinntektsfamilier, og ordningen er behovsprøvd. Medicaid finansieres i fellesskap av de føderale myndighetene og av delstatene, mens delstatene selv står for administrasjonen av systemet. Medicaid ble opprettet i 1965, og ble i 1990 utvidet med Medicaid Drug Rebate Program slik at rabatterte legemidler også ble inkludert i ordningen. Medicaid må ikke forveksles med Medicare, som er en utelukkende føderal ordning rettet mot pensjonister og funksjonshemmede. I 2008 var den føderale finansieringen av Medicaid på ca. 204 milliarder USD. Dette utgjorde 57 % av den samlede finansieringen av systemet, og Medicaid-ordningen omfattet til samme tid ca. 49 millioner barn fra lavinntektsfamilier. Kimberley-prosessen. Kimberley-prosessen eller "Kimberley Process Certification Scheme" (KPCS) er en prosess som er laget for å sikre at rådiamanter kommer fra områder som ikke har pågående konflikter som følge av diamantutvinning. Sertifiseringen skal sikre at diamanter som omsettes ikke er såkalte konfliktdiamanter eller bloddiamanter. Årsaker. Borgerkrigene i Liberia og Sierra Leone på 1990-tallet ble finansiert gjennom illegale diamanter, også kalt konfliktdiamanter. Dette ble skildret i filmen Blood Diamond fra 2006. Slike diamanter blir ofte kalt for bloddiamanter og er erkjent som et humanitært problem. I håp om å fremme fred i landet forbød FNs sikkerhetsråd i 1998 for første gang en opprørsbevegelse, UNITA i Angola, å eksportere diamanter. Siden dette viste seg å være ineffektiv og UNITA åpenbart kunne fortsette å selge diamanter møttes flere sørafrikanske, diamantproduserende land i Kimberley i Sør-Afrika i mai 2000 for å finne en måte å håndtere problemet. Møtet ble fulgt opp med et vedtak i FNs generalforsamling (Resolution 55/56 fra 1.des 2000). Dette førte til Kimberley-prosessen, som er i kraft siden 2003 og som sier at diamanter kan kun omsettes hvis offisielle opprinnelsessertifikater foreligger. Dagens situasjon. I alt 47 stater har sluttet seg til prosessen (EU er regnet som en stat), deriblant alle produsenter. En internasjonalt komite overprøver om sertifikatene er utstedet på korrekt vis. Til tross for rapporter om korrupsjon i enkelte medlemsland og forfalskete sertifikater bidrar prosessen til mer gjennomsiktighet i diamanthandelen. Medlemsstatene. Flere land har siden 2003 blitt ekskludert fra prosessen eller har forlatt prosessen fordi de ikke kunne fylle kravene som. Den demokratiske republikken Kongo er ute av prosessen siden og Venezuela siden 2008. Elfenbenskysten deltar fra 2005 ikke i sertifiseringen, selv om landet fortsatt er medlem. Kritikk. Flere stemmer innenfor prosessen mener at man er for unnfallende ovenfor åpenbare brudd på overenskomsten som smugling, pengevask og brudd på menneskerettighetene i gruvene. Den pågående diskusjonen (høst 2010) om diamantene fra Zimbabwes store Marange diamantdagbrudd er i tråd med overenskomsten eller ikke, viser i følge kritikerne at en bedre definisjon for konfliktfrie diameter er nødvendig. Quentin Blake. Quentin Saxby Blake (født 16. desember 1932 i Sidcup) er en britisk tegner, illustratør og barnebokforfatter, best kjent for sitt langvarige samarbeid med forfatteren Roald Dahl. Blake fikk sin første tegning på trykk i "Punch" da han var 16 år gammel. Han studerte engelsk litteratur ved Downing College, Cambridge (1953-6) og senere kunst ved Chelsea School of Art. Han underviste ved Royal College of Art i mer enn 20 år, som avdelingsleder for illustrasjon 1978-86. Han har medvirket til mer enn 300 bøker. Av disse har han selv skrevet 35 – med "Patrick" (1968) som den første, og Roald Dahl har skrevet 18. I 2003 tegnet han fire julefrimerker for det britiske postvesenet, med motiv fra Charles Dickens' "A Christmas Carol". Han har siden 1990-tallet også virket som kurator for utstillinger, ved National Gallery, British Library og Musée du Petit Palais, Paris. Konføderasjonsartiklene. Konføderasjonsartiklene (engelsk: "the Articles of Confederation") var USAs første grunnlov. Den ble undertegnet i 1777 av delegater fra de tretten koloniene, og var i kraft fra 1781 til den ble erstattet av den nye grunnloven i 1789. Konføderasjonsartiklene la opp til en svak konføderal myndighet, og artikkel to i artiklene gjorde det klart at delstatene beholdt sin «suverenitet, frihet og uavhengighet». Artikkel tre definerte målet for konføderasjonen som «delstatenes felles forsvar, tryggingen av deres friheter og deres felles og generelle velferd», mens artikkel seks gjorde det klart at delstatene ikke uten samtykke fra kongressen kunne føre utenrikspolitikk. Konføderasjonen hadde en kongress med ett kammer, der hver delstat hadde to til syv representanter. Konføderasjonens president var lederen av kongressen, men hadde ingen utøvende makt. Det var heller ikke noe konføderalt domstolsvesen. Delstatene hadde forpliktet seg til å implementere vedtak i kongressen, men kongressen hadde ingen makt til å gjennomføre vedtak på egen hånd. Blant de viktigste resultater av konføderasjonen var "Northwest Ordinance" (1787), der delstatene gav opp sine territoriale krav i området øst for Mississippi. Dette gjorde at disse landområdene senere kunne tre inn i unionen som egne delstater. USS «Arthur W. Radford». USS «Arthur W. Radford» var en amerikansk jager i Spruance-klassen. Den var oppkalt etter admiral Arthur W. Radford (1896–1973), og var i aktiv tjeneste fra 1977 til 2003. Skipet deltok blant annet i Gulfkrigen og fredsbevarende operasjoner i Libanon. Skipet er planlagt senket i november 2010 utenfor kysten av New Jersey. Tone Bjørnov. Tone Bjørnov er en norsk næringslivsleder og styregrossist. Hun var tidligere direktør i DnB NOR. Bloddiamanter. Bloddiamanter refererer opprinnelig til diamanter som ble utvunnet for å finansiere en borgerkrig, som for eksempel i Liberia og Sierra Leone på 1990-tallet. I mer utvidet forstand omfatter det diamanter som blir utvunnet på illegal vis og under brudd på menneskerettigheter. Diamanter er lett å smugle på grunn av sin høye verdi i forhold til vekt og størrelse. Eksperter kan med noenlunde sikkerhet si hvilken gruve rådiamanter kommer fra, men etter bearbeiding av steinen er det mye vanskeligere eller umulig å si noe med sikkerhet. Bloddiamanter har vært gjenstand for filmen Blood Diamond fra 2006 med Leonardo DiCaprio i hovedrollen. I august 2010 måtte modellen Naomi Campbell innrømme at hun hadde tatt imot bloddiamanter fra Liberias eks-president Charles Taylor på 1990-tallet. For å begrense problemet fikk man i 2003 sertifiseringsordningen Kimberley-prosessen for diamanter. Marita Karlsen. Marita Karlsen (født 20. august 1957, død 18. februar 2003) var en norsk elitesvømmer som satte flere norske rekorder og representerte Norge en rekke ganger. Hun mottok kongepokalen i 1975 for sin prestasjon på 400-m medley i NM. Fauske kommune fulgte opp og tildelte henne kommunens hederspokal. Hun oppnådde en åttendeplass i EM i 1977. Juan José Saer. Juan José Saer (født i 1937, død i 2005) er en argentinsk forfatter. Saer skrev flere romaner: "Responso" (1964), "La vesuelta completa" (1966), "El limonero real" (1974), "Nadie nada nunca" (1980), "La ocasion" (1986) og "La pesquisa" (1994). Har utgitt flere novellesamlinger. Han skrev også dikt, fortellinger og essayer som "El rio sin orillas" (1991) Timor-Lestes orden. Timor-Lestes orden (portugisisk: "Ordem de Timor-Leste") er en østtimoresisk orden innstiftet 6. mai 2009 ved regjeringens lovdekret nr. 20, 2009. Ordenen kan tildeles østtimoresere, så vel som utlendinger, for betydningsfull innsats for Øst-Timor, østtimoreserne eller menneskeheten. Tildeling skjer ved Øst-Timors president. Insignier. Ordenstegnet for Timor-Lestes orden består av en stjerne med fem røde stråler. I vinklene er det plassert gullstråler og små røde spisser. Midtmedaljongen har et fjellmotiv i gull omgitt av en svartemaljert bord med innskriften «REPÚBLICA DEMOCRÁTICA DE TIMOR-LESTE RDTL» i gullbokstaver. En grønnemaljert krans er festet til stjernens øverste stråle og over denne igjen er det et rødemaljert kors med utbuede armer og med en stjerne med tretten tagger i korsmidten. Ordenstegnet er opphengt i båndet i korset. Ordenstjernen er utformet som ordenstegnet, men uten krans og kors øverst. Ordensbåndet har en bred hvit midtstripe og utenfor dette gulkantede brede røde kanter og ytterst smale kantstriper i svart. Dette er fargene i Øst-Timors flagg. Ordenskjedet for storkjedegraden består av tolv ledd, samt et sentralledd der ordenstegnet er opphengt. Leddene har tre motiver, hver gjentatt fire ganger og består av rødemaljerte våpenskjold omgitt av grønnemaljerte kranser. Våpenskjoldene bærer henholdsvis en variant av Øst-Timors riksvåpen, en fugl i flukt og et stjernemotiv. Sentralleddet har også en variant av riksvåpenet, i gull på rødt skjold omgitt av en grønn krans, og er flankert av krokodiller i gull. Øst-Timor anses å ha form som en krokodille og i østtimoresisk mytologi heter det at landet ble skapt av en krokodille. Tildeling. Timor-Lestes orden kan tildeles for fremragende fortjenester i statsledelsen eller i ledelsen av landets væpnede styrker, for militær eller sivil heltedåd, for fortjenstfull militær innsats eller innsats innen offentlig tjeneste og diplomati, for kulturelle fortjenester, for uselvisk offentlig eller privat innsats til fordel for landet eller menneskeheten, for innsats innen sport eller for innsats til fremme av siviliserte verdier, særlig fremme av menneskelig verdighet og forsvar for frihetens sak. Ordenen kan tildeles posthumt. Storkjede tildeles utelukkende statsoverhoder. Øst-Timors president tildeles storkjede i forbindelse med sin avgang. Medaljen kan også tildeles samfunn, institusjoner, politi- eller militæravdelinger. Beslutning om tildeling fattes av Øst-Timors president etter eget initiativ eller etter forslag fra parlamentet eller regjeringen. Norske innehavere. Biskop Gunnar Stålsett ble i 2010 tildelt medaljegraden av ordenen for hans innsats for fred og forsoning som norsk spesialutsending i årene 2006 til 2010. Alfredo Zamudio, Flyktninghjelpens landdirektør i Øst-Timor, er den andre nordmannen som har fått Timor-Lestes orden. President José Ramos-Horta overrakte ordenen av graden insignium til Zamudio under feiringen av Øst-Timors uavhengighetsfeiring i Dili 28. november 2010. Dyre Ekeberg Schjerve. Dyre Ekeberg Schjerve (født 10. januar 1990 i Hamar) er en norsk fotballspiller som spiller for Hamarkameratene. Han er målvakt og er bror av HamKam-spiller Pål Ekeberg Schjerve. Han spilte i 2009-sesongen for 3. divisjonsklubben Ottestad. Han kom tilbake til HamKam i 2010 som reservekeeper. Han spilte to seriekamper i løpet av sesongen. Moussa Dembélé. Moussa Sidi Yaya Dembélé (født 16. juli 1987 i Wilrijk) er en belgisk fotballspiller som spiller for Tottenham Hotspur FC. Hans far er fra Mali, mens moren er belgisk. Dembélé debuterte for Belgias landslag i oktober 2006. Diomansy Kamara. Diomansy Mehdi Moustapha «Joe» Kamara (født 8. november 1980 i Paris) er en senegalesisk fotballspiller som for tiden spiller for Eskişehirspor. Lorsch kloster. Lorsch kloster er et tidligere benediktinerkloster i Lorsch i kreisen Bergstrasse i den tyske delstaten Hessen. Klosterkirken og det tidligere klosteret ble i 1991 ført opp på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Historie. Klosteret ble grunnlagt i 764 og var inntil høymiddelalderen både et sentrum for samfunnsmakt, kirke- og kulturliv. Lorsch kloster var et sted der den antikke viten ble overlevert til europeisk kultur. I 1232 kom klosteret under erkestiftet Mainz. I 1461 ble det forpaktet til Rheinische Pfalzgrafschaft (Kurpfalz) som oppløste klosteret i 1564. Klosterskriftene. Klosterets historie inngår i Codex Lorsch (Codex Laureshamensis) en skriftsamling 1170-årene. Codex Lorsch som oppbevares i statsarkivet i Würzburg, er et grunnleggende verk til forståelsen av tidlig tysk middelalder. Et annet kjent dokument fra Lorsch kloster er Codex Aureus Laureshamensis som er en evangeliebok, rikt illustrert og kolorert (i sølv og gull). Arkitektur. Klosterkirken med dens monumentale inngang, den berømte "Torhalle" (porthallen), er sjeldne overleveringer fra den karolingerske æra. Skulpturene og maleriene fra denne periode er fremdeles i bemerkelsesverdig god stand. Stadion Partizana. Stadion Partizana er hjemmebanen til FK Partizan i Beograd. Den har en tilskuerkapasitet på 32.887. Fortuna Düsseldorf. Fortuna Düsseldorf (egentlig "Düsseldorfer Turn- und Sportverein Fortuna 1895 e.V.") er en fotballforening fra Düsseldorf i Tyskland. Foreningen spiller i 2. Bundesliga, men har i lange perioder også spilt i Bundesliga. Plasseringer. Düsseldorf Johannes Hyrkanos II. Johannes Hyrkanos II var jødisk yppersteprest og konge av Judea på 100-tallet f.Kr. Han tilhørte det hasmonske dynasti. Han var sønn av Alexander Jannaios og Salome Alexandra. Tiltredelse. Hyrkanos var den eldste sønnen av Alexander Jannaios, konge og yppersteprest, og Salome Alexandra. Etter at Jannaios døde i 76 f.Kr., etterfulgte hans enke som regent av Judea og hun installerte sin eldste sønn Hyrkanos som yppersteprest, blant annet ved at en kvinne ikke kunne være jødenes religiøse leder. Da Salome Alexandra døde i 67 f.Kr., etter at hennes nær ti år lange styre hadde klart å sørge for fred i Judea, navnga hun Hyrkanos som etterfølger til kongedømmet. Han var da allerede fungerende religiøse leder og delte også sin mors religiøse synspunkter som var sympatisk innstilt til fariseerne. I kontrast til dette hadde hans far, Alexander Jannaios, støttet den motsatte religiøse sekten, saddukeerne. Avsatt. Hyrkanos hadde knapt vært konge i mer enn tre måneder da hans yngre bror Aristobulos II gjorde opprør. Broren støttet deres avdøde fars politikk med å støtte saddukeerne. Hyrkanos gikk imot broren i spissen for sine leiesoldater og tilhengere. Brødrene møttes i kamp i nærheten av Jeriko, men mange av hans soldater gikk over på motsatt side, noe som til sist ga Aristobulos seieren. Hyrkanos søkte tilflukt i festningen i Jerusalem, men da Aristobulos erobret tempelet overga han seg. Det ble inngått en fredsavtale hvor vilkåret var at Hyrkanos frasa seg tronen og posisjonen som yppersteprest, men han fikk beholde inntektene fra sin tidligere posisjon. Allianse med nabateerne. Denne enigheten varte ikke lenge da Hyrkanos fryktet at Aristobulos planla å myrde ham. Denne frykten ble oppildnet av hans rådgiver Antipatros fra Idumea. I henhold til den jødiske historikeren Josefus var Antipatros' mål å kontrollere Judea ved å få plassert en svak Hyrkanos tilbake på tronen framfor den langt mer stridbare Aristobulos. Hyrkanos søkte tilflukt hos Aretas III, konge av nabateerne, som Antipatros allerede hadde bestukket for å støtte Hyrkanos' sake ved å gi løfte om gi tilbake en del byer som Judea hadde erobret tidligere. Nabateerne gikk mot Jerusalem med stor hær og beleiret byen i flere måneder. I løpet av denne krigen hadde den romerske general Gnaeus Pompeius Magnus beseiret kongedømmet Pontos og Selevkideriket. Han sendte sin stedfortreder Marcus Aemilius Scaurus for å styre selevkidske Syria. Romersk innblanding. Romersk Judea under Johannes Hyrkanos II De hasmonerne allerede var allierte med Romerriket, appellerte begge brødrene til Scaurus, hver av dem kom med store gaver og løfter for å vinne ham over på sin side. Scaurus ble mest beveget av en gave på verd rundt 400 talenter fra Aristobulos og ga sin tilslutning til ham. Han beordret Aretas III om å trekke ut sin hær fra Judea. Under tilbaketrekningen angrep Aristobulos og påførte nabateerne store tap. Da Pompeius kom til Syria i 63 f.Kr. sendte begge brødrene (pluss en tredje gruppe som var motstandere av dem begge) sine utsendinger til ham. Pompeius lot sin beslutning vente på seg. Han synes å ha favorisert Hyrkanos ved at han bedømte den eldste broren som den svakeste av dem, og således en mer underdanig og lojal alliert av Roma. Aristobulos mistrodde Pompeius og forskanset seg i borgen Alexandreion, men da romerne fulgte etter med hæren, overga han seg og ga løfter om også å overgi Jerusalem. Hans tilhengere var derimot lite villige til å åpne Jerusalems porter for romerne. Romerne beleiret og erobret Jerusalem med store skader på byen og tempelet i 63 f.Kr. Aristobulos II ble ført til Roma som fange og Hyrkanos ble gjeninnsatt. Hyrkanos ble gjeninnsatt som yppersteprest, men ikke som konge. Den politiske kontrollen ønsket romerne å beholde selv og deres interesser ble representert av Antipatros som selv hadde sin egen familien som fremste målsetning. I 47 f.Kr. ga Julius Cæsar en del politisk autoritet til Hyrkanos ved å utpeke ham til etnark (stattholder). Det hadde dog liten praktisk effekt da Hyrkanos måtte støtte seg på Antipatros for det meste. Hyrkanos' udyktighet og svakhet var så åpenbar at da han forsøkte å forsvare Antipatros' sønn Herodes, som han tidligere hadde reddet fra sanhedrin (det store rådet), jødenes fremste politiske og religiøse råd i gresk-romersk tid, overfor Marcus Antonius, fjernet romeren hans nominelle politiske makt og hans tittel som etnark. Tilbake i Jerusalem og død. Krisen som oppsto i 40 f.Kr. ble begynnelsen på slutten for Johannes Hyrkanos II. Ved hjelp av Partia lot Antipatros seg erklære som konge og yppersteprest av Judea. Hyrkanos ble grepet og ført som fange til Babylonia etter at han hadde blitt endelig uvalgbar som yppersteprest da han var blitt døv. I fire år levde han sammen med babylonske jøder som sørget for hans underhold av gammel respekt. Men i 36 f.Kr. hadde Herodes overvunnet sin far Antipatros med romersk hjelp, men han fryktet at Hyrkanos ville få Partia til å støtte seg til å gjenerobre Judeas trone. Han inviterte derfor den tidligere ypperstepresten til Jerusalem, noe Hyrkanos aksepterte og Herodes tok imot med alle former for respekt, ga ham førsteplassen ved sitt bord og lot ham sitte i statsrådet. I 30 f.Kr. anklaget Herodes ham for å ha konspirert med nabateerne og fikk ham henrettet. Giro d'Italia 2011. Giro d'Italia 2011 var den 94. utgaven av Giro d'Italia og foregikk fra 7. til 29. mai. Rittet fikk en vanskelig start da den belgiske rytteren Wouter Weylandt krasjet og døde under den 3. etappen. Den neste etappen ble derfor nøytralisert, og Weylandts lag, Leopard Trek valgte å trekke seg fra rittet etter denne. Michele Scarponi vant rittet sammenlagt, etter at Alberto Contador ble frakjent seieren etter en fellende dopingdom. Contadors deltakelse var omdiskutert da anken på hans frifinnelse for brudd på dopingbestemmelsene ikke var behandlet. Deltakere. I tillegg til de 18 ProTeams var de profesjonelle kontinentallagene Acqua & Sapone, Androni Giocattoli, Colnago-CSF Inox, Farnese Vini-Neri Sottoli og Geox-TMC invitert. Dette betydde et felt på hele 207 ryttere. Etter 21 etapper var det 159 ryttere som kom til mål i Milano. To av dem var de norske debutantene Lars Petter Nordhaug og Alexander Kristoff Oholibama. Oholibama er i Bibelen navnet på en av Esaus koner. Hun var datter av Ana og sønnedatter av Simeon, en hevitt. Hun ser ut til å være den samme som tidligere er kalt Judit. Hun og Esau fikk sønnene Jeusj, Jalam og Korah. Navnet "Oholibama" kan bety «høydens telt». Hibernia. a>, 4. januar 2003. Skottland, Man, Wales og deler av sørvestlige England er også synlig.. Hibernia er det klassiske navnet for øya Irland. Navnet Hibernia er tatt fra greske geografiske skrifter. I løpet av sjøreisene til Pytheas fra Massalia til nordvestlige Europa en gang rundt 320 f.Kr. kalte han øya for "Ierne" (skrevet Ἰέρνη). Geografen Klaudios Ptolemaios kalte øya "Iouernia" (skrevet Ἰουερνία) i sin bok "Geographia" (ca 150 f.Kr.). Det er sannsynlig at romerne så en forbindelse mellom disse historiske navnene og det latinske navnet "hibernus", i betydning «vinterlig», «kjølig». "Iouernia" var en gresk alterasjon av det Q-keltiske navnet "*Īweriū" fra hvor det muligens irske navnene "Ériu" og "Éire" oppsto fra. Den opprinnelige meningen av navnet er antatt å være «overveldende land» eller «rikholdig land». Hibernia i historiske nedtegnelser. Statue av Agricola i Bath, England Øya Irland ble aldri erobret og underlagt Romerriket slik England ble det. Det betydde at romersk innflytelse var begrenset til Romersk Britannia og andre provinser som var underlagt romersk militær kontroll. Den romerske historikeren Tacitus har referert til en ekspedisjon til Irland av eller ved general Gnaeus Julius Agricola i år 82 e.Kr. Han er rapportert i et avsnitt å «krysset vannet», vannet i denne konteksten er ukjent. Det er kanskje en referanse til utforskning med skip. De militære kampanjene til Agricola. Ytterst til venstre ses Hibernia. Resten av avsnittet handler utelukkende om Irland. I henhold til Seneca den yngre var Agricola av den mening at Irland burde bli erobret av kun en legion og en moderat mengde med støttetropper, løselig burde 6000 mann være nok. Det ble også gjort referanser om en irsk konge som hadde flyktet fra øya og som søkte tilfluktssted. Agricola ga ham trygghet i håp om at det kunne gi offisiell grunn til en mulig invasjon. Richard Warner, en historiker for Ulster, har teoretisert at Túathal Techtmar, til tross for at denne irske kongen er betraktet som mytisk, kan likevel ha vært en historisk skikkelse og som dro til Britannia sammen med andre landflyktige for å få romersk militær støtte. Om det er noe hold i denne hypotesen kan romerne likevel ha hatt en større innflytelse i sørøstlige Irland enn hva som historikere generelt har antatt. Generelt har den manglende romerske innflytelsen i Irland betydd at landet har bevart sin oldtidskultur i langt større grad enn kontinentale land som eksempelvis Gallia (Frankrike). Isteden for romersk erobring av Irland er det indikasjoner i romerske tekster på at irske ekspedisjoner i større og mindre grad herjet romerske provinser i Britannia. Misjonæren og helgenen Patrick av Irland, forfatter av det første dokument som ble skrevet på Irland, var en romersk britoner som ble tatt til fange av irske pirater. I det første århundret var gresk og romersk kunnskap om Irland tynn. Geografene Strabo og Pomponius Mela har beskrevet et kaldt land som var bebodd av ville mennesker som spiste kjøttet av deres døde fedre i et land, til tross for kulden, hvor beitemarkene var så smakfull og frodig at krøtter vokste stort om de kunne spise så mye de orket. I løpet av det andre århundret ga geografen Klaudios Ptolemaios koordinater for et overraskende detaljert kart over Irland som navnga stammer, byer, elver og nes. Denne informasjonen ble antagelig satt sammen fra en rekke forskjellige kilder, men demonstrerte økende kunnskap og interesse for Irland. Irsk skriftlige historie nevner ikke Roma i det hele tatt. Heller ikke er det blitt avdekket at romere ble referert til ved et annet navn. Mangelen på skriftlige historie betyr ikke at romerne fra Romersk Britannia ikke hadde samhandling med Irland. Arkeologer har funnet et betydelig borgkompleks ved Chester ("Deva Victrix") i nordvestlige England som det har blitt spekulert om det var et planlagt sentrum for å invadere og styre Irland fra, eller som en militær base for å håndtere irske angrep. Irland og dets naboer. Angelsey utenfor kysten av Wales Fra tidlig av i de arkeologiske nedtegnelser har det vært gjensidig handel og bosetninger mellom Britannia, Gallia, Spania og Irland. Betydelig britonsk bosetning i sørvestlige Irland skjedde i tiden rundt år 1. Ptolemaios har nedtegnet på 100-tallet navn på irske stammer som er enten identisk eller lignet på navn på stammer i Gallia og Britannia, noe som er antydning om gjensidig bosetning, særlig av brigantere og belgere. På denne tiden var Irland som vestlige og midtre Europa hjem for flere keltisktalende folk. Et antall historikere har argumentert at folkene i Irland og Britannia delte en bredere keltisk arv. Øya Anglesey utenfor Wales, walisisk "Ynys Môn", synes å ha vært et sentrum for druider og druidisk religion. Andre historikere har derimot bestridt at en keltisk homogen felleskultur noen gang har eksistert. Transport og kommunikasjon skjedde hyppig langs elver og kysten og hvor Irskesjøen var en del av dette nettverket. Da Julius Cæsars kortvarig invaderte sørlige England i 54 f.Kr. mottok han underkastelse fra mange stammer, etter sigende også fra de såkalte folket "orcadianere" på Orknøyene, nord for Skottland. Kommunikasjon kunne gå over lange strekninger, men om noen irlendere kjente til romerne på denne tiden er usikkert og ligger i det historiske mørket. Roma overførte ofte sin makt hinsides egne grenser. Det er mulig og sannsynlig at romersk makt over Irlands naboer også hadde betydning og effekter på Irland. Ved år 51 f.Kr. var Gallia blitt erobret av romerne og med permanent befestning av Britannia som begynte etter den andre invasjonen i år 43 e.Kr. England og Wales ble underlagt Romerriket i 350 år. Opprør av de underlagte britonske stammene kan ha ført til økt utvandring og bosetning fra Britannia til Irland, og redusert bosetning i den motsatte retning. Hendelser som ødeleggelsen av de druidiske helligedommene på Anglesey i år 60 av den romerske general Suetonius Paulinus kan ha vært en stor nok hendelse til at det ble merket på Irland. Bevis på romersk innflytelse. Nedgravd krukke med et forråd på rundt tyve romerske mynter ble funnet i Upchurch i Kent. Fire hundre år med romersk tilstedeværelse i Romersk Britannia var knyttet til oldtidens Hibernia med jevn og uavbrutt handel, selv om den var i meget liten skala. Klaudios Ptolemaios gjorde på 100-tallet et kart over Hibernia med informasjon om elver, fjell og folk som demonstrert kunnskap om Irland som antagelig må ha hatt sin opprinnelse fra romerske undersøkelser og handel med små handelssteder fra øyas sørlige og østlige kyst. I Irland er det i arkeologiske undersøkelser funnet svært få romerske levninger. Ingen veger har blitt identifisert som romeske. Men i på sørøstkysten av Irland er det blitt avdekket en del graver i romersk stil og en god del romerske gjenstander. I en gruppe med graver på Lambay utenfor kysten av Dublin har det blitt avdekket romerske brosjer og dekorative metallgjenstander i en stil som også er funnet i nordlige England fra slutten av det første århundret. Dette kan være både levninger fra irlendere som har hatt kontakt med England og brigantere som hadde flyktet fra represalier fra et opprør som ble knust i år 74. Øya Lambay utenfor kysten av Dublin i Irland har romerske graver. Tre steder på Irland har alle framskaffet tidlig og sent romersk arkeologisk materiale: jordbrukskomplekset ved Tara, den nordlige bygdeborgen ved Clogher og tilsvarende sørlige borgen ved Cashel. Tara og Clogher har ingen innfødt funn av tilsvarende tid. Hver av de tre stedene ble hovedsteder for et nytt kongedømme og hver av kongedømmenes tradisjoner plasserer deres opprinnelse i Britannia. Britonske bosettere som innvandret kan forklare de tradisjoner som enten var blitt støttet av eller flyktet fra romersk innflytelse. Ved Drumanagh, 25 km nord for Dublin, ble et stort område på rundt 200 000 m² identifisert i 1995 som mulig romersk. Det består av en halvøy forsvart av tre rader av parallelle jordvoller på landsiden. Stedet synes å ha vørt en havn eller et brohode. Den romersk historikeren Tacitus har nevnt at Agricola mens han var guvernør av Romersk Britannia (årene 78-84 e.Kr.) underholdt en irsk prins i landflyktighet, og tenkte på ham i sammenheng med en mulig erobring av Irland. Hverken Agricola eller hans etterkommere kom noen gang til å angripe og erobre Irland, men nyere års arkeologiske forskning har utfordret forestillingen at romerne aldri satte sin fot på Irland. I år 82 lot Agricola, i egen person eller indirekte med ansvar for, å «krysse vannet» og beseire folk som var ukjente for romerne inntil da. Tacitus forteller i kapittel 24 av sin biografi over Agricola ikke hvilket vann som ble krysset, men mange forskere har foreslått Clyde eller Forth. Resten av kapittelet handler utelukkende om Irland. Agricola befestet kysten mot Irland, og Tacitus minnes at hans svigerfar ofte hevdet at øya kunne bli erobret av en enkelt legion og støttetropper. Selv om erobringen aldri skjedde mener en del historikere at den nevnte kryssingen kan ha vært en mindre utforskning av Irland. Romerske og romano-britonske gjenstander har hovedsakelig blitt funnet i Leinster, mest kjent er et befestet sted på en forhøyning ved Drumanagh, rundt 24 km nord for Dublin, og gravsteder på Lambay rett utenfor kysten av Dublin, begge steder innenfor det området hvor Túathal Techtmar etter sigende skal ha gått i land. Andre steder assosiert med Túathal er Tara og Clogher hvor det også er funnet romerske levninger. Om dette er bevis eller antydninger på handel, diplomati eller militær aktivitet er et spørsmål om tolkninger. Det er mulig at romerne ga støtte til Túathal, eller noen som ham, for å gjenerobre kongsmakten på et irsk område for således å skaffe seg en vennligsinnet område som kunne støtte en romersk invasjon, eller forhindre irsk piratvirksomhet på motsatt side av Irskesjøen. Den romerske poeten Juvenalis (død 135 e.Kr.), som kan ha tjenestegjort i Britannia under Agricola, skrev at «våpen hadde blitt tatt bortenfor kystene av Irland», og sammenfallet av datoer er påfallende. Alternativt har det blitt foreslått at romerske handelsmenn reiste over for å opprette eller delta ved et ordinær «handelsmarknad». Romerske mynter, en del konvertert til pendanter, og romano-britonske brystnåler har blitt funnet lagret som votivgaver ved Newgrange. I henhold til Phillip Rance har en del stammer på Hibernia, som ble kalt for "attacotti" (gammelirsk "aithechthúatha") fra sørlige Leinster fungert som "Foederati" (allierte) av Romerriket, og kjempet sammen med romersk legionærer i andre halvdel av 300-tallet. Romersk kilder nevner herjinger og piratvirksomhet på britisk jord av to grupper av folk som er assosiert med Irland: "scotti" og "attacotti". Opprinnelsen og meningen av navnene "scotti" og "attacotti" er ikke kjent. Sistnevnte forsvant sammen med romerne på 400-tallet. "Scotti" hadde betydningen gælere for misjonæren og helgenen Adomnán på slutten av 600-tallet, men ikke for den irske munken og helgenen Columbanus tidligere på 600-tallet. Han benyttet isteden det eldre begrepet "iberi". "Scotti" er kanskje en føderasjon av ulike stammer på Ulster, og at "attacotti" kanskje var det samme i Leinster. Túathal Techtmar. Romano-britonsk bolle i bronse, Bedfordshire i England. Túathal var i henhold til irske myter en overkonge av Irland. Han var sønn av overkonge Fiacha Finnfolaidh. Hans far ble veltet og drept i et opprør ledet av kongen av Ulster. Túathals mor, som var datteren av kongen av "Alba" (som må henvise til Britannia på denne tiden ettersom Alba ble navnet på Skottland senere), flyktet til Britannia med sin sønn. Tyve år senere kom han tilbake til Irland, beseiret sin fars fiender i en rekke med slag og la under seg hele landet. Han ble overkonge ved Tara og der hadde han et råd hvor han etablerte lovene. Han annekterte områder fra hver av de andre fire provinsene for å etablere en sentral provins på Irland, Mide (Meath). Fire festninger ble bygget, hver for de fire områdene i landet. Det har vært spekulert om han var den første egentlige overkonge av Irland. Dateringen irsk historie og mytologi i de første århundre e.Kr. er preget av feil, men den mest populære forestillingen er at Túathal ble sendt i landflyktighet i år 56 e.Kr. og regjerte fra rundt 80 til 100, uten at det skal oppfattes som hverken nøyaktige og eksakte årstall. Den romerske historikeren Tacitus, som nevnt over, har skrevet at Agricola hadde med seg en irsk høvding da han senere hadde en ekspedisjon til Irland. Poeten Juvenalis hadde henvisninger til «bortenfor kystene av Irland». Utgravninger i Irland har vært forsøkt knyttet til fortellingen om Túathal. Post-romersk anvendelse. Overkongen Brian Boru (ca. 941-1014) baserte sin tittel på å være keiser av det irske folk som på latin var «Imperator Scottorum», som uttrykkelig var å være keiser av øya Irland. Fra 1172 ble herredømme over Irland gitt til kongen av England med tilleggstittelen «Dominus Hibernie» (sic, for "Hiberniae"; også «Dominus Hybernie»), "herre av Irland". Kongeriket Irland skapte tittelen «Rex Hiberniae», "konge av Irland", for anvendelse i latinske tekster. I 1642 var mottoet for Det Irske Forbund, en katolsk administrasjon som styrte det meste av Irland fram til 1659; "Pro Deo, Rege et Patria, Hibernia Unanimis", det vil si «For Gud, Konge og Fedreland, Irland er Forent». På 1700-tallet ble Hibernia benyttet på irske mynter og av selskaper som forsikringsselskapet Hibernian Insurance Company (i dag Hibernian Group som igjen ble Aviva Group Ireland). Navnet ble populært med suksessen til Det irske patriotpartiet. På en tid da palladiansk arkitektur og formgivning ble adoptert i nordlige Europa var Hibernia et nyttig ord for å beskrive Irland med overtoner av klassisk stil og belevenhet, særlig av den velstående landadelen som hadde lært latin på skolen. Royal Exchange i Dublin ble bygget i årene 1769–1779 med den utskårne inskripsjonen «SPQH» for "Senatus Populusque Hibernicus" – "Senatet og folket i Irland". Royal Hibernian Academy, en kunstinstitusjon i Dublin, ble grunnlagt i 1823. Hibernia er et ord som sjelden blir benyttet i dag med henvisning til Irland. Det er tidvis benyttet som navn på organisasjoner og ulike andre ting, eksempelvis: Hibernia National Bank, Hibernian Insurance Group, Ancient Order of Hibernians, magasinet The Hibernian, Hibernia College, fotballklubben Hibernian FC, de britisk krigsskipene HMS Hibernia, oljefeltet Hibernia, og moderne utledninger fra latin som "Respublica Hibernica" (Den irske republikk) og "Universitas Hiberniae Nationalis" (National University of Ireland). Den sammensatte formen "Hiberno-" har forblitt mer vanlig som i "hiberno-norrønt", "hiberno-engelsk", "hiberno-skotsk", "hibernofil" (tilhenger av irsk kultur) etc. Ram (sønn av Hesron). Ram er i Bibelen navnet på en forfader i Juda stamme. Han var sønn av Hesron og far til Amminadab. Han var en forfader til Boas og videre til kong David. Bark «Iona». «Iona» var et seilskip (bark) eid av rederiet Tellef Lassen i Arendal. Skipet ble bygget på rederiets eget skipsverft i Kolbjørnsvik på Hisøy i 1876. «Iona» forliste 3. desember 1909 på vei i ballast fra Göteborg. Hun ble slept av taubåten «Tordensjold» utenfor Arendal i snøstorm, og taubåten måtte slippe henne innenfor Torungene for å berge seg selv. «Iona» drev dermed rett på yttersiden av Havsøya, og ble slått til pinneved mot fjæresteinene. Tre av mannskapet kom seg i land på Havsøya, fire fikk kommet seg i land på et skjær, mens kapteinen Johan Osmundsen drev bort til Ærøya på noen vrakrester, og kom seg i land der. Tre mann var savnet i en liten stund, 2. styrmannen Bernt Nilsen fra Arendal, og matrosene Karl Helmingsen fra Fredrikstad og Engelbart Hansen fra Moss. Disse tre hadde også kommet seg i land på Havsøya, men ble ikke sett av redningsbåten Trafik, som reddet de andre. De kom seg derimot frem til bebyggelsen på øya. Styrmannen var stygt skadet, men på grunn av stormen fikk de ikke legen over det smale sundet fra fastlandet til øya. De ble kjørt inn til Arendal neste dag. Styrmann på denne siste turen til «Iona» var Otto Olsen fra Arendal. Vraket av «Iona» ligger på 30 meters dyp på utsiden av Havsøya. Christine Lieberknecht. Christine Lieberknecht (født Determann, 7. mai 1958 i Weimar) er en tysk konservativ politiker (CDU), utdannet som evangelisk teolog. Fra 30. oktober 2009 er hun ministerpresident i den tyske delstaten Thüringen. Karrière. Lieberknecht ble medlem av CDU i DDR i 1981. Fra 1984 til 1990 var hun prest i Weimar. I perioden 1990 til 1992 var hun kulturminister i Thüringen og ble i 1991 valgt som medlem av Thüringen Landtag. Da det ble kjent at delstatens ministerpresident Josef Duchač hadde hatt forbindelser til Stasi, gikk Lieberknecht av i protest, noe som igjen førte til Duchačs avgang. I regjeringen til Bernhard Vogel var hun fra 1992 til 1994 minister for føderale saker og europasaker og fra 1994 til 1999 minister for føderale saker på ministerpresidentens kontor. Fra 1999 til 2004 fungerte hun som president for Thüringen Landtag. Etter valget i 2004 ble hun fraksjonsleder for CDU. Den 8. mai 2008 ble hun minister for sosialvesen, familie og helse. Hun er fra 25. oktober 2009 leder av CDU Thüringen. Privatliv. Christine Lieberknecht er gift med presten Martin Lieberknecht og har to barn. George H. Hitchings. George Herbert Hitchings (født 18. april 1905 i Hoquiam, Washington, død 27. februar 1998 i Chapel Hill, North Carolina) var en amerikansk lege som fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin for 1988 sammen med forskerne Sir James Black og Gertrude Elion. Han vokste opp både i Berkeley, California, San Diego, Bellingham, Washington, og Seattle. Han ble uteksaminert fra Seattle's Franklin High School i 1923, og derfra studerte han videre til University of Washington, hvor han ble uteksaminert med en grad innen kjemi cum laude i 1927, etter å ha blitt valgt til Phi Beta Kappa som junior året før. Denne sommeren, jobbet han ved universitetets biologiske stasjon på Friday Harbor på San Juan Island, og fikk sin mastergrad der det neste året for sin avhandling basert på sine grunndige arbeider der. Fra Universitetet i Washington, reiste Hitchings videre til Harvard University og han endte opp ved Harvard Medical School. Før han fikk sin Ph.D. i 1933, ble han utnevnt til Alpha Chi Sigma ved dette universitetet i 1929. I løpet av de neste ti årene arbeidet han både ved Harvard og Case Western Reserve University. I 1942 dro han å jobbe for Wellcome Research Laboratories, der han begynte å jobbe sammen med forskeren Gertrude Elion i 1944. De samarbeidet blant annet om å finne opp behandlingsformer for flere dødelige sykdommer som f. eks. Leukemi, malaria, herpes, AIDS og flere bakterielle infeksjoner som kan få en dødelig utgang uten medisiner. Hitchings var spesielt kjent for sitt arbeid angående kjemoterapi. Adam Blythe. Adam Michael Blythe (født 1. oktober 1989 i Sheffield) er en britisk syklist. Han ble profesjonell for Omega Pharma-Lotto i 2010. Fra 2012-sesongen sykler han for BMC. Thaana. Thaana (ތާނަ‎) er et moderne skriftsystem for divehi, et språk som tales på Maldivene. Det har drag av både abugida (diakritiske vokaltegn og tegn med betydning for uttalen) og alfabet (alle vokaler skrives). Jan Bakelants. Jan Bakelants (født 14. februar 1986 i Oudenaarde) er en belgisk syklist. Han vant Circuit des Ardennes og Tour de l'Avenir sammenlagt i 2008. I 2009 syklet han for Topsport Vlaanderen, men gikk over til Omega Pharma-Lotto i 2010. Før 2012-sesongen gikk han videre til RadioShack-Nissan. Ruben (Bibelen). Ruben (hebraisk: רְאוּבֵן) er den første blant Jakobs tolv sønner og stamfar til en av de tolv stammer, Rubens stamme. Ruben mistet sin førstefødselsrett fordi han en gang hadde seksuell omgang med Bilha, sin fars medhustru. Ruben forsvarte Josef en gang da brødrene sa de ville drepe ham. American Friends Service Committee. American Friends Service Committee (AFSC) er et religiøst samfunn av venner og kvekere som er tilknyttet organisasjon Vennenes samfunn som arbeider for fred og sosial rettferdighet i USA og overalt ellers i verden. Gruppen ble grunnlagt i 1917 som en kombinert innsats av amerikanske medlemmer av flere forskjellige religiøse samfunn av venner som var assistert av sivile personer som var blitt ofre for krig. Fordi kvekere tradisjonelt var imot vold i alle dens former og de dermed nektet å tjenestegjøre i militæret, var AFSC sitt opprinnelige mål å å gi samvittighetsnektere et mer konstruktivt alternativ til militærtjeneste. I 1947 mottok AFSC en Nobels fredspris sammen med det britiske Friends Service Council, som nå heter Quaker Peace and Social Witness. De mottok fredsprisen på vegne av alle kvekere på verdensbasis. Laban (Bibelen). Laban er i Bibelen navnet på en sønn av Betuel og sønnesønn av Nakor, broren til Abraham. Laban var broren til Rebekka og far til Lea og Rakel. Han var således både onkel og svigerfar til Jakob. Liste over nasjonalparker på Island. Pr. 2008 har Island tre nasjonalparker. Før 2008 var det fire nasjonalparker på Island; i det året ble Jökulsárgljúfur og Skaftafell slått sammen og innlemmet i Vatnajökull nasjonalpark. Vatnajökull nasjonalpark er også den største nasjonalparken i Europa. John Degenkolb. John Degenkolb (født 7. januar 1989) er en tysk syklist som sykler for Argos-Shimano. Han tok bronse i landeveisrittet i VM for U23 i 2008, og sølv i 2010. Han ble profesjonell i 2011-sesongen for Team HTC-Highroad. F.P. Jac. Flemming Palle Jakobsen (pseudonym: F.P. Jac) (født 11. november 1955 i Glostrup, død 25. desember 2008) var en dansk dikter og forfatter. F.P. Jac ga blant annet ut dikt sammen Asger Schnack og Klaus Høeck under fellespseudonymet Bandet Nul. "Digte på stedet", "Digte fra halvtredserne" og "Vi spiller for vores natur" er skrevet sammen med Asger Schnack. "Vi vil overdøve skammen" er skrevet i samarbeide med Lars Dan. F.P. Jac skrev avisartikler og ga ut opp mot 50 diktsamlinger. Vibeke Grønfeldt. Vibeke Grønfeldt (født 12. desember 1947 på Samsø) er en dansk forfatter. Smile.dk. SMiLE.dk er en svensk dance-gruppe som er kjent over hele verden ikke minst for sanger som «Butterfly», «Golden Sky», «Boys», «Mr. Wonderful», «Dancing All Alone». De markedsførte sitt album i Danmark, derav navnet. Vestasiamesterskapet i fotball for kvinner 2007. Vestasiamesterskapet i fotball for kvinner 2007 var det andre gjennomføringen av Vestasiamesterskapet i fotball for kvinner. Arrangementet foregikk fra 3. til 7. september 2007 i Amman i Jordan. Syrias kvinnelandslag i fotball. Syrias kvinnelandslag i fotball representerer Syria i internasjonal fotball.Syria har vært med i vestasiatisk fotball siden vestasiamesterskapet ble arrangert for første gang i 2005, men har stort sett tilhørt den nedre delen både i Vestasia, i Asia og i verden. I det første vestasiamesterskapet kom Syria i gruppe med Iran, Jordan, Palestina og Bahrain. Syria slo de to sistnevnte, men tapte klart for Iran og Jordan, og endte dermed på tredjeplass. Syria holdt et aktivt tempo hva gjaldt turneringer, og året etter meldte de seg på til det arabiske mesterskapet. De havnet i gruppe med Palestina, Egypt og Tunisia, og endte nest sist etter å ha slått Palestina men tapt klart for Egypt og Tunisia. Allerede året etter var det et nytt vestasiamesterskap, der Syria tapte klarere enn vanlig mot Jordan og Iran, og i tillegg mot Libanon. Syria var deretter inaktive i en stund fram til de i 2010 for første gang sto over vestasiamesterskapet, men stilte i et arabisk mesterskap igangsatt av det tyske utenriksdepartement. Syria tapte for Palestina denne gangen, og i tillegg for Barain. De slo imidlertid nykommerne Qatar overlegent i siste kamp. John Kolloen. John Kolloen (født 16. august 1945) er en norsk musiker. Han spiller trommer i gruppen New Jordal Swingers. Der har han vært med siden starten i 1973. Håkon Vellesvik. Håkon Vellesvik (født 4. januar 1951 i Bergen død 18. februar 1982 i Førde) var en norsk musiker. Han spilte bass i blant annet New Jordal Swingers. Han var medlem av gruppa fra 1976 og frem til rasulykken i Førde i 1982. Armand Torp. Armand Torp (født 26. april 1953 i Bergen) er en norsk musiker. Han spiller gitar i gruppa New Jordal Swingers som han har vært medlem av siden 1992. Han begynte å spille gitar som 13-åring og ble profesjonell musiker fra 1973. Asle Nilsen. Asle Nilsen (født 6. mai 1952) er en norsk musiker. Mest kjent som medlem i blant annet Ruphus og New Jordal Swingers. Ærøya. Ærøya er en øy utenfor Hisøy i Arendal kommune og en del av Raet landskapsvernområde. Øya er ubebodd og har ikke rester etter bebyggelse. Øya var uten skog frem til barken «Iona» forliste ved Havsøya 3. desember 1909 på vei til Hisøy i ballast fra Göteborg. Kapteinen ombord på seilskipet, Johan Osmundsen, drev i land på Ærøya, og etter dette bestemte den daværende eieren av øya, minister Prebensen, at øya skulle beplantes med trær slik at skipbrudne kunne søke ly der ved forlis. Siden dengang har øya hatt furuskog. Gilgal. a>. Deretter kom israelittene til Gilgal, Gilgal er et stedsnavn i oldtidens Israel som hovedsakelig referer til det første leirstedet til israelittene, i henhold til "Josvas bok", da de kom til landet vest for Jordanelven. Gilgal forble byen som Josva ledet sine angrep på kanaanittene. Stedet ble en helligdom ved at tolv mann, en for hver av de israelittiske stemmene, bar hver sin stein fra Jordanelven og la disse i sirkel. __TOC__ En del moderne forskere, blant annet Israel Finkelstein og Neil Asher Silberman, har argumentert for at dette er en etiologisk myte skapt av forfatteren av "Josvas bok" for å forklare hva som egentlig var en neolittisk steinsirkel. En eksisterende megalittisk steinsirkel som ligger på Golanhøyden, rundt 16 km øst for østkysten av Genesaretsjøen, har i dag det arabiske navnet Rujm el-Hiri eller Rogem Hiri, og heter, "Gilgal Refā'īm", på hebraisk. Betydningen av det hebraiske navnet er «Åndenes hjul» hvor "Refa'im" betyr «ånder». Betydningen av Gilgal som «hjul» kommer fra det hebraiske verbet "galal", å rulle noe på, unna, også i betydningen hjul. Nevnte Gilgal med de bibelske tolv steinene skal ha vært lokalisert ved den østlige grensen av byen Jeriko. Stedet har blitt forsøksvis identifisert med Khirbet en-Nitleh, men dagens forskere anser Khirbet El Mafjir, som ligger rundt 2 km nordøst for oldtidens Jeriko som en bedre kandidat. Andre steder med samme navn. Ettersom Gilgal bokstavelig betyr en sirkel med (stående) steiner, er det mulig at det var flere steder som ble kalt for Gilgal. Det er nevnt et Gilgal i "Femte Mosebok" som er beskrevet for å ha hatt Gerisimfjellet og Ebalfjellet foran seg. Dets lokalisering er betydningsfullt ettersom det bidrar til å fastsette betydningen av disse religiøst betydningsfulle fjellene. Gilgal er også nevnt i "Samuelsbøkene" som et sted som var inkludert i Samuels årlige kretsløp og som stedet hvor han ga ofringer etter at Saul var blitt salvet til konge, og hvor Samuel fornyet Sauls kongeverdighet sammen med folket. Det er mulig at dette er ikke ment som et stedsnavn, men ganske enkelt var enda en gammel steinsirkel. Det er betydningsfullt at det åpenbart ble betraktet som et hellig sted i Bibelen framfor et hedensk et. I "Kongebøkene" er et Gilgal nevnt som et sted hvor en gruppe profeter hørte til. Teksten hevder at Elia og Elisja kom herfra da de dro ned til Betel fra Gilgal. Det antyder at det var et sted i nærheten av Betel og således i et fjellrikt land, noe som er ganske forskjellig fra det stedet som er assosiert med Josva. Havsøya. Havsøya er en øy utenfor Hisøy i Arendal kommune og en del av Raet landskapsvernområde. Øya er en tidligere uthavn og var viktig for seilskipsfarten og trelasthandelen fra 1500-/1600-tallet. Havsøya har sandstrand og lett vegetasjon, og rundt 20 hus/hytter bygninger. Den er skilt fra fastlandet (Hisøy) av det 60 meter brede Havsøysundet. Høyeste punkt ligger omtrent midt på øya og er 18,6 moh. På utsiden av øya ligger Lille Torungen med Lille Torungen fyr. Rett på utsiden av øya ligger vraket av barken «Iona», som forliste der 3. desember 1909 på vei til Hisøy i ballast fra Göteborg. Flere av mannskapet fikk reddet seg i land på øya. Evarcha. "Evarcha" er en slekt av edderkopper i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). "Evarcha arcuata" er vanlig i store deler av Norge. Utseende. "Evarcha" artene er generelt små edderkopper og mange er ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti (forkropp), kalt prosoma eller cephalothorax. Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Disse edderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Systematisk inndeling med europeiske arter. Slekten "Evarcha" er en gruppe som består av 76 arter i verden. I Norge er det registrert 2 arter. Gullbringusýsla. Gullbringusýsla er et fylke på Island. Den befinner seg i regionen Suðurnes. Fylkets byer er Reykjanesbær, Garður, Sandgerði, Vogar og Grindavík. De mest kjente stedene i fylket er Keflavík internasjonale lufthavn og Den blå lagune. Salticus. "Salticus", på norsk kalt sebraedderkpper, er en slekt av edderkopper i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). Utseende. "Salticus" artene er generelt små edderkopper og mange er ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti (forkropp), kalt prosoma eller cephalothorax. Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Disse edderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Systematisk inndeling med europeiske arter. Slekten "Salticus" er en gruppe som består av 48 arter i verden. I Norge er det registrert 3 arter. Sitticus. "Sitticus" er en slekt av edderkopper i gruppen hoppeedderkopper (Salticidae). Utbredelse. "Sitticus" er utbredt i Europa, Asia, Afrika, Amerika og Galapagosøyene. Utseende. "Sitticus" artene er generelt små edderkopper og mange er ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti (forkropp), kalt prosoma eller cephalothorax. Hodet har åtte øyne, to uvanlig store midt foran, og to litt mindre på hver side. De resterende fire øynene er plassert på siden av hodet. Disse edderkoppene skiller seg ut ved at de har evnen til i en viss grad å fokusere blikket. Systematisk inndeling med europeiske arter. Slekten "Sitticus" er en gruppe som består av 82 arter i verden. I Norge er det registrert 6 arter. Gullkassetten 81. "Gullkassetten 81" er et samlealbum med Unit Five, New Jordal Swingers, Tramteatret, Bob Marley, Gary Holton og Casino Steel, utgitt i 1981. Borgarfjarðarsýsla. Borgarfjarðarsýsla er et fylke på Island. Det befinner seg i regionen Vesturland. Den eneste byen i fylket er Akranes. Langs grensen i sør mot fylket Kjósarsýsla er fossen Glymur som har det lengste fossefallet på Island. Tekstkritikk. Tekstkritikk er en form for litterær kritikk som konsentrerer seg om å identifisere og fjerne feil oppstått gjennom transkripsjon av gamle håndskrevne manuskripter. Dersom en har en kopi av et gammelt manuskript, eller flere kopier med avvikende tekst, forsøker tekstkritikken å rekonstruere det opprinnelige tekstinnholdet, ofte beskrevet som «arketypen» eller «autografen». Metoden kan også brukes for å rekonstruere tekstutgaver mellom den opprinnelige og den/de som foreligger. Tekstkritikk anvendes særlig innen litteraturvitenskap, historie og tekstkritisk bibelforskning. Dalasýsla. Dalasýsla er et fylke på Island. Det befinner seg i regionen Vesturland. Det eneste tettstedet i fylket er Búðardalur. Bare bra musikk. "Bare bra musikk" er en samleplate med diverse artister, utgitt i 1994. Råkken Roll. "Råkken Roll" er et samlealbum med fire norske danseband, utgitt i 1975. Gammalpop 2. "Gammalpop 2" er et norsk samlealbum fra 1975. Platens betegnelse er Tambourine TAM 1003. Den inneholdt hovedsakelig norske versjoner av hits fra 1960- og 1970-årene. Followers. Followers er en gruppe supportere som følger fotballlaget Follo Fotball. Gruppen het i begynnelsen «DBG», men endret navnet til Followers. Followers kommer fra den engelske betydningen "å følge". Supporterklubben har sin historie fra 2001-sesongen, som var Follo Fotball sin første sesong. Siden da har medlemsantallet steget og sunket. I 2010 var det ca. 200 betalende medlemmer. Disse fulgte Follo frem til cupfinalen i 2010 etter å ha slått Rosenborg på Ski stadion 22. september. Opp i det blå. "Opp i det blå" er et samlealbum med diverse artister, utgitt i 1987. Ikkje utan deg. "Ikkje utan deg" er et musikkalbum med Olav Stedje, utgitt den 4. oktober 2010. Mabinogion. "De to konger" (skulptur Ivor Robert-Jones, 1984) i nærheten av Harlech Castle, Wales. Bendigeidfran frakter kroppen til sin nevø Gwern. Mabinogion er tittelen på en samling av elleve prosafortellinger samlet fra walisiske manuskripter fra middelalderen. Fortellingene hviler på en førkristen, keltisk mytologi, internasjonale folkeminnemotiver og tidlige middelalderske historietradisjoner. En del detaljer kan gå tilbake til eldre jernaldertradisjoner, men hver av disse fortellingene er produktet av en velutviklet walisisk fortellertradisjon fra middelalderen, både muntlig som skriftlig. Lady Charlotte Guest på midten av 1800-tallet var den første som utga engelske oversettelser av denne samlingen, og populariserte navnet «Mabinogion» på samme tid. Hennes utgave inneholdt både "De fire grenene av Mabinogi" og 8 andre walsiske middelalderfortellinger, som senere har blitt assosiert med Mabinogi i varierende grad. Navnet. Navnet på samlingen opptrådte først gang i 1795 i William Owen Pughes "Cambrian Register": «Mabinogion, eller Ungdommelige forlystelser, er walisiske oldtidsromanser». Det ble deretter adoptert som tittelen på den første engelske oversettelsen ved Lady Charlotte Guest. Formen "mabynnogyon" opptrådte faktisk mot slutten av den første av "De fire grener av Mabinogi", men det er nå enighet om at dette er skriverfeil som ble antatt å være flertall av detwalisiske ordet "mabinogi", som opptrer korrekt mot slutten av de gjenværende tre grenene. Ordet "mabinogi" i seg selv er noe av en gåte, skjønt det er til sist beslektet med walisiske "mab" som betyr «sønn», «gutt». Professor Eric P. Hamp har imidlertid foreslått at "mabinogi" er avledet fra navnet på en keltisk guddom kalt Maponos («Den hellige sønn»), og opprinnelig refererte til materialet vedrørende denne guden. I streng forstand er «Mabinogi» gitt til kun "De fire grener" (se nedenfor), noe som har gitt antagelsen om at de er avledet fra en eldre tradisjon. Hver av disse fire fortellingene avsluttes med kolofon som betyr «således avsluttes denne grenen av Mabinogi» (i ulike stavemåter), derav navnet. Fortellingenes datering. a>" av den walisiske kunstneren Christopher Williams, (1910) Spørsmålet om fortellingenes datering er viktig ettersom de kan vise seg å være skrevet før Geoffrey av Monmouths "Historia Regum Britanniae" og romansene til Chrétien de Troyes, noe som gjør de fortellingene som handler om kong Arthur av største betydning ved at de viser til Arthurlegendens utvikling. I tillegg har "Mabinogion" betydning for nedtegnelsen av tidlige myter, legender, folkeminne, kultur og språk i Wales stor betydning. Fortellingene i "Mabinogion" opptrer i enten et eller begge av to middelaldermanuskripter i Wales, "Den hvite bok fra Rhydderch" ("Llyfr Gwyn Rhydderch"), skrevet ca 1350 og "Den røde bok til Hergest" ("Llyfr Coch Hergest"), skrevet mellom 1382–1410, skjønt senere tekster eller tekstfragmenter til en del av fortellingene har blitt bevart fra 1200-tallet og i senere manuskripter. Forskerne er enige om at fortellingene er langt eldre enn de bevarte manuskripter som de er nedskrevet i, men er ikke kommet til enig om den nøyaktige alderen. Det er åpenbart at de forskjellige tekstene har sin opprinnelse fra forskjellige tidsepoker. Diskusjonen har fokusert på dateringen av "De fire grener av Mabinogi". Ifor Williams har fremmet en dato fra før 1100 basert på lingvistiske og historiske argumenter, mens Saunders Lewis har senere fremmet en rekke argumenter for en dato mellom 1170 og 1190; Thomas Charles-Edwards har diskutert styrke og svakheter i begge argumenter i en utgivelse fra 1970, og merket seg at språket i fortellingene passer best overens med 1000-tallet, skjønt at ytterligere forskning var påkrevet. I nyere tid har Patrick Sims-Williams argumentert for en mulig tidsrekke fra rundt 1060 og fram til 1200, noe som synes å ha forblitt akseptert blant forskerne. Fortellingene. Samlingen består av hovedmengden av den bevarte prosa i middelalderens walisisk manuskripter som ikke er oversatt fra andre språk. Unntaket er "Areithiau Pros". Ingen av titlene er samtidige med de tidligste bevarte versjonene av fortellingene, men er i sin helhet moderne tilskrivninger. De fire greiner av "Mabinogi". "De fire greiner av Mabinogi" ("Pedair Cainc y Mabinogi") er de mest åpenbart mytologiske fortellingene i samlingen "Mabinogion". Pryderi, en framtredende walisisk mytologisk figur, opptrer i alle fire, skjønt ikke alltid som hovedfiguren. Stedegne fortellinger. Fortellingene "Culhwch og Olwen" og "Drømmen om Rhonabwy" har interessert forskerne ettersom de har bevart de eldre tradisjonene om kong Arthur. Fortellingen er en drømmevisjon til hovedfiguren Rhonabwy som ble sendt av Madog ap Maredudd, prins av Powys (død 1160), for finne prinsen opprørske bror. I drømmen møter han kong Arthur som beklager at Wales har blitt bosatt av så "små" menn. Hvordan teksten skal tolkes er omdiskutert. Det kan være en satire av Madogs tid, og samtidig også en satire på kong Arthurs tid, som ble presentert som ulogisk og tåpelig, noe som kan gjøre teksten til kombinert satire av samtiden og av samtidens populærlitteratur, middelalderromansene. "Rhonabwy" er den mest litterære av de middelalderske walisiske prosafortellingene. Den kan også ha vært den siste som ble skrevet. En kolofon mot slutten deklamerer at ingen er i stand til å resitere hele verket i sin fulle uten en bok, graden av detaljer er altfor mye for å håndtere i hukommelsen. Kommentaren antyder at ikke lenger var like populært med historiefortellere, skjønt det er antagelig mer grunnet at teksten var en litterær fortelling framfor en tradisjonell. "Fortellingen Drømmen til Macsen Wledig" er en romantiserende fortelling om den romerske keiseren Magnus Maximus. Født i Spania ble han militær kommandant i Romersk Britannia, samlet sammen en hær av innfødte britonere og tok tittelen keiser av vestlige Romerriket i år 383. Han ble beseiret i slaget ved Sava i 385 og halshugget på ordre av den østromerske keiseren. "Fortellingen om Taliesin" er en senere tekst som ikke er gjengitt i Den røde eller Hvite bok, og er ofte utelatt i nyere oversettelser. Romanser. De tre fortellingene som kalles De tre romansene (Y Tair Rhamant) er walisiske utgaver av fortellinger om kong Arthur som også finnes i verkene til Chrétien de Troyes. Forskere har diskutert om de walisiske romansene er basert på Chrétiens dikt eller om de er avledet fra en delt original. Selv om det er diskutabelt at de bevarte romansene kan være avledet, direkte eller indirekte, fra Chrétien, er det sannsynlig at han på sin side baserte sine poetiske fortellinger fra en eldre, antagelig keltisk kilde(r). De walisiske fortellingene er ikke direkte oversettelser og inkludere materiale som ikke er funnet i Chrétiens verk. OL-CD'n med Dan Børge og vaktmester'n. "OL-CD'n med Dan Børge og vaktmester'n" er et samlealbum med Dan Børge Akerø og Trond-Viggo Torgersen, utgitt i 1992. Naomi Ichihara Røkkum. Naomi Ichihara Røkkum (født 23. januar 1987) er en norsk politiker for partiet Venstre og generalsekretær i International Federation of Liberal Youth (IFLRY). Politisk karriere. Røkkum er valgt til Oslo Bystyre, hvor hun sitter som førstevara for Odd Einar Dørum i Samferdsels- og miljøkomiteen. Hun er også tidligere Visepresident og nåværende generalsekretær i International Federation of Liberal Youth (IFLRY), som er Unge Venstres internasjonale paraplyorganisasjon. Hun har vært Unge Venstres Internasjonale leder og sentralstyremedlem fra 2007-2010, og også sittet i Unge Venstres debatteam for lokalvalget i 2007 og i programkomiteen som reviderte den politiske plattformen i 2007-2008. Røkkum har også vært ansatt i Venstres Stortingsgruppe under lokalvalget i 2007, representert i Venstres Internasjonale utvalg siden 2007 og siden 2012 er hun også vara til Venrstres landstyre. Hun har vært studentpolitisk aktiv, først som representant i Velferdstinget i Oslo og deretter som Internasjonalt ansvarlig ved Studentparlamentet i Oslo, hvor hun blant annet gjorde en innsats for å starte opp en global studentorganisasjon gjennom International Coordination Working Group (ICWG). I 2012 ble hun valgt som Visepresident i Norges Liberale Studentforbund (NLSF). Deltagelse på FN-møter. Røkkum har vært delegat på flere FN-møter. Først på delegasjonen til European Students' Union ved UNESCOs "World Conference on Higher Education", som utarbeidet UNESCOs utdanningspolitikk for de neste ti årene. Deretter på UNFCCCs Klimaforhandlingsmøte i København på International Federation of Liberal Youth (IFLRY) sin delegasjon, hvor hun også var med på å koordinere delegasjonen på 100 unge mennesker fra hele verden. Videre har hun representert IFLRY på møte i ECOSOC ved FNs hovedkvarter i New York, og vært delegat for Den Liberale Internasjonale (LI) ved FNs Menneskerettighetsråd (UNHRC). Parallelt til deltagelse i Menneskerettighetsrådet var Røkkum medarrangør for "Geneva Summit for Human Rights and Democracy". Arbeid i frivillige organisasjoner. Ved siden av politikken har Røkkum vært styremedlem i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) fra 2008-2010, medlem av Røde Kors Ungdom sitt internasjonale utvalg, jobbet frivillig med rusmisbrukere og med elever med mentale eller fysiske utfordringer, og vært ansatt som konsulent i Andersen's Schooling and Consulting (ASC) og formidlet flerkulturell forståelse til bedriftansatte og deres familie som skal utstasjoneres. I tillegg har hun vært Styremedlem i Stiftelsen Ungdom og Forskning og Leder av Unge Forskere. Privat. Røkkum er født i Oslo med norsk far og japansk mor. Utmerkelser. I 2006 ble Røkkum utmerket med 2. plass i den nasjonale Konkurransen Unge Forskere med oppgaven «Japan’s role in the Second World War and in the Japanese Invasion: The Historiographical Presentation in Japanese Junior High School Text Books». Denne presenterte hun senere som paneldeltager i Japan Anthropology Workshop 2007 (JAWS). DEFA-kampanjen 83-84. "DEFA-kampanjen 83-84" er et samlealbum med blant andre Krag Jørgensen Band, Vazelina Bilopphøggers, Eldar Vågan og Olav Stedje, utgitt i 1983. Wekendtoppen. "Wekendtoppen" er et samlealbum med blant andre Lars Kilevold, Olav Stedje, Vazelina Bilopphøggers, utgitt i 1984. Lions røde fjær. "Lions røde fjær" er et samlealbum med diverse artister, utgitt i 1987. Opprøret i Thailand i 2010. thumb Opprøret i Thailand i 2010, også kalt Grusomme april og Villmann-mai av thailandsk media, var kamper i Bangkok i perioden april-mai 2010. Slagene stod mellom Thailands hær og Den forente nasjonale demokratiske front mot diktatur (UDD eller «Rødskjortene»), som hadde barrikadert seg inne i byen. Regjeringens avgjørelse om å sende inn militæret var på bakgrunn av en årrekke med voldelige protester og politiske kriser i etterkant av militærkuppet i Thailand 2006, hvor Thaksin Shinawatra ble styrtet av militæret mens han var på utenlandsreise. Militærets razzia førte til at 85 mennesker ble drept, inkludert 80 sivile ifølge Erawan EMS Center. To utlendinger var også blant de drepte. Mer enn 2,000 ble skadet, et uant antall arrestasjoner fant sted, og 51 demonstranter forble savnet. Thailandsk media henviste til razziaen som «Grusome april» (Thai: เมษาโหด) og «Villmann-mai» (Thai: พฤษภาอำมหิต). Selv om rødskjortenes ledere overgav seg, nektet mange tilhengere å avslutte kampen, og flere brannstiftelser fant sted like etter arrestasjonene. Postens sommerkassett. "Postens sommerkassett" er et samlealbum med diverse artister, utgitt i 1987. Risenes fort. Risenes fort var en tysk fortifisert stilling på Risenes vest for Sygnefest i Gulen kommune. Fortets oppdrag var å bekjempe sjømål på Sognesjøen, sperre innløpet til Sognefjorden, beskytte skipsleia over Sognesjøen og gjennom Krakhellesundet, og sikre egne skip og konvoier i området. Den tyske militære benevnelsen på stillingen var "HKB 16./981 Risenaes", taktisk underlagt Artillerie-Gruppe Sognefjord og administrativt HKAR 981. Stedet var utstyrt med forberedte kanonstillinger, kommandobunkere ("leitstand"), forlegningsområde i fjellanlegg med utskutte tunneler for alternative rømningsveier. Det er også sprengt ut flere mindre huler for sikring av materiell og personell. Lenger inn i fjorden lå Nesje fort ("HKB 14./981 Naesje" påbegynt høsten 1940) og Rutledal fort ("HKB 15./981 Kirkeöen" påbegynt 1941) rundt en mil østover fra Risenes. Øst for fortet i Rutledal var det også et torpedobatteri. Det lå også et fort på Afsneset ved Vadheimfjorden ("HKB 17./981 Klaevold"). Historie. Den andre fortifiserte kommandoplassen på Risenes fort Inne i den andre kommandoplassen som er delvis innskutt i fjellet Evakueringsordren kom 10. juni 1942 til fire gårdsbruk på Risenes. Beboerne fikk tre dager til å pakke og flytte fra gårdene sine. De fikk ingen tilbud til alternativ innkvartering, og de måtte også flytte dyrene sine. Tre av familiene flyttet til Fallebø, og en familie til skolehuset i Sygnefest. I husene flyttet deretter «die Wehrmacht» inn. Risenes ble omgjort til det fjerde og siste kystfortet langs Sognefjorden. På gården til Gunnar Thune ble det igangsatt større byggearbeid, og det ble satt opp en kommandopost i en bunker nedenfor veien. Kanoner ble satt opp i en foreløpig stilling blant annet på bøen til Torstein Brensdal og i september 1942 var batteriet stridsklart. Dette var batteri 4/750, det fjerde batteriet av 14 selvstendige i Abteilung 750, Batteriet var satt opp i Tyskland i juli 1942 og som hadde materiell og nøkkel-personell. I april 1943 ble batteriet styrket med fire nye franske feltkanoner på gummihjul (K.332) og de tidligere kanonene (K.332) trukket tilbake. Dette er et rørartilleri på 105 mm som kan skyte 16 kilometer. I mai ble det forsterket med to 88mm russiske antiluftskytskanoner (Flak(r)) som sto oppe i fjellet. Dette antiluftskytset har en rekkevidde på 14,8 kilometer. I tillegg hadde batteriet to tyske 2 cm Flak 38 som antiluftskyts. Det var også to mindre tyske 5 cm 42 kanoner for nærforsvar, to norske mitraljøser (sMG) og to norske MG (1MG). Som en siste skanse hadde de også 12 Abwehr 42 flammekastere. To store russiske lyskastere som målte 150 cm ble brukt for å støtte ildledning. Våpnene er dokumentert i våpenoversynet fra 1. april 1945. Løpeganger i fjellet bak kommandoplassen Det ble satt opp en kommandopost i støpt betong, og da krigen sluttet, var tyskerne igang med ombygging av kanonstillingene i tillegg til at en stor kommandoplass med fjellanlegg var under arbeid. Den nye kommandoplassen var større og lå litt lengre opp og bak den opprinnelige. Denne var tilknyttet fjellanlegget med alternative rømningsveier og to fjellhaller. Arbeidet med festningsverkene ble ledet av en tysk ingeniør. Det nye kommandopunktet var en tysk standard konstruksjon og ble støpt i en sammenhengende operasjon. To store sementblandere på 500 liter gikk uten stopp til selve byggearbeidet var ferdig. Helt til i april 1945 foregikk det anleggsarbeider på stedet, og 50 tyske anleggssoldater og seks nordmenn var i arbeid med fjellanleggene. På det meste ved slutten av krigen var det 104 soldater på fortet fordelt på 2 offiserer, 23 underoffiserer og 79 menige. Fullt oppsatt ville styrken på fortet bestå av 121 mann fordelt på 2 offiserer, 23 underoffiserer og 96 menige. Rundt anlegget var det lagt ut eller lagret 2 752 landminer i tillegg til piggtrådsperringer. Anlegget ble aldri helt ferdigstilt, selv om det ble satt i operativ stand. Fjellanlegget hadde opprinnelig tre innganger, men disse er blitt fylt igjen for å sikre de rasfarlige gangene. Fortet kom aldri under direkte angrep, men 14. november 1944 ble DS «Gula» angrepet og bombet av allierte fly idet skipet passerte Dingja. Kapteinen rente skipet på grunn ved Vardeneset, midt i det tyske kystfortet, og de tyske mannskapene på stedet hjalp til med redningsarbeidet og å slukke brannen ombord. Det var også en alvorlig episode hvor en tysk motortorpedobåt ble tatt under ild. En konvoi var på vei ut fjorden samtidig som MTB'en var på vei innover. Det ble skutt opp signalbluss uten noen reaksjon, deretter ble det skutt varselskudd. Når det fortsatt ikke ble noen reaksjon fra båten ble fortene i Rutledal og Nesje bemannet og beskjøt båten. Først når konvoien signalerte til MTB'en svarte den og skytingen ble stoppet. Ingen ble skadet i episoden. Etterkrigstiden. Tyskerne reiste fra Sygnefest noen dager etter kapitulasjonen 8. mai 1945. Alle våpen, kanoner og ammunisjon var etterlatt. Sivile menn ble bedt av lensmannen om å holde vakt over området. Gunnar Thune som kom fra den ene gården var en av de som holdt vakt i batteriet fra 13. mai til 14. juni 1945. Først i juli var minefeltene ryddet ferdig, og i midten av august fikk folk flytte tilbake til gårdene sine. Innmarka til gården var overstrødd med stein og store steinfyllinger. Husene var nedslitt, takstein knust og det var fortsatt piggtrådsperringer. Den siste perioden av krigen hadde huset på gården vært bebodd av Hauptmann Kleiber og han hadde hatt kontor i den nordre stuen. Deler av Risenes var fortsatt beslaglagt av det norske Kystartilleriet som hadde planer om et norsk kystbatteri der. Rundt juletider 1945 reiste de norske soldatene fra Riseneset og Torstein Brensdal ble tilsatt som oppsynsmann for batteriet. Kanonene ble fjernet i 1946 og i 1948 ble alle planer om et norsk batteri skrinlagt. Fra 1. januar 1949 var all eiendom frigitt. Gunnar Thune har etter krigen brukt store deler av sitt liv til å rydde gården. Der det var mulig ble installasjoner og steinfyllinger dekket med jord, men deler av anlegget er fortsatt tilgjengelig. Den troløse Amerikafarer. «"Den troløse Amerikafarer"» er et skillingstrykk fra 1800-tallet. Den skiller seg ut fra en del av de tradisjonelle emigrantvisene som Farvel du moder Norge og Kan du glemme gamle Norge, med at denne er skrevet i en munter stil. Melodien til denne visa er En fattig liten dreng, eller «Stavangervise» som den og kalles. Teksten. 1.Amerika er talen nu den tynger sterkt på hvermanns hu, dit hen man reise må en gang, bort, bort fra det forskutte land. 2.En gårdmann dro forleden vår fra Kvikne hvor han eide gård, til vestens land at penger få sto all hans hu og hans attrå. 3.En vakker dag hans kone får et brev fra ham hvor i det står, nu kan du selge løst og fast og komme over til meg straks. 4.Og gården straks til auksjon gikk stor lyst til vestens hjem hun fikk, vårt skip gikk over havet snart og kona var der i en fart. 5.Og mannen måtte straks ombord og gleden hos ham den ble stpor da han om salget høre fikk el elskovsdrøm han gjennomgikk. De tusen daler må jeg ha hvis du dem har det går ei ba. 7.Jeg ut i byen må en sving og ordne alle våre ting, imidlertid du vente må jeg snart igjen hos deg skal stå. 8.Og konen lenge vente får til sist hun til en lensmann går, forteller ham historien og spørger ham til råds i den. 9.Og straks til et losji de gikk for natten der hun være fikk, så underlig til sist det går tenk mannen der hun skue får. 10.Bort i en seng der lå et par som inderlig i tale var, om tusen daler talen gikk og manenn røpet sin taktikk. 11.Og mannen smiskede og lo så lykkelig vi er vi to, tolv hundre daler nu vi har vi er jo et anstendig par. 12.Og mynten har jeg gjemt rett godt i bukselommens mørke kott, så mild jeg narret kjerringen nu skal du bli forgylt min venn. 13.Mens paret sovner inn så mildt utruget konen planen mildt hun buksen grep med villig hånd og vandret lydløst som en ånd. 14.Med første skip hun dro der fra med mannen hun ei avskjed tar om aftenen han rikest var om morgenen en bukseløs kar. Ankerspill-vise. «"Ankerspill-vise"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen samlet den inn til sin visespalte i «Magasinet for alle» på midten av 1950-tallet, og mente denne visa stammet fra sørlandet. Om man tar første bokstav i hvert vers får man navnet på forfatteren av visa: Even Olsen. Teksten. 1.En vise vil jeg synge mens ankerspillet går, den handler om en rose jeg brøt ut i min vår. Den handler om en rose og du må huske på at rosen den har torner om du meg kan forstå. 2.Ven vokste denne rose med rødme på sitt kinn, og øyet var som sjøen når jeg i det så inn, jeg vandret mangen aften med arm om hennes liv alt mens jeg kysser røvede til lyst og tidsfordriv. 3.En skute lå i havnen jeg skulle gå med den hun gråt og sagde: Kjære venn, du kommer ei igjen. Ut må du gå på bølgen blå og finner du din grav da blir jeg som en roser der tidlig faller av. 4.Ny var den stolte skute, der nu på havnen lå og tåren ruller på mitt kinn, da jeg ombord må gå. Den skuta var fra Lillesand og Hertha var dens navn en solskinnsdag så ble vi slept ut fra den gamle havn. 5.Og langsomt gikk de dage og lengselen var stor, hun skrev til meg mangt kjærlig brev og mange vakre ord. Når du haver faret og kommer hjem igjen så bliver jeg for evig din aller beste venn. 6.La ankerspillet knirke sin monotone sang og la oss alle vandre her vår sørgelige gang. Jeg synger om en rose og du må huske på, at rosen den har torner om du meg kan forstå. 7.Så kom jeg hjem som styrmann med lue fin og blå, jeg tok mitt aller beste slips og søndagsklærne på og under armen stakk jeg så det kostelie skrin så ville hjem jeg ile til lille vennen min. 8.En aften traff jeg henne alt med en orlogsgast, da var det som mitt hjerte i sorg og smerte brast. Da hun fikk meg å se hun sa: Så tidlig kommer du, for tidlig kom nok jeg, jeg sa, mitt hjerte er i tu. 9.Nu har jeg visen sunget og ankeret er heist farvel, farvel du falske venn, ja gid vi alt var reist. Mitt navn jeg ei skal røpe men vil du vite det så ligger det i sangen skjult om du kan lete rett. Kjell Thue. Kjell Thue (født 3. mai 1919 i Drammen, død 20. februar 2012) var en norsk jurist og radiomann, kjent spesielt fra programposten "Nitimen" (NRK) som han startet opp i 1965 sammen med Johan Vigeland. Han ble utdannet jurist i 1947 og arbeidet deretter som advokatfullmektig hos høyesterettsadvokat Ragnv. Wilberg i Fredrikstad. Fra 1951 til 1961 drev han egen advokatpraksis i Fredrikstad. I 1958 ble han hentet til NRK, hvor han ble programleder i "Store Studio". I 1961 ble han fast ansatt som programsekretær i underholdningsavdelingen i NRK. I 1963 ble han programleder i "Reiseradioen". Han var leder av "Reiseradioen" og "Nitimen" gjennom 20 år og ble på folkemunne kalt «"Nitimen"s far». Til sammen var han programleder for 1067 Nitimer. Fra 1975 var han redaksjonssjef i underholdningsavdelingen. Han pensjonerte seg i 1989. De siste fire årene ledet han programmet "Hoppla, vi lever". Kjell Thue mottok Lytterprisen i 1982. Paul Hytten. «"Paul Hytten"» er et skillingstrykk. Alf Prøysen samlet det inn til sin visespalte i «Magasinet for Alle», og presenterte hele skillingsvisa med alle versene i 1956. Teksten. 1.Høyt opp mot fjellets mørke vegg en gammel hytte lå, den hadde ei en rute hel og døren sto på skrå, man gjennom veggen kunne se thi der var hull i hull og taket ga mot reg nog sne et høyst nødvendig skjul. 2.Slik sto den der i mange år vanskjøttet og forlatt inntil en fremmed kjøpte den og flyttet inn en natt. Og disse folk som slyttet inn på dette usle sted om dem jeg her fortelle vil til lille som jeg vet. 3.En mann, hans kone og hans sønn det var den hele flokk, men til å bo i slikt et hus, det var jo mange nok. Man visste ei hvorfra de kom og hva slags folk det var for den som våget spørre dem fikk derpå intet svar. 4.De levet stille for seg selv helt opp mot fjellets ur men de som mangen aften lå ved hyttens dør på lur, de ble bestandig like klok så ble de derav kjed og lot til slutning hyttens folk få bo i ro og fred. 5.Paul hette mannen, men man fant visst dette navn for kort og derfor ble til Hytte-Paul hans navn i bygden gjort. Hans kones navn ei minnes kan, thi hun ble snart forglemt men sønnen Peter alltid er i bygdens saga gjemt. 6.Thi Peter han ble snart bekjent i bygden vidt og bredt en sådan frisk og rask en gutt man aldri hadde sett. Og dertil så uhyre flink på skolen hvor han gikk han alltid beste karakter til sin eksamen fikk. 7.Så hendte det en vakker dag at bygdens gamle prest holdt utenfor Paul Hyttens dør på ryggen av sin hest. Man hjalp ham ned av hestens rygg og inn av hyttens dør thi Paul og presten var vel kjent og venner i fra før. 8.På denne dag det ble bestemt om Peters framtids vei han skulle hjelpes frem til prest den sak var klar og grei. Thi presten selv for ingenting han ville hjelpe frem og lese med ham til hver dag ut i sitt eget hjem. 9.Du gamle prest han hadde blott et barn igjen av ni en pike, Emma, hette hun men hun var kjekk som ti. Så vakker som en sommerhatt hun kalte egnens pryd sin faders aller beste skatt hans glede, sol og lys. 10.Med henne leste Peter nå med kapp om flid og lyst mens Amor sine piler skjøt i begges unge bryst. Thi Peter fant snart mest behag i Emmas øynepar og Emma tenkte stedse på hvor vakker Peter var. 11.Så vokste deres kjærlighet for hver en dag som gled, den gamle prest det godt forsto, men smilte dog derved. Han elsket begge like høyt, kan hende Peter mest fordi han var så vakker gutt og skulle blive prest. 12.Så ble en dag forlovelsen da offentlig bekjent, thi Peter skal til byen inn og gjøres til student. Da presten holdt et gjestebud en aften sent på høst og midt i denen glade fest han hevede sin røst. 13.Hør damer, herrer, sagde han, en slål vi tømmer ut for disse tvende kjære barn for Peter og hans brud. De er vel begge enige og har sin faders ja vi tømmer glasset i det håp at det må gå dem bra. 14.Man grep sitt glass og drakk det ut og smilte litt i lønn men det var to som ikke drakk, Paul Hytten og hans sønn. Man undres på hva det betød og hva i veien var, de spurte Paul og han var bødt til straks at give svar. 15.Han reiste seg og slo til lyd han talte med besvær, grått er mitt hår min rygg er krum, det sees av enhver. Men det er kun av drikk og svir og ei av sorg og nød, keh jar mistet alt jeg har i drukkenskapets skjød. 16.Ved glasset har jeg mistet alt som var meg dyrebart, jeg har kun denne sønn igjen og ham jeg ønsker spart, fra all den synd og sorg og nød som følger deres vei i glasset er kun sjelegift og derfor vi drikker ei. 17.Med dette svar man var tilfreds og lot de to i fred, thi Paul og presten gikk til ro da det på natten led. Mens gjestene og Emma holdt med Peter skjemt og spas til sist i ergrelse han drakk til bunns det første glass. 18.Da Peter bleven var student det gikk en tid med glans det første år han flittig var men siden ble det stans. Man anede at galt var fatt, men hvor i dette stakk jo derpå fikk man snart det svar at Peter gikk og drakk. 19.Han drakk og det ble snart bekjent i bygden vidt og bredt, i byen hadde man en dag ham rent forfallen sett. Fra skolen var han jaget bort man hørte det med gru men Hytte-Paul den gamle mann han tvilede ennu. 20.Han reiste selv til byen inn og Emma fulgte med men hva på den veien møtte dem man ei nøyaktig vet. Thi Emma kom vanvittig hjem og Paul man myrdet fant ved veien i en dyster skog tett ved en grøftekant. 21.Han bæres til sin hytte hjem med gråt og jammerskrik hans gamle kones hjerte brast ved synet av hans lik, og med et skrik hun styrter om ved denne siste nød det hørtes noen dype sukk og så – så var hun død. 22.Om aftenen kom Peter hjem en skygge i fra før, en fremmed kvinne møtte ham et skritt fra hyttens dør. Hun ham fortalte alle ting om hva der sist var hendt da løp han som et jagget dyr oppover fjellets skrent. Min faders morder det er jeg, han ropte gang på gang. Jeg Peter jeg Paul Hyttens sønn, min faders myrdet har. 24.For Emmas skyld den første gang jeg svek min faders bud, for Emmas skyld det første glass til bunns jeg tømte ut. Og dermed lysten våknet var til denne djeveldrikk som gjorde meg til hva jeg er i dette øyeblikk. 25.Fra skolen ble jeg jaget bort som om jeg var en hund, og var på veien til mitt hjem just i den samme stund som far og Emma møtte meg i skogen langt på natt da djevelen hvisket i meg inntil jeg rent ble besatt. 26.Til drikk du penger have må, se der den gamle mann han penger har, slå ham ihjel, kun hurtig straks på stand. Så slo jeg til ham med en stav men penger fant jeg ei da hørte jeg et kvinneskrik og løp i angst min vei. 27.Nu vet jeg at det var fader som der jeg slo ihjel, og nu jeg Satans bytte er med legem og med sjel, jeg skulle blive prest akk ja nu til mitt kall jeg går og han som skal meg vie inn alt der til rede står. 28.Og dermed han styrter seg ned fra fjellet med et skrik, man fant ham tett ved fjellets fot, et knust lemlestet lik. Og så ble alle disse tre lagt i en felles grav langt borte fra kirkens i en vrå man hvilested dem ga. 29.Man fant Paul Hyttens levnedsløp opptegnet i en bok men hva ma nder erfare fikk enhver med redsel slo. Det handlet kun om synd og skam og sorg i hvert et blad og sjeleangst og håpløs kval man leste i hver rad. 30.Han hatt hatt i overflod av ære, rikdom, rang som alt var flyktet for hans lyst til synd og begerklang. Fem sønner var hans stolthets pryd engang så kjekk og bra nå lå de alle død og glemt gjemt i en drankers grav. 31.Den gamle prest han lagdes ned i gravens stille ro men Emma stakkars lenge gikk foruten rist og ro, hun spurte alle hun traff hvor hennes Peter var som skulle blive sogneprest i bygden etter far. 32.Høyt opp mot fjellets mørke vegg en gammel hytte lå, den hadde ei en rute hel, og døren sto på skrå. Man gjennom veggen kunne se, thi der var hull i hull og taket ga mot regn og sne ei lenger noe skjul. 33.Slik sto den der i mange år vanskjøttet og forlatt man sagde at det spøke der ved aften og ved natt. Ennu man dertil tror å se en yngling blek og skjønn og tror det er et gjenferd av Paul Hyttens yngste sønn.